FIS-cupen. FIS-cupen er en internasjonal årlig sammenlagtturnering i skihopping som blir arrangert av det internasjonale skiforbundet (FIS). Den er den tredje beste sammenlagtturneringen for menn (etter verdenscupen og kontinentalcupen). FIS-cupen for menn blir iblant kalt «C-verdenscup». Dette er imidlertid en noe upresis betegnelse, siden hoppere kan veksle mellom FIS-cupen og kontinentalcupen (og i prinsippet verdenscupen) underveis i sesongen. De fleste av deltakerne i FIS-cupen er yngre hoppere som samler erfaring og prøver å bli tatt ut til å hoppe kontinentalcup og verdenscup. Enkelte hoppere i FIS-cupen er fra land som er mindre meritterte innen skihopping, som f.eks USA, Canada, Bulgaria, Estland, Romania og Ungarn. Både renn på plast i sommerhalvåret og på snø i vinterhalvåret er del av FIS-cupen. Før FIS-cupen ble opprettet, ble det arrangert såkalte FIS-renn, der det ikke ble regnet noen sammenlagt poengsum gjennom sesongen. FA-cupen 1873/74. FA-cupen 1873/74 var den tredje sesongen av FA-cupen. 28 lag var med, men fem av lagene spilte aldri en kamp. Oxford University vant finalen 2–0 over Royal Engineers. Milorg (Vreid-album). "Milorg" er det fjerde studioalbumet til det norske black metal-bandet Vreid. Theophiel Verbist. Theophiel Verbist (født 12. juni 1823 i Antwerpen i Belgia, død 23. februar 1868 i Lao-Hu-Kou i Mongolia) var katolsk prest, kinamisjonær, sinolog, og stifter av den belgiskbaserte misjonsordenen kongregasjonen for Maria uplettede hjerte (C.I.C.M., fra det latinske navn "Congregatio Immaculati Cordis Mariae"). Han begynte som barn på en skole drevet av jesuittene, og fortsatte på juniorseminaret i Mechelen. Han ble presteviet 18. september 1847 av kardinal Sterckx, erkebiskop av Mechelen. Ordensstiftelsen av hans belgiske misjonsorden fant sted i kongregasjonen for Maria uplettede hjerte 1862 i Scheut, ved Anderlecht. Den hadde som formål å forkynne kristendommen primært i Kina og ellers i Østasia. I 1865 forlot han Belgia og dro til Indre Mongolia i Kina sammen med tre andre prester, de belgiske Aloïs Van Segvelt (1826–1867) og Frans Vranckx (1830–1911) og nederlenderen Ferdinand Hamer (1840–1900). Tre år etter døde han av tyfus. 9A-91. 9A-91 er et kompakt russisk automatgevær. Det var opprinnelig tenkt som en del av A-91 familien med kompaktvåpen, men ble skilt ut og laget i et begrenset antall. Geværet brukes av russiske politistyrker og ble designet i 1991 og produsert på Tula våpenfabrikk fra 1994. Den er gassoperert med roterende bolt, har sleide av stål og forgrep og pistolgrep av polymer. Den har omvelger på venstre side mellom enkeltskudd og fullautomatisk ild. Geværet bruker patroner i det russiske kaliberet 9 x 39 mm. Andiparos. Andiparos (gresk: "Αντίπαρος") er en gresk øy som hører til øygruppen Kykladene i sørlige egeerhavet. Øyen ligger rett ved den litt større øyen, Paros. Det er en 10 minutters båttur fra havnen Pounta på Paros til hovedhavnen ved landsbyen Kastro på Andiparos med omtrent 900 innbyggere. Geografi. Øyen har en kystlinje på 57 km, er 12,5 km bred og 5,5 km lang med et areal på 45.182. Det bodde 1 037 mennesker på øyen i 2001, og tettheten er på 22.95 personer per km². Turisme. Øyens befolkning lever hovedsakelig på jordbruk, fiske, og turisme, og øyens turister er ofte norske. Den største turistattraksjonen er en stalakittgrotte på sørsiden av øyen som blir kalt "Andiparos Cave", bare noen få minutters busstur fra det adm. senter på øyen. Det er også mange populære strandområder med restauranter, kafèer og barer. Den største stranden er Psaraliki der de fleste turistene reiser. Det er også mange andre strender på øyen, som Sunny Beach. Det er ikke vanskelig å finne rom og leiligheter til leie, men øyen har ikke spesielt godt vann som smaker salt. Kastro. Kastro er det adm. senter på øyen der man finner alt som trengs. Det er hoteller og rom til leie overalt. Det er også en rekke restauranter, butikker, barer, kafèer. Det finnes ikke bare greske restauranter, men også utenlandske. Hovedgaten i landsbyen går de fleste turistene. Dette er en gate som går helt til Sunset Beach (Sifneikos), men få velger å gå så langt om kvelden. Kastro har rundt 900 innbyggere. Tamburin. Tamburin er et rytmeinstrument som ligner litt på en tromme, men som har noen små cymbaler på sidene. Disse lager en raslende bjelleklang. Tamburinen finnes med eller uten skinn og blir brukt til å slå på og å riste med, og den finnes i ulike størrelser. Den passer til rytmisk akkompagnement og improvisasjon. "La sangen stige og håndtrommer lyde til vakre toner fra lyre og harpe!" Congregatio Immaculati Cordis Mariae. Congregatio Immaculati Cordis Mariae, C.I.C.M., er en katolsk mannlig misjonskongregasjon. Kongregasjonen ble opprettet i Scheut, en forstad til Brussel i Belgia i 1862, av den belgiske sekularpresten Theophiel Verbist. Den endelige pavelige anerkjennelse ble gitt av pave Leo XIII den 20. juli 1900. Den offisielle kirkelige ordenskarakteristikk viser til en spiritualitet der en særlig andakt til Maria uplettede unnfangelse står sterkt. I hovedfeltet for apostolatet stod fra begynnelsen av misjonen i Det store Qingriket (Kina). Senere tilkom misjonsoppdrag mange andre steder i verden. Kongregasjonen vokste seg raskt sterk. Underlydshastighet. Underlydshastighet (på engelsk: Subsonic) vil si at noe beveger seg saktere enn lydens hastighet, det vil si under omtrent 340 meter pr sekund eller 1224 t. Lydens hastighet i luft varierer med trykk, temperatur og luftfuktighet. Brukes blant annet på ammunisjon, da slik ammunisjon brukes til lyddempede våpen da de ikke lager smell når de bryter lydmuren. Fly er gjerne konstruert for å gå med høy underlydshastighet, da dette gir mindre luftmotstand og dermed bedre drivstofføkonomi. Ferdinand Hamer. Ferdinandus Hubertus Hamer C.I.C.M. (født 21. august 1840 i Nijmegen i Nederland, drept 21. august 1900 i To Tsjeng i Indre Mongolia i Kina) var katolsk kinamisjonær og biskop som ble drept under bokseropprøret i Kina. Biografi. Fader Ferdinand Hamer var med i den første gruppen på fire misjonsprester fra Scheutmisjonærenes kongregasjon som ankom Indre Mongolia i Kina fra Belgia i 1875. Hans tre kolleger, deriblant kongregasjonens stifter, fader Theophiel Verbist, døde raskt, og da var pater Hamer tilbake nesten alene, men med noen lekfolk til å hjelpe seg. Etterhvert gikk det bedre med språket og misjonsarbeidet. I 1875 ble han den første biskop med ansvar for det apostoliske vikariat Gansu. I 1889 ble han forflyttet av paven til Det apostoliske vikariat Sørvest-Mongolia. Selv om han slet med språket kom han tett inn på kineserne som satte pris på hans ekstraordinære oppofrelse og hjelpsomhet, og la merke til hans fromhet. I 1899 brøt det antikristne bokseropprøret ut. I juli og august 1900 nådde det området der biskop Hamer hadde ansvaret for misjonene. Bokserne tok ham til fange og i fire dager utsatte de ham for endeløse avhør, og stadig hån, ydmykelse og utspekulert tortur. Den 25. juli ble han drept; tre pæler ble stilt sammen slik at de dannet en tripode, og utstyrt med en jernkrok øverst. Så ble biskopen avkledt og istedet ikledt et bomullsklede og så dynket i olje. Han ble så hengt i et rep fra kroken etter føttene med hodet ned fra kroken. Så ble bomullskledet tent på. Det kom et skrekkelig smerteskrik, og noe etter var han død. VM i fotball for kvinner 1999 kvalifisering. Afrika (CAF): 2 plasser (en plass mer enn i 1995). Asia (AFC): 3 plasser (en plass mer enn i 1995). Europa (UEFA): 6 plasser (to plasser mer enn i 1995). Nord- og Mellomamerika og de karibiske øyer (CONCACAF): 1 plass. Oseania (OFC): 1 plass. I tillegg ville to lag i de to amerikanske gruppene, et fra hvert forbund, møtes om den siste plassen. Afrika. De to finalistene i Afrikamesterskapet kvalifiserte seg til VM. De to finalistene var Nigeria og Ghana. Dette var Nigerias tredje og Ghanas første VM. Asia. Plassene var forutbestemt å gå til de to finalistene i Asiamesterskapet i 1997 og til bronsefinalevinneren. Kina og Nord-Korea var finalistene, mens Japan vant bronsefinalen. Dette var Kinas og Japans tredje og Nord-Koreas første VM. Europa. For første gang var VM-kvalifiseringen uavhengig av resultatene i EM. Det ble arrangert en egen kvalifisering for de av de europeiske landslagene som hadde kvalifisert seg til klasse A. Det var tilsammen 16 lag fordelt i fire grupper med fire lag som kjempet om 6 plasser. De fire vinnerne kvalifiserte seg direkte, mens de fire nummer to-lagene spilte om de to siste plassene. Sverige, Italia, Norge og Danmark var gruppevinnerne, mens Tyskland og Russland vant omspillet. Nord- og Mellomamerika og de karibiske øyer. Vinneren av CONCACAFs Nordamerikamesterskap var sikret plass i VM. Nummer to skulle spille mot nummer to i CONMEBOLs Sør-Amerikamesterskap. Vinneren av Nordamerikamesterskapet ble Canada. Sør-Amerika. Vinneren av CONMEBOLs Sør-Amerikamesterskap var sikret plass i VM. Nummer to skulle spille mot nummer to i CONCACAFs Nordamerikamesterskap. Vinneren av Sør-Amerikamesterskapet ble Brasil. Omspillet. Mexico slo Argentina 6-3 over to kamper. Oseania. Vinneren av Oseaniamesterskapet 1998 var sikret plass i VM. Vinneren var Australia. Jeffrey Davies. Jeffrey Davies (født i 1967 i Washington, DC) er en amerikansk musiker og gitarist. Han er mest kjent fra musikkgruppen The Brian Jonestown Massacre, hvor han spilte fra 1992–1999. To år senere kom han igjen tilbake, og holdt på til 2003. James Owen Sullivan. James «Jimmy» Owen Sullivan (født 9. februar 1981, død 28. desember 2009) også kjent under artistnavnet «The Reverend Tholomew Plague» (eller «The Reverend», også bare «The Rev»), var trommeslageren i metalcore-bandet Avenged Sevenfold. Han var også vokalist nummer to i bandet, siden han hadde en del egne setninger han sang alene, spesielt på Albumet Avenged Sevenfold-som kom ut i 2007. «The Rev» var også med i et band prosjekt sammen med Synyster Gates, som fortsatt såvidt eksisterer, men som guttene ikke har mye tid til siden Avenged Sevenfold har såpass stor suksess. Dette bandet kalles Pinkly Smooth, og ble dannet i 2001. Sanger hvor The Rev synger på: A Little Piece of Heaven, Afterlife, Almost Easy, Critical Acclaim, Seize The Day, Scream,Crossroads,Lost og koring med resten av bandet i bakgrunnen på mange sanger, pluss at han rakk akkurat å bli ferdig med sangen Fiction som han hadde laget selv der han spilte alle instrumenter og sang selv før han tok sitt steg mot "Eternal Rest" i slutten av 2009. James Owen Sullivan ble funnet død i sitt hjem i Huntington Beach, California mandag den 28. desember 2009 klokken 13.00. Det ble først rapportert at hans dødsfall hadde skjedd under naturlige omstendigheter. Utstyr. The Rev spilte for det meste på et stort DWdrums sett, men brukte også et PDP sett Waking the Fallen. "Waking the Fallen" er Avenged Sevenfold sin andre plate, gitt ut på Hopeless Records. Kom ut den 26. august 2003. På dette albumet har M. Shadows (Vokalist) kuttet ut noe av skrikingen. 9 x 39 mm. 9 x 39 mm er en russisk patron for gevær. Patronen går i underlydshastighet og er basert på 7,62 x 39 mm M43 patronen hvor en har åpnet halsen opp for å bruke 9 mm prosjektil. Hensikten var å lage en patron med underlydshastighet som har større rekkevidde, energi og gjennomtrengningsevne enn vanlige kaliber for håndvåpen. Patronen brukes både i automatvåpen og skarpskyttergevær og finnes som panserbrytende. The Simple Life. The Simple Life var en amerikansk Reality-TV-serie som ble sendt på amerikansk TV fra 2. desember, 2003 til 5. august, 2007. Plottet i serien var at Paris Hilton og Nicole Richie, som er av overklassen, skulle ta seg arbeid og prøve ut hvordan det er å leve i arbeiderklassen. I den første sesongen bodde de med familien Leding i Arkansas i en måned, uten kredittkort, mobiltelefoner og annet som kunne lette hverdagen deres. Der måtte de prøve ut forskjellige yrker og kun leve av det de tjente. I sesong to reiste de rundt i USA i en rosa pick-up og tok seg arbeid hvor de enn kunne for å tjene penger til mat og bensin. Den tredje sesongen jobbet de som vikarer i forskjellige yrker, med kun vanlige busser som transportmiddel. I den fjerde sesongen var de vikarierende husmødre for forskjellige familier, da de skulle overta rollen som mor med husarbeid og barnepass og det som fulgte med. I den femte sesongen var jentene på leir i skogen og skulle lære om det enkle livet og hvordan overleve i villmarken. De første tre sesongene ble sendt på Fox, og de siste to på E!. Samtlige sesonger har blitt gitt ut på DVD. Sounding the Seventh Trumpet. "Sounding the Seventh Trumpet" er Avenged Sevenfold sitt første studioalbum, og har nokså markante forskjeller fra bandets senere album. Dette albumet er nesten bare skriking og har havnet under sjangeren metalcore. Albumet ble gitt ut den 31. januar 2001 gjennom Good Life Recordings, men ble utgitt på nytt den 19. mars 2002 gjennom Hopeless Records. På utgivelsen fra 2001 var ikke gitarist Synyster Gates med, fordi han hadde ikke blitt med i bandet enda, men på utgivelsen fra 2002 var han med på en sang, metallversjonen av «To End the Rapture». «To End the Rapture» var også på bandets 2001-utgivelse men det var en roligere piano versjon uten Synyster Gates. Metallversjonen av «To End the Rapture» kan også bli funnet på EP-en Warmness on the Soul. Albumbildet fra 2001-utgivelsen er litt annerledes enn albumbildet fra 2002-utgivelsen. Ještěd-bakkene. Ještěd-bakkene er et skihoppanlegg ved fjellet Ještěd ved byen Liberec i Tsjekkia. Det har to hoppbakker med størrelse K120 (HS134) og K90 (HS100). (De to minste hoppbakkene med K50 og K14 ble revet i 2008.) Anlegget var arena for skihopping under ski-VM i 2009, og ble også brukt under junior-EM i 1976 og det europeiske ungdoms-OL 2011. Den anerkjente bakkerekorden på snø i K120-bakken, Ještěd «A», er 139 meter, satt av Janne Ahonen (Finland) i verdenscupen i spesielt hopp 11. januar 2004. Eric Frenzel (Tyskland) hoppet 140,5 meter i verdenscupen i kombinert 17. februar 2008. På plast er bakkerekorden 143 meter, satt av Roman Koudelka (Tsjekkia) under det tsjekkiske mesterskapet 30. september 2008. Anerkjent bakkerekord på snø i K90-bakken, Ještěd «B», er 104,5 meter, satt av Harri Olli (Finland) i VM 21. februar 2009. Mats Berggaard (Norge) hoppet 114 meter i prøveomgangen foran det individuelle rennet under det europeiske ungdoms-OL 15. februar 2011. På plast er rekorden 107 meter, satt av Grzegorz Miętus (Polen) 30. september 2009. Historie. På begynnelsen av 1900-tallet var Liberec et sentrum for skiidrett, og alt på 1920-tallet fantes det flere hoppbakker ved byen. Ved det 1012 meter høye fjellet Ještěd ble det mellom 1966 og 1968 bygd et anlegg med to hoppbakker, K90 og K70, som delte slette. Foran junior-EM i 1976 ble bakkene ombygd, og det ble bygd et moderne dommertårn. På 1980-tallet ble det også bygd en mindre hoppbakke i anlegget, med K50. På denne tiden trakk internasjonale konkurranser i skihopping og kombinert store tilskuermengder til Ještěd. Verdenscuprenn i spesielt hopp har blitt arrangert med ujevne mellomrom i Ještěd-bakkene siden 1981. I 1992 ble bakkene igjen ombygd, til moderne bakkeprofil. Senere ble det også bygd heis i anlegget. Foran ski-VM 2009 ble det bygd et nytt dommertårn, og anlegget fikk installert flomlys. Hoppbakkene fikk dessuten plastmatter, slik at de også kan brukes sommerstid. I tillegg ble tribuneanlegget og infrastrukturen rundt anlegget forbedret. Bakkeprofilen ble ikke endret foran VM, siden den allerede holdt moderne standard. Ještěd. a> fra kabelbanen opp til Ještěd Ještěd (tysk "Jeschken") er den høyeste fjelltoppen i fjellkjeden Ještěd-Kozákov nær Liberec i Den tsjekkiske republikk. Dolní Hanychov-området av Liberec ligger like nedenfor fjellet, som har en høyde på 1012 meter. På toppen står et TV-tårn, som kan nås med en taubane. I tårnet er det også en restaurant og hotell. Fjellet har også et skisenter. VM i fotball for kvinner 1999 kvalifisering UEFA. Den europeiske delen av kvalifiseringen til VM i fotball for kvinner 1999 ble arrangert mellom 21. august 1997 og 11. oktober 1998. Det var første gangen det ble spilt kvalifisering til VM. Tidligere hadde resultatene av EM vært avgjørende. Inndeling. Inndelingen fulgte kvalifiseringen til EM i 1997. Dermed var de som var kvalifisert til å spille i klasse A etter den kvalifiseringen med på denne kvalifiseringen. Resten tilhørte klasse B, og måtte spille om opprykk til neste kvalifisering, til EM i 2001. De seksten lagene i klasse A ble delt inn i fire grupper, der vinnerne gikk direkte videre til VM, mens nummer to i de fire gruppene møttes to og to til kamp om de to siste plassene. Gruppevinnerne var Sverige, Italia, Norge og Danmark. Tyskland og Russland sine omspill og gikk videre til VM. Warmness on the Soul. "Warmness on The Soul" er en EP av Avenged Sevenfold, gitt ut 8. august 2001. Ble utgitt med Good Life Recordings. De lagde denne EP-en mest for å representere sin nye gitarist, Synyster Gates, så dette var den første plata han var med på. Alle sangene på denne EP-en kan bli funnet på albumet "Sounding the Seventh Trumpet". Hellas under Sommer-OL 1896. Hellas under Sommer-OL 1896. Ethundresekstini utøvere fra Hellas, alle menn, deltok i ni sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Hellas kom på andreplass med medaljefordelingen ti gull-, sytten sølv- og nitten bronsemedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1896 i Athen. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Opstadfeltet. Opstadfeltet er et gravfelt i Sarpsborg kommune. De nordligste delene av feltet ligger oppe på toppen av raet, og hoveddelen av feltet strekker seg sørover og nedover den slake distalsiden av endemorenen. Adkomst til feltet er Opstadveien som går mellom Grålum og Greåker. Feltet ble første gang beskrevet av Lorentz Diderik Klüver i 1823. Den gang var gravfeltet betraktelig større enn det som er bevart i dag. I 1869 grov Anders Lorange ut seks hauger lengst sør i feltet. Fire av dem viste seg å være fra yngre jernalder. Nicolay Nicolaysen undersøkte ikke mindre enn 40 runde gravhauger, fem langhauger, to runde og to trekantede steinsetninger (treudder). For å redde gravhauger fra å rase fullstendig ut i grustaket i vest, ble det i 1962 undersøkt tre hauger og en steinsetning. Og på 1970-tallet ble det gravet ut 16 hauger for utvidelse og utretting av Opstadveien, som går gjennom feltet. I 2008 ble Opstadfeltet ryddet slik at det kom fram i lyset. Etter ryddingen ble feltet godt synlig fra Opstadveien. Dette er et av de største gravfeltene i landet og består nå av rundt 150 gravhauger, tre steinsetninger, en rekke med bautasteiner og flere spor etter hulveier. Under overflaten er det også registrert flatmarksgraver og spor etter hus og åkre. Noen av de eldste kremasjonsgravene som er funnet i landet er herifra og er datert til rundt 1500 f.Kr. Arkeologiske undersøkelser har vist at feltet ble brukt som flatmarks gravfelt fra eldre bronsealder og fram til førromersk jernalder. De eldste haugbegravelsene ligge oppe på selve Raet, lengst nord i feltet, og skriver seg fra eldre romertid. Forøvrig er det funn gjennom alle senere perioder, helt ned i vikingtid. Norges Bank (Bergen). Norges Bank i Bergen lå tidligere i bygningen på Vågsallmenningen 12. Bygningen fra 1845 er oppført i senempire-nyrenessanse etter stadskonduktør Ole Peter Riis Høeghs tegninger. Bygningen ble truet av påbygning i 1926, men dette ble frarådet da man annså bygget som et landets viktigste monumentalbygg fra denne perioden. Bankens interiører ble ombygd av arkitekt Schak Bull i 1926. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1986. Kaljo Põllu. Kaljo Põllu (født 28. november 1934 på øya Hiiumaa (Dagö) i Estland, død 23. mars 2010) var en estisk kunstner. I årene 1956-62 studerte han glasskunst i Tallinn. Deretter var han noen viktige utviklingsår knytt til Universitetet i Tartu før han vendte tilbake til Tallinn 1975 som lærer ved kunstinstituttet, der han fortsatte å virke. Årene i Tartu var en god tid ikke bare for kunstneren selv, men også for estisk grafikk og for studentene. På sin rastløse, nyfikne og forskende måte drev Põllu med mange ting. Han prøvde seg som maler, gjennomlevde bølgene av op-kunst og pop-kunst, illustrerte bøker, stod for layout av utstillingskataloger, skapte ekslibrismerke osv. Og heller ikke i grafikken ble han ensidig stående ved de første teknikkene han tok opp. I 1970 kom det første bladet der Põllu hadde benyttet den krevende teknikken mezzotinto. Det er arbeidet «Natt» som er med i dette materialet. Fra 1972 av har han med den teknikken hvert år laget et «Estisk landskap», og med de begynte mezzotinto for alvor seiersgangen i produksjonen hans. Det ser ut til å være den teknikken som best får frem intensjonene hans, og utnyttingen av innbyrdes nærstående formgrep gir en helhetsfølelse som binder sammen de enkelte bildene og lar oss ane et felles utgangspunkt. I løpet av de tre skapende år 1973-76 fullførte Põllu serien "Folket i kotene" (Kodalased) med 25 blad i svarthvit. Med "Kalifolket" (Kalivägi) kom en dempet fargebruk i tillegg. Den serien ble påbegynt 1978 og hadde førsteutstilling i Tartu 1981 med 30 blad. Ved årsskiftet 1983-84 ble det avholdt en utstilling i Tallinn som omfattet 45 av de planlagde 51 bladene. I estisk kultur slo det i slutten av 1960-årene igjennom en sterk interesse for historie og tradisjon. En merker denne interessen både i litteraturen og i musikken. Snart skulle den bryte gjennom i bildekunsten også med Põllu som den kanskje mest fremstående representanten. Hos han skulle det visa seg som en leting etter røttene for det nasjonale særpreget til det estiske folket. Esterne er ett av de finsk-ugriske folkeslagene som opprinnelig stammer fra Sibir. Põllu gikk i gang med å studere finsk-ugrisk og sibirsk etnografi - både ved hjelp av skriftlig materiale og gjennom egenhendige observasjoner fra ekspedisjoner til fjerne strøk av Sovjetunionen. I serien «Folket i kotene» har han prøvd å vise det som var felles for alle de nordlige folkeslagene som bodde i kåter - de runde teltene med støttestang i midten (jfr. «Himmelkota» og «Himmelsøylen»). "Kalifolket" (egentlig «det sterke, kraftige folket») er på et vis et lengdesnitt gjennom historien. Serien tar til langt borte både i tid og rom (f. eks. «Begynnelsen på veien»"), men rører seg i retning av nåtiden. Her er Põllu på leting etter det som gav særpreg til de østersjø-finske folkeslagene (estere, livere, finner, karelere, votere, vepsere og ingermannlendinger). Vi når også frem til det spesifikt estiske; for eksempel har hvert av de tolv historiske fylkene i Estland fått sitt eget blad, eks.: «Innland» og «Øyland»" (egentlig «Alempois» og «Saare»). En annen rekke innenfor serien er månedene med navn fra den gamle folkekalenderen; her har vi med «Høymåned»" (juli), «Skurdmåned» (august) og «Treskjemåned» (oktober). Man kan si at det i kunsten alltid har fremstått en skala av uttrykksmiddel der ytterpunktene på den ene siden har vært farge, rytme, linje og hele komplekset av andre formmidler - på den andre siden det litterære innholdet. Põllu har hele tiden glidd i retning av den fortellende siden. Likevel har han ikke gått over det kritiske punktet, grensen til direkte litterær gjenfortelling. I motsetning til en allmenn tendens i estisk grafikk strever Põllu etter det ekstremt enkle og lakoniske. Arbeidet hans har unektelig et skjer av rustikaliteten og konvensjonene i folkekunsten. På denne måten kan en si at Põllu er en utmerket arvtaker etter "Kristjan Raud" (1865-1943) - den store klassikeren i estisk bildekunst. Innbytter. Innbytter er et uttrykk mest brukt innen lagidrett. En innbytter er en spiller som ikke spiller fra start i en kamp, men blir byttet inn mot en av spillerne på banen underveis i kampen. Innbyttere har som oftest friske bein, og settes som regel innpå når noen av de andre spillerne blir slitne eller skadet. Superinbytter. Enkelte spillere har fått stempelet "superinnbytter", mest kjent er kanskje Ole Gunnar Solskjær, som blant annet scoret fire mål på 12 minutter som innbytter i 8–1-seieren borte mot Nottingham Forest og avgjorde Mesterligafinalen i 1999 som innbytter. VM i fotball for kvinner 1999 kvalifisering UEFA klasse B. Kvalifiseringen til klasse A i UEFA-kvalifiseringene i anledning av den europeiske delen av kvalifiseringen til VM i fotball for kvinner 1999 ble arrangert mellom 16. august 1997 og 11. oktober 1998. Ettersom dette var klasse B, kunne ingen av lagene kvalifisere seg til VM, men dersom de kvalifiserte seg til klasse A, kunne de være med på kvalifiseringen til EM i 2001. Ettersom det var første gangen det ble spilt kvalifisering til VM, var det også første gang klasse B møttes til opprykkskamper. Tidligere hadde klasse B bare møttes i anledning kvalifiseringene til EM vært avgjørende. Gruppe 5. Skottland vant på flere scorede mål. Gruppe 7. Georgia trakk seg etter to kamper (0-11 mot Jugoslavia og 0-1 mot Tyrkia). Disse resultatene ble strøket. Kvalifiseringsspill. England, Spania, Belgia og Sveits kom sist i sine grupper, og spilte kvalifiseringskamper mot de fire tabellvinnerne. Jugoslavia rykker opp til klasse A. Belgia rykker ned til klasse B. Nina Furu. Nina Furu (født 2. august 1962) er en norsk journalist, forfatter og kursleder. Nina Furu har arbeidet med norske websider siden 1995, var nettredaktør for magasinene Det Nye og Foreldre & Barn og senere redaktør for portalsatsningen til Orkla Media, Hjemmet Mortensen og Egmont; Hjemmenett (1997–2001). Nina Furu driver nå Nettredaktørskolen i Oslo, rådgir flere nettsteder og er eier og styreleder i Webgruppen AS, som foruten å drive Nettredaktørskolen og nettressursene Nettredaktor.no og Websuksess.no også driver årskonferansen Webforum Norge. Bakgrunn. Nina Furu er vokst opp i drabantbyen Ammerud nord i Oslo. Hun er utdannet ved Oslo Katedralskole, og har eksamen i sosiologi og psykologi fra Universitetet i Oslo. Etter noen år som lærer, skrev hun jevnlig i en rekke publikasjoner som Digi.no, DET NYE, Allers, Dine Penger og andre. Hun startet Barnesiden, et av norges første nettsteder for barn, i 1995 og startet også den beslektede Ungdomssiden før denne ble innlemmet i websatsningen Doktor Online. Furu ble da nettredaktør i flere Hjemmet Mortensen-magasiner, og ble ansatt som redaktør i portalsatsningen Hjemmenett da denne ble etablert. Etter den såkalte dotcom-døden, der Hjemmenett ble avviklet, gikk Furu over til å drive opplæring om web og webkommunikasjon. Nettredaktørskolen etablerte hun i 2003, først som en del av kursavdelingen ved Westerdals School of Communication, men siden 2007 som selvstendig kurstilbud i regi av Furu's selskap Webgruppen AS. Furu er gift med Jakob Thyness, som også er medeier i Webgruppen AS og arbeider innen visuell webkommunikasjon og webdesign. Publikasjoner. Furu har utgitt bøkene "I Arbeid" (Schibsted, 1993), "Redigering for Web" (Høyskoleforlaget, 2001), "Webkommunikasjon" (Høyskoleforlaget 2006), Slik Skriver du for Nett (Kommunikasjonsforlaget, 2010), Fra Triggerord til Hashtag (Høyskoleforlaget 2011). Hun står også bak et hundretalls artikler på Digi.no og på nettstedene Nettredaktor.no og Websuksess.no. A-91. A-91 er en russisk bullpup-automatrifle utviklet av KBP. Riflen har en integrert 40 mm granatkaster montert under løpet. På noen eldre modeller var denne montert oppå løpet. Den er i lik til den russiske OC-14 Groza automatriflen. Kea. Kea "(gresk: Κέα/Τζιά)" er en gresk øy i øygruppen Kykladene i Egeerhavet. Det adm. senteret er Ioulis som ligger i de indre områdene (som de fleste antikke bostedene i Kykladene på grunn av frykten for sjørøvere). Andre tettsteder er Korissia (havnen) og Vourkari (en fiskelandsby). Etter å ha vært svært synkende i folketall i mange tiår, er den nylig blitt oppdaget igjen av athenere som et flott sted for helge- og båtturerer. Folketallet i 2001 var på bare 2 417 fra rundt 17 000 i 1907. Geografi. Kea er den øyen i Kykladene som ligger nærmest Attika, rundt en time med båt fra Lavrio, og øyen ligger 20 km fra neset Sounion og 60 km sørøst for Athen. Klimaet er tørt og terrenget er åslendt. Kea er 19 km lang fra nord til sør og 9 km bred fra vest til øst. Den har et areal på 129 km², og det høyeste punktet er 560 moh. Kommunen Kea inkluderer óg øyen Makronisos i nordvest. Arbeid og Dager. Fra en utgave fra 1539 "Arbeid og Dager" (gammelgresk / "Érga kaì hêmérai"; latin "Opera et Dies") er et gresk dikt på 800 vers, skrevet av Hesiod ca. 700 f.Kr. Diktet har et hovedbudskap: at arbeidet er menneskets lodd, og at den som er villig til å arbeide, vil greie seg. Budskapet har blitt sett i lys av datidens agrarkrise på det greske fastlandet, som førte til en bølge av greske koloniseringsfremstøt. Diktet gjentar også historien om Prometheus, tidligere skrevet i "Theogonien", og ranet av ilden fra gudene; og om straffen: Pandoras krukke. Videre skildres tanken om menneskehetens fem tidsaldre, og det gis råd om et ærlig og nøysomt liv. Dikteren anbefaler ærlig arbeid, angriper latskap og fordømmer urette dommer. Diktet skildrer også gudenes verden, og hvordan de udødelige våker over jorden, og forarges over urett. Den første omtalen av stjerna Sirius (gresk Σείριος (Seirios, "lysende" eller "brennende") finnes også her. Amorgos. Amorgos "(gresk: Αμοργός" er en gresk øy som hører til øygruppen Kykladene i Egeerhavet. Den ligger mest øst i østgruppen, og er den nærmeste til naboøyene Dodekanesene. Sammen med flere småøyer rett ved, hvor den største av småøyene er Nikouria, består kommunen av Amorgos, som har et landområde på 126 346 km², og en befolkning på 1 859 i henhold til folketellingen av 2001. Geografi. Grunnet Amorgos' posisjon motsatt oldtidens strender ved joniske byene som Militos, Alikarnassos og Ephesos, ble øya et av de første stedene som jonerne passerte gjennom på sjøvegen til Kykladene og til det greske fastlandet. Eksistensen av tre uavhengige byer, bevart til denne dag, med selvstendig forfatning og samme valuta, størrelse og kunstneriske verker av murene som omgir byen Arkesini, oldtidens tårn hvis levninger er spredt ovr hele øya, graver fra oldtiden, steinredskaper, inskripsjoner, vaser og andre fortidsobjekter er det mektige vitnemålet på størrelsen av Amorgos' oldtidssivilisasjon. Historie. Amorgos har hatt mange navn, blant annet "Yperia, Patagy", eller "Platagy, Pagali, Psichia" og "Karkisia". Deler av øya er kalt "Aspis" hvor oldtidens tempel for gudinnen Afrodite sto. Grunnet navnet Minoa kan man anta at Amorgos har blitt bosatt av minoriske folk fra Kreta i forhistorisk tid. En gang rundt 630 f.Kr. ledet poeten Semonides opprettelsen av en bosetning fra Samos på Amorgos. Under tidens løp endret øyas navn til "Amolgon, Amourgon, Amorgian", og "Amourgian". Etter 400-tallet e.Kr. kan man også finne navnet "Amoulgos" fra biskop Theodore som signerte en synode i Konstantinopel som «Theodore, biskop av Parion, Sifnion, og Amoulgion». Skilax nevnte øya som "Tripoli" (en omseiling av Kykladene), og det var kjent som "Yamurgi" under osmansk overherredømme i årene 1566-1829. Et mektig jordskjelv den 9. juli 1953, 7,5 på Richters skala, førte til at 53 mennesker døde. Rwandas herrelandslag i fotball. Rwandas herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget i Rwanda, og dette landslaget blir administrert av Fédération Rwandaise de Football Amateur. Rwanda har aldri kvalifisert seg for et VM-sluttspill, men klarte for første gang i 2004 å kvalifisere seg for Afrikamesterskapet i fotball. Treneren for laget er den kroatiske Branko Tucak. Han tok over laget i 2008. Rwanda vant i 1998 CECAFA Cup. I 2003, 2005, og 2007 tok de sølv i samme turnering, mens de i 2001, 2002 og 2006 tok bronse. Olivier Karekezi, som i 2008 og 2009 spilte for Hamarkameratene, er kaptein og fast inventar på Rwandas landslag.. Fylkesvei 464 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 464 (Fv464) i Sør-Trøndelag går mellom Vollen og Solem i Orkdal kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 464 Overtrykkshall. En overtrykkshall er en hall som har pneumatisk bæring. Det vil si at taket, gjerne bestående av PVC-duk, holdes oppe av et permanent overtrykk inne i hallen. Eksempler på overtrykkshaller i Norge er Abrahallen i Malvik utenfor Trondheim og Raufosshallen. Begge disse er bygget primært for fotball. Nokia 1100. Nokia 1100 er en enkel GSM mobiltelefon fra Nokia med en 96 x 65 ensfarget skjerm. Telefonen er tilpasset for de som ikke har flere behov enn å ringe, sende SMS, ha alarmklokke etc. Over 200 millioner Nokia 1100 mobiltelefoner har blitt solgt siden utgivelsesdatoen i 2003. Mobiltelefonen er den mest solgte elektronikken i sitt slag foran PlayStation 2, som har solgt 125 millioner eksemplarer av det produktet. Skarvanes. Skarvanes (, dansk: "Skarvanæs") er en bygd på Sandoy, en av Færøyene. Skarvanes ligger i Húsavíkar kommuna. 1. januar 2010 hadde Skarvanes 6 innbyggere, mot 7 i 1985. Bygda er første gang nevnt skriftlig i 1404. Bygda var en av de beste plassene for korndyrking i øyriket, men fraflytningen har tatt til. Fra Skarvanes er det god utsikt til Stóra og Lítla Dímun. Mange av husene benyttes som sommerhus. Díðrikur á Skarvanesi bodde på Skarvanes (derav navnet), men var født på Stóra Dímun. Fylkesvei 771 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 771 (Fv771) i Sør-Trøndelag går mellom Laugen og Sør-Egga i Skaun kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 771 Fylkesvei 751 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 751 (Fv751) i Sør-Trøndelag går mellom Svorkland og Melby i Skaun kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 751 Nokia 1110. Nokia 1110 og Nokia 1110i er GSM mobiltelefoner produsert og solgt av Nokia. Nokia 1110 kom i butikkene i 2005, og Nokia 1110i ble lansert i 2006. Begge telefonene er rettet mot lite erfarne mobiltelefonbrukere. Nokia menere at Nokia 1110i har fordelen ved at den er lett og bruke samtidig som den er billig. Fylkesvei 671 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 671 (Fv671) i Sør-Trøndelag går mellom Hovinsgjerde og Krokstad i Melhus kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 671 Eustaquio de Escandón y Barrón. Eustaquio de Escandón y Barrón (født 1862 i Mexico by, død 1933) var en mexikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. De Escandón y Barrón var med på det mexikanske laget som kom på tredje plass i poloturneringen bak to britisk-amerikanske lag under OL 1900 i Paris. Det var første gang polo var med som olympisk sport og fem lag deltok i poloturneringen. Det mexikanske laget spilte kun en kamp, semifinalen, som de tapte 0-8 til det britisk-amerikanske laget "BLO Polo Club Rugby", som siden tapte finalen mot "Foxhunters Hurlingham". Det ble ikke spilt noen kamp om tredjeplassen og begge de tapende semifinalistene har senere blitt tildelt bronsemedaljer. Spillerne på det meksikanske laget var Guillermo Hayden Wright og de tre brødrene Manuel, Pablo og Eustaquio de Escandón y Barrón. Barrett Firearms Company. Barrett Firearms Company er et amerikansk våpenprodusent og våpendesigner. Selskapet ble stiftet i 1982 av Ronnie Barrett utelukkende for å utvikle geværer i kaliber 12,7 x 99 mm NATO. Han begynte å jobbe med dette tidlig på 1980-tallet, og de første prototypene var klare i 1982, herav navnet Barrett M82 som var den første riflen. Den første salgssuksessen var rundt 100 våpen til den svenske hæren i 1989. Den amerikanske hæren og marinekorpset kjøpte inn et betydelig antall våpen før Gulfkrigen i 1990, og siden er Barrett-våpen solgt til mer enn 30 land. Manuel de Escandón y Barrón. José Manuel María del Corazón de Jesús de Escandón y Barrón, Marquis of Villavieja (født 13. august 1857, død 13. desember 1940) var en mexikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. De Escandón y Barrón var med på det mexikanske laget som kom på tredje plass i poloturneringen bak to britisk-amerikanske lag under OL 1900 i Paris. Det var første gang polo var med som olympisk sport og fem lag deltok i poloturneringen. Det mexikanske laget spilte kun en kamp, semifinalen, som de tapte 0-8 til det britisk-amerikanske laget "BLO Polo Club Rugby", som siden tapte finalen mot "Foxhunters Hurlingham". Det ble ikke spilt noen kamp om tredjeplassen og begge de tapende semifinalistene har senere blitt tildelt bronsemedaljer. Spillerne på det meksikanske laget var Guillermo Hayden Wright og de tre brødrene Pablo, Eustaquio og Manuel de Escandón y Barrón. Fylkesvei 489 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 489 (Fv489) i Sør-Trøndelag går mellom Blakstad og Hulluvoll i Meldal kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 489 Felix Nussbaum. Felix Nussbaum (11. desember 1904–2. august 1944) var en tysk surrealistisk maler. Tidlig liv og utdannelse. Nussbaum var født i Osnabrück i provinsen Hannover (provins). Han var sønn av Rahel og Phillip Nussbaum. Hans far var veteran fra den første verdenskrig og tysk patriot før nazistene kom til makten. Han var amatørmaler da han var yngre men ble tvunget til å skaffe seg annet arbeid av finansielle årsaker. Han oppfordret derfor sin sønn voldsomt til å bli kunstner. Nussbaum studerte hele livet, men startet sin formelle utdannelse i 1920 i Hamburg og Berlin. I hans tidlige arbeid var han sterkt inspirert av Vincent Van Gogh og Henri Rosseau men også av Giorgio de Chirico og Carlo Carrà. Carl Hofers ekspresjonistiske stil påvirket også Nussbaums forsiktige tilnærming til farver. I Berlin ble Felix Nussbaum i 1927 kjent med sin senere livsledsagerske, Felka Platek. På 20- og 30-tallet hadde han stor suksess med utstillinger i Berlin. Sine første enkeltutstillinger hadde han i 1927 i en bokhandel i Osnabrück og i 1928 i Berlin-galleriet Casper. Han reiste i Van Goghs fotspor gjennom Frankrike og åpnet senere et atlier i Berlin. Det kunstneriske gjennombrudd fikk han i 1931 med maleriet «Der tolle Pariser Platz». I 1933 studerte Nussbaum i Roma på et stipend fra Berlins Kunstakademi. På samme tid tok nazistene kontrollen i Tyskland. Adolf Hitler sendte sin propagandaminister til Roma i april samme år for at denne skulle forklare elitekunstnerne hvordan en nazistisk kunstner skulle utvikles. Dette innbar fremheving av heroisme og «den ariske rase». Nussbaum forstod at en jødisk kunstner som ham ikke lenger kunne forbli ved akademiet. Et tiår i frykt. Nussbaum levde nå i frykt, noe som gjenspeiles i hans malerier. I 1934 drog han i eksil med Felka Platek til Italia, Frankrike og til slutt i 1937 til Bruxelles. Han giftet seg der med Platek. Nussbaums foreldre hadde dratt til Sveits etter nazistenes maktovertagelse men ble til slutt syke av lengsel etter sitt hjemland og drog tilbake til Tyskland, til tross for sønnens protester. Etter at Belgia ble angrepet av Tyskland i 1940 ble Nussbaum arrestert av belgisk politi og bragt til Saint Cyprien-leiren i Frankrike. Under de desperate inntrykk som vises i hans bilder fra den tiden underskrev han en anmodning stillet til de franske myndigheter der han ba om å bli sendt til Tyskland. På togturen fra Saint Cyprien til Tyskland greide han å unnslippe og oppsøkte Felka i Bruxelles. Det var der han startet sitt nye liv som flyktning. Uten papirer hadde han ingen mulighet for arbeid, men hans venner gav ham et sted å bo og utstyr så han kunne fortsette å male. De neste fire årene ble de mørkeste i hans liv og han brukte sin kunst til å skildre dette mørket. Siste år. Phillip og Rahel Nussbaum ble drept i Auschwitz i februar 1944. I juli samme år ble Felix og hans kone funnet i et loft av tyske soldater. De ble arrestert og gitt nummerne XXVI/284 og XXVI/285. 2. august 1944 ankom de til Auschwitz og en uke senere ble Felix drept, 39 år gammel. Hans bror ble sendt til Auschwitz 3. september. 6. september ble hans svigerinne og niese drept i Auschwitz. I desember døde hans bror – den siste av familien – av utmattelse i leiren ved Stutthof. Med dette var Nussbaum-familien fullstendig utslettet. Arv. Felix Nussbaums kunst gir oss et sjeldent blikk inn i selve essensen i livet til et offer for Holocaust. I ti år visste Nussbaum at hans liv hadde blitt en blindgate. Hans kunst gir oss en forståelse av at Holocaust ikke bare var et enkelt folkemord. Døden var ikke en enkel og rask forbrytelse. Den var en lang prosess preget av frykt, flukt og tap av håp; en introspektiv prosess og et absolutt mareritt. I 1998 ble Felix Nussbaum Haus åpnet i Osnabrück. En stor del av hans arbeider, ca. 180 verk, er utstilt der. Nussbaums kunst er et ledemotiv i Bjørn Sortlands ungdomsroman "Kva tåler så lite at det knuser om du seier namnet på det?" (2007). Pablo de Escandón y Barrón. José Pablo Eustaquio Manuel Francisco de Escandón y Barrón (født 4. mai 1856 i Mexico by, død 31. mars 1929) var en mexikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. De Escandón y Barrón var med på det mexikanske laget som kom på tredje plass i poloturneringen bak to britisk-amerikanske lag under OL 1900 i Paris. Det var første gang polo var med som olympisk sport og fem lag deltok i poloturneringen. Det mexikanske laget spilte kun en kamp, semifinalen, som de tapte 0-8 til det britisk-amerikanske laget "BLO Polo Club Rugby", som siden tapte finalen mot "Foxhunters Hurlingham". Det ble ikke spilt noen kamp om tredjeplassen og begge de tapende semifinalistene har senere blitt tildelt bronsemedaljer. Spillerne på det meksikanske laget var Guillermo Hayden Wright og de tre brødrene Manuel, Eustaquio og Pablo de Escandón y Barrón. Guillermo Hayden Wright. Guillermo Hayden Wright (født 1872 i Guayaquil i Ecuador, død 1949) var en mexikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Wright var med på det mexikanske laget som kom på tredje plass i poloturneringen bak to britisk- amerikanske lag under OL 1900 i Paris. Det var første gang polo var med som olympisk sport og fem lag deltok i poloturneringen. Det mexikanske laget spilte kun en kamp, semifinalen, som de tapte 0-8 til det britisk- amerikanske laget "BLO Polo Club Rugby", som siden tapte finalen mot "Foxhunters Hurlingham". Det ble ikke spilt noen kamp om tredjeplassen og begge de tapende semifinalistene har senere blitt tildelt bronsemedaljer. Spillerne på det meksikanske laget var Guillermo Hayden Wright og de tre brødrene Manuel, Eustaquio og Pablo de Escandón y Barrón. VM i fotball for kvinner 2003 kvalifisering. Asia (AFC): 2 plasser (en mindre enn i 1999). Europa (UEFA): 5 plasser (en mindre enn i 1999). Nord- og Mellomamerika og de karibiske øyer (CONCACAF): 2 plasser (en mer enn i 1999). Sør-Amerika (CONMEBOL): 2 plasser (en mer enn i 1999). Oseania (OFC): 1 plass. I tillegg ville lag nummer 4 i Asia spille mot lag nummer 3 i CONCACAF om den siste plassen. Afrika. De to finalistene i Afrikamesterskapet 2002 kvalifiserte seg til VM. De to finalistene var Nigeria og Ghana. Dette var Nigerias fjerde og Ghanas andre VM. Asia. Plassene var forutbestemt å gå til de to beste ikke-forhåndskvalifiserte i Asiamesterskapet i 1997. Kina var allerede kvalifisert som opprinnelig vert. Nord-Korea var den andre finalisten, og Sør-Korea vant bronsefinalen. Dette var Kinas fjerde, Nord-Koreas andre og Sør-Koreas første VM. Europa. Det ble arrangert en egen kvalifisering for de av de europeiske landslagene som hadde kvalifisert seg til klasse A. Det var tilsammen 16 lag fordelt i fire grupper med fire lag som kjempet om 6 plasser. De fire vinnerne kvalifiserte seg direkte, mens de fire nummer to-lagene spilte om den sist plassen i ren cupstil. Sverige, Tyskland, Norge og Russland var gruppevinnerne, mens Frankrike vant omspillet. Dette var Norges, Sveriges og Tysklands fjerde VM, Russlands andre og Frankrikes første VM. Nord- og Mellomamerika og de karibiske øyer. Vinneren og nummer to i CONCACAFs Nordamerikamesterskap var sikret plass i VM. Nummer tre skulle spille mot nummer fire i AFCs Asiamesterskap. De to beste i Nordamerikamesterskapet ble USA og Canada. Det var USAs fjerde og Canadas tredje VM. Sør-Amerika. Vinneren av CONMEBOLs Sør-Amerikamesterskap var sikret plass i VM. Nummer to skulle spille mot nummer to i CONCACAFs Nordamerikamesterskap. Vinneren av Sør-Amerikamesterskapet ble Brasil. Argentina Det var Brasils fjerde VM og Argentinas første. Omspillet. Japan slo Mexico 4-2 over to kamper. Det var Japans fjerde VM. Oseania. Vinneren av Oseaniamesterskapet 1998 var sikret plass i VM. Vinneren var Australia. Mexico under Sommer-OL 1900. Mexico under Sommer-OL 1900. Fire sportsutøvere fra Mexico, alle menn, deltok i en gren, polo, under de andre olympiske leker 1900 i Paris. Mexico kom på tjuende plass påden uoffisielle medaljestatistikken med en bronsemedalje. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Donau-Auen nasjonalpark. Donau-Auen nasjonalpark er en 96 kvadratkilomter stor nasjonalpark langs Donau. Parken strekker seg fra Wien til munningen av Morava i Niederösterreich ved den slovakiske statsgrensen. Det er den største tilnærmet intakte flodlandskapet i mellomeuropa langs Donau. Området er 38 kilometer langt og på det bredeste fire kilometer bredt. Det omfatter kommunene Wien (Lobau), Groß-Enzersdorf, Orth an der Donau, Eckartsau, Engelhartstetten, Hainburg, Bad Deutsch-Altenburg, Petronell-Carnuntum, Regelsbrunn, Haslau-Maria Ellend, Fischamend og Schwechat. Fra 1983 er naturparken Ramsarområde og fra 1996 verneområdet i hht Verdens naturvernunion kategori II. Gjennom nasjonalparken går Weitwanderweg 07 og Donauradweg. Nasjonalparkens tilblivelse. Donau var en uregulert elv inntil et stykke inn i det 19. århundre. Deretter begynte omfattende reguleringer med konsekvenser for naturen i landskapet langs elven. En rekke sidearmer til elven ble neddemmet. Videre massive inngrep fulgte ved mange tiårs forstmessig utnyttelse av skogen i våtmarksområdene langs elven. I nitten-femtiårene begynte utbyggingen av en kjede av elvekraftverk i den østerrikske delen av Donau. I 1984 truet planleggingen av elvekraftverket Hainburg an der Donau med å ødelegge det eneste gjenværende fritt flytende avsnitt av Donau, ved siden av Wachau. Opprop fra natur- og miljøvernforeninger førte til protester fra hele landet. Da utbyggerne likevel ikke fulgte oppfordringen, men begynte ryddingen av området kom det til sivil ulydighet gjennom okkupasjon av Hainburger Au. Tusenvis av mennesker i alle alders- og yrkesgrupper deltok i okkupasjonen. Etter flere mislykkede politiaksjoner tok den østerrikske regjeringen en tenkepause og i begynnelsen av januar 1985 nedla Höchstgericht forbud mot videre anleggsarbeid. I mars 1985 krevde 353 906 personer ved det såkalte «Konrad Lorenz folkeopprop» stans av byggingen av store kraftverk som Hainburg og samtidig opprettelsen av en nasjonalpark i Hainburgområdet. Den 1. juli 1986 opphevet forvaltningsdomstolen (Verwaltungsgerichtshof) beslutningen om utbygging. Omfattende vitenskapelige undersøkelser ble igangsatt og overraskende funn ble gjort. En rekke fiskeslag som til da var ukjente i Donau, ble oppdaget i elven. Den viktigste konklusjonen var likevel at Donauauen innenfor Wiens grenser og et område øst for denne kvalifiserte til å bli nasjonalpark. Den 27. oktober 1996 ble nasjonalpark Donauauen offisielt åpnet gjennom en avtale mellom republikken Østerrike og forbundsstatene Wien og Niederösterreich. Folkebevegelsen mot byggingen av kraftverket ved Hainburg var en av grunnstenene i stiftelsen av det politiske partiet Die Grünen – Die grüne Alternative. Flora og fauna. I verneområdet finnes mer enn 700 plantearter, mer enn 30 pattedyr og 100 fuglearter, 8 reptilarter og 13 amfibiedyr, så vel som omkring 60 fiskeslag. Europeisk hundefisk ble gjenoppdaget her i 1992. Donauauen er sentrum i et større område som dannes av Neusiedlersee og Morava og som særlig vinterstid huser en rekke arter som gås, terne, laksand, kvinand, stokkand i tillegg til en rekke vadefugler, men også mange sjeldne arter som storskrikørn, fiskeørn og sangsvane. Elven. Flomvernet som ble bygget langs Donau omkring 1900, skilte elven fra sidearmene. Konsekvensen var en høyere gjennomstrømshastighet i Donau og en tiltagende økning av dybden i Donaus hovedløp. Samtidig bygget det seg opp sand og leire i de sidearmene som ikke hadde gjennomstrømming av vann. For å motvirke dette har man siden 2002 gjenåpnet dammene til sidearmene slik at de i det minste kan gjennomstrømmes ved høyere vannstand. I et pilotprosjekt som ble avsluttet i 2006 ble hele flomvernet langs elvebredden fjernet over en strekning på 3 kilometer ved Hainburg. Prosjektet var støttet av LIFE+-programmet til EU og det østerrikske vannveiselskapet via donau. Slik har elven igjen fått muligheten til å bre seg utover landskapet ved høy vannføring. Etter pilotprosjektet ved Hainburg og Witzelsdorf skal det videre nedbygges 50 % av Donaus elvebredd mellom Wien og den østlige statsgrensen. I tillegg til oppblomstringen av livet i våtmarken langs elven forventes at dette vil redusere virkningen av flom og stabilisere elveleiet til fordel for skipstrafikken. Sverige under Sommer-OL 1900. Sverige under Sommer-OL 1900. Ti sportsutøvere fra Sverige, alle menn, deltok i fire sporter under de andre olympiske leker 1900 i Paris. Sverige kom på delt tjuende plass med en bronsemedalje. Sverige var i union med Norge men begge landenes resultater teller for seg. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Böhmen under Sommer-OL 1900. Böhmen under sommer-OL 1900. Sju sportsutøvere fra Böhmen, seks menn og en kvinne, deltok i fire sporter under de andre olympiske leker 1900 i Paris. Böhmen kom på nittendeplass med medaljefordelingen en sølv- og en bronsemedalje. OL-troppen besto av en turner, en syklist, en tennisspiller og fire friidrettsutøvere. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under sommer-OL 1900 i Paris. Det var først under sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Carabus irregularis. thumb "Carabus irregularis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Carabus irregularis" finnes i Mellom-Europa. Finnes ikke i Norge. Utseende. "Carabus irregularis" er mellom 19-30 mm lang. Fargen er mørk kobber eller noe grønn. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men kan har rekker av dype, markerte groper. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Carabus irregularis" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De voksne sees fra juni og helt til utpå høsten i september. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Hvalfangerselskabet Hektor. __NOTOC__ Rester av Hektor Hvalfangststasjon på Deceptionøya a> – verdens første spesialbygde hvalkokeriHvalfangerselskabet Hektor A/S var et norsk selskap som drev hvalfangst i Sydishavet. Det ble stiftet i Tønsberg 25. oktober 1910 av konsul Finn Bugge fra Tønsberg, som også var selskapets første disponent. Selskapet hadde lisens for fangst ved Sør-Shetlandsøyene, der Whalers Bay på Deceptionøya siden 1906 hadde vært havn for flytende hvalkokerier. Den første sesongen ble fangsten drevet med det mellomstore kokeriet «Ronald» og tre innleide hvalbåter. Aksjebrev fra stiftelsen i oktober 1910. I oktober 1911 fikk selskapet konsesjon for å etablere en landstasjon i Whalers Bay for å kunne utnytte hvalskrottene som frem til da bare hadde blitt liggende igjen i sjøen etter flensing langs skutesiden. Konsesjonen omfattet enerett til å drive landstasjon på øya, samt rett til ett flytende kokeri og to hvalbåter. Hektor Hvalfangststasjon ble satt opp sesongen 1912/13 med bygninger som ble tatt med fra Norge, og et fraktefartøy ble innkjøpt og konvertert til flytende kokeri ved navn «Hektoria». Etter at Bugge kjøpte selskapet S Hvalen i 1914 kunne han drive med to flytende kokerier og fem hvalbåter, i tillegg til landstasjonen. I sesongen 1913–14 var det kun S Ørnen som hadde større produksjon av hvalolje i Antarktis og Sør-Georgia enn Bugges to selskap. Under første verdenskrig mistet Bugge begge sine to kokerier, «Benguela» og «Hektoria», så i 1920 ble det nybygde kokeriet «Ronald» (II) sendt nedover med fem hvalbåter og 216 mann som skulle jobbe ombord og på landstasjonen. «Ronald» var verdens første spesialbygde hvalkokeri. I 1921 besto Hektors flåte av «Ronald» samt seks fangstskuter – «Almirante Goni», «Bransfield», «Edle», «Port Stanley», «Ross» og «T. H. Dahl». I 1928 kjøpte Nils Bugge den tidligere passasjerbåten «Medic» som ble bygget om til flytende kokeri og fikk navnet «Hektoria» (II). Den ble så i 1932 flagget ut til selskapet Hektoria Ltd. i London som Nils Bugge og Harald Krogh Hansen hadde etablert i 1928. Hektoria Ltd. endret etter krigen navn til "Hector Whaling Company Ltd.", senere til "United Whalers". Landstasjonen ble lagt ned i 1931 som en følge av lave priser på hvalolje, samt tekniske nyvinninger som evaporatoranlegg og opphalingsslippen som muliggjorde den pelagiske hvalfangst. Peter Oluf Klinge. Peter Oluf Klinge, ofte referert til som P.O. Klinge (født 1848, død 1904), var grunnleggeren av bladet Harstad Tidende (da Senjens Tidende) Han ble født i Trondheim, utdannet ved artilleriets underoffiserskole hvor han fikk meget gode karakterer, og hadde tjenestegjort en tid i Forsvaret før han deretter ble kontormann i et større varehus i Trondheim. Han var en praktisk anlagt mann og hadde sterke politiske synspunkter på datidens venstrefløy. I 1880-årene kom han til Harstadsjøen som skrive- og handelslærer. Han var en markant personlighet og meningssterk redaktør som også ble ordfører i bygningskommunen, formann i Trondenes Venstreforening og Trondenes skytterlag. Han var også med å stifte Harstad Arbeiderforening hvor han også fikk tillitsverv; i Harstad Arbeidersamfund. Avholdsmann som han var, stiftet han stedets IOGT-forening. Han stiftet også sangforening, hvor han deltok med sin kraftige tenor-stemme. Det sies at han også var ”den rene virtuos” på gitar. I 1887 hadde han vært i Bodø og skaffet seg trykkeriutstyr og kom til Harstadsjøen, hvor han startet Senjens Tidende – det som senere skulle bli avisen Harstad Tidende. Her var han en debattant som ikke sparte på kruttet når han imøtegikk sine politiske motstandere. Etter cirka 10 år som aviseier og redaktør, solgte han avisen og tok stilling som Harstads første politibetjent og ordensvokter med ansvar også for brann- og feievesen. Egenskapen som sådan lå vel både i offisersstatusen, den storvokste kroppen, og ikke minst at han var diskusjonssterk utenom det vanlige. Men etter få år fant han nok at avisen var hans kjæreste arbeidsplass, og kjøpte den tilbake et par år før sin død i 1904. Han er gravlagt på Tofta gravlund. Slemme barn. "Slemme barn" er en barnebok fra 2008 skrevet av Knut Nærum og Bjørn Ousland. Hedwiga Rosenbaumová. Hedwiga Rosenbaumová var en böhmisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Rosenbaumová vant to olympiske bronsemedaljer i tennis under OL 1900 i Paris. Hun kom på tredje plass i både singel- og mixeddoubleturneringen. I singleturneringen tapte hun semifinalen mot franske Hélène Prévost og i mixeddouble, som hun spilte sammen med britiske Archibald Warden, tapte de i semifinalen mot Hélène Prévost og Harold Mahony. Det ble ikke spilt noen kamp om tredjeplassene, og de tapende semifinalistene har i ettertid blitt tildelt bronsemedaljer. John Dunstaple. John Dunstaple eller John Dunstable (født omkring 1390, død 24. desember 1453 i London) var en engelsk komponist med stor innflytelse på musikkutviklingen i tidlig renessanse, spesielt på den den burgundiske skolen. Stavemåten "Dunstaple" forekommer oftere enn "Dunstable" i samtidige kilder og blir nå foretrukket. Biografi. Det antas at Dunstaple fra 1427 var i tjeneste hos Hertugen av Bedford, Henrik IV av Englands fjerde sønn, som var fransk regent fra 1427 til 1436. Samtidig kan han ha vært i tjeneste hos enkedronning Johanna av Navarra. Etter hennes død i 1437 var han til slutt i tjeneste hos Hertug Humphrey av Gloucester, Henrik IV's femte sønn. Til forskjell fra mange komponister på den tid virker det som Dunstaple ikke var geistlig, selv om det finnes forbindelser med St Albans Abbey. Han var også sannsynligvis gift. I henholdt til gravinnskriften i St Stephen Walbrook-kirken døde han julaften 1453. På gravinnskriften beskrives han ellers som musikkens fyrste, og som matematiker og astronom. Han skrev stort sett kirkemusikalske verk satt ut for tre eller fire stemmer. Innflytelse. Dunstaple fikk en enorm påvirkning på det europeiske kontinentet, og ble anerkjent for å ha bidratt med noe helt nytt i den burgundiske skolen. Den flamske komponisten Tinctoris bekreftet noen tiår senere (ca 1476) den store inspirasjonskilden Dunstaple hadde vært for den «nye kunsten». Tinctoris hyllet Dunstaple som den nye stilens "fons et origo" – dvs kilde og opprinnelse. Et av de nye stilistiske trekk Dunstaple innførte var treklangen, i tillegg til at han likte store terser. Dersom han hadde vært på kontinentet med Hertugen av Bedford ville Dunstaple ha blitt kjent med "fauxbourdon" der, han skapte ihvertfall elegante harmonier ved hjelp av terser og sekster. Sammenfattet er dette de trekkene som karakteriserer tidlig renessansemusikk, og både Le Franc og Tincoris antyder at mange av dem kan ha oppstått i England og slått rot i den burgundiske skolen rundt midten av 1400-tallet. Komposisjoner. Den musikalske produksjonen i middelalderens England var enorm, på mange måter større enn resten av Europa tilsammen. Men nesten alle manuskripter ble ødelagt under den engelske reformasjonen. Derfor har mesteparten av Dunstaples verker blitt funnet i kontinentale kilder, særlig i Nord-Italia og de sørlige Alpeområdene, noe som også viser at berømmelsen hans må ha nådd langt. Omtrent femti verker man antar er av Dunstaple er bevart. Dunstaple var en av de første til å komponere messer ved å bruke en enkelt melodi som "cantus firmus." Et godt eksempel på denne teknikken er "Missa Rex seculorum". Dunstaple var sannsynligvis den mest innflytelsesrike engelske komponisten til alle tider, likevel framstår han som en gåte: hans samlede verker ble ikke utgitt før 500 år etter han var død, og selv etter det har verker blitt lagt til og tatt vekk fra hans "oeuvre". Vi vet heller svært lite om livet hans, vi forstår lite av stilen hans – hvordan han skrev som han gjorde, hvilke kunstneriske eller tekniske prinsipper som han komponerte etter, hvordan musikken ble framført og hvorfor den fikk slik påvirkningskraft. Det superdype borehullet på Kolahalvøya. Det superdype borehullet på Kolahalvøya (russisk: Кольская сверхглубокая скважина – "Kolskaja sverchglubokaja skvazjina") er det dypeste hull skapt av mennesker. Dette borehullet finnes på Kolahalvøya i Russland, ved Zapoljarnyj, 12 km fra Norge. Boringen begynte 24. mai 1970 og ble avsluttet i 1989. Hullet ble 12 262 meter dypt. Kim Cattrall. Kim Victoria Cattrall (født 25. august 1956 i Widnes, Cheshire, England) er en engelsk-kanadisk skuespillerinne fra British Columbia, Canada. Hun er best kjent som PR-agenten Samantha i HBO-serien Sex og Singelliv og for sin ledende rolle i 1984-filmen Politiskolen. Ɉ. og ("J" med strek gjennom) er en bokstav som brukes i arhuaco-språket i Colombia. Den representerer lyden [dʒ], mens bokstaven j, uten strek, representerer samme lyd som den gjør på spansk - [x]. I Unicode kodes som U+0248 (Ɉ) og U+0249 (ɉ). J 10 Lauchert. Lauchert er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Donau fra venstre. Elven har sitt utspring fra flere småelver ved Melchingen i Zollernalbkreis og renner sørover gjennom småbyene Gammertingen, Veringenstadt og Bingen. I Sigmaringendorf munner elven ut i Donau. Ketil Moe (1966). Ketil Moe (født 15. november 1966, død 11. november 1999) fra Lillesand) er en norsk frontfigur for funksjonshemmede, kjent både nasjonalt og internasjonalt for sin heroiske kamp mot sykdommen cystisk fibrose (CF), blant annet ved å gjennomføre New York Marathon 14 ganger, hvorav de to siste med to transplanterte lunger. Det dramatiske livet til «maratonhelten fra Lillesand» er blant annet beskrevet i bokform, NRK-dokumentarer, kinesisk TV-serie og operamusikal. Livshistorie. Ketil Moe hadde "cystisk fibrose (CF)" fra fødselen, en arvelig og progressiv sykdom som særlig rammer lungene på grunn av produksjon av unormalt seigt slim i alle kroppens kjertler. Dette medfører stadige lungeinfeksjoner og gradvis ødeleggelse av lungefunksjonen. Ketil Moe var hardt rammet av sykdommen fra barnealderen. Behandlingen er symptomatisk, særlig med lungedrenasje, antibiotika og medikamenter for fordøyelsen. Ketil Moe deltok fra 1980-årene i et forskningsprosjekt ledet av legene Dag Skyberg og Johan Kvalvik Stanghelle med regelmessig fysisk trening, noe som var frarådet av mange eksperter på den tid, men som senere viste seg å være svært gunstig for alle med CF. Han fullførte også New York City Marathon fra 1984 til 1999, ialt 14 ganger, de to siste år med transplanterte lunger, som den første i verden. Ledsagere var Grete Waitz, Johann Olav Koss og hans fysioterapeut Finn Bendixen. Ketil Moe døde like etter sitt siste maratonløp på grunn av sepsis, nesten 33 år gammel. Ketil Moes og Johann Olav Koss' Mosjonsløp. Ketil Moe var president i den norske avdeling av Achilles Track Club, en idrettsklubb for funksjonshemmede, og sammen med olympiahelten Johann Olav Koss arrangerte han fra 1992 det årlige «Ketil Moes og Johann Olav Koss' Mosjonsløp» for funksjonshemmede og funksjonsfriske i Kristiansand Dyrepark, hvor de demonstrerte at alle kunne integreres i et sosialt idrettsarrangement, hvor det også deltok mange kjente artister og personligheter. Løpet arrangeres fortsatt årlig av organisasjonen Civitane, nå under navnet «Ketil Moe løpet». Nasjonalt og internasjonalt arbeid. Ketil Moe ble landskjent gjennom mange TV-opptredener, ikke minst gjennom et Tande-P-program fra åpningen av Vikingskipet på Hamar. Han ble også en etterspurt foredragsholder både i Norge og internasjonalt. Hvert år hadde han med seg en tropp funksjonshemmede til New York Marathon. I 1998 lyktes han sammen med den kinesiske ryggmargsskadde Mark Wang å åpne det første Beijing Marathon for funksjonshemmede. Mark Wang var blitt en nær venn av Ketil Moe da han fikk studiestipend til United World College i Norge av HM Dronning Sonja, og har etterhvert blitt et stort forbilde for kinesiske funksjonshemmede. Historien om Ketil Moe og Mark Wang er blitt godt kjent i Kina gjennom en 18 episoders TV-serie på CCTV9 («Hold up the blue sky of life») og operamusikalen «Some Sunny Night» av Thomas Stanghelle, som også ble framført i Folkets Store Sal i Beijing i 2005. Ærespriser. Ketil Moe har mottatt Erling Stordahl ærespris og Rotary Clubs æresmedalje og diplom. Lillesand by har gitt en sentral park i byen navnet «Ketil Moes Plass». 11. november 2010 ble det reist en statue av Moe og Mark Wang i rådhusgården i Lillesand, 11 år etter hans død. Ketil Moe. Ketil Moe (f. 1947 i Fredrikstad) er en norsk arkitekt. Han er utdannet ved Hammersmith school of art and building i London 1968 og Arkitekthøgskolen i Oslo 1974. Moe arbeidet først hos arkitektfirmaene Østby- Kleven- Almaas og Lyngar-Pouson- Tostrup før han i 1977 ble ansatt i arkitektfirmaet HRTB i Oslo (Hultberg, Resen, Throne-Holst, Boguslawski), fra 1993 som partner. Fra 1983 til 1990 var han partner og leder i arkitektfirmaet AROS i Sandnes, et datterselskap av HRTB. Fra 2007 – 2010 var Moe partner i firmaet Moe & Løvseth, nå Løvseth + Partners. Norge under Sommer-OL 1900. Norge under Sommer-OL 1900. Sju sportsutøvere fra Norge, alle menn, deltok i to sporter under de andre olympiske leker 1900 i Paris. Norge kom på 16. plass med medaljefordelingen to sølv- og tre bronsemedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Felka Platek. Felka Platek (født 3. januar 1899 i Warszawa i daværende Russland; død 2. august 1944 i Auschwitz-Birkenau) var en polsk-jødisk malerinne. Hun var datter av Leon Platek og Salome Platek, (født Strumfeld). Hun ble drept sammen med sin ektemann, maleren Felix Nussbaum i august 1944 i Auschwitz. VM i fotball for kvinner 2003 kvalifisering UEFA. Den europeiske delen av kvalifiseringen til VM i fotball for kvinner 2003 ble arrangert mellom 18. august 2001 og 16. november 2002. Til VM gikk det nå bare fem lag fra UEFA, mot seks i forrige VM. Dette betydde at de to omspillsvinnerne måtte møte hverandre i en enkeltfinale. Ẽ. Ẽ og ẽ ("E" med tilde) er den femte bokstaven i guaraní-språkets alfabet, mellom e og f. Tilden indikerer nasal uttale av vokalen. På vietnamesisk brukes tilden til å markere brytende-stigende tone, men ẽ ansees ikke for å være en egen bokstav. I Unicode kodes ẽ som U+1EBC (Ẽ) og U+1EBD (ẽ). E 07 Canada under Sommer-OL 1900. Canada under Sommer-OL 1900. To sportsutøvere fra Canada, begge menn, deltok i friidrett under de andre olympiske leker 1900 i Paris. Canada kom på trettendeplass med medaljefordelingen en gull- og en bronsemedalje. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Medaljevinnerne. George Orton, Canadas første olympiske mester Eidsborg. Eidsborg er ei bygd i Tokke kommune i Telemark fylke. Eidsborg er sentralt plassert i kommunen, rett øst for tettstedet Dalen. Eidsborg er kjent for Eidsborg stavkirke og for Vest-Telemark Museum, et av landets største friluftsmuseum, målt i areal. Brynesteinsproduksjon har blitt drevet i Eidsborg i nærmere tusen år, før virksomheten stoppet opp midt på 1900-tallet. Eidsborgbryner ble hugget ut av åpne brudd i fjellet; i dag er disse steinbruddene kulturminner. Navnet. Den norrøne formen av navnet var "Eiðsborg". Forleddet tolkes vanligvis som genitiv av "eið" n 'eid' – men siden det ikke finnes noen terrengformasjon i sognet som med noen rimelighet kan forstås som et eid, så bør det heller tolkes som genitiv av "eiðr" m 'ed, høytidelig/hellig avtale'. Sisteleddet kan vanskelig vise til en borg (eller bygdeborg), siden noe slikt ikke er kjent på stedet. Ordet borg bør derfor heller tolkes i den eldre betydningen berg. Betydningen av navnet blir da 'edsberget', 'berget en har gjort en høytidelig avtale om'. En slik tolkning er saklig begrunnet: Det kjente brynesteinsbruddet i Eidsborg (som ga store inntekter) var et sameie mellom de største gårdene – og hvor mye hver gård kunne bryte ut var fordelt gjennom avtalte lotter. Bent Jacobsen. Bent Jacobsen (født 31. mars 1951) er en norsk-dansk trekkspillvirtuos og komponist. Bent Jacobsen begynte sin musikalske karriere allerede som barn, da han spilte piano. Han komponerte sin første melodi bare fire år gammel. I 1968 flyttet han til Elverum og kom i kontakt med Sverre Halbakken, som fikk han med i Østerdalsringen. I 1978-1980 gikk han på Toneheim folkehøyskole, der han etterhvert utviklet sin egen spillestil på trekkspill innenfor folkemusikken. Etter skolen flyttet han i 1980 til Røros og begynte i gruppen Fossegrimen. I 1981 ble han også med i Dalagutta,der han utviklet gruppen til den senere kjente gruppen Dalakopa, som han fortsatt er kapellmester for. Siikalatva. Siikalatva er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den ble etablert 1. januar 2009, da kommunene Kestilä, Piippola, Pulkkila og Rantsila ble slått sammen. Siikalatva grenser til kommunene Haapavesi, Kajana, Kärsämäki, Limingo, Muhos, Pyhäntä, Siikajoki, Vaala og Vihanti. Freedom House. Dette kartet reflekterer funnene i Freedom Houses undersøkelse (2008) Freedom in the World, som tok for seg politisk frihet i verden i 2007. Fil:Electoral democracies.png|thumb|350px|Land i blått er kategorisert som «valgdemokratier» i Freedom Houses undersøkelse (2008) Freedom House er en stiftelse basert i USA med formål å gjennomføre forskning på – og kjempe for – demokrati, politisk frihet og menneskerettigheter. De utgir en årlig rapport over graden av demokratisk frihet i et hvert land. Organisasjonen ble grunnlagt av Wendell Willkie og Eleanor Roosevelt i 1941, og beskriver seg selv som «en klar stemme for demokrati og frihet rundt om i verden». Gruppen erklærer at «amerikansk lederskap i internasjonale saker er vesentlig i menneskerettigheters og frihets formål» og at dette hovedsakelig kan nåes ved gruppens analyse, kamp og handling. Freedom House mottar omtrent 80 % av budsjettet sitt fra USAs regjering, men mottar også finansiering fra andre kilder, som for eksempel fra Bradley Foundation, Smith Richardson Foundation, den nederlandske regjeringen og en rekke andre. Organisasjonen har blitt kritisert for å ha mottatt finansiering og ha fremmet USAs regjerings interesser, mens andre har berømmet dets innsats. Sixten Isberg. Sixten Isberg (født 8. februar 1921 i Åre, død 10. juni 2012 i Östersund) var en svensk alpinist. Han konkurrert på 1940- og 50-tallet for klubben Åre SLK. Han deltok i OL 1948 i St. Moritz, der han ble nummer 10 i slalåm og 30 i utfor, og i og 1952 i Oslo, der han ble nr. 30 i storslalåm og nr. 34 i utfor. Hans fremste meritter var tre nasjonale titler i slalåm (1941, 1945 og 1949). Volkssturmgewehr 1-5. Volkssturmgewehr 1-5 er en halvautomatisk rifle utviklet i Tyskland under den andre verdenskrig. Den er også kjent som VG 1-5, Volkssturm-Gewehr 1-5, Versuchs-Gerät 1-5 og «Gustloff». Den var tenkt for bruk av Volkssturm-militsen, men pga sen igangsetting av produksjon ble kun 10 000 eksemplarer laget. Den er gassoperert og produsert for ammunisjon i kaliber 7,92 x 33 mm Kurz. Freedom in the World. Kart som viser nivåene definert av Freedom House for 2010.Dette kartet reflekterer funnene i Freedom Houses undersøkelse (2008) Freedom in the World, som tok for seg verdensfrihet i 2007. "Freedom in the World" er en årlig rapport utgitt av Freedom House, som forsøker å måle graden av demokrati og politisk frihet i enhver nasjon og viktige omstridte territorier rundt om i verden, og som gir årlige oversikter som representerer nivåene av politiske rettigheter og sivil frihet i enhver stat og ethvert territorium, på en skala fra én (friest) til syv (minst fri). Ut ifra disse rangeringene klassifiseres landene som «fri», «delvis fri» eller «ikke fri». Dette brukes ofte av forskere for å kunne måle demokrati og samsvarer i stor grad med flere andre målinger. Rapporten ble lansert i 1973. Det er noe debatt rundt nøytraliteten til Freedom House og metodene brukt for å få frem FITW-rapporter. Bradley Foundation. Lynde and Harry Bradley Foundation (etablert i 1985), ofte bare Bradley Foundation, basert i Milwaukee, Wisconsin, er en konservativ stiftelse med omtrent en halv milliard amerikanske dollar i aktiva. Ifølge Bradley Foundations årlige rapport i 1998 gav de vekk mer enn 30 millioner dollar per år. Stiftelsen har finansiert forsøk på å støtte føderative institutter, utgivelser og pedagogiske prosjekter. Eidsborgbryner. Eidsborgbryner er produsert i bygda Eidsborg i Tokke kommune i Telemark fra vikingtiden til midt på 1900-tallet. Brynesteinemnene ble utvunnet i dagbrudd, bearbeidet av steinhoggere og transportert til Skien på vannveiene. Det er gjort arkeologiske funn av Eidsborgbryner mange steder i Nord-Europa, fra Island og England til Polen. Funn fra Polen dateres til 800-tallet. Litteratur. Håkon Livland: Eidsborgbryner – Eksportvare i Telemark fra vikingtid til våre dager. Lårdal Bygdemuseum 1992. Ville Larinto. Ville Larinto (født 11. april 1990 i Lahtis) er en finsk skihopper. Han konkurrerer for klubben "Lahden Hiihtoseura" og representerer Finland i 09. Han debuterte i verdenscupen 1. desember 2007 i Kuusamo, der han ble nr. 36. I Engelberg ble han nr. 48 og 41, og i Oberstdorf tok han sine første verdenscuppoeng ved å bli nr. 29. Larinto gikk til topps i det finske mesterskapet i Rovaniemi 15. november 2008. Ved verdenscuprennet i Trondheim 6. desember 2008 oppnådde han sitt hittil beste resultat ved å bli nr. 2. Kalle Keituri. Kalle Keituri (født 25. april 1984 i Lahtis) er en finsk skihopper. Kalle Keituri starter for klubben "Lahden Hiihtoseura" fra hjembyen Lahtis. Han flyttet til Tyskland i 2008. Han debuterte i verdenscupen i mars 2002 i hjembyen, og kom på 19. plass. Også i 2003 (28. plass) og 2005 (20. plass) fikk han sjansen til å delta i verdenscupen på hjemmebane. I opptakten til sesongen 2006/07 kom han på 9. plass i storbakken i Kuusamo. I desember 2007 kopierte han denne prestasjonen i den samme bakken. I 09 har fremgangen fortsatt. I november var han med på å vinne laghoppingen for Finland i Kuusamo. 21. desember kom han på sjette plass i Engelberg, og fulgte opp med en fin 8. plass i hoppukerennet i Oberstdorf 29. desember 2008. RS «Colin Archer». RS «Colin Archer» (RS 1) er en tidligere redningsskøyte bygget for Redningsselskapet i 1893. Den er oppkalt etter konstruktør Colin Archer og var den første av totalt 37 redningsskøyter bygget etter hans særtilpassede konstruksjon. Selv om navnet skulle tilsi det, var RS «Colin Archer» ikke den første redningsskøyta som tjenestegjorde i Redningsselskapets historie. Archer hadde sogar levert RS «Feie» tidligere samme året, men denne var egentlig kun en forsterket utgave av hans tidligere losbåter. Nummereringen ble først innført noe senere, og det antas at «Colin Archer» ble kalt «RS 1» fordi dette var prototypen på de fartøy Redningsselskapet ønsket å bygge i årene fremover, og at de samtidig ville hedre Archer for hans mangeårige innsats for selskapet. Colin Archer tok fortsatt utgangspunkt i sine tidligere losskøyter, men ble også inspirert av andre fartøy (blant andre RS «Liv») da han bestemte seg for å konstruere den ideelle redningsskøyta. Ved redningsaksjonen i Hamningberg 20. mai i 1894 hvor «Colin Archer» berget 37 fiskere fra en voldsom orkan ble fartøyets utmerkede seilegenskaper i hardt vær bevist til fulle. Etter dette var Redningselskapet fast bestemt på å lage de påfølgende redningsskøytene etter Archers konstruksjon. Frem til 1933 var «Colin Archer» i tjeneste som redningsskøyte og berget 274 personer fra «den visse død», 67 fartøy fra totalforlis og ga assistanse til totalt 1522 fartøy. Skøyta tilhører per 2011 Norsk Maritimt Museum og står på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy. Felix Schoft. Felix Schoft (født 6. juli 1990 i Garmisch-Partenkirchen) er en tysk skihopper. Han hopper for klubben SC Partenkirchen. Han tok sine første verdenscuppoeng ved å komme på 36. plass i hoppukerennet i Oberstdorf 4. januar 2007. I 09 deltar Schoft regelmessig i verdenscupen, og den hittil beste prestasjonen (per 4. januar 2009) er en 17. plass i storbakkerennet i Pragelato i desember 2008. Måneden før deltok han på Tysklands lag (sammen med Michael Uhrmann, Martin Schmitt og Michael Neumayer) under laghoppingen i Kuusamo, der Tysklands lag ble nummer tre, slått av Finland og Østerrike. Peter Chen Jianzhang. Peter-og-Pauls-katedralen i Baoding, bygd i 1905 Peter Chen Jianzhang (født 6. mars 1920 i fylket Xushui i provinsen Hebei i Kina, død 21. desember 1994) var katolsk undergrunnsbiskop i Yixian i Hebei 1983-1988 og så av Baoding i Hebei i Folkerepublikken Kina fra 1988 og til sin død. Peter Chen ble presteviet i 1947 og virket deretter ved bispedømmet Yixians kontor i Beijing. Han tilbrakte mye av sitt prestelige og biskoppelige liv i fangenskap eller foprskjellige former for forvaring, sammenlagt mer enn 30 år. Han ble først dømt til livstidsfengsel i 1954, men ble satt fri i 1980. Stadige arrestasjoner og løslatelser fulgte; allerede i 1981 ble han arrestert igjen. I 1983 ble han hemmelig bispeviet biskop av Yixian. Etter ny fengsling ble han løslatt i 1987. Året etter ble han utpekt av undergrunnsbiskop Peter Joseph Fan Xueyan av Baoding til å overta ledelsen av hans bispedømme. I desember 1990 ble han ført bort av sikkerhetspolitiet og ikke en gang hans nærmeste slekt fikk vite hvortil. Biskop Chen led av diabetes og var halvveis paralysert av et slag og henvist til rullestol. Det fremkom senere at han etter arrestassjonen i 1990 først ble holdt i en måned i en omskoleringsleir men deretter ble sendt til det som eufemistisk ble kalt aldershjem – i praksis var han frihetsberøvet uten rettergang. En annen undergrunnsbiskop som ble holdt der, hjelpebiskop Paul Liu Shuhe fra Yixian, klarte å flykte den 19. april 1992, men biskop Chen var helsemessig ikke i stand til å følge med. Da katolikker som hadde møtt biskop Liu senere kom til stedet, var han flyttet til nytt ukjent sted. (Biskop Liu døde i dekning 2. mai 1993.) I midten av 1993 appellerte katolikker i Baoding om at katolikker utenfor Kina skulle be for hans løslatelse. Den 16. november samme år ble han satt fri, og allerede dagen etter fremsto han i almenheten for første gang i anledning 390-årsjubileet for den katolske menigheten i Anzhuang nær Baoding. Menigheten der gikk tilbake til pater Matteo Riccis tid. Den tidligere ordinarie undergrunnsbiskop av Baoding, Peter Fan Xueyan, døde i politiets varetekt i april 1992, men biskop Chen hadde fått overdratt styringsansvaret for bispedømmet allerede fire år tidligere. Undergrunnskatolisismen står meget sterkt i Baoding, men har også måttet tåle mange og langvarige repressive tiltak fra myndighetenes side. Den 30. november 1986 ble han ordinert til biskop av Bengbu – uten pavelig mandat – av biskop Joseph Zong Huaide av Jinan. Joseph Hou Jinde. Joseph Hou Jinde (født 1918 i Weixian i Hebei i Kina, død 22. mai 1994) var katolsk biskop av Xingtai i Hebei i Folkerepublikken Kina fra 1989 til sin død. Hou Jinde ble presteviet i 1945 av biskop Joseph Cui (Zoei) Shouxun av Yongnian i Hebei. To år etter studerte han ved Fu Jen katolske universitet i Beijing og underviste så ved en lærerhøyskole i to år. Biskop Cui døde tidlig i 1950-årene, og ble etterfulgt i 1958 av den kina-nominerte og -ordinerte biskop Wang Shouqian. Denne døde i 1964, og deretter ble det ikke utnevnt flere biskoper. Men i 1980 ble Yongnian bispedømme oppstykket slik at dets områder ble til de nye (ikke Roma-opprettede) bispedømmene Xingtai og Handan. Xingtai bispedømme fikk også tilført områder fra bispedommet Linqing, nemlig de deler av dette gamle bispedømmet i provinsen Shandong som etter grenserevisjoner var havnet i Hebei-provinsen. Fader Hou Jinde hadde under kulturrevolusjonen vært holdt i fangenskap i et laogai-program. Han ble løslatt i begynnelsen av i 1980-årene. Hou Jinde ble valgt til administrator av Xingtai i 1987, og året etter nominert til biskop der. Før bispevielsen hadde han siden det åpnet i 1984 undervist ved provinsialseminaret i Shijiazhuang, der han også var spiritual. Den 28. oktober 1989 ble han ordinert til biskop av Xingtai – uten pavelig mandat – med biskop Peter Chen Bolu av Handan som hovedkonsekrator. Det var den første bispevielse i «den åpne kirke» som ble gjennomført på kinesisk – tidligere var det alltid på latin. Doll Domination. "Doll Domination" er Pussycat Dolls' andre studioalbum, som ble utgitt 23. september 2008. Catherine Quittet. Cathérine Quittet (født 22. januar 1964 i Megève) er en tidligere fransk alpinist. Quittet kjørte utfor, storslalåm og Super-G, og oppnådde flere pallplasseringer i verdenscupen, blant annet to seire. Hun gjorde seg første gang internasjonalt bemerket under junior-VM 1982 i Auron i Frankrike, da hun ble juniorverdensmester i utfor. Hun hadde mindre hell med seg i de store mesterskapene. Under OL 1988 i Calgary var hun blant favorittene ti å vinne storslalåmrennet, men kom bare på åttende plass. Under Ski-WM 1987 i Crans-Montana ble hun nummer 9 i både utfor og storslalåm. Resultatene var også skuffende under VM 1989 i Vail, der hun ble nr. 12 i storslalåm og nr. 15 i Super-G. Hun skadet seg under et utforrenn i Santa Caterina i 1990, og deltok deretter ikke i flere verdenscuprenn. Bani Suheila. Bani Suheila (arabisk: بني سهيلا) er en palestinsk by sør på Gazastripen, i governatoratet Khan Yunis. Ifølge det palestinske statistiske sentralbyrå var befolkningen i midten av 2006 på rundt 32 800 innbyggere, hvorav samtlige er muslimer. Abasan al-Kabera. Abasan al-Kabera عبسان الكبيرة‎ er en palestinsk by sør på Gazastripen, i governatoratet Khan Younis. Ifølge det palestinske statistiske sentralbyrå var befolkningen i midten av 2006 på rundt 19 000 innbyggere, samtlige muslimer. Hovednæringsveien er jordbruk. Historie. Stedet byen ligger var bebodd i den romerske era og i 606 e.Kr., noe som bevitnes av arkeologiske funn datert til dissde tidspunkter. Det er også noen arkeologiske funn som dateres til den tidlige islamske perioden under kalifatet (638-1099) og den rett forugående periode. Abasan al-Saghira. Abasan al-Saghira عبسان الصغيرة‎ er en liten palestinsk landsby sør på Gazastripen, i governatoratet Khan Yunis. Ifølge det palestinske statistiske sentralbyrå var befolkningen i midten av 2006 på 5 650 innbyggere, samtlige muslimer. Småbyen er ca 2 km sørvest for Khan Younis. Khuza'a. Khuza'a eller Khuzaa خُزاعة er en palestinsk by sør på Gazastripen, i governatoratet Khan Yunis. Ifølge det palestinske statistiske sentralbyrå var befolkningen i midten av 2006 på rundt 9 700 innbyggere, for det meste muslimer. Al-Qarara. Al-Qarara القرارة‎ er en palestinsk by sør på Gazastripen, i governatoratet Khan Yunis. Ifølge det palestinske statistiske sentralbyrå var befolkningen i midten av 2006 på rundt 16 900 innbyggere, for det meste muslimer. Al-Mughraqa. Al-Mughraqa er en palestinsk by sør på Gazastripen, i governatoratet Gaza. Ifølge det palestinske statistiske sentralbyrå var befolkningen i midten av 2006 på 5 075 innbyggere. Den er også kjent under navnet Abu Middein. Jenta som lekte med ilden. "Jenta som lekte med ilden" (svensk: "Flickan som lekte med elden") er en bok av den avdøde svenske forfatteren, journalisten og redaktøren Stieg Larsson. Boken ble utgitt i Sverige i 2006, to år etter forfatterens død. Boken er oversatt til norsk av Elisabeth Bjørnson, og ble utgitt av Gyldendal i 2007. "Jenta som lekte med ilden" er andre bok i serien "Millennium", som omfatter tre kriminalromaner. De to andre bøkene i serien er "Menn som hater kvinner" og "Luftslottet som sprengtes". I 2006 ble "Jenta som lekte med ilden" hedret med prisen for beste svenske kriminalroman. Handling. Mikael Blomkvist, journalist og medeier i bladet Millennium, er tilbake i redaksjonen etter sitt «sabbatsår». Millennium ansetter en ny journalist, Dag Svensson, på frilansbasis for å utrede forbindelsene mellom diverse kjente personer og tilfeller av trafficking fra Øst-Europa. Samtidig arbeider Dags samboer, Mia Bergman, på sin doktoravhandling om kvinnemishandling, og de to har et tett samarbeid. Parallelt får leseren følge Lisbeth Salander, som nylig har stjålet tre milliarder kroner gjennom et datakupp. Etter et lengre opphold i utlandet returnerer hun til Sverige, men selv om hun nå er økonomisk uavhengig har hun fremdeles problemer. Vi får høre fortellingen om Lisbeths oppvekst og en del svært tunge forhold som hun var nødt å tåle gjennom årene; blant annet har hun blitt voldtatt av sin formynder, Nils Bjurman. Lisbeth har derimot et videoopptak av voldtekten, og dette bruker hun til å holde Bjurman i sjakk. Bjurman på sin side begynner å hate Lisbeth mer og mer for hver dag som går, og har skumle planer om å ta hevn. Dag Svensson får opp et spor som alltid synes å komme tilbake til en mystisk person, Zala, som ingen kan fortelle noe mer om. Lisbeth hacker pc-en til Dag Svensson, hun vet hvem Zala er, og en kveld banker hun på døren og vil vite hva Dag Svensson har funnet ut. Samme kveld blir Dag og Mia funnet myrdet, og mistanken rettes med en gang mot Lisbeth Salander. I media blir hun dessuten framstilt som en psykisk ustabil person og som en alvorlig trussel for samfunnet; i begynnelsen av tenårene var hun lagt inn på psykiatrisk sykehus, og da hun ble myndig, ble det besluttet at hun skulle settes under vergemål. Mistanken mot Lisbeth styrkes ytterligere etter at hennes formynder, Nils Bjurman, også blir funnet drept. Etter hvert framkommer det at det er en forbindelse mellom Zala og Lisbeth. Boken ender med at Lisbeth bestemmer seg for å ta seg av problemet på egen hånd. Hun drar gjennom hele Sverige for å konfrontere Zala, som også er alliert med noen rånere fra Svavelsjö MC og en mystisk blond kjempe som synes ute av stand til å kjenne smerte. Mikael Blomkvist, som betviler at Lisbeth er skyldig i drapene på Svensson og Bjurman, følger med et stykke bak for å forhindre at Lisbeth gjør noe uoverlagt. Jenta som lekte med ilden slutter på et høyst dramatisk vis, en skikkelig cliffhanger-slutt, og leseren blir nesten nødt til å kaste seg over den siste boka i triliogien, "Luftslottet som sprengtes". Thomas Zhao Fengwu. Thomas Zhao Fengwu S.V.D. (født 1920 i Jining i provinsen Shandong i Kina, død 15. august 2005 i Tengzhou i Shandong) var katolsk biskop i «den åpne kirke». Han hadde innhentet approbasjon for sitt embede som biskop av Yangzhou fra paven. Zhao Fengwu kom fra en familie med dype katolske røtter. Han begynte på Yanzhous juniorseminar som syvåring og i det ordentlige presteseminar samme sted i 1939. Prestevielsen fant sted i 1945. Han var så sogneprest i katedralen i Yangzhou og leder av et kirkedrevet sykehus før han ble arrestert og sendt til en laogai i 1958. Under kulturrevolusjonen ble han satt til å være landarbeider på en gård. Etter løslatelsen i 1980 dro han tilbake til Yanzhou bispedømme, og trådte inn i steylermisjonærenes orden kort tid etter. Han underviste så ved presteseminaret i Jinan fra 1988 til 1993. Han ble valgt til bispedømmeadministrator of Yanzhou i desember 1992, og ble bispeviet 18. mai 1993. Bispestolen hadde stått tom helt siden biskop Shi Linge avgikk med døden under Kulturrevolusjonen. I 1999 ble biskopen alvorlig skadet under en bilulykke under et sognebesøk. Etter at han hadde kommet seg, fortsatte han sine sognebesøk. Han var en biskop som bare oppholdt seg i sin bispegård noen få dager i året – ellers var han underveis i bispedømmet på sin motorsykkel. Det var mens han var på vei til et sognebesøk at han døde. Han reiste i sivil og alene, og fikk et illebefinnende. Politiet i Tengzhou ble tilkalt av forbipasserende som hadde funnet ham alvorlig syk ved sin motorsykkel på veien; ingen på stedet kjente ham. Han var ute av stand til å snakke men gjorde klart at han trengte noe å drikke. Så falt han helt sammen. Politiet skjønte ikke hvem han var fra identifikasjonspapirene slik at kirkens folk ikke ble tilkalt før dagen etter han var død. Øyensynlig var ordet "zhujiao" (biskop) ukjent for det lokale politi; de trodde de hadde funnet en uteligger. Etter kremasjonen ble hans aske satt ned rett ved graven til den hellige Joseph Freinademetz (1852–1908) på kirkegården til Daijiazhuang-kirken i utkanten av Jining. Petter Holm. Petter Holm under LAR-konferansen 2006 Petter Holm (født 5. januar 1960) er en norsk jurist. Holm har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo (1988). Han har senere arbeidet i Rikstrygdeverket, sosialavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold og i helse- og sosialavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Fra 1997 til 2001 var han pasientombud i Vestfold. Fra 2001 til 2010 var han Helse- og sosialombud i Oslo kommune. J. Norodd Jørgensen. Jørgen Norodd Jørgensen (født 26. april 1911, død 21. april 1998) var en lærer og kunstner i Harstad, og tegnet blant annet mange tegninger av gamle Harstad. På denne måten ble mange gamle og kjente bygninger, som senere enten har blitt ødelagt eller revet, ivaretatt gjennom hans tegninger. I forbindelse med Harstad bys 75- og 80-årsjubileum ble det utgitt jubileumsplatter, og disse hadde Norodd Jørgensens tegninger som motiv. Harstad historielag har gitt ut en liten bok med Jørgensens tegninger, der blant annet Asbjørn Eidnes har bidratt med tekst. Tre anti – fem anti. Tre anti - fem anti (kinesisk: 三反五反, "Sān fǎn-Wǔ fǎn") var to nært beslektede reformkampanjer lansert av Mao Zedong tidlig under det kinesiske kommunistpartis styre av Folkerepublikken Kina. De hadde som mål å bekjempe politisk og økonomisk korrupsjon, fjerne antatte «statsfiender», trenge tilbake «kapitalister», særlig de rikere blant dem, og konsolidere Maos grep om et enda mer disiplinert kommunistparti, og slik Maos kontroll over hele Kina. Et bakteppe - i tillegg til generell maktkonsolidering - var Koreakrigen. De tre anti. Den første kampanjen, de tre anti (三反, "Sān fǎn") ble satt i gang i desember 1951, først i Mandsjuria, men den spredte seg raskt over hele Fastlandskina. Denne kampanjen hadde som mål å reformere medlemsmassen av kommunistpartiet og generelt personer tilknyttet det offentlige byråkrati, som inkluderte svært mange som ikke var partimedlemmer. Et av de underliggende mål var å utrense eller omvende tidligere kuomintangfolk. De fem anti. Den nandre og snart overlappende kampanjen, de fem anti (五反, "Wǔ fǎn") ble lansert i januar 1952. Den hadde den kapitalistiske klasse i visiret. Kommunistpartiet kom med heller vage retningslinjer for hvem som skulle settes under anklage, noe som førte til stor usikkerhet. Kampenjen ble mange steder til et regelrett stormløp mot det kinesiske borgerskap i sin alminnelighet. Deng Xiaoping advarte folk at de ikke måtte bli «korrumpert av kapitalistisk tenkemåte». Om lag 20 000 partikadre og 6 000 arbeidere med spesiell kursing begynte å spionere på sine medborgeres økonomiske transaksjoner. Massemediene oppfordret til samarbeid med regjeringens politikk. Inntil 15 000 trente propagandister arbeidet i Shanghai alene mot slutten av 1951. Fra februar 1952 gikk antikapitalistiske aktivister fra dør til dør for å besøke bedriftsledere. Dette skapet et enormt psychologisk press. I Shanghai ble det organisert lokale instanser for å gå gjennom kritiske brev fra ansatte. Så meget som 18 000 brev ankom første uke av februar 1952, og 210 000 var kommet før denne første måneden var omme. Partifolk deltok i angrepene. Noen store bedrifter kom frivillig med 10 000 tilståelser per dag for å forsøke å skjerme seg fra verre regjeringsinngripen. Ett eksempel var eieren av kobberselskapet Dahua som overdrevent «tilstod» å ha tiltusket seg ulovlig 50 million yuan. Hans ansatte fortatte å klage til han til slutt tilstod å ha mottatt på uhederlig vis to milliarder yuan. Virkninger. De fleste av ofrene for de to kampanjene kom fra det hele med skrekken og ydmykelsen, men det var enkelte som ble henrettet, og mange flere som ble sendt til arbeidsleirer. Det var særlig "der tre anti" som benyttet de strengeste straffene. Alle som ble funnet skyldig av anklagene, som regel etter ikkejudisielle granskninger og som oftest slett ikke etter noen rettssak eller noen reell adgang til selvforsvar, måtte betale bøter. Det ble klart at kommunistpartiet ikke ville stå ved sin tidvis lovede respekt for den private eiendomsrett. Kinesiske kapitalister begynte å bli slått i hartkorn med utenlandske kapitalister. Koreakrigen hadde opprinnelig skapt nye forretningsmuligheter for forretningsfolk i frontnære områder i Nordøstkina. Nå ble de bøtelagt. Ofte var bøtene så store at forretningsfolkene måtte låne penger - fra regjeringen - for å kunne betale dem. Dette gav støtet til et innviklet økonomisk mønster. En lang serie av kampanjer fulgte i årene som kom. Buffalo Bills. Buffalo Bills er et profesjonelt amerikansk fotballag som er lokalisert i Buffalo-området av delstaten New York. De spiller sine hjemmekamper på Ralph Wilson Stadium i forstaden Orchard Park, og fra og med 2008 blir én hjemmekamp hver sesong spilt i Toronto. Laget er medlem av Eastern Division av American Football Conference (AFC) i National Football League (NFL). Buffalo Bills begynte å spille aktivt i 1960 som et medlem av American Football League og gikk inn i NFL som en del av AFL-NFL fusjonen i 1970. Buffalo Bills har vunnet to titler i American Football League, i 1964 og 1965, men har ikke vunnet noe mesterskap siden den gang. Spillerstall. Bills, Buffalo Bills, Buffalo Messiansk jødedom. Messiansk jødedom er et vanlig navn på religionen til kristne jøder. Navnet refererer til den jødiske profetien om at det skal komme en Messias til jorden. Kristne ser på Jesus Kristus som denne Messias, mens jødene ikke tror han er det. Messianske jøder er etniske jøder som tror på Jesus som den Messias det blir profetert om i Det gamle testamentet. Messiansk jødedom, til felles med Syvende Dags Adventisme og visse andre former for kristendom, overholder typisk den jødiske kalender, sabbaten og koscher-lover. Mojca Suhadolc. Mojca Suhadolc (født 7. januar 1975 i Ljubljana) er en tidligere slovensk alpinist. Hun gjorde seg internasjonalt bemerket allerede som 17-åring, da hun tok sølv i kombinasjonen under junior-VM 1992 i Maribor. Mojca Suhadolc tok sin første pallplassering i verdenscupen 7. desember 1995 med tredjeplassen i Super-G i Val-d’Isère. Bare få dager senere ble hun nummer to i storslalåm bak Martina Ertl. 28. november 1999 vant hun sitt første og eneste verdenscuprenn, Super-G-rennet i Lake Louise. Deretter fulgte tredjeplasser i utfor og Super-G i 2000. Denne sesongen kom hun på tredje plass sammenlagt i Super-G-cupen. Suhadolc deltok i seks verdensmesterskap og to ganger i OL, men tok aldri medalje. Hun ble som best nummer 9 i storslalåm under VM 1993 i Morioka og nummer 7 i utfor under VM 2001 i St. Anton. Hun la opp etter VM 2005 i Bormio. Ulrike Stanggassinger. Ulrike Stanggassinger (født 22. februar 1968 i Berchtesgaden) er en tidligere tysk alpinist. Hun gjorde seg først internasjonalt bemerket under junior-VM 1986, der hun vant bronsemedalje i utfor og kom på 4. plass i Super-G. Fra slutten av 1980-årene til 1994 kjørte hun for det tyske landslaget, og oppnådde størst suksess i disiplinene utfor og Super-G. Hennes beste enkeltresultat kom i 1987, der hun fra startnummer 50 tok tredjeplassen i det andre utforrennet i Val-d'Isère, bak Chantal Bournissen og Marina Kiehl. Under VM 1993 i Morioka kom hun på 6. plass i utfor. Ulrike Stangassinger ble tysk mester i Super-G i 1992. Polens forsvar. Polens forsvar, eller Wojsko Polskie på polsk, består av tre våpengrener – Hæren, Luftforsvaret og Marinen. Navnet har vært i bruk siden tidlig på 1800-tallet, men det moderne polske forsvaret ble opprettet ved slutten av første verdenskrig. Den polsk-sovjetiske krig 1919–21 var den nye styrkens første ilddåp. Under andre verdenskrig ble polske styrker nedkjempet av tyske og sovjetiske styrker, men mange polakker kom seg ut av landet og kjempet videre på alliert side, i tillegg til partisanstyrker i landet. Etter krigen ble et nytt forsvar organisert av Sovjetunion som en del av Warsawapakten. Etter at den kalde krigen var over gikk Polen inn i Nato, og er i 2009 inne i et større moderniseringsprogram, hvor blant annet verneplikten i praksis avskaffes og styrken skal bli profesjonell. Organisasjon. Forsvaret er administrert av forsvarsdepartementet ("Ministerstwo Obrony Narodowej", ledet av minister Bogdan Klich. Øverste leder for forsvaret er Polens president. Den 10. april 2010 omkom seks av de syv øverste militære i det polske forsvaret i Smolensk-ulykken. Blant de omkomne var den øverste lederen, Polens president Lech Kaczyński, og den militære lederen general Franciszek Gągor. Polens tre forsvarsgrener Hæren, Luftforsvaret og Marinen. Forsvaret har til sammen 124 000 aktive personell, i tillegg til 234 000 reservister. Leonardo Vinci. Leonardo Vinci (født 1690 eller 1696 i Strongoli, død mellom 27. mai og 29. mai 1730 i Napoli) var en italiensk barokkkomponist. Biografi. Vinci ble i 1708 tatt opp på "Conservatorio dei Poveri di Gesù Cristo" i Napoli hvor han sannsynligvis fikk undervisning av Gaetano Greco. Han framsto som komponist første gang i 1719 med opera buffaen "Lo Cecato fauzo" på napolitansk. Den ble med stort bifall oppført på buffa-scenen Teatro dei Fiorentini. Vinci skrev en rekke lignende operaer for dette huset fram til 1722, og Vincis ry som komponist av musikalske lystspill åpnet etterhvert portene inn til den seriøse operaen. Hans første opera seria "Publio Cornelio Scipione" ble tatt imot med stort bifall, og det fulgte nå raskt oppdrag for utenbys teatre, spesielt i Roma og Venezia. Etter Alessandro Scarlattis død ble Vinci i 1725 dennes etterfølger som "Pro-Vicemaestro" ved det kongelige hoffkapell i Napoli. Hans navn var nå kjent over hele Italia, og i 1725 oppførte Georg Friedrich Händel i London en pastisj med en samling av Vincis arier. I februar 1728 gikk han inn i Rosenkransbrorskapet "Santa Caterina a Formiello" i Napoli og kort etter ble han kapellmester ved "Conservatorio dei Poveri di Gesù Cristo". Etter noen måneder ga han jobben videre til Francesco Durante for å konsentrere seg mer om operakomposisjon. Han ble venn med librettisten Pietro Metastasio som skrev librettoer som ble brukt av tallrike komponister gjennom hele 1700-tallet. 4. februar 1730 ble "Artaserse" uroppført i "Teatro delle Dame" i Roma som den største suksess Vinci opplevde, og operaen går for å være hans mesterverk. Men kort tid etter fikk Vinci en brå og sannsynligvis unaturlig død. Omstendighetene ble ikke oppklart, men samtidige rykter hevdet at det dreide seg om forgiftning etter en kjærlighetsaffære. Musikk. Vinci komponerte hovedsakelig operaer ved siden av oratorier, kantater og serenaden "La contesa dei Numi" (1729). Operaene hans var som regel en lang rekke da capo arier, rundt 30 på det meste som var bundet sammen av resitativ. Vincis opera buffa er full av liv, "Li zite 'ngalera" (1722) regnes som den beste. Av hans opera seria er "Didone Abbandonata" (Rome, 1728) og "Artaserse" (Roma, 1730) de beste. Den velkjente "Vo solcando," fra "Artaserse" er et godt eksempel på stilen hans. Sandra Gini. Sandra Gini (født 8. februar 1982) er en sveitsisk alpinist. Søsteren til Marc Gini tilhører det sveitsiske landslaget, og har spesialisert seg innen disiplinene slalåm og storslalåm. Under junior-VM 2002 i Sella Nevea tok hun bronse i slalåm bak Veronika Zuzulová og Maria Riesch. Det samme året kjørte hun sitt første renn i verdenscupen. Det fulgte flere sesonger uten nevneverdige resultater. Dette snudde i sesongen 2006/07, da hun vant tre slalåmrenn i europacupen og oppnådde sin første topp 10-plassering i verdenscupen i Sierra Nevada. Den største suksessen var bronsemedaljen hun var med på å ta for det sveitsiske laget i lagkonkurransen under VM 2007 i Åre. 13. januar 2008 oppnådde hun sin hittil beste verdenscupplassering, da hun i Maribor ble nummer 6 i slalåm. Jürg Grünenfelder. Jürg Grünenfelder (født 8. januar 1974 i Elm) er en sveitsisk alpinist. Han gjorde seg bemerket under junior-VM 1993, der han ble nummer 4 i storslalåm og nummer 6 i Super-G. Grünenfelder debuterte i verdenscupen i november 1996. Det beste resultatet oppnådde han i desember 2004, da han ble nummer to i utforrennet i Val Gardena, bak tyskeren Max Rauffer. Karrierens høydepunkt kom under OL 1998 i Nagano. I utforrennet ble han nummer fire, bare ett hundredels sekund bak bronsevinneren Hannes Trinkl. Jürg Grünenfelder ble sveitsisk mester i Super-G i 2000. Han la opp på grunn av skadeproblemer i mars 2007. NTNU Universitetsbiblioteket. NTNU Universitetsbiblioteket (NTNU UB) (tidligere Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT)) er en del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. NTNU UB ble etablert i 1996 ved etableringen av NTNU. Biblioteket har røtter tilbake til DKNVSs bibliotek fra 1768 og er med det Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Fra 2008 har Lisbeth Tangen vært bibliotekdirektør. Hun etterfulgte Ingar Lomheim Arkitektur- og byggbiblioteket. Biblioteket betjener arkitektmiljøet ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, bygningsingeniørfagene og Institutt for produktdesign ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Det har lokaler i Sentralbygg 1, Gløshaugen. Biblioteket ble etablert i 1961, da Sentralbygg 1 sto ferdig. Arkitektavdelingen og Bygningsingeniøravdelingen fikk nye lokaler i denne bygningen og fant det hensiktsmessig (finner jeg dette dokumentert?) å opprette et felles bibliotek. Biblioteket fikk navnet Fellesbiblioteket arkitekt og bygg. Fra 1912 til 1961 holdt disse fagmiljøene til i Hovedbygningen, og faglitteraturen fantes også der, i NTHs hovedbibliotek (usikker på hva vi skal bruke av navn – og lenking til...??) og på professorenes kontorer. Biblioteket Dragvoll. Biblioteket betjener de aller fleste instituttene ved Humanistisk fakultet (HF) og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT). Unntakene utgjøres av profesjonsutdanning i utøvende musikk (lokalisert til Olavskvartalet og betjenes av Musikkbiblioteket), arkeologiutdanningen (lokalisert til Kalvskinnet og betjenes av Gunnerusbiblioteket), og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (lokalisert til Gløshaugen og betjenes av Teknologibiblioteket). Fagområdene som dekkes av Biblioteket Dragvoll er innen HF: språk og kommunikasjon, historie, kultur, religion, filosofi, musikk, litteratur og kunst, og innen SVT: sosiologi, statsvitenskap, samfunnsøkonomi, psykologi, pedagogikk, geografi, sosialantropologi og idrett. Antall primærbrukere som er ansatte og studenter ved Dragvoll utgjør omkring 9.000. Biblioteket er lokalisert til byggene 8 og 6B, nivå 5 i Universitetssenteret på Dragvoll. Publikumsarealet utgjør ca 3.000 m² og inneholder bok- og tidsskriftsamlinger, ca 390 arbeidsplasser for studenter fordelt på arealer beregnet for stille studier og gruppearbeid. Biblioteket tilbyr 13 grupperom. Et videokonferanserom kan benyttes av ansatte ved NTNU. Boksamlinga omfatter ca 350.000 bind fordelt med ca halvparten hver i åpne samlinger og lukkete magasiner. Biblioteket har en større samling mikrofilmete aviser. Langt de fleste tidsskriftene tilbys i digital form, en økende andel av nye bøker likedan. Biblioteket er NTNU UBs best besøkte med i overkant av 300.000 årlige besøk. NTNU Dragvoll, biblioteket er lokalisert til øverste etasje i bygningene på bildet.Biblioteket Dragvoll ble opprettet da Universitetssenterets del 1, første byggetrinn, sto ferdig i 1978. Da ble samlinger og tjenester rettet mot humaniorafagene flyttet dit fra midlertidige lokaler på Lade. Også biblioteklokalene på Dragvoll var midlertidige, spredt på 2 bygg og over 3 plan. Andre byggetrinn på Dragvoll sto ferdig i 1993, da fikk biblioteket nye og mer hensiktsmessige lokaler, for publikum ble arealet samlet på plan 5 i bygg 8. Internt disponerer biblioteket også noe areal på nivå 4. Samfunnsvitenskapelige fag flyttet gradvis fra Lade til Dragvoll etter 1993, med psykologi som siste fag i 2004. Da ble Biblioteket Lade nedlagt. Biblioteket fikk utvidet arealet i 2007 med ca 1000 m² da nivå 5 i et nytt bygg 6B ble innlemmet i biblioteket via en bru. Biblioteket ominnredet både i 2003 og 2007, og la da større vekt på gode og varierte arbeidsplasser for studentene, på bekostning av plass til bok- og tidsskriftsamlinger. Biblioteket Kunstakademiet. Biblioteket betjener først og fremst studenter og ansatte ved Institutt for billedkunst – Kunstakademiet i Trondheim. Det benyttes også mye av kunsthistorikere og distriktets kunstnere. Biblioteket Kunstakademiet har lokaler på Nedre Elvehavn i samme bygningen som Institutt for billedkunst, Kunstakademiet i Trondheim. Biblioteket ble startet i 1988, og ble en del av NTNU Universitetsbiblioteket i 1997.'. Biblioteket Valgrinda. Biblioteket har samarbeid med faglærere og studenter ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk som er i samme bygning, og med Institutt for vann- og miljøteknikk som befinner seg i nabobygningen. Biblioteket er lokalisert i SINTEF Teknologi og Samfunn sine avdelinger som er lokalisert i Valgrinda. Våren 2000 ble det samlokalisert et forsknings- og undervisningsmiljø mellom NTNU og SINTEF i [Valgrinda]. Litteraturen fra de forskjellige miljøene ble slått sammen og biblioteket Valgrinda oppsto. Dorabiblioteket. Biblioteket betjener NTNU og andre, og har lokaler i Dora på Nyhavna. Her oppbevares den eldste faglitteraturen, trykte tidsskrifter og aviser, bilder og privatarkiv. Biblioteket ble opprettet i 2001 som et felles fjernmagasin for NTNU Universitetsbiblioteket. Dorabiblioteket er en samarbeidspartner i Arkivsenter i Dora. Gunnerusbiblioteket. Gunnerusbiblioteket betjener hele NTNU, og spesielt ansatte og studenter på Vitenskapsmuseet og Institutt for arkeologi og religionshistorie. I tillegg bruker forskere fra inn- og utland og Trondheims befolkning bibliotekets samlinger. Biblioteket har lokaler på Kalvskinnet. Det ble opprinnelig etablert som DKNVSs bibliotek i 1768 og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Spesialsamlingene ved biblioteket omfatter blant annet håndskrifter, privatarkiv, sjeldne bøker og fotografier. Gunnerusbiblioteket befant seg fra 1760 i private hus hos medlemmer av DKNVS. Foreningen flyttet med sine boksamlinger til Trondheim Katedralskole i 1788. Da biblioteket fikk sin egen bygning på Kalvskinnet i 1866 sto arkitekt Christie bak tegningen. I 1939 fikk bygget et tillegg med boktårn i betong. Bibliotekets økende boksamlinger krevde mer plass. I 1975 sto NTH-professor Einar Myklebusts nye bygg med utvidet boktårn ferdig med et trappehus utformet av kunstneren Ramon Isern. Knudtzonsalen, som er innredet i et eget rom i biblioteket, baserer seg på en testamentarisk gave fra Broder Lysholm Knudtzon og viser et autentisk bibliotek med interiør og boksamling fra begynnelsen av 1800-tallet. Marinbiblioteket. Biblioteket betjener i hovedsak studenter ved Marin teknikk, ansatte ved Institutt for Marinteknikk ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, CeSOS (Centre for Ships and Ocean Structures) og MARINTEK. Biblioteket er også åpent for brukere utenfor universitetet. Marinbiblioteket ligger på Marinteknisk Senter på Tyholt i tilknytning til Skipsmodelltanken. I forbindelse med opprettelsen av Marinteknisk Senter i 1979 ble det bestemt at det skulle lages et felles bibliotek for senteret. Dette ble et samarbeid mellom Norges Skipsforskningsinstitutt (NSFI), nå MARINTEK og NTHB, nå NTNU Universitetsbiblioteket. De enkelte instituttsamlingene og litteraturen som befant seg ved NSFI ble overført hit. Marinteknisk Senter ble offisielt åpnet av Olav V i juni 1979. I tillegg til bibliotekets samling av faglitteratur finnes døgnåpen lesesal og arbeidsplasser m/PC. Lokalene har trådløst nettverk. Det tilbys veiledning og undervisning i bruk av bibliotekets tjenester. Medisinsk bibliotek. Medisinsk bibliotek betjener i hovedsak studenter og ansatte ved Det medisinske fakultet med tilhørende institutter, samt ansatte ved St. Olavs hospital. Biblioteket er lokalisert i Forsyningssenteret i sykehuset på Øya i Trondheim. Biblioteket ble opprettet som et rent sykehusbibliotek i 1948, under navnet Legebiblioteket. Tidlig i 1980-årene fikk biblioteket organisatorisk tilhørighet under Det medisinske fakultet, og tok navnet Medisinsk bibliotek. I 1997 ble Medisinsk bibliotek en del av Universitetsbiblioteket. I 2013 åpner Bibliotek for medisin og helse i Kunnskapssenteret, siste byggetrinn i det nye sykehuset i Trondheim. Dette blir et nytt bibliotek, og vil være en integrering av nåværende Medisinsk bibliotek (NTNU UB), samt HiSTs to avdelingsbibliotek for sykepleie, helse- og sosialfag. Musikkbiblioteket. Musikkbiblioteket betjener primært studenter og ansatte ved Institutt for musikk (NTNU), utøvende utdanning (tidligere Musikkonservatoriet i Trondheim). Biblioteket er lokalisert til Olavskvartalet (Kjømannsgt. 42) i Trondheim sentrum. Biblioteket ble formelt opprettet ved at det i 1984 ble tilsatt en fagutdannet bibliotekar. Biblioteket ble innlemmet i NTNU Universitetsbiblioteket 1. januar 1998 etter å ha vært tilknyttet Det humanistiske fakultet ved NTNU siden 1. januar 1996. Grunnstammen i biblioteket var notegaver fra bl.a. Per Hjort Albertsen, og noter innkjøpt i tilknytning til undervisningen ved daværende Trøndelag musikkonservatorium. Bibliotekets samlinger utvikles i tråd med undervisning og forskning ved Institutt for Musikk. Realfagbiblioteket. Bibliotekets primærbrukere er studenter og ansatte ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Fagområdene biblioteket dekker er fysikk, kjemi, biologi, bioteknologi, kjemisk prosessteknologi og materialteknologi. Biblioteket er lokalisert i Realfagbygget på Gløshaugen. Det ble opprettet i 2000 etter innflytting i Realfagbygget og sammenslåing av tilsammen tre ulike bibliotek. De tidligere bibliotekene var Fakultetsbiblioteket Kjemi, Fysikkbiblioteket og Fakultetsbiblioteket Rosenborg. Biblioteket viser en rekke utstillinger i samarbeid med Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Teknologibiblioteket. Biblioteket betjener i hovedsak studenter og ansatte ved NTNU, og holder til i 1.etasje i Hovedbygningen. Teknologibiblioteket har en av Norges største samlinger innen teknologiske fag, men har også litteratur som dekker andre fagområder. I tillegg til bibliotekets samling av teknisk faglitteratur finnes grupperom, arbeidsplasser med trådløs PC-oppkobling. Det tilbys veiledning i bruk av bibliotekets tjenester og det holdes kurs for studenter om bibliotekets informasjonsressurser. Biblioteket ble opprettet i 1912 og jobber opp mot instituttene Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi og Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Dmitrij Vasiljev (skiskytter). Dmitrij Vladimirovitsj Vasiljev (russisk: Дмитрий Владимирович Васильев; født 8. desember 1962 i Leningrad) er en tidligere sovjetisk skiskytter og dobbelt OL-vinner. Under OL 1984 i Sarajevo tok han gull på stafett. Fire år senere, under OL 1988 i Calgary gjentok han triumfen med det sovjetiske stafettlaget og vant dermed sin andre gullmedalje. Han kom på 9. plass på 10 km. Han har også to stafettmedaljer fra verdensmesterskap. Under VM 1986 i Holmenkollen gikk han for det sovjetiske laget som tok gull, og året etter i Lake Placid gikk han for laget som tok sølvmedaljene. Gaetano Greco. Gaetano Greco (født rundt 1657 i Napoli, død 1728 Napoli) var en italiensk musikkpedagog og komponist. Fra 1696 til 1706 var han lærer ved konservatoriet i hjembyen etter at han hadde lært musikkhåndtverket av Alessandro Scarlatti. Greco var i sin tur Domenico Scarlattis lærer. Hans dyktighet som musikkpedagog bidro til et oppsving i Napolis musikkutvikling rundt århundreskiftet. Ved siden av flerstemmige litanier med instrumentalakkompagnement skapte han noen orgel- og cembaloverk. Didier Plaschy. Didier Plaschy (født 2. mai 1973 i Varen) er en tidligere sveitsisk alpinist. han kjørte utelukkende storslalåm og slalåm, og vant to seire i verdenscupen i løpet av karrieren. I dag arbeider han som trener. Plaschy debuterte i verdenscupen 20. desember 1994 i Lech. Dagen etter tok han sine første poeng ved å bli nr. 28 i slalåmrennet på samme sted. I 98 kom gjennombruddet: 6. januar 1998 ble han nummer seks i storslalåm i Saalbach-Hinterglemm, karrierens beste resultat i denne disiplinen. I 99 oppnådde Plaschy gode resultater i Kitzbühel (2. plass), Wengen (5. plass) og Sierra Nevada (4. plass). Sammenlagt endte han på 7. plass i slalåmcupen. Han hadde sin beste sesong i 2000, da han vant slalåmrennene i Vail og Kranjska Gora. Han tok ytterligere to topp 10-plasseringer, og endte på 8. plass sammenlagt i slalåmcupen. Plaschy var en av de siste alpinistene som vant et slalåmrenn med lange ski (186 cm). I sesongen som fulgte (2000/01) kjørte konkurrentene på ski som var ca. 20 cm kortere. Plascht mestret ikke omstillingen til den nye carvingteknikken, og ble ikke bedre enn nr. 16 i noe renn. Han la opp i november 2001. Plaschy deltok i slalåm i tre verdensmesterskap (1996, 1999 og 2001), men kjørte ut hver gang. Under OL 1998 ble han nr. 12 i slalåm. I tillegg ble han tre ganger sveitsisk mester. ISorreisa.no. iSorreisa.no var en nettavis for Sørreisa kommune i Troms fylke. Den oppstod først i 2006 under navnet "Sørreisaportalen", men ble redesignet og relansert i august 2007. Nettavisen leverte nyheter fra kommunens hendelser og dens politiske liv. Driften av nettavisen ble i juli 2009 revurdert og lagt på is. Quake III Arena. Quake III Arena eller Quake 3, forkortet som Q3A eller Q3, er et førstepersons skytespill til PC, Dreamcast og PlayStation 2. Spillet ble utgitt 2. desember 1999 av Activision. Det er utviklet av id Software og inneholder musikk laget av Sonic Mayhem og Front Line Assembly. 144 000 (kristendom). Betydningen av tallet forstås forskjellig, da noen tror tallet er symbolsk og representerer alle Guds folk igjennom historien, mens andre tror mer ordrett på de 144 000, og mener disse enten er etterkommere av Jakob (også kalt "Israel") eller mennesker som Gud har utvalgt til en spesiell gjerning i endetiden. Ved siden av dette er det flere andre tydninger på rollen til de 144 000. John Olav Larssen. John Olav Larssen (født 7. mars 1927 på Hellvik i Egersund, død 2. januar 2009 på Bryne) var en ledende vekkelsespredikant tilknyttet Det norske lutherske Indremisjonsselskap. «Norges Billy Graham». Han fikk tilnavnet «Norges Billy Graham» på grunn av metodelikheten med Billy Graham i hans langvarige og ofte svært fremgangsrike forkynnervirksomhet. Han var kjent for å kombinere humor og alvor i forkynnelsen og tok avstand fra såkalt skremselsforkynnelse. Han var blant annet aktiv på de, på den tid, spektakulære, protestantiske møteaksjonene på Jordal Amfi i Oslo i 1957 og i 1958. På de best besøkte møtene var mennesker innenfor portene på idrettsarenaen. I mange år reiste han Norge rundt for å forkynne. Etterhvert tok han i bruk et stort møtetelt som ble kalt Teltkirken, og det fikk fra 1964 fast plass på Justøy ved Lillesand. Rundt dette bygde han Justøy Bibelcamping. Senere tjeneste. I 1971 fikk han kall til å bli generalsekretær i Den indre Sjømannsmisjon, og i fem år var han leder for denne organisasjonen. Han var da også redaktør av organisasjonens blad Fiskerens Venn. Fra 1976 var han knyttet til Den Norske Misjonsallianse som landssekretær, en stilling han hadde til 1992. Han virket i senere år også som prestevikar i Den norske kirke, i Stavanger bispedømme. Dryppvanning. Dryppvanning – en drypper i aksjon Dryppvanning er en vanningsmetode som minimaliserer bruken av vann og som gir vekst ved å la vann dryppe langsomt til plantenes røtter, enten gjennom jordoverflaten eller direkte til røttene, gjennom et nettverk av ventiler, rør, slanger og emittere. Dryppvanning av vingård i Mexico. Sherut Leumi. Sherut Leumi (hebraisk: שירות לאומי, "verneplikt") er en alternativ frivillig verneplikt i Israel for de som ikke kan eller ønsker å tjenestegjøre i det israelske forsvaret. Majoriteten er jødiske kvinner som mottar fritak fra den obligatoriske militærtjenestegjøringen på religiøst grunnlag, men det er også et lite antall menn som tjenestegjør i Sherut Leumi. Frivillige er mellom 18 og 21 år. Tjenestegjøring innebærer som regel arbeid 30–40 timer i uken over 12 til 24 måneder. De frivillige kan velge om de vil gjøre enten ett eller to år av verneplikten. Ikke alle de frivillge er israelske statsborgere. Det kan gjøres under turistvisum, og den frivillige vil senere motta et spesielt frivillighetsvisum som varer så lenge vedkommende vil tjenestegjøre. XXX-syndrom. XXX-syndrom, eller trippel X, er en kromosomfeil hos jenter som blir født med tre X kromosomer istedenfor to, som er det normale. Mange jenter og kvinner med trippel X syndrom har få eller ingen symptomer. Proveniens. Proveniens (av latin: "pro-venire" = komme fra, stamme fra), blir særlig benyttet til å beskrive en plantes eller et frøs opprinnelse eller avstamning. Særlig ved planting av ny skog er det viktig at de plantene som benyttes har en proveniens som passer på stedet, med hensyn til klima og jordsmonn. I skogbruket er proviniens-forskning et eget forskningsområde, da man vil velge ut de trær som best vil trives i det området de plantes. Normalt vil frø fra det samme området som plantingen skal foretas gi best resultat, men frø fra andre områder på kloden med tilsvarende klima, vil normalt også trives. F.eks. importerer Danmark årlig store mengder eikenøtter fra Sørlandet for etablering av danske eikeskoger. Trivselen er imidlertid ikke alltid lett å forutse. Et forsøk på planting av edelgrantrær av frø fra Sakhalin-halvøya ("Sakhalin-edelgran") på Sørlandet til bruk som juletre, ble ikke vellykket. Andre betydninger. Proveniens brukes også til beskrivelse av et objekts opprinnelse. Eva (magasin). EVA var Norges første magasinet for kvinner 40+, og ble lansert av Aller-konsernet i september 2004, med et opplag på 25 870. Sjefredaktør er Kirsten Offerdal. EVA er et livsstilsmagasin med artikler om aktuelle samfunnsspørsmål, reportasjer om reiser, opplevelser, helse, mote, egenpleie, interiør, hage, økonomi og mat- og vinstoff. Magasinet kom ut 13 ganger årlig og hadde i 2008 et opplag på 26 961, opp fra 25 870 i 2007. Nedleggelse. På styremøte i Aller Norge den 25. februar 2009 ble det besluttet å legge ned magasinet. Siste utgave kommer i april 2009. Paul Frederik Michael Heltzen. Paul Frederik Michael Heltzen (født 3. mai 1779 på Kongsberg, død 19. august 1838 i Bærum) var kancelliraad og sorenskriver, og senere også amtmann i Akershus Amt. Heltzen var sønn av berghauptmann Christian Ernst Heltzen og Anne Christine von Haxthausen, gift med Gustave Henrikke Ørum, foreldre til ordfører i Bærum (1874–1881) cand. jur. Carl Andreas Bernhoft Heltzen. Heltzen kjøpte i 1814 eiendommen Øvre Stabæk. Heltzen representerte Akershus Amt ved det første overordentlige Storting høsten 1814, og var vararepresentant til Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Heltzen var også valgt til Stortinget for perioden 1827-1829. Summer Breeze Open Air. a> opptrer på Summer Breeze Open Air. Summer Breeze Open Air er en årlig heavy metal musikkfestival som holdes på sommeren i byen Dinkelsbühl, Tyskland. Den ble føreste gang holdt i 1997 og har siden da til 2006 vært holdt i byen Abtsgmünd. Festivalen har omkring 40 tusen tilskuere hvert år (ca 13 tusen per dag). I 2008 ble festivalen holdt den 14, 15 og 16. august. Tidligere deltagelser. Alev – Beseech – Brainstorm – Busta Hoota – Cataract – Crematory – Criminal – Danzig – Dark Fortress – Deadsoul Tribe – Die Happy – Disillusion – Ensiferum – Equilibrium – Evergrey – Finntroll – Fleshcrawl – Fragments of Unbecoming – Goddess of Desire – Gorerotted – Green Carnation – Hatesphere – Honigdieb – Hypocrisy – Immortal Rites – Katatonia – Lake of Tears – Leaves' Eyes – Lords of Decadence – Mental Amputation – Mercenary – Mnemic – Mörk Gryning – Paragon – Primordial – Psychopunch – Rawhead Rexx – Saltatio Mortis – Schandmaul – Sentenced – Sirenia – Sleepingodslie – Six Feet Under – Sodom – Sonata Arctica – Tankard – U.D.O. – Vintersorg – Vomitory – Xandria Aborted – Amon Amarth – Anorexia Nervosa – Atrocity – Barcode – Behemoth – Born From Pain – Caliban – Dark Tranquillity – Die Apokalyptischen Reiter – Disbelief – Draconian – Ektomorf – Emil Bulls – End of Green – Endstille – Enthronend – Final Breath – God Dethroned – Haggard – Impious – In Extremo – J.B.O. – Koroded – Korpiklaani – Krisiun – Lacrimas Profundere – Lacuna Coil – Macabre – Maroon – Midnattsol – Nocte Obducta – Norther – Opeth – Orphaned Land – Pain – Pink Cream 69 – Powerwolf – Schandmaul – Subway To Sally – Skindred – Such a Surge – Suidakra – Symphorce – The Bones – The Exploited – Therion – The Vision Bleak – Tristania – Wintersun 1349 – Amorphis – Angel Blake – Apostasy – ASP – Bloodflowerz – Carnal Forge – Corvus Corax – Deathstars – Exilia – Fear Factory – Fear My Thoughts – Finntroll – Fragments of Unbecoming – Gamma Ray – Gojira – Heaven Shall Burn – Katatonia – Kreator – Lacrimosa – Legion of the Damned – Leng Tch'e – Liv Kristine – Lumsk – Moonspell – Morbid Angel – My Dying Bride – Necrophagist – Neaera – Negative – One Man Army And The Undead Quartet – Perzonal War – Potentia Animi – Psychopunch – Rebellion – Regicide – Saltatio Mortis – Scar Symmetry – Scarve – The Haunted – The Ocean – The Other – Thyrfing – Totenmond – Trail of Tears – Turisas – Undertow – Unleashed – Visions of Atlantis – Volbeat Absolute – After Forever – Amon Amarth – Black Messiah – Bolt Thrower – Caliban Communic – Crematory – Dagoba – Dark Fortress – Dark Funeral – Dark Tranquillity – Deadlock – Die Apokalyptischen Reiter – Disillusion – Dornenreich – Doro – Eisbrecher – End of Green – Eluveitie – Fall of Serenity – Fear My Thoughts – Finntroll – Hardcore Superstar – Helrunar – Hevein – Illdisposed – Immolation – Impious – In Extremo – Justice – Karakadan – Koldbrann – Krypteria – Lacrimas Profundere – L'Âme Immortelle – Machinemade God – Maroon – Moonsorrow – Necrophobic – Nevermore – Nightrage – Oomph! – Pain – Poisonblack – Powerwolf – President Evil – Rage – Secrets of the Moon – Sirenia – Soulfly – Squealer A.D. – Suffocation – Swallow the Sun – Tankard – Tanzwut – The Black Dahlia Murder – Volbeat – War from a Harlot's Mouth – Xandria Mikkel Sandemose. Mikkel Brænne Sandemose (født 4. september 1974) er en norsk filmskaper. Han har utdannelse fra blant annet Film & TV-akademiet, og har regissert kortfilm, reklamefilmer og musikkvideoer. I 2001 startet han sammen med David Reiss-Andersen, Pjotr Sapegin og Erik Schøien filmselskapet Pravda AS. Debuten som spillefilmregissør var med filmen Fritt vilt III i 2010. Reklamefilmer har han laget for blant andre Mikkel Brænne Sandemose er sønn av tegneren Iben Sandemose og forfatter og teknisk konservator Jon Brænne. Han er videre barnebarn av filmskaperen Bjarne Sandemose og oldebarn av forfatteren Aksel Sandemose F1 (maskinpistol). F1 er en australsk maskinpistol som ble designet av Lithgow Small Arms Factory i 1962. Den ble innført i det australske forsvar i juli 1963, hvor den erstattet Owen Gun. F1 ble brukt frem til 1991 da den ble pensjonert og erstattet av F88C Austeyr, en australsk versjon av Steyr AUG. F1 har en robust og enkelt design som utmerket seg i nærkamper under Vietnamkrigen. F1 har enkel blowbackmekanisme med åpent sluttstykke. Den har fast trestokk og pistolgrep som sin forgjenger, og magasinet føres inn ovenfra på samme måte. Den er i kaliber 9 x 19 mm Luger, og magasinet tar 34 patroner. Siden magasinet sitter oppå våpenet, er siktene på venstre side. VM i fotball for kvinner 2007 kvalifisering. Asia (AFC): 2 plasser (i tillegg til vertslandet). Nord- og Mellomamerika og de karibiske øyer (CONCACAF): 2 plasser. Oseania (OFC): 1 plass. I tillegg ville lag nummer 4 i Asia spille mot lag nummer 3 i CONCACAF om den siste plassen. Afrika. De to finalistene i Afrikamesterskapet 2006 kvalifiserte seg til VM. De to finalistene var Nigeria og Ghana. Dette var Nigerias femte og Ghanas tredje VM. Disse to landene er de eneste som har representert Afrika i VM. Asia. Plassene var forutbestemt å gå til de to beste ikke-forhåndskvalifiserte i Asiamesterskapet mellom 16. og 30. juli 2006. Mesterskapet ble flyttet til Australia etter at Australia flyttet fra OFC til AFC. Som i VM i 2003 kvalifiserte tredje beste lag seg til omspill mot CONACAFs tredje beste lag. Kina, som vant finalen, var allerede kvalifisert som vert. Australia var den andre finalisten, og ble kvalifisert som første lag. Nord-Korea vant bronsefinalen, og fikk bli med som andre sikre lag. Dette var Kinas femte, Australias fjerde og Nord-Koreas tredje VM. Europa. Det ble arrangert en egen kvalifisering for de av de europeiske landslagene som hadde kvalifisert seg til første kategori (tilsvarende klasse A, om enn noe større). Enda klasse A og B hadde blitt avskaffet for EM, hadde de blitt beholdt i VM-kvalifisering. Det var tilsammen 25 lag fordelt i fem grupper med fem lag som kjempet om fem plasser. Gruppevinnerne kvalifiserte seg direkte. Danmark, England, Norge, Tyskland og Sverige vant sine grupper og gikk videre. Dette var Norges, Sveriges og Tysklands femte VM, Danmarks fjerde og Englands andre VM. Nord- og Mellomamerika og de karibiske øyer. Vinneren og nummer to i CONCACAFs Nordamerikamesterskap var sikret plass i VM. Nummer tre skulle spille mot nummer fire i AFCs Asiamesterskap. De to beste i Nordamerikamesterskapet ble USA og Canada. Det var USAs femte og Canadas fjerde VM. Sør-Amerika. Vinneren av CONMEBOLs Sør-Amerikamesterskap var sikret plass i VM. Nummer to skulle spille mot nummer to i CONCACAFs Nordamerikamesterskap. Vinneren av Sør-Amerikamesterskapet ble Brasil kvalifiserte seg først ved å oppnå 6 poeng, som var ugjentakelig for to lag. Argentina kvalifiserte seg gjennom å slå Brasil og vinne turneringen. Det var Brasils femte VM og Argentinas andre. Omspillet. Japan slo Mexico 3-2 over to kamper. Det var Japans femte VM. Oseania. Vinneren av Oseaniamesterskapet 1998 var sikret plass i VM. Vinneren var New Zealand. Det var New Zealands andre VM. Béla Tarr. Béla Tarr (født 21. juli 1955 i Pécs) er en ungarsk filmregissør. Han studerte ved høyskolen for film og teater i Budapest og har siden 1990 vært gjestedosent ved det tyske film- og fjernsynsakademiet i Berlin. Blant hans studenter er blant annet Fred Kelemen og Sebastian Bieniek. De første forsøkene som filmskaper begynte han med i en alder av 16 år. Bela-Balasz-Filmstudios oppmerksom på ham og finansierte filmen "Családi tüzfészek"i 1979 som var inspirert av sosialistisk realisme. Etterhvert endret han stil til et realistisk formspråk karakterisert av lange scener og abstrakte bilder. Tarrs filmer viser påvirkning av Andrej Tarkovskij, Ingmar Bergman og i de tidlige filmene av John Cassavetes. Noen av hans viktigste filmer er laget i samarbeide med forfatteren László Krasznahorkai. Filmatiseringen av Krasznahorkais roman "Sátántangó" (Satantango), en 415-minutters svarthvittfilm som Tarr arbeidet med i syv år skapte internasjonal oppmerksomhet. Filmen hadde premiere på de internasjonale filmfestspillene i Berlin 1994. Neste store film kom i 2000: "Werckmeister Harmóniák" (Werckmeister Harmonies) som ble tatt godt i mot av kritikere og på festivaler. I 2007 var filmen "A Londoni férfi" (Mannen fra London) representert ved Filmfestivalen i Cannes. Thor Lanesskog. Thor Lanesskog (født 4. mai 1966 i Oslo) er norsk forfatter og ansvarlig utgiver av litteraturmagasinet Jupiter. Han er gründer av og pådriver for kulturprosjekter, med hovedvekt på kort-litteratur. Nokia 1112. Nokia 1112 er en enkel GSM mobiltelefon fra Nokia. Nokia 1112 ble lansert i 2006. Nokia 1112 er ment for personer som ikke har mye erfaring med mobiltelefoner fra før av. Skjermen på mobilen er 96 X 68 piksel. Med batteriet i telefonen kan man snakke 5 timer i samtale, eller la den stå i 15 timer i stand-by. VM i fotball for kvinner 2007 kvalifisering UEFA. UEFA-kvalifiseringen til VM i fotball for kvinner i 2007 besto av 25 lag fra Første kategori (tidligere klasse A, nå utvidet fra 16 til 25 lag). Disse lagene ble fordelt utover fem lag, der gruppevinnerne kvalifiserte seg til VM i 2007. Fem lag kom videre, og mens Tyskland, Norge og Sverige hadde kvalifisert seg til forrige VM (og samtlige før), hadde Danmark og England hatt et opphold. Roman (navn). Roman er et mannsnavn dannet av det romerske etternavnet "Romanus" som betyr «romer» på latin. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Yesterday (EP). "Yesterday" er en EP av The Beatles gitt ut 4. mars, 1966. Alle sangene finnes også på "Help!" albumet utgitt 6. august 1965. Alfonso Zong Huaimu. Alfonso Zong Huaimu, O.F.M. (født 2. april 1904 i fylket Tunliu i provinsen Shanxi i Kina, død i 1978) var katolsk biskop av Yantai i Shandong, skjønt han oppholdt seg i Beijing for det meste, frem til sin død. Han trådte inn i fransiskanerordenen i 1925 og ble presteviet i Jinan i 1931. I 1951 ble han utnevnt av pave Pius XII til biskop av Yantai. Han ble bispeviet 29. juli samme år. Han var i slekt med to andre kinesiske biskoper, Joseph Zong Huaide av Jinan, og Joseph Zong Huaide av Sanyuan i Shaanxi. De pelagiske øyer. De pelagiske øyer (italiensk "Isole Pelagie") er de tre små vulkanske øyene Lampedusa, Linosa og Lampione i Middelhavet mellom Malta og Tunisia, sør for Sicilia. Nordvest ligger øya Pantelleria og Siciliasundet. Geografisk hører øyene til det afrikanske kontinentet, men administrativt er de en del av provinsen Agrigento og er dermed det sørligste punktet til Italia. Til tross for noen mindre områder for jordbruk, er øyene unaturlig øde på grunn av hensynsløs avskoging og forsvinningen av de naturlige olivenlundene, einebærbuskene og plantasjene med johannesbrødtre. For femti år siden var mye av landskapet jordbruksområder som grenset til tørre steinmurer, men i dag er den lokale økonomien basert på fiske, i tillegg til svampefiske og konservering, og på Lampedusa noe turisme. Det finnes bestander av karettskilpadde ved øyene, som er utryddingstruet i Middelhavet siden hekkeområdene deres forsvinner på grunn av turismen. Strendene Pozzolana di Ponente på Linosa og Isola dei Conigli på Lampedusa er de siste gjenværende plassene der disse skilpaddene regelmessig legger egg. Disse ble derfor omgjort til et naturreservat i 2002. Pelagiske Burmesisk skrift. Burmesisk skrift er et skriftspråk som blir brukt til å skrive burmesisk, kayin og monspråk med. Skriftspråket er avledet fra monskriften, som på sin side bygger på paliskriften. Bokstavene er avrunda i formen, fordi de opprinnelig ble skrevet på palmeblader. De 33 konsonantene i burmesisk. Skrifta tilhører brahmifamilien og ble utviklet fra monskrift under kong Anawrahta, den første herskeren av et samla burmesisk rike. Den eldste burmesiske innskrivingene finner man på Myazedi-inskripsjonen fra 1113, som har tekster på pyu, mon, pali og burmesisk. Anton Mikal Bjørnaali. Anton Mikal Bjørnaali (1867–1949) var lærer i Vefsn og Mosjøen da han i 1900 ble valgt inn på Stortinget som en av Venstres representanter fra Nordland. Bjørnaali møtte på Stortinget i tre perioder, til 1909. Med sterk tilknytning til målrørsla og ungdomslagsrørsla hørte han til den nasjonalradikale fløyen i Venstre. I 1905 hørte han til mindretalet som stemte mot å godkjenne Karlstadforliket. Bjørnaali var første formann i Vefsn Mållag (1899). Fra 1910 bodde han i Langesund og senere Lillehammer, som lensmann, banksjef og skattefut. Bjørnaali ble tildelt 7. juni-medaljen. Norske Gaardnavne. Norske Gaardnavne ble utgitt i årene fra 1897 til 1924 etter manuskript utarbeidet av professor Oluf Rygh. Verket inneholder opplysninger som uttale og historisk skrivemåte for navnene til matrikkelgårdene i Norge. Det er blitt et standardverk for stedsnavn i Norge. Arbeidet i kommisjonen. Ved lov av 6. juni 1863 påbudte Stortinget en alminnelig revisjon av matrikkelen i Norge. Under arbeidet kom det framlegg om å få rette på inkonsekvenser og feil i gårdsnavnene. I 1878 ble professorene Sophus Bugge, Oluf Rygh og prost Johan Fritzner oppnevnt som medlemmer i en kommisjon for revisjon av navnene i matrikkelen. I arbeidet samlet de informasjon om skrivemåter av navnene fra tiden før den store språklige endringen mot slutten av middelalderen. Videre samlet de opplysninger om hvordan navnene ble uttalt i folkelig uttale. Kommisjonen kom til at skrivemåten for gårdsnavnene så vidt som mulig måtte ligge nær uttaleformene. Kildene for gårdsnavn. Siden språket har endret seg fra gårdsnavnet ble til, vil de eldste skriftlige kildene ha størst verdi når vi skal finne fram til betydningen av et gårdsnavn. Derfor lette kommisjonen etter navneformer fra tidlig middelalder — i jordebøker og brev samlet i "Diplomatarium Norvegicum". Men skrifttradisjonen er ikke eldre enn at mange navn kan være tusen år eldre enn den eldste skriftlige kilde for navnet. For store deler av landet mangler skriftlige middelalderkilder for de aller fleste gårdsnavn. Det andre hovedhjelpemiddelet var den muntlige uttalen. Kommisjonen holdt seg utelukkende til uttalen som ble brukt i daglig tale blant allmuen. Her så de at de nåværende uttaleformene sto i samme forhold til de opprinnelige navn som det nåværende bygdemålet til oldspråket. Nær byene hadde feilaktige skriftformer påvirket uttalen, men også i slike bygder kunne en uttale nedarvet fra de opprinnelige navneformene vært brukt blant en mindre del av folket. Undersøkelsene rundt uttaleformene var det Bugge og Rygh som sørget for, et arbeid de hovedsakelig utførte i sommerferiene sine. De kunne ikke besøke hver bygd i landet; de fleste opplysningene fikk de ved ekserserplasser, lærerseminar og andre steder landsfolk var samlet. Drøftinger rundt gårdsnavn. I verket er det drøftet hvilken grammatisk form navn har – herunder kjønn, tall, kasus og om navnet står i bestemt eller ubestemt form. Det er også gjort rede for fonetiske forandringer gjennom tidene, om slikt er dokumentert. Navn som gjenspeiler menneskers bruk eller utnyttelse av naturen, kalles vanligvis kulturnavn, for eksempel navn på bruer, hus, havner osv. Gårdsnavn er dermed i praksis kulturnavn, enten de opprinnelig viser til menneskelig aktivitet, eller om de er opprinnelige naturnavn. Publisering. Etter at matrikkelen var ferdigstilt i 1892, ble materialet oversendt Riksarkivet. Interessen for arbeidet var så stor at Stortinget i 1896 bevilget penger til trykking av opplysningene som var samlet til bruk ved matrikkelrevisjonen. I 1897 ble det første bindet i serien Norske Gaardnavne trykket. "Norske Gaardnavne" ble utgitt med ett bind for hvert amt og et bind med forord og innledning, slik at folk kunne kjøpe enkeltbind. Da Oluf Rygh døde, var innledningsbindet og de to første amtsbindene (Smaalenenes Amt og Akershus Amt) utgitt, og bind 3 og første halvdel av bind 4 var på det nærmeste ferdige til å trykkes (Hedemarkens Amt og Kristians Amt, første halvdel). Manuskriptet til de neste bindene ble bearbeidet av Albert Kjær (bind 4 [del 2], 6, 7, 9, 12 og 19), Hjalmar Falk (bind 5), Amund B. Larsen (bind 8), Magnus Olsen (bind 10 og 11) og Karl Ditlev Rygh (bind 13, 14, 15, 16 og 17). I 1924 ble det ved Just Knud Qvigstad og Magnus Olsen utgitt et 18. bind med navn på matrikulerte jordeiendommer i Finmarkens amt. Det er siden gitt ut flere faksimileutgaver av verket. Med stønad fra Norsk kulturråd og 9 fylkeskommuner er det laget en digital utgave av "Norske Gaardnavne", slik at en nå kan søke i oppslagsverket på nettet. Professor Tom Schmidt ved Navnegransking, Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, har hatt det faglige ansvaret for den digitale utgaven. Bruk av navneverket. I Norge er "Norske Gaardnavne" ett av nokså få nasjonale standardverk. I 18 bind er nær alle de circa 50 000 gårdsnavn i landet vårt tolket og drøftet på forskjellige vis. Verket tar også opp navn på sokn og herred slik de var ved forrige hundreårsskifte. Serien "Norske Gaardnavne" er blitt stående som standardverket for skrivning og tydning av stedsnavn i Norge. Det betyr ikke at alle navn er tolket riktig. Men i senere tolkninger er det ofte vist til tolkningen i O. Rygh. I 1949 fikk Norsk stadnamnarkiv støtte fra forskningsrådet til å samle materiale til en revidert og utvidet utgave av 'Norske Gaardnavne'. Det ble samlet inn om lag 100 000 "bustadnavn", altså navn på både gårder, bruk og (tidligere) husmannsplasser. Manus ble utarbeidet av førstamanuensis Kåre Hoel for Østfold, 7789 håndskrevne A-5 sider. Dette materialet blir nå redigert og utgitt av Navnegransking ved Institutt for lingvistiske og nordiske studer (ILN). Pr. 2009 er åtte bind utgitt under navnet Bustadnavn i Østfold. Skrivemåten i Norske Gaardnavne kan ikke stå som noen fasit, siden Rygh normerte navnene til dansk anno 1890 med visse norske drag i enkelte navn. I dag vil vi normere navnene etter gjeldende rettskrivingsprinsipp. Men med uttaleformene i lydskrift er verket en god hjelp når vi vil følge stedsnavnsloven og ta utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen. Oversikt over serien Norske Gaardnavne. Andre etterlatte arbeider etter Oluf Rygh var Fredrik Waldemar Hvoslef. Fredrik Waldemar Hvoslef (født 17. mars 1825 i Christiania, død 5. mai 1906) var en norsk prest og biskop. Han var innblandet i Kautokeino-opprøret. Han ble gift i 1852 med Alette Kathrine Frost (f. 1825). I Kautokeino. Som ung prest kom han til Kautokeino. Her holdt han tiltredelsespreken på samisk 2. påskedag (12. april) 1852, sammen med tidligere sokneprest Nils Vibe Stockfleth. Som sokneprest i Kautokeino møtte han tidlig problem med det han opplevde som villfarne kristne. Flere ganger nekta han folk nattverd fordi de ikke forstod at de trengte tilgivelse for sine synder. Ofte ble samlingene forstyrret av det han kalte «upasseligheder». Uroen toppet seg i Kautokeino-opprøret 8. november 1852. Her ble han vitne til at lensmannen og handelsmannen ble drept, huset til handelsmannen ble brent og vinduene i prestegarden ble slått inn. Hvoslef selv, familien hans og familien til handelsmannen ble tatt til fange i prestegården og pisket med bjørkeris. Overfallsmennene ville tvinge dem til bot og omvendelse. Hvoslef kjente seg selv truet på livet. Først da et følge samer fra Avžži kom til unnsetning, ble han satt fri. Søndagen etter noterte Hvoslef i kirkeboka at legemlig og åndelig utmattelse gjorde ham sjuk i kirken, likevel opplevde han å få Guds kraft til å fullføre gudstjenesten. Uka etter ble det ikke gudstjeneste, siden han lå til sengs. Høsten 1854 var han til stede ved halshogginga av Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby. Biskop. I 1857 ble Hvoslef styrer av lærerseminaret i Tromsø, i 1861 ble han stiftsprost samme sted. Danmark under Sommer-OL 1900. Danmark under Sommer-OL 1900. Tretten utøvere fra Danmark, alle menn, deltok i fem sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Danmark kom på tiendeplass med medaljefordelingen en gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Strendur. Strendur (dansk: "Strænder") er den sørligste bygda, og administrasjonssenter, i Sjóvar kommuna på Eysturoy, Færøyene. Midt i bygda, i grenda Sjógv, ligger en tradisjonell trekirke fra 1834. Bygda ligger helt ytterst på et nes, ved utløpet av Skálafjørður. Bygda er første gang nevnt omkring 1400. Ungdomsskolen i Strendur har elever fra hele Sjóvar kommuna, Skáli, Skálabotnur, Oyndarfjørður og Hellur. Strendur hadde 815 innbyggere den 1. januar 2009. Innan Glyvur. Veiskilt like før man kommer til Innan Glyvur Innan Glyvur () er en liten bygd på Eysturoy, en av Færøyene. Stedet ligger i Sjóvar kommuna, like nord for kommunesenteret Strendur. Innan Glyvur ble grunnlagt i 1884. 1. januar 2009 hadde Innan Glyvur 73 innbyggere, mot 38 i 1985. Fylkesvei 562 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 562 (Fv562) i Sør-Trøndelag går mellom Glåmos og Vika i Røros kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 562 Sidwell kvekerskole. Sidwell kvekerskole (engelsk "Sidwell Friends School") er en privatskole drevet av Kvekersamfunnet i USA. Skolen har campus i Washington, DC og Bethesda, Maryland. Skolen ble grunnlagt i 1883 av Thomas Sidwell. Skolens motto er "Eluceat Omnibus Lux". Alle skolens elever deltar i ukentlige andaktsmøter i Kvekersamfunnet. Blant kjente elever ved skolen er barna til Barack Obama, Theodore Roosevelt, Richard Nixon, Bill Clinton og Al Gore. Stavsjøen. Stavsjøen er et mindre vann som ligger i Ringsaker kommune i Hedmark og tilhører Glommavassdraget. Stavsjøen har i moderne tid vært sterkt berørt av gjødselavrenning fra omkringliggende jordbruk i tillegg til sur nedbør, noe som har ført til ubalanse i innsjøens økosystem. Både Ringsaker videregående skole og Hamar katedralskole har siden 1980-tallet hatt klassemessige ekskursjoner til Stavsjøen hver høst relatert til naturfag. VM i fotball for kvinner 2003 kvalifisering UEFA klasse B. Kvalifiseringen til klasse A ble arrangert mellom 16. august 2001 og 22. juni 2002. Vinneren av gruppespillet skulle spille kvalifisering, men ettersom klasse A ble utvidet til kvalifiseringen til EM i 2005, kvalifiserte samtlige åtte lag seg til klasse A. I tillegg kvalifiserte den beste toeren seg til klasse A. Kvalifiseringskamper. Kvalifiseringskampene utgikk da klasse A ble utvidet med fem lag. Det betydde at Ungarn, Polen, Jugoslavia og Skottland Belgia kvalifiserte seg til klasse A. Samtidig beholdt Spania, Portugal, Finland og Den tsjekkiske republikk plassen i klasse A. Fylkesvei 602 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 602 (Fv602) i Sør-Trøndelag går mellom Kotsøy og Telsnes i Midtre Gauldal kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 602 Beretta M12. Beretta M12 en en italiensk maskinpistol i kaliber 9 x 19 mm Luger fra 1959. Den ble offisielt adoptert av det italienske forsvar i 1961, og brukes fremdeles (2009). Den er også standard maskinpistol i enkelte lands forsvar i noe Sør-Amerikanske og Afrikanske land. Den blir laget på lisens i Brasil av Taurus og i Indonesia av PT Pindad. Våpenet har tre sikringer og velger mellom enkeltskudd og fullautomatisk ild. Forsiktet er justerbart sideveis og i høyden, baksiktet har to innstillinger; 100 meter og 200 meter. Den kommer som standard med foldestokk. Se også. Liste over maskinpistoler Får vi lov? "Får vi lov?" er et musikkalbum fra Dænsebændet, utgitt i 2002. Platen er produsert og arrangert av Morten Nyhus og Ronny Bergum. Bandet vant Spellemannprisen i klassen danseband for albumet i 2002. Johan Petter Barlindhaug. Johan Petter Barlindhaug (født 30. juni 1940) er en norsk forretningsmann. Johan Petter Barlindhaug er født og oppvokst i Tromsø. Han er gründer av Barlindhaug-konsernet som er Nord-Norges største rådgivnings- og utbyggingsselskap. Han er også sentral i etablering og drift av Perpetuum som er totalleverandør av avfallstjenester i nordområdene. Han er dessuten sentral i etablering av det første nordnorsk eide oljeselskapet North Energy med hovedbase i Alta. Barlindhaug er en samfunnsutvikler med et stort nettverk, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, både innen næringsliv og politikk. Han har hatt en rekke private og offentlige verv, og er en sentral aktør i de politiske diskusjonene om utvikling av nord-områdene. Det kongelige hoff kunngjorde 20. november 2009 at kongen har utnevnt Barlindhaug til kommandør av St. Olavs Orden «for samfunnsnyttig virke.» Det ble samtidig sagt at det ved beslutning om tildeling er «lagt vesentlig vekt på Barlindhaugs sentrale betydning for samfunns- og næringsutviklingen i Nord-Norge.» Barlindhaug ble i 1995 utnevnt til offiser av Republikken Italias fortjenstorden. Barlindhaug har tidligere vært kommunestyrerepresentant i Tromsø for Venstre Han er nå vararepresentant for Venstre i Tromsø og står på 47.plass på. Bæst i test (album). "Bæst i test" er et musikkalbum fra Dænsebændet, utgitt i 2004. Narmada. a> forsyner, sammen med 15 andre kanaler, et større jordbruksområde nederst i elven med vann. Jobat-demningen ved ei nordlig sideelv til Narmada. Narmada eller Nerbudda (hindi: नर्मदा &ndash "narmadā", uttales:) er en av Indias hellige elver. Den renner fra det sentrale India i vestlig retning, og munner ut i Det arabiske hav. Den er 1 312 km lang, med et nedbørfelt på 96 260 km². Den er en av bare tre større elver som renner øst-vest i India, og ligger i en riftdal. Fordelingen av vassdraget er på Madhya Pradesh (1 077 km, 85 000 km²), Maharashtra (74 km, 2 000 km²), Gujarat (161 km, 9 000 km²). Narmada har sitt utspring i den nordlige delen av delstaten Madhya Pradesh, ved toppen av Amarkantak. Elven slynger seg over de første 320 km av sitt løp mellom åsene i Mandlahøylandet, som utgjør begynnelsen på Satpurafjellene. Den renner deretter forbi Jabalpur gjennom vakre marmorklipper (Bheraghat) som kiler seg inn mot Narmada elveløp. Elven renner deretter i sørvestlig retning gjennom dalen som dannes av Vindhya- og Satpurafjellene. Den rundt 20 km lange munningen ligger nord for Surat i Khambhatgulfen i Det arabiske hav. Nedbørfeltet omfatter de nordlige utløperne av Satpurafjellene. Den lengste sideelven er Tawa. Sammen med Vindhyafjellene danner Narmada en slags grense mellom det nordlige India (spesielt Gangessletta) og det sydlige India (Deccan). Elven brukes ikke bare til irrigasjon, men også til båttrafikk. I regntiden kan også større skip fra tid til annen trafikkere deler av elven. Narmada er nest etter Ganges ansett som Indias helligste elv. Det befinner seg derfor langs elveløpet mange pilegrimssteder, som for eksempel Maheshwar i Madhya Pradesh. Når de spesielt fromme skal gjøre sin valfart reiser de fra kilde til munning og tilbake på motsatt side av elven. Disse pilegrimsreisene kan kan ta opptil to år å gjennomføre. Regulering og vannkraft. I den nederste delen av elven er Sardar Sarovar-demningen med tilhørende vannkraftverk på 1450 MW under bygging, som en del av det sterkt omstridte Sardar-Sarovar-vanningsprosjektet som skal gi irrigasjon til 18 00 km² land i Gujarat i vest og Rajasthan i nord. Motstandere av prosjektet dannet bevegelsen "Narmada Bachao Andolan" (Redd-Narmada-bevegelsen) under ledelse av Medha Patkar. I 1999 fikk imidlertid bevegelsen ikke medhold i en avgjørelse i indisk høyesterett. I 2006 avgjorde Høyesterett tvert imot at demningen kunne forhøyes. Kart over utbyggingsprosjektene i Narmada-elven. Past Masters. "Past Masters" er en samlealbumserie av The Beatles gitt ut i 1988. Serien består av de to CD-ene "Past Masters Volume One" og "Past Masters Volume Two". Albumet ble også gitt ut som dobbelt-LP. Her finnes de sangene som tidligere var utgitt på singel, EP eller andre album, men som ikke var utgitt på noen av de ordinære The Beatles-albumene. Med "Past Masters"-utgivelsene er samtlige offisielt utgitte sanger av The Beatles blitt tilgjengelig på CD. Flere av The Beatles' største hits, som for eksempel «She Loves You», «I Want to Hold Your Hand» og «Day Tripper»/«We Can Work It Out», ble originalt utgitt kun på singel og/eller EP. Past Masters Volume One. Alle sangene er mikset i stereo, hvis ikke annet er oppført. Sporliste. Alle sangene er skrevet av McCartney, hvis ikke annet er oppført. Past Masters Volume Two. Volume Two inneholder sanger fra flere Beatles-singler (inkludert B-sider) og et albumspor ("Wildlife" versjonen av «Across the Universe») som ble utgitt mellom 1965 og 1970. Past Masters Dobbelt-LP. LP-utgivelsen har samme sporliste som CD-utgivelsene, samlet til et dobbeltalbum. Coveret på den doble LP-en er veldig lik coveret på CD-en "Past Masters Volume One": svart med hvite bokstaver. Baksiden av den doble LP-en er lik coveret til "Past Masters Volume Two": hvit med svarte bokstaver. Dette var det siste Beatles albumet utgitt på vinyl før musikkindustrien sluttet å lage dem i store opplag. Senere nye Beatles album ble gitt ut på vinyl i små opplag som «Limited Edition». Denne samlingen og de tolv originale Beatles albumene (som også finnes på "The Beatles Collection"-samleboksen) sammen med LP-en "Magical Mystery Tour", gjorde at samtlige Beatles-innspillinger utgitt kommersielt av EMI fra 1962 frem til 1970 ble tilgjengelige. Alle sangene er skrevet av McCartney, hvis ikke annet er oppført. Alle sangene er mikset i stereo, hvis ikke annet er oppført. Remaster-utgivelse. Begge "Past Masters" ble utgitt på et 2-CD-sett, som en del av The Beatles' remasterede katalog, den 9. september 2009. Med unntak av låtene «Love Me Do», «She Loves You» og «I'll Get You» kom denne i stereo. Det ble også gitt ut et lignende med et sett med sanger utgitt i mono kalt "Mono Masters", som en del av mono-samleboksen "The Beatles in Mono". Kimolos. Kimolos (gresk: Κίμωλος) er en øy i Hellas som hører til Kykladene i Egeerhavet. Øyen ligger nær den større øyen Milos. Øyen har ikke så mye turisme og blir regnet som en middelklassig, landlig øy. Kimolos er det administrative senteret for seg selv, men også for flere ikke-bosatte øyer som Polyaigos, Agios Eustathios og Agios Georgios. Historie. Kimolos er en øy med rik historie. Navnet kommer fra Kimolos, de første innbyggerene på øyen. Ekhinousa er et annet navn på øyen som var til nytte under antikken, men også i dag. I antikken var øyen en slagmark mellom Athen og Sparta, som styrte over Milos. I mellomalderen ble den kalt Argentiera, på grunn av den sølvfargete bergarten på sørkysten. Siden disse tider ble stein fra øyen transportert til andre steder, og øya var på grunn av dette et handelssentrum. Sammen med resten av Hellas ble den styrt av Det osmanske riket, og i 1829 ble øyen annektert av Hellas sammen med resten av Kykladene. Demografi. I mer enn 150 år var innbyggerene et fattig jordbruksfolk, men tidlig på 1990-talet begynte turismen og utvikle seg også her. Levestanderen til innbyggerene økte, men likevel har mange flyttet fra øyen, og i dag bor det ikke mer enn 800 personer, stort sett pensjonister her om vinteren som ellers bor i Athen. Fylkesvei 653 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 653 (Fv653) i Sør-Trøndelag går mellom Hånshus og Økdal i Midtre Gauldal kommune. Veien er 14,4 km lang. Eksterne lenker. 653 Kythnos. Kythnos eller "Kithnos" (gresk: Κύθνος) er en øy i Hellas som hører til Kykladene i Egeerhavet. Øya ligger vest i Kykladene mellom Kea og Serifos, om lag 100 km fra Pireus. Kythnos har et areal på 99 km² og en kystlinje på om lag 100 km. Øyen har mer enn 70 strender, og flere av dem er ikke mulige å nå via vei. Øyen har to større landsbyer, Messaria eller Kythnos by (om lag 675 innbyggere), som lokalt kalles "Khora", og Driopis eller Driopida (om lag 525 innbyggere), også kalt "Khorio". Begge landsbyene er kjent for de vindfulle og ofte trinnvise gatene som er for smale for kjøretøy. Landsbyene er billedskjønne, men med forskjellig arkitektonisk stil. Messaria har bygninger med flate tak som er typisk for Kykladene, og Driopida har bygninger med skråtak. Messaria er også kjent for den store gresk-ortdokse kirken. Merikhas er havnen på Kythnos og har et folketall som varierer kraftig gjennom året. På 1970-tallet var det nesten ingen innbyggere her året rundt, men dette har økt kraftig de siste årene. Fylkesvei 622 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 622 (Fv622) i Sør-Trøndelag går mellom Brubakken og Enodden i Midtre Gauldal kommune. Veien er 19,1 km lang. Eksterne lenker. 622 Bodleian Library. Inngangsdør til det ærverdige Bodleian Library i Oxford Bodleian Library, forskningsbiblioteket ved University of Oxford er et av de eldste bibliotek i Europa og nest størst i Storbritannia etter British Library. Theodor Storm. Theodor Storm (født "Hans Theodor Woldsen Storm" 14. september 1817 i Husum, død 4. juli 1888 i Hanerau-Hademarschen) var en tysk jurist og en av Tysklands mest betydningsfulle forfattere under realismen. Lyrikken, noveller og prosaen hans har i stor grad vært preget av det nordtyske landskapet og befolkning. Storm, Theodor Storm, Theodor Storm, Theodor Fylkesvei 655 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 655 (Fv655) i Sør-Trøndelag går mellom Holtan og Fagerbekken i Midtre Gauldal kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 655 God Loves Ugly. "God Loves Ugly" er Atmospheres andre studioalbum, utgitt 11. juni 2002 på Rhymesayers. Keith Almgren. Keith Almgren (født 8. november 1957 i Järfälla Sverige) er svensk låtskriver, mest kjent for låtskriver for danseband og fra Svensk Melodi Grand Prix. Han har over 1400 verk registrert av ham på STIM. Han har skrevet sanger og tekster til svenske artister som Kikki Danielsson, Vikingarna, Sven-Ingvars,Sten & Stanley, Barbados og Lasse Stefanz. Han har også skrevet sanger til norske dansebandartister som Scandinavia, Dænsebændet, Trond Erics, Fryd & Gammen (Årets Dansebandmelodi 2004). Torry Enghs og Kai Robert Johansen. Keith Almgrens sanger er også blitt spilt inn av danske og finske artister. David Herd. David George Herd (født 15. april 1934 i Hamilton i Skottland), er en tidligere skotsk fotballspiller. Han startet sin karriere i Stockport County, og ble i 1954 oppdaget og kjøpt opp av Arsenal for 10 000 pund. Etter en suksessfull periode hos Arsenal med 107 mål på 180 kamper, ble han i juli 1961 kjøpt opp av Manchester United og ble straks en viktig angrepsspiller som var med å vinne FA-cupen i 1963 og ble ligamester i 1965 og i 1967. Men etter et beinbrudd i 1967 ble hans opptredener for Manchester United færre, og i juli 1968 gikk han til Stoke City. Totalt spilte han 265 kamper og scoret 145 mål for United, noe som gjør at han fremdeles ligger på en ellefteplass på listen over mestscorende Manchester United-spillere gjennom tidene. Etter spillerkarrieren var han manager for Lincoln City en kort periode mellom 1971 og 1972. VM i fotball for kvinner 2007 kvalifisering UEFA andre kategori. Kvalifiseringen til første kategori ble arrangert mellom 20. august 2005 og 31. august 2006. Vinneren av gruppespillet skulle spille kvalifisering, men ettersom nivåinndelingen ble fjernet etter denne kvalifiseringen, medførte det at samtlige lag ble klare for kvalifisering til EM i 2009. Gruppe 6. Litauen og Armenia trakk seg fra gruppespillet, Slovenia ble overført fra gruppe 8. Gruppe 7. Aserbajdsjan trakk seg fra kvalifiseringene. Kvalifiseringskamper. Ettersom nivåinndelingen ble avsluttet etter denne kvalifiseringen, fikk ikke seirene noen direkte betydning. Imidlertid fikk den beste vinneren, Slovenia, slippe å spille innledende kvalifisering. De andre ble plassert i grupper slik at ingen som endte på samme plass kom i samme innledende gruppe. Overcast! EP. "Overcast! EP" er Atmosphere sin første EP. Kjeld Stub Irgens. Kjeld Stub Irgens (født 23. mai 1879, død i 1963) var norsk sjøfartsminister under Tysklands okkupasjon av Norge. Tidlig liv. Kjeld Stub Irgens var sønn av sognepresten Jens Stub Irgens og hans kone Sophie Cathinka. Kjeld Stub Irgens var i fjern familie med biskopen Ole Irgens, politikeren Ole Irgens og politikeren Johannes Irgens. Sjøfartskarriere. Kjeld Stub Irgens var sjøkaptein og hadde fått utdannelsen sin i sjøforsvaret der han gikk ut som premierløytnant i 1903. Fra 1913 var han ansatt i Den Norske Amerikalinje. I 1918 fikk Irgens kommando over passasjerskipet DS «Stavangerfjord» og i 1921 kjøpte han på vegne av mannskapet på DS Stavangerfjord øya Ravnøy i Vestfold som skulle gi skipsmannskapet og deres familier mulighet til å slappe av etter lange tider på havet. Den 270-dekar store øya som ligger mellom Nøtterøy og Stokke på fastlandet, ble kjøpt for 10 000 kroner og senere donert til Den Norske Amerikalinje. Rederiet eide øya helt frem til 1983 da den ble solgt til Stiftelsen Feriestedet Ravnøy. Forhandlinger under den tyske invasjon. Kjeld Stub Irgens var ikke involvert i nazistpartiet, Nasjonal Samling, før andre verdenskrig kom til Norge i 1940. Han var gift med søsteren til Albert Viljam Hagelin, et sentralt medlem av Nasjonal Samling, og en dag etter den tyske invasjonen ble Irgens innkalt av Hagelin og Vidkun Quisling til Hagelins suite på Hotel Continental i Oslo. Der ble han spurt om han var villig til å overtale Kong Haakon VII til å frasi seg tronen og utpeke Quisling til statsminister. Kjeld Stub Irgens dro sammen med Curt Bräuer til Elverum for å forhandle, men det endte ikke med noe mer. På vei til Elverum møtte Irgens noen medlemmer fra Stortinget på Hamar stasjon der han forklarte hensikten med møtet med kongen. Irgens kom til Elverum sent på ettermiddagen 10. april, og møtet med kongen foregikk dagen etter. Møtet ledet ingen steder hen ettersom beslutningen om at Norge skulle kjempe mot tyskerne var fattet dagen før. Den norske regjeringen godtok ikke Quislings krav, og holdt tyskerne unna så lenge som mulig. Ministeren Irgens. Da rikskommissæren Josef Terboven dannet et kabinett den 25. september 1940, sa Kjeld Stub Irgens ja til å bli sjøfartsminister. Sjøfartsdepartementet ble opprettet spesielt for Irgens da tyskerne så på han som en som stod kong Haakon VII nær. På grunn av denne formodede nærhet til kongen ville Terboven gjerne ha ham med som en del av administrasjonen. På samme tid ble han også medlem av Nasjonal Samling. Den 12. juni 1944 ble Irgens avsatt fordi han var mer opptatt av å fremheve norsk nasjonalisme enn pangermanismen. Irgens ble også kritisert for å godta at medlemmer fra Nasjonal Samling kom i ministerstillingene. På samme tiden ble Sjøfartsdepartementet nedlagt. Etter andre verdenskrig. I det norske landssvikoppgjøret i 1945 ble Kjeld Stub Irgens dømt til syv år tvangsarbeid. Saken ble anket til Høyesterett der straffen ble økt til 15 år. Kjeld Stub Irgens døde i 1963. Michael Connelly. Michael Connelly (født 21. juli 1956 i Philadelphia, USA) er en amerikansk forfatter, mest kjent for sine bøker om politimannen Hieronymus "Harry" Bosch fra Los Angeles. Han har bakgrunn som kriminalreporter, blant annet for Los Angeles Times og for sitt arbeid der fikk han Pulitzer-prisen. Østerrike under Sommer-OL 1900. Østerrike under Sommer-OL 1900. Tretten utøvere fra Østerrike, alle menn, deltok i tre sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Østerrike kom på femtende plass med medaljefordelingen tre sølv- og tre bronsemedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Karl Ruberl. Karl Ruberl (født 3. oktober 1880 i Wien, død 12. desember 1966 i New York) var en østerriksk svømmer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Ruberl vant to olympiske medaljer i svømming under OL 1900 i Paris. Han kom på andre plass på 200 meter rygg bak Ernst Hoppenberg fra Tyskland. På 200 meter fri kom han på tredje plass, bak australske Frederick Lane og Zoltán Halmay fra Ungarn. Nokia 1200. Nokia 1200 er en GSM mobiltelefon solgt av Nokia. Telefonen ble lansert i mai 2007. Cuba under Sommer-OL 1900. Cuba under Sommer-OL 1900. Én mannlig sportsutøver fra Cuba deltok under Sommer-OL 1900 i Paris. Cuba kom på tolvteplass med medaljefordelingen en sølv- og en bronsemedalje. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Schwere Granatwerfer 34. a>s (Sotra utenfor Bergen) fastmonterte Grw 34-bombekastere, brukt til festningsforsvar. Schwere Granatwerfer 34 var en tysk bombekaster, utviklet før og satt i tjeneste under 2. verdenskrig. Bombekasteren hadde et kaliber på 80,7 mm. Granatene ("Wurfgranate 34") veide 3,5 kilo, hvorav 0,553 kilo var sprengstoff. Totalt ble 73 972 000 "Wurfgranate 34", og 71 630 bombekastere produsert. 1 bombekaster kostet 810 Reichmark å produsere. Grw 34 fikk raskt et rykte på seg for å være pålitelig, effektiv og nøyaktig. Dette kan dog like godt tilskrives de godt trente mannskapene, som bombekasteren. Bombekasteren veide 56,7 kg, hadde en maksimal rekkevidde på 2400 meter, og en skuddtakt på rundt 20 granater i minuttet. Utgangshastigheten for granaten var på 174 m/s. En versjon for luftbårne styrker ble utviklet under betegnelsen «kurzer Granatwerfer 42», også kjent som «Stummelwerfer». EM i fotball for kvinner 2005 kvalifisering klasse B. Kvalifiseringen til første kategori (tidligere klasse A) ble arrangert mellom 20. august 2005 og 31. august 2006. Vinneren av gruppespillet skulle spille kvalifisering, men ettersom nivåinndelingen ble fjernet etter denne kvalifiseringen, medførte det at samtlige lag ble klare for kvalifisering til EM i 2009. Gruppespill. Gruppen hadde skiftet navn fra «klasse B» til «andre kategori». På grunn av utvidelsen etter kvalifiseringen til klasse A, var det bare tre grupper, ikke fire. Gruppe 6. Wales trakk seg fra kvalifiseringene. Kvalifiseringskamper. Irland, Hviterussland og Østerrike hadde kvalifisert seg til kvalifiseringsspill, men UEFA valgte å droppe nivåinndelingen. UEFA skiftet deretter mening ettersom stadig flere lag meldte seg på. De tre vinnerne og Hellas, som beste toer, rykket opp. Resten av lagene ble i andre kategori. Fylkesvei 743 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 743 (Fv743) i Sør-Trøndelag går mellom Rosmelen og Kregnes i Melhus kommune. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 743 Kjell Kolden. Kjell Steinar Kolden (født 27. september 1913, død 16. februar 2007) var en norsk matematiker. Kolden vokste opp på Jessheim, og tok eksamen artium på Oslo katedralskole i 1933. I 1935 tok han hovedfag i matematikk, i tillegg til bifag i mekanikk, astonomi og fysikk, ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet deretter som lærer ved Kristelig Gymnasium. Under annen verdenskrig deltok han i kampene mot den tyske invasjonsstyrken, og ble arrestert av okkupasjonsmakten tre ganger. Fra 1943 satt han på Grini. Etter krigen arbeidet Kolden ved Kristiansand katedralskole, før han i 1960 ble universitetslektor ved Universitetet i Bergen. I 1946 giftet han seg med Inga Lilly Bigge fra Falkenberg i Sverige. De fikk seks barn, Ved siden av matematikken hadde også Kolden faglige interesser innenfor meteorologi, astrofysikk, elementærpartikkelfysikk og limnologi. Han var også svært språkinteressert, og lærte seg bl.a. gresk og hebraisk Kolden fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1984. Tredje Baruk. Tredje Baruk eller "Den greske Baruks apokalypse" er et skrift som man mener er skrevet omkring 130 e.Kr. og som er overlevert på gresk og kirkeslavisk. Boken skriver om Jerusalems fall for Babylonerne og forteller om syner som Baruk skal ha fått. Fjerde Baruk. Fjerde Baruk er et verk som er overlevert på gresk og geez. Boken forteller blant annet om hendelser som Jeremia skal ha opplevd like før ødeleggelsen av Jerusalem. ARES FMG. ARES FMG er en sammenleggbar maskinpistol designet av Eugene Stoner i ARES Incorporated. Våpenet er beregnet til personlig forsvar for forretningsmenn som enkelt kunne ha våpenet sammenlagt i en forretningskoffert eller attachémappe. Ideen kom etter mange kidnappinger av VIP og ledere i større selskap i Sør-Amerika på 1980-tallet. Våpenet har en unik oppbygning da den sammenlagt er en boks på størrelse med en sigarettkartong, men kan åpnes og gjøres skytbar i løpet av få sekunder. Som standard kommer den med 20-skudds magasin, og kan også leveres med 32-skudds magasin, men kan da ikke foldes sammen. Kopier ble i ettertid laget både i USA og i Ukraina. Se også. Liste over maskinpistoler Pål Sommer-Erichson. Pål Sommer-Erichson (født 1964 i Oslo) er en norsk filmprodusent og regissør. Pål Sommer-Erichson er utdannet filmregissør School of Visual Arts i New York 1989 og flerkameraprodusent i NRK. Han har regissert en rekke enkeltdokumentarer, TV-serier, musikkvideoer og reklamefilmer, både for det nasjonale og det internasjonale TV-markedet. Flere produksjoner har mottatt Gullruten Pål Sommer-Erichson er i dag produsent i Nordisk Film i Oslo. Torghatten Nord AS. Torghatten Nord AS er et norsk rederi som driver kollektivtrafikk på sjøen i Nordland og Troms. Rederiet er et heleid datterselskap av Torghatten ASA. Selskapet ledes av administrerende direktør Bjørn Laksforsmo, og har kontorer i Tromsø og Stokmarknes. Historie. Selskapet ble etablert 13. oktober 2008 som et heleid datterselskap til Torghatten ASA, og ble opprettet i forbindelse med kjøpet av ferge- og hurtigbåtdivisjonen i Hurtigruten ASA. Overtakelsen skjedde formelt 5. januar 2009. Transaksjonen omfattet 45 fartøyer og overtakelse av leiekontrakter for ytterligere 3 fartøyer, mens 5 hurtigbåter på kontrakt med Troms fylkeskommune ikke ble overtatt ettersom kontrakten for disse kun var på ett år uten mulighet for forlengelse. Torghatten Nord AS tok imidlertid management på disse fartøyene (MS Fjordkongen, MS Fjorddronningen, MS Fjordronningen2, MS Vågsfjord, MS Fjordprinsessen) i 2009. Torghatten Nord AS inngikk løpet av 2009 flere kontrakter med Troms fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, og kjøpte i den forbindelse ytterligere to hurtigbåter av Hurtigruten ASA (MS Fjordprinsessen og MS Vågsfjord) og har 4 fartøyer under bygging. Lou Macari. Luigi «Lou» Macari, (født 4. juni 1949 i Largs i North Ayrshire i Skottland av foreldre med italiensk bakgrunn), er en tidligere skotsk fotballspiller og manager. Som spiller er han mest kjent for sin tid hos Manchester United, hvor han spilte i elleve år etter å ha blitt kjøpt opp fra Celtic i 1973 for 200 000 pund. Han scoret i sin debutkamp for Manchester United i januar 1973 i en kamp mot West Ham som endte 2-2. Spillerkarrieren. Han var med på å rykke ned til 2. divisjon i 1974, og var sterkt delaktig i det umiddelbare opprykket året etter. I 1976 var han på laget som tapte FA-cupfinalen mot Southampton og året etter var han med til Wembley igjen, denne gangen for å vinne. Det var Macaris skudd som traff Jimmy Greenhoff i magen og gikk i mål under FA-cupfinalen i 1977 mot Liverpool, slik at United vant 2-1. Macari utgjorde en del av Manchester Uniteds fryktede angrepsrekke på slutten av 1970-tallet sammen med nevnte Greenhoff og vingene Gordon Hill og Steve Coppell. Han spilte totalt 404 kamper og scoret 97 mål for Manchester United. Han spilte 24 landskamper for, blant annet under VM i fotball 1978. Managerkarrieren. Etter at han gikk fra Manchester United i 1984 har han vært manager i en rekke klubber med vekslende hell. Først som spillende manager for Swindon fra 1984 til 1986. Hans største bedrifter innen manager-yrket kom da han førte Swindon til to opprykk på rad i 1986 og 1987. Senere skulle han også føre Stoke opp en divisjon i 1993. Han har også vært manager for West Ham, Birmingham, Celtic og Huddersfield. Fjernsynskommentator. For tiden bor Macari i Stoke-on-Trent og jobber som kommentator for Manchester Uniteds egen fjernsynskanal, "MUTV", i tillegg til en jobb som ekspertkommentator for "Sky Sports". Han er også eier av fish and chips-kiosken "Lou Macari Chip Shop" i Chester Road bare et par hundre meter fra Old Trafford. Othoni. Othoni eller Fano (gresk: "Οθωνοί") er den vestligste av de greske øyene i De joniske øyene og ligger nordvest for Korfu. Den er en del av prefekturet Kerkyra (Korfu) og har 663 innbyggere (2001). På 1800-tallet var øyen hovedsete for kommunen Diapontiaøyene, som bestod av øyene Othoni, Marlera og Mathraki. De fleste innbyggere på øyen har sitt opphav i folk fra Paxos som bosatte seg her på 1570-tallet. I en grotte nær Aspros Ammos-stranden skal i følge sagnet Kalypso ha holdt Odyssevs til fange. The Mighty Boosh. The Mighty Boosh er en britisk komiserie. Det er en idé av Julian Barratt og Noel Fielding fra 1998. The Mighty Boosh finnes som live-tours, radio-show, samt tv-serien, i Storbritannia. The Mighty Boosh begynte som et standup-show i 1998 og har senere blitt til en tv-serie. I 1999 byttet de navn til Arctic Boosh, i 2000 til Autoboosh, til det senere ble The Mighty Boosh igjen da TV-serien begynte. I serien er det mange referanser til pop-kultur, og musikk spiller en sentral rolle. Vi får høre musikk fra forskjellige sjangre som electro, funk, punk og heavy metal. The Mighty Boosh har også lagd sin egen musikksjanger kalt crimp. Fielding beskriver crimping som "en blanding av folk-rapping og barnerim". Det er Barratt som skriver musikken og fremfører den sammen med Fielding. Fielding står for det meste av det grafiske og den visuelle kunsten i serien. Roller og skuespillere. Julian Barratt og Noel Fielding spiller også hovedrollene i serien. Julian Barratts karakter heter Howard Moon. En jazz-fan med store ambisjoner som dikter, forfatter og jazz-musiker. Mye av dette gjør han for å imponere sin kjære, Mrs. Gideon (Mrs. Gideon forsvinner etter 1. sesong). Noel Fieldings rolle heter Vince Noir. Vince er en ubestemt person. Hans største idoler er Mick Jagger, Gary Numan og Kiss. Vince bryr interesserer seg mest for mote og hater jazz over alt på jord. I tillegg til Howard og Vince følger vi sjamanen Naboo (Michael Fielding), hans gode venn gorillaen Bollo og Bob Fossil (Rich Fulcher). Dee Plume og Sue Denim fra punkbandet Robots in Disguise var nære venner av Barratt og Fielding og har gjort en rekke gjesteopptredener i tv-serien og var med som dansere i deres andre live-tour Future Sailors Tour. Andre gjesteskuespillere er Gary Numan, bandet The Horrors, bandet Razorlight og Roger Daltrey. Faren til Fielding, Ray Fielding, gjorde også en gjesteopptreden i en episode. Utgivelser. Serien består av tre sesonger. En Boosh-film og et Boosh-album er bekreftet men utgivelsesdato er ikke satt. Barratt og Fielding har utgitt to bøker; "The Mighty Book of Boosh" og "The Pocket Book Of Boosh". De har også gitt diverse live-DVDer, The Mighty Boosh Live (2006) og Future Sailors Tour (2009), samt Journey of the Childmen (2010), en backstage-film fra live-showet Future Sailors Tour. Sesong 1. Den første sesongen utspiller seg i en dyrehage (The Zooniverse) i et sted i England (trolig London). Sesongen består av åtte episoder hvor vi ser kamper mot kenguruer, tur til arktis, en haiker med en mystisk boks (The Hitcher) og muterte dyr. Eieren av Dyrehagen er Dixon Bainbridge (Richard Ayoade og senere Matt Berry), Bainbridge ser ned på alle arbeiderene sine og setter seg selv på toppen. Bob Fossil er dyrehagens daglige leder. Sesong 2. I den andre sesongen har Vince og Howard, samt Naboo og Bollo (Dave Brown), flyttet fra dyrehagen og flyttet inn i en leilighet i Dalston, England. Denne sesongen har seks episoder, og vi møter igjen The Hitcher, samt nye karakterer som Milky Joe, The Moon og Old Gregg. Sesong 3. I den tredje og siste sesongen av The Mighty Boosh driver Vince og Howard en brukthandel kalt Nabootique, som ligger rett under leiligheten (fra sesong 2). Denne sesongen har også seks episoder. I første episode "Eels" møter vi igjen The Hitcher. Da episoden ble vist for første gang på TV var seeretallene oppe i 1 million. Sportsklubben Brann i 2009. Tromsø Glimt Rosenborg Molde Aalesund Brann Viking Start Lillestrøm Vålerenga, Lyn Stabæk Fredrikstad Strømsgodset Sandefjord Odd Grenland Sportsklubben Brann spiller i Tippeligaen sesongen 2009. Klubben har vært å finne i Norges øverste divisjon sammenhengende siden 1987. Sesongoppkjøring. a> tok over som Brann-trener 1. januar. Steinar Nilsen tok over som Branntrener før 2009-sesongen. Dette ble klart allerede 21. november 2008 etter en pressekonferanse og pressemelding på brann.no. Nilsen signerte en treårskontrakt som startet 1. januar 2009. 4. desember 2008 ga Erik Hanøy Brann beskjed om at han slutter som speaker på Brann Stadion. Han overtok som speaker etter legendariske Terje Bøe, og var en fast og lidenskapelig speaker i ni sesonger. Branns nye speaker er den kjente radiostemmen Arne Tvedt, som har jobbet mange år som freelanse-arbeider for Radio 1 og har også vært programleder i sportssendinger på TV 2 Zebra. Bak seg har han 15 år med oppdrag på radio og tv, og har hatt oppdrag på større arrangementer for sitt eget firma. Etter å ha hatt flere kapteiner i treningskampene, offentliggjorde Steinar Nilsen at Håkon Opdal blir Branns kaptein i 2009-sesongen. Fjorårskaptein Eirik Bakke blir visekaptein og Azar Karadaş er tredjemann i kapteinsteamet. Kamper. I de 10 ukene før seriestart 2009 deltok Brann på tre treningsleirer i Spania. 17. – 31. januar i Marbella, 14. – 21. februar på La Manga og 28. februar – 10. mars på Málaga. I tillegg spilte Brann mot Løv-Ham i Vestlandshallen 6. februar. Brann planlagte åtte treningskamper i forsesongen, men kunne kun gjennomføre seks av dem. Én treningskamp ble avlyst fordi Brann ikke fikk en god nok motstander, mens en annen ble avlyst på grunn av sykdom i Brannleiren. Oppdatert 9. mars. Les mer på. (Tid for kampstart er norsk tid) Tippeligaen 2009. Tippeligaen 2009 er den 19. sesongen av Eliteserien i fotball som går under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Regjerende mester er Stabæk og grunnet utvidelsen av Tippeligaen har man hele tre nyopprykkede lag. Disse lagene er Odd Grenland, Sandefjord og. Sesongen starter 14. mars, og det spilles to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde spilles 1. november. Brann serieåpner borte mot Sandefjord mandag 16. mars, og avslutter hjemme mot Rosenborg 1. november. Kampene. I hver runde som er satt opp på en søndag kl 18:00, blir én kamp flyttet til lørdag med kampstart mellom 16:00 og 20:00 (sendes på NRK), én kamp til søndag kl 20:00 (sendes på TV 2) og én kamp til mandag kl 19:00 (sendes på TV 2 Zebra). De resterende fem kampene som spilles søndag kl 18:00 kan sees på nettet, på TV 2 Sport eller via kabel-tv med produktet Altibox fra Lyse. Også midtukekamper kan bli flyttet pga tv-sending. Det er tv-kanalene og NFF som fastsetter kampoppsettet med tanke på tv-sending. 1. serierunde. Brann spilte borte mot Sandefjord i 1. serierunde. Kampen ble spilt mandag 16. mars klokken 19:00. Dette var Steinar Nilsens seriedebut som Branntrener, og Bjørnar Holmvik, Kristian Flittie Onstad, Cato Hansen og David Nielsens seriedebut i Branndrakten. Det var også Håkon Opdals første seriekamp som kaptein. Kampen ble dømt av Svein Oddvar Moen fra SK Haugar. 2. serierunde. Kampen mot Stabæk var Branns første hjemmekamp i 2009. Etter at Branns gressbane hadde vart i 89 år, ble den nye innviet denne søndagskvelden. Banen fikk etter hvert mange sår, ettersom røttene ikke hadde festet seg skikkelig. Dette var forventet, ettersom gresset ble lagt kun uker før første kamp. Jan Gunnar Solli fikk æren av å score det første målet på den nye gressmatten, mens unggutten Mikkel Diskerud feiret sin Tippeligadebut med scoring for Stabæk. 3. serierunde. Brann spilte borte mot Rosenborg i 3. serierunde. Kampen ble spilt søndag 5. april klokken 20:00. Bjørn Dahl var uheldig og scoret Rosenborgs 1-0-mål, mens Kristjan Örn Sigurdsson utlignet for Brann syv minutter før slutt. Rosenborg hadde i løpet av kampen kun en målsjanse. Den kom ved Alexander Tettey på overtid i 2. omgang, men en benparade av Håkon Opdal sikret ett poeng til begge lag. Kampen ble dømt av Brage Sandmoen fra Kjelsås IL. 4. serierunde. a> scoret sitt 149. og 150. mål i den norske eliteserien. I 4. serierunde i Tippeligaen 2009 spilte Brann mot Tromsø på Brann Stadion. Til tross for at Brann trengte to straffespark for å score var sjansestatistikken jevn, men Tromsø-duoen Morten Moldskred og Sigurd Rushfeldt var effektive og drepte spenningen i kampen med to scoringer hver på et kvarter. Ólafur Örn Bjarnason scoret Branns to reduseringsmål på straffespark. 0-4-målet var «Rush» sitt 150 Tippeligamål i karrieren, mens Gylfi Einarsson spilte sin 100. Tippeligakamp etter å ha blitt byttet innpå i pausen. Han står bokført med 83 kamper for Lillestrøm, og etter denne kampen, 17 for Brann. Det var også Jan Gunnar Sollis 50. Tippeligakamp for Brann. Tromsøs kamper har vært de mest målrike hittil i sesongen, med et snitt på 5 mål per kamp (20/4). I kampens siste ordinære spilleminutt kom 10-15 spillere i håndgemeng midt på banen etter en tøff takling av Branns Rodolph Austin mot Tromsøs Joel Lindpere. Lindpere ble liggende på gressmatten, mens dommer Svein Oddvar Moen og assistentdommeren vinket for innkast til Tromsø. Douglas Sequeira kom løpende 30-40 meter fra sin stopperposisjon mot Austin, men ble stoppet før han kom så langt. Deretter ble det tilløp til slåssing, før dommer Moen fikk roet gemyttene. Branns Gylfi Einarsson var blant de mest aktive i situasjonen. Det hele endte med rødt kort til Branns Austin, for taklingen, og Tromsøs Sequeira, for overnevnte reaksjon. I etterkant ble det kjent at det var den umeritterte 4. dommeren Jan Morten Tennøy (Nore Neset IL, Os) som, først og fremst, gjorde at dommer Moen ga Austin rødt kort for tacklingen. Austin fikk to kampers karantene for taklingen mot Joel Lindpere, mens Douglas Sequeira slipper karantene for sitt røde kort. Bråket på slutten av kampen fikk også etterspill utover dommerens sanksjoner. Oppførselen til Joel Lindpere, som viste fingen mot Brann-tilhengere, og Gylfi Einarsson, samt begge lags trenere, ble gransket av Forbundsstyret i etterkant. Forbundsstyret innstilte på at Lindpere ble ilagt en bot på kr. 7500, mens Einarssons oppførsel "ikke skiller seg ut i så stor grad at det er naturlig å forfølge saken". Tromsøs trener Per-Mathias Høgmo og Branns trenere Steinar Nilsen og Rune Skarsfjord gikk ut på banen under tumultene som oppsto. Forbundsstyret innstilte på at Høgmo skulle få én kamps karantene fordi "det kan synes som om at hensikten var å påvirke dommeren". Branntrenerne Nilsen og Skarsfjord fikk irettesettelse av forbundsstyret. "For Nilsen og Skarsfjord har det virket formildende at trenerne forsøkte å trekke spillerne sine tilbake fra den oppståtte situasjonen." Sakene til Per-Mathias Høgmo og Joel Lindpere ble deretter overført til Doms- og sanksjonsutvalget, som fant at Høgmo ikke kan straffes fordi dommeren har sett situasjonen uten å sanksjonere (vise Høgmo opp på tribunen). Joel Lindpere ble ilagt én kamps karantene i stedet for boten Forbundsstyret gav Tromsøspilleren, men Tromsø anket straffen til Lindpere fordi Doms- og sanksjonsutvalget hadde lagt til grunn at han ble utvist og viste fingen mens han forlot banen. Det ble han som kjent ikke, og han forlot banen på grunn av skade. Etter at utvalget så på saken på nytt, ila de Lindpere en bot på 5000 kroner, i henhold til tidligere praksis. 5. serierunde. Kampen mellom Vålerenga og Brann var tett og jevn, og endte til slutt 1-1. Jan Gunnar Solli ga Brann en tidlig ledelse for andre gang i år, etter en god kontring. Moa utlignet for Vålerenga syv minutter senere, og det ble ingen mål de siste 79 minuttene av kampen. Bjørn Dahl spilte sin 100. obligatoriske kamp for Brann mot Vålerenga. Han kom inn for en småskadet Cato Guntveit, som måtte gi seg etter 38 minutter av første omgang. Per Ivar Staberg, som er sportssjef i 3. divisjonsklubben Harstad, dømte kampen. 6. serierunde. Årets første tre-poenger kom i borteoppgjøret mot Glimt på Aspmyra. David Nielsen scoret to mål innenfor de helgules fem-meter. Den første kom etter et skudd av Petter Vaagan Moen. Glimt-keeper Pavel Londak gav retur og ble liggende lenge nok til at Nielsen fikk sklidd ballen inn i mål. I løpet av andre omgang kom Vaagan Moen til en kjempesjanse, men skjøt rett utenfor alene med Londak. Mot slutten av kampen presset Bodø/Glimt, og Brann fikk flere overgangsmuligheter. Erik Huseklepp var sentral og la inn til Nielsen, som litt heldig fikk satt ballen i mål. Glimt-kampen var Ólafur Örn Bjarnasons 175. og landsmann Gylfi Einarssons 25. obligatoriske kamp for Brann. Petter Vaagan Moen spilte samtidig sin 75. Tippeligakamp for Brann. Bjørn Dahl fikk knottene til en Glimt-spiller i låret tidlig i første omgang. Cato Guntveit ble byttet innpå etter bare 15 minutter, men måtte selv kaste inn håndkleet på grunn av skade, og Hassan El Fakiri kom inn på backplass ni minutter før pause. Kristoffer Helgerud (Lier IL) dømte kampen. 7. serierunde. Brann tok sin første hjemmeseier på tre forsøk i kampen mot Lillestrøm 30. april. Bortelagets Vidar Riseth fikk to gule kort på to minutter, begge ganger for å hindre Erik Huseklepp, og ble dermed utvist. David Nielsen scoret sitt tredje mål for sesongen på overtid i 1. omgang, etter innlegg av Erik Huseklepp. Huseklepp la selv på til 2-0 seks minutter ut i 2. omgang, før Bjørn Helge Riise reduserte til 2-1. Petter Vaagan Moen avgjorde kampen etter 72 minutter med en chip over LSK-keeper André Hansen. Hassan El Fakiri spilte sin 40. seriekamp, Tijan Jaiteh sin 30. og Gylfi Einarsson sin 20. seriekamp for Brann. I tillegg spilte Rodolph Austin sin 15. obligatoriske kamp i Brann-trøyen. Petter Vaagan Moens vakre 3-1-mål var hans 15. mål for Brann. Roy Helge Olsen fra Flekkerøy IL (Fløy) var kampleder i Branns hjemmekamp mot Lillestrøm. 8. serierunde. Brann har hatt et godt tak på Odd Grenland de siste årene, så lenge sistnevnte har spilt i Tippeligaen, og Brann har ikke tapt mot Odd på de siste ti møten lagene imellom. Hjemmelaget startet kampen med å presse Brann høyt, men gjestene viste flott kontringsfotball da Erik Huseklepp scoret i sin andre kamp på rad etter bare syv minutter. Deretter snudde Odd kampen i løpet av åtte fantastiske minutter, ved Simen Brenne, «Bentley» og tankspissen Péter Kovács. Venstreback Bjørnar Holmvik ble ofret etter 36 minutter for å stoppe Odds raske vinger. Brann fikk muligheten til å redusere til 3-2 på straffespark før pause. «Bentley» felte David Nielsen, og Ólafur Örn Bjarnason tok straffen som vanlig. Odd-keeper Arni Gautur Arason reddet islendingens forsøk, men gikk for tidlig ut fra streken, og «Olli» fikk en sjanse til. Den ellers så trygge midtstopperen satte ballen til samme side, og landsmannen Arason reddet nok en gang, mens han nok en gang var for rask ut fra målstreken. Denne gangen lot dommer Sandmoen spillet gå. Håkon Opdal spilte sin 130. og Ólafur Örn Bjarnason sin 120. Tippeligakamp i kampen mot Odd. Stoppermakker Kristján Örn Sigurðsson spilte sin 100. Tippeligakamp og 140. obligatoriske kamp. Tidligere Odd-spiller Jan Gunnar Solli spilte samtidig sin 75. obligatoriske kamp mot Skien-klubben. Kampens dommer var Brage Sandmoen, som representerer Kjelsås Idrettslag. 9. serierunde. Brann tok i mot Start dagen før dagen, og bydde til festfotball på et utsolgt og solfyllt Brann Stadion. Til tross for mange gode sjanser endte 1. omgang målløs, og 1-0-målet kom ikke før i det 76. minutt ved Petter Vaagan Moen. Unggutten Mads Stokkelien berget ett poeng før sørlendingene med sin scoring tre minutter før full tid. Rodolph Austin pådro seg sesongens tredje gule kort og må stå over bortekampen mot Fredrikstad i 10. serierunde. Tom Henning Øvrebø (Nordstrand IF) dømte kampen, og fikk applaus av hjemmepublikummet før kampen. 10. serierunde. Kampen mot Fredrikstad var av den todelte sorten. I 1. omgang styrte hjemmelaget kampen, og tok ledelsen ved Garðar Jóhannsson etter 25 minutter. Branns høyrekant Jan Gunnar Solli ble byttet ut med skade like før pause, og tankspissen Azar Karadaş kom inn. Rett etter pause viste det seg å være et effektivt bytte. Karadaş og Sævarsson skaffet corneren som Gylfi Einarsson satte i mål. Kun ett minutt og 10 sekunder senere satte han selv inn 1-2 etter innlegg fra Huseklepp. Et kvarter ut i 2. omgang satte Petter Vaagan Moen inn 1-3, og Brann så ut til å ta tre viktige poeng. Garðar Jóhannsson ga Brann match igjen med sin andre scoring, men Eirik Bakke satte inn 2-4 minutter senere. På slutten av kampen fikk Bjarnason en arm i nesen av Andreas Tegström, så blodet fosset, og Björnsson fikk spille de fire overtidsminuttene for landsmannen. Erik Huseklepp spilte sin 70. seriekamp, Eirik Bakke sin 40. og Birkir Már Sævarsson sin 15. seriekamp for Brann i bortekampen mot Fredrikstad. Azar Karadaş sin scoring var hans 20. for Brann i Tippeligaen. 11. serierunde. Brann revanskerte seg etter tre svært dårlige kamper mot Molde i 2008, og vant fortjent 2–0, men klarte ikke å avgjøre før på overtid. Begge lag hadde store sjanser i løpet av kampen, og Branns kaptein Håkon Opdal hadde flere matchvinnende redninger. Brann var uheldig da Moldes Kristoffer Paulsen Vatshaug headet i stolpen bak sin egen keeper i et dårlig forsøk på å klarere ballen. Tijan Jaiteh ga Brann ledelsen etter en corner, mens Azar Karadaş headet inn 2–0 på overtid. Dette var Karadaş 125. obligatoriske kamp for Brann, mens Sævarsson og Austin spilte sin 20. obligatoriske kamp i Brann-drakten. Petter Vaagan Moen spilte sin 80. seriekamp for Brann i kampen mot Molde. 12. serierunde. Brann gikk på sitt tredje bortetap på syv kamper, selv om kampen var jevn og spennende til dommer Per Ivar Staberg blåste av etter 90 minutter. Godset åpnet best, og spisstalentet Marcus Pedersen ble til slutt to-målscorer, før han ble byttet ut med skade. Som mot Molde uken før, startet Brann i en defensiv 4-5-1-formasjon med Azar Karadaş alene på topp. Samtidig presset Godset høyt når Brann hadde ballen, og det ble lite finspill og få målsjanser i store deler av kampen. Det siste kvarteret av ordinær spilletid la Brann om til 4-4-2, og ble mer farlig offensivt. De siste ti minuttene kom Karadaş og innbytter David Nielsen til to ganske gode målsjanser hver, og Nielsen reduserte til 2–1 etter ti minutter på banen. Rodolph Austins gule kort var jamaicanerens femte for sesongen, og han må stå over hjemmekampen mot Lyn i 13. serierunde. Karadaş spilte sin 90. seriekamp for Brann, Jan Gunnar Solli sin 80. obligatoriske Brann-kamp og Gylfi Einarsson sin 25. seriekamp for Brann. 13. serierunde. Brann gikk tilbake til sin vanlige 4-4-2-formasjon til oppgjøret mot Lyn. Lyn manglet sin førstekeeper Johan Dahlin på grunn av U21-EM i Sverige, mens Branns Rodolph Austin sonet for sitt femte gule kort i Tippeligaen 2009. Dommer Ken Henry Johnsen fra Flint Fotball dømte sin første kamp på Brann Stadion. Hjemmelaget var best og styrte det meste i 1. omgang. Brann skapte mange sjansen, men målet uteble, og Lyn maktet ikke å skape store sjanser. I andre omgang var bortelaget mer med i kampen, men det var Brann og Erik Huseklepp som scoret først. Branns hurtige spiss fikk stor plass rett utenfor Lyns 16-meter, og banket ballen inn bak Stamatopoulos. Etter scoringen satset Lyn mer offensivt, og kom til flere halvsjanser, før Diego Guastavino fikk ballen alene med Håkon Opdal, og satte ballen mellom beina på Brann-keeperen. Kun to minutter senere fikk Huseklepp kampens største sjanse servert på sølvfat av Lyn-forsvaret – etter at tre blåkledde misbrukte muligheten til å klarere – og satte ballen iskaldt i mål. Mot slutten av kampen fikk Lyn en god mulighet til å utligne ved Obiefule, men kampen endte 2–1 til Brann etter en meget spennende kamp på solfyllte Brann Stadion. Ólafur Örn Bjarnason spilte sin 125. seriekamp for Brann mot Lyn. 14. serierunde. a> sikret Viking ett poeng mot Brann. En kamp med levt tempo og uvanlig mange feilpasninger endte 1–1 mellom Viking og Brann. Etter en målløs 1. omgang stanget Kristján Örn Sigurðsson inn 0–1 på et frispark fra Erik Huseklepp. Etter målet ble Brann-laget passive og defensive, og Viking tok over kampen, men uten å komme til store sjanser. Trond Erik Bertelsen utlignet ti minutter før slutt på et langskudd som Opdal burde reddet, og kampen endte 1–1. Jan Gunnar Solli spilte sin 60. seriekamp for Brann, mens Tijan Jaiteh spilte sin 50. obligatoriske kamp. Sigurðssons mål var hans 10. i Tippeligaen i hans Brann-karriere. Kampen ble ledet av Espen Berntsen fra Vang Fotballag. 15. serierunde. En sjanserik førsteomgang fikk en pangstart da Erik Huseklepp scoret i det 9. minuttet. Brann styrte mye av spillet og fikk flere sjanser, men ikke det viktige andre målet. 2. omgang var ikke like sjanserik, men like spennende. Eirik Bakke ga Brann 2&ndash:0-ledelse med et volleyskudd etter en times spill. Tor Hogne Aarøy fikk et innhopp det siste kvarteret, og det siste som skjedde i kampen var at den 204 cm lange spissen reduserte til 2–1 for AaFK. Azar Karadaş kom inn til sin 130. obligatoriske kamp i Branndrakten. Islendingen Birkir Már Sævarsson spilte sin 25. obligatoriske kamp og 20. seriekamp for Brann. Erik Huseklepp spilte sin 75. seriekamp for Brann, og 1–0-målet var hans 15. i obligatorisk kamp for Brann. David Nielsens gule kort var hans tredje for sesongen, og han må dermed sone karantene borte mot Stabæk i den 16. serierunden. 16. serierunde. En kamp med store sjanser til begge lag, og en kandidat til årets mål av Erik Huseklepp, endte 2–1 til Stabæk over Brann. Huseklepp chipet ballen i krysset fra 16-meterstreken etter 23 minutter, men Christian Keller utlignet, med et skudd fra under fem meter, minutter senere. Mot slutten av 2. omgang presset Stabæk høyt, og skapte flere sjanser på rad i det 80. spilleminutt. Brann-stopper Ólafur Örn Bjarnason fikk en sko i øyet etter en takling, og ble liggende nede. Samtidig skapte Stabæk den avgjørende målsjansen, da Pontus Farnerud scoret på sitt andre forsøk. Brannspillerne reagerte på at spillet gikk videre selv om Bjarnason lå nede med hodeskade, mens Stabæk sikret tre poeng, og klatret rett foran Brann på tabellen. Kampen mot Stabæk var Kristján Örn Sigurðssons 150. obligatoriske Brann-kamp, mens Rodolph Austin fikk sin 25. obligatoriske kamp i Branndrakten før han skal spille Gold Cup for i juli. 17. serierunde. Birkir Már Sævarsson var uheldig da han styrte Raio Piirojas skudd forbi en utspilt Håkon Opdal etter 5 minutter. Erik Bråthen reddet to kjempesjanser for Brann i 1. omgang, men Fredrikstad ledet fortjent til pause. I 2. omgang kom Brann mer med i kampen, og skapte flere gode sjanser. Azar Karadaş utlignet til 1–1, før samme mann ble felt og fikk straffespark fem minutter senere. Erik Huseklepp skjøt hardt, men lavt og Bråthen reddet straffen. De siste 15-20 minuttene hadde begge lag sjanser til å score vinnermålet, men det var ikke før på overtid at Ármann Smári Björnsson sklei ballen i mål fra fem meter, og ga Brann 2–1-ledelse. Fredrikstad presset på for utligning, og det ga Huseklepp mer enn en banehalvdel å boltre seg på. Han var alene med Bråthen, men fra skrått hold valgte han å spille fri Tijan Jaiteh, som satte ballen utenfor det åpne målet. På grunn av de gule kortene de pådro seg, må Petter Vaagan Moen og Jaiteh stå over bortekampen mot Molde. Hassan El Fakiri spilte sin 50. seriekamp og Bjørnar Holmvik sin 10. seriekamp for Brann i kampen mot Fredrikstad. 18. serierunde. Kampen var over før den var begynt for Brann. Moldes raske, spiss snappet opp en dårlig pasning mot Brann-keeper Håkon Opdal og satte 1–0 etter kun 25 sekunder. Minutter senere headet Eirik Bakke ballen i mål, men dommer Tom Henning Øvrebø annullerte målet til store protester fra Brannspilleren. I løpet av de neste to minuttene brukte Diouf både hurtigheten og fysikken sin til å score to mål til, og Molde ledet 3–0 etter før det var spilt 10 minutter. Da samme Diouf satte inn 4–0, via en uheldig Sævarsson, midtveis i omgangen, var det få som trodde at Brann kunne ta poeng med seg fra Aker stadion. Like etter pause brøt Brann ballen på midtbanen, og innbytter David Nielsen spilte fri Erik Huseklepp, som lobbet ballen over Molde-keeper Knut Dørum Lillebakk. Selv etter reduseringen klarte ikke Brann å skape de store sjansene, blant annet på grunn av mange feilpasninger i midtbaneleddet. Ármann Smári Björnsson reduserte til 4–2 i kampens siste ordinære spilleminutt, før Moldes andre Diouf, Pape Pate, fastsatte resultatet til overbevisende 5–2 til hjemmelaget. 19. serierunde. Brann tok ledelsen allerede etter 4 minutter da Petter Vaagan Moen ble dyttet overende i feltet, og Ólafur Örn Bjarnason satte straffen i mål. Thiago Martins utlignet etter at Opdal glapp ballen foran mål, men Rodolph Austin ga Brann ledelsen på nytt minutter senere på en dødball fra Huseklepp. 10 minutter ut i 2. omgang satte Huseklepp selv inn 3–1 etter å ha blitt spilt fri av Vaagan Moen, som selv punkterte kampen med et flott skudd på halv-volley. På overtid av overtiden fikk Glimt sitt trøstemål ved Stig Johansen, som satte et frispark i mål via muren. Brann skiftet ut hele midtbaneleddet etter fadesen mot Molde før den korte fotballferien, og hurtigeten til Sævarsson og taklingsstyrken til Austin kom godt med mot kontringslaget Glimt. Men kun Tijan Jaiteh spilte 90 minutter på Branns midtbane. Austin måtte gå av banen med en ankelskade fem minutter før pause, og samtidig byttet El Fakiri og Sævarsson plass, slik at førstnevnte spilte en drøy omgang på høyrevingen. Jan Gunnar Solli har høstet stor tillit helt siden han kom til Brann før 2007-sesongen, men ble vraket mot Glimt. Han spilte de siste fire minuttene pluss tilleggstiden for Vaagan Moen. Azar Karadaş måtte kaste inn håndkleet allerede etter 18 minutter, etter å ha pådratt seg en vridning i kneet. 20. serierunde. Lyns helvetesuke endte med lagets 10. uavgjortkamp denne sesongen. Utenomsportslig bråk - som inkluderer treneravgang, spillersalg tett opp til kampstart (Indriði Sigurðsson til Viking) og økonomisk rot - preget nyhetsbildet før kampen, men det særdeles unge Lyn-mannskapet som startet kampen viste at det er mulig å likevel være fokusert på det sportslige. Hjemmelaget startet kampen best mot et tafatt Brann-lag, og Davy Claude Angan satte inn 1–0 etter å ha løpt fra Sigurðsson. Erik Huseklepp utnyttet dårlig plassering av Lyns unge keeper-debutant Petursson, og satte et frispark i mål via stolpen i «keeperhjørnet». I 2. omgang var Brann best, men Lyn startet med et overtak. Paul Obiefule ga Lyn 2–1-ledelse etter veggspill med Angan. Et innlegg fra Huseklepp fant veien til Lynbacken Magne Simonsen, som var uheldig og styrte ballen i mål. Den siste halvtimen var bortelaget nærmest seiersmålet, men det endte 2–2. Mens Lyn startet kampen ventet fremdeles flere titalls Brannfans utenfor Ullevaal Stadion, fordi Lyn ikke hadde klart å trykke opp nok billetter. Dette rammet de fleste av dem som ikke hadde kjøpt billetter på forhånd. 1. runde. I 1. runde spilte Brann mot Idrettslaget Høyang fra Høyanger. IL Høyang slo Årdal 2-0 i 1. kvalifiseringsrunde, og slo ut Florø 3-2 i 2. kvalifiseringsrunde. Begge kampene ble spilt på Høyangs hjemmebane Sletta idrettsplass. Brann styrte kampen og presset naturlig nok Høyang høyt. Gjestene skapte mange sjanser, spesielt på innlegg fra høyrekanten og cornere. Rodolph Austin scoret Branns første mål etter en corner, mens Eirik Bakke kronet sitt skade-comeback i hjemfylket med scoring rett før pause. Ármann Smári Björnsson punkterte kampen i 2. omgangs første spilleminutt. Azar Karadaş ble tomålsscorer på straffespark og med et hodestøt. På tampen satte kraftspissen ballen i tverrleggeren med nok en kraftig heading, før Bjørnar Holmvik var på rett sted til rett tid og satte returen i mål. Brann vinner enkelt, fortjent og som forventet, i generalprøven før fotballfesten 16. mai. 2. runde. Etter å ha slått ut Austevoll, Bergen Nord og Fana fikk 3. divisjonslaget Lyngø storfint besøk av Brann i 2. runde i cupen. Dette var tredje gang i historien at lagene møttes i cupen. På grunn av Branns seriekamp mot Molde 28. mai, ble cupkampen flyttet til 24. mai. Kampen ble spilt på Lyngbøparken i Gravdal på Laksevåg. Cato Hansen ga Brann en tidlig ledelse etter innlegg fra Bjørn Dahl. Birkir Már Sævarsson kom inn midtveis i 2. omgang og satte fart i Brannangrepene fra sin høyrekant. Kun fem minutter etter byttet satte han inn 2-0 på hodet etter en pasning fra Hassan El Fakiri. Flere mål ble det ikke på Lyngbøparken, men seieren var heller aldri truet. To av Branns unge talenter, Alexander Skogvold og Anders Næs, fikk henholdsvis syv og 15 minutter på tampen av kampen, mens spillere med lite spilletid i starten av årets Tippeligasesong fikk kamptrening. 3. runde. 2. divisjonslaget Nest-Sotra har slått ut divisjonskollega Stord, og Adeccoligaklubben Moss på "veien mot Ullevaal". 3. runde-kampen mot Brann spilles på Ågotnes idrettsanlegg, på Sotra utenfor Bergen. Brann tok tidlig styringen i kampen på vindfulle Ågotnes gress. David Nielsen tok ledelsen etter 10 minutter på et innlegg av Solli. Nest-Sotra-midtstopper Thomasz Gryszun felte Nielsen på vei mot mål, og fikk rødt kort. På det påfølgende frisparket skjøt Rodolph Austin hardt mot mål, før Nielsen satte inn returen. Azar Karadaş scoret 3–0 rett før pause etter en corner fra Holmvik. I andre omgang hadde Nest medvind, og kom mer med i kampen på tross av det røde kortet. Vegard Knutsen reduserte etter et innkast dypt inne på Branns banehalvdel. Cato Hansen, som ble byttet inn i pausen, punkterte kampen på en god Brann-kontring. Vegard Knutsen ble tomålsscorer etter 78 minutter, men med 10 mann i halvannen omgang ble det for tøft for Nest. Brann gikk fortjent videre til 4. runde i uværet på Ågotnes. 4. runde. Brann hadde få vanskeligheter med å ta seg videre fra 4. runde i cupen. Lyn klarte ikke å skape én eneste målsjanse på Brann Stadion, mens Brann var ineffektive, og kunne scoret minst tre-fire mål mot Lyn. Jan Gunnar Solli scoret kampens eneste mål i det 9. minutt på en dødball fra Vaagan Moen. Lyns islending Theodor Elmar Bjarnason fikk direkte rødt kort to minutter før full tid etter å ha sparket ned Branns innbytter Cato Hansen på vei framover på banen. Lyns trener Kent Bergersen ble bortvist i samme situasjon, etter å ha sparket ballen i retning Hansen, som lå nede etter taklingen. Bergersen sa etter kampen at han kun ville ha spillet raskt i gang, ettersom laget hans lå under, men situasjonen kunne lett misforståes. Forøvrig var denne kampen den med flest tilskuere i den 4. runden i cupen. 6 884 tilskuere så kampen på Brann Stadion, hvorav 17-18 av dem heiet på bortelaget. Da speaker annonserte tilskuertallet, og at han talte 17 tilskuere på bortefeltet, svarte Lyn-fansen raskt "«-18!»" Kvartfinale. Det som kommer til å bli den mest omdiskuterte kampen i norsk fotball 2009, ble spilt mellom Odd Grenland og Brann i kvartfinalen i cupen. Odd Grenland startet best, og Chukwuma Akabueze, også kalt «Bentley», satte inn 1–0 med hodet etter et kvarters spill. Deretter satte Odds ungarske tankspiss Péter Kovács seg selv i begivenhetens sentrum. Først gikk han hardt inn i en duell på en Odd-corner, uten å kunne ta ballen. I duellen dyttet han lagkamerat Bentley og Branns Hassan El Fakiri inn i Brann-keeper Håkon Opdal, som skadet kneet i situasjonen. El Fakiri fikk et kutt i øyet, og måtte av banen for å sy, mens Opdal fikk behandling og spilte videre. Minutter senere, da Opdal skulle sparke ut et tilbakespill, sviktet det skadde kneet, før Kovács tok ballen og satte den i mål. Dette førte til store protester fra Branns spillere og trenere, og Vaagan Moen fikk gult kort. El Fakiri var fikk fremdeles behandling utenfor banen, mens Opdal nå måtte byttes ut. I 2. omgang økte Magnus Lekven til 3–0 med et overraskende skudd som duppet ned bak Kenneth Udjus. Deretter tok Brann mer og mer over og styrte det meste på banen, og reduserte ved Jan Gunnar Solli. Eirik Bakke fikk deretter rødt kort for en tøff takling, og med det mistet Brann initiativet i kampen. Resten av kampen var jevnspilt, men hjemmelaget var hakket bedre. Péter Kovács og Fredrik Semb Berge kontret inn to mål i sluttminuttene, og Odd vant til slutt 5–1. Det siste målet var forøvrig Sembs første for Odd Grenland. Overganger. Dato i parentes er datoen for gjennomføring av overgangen Se også. 09 Brann Haugerud. Haugerud er et strøk i Oslo og ligger i bydel Alna. Området har en blanding av villabebyggelse, rekkehus og boligblokker. Bebyggelsen på Larsbråten (rekkehus) sokner også naturlig til Haugerud. Haugerud gård. Navnet Haugerud skriver seg fra Østre Haugerud gård, (gnr. 141/1). Bebyggelse på Haugerud strekker seg langt tilbake. Haugerud gård er kjent fra middelalderen, da denne var kannikegods. Under reformasjonen ble gården overtatt av kronen. I 1670 ble gården solgt igjen, og i 1787 kjøpte oppsitteren den. Gården hadde flere husmannsplasser: Hagapynten, Karlsstua og Larsbråten. Gården drives er ikke lenger som bruk, men våningshuset og stabburet står enda, mellom "Stjernemyra barnehage" og "Haugerud senter". En liten skogflekk med et lagerskur markerer det som er igjen av gårdens område som ikke er tatt i bruk til bebyggelse. Her sto også gårdens låve, fram til den brant ned på slutten av 1970-tallet. Selve området rundt Haugerudtunet er i dag bygget ut med rekkehus og eneboliger. Boligbygging og T-bane. Allerede fra begynnelsen av 1900-tallet var det småhusbebyggelse på deler av gårdens område. Deler av denne er bevart ved siden av "Haugerud ungdomsskole" og på nedsiden av Haugerud T-banestasjon. Området var likevel vesentlig jordbruksland, ved stiftelsen av Haugerud og Trosterud Vel i 1948 soknet 16 husstander til Haugerud. Oslo kommune kjøpte i 1947 700 dekar til boligformål. Haugerudveien, en blindvei, ble lagt i en liten sløyfe fra Tvetenveien (Oslo) opp mot Østmarka. Fra midten av 1960-tallet ble blokkbebyggelsen på Haugerud bygget ut mellom Haugerudveien og Tvetenveien. Furusetbanen ble utvidet med stasjonene på Tveita og Haugerud i 1970. I 1970-72 ble rekkehusbebyggelse bygget ut over den gamle husmannsplassen Larsbråten i bakkene opp mot Østmarka på sørsiden av Haugerudveien. "Haugerud ungdomsskole" og "Haugerud kirke" sto ferdige i 1975. Haugerud senter ble bygget i tett forbindelse med T-banestasjonen og skolene på slutten av 1970-tallet. Den nyeste boligbyggingen på Haugerud er en mindre gruppe rekkehus mellom Haugerud gård og Haugerud kirke, bygget på 1990-tallet og to lavblokker ved enden av Haugerudveien (under bygging). Kommunale bygninger og institusjoner. Haugeruds kommunale senter består av butikker og helseinstitusjoner. Kirken ligger sentralt på Haugerud, like ved Haugerudsenteret og barnehagene, nord for Haugerud gård. Kirken er arkitektonisk en arbeidskirke. Organisasjonsliv. Haugerud er et folkerikt strøk, og har siden utbyggingen på 1970-tallet hatt flere idrettslag og frivillige organisasjoner, flere av dem knyttet til skolene (Trosterud barneskole og Haugerud ungdomsskole). "Haugerud Idrettsforening" ble opprettet i 1970 og er et stort og aktivt lag med flere håndball- og fotballag, samt tennis, badminton og orientering. Laget har idrettshall og fotballbane tilknyttet skolene. Speidergruppa "1. Haugerud" ble startet i 1945 og har møtelokaler i underetasjen til Haugerud kirke. Tilgrensende strøk. Haugerud er en av en serie gårder som ligger langs et relativt flatt platå mellom høydedragene i Østmarka i sør-øst, og Groruddalen i nord-vest. Mot sør grenser Haugerud til Hellerud. Den gamle eiendomsgrensen mellom gårdene Haugerud og Hellerud fulgte Venåsveien østover mot Østmarka. Sør-vest for Haugerud ligger Tveita. Mot nord grenser Haugerud mot Trosterud, avgrenset av Dr. Dedichens vei som er skåret dypt ned i terrenget. Mot vest er området naturlig avgrenset av en bratt skrent som utgjør den geologiske grensen mellom grunnfjellspartiet og de innsunkne områdene av Oslofeltet. Denne avgrensingen er ytterligere forsterket av Europavei 6 som følger skrenten. Nord for denne ligger Alna. Mot øst grenser Haugerud mot Østmarka. Kjente personer fra Haugerud. Barnebokforfatterne Anders og Inger Hagerup bodde i Haugerudhagan, på nedsiden av Haugerud T-banestasjon, og sønnene Klaus og Helge Hagerup vokste opp her. En rundkjøring der veien Hagapynten møter stien Haugerudbakken heter «Inger Hagerups plass». Dumper. Dumper er et engelsk låneord for en anleggsmaskin som egner seg for å bære masse og materialer, ofte på anleggs– og bygningsområder i ulendt terreng. Dumpere skiller seg ut fra vanlige lastebiler/tippbiler ved blant annet at de utseendemessig ofte ser ut som en halv traktor med en større tipptilhenger montert gjennom et hydraulisk ledd. Rent fysisk har dumperen større bakkeklaring samt større og bredere dekk. De er i all hovedsak også hydraulisk rammestyrt (med unntak av større versjoner som brukes i gruvedrift) og har et lasteplan med større kapasitet, dog uten muligheter for sidetipp. En lastebil som har tilsvarende lasteplan uten mulighet for sidetipp kalles ofte lastebildumper med dumperplan. Entreprenørbransjen generelt skiller mellom dumpere og lastebildumpere med dette prinsippet. Kjøretøyene går som oftest på diesel. Den første rammestyrte dumperen ble lansert av "Lihnells vagnsfabrik" (senere Volvo) i 1966. Denne hadde en modifisert traktor som fremdel og en enakslet tilhenger som bakdel. Den første seksakslede dumperen ble lansert i 1968. Den norske produsenten Moxy produserer flere ulike versjoner av dumpere. Dumperhenger, blir brukt i kombinasjon med traktor. Man har de siste årene sette en voksende trend av dette blant små- og mellomstore entreprenører samt bønder. Grunnen er en lavere kostnad, og det er i tillegg en mer allsidig løsning i forhold til en dumper. Sprint (andre betydninger). Sprint (fra engelsk "sprint") er å kunne bevege seg raskt over en kortere distanse til fots, på ski, på skøyter, til vanns eller på sykkel. Nordea Kunstisbane. Nordea Kunstisbane er en kunstisbane i Kristiansund. Banen eies av Atlanten Kunstisbane. Banen er en utendørs skøytebane i full skala etter internasjonale normer. Banen ble offisielt åpnet den 24. januar 2009, men ble prøveåpnet for brukere allerede 10. desember 2008. Selve snorklippingen ble utført av Hjalmar «Hjallis» Andersen, og i tillegg var Fred Anton Maier og Knut «Kupper'n» Johannesen til stede under åpningen. Kunstisbanen kostet ca 55 millioner kroner å bygge, og skal i tillegg til billettinntekter selge fjernvarme fra isanlegget for å greie seg økonomisk. I april 2010 ble kunstisbanen slått konkurs. 26. oktober 2010 vedtok bystyret i Kristiansund å kjøpe den konkursrammede isbanen for 7 millioner kroner. Sesongen 2010/2011 stengte isbanen 3. mars 2011. Et samarbeid mellom ulike aktører sikret ny drift. Sesongen 2011/12 ble preget av problemer med mildvær, ekstremvær og nedbør, noe som resulterte i at isbanen stengte dørene i februar 2012. Gordon Hill. Gordon Alec Hill (født 1. april 1954 i Sunbury-on-Thames i Middlesex i England), er en tidligere engelsk fotballspiller. Han begynte sin karriere hos Southall FC i amatørligaen Athenian League. Han ble først kjent hos Millwall og fikk kallenavnet "Merlin" på grunn av sine «magiske» dribleferdigheter. Han spilte 100 kamper og scoret 22 mål for Millwall før han ble kjøpt opp av Manchester United i november 1975 for kun 70 000 pund. Han var med på å vinne FA-cupen i 1977, men etter 134 kamper og 51 mål totalt for United, fulgte han i 1978 etter manager Tommy Docherty til Derby. Senere spilte han for Queens Park Rangers, før han reiste til Canada og USA og spilte for en rekke klubber der. I 1985 spilte han i Nederland for FC Twente, og sommeren 1986 spilte han to kamper i Finland for HJK Helsinki før han la opp som aktiv spiller. Han bor for tiden i Macclesfield og er utdannet trener. Tidlig på 2000-tallet var han i to korte perioder manager for Chester og "Hyde". Grenselos. Grenselos var en person som hjalp flyktninger under andre verdenskrig over grensen fra Norge til Sverige. Det fantes trolig over tusen norske grenseloser aktive under andre verdenskrig. Menn, kvinner og barn opererte som grenseloser og hjalp flyktninger over grensen til sikkerhet i det nøytrale Sverige. Bakgrunn. Allerede samme dag som Norge ble angrepet av Tyskland var det mennesker som flyktet til Sverige og den første tiden var det relativt lett, med lite kontroll. Etterhvert som de tyske okkupantene fikk kontroll over landet våren og sommeren 1940 ble kontrollen ved grensen skjerpet og det ble utstedt egne grensepass for de fastboende. Med et stadig økende behov for å få folk med ulik bakgrunn over til Sverige, for de fleste å unnslippe forfølgelse så var det behov for lokalkjente ved grensen som kunne føre flyktningene trygt over til svensk side. Etterhvert etablerte motstandsbevegelsen systemer med transportruter av flyktninger hvor den lokalkjente grenselosen var siste ledd i kjeden som brakte de flyktende i sikkerhet. Soulja Boy. DeAndre Cortez Way (født 28. juli 1990 i Chicago i Illinois, USA), bedre kjent som Soulja Boy Tell 'Em er en amerikansk rapper og skuespiller. I september 2007 var singelen hans Crank That nummer 1 på Billboard Hot 100. Singelen var det han som selv lagde og la ut på internet. 17. august var han listet som nummer #18 på Forbes liste over Hip-Hop Cash Kings for 2010 for å ha inntjent nærmere 37 millioner kr. Tour of Missouri. a> (i gul trøye) vant i 2007a> vant sammenlagt i 2008 Tour of Missouri er et etapperitt på sykkel som arrangeres over syv dager i september. Rittet ble første gang arrangert i 2007. I 2009 ble det ranket som et 2.HC-ritt. Rittet ble avlyst i 2010. Pudrett. Pudrett er menneskelige ekskrementer forvandlet til tørr, luktsvak og transportvennlig handelsgjødsel. Pudrettsystemet er et teknisk og biologisk system for å utnytte doavfall fra en storby til gjødsel for matproduksjon i byens omegn. Ordet kommer fra fransk, "poudrette" og betyr lite pudder. Begrepet oppsto i Paris på slutten av 1700-tallet, og ideen var gjenvinning, et utslag av nyttefilosofi, utilitarisme. Målet var å omgjøre avfall til ressurser, samme som vår tids renovasjonsselskaper arbeider etter. Myndighetene i Paris ville samtidig gjøre dotømming til et ærbart samfunnsnyttig yrke. Nattmannen, som tidligere hadde denne oppgaven, ble regnet som et uærlig yrke. Den tidligere skikken på dette området var store binger som ble gravd ned i bakken. De ble sjelden tømt, og først når de var overfulle. Dette systemet ble forbudt, og Kristiania Renholdsverk skaffet 42 spesialkonstruerte jernbanevogner. 32 000 tonn gjødsel ble solgt til bøndene i Akershus i år 1900. Også husholdningsavfall var med i denne avfallshandteringen, samt hestemøkk som ble samlet fra gatene. Pudrettsystemet ble valgt av Kristiania Renholdsverk etter studiereiser til en rekke byer i utlandet. Vannklosettsystemet ble ansett som uegnet for Kristiania på grunn av frost, omfattende forurensning av indre havnebasseng og ødeleggelse av fiskeriene og at nasjonen ikke hadde råd til å miste de ressursene som lå i gjødselen. Fra 1910 ble vannklosettene sett på som framtidas løsning. Agram 2000. Agram 2000 er en kroatisk maskinpistol basert på Beretta M12. Den har et militært-vennlig frontgrep og økt skuddtakt i forhold til M12, samt mulighet for montering av lyddemper. Den har ikke skulderkolbe. Våpenet er i kaliber 9 x 19 mm Luger og ble brukt av den kroatiske hæren. Etter Kroatia-krigen har det vært mange av disse i omløp blant kriminelle i landet, hvor de er ekstremt populære. Se også. Liste over maskinpistoler Euskal Bizikleta. Euskal Bizikleta er et etapperitt på sykkel som arrangeres i Baskerland i juni. Det første rittet ble arrangert i 1952, men det var ikke før i 1991 det fikk navnet Euskal Bizikleta. Den første vinneren (1952) var franskmannen Louis Caput. Første vinner av det 'moderne' Euskal Bizikleta (1991) var Gianni Bugno. Berg (Trondheim). Bak terassehusene ligger det berget som er opphavet til stedsnavnet Berg. Berg er et boligstrøk i Trondheim, mellom Gløshaugen, Kristiansten festning og Moholt. Området har navnet fra Berg prestegård. Gården er meget gammel og er nevnt i Sverres saga. Kongens svigersønn Karl Sverkersson ble sammen med sine soldater drept her i 1197. Ned mot Lerkendal ligger Berg studentby. Myhre torvstrøfabrik. Myhre torvstrøfabrik er et kulturminne og museum på Tveide i Birkenes kommune i Aust-Agder fylke. Fabrikken produserte torvstrø som ble solgt til renholdsverkene i byene, spesielt Kristiania. Torvstrø inngikk som en komponent i pudrett, handelsgjødsel produsert av doavfall. En lokomobil (dampmaskin) er museets store klenodium. Historie. Fabrikken ble etablert i 1895 av brødrene Per og Tobias Knudsen fra Lillesand, og produksjonen startet året etter. Torvmyra på Tveide ligge sør for morenekanten og grussletta som ble formet da en isbre trakk seg tilbake nordover under siste istid for 10-11.000 år siden. Myra er ei ”kvitmosemyr”. Fortorvingen har skjedd ved at planterester gjennom tusener av år har ligget i stillestående vann uten oksygen. Dannelse av ei myr skjer ofte der tjern gror igjen. Arealet for uttak av torv til Myhre Torvstrøfabrikk var ca. 300 dekar. Produksjon. Torven ble skåret ut av myra i stykker på 32 x 16 x 10 cm. (162 stk. pr. kubikkmeter torv). Dagsproduksjon: ca. 1600 torvstykker pr. ansatt (skjærer). Torven ble fraktet fra myrområdet til produksjonsbygningen på 5 skinnespor: ”Holmebanen”, ”Bjørkebanen”, ”Lillebanen”, ”Mellombanen” og ”Bergensbanen”. Maskiner i produksjonsanlegget: 1 rivemaskin og 2 presser, som ble drevet av en lokomobil. Myhre Torvstrøfabrikk hadde inntil 19 sesongarbeidere. Årsproduksjonen var inntil 6.000 torvballer. Disse ble fraktet med hest og vogner til Tveide stasjon, hvor de hadde egen lagerbu. Herfra ble de fraktet med Lillesand-Flaksvandbanen til Lillesand for videre skipsfrakt. Under begge verdenskrigene ble det produsert torv for brensel. Emil Mo kjøpte fabrikken i 1947. Produksjonen ble nedlagt i 1957. Etter at fabrikkproduksjonen ble nedlagt, fortsatte Emil Mo levering av blandet jord til gartnerier og hageanlegg. Blandingen var utarbeidet ved Statens gartnerskole på Dømmesmoen (Grimstad), Statens forskningsstasjon i Landvik og Fylkeslandbukskontoret i Aust-Agder. Senere ble deler av myrarealet utleid til Tveitemyrene fellesbeite. I 1990 ble Myhre Torvstrøfabrikk en del av Birkenes Bygdemuseum. I sommersesongen er fabrikken åpen for publikum, med faste kulturarrangementer: Kunstutstillinger, knivsmeddager og nattkonserter. Blant artister som har hatt konserter: Erik Bye, Helene Bøksle, Sondre Bratland, Kirsten Bråten Berg, Arild Andersen, Anne Karin Kaasa og Marie Klåpbakken. Trobador. a> (1071–1126), den tidligste trobador det finnes bevarte dikt og sanger etter. En trobador (opprinnelig oksitansk navneform) eller troubadour (nordfransk betegnelse) var en sydfransk dikter, komponist og sanger virksom i høymiddelalderen (1100–1350). Kvinnelige trobadorer ble kalt trobairitz. Trobadorene skrev på den oksitanske dialekten "languedocsk", mens kunstnere som skrev på languedoilsk, dvs. de som stammet fra landet nord for Loire, kalles trouvère. Etymologi og bakgrunn. Det oksitanske ordet "trobar" betyr å "finne opp", gjerne i betydningen skrive dikt og komponere sanger, og det er den vanligste forklaringen på betegnelsen "trobador". Man kjenner navnet på ca 450 trobadorer med svært variert bakgrunn. De tjente til livets opphold på ulike måter, bodde og reiste på mange steder hvor de framførte sine sanger og annet i forskjellige sosiale sammenhenger. Men i rollen som trobador var de engasjert ved et fyrstehoff selv om mange reiste mye mellom hoffene de var engasjert hos. Historie. Den tidligste trobador det finnes bevarte verk av, er Vilhelm IX av Aquitaine (1071–1127). Det antas nå at han sto i en lang tradisjon, men at navnet og noen verk er blitt bevart på grunn av hans sosiale status som hertug av Aquitaine. Eble II av Ventadorn skal ha vært hans forgjenger, men ingen ting av ham er bevart. Orderic Vitalis nevner at Vilhelm komponerte sanger om sine erfaringer fra korstoget i 1101. Dette kan ha vært den første referansen til trobadorenes lyrikk. "Picauensis uero dux... miserias captiuitatis suae... coram regibus et magnatis atque Christianis coetibus multotiens retulit rythmicis uersibus cum facetis modulationibus". (X.21) Den Poitevinske hertug... hans lidelser i fangenskap... foran konger, fyrster og kristne forsamlinger mange ganger sunget med rytmiske vers og vittige vendinger En god trobador sto høyt i anseelse ved fyrstehoffene, og noen av fyrstene var selv trobadorer. Kjente trobadorer og trobairitz. Utvalget gir en oversikt over betydelige trobadorer og trobairitz omtrentlig kronologisk. Tour of Britain. Tour of Britain er et etapperitt på sykkel som arrangeres i Storbritannia i september. Den nåværende varianten av rittet har vært arrangert siden 2004, men historien kan spores tilbake til 1945. 144 000. 144 000 er et naturlig tall. Tallet er tillagt betydning i flere religiøse sammenhenger, deriblant kristendommen. I Mayakalenderen er baktun en periode av 144 000 dager. José de Amézola y Aspizúa. José de Amézola y Aspizúa (født 1874, død 1922) var en spansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Amézola ble olympisk mester i pelota under OL 1900 i Paris. Det var kun to lag, et spansk og et fransk, som deltok i pelota, et baskisk ballspill som spilles med massiv ball med to deltakere på hvert lag. Kampen, som ble spilt 14. juni 1900, ble vunnet av det spanske laget som besto av Amézola og Francisco Villota. Gaucelm Faidit. Gaucelm Faidit (ofte også "Anselm"; født før 1185 i Uzerche i Limousin; død etter 1202) var en fransk trobador. Faidit reiste rundt i Europa med sin hustru Guillelma Monja, som framførte hans dikt og sanger. Noen av diktene førte til at Richard av Poitou tok han under sin beskyttelse. Richard ble senere kong Rikard I av England. Sørgesangen Faidit laget i anledning kongens død er et eksempel på en planh over en venns bortgang. Faidit var også en lang tid ved hoffene til "Bonifatius I. av Montferrat" og "Raymond av Azoult". Fra denne tiden ble Faidit regnet som en trobador. Omtrent 70 av sangene hans er bevart. Det er mulig – men omstridt – at Gaucelm deltok i det tredje korstoget fra 1189 til 1191. Man regner som bevist at han i 1202 fulgte med tjenesteherren Bonifatius for å delta i det fjerde korstoget. Fra 1202 forsvinner Faidit sporløst ut av historien. Spekulative fortolkninger av enkelte sangtekster antyder at han fortsatt var i live rundt 1220. Francisco Villota. Francisco Villota Baquiola var en spansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Villota ble olympisk mester i pelota under OL 1900 i Paris. Det var kun to lag, et spansk og et fransk, som deltok i pelota, et baskisk ballspill som spilles med massiv ball med to deltakere på hvert lag. Kampen, som ble spilt 14. juni 1900, ble vunnet av det spanske laget som besto av Villota og José de Amézola y Aspizúa. Tampong. Tampong er en sammentullet, oftest pluggformet ball eller rull av gas, vatt, bomull eller annet absorberende materiale som brukes for å stoppe blødninger og suge opp væske. Tamponger av ulike typer kan brukes i sår og hulrom under kirurgiske operasjoner, under tannlegebehandling eller som en propp i skjeden for å samle opp blod og utflod under en menstruasjon. Menstruasjonsbeskyttelse. Istedenfor engangsbind eller tradisjonelle kluter kan jenter og kvinner bruke bomullstamponger som føres inn i skjeden når de har menstruasjon. Et annet, nyere alternativ er å bruke en myk menskopp, som menstruasjonsbeskyttelse. Historikk. Enkle tamponger av mer eller mindre mykt og absorberende materiale, fantes allerede i det gamle Egypt og antikken. Moderne tamponger med innføringshylse og tråd ble oppfunnet i 1929 og patentert på 1930-tallet av amerikaneren Dr. Earle Haas. Det finnes flere tampongprodusenter og internasjonale tampongmerker, for eksempel Tampax og Always. Den vanligste tampongtypen har i Norge vært kjent under produktnavnet o.b., dannet av den tyske forkortelsen for "ohne binde", «uten bind». Slike tamponger kom i Tyskland fra 1950. O.b. ble produsert i Norge til omkring 2005. Bruk. Tamponger føres inn i skjeden med en finger, men slik at uttrekkingstråden er tilgjengelig. Tampongen byttes omtrent hver fjerde time. Den trekkes ut med tråden og kastes etter bruk. Under menstruasjonsdagene starter en med tamponger av den minste typen og bytter til større typer når det blir behov for det. Noen tamponger, for eksempel av merket Tampax, har en innføringshylse som gjør det lettere å sette tampongen riktig på plass. Andre typer, for eksempel Ellen tamponger som fås kjøpt på norske apotek, inneholder melkesyrebakterier som skal holde miljøet i skjeden passe surt. Feil bruk av tamponger kan i sjeldne tilfeller føre til Toksisk sjokksyndrom (TSS), også kalt «tampongsyke». Dette kan man unngå ved å bruke menskopp. Pingala. Pingala (पिङ्गल ') var en indisk historisk matematiker og forfatter. Født ca 500 f Kr. Kjent for sitt arbeid Chandas shastra ((chandah-śāstra, også Chandas sutra chandah-sūtra) Pingala presenterte den første kjente beskrivelsen av det binære tallsystemet. Han gjorde også de grunnleggende oppdagelsene til det som senere er blitt kjent som Fibonaccifølgen. Chandas shastra. Chandas shastra består av åtte kapitler. Verket ble i moderne tid redigert av Albrecht Friedrich Weber i 1863. Pingalas binære tallsystem. Pingala presenterte den første kjente beskrivelsen av det binære tallsystemet. Pingalas måte å bruke tallet null på kan virke forvirrende om vi kjenner til det binære tallsystemet slik det ser ut idag. I stedet for å bruke sifrene 1 og 0 bruker Pingala stavelser. Fire korte stavelser (binært "0000") i Pingalas system representerer tallet 1 (ikke null). Spania under Sommer-OL 1900. Spania under Sommer-OL 1900. Åtte sportsutøvere fra Spania, alle menn, deltok i tre sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Spania kom på fjortende plass med en gullmedalje. Spanias OL-tropp besto av fem roere, en fekter og to pelotaspillere. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Jimmy Heuga. James «Jimmy» Heuga (født 23. september 1943 i Tahoe City, California, død 8. februar 2010) er en tidligere amerikansk alpinist. Han var den første alpinisten fra USA som vant en olympisk medalje. Heuga vokste opp i vintersportsstedet Squaw Valley i California. Han fikk sitt gjennombrudd i verdenseliten i 1962, da han under VM i franske Chamonix ble nummer fem i kombinasjonsøvelsen. To år senere feiret Heuga karrierens største triumf. Under OL 1964 i Innsbruck tok han bronse i slalåm. Sammen med sølvmedaljen til Billy Kidd i samme renn var dette de første alpinmedaljene i historien for USAs mannlige utøvere. Heuga bekreftet kapasiteten under VM 1966 i Portillo. Der ble han nummer fire i kombinasjonen og nummer seks i slalåm. Heuga måtte avbryte idrettskarrieren i 1970, da han fikk diagnosen multippel sklerose. Den tomme mengden. Den tomme mengden er innenfor matematikk en mengde uten elementer. Notasjon. Den tomme mengde skrives, Ø eller formula_1. De to siste symbolene ble innført av Bourbaki-gruppen i 1939, inspirert av bokstaven Ø. Egenskaper. I henhold til eksistensialitetsaksiomet er to mengder like dersom de inneholder de samme elementene – det finnes med andre ord kun én mengde som ikke inneholder noen elementer. Denne kalles derfor "den tomme mengden", snarere enn "en tom mengde". Caroline Attia. Caroline Attia (født 4. juli 1960 i Paris) er en tidligere fransk alpinist. I verdenscupen oppnådde hun sin første pallplassering i 1979 i utforrennet i Pfronten, der hun ble nummer to bak Cindy Nelson. På grunn av flere skader oppnådde hun ikke flere toppresultater før i 83. 15. desember 1982 vant hun sitt første og eneste verdenscuprenn, utforrennet i San Sicario, foran Claudine Emonet og Heidi Wiesler. I tillegg til denne seieren oppnådde hun to tredjeplasser i utfor i Schruns og Megève. Attia la opp i 1985. Claudine Emonet. Claudine Emonet (født 13. februar 1962 i Sallanches) er en tidligere fransk alpinist. Hun var en fremgangsrik utøver på det franske laget i 1980-årene. Spesialdisiplinene hennes var utfor og Super-G. Emonet vant aldri noe renn i verdenscupen, hennes beste plassering var en andreplass i desember 1982 i San Sicario (bak Caroline Attia), og en ny andreplass i januar 1985 i Megève (bak Michela Figini). Under VM 1989 i Vail kjørte hun inn til 10. plass i utfor. Emonet la opp i 1990. Ƥ. Ƥ og ƥ ("P" med krok) er en bokstav som brukes i en del afrikanske språk, der den representerer en ustemt bilabial implosiv. Minuskelen ble tidligere brukt i det internasjonale fonetiske alfabetet med samme verdi, men har blitt erstattet med (tegnet for dens stemte motpart, med en sirkel under som markerer ustemt uttale). Darstellung auf dem Computer. I Unicode kodes ƥ som U+01A4 (Ƥ) og U+01A5 (ƥ). P 01.2 Ʋ. Ʋ og ʋ ("V" med krok) er en bokstav som brukes bl.a. i språket ewe der den representerer en stemt bilabial frikativ (IPA:). Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, der den representerer stemt labiodental approksimant. I Unicode kodes ʋ som U+01B2 (GƲ) og U+028B (ʋ). V 01.2 Scandinavia 4. "Scandinavia 4" er et musikkalbum fra Scandinavia, utgitt i 1993. Albumet ble arrangert og produsert av Steinar Storm Kristiansen. Dennis C. Blair. Dennis Cutler Blair (født 4. februar 1947 i Kittery i Maine i USA) er admiral i United States Navy. Han var USAs nasjonale etterretningsdirektør fra 2009 til 2010. Levned. Blair fullførte United States Naval Academy i 1968. Hans førstereis i den amerikanske flåte var på "USS Tattnall (DDG-19)". Deretter studerte han russisk ved University of Oxford. 1984 overtok han tor to år kommandoen over "USS Cochrane (DDG-21)", i 1989 ble han kommandant for Naval Station Pearl Harbor. I 1993 ble han for to år kommandant for kampgruppen rundt hangarskipet "USS Kitty Hawk (CV-63)". I 1999 ble han øverstkommanderende for United States Pacific Command. Under hans periode kom urolighetene på Øst-Timor i 1999, og Blair ble da beskyldt for å samarbeide for tett med Indonesia. I 2002 forlort han marinen. Deretter ble han leder for en militærstrategisk tankesmie og styremedlem for en forsvarskontraktør. Han forlot disse stillinene i 2006 etter at det oppstod en situasjon der et inntrykk av misbruk av innflytelse kiunne oppstå. Senere underviste Blair ved The National Bureau of Asian Research, ved Dickinson College og ved United States Army War College. Donna Bella Donna. "Donna Bella Donna" er en CD fra Trond Erics, utgitt i 2004. Platen er arrangert og produsert av David Johansen og Lars Espen Skogvold. Griffin B. Bell. Griffin Boyette Bell (født 31. oktober 1918 i Americus i Georgia i USA, død 5. januar 2009) var amerikansk jurist og politiker. Han var justisminister under president Jimmy Carter fra 1977 til 1979. Bell avla sin juristeksamen ved Mercer University. Han arbeidet som advokat ved advokatkontoret King & Spalding. I 1961 utnevnte president John F. Kennedy ham til en føderal appelldomstol. Han tjenestegjorde som USAs justisminister under president Jimmy Carter fra 1977 til 1979. Dette var kort etter Watergateaffæren og det ble fremstilt som prinsipielt kontroversielt og tvilsomt at presidenten utnevnte en personlig venn fra sine egne hjemtrakter til justisminister. Men da han trakk seg tilbake etter to år ble han generelt rost for sin innsats, både av politikere fra begge store partier, og i massemediene. Under hans embedsperiode ble Foreign Intelligence Surveillance Act av 1978 vedtatt, mye på grunn av hans pådriverarbeid. Dessuten var han presidentens rådgiver ved utnevnelsen av en rekke føderale dommere, og det tillegges ham at en rekke kvinner og medlemmer av minoritetsgrupper kom sterkere inn i denne delen av amerikansk rettspleie. Han var usedvanlig åpen med sine gjøremål, og offentliggjorde én dag i etterkant hvilke kontakter utenfor departementet han hadde hatt – telefonsamtaler, møter, besøk i Det hvite hus og så videre. Denne svært detaljerte åpenheten ble ikke trendsettende. Etter at han fratrådte som justisminister i august 1979 utnevnte president Carter ham til spesialutsending til Helsinkikonferansen. Han ble senere med i en rekke regjeringsutvalg, særlig under presidentene George H.W. Bush og George W. Bush. I 2004 støttet Bell president George W. Bushs gjenvalgskampanje. Sawasdee. "Sawasdee" (thai สวัสดี [sà wàt di:]; romanisert på mange andre måter, bl.a. sawatdee, sawasdi, swasdi, sawatdi) er et hilsningsord som brukes på thai, og har omtrent samme betydning som norske hilsener som «god morgen», «god formiddag», «god ettermiddag» og «god kveld». Ordet stammer fra sanskrit-ordet svas, som betyr «det er godt», som også går igjen i ordet svastika – «lykkebringer». Hilsenen stammer fra 1930-tallet, og Phibun Songkrams nasjonalisme, da man ønsket en hilsen som var «mer thai» enn de hilsenene man brukte på den tiden, som alle var oversatte utgaver av engelske hilsener: อรุณสวัสดิ์ [arun sawàt] «good morning», ทิวาสวัสดิ์ [thíwa: sawàt] «good afternoon», สายัณห์สวัสดิ์ [sǎ:jan sawàt] «good evening», og ราตรีสวัสดิ์ [ra:tri: sawàt] «good night». อรุณสวัสดิ์ og ราตรีสวัสดิ์ brukes delvis fremdeles som oversettelser for «good morning» og «good night». Ordet สวัสดิ์ [sawàt] inngår også i disse uttrykkene, men "sawasdee" virker for mer «thai-aktig», p.g.a. den siste stavelsen: สวัสดิ – ดิ [di:] «godt». Dette leder til noen ordspill som สวัสไม่ดี [sàwàt mâi di:], der "mai di" betyr «ikke god». Ordet ฮัลโหล [hǎnlǒ:] («hallo»), brukes på thai nesten utelukkende når man tar telefonen, og det har vært reaksjoner på dette. I 2008, startet Thailands departement for informasjon og samfunnskontakt en kampanje der de ønsket å øke thaienes bruk av ordet "sawasdee" til fordel for "hanlo". Ɍ. og ("R" med strek gjennom) er en bokstav som brukes for å skrive kanuri-språket i Niger. I Unicode kodes som U+024C (Ɍ) og U+024D (ɍ). R 10 Mikhail Kozlovskij. Mikhail Ivanovitsj Kozlovskij, russisk Михаил Иванович Козловский, (født, død) var en russisk nyklassisistisk billedhogger som var aktiv i opplysningstiden. Han begynte sin utdannelse i 1764 hos Anton Losenko ved "Det keiserlige kunstakademi" i St. Petersburg. Han dro til Roma i 1774 og deretter til Paris i 1779. Hans tidlige arbeider var tydelig preget av barokkens stilspråk, men Kozlovskij tilpasset etterhvert sin stil til en nyklassisistisk monumentalitet. I 1788 vendte han tilbake til Paris som veileder for russiske studenter i utlandet. Han ble utnevnt til professor ved Kunstakademiet i 1794 og instruerte unge billedhoggere i St. Petersburg til sin død. Blant hans mest kjente arbeider er den forgylte bronsestatuen av "Samson river opp løvens gap" (1800–02), et sentralt element i "Den store kaskade" i Peterhof, som symboliserer Russlands seier over Sverige i den Store nordiske krig. Etter at den ble plyndret av de invaderende tyskerne under andre verdenskrig ble en eksakt kopi av statuen installert i 1947. Et annet mesterverk er den uttrykksfulle bronseskulpturen av general Aleksandr Suvorov i skikkelse av den ungdommelige Mars. Det ble avduket på Marsplassen i St Petersburg et år før hans død. Chinon. Chinon er en kommune i departementet Indre-et-Loire i regionen Centre vest i Frankrike, ved elven Vienne. I de senere år er byens viner blitt å regne som noen av de beste i Frankrike. I 1429 møtte Jeanne d'Arc Karl VII av Frankrike i "Château de Chinon", den borgen i Chinon som nå er delvis renovert og blitt en vesentlig turistattraksjon. Chinon er fødeby for François Rabelais (1493–1553). John Zhu Fengqing. John Zhu Fengqing (født 1922, død 12. desember 1997 i Nanjing) var katolsk biskop av Hangzhou i Zhejiang. Zhu Fengqing ble presteviet i 1945 etter studier ved presteseminaret i Ningbo. Han ble valgt etter den kinesiske patriotiske katolske forenings prosedyrer til biskop av Hangzhou i 24. august 1988, og ble bispeviet 27. november samme år. Simon Zhang Jiumu. Simon Zhang Jiumu (født 12. oktober 1918 i landsbyen Dongcheng i fylket Yanguan i nåværende provins Hebei i Kina, død 12. desember 1999) var katolsk biskop av Xuanhua. Han var ikke tilknyttet til den kinesiske patriotiske katolske forening. Han studerte først ved juniorseminaret i Xuanhua. Han ble presteviet i 1945 og virket som kapellan deretter. Han studerte ved Fu Jen katolske universitet i Beijing 1948-1951, og vendte så tilbake til Xuanhua bispedømme på grunn av sykdom. Zhang Jiumu var fengslet fra 1954 til 1964, og i 1966 ble han sendt til laogaileirer for tretten år. Etter at han ble løslatt i 1979 vendte han tilbake til Xuanhua. I 1989 ble han hemmelig bispeviet for Xuanhua av biskop Peter Liu Guandong av Yixian, en ledende «undergrunnsbiskop» i Hebei. Juba (elv). Juba (somalisk: "Jubba") er ei elv i Etiopia og Somalia. Den er 1 658 km lang, med et nedbørfelt på 497 626 km². Elva har utspring i Mendebofjellene i Etiopia, og ved Doolow på grensa til Somalia løper de to tilløpselvene Dawa og sammen og danner hovedelva Juba. Den renner gjennom den sørvestsomaliske historiske regionen Jubaland, som er det vannrikeste området i landet, og munner ut i Det indiske hav ved Kismaayo. Landskapet langs elva består hovedsakelig av savanne. Ved sterke regnfall flommer Juba lett over og skader landsbyer og jordbruksområder langs elva. Den største sideelva er Shebele, som mesteparten av tiden er uttørket, men som i regnrike år er lengre enn Juba. Krigspartiet "Juba Valley Alliance" i Somalia har tatt navnet sitt etter elva. Det samme har de to forvaltningsregionene Jubbada Dhexe (Midtre Juba) og Jubbada Hoose (Nedre Jubba), og den italienske kolonien Oltre Giuba som eksisterte fra 1924–1926. Shebele. Satellittbilder som viser Shebeledalen i Etiopia og Somalia før (nederst) og under (øverst) flommen i 2005 Shebele (somalisk: "Wabi Shabeelle") er ei elv i Etiopia og Somalia. Den er 1 820 km lang. Navnet kommer fra det somaliske "Shabeel" som betyr «leopard». Elva har utspring i Mendebofjellene i Etiopia, øst for Awassa og Yirga Alem, hvor elvas kilde blir holdt hellig av både Sidamo og Arsi Oromo-folkene. Derfra renner den først mot øst, deretter sørøst gjennom det sørøstlige Etiopia, og passerer etter 920 km over grensa til Somalia. Den snur nå gradvis i en mere sørlig retning mot hovedstaden Mogadishu. Rundt 20 km nord for byen snur elva mot sørvest, og renner parallelt med Benadirkysten ved Indiahavet, hvor elva til slutt forsvinner i et sumpområde. Ved sterke regnfall rekker den, etter rundt 900 km innenfor Somalia, fram til munningen i elva Juba, som kort tid etter munner ut i Indiahavet. De viktigste byene langs elva er Kalafo, Beledweyne, Buulobarde, Jawhar og Afgooye. Ved Melka Wakena i Etiopia ble det i 1989 satt i drift et vannkraftverk. Se også. Shebelles løp gjennom Etiopia og Somalia Vincent Zhan Silu. Vincent Zhan Silu (født i 1961) er katolsk biskop av Mindong i Fujian, et bispedømme basert i Ningde i stedet for sitt tradisjonelle sete i Funing. Undergrunnskatolikkene har en biskop som betjerner det tradisjonelle bispedømme som dekker omtrent samme territorium, og har klart flere kirkebesøkende. Zhan Silu begynte ved presteseminaret i Sheshan i 1984 og ble presteviet for bispedømmet Mindong i 1989. I 1998 tok han en grad i teologi ved bispedømmet Hongkongs presteseminar i bydelen Aberdeen, et seminar som er aggregert til Det pavelige universitet Urbaniana i Roma. Han ble valgt til hjelpebiskop av Mindong i 1999. Den 6. januar 2000 ble han bispeviet i Beijing uten pavelig mandat. Biskopen holdt en lav profil etter ordinasjonen, og gikk sjelden bispekledt i Mindong. Dan ordinerte ingen prester, og feiret heller ikke messder i bispeskrud. Han fortalte at dette var fordi han ikke ville bli til hinder for dialogen med «undergrunnskatolikkene» i området. Han ble medlem av Det kinesiske folks politiske konsultative konferanse i 2005. Han er også en av visepresidentene for den kinesiske patriotiske katolske forening. Biskop Zhan Silu ble innsatt som biskop av Mindong den 14. mai 2006, over seks år etter at han ble bispeviet uten pavelig mandat, og et drøyt halvår etter at hans forgjenger biskop Peter Zhang Shizhi døde den 5. august året før. Sergio Bergamelli. Sergio Bergamelli (født 16. august 1970 i Alzano Lombardo) er en tidligere italiensk alpinist. Som sine yngre brødre Giancarlo, Norman og Thomas spesialiserte han seg innen disiplinene storslalåm og slalåm. Bergamelli debuterte i mesterskapssammenheng i junior-VM 1988, der han tok sølvmedaljen i storslalåm. Året deretter ble han juniorverdensmester i slalåm og tok bronse i storslalåm. I sesongen 1988/89 ble han nummer fem sammenlagt i europacupen, og forbedret dette til fjerdeplass i sesongen 1989/90. 23. november 1991 debuterte Bergamelli i verdenscupen, i storslalåmrennet i Park City, der han ble nummer 11. Noen uker senere, 5. januar 1992, vant han storslalåmrennet i Kranjska Gora. Sesongen 1991/92 ble han nummer åtte sammenlagt i storslalåmcupen. Sesongen 1992/93 greide han ikke å levere tilsvarende prestasjoner, og i 1994 mistet han nesten hele sesongen på grunn av skader. Året deretter oppnådde Bergamelli regelmessig plasser blant de 20 beste i verdenscuprenn, men var ikke lenger helt i verdenseliten, og måtte ofte nøye seg med å kjøre europacup- og FIS-renn. Våren 2001 ga han beskjed om at han la opp. I løpet av tre OL/VM-deltakelser oppnådde han som best en 16. plass (storslalåm under OL 1992 i Albertville). Universitetsbiblioteket i Bergen. Universitetsbiblioteket sin avdeling for samfunnsvitenskap og humaniora Universitetsbiblioteket i Bergen ble offisielt opprettet i 1948, men er en videreføring av Bergens Museums bibliotek, som ble grunnlagt samtidig med selve museet av stiftsamtmann Wilhelm Frimann Koren Christie i 1825. Universitetsbiblioteket er et offentlig vitenskapelig bibliotek. Biblioteket er en del av det totale faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet i Bergen. Bibliotekets samlinger består i 2008 av ca. 1,78 millioner bind bøker og tidsskrifter, ca. 240 000 bilder, vel 3 600 manuskripter og diplomer, ca. 42 800 kartblad og atlas, 110 600 mikroformer, 6 850 elektroniske dokumenter, og ca. 6 400 musikkinnspillinger. UB har 16 620 løpende tidsskriftabonnementer, herav 13 070 i elektronisk form. Paul Liu Shuhe. Paul Liu Shuhe (født i 1919, død 2. mai 1993 i Kangzhuang i Yixian i Hebei) var katolsk undergrunnsbiskop (og hjelpebiskop) av Yixian i Hebei i Folkerepublikken Kina. Han var en av de mest sentrale ledere for den katolske undergrunnskirken i Kina. Liu Shuhe ble presteviet i 1944. Han ble fengslet som «kontrarevolusjonær» i 1958 og satt inne i over 20 år. Som mange andre kirkefolk, satt han i arbeidsleirer til etter kulturrevolusjonen var over. Han ble løslatt i 1979, og da han kom hjem fant han at ødeleggelsene for kirken hadde vært store. For dfet meste hadde alt ligget nede siden 1950-årene. Han begynte straks forkynnelsen i Yixian fylke, og arbeidet med å gjenoppbygge menighetene gikk bra. Ettersom han nektet å slutte seg til den regjeringsapproberte kirkelige struktur, ble han nektet å virke geistlig av de kommunistiske myndigheter. Men han arbeidet i undergrunnen for å reetablere det pavetro hierarki, blant annet med å foreta hemmelige bispevielser. Ettersom dette svarte til de fleste katolikkers ønsker i regionen, gikk gjenoppbyggingsarbeidet greit. Han ble hemmelig bispeviet av undergrunnsbiskop Zhou Shanfu i Yixian den 18. mai 1982. Han koordinerte effektivt prester og forkynnere særlig i det nordlige Kina. Utsendelsen av sjelesørgere til trengende områder bidro til at det på to år ble døpt 290 000 personer bare i de tre mandsjuiske provinsene. Biskop Liu utviklet også planer for undervisning, formasjon og videreutdannelse for ordenssøstre, prester og kateketer, og til et nettverk av egnede undervisningsinstitusjoner. Et nasjonalt undergrunns presteseminar kom i gang i en avsidesliggende landsby i fylket Xushui i Hebei tidlig i 1980-årene. Den 30. oktober 1988 ble han arrestert og fengslet i Beijing for ulovlig publikasjon. Men den treårs straffen ble omgjort til husarrest fra 16. januar 1989, grunnet hans svekkede helse. I 1989 skrev han til paven og bad om at undergrunnskirken skulle få opprette en kinesisk bispekonferanse. Det kom ikke noe svar, og sammen med en gruppe biskoper bestemte han seg for å gjøre dette så raskt som mulig. Stiftelsesmøtet fant sted i november samme år i landsbyen Zhangerce i Shaanxi, og biskop Liu – som ikke var tilstede – ble valgt til konferansens generalsekretær. Seminaret ble raidet og oppløst av sikkerhetspolitiet i 1985, men ble så flyttet til annet sted. Under biskop Lius lederskap ble nær hundre prester og hundrevis av nonner og kateketer gitt opplæring. I desember 1990 ble det gjennomført en arrestasjonsbølge av undergrunnskatolikker i Hebei, Da ble biskop Liu og andre preløater og aktive katolikker arrestert og sendt til omskoleringsleirer (laogai). Under fangenskapet ble han alvorlig syk. Da at den bestemte forvaringsperioden utløp, ble han ikke løslatt. Han led av blant annet en leversykdom som ikke ble behandlet. Han klarte å flykte fra fangenskapet 19. april 1992, gikk i skjul for å kunne motta om enn en viss utstrekning sykepleie en en katolsk familie, men døde etter et drøyt år. Requimmessen den 10. mai ble feiret av den hemmelig bispeviede biskop Peter Liu Guandong av Yixian, tre andre biskoper og 74 prester. Han ble fungerende leder for den undergrunns bispekonferansen. Leila Piccard. Leila Piccard (født 11. januar 1971 i Les Saisies) er en tidligere fransk alpinist. Familien Piccard var fast bestanddel av Verdenscupen i alpint|verdenscupen på 1990-tallet, i tillegg til Leila og OL-vinneren Franck Piccard deltok også brødrene Ian (født 1968) og Jeff (født 1976). Hun feiret sin eneste seier i Tignes, der hun vant parallellslalåmrennet. I tillegg oppnådde hun tre tredjeplasser. Karrierens mest minneverdige øyeblikk var kom imidlertid under VM 1997 i Sestriere, i storslalåm. Hun lå på 13. plass etter førsteomgangen, men med bestetid i finaleomgangen kjørte hun seg helt opp på bronseplassen, og hadde bare Deborah Compagnoni og Karin Roten foran seg på resultatlisten. Hun la opp i 2000. Bonaventure Luo Juan. Bonaventure Luo Juan (født 23. desember 1917 i det som i dag er landsbyen Xin'anzhuang i Shuozhou i provinsen Shanxi i Kina, død 15. mars 2007) var katolsk biskop av Shuozhou i Shanxi i Folkerepublikken Kina. Han begynte på bispedømmets juniorseminar i 1935, fortsatte på storseminaret og ble presteviet i 1944. Han arbeidet i en rekke lokale menigheter før han ble engasjert i erkebiskedømmet Lanzhou i provinsen Gansu. Under de ustabile årene fra 1949 til 1954 vendte han tilbake til sin landsby og arbeidet på et gårdsbruk. I 1954 begynte han på studier i Fenyang and then worked in a hospital. Han ble sogneprest i Nanguan i 1986. Ved siden av sitt vanlige prestelige virke åpnet fader Luo biskopen en øyenklinikk samme år. I ung alder hadde han lært oftalmologi av tyske misjonærer, og denne kunnskapen formidlet han videre til nonnene som arbeidet ved klinikken. Han ble bispeviet 8. juli 1990 og ledet bispedømmet Shuozhou i seksten år, til sin død. Han ble approvbert av paven i sitt embede. Den fantastiske historien om Benjamin Button. "Den fantastiske historien om Benjamin Button" (originaltittel: "The Curious Case of Benjamin Button") er en amerikansk film fra 2008 regissert av David Fincher med Brad Pitt og Cate Blanchett i hovedrollene. Filmen er basert på F. Scott Fitzgeralds novelle fra 1920-tallet om en mann som blir født når han er i 80-årene og aldres baklengs. Filmen hadde premiere i USA 25. desember 2008. Den hadde norsk premiere 6. februar 2009. Morten Sundli. Morten Sundli (født 31. mars 1990) er en norsk fotballspiller fra Lillehammer som fra sesongen 2010 spiller for Mjøndalen etter to år i Odd Grenland. Sundli ble hentet til Odd FF Lillehammer som midtbanespiller. Odd-trener Dag-Eilev Fagermo har blant annet sammenlignet ham med klubbens egen Morten Fevang. I likhet med sistnevnte har han siden blitt omskolert til midtstopper. Sundli fikk sin Tippeliga-debut da han kom inn som innbytter for Odd i en kamp mot Aalesund 9. mai 2010. Matthias Lu Zhensheng. Matthias Lu Zhensheng (født 1919) var katolsk undergrunnsbiskop av Tianshui i Gansu i Folkerepublikken Kina. Han ble hemmelig bispeviet av biskop Casimir Wang Milu i 1983. Han var med på det hemmelige bispemøte i landsbyen Zhangerce i Shaanxi i november 1989 der det ble organisert en hemmelig bispekonferanse for undergrunnskirken. Myndighetene fant raskt ut, og etter noen uker ble han og de andre deltagende biskoper arrestert, dessuten noen undergrunnsbiskoper som ikke hadde vært tilstede. De øvrige arresterte var biskopene Guo Wenzhi i Heilongjiang, Joseph Li Side av Tianjin, Paul Li Zhenrong i Hebei, Peter Liu Guandong av Yixian, Philip Yang Libo av Lanzhou, Bartholomew Yu Chengti av Hanzhong og Zhang Liren og Hohhot. Dessuten generalvikar Su Zhemin og prestene Shi Wande og Zhang Gangyi, og lekmannen Wang Tongshang. Biskop Lu ble løslatt 24. april 1990 av helsegrunner og satt i husarrest. Tony Gatlif. Tony Gatlif (født Michel Dahmani den 10. september 1948 i Alger i Algerie) er en fransk filmregissør, men har også jobbet som manusforfatter, skuespiller og produsent. Gatlif flyttet til Frankrike i 1960 under den algeriske frigjøringskrigen. Gatlif spilte i en rekke teaterproduksjoner før han i 1975 regisserte sin første spillefilm "La Tête en ruine" (1975). Fire år senere kom "La Terre au ventre" (1979), en fortelling om den algeriske frigjøringskrigen. Siden "Corre, gitano" fra 1981 har Gatlifs filmer omhandlet Rom-folket. "Exils" (2004) vant prisen for beste regi i Cannes. Hans seneste film Transylvania hadde premiere i Cannes 2006. Den Norske Fredsfilmprisen. Den Norske Fredsfilmprisen/ "Norwegian Peace Film Award (NoFPA)" skal gis til en film som setter søkelys på direkte, strukturell eller kulturell vold og på en kreativ og kunstnerisk måte bidrar til forebygging eller reduksjon av vold/krig. Det norske fredsfilmfondet sponser prisen. Dette fondet er et samarbeid mellom Tromsø Internasjonale Filmfestival, Centre for Peace Studies og Studentnettverk for fred. Prisen deles ut hvert år under Tromsø Internasjonale Filmfestival. Transylvania (film). Transylvania er en fransk film av Tony Gatlif med Asia Argento i hovedrollen. Transylvania ble først vist i Cannes filmfestival 2006. Regissør Gatlif og komponist Delphine Mantoulet vant "Georges Delerue Prize" for beste filmmusikk ved Flandern internasjonale filmfestival. Gatlif var også nominert for "Grand Prix"-prisen. Handling. Den gravide Zingarina (Asia Argento) reiser til Transilvania for å finne kjæresten, musikeren Milan. Hun reiser sammen med sine to venner Marie (Amira Casar) og Luminitsa (Alexandra Beaujard). Zingarina treffer Milan under en festival, men etter at han avviser henne, reiser hun fortvilet videre på egenhånd. Alt endres til det bedre når Zingarina møter Tchangalo (Birol Ünel). The Handsome Family. The Handsome Family er et alternativ country-band fra Chicago i Illinois i USA. Historie. Gruppen ble dannet i 1993 av ekteparet Brett Sparks (vokal, gitar, keyboard) og Rennie Sparks (bass, vokal), samt trommeslager Mike Werner. Etter hvert dreide bandet seg mest om Brett og Rennie Sparks, med gjestemusikere for å kompletterte besetningen på innspillinger og konserter. Bandet turnerte mye i både Amerika og Europa, etter de første utgivelsene "Odessa" (1995) og "Milk and Scissors" (1996). I løpet av denne tiden fikk Brett et følelsesmessig sammenbrudd som førte til at han ble innlagt og diagnostisert med bipolar lidelse. The Handsome Familys tredje hele album, "Through the Trees" ble skrevet i etterkant av disse hendelsene og ble spilt inn i 1998 med Jeff Tweedys mobile studio. Albumet brakte bandet til et større publikum og magasinet "Uncut" kalte det for «årets beste nye country-album». En voksende skare av lyttere og en høyere profil gjorde at Brett og Rennie kunne slutte i jobbene sine og arbeidet med bandet på heltid. De turnerte Amerika og Europa igjen for å støtte albumet sitt fra 2000, "In the Air". I 2001 slapp de albumet "Twilight" som Allmusic mente ledet «lytteren ned et skjønt men mørkt spor som få ville våge å gå to ganger». I 2002 slapp de et live-album, "Live at Schuba's Tavern", en innspilling fra "In the Air"-turneen fra Chicago i desember 2000. De har senere utgitt albumene "Singing Bones" (2003) og "Last Days of Wonder" (2006). Duoen er nå basert i Albuquerque i New Mexico. Musikalsk stil. The Handsome Familys stil er en blanding av tradisjonell country, bluegrass og mordballader. Tidlige opptak har elementer av rock, men dette ble mindre tydelig fra "Milk and Scissors" og utover. Noen av sangene deres har blitt fremført som coverversjoner av andre kjente musikere og band som Christy Moore («So Much Wine»), Andrew Bird, Cerys Matthews, The Sadies og Sally Timms. Elefun. Elefun AS er et norsk selskap som driver salg av radiostyrte produkter og tilbehør. Firmaet har sitt hovedkontor og butikkutsalg i Grimstad i Aust-Agder. Navnet Elefun stammer fra sammensetningen av ordene «Electric» og «Fun», da Elefun i startet kun fokuserte på elektriske produkter. Elefun selger i dag alt innen radiostyrt hobby. Årets nettside: Innovasjonsprisen 2008. Hvert år arrangerer Posten og Bring «Load», som er Postens logistikk- og netthandelsdag. I forbindelse med dette deler de også ut prisene årets nettside, årets innovasjonspris og årets nykommer. Elefun.no ble av Posten og Bring kåret til årets nettside. Bang Records. Bang Records ble dannet i 1965 av Bert Berns sammen med partnere fra Atlantic Records: Ahmet Ertegün, Nesuhi Ertegün og Jerry Wexler (Gerald). Forbokstavene danner selskapsnavnet: BANG. Dannelsen. Berns hadde vært produsent ved Atlantic Records i en rekke år da han sammen med de andre sentrale partnerne ville danne et uavhengig plateselskap. Ganske tidlig tok Berns full kontroll over selskapet og ved Bang fikk han umiddelbar suksess med en rekke hits, blant andre «I Want Candy» med The Strangeloves, «Hang on Sloopy» med The McCoys, «Brown Eyed Girl» med Van Morrison og «Solitary Man» med Neil Diamond. Utvikling. Opprinnelig sto Bang for egen distribusjon, men in 1978 undertegnet de en distribusjonsavtale med CBS Records, inntil selskapet tidlig på 1980-tallet ble kjøpt av Columbia Records som da var en del av CBS. Gjennom sitt eierskap i CBS Records sitter Sony med rettighetene til Bangs produksjon, bortsett fra Neil Diamonds arbeider som han har rettighetene til selv. Børsteflaggermus. Børsteflaggermus er en art i gruppen småflaggermus. Vingene er bleke og pelsen brun. Børsteflaggermus bruker frekvenser mellom 23-115 kHz til ekkolokalisering. Mesteparten av energien ligger rundt 53 kHz og lydene varer i gjennomsnitt i 3,8 millisekunder. Arten er oppkalt etter den tyske naturhistorikeren Johann Natterer. De går i dvale i hule trær om vinteren. Forekomster i Norge. Børsteflaggermusen er en sjelden gjest i den norske faunaen. Lenge trodd man at den var utdødd i Norge, da den siste kjente observasjonen var i Oslo i 1961. Imidlertid ble arten oberservert på Hadeland igjen i 2010. Vanlig lavfly. Grått lavfly ("Cryphia raptricula") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer på Østlandet og Sørlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 26–31 mm), kraftig, grått nattfly. Forkroppen er grå, bakkroppen blekt brunlig. Forvingen er forholdsvis smal, grå med utydelige tegninger. De mest markerte er to bueformede, lyse streker ved bakkanten. Omtrent midt i vingen har den et nyreformet, mørkt merke som vanlig hos nattfly, men dette er ofte utydelig. Bakvingen er gulhvit med noen mørkere skjell langs vingeårene. Levevis. Arten finnes særlig i områder med noen trær og rikelig med bergvegger og steinblokker. Larvene lever på lav i slekten "Peltigera" og "Parmelia" som vokser på stein og berg. De voksne sommerfuglene flyr i juli–august. Utbredelse. Arten forekommer i Nord-Afrika, i Europa bortsett fra de nordligste delene, og i Kaukasus og Sentral-Asia. I Norge er den relativt vanlig på Sørlandet og det sørligste Østlandet. Merry Christmas. "Merry Christmas" er et album av Bing Crosby fra 1955, opprinnelig utgitt med delvis samme innhold i 1945, og fra 1995 relansert som "White Christmas". Den er tidenes mestselgende juleplate. Arman. Arman er et mannsnavn med flere mulige opprinnelser. Det kan være "Armani" er et etternavn avledet av "Arman", men er også et fornavn; en variant av "Arman". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Joseph Liu Yuanren. Joseph Liu Yuanren (født 16. mars 1923 i fylket Qidong i Jiangsu i Kina, død 20. april 2005 i Beijing) var katolsk biskop av erkebispedømmet Nanjing. Han var ordinert uten pavelig mandat, og ledet den regimetro katolske bispekonferansen i Kina fra 1998 til sin død. Liu Yuanren kom fra en familie som hadde vært katolsk i fem generasjoner. Han ble presteviet i Shanghai i 1953 og underviste siden i et juniorseminar i Haimen. Han tilbragte 1959-78 i reform ved arbeid-leirer for sin tros skyld. I 1981 ble han sogneprest i Nanjing. Fem år etter ble han dekan for bispedømmets dekanat Wuxi. Under 1980-årene doserte han også ved presteseminaret i Sheshan ved Shanghai, og ved et juniorseminar i Jiangsu. I 1991 flyttet han til Beijing der han ble viserektor ved det nasjonale presteseminar. To år etter ble han ordinert til biskop av Nanjing. I 1998 ble han valgt til president for bispekonferansen, og overtok dette vervet etter den året før avdøde biskop Joseph Zong Huaide. Han ble ansett som svak og temmelig kompromissvillig overfor den mer direkte regimedirigerte kinesiske patriotiske katolske forening, noe som antas å være grunnen til at myndighetene ønsket ham i denne stillingen. Det var biskop Liu som 6. januar 2000 var hovedkonsekrator for seks bispevielser uten pavelig mandat i Beijing. De ordinerte var biskopene Peter Fang Jianping (Tangshan, 39 år), Jin Daoyuan (Changzhi, 71), Lu Xinping (Nanjing, 36), Su Changshan (Baoding, 74), og Zhan Silu (Mindong, 39). Bispevielsen ble meget dårlig mottatt både blant Kinas katolikker – ikke bare blant «undergrunnskatolikkene» – og i Vatikanet. Nordflaggermus. Nordflaggermus er en art i gruppen småflaggermus. Voksne individer har en kroppslengde på 4,9-6,6 cm, en hale på 3,2-5,1 cm lengde og en vingelengde på 4,1-5,1 cm. Den veier opptil 14 g. Pelsen er mørkebrun med lysere flekker og hårspisser. Buken er lys grågul. Nordflaggermus lever av flygende, nattaktive insekter, og jakter hovedsakelig i skumring. Det hender sjelden at den jakter på dagtid. Den har samme flagrende flukt som dvergflaggermusen. Lyden er ikke hørbar for mennesker. Den finnes i de fleste habitater som bygder, skog, kulturlandskap og kyst. Nordflaggermus finnes i Europa og Asia, fra England i vest til Hokkaido i øst og nordre India i sør. Nordflaggermus er eneste flaggermus som finnes over hele Norge, helt til Finnmark. I den kalde årstiden går de i dvale, muligens drar noen sørover. Blek engmåler. Blek engmåler ("Idaea pallidata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes på Østlandet i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 16 – 20 mm), slank, blekt brunlig grå til nesten hvit måler, grunnfargen kan også være lysbrun. Vingene har spredte, mørkere skjell og fem tverrbånd som ofte er ganske utydelige. Larven er gråbrun, med en U-formet, mørk tegning på ryggsiden av hvert kroppsledd. Levevis. Larvene lever på visne og tørre blader av en rekke ulike planter, blant andre ryllik, vendelrot, mjødurt og blåbær. De voksne målerne flyr om natten i mai – juni og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten forekommer over det meste av Europa, bortsett fra den Iberiske halvøy, og i det nordlige Asia. I Norge er den bare funnet i den sørlige delen av Østlandet vestover til Aust-Agder. Axellus. Axellus AS er et selskap i Orkla Brands. Selskapet er en sammenslåing av tidligere Peter Möller's, Collett Pharma og Danske Droge. Selskapet produserer kosttilskudd som selges over hele verden. Axellus har to produksjonslokaler. Ett i Peter Möller's vei i Oslo, hvor Möller's Tran blir produsert, og ett på Ishøj utenfor Kjøbenhavn, hvor vitamintilskudd o.l. blir produsert. Zhang Liren. Zhang Liren var katolsk undergrunnsbiskop av Hohhot i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet sent i juni 1989. I desember samme år ble han arrestert av sikkerhetspolitiet. Han ble løslatt i april neste år. Operasjon Tabarin. Den forlatte britiske basen ved Port Lockroy, foto fra 1962 Operasjon Tabarin var en britisk militærtekspedisjon under andre verdenskrig med formål å etablere permanente baser i Antarktis. Hensikt. Operasjon Tabarin tjente flere hensikter. Før utbruddet av krigen hadde tyske fly sluppet markører med hakekors over Dronning Maud Land i et forsøk på å opprette et territorialkrav. I 1943 fjernet britisk personell fra HMS «Carnarvon Castle» argentinske flagg fra Deceptionøya. Det var også bekymringer i Foreign and Commonwealth Office angående hvilken rolle USA ville ta i området etter krigen. Derfor hadde britene behov for å etablere et massivt krav til en rekke ubebodde øyer og deler av det antarktiske kontinent, noe som ble forsterket av Argentinas sympati med Tyskland. For det andre var det et behov for å hindre fienden muligheten til å etablere tilfluktssteder i området. Tyskland var kjent for å bruke fjerntliggende øyer som samlingssteder og beskyttelse for ubåter, forsyningsskip og overraskende angrep. I 1941 hadde det også vært frykt for at Japan ville forsøke å erobre Falklandsøyene, enten for å etablere en base eller for å overlevere dem til Argentina og derigjennom oppnå politisk fordel for aksen og hindre britisk utnyttelse. Deceptionøya i den britiske øygruppen Sør-Shetlandsøyene, der en norsk hvalstasjon hadde vært drevet fra 1912 til 1931, hadde en beskyttet ankerplass. I 1941 hadde britene tatt sine forholdsregler ved å ødelegge kulltipper og oljetanker for å hindre eventuell bruk av tyskerne. Ekspedisjonen. En gruppe på 14 mann, ledet av løytnant James Marr, forlot Falklandsøyene i de to skipene HMS «William Scoresby» og «Fitzroy» 29. januar 1944. Marr hadde tidligere deltatt i antarktisekspedisjoner med Ernest Shackleton og Douglas Mawson. Baser ble etablert nær den forlatte norske landstasjonen i Whalers Bay på Deceptionøya 3. februar 1944, der argentinske flagg ble erstattet av unionsflagget, og i Port Lockroy ved kysten av Graham Land 11. februar. Ytterligere en base ble etablert i Hope Bay 13. februar 1945 etter et mislykket forsøk på lossing av forsyninger 7. februar 1944. Britiske territorialkrav ble ytterligere forsterket ved utgivelse av egne frimerker for hver av de fire territoriene Sør-Georgia, Sør-Orknøyene, Sør-Shetlandsøyene og Graham Land. Reaksjon. Beslutingen om å iverksette Operasjon Tabarin var tilsynelatende ikke en politisk avgjørelse. Winston Churchill var utenlands, og et notat indikerer at han ikke var klar over avgjørelsen. I notatet uttrykker han bekymring for at trekket kan skade forholdet til USA under forberedelsene til invasjonen av Normandie. Et svar fra Foreign Office indikerte at operasjonen ikke ble iverksatt på grunn av at USA manglende anerkjennelse av de britiske kravene, men for å gjenta britiske territorialkrav overfor Argentina og Chile. Etter krigens slutt ble basene overlevert til Falkland Islands Dependencies Survey (FIDS), senere omdøpt til British Antarctic Survey (BAS). Philippus Petrus Zhao Zhendong. Philippus Petrus Zhao Zhendong (født 14. juli 1920, død 13. juli 2007) var katolsk undergrunnsbiskop av Xuanhua i Hebei i Folkerepublikken Kina. Han kom fra en ikkekatolsk familie, og kjente fra sin bakgrunn både qigong og gongfu. I 1935 begynte han vad juniorseminaret i Xuanhua med sin nevø Zhao Zhenfu, som også ble ordinert til prest. Zhao Zhendong gjorde sine prestestudier 1942-1948 og ble presteviet i 1949. Senere og under kulturrevolusjonen var han i 18 år i laogai-leirer. Han ble løslatt i 1982 og vendte tilbake til kirkelig tjeneste i 1984. Han ble ordinert til koadjutorbiskop av Xuanhua den 30. oktober 1989, og overtok som ordinarius den 12. desember 1999 da forgjengeren biskop Simon Zhang Jiumu døde. Sikkerhetspolitiet tok ham i forvaring i desember 2004 etter at han ordinerte fire prester. Han ble løslatt etter ett år fordi han hadde oppfordret åtte prester om å gi seg offentlig tilkjenne slik at de kunne virke åpent. Men han forble under politioppsyn helt frem til han døde. Nokia 1208. Nokia 1208 er en GSM mobiltelefon lansert av Nokia i mai 2007. Nokia 1209. Nokia 1209 er en GSM mobiltelefon fra Nokia. Telefonen ble annonsert i januar 2008, og kom på markedet i august samme år. Gustav Wied. Gustav Johannes Wied (født 6. mars 1858 i Branderslev ved Nakskov, død 24. oktober 1914) var en dansk forfatter. Han var kjent som en samfunnsrefser som benyttet alle muligheter til å spidde borgerskapet. Han vokste opp på landet, noe som til en viss grad avspeiler seg i hans bøker. Men han kom i meget ung alder til København, hvor han ble bokhandlermedhjelper. Siden ble han huslærer i Jylland før han igjen kom tilbake til København, hvor han var timelærer mens han forberedte seg til studentereksamen. Etter gjentatte forsøk klarte han den i 1887. Han ble så knyttet til Dagbladet København, hvor han fikk publisert sine første tekster. I 1889 fikk han gitt ut sitt første verk, som er kalt "et sørgespill", men deretter fulgte verker i den muntre sjanger på rekke og rad. "En Bryllupsnat" fra 1892, skuespill i en akt, handler om en bestemor som vil drepe sitt barnebarn. Det høstet så stor uvilje at det ble ikke spilt ferdig en gang. "Barnlige Sjæle" fra 1893 karakteriseres som en samling yderst vovede fortellinger. I de senere år slo han inn på dramatikk og skrev helst skuespill. På det siste ble hans bøker mer upopulære og Wied led jevnlig av kraftige magesmerter. Denne kombinasjonen førte til at han besluttet å "gjøre en ende på det hele". Derfor inntok han 24. oktober 1914 en dødelig dose cyankalium. Nokia 1600. Nokia 1600 er en serie med mobiltelefoner fra Nokia. Både Nokia 1600 OLD, Nokia 1600b og Nokia 1600 går under betegnelsen Nokia 1600. Telefonene ble lansert i 2005. Nokia 1600 er designet for å brukes med kontantkorttjenester og har noen likheter med Nokia 1100. Telefonene er laget spesielt for personer i utviklingsland. American-180. American-180 er en amerikansk maskinpistol utviklet av Richard Casull på 1960-tallet. Våpenet har et høykapasitets våpenmagasin og er i kaliber .22 Long Rifle. Det ble oftest brukt av politi og fengselsbetjenter. Fordelen med maskinpistolen var mange; det bruker rimelig ammunisjon, har lite rekyl, høy magasinkapasitet, liten fare for gjennomskyting og rikosjetter, samt lav vekt. Ulempene var svak ammunisjon, tekniske problemer, og lang tid for å skifte magasin. Klippelavfly. Klippelavfly ("Cryphia domestica") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i ytre Telemark og i Vestfold i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 24 – 28 mm), middels kraftig, gråhvitt nattfly. Forvingen er gråhvit til noe gulaktig, med grå felter ved roten og i et bredt, uregelmessig bånd i midten. Den grå fargen har ofte et markert grønnskjær. Mønsteret gir utmerket kamuflasje når den sitter på lavbevokste steiner. Bakvingen er gråhvit, noe lysere ved roten. Larven er mørkegrå, med korte, hvite børster og en gul eller oransje ryggstripe. Levevis. Larvene lever på laven "Lecidea confluens", som vokser på bergvegger og store steinblokker. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten forekommer i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den funnet noen steder i Grenlands-området i ytre Telemark, og på Mølen i Vestfold. Arten er listet som sårbar (V) på den norske rødlisten. Den kan være truet av utbygging i Grenlands-området og muligens av sur nedbør som dreper laven den er avhengig av. Arsenal Shipka. Shipka er en bulgarsk maskinpistol i kaliber 9 x 18 mm PM. Den ble først produsert i 1996 av det bulgarske selskapet Arsenal. Den blir produsert for det bulgarske politi og forsvar, og blir også eksportert i større mengder. Våpenet er kompakt og tiltenkt personell i kjøretøy eller andre som trenger kompakte våpen for kamp på kort hold. Prototypene på maskinpistolen ble produsert i kaliber 9 mm Mauser og hadde 30 patroners våpenmagasin. Se også. Liste over maskinpistoler Nebbhval. Nebbhval ("Hyperoodon ampullatus"), også kalt andehval og nordlig nebbhval, er en tannhval i nebbhvalslekten som holder til i det nordlige Atlanterhavet. Beskrivelse. Nebbhvalen blir normalt 6-9 meter lang og kan veie opp mot 7 500 kg. Hannene kan bli opp mot 25 prosent større enn hunnene. Nebbhvalen har høy melonformet panne og et karakteristisk andelignende eller definlignende nebb. Hannens panne er firskåren og mer volumiøs enn hunnens, og den blir nærmest hvit i fargen da dyret når kjønnsmoden alder. Kroppsfargen er fra brun til gulbrun, med lysere flanker og ennå lysere buk. Forskere tror at den spesielle fargen kan skyldes fytoplankton, en planktonorganisme med fotosyntese (også kalt planteplankton). Hannene utvikler et enkelt par med konisk formede tenner ytterst i underkjeven, men de er sjelden synlige hos levende dyr. Habitat og utbredelse. Som nebbhvaler flest er dette en hval som trives i dype farvann, der den livnærer seg gjennom å fange blekksprut og fisk på store havdyp. Dykk på opp mot 70 minutters varighet og ned mot 1 450 meters dybde er registrert, men dykk på 80-800 meter regnes som mer vanlige. Det er også kjent at denne hvalen av og til tar seg inn i områder med drivis, selv om den er mer vanlig i åpent hav. Nebbhvaler ferdes helst i små grupper på 4-10 individer, men grupper på opp mot 25 individer har blitt registrert. Likeledes er det observert at voksne hanner av og til svømmer separert fra hunner og ungdyr når dyra migrerer høst og vår. Hvalen er dessuten nysgjerrig av natur og oppsøker gjerne båter som ligger stille, spesielt dersom fartøyet produserer ukjente lyder, for eksempel fra en skipsgenerator. Annet. Nebbhvalen tilhører de hvalartene som det tradisjonelt har blitt jaktet mest på i Nord-Atlanteren, spesielt av norske hvalfangere. Dette gjelder særskilt i periodene 1880-1920 og 1938-1973. NSB type 2. NSB Type 2 er en lokomotiv type fra jernbanens barndom i Norge. Den ble bygget i tre eksemplarer hos Robert Stephenson & Co i 1861 for Kongsvingerbanen. Sammen med lokene av type 1, utgjorde disse seks lokene trekkraften på Norges første statsjernbane de første årene. De lignet en del på Hovedbanens første lok av litra A, men var mindre og hadde fyrkassen plassert mellom drivakselene, og var såeldes ingen longboilere slik litra A var. Etterhvert som lokene ble for små for trafikken på Kongsvingerbanen, ble de overført til annen og lettere trafikk på andre baner. Nr. 15 og 16 gikk til Solørbanen i 1906, mens nr. 17 ble overført til Eidsvoll-Ottabanen allerede i 1896. Lokomotiv nr 15 ble hugget opp, men nr 16 og 17 eies av Norsk jernbanemuseum. Nr 16 er utstilt, mens nr. 17 er driftsklart og trekker Karettoget som går noen turer sommerstid mellom Hamar og Elverum. Nr 17 fikk navnet «Caroline» i forbindelse med restaureringen til NSB 100-årsjubileum i 1954. Loket hadde vært utrangert fra NSB siden 1920, men ble brukt mellom 1921 og 1953 på Klevfos Cellulose & Papirfabrik, og gikk der under tilnavnet «Klevfossmerra». Loket ble restaurert tilbake til et utseende loket hadde rundt år 1900, nemlig med førerhytte noe disse lokene ikke hadde opprinnelig. Nr. 16 viser loktypen i mer original utførelse med kun vindskjerm til beskyttelse for personalet. Litteratur. Bjerke, T., Hansen, T. B., Johansson, E. W. & Sando, S. (1987). "Damplokomotiver i Norge". Oslo/Lillehammer/Trondheim: Norsk Jernbaneklubb. ss. 117-119 Liste over antarktisekspedisjoner. Liste over antarktisekspedisjoner er en kronologisk liste over sentrale oppdagelsesreiser og ekspedisjoner til Antarktis og sørlige farvann. Eksterne lenker. Antarktisekspedisjoner Sulfatprosessen. a>. Til venstre ses de enheter der veden kokes til papirmasse. Til høyre ses sodakjelen. Sulfatprosessen, også kalt kraftprosessen, er i dag den dominerende prosessen for fremstilling av papirmasse til de fleste typer av papirprodukter. Sulfatprosessen er en kjemisk nedbrytningsprosess, som har konkurrert ut den tidligere anvendte sulfittprosessen og i dag fremst konkurrerer med mekaniske metoder. Den sentrale delen av sulfatprosessen er massekoket, der vedflis kokes i en kjemikalieblanding og blir papirmasse bestående av løse fibre. Deretter blekes massen. Fibrenes strøm fra ved til tørr papirmasse bruker normalt å kalles fiberlinje'". Kjemikaliegjenvinning er ett viktig steg. Ettersom kokekjemikaliene kan gjenvinnes på massebruket, behøver i hovedsak bare blekekjemikaliene å hentes utenfra. En moderne sulfatmassefabrikk kan produsere omkring en million tonn lufttørket papirmasse eller mer per år. Det er vanlig at eksisterende fabrikker har mye lavere kapasitet. De fleste sulfatmassefabrikkene finnes tradisjonelt i Europa og Nordamerika. Verdens største produsent av sulfatmasse er USA fulgt av Canada. I den senere tid har kapasitet blitt bygget opp i Søramerika og Asia, spesielt i Indonesia og Kina. Kina har til og med blitt verdens tredje største produsent av sulfatmasse. Finland og Sverige, verdens fjerde respektive femte største produsenter, har i forhold til sin størrelse fortsatt en stor sulfatmasseindustri. Historie. På 1800-tallet økte etterspørselen etter papir kraftig. Datidens råvarer som klut strakk ikke til, derfor forsøkte man å utvikle kjemiske metoder for å framstille papirmasse fra ved. På 1850-tallet ble det oppdaget at ved kunne løses opp til fibre i sterkt alkaliske løsninger av natriumhydroksid (lut) under høye temperaturer. Metoden ble kalt sodaprosessen og var den første prosessen der vedens lignin ble løst opp kjemisk for å frigjøre cellulosefibrene. Metoden var kostbar på grunn av kjemikaliebehovet. I 1865 patenteres en metode for gjenvinning av kjemikaliene ved forbrenning av den anvendte luten. Dette gjorde at prosessen kunne utnyttes i større skala. Sodaprosessen kan sees som en direkte foregjenger til sulfatprosessen. I 1867 ble sulfittprosessen oppfunnet, og erstattet sodaprosessen siden den var enklere og ga lysere papirmasse. I sulfittprosessen er de virksomme kjemikaliene salter av svovelsyrling. Sulfatprosessen ble oppfunnet i 1897 av den tyske kjemikeren Carl F. Dahl. Han oppdaget at ved å forbrenne natriumsulfat under reduserende forhold kunne det dannes natriumsulfid. Sammen kan natriumsulfid og natriumhydroksid delignifisere veden betydelig mer effektivt og med et mye høyere utbytte. Fibrene ble svært sterke, derfor døpte Dahl papirmassen til kraftmasse. Navnet "Kraft pulp" anvendes fortsatt i engelsk og mange andre språk. På norsk har "sulfatprosessen" slått gjennom (til og med på engelsk forekommer navnet "sulfate process"). Prosessen hadde noen problemer. Massen var mørk, vanskelig å bleke i tillegg til at illeluktende gasser ble dannet. Prosessen ble langsomt videreutviklet og det første bruket startet i 1885 i Munksjö i Sverige. På 1920-tallet oppfant kanadieren G.H. Tomlinson sodapannen. Sodapannen kunne kontinuerlig gjenvinne kokekjemikaliene. I 1937 ble sulfatprosessen enda mer lønnsom når sodapannen ble vannavkjølt og således kunne produsere energi. Behovet for ublekt papirmasse til kartong gavnet også prosessen. Når sulfatmasse kunne blekes til full lyshet med klordioksid på 1940-tallet ble sulfatprossssen definitivt den dominerende metoden for fremstilling av papirmasse. Betydning for papirindustrien i dag. Sulfatmasse anvendes til alle typer papirprodukter, spesielt finpapir og andre produkter med høye kvalitetskrav Sulfatprosessen gir papir av høy kvalitet og med god mekanisk styrke, men utbyttet er lavt, bare mellon 40 og 50 prosent, hvilket betyr at kun halvparten av veden blir til papir. Dette henger sammen med at en stor del av veden løses ut for å frigjøre vedfibrene. Papirmassen består da av ganske ren cellulose, hvilket er ønskelig for papirfremstilling. Det utløste materialet forbrennes i en sodapanne, hvilket gjør at et sulfatmassebruk er selvforsynt med energi. Kjemiske prosesser står i dag for 70 % av verdens massefremstilling, og så godt som alt produseres med sulfatprosessen, kun en liten stadig krympende del produseres med sulfittprosessen. Det fremste alternativet til sulfatprosessen i dag er mekanisk fremstilt papirmasse, fremstilt med for eksempel sliper eller kverner. Den mekaniske prosessen har utbytte er høyere enn 90 %. Mekanisk masse gir papir av dårligere kvalitet enn sulfatmassepapir. Dessuten krever den mekaniske prosessen store mengder energi. Ved lave vedpriser og høye energipriser er sulfatprosessen den økonomisk mest lønnsomme. Sulfatmassepapir anvendes i dag i de fleste papirprodukter, både med høye og lave kvalitetskrav. Papir fra mekanisk masse anvendes hovedsakelig til produkter med lav kvalitet, slik som avispapir. Å bruke ved til produksjon av papirmasse fremfor til brensel er både mer lønnsomt og sysselsetter fler mennesker i følge undersøkelser utført i Finland. Vedråvare. Så godt som alle vedslag kan utnyttes i sulfatprosessen. Typisk så anvendes både løvved, som har korte fibre, og barved, som har lengre fibre. Lengre fibre gir større mekanisk styrke og kalles iblant armeringsfiber. I den gamle sulfittprosessen kunne bare gran kokes, hvilket var en klar ulempe. Masseveden som kommer til fabrikken avbarkes, for eksempel i en barktrommel og deretter hugges til flis. Barken brennes, enten i en spesiallaget barkpanne, i et annet lempelig kraftverk. Massefremstilling. Massekokets oppgave er med varme og kjemikalier å bryte ned ligninet i veden, slik at fibrene frigjøres. Kjemikalieblandingen som benyttes til dette kalles hvitlut og aktivkompkomponentene er natriumsulfid (Na2S) og natriumhydroksid (NaOH). Hvitluten bryter ned og løser ut ligninet samt en stor del av hemicellulosen og ulike ekstraktivemner. Papirmassen består etter dette hovedsakelig av cellulose, hvilket er ønskelig for papirfremstilling. Lignin, hemicellulose og cellulose er tilsammen vedens hovedkomponenter, hvilket betyr at utbyttet blir lavt da to av disse komponentene løses ut og forsvinner med den brukte kokluten. Utbyttet i sulfatprosessen er cirka 50 %. Massekoket er ikke en spesielt selektiv prosess – hvitluten bryter også tildels ned noe av cellulosen. Man ønsker å beholde fibrene så lange, sterke og hele som mulig, og derfor er koketiden alltid et kompromiss mellom god nedbryting av ligninet og høyt utbytte av cellulose. Det har vist seg at tilsats av antrakinon i massekoket kan forbedre selektiviteten og dermed også utbyttet. Kokingen skjer enten i store batchkokare, eller i kontinuerlige kokere, for eksempel kamyrkokere. Koketemperaturen er mellom 150 og 170 °C. På begge bildene øverst til høyre er den høyeste bygningen på venstre side en kontinuerlig koker. I en sådan koker tilsettes kontinuerlig flis øverst i tårnet mens masse taes ut nederst. Bleking. Blekingen av sulfatmasse kalle ofte "delinifisering" siden målet er å fjerne resterende lignin i massen. Bleking av kjemiske masser går normalt over flere prosessteg. Fra masse til papir. I et integrert masse- og papirbruk kan sulfatmassen pumpes direkte til en papirmaskin. I et uintegrert bruk må massen tørkes i en tørkemaskin, også kalt opptaksmaskin. Tørkmeaskinen former massen til en tykk papirbane som skjæres til ark og tilslutt bindes baler. Balene sendes til kunder som så løser opp massen i en oppløser / pulper og så anvender den for papirfremstilling i en papirmaskin. Kjemikaliegjennvinning og energiproduksjon. Kemikaliebehovet i sulfatprosessen er svært stort, cirka 3,5–4,0 m³ hvitlut per tonn lufttørr masse. Prosessen skulle derfor være umulig å utnytte i stor skala uten en effektiv kjemikaliegjennvinning. Dessuten gjør det lave utbyttet at store mengder organisk materiale produseres i kokeriet. Dette må utnyttes på et vis, og inntil videre er det mest lønnsomt å forbrenne dette i en sodapanne for å produsere energi til bruket. Inndamping. En laborant undersøker svartlut fra et sulfatkok Etter massekoket vaskes kokekjemikaliene og det utløste materialet ut av papirmassen. Blandningen av lut, lignin og diverse karbohydrater fra veden kalles nå svartlut. Blandingen er i hoveddelen vann, tørrstoffet er bare 14–18 % avhengig av kokerianlegget. Vannet må kokes av slik at det brennbare organiske materialet skal kunne forbrennes effektivt og kokekjemikaliene blir i varetatt. Svartluten kokes derfor i et inndampingsannlegg som består av mange, store varmevekslere koblet i serie. Varmevekslerne, kalles inndampere, varmes med damp fra sodapannen. Det vannet som kokes av i en inndamper kan utnyttes som damp i et annet. Inndampningen er derfor en relativt energieffektiv metode, til tross for den store mengde energi som kreves å fordampe vann. Det avsluttende tørrstoffet har tradisjonelt ligget på 65–75 %, men moderne anlegg klarer en tørrstoff på 80 % og mer. Høyere tørrstoff gir bedre effekt i sodapannen, mer stabil kjøring og mindre utslipp. Sodapanne. Blandingen av disse to dannede salter, natriumsulfid og natriumkarbonat, kalles grønnlut. Grønnluten tappes ut fra sodapannens bunn i flytende form og spees ut i en oppløser. Kaustisering og mesaovn. Kalsiumoksidet reageres så med vann ("leskes") og danner kalsiumhydroksid. Dette skjer i en såkalt lesker. Dette kalsiumhydroksid kan igjen reagere med grønnlut i steg 3. Kjemikaliesirkelen er således sluttet, og ingen kjemikalier behøver kasseres. I virkeligheten forekommer det alltid små tap, derfor tilfører man for eksempel ren natriumhydroksid (som ved massabruket kalles "natronlut") og svovelsyre. Nye kjemikalier må også tilsettes slik at forholdet mellom de begge grunnstoffene natrium og svovel kan holdes på rett nivå. Biprodukter. En serie biprodukter dannes og kan videreforedles i sulfatprosessen. Ved koking av barved samles såpe fra svartluten. Denne såpen som består av fettsyrer fra veden i såpeform. Såpen nøytraliseres med svovelsyre eller karbondioksid som gir tallolje. Talloljen kan anvendes som som brensel på massebruket (for eksempel i mesaovnen) eller selges til videreforedling. Tallolje kan destilleres og de ulike produktene anvendes til mange forskjellige formål. Også terpentin og metanol kan utvinnes fra svartluten. Vanligvis anvendes de som brensel på massebruket. Utslipp. Sulfatmassebruk er kjent for sine illeluktende utslipp. Luktene skyldes flyktige organiske svovelforbindelser som hydrogensulfid, metantiol, dimetylsulfid og dimetyldisulfid. Idag er luktproblemene betydelig mindre enn tidligere tider, ettersom man nå samler inn alle luktgasser fra prosessen og leder dem inn i sodapanna, der de forbrennes og overgår til grønnluten. I områdene rundt moderne bruk kjennes lukten først og fremst ved problemsituasjoner eller ved oppstart, respektiv nedkjøring. En vanlig misforståelse er at det er sulfitbrukene som lukter, men en huskeregel er: "Sulfat lukter ikke mat". Forbrenningen i sodapanna og kalsineringen i mesaovnen danner karbondioksid, men desse prosesser bidrar ikke til drivhuseffekten ettersom karbonet kommer fra veden. Så lenge skogen tillates å vokse upp igjen kommer karbondioksidet bare å sirkulere og ikke anrikes i atmosfæren. Slik energi bruker kalles bioenergi. Forbrenningen av svartlut i sodapanna gir bare svært små utslipp av svoveldioksid, til tross for at store mengder svovel passerer sodapanna. Dette skyldes at svovlet reagerer med natrium og overgår til smelten (grønnluten). NOx-utslipp forekommer men er ikke større enn ved andre forbrenningsanlegg. Utslipp av kjemikalier fra renseanlegg er i dag små. Tidigere, da klorgassbleking var vanlig, havnet klorerte organiske forbindelser i naturen via utslipp av blekevann. Desse utslipp har blitt mye mindre etter at klorgassbleking praktisk talt har blitt avskaffet. Som følge av tekniske fremskritt har sulfatprosessen blitt betydelig mer miljøvennlig de seneste tiårene. For eksempel i Finland har utslipp av biologisk nedbrytbare substanser, organiske halogenider, reduserende svovelforbindelser, svoveldioksid og aerosoler minsket kraftig siden 1980-tallet. Også mengden deponiavfall har minsket. Kun mengden nitrogenoksider har øket mens utslipp av karbondioksid har holdt seg på et konstant nivå. Paul Li Zhenrong. Paul Li Zhenrong S.J. (født 24. september 1919 i fylket Hejian i provinsen Hebei i Kina, død 20. april 1992) var katolsk undergrunnsbiskop av Xianxian i Hebei i Folkerepublikken Kina. Han var eneste barn til en katolsk familie. Da han var 16, begynte han på juniorseminaret i Xianxian, og studerte senere på storseminaret i Jingxian. I 1943 trådte han inn i jesuittordenen i Xianxian, og studerte så teologi ved Xujiahuiseminaret i Shanghai. Den 30. mai 1951 ble han presteviet av biskop Ignatius Gong Pinmei av Shanghai. Jesuittordenen sendte ham så til bispedømmet Xianxian, som hadde vært jesuittenes misjonsfelt siden 1856. Han nektet å gå med i den kinesiske patriotiske katolske forening, noe som førte til at han ble tatt i forvaring i 1955 og 1957. I desember 1957 ble han dømt for kontrarevolusjonær virksomhet til syv års fengsel og fratatt borgerettighetene for ytterligere tre år. Han ble løslatt i desember 1968. Men nok en fengsling begynte i april 1977, for tolv år pluss fem år uten borgerrettigheter. Men i oktober 1980 ble han løslatt og politisk rehabilitert. I april 1983 ble han bispeviet som biskop av Xianxian. Dette var i undergrunnskirken, og myndighetene anerkjente ikke bispevielsen. Det var imidlertid ikke før sent i 1989 at sikkerhetspolitiet forsøkte å arrestere ham. Det var etter at undergrunnskirken hadde organisert en bispekonferanse. Mange undergrunnsbiskoper ble da fengslet, men biskop Li klarte å holde seg i skjul. I juni 1991 ble han fungerende leder for bispekonferansen, ettersom alle de andre lederne var tatt av politiet. Han ble den siste fra dette lederskapet som ble funnet og arrestert. Det skjedde 11. desember 1991 i Tianjin. Han ble da lagt inn under falsk navn på et sykehus der for behandling av hans magekreft. Etter operasjonen ble han arrestert; det ble også det katolske legeparet som hadde operert ham. Myndighetene avviste senere denne saksfremstillingen, og sa at han fremdeles (november 1991) lå til behandling på sykehuset. Mekanisk fremdriftssystem. Mekanisk fremdrifttssystem er den mest vanlige formen for fremdriftssystem for skip i dag. Alternativet er dieselelektrisk. Ved mekanisk motoroverføring, er propellen direkte koblet mot motoren ved hjelp av en aksling. Alternativt kan den kobles sammen med et gir. Denne mekaniske løsningen gir et lavere overføringstap enn andre løsninger, og lønner seg først og fremst hos skip som går med konstant belastning. Når man har en slik løsning kan man koble en akselgenerator til akslingen for strømproduksjon. Alternativt må en hjelpemotor være i drift for å produsere strøm til resten av skipet. De små Kykladene. De små Kykladene er et samlenavn på de greske øyene Donousa, Iraklia, Keros, Koufonisia, og Skhinousa og mange ubebodde øyer. Navnet kommer av at de relativt små øyene ligger samlet (med unntak for Donousa) mellom de store øyene Naxos, Amorgos og Santorini i øygruppen Kykladene i det sørlige egeerhavet. Øyene ligger et stykke fra fleste større øyene i Kykladene, men er likevel populære turistdestinasjoner. Det går både store og små båter fra Pireus ved Athen via en rekke andre øyer, med direkterute til Naxos. Det administrative senteret er Koufonisi by. Austen MK I. Austen MK I er en australsk maskinpistol laget under andre verdenskrig. Navnet er satt sammen av AU (Australia) og STEN (Stengun). Totalt 19 914 Austen MK I ble laget under krigen av Diecasters Ltd i Melbourne og W. T. Carmichael Ltd i Sydney, da det ikke var mulig å få importert våpen. Maskinpistolen er en tilnærmet kopi av den britiske Stengun, men med noen deler støpt istedenfor stanset. Det ble også laget en MK II versjon med bajonett og enda flere støpte deler, men kun i et begrenset antall på 200 stk. Rett etter krigen ble våpenet tatt ut av bruk og ble aldri produsert igjen. Se også. Liste over maskinpistoler Anders Nyland. Anders Nyland (født 1975) er en norsk pressemann og redaktør. Han har vært sjefredaktør i Akershus Amtstidende (2006–2009) og Bergensavisen (2009-nå). Han begynte sin journalistiske karriere i 1997 som frilanser i Østlandets Blad. Han sitter også i A-pressens redaktørutvalg. Spellemannprisen 2008. Spellemannprisen 2008 ble delt ut i Oslo Spektrum i Oslo lørdag 24. januar 2009. Espen Lind ble kåret til Årets spellemann mens Madcon vant den nyopprettete prisen årets eksportpris og «Take on Me» med a-ha fikk engangsprisen tidenes VG-listelåt. Det ble delt ut priser i hele 27 klasser, det høyeste antall priser som er blitt delt ut under en Spellemannutdeling. Nytt av året var tre priser til opphavsmenn som ble delt ut i samarbeid med TONO. De tre klassene er årets samtidskomponist, årets populærkomponist og årets tekstforfatter. Ved siste påmeldingsfrist i desember 2008, var det registrert 599 påmeldinger. Blant disse ble de nominerte i sjangerklassene plukket ut og offentliggjort 6. januar 2009 mens de nominerte i opphavsprisene ble offentliggjort 12. januar. Vinneren av de ulike klassene, inkludert Årets spellemann, ble så kåret av en jury, med unntak av kategoriene årets musikkvideo og årets hit og spesialprisen tidenes VG-listelåt. For disse fikk publikum anledning å stemme fram vinneren. For prisene Årets spellemann, årets eksportpris og bransjeprisen ble det på forhånd ikke offentliggjort noen nominasjoner. Prisen for årets musikkvideo ble delt ut dagen før hovedutdelingen på TV 2-programmet "Fredag" og gikk til Madcon for videoen til sangen «Liar» regissert av Kaveh Tehrani. Prisutdelingen ble overført direkte på TV 2 med Harald Rønneberg og Thomas Numme som programledere. Grindhval. Grindhval eller langfinnet grindhval ("Globicephala melas") tilhører delfinfamilien (Delphinidae) og er således en tannhval. Den blir 4-6 meter lang og veier opp mot 3 000 kg. Hvalen kan bli 40-50 år. Grindhvalen er en stor melonhodet delfinart som er svart eller mørkegrå i fargen med et lysere område bak ryggfinnen, som er sigdformet og sitter ganske lang fram på ryggen (foran midten). Den finnes i kalde farvann både på den nordlige og sørlige halvkule. Hannene er betydelig større enn hunnene, som typisk måler 4-4,7 meter i lengde. Den nordlige grindhvalen har lange sveiver som utgjør omkring 20 prosent av kroppslengden. Det finnes også en kortsveivet grindhvalart i tropiske og tempererte farvann. I det nordlige Atlanterhavet er arten tallrik rundt Grønland og Island. Grindhvalen har sesongmessige vandringer som gjenspeiler hvor favorittbyttet, blekksprut, ferdes. I tidligere tiden ble grindhvalen jaget inn på grunt vann og avlivet, men i dag er denne jaktformen bare i bruk på Færøyene. Arten er fredet på Svalbard. Amerikansk kjempefly. Amerikansk kjempefly ("Thysania agrippina") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne uvanlige, søramerikanske arten har det største vingespennet hos noe nålevende insekt, opptil 30 centimeter.(Påfuglspinneren atlasspinner ("Attacus atlas") har større vingeareal). Den finnes fra det sørlige Brasil til Mellom-Amerika, larvene går på planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). Er også funnet i Mexico og så langt nord som til Texas. Arten er sett på som truet i staten Rio Grande do Sul, Brasil, som er den sørlige grensen for dens utbredelse. Ryatunnelen. Ryatunnelen er en undersjøisk veitunnel på fylkesvei 858 i Tromsø kommune i Troms. Tunnelen går under Straumsfjorden mellom Larseng på Kvaløya og Balsnes på Malangshalvøya (fastlandet). Tunnelen er 2 675 meter lang og har to kjørefelt, ett i hver retning. Fartsgrensen er 80 km/t og det er ikke mulig å verken gå eller sykle gjennom tunnelen. Tunnelen åpnet 29. september 2011 og erstattet det gamle fergetilbudet mellom Vikran og Larseng, dette medførte om lag 25 minutt kortere reisetid på strekninga. Prosjektet ble påbegynt i mars 2009. Mesta var entreprenør på prosjektet Tunnelens økonomi. Utbygginga var forventa å koste rundt 250 millioner kroner, og vil finansieres ved hjelp av statlige midler, bompenger, bortfallet av fergetilskudd og RDA-midler. Bompengeperioden er beregnet til 19 år (til 2030). Björn Gustafsson. Björn Gustafsson (født 19. februar 1986 i Kungälv kommune) er en svensk komiker. Gustafsson har studert på Calle Flygares teaterskola i Stockholm, og debuterte med stand up-komedie på nybegynnerklubben BungyComedy i 2005. I 2008 fikk han stor medieoppmerksomhet for sin innsats i "Parlamentet" og som pauseunderholder i Melodifestivalen, og ble stemt fram som Sveriges morsomste mann av Aftonbladets lesere 6. mars 2008. Björn Gustafsson leste også opp Sveriges poeng i Eurovision Song Contest 2008. I 2011 ble Gustafsson med i den norske julekalenderen "Nissene over skog og hei" på TV Norge. Jørgen Rasmussen (forfatter). Jørgen Rasmussen (født 4. mars 1977 i Kongsberg) er en norsk forfatter, hypnotisør, NLP-praktiker og kampsportinstruktør. Giuliano Razzoli. Giuliano Razzoli (født 18. desember 1984 i Castelnovo ne' Monti) er en italiensk alpinist. Han er spesialist i slalåm, og kjører også enkelte renn i storslalåm. 25. mars 2006 ble han overraskende italiensk mester i slalåm. Neste sesong fikk han prøve seg i verdenscupen, og debuterte i slalåmrennet i Alta Badia 18. desember 2006. De første verdenscuppoengene sikret han seg i Kitzbühel 27. januar 2007 ved å bli nr. 24. Det store gjennombruddet i verdenseliten fikk han da han fra startnummer 43 kjørte seg opp til en tredjeplass i slalåm i Zagreb i Kroatia 6. januar 2009. Razzoli tok gull i slalåm under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Giuliano Razzoli fikk sin første vedenscupseier i Zagreb den 6. januar 2010 i slalåm og han fikk sin andre verdenscupseier i Lenzerheide den 19. mars 2011 også i slalåm i sesongavslutningen. Fylkesvei 734 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 734 (Fv734) i Sør-Trøndelag går mellom Tislauan og Gimse i Melhus kommune. Veien er 6,6 km lang. Eksterne lenker. 734 Nikolaos Gyzis. Nikolaos Gyzis (gresk: Νικόλαος Γύζης; født 1. mars 1842 på Tinos, død 4. januar 1901 i München i Tyskland) var en gresk kunstmaler. Fylkesvei 742 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 742 (Fv742) i Sør-Trøndelag går mellom Melhus og Kvammen i Melhus kommune. Veien er 4,5 km lang. Eksterne lenker. 742 Nokia 1650. Nokia 1650 er en GSM mobiltelefon fra Nokia. Mobiltelefonen ble annonsert i mai 2007, den ble lansert januar 2008. BXP. BXP er en sørafrikansk maskinpistol fra 1980-tallet. Den ble utviklet av det sørafrikanske selskapet Mechem (nå en avdeling av Denel, tidligere under ARMSCOR) som en forbedret versjon av den amerikanske MAC-10. Den ble satt i produksjon i 1988. Våpenet var tiltenk bruk av sikkerhetsstyrker og er i kaliber 9 x 19 mm Luger. Produksjonen skiftet ofte fra selskap til selskap, per 2008 er det Truvelo Armoury som produserer våpenet. Mekanismen er blowback med åpent sluttstykke, og den har mulighet for enkeltskudd eller helautomatisk ild. Presser man avrekkeren delvis inn får man enkeltskudd, ved å presse avtrekkeren helt inn gir den helautomatisk ild. Den har dobbeltsidet sikring. Våpenet kan påmonteres lyddempere, varmeskjold og granatkastere og den kommer med foldestokk. Se også. Liste over maskinpistoler Nokia 1680 classic. Nokia 1680 classic er en mobiltelefon fra Nokia. Mobiltelefonen ble annonsert i april 2008 og kom på markedet juli samme år. Jensen FF. Jensen FF var en bilmodell fra den britiske bilprodusenten Jensen Motors, som ble produsert mellom 1966 og 1971. Den er kjent for å være den første serieproduserte bilen med firehjulstrekk som ikke var ment for terrengkjøring, og det var også den første modellen utstyrt med blokkeringsfrie bremser — Dunlops «Maxaret»-system, som til da kun var brukt på fly, lastebiler og racerbiler. Et eksperimentelt system ble først montert på en CV-8, men dette ble ikke satt i produksjon. Bokstavene «FF» står for "Ferguson Formula", fordi selskapet Ferguson Research Ltd. hadde utviklet firehjulstrekksystemet som var montert i bilen. Bilen er svært lik den liknende, bakhjulsdrevne Jensen Interceptor, men er 127 mm lenger og svært ulik rent mekanisk. Mottakelse og salg. Til tross for at den teknisk sett var svært avansert var ikke FF spesielt vellykket kommersielt sett. Den var dyr — omkring 30% høyere enn Jensen Interceptor, og også langt høyere enn konkurrerende modeller fra mer prestisjefylte merker. FF led også av et designmessig problem som ikke var lett å utbedre: den var utviklet for høyrestyring, og det var ikke tatt noen hensyn til at bilen også skulle kunne produseres med sjåføren i venstre sete. Dette sørget blant annet for at kardanger og fordelingskasse lå i veien for en førerplass på venstre side, og fordi både styring og bremseservo var plassert til høyre kunne det heller ikke flyttes dit. Dermed kunne ikke Jensen FF selges i USA, som var ansett som bilens primærmarked. Utseende. Det er noen få forskjeller mellom FF og Interceptor, og den mest tydelige er de doble (fremfor enkle) diagonale luftinntakene på forskjermen, rett bak hjulbuen. Bilmodellen fikk en endret front i september 1968. Avleggere. En eksperimentell Ferguson FF ble bygget i 1968 utstyrt med en 7 liters Hemi-motor importert fra amerikanske Chrysler. Det ble ikke bygget ytterligere Hemi-eksemplarer, på grunn av begrensningene i bilens understell ved høye hastigheter, samtidig som at kostnaden ved å importere Hemi-motorer fra USA ble vurdert som for høy. Det ryktes også at en spesiell «SP FF»-utgave ble bygget. Denne var utstyrt med en 7,2 liters motor med tre doble forgassere og firehjulstrekk. Mindre enn ti av disse spesielle utgavene skal ha blitt bygget. Jensen FF i populærkultur. Tegneseriefiguren Modesty Blaise skal regelmessig ha kjørt en FF, frem til en historie hvor to skurker dytter den ut fra en klippe, mens de diskuterer hvordan det er «en skam å gjøre noe slikt med en håndbygget bil». Nokia 2100. Nokia 2100 er en mobiltelefon fra Nokia. Mobiltelefonen ble lansert i 2002. Batteriet i Nokia 2100 tilsier at mobilen kan stå i stand-by-modus i 150 timer, eller ringe i 4 timer og 30 minutter. Kai Friis Møller. Kai Friis Møller (født 15. august 1888, død 22. februar 1960) var en dansk dikter, litteraturkritiker, journalist og oversetter. Kai Friis Møller debuterte i 1908 med noen dikt i tidsskriftet "Tilskueren". Diktene ble godt mottatt, og i 1910 kunne han gi ut samlingen "Digte 1908-10". Samtidig hadde han blitt ansatt som litteraturanmelder i avisen "Riget". I 1913 byttet han til "Politiken" der han med jevne mellomrom opptrådte som litteraturanmelder til 1950. Hans forbilder i litteraturen var blant andre Voltaire og de engelske humanistene. I årenes løp utga Kai Friis Møller en lang rekke bøker, bl.a. diktsamlinger (f.eks. "Indskrifter" (1920)), essaysamlinger (f.eks. "Profane profeter" (1922) og "Skribenter og bøger" (1942)) og erindringsbøkene "Memoirer i utide" (1942) og "Memoirer paa høje tid" (1960). Kai Friis Møller virket også som oversetter. Allerede i 1908 hadde noen av bidragene til "Tilskueren" vært oversettelser av den franske middelalderpoeten François Villons dikt. I 1932 utkom en samling av Villons "Ballader og andre vers" oversatt av Kai Friis Møller. Kingsford Smith internasjonale lufthavn. Kingsford Smith internasjonale lufthavns utenriksterminal. Kingsford Smith internasjonale lufthavn "(engelsk:Sydney Airport)" er Australias største flyplass som tilhører den største byen i landet, Sydney. Flyplassen er den største flyplassen i Australia, og også en av verdens eldste som fortsatt er i bruk. Flyplassen var den 28. mest travleste flyplassen i verden i 2003, men har siden det vært på topp 30 listen, med nesten 32 millioner passasjerer i 2007. Flyplassen ligger tett i tett med den store drabantbyen Mascot utenfor byen. Flyplassen er også hovedbase for flyselkapet Qantas, som er verdens nest eldste flyselskap, etter KLM Royal Dutch Airlines. Nokia 2110. Nokia 2110 er en serie mobiltelefoner fra Nokia. Både Nokia 2110i, Nokia 2110i D2 og Nokia 2110 går under betegnelsen Nokia 2110. Mobiltelefonen ble lansert i 1995. Batteriet i Nokia 2110 tilsier at mobilen kan stå i stand-by-modus i 30 timer, eller ringe i 2 timer og 45 minutter. Sunnarvik. Sunnarvik er en liten grend i Sogn og Fjordane. Den ligger rett nord for Florø, i Flora kommune. På 1930-tallet var Sunnarvik mest kjent for sin store andel spanske hvalfangere. Etter 1. verdenskrig immigrerte en stor gruppe fiskere fra Spania og slo seg stort opp på hvalfangst. Fylkesvei 753 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 753 (Fv753) i Sør-Trøndelag går mellom Skjølvollen og Aunan i Skaun kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 753 EM i fotball for kvinner 2009 kvalifiseringsresultater. Nedenfor følger resultatene for gruppe 1 til 6 i andre runde i kvalifiseringen til EM i Finland i 2009. Fylkesvei 776 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 776 (Fv776) i Sør-Trøndelag går mellom Lund og Gullhaugen i Skaun kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 776 Canberra internasjonale lufthavn. Canberra internasjonale lufthavn "(engelsk: Canberra Airport)" er en flyplass i Australia tilhørende hovedstaden, Canberra. Svínoyar-Bjarni. Svínoyar-Bjarni (, "Svinøy-Bjarne") var en færøysk storbonde i vikingtiden, og levde på 900-tallet. Han hadde sitt sete på Svínoy, en av Færøyenes Nordøyer, og var en av de mektigste mennene på Færøyene i sin samtid. Ifølge "Færøyingesagaen" var Bjarnis søster Guðrun, mor til den mektige vikinghøvdingen Tróndur í Gøtu. Bjarni var involvert i drapet på Brestir og Beinir på Stóra Dímun i 970, sammen med Havgrímur fra Suðuroy, og Tróndur í Gøtu. Sigmundur Brestisson (da 9 år gammel) så faren bli drept. Venner for livet (film). "Venner for livet" er en norsk barne- og familiefilm fra 2005, regissert av Arne Lindtner Næss. I hovedrollene møter vi debutantene Magnus Solhaug og Sunaina Jassal. Filmen ble tildelt Amandaprisen for beste barne- og ungdomsfilm i 2005. Handling. Når 12 år gamle Petter og resten av familien flytter fra byen til et lite småbruk uten mobildekning fordi mor skal praktisere som ferieavløser ser sommerferien trist ut for Petter. Men landsbygda er ikke så harmonisk og fredelig som Petter tror. Dilmun. Dilmun (akkadisk Tilmun, gresk "Týlos") er det sumeriske navnet på et paradisisk og myteomspunnet land, som trolig i dag er øya Bahrain. I sumerisk mytologi var det et hellig sted i den østlige ytterkant av verden og hjemstedet til den vise Upnapischtim som i følge sagnene var om lag like gammel som Metusalem. Stedet er beskrevet i Gilgamesj-eposet på leirtavlene som er gravd ut fra biblioteket etter assyrerkongen Assurbanipal (688-ca. 527 f. Kr.) i Ninive. Oversettelsen fra kileskrift beskriver stedet: "Der (i Dilmun) dreper ingen løve, røver ingen ulv lam, der jamrer ingen syke, de er syke, eller et gammelt menneske, det er gammelt. Dilmun er et velsignet land." I bronsealderen vokste Bahrain til et betydelig handelssentrum mellom rikene rundt Indus og den fruktbare halvmåne. En grunn var at der var adgang til ferskvann fra artesiske brønner. Akkaderkongen Sargon og det elamske riket hadde tette forbindelser. Arkeologer var lenge usikre på om de spor som fantes av tidligere kulturer var fra det historiske Dilmun. Den danske arkeologen P.V. Glob var i sin tid med på utgravningene og følte seg rimelig sikker på at det de fant i Bahrain stammet fra denne kulturen. Christen Collin. Christen Christian Dreyer Collin (født 25. november 1857 i Trondheim, død 1. april 1926 i Oslo) var en norsk litteraturhistoriker. Collin ble student i 1875 og tok embetseksamen i 1887, etter 12 år som student. Etter en lengre reise i utlandet deltok han i 1892 i utgivelsen av "Nyt Tidsskrift. Ny Række", hvor han skrev en rekke artikler om norske og utenlandske diktere. I 1895 ble han dosent og i 1914 ekstraordinær professor i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. I 1918 stiftet han "Atlantis", et europeisk orientert tidsskrift med vekt på litteratur, kunst og samfunnsutvikling, som han redigerte frem til 1924. I 1894 skrev Collin en serie artikler i "Verdens Gang" om kunstens forhold til moralen. Dette ga støtet til en voldsom polemikk med en rekke fremragende kritikere og forfattere: Gunnar Heiberg, Nils Kjær, Arne Garborg og Georg Brandes. Collin hevdet i all sin tid at kunsten har til oppgave å fremme livet, og at den derfor svikter sin oppgave om den ikke tar hensyn til moralen. Collin var venn og beundrer av Bjørnstjerne Bjørnson. Om ham skrev han den to binds biografien "Bjørnstjerne Bjørnson" (1902–07). Han hadde tenkt å skildre hele dikterens liv, men nådde aldri lenger enn til Bjørnsons reise til Roma i 1860. Hans brevveksling med Bjørnson ble utgitt av Dagny Bjørnson Sautreau i 1937. Under første verdenskrig var Collin en av de ivrigste forsvarerne av ententen i Norge. I 1918 foreslo han for eksempel at Nobels fredspris burde gå til marskalk Foch. De siste årene av sitt liv var han engasjert i kulturkampen også i biologisk forstand. Han var tilknyttet Den rådgivende norske komité for rasehygiene, og fra 1925 var han norsk representant i International Federation of Eugenics Organizations. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1979. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1979 ble arrangert i Calicut (nåværende Kozhikode) i India. Det var det tredje arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Dette sluttspillet var spesielt fordi alle spilte i en gruppe, og fordi India stilte med to lag, Nordre India og Sør-India. Australia stilte som Vest-Australia. Taiwan slo (Sør-)India i finalen og asiatiske mestre for andre gang på rad. Gruppespill. De seks landene som deltok: Nord-India, Sør-India, Hongkong, Malaysia, Taiwan og Vest-Australia ble plassert i en gruppe. De fire beste gikk videre til semifinalen. Vest-Australia slo Malaysia og Nord-India, men resultatet er uvisst. Bernard Vajdič. Bernard Vajdič (født 18. september 1980 i Celje) er en slovensk alpinist. Han har spesialisert seg i slalåm og storslalåm. Han debuterte i verdenscupen 31. oktober 1999 i storslalåmrennet i Tignes, der han ikke greide å kvalifisere seg til finaleomgangen. Senere i sesongen deltok han i junior-VM i Québec, der han tok sølv i storslalåm bak østerrikeren Georg Streitberger. Han tok sine første poeng i verdenscupen 20. februar 2004, da han ble nr. 26 i storslalåm i Kranjska Gora. 17. desember 2007 oppnådde han sitt hittil (per 7. januar 2009) beste resultat med en femteplass i slalåmrennet i Alta Badia. Vajdič representerte Slovenia under OL 2006 i Torino, i OL 2010 i Vancouver og i tre verdensmesterskap 2005, 2007 og 2009. Fylkesvei 801 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 801 (Fv801) i Sør-Trøndelag går mellom Buvika og Snøfugl i Skaun kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 801 Kristin Ørjasæter. Kristin Ørjasæter (født 8. februar 1959) er en norsk litteraturviter. Hun er i dag direktør for Norsk barnebokinstitutt i Oslo. Kristin Ørjasæter har vært redaktør for barnebøker i forlagene Carlsen Forlag Norge (1989–1990) og N.W.Damm & Søn (1990–1995) samt på nettstedet barnebokkritikk.no (2003–2004) Ørjasæter er dr. art., og hennes doktorgradsavhandling "Selviakttakelsens poetikk. En litterær analyse av Camilla Wergelands dagbok fra 1830-årene" ble utgitt i 2002. Året etter kom boka "Camilla. Norges første feminist" på Cappelen forlag. Kristin Ørjasæter har vært lektor ved Aarhus Universitet og underviser ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Ørjasæter har også sittet i juryer for Norsk kritikerlag og Brageprisen. Hun har dessuten vært med å starte en forening for kvinne- og kjønnsforskere i Norge (FOKK). Fylkesvei 924 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 924 (Fv924) i Sør-Trøndelag går mellom Storugla og Lysklett i Klæbu kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 924 Johannes Glob. Johannes Einer Andersen Glob, (født 24. januar 1882 i Nakskov, død 14. juni 1955 i Hellerup) var dansk maler. Han gikk i snekker- og malerlære i Nakskov, ble tatt inn ved Teknisk Skole i København og dimittert, gikk på Kunstakademiet i København fra 1901 til 1903. Debuterte i 1905 på Charlottenborg med bildet "Døden", en ung mann som føres bort av døden med timeglasset. Hans sønn P.V. Glob var dansk riksantikvar og direktør for det danske nasjonalmuseet. Scelidosaurus. Scelidosaurus var en planteetende dinosaur som levde tidlig i Jura perioden. Scelidosaurus var en av de første panserdinosaurene. Den var på størrelse med en liten ku og var ingen stor dinosaur. Men den var sannsynligvis for tung til å løpe fra fiendene sine, så den brukte panseret til å forsvare seg med. Det bestod av rader med benknotter som sto ut av skinnet på ryggen, fra baksiden av skallen til haletippen. Da Scelidosaurus levde, var nok knottene dekket av et hornlag, og de var trolig svært spisse. Bena til Scelidosaurus var trolig kraftige og den gikk på alle fire. Panserdinosaurene utviklet seg ikke før sent i Jura og tidlig i Kritt. Forskere har alltid trodd at Scelidosaurus må ha vært stamfaren til de typene som kom senere. To store grupper var kamøglene, for eksempel Stegosaurus, med rett oppstående plater og pigger på ryggen, og platedinosaurene, for eksempel Ankylosaurus, med vannrette skjold og pigger som stakk ut fra sidene. Det er mest sannsynlig at Scelidosaurus tilhørte den gruppen som utviklet seg til platedinosaurene. En av grunnene til at man tror dette, er at hodeskallen til Scelidosaurus var omgitt av benplater, slik den var på de senere platedinosaurene, men ikke på kamdinosaurene. Man har imidlertid ikke funnet fossiler av pansrete dinosaurer fra de 40 millionene årene som skiller mellom Scelidosaurus og de senere pansrete formene. Propaganda Due. Propaganda Due eller P2 var et italiensk hemmelig selskap som arbeidet for å avskaffe pressefriheten, undertrykke Italias fagforeninger og erstatte demokratiet med en totalitær fascistisk stat. Selskapet ble ledet av Licio Gelli, som var aktiv fascist under Benito Mussolinis styre og medlem av Schutzstaffel under andre verdenskrig. Gelli unnslapp krigsoppgjøret for sin rolle i henrettelsen av partisaner, begått av SS, ved å samarbeide med italiensk etterretning, MI5 og CIA. Under Gelli's ledelse var organisasjonen innblandet i drap, terrorisme, narkotikahandel, våpenhandel og økonomisk kriminalitet. Dens eksistens kom for dagen i kjølvannet av kollapsen av Michele Sindonas finansimperium. Formelt opererte organisasjonen under jurisdiksjonen til den italienske storlosjen Grand Orient i Italia fra 1966 til 1976, men må ikke forveksles med den italienske frimurerlosjen av samme navn som eksisterte mellom 1877 og tidlig på 1960-tallet. I 1976 ble losjens charter trukket tilbake av storlosjen. P2 fortsatte likevel å eksistere som en «sort» eller «hemmelig» losje, og opererte ulovlig som et hemmelig selskap fra 1976 til 1981. P2 ble omtalt som «en stat i staten» og en «skyggeregjering». Opprullingen avslørte lister på mer enn tusen medlemmer, deriblant sentrale medlemmer av regjeringen og forsvaret, fremtredende finansfolk, journalister og lederne for alle tre overvåkingstjenestene i Italia. Blant medlemmene var den fremtidige statsminister Silvio Berlusconi og Viktor Emanuel av Napoli. I Licio Gelli's villa oppdaget italiensk politi en «plan for demokratisk gjenfødelse». Dokumentet avslørte at losjen planla å avskaffe pressefriheten ved å overta styringen av media, undertrykke Italias fagforeninger og omskrive den italienske grunnloven. «Propaganda Massonica» (1877). Frimurerlosjen «Propaganda Massonica» ble grunnlagt i 1877 i Torino, og ble ofte besøkt av politikere og regjeringsmedlemmer fra store deler av Italia, som på grunn av lange avstander ikke kunne delta i møtene i deres egne losjer. Blant medlemmene var prominente skikkelser innenfor adelen i Piemonte. Etter andre verdenskrig, da Grand Orient i Italia nummererte losjene, ble navnet endret til «Propaganda Due». På 1960-tallet var losjen nærmest nedlagt, og holdt noen få møter. P2 (1966). Denne losjen hadde lite og ingenting å gjøre med den losjen som Gelli etablerte i 1966, to år etter at han selv ble frimurer. Ved å benyttet seg av en liste med «sovende medlemmer», som ikke lenger ble inviterte til å delta i frimurer-ritualer, utvidet han sitt kontaktnett til toppene innenfor det italienske establishement. Gabriel de Castilla (forskningsstasjon). Gabriel de Castilla i januar 2009 Gabriel de Castilla er en av to spanske forskningsstasjoner i Antarktis, beliggende på Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Basen er bemannet i sommerhalvåret. Basen ble etablert i sesongen 1989–90 og forvaltes av det spanske forsvaret, men driver vitenskapelig forskning i regi av den spanske polarkomiteen. Basen kan innkvartere opp til 14 personer, vanligvis delt mellom 6-7 forskere og 7-9 i teknisk støtte. Basen gjennomfører vitenskapelige aktiviteter innen meteorologi, miljøovervåking, kartografi, jordmagnetisme, biologi, geologi, geofysikk og seismikk. Stasjonen overvåker den vulkanske aktivitetet på øya, som opplevde flere utbrudd i perioden 1967–1970. Et viktig formål med basen er å vise spansk tilstedeværelse i området i samsvar med Antarktistraktaten, for å sikre overholdelse og respekt for internasjonal lov i Antarktis. Basen er oppkalt etter den spanske oppdageren og navigatøren Gabriel de Castilla, som i 1603 ledet en ekspedisjon gjennom Drakestredet og rapporterte at de hadde seilt så langt sør som til 64° S. Bechowiec-1. Bechowiec-1 er en polsk maskinpistol produsert under andre verdenskrig. Den ble designet og produsert av undergrunnsorganisasjonen Armia Krajowa. Det var i 1943 at ingeniøren Henryk Strąpoć designet den, og den ble så produsert i flere undergrunnsverksteder. Våpenet var designet til å brukes i undergrunnsoppdrag, så den måtte være liten, men likevel presis og enkelt å bruke. Den brukte standard 9 x 19 mm Luger ammunisjon som også fienden (tyskerne) brukte. Mellom sommeren 1943 og juli 1944 ble det bygget ca 11 eksemplarer. Alle ble brukt under Operation Tempest. Det er kun ett kjent eksemplar igjen, som befinner seg på det polske forsvarsmuseum i Warszawa. David Ginola. David Ginola (født 25. januar 1967 i Gassin i Provence-Alpes-Côte d'Azur), er en tidligere fransk fotballspiller. Han er også kjent som modell og skuespiller. Han startet sin fotballkarriere i 1985 i "Sporting Toloun Var", og spilte for en rekke franske klubber før han ble kjøpt opp av Newcastle for 2,5 millioner pund i 1995. Her ble hans varemerke som en teknisk god fotballspiller etablert. Etterhvert fikk han også for vane å komme på kant med sine managere. Etter to år i Newcastle røk han uklar med manager Kenny Dalglish, og ble solgt til Tottenham i juli 1997. Det var i perioden som Tottenham-spiller at han i 1999 ble valgt til PFA Player of the Year og Football Writers' Association Footballer of the Year. Han vant også sitt eneste klubb-trofé hos Tottenham, da de vant ligacupen i 1999. Ginola ble i juli 2000 kjøpt opp av Aston Villa for 3 millioner pund. Han var ikke fornøyd med at Tottenham solgte ham, og sa at nyheten om salget hadde slått ham ned som en bombe. I januar 2002 ble han utestengt i to kamper og bøtelagt en sum på 22 000 pund da han tråkket på en motstander og begynte å kjefte på fjerde-dommeren fordi han ble utvist. I 2002 gikk han til Everton hvor han spilte kun fem kamper før han i mai samme år annonserte at han la opp som aktiv fotballspiller. Ginola har spilt i to filmer etter at han sluttet med fotballen, "Mr Firecul" og "The Last Drop", og han var stemmeskuespiller i den franske versjonen av "Nemo". Han var også modell for hårpleiefirmaet "L'Oréal", og har også reklamert for Renault. I 2008 ble Ginola prisbelønt for en rosévin fra hans vingård i Provence. Kjell Arild Haugen. Kjell Arild Haugen (født 12. juni 1960) var ordfører i Gjerstad kommune i perioden fra 1999 til 2003. Han representerer Senterpartiet og tok over som ordfører etter at Jan Olav Olsen fra Høyre hadde hatt vervet fra 1991. Senterpartiets Odvar Voie Eikeland ble varaordfører. Norges herrelandslag i basketball. Norges herrelandslag i basketball, styrt av Norges basketballforbund, er landslaget i basketball som representerer Norge i internasjonale konkurranser. Landslagets første kamp ble spilt i 1966, da Norge tapte 39-74 mot Island. Norge har prøvd å kvalifisere seg til Eurobasketkonkurransen flere ganger, men har aldri greid det. Landslaget har vært med i OL-kvalifiseringen bare en gang, til Sommer-OL 1988, uten å kvalifisere seg. Mellom 2007 og 2009 var det ikke noe herrelandslag som representerte Norge i de internasjonale konkurransene, men i 2009 ble det nok en gang dannet et nytt landslag. Dette landslaget var forøvrig bare midlertidig, og ble oppløst igjen det samme året. I 2010 ble det dannet nok et landslag. Coelophysis. Coelophysis var en av de første rovdinosaurene og fossiler av dem er funnet i Triasperioden. Vi vet at Coelophysis ferdes i flokker fordi en mengde skjeletter av denne dinosaurtypen ble funnet samlet i New Mexico i USA. En hel flokk må ha omkommet samtidig. Kanskje ble alle skylt bort av en plutselig flom, eller kanskje de samlet seg rundt et vannhull i en oase i ørkenen helt til det tørket helt inn, og de døde av tørst? Den andre forklaringen virker mest sannsynlig, ettersom det var rester etter små Coelophysis-unger i mageregionen på noen av skjelettene. Coelophysis kunne bli 2,7 meter lang og var ca 55 cm opp til hoftene. Kjennetegn for Coelophysis er den lette kroppen med de lange, smale kjevene. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1981. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1979 ble arrangert i Hongkong. Det var det fjerdje arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Dette sluttspillet hadde gått tilbake til to puljer, og det var en økning i antall deltakere fra seks til åtte. I motsetning til i forrige mesterskap, stilte India med samlet lag. Australia var ikke med, og de dukket heller ikke opp igjen før i 2006. Taiwan slo Thailand i finalen og ble asiatiske mestre for tredje gang på rad. Ron Asheton. Ron Asheton (født 17. juli 1948, død 31. desember 2008 eller 1. januar 2009) var en amerikansk gitarist og låtskriver, best kjent fra rockegruppa The Stooges. Han kom på 29. plass på Rolling Stone Magazines liste over de 100 beste gitaristene noen sinne. Asheton døde av hjerteinfarkt rundt nyttår 2008-2009. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1983. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1983 ble arrangert i Bangkok i Thailand. Det var det femte arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Som resultat av at Taiwan ikke lenger stilte i AFC, men var overflyttet til Oceania Football Confederation, var det noen færre land. Hongkong stilte heller ikke. Finalen ble vunnet av Thailand som slo India i finalen og ble asiatiske mestre for første gang. Finale. 3. Singapore 4. Japan Norsk harpe. Norsk harpe (bondeharpe, bygdeharpe, folkeharpe, trekantharpe) er en liten norsk variant av en klassisk harpe. De norske variantene ble gjerne kalt bondeharper eller bygdeharper til forskjell fra den klassiske harpen som gikk under navnet byharper. Den norske harpen forsvant ut av bruk i Norge i 1823 og har senere blitt gjenoppdaget. Det er funnet hele 9 forskjellige harper i Norge. Konstruksjon. Det finnes norske harper med både én og to resonanskasser, og historiske kilder tyder på at de kan være ment for å legge ned på et bord (eller en annen resonanskasse) for å få sterkere lyd. Den hyppigst kopierte norske harpen er en modell fra Selbu med én resonanskasse. Historisk er det belegg for at harper ble satt opp med strenger av dyretarmer, mens harper som er satt opp på museene er montert med metallstrenger. Dette gir en klangforskjell som kan minne om en gitar med nylonstrenger vs en med stålstrenger. Det er også problemer med å få tradisjonelle norske harper til å holde stemmingen ved bruk av stålstrenger da disse vil skjære seg inn i stemmenøklene, da disse er av tre på tradisjonelle harper. Fra andre land er det kjent tilsvarende instrumenter med stemmenøkler av metall. Historie. Det finnes mange henvisninger til harpe i norrøn litteratur, og det kan synes som om dette er det mest brukte instrumentet på denne tiden. Slike henvisninger finne i blant annet Eddadikt, i balladen om Sigurd Svein, i Ragnar Lodbroks saga, og i andre norrøne sagaer. Det ble forventet at en konge måtte kunne spille harpe, harpespillet er blant «dei idrotter som var i bruk i den tidi», og fra Wales er et skrift kjent fra 1200-tallet som sier at tre ting var uunnværlig for en gentleman; hans harpe, hans kappe og hans sjakkbrett. På grunn av at omtale i kjent historisk litteratur er begrenset til rollen musikkinstrumentet spilte, og i liten grad omtaler hva slags instrument det er snakk om, så er det spekulert en del om hvor grensene går mellom langeleik, zither og bygdeharpe. I en omtale fra 1852 beskrives en "krogharpe" av N.R. Østgaard, dette er i forbindelse med feiring av et bryllup på Tynset: «Krogharpen, et Instrument som fordum var temmelig almindelig i de Østerdalske Fjellbygder, men dessverre er gaaet aldeles av brug, ligner i Formen en sædvanlig Harpe paa det nær, at den har Metalstrenger og at Sangbunnen ligger horisontal. Den har sterkere Klang end Langelegen, med hvilken den ellers har noget tilfelles i Tonen.» Tilsvarende folkemusikkinstrumenter er kjent fra andre land, for eksempel små fangharper fra jødisk folkemusikk og mellomstore harper med føtter fra irsk og keltisk folkemusikk. Ved Ole Bull-akademiet blir det formidlet kunnskap om slike folkeinstrumenter. Spelemanslaget i Gjøvik har også grupper for trekkspill, langeleik og en egen gruppe hvor en kan bygge instrumenter slik som harpe. Ny musikk. Nyere bruk av norsk harpe i musikk er en avbrutt tradisjon, og bruken blir derfor improvisert. Noe er kjent om hva som ble spilt, blant annet skriver Østgaard om at det ble spilt salmer, men allerede i 1851 var instrumentet på vei ut og det er usikkert om hans observasjoner har gyldighet generelt. Musikere som er kjent for å eksperimentere med norsk harpe er blant annet Sverre Jensen, Tone Hulbækmo, Åshild Watne og Stein Villa. Hulbækmo var første som brukte en norsk folkeharpe på en musikkutgivelse, dette skjedde i 1983. Liste over ordførere i Gjerstad. Liste over ordførere i Gjerstad er en liste over ordførere i Gjerstad kommune i Aust-Agder. Gjerstad Michael Ancher. "Den syge pige"Malt av Michael Ancher "Skagbo"tegnet av Michael Ancher i 1884 Michael Ancher (født 9. juni 1849 i Rutsker, Bornholm – død 19. september 1927) var en dansk maler. Han var gift med kollegaen Anna Ancher (født Brøndum). De hørte begge til Skagensmalerne. Michael Ancher er, sammen med sin kone Anna, avbildet på den danske tusenkroneseddel. I 1871 søkte han kunsthistorikeren Julius Langes råd om kravene til å kunne bli figurmaler og ble samme høst tatt opp på akademiet. Sommeren 1874 besøkte han Skagen for første gang, og han forlot definitivt Akademiet i 1875. Etter det oppholdt han seg i stadig større deler av året på Skagen der han først og fremst var fascinert av fiskernes liv og arbeide. Han fikk sitt endelige gjennombrudd som maler i 1880. I årene etterpå fikk Skagen flere besøk av kunstnere, flest fra Skandinavia, slik at en etterhvert kunne snakke om en kunstnerkoloni. Sentralt i dette var Brøndums Hotel, hvor både Ancher selv og kollegaene møttes i hverdag og fest. Hans Anna var forøvrig søster av den daværende hotellverten, Dægn Brøndum. Selv om de fleste kunstnerne falt for det særegne lyset som fantes der, var det mest de nære ting og fiskernes liv og levnet Ancher malte og tegnet. Clive Allen. Clive Darren Allen (født 20. mai 1961 i Stepney i London), er en engelsk tidligere fotballspiller og trener. Han har en bror og to fettere som har spilt profesjonell fotball, samt at hans far spilte på Tottenham-laget som vant «the Double» i 1961. Allen startet sin fotballkarriere hos Queens Park Rangers som angrepsspiller i 1978 og scoret hat-trick i sin debut fra start mot Coventry. På tross av Allens mål-teft, rykket QPR ned fra 1. divisjon den sesongen, men med en ung Clive Allen i storform rykket de opp sesongen etter. Dette fikk Arsenal til å punge ut med 1 250 000 pund for ham, og han signerte for Arsenal i august 1980. Så hendte det noe merkelig, i og med at Allen ble solgt uten å ha spilt en eneste obligatorisk kamp for Arsenal. I en byttehandel med Crystal Palace gikk Kenny Sansom til Arsenal og Allen til Palace. Etter en sesong hos Crystal Palace, som rykket ned i 2. divisjon, gikk Allen tilbake til sin tidligere klubb Queens Park Rangers. De lå fremdeles i 2. divisjon, men nå hadde Terry Venables tatt over som manager og ambisjonene i klubben var store. Etter en fantastisk FA-cup-turnering hadde QPR tatt seg til finalen der de skulle møte hans fars gamle klubb, Tottenham. Kampen gikk ikke slik unge Allen hadde håpet da han allerede etter to minutter ble skadet, og ble byttet ut tidlig i andre omgang. Kampen endte 1-1, men Allen var fremdeles skadet og kunne ikke være med på omkampen som QPR tapte 0-1. Han spilte ytterligere to sesonger for QPR, før han sommeren 1984 ble kjøpt opp av Tottenham for 700 000 pund. Som Tottenham-spiller blomstret han ytterligere opp, og ble enstemmig kåret til Årets spiller i England da han vant begge prisene, PFA Player of the Year og Football Writers' Association Footballer of the Year i 1987. I 1988 ble han solgt til franske Bordeaux for 1 million pund, og i 1990 kom han tilbake til England, nå som Manchester City-spiller. Selv om han fremdeles kunne score mål, var suksessen ikke den samme som på 1980-tallet. De siste årene av sin aktive karriere spilte han for en rekke klubber, blant annet Chelsea, West Ham, Millwall og Carlisle, før han la opp som aktiv i 1995. Han var også en kort tur innom amerikansk fotball da han spilte noen kamper for "London Monarcs", og var i 2007 og 2008 trener for reservelaget til Tottenham. Allen jobber også for ITV som ekspertkommentator i programmer som "The Goal Rush" og UEFA Champions League-sendinger. Rímac. Rímac er en elv som renner gjennom Perus hovedstad, Lima. Rimac har sin etymologiske opprinnelse fra inkaenes språk, quechua, og betyr «den snakkende elven». I dag er elven nesten uttørket. Moped (musikkgruppe). Moped er et band fra Alta i Finnmark, startet i 2007. De spiller punk/pop/rock med norske tekster på dialekt. Gruppa består av trommeslager Knut Johnny «Knuppen» Franck, bassist Tore M. Grøtte og gitaristene/sangerne Eirik A. Hansen og Ottar Pettersen. Utgivelser. Låter: Poesi, Kråkevisa, Ingenting å å si, Poesi (Radio edit) Låter: Poesi (radio edit), Ingenting å si Låter: Alle mann i angrep, Steinberget, Ingenting å si Alle mann i angrep, Steinberget (remix) Arequipa. Plaza de Armas i Arequipa Arequipa er en by i den sydlige delen av Peru, nær grensen til Chile. Med sine over 900 000 innbyggere er den landets nest største by. Den ligger ved foten av vulkanen Misti. Arequipas historiske sentrum står på UNESCOs verdensarvliste. Geleringskost. Geleringskost er mat tilrettelagt for personer som har problemer med å svelge, for eksempel funksjonshemmede. Da flytende kost kan havne i vrangstrupen på folk med slike hemninger, er det lettere med mat som lar seg forme. Personen får da bedre kontroll ved svelging, og kan «styre» maten ned i spiserøret. Geleringskost skal ha en bløt konsistens, men samtidig ha en fast og sammenhengende form. Eksempler på geleringskost er puddinger, yoghurt, krem, gratenger uten hele biter, gele og fromasj. Australia under Sommer-OL 1900. Australia under sommer-OL 1900. To utøvere fra Australia, begge menn, deltok i to sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Australia kom på niende plass med medaljefordelingen to gull- og tre bronsemedaljer. OL-troppen besto av en svømmer og en friidrettsutøver. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Martin (Slovakia). Martin (slovakisk: "Turčiansky Svätý Martin" til 1950, ungarsk: "Turócszentmárton", tysk: "Turz-Sankt Martin", latin: "Sanctus Martinus/Martinopolis") er en by i det nordre Slovakia, ved elva Turiec, under Malá Fatra-fjellene, nær byen Žilina. Antall innbyggere er ca. 59 000, som gjør den til den åttende største byen i Slovakia. Den er senter for Turiec-regionen og Martin-distriktet. I byen har Bratislavas universitet, "Komeniusuniverstitetet", et medisinsk fakultet. Ca. 500 nordmenn studerer medisin i Martin (2012). Byen er omgitt av flott natur, og treffer derfor nordmenn spesielt. Det er spektakulære snøidrettsmuligheter en time unna på vinteren, og gode anledninger for fjellturer på sommeren. Peter Reid. Peter Reid fra tiden i Sunderland i 1998. Peter Reid (født 20. juni 1956 i Huyton i Liverpool), er Thailands landslagstrener i fotball, og ekspertkommentator på fjernsyn. Han var tidligere engelsk fotballspiller. Han startet sin karriere som fotballspiller i 1974 da han skrev under kontrakt med Bolton. Han var med på å vinne 2. divisjon og dermed rykket opp i topp-divisjonen med Bolton i 1978, men var også med da de rykket ned bare to år senere. I 1982 ble han kjøpt opp av Everton for bare 60 000 pund, og det var som Everton-spiller han hadde størst suksess da han var med på å vinne to ligamesterskap, en FA-cup og Cupvinnercupen. Han ble på midten av 1980-tallet regnet som en av Englands beste midtbanespillere og ble i 1985 kåret til PFA Player of the Year. Reid fikk også 13 landskamper for. Han spilte for en rekke klubber i England, inkludert blant annet Manchester City og Southampton. Etter den aktive karrieren fortsatte han innen fotballen som trener. I 1990 ble han ansatt som manager for Manchester City, og har senere vært det hos Southampton, Sunderland, Leeds og Coventry før han i 2008 ble ansatt som landslagstrener for Thailand. Han er også FIFA-sertifisert agent. Som spiller. Bolton Wanderers Everton Italia under Sommer-OL 1900. Italia under Sommer-OL 1900. Tjueåtte sportsutøvere fra Italia, alle menn, deltok i sju sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Italia kom på åttendeplass med medaljefordelingen to gull- og to sølvmedaljer. OL-troppen besto av tolv fektere, sju syklister, tre ryttere, to friidrettsutøvere, to svømmere, en turner og en roer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for OL 1896 i Athen og OL 1900 i Paris. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1986. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1986 ble arrangert i Hongkong. Det var det sjette arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. India manglet, men Hongkong var tilbake etter ett års opphold, og Nepal og Folkerepublikken Kina debuterte i mesterskapet. Kina kom også hele veien til finalen, der de møtte Japan og vant. Dette var begynnnelsen på et langt kinesisk hegemoni over asiamesterskapet i fotball for kvinner. Sluttspillet. Deltakerlandene var: Hongkong, Indonesia, Japan, Kina, Malaysia, Nepal og Thailand. Lagene ble fordelt i to grupper, en med tre lag, og en med fire. Antifrimureri. Antifrimureri er definert som «erklært motstand mot frimureriet». Det finnes imidlertid ingen homogen bevegelse med dette navn. Navnet er en fellesbenevnelse på ulike grupperinger som på en eller annen måte er fiendtlig innstilt mot frimureriet. Standpunktene til slike grupperinger kan være innbyrdes uforenelige. Frimureriet er heller ikke et homogent fenomen. Kritikk mot frimureriet kan være religiøst begrunnet. Den kan også være politisk begrunnet. I totalitære regimer har frimureriet vært forbudt og utsatt for forfølgelse. I tillegg er frimureriet involvert i mange konspirasjonsteorier. Mennesker som har frimurere i nær familie, har opplevd det som et problem at de ikke får svar på sine spørsmål om frimurerens aktiviteter, grunnet frimureriets taushetsløfte. Det er også laget flere TV-dokumentarer internasjonalt om frimureriet, som ofte er kritiske, og stiller mange spørsmål ved det å være frimurer. Det tidligste eksempel (1698). «Til alle gudelige personer i byen London. Etter å ha ansett det nødvendig å advare dere mot rakkerstrekene og de onde handlinger som praktiseres foran Guds åsyn av de som kalles frimurere, ber jeg om dere å være varsomme, slik at ikke deres ritualer og hemmelige eder får makt over dere. Vær også forsiktige slik at ingen av disse får dere til å frafalle deres gudelighet. For, denne djevelske sekt av menn holder hemmelige møter hvor det sverges mot alle utenfor deres egen krets. De er Antikrist som kom for å forlede menn til ikke å frykte Gud. For, hvordan kan menn som møtes på hemmelige steder og med hemmelige tegnspråk kunne være varsomme, når ingen har observert dem gjøre Guds arbeid; er ikke dette fremgangsmåtene til onde personer? Når man vet hvordan Gud observerer dem som sitter i mørket, skal de bli rammet og hemmelighetene i deres hjerter gjøres nakne. Meng dere ikke med disse korrupte folkene, for ikke å bli funnet slik under verdensbrannen.» Kristent antifrimureri. Den romersk-katolske kirke har, av religiøse såvel som politiske grunner, vært fiendtlig innstilt overfor frimureriet helt siden 1700-tallet. Inkvisisjonen begynte forfølgelsen av frimureriet i 1733, og i 1738 utstedet Pave Klemens XII en bannbulle som fordømte frimureriet. Helt frem til 1983 ble katolikker som tilsluttet seg frimurerlosjer straffet med ekskommunikasjon. Siden 1983 har avstraffelsen bestått av et interdikt. Den første høyrøstede kristne kritiker var den amerikanske vekkelsespredikanten Charles Grandison Finney, som i 1869 publiserte en bok hvor han latterliggjorde frimureriet og forklarte hvordan han forlot broderskapet etter sin omvendelse til kristendommen. I protestantiske og ortodokse miljøer er holdningene svært varierte. Kritikken omfatter alt fra anklager om «djeveldyrkelse» til uenighet om hvorvidt frimureriet er forenelig med den kristne tro. På den andre siden er mange protestantiske og ortodokse prester medlemmer av frimurerlosjer. Konstitusjonen til den engelske storlosje av 1717 ble dessuten skrevet av den presbyterianske presten James Anderson. Alle land som følger "Det Svenske Systemet", inkludert Den Norske Frimurerorden, krever kristen tro av sine medlemmer.Dette er uvanlig i verdenssammenheng. Normalt kreves bare troen på et "Høyeste vesen". Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har hatt som langvarig politikk å unngå enhver offisiell stillingstagen til temaet. Kirkens grunnlegger Joseph Smith var selv aktiv frimurer så tidlig som i 1816, og noen mener endog å se forbindelser mellom de to bevegelsenes praksis, struktur og symbolikk. Derimot har flere frimurere i USA vært fiendtlig innstilte overfor mormonerne. Like etter at Joseph Smith og hans tilhengere ble innviet i frimureriet, foreslo Storlosjen i Illinois å ekskludere flere losjer som hovedakelig bestod av mormonere. Storlosjen i Utah ble i 1872 opprettet som en organisasjon som åpenlyst tok avstand fra den mormonske tro. Kirken på sin side ekskluderte aldri frimurere. I 1894 ble storlosjen i Utah og mormonernes daværende president Spencer Woolley Kimball enige om å respektere hverandre. Idag finnes det ingen formell barriere som hindrer en mormoner i å bli frimurer eller vica versa. Muslimsk antifrimureri. Innenfor Islam er kritikk av frimureriet ofte knyttet til antisemittisme og antisionisme. Enkelte muslimer hevder at frimureriet fremmer jødedommens interesser, og at broderskapets formål er å gjenoppbygge Kong Salomos tempel i Jerusalem etter å ha ødelagt al-Aqsa-moskéen. I artikkel 28 av sine bestemmelser, hevder Hamas at frimureriet, Rotary International og andre lignende grupper "«arbeider for sionismens interesser og følger dens instruksjoner»." Noen muslimer har også knyttet frimureriet til den onde og «falske Messias» Masih ad-Dajjal. I mange land med en betydelig muslimsk befolkning er frimureriet forbudt. I Tyrkia, Marokko og Egypt er det imidlertid etablert Storlosjer. I Malaysia og Libanon finnes det også distrikts-storlosjer som opererer under jurisdiksjonen til etablerte storlosjer. Politisk antifrimureri. Frimureriet er også blitt kritisert på et rent politisk grunnlag. Fra tid til annet er frimureriet blitt anklaget for å utgjøre en skjult politisk og økonomisk maktelite, som samarbeider gjennom kameraderi. Antifrimurer partiet i USA (1828–1838). I 1826 forsvant William Morgan sporløst fra småbyen Batavia i New York. Dette skjedde etter at han hadde truet med å avsløre frimureriets «hemmeligheter» i en publikasjon om dets ritualer. Forsvinningen utløse påstander om at han var blitt kidnappet og myrdet av frimurere, og deretter en omfattende kampanje mot hemmelige selskaper i USA. Protestene forplantet seg til den politiske arena, hvor Thurlow Weed grunnla Anti-Masonic Party. Partiet var fiendtlig innstilt mot frimureren Andrew Jackson, og stilte med kandidater under presidentvalgene i 1828 og 1832. Partiet fikk også innvalgt en rekke kandidater ved lokale valg. Partiet ble oppløst på nasjonalt basis i 1835, men eksisterte i Pennsylvania frem til 1838. Lovgivning i Storbritannia. Mellom 1997 og 2001 arbeidet flere medlemmer av den britiske regjeringen, under ledelse av innenriksminister Jack Straw, med en ny lovgivning som skal påby vordende politimenn, dommere, aktorer og ansatte i fengslene å varsle offentligheten dersom de er frimurere. Regjeringen påbegynte samtidig oppbyggingen av et register over frimurere som arbeidet i rettsvesenet. Foreløpig blir ansatte i politi og domstoler i England frivillig bedt om å svare på om de er medlemmer. Vordende jurister er forpliktet til å informere om dette, mens nye politimenn foreløpig ikke er forpliktet til å oppgi om de er frimurere. Lovgivningen ble i 1999 vedtatt av nasjonalforsamlingen for Wales. I 2004 hevdet Rhodri Morgan, førsteminister av nasjonalforsamlingen for Wales, at han hadde hindret utnevnelsen av Gerard Elias til stillingen som "counsel general" på grunn av hans forbindelser til frimureriet. Opposisjonen hevdet imidlertid at det egentlige motivet var å innsette en støttespiller for Labour Party, Malcolm Bishop, i embedet. Undertrykkelse i totalitære regimer. I det 20. århundre ble frimureriet oppfattet av totalitære regimer, fascistiske såvel som kommunistiske, som farlige opponenter. I Sovjetunionen ble frimureriet forbudt i 1922. Det ble også forbudt i Folkerepublikken Kina og andre kommunist-stater. Forsøk på å gjenopprette frimureriet i Tsjekkoslovakia og Ungarn etter andre verdenskrig ble slått ned i 1950. Forfattere som er frimurere hevder at språkbruken og argumentene som ble benyttet av totalitære regimer, ligner de som benyttes av enkelte moderne kritikere av frimureriet. Konsekvent betraktet som en fiende av nazismen i deres verdensanskuelse, var frimurere i tyske konsentrasjonsleirer erklærte som politiske fanger, og bar en rød trekant med spissen ned. Det er blitt anslått at mellom 80,000 og 200,000 frimurere ble drept under Naziregimet. I 2001 opprettet regjeringen til Tony Blair Holocaust Memorial Day i Storbritannia, for å anerkjenne alle grupper som var ofre for Nazi-regimet, og for å motvirke Holocaust-fornektelse. Blant ofrene er frimurere opplistet. Ba'ath-regimet i Irak. Etter første verdenskrig fantes det flere losjer i det britiske mesopotamiamandatet og deretter i kongedømmet Irak. Etter revolusjonen den 14. juli 1958, da Abd al-Karim Qassim og Abd al-Salam Arif tok makten med et statskupp og avskaffet monarkiet, ble møter i frimurerlosjer forbudt og det ble senere innført flere lover som forbød frimureriet. I 1980 ble den Irakiske straffeloven endret av Saddam Hussein og det regjerende Ba'athpartiet, slik at det ble innført dødsstraff for «å fremme eller hylle sionistiske prinsipper, deriblant frimureriet, eller å være assosiert med sionistiske organisasjoner.» Blinkhinne. Blinkhinne, også kjent som det «tredje øyelokk», er et gjennomsiktig eller gjennomskinnelig membran som finnes hos noen dyr. Blinkhinnen trekkes over øyet for å beskytte og fukte det. Flere amfibier, reptiler, fisker, fugler og haier har blinkhinne. Mange pattedyr bare har en rudimentær blinkhinne. Unntak fra dette er kloakkdyr, pungdyr, seler, jordsvin og isbjørn. Disse har fullt utviklede blinkhinner. Man vet bare om én art blant primatene som har blinkhinne, nemlig "Arctocebus calabarensis". Ulikt menneskets øyelokk, beveger blinkhinnen seg horisontalt over øyeeplet. Den er vanligvis gjennomskinnelig. Hos noen dykkende dyr, for eksempel bevere og manater, beskytter den øyet mens dyret er under vann, og hos disse artene er den gjennomsiktig. Hos andre dykkende dyr, blant annet sjøløver og øreseler, brukes den på land, og da for å fjerne sand og annet rusk. Hos rovfugler beskytter den foreldrenes øyne fra kyllingene mens de mates. Hos isbjørner beskytter den øyet mot snøblindhet. Hos haier beskytter den øyet når den slår til mot byttet. Hakkespetter strammer blinkhinnen et millisekund før nebbet treffer treet, for å holde øynene på plass. Hos katter og hunder er blinkhinnen vanligvis ikke synlig, og hvis den er kronisk synlig er det et tegn på dårlig form eller helse. Hos noen hunderaser kan blinkhinnen få prolaps. Hos mange arter vil enhver stimulans mot øyeeplet (som et vindpust) forårsake en refleksiv blinkhinne-respons. Denne refleksen er i utstrakt bruk som grunnlag for eksperimenter på klassisk kondisjonering hos harer. Dense Inert Metal Explosive. Dense Inert Metal Explosive (DIME) er en ny type bombekonsept uten etablert norsk navn, som skal være påtenkt brukt blant annet i tettbebygde områder. Bomben antas å være utviklet av USAs flyvåpen. Det antas at våpentypen har vært under utvikling siden 2000. Siden våpenet er nytt er det for tidlig å vite om det vil bli forbudt etter folkeretten. Våpenet tilhører en gruppe bomber som betegnes FLM, (Focused Lethality Munitions)/ (Våpen med dødelighet i begrenset område.) Det finnes lite informasjon fra organer som utvikler og produserer våpnene, derfor baseres artikkelen foreløpig på observasjoner av skadene og det som er funnet på Internett. Bomben skaper en kraftig trykkbølge de nærmeste 4 meter, men svekkes fort utenfor den nærmeste sonen. Den vil derfor gjøre lite skade på strukturer som er litt lenger unna som det ikke er siktet på. Bomben har en kapsel av karbonfiber komposittmateriale. Ved eksplosjonen holder kapselen trykket uvanlig lenge slik at det bygges opp et ekstremt høyt trykk og temperatur i kapselen før den pulveriseres. Den er fylt med eksplosiver blandet med et pulver med tungmetall-legering, gjerne wolfram, (engelsk:tungsten) blandet med jern, kobolt og/eller nikkel. Pulveret med tungmetall får så stor fart at personer innen de nærmeste meterne får pulveret langt inn i eller gjennom vevet, slik at de anatomiske strukturene blir fullstendig ødelagt. Det er vanlig at armer og ben amputeres under eksplosjonen. Skadene har også endel trekk av brannskade. Siden hver partikkel av pulveret har stor overflate i forhold til vekten, er det stor luftmotstand slik at pulveret stopper i lufta etter få meter. På grunn av vevsødeleggelse av det varme tungmetallpulveret er det ofte nødvendig å amputere mer under behandlingen enn det som ble amputert under eksplosjonen. Fra sykehusene i Gaza er det rapportert at pulveret ikke synes på røntgenbilder. På militærfaglige internettsider beskrives det at metallfragmenter er opp mot 1-2 mm i diameter, noe som ville vært synlig på røntgen. Det er sannsynlig at metallet er mer finkornet. Det er kjent at wolfram i vev lett utvikler en spesiell kreftform, rhabdomyosarkom. I et forsøk på rotter fikk alle rottene som var utsatt for stoffet denne kreftformen. Flere helsearbeidere som har arbeidet med disse skadene har blitt syke, muligens på grunn av inhalering av pulveret. Det antas at utarmet uran, som også er svært tungt, også kan være velegnet i slike bomber. På engelsk betegnes pulveret "HMTA"- "heavy metal tungsten alloy", en wolfram legering av tungmetaller. Siden wolfram er stabilt under høy temperatur og smelter først ved 3400 grader C er det vanlig brukt i glødetråden i vanlige lyspærer. Det engelske begrepet "inert metal" sikter på at metallet ikke deltar i de kjemiske prosessene i eksplosjonen. Det er der på grunn av tyngden, høy smeltetemperatur og virkningen på den lokale trykkbølgen og skademønsteret. Mulig bruk. Den franske avisen Le Monde meldte i 2006 at en gruppe italienske journalister fra Italias statskringkaster RAI var kommet til den overbevisning at bomber av DIME-type var blitt benyttet av israelske styrker mot palestinere i juli/august 2006. Konklusjonen deres var fremkommet etter analyse av metallfragmenter funnet i ofrenes sår og ved undersøkelse av skadenes uvanlige natur. Israel nektet å være i besittelse av slike våpen. Norske leger som tidlig i januar arbeidet med de sårede i konflikten mellom Israel og Hamas-styret i Gaza, rapporterte om skader som de trodde bare kunne skyldes en ny våpentype som de mistenkte for å være DIME-bomben. Derek Martinus. Derek Martinus (født 4. april 1931) er en britisk regissør og tidligere skuespiller. Martinus jobbet som amatørskuespiller, men han trodde at å få det som en karriere ville være for vanskelig så han valgte å bli en regissør i stedet. Han fant ikke noen steder hvor han kunne utdanne seg i Storbritannia, så han reiste til University of Oklahoma. Han tok deretter etterutdanning ved Yale School of Drama og begynte å skrive TV-reklamer i Canada. Der fikk han også noen jobber som skuespiller og da han dro tilbake til Storbritannia fortsatte han som skuespiller i teateret. Der møtte han en regissør som lot Martinus regissere for ham. Martinus kom seg inn på BBCs regissørkurs og et skuespill han regisserte der ble sett av Verity Lambert, som var daværende produsent av "Doctor Who". Han endte opp med å regissere historien "Galaxy 4" (1965) og episoden «Mission to the Unknown» for seriens tredje sesong etter at den opprinnelige regissøren, Mervyn Pinfield, hadde blitt syk. Dette ble Martinus' første jobb som regissør hos BBC. Senere regisserte han også historiene "The Tenth Planet" (1966), "The Evil of the Daleks" (1967), "The Ice Warriors" (1967) og "Spearhead from Space" (1970) for samme serie. I 1970-årene regisserte Martinus blant annet seriene "A Little Princess" (1973) og "A Legacy" (1975) så vel som episoder av blant annet "Z Cars" (1974), "Blake's 7" (1979) og "Penmarric" (1979). Rune Mørck Wergeland. Rune Mørck Wergeland (født 1. mars 1970) er en bedriftsrådgiver og daglig leder i konsulentselskapet FinoLapis. Wergeland er tidligere administrerende direktør i Norge for Burson-Marsteller. Han ledet avdelingen for samfunns- og myndighetskontakt og selskapets krisenettverk i Europa, Midtøsten og Afrika. Wergeland hadde denne stillingen frem til mai 2009, hvor han ble bedt av Burson-Marstellers ledelse om å. I oktober 2009, endte konflikten med Burson-Marsteller i et forlik, rett før partene skulle møtes i. Fra 1998 til 2002 var Wergeland i en seniorstilling i Geelmuyden Kiese med ansvar for krisekommunikasjon og krisehåndtering. og i selskapets skandinaviske ledergruppe Tidligere arbeidet han som desksjef i NRK Dagsnytt og han var kriseansvarlig i samme bedrift. Han har utdanning i kommunikasjon, journalistikk, organisasjonspsykologi og beslutningsledelse. Wergeland er styreleder i Norsk-svensk handelskammer og styremedlem i flere SMB-virksomheter. Michael Leeston-Smith. Michael Leeston-Smith (født 12. desember 1916) er en britisk regissør. Leeston-Smith fikk seg jobb hos Ealing Studios i 1932, knapt 16 år gammel. Der jobbet han som fotograf og assistent-tonemester. I 1938 ble han ansatt i BBC innen vedlikehold ved sendestasjonen i Daventry. Under andre verdenskrig var Leeston-Smith i Royal Horse Artillery. Etter krigen fikk han jobb i Alexandra Palace på senderen. I 1953 fikk han jobben som belysningsingeniør på miniserien "The Quatermass Experiment" og to år etter jobbet han som produksjonsassistent på oppfølgeren "Quatermass II". I 1960-årene fikk Leeston-Smith muligheten til å regissere. Han regisserte blant annet flere episoder av "Z Cars", "R3" og "Doctor Who"-historien "The Myth Makers". Etter en periode som frilansregissør flyttet Leeston-Smith til Sør-Afrika i 1973 for å lede opplæringsavdelingen hos SABC som holdt på å starte opp med TV-sendinger. Kom og dans 4. "Kom og dans 4" er et musikkalbum fra Dænsebændet, utgitt i 1997. Albumet er produsert og arrangert av Knut Erling Fjell og Svein Egil Bjørge. Sanjay Gupta. Sanjay Gupta (født 23. oktober 1969 i Michigan i USA) er en amerikansk lege, professor og sakkyndig helsekorrespondent for den internasjonale nyhetsstasjonen CNN. Han er amanuensis i nevrokirurgi ved Emory University og nestsjef for nevrokirkurgiavdelingen ved Grady Memorial Hospital i Atlanta. Den 6. januar 2009 ble det kjent at han vurderes til nominasjon som USAs føderale helsedirektør ("Surgeon General") under Barack Obama. Gupta er av indisk bakgrunn, og vokste opp i forstaden Novi til Detroit i delstaten Michigan. Han tok sin høyere utdannelse ved University of Michigan i Ann Arbor. Fra 1997 til 1998 var han med i en rådgiverkrets rundt Hillary Clinton da hun var USAs førstedame og engasjerte seg i helsespørsmål under sin ektefelle Bill Clintons presidentskap. Ƀ. og ("B" med strek gjennom) er en bokstav som brukes i språkene jarai og katu i Vietnam, og representerer en stemt bilabial frikativ -). Den brukes også i rekonstruksjoner av gammel-engelsk og proto-germansk. I Unicode kodes ƀ som U+0243 (Ƀ) og U+0180 (ƀ). B 10 Vagina. Vagina (fra latin, betydende «skjede» eller «slire») er et rør fra livmoren til det ytre av kroppen hos pattedyr av hunnkjønn. Vagina utgjør forbindelsen mellom livmoren og omverdenen, og har dermed stor betydning for forplantningen. Ved samleie føres penis inn i skjeden og kan lede til ejakulasjon. Mange av spermiene forflytter seg derifra og inn i livmoren, hvilket noen dager senere kan lede til at et egg blir befruktet og at en graviditet påbegynnes. Normalt avsluttes graviditeten med at barnet passerer ut gjennom skjeden. Ved menstruasjoner mellom graviditet, passerer restene av nedbrutte livmorslimhinner ut gjennom skjeden. I dagligtale brukes ordet «vagina» ofte galt for å referere til de kvinnelige kjønnsorganene, da det riktige ordet er «vulva». Imidlertid brukes også «fitte» i ungdommelig slang, noe som også refererer til «vulva». Hetleviksåsen. Hetleviksåsen er et område bydelen Loddefjord. Det er et tettbebygd bolig område bestående av rekkehus og blokker. Hetleviksåsen har produsert en hel del gode fotballspillere gjennom lokal klubben Vadmyra IL. John Olav Nilsen har bodd store deler av sin ungdomstid her. Paul Guo Wenzhi. Paul Guo Wenzhi (født 11. januar 1918 i Qiqihar i Heilongjiang i Kina, død 29. juni 2006 i Hali nær Qiqihar) var katolsk undergrunnsbiskop av Qiqihar. Guo Wenzhi ble født i en katolsk familie, og trådte inn i seminarer i Changchun og Beijing i henholdsvis 1940 og 1946, og ble presteviet i desember 1948. I 1950 ble han bispedømmeadministrator, og to år etter ble han arrestert. I 1954 ble han anklaget for «kontrarevolusjonære» forbrytelser og dømt til ti års fengsel. Han tilbragte åtte år i fangenskap i Heilongjiang og ble så sendt for tre år reform ved arbeid i Beijing og ytterligere 14 år til i Xinjiang i det nordvestlige Kina. Etter sin løslatelse i 1979 underviste han i engelsk ved en ungdomsskole i Xinjiang. Det var ikke før i 1985 tat han vendte tilbake til Qiqihar. I mai 1989 ble han av biskop Paul Liu Shuhe av Yixian i Hebei hemmelig bispeviet for Qiqihar. Etter å ha vært med på stiftelsesmøtet for undergrunnskirkens bispekonferanse i november 1989 ble biskop Guo arrestert av myndighetene og holdt i fangenskap fra desember 1989 til januar 1990. I 1993 opprettet han et presteseminar og restaurerte et nonnekloster i bispedømmet. Han lot seg pensjonere i 2000, hvorpå hans koadjutor Joseph Wei Jingyi, som han selv hadde hemmelig bispeviet i 1995, overtok. Jin Daoyuan. Jin Daoyuan (født 13. juni 1928 i provinsen Shanxi i Kina) er katolsk biskop av Changzhi, uten pavelig approbasjon. Han ble presteviet av biskop Zong Huaimo i 1956 ved presteseminaret i Beijing. Han vendte så hjem og ble sogneprest i bispedømmet Changzhi. I 1966 ble han sendt for reform ved arbeid på landet. Etter sin løslatelse i 1979 vendte han tilbake til sjelesorgen i Changzhi. Han var generalvikar der fra 1993 til 1997. I 1998 ble han i samsvar med den kinesiske patriotiske katolske forenings prosedyrer valgt til biskop, og ble bispeviet i Beijing den 6. januar 2000 uten pavelig mandat, av biskop Joseph Liu Yuanren av Nanjing som hovedkonsekrator. John Baptist Lee Keh-mien. John Baptist Lee Keh-mien 李克勉 (født 23. august 1958 i Tainan på Taiwan i Republikken Kina) er katolsk biskop av Hsinchu på Taiwan. Han ble presteviet 27. mai 1990 og ble utnevnt til biskop 6. april 2006. Bispevielsen fulgte 24. juni 2006; hovedkonsekrator var biskop Lucas Liu Hsien-tang. Lucas Liu Hsien-tang. Lucas Liu Hsien-tang 劉丹桂 (født 21. desember 1928 i Tung Shung Tan) er tidligere katolsk biskop av Hsinchu på Taiwan. Han ble presteviet 30. oktober 1956 og ble utnevnt til koadjutor biskop av Hsinchu 26. oktober 1980. Bispevielsen fulgte 24. oktober 1981, med biskop Pao-Zin Tou som hovedkonsekrator. Han overtok som ordinarius av Hsinchu 29. juni 1983, og gikk i pensjon 4. desember 2004. James Liu Tan-kuei. James Liu Tan-kuei (født 11. juni 1953 i Tungshih på Taiwan) var katolsk biskop av Hsinchu fra desember 2004 til mai 2005. Han ble presteviet for bispedømmet Taichung på Taiwan den 12. november 1981. Den 18. mai 1999 ble han utnevnt til titularbiskop og til hjelpebiskop i Taipei, og bispevielsen fulgte 14. august samme år, med erkebiskop Joseph Ti-kang som hovedkonsekrator. Den 4. desember 2004 ble han promovert til bispedømmet Hsinchu. Men der hadde han et alvorlig sammenbrudd, og fikk innvolget avskjed av paven den 30. mai 2005. Bosco Lin Chi-nan. Bosco Lin Chi-nan (født 14. mai 1943 i Pingtung på Taiwan) var katolsk biskop av Tainan på Taiwan. Han ble presteviet 6. januar 1973, og utnevnt til hjelpebiskop av Kaohsiung den 28. september 1992. Bispevielsen fant sted 2. januar 1993 med kardinal Paul Shan Kuo-hsi S.J. av Kaohsiung som hovedkonsekrator. Den 24. januar 2004 ble han promovert til biskop av Tainan. Joseph Lin Thien-chu. Joseph Lin Thien-chu (født 7. januar 1935 i Po Kion Lung, død 4. mars 1994 på Taiwan) var katolsk biskop av Kiayi på Taiwan. Han ble presteviet den 21. desember 1961 for bispedømmet Kiayi. Han ble utnevnt til biskop av Kiayi 25. november 1985 og ble bispeviet 12. januar 1986 med erkebiskop Stanislaus Lokuang som hovedkonsekrator. Peter Liu Cheng-Chung. Peter Liu Cheng-chung (født 12. april 1951 i Hushuei) er katolsk biskop av Kaohsiung på Taiwan, med personlig tittel som erkebiskop fra november 2009. Han ble presteviet 13. april 1980 for bispedømmet Kiayi på Taiwan. Han ble utnevnt til biskop av Kiayi den 1. juli 1994 og bispeviet 28. september samme år med kardinal Jozef Tomko som hovedkonsekrator. Den 5. juli 2004 ble han koadjutorbiskop av Kaohsiung, og han rykket opp som ordinarie biskop 5. januar 2006. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1989. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1989 ble arrangert i Hongkong. Det var det sjuende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Taiwan kom tilbake til AFC, og var med på dette mesterskapet som ferske Oseaneamestre. I tillegg debuterte Nord-Korea. Kina vant finalen for andre gang, denne gangen mot Taiwan. Rent fotballhistorisk markerte dette avslutningen på Thailands tid som topplag, og også Taiwans nedgang. Kina og Nord-Korea ble de nye topplagene. Bueengmåler. Bueengmåler ("Idaea straminata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 28 mm), slank, gråhvit til blekt brunlig måler. Vingene har tre, ofte utydelige, smale, grå tverrbånd og hver vinge har en liten, svart flekk litt foran midten. Spredte, mørkere skjell kan forekomme. Larven er litt knudrete, mørkt gråbrun, på ryggen med mørke, timeglass-formede flekker. Levevis. Denne arten har larver som lever på løvetann ("Taraxacum" spp.) og tungras ("Polygonum" spp.), til dels på visne blader. Den overvintrer som larve og forpupper seg om våren. De voksne målerne flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa, unntatt lengst i nord, og i Nord-Afrika. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal, men den er uvanlig på Vestlandet. Krattengmåler. Krattengmåler ("Idaea maritimaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet på Østlandet og Sørlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 28 mm), slank, lys måler. Den er ganske variabel i farge, fra gråhvit til lys oker, vingene har spredte, mørkere skjell og tre smale, grå, vanligvis tydelige tverrbånd der det midterste er det bredeste. Litt foran midten av hver vinge er det en liten, svart flekk. Den ligner sterkt på flere andre "Idaea-"arter, men kan skilles fra bueengmåler ("Idaea straminata") på at det ytterste tverrbåndet i forvingen har en knekk nær fremkanten, og fra lyse eksemplarer av vinkelengmåler ("Idaea aversata") på at området utenfor dette båndet er skyggeaktig formørket. Larven er knudrete, lyst brunlig, hvert ryggledd har en mørkere, V-formet tegning men denne er ikke svært tydelig. Levevis. Larvene lever på visne blader av ulike løvtrær og finnes dermed på bakken under disse. De voksne målerne flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten er utbredt over nesten hele Europa og i Nord-Afrika. I Norge er den funnet langs kysten vest til Vest-Agder. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1991. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1991 ble arrangert i Fukuoka i Japan fra den 26. mai til den 8. juni 1991. Det var det åttende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Ni lag deltok, Sør-Korea for første gang i dette mesterskapet. Ettersom verken India eller Nepal var med, besto dette mesterskapet utelukkende av østasiatiske land, med Thailand som det eneste landet som ikke grenset til Stillehavet. Kina vant finalen for tredje gang, denne gangen mot Japan, akkurat som i 1986. Begge de to lagene ble kvalifisert til VM i 1991. Det samme gjorde bronsevinneren, Taiwan. Papirets historie. Papirets historie går tilbake til Kina til rundt 105 e.Kr. da papiret ble oppfunnet under Han-dynastiet og kunnskapen spredte seg langsomt vestover via Samarkand og Bagdad. Papirframstilling og industriell tilvirkning i Europa begynte på den iberiske halvøy på 900-tallet, dagens Portugal og Spania, foruten også Sicilia, ved muslimer som levde der og innførte kunnskapen fra Midtøsten, og langsomt spredte det seg til Italia og sørlige Frankrike, og nådde fram til Tyskland ved 1400. Før denne tid ble papir framstilt ved håndkraft, men i middelalderens Europa ble produksjonen mekanisert ved bruk av vannkraft, de første papirmøllene med vannkraft skal ha bli bygd i den portugisiske byen Leiria. Den raske ekspansjonen i den europeiske papirproduksjonen ble forsterket voldsomt grunnet oppfinnelsen av trykkemaskinen med utbyttebare skrifttyper og begynnelsen av trykkerirevolusjonen på 1400-tallet. Etymologi. Ordet «papir» er etymologisk avledet fra "papyros", antikkens greske ord for den papyrusplanten ("Cyperus"). Papyrus er et tykt, papirlignende materiale som produseres fra margen av papyrusplanten og ble benyttet i oldtidens Egypt og i andre gamle kulturer langs Middelhavet for skrift og skriving lenge før papir ble oppfunnet i Kina. Papyrus er imidlertid en laminering og utvalsing av naturplanter som presses sammen og flate, mens papir er framstilt fra fibre hvor dens egenskaper har blitt endret ved bløtgjøring eller oppløsning. Under romertiden var det ikke mulig å få tak i nok papyrus, slik at man begynte å anvende pergament lagd av skinn i stedet. Pergament og papyrus er teknisk sett ikke papir, som blir lagd av papirmasse, kluter, cellulose eller lignende. Tidlig papirframstilling i Kina. Eldste bok av papir er datert tilbake til år 256 e.Kr. a>" fra 868 e.Kr. og antyder den utstrakte tilgjengeligheten av papir i Kina. Papirframstilling har tradisjonelt blitt sporet til Kina en gang rundt 104 e.Kr. da Cai Lun, en myndighetsperson knyttet til keiserens hoff under Han-dynastiet (202 f.Kr.-220 e.Kr.) framstilte papirark ved bruk av morbær og bastfibre sammen med fiskenett, gammel filler, og avfall fra hamp, skjønt det tidligste stykke med papir som er funnet er fra Fangmatan i provinsen Gansu med inskripsjoner av et kart som er datert til 179-41 f.Kr. Først på 200-tallet e.Kr ble det vanlig å bruke papir for å skrive på. Papiret var tynt og gjennomskinnelig, derfor ble det kun skrevet på én side. Teknikker. Mens Cai Lun ved keiserens hoff under Han-dynastiet er ansett som oppfinneren av den moderne metoden for å framstille papir (inspirert av veps og bier) fra filler og andre plantefibre i 105 e.Kr. er det blitt oppdaget i 2006 prøver med kinesiske skrifttegn i et nordøstlige Kinas Gansuprovins som antyder at papir faktisk var i bruk av oldtidens kinesiske militære mer enn hundre år før Cai i år 8 f.Kr. Det synes derfor at «Cai Luns bidrag var å forbedre denne kunnskapen systematisk og vitenskapelig som fastsatte en oppskift for papirframstilling.» Fabrikasjon kan ha hatt sin opprinnelse fra praksisen med å stampe og røre sammen filler i vann etter hvor de sammenfiltrete fibrene ble samlet på en matte. Barken til morbærtreet var særlig verdifullt og papir av høy kvalitet ble utviklet i sen Han-periode fra barken av "than"-treet. I det østlige Jin-dynastiet begynte man å gjøre papir av masse av finkornet bambusflis, behandlet med insektfarge for bestandighet. Etter at trykking ble populært under Song-dynastiet vokste etterspørselen. Papir ble ofte benyttet for betaling av skatt hvor en prefekt sendte papirark på 1,5 meter til hovedstaden som årlig tributt fram til året 1101. Bruk. Den første bruken av papir uten skriving i Kina var under styret til keiser Wu av Han fra 100-tallet f.Kr. benyttet for innpakning eller som fyll for å beskytte delikate bronsespeil. Det ble også benyttet for trygghet, som stopping og fyll av giftig ‘medisin’, slik det er nevnt i periodens offisielle historie. Selv om papir benyttet for skriving ble utstrakt og alminnelig fra 200-tallet e.Kr., fortsatte man å bruke papir som innpakning og som beskyttende fyllmasse, men også for andre hensikter. Papir ble benyttet som toalettpapir i Kina minst fra 500-tallet e.Kr. I 589 e.Kr. skrev den kinesiske lærde og myndighetspersonen Yan Zhitui (531-591): «Papir på hva der er sitater eller kommentarer fra fem klassikere eller navnene til de vise, gamle menn tør jeg ikke bruke for toalettet.» En arabisk reisende til Kina skrev om den merkelige kinesiske skikken med toalettpapir i 851: «Kineserne er ikke omsorgsfull med rensligheten, og de vasker seg ikke med vann når de har gjort deres nødvendigheter; men de tørker seg selv med papir.» Under Tang-dynastiet (618–907) ble papir foldet og sydd sammen til kvadratiske poser for å bevare smaken på te. I løpet av den samme perioden ble det skrevet at te ble bevart i kurver gjort av flerfarget papirkopper og papirservietter av forskjellig størrelse og form. I løpet av Song-dynastiet (960–1279) produserte ikke bare myndighetene verdens første kjente papirpenger, eller pengeseddel ("see Jiaozi og Huizi"), men papirpenger anvendt som gaver til fortjenestefulle myndighetspersoner ble innpakket i særskilte papirkonvolutter. Den eldste bevarte papirseddel er 1 «Kuan» fra Ming-dynastiet. Denne er 220mm x 340mm og er også en av verdens største sedler. Korea og Japan. Kineserne var motvillige til å dele sine industrihemmeligheter og kunnskapen om framstilling av papir spredte seg langsomt uten over Kinas grenser. Det var ikke før på 200-tallet at kunnskapen begynte å sive ut. Det skjedde først til Vietnam og kanskje på 300-tallet eller noe senere var det kommet til Korea og spredte seg til Japan en gang på 500-tallet, eller noe senere. Disse tidspunktene er antagelser. Papirets opprinnelse i Korea faller en gang mellom 200-tallet og slutten av 500-tallet, men det er kjent at hos Koreas tre kongedømmer, som gikk i oppløsning i 668, benyttet hvert av kongedømmene papir for å nedtegne sine offisielle historier. I Korea kalles papir for "hanji" og ble produsert fra den indre barken av et egen type morbærtre ("Broussonetia papyrifera") som er stedegne for Korea, på koreansk kjent "dak". Japansk soverom med vinduer dekket av papir som slipper lyset gjennom, men er ugjennomsiktige. "Sugiharagami" (杉原紙), en type japanpapir I Japan er det en tradisjon som forteller at papirteknologien ble overført fra Kina til Japan av buddhistiske munker, mer spesifikt var det en koreansk munk ved navn Don-cho som delte sin kunnskap med det kongelige palass i Japan i år 610, 60 år etter at buddhismen var blitt introdusert i Japan. Japanpapir, "washi" (和紙) eller "wagami", er en type håndlaget klutepapir framstilt i Japan, og som ofte blir feilaktig kalt for «rispapir» i mange vestlige land. Japanpapir er ofte ganske tykt, og det har gjerne en lett gul- og silkeaktig overflate, men er meget holdbart og kan være sterkt som pergament. Japanpapir har fibre basert på baststavene som finnes i kozo (papirmorbærtre), mitsumata (japansk papyrus busk) og bark fra ganpi ("diplomorpha sikokiana"). En særegen kunstart med papir i Japan var "origami", kunsten å folde papir til kunstferdige og elegante figurer etter geometriske regler, men det er mulig at origami også ble innført fra Kina (hvor det heter "zhezhi") omtrent samtidig med papiret. Kunnskapen å gjøre tresnitt, trykk på papir fra utskårne treplater, synes også å ha blitt importert fra Kina til Japan, kanskje på 700-tallet, men som med origami, perfeksjonerte japanerne kunsten. Langs silkeveien ble papir introdusert i området Xinjiang vest i Kina meget tidlig i henhold til arkeologiske undersøkelser. Papiret bevegde seg videre til blant annet Ko Chang, Loulan, Dunhuang og andre steder så tidlig som på 200-tallet. Teknikken hadde nådd Tibet en gang rundt 650 og ikke lenge etter i India. Da den kinesiske reisende Xuanzang (Hsuan Tsang) kom til India i 671 var papiret allerede utbredt der. Amerika. Det er arkeologisk spor som indikerer at i Amerika ble det benyttet av mayaene ikke senere enn 400-tallet en tilsvarende metode som i Kina (men uavhengig av innflytelse fra Kina) med skrivematerialer framstilt fra barkpapir. En form for papir som ble kalt for "amate" ble benyttet av de mesoamerikanske kulturene fram til den spanske erobringen. Dette pergamentpapiret ble framstilt ved å koke og stampe den indre barken fra trær inntil materialet ble egnet for kunst og skriving. Dette materialet er dog teknisk sett ikke virkelig papir som ble gjort fra en blanding av tremasse, tekstiler og plantefibre. Den islamske verden. Papiret langt vestover på midten av 700-tallet da Tang-dynastiet var i krig med den islamske verden i form av det arabiske Abbaside-kalifatet. Slaget ved Talas i 751 ble utkjempet over kontrollen av Syr-Darja. Den kinesiske hæren ble beseiret og tilintetgjort ved bredden til Talas-elva, som i dag ligger i Kirgisistan. Legenden forteller at araberne tok til fange en kinesisk karavane som også inkluderte flere papirmakere. Disse ble ført til Samarkand som snart ble et stor senter for papirproduksjon. Den arbeidskrevende prosessen å gjøre papir ble foredlet og maskiner ble konstruert for masseproduksjon av papir. Produksjonen begynte i Bagdad hvor det ble oppfunnet en metode for å produsere tykkere papir (kinesisk papir var svært tynt, nesten gjennomsiktig), noe som bidro til at papirproduksjon gikk fra kunsthåndverk til å ble en betydelig industri. Bruken av vanndrevet cellulosefabrikk for å produsere tremasse (cellulose) i papirproduksjonen er datert tilbake til Samarkand på 700-tallet. Araberne innførte også svanshammer, drevet enten av muskelkraft fra mennesker eller dyr, i produksjonen av papir, noe som erstattet den tradisjonelle og mer omstendelige kinesiske metoden med morter og pistil. Svanshammeren ble senere innført hos kineserne. På 800-tallet var papir i omfattende i bruk hos araberne, skjønt for det som ble betraktet som viktigere bokproduksjoner, som "Koranen", ble pergamentpapir fortsatt foretrukket. Framganger i bokproduksjon og bokinnbinding skjedde også. Araberne gjorde bøker lettere — sydd med silke og bundet inn med lærdekke som ble limt til permen. De hadde en klaff som brettet inn boken når den ikke var i bruk. Da papir er mindre reaktivt til fuktighet var det ikke behov for tunge permer. På slutten av 1100-tallet var det en gate i Marrakech i Marokko som ble kalt for "Kutubiyyin", «Bokselgere», da den inneholdt mer enn 100 bokhandlere. Den tidligste kjente bruken av papir som innpakning er datert til 1035 da en persisk reisende som besøkte markedene i Kairo merket seg at grønnsaker, krydder og isenkram ble pakket inn i papir for kundene etter at de var blitt solgt. Siden det første korstoget i 1096 ble papirfabrikasjonen i Damaskus forstyrret av kriger, noe som delte produksjonen i to sentra. Egypt fortsatte med tykkere papir mens Iran ble stedet som spesialiserte seg i produksjon av tynnere papir. Papirframstilling ble spredt over hele den islamske verden og derfra spredt ytterligere vestover til Europa. Arabisk papirproduksjon ble introdusert i India av arabiske handelsmenn på 1200-tallet og erstattet da helt og holdent tradisjonelle skrivematerialer. Europeisk papirfremstilling. a>n av tøykluter løftes opp på et brett som tilsvarer størrelsen på arket. I bakgrunnen banker mølla papirmassen. Hjelperen bærer en bunke tørre ark. Fra pergament til papir. I Europa hadde bruken av papyrus gått ut av bruk på 800-tallet. Det foretrukne medium for bokframstilling var det glatte og skinnende pergamentet som ble produsert fra fint kalve-, geite- eller saueskinn. En fordel var at man kunne skrape av skriften og bruk pergamentet på nytt, men ulempen var at det var kostbart å framstille. Papir kom ikke fast i bruk før på 1400-tallet, og kunnskapen kom fra den muslimske verden. Før papir ble produsert i Vest-Europa var det dog kjent. Marco Polo (ca 1254–1324) ga en av de første beskrivelser av kinesisk papirframstilling i sin bok "Il Milione", hans reisebeskrivelse, hvor han fortalte at fint papir ble produsert fra plantefibre. Den første kjente omtalen av papir i Europa var i et småskrift fra Peter, abbed ved Cluny-klosteret (1122–1150). Det er siden blitt bevarte flere manuskripter skrevet i Europa på såkalt orientalsk papir, det vil si papir importert fra Midtøsten og muslimske land. Det eldste nedtegnede dokument på papir var gjerning gjort av kong Roger I av Sicilia, nedtegnet 1102, og der også andre fra kristne sicilianske konger på 1100-tallet som hadde flere muslimer i sin tjeneste. Den eldste kjente keiserlige dokument på papir er et charter fra Fredrik II av Det tysk-romerske rike til nonnene i Steiermark i dagens Østerrike fra 1228, men den samme keiser Fredrik II forbød i 1231 ytterligere bruk av papir for offentlige dokumenter som i framtiden måtte være gjort på pergament. I de offentlige historiske arkiver i Storbritannia er det bevart et brev på papir fra Raimond VII (1197–1249), hertug av Narbonne og grev av Toulouse, til Henrik III av England som er skrevet i løpet av årene 1216–1222. Selv om papir var kjent var etterspørselen lav i høymiddelalderen. Papir kostet faktisk mer enn pergament, det var mer skrøpelig og var assosiert med jøder og arabere som man av religiøse grunner og fordommer ikke stolte på. Det kristne kirke forbød i begynnelsen bruk av papir ved at det var en «hedensk kunnskap», og at dyreskinn var det eneste som var «hellig» nok til å framstille "Bibelen" på. Kunnskapen om å framstille papir kom sammen med maurere fra Nord-Afrika da de invaderte Spania og Portugal. Det eldste kjente papirdokument i Vesten er det mozaraberiske missale av Silos som antagelig benyttet papir som var blitt framstilt fra den muslimske delen av den iberiske halvøya. De benyttet hamp og lerret som kilde for fiber. Den første nedtegnede papirfabrikken på den iberiske halvøy var i Xàtiva i 1151. a>, 1514. Et av mange motiver som var populære i senmiddelanderen og tidlig renessanse. Fra antagelig den arabiske delen av Sicilia spredte kunnskapen av papirframstilling til kristne Italia. Det er dokumentert at papir ble framstilt i Italia i 1276 med vannmerker som fortsatt ble benyttet i Fabriano ved 1300, og det var etablert fabrikker ved Treviso og andre norditalienske byer ved 1340. Vannmerker var en vestlig oppfinnelse og synes å gå tilbake til 1282 og ved slutten av 1200-tallet signerte håndverkere i Fabriano sine produkter med vannmerker. De tidligste vannmerker var dog enkle, kryss, ovaler, knuter, triangler og lignende mønstre, men på 1300-tallet og framover ble vannmerkene mer detaljerte og omstendelige. Papirproduksjon under muslimene på den iberiske halvøy fortsatte fram til 1244 da maurerne ble forvist. Papirproduksjonen spredte seg deretter gradvis over hele det kristne Europa. Med oppfinnelsen av bokpressen og trykkeriet at papir tok av i stor omsetning. Fra og med Gutenberg var pergament ikke lenger et alternativ og etterspørselen etter papir i ulik tykkelser og kvalitet steg raskt. Den tidligste tyske produksjonen av papir var i Mainz i 1320 med papirmølle i Nürnberg som ble satt opp av Ulman Stromer (1329–1407) i 1390. Det ble den første papirfabrikken nord for Alpene. På omtrent samme tid ble trykking med tresnitt overført fra tekstil til papir. En mengde populære motiver ble spredt med denne teknikken. Kunstneren Albrecht Dürer (1471–1528) var forlengelsen av denne grafiske tradisjonen med en rekke kunstneriske framstående trykk. Det første papirprodusenten i England var John Tate som satte opp sin fabrikk i nærheten av Stevenage i Hertfordshire i 1490. Den første kommersielt vellykte papirproduksjonen i Storbritannia skjedde ikke før i 1588 da John Spilman satte opp sin fabrikk i nærheten av Dartford i Kent. Innledningsvis var han avhengig av tysk ekspertise i papirframstilling. Papirtilgangen var rikelig den første halvdelen av 1500-tallet. Papir ble brukt til brevveksling, regnskapsbøker, jordbøker, lovbøker, og lignende. På bygdene i Norge holdt pergamentet lenge stand til langt ut på 1600-tallet, særlig i Telemark og Buskerud, men fra midten av århundret overtok papiret fullstendig i Norge. I Norge ble den første papirmølle på Bentse brug ved Akerselva i Oslo opprettet i 1698. Ved begynnelsen av 1800-tallet fantes det tre papirfabrikker langs Akerselva. Helt fram til 1800-tallet ble papir produsert på tradisjonelt vis og som håndverk, ark for ark. Kluter av hamp, lin og bomull ble omstendelig sortert etter grovhet og fargetoner, og knapper og sømmer ble fjernet. Deretter ble klutene utsatt for gjæring, kutting, vasking og stamping. Papirformer ble dyppet ned i bøtter med fibermasse. Videre ble arkene av sammenfiltrede fibre presset, tørket, gitt ekstra motstandsdyktighet med lim, for deretter å bli presset, tørket og glattet ut igjen. Trykkerevolusjonen. Johann Gutenberg (ca 1399-1468), etter et kopperstikk fra 1586, neppe autentisk. Johann Gutenberg (død 1468), en tysk gullsmed og metallurg, berømt for å utvikle boktrykkerkunsten eller trykkeriprosessen. Gutenbergs oppfinnelse med mekanisk flyttbare eller løse typer, bokstaver, skapte en trykkerirevolusjon. Gutenbergss oppfinnelse er kanskje en av de viktigste hendelser i tidlig moderne tid. Trykkeriprosessen spilte en nøkkelrolle i utviklingen av renessansen, reformasjonen, humanismens framvekst og bannet vegen for opplysningstiden og for den vitenskapelig revolusjon og allmenn spredning av kunnskap og lærdom. Det fikk også betydning for typografien som egen faggren. Før Gutenberg eksisterte blokktrykking i Europa. Teknikken går ut på at man skjærer ut eller graverer inn en hel side på en tre- eller metallblokk, sverter denne og trykker siden. Gutenberg var den første europeer som benyttet seg av løse metalltyper (bokstaver) som kunne "sette" bøker. Trykking med løse typer på papir ble først oppfunnet i Song-dynastiets Kina i 1040-årene av Bi Sheng. Dog var de kinesiske tegnenes høye antall og intrikate sammensetning det som forhindret teknikken fra å bli tatt skikkelig i bruk. Det langt mer begrensede antallet av bokstaver som var nødvendig i for europeiske språk var en viktig faktor for Gutenbergs suksess. Han var den første til skape sine bokstaver fra en legering av bly, tinn og antimon (best kombinasjon av ønsket tetthet og rimelig smeltepunkt), de samme komponenter som fortsatt er i bruk. Mellom 1436 og 1450 hadde han utviklet maskinvaren og teknikken for å støpe bokstaver fra matriser, bruken av oljebasert blekk og en mekaniseringen av boktrykkingen som gjorde masseproduksjon av bøker mulig. Et enkelt trykkeri i renessansen kunne produsere 3600 sider per arbeidsdag, sammenlignet med 40 håndtrykte sider og noe få ved å kopiere for hånd. Gutenberg trykte først "Bibelen", ikke et tilfeldig valg, som ble den første masseproduserte bok i et opplag på 200 eksemplarer, og kalles nå for Gutenbergs bibel. I motsetning til papiret spredte Gutenbergs trykke teknologi seg raskt gjennom Europa og til resten av verden. Den antatt første bøk trykt i Danmark var den odenseanske bønnebok, "Breviarium Ottoniense", som ble trykt ved Johann Snells Bogtrykkeri i Odense i 1482. Året etter kom den første trykte boken ut i Stockholm i Sverige, også ved Johann Snell (ca 1476-1519). I Norge regnes den første trykte boken for almanakken "Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644", ble utgitt av Tyge Nielssøn i Oslo i 1643. Med masseproduksjonen av bøker økte etterspørselen etter papir enormt. Papirmaskin. En papirmaskin er mølle drevet av vannkraft som stampet papirmassen ved hjelp av stangjernshammere. Mekaniseringen av stampeprosessen var en viktig forbedring av papirframstillingen framfor manuell stamping med støtere. Mens bruken av muskelkraft dyr eller mennesker var kjent av både kinesiske og arabiske papirframstillere, er det uklart om de kjente til vanndrevne papirmøller. Det generelle fraværet av bruken av vannkraft i arabisk papirproduksjon antydes av skikken til arabiske skribenter å referere til et produksjonssenter til ikke en «mølle», men en «papirfabrikk». Det tidligste sikre beviset på en vanndrevet papirmølle er datert til 1282 i det spanske kongedømmet Aragón. Et påbud av den kristne kongen Peter III adresserer etableringen av en kongelig "molendinum", en særegen hydraulisk mølle i senteret for papirproduksjon i Xàtiva. Oppfinnelsen synes å ha krenket det lokale muslimske samfunnet av papirprodusenter; dokumentet garanterer de muslimske undersåttene deres rett til å fortsette med å produsere papir på den tradisjonelle måten ved å banke papirmassen med håndkraft og ga dem bevilgning til å være unntatt fra arbeid ved den nye møllen. Vannmøllen var en teknisk struktur som benyttet vannhjul eller en turbin for å drive en mekanisk prosess som kvernet tremassen til en våtmasse. Vannmøllen er en kvern som drives av strømmende vann i eksempelvis et vannfall i en elv eller foss ved hjelp av et vannhjul som blir snurret rundt av vannets kraft. I løpet av slutten av 1200-tallet begynte sentrene for papirproduksjon vokse kraftig i Italia, noe som reduserte prisen på papir til en sjettedel av pergament, og falt deretter ytterligere. Behovet for å importere orientalsk papir fra Midtøsten falt bort, foruten at det heller ikke var lønnsomt. Papirframstilling nådde Tyskland et århundre senere, som nevnt, med Ulman Stromer i Nürnberg i 1390. Det er senere avbildet i den kostbart illustrerte "Liber Chronicarum", eller "Nürnbergkrøniken". Industrialisering. Fra midten av 1300-tallet og framover gjennomgikk europeisk papirmøller rask forbedringer i framstillingsprosessen. Etterspørselen etter papir skapte et økende behov for stadig større effektivitet i produksjonen. Før industrialiseringen av papirproduksjonen var den mest vanlige fiberkilden resirkulert fibre fra brukte tekstiler, tøyfiller, engelsk "rags". Tøyfillene var fra hamp, lin og bomull. Beklageligvis importerte USA og Storbritannia også mumier fra Egypt som råvarer i papirproduksjonen. Hver mumie var svøpt i rundt fem tusen meter lange remser av lin som ble brukt som råstoff for papir mens mumiene ble brent. Antagelig ble store fortidsminner på denne måten pulverisert da mange av linremsene kunne inneholde skrift fra oldtiden. En prosess for å fjerne trykksverte fra resirkulert papir ble oppfunnet av den tyske juristen Justus Claproth i 1774. I dag kalles denne metoden for avsverting, engelsk "deinking". Det var ikke før introduksjonen av tremasse at papirproduksjonen ikke lenger var avhengig av resirkulerte materialer. På slutten av 1700-tallet resulterte arbeidet til franske Louis-Nicolas Robert i oppfinnelsen av en maskin som kunne produsere en sømløs, jevn og uavbrutt lengde med papir på en metalltrådmaske med pressruller i den ene enden. Den nye maskinen ble perfeksjonert og markedsført av Fourdrinier-brødrene, Sealy og Henry Fourdrinier, i London, og den erstattet prosessen hvor papir ble produsert som enkeltark for hånd. Oppfinnelsen kostet brødrene 60 000 pund og fikk dem til å gå konkurs på grunn at det britiske lovverket gjorde det vanskelig å beskytte patentet på maskinen. Eksperimenter med bruk av tremasse ga ingen virkelige resultater før på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Ved 1800 hadde Matthias Koops i London undersøkt ideen å bruke trevare som råvare, og i 1801 skrev og utga han en bok om papirproduksjonen om de substanser hadde historisk vært benyttet og fram til hans tid. Boken var trykt på papir gjort fra trevare, og ingen av sidene var framstilt ved den tradisjonelle bløtmasseprosessen med verken trevarer eller tøyfiller. Han fikk finansiell støtte fra den britiske kongefamilie for å framstille sine trykkemaskiner. Men hans forretning ble kortvarig. Kun noe få år fulgte hans første og enste trykte bok før han gikk konkurs. Boken hadde vært velgjort, men den var kostbar å produsere. På 1830- og 1840-tallet tok to menn fra ulike kontinenter opp utfordringen, men fra ulikt perspektiv. Både Charles Fenerty i Canada og Friedrich Gottlob Keller i Tyskland begynte å eksperimentere med trevare, men benyttet den samme teknikken i papirproduksjonen. Istedenfor å bløtegjøre og dunke tøyfiller, ble det samme gjort med trevare. På omtrent samme tid, ved 1844, annonserte de sine funn. De oppfant en maskin som ekstraherte fibrene fra trevare, nøyaktig som med tøyfiller, og framstilte papir fra det. Charles Fenerty bleket også tremassen slik at papiret ble hvitt. Det startet en ny tid for papirproduksjon. Ved slutten av 1800-tallet benytte bortimot alle papirfabrikker i Vesten trevare for å produsere papir. Keller er også kjent for hans trekuttemaskin som ble benyttet for å ekstrahere fibre for skape cellulose. I motsetningen til Charles Fenerty tok han ut et patent for sin oppfinnelse. Sammen med oppfinnelsen av den praktiske fyllepennen, masseproduserte blyanter og den dampdrevne, roterende trykkpressen i samme periode førte papir gjort av tremasse til en betydelig omforming av 1800-tallets økonomi og samfunn i de industrialiserte landene. Med innføringen av billig papir ble skolebøker, skjønnlitteratur, tidsskifter og aviser gradvis tilgjengelig ved 1900. Billig treholdige papir betydde også at prosessen i å skrive dagbok eller brev ble en hyppig aktivitet hos mange. Ved 1850 tallet hadde tradisjonelle yrker som skriver eller sekretær opphørt å være høystatusyrker. Det opprinnelige treholdige papiret var surt grunnet bruken av alun som ble brukt til garving av lær, og ikke minst i tekstil- og papirindustrien. Surt papir var utsatt for å forvitre og gå i oppløsning over tid. Dokumenter skrevet på mer kostbart klutepapir er langt mer holdbare over tid. Masseproduserte billigbøker er fortsatt gjort med dette billige mekaniske papiret, men utgivere kan i dag velge å bruke syrefritt papir for mer kostbare bøker. Den dag i dag kalles billigbøker i USA for "pulp fiction" etter den tremasse, "wood pulp", som de var produsert fra. Papirproduksjon i Norge. Før slutten av 1600-tallet ble alt papir i Norge innført fra utlandet. I 1744 nedla kong Christian VI forbud mot import av papir til Norge, og de som brøt forbudet ble straffet med bøter eller straffearbeid, skjønt forbudet ble etter noen erstattet av tollregler. Likevel var tilgangen begrenset og norske papirmøller hadde vanskeligheter med å dekke etterspørselen. Lenge var Norge eksportland av store mengder kluter, tauverk, fiskegarn og andre råemner til land som produserte papir, men etter hvert trengte landet det selv og innførte eksportforbud. Mens forbruket på papir økte, ble filler mangelvare. I 1844 ble det oppdaget hvordan man kunne produsere papir fra tre, men de første forsøkene var av dårlig kvalitet. Papiret var sprøtt og gulnet raskt. Ved å sette til kjemikaler ble kvaliteten noe bedre. Mot slutten av 1800-tallet ble trevirke som råstoff etter hvert enerådende. Ved begynnelsen av 1800-tallet var det antagelig mer enn hundre møllehjul langs Akerselva. Den første som produserte papir i Norge var Ole Bentzen (1654–1734) på Bentse Brug. Han hadde studert i både Nederland og England. Med Gerhard Treschow som investor og nederlandske arbeidere kom produksjonen i gang i 1696. Bentse Brug var opprinnelig navnet på ei kornmølle som lå mellom Bjølsenfossen og Bentsebrua, på vestsiden av Akerselva, den gang i Aker utenfor Kristiania. Derimot røk Bentzen og Treschow uklar, og Treschow fortsatt alene etter at Bentzen var presset ut. Han solgte papirmølla i 1717 og siden skiftet anlegget eiere en rekke ganger, noe som kan bevitnes i de ulike vannmerkene. Norges første papirmaskin, produsert i London, ble installert av Bentse Brug i 1838. Det ble den tredje papirmølle i Norden etter papirfabrikkene i Helsingør i Danmark og Falun i Sverige. I 1863 etablerte Bentse Brug det første tresliperiet i Norge. Samtidig hadde Norge blitt en av verdens største eksportører av slipemasse og cellulose. Det var god tilgang på råvarer i Norge, etablert infrastruktur og nok med arbeidskraft. Bentse Brugs papirmølle hadde i 1880 rundt to hundre ansatte. Vanligvis var det tretti hester som frakter varer til og fra anlegget. Ved storfrakt ble det tidvis benyttet opptil hundre hester. Papirproduksjonen langs Akerselva var over da Bentse Brug ble nedlagt i 1898. Vannkraften var begrenset, muligheten for utvidelser begrenset og transport uten jernbane eller havn vanskelig. Likevel eksisterte det i 1896 rundt tyve papirfabrikker i Norge. Noen tiår senere var det rundt hundre, men fra 1970-tallet har utviklingen gått mot stadig færre og stadig større fabrikker. En papirprodusent var blant annet Vestfos Cellulosefabrik ved tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker kommune som ble anlagt alt i 1886, men de første 25 årene ble det bare produsert cellulose for salg, hovedsakelig norske tremassen som råvare for engelske papirfabrikker. Først etter 1905 kom det store gjennombruddet for papirindustrien i Norge. I 1912 sto den nye papirfabrikken ved Vestfos Cellulosefabrik ferdig, og tusenvis av tonn med papir ble produsert der fram til 1970. I de siste tiårene har norsk papirproduksjon fått stadig vanskeligere konkurransevilkår. Likevel har papirforbruket per person økt i samme takt som brutto nasjonalproduktet, både i Norge som i utlandet. Moderne papirproduksjon krever store mengder energi, vann og trevare, alt som Norge har og papirproduksjon er således velegnet for Norge. Likevel begynte det en omstillingsprosess på 1970-tallet som ble mer merkbart på 1980-tallet da datamaskinene for alvor slo igjennom. Elektroniske medier utkonkurrerer papir, hevdet konsernledelsen ved Norske Skog i 2011 som begrunnelse for å legge ned papirfabrikken Follum ved Hønefoss, til tross for produktutvikling, kostnadsreduksjoner og energieffektiviseringer. Til tross for økt eller stabilt forbruk av papir er skogmengden i Norge ikke dalende, men økende. Grunnen er at en betydelig andel av råstoffet til papir er såkalt sagbrukflis som kommer fra avfall. Papirproduksjon er således en effektiv ressursutnyttelse framfor å være forbruk eller rådrift av naturen. I utlandet, særlig i Øst-Asia, er derimot situasjonen annerledes hvor papirproduksjon innebærer ned- og uthogging av skogen. For inntil 1980-tallet var produksjon av papir sterkt forurensende og med ansvar for at Glomma og Drammenselva ble hardt tilgriset og Iddefjorden nesten gjort død. Klor som tidligere var en nødvendighet i produksjonen, har i siden rundt av 1990-tallet ikke vært nødvendig. Tidligere ble det benyttet mye olje for å produsere varme til å tørke papir, men i dag benyttes det overskuddsvarme fra masseframstillingen. Det er betydelig forskning på nye framstillingsformer. I Norge samarbeider NTNU med Papir- og Fiberinstituttet (PFI) i Trondheim. Papir produsert av genmodifiserte trær er allerede en virkelighet. Karminmåler. Karminmåler ("Rhodostrophia vibicaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet på Østlandet og Sørlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 29 mm), slank, rosaaktig gul måler. Hannen har fjærformede antenner, hunnen trådformede. Arten er lett å kjenne på at begge vingepar har et jevnbredt, rosa tverrbånd litt utenfor midten, dessuten har vingene et smalt, mørkrosa tverrbånd nærmere roten. Larven er lang og tynn, naken og gulaktig på farge. Levevis. Arten lever på solåpne, varme steder. Larvene kan finnes på ulike busker, blant andre gyvel, ginst, slåpetorn og lyng. De voksne målerne flyr om natten og kan påtreffes mellom mai og august. De skremmes også lett opp om dagen. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Palearktis. I Norge er den funnet langs kysten vest til Vest-Agder. Aurlandselva. Aurlandselva er ei elv i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Kildeområdene ligger på høyfjellet nordvest for Hallingskarvet, og elva renner derfra ned gjennom Aurlandsdalen og munner ut i Aurlandsfjorden ved Aurlandsvangen. Den er 55,4 kilometer lang og har et nedslagsfelt på 804,22 km². Middelvannføringen ved utløpet er 37,56 m³/s. Elva er utbygd til kraftproduksjon gjennom flere kraftverk, og hovedkraftverket Aurland I er et av Norges største. Elveløp. Elva har sine fjerneste kilder i Såtedalen vest for Omnsvatnet (1319 moh) i Hol kommune i Buskerud. Fra Omnsvatnet renner den først mot nordøst, og kalles her Stemmerdøla. Etter Geitryggvatnet snur elva mot nord og krysser fylkesgrensa til Sogn og Fjordane. I Vestredalsvatnet kommer sideelvene Fremste Varga og Heimre Varga inn fra vest. Elva fortsetter nordover gjennom den relativt åpne Stemmerdalen til den møter elva Grøna, som kommer fra Sauavaddalen i øst, og herfra kalles den Aurlandselva. Elva snur nå mot nordvest, og faller ned gjennom den svært trange og bratte Aurlandsdalen mot Vassbygdi. Ved Østerbø kommer Langedøla fra nord, og ved Vassbygdi først Stondalselvi fra sør, deretter Midjeelvi fra nord. Her vider dalen seg noe ut og elva, som har falt nesten 900 meter over ei drøy mil, roer seg ned og renner ut i Vassbygdevatnet, hvor også den siste store sideelva, Grimsetelvi, faller ned i vatnet fra sør. Fra Vassbygdvatnet til munningen i Aurlandsfjorden ved Aurlandsvangen, en strekning på 6,8 km, har elva et fall på bare 66 meter, og renner rolig gjennom jordbruksområdene i dalbunnen. Fiske. Aurlandselva er lakse- og sjøaureførende opp til Vassbygdvatnet og videre ca 6 km oppover Aurlandsdalen. Sjøauren i elva er berømt for sin høye gjennomsnittsvekt og er attraktiv blant sportsfiskere. Vassdraget har vært regulert siden 1973, men det er antatt at reguleringa påvirket fangsten av laks og sjøaure først etter 1977. Etter en mellomperiode fra 1977 til 1982, regner en at vassdraget var fullregulert fra 1983. Vangen kraftverk ble satt i drift i 1980. Elva er 6,8 km lang fra sjøen og opp til Vassbygdvatnet (1,9 km²) og fra Vassbygdvatnet og oppover har Vassbygdelva ei lakseførende strekning på 6 km. Ved gjennomsnittlig vannføring er det produktive elvearealet nå regnet til 260 000 m² i Aurlandselva og 130 000 m² i Vassbygdelva, totalt 390 000 m² som er 25% mindre enn arealet før reguleringen. Det har vært gjennomført fiskeundersøkelser i vassdraget årlig siden 1989. Etter en gjennomgang av resultatene fra perioden 1989-1999 ble det konkludert med at lav temperatur i «swim-up»-perioden for laks var en flaskehals for denne arten i vassdraget. Det ble også konkludert med at de konsesjonspålagte utsettingene av 30 000 auresmolt årlig siden 1979 hadde gitt lite eller ikke bidrag til bestanden av voksen sjøaure i vassdraget. Dette resultatet er i samsvar med erfaringene fra utsetting av anleggsprodusert auresmolt i andre vassdrag, der det også har vært svært lav gjenfangst.I konsesjonen er det også pålegg om årlig utsetting av 10 000 laksesmolt. Pålegget ble i mange år ikke oppfylt på grunn av vansker med å fange stamfisk, og fordi produksjonsvilkårene i klekkeriet ikke var tilfredsstillende for denne arten på grunn av lav temperatur. Etter 1999 har det ikke vært satt ut aure- eller laksesmolt i vassdraget, men det ble satt ut 55 000 sommergammel settefisk av aure i Vassbygdvatnet i 2001. I 1999 og 2000 ble det samla inn presmolt av laks med elektrisk fiskeapparat i vassdraget og disse ble foret fram til stamlaks. Etter stryking ble det gravd ned augerogn i Vassbygdelva for å bygge opp en laksebestand i denne delen av vassdraget der temperaturvilkårene for rekruttering av laks er bedre enn i Aurlandselva. Fiskeundersøkinger er blitt gjennomført årlig i Aurlandsvassdraget av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i perioden 1989-1994, og fra 1995 av Rådgivende Biologer AS. Undersøkingsprogrammet har omfattet kartlegging av ungfisk på et fast stasjonsnett ved elektrofiske, registrering av gytebestanden ved gytefisktellinger, analyse av skjellprøver av voksen fisk fanget i fiskesesongen, og fangststatistikk. I 2001 ble programmet utvidet til å omfatte undersøkinger av antall og tidspunkt for utvandring av laks- og auresmolt. Fra 2002 til 2006 ble det gjort parallelle undersøkinger i naboelva i Flåm som referanse til studiene i Aurlandsvassdraget. Ved full elv er det anadrome elvearealet i Aurlandsvassdraget beregnet til 390 000 m², og arealet i Flåmselva 115 000 m², en forskjell på 3,4 ganger. Johann Friedrich Braunstein. Johann Friedrich Braunstein var en tysk arkitekt og billedhogger fra Nürnberg, aktiv på første del av 1700-tallet. Han var en elev av Andreas Schlüter og også hans nære assistent. Braunstein er mest kjent for sitt arbeid i St. Petersburg i Russland, hvor han i 1713 ble engasjert av Peter den store i forbindelse med byggingen av palassanlegget Peterhof. I 1717 ble han også engasjert av Peters ektefelle, tsarina Katarina I, for å bygge et sommerpalass til henne, senere kalt Katarinapalasset. Rhodostrophia. "Rhodostrophia" spp. er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Det finnes ti arter i Europa, men bare karminmåler ("Rhodostrophia vibicaria") forekommer i Norge. Dekketøy. Dekketøy betegner det utstyret som brukes til å dekke et spisebord. Thomas Niu Huiqing. Thomas Niu Huiqing (født 18. september 1895 i Yakiache i Shandong i Kina, død 28. februar 1972 på Taiwan) var katolsk biskop av Yanggu fra 1943, i eksil fra 1948. Han ble presteviet 30. september 1923. Den 12. januar 1943 ble han utnevnt til apostolisk vikar av Yanggu i Shandong, og ordinert til titularbiskop den 4. april samme år. Da Yanggu ble bispedømme i 1946, ble han dets første ordinarie biskop. Biskop forlot Yanggu under den kinesiske borgerkrig og dro til Funing i provinsen Fujian i 1948. Senere ble han utnevnt til apostolisk administrator av Kiayi på Taiwan i 1958 (eller 1962). Kvitskjeving. Kvitskjeving ("Lagenorhynchus acutus") er en delfinart som tilhører de klassiske delfinene, og således også er en tannhval. Den blir omkring 2,5-3 meter lang og har 30-40 par tenner. Kvitskjevingen har en tett kroppsform og kan virke litt butt. Hannene blir noe større enn hunnene. Vekten er typisk 200-230 kg. Den har en markant sigdformet, spiss ryggfinne, som kan påminne om en haifinne. Sveivene er også spisse i formen. Den spisse ryggfinnen er faktisk opphavet til artens latinske navn "acutus", som betyr "spiss" eller "skarp". Kvitskjevingen er sort fra overkjeven og over ryggen til halefinnen. Underkjeven og kroppens underside er hvit nesten helt bak mot halefinnen. På sidene har arten et grått felt som strekker seg helt tilbake til roten til halefinnen. Man antar at Kvitskjevingen kan bli omkring 25 år gammel. Arten når kjønnsmoden alder da den er 6-12 år gammel. Hunnene føder i snitt en unge hvert 2-3 år, og kalvene dies til de blir omkring 18 måneder gamle. Ungen fødes som regel om sommeren, etter en drektighetstid på omkring 10-12 måneder. Kvitskjevingen er endemisk for Nord-Atlanteren og finnes i kaldt tempererte til subpolare farvann, der vanntemperaturen typisk ligger mellom 6 og 20° Celsius og havdybden er omkring 40-250 meter. Langs Norskekysten er den sjelden å se nord for Trondheimsfjorden. Kvitskjevingen er sosial og påtreffes oftest i mindre grupper, selv om også grupper på flere hundre dyr må betraktes som relativt vanlig. Dette er et atletisk dyr som ofte oppviser luftakrobatikk og gjerne rir på baugbølgene til både båter og store slektninger, som finnhval og knølhval. Matthew Pan Deshi. Peter-og-Pauls-katedralen i Baoding, bygd i 1905 Matthew Pan Deshi (født 1. oktober 1924, død 3. desember 2005) var katolsk biskop av Baoding fra 1991, ordinert uten pavelig mandat. Pan Deshi fikk sin presteutdannelse i 1940-årene ved presteseminaret i Hohhot, som bler oppløst i 1949. Han dro da tilbake til Baoding og studerte ferdig der. Han ble presteviet i 1950, og valgt til biskop i april 1991, uten pavelig approbasjon. Fader Pan ble bispeviet 8. desember 1991 i Tangshan. Bispedømmet Baoding var splittet i en regimetro kirke og en undergrunnskirke. Ved biskop Pans død var den regimetro kirken som han ledet på ca 10 000 medlemmer, en sjettedel av de ca 55 000 som anslås å være undergrunnskatolikker. Jarand. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Mahad. Mahad er et mannsnavn som betyr «stor» på arabisk. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Servise. Servise er de delene av dekketøyet som mat og drikke serveres i eller på. Servisedelene kan være laget av porselen, stentøy, glass, melamin eller metall. Drikkeglass og bestikk blir normalt ikke regnet som deler av et servise. Servisedeler kan kjøpes enkeltvis, eller som sett beregnet for ulike formål, og for et visst antall personer. Denver Mint. Denver Mint er en avdeling av United States Mint, og holder til i Denver, Colorado. Denver Mint var først et privat foretak som laget private gullmynter fra gullgruver i området. Selskapet ble opprettet i 1860, og ble kjøpt av United States Mint i 1863. I dag produserer Denver Mint mynter og sedler for sirkulasjon i USA i tillegg til minnemynter og myntsett. Trond S. Paulsen. Trond S. Paulsen (født 27. mars 1946 i Oslo) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett og forfatter. Magister i statsvitenskap, Oslo,1968, fransk statsstipendiat 1969-70, CAAE, Université de Nice, 1970, cand. jur., Oslo, 1981, NATO Defense College 1987-88 (Roma). Arbeidet i Fiskeridepartementet 1970-82 og 1983-89 (ekspedisjonssjef), dommerfullmektig i Tønsberg 1982-83. Sekretær for Regjeringens rådgivende utvalg for fiskerispørsmål under medlemskaps- og handelsavtaleforhandlingene med EF (EU) i 1970-73. Norsk delegat bl.a. til FNs havrettskonferanser og til forhandlinger (1976) om opprettelsen av Norges økonomiske sone på 200 n.mil. Paulsen har ledet en rekke internasjonale fiskeriforhandlinger. Advokat siden 1989, arbeider særlig med saker innen fiskerirett, internasjonal handel, forvaltningsrett og EU-rett. Advokat for den norske fiskerinæringen 1990-2012 i dumpingsakene mot norsk oppdrettsfisk i EU. Ledet Regjeringens ”Eierskapsutvalget for fiskefartøyer”, (NOU 2002:13). Paulsen har prosedert for EUs domstol i Luxemburg. 007 Spill. 007 Spill er en norsk spillside med gratis nettspill og spilltrailere. Siden ble lansert i 2008 av det da nystartede Oslofirmaet Duplo Media AS. Med over 3400 spill ved lansering var 007spill en av Norges største spillsider i antall spill. Nettsiden ligger fysisk i Sverige hos firmaet Dimac AB. Domenenavnet. Nettsiden har domenenavnet 007.no. Det var ikke mulig med tall i norske domenenavn før i 2007. «007.no» var blant de ti mest etterspurte domenene da Post- og Teletilsynet trakk rekkefølgen for behandling av søknader om å få disse navnene i juni 2007. Det var 105 søknader om å få 007.no som domenenavn. New Orleans Mint. New Orleans Mint holdt til i New Orleans, Louisiana, som en avdeling av United States Mint fra 1838 til 1861 og fra 1879 til 1909. I løpet av disse årene ble det produsert over 427 millioner gull- og sølvmynter av de fleste valørene som sirkulerte i USA, totalt pålydende var over 307 millioner dollar. Elisabeth Haarr. Elisabeth Astrup Haarr (født 30. januar 1945 på Hamar) er en norsk tekstilkunstner, bosatt i Kristiansand. Hun er utdannet fra SHKS 1963-67, og debuterte på UKS vårutstilling 1968, og deltok på Eksperimentell tekstilbiennale i Madrid og Barcelona 1969/70. Hun hadde sin første separatutstilling i 1973, i Oslo Kunstforening, Tromsø, Harstad, Bodø og Ålesund kunstforeninger. Hun har professorkompetanse og har undervist ved Vestlandets Kunstakademi 1978-80 og ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 1998. Hun har garantiinntekt siden 1995, og ble tildelt Ulrik Hendriksens minnestipend i 2000. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum hadde i 2008 en utstilling med Haarrs tepper, i dialog med Hannah Ryggens tepper, kalt «Engasjert kunst». I den forbindelse ble hun presentert slik: "«Elisabeth Haarr videreførte Ryggens politiske engasjement i norsk tekstilkunst. Hun presenterer uretten kvinner lever under i forskjellige kulturer. Hun hyller kvinnens kamp for egne rettigheter. Ingen av de to har arbeidet med skrikende propaganda. Deres kunst er en lavmælt protest mot minoritetenes undertrykkere.»" Janet. Utbredelse. Kjæleformen "Janet" for "Jane" er kjent fra middelalderen. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. EM på skøyter 2009. EM på skøyter 2009, det 34. for kvinner og det 103. for menn, ble avholdt 9., 10. og 11. januar i Thialf isstadion i Heerenveen, Nederland. San Francisco Mint. San Francisco Mint er en avdeling av det amerikanske myntverket United States Mint. San Francisco Mint ble opprettet i 1854 med hensikt å produsere gullmynter fra gull produsert under gullrushet. Myntverket produserer fortsatt mynter og alle myntene produsert der har en liten S som tegn på at de er laget ved myntverket. Peter Hou Jingwen. Peter Hou Jingwen (født 1927 i Xianxian i Hebei i Kina, død 23. oktober 1999 i fylket Wen'an i Hebei) var katolsk biskop av Cangzhou (Xianxian). Hou Jingwen kom fra en katolsk familie i Xianxian. Han begynte på juniorseminar i Xianxang og senere i Baoding. I 1951 begynte han på presteseminaret i Beijing, og ble presteviet i 1956 i Xianxian. Da kulturrevolusjonen begynte i 1966 ble han arrestert for sin tros skyld og sendt til en reform ved arbeid-leir. Da religionene kunne gjenopplives i 1980-årene vendte han tilbake for å gjøre tjeneste i bispedømmet. I 1993 ordinerte biskop John Liu Dinghan av Cangzhou ham til sin koadjutorbiskop. Han ovetok bispestolen da biskop Liu trakk seg tilbake i 1998. Men så omkom han selv i en bilulykke i 1999. Deretter måtte den nå 82-årige biskop Liu atter overta ledelsen av bispedømmet. Arrdelfin. Arrdelfin ("Grampus griseus") er en mellomstor delfinart som tilhører gruppen med grindhvaler og melonhodedelfiner. Arten er utbredt i mange av verdenshavene. Beskrivelse. Rissodelfin ble først beskrevet av Georges Cuvier i 1812. Han fikk den i sin tur først beskrevet av Antoine Risso (1777–1845), som arten altså ble oppkalt etter. Rissodelfin har en svært karakteristisk, butt melonformet hode med ei kløftliknende slisse i pannen. Begge kjønn kan bli opp mot 4 meter lange (typisk omkring 3 meter) og de største hannene kan oppnå en vekt på nærmere 500 kg (typisk 300-400 kg). Ryggfinnen hos Rissodelfinen er blant de høyeste sammenliknet med kroppen. Det er oppdaget hybrider mellom Rissodelfin og Tumler, både i vill tilstand og i fangenskap. Habitat. Arten ferdes gjerne i farvann med et havdyp på omkring 400-1 000 meter, der den trives i temperaturer fra 15 grader Celsius og høyere. Tidvis ferdes arten også i havstrøk med temperaturer ned mot 10 grader. Utbredelse. Arten er tallrik, uten at det finnes estimater for totalbestanden. Populasjonen i Stillehavet er estimert til omkring 175 000 dyr i de østre delene og 85 000 dyr i de vestre delene. I Atlanterhavet er arten tallrik i havområdene vest og sør for de britiske øyer til Gibraltar, men den er fraværende langs kysten av Vest-Afrika. Arten gjør tidvise besøk inn i Skagerrak til Kattegat, blant annet kysten av Sørvestlandet og Sørlandet i Norge. Arten finnes også i Middelhavet. West Point Mint. West Point Mint er en avdeling av det amerikanske myntverket United States Mint, avdelingen holder til i West Point, New York, ikke langt fra United States Military Academy. Avdelingen ble etablert i 1937. Avdeling produserer i dag ikke mynter for sirkulasjon, bare minnemynter. Myntene produsert ved avdelingen er merket med en liten W. Cryphia algae. "Cryphia algae" er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er hittil ikke registrert i Norge, men er funnet i våre naboland. Larvene lever på lav. Utseende. Et lite til middelsstort (vingespenn 22 – 30 mm) nattfly. Forvingene er grønnaktig gråspraglete, noen ganger med gule eller hvite flekker. Bakvingene er grå. Levevis. Denne arten har larver som lever på lav som vokser på trær. Den er kjent for å foreta lange vandringer. Den har faste bestander i Sør-Europa, men kan fly inn til det meste av Europa. I Nord-Europa forekommer den helst i august. Axel Brinchs vei (Oslo). Axel Brinchs vei er en blindvei beliggende i Skøyenåsen i Oslo. Den er oppkalt etter ingeniør Axel Brinch (1865–1939). CZ Modell 25. CZ Modell 25 (SA. 25) var den mest kjente tsjekkoslovakiske maskinpistolen i en serie som ble produsert i 1948. Serien besto av Modell 23, 24, 25 og 26, som alle er svært like. Hoveddesigner var Vaclav Holek. Serien har en direkte blowbackmekanisme med ild fra åpent sluttstykke. De har også en progressiv avtrekker med valg for halv-auto ild eller hel-auto ild. Ved å presse avtrekkeren delvis inn vil den skyte enkeltskudd, ved å presse den helt inn vil den fortsette å skyte til våpenmagasinet er tomt eller til avtrekkeren blir sluppet. Serien var først ute med teleskopisk sluttstykke, noe som gjør at man kan forkorte ned våpenet vesentlig, samt ha bedre håndtering av våpenet. Designet skal ha inspirert den senere UZI maskinpistolen. Modellen gikk ut i 1968 og lageret ble så solgt til flere ande kommunistland rundt i verden, blant annet Nord-Vietnam. Modeller. Modell 24 og 26 kom etter at landet ble med i Warszawapakten, og derfor i russisk kaliber. Skjegglavfly. Skjegglavfly ("Victrix umovii") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne sjeldne og truede arten er bare kjent fra to lokaliteter i det sørlige Hedmark i Norge. Larvene lever på lav som vokser på trær. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 29 – 31 mm), grønnlig gråspraglete nattfly. Forvingen har et bredt, noe mørkere tverrbånd i midten, med markert nyreformet merke. Bakvingene er grå. Levevis. Arten forekommer i skrinn, gammel barskog med rikelig med lav på trærne. Larvene lever i skjegglav, og utviklingen tar to år. Arten har en ganske kort flygetid i begynnelsen av juli og tar trolig ikke næring til seg som voksen. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Polen, Baltikum, Skandinavia, Finland og det nordvestlige Russland. Den er regnet som meget sjelden overalt og det kjennes bare ganske få lokaliteter der den finnes. I Norge er den kjent fra to lokaliteter i Sør-Odal og Grue i Hedmark. Den er listet som sårbar (V) i den norske rødlisten. John Su Changshan. Peter-og-Pauls-katedralen i Baoding, bygd i 1905 John Su Changshan (født 1926 i Donglü i Hebei i Kina, død 4. desember 2006) var katolsk hjelpebiskop i Baoding i Hebei i Folkerepublikken Kina, bispeviet uten pavelig mandat. Su Changshan tilbragte det meste av sitt prestevirke, og bispevirke, på hjemstedet Donglu. Han begynte sine prestestudier i seminaret i Beijing i 1947 og ble presteviet i1953. Den 6. januar 2000 lot han seg ordinere til biskop uten pavelig mandat. Senere bad han to ganger paven om å bli approbert i sitt embede, uten at slik approbasjon ble gitt. Etter at biskop Matthew Pan Deshi døde i 2005, var biskop Su "de facto" leder av «den åpne kirke» i Baoding. Birger Kullmann. Birger Kullmann (født 1956) er en norsk seiler og båtkonstruktør og ble utdannet skipsingeniør ved Norges tekniske høgskole i 1981. Videre har han også stått for modelleringen av taket til Vikingskipet i Hamar. Kullmann har seilet alt fra joller til mixibåter og America's Cup båter. Og hans konstruksjonskarriere spenner enda bredere der han har konstruert kajakker, joller, kjøl-, motor-, arbeids-, kystvakt-, militær- og redningsbåter. Gråt. Gråt er en emosjonelt betinget atferd hos mennesket, som har en kommunikativ funksjon, er delvis viljestyrt og består av en kombinasjon av tåreavrenning fra øynene og et spesielt pustemønster. Det spesielle mønsteret i pustingen består framfor alt av at utåndingsluften presses fram støtvis på et vis som påminner om det ved latter, hvorved gjentatte, korte klukkende og frikative lyder oppstår i de øvre luftveiene, da stemmebåndet forsøker parere de plutselige avvikelsene i luftstrømmen. Den kraftige tåreavrenningen får ofte den gråtende til å snørrle, det vil si gjøre en kraftig viljestyrt innånding gjennom nesen for å forhindre utrenning gjennom denne. Gråt kan også fremkalles på grunn av smerte. Gråt framkalles framfor alt av negative følelser, eksempelvis sorg og fortvilelse, men kan også framkalles av grensesprengende lykke eller andra sterkt opplevde følelser. Foruten å ha en rent informativ funksjon for bevitnende personer vekker gråten ofte medlidenhet hos disse, hvilket kan tjene den gråtende og dermed torde være den fremste funksjonen. Slik som latter og gjesping tenderer gråt å være sosialt «smittsomt». Jacopo Peri. Jacopo Peri (født 20. august 1561 i Roma, død 12. august 1633 i Firenze var en italiensk sanger og komponist i overgangen mellom renessanse- og barokkmusikk. Hans dramatiske verk "Dafne" (rundt 1597) er det første eksempelet på det man i dag kaller opera. Han skrev også "Euridice" (1600), den første operaen som er bevart for ettertiden. Etter disse første famlende forsøkene skrev og oppførte Claudio Monteverdi i 1607 den første operaen som utnyttet genrens fulle potensial: "L'Orfeo". Biografi. Peri var sannsynligvis født i Roma, men studerte hos Cristofano Malvezzi i Firenze. Der arbeidet han i en rekke kirker, både som sanger og organist. I 1587 ble han ansatt som tenorsanger og utøver på klaviaturinstrumenter ved fyrstefamilien Medicis hoff, og i 1591 ble han utnevnt til kapellmester. De tidligste verkene hans var leilighetsmusikk for teateret, intermedi og madrigaler. Monodi og generalbass. Mellom 1577 og 1582 holdt en utvalgt krets adelige, diktere og musikere ukentlige møter med kunstfilosofiske samtaler i hjemmet til grev Giovanni de' Bardi. En av medlemmene i "Camerata Fiorentina", som de kalte seg, Girolamo Mei, studerte antikkens musikk, og mente at antikkens dramaer ble sunget og ikke talt. Teorien er sannsynligvis feil, men gav støtet til utviklingen av resitativet, en «snakkesang» man mente hellenerne brukte. I 1590-årene ble Peri kjent med Jacopo Corsi, tidens ledende musikkmesénen i Firenze. De var begge av den oppfatning at samtidens kunst var underlegen antikkens, og ville forsøkte å gjenskape de greske tragedier og antikkens musikk. Deres arbeid bygde på Camerata Fiorentinas første forsøk på å utvikle "monodisk" musikk og "generalbass", og denne nye måten å akkompagnere ved hjelp av et klaviatur- eller luttinstrument gav sangen et fast støttepunkt som gjorde ordene og meningen forståelige. Operaen oppstår. Tidlig på våren 1598 ble det i huset til Jacopo Corsi oppført et musikkstykke som i dag regnes som den første operaen i musikkhistorien, "La Dafne favola drammatica", dramatiske fabler i en prolog og seks scener. Teksten var skrevet av dikteren Ottavio Rinuccini som for å klargjøre sine intensjoner komponerte musikken til noen av sangene, men han overlot til Peri å fullføre verket. To tekstfragmenter fra et avskrift er bevart, resten er gått tapt. Den andre operaen ble til i forbindelse med Henrik IV av Frankrike og prinsesse "Maria de' Medici"s storslåtte bryllupsfest i "Palazzo Pitti" i Firenze: "L'Euridice favola drammatica", dramatiske fabler i en prolog og seks scener. Også denne gangen var teksten skrevet av Rinucci, musikken sto Peri for. I forordet skriver Peri at deler av musikken er skrevet av Giulio Caccini. For å drive handlingen framover ble det brukt resitativer mellom ariaer og kor. Den tredje operaen av Peri, "La Flora o vero Il Natal de' Fiori", ble oppført 11. oktober 1628 i anledning hertug Odoardo Farnese av Parma og prinsesse Margherita av Toscanas bryllupsfest, også den i "Palazzo Pitti". Resitativet. Det grunnleggende nye er "resitativet", hvor akkompagnementet bare består av noen få grunnakkorder og bassen knapt beveger seg. Sangstemmene synger praktisk talt uten pause, dvs uten å bli avbrutt av instrumentalmusikk, og de få akkompagnerende instrumentene begrenser seg til cembalo og lutt. En samling strofiske dikt er bevart etter Peri, "Le Varie Musiche" (1609), komponert i den nye monodiske stil på formene resitativ og "solo-madrigaler". Claudio Monteverdi overtok, utvidet og fullendte det komponistene i "Camerata Fiorentina" hadde påbegynt, og deretter bredte operaformen seg utover Italia fra Firenze og videre ut i Europa, hvor den siden har beholdt sin betydning. Ekstraskatt (1762). En ekstraskatt ble besluttet innkrevet av kongen i Danmark i 1762. Krig med Russland truet i Holstein og kongen trengte penger. Skatten skulle være en riksdaler for alle personer over 12 år. Dette overskred for svært mange det eksisterende skattenivået. I forbindelse med denne skatten ble alle personer over 12 år registrert i et eget manntall. Etter strilekrigen i 1765 ble skatten redusert ti 2 riksdaler for hver husstand. Ekstraskatten ble avviklet i hele Norge i 1772. I Danmark ble den stående til 1812. Thysania zenobia. "Thysania zenobia" er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne kjempestore arten finnes i Sør-Amerika og nordover til det sørligste USA og kan vandre så langt nord som til Canada. Peter Fan Wenxing. Peter Fan Wenxing (født 27. januar 1921 i Zhujiahe i Hebei i Kina, død 28. februar 2006) var katolsk biskop av Hengshui. Biskop Fan kom fra landsbyen Zhujiahe, der mer enn 3 000 katolikker ble drept av bokserne i juli 1900 fordi de nektet å avsverge den kristne tro. Fan begynte på juniorseminar i 1935. Han studerte så på storseminarer i fylket Jing og i Beijing 1941-1947. Etter prestevielsen i 1948 studerte han ved Fu Jen katolske universitet i Beijing. I 1950 ble han utnevnt til administrator av bispedømmet Hengshui da de utenlandske misjonærer ble utvist. Han virket som lege ved et sykehus og forkynte frem til utbruddet av kulturrevolusjonen i 1966. Fa ble han sendt til reform ved arbeid med saltutvinning. I 1979 returnerte han til Jing fylke og virket ved et fylkessykehus. Etter at han ble bispeviet for Hengshui i 1981 fikk han startet opp det lokale nonnekonventet, etablert et juniorseminar, og bygd nye kirker. Han skrev en kort bispedømmehistorie og dikterte etter hukommelsen den konstitusjon som var gått tapåt for søstrene under kulturrevolusjonens herjionger. Biskop Fan trakk seg tilbake i 1999 og ble etterfulgt av biskop Chen Xilu, 78. Både biskop Fan og biskop Chen var approbert av paven og anerkjente av den kinesiske regjering. Surkål. Surkål er en gammel europeisk mattradisjon der hovedingrediensen er hodekål. Retten er spesielt vanlig i Nord-Europa. Til retten benyttes finsnittet hodekål, karve, eddik, sukker, salt, smør/margarin, litt hvetemel, litt vann og gjerne et syrlig eple. I Norge benyttes retten spesielt til julemat som tilbehør til svineribbe og annen, tradisjonell fest- eller søndagsmat som svinestek. Surkål kan også kjøpes ferdiglaget. Surkål må ikke forveksles med den tyske sauerkraut, der kålen har vært gjennom en gjæringsprosess. Stripedelfin. Stripedelfin ("Stenella coeruleoalba") er en liten delfinart som tilhører slekten flekk, stripe og skruedelfiner ("Stenella") i gruppen av klassiske delfiner. Den er således en liten tannhval. Beskrivelse. Stripedelfinen blir omkring 2-2,50 m lang og veier cirka 80-150 kg. Hannen er noe større enn hunnene. Den er er blåaktig-grå i fargen over ryggen og har en mørk blå-sort stripe på tvers av hele kroppen, mens buksiden er lys grå til hvit. De lever av fisk og blekksprut som fanges på havdyp ned mot 200 meter. Atferd. Stripedelfiner er sosiale dyr som lever i flokker. Arten ser ut til å foretrekke dype havområder, men er aldri observert i vanntemperaturer under 10 grader Celsius. Utbredelse. Stripedelfinen er en utbredt og tallrik i tropiske og tempererte havområder, både i Atlanterhavet, Stillehavet og i Det Indiske hav. I Nordøst-Atlanteren strekker utbredelsesområdet seg normalt til sørvest for Irland, men det er gjort funn av arten både i Skottland og på Shetland. Fra Norge kjenner man kun til fire eksemplarer av arten, hvorav kun ett er dokumentert og bevart på en skikkelig måte. Dette var en nylig avdød Stripedelfin som ble funnet i Kråkstadfjorden i Råde i Østfold den 20. mai i 1999. Eksemplaret ble nedfrosset og senere overlevert Zoologisk museum på Tøyen i Oslo. Tilsvarende funn er også gjort i Sverige og Danmark, samt på Island. Siste funn i Norge mars 2009 på Sola stranden i Rogaland Jørgen Reiss-Jacobsen. Jørgen Reiss Jacobsen (født 4. februar 1990 på Gjøvik) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Rosenborg Ishockeyklubb. Han har tidligere spilt på Gjøvik og Lillehammer, samt representert Norge på U-16,U-18 og U-20 nivå. Han ble nummer 2 i Norges ishockeyforbunds ironman www.hockey.no. Jørgen er 174 høy og veier 75 kg. Peter Lei Wang-Kei. Peter Lei Wang-Kei (født 29. mars 1922 i Nam Hoi i Guangzhou i Guangdong i Kina, død 23. juli 1974 i Hongkong) var katolsk biskop av Hongkong. Han ble presteviet 6. juli 1952. Den 3. juli 1971 ble han utnevnt til hjelpebiskop i Hongkong og ble bispeviet 8. september samme år. Den 21. desember 1973 ble han utnevnt til biskop av Hongkong. Men han døde bare et drøyt halvår etter. Arnfinn Vik. Arnfinn Vik (født 20. mai 1901 i Drammen, død 1990) var politiker for Arbeiderpartiet og motstandsmann under krigen. Han var en periode ordfører i Oslo. Vik var bokbinder fram til 1927, da han blei redaktør av "Arbeider-Ungdommen". Framover mot andre verdenskrig hadde han ei rekke stillinger/verv innen arbeiderbevegelsen, og fra 1938 var han medlem av Oslo bystyre og formannskap. Etter krigen blei han ordfører i hovedstaden fram til 1947. Han var seinere blant annet sekretær for statsminister Einar Gerhardsen og sosialattasjé ved den norske ambassaden i København. Fra 1952 var han direktør for AS Oslo Leiegårder og AL Oslo Boligforvaltning. Han var medlem av husleielovkomiteen av 1958. Under krigen var han aktiv i motstandsarbeidet. Han var arrestert en periode høsten 1940, da Arbeiderpartiets gruppe i bystyret hadde protestert mot nyorganiseringa av kommunene. Etter løslatelsen var han sentral i den illegale avisa "Fri Fagbevegelse", og han var bindeledd mellom avisa og Arbeiderpartiets politiske utvalg. I 1942 måtte han flykte til Sverige og var der nestformann i Arbeiderpartiets landsutvalg (under Martin Tranmæl). I september 1944 vendte han tilbake til Norge og gikk inn i ledelsen av Hjemmefronten. I 1970 ble han tildelt St. Hallvardsmedaljen. Stygimoloch. Stygimoloch hadde tykk hodeskalle, dekket med pigger Stygimoloch var en liten planteetende dinosaur som levde i sen Kritt. Den hørte til en gruppe dinosaurer som vi kaller tykkskalledinosaurene. Hodet var så stort som en fotball, med en kuppel på toppen som var omkranset av pigger og tagger. Men som de fleste andre dinosaurer som så fryktinngytende ut, var Stygimoloch en ufarlig planteeter. Stygimoloch var på størrelse med en sau, selv om de største artene ble omkring 7,5 meter lange. I kroppsbygning var de svært like de vanlige, tobente planteetende dinosaurene, men hodets bygning var helt annerledes. Øverst var hodeskallen svært tykk. Hos noen arter, blant dem Stygimoloch, var denne fortykningen utvidet til en særpreget kuppel. Det var som om hodeskallen inneholdt en stor hjerne. Kuppelen bestod imidlertid nesten bare av ben, og dette gjorde hodeskallen ekstra sterk. Det er sannsynlig at tykkskalledinosaurene levde i flokker, og at de store hannene sloss om lederskapet i flokken ved å stenge hverandre, akkurat som værer og geitebukker gjør i dag. Knoklene i nakken og ryggen var bygd opp slik at de skulle tåle rystelsen da de brukte hodene som rambukk. Kuppelen til Stygimoloch var omkranset av pigger, og det var uten tvil for å få hodet til å se større og mer skremmende ut. Det kan også hende at Stygimoloch-rivaler ikke løp mot hverandre og stanget, kanskje filtret de hornene sammen og dyttet. Hoftene til tykkskalledinosaurene var svært brede, og det er mulig at det betyr at denne dinosaur arten fødte levende unger i stedet for å legge egg. Quinckes ødem. Quinckes ødem (eller angioødem) er plutselig hevelse i ansiktet spesielt rundt øynene, leppene og i kinnene, ofte utløst av allergi. Det kan også være et av symptomene på sykdommen Hereditært angioødem. En alvorlig komplikasjon til Quinckes ødem er hevelse av de øvre luftveiene, med nedsatt eller ingen pust som følge. Sveiv. Sveiver er hvaldyrenes forlemmer. Dette er nødvendige svømmeredskaper som disse sjøpattedyrene har fått omdannet gjennnom evolusjon over mange årtusner. Sveier kan sammenlignes med seldyras luffer og fiskenes brystfinner. Sveiver kan variere i både form og størrelse, avhengig av art, men knølhvalen har de største sveivene. Antarktisslirenebb. Antarktisslirenebb "(Chionis alba)" er en av to arter av slirenebber. Den er den eneste fuglen i Antarktis som er permanent på land. Fuglen blir circa 40 cm lang og har et vingespenn på 75–80 cm. De er helt hvite ("Chionis alba" betyr "snøhvit") med unntak av fjeset som er rosa og vortete. Antarktisslirenebb lever i Antarktis og subantarktiske strøk, og de som holder til langt i sør trekker nordover om vinteren. Antarktisslirenebb er altetende, inkludert ekskrementer, og stjeler pingvinegg. Ankylosaurus. Ankylosaurus var en planteetende dinosaur som levde i sent Kritt. De var medlem i en gruppe som kalles "ankylosaurer". Ankylosaurene var de tyngst pansede av alle dinosaurer. Panseret begynte på hodet. Hodeskallen var dekket av tykke benplater, ja selv øyelokkene var pansrede. Ankylosaurus betyr sammensmeltet krypdyr og kommer fra at hele ryggen dens var et sammenhengende skjold av panserplater. Den kan ha hatt pigger til beskyttelse på sidene. Platene og piggene var antagelig dekket av et hornlag. Den brede ryggen var beskyttet av en mosaikk av små og større runde benplater. Halen var stiv og rett, leddene var stivet av med sener slik at den ble en ubøyelig stang. Ytterst på halen var det en tung benklubbe. Denne haleklubben var Ankylosaurus' våpen. Når den ble angrepet av en større kjøtteter, kunne Ankylosaurus svinge klubben sin med en voldsom kraft mot bena til angriperen (Det var kjøttetere som albertosaurus, en slektning av Tyrannosaurus, i området). Selv om mesteparten av av halen var stiv, var leddene vad haleroten svært smidige. Ankylosaurus, og andre platedinosaurer generelt, hadde svake tenner som ikke kan ha vært brukt til mye tygging. Det ser heller ikke ut til at de har svelget småstein for å male maten i stykker, slik som de langhalsede planteeterne gjorde. I stedet kan Ankylosaurus ha hatt en svært komplisert mage som kunne bryte ned plantemateriale. Kroppen var bred og tønneformet. Den ble holdt oppe av svære buede ribben og enorme hofteben som gav rikelig med plass til et stort og komplisert fordøyelsessystem. Ankylosaurus har nok brukt det brede nebbet sitt til å plukke lave planter. Sa har den antagelig delt opp planetkosten med kinntennene og svelget ned måltidet, så det kunne brytes ned i en langvarig kjemisk prosess. Ytterst på Ankylosaurus' hale var det en stor benklubbe B.O.L.T. Warhead. B.O.L.T. Warhead er en norsk rapgruppe fra Oslo. B.O.L.T. er en forkortelse for Brotherhood Of Lost Territories. Historie. B.O.L.T. Warhead sprang ut av rapgruppen A-Team. B.O.L.T. Warhead sin hip-hop var langt røffere og mer militant i uttrykket enn A-Team sin. "Peacemerkene" og positiviteten til A-Team var byttet ut med svarte militærbukser og dommedagspoesi. B.O.L.T. Warhead var nært knyttet til blitz-miljøet i Oslo. De var intervjuet i blitzavisen Smørsyra. B.O.L.T. Warhead bidro også med musikken til soundtracket til den norske dyrevernaktivist-filmen Svarte Pantere. B.O.L.T. Warhead sitt eneste album "The Re-Enforcement" regnes som en av de virkelige klassikerne innenfor norsk hip-hop og bandet sin betydning for sjangeren er ubestridelig. Château de Marly. Château de Marly var et lystslott som lå ved det nåværende Marly-Le-Roi, som i dag er et forstadsområde omtrent 18 km vest for Paris i Frankrike. Slottet ble påbegynt i 1679 under Louis XIV, og det ble samtidig bygget en stor hydraulisk «maskin» ("la Machine de Marly") som sørget for vannforsyningen til både Marly og Versailles. Slottet. Slottet var klar til innflytting i 1686 og var oppført som et jaktslott akkurat stort nok til å huse kongen med jaktfølge. Kongen oppholdt seg her i perioder og unnslapp på den måten de formelle plikter og omgangsformer på Versailles. Etter Louis XVIs død forsvant bruken af slottet da ingen av arvingerne hadde samme interesse for stedet. Etter den franske revolusjon ble de to marmor-hestestatuene ("les Chevaux de Marly") flyttet til Place de la Concorde hvor de i dag flankerer Champs-Élysées. I 1799/1800 ble slottet solgt. I en overgangsperiode holdt et bomullsspinderi til her, men da dette ble nedlagt ble alle bygningene i 1806 revet ned. Parkarealet ble kjøpt tilbake av Napoleon og er fremdeles i statlig eie. Maskinen. Til å forsyne de to slottene Marly og Versailles med vann ble det konstruert en stor pumpemaskin som kunne pumpe vann fra Seinen opp til et system av akvedukter og reservoarer. Maskinen lå noen få kilometer fra Marly, ved Bougival, og pumpet vann fra elva og opp på åsen ved Louveciennes, en høydeforskjell på over 100 meter. Maskinen lå ved elva og ble drevet av vannet ved hjelp av fjorten skovlhjul, som hver var rundt 12 meter i diameter. De drev over 200 pumper og et sinnrikt system av rør, ventiler, tanker, m.v., og det kunne pumpe 5000 m³ i døgnet. Det var ansatt 60 personer til å drive og vedlikeholde anlegget. Det ble innviet i 1684 og var på det tidspunkt antageligvis det største og mest kompliserte enkeltstående mekaniske system i verden. Pumpene ble med tiden erstattet – først med dampdrift og senere elektrisk drift – men reservoarene på åsen forble i bruk helt frem til 1968, da anlegget ble nedlagt og fjernet. Brisbane lufthavn. Brisbane lufthavn er en internasjonal lufthavn som tilhører Australias 3. største by, Brisbane. Ruten mellom Brisbane og Sydney lufthavner er verdens 11. travleste rute. Abandoned Love. «Abandoned Love» er en sang skrevet av Bob Dylan, spilt inn i 1975, men ikke utgitt før i 1985, på samlealbumet "Biograph". Den ble egentlig spilt inn til albumet hans "Desire" fra 1976. Men ble erstattet av «Joey». «Abandoned Love» ble skrevet under Dylans skilsmisse med hans daværende kone Sara Lownds. Sangen var i begynnelsen av The Rolling Thunder Revue en del av Dylans soloshow. Han spilte den en gang på Bitter End cafe i Bleecker Street i Greenwich Village den 3. juli 1975, i løpet av ett show med Ramblin' Jack Elliott. Paul Cable beskrev i sin bok, "Bob Dylan: His Unreleased Recordings" (New York: Schirmer Books, 1980), liveversjonen som "Beautiful, eerie, easily as good as "Blonde on Blonde" lyrics and a tune that is unusual and perfect." Perth lufthavn. Perth lufthavn er en flyplass i Australia som tilhører byen Perth i Vest-Australia. Den er den 4. største flyplassen i Australia etter antall passasjerer Adelaide lufthavn. Adelaide lufthavn er en lufthavn i byen Adelaide i Australia. Den ligger ved West Beach, 6 km fra byens sentrum. Den er Adelaide og Sør-Australias største og Australias femte mest trafikkerte flyplass med 6,3 millioner passasjerer i 2006/2007. Den ligger ved West Beach, cirka 8 kilometer fra byens sentrum. Flyplassen åpnet den 16. februar 1955, samtidig som Bergen lufthavn, Flesland og erstattet da Parafield Airport, som fortsatt er i bruk. Nøyaktig ved flyplassen ligger et IKEA-varehus, som åpnet april 2006. You're a Big Girl Now. «You're a Big Girl Now» er en sang av Bob Dylan, utgitt på hans femtende studioalbum "Blood on the Tracks" i 1975. Ordene «Love is so simple, to quote a phrase» fra sangen, referer til The Dells-sangen «Love is So Simple». Det er en slags oppfølger til "Just Like a Woman" (1966), med teksten «I'm back in the rain» fra «You're a Big Girl Now» og «Tonight as I stand inside the rain» fra «Just Like a Woman». Sangen har blitt covret av Lloyd Cole på hans studioalbum "ETC". Bren Ten. Bren Ten er en amerikansk halvautomatisk pistol designet og produsert på 1980-tallet. I søken for å lage en pistol som var kraftigere enn pistoler i .45 ACP og .357 Magnum revolvere, slo Thomas Dornaus og Michael Dixon seg sammen med Jeff Cooper i januar 1980. 15. juli 1981 stiftet de selskapet Dornaus & Dixon Enterprises Inc i California, og en fabrikk ble satt opp i Huntington Beach. Pistolen ble bygget på en CZ 75 men ble kraftig ombygget for å tåle trykket i den nye patronen, som fikk navnet 10 mm Auto. Produksjonen av pistolen varte fra 1983 til 1986, og ca 1500 eksemplarer ble bygget. Pga importproblemer med magasinene fra Italia begynte kundene å avbestille sine ordre, og selskapet måtte begjære seg konkurs i 1986. Pistolen fikk endel omtale da Don Johnsons karakter Sonny Crockett i TV-serien Miami Vice brukte en Bren Ten. Foreldreutvalget for grunnopplæringen. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er et offentlig oppnevnt utvalg som på nasjonalt nivå skal representere foreldrene i norsk grunnopplæring. FUG er et rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i saker som angår samarbeidet mellom hjem og skole, og driver utadrettet virksomhet overfor foreldre med barn i grunnopplæringen og ivaretar foreldrenes interesser i skolesammenheng. FUG ble opprettet i 1976 og er lovhjemlet i opplæringsloven § 11-9. FUG oppnevnes av Kongen i statsråd for perioder på fire år og består av leder, nestleder, 5 medlemmer og to varamedlemmer. Medlemmene kommer fra ulike deler av landet og har barn i grunnopplæringen. Medlemmene skal ha arbeidet aktivt som foreldrerepresentanter på skole- eller kommunenivå. Det nåværende utvalget ble oppnevnt 16. desember 2011, med leder Christopher Beckham og nestleder Christian Hellevang. Utvalget er oppnevnt for perioden 1. januar 2012 til 31. desember 2015. Fra og med 1. januar 2009 fikk FUG utvidet sitt mandat til også å omfatte første året i videregående opplæring. Fra samme dato ble navnet endret fra Foreldreutvalget for grunnskolen. FUGs sekretariat består av ti ansatte og holder til i Oslo Z (Schweigaards gate 15 B) i Oslo sentrum. FUG driver nettstedet fug.no. FUGs sekretariat ivaretar også sekretariatsfunksjonen for Foreldreutvalget for barnehager, som ble opprettet fra 1. august 2010. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1993. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1993 ble arrangert i Sarawak i Malaysia. Det var det niende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Filippinene var tilbake for første gang på ti år, mens Thailands landslag manglet for første gang siden 1977 og for andre gang i mesterskapets historie. Det betydde at denne turneringen ble den første der samtlige deltakernasjoner grenset til Øst- eller Sørkinahavet. Kina vant finalen for fjerde gang, denne gangen mot Nord-Korea. You're Gonna Make Me Lonesome When You Go. «You're Gonna Make Me Lonesome When You Go» er en sang av Bob Dylan, utgitt på hans femtende studioalbum "Blood on the Tracks" i 1975. Ymber. Ymber AS (tidligere "Nord Troms Kraftlag AS") er et kraftselskap med virksomhet i Troms og Finnmark. Selskapet produserer selv omtrent 56 GWh årlig. I tillegg er Ymber deleier(18%) i Kvænangen kraftverk AS (Kvænangen kraftverk) med årlig produksjon på omtrent 270 GWh. Selskapet er også minoritetseier i kraftomsetningsselskapet Ishavskraft AS. Selsapet er 100% offentlig eiet med eierforhold Historie. Selskapet ble stiftet 7. oktober 1949. "Bergsfjord kraftlag A/L" ble sammenslått med Nord Troms Kraftlag AS 1. januar 1970. Kommunene Kautokeino, Kvænangen og Loppa ble medeiere i selskapet fra 1. januar 1980. "Kautokeino Kraftlag A/L" ble tilsluttet Nord Troms Kraftlag AS 1. juli 1981. Selskapet skifter navn til Ymber 13. april 2010. Tomas Drefvelin. Tomas «Rudi» Drefvelin (født 4. juni 1969) er en norsk sanger, gitarist, pianist og låtskriver. Han er vokalist, pianist og gitarist i Oslo-bandet Rex Rudi. Han står også bak tegneserien om bandet, som publiseres hver måned i bladet Nemi i Norge og Sverige. Han har også spilt i bandene Bosses Lengsel, Bandkind, og i et band som het INRI sammen med blant andre Hans-Erik Dyvik Husby. I Tillegg til tegneserien Rex Rudi tegner Tomas 20mg DREFVELIN som også er i Nemi. When I Paint My Masterpiece. «When I Paint My Masterpiece» er en sang skrevet av Bob Dylan og ble gitt ut på "Bob Dylan's Greatest Hits Vol. II" i 1971. Applausen som er på slutten av «Tomorrow is a Long Time» (som er sangen rett før denne på albumet) lager en sammenhengende overgang mellom de to sangene. Selv om det er applaus på begynnelsen av sangen, er det faktisk en studioinnspilling. Publikumlydene er bare en fade-in fra den forrige sangen. «When I Paint My Masterpiece» ble også spilt inn av The Band, som ga ut sin versjon først på deres album "Cahoots" fra 1971. Dylan og the Band spilte sangen sammen på Nyttårsaften senere det året, opptaket ble gitt ut som ett bonusspor på gjenutgivelsen av livealbumet "Rock of Ages" fra 1972 (gjenutgitt i 2001). «When I Paint My Masterpiece» ble også spilt av the Grateful Dead gjennom sent 80-tall og tidlig 90-tall. Sangen ble noen ganger lagt til i setlista, det samme ble flere andre Dylan sanger som ble covret til og med før Dylan/Dead Tour var planlagt. Den ble i Grateful Dead helt til Jerry gikk bort i 1995, og fortsatte i Bob Weir's gruppe Ratdog. Christian Landu Landu. Christian Landu Landu (født 25. januar 1992 i Stavanger) er en norsk fotballspiller. 16 år gammel debuterte han for eliteserielaget Viking FK mot Lyn FC, august 2008. Han ble dermed en av de yngste debutantene i norsk eliteserie. Landu startet sin karriere i Tasta IL, i 2005 gikk han over til Viking. I 2007 signerte han en treårs-kontrakt med Viking. Året etter, 2008 signerte han en ny og forbedret kontrakt. Januar 2008 ble han tatt med i troppen til G17-landslaget. Han debuterte 4. februar i en kamp mot Ukraina. Etter innhopp mot Lyn i 2008 og Molde i 2009, fikk han spille sin første kamp fra start for Viking FK. Den 6. mai 2009 startet han borte mot Sandefjord Fotball. Bitch Please. «Bitch Please» er en sang fra det sukssesrike albumet "No Limit Top Dogg" fra Snoop Dogg som kom ut i 1999. Den er 4:23 lang og synges av Snoop Dogg med Xzibit & Nate Dogg. Produsent er Dr. Dre, som også sto for musikkvideoen sammen med Phillip Atwell. Snoop Dogg laget også en oppfølger, Bitch Please II med Dr. Dre, Xzibit, Eminem og Nate Dogg. Den kom ut på Eminems andre album, "The Marshall Mathers LP". CZ 75. CZ 75 er en tsjekkoslovakisk halv-auto pistol introdusert i 1975. Pistolen var en av de første etter Browning Hi-Power som hadde høykapasitetsmagasin. På sluttet av 1980-tallet kom alle modellene med tennålssikring, og fikk bokstaven B etter navnet (CZ 75B). Både rammen og sleiden er støpt i høy kvalitet, løpet har seks riflinger med 1:9,7 vridning. Opprinnelig tiltenkt for eksport ble produksjonen av CZ 75 ble satt igang i 1976. Det er laget mange variasjoner av pistolen, og endel kloner er blitt laget etterhvert, blant annet den italienske Tanfoglio Combat. Pistolen er populær hos mange nybegynnerskyttere, og over 1 million eksemplarer er produsert. Varianter. CZ 2075 RAMI subkompakt utgave, beregnet på å skjules under klærne. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1995. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1995 ble arrangert i Sabah i Malaysia. Det var det tiende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. For første gang deltok tidligere medlemmer av Sovjetunionen, Kasakhstan og Usbekistan. Både Thailand og India var tilbake i mesterskapet. Til gjengjeld manglet en av favorittene til mesterskapet, Nord-Korea. Kina vant finalen for femte gang på rad, denne gangen mot Japan, for tredje gang. Sluttspillet. Deltakerne ble plassert i tre grupper, to med fire lag og en med tre. Vinnerne og den beste toeren gikk videre til semifinale. Simca 1100. Simca 1100 var en bilmodell som ble produsert av Chrysler Europes underavdeling Simca mellom 1967 og 1982. Den ble senere erstattet av Talbot Horizon. 1100 var et resultat av «Prosjekt 928», som ble startet i 1962. Designet var et resultat av Simcas markedsundersøkelser tidlig på 1960-tallet, som viste den økende populariteten til forhjulsdrevne biler med bedre plassutnyttelse og komfort. Våren 1962 bestemte Simca seg for å satse på en lansering i 1966 eller 1967 av en ny serie forhjulsdrevne biler i sedan-, stasjonsvogn- og nyttevarianter, som alle skulle passe inn i Frankrikes «6CV»-skatteklasse, mellom modellene Simca 1000 og Simca 1300. Både tverrstilte og langsmonterte motorer ble vurdert, og i 1963 ble det avgjort at man skulle satse på en tverrstilt løsning. I 1963 overtok Chrysler kontrollen over Simca, og i 1964 ble prosjektet godkjent med planlagt produksjonsstart sommeren 1967. Da den første gang ble vist på Paris Auto Show i 1967 hadde 1100 et moderne design og utstyr som nedfellbare bakseter, skivebremser og uavhengig hjuloppheng både foran og bak. I amerikansk stil var karosseriet sveiset, ikke boltet fast, til rammen. Bilen var, sammen med den dyrere Renault 16, blant de aller første bilene med hatchback-design. I 1968 var produksjonen allerede høy, og 138 242 eksemplarer skal ha blitt bygget. Modellen fikk sitt beste år i 1973, da nesten 300 000 eksemplarer rullet av samlebåndet. Fra 1977 falt produksjonen kraftig, fra 142 000 biler i 1977 til bare halvparten (72 695) året etter og mindre enn 20 000 i 1981. Til tross for dette fortsatte produksjonen frem til 1985. Totalt 2,2 millioner eksemplarer ble produsert, og Simca 1100 ble også benyttet som grunnlag for Matra Rancho, en terrengbil bygget på samme plattform. Håkan Söderstjerna. Håkan Söderstjerna (født 1975) var en svensk fotballspiller som spilte i svenske Landskrona BoIS. Han har også spilt i svenske Teckomatorps SK, danske Fremad Amager, Fredrikstad FK og Tiong Bahru i Singapore. Håkan er født med bare en arm og kan dermed ikke ta innkast. Fylkesvei 965 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 965 (Fv965) i Sør-Trøndelag går mellom Uglem og Avlsgrend i Selbu kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 965 Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1997. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1997 ble arrangert i Guangdong i Kina. Det var det ellevte arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Guam debuterte i Asiamesterskapet, og Nord-Korea var tilbake. Hongkong deltok i sitt første mesterskap siden gjenforeningen med Kina. Mesterskapet var også kvalifisering til VM i 1999. De tre beste, det vil si finalistene og vinneren av bronsefinalen, kvalifiserte seg til VM. Kina vant finalen for sjette gang på rad, denne gangen mot Nord-Korea. Eksterne lenker. Kina Ulrik Hendriksens minnestipend. Ulrik Hendriksens minnestipend er et norsk kunstnerstipend som utdeles årlig, til minne om kunstneren Ulrik Hendriksen. Stipendet utdeles av fondsstyret i Bildende Kunstneres Hjelpefond. Henriksen var engasjert i styrearbeid i "Bildende Kunstneres Styre", og var sterkt medvirkende til at Kunstavgiftsloven ble innført i 1960, og derved bestemmelsene om 3 % avgift på kunstsalg, som skal være en støtte til billedkunstnere og «i hovedsak gå til eldre billedkunstnere og deres etterlatte». Terminkontrakt. Sjakk, her spilt i friluft i Bern, er som terminkontrakter også et nullsumspill En terminkontrakt (også kjent som futureskontrakt) er en bindende kontrakt mellom to parter om å kjøpe/selge en bestemt vare ved en fastsatt leveringsdato i fremtiden. Per definisjon kan dette ligne på en opsjon, men med en opsjon har man en rett og ikke en plikt til å utøve opsjonen. I likhet med opsjoner blir de færreste av disse kontraktene innløst, og de blir som regel likvidert før utløpsdatoen. Markedet for terminkontrakter oppsto i sin tid for bønder som søkte en måte å sikre seg en god pris for avlingen sin ved fare for prisfall før leveringsdato. Eksempel. Hvis spotmarkedet (som er prisen man får hvis man selger nå) tilbyr 100 kr for 100 l melk i dag, men en bonde er redd for at prisen vil halveres i løpet av 2 måneder (når han er klar til å levere melken), kan bonden velge å selge en terminkontrakt for 100 l melk til 100 kr. Hvis bonden var korrekt i sin spådom av prisutviklingen og markedet tilbyr 50 kr for 100 l melk om 2 måneder, likviderer han kontrakten før utløpsdato og innkasserer 50 kr i gevinst. Verdien på terminkontrakten følger altså markedsprisen, som nå er 50 kr. Siden de fleste terminkontrakter blir likvidert før utløpsdato, betyr det at bøndene selger produktene sine på markedet som vanlig, men de kan beskytte seg mot prisfall ved å selge en kontrakt tilsvarende den verdien de skal selge av varen i fremtiden. Gevinsten fra terminkontrakten nøytraliserer pristapet i markedet. Skal man være nøyaktig, så må man betale kurtasje (provisjon til mellommann) for kjøp og salg av hver enkelt kontrakt, men for enkelhetens skyld tar vi ikke med dette i beregningen. I et motsatt scenario kan man oppleve at prisen for 100 l melk gikk opp til 150 kr. Bonden tapte da 50 kr i terminkontrakten, men siden han får solgt sine 100 l melk for 150 kr, sitter han igjen med en reell pris på 100 kr per liter melk. Markedet for terminkontrakter. I dag har terminkontraktmarkedet eksplodert, og det er ikke lenger bare råvarer det spekuleres i, men alle slags finansielle derivater: valuta, obligasjoner, aksjeindekser, osv. Terminkontraktmarkedet har fastsatte antall for hver enkelt vare per kontrakt. En av de mest handlede kontraktene i dag er «miniutgaven» av S&P500-indeksen, E-mini S&P 500. I denne arenaen møtes de dyktigste traderene og investorene fra hele verden for å uttrykke sin mening om det amerikanske aksjemarkedet. Investorer som eier aksjer representert av S&P500-indeksen og som er redde for prisfall, men ikke ønsker å kvitte seg med aksjene sine, kan selge en tilsvarende andel av S&P500-terminkontrakter for å sikre seg mot prisfall. Det må understrekes at i motsetning til aksjemarkedet (hvor verdier skapes), så er terminkontraktmarkedet et rent nullsumspill. Enkelt forklart kan man ikke tjene penger uten at motparten av kontrakten taper penger. Tjener man penger på prisoppgang, kommer gevinsten direkte fra kontoen til motparten som spekulerte i prisnedgang. Godavari. Godavari (marathi: गोदावरी, telugu: గోదావరి) er ei elv i det sentrale India. Den har utspring ved Trimbak i delstaten Maharashtra, bare 80 km fra Indias vestkyst. Den renner derfra i østlig retning over Deccanplatået, gjennom Maharashtra og Andhra Pradesh, og munner ut i Bengalbukta nær Rajahmundry. Godavari er 1465 km lang, og har et nedbørfelt på 319 808 km². Godavari er ei hellig elv for hinduer, og det ligger flere pilgrimsentere langs elvas bredder. De største sideelvene er Indravati, Pranahita, Wainganga, Wardha, Manjira og Bindusara. De største byene langs elva er Nashik, Nanded, Bhadrachalam, Rajamundry og Narsapur. Pemco. Pemco AS er et norskeid handels- og industrikonsern som er aktivt innen fornybar energi, petroleums- og kjemikalieindustrien samt papirindustrien. Selskapet er aktivt i 18 land. I 2011 hadde det en omsetning på 3 milliarder NOK og ca. 400 ansatte. Selskapet har hovedkontor i Sandvika i Bærum. Selskapet ble etablert som et oljehandelsselskap under navnet Norwegian Oil Trading AS i 1983, men skiftet navn til Pemco Oil AS allerede året etter. I 2001 kjøpte det opp Paus & Paus (grunnlagt 1906), og i årene som fulgte kjøpte det opp bl.a. de svenske selskapene Kemetyl og Petrosol. Kemetyl ble senere solgt igjen. I 2009 kjøpte selskapet Statoil sin bioenergivirksomhet og dannet Pemco Trepellets. I 2012 kjøpte Pemco opp papirindustrifirmaet Peterson (grunnlagt 1801). Islands herrelandslag i basketball. Islands herrelandslag i basketball er landslaget i basketball som representerer Island i internasjonale konkurranser. Island er også et av de med i lekene til de små statene i Europa. Island meledte seg med i FIBA i 1959. India under Sommer-OL 1900. India under Sommer-OL 1900. Én indisk mannlig friidrettsutøver deltok under Sommer-OL 1900 i Paris. India kom på syttende plass med to sølvmedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for OL 1896 i Athen og OL 1900 i Paris. Norman Hunter. Norman Hunter (født 29. oktober 1943 i Eighton Banks i Gateshead i England) er en tidligere engelsk fotballspiller- og trener. Han spilte for Leeds i klubbens mest suksessrike periode på 1960- og 1970-tallet. Han var også en del av s landslag som ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Ettersom reglene på den tiden tilsa at kun de elleve som spilte finalen kunne få medaljer, fikk Hunter sin gullmedalje først etter regelendringen i 2007. Han ble av pressen og av supportere ofte kalt Norman «Bite Yer Legs» Hunter på grunn av sin noe aggressive spillestil. Hans karriere som fotballspiller startet hos Leeds i 1960 som lærling, og i 1962 debuterte han som profesjonell. Han og Jack Charlton dannet et av Englands mest respekterte midtstopperpar i over ti år. I 1974 ble han den første spilleren som ble valgt til Årets spiller av spillerene selv. I 1976, etter 540 ligakamper og 18 mål for Leeds, forlot han klubben og spilte tre sesonger for Bristol City, før han returnerte til Yorkshire for å bli spillende manager for Barnsley. Senere var han manager for Rotherham, og 1988 var han for en kort periode midlertidig manager for Leeds. Etter karrieren som spiller og manager har Hunter jobbet som fotballkommentator for lokale radiostasjoner i Leeds. Meritter. Leeds Fylkesvei 5 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 5 (Fv5) i Nord-Trøndelag går mellom Meråker stasjon og Hamran i Meråker kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 005 George Cohen. George Reginald Cohen (født 22. oktober 1939 i Kensington i London), er en tidligere engelsk fotballspiller, mest kjent som høyreback på s landslag som ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Han tilbrakte hele sin karriere som profesjonell fotballspiller, totalt 459 ligakamper og 6 mål, hos Fulham i perioden fra 1956 til 1969. Han fikk også 37 landskamper for England. Cohen ble utnevnt til medlem av ordenen "Order of the British Empire" i 2000 sammen med fire av lagkameratene fra VM i 1966, etter påtrykk fra publikum og media som stilte seg uforstående til at fem av heltene fra mesterlaget ikke hadde mottatt noen utmerkelse fra Dronning Elizabeth etter bragden. De andre fire var Alan Ball, Ray Wilson, Nobby Stiles og Roger Hunt. Ishavskraft. Ishavskraft AS er et selskap som omsetter elektrisitet. Hovedkontoret ligger i Alta. F.o.m. 2009 har selskapet avdelingskontorer i Tromsø og Oslo. Største eiere er Troms Kraft og Fortum Markets. Historie. Selskapet ble etablert 26. juni 1997. Alta Kraftlag SA, Nord Troms Kraftlag AS, L, L og Hammerfest Elverk sto bak etableringen. Formålet med etableringen var at Ishavskraft skulle stå for kraftomsetningen til eierne. 1. januar 2009 ble Ishavskraft AS slått sammen med deler av Troms Kraft Marked AS. Jostein Grindhaug. Jostein Grindhaug (født 20. februar 1973) er en norsk tidligere fotballspiller og nåværende trener i Fotballklubben Haugesund. Grindhaug har en innholdsrik fotballkarriere bak seg, hvor han blant annet scoret seiersmålet da FK Haugesund rykket opp til Tippeligaen for første gang. Førte også FK Haugesund til Tippeligaen i sin første sesong som trener. I 2010 fikk Jostein Grindhaug Kniksenprisen for årets trener og ble kåret av TV 2s kommentatorer som årets trener. Han førte FKH til en 6. plass på tabellen, selv om det lenge så ut som om laget kunne kunne få 3. plass. De radikale. De radikale var en studentpolitisk gruppe ved Universitetet i Oslo som var aktiv fra 1990-tallet fram til 2005, da organisasjonen ble lagt ned til fordel for den nystifta Venstrealliansen. De radikale var valgfronten til studentpolitiske organer ved Universitetet i Oslo og Norsk studentunion. Sulfittprosessen. Sulfittprosessen er en prosess for fremstilling av papirmasse fra ved. Prosessen utnytter sulfitter til å bryte ned lignin for å frigjøre fibrene i veden. Dette gjøres i store kjeler som kalles kokere. I dag er prosessen nesten helt erstattet av sulfatprosessen, som gir sterkere papir. Sulfittprosessen er sur og en av ulempene er at de sure forholdene gir hydrolysering av endel cellulose. Dette fører til svekkelse av fibrene. Utbyttet av papirmasse er allikevel høyere enn sulfittprosessen og er lettere å bleke. En spesialkvalitet av masse som kun kan kun lages med sulfittprosessen er dissolving cellulose som kan benyttes til blant annet kunstsilke. Lignosulfonater et viktig biprodukt av prosessen. Historie. Anvendelse av ved til papirmasse begynte med utviklingen av mekanisk masse i Tyskland av F.G. Keller i 1840-årene. Utviklingen gikk raskt videre til kjemiske masser. Først ute var J. Roth med svovelsyre fulgt av B. Tilghman som patenterte kalsuimbisulfitt, Ca(HSO3)2, i 1867. Det første massebruk som anvendte sulfittprosessen ble bygd i Sverige i 1874 og anvendte magnesiumsulfitt basert på arbeidet til Carl Daniel Ekman. Kalsiumsulfitt overtok for magnesiumsulfitt på 1950-tallet. Sulfittprosessen var dominerende for fremstilling av papirmasse fram til sulfatprosessen overtok i 1940-årene. Sulfittmasser utgjør mindre enn 10 % av den totale produksjon av kjemiske papirmasser. Produkter. Sulfittmasse kan anvendes i finpapir, tissue, silkepapir og lignende. og for å gi styrke til avispapir. En spesialkvalitet av bleket sulfittmasse er dissolving cellulose som er råvare for en lang rekke cellulosederivater, for eksempel viskose (kunstsilke), cellofan, celluloseacetat, metylcellulose og mye mer. Kokevæsker / Kjemikalier. Kokevæskene til de fleste sulfittbruk lages ved å brenne svovel med rett mengde okygen for å lage svoveldioksid som blir absorbert i vann og danner svovelsyrling Man må være forsiktig for å ikke lage svoveltrioksid siden det gir uønsket svovelsyre når den løses i vann. Svovelsyre gir hydrolysering av cellulose uten å bidra til delignifisering. Koking. Sulfittkoket utføres ved pH mellom 1,5 – 5,0 avhengig av motionet til sulfitten (bisulfitten) og forholdet mellom base og svovelsyrling. Treflisen er i kontakt med kjemikaliene i 4 til 14 timer ved 130 – 160 °C. Flesteparten av mellomproduktene i delinifiseringen er resonansstabiliserte karbokationer, dannet ved protonering av karbon-karbondobbeltbindinger eller sur splitting av esterbindinger i lignin. Den siste er hovedreaksjonen for delignifiseringen. De elektrofile karbokationene reagerer med bisulfittioner (HSO3-) og gir sulfonater. Sulfittprosessen spalter ikke lignin i samme grad som sulfatprosessen og lignosulfonatene som dannes er anvendlige biprodukter. Kjemikaliegjennvinning. Den brukte kokeluten fra sulfittprosessen blir kallt brun- eller rødlut (sammenlignet med svartlut fra sulfatprosessen). Massevasken bruker motstrøms vask (luten går motsatt vei av massen) for å fjerne utløst lignin og hemicellulose. Brunluten oppkonsentrert i flerstegs inndampere. Deretter kan luten brennes i en sodapanne for å generere energi og gjenvinne de uorganiske kokekjemikaliene eller nøytraliseres for å fa tak i verdifulle biprodukter fra prosessen. Ammoniumsulfitt kan ikke gjenvinnes siden ammoniumioner og ammoniakk blir oksidert til nitrogen og nitrogenoksider når de blir forbrent. De tidligste prosessene anvendte kalsium fra billig kalsiumkarbonat og det var lite insentiver i å gjenvinne kokekjemikaliene. Natriumbasert sulfittprossess anvender et lignende gjenvinningsystem som sulfatprosessen bortsett fra at det ikke er noen kalksyklus. Gjennvinningsprosessen i magnesiumbasert sulfittkoking, ofte kalt "magnefittprosessen" er godt utviklet. Den oppkonsentrerte brunluten blir brent i en sodapanne hvor det dannes magnesiumoksid og svoveldioksid. Disse blir gjennfunnet i avgassene fra forbrenningen. Magnesiumoksid blir gjenvunnet i en scrubber for å gi en slurry av magnesiumhydroxid. Denne slurryen blir så brukt i en annen scrubber for å absorbere svoveldioksid og danne en bisulfittløsning som blir klaret, filtrert og anvendt som kokekjemikalie igjen. Biprodukter. Sulfittprosessen er generelt mindre destruktiv enn sulfatprosessen, så det blir fler anvendelige biprodukter. Størstedelen er lignosulfonater som har mange anvendelsesområder. De kan brukes som dispergeringsmidler i garving av lær, i betong, i borevæsker, i gipsplater med mer. Lignosulfonater kan anvendes til produksjon av vanillin (kunstig vanilje). Sur hydrolyse av cellulose gir hovedsakelig monosakkarider, hovedsakelig som mannose. Dette kan fermenteres til etanol. Apple Records' diskografi. Denne artikkelen er en diskografi for Apple Records, et plateselskap stiftet i 1968 av The Beatles. I tillegg til å gi ut The Beatles' arbeid (selv om rettighetene lå hos EMI), hadde Apple flere andre innspillende artister og publiserings artister. Den første gruppen som hadde sitt arbeid publisert av søsterselskapet Apple Publishing var Grapefruit, deres singel "Dear Delilah" ble gitt ut av RCA i tidlig 1968. Dette ledet ikke til at de ga ut noen sanger på Apple Records. (Innspillingen fant sted i London tidlig 1967, og produseren var den amerikanskeTerry Melcher fra The Byrds berømmelse). Apple Records' artister er blant annet James Taylor, Mary Hopkin, Jackie Lomax, The Iveys (senere kjent som Badfinger) og The Pathfinders (senere omdøpt til White Trash av Apple). De første singlene som ble utgitt av Apple i Storbritannia og USA var partiet kjent som "Our First Four", bestående av the Beatles' "Hey Jude", Hopkins' "Those Were the Days", Lomax' "Sour Milk Sea" og Black Dyke Mills Bands "Thingumybob". Zapple Records var et underselskap av Apple Records, ment for å gi ut tale- og avant garde-plater. Det var aktivt fra oktober 1968 frem til juni 1969. Kun to album ble gitt ut på dette selskapet: John Lennon og Yoko Onos ' og George Harrisons "Electronic Sound". Planlagte utgivelser av UK tilsynekommst av Lenny Bruce, og ett album av Richard Brautigan 'Listening to Richard Brautigan' ble aldri ferdig, og selskapet ble lagt ned av Allen Klein. USA. Uregelmessige nummererte LP-er "(disse har Capitol Records-katalognummer, unntatt hvor merket)" Storbritannia. MERK "Those Were the Days" av Mary Hopkin ble gitt ut i Frankrike og Canada med Fransk tekst, og i Italia med Italiensk. USA. Følgende er en liste over Apple Records' kommersielt utgitte-singler, som gitt ut i US, med katalog nummer, sangnavn, og artister. Merk at The Beatles' singler er nummerert anderledes fra de andre. De to første nummerne i Beatles singler er mer eller mindre etter hverandre, og er en fortsettelse fra deres Capitol Records 45 singler katalog nummer. Fylkesvei 87 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 87 (Fv87) i Nord-Trøndelag går mellom Lerstad og Kråkmo i Leksvik kommune. Veien er 19,1 km lang. Eksterne lenker. 087 High-Speed Uplink Packet Access. High-Speed Uplink Packet Access (HSUPA), også kalt super-3G eller 3,5G, er en tredje generasjons kommunikasjonsprotokoll for dataoverføring for mobile enheter. HSUPA er en videreutvikling av 3G og kan tilby langt raskere overføringshastigheter. I Norge er ikke nettet bygget ut for HSUPA, men for HSDPA med 3,6 – 7,2 Mbps nedlastingshastighet. Gerda Knudsen. Gerda Knudsen (1899–1945) var en malerinne fra Bergen. Hun fremtrådte som kunstner med en palett preget av Nikolai Astrups og Bernt Tunolds syn på Vestlandets fager, men også av studier i Paris hos André Lhote, med kjennskap til kubismens geometrisering av former. Vel hjemme, leverte hun landskapsmalerier fra Sunnmøre, Nordfjord og områdene omkring Bergen, i en stil som ettertiden har karakterisert som «kubisme light». De siste årene før hun døde, begynte hun å arbeide med de formale sider av bildet som bilde. Hennes arbeider er innkjøpt til større samlinger av kunst på Vestlandet, inklusive en gave fra Bergen Kunstmuseums venner til kunstmuseet, samt Haugesund Billedgalleri. Siden hennes kunst ikke var helt i tråd med den rådende smak i samtiden, fikk hun lite anerkjennelse mens hun levde. Mye er derfor i omløp på dagens kunstmarked. Like fullt blir hennes bilder med når en skal arrangere oversiktsutstillinger fra denne perioden. Audun Eskeland. Audun Eskeland er en profesjonell basketballspiller for Ulriken Eagles i BLNO og Norges herrelandslag i basketball. Eskeland spiller som point guard på banen. Skjeggflaggermus. Skjeggflaggermus ("Myotis mystacinus") er en art i gruppen glattnesefamilien. Den ligner på "Myotis brandtii", og ble regnet som samme art frem til 1970. Analyse av morfologiske, behavioristiske og spesielt genetiske trekk, har siden identifisert flere kryptiske arter av skjeggflaggermus i slekten "Myotis". I tillegg til "Myotis mystacinus", "Myotis brandtii" og "Myotis ikonnikovi", ble en ny art, "Myotis alcathoe" beskrevet i 2001. "Myotis alcathoe" er den minste blant de europeiske skjeggflaggermusene og benytter i ekkolokaliseringen de høyeste frekvensene av alle de europeiske "Myotis"-artene. Den foretrekker å jakte i små daler med løvfellende trær og rennende vann. Frekvensene som "Myotis mystacinus" bruker til ekkolokalisering ligger mellom 34 og 102 kHz, har mest energi ved 53 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 3.0 ms. De lever neddi jord huler i bakken om vinteren. Blandede lag under Sommer-OL 1896. Blandede lag under Sommer-OL 1896'". Under de første olympiske leker var det tillatt med lag med utøvere fra ulike nasjoner. IOC har kategorisert blandede lag ("mixed team") med landskoden ZZX. Under Sommer-OL 1896 var alle parene i tennisturneringen som fikk medaljer, blandede lag. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1896 i Athen. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Medaljevinnerne. Sommer-OL 1896 EMBASE. EMBASE, også kalt Excerpta Medica Database er en biomedisinsk og farmakologisk database produsert av Elsevier som inneholder 11 millioner oppslag fra 1974 til i dag. Hvert oppslag er fullt indeksert og dekker over 5000 biomedisinske tidsskrifter fra 70 land. Databasen er tilgjengelig på internett via en rekke database-utbydere. Ulf Morten Davidsen. Ulf Morten Davidsen, (født 19. februar 1961 i Fredrikstad) er redaktør i NRKs distriktskontor NRK Østfold. Davidsen har eksamen artium fra Greåker videregående skole, og studerte ved Bedriftsøkonomisk Institutt fra 1983 – 1985. Davidsen har faste fredagskommentarer og blogg på. Davidsen startet som frilanser i NRK i 1979 med faste sportssendinger på søndager fra Østfold. Han arbeidet flere år som programleder og nyhetsredaktør i Radio Fredrikstad, før han i 1990, som første nærradiomedarbeider, ble lånt ut til NRK. I 1991 gikk han til NRK, og ledet programmet Østfoldtoppen. Han ble ansatt som programsekretær i 1993, og arbeidet som journalist og programleder i radio, og journalist i fjernsyn frem til 1998, da han ble redaksjonssjef. Davidsen ble ansatt som distriktsredaktør ved NRK Østfold i 2004. Glattnesefamilien. Glattnesefamilien er en gruppe småflaggermus. Det vitenskapelige navnet Vespertilionidae kommer fra det latinske ordet "vesper" som betyr «kveld». Nesten alle artene eter insekter; unntakene er noen "Myotis" og "Pizonyx" som fanger fisk, og de større "Nyctalus"-artene som har vært kjent for å noen ganger fange spurvefugler i flukt. De orienterer seg hovedsakelig ved hjelp av ekkolokalisering, men de mangler de forstørrede nesene som noen småflaggermus har for å forbedre den ultrasoniske strålen. I stedet «roper» de gjennom åpen munn for å projisere ultralydstrålen. Som kompensasjon har mange arter relativt store ører. Som gruppe dekker glattnesefamilien hele spekteret av flygeferdigheter, med den relativt svake flygeren "Pipistrellus" som har en flagrende, nesten insektaktig flukt, til de langvingede og hurtigflygende slektene som "Lasiurus", "Nyctalus" og "Miniopteris". Gruppens arter blir fra 3 til 13 cm lange, sett bort fra halen. De er stort sett brune eller grå på farge, men noen har kraftig farget pels med rød-, oransje- eller gulfarger, og kan ha hvite flekker eller striper. De fleste artene holder til i huler, men noen bruker hule trær, steinsprekker, hi, eller andre typer ly. Det er også stor variasjon i størrelsen på koloniene, med noen arter som lever én og én, mens andre danner flokker på opptil en million individer. Arter som lever ved tempererte breddegrader går vanligvis i dvale, mens noen av de tropiske artene går i sommerdvale. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1999. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1999 ble arrangert på Filippinene. Det var det tolvte arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Antall lag i mesterskapet hadde økt til 15, men den eneste nykommeren var Vietnam. Kina vant finalen for sjuende gang på rad, denne gangen i finale mot Taiwan. Calico 960. Calico M960 er en amerikansk maskinpistol i kaliber 9 x 19 mm Luger. Den fås i både i hel- og i halvautomatiske utgaver. Den produseres av Calico Light Weapons Systems i Oregon. Den har et spesielt våpenmagasin som ligger oppå våpenet hvor patronene ligger i en spiral i en sylinder, noe som gjør at det har høy patronkapasitet (50 eller 100 patroner). Den kommer med uttrekkbar stokk. Bulgaria under Sommer-OL 1896. Bulgaria under Sommer-OL 1896. Det var én deltaker, den opprinnelig franske mannlige turneren Charles Champaud, som konkurrerte for Bulgaria under Sommer-OL 1896 i Athen. Bulgaria var en av fire nasjoner som ikke vant noen medalje av de fjorten nasjonene som deltok i de første moderne olympiske lekene i 1896. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1896 i Athen. Vinneren fikk sølvmedalje, og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. Chile under Sommer-OL 1896. Chile under Sommer-OL 1896. Det var en deltaker, den mannlige friidrettsutøver Luis Subercaseaux, som konkurrerte for Chile under Sommer-OL 1896 i Athen. Chile var en av fire nasjoner som ikke vant noen medalje av de fjorten nasjonene som deltok i de første moderne olympiske lekene i 1896. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1896 i Athen. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. Bartolomeo Rastrelli. Sommerpalasset i St Petersburg (1741-1744) Bartolomeo Francesco Rastrelli (født 1700, død 1771) var en italiensk arkitekt. Han reiste sammen med sin far, skulptøren Carlo Bartolomeo Rastrelli (1675–1744) 1715 til Russland og arbeidet størsteparten av sitt liv i landet. Rastrellis mest kjenta bygninger er Vinterpalasset i St. Petersburg, Rundāles Pils i Latvia og Katarinapalasset i Tsarskoje Selo. John Connelly. John Michael Connelly (født 18. juli 1938 i St Helens i Merseyside, død 25. oktober 2012) var en engelsk fotballspiller. Han er mest kjent for sin tid hos Burnley og Manchester United. Connelly var også i s tropp som ble verdensmester på hjemmebane i 1966, hvor han spilte åpningskampen mot, forøvrig hans siste landskamp. Alf Ramsey valgte å ofre ham til fordel for formasjonen uten ving-løpere kalt «The Wingless Wonders». Totalt fikk han 20 kamper for England og scoret sju mål. Han startet karrieren som spiller på det lokale amatørlaget i St Helens, men ble i 1956 oppdaget av «speidere» fra Burnley som ble meget imponert av hva Connelly presterte på fotballbanen. Han debuterte som profesjonell spiller i november 1957. I sesongen 1959–60 var han en viktig spiller da Burnley sikret seg ligamesterskapet. De tre påfølgende sesongene var han med på å sikre fjerdeplass, andreplass og tredjeplass i ligaen, i tillegg til en tapt FA-cupfinale i 1962. Totalt spilte han 265 kamper og scoret 105 mål for Burnley før han i april 1964 ble kjøpt opp av Manchester United for 56 000 pund. Han spilte to sesonger for Manchester United, inkludert sesongen 1964–65 da han var med på å vinne ligamesterskapet. Høsten 1966 ble han solgt til Blackburn Rovers, som på den tiden lå i 2. divisjon, for 40 000 pund. Han ble i Blackburn i fire år uten å klare å hjelpe klubben til opprykk, og gikk i mai 1973 gratis over til Bury. Her ble han i tre år, før han la opp som spiller i mai 1976. Den 27. november 2007 ble det rapportert at John Connelly – sammen med de andre spillerne som var med i troppen i VM i fotball 1966 som ikke fikk spille finalen (Jimmy Greaves (Tottenham), Jimmy Armfield (Blackpool), Peter Bonetti (Chelsea), Ron Springett (Sheffield Wednesday), Gerry Byrne (Liverpool), Ron Flowers (Wolves), Norman Hunter (Leeds), Terry Paine (Southampton), Ian Callaghan (LIverpool) og George Eastham (Arsenal)) – skulle få gullmedalje fra FIFA etter regelendringene i 2007. Fra VM i fotball 1930 til 1974 ble bare de elleve som spilte finalen tildelt medaljer, men FIFA endret reglene slik at alle i troppen mottar medaljer. Meritter. Burnley Manchester United Sverige under Sommer-OL 1896. Sverige under Sommer-OL 1896. Det var én mannlig sportsutøver fra Sverige, Henrik Sjöberg, som deltok i friidrett og turn under Sommer-OL 1896 i Athen. Sverige var en av fire nasjoner som ikke vant noen medalje av de fjorten nasjonene som deltok i de første moderne olympiske lekene i 1896. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1896 i Athen. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. Italia under Sommer-OL 1896. Italia under Sommer-OL 1896. Én deltaker, den mannlige skytteren Giuseppe Rivabella, konkurrerte for Italia under Sommer-OL 1896 i Athen. Italia var en av fire nasjoner som ikke vant noen medalje av de fjorten nasjonene som deltok i de første moderne olympiske lekene i 1896. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1896 i Athen. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. Francesco Cavalli. Francesco Cavalli (egentlig "Pier Francesco Caletti-Bruni"; født 14. februar 1602 i Crema i provinsen Cremona; død 14. januar 1676 i Venezia) var en italiensk komponist og organist som i dag hovedsakelig er kjent for sine operaer. Liv og virke. Cavallis far Giovanni Battista Caletti (1577 – ca 1642) var domkapellmester og organist i Crema, og gav sønnen den første utdannelsen. Den venetianske guvernøren i Crema, Federigo Cavalli, ble guttens mesén, og tok ham med til Venezia. Komponisten overtok mesénens navn da han begynte å skrive operaer. I 1616 engasjerte Claudio Monteverdi Cavalli som sanger i Markuskirken i Venezia, først som guttesopran, deretter som tenor. I 1620 ble han organist i kirken "Santi Giovanni e Paolo", en post han først sa fra seg da han i 1630 ble gift med den velhavende enken Maria Schiavina. De var barnløse, og hun døde i 1652. Etter en konkurranse ble Cavalli Markuskirkens andreorganist i 1639. Han oppførte sin første opera "Le Nozze di Teti e di Peleo" ved Teatro San Cassiano, som ble grunnlagt to år tidligere og var tidenes første offentlige operahus. I 1641 kom han "La Didone" med en libretto av Giovanni Francesco Busenello – han hadde også skrevet librettoen til Monteverdis "L’incoronazione di Poppea". 1642 starter med "La virtù de' strali d'Amore", et samarbeid med librettisten Giovanni Faustini (1615–1651) – deres siste felles prosjekt var "La Calisto" i 1651, året Faustini døde. I mellomtiden var Cavalli blitt internasjonalt kjent, operaene "Egisto" (Paris, 1646) og "Giasone" (1649) hører til de mest spilte operaene på 1600-tallet. Hans største rival var Antonio Cesti (med "l'Orontea"). I 1651 reiste Cavalli til Napoli og oppførte tre av sine verk. Operaen "Orione" (1653) ble oppført da Ferdinand IV ble valgt til konge av romerne; "Hypermestra" (1658) ble bestilt av Carlo de' Medici. På kardinal Mazarins «invitasjon» reiste Cavalli til Paris i april 1660 for å oppføre operaer i anledning bryllupet til Ludvig XIV og Maria Theresia av Spania. Cavalli, som ikke var frisk, reiste motstrebende og på grunn av Mazarins politiske påtrykk. Oppholdet ble en stor nedtur for den seiersvante komponisten. Protegéen Mazarin døde etter at Cavalli var ankommet Paris, og oppføringsproblemer eller intriger, hovedsakelig initert av kongen og utført av ballettkomponisten Jean-Baptiste Lully kom i tillegg. Resultatet ble at operaen Cavalli komponerte i anledning bryllupet, "Ercole amante" («Den forelskede Herkules»), ikke ble ferdig i tide. Og siden det nye teateret i Tuileriene ikke var ferdig ble Cavallis suksessopera "Xerse" oppført i Louvres kunstgalleri. Den hadde en fransk ouverture, og istedet for kor var det balletter med musikk av Lully som tok all oppmerksomhet. Cavallis italienske opera gikk upåaktet hen; han ble ikke en gang nevnt som komponist. Ett og et halvt år senere ble "Ercole Amante" oppført i "Palais des Tuileries". Framføringen varte i seks timer og innimellom ble det spist og danset til Jean-Baptiste Lullys balletter, minst 21 i tallet Framføringen ble en av de mest minneverdige hendelser i musikkhistorien, for i siste akt av "Ballett Royal des sept Planetes" danset Ludvig XIV av Frankrike tre ganger, først som Mars, så som Pluto og tilslutt som Solen. Mens kongen opptrådte messet hoffet «lenge leve Solkongen», og fikk dermed tilnavnet han beholdt han resten av livet. Lullys balletter ble bejublet, men Cavallis opera fikk en svært reservert mottakelse, delvis fordi den var på italiensk språk og kanskje fordi en kastratsanger opptrådte. Cavalli returnerte til Venezia i 1662, og var så nedbrutt av nederlaget i Paris at han uttalte at han ikke ville skrive flere operaer. Når alt kom til alt komponerte han seks operaer til fram til 1673. I 1665 ble Cavalli førsteorganist i Markuskirken etter at Massimiliano Neri reiste til Bonn. "Maestro di cappella" i San Marco ble han først i 1668, etter at Giovanni Rovetta døde. Cavalli beholdt posten som kapellmester ved Markuskirken til sin død. I 1669 komponerte Cavalli "Coriolano" for teateret i Piacenza. Mot slutten av livet skrev han bare kirkemusikk, blant annet et rekviem til sin egen gravferd. Cavalli er gravlagt i San Lorenzo-kirken. Innflytelse. Palais des Tuileries med Louvre i bakgrunnen, stikk ca 1857 Cavalli var den mest innflytelsesrike operakomponisten på midten av 1600-tallet, en tid da operaen opplevde en veritabel opptur i kjølvannet av Monteverdis pionérarbeid tidlig på 1600-tallet. Sammen med librettisten Giovanni Faustini Cavalli, som han i 1640-årene skrev de fleste operaene sammen med, medvirket Cavalli til å gjøre opera til en populær underholdningsform. Han reduserte Monteverdis ekstragavante orkestra til mindre og billigere ensembler tilpasset de offentlige operahus, og innførte belcanto med melodiøse arier, som lamento, og populære komiske typer i sine operaer. 30 av totalt ca 40 operaer er bevart, de fleste oppevares i Biblioteca Marciana i Venezia (fra Marco Contarinis samling). Cavallis operaer oppviser alle 1600-tallet karakteristiske overdrivelser og absurditeter, men også en bemerkelsesverdig sans såvel for dramatiske virkemidler som for en musikalsk letthet og en grotesk humor som kjennetegner de store italienske operaene fram til Alessandro Scarlattis død. Cavallis operaer ble i tråd med tidens praksis vanligvis bare oppført én sesong. Raymond Leppard sto for den første nyoppføringen. Det skjedde i 1960-årene under Glyndebourne Festival. Senere er flere av Cavallis operaer blitt nyoppført, spesielt "La Calisto" med blant annet René Jacobs. The Mentalist. The Mentalist er en amerikansk fjernsynsserie som hadde premiere i USA den 23. september 2008 på CBS. Den australske Golden Globe Award-nominerte skuespilleren Simon Baker spiller Patrick Jane, en selvstendig konsulent for California Bureau of Investigation (CBI), som har et bemerkelsesverdig talent til å løse kriminalgåter gjennom en knivskarp iakttagelseevne. Mange ganger anvender han også sine tidligere erfaringer som klarsynt for å få vitner eller kriminelle til å avsløre fellende fakta om ugjerningen. Hos CBI er Jane kjent for å ikke følge retningslinjene, og for sitt tidligere kjendisliv som medium, som han erkjenner kun var et skuespill. Hans evne til å løse en rekke tøffe gåter prises høyt av hans kollegaer. Til tross for dette motsetter teamlederen Teresa Lisbon seg åpent å la Jane delta i hennes team og skifter mellom å tro på Janes gaver og å anklage ham for hans selvopptatthet og hans mangelfulle grensedragning. I Lisbons team inngår agentene Kimball Cho, Wayne Rigsby og den nytillkomne Grace Van Pelt. Telthus. Telthus er et militært lager for lokale avdelinger i mobiliseringshæren. Telthusene er knyttet til hærordningen av 1628, og var gjerne sentralt plassert i bygdenorge, ofte ved siden av kirken. Telthusene har i sin form stor likhet med et stort stabbur, og de er i to etasjer. Telthusbakken i Oslo ligger like ved siden av Gamle Aker kirke. En rekke telthus er bevart på norske friluftsmuseer, bl.a. på Maihaugen og Glomdalsmuseet. Koufonisia. Koufonisia er to øyer i Hellas (øvre og nedre Koufonisi) som hører til øygruppen Kykladene. Adm. senter på øyen er Koufonisi by. Skogflaggermus. Skogflaggermus ("Myotis brandtii") er en art i gruppen glattnesefamilien. Den kalles også brandtflaggermus. Vingespennet er 19-20 cm. Et voksent individ veier fra 4,3 til 9,5 gram. Skogflaggermusen er skumringsaktiv. De flyr gjerne lavt over åpent landskap og vann, og jakter på insekter. Generelt lever store dyr lenger enn små, men flaggermus er svært langlivede i forhold til størrelsen. Skogflaggermus holder rekorden for langt liv for ville flaggermus – minst 41 år! Det var en hann av skogflaggermus som ble merket i 1962 i Sibir, og gjenfanget i 2003 – 41 år senere. Han var i fin form, hadde friske tenner, god hørsel og kondisjon. 1544 dyr av ukjent alder ble fanget i 1962, og minst 67 dyr – alle hanner – levde i ytterligere 20 år. Hunner må føde unger som er 25% av deres egen vekt og amme dem til de er omtrent fullvoksne, så de har større fysisk belastning. Mange flaggermusarter viser mye mindre skader på DNA på grunn av oksydering, enn for eksempel mus på samme størrelse. Den finnes i følgende land: Albania, Belgia, Bulgaria, Danmark, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kasakhstan, Latvia, Liechtenstein, Luxembourg, Mongolia, Nederland, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Denne arten orienerer seg ved hjelp av ekkolokalisering. Lydbølgene ligger mellom 32 og 103 kHz i frekvens, har mest energi ved 51 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 4,2 ms. Om vinteren lever skogflaggermusen i sørlige strøk, og er ofte å se i Frankrike. Colorado (Texas). Colorado River er USAs 18. lengste elv. og den lengste elva med både kilde og munning i delstaten Texas. Elva er 1387 km lang. Colorado River renner sørøstover fra Vest-Texas (med begynnelse i Dawson fylke) via delstatshovedstaden Austin, og videre ut i Matagorda-bukten og Mexicogulfen. Det er 11 kunstige demninger langs elveløpet, og nær utløpet brukes vann for å kjøle ned atomreaktorer. Etter den amerikanske borgerkrigen har ikke Coloradoelven hatt noen betydning for samferdsel. Elven har hatt flere navn. Indianerne har kalt elven både Kanahatino (of Caddoene) og Pashohono. I 1684 kalte oppdagerne Juan Domínguez de Mendoza og Nicolás López elven for San Clemente. I 1687 kalte den franske oppdageren René Robert Cavalier, Sieur de La Salle elven for La Sablonnière. Det nåværende navnet «Colorado», er spansk for rødfarget, dette til tross for at vannet er klart. Navnet ble antakelig gitt av Alonso De León, for en annen elv, Brazoselven, og senere forvirring førte til at navnet ble gitt til den nåværende Coloradoelven. Jimmy Armfield. James Christopher «Jimmy» Armfield (født 21. september 1935 i Denton, nå i Stor-Manchester, da i Lancashire) er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for at han i hele sin karriere spilte for det suksessrike Blackpool-laget på 1950- og 1960-tallet. Som spiller. Mellom 1954 og 1971 spilte han totalt 627 kamper for klubben og scoret seks mål. Han var klubbens lagkaptein i over ti år. Armfield spilte også 43 landskamper for hvorav 15 som kaptein. Han ble i 1959 valgt til "Årets unge spiller" i England, og tapte knepent avstemmingen om Årets spiller i 1966 da Bobby Charlton vant prisen. På landslagets tur til det fjerne østen i 1969 fungerte han som spiller-manager. Han avsluttet sin aktive karriere 1. mai 1971 i en kamp mot Manchester United, noe som forøvrig skulle vise seg å bli Blackpools hittil siste kamp i den øverste divisjonen i England, før de igjen rykket opp til Premier League før sesongen 2010/2011. Den 23. oktober ledet han England igjen som kaptein, men denne gangen var det i en vennskapskamp mot resten av verden England vant forøvrig 2-1. Denne kampen var i forbindelse med 100-års jubileumet til det engelske fotballforbundet. Han har i ettertid fått gullmedaljen fra VM i 1966, da FIFA i 2007 endret reglene for medaljører mellom VM i fotball 1930 og VM i fotball 1974, slik at alle som var i troppen får sine medaljer i motsetning til bare de elleve som spilte finalen slik den gamle regelen var. Som manager. Ikke lenge etter at han ga seg som spiller, ble han ansatt som manager for Bolton og tok de opp en divisjon fra tredje nivå til andre nivå i 1973. Den 4. oktober 1974 ble han ansatt som manager hos Leeds hvor han opplevde stor suksess med blant annet Europacup-finale i 1975. Til tross for at Leeds gjorde det relativt bra under Armfields ledelse, var de nok blitt litt bortskjemte i klubben etter sine bragder på 1960- og første halvdelen av 1970-tallet, fikk han sparken den 3. juli 1978. Som journalist / fotballkommentator. Etter perioden i Leeds ble han ansatt hos Daily Express som journalist, en jobb han hadde mellom 1979 og 1991. Han er nå best kjent som fotballkommentator for radiokanalen BBC Radio Five Live. Han er også konsulent for det engelske fotballforbundet og var med på å ansette både Terry Venables og Glenn Hoddle som Englands managere. Han ble sommeren 2000 utnevnt til offiser av Order of the British Empire av dronning Elizabeth. 31. desember 2009 ble han forfremmet til kommandør av Order of the British Empire, CBE. Den 1. mai 2011 vil det bli avduket en statue av ham utenfor Bloomfield Road hjemmebanen til Blackpool FC. Skimmelflaggermus. Skimmelflaggermus ("Vespertilio murinus") er en art i gruppen glattnesefamilien. De har et kvitrende rop som ligner på fuglesang, noe som høres spesielt om høsten i paringssesongen. Skimmelflaggermus har en maksimal kroppsstørrelse på 6,4 cm, med et vingespenn på 27-33 cm. De veier mellom 12 og 23 gram. Navnet kommer av pelsen som har to farger. Baksiden er rød til mørkebrun med matte, sølvhvite hår. Buksiden er hvit eller grå. Ørene, vingene og ansiktet er svart eller mørkebrunt. Vingene er smale. Ørene er korte, brede og runde. Den høyeste kjente alderen er tolv år. Adferd. Disse flaggermusene jakter på bytte som mygg, vårfluer og møll, med ultrasoniske lyder rundt 25-27 kHz. De jakter etter skumring, i høyder på 10-20 meter eller mer, gjerne i åpent landskape over elver og innsjøer, over skoger eller ved gatelys. I Vest-Europa finnes de ofte i byer. Man vet lite om skimmelflaggermusens adferd, da den er ganske sjelden. Hunner lever i små grupper på rundt 50 dyr, av og til flere hundre voksne hunner. I Vest-Europa består hannenes grupper av rundt 250 dyr og finnes bare om våren og tidlig sommer. Disse flaggermusene trekker, og strekninger på opp til 900 km har blitt observert. Mellom oktober og mars går flaggermusene i dvale. De går i dvale alene og kan tåle temperaturer ned i -2,6 °C. Forplantning. Hunnene oppdrar ungene mellom mai og juli, og føder stort sett tvillinger. De første ungflaggermusene er ute og flyr når de er 3-4 uker gamle. Status. Arten er truet av insektmidler og endringer i habitatet. Myrsoldater. Myrsoldater er en roman som ble utgitt i 1935 av den tyske skuespilleren og regissøren Wolfgang Langhoff. Boken var en av de første bøkene som beskrev de tyske konsentrasjonsleirene. Den omhandler forfatterens 13 måneders opphold i konsentrasjonsleiren Börgermoor, nær grensen til Nederland. Myrsoldater ble utgitt i Sveits, og ble raskt en bestselger. Førsteutgaven ble utsolgt i løpet av tre dager. Den ble raskt utgitt på mange språk i andre europeiske land og den første norske utgaven kom ut allerede i 1935. Boken fikk stor innflytelse og mange norske tidsvitner fra konsentrasjonsleirene oppgir at de var forberedt på hva de hadde i vente fordi de hadde lest boken. Boken skal ha gjort stort inntrykk på forfatteren Jens Bjørneboe. Til Stavanger Aftenblad skal han ha uttalt følgende i 1970: «I grunnen ble vel hele forfatterskapet idémessig fastlagt i løpet av den ettermiddagen jeg satt og leste boken». Dvergflaggermus. Dvergflaggermus ("Pipistrellus pygmaeus") er en art i gruppen glattnesefamilien. Først i 1999 ble den utskilt fra "Pipistrellus pipistrellus" som en egen art. For å unngå forvirring mellom "P. pygmaeus" som er utbredt i Norge og fortsatt blir kalt «dvergflaggermus», og "P. pipistrellus" som er utbredt lenger sør, ble det nødvendig med ny navnsetting på norsk. "P. pipistrellus" heter på norsk tusseflaggermus. De to artene ble først skilt på bakgrunn av de forskjellige ekkolokaliserings-ropene. Tusseflaggermus har et rop på ca. 45 kHz, mens dvergflaggermusen bruker omkring 55 kHz. Etter at disse flaggermusene ble delt opp i to arter, har man funnet et antall andre forskjeller i utseende, habitat og etevaner. Dvergflaggermusen orienterer seg med ekkolokalisering og ropet har en frekvens på 53-86 kHz, med mest energi ved 55 kHz og en gjennomsnittlig varighet på 5,8 ms. Den er Europas minste flaggermusart med et vingespenn opp til 25 cm, kroppslengde mellom 3 og 5 cm og vekt opptil 8 gram. Etter vinterdvalen kan den veie så lite som 3 g. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under. Den jakter oftest i gruppe, og begynner rett etter solnedgang. Flukten er hurtig. Den har et hørlig, tikkende rop. Føden består hovedsakelig av tovinger (fluer og mygg) og sommerfugler. Arten finnes i varierende habitater, fra parker til allslags skog. I den nordlige delen av utbredelsesområdet er den mer begrenset og foretrekker løvskog, gjerne i nærheten av ferskvann. Gro Isachsen. Gro Isachsen (født 15. juni 1953 i Narvik) er en norsk sexolog, samlivsrådgiver, spaltist og forfatter. Bakgrunn og arbeid. Hun har i tillegg til mange års studier i sexologi, også studert psykologi, sosiologi, pedagogikk, spesialpedagogikk og transaksjonsanalyse. Isachsen er utdannet spesialpedagog ved Universitetet i Trondheim, med atferdsendring som spesialområde og har tidligere arbeidet i psykiatrien med barn og unge. I mange år har hun vært journalist med popularisering av forskning som spesialområde. Isachsen er leder og faglig ansvarlig for Klinikk Sexologen i Oslo. Hun har som spesialfelt lyst- og orgasmeproblemer hos kvinner og menn, problemer med seksuelle preferanser og -tenningsmønstre, og seksuelle problemer i forbindelse med fremmedkulturelles møte med den norske seksualiteten og kvinnesynet. Hun er kjent for sitt motto for all seksuell aktivitet: "God sex er alltid sikker, sunn og samtykkende". Isachsen har utgitt flere bøker om seksualitet. Blant andre bestselgeren «Sex – ja takk!», den første norske sexhåndboka for kvinner, som også er utgitt på dansk. Berthold Grünfeld var faglig konsulent for deler av boka. I flere år har Isachsen vært fast spaltist om sex og samliv i avisa Dagbladet søndag og ukebladet Vi Menn, og rådgivende ekspert i Forum for seksualitet hos Doktor Online. Hun er ofte brukt som kommentator og debattant i mediene. Hun har i lang tid arbeidet for en omlegging og styrking av seksualundervisningen i skolen. Isachsen deltok i arbeidet med å utvikle spørsmålene om roller og seksualitet i personlighetsprofilen til Sukker.no, nordens første datingtjeneste med relasjonsmatching. I 2002 startet Gro Isachsen forskningsprosjektet «Seksuell lyst hos kvinner». I undersøkelsen, som var en del av prosjektet, dybdeintervjuet hun mer enn 1100 kvinner og menn, single og par, og av disse var cirka 800 kvinner. I sin forskning har Isachsen undersøkt hvilken betydning kulturell og sosial bakgrunn, seksuell erfaring, bekkenbunnsmuskulatur (pc-muskulatur), fødsel og sykdomshistorikk har for kvinners evne til å oppleve seksuell lyst og tilfredsstillelse. Sammen med designer gikk hun i 2006 i gang med å utvikle en vaginal trener for styrking av kvinners bekkenbunn. VagiFlex fleksible bekkenbunnstrener med Vaginalt TreningsProgram for bekkenbunnsmusklene ble lansert i 2010. Bekkenbunnstreneren er utviklet for å forebygge og behandle stressrelatert urininkontinens (urinlekkasje), gjenopprette styrke og en stram skjede etter en fødsel, reversere aldersrelatert svakhet i skjeden og forbedre kvinners seksuelle sensitivitet og respons. Gro Isachsen drev i mer enn ti år med hundekjøring med grønlandshund. Hun var tidligere gift med billedkunstneren Rolf Groven. De har et barn sammen. Medieomtale. I januar 2005 gikk tannlege og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Tromsø, Bente Træen ut i Dagbladet og kritiserte flere kjente sexrådgivere fra media for ikke å være kvalifisert og for å gi dårlige råd. Blant de som ble kritisert var sexolog Gro Isachsen, psykolog Kristin Spitznogle og samlivsterapeut Eva Henriette Mohn. Gro Isachsen svarte på kritikken i en kronikk i samme avis hvor hun blant annet tok for seg Bente Træens bruk av ulike titler som sexolog, professor i sexologi, sexologiprofessor, professor i psykologi, psykologiprofessor, samlivsekspert og samlivsforsker, noe hun i følge Isachsen ikke er kvalifisert for. Hun kritiserte også Træens forskning på seksualvaner som hun mener er basert på sviktende grunnlag med en alt for lav svarprosent. Senere samme år ble Gro Isachsen ekskludert fra Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) fordi hun hadde henvist til sitt medlemskap i foreningen på sin hjemmeside, uten at det var hjemmel for eksklusjon i foreningens statutter. I styret for foreningen satt da blant andre Bente Træens ektemann, psykolog Dagfinn Sørensen. Eksklusjonen ble omtalt i en artikkel i Dagbladet i mai 2008. I et senere oppslag i samme avis ble det avslørt at daværende leder av NFKS, sykehusprest Knut Hermstad, på sin hjemmeside sammen med fire andre medlemmer av foreningen selv refererte til sitt medlemskap i foreningen. Trollflaggermus. Trollflaggermus ("Pipistrellus nathusii") er en art i gruppen glattnesefamilien. Den ligner på Tusseflaggermus "Pipistrellus pipistrellus" og har blitt oversett i mange områder frem til nylig, men har en stor utbredelse i Europa. Lengden på hodet og kroppen er 4,6-5,5 cm og vingespennet er 22-25 cm. Den veier mellom 6 og 15,5 g. Pelsen er mellommørk rødbrun på oversiden, ofte med bleke tupper, og er blekbrun på undersiden. Pelsen er lenger og mindre ensfarget enn hos "Pipistrellus pipistrellus". Den er også lengre enn "Pipistrellus pipistrellus", med bredere vinger. Fjeset, ørene, vingene og halen er mørke. Trollflaggermus finnes i Vest-Europa så langt øst som Uralfjellene, Tyrkia og Kaukasus. Den trekker langt, og individer fra nordlige og østlige områder flyr sørvest om vinteren. Den foretrekker parker og lett skog, ofte nær vann. Den er vanligere i Sentral- og Øst-Europa. Trusler mot arten er blant annet tap av hule trær og giftige kjemikalier fra behandling av treverk i bygninger. Arten er beskyttet i mange land. De lever av insekter og andre småkryp og de har skarpe klør så de kan sitte på trær. Dvergflaggermus (tidligere). Dette er to arter vi ikke klarte å skille før i 1999, så i gammel litteratur vet vi ikke alltid sikkert hvilken art det gjelder. Argentina under Sommer-OL 1900. Argentina under Sommer-OL 1900. Det var én deltaker, en mannlig fekter, som konkurrerte for Argentina under Sommer-OL 1900 i Paris. Argentina vant ikke noen medalje under OL i 1900. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. Sommer-OL 1900 Haiti under Sommer-OL 1900. Haiti under Sommer-OL 1900. Det var to sportsutøvere fra Haiti, to mannlige fektere som deltok under Sommer-OL 1900 i Paris, Haiti vant ingen medaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. Bagasje. Bagasje er det av klær, toalettsaker og annet utstyr en har med seg når en er ute og reiser på lengre turer og med beregnet mere enn få timers fravær. I noen sammenhenger kalles bagasjen for reisegods, som er NSBs gamle navn for slikt som skulle sendes i egen reisegodsavdeling og utleveres ved ankomst. Hva en har med seg, og hva man transporterer bagasjen i, varierer med reisemåte og formål. For en enkelt person på reise med offentlig transportmiddel, er det vanligst med bag, koffert eller ryggsekk. Reiser man med egen bil på lengre turer, vil det kun være bagasjerommets størrelse og bilens maksimalvekt som setter grenser. Hellas under Sommer-OL 1900. Hellas under Sommer-OL 1900. Det var tre sportsutøvere, alle menn, som konkurrerte for Hellas under Sommer-OL 1900 i Paris. Hellas vant ikke noen medalje under OL i 1900. OL-troppen besto av to friidrettsutøvere og en golfspiller. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. World Trade Center Mexico. World Trade Center Mexico. Torre WTC er i bakgrunnen av bildet, mens en del av Polyforum Cultural Siqueiros synes nederst til venstre. World Trade Center Mexico by er et bygningskompleks i Mexico by. Den mest iøynefallende og kjente av bygningene er den 207 meter høye Torre WTC, som er Mexico bys tredje høyeste bygning (medregna antenna). Komplekset inneholder blant annet et konferansesenter, kultursenter, kino, shoppingsenter, parkeringshus, samt den roterende restauranten "Belini" og baren "Sky Bar" på toppen. Polyforum Cultural Siqueiros er også en del av World Trade Center. Fram til ombygginga i 1995 var komplekset kjent som Hotel de México. World Trade Center Mexico ligger langs Avenida de los Insurgentes. Reisegods. Reisegods er NSBs navn på bagasje som ble levert inn før en togreise, og som kunne hentes på godsekspedisjonen etter ankomst. Som en kuriositet kan nevnes at engelskspråklige turister ble fascinert av navnet «Godsekspedisjon», i eldre stavemåte "Godsekspedition", som ble feillest som «God's expedition». Samtidig var der jernbanestasjoner både på Paradis og i Hell med slike ekspedisjoner. Parque Hundido. Parque Hundido («Den nedsunkne parken») er en av de mest kjente parkene i Mexico by. Dens offisielle navn er Parque Luis G. Urbina. Den ligger langs Avenida de los Insurgentes, og ble anlagt allerede på slutten av 1800-tallet. Parken er anlagt i flere høydenivåer, og inneholder flere attraksjoner. Midt i parken er det en stor blomsterklokke, med en høyreist flaggstang med det meksikanske nasjonalflagget. I 1972 ble det plassert ut en rekke reproduksjoner av arkeologiske objekter i Parque Hundido. Disse kan ses ved å følge seks ulike ruter, en for hver av de seks kulturene som objektene stammer fra: altiplano, zapotekerne, mayaene, olmekerne, totonakerne og huastekerne. Mitja Valenčič. Mitja Valenčič (født 1. februar 1978) er en slovensk alpinist. Han har spesialisert seg innen disiplinene slalåm og storslalåm. Den 5. januar 1997 debuterte han i verdenscupen i et storslalåmrenn i Kranjska Gora, uten å komme til finaleomgangen. Han sikret seg sine første verdenscuppoeng da han ble nr. 18 i slalåm i Kitzbühel 26. januar 1998. Valenčičs beste plassering i verdenscupen er tre niendeplasser, alle i slalåmrenn: 15. desember 2003 i Madonna di Campiglio, 9. februar 2008 i Garmisch-Partenkirchen og 16. november 2008 i Levi. Han har deltatt i tre verdensmesterskap, og den beste plasseringen (i VM 2007 i Åre) er en niendeplass i storslalåm. Under OL 2006 i Torino ble han nummer tolv i storslalåm. Under ble OL 2010 han nummer seks i slalåm. Cuicuilco. Cuicuilco (nahuatl for «Sted hvor det synges og danses» eller «Sted med farger og sang») er et arkeologisk funnsted i Pedregal de San Ángel sør i Mexico by, i krysset mellom Avenida de los Insurgentes og Anillo Periférico. Cuicilco var fram til begynnelsen av det første århundret før vår tidsregning et av de viktigste seremonielle sentrene i Mexico-dalen, og var også et av de første. Hovedkonstruksjonen er en sirkelforma pyramide som ble bygd mellom 800 og 600 f.v.t. Området befinner seg i dag i en vanskelig situasjon, ettersom det ligger som et hinder blant moderne utbygginger av byen. Deler av ruinene ligger begravd under Telmex-bygninga og kjøpesenteret Plaza Comercial Cuicuilco. På det arkeologiske funnstedet ligger det også et lite museum med gjenstander fra Cuicuilco-kulturen. Karl Glad. Karl Glad (født 26. september 1937 i Oslo) er en norsk jurist og næringslivsleder. Glad tok cand.jur.-graden ved Universitetet i Oslo i 1961, og tok senere en mastergrad ved Columbia University i New York. Han arbeidet deretter som dommerfullmektig i Setesdal, ligningsfunksjonær i Tønsberg og forretningsadvokat i Wikborg, Rein & Co., hvorav tre år i Japan. I 1972 begynte Glad i Akergruppen. Her ble han generaldirektør (adm. direktør) fra 1980. Da Aker fusjonerte med Norcem på tampen av 1986 dannet Glad sammen med Kjell O. Kran og Gerhard Heiberg ledertroikaen i det nye selskapet. I årsskiftet 1987/88 gikk Glad av fra direktørjobben i selskapet, og jobbet med organisasjonsutvikling. Våren 1989 ble Glad Aker-toppsjef, etter at Heiberg trakk seg. I 1985 ble Glad valgt til formann i Mekaniske Verksteders Landsforening. Han gikk av i 1989, og ble erstattet av Diderik Schnitler. Høsten 1990 ble Glad valgt til NHO-direktør, og tiltrådte stillingen 1. mars 1991. Glad satt som NHO-leder frem til 1998, da han ble etterfulgt av Finn Bergesen jr. Glad har også hatt en rekke profilerte styreverv, blant annet i Kongsberg Våpenfabrikk og Norsk Jernverk. Glorieta de los Insurgentes. Plassen i midten av Glorieta de los Insurgentes Glorieta de los Insurgentes er en stor rundkjøring langs Avenida de los Insurgentes, rett ved Zona Rosa, fire kvartaler fra Paseo de la Reforma i Mexico by. Her forbindes Avenida de los Insurgentes med Avenida Chapultepec, Avenida Oaxaca, Calle Jalapa og Calle Génova. Rundkjøringa er heva åtte meter over bakkenivå. Langs veien ligger metrobusstasjonen Insurgentes, og i midten av rundkjøringa befinner inngangene til Insurgentes metrostasjon seg. I midten av Glorieta de los Insurgentes er det også en stor plass omkransa av en rekke små forretninger og spisesteder. De siste åra har stedet blitt tilholdssted for et stort antall såkalte emoer. Einar Riis. Einar Riis Johansen (født 19. oktober 1922 i Vestre Aker i Oslo, død 30. mai 2006 i Arvika i Sverige) var en norsk agent i Special Operations Executive (SOE) under andre verdenskrig. Innsats under andre verdenskrig. Som SOE-agent under den andre verdenskrig var Johansen involvert i sabotasjeaksjoner i Oslo, hvor han i april 1943 blant annet deltok i Operasjon Mardonius sammen med andre SOE-agenter som eksempelvis Max Manus. Som en konsekvens av resultatet av Operation Mardonius, måtte Johansen umiddelbart flykte til Sverige, for ikke lenge etter å ende opp i Canada og Little Norway, hvor han ble utdannet til Spitfire-pilot, sammen med blant andre Jo Benkow og Annæus Schjødt d.e.. Forretningsliv. Straks etter at krigen var over, ble Johansen stasjonert i Napoli, Italia, hvor han ble involvert i flyforretninger, og hvor han ble en pioner på området, deriblant charter og kjøp og salg av fly. Etter kort tid flyttet han til Roma og fortsatte å utvide sine forretninger, spesielt fra den militære flyplassen, Ciampino. I 1961 startet han Riis Flyrederi, med tre Dakota og drev med utleie av disse flyene til andre flyselskaper. Privatliv. Som en påskjønnelse for sin innsats som norsk Olympia-attaché under OL i Roma i 1960, ble Einar Riis Johansen i 1961 tildelt St. Olavs Orden Ridder av 1ste klasse. På slutten av 1960-tallet flyttet Johansen til Monaco hvor han bodde helt frem til han døde. Han døde under et ferieopphold på sitt feriested i Sverige. Matthew Cao Xiangde. Matthew Cao Xiangde (født 1929) er katolsk biskop av Hangzhou i Zhejiang. Cao Xiangde fullførte sin presteutdannelse i 1980-årene i Sheshan og ble presteviet i 1985. Han ble bispeviet uten pavelig mandat den 25. juni 2000, trass i sterke advarsler fra Pavestolen i forkant. Hovedkonsekrator var biskop Yu Chengcai av Haimen. Det var den første bispevielse uten pavelig mandat etter at fem var blitt ordinert i Beijing 6. januar samme år. Licio Gelli. Licio Gelli (født i Pistoia, Toscana, 21. april 1919) er en italiensk finansmann og fascist som er kjent for sin rolle i skandalen omkring kollapset til banken Banco Ambrosiano i 1982. Licio Gelli var også stormester i Propaganda Due fra 1966 til 1981. Fascist. Licio Gelli var aktiv fascist under styret til Benito Mussolini. På 1930-tallet lot han seg verve i den frivillige milits for nasjonal sikkerhet, en paramilitær fascistisk milits som Mussolini sendte til Spania for å støtte regimet til Francisco Franco. Der døde hans eldre bror Rafaello under kamphandlingene. I 1939 vendte han tilbake til Italia, og arbeidet for den fascistiske partiorganisasjonen i Pistoia. I partiets lokale ukeavis "Rerruccio" skrev han om sine erfaringer fra krigen. Han var også en tid ansatt i Gruppo Universitario Fascista. Medlem av SS. Han ble senere utnevnt til kontaktperson mellom det fascistiske Italia og Nazi-Tyskland. Der fikk han nære relasjoner med Hermann Göring, og ble medlem av "SS Hermann Göring Division" innenfor Schutzstaffel som var involvert i en rekke kamphandlinger om Sicilia og det italienske fastlandet. Salo-republikken. Sammen med Giorgio Almirante, grunnleggeren av det nyfascistiske partiet Movimento Sociale Italiano, deltok han den 23. september 1943 i opprettelsen av den italienske sosialrepublikk. Flyktet fra krigsoppgjøret til Sør-Amerika. Etter andre verdenskrig ble Gelli frikjent for deltagelse i henrettelser av partisaner, begått av SS. Han unnslapp krigsoppgjøret ved å samarbeide med italiensk etterretning, MI5 og CIA. Med deres hjelp flyktet Gelli til Argentina. Der allierte han seg med Juan Perón, ble Perons økonomiske rådgiver overfor Italia, og ble tildelt dobbelt statsborgerskap. Da Juan Perón døde i 1974, reiste Licio Gelli tilbake til Argentina etter henvendelse fra Eva Perón. Hun ønsket Gellis hjelp til å fylle tomrommet som oppstod i kjølvannet av diktatorens død. Reisebyrå for krigsforbrytere. Gelli tjente også gode penger ved å drive et reisebyrå for krigsforbrytere som ville til Latin-Amerika. Etter andre verdenskrig unnslapp en rekke nazister Nürnbergprosessene, ved å flykte til Sør-Amerika via Sveits under kodenavnet "«operation paperclip»". Det har vært spekulert i om Hauptsturmführer og Gestapo-offiser Klaus Barbie, også kjent som «slakteren fra Lyon», fikk hjelp av Licio Gelli til å flykte til Bolivia. Frimurer. Pave Klemens XII fordømte frimureriet i en bannbule i 1738. Frimureriet var likevel lovlig i Italia før Mussolinis fascistiske styre eksplisitt forbød det med lov i 1925. Den italienske storlosjen Grand Orient i Italia var derfor motstandere av fascismen. Flere italienske frimurere anklaget likeledes Gelli for å representere anti-frimureri. På tross av sin fascistiske bakgrunn, presterte Licio Gelli likevel det kunststykke å bli frimurer i 1963. Matthew Fan Yufei. Matthew Fan Yufei (født 26. juli 1931 i landsbyen Dayingxi i Shaanxi i Kina, død 5. april 1995) var katolsk undergrunnsbiskop av Zhouzhi i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Fan Yufei kom fra en katolsk familie. Han begynte på St. Johannes' juniorseminar i Puji i Wugong da han var tretten år. Han studerte senere filosofi og teologi ved presteseminarene i Fengxiang og Xi'an. I 1958, da seminarene ble tvangsstengt, dro han hjem, men var fortsatt ivrig etter å bli prest. Han kunne imidlertid ikke prestevies – hemmelig – før den 29. mai 1979, og ble den 25. januar 1982 også hemmelig bispeviet. Begge ordinasjonene ble foretatt av biskop Zhou Weidao. Regjeringen nektet å anerkjenne ham som biskop, men aksepterte at han var prest. Biskop Fan virket uansett helt åpent som biskop av Zhouzhi. Under massearrester av katolikker i Shaanxi i 1992 ble også biskop Fan tatt. Han ble ført bort etter påske og holdt i forvaring i mange måneder for å «lære kommunistisk tenkning». I løpet av denne prosessen lyktes det myndighetene å narre ham til å tro at kirken selv hadde opphevet bispedømmet hans, ved å integrere det i de tre nabobispedømmene Baoji (Fengxiang), Sanyuan og Xi'an. Dermed fikk de ham til å undertegne et dokument som forbød ham å velsigne de hellige oljer og foreta presteviewlser, og om at han skulle «degradere» de prester han hadde ordinert til diakoner. Tyve prester som han hadde ordinert i 1991 hadde nektet å ha noe med «den åpne kirke» å gjøre. Dette dokumentet ble så kopiert og spredt blant katolikker i Zhouzhi for å diskreditere biskopen. Da han ble løslatt i september 1992, skjønte han at bispedømmet ikke var blitt endret i det hele tatt. Han tok da åpernt og sint avstand fra dokumentet, og sa at han ikke hadde vært fri da han undertegnet det. Bispedømmets troende slo ring rundt ham. Mathias Chen Xilu. Mathias Chen Xilu (født 6. februar 1928 i Ji i Hebei i Kina, død 16. januar 2008 i Hengshui) var katolsk biskop av Hengshui i Hebei i Folkerepublikken Kina. Han ble født i en katolsk familie, og begynte på et juniorseminar da han var 15. Fra 1950 studerte han ved presteseminaret i Shanghai. Fra før hadde han legeutdannelse. Etter prestevielsen i 1955 virket han ved et sykehus i fylket Jing og drev prestearbeid i området utenom arbeidstiden. Tre år etter ble han fengslet for sin tros skyld. Han var senere i leir for reform ved arbeid fra 1969 til 1979. Etter løslatelsen vendte han tilbake til Hengshui, der han virket i flere menigheter og besøkte katolikker dør til dør. I 1990 etablerte han en øyenklinikk i fylket Ji der han behandlet 30-40 pasienter per dag. Hans forgjenger, biskop Petrus Fan Wenxing, ordinerte ham til koadjutorbiskop i 1996. Da det kirkelige arbeidet tok overhånd, lot han sognebarn drive øyenklinikken som de nå oppkalte etter ham. Klinikken stengte i 2000 og ble et pastoralsenter for retretter og formasjon, med plass til 100 deltakere. I 1999 overtok biskop Chen som ordinarius etter biskop Fan, som gikk i pensjon. (Han døde i 2006). Biskop Chen opprettet et juniorseminar, men i 2002 ble han rammet av hjerneslag. Han døde etter seks år i koma i januar 2008, og ble umiddelbart etterfulgt i embedet av koadjutorbiskop Peter Feng Xinmao. Joseph Cui Shouxun. Joseph Cui Shouxun (født 27. juli 1877 i Xianxian i Zhili i Kina, død 1953) var katolsk biskop av Yongnian (Weixian) i Hebei i Kina. Han ble presteviet 19. mars 1904. Den 1. juni 1929 ble han utnevnt til apostolisk prefekt for det apostoliske prefektur Yüngnien. Da det ble elevert til apostolisk vikariat i 1933 ble han ordinert titularbiskop den 11. juni samme år av pave Pius XI i Vatikanet. Da det ble et bispedømme i 1946, ble han ordinarie biskop. John Baptist Ye Yishi. John Baptist Ye Yishi (død 1992) var katolsk undergrunnsbiskop av Fu'an (Funing) i Fujian i Folkerepublikken Kina. Anthony Yang Shaohuai. Anthony Yang Shaohuai (født i mai 1915 i fylket Xiaogan i provinsen Hubei i Kina, død 10. desember 1999) var katolsk undergrunnsbiskop av Hankou i Hubei i Folkerepublikken Kina. Anthony Yang ble presteviet i 1945. Han underviste ved bispedømmets presteseminar en kort periode før han ble sogneprest ved katedralen i Hankou. Omkring 1955 ble han arrestert. Han ble dømt to ganger, til det som sammenlagt ble til 23 år i fengsel. I 983ble han løslatt, og vendte tilbake til hjembyen for å virke som prest. Han ble hemmelig bispeviet i 1984; myndighetene anerkjente ikke hans bispestatus. Tidlig i 1990-årene gikk biskop Yang med på å samarbeide med den regjeringsgodkjente biskop Bernardine Dong Guangqing av Hankou. Han bosatte seg ved katedralen, og holdt en lav profil. John Baptist Wang Zengyi. John Baptist Wang Zengyi (født 13. mai 1884 i Tsingyuan i Zhili i Kina, død 21. februar 1951) var katolsk biskop av Anguo i Hebei i Kina. Han ble presteviet 18. mars 1911 og utnevnt til apostolisk vikar av Anguo den 1. juli 1937. Bispevielse fulgte 24. februar neste år. Da Anguo ble elevert til bispedømme i 1946, ble han promovert til ordinarie biskop. John Wang Renlei. John Wang Renlei (født 5. juni 1970 i Weishan i Shandong i Folkerepublikken Kina) er katolsk koadjutorbiskop av Xuzhou i Jiangsu, ordinert uten pavelig mandat. Wang Renlei kommer fra katolsk bakgrunn. Weishan ligger 58 kilometer nord for Xuzhou. Han studerte ved Sheshan regionale presteseminar ved Shanghai 1989-1992, ble presteviet i 1996 og tok videre studier ved det nasjonale presteseminar i Beijing frem til 1999. I 2001 ble han generalvikar av Xuzhou. Siden januar 2005 arbeidet han i bispegården. Han ble bispeviet uten pavelig mandat 30. november 2006. Hovedkonsekrator var biskop Joseph Zhao Fengchang. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2001. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2001 ble arrangert på Taiwan mellom den 4. og 16. desember 2001. Det var det trettende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Antall lag i mesterskapet hadde blitt redusert fra 15 til 14 siden sist mesterskap. Det var de samme lagene som forrige mesterskap, med unntak av at Nepal ikke stilte, mens Singapore var tilbake.Kasakhstan var opptatt med å bli del av UEFA, og stilte derfor ikke. Nord-Korea vant finalen for første gang, og brøt dermed Kinas seiersrekke på 7 mesterskap på rad. Tapende finalist var Japan. Juni Dahr. Juni Vibeke Dahr (født 29. juni 1953) er en norsk skuespiller. Hun har arbeidet både med middelaldertematikk, Henrik Ibsens dramatikk og med moderne eksperimentteater. Utdannelse. Juni Dahr har utdannelse fra Statens teaterhøgskole. For året 1980-1981 ble hun tildelt statlig utdanningsstipendium til å gjennomføre studier ved Grotowski's Laboratory Theater i Polen. For å videreutvikle seg som skuespiller og scenekunstner studerte hun i 1986 film og teater ved New York University og ved Actors Studio i New York under Shelly Winters. I 1989 mottok hun et Fullbright fellowship for å arbeide med prosjektet "Female Legends". Karriere. Etter endt skuespillerutdannelse ved Teaterhøyskolen i Oslo var Juni Dahr i 12 år ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen. Hun deltok også i film og i Fjernsynsteatret, men fra slutten av 1980-tallet valgte hun å løsrive seg fra institusjonsteatrene, og tok steget til å bli «uavhengig skuespiller». Teateroppsetninger. Juni Dahrs forestilling "Joan of Arc – Vision through Fire" hadde premiere i Los Angeles i 1988, og har senere vært oppført på turner omkring i USA, Europa, Russland, Skandinavia I 1992 laget NRK en fjernsynsforestilling over forestillingen. Stykket om Jeanne d’Arc spilles fremdeles på forespørsler dersom omgivelsen er tilfredsstillende. "Ibsen Women – Put an Eagle in a Cage" hadde premierer i New York og Los Angeles i 1990, og har senere vært spilt i USA, Europa, India, Pakistan, Bangla Desh, Latin-Amerika, Russland, Kina og Skandinavia. Forestillingen ble 18. desember 2008 også vist under den første Delhi Ibsen Festival. I 1994 ble Juni Dahr i anledning av De olympiske vinterleker på Lillehammer bedt om å skape en forestilling over Sigrid Undsets middelalderroman "Kristin Lavransdatter". Med "Kristin Lavransdatter" har hun senere turnert i Norge og i USA, og stykket er også blitt spilt i Roma. I 1995 ble denne forestillingen dessuten filmatisert for video. Med sitt eget ensemble spilte Juni Dahr selv hovedrollen som Nora i Henrik Ibsens "Et dukkehjem" i leiegårdskomplekset Wessels gate 15 på Norsk Folkemuseum. Forestillingene ble spilt i sommersesongene 2006 og 2008. Leiligheten var fra museets side allerede innredet etter Ibsens sceneanvisninger. Forestillingen ble også spilt under Stockholms kulturfestival i perioden 12. til 16. august i en tilsvarende leilighet i Fjällgatan 34 på Södermalm i Stockholm. Juni Dahr har balnt annet spilte hovedrollen i oppsetning av Merete Wigers drama "Tilfellet Harriet Grinde" i 1986 På film og fjernsyn. I 1990 medvirket hun i Roar Skolmens dramafilm "Lucifer - sensommer gult og sort", som «Cylindia Volund» i Bent Hamers film "Eggs" (1995), og som «dame i parken» i Hans Petter Molands dramafilm "Kjærlighetens kjøtere" (1995) basert på Peter Tuteins roman "Larsen". Sammen med søsteren, filmregissøren Eva Dahr, har hun laget to kortfilmer, "Dolce Vita", hvor hun spiller en kvinnelig skopusser, og "Troll". Juni Dahr har også medvirket i rollen som Benedicte Holst i krimserien "Farlig yrke" på NRK fjernsynet i 1976, en serie som fortsatte suksessen med privatetterforskerne Helmer & Sigurdson. Tjue år senere, vinteren 1996, deltok hun i en ny krimserie for NRK-TV om den alkoholiserte privatetterforskeren Vilhelm "Thygesen", skapt av forfatterrn Jon Michelet. Juni Dahr medvirket også i den dansk-norske thrilleren Mørkets Øy (1997) og svenske Trolösa (2000) som ble regissert av Liv Ullmann. Stiftelsen Visjoner. Hun opprettet 8. mars 1988 "Stiftelsen Visjoner", som er engasjert både innenfor teater og film. Juni Dahr er stiftelsens kunstnerisk leder, mens Marianne Roland er ansatt som produsent. Stiftelsen skal også være et kunstnerisk verksted, hvor ulike kunstnere kan få være med på å utvikle samspill og nye sceniske uttrykk. Franciscus Hubertus Schraven. Franciscus Hubertus Schraven C.M. (født 13. oktober 1873 i Lottum, Horst aan de Maas i Limburg, død 10. oktober 1937) var katolsk biskop og apostolisk vikar av Chengting (Zhengding) i provinsen Hebei i Kina. Han ble presteviet for vincentinerne den 27. mai 1899 og sendt til Kina. Der ble han den 3. desember 1920 utnevnt til apostolisk vikar av Sørvest-Zhili, som senere skiftet navn til Zhengding. Han ble bispeviet 10. april 1921 med biskop Ernest François Geurts som hovedkonsekrator. Jon Ludvig Hammer. Jon Ludvig Hammer (født 2. juni 1990) er en norsk sjakkspiller. Han har tittelen internasjonal stormester (GM) og er per 2010 ranket som Norges nest beste sjakkspiller. Hammer ble tildelt tittelen av FIDE mandag 9. mars 2009. Han er dermed Norges tiende stormester. Hammer fulgte sjakklinjen på NTG, der han ble trent av Simen Agdestein. Hammer regnes blant de største norske sjakktalentene, selv om prestasjonene hans til en viss grad har blitt overskygget av de til klassekameraten Magnus Carlsen. Likevel har ikke Hammers prestasjoner vært oversett, og han har en rekke seiere i aldersbestemte norgesmesterskap. I norgesmesterskap er Hammers beste resultat fra 2008, da han kom likt på poeng med Frode Elsness i Tønsberg i juli. Han tapte imidlertid stikkampen i september. Hammer sikret seg stormestertittelen med førsteplassen i den internasjonale turneringen på Gjøvik i årsskiftet 2008-2009. Selv om remis hadde vært tilstrekkelig for stormestertittelen, og delt førsteplass, satset Hammer på seier og vant dermed turneringen alene. I mars 2010 deltok Hammer i den sterke turneringen Cappelle la Grande i Frankrike. Hammer gjorde et svært sterkt resultat og endte på 8. plass med 6.5/9 og en prestasjon på 2676. Dette var nok til en femte GM-norm selv om dette ikke er nødvendig for å få tittelen. I juli 2010 deltok Hammer i det greske lagmesterskap i Hellas der han spilte for laget L.P.Florinas. Hammer gjorde sitt sterkeste resultat så langt med 5.5/7 og en prestasjon på 2891. Dette ga 23 nye ratingpoeng og Hammer er nå uoffisielt verdens 81. beste spiller. Han spilte remis mot Nordens nest beste spiller GM Peter Heine Nielsen, og tapte mot GM Vassilij Ivantsjuk. Blant nevneverdige motstandere som tapte mot Hammer er GM Arkadij Naiditsj, GM Robert Kempinski og GM Viktor Bologan. Leopold Brellinger. Leopold Brellinger S.J. (født 27. juli 1893 i Ebelsberg-Linz i Østerrike, død 18. september 1967) var katolsk biskop av Kinghsien (Jingxian) i Hebei. Han ble presteviet for jesuittordenen den 28. juli 1923, og sendt som misjonær til Kina. Der ble han den 4. mai 1939 prefekt av det apostoliske prefektur Jingxian i Hebei. Den 9. januar 1947 ble han promovert til biskop av samme jurisdiksjon, som nå var bispedømme, og han ble bispeviet 20. april samme år. Etter at Folkerepublikken Kina ble utropt i 1949 og kommunistene begynte å utvise utenlandske misjonærer, måtte biskop Brellinger tidlig i 1950-årene flytte til Taiwan. Curt Steuernagel. Curt Steuernagel (født 1886, død 30. juli 1919) var en tysk turner. Han deltok i turn under Sommer-OL 1908, der han kom på 4. plass i den individuelle mangekampen, med 273,5 poeng. Alberto Braglia fra Italia vant konkurransen, med 317 poeng. Hege Bøkko. Hege Bøkko (født 5. september 1991) er en norsk skøyteløper, og er en yngre søster av Håvard Bøkko. På klubbnivå representerer hun Hol Idrettslag. Under Allround-NM på skøyter 2009 tok hun bronsemedaljen sammenlagt, og i februar 2009 vant hun sølv på 1000 meter i junior-VM i Zakopane. Hege Bøkko var med i den norske troppen i OL i Vancouver. Hun kom på 10. plass på 1000 meter, og 14. plass på 1500 meter. 5. april 2011 ble det klart at søsknene Bøkko ville bryte med landslaget og men heller satse på profflaget Team CBA med Peter Mueller som trener. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved 2 konkurranser. Allround-VM på skøyter deltatt to ganger. Sprint-VM på skøyter deltatt to ganger. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i ett VM ved tre konkurranser. EM på skøyter deltatt i fire EM. Junior-VM på skøyter deltatt i tre VM ved 17 konkurranser. Fjordlaks. Fjordlaks AS er et oppdrettsfirma som har sine lokaliteter i Storfjorden på Sunnmøre. "Fjordlaks Aqua AS" produserer regnbueørret mens "Fjordlaks Marine AS" produserer torsk og sei. Selskapet ble etablert i 1973. Dahlonega mint. Dahlonega Mint var en avdeling av det amerikanske myntverket United States Mint. Den lå i Dahlonega, Georgia. Avdelingen ble opprettet i 1837 for å lage gullmynter fra et gullfunn like ved. Første mynt ble preget i 1838 og man preget deretter mynter hvert år frem til 1861. Etter Den amerikanske borgerkrigen brøt ut i 1861 tok Sørstatene kontroll over myntverket. De utmyntet et mindre antall gullmynter. Myntverket ble senere ødelagt av krigshandlinger. Et par år etter krigen ble det satt i gang arbeid for å gjenåpne myntverket, men en brann i 1878 ødela forsøket. Det ble kun produsert gullmynter ved myntverket og mynter preget i Dahlonega var merket med en liten D. Angrerettloven. Lov av 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted, populært kalt Angrerettloven, er en norsk lov som har som funksjon å beskytte forbrukere som handler under spesielle omstendigheter, som fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted, slik som messer og dørsalg. Loven gir blant annet rett til å angre på kjøp på nærmere angitte vilkår. Ved salg utenfor fast utsalgssted kreves det at varens eller varenes kontraktsum inklusiv frakt er over 300 kroner. Ved fjernsalg som elektronisk handel, telefonsalg eller postordresalg gjelder angreretten uavhengig av varens pris. Henriette Slorer. Henriette Slorer (født 21. juni 1972) er en norsk danser, opprinnelig fra Fredrikstad. Hun danset for bergenske Carte Blanche (1996–2008), der hun avsluttet med oppsetningen "UMA". Hun hadde også koreografi for Den Nationale Scene, blant annet Amalie Skrams "I morgen er jeg slett ikke her!". Før det var hun en tid ved Imago Danseteater i Oslo, der hun debuterte i "Tunellen" (1992). Slorer var også aspirant ved Slorer er utdannet ved Statens Balletthøgskole, uteksaminert 1992. Slorer laget kortfilmen "Exit" i samarbeid med Marit Schade Ødegaard og John Alfheim. Hun deltar i den kommende spillefilmen "Vegas" (2009). Joseph Wang Dianduo. Joseph Wang Dianduo O.E.S.A. (født 3. februar 1921 i Shandong i Kina, død 27. juli 2004) var katolsk biskop av Heze i Shandong. Han trådte inn som medlem av augustinerrekollektene i 1940-årene, og studerte i Hongkong og Manila. Etter prestevielse i Manila i 1950 dro han tilbake til Heze, til bispedømmet Caozhou. Han var fengslet tre ganger – i fire måneder i 1951, fire år 1958-1962, og fire år fra 1982. Få måneder etter sin løslatelse i 1986 dro han til bispedømmet Heze for å virke som sjelesørger blant de troende, for det meste fattige bønder. Han ble hemmelig bispeviet i 1996 av sin medbror biskop Nicholas Shi Jingxian av Shangqiu. I 2000 ble han godkjent som biskop av de kinesiske myndigheter og innsatt i Heze. Der var det imidlertid ingen kirke (før kulturrevolusjonen hadde det vært over 30 spredt over hele bispedømmet) annen enn en ombygd stall. I 2001 stod det imidlertid én nybygd kirke klar, Rosenkranskirken i Heze, og der residerte han, med pavens tillatelse. Christopher Brinchmann. Christopher Brinchmann (født 1. april 1864 på Leka, død 1940) var en norsk arkivar, historiker og redaktør. Liv. Brinchmann tok examen artium i 1882 og studerte språkvitenskap og historie ved universitetet. I 1889 tok han filologisk embetseksamen. Etter studiene arbeidet han som skribent og kritiker. Han var litteraturanmelder i Dagbladet fra 1889 til 1896, men måtte slutte etter press fra Bjørnstjerne Bjørnson. 1893–95 var han medarbeider i bladet "Kringsjaa", og han var dets redaktør 1898–1907. Fra 1908 var han fast medarbeider i "Aftenposten. Brinchmann ble ansatt ved Riksarkivet i 1895, året etter arkivar og fullmektig, senere førstearkivar. Fra 1905 var han ansvarlig for utgivelsen av de senere bindene av "Diplomatarium Norvegicum". Han utga flere bøker, blant annet "Nationalforskeren P. A. Munch" (1910), "Statsraad Niels Aalls Erindringer" (1911), "Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen", og sammen med stiftsarkivar Anders Daae utga han jubileumsverket "Norges Storting 1814–1914" (1914–15). Han var også medarbeider af "Hvem er hvem?" (1912). Friedrich Wolf (turner). Friedrich «Fritz» Wolf (født 21. januar 1880, død 27. august 1961) var en tysk turner. Han representerte "Turnklubb Hannover". Han deltok i turn under Sommer-OL 1908, der han kom på 5. plass i den individuelle mangekampen, med 267 poeng. Alberto Braglia fra Italia vant konkurransen, med 317 poeng. Catahyaprisen. Catahyaprisen er en litterær pris for fjorårets beste svenske novelle innom sjangerne fantasy, science fiction eller grøsser. Prisen utdeles siden 2007 årlig av foreningen Catahya. Ivar Grydeland. Ivar Grydeland (født 1. oktober 1976 i Trondheim) er en norsk jazzgitarist og komponist fra Kongsberg Grydeland startet sin jazzkariere i storbandet Ung Musikk i 1995. Han spiller i bandet Huntsville sammen med Tonny Kluften og Ingar Zach og i Dans les arbres sammen med Christian Wallumrød, Xavier Charles og Ingar Zach. Grydeland spiller også med Hanne Hukkelberg. Han underviser ved Norges musikkhøgskole i Oslo, og driver CD-etiketten SOFA. Longmanspisshval. Longmanspisshval ("Indopacetus pacificus"), også kjent som indo-stillehavsspissnebbhval og tropisk spissnebbhval, er en nebbhval som så sent som i 1955 ble klassifisert som en egen art, den eneste nålevende arten i denne slekten. Den lever i Indiahavet og deler av Stillehavet, der den trolig jakter fisk og blekksprut på store havdyp i tropiske og subtropiske farvann. En hval ble funnet nær Danae i Somalia i 1955 som ble gjort om til gjødning bortsett fra kraniet. Biologen Joseph C. Moore bruke denne for å bevise at den var en unik rase. Longmanspisshval er en av de minst kjente nebbhvalene. Tidligere klassifiseringer var basert på funnet av to kranier funnet i henholdsvis 1926 og 1968, men i 2003 var prøveeksemplarene blitt sju. Ett av disse var et strandet dødt dyr som i juli 2002 ble funnet i Kagoshima Litt senere samme året (august) dukket det også opp et strandet dødt dyr i Sør-Afrika. Basert på disse og noen andre funn har det blitt estimert at denne hvalarten kan bli 6-8 meter lang, men et estimat for vekten finnes ikke. Outpost. "Outpost" er en britisk skrekkfilm fra 2008, regissert av Steve Barker. Doctor artium. Doctor artium, forkortet dr. art., er en doktorgrad i humaniora som ble innført ved Universitetet i Bergen i 1985 og ved Universitetet i Oslo i 1991. Graden ble også tildelt ved Universitetet i Trondheim/Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø. Graden ble innført i Bergen som en av de første doktorgradene med organisert doktorgradsprogram og forskeropplæring. Gradene dr. polit. og dr. psychol. ble innført samtidig. I forbindelse med gradsreformen i høyere utdannelse har graden blitt faset ut frem til 2008, og blir ikke lenger tildelt. Ved Universitetet i Oslo har graden bare eksistert i 17 år og er den doktorgraden med kortest levetid ved universitetet. Før innføringen av dr. art. tok man den filosofiske doktorgrad (dr. philos.) i de humanistiske fagene. Også etter innføringen av dr. art. var det mulig å ta dr. philos. i stedet. Etter 2008 tar man enten ph.d. (hvis man er tatt opp på et organisert doktorgradsprogram) eller dr. philos. Bahamondespisshval. Bahamondespisshval ("Mesoplodon traversii") kalles også flensetannhval (oppkalt etter verktøyet hvalfangerne brukte til å flense hvalen med på 1800-tallet) og er en spissnebbhval. Arten regnes i dag som "verdens mest sjeldne hvalart", men nærmest ingen ting er kjent om arten. Basert på kraniets størrelse har det blitt estimert at Bahamondespisshvalen kan bli omkring 5-5,5 meter lang. Utbredelsesområdet er ukjent, men den er neppe utdødd. De tre kraniene som er funnet stammer fra to funn på New Zealand og ett på Isla Robinson Crusoe utenfor vestkysten av Sør-Amerika. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2003. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2003 ble arrangert i Thailand mellom den 8. og 21. juli 2003. Det var det fjortende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Det var 14 lag med i kvalifiseringen, det samme som i sist mesterskap i 2001. Det var de samme lagene som forrige mesterskap, med unntak av at Malaysia ikke stilte, mens Burma debuterte. Nord-Korea vant finalen for andre gang. Tapende finalist var Kina. Mesterskapet var også kvalifisering til VM samme år, og Nord-Korea og Kina kvalifiserte seg direkte. Sør-Korea vant bronsefinalen, og gikk til omspill om plass i VM. Danuvia 43M. Danuvia 39M/43M er en ungarsk maskinpistol fra 1930-tallet. Den ble designet av den ungarske ingeniøren Pál Király og ble adoptert av den ungarske hæren 1939 og fikk navnet 39M. Den ble så ombygget og forbedret i 1943 og fikk navnet 43M. Den forble i tjeneste i det ungarske militære ut andre verdenskrig. Omtrent 8000 eksemplarer ble laget mellom 1939 og 1945. Våpenet er stort og liknende en karabin. Det er kamret for 9 x 25 mm Mauser patronen. Våpenet har vertikalt våpenmagasin som kan foldes forover og inn i et spor i kolben. Den har en velger bak på toppstykket med tre innstillinger; M39 ble levert med fast trestokk og M43 kom med foldbar metallstokk og pistolgrep samt litt kortere løp. Joseph Wang Zhenye. Joseph Wang Zhenye (født 1914 i Yan'an i Shaanxi i Kina, død 17. desember 1999) var katolsk biskop av Yan'an/Yulin. Han stammet fra en katolsk familie. I 1920-årene gikk han på juniorseminaret i Yan'an. I 1930 begynte han på presteseminaret i Taiyuan, og ble presteviet i 1943. Han studerte så ved Fu Jen katolske universitet i Beijing. Deretter virket han i Shaanxi, og i Hongkong i flere måneder før proklamasjonen av Folkerepublikken Kina. Han underviste ved juniorseminarer og hjalp til i menigheter inntil han ble rektor for presteseminaret i storseminaret i Xi'an frem til det ble stengt i 1958. Da vendte han tilbake til Yan'an og virket som sogneprest og som medisiner ved en klinikk drevet av kirken. Under kulturrevolusjonen ble han dømt til 20 års reform ved arbeid i Xi'an, på grunn av sin tro. Han ble løslastt i 1979, og virket da først i Yan'an. Han underviste også i latin på en offentlig skole. Siden 1980 bodde han i Xi'an og underviste ved presteseminaret der. Han ble bispeviet for Yan'an 17. november 1991, etter den regjeringsbestemte prosedyre. Det var 25 år siden bispedømmet sist hadde hatt noen katolsk biskop. På grunn av en hjertesykdom som han trengte stadig oppfølging for, flyttet han ikke fra Xi'an til sitt bispedømme før i 1995. Ettersom katedralen i Yan'an var konfiskert og blitt til et kommunistisk minnesmerke på grunn av viktige møter Mao Zedong arrangerte der, og det ble gunstigere å bygge ny katedral annetsteds, ble bispedømmets navn endret til Yulin. Papirmasse. Papirmasse eller tremasse er den råvaren som anvendes ved fremstilling av papir på en papirmaskin. For å lage papirmasse anvendes idag hovedsakelig tre som kalles massevirke. Massen består av fiber som er frigjort og er suspendert i vann. Papirmassen blir normalt bleket, tørket og pakket i baler før den sendes til et papirbruk, men suspensjonen kan også pumpes over til papirbruket og kalles da pumpmasse. Returfiber fra resirkulert papir anvendes i stadig større grad. Til visse spesialpapirtyper anvendes bomulls- eller linfiber. Papirmasse fremstilles i stor industriell skala. Massens sammensetning avhenger av fremstillingsmetoden, men inneholder alltid frie fibre som kan danne hydrogenbindinger. Man skiller mellom mekanisk masse (tremasse), halvkjemisk masse, kjemisk masse (cellulose) og dissolving cellulose. Mekanisk masse. Det finnes fler typer mekaniske masser. De kalles ofte tremasser og anvendes hovedsakelig til fremstilling av avispapir og magasinpapir. I Norge er råvaren hovedsakelig gran. Det kreves mye energi for å male tre til masse. Mekaniske masser gir høyt utbytte og inneholder mye lignin og finstoff. Ligninet hindrer fibrene i å svelle skikkelig under papirproduksjon og fører til at at papiret blir svakere og stivere. Lignin har også lett for å gulne i sollys. Høy andel finstoff gjør at opasiteten til papiret blir god, noe som er en fordel hvis det skal trykkes på begge sider. Slipmasse lages ved at man presser en store vedkubber uten bark og bast mot en sylindrisk hurtigroterende slipestein samtidig som det tilsettes vann. Denne blandingen av trefibre og vann utgjør tremasse. Prosessen med å defibrere tømmer til trefibre ved sliping ble utviklet i Tyskland rundt 1840. Tremasse ble første gang produsert i 1852. Raffinørmasse lages av vedflis som males i en stor kvern (raffinør). Denne prosessen anvendes i svært liten utstrekning. TMP er forkortelse for termomekanisk masse. TMP er en videreutvikling av raffineringsmetoden. Man varmer flisen før og under raffineringen. Dette myker opp de ytre celleveggene slik at fibrene blir frigjort uten å være dekket av alt for mye lignin. Dette fører til at den gjennomsnittlige fiberlengden øker og andelen finmaterialer blir mindre enn andre mekaniske masser. TMP brukes mye i avispapir og magasinpapir. Kjemimekanisk masse kalles oftest CTMP. Det er videreutvikling av TMP hvor man i tillegg til oppvarming impregneres flisen med en kjemikalieblanding før maling. Kjemikalieblandingen består av natriumsulfitt og lut). Med kjemikalier får man en mykere fiber og øket fiberoverflate, noe som gir høyere styrke og litt dårligere opasitet på det ferdige papiret. Mengden kjemikalier kan varieres; svak blanding krever mer raffineringsenergi og stivere fiber enn sterkere kjemikalieblanding. Anvendes til tissue, drikkekartong, tapet og lignende. Halvkjemisk masse. NSSC er forkortelse for "neutral sulphite semi chemical". Denne kvaliteten lager man ved å koke løvvedflis under trykk ved 180 °C i ca 15 min i en sulfittløsning. Kokingen er ikke nok til å frilegge fibrene helt så en raffinering trengs, men krever mye mindre energi enn TMP og CTMP. Utbyttet blir midt i mellom mekanisk og kjemisk masse, det vil si rundt 75 – 82 %. Også egenskapene til fibrene blir noe midt i mellom mekanisk og kjemisk masse. Papir lagd av NSSC blitt stivt og relativt billig. Anvendes først og fremt til bølgepapp (fluting). Kjemisk masse. Kjemisk masse kalles ofte også "cellulose" er cellulosefiber som anvendes til papirmasse og lages ved at massevirke kokes med kjemikalier. Størstedelen av ligninet løses ut og fibrene blir relativt uskadde. Utbyttet blir lavt, ca 47 – 55 %. Papir laget av kjemisk masse har høyere styrke og gulner ikke. Kjemisk masse gir hele, slanke, myke, likeformede fiber med lav andel finmateriale og spet. Fibrene er mørke, men kan blekes til høy lyshet. Må males før de anvendes i papirproduksjon for å få full styrke på papiret. Returfiber. Returfiber er masse fremstilt av resirkulert papir. Returfiber deles ofte inn i "brune" og "lyse" kvaliteter, avhenging av råstoffets opphav og sluttproduktets art. Råstoffet for brune kvaliteter består oftest av bølgepapp og kartong (OCC), mens lyse kvaliteter har sitt opphav enten i avis- og magasinpapir (ONP/OMG) eller kontoravfall (MOW/SOP). De to sistnevnte forkortes ofte DIP fra engelsk «Deinked pulp». Mange avispapirkvaliter, papirhånklær, toalettpapir, tissue og lignende lages 100 % av returfiber. Prosessen for å lage returfiber fra lyse kvaliteter kalles avsverting eller deinking på engelsk. Bleking av papirmasse. Bleking av mekaniske masser gjøres for å endre lysheten på ligninet. Det gjøres med hydrogenperoksid (oksiderende)eller natriumditionitt (reduserende). Mekaniske masser kan aldri få så høy lyshet som kjemiske masser. Kjemiske masser blekes for å løse ut restlignin. Man anvender oftest oksygen, klor, klordioksid eller hydrogenperoksid Bleking av returfiber gjøres generelt med samme metoder som for mekanisk masse, men målet er å gjøre selve fiberen lysere. Historie. Å lage papir av tre er en relativt sen oppfinnelse. Tidligere ble brukte linkluter anvendt og man fikk klutepapir. Begrenset tilgang på kluter gjorde at man eksperimenterte med andre materialer. Rundt år 1850 malte tyskeren Friedrich Gottlob Keller tre og fikk mekanisk masse. Ytterligere eksperimenter ble gjort av amerikaneren C.B. Tilgham og tyskeren Carl F. Dahl førte frem til kjemisk masse. 9 x 25 mm Mauser. 9 x 25 mm Mauser er en patron utviklet for Mauser C96 pistolen. Patronen ble først produsert ved Deutsche Waffen und Munitionsfabriken (DWM) i 1907 og senere av Geco og RWS gjennom andre verdenskrig. Mauserpistoler i dette relativt kraftige kaliberet var primært tiltenkt eksport til Afrika, Asia og Sør-Amerika. Patronen ble produsert fra 1907 til 1914 og igjen senere fra omtrent 1930 til 1945. Patronen er basert på 7,63 x 25 mm Mauser hvor en har utvidet halsen til rett hylse og brukt ett 9 mm prosjektil. Avfyrt i pistol har patronen en munningshastighet på omtrent 1350 ftps (410 m/s) og i maskinpistol omtrent 1500 ftps (460 m/s) Hadeland Energi AS. Hadeland Energi er et norsk energikonsern eiet av Energiselskapet Buskerud, Gran kommune, Lunner kommune og Jevnaker kommune. Hadeland Kraftproduksjon AS eier 50% i Viul Kraft AS som eier AS Randsfjord Tremasse & Papirfabrikk (RTK); RTK eier Bergerfoss kraftverk og Kistefoss kraftverk der Hadeland Kraftproduksjon står for daglig drift. Indias kvinnelandslag i fotball. Indias kvinnelandslag i fotball representerer India i internasjonal fotball. Landslaget tilhørte Asiatoppen i slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. På tross av at India ikke har noen sterk fotballtradisjon, og på tross av at de ikke alltid har hatt anerkjennelse (landslaget var ikke medlem av AIFF før på 1990-tallet), har India en relativt god historie. India stilte ikke til de to første Asiamesterskapene, men i mesterskapet 1979 stilte de med to lag, Nord-india og Sør-India. Dette noe uortodokse valget ga resultater, da Sør-India vant sølv i turneringen. I neste mesterskap, i 1981, stilte India med ett landslag, og greide en bronse. I det påfølgende mesterskapet i 1983 tok India nok en sølvmedalje. Imidlertid fikk India problemer ettersom Kina, Japan og Nord-Korea satset mer, mens de selv fikk begrenset støtte fra staten. India greide ikke å kvalifisere seg til Asiamesteskapet igjen før mesterskapet i 1995, der de endte sist i sin gruppe. Det gikk bedre i 1997, mye takket være beskjeden motstand, med unntak av Japan, som vant gruppen og sendte India hjem med knepne 0-1. Siden da har det gått gradvis nedover for India, som har tilhørt nedre del av gruppespillet, og ikke har lyktes å kvalifisere seg til de to siste mesterskapene. Særlig var kvalifiseringen til mesterskapet i 2008 flau, da de møtte Iran hjemme og vant kontrollert 3-1, men tapte i Teheran med 1-4. India deltok ikke i Asiamesterskapet 2010, men stilte lag i Sørasialekene. Her var de det klart sterkeste laget, og slo Nepal 3-1 i finalen. Asiamesterskapet. India har aldri kvalifisert seg til VM eller OL. Alfonsus Yang Guangyan. Alfonsus Yang Guangyan (født 9. september 1928, død 4. september 2004) var katolsk biskop av Zhouzhi i Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Yang Guangyan kom fra en katolsk familie. Han begynte på juniorseminar i 1944. Han fortsatte studiene ved presteseminaret i Xi'an fire år etter og ble presteviet i 1955. Deretter var han rektor for juniorseminaret i tre år til det ble oppløst i 1958. Han virket ved katedralen med ble tvunget til å dra hjem i 1966, da kulturrevolusjonen. Han ble lærer i en videregående skole i 1978, og vendte senere tilbake til kirkelig tjeneste. Han ble rektor ved seminaret og sogneprest i katedralen igjen i 1984. I 1995 ble han biskop av Zhouzhi. 1. Stathelle. 1. Stathelle (grunnlagt 27. februar 1921) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Gruppen har tilholdssted på Stathelle i Bamble. Gruppen har i 2009 en beverkoloni for barn mellom seks og ni år og en speidertropp for eldre barn. Gruppen holder møter i speiderhuset «Falkeredet» i Falkåsveien. Gruppen har egne kanoer, telt, lavvoer og annet leirutstyr. Røyskatt-patruljen i troppen kom på 38. plass i NM i Speiding 2004. En tidligere speider fra 1. Stathelle, historiker Sondre Ljoså, har forsket på speiderbevegelsens historie i Norge. Historikk. 1. Stathelle ble startet opp 27. februar 1921 av den den gang 13-årige Ernst Anker Carlsen (1. mars 1907 - 21. desember 1973) som også var troppsfører de første årene. Carlsen ble under krigen tatt til fange av Gestapo, og satt på Grini ut krigen. Fra 1924 til 1927 var det Asbjørn C Christensen (5. januar 1899 – 29. mars 1984) som var troppsfører og i 1927 overtar Olav T Gøysdal (12. april 1900 – 28. april 1977) jobben som troppsfører. Speiderne fra 1. Stathelle deltok blant annet på Landsleir i Romsdal (Åndalsnes) i 1928. Gruppeledere. Før 1947 ble stillingen gruppeleder kalt troppsfører siden det kun eksisterte en speidertropp. Börgermoor. "Börgermoor" var en tysk konsentrasjonsleir ved Aschendorf i Emsland under det tyske naziregimet. Leiren ble opprettet i 1933 kort tid etter riksdagsbrannen og de påfølgende massearrestasjonene av nazistenes politiske motstandere. I starten var det kun politiske fanger i leiren – hovedsakelig sosialdemokrater og kommunister. Innenriksministeren i Prøyssen, Herman Göring, planla opprinnelige at alle delstatens politiske fanger, i alt 10000, skulle plasseres i leire i Landkreis Emsland. . Planen var å bygge 8-10 leirer i området. Da Heinrich Himmlers SS overtok ansvaret for konsentrasjonsleirene i 1934 ble Görings planer for en konentrasjonsleir for Prøyssen lagt bort. Fra Emsland var det kun Börgmeroors naboleir Esterwegen ble med i Himmlers prosjekt for å strømlinjeforme de tyske konsentrasjonsleirene Fra 1934 og til 1936 var Börgermoor plassert under de tyske justismyndigheter og skulle fungere som straffeanstalt. Med Kommandøren fra Oranienburg, Werner Schäfer som ansvarlig var det imidlertid liten forskjell på straffemetodene fra denne leiren og de leirene som ble organisert av SS. Straffearbeidet var hardt og bestod av kultivering av myrlandskapet i området kun ved bruk av hakke og spade. Planen var å kultivere 50 000 hektar bare ved hjelp av håndkraft innen 10år og med dette rydde plass for 2300 nye bosettinger. Bare en liten del av målet lykkes før krigen sluttet. Da krigen startet ble leiren brukt til å straffe desertører og tyske soldater som var dømt for desertering, ordrenekt og feighet. I 1941 beordret Hitler at myrkultiveringen skulle avsluttes. Fangene skulle benyttes til mer produktivt arbeid ved bondegårder i området. I 1942 sendte man 2000 krigsfanger fra Emsland-leirene til Nord-Norge for arbeidsinnsats (Wikingeinsatz). Arbeidet bestod i å bygge veier og festninger. På grunn av dårlige forhold og hardt arbeid døde 168 av disse allerede første året. 10. april 1945 ble leiren evakuert ved at 1100 fanger ble sendt på en dødsmarsj til Aschendorfermoor. 267 menneskeliv gikk tapt i marsjen. Den tyske skuespilleren og regissøren [Wolfgang Langhoff] var fange i Börgermoor 13 måneder i 1933/34. Sine erfaringer fortalte han om i boken Myrsoldater utgitt i 1935. Sangen Die Moorsoldatene ble laget i Börgermoor. Sangen er skrevet av Johann Esser og Wolfgang Langhoff og musikken av Rudi Goguel. Kolerautbruddet i Zimbabwe 2008–2009. a> hvor det er rapportert om koleratilfeller er merket med orange. Kolerautbruddet i Zimbabwe 2008–2009 er en pågående koleraepidemi i Zimbabwe som startet i august 2008. Epidemien feide igjennom landet og spredde seg til Botswana, Mosambik, Sør-Afrika og Zambia. Innen 12. januar 2009 var det meldt om 38 334 tilfeller, hvorav 1 937 dødsfall. Den zimbabwiske regjeringen erklærte unntakstilstand etter utbruddet, og etterspurte internasjonal bistand. Årsaker. Hovedårsaken til utbruddet er mangel på trygt vann i tettbebygde områder. Dette var grunnet i at vannforsyning, sanitæranlegg, og avfallshåndtering kollapset i byområdene. Ved siden av dette utgjorde begynnelsen av regnsesongen at avføring med kolerabakterier ble skylt med vannressursene, og at forurenset vann hurtig ble tilgjengelig. På grunn av mangel på rensningskjemikalier sluttet hovedstaden Harare å motta rørvann den 1. desember 2008. På dette tidspunktet hadde flere forstader vært uten vannforsyning lenge. Den 4. desember 2008 uttalte Zimbabwes minister for utvikling av vann og infrastruktur at de kun hadde nok behandlingskjemikalier for tolv ukers forsyning. Skylden for at disse systemene har kollapset har hele veien blitt lagt på den pågående økonomiske krisen. Det har også blitt gjort forsøk på å skylde på kolonistyre, selv om Zimbabwe ble fullstendig uavhengig hele 28 år tidligere, i 1980. Mange husholdninger har heller ikke råd til nok brennstoff til å kunne koke alt vannet sitt. Koleraepidemien i Zimbabwe har hatt en usedvanlig høy dødsrate. Ifølge Oxfam er dette «på grunn av det faktum at zimbabwere er betydelig svekket av hunger, hiv og aids». En sterkt medvirkende faktor til utbruddets store omfang er kollapsen i Zimbabwes offentlige helsesystem, som ble erklært en nasjonal krisesituasjon den 4. desember 2008. Ved slutten av november 2004 var tre av Zimbabwes fire store sykehus stengt, sammen med Zimbabwe Medical School, og det fjerde store sykehuset hadde kun to fungerende sykestuer og ingen operasjonsaler. Zimbabwiske sykehus som fortsatt var åpne i desember 2008 manglet medisiner og personell. På grunn av hyperinflasjonen var ikke sykehusene i stand til å kjøpe inn grunnleggende medisiner, og ressursene til selv internasjonalt etablerte legevakter var tøyd til grensen. Den pågående politiske og økonomiske krisen førte også til utvandring av doktorer og folk med medisinsk kunnskap. Noen ofre reiste til Botswana og andre naboland for behandling. Omfang. Utbruddet begynte i Chitungwiza den 27. august 2008, og det første tilfellet i Harare ble rapportert fire dager senere. Neste distrikt som rapporterte kolera var Kariba den 21. september 2008, også kom Makonde etter den 3. oktober 2008. Deretter spredde sykdommen seg til alle Zimbabwes ti provinser. Den 4. desember erklærte den zimbabwiske regjeringen utbruddet som en nasjonal krisesituasjon, og i slutten av 2008 var det meldt om 30 938 tilfeller, hvorav 1 551 dødsfall. Christer Elgmork. Christer Elgmork er en profesjonell basketballspiller for Bærum basket. Elgmork spiller som guard på banen. Christer Elgmork er forøvrig også bror av lagkameraten Martin Elgmork. Katalin Hidas. Katalin Hidas (født 14. september 1936 i Budapest), svensk/norsk billedkunstner. Elev ved Skolen for kunst og kunsthåndverk i Budapest 1951-1955. Hun utvandret til Sverige i 1956 i forbindelse med Oppstanden i Ungarn og studerte ved Valand Konsthögskola i Göteborg 1957-1961. Gift med den norske billedkunstneren Ragnar Skorpen. Bosatt på Stadlandet i Sogn og Fjordane. De senere år har hun arbeidet med akvareller med forstørrede rester av natur og menneskelig virksomhet. Berlin Alexanderplatz (TV-serie). "Berlin Alexanderplatz" regissert av Rainer Werner Fassbinder er en adapsjon av Alfred Döblins roman med samme navn. TV-serien består av 14 episoder og ble vist for første gang 12. oktober 1980. FORF. Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) er et samarbeidsorgan for alle frivillige redningsorganisasjoner i Norge. Hovedhensikten er å bedre kvaliteten på norsk redningstjeneste og være et samarbeidorgan mot justisdepartementet. Kort historikk. FORF ble stiftet i 1994. Interimstyrets leder var daværende landsrådsleder Steinar Lægland fra Norges Røde Kors Hjelpekorps. FORF's første leder var Arve Aasheim tidligere leder av Norske Redningshunder. Pynten Borettslag. Pynten borettslag er et borettslag på Lambertseter i Oslo. I Pynten borettslag finnes en av Lambertseters høyeste boligblokker. Estetikk. Pynten inneholder mye friluftsområde og har lysløype og turvei direkte til Østmarka. Borettslaget har 567 leiligheter som er enten 2-roms-, 3-roms- eller 4-romsleiligheter. Boligblokkene har enten 3 eller 4 etasjer, med unntak fra en blokk som har 9 etasjer, og er dermed en av Lambertseter høyeste blokker. Lambertseter skole og badet ligger kun 10 minutters gangavstand unna. Transport. Lambertseterbanen ender kun meter fra borettslaget på endestasjonen Bergkrystallen stasjon. Servicebusslinje 75s, også kjent som «Lambertseter ring», går innom Pynten på sin rute. Romania under Sommer-OL 1900. Romania under Sommer-OL 1900. Det var én sportsutøver fra Romania, en mannlig skytter, som deltok under Sommer-OL 1900 i Paris. Romania vant ikke noen medalje under OL i 1900. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. Russland under Sommer-OL 1900. Russland under Sommer-OL 1900. Det var fire sportsutøvere, alle menn, som konkurrerte for Russland under Sommer-OL 1900 i Paris. Russland vant ikke noen medalje under OL i 1900. OL-troppen besto av to fektere og to ryttere. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. Mary-saken. Mary-saken var en meget omtalt kriminalsak på 1930-tallet I begynnelsen av januar 1937 forsvant en 7-årig pike, Mary, som bodde i Ruseløkkveien i Oslo. Piken ble noen måneder senere – i slutten av mai 1937 – funnet død i en sekk ved Filipstad brygge i Oslo. Undersøkelser viste at hun var blitt voldtatt og drept. Politiet vurderte som mulige gjerningsmenn flere personer, men endte opp med en 45 år gammel mann – Ingvald Rudolf Hansen – som ble tiltalt og dømt til livstidsdom. Da dommen ble avsagt henvendte Hansen seg til dommerne og sa; «Jeg takker også lagretten for dette opplagte justismordet». Datidens aviser bar tydelig preg av at skyldspørsmålet var særdeles tvilsomt. Juridisk ekspertise har i ettertid stilt spørsmål om ikke Ingvald Rudolf Hansen ble utsatt for et justismord. Han ble utelukkende dømt på indisier og under det lange fengselsoppholdet kom han ikke frem med noen tilståelse. Under hele soningstiden hadde han fått de beste skussmål fra fengselsledelsen Ikke minst fra politiske norske fanger som tyskerne under krigen hadde fengslet og som satt i det samme fengselet som Hansen i Møllergaten, i påvente av å bli sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. Hansen formidlet meget viktige kontakter mellom disse fangene og deres forbindelser utenfor fengslet. Hansen ble benådet etter å ha sonet 16 år og døde av sykdom et par år etter benådningen. Elefantterrassen. Elefantterrassen (khmer: ព្រះលានជល់ដំរី) er en del av ruinbyen Angkor Thom, et tempelkompleks i Angkor, Kambodsja. Terrassen ble brukt av kongen Jayavarman VII som en plattform for å inspisere sin seirende hær når den returnerte til byen. Den hang sammen med palasset Phimeanakas, som det i dag bare står igjen noen få ruiner. Mesteparten av den opprinnelige strukturen ble laget av organisk materiale, og har forlengst gått tapt. Terrassen har fått sitt navn etter utskjæringene av elefanter på den østlige siden. Den 350 meter lange Elefantterrassen ble brukt som en gigantisk utsiktsplatform for offentlige seremonier og fungerte også som inngang til kongens store audienshall. Den midtre delen av veggene er dekorert med garudaer og løver; mot hver ende er den berømte paraden av elefanter komplett med sine kambodsjanske mahouter. Ungarn under Sommer-OL 1900. Ungarn under Sommer-OL 1900. Nitten sportsutøvere fra Ungarn, alle menn, deltok i fire sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Ungarn kom på ellevte plass med medaljefordelingen en gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. OL-troppen besto av ni friidrettsutøvere, sju fektere, to turnere og en svømmer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for OL 1896 i Athen og OL 1900 i Paris. Medaljevinnerne. Rudolf Bauer, olympisk mester i diskos Baryonyx. Baryonyx var en fiskeeter, her med en fisk i munnen Baryonyx var en rov dinosaur som levde i Kritt perioden. De fleste dinosaurer kan grupperes i noen få grunnfasonger, men hender det iblant at vi oppdager en som er annerledes. Baryonyx er en av dem. Baryonyx var en av de store rov dinosaurene, med en lav kropp som balanserte på de sterke bakbena ved hjelp av en lang hale. Men den holdt halsen rett frem, ikke i en S-form, slik som andre kjøttetende dinosaurer. Kjevene var lange å smale og fulle av små, spisse tenner, og dette gjorde at hodet så ut som et krokodillehode. Forbena var svært store, og på den første fingeren, tommelen, satt det en svær klo som var over 30 cm lang. Navnet Baryonyx betyr nemlig "tung klo". Baryonyx kunne bli 9 meter lang og 3,5-4 meter høy. Baryonyx på Natural History Museum i London "Hva kan en slik skapning ha spist?", er et spørsmål som har blitt diskutert blant forskere. Noen små rester etter det siste måltidet ble funnet i mageregionen til det eneste Baryonyx-skjelettet som som er oppdaget. Dette var hovedsakelig skjell og ben etter fisk. Baryonyx var åpenbart en fiskeeter – den eneste fiskeetende dinosauren vi kjenner. Baryonyx bruker de mange små tennene i de lange kjevene til å holde det glatte byttet godt fast, så bærer den fisken inn blant bregnene i skyggen av bartrærne for å spise. Forskerne har også funnet deler av Iguanodon ben i magehulen til Baryonyx. Vi kan ikke helt tenke oss denne dinosauren angripe noe slikt som en levende Iguanodon. Baryonyx kunne kanskje ha brukt de svære kjevene sine til å drepe, men tennene har ikke riktig form eller størrelse for denne type jakt. Kan hende at Baryonyx var like mye åtseleter som en fisker. Kanskje de lange kjevene kunne stikkes inn i døde dinosaurer og nå innvollene, slik gribbene gjør det i dag. Baryonyx er den rovdinosauren som hadde flest tenner, dobbelt så mye på hver side av kjeven (normalen 16, baryonyx 32). Dette er også et tegn på at Beryonyx var fiskeeter, de mange små tennene var perfekte til å snappe opp glatte fisker fra vannet. Tieto. Tieto er et IT-tjenesteselskap som leverer IT-, FoU- og konsulenttjenester. De har omtrent 18 000 fagfolk over store deler av verden, men hovedmarkedene er Nord-Europa, Russland og Polen. Tieto Norway har omtrent 500 ansatte fordelt på 9 kontorer med hovedkontor på Skøyen i Oslo. Tieto Norway ledes av Kolbjørn Haarr og har hovedfokus innenfor finansielle tjenester, energi og telecom. Belgia under Sommer-OL 1900. Belgia under Sommer-OL 1900. 78 sportsutøvere fra Belgia, alle menn, deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Belgia kom på femteplass med fem gull-, fem sølv- og fem bronsemedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for OL 1896 i Athen og OL 1900 i Paris. Medaljevinnerne. Bueskytteren Hubert van Innis som fikk 2 første- og 1 andre -plass under Sommer-OL 1900 Nyt Tidsskrift. "Nyt Tidsskrift" var et norsk tidsskrift som utkom 1882–87 og 1892–95. "Nyt Tidsskrift" ble grunnlagt av Ernst Sars og Olaf Skavlan i 1882, og utkom frem til 1887. Sars hadde tidligere (1877–78) utgitt et tidsskrift med lignende navn, "Nyt norsk Tidsskrift". I 1892 fikk Sars, Sigurd Ibsen, Arne Løchen og Christen Collin i gang en «Ny række» av tidsskriftet, som fortsatte å utkomme til 1895. I samtiden ble "Nyt Tidsskrift" regnet for å være radikalt. I Nils Kjærs novelle «Smittekilden» får for eksempel hovedpersonen, som går på en pensjonatskole og abonnerer på tidsskriftet, sitt eksemplar beslaglagt og bebreides at han «forgifter Deres eget sind og utbreder giften blant Deres kamerater». Av litteratur som opprinnelig ble trykt i "Nyt Tidsskrift" kan nevnes Bjørnsons "Støv" (1882) og kantaten «Lyset» (1895). I 1882 offentliggjorde Amalie Skram sitt første skjønnlitterære arbeid, novellen «Madame Høiers leiefolk», her. Philip Erenberg. Dr. Philip «Phil» Richard Erenberg (født 16. mars 1909 i Ukraina, død 2. februar 2002) var en amerikansk turner. Resultater. Han deltok i køller ("indian clubs") under sommer-OL 1932 i Los Angeles, der han fikk sølvmedalje. George Roth vant denne konkurransen. På nasjonalt nivå ble han USA-mester i køller i 1932, foran Alfred Jochim. Biografi. Erenberg ble født i Ukraina, som den gang var en del av Det russiske keiserdømmet. Familien flyttet til Chicago i USA da han var 3 år gammel. Han hadde én bror og én søster. Etter et år på high school i Chicago flyttet han til Los Angeles, og fortsatte utdanningen på Roosevelt High School. Denne skolen var bare ett år gammel da Erenberg begynte her. Etter å ha vært mye syk da han bodde i Chicago, endret dette seg da han kom til Los Angeles. Han ble mye mer frisk her, og via en gymlærer fattet han interessen for idrett. Skolen var imidlertid dårlig utstyrt med apparater, så de trente primært på tauklatring, køller og frittstående. Etter high school begynte han på college; UCLA. Her fortsatte han å drive med køller. Køller, og turn generelt, ble i denne perioden også mer utbredt, og han kunne etterhvert også delta i delstats- og nasjonale mesterskap. Han vant et nasjonalt mesterskap i køllesvinging, og fikk etterhvert medlemskap i Los Angeles Athletic Club (LAAC), en klubb han senere konkurrerte for. Før OL i 1932 var det to kvalifiseringskonkurranser i USA; et i Los Angeles og et i New York. Det var ikke mange konkurrenter i hans kvalifisering i Los Angeles, så han kvalifiserte seg greit til OL. Etter OL gikk han ferdig medisinske studier ved University of California, og etablerte et legekontor i Los Angeles. Dette var i 1934, og han hadde sin medisinske praksis i det samme kontoret i hele 53 år. Han begynte som fødselslege, men dreide over på indremedisin. Her har han fokusert på å også hjelpe vanskeligstilte. Hans hobbyer har vært bl.a. golf og bowling. Evy Kasseth Røsten. Evy Elise Kasseth Røsten (født 30. mars 1978) er en norsk skuespiller som bl.a. har spilt i Død snø og Hawaii, Oslo. Hun kommer fra Malm i Nord-Trøndelag, og er gift med skuespiller Paul Ottar Haga. I 1994–1997 studerte hun ved Inderøy videregående skole, musikk/dans/drama. Rohdeaass Produksjoner. Hun har også spilt rolle som Kristine i utespelet Elden på Røros Ron Springett. Ronald Springett (født 22. juli 1935 i London), er en engelsk tidligere fotballspiller. Han var målvakt for Sheffield Wednesday og Queens Park Rangers, samt at han spilte 33 landskamper for. Han spilte for England under VM i fotball 1962 og var også med i troppen da England ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Han er blant de engelske spillerene som har fått gullmedaljen tildelt i etterhånd, etter en regelendring angående medaljemottakere i VM i fotball. Springett startet sin karriere hos Queens Park Rangers og ble i mars 1958 kjøpt opp av Sheffield Wednesday for 10 000 pund. Etter ti sesonger og 384 kamper for Sheffield-klubben, flyttet han i 1967 tilbake til QPR hvor han avsluttet sin aktive karriere. Albert Delbecque. Albert Delbecque var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Delbecque spilte på det belgiske laget "Université de Bruxelles". Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget "Upton Park F.C." beseiret "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Stathelle Frimerkeklubb. Stathelle Frimerkeklubb (stiftet 1. januar 1995) er en filatelistforening tilsluttet Norsk Filatelistforbund. Klubben har tilholdssted på Stathelle i Bamble. Raul Kelecom. Raul Kelecom var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Kelecom spilte på det belgiske laget "Université de Bruxelles". Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget "Upton Park F.C." beseiret "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Gerry Byrne. Gerald «Gerry» Byrne (født 29. august 1938 i Liverpool), er en engelsk tidligere fotballspiller. Han spilte i hele sin karriere for Liverpool som venstre-back. Byrne skrev under lærlingkontrakt med Liverpool i 1953 og ble profesjonell spiller 30. august 1957, dagen etter hans 17-års dag. Han var på vei bort fra klubben da Bill Shankly tok over som manager i 1959, og så at gutten hadde potensial. Ellers er han mest kjent for å ha fullført FA-cupfinalen i 1965 med brukket kragebein. Byrne var med i troppen til som ble verdensmester på hjemmebane i 1966 og har fått sin gullmedalje i etterkant, i likhet med de elleve andre i troppen som ikke spilte finalen. Han spilte to landskamper for England. I 1969 la han opp som aktiv spiller etter 274 ligakamper og 2 mål for Liverpool. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2006. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2006 ble arrangert i Australia etter at det ble flyttet fra Japan, delvis som følge av at Australia hadde blitt overført til AFC fra OFC. Arrangementet foregikk mellom den 16. og 30. juli 2006. Det var det femtende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. I sluttspillet i Australia var det ni lag med. Australia var med for første gang siden 1979. Kina vant finalen for åttende gang. Tapende finalist var Australia. Ettersom det hadde gått tre, og ikke to, år, var også mesterskapet en kvalifisering til VM året etter. Kina var vert, og dermed fikk Australia første direktekvalifiseringsplass. Nord-Korea slo Japan i bronsefinalen, og fikk den andre og siste direkte kvalifiseringsplassen. Japan fikk gå til omspill om den siste plassen mot Mexico. Oppsettet. Det var ni lag med i sluttspillet. Av disse var vertslandet Australia, samt Kina, Japan, Nord-Korea og Sør-Korea automatisk kvalifisert ettersom de tok de fire første plassene i forrige mesterskap. Det nye med Asiamesterskapet til 2006 var at det var nå organiserte kvalifiseringsrunder for de fire siste plassene. Ron Flowers. Ronald «Ron» Flowers (født 28. juli 1934 i Edlington ved Doncaster), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Wolverhampton, og som spiller på s landslag i VM i fotball 1962 og som del av Englands tropp som ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Flowers debuterte for Wolves den 20. september 1952 etter at han hadde gjort ferdig sin militærtjeneste i RAF. Han var en offensiv midtbanespiller og var med på å vinne tre ligamesterskap med Wolves på 1950-tallet. Totalt spilte han 515 kamper og scoret 37 mål for Wolverhampton-klubben. Han forlot Wolves i 1967 til fordel for Northampton hvor han senere ble spillende manager. Han eier sports-butikken «"Ron Flowers Sports"» som ligger i Queens Street, sentralt i Wolverhampton. Han fikk også 49 landskamper for England, og scoret 10 mål. I 2007 fikk han endelig tildelt gullmedalje som verdensmester, etter at FIFA hadde endret reglene for mottakere av medaljer i VM i fotball. Flyulykken i Andes-fjellene 13. oktober 1972. Flyulykken i Andes-fjellene var en flight med 45 mennesker som styrtet i Andesfjellene den 13. oktober 1972. De siste 16 overlevende ble reddet den 23. desember 1972. Mer enn en fjerdedel av passasjerene døde i styrten og flere døde av kulden og skadene neste dag. De overlevende hadde lite mat og ingen mulighet til å gjøre opp varme i det tøffe klimaet, over 10 000 fot over havet. De spiste av de døde passasjerene som lå begravet i snøen. Redningsmannskapene fant ikke de overlevende før 72 dager etter styrten da Nando Parrado og Roberto Canessa, etter tolv dagers vandring over Andesfjellene, fant to chilenske gjetere som viste dem vei i sikkerhet. Bibliografi. Bibliografi av engelskspråklige tekster og filmer. Miryam Shomrat. Miryam Shomrat (født 19. april 1942 i Tel Aviv) er en israelsk diplomat. Hun har vært Israels ambassadør til Norge og Island fra 2005 til 2008. Shomrats familie ble rammet av Holocaust. Besteforeldrene forsvant i tyske konsentrasjonsleirer, mens faren satt i Buchenwald og slapp bare ut på betingelse av at han forlot Tyskland. Shomrat studerte kunst og arkitektur ved kunstakademiet Bezalel i Jerusalem. I 1965 gikk hun inn i utenrikstjenesten, og ble utplassert i Bonn sammen med sin ektemann, som også var diplomat. Senere ble Shomrat stasjonert i Bern, Haag og Berlin (DDR). Hun har også arbeidet ved Europa-desken i det israelske utenriksdepartementet og som protokollsjef, og var Israels ambassadør i Helsingfors i tre år frem til august 2003. Som ambassadør i Norge gjorde Shomrat seg bemerket i 2006 ved å gå offentlig ut med kritikk av kongehuset for ikke å støtte jødenes sak Denne kritikken ble sterkt imøtegått, ikke minst fra det jødiske miljøet selv. Marcel Leboutte. Marcel Leboutte var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Leboutte var målvakt på det belgiske laget "Université de Bruxelles". Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget "Upton Park F.C." beseiret "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Eugène Neefs. Eugène Neefs var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Neefs spilte på det belgiske laget "Université de Bruxelles". Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget "Upton Park F.C." beseiret "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Gustave Pelgrims. Gustave Pelgrims var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Pelgrims var lagkaptein på det belgiske laget "Université de Bruxelles". Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget "Upton Park F.C." beseiret "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2006 kvalifisering. Kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2006 foregikk i Hanoi i Vietnam på My Dinh Stadion. Lagene gikk inn i grupper på tre lag, der de to beste lagene gikk videre til utslagingsrunde. Vinnerne av disse kampene kvalifiserte seg til Asiamesterskapet. Alphonse Renier. Alphonse Renier var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Renier spilte på det belgiske laget "Université de Bruxelles". Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget "Upton Park F.C." beseiret "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Foxborough (Massachusetts). Foxborough er en by i Norfolk County i Massachusetts i USA, cirka 35 km sørvest for Boston og 29 km nordvest for Providence i Rhode Island. Innbyggerantallet var 16 246 ved folketellingen i 2000. Byen er best kjent Gillette Stadium som er hjemmebanen til New England Patriots i National Football League og New England Revolution i Major League Soccer. «Foxborough» er den offisielle skrivemåten for byens navn, men den alternative skrivemåten «Foxboro» er også ofte benyttet. Historie. Den første bosetningen ble etablert i 1704. Bystatus fikk den 1778. Foxborough er oppkalt etter Charles James Fox, medlem av det britiske parlamentet for Whigpartiet, som var en sterk supporter av koloniene i årene før den amerikanske revolusjon. Foxborough var i sin tid hjembyen til verdens største stråhattfabrikk. Den ble grunnlagt av den lokale forretningsmannen E.P. Carpenter. Union Straw Works-bygningen brant ned til grunnen tidlig på 1900-tallet. Foxborough var sammensatt av små nabolag inntil tidlig på 1900-tallet. Disse inkluderte Foxvale/Paineburgh, som forble delvis uavhengige inntil midten av 1900-tallet; Quaker Hill i South Foxborough; og Lakeview/Donkeyville i West Foxborough. Geografi. I følge United States Census Bureau har byen et totalt areal på 20.9 kvadrat miles (54.1 km²), hvor av, 20.1 kvadrat miles (52.0 km²) av området er land og 0.8 kvadrat miles (2.1 km²) vann (3.88%). Tjukkholmen. Tjukkholmen er en holme foran Blomstrandbreen på nordsiden av Kongsfjorden på Haakon VII Land, Spitsbergen. Gjennom flere år har Blomstrandbreen ved Ny-Ålesund trekt seg tilbake fra Kongsfjorden, noe som førte til at Tjukkholmen kom til syne i mars 2006. Navnet er inspirert av formen på holmen og oppdageren Torkel Larsen egen kroppsform ifølge eget utsagn. Sallai Meridor. Sallai Meridor (hebraisk:; født 1955 i Jerusalem) er en israelsk diplomat. Han har vært Israels ambassadør til De forente stater siden 2006. Meridor er utdannet fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem, og tjenestegjorde som etterretningsoffiser i IDF. Han hadde deretter flere forskjellige stillinger i det israelske forsvars- og utenriksdepartementet. Før han ble Israels ambassadør til USA var Meridor formann i Jewish Agency for Israel og i World Zionist Organization. Émile Spannoghe. Émile Hilaire Spannoghe var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Spannoghe spilte på det belgiske laget "Université de Bruxelles". Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget "Upton Park F.C." beseiret "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Thommanon. Thommanon i Angkor, Kambodsja, er et lite hinduistisk tempel bygget mot slutten av det 11. eller begynnelsen av det 12. århundre, og ferdigstilt under Suryavarman IIs styre (1113–1150). Tempelet ligger 500 meter øst for Seiersporten ved Angkor Thom, rett over veien for det nesten identiske Chau Say Tevoda. Ragnhild Løkke. Ragnhild Løkke (født 8. mai 1948 i Kristiansund) er en norsk grafiker. Hun har utdanning fra Kunstskolen i Trondheim (1975–1977) og Statens Kunstakademi (1977–1983). Hun er nå bosatt i Oslo. Løkkes arbeider er kjøpt inn av blant annet Norsk Kulturråd, Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Trondheim Kunstforening. Hennes bilder er svært minimalistiske, og har ofte bare en enkel grunnflate med små figurer eller mønster på. Ron Prosor. Ron Prosor (født 1958) er en israelsk diplomat. Han har vært Israels ambassadør til Storbritannia siden 2007. Prosor har en mastergrad i statsvitenskap fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Han tjenestegjorde i artilleriet i Det israelske forsvaret (IDF), og har majors grad. Han er også utdannet fra IDFs skole for bataljonkommandanter. Prosor gikk inn i det israelske utenriksdepartementet i 1986. I 2004 ble han utnevnt til generaldirektør i israelsk UD, en stilling han hadde frem til 2006. Prosor har også tjenestegjort i Tyskland og i USA. Eric Thornton. Eric Thornton var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Thornton spilte på det belgiske laget "Université de Bruxelles". Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget "Upton Park F.C." beseiret "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Religionenes opprinnelse. Religionenes opprinnelse omhandler teorier om hvordan religion, trossystemer om ikke sansbare oppfatninger som forutsetter eksistensen av en høyere eller guddommelig makt, har oppstått. Religionenes opprinnelse må skilles fra religionenes psykologiske eller sosiale opprinnelse. Denne artikkelen vil kun antyde en del trekk eller teorier på religionenes opprinnelse. Sakens natur tilsier at dette ikke er bevis i vitenskapelig forstand. De første religiøse atferdene i løpet av den menneskelige utviklingen skjedde antagelig relativt nylig (i midtre paleolitikum eller eldre steinalder) og forutsatte et aspekt av adferd knyttet til modernitet som sannsynligvis igjen var knyttet til framveksten av språk. Videre utvikling av religion strekker seg fra de første primitive neolittiske religioner (se "Forhistorisk religion"), og begynnelsen av religiøs historie med de første dokumenterte religioner i oldtidens Midtøsten (polyteistiske kulter i Egypt og Mesopotamia). Denne artikkelen tar ikke opp religionenes historie. Menneskelig adferd. «Maria gjenkjenner Jesus». Skulptur av David Wynne som står utenfor inngangen til St. Dunstan's Chapel i Ely Cathedral i England Scenarioer og spekulasjoner som angår primatologiske vitnesbyrd om utvikling av religion, er i seg selv diskutable og kontroversielle. Med å anføre en evne til symbolsk kommunikasjon, å gi sosiale normer mening, realisering av «seg selv», og et konsept av kontinuitet, foreslår antropologen Barbara King at menneskehetens nærmeste levende slektninger, sjimpanser og bonoboer, viser trekk som vil ha vært nødvendige for utviklingen av religion hos menneskelige vesener. Primatologen Frans de Waal anerkjente primatisk selskapelighet som han beskriver som ikkemenneskelig primatisk adferd av empati, evnen til å lære og følge sosiale regler, gjensidighet og gjenytelse, og fredsavtaler som forløper til menneskelig moralkoder. Ved å argumentere at menneskelig moralkoder har to tilleggsnivåer av raffinement med henhold til primatisk selskapelighet, foreslår han kun en fjern forbindelse mellom primatisk selskapelighet og menneskelig utøvelse av religion. For Frans de Waal er religion en spesiell ingrediens i det menneskelige samfunn som oppsto tusener av år etter moralkoder oppsto. I en kommentar til en artikkel i avisen New York Times sier han at «Jeg ser på religioner som nyere tillegg (hvis) funksjon kan ha noe å gjøre med sosial liv og framtvingelsen av regler og gi en fortelling til disse». Psykologen Matt J. Rossano har argumentert for at religion vokste fram etter moralkoder hadde oppstått, og bygde på at moralkoder framkom ved å utvide en sosial granskning av enkeltmenneskers oppførsel ble omfattet av overnaturlige representanter. Ved å inkludere evige overvåkende forfedre, ånder og guder i det sosiale nettverket oppdaget menneskene en effektiv strategi for å begrense egenkjærlighet og egoisme og skape mer samarbeidende grupper. Paleolittisk religion. Bevis på religiøs adferd i hos tidlige mennesker, før homo sapiens ("det moderne mennesket"), er ikke gitt. Graver som er bevisste, særlig med gravgjenstander, kan antyde et av de tidligste påviselige former for religiøs praksis ettersom, slik lingvisten Philip Lieberman antyder, det kan uttrykke eller betegne en «bekymring for de døde som overstiger dagliglivet». Om enn bestridt, så finnes det tegn som antyder at neandertalere var de første mennesker som bevisst gravla sine døde. Funnsteder omfatter Shanidar i Irak, Kebarahulen i Israel, og Krapina helt nord i Kroatia. En del forskere har dog argumentert at disse likene har blitt lagret av andre årsaker. Likeledes antyder et antall arkeologer at samfunn i senpaleolitikum, mellom rundt 40 000 og 10 000 f.Kr., at neathertalsamfunn kan også ha praktisert de tidligste former totemisme eller dyredyrkelse i tillegg til deres (antatte religiøse) gravlegginger av sine døde. Den tyske arkeologen Emil Bächler er den som særlig har foreslått (basert på grunnlag av arkeologiske funn fra grotter fra senpaleolitikum) at en utstrakt paleolittisk bjørnekult eksisterte blant neandertalerne. Utviklingen av religion er nær knyttet til utviklingen av menneskelig sinn og adferd. Paleolittiske graver er hyppig blitt sett på som de tidligste uttrykkene for religiøs eller mytologisk tenkning som omfatter et etterliv. Slik praksis er ikke avgrenset til mennesker som "homo sapiens", men også funnet blant "homo neanderthalensis", neandertalere, så tidlig som minst for 130 000 år siden. Fremkomsten av religiøs adferd er således datert til før delingen av de tidlige homo sapiens for rundt 150 000 år siden. De tidligste funn av symbolske ritualaktivitet – ved siden av gravlegginger – kan være gjort et sted i Sør-Afrika for 70 000 år siden. Denne norske arkeologiske undersøkelsen viser at menneskets forgjengere i Afrika hadde en form for rituell gravleggelse 30 000 år tidligere enn de eldste tilsvarende funn i Europa, noe som også styrker Afrikas posisjon som det moderne menneskets krybbe, se «Ut fra Afrika-teorien». Religionenes antropologi. Selv om religiøs adferd varierer stort mellom de ulike kulturer i verden er likevel religion i dens bredeste mening kulturell universal i alle menneskelige befolkninger. Antropologisk religionsforskning innbefatter studier av religiøse institusjoner i forhold til andre sosiale institusjoner, og sammenligning av religiøse forestillinger og praksiser på tvers av kulturene. Religionens psykologi. Evolusjonær psykologi er basert på hypotesen at kognisjon, akkurat som hjerter, lunger og immunforsvar, har funksjonell struktur som har en genetisk basis, og derfor utviklet ved naturlig utvalg. Som organer skal denne funksjonelle strukturen være universell delt og skal løse viktige problemer i overlevelsen. Evolusjonspsykologer forsøker å forstå kognisjonsprosesser ved å få en forståelse av overlevings- og reproduksjonsfunksjonene som de kan tjene. Psykologiske prosesser. Religionens kognitative psykologi er et nytt forskningsfelt som forsøker å redegjøre for de psykologiske prosesser som ligger under religiøse tanker og praksis. Pascal Boyer forsikrer i sin bok "Religion Explained" ("Religion forklart", 2001) at det er ingen enkle forklaringer på religiøs bevissthet. Han er opptatt av de ulike psykologiske prosessene som involverer ideer om guddommer. Boyer bygger på idene til den kognitative antropologene Dan Sperber og Scott Atran, som først argumenterte at religiøs kognisjon representerer et biprodukt av ulike evolusjonære tilpasninger, inkludert folkelig psykologi, og målbevisste menneskelige konstruksjoner om verden (eksempelvis kroppsløse vesener med tanker og følelser) som gjør religiøs kognisjon påfallende og minneverdige. Kognitive studier. Det er almen enighet blant kognitive vitenskapsfolk at religion er en utvekst av hjernens arkitektur som har utviklet seg tidlig i menneskelig historie. Imidlertid er det ikke enighet om de nøyaktige mekanismer som drev utviklingen av det religiøse sinnelaget. Det er to hovedskoler som hevder at enten utviklet religion seg i henhold til naturlig utvalg og har selektiv fordel, eller at religion er et evolusjonært biprodukt av andre mentale tilpasninger. Eksempelvis mener Stephen Jay Gould at religion var en prosess hvor et ledd ikke ervervet ved naturlig utvalg, eller ved en «spandrel» (sideeffekt av en tilpasning); med andre ord at religion utviklet seg som et biprodukt av psykologiske mekanismer som utviklet seg av andre årsaker. Slike mekanismer kan omfatte: muligheten til å trekke slutninger om organismers tilstedeværelse som kan være skadelige ("påvisning av representasjoner"); muligheten for å komme med kausalforklaringer på naturlige hendelser ("aitiologi"); og muligheten for å anerkjenne at andre mennesker har sinn som deres egne og med egne trosforestillinger, ønsker og hensikter ("sinnets teori"). Disse tre tilpasningene (blant andre) tillater menneskelige vesener å tenke seg besluttsomme representasjoner bak mange observasjoner som ikke med letthet kan forklares på andre måter, eksempelvis torden, lyn, planetenes bevegelser, livets kompleksitet og lignende. For forskeren og psykologen Steven Pinker er den universelle tilbøyeligheten til religion et genuint vitenskapelig puslespill. Han antar at tilpasningsforklaringer av religion ikke møter kriteriet for tilpasninger, og at religiøs psykologi er i seg selv et biprodukt av mange deler av sinnet som har utviklet seg ettersom de har støttet overlevelse på andre måter. Genetikk. En del forskere har foreslått at religion er genetisk «fastkablet» i den menneskelige tilstand. En kontroversiell hypotese er gudsgenet som hevder at en del menneskelige vesener bærer et gen som gir dem et anlegg for episoder som tolkes som religiøs åpenbaring. Et gen som hevdes å være dette gudsgenet er VMAT2. Ideen har blitt postulert av den amerikanske genetikeren Dean Hamer. Språk og religion. Et antall forskere har foreslått at utviklingen av språket var en forutsetning for opprinnelsen til religionene. Philip Lieberman hevder at «menneskelig religiøs tanker og moralsk følelse hviler tydelig på en kognitiv-lingvistisk støttepunkt», og at tilstedeværelsen av graver og gravgjenstander indikerer at tidlige mennesker har bestemte kognitive muligheter som var forskjellige fra sjimpanser. Fra dette har forskningsforfatteren Nicholas Wade konkludert med at religiøs adferd var tilstede i den menneskelige befolkningen som vandret ut av Afrika for rundt 60 000 år siden. Bernard Foccroulle. Bernard Foccroulle (født 23. november 1953 i Liège) er en belgisk komponist, organist og operadirektør. Foccroulle studerte ved musikkonservatoriet i Liège under organisten Hubert Schoonbroodt. Deretter fulgte videre studier hos Xavier Darasse (1934–1992) og Gustav Leonhardt. Han ble internasjonalt kjent etter innspillingen av Bachs komplette verker for orgel på ulike historiske orgler, i en samling på 18 CDer. Han har også spilt samtidsmusikk, blant annet uroppføringer eller plateinnspillinger av verk av komponistene Luciano Berio, Philippe Boesmans, Amy Johansen, György Ligeti og Xavier Darasse. Som komponist har han skrevet verk for orgel, men også kammermusikk, delvis med gambe. I 1992 ble han direktør for operaen i Brussel. Lucien Londot. Lucien Jean Londot var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Londot spilte på det belgiske laget "Université de Bruxelles". Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget "Upton Park F.C." beseiret "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Yoram Ben-Zeev. Yoram Ben-Zeev (født 20. juli 1944) er en israelsk diplomat. Han har siden 2007 vært Israels ambassadør i Tyskland. Ben-Zeev har en bachelorgrad i internasjonal politikk fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1970), og har også høyeregradsstudier i Midtøstenkunnskap og statsvitenskap fra samme sted. Han begynte den diplomatiske karrieren i Hongkong i 1973, og har senere tjenestegjort i Manila og Los Angeles, i tillegg til en rekke forskjellige stillinger i det israelske utenriksdepartementet. Iran under Sommer-OL 1900. Iran under Sommer-OL 1900. Det var én sportsutøver fra Iran, en mannlig fekter, som deltok under Sommer-OL 1900 i Paris. Iran vant ikke noen medalje under OL i 1900. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. Blomstrandbreen. Blomstrandbreen er en 18 km lang isbre på Haakon VII Lands sør- og vestside på Spitsbergen. Blomstrandbreen ble undersøkt av Adolf Hoel i 1909 og er oppkalt etter kjemikeren og geologen Christian Wilhelm Blomstrand. Blomstrandbreen strekker seg sørvestover fra Isachsenfonna til sørsiden av H.U. Sverdrupfjella og Mercantonfjellet til Blomstrandhamna, Blomstrandhalvøya og Dyrevika. Tjukkholmen kom til syne da Blomstrandbreen trakk seg tilbake i mars 2006. Appelsinpiken (film). "Appelsinpiken" er en norsk-tysk-spansk film som hadde premiere 27. februar 2009. Den er basert på romanen med samme navn, "Appelsinpiken", av Jostein Gaarder, en bok oversatt til 43 språk. I tillegg til det norske produksjonsfirmaet Sandrew Metronome arbeidet også det tyske firmaet Tradewind Pictures og det spanske Jaleo Films på prosjektet. Handling. "Appelsinpiken" er basert på Jostein Gaarders roman med samme navn. Hovedpersonen er en ung gutt ved navn Georg som en dag finner et langt brev fra sin avdøde far. Brevet forteller blant annet om farens ungdomskjærlighet for den mystiske «appelsinpiken», og etterlater dermed et mysterium for Georg å løse. Historien hopper frem og tilbake mellom farens brev og fremtiden, den unge guttens tanker og hendelsene i farens liv. Royal Jordanian. Royal Jordanian er Jordans nasjonale flyselskap og er medlem i Oneworld alliansen. Airbus A321 fra Royal Jordanian Royal Jordanian var det første arabiske flyselskapet som ble med i en allianse. Hovedbasen ligger ved hovedstaden Amman. Royal Jordanian ble etablert i 1963 som Alia Airlines. Banco Ambrosiano. Banco Ambrosiano var en italiensk bank som gikk konkurs i 1982. Sentralt i bankens konkurs stod dens direktør Roberto Calvi og hans medlemskap i den ulovlige frimurerlosjen Propaganda Due. Bankens største auksjonær var Vatikanets bank Instituttet for religiøse verk, og det har blitt hevdet at dødsfallet til Pave Johannes Paul I hadde sammenheng med et kriminelt nettverk som var knyttet til Banco Ambrosiano. Disse påstandene inspirerte bl.a. en av handlingene i filmen Gudfaren del III. Vatikanets bank ble også anklaget for å kanalisere hemmelige pengeoverføringer fra USA til Solidaritet og Contras ved å benytte Banco Ambrosiano som mellomledd. Italia Dissolving cellulose. Dissolving cellulose, kalles også dissolvingmasse og er en cellulosemasse lagd med sulfittprosessen. Massen kokes ekstra lenge i forhold til når man lager papirmasse, men blekes på samme måte. Utbyttet blir lavt (30-35%). Normalt lages denne massen med sulfittprosessen, men sulfatprosessen kan også anvendes ved at man først gjør en sur prehydrolysering for å løse ut hemicellulosen. Dissolving cellulose anvendes som råvare for en lang rekke cellulosederivater som kalles regenerert cellulose, for eksempel viskose (kunstsilke), cellofan, celluloseacetat, metylcellulose og mye mer. Terry Paine. Terence Lionel «Terry» Paine (født 23. mars 1939 i Winchester), er en engelsk tidligere fotballspiller. Han er mest kjent for sin lange karriere, hovedsakelig hos Southampton hvor han spilte 713 ligakamper, noe som fremdeles er klubbrekord. Han spilte også 111 ligakamper for Hereford United. Under VM i fotball 1966 var han med i s tropp som ble verdensmester på hjemmebane. Han spilte totalt 19 landskamper for England. Etter et halvt år som spiller med amatørkontrakt, ble han i februar 1957 profesjonell fotballspiller for Southampton. Han var ving og spilte like gjerne på høyrekanten som på venstrekanten, noe som gjorde at det nesten alltid var plass til ham på laget. De neste 17 årene spilte han så å si alle Southamptons kamper. I tiden før spillerbytter var han også lagets førstevalg som reservemålvakt. For Southampton scoret han 160 mål i ligaen, og inkludert cup-kamper fikk han totalt 815 kamper og 187 mål. Han gikk i 1974 over til Hereford United for å bli spillende trener, og han la ikke opp som spiller før i 1977. Det meste av 1980-tallet var han fotballtrener i Johannesburg, før han på slutten av 1980-tallet flyttet tilbake til England for en kort periode for å jobbe i trenerstaben til Coventry. Terry Paine bor nå i Sør-Afrika der han jobber som fotballkommentator for kanalen "Supersport", og har ofte sendinger sammen med tidligere Manchester Uniteds tidligere målvakt Gary Bailey der de hovedsakelig kommenterer engelsk ligafotball og UEFA Champions League-kamper. Han var også ambassadør for komiteen for Sør-Afrikas søknad om å få arrangere VM i fotball 2010. Han var i 2007 blant de elleve spillerne i den engelske VM-troppen i 1966 som fikk gullmedaljen tildelt i etterkant, etter at FIFA gjorde om reglene for medaljemottakere under VM i fotball. Paine er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Liste over kvinnelandslag i fotball. thumb Liste over kvinnelandslag i fotball omfatter både aktive landslag i fotball for kvinner, og øvrige medlemsland i FIFA, med ikke-aktive eller ikke-eksisterende kvinnelandslag. Det er i følge FIFA 168 nasjoner som har et landslag, av hvilke 117 regnes som aktive, 37 som inaktive i løpet av de siste 18 månedene og 14 som provisorisk godkjente. For flere nasjoner er kvalifiseringen til de kontinentale mesterskapene hovedmuligheten deres til å spille fotball, og derfor er de som oftest inaktive i to år, før de blir aktive igjen. Denne listen er sortert etter FIFAs medlemskonførderasjoner, deretter etter status, og deretter alfabetisk. Ettersom dette er en liste som bruker FIFA som målestokk, kommer ikke VIVA-landslag eller andre ikke-godkjente landslag til å dukke opp på denne listen. Deltakelse i lokale leker, som Sørstillehavslekene, Sør-Asia-lekene og andre regionale leker blir heller ikke tatt med. Delatkelse i OL eller kvalifisering til OL blir tatt med. AFC (Asia). Asia er sterkt delt mellom fotballpionerene i øst, det sterkt varierte sentrum og det langt mer nølende vest. Per 2010 er det svært få, hvis noen, land i øst-Asia som ikke har noen landslag, mens mesteparten av Vest-Asia som har det. I sentrale deler av Asia er det flere lag som ikke er aktive, eller som har vært lite aktive i en stund. Det dominerende mesterskapet, Asiamesterskapet, har bare i nyere tid fått vesteasiatisk deltakelse. Til gjengjeld var India en storhet i begynnelsen. Et annet element er Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner, som i hovedsak består av land som stort sett møter hverandre. Ettersom svært få av disse landene har spilt utenfor Vestasiamesterskapet, er det mange av disse landene som ikke er FIFA-godkjent, ettersom de ikke har møtt FIFA-godkjente landslag. Det er også andre lag som har halvaktive lag, i hovedsak i sentral- og Sør-Asia. De asiatiske lagene kan dermed deles i tre: de aktive, som har deltatt i FIFA-godkjente arrangement; de halvaktive, som har deltatt i ikke-godkjente arrangementer eller ikke fyller samtlige krav for å bli godkjent og de inaktive, det vil si FIFA-land uten kvinnelandslag. Tadsjikistan og Turkmenistan er oppført med kvinnetrenere. CAF (Afrika). Akkurat som AFC, er CAF delt inn i underavdelinger. Noen av disse har regionale mesterskap, som COSAFA-cup for de sørlige afrikanske landene, mens andre har bebudet det uten at det har blitt av, som det østafrikanske forbundet. Det store mesterskapet for CAF er Afrikamesterskapet, og det er i hovedsak i forhold til dette aktivitetsnivået måles. Det er ingen klar tendens i forhold til hvilke land som har og ikke har landslag. Blant de uten landslag finner vi flere sterkt muslimske land, men disse finnes også blant de som har et landslag. Vi finner også land som har hatt blodige borgerkriger både som FIFA-godkjente og ikke-FIFA-godkjente lag. Imidlertid er ingen av de landene uten kvinnelandslag kjent for å ha, eller å ha hatt, et spesielt godt herrelandslag. CONCACAF (Nord- og Mellomamerika og de karibiske øyer). CONCACAF er delt inn i tre; den nord-amerikanske, den mellomamerikanske og den karibiske unionen. De to sistnevnte har hatt egne mesterskap, som oftes som del av kvalifiseringen til CONCACAF Gold Cup for kvinner. Av landene som er medlem av FIFA, er det bare ett som ikke har kvinnelandslag i fotball som er FIFA-godkjent per idag, øya Montserrat. CONMEBOL (Søramerika). Som en av to konføderasjoner (den andre er OFC) har CONMEBOL kvinnelandslag for samtlige av sine medlemsland. Samtlige land er relativt aktive, men det er lite spill mellom kvalifiseringene. Ettesom bare Brasil og Argentina spiller i VM og OL, blir det lite fotball for de andre lagene. Imidlertid finnes de Bolivarske Leker, der verken Brasil eller Argentina deltar. CONMEBOL arrangerer også Libertadores Cup, altså en cup for klubblag, for kvinner, der samtlige ti medlemsland er representert. Copa Libertadores reflekterer styrkeforholdet på landslagsnivå, og Brasil og Argentina dominerer også der. Oceania Football Confederation. OFC er i den noe merkelige situasjonen at kvinnelandslagene stort sett er mer aktive enn herrelandslagene i flere tilfeller. To av herrelandslagene hadde per september 2010 0 poeng på FIFAs verdensranking, mens det dårligste kvinnelandslaget hadde 912 poeng. Noe av dette kan forklares ved at FIFAs verdensranking for kvinner regner ut poeng forskjellig fra mennenes verdensranking. Samtlige deltakerland i OFC har lag for begge kjønn. Representantene for Fransk Polynesia kaller seg vekselsvis Tahiti og Fransk Polynesia, men mest Tahiti. UEFA (Europa). UEFA har flest antall landslag av alle forbund med 48, av hvilke bare to, Moldova og Kypros, har vært inaktive i lengre tid. UEFA har kvalifisering både til kontinentalt mesterskap og til VM, noe de er alene om (om enn CONCACAF har kvalifisering til OL). På grunn av at det også er flere vennskapslandskamper og invitasjonsturneringer i Europa, er det sjelden at lag er inaktive, selv om de ikke deltar i alle kvalifiseringer. Det arrangeres også en Champions League, det vil si en cup for europeiske serievinnere. Av de 48 landene deltar 43 i Mesterligaen, bare Armenia, Aserbajdsjan, Latvia, Luxembourg og Malta deltar ikke. På tross av begrenset aktivitet med landslaget, deltar lag fra både Moldova og Kypros. Tidligere landslag. Dette er en liste over landslag for land eller politisk avgrensede områder som ikke lenger er gyldige. For Jugoslavia og Serbia og Montenegro, se Serbia. Volvo ÖV4. Volvo ÖV4 Volvo ÖV4, var Volvos første bil-modell. "ÖV4" står for "Öppen vogn med 4 sylindre". Modellen ble introdusert på markedet i 1927, men allerede i andre uke av august 1926 sendte Volvo ut en pressemelding med bilder av bilen. Bilen fikk etter hvert kallenavnet Jakob. Den første masseproduserte produserte bil kjørte ut av fabrikken i Göteborg for salg av Hilmer Johansson på Skjærtorsdag 14. april 1927. I årene 1927-1929 produserte Volvo bare 996 eksemplarer av ÖV4, den ble erstattet i april 1929 av modellen Volvo PV651. Oslo-Kiel. Oslo-Kiel er fergelinje som har vært drevet i over 40 år. Fergelinjen forbinder Oslo, Norge og Kiel, Tyskland. Dagens ferger er eid av Color Line. Tidligere var ruten drevet av Jahre Line. Ruten i dag. De to store bil- og passasjerferjene, Color Magic og Color Fantasy, går i pendeltrafikk på strekningen slik at det er daglig forbindelse begge veier. Avgangstider. Fergene går ikke 24 eller 31. desember. Tidligere båter på ruten. 1 Romertallene mener ikke at det er en Kr. prins Harald I og II. Daværende Jahre Line oppkalte den nye fergen etter båten som blir avløst som at den første Kr. prins Harald gir navnet sitt videre til den nye fergen, Kr. prins Harald som da blir nr. 2 i rekken med samme navn. Samme metode med Prinsesse Ragnhild I og II. George Eastham. George Edward Eastham (født 23. september 1936 i Blackpool i Lancashire), er en engelsk tidligere fotballspiller mest kjent for sin tid som spiller hos Newcastle, Arsenal og Stoke. Han spilte 19 landskamper for, blant annet under VM i fotball 1962 og han var en del av troppen som ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Han er også kjent for en rettssak i 1963 da han gikk til sak mot Newcastle for å bedre klubb og spiller angående spillerenes forpliktelser overfor klubbene. Man kan si at denne saken var en forgjenger for Bosman-dommen. Han startet sin karriere som profesjonell spiller i 1956 da han gikk fra den lille Nordirske klubben Ards til Newcastle, der han var i fire sesonger og spilte 125 kamper og scoret 34 mål. Det var under oppholdet i Newcastle at han kom på kant med klubb-ledelsen da de ikke hadde klart å skaffe han et hus som var beboelig, i følge Eastham. Dessuten hadde klubben forsøkt å hindre ham i å spille U23-landskamper for England. Ettersom hans kontrakt utløp i 1959 ønsket han ikke å fornye den, og han forlangte å bli solgt til en annen klubb. Dette nektet Newcastle-ledelsen og pekte på kontrakt-ordlyden om at «når spilleren ønsker å listes for salg, forblir spilleren klubbens eiendom inntil klubben finner det for godt å selge spilleren. Spillerlisensen beholdes av klubben». «Kontraktene kan binde oss til en klubb for livstid. De fleste ville kalt dette en "slavekontrakt". Vi hadde praktisk talt ingen rettigheter og som oftes tjente en hvilken-som-helst på tribunen mere enn vi som var ute på banen. Ikke at det er noe galt med det, men de hadde friheten til å bevege seg fritt på arbeidsmarkedet. De kunne skrive en oppsigelse og begynne i en annen jobb. Det kunne ikke vi og det var feil.» Eastham gikk så til streik, og flyttet sørover for å selge kork i Guildford i Surrey. I oktober i 1960 ga Newcastle til slutt opp, og solgte han til Arsenal for 47 500 pund. Men med Spillerunionen i ryggen tok han saken til høyesterett, og i 1963 møttes Eastham og Newcastle igjen. Dommeren ga Eastham delvis medhold da det var urimelig at klubbene kunne «eie» spillerene på den måten. Han fikk ikke medhold i at Newcastle skylte ham penger, da dommeren mente at han ikke hadde krav på lønn under streik. Han spilte så i Arsenal i seks år før han i 1966 ble kjøpt opp av Stoke. Her spilte han til han la opp som aktiv spiller i 1974. Han fortsatte i trenerstaben til klubben, og ble i 1977 ansatt som manager i Stoke. Men etter bare ti måneder i sjefs-stolen fikk han sparken på grunn av dårlige resultater. I 1978 flyttet Eastham til Sør-Afrika der han startet opp en sports-butikk samtidig som han var trener for fargede barn (han var en aktiv motstander av apartheid). Han er også formann i Arsenals sørafrikanske supporterklubb. Som en av elleve andre fra Englands tropp under VM i 1966, ble han i 2007 tildelt gullmedaljen som verdensmester, etter at FIFA hadde endret reglene for medaljører under VM i fotball. Eastham er utnevnt til offiser av Order of the British Empire. Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet. Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet (italiensk: "Milizia Volontaria per la Sicurezza Nazionale") var en italiensk para-militær og fascistisk organisasjon. Militsen ble utelukkende brukt av fascistpartiet, og soldatene sverget troskap til Benito Mussolini (ikke kongen). På grunn av fargene på militsens uniformer, ble bevegelsen etterhvert kjent under navnet «svartskjorter». Dette ble etterhvert en fellesbenevnelse på en rekke organisasjoner i og utenfor Italia. Militsen hadde sin opprinnelse i den paramilitære gruppen "squadristi", som ble etablert i 1919, og som i 1922 deltok i marsjen mot Rom under Benito Mussolinis statskupp. Samme år ble "squadristi" omorganisert under navnet "milizia", med underavdelinger kalt "bandiere". Den 1. februar 1923 ble bevegelsen igjen omorganisert, etter en beslutning i det Fascistiske Storrådet, og omdøpt til «den frivillige milits for nasjonal sikkerhet». Militsen eksisterte frem til den Italienske våpenhvilen i 1943. Den italienske sosialrepublikk som befant seg i det nordlige Italia på tysk-okkupert område, omdannet militsen til Italias republikanske nasjonalgarde. Ungarn under Sommer-OL 1904. Ungarn under Sommer-OL 1904. Fire sportsutøvere fra Ungarn, alle menn, deltok i to sporter, friidrett og svømming, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Ungarn kom på femte plass med medaljefordelingen to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. OL-troppen besto av to friidrettsutøvere og to svømmere. Jørn Fevang. Jørn Fevang (født 1960) er kantor i Bragernes kirke. Han er utdannet fra Norges Musikkhøgskole 1979-1985. Lærere var blant andre Søren Gangfløt i orgelspill, Terje Kvam i korledelse, Kåre Ørnung, klaver og Trond Kverno i liturgikk og hymnologi. 1987-1992 var han kantor i Lilleborg kirke i Oslo og fra 1992 har Fevang vært kantor i Bragernes kirke i Drammen og dirigent for Bragernes Kantori, Bragernes kirkes guttekor og Bragernes kirkes solistensemble. Han fikk Drammen kommunes kulturpris 2005. Fevang har sittet i en rekke kirkelige råd og utvalg og han har undervist i messesang. Fra 2010 er han medlem av komiteen for ny utgave av Norsk salmebok i Den norske kirke. Australia under Sommer-OL 1904. Australia under Sommer-OL 1904. To sportsutøvere fra Australia, begge menn, deltok i friidrett under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Australia vant ikke noen medaljer. FipPellektormonic. FipPellektormonic er et instrumentalband fra Bodø-området som ble etablert i 2003. Musikken er i rock-sjangeren, kombinert med jazz, metal, klassisk og progrock. Deres første liveopptreden var under i Bergen i 2004. Siden har de blant annet spilt på Zoom-finalen i Oslo i 2006 og på hovedscenen under Parkenfestivalen i Bodø samme år. Leknessund. Leknessund er den nordligste bygden i Solund, med utsikt østover mot Åfjorden, nordover mot Atløy, Bulandet, Værlandet og Alden, og vestover mot Færøy og Buskøy. Nærmeste butikken er på Hersvik (5,6 km). Innbyggertall for Leknessund og Færøy tilsammen er 52 (se Solund) (2001: 65). Volvo YCC. Volvo YCC er en konseptbil utviklet av en gruppe kvinner. Bilen skulle inkludere kvinner, men den skulle ikke ekskludere menn. Konseptbilen er en ikke kjørbar fullskala modell, som i dag står på Volvo Museum i Arendal i Göteborg. YCC team visste derfor fra starten derfor hvilke oppgaver de måtte løse. Fjorten måneder senere presenterte de konseptet YCC på bilutstillingen i Genève i 2004. Sør-Afrika under Sommer-OL 1904. Sør-Afrika under Sommer-OL 1904. Åtte sportsutøvere fra Sør-Afrika, alle menn, deltok i to sporter, friidrett og tautrekking, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Sør-Afrika vant ikke noen medaljer. OL-troppen besto av tre friidrettsutøvere og fem tautrekkere. Birgit Heeb-Batliner. Birgit Heeb-Batliner (født 14. oktober 1972 i Mauren som "Birgit Heeb") er en tidligere liechtensteinsk alpinist. I løpet av karrieren vant hun ett verdenscuprenn, storslalåmrennet i Park City 21. november 2002. I tillegg har hun en andreplass i storslalåm bak Anna Ottosson 23. januar 2000 i Cortina d'Ampezzo og tre tredjeplasser (Park City 1998, Lienz 1999 og Bormio 2000). Under OL 1994 i Lillehammer ble hun nr. 11 i storslalåm, og under OL 1998 i Nagano ble hun nummer 9. Under VM 1996 i Sierra Nevada ble hun nr. 7 i storslalåm, 1999 i Vail nr. 12, 2001 i St. Anton nr. 5 og 2003 i St. Moritz nr. 10. Hun la opp etter 03. Rob Boyd. Rob Boyd (født 15. februar 1966 i Vernon, British Columbia, egentlig "Robert A. R. Boyd") er en tidligere kanadisk alpinist. Fra 1985 kjørte han for Canadas landslag, som var under oppbygning foran OL 1988 i Calgary. I løpet av en 12-årig karriere vant han tre utforrenn i verdenscupen. Han deltok i ett OL og kvalifiserte seg til seks verdensmesterskap. I 1989 ble han den første kanadieren som vant et verdenscuprenn i sitt eget hjemland. Kawasakis sykdom. Kawasakis sykdom også kalt Kawasaki syndrom er en betennelse i middels små blodårer, (vasculitt), hos barn, sjelden hos ungdom. Omtrent 85% av pasientene er under 5 år. Sykdommen er uten kjent årsak og har et dødelig forløp med koronar aneurismer hos 2% av pasientene etter omtrent 6 uker. Sykdommen begynner med høy feber i minst 5 dager. Den fører hos endel av barna til utposninger (aneurismer) i koronarkar og er den hyppigste årsaken til ervervet hjertesykdom hos barn i industrialiserte land. Hjerteinfarkt kan forekomme hos noen av pasientene. Sykdommen er dobbelt så vanlig hos gutter som hos jenter. Sykdommen er også kjent som infantil polyarteritt. Den rammer flere organer, som hud, slimhinner, øyne, lymfeknuter og blodårevegger, men det er effekten på hjertet og koronarkar som gir de alvorlige komplikasjonene. Feberen reagerer ofte dårlig på vanlige febernedsettende midler som paracetamol og ibuprofen. Det er viktig å diagnostisere tilstanden tidlig slik at behandlingen kan forhindre komplikasjoner av sykdommen. Det kan sees rød jordbærtunge og det kan bli hudavskalling på hender og fotsåler sent i forløpet. Aneurismene på koronarkar kan gi komplikasjoner flere år etter den akutte febersykdommen. De første månedene bør pasienten kontrolleres med ekkokardiografi med få ukers intervall, mens senere bør kontrollene skje hvert annet år. Sykdommen ble først beskrevet av den japanske barnelegen Tomasu Kawasaki i 1967. Behandling. Behandling med immunglobuliner intravenøst og acetylsalicylsyre har god effekt og kan være livreddende. I noen tilfelle med alvorlig forløp eller liten bedring med intravenøst immunglobulin og acetylsalicylsyre kan cortison og andre cortikosteroider forsøkes. Uveitt/ øyebetennelse krever egen behandling for øyetilstanden. Siden hjertekomplikasjonene er de mest alvorlige bør behandlingen være et samarbeide mellom barneleger/pediatere og hjertespesialister/kardiologer. Det vil være fordelaktig at de behandlende legene har behandlet mange pasienter med samme sykdom før. Kriteriene for diagnosen. Feber i minst fem dager er hovedkrav. Det kreves minst fire av tilleggskravene for å stille diagnosen. Den kan også stilles ved påvisning av koronarkaraneurismer etter febersykdom. Det finnes ingen analyse eller blodprøve som bekrefter diagnosen, så den må stilles ved opptak av sykehistorie og undersøkelse. Diagnosen stilles ofte sent, etter flere legebesøk. Spilledåse. Fil:Music box elements.jpg|thumb|En enkel spilledåsemekanisme: Sveiven [1] roterer sylinderen [2], Piggene drar i kamtennene [3] som frembringer musikken. 4] er en sokkelplate, som kan monteres i et hulrom som forsterker lyden. En spilledåse er en mekanisme som lager toner ved at en pigget flate trekkes forbi en kam, vanligvis av fjærstål, der tennene er i forskjellig lengde, tilpasset en musikk-skala. Piggene er plassert slik at de klimprer fram en melodi. De vanligste spilledåsemekanismene er sylindriske (valser), men også grammofonplatelignende roterende skiver er kjent. Drivkraften kan være for håndsveiv, eller en opptrekkbar fjærmekanisme. Samme type mekanikk kan brukes til å utløse toner som slåes an mot strenger (for eksempel mekanisk piano), eller fra åpnede og lukkede ventiler til luft- og dampdrevne orgeltyper som lirekasser og kallioper. Forløpere og utvikling. Allerede i det 9. århundre laget tre persiske oppfinnere, (Banū Mūsā-brødrene) det «tidligste kjente mekaniske musikkinstrumentet i verden». Det var et vanndrevet orgel, som spilte kontinuerlig musikk ved hjelp av flere valser med knaster, der valsene skiftet seg selv automatisk. Oppfinnelsen er beskrevet i deres "Bok om lure mekanismer". Valsen med knaster forble den foretrukne løsningen til langt inn på 1800-tallet. På 1400-tallet konstruerte en kirkeklokkeringer en sylinder av nevnte type, som løste ut små hamre som så slo an kirkeklokkene (automatiske klokkespill av eldre dato bruker fortsatt lignende metoder). I 1780 fant "Jaquet-Droz-brødrene" fra La Chaux-de-Fonds opp den mekaniske sangfuglen. Denne ble kraftig forbedret av pariseren Blaise Bontems i 1848, som laget en konstruksjon som fortsatt er i bruk. Parallelt til dette, ble orgler med valsestyrt musikk mer og mer populært. Urmakeren "Antoine Favre" fra Genève fant i 1796 på å bytte ut klokker og bjeller med stålkammer med tonestemte tunger. Disse gjorde det mulig med mere presis avspilling. Mekanikken kunne lages i flere formater, og ble montert i forskjellige gjenstander. Fra 1811 av begynte fabrikasjon av spilledåser i stor målestokk i den sveitsiske byen Sainte-Croix. Med sin allerede eksisterende urverksindustri, var dette et nytt område der presisjonsinstrumentering var viktig. Noen år senere utgjorde spilledåseeksport 10% av totalen for Sveits, som var det ledende landet. Også i Böhmen og Tyskland var der spilledåseproduksjon. Sent på 1800-tallet ble det opprettet produksjonsfilialer i USA De kombinerte lommeurene og spilledåsene ble introdusert av "Charles Reuge" i 1865. Omtrent samtidig ble det mulig å skifte spillevalser i større maskiner. Opplegget ble introdusert av Paillard i 1862 og perfeksjonert av Metert i 1879. Mekanismene var fjærtrukne, og med flere fjærer til samme drivverk, kunne en spille av kontinuerlig i opptil tre timer. Verkene og maskinene ble laget i varierende størrelse fra lommeur til selvstendige møbler, men mest av slike som kunne plasseres på et bord. I 1870 introduseres platen som tonesettende middel. Denne gjorde det lettere å skifte musikk ved hjelp av avspillingsautomatikk. Slike musikkmaskiner ble etterhvert utviklet til rene kunstverk. Thomas Edisons fonograf, som ble oppfunnet i 1877 gjør det mulig å registrere og reprodusere andre lyder. På litt sikt fikk dette store konsekvenser for spilledåseindustrien. Fra ca. 1900 og videre, ble der stort sett bare laget luksusutgaver av spilledåser, rettet mot et marked av spesielt interesserte samlere. Sveits har fortsatt en overlevende fabrikant i byen Reuge nær Neuchâtel. Det japanske konsernet Sankyo Seiki hevder at de per 2006 kontrollerte ca. 50% av verdens produksjon av spilledåser og deler. Deres 16toms plate er beregnet spilt på med dobbelt kamsett. Ett amerikansk firma leverer fortsatt deler, ruller og skiver til flere kjente standardverk. Miniatyrverk med 18 toner blir i dag produsert i lavkostland, og settes inn i leketøy og smykkeskrin. Hadise. Hadise Açıkgöz, (født 22. oktober 1985 i Mol, Belgia), mest kjent som bare Hadise, er en populær TMF-prisvinnende belgisk R&B-sanger av tyrkisk opprinnelse, hun er også en TV-vert i både Tyrkia og Belgia. Hun er kjent for sine hitsingler «Stir Me Up», «My Body», «Deli Oğlan» og «Aşkkolik». Siden starten av karrieren hennes, har Hadise sluppet ut to studioalbum, «Sweat» og «Hadise», i både Belgia og Tyrkia. Hun jobber for tiden med sitt tredje studioalbum, som ble avslørt på hennes offisielle MySpace-side. Hadise representerte Tyrkia i Eurovision Song Contest 2009 med sangen «Düm Tek Tek». Hadise var den første som ikke er født i Tyrkia, til å representere landet. Hadise er kjent for sine unike sanger som eksperimenterer med R&B og tyrkisk popmusikk. Richard John Neuhaus. Richard John Neuhaus (født 14. mai 1936 i Pembroke i Ontario i Canada, død 8. januar 2009) var en fremtredende amerikansk geistlig (først luthersk pastor, senere katolsk prest) og forfatter. Levned. Han flyttet fra fødelandet Canada til USA og ble amerikansk statsborger. Som luthersk prest var han aktiv i liberal politikk inntil høyesterettighetskjennelsen i saken Roe v. Wade ble lagt frem. Han var opphavsmann til det som noen kalte «Neuhaus's Law», som sier at «Der ortodoksi er valgfritt, vil ortodoksi før eller siden bli forbudt.» Han konverterte og ble vigslet til katolsk prest av kardinal John Joseph O'Connor i New York i 1990. Han var grunnlegger og redaktør av månedstidsskriftet "First Things" og frtfatter av en rekke bøker, som "The Naked Public Square: Religion and Democracy in America" (1984), "The Catholic Moment: The Paradox of the Church in the Postmodern World" (1987), og "Catholic Matters: Confusion, Controversy, and the Splendor of Truth" (2006). Han fremmet økumenisk dialog og sosial konservatisme. Sammen med Charles Colson redigerte han "Evangelicals and Catholics Together: Toward a Common Mission." ISO 11940. ISO 11940 er en ISO-standard for å translitterere thai-skrift til det latinske alfabetet. Translitterasjon gjør at det er mulig å translitterere frem og tilbake mellom de to skriftspråkene, i motsetning til transkripsjon, som basert på lydene i språket, ikke gjør slik frem og tilbake-transkripsjon mulig. Konsonanter. Translitterasjonen bygger på den verdien konsonantene har, der de opptrer i begynnelsen av et ord. For par med samme fonetiske verdi, der en er en høyklassekonsonant og den andre lavklasse, markeres høyklassekonsonanten vanligvis med en makron. Videre, skilles de forskjellige bokstavene fra hverandre ved at den vanligste er umarkert (ingen diakritiske tegn), den nest vanligste har en prikk under, den tredje mest vanlige har et horn og den mest sjeldne markeres med en strek under. Merk at en underprikk ikke har noen sammenheng med underprikken som brukes i IAST, der den markerer en retrofleks konsonant, mens det her er ธ og ศ sine translitterasjoner som har en prikk under, selv om de ikke er retroflekse konsonanter, når thai-skrift brukes for å skrive sanskrit. Det er bare de tre konsonantene ฅ, ฒ og ษ som bruker er horn, og bare ฑ som har en understrek. Vokaler. Lakkhangjao (ๅ) vises her bare i kombinasjon med ฤ og ฦ, ettersom den i en tekst skrevet med thai-skrift alltid vil gjøre det. Den kan translitereres alene som «ɨ», men det er kun en teoretisk mulighet. ว og อ har blitt inkludert her, ettersom de også brukes som vokaler, men deres verdi i transliterasjon er den samme som når de opptrer som konsonanter. Sammensatte vokaler translittereres som de enkelte vokalene de er satt sammen av. Diakritiske tegn. Jammakan representeres av en tilde "mellom" de to bokstavene i en konsonantklase, ikke over den første av de to. Tegnsetting og tall. ISO 11940:1998 gjør forskjell på tegnet ฯ, der det brukes for å markere slutten på en tekst ("angkhan"), og der den brukes for å markere en forkortelse ("paiyannoi"), i motsetning til Thailands nasjonale tegnsett TIS 620-2533 og Unicode som behandler begge som samme tegn. Merk at de strekene som brukes for å transliterere thai-skriftens tegnsetting er de samme tegnene som i IPA brukes for å markere klikk, ikke pipe, dobbel pipe ellet andre. Rekkefølge. Tegnene translittereres i den rekkefølgen de skrives, fra venstre til høyre. Dette betyr at en forskreven vokal, vil translittereres foran den vokalen den hører til. Der flere tegn er skrevet over hverandre, begynner man translitterasjonen øverst, slik at et tonemerke festes på den "konsonanten" den hører til, mens en over-/underskrevet vokal, vil bli skrevet etter den konsonanten den hører til. Unntaket er at "nikkhahit" (-ํ) skal transliteres som en sirkel over den vokalen som den indikerer skal uttales nasalt. Dette gjør at kombinasjonen -ะ med "nikkhahit ikke" kan translittereres med dette systemet, ettersom den ville blitt translitterert som "å", det samme tegnet som for -ำ. Ettersom "nikkhahit" bare brukes for å skrive sanskrit og pali, der vokaltegnet -ะ ikke brukes, er dette forsåvidt bare en teoretisk mulighet. Det oppgis at å flytte forskrevne vokaler til etter den konsonanten de hører til kan være mer behagelig for mennesker som er vant til å lese tekst skrevet med det latinske alfabetet, men det anbefales at dette ikke gjøres, ettersom det vil gjøre senere retranskripsjon (å rekonstruere thai-skrift fra en translitterasjon) vanskeligere. For eksempel vil ภาษาไทย («Thai») translitereres som og เชียงใหม่ (Chiang Mai) som. Dominic Tang Yee-ming. Dominic Tang Yee-ming S.J. (forenklet kinesisk: 邓以明; tradisjonell kinesisk: 鄧以明; pinyin: "Dèng Yǐmíng"; Wade-Giles: "Teng I-ming"; født 13. mai 1908 i Hongkong, død 27. juni 1995 i USA) var katolsk erkebiskop av Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Levned. Han bestemte seg for å bli jesuitt, og ble sendt til et jesuittnovisiat i Spania i august 1930. Brl tilbake i Kina studerte han katolsk teologi i Shanghai. Han ble presteviet i 33 års alder den 31. mai 1941. Etter prestevielsen virket han som sogneprest, rektor for en folkeskole, og leder fort sosialt hjelpearbeid i provinsen Guangdong. Den 1. oktober 1950 ble han utnevnt til apostolisk administrator av Guangzhou og til titularbiskop; bispevielsen skjedde 13. februar 1951 med biskop Gustave-Joseph Deswazières M.E.P. som hovedkonsekrator. Tjueto år i fengsel. Biskop Tang ble arrestert 5. februar 1958. Myndighetene anklaget ham for å være «den mest trofaste løpehunden for det reaksjonære Vatikanet». Han forble i arbeidsfangenskap i 22 år ettersom han nektet å bryte sin trosskap til paven. Hendelsene i 1981. Hans plutselige løslatelse tidlig i 1981 var tilsynes grunnet hans begynnende kreft, men det var også mange andre kirkelige langtidsfanger som ble løslatt i årene fra 1979 og fremover på grunn av dendringer av kinesisk religionspolitikk. Han ble utnevnt til biskop av Guangzhou av de regimetro kinesiske kirkeansvarlige, og klarte å sikre seg en reisetillatelse til Hongkong av helsegrunner. Senere i 1981 reiste han til Roma der han besøkte paven. Den 26. mai 1981 utnevnte pave Johannes Paul II ham til erkebiskop av Guangzhou, i den tro at man i biskop Teng endelig hadde den person som kunne virke brobyggende – nå var han offisielt erklært biskop av Guangzhou både av kirke og stat. Den kinesiske reaksjon ble imidlertid en helt annet: De gikk kraftig til angrep på Vatikanet for utnevnelsen, som de anså som innblanding i indre kirkesisk anliggender. At Vatikanet her hadde forregnet seg, var åpenbart. Hvor forutsigbar den kinesiske reaksjon var, er imidlertid en annen sak. Mange signaler tydet på at en tilbærming var mulig, og det stemningsomslag som var kommet tidlig i 1981, som førte til at en rekke nylig løslatte biskoper og prester ble arrestert på nytt, var ennå ikke blitt så tydelig for omverndenen. Ut av Kina. Erkebiskop Tang måtte tilbringe resten av sitt liv i eksil. Etter noen år flyttet han til USA, der han døde. MS «Norröna». MS «Norröna» er en kombinert bilferge og passasjerskip (cruiseferge) eid av det færøyske rederiet Smyril Line. Skipet ble overlevert i april 2003, og var byggnummer 694 ved "Flender Werft" i Lübeck, Tyskland. Kjøpesummen var 93,4 millioner euro. Siden overleveringen har MS «Norröna» gått i rutetrafikk mellom Færøyene, Island og Danmark (tidligere også Skottland og Norge). Historie. Siden 1984 var den såkalte "The North Atlantic Link"-ruten i nord-atlanteren trafikkert av rederiets første skip, som også hadde navnet MS «Norröna» (bygd i 1973). Allerede i 1995 ble planer om et nytt skip diskutert, og på grunn av økende trafikk, besluttet rederiet ved årtusenskiftet å bygge en ny og moderne cruiseferge for å erstatte gamle MS «Norröna». Byggekontrakten ble inngått med det tyske verftet "Flensburger Schiffbau-Gesellschaft mbH & Co." i Flensburg, men oppdraget ble senere overført til "Flender Werft" i Lübeck. Kjølstrekkingen fant sted 7. januar 2002, og skroget ble sjøsatt 24. august 2002. Overleveringen fant sted 7. april 2003, og 3 dager senere la MS «Norröna» ut på sin jomfrutur i ruten mellom Færøyene, Island, Skandinavia og Shetland. 15. januar 2004 kolliderte MS «Norröna» med kaien i Tórshavn på Færøyene, og fikk en ti meter lang flenge i skroget. Skipet ble reparert ved det tyske verftet Blohm & Voss i Hamburg, og 20. mars samme år var skipet tilbake i rute igjen. 11. november 2007 kom MS «Norröna» i vanskeligheter da hun underveis fra Bergen til Tórshavn fikk maskinproblemer i dårlig vær. Skipet krenget voldsomt, og flere kjøretøy på bildekk ble totalskadet. Skipet gikk til Lerwick på Shetland og fikk utført mindre reparasjoner før hun returnerte til ruten. I 2008 ble Shetland fjernet fra ruteplanen. I 2009 ble også seilingene til Bergen og Scrabster i Skottland sløyfet, slik at seilingsplanen for 2010 omfatter anløp til Hanstholm og Esbjerg i Danmark, Tórshavn på Færøyene, og Seyðisfjörður på Island. Skipet. MS «Norröna»s tonnasje er 35 966 bruttotonn, 15 922 nettotonn (NT), og lasteevnen er 6 113 dødvekttonn. Fremdriften blir besørget av fire Caterpillar 6M43 dieselmotorer koblet parvis på to propellakslinger. Oppgitt total-ytelse er 30 000 hestekrefter (bhk). De to propellene er levert av "Schottel Schiffsmaschinen" i Wismar, Tyskland, og har vribare blad. I tillegg har skipet to sidepropeller i baugen med total ytelse 4 755 hestekrefter (bhk). Elektrisk kraft blir besørget av tre dieseldrevne Caterpillar generatorer, to av typen 9M20, og én 6M20, samt en dieseldrevet nødgenerator av typen Cummins KTA38-D(M). Samlet lengde på bildekkets oppstillingsplasser er 1 830 meter, og det er plass til 800 personbiler eller 130 vogntog. MS «Norröna» er sertifisert for 1 482 passasjerer, og har 1 012 køyeplasser fordelt på 318 lugarer. Alle lugarene har fjernsyn og dusj/WC. Skipet er utstyrt med aktive stabilisatorer midtskips, og har helikopterdekk akterut på øverste dekk. I høysesongen har MS «Norröna» et mannskap på 118, mens det i lavsesongen er redusert til 20–25, avhengig av passasjertallet. Minimumsbemanningen er tre på broen, fem i maskinen og seks på dekk. MS «Norröna» har IMO-nummer 9227390. Eksterne lenker. Norrøna FNs sikkerhetsråds resolusjon 1860. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1860 var en resolusjon av FNs sikkerhetsråd som oppfordret til øyeblikkelig våpenhvile i Gaza under Israel–Gaza-konflikten 2008–2009, med den følge at Israel trekker seg ut og at forsyninger med mat, drivstoff og medisinsk utstyr uhemmet skulle kunne føres inn i området, samt innføring av økt internasjonal innsats for å forhindre smugling av våpen og ammunisjon. Den ble godkjent av FN med støtte fra 14 medlemsstater, og kun én avsto fra å stemme (Amerikas forente stater), den 9. januar 2009, etter 13 dagers krigføring mellom Israel og Hamas. Som forklaring på at USA avsto fra å stemme forklarte Condoleezza Rice at de først ønsket å se utfallet av Egypts fredsforhandlinger. De tillot resolusjonen å bli gjennomført, da de mente den var et skritt i riktig retning. Eksterne lenker. 1860 Christine Thomassen. Christine Thomassen (født 14. november 1977 i Oslo) er en norsk danser, oppvokst i Kristiansund, kjent som en av landets ypperste. Etter å ha gått på Kristiansund-Operaens ballettskole siden hun var tre år gammel, flyttet hun til London (1991) og skolerte seg ved Elmhurst Ballet School og Royal Ballet school. Hun ble derpå engasjert ved Nasjonalballetten (1996), der hun har virket siden, som solist siden 2003, avbrutt av et år ved English National Ballet (2002). Blant annet var hun "Julie" mot Kaloyan Boyadjiev som "Romeo" (2004). Eik gjenvinningsstasjon. Eik gjenvinningsstasjon er et avfallsanlegg for kildesortering av privatavfall på Langesundshalvøya i Bamble kommune i Telemark. Drives av Bamble kommune. Åpnet høsten 2005. Aage av Danmark. Prins Aage, greve av Rosenborg (Aage Christian Alexander Robert) (født 10. juni 1887 i København, død 29. februar 1940 i Taza i Fransk Marokko) var en dansk og islandsk prins og offiser i den franske fremmedlegionen. Han var eldste barn og sønn av Valdemar av Danmark og Marie av Orléans. I 1909 ble prins Aage med i den danske hæren, og i 1913 hadde han steget til graden løytnant. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som observatør i Italia i et år. Da han kom tilbake til Danmark ble han forfremmet til kaptein. Uten godkjenning fra den danske kongen giftet Aage seg i 1914 med Mathilda Calvi dei conti di Bergolo (Buenos Aires 17. september 1885 – København, 16. oktober 1949), datter av Carlo Giorgio Lorenzo Calvi, 5. greve di Bergolo og hans kone baronesse Anna Guidobono Calvalchini Roero San Severino. De giftet seg 1. februar i Torino. Noen dager senere gav han avkall på sin plass i den danske arvefølgen til tronen, på sin tittel «prins av Danmark» og tituleringen «kongelig høyhet». Kongen ga ham allikevel tillatelse til å kalle seg «prins Aage, greve af Rosenborg» og tituleringen «hans høyhet» den 5. februar 1914. Selv om grevetittelen ble arvelig for alle hans mannlige etterkommere, var tittelen prins forbeholdt ham selv og hans kone. Aage og Mathilde fikk en sønn før de skilte seg i 1939. Dansk lov krevet at Aage måtte ha permisjon fra den danske hæren for så å kunne bli med i den franske fremmedlegionen og i 1922 mottok prinsen permisjon fra kongen. Etter forhandlinger mellom de danske og de franske myndighetene ble det bestemt at prins Aage skulle bli med i fremmedlegionen med grad av kaptein. Han deltok i kamphandlinger i Marokko etter et år i tjeneste. Han mottok Croix de Guerre etter å ha blitt skutt i foten. I løpet av de 17 årene han var med i fremmedlegionen fikk han graden oberstløytnant og mottok også Frankrikes høyeste utmerkelse, Légion d'honneur. Prins Aage døde i Taza i Fransk Marokko i 1940 og ble gravlagt i Sidi Bel Abbès i Algerie. Før fremmedlegionen forlot Algerie i 1962 ble det bestemt at likene av tre utvalgte soldater skulle tas med til de nye hovedkvarterene i Frankrike. Liket til prins Aage ble utvalgt som representant for utenlandske offiserer i fremmedlegionen. I dag er han begravet ved siden av "Général" Rollet og "légionnaire" Zimmermann i byen Pyuloubier i Frankrike. Borgå lantdag. Tsar Alexander I av Russland åpner Borgå lantdag den 29. mars 1809 Borgå lantdag (finsk Porvoon maapäivät) var en lovgivende forsamling som ble sammenkalt av den russiske tsaren Aleksander I i Borgå for å formalisere etableringen av Storfyrstedømmet Finland etter Russlands erobring av den østlige delen av Sverige under Finskekrigen. Tsaren avga sin regentforsikring den 29. mars 1809 hvor han erklærte at han ville respektere landets lover, religion og språk. Finland ble ikke en del av Russland, men et autonomt storfyrstedømme, direkte underlagt tsaren og det la grunnlaget for en separat utvikling for Finland som ledet frem til landets uavhengighet i 1918. Bakgrunn. Ved freden i Tilsit påla Napoleon den russiske tsar Aleksander I å delta i kontinentalblokaden rettet mot Storbritannia og de to landene Frankrike og Russland skulle også tvinge Sverige inn i alliansen. Da Sverige avviste russiske krav valgte Russland i februar 1808 å gå til krig for å erobre den østlige delen av landet, det området vi idag kjenner som Finland. I løpet av 1808 måtte de svenske styrkene trekke seg tilbake, men Sverige og Russland var fremdeles i krig. Russland var i allianse med Frankrike, men den russiske tsaren anså at Frankrike snart kunne bryte alliansen og da angripe landet. Ved et angrep på Russland ville et russiskkontrollert Finland gi en stor buffersone for hovedstaden St Petersburg, men bare hvis den finske befolkningen var lojale overfor Russland. De finske bøndene var bekymret for bli leilendinger, slik bøndene var i Russland, tanken på å være soldater for det russiske imperiet var også skremmende. Finlands folkestyre hadde røtter tilbake til 1362 og de fire stendene i Finland (adel, prester, borgere og bønder) fikk gjennom regjeringsreformen i 1634 rett til å sende representanter til riksmøtet i Stockholm. Det var med denne bakgrunnen tsaren bestemte at det skulle sammenkalles en lantdag, altså en lovgivende representativ forsamling, basert på svensk lov for det finske området. Innkalling og sammensetning. Innkallingen til lantdagen ble kunngjort i 1. mars 1809, selve kunngjøringen skjedde ofte etter gudstjenestene på søndagene. At den mindre byen Borgå ble valgt, i stedet for Åbo som hadde vært sentral under svensk styre var bevisst valgt fra tsarens side for å markere bruddet med Sverige. Lantdagen ble sammensatt av representanter fra de fire stendene; adel, presteskap, borgere og bønder. De ulike representantene må ha hatt blandede følelser for innkallingen, krigen var ennå ikke formelt avsluttet og fra svensk side ble deltakelse i lantdagen sett som forræderi. Åpning av lantdagen. Borgå lantdag ble offisielt åpnet av tsaren den 28. mars 1809 i Borgå domkirke. Sentrale hendelser under lantdagen var tsar Aleksanders tronerklæring og de fire stendenes loyalitetserklæring i Borgå domkirke, den 29. mars. Hver av stendene sverget på å underkaste seg tsaren og å holde lover og regjeringsform uendret. Tsar Aleksander I forpliktet seg til gjengjeld til å styre Finland i henhold til dets lover. Tsarens ed ble tolket som en tilslutning til den svenske grunnloven av 1772. Lantdagen krevde å bli innkalt etter krigen var avsluttet, men den 17. september 1809 ble Freden i Fredrikshamn inngått og det skulle gå rundt 50 år før en ny lantdag ble innkalt. Grøftetildragelsesmysteriet. "Grøftetildragelsesmysteriet" er en roman av den norske forfatteren Thure Erik Lund, utgitt i 1999. Romanen gir en overveldende skildring av samtid, kulturpolitikk, meningen med livet, forholdet by-land og sivilasjonskritikk. I dens første del, «Åndsmennesket», skriver hovedpersonen Tomas Olsen Myrbråten på en betenkning for Kulturdepartementet, et oppdrag han later til å forakte. I andre del, «Livet viser seg fram», flytter han "hjem til bygda" sammen med kjæresten Helene; et prosjekt som går i hundene. I tredje del, «Skoggangsmannen», rommer hovedpersonen til skogs, før han "vender tilbake" mot slutten av boka. Dagbladets anmelder Øystein Rottem skrev at «"deler av denne boka likner en intellektuell heisekran som med sine luftige paradokser og steinharde resonnementer løfter og tynger på samme tid, svinger oss rundt og holder oss svevende i en konstant tilstand av svimmel tankeflukt. Andre deler likner et grovinnstilt treskeverk som spytter ut bannskap og råttenskap, slimete kroppssmetaforer og stinkende avfall i en stri strøm som etterlater oss i en oppløst tilstand av kvalmende ubehag".». NRKs anmelder Tom Egil Hverven sa at «"Alt dette fortelles i et språk så intenst, så oppfinnsomt, så kritisk og så kjærlig at det knapt finnes make i samtidslitteraturen. "». "Grøftetildragelsesmysteriet" ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. Ronaldo (navn). Ronaldo er en portugisisk form av mannsnavnet "Ronald", som er en skotsk og engelsk form av mannsnavnet "Ragnvald". Dette navnet har opprinnelse i norrøne "regin", norrøne "rǫgn" eller gotiske "ragin", som alle betyr «råd, avgjørelse», og norrøne "valdr", germanske "waldaz" eller gammelhøytyske "waltan", som alle betyr «hersker» eller «herske». Utbredelse. Navnet "Ronaldo" brukes i Portugal og Brasil. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bleking av papirmasse. Bleking av pairmasse er den kjemiske prosessering som blir gjort på forskjellige typer papirmasse for å gjøre den lysere (engelsk: "brightness"). Ikke å forveksle med hvithet (engelsk: "whiteness"), som modifiseres med optiske hvitemidler – stoffer som absorberer lys i det ultrafiolette området og sender det ut igjen som synlig lys i det blå området og gjør at ting ser hvitere ut. Lyshet er et mål på hvor mye lys som reflekteres av papir under standardbetingelser blir rapportert som prosent av hvor mye lys som reflekteres. Det vanlige er å bruke standarden definert av ISO. Avispapir ligger i området 55-75 ISO lyshet. Skrivepapir ligger typisk over 104 ISO. Selv om resultatene er de samme er prosessen og kjemien involvert i bleking av kjemiske masser, som sulfatprosessen, veldig forskjellig i forhold til bleking av mekaniske masser. Kjemiske masser inneholder veldig lite lignin, mens mekaniske masser inneholder mesteparten av ligninet som var i treet massen ble produsert fra. Ligninet er hovedkilden til kromoforene som finnes naturlig i ved. Bleking av mekaniske masser. Siden mekaniske masser inneholder neste mye lignin som cellulose og hemicellulose er det uprakisk a fjerne å fjerne alt ligninet ved bleking. Derfor blir poenget med å bleke mekanisk masse å fjerne kromoforene (fargede kjemiske grupper). Dette gjøres ved reduksjon eller oksidasjon. Alkalisk hydrogenperoksid er det mest vanlige blekemidlet for mekanisk masse. Mengden base, som natriumhydroksid og temperatur er lavere enn i bleking av kjemiske masser. Disse forholdene gjør det mulig for hydrogenperoksid kan relativt selektivt oksidere ikke-aromatiske konjugerte grupper som forårsaker farger. Dekomponereing av hydrogenperoksid katalyseres av ioner fra mange av overgangsmetallene. Metallioner kommer naturlig med veden og forbruker hydrogenperoksid hvis de ikke fjernes. Komplekseringsmidler som EDTA blir anvendt for å fjerne mest mulig av disse metallionene før hydrogenperoksid tilsettes for å spare kjemikalier. Magnesium salter og natriumsilikat tilsettes også for å forbedre blekeprosessen. Natriumditionitt (Na2S2O4), også kallt hydrosulfitt, er det andre viktige blekemidlet for mekanisk masse. Ditionitt reduserer kromoforene. Ditionitt reagerer med oksygen, så massens kontakt med oksygen må minimaliseres under prosesseringen. Komplekseringsmidler kan også bidre til lysheten ved at de komplekserer jernioner, som bidrar til farge sammen med lignin.. Lysheten som oppnås i blekeprosessen er bare temporær siden nesten alt ligninet fortsatt finnes i massen. Kontakt med luft og lys gjør at nye kromoforer kan dannes med det gjenværende ligninet. Dette er grunnen til at avispapir gulner. Bleking av returfiber. Returfiber blir vanligvis bleket med peroksider og ditionitt (hydrosulfitt). Blekemetodene er tilsvarende som for mekanisk masse, men målet er å få selve fiberene lysere. Bleking av kjemiske masser. Kjemiske masser som fra sulfat- eller sulfittprosessen inneholder mye mindre lignin enn mekaniske masser (natriumhypokloritt anvendt som blekemiddel, men ble erstattet av klor i 1930-årene. Miljøproblemer i forbindelse med utslipp av organoklorforindelser førte til utvikling av klorfri (ECF – "elemental chlorine free") og totalt klorfri (TCF – "total chlorine free") bleke prosesser. Bleking av kjemiske masser går normalt over flere prosessteg, ofte mer enn tre. Disse stegene gis bokstavbetegnelser som anvendes internasjonalt. En blekesekvens på 1950-tallet kunne se slik ut: CEHEH Massen vil da ekponeres for klor, vaskes (ekstrahert) for å fjerne lignin fragmentert av klor, behandlet med hypokloritt og vasket igjen og så behandlet med hypokloritt enda en gang. Et eksempel på en moderne TCF-sekvens kan se slik ut: OZEPY, hvor massen behandles med oksygen, så ozon, vaskes og blekes med peroksid og tilslutt ditionitt. Klor og hypokloritt. Klor bytter ut hydrogen i de aromatiske ringerene i lignin via aromatisk substitusjon, oksiderer organiskesidegrupper til karboksylsyrer og adderer over dobbeltbininger i ligninets sidekjeder. Klor reagerer også med cellulose, men det skjer hovedsakelig ved nøytral pH, hvor hypoklorsyre (HClO) er den domenerende klorforbindelsen i vannløsning. For å unngå cellulosedegradering foregår klorbleking ved pH <1,5. Ved pH >8 er hypokloritt (ClO) dominerende og denne forbindelsen er nyttig for fjerning av lignin. Natriumypokloritt kan kjøpes eller lages in situ ved å reagere klor med natriumhydroksid. Hovedproblemet med å anvende klor er at det dannes vannløselige organoklorforbindelser av lignin som slippes ut i miljøet. Klordioksid. Klordioksid (ClO2) er en ustabil gass med moderat løselighet i vann. Den genereres vanligvis i vanndig løsning og anvendes umiddelbart, siden siden den dekomponener og er eksplosiv ved høyere konsentrasjoner. Klordioksid lages ved å reagere natriumklorat med en reduksjonsmiddel som svoveldioksid. Klordioksid anvendes av og til i kombinasjon med klor, men kan også brukes alene i ECF-blekesekvenser. Normalt er pH moderat sur (3,5 - 6,0) i dette blekesteget. Bruk av klordioksid minimerer mengden organoklorforbindelser som dannes. Ekstraksjon / Vask. Alle blekemidler som anvendes til å delignifisere kjemisk masse unntatt natriumditionitt, bryter ned lignin i mindre oksygeninneholdene molekyler. Disse forbindelsene er normalt løselige i vann, spesielt i alkaliske forhold (pH > 7) fordi mange av produktene er karboksylsyrer. Disse utløste materialene må fjernes mellom hvert blekesteg for å minimere kjemikaliebruken i blekeprosessen. Behovet for a anvende minst mulig vann i ett moderne massebruk har ført til utvikling av effektive vaskeprosesser, gjerne med tilsats av natriumhydroksid for å gjøre vaskesteget alkalisk. Oksygen. Oksygen eksisterer i grunntilstand som tripletttilstand. Denne er relativt ureaktiv og trenger frie radikaler eller veldig elektronrike substrater som deprotonerte fenolgrupper i lignin. Produksjonen av disse fenoksidgruppene krever at delignifiseingen med oksygen blir gjort under svært alkaliske forhold (pH > 12). Reaksjonene er primært singelelektronradikal reaksjoner. Oksygen åpner ringer og kløyver sidekjeder. Det dannes da en kompleks blanding av små okygenerte molekyler. Overgangsmetallforbindelser, særlig av jern, mangan og kopper som har multiple oksidasjonstrinn bidrar til mange radikalreaksjoner og påvirker okygendelignifisering. Mens radikalreaksjoner gir hovedsakelig delignifisering, kan de også være negative for cellulosen. Oksygenbaserte radikaler, spesielt hydoksylradikaler (HO•), kan oksidere hydroksylgrupper i cellulose til ketoner under te kraftig alkaliske forholdene. Disse kan igjen gå videre i reverserte aldol reakjoner og føre til splitting av cellulosekjedene. Magnesiumsalter blir tilsatt til oksygendelignifiseringen for å beskytte cellulosekjedene, men mekanismen i dette er bekreftet. Hydrogenperoksid. Bruk av hydrogenperoksid for å delignifisere kjemisk masse krever tøffere forhold enn for bleking av mekanisk masse. Både pH og temperatur må være høyere. Kjemien er mye lik den som er involvert i oksygendeligifisering i forhold til radikaler og produkter som dannes. Metallioner, spesielt mangan katalyserer dekomponering av hydrogenperoksid, så en bedring i effektiviteten av dette steget kan oppnår ved kontroll av metallnivåene i lutene. Hydrogenperoksid anvendes noen ganger sammen med oksygen i samme blekesteg. Ozon. Ozon er et kraftig oksidasjonsmiddel og det største utfordringen er å få det til å være selektivt nok til at det ikke gjør for mye skader på cellulosen. Ozon reagerer med karbon-karbondobbeltbindingene i lignin, inkludert de i aromatiske ringer. På 1990-tallet ble ozonbleking ansett for å være et bra alternativ til klorholdigbleking (også EFC), men dette har synet har endret seg. ECF og ozonbleking ansees nå for å like gode alternativer. Over 25 massebruk verden over har installert utstyr for generering av ozon anvender idag ozonbleking. Vask med komplekseringsmiddel. Effekten av overgangsmetaller (transisjonsmetaller) på endel av blekestegene har allerede blitt nevnt. Det er ofte fordelaktig å fjerne endel av disse metallionene med komplekseringsmidler (chelanter) slik som EDTA eller DTPA. fosfonater kan også anvendes. Dette er mer vanlig i TCF-sekvenser av to grunner: surt klor eller klordioksid steg fjerner mer metallioner (metallioner er generelt mer løselige ved lav pH) og TCF-steg er mer avhengig av oksygenbaserte blekemidler som er mer følsomme for disse metallionene. Vask med komplekseringsmidler blir vanligvis gjort med nær nøytral pH. Andre blekemidler. Mange mer eller mindre eksotiske blekemidler har blitt testet på kjemiske masser. Disse inkluderer pereddiksyre, permaursyre, kaliumperoksymonosulfat (Oxon), dimetyldioxiran, som blir generert "in situ" fra aceton og kaliumperoksymonosulfat, og peroksymonofosfor syre Enzymer som xylanase har vært anvendt for å øke effekten av andre blekekjemikalier. Det er antatt at xylanase gjør dette ved å splitte lignin-xylanbindinger og dermed gjører ligninet mer tilgjengelig. Det er mulig andre enzymer slik som finnes i fungus og er kapable i å bryte ned ligning kan være nyttige i bleking av papirmasse. Miljømessige vurderinger. Bleking av mekaniske masser har ikke vært fokusert spesielt siden mesteparten av det organiske materialet blir igjen i massen og kjemikaliene som anvendes ikke lager problematiske biprodukter. Delignifisering av kjemiske masser danner adskillige mengder organisk materiale som tidligere ble sluppet ut i miljøet, spesielt elver og innsjøer. Massebruk er nesten alltid plassert ved store vannveier og trenger store mengder vann i sine prosesser. Bleking med klor lager store mengder organoklorforbindelser, inkludert dioksiner. Økt oppmerksomhet rundt miljøspørsmål har ført masseindustrien til å redusere sine utslipp ut i miljøet. Mengden dioksin har blitt kraftig redusert med å gå over klorbleking til klordioksidbleking. Bruken av klor har blitt redusert kraftig og per 2005 ble 19 - 20 % av all sulfatmasse bleket med klor.. ECF er nå den dominerende blekeprosessen verden over (med unntak for Finland og Sverige), som står for 75% av all bleket sulfatmasse. Lovnaden om komplett fjerning av klorkjemi fra blekeprosessen for gå over til TCF, som var på topp i midten av 1990-årene ble ikke virkelighet. De økonomiske fordelene av TCF, mangelen på strengere reguleringer og forbrukerkrav mente at ECF ikke har blitt erstattet av TCF. Per 2005 kun 5 - 6 % av bleket sulfatmasse er lagd med TCF-sekvenser og da hovedsakelig i Finland og Sverige. Detnne masse og dette papir går hovedsakelig til det tyske markedet hvor reguleringer og forbrukerkrav gjør det mulig. En studie basert på EPA data viser at TCF prosesser reduserer mengden klorert materiale som slippes ut i miljøet, relativt til ECF bleke prosesser som ikke anvender oksygendeliginifisering. Den samme studien konkluderer med at «Studier av effluentene fra bruk som anvender oksygendelignifisering og eutvidet delignifisering for å lage ECF og TCF masser antyder at de miljømessige effektene av disse prosessene er små og sammenlignbare». Energien som kreves for å produsere blekekjemikalier til en ECF-prosess som ikke anvender oksygendelignifisering er omtrent det doble av det som kreves for ECF med oksigendelignifisering eller ECF-prosesser. De miljømessige forskjellene mellom TCF og ECF er ikke fullt ut forstått. Noen nylige studier har vist at det ikke er forskjeller i akutt eller kronisk toksisitet når man sammenligner velbehandlet ECF- og TCF-effluenter og bryter dermed paradigmet at TCF er den mest miljøvennlige prosessen. Noen relevante analyser viser at bruk som har kjørt med TCF og gått over til ECF har redusert utslipp av NOx signifikant. REXX. Rexx er et prosedyralt språk med en engelsklignende syntaks. Språket ble utviklet av Mike Cowlishaw hos IBM i 1979. Det var i starten brukt på IBMs stormaskinsystem CMS, men ble også populært som innebygget skriptspråk i Commodore sitt Amiga operativsystem og IBMs 2. Det har også tidvis vært brukt som makrospråk i andre applikasjoner, hovedsakelig på OS/2 og Amiga hvor det har vært enkelt å bruke Rexx fra andre språk. I dag finnes det implementasjoner av Rexx som er portable over en rekke operativsystemer og plattformer. Rexx finnes i en objektorientert utgave kalt ObjectRexx, og en utgave av som kjører under en Java virtuell maskin kalt NetRexx. Rexx ble godkjent som en ANSI standard i 1996. Syntax. Rexx har en engelsklignende syntax, og gjør svært lite bruk av skilletegn i forhold til mange andre språk. Målet med språket er at det skal være enkelt å bruke for nybegynnere, men likevel kraftig nok til avanserte oppgaver. Et litt mer utførlig eksempel. /* enkel aritmetikk i rexx */ if datatype(number) \= "NUM" then do say '"'number'" is not a number!' say number "*" factor "=" number*factor Kommentarer skrives på samme måte som i C, mellom "/*" og "*/". Kommandoen "parse pull" leser inn en linje fra konsoll og lagrer den i variabelen "number". Funksjonen "datatype()" gir ut en streng som beskriver typen data som er i variabelen "number" ("CHAR" eller "NUM".) Resten skulle være noenlunde selvforklarende. Datatyper. Rexx har egentlig kun to datatyper, "symboler" og "strenger". Symboler brukes som regel til å holde navnet på variabler, mens strenger inneholder de faktiske dataene som programmet bruker. Stilker. Rexx har ingen egen strukturert datatype, men gjør bruk av noe som kalles "stilker" (fra engelsk "stems"). Dette er ikke en egentlig datatype, men en konvensjon som er mye brukt. Stilker består av to eller flere symboler og indekser adskilt med punktum. do i = 1 to person.0 say person.i.navn "er" person.i.alder "år gammel." I tilfeller hvor man bruker stilker som lister, er det konvensjon å bruke indeks 0 til å angi hvor mange elementer det er i listen. Prosedyrer. En prosedyre er i Rexx en navngitt programsnutt som kan utføre en oppgave, og som kan kalles en eller flere ganger fra den resterende programkoden. Rexx skiller mellom interne og eksterne prosedyrer. Interne prosedyrer. En intern prosedyre er en som er definert i samme programfil som den blir kalt fra, mens en ekstern prosedyre er definert i sin egen programfil. return "Halvparten av" num "er" num/2 Eksterne prosedyrer. return "Halvparten av" num "er" num/2 Resultatet av de to programmene skal være det samme. Når et program kaller en prosedyre vil Rexx først se om det finnes en prosedyre med samme navn i den kjørende programfilen. Dersom det ikke gjør det vil den lete etter en egen fil som har det navnet til prosedyren. Regler for hvilke etternavn, og om store bokstaver er viktige eller ikke er noe opp til implementasjonen. Lokale variabler. Når man definerer en intern prosedyre som over, vil prosedyren i utgangspunktet ha tilgang til alle varable som er i bruk i programmet. Ofte ønsker vi å benytte lokale variable i en prosedyre, og begrense tilgangen til varable utenfor. Dette kan vi gjøre med "procedure"-kommandoen. Prosedyren "baklengs" har her to lokale variable "a" og "c", mens den har blitt gitt tilgang til den globale "b". Resultatet av å kjøre dette programmet vises nedenfor. Vi ser at prosedyren skriver ut "A" i stedet for verdien av variablene "a" siden denne ikke er definert i prosedyren. Verdien av "c" er på samme måte ikke synlig utenfor prosedyren hvor den er definert. Variabelen "b" har dermed blitt gjort synlig via "expose"-kommandoen, så prosedyren har full tilgang til den. "Expose"-kommandoen gir en prosedyre tilgang til variable som er tilgjengelige der hvor prosedyren blir kalt fra. Rexx har ikke noe globalt skop for variable, så om ikke variabelen ikke er tilgjengelig der en prosedyre blir kalt fra så finnes det ingen måte å gi prosedyren tilgang til variabelen heller. call forlengs_baklengs Johann Jacob Bach. Johann Jacob Bach (eller Johann Jakob, døpt i Eisenach; død 16. april 1722 i Stockholm) var en tysk musiker og en eldre bror av Johann Sebastian Bach. Johann Jacob var Johann Ambrosius og Maria Elisabeth Bachs nest yngste barn. Faren var by- og hoffmusiker i Eisenach. Som sine søsken gikk J. Jacob Bach på latinskolen i fødebyen. Foreldrene døde i 1694 og 1695, og de to yngste barna, Jacob og Sebastian ble tatt hånd om av den eldste broren, Johann Christoph Bach som var var organist ved Michaeliskirche i Ohrdruf. Organistlønna var ikke tilstrekkelig til å brødfø hans voksende familie og å samtidig gi de to brødre utdanning, så de var nødt til å bidra med inntekter. Det kan være grunnen til at J. J. Bach avbrøt skolegangen i en alder av 14 år og begynte i musikerlære hos Johann Heinrich Halle, farens etterfølger i Eisenach. J. J. Bach spilte obo og fløyte, kanskje også fiolin. I 1704 ble han oboist i kong Karl XII av Sveriges hoffkapell. Muligheten bød seg da Karl 12.'s armé under den store nordiske krig hadde trengt seg gjennom Polen og helt til Sachsens grenser. J.S. Bach kan ha skrevet "Capriccio sopra la lontananza de il fratro dilettissimo" i B-dur (BWV 992) i anledning Jacobs avreise til Polen, men det er ikke dokumentert. Kronologien og detaljer ved teksten gjør at det er enda mer sannsynlig at stykket ble skrevet for J.S. Bachs skolekamerat, Georg Erdmann. Johann Jacob Bach fulgte med Karl XII's hoffkapell på felttogene gjennom Nord- og Østeuropa. I likhet med kongen flyktet han til Konstantinopel og det osmanske hoffet da svenskene led et knusende nederlag ved Poltava i 1709. I Konstantinopel studerte han fløyte under den franske musikeren Pierre-Gabriel Buffardin. Karl XII klarte å komme seg fra Konstantinopel til Stockholm i 1713, og via omveier gjorde J. J. Bach det samme. 31. mai 1715 giftet han seg med Susanna Maria Gaast, men hun døde etter få år. 15. oktober 1721 giftet han seg med Ingeborg Magdalena Norell. Også dette ekteskapet ble kortvarig, da Johann Jacob Bach døde året etter, bare 40 år gammel. Han er gravlagt i Stockholm. Litteratur. Bach, Johann Jacob Optisk sortering. Optisk sortering er et avfallssytem der husstanden benytter avfallsposer av forskjellige farger. Hver avfallstype har sin farge, for eksempel kan grønn pose være til matavfall, blå pose til plastemballasje osv. Når posene er fulle, knytes de med dobbel knute og kastes i samme dunk. En renovasjonsbil henter avfallet, kjører det til et optisk sorteringsanlegg der posene sorteres automatisk etter fargen på posene. Jon Rognlien. Jon Rognlien (født 1960 i Oslo) er en norsk litteraturkritiker, forfatter og oversetter. Rognlien er utdannet Cand. Philol. i italiensk litteratur fra Universitetet i Oslo med hovedoppgave om Federico Fellinis univers i lys av Dantes "Guddommelige komedie" og andre klassiske skildringer av reiser i det hinsidige: «Smertens by, en tur i de nedre skiktene av Federico Fellinis filmer». Han har blant annet oversatt bøker av Dave Eggers, Paul Auster, Sam Shepard, Andrew Miller, Tennessee Williams, Umberto Eco, Roberto Saviano, Niccolò Ammaniti og Andrea Camilleri i tillegg til over hundre spillefilmer på kino, de fleste for Arthaus, stiftelsen for filmkunst. Fra 1979 til 1983 var han ansatt i halv stilling som redaksjonssekretær i Gateavisa. Fra 2003 var han tilknyttet Kaderprosjektet som forsker på norsk og internasjonal maoisme. I 2009 kom "Den store ml-boka" - en samling essays og intervjuer fra prosjektet, skrevet sammen med Nik Brandal. Som litteraturkritiker har han vært tilknyttet Klassekampens bokmagasin, Morgenbladet, Dagbladet og NRK P2. FN-resolusjon. En FN-resolusjon er en formell tekst vedtatt av et FN-organ. Selv om ethvert FN-organ kan utgi resolusjoner, blir de fleste i praksis utgitt av FNs sikkerhetsråd eller generalforsamling. Thysania pomponia. "Thysania pomponia" er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne kjempestore arten forekommer bare i Brasil og Guyana. Condica capensis. "Condica capensis" er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er den eneste representanten for underfamilien Condicinae i Nord-Europa. Den lever over hele Afrika og sørøst-Asia. I Europa har den bare faste bestander i det sørlige Spania, men den kan vandre nordover. Burothettefly. Burothettefly ("Cucullia absinthii") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer på det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. En middelsstort (vingespenn 41 – 45 mm), lysgrått nattfly. Kroppen er spoleformet. En tufs av lange hår på forkroppen strekker seg fram som en hette over hodet. Forvingen er nokså smal, lysgrå med to mørke, siksak-tverrbånd. Bakvingen er silkehvit ved roten, grå ytterst, med mørke årer. Larven naken bortsett fra noen korte børster, grønnaktig med rødbrune flekker. Den er markert innsnevret mellom kroppsleddene slik at den ser nærmest perlekjede-formet ut. Levevis. Larvene lever på burot ("Artemisia vulgaris") og malurt ("Artemisia absinhtium"), og arten finnes der disse vokser, gjerne på brakkmark, langs veier og åkerkanter. Det er ikke lett å finne de voksne sommerfuglene, derimot er larvene mye lettere å påvise. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Arten overvintrer som en puppe i en kokong i bakken. Utbredelse. Arten forekommer i Europa, i Sentral-Asia og østover til det vestlige Kina og Irkutsk-området i Sibir. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Aust-Agder. Vanlig hettefly. Lyst hettefly ("Cucullia umbratica") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er den vanligste norske arten i slekten "Cucullia" og er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 50 – 58 mm), lysgrått nattfly med spoleformet kropp. Kroppen og forvingen er lyst grå, vingen med utydelige, smale, mørke og lyse streker, ofte nesten ensfarget. Vingens midtparti er vanligvis litt gulaktig. Bakvingen er gråhvit med mørke årer hos hannen, gråbrun hos hunnen. Larven er naken og brungrønn på farge. Levevis. Larvene lever på ulike planter i kurvplantefamilien, blant andre svever ("Hieracium" spp.), dyller ("Sonchus" spp.), følblom ("Leontodon" spp.), haukeskjegg ("Crepis" spp.) og skogsalat ("Mycelis muralis"). De voksne nattflyene flyr om natten i juni – august. Arten overvintrer som puppe. Utbredelse. Arten finnes i Europa, bortsett fra lengst i nord, og i Sentral-Asia øst til Mongolia. I Norge er den stedvis nokså vanlig nord til Møre og Romsdal. Skogsalathettefly. Skogsalathettefly ("Cucullia lactucae") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer på det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 44 – 48 mm), grått nattfly. Kroppen er spoleformet. Forvingen er temmelig monotont, blålig grå, med bare svakt antydete, mørkere streker. Bakvingen er brungrå, lysere ved roten. Larven er karakteristisk farget, gul med store, firkantede, svarte flekker. Den er naken bortsett fra noen korte børster. Levevis. Larvene lever på skogsalat ("Mycelis muralis"), av og til også på andre planter i kurvplantefamilien. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli. Arten overvintrer som puppe. Utbredelse. Arten finnes i Europa og videre østover til Mongolia. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Aust-Agder. Paratyfus. Paratyfus (eller "paratyfoidfeber") er en sykdom som er forårsaket av bakterien "Salmonella paratyphi". Den er hovedsakelig en tarminfeksjon, og smitten overføres gjennom forurenset vann og mat. Kontaktsmitte forekommer også, spesielt i områder med lav hygieniske standard. Sykdommen er beslektet med tyfoidfeber, men har et mildere forløp. Sykdommen har en inkubasjonstid fra noen dager til flere uker. Den begynner som en akutt betennelse i mage- og tarmsystemet, med diarè og feber. Hvis bakterier kommer over i blodet kan de forårsake blodforgiftning. I sjeldne tilfeller kan bakteriene også angripe hjernehinner, lunger, nyrer og benmarg. Paratyfus behandles med antibiotika. Det finnes tre forskjellige typer av paratyfus-bakterien; A, B og C. B-typen, som forekommer i Skandinavia, er den minst farlige. De to andre typene finnes hovedsakelig i varmere strøk, som Sør-Europa og tropiske og subtropiske land. Svevehettefly. Svevehettefly ("Cucullia lucifuga") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 44–48 mm), grått nattfly. Kroppen er spoleformet. Forvingen er lysgrå med en del smale, mørke og lyse lengdestreker, særlig markert er en svart strek som går mot ytterkanten nær bakhjørnet. Bakvingen er grå. Larven er svartbrun med tre brede, hvitgule, gule eller oransje lengdestriper. Levevis. Arten finnes i lysninger i skogen, i den sørlige delen av utbredelsesområdet mest i høyereliggende områder. Larvene lever på svever ("Hieracium" spp.) og dyller ("Sonchus" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i mai–juli, mest tidlig på sommeren. Arten overvintrer som puppe. Utbredelse. Arten forekommer i Mellom- og Nord-Europa og videre østover til Japan. I Sør-Europa forekommer den noen få steder i fjellet. I Norge er den ikke vanlig, men den forekommer her og der på Sørlandet, Østlandet og i indre fjordstrøk på Vestlandet. Vårhettefly. Vårhettefly ("Cucullia chamomillae") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet ved Oslofjorden og i Agderfylkene i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 43 – 50 mm), kraftig, lysgrått nattfly. Kroppen er mer tettbygd og mindre spoleformet enn hos de andre norske hetteflyene. Kroppen og forvingene er lysgrå, vingene med markerte, smale, mørke lengdestreker. Bakvingen er lysgrå med mørke årer. Larven er naken, grønn med lyse tegninger, langs ryggen med V-formede, mørkgrønne tegninger. Levevis. Arten finnes på åpne områder, som åkre, veikanter og skrotemark (ruderat-lokaliteter). Larvene lever på planter i kurvplantefamilien, den viktigste vertsplanten i Norge er kanskje balderbrå ("Matricaria" spp.) men den kan også gå på kamilleblom ("Chamomilla recutita"), prestekrage ("Leucanthemum vulgare") og hvit gåseblom ("Anthemis arvensis"). Larven utvikler seg i juni – august, arten overvintrer som puppe og de voksne nattflyene flyr fra slutten av april til begynnelsen av juni, tidligere enn de andre hetteflyene som forekommer i Norge. Utbredelse. Vårhetteflyet finnes i Nord-Afrika, i Europa bortsett fra lengst i nord, østover til Ural og Kaukasus. I Norge er den bare funnet noen få ganger, første gang i 1980, langs kysten vestover til Vest-Agder. Hydroksyl. Hydroksyl kan bety enten et hydroksylradikal – OH· – eller en hydroksylgruppe. Sistnevnte forekommer først og fremst i organisk kjemi, hvor den er typisk for alkoholer, men finnes også i andre forbindelser som karboksylsyrer og karbohydrater. Også i en del uorganiske stoffer, som oksosyrene svovelsyre, fosforsyre og salpetersyre finner vi hydroksylgrupper. Hydroksylgruppas egenskaper er svært avhengig av hvilke atomer og atomgrupper som sitter i nabostilling. I alkoholer er den praktisk talt nøytral, i karboksylsyrer svakt sur, mens den i de tre nevnte uorganiske syrene er sterkt sur. Tidligere ble ionet OH- kalt "hydroksylion", men navnet bør unngås i denne sammenheng for å unngå sammenblanding med hydroksylgruppa som behandles her. Riktig navn på dette ionet er "hydroksid", som også brukes som en fellesbetegnelse på ioneforbindelser som inneholder dette ionet. Disse er uten unntak basiske. Sammenstillingen OH i en kjemisk formel gir altså ikke uten videre, som mange synes å tro, noen informasjon om stoffets egenskaper: NaOH (ioneforbindelsen natriumhydroksid) er en sterk base, CH3OH (alkoholen metanol) er nøytral, mens CH3COOH (eddiksyre) er sur. Gullrishettefly. Gullrishettefly ("Cucullia gnaphalii") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten vestover til Aust-Agder i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 39 mm), grått nattfly. Den er mindre enn de andre norske hetteflyene, og har forholdsvis markerte vingetegninger. Forkroppen har en klokkeformet, hvitkantet, svartbrun tegning i midten. Forvingen er grå, lysere ved roten og langs ytterkanten. Den har to markerte ringer (ring- og nyremerket) litt foran midten, en tydelig, svart lengdestrek ved bakhjørnet og en oppbrutt, svart tverrlinje langs ytterkanten. Bakvingen er grå, lysere ved roten, med mørke årer. Levevis. Larven lever på gullris ("Solidago virgaurea") som vokser på lysninger i skogen og i glissen skog. Den utvikler seg i juli – august og er bare aktiv om natten så den er vanskelig å finne. Arten overvintrer som puppe, og de voksne sommerfuglene flyr om natten fra slutten av mai til slutten av juli. De kommer sjelden til lys, og er av denne grunn vanskelige å registrere. Det er grunn til å tro at denne arten kan være mye oversett. Utbredelse. Gullrishetteflyet forekommer i Mellom-Europa og den sørlige delen av Nord-Europa, mot øst til Armenia og Ural. I Norge er den funnet på den sørlige delen av Østlandet og i Aust-Agder. Den er regnet som sjelden i Norge men kan på grunn av sin kryptiske atferd være mye oversett. Strandstjernehettefly. Strandstjernehettefly ("Cucullia asteris") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet én gang i Norge, i Oslo (Christiania) i 1875. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 46–50 mm), grålig nattfly med spoleformet kropp. Kroppen er grå, forkroppen (thorax) har en brunsvart tverrstripe og en firkantet, brunsvart flekk midt på ryggen, bakkroppen (abdomen) en svart ryggstripe. Forvingen er gråbrun langs forkanten, med gulaktige nyre- og ringmerker, i midten ganske blek. Bakkanten er smalt brunsvart, og det finnes en svart lengdestrek ved bakhjørnet og en bueformet, hvit linje som omslutter denne. Bakvingen er grå, lysere ved roten, med mørke årer. Larven er grønn, med svartkantede, gule lengdestriper. Levevis. Arten lever på strandenger der larvene spiser gullris ("Solidago virgaurea") og strandstjerne ("Aster tripolium"). De utvikler seg i august – september, kryper så ned i bakken der de overvintrer som pupper i en kokong. Arten flyr om natten, det eneste kjente, norske eksemplaret ble funnet i juli. Utbredelse. Arten finnes i Mellom-Europa og det sørligste Nord-Europa, og videre østover til Japan. Arlene Wilkes. Arlene Wilkes (født 3. august 1964) er en norsk danser fra San Fernando på Trinidad, kjent og prisbelønt som danser ved norske scener. Wilkes gikk på ballettskole hos norske Jennifer Day i Port of Spain, og ble med Day til Norge i 1982. Jennifer Day startet Carte Blanche i 1984 og Wilkes var med fra starten og hun foreslo også navnet ("frie hender"). Før dette studerte hun et år ved Statens Balletthøgskole. I perioden 1987-1988 var hun vokalist i den norske popgruppen Coco som blant annet ga ut singelen "Life Must Go On", som gikk til 2. plass på VG-lista sommeren 1988. Wilkes danset med Oslo Dance Ensemble fra starten i 1993, og til 2003. Arlene Wilkes bodde i Norge til 2005 da hun returnerte til hjemlandet, men kom tilbake til Oslo i 2009 for å spille "Tanja" i Mamma Mia på Folketeateret. Ellers har hun spilt i Offshore i 1998. Et par opptredener i Melodi Grand Prix ble det også i 2004 og 2006. Defoliant. En defoliant er ethvert kjemikalium som sprøytes eller forstøves på planter for å få bladene til å falle av. Et klassisk eksempel på en svært giftig defoliant som ble benyttet til taktiske formål er Agent Orange, som ble omfattende brukt av USAs militære styrker under Vietnamkrigen fra 1961 til 1970. Defolianter skiller seg fra herbicider ved at de førstnevnte hovedsakelig brukes for å fjerne blader fra plantene, mens de sistnevnte brukes for å ødelegge eller hindre at plantene vokser. Christopher Borgersen Hoen. Christopher Borgersen Volstad Hoen (født 26. august 1767 på Vollestad gård i Eiker, død 17. mai 1845 samme sted) var en bonde, haugianer, eidsvollsmann og bygdehøvding fra Øvre Eiker i Buskerud. Hoen var mye involvert i utviklingen av Eiker som jordbruks- og industrikommune. Han var sønn av Borger Christophersen Loe (f. 1739 d. 1790) og Anne Simensdatter Hobbelstad (f. 1744 d. 1828). Julen 1797 holdt han et oppbyggelsesmøte for de lokale bøndene sammen med Hans Nilsen Hauge. Møtet endte med at sogneprest Frederik Schmidt fikk lensmannen til å prøve å arrestere han. Til slutt klarte noen av bøndene å få til en avledningsmanøver mens Hoen hjalp Hauge med å flykte ut av amtet. I 1814 ble Hoen valgt som representant for Buskerud amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Pussig nok var en annen representant fra amtet, sogneprest Schmidt. Hoen fikk syv barn. Én av disse, Borger Christophersen Hoen, ble valgt inn på Stortinget i 1842. B.C. Hoen fikk igjen en sønn som også ble stortingsmann. 17. mai 1845, på dagen 31 år etter han var med å legge grunnsteinen for moderne norsk rett, døde Hoen hjemme på Vollestad gård. Claudio Merulo. Claudio Merulo (født 8. april 1533 i Correggio, død 5. mai 1604 i Parma) var en italiensk komponist og organist fra senrenessansen. Han var født Claudio Merlott, men latiniserte etternavnet til Merulo (dvs svarttrost, "turdus merula"). Biografi. Merulo arbeidet først som organist i Brescia (1556), året etter fikk han en av tidens mest prestisjefylte musikkposter som andreorganist i Markuskirken i Venezia. Han må ha vært en svært dyktig organist, for søkerlisten innehold bl.a. størrelser som Andrea Gabrieli. Merulo etterfulgte Annibale Padovano som førsteorganist i 1566, og denne gangen fikk Andrea Gabrieli posten som andreorganist. Markuskirkens to romlig atskilte orgler gjorde det mulig å spille orgelmusikk i den venetianske flerkors-stilen slik det lenge hadde vært gjort med kor og instrumenter på Markuskirkens gallerier. I 1584 forlot han plutselig posten i Venezia, og i desember 1584 dukker han opp i lønningslistene til Hertug Alessandro Farnese av Parma. I 1587 ble han utnevnt som organist i katedralen i Parma, og fra 1591 i kirken "Santa Maria della Steccata". Han levde i Parma til sin død. Musikk og innflytelse. Hans samtidige anså han for å være tidens beste organist. Merulo regnes som den som innførte musikkformen toccata og de orgelverkene som er bevart viser at det er snakk om virkelige instrumentalverk og ikke lengre er imitasjoner av vokalmusikk. Merulos musikk for tangentinstrumenter fikk svært stor innflytelse, og ideene hans kan man finne igjen hos Sweelinck, Frescobaldi og andre. På grunn av Sweelincks store påvirkning som lærer kan mye av den virtuose nordtyske klaviaturteknikken som kulminerte med Bach sies å nedstamme fra Merulos ideer. Merulo skrev også a capella musikk som madrigaler. Som en representant for den venetianske skole skrev han også motetter for doble kor slik som Andrea og Giovanni Gabrieli gjorde. George Eliot. George Eliot 30 år, malt av François D'Albert Durade. George Eliot, pseudonym for Mary Ann (Marian) Evans (født 22. november 1819, død 22. desember 1880) var en britisk forfatter, journalist og oversetter. Evans var en av de ledende forfatterne av den viktorianske epoken. Hun var forfatter av syv romaner, blant dem var Adam Bede (1859), The Mill on the Floss (1860), Silas Marner (1861), Middlemarch (1871–1872) og Daniel Deronda (1876). De fleste av hennes verker er lagt til det provinsielle England og hun er kjent for sin realisme og psykologisk innsikt i hennes litterære verker. Evans publiserte sine bøker under et mannlig pseudonym for å sikre at hennes arbeider ble tatt på alvor. Kvinnelige forfattere utgav ofte bøker under sitt eget navn på denne tiden, men Evans ønsket å unnslippe Stereotypen om at kvinner bare skriver muntre romanser. En ytterligere faktor i hennes bruk av en et psevdonym kan ha vært et ønske om å skjerme hennes private liv fra offentlig ettersyn og sladder. MF «Nissen». Nissen Flaggskjending. Flaggskjending er en handling hvor et flagg, oftest et nasjonalflagg, vansires med overlegg. En slik handling gjøres som regel for å vise avsky mot et lands politikk eller handlinger. Flere land har lover mot flaggskjending, og slike lover kan ofte skille mellom landets egne nasjonalflagg og andre nasjoners flagg. Flaggskjending utføres for eksempel ved at flagget bilr tilgriset, urinert, spyttet på, brent, skrevet på, skutt på, steinet, tråkket på eller utsatt for lignende handlinger som kan oppfattes krenkende. Innbyggere i flere muslimske land brente danske og norske flagg i protest mot Jyllands-Postens trykking av Muhammedkarikaturene i 2005 Brenning av flagg i Norge. 13. februar 2003 – like før den USA-ledede invasjonen av Irak – demonsterte Otto Jespersen på Torsdagsklubben sin motstand mot dette ved at han på slutten av programmet satte fyr på det amerikanske flagget. Dette førte igjen til voldsomt mediaoppstyr. Stuntet på direkten vakte særlig mye kritikk fra konservativt kristent hold, og endte med at både Jespersen og TV2-sjef Kåre Valebrokk ble anmeldt. Etter å ha etterforsket saken, valgte politiet å sikte begge to. I forbindelse med anmeldelsen uttalte Jespersen at «det er mystisk at det er de ytterliggående kristne organisasjonene som er så opptatt av å verne om det amerikanske flagget, samtidig som de ikke nøler med å bombe muslimske land tilbake til steinalderen». Anmeldelsen ble imidlertid henlagt av Riksadvokaten i desember samme år. 17. mai 2007 ble et norsk flagg satt i brann i programmet "Torsdag kveld med Steinar Sagen" på NRK1. Dette førte til sterke reaksjoner fra flere seere og fra Kringkastingsrådet. Hendelsen ledet også til politianmeldelse som følge av påstand om flaggskjending. Straffeloven i Norge ble, etter disse hendelsene, endret i 2008. Stuving. Stuving, også kalt styving eller stuing, er en måte å beskjære trær for å danne en tykk stamme med store kroner av smågrener. Løv fra smågreinene har tidligere vært en viktig kilde til dyrefôr. Nå brukes stuving først og fremst til dekorative formål, for eksempel på kirkegårder. De tradisjonelle høstingsskogene er i dag en truet skogstype, og stuving av trær er en aktivitet som gis tilskudd på stats- eller fylkesnivå. Hvitkantet glansfly. Hvitkantet glansfly ("Protodeltote pygarga") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge. Utseende. Et forholdsvis lite (vingespenn 23 – 26 mm)og slankt, mørkgrått nattfly med brede vinger. Kroppen er grå, bakkroppen med en rekke av svarte flekker langs ryggen. Forvingen er brunsvart, den ytterste og bakerste delen skinnende hvit. Ved framkanten er den hvite fargen redusert til en smal siksak-stripe. Nyremerket midt i vingen er vanligvis lysgrått og tydelig. Bakvingen er lyst brungrå og litt silkeaktig. Levevis. Arten kan finnes på enger og på lysninger i skogen. Larvene lever på gressene blåtopp ("Molinia caerulea") og lundgrønnaks ("Brachypodium sylvaticum") og kan finnes mellom juli og september. Arten overvintrer som en puppe i bakken. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Den finnes i Europa, bortsett fra lengst i nord, og videre østover til Japan. I Norge synes den være meget sjelden. Det er funnet enkelt-eksemplarer på seks ulike lokaliteter fra Sørum i Akershus i øst til Kristiansand i vest. Man kjenner altså ingen norske bestander av denne arten. Starrglansfly. Starrglansfly ("Deltote uncula") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Sørlandet og Østlandet i Norge. Utseende. Et nokså lite (vingespenn 23 – 25 mm) og slankt nattfly med brede vinger som er kantet med lange vingefrynser. Forvingens mønster er karakteristisk og gjør det lett å kjenne igjen arten. Vingen er lysgrå langs framkanten, lenger bak mørkere brungrå eller litt rødlig. Det går en bred, hvit strek parallelt med framkanten frå nær roten til nær ytterkanten, midt på har denne en tungeformet utløper bakover og mot roten av vingen. Innerst ender den hvite streken i en hvit siksak-tverrlinje, ytterst i en hvit bue som løper parallelt med ytterkanten til bakhjørnet. Vingefrynsene er hvite. Bakvingen er grå, lysere innerst. Levevis. Arten finnes på fuktige steder, som strender, våte enger og myrer. Larvene lever på ulike arter av starr ("Carex" spp.). De overvintrer som pupper i bakken. De voksne nattflyene flyr om natten i mai – juni, men skremmes også lett opp om dagen. Utbredelse. Arten finnes i Europa, unntatt den Iberiske halvøy og lengst i nord, og videre østover til Japan. I Norge er den forholdsvis vanlig på Østlandet nord til Mjøsa, og på Sørlandet. Sanddvergfly. Sanddvergfly ("Eublemma minutata") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Aust-Agder og Vest-Agder i Norge. Utseende. Et ganske lite (vingespenn 15 – 18 mm), for det meste hvitt nattfly. Vingene har lange frynser langs ytterkanten. Brystet (thorax) har en olivengrå flekk midt på ryggen, forvingen har to olivengrå tverrbånd, også langs ytterkanten er den litt gråaktig, og det er 3-4 små, olivengrå flekker langs fremkanten. Bakvingen er hvit, gråaktig ytterst. Levevis. Denne arten finnes på tørre enger og sandete steder. Den kan vandre en god del, og de norske eksemplarene kan ha fløyet inn fra Danmark. Larven lever på sandstråblom ("Helichrysum arenarium"), som ikke vokser i Norge. Arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr, både om natten og om dagen, i juli – august. Utbredelse. Arten lever i Europa, unntatt lengst i nord, og Midtøsten. Den skal også være funnet i Ussuri-området i Øst-Sibir. Den har faste bestander i Danmark og det sørligste Sverige. I Norge ble den første gang registrert på Lista, Vest-Agder i 1996, den er senere også funnet i Aust-Agder. Siden den eneste kjente larve-fødeplanten ikke vokser i Norge, er det lite sannsynlig at den har faste bestander her. Jan Raa. er en tidligere professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø (1972–87), der han i dag er æresdoktor (utnevnt 2006). Han studerte i hjembyen Bergen til cand.real. i mikrobiologi ved Universitetet i Bergen (1964) og tok doktorgrad i organisk kjemi (1968) ved Universitetet i Utrecht. Derpå ble han førstelektor i biokjemi i Bergen (1969–72) før han meldte overgang til Tromsø der han grunnla en rekke bedrifter. Etter et år ved Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt (1989) ble han forskningsdirektør ved Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning inntil han i 1993 gikk av grunnet uenighet om en evalueringsrapport utviklet for Norges fiskeriforskningsråd. Han startet firmaet Biotec for akkar-produksjon (1984), omgjort til Biotec Pharma der han i dag er forskningsdirektør for grunnforskning i bioteknologi og immunologi til utvikling og produksjon av finkjemikalier og nye farmasøytiske produkter. Videre grunnla han Norfico for utredninger innen akvakultur (1987), Nicanor for eksport fra Nicaragua (1992) og Calanus for utnytting av rauåte (2002). Det kongelige hoff kunngjorde 30. april 2010 at kongen har utnevnt Raa til kommandør av St. Olavs Orden «for forsking og utvikingen innen den biomarine sektor.» Det ble samtidig sagt at det ved beslutning om tildeling er «lagt vesentlig vekt på at Raa har vært en idéskaper og bidragsyter til å modernisere og å gi fiskeri- og havbruksnæringen nye utviklingsplattformer.» Austevoll Seafood. Austevoll Seafood ASA er et globalt integrert pelagisk fiskeriselskap med operasjoner i Chile, Norge og Peru. Austevoll Seafood ASA er notert på Oslo Børs med ticker AUSS og har hovedkontor på Austevoll i Hordaland og fiskekvoter over hele verden. Virksomheten omfatter fiskeflåte, fiskemelfabrikker, hermetikkfabrikker, moderne pakkeanlegg, fiskeoljeproduksjon og salg. Austevoll Seafood ble etablert i 1991 av brødrene Møgster. Adm. dir. i dag er Britt Kathrine Drivenes. Jeppe Beck Laursen. Jeppe Beck Laursen er en norsk skuespiller og stuntmann. Han er mest kjent for sine mange reklamefilmer, bl.a. for KiMs, Natteravnene og IKEA. Tormod Sleppen. Tormod Sleppen (født 20. november 1937 i Kaupanger i Sogndal) er en pensjonert norsk generalmajor. Sleppen har gjennom sin 40 årige tjeneste i Forsvaret blant annet vært i FN-tjeneste i Libanon som nestkommanderende i Norbatt II/Unifil, sjef for Garnisonen i Porsanger, sjef for Krigsskolen, Stabssjef for Hærstaben og Generalinspektør for Heimevernet. Han avsluttet sin militære tjeneste med 6 år som "Deputy Commandant" for NATO Defence College i Roma. Etter sin tid i Forsvaret har Sleppen vært generalsekretær i Norges Forsvarsforening og har periodevis vært engasjert ved Statsministerens kontor. Whalers Bay. Rester av landstasjonen i Whalers Bay Whalers Bay er en bukt på Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Bukten var havn for flytende hvalkokerier i første del av 1900-tallet, og fra 1912 til 1931 drev hvalfangstselskapet S Hektor fra Tønsberg en landstasjon her. Whalers Bay er et eksplosjonskrater og en del av det enorme havnebassenget Port Foster, som er en oversvømmet vulkansk kaldera. Stranden i Whalers Bay er halvsirkelformet, to kilometer lang og består av svart vulkansand. Vanndybden i bukta er omkring 100 meter. Whalers Bay ble første gang brukt som havn for flytende hvalkokerier i 1906, da Adolf Amandus Andresen og hans chilenske selskap Sociedad Ballenera de Magallanes lå oppankret med «Gobernador Bories». Andre selskap tok etter, og i 1914 var 13 hvalkokerier oppankret side om side i bukta. Hektor Hvalfangststasjon ble etablert her i 1912 for å håndtere alle hvalskrottene som ikke kokeriene var i stand til å prossesere. I 1944 etablerte Storbritannia en permanent base ("Base B") ved den forlatte hvalfangststasjonen som en del av Operasjon Tabarin. Etter krigens slutt ble basen overlevert til British Antarctic Survey (BAS). 5. desember 1967 framtvang et vulkanutbrudd en midlertidig fraflytning. Basen ble igjen benyttet fra 4. desember 1968 til 21. februar 1969, da ytterligere vulkansk aktivitet medførte at britene oppga basen. Whalers Bay er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Bukta gikk en periode også under navnet Factory Bay, men blant norske hvalfangere ble den kalt Ny-Sandefjord. Fable II. Fable II er et action-rollespill utviklet av Lionhead og utgitt av Microsoft Game Studios. Det er oppfølgeren til "Fable" og '. Det ble annonsert i 2006 og utgitt i oktober 2008. Spillet tar plass i fantasiverdenen Albion, fem hundre år etter "Fable"; pistoler er fremdeles primitive, store slott og byer har utviklet seg der det før var småbyer. Ulikt fra originalen kan spilleren velge kjønn. Headbanger's Ball. "Headbanger's Ball" er et musikkprogram på MTV som har heavy metal og hardrock som tema. Det ble første gang sendt I USA lørdag 18. april 1987, da det erstattet programmet "Heavy Metal Mania". Det ble senere tatt av luften i januar 1995, mye på grunn av grunge rock-bølgen som tok over ramfra heavy metal. Programmet ble så relansert i 2003 og sendes nå på MTV2 i USA. Programledere var Kevin Seal, Adam Curry, Riki Rachtman (1990–1995) og Jamey Jasta (2003–2007). Det blir laget egne lokale programmer i flere land. I Europa var Vanessa Warwick programleder fra 1992 til 1996. På slutten av 2000-tallet var «Pete Evil» programleder for den norske versjonen av programmet. Popularitet. "Headbanger's Ball" var et av de mest populære programmene på MTV, var på luften i nesten 8 år, og for en tid TV-selskapets flaggskip. I 1988-1989 ble sendetiden utvidet til hele 3 timer pr program. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2008. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2008 ble arrangert i Vietnam. Arrangementet foregikk mellom den 28. mai og 8. juni 2008. Det var det sekstende arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. I sluttspillet var det åtte lag med. Nord-Korea vant finalen for tredje. Tapende finalist var Kina. Etter to mesterskap på rad med kvalifisering til VM var dette mesterskapet ikke noen kvalifisering til et annet mesterskap. Inndeling. Disse ble fordelt i to grupper med fire lag i hver gruppe. De to beste lagene fra hver gruppe gikk videre til semifinalen, der vinneren av en gruppe møtte nummer to i den andre. Thenewno2. thenewno2 er et band bestående av Dhani Harrison og Oliver Hecks. Harrison spiller lead gitar,synthesizer og er på vokal. Hecks spiller trommer og synthesizer. Amanda Butterworth har også vokal. Navnet «thenewno2» er en referanse til det britiske TV-programmet "The Prisoner" fra 1960-tallet. |||| thenewno2 har blitt kreditert for albumdesign på George Harrison's "Brainwashed", "Concert for George", samleboksen "The Dark Horse Years 1976-1992" og menydesign på "Concert For Bangladesh" DVD'en. Bandets hjemmeside, designet av Hecks, inneholder sanger og en video kalt «Choose What You're Watching» (regissert av Hecks), og en musikkvideo for sangen «Another John Doe», en film laget med nesten bare stop motion teknologi, som var lagt til siden i 2008. __TOC__ Historie. En fire-spors promosjonell EP, "EP001", ble gitt ut 28. august, 2006. Den inneholder sangene «Say», «Out of Mind», «Lord Lord» og «Truly». EP'en ble senere distribuert av flere digitale musikkbutikker og er tilgjengelig på iTunes music store og CDbaby. Den 8. november 2006 dukket sangen «People» opp på hjemmesiden deres. Den originale versjonen av sangen hadde dukket opp i kortfilmen "Now You Don't Know What To Think" i 2002. thenewno2 var i studio og spilte inn ett album våren 2007. Album ble hetende "You Are Here" og ble gitt ut senere i 2008. Den 31. mars 2008 slapp thenewno2 to nye singler i iTunes store, «Another John Doe» og «Choose What You're Watching». Den 3. juni 2008 opptrådte thenewno2 på NYLON + Myspace party i Los Angeles, California. Sangen «Yomp» ble gitt ut som en nedlastbar sang til musikkspillet "Rock Band" den 29. juli, 2008. og sangen «Crazy Tuesday» ble en av de 20 gratissangene for Rock Band 2. Gruppens plateselskap er HOT Records Ltd. og sangene deres er publisert av Harrisongs Ltd., et selskap stiftet av Dhani's far George Harrison, mest kjent for å være med i rockegruppen the Beatles på 60-tallet. Earl Bakken. Earl E. Bakken (født 10. januar 1924 i Hennepin County, Minnesota) er en norsk-amerikansk forretningsmann og filantrop. Han startet selskapet Medtronic, hvor han utviklet den første bærbare og implementerbare pacemakeren i 1957. Han startet produksjonen av denne i 1960. I 1976 etablerte han museet The Bakken. Museet, som regnes som det eneste i sitt slag, fremviser elektrisitetens historie. Han pensjonerte seg i 1989 og flyttet til Hawaii. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2008 kvalifisering. Kvalifiseringen til Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2008 ble gjennomført i to etapper, først en forkvalifisering mellom seks lag hjemme og borte, deretter ble de åtte lagene som skulle spille om de fire plassene plassert i to grupper a fire lag. De to beste gikk videre. Kampene i første kvalifiseringsrunde ble spilt den 20. og den 27. oktober 2007, mens kvalifiserignsgruppene ble spilt mellom den 24. og 28. mars 2008. Gruppe A. "Alle kampene ble spilt i Ho Chi Minh-byen i Vietnam" Gruppe B. "Alle kampene ble spilt i Nakhon Ratchasima i Thailand" EP001. "EP001" er debututgivelsen av thenewno2, et band bestående av Dhani Harrison og Oliver Hecks. EP-en ble originalt utgitt som en promo-singel 28. august 2006, og ble gitt ut på iTunes Store tidlig i februar 2007. Sangene på EP-en har også vokaler av Amanda Butterworth. Sporliste. Alle sanger er skrevet og fremført av Dhani Harrison og Oliver Hecks og publisert av Harrisongs Ltd. Riskrem. Riskrem, også kjent som "risalamande" (dansk pseudofransk nydanning fra "*riz à l’amande", «ris med en mandel») eller "ris à la Malta" (svensk, trolig en forvansking av det danske navnet), er en dessert bestående av kald risengrynsgrøt, sukker, vaniljesukker og pisket fløte. Alternativt kan halvsmeltet vaniljeis erstatte fløten. Den serveres kald, gjerne med lunken rød saus. Det er vanlig med én eller flere hele mandler i riskremen, hvor den som finner denne får en «mandelgave», gjerne i form av noe spiselig som marsipangris eller lignende. Riskrem er en tradisjonell skandinavisk juledessert. I Danmark og Sverige er det vanlig å blande inn hakkede mandler, og i Sverige er det også vanlig å blande inn konsentrert appelsinsaft eller appelsinbiter. Pallars Sobirà. Pallars Sobirà er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Sort. Det grenser i nord til Frankrike, i øst til Andorra og Alt Urgell, i sør til Pallars Jussà, og i vest til Alta Ribagorça og Val d'Aran. Pallars Sobirà har 7 191 innbyggere og et areal på 1 377,92 km². Brunlangøre. Brunlangøre ("Plecotus auritus") er en art i gruppen glattnesefamilien. Den har lange ører med en tydelig brett. Den ligner svært mye på den mye sjeldnere "Plecotus austriacus" som først ble anerkjent som egen art i 1960-årene. En voksen brunlangøre har en kroppslengde på 4,5-4,8 cm, en hale på 4,1-4,6 cm og et vingelengde på 4-4,2 cm. Ørene er 3,3-3,9 cm lange og gjør denne arten lett å skjelne fra de fleste andre flaggermusartene. De flyr relativt sakte sammenlignet med andre flaggermus. Den finnes nord i Eurasia, fra England og Frankrike til Korea og Japan. Den ser ut til å foretrekke huler som oppholdsrom, men oppholder seg også i hull i trær, bygninger og flaggermuskasser. Trehullene kan befinne seg nært bakken. Den jakter over skog, ofte om dagen. Den fanger stort sett møll, og plukker insekter fra blader og bark. Dette er en av de flaggermusene som bruker synet mer enn ekkolokaliseringen når de jakter. Frekvensene den bruker for ekkolokalisering ligger mellom 27-56 kHz, har mest energi ved 45 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 2,5 ms. De går i dvale inni huler om vinteren. Pla de l'Estany. Pla de l'Estany er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Banyoles. Det grenser i nord til Garrotxa og Alt Empordà og sør til Gironès. Pla de l'Estany har 29 645 innbyggere og et areal på 262,83 km². Sørhare. Sørhare ("Lepus europaeus") er den eneste arten av harer i Europa ved siden av alminnelig hare (nordhare). Den regnes noen ganger som en underart av kapphare. Den er 50-70 cm lang når man ser bort fra halen. Ørene er lengre enn hos nordharen. Kroppsfargen er gråaktig til gulaktig brun. Undersiden er hvit og oversiden av halen er svart. Om vinteren forandrer den farge lite eller ikke i det hele tatt. Ved anus, nese og kinn sitter det luktkjertler. Sekretet fra nese og kinn fordeles over hele kroppen når haren steller seg. Kjertelvæsken informerer artsfrender om individets kjønn. Sørharer har en godt utviklet hørsel, mens synet er mindre bra. På grunn av øynenes plassering på sidene av hodet, har dyret en synsvinkel på 360°, men sikten fremover er derfor mindre avansert. Sørharen finnes i Europa og Vest-Asia, blant annet i Danmark, Finland, Irak, Iran, Pakistan, Norge, Sverige, Tyrkia, samt i nordre Afrika. I Norge finnes den i Østfold (særlig Halden) og Akershus, som streifdyr fra Sverige. Den foretrekker steppe og annet gressland, men finnes også i skog og fjellområder (for eksempel Alpene) opp til 1600 moh. You Are Here. "You Are Here" er debutalbumet til "thenewno2", utgitt 1. august 2008. Hele albumet ble skrevet, produsert og fremført av Dhani Harrison og Oliver Hecks. Albumet ble spilt inn og mikset av Paul Hicks. «Another John Doe», en singel fra albumet, ble gitt ut via iTunes 31. mars 2008. To sanger fra albumet, «Crazy Tuesday» og «Another John Doe», ble spilt på radiostasjon 103.1 den 19. juni og 20. juni 2008. Roméo Dallaire. Roméo Antonius Dallaire (født 25. juni 1946 i Denekamp i Nederland) er en kanadisk generalløytnant og politiker for Canadas liberale parti. Han var sjef for FN-styrken UNAMIR, som var plassert i Rwanda under folkemordet der i 1994. Dallaire har sittet i Canadas senat siden 2005. Bakgrunn og militær karrière. Dallaire vokste opp i en fransktalende familie i Montréal. Han begynte i 1964 ved Collège militaire royal de Saint-Jean i Fort Saint-Jean i Québec. I 1969 fullførte han bachelorgrad i realfag ved Royal Military College i Kingston i Ontario. Senere har han studert ved Canadian Land Forces Command and Staff College, Marine Corps Command and Staff College i USA og tatt Higher Command and Staff Course i Storbritannia. Etter endt utdannelse startet Dallaire tjeneste i Canadas hær, der han steg i gradene og ble oberst i 1986. Fra 1989 til 1991 var han kommandant ved Collège Militaire Royal de Saint-Jean. Som brigadegeneral var han fra 1991 til 1993 sjef for 5. canadiske mekaniserte brigadegruppe. FN i Rwanda. I 1993 ble Dallaire sjef for UNOMUR, observasjonsstyrken FN satte inn for å overvåke grensen mellom Uganda og Rwanda, der det var intern konflikt. Operasjonen hadde hovedkvarter i Uganda. I oktober 1993 fikk Dallaire i oppdrag å lede UNAMIR, FNs fredsbevarende styrke som ble satt inn i selve Rwanda. Dallaire informerte FN om drapene som fant sted, men fikk ikke den økte styrken han ba om og fikk heller aldri tillatelse til å gripe inn. UNAMIR skulle støtte fredsprosessen i landet ved å overvåke at den rwandiske regjeringen, som var dominert av hutuer, og opprørsstyrken Front patriotique rwandais (RPF), som besto av tutsier, overholdt fredsavtalen inngått i Arusha. FN-styrken hadde et mandat som ikke tillot FN-soldatene en aktiv rolle for å forhindre drap på sivile. Folkemordet kunne dermed skje uten at det internasjonale samfunn grep inn. Intervju med Dallaire om barnesoldater Etter å ha vendt tilbake til Canada fikk Dallaire en rekke ledende stillinger i Canadas forsvar. Opplevelsene i Rwanda gikk imidlertid sterkt inn på Dallaire, som etter hjemkomsten led av posttraumatisk stresslidelse og gikk inn i depresjon. Senere virke. I Canada har Dallaire engasjert seg i arbeid for å forhindre folkemord og har hevdet det internasjonale samfunns ansvar for å beskytte sivilbefolkning i krig og interne konflikter, også ved humanitær intervensjon. Kampen mot bruk av barnesoldater er en annen sak Dallaire har vært engasjert i. Dallaire gikk i 2000 ut av tjeneste i den canadiske hær. Etter dette var han medlem av FNs komite for forhindring av folkemord og rådgiver for Canadas regjering i en rekke spørsmål. Dallaire utga i 2004 boken "Shake Hands With the Devil" om sine opplevelser i rwanda. Boken ble i 2007 grunnlag for en film. Han var fra 2004 til 2005 tilknyttet Carr Center for Human Rights Policy ved Harvard University. I 2005 ble Dallaire utnevnt til Senatet, overhuset i Canadas parlament. Han representerer Canadas liberale parti. Utmerkelser. For sin militære innsats er Dallaire dekorert med det canadiske Meritorious Service Cross og offiserstegnet av USAs Legion of Merit. Han har mottatt Canadiske styrkers dekorasjon og FN-medaljen for UNOMUR og UNAMIR. Dallaire er offiser av Order of Canada, storoffiser av Ordre national du Québec og kommandør av Order of Military Merit. Han har mottatt en rekke priser og er æresdoktor ved flere universiteter. Burmas kvinnelandslag i fotball. Burmas kvinnelandslag i fotball representerer Burma i internasjonal fotball. Burma er mester i ASEANs mesterskap. Burma debuterte sent i mesterskapssammenheng, og til Asiamesterskapet dukket de først opp i 2003. Burma kom ikke til semifinalen, men de kom på andreplass i gruppen, foran blant andre Taiwan og bare bak Japan, som de til gjengjeld tapte stort for. Imidlertid var Burma i ferd med å bli en lokal stormakt, noe de beviste da de kom på andreplass i South East Asian Games både i 2003 og 2005. Programmet økte for Burma, og i 2006 var de med i to store turneringer. Først stilte Burma i, der de ble sist i sin gruppe. Denne historien gjento seg i det andre mesterskapet, Asiamesterskapet 2006, der Burma møtte Thailand, Sør-Korea, Nord-Korea og Australia. Burma kom sterkt tilbake i 2007, og vant ASEAN-mesterskapet ved å slå Thailand på straffespark i finalen. Det var derfor nært forventet av Burma skulle komme til sluttspillet i 2008, men sørøstasiatiske mestrene lyktes ikke. Tap for Vietnam og Taiwan holdt bare til en sisteplass, enda Burma greide å slå overraskelseslaget Iran og dermed forhindre Iran plass som det første vestasiatiske landet i Asiamesterskapet. I ASEAN-mesterskapet ble det ingen gjentakelse, da Burma var sjanseløse mot Australia i semifinalen. Australia vant mesterskapet, mens Burma tapte bronsefinalen mot Thailand. Burma slo Taiwan 5–2 i kvalifiseringen til Asiamesterskapet 2010, og sørget dermed for at Taiwan ble slått ut av sluttspillet for første gang. Burma klarte imidlertid ikke å gjøre noen god figur i sluttspillet, og tapte alle tre kampene, med et nytt tap for Thailand. Jon Arne Mogstad. Jon Arne Mogstad (født 17. mai 1950 i Surnadal) er en norsk billedkunstner og professor i billedkunst ved Kunsthøgskolen i Bergen. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1974–1978) og etterpå ved Statens Kunstakademi (1978–1982) Fra 1983 til 1988 var Mogstad med i kunstnergruppen Lambretta sammen med Erik Evensen, Edgar Ballo, Axel Ekwall, Terje Uhrn og Ole H.Hagen. Singapores kvinnelandslag i fotball. Singapores kvinnelandslag i fotball representerer Singapore i internasjonal fotball. Singapore er et av kvinnelandslagene som har hold på lengst. De var med i det første Asiamesrterskapet i 1975, som resulterte i en sisteplass i gruppen. I det neste mesterskapet gikk det bedre, da Singapore kom til semifinalen, der de tapte for Taiwan. I bronsefinalen vant Singapore over Indonesia. Etter et opphold i det ellers bemerkelsesverdige sluttpillet i 1979, kom Singapore til sluttspillet i 1981, der de gikk ut etter tap for Hongkong og India. I sluttpillet i 1983 kopierte Singapore bronsen. Det var imidlertid siste gang Singapore var i sluttspillet på ti år. Etter at Kina, Japan, Nord-Korea og Sør-Korea har Singapore hatt en mindre viktig posisjon i asiatisk kvinnefotball, og de siste mesterskapene har de unntaksvis kvalifisert seg og endt sist eller nest sist i sin kvalifiseringsgruppe. I kvalifiseringen til sluttpillet i 2008 tapte Singapore over to kamper for Malaysia. Arendal Byorkester. Arendal Byorkester er et janitsjarkorps i Arendal, opprettet i 1884. __NOTOC__ Det var medlemmer av Arendal Turnforening som tok initiativet med å stifte et byorkester, og stiftelsedatoen var 6. april 1884. Navnet var Turnernes Musikkforening og første dirigent var Herr Wang. Orkesteret hadde flere navn igjennom tidene, og i en periode fra 1914 til 1919 var det ingen aktivitet i orkesteret. Fargene til orkesteret har også endret seg flere ganger, men er nå sort, hvitt og gult. Pr 2009 er det 48 musikanter på medlemslisten. Siden midten av 1990-tallet har orkesteret hatt tradisjon med å spille nyttårskonsert i Arendal. I 2009 hadde orkesteret 125-års jubileum. Omsorgsbolig. Omsorgsbolig er en bolig for eldre som klarer seg selv. Boligen er tilrettelagt med omfattende omsorg og pleie for de som trenger det. De eldre kan leie eller kjøpe boligen av kommunen. Blikkbåx. "Blikkbåx" var et norsk magasin-program for barn og ungdom som gikk på NRK fra 1987 til 1988. Programmet ble ledet av barn og tok for seg aktuelle temaer og underholdning som barn og ungdom var opptatt av. Målgruppen var barn og ungdom fra 10 til 14 år. Bjarte Ytre-Arne var redaksjonsleder. "Blikkbåks" ble sendt på lørdager. Innslagene med den kjente tenåringsduoen «Reidar og Bitten» (Øivind Blunck) ble første gang sendt i dette programmet (i 1988). Andre faste innslag var egenproduserte dramaserier som "Onkel Gustav og kassettmysteriet" (1987), "Forelsket 87" (1987) og "Øyenvitnet" (1988). Programmet etterfulgte "Halvsju", og ble etterfulgt av "Midt i Smørøyet". Fylkesvei 126 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 126 (Fv126) i Nord-Trøndelag går mellom Kirkegata i Levanger sentrum og Heir i Levanger kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 126 Carl-Gustav Esseen. Carl-Gustav Esseen (født 18. september 1918; død 10. november 2001) var en svensk matematiker. Hans spesialfelt var sannsynlighetsteori. Carl-Gustav Esseen gikk på skole i Linköping. Fra 1936 studerte han matematikk, astronomi, fysikk og kjemi ved Uppsala Universitet, i tillegg til at han jobbet på universitetet som vitenskapelig assistent. Inspirert av arbeidene til Harald Cramér og Arne Beurling studerte han sentralgrenseteoremet og undersøkte hvor god tilnærmelsen til normalfordelingen er. I tilfellet for uavhengige og identisk fordelte variabler klarte han å bestemme den beste nøyaktigheten. Dette resultatet, som han beviste uavhengig av Andrew C. Berry, er i dag kjent som Berry–Esseens teorem. I 1944 avla Esseen doktorgraden med en avhandling om fourieranalyse av fordelingsfunksjoner. I 1949 ble han professor for anvendt matematikk på Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm. I 1962 ble han professor for matematisk statistikk og i 1967 den første lederen for lærestolen i matematisk statistikk på Uppsala universitet. I 1984 ble han emeritert. Selv om Esseen i de fleste av arbeidene sine beskjeftiget seg med sentralgrenseteoremet og beslektede emner, ga han også viktige bidrag på andre felt. Noen av skriftene hans hadde innflytelse på industrielle anvendelser, som for eksempel hans undersøkelser i styringsteknologi i telekommunikasjon. Etter at han emeriterte, beskjeftiget han seg med emner i tallteori, spesielt faktorisering, som har betydning for kryptologi. All the Tired Horses. "All the Tired Horses" er en sang skrevet av Bob Dylan, utgitt på hans dobbeltalbum "Self Portrait" fra 1970. Sangen ble brukt i filmen "Blow" fra 2001. Det første sporet på albumet, "All the Tired Horses" har ikke engang Dylan's vokaler. Det består av ett lite kor med kvinnestemmer som gjentar to linjer om og om igjen. til den samme melodien i 3 minutter og 12 sekunder, med varierende instrumental ledsagelse. I tonen C-dur består denne sangen musikalt av grepstrukturen I-vi-iii-V, gjentatt. Dette oversettes til tangentene C-Am-Em-G. Mulige meninger. Det er mulig at Dylan klager på dopstresset av en type eller en annen, den løs-sungne "riding" er en naturlig homonymt med "writing" (eller: "ridin'" og "writin'") og Dylan's eget narkotikabruk (spesielt kokain) på den tiden er mye omtalt. Dette er tatt som ett metafor for enkel utmattelse, en psykologisk tretthet stammende fra det ville livet og stjernestatusen og ledsagende distraksjoner over hans tidligere år før, eller til og med en tretthet av sjelen selv, forstyrrer låtskrivningen hans. RS «Langesund». RS «Langesund» (RS 2) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1893 på "Porsgrund Baadbyggeri" i Knardalstrand. Den ble bestilt av "Langesund Kreds til Skibbrudnes Redning", den lokale avdeling av Redningsselskapet i området som idag kalles Grenland. RS «Langesund» var den første norske redningsskøyte i tjeneste, selv om RS «Colin Archer» (RS 1) sorterer foran i rekken i Redningsselskapets registre. Frem til 1913 var «Langesund» i tjeneste som redningsskøyte og berget 102 personer fra «den visse død», 42 fartøyer fra totalforlis og gav assistanse til totalt 3 562 fartøy. I perioden 1988 til 1993 ble skøyta totalt restaurert. Skroget ble demontert og det ble byttet alle deler som ikke hadde tålt tidens tann. Skøyta eies av et andelslag bestående av blant andre Bamble kommune og drives av Langesundsfjorden Kystlag. Buvollen skole. Buvollen skole er en barneskole med 1. til 7. trinn i Rudsbygd i Lillehammer. Skolen har 50 elever og 15 ansatte. Rektor ved skolen er Margrete Smidesang. I 1873 ble den første skolebygningen på Buvollen ferdigbygd. I perioden 1949 til 1997 ble skolen bygd ut med nye bygninger. Skolen ble i 2009 foreslått lagt ned, men kommunen vedtok å ikke legge ned skolen. Fylkesvei 138 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 138 (Fv138) i Nord-Trøndelag går mellom Møen og den østre delen av Ytterøya i Levanger kommune. Veien (medregnet ringveien) er 6,2 km lang. Eksterne lenker. 138 Fylkesvei 170 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 170 (Fv170) i Nord-Trøndelag går mellom Lein i Verdal og Skorset i Steinkjer. Veien er 14,1 km lang. Eksterne lenker. 170 RS «Tordenskjold». RS «Tordenskjold» (RS 3) er en tidligere redningsskøyte som ble satt i tjeneste i 1893. Den ble bygget i 1889 som losbåt av Thor Jensen på Røra, men ble oppgradert til redningsskøyte blant annet ved forsterkning av skroget. RS «Tordenskjold» ble satt i tjeneste samme år som RS «Feie» som var konstruert av Colin Archer. Det første året ble «Tordenskjold» drevet av losene i Korsfjorden, men den ble i 1894 overtatt av Bergen Kreds i Redningsselskapet. Frem til 1905 var «Tordenskjold» i tjeneste som redningsskøyte og berget 81 personer fra «den visse død», 15 fartøyer fra totalforlis og ga assistanse til totalt 254 fartøy. Berry–Esseens teorem. Berry–Esseens teorem er et teorem i matematikk som gir en øvre grense for konvergenshastigheten i sentralgrenseteoremet. Teoremet ble bevist uavhengig av hverandre av Andrew C. Berry i 1941 og Carl-Gustav Esseen i 1942. Her er formula_10 en universell matematisk konstant, som er kjent som Berry–Esseen-konstanten. Den nøyaktige verdien av konstanten er ikke kjent. I Esseens opprinnelige arbeid gis den en øvre grense på 7,59, som senere har blitt forbedret. Den beste øvre grensen som er kjent i dag er 0,7655 og ble vist av Sjiganov i 1985. På den annen side er det kjent at formula_10 er større enn formula_16. Erik Ljunggren. Erik Ljunggren (født 21. mars 1971) er en norsk produsent, mixer og musiker. Han har spilt for blant annet det kjente heavy metal bandene Seigmen, Vampire State Building, Zeromancer og Satyricon. Ljunggren var ikke med på gjennforeningsturneen til Seigmenn. Filippinenes kvinnelandslag i fotball. Filippinenes kvinnelandslag i fotball representerer Filippinene i internasjonal fotball. Filippinene deltok i sitt første Asiamesterskap i 1981, der de endte sist. Det gikk omtrent likt i 1983 før Filippinene ikke lyktes å komme med til Asiamesterskapet før i 1993. Fra og med da var imidlertid Filippinene med på hvert eneste Asiamesterskap fram til og med 2003. Etter at antall kvalifiseringplasser ble drastisk kuttet ned før Asiamesterskapet i 2006, har Filippinene ikke kommet lenger enn kvalifisering. I tillegg til Asiamesterskapet, har Filippinene vært med i flere mer regionale mesterskap, som ASEAN-mesterskapet og South East Asia-lekene. Det har stort sett endt med hederlige sisteplasser. RS «Feie». RS «Feie» (RS 4) er en tidligere redningsskøyte som ble satt i tjeneste i 1893 av Bergen Kreds i Redningsselskapet. Den var det første fartøyet Colin Archer konstruerte med formål som redningsskøyte. Archer tok utgangspunkt i sine tidligere losbåter og «Feie» ble en 38-fots forsterket utgave av disse losbåtene, blant annet med dobbelt skrog. Frem til 1905 var «Feie» i tjeneste som redningsskøyte langs vestlandskysten og berget 75 personer fra «den visse død», 14 fartøyer fra totalforlis og ga assistanse til totalt 197 fartøy. «Feie» er per 2008 i privat eie og hjemmehørende i Haugesund der den gjennomgår restaurering. Lignosulfonat. Lignosulfonat er sulfonert lignin, (CAS-nummer 8062-15-5). Det består av vannløslige anioniske polyelektrolyttiske polymere. Lignosulfonat er et biprodukt fra produksjon av papirmasse med sulfittprosessen. Mesteparten av delinifiserinen i sulfittprosessen involverer sur splitting av eterbindinger, som binder sammen mange av komponentene i lignin. De elektrofile karbokationene som dannes under etersplittingen reagerer med bisulfittioner (HSO3-) for å gi sulfonater. Den primære posisjonen for etersplitting er α-karboner (karbonatom bundet til en aromatisk ring) til propylsidekjedene til lignin. Lignisulfonater har en bred fordeling av molekylmasse (de er svært polydisperse). For lignosulfonater fra barved er 1000-140 000 u vanlig, mens det er lavere verdier for lignosulfonat fra løvved. Fremstilling. Lignosulfonater blir utvunnet fra den brukte kokluten (rød- eller brunlut) fra sulfittprosessen. Den mest brukte industrielle prosessen er Howard-prosessen som gir 90-95 % utbytte av kalsiumlignosulfonat (CAS-nummer 904-76-3) Anvendelse. Lignosulfonater har mange anvendelser. De kan brukes som dispergeringsmidler i garving av lær, i betong, i borevæsker. Terje Andersen (musiker). Terje «Cyrus» Andersen (født 16. september 1970) er en norsk heavy metal gitarist. Andersen har spilt i bandene Susperia, Crownfall og Sensa Anima. Han har også vært gjesteartist i black metal bandene Satyricon og Old Man's Child. Hoppemusfamilien. Hoppemusfamilien er en gruppe gnagere som finnes på den nordlige halvkule. Forskjellige slag finnes i gressmark, skoger og ørken. Alle artene er i stand til å hoppe på bakbeina. De er små til middels store gnagere, fra 4 til 26 cm kroppslengde (halen unntatt). De er alle tilpasset til hopping, men i varierende grad. De beveger seg ved å hoppe eller ved å gå på bakbeina. De fleste har lange haler, men bjørkemus har korte. De fleste er altetende, og lever av frø og insekter. Noen arter, som "Allactaga sibirica", er nesten utelukkende insektetende. Som andre gnagere har de gnagetenner som er adskilt fra jekslene med et mellomrom. Artene i hoppemusfamilien føder kull med to til syv unger etter en drektighet på 17-42 dager. De yngler en eller to ganger i året, avhengig av art. Can You Please Crawl Out Your Window? "Can You Please Crawl Out Your Window?" er en singel gitt ut i 1965 avBob Dylan. Den nådde nummer #58 på US Billboard Hot 100, og #17 på UK chart i januar 1966. Den ble spilt inn sammen med The Hawks (som skulle senere bliThe Band) i løpet av den samme innspillingen ble One of Us Must Know (Sooner or Later) også spilt inn. Disse to sangene ble de eneste som ble gjort ferdig i løpet av denne innspillingen, og Dylan kom til å spille inn resten av det som kom til å bli "Blonde on Blonde" i Nashville med diverse andre musikere. Dylan spilte sangen for Phil Ochs mens de to kjørte i en limousin. Da Ochs uttrykte en lunken følelse om stykket, kastet Dylan han ut av limousinen mens han ropte "You're not a folk singer. You're a journalist." Sangen er inkludert i listen med sanger i Nick Hornbys bok 31 Songs, som var publisert i USA som "Songbook." Coverversjoner. The Jimi Hendrix Experience spilte inn denne sangen på BBC Radio. Denne versjonen ble senere gitt ut på albumet BBC Sessions. The Hold Steady gjorde en versjon av sangen til soundtracket til Dylan biografi filmen "I'm Not There". Transvision Vamp spilte den inn til sitt andre album "Little Magnets Versus the Bubble of Babble." Les Fradkin covrer den i sin utgivelse "If Your Memory Serves You Well" fra 2006. RS «Liv». RS «Liv» (RS 5) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget på "Porsgrund Bådbyggeri" i 1893/1894 og ble designet av Christian Stephansen fra Arendal. RS «Liv» ble – med mindre korrigeringer fra juryformann Colin Archer – bygget etter tegning fra vinnerbidraget i en konkurranse Redningsselskapet satte igang. Målet med konkurransen var å finne den ideelle redningsskøyte som kunne produseres i mange eksemplarer for å kunne dekke selskapets totalbehov langs norskekysten. «Liv» ble en av de viktigste inspirasjonskildene da Colin Archer bestemte seg for å konstruere den ideelle redningsskøyte, noe som resulterte i RS «Colin Archer» som den første i en lang serie skøyter som ble levert til Redningsselskapet av denne typen. Frem til 1932 var «Liv» i tjeneste som redningsskøyte og berget 132 personer fra «den visse død», 41 fartøyer fra totalforlis og ga assistanse til totalt 1338 fartøy. «Liv» er per 2008 i privat eie, og er hjemmehørende ved Blommenholm, Bærum i Oslofjorden. Et bilde av «Liv» pryder båtførerbeviset som ble innført som obligatorisk fra 1. mars 2010. Chris Waddle. Christopher Roland Waddle (født 14. desember 1960 i Felling i Tyne and Wear) er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Tottenham, Olympique de Marseille og Sheffield Wednesday. Han ble i 1993 kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year. Etter mislykkede prøvespillinger for både Sunderland og Coventry fikk han endelig profesjonell kontrakt med Newcastle i juli i 1980. Han ble raskt en viktig spiller for klubben og spilte sammen med blant andre Kevin Keegan og Peter Beardsley. Etter 48 mål på 170 kamper for Newcastle ble han solgt til Tottenham for 590 000 pund. I sin tid som Tottenham-spiller etablerte han seg som landslagsspiller for, og var på laget som tok seg til kvartfinalen i VM i fotball 1986 i Mexico. Totalt spilte Waddle 62 landskamper og scoret 6 mål. Waddle spilte 138 kamper og scoret 33 mål for Tottenham før han i juli 1989 ble han kjøpt opp av den franske klubben Olympique de Marseille for 4,5 millioner pund. Med et stjernespekket lag vant klubben tre franske ligamesterskap på rad. I Marseille fikk han tilnavnet "Magiske Chris" og supporterene av klubben regner fremdeles Waddle som en av klubbens beste spillere noensinne. Etter tre suksessrike år i Frankrike flyttet han i juli 1992 tilbake til England for å spille for Sheffield Wednesday, som måtte betale 1,25 millioner pund for ham. Han ble raskt regnet som en av den nystartede Premier Leagues mest kreative spillere. På grunn av problemer med skader forlot han Sheffield Wednesday sommeren 1996 etter 109 kamper og 10 mål for klubben. Han dro over grensen til Skottland for å spille for Falkirk, men forlot klubben etter bare fire kamper. Han spilte for Bradford ut sesongen, og gikk så over til Sunderland. Her spilte han fra februar til mai 1997, og ble på sommeren det året ansatt som spillende manager for Burnley. Etter en skuffende sesong forlot han Burnley sommeren 1998. I september skrev han under en spillerkontrakt med Torquay og spilte sju kamper for klubben. Han flyttet nå tilbake til Sheffield Wednesday for å bli med i trenerstaben der. Etter at han la opp som profesjonell spiller, har Waddle fortsatt å spille fotball på amatørnivå. Han er nå fotballkommentator for BBC Radio Five Live, og har også en egen spalte i avisen The Sun. RS «Oscar Tybring I». RS «Oscar Tybring I» (RS 8) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget i 1895 for Redningsselskapet. Den er bygget etter konstruksjon av Colin Archer. Skøyta er oppkalt etter grunnleggeren av Redningsselskapet Oscar Tybring. Senere har flere redningsskøyter båret samme navn. Frem til 1937 var «Oscar Tybring I» i tjeneste som redningsskøyte og berget 329 personer fra «den visse død», 102 fartøyer fra totalforlis og ga assistanse til totalt 2489 fartøy. Med dette er «Oscar Tybring I» den redningsskøyta som har berget flest menneskeliv gjennom Redningsselskapets historie. «Oscar Tybring I» er idag i privat eie og hjemmehørende i Fredrikstad. Fylkesvei 232 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 232 (Fv232) i Nord-Trøndelag går mellom Klepp og Oksål i Inderøy kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 232 Fylkesvei 264 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 264 (Fv264) i Nord-Trøndelag går mellom Røli og Årholt i Steinkjer kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 264 Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde. Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde er et landskapsvernområde som ligger i Førde, Gloppen, Naustdal og Jølster kommuner i Sogn og Fjordane. Området ble opprettet av Kongen i statsråd 9. januar 2009. Det har et areal på ca 294 km², og alt ligger på privat grunn. Black Funeral. "Black Funeral" er en 12 tommes EP fra Mercyful Fate. Albumet inneholder to spor og ble utgitt på plateselskapet Combat Records i 1983. I tillegg ble albumet utgitt som en 7 tommes bilde-single i kun 2 500 eksemplarer. Kråvik. Kråvik er ei lita bygd i Askøy kommune som har postadresse 5310 Hauglandshella. Bygda strekker seg fra Pollelvi og Solheimsgården og ned til enden av Kråvikvegen. Fylkesvei 289 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 289 (Fv289) i Nord-Trøndelag går mellom Skjevik og Tekset i Steinkjer kommune. Veien er 11,4 km lang. Eksterne lenker. 289 Sacco of Norway. Sacco of Norway er en norsk møbelprodusent som produserer saccosekker, firmaet holder til i Innvik i Stryn kommune. Historikk. Selskapet ble opprettet i 2008 og kjøpte merkerettighetene til SACCO® fra Ekornes. Omsetningen av saccosekker utgjorde i underkant av 10 millioner kroner da Ekornes ga opp produksjonen, grunnlaget for salget var frigjøring av produksjonskapasitet ved fabrikken Ekornes Fetsund AS, hvor Ekornes produserer Svanemadrassen. Sacco of Norway hadde som målsetning å produsere 10 000 saccosekker iløpet av 2008, de klarte å produsere 11 000 enheter. Den videre målsetningen ble å tredoble produksjonen de neste tre årene. Da selskapet ble etablert var målsetningen satt til produksjon av 30 000 - 50 000 saccosekker innen år 2010. Distribusjon. Selskapet har utvidet forhandlernettet etter etableringen, da Ekornes produserte Sacco ble den solgt gjennom deres forhandlernett. Dette utgjorde møbelkjedene Møbelringen og Living, i tillegg til en del frittstående møbelhandlere. Sacco of Norway har i tillegg etablert samarbeid med kjedene Fagmøbler og A-møbler. Saccosekken produsert i Innvik blir også eksportert til resten av norden. Syklonsesongen for det sørlige Stillehavet 2008–2009. Syklonsesongen for det sørlige Stillehavet 2008–2009 begynte offisielt 1. november 2008 og vil vare frem til 30. april 2009. Den første syklonen i sesongen, Det tropiske uværet O1F, ble dannet 1. desember 2008. Tropiske sykloner som befinner seg mellom 160° øst og 120° vest og nord for 25° sør overvåkes av Fiji Meteorological Service, mens dem som befinner seg sør for 25° sør overvåkes av Tropical Cyclone Warning Centre (TCWC) i Wellington i New Zealand. Prognoser for sesongen. New Zealand National Institute of Water & Atmospheric Research utstedte 26. september 2008 en prognose for sesongen for hele det sørlige Stillehavet øst for 135°Ø. Instittutet forutså en gjennomsnittlig risiko for danning av sykloner, noe som ville bety mellom 8-10 tropiske sykloner med en vindhastighet høyere enn 18 m/s. 23. oktober 2008 utstedte Regional Specialized Meteorological Centre i Nadi i Fiji sin prognose. RSMC slo fast at 2008-2009-sesongen ville starte under nøytrale forhold (noe som betyr uten påvirkning fra verken El Niño eller La Niña). Senteret så ikke at dette ville forandre seg utover sesongen. RSMC Nadi forutså ni sykloner i sesongen, hvorav halvparten av dem ville komme til å bli alvorlige tropiske sykloner. Det tropiske uværet 01F. Et lavtrykksområde dannet seg 1. desember 2008 nær de nordlige Cookøyene. Det ble senere samme dag oppgradert til Det tropiske uværet 01F av RSMC Nadi. Uværet beveget vestover neste dag, men forble svakt. Siste værbulleteng for uværet ble utstedt samme dag. Fylkesvei 291 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 291 (Fv291) i Nord-Trøndelag går mellom Benan og Utviksmyra i Steinkjer kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 291 Malaysias kvinnelandslag i fotball. Malaysias kvinnelandslag i fotball representerer Malaysia i internasjonal fotball. Malaysia har vært med siden det første Asiamesterskapet uten å ha utmerket seg i den. Malaysia har riktignok gjort det tålelig bra i regiomale mesterskap. I ASEAN Women's Championship greide Malaysia å komme seg videre til semifinale, om enn på bekostning av Filippinene og Indonesia, to lag som ofte har kjempet med Malaysia om kvalifisering til Asiameserskapet. I 2005 fikk Malaysia imidlertid en bronse i South East Asian Games. Paul de Senneville. Paul de Senneville er en fransk komponist og produsent. Han grunnla i 1976 plateselskapet "Delphine Productions" (som er oppkalt etter hans første datter) sammen med Oliver Toussaint. I Norge er han mest kjent som komponisten av Ballade pour Adeline (oppkalt etter hans andre datter) som ble innspilt av den franske pianisten Richard Clayderman. Han har senere komponert og arrangert en rekke innspillinger for Clayderman og andre instrumental-artister. Hektor Hvalfangststasjon. Restene av landstasjonen fotografert i 1957 Hektor Hvalfangststasjon var et landbasert hvalkokeri på Deceptionøya i Antarktis. I 1911 fikk Hvalfangerselskabet Hektor fra Tønsberg konsesjon av britiske myndigheter for å etablere en landstasjon i Whalers Bay. Hensikten med stasjonen var å kunne utnytte hvalskrottene som frem til da bare hadde blitt kastet overbord etter flensing. Konsesjonen omfattet enerett til å drive landstasjon på Deceptionøya, samt rett til ett flytende kokeri og to hvalbåter. Stasjonen ble satt opp med bygninger som ble tatt med fra Norge. Mens hvalspekket ble behandlet ombord i kokeriene, ble hvalskrottene kokt på landstasjonen og lagret på store jerntanker. I tillegg ble det produsert guano. Full aktivitet ved anlegget kom ikke i gang før i 1919. Anlegget besto av flenseplan med bein- og kjøttkokere, kjeler som produserte damp til utkokingen, fire tanker for hvalolje, snekker- og maskin-, og plateverksted, smie, sliperi, kruttmagasin, to lagerbygninger, guanofabrikk, brygge, flytedokk, mannskapsbrakke, messe og kjøkken, hospital, radiostasjon og grisehus. I tillegg ble det satt opp et hus til den britiske magistraten. Landstasjonen ble lagt ned i 1931 som en følge av lave priser på hvalolje, samt tekniske nyvinninger som evaporatoranlegg og opphalingsslippen som muliggjorde den pelagiske hvalfangst. I 1944 etablerte britene en permanent base ("Base B") ved den forlatte hvalstasjonen som en del av Operasjon Tabarin. Vulkanutbrudd i 1967 og 1969 førte til store ødeleggelser og medførte at britene oppga basen. Av gjenværende spor etter landstasjonen, finnes fremdeles mannskapsbrakka og huset til magistraten, i tillegg til flere kokekjeler, fyrkjeler og annet produksjonsutstyr. Det er også bevart i mer eller mindre grad en lagerbygning, flere lager med tretønner og jernfat, to robåter (flensebåter), fem vannlektere, seks pumpehus og en flytedokk. Restene etter virksomheten i Whalers Bay er vernet gjennom oppføring på Antarktis-traktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Olivier Toussaint. Olivier Toussaint er en fransk komponist, sanger, arrangør, manager, og plateprodusent. Han startet opp "Delphine Productions" sammen med den franske komponisten Paul de Senneville i 1976. Selskapet har blant annet produsert en lang rekke plater for Richard Clayderman. I 1978 deltok han for Monaco i Eurovision Song Contest med låten "Les jardins de Monaco". Patrick Bechter. Patrick Bechter i Hinterstoder januar 2008. Patrick Bechter (født 2. august 1982 i Thurgau, Sveits) er en østerriksk alpinist. Under junior-VM 2001 gikk han til topps i kombinasjonen etter å ha blitt nummer 3 i utfor, nummer 7 i Super-G og nr. 14 i slalåm. Året etter, under junior-VM 2002 ble han nummer 8 i Super-G og nummer 11 i utfor. Han debuterte i verdenscupen i november 2003. Hans hittil beste resultat er åttendeplassen i storslalåmrennet i Adelboden 7. januar 2006. I 2002 ble Bechter østerriksk mester i slalåm. Romed Baumann. Romed Baumann (født 14. januar 1986 i Hochfilzen, Tirol) er en østerriksk alpinist. Karriere. Etter at han ble juniorverdensmester i utfor i 2004, fikk han sin debut i verdenscupen i utforrennet i Sestriere, der han endte på 26. plass. Samme år ble den unge tiroleren østerriksk mester i kombinasjonsøvelsen Vinteren 2005/06 ble han igjen juniorverdensmester, denne gang i kombinasjonen. Først i 2006 fikk han forsøke seg i verdenscupen igjen, og oppnådde en 14. plass i slalåm i finske Levi. 11. desember 2006 oppnådde han sin første pallplass i verdenscupen, en andreplass i superkombinasjonen i Reiteralm, bare slått av den kroatiske toppalpinisten Ivica Kostelić. Den 22. februar 2009 vant han sin første verdenscupkonkurranse – superkombinasjonen i Sestriere. Grande (elv i Bolivia). Grande (spansk: "Río Grande" eller "Río Guapay") er ei elv i Bolivia. Den har sitt utspring på sørhellingen av Sierra de Cochabamba, øst for byen Cochabamba. Den kalles her Rocha og krysser Cochabambabekkenet i vestlig retning. Etter 65 km snur elva mot sørøst og etter ytterligere 50 km løper den sammen med elva Arque i 2 350 meters høyde. Etter samløpet kalles elva Caine over de neste 162 km, og renner fortsatt i ei sørøstlig retning, før den endrer navn til "Grande". Etter i alt 500 km snur elva mot nodøst og renner i en vid kurve rundt byen Santa Cruz. Etter 1 438 km løper "Grande" sammen med elva Ichilo, som er ei sideelv til Mamoré og tilhører Amazonasvassdraget. Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2007. Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2007 startet i Australia og New Zealand i januar. De fleste andre mesterskapene ble arrangert i juni eller juli. Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2009. Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2009 startet i Australia og New Zealand i januar. De fleste andre mesterskapene arrangeres siste helga før Tour de France. Modern Screen. "Modern Screen" var et amerikansk magasin som ble utgitt i over 50 år. Magasinet inneholdt opprinnelig artikler, fotoserier og intervjuer med filmstjerner, men inkluderte etterhvert også kjente personer innen TV- og musikkbransjen. Historie. "Modern Screen" ble publisert av Dell Magazines fra New York, og ble første gang utgitt i november 1930 (enkelte kilder hevder desember 1930). Magasinet ble raskt "Photoplay"s største konkurrent blant de mange filmmagasinene som ble utgitt i denne perioden. På 1930- og 1940-tallet solgte magasinet flere millioner utgaver hver måned, og i 1933 ble slagordet «Det største opplaget til noe filmmagasin» tatt i bruk på coveret. På begynnelsen av 1930-tallet hadde magasinet malerier av filmstjerner på forsiden, men gikk over til fargebilder på 1940-tallet. "Modern Screen" solgte godt også utover 1950-tallet, men sviktende billettsalg på kinoer på slutten av tiåret gikk utover magasinets salgstall. Likevel beholdt magasinet populariteten helt til slutten av 1970-tallet. På begynnelsen av 1980-tallet derimot, ble de gammeldagse filmmagasinene erstattet av moderne konkurrenter som "People", som inneholdt mer generelt stoff om kjente personer. I 1985, etter å ha publisert annenhver måned i flere år, sluttet "Modern Screen" å utgi flere magasin. Bracketing. Bracketing er det å ta flere fotografier av samme motiv med forskjellige innstillinger av kameraet. Det er praktisk i situasjoner hvor det kan være vanskelig å oppnå et tilfredsstillende bilde på ett forsøk, især når en liten variasjon i eksponering har stor innflytelse på bildets kvalitet. Som regel refererer begrepet til variasjon i eksponering: Fotografen tar et bilde ved en bestemt eksponering, ett eller to ved en lysere eksponering og ett eller to ved en mørkere eksponering – for senere å kunne velge ut det bildet som er best eksponert. Denne slags bracketing er spesielt anvendelig når det er høy kontrast i motivet, og/eller opptaksmediet er særlig følsomt (slik som diasfilm eller mange digitale kameraers bildesensorer). Mange profesjonelle kameraer og avanserete amatørkameraer kan stilles inn til automatisk å ta en slik serie av bilder. Denne funksjonen kalles "auto bracketing". Serien med bilder kan senere smeltes sammen til et såkalt HDR-fotografi, med et mye større toneomfang enn man kan få fra en enkelt eksponering. Hvis man bruker normal negativ film, må den personen eller maskinen som kopierer bildet til papir, vite at det ikke skal kompenseres for de bevisst over- og undereksponerte bildene. Photoplay. "Photoplay" var et amerikansk magasin som var et av de første filmmagasinene da det ble etablert i 1911. Det stod også bak en av de første betydningsfulle filmprisene på begynnelsen av 1920-tallet. Historie. "Photoplay" ble første gang utgitt fra Chicago i 1911, det samme året som J. Stuart Blackton begynte å utgi det lignende magasinet "Motion Picture Story". Magasinet fokuserte opprinnelig på handling og rollefigurer fra datidens filmer, og ble også brukt til å promotere disse filmene. I 1915 ble Julian Johnson og James R. Quirk redaktører for magasinet. Quirk hadde frem til da vært visepresident. Sammen skapte de et nytt format som ble kopiert av nesten alle kjendismagasiner som fulgte i ettertid. I 1918 solgte magasinet 204 434 utgaver, som følge av publikums økende interesse for kjente personers privatliv. På begynnelsen av 1920-tallet begynte "Photoplay" å dele ut det som regnes som en av de første betydningsfulle filmprisene, Photoplay Medal of Honor (senere Gold Medal). Magasinets lesere stemte frem årets beste film, og produsenten av filmen fikk en medaljong produsert av Tiffany & Co. i premie. Ifølge Quirk ble det lagt vekt på «de idealene og motivene som hadde lagt grunnlag for produksjonen av filmen (...) verdien av dets budskap». Til tross for at "Photoplay" bare delte ut denne ene prisen hadde den innflytelse på utdelingen av Oscar for beste film, som startet opp på slutten av tiåret. De to prisene overlappet hverandre i begynnelsen, men utover 1930-tallet ble "Photoplay"s vinnere preget av at magasinet hadde flest kvinnelige lesere. I 1939 ble ikke Medal of Honor regnet som like betydningsfull lenger og prisen sluttet å bli delt ut samme året. I 1944 begynte imidlertid "Photoplay" med en ny prisutdeling, men denne gangen ble det delt ut pris både til beste film og mest populære filmstjerne. Bing Crosby og Greer Garson vant flere ganger prisen for mest populære filmstjerne på 1940-tallet. Senere vant blant andre James Stewart, Jane Wyman, Alan Ladd, Marilyn Monroe, Rock Hudson og Kim Novak prisen. På 1960-tallet ble også mest populære TV-stjerne inkludert i utdelingen. I 1977 og 1978 ble prisutdelingen vist på TV. "Photoplay" var på sitt mest populære på 1920- og 1930-tallet og ble regnet som betydningsfult innen filmindustrien. Magasinet var kjent som sine vakre forsidemalerier av datidens filmstjerner. I 1937 ble maleriene erstattet av fargebilder. Magasinet publiserte artikler skrevet av blant andre Hedda Hopper, Walter Winchell, Adela Rogers St. Johns, Sheilah Graham Westbrook, Dorothy Kilgallen og Louella Parsons. Etter at James R. Quirk sluttet som redaktør i 1932, hadde blant andre Kathyrn Dougherty, Ruth Waterbury og Adele Whiteley Fletcher denne stillingen. I 1941 slo "Photoplay" seg sammen med det lignende magasinet "Movie Mirror". I 1977 ble navnet endret til "Photoplay and TV Mirror", før magasinet sluttet å bli utgitt i 1980. En britisk utgave av "Photoplay" ble første gang utgitt i 1950, og fokuserte både på britisk og amerikansk filmindustri. Dette magasinet sluttet å bli utgitt i 1989. Yank, the Army Weekly. a> avbildet i "Yank" i 1945. "Yank, the Army Weekly" var et amerikansk magasin som ble utgitt ukentlig av Amerikas forente staters forsvar under andre verdenskrig. Historie. "Yank, the Army Weekly" ble startet i mai 1942 av major Hartzell Spence, som også fungerte som magasinets redaktør. Innholdet ble skrevet utelukkende av soldater, og magasinet var tilgjengelig for soldater i Amerikas forente staters forsvar i utlandet. Magasinet ble redigert i New York, før det ble sendt til trykking utenlands, der lokale redaktører kunne legge til relevante saker. Det ble utgitt over hele verden, med totalt 21 utgivelser i 17 land. Magasinet var det mest leste i Amerikas forente staters forsvars historie, med et opplag på mer enn 2, 6 millioner. Hver utgave kostet fem cent fordi man mente at dersom soldatene betalte, ville de sette større pris på magasinet. Tegnere som Robert Greenhalgh og Howard Brodie jobbet i magasinet, som også inkluderte G.I. Joe-tegneserier av David Breger og "Sad Sack"-tegneserier av sersjant George Baker. Kunstneren og forfatteren Jack Coggins jobbet i magasinet i over to år, først i New York, og deretter i London, og han både skrev og illustrerte artikler i mer enn 24 utgaver. Magasinet inkluderte også pinupbilder av vakre kvinner for å få opp soldatenes moral. Kjente kvinner som Lauren Bacall, Lucille Ball, Anne Baxter, Ingrid Bergman, Jeanne Crain, Ava Gardner, Betty Grable, Susan Hayward, Rita Hayworth, Hedy Lamarr, Carole Landis, Donna Reed, Jane Russell, Gene Tierney, Lana Turner og Esther Williams lot seg avbilde. Den 2. august 1945 ble en utgave som inneholdt en artikkel om kvinners innsats i USA under krigen sluppet. En ung og ukjent kvinne ved navn Norma Jeane Dougherty var avbildet. Hun var ansatt i fabrikken Radioplane Munitions Factory der hun sprayet flydeler med et brannsikkert stoff og inspiserte fallskjermer. Hennes ektemann, James Dougherty var i den amerikanske handelsflåten. Bildene i "Yank, the Army Weekly" ble starten på hennes karriere som modell, og senere som skuespillerinnen Marilyn Monroe. Den siste utgaven av magasiet ble publisert i desember 1945. Scott Corbett var den siste redaktøren. Svein Arild Vatsø. Svein Arild Vatsø (født 10. april 1983) er en norsk arrangør og produsent. Svein Arild Vatsø er kjent som ildsjel og bygdepatriot oppvokst i Kalvåg, Bremanger Kommune. Han viste tidlig interesse for filmproduksjon og etablerte sitt første filmselskap i 2006 Firework Film. Selskapet har produsert en rekke kortfilmer, musikkvideoer og reklamefilmer. Kortfilmen "17Hz" med bl.a Jenny Skavlan, på rollelisten. Han sto også bak Yoga Fire sin musikkvideo, Superkul med kniv. Vatsø blir beskrevet som en sulten vestlending som leverer varene, av redaktør og foretningsmann Magnus Smidesang Rønningen Høsten 2007 grunnla han Kalvåg Kystfestival, og er selv festivalsjef og gjennomfører all booking. I et intervju med NRK i august 2008 kom det frem at han og organisasjonen solgte 3.500 billetter til bygdefesten, hvor det til vanlig bor 350 fastboende. Mars 2009 arrangerte han Norges første og største arrangørseminar Stagepass i Kalvåg. The Voyage of the Beagle. "The Voyage of the Beagle" er tittelen på en bok skrevet av Charles Darwin og utgitt i 1839. Tittelen refererer til den andre ekspedisjonen til skipet HMS «Beagle» som satte seil fra Plymouth Sound den 27. desember 1831 under kaptein Robert FitzRoy. Ekspedisjonen var planlagt å vare to år, men varte nesten fem; «Beagle» kom ikke hjem før 2. oktober 1836. Darwin brukte det meste av denne tiden til å utforske på land (tre år og tre måneder på land; 18 måneder på havet). Boken, også kjent som Darwins "Journal of Researches", er en reiseskildring samtidig som den er en detaljert vitenskapelig feltjournal som dekker biologi, geologi og antropologi og demonstrerer Darwins skarpe observasjonsevner. Den ble skrevet på en tid da den vestlige europeerne fortsatt oppdaget og utforsket store deler av resten av verden. Darwin besøkte noen områder flere ganger i løpet av ekspedisjonen, men har for tydelighetens skyld sortert kapitlene i boken etter sted og ikke kronologisk. I ettertid kan man se at ideer som Darwin senere skulle utvikle til sin teori om evolusjon ved naturlig seleksjon er antydet i denne boken. Boken gjennomgikk mange revisjoner, og ble deretter utgitt med flere forskjellige titler. Den best kjente var den andre utgaven fra 1844 som innlemmet store revisjoner i lys av tolkning av samlingene og utvikling av ideer om evolusjon. Denne utgaven var på oppdrag av foreleggeren John Murray som faktisk betalte Darwin en sum. Innhold – stedene Darwin besøkte. Bokens innholdsfortegnelse oppsummerer hvor Charles Darwin dro (ikke i eksakt kronologisk rekkefølge). Bernard og Bianca. "Bernard og Bianca" (engelsk originaltittel "The Rescuers") er en amerikansk animasjonsfilm produsert av Walt Disney Productions, med kinopremiere 22. juni 1977. Filmen er den 23. i rekken av Disneys «klassikere», og handlingen bygger på to bøker av Margery Sharp: "The Rescuers" og "Miss Bianca". Den handler om de to musene Bernard og Bianca som skal redde jenta Penny som har blitt kidnappet av juveltyv Madame Medusa. Filmen er produsert og regissert av Wolfgang Reitherman. Musikken ble komponert av Artie Butler, og sangtekstene ble skrevet av Carol Connors, Ayn Robbins og Sammy Fain. "Bernard og Bianca" var en av de mest suksessrike filmene i 1977, med 39 215 869 inntjente dollar på verdensbasis. I 1990 kom en oppfølger til filmen; "Bernard og Bianca i Australia". Handling. Historien handler om den lille foreldreløse jenta Penny som bor på barnehjem, men hun blir kidnappet av den onde Madame Medusa som bor på en husbåt ute i sumpene. Hun trenger et barn som er akkurat passe stor for å kunne senkes ned i en brønn hvor det ligger en verdifull diamant ved navn «Djevelens øye». Penny har det ikke bra ombord i husbåten og sender av sted en flaskepost med bønn om hjelp. Flaskeposten blir funnet av en liten internasjonal brigade som er i samme bygning som FN i New York. Her er det en mus fra alle land på jorden, akkurat som alle nasjoner er representert i FN. Sammen drar Bernard og den vakre miss Bianca av sted til sumpene for hjelpe Penny. Utgitt. "Bernard og Bianca" ble gjenutgitt for visning påi kinoene 16. desember 1983 og 17. mars 1989. Den ble utgitt på video som VHS og Laserdisc 16. september 1992 og 8. januar 1999. Utgivelse på DVD var 20. mai 2003. Hajji Alejandro. Angelito Toledo "Hajji" Alejandro (født 26. desember 1954) er en filippinsk sanger og skuespiller. Han er far til sangere Rachel Alejandro. Rachel Alejandro. Rachel Alejandro er en filippinsk sanger og skuespiller. Hun er datter til sangeren Hajji Alejandro. Jaya. Jaya, opprinnelig Maria Louise Ramsey (født 21. mars 1970, i Manila) er en filippinsk sanger. Domingos Lam Ka-tseung. Domingos Lam Ka-tseung (kinesisk: 林家駿, født 9. april 1928 i Hongkong, død 27. juli 2009) var emeritert katolsk biskop av Macao. Han ble presteviet for Macao den 27. desember 1953. Den 26. mai 1987 ble han utnevnt til koadjutorbiskop av Macao, og ble bispeviet 8. september samme år. Allerede året etter, 6. oktober 1988, ovvertok han som ordinariius, og ble dermed den første kinesiske biskop av dette over 300 år gamle bispedømmet. Han fratrådte 30. juni 2003. Francis Xavier Hsu Chen-Ping. Francis Xavier Hsu Chen-Ping (født 20. februar 1920 i Shanghai i Kina, død 23. mai 1973 i Hongkong) var katolsk biskop av Hongkong. Han ble presteviet for Hongkong 14. mars 1959. Han ble utnevnt til hjelpebiskop av Hongkong den 12. juni 1957, og bispeviet 7. oktober samme år. Den 30. november 1968 ble han apostolisk administrator av Hongkong, og 29. mai 1969 biskop av Hongkong. Han var dermed den første kineser som ledet dette bispedømmet. Ingvar Hjermann. er en norsk lege og forsker, livsstilssykdommer og årsaker til hjerteinfarkt (startet 1972, Hans arbeider ved Ullevål sykehus, ledet til en doktorgrad (1981) ved Universitetet i Oslo der han senere ble professor. Hjermanns viktigste konklusjoner var at livsstil (røyking, alkohol, fett, mosjon) er vel så viktig som medikamenter i forebygging mot Han er i dag ved Klinikk for forebyggende medisin. Hjermann har vært i styret for Nasjonalforeningen for Folkehelsen og Norsk råd for hjerte- og karsykdommer. Han er far til barneombud Reidar Hjermann. Utvidet dynamisk område. Utvidet dynamisk område eller høyt dynamisk omfang, forkortet HDR eller HDRI (engelsk "High dynamic range imaging"), er en fototeknikk hvor flere forskjellige eksponeringer av samme motiv, settes sammen til ett enkelt foto. Formålet er å gjengi flere detaljer i bildet. Teknikken øker bildets tonale omfang utover det som er mulig ved en ren lineær gjengivelse av toneomfang. Dette gjør det mulig å reprodusere langt mer detaljer i høylys og skygge enn det som normalt er mulig. Det er flere teknikker som brukes for å skape slike bilder. De kan lages utfra flere bilder som er tatt med forskjellig eksponering, såkalt bracketing, eller de kan lages på bakgrunn av bilder lagret i råformat med langt høyere dynamikk. Råformatfiler har gjerne langt høyere dynamikk enn det som normalt kan reproduseres på trykk eller skjerm. ved å behandle en slik fil kan det i noen tilfeller være mulig å visualisere forhold som normalt er utenfor de aktuelle reproduksjonssystemenes dynamiske område. Teknikken kan brukes for å lage artistiske bilder som gir et meget kunstig inntrykk, men de kan også brukes for å vise detaljer som normalt forsvinner i skygge eller høylys. Prosessering av bilder med utvidet dynamisk område krever gjerne et billedmanipuleringsprogram som er forberedt for flyttallsbehandling, dette er programmer som er forberedt for å regne med tall som har større presisjon og omfang enn normalt for billedbehandlingsprogram. Enkelte program som ikke kan regne med så høy presisjon kan utvides med tillegg som gir dem denne kapasiteten for denne typen bilder. Et eksempel er billedbehandlingsprogrammet Gimp som bruker 8 bits heltall og kan vanligvis ikke brukes for slike bilder, men kan gis et tillegg. Bilder beregnet for å vises på dataskjermer eller for utskrift, ofte lagret i JPEG-format, bruker 8 biter per fargekanal. Råformatfiler fra avanserte kamera er gjerne lagret som 16 bits, mens et HDR-bilde typisk bruker 32 biter per fargekanal. For å kunne benytte et HDR-foto til utskrift eller visning på skjerm må 32-bits-bildet oversettes til et 16- eller 8-bits bilde, ved hjelp av en teknikk som kalles "tone mapping", der det høye dynamiske området komprimeres til å passe inn i det begrensede dynamiske området til det nye bildet. Sandalen. Sandalen er et område med boliger i nærheten av Nesttun, sør for Bergen. Navnet er sammensatt av det gammelnorske, "sandr" og "dalr," og viser til de store sandforekomstene i dalen, som Sandalselven har ført med seg. Tove Veidung. Tove Veidung (født 1. november 1950) er en norsk maler, tegner og skulptør. Hun studerte tegning/ maling på Bergen Kunsthandverkskole 1969 til 1970, deretter skulptur med Hugo Wathne på Vestlandets kunstakademi v/Studieatelier Bergen. Fra 1971 til 1974 studerte hun så keramikk hos Alf Rongve på Bergen Kunsthandverkskole. I 1980 studerte hun skulptur med Fritz Røed i Oslo, og samtidig maleri med Ørnulf Ranheimsæter og skulptur med Eilif Mikkelsen på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Tove Veidung har atelier i Bergen. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 2004. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 2004 ble arrangert i Sør-Afrika mellom 18. september og 3. oktober 2004. Turneringen ble vunnet av Nigeria. Kvalifisering. 20 lag kjempet om syv plasser (i tillegg til Sør-Arfrika, som var kvalifisert som vert). Kvalifiseringen ble organisert i to deler, slik at de dårligste lagene måtte først gjennom en forkvalifisering før den egentlige kvalifiseringen. Både forkvalifiseringen og kvalifiseringen ble gjennomført ved at to og to lag møttes hjemme og borte. Kvalifiseringsrunden. Kampene foregikk den 11. juli (første kamp) og 24. juli/25. juli (returkampen) på borte- og hjemmekampbasis. Bounced Checks. "Bounced Checks" er det første samlealbumet fra Tom Waits, utgitt i 1981. Albumet inneholder sanger fra tidligere album, konsertopptak og alternative versjoner av sanger fra seks av hans syv album utgitt på Asylum Records. Unntaket er hans debutalbum, "Closing Time. Samlingen inkluderer flere ikke tidligere utgitte spor. «Mr. Henry» er en sang som ikke kom med på "Heartattack and Vine", «The Piano Has Been Drinking» er en konsertversjon av sporet fra "Small Change". «Jersey Girl» og «Whistlin' Past the Graveyard» er alternative versjoner fra "Heartattack and Vine" og "Blue Valentine". Sporliste. Sangene er skrevet av Tom Waits. Steve Perryman. Stephen John «Steve» Perryman (født 21. desember 1951 i Ealing i London), er en engelsk tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener. Han er mest kjent for sin tid som spiller og kaptein for Tottenham på 1970- og 1980-tallet. Han spilte totalt 854 kamper for Tottenham, noe som fremdeles er klubbrekord. Han ble i 1982 kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year og er medlem av Order of the British Empire. Perryman spilte hovedsakelig som defensiv midtbanespiller eller forsvarsspiller, men scoret likevel 39 mål for Tottenham. Perrymans karriere i Tottenham varte fra 1969 til 1986 og i løpet av den tiden hadde han vært med på å vinne to FA-cupfinaler, to ligacupfinaler og to UEFA-cupfinaler. Han forlot Tottenham i 1986 og spilte 17 ligakamper for Oxford. I 1987 ble han ansatt som spillende manager for Brentford og han spilte 53 ligakamper før han takket for seg i Brentford i 1990. Perryman tok så over manager-jobben i Watford og han ble der i tre sesonger. Han var midlertidig manager for Tottenham i november 1994. I 1995 flyttet han til Norge for å trene Start, en jobb han hadde en halv sesong. Neste stopp var Japan der han trente Shimizu S-Pulse i perioden 1996 til 2000 før han tok over samme jobb hos "Kashiwa Reysol" mellom 2001 og 2002. Etter en periode tilbake i England i 2003 som konsulent hos Exeter, dro han tilbake til Japan og Kashiwa Reysol men flyttet snart tilbake til England for å bli direktør for Exeter, en jobb han fremdeles har. Perryman er også kjent for sine butikker med sportsutstyr som han åpnet rundt om i England og en i Bergen tidlig på 1980-tallet. Butikken i Bergen eksisterer fremdeles. Perryman eier også firmaet "Steve Perryman Sport Travels". Til tross for hans lange og til tider suksessrike tid som fotballspiller, fikk han kun en landskamp (20 minutter som innbytter) for. Spiller. Tottenham Hotspur Frans Thijssen. Frans Thijssen (født 23. januar 1952 i Malden i Gelderland), er en nederlandsk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller hos FC Twente i Nederland, og Ipswich i England. Thijssen spilte 14 landskamper for. I 1970 ble han profesjonell hos NEC Nijmegen og flyttet over til FC Twente i 1973 hvor midtbanespilleren ble i nesten seks sesonger. Han flyttet deretter over til England, hvor han spilte for Ipswich (96 kamper og sju mål) og Nottingham Forest (17 kamper og tre mål). Etter en periode i Canada som spiller for "Vancouver Whitecaps" flyttet han hjem til Nederland for å spille for "Fortuna Sittard" (1984–1987), FC Groningen (1987-1988) og "Vitesse Arnhem" (1988-1991). Thijssen ble i 1995 trener for Malmö FF i Sverige fram til han fikk sparken midtveis i 1998-sesongen. Senere har han trent diverse lag i Nederland, De forente arabiske emirater og Qatar. Meritter. Ipswich Town Fylkesvei 345 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 345 (Fv345) i Nord-Trøndelag går mellom Vollheim og Ingjelsvatnet i Lierne kommune. Veien er 10,9 km lang. Eksterne lenker. 345 Esterwegen. a> taler til nyankomne fanger i 1933. Esterwegen var en av femten konsentrasjonsleirer i Emsland og ble opprettet i 1933 med kapasitet for to tusen fanger. Leiren var en av de første konsentrasjonsleirene i det nazistiske Tyskland. I starten var det politiske fanger og motstandere av naziregimet som ble sendt til Esterwegen. En av de første som ankom leiren var forfatteren, pasifisten og den senere fredsvinneren Carl von Ossietzky som var fange i leiren fra februar 1934 til mai 1936. Sommeren 1936 bestemte SS-sjefen Heinrich Himmler å avvikle konsentrasjonsleiren fordi han mente den lå for nær grensen til Nederland. Fangene ble overført til Sachsenhausen utenfor Berlin. I januar 1937 ble leiren tatt I bruk som straffeleir underlagt justismyndighetene I Tyskland. Leiren tok imot straffede fra egne militære styrker og etter krigsutbruddet krigsfanger. Etter krigen. I 1950 årene ble mange av leirens bygninger revet. Fra 1963 til 2000 ble området benyttet av det tyske forsvaret, Bundeswehr. I 2003 ble det startet et arbeid med å gjenreise bygningene og området slik det var under Det tredje rike. Kenny Burns. Kenneth «Kenny» Burns (født 23. september 1953 i Glasgow), er en skotsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid i Nottingham der han var en viktig brikke da klubben vant den engelske ligaen i 1977-78 og Europacupen to ganger i 1979 og 1980. Han ble også kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year i 1978. Burns startet sin karriere hos Rangers som lærling, men gikk i 1971 til Birmingham City. Han var egentlig forsvarsspiller, men ble fra 1974 brukt som angrepsspiller for å erstatte stjernen Bob Latchford som ble solgt til Everton, og fikk senere sine første landskamper for som angrepsspiller. Han spilte 170 ligakamper for Birmingham, og scoret 45 mål. Han ble kjøpt opp av Nottingham Forest for 150 000 pund i 1977, og ble flyttet tilbake til forsvaret av manager Brian Clough. Fram til han ble solgt til Leeds for 400 000 pund i 1981 var han en viktig brikke i Nottingham-forsvaret, hvor han spilte 137 ligakamper og scoret 13 mål. Etter tre sesonger som Leeds-spiller spilte han senere for Derby, Notts County, Barnsley og i tillegg IF Elfsborg i Sverige. Senere har han spilt fotball for diverse amatør-klubber i England. Han spilte totalt 20 landskamper for Skottland og scoret ett mål. Burns var med i Skottlands tropp i VM i fotball 1978 i Argentina. Fylkesvei 392 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 392 (Fv392) i Nord-Trøndelag går mellom Medjå og Dun bru i Grong kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 392 Provinsen Fermo. Provinsen Fermo er en provins i Italia. Den ble stiftet i 2004 og trådte i kraft i 2009. Den er den femte provinsen i regionen Marche. Det administrative senteret er Fermo (35 502 innbyggere i 2001). Andre store byer (eller kommuner) er Porto Sant'Elpidio (22 752), Porto San Giorgio (15 869), Sant'Elpidio a Mare (15 332) og Montegranaro (12 860). De 40 kommunene provinsen består av hadde tilsammen 166 218 innbyggere etter en folketelling i 2001, og utgjør et landområde på 859,51 km². Frem til provinsen trådte i kraft var disse kommunene en del av provinsen Ascoli Piceno. Majo. Majo (hankjønn) eller maja (hunnkjønn) er en tradisjonell spansk betegnelse på et medlem av den kunstneriske scenen i Madrid tidlig på 1800-tallet, og til en viss grad benyttet både tidligere og senere, både på 1700- og på slutten av 1800-tallet. Majos var et motivemne for kunstmaleren Francisco Goya (1746 – 1828), som figurerte med to meget berømte bilder, "Den nakne maja" (1799 – 1800), og den noe kyskere utgaven "Den påkledte maja" (1800 – 1803), begge utstilt på Museo del Prado i Madrid. Majos skilte seg ut ved deres rene, vakre og uhemmet bruk av katalansk språk og deres fargerike og kunstferdige klesdrakter. De var folk fra samfunnets lavere klasser som uansett hadde framtredende stil og utstråling, og alltid sikret seg at de så bra ut. Både matadorer i byene og banditter i distriktene bidro til å opprettholde en romantisk forestilling om majos. Den spesifikke betegnelsen "majorette" er ung pike i en fargerik drakt og vanligvis kort skjørt som danser til musikk i parader og fester. Majo synes å ha blitt avledet fra "Manolo" som igjen var en avledning fra mannsnavnet Manuel. Begrepene ble benyttet for å tilskrive klassebakgrunn. Manolo ble benyttet synonymt til en som var «kjekk å se på» og samtidig «modig»; og for kvinner, som maja, synonymt med «vakker». Begrepet fikk senere en mer generell betydning som «vakker» eller «ser bra ut», synonymt med "bonito", og denne betydning eksisterer fortsatt i dagens moderne spansk. Bruken av begrepet er i dag særlig utbredt i Aragón hvor uttrykkene som "¡Hala, majete, no te pases!", «Hei, søta, pass på deg!» er vanlige. Folk i Aragón er også kjent for å legge til deres typiske diminutiv endelsen "–ico" til ordet og således skape "majico" i betydningen «søt», «vakker». Ordstilling. I språktypologi refererer ordstilling til den umarkerte rekkefølga til de sentrale setningsledda i et språk. Ordstillinga i et språk har tradisjonelt blitt definert ved den innbyrdes rekkefølga til subjekt, direkte objekt og finitt verb (verbal). Logisk sett er det seks ulike rekkefølger av subjekt, objekt og verbal: SOV, SVO, VSO, VOS, OSV og OVS. Språk klassifiseres ofte etter hvilken av disse rekkefølgene som er den «grunnleggende». Den grunnleggende ordstillinga kan være vanskelig å finne, men man tar utgangspunkt den umarkerte ordstillinga i pragmatisk nøytrale, deklarative hovedsetninger. I de seinere åra har man imidlertid funnet ut ordstillinga i mange språk ikke avhenger av grammatiske funksjoner, men av andre ting, som bestemthet, animathet og graden av ny informasjon som nominalfrasen gir. Slike språk sies ofte å ha «fri ordstilling», selv om den slett ikke er fri. Man har også begynt å bruke andre betegnelser enn subjekt og objekt, ettersom mange språk har grammatiske funksjoner som ikke tilsvarer disse to. Tradisjonell klassifisering. De nordgermanske språkene, som for eksempel norsk, er SVO-språk og V2-språk. Fraseintern ordstilling. Joseph Greenberg (1963) oppdaga flere syntaktiske karakteristikker som ofte samsvarer med et språks grunnleggende ordstilling, nærmere bestemt om verbalet kommer før det direkte objektet (VO-språk, rekkefølgene SVO, VSO og VOS) eller om det direkte objektet kommer før verbalet (OV-språk, rekkefølgene SOV, OSV og OVS). Fraser kan deles inn i to hovedtyper, "kjerneinitiale" og "kjernefinale". Dersom kjernen i en frase blir definert som den delen som bestemmer distribusjonen til frasen, deles frasene inn i om kjernene kommer før eller etter komplementet sitt. OV-språk har nesten konsekvent kjernefinale fraser og har modifiserende adverbial foran frasene de modifiserer, mens VO-språk er mer blandet, og kan ha både kjerneinitiale og -finale fraser, men som oftest er de kjerneinitiale. Dette kan forklares ved å se på objektet som en modifikator til verbalet, og rekkefølga OV er derfor kjernefinal, mens VO er kjerneinitiell. Språk har en tendens til å ha nesten utelukkende kjerneinitielle fraser eller nesten bare kjernefinale fraser. Den følgende tabellen viser den nevnte sammenhengen. VO-språk har vanligvis de fraseinterne ordstillingene i tabellens første kolonne, mens OV-språk ofte har ordstillingene i andre kolonne. Disse sammenhengene utgjør flere av Greenbergs språklige universaler. Moderne klassifisering. Det er flere problemer med Greenbergs opprinnelige klassifisering. For det første er det svært vanskelig å definere de grunnleggende setningsledda i mange språk. Greenberg gikk også ut fra at ordstillinga i alle språk avhenger av de syntaktiske funksjonene subjekt og objekt. Dessuten var språka han tok utgangspunkt i, svært få i antallet, og mange var genetisk beslekta med hverandre. De to første problema kan forklares med eurosentrisme. Seinere forskning har vist at ordstillinga i mange ikke-indoeuropeiske språk slett ikke avhenger av grammatiske relasjoner, men av helt andre forhold. Det er med andre ord mange språk hvor en nominalfrases plassering i setninga ikke avhenger om den fungerer som subjekt eller objekt, men for eksempel av om den refererer til noe som er tidligere omtalt eller ikke, eller om den er bestemt eller ubestemt. Språk hvis ordstilling ikke avhenger av grammatiske relasjoner, kalles ofte for språk med «fri» eller «fleksibel» ordstilling. Etter at man har studert et mye større antall språk enn det Greenberg gjorde, har man funnet ut at, i likhet med det han fant ut, APV/SV (tidligere kalt SOV) og AVP/SV (tidligere kalt SVO) er de to vanligste rekkefølgene. Japansk er et nesten prototypisk APV/SV-språk, mens norsk er et forholdsvis konsistent AVP/SV-språk (med V2-regelen som gjør at det avviker). Totalt utgjør APV/SV- og AVP/SV-språk omtrent 70 % av verdens språk. Den tredje vanligste rekkefølga er VAP/VS (tidligere kalt VSO). Den er godt representert blant annet i austronesiske språk og enkelte nilo-sahariske og semittiske språk. De tre vanligste typene, APV/SV, AVP/SV og VAP/VS, utgjør om lag 85 % av verdens språk. For de øvrige 15 % språka er det enten svært vanskelig eller umulig å bestemme den grunnleggende ordstillinga på grunnlag av grammatiske relasjoner. Det er derfor i realiteten ingen språk som uten videre kan klassifiseres som VPA/VS-, PAV/VS- eller PVA/SV-språk (eller VOS-, OSV- og OVS-språk). I alle språk hvis ordstilling kan defineres, kommer altså A (eller subjektet) før P (eller objektet) i pragmatisk nøytrale setninger. Dette kan umulig være en tilfeldighet, og mye forskning i dag går nettopp ut på å finne den kognitive forklaringa på dette. Fylkesvei 481 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 481 (Fv481) i Nord-Trøndelag går mellom Seierstad og Holviksjøen i Fosnes kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 481 Ordstamme. Stammen til et ord er den delen av ordformen som er felles for flere eller alle av ordformene i bøyningsparadigmet. Som regel er stammen det som er igjen av ordet dersom man tar bort bøyningsdelene. Man kan også si at ordstammen er den delen som er felles for alle bøyningsformene av et ord, og som uttrykker ordets grunnbetydning eller leksikalske betydning. Svart økonomi. Svart økonomi er en betegnelse på økonomisk virksomhet, blant bedrifter eller privatpersoner, som unndrar seg å betale skatter og avgifter til staten. Det kan være mange ting, som inntekter, formue og omsetning som bevisst ikke blir oppgitt til beskatning, og ifølge lovverket i de fleste land er dette ulovlig og kan medføre straffereaksjoner som fengsel og bøter. Svart handel kan for eksempel være hvis man trenger å reparere PC-en og databutikken kanskje spør: «Skal det være med eller uten regning». Hvis man velger å få reparert PC-en uten regning vil dette være en svart handel. Svart arbeid er for eksempel hvis en person har en ekstrajobb hvor verken han eller arbeidsgiveren oppgir lønna til skattemyndighetene. For de som er involvert i svart økonomi kan det gi billigere tjenester og økte inntekter, ettersom de deler pengene som skulle vært innbetalt som skatt. For samfunnet forøvrig vil det medføre tap av inntekter til fellesformål som skoler, sykehus, kollektivtrafikk osv. Svart arbeid er også en trussel for lovlydige virksomheter, som blir utkonkurrert av svarte virksomheter, ettersom disse unndrar seg utgifter til skatter og avgifter og dermed kan underby de lovlige virksomhetene. Den svarte økonomien er også er et samfunnsproblem fordi de som ikke betaler inn pliktige skatter og avgifter også bidrar til å undergrave landets felles økonomi. Wilhelm Wagner. Wilhelm Arthur Konstantin Wagner (født 26. desember 1909 i Altenkirchen, dødsår ukjent) var en medarbeider ved Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD i Norge fra 13. februar 1941 til krigens slutt. Han var leder for referat IV B i Abteilung IV (Gestapo) og hadde ansvar for jøder, frimurere og kirkespørsmål. Tidlig liv og utdannelse. Wilhelm Wagner var sønn av Artur Wagner og hans hustru Nanny (født Rode). Hans far var rektor ved den høyere skolen i Altenkirchen. I 1929 tok han eksamen ved gymnaset i Betzdorf (Lieg). Deretter flyttet han sammen med familien til Bad Godesberg. Fra samme år studerte han teologi og filosofiske fag ved universitetet i Bonn. Han tok eksamen ved Universitetet i Koblenz i 1934. Fra 1934 var han lærer ved en evangelisk skole i Bad Godesberg. Wagner giftet seg med Anneliese Dahlhausen i 1936 etter tillatelse fra Rasse- und Siedlungshauptamt (RuSHA). Karriere i SS. Wagner ble opptatt i SS 1. mai 1933 med SS-nummer 112.836. 10. oktober 1935 ble Wagner tilsatt som medarbeider i SS med arbeidsplass Sicherheitshauptamt Berlin. I 1936 ble han overført til SD-Unterabschnitt Groß-Berlin, der han senere ble innsatt som leder av referat II B. Under arbeidet i Berlin hadde han mye ansvar for spørsmål knyttet til jøder. Wagner steg ikke raskt i gradene, men ble i 1940 forfremmet til grad SS-Hauptsturmführer, en rang han beholdt til krigens slutt. Wagners rolle i deportasjonen av de norske jødene. Wagner ble overført til Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD i Norge 13. februar 1941, der han erstattet SS-Hauptsturmführer Walter Kohlrep som leder for referat IV B (Gestapos avdeling for jøde-, frimurer- og kirkesaker). Han hadde to medarbeidere, SS-Untersturmführer Erhard (Harry) Böhm og SS-Untersturmführer Klaus Großmann. Wagner var fra starten i Norge svært ivrig i kartleggingen av norske jøder. I oktober 1941 tok han initiativ overfor det norske Politidepartementet under Jonas Lie til den systematiske registreringen av jøder i Norge. Denne ble gjennomført ved en kunngjøring fra Politidepartementet av 20. januar 1942 («Kunngjøring om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder»). Klart framtro Wagner først i oktober 1942 da jødiske menn ble arrestert. Wagner hadde hyppig kontakt med ledelsen av Statspolitiet i Oslo fra 23. oktober 1942. Den 24. november deltok han på et møte med sjefen for det norske Statspolitiet Karl Alfred Marthinsen og andre sentrale personer i Statspolitiet. På dette møtet ble aksjonen mot norske jøder 25. og 26. november 1942 planlagt. Sammen med politiinspektør Knut Rød fra Oslo- og Akeravdelingen av Statspolitiet, ledet han transporten av jøder ut av landet ombord i DS «Donau» 26. november 1942. Etter denne første deportasjonen var Wagner opptatt av å få arrestert og samlet sammen så mange jøder som mulig til en ny deportasjon. Denne fant sted 25. februar 1943 med skipet Gotenland. Fra september 1943 ble Wagner overført til avd. IV S (etterretningsavdelingen) i Gestapo. Han fortsatte imidlertid også etter dette tidspunkt å interessere seg for både jøde- og kirkesaker. Rettslig etterspill. Wilhelm Wagner ble arrestert i mai 1945. Saken mot ham kom opp for Eidsivating lagmannsrett i august 1946, der han ble idømt dødsstraff. Dommen ble anket til Høyesterett, som i dom av 30. april 1947 satte straffen til 20 års tvangsarbeid. Han ble benådet og utvist fra Norge i 1951. Han bosatte seg i hjembyen Bad Godesberg, der han ble ansatt som funksjonær i en bank. Dødsår ukjent. 21. serierunde i Premier League 2008/09. 21. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 10. januar 13:45 med lokaloppgjøret i Birmingham mellom Aston Villa og West Bromwich Albion. 16:00 ble det spilt fire kamper før dagen ble avslutta 18:30 med Stoke City mot Liverpool. Runden ble avslutta søndag 11. januar med Wigan Athletic mot Tottenham Hotspur 14:30 og storkampen mellom Manchester United og Chelsea 17:00. Kampene mellom Portsmouth og Manchester City og Fulham og Blackburn ble utsatt på grunn av isete bane. Pedant. Pedant (fra italiensk "pedante") er en benevnelse på en person som er opptatt av små detaljer, synonymer (som substantiv) med paragrafrytter, flisespikker og lignende. I engelsk ble ordet tidligere også brukt som en benevnelse på skolemester eller huslærer (jf. pedagog). Som adjektiv blir «pedant» gjerne brukt om det å pirke på små detaljer, for eksempel «"for å være pedantisk, så sa han faktisk ikke det"» eller «"det er ikke til bruk for noe å drive pedanteri med dette"». Fylkesvei 501 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 501 (Fv501) i Nord-Trøndelag går mellom Hansvika og Lauvøya i Vikna kommune. Veien er 6,1 km lang. Eksterne lenker. 501 Alan Mullery. Alan Patrick Mullery (født 23. november 1941 i Notting Hill i London), er en engelsk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller hos Fulham og Tottenham. I 1975 ble han kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year. Dessuten var han den første engelske spilleren som ble utvist under en landskamp. Mullery var en tøff og rask midtbanespiller som debuterte i 1958 for Fulham. Etter 199 ligakamper og 13 mål for Fulham, gikk han i 1964 til Tottenham for 72 500 pund. Her spilte han 312 ligakamper og scoret 25 mål før han gikk tilbake til Fulham i 1972 hvor han ble til han la opp som aktiv spiller i 1976. I denne perioden spilte han 165 kamper til for Fulham og scoret 24 mål, noe som gir en total på 364 kamper og 37 mål i ligaen for klubben. Under en kamp mot Jugoslavia i fotball-EM 1968 ble han konstant sparket på, og i frustrasjon besvarte han tilslutt ufinhetene. Dermed ble han historisk som den første utviste spilleren for under en landskamp. Mullery var med i Englands tropp i VM i fotball 1970, og han spilte totalt 35 landskamper for England og scoret ett mål. Etter spillerkarrieren var han på 1970- og 1980-tallet manager for blant annet Brighton & Hove, Charlton, Crystal Palace og Queens Park Rangers før han en kort periode i 1996–1997 var Fotballdirektør i Barnet. Han var på et tidspunkt også trener i Malaysia. Han jobber nå som ekspertkommentator for fotballsendingene til fjernsynskanalen "Sky Sports" i England, samt at han siden september 2005 har jobbet som «fotballkonsulent» for Conference National-klubben Crawley Town. Mullery er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Meritter. Tottenham Hotspur Hetlevik på Askøy. Hetlevik er en bygd i Askøy kommune i Hordaland. Det ligger på vestsiden av øyen Askøy, rett nord for Follese. Tradisjonelt har fiske vært den sentrale næringsvei i Hetlevik. I 1910 etablerte Einar Hausvik et salteri på Hetlevik, og i 1914 bygget han en stor fabrikk for produksjon av hermetiske sardiner. Denne var hjørnesteinsbedriften i bygda, og hadde opptil 150 ansatte frem til den ble nedlagt i 1975. "Kulturfabrikken" i Hetlevik er idag den gamle sardinfabrikken som er blitt rehabilitert på dugnad av bygdefolket og gjort om til et moderne kulturhus. I 2004 ble fotballplassen i Hetlevik gjort om til kunstgressbane. Fylkesvei 546 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 546 (Fv546) i Nord-Trøndelag går mellom Rød og Sør-Eitran i Nærøy kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 546 Solboller. Solboller er boller som ofte inntas på «soldagen» på steder i Nord-Norge, for å feire at sola er kommet tilbake etter mørketida. Solboller lages av gjærdeig med et stort øye av eggekrem i midten. Bollene minner om skoleboller, men er uten melis og kokos. Solboller i Sør-Norge. Solboller, også kalt «solskinnsboller», selges sør for polarsirkelen blant annet hos 7-Eleven og Narvesen. Disse likner kanelboller med både rosiner, melisglasur og med vaniljekrem i midten. Mørketidsboller. Mørketidsboller er en annen variant som har kommet de siste årene, iallfall i Tromsø. Det er da noe som inntas mens sola er borte. Det dreier seg fortsatt om berlinerboller, men trekt med sjokolade utenpå og vaniljekrem inni. Fylkesvei 526 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 526 (Fv526) i Nord-Trøndelag går mellom Rødseidet og Bjørkneset i Nærøy kommune. Veien er 8,1 km lang. Veien har til dels svært dårlig standard. Eksterne lenker. 526 Køber-saken. Køber-saken var en norsk kriminalsak på 1930-tallet som fikk meget stor mediedekning og vakte interesse også utenfor Norge, særlig fordi den hadde innslag av spiritisme. Onsdag den 8. august 1934 omkom Fredrikstads byfogd, den 69 år gamle Ludvig Dahl (født 3. november 1864), under bading ved Rørvasstangen på Hankø. Hans datter, fru Ingeborg Køber (født 1895), var eneste vitne til ulykken. Hun ble senere varetektsfengslet og satt fengslet i over seks måneder, mistenkt for å ha medvirket til farens død, men saken ble henlagt. Spiritisme. Han holdt også foredrag rundt om i landet om emnet spiritisme. Troen på at det var mulig å oppnå kontakt med avdøde fikk han etter at hans eldste sønn Ludvig døde i en drukningsulykke i 1919. Julen samme år hevdet han å ha fått kontakt med den avdøde sønnen ved en seanse, der datteren Ingeborg var medium. Da også sønnen Ragnar døde ble virksomheten trappet opp, og familien arrangerte jevnlige seanser der det ble ført protokoller om opplysningene fra “den andre siden”. Disse protokollene dannet grunnlag for både forfattervirksomheten og foredragene til Ludvig Dahl. Ulykkesforsikring og obduksjon. Ludvig Dahl var ulykkesforsikret for kr. 60 000,- ("tilsvarende ca. kr. 2 000 000,- i 2010") ved en forsikring som utløp på hans 70 års dag. Av hensyn til denne, ble hans legeme obdusert av professor Francis Harbitz den 10. august. Dødsårsaken viste seg å være drukning, men det ble også påvist et brudd i bruskskiven mellom 4. og 5. nakkevirvel. Ulykkesforsikringen ble utbetalt til byfogdens hustru den 11. november samme år. Rykter og spekulasjoner. Kort tid etter dødsfallet gikk det rykter om at ulykken var forutsagt under spiritistiske seanser med datteren som medium. Da familien ønsket at forutsigelsene skulle bli kjent, særlig i de spiritistiske miljøene, ble det utarbeidet en skriftlig beretning om forutsigelsene og måten de var fremkommet på. Beretningen inneholdt også en beskrivelse av selve drukningsulykken. Denne beretningen ble referert i et møte i «Selskapet for psykisk forskning» den 4. oktober, og slått stort opp i flere aviser dagen etter. Fra kretser som var skeptiske til spiritisme ble det fremsatt anklager mot det spiritistiske miljøet som byfogden var en del av; og særlig mot mediet, fru Køber. Det ble fremsatt spekulasjoner om at dødsfallet var fremprovosert av hensyn til utbetalingen av forsikringssummen som familien ville gå glipp av dersom byfogden hadde overlevd sin 70-års dag. Forutsigelsene. Det ble avgitt tre forutsigelser. Den første ble avgitt under en seanse på byfogdens sommervilla på Hankø den 8. august 1933 ("nøyaktig ett år før dødsfallet"). Den ble avgitt i en enkel tallkode ("1=a, 2=b, 3=c osv.") til en kvinnelig omgangsvenn av familien, men ble først dechiffrert etter hans død. Forutsigelsen innebar at byfogden ville omkomme i en ulykke i august 1934. Den neste forutsigelsen ble avgitt til byfogdens dommerfullmektig under en ene-seanse den 3. desember 1933. Meddelelsen ble gitt muntlig til fru Køber og innebar at byfogden i det kommende år ville bli bragt over til sine avdøde sønner, men dommerfullmektigen ble pålagt å ikke fortelle noe om seansen før etter en eventuell ulykke. Den siste forutsigelsen, som også ble dechiffrert etter ulykken ble avgitt i tallkode den 1. juni 1934 til en venn av familien. Ifølge denne ville byfogden komme over til sine sønner i løpet av sommeren. Rettslige skritt. Den 2. desember 1934 oversendte høyesterettsdommer Thomas Bonnevie ("byfogdens fetter") en fremstilling av saken til Riksadvokaten, hvor det fremgikk at det var sterke indisier på at byfogdens død var fremprovosert av datteren Ingeborg Køber «under bevisstløs tilstand i trancesøvn». Da Ingeborg Køber ble kjent med denne oversendelsen, anmodet hun om at det måtte bli satt i gang rettslig etterforskning i saken. Slik etterforskning ble iverksatt, og forhørene ble åpnet i Oslo forhørsrett den 21. februar 1935. Som rettsoppnevnte sakkyndige møtte professor Ragnar Vogt, professor Francis Harbitz og overlege Johan Scharffenberg. Forhørene ble avsluttet den 23. mars, og etter at de sakkyndige hadde avlagt uttalelse, ble saken henlagt av påtalemyndigheten. J. Scharffenberg fremsatte imidlertid i to artikler i Aftenposten ("5. juni og 12. juni") en teori om at fru Køber hadde fremkalt nakkebruddet ved plutselig å ha bøyd byfogdens hode bakover for deretter å ha skjøvet ham ut i vannet. I brev av 18. juni ba så høyesterettsdommer Bonnevie om at påtalemyndigheten tok saken opp igjen, men dette ble avslått ved brev av 24. juni. Hustruens underslag. Den 10. oktober 1935 ble det avgitt rapport fra Finansdepartementet om at byfogdens hustru Dagny ("født Rynning, 20.10.1867"), som var kasserer ved byfogdembedet, hadde underslått tilsammen kr. 60.000,- i inngåtte statsskatter. Beløpet hadde imidlertid blitt dekket av kassereren etter utbetalingen av livsforsikringen til byfogden. Tre dager senere avgikk Dagny Dahl ved døden, etter å ha etterlatt seg et brev der hun erkjente underslaget. Politiet iverksatte etterforskning i forbindelse med underslaget, men saken ble henlagt 20. november, da den ble ansett som oppklart, og at det var grunn til å anta at fru Dahl ikke hadde noen medskyldige. Gjenopptagelse av etterforskningen. Ved brev av 29. og 30. oktober 1935 ba høyestrettsdommer Bonnevie Riksadvokaten om at det ble foretatt gjenopptagelse av etterforskningen om mulige kriminelle forhold vedrørende byfogdens død. I et innlegg i Arbeiderbladet den 30. oktober, gikk også Scharffenberg inn for dette. Etter å ha innhentet uttalelser fra politimester og statsadvokat, skrev så Riksadvokaten i brev av 2. desember at etterforskningen burde gjenopptas "med særlig sikte på om det kunne antas at byfogd Dahl hadde berøvet seg selv livet, med eller uten medvirkning av fru Køber, eller om det kunne antas at fru Køber i bevisst eller ubevisst tilstand hadde forvoldt byfogdens død". I månedene som fulgte ble det så foretatt omfattende undersøkelser, og den 22. april 1936 ble fru Køber begjært varetektsfengslet, siktet for å ha forvoldt sin fars død, subsidiært for medvirkning til selvmord. Fru Køber ble pågrepet 23. april, og fengslingskjennelse ble avsagt dagen etter i forhørsretten. Fengslingskjennelsen ble påkjært av fru Købers forsvarer, høyesterettsadvokat Sven Arntzen, og 13. mai omgjorde forhørsretten sin tidligere beslutning. Denne beslutningen ble så påkjært av påtalemyndigheten, og fru Køber ble foreløbig ikke løslatt. 29. mai besluttet Høyesteretts kjæremålsutvalg med to mot en stemme at fru Køber skulle fengsles. Fru Købers forsvarer hadde i brev av 4. mai begjært rettslig forundersøkelse, og denne ble åpnet i Onsøy forhørsrett under ledelse av sorenskriver Johannes Omsted. H.r.adv. P. A. Holm ble oppnevnt som statsadvokat, og politiet var representert ved politifullmektig Henrik Eriksen. Som psykiatrisk sakkyndige ble oppnevnt professor Ragnar Vogt og direktør ved Dikemark sykehus, Rolf Gjessing. Professorene Ragnvald Ingebrigtsen og Francis Harbitz ble oppnevnt som rettsmedisinsk sakkyndige. Ingeborg Køber satt fengslet helt fram til 5. oktober ("varetektfengslet mere enn 6 måneder"). Den rettslige forundersøkelsen ble først avsluttet den 24. februar 1937. Da var det avhørt 80 vitner og foretatt en bevisopptagelse i Danmark. Rettskjemiker Charles Bruff var oppnevnt for å åpne og granske noen forseglede brev som stammet fra familiens seanser. Det viste seg at de fleste av disse brevene hadde vært åpnet for deretter å bli forseglet igjen. Den 26. april foreslo politiet at Ingeborg Køber skulle settes under tiltale for drap og bedrageri, subsidiært at det ble reist sikringssak mot henne. Statsadvokaten foreslo imidlertid i sin innstilling den 3. juli at saken skulle henlegges "på grunn av bevisets stilling", og Riksadvokaten kom til samme resultat i brev av 7. juli, da han fant at bevisene mot fru Køber ikke var tilstrekkelige. Søknad om billighetserstatning. Ved brev av 26. februar1938 søkte Ingeborg Køber Stortinget om billighetserstatning. Hverken Finansdepartementet eller Justisdepartementet fant å kunne tilrå slik erstatning og "Stortingets forsterkede Finanskomité" kom til samme resultat. Sønaden ble deretter avslått av Stortinget. Fylkesvei 537 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 537 (Fv537) i Nord-Trøndelag går mellom Storvea og Meenget i Nærøy kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 537 Robert Coates. Robert Coates (født 9. juli 1954) er en organist og komponist som bor på nordvest-landet. Coates er kirkemusikkonsulent i Møre bispedømme og kantor i Sandøy. Han har skrevet ca. 70 verk, har han bl. a. skrevet en messe for kor, solister og instrumentalister til 200-årsfeiringen av Elverhøy kirke i Tromsø. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 2002. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 2002 var det sjette afrikamesterskap arrangert av CAF. Det ble arrangert mellom den 7. og 20. desember 2002 i Nigeria. Mesterskapet var også kvalifisering til VM i 2003. De to plassene var forbeholdt de to finalistene. Som i forrige gang det var kvalifisering til VM, var finalistene Nigeria og Ghana. Afrikamesterskapet ble vunnet av Nigeria. Kvalifisering. Kvalifiseringen var delt i to runder, en forrunde og en hovedrunde. Begge var rene utslagsrunder mellom to og to lag. De tolv dårligste lagene måte gjennom forrunden, mens de åtte beste var direktekvalifisert til hovedrunden. Hovedrunde. Første kamp 21. og 22. september, returkamp 11. til 13. oktober. Sluttspill. Nigeria ble kvalifisert som vert. Paul Bocuse. Paul Bocuse (født 11. februar 1926 i Collonges-au-Mont-d'Or nær Lyon) er en fransk kokk, og regnet som en av de beste kokkene i vår tid. Han var en av de første kokkene som ble en offentlig person, og det uoffisielle verdensmesterskapet i matlaging, Bocuse d'Or er oppkalt etter ham. Eriksholmen. Eriksholmen er den minste av de bosatte øyene (egentlig en holme) i øygruppen Sjernarøyane. Eriksholmen er knyttet sammen med Kyrkjøy og Aubø ved broer, som ble åpnet for trafikk i 1979. Fra gammelt av var Eriksholmen en husmannplass, som lå under Aubø. Trolig kommer navnet «Eriksholmen» av at en ved navn Erik en gang har bodd på holmen. I dag er Eriksholmen knutepunktet i Sjernarøyane. På holmen ligger det en dagligvarebutikk og en båtmarina nedenfor butikken. David Pizarro. David Marcelo Pizarro Cortés (født 11. september 1979 i Valparaíso) er en chilensk fotballspiller, i fotball som nå spiller i Serie A for ACF Fiorentina. Han er angrepsspiller, og har spilt på alderbestemte landslag for. Tidlig karriere. Pizarro startet sin karriere som en spillende midtbanesiller på Santiago Wanderers i Valparaiso, Chile. Pizarro fikk sitt første opphold i europeisk fotball hos Udinese Calcio i Serie A. Mens han var under kontrakt der, fikk han et kort, men suksessfullt opphold hos det sør-amerikanske laget Universidad de Chile, der han debuterte under Copa Libertadores. Han fikk etterhvert mye suksess med Udinese og deres manager Luciano Spalletti. Inter Milan. Pizarro signerte en fireårs kontrakt med Inter Milan den 14. juli 2005, for en overgangssum på €12m og 50% av rettene til spilleren Goran Pandev. På den tiden, hevdet Pizarro at han ville pensjonere seg mens han spilte i "Nerazzurri" skjorten. Men han klarte aldri å etablere seg på førstelaget til Milan-klubben. Under sin eneste sesong hos Inter Milan, vant imidlertid Pizarro det italienske mesterskapet (på grunn av etterspillet i den italienske fotballskandalen kjent som Calciopoli), Supercoppa italiana di calcio og Coppa Italia. A.S. Roma. I august 2006 aksepterte han en overgang til A.S. Roma for €6.5m i en delt-eierskapsavtale., som forente han med sin tidligere sjef fra Udinese, Luciano Spalletti. Etter suksessen til Roma i 2006-07, der laget kom til kvartfinalen i Mesterligaen, ble nr. 2 i Serie A, og slo Inter Milan 7-4 sammenlagt og vant Coppa Italia, annonserte Roma den 20. juni 2007 at de ville betale €5.75m til Inter over de neste tre sesongene for den gjenværende eierdelen i Pizarro. I januar 2012 ble Pizzaro lånt ut til Manchester City I 2008 gjentok AS Roma bragden og vant Coppa Italia for andre år på rad. Landslagsspill. Han deltok på under OL i 2000, og var med på å spille laget helt frem til en bronsemedalje i turneringen. Etter å ha mislyktes i å kvalifisere seg til Fotball-VM i 2006 i Tyskland, sa Pizarro at han ikke ville spille mere for landslaget. Der var to årsaker til hans avgjørelse: Han mislikte måten som eks-trener Juvenal Olmos og eks-presidenten i fotballforbundet Reinaldo Sanchez hadde opptrådt på. En annen årsak var mangelen på kompromiss og ansvar fra mange av kollegene på landslaget, som kun spilte fotball for å bli populære. Han ønsket også å tilbringe mere tid med sin familie. Trivia. Pizarros kjælenavn er «Peq», som er en kort variant av det spanske ordet "pequeno", som betyr liten. Tjul. Tjul er en av øyene i Sjernarøyane i Finnøy kommune. Tjul er knyttet sammen med Kyrkjøy med bro/vegfylling. 12. mai 2010 ble den nye brua mellom Tjul og Nord-Talgje åpnet. Antall fastboende er for øyeblikket 4 personer. Det er én gård på øyen, i tillegg til to hus og fem hytter. Gården på øya driver med melkekyr og sauer. Høyeste punkt er Tjulåsen på 83 moh. Storbyen. Storbyen kjøpesenter i Sarpsborg, som åpnet første gang i 1999, regnes som regionssenter for Østfold på grunnlag av størrelse og tilbud. Senteret er en viktig pådriver for økt aktivitet i sentrum av byen, og har fått internasjonal anerkjennelse for sin spenstige arkitektur. Senteret har et samlet areal på 33.000 kvadratmeter, og rommer blant annet 75 butikker, legesenter, vinmonopol, en lokal radiostasjon, bank og flere serveringssteder. Senteret har gode parkeringsforhold i to separate parkeringshus: Ett over Sarpsborg bussterminal, som ligger tilknyttet senteret, og ett under Sarpsborg Torg, også det næreste nabo til senteret. Til sammen har de to parkeringshusene 570 parkeringsplasser. Bussterminalen tilknyttet senteret er regionens travleste knutepunkt for busser. Storbyen omsatte for 685 millioner kroner i 2010. Sektor EiendomsUtvikling forvalter senterer på vegne av Vital Forsikring som kjøpte Storbyen i 2001. Frank McLintock. Francis «Frank» McLintock (født 28. desember 1939 i Glasgow), er en skotsk tidligere fotballspiller. Mest kjent for sin tid hos Arsenal, men han spilte også for Leicester og Queens Park Rangers. Han ble kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year i 1971. McLintock startet sin fotballkarriere som ving hos Leicester i 1957 men måtte vente i to år på sin debutkamp i 1959. I Leicester var han med på å tape to FA-cupfinaler i 1961 og 1963 og vinne ligacupen i 1964. Han debuterte på landslaget til den 4. juni 1963 i en kamp mot der skottene tapte 3-4. Totals spilte han ni landskamper for Skottland og scoret ett mål. I oktober 1964 ble han kjøpt opp av Arsenal, og han ble straks en av lagets viktigste spillere i en tid med stor suksess for klubben. I 1967 ble han valgt til lagkaptein av manager Bertie Mee og tok laget til to ligacupfinaler på rad. Begge finalene, i 1968 og 1969 endte med tap, og McLintock var så nedbrutt at han ønsket å forlate Arsenal. Bertie Mee klarte å overtale ham til å bli og i løpet av de neste to årene vant klubben tre troféer med McLintock som kaptein. Først vant Arsenal Messebycupen i 1970. Så vant de «the Double», ligamesterskapet og FA-cupen samme året, i 1971. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1972. Han tok klubben til nok en FA-cupfinale i 1972, som Arsenal tapte, før han ble solgt til Queens Park Rangers i juni 1973. McLintock hadde da spilt 314 ligakamper for Arsenal og scoret 26 mål. Han spilte fire sesonger for QPR før han i 1977 la opp som spiller. Han prøvde seg som manager for Leicester i sesongen 1977-78 uten suksess, og laget rykket ned en divisjon. I 1984 ble han ansatt som manager hos Brentford hvor han ble til 1987 før han tok jobb i trenerstaben til Millwall. Etter fotballkarrieren har han jobbet som fotballkommentator, først for BBC Radio, og i den senere tiden for "Sky Sports". Sheshi. Sheshi var den første faraoen av det 15. dynasti av Egypt, han var en også høvding av Hyksosene og begynte sin regjeringstid i 1648 f.Kr da han okkuperte Memphis og styrtet det 14. dynasti. Glommaringen. Glommaringen-buss ved busstorget i Sarpsborg. Glommaringen er en bussrute som går Sarpsborg–Fredrikstad og Fredrikstad–Sarpsborg, som en ringrute langs begge sider av Glomma, derav navnet. Bussen følger hovedsakelig riksveiene 111 og 109. Det er den mest trafikkerte bussruta i området, med over én million reisende i 2008. Bussruten har avganger hvert 15. minutt på dagtid, og hver halvtime resten av døgnet. Soldagen. Soldagen er i Nord-Norge navnet på den dagen sola kommer tilbake etter mørketida. Datoen for soldagen vil variere fra sted til sted, alt etter breddegrad og lokal geografi. I Tromsø er for eksempel sola over horisonten 15. januar, men på grunn av fjellene sør for byen er den faktiske soldagen først 21. januar. Soldagen feires tradisjonelt med solboller og kakao, og det er mange steder vanlig at barna får fri fra skolen. Uttrykket brukes også på enkelte steder sør for polarsirkelen, som for eksempel Rjukan, hvor bratte fjellsider mot sør hindrer sola fra å skinne midtvinters, selv om de ikke har mørketid i ordets egentlige betydning. Tony Book. Anthony Keith Book (født 4. september 1934 i Bath), er en engelsk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Manchester City og som trener for samme klubb. Han ble kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year i 1969 sammen med Dave Mackay, den eneste gangen prisen er blitt delt mellom to spillere. Han startet karrieren i amatør-klubben "Frome Town" og gikk senere over til "Bath City" hvor han spilte 406 kamper før han i 1963 fulgte med manageren til "Bath City", Malcolm Allison til Canada, der han spilte i tre måneder for "Toronto City". Plymouth. Da Book kom hjem fra Canada, ble han straks hentet til Plymouth der Malcolm Allison nå var manager. Etter 81 ligakamper for Plymouth fulgte han nok en gang med Allison til en ny klubb, denne gangen Manchester City som var inne i en storhetsperiode i klubbens historie. Allison var assistent til manager Joe Mercer som var skeptisk til Book, ettersom han var blitt 30 år. Mercer mente han ikke var noe å satse på, men ble overtalt av Allison til å prøve Book i forsvaret. Argumentet Allison brukte, var at Mercer selv hadde blomstret opp etter overgangen fra Everton til Arsenal da Mercer va blitt 32 år gammel. Som spiller. Og Book blomstret også opp i Manchester-klubben. Allerede etter en sesong ble han valgt til lagkaptein, og ble av den grunn bare kalt "skip" av sine lagkamerater. I sin første sesong som kaptein ledet han Manchester City til ligamesterskapet i 1967-68. En skadet akilles gjorde at han måtte stå over de første fire månedene av sesongen etter, men var tilbake tidsnok til å lede klubben fram til FA-cupseier i 1969. Året etter vant Manchester City både Cupvinnercupen og ligacupen. Dette var første gangen en engelsk klubb vant både et hjemlig og europeisk trofé samme år. Han er til dags dato den mest suksessfulle kapteinen for Manchester City, med fire vunnede troféer. I 1974 la han opp som spiller etter 242 ligakamper og fire mål. Som manager. Etter en kort periode i 1973 som midlertidig manager i Manchester City, fikk han jobben som assisterende manager under Ron Saunders, som ble ansatt som manager sommeren 1974. Saunders fikk sparken etter bare et halvt år i jobben, og Book tok nå over som manager. En av hans første kamper som sjef var den beryktede kampen mot by-rival Manchester United hvor Denis Law, som året før hadde spilt for United, scoret 1-0 målet til City med et hælspark. Dette startet et forferdelig leven på stadion, som ble invadert av sinte United-supportere og jublende City-supportere. Målet betydde at det ikke lenger fantes noen teoretisk mulighet for United å beholde plassen i den øverste divisjonen, og at nedrykk nå var en realitet. Men Manchester City var inne i en av sine beste perioder, og vant i 1976 ligacupen, noe som gjorde at Book ble den første personen som vant ligacupen både som spiller og manager. Book fortsatte som manager til 1979 da han ble erstattet av sin tidligere mentor Malcolm Allison, og hadde diverse andre funksjoner for klubben fram til 1997. Ærespresident. Tony Book er nå pensjonist, men er innehaver av to æresbevisninger. Den ene er ærespresident i Manchester City, og den andre er som livstidspresident i Manchester Citys supporterklubb. Som spiller. Manchester City FC Som manager. Manchester City FC Kjerrgarden. Kjerrgarden er en liten bygd nord på Askøy i Hordaland. Bygden ligger tett opp mot nabobygden Fromreide, hvor også postkontoret ligger, og fra Kjerrgarden går avkjørsel mot Berland og Heggernes. Westwood Village Memorial Park Cemetery. Westwood Village Memorial Park Cemetery. Pierce Brothers Westwood Village Memorial Park Cemetery er en gravlund som ligger på 1218 Glendon Avenue i Westwood Village-området i Los Angeles i California. Gravlunden er det siste hvilestedet til flere av underholdningsindustriens mest kjente navn, men det var ikke alltid like ettertraktet. Da det ble klart at Marilyn Monroe skulle legges til hvile der, skapte det forbauselse. Joe DiMaggio, som var med på å arrangere begravelsen hennes, valgte denne gravlunden på grunn av dens skjulte beliggenhet. Avgjørelsen førte til at dette ble en av de fremste gravlundene i Los Angeles. Westwood Village Memorial Park Cemetery har dermed, sammen med Forest Lawn Memorial-Parks & Mortuaries, blitt et av de mest ettertraktede hvilestedene for kjente personer i Hollywood. Liste over figurer i Mario-serien. Koopalingene. (av og til kalt Koopa Kids, selv om dette egentlig er andre figurer) er Bowsers sju eldste unger (Bowser Jr. regnes ikke som en Koopaling). De dukket først opp i Super Mario 3, og hadde originalt ikke navn i den japanske versjonen, men ble kalt Larry, Morton, Wendy, Iggy, Roy, Lemmy og Ludwig i den amerikanske. Disse ble senere brukt i den japanske versjonen av Super Mario World, og har blitt brukt siden. De dukket senere opp igjen i og nylig i New Super Mario Bros. Wii, der noen av dem hadde fått et nytt design. I spillene de er med i er de som regel bosser. Bowser Jr.. er den åttende og yngste sønnen til Bowser fra Super Mario-spillene, og dukket opp første gang i Super Mario Sunshine. Både i "Super Mario Sunshine" og New Super Mario Bros. er han hovedfienden, og hans far spiller kun en mindre rolle. I "Sunshine" bruker han en pensel og et tørkle for å transformere seg til en transparent blå dobbeltgjenger av Mario, for å vandalisere omgivelsene med graffiti og lure de innfødte til å tro at det er Mario som har gjort det. Han dukker også opp i Mario Sport-spillene som en spillbar figur. Dry Bones. Dry Bones, kjent som på japansk, er en figur i Mario Kart. Kan beskrives som en skjelettversjon av en Koopa Han er også med i mange andre Mario spill, men han er på det onde laget og vil prøve å stoppe deg mens du prøver å vinne baner. Daisy. Daisy (デイジー) er en fiktiv videospillfigur fra Nintendo. Prinsesse Peach (Også lagt av Nintendo) største og beste venninne hun og Peach har. Luigi (Rykte) er forelsket i Daisy, og Mario er forelsket i Peach. Daisy er også en Prinsesse. Waluigi. ble skapt av Fumihide Aoki og stemmen er gitt av Charles Martinet. Han er Warios partner og Waluigi tror at Luigi er hans største rival. Luigi er ofte med i "Super Mario"-spillene. Alfa Romeo 1750. "Denne artikkelen handler om Alfa Romeos 1750/2000 sedan. For 1750/2000 GTV Coupe, se 115 Coupé. For 1750/2000 Spider, se Alfa Romeo Spider." Alfa Romeo 1750/2000 var en serie mellomklassebiler fra den italienske bilprodusenten Alfa Romeo, som ble produsert mellom 1967 og 1972. Sedanmodellen «1750 Berlina» ble introdusert i 1967 sammen med coupéen 1750 GTV og cabrioletmodellen 2000 Spider. 1750-modellene erstattet de tidligere 2600 Berlina, Sprint og Spider øverst i Alfa Romeos modellprogram. I motsetning til 2600-modellene var 1750-modellene mindre og billigere, delte mange komponenter med andre modeller fra Alfa Romeo, og solgte i langt flere eksemplarer. 1750 Berlina var basert på den eksisterende sedanmodellen Giulia, som forble i produksjon. 1750 var ment å ligge øverst i sedansegmentet, over Giulia-utgavene med henholdsvis 1300 og 1600 ccm sylindervolum. I USA forsvant Giulia fra markedet, og 1750 Berlina erstattet modellen helt, mens de solgt parallelt i Europa. I 1972 ble 1750-serien erstattet med 2000-serien, etter at omkring 100 000 eksemplarer var produsert. 2000. 2000-serien ble produsert mellom 1971 og 1977. Motorvolumet var økt til 2,0 liter, og den enkleste måten å se forskjell på 1750 og 2000 er grillen, som er ulik på de to modellene. Joe Mercer. Joseph «Joe» Mercer (født 9. august 1914 i Ellesmere Port i Cheshire, død 9. august 1990), var en engelsk fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Arsenal og sin tid som trener for Manchester City. Han var også ansvarlig for s landslag i en kortere periode. Han startet karrieren i den lokale klubben "Ellesmere Port", og ble tidlig kjent for sine kraftfulle taklinger og sin gode evne til å lese spillet. Han ble i september 1932 oppdaget av Everton, men ble ikke fast på laget før i 1935. I 1938-39-sesongen ble han ligamester med Everton. Etter 186 ligakamper og to mål, kom et uvelkomment avbrudd i hans fotball-karriere. Han mistet sju sesonger på grunn av annen verdenskrig, slik som alle andre spillere i hans generasjon. Arsenal-spiller. På senhøsten 1946 ble han kjøpt opp av Arsenal for 9 000 pund og debuterte for sin nye klubb den 30. november. Ikke lenge etter ble han valgt til klubbens nye lagkaptein, og hjalp til med å endre Arsenal fra et bunnlag til ligamesterskap i 1947-48. I 1950 vant Arsenal FA-cupen med Mercer som kaptein, og samme år ble han kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year. Han spilte nok en FA-cupfinale med Arsenal i 1952, men tapte denne gangen for Newcastle. Året etter var han igjen ligamester da Arsenal vant mesterskapet i 1952-53-sesongen. Han la egentlig opp som spiller i mai 1953 men ombestemte seg, og gikk løs på en ny sesong. Men den 10. april 1954 brakk han beinet på to steder etter et sammenstøt med lagkameraten Joe Wade. Etter dette la han opp, og spilte totalt 275 kamper for Arsenal og scoret to mål. Managerkarrieren. Den 18. august 1955 ble han ansatt som manager for Sheffield United bare to dager før sesongstart. Det første året som sjef ble ikke vellykket og Sheffield United rykket ned. Resten av hans tid i Sheffield-klubben ble tilbragt på andre nivå, og i desember 1958 ønsket Mercer å gå til en klubb på øverste nivå. Han sa opp i Sheffield United for å ta over jobben som manager for Aston Villa. Det gikk ikke bedre der, og det ble nedrykk i hans første sesong. I 1961 vant Aston Villa den første utgaven av Den engelske ligacupen. Men i 1964 fikk han hjerteinfarkt, og fikk sparken av Aston Villa-styret kort etter. Til tross for problemene med helsa, ble han i 1965 ansatt som manager for Manchester City. Her skulle han oppleve sin mest suksessrike tid som manager, med ett ligamesterskap, seier i FA-cupen, ligacupseier og seier i cupvinnercupen. Han ble uenig med sin assistent Malcolm Allison da Allison ønsket større innflytelse, og sa på slutten av 1971 opp som City-trener. Han tok så over manager-jobben i Coventry som han hadde fra 1972 til 1974. I denne perioden var han også midlertidig landslagstrener for England etter at Alf Ramsey hadde blitt sparket. Han ledet England i sju kamper. Etter at han sluttet som manager i Coventry, ble han klubbens direktør i perioden 1975 til 1981. I 1976 ble han hedret med utnevnelse til offiser av Order of the British Empire for sin tjeneste innen fotballen. Han døde på sin 76-års dag etter nok et hjerteinfarkt. Som spiller. Everton Arsenal Som manager. Aston Villa Manchester City Autobianchi A112. Autobianchi A112 er en bilmodell i supermini-klassen produsert av den italienske bilprodusenten Autobianchi. Den ble introdusert som erstatter for Autobianchi Bianchina i 1969, og ble produsert frem til 1985 da den ble erstattet av den mer moderne Lancia Y10. Mer enn 1,2 millioner eksemplarer ble produsert på fabrikken i Milano. A112 var kun tilgjengelig med et tredørs karosseri, og hadde to ulike motorer med sylindervolumer på henholdsvis 903 og 965 ccm. Dette sørget for ytelser på 42 hestekrefter i A112 Junior, med den minste motoren, og 48 hestekrefter i A112 Elite. Denne utgaven var også utstyrt med mer utstyr og femtrinns girkasse. Den mest sportslige utgaven var A112 Abarth, som ble introdusert i 1971. Den ble utviklet av Fiat-gruppens motorsportavdeling Abarth, først med motoren på 965 ccm, utstyrt med et sportsligere eksosanlegg, dobbel forgasser, sylindertopp med større ventiler og overliggende kamaksel. I 1975 økte sylindervolumet til 1049 ccm, mens effekten klatret fra 58 til 70 hestekrefter. 1975-modellen var også den første utstyrt med femtrinns manuell girkasse. Bilen deltok i en rekke rally-konkurranser over hele Europa. Fra 1982 ble bilen også solgt som Lancia A112, og den ble også markedsført av Saab i Sverige sammen med Saab-Lancia 600. Berg (Sømna). Berg er en bygd i Sømna kommune på Helgeland i Nordland. Berg er også et tettsted hovedsakelig i Sømna, og delvis i Brønnøy kommune. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent ni kilometer nord for kommunesenteret Vik. Det har vært sterk vekst i bygda de senere årene og den er nå større enn kommunesenteret Vik. Nord-Norges største meieri "Tine Meieriet nord BA Avd Sømna" ligger i bygda. Store Bergan Skolekorps. Store Bergan Skolekorps (SBSK) er et skolekorps som hører til i Sandefjord. Det ble stiftet i starten av 1965. Nå har korpset litt over 100 medlemmer, noe som gjør det til byens største korps. I starten rekrutterte korpset bare barn fra Store Bergan skole, men nå rekrutteres medlemmer fra Virik skole og Store Bergan skole. Selve korpset er delt opp i Asiprantkorps, Juniorkorps og Hovedkorps. Michael Franks (musiker). Michael Franks (født 18. september 1944 i La Jolla, California) er en amerikansk jazz-sanger. Han har gjort innspillinger sammen med av artister som Patti Austin, Brenda Russell, Art Garfunkel og David Sanborn. Hans komposisjoner har blitt innspilt av The Manhattan Transfer, Patti LaBelle, Carmen McRae, Diana Krall og The Carpenters. Biografi. Michael Franks vokste opp i det sørlige California med sin foreldre Gerald og Betty og to yngre søstre. Foreldrene elsket swing og var tidlig inspirert av blant andre Peggy Lee, Nat King Cole, Ira Gershwin, Irving Berlin og Johnny Mercer. Fjorten år gammel kjøpte Michael sin første gitar, en japansk Marco Polo for 29.95$. Med i prisen fulgte 6 private musikktimer, som er den eneste musikkundervisning han noengang har fått. På high school begynte Franks å synge folk-rock, akkompagnert av seg selv på gitar. Senere under studiene ble han begeistret over artister som Dave Brubeck, Patti Page, Stan Getz, Joao Gilberto, Antonio Carlos Jobim og Miles Davis. Han har aldri studert musikk men har en bachelorgrad i litteraturvitenskap og en mastergrad fra University of Oregon. I løpet av denne tiden begynte han også å skrive låter. Han gjorde innspillinger med Sonny Terry og Brownie McGhee og spilte inn en plate med tittelen "Michael Franks" før han skrev kontrakt med Warner Brothers Music i 1973. Siden da Franks har spilt inn mer enn 15 album. Den av hans utgivelser som er best kjent i Norge er nok "Popsicle Toes" som han har spilt inn sammen med Diana Krall. Brooke Anne Smith. Brooke Anne Smith (født 25. mars i 1984 i Aurora i Colorado) er en amerikansk skuespiller. Hun spilte "Jenna" i filmen "Max Keeble's Big Move", sammen med Josh Peck, Jamie Kennedy, Alex D. Linz og Orlando Brown. Danny Blanchflower. Robert Dennis «Danny» Blanchflower (født 10. februar 1926 i Belfast, død 9. desember 1993 i London), var en nordirsk fotballspiller, trener og journalist. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Tottenham og som landslagstrener for fra 1976 til 1979. Blanchflower ble kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year to ganger, i 1958 og i 1961. Han er eldre bror til Jackie Blanchflower. Hans karriere som profesjonell fotballspiller begynte da han på slutten av annen verdenskrig fikk kontrakt hos Belfast-klubben Glentoran. I 1949 ble han kjøpt opp av Barnsley for 6 000 pund, og to år og 68 ligakamper senere ble han solgt videre til Aston Villa for 15 000 pund. Her spilte han 155 kamper totalt og scoret ti mål. Blanchflower var ikke imponert over hvordan treningene hos Aston Villa ble gjennomført, og var faktisk banebrytende da han la mere vekt på balltrening til fordel for ren kondisjonstrening. I 1954 ble han kjøpt opp av Tottenham for den da enorme summen 30 000 pund, og han ble i klubben i ti år og spilte 337 ligakamper og scorte 15 mål for London-klubben. Høydepunktet i karrieren kom i 1961, da Tottenham med Blanchflower som lagkaptein vant «the Double», og ble det første laget i det 20. århundret som greide to titler samme sesong. I 1962 ledet han laget til nok en seier i FA-cupen og var også kaptein på laget som vant cupvinnercupen i 1963. På Nord-Irlands landslag var også selvskreven kaptein, og spilte i VM i fotball 1958 i Sverige da laget nådde kvartfinalen. Han spilte totalt 56 landskamper for Nord-Irland i perioden 1949 til 1963. I april 1964 la han opp og holdt seg unna fotballen i mange år, før han ble landslagstrener for Nord-Irland. I 1978 ble han ansatt som manager for Chelsea, men dette gikk så dårlig at han sa opp jobben i september 1979. Den siste tiden av hans liv led han av Alzheimers sykdom, og døde i sitt hjem i London 67 år gammel. Han ble innlemmet i Engelsk fotballs Hall of Fame i 2003. Meritter. Tottenham UCI Verdenskalender 2009. UCI Verdenskalenderen 2009 er en serie med verdens høyeste rangerte sykkelritt. Den består av ritt som inngår i UCI ProTour (UPT) og ritt som i 2008 gikk ut av ProTouren og inn på «den historiske kalenderen» (HIST). I praksis er verdenskalenderen omtrent som ProTouren i perioden 2005-2007. I ritt som har ProTour-status har ProTour-lagene rett og plikt til å delta. Det utdeles poeng for hvert ritt, og rytterne, lagene og nasjonene rangeres. De ti beste nasjonene pr. 15. august får delta med ni ryttere under landeveisrittet i VM. Poengberegning. Poengberegningen er omtrent den samme som i UCI Protour, men poengene er doblet. Det gis poeng for sammenlagtplassering og plassering på enkeltetapper. Lagene og nasjonene rangeres basert på poengene til deres fem beste ryttere. Kvelden før kvelden. a> var programleder både i 2007 og 2008. a> var både kokk og programleder i 2010. "Kvelden før kvelden" er et norsk TV-program som har gått hver lille julaften på NRK1 siden 2002. I programmet bruker det å være sang og musikk, julematlaging og gjester i studio. I tillegg blir den tradisjonelle sketsjen "Grevinnen og hovmesteren" sendt i løpet av sendingen. I 2002 og 2003 ble også Prøysenprisene utdelt under sendingen. Før 2002 ble Da Capo sendt lille julaften. I 2011 ble programmet første gang sendt direkte. Seertall. Kvelden før kvelden har siden oppstarten i 2002 vært et av julens, og årets, mest sette fjernsynsprogrammer. I 2002 hadde programmet 1 100 000 seere, mens det i 2003 hadde 1 220 000 seere. I 2007 ble programmet årets mest sette med 1 350 000 seere, mens programmet i 2008 hadde 1 460 000 seere, og hadde med det en økning på vel 100 000 seere fra året før. Likevel ble programmet slått av finalen i Eurovision Song Contest 2008 som hadde 1 553 000 seere. I 2009 hadde programmet 1 288 000 seere, noe som tilsvarer en markedsandel på 68,3 %. Programmet hadde flest seere under sketsjen "Grevinnen og hovmesteren", som ble sett av 1 450 000 seere. I 2010 så 1 363 000 seere programmet. I 2011 så 1 410 000 seere programmet, noe som ga en markedsandel på 71 %. 2010. I 2010 var vinner av Melodi Grand Prix jr., Torstein, medhjelper til den tradisjonelle matlaginga. I tillegg sang han en sang. Arne & Carlos var i studio og strikket julekuler til juletreet, mens Henning Kvitnes, Silje Nergaard, Oslo Soul Children og brødrene Emil- og Didrik Solli-Tangen sto for musikalske innslag. Andre gjester var utenriksminister Jonas Gahr Støre og forfatter og ulovlig norske Maria Amelie. 2011. I 2011 var brødrene Odd og Årsmund Nordstoga, Jo Nesbø, Narum og MGPjr-vinner Sval Rosenløw Eeg noen av gjestene i tillegg til at Operaens barnekor opptrådte. UCI ProTour 2009. UCI ProTour 2009 er den femte utgaven av UCI ProTour. Den inngår fra 2009 som en del av verdenskalenderen og har derfor begrenset selvstendig betydning. ProTour-lagene har rett og plikt til å stille i alle ProTour-ritt. Ugli. Ugli er den styggeste frukten i sitrusfamilien, derav navnet, som henviser til det engelske ordet "ugly" (stygg). Kryssningsfrukten kombinerer sødme med bitterhet, som en mellomting mellom grapefrukt og appelsin. Opprinnelse. Ugli er en kryssning mellom grapefrukt (eller pomelo ifølge enkelte kilder) og mandarin. Den ble oppdaget viltvoksende i Jamaica, hvor det hovedsakelig dyrkes i dag. En ugli er litt mindre enn en grapefrukt og har færre frø. Den har grovt, ruglete, grønn-gult skall som er pakket løst rundt fruktkjøttet. Fruktkjøttet er guloransje, mykt og veldig saftig med frisk smak. Smaken heller mer mot mandarinens sødme enn mot grapefruktens bitterhet. Morten Grunwald. Walter Morten Grunwald (født 9. desember 1934 i Odense), Danmark er en dansk skuespiller. Utdannelse. I tenårene ble han med i Odense Teaters kor og fikk lov til å spille små statistroller. Før han valgte skuespillerveien var han i tannteknikerlære og var ansatt ved et engrosfirma og en meierifabrikk. Han er utdannet ved Odense Teaters elevskole 1956-57 og debuterte som Roderich jr. i "Den lange julemiddag" i Husum på Odense Teaters turné. Deretter gikk han på Det Kgl. Teaters elevskole 1957-60. Han var ansat ved Det kgl. Teater 1960-61 og blev derefter frittstående med engasjementer ved bl.a Odense Teater 1961-63, Arte, Ungdommens teater, ABC-teatret, Fiolteatret og Det ny Teater. Morten Grunwald medvirket også i ABC- og Cirkusrevyer. Teater. Etter utdannelsen hadde Morten Grunwald ikke den store suksessen ved teatret, til tross for innsatsen i "Tribunehelten" og "Bal i den Borgerlige". Han fikk likevel større roller i oppsetningene "Billy Løgneren", "Pajama Game" og "Køkkenet". Det gikk bedre da han begynte i film. Film. I årene 1964–1970 spilte han i et sted mellom 4 og 5 filmer i året. Den første var "Een blandt mange" i 1961, hvor han spilte "Læderjakken". Deretter ble det til et halvt hundre spillefilmer, hvor han særlig ble kjent i den danske parodien av James Bond-genren som agent Frede i "Slå først Frede" og "Slap af Frede", og fra 1968, i de 14 filmene om Olsenbanden. Her spilte han den ivrige, litt viltre og primitive Benny med uttrykket "Skidegodt, Egon" (no: "Helmaks, Egon"). I 1965 kunne han sees i rollen som Smukke-Arne i "Fem mand og Rosa", (som han forøvrig fikk en "Bodil" for) hvor han fra sykesengen ledet et bankkupp. Han huskes også som den fandenivoldske skipselektrikeren Peter i filmen "Een pige og 39 sømænd", og for at bli i det maritime bør også filmen "Martha" fra 1967, hvor han spiller "Knud", fremheves. TV. Han har hatt en del roller i TV-teatret. I 1979 dukket han opp i TV-serien "Matador", hvor han spilte Maudes tidligere tegnelærer. Administrasjon. Han var sjef for Bristol Teatret 1971–1980, hvor han spilte moderne og eksperimenterende dramatikk. I 1980 overtok han Allé-Scenen, som han omdøpte til Betty Nansen Teatret, og hvor han var sjef til 1992. I midten av 1970-tallet lykkes han med å skape et nytt teater av det gamle Østre Gasværk, og hvor han var sjef 1989–1998. Her fikk han satt igang musikalbølgen med de store forestillingene "Atlantis", "Les Miserables" og "Miss Saigon". Grunwald iscenesatte og produserte "Hedda Gabler", "Tilpasning" og "Næste". Senere har han hatt en rekke iscenesettelser på Kaleidoskop, Privatteatret og ved Nørrebros Teater. Gjennom årene har Morten Grunwald arbeidet mot nedskjæringene i teaterverdenen og for kulturstøtte for musikaler – på like fot med alt annet teater. I årene 1986–1988 var han medlem av styret for Filminstituttet. I 2000 ble han utpekt som filmkonsulent ved Det Danske Filminstitut, et verv han hadde i tre år. Han var også medlem av Kunstrådets Teaterudvalg i ½ år (2004). Priser. Morten Grunwald har mottatt Entreprenørprisen, Wilhelm Hansen Fondens Ærespris og Teaterpokalen (1974). Privatliv. Morten Grunwald bodde først sammen med fotomodellen Tina Nørløv. Fra 1965 ble han sammen med skuespillerinnen Lily Weiding. De ble gift den 22. mai 1980 i New York. TV-serier. "Han har også lagt stemme til figurer i tegnefilmene" Bert Trautmann. Bernhard Carl «Bert» Trautmann (født 22. oktober 1923 i Bremen), er en tysk tidligere fotballspiller. Han er mest kjent for sin tid som målvakt for Manchester City fra 1949 til 1964. Han ble kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year i 1956. Trautmann tjenestegjorde i Luftwaffe som fallskjermjeger under annen verdenskrig og kjempet på østfronten i tre år og ble tildelt fem krigsfortjenestemedaljer, inkludert Jernkorset. Senere ble han overflyttet til vestfronten, hvor han ble tatt til fange av britiske styrker og sendt til en fangeleir i Ashton-in-Makerfield i Lancashire. Han ble løslatt i 1948 og slo seg ned i St Helens der han jobbet som bonde. Han var målvakt på det lokale laget "St Helens Town" da han ble oppdaget av Manchester City. I oktober 1949 skrev han under profesjonell kontrakt med Manchester-klubben. Dette forårsaket protester og til og med en demonstrasjon der over 20 000 deltok. Han skulle gradvis få respekt av de aller fleste som protesterte. Han ble respektert av alle i 1956 da han med 15 minutter igjen å spille av FA-cupfinalen mellom Manchester City og Birmingham kastet seg foran føttene på en Birmingham-spiller. Han ble tydelig skadet, men spilte videre og City vant 3-1. Under medaljeutdelingen kunne man se at Trautmann hadde en rar knekk på nakken. Røntgenbildene viste at nakken var brukket. Han spilte totalt 545 kamper for Manchester City før han la opp i 1964. Han gjorde et lite forsøk på comeback i klubben "Wellington Town", men det ble bare to kamper der. Senere har han vært trener i diverse klubber i England og Tyskland. Han ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire (OBE) i 2004. Wielka Krokiew. Publikum i bakken under verdenscuprennet 20. januar 2007 Wielka Krokiew (norsk: "Store Krokiew") im. Stanisława Marusarza er en hoppbakke ved byen Zakopane i Polen. Hoppbakken ligger på nordsiden av fjellet Krokiew (1378 moh.) i Tatrafjellene. Den er oppkalt etter den polske skihopperen Stanisław Marusarz. Wielka Krokiew har i dag K-punkt 120 meter (bakkestørrelse 134 meter). Den første hoppbakken på stedet ble innviet 22. mars 1925. Senere er bakken blitt utbygd flere ganger. Wielka Krokiew har vært arena for skihopping under VM tre ganger, i 1929, 1939 og 1962, samt vinter-Universiaden i 2001. Verdenscuprenn i spesielt hopp ble første gang arrangert i Wielka Krokiew i 1980. Hoppbakken har tilskuerkapasitet på ca. 40 000, og er med det et av Polens største idrettsanlegg. Under verdenscuprennet i 2002 var det over 50 000 tilskuere i bakken. I 2004 ble det lagt plastmatter i bakken, slik at den også kan brukes i sommerhalvåret. Ikke langt fra Wielka Krokiew ligger flere mindre hoppbakker: Średnia Krokiew ("Mellomste Krokiew") (K85, HS94), Mała Krokiew ("Lille Krokiew") (K65, HS72) og Maleńka Krokiew ("Minste Krokiew") (K35, HS38), samt Adaś (K15). Anerkjent bakkerekord (satt i verdenscupen) i Wielka Krokiew er 140,5 meter, satt av Simon Ammann (Sveits) 23. januar 2010. Lengste hopp på høyt nivå i bakken er imidlertid 141,5 meter, gjort av Juha-Matti Ruuskanen (Finland) 11. mars 2005 under trening foran et renn i kontinentalcupen. 6. juni 1997 holdt pave Johannes Paul II, på besøk i sitt hjemland Polen, en messe i Wielka Krokiew. Europavei 004. Europavei 004 går mellom Kyzylorda i Kasakhstan og Bukhara i Usbekistan. Veiens lengde er rundt 700 km. Rudolf Diels. Rudolf Diels (født 16. desember 1900, død 18. november 1957) var en tysk politiker. Han var sjef for Gestapo, det hemmelige statspolitiet i det nazistiske Tyskland, 1933-34. Bakgrunn og arbeid. Diels var født i Berghaus i Taunus og var sønn av en bonde. Han ble ansatt i det Prøyssiske innenriksministeriet i 1930 og ble raskt forfremmet til rådgiver med ansvar for undertrykkelsen av av de politisk radikale gruppene (både kommunister og nazister). Etter maktovertakelsen i januar 1933 ble Diels sjef for det Prøyssiske politiet i Berlin. Da Hermann Göring ble statsminister i Prøyssen utnevnte han Diels til sjef for det nye Prøyssiske statspolitiet først kalt departement 1A. Senere omdøpt til Gestapo. Gestapo hadde ansvaret for de politiske fangene og etter riksdagsbrannen hadde han en sentral rolle som hovedutspørrer av den senere dødsdømte Marinus van der Lubbe som fikk skylden for ildspåsettelsen. Da Heinrich Himmler overtok ansvaret for Gestapo, ble Diels fratatt stillingen og ble i stedet Regjeringspresident i Köln frem til 1936 hvor han kom i konflikt med Gauleiter Josef Terboven og ble overført til tilsvarende posisjon i Hannover fra 1936 til 1944. Diels var en kontroversiell person under naziregimet og ble flere ganger reddet av Hermann Göring. I 1940 nektet han å arrestere jøder og i 1943 fikk han problemer med Gestapo og ble arrestert to ganger i 1944 (våren og i november). Etter krigen. Diels ble arrestert og internert 3. mai 1945. Fra høsten 1945 til sommeren 1947 fungerte han som vitne under Nürnbergprosessen. Diels arbeidet senere for myndighetene i Niedersachsen og døde i en jaktulykke i 1957. Lester. Lester er et norsk soulband startet i 2003. Fra starten brukte de navnet Southpaw, men endret det til Lester i mars 2008. Bandets medlemmer har blant annet erfaring fra band og artister som Bigbang, The National Bank, Marit Larsen og Salvatore. Bandet ga ut sitt første album, "This Village" i april 2008 på Deaf Ear Records. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen popgruppe. Europavei 011. Europavei 011 går mellom Kokpek i Kasakhstan og Tyup i Kirgisia. Veiens lengde er rundt 200 km. Europavei 014. Europavei 014 går mellom Uşaral og Dostyq i Kasakhstan. Veiens lengde er rundt 190 km. Sonny Terry. Sonny Terry (født 24. oktober 1911 i Greensboro i North Carolina, død 11. mars 1986 i Mineola i New York) var en blind blues-musiker. Han ble mest kjent for sin måte å spille blues munnspill som han gjerne brukte til å imitere både stemmer, dyrelyder og trafikkstøy med. I 1986 ble Terry valgt inn i Blues Hall of Fame. Karriere. Sonny lærte tidlig å spille munnspill av sin far som var gårdbruker. Gutten hadde imidlertid uheldbredelige skader på begge øynene, og allerede i 16-årsalderen ble han erklært blind, noe som gjorde umulig for å ham å arbeide som gårdbruker. Han hadde da ikke annet valg enn å prøve å tjene til livets opphold ved å spille musikk. Han begynte da å spille i Shelby i North Carolina. Etter at faren døde begynte han å spille i blues-trio ledet av gitaristen Blind Boy Fuller. Da Fuller døde i 1941, startet Sonny et langvarig samarbeid med Brownie McGhee, og disse to gjorde en lang rekke innspillinger sammen. Oppmerksomheten rundt dem økte gradvis gjennom 50- og 60-tallet da det gikk en bølge av interesse for folkemusikk over USA, og de fikk også mange hvite tilhengere. De gjorde også innspillinger med folkemusikere som Styve Homnick, Woody Guthrie og Moses Asch med plateselskapet Folkways Records. I 1938 ble Sonny Terry invitert til å spille i Carnegie Hall under en konsert kalt "Fra Spirituals til Swing", og senere samme året spilte han for Library of Congress. I 1940 gjorde Terry sin første kommersielle innspilling. Noen av hans mest berømte verk innbefatter "Old Jabo", en sang om en mann bitt av en slange og "Lost John" hvor han demonstrerer sin fantastiske blåseteknikk og evne til å vri og vrenge på tonene. Sonny Terry har vært en viktig inspirasjonskilde til den norske munnspill-artisten Sigmund Groven. Europavei 016. Europavei 016 går mellom Zapadnoje og Astana i Kasakhstan. Veiens lengde er rundt 490 km. Ulla Henningsen. Ulla Henningsen (født 7. mars 1951 i Kalundborg i Danmark) er en dansk skuespillerinne og sangerinne. Hun er mest kjent for rollen som Iben Skjold Hansen (senere gift Skjern) i TV-serien Matador. Henningsen ble utdannet ved skuespillerskolen ved Aarhus Teater 1970–1973. Karriere. Hun har medvirket i flere musikaler bl.a. "No, no Nanette" i 1973 og "Cabaret" i 1976. Teater. Hun var ansatt ved Aarhus Teater til 1977 og har siden hatt roller ved en lang rekke teatre, f. eks. Det Danske Teater og Café Teatret. Hun har medvirket i "Lady MacBeth" og spilte rollen som Kathrine i "Trold kan tæmmes" og som Alice i "Dødsdansen" i 2003 på Betty Nansen Teatret. Ved Betty Nansen Teatret spilte hun også i "Blodbrødre" i 1986 og i "Side By Side Sondheim" i 1989 på Rialto Teatret. Hun gjorde seg sterkt gjeldende i forestillingen "Mahagonny". Som revyskuespillerinne debuterte hun i 1972 i "Her bor de gale". Sommeren 1978 var hun med i revyen "Mandefald" på Bristol Teatret og senere var hun i årene 1988 og 1990 med i Tivoli-Revyen og i 1996 i Cirkusrevyen. TV. Ulla Henningsen hadde rollen som Iben Skjold Hansen i TV-serien "Matador" og har medvirket i TV-serier som "Mor er major" og "Alle elsker Debbie" samt i revyserien "Ikk'". Musikk. Siden begynnelsen av 1990-tallet har hun fra tid til annet sunget jazz ved innspilninger og vært på kortere turnéer med Nikolaj Hess (født 29. august 1967) som akkompagnatør. Den største suksessen fikk hun da hun viste sitt sangtalent i serien "Kald mig Liva", hvor hun hadde hovedrollen. Utover sangene fra "Kald mig Liva" har hun utgitt CD-er med jazzsanger. Den seneste CDen har tittelen "Skønne Spildte Dage". Privat. Ulla Henningsen har siden 1996 vært sammen med musiker Uffe Markussen (født 19. september 1952). Sport i Kristiansund. Kristiansund har flere klubber og foreninger innenfor idretten, sentralt står Idrettslaget Braatt fra 1916. Klubben er en av norges fremste innen bryting sendte blant annet Karl Pedersen og brødrene Arne og Robert Gaupseth til Sommer-OL i mellomkrigstiden. og. Kristiansund har også en lang tradisjon for svømming med flere rene svømmeklubber og svømmeaktiviteter i idrettslag som driver organisert svømming i Atlanterhavsbadet. Den største lokale fotbalklubben er Clausenengen Fotballklubb og har fosteret flere talenter som Ole Gunnar Solskjær, Arild Stavrum og Øyvind Leonhardsen som senere har havnet i utlandet. Kommunen har ellers en rekke idrettsarenaer og breddeidrettsklubber. Idrettsanlegg. De sentrale idrettsanlegg i Kristiansund ligger på Gomalandet. Her ligger Atlanten stadion og Atlanterhavsbadet, tidligere Kristiansund svømmehall, som er fornyet og endret til badeland. Europavei 012. Europavei 012 går mellom Almaty og Khorgos i Kasakhstan. Veiens lengde er rundt 300 km. Jesper Langberg. Jesper Langberg (født 20. oktober 1940 på Frederiksberg) er en dansk skuespiller. Jesper Langberg er sønn av skuespilleren Sigurd Langberg og yngre bror av skuespilleren Ebbe Langberg. Han har spilt i film og teater. Han er best kjent som Kristen Skjern i tv-serien "Matador" og forskjellige roller i Olsenbanden-filmene. Bobby Collins. Robert «Bobby» Young Collins (født 16. februar 1931 i Govanhill i Glasgow i Skottland), er en skotsk tidligere fotballspiller og trener, mest kjent for sin tid som spiller for Celtic, Everton og Leeds. Han ble kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year i 1965. Til tross for sin lave høyde, 160 cm, var Collins en sterk og hardtarbeidende midtbanespiller som startet karrieren hos Celtic som 17-åring, og ble der i ti år. Med Celtic vant han den skotske FA-cupen i 1951, i tillegg til «the Double» i 1954. Han fikk sin første landskamp for i 1950, og spilte totalt 31 landskamper og scoret ti mål. I 1958 ble han kjøpt opp av Everton der han spilte i fire år, før Leeds ved manager Don Revie kjøpte han i 1962. Han ble straks lagkaptein, noe han var fram til 1966 da et forferdelig lårbrudd i en Messebycupkamp mot Torino satte stopper for hans videre karriere som fotballspiller. Han gjorde et forsøk på å komme tilbake etter bruddet, men skaden og alderen sa sitt. Han gjorde sporadiske forsøk på å komme tilbake i andre klubber, blant annet i Bury, Greenock Morton og Oldham. "Shamrock Rovers" fikk se det siste av han som spiller da han skrev under kontrakt i november 1973 og spilte totalt 13 kamper for klubben. Collins prøvde seg som manager i klubbene Huddersfield Town, Hull City og Barnsley. Han var en tid også trener i Australia og i perioder hjalp han til i trenerstaben til Leeds. Han lever nå et stille og rolig liv som pensjonist. Liste over flyplasser i Australia. Dette er en liste over alle flyplassene i Australia. Flyplasser. Australia Europavei 013. Europavei 013 går mellom Saryosek og Koktal i Kasakhstan. Veiens lengde er rundt 180 km. Eikekroneordenen. Eikekroneordenen (fransk: "Ordre de la couronne de Chêne") er en orden som utdeles i Luxembourg. Den ble innstiftet 29. desember 1841 av Vilhelm II, konge av Nederland og storhertug av Luxembourg. Ordenen var inntil 1890 felles for de to land. Ved oppløsningen av personalunionen fulgte "Eikekroneordenen" den mannlige linjen til Luxembourg. I dag tildeles "Eikekroneordenen" borgere av Luxembourg og andre land for sivile eller militære fortjenester, samt for fremragende kunstnerisk virke. "Eikekroneordenen" er Luxembourgs tredje fornemste orden og rangerer etter Den nassauske husorden av den gylne løve og Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden, men foran Fortjenstordenen. Storhertugen er ordenens stormester. Inndeling. En medalje i tre valører, forgylt, sølv og bronse, er tilknyttet "Eikekroneordenen". Insignier. Ordenstegnet for "Eikekroneordenen" består av et hvitemaljert kors med armer som smalner inn mot korsmidten. Midtmedaljongen er grønnemaljert og bærer den kronede bokstaven «W», for ordenens innstifter, i gull. Den er omgitt av en sirkel i gull. Ordenstegnet er det samme for alle grader, men i ulik størrelse. Offisergradens ordenstegn har i tillegg eikeblader i korsvinklene. Ordensstjernen for storoffiserer består av et malteserkors i sølv. Den bærer midtmedaljongen fra ordenstegnet i midten. Midtmedaljongen er omgitt av et rød bord der Huset Nassaus motto «Je maintiendrai» er innskrevet. Utenfor borden er det en krans av eikeblader i gull og grønn emalje. Dette skal representere eikekronen. Ordensstjernen for storkors er i sølv og har åtte tagger. Den er har samme midtmotiv som ordensstjernen for storoffiserer. Ordensbåndet er gul-oransje med tre grønne striper. Tildeling. "Eikekroneordenen" kan tildeles for både sivil og militær innsats, og i særdeleshet for kulturell eller kunstnerisk virksomhet. Ordenen tildeles av storhertugen etter anbefaling av statsministeren. I særlige tilfeller kan ordenen tildeles utlendinger. Overrekkelse av "Eikekroneordenen" til luxembourgske borgere skjer vanligvis på nasjonaldagen. Norske innehavere. "Eikekroneordenen" er også tildelt nordmenn. Blant dem som har blitt unevnt til ordenen er Erik Colban og Rolf Andersen. Brownie McGhee. Walter Brown («Brownie») McGhee (født 30. november 1915 i Knoxville, Tennessee, død 16. februar 1996) var en amerikansk sanger og gitarist innenfor sjangrene blues og amerikansk folkemusikk. Han er mest kjent for sitt samarbeid med munnspill-artisten Sonny Terry. I 1997 ble McGhee posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame. Soussjef. Soussjef kommer av "sous", fransk for "under / nedenunder", + "sjef": Assisterende sjef, nestleder, visedirektør, etc. Tittelen har vært mye benyttet som tittel innen bank og finans, men det brukes også andre steder. En tilsvarende tittel er "viseadministerende direktør". På svensk og andre språk betyr ordet assisterende kjøkkensjef, idet chef er det styrende substantivet. Denne bruken finnes også innen hotellfag på norsk. Tone mapping. Tone Mapping er en teknikk brukt i bildebehandling og datagrafikk for å oversette et sett med farger til et annet. Typisk benyttes dette til etterbehandling av HDR-fotografier, der formålet er å komprimere et stort dynamisk fargeområde til et mer begrenset fargeområde som kan vises på en skjerm eller utskrift. Tone mapping og HDR er teknikker som kan anvendes på kontrastfulle motiver - motiver med mye lys og dype skygger i samme utsnitt. Jimmy Adamson. James Adamson (født 4. april 1929 i Ashington i Wansbeck, død 8. november 2011), var en engelsk tidligere fotballspiller og trener. Han var mest kjent for sin tid som spiller for Burnley. Han ble kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year i 1962. Adamson startet karrieren hos Burnley i januar 1947 etter en tid som amatørspiller på det lokale laget "Ashington". Han måtte avtjene verneplikten så derfor debuterte han ikke før i februar 1951. Han ble ligamester med Burnley i 1959-60, og var lagkaptein for Burnley da de tapte FA-cupfinalen i 1962. Adamson var regnet som en teknisk god og kreativ midtbanespiller. Han spilte 426 ligakamper for Burnley. Han la opp som aktiv spiller i 1964 og fikk tilbud om å ta over som landslagstrener for, men takket nei. Han hadde vært en del av trenerstaben til England under VM i fotball 1962 og ble derfor regnet som skikket til å ta jobben. Men den stillingen fikk i stedet Alf Ramsey. I februar 1970 tok han over som manager for Burnley, en jobb han hadde fram til januar 1976. I mai samme år fikk han trener-jobben i den nederlandske klubben Sparta Rotterdam, men der ble han bare i en måned. Så i november 1976 takket han ja til å bli manager for Sunderland og ble der til november 1978 da han tok over Leeds etter at Jock Stein forlot klubben. Han var i Leeds til oktober 1980. Europavei 003. Europavei 003 går mellom Utjkuduk i Usbekistan og Gaudan i Turkmenistan. Veiens lengde er rundt 1000 km. Idrettsgallaen 2009. Idrettsgallaen 2009 var en seremoni for å hedre de største idrettsnavnene og beste prestasjonene samt andre som hadde gjort en stor innsats for norsk idrett i 2008. Gallaen ble arrangert i Hamar OL-Amfi den 10. januar 2009 og hadde en hovedjury bestående av Jarle Aambø (juryleder), Karen-Marie Ellefsen, Jan Erik Aalbu, Kjetil André Aamodt, Hege Riise, Arnfinn Vik og Hanne Haugland. Kategorier, prisvinnere og nominerte. a> ble kåret til "Årets kvinnelige utøver", og vant i tillegg "Årets lagspiller." a> ble kåret til "Årets forbilde" Lee Van Cleef. Lee Van Cleef (født Clarence LeRoy Van Cleef, Jr. 9. januar 1925 i Somerville i New Jersey, død 16. desember 1989 i Oxnard i California) var en amerikansk skuespiller. Han var kjent for sine mange roller i westernfilmer, kanskje spesielt i Spaghetti-westerner som "For noen få dollar mer" og "Den gode, den onde og den grusomme". Bill Slater. William John «Bill» Slater (også kjent som W. J. Slater) (født 29. april 1927 i Clitheroe i Lancashire), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Wolverhampton Wanderers. Han ble kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year i 1960. Slater startet karrieren som amatør-spiller for Blackpool 16 år gammel i 1944. Han spilte i FA-cupfinalen i 1951 der Blackpool tapte mot Newcastle United, og ble dermed den siste amatør-spilleren som har spilt FA-cupfinale. Han har også klubbrekorden for raskest scoret mål for Blackpool. Målet kom etter elleve sekunder i en kamp mot Stoke den 10. desember 1949, nøyaktig tre måneder etter debut-kampen. I desember 1951 ble han profesjonell da han gikk til Brentford hvor han spilte 30 kamper før han i august 1952 ble kjøpt opp av Wolverhampton. Han ble her i elleve år, og ble ligamester tre ganger, og vant FA-cupen en gang. Han spilte 12 landskamper for, inkludert fire kamper under VM i fotball 1958 i Sverige. I 1982 ble Slater hedret med utnevnelse til offiser av Order of the British Empire for bidrag innen fotballen, og i 1998 ble han forfremmet til kommandør av samme orden. Meritter. Wolverhampton Wanderers Per Martinsen. Per Asbjørn Martinsen (født 31. juli 1966) er en norsk musiker fra Tromsø som opererer under artistnavnet Mental Overdrive i sjangeren elektronika/techno. Han er også del av duoen Frost sammen med sin kone Aggie Peterson. Han har vært aktiv i det norske musikk-miljøet siden tidlig på 80-tallet. Hans første utgivelse som Mental Overdrive var singelen "12000 AD" fra 1990. Fem år senere kom hans første album, "Plugged", under samme navn. Som Mental Overdrive har han gitt ut seks album og en rekke EP-er og singler, og han har samarbeidet med blant andre Nils Petter Molvær og Anneli Drecker på utgivelsene. Albumene "Ad Absurdum" og "You Are Being Manipulated" er blitt nominert til Spellemannprisen i henholdsvis 1999 og 2008. Med albumet "Melodica" i 2002 påbegynte Martinsen et samarbeid med Aggie Peterson som del av duoen Frost. Martinsen har også vært medlem av duoen Illumination sammen med Nicholas Sillitoe. Christian Meyer. Christian Meyer (født 22. oktober 1977 i Orkdal) er en norsk tidligere skihopper som konkurrerte for Selbu IL/Trønderhopp. Meyer debuterte i verdenscupen sesongen 1996/1997 med en 28. og en 30. plass i de to rennene han fikk delta i den sesongen. I sesongen 1998/1999 fikk han derimot med seg 22 verdenscuprenn. Hans beste individuelle plassering var en 6. plass i Zakopane 16. januar 1999, og han endte på 31. plass i verdenscupen med 168 poeng den sesongen. I årene 2002–2004 deltok Meyer i kontinentalcupen, men uten store resultater. Meyer har vært trener i Trønderhopp, men overtar i 2011 som hovedtrener for det norske kvinnelandslaget, etter Frode Håre. Johannes Magnus. Johannes Magnus, før 1530 Johannes Magni, (født 19. mars 1488 i Linköping, død 22. mars 1544 i Roma), sønn av Måns Petersson, borger i Linköping, og Kristina. Bror til Olaus Magnus. Johannes Magnus var den siste katolske erkebiskop som var virksom i Sverige. Han ble utnevnt til erkebiskop i 1523 og satt i embetet frem til sin død i 1544, men fra 1526 i eksil i Roma. Han var også en embetsmann, teolog, genealog og historiker. Johannes Magnus var forfatter av verket "Historia de omnibus Gothorum Sveonomque regibus" "(svensk, Historia om alla göternas och svearnas konungar)", fra 1554, om Sveriges historie og konger. Syd Owen. Sydney William Owen (født 28. februar 1922 i Birmingham, død januar 1999), var en engelsk fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Luton. Han ble kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year i 1959. Owen spilte totalt 388 kamper for Luton, og spilte FA-cupfinale med laget i 1959 som de tapte. Senere var han også manager for Luton. Han ble et høyt verdsatt medlem av Don Revies trenerstab i Leeds, og var senere også en viktig trener i Manchester United. Han spilte tre landskamper for, blant annet 1-7 tapet mot i Budapest den 23. mai 1954. Syd Owen skal ha sagt: «Det var som å spille mot utenomjordiske vesener». Supermini (bil). 1996 Volkswagen Polo, en populær supermini i Europa. En supermini er en beskrivelse av det såkalte B-segmentet, som beskriver bilmodeller som er større enn bybiler («A-segmentet»), men mindre enn små familiebiler, som også er kjent som «C-segmentet». Beskrivelsen «supermini» kommer opprinnelig fra Storbritannia. Beskrivelsens opprinnelse. Uttrykket «supermini» ble første gang benyttet omkring 1985. Det ble først benyttet av den innflytelsesrike organisasjonen "Consumers Association", som benyttet det i sin årlige bilkjøpeguide i oktober samme år. Fordi dette var et nytt uttrykk ble det benyttet som en beskrivelse av det som hittil hadde vært kjent som "små hatchbacker". Dette var en bil som var større enn en Mini, men mindre enn en typisk bil på den tiden. I guiden som benyttet uttrykket første gang omfattet uttrykket biler som Austin Metro, Volkswagen Polo og Ford Fiesta. Østerrike under Sommer-OL 1904. Østerrike under Sommer-OL 1904. To sportsutøvere fra Østerrike, begge menn, deltok i to sporter under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Østerrike kom på tiende plass med en bronsemedalje. Skatebård. Bård Aasen Lødemel (født 14. mai 1976), kjent under pseudonymet Skatebård, er en norsk DJ, produsent og musiker innen elektronisk musikk fra Ørsta. Han er kjent som soloartist og som medlem av rap-gruppen Side Brok. Han ga ut sin første album, "Skateboarding was a Crime (In 1989)", i 2002 og har gitt ut totalt tre soloalbum. For albumet "Cosmos" ble han nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen elektronika. Zork. Zork er en serie eventyrspill som ble laget mellom 1980 og 1997. "Zork Anthology". Etter et opphold på seks år ble følgende eventyrspill produsert. Med disse spillene gikk produsentene bort fra å bare bruke grafikk. "Enchanter"-trilogien og "Wishbringer" har en uvanlig posisjon innen "Zork"-universet. "Enchanter" ble opprinnelig utviklet som "Zork IV", men Infocom besluttet å gi det ut som et separat spill og det ble det første i en ny trilogi. I hver trilogi er det følelse av at de foregår etter hverandre. For eksempel er det antatt at spillerens figur i "Zork III" har opplevd hendelsene i "Zork I" og "Zork II". Hendelser i "Enchanter" blir også referert til i "Sorcerer" og "Spellbreaker", men hovedpersonen i "Enchanter" er ikke antatt å være den samme som i den tidligere "Zork"-trilogien. I "Enchanter" møter faktisk hovedpersonen på hovedpersonen fra "Zork", som hjelper ham med å løse et problem i spillet. Selv om "Wishbringer" aldri ble offisielt lenket til resten av "Zork"-spillene blir det antatt at det foregår i samme univers på grunn av at magi, betegnelser og navn er delt med de andre "Zork"-spillene. Håvard Lie. Håvard Lie (født 21. mai 1975 i Orkdal) er en tidligere norsk skihopper som konkurrerte for Byåsen IL. Lie debuterte i verdenscupen sesongen 1995/1996 i et renn på Lillehammer 3. desember 1995. Totalt deltok han i 32 verdenscuprenn og hans beste individuelle plassering var en 4.plass fra Falun 13. mars 1997. Det var også hans beste sesong i verdenscupen hvor han totalt endte på 28. plass med 160 verdenscuppoeng. De påfølgende sesongene ble ikke like oppløftende for Lie i verdenscupen, og fra 2001/2002-sesongen og frem til 2003/2004 deltok han i Kontinentalcupen, kun med enkelte opptredener i verdenscupen uten å ta verdenscuppoeng. Lie er i dag trener i Trønderhopp. Geir Skari. Geir Skari (født 3. juni 1970) er en tidligere norsk langrennsløper. Han representerte Lensbygda Sportsklubb i sin aktive karriere. Skari har kun 2 starter i verdenscupen, og har oppnådd 1 verdenscuppoeng gjennom sin 30.plass på 5-mila i Holmenkollen i 1993. Han er gift med langrennsløperen Bente Skari (født Martinsen) og bosatt i Nittedal. Frankrike under Sommer-OL 1904. Frankrike under Sommer-OL 1904. Én mannlig sportsutøvere fra Frankrike deltok i friidrett under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Frankrike vant ikke noen medalje, ifølge IOCs statistikk, til tross for at den eneste franske utøveren vant to sølvmedaljer. Han var med på det blandede laget som kom på andreplass på 4 miles lagløp. Han vant også sølv i maraton men er av IOC registrert som amerikaner i maratonløpet. Tom Aage Aarnes. Tom Aage Aarnes (født 25. januar 1977 i Oslo) er en norsk tidligere skihopper som representerte Eidsvoll Idrettsforening. Aarnes debuterte i verdenscupen 17. januar 1998 i Zakopane. Hans eneste verdenscuppoeng er fra Lillehammer samme år der han ble nr. 23 i den store bakken. Han var den første skihopper som hoppet over 200 meter på norsk jord, da han hoppet 204 meter i skiflygningsbakken i Vikersund i februar 2000. I 2002 ble Aarnes utestengt fra all idrett i 2 år etter å ha testet positivt på amfetamin ved en dopingkontroll i forbindelse et skirenn på plast i september 2001. Benue. Benue (fransk: "la Bénoué") er den største sideelva til Niger. Elva er rundt 1 400 km lang,herav drøye 1 000 km i Nigeria. Elva er seilbar over nesten hele sin lengde i sommermånedene. Den er følgelig en viktig transportvei i de områdene den renner gjennom. I Nigeria renner øvre del gjennom delstaten Taraba, og nedre del gjennom Benue. Området er ofte herjet av malaria. Benue-elva har utspring på Adamawaplatået i det nordlige Kamerun fra grensetraktene mot Tsjad i øst, og renner derfra i nordvestlig retning, gjennom den 308 meter lange Lagdo-demningen (84 MW, reservoar 586 km²), via byen Garoua og over grensa til Nigeria sør for Mandarafjellene. Deretter renner den vest- og sørvestover gjennom de nabobyene Yola og Jimeta, deretter Numan, Ibi og Makurdi, før den munner ut i Niger ved Lokoja, 150 km sør for hovedstaden Abuja. Sideelver. Sideelvene fra hhv øst og vest er omtrent jevnstore, og mange av dem av drøye 200 km lengde. Den øverste sideelva er Mayo Kébbi, som i flomperioder har forbindelse med elva Logone – en del av Tsjadsjøens dreneringssystem. Sideelva renner gjennom Tsjad og Kamerun hvor den møter Benue ved byen Garoua. Ovenfor dette stedet demmes Benue opp med Lagdo-demningen. Neste større (høyre) sideelv er Gongola, som er omlag 400 km lang. Den starter i de sentral-nigerianske fjellene i delstaten Bauchi øst for byen Jos, og munner ut i Benue-elva ved byen Numan. Andre høyre sideelver er Pai, Wase, Ankwe og Okwa, mens venstre sideelver er Taraba og Donga i Taraba-staten, og Katsina i Benue-staten. Disse venstre sideelvene kommer fra Adamawaplatået i inntil 2 000 meters høyde, og har potensial for vannkraft. Tommy Egeberg. Tommy Egeberg (født 7. desember 1981 i Oslo) er en tidligere norsk skihopper som konkurrerte for Vikersund IF. Egeberg har deltatt i to verdenscuprenn. Han ble nr. 48 i Holmenkollen 4. mars 2004 og nr. 46 på Lillehammer 11. mars 2005. Utover dette har han deltatt i en rekke renn i Kontinentalcupen. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 2000. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 2000 var det fjerde afrikamesterskap arrangert av CAF. Det ble arrangert mellom den 11. og 25. november 2000 i Sør-Afrika. Vertslandet kom til finalen for andre gang, og møtte igjen Nigeria. Nigeria ledet finalen med 1-0 da Stella Mbachu scoret for Nigeria i det 72. minutt. Fansen var overbevist om at det var offside, og startet bråk. Minuttet senere ble opptøyene så sterke at kampen ble avbrutt og Nigeria tildelt seieren. Kvalifiseringsrunde. Første kamp 21. og 22. september, returkamp 11. til 13. oktober. Nigeria ble kvalifisert som tittelforsvarer. Sør-Afrika ble kvalifisert som vert. Finale. 5 etter 72 minutters spil, da kampen ble avbrutt Union (mengdelære). Det blå området viser unionen mellom "A" og "B" Innenfor matematikken er unionen (eller foreningsmengden) mellom to mengder A og B, mengden av alle elementer som ligger i A, B eller både A og B. Unionen mellom A og B skrives A ∪ B. For alle A gjelder at A ∪ Ø = A og at A ∪ A = A. Kenneth Gangnes. Kenneth Gangnes (født 15. mai 1989 på Gjøvik) er en norsk skihopper som representerer Kolbu Kameratene. Gangnes debuterte i verdenscupen på Lillehammer 7. mars 2008. Der endte han på 37.plass som sålangt er hans beste plassering individuelt i verdenscupen. Siden 2006 har han konkurrert jevnlig i Kontinentalcupen. Europavei 005. Europavei 005 går mellom Guza og Samarkand i Usbekistan. Veiens lengde er rundt 160 km. Hallgeir Oftedal. Hallgeir Oftedal (født 25. mars 1952 i Gjesdal, Rogaland), har arbeidet som journalist i Fædrelandsvennen i Kristiansand fra 1993. Jobber med justissaker (krim og rett). Oftedal var tidligere ansatt blant annet i NRK, Arbeidstilsynet og Sørlandsbanken. Oftedal har vært leder av juryen i Norway Cup gjennom 25 år. Han er tidligere fotballdommer, instruktør og observatør for Norges Fotballforbund. Æresmedlem i IK Våg. Leder av Vest-Agder Rytterkrets. Sprangdommer og steward i Norges Rytterforbund. Tidligere styreleder for Åsane skole. Bosatt i Kristiansand. Europavei 006. Europavei 006 går mellom Ayni i Tadsjikistan og Kokand i Usbekistan. Veiens lengde er rundt 250 km. Norges herrelandslag i innebandy. Norges innebandylandslag er en samling av de beste norske innebandyspillere. Verdensmesterskap. Norge har vært med i alle verdensmesterskap og fikk en bronsemedalje i VM 1996, og ellers kommet blant de ti beste nasjonene i verden. De dårligste plasseringene var i 2006 og 2008. Europavei 007. Europavei 007 går mellom Tasjkent i Usbekistan og Irkesjtam i Kirgisistan. Veiens lengde er rundt 600 km. Den delvise prøvestansavtalen. Deltagelse i Den delvise prøvestansavtalen Den delvise prøvestansavtalen eller Traktat om forbud mot prøver med kjernefysiske våpen i atmosfæren, det ytre verdensrom og under vannet (engelsk: "Treaty Banning Nuclear Weapon Tests in the Atmosphere, in Outer Space and under Water", ofte forkortet til "LTBT") er en traktat som forbyr atomvåpenprøver og alle andre atomsprengninger (også for fredelige formål) i atmosfæren, verdensrommet og havet. Avtalen regulerer ikke prøvesprengninger under jorden, så lenge spregningene ikke fører til radioaktivt nedfall utenfor eget territorium. Den delvise prøvestansavtalen ble undertegnet av Sovjetunionen (representert av utenriksminister Andrej Gromyko), Storbritannia (representert av utenriksminister Alec Douglas-Home) og USA (representert av utenriksminister Dean Rusk) i Moskva 5. august 1963. Det ble etterpå åpnet for at andre land kan tiltre traktaten. Traktaten trådte i kraft fra 10. oktober 1963 og land som ikke signerte trakten før denne datoen, kan kun tiltre. 124 stater har signert og ratifisert traktaten. Stater som er kjent for å ha atomvåpen og som ikke har signert traktaten er Folkerepublikken Kina, Frankrike og Nord-Korea. Komparativ mytologi. Kastor og Pollux voldtar Foibe og Hilaeira, døtrene til Leukippos. Frontpanelet til en romersk marmorsarkofag fra rundt 160 e.Kr. Komparativ mytologi er studiet av sammenlignende myter og mytologier fra ulike kulturer i et forsøk på å identifisere felles tema og karaktertrekk. Sammenlignende mytologi har tjenestegjort i en rekke akademiske hensikter, eksempelvis har forskere benyttet slektskapet mellom forskjellige myter for å spore utviklingen av religioner og kulturer for spore en felles opprinnelse; for å avdekke en felles opprinnelse for myter i ulike kulturer; og for å støtte ulike psykologiske teorier. Sammenligning "versus" særegenhet. Den amerikanske antropologen C. Scott Littleton har definert komparativ mytologi som «systematisk sammenligning av myter og mytiske temaer trukket fra en vid rekke av kulturer». Ved å sammenligne ulike kulturers mytologier forsøker forskerne å identifisere underliggende likheter, og/eller å rekonstruere en «urmytologi» fra hvor disse mytologier har utviklet seg. Til en viss grad har alle teorier om mytologi fulgt en komparativ tilnærming; som religionsforskeren Robert Segal har uttrykt: «per defionisjon søker alle teoretikere (av myter) å søke likheter blant myter». Imidlertid kan mytologiforskere bli grovt sett bli delt i «særegenhetsforskere», som framhever ulikhetene mellom mytene; og «kompartivitetsforskere», som framhever likhetene. Den første gruppen forsøker å «opprettholde at likhetene fremmet av kompartivitetsforskere er vage og overfladiske». Komparative tilnærminger til mytologi hadde stor popularitet blant forskere på 1700- og 1800-tallet. Mange av disse mente at alle myter viste tegn på å ha utviklet seg fra en enkeltstående myte eller mytisk tema. Eksempelvis ledet den tyske filologen Friedrich Max Müller (1823 – 1900) en tankeretning som søkte å tolke nær alle myter som poetiske beskrivelser av solens bevegelser. I henhold til denne teorien var disse poetiske beskrivelsene blitt vridd over tid til tilsynelatende ulike fortellinger om guder og helter (halvguder). Imidlertid har dagens forskere lent seg mer mot særegenhet og er mistenksom overfor brede utsagn om myter. Et unntak er Joseph Campbells teori om «monomyte», som blir diskutert nedenfor. Tilnærminger til komparativ mytologi. Forskere i komparativ mytologi kommer fra ulike forskningsfelt, blant annet folkeminne, antropologi, historie, lingvistikk og religionshistorie, og de har benyttet forskjellige metoder for å sammenligne myter. Nedenfor er en del betydningsfulle tilnærminger til komparativ mytologi. Lingvistisk. En del forskere ser på lingvistiske forhold mellom myter fra ulike kulturer – eksempelvis på likhetene mellom navnene til guder i forskjellige kulturer. Et særlig heldig eksempel på denne tilnærmingen er studiet av indoeuropeisk mytologi. Det er funnet påfallende likheter mellom mytologiske og religiøse begreper som er benyttet i forskjellige kulturer i Europa og India. Eksempelvis er den greske himmelguden Zevs Pater, den romerske himmelguden Jupiter, og den indiske himmelguden Dyaus Pita like navn. Det antyder at den greske, romerske og indiske gudene har en felles, nedarvet kultur, og at navnene Zevs, Jupiter og Dyaus er utviklet fra et eldre antatt navn "*Dyēus ph2ter", som er referansen til himmelguden i en urindoeuropeisk religion. Strukturell. En del forskere ser etter underliggende strukturer som blir delt av forskjellige myter. Den russiske språk- og folkeminneforskeren Vladimir Propp hevdet at mange russiske eventyr hadde en felles handlingsstruktur hvor bestemte hendelser skjedde i forutsigbar orden. I kontrast analyserte antropologen Claude Levi-Strauss strukturen av myter i henhold til det abstrakte forholdet mellom dets elementer heller enn deres orden i handlingen. Levi-Strauss mente at mytenes elementer kunne bli organisert i binære (todelte) motsetninger (liv/død; mann/kvinne; natur/kultur etc.). Han fremmet tanken at mytenes hensikt var å være en formidler av disse motsetningene og således løse grunnleggende motsetninger eller selvmotsigelser som fantes i menneskenes liv eller kultur. Psykologisk. En del forskere hevder at myter fra forskjellige kulturer avslører de samme eller tilsvarende psykologiske krefter som eksisterer i disse kulturene. En del freudianske tenkere har identifisert fortellinger tilsvarende til den greske historien om Ødipus og Ødipuskomplekset i disse kulturene. Likeledes har jungianere identifisert bilder, temaer og mønstre i myter fra ulike kulturer. De mener at disse likhetene er resultatet fra arketyper tilstede i de ubevisste nivåene i hver persons sinn. Noe mytologiske paralleller. Komparativ mytologi har avdekket et antall paralleller mellom myter fra forskjellige kulturer, blant annet en del vidstrakte og tilbakevendende temaer og fortellerelementer. En del eksempler følger under. Flodbølge. "Bak den store bølge ved Kanagawa", fargelagt tresnitt fra mellom 1823-1829 av Katsushika Hokusai Kulturer verden over forteller historier om en stor flodbølge eller syndflod. I mange tilfeller etterlater flodbølgen kun en eneste overlevende eller en liten gruppe av overlevende. Eksempelvis forteller både Den hebraiske Bibelen og det babylonske eposet om Gilgamesj om en verdensomspennende og global flodbølge som utslettet menneskeheten og om en mann som reddet Jordens ulike levende vesener ved å ta dem ombord i stor båt. Tilsvarende fortellinger om en enkelt overlevende fra en oversvømmelse opptrer i hinduistisk mytologi, aztekisk mytologi, og i den greske myten om Deukalion. Det kreative offer. Mange kulturer har fortellinger om hellige figurer viss død skaper en vesentlig del av en virkelighet. Disse mytene synes å være særlig vanlige i jordbrukskulturer. En slik myte fra Ny-Guinea forteller om en mirakuløst unnfanget pike ved navn Hainuwele og hvis myrdede lik spirer inn i folkets matavlinger. Den kinesiske myten om Pangu, den vediske myte om Purusha, og den norrøne myten om urjotnen Yme, forteller alle om en kosmisk kjempe som blir drept for å skape verden. Den dødende gud. Mange myter handler om en gud som dør en tragisk død og stundom kommer tilbake til livet. Slike myter er særlig vanlig i mytologier i Midtøsten og nære Østen. Antropologen James Frazer sammenlignet disse mytene i hans verk i flere bind kalt "The Golden Bough" ("Den gylne greinen"). Den egyptiske guden Osiris og den mesopotamiske guden Tammuz er eksempler på «dødende guder» – og det samme er den kristne fortellingen om Jesus fra Nasaret. Forståelse om disse likhetene går tilbake til den tidlige kristne tidsalder da kirkefedre som Justin Martyr diskuterte dem. Heltefortellingenes struktur. Et antall forskere har foreslått at fortellinger om helter fra forskjellige kulturer har samme underliggende struktur. Otto Rank, en disippel av Sigmund Freud, har argumentert at fortellingene om heltenes fødsel har et felles ødipusstruktur. Andre forskere, blant annet Lord Raglan og i senere tide, Joseph Campbell, har foreslått at heltefortellingene deler en felles struktur. En del komparative mytologer ser etter likheter kun i heltefortellinger innenfor en bestemt geografisk eller etnisk avgrensning. Eksempelvis forsøkte den østerrikske forskeren Johann Georg van Hahn å identifisere en felles struktur som lå under «aryanske» heltefortellinger. Andre, som Campbell, fremmer teorier om heltefortellinger generelt. I henhold til Campbells teori om monomyten deler alle heltefortellinger fra over hele kloden en felles indre fortellerstruktur. Ettersom Campbell monomyteteorien støtter seg på brede sammenligninger i ekstrem grad blir den ikke delt blant det store flertallet av forskere som studerer mytologi. "Axis mundi". Mange mytologier nevner et sted som er verdens midtre eller er lokalisert sentrum i verden, og fungerer som kontaktpunkt mellom ulike nivåer i universet. Dette «axis mundi» er ofte markert av et hellig tre eller andre tilsvarende mytiske objekter. Eksempelvis har mange myter beskrevet et stort tre eller søyle som knyttet himmelen, jorden og underverden sammen. Vediske India, oldtidens Kina, og oldtidens germanere hadde alle myter om et «kosmisk tre» hvis greiner nådde himmelen og hvis røtter nådde helvete. I norrøn kultur gjenfinnes denne myten i Yggdrasil som den norske forskeren Gro Steinsland nevner som «Det er interessant å se gårdens tuntre som en lokal parallell til verdenstreet Yggdrasil (...) Vikingtidens skalder brukte tresymbolet flittig. Egil Skallagrimsson omtaler sin døde sønn som en brukket gren på slektens stamme.». Den dag i dag plantes det fortsatt tuntrær i de nordiske landene, noe som gjenspeiler mytens kraft i et slags forhold mellom mikrokosmos og makrakosmos. Titanomachi. "Titanene blir styrtet", maleri av Peter Paul Rubens Mange kulturer har skapelsesmyte hvor en yngre gruppe av yngre, mer siviliserte guder kjemper mot en gruppe av eldre urguder som representerer kaoskreftene. I den greske myten om "titanomachi" ("kampen mot titanene") beseirer de olympiske gudene en eldre og mer primitiv guddommelig rase, titanene, og etablerer en fast, kosmisk orden. I hinduistisk mytologi bekjemper "devaene" (gudene) "asuraene" (demonene). I norrøn mytologi er det urkamp mellom æsene og vanene som nevnes i en bolk i "Voluspå", strofe 21-26, og som vanene vinner. I motsetningene til krigene nevnt over blir det fred og forsoning i norrøne verden. Denne myten om gudene som bekjemper kaosets demoner er særlig vanlig i indoeuropeiske mytologier. En del forskere har foreslått at myten reflekterer oldtidens indoeuropeiske erobring av landområder som tilhørte en innfødt befolkningen i løpet av deres ekspansjon i Europa. Imidlertid har en del ikke-indoeuropeiske kulturer tilsvarende myter. En rekke mytologier i Midtøsten og Lilleasia innbefatter en «kampmyte» hvor en god gud bekjemper en kaosgud eller demon, eksempelvis den babylonske "Enuma Elish" og den hebraiske fortellingen om Jahve som bekjemper sjøuhyret Leviatan. "Deus otiosus". Mange kulturer tror på en himmelsk guddommelig vesen som har kuttet kontakten med menneskeheten. Historikeren Mircea Eliade kaller dette guddommelige vesen for "deus otiosus" («den dovne/uvirksomme gud»), skjønt dette begrepet blir også benyttet i en bredere forstand, referer det en hvilken som helst gud som ikke griper aktivt inn i menneskenes liv. I mange myter er det guddommelige vesen tilbaketrukket til himlene etter at verden er blitt skapt. En mytologi som tilhører Balubafolket, en av bantuene i Afrika, trekker den øverste guden seg tilbake fra jorden og etterlater mennesket i søken etter ham. Tilsvarende har Hererofolket, også tilhørende bantuene, en fortelling om en himmelgud som forlatt menneskeheten til mindre guder. I mytologier av andre kulturer tenderer den øverste guden til å forsvinne fullstendig og blir erstattet av et meget polyteistisk trossystem. Opprinnelsesmyter. Moren til Lemminkäinen samler sammen restene etter sønnen ved Tuonelaelva. Tuonela-svanen til venstre. Illustrasjon fra en utgave av Kalevala fra 1897 til av Akseli Gallen-Kallela. Mange kulturer har myter som beskriver deres skikker, ritualer, og identitet. Faktisk har oldtiden og tradisjonelle samfunn ofte rettferdiggjort deres sedvaner ved å hevde at deres guder eller mytiske helter etablerte disse skikkene. I norrøn historie var det viktig å knytte kongeslektene til en guddommelig forfedre, til Frøy for Harald Hårfagres slekt og til Sæming, en av Odins sønner, for Ladejarlslekten, noe som ga dem en særegen rett til å hevde overherredømme over land og folk. Et annet eksempel er mytene til australske Karadjerifolket om de mytiske Bagadjimbiri-brødrene som etablerte eller ga forklaring til alle sedvanene til Karadjerifolket, inkludert den posisjonen de står i når de urinerer. Nasjonale myter er også en form for opprinnelsesmyter for en nasjon, eksempelvis det finske eposet "Kalevala" som fikk betydning for Finlands uavhengighetskamp mot Russland. Malinkabakken. Malinkabakken i 2004, før ombyggingen Malinkabakken, offisielt Skocznia narciarska im. Adama Małysza (norsk: "Adam Małysz-bakken"), er en hoppbakke i Malinkadalen ved byen Wisła i Polen. Bakken har K-punkt 120 meter og bakkestørrelse 134 meter, og er med det den andre hoppbakken på denne størrelsen i Polen, etter Wielka Krokiew i Zakopane. Hoppbakken er fra 2008 oppkalt etter den polske skihopperen Adam Małysz, som er fra Wisła. Malinkabakken ble bygd i 1932/33 og utvidet og modernisert i 1953 og 1966/67. Allerede fra starten av var den Polens nest største hoppbakke, etter bakken i Zakopane. Fra 1958 ble Puchar Beskidów (norsk: "Beskid-cupen"), et av Polens viktigste hopprenn, arrangert i Malinkabakken. Under det polske hopplandslagets trening i bakken før OL i 1960 falt Zdzisław Hryniewiecki stygt og brakk ryggen, slik at han ble lam for resten av livet. Bakkerekord før siste ombygging var 112,5 meter, satt av Wojciech Skupień 18. februar 2001. I 2001 ble det bestemt at bakken, som da hadde K-punkt 105 meter, skulle utvides til K120 og oppkalles etter Polens suksessrike hopper Adam Małysz. Ombyggingen av hoppbakken startet vinteren 2004. Ferdigstillelsen av bakken ble utsatt flere ganger, blant annet på grunn av et jordras sommeren 2006, men den nye bakken sto endelig ferdig høsten 2008. Malinkabakken har i dag flomlys, plastmatter som gjør at den også kan brukes sommerstid, stolheis og plass til ca. 11 000 tilskuere. 17. september 2008 hoppet Adam Małysz som den aller første i den nye bakken. 25.-28. september ble det polske mesterskapet på plast arrangert i Malinkabakken. Bakkerekorden på snø er 135 meter, satt av Vegard Sklett (Norge) i prøveomgangen til kontinentalcupen 12. mars 2011. På plast er rekorden 137,5 meter, satt av Jure Šinkovec (Slovenia) i kontinentalcupen 3. oktober 2010. Dag Rognlien. Dag Bjørset Randers Rognlien (født 1921, død 1999) var en norsk arkitekt og skribent. Han var utdannet ved NTH i Trondheim og var i mange år tilknyttet Odd Brochmanns arkitektkontor i Oslo. Rognlien tegnet flere institusjoner for psykisk utviklingshemmede (bl.a Dagsrudheimen i Telemark), skoler, forretningsbygg og private boliger. Særlig kjent er blomsterbutikken «Sørlihaven» på Nordstrand og terrassehusene i Ekebergveien på Ljan. Dessuten var han i mange år redaktør for fagbladet Arkitektnytt. Han var gift med interiørarkitekt Anne Lise Aas. Renault 12. Renault 12 er en familebil produsert av den franske bilprodusenten Renault mellom 1969 og 1980. Modellen var tilgjengelig som sedan ("Berline") og stasjonsvogn ("Break"), og ble også produsert på lisens i en rekke land over hele verden, også lenge etter at Renault tok den ut av produksjon. Etter introduksjonen fikk Renault 12 gode skussmål fra europeisk presse for sitt romslige og komfortable interiør, moderne design, gode ytelser og lave bensinforbruk. Bilen ble ikke like godt mottatt i USA, hvor magasinet "Road & Track" i sin test av en 1974-modell uttalte at motoren støyet fælt, og la til at den tunge styringen var «en alvorlig designfeil». Renault 12 gikk ut av produksjon i vest-Europa i 1980, men modellen forble i produksjon og salg via Renalts samarbeidspartner i andre deler av verden, og den siste Renault 12 ble produsert i Tyrkia i 1999, mens den rumenske bilprodusenten Dacia fortsatte å produsere den R12-baserte 1300 i sedan- og stasjonsvognutgave frem til 2004, samt den R12-baserte pickupen Gamma frem til juli 2005. Renault 12 Marionøya. Marionøya (engelsk: "Marion Island") er en sørafrikansk øy som tilhører øygruppen Prince Edwardøyene. Øygruppen ligger 1 770 km sørøst for Port Elizabeth på det sørafrikanske fastlandet. Marionøya er 19 km lang, 12 km bred og har et areal på 290 km². Øyas høyeste punkt er State President Swart Peak med 1230 moh. 22. september 1979 fanget den amerikanske satellitten Vela opp et «dobbeltglimt» i nærheten av Prince Edward-øyene. Det har vært spekulert i om dette var en atomprøvesprengning, utført i samarbeid mellom Israel og Sør-Afrika. Våpenet var på størrelse med en tiendedel av Hiroshima-bomben «Little Boy». You're Gonna Get It! "You're Gonna Get It!" er Tom Petty and the Heartbreakers' andre album, gitt ut i 1978. Originalt skulle albumet hete "Terminal Romance". Som sin forgjenger inneholder også dette albumet melodiske sanger med ringende gitarer og orgel. Det nådde nummer 23 på Billboards «Top LP's & Tapes»-liste i 1978. Den ga også Petty og the Heartbreakers deres første gullplate. Ingen i the Heartbreakers ville ha dette navnet eller coveret på albumet, men de fikk ingen støtte da de ville bytte navn og cover på albumet. Sporliste. Alle sanger skrevet av Tom Petty, unntatt hvor merket. Gamlebytorget i Warszawa. Gamlebytorget (polsk "Rynek Starego Miasta") er en plass i midten av Gamlebyen i Warszawa. Det er kjent for sine mange særegne, tradisjonelle polske restauranter, kafeer og butikker. Torget er den eldste delen av byen og en av Warszawas største turistattraksjoner. Det har en rektangulær form og er 90 ganger 73 meter stort. Historie. Det gruslagte torget i 1945 Gamlebytorget ble anlagt under grunnleggelsen av byen mot slutten av det 13. århundre. Frem til det 18. århundre var torget byens viktigste plass; her fant både viktige historiske hendelser, politiske fremtredener, manifester og offentlige henrettelser sted. Torget utgjorde også et viktig handelssenter. Her møttes også laugrepresentanter og handlere i rådhuset (bygd før 1429, revet i 1817). I 1855 ble en fontene med et monument over Warszawas havfrue anlagt midt på torgplassen. Mursteinshusene rundt torget ble reist i gotikk frem til den store brannen av 1607, da de ble gjenoppbygd i senrenessanse. I 1701 ble torget ombygd av Tylman van Gameren. I det 19. århundre, da Warszawa opplevde kraftig vekst, mistet Gamlebyen sammen med Gamlebytorget sin betydning som byens handels- og administrative sentrum. Under den tyske invasjonen av Polen i 1939 ble store deler av Gamlebyen sterkt skadd av tyske Luftwaffe, som siktet inn missilene mot byens boligområder og historiske landemerker som ledd i den utstrakte terrorbombingen under andre verdenskrig. De gjenværende mursteinshusene ble systematisk sprengt i luften av den tyske hæren under Warszawaoppstanden. Gamlebytorget ble møysommelig gjenoppbygd i årene 1949–1953, og så mange opprinnelige murstein som mulig ble gjenbrukt. I dag er torget stengt for biltrafikk, og brukes til spaserturer, leilighetsarrangementer og konserter. I mursteinshusene ved torget finnes museer, kulturinstitusjoner, luksuriøse butikker, kafeer og restauranter. Torgbebyggelsen. Torgbebyggelsen var opprinnelig i tre, men allerede i det 15. århundre ble den erstattet med mursteinshus reist i gotikk. Selve torget var fylt med utsalgsboder og stander, og på 1400-tallet ble også et rådhus reist på torget. Etter en storbrann i 1607 ble torgbebyggelsen ombygd, og forble uforandret frem til 1944. I 1817 ble rådhuset revet ned, og Gamlebyen ble en enklave for byens fattigste. Rekonstruksjonen av 1949–1953 knyttet an til førkrigsbebyggelsen fra 1700-tallet. Siden 1855 befinner en bronseskulptur av Warszawas havfrue (byens symbol) seg på torget, etter tegninger av Konstanty Hegel. To brønner fra 1700-tallet ble plassert på torget i 1970. Mursteinshusene var opprinnelig ikke nummerert, men hadde navn etter skytsvåpnene eller etternavnene til deres eiere (særlig de mest kjente), eller de første som reiste eller ombygde huset. Bymurene i Warszawa. Bymurene i Warszawa (polsk "Mury obronne Warszawy") er en dobbel rekke forsvarsmurer rundt Gamlebyen, reist mellom det 13. og 16. århundre, og gjenoppbygd i årene 1950–1953. De ligger i dag hovedsakelig langs Podwale-gaten i bydelen Śródmieście, og omgir Gamlebyen mellom Kongeslottet, Portfestningen og Wisła-skråningen. Den første muromkretsen. Bymurene i Warszawa ble for første gang nevnt i 1339. De første fragmentene i vollen bygd i mur bestod av Nybyporten ("Brama Nowomiejska", som den nordvestlige del) og Krakówporten ("Brama Krakowska", som den sørlige del). Den første delen av murene, rundt 300 meter lang, ble reist mellom Krakówporten og Wąski Dunaj-gaten. I midten av det 14. århundre ble også området mellom Wąski Dunaj-gaten og Nybyporten omringet av mur. Etter 1379 begynte man å reise en mur fra Wisłas side fra Kongeslottet mot Marszałkowska-tårnet i byens nordlige del, og med dette ble bymuromkretsen fullstendig lukket. Til sammen målte murene 1200 meter og omsluttet et omårde med areal på 8,5 hektar. Forsvarsmurene bestod ikke bare av murer, men også av flere tårn og porter. De fleste tårnene hadde rektangulær form, med unntak av Marszałkowska-tårnet som var flersidig, og Biała-tårnet, som var rundt. Den andre muromkretsen og Portfestningen. Allerede i det 15. århundre syntes disse fortifikasjonene å være mangelfulle, og bygningen av en ny muromkrets ble derfor igangsatt. Den nye, lavere muren ble bygd i 9-14 meters avstand fra den opprinnelige muren mellom midten av 1400-tallet og begynnelsen av 1500-tallet. Høydeforskjellen mellom de to murene utgjorde fire meter, og for å jevne ut høyden i forhold til underlaget ble en fire meter dyp vollgrav gravd ut foran den nye muren. Utgravningen av vollgraven krevde bygnigen av to broer – den ene av disse ble reist ved Nybyporten, og ble i 1548 ombygd til Portfestningen, den andre ble derimot bygd ved Kraków-porten. Allerede i det 16. århundre viste murnettet seg å være upraktisk på grunn av utviklingen av artilleri, dessuten hadde ikke Portfestningen noen større militær betydning lenger. Siden det 14. århundre måtte dessuten nye bygninger reises utenfor bymurene, siden disse viste seg å være for trange for det voksende innbyggertallet. Nedgangstider. I årene 1621–1624 ble et nytt belte fortifikasjoner og bastioner reist, den såkalte Sigismundvollen ("Wał Zygmuntowski"), i betydelig avstand fra bymurene. Den nye bybebyggelsen vokste seg imidlertid raskt inn i både bymurene og Sigismundvollen, og sistnevnte forsvant snart fra bykartet. Under den svenske invasjonen av Polen på 1600-tallet ble bymurene skadet, for senere å ikke bli reparert. Dette var siste gang murene hadde spilt en militær rolle. I det 17. århundre begynte en sakte nedrivning av murene. I det 18. århundre ble nye voller bygd rundt Warszawa, og forsvarsrollen ble overtatt av fortifikasjoner på byens forsteder. Restaureringen. De første restaureringsforsøkene ble gjort i 1936 under ledelse av Jan Zachwatowicz, da deler av vollen ble gravd ut og den tilliggende bebyggelsen ble revet. Restaureringen ble gjenopptatt først etter andre verdenskrig, og de store ødeleggelsene i Warszawa gjorde rekonstruksjonsarbeidet lettere. I årene 1950–1955 var det ønskelig å gjenoppbygge fortifikasjonene i sin helhet, men på grunn av mangel på historiske kilder rettet man seg i årene 1957–1963 mot restaurering av de gjenværende fragmentene fremfor gjenoppbygning. Fra 1996, og i mye større grad fra 2005 pågikk det intensiv restaurering for å bedre murenes tekniske tilstand. Den 22. juli 2008 ble restaureringen av murene offisielt avsluttet, og de belyses i dag av 300 reflektorer. Jon-Petter Sandaker. Jon-Petter Sandaker (født 24. februar 1974) er en tidligere norsk skihopper som konkurrerte for Lørenskog Skiklubb. Sandaker debuterte i verdenscupen allerede 3. desember 1995 på Lillehammer da han kvalifiserte seg via den nasjonale kvoten. Han endte da på en beskjeden 42.plass. Foran 1997/1998-sesongen hadde Sandaker vist lovende takter på trening, men det var likevel en stor overraskelse at han skulle bli nr. 4 allerede i sesongens første verdenscuprenn i november. De påfølgende resultatene var imidlertid skuffende, noe som gjorde at han ikke ble uttatt til den tysk-østerrikske hoppuka. Han avsluttet imidlertid sesongen noe bedre, blant annet med en 9.plass i Trondheim. Sandaker hadde noen sporadiske opptredener i verdenscupen også i sesongene 1998/1999 og 1999/2000, men klarte aldri å oppnå gode resultater igjen. Portfestningen i Warszawa. Portfestningen i Warszawa (polsk "Barbakan warszawski") er en portfestning reist rundt 1548 mellom Gamlebyen og Nybyen, tegnet av Giovanni Battista fra Venezia. Den er en av få gjenværende deler av det komplekse nettverket av historiske fortifikasjoner som en gang omgav Warszawa. Historie. Portfestningen var fra begynnelsen av anakronistisk og hadde ingen større beskyttende funksjon, hovedsakelig på grunn av utviklingen av artilleriet. Den ble brukt til beskyttelsen av byen kun én gang, under krigen med Sverige, da den ble gjeninntatt av hæren til kong Jan II Kasimir den 30. april 1656. I det 18. århundre ble portfestningen delvis revet, og i det 19. århundre ble restene innlemmet i mursteinshus bygd i dens plass. I årene 1937–1938 ble et av husene revet og deler av murene samt den vestlige del av broen rekonstruert under ledelse av Jan Zachwatowicz. Under den tyske invasjonen av Polen i 1939 samt Warszawaoppstanden ble hele Gamlebybebyggelsen ødelagt. Etter krigen ble det bestemt å ikke gjenoppbygge mursteinshusene som hadde stått på plassen til bymurene på grunn av pengemangel, derimot valgte man å gjenoppbygge portfestningen. Rekonstruksjonen ble gjennomført i årene 1952–1954 under ledelse av Wacław Podlewski etter tegninger fra det 17. århundre. Man tok blant annet i bruk gotisk murstein fra revne mursteinshus i Wrocław og Nysa. Sigismundsøylen. Sigismundsøylen (polsk "Kolumna Zygmunta") er et monument på Slottsplassen i Gamlebyen i Warszawa, reist i årene 1643–1644 etter tegninger av Augustino Locci og Constantino Tencalli. Den er et av Warszawas mest kjente landemerker og et av de eldste sekulære monumenter i det nordlige Europa. Søylen er et minnesmerke over kong Sigismund III Vasa, som i 1596 flyttet Polens hovedstad fra Kraków til Warszawa. Monumentet er 22 meter høyt. Kongeskikkelsen, ikledt ridderrustning og krone, med sabel i den ene og kors i den andre hånden, måler 2,75 meter. Søylesokkelen er utsmykket med fire ørner. Historie. Søylen ble reist mellom 1643 og 1644 etter ordre av Sigismunds sønn og tronfølger, kong Vladislav IV, etter tegninger av de italienskfødte arkitektene Constantino Tencalla og Agostino Locci. Bronseskulpturen ble utformet av den bolognesiske skulptøren Clemente Molli, og utstøpt av Daniel Tym. Sigismundsøylen er med dette det eldste sekulære monument i Warszawa. Søylen ble utformet med de italienske søylene foran Santa Maria Maggiore-basilikaen (reist i 1614 etter tegninger av Carlo Maderno) og Fokas-søylen i Roma som forbilde (Vladislav IV hadde sett begge under sitt besøk i Roma i 1625). I 1681 ble monumentet omringet av et tregjerde, som senere ble erstattet med et permanent jerngjerde. Selve marmorsøylen ble restaurert flere ganger. Den første restaureringen ble gjennomført i 1743 av Franciszek Dąbrowski. Den andre, i 1810, ble ledet av Jakub Kubicki og Giuseppe Boretti. I 1854 ble monumentet omgitt av en fontene med fire tritoner utformet av berlineren August Kiss, etter tegninger av Enrico Marconi. I årene 1862–1863 ble søylen restaurert på ny under ledelse av Józef Orłowski. En omfattende rekonstruksjon foregikk i årene 1885–1887 under Edward Cichocki. Den gamle søylen ble da erstattet med en granittsøyle, og hele monumentet ble flyttet noe mot vest. I årene 1929–1931 ble Sigismundsøylen nok en gang renovert, og monumentomgivelsene fikk sin opprinnelige form tilbake da fontenen, gjerdet og tritonene ble fjernet. Den 1. september 1944, under Warszawaoppstanden, ble monumentet revet ned av en kanonkule fra en tysk stridsvogn, og bronsestatuen ble betraktelig skadet. Etter krigen ble statuen reparert, og i 1949 ble den satt opp på en ny søyle i granitt fra Strzegoń-gruven. På grunn av anleggingen av den nye W-Z-traseen ble monumentet gjenreist seks meter i nordøstlig retning fra det opprinnelige ståstedet og noe dreid. European-Mediterranean Seismological Centre. European-Mediterranean Seismological Centre (fransk: "Centre Sismologique Euro-Méditerranéen", forkortet EMSC eller CSEM) er en internasjonal frittstående nonprofit organisasjon innenfor seismologisk forskning. EMSC har i oppdrag å etablere og drifte systemer for rask oppdagelse av episentre for jordskjelv i Europa og Middelhavsområdet. EMSC ble etablert i 1975 etter initiativ fra European Seismological Commission (ESC) og startet opp virksomheten hos Institut de Physique du Globe de Strasbourg (IPGS) i Strasbourg 1. januar 1976. Generalforsamlingen som ble avholdt i Roma 13. desember 1993 besluttet å flytte EMSC til Det franske atomenergikommersiaratets (Commissariat à l'Energie Atomique) labaratorium for deteksjon og geofysikk (Laboratoire de Détection et de Géophysique) i Bruyères-le-Châtel i Essonne. Kjell Erik Sagbakken. Kjell Erik Sagbakken (født 5. desember 1970) er en tidligere norsk skihopper som konkurrerte for Ottestad IL. Sagbakken debuterte i verdenscupen 18. februar 1995 i et skiflygingsrenn i Vikersund med en 41.plass. Da skulle det gå flere år før han igjen skulle få prøve seg i verdenscupen. Det ble i media stilt store forventninger til Sagbakken foran 1998/1999-sesongen. Suksessen uteble imidlertid, og hans beste prestasjon den sesongen var en 19.plass i Harrachov. Totalt fikk han med seg 9 verdenscuprenn. Mer spektakulært var det da han som prøvehopper satte uoffisiell bakkerekord i den ombygde skiflygningsbakken i Oberstdorf i 2001. Ole Christen Enger. Ole Christen Enger (født 10. november 1983) er en tidligere norsk skihopper som representerte Konnerud IL. Enger debuterte i verdenscupen i Hakuba i Japan 24. januar 2002 med en 23.plass. Han klarte imidlertid ikke å skaffe seg fast plass på verdenscuplaget, og fikk delta i kun 4 verdenscuprenn totalt. I perioden 2001-2004 konkurrerte Enger i en lang rekke renn i Kontinentalcupen med tidvis gode resultater. USS «Carl Vinson» (CVN-70). USS «Carl Vinson» er det tredje hangarskipet i Nimitz-klassen i den amerikanske marinen. Skipet er oppkalt etter Carl Vinson. USS «Carl Vinson» gjennomgår i perioden 2005-2009 RCOH (Refueling and Complexe Overhaul). Liste over norske flyselskap. Liste over norske flyselskap er en oversikt over kommersielle flyselskaper med et rutenett, som har hatt sin operative base i Norge, og som er regnet som "norske" i sådan forstand. Listen er delt i to, hvor den første gir en oversikt over norske flyselskap som fremdeles er operative, mens den andre delen gir en oversikt over flyselskap som nå enten er nedlagte eller fusjonert med andre. Historie. Flygning i Norge kan dateres tilbake til årene rundt den første verdenskrig. Men det var ikke før på midten av 20-tallet at sivil flyrutevirksomhet ble organisert i stor skala. I 1927 åpnet det nyetablerte selskapet "Norske Luftruter AS" den første norske flyruten for sivile passasjerer. Ruten gikk Oslo – Göteborg – København – Stettin. Noen år senere, i 1933 ble Norges første nasjonale flyselskap etablert, DNL. Selskapet anskaffet sitt første fly i 1935, en Junkers W 34 som ble registrert i Norsk luftfartsregister den 1. juni 1935. Under andre verdenskrig ble norske luftfartøy overtatt av tyskerne, som også utvidet de allerede eksisterende lufthavnene i landet. Etter krigens slutt hadde landet fått en forbedret infrastruktur hva gjelder lufthavnstilbud, og selskapene kunne igjen ta opp sivil flygning. I 1946 fusjonerte DNL med danske DDL og svenske SILA, og dannet Scandinavian Airlines System. 1946 var også året da SAS' konkurent gjennom nesten 60 år ble etablert, Braathens S·A·F·E. På slutten av 60-tallet begynte man utbyggingen av kortbanenettet (STOL) i Nord-Norge og på Vestlandet. Widerøe ble tildelt konsesjon til å fly disse rutene, og åpnet sin første rute fra Trondheim til Bodø med fire mellomlandinger. På 90-tallet ble det åpnet for fri konkurranse innenlands i Norge, noe som gjorde at flere aktører kom på banen. Norges første lavprisselskap, Color Air som fulgte den samme selskapsmodellen som det kontroversielle irske flyselskapet Ryanair ble etablert i 1998, men la ned all drift et drøyt år senere. Frode Håre. Frode Håre (født 10. desember 1972) er en tidligere norsk skihopper som representerte Nedre Sigdal IL. Håre debuterte i verdenscupen i Lahtis i Finland 6. mars 1993. Totalt deltok han i 25 verdenscuprenn i perioden 1993 til 2000 med 10. plass fra Sapporo i Japan som beste resultat. Han klarte imidlertid aldri å kapre fast plass på verdenscuplaget. Hans beste sesong i verdenscupen var ironisk nok 1994/1995 da han i løpet av 2 renn sanket nok verdenscuppoeng til å bli Norges fjerde beste hopper den sesongen. Frode Håre har vært trener for det norske kvinnelandslaget i hopp. Han ble i april 2011 etterfulgt av Christian Meyer. USS «Theodore Roosevelt» (CVN-71). USS «Theodore Roosevelt» er det fjerde hangarskipet i Nimitz-klassen i den amerikanske marinen. Skipet er oppkalt etter president Theodore Roosevelt. NATO Defense College. NATO Defense College (NDC) er en militær høyskole som ble etablert i 1951, underlagt NATO. Fra 1999 har den vært i Cecchignola, nær Roma. I perioden 1966–1999 holdt den til i Viale della Civilta del Lavoro i Roma. I perioden 1951–1966 holdt den til i École Militaire i Champ de Mars i Paris. Sjef for NDC er en offiser med grad generalløytnant/viseadmiral. 22. juli 2011 tiltrådte generalløytnant Arne Bård Dalhaug som sjef NDC. Dalhaug er den andre norske offiseren som innehar denne stillingen. Generalløytnant Einar Tufte-Johnsen var første norske sjef for NATO Defense College (1966–1968). NDCs akademiske virksomhet styres av en sivil dekan, og rangerer tilsvarende generalmajor/kontreadmiral. Den akademiske stab består av ca. 30 forelsere. I tillegg er det et antall rådgivere (sivile og militære). Disse veileder og har hver ansvar for en gruppe på 7–8 studenter. Enhet med ansvar for for personell, økonomi, forvaltning mv., ledes av en offiser med grad brigader/flaggkommandør. For tiden (januar 2012) innehas stillingen som "Director of Management" av den norske flaggkommandøren Harald Håkonsen. Seniorkurset, det viktigste kurset ved NDC, varer 5½ måneder og avholdes to ganger årlig. Rundt 15 uker er studentene på høyskolen, mens resten av tiden nestår av reiser og eksursjoner. Kurset innbefatter et 2–3 dagers krisehåndteringsøvelse. NATO-offiserer som deltar er vanligvis på oberst/kommandørgrad, eller tilsvarende sivilt nivå. Enkelte har også oberstløytnants grad. Over 100 deltar hvert år (25% av disse er sivile). Det avholdes også årlig et to ukers kurs for general-/flaggoffiserer (1–2 stjerners generaler/admiraler) og sivile på tilsvarende nivå. René Herms. René Herms (født 17. juli 1982 i Dohna, død 9. januar 2009 i Lohmen) var en tysk friidrettsutøver. I årene 2003-2006 var han Tysklands fremste utøver på distansen 800 meter. Han løp opprinnelig 400 meter, men gikk i 2001 over til 800 meter. Denne sesongen ble han både tysk mester og junioreuropamester på distansen. Han deltok under OL 2004 i Athen, der han ble utslått i semifinalen. Han kom også til semifinalen under VM 2005 PubMed. PubMed er en søkemotor som gir tilgang til sammendrag fra den bibliografiske databasen Medline. Den er gratisversjonen av Medline. PubMed er verdens største database innen medisin, sykepleie, odontologi, veterinærmedisin, helsestell og preklinisk vitenskap. Den har referanser til artikler fra ca. 4 800 tidsskrifter internasjonalt fra 1966 og fremover. De fleste referansene har engelsk sammendrag. PubMed oppdateres daglig. Medline har bibliografidata for artikler fra mer enn 18 millioner vitenskapelige tidsskrifter fra 1948 og frem til i dag. PMID. Artiklene i PubMed er indeksert med såkalte PMID-nummer (PubMed Identifier) som forenkler søk og oppslag på henvisninger, referansestoff og -studier. I 2005 var mellom 15 og 16 millioner artikler indeksert og antallet øker med ca 1 million årlig. Finansiering. PubMed finansieres av United States National Library of Medicine (NLM) som i sin tur finansieres av National Institutes of Health. Damn the Torpedoes. "Damn the Torpedoes" er et album av Tom Petty and the Heartbreakers, gitt ut i 1979. Tittelen er en referanse til ett kjent sitat av Admiral David Farragut. Albumet ble spilt inn i Sound City i Van Nuys i California og Cherokee Studios i Hollywood. Albumet, som er bandets tredje, var den første som ble gitt ut på MCA Records. Deres gamle selskap ABC Records hadde blitt solgt til MCA; Petty kjempet i retten for å få opphevet kontrakten med MCA, men til slutt ble han tvunget til å bli. Han forhandlet seg til en avtale som gjorde at han kunne gi ut sine album og andre utgivelser på det nye Backstreet Records, produsert og publisert av MCA. "Damn the Torpedoes" endte opp med å bli bandets gjennombrudd, og inneholder mange av deres mest kjente sanger og er en favoritt konsertstandard i dag, blant annet «Here Comes My Girl», «Even the Losers» og «Shadow of a Doubt (A Complex Kid)». "Damn the Torpedoes" ble en nummer 2 hit (i 7 uker og ble holdt vekk fra plass nummer 1 av Pink Floyds "The Wall") på Billboards «Pop Albums»-liste, og to sanger kom på topp-15 Billboard Hot 100 singel-listen, «Don't Do Me Like That» (10. plass) og «Refugee» (15. plass), begge tidlig i 1980. I 2003 ble albumet rangert som nummer 313 på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over tidenes 500 beste musikkalbum. Into the Great Wide Open. "Into the Great Wide Open" er det åttende studioalbumet av Tom Petty and the Heartbreakers, først gitt ut i juli 1991. Albumet var bandets siste på plateselskapet MCA Records. Albumet var det andre Petty produserte sammen med Jeff Lynne etter suksessen "Full Moon Fever" fra 1989. Mytografi. Mytografi (fra gresk μυθογραφία – "mythografia", «skriving av fabler», fra μύθος – "mythos", «tale, ord, fakta, historie, fortelling» + γράφω – "graphō", «å skrive, å innskrive») er gjengivelser av myter i kunstartene. Dette er en restriktiv definisjon som kan feile å redegjøre for ulike synsvinkler for den store forskningsmengde på myter fra 1900-tallet. Samlinger av myter forutsetter en del feltarbeid, og målet kan være å skape noe av verdi for kulturantropologi, religiøse studier, eller en myteteori framfor kun samle råmateriale som blir omformet i en kunstnerisk sammenheng. En "mytologist" er i henhold til en streng definisjon en som samler myter. Myteteorier. Allerede på 1800-tallet var det en tendens til å produsere myteteorier i stor skala, eksempelvis de til Max Müller, Andrew Lang, Wilhelm Mannhardt, og James Frazer. Forskere som Carl Jung, Georges Dumezil, og Claude Levi-Strauss har fortsatt denne tradisjonen på 1900-tallet. Det har vært et konsekvent posisjon for romantikken å insistere på at mytene har et nivå av validitet eller troverdighet, og disse argumentene har ofte forbundet myter med kreativ fantasi. Disse forestillingene kom sammen i konseptet om myteskapende fantasi som har blitt artikulert i antropologiske verket til Jadran Mimica ("Intimations of Infinity", norsk oversettelse: "Uendelighetens tilkjennegivelser", 1988), blant andre. Teorier med en akademisk basis som har støttet denne tenkningen har vært populær i den forstand at den har mottatt mye oppmerksomhet; uten noen gang å ha vært i stand til å gi støtte for krav om akseptabel pålitelighet fra mer rasjonalistiske perspektiver. Mytografi er også "studiet av studiet av myter" (studiet av myter i seg selv er mytologi). I undersøkelsen av hvordan myter blir studert kan man lett se ulikhetene og likhetene, noe som er påvist av William Dotys utgivelse "Mythography: The Study of Myths and Rituals". Et av de første forsøk på rasjonalisering av mytologi, og mer generelt av religiøs trosforestillinger, kan bli sporet tilbake til Evhemeros. Denne greske mytografen eller religionshistorikeren fra omkring år 300 f.Kr. virket ved hoffet til oldtidens Makedonia og hevdet at myter var faktisk sanne fortellinger av faktiske og historiske finger, men blitt forvridd og forsterket. Denne doktrinen har siden blitt kalt for "evhemerisme". Selv i dag har oldtidens astronautteorier blitt beskrevet som «ny-evhemerisme» av den franske sosiologen Jean-Bruno Renard i hans arbeid om populærkultur. Mytekritikk. Foruten antropologenes begrunnelse – å bedre forstå en bestemt kultur på dens egne vilkår, er det (i kulturantropologens hensikter) – er det svært varierte grunner bak mytografenes interesser. Opprinnelsen til det greske drama ble den umiddelbare årsaken for begynnelsen på den såkalte myte-rite-skolen, en teoretisk retning fremmet av Jane Harrison, Gilbert Murray og andre. Karl Kerenyi, som også var involvert i gresk mytologi, var en assosiert av Carl Jung, adopterte mytologisk materiale i sine psykologiske teorier. I den generelle litteraturkritikk ble mytekritikk fremmet av Maud Bodkin, Philip Wheelwright, og andre som Francis Fergusson, Leslie Fiedler, og G. Wilson Knight. Den kanadiske og litteraturteorikeren og kritikeren Northrop Frye, som i sitt arbeid på William Blake og "Bibelen", ønsket alltid å holde seg atskilt fra myte-rite-skolen, men ble ofte sett på i en forstand som den som oppsummerte hele dens tendens. Robert Graves var interessert i poetisk teori og understøttet sitt berømte verk "White Goddess" ("Den hvite gudinne", 1948) med analyser som gikk tilbake til Müller og Frazer, foruten også myte-rite-skolen. Mytografiske retninger. Det var tallrike andre mytografiske «skoler» eller retninger i løpet av det første halvåret av 1900-tallet. Ernst Cassirers tilnærming var via filosofi, særlig den såkalte Marburg-retningen av kantiansk tenkning. Den hadde direkte påvirkning på Susanne Langer, og har blitt sporet som påvirkning på Mikhail Bakhtin. Retningen komparativ religion er representert ved Mircea Eliade, og til en viss grad også av litteraturkritikeren René Girard. Den franske sosiologiske skolen har argumentert i henhold til myter at de hadde en sosial funksjon. Universale myteteorier. Den gamle ide av en "universell" myteteori, spottet og hånet av Voltaire, er i moderne tid hovedsakelig fremmet av alene av Joseph Campbell. Det er skrevet mange bøker på 1600-tallet med den hensikt å forklare alle myter, men Voltaire hånte en kristen myteteori mens Campbell fremmet en psykologisk. I tiden før opplysningstiden var filosofer som Voltaire interessert i å gjendrive eller fordrive myter, ikke å forklare deres eksistens. Mens den grunnleggende forståelse i Vesten ble beskrevet av kristendommen i alle områder av studiet ble begrepet mytografer referert til en som forsøkte å forklare hedenske myter som unøyaktige gjengivelser av hendelser i "Det gamle testamente" eller med overlegg å endre dem. Noen av forklaringsteoriene fra klassisk tid ble også benyttet, slike som apoteose av en lokal helt. Da sosialvitenskap etterhvert ble et eget fag og forståelsen av at tankemønstre til mennesker kan endres over historisk tid bleknet denne interessen. Det er fortsatt mulig å tenke slike tanker, og de som gjør det kan utarbeide dem noe, men i dagens akademiske verden blir de ikke tatt seriøst. Kanskje det siste verket som benyttet seg av denne tidligere bruken av begrepet mytografi var George Eliots roman "Middlemarch". Romanens fiktive hovedfigur Casaubon var involvert i et sådant prosjekt på midten av 1800-tallet. Fortellingen beskriver en kvinne som viste seg å ikke være i stand til avslutte prosjektet etter hans død og oppga det. Casaubons figur er en satire på akademisk pedanteri og hybris (hovmod eller overmot). Gaseller. Gaseller er en gruppe drøvtyggere. De kan løpe i stor hastighet (så fort som 80 km/t) i lengre perioder. Gaseller finnes for det meste i ørken, gressland og savanner i Afrika, men de finnes også i Sørvest- og Sentralasia, og Det indiske subkontinent. De har en tendens til å leve i flokker. Lovi Poe. Lourdes Virginia Moran Poe (født 11. februar, 1989 i Quezon City) er en filippinsk sanger og skuespiller. Hun er datter av den legendariske skuespilleren Fernando Poe jr. Landover (Maryland). Landover er et folketellingsspesifisert sted i Prince George's County i staten Maryland i USA. Området har ikke bystatus eller noen annen offisiell status med unntak av av United States Census Bureau regner det som en del av Greater Landover folketellingsspesifisert område. Landover er hjemstedet til hovedkontoret til supermarkedskjeden Giant og FedEx Field, hjemmebanen til Washington Redskins. Barlindåsen (Lillomarka). Barlindåsen er en ås i Lillomarka i Oslo kommune med en høyde på 407 meter over havet. Åsen er relativt lang og smal og strekker seg fra nord mot sør. Grensen til Maridalen landskapsvernområde på vestsiden følger også åsen. Langs åsryggen går det en sti og det er steder med god utsikt vest- og sørover, blant annet mot Maridalsvannet og Oslo by. Barlindåsen er det 27. høyeste fjellet i Oslo av fjell med primærfaktor på minst 50 meter. John Hung Shan-chuan. John Hung Shan-chuan 洪山川 S.V.D. (født 20. november 1943 på Penghuøyene i Taiwan) er katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan. Han ble presteviet for salesianerne den 23. juni 1973. Den 16. januar 2006 ble han utnevnt til biskop av Kiayi, og ble bispeviet den 28. februar samme år. Han ble promovert til erkebiskop av Taipei den 7. november 2007. Yoshihide Ohta. Yoshihide Ohta (f. 14. januar, 1933 i Ōmachi, Nagano, Japan) er en japansk-født norsk forsker, kartograf og oversetter. Studier. Cand.scient.-grad i geologi fra Hokkaidō universitet, Japan (1957). Doktorgrad ved samme universitet (1962). Deretter, forskningsassistent for geologi ved samme universitet. Forsker ved Norsk Polarinstitutt (1972–2000). Deltok i flere polarekspedisjoner (6 ganger til Antarktis og 30 ganger til Arktis). Vitenskapelig konsulent for INSROP (International Northern Sea Route Project). Han har publisert 4 bøker og over 200 fagartikler. Han er også oversetteren av Fridtjof Nansens "Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896." På vegne av UD holdt han "Fridtjof Nansen Memorial Lecture" i Japan i 1994. Priser. Prins Chichibu-prisen for boken "Geology of Nepal Himalayas" (1973) Gullmedalje fra The Geological Society of Japan (2009) Eksterne lenker. Publikasjoner: http://www.npolar.no/geonet/pdf_files/PBL_YO.pdf Joseph Cheng Tsai-fa. Joseph Cheng Tsai-fa 鄭再發 (født 4. juli 1932 på Hsiamen i Kina) er tidligere katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan. Han ble presteviet den 21. desember 1957. Den 3. desember 1990 ble han utnevnt til biskop av Tainan, og ble bispeviet den 2. februar 1991. Han ble promovert til erkebiskop av Taipei den 24. januar 2004. Han fratrådte den 9. november 2007. Joseph Ti-kang. Joseph Ti-kang 狄剛 (født 7. mai 1928 på Xiuwu i provinsen Henan i Kina) er tidligere katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan. Han ble presteviet den 20. desember 1953 i Roma. Den 21. juni 1975 ble han utnevnt til biskop av Kiayi, og ble bispeviet den 22. juli samme år. Han ble promovert til koadjutor erkebiskop av Taipei den 3. mai 1985. Han etterfulgte som ordinarius av Taipei 11. februar 1989. Han fratrådte den 24. januar 2004. Matthew Kia Yen-wen. Matthew Kia Yen-wen 賈彥文 (født 17. januar 1925 på Yuenshi i provinsen Hebei i Kina) er tidligere katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan. Han ble presteviet den 15. juli 1951 for Tainan. Den 21. mai 1970 ble han utnevnt til biskop av Kiayi, og ble bispeviet den 16. juli samme år. Han ble utnevnt til biskop av Hwalien den 14. desember 1974. Han ble promovert til erkebiskop av Taipei 15. november 1978. Han fratrådte den 11. februar 1989. Joseph Kuo Joshih. Joseph Kuo Joshih 郭若石 (født 11. februar 1906 i Kaojen i Kina, død 18. desember 1995) var emeritert katolsk erkebiskop av Taipei på Taiwan. Han ble presteviet 28. desember 1931. Den 13. juni 1950 ble han prefekt for det da nyopprettede apostoliske prefektur Taipei. Det ble til erkebispedømme 13. juni 1952, og fader Kuo ble utnevnt til erkebiskop og så ordinert til det den 26. oktober 1952. Den 4. desember 1959 fratrådte han, i en alder av 53 år, og døde i 1995. Ta Nei. Ta Nei (khmer: ប្រាសាទតានៃ) er et lite steintempel i Angkor, Kambodsja bygget sent i det 12. århundre og dedikert til Buddha. Det ble bygget i kong Jayavarman VIIs regjeringstid og utvidet under Indravarman II. Tempelet ligger ca 200 meter vest for det nordvestre hjørnet av Østre Baray, et av de store reservoarene i Angkor. Det opprinnelige templet målte 35 x 26 meter, men etter to utvidelser endte det opp på 55 x 47 meter. Bymurer ble sannsynligvis også påbegynt, men aldri fullført, i dag står bare to gopuraer i øst og vest igjen av disse. Tempelet er i dag gjengrodd, men planer om restaurering foreligger. Visund (plattform). Visund er en oljeplattform på Visundfeltet i Norskehavet. Den er en flytende, integrert bore-, prosesserings- og boligplattform. Oljeproduksjonen startet våren 1999 med Norsk Hydro som operatør, men Statoil overtok operatøransvaret 1. januar 2003. Etter en ombygging av plattformen startet Visund fra høsten 2005 også gassproduksjon. Brønnstrømmen føres opp til plattformen i fleksible stigerør. Den produserte oljen sendes i rørledning til Gullfaks A for lagring og eksport. Gassen eksporteres til kontinentet. 19. januar 2006 inntraff en gasslekkasje i plattformens fakkelrør. Med en lekkasjerate på 900 kg/s var dette den største gasslekkasjen i prosessområder på norsk sokkel i nyere tid. Mannskapet ble evakuert, og ingen personer kom fysisk til skade. Uhellet medførte heller ingen skader på ytre miljø. Patricia Kaas. Patrcia Kaas (født 5. desember 1966 i Lorraine i Frankrike) er en sanger og skuespiller fra Frankrike. Hun er en av de aller mest feterte, bestselgende og elskede franske sangartister de siste 20 årene, som fremstår som en blanding av Madonna og Marlene Dietrich. Hun har solgt 16 millioner plater. Biografi. Patricia Kaas ble født i den lille byen Forbach i Lorraine nær den tyske grensen, og snakket en tysk-fransk dialekt til hun var 6 år. Hun har tyske aner, og er nesten like populær øst for grensen som i hjemlandet. Blant hennes største suksesser er titler som "Mon mec à moi" og "Il me dit que je suis belle". Hun har gitt ut ca. 20 album etter debuten, "Mademoiselle chante le Blues", i 1988. Hennes nyeste utgivelse, "Kabaret", samkjøres med en pågående turné med samme navn. Kaas har også hatt flere filmroller, blant annet i "And Now... Ladies and Gentlemen" av berømte Claude Lelouch i 2002, med Jeremy Irons som motspiller. Kaas var en kort tur i Norge i 1995 og opptrådte i TV-programmet RiksDan, i forbindelse med promovering av både album og film. Hun har vunnet fem priser i Frankrikes versjon av Spellemannprisen, "Victoire de la Musique". Kaas representerte Frankrike i Eurovision Song Contest 2009 i Moskva med sangen "Et s'il fallait le faire". Blandede lag under Sommer-OL 1904. Blandede lag under Sommer-OL 1904'". Under de første olympiske leker var det tillatt med lag med utøvere fra ulike nasjoner. IOC har kategorisert blandede lag ("mixed team") med landskoden ZZX. Under Sommer-OL 1904 var to av lagene som vant medaljer blandede lag. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1904 Mentale kart. Mentale kart er en type kart hvert enkelt menneske opparbeider og bærer i seg som et bilde av sine geografiske og fysiske omgivelser. Mentale kart er ikke kart over verden slik den virkelig er, men kart som viser verden slik vi forestiller oss den. Det kan dreie seg om et menneskeskapt byrom, offentlige kommunikasjonssystemer eller ulike geografiske områders plass i mediebildet. Utgangspunktet for begrepet er de enkelte individers oppfatning av og bruk av sine geografiske omgivelser. Geografer henter data ved å spørre sine informanter om veien til et sted, de kan be dem tegne kart eller be dem beskrive et område. En enkel metode er å dele ut en kartskisse til en gruppe mennesker og be dem skrive på stedsnavn. Eksempelvis kan en skoleklasse få et kart over Norge med fylkesgrensene inntegnet, og bli bedt om å skrive fylkenes navn. Undersøkelser av folks foretrukne bosteder er også i denne kategorien. Begrepet mentale kart ligger i krysningspunktet mellom fagfeltene psykologi og geografi, og er utviklet av amerikanske geografer på 1950-tallet. Undersøkelser av mentale kart viser at massemedias dekning av ulike steder har stor virkning på folks bilder av hvordan verden er. Reising og egen opplevelse av steder gir motvekt til det bildet mediene skaper. Begrepet brukes i dag bl.a. i forbindelse med planlegging av arealbruk og navigasjonsmuligheter for synshemmede. Jurij Buida. Jurij Buida (født i 1954) er en russisk forfatter. Han er av russisk, polsk, hviterussisk og ukrainsk opprinnelse, og regnes som en av de fremste nålevende russiske romanforfatterne. Han er særlig opptatt av problemstillinger rundt identitet, og universene hans er ofte preget av av myter og surrealistiske elementer. Romanen "Nulltoget" ble nominert til den russiske Bookerprisen i 1993. Novellesamlingen "Den prøyssiske bruden" vant den prestisjetunge Apollon Grigoriev-prisen i 1999. Bibliografi på norsk. "Nulltoget" (Aschehoug, 2000), oversatt av Isak Rogde Sveits under Sommer-OL 1904. Sveits under Sommer-OL 1904. Én mannlig sportsutøver fra Sveits deltok i to sporter, turn og friidrett, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Sveits kom på åttende plass med en gull- og en bronsemedalje. Banteay Srei. Banteay Srei er det moderne navnet på templet som opprinnelig het «Tribhuvanamahesvara» Banteay Srei (khmer: ប្រាសាទបន្ទាយស្រី) er et tempel bygget i det 10. århundre og dedikert til den hinduistiske guden Shiva. Det ligger i området Angkor i Kambodsja, nær Phnom Dei-høyden, 25 km nordøst for de viktigste gruppene av templer som en gang tilhørte Khmerrikets hovedsteder Yasodharapura og Angkor Thom. Banteay Srei er i stor grad bygget av rød sandstein, et medium som egnet seg til de forseggjorte dekorative utskjæringene som fremdeles kan ses i dag. Bygningene er meget små, uvanlig små sammenlignet med standarder for angkoriansk byggeskikk. Disse faktorene har gjort templet svært populært blant turister, og har ført til kallenavn som «edle perle» og «juvelen i kambodsjansk kunst». Innvielse og dedikering. Da Banteay Srei ble innviet i 967 e.Kr var det det eneste store tempelet på Angkor som ikke var bygd av en monark; konstruksjonen er kreditert en adelsmann ved navn Yajnavaraha (khmer: យជ្ញវរាហៈ), som fungerte som en rådgiver for kong Rajendravarman (khmer: ព្រះបាទរាជេន្រ្ទវរ្ម័ន). Stelen forteller at Yajnavaraha var en lærd og en filantrop som hjalp dem som led av sykdom, urettferdighet og fattigdom. Opprinnelig var templet omringet av en by som het Isvarapura. Yajnyavarahas tempel var i hovedsak viet til den hinduistiske guden Shiva. Opprinnelig bar det navnet "Tribhuvanamahesvara" - den tredelte verdens store herre - med referanse til den shaivittiske lingaen som var det sentrale religiøse bildet i tempelet. Men tempelets bygninger ser ut til å være delt langs den sentrale øst-vestaksen mellom de bygningene som ligger sør for aksen, som er viet til Shiva, og de nord for aksen, som er viet til Vishnu. Tempelets moderne navn, Banteay Srei – kvinnenes citadell eller skjønnhetens citadell – er trolig relatert til de mange forseggjorte relieffene funnet på veggene og de små dimensjonene på bygningene. Noen har spekulert rundt at navnet kan relateres til de mange devataene skåret ut i veggene i bygningene. Utvidelse og rededikering. Banteay Srei er kjent for de intrikate utskjæringene Banteay Srei ble gjenstand for ytterligere utvidelse og ombyggingsarbeid i det 11. århundre. På et tidspunkt kom det under kongens kontroll og fikk sin opprinnelige dedikasjon endret; en inskripsjon fra tidlig tolvte århundre sier at tempelet ble gitt til presten Divarakapandita og rededikert til Shiva. Det var i bruk i alle fall inntil det fjortende århundre. Restaurering. Templet ble gjenoppdaget så sent som i 1914, og var gjenstand for en berømt tilfelle av kunsttyveri da André Malraux stjal fire devataer i 1923 (han ble raskt pågrepet og figurene returnert). Hendelsen stimulerte interessen for området, som ble ryddet året etter, og i 1930 ble Banteay Srei restaurert til sin opprinnelige form. Inntil funnet av stelen i 1936 hadde det vært antatt at de intrikate dekorasjonene antydet et senere tidspunkt for byggingen enn det som faktisk var tilfelle. For å beskytte området fra vannskade ble det installert en drenering mellom 2000 og 2003. Tiltak ble også gjort for å forhindre skade på templets vegger forårsaket av nærliggende trær. Fylkesvei 6 (Nordland). Fylkesvei 6 (Fv6) i Nordland går mellom Bindalseidet i Bindal og Vennesund i Sømna. Veien er 10,9 km lang (utenom fergestrekningen). Eksterne lenker. 006 Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 1998. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 1998 var det tredje afrikamesterskap arrangert av CAF. Det ble arrangert mellom den 17. og 31. oktober 1998 i Nigeria, og var dermed det første afrikamesterskap for kvinner som ble arrangert ett sted, og etter standard oppsett med gruppespill og finaler. Vertslandet og dobbelt afrikamester Super Falcons fra Nigeria vant for tredje gang gjennom å slå Ghana i finalen. Det måtte overtid til, og slik sett er denne finalen den jevneste i Afrikamesterskapets historie. Dette mesterskapet var også kvalifisering til VM i 1999 i Kina. Finalistene kvalifiserte seg til VM. Kvalifisering. Kvalifiseringen besto av en utslagingsrunde i hjemme- og bortekamp. Vinnerne kvalifiserte seg til Afrikamesterskapet. Første kamp 28. og 29. april, returkamp 10. til 12. mai. Nigeria ble kvalifisert som vert. Gruppe B. Mosambik trakk seg fra sluttspillet. Hellas under Sommer-OL 1904. Hellas under Sommer-OL 1904. Fjorten sportsutøvere fra Hellas deltok i tre sporter, friidrett, vektløfting og tautrekking, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Hellas kom på delt åttendeplass med en gull- og en bronsemedalje. Fylkesvei 44 (Nordland). Fylkesvei 44 (Fv44) i Nordland går mellom Kvitle og Arnes i Sømna kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 044 Joseph Cheng Tien-Siang. Joseph Cheng Tien-Siang O.P. (født 28. juni 1922 i Fuzhou i Fujian i Kina, død 19. august 1990) var katolsk erkebiskop av Kaohsiung på Taiwan. Han ble presteviet for dominikanerne den 28. august 1952. Han ble utnevnt til biskop av Kaohsiung 21. mars 1961 og ble bispeviet 21. mai samme år. I 1979 fikk han den personlige tittel «erkebiskop». CAF. CAFs medlemsland markert med brunt Av disse har CAF flest medlemsland med 55, to flere enn UEFA. Imidlertid er det ikke sjelden at det er problemer med noen av lagene, som for eksempel Den sentralafrikanske republikk, som flere ganger har blitt diskvalifisert fra mesterskap på grunn av statlig inngripen i fotballen. I tillegg til de 53 selvstendige landene i Afrika, er Reunion og Zanzibar medlem, enda sistnevnte ikke er FIFA-medlem. Vest-Sahara har ikke landslag i CAF. CAF har vært instrumentell i å øke antall land som kan kvalifisere seg for VM. For menn har antallet økt fra 2 til og med 1990 til tre i 1994, fire i 1998 og fem i 2002. Ettersom VM i 2010 skal arrangeres i Sør-Afrika, vil det bli seks lag i den turneringen. CAF arrangerer også Afrikamesterskapet for menn (fra 1957) og og kvinner (fra 1991). Det foregår også flere lokale turneringer i Afrika, som CECAFA Cup, det sentral- og østafrikanske mesterskapet for landslag i samarbeid med FIFA. Dette er imidlertid ikke CAF arrangør av. CAF arrangerer også klubbmesterskap, som Afrikas Champions League og CAF Confederation Cup (en fusjon mellom de afrikanske tilsvarende Cupvinnercupen og UEFA-cupen). Vinneren av de to møtes i Super-Cupen. Andrew Tsien Chih-ch'un. Andrew Tsien Chih-ch'un (født 9. april 1926 i U Wang, død 18. februar 2009) var emeritert katolsk biskop av Hwalien. Han ble presteviet 29. juni 1953 for Taipei på Taiwan. Den 23. januar 1992 ble han utnevnt til biskop av Hwalien, og bispeviet 11. april samme år. Han fratrådte 19. november 2001. Eli Blanchard. Eli Blanchard var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Blanchard ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Shamrock Lacrosse Team" som beseiret det amerikanske laget "St. Louis Amateur Athletic Association" med 8 – 2 i finalen. William Brennaugh. William Brennaugh var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Brennaugh ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Shamrock Lacrosse Team" som beseiret det amerikanske laget "St. Louis Amateur Athletic Association" med 8 – 2 i finalen. Good Time Charlie. Good Time Charlie er et norsk R&B/blues-band fra Førde og Bergen, startet i Førde i 1983 av vokalist og munnspiller. Bandet har hatt en rekke ulike besetninger med Hjelmeland som det eneste originale medlemmet. I 1988 ga bandet ut sin første utgivelse, singelen «Davy Crockett»/«Come On» og syv år senere kom bandets første album "Comin Down with the Blues". Bandet har gitt ut totalt fire album, de to siste produsert av Yngve Sætre. For albumet "Mojo Energy", som ble gitt ut 8. september 2008, ble bandet nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen blues. Med Mojo Energy definerte GTC sjangeren garage-soul – en sammensmelting av 60-tallets intense garagerock, og den eksplosive og energiske lyden av soul-musikk. Platen ble hyllet av et samlet kritikerkorps. Good Time Charlie kommer med sitt 5. album høsten 2011. Også dette produsert av Yngve Sætre. Philip Huang Chao-ming. Philip Huang Chao-ming (født 23. august 1954 i Fuli) er katolsk biskop av Hwalien. Han ble presteviet 12. april 1998 for Hwalien på Taiwan. Den 27. juni 1998 ble han utnevnt til hjelpebiskop i Taipei, og ble bispeviet 26. september samme år. Han ble promovert 19. november 2001 til biskop av Hwalien. George Bretz. George Bretz var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Bretz ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Shamrock Lacrosse Team" som beseiret det amerikanske laget "St. Louis Amateur Athletic Association" med 8 – 2 i finalen. Benjamin Jamieson. Benjamin Jamieson var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Jamieson ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget "Shamrock Lacrosse Team" som beseiret det amerikanske laget "St. Louis Amateur Athletic Association" med 8 – 2 i finalen. Sandy Cowan. Sandy Cowan var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Cowan ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget "Shamrock Lacrosse Team" som beseiret det amerikanske laget "St. Louis Amateur Athletic Association" med 8 – 2 i finalen. Grønnes Bad&Jazzforsyning. Grønnes bad & jazzforsyning er et norsk jazzorkester dannet i 1985. Orkesteret har utviklet seg mye gjennom årene, og er i dag et allround-orkester som spiller mainstream- og swingjazz, kirkemusikk, danse- og underholdningsmusikk. Bandets styrke er at det selv arrangerer og skriver musikk, slik at bandet har et fleksibelt repertoar og kan ta på seg et stort spekter av oppgaver. Bandet, som er lokalisert i Flekkefjord, har hovedsakelig spilleoppdrag på strekningen Arendal – Bergen, men høydepunktet i 2008 ble opptreden i Sjømannskirken og Preservation Hall i New Orleans i slutten av april. George Cloutier. George Cloutier var en canadisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Cloutier ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget "Shamrock Lacrosse Team" som beseiret det amerikanske laget "St. Louis Amateur Athletic Association" med 8 – 2 i finalen. Fylkesvei 88 (Nordland). Fylkesvei 88 (Fv88) i Nordland går mellom Vegstein veikryss og Forøya i Vega kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 088 Betlehemsstjernen. Mosaik som fremstiller de tre vismennene i det de følger Betlehemsstjernen. Betlehemsstjernen eller Julstjernen knytter seg til en forestilling fremsatt i Matteusevangeliet, om at en spesiell stjerne skulle ha vist seg på himmelen i anledning Jesu fødsel, som symbol på den ekstraordinære hendelsen som fant sted. Motivet er ikke nevnt hos de øvrige evangelistene, men hos Matteus påstås det at noen orientalske astrologer ved synet av stjernen, tolket den som et tegn på at en stor konge måtte være født. Dermed la de ut på en reise medbringende kostbare gaver, som skulle vise seg å stå i grell kontrast til den stallen hvor stjernen ledet dem. De mistolket derfor først hvor stjernen egentlig ledet dem og red rett til kong Herodes’ slott, da de ikke syntes det var andre mulige steder i omgivelsene som kunne være åsted for en kongefødsel. Her kom de da til å røpe underet for den hevngjerrige kongen, som ikke ville vite av noen konkurrent, spesielt ikke hvis han var av jødisk ætt. I enkelte religiøse kretser oppfattes derfor Betlehemsstjernen som Djevelens verk. Det finnes ingen indikasjoner i Bibelen på at antallet magere eller vismenn som fulgte stjerna skulle være tre. I Matteusevangeliet slås det fast, at: Grunnen til at de har blitt regnet som tre skyldes alene de tre gavene som ble gitt, nemlig gull, røkelse og myrra. Det var imidlertid legendarieskriftene som ga de tre vismennene navn. Stjernekikkerne hadde en sterk posisjon Østen, og tilsvarer på sett og vis dagens astrologer og leger, som i mindre grad kunne bygge sin viten på sikre observasjoner. At stjernen skulle ha gått fra øst mot vest kan være en følge av jordas rotasjon rundt sin akse. Eldre folklore fra det persiske riket (dagens Iran) hevder at et hvert individ er født under sin egen stjerne, og at herskernes stjerner var mer lyssterke enn hva andre ble tildelt. Astrologiske spekulasjoner. Bethlehemsstjernen anses av flere teologer kun å være et sekundært forsøk på å mystifisere Jesus som messiansk figur. Det har vært gjort mange forslag på å finne hvilke fenomener som kan ha vist seg på stjernehimmelen i den aktuelle perioden, i håp om eksakt å kunne tidfeste Jesu fødsel. Enkelte teorier går ut på at det må ha vært en planet, et stjerneskudd eller en komet, mens andre igjen har hevdet at det må ha vært en spesiell supernova i galaksen Andromeda, men alt dette stemmer dårlig overens med de astrologiske beregningene. Et fenomen som faktisk skjedde i år 2 f.Kr. var at planetene Jupiter og Venus kom i forbindelse med hverandre i Løvens tegn, slik at det ville kunne iakttas et spesielt lysfenomen på stjernehimmelen. Hvis historien om de tre vismennenes besøk hos Herodes den store skulle være korrekt er dette for sent, ettersom kongen døde 4 f.Kr.). Den 24. februar 1999 var dette samme fenomenet nok en gang mulig å iaktta på stjernehimmelen. Visse lysfenomener som knyttes til planeten Jupiter, og som gjentar seg hvert sekstiende år, ligger til grunn for en teori lansert av Michael R Molnar. I følge denne teorien skulle juledagen ha inntruffet 16. april i år 6 f.Kr.. En annen fundering omkring fenomenet går ut på at Betlehemsstjernen kan være Halleys komet. Det nærmsta tidspunktet som denne kometen har passert ved begynnelsen av vår tidsregning er i år 11 f.Kr., men da skjedde det til gjengjeld i løpet av juledagene. Ikke minst denne kometen eller risstjernen har i folketroen blitt forbundet med personlige ulykker, krigshendelser og naturkatastrofer, heri også varsel om at landets hersker kunne komme til å dø. Trivia. Dra krakken bortåt glaset, så sett vi øss å ser, og prøve finne leia der julestjerna er. Den blankaste ta alle, hu er så klar og stor, du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor. Oranienburg (konsentrasjonsleir). Konsentrasjonsleiren Oranienburg ble opprettet den 21. mars 1933 som en av de første konsentrasjonsleirene etter Hitlers maktovertakelse. Leiren holdt til i sentrum av Oranienburg, Berliner Strasse 20 i Oranienburg i et tidligere fabrikklokale. Leiren ble nedlagt i 1934. I 1936 ble leiren Sachsenhausen åpnet i den samme byen. Leiren var i utgangspunktet en konsentrasjonsleir for Berlin og delstaten Brandenburg. I leirens funksjonstid var 3000 fanger fengslet, hovedsakelig sosialdemokrater og kommunister – men også andre motstandere av ”det nye Tyskland”. Det største antallet samtidige fanger var 1200. Minst 16 fanger ble drept av sikkerhetsvaktene i leiren. Kun to fanger klarte å rømme Arthur Plötzke og riksdagsmedlem Gerhart Seger. Seger kom seg over grensen til Tsjekkoslovakia i desember 1933 og ga derfra ut boken ”Oranienburg. Erster authentischer Bericht eines aus dem Konzentrationslager geflüchteten.” Boken ble utgitt på mange språk også på norsk på Tiden Norsk Forlag i 1934. Boken vakte stor oppmerksomhet og utkom i 13 000 eksemplarer i Norge. Leirens oppløsning. Leiren ble oppløst 2. juli 1934 etter at Himmlers SS hadde tatt kontroll over Gestapo og konsentrasjonsleirsystemet og etter oppgjøret med SA under de lange knivers natt. SS-soldater tok kontroll over leiren og fangene ble flyttet til konsentrasjonsleiren Lichtenburg. Leiren ble oppløst 14. juli 1934 og ble kun benyttet som en reserveleir med seks SS-vakter og en kommandant. Etter krigen. I 1950 ble det satt opp en minneplate for ofrene på muren ved den tidligere konsentrasjonsleiren. I 1974 ble det satt opp en minnesten for å minnes anarkisten og forfatteren Erich Mühsams som mistet livet i leiren 2. februar 1934. I 1994 ble det satt opp en informasjonstavle. Litteratur. "Konsentrasjonenleiren Oranienburg", Gerhart Seger, Tiden Norsk Forlag 1934 Oranienburg. thumb Oranienburg er en by i delstaten Brandenburg og hovedstaden i distriktet Oberhavel. Byen ligger 35 kilometer nord for Berlin. Byen ble grunnlagt i det 12. århundret og er først nevnt i 1216 som «Bochzowe». I 1232 fikk byen byrettigheter. Byens næringsveier var fiske og handel med fisk og landbruksprodukter. I 1483 ble Bochzowe byen Bötzow, og kurfyrste Joachim II fikk bygget et jaktslott i to etasjer i området. Under trettiårskrigen ble Bötzow brent ned og plundret. I 1646 giftet Fredrik Vilhelm av Brandenburg seg med Luise Henriette av Oranien-Nassau og hun var så begeistret for området og byen Bötzow at hun fikk bygget et nytt slott i nederlandsk stil og kalte dette Schloss Oranienburg. I 1653 ble bynavnet for Bötzow endret til Oranienburg etter slottet. I mellomkrigstiden ble byen et symbol på det tyske terrorregimet da nasjonalsosialistene etablerte en av de første konsentrasjonsleirer i denne byen. Senere ble konsentrasjonsleiren Sachsenhausen opprettet i utkanten av byen. Hard Promises. "Hard Promises" er det fjerde albumet til Tom Petty and the Heartbreakers, gitt ut i mai 1981. Den originale arbeidstittelen var "Benmont's Revenge". Albumet har gjestevokaler fra Stevie Nicks fra Fleetwood Mac på dueten «Insider». De spilte også inn hitlåten «Stop Draggin' My Heart Around» for Nicks' album "Bella Donna". Dette var det andre Tom Petty-albumet gitt ut på selskapet Backstreet Records. Utgivelsen av albumet ble utsatt mens Petty og hans distributør MCA Records kranglet om standardprisen. Albumet skulle bli den neste MCA-utgivelsen med den nye prisen på $9.98, etter Steely Dans "Gaucho" og Olivia Newton-John/Electric Light Orchestras "Xanadu" soundtrack. Denne såkalte «superstjerne-prisen» var $1.00 mer enn den vanlige prisen på $8.98. Petty sa sin mening om prisforskjellen til pressen og saken ble et populært tema blant musikkfans. Å ikke gi ut albumet eller å kalle det "Eight Ninety-Eight" ble vurdert, men tilslutt bestemte MCA seg for å la være å heve prisen. Albumets tittel kommer fra refrenget til sangen «Insider». Absorpsjonsspekter. Et absorpsjonsspekter dannes når lys absorberes av stoffet som lyset går igjennom eller reflekteres fra. Dette stoffet absorberer bestemte bølgelengder av lyset og disse bølgelengdene vises som svarte linjer i et absorpsjonsspekter. Linjene ble først lagt merke til av den tyske optikeren Joseph von Fraunhofer, slik at linjene fortsatt kalles Fraunhoferske linjer. Når et materiale gløder, sender det ut lysstråler som kalles emisjonsspekter. Canada under Sommer-OL 1904. Canada under Sommer-OL 1904. 52 sportsutøvere fra Canada deltok i fem sporter, friidrett, fotball, golf, roing og lacrosse, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Canada kom fjerdeplass med fire gull- en sølv- og en bronsemedalje. Medaljevinnerne. Etienne Desmarteau. olympisk mester i vektkasting George Lyon, olympisk mester i golf Winnipeg Shamrocks, olympiske mestere i lacrosse Ida Jenshus. Ida Gjølga Jenshus (født 25. april 1987) er en norsk country-artist fra Steinkjer. __NOTOC__ Hun vant talentkonkurransen "Lyden av lørdag" som gikk på NRK1 høsten 2007. Våren 2008 spilte hun inn sitt første musikkalbum i studioet til Lars Lien med Håkon Gebhardt som produsent. Med som musikere var blant andre Lars Håvard Haugen (fra Hellbillies) på mandolin, Skjalg Raaen (fra Åge Aleksandersens Sambandet) på gitar og Lien og Gebhardt på henholdsvis piano og banjo. Fra albumet ble det gitt ut to singler, «These are the days» og «For the Nation», før albumet som fikk navnet "Color of the Sun", ble gitt ut 13. oktober 2008. For albumet vant hun Spellemannprisen 2008 i klassen country. I 2010 kom hennes andre album, "No Guarantees", som vant Spellemannprisen 2010 i klassen country. I mai 2011 ble hun tildelt Bendiksenprisen og mottok et beløp på 100 000 kroner. Gordon McDonald. Gordon McDonald var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. McDonald ble olympisk mester i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget "Galt Football Club" som vant fotballturneringen. De vant begge sine kamper komfortabelt med 7-0 og 4-0. Long After Dark. "Long After Dark" er det femte albumet av Tom Petty and the Heartbreakers, utgitt i november 1982 på selskapet Backstreet Records. Albumet inneholdt den store MTV hiten «You Got Lucky», albumet var også det første som hadde den nå avdøde Howie Epstein på bassgitar og harmonivokal. Epsteins vokaler er tydelige gjennom albumet, men mest merkbart på «Change of Heart». Fra dette punktet ble Epsteins vokaler en integrert del av the Heartbreakers' lyd. Det var en sang spilt inn for dette albumet kalt «Keeping Me Alive», som Petty selv likte godt, men som produsenten Jimmy Iovine mislikte. Petty har uttrykt at han føler at albumeet kunne blitt bedre hvis den sangen hadde blitt tatt med på albumet. Monokrystallinsk. Monokrystallinsk er en betegnelse som brukes på et stoff eller materiale som er blitt krystallisert til en eneste krystall (monokrystall). Et monokrystallinsk materiale har den egenskapen at atomene eller molekylene henger sammen i et gjennomgående repeterende mønster i tre dimensjoner gjennom hele massen. Dette i motsetning til polykrystallinsk som betegner et materiale som består av mange krystaller. Monokrystaller blir i elektronikkindustrien brukt til å produsere halvledere. En halvleder har den egenskapen at man kan manipulere materialet til å lede strøm i bestemte retninger. Når en halvleder skal manipuleres (dopes), er det viktig at alle molekylene eller atomene står i et systematisk mønster. Prosessorer i datamaskiner er laget på en wafer (skive) av monokrystallinsk silisium. Monokrystaller brukes også av solcelleindustrien for å lage monokrystallinske solceller som har bedre ytelse enn polykrystallinske solceller. For å produsere monokrystaller bruker man ofte Czochralski prosessen eller Bridgman-Stockbarger metoden. Lystslott. Et lystslott (fransk: "Maison de plaisance") er en betegnelse på et lite slott som benyttes til innehaverens private fornøyelse og rekreasjon, utenfor hoffets seremoniell og statsplikter. Ved begynnelsen av renessansen våknet det i Europas aristokrati et ønske om mer representative slott, og gradvis ble de gamle borgene forlatt eller ombygd fra festninger til mere beboelige residenser. I årenes løp vokste mange adelsseter til store slott, og samtidig endret hoffseremoniellet seg. Fyrstene var i økende grad midtpunkt for et overdådig og luksuriøst hoffhold, som nådde sitt høydepunkt under absolutismen. Aristokratiet var omgitt av hoffmenn, utsendinger, supplikanter, kunstnere og tjenere og ofte flommet residensene formelig over av mennesker. Ønsket om mer intimitet førte til at det ble bygget lystslott, som ofte bare en bestemt krets av personer hadde tilgang til. Hit kunne eieren trekke seg tilbake med sin familie eller sin elskerinne, og her kunne han hengi seg til fritid og fornøyelse. Lystslottet var framfor alt et sted for fester, for dans og musikk, ofte også litteratur og maleri. De dannet derved en motsats til den egentlige residensen, som ofte lå i nærheten, og som var åsted for statens affærer og hvor etikette nøye måtte følges. Høydepunktet for denne formen for slottsbyggerkunst var barokken og rokokkotiden. Lystslottene lå ofte bortgjemt i en avskjermet del av prektige slottsparker, og var kjennetegnet gjennom en spesielt rikholdig og verdifull innredning, samtidig som rommene og salongene var mer intime og bekvemme. På mange av bygningene arbeidet betydningsfulle kunstnere fra den respektive regionen. Berømte eksempler på lystslott er "Grand Trianon" og "Petit Trianon" i parken ved Versailles, det nærliggende Château de Marly, og "Amalienburg" i parken ved Schloss Nymphenburg i München. Bruken av begrepet «lystslott» – og også «jaktslott» – til forskjell fra selve «slottet» var flytende og ofte kunne de bety det samme. Ofte ble også formålet med lystslottet endret, og det kunne gjennom årene bli utbygget og forstørret, og kunne senere overta offentlige, representative oppgaver. Et eksempel på dette er Schloss Sanssouci, som opprinnelig ble bygget som lystslott nær Stadtschloss i Potsdam, men som senere ble hovedresidens for Fredrik den store. Oscarshall på Bygdøy i Oslo er et lystslott som tilhører den norske stat, og som står i disposisjon til H.M. Kongen. Ringer (klokker). Ringer var en tittel som ble brukt på den som hadde ansvar for at kirkeklokkene ringte i rett tid. Å være ringer i et kirketårn med klokkespill før en innførte klaviatur til anslagene, var en krevende jobb, som fordret både musikalitet og fysisk styrke. En intellektuell øvelse i klokkeringing utøves fortsatt en og annen gang i enkelte kirker i England: Gitt et bestemt antall klokker, hvor mange tonekombinasjoner (permutasjoner finnes – og kan disse leveres feilfritt? Tittelen er forøvrig mest kjent fra Victor Hugos roman "Ringeren fra Notre Dame" som er filmatisert flere ganger. Tobakksplante. Tobakksplanten er en staude i søtvierfamilien hvis tørkede, skårne blader ofte brukes til røyking i form av "sigarer", "sigaretter", eller i en "tobakkspipe". Tobakk brukes også i "skråtobakk" og "snus". Det er en et- til flerårig, urteplante som kan bli fra 80 till 200 cm høy. Tobakksplanten blomstrer fra juli til oktober med hvite til blekrosa 35 til 60 mm lange traktformede blomster. Historie. Det er ikke helt sikkert når tobakken kom, men den ble opprinnelig innført fra Sentral-Amerika, og kom til Europa på 1500-tallet. Selv om der er tolv planter i slekten Solanales, er dyrkingen til røketobakk konsentrert om "Nicotiana rustica" og "Nicotiana tabacum". Navnet Nicotiana har plantene fått etter en fransk ambassadør i Portugal på midten av 1500-tallet: Jean Nicot. Han sendte frø til det franske hoff, som dyrket den for de medisinske egenskapene. Planten ble brukt i pilleform, som pulver og i blanding med andre remedier, også som snus, som ble pustet inn gjennom nesen (snust) og nyst ut igjen. Dyrking i Norden. "Vesentlig fra «Nordisk illustreret Havebrugsleksikon» (1902), s.666-667." Voksested og klima. Tobakksplanten trives best i varme og middelvarme land. I Sverige og Norge kan den bare dyrkes i de sydlige områdene. I Danmark kan den dyrkes i hele landet. Åkeren skal ligge lunt og solrikt til, og helst helle mot syd. Plantene skal ha lett, dyp, muldrik jord, som er meget godt gjødslet (helst naturgjødsel), og kalket. Åkeren pløyes først om høsten, og deretter igjen om våren. Jorden harves gjentagne ganger før den tromles. Åkeren gir gjerne bedre avling etter flere års bruk til samme formål. Såing. Vanligste frøtype i Norden har vært "Nicotiana rustica L" (også kalt «Bonde-tobakk» eller «Brasil-tobakk»), men også andre arter har vært prøvet. Før blanding og såing, skal frøene ligge ca. 12 timer i lunkent vann og deretter halvtørres. Tobakksfrøet er et av de minste plantefrø i verden ("ca. 10 000 frø per gram"). Frøene er kuleformede og brune. Ved såing, som foregår i april måned, er det derfor vanlig å blande frøet med store mengder annet fint materiale "(f.eks. aske eller fin støpesand – ca. 1 teskje frø til en liter blandemateriale)" som strøs tynt og jevnt utover i en såbenk og dekkes med et tynt lag finsiktet jord som vannes med lunkent vann. Over såbedet legges et lag med halm som fjernes når frøene spirer. 10m² såbed gir planter til en åker på ca. 10 dekar. Når plantene har skiftet blader, tynnes de til en avstand av 5-6 cm. Dagen før utplanting gis bedet en grundig vanning. Utplanting. Utplantingen skjer i de siste dagene av mai. Plantene settes i rader med 60cm radavstand, og det skal være ca. 50cm mellom hver plante i raden. Etter åtte dager erstattes utgåtte planter med nye. Under veksten. Åkeren holdes ren for ugress ved at det benyttes ugressharv både på langs og tvers av åkeren, eller ved hjelp av manuell ugresshakke. Det trengs normalt tre ugressrenskninger i sesongen. I slutten av august vil plantene starte blomstringen. Blomstene skal klippes av, noe som resulterer i at plantene setter sideskudd. Disse skal også fjernes, slik at næringen går til hovedstengelens blader (ca. 6-10 blader). Modning og høsting. I slutten av september begynner modningen. Dette kjennetegnes på at bladenes underside blir gulaktige, mens ribbene blir hvitaktige, slappe og pergamentaktige å føle på. Innhøstingen skjer på en dag med klart og tørt vær. Bladene sorteres i tre kvaliteter. De nederste bladene har dårligst kvalitet, de øverste er de mest verdifulle. Bearbeiding. Etter innhøstningen skal bladene tørkes. Bladene knyttes parvis sammen og trekkes på snorer eller stenger med ca. 30 par pr. meter snor. Snorene henges opp i et luftig tørkehus. Bladene etterses jevnlig, og råtne eller mugne blader fjernes. Tørkingen tar 4-6 uker, og bladene er ferdig tørket når midtribben kan rulles om fingeren uten at den brekker, og uten at det kommer saft fra den. Deretter skal bladene gjennomgå en gjæringsprosess (såkalt «svetting»), ved at de legges tett i store bunter oppå halm. Under gjæringsprosessen kan tobakken tilsettes ulike aromaer ved at det tilføres ulike planteoljer eller kryddervekster. Når det har begynt å gå varme i haugene flyttes de, og legges på nytt slik at de bladene som lå innerst kommer ytterst og omvendt. Gjæringen må ikke bli så sterk at bladene kan råtne. Omflyttingen av bladene skjer noen ganger, inntil varmgang ikke lenger skjer. For å være sikker på at gjæringen har stanset, legges bladene i 2-3 meter høye bunker i noen dager. Et det fremdeles varmgang, må bladene vendes enda en gang. Bladene legges så flatt oppå hverandre og bindes sammen i bunter "(såkalte «popper»)" á 8 kg. Normal avling er ca. 136 kg (17 popper) pr. dekar. I 1902 oppnådde bøndene ca. kr. 0,40 pr. kg råtobakk, tilsvarende ca. kr.25,- i 2010 "(korrigert etter konsumprisindeksen)". Europavei 008. Europavei 008 går mellom Dusjanbe og Kulma i Tadsjikistan. Veiens lengde er mellom 700 og 800 km. Flukt. Flukt er en norsk folkemusikktrio fra Trøndelag startet i 1998 under navnet Gorrlaus. Medlemmene har bakgrunn fra forskjellige musikksjangere og prøver å blande andre elementer inn i folkmusikken med besetningen fele, trekkspill og trommer. Trioen har gitt ut tre album og har spilt en rekke konserter i inn- og utland, blant annet på internasjonale festivaler som Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, Falun Folkmusikfestival (Sverige), Festiwal Folkowy (Polen) og Nordic Roots (USA). Bandet tredje album, "Stille før stormen", ble gitt ut 7. april 2008 og ble nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen folkemusikk/gammaldans. Gjesteartister på albumet er vokalistene Heidi Skjerve og Frode Fjellheim, gitarist Andreas Aase og bassist Jon Krogstad. Europavei 009. Europavei 009 går mellom Jirgatal i Tadsjikistan og grensen mot Kina. Veiens lengde er rundt 700 km. André-Jean Vérineux. André-Jean Vérineux M.E.P. (født 4. november 1897 i Reims i Frankrike, død 10. januar 1983) var katolsk biskop av Yingkou i Mandsjuria i Kina. Han ble presteviet i 1922 og kjent til det parisiske misjonsselskaps kinamisjoner. Der ble han den 14. juli 1946 utnevnt til biskop av det helt nye bispedømmet Yingkou, og bispeviet 16. oktober samme år. Etter noen få års kommunistisk styre var det umulig for ham å forbi i Folkerepublikken Kina. Uten formelt å bli løst fra sitt bispedømme der, ble han apostolisk administrator av Hwalien på Taiwan i 1952. Den oppgaven ble han løst fra i 1973. Volkswagen K70. Volkswagen K70 (uttales «ka siebzig» på tysk) er en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Volkswagen fra 1970 til 1975. K70 ble opprinnelig utviklet av NSU, og var den første Volkswagen-produserte modellen med en frontmontert og vannkjølt motor. Utvikling. K70 ble designet av Claus Luthe, og ble opprinnelig utviklet av NSU som et mindre alternativ til den mer kjente Ro 80. Den største forskjellen mellom de to modellene er at K70 var utstyrt med en konvensjonell stempelmotor, fremfor Ro80-modellens mer kompliserte Wankelmotoren. Navnet «K70» refererer til motorens effekt på 70 hestekrefter, mens bokstaven «K» står for det tyske ordet «Kolben», som betyr stempel. Lansering som Volkswagen-modell. NSU hadde planlagt å lansere bilen for pressen i mars 1969, og for publikum på bilutstillingen i Genève samme år. I det bilen skulle lanseres dukket det opp rykter om at NSU, som hadde pengeproblemer, skulle tas over av Volkswagen, og selv før denne overtakelsen ble offentlig kjent var K70s fremtid truet av det faktum at den lå svært nær den nylig lanserte Audi 100 i både størrelse og pris. Planene omkring K70-lanseringen ble derfor utsatt i siste øyeblikk, og rykter skulle ha det til at Volkswagen-personell fjernet K70 fra NSUs stand på bilutstillingen kvelden før åpningen. NSU ble i løpet av 1969 integrert med Audi, som Volkswagen hadde kjøpt i 1964. Volkswagen hadde et desperat behov for en ny familiesedan som skulle erstatte Type 4, som ikke hadde vært noen stor suksess. K70 kunne virke som den perfekte måten å etablere et nytt image for moderne biler, med sin forhjulstrekk og moderne design, og Volkswagen forkastet raskt alt markedsmateriell som presenterte den nye modellen som en NSU, og litt over et år senere gikk sedanmodellen i produksjon, nå merket som en Volkswagen. I august 1970 rullet de første eksemplarene av samlebåndet, og bilen ble lansert på eksportmarkeder i de kommende månedene. Lanseringsdatoen for den planlagte stasjonsvognutgaven ble ytterligere utsatt, noe som skulle vise seg å bli permanent. K70 ble erstattet av den Audi-baserte Volkswagen Passat i 1974. Totalt var 210,082 eksemplarer av K70 produsert. Europavei 010. Europavei 010 går mellom Osj og Bisjkek i Kirgisistan. Veiens lengde er rundt 570 km. Renault 15/17. Renault 15 og Renault 17 er to varianter av den samme bilmodellen fra den franske bilprodusenten Renault, som var i produksjon mellom 1971 og 1980. R17 ble solgt under navnet «R177» i Italia, grunnet en lokal overtro. Modellene var i bunn og grunn coupévarianter av Renault 12. De største forskjellene mellom de to bilene var hovedlyktene (Renault 15 var utstyrt med to rektangulære hovedlykter, mens 17 hadde fire runde lykter), og de bakre sidevinduene. Enkelte markeder utstyrte 17 med rektangulære lykter i de såkalte «TL»-utgavene. Chassis og det meste av drivverket var hentet fra Renault 12, mens den 1,565 kubikkcentimeter store motoren med en effekt på 108 hestekrefter i de kraftigere R17 TS og R17 Gordini var utviklet fra motoren i Renault 16 TS. R17 Gordini ble den siste modellen som bar Amedee Gordinis navn. R15 og R17 forble i produksjon frem til 1979, da de ble erstattet av Renault Fuego. Motorsport. Renault hadde forkastet planene om et comeback i World Rally Championship, som selskapet hadde vunnet med sin Renault Alpine A110 i 1973. I stedet hadde fabrikken utviklet en høyeffektsutgave av 17 Coupé hos Alpine-fabrikken, som var utstyrt med mange av A110s komponenter. Denne modellen skulle delta i utvalgte konkurranser over hele Europa. Den Gordini-utviklede motoren hadde to doble Weber-forgassere, en aggressiv kamaksel, kompresjonsforhold på 11.5, større ventiler og et spesielt eksosanlegg. Karosseriet var svært lett, med dører, panser og bagasjelokk av glassfiber samt plastvinduer og strippet interiør. Fabrikken hevdet at bilens vekt var redusert med mer enn 25 prosent. Europavei 015. Europavei 015 går mellom Taskesken og Bachty i Kasakhstan. Veiens lengde er rundt 280 km. Europavei 018. Europavei 018 går mellom Dzjezkazgan og Uspenka i Kasakhstan. Veiens lengde er rundt 1130 km. Carsten Winger. Carsten Winger (født 18. mai 1907 i Oslo, død 19. august 1992) var en norsk teater- og filmskuespiller. Winger tok juridisk embetseksamen i 1931 og debuterte som skuespiller i 1932 på Søilen Teater. Han opptrådte på Chat Noir, men flyttet til Det Nye Teater der han var i mer enn 40 år, bare med to korte avbrudd. Han hadde også en rekke filmroller. Paul Ch’eng Shih-kuang. Paul Ch’eng Shih-kuang (født 15. september 1915 i Hsiao-yi, død 23. august 2012 i Taichung) var en katolsk biskop av Tainan. Han ble presteviet 29. juni 1943. Den 3. mai 1960 ble han utnevnt til hjelpebiskop av Taipei, og bispeviet 25. juli samme år. Han ble promovert til biskop av Tainan den 7. juni 1966, og fratrådte 3. desember 1990. Europavei 019. Europavei 019 går mellom Petropavlovsk og Zapadnoe i Kasakhstan. Veiens lengde er rundt 270 km. Mercedes-Benz SL-Klasse. Mercedes-Benz SL-Klasse er en serie sports-/Grand tourer-biler som produseres av den tyske bilprodusenten Mercedes-Benz. Serien har vært i sammenhengende produksjon siden 1955. R121 (1955–1963). 190 SL var forgjengeren til SL-serien, og ble fra introduksjonen i 1955 av kjent for sin pålitelighet og langturskomfort snarere enn tradisjonelle sportsbilegenskaper, kjennetegn som har fulgt SL-Klassen helt fra introduksjonen av og frem til i dag. Mellom 1955 og 1963 ble R121 produsert i 25,881 eksemplarer. W113 (1963–1971). W113 fikk raskt tilnavnet «Pagode», på grunn av den spesielle formen på bilens hardtop-tak. Opprinnelig var modellen tenkt som erstatter for både 190SL og 300SL, men i praksis var det få som så den som arvtaker for den klassiske sportsbilen, og i stedet fortsatte den i samme spor som 190SL. Teknisk sett bygget bilen på 220SE, med noe større motor. Senere ble den også produsert i variantene 250SL og 280SL. W113 var i produksjon frem til 1971, og ble totalt produsert i 48,912 eksemplarer. 280SL er ofte oppfattet som den mest populære blant entusiaster, men 230SL tilbyr like mye kjøreglede. 280SL har noe mykere fjæring og veier ca 60 kg mer enn 230SL. 230SL var i produksjon fra 1963 til 1967, mens 250SL var i produksjon fra 1966 til 1968 og 280SL ble produsert mellom 1967 og 1971. W113 er også kjent som den første sportsbilen som hadde støtsabsorberende soner foran og bak, samt et ratt som ikke ville trenge inn i kupeen ved en kollisjon. Dørene er laget i alluminum. R107 (1971–1989). R107 er den Mercedes-modellen som har vært i produksjon lengst i moderne tid. Den lyktes å overleve en epoke der man trodde åpne biler var dødsdømt på grunn av svært strenge sikkerhetskrav fra amerikanske myndigheter – noe som blant annet sørget for at samtlige amerikanske bilprodusenter sluttet med produksjon av åpne biler i en periode. R107 klarte sikkerhetskravene, og kunne derfor selges også i USA. Bilen kalles ofte «Der Panzerwagen» – et tilnavn den fikk internt i Mercedes-Benz under utviklingen grunnet den kraftige konstruksjonen. Medaljens bakside var den høye vekten, noe som sørget for introduksjonen av V8-motor i SL-serien. R107 gikk ut av produksjon i 1989, etter en produksjonssyklus på 18 år og omkring 237,000 produserte eksemplarer. R129 (1989–2001). R107s etterfølger ble omsider introdusert i 1989, og den nye SL var basert på W124-chassiset fra E-klasse, mens motorene var hentet fra W140 S-klasse. Modellen var utstyrt med funksjoner som justerbare støtdempere og en nedfellbar veltebøyle som ble aktivert om bilen var på vei til å velte. Dette, kombinert med øvrig sikkerhetsutstyr, gjorde at Mercedes kunne hevde at R129 var verdens sikreste bil, til tross for det manglede taket. Modellen forble i produksjon frem til 2001, og ble bygget i 213,089 eksemplarer. R230 (2001–). R230 ble introdusert i 2001, og er fortsatt i produksjon. Dette var den første SL-modellen med nedfellbart ståltak, og bilen deler mye av sin avanserte teknikk med S-Klasse og CL-Klasse. Modellen fikk en ansiktsløftning i 2006, og da også blant annet høyere motoreffekt. I 2007 ble motorprogrammet ytterligere oppgradert med motorer fra den siste S-Klassen, W221. Storbritannia under Sommer-OL 1904. Storbritannia under Sommer-OL 1904. Tre sportsutøvere fra Storbritannia, alle menn, deltok i friidrett under Sommer-OL 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Storbritannia kom på sjette plass med en gull- og en sølvmedalje. Medaljevinnerne. Tom Kiely, olympisk mester i tikamp Thomas Chung An-zu. Thomas Chung An-zu (født 7. august 1952 i Yunlin i Taiwan) er katolsk biskop av Kiayi på Taiwan. Han ble presteviet 1981, og utnevnt til hjelpebiskop i Taiwan i 2006. Han ble bispeviet 30. desember samme år. Den 24. januar 2008 ble han utnevnt til biskop av Kiayi. Renault 5. Renault 5 (også kjent som «R5») var en bilmodell i supermini-klassen produsert av den franske bilprodusenten Renault mellom 1972 og 1996. Den ble solgt i mange land, som regel under navnet «Renault 5», mens den i USA hadde navnet «Le Car» mellom 1976 og 1986. Første generasjon (1972–1984). Renault 5 ble introdusert i januar 1972, og var Renaults første supermini. Bilen fikk raskt oppmerksomhet for sitt spesielle design, tegnet av Michel Boue, med sin svært bratte hekk og markerte front. Boue ønsket opprinnelig at baklyktene skulle strekke seg hele veien fra støtfangeren og inn i C-stolpen, slik de senere Fiat Punto og Volvo 850 gjorde det, men lysene ble til slutt utformet på en mer konvensjonell måte. Under skallet var mye av teknikken hentet fra Renault 4, med en langsmontert motor som drev forhjulene, og torsjonsfjæring. Motorene, med overliggende ventiler, var hentet fra Renault 4, Renault 8 og Renault 16. Tidlige R5-utgaver hadde girspaken montert på dashbordet, men dette ble senere droppet til fordel for en gulvmontert girstang. Spesielle utgaver av første generasjon var blant annet Renault 5 Alpine (kalt Gordini i Storbritannia), Renault 5 Alpine Turbo, og en firedørs sedanmodell kalt Renault 7 som ble bygget av FASA-Renault i Spania. «Le Car». Renault «Le Car» ble markedsført i USA av American Motors (AMC), hvor den konkurrerte mot andre forhjulsdrevne småbiler som Honda Civic (som også ble introdusert i 1972) og den nylig introduserte Volkswagen Rabbit. Den amerikanske introduksjonen ble lagt til 1976. Navnet, «Le Car», ble latterliggjort fordi det var fransk for «kjerren». Den amerikanske utgaven var utstyrt med en 1,397 kubikkcentimeter stor motor med en effekt på 55 hestekrefter, og en mer tradisjonell, gulvmontert girstang til fordel for den dashbordmonterte varianten i den europeiske utgaven. Modellen var i salg frem til 1986. Globale markeder. Den opprinnelige Renault 5 fortsatte i produksjon i Iran, av SAIPA og Pars Khodro, under navnet Sepand. I 2002 ble Sepand erstattet av P.K, en bil som hadde et design svært likt andre generasjon men med enkelte forandringer. P.K har senere blitt erstattet av New P.K, som er ytterligere noe endret i designet. Motorsportutgaver. Renault 5 i sin 1,4 liters Alpine-utgave ble benyttet i Gruppe 2-racing, og det beste resultatet var en 1. og 2.plass i Monte Carlo Rally i 1977 til tross for et betydelig handikap i effekt sammenliknet med andre fabrikksbiler. I 1978 ble en Gruppe 4 (senere Gruppe B)-versjon introdusert. Den ble kalt Renault 5 Turbo, men fordi den var midtmotorisert og bakhjulsdrevet hadde den ikke mye teknisk til felles med gatemodellen. Selv om den hadde beholdt utseendet fra Renault 5 var kun dørpanelene delt med standardutgaven. Ført av Jean Ragnotti vant denne bilen Monte Carlo Rally i sitt aller første løp i World Rally Championship. Den tohjulsdrevne R5 Turbo fikk snart konkurranse av nye firehjulsdrevne biler som var raskere på grus, men den forble blant de raskere bilene i perioden på asfalt. Andre generasjon (1985–1996). Andre generasjon, ofte kalt «Supercinq» eller «Superfive», ble introdusert i 1985. Selv om karosseriet var helt nytt (plattformen var basert på Renault 9/11) var de klassiske designelementene beholdt uendret. Designet var ført i pennen av Marcello Gandini, og den største endringen i forhold til forgjengeren var at den nå hadde en tverrmontert motor, hentet direkte fra Renalt 9 og 11, pluss et mindre sofistikert understellsdesign med Macpherson-oppheng. Andre generasjon ble også produsert i varebilutgave, kalt «Renault Extra», «Renault Express» eller «Renault Rapid». Denne bilen skulle erstatte varebilutgaven av Renault 4, som ble tatt ut av produksjon i 1986. I 1990 ble den langt mer moderne Renault Clio introdusert, og dermed var Renault 5 i praksis erstattet av nykommeren. R5-produksjonen ble flyttet til Renaults fabrikk i Slovenia, men forble på markedet frem til 1996 som et billigere alternativ til Clio. Joseph Wang Yu-jung. Joseph Wang Yu-jung 王愈榮 (født 27. april 1931 i Shanghai i Kina) var katolsk biskop av Taichung på Taiwan. Han ble presteviet den 24. desember 1955 for Taipei. Han ble utnevnt til hjelpebiskop i Kiayi 1. juli 1975 og ble bispeviet 22. juli samme år. Den 25. juni 1986 ble han utnevnt til biskop av Taichung. Han fratrådte 25. juni 2007. Martin Su Yao-wen. Martin Su Yao-wen 蘇耀文 (født 27. april 1931 i Kaohsiung på Taiwan) er katolsk biskop av Taichung på Taiwan. Han ble presteviet den 8. juni 1989 for Taichung. Han ble utnevnt til biskop av Taichung 25. juni 2007 og ble bispeviet 25. september samme år. John Baptist Tseng Chien-tsi. John Baptist Tseng Chien-tsi (født 11. desember 1942 i Chipen) er katolsk hjelpebiskop i Hwalien på Taiwan. Han ble presteviet den 21. mars 1972 for Hwalien. Han ble utnevnt til hjelpebiskop i Hwalien 22. mai 1998 og ble bispeviet 29. august samme år. Tyskland under Sommer-OL 1904. Tyskland under Sommer-OL 1904. Atten sportsutøvere fra Tyskland, alle menn, deltok i seks sporter under Sommer-OL 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Tyskland ble nest beste nasjon med fire gull-, fire sølv- og fem bronsemedaljer. Dallas Bixler. Dallas Denver Bixler (født 17. februar 1910 i Hutchinson i Kansas, død 13. august 1990 i Buena Park i California) var en amerikansk turner. Han deltok i sommer-OL 1932 i Los Angeles, der han vant gull i svingstang. Dette var det første OL der utøverne konkurrerte i individuelle apparater. Biografi. Bixler hadde fire brødre og to søstre. Han bodde sine første ti år i Hutchinson. Hans far drev med jordbruksvarer, og hadde fem grønnsaksforretninger i Hutchinson. Han var også en av de første flyverne i Kansas, og jobbet bl.a. sammen Brødrene Wright. Men, i 1920 solgte han alle fem butikkene, og familien flyttet til Los Angeles i California. Her gikk han ferdig high school på Los Angeles High School. Her ønsket han egentlig å begynne med amerikansk fotball, men hans far lot ham ikke det på grunn av skaderisikoen. Han fortsatte derfor med turn, en sport han hadde fått interessen for allerede på "grammar school". LA High School hadde Albert Hemseth, en av de beste turntrenerne, dette gjorde at valget hans falt på turn. Etterhvert ble han medlem av turnforeningen "Germania Turnverein" på Washington Boulevard, der han var medlem til 1927, da han valgte å bytte klubb. Herman Class, som deltok i turn under Sommer-OL 1904 var instruktør i L.A. Athletic Club (LAAC), derfor gikk han dit. I delstatsmesterskapet i 1930 i San Francisco fikk han bronse i den individuelle mangekampen. Imidlertid hadde han ikke råd til å reise til New York for å delta i USA-mesterskapet, som han da var kvalifisert til. Fem dager før OL i 1932 var det kvalifiseringskonkurranser i USA, både på østkysten og vestkysten. Alfred Jochim, en av Los Angeles' beste turnere, deltok i kvalifiseringen på østkysten, som foregikk i New York. Bixler vant kvalifiseringen på vestkysten; han konkurrerte kun i svingstang. Han vant også svingstang i olympiaden, foran to finner: Heikki Savolainen og Einar Teräsvirta. Finnene hadde en del nye momenter, bl.a. gjorde de avsprang ved å hoppe sidelengs over svingstangen. Bixler lå på tredjeplass etter første øvelse, med 26,7 poeng, men i andre øvelse utførte han bl.a. en "baklengs kjempesleng" (ryggen i fartsretningen), som han hadde lært av Glenn Berry i 1928, dette bidro til at han vant OL-gull i svingstang. Han fikk 28,4 poeng for denne øvelsen, konkurransens høyeste poengsum. I mai 1935 skadet han skuldermuskelen, da han gjorde en favn. Han kunne ikke delta i OL i 1936, og la opp som aktiv. Han fortsatte imidlertid som dommer, og dømte turn fram til 1975. Før OL i 1984 var han også med som fakkelbærer. Han var gift med Virginia og hadde 3 barn. Fylkesvei 187 (Nordland). Fylkesvei 187 (Fv187) i Nordland går mellom Steinsvika og Bryggevika i Dønna kommune. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 187 Nina Méd. Nina Charlotte Schjærve Méd (født 1981) er en norsk litteraturviter som særlig har arbeidet med barnebøker. Hun har vært journalist og manusforfatter i NRKs barne- og ungdomsavdeling, der hun blant annet har arbeidet med dramatikk. Hun har også vært anmelder av barnelitteratur. Fra 2007 har hun vært ansatt som redaktør i Gyldendal forlags barnebokavdeling. Hennes mastergradsoppgave i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, "Jakten på Pippi og Nancy Drews arvtagere i moderne norsk barnelitteratur", handler om heltinner i nyere norske barnebøker. Nina Méd er gift med NRK-journalisten Hans Olav Brenner. De bor i Oslo. Thomas Yeh Sheng-nan. Thomas Yeh Sheng-nan (født 26. juni 1941 i Kaohsiung i Taiwan) er katolsk erkebiskop og nuntius. han ble presteviet i 1971, og ble rektuttert til det pavelige diplomati. Han var pavelig nuntius i Sri Lanka (1998–2004), og ble deretter nuntius til Algerie og Tunisia. MS «Rocknes». MS «Rocknes» (andre navn: MS «Kvitnes», MS «Nordnes») er et spesialfartøy for dumping av steinmasse på havbunnen. Skipet ble overlevert i august 2001 som MS «Kvitnes» til rederiet "Belt Shipping" på Antigua og Barbuda. Hun var byggnummer 1177 ved det tyske verftet "J.J. Sietas KG Schiffswerft" i Hamburg, og var bygd som et selvlossende bulkskip. I 2003 ble skipet ombygd til FFPV (Flexible FallPipe Vessel) og omdøpt MS «Rocknes». I januar 2004 kantret skipet i Vatlestraumen sør for Bergen, og 18 mennesker omkom. Etter reparasjon og ombygging i Polen ble skipet omdøpt MS «Nordnes». I 2008 ble hun solgt til det nederlandske rederiet "Van Oord Marine Services" i Rotterdam. Skipet har siden 2003 vært utleid til – og drevet av – rederiet "Aboitiz Jebsen Ship Management" i Bergen. Historie. Kjølstrekkingen fant sted 4. mai 2000, og skipet ble sjøsatt 29. juni 2001. I august ble skipet døpt MS «Kvitnes», og etter overleveringen ble hun utleid til rederiet Frank Dahl. I april 2003 ble skipet ombygd til FFPV ved verftet "Keppel – Verolme Botlek B.V." i Rotterdam, og utleid til Aboitiz Jebsen Bulk Transport i Bergen, Norge. Samme år ble hun solgt til rederiet H.J. Hartmann på Antigua og Barbuda og omdøpt MS «Rocknes». Forliset. Om ettermiddagen 19. januar 2004 var skipet på sørgående i Vatlestraumen, like sør for Bergen. Skipet kom alt for langt til styrbord i leia og inn i rød sektor (Hilleren lykt) før skipet traff en grunne kloss på Revskolten lykt. Etter dette fikk MS «Rocknes» stabilitetsproblemer og slagside mot styrbord. Etter kort tid kantret hun og ble liggende med bunnen i været. Av de 30 som var ombord, omkom 18. 10 dager etter forliset kunne Kystverket melde at et midlertidig sjømerke var satt opp for å markere den grunnen som MS «Rocknes» hadde berørt. Senere ble grunnen merket med stake, og fyrlykten Hilleren lykt fikk utvidet rød sektor i retning grunnen. Oljeutslipp. MS «Rocknes» brakte totalt 470 m³ tungolje og 70 m³ diesel. Det meste av dette ble sluppet ut under forliset. Det dårlige været gjorde at oljevernutstyret ikke kunne brukes effektivt. 45 km av kysten ble betydelig forurenset. Anslag sier at mellom 2000 og 3000 sjøfugl gikk tapt som en direkte følge av oljeforurensingen i Hjeltefjorden etter MS «Rocknes»' forlis. I tillegg ble maten til sjøfugl og fisk tilgriset. Dette gikk verst ut over fugleartene ærfugl, gråmåse, tjeld, teist og skarv. Etter forliset. Etter forliset bestemte forsikringsselskapet "Norwegian Hull Club" at skipet skulle snus før beslutning om kondemnering eller reparasjon ble tatt. Havaristen ble slept til Coast Center Base (CCB) på Ågotnes i Fjell kommune, og fortøyd til to lektere. 28. mars 2004 ble skipet snudd av det nederlandske selskapet "Smit International" i samarbeid med det norske selskapet Eide Marine Services. 4. april ble MS «Rocknes» slept til Bergen Mekaniske Verksted i Laksevåg for å settes i tørrdokk. Etter undersøkelse av skipets tilstand, ble det besluttet å reparere det. Reparasjonsoppdraget gikk til det polske verftet "Remontowa Shipyard" i Gdańsk. I juni 2005 var skipet tilbake i drift under navnet MS «Nordnes». Eierselskapet var nå det Antigua og Barbuda-baserte selskapet "Kvitnes GmbH", mens leietaker var rederiet "Aboitiz Jebsen Ship Management" i Bergen. I 2005 til 2006 deltok MS «Nordnes» i leggingen av gassrørledningen Langeled fra Ormen Lange-terminalen på Nyhamna i Møre og Romsdal til Easington i England. I 2008 ble skipet solgt til det nederlandske rederiet "Van Oord Marine Services B.V." i Rotterdam, men er fortsatt utleid til "Aboitiz Jebsen Ship Management". Skipet. MS «Nordnes» er klassifisert av "Germanischer Lloyd" i Tyskland. Skipets tonnasje er 18 226 bruttotonn, 5 467 nettotonn, og lasteevnen er 25 063 dødvekttonn. Ballasttankene rommer totalt 17 744 m³, og drivstofftankene har kapasitet til 1 136 m³. Hovedmaskinen driver en propell med vribare blad, og er en firetakts Caterpillar 8 M43 dieselmotor med oppgitt ytelse 7 300 kW. I tillegg har skipet 3 sidepropeller i baugen, 1 sidepropell helt akter, og to nedsenkbare kompassthrustere (azimuth pod) i akterskipet. MS «Nordnes» er utstyrt med Kongsberg SDP21 dynamisk posisjoneringssystem (DP), som ved hjelp av sidepropellene og kompassthrusterne automatisk holder skipet i samme posisjonen uten bruk av anker. Steinmassene blir ledet gjennom et fleksibelt nedsenkbart rør som er utstyrt med en fjernstyrt ubemannet undervannsfarkost (ROV) i enden. Maksimal arbeidsdybde er 1 200 meter, og skipet kan dumpe 2 000 tonn steinmasse i timen. Den fjernstyrte undervannsfarkosten manøvreres ved hjelp av fire 75 kW elektromotorer. Elektrisk kraft blir produsert av 8 hovedgeneratorer med tilsammen 13 774 kVA, samt en nødgenerator på 800 kVA. Skipet har lugarkapasitet til 50 personer. Alfred Braunschweiger. Alfred Braunschweiger (født 1883, død 29. juni 1952) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Braunschweiger vant en bronsemedalje i stuping under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass bak George Sheldon fra USA og sin landsmann Georg Hoffmann. Emmanuel Chedal. Emmanuel Chedal i Zakopane, januar 2008. Emmanuel Chedal (født 15. januar 1983 i Moûtiers) er en fransk skihopper som representerer SC Courchevel. Kun 15 år gammel debuterte han i verdenscupen med 46. plass i Chamonix 6. desember 1998. Hans beste plassering i verdenscupen er 3. plass på Lillehammer 6. desember 2009. Sammenlagt i verdenscupen er hans beste plassering 17. plass i sesongen 2008-09. Chedal deltok i VM i 2001, 2005 og 2009. Hans beste individuelle plassering i VM er 18. plass i storbakken i Liberec i 2009. Samme år var han på det franske laget som ble nummer 8 i lagkonkurransen. Han var med i OL i Salt Lake City i 2002, der han ble nummer 28 i storbakken og nummer 10 i lagkonkurransen. Han deltok i skiflygings-VM i 2002, 2004, 2006 og 2008, med 18. plass i Planica i 2004 som beste resultat. Han ble nummer 8 i lagkonkurransen i Oberstdorf i 2008. USA under Sommer-OL 1904. USA under Sommer-OL 1904. 523 sportsutøvere fra USA deltok i atten sporter under Sommer-OL 1904 i St. Louis. USA ble den desidert beste nasjon de vant 242 av 283 medaljer. I flere øvelser var det kun deltakere fra USA. Fylkesvei 194 (Nordland). Fylkesvei 194 (Fv194) i Nordland går mellom Sandåker og Horn i Dønna kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 194 Vincent Descombes Sevoie. Vincent Descombes Sevoie (født 9. januar 1984 i Chamonix, Frankrike) er en fransk skihopper. Han debuterte i verdenscupen på Lillehammer 10. mars 2006. Hans beste plassering så langt er en 13. plass fra storbakken, Kuopio i mars 2010. I De olympiske vinterleker i Vancouver 2010 endte han på 21. plass i storbakken og 28. plass i normalbakken. Han var også med på laget som endte på 9. plass i lagkonkurransen. Solange Knowles. Solange Knowles fotografert under en konsert i 2008. Solange Knowles, kjent under artistnavnet Solange (født 24. juni 1986 i Houston i Texas) er en amerikansk skuespiller, låtskriver og modell. Hun er den yngre søsteren til Beyoncé Knowles. Solange har spilt i filmene ' og "Johnson Family Vacation". I 2002 gav hun ut sitt første musikkalbum "Solo Star" og album nummer to, "Sol-Angel and the Hadley St. Dreams", kom i 2008. Brasiliansk mytologi. Ettersom Brasil er en smeltedigel av mange kulturer, er mange elementer i brasiliansk mytologi delt med tradisjoner i andre land, særlig naboland i Sør-Amerika og i Portugal. På grunn av det enorme områdene i Brasil blir ikke alle folkeminner alminnelige over hele landet. Fylkesvei 213 (Nordland). Fylkesvei 213 (Fv213) i Nordland går mellom Ulvangen og Krokvik i Leirfjord kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 213 Annibale Padovano. Annibale Padovano (født 1527 i Padova, død 15. mars 1575 i Graz) var en italiensk komponist og organist fra senrenessansens venetianske skole. Han var en av de første som utviklet toccataformen for klaviaturinstrumenter. Biografi. Lite er kjent fra Padovanos tidlige liv, men 30. november 1565 ble han ansatt som førsteorganist i San Marco di Venezia. På denne tiden ble Claudio Merulo ansatt som andreorganist ved Markuskirken. Med to organister kunne de spille samtidig på de to orglene i den store katedralen, på samme måte som de allerede hadde tatt i bruk atskilte kor. Padovano forlot Venezia i 1566 og reiste til det habsburgske hoffet. Merulo overtok da posten som førsteorganist og Andrea Gabrieli ble andreorganist. Padovano ble musikkdirektør i Graz i 1570 og døde der fem år senere. Musikk og påvirkning. Padovano publiserte en motettebok, en messebok og to madrigalbøker, men er mest kjent for sin instrumentalmusikk. Han var en av de første som komponerte ricercarer, en tidlig form for fuger. Mest kjent er han for sine toccataer, de første eksemplene på toccataer i den moderne betydningen, dvs en improvisatorisk, svært ornamentert komposisjon. De inneholdt vanligvis imiterende passasjer mellom improvisatoriske avdelinger og endringer i taktart fra dobbel til trippel takt slik det senere gjøres i den venetianske skolen. I Bayern komponerte Padovano en stor messe for tre kor med åtte stemmer hver, altså 24 stemmer totalt. Anledningen var sannsynligvis bryllupet til hertug Wilhelm av Bayern og Renata av Lorraine. Stykket er spilt inn av Huelgas Ensemble under ledelse av Paul Van Nevel. Nicolas Appert. Nicolas Appert (født 1749 i Châlons-en-Champagne, død 1841 i Massy) var en fransk oppfinner. Han er kjent som hermetikkens oppfinner. Tåkelys. Tåkelys (i kjøretøysammenheng offisielt kalt kurve- og tåkelys, en type "hjelpelys") på bil eller ombord i fartøyer, er gule lys som utnytter det faktum at vann reflekterer blått lys. Når lyset ikke inneholder blått vil ikke vannet i tåken kunne reflektere det. Gult er komplementærfargen til blått og gir dermed tåkelyseffekt uten refleksjon av lyset. Blå lys har motsatt den sterkeste reflekseffekten – når xenonlys tennes sees den lille fuktigheten som er i luften tydelig, og det ser ut som om det er dis rett over vegbanen. Biler som leveres med såkalte tåkelys, leveres med lyskasterne plassert så lavt som praktisk mulig – men med vanlige pærer som gir hvitt lys. Tanken er at lyset skal ledes under tåken, som ofte ikke når helt ned til bakken. Bileieren må selv skifte pærer dersom gult lys er ønskelig. Gule lyspærer med en gitt wattstyrke oppleves som å gi svakere lys enn tilsvarende hvitt. Likevel vil noen oppleve det bedre med en svakt synlig veibane i gult lys framfor en bedre opplyst men lite gjennomsiktig tåkedott. I perioder har der vært sol-/tåkebriller med gule glass i salg til bruk i dagslys, med samme effekt. Kurve-/tåkelys synes ofte ikke å forlenge oppdagelsesavstanden. Observasjoner i tåke tyder på at tåken må være meget tett før det blir mer fordelaktig å bruke kurve-/tåkelys enn nærlys. Er den meteorologiske sikten mer enn 100 meter, vil bruk av kurve-/tåkelys forkorte siktlengden. Nyere biler er oftest også utstyrt med tåkebaklys. Dette består vanligvis av en sterk lampe (21W) i en bakoverrettet og samlende reflektor med rødt glass. Lyset er ment som supplement til markeringslysene når vær og føreforhold tilsier det. Lyset er skarpt på nært hold og kan være til sjenanse for rett bakenforkjørende trafikk og bør derfor ikke brukes i tett trafikk, der en likevel blir sett. Bruk av kurve- og tåkelys. Trygg trafikk anbefaler at kurve- og tåkelys kun brukes ved tett tåke eller på svært svingete og uoversiktlige veier. Ved bruk av disse lysene bør hastigheten naturlig nok være lav. Med nærlys ser du rundt 50 meter framover, mens kurve- og tåkelysene gir atskillig kortere sikt. Tillatte «hjelpelys», som denne typen lys kalles, må ikke brukes til annet formål enn det de er bestemt for. Det betyr at kurve- og tåkelys ikke må tennes og brukes sammen med nærlys. Brudd på disse bestemmelsene (Trafikkreglene §15 og Vegtrafikkloven §23) kan straffes med et forenklet forelegg på 2.000 kroner, subsidiært tre dagers fengsel. Kurve- og tåkelys skal i utgangspunktet kun brukes ved tett tåke, eller på spesielt svingete og uoversiktelige veistrekninger. Kurve- og tåkelys kan også benyttes som kjørelys om dagen / når det er lyst. De skal da ikke brukes sammen med nærlys. Kurve- og tåkelysene skal være koblet over egen bryter og slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke samtidig er tent. Kurve- og tåkelys i kjøretøyforskriften. I Norge er det kjøretøyforskrifens §28 som gir bestemmelser for kurve- og tåkelys på biler og andre motorkjøretøy. Grunnbestemmelsene følger direktiv 76/762/EØF og er senere endret i henhold til direktiv 87/354/EØF og direktiv 1999/18/EF. Det er egne bestemmelser for tåkebaklys. Bestemmelsenes ordlyd. 1. Bil kan ha to lykter foran som gir hvitt eller gult kurve-/tåkelys. a) Være E-merket med symbolet B i henhold til ECE-reg. nr. 19. b) Være e-merket med symbolet B i henhold til direktiv 76/762/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF eller direktiv 1999/18/EF. c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alternativ a eller b. 1.2 Lyktene skal være montert slik at innstillingen ikke påvirkes av bilens normale bruk og at vibrasjoner ikke oppstår under normale kjøreforhold. Disse krav anses å være oppfylt når man hvor som helst på lykten kan belaste denne med en bakoverrettet kraft parallelt med bilens lengdeakse på 150 N (15,3 kp), og den elastiske bevegelsen ikke overstiger 5 mm. Når kraften opphører, skal lyktene stå i sin opprinnelige stilling. 1.3 Lykten skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 25 cm eller mer, men øverste kant av den lysende flaten må ikke ligge høyere enn øverste kant av den lysende flaten i nærlyset. 1.4 Lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra bilens ytterste kant. 1.5 Lyktene skal være koplet over egen bryter og slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke samtidig er tent. Bestemmelser om belastning. For å få lykteinnstillingen så riktig som mulig må en velge den gunstigst mulige belastningsfordelingen på kjøretøyet når nærlys og kurve-/tåkelys skal kontrolleres/innstilles. Lyktene må ikke være for mye oppvinklet, for da virker lyset blend ende. Er lyktene for mye nedvinklet, reduseres egen sikt. Foretatte undersøkelser viser at man ved innstillingmed 1 person i forsetet får et vesentlig bedre resultat av innstillingen enn med ubelastet kjøretøy. I alminnelighet skal derfor lykteinnstillingen kontrolleres med en person på førerplassen. Kjøretøyet bør ellers ha den utrusning som det vanligvis kjøres med, så som verktøy, bagasje, drivstoff, reservehjul, varseltrekant m.v. Kjøretøy som har automatisk kompensasjon for belastningsvariasjoner må kontrolleres/innstilles etter kjøretøyfabrikantens anvisninger. Har kjøretøyet hydraulisk fjæring eller luftfjæring, må kontrollen/innstillingen bare foretas når motoren er i gang. Kjøretøyet som har løftbar boggiaksel må kontrolleres med boggiakselen i nedre stilling og uten last. Ved kontroll/innstilling av lyset må det påses at kjøretøyet er utstyrt med forskriftsmessige dekk og med riktig lufttrykk. Antonov An 40. Antonov A-40 Krylya Tanka var et russisk forsøk på å lage en flygende stridsvogn som kunne fly inn på slagmarken etter å ha blitt tauet av et annet fly. En prototype ble bygget i 1942, men ble funnet ubrukelig. Flyet/kjøretøyet har også blitt omtalt som A-40T og KT. Ivan Lunardi. Ivan Lunardi (født 15. mai 1973 i Asiago) er en italiensk tidligere skihopper. Lunardi ble juniorverdensmester i stor bakke i Lake Placid i 1986. Han debuterte i verdenscupen i nyttårsrennet i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1987. Totalt har han deltatt i 86 verdenscuprenn i perioden 1987–2000. Hans eneste verdenscupseier (og pallplassering) kom i Lahtis i Finland under et renn 7. mars 1993. Da vant han til gjengjeld i utklassingsstil foran Stefan Horngacher og Espen Bredesen. Hans beste sesong totalt sett i verdenscupen ble 1992/1993-sesongen da han endte på 17.plass totalt individuelt. Lunardi ble nr. 4 i normalbakken under VM i Falun i 1993, noe som er hans beste mesterskapsplassering i karrieren. Plipp, plopp og plomma. «Plipp, plopp og plomma» er en tysk animasjonsserie om noen plastilinafigurer som kan transformere seg om til andre ting. Den blå og den grønne rotter seg ofte sammen mot den oransje, men som regel er det nettopp de to som får unngjelde til slutt. Hver episode varer i ca. 3,5 minutter. Årets Dansebandmelodi 2004. "Årets Dansebandmelodi 2004" er et samlealbum som inneholder bidrag til Årets Dansebandmelodi 2004. Renault 20/30. Renault 20 og Renault 30 er to bilmodeller i det såkalte E-segmentet, også kalt øvre mellomklasse, som ble produsert av den franske bilprodusenten Renault mellom 1975 og 1984. Modellene var de dyreste modellene fra Renault, og var i bunn og grunn identiske. Renault 30 var den dyreste modellen med størst motorer, og modellene kunne skilles fra hverandre ved ulike hovedlykter – Renault 20 hadde to enkle, rektangulære hovedlykter, mens Renault 30 hadde firedoble, runde hovedlykter. Mer enn 622,000 eksemplarer av de to modellene ble produsert. Renault 30 TS ble introdusert i mars 1975, og var den første Renault-modellen med mer enn fire sylindre siden før andre verdenskrig. Det var også en av de første modellene (sammen med Peugeot 604 og Volvo 264) som benyttet den nye 2,664 kubikkcentimeter store PRV V6-motoren, som var utviklet i et samarbeid mellom Peugeot, Renault og Volvo. Modellens design var i stor grad hentet fra den ekstremt vellykkede Renault 16. Den rimeligere Renault 20, som ble introdusert på bilutstillingen i Paris i november 1975, hadde det samme designet som 30, men med to rektangulære hovedlykter i stedet for de firedoble, runde lyktene på 30. Under panseret var 20 utstyrt med den mindre, firesylindrede 1,647 ccm store motoren fra Renault 16 TX. Andre tekniske forskjeller på de to modellene var at 20 var utstyrt med trommelbremser på bakhjulene, 13-tommers stålfelger og en mindre, 60 liters bensintank. Renault 20 ble levert i tre ulike utstyrsnivåer: L, TL og GTL. Bilene fikk skryt for sin høye komfort, sikkerhet og sitt moderne design, mens begge modellene led av store problemer med driftssikkerheten. Kort tid etter introduksjonen ble det relativt klart at R20 hadde en alt for liten motor, som ikke klarte å drive den store og tunge bilen på en tilfredsstillende måte, og at R30 var altfor dyr. Som et svar på dette ble R20TS introdusert, med en ny firesylindret motor på 2,0 liter og 109 hestekrefter, en motor som ble delt med Citroën CX og senere også Peugeot 505. Året etter ble R30TX introdusert, en mer luksuriøs versjon av R30TS med direkte innsprøytning, deretter R20 Diesel og flere andre utgaver. Renault 20 og 30 ble tatt ut av produksjon den 16. oktober 1983 for å gjøre plass til den nye Renault 25. Dacia. Midt på 1980-tallet produserte den rumenske bilprodusenten Dacia et lite antall Renault 20 under navnet Dacia 2000, som utelukkende var produsert for offentlig bruk og kommuniststyrets hemmelige politi. Motorsport. En spesialbygget Renault 20 Turbo 4x4, kjørt av Bernard Marreau, vant Paris-Alger-Dakar Rally i 1982. Ramattan. Ramattan News Agency (eller bare Ramattan) er et palestinsk nyhetsbyrå. Ramattan ble grunnlagt i 1998 av en palestinsk forretningsmann. Byrået forsyner først og fremst internasjonale fjernsyns- og radiosendere med innslag fra palestinerområdene. Nyhetsbyrået har kontorer i Ramallah, Kairo, Khartoum, Darfur, Kuwait, Sanaa og på Gazastripen. Den blir ofte beskyldt for å ha en Hamas-vennlig tendens. Marokkos kvinnelandslag i fotball. Marokkos kvinnelandslag i fotball representerer Marokko i internasjonal fotball. Marokkos kvinnelandslag i fotball debuterte i 1998, og kom til sluttspillet i Afrikamesterskapet samme år. Der greide de seg bra med unntak av et stygt tap for Nigeria, som kostet dem andreplassen i gruppen og en semifinaleplass. Neste mesterskap greide også Marokko å kvalifisere seg til, men der tapte de samtlige kamper i gruppespillet. Siden det har ikke Marokko kvalifisert seg til flere Afrikamesterskap, men det har vært nære i både 2008 og 2010. Imidlertid har Marokko gjort det godt i den arabiske cupen. I 2002 vant de, og i 2006 kom de til finalen. Da den arabiske cupen har begrenset popularitet, var imidlertid motstanden av varierende kvalitet. Marokkos hovedmotstander har der, og i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet, i flere tilfeller vært naboen Algerie. På tross av at det er lenge siden Marokko har oppnådd gode resultater i mesterskap, er de høyt rangert, og er ofte å regne blant de tre-fire beste på FIFAs rangering over afrikanske kvinnelandslag. På dansefot Nr 2. "På dansefot Nr 2" er et samlealbum med dansebandmusikk fra NRK-programmet "På dansefot". Albumet ble utgitt av Tylden & Co i 2005. Panserskip. a>, et svensk panserskip, bygget i 1915, utrangert i 1953. Panserskip eller kystslagskip er en forholdsvis bred beskrivelse av krigsskip: et panserskip kan være et hvilket som helst krigsskip som er beskyttet av panser. Den skipstypen som helst blir betegnet som panserskip eller kystslagskip var en type forholdsvis tungt pansrede krigsskip med store kanoner, men med et deplasement på mindre enn 10 000 tonn. Skipstypen oppstod i vakuumet etter monitorene, som hovedsakelig mindre lands mariner hadde benyttet til kystforsvar siden den amerikanske borgerkrigen, frem til denne skipstypen mistet sin militære verdi mot 1870. Monitorene hadde lavt fribord og egnet seg dårlig langs værutsatte kyststrøk. Panserskipene var et skip med høyt fribord, kraftig panser for størrelsen, og kraftige kanoner. Skipene hadde ikke spesielt gode egenskaper på åpent hav, og var beregnet på kystforsvar. Skipstypen har muligens sitt opphav i den svenske Svea-klassen panserskip, bygget fra 1883: HMS «Svea», HMS «Göta» og HMS «Thule». Avhengig av hvilken definisjon en velger, varierer epoken hvor panserskipene var gjeldende. Som mindre, pansrede kystforsvarsskip holdt skipstypen seg til rundt 2. verdenskrig, hvor de eldste panserskipene fremdeles var i bruk i noen mariner (deriblant Norges). Før og etter 2. verdenskrig ble skipstypen erstattet av skip som motortorpedobåter, jagere og fregatter. Panserskipene var som oftest de største skipene i de mariner de var innlemmet. __TOC__ Panserskip i Norge. Norsk marinepolitikk hadde i en lang periode vært tilpasset rikenes felles utenrikspolitikk på vegne av den svensk-norske unionen som stort sett gikk ut på tilbakeholdenhet stilt ovenfor den teknologiske utviklingen; Utviklingen av krigsskipet, som fra midten av 1850-årene hadde kommet inn i en meget rivende fase, med for eksempel innføring av nytt artilleri, nytt driftmaskineri, nye konstruksjonsmetoder og pansring. Etter å ha forsøkt å henge med i 1850- og 60-årene, gikk man over til forsiktighetsregelen omkring innføring av ny teknologi forutbestemt av rammer innenfor et mer passivt kystforsvar. Det var ansett for å være fornuftig å sette sin lit til små, forholdsvis billige og pansrede fartøytyper som monitoren og små dampkanonbåter, og senere også noe større kanonbåter med tung bestykning. Det var først i 1870-årene man så de store endringer i det norske militærvesenet, verneplikten ble gjennomført i 1876 og året etterpå hadde regjeringen godtatt kystforsvarsplanen utarbeidet av Lerche Johansen om et definitivt kystforsvar i ren nasjonalmilitær retning. Sentralt i planen også kalt "flåteplanen av 1877" er et byggeprogram for jernbeslåtte kanonbåter av tre klasser fra 3. til 1. klasse og som et logisk skritt skulle nye pansrede fartøyer erstattet monitorene i Norge. Men flåteplanen ble ikke helt gjennomført, spesielt hadde venstremennene i Stortinget med deres satsering på sparepolitikk og et nøytralistisk syn på utenrikspolitikken satt seg mot. Etter at modernisering av forsvaret nærmest var blitt et folkekrav i 1880 og 1890-årene, ble det av Stortinget i 1895 vedtatt å bevilge 10 millioner kroner til marinen – 8,5 millioner av dette var satt av til byggingen av to panserskip. Allerede i 1888 hadde man stilte seg spørsmålet om hvordan sjøforsvaret av nasjonen skulle være så snart man hadde realisert svakheter ved Flåteplanen av 1877- at den ikke dekket et behov for havgående skip, bare to kanonbåter av den største klassen var ferdigbygget. Spørsmålet startet mange år med debatt som trukket inn folkelige deltagelse, understøttet av andre begivenheter som den svenske sabelraslingen i konsulatspørsmålet i 1895. Det svenske forbildet. Det svenske panserskipet HMS «Oden» (bygget 1896) ble valgt som modell for de norske panserskipene. Denne klassen av 3 planlagte skip for bygging 1896-1899 var ytterst nytt, med det aller siste innenfor den nye skipstypen panserskip; skipene hadde for eksempel en rekke nyheter som et skrog seksjonert i 200 vanntette avdelinger. To roterende tårn med én kanon hver erstattet de tidligere kanontårnene med to kanoner for bedre presentasjoner under ildgivning. Det var mulig å ha bedre panserbeskyttelse innenfor et begrenset deplasement med et tynnere, men sterkere panser av en type kalt "Harvey-pansring". To skip ble bestilt fra verftet Armstrong i Newcastle on Tyne, England; «Harald Haarfagre» kom til Norge 25. desember 1897, og «Tordenskjold» ble levert 16. mai 1898. Opprinnelig skulle det første fartøyet het «Cort Adeler» etter en dansk-norsk admiral i 1600-tallet, men kong Oscar satt seg mot, og som et kompromiss ble navnet sløyfet til fordel for et kongenavn, «Harald Haarfagre». Leveransen av disse to panserskipene avslørte den egentlige norske målsettingen for svenskene som hadde blitt forklart at HMS «Oden» som forbilde var for at de norske fartøyene skulle være tilpasset unionens fellesforsvar. I virkeligheten hadde man bygget på kunnskap om de svenske skip, og få med seg den seneste utviklingen på området med assistanse av den største og mest erfarne verft for leveranser av store krigsskip den gang. Panserdekket på de svenske panserskipene var horisontalt i motsetning til de norske panserskipene som hadde skrånende panserdekk og dermed hadde generelt bedre beskyttelse på bredsiden. Skrånende panserdekk kom til den svenske marinen med HMS «Oscar II» levert i april 1907. Tordenskjold-klassen. De to skipene hadde et deplasement på 3920 tonn fullt utrustet, og var 92,7 meter lange, 14,8 meter brede og stakk 5,7 meter dypt. Panseret var på 178 mm i vannlinjen (beskyttelse mot torpedoer), kanontårnene 203, og dekket hadde 50 mm panser. Under panserhuden av stål var det rom fylt med kokosmasse, som var ment å svelle opp dersom den kom i kontakt med vann, og tette sprekker og hull som følge av skade fra granater. Samme prinsipp ble brukt på senere panserskipsklasser bestilt til Norge. Skipene hadde et utvalg 2 x 21 cm og 6 x 12 cm kanoner, samt 6 x 76 mm og 6 x 37 mm hurtigskytende kanoner. I tillegg var der to torpedorør under vannlinjen i bredsiden på skipet – de første undervanns utskytningsrør i det norske sjøforsvaret. Opprinnelig hadde fartøyene sortmalte skrog og gulmalte skorsteiner. Fartøyene var også utsmykket med forsiringer for og akter, en slags siste rest fra de store seilfartøyene som i flere århundrer kunne være rikt utsmykket. Det var først på begynnelsen av 1900-tallet at den karakteristiske gråfargen slo gjennom i de fleste marineflåter verden rundt, og under leveransen av de to yngre panserskipene til det norske sjøforsvaret i år 1900 var disse gråmalte. Gråmalingen fungerte bedre som kamuflasje – men allikevel var panserskipene lett å oppdage i siktbart vær så lenge disse var kullfyrte. Også når skipene var under horisonten, var det mulig å se den tette og svarte kullrøyken på lang avstand. Eidsvold-klassen. Totalt ble fire andre panserskip bestilt i årene som fulgte. Eidsvold-klassen, bestående av «Eidsvold» og «Norge», ble levert i år 1900. Denne klassen var vesentlig forbedret i forhold til Tordenskjold-klassen, blant annet mer slagkraftige våpen, kraftigere maskineri og en del andre endringer. Skipene ble blant annet benyttet som kadettskip for Sjøkrigsskolen, men var lite brukt i nøytralitetsvernet under første verdenskrig; skipene lå klare til å rykke ut, men ble ikke benyttet aktivt i patruljering. Begrunnelsen var antagelig drivstoffkostnadene og -forbruket; i stedet ble mindre torpedobåter benyttet til patruljetjeneste. Likevel utgjorde disse panserskipene og de fire ubåtene, som den opprinnelige hensikten var, en strategisk reserve for intervensjon, som «"Fleet-in-being"» i beredskapsmessig utrustning. Under løsrivelsen fra Sverige i 1905 var marinen en viktig sikkerhet for Norges uavhengighet. Den svenske marinen var vesentlig sterkere, men Norges marine var mer innrettet på et kystforsvar, og ville nyttegjøre seg de trange sundene og mange holmene for forsvar av kysten. Den kjente Admiralstriden handlet blant annet om hvordan de norske panserskipene skulle benyttes i en eventuell krig mot Sverige i 1905. Mens Christian Sparre forsvarte en strategi hvor skipene holdt seg langs kysten og beskjøt svenske skip fra avstand, mente Jacob Børresen at en direkte konfrontasjon med den svenske marinen i åpen sjø var det mest hensiktsmessige. Det ble meget spent i flere uker mellom den 9. juni da det rene norske flagg gikk til topps på samtidige krigsskip og den 14. oktober da mannskapene endelige fikk lov til å dra hjem etter forhandlingene hadde munnet ut i en politisk løsning. Løsrivelsen endte altså uten krigshandlinger, men det var ikke mangel på dramatiske episoder som da «Tordenskjold» ved uhell støtte på en mine ved Melsomvik 24. september uten at denne sprang. Den 25. november eskorterte panserskipene «Norge» og «Tordenskjold» det nye kongehus inn til hovedstaden Oslo i det nye kongeriket som en bekreftelse på deres rolle i løsrivelsesprosessen. «Nidaros» og «Bjørgvin». Etter 1900 ble det foreslått nye bevilgninger til panserskip hvert eneste år fram til 1912, men dette ble aldri vedtatt av Stortinget. Bevilgningen var ment å gå til ytterligere ett panserskip lik «Norge». I 1912 ble den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa så alvorlig at Stortinget bevilget 20 millioner til ekstraordinære forsvarsinvesteringer. Den 7. januar ble det inngått kontrakt med Armstrong-verftet i England, om bygging av to nye panserskip, som skulle bli døpt «Nidaros» og «Bjørgvin». Disse skipene hadde et deplasement på 4825 tonn, med blant annet 2 x 24 cm kanoner, og et maskineri på 4500 hestekrefter. Før skipene kunne overdras Norge, brøt imidlertid første verdenskrig ut, og fartøyene, som lå i dokk i England, ble konfiskert av den britiske marine. Skipene ble benyttet av britene under krigen, men «Nidaros» ble omdøpt HMS «Gorgon», mens «Bjørgvin» ble døpt HMS «Glatton». HMS «Glatton» ble senket av britene selv etter en brann mens skipet lå til kai ved Dover 16. september 1918. Tapet av panserskipene var et hardt slag for marinen, som trengte nye, tidsmessige fartøyer for å kunne opprettholde et godt forsvar av kysten. Mellomkrigstid og planer om artilleriskip. HMS «Gorgon» ble etter krigen tilbudt Norge, men tilbudet ble ikke akseptert. Fester for torpedonett og skott i vannlinjen gav skipet ekstra bredde i forhold til originalen (fra 16,8 m til 22,4 m), montert i ettertid i England, gjorde at skipet ikke kunne dokksettes ved marinens hovedverft i Horten. Britene forsøkt å selge panserskipet også til Argentina, Peru og Romania, men ingen av disse landene ønsket å akseptere tilbudet. HMS «Gorgon» ble deretter brukt som målsfartøy i årene mellom 1922 og 1928. Pengene betalt for de to skipene ble tilbakebetalt, og ble investert i andre forsvarstiltak i Norge, politisk sett hadde Norge beveget seg inn i en forsvarsfiendtlig periode sammen med dårligere økonomi. Det skulle viste seg å være utenfor det politisk mulige å få satt de allerede eksisterende fartøyene i forsvarlig stand under mellomkrigstiden, og planer om anskaffelse av nye panserskip, omdøpt til «"artilleriskip"», forlot ikke planleggingsstadiet. De fleste flåteplanene som var forelagt regjeringen og Stortinget i årene mellom 1922 og 1936, anbefalte erstatning av de eldre panserskipene, som heller ikke hadde fått de nødvendige moderniseringstiltak en burde forvente. I et forslag fra 1926 er det nedskrevet at et nytt artilleriskip ville koste 14 millioner kroner, en meget betydelig sum den gang. I 1936 ble der forelagt en ny flåteplan, der man skisserte opp planer for et moderne artilleriskip. Det skulle ha bestykning på 4 x 203 mm hovedskyts, 4 x 12 cm sekundære skyts og 4 x 40 mm luftvernskyts. Fartøyet skulle bygges med panserdekk, ha en toppfart på 22 knop med moderne maskineri og ville ha et deplasement på om lag 4500 tonn. Den private forsvarsorganisasjonen «Foreningen Norges Sjøforsvar» som i flere år hadde drevet en kampanje for nye artilleriskip, utarbeidet flere illustrasjoner i forsøk på å vinne politisk støtte og én av disse kan være den eneste mulige tegningen av et artilleriskip fra mellomkrigstiden som eksisterer. Illustrasjonen viser et skip med moderne utseende med to svære kanontårn, to sekundære kanontårn langs bredsiden, et stort kommandotårn og en stor skorstein samt en overbygning mellom skorsteinen og overbygningen akter. Luftvernskytset ble montert akter. Planene ble aldri vedtatt, og det ble ikke bygget flere panserskip for den norske marinen. Kamphandlinger i 1940. Ved krigsutbruddet for andre verdenskrig den 3. september 1939, var panserskipene fremdeles de største skipene i det norske sjøforsvaret. Under Tysklands angrep på Norge 8./9. april 1940, lå de to norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» i Narvik. Begge hadde blitt sendt nordover i november som en reaksjon på det sovjetiske angrep på Finland. På grunn av den strategisk viktige malmeksporten hadde Nord-Norge kommet i en utsatt posisjon der ulike stormaktsinteresser kolliderte. Kommandørkaptein Per Askim på «Norge» hadde allerede før avreisen fra Horten fått problemer med beredskapen, han hadde vært tvunget til å søke om ekstrabevilgning for at besetningene kunne få prøveskutt geværene sine. Denne episoden avslørte en meget lang rekke defekter med beredskapsnivået og tilstanden på de to utkommanderte panserskipene i en tid med til dels kontraproduserte politiske rammebetingelser. Man hadde sett seg tvunget til å demontere ildlederutstyret på «Tordenskjold» og andre fartøyer, for å få komplette ildledelsesutstyr i de to yngste panserskipene, luftvernskyts måtte hentes fra motortorpedobåtene i Horten som 2 x 40 mm Bofors, 2 x 20 mm Oerlikon luftvernkanoner og 6 mitraljøser for hvert skip. Disse hastetiltakene for å bøte på forsømmelsene var ikke tilfredsstillende for et skip som kunne komme i kamp. Oerlikon-kanonene var ombord, uten at besetningene hadde instruksjonsbeskrivelser og stridsammunisjon. Forsvarsdepartementets ordre om å utruste de to panserskipene «Norge» og «Eidsvold» til nøytralitetstjeneste ble gitt 18. september 1939. Om morgenen den 9. april ved kl. 03.20 fikk panserskipene det første varsel fra bevoktningsbåten «Kelt» om observasjon av fremmede krigsfartøyer passerte inn Ofotfjorden. Flaggskipet «Norge» la straks ut fra kai i Narvik havn. «Eidsvold» var allerede sendt ut i innløpet til havnen. Kommandørkaptein Willoch ombord på «Eidsvold» hadde fått ordre om å skyte på tyske fartøyer, men ikke britiske. Fra jageren «Wilhelm Heidkamp» som kom inn i fjorden, ble det sjøsatt en båt med en parlamentær som tok kontakt med panserskipet og anmodet Willoch om å overgi seg. Etter det var avslått, gikk parlamentæren ombord i sin båt og skjøt opp et rødt signallys som tegn på at man skulle avfyre en torpedosalve rett mot «Eidsvold». På bare få sekunder ble fartøyet senket, truffet av tre torpedoer. 177 av mannskapet omkom. «Norge» hadde ankret opp utenfor malmkaien i Narvik havn, og kom i strid med de tyske jagere «Bernad von Arnim» og «Georg Thiele» som fortsatte videre inn i havnebassenget ved kl. 04.45. Kommandørkaptein Askim gav umiddelbart ordre om å åpne ild med styrbords batterier, men sikteforholdene var dårlig i mørket, og det var ruskevær med mye sne. Tyskerne hadde også problemer med den elendige sikten og dermed på måfå sendt ut flere torpedosalver – de to siste torpedoene som ble sendt ut traff omtrent midtskips på «Norge», som sank svært raskt. 105 personer omkom. Begge skipene ble dermed senket av torpedoer fra tyske jagere, før panserskipene fikk gjort skade på de tyske skipene. 282 nordmenn hadde blitt drept. Kommandørkaptein Per Askim overlevde senkningen sammen med 89 andre fra besetningen på «Norge», og ble en av de meste kjente og aktede sjøoffiserer i Norge. Han mottok overgivelsen av den tyske marine i norske farvann som den sjømilitære representant fra de allierte den 8. mai 1945. Han kunne ikke belastes for tapet av panserskipene og de 282 liv ettersom hans oppdrag var svært vanskelig: å beskytte Narvik med de tildelte ressurser. Det fantes ikke støttefartøyer som kunne ha gitt vital assistanse. Planlagte fortifikasjoner på land som kunne ha vært til støtte, så som kystartilleri ved Ofotfjorden, var ikke påbegynt. De mange defekter ombord på «Norge» og «Eidsvold» samt en rekke mangler som dårlig internt kommunikasjons- og ildledelsesutstyr reduserte panserskipenes verdi som krigsfartøyer meget drastisk. De siste norske panserskipene. De to eldste panserskipene, «Tordenskjold» og «Harald Haarfagre», var ikke utrustet som krigsfartøyer i april 1940. Tverimot hadde det vært besluttet at disse skulle være depotskip tross rapporter fra mai 1939 om god tilstand på skrog, maskiner, kjeler og annet. De to lengstlevende panserskipene i sammenligning med de to yngre panserskipene var ikke i dårlige forfatning, og kunne derfor vært aktuelle for mobilisering. Fartøyenes kanoner ble foreslått demontert og overført til Ramsund kystfort ved Ofotfjorden, men det ble ikke noe av disse planene. Skipene ble tatt tilnærmet intakte i Horten av tyskerne den 9. april. De ble begge overtatt av den tyske marinen, ombygget til flytende FlaK-batterier (antiluftskyts) og satt inn i tjeneste som henholdsvis «Nymphe» («Tordenskjold») og «Thetis» («Harald Haarfagre»). Den typiske bestykningen på disse luftvernsfartøyene var på 7 stk 10,2 cm kanoner, 2 stk 40 mm kanonskyts og 9 stk 20 mm maskinkanoner. Flakbatteriet «Thetis» ble skadet av to bomber under et flyangrep av allierte fra hangarskipene «Searcher», «Trumpeter» og «Queen» den 1. mai 1945 på den tyske flåtebasen i Kilbotn ved Harstad. Under seilas til Narvik den 17. mai 1945 med 180 tyske militære ombord på veg til Bogen, der en fangeleir var under oppføring, havarerte skipet 10 km utenfor Svolvær. Befolkningen på Svolvær fikk sin fredsfeiring ødelagt av de uventede skipbrudne som kom seg på land fra det grunnstøttede «Nymphe». Begge skipene hadde overlevd krigen, og dermed ble levert tilbake til den norske marinen i 1945. «Thetis» etter overtakelsen, tjenestegjorde som losjiskip fram til 1947. «Nymphe» ble berget og senere solgt til opphugging tre år senere. Skipene ble hugget opp i 1947 og 1948, og var dermed de siste panserskipene i norsk tjeneste. Panserskip i andre land. «Admiral Graf Spee» brenner i Montevideo, 1939. Lommeslagskip, krysser eller panserskip? Siden «panserskip» er en såpass bred betegnelse, er det vanskelig å si hvilke skip som er hva i andre lands mariner. I England blir for eksempel de norske panserskipene omtalt som «kystslagskip» ("Costal Defence Ships"), mens tyske skip så som «Admiral Graf Spee» blir kalt «lommeslagskip» ("«Pocket Battleships»"). Det må også bemerkes at de tyske skipene langt på vei overskriver «grensen» for panserskipdefinisjonen på 10 000 tonn, som også var en grense fastsatt av Versaillestraktaten som Tyskland skulle holde seg til. Se også. Panserskip "Norge" Video http://www.youtube.com/watch?v=7qY-eEKFqEU&feature=channel_video_title Ford Fiesta. Ford Fiesta er en bilmodell i supermini-klassen produsert av den amerikanske bilprodusenten Ford som bygges i Europa, Brasil, Argentina, Mexico, Venezuela, Kina, India og Sør-Afrika. Modellen selges over hele verden, inkludert Japan og Australasia, og har også blitt solgt i Nord-Amerika i en periode. Fiesta er en av Fords mest suksessfulle biler, og er solgt i over ti millioner eksemplarer siden introduksjonen i 1976, i åtte ulike generasjoner. Historie. Tidlig på 1970-tallet var det europeiske markedet i økende grad interessert i såkalte supermini-biler. Selv Fords minste modell, Escort, ble stor sammenliknet med de stadig mindre modellene konkurrentene lanserte, som Fiat 127 og Renault 5. Effekten av oljekrisen i 1973 sørget også for å øke etterspørselen etter mindre biler. BMC (som senere hadde blitt til British Leyland) hadde lansert sin Mini i 1959, mens Rootes Group hadde lansert den ikke fullt så suksessfulle Hillman Imp i 1963, men tidene hadde forandret seg, og kundene som var ute etter midnre biler ville nå ha praktiske hatchbackmodeller i stedet for konvensjonelle sedanutgaver. Vauxhall hadde også kastet seg inn i kampen med sin Chevette, en tredørs hatchbackmodell lansert tidlig i 1975. Ford trengte en liten modell som kunne konkurrere i dette stadig større markedet. Etter en rekke forsøk og undersøkelser ble et prosjekt kalt «Bobcat» opprettet, og en prototype ble påbegynt. De opprinnelige planene for «Bobcat»-prosjektet uttrykte et ønske om en bil som skulle koste 100 amerikanske dollar mindre å produsere enn Escort. Blant navneforslagene til den nye bilen var Amigo, Bambi, Bebe, Bravo, Bolero, Cherie, Tempo, Chico, Fiesta, Forito, Metro, Pony og Sierra. Til tross for flere stemmer for «Bravo» skar Henry Ford II personlig gjennom og bestemte at bilen skulle hete «Fiesta», mens navnet «Sierra» ble benyttet på erstatteren for Cortina i 1982. Ironisk nok ble navnet «Metro» benyttet av konkurrenten British Leyland på Austin Metro, som størrelsesmessig liknet på Fiesta, i 1980. Navnet «Fiesta» tilhørte General Motors, men ble gitt gratis til Ford for bruk på deres nye bil i B-segmentet, og etter mange år med spekulasjoner i pressen omkring Fords nye modell ble den lansert sent i 1975. Mk1 (1976–1983. Mekanisk sett var Ford Fiesta tradisjonell, med en firetrinns manuell girkasse montert til en ny utgave av Fords Kent-motor med overliggende ventiler, kalt «Valencia» etter den nye fabrikken som skulle bygge bilen. Fords fabrikker i Dagenham, England og Köln, Tyskland ble også benyttet for å produsere Fiesta. For å kutte kostnader og øke hastigheten på utviklingen ble mange modifiserte motorer ment for Fiesta testet i Fiat 127. Ved lanseringen var Fiesta den andre engelskbygde hatchback-utgaven, etter Vauxhall Chevette, og den ble en svært stor suksess allerede fra lanseringen. Fiesta nummer én million ble produsert allerede den 9. januar 1979, og var tilgjengelig i en rekke utgaver med 957 ccm, 1,1 l eller 1,3 l motorer samt Base, Popular, L, GL (fra 1978), Ghia og S-utstyrsnivåer, samt som varebil. Den amerikanske utgaven ble bygget i Tyskland, men var annerledes fra den europeiske utgaven og ble solgt i Base, Decor, Sport og Ghia-utstyrsnivåer. Alle amerikanske utgaver ble utstyrt med den kraftigere 1,6 liters Kent-motoren, større støtfangere, sidemarkeringslys, runde hovedlykter og luftkondisjonering som ekstrautstyr, noe som ikke var tilgjengelig i Europa. Ford Escort erstattet Fiesta i USA i 1981. En sportsligere versjon, 1,3 Supersport, ble introdusert i Europa i 1980, sannsynligvis for å teste markedet for den liknende XR2 som ble introdusert et år senere, utstyrt med en 1,6 liters versjon av samme motor. Bilen fikk sort plast både utvendig og innvendig og et sportslig design, og de små, firkantede frontlyktene ble erstattet med større runde lykter. Dette sørget også for at blinklysene foran ble flyttet til støtfangeren. Fiesta Cabriolet. Karosseribyggeren Crayford bygget «Fiesta Fly» i 1982, en cabrioletutgave av Fiesta 1300 Ghia, i totalt 15 eksemplarer. Året etter ble cabrioletutgaven bygget på den kraftigere Fiesta 1600 XR2, og ytterligere syv biler ble bygget. Mk2 (1983–1989. Fiesta Mk2 ble introdusert høsten 1983, og karosseriet var svært likt forgjengeren, med en mer aerodynamisk front og et oppdatert interiør. Motoren på 1,3 liter ble droppet, og for første gang ble en dieselutgave produsert med en 1,6 liters motor hentet fra Escort. XR2-modellen ble oppdatert med mer utvendig styling, og en 1,6-liters motor hentet fra Escort XR3 samt femtrinns girkasse. I 1987 fikk Fiesta en CVT-girkasse på modellene med 1,1 liters motor. Mk3 (1989–1997). Introduksjonen av tredje generasjon Fiesta, kodenavn «BE-13», styrket Fiestas popularitet, spesielt takket være en ny utgave med fem dører. Denne modellen skulle bli den lengstlevende Fiesta-generasjonen, og ble totalt produsert i en lang rekke ulike utstyrsnivåer i løpet av produksjonsperioden. En varebil basert på Fiesta, Ford Courier, ble introdusert i 1991. Motorer med direkte innsprøytning ble tilgjengelig i 1991, og i 1994 fikk modellen sin første store ansiktsløftning, hvor blant annet airbag for fører ble standardutstyr på alle modeller. Det ble også gjennomført store strukturelle endringer for å forbedre sikkerheten, og en ny startsperre ble montert på bensindrevne utgaver. Mk4 (1995–1999). Fjerde generasjon, kodenavn «BE91», ble lansert i 1995 og var i bunn og grunn kun et nytt karosseri bygget på plattformen fra forrige generasjon, selv om de fleste komponentene også var endret, blant annet et nytt understell som sørget for at Fiesta var blant bilene med best kjøreegenskaper i sin klasse. Bilen delte produksjonslinje og design med Mazda 121, som solgte i et langt lavere antall. Den tyskbygde Ford Puma delte plattform med Fiesta. Mk5 (1999–2002). I 1999 fikk Fiesta en lettere ansiktsløftning som skulle gi bilen Fords nye New Egde-look, med en Focus-inspirert front, nye støtfangere og nye felger. Mk5 var siste generasjon bygget på Dagenham-fabrikken i England, og det interne kodenavnet var fortsatt BE91. Bilen var også basis for Ford Ikon, kodenavn «C195», som var en firedørs sedan utviklet for det indiske markedet, hvord Ford nå produserte biler i samarbeid med Mahindra. Ikon ble også introdusert i andre utviklingsland, som Brasil (hvor den er kjent som Fiesta Sedan), Sør-Afrika, Mexico og Kina, hvor man foretrekker sedaner fremfor hatchbacker. Mk6 (2002–2008). I 2002 ble en ny Fiesta presentert, og selv om de fleste motorene var tatt med videre fra den forrige generasjonen var dette en helt ny modell. Dette var den første generasjonen utstyrt med blokkeringsfrie bremser og airbag for både fører og passasjer som standardutstyr. Blant motorvalgene fant man 1,25 liter, 1,3 liter, 1,4 liter, 1,6 liter og 2,0 liter, enkelte i både bensin- og dieselvarianter. I Brasil ble bilen solgt med motorer på 1,0 liter samt en spesiell versjon av 1,6-literen i en såkalt «flexifuel»-utgave som kunne gå på ulike typer drivstoff. Ford Fiesta ST er den mest sportslige varianten, utstyrt med en 2,0-liters motor på 150 hestekrefter og en rekke visuelle endringer for å skille den fra øvrige Fiesta-modeller. I Australia ble denne utgaven solgt som «Fiesta XR4». Dette var også den første Fiesta-utgaven som ble solgt i Asia og Australasia, og erstattet dermed den Kia-baserte Festiva. I Brasil og Argentina ble en sedanutgave introdusert sent i 2004, mens en liknende sedanutgave med annen front ble lansert i India sent i 2005. Mk7 (2008–). Ford syvende Fiesta ble vist som konseptbil på bilutstillingen i Frankfurt i september 2007. Den deler sin plattform med Mazda 2, og før introduksjonen ville rykter ha det til at Ford vurderte et navnebytte, til «Verve». Dette ble raskt avvist av Ford, som henviste til Fiesta-navnets lange tradisjoner. Bilen kom for salg i oktober 2008, og den skal i tillegg til Europa også selges i Østen og Nord-Amerika. Femundsmarka. Femundsmarka er et fjell- og villmarksområde i Hedmark og Sør-Trøndelag, øst og nordøst for innsjøen Femunden. Store deler av området er fredet som Femundsmarka nasjonalpark. Den lille Gutulia nasjonalpark ligger også her. Den norske turistforening har flere hytter i området. Området er beiteområde for tamrein, og det lever moskusfe her. TOZ. Tulsky Oruzheiny Zavod (TOZ) (no:Tula Våpenfabrikk) er en russisk våpenfabrikk i byen Tula. Fabrikken ble stiftet i 1712 med navnet Tula Arsenal på ordre fra Peter I av Russland (Peter den store). Den skiftet senere navn under den sovjetiske perioden til Tula Våpenfabrikk. Fabrikken var den statlige leverandøren av skytevåpen, og det meste av russiske og sovjetiske militære våpen ble produsert der igjennom mange år. Under andre verdenskrig kom tyskerne så nær fabrikken at den måtte forlates, derfor ble det produsert mindre våpen der under krigen enn på IZH fabrikken. Fabrikken er kjent for å ha produsert den russiske M1895 Nagant revolveren, 30 riflen, SKS karabinen og TT-33 pistolen. AK-47 automatriflen ble også produsert der i mindre grad. Johan Mjønes. Johan Mjønes (født 26. mai 1976) er en norsk forfatter og skribent fra Orkanger. Debuterte i januar 2009 med romanen "Terminalhastighet" på Aschehoug forlag, og foreleser nå på Aschehougs forfatterskole sammen med Kari Fredrikke Brænne. I august 2010 ga han ut sin andre roman "Orkanger". Boken handler om mobbing, hevn og livslangt skjebnefellesskap. Mjønes sies å minne noe om Jon Fosse i skrivestil, men har et svært høyt, rytmisk og særegent tempo. Kabul museum. Kabul museum er nasjonalmuseet i Afghanistan. Det ble grunnlagt i 1922 og ligger i sentrul av Kabul. Museet har hovedsakelig objekter funnet ved arkeologiske utgravninger i landet. Det ble offer for borgerkrigen i Afghanistan i 1994 da det ble truffet av en talibangranat og begynte å brenne. Etter brannen ble mange av gjenstandene flyttet, en god del ble fraktet ut av Afghanistan og ble oppbevart av British Museum og Louvre. Hoveddelen var fortsatt i Kabul da Taliban erobret byen og det ble plyndret og solgt ut av landet til samlere. Taliban og andre tjente gode penger på dette. En stund var historiske objekter en nesten like stor eksportartikkel som opium. Blant annet havnet et større parti mynter stjålet fra museet hos det norske selskapet Samlerhuset, de solgte myntene via sitt datterselskap "den norske myntklubb" til norske samlere som et sett kalt "2 000 år gamle mynter". Myntene ble funnet i byen Mir Zakah i 1992 av arbeidere som grav en grøft, de ble deretter overlevert museet. Etter talibans fall ble det stengte museet gjenåpnet i 2003, man hadde da fått pengestøtte fra USA til å reparere bygningene og til drift de første årene. Ved gjenåpningen fraktet man tilbake mesteparten av gjenstandene oppbevart i Storbritannia og Frankrike. Det er anslått at museet i dag har ca 23% av alle gjenstandene de hadde i 1994. Tallet er imidlertid sakte økende siden det ofte oppdages at det forsøkes å selge objekter stjålet fra museet og disse mange ganger blir tilbakeført. De stjålne myntene solgt i Norge er det aldri blitt gjort forsøk på å tilbakeføre til museet. Thomas Noguchi. Thomas T. Noguchi (野口恒富) (født 4. januar 1927) er en japanskfødt amerikansk tidligere sjefsrettsmedisiner for Los Angeles County. Han hadde denne stillingen fra 1967 til 1982, og fikk kallenavnet «Stjernenes rettsmedisiner» etter å ha foretatt obduksjonene på kjente personer som Marilyn Monroe and Robert F. Kennedy. Karriere. Thomas T. Noguchi ble født 4. januar 1927 i Fukuoka. Han ble uteksaminert fra Nippon Medical School i Tokyo i 1951, og hadde deretter praksisstilling på Tokyo University Hospital. Kort tid etterpå immigrerte han til USA. Der hadde han en praksisstilling på Orange County General Hospital og en rekke småjobber på Loma Linda University School of Medicine, og Barlow Sanatorium i Los Angeles. Noguchi ble utnevnt til assisterende rettsmedisiner for Los Angeles County i 1961. I 1967 fikk han jobben som sjefsrettsmedisiner, en stilling som hans mentor, Theodore Curphy, hadde hatt før han. Det var i denne stillingen at Noguchi kom i medias søkelys etter å ha foretatt obduksjonene på kjente personer som Marilyn Monroe, Robert F. Kennedy, Janis Joplin, Albert Dekker, William Holden, John Belushi, Natalie Wood og Sharon Tate. Han fikk etterhvert kallenavnet «Stjernenes rettsmedisiner». Han ble ofte kritisert for å uttale seg for mye til media, noe som førte til at han ble tvunget til å trekke seg fra stillingen som sjefsrettsmedisiner i 1982. Senere ble han utnevnt til sjefspatolog på University of Southern California, og deretter til sjefspatolog for anatomisk patologi på Los Angeles County-USC Medical Center. Noguchi ble utnevnt til professor både på University of Southern California og University of California, Los Angeles. I 1991 fikk han prisen for utmerket tjeneste av National Association of Medical Examiners. I 1999 fikk han utmerkelsen Den hellige skatts orden for «utmerket innsats for Japan innenfor patologisk vitenskap» av keiseren av Japan. He pensjonerte seg samme året. Film. Noguchi spilte seg selv i filmen "Faces of Death" fra 1978. I år 2000 deltok han i Michael Kriegsmans obduksjonsdukumentarer, "Autopsy: Through the Eyes of Death's Detectives" og "Autopsy: Voices of Death", der han viste seerne en obduksjon fra begynnelse til slutt. Han sies å være inspirasjonen bak hovedpersonen i TV-serien "Quincy, M.E." (1976–1983), med Jack Klugman i hovedrollen. Anberlin. Anberlin er et alternativt rockeband fra Winter Haven, Florida, USA. Det ble formet i 2002 av Stephen Christian og Deon Rexroat. Bandet har gitt ut fire album og en EP. Siden de startet for seks år siden, har de solgt over 400, 000 albummer. Anberlin var signert til det uavhengige plateselskapet Tooth & Nail i fem år, og etter suksessen de hadde med deres første tre album, kunngjorde de 16. august 2007 at de ble signert til det større plateselskapet Universal. Det første albumet de gav ut hos Universal ble gitt ut 30. september 2008 med tittelen "New Surrender". Over årene har Anberlin blitt kategorisert som et kristent band. Stephen Christian sa i et intervju at troen deres er mye mer komplisert enn det plateselskapet de er signert til: "Jeg tror vi blir kategorisert sånn hele tiden fordi for mange år siden var Tooth & Nail kjent som et kristent plateselskap og mistet aldri det ryktet. Jeg bryr meg ikke om hvem som hører på platene våre. Visst de hjelper folk i de tilfellene de er i, er det flott, men jeg ser ikke på oss som et kristent band." Andre steder, har Christian sagt: [Troen min] påvirker hvert eneste aspekt av livet mitt, men jeg er ikke en predikant, jeg er her for å underholde. In eminenti apostolatus specula. In eminenti apostolatus specula var en pavelig bannbulle som ble ustedt av pave Klemens XII den 28. april 1738. Bannbullen forbød katolikker i å bli medlemmer av frimureriet. Bullen fortsetter med å omtale rykter fra flere regjeringer som oppfattet frimureriet som en trussel mot sin egen eksistens. Disse regjeringene hadde «hederlig eliminert» slike sammenslutninger. De private reglene som knyttet medlemmene sammen, kunne ifølge bullen føre til «at de ikke overholdte verken sivile eller kanoniske sanksjoner.» Som resultat ble enhver katolsk deltagelse i frimureriet forbudt, og katolske biskoper ble bedt om å bekjempe det, «såvel som inkvisisjonen [som gransket] kjetteri». Frimureriet ble mistenket for kjetteri, delvis på grunn av sitt hemmelighold. Før 1983 ble katolikker som tilsluttet seg frimurerlosjer straffet med ekskommunikasjon. Den 26. november 1983 ble ekskommunikasjonen erstattet av et interdikt. Det vackraste. «Det vackraste» er en svensk sang fra 1995, fremført av Cecilia Vennersten. Sangen var opprinnelig et bidrag til den svenske Melodifestivalen, der den kom på andreplass. Sangen ble skrevet av Peter Grönvall, Maria Rådsten og Nanne Grönvall, alle fra popgruppen One More Time. Sangen ble en kjempesuksess i Sverige, med 47 uker på singellisten der syv var på førsteplass. Også i Norge ble sangen populær, med 29 uker på singellisten der andreplassen var høyeste plassering. «Det vackraste» lå også 26 uker på Svensktoppen, der den nådde tredjeplass. «Det vackraste» vant en Grammis som beste låt i 1995, der den slo Melodifestivalen-vinneren «Se på mig». Andrea Camilleri. Andrea Camilleri (født 1925 i Porto Empèdocle) er en siciliansk forfatter og regissør. Camilleri har med sin romanhelt "il commissario" Montalbano oppnådd en bemerkelsesverdig suksess. Forfatteren bokdebuterte i moden alder, etter et langt liv som teatermann og tv-regissør, blant annet kjent for sine dramatiseringer av Maigret-romaner. I tillegg til kriminalfortellingene har Camilleri skrevet en rekke historiske skildringer fra Sicilia. Typisk i forfatterskapet er den raffinerte bruken av ulike italienske dialekter for å karakterisere romanpersonene, rammet inn av en prosa med et stort tilfang av regionale uttrykksmåter. Mange av Montalbano-bøkene er filmatisert og har bl.a vært vist på svensk tv. Til norsk har Gyldendal fått oversatt de tre første romanene i Montalbano-serien, "Slik vann tar form" (2003), "Terrakottahunden" (2005) og "Matpakketyven" (2009). Remi Hereide. Remi André Hereide (født 25. mars 1973 i Bergen) er en norsk skøyteløper. Hereide tilhørte verdenstoppen på de lange skøytedistansene på slutten av 1990-tallet. I Vinter-OL 1998 i Nagano kom han på 12. og 15. plass på henholdsvis 5000 og 10000 meter. Hans beste resultater i verdenscupen er to andreplasser, 30. november 1997 på 5000 meter i Berlin, og 18. januar 1998 i Innsbruck. Hereide ble norsk mester seks ganger på enkeltdistanser, på 5000 meter i 1997 og 1998, og på 10000 meter i 1994, 1997, 1998 og 1999. Hans beste allroundplassering er en 2. plass fra 1998, kun slått av Lasse Sætre. Roberto Saviano. Roberto Saviano, født i Napoli i 1979 er en italiensk forfatter. Med sin dokumentarroman Gomorra, som utkom i 2006, greide Roberto Saviano å kaste lys over den lokale organiserte kriminaliteten, "La Camorra", på en måte som har gjort at han nå er truet på livet av klanene og må leve med konstant politibeskyttelse på hemmelig adresse. Saviano er selv vokst opp i det napolitanske "hinterland", og beskriver folk og begivenheter med en særlig nær intensitet og et beskt raseri. Gomorra har bare i Italia solgt i over 1,3 millioner eksemplarer, og har gjort stor suksess i en rekke land. Aschehoug forlag utga den norske oversettelsen i 2008. Gomorra er også filmatisert, med regi av Matteo Garrone. Kjærlighetens matadorer. "Kjærlighetens matadorer" (originaltittel: "Matador") er en film av den spanske regissøren Pedro Almodóvar laget i 1986. "Kjærlighetens matadorer" handler om studenten Ángel (Antonio Banderas som tilstår drap han ikke har begått. Han innleder et forhold til advokaten sin María (Assumpta Serna). William Houlder. William S. Houlder (født 13. oktober 1917 i Sauherad i Telemark, død 4. mars 1984) var en norsk motstandsmann under annen verdenskrig. Han var blant annet løytnant i Kompani Linge. Oppvekst og tiden før krigen. Han var sønn av James Houlder. William Houlder ble født i Sauherad i Telemark, men vokste opp i Hausmannsgate i Oslo. Etter middelskole og handelskurs ble Houlder jernvareekspeditør hos Ingwald Nielsen, Oslos ledende forretning i bransjen. Krigsinnsats. William Houlder var med i kampene i Norge i 1940 og ble tidlig med i motstandbevegelsen. Houlder ble en viktig kurer mellom Sverige og Norge, til han til slutt ble arrestert i Sverige i slutten av 1941 og utvist til Storbritannia tre måneder senere. Her ble han tatt opp i Kompani Linge 23. mars 1942. 17. april 1943 kom Houlder sammen med Svein Blindheim til Norge under kodenavnet Puffin. De skulle drive instruksjonsvirksomhet i Oslo- og Drammensområdet for Milorg. Fra august 1944 var Houlder nestkommanderende aksjonsoffiser i D13, og fra begynnelsen av januar 1945 tok han over kommandoen som aksjonsoffiser i D13. Houlder var en av de mest aktive sabotører i Milorg og Oslogjengen. Houlder ble tildelt Krigsmedaljen for sin innsats i første del av Operasjon Puffin. William Houlder var med på sabotasjeaksjonen mot Luftwaffes hovedverksted for Messerschmitt jagerfly i Moldegata 1 på Bjølsen i Oslo. Aksjonen måtte gjennomføres på en søndag for å ikke ramme nordmenn på jobb i bygget, og aksjonen måtte gjentas hele tre ganger. Første forsøk den 29. juli 1944 måtte avbrytes fordi vaktmannen i bygget ikke reagerte da sabotørene banket på døren. Andre gangen, den 7. august 1944, møtte ikke Houlder opp. Houlder, som hadde ansvaret for hovedlunten til sprengladningene, hadde ikke hørt vekkerklokken og hadde forsovet seg. Ved tredje forsøk den 14. august 1944 lyktes det Max Manus (som ledet aksjonen), Gunnar Sønsteby, Roy Nielsen, Andreas Aubert, Henrik Hop og William Houlder å ødelegge 25 Messerschmitt Bf 109-jagerfly, 150 byttemotorer og tyskernes største lager av reservedeler for jagerfly i Norge. Bjølsenhallen brant langt ut i det tredje døgnet etter angrepet. William Houlder deltok i 74 vellykkede og 28 resultatløse aksjoner. Samtlige aksjoner ble gjennomført uten tap av en eneste jeger fra Milorg. Tiden etter krigen. William Houlder giftet seg etter krigens slutt med Tordis Lindskog. Sammen overtok de en jernvareforretning i Oslo sentrum. Houlder døde i 1984 – 66 år gammel. Han ble bisatt 9. mars samme år på Vestre gravlund. Utmerkelser. I statsråd 7. mars 1947 ble løytnant William Houlder tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats under krigsårene. Houlder ble tildelt Distinguished Conduct Medal høsten 1945 for sin innsats i Operasjonen Puffin. Houlder var tidleger (3. mars 1944) blitt dekorert med Krigsmedaljen. For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Houlder, sammen med atten andre livvakter, i 1946 tildelt H.M. Kongens Erindringsmedalje med spenne «1940–1945». Erik Fosse. Erik Fosse (født 2. desember 1950) er en norsk musiker, lege og professor i medisin ved Universitetet i Oslo. Han er spesialist i generell kirurgi og thoraxkirurgi, og er avdelingsoverlege ved på Rikshospitalet. Han ble ansatt som professor i annenstilling ved UiO i 1999. Fosse tok doktorgraden i 1987 ved UiO med avhandlingen "Complement activation and alterations in white blood cell populations following major surgery and trauma". Han ble landskjent i 2008–9 da han sammen med Mads Gilbert tok seg inn i Gaza under konflikten mellom Israel og Hamas, og hjalp til med skadebehandling av ofrene etter bombingen av Gaza-stripen. Innsatsen innbrakte både ham og Gilbert Fritt Ords honnør med begrunnelsen «enestående øyevitneskildringer av sivilbefolkningens lidelser under bombingen av Gaza». Annet. Han er også gitarist og vokalist i bandet Sagene Ring, som stort sett synger sanger om området rundt Sagene og Grünerløkka. Haukelifjell. Haukelifjell er et fjellområde og en fjellovergang i Sør-Norge. Området ligger i Vinje kommune i Telemark og Odda kommune i Hordaland. Fjellområdet er delvis overlappende med Hardangervidda, og avgrenses av tettstedene Røldal i vest og Haukeligrend i øst. Fjellovergangen ble åpnet i 1886, og er en del av Europavei 134. Veien går gjennom Haukelitunnelen, som var Norges lengste veitunnel fra den åpnet i 1968 frem til 1982. På gamleveien over Dyrskar ligger en av Norges eldste veitunneler, åpnet i 1900. E134 over Haukelifjell er den viktigste transportforbindelsen mellom Haugesund og Oslo. Overnattingsstedet Haukeliseter ligger ved veien. Det drives av Stavanger Turistforening, og er landets mest besøkte turisthytte. Haukelifjell Skisenter ligger på østsiden av fjellet. Veslemøy Hausken. Veslemøy Hausken (født 1. februar 1973 i Haugesund, oppvokst på Karmøy) er en norsk tidligere friidrettsutøver. Hausken er bosatt i Oslo, og er utdannet fysioterapeut. Hun representerte klubbene BFG Fana, Haugesund IL og i de siste årene IK Tjalve. Hausken er utdannet fysioterapeut. Hun har også hovedfag fra Norges Idrettshøgskole, med blant annet mellomfag i "Kultur- og idrettsforvaltning". Hun har hatt en rekke verv og har sittet tre perioder i sentralstyret i Norges Friidrettsforbund (NFIF), og sitter som leder av Toppidrettsutvalget der. Hun sitter også i Toppidrettskomiteen til Norges Orienteringsforbund. Hun er eldre søster av orienteringsløperen Anne Margrethe Hausken. NM-medaljer. Hausken er to ganger norsk mester, med seire på 800 meter og 1500 meter. Hun har ytterligere syv NM-medaljer fordelt på de to distansene. Urslavisk. Urslavisk er urspråket som er opphav til de senere slaviske språkene. Det ble talt før 600-tallet. Som tilfellet er med alle andre urspråk, har man ikke funnet noen skriftlige vitnesbyrd om dette språket; det har blitt rekonstruert ved å benytte den den komparative metoden på alle attesterte slaviske språk samt andre indoeuropeiske språk. Opphav. Urslavisk gjennomgikk et urbaltoslavisk stadium, da det utviklet flere leksikale, fonologiske og morfologiske isoglosser med dagens baltiske språk, som er de slaviske språkenes nærmeste levende indoeuropeiske slektninger. Et baltoslavisk språkkontinuum utviklet seg i tre forskjellige genetiske undergrupper: østbaltisk, vestbaltisk og en dialekt som kom forut for urslavisk. Basert på arkeologiske og glottokronologiske kriterier antas det at de urslavisk-talende brøt ut fra det språklige fellesskapet med de andre to gruppene en eller annen gang mellom 1500 og 1000 f.Kr. De urslavisk-talendes opprinnelige hjemland er noe kontroversielt. De eldste gjenkjennelige slaviske hydronymene (elvenavn) finnes i det nordre og vestlige Ukraina og i det sydlige Hviterussland (se kartet). Dette stemmer godt overens med det faktum at det nedarvede fellesslaviske ordforrådet ikke omfatter detaljert terminologi for naturlige fenomener som forekommer i fjellene eller på steppen, heller ikke for havet, kysten kystfloraen og -faunanen eller saltvannsfisker. På den annen side omfatter det et velutviklet ordforråd for vannansamlinger (sjøer, elver, sumper) og skoger (løvskog og barskog) i innlandet, samt for trær, planter, dyr, fisk og fugler man finner i den tempererte skogsonen. Det «egentlige» urslavisk kan rekonstrueres for et tidspunkt omkring 600 e.Kr. Fra et typologisk synspunkt var dette språket fortsatt meget likt de baltiske språkene. På denne tiden antas det at urlavisk var temmelig ensartet, ettersom onomastiske vitnesbyrd og slaviske lånord i andre språk ikke viser noen påviselige regionale forskjeller i 400- og 500-tallets slavisk. Senere, i løpet av den såkalte "fellesslaviske" perioden, kom det nydannelser, og enkelte av disse påvirket ikke visse perifere dialekter (for eksempel utviser ikke den gammelnovgorodisk dialekten den andre palatalisering av velarer, som alle de andre slaviske dialektene gjorde). Språklig differensiering tiltok fordi de slaviske folkene spredte seg over et stort område, men fellesslaviske lydendringer forekom ennå gjennom minst fire eller fem århundrer. Senere folkevandringer av uralisk- og romansktalende folk dannet geografiske skiller mellom de slaviske dialektene. Den fellesslaviske «lov» som vanligvis angis som den siste er tapet av svak jer, som fant sted en gang mellom 900- og 1200-tallet, og da heller ikke fullstendig i enkelte slaviske dialekter. Skrevne dokumenter fra 800-, 900- og 1000-tallet utviser enkelte lokale egenheter. For eksempel er Freising-håndskriftene skrevet i en dialekt som inneholder fonetiske og leksikalske elementer som er særegne for slovenske dialekter (for eksempel rotasisme, ordet "krilatec"). I andre halvdel av 800-tallet ble dialekten som ble talt nord for Thessaloniki, i det makedonske opplandet, grunnlaget for det første skrevne slaviske språket. Dette ble dannet av brødrene Kyrillos og Methodios, som oversatte deler av Bibelen og andre kirkelig bøker. Språket de nedtegnet er kjent under navnet gammelkirkeslavisk. Gammelkirkeslavisk er ikke identisk med urslavisk, ettersom det ble nedtegnet minst to hundre år etter at urslavisk begynte å brytes opp, og det utviser særegenheter som tydelig skiller det fra urslavisk. Likevel er det fortsatt ganske likt, og at gammelkirkeslavisk og andre slaviske dialekter var innbyrdes forståelige språk på denne tiden bevises av Kyrillos' og Methodios' misjonsreise til Stor-Moravia og Pannonia. Den tidlige sydslaviske dialekten de brukte i sine oversettelser var åpenbart forståelig for lokalbefolkningen, som talte en tidlig vestslavisk dialekt. Historisk utvikling. Andre endringer som er felles med de andre språkene i satem-gruppen er delabialisering av labiovelare konsonanter og ruki-lydloven, som i de slaviske språkene førte til at *s gikk over til *x (sannsynligvis med *š som et mellomstadium) etter trange vokaler. Etter dette gikk lang og kort *o og *a sammen: som i de baltiske språkene falt kort *o og *a sammen, mens lang *ō og *ā forble forskjellige i baltisk og falt sammen i slavisk. På et eller annet tidspunkt gikk urindoeuropeisk *ə tapt i alle stavelser unntatt den første i et ord, og skillet mellom lange og korte diftonger forsvant. Etter at urslavisk hadde brutt ut av fellesskapet med baltisk, gjennomgikk det en 2000 år lang stabil periode med bare noen århundres raske endringer før den slaviske språkenheten brøt sammen på grunn av de slaviske folkevandringene i begynnelsen av 500-tallet. Dermed defineres den fellesslaviske perioden av en tidsskala som omfatter de tre palataliseringene og slutter med endringen av *ě til *a i visse kontekster. Progressiv palatalisering. Den palataliseringen som antagelig er eldst, blir ofte kalt den «tredje» palataliseringen (heretter kalt progressiv palatalisering) på grunn av forvirring om de eksakte fonetiske omstendighetene som forårsaket den, samt på grunn av former som nominativ entall *otĭcĭ (fra "*otĭk'"-os"), mot vokativ entall *otĭče (fra "*otĭk'"-e"), som fikk det til å synes som om den progressive palataliseringen fant sted etter denne første regressive palataliseringen (se under). Imidlertid kan man ved å ta hensyn til og ordne andre diakroniske endringer (slik som det faktum at bakre vokaler ble mer fremre etter palatale konsonanter) på en tilfredsstillende måte forklare de fleste av disse uregelmessighetene, samtidig som man setter den «tredje» palataliseringen før de to andre i tid. Den progressive palataliseringen foregikk slik: Velare konsonanter ble palataliserte (*k, *g, *x → *, *, *) når de kom etter en fremre trang vokal (lang eller kort) og sto foran en midtre bakre vokal (lang eller kort) over en morfemgrense. En *n eller *r mellom velaren og den trange vokalen synes ikke å hindre denne palataliseringen. Dessuten må den foregående fremre trange vokalen selv komme etter en konsonant. Slavisk kontakt med germanske stammer (slik som de vandrende goterne) omkring 100- eller 200-tallet er det tidligste tidspunktet da den progressive palataliseringen kan ha foregått, ettersom slike lånord som *kuning → kŭnędzĭ («konge») og *pfenning → *pěnędzĭ («penning») reflekterer denne palataliseringen. Etter 800-tallet var palataliseringen antagelig ikke lenger virksom, ettersom væringene (*varying-) var kjent som ("varęgŭ") i den østslaviske språkgrenen (ukrainsk og russisk, uten palatalisering av *g til *z), mens nominativ flertall (varęzi) og lokativ entall viser at den andre regressive palataliseringen fortsatt var virksom, eller at formene er dannet ved analogi med andre substantiver som endte på velar konsonant. Syllabisk synharmoni. Etter at den progressive palataliseringen fant sted, oppsto det i den fellesslaviske perioden en tendens til at suksessive segmentalfonemer i en stavelse assimilerte artikulatoriske egenskaper (først og fremst artikulasjonssted). En annen tendens, generelt kjent som «de åpne stavelsers lov», markerer begynnelsen på den fellesslaviske perioden. En ordning av fonemene i en stavelse (fra lav til høy sonoritet) førte til at endekonsonanter falt vekk og at konsonantgrupper ble forenklet (enten ved at de falt vekk eller ved epentese), diftonger ble til monoftonger, nasale konsonanter i slutten av stavelsen ble til nasalering av den forutgående vokalen (*ę og *ǫ), og så videre. Etter disse endringene oppsto det en CV-stavelsesstruktur (konsonant-vokal, segmentene var altså ordnet fra lav til høy sonoritet), og stavelsen ble språkets grunnleggende strukturelle enhet. Slik ble stavelser (ikke bare konsonanten eller vokalen) markert som enten «bløte» eller «harde», ettersom de fleste konsonanter hadde utviklet palataliserte allofoner i bløte stavelser (en situasjon som kalles «syllabisk synharmoni» eller «syllabem». Regressive palataliseringer. Som en utvidelse av systemet med syllabisk synharmoni, ble velarer palatalisert til postalveolarer forant fremre vokaler (*i, *ĭ, *e, *ę) og *j. Dette var den første regressive palataliseringen. Siden forekom flere vokalendringer: *ū mistet labialiseringen (muligens, heretter skrevet , som i moderne polsk), både *ou og *eu ble *u, og bakre vokaler ble fremre etter palataler (inkludert *j). Dette ble tett fulgt av monoftongisering av diftonger i alle omgivelser. Urslavisk opererte fremdeles under systemet med syllavisk synharmoni, og fordi det hadde en ny fremre vokal, jat (muligens en åpen fremre vokal,) gjennomgikk språket den andre regressive palataliseringen, da velarer foran *ě ble palatalisert. Som ved den progressive palataliseringen ble disse til palatovelarer. Snart etter ble palatovelarene fra både den progressive palataliseringen og den andre regressive palataliseringen sibilanter. Ved deklinasjonen av substantiver forekom den andre regressive palataliseringen bare i to viktige slaviske stammeklasser: o-stammene (maskuline eller nøytrale konsonantstammer) og a-stammer (feminine eller maskuline vokalstammer). Denne regelen påvirket de maskuline o-stammenes paradigme på tre steder: foran endelsene i nominativ flertall og i lokativ entall og flertall. Differensiering blant dialektene. På dette tidspunktet ble variasjonen mellom dialektene mer synlige. Enkelte dialekter (slik som dem som senere ga opphav til gammeløstslavisk tillot at den andre regressive palataliseringen virket over en mellomstående *v. Den fonetiske realisasjonen av de nyoppståtte sibilantene variererte fra dialekte. Ifølge Aleksandar Belić var palataliseringenes fonetiske karakter uniform gjennom hele den fellesslaviske perioden, mens de vestslaviske språkene utviklet *š senere gjennom analogi. I alle dialekter (unntatt lekhittisk) ble til. Den nedenstående tabellen illustrerer forskjellene mellom de forskjellige dialektene hva gjelder fonetisk realisasjon av palataliseringene. Den urslaviske perioden endte da den syllabiske synharmonien gikk tapt. Den første årsaken var endringen av *ě til *a etter palataler og *j, som førte til kontraster mellom *ča og *ka. Videre ble svak jer (*ь/ĭ og *ъ/ŭ) forkortet før de falt vekk (se Havlíks lov), slik at det ble skapt nye lukkede stavelser, og gruppene *tl og *dl gikk tapt overalt unntatt i vestslavisk, idet de ble forenklet til *l eller erstattet av henholdsvis *kl og *gl. På dette tidspunktet hadde fellesslavisk de følgende konsonantene. For mange fellesslaviske dialekter, inkludert de fleste av de vestslaviske, alle de østslaviske unntatt de lengst mot nord, og enkelte av de vestlige sydslaviske, ble *g lenisert fra en stemt velar plosiv til en stemt velar frikativ (→). Fordi denne endringen ikke var universell, og frodi den ikke fant sted i flere østslaviske dialekter (slik som hviterussisk og sydrussisk) før etter at Havlíks lov hadde virket, stiller George Shevelov spørsmålstegn ved projeksjoner av denne endringen til et tidlig tidspunkt, og postulerer tre uavhengige tilfeller av lenisjon, idet han tidfester den tidligste til før 900 e.Kr. og den siste til begynnelsen av 1200-tallet. Lånord. Ordforrådet i urslavisk omfatter også en del lånord fra språkene hos de forskjellige stammene og folkene de urslavisk-talende kom i kontakt med. Disse var for det meste indoeuropeisk-talende, først og fremst talte de germanske språk (gotisk og gammelhøytysk), vulgærlatin eller tidlige romanske dialekter, mellomgresk eller i mindre grad iransk og keltisk. Mange uttrykk av gresk-romersk opphav vant veien inn i slavisk med gotisk som formidler. Analyser har vist at de germanske lånordene i slavisk viser minst fire distinkte kronologiske lag, og må ha tilflytt urslavisk gjennom en lang periode. Blant de ikke-indoeuropeiske språkene er det mulig at det har bestått forbindelser med forskjellige tyrkiske avariske språk, men rekonstruksjoner er meget upålitelige på grunn av det ringe bevisgrunnlaget og på grunn av de forholdsvis sene nedtegnelsene av både slaviske og tyrkiske språk. Den eldre litteraturen, samt enkelte eldre etymologiske ordbøker, foreslår ofte iransk eller keltisk opphav for alle slaviske ord med uklar etymologi. I virkeligheten møter disse forslagene liten støtte blant lingvister. Litteratur. Jooseppi Julius Mikkola sitt hovedverk er Urslavische Grammatik i tre deler («Urslavisk grammatikk», 1913–1950). Øystein Sylta. Øystein Sylta (født 3. mars 1978) er en norsk friidrettsutøver og terrengløper som representerer klubben Sportsklubben Vidar. Han er opprinnelig fra Holsnøy i Hordaland. Han utmerket seg først i militær femkamp hvor han etter ha blitt norsk mester både i 2001 og 2002 ble europamester i 2003. For den innsatsen ble han belønnet med utmerkelsen "Beste militære idrettsutøver 2003". Senere har han spesialisert seg på 3000 meter hinder hvor han tok NM-gullet i 2008. I 2008 ble Sylta nordisk mester i terrengløp. Han har også vunnet mange mosjonsløp som Knarvikmila, Stoltzekleiven opp, Svalandsgubben og Tryvann Opp. I 2009 klarte han B-kravet til VM i 3000 meter hinder, men siden Norge bare kunne sende med én løper på B-kravet, og en annen hinderløper (Bjørnar Ustad Kristensen) hadde løpt raskere, kom han ikke med. Algeries kvinnelandslag i fotball. Algeries kvinnelandslag i fotball representerer Algerie i internasjonal fotball. Algerie debuterte i 1998, samme år som nabo og rival Marokko. Algerie var imidlertid ikke med i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 1998. Algerie møtte imidlertid Marokko til kvalifisering til Afrikamesterskapet i 2000, et oppgjør Algerie tapte klart. Det ble ingen kvalifisering i 2002, men i 2004 kvalifiserte Algerie seg til Afrikamesterskapet ved å slå ut Mali med ett mål sammenlagt. I gruppespillet kom Algerie i gruppe med nettopp Mali, i tillegg til Nigeria og Kamerun. Algerie greide nok en gang å slå Mali, men tapte for de to favorittene. Denne hederlige innsatsen satte spor, og Algerie vant det første (riktignok ble det arrangert et i 2001, men det regnes ikke av alle) i 2006 gjennom å slå Marokko i finalen. Algerie kvalifiserte seg også til Afrikamesterskapet det året, men kom sist i sin gruppe i gruppespillet. Algerie kom også andre runde av kvalifiseringen til mesterskapet i 2008 på bekostning av Marokko, men tapte noe overraskende for Tunisia. Algerie er rangert som et av Afrikas beste kvinnelandslag i fotball, per september 2009 på 5. plass på FIFAs CAF-rangering. William Morgan (antifrimurer). William Morgan (født 1774 i Culpeper, Virginia, død 1826?) var en innbygger i den lille byen Batavia, New York, som sporløst forsvant etter å ha blitt arrestert i 1826. Etter å ha offentliggjort sin intensjon om å publisere en bok om frimureriets «hemmeligheter», ble han arrestert, kidnappet og trolig myrdet. Hans forsvinning utløste opptøyer og demonstrasjoner og førte i 1828 til grunnleggelsen av Anti-Masonic Party. Arnved Nedkvitne. Arnved Nedkvitne (født 21. mai 1947 i Haugesund) er en norsk middelalderhistoriker, dr. philos., professor emeritus i historie ved Universitetet i Trondheim og Universitetet i Oslo, og medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han har utgitt en rekke bøker om norsk historie i middelalderen, som er standardverk innen dette fagområdet. Frem til 1991 var Nedkvitne ansatt ved Universitetet i Bergen. Han var professor i norsk middelalderhistorie ved Universitetet i Trondheim 1991–1993 og ble professor ved Universitetet i Oslo i 1993. Universitetet i Oslo sa opp Nedkvitne i 2009 etter årelange konflikter mellom de ansatte på Historisk institutt, men Nedkvitne anla med støtte fra Forskerforbundet sak mot universitetet for å få avskjeden kjent ugyldig (se Nedkvitne-saken). Nedkvitne tapte søksmålet i juni 2011. Saken førte til debatt om akademisk frihet i Norge. Utdannelse og arbeid. Han ble cand. philol. i historie ved Universitetet i Bergen i 1975, og ble dr. philos. i 1983 med avhandlingen "Utenrikshandelen fra det vestafjelske Norge 1100-1600". Han har siden skrevet eller vært redaktør for en rekke bøker på norsk, svensk, tysk og engelsk, flere av dem utgitt på store internasjonale akademiske forlag (se utvalgt bibliografi nedenfor), og har veiledet 53 hovedfag og mastergrader og to doktorgrader (i tillegg var han pr. 2009 veileder for tre doktorgradsstipendiater og flere mastergradsstudenter). Forskningen hans har særlig fokusert på handelsforbindelser i og med Skandinavia i middelalderen. Han har også levert betydelige bidrag til Oslos historie i middelalderen, og folkereligiøsitet og religiøse forestillinger i middelalderens Skandinavia, særlig knyttet til religionsskiftet og overgangen til kristendommen. Ifølge Kåre Lunden har Nedkvitne skrevet «ei rekkje arbeid som må bli ståande som hovudverk i norsk økonomisk historie. I seinare år har han vore ein viktig fagleg fornyar, knytt til 'den kulturelle vendinga' i faget». I perioden til 2011 jobbet Nedkvitne med en bok om ære, lov og religion i Norge de siste tusen årene. Han jobber også med en redigering av doktorgraden fra 1983 med tanke på en utgivelse. Utmerkelser. Han er innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i den humanistiske klasse. Avskjedssaken mot Nedkvitne. 24. februar 2009 ble Nedkvitne avskjediget som professor av Universitetsstyret. Det hadde ikke skjedd før at en professor har blitt avskjediget på den måten ved universitetet. Professorene var tidligere embedsmenn og kunne bare avsettes ved dom. Universitetsstyret mente Nedkvitne hadde «grovt [...] krenket sine tjenesteplikter gjennom en årrekke, på tross av skriftlig advarsel eller irettesettelse». Ifølge Nedkvitne selv var bakgrunnen for avskjeden at han i leserinnlegg i Universitas og Uniforum og i e-poster hadde uttalt seg sterkt kritisk om ledelsen ved sitt institutt, om dekana Trine Syvertsen ved Det humanistiske fakultet og til dels om kolleger ved instituttet. 11. mars 2009 varslet Nedkvitne at han gikk til sak mot universitetet, med støtte fra Forskerforbundet, for å få omgjort oppsigelsen. Saken kom opp i januar 2010, og 29. januar 2010 falt dommen i Oslo tingrett, som frifant UiO på alle punkter og påla saksøker å betale statens omkostninger. Jan Fridthjof Bernt mener saken «kan sees som et bidrag til en nedbygging av det generelle stillingsvernet for professorer», mens Henning Jakhelln mener at «dypest sett handler denne saken om både ytringsfrihet og akademisk frihet». 18. februar avgjorde hovedstyret i Forskerforbundet at de betaler for anken av saken fordi saken har «prinsipiell karakter» knyttet til bl.a. ytringsfrihet og akademisk frihet. Nedkvitne har registrert seg som student ved UiO for å få tilgang til universitetets fasiliteter. Borgating lagmannsrett behandlet ankesaken fra 18. januar 2011 til 26. februar 2011. I dommen som ble offentliggjort 11. mars 2011, fikk Universitetet medhold i saken. I juni 2011 avslo Høyesteretts ankeutvalg å behandle Nedkvitnes anke, slik at dommen er rettskraftig. Polykrystallinsk. a> uten overflatebehandling, som viser polykrystallinsk struktur. Polykrystallinsk eller multikrystallinsk er en betegnelse for et krystallinsk materiale med flere krystallkorn som gror inn i hverandre, slik at de danner et fast stykke. I motsetning til monokrystallinsk materiale, som bare består av en enkel krystall, er et polykrystallinsk materiale sammensatt av mange monokrystaller (krystallitter). Metallurgi. Vanligvis er mesteparten av alt metall som blir brukt polykrystallinsk. Når metallene er monokrystallinske eller inneholder få og store mineralkorn blir de mer formbare (duktilitet) og mister litt styrke, mens når krystallkornene blir mindre øker hardheten og styrken. I tidligere tider når smedene brukte å varme opp metaller over ilden for å gjøre de mer formbare, vokste også krystallkornene i metallet sammen til større korn. Dette gjorde i tillegg til oppvarmingen metallet enda mer formbart, men når smeden bearbeidet metallet gjorde hammerslagene at krystallene delte seg i mindre korn og metallet ble sterkere igjen. Solcelleindustri. I solcelleindustrien har polykrystallinske silisiumwafere vært det mest anvendte materialet til produksjon av solceller. Polykrystallinske silisiumwafere gir ikke like god effekt som monokrystallinske silisiumwafere, men er billigere å produsere. Patrick Flanagan. Patrick Flanagan var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Flanagan ble olympisk mester i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Milwaukee Athletic Club" som beseiret "Southwest Turnverein of St. Louis 1" i finalen. De andre tautrekkerne på det vinnende laget var Oscar Olson, Conrad Magnusson, Sidney Johnson og Henry Seiling. Residens. En residens (latin: "residentia"/"residere", å sitte, slå seg ned, bo) er et fyrstelig eller kongelig regjeringssete. Vanligvis forstås det som den faste bopelen til en verdslig eller kirkelig fyrste, i motsetning til det administrative setet til en regjering eller et midlertidig besøkt herresete som middelalderens tyske "pfalz"-fyrster. Residensbygningen er oppført som slott eller palass, hvorav begrepet residensslott er avledet. Dagens betydning. En ambassadørs representative bolig blir i dag ofte kalt en residens. Begrepet blir nå også brukt i forbindelse med luksuriøse bosteder for personer med høye krav. Eksempelvis er en "seniorresidens" et hotellignende boligkompleks med høyeste komfort for (velstående) pensjonister (en eufemisme for "eldrebolig"). En "strandresidens" eller "jaktresidens" er et luksushotell eller et eksklusivt ferieboliganlegg med direkte tilgang til en strand eller jaktområder. En fyrstes sommersete blir ofte kalt "sommerresidens". Residensby. En "residensby" er betegnelsen på stedet hvor en aristokratisk hersker hadde sitt sete. I middelalderens og nyere tids klassiske residensbyer var ofte det geistige og økonomiske potensialet til herskerens område konsentrert. Fremfor alt er de tidligere residensbyenes arkitektur preget av deres funksjon som herskerens representative bosted. Et klassisk eksempel på en residensby er München, som var setet til Wittelsbachene, og som utviklet seg til å bli Bayerns sentrum, og som følge av dette også sentrum for politikk, næringsliv og kultur i Bayern. I dag blir bygninger fra tiden som residensby ofte benyttet til offentlige formål. Veikartet for fred. Veikartet for fred er en plan som behandler hvordan Israel-Palestina-konflikten skal løses. Den ble først presentert av en «kvartett» av internasjonale aktører: USA, EU, Russland og FN. Planens hovedpunkter ble først lagt frem av den amerikanske presidenten George W. Bush i en tale den 24. juni 2002, hvor han ropte på en uavhengig palestinsk stat som eksisterte side om side med Israel i fred. Christian Ernst Heltzen. Christian Ernst Heltzen (født 12. september 1745 i København, død 24. mars 1825 i Trondheim) var konferensråd og embetsmann. Heltzen var sønn av konferensråd og direktør Poul Heltzen og Karen Collett. Han gjorde hurtig embetskarriere. Etter å ha studert ved universitetet i København og Bergseminaret på Kongsberg ble han kun 19 år gammel assessor auscultans ved Oberbergamtet i Kongsberg og fikk få år etter et kongelig stipend til utenlandsreise for videre studier innenfor bergvitenskapen. I 1771 ble Christian Ernst Heltzen justisråd og oberbergamtsassessor på Kongsberg, og i 1788 berghauptmann og bergamtsforvalter Nordenfjelds med sete i Trondheim. I 1812 ble Heltzen utnevnt til konferensråd. Vitenskapelig arbeid. Heltzen var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, og var selskapets sekretær fra 1797 til 1818. I 1782 hadde Heltzen tatt initiativet til opprettelse av et selskap som skulle medvirke til økt utnyttelse av mineralforekomster og større innsats innen forskning og bearbeidelse av malmer; "Norskt skierper og bergbygnings Gewerckskab". Heltzen ledet personlig en rekke tekniske eksperimenter ved norske bergverk, blant annet gjennomførte han i 1794-1797 omfattende forsøk for å forbedre prosedyrene for malmsmeltingen ved Røros Kobberverk. Han medvirket også i forsøk på å fremstille svovelsyre fra svovelkis brutt i kisgruvene på Ytterøya i Trondheimsfjorden. "Societät der Bergbaukunde". I 1786 etablerte den østerrikske bergingeniøren Ignaz von Born den internasjonale foreningen "Societät der Bergbaukunde" med sekretariat i Clausthal, Tyskland. Christian Ernst Heltzen var blant de første fem ordinerte medlemmer av denne foreningen, som også fikk representanter fra de fleste europeiske land, samt Mexico. Foreningen hadde som formål å spre faglig kunnskap på tvers av landegrensene. Publikasjoner. I 1792 la Heltzen frem avhandlingen "Geologiske og deraf anledigede andre Betragtninger" (Det Norske Vidensk. Selskabs Skrifter, I, 1798, Trondheim). I 1805 utga han et skrift som sterkt vitner om en embetsmanns samkjensle med sitt folk og hans engasjement til å hjelpe i nødsårene som følge av krig og handelsembargo på begynnelsen av 1800-tallet. Heltzen ville lære det norske folk å nytte spiselige urter, gress og mose av mangel på korn; "Urter, Græs- og Lav- eller Mosarter anvendelige i Nødsfald til Menneskers Føde" (Trondheim 1805). Heltzen har også forfattet "Forsøk til Metallers, Stenes og Mineraliers lettere påskjønnelse" (Trondheim 1790). Familie. Christian Ernst Heltzen ble i 1772 gift med Anne Christine von Haxthausen (f. 1743 København, d. 1815 Trondheim), datter av generalmajor og kommandant på Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden) Friedrich Maximillian Gottschalk von Haxthausen og Juliane Dorothea f. von Eldern. Christian Ernst Heltzen og hustru hadde følgende barn; Ana Pauker. Ana Pauker (født Hannah Rabinsohn; 13. februar 1893 – 14. juni 1960) var en rumensk kommunistleder og hadde stillingen som landets utenriksminister på slutten av 1940-tallet og på begynnelsen av 1950-tallet. Hun var det rumenske kommunistpartiets uoffisielle leder etter den annen verdenskrig. Tidlig liv og politisk karriere. Pauker ble født inn i en fattig jødisk-ortodoks familie i Codăești, Vaslui. Hennes foreldre,Sarah and Hersh Kaufman Rabinsohn, hadde fire barn som voktste opp; ytterligere to døde som spedbarn. Hun utdannet seg til lærer. Hennes yngre bror var sionist og forble religiøs, mens hun beveget seg mot sosialisme. Hun ble med i Romanias Sosialdemokratiske Parti i 1915 og dets etterfølger, Romanias Sosialistparti, i 1916. Hun var aktiv i den pro-bolsjevikiske fløyen av partiet som tok kontrollen i organisasjonen etter partikongressen mellom 8 og 12. mai 1921. Partiet ble da medlem av Komintern under navnet Sosialist-Kommunist Partiet. Det skulle senere utvikle seg til Romanias Kommunistiske Parti. Pauker og hennes mann, Marcel Pauker, var ledende medlemmer i partiet. De ble begge arrestert i 1922 på grunn av sin politiske aktivitet og drog etter fangenskap i eksil til Sveits. Poul Heltzen. Poul Heltzen (født 25. mars 1711 i Christiania, død 10. mai 1772 på Lilliendal i Vordingborg kommune i Danmark) var embedsmann i Rentekammeret i København fra 1740 til 1771. Ble i 1761 konferensråd og direktør med ansvaret for begge Nordenfjelske stifter (Norge), Island og Færøyene, samt ansvaret for Berg- og Forstindustrien i Rentekammeret. Fikk senere utvidet sitt virkefelt til også å inkludere ansvaret og styret for Københavns Civiletats og Sjællands Stifts kontorer m.m., samt Den kongelige Enkekasse. Heltzen var sønn av kjøpmann og rådmann i Christiania Helle Mikkelsen og Sophie Cathrine Poulsdatter Vogt. På både fars- og morssiden tilhørte Heltzen rike og anerkjente eldre slekter. Poul Heltzen var gift med Karen Collett og fikk flere barn, men hvorav kun 2 vokste opp; Christian Ernst Heltzen og Sophia Charlotte Heltzen, gift med kommandør kammerherre Hans Gustav Lillienskjold til Lilliendal. Poul Heltzen oppførte i 1755-1757 paleet i Amaliegade 7, København. Sammen med sin yngre bror Michael Heltzen ble Poul i 1729 immatrikulert ved universitetet i København. I 1733 mottok brødrene et kongelig reisestipendium for å studere berg- og forstvitenskap i Tyskland, en reise som varte i 7 år. En sterk pådriver for brødrenes studieretning antas å være deres tante Anna Krefting, født Vogt, som eide og drev Bærums Verk. I utstedelse av et kongelig reisepass og i kongelig anbefaling til flere tyske fyrster var deres navn endret til Heltzen. Dette ble siden antatt som familienavn, også av deres søstre Anne-Cathrine g.m. Peder Leuch og Cathrine g.m. Niels Leuch til Bogstad. Både den danske og norske slekt Heltzen nedstammer fra Poul Heltzens sønn berghauptmann Christian Ernst Heltzen, og dennes 3 sønner; sorenskriver Paul Frederik Michael Heltzen, sogneprest Iver Ancher Heltzen og oberst kammerherre Christian Ludvig Gustav von Heltzen. Det rumenske kommunistpartiet. Det rumenske kommunistpartiet (Rumensk: Partidul Comunist Român, PCR) var et kommunistisk politisk parti i Romania. Dets historie gikk tilbake til bolsjevikfraksjonen i Romanias Sosialistparti. PCR var et lite og forbudt parti mesteparten av mellomkrigstiden og var underlagt Kominterns direkte kontroll. På 1930-tallet var de fleste av partiets aktivister enten fengslet eller i Sovjetunionen, noe som ledet til dannelse av flere konkurrerende fraksjoner i partiet. Disse eksisterte til utpå 1950-tallet. Elfenbenskystens kvinnelandslag i fotball. Elfenbenskystens kvinnelandslag i fotball (også kalt det ivoirianske kvinnelandslaget i fotball) representerer Elfenbenskysten i internasjonal fotball. Elfenbenskysten var med i sin første kvalifisering til Afrikamesterskapet i 2002, men tapte på bortemålsregelen for Mali. Elfenbenskysten stilte ikke opp i kvalifiseringen til neste mesterskap, men i kvalifiseringen til mesterskapet i 2006 stilte de, men kom bare til første runde, der de tapte på straffespark for Benin, som senere røk ut mot Mali i andre runde. Elfenbenskysten kom til andre runde i mesterskapet i 2008, men møtte der Ghana, og røk ut med relativt hederlige 1-4 sammenlagt. Elfenbenskysten har på tross av sin beskjedne innsats en relativt høy rang i FIFAs CAF-rangering. Dette er delvis fordi FIFAs verdensranking for kvinner bruker Elo-rangering, det vil si alle resultater. Dermed kommer Elfenbenskystens innsats i Afrikamesterskapet inn. Jacob Philipp Hackert. Jacob Philipp Hackert, maleri av Augusto Nicodemo, 1797 Jacob Philipp Hackert (født 15. september 1737 i Prenzlau – død 28. april 1807 i San Piero di Careggio ved Firenze) var en tysk landskapsmaler. Han kom til Roma i 1768 og tilbrakte en stor del av sin karriere der, samt i Tivoli. Johann Wolfgang von Goethe var en venn av Hackert og skrev hans biografi, som ble utgitt i 1811. Quicksilver Messenger Service. Quicksilver Messenger Service er et amerikansk, psykedelisk rockeband, dannet i San Francisco i 1965. Bandet siden debutalbumet i 1968 med samme navn, utgitt en rekke musikkalbum med skiftende bandbesetning. Kryptokrystallinsk. kryptokrystallinsk (fra gresk "kryptos", skjult, hemmelig) er en betegnelse på en bergart, mineralklump eller substans der mineralkornene er for små for å bli sett i et vanlig mikroskop, men som likevel kan påvises på en annen måte foreksempel i et røntgenmikroskop. Gail Ann Dorsey. Gail Ann Dorsey (født 20. november 1962) er en amerikansk bassist, tidvis også vokalist og gitarist. Om Dorsey. Dorsey er mest kjent for sitt samarbeid med David Bowie, både som bassist og vokalist/«backing-vokalist», men har også spilt med utallige andre artister. Hun har også gitt ut gitt ut tre soloalbum. Magnus Moriarty. Magnus Nielsen, bedre kjent som Magnus Moriarty™ (f. 1981) er en norsk sanger, låtskriver og multiinstrumentalist. Han debuterte med albumet "Drive fast slow right left" (2002) til gode kritikker. Moriarty medvirker også i en rekke andre band, bl.a. Now We've Got Members, samt at han har medvirket på skiver med band som The Samuel Jackson Five, Lukestar og Thulsa Doom Soloplatene blir utgitt av det Oslo-baserte selskapet Metronomicon Audio. Philip Yang Libai. Philip Yang Libai eller Yang Libo (født 1918 i fylket Gulang i Gansu i Kina, død 15. februar 1998 i Wuwei) var katolsk biskop av Lanzhou. Han var den første kineser fra provinsen Gansu som ble katolsk biskop. Han gikk på juniorseminar i Wuwei og presteseminar i Lanzhou. Han ble presteviet i 1949, og tilbragte mer enn 30 av sine nesten 50 års prestelige liv i fengsel. Han satt i fengsel fra 1950-årene til 1979. I 1981 ble han hemmelig bispeviet til erkebiskop av Lanzhou i provinsen Gansu. Ikke lenge etter ble han fengslet på nytt. Tore Hem. Tore Hem (født 12. november 1945 i Oslo) er en norsk idrettsutøver som har deltatt i forskjellige øvelser i OL (gresk-romersk bryting og fristil-bryting). Han representerte Sportsklubben av 09. __NOTOC__ William Copeland. William Copeland (født 10. januar 1834 i Arendal, Aust Agder, død 11. februar 1902) var en norskfødt amerikansk entreprenør som hovedsakelig drev som ølbrygger. Han var født og døpt som "Johan Martinius Thoresen", og etter å ha jobbet blant annet i Arendals Bryggeri, reiste han som ung mann til USA, der han tok amerikansk statsborgerskap og forandret navn til «William Copeland». I 1864 bestemte han seg for å prøve sin lykke i Japan, som fra 1859 hadde åpnet seg til omverdenen etter flere hundreårs isolasjon. Det er uklart hva han drev med i Japan de første årene: ifølge noen kilder startet han først et hestevogntransportfirma og senere et melkeproduktfirma, men ifølge andre kilder jobbet han først på en gård som drev med melkeproduksjon og deretter i et transportfirma. I 1869 eller 1870 startet han et eget bryggeri i Yokohamaetter å ha funnet en god vannkilde. Denne eksisterer den dag i dag som vannfontene. Han kalte bryggeriet "Spring Valley Brewery". I bydelen Yamanote gjaldt på den tiden ekstraterritorialrett, ettersom det var i "Kannai", som betyr «innenfor vollen», noe som gjorde det mulig for utlendinger å starte opp firmaer. Ølet som Copeland brygget ble meget populært blant japanere ettersom han lagde øl som var mindre bittert en det som ble brygd av konkurrentene. Han laget lagerøl, bayersk øl og bokkøl i motsetningen til konkurrentene som lagde engelske ølsorter. I 1872 reiste han hjem til Norge for å finne seg en brud. Han giftet seg med femten år gamle "Anne Kristine Olsen" fra Lillesand, og de reiste tilbake til Japan, men hun døde der noen få år etter, i 1879. Under denne reisen studerte han også nye bryggemetoder i England og på kontinentet. I 1876 inngikk han et partnerskap med tyskeren Emil Wiegand, som var en av konkurrentene, men dette synes ikke ha vart særlig lenge. Som resultat av at "Spring Valley Brewery" ikke klarte å få skikkelig fotfeste på det japanske distribusjonsmarkedet, og også på grunn av finansielle vanskeligheter med ubetalte regninger, gikk bryggeriet konkurs i 1884. Han reiste da tilbake til USA. Et år senere ble bryggeriet gjenåpnet av to engelske og to japanske entreprenører under navnet "Japan Breweries Company". På slutten av 1880-tallet kom han tilbake til Yokohama. Han giftet seg med en japansk kvinne i 1889, og åpnet "Spring Valley Beer Garden" ved siden av sin gamle bryggeribygning. I 1893 emigrerte han sammen med sin japanske kone til Guatemala der han prøvde seg på handel med salg av japanskproduserte varer. Det ble ingen stor suksess. Ekteparet reiste tilbake til Japan i 1901, og han døde der kun et år senere. Japan Breweries Company skiftet navn til Kirin Beer Corporation i 1907. Siden 1888 hadde alt ølet som ble produsert hatt en tegning av en kirin på etiketten, en figur fra kinesisk mytologi. Firmaet heter i dag Kirin Brewery Company, Limited. De ansatte viser sin respekt for ham den dag i dag ved å legge Kirin ølbokser på hans grav i Yokohama Foreign General Cemetery hvert år på hans dødsdag den 11. februar. Stjernetopologi. Stjernetopologi er den vanligste nettverkstopologien. I sin enkleste form har et stjernenettverk alle nodene koplet sammen i et felles punkt, som for eksempel kan være en svitsj (). Denne sentrale kommunikasjonssentralen og nodene som kobles til den vil kunne visualiseres som en stjerne. Sentralen kan være enten aktiv (en switch) eller passiv (en hub). En passiv sentral videresender blindt data som mottas fra en node til alle andre noder, også tilbake til opprinnelsesnoden, noe som gjør at noden dermed må være i stand til å håndtere et 'ekko' av sine egne signaler. I en aktiv sentral styres trafikken til målnoden. Med denne topologien vil en utstyrsfeil ved en node ikke påvirke tilkoblingen til de andre nodene, med mindre en feil oppstår med sentralen. Amputasjon. Amputasjon er fjernelse av en kroppsdel ved et traume eller ved et kirurgisk inngrep. Velstand. Velstand forteller hvor mye materielle goder vi har tilgang til i samfunnet. Målene for helsetilstand og utdanningsnivå er tatt med for å få et bilde av om velstanden kommer hele befolkningen til gode. Zhang Side. Zhang Side (forenklet kinesisk: 张思德, tradisjonell kinesisk: 張思德, pinyin: "Zhāng Sīdé"; født 19. april 1915 i fylket Yilong i provinsen Sichuan i Kina, død 5. september 1944 i Ansai nær Yan'an i provinsen Shaanxi) var en soldat i Folkets Frigjøringshær, den kommunistiske revolusjonshæren i Kina. Fra 1934 var han en av soldatene Mao Zedongs livgarde. Han ble medlem av det kinesiske kommunistparti i 1937. Han omkom i 1944 mens han forsøkte å berge medsoldater da en ovn brøt sammen. Ved en berømt tale tre dager etter, med tittelen Tjen Folket, ble han minnet av Mao og fremhevet som et sinnbilde for selvoppofrelse og edelmot. Devisen "Tjen folket" ble sammen med andre som særlig "«Aldri for å gagne seg selv, alltid for å gagne andre»" og "«Utrettelig kamp»" kjerneprinsipper innen Det kinesiske kommunistparti. Det var i 1963 at Zhang Side ble løftet frem for alvor som et forbilde; det året opphøyet den kommunistiske partipropaganda også andre som eksempler til etterfølgelse primært for soldater, men også for folket generelt: An Yemin, Dong Cunrui, Lei Feng, Huang Jiguang og Norman Bethune. Fremhevelsen av Zhang Side skjøt fart under Kulturrevolusjonen fra 1966 og fremover. Utdanningsnivå. Bruk. Utdanningsnivået brukes blant annet for å måle sosiale ulikheter i helse. Generelt sagt har befolkningsgrupper med større andel grunnskolenivå dårligere sosial helse enn grupper med høyere utdanningsnivå. I Norge viser statistikk at Oslo og Akershus har størst representasjon innenfor høyt utdanningsnivå, mens Nord-Norge og Hedmark har størst representasjon innenfor lavt utdanningsnivå. Jevgenij Nabokov. Jevgenij Viktorovitsj Nabokov (russisk: Евге́ний Ви́кторович Набо́ков; født 25. juli, 1975 i Ust-Kamenogorsk, U.S.S.R., nå Kasakhstan), er en profesjonell ishockey målvakt som spiller for San Jose Sharks i National Hockey League. Nabokov ble valgt av San Jose i NHL Entry Draft 1994 (9 runde, 219 over alle). Når han startet å spille i Nord Amerika, kalte han seg John, i stedet for Evgeni i frykt for at engelsk-talende ville ha problemer med uttalelsen av navnet. Uansett varte denne forandringen ikke lenge. Gjennom seks sesonger i NHL, alle med San Jose, har Nabokov blitt "the Sharks" leder i nesten alle målvakt-kategorier, inkludert kamper spilt, seiere og holdte nuller. Russland og juniorhockey. San Jose's hovedspeider Tim Burke så Nabokov på en reise til Russland når Burke egentlig skulle speide på en annen spiller. Han ble valgt sent i den niende runden, og da hadde "the Sharks" aldri sett han spille; uansett var de mer interessert i kunstene til Nabokovs far, en profesjonell målvakt som spilte 18 år i Kasakhstan. San Jose Sharks. Etter noen få år i AHL spilte Nabokov sin første NHL-kamp den 1. januar 2000 stoppet han sine første fire skudd og alle straffene, når han erstattet Steve Shields i en kamp mot Nashville Predators. Mario (navn). Mario er en italiensk og spansk form av mannsnavnet "Marius", som kan ha opphav i det romerske slektsnavnet "Marius" eller det kan være en maskulin form av kvinnenavnet "Maria". Betydningen av navnet er usikker. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Chenla. Kart over Asia i 600 e.Kr som viser Chenla og nabolandene. Chenla (khmer: ចេនឡា), kjent som "Zhenla" (真腊) på kinesisk og "Chân Lạp" på vietnamesisk, var et tidlig kambodsjansk kongedømme som eksisterte fra 550 – 802 e.Kr. Chenla var til å begynne med en vasallstat til Funan (ca. 550 e.Kr), men oppnådde over de neste 60 årene sin uavhengighet og til slutt erobret det hele Funan og absorberte dets folk og kultur. Svekkelsen av Funan på dette tidspunktet kan i stor grad forklares ved fjerntliggende hendelser: sammenbruddet av Romerriket og senere handelsruter mellom Middelhavet og Kina. I 613 ble Isanapura den første hovedstaden i det nye imperiet. Chenla ble senere delt i en nordlig og en sørlig stat, kjent som «Innlands-Chenla» og «Chenla ved havet». Champassakprovinsen i det som i dag er Laos var sentrum i den nordlige delen, mens territoriene ved Mekongdeltaet og langs kysten tilhørte den sørlige delen. Flere mindre stater brøt av fra Nord- og Sør-Chenla i 715, noe som førte til en ytterligere svekkelse av regionen. Plen. En plen er et område plantet med gress som er klippet til en lav og jevn høyde. Plener kan anlegges for forskjellige typer bruk, som rekreasjon, dekorasjon eller sport. En plen anlagt for bruk til idrettsformål kalles som regel en gressmatte. Nicholas Møllerhaug. Nicholas H. Møllerhaug (født 8. oktober 1974) er en norsk kulturleder, skribent, kurator, konseptutvikler, låtskriver, DJ og musiker (cello og vokal) fra Haugesund. Medlem av Norsk Kulturråd – utvalg for Rom for Kunst – og landsstyret i Ny Musikk (ISCM). Bor i Bergen. Vokst opp i Grinde, Tysvær kommune, Hammerfest og i Haugesund. Har bodd lengre perioder i India, Tyrkia, Italia og USA. Konsept/Prosjekt. Møllerhaug har initiert/utviklet konsept og -prosjekt som Landmark, Rural Readers, Fuglemontage, Bergen Elektroniske Travpark, Trollofon, Pilota.fm, Motorferga OS (Kaptein Ragnar Hovland), Myggbase for Kalkutta og Finnmark, Arkivsirkus, Bollyfoni, Splatterkammer, Dømkirke feat Sunn O))), Biosphere vs Bergen Filharmoniske Orkester samt en rekke prosjekt for Festspillene i Bergen. Abaddon. Abaddon (hebraisk "אבדון" "Avaddon", gresk "Apollyon", latin "Exterminans", som betyr «ødeleggelsens sted», «ødeleggeren», «Helvetes dybder») i åpenbaringen til Evangelisten Johannes, er kongen over plagens gresshopper og avgrunnens engel (Åpenbaringen 9, 1–11). Abaddons eksakte natur er omdiskutert. Helin (navn). Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Nessa (Rogaland). Nessa er ei lita bygd i Hjelmeland kommune i Rogaland. Den ligger ved nordsiden av Årdalsfjorden, og er endepunkt for Fylkesvei 640. Bygda har 37 innbyggere, og har også mange besøkende hytteturister gjennom hele året. Edunor. Edunor AS er et selskap som driver med kompetanseutvikling rettet mot offentlig og privat sektor. Har siden oppstarten i 1989 hatt navnet OPUS og byttet til navnet Edunor AS i 2006. Bedriften har kontorer i Tromsø, Harstad og Finnsnes. Med hovedkontor i Tromsø. Edunor satser på kurs/opplæring innen IT, med fokus på medier og kommunikasjonsfag, helsefag og prosjektledelse. I tillegg til etterutdanningstilbud gir Edunor også tilbud på videregående skole-, fagskole- og høgskolenivået. Edunor AS satser på e-læring i et lokalt og nasjonalt marked. Papirkvaliteter. Dette er en liste over papirkvaliteter og -typer. Papir selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. Det finnes en mengde spesialpapirtyper med egenskaper som er tilpasset ulik bruk. De kan ha forskjellige varenavn og fagbetegnelser etter bruksområde, utseende og kvaliteter. I handelen har en ofte skilt mellom finpapir, det vil si finere papirsorter, og grovere pakkpapir. Trykk- og tegnepapir deles ofte inn i to kategorier, "ubestrøket" og "bestrøket". Ubestrøket papir er uten bestrykning, som gir en ruere flate. Bestrøket papir har en glatt overflate. Bestrøket papir er basispapir som er belagt med et lag bestrykning (hovedsakelig leire, kritt og bindemidler) for å forbedre papirflatens egenskaper. Papir kan ellers være matt eller blankt. Formingspapir. a>, et trykt merke med navnet til bokeieren. En samling håndpresset, farget papir fra Sør-Korea. Papirfibrene er her tydelige. Kopi- og fotopapir. a>e. Slikt papir blir levert i en sammenhengende papirbane og ikke i enkeltark som annet kontorpapir for utskrifter og kopiering. Tunisias kvinnelandslag i fotball. Tunisias kvinnelandslag i fotball representerer Tunisia i internasjonal fotball. Tunisia har en bronse fra det arabiske mesterskapet. Tunisias første større turnering var i 2006, der de havnet i gruppe med Egypt, Syria og Palestina. Tunisia kom på andreplass i gruppen etter to seire og tap for Egypt. I semifinalen møtte Tunisia Algerie og tapte 0-3. Tunisia møtte igjen Egypt i bronsefinalen, og denne gangen vant Tunisia. I motsetning til de andre afrikanske landene i det arabiske mesterskapet, deltok ikke Tunisia i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet samme år, men imidlertid i mesterskapet 2008. Tunisia fikk møte begge de to siste motstanderne i de arabiske mesterskapet. Egypt trakk seg imidlertid, så Tunisia gikk rett til andre runde, der de møtte Algerie igjen. Tunisia slo overraskende de arabiske mestrene 2-1 på bortebane etter 0-0 hjemme, og var dermed klare for Afrikamesterskapet. Tunisia havnet imidlertid i en svært vanskelig pulje med tre av mesterskapets favoritter: sjudobbelt afrikamester Nigeria, Ghana og Sør-Afrika. Tunisia endte sist etter en del oppløftende resultater; 1-2 mot Sør-Afrika, 2-3 mot Ghana og overraskende 0-0 mot Nigeria. Uavgjortkampen mot Nigeria sikret at Tunisia, som bare deltar i sitt andre mesterskap, er seedet inn i andre runde i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet 2010. Her møter de enten Egypt eller Algerie. Svein Richard Brandtzæg. Svein Richard Brandtzæg (født 23. desember 1957 i Haugesund) er en norsk konsernsjef. Han ble utnevnt til konsernsjef i Norsk Hydro 12. januar 2009, etter at Eivind Reiten valgte å trekke seg fra dette vervet. Han overtok vervet 1. april. Brandtzæg har sivilingeniørutdanning fra NTNU i Trondheim, der han har doktorgrad i kjemi. Han er også utdannet bedriftsøkonom fra handelshøyskolen BI. Han har jobbet i Hydro siden 1979, da han begynte som cellepasser på Søderberg-anlegget på Karmøy. I 1985 begynte han i Årdal og Sunndal Verk, og har jobbet innenfor dette konsernet siden dette. Han er gift og har tre barn. Bransfieldstredet. Bransfieldstredet er omtrent 100 km bredt og strekker seg 300 km fra sørvest til nordøst mellom Sør-Shetlandsøyene og den antarktiske halvøy. Det ble navnsatt omkring 1825 av James Weddell etter Edward Bransfield som kartla Sør-Shetlandsøyene i 1820. Argentina kaller stredet Mar de la Flota. Et område på 1021 kvadratkilometer av den vestlige delen av Bransfieldstredet, utenfor Low Island, er beskyttet som spesielt verneområde i Antarktis (ASPA nr. 152). Dette er ett av bare to kjente steder i nærheten av USAs forskningsstasjon Palmer Station der det er mulig å gjennomføre bunntråling for bentiske studier. 23. november 2007 traff det liberiaregistrerte cruiseskipet (ombygd forskningsskip) MS «Explorer» et isfjell og sank i Bransfieldstredet utenfor King George Island. Alle de 154 passasjerene ble plukket opp av hurtigruteskipet MS «Nordnorge» som var et par timer unna. Nina Husom. Nina Husom (født 1954) er seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Husom er utdannet fysioterapeut. Hun har tidligere arbeidet som journalist og nyhetsredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening. Husom er samboende med lege Erik Fosse. Papirgjenvinning. Papirgjenvinning er prosessen for å gjenvinne innsamlet brukt papir ("returpapir") til nye papirprodukter. Innsamlet papir kan anvendes til samme papirkvalitet eller lavere enn det papiret var i utgangspunktet. Innsamling foregår oftest ved bruk av egne beholdere som fylles opp fra husholdninger og næringsdrivende og tømmes enten av kommunal renovasjon, eller spesialiserte, private virksomheter. For å lage nytt papir må trykksverte, fyllstoffer, papirbestrykning og andre forurensninger fjernes fra fibrene for å få papirmasse. De gjenvunnede papirfibrene kalles returfiber (DIP – "deinked pulp")) og den industrielle prosessen for å lage dem kalles deinking. Råstoff fra papirgjenvinning hentes fra tre kilder: Produksjonsrester (avskjær o.l) fra selve papirproduksjonen, ukonsumert papir (f.eks. retur av aviser og magasiner fra utsalgssteder) og papiravfall som samles inn etter bruk. Gjenvinningsgraden av papir i Vest-Europa (EU, Norge og Sveits) har nådd 64,5 % i 2007. Papir/trykksaker. Det anvendes ca 500 000 tonn papir til trykksaker (aviser, ukeblader, reklame og skrivepapir) i året i Norge. Ca 2/3 blir resirkulert og blir nye papirprodukter eller energi. Innsamlede trykksaker går til Norske Skog Skogn eller blir eksportert til utlandet. Drikkekartong. Det ble brukt nær 20 000 tonn drikkekartong i Norge i 2006. Det meste er emballasje for melk og juice, men fraksjonen inkluderer også kartong for vaskepulver, puddinger og annet. Omtrent halvparten ble samlet inn og gjenvunnet. Gjenvinning av drikkekartong i Norge foregikk frem til 2008 på Hurum Paper Mill. Dette bruket er nedlagt, og nå sendes drikkekartongen til Sverige til materialgjenvinning som emballasjekartong. Emballasjekartong. Det ble brukt vel 38 000 tonn emballasjekartong (pizzaesker, esker for frokostblandinger, sko, egg og lignende, som ikke er bølgepapp) i Norge i 2006. Halvparten av dette blir materialgjenvunnet og ca 20 % blir energiutnyttet. Av emballasjekartong blir det laget ny kartong, papp og andre papirprodukter. Brunt papir/bølgepapp. Det blir brukt ca 195 000 tonn brunt papir/bølgepapp hvert år i Norge. Størstedelen er bølgepapp og blir først og fremst brukt som transportemballasje. Gjenvinningsgraden for brunt papir/bølgepapp er over 90 %, og var 96,7 % i 2006. Det aller meste går til produksjon av ny emballasje, bare mindre andel energiutnyttes. Fluidisert sjikt forbrenning. Fluidisert sjikt forbrenning (FSF) (omtales også som FBC, etter det engelske navnet; Fludized bed combustion) er en forbrenningsteknologi benyttet for mellomstore og store forbrenningsanlegg (20 MW og oppover) for enten kull, biobrensel eller avfall. Virkemåte. Brennkammeret til FSF er formet som et vertikalt rør hvor det i bunn er en seng med blanding av inert materiale, som ofte består av sand. Luft blåses opp gjennom spesielle hull på bunnen av brennkammeret, og avfallet blir matet inn fra siden og brennes. Dette gjør at man får en boblende eller sirkulerende blanding av sand, brensel og aske, avhengig av om anlegget er av såkalt boblende fluidisert sjikt (BFS) eller sirkulerende fluidisert sjikt (SFS). Innholdet av inert material er mellom 90 og 98 prosent av blandingen mellom brensel og avfall. I en BFS- ovn er hele sjiktet med smeltet sand og aske i bunnen av brennkammeret og aske tas ut fra røykgassen eller i bunn av kammeret. I en ovn basert på SFS er blandingen mer uniformt fordelt og sirkulerer kontinuerlig. Sandpartiklene følger med røykgassen og blir separert i en syklon, før de igjen blir reinjisert i brennkammeret. Kontinuerlig påfylling av inert materiale er i begge tilfeller nødvendig, da mye tas ut gjennom aska. Fordeler. Den høye andelen med inert materiale representerer en termisk masse som sørger for stabil temperatur. Den sørger også for god blanding og varmeoverføring med brenselet, som fører til god forbrenning med lavt luftoverskudd. For å hindre at partiklene sintrer, holdes forbrenningstemperaturen i det fluidiserte sjiktet normalt ikke høyere enn 650 °C, mens temperaturen høyere opp i brennkammeret er mellom 850 – 950 °C. Lavt luftoverskudd og forholdsvis lav forbrenningstemperatur fører til generelt lave utslipp av NOx. Avfall som brensel. Bruk av avfall som brensel i en FSF- ovn er riktignok en god del mer komplisert enn bruk av biomasse. Avfallet må forbehandles til såkalt foredlet avfallsbrensel (FAB) og rives opp i mindre biter. Et minimum av ubrennbare materialer kan tilføres i prosessen slik at metall, glass etc. må fjernes mekanisk. Hvis ikke kan dette smelte og tette luftinnførselskanalene i bunn av brennkammeret. En hammermølle knuser/river avfallet i mindre biter. Partikkeldiameteren for FSF-brensel bør være mindre enn 150 mm. Forbehandlingen gjør at brennverdien og brennegenskapene til brenselet stiger, men er et veldig fordyrende ledd i prosessen. Riktignok vil lavere utslipp føre til enklere og billigere metoder for rensing av røykgassen. Forbrenning av avfall har siden 1960 blitt utført i ovner med FSF-teknologi. Litteratur. van Loo, S., & Koppejan, J. (2008). The Handbook of Biomass Combustion and Co-firing. Earthscan. Joakim Erbe. Joakim Erbe (født 22. mai 1990 i Trondheim) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Rosenborg Ishockeyklubb. Han har tidligere spilt for Lillehammer Ishockeyklubb. Joakim Erbe har blant annet Vunnet junior NM 2 ganger for Lillehammer, og han har også vunnet B-VM for Norges juniorlandslag både på U20 ogU18. Høytemperaturkorrosjon. Høytemperaturkorrosjon forekommer som regel i brennkammeret i forbrenningsanlegg, som en følge av temperatur og klorholdig røykgass. Klorgassen kommer av klor i brenselet, hvor biobrensel inneholder noe klor, mens avfall som regel inneholder mye. Den overordnede korrosjonsmekanismen skjer ved at klor, kombinert med lite oksygen og høy temperatur, reagerer med metall og danner metallklorid. Metallkloridet vil ved kontakt med oksygen reagere til metalloksid, hvor samtidig klor blir frigjort og reagerer på nytt med metall til metallklorid. Virkemåte. Klorholdig salt i røykgassen, som KCl og NaCl, vil feste seg på varmevekslende flater og danne et klebrig lag. Ved metalloverflaten er tilgangen på oksygen lav, og metallet og kloret vil reagere til metallklorid og senere danne metalloksid. Når overflaten først har blitt dekket av salter, blir den klebrig og KCl og NaCl vil lettere feste seg og øke korrosjonen. Når metallet først har blitt angrepet og fått et korrosjonslag, vil klorgass i røykgassen lettere trenge gjennom til metallet og danne metallklorid, som forklart over. Dette kalles aktiv oksidering. For temperaturer lavere enn 500 °C har denne korrosjonstypen mindre betydning, men for temperaturer over dette kan det virke som aktiv oksidering er den viktigste korrosjonsprosessen. Mottiltak. Som et primærtiltak er det ofte best å fjerne innholdet av klor i brenselet, hvor en mulighet er å vaske brenselet, som er vanlig med strå og halm i Danmark. Dette er derimot vanskelig for husholdningsavfall. Det er også vanlig å begrense temperaturen på overheteren til under 450 °C for å redusere problemet. Bruk av ulike legeringer i stålet og redusert hastighet på røykgassen mot de varmevekslende flatene vil senke korrosjonshastigheten. Innsprøyting av kjemikalier kan føre til mindre avsetninger og økt sulfatisering, som oppnås ved tilsette svoveldioksid til røykgassen. Svovelet vil da reagere med kaliumklorid eller natriumklorid og danne klorgass og saltsyregass som er mindre korroderende. Hvis korrosjonen er alvorlig må anlegget stanses og korrodert lag og avsetninger på de varmevekslende flatene må fjernes ved for Ved å redusere temperaturen på varmevekslerflatene synker også strømproduksjonen som en følge av lavere temperatur på den overheta dampen. For å øke temperaturen på den overheta dampen er det mulig å bruke et rent brensel, som for eksempel biogass. Referanser. -Adams, B., Peeters, K., Diederen, H., & Wijnhoven, J. (2004, Oktober). Preventing boiler corrosion. Waste Management World, ss. 83-88. -Nielsen, H., Frandsena, F., Dam-Johansena, K., & Baxterb, L. (2000, Januar). The implications of chlorine-associated corrosion on the operation of biomass-fired boilers. Progress in Energy and Combustion Science (26), ss. 283-298. -Zahs, A., Spiegel, M., & Grabke, H. J. (2000, Oktober). Chloridation and oxidation of iron, chromium, nickel and their alloys in chloridizing and oxidizing atmospheres at 400-700 C. Corrosion Science, ss. 1093-1122. Malis kvinnelandslag i fotball. Malis kvinnelandslag i fotball representerer Mali i internasjonal fotball. Mali debuterte i i mesterskapsøyemed med kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2002. Mali kvalifiserte seg med minst mulig margin. De møtte først Elfenbenskysten, og vant på bortemålsregelen etter 4-4 sammenlagt. I andre kvalifiseringsrunde møtte de Marokko, og etter to kamper gikk det til straffesparkkonkurranse, som Mali vant. I selve mesterskapet i gruppe med Ghana, Nigeria og Etiopia. Mali havnet på tredjeplass etter to tap og uavgjort mot Etiopia. Neste mesterskap kvalifiserte Mali seg til på grunn av flaks, ettersom de egentlig tapte for Algerie i andre kvalifiseringskamp. Imidlertid trakk to landslag seg, og dermed ble det en ledig plass som Mali fikk som beste taper. Malis innsats i mesterskapet var omtrent som forrige innsats: uavgjort mot Kamerun imponerte, men to tap mot Algerie og Nigeria sikret sisteplassen. I neste mesterskap var Mali bedre. Først slo de lett ut Marokko, så Benin (som selv hadde slått ut formsterke Elfenbenskysten) i andre kvalifiseringsrunde. I selve mesterskapet havnet Mali i gruppe med Ghana, Kamerun og Kongo (Dem. Rep). Mali slo Kongo og tapte hederlig mot Kamerun og Ghana. Mali kvalifiserte seg også til mesterskapet i 2008, men endte der sist med tre tap, blant annet for Ekvatorial-Guinea, som senere vant mesterskapet. Mali har en høy rang på FIFAs verdensrangering, men dette er delvis på grunn av at Mali har kvalifisert seg til fire mesterskap på rad. Med en seier, to uavgjort og tre tap er det imidlertid noe å hente på innsatsen i selve mesterskapet. Mauro Pawlowski. Mauro Pawlowski er (født 24. april 1971) er en belgisk musiker. Han er mest kjent som gitaristen i det rockebandet dEUS. Han er også frontfiguren i sitt eget band, Kiss My Jazz i tillegg til at han er medlem av bandene Evil Superstars og The Love Substitutes. Eksterne lenker. Pawlowski, Mauro Pawlowski, Mauro Laurvig Hospital. Laurvig HospitalLaurvig Hospital kalles en gammel steinbygning som ligger på Tollerodden i Larvik – like ved Larvik kirke. Adressen er Colin Archers gate 5. Hospitalet ble opprettet tidlig på 1700-tallet som en institusjon som skulle gi opphold og understøttelse til fattige. Laurvigs Hospital var et såkalt godshospital, i motsetning til andre, mer private hospitaler. Den første bygningen var av tre, og var klar til innflytting i 1736. Nåværende bygg ble tatt i bruk i 1760. Bygningen ble fredet i 1922. Det går rykter om at det skal finnes en hemmelig underjordisk gang mellom Herregården og Hospitalet. Hospitalets grunnlegger - grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig. Våpenskjold tilhørende Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig. Dette stod tidligere i Larvik kirke - nå er det i Herregården.Da greven Ulrik Fredrik Gyldenløve døde i 1704, arvet sønnen Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig grevskapet – Laurvig grevskap. Ferdinand Anton har æren for at Laurvig Hospital ble opprettet. Han var født 1. juni 1688 og var ved farens død bare 16 år gammel. I 1711 ble han gift med Mette Cathrine Ahlefeldt. Hun døde imidlertid etter bare ett år – barnløs – og han giftet seg på nytt 20. desember 1713. Den nye hustruen var Ulrica Eleonore Reventlow, ei søster av kong Fredrik IV's elskerinne, seinere dronning, Anna Sophie. Greven styrte grevskapet fra København. Han besøkte imidlertid Larvik i juli/august 1722. En dag ble befolkningen i Hedrum og Tjølling mobilisert for å jage fram bjørn for grevens jaktlag. Som takk for dette spanderte han 700 liter godt øl, 10 liter brennevin og 7 kg engelsk tobakk på bøndene. Ellers var han i Larvik på korte besøk bare to ganger til – i 1728 og i 1749. I 1723 ble han direktør for "Det vestindisk-guineiske kompani", og drev bl.a. med slavetransport fra Vest-Afrika til de Vestindiske øyer. Ferdinand Anton arvet Gyldenløves skip "Guldenlew" og "Grav von Laurvig". I 1715 forliste "Grav von Laurvig" og "Guldenlew" ble solgt i 1723 til James Baumann i Porsgrunn. Med disse to skipene hadde de tatt trelast til London, Skottland, Spania, Amsterdam og København. Ferdinand reiste hammer på Moholt i Siljan i 1730. Han kjøpte Hagnes gård i Hedrum i 1735 og bygde da hammer nr 2 der med en gang, men det hadde vært drift her helt fra 1688. På denne tiden var det kun en stangjernhammer på Nes jernverk "Halle-verket". I 1740-åra kom det masovn i Barkevik (Helgeroa). Hit fikk de også kull fra fjordområdet inn mot Porsgrunn. På denne tiden var det 2 stangjernshammere ved Farriselva. Her var det også et "verk" som gikk under navnet "Den liden Hammer", der det ble produsert spiker, plogjern, spader, sagblad, bolter og hjul. Mye var til lokalt bruk. I 1750 solgte Ferdinand Anton grunn på fastlandet samt øyer og holmer ved Stavern til kong Fredrik V, som her anla Fredriksvern. Grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig døde 18. september 1754, seks dager etter hustruen Ulrica Eleonore. Det første hospitalet 1736. I et brev datert 22. januar 1735 ga grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig overinspektør Jens Kielman og bygningsinspektør Bluhme ordre om å bygge et hospital i Larvik. Greven oversendte tegninger av bygget som skulle settes opp, og plasseringen skulle være ved siden av kirka på Tollerodden. Dette skulle bare være "en liden bygning for en del fattige lemmer". Tømmeret skulle tas av det som var blitt tilovers i forbindelse med en oppussing av "Residensen", dvs Herregården i Larvik. Bygningen var i en etasje, upanelt og med en gang på midten. Her var det plass for 8-9 «lemmer», kjøkkenavdeling og rom for oppvarterske og oppvarter. Greven fikk utarbeidet en "fundats" som han sendte opp til Larvik i august 1736. Han sendte samtidig med 10 danske salmebøker, 10 bønnebøker, "Brochmanns huspostille", Johan Arndts "Sande Christendom" og "Paradisets Urtegaard". I tillegg skulle inspektøren kjøpe inn en håndbibel til hver av «lemmene». Greven bestemte også hvem som skulle tas inn i hospitalet – i første omgang 4 menn og 5 kvinner. Det var 7 arbeidere eller enker etter arbeidere ved Fritsø (jernverk og sagbruk mv). 2 var fattige fra Tjølling. Han sørget også for inventar etc og gav hospitalet en kapital på 10 000 rdl. Dette var ment å skulle forrente seg med 500 rdl pr år og benyttes til driften hvert år «til evig tid». Det ble også tilsatt en mann og en kvinne som skulle oppvarte og føre tilsyn ved hospitalet. Disse to fikk gratis kost og losji, lys og vame, samt henholdsvis 24 og 10 rdl i lønn pr år. Hospitalslemmenes vilkår. Betleri (tigging) var forbudt blant hospitalets lemmer, og ble bøtelagt med 12 shilling første gang, 24 shilling andre gang, og utvising tredje gang. Ondskap og «arrighet» var forbudt, sammen med annet "forargeligt og uskickelig levnet". Et gudfryktigt levned – artikkel 13. Fundatsen gir videre nøyaktig beskrivelser av hvordan den daglige gudstjenesten skal forrettes (av oppvarterne). Videre at alle lemmene måtte gå i Larvik kirke på søn- og helligdager og etterpå straks dra tilbake til hospitalet for å love og takke Gud. De skulle også være med "naar bøn eller aftensang om eftermiddagen paa samme dage i Laurwigen kirke forrettes" – osv. Det var kanskje – alle forbud/påbud tatt i betraktning – ikke så rart at tre personer takket nei da plasser skulle deles ut første gang. Nytt bygg 1760. Hospitalet og kirka på TolleroddenI 1743 opprettet enkedronning Anna Sophie et fond på 4000 rdl til fordel for hospitalet. Grevinnen solgte sin samling med porselen, og dette ga 1000 riksdaler som også gikk til hospitalet. I 1755 ble det foreslått en utvidelse, noe den nye greven "Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig" stilte seg positiv til. Planene ble godkjent i 1756, og det endte med at det ble satt opp en ny murbygning. Stein ble bl.a. hentet fra den nye residensen Gyldenløve hadde startet å bygge, men som han aldri fullførte. Det ble hentet håndverkere både fra Sverige og Danmark. Det gamle trehuset ble solgt på auksjon. Den nye bygningen kom på 10 405 rdl. Huset ble innflyttet i 1760 – før ferdigstillelse, og ny fundats ble satt opp to år seinere. Nå ble det to stiftelser, en grevelig med 12 lemmer og en for dronningen med 9. Stiftelsene skulle imidlertid ha felles styre og administrasjon. Dører, stoler mm ble i den ene avdelingen påmalt grevekrone og grevens initialer, mens den andre avdelingen fikk dronningkrone og dronningens initialer. Dette skillet kan observeres den dag i dag i Hospitalet. De økonomiske vilkårene for hospitalslemmene ble de samme, men oppvarterne fikk nå høyere lønn samtidig med at både sognepresten og forstanderen fikk en årlig godtgjørelse på henholdsvis 36 og 30 rdl. Hospitalet fra 1800-tallet og fram til i dag. Baksiden av HospitaletVed folketellingen i 1801 var det i hospitalet 23 personer som under rubrikken "yrke" kalles "Hospitals lem" – 3 menn og 20 kvinner (enker og ugifte). Det var 1 "Bønholder" – Hans Clausen Krag. 3 "Opvartersker" og 5 andre uten nærmere angivelse under "yrke". Tidlig på 1800-tallet var Hospitalet også skolebygning. Det var greven "Fredrik Ahlefeldt-Laurvig" som under et besøk her sommeren 1800 planla ny skoleordning for barna til borgerskapet og de fattige. Den gamle fattigskolen på Fritsøbakken skulle fortsette som før, mens det nå ble opprettet to skoler på Hospitalet for resten av byen og Torstrand. Skolen på Storgata ble nedlagt. De nye skolene ble kalt "Borgerskolen" og "Den grevelige friskole". Skoleholderen fikk 120 rdl i årlig lønn av grevens kasse. Tolv fattige barn skulle da ha gratis skole her. Friskolen ved Hospitalet ble imidlertid nedlagt i 1821, og elevene overført til "Fritsøbakkens fattigskole". Under krigen 1807-14 var det sykehus i Hospitalet. Fra midten av 1800-tallet ble det bestemt at det bare skulle tas inn kvinnelige lemmer "af nærliggende Grunne". Navnet ble på folkemunne nå forandret til «Frøkenhospitalet». I dag er det en kommunal stiftelse som eier bygningen, og det er 12 leiligheter her, hvorav 8 var bebodd pr mars 2009. Laurvig Hospital er blant de eldste sosiale institusjoner her i landet. 204 (tall). 204 (tohundreogfire) er det naturlige tallet som kommer etter 203 og før 205. Cageball. Cageball ble første gang spilt 19. oktober 2002 i Gelsenkirchen i Tyskland. Da arrangerte den tyske Bundesligaklubben Schalke 04 det første offisielle mesterskapet. 16 lag kjempet om mester-tittelen. Noen av de største navnene innen tysk fotball har engasjert seg i Cageball. Herunder navn som Jörg Berger, Rudi Assauer og Klaus Fischer. Reglene er skapt av Bundesligatrener Jörg Berger, daværende trener for Schalke 04. Han ville holde regelverket så enkelt og kort som mulig, for å sikre et spennende og rask spill. Et CAGEBALL-lag består av 4 spillere (3 utespillere pluss målvakt). I tillegg kan det byttes inn så mange spillere som ønskelig. CAGEBALL er et intensivt og svært hurtig spill, så det kan være godt å ha noen innbyttere på benken. Cageball spilles på kunstgress. Banen pleier å være 23x15m, men dette kan variere noe. Hele banen er omringet av ett vant som er en meter høyt, i tillegg til dette er det 4 meter høyt nett som strekker seg over hele banen. Dette fører til at ballen aldri er ute av spill. Spill med veggen er ikke bare lov, det er litt av vitsen. Hands av spiller på banen, eller av målvakt utenfor målvaktområdet, gir straffespark: straffespark tas på hockeymåten, starter på midtbanen og spiller har 3 sekunder på å sette ballen i mål. Frispark gis som i vanlig fotball. Man bruker samme regler som i vanlig fotball, frispark må tas hurtig. Innkast, hjørnespark og offside er ikke gjeldende Målhøyden kan tilpasses antall spillere på banen eller om det spilles med eller uten målvakt. Kunstgress-sko. Andre typer innendørs-sko kan også brukes. Det er ikke tillat å bruke sko med skruknotter. Sirusho. Sirouhi Haratunyan (født 7. januar 1987 i Jerevan i Armenia i Sovjetunionen) er en armensk sanger og komponist, bedre kjent som Sirusho. Sirusho var med i Eurovision Song Contest 2008 med sangen «Qele Qele», som kom på 4. plass med 199 poeng, og det er det beste resultatet Armenia har fått i Eurovision Song Contest. Torbjørn Skårild. Torbjørn Skårild (født 24. juni 1964) er en norsk billedkunstner og kortfilmregissør. Han har mottatt en rekke priser for sine kortfilmer. Har foruten kortfilmer og videoarbeider også jobbet med installasjon og utsmykking. Jasmin Wagner. Jasmin Wagner (født 20. april 1980 i Hamburg) er en tysk sangerinne, skuespillerinne og programleder. Hun er ofte kjent under kunstnernavnet Blümchen, og dessuten som Blossom i engelskspråklige land og i Asia. Wagner er halvt tysk og halvt kroatisk. Hun begynte karrieren allerede som barn, da som fotomodell i kataloger. Musikkarrièren begynte på midten av nittitallet, da hun som femtenåring gav ut singelen «Herz an Herz». Denne sangen nådde fjerdeplass på de tyske hitlistene. Debutalbumet "Herzfrequenz" (1996) holdt seg på de tyske listene i over ett år. I 1996 ble Wagner lansert utenfor Tysklands grenser, og ble blant annet populær i Japan. I 1997 kom albumet "Verliebt…". Denne platen inneholdt blant annet Nena-coverlåten «Nur geträumt». Wagners tredje studioalbum var "Jasmin" (1998). I 1999 søkte hun nye markeder, og slapp blant annet sangen «Tu es mon île» i Frankrike (i duett med Yta Farrow). Sangen «Heut' ist mein Tag» ble sluppet som singel i Skandinavia, og nådde førsteplassen på den norske Topp 20-listen. I 2000 kom Wagners fjerde studiealbum, "Die Welt gehört dir". Dette albumet markerte slutten på Wagners karriere under navnet «Blümchen». I desember 2001 kom Wagner tilbake, denne gangen under sitt eget navn, da hun utgav den kjente julesangen «Santa Claus Is Coming To Town» i techno-versjon. I 2003 kom hun med «Leb deinen Traum», i forbindelse med TV-programmet Popstars. I 2006 kom hun med albumet "Die Versuchung", et album som brøt markant med Wagners tidligere sjangre. Wagner har også gjort seg bemerket som programleder på tysk fjernsyn, blant annet i programmene "Heart Attack", "Mini Playback Show", "Top of the Pops" og flere andre. Hun har også spilt i såpeserien "Gute Zeiten – Schlechte Zeiten", i Hollywood-filmen "Driven" og i musikalen "Vom Geist der Weihnacht". Paraguays kvinnelandslag i fotball. Paraguays kvinnelandslag i fotball representerer Paraguay i internasjonal fotball. Paraguay debuterte i 1998 i det søramerikanske mesterskapet, der de kom på en godkjent tredjeplass i sin gruppe, bak Ecuador og Argentina. Paraguay viste seg å greie seg uten stygge tap, noe som gjentok seg i 2003, da Paraguay igjen møtte Argentina i puljespillet. Paraguay tapte 0-3, men slo Uruguay, og endte på andre plass i puljen. I neste mesterskap kom Paraguay seg videre etter en enkel gruppe, men i den avgjørende gruppen endte Paraguay sist, altså på fjerdeplass, etter å ha tapt for Uruguay, laget de hadde slått i begge de foregående mesterskapene. Paraguay endte også sist i de Panamerikanske leker i 2007. Kopervik videregående skole. Historie. Kopervik videregående skole ble opprinnelig opprettet i 1972 som Karmøy gymnas. Skolen leide lokaler i den gamle folkeskolen i Kopervik. Ved oppstarten 21. august 1972 hadde skolen 2 klasser, en reallinjeklasse og en engelsklinjeklasse med til sammen 48 elever. Alf Bergersen, som var inspektør ved Hetland gymnas i Stavanger, fikk stillingen som skolens første rektor. Allerede høsten 1972 vedtok fylkestinget at det skulle bygges nytt gymnasbygg på Eide. I august 1974 var bygget ferdig. Det var dimensjonert for 15 gymnasklasser med 450 elever. I tillegg ble det gitt rom for oppretting av klasser i handels- og kontorfag. Søkningen til skolen fortsatte å øke. Skoleåret 1987/88 hadde skolen 27 klasser med over 700 elever og 60 lærere. Da var det trangbodd i en bygning beregnet på 450 elever. Høsten 1991 startet skolen idrettslinje med en klasse på hvert trinn. Mange elever fant ut at idrettslinja kunne være en nyttig utdanning for den som vil kombinere idrettutdanning med studiekompetanse. Søkningen ble etter hvert så stor at det måtte opprettes 2 klasser på hvert trinn. Neste store endring i undervisningstilbudet ved skolen skjedde i 2000. Da ble studieretning for formgivingsfag flyttet fra Åkrehamn videregående skole til Kopervik. På det meste hadde skolen 3 klasser på hvert trinn. Innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 førte til nye endringer i strukturen. Pledge of Allegiance. Pledge of Allegiance (norsk «lojalitetsforpliktelse») til Amerikas forente staters flagg er en troskapsed til USA. Den blir berettet ved mange offentlige begivenheter. Kongress-samlinger åpner med sitering av forpliktelsen. Edsavsigelsen kombinert med høyrearmen utstrakt i romersk hilsen, såkalt Bellamyhilsen, ble skapt av Francis Bellamy og første gang avsagt 1892. På grunn av likheten med «hitlerhilsen» ble gesten erstattet av høyre hånd på hjertet fra 1942. Andre gester har vært løftet høyrearm med håndflaten opp og utstrakt hånd lagt vannrett på tvers av brystet. I den originale versjonen var ikke linjen "One Nation under God" med. På grunn av det store flertallet av kristne i USA er linjen blitt tatt med, og denne versjonen er den absolutt mest kjente. Den skal leses opp i giv akt med ansiktet mot flagget, med høyre hånd over hjertet. Hvis man ikke er iført uniform, skal menn fjerne alle ikke-religiøse hodeplagg med sin høyre hånd og holde den ved venstre skulder, med hånden over hjertet. Personer i uniform skal forbli stille, med ansiktet mot flagget, mens de utfører den militære hilsenen. Hans Konow. Hans Konow (Født 3. oktober 1815 i Bergen, død 23. desember 1896 i Oslo Ladegård). Sønn av Wollert Konow og Cecilie Cathrine Krogh. Giftet seg med Christine Aleksandra Stenbuch, (Født 9. april 1831 i Håland. død februar 1872) den 31. januar 1849 i Enebakk. Hans Konow eide bl. a. Oslo Ladegård og Langøyene. Konow utvant kalkstein på Malmøya og på det som en gang var Nordre Langøy etablerte han en dampdrevet kalkmølle. Kalkmelet ble så brent til sement. Sementfabrikken på Nordre Langøy ble etablert i 1841 og var Norges første av sitt slag. Den ble lagt ned etter få års drift, men på det meste produserte opptil 45 arbeidere 1500 tønner sement hvert år. Konows gate i Oslo er oppkalt etter Hans Konow. FAMAE SAF. FAMAE SAF er en chilensk maskinpistol. Produksjonen startet i 1993 av Fábricas y Maestranzas del Ejército (FAMAE), som er den statlige chilenske våpenprodusenten. Den er i bruk hos det chilenske forsvar og politi, og blir eksportert til andre land. SAF er et rekyloperert våpen som skyter med lukket sluttstykke. Den har omvelger for ildgivning mellom halv og helautomatisk ild, samt 3-skudds byger. Den er en forkortet versjon av den sveitsiske SIG SG 540 automatriflen, som ble produsert på lisens i Chile på 1980-tallet, men med et enkelt blowback-sluttstykke istedenfor roterende bolt. Den har gjennomsiktige 20 og 30 patroners våpenmagasiner som har spor slik at flere magasiner kan festes sammen. John Ole Morken. John Ole Morken (født 25. september 1979 i Ålen) er en norsk folkemusiker (fele, hardingfele, gitar) og komponist. Karrieren. Han er medlem av folkemusikkgrupper som Morka, Rim, JoJo og Lajla/John Ole og har tidligere vært medlem av Sie Gubba (1995–1999). Han har ledet flere spellemannslag, blant andre Søndre Trondhjems Spellmannslag som fikk Folkelarm i 2006 for albumet "Den e grei ja...". Han har også laget flere bestillingsverk. Januar 2008 ga han ut sitt første soloalbum "Slåtter fra Hessdalen, Haltdalen og Ålen" som består av folkemusikk fra Røros-området. Albumet ble produsert av Bjørn Aksdal og gitt ut på Etnisk musikklubb. For albumet ble han nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen folkemusikk/gammaldans. Karl Edvard Diriks. Vinterstemning fra Drøbaksundet. Karl Diriks. Privat eie. Karl Edvard Diriks (født 1855 i Christiania, død 1930 i Horten) var en norsk maler. Edvard Diriks studerte til arkitekt i Karlsruhe da han høsten 1874 stiftet bekjentskap med Christian Krohg, Hans Gude og Frits Thaulow. Etter en tids vennskap leide han hybel sammen med Krohg og var dessuten omgangsvenn med Max Klinger. Dessuten bodde Edvard Diriks i lang tid i Paris (1882, 1899-21), og tilbragte der tid med Picasso og Modigliani. 1880-årene tilbragte Edvard Diriks sommerene i Drøbak, og i 1892 giftet han seg med den svenskfødte kunstneren Anna Maria Diriks (f. Westerberg, 1870–1932). Deres tilholdssted sommerstid var ”Klausehytta” ovenfor Sprostranda, men i 1892-1894 var de fastboende i Drøbak. Etter dette bodde de mange år i Paris, men de siste årene av livet tilbragte de i Drøbak. En av hans første verker fra Drøbak er maleriet Skrivegården i Drøbak (1880, i privat eie). Senere malte han Randersgården i Hølen (1885, eies av Det Norske Selskab) og Desemberdag ved Drøbak (1890, i Nasjonalgalleriet). Mens han bodde i Drøbak utførte han mange motiver av båtlivet. Skip på fjorden i storm eller stille vær er typiske motiver fra hans hånd. Han var en iherdig og trofast friluftsmaler. Først konsentrerte han seg om å gjengi sterkt sollys (i 1880-årene), og deretter tok han fatt på fremstillinger av regn, snestorm, vind og vinter. Bildene til Diriks omsettes i høy prisklasse. EM på skøyter. Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) arrangerer årlige Europamesterskap på skøyter Panamas kvinnelandslag i fotball. Panamas kvinnelandslag i fotball representerer Panama i internasjonal fotball. Panama har spilt kvinnefotball siden 2002. De debuterte i kvalifiseringen til CONCACAF-mesterskapet med en knepen andreplass i gruppespillet i El Salvador bak overlegne Costa Rica. I mesterskapet var Panama bedre enn Trinidad og Tobago, men betydelig dårligere enn Mexico og USA. Panama gikk dermed ut av mesterskapet. Neste mesterskap var i 2006, og Panama kvalifiserte seg i gruppe med Costa Rica og Guatemala. Imidlertid gikk ikke ting like bra for Costa Rica som sist, og de endte sist. Panama vant gruppen og gikk til kvartfinalen i sluttspillet. Der ventet Jamaica. Panama tapte 0- 2. I Panamas første Pan-American Games i 2007 kom laget på en 8. plass totalt etter å ha blitt nummer fire i gruppen. Panama spilte uavgjort mot Paraguay, og tapte pent for Argentina, Mexico og USA. Lena M. Bakke. Lena Margrethe Bakke (født 24. januar 1971) er forfatter av bokserien Sverdkvinnens Ætt, en serie fra vikingtiden. Hun bor i Solør i Hedmark. Bakke har en allsidig yrkes- og utdannelsesbakgrunn, og var i 2006/2007 student ved universitetet i Chichester i England hvor hun tok en mastergrad i Creative Writing. Det var i løpet av studietiden der at første bok i serien Sverdkvinnens Ætt ble påbegynt. I februar 2008 vant Bakke en romankonkurranse hos forlaget Aller med denne boken, og første bok i serien ble publisert 27. oktober 2008. Jim (Huckleberry Finn). Jim er en av to fiktive figurer som opptrer i romanen "Huckleberry Finn" av Mark Twain. Romanen bygger rundt Huckleberry Finns reise nedover Mississippi i tiden før Den amerikanske borgerkrigen. Jim er en voksen afroamerikansk slave som har rømt fra eieren sin og forsøker å komme seg til nordstatene, hvor slaveriet er avskaffet. Huckleberry Finn er en 14 år gammel hvit gutt som etter å ha blitt kjent med Jim bestemmer seg for å hjelpe ham å rømme. Jims språk er skrevet i hans sosiolekt, og han har vært gjenstand for en rekke akademiske studier Jim er en enkel person som stoler på andre. Samtidig hjelper hans jordnære natur ham å velge rett flere ganger. Han skjønner at «hertugen» og «kongen» som opptrer i romanen er svindlere. Jim blir en slags farsfigur for Huckleberry, som står i kontrast til Huckleberrys voldelige og alkoholiserte far. Selv om "Huckleberry Finn" presenterer rømte slaver på en sympatisk måte og er kritisk til slaveriet, har romanen fra det 20. århundre blitt kritisert for en stereotyp fremstilling av Jim Figuren Jim kan være basert på Mark Twains butler George Griffin. International University of Monaco. The International University of Monaco (IUM), tidligere "University of Southern Europe", er en privat utdanningsinstitusjon i Fyrstedømmet Monaco og spesialiserer seg på utdanning innen bedriftsøkonomi og administrasjon. Universitetet ble opprettet i 1986. All undervisning foregår på engelsk. IUM har også avdelinger i Carimate, Italia, Shanghai, Kina og Taipei, Taiwan. Studier. Videre tilbyr universitetet kurs i engelsk språk og doktorgradsstudier. Master of Science in Luxury Goods & Services. Dette studieprogrammet har fått en del medieomtale i Norge. Programmet varer i ti måneder og gir seksti studiepoeng. Studiet retter seg mot studenter som er yrkesaktive eller nylig ferdigutdannet og som vil ha spesifikke kunnskaper om luksusindustrien, både operasjonelt, finansielt, markedsføring, produkter samt strategi. I 2009 koster utdannelsen 14 500 euro. Jamaicas kvinnelandslag i fotball. Jamaicas kvinnelandslag i fotball representerer Jamaica i internasjonal fotball. Jamaica debuterte i 1991 i mesterskapssammenheng, da de spilte i CONCACAF-mesterskapet. Jamaica tapte to av kampene med ett mål, og den siste, mot Canada. Jamaica deltok ikke i mesterskapet i 1993, men i 1994 kom Jamaica på siste plass, etter å ha møtt svært vanskelig motstand som USA, Canada og Mexico. Et ettmålstap mot Trinidad og Tobago beseglet sisteplassen. Jamaica var ikke med på de neste to mesterskapene, men i 2002 kvalifiserte Jamaica seg igjen ve å lå ut Haiti. Imidlertid ok Haiti igjen i gruppespilet og slo Jamaica, som også tapte for de to andre lagene, Costa Rica og Canada. I neste mesterskap i 2006, kom Jamaica seg til semifinalen, blant annet ved å slå ut Panama og Haiti. Jamaica tapte imidlertid semifinalen, om enn med «bare» 0-4, og senere bronsefinalen mot Mexico med 0-3. I sitt første Pan-amerikanske sluttspill kom Jamaica på tredjeplass i sin gruppe, etter et OK tap mot Brasil og et svært stygt 1-11 tap mot Canada. Jamaica er ikke blant de aller beste lagene i CONCACAF, men de tilhører toppen, sammen med Haiti og Trinidad og Tobago, av De karibiske øyer. Jamaica har konsekvent holdt seg på 8. plassen på FIFAs rangering for CONCACAF i samtlige utgaver av rangeringen så nær som ett (per desember 2008). Kvinnelandslaget ble midlertidig nedlagt i 2010 grunnet dårlig økonomi i det jamaikanske forbundet, og laget deltok dermed ikke i kvalifiseringen til VM 2011. Trolig vil laget heller ikke stille opp i kvalifiseringen til OL 2012. Anita Håkenstad Evertsen. Anita Håkenstad Evertsen (født 19. februar 1968 i Oslo) er en norsk maratonløper og terrengløper. Anita vant Stockholm Marathon i 1997 på tiden 2.33,26. Hun ble verdensmester i langdistansefjelløp i "Jungfrau Marathon" i Sveits 8. september 2007. Evertsen innehar løyperekorden i motbakkeløpet "Stoltzekleiven opp" med tiden 09:56 satt i 2006, samt i "Skåla Opp" med tiden 1:20:06 satt i 2008. Mabel Taylor. Mabel Taylor var en amerikansk kvinnelig bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Taylor vant en olympisk sølvmedaljer i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Hun var med på det amerikanske laget "Potomac Archers, Washington D. C." som kom på andre plass i lagkonkurransen for kvinner. Det var kun to lag som deltok, begge fra USA Werner Schäfer. Werner Schäfer (født 18. april 1904 var en tysk nazist og leder for konsentrasjonsleirene i Oranienburg og Börgermoor Werner Schäfer var født i Strasbourg og flyttet til Berlin i 1919. I 1926 ble han sivil tjenestemann i det lokale politiet i Berlin. Senere gikk han på politiskolen i Berlin-Brandenburg og ble politikonstabel i Berlin sentrum (Berlin-Mitte). 1. september 1928 sluttet han i Politiet på grunn av sin personlige overbevisning og begynte å arbeide i bank. Et par måneder senere ble han medlem av NSDAP. Fra oktober 1932 til mars 1933 var han arbeidsledig bortsett fra en jobb som avisbud for naziavisen ”der Angriff”. I januar 1932 ble han medlem av SA og i 1933 ble han leder for konsentrasjonsleiren Oranienburg. Denne ledet han frem til leiren ble lagt ned i mars 1934. Senere i 1934 tok han over ledelsen for konsentrasjonsleiren Börgermoor i Emsland, hvor han ble til mai 1942 hvor han deltok i krigstjeneste. Schäfer ble internert i Neuengamme etter krigen og ble dømt. Etter soning startet han reisebyrå i München. Litteratur. Schäfer, Werner: "Konzentrationslager Oranienburg. Das Anti-Braunbuch über das erste deutsche Konzentrationslager." Berlin 1934, Kitch'n. Kitch'n er en norsk butikkjede som driver detaljsalg av kjøkkenredskap og -utstyr, serviser og bestikk. Kjeden har i dag ca 30 butikker spredt over hele landet. Kjeden er eid av Kitch'n Norge AS som har forretningskontor i Figgjo. Hovedaksjonær i Kitch'n Norge AS er EWA holding som er et deleid datterselskap i Velde AS. Den første butikken ble etablert i 1995 på kjøpesenterer Kvadrat i Sandnes, den hadde da navnet Bjørns kjøkkendesign. Bak etableringen stod søsknene Vigdis og Bjørn Reidar Mæland. Det ble etter noen år et startet tilsvarende butikker i Haugesund og Stavanger. I 2002 endret kjeden navn til Kitch'n. Louise Taylor. Louise Taylor var en amerikansk kvinnelig bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Taylor ble olympisk mester i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Hun var med det amerikanske laget "Cincinnati Archery Club" som tok gull i lagkonkurransen for kvinner. Fylkesvei 332 (Nordland). Fylkesvei 332 (Fv332) i Nordland går mellom Hestmyra og Bleikvassli Gruver i Hemnes kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 332 Laura Woodruff. Laura Woodruff var en amerikansk kvinnelig bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis i Missouri i USA. Woodruff ble olympisk mester i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Hun var med det amerikanske laget "Cincinnati Archery Club" som tok gull i lagkonkurransen for kvinner. Det var kun to lag som deltok, begge fra USA. Jonathan Wyatt. Jonathan Craig Wyatt (født 20. desember 1972 i Lower Hutt) er en friidrettsutøver og motbakkeløper fra New Zealand, som er seks ganger verdensmester i motbakkeløp. Under Sommer-OL 1996 i Atlanta konkurrerte han på 5000 m. Hans bestenotering på halvmaraton pålydende 01.02.37 fra 2. juni 2002 i Christchurch, er også newzealandsk rekord. I 2008 vant Wyatt det norske motbakkeløpet "Skåla Opp" foran avdøde Jon Tvedt. Wyatt er gift med den italienske langrennsløperen Antonella Confortola. Edwin Katzenellenbogen. Edwin Maria Katzenellenbogen (født 22. mai 1882 i Stanislau; død ukjent) var en østerriksk psykiater og fangelege i konsentrasjonsleiren Buchenwald under den annen verdenskrig. Cyber Sunday. Cyber Sunday er et årlig wrestling pay-per-view i WWE. I 2004 og 2005 var Cyber Sunday kjent som Taboo Tuesday, og var eksklusivt hos RAW. Taboo Tuesday var den eneste pay-per-view'en som ble holdt på en tirsdag, bortsett fra "This Tuesday In Texas" (Denne tirsdagen i Texas) i 1991. Cyber Sunday gir dessuten tilskuerne muligheten for å stemme frem kamper, og dommere, samt hvem som skal bryte den dagen. Før var dette kun mulig over internett, men i 2008 åpnet de muligheten for å stemme over SMS. Cyber Sunday (2008). Se Cyber Sunday for mer. Yellowstone-elg. Yellowstone-elg er en underart av elg. Det vitenskapelige navnet er "Alces alces shirasi". Yellowstone-elgen lever i det nordvestlige USA og Sør-Alberta i Canada. M1 (Irland). M1 er en motorvei som går langs østkysten i Republikken Irland. M1 i Republikken Irland er en del av veien mellom Dublin og Belfast. Den starter nå (2004) sør for ringveien M50 ved Dublin og går til Dundalk ved grensen mot Nord-Irland. Den ble konstruert i seksjoner, som erstatning for N1 Sør for Drogheda er det en bomstasjon for å finansiere veien. Arbeid med å strekke M1 fram til grensen til Nord-Irland begynte i 2004. Den skal der knyttes til A1 og så videre til den nord-irske M1. Det er ikke planer om å oppgradere A1. Se også. M001 M1 (Nord-Irland). M1 er en motorvei som går mellom Belfast og Dungannon, forbi Lisburn, Craigavon og Portadown. Den har tilknytning til hovedveien til Dublin rett sør for Lisburn. Veien er del av og. Nordirland har et eget veinummersystem. Veien er derfor nummerert uavhengig av M1 i England og M1 i Republikken Irland. Se også. M001 Knøttspissmus. Knøttspissmus eller liten dvergspissmus ("Sorex minutissimus") er en art i gruppen "Sorex". Den er Nordens minste og verdens nest minste pattedyr. Beskrivelse. Knøttspissmus veier bare. Den er mindre enn 4 cm lang, og har en hale på. Knøttspissmus er dermed den nest minste av alle verdens kjente pattedyrarter, etter pygméspissmusa "Suncus etruscus". Med sin beskjedne størrelse kan arten bare forveksles med dvergspissmus, når voksne dyr sammenlignes. Knøttspissmus har forholdsvis kortere snute, og halen er tynnere, ikke innsnevret ved roten, forholdsvis kortere og mindre behåret enn hos dvergspissmus. Fargen på ryggen varierer etter årstidene, fra sjokoladebrun om sommeren til lysebrun om vinteren, og buken er lysegrå med skarp grense mot ryggens farge. Undersiden og føttene er lysegrå. Habitat. Knøttspissmus er funnet i et vidt spekter av habitattyper, både i bar- og blandingsskog og i mer åpent terreng, og er tatt innendørs. Selv om den finnes over store områder registreres den bare ved tilfeldigheter, og dette har flere årsaker. Knøttspissmus er allsidig i valg av levested, og det er derfor ikke mulig å si i hvilke naturtyper man bør lete etter den. Dessuten er bestanden etter alt å dømme liten, og endelig er knøttspissmus vrien å fange. Takket være sin beskjedne vekt utløser den bare sjelden de fellene som brukes til fangst av smådyr i forbindelse med undersøkelser. Men arten er flere ganger funnet i fallgroper til fangst av insekter og andre virvelløse dyr som ferdes på bakken (barberfeller). I Norge ble det fanget fire dyr på 68 000 felledøgn (antall feller x antall døgn) og to på 20 000 felledøgn. Atferd. Knøttspissmus er aktive hele året, og har ingen strategi for å spare eller lagre næring. Fordi de er så små må de ha en meget høyt stoffskifte for å holde varmen, så de lever et meget hektisk liv for å klare å holde liv i seg: Etter noen minutters frenetisk jakt etter mat må den sove noen minutter, så våkner den skrubbsulten og det hele gjentar seg. Knøttspissmus svømmer gjerne og klatrer bra. De har dårlig syn, men meget god hørsel. Forplantning. Antagelig to kull mai - august, hvert med i hvert kull. Levealder i det fri er ukjent, antagelig mindre enn de 2,5 år som er oppnådd i fangenskap. Føde. I fangenskap tar arten forskjellige mindre insekter, billelarver, maurpupper og edderkopper, men ikke meitemarker. Fødeemnene er som regel ikke over 1,5 mm. Knøttspissmus spiser daglig helst mer enn sin egen vekt. Spissmus har evne til en viss grad til å benytte seg av ekkolokalisering ved hjelp av skarpe skrik, men knøttspissmusas frekvens ligger vanligvis over det vi mennesker kan høre. Den spiser og i fangenskap 120 måltider pr døgn. og sin egen vekt daglig. Dette er vanskelig om vinteren, så da krymper den - også rygghvirvlene og kraniet - antagelig på grunn av sult. Om våren vokser den igjen. Forholdet til rovdyr. Rester av knøttspissmus er i Finland funnet i gulpeboller etter slagugle, spurveugle og varsler, og spises antagelig av de samme rovdyr som andre spissmus. Fylkesvei 354 (Nordland). Fylkesvei 354 (Fv354) i Nordland går mellom Bjørnneset og Svartisåga bru i Rana kommune. Veien er 9,4 km lang. Eksterne lenker. 354 Dvergspissmus. Dvergspissmus er en art i gruppen "Sorex". Den er utbredt i nordlige Eurasia. Den er aktiv dag og natt. Den holder til i underskog og blant løv hvor den lever av små insekter og virvelløse dyr. Den har en gjennomsnittsvekt på 4 gram og har svært høy forbrenning. Den må derfor ete jevnlig; ca. hver annen time. Haitis kvinnelandslag i fotball. Haitis kvinnelandslag i fotball representerer Haiti i internasjonal fotball. Haiti markerte seg allerede tidlig i kvinnefotball i CONCACAF. Ved det første mesterskapet kom Haiti på fjerde plass etter å ha slått Costa Rica og Jamaica i gruppespillet. USA ble for sterke i semifinalen og Trinidad og Tobago i bronsefinalen, så Haiti endte på fjerdeplass. Imidlertid kom ikke Haiti til sluttspillet i Nordamerikamesterskapet igjen før i 1998, da de endte sist i sin gruppe, bak blant andre Costa Rica igjen. Haiti stilte ikke til mesterskapet i 2000, men i 2002 kom de til sluttspillet, men endte på tredjeplass, bak Costa Rica, men foran Jamaica, i gruppespillet. I 2003 fikk Haiti den umulige oppgaven å kvalifisere seg fra gruppespillet i Pan American Games sammen med Brasil og Canada. Det ble umulig, og Haiti endte sist i mesterskapet. I 2006 kom Haiti til Nordamerikamesterskapet igjen, men tapte overraskende for Jamaica, og kom ikke videre til kvartfinalen. Haiti var ikke med i Pan American Games i 2007. Haiti, Jamaica og Trinidad og Tobago konkurrerer om å være det beste karibiske laget. For tiden har Haiti hatt en del uheldige resultater. I OL-kvalifiseringen ble det tap for overraskelseslaget Puerto Rico, som også har meldt seg på i knivingen om å være best i de karibiske øyer. Per januar 2009 er imidlertid Trinidad og Tobago det beste landet. Interdikt (kristendommen). Et såkalt soningskors ved Mariakirken i Berlin, dette soningskorset var en del av tilgivelsen etter interdiktet mot dobbeltbyene Berlin-Cölln ved mordet på presten Nikolaus von Bernau i 1324 Interdikt (av latin: "interdictum", «forbud») eller kirkeforbud er en religiøs avstraffelse med historiske røtter innenfor den katolske kirke. Paven kan lyse interdikt over et land eller et område. Interdiktet innebærer forbud mot alle kirkelige handlinger, som f.eks. gudstjenester, dåp og begravelser. Et interdikt kan også rettes mot enkeltpersoner. Avstraffelsen har sine røtter i ekskommunikasjon eller «bannlysning», som vi kjenner eksempler på siden 800-tallet. Navnet interdikt ble tatt i bruk av Innocent III, som gjorde utstrakt bruk av det. Shahid Rasool (1982). Shahid Rasool (født 1982) er en norsk-pakistansk mann som er omtalt som en av lederne i den kriminelle B-gjengen i Oslo. Rasool har sittet varetektsfengslet i Brasil siden mars 2007 etter å ha blitt tatt i å bruke en annens pass ved utreise fra flyplassen i Natal. Rasool er dømt for å ha truet med å skyte en person i beina i forbindelse med et gjengoppgjør mellom Young Guns og B-gjengen i januar 2001. Han har også syv andre dommer. Masih ad-Dajjal. Masih ad-Dajjal (arabisk: المسيح الدّجّال, «den falske messias») er en ond skikkelse innenfor islamsk teologi. Han skal utgi seg for å være Masih, i tiden før Jawm al-Qījāmah (dommedag). Rolf Køste. Rolf Andreas Køste (født 12. januar 1929) var ordfører i Røros for Arbeiderpartiet fra 1972 til 1973. Han var ansatt i Televerket i 50 år, og fra 1947 til 1967 deltok han i gjenreisningen av Finnmark. I den tiden var han også ordfører i Gamvik. I alt hadde han 10 perioder i ulike kommunestyrer rundt om i landet. Etter at han hadde vært i Finnmark, arbeidet Køste med teleutbygging i Røros, deretter i Sogn og Fjordane før han kom som telesjef til Kongsvinger, hvor han nå er bosatt. Fra 1992 deltok han i oppbyggingen av Norsk Telemuseum. Han er æresmedlem i Det norske Arbeiderparti, han er også Paul Harris Fellow. Rolf Køste er tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Fender (båt). En fender brukes til å legge mellom sjøfartøy og brygge for å dempe virkningen av bølgeslag og annet som får fartøyet til å slå mot brygge eller kai. Fender kan monteres fast på kaikanten – vanligvis i form av en rekke gamle traktordekk. Der der ikke er fendere montert, må fartøyet selv plassere ut fendere. Disse er vanligvis i plast og ser ut som pølser eller runde ballonger. De fåes i forskjellige størrelser avhengig av belastning og fartøystørrelse. Fra gammelt var fenderne av grovt flettet tau (en form for makrame). I andre sammenhenger brukes "støtpute" og "buffer" om virkemidler med tilsvarende funksjon. Fylkesvei 432 (Nordland). Fylkesvei 432 (Fv432) i Nordland går mellom Losvika og Kobbvågen i Rødøy kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 432 Historia de omnibus Gothorum Sveonomque regibus. Historia de omnibus Gothorum Sveonumque regibus "(latin)" eller Historia om alla göternas och svearnas konungar "(svensk)", er et historieverk av den svenske erkebiskopen og historikeren Johannes Magnus. Boken ble utgitt rett etter Johannes Magnus' død i 1554 av broren Olaus Magnus, som også skrev to kapitler. Han baserer historien på Jordanes' "Getica" og på Saxo Grammaticus, samt sin egen inspirasjon. Verket trekker linjer tilbake til år 88 etter syndefloden, og Noahs sønnesønn Magog omtales som Sveriges første konge. Videre omtales en rekke tidlige svenske konger som det i dag ikke regnes å være noe historisk belegg for. Verket er derfor i dag betraktet som noe fantasifullt. Til tross for at verket var kritisk til Gustav Vasa, ble det brukt for hva det var verdt av Gustavs sønner for å fremheve Sveriges ærerike historie. Da Erik XIV og Karl IX senere tok i bruk regentnummer var disse også basert på Magnus` kongeliste, og derfor høyere enn hva som betraktes som historisk trolig. Verket er også av patriotisk natur og sterkt kritisk mot dansker. Den første svenske oversettelsen av Ericus Schroderus, ble trykt i 1620. Wang Junxia. Wang Junxia (kinesisk 王军霞), født 9. januar 1973, er en kinesisk friidrettsutøver som på midten av 1990-talet dominerte de lengste løpsdistansene. Junxias gjennombrudd kom i Junior-VM i 1992 i Seoul, hvor hun tok gull på 10 000 meter med tiden 32.29,90 foran etiopiske Gete Wami. Samme år kom hun på andre plass etter Paula Radcliffe i Junior-VM i terrengløp. Det var likevel 1993 som skulle bli Junxias utrolige år. Først tok hun gull i det asiatiske mesterskapet på 10 000 meter med tiden 34.19,32. Den 21. august fikk hun samme medalje på 10 000 meter i VM, da med tiden 30.49,30 som var ny mesterskapsrekord. I det kinesiske mesterskapet samme år satte Junxia den utrolige verdensrekorden. Den 8. september vant hun 10 000 meter med tiden 29.31,78. En tid som var ubegripelige 42 sekunder raskere enn Ingrid Kristiansens daværende verdensrekord. Tre dager senere, 11. september stilte hun opp på 1500 meter og ble nr. 2 bak Yunxia Qu på tiden 3.51,92. Begge disse løp da under den daværende verdensrekorden til Tatjana Kazankina. Dagen etter, 12. september løp Junxia 3000 meter. Verdensrekorden på denne distansen tilhørte også Tatjana Kazankina og lød på 8.22,62. I den første semifinalen løp Zhang Linli inn til ny verdensrekord på 8.22,06, men hennes rekord stod seg bare i en time til Junxia i sin semifinale løp på 8.12,19. Dagen efter i finalen senket hun den ytterligere da hun vant på tiden 8.06,11. I 1995 valgte Junxia å bryte samarbeidet med den kontroversielle kinesiske treneren Ma Junren, hjernen bak den kinesiske langdistanse-revolusjonen. Hennes siste mesterskap ble Sommer-OL 1996 hvor hun tok gull på 5 000 meter og sølv på 10 000 meter. Dopingspekulasjoner. Junxias trener Ma Junren hevdet at blod fra skilpadder var suksessformelen for de kinesiske langdistanseløperne. Det var betydelige spekulasjoner om at de kinesiske utøverene brukte ulovlige prestasjonsfremmende midler, samt at de saboterte dopingprøver. Foran Sommer-OL 2000 i Sydney avla seks utøvere trent av Ma Junren positive dopingprøver, og de ble sammen med Ma kastet ut av det kinesiske laget. Audun Meling. Audun Meling (født 11. mai 1951) er norsk skuespiller utdannet ved Statens Teaterskole i 1980. Han har spilt i flere norske spillefilmer, og har deltatt i flere TV-serier, blant annet 6 episoder av "Hotel Cæsar" (1998). Han har siden 1994 spilt karakteren Langemann i både filmene og i teateroppsetningene om Kaptein Sabeltann, som finner sted i Kristiansand Dyrepark hver sommer. I barneforestillingen "Putti Plutti Pott" har han spilt Glupe Gløgg siden 1998. Han har også gitt ut CD-en "Cafè di u liceu" (2004) FMK-3. FMK-3 er en argentinsk maskinpistol i kaliber 9 x 19 mm Luger. Våpenet ble designet av Fabricaciones Militares i 1974, og har blowbackmekanisme og omvelger for halv og helautomatisk ildgiving. I 1991 var 30 000 eksemplarer produsert for det argentinske militære. Noen få varianter forekommer med fast kolbe, ellers så har den foldekolbe og kommer med 20, 32 og 40 patroners våpenmagasiner. Den har også blitt produsert for det sivile marked i en halvautoversjon under navnet FMK-5 Kjetil Hodnekvam. Kjetil Hodnekvam (født 25. juni 1977) er en norsk mellomdistanseløper som representerte klubben AKS-77. Hodnekvam var en av dem som skulle ta opp den gode norske tradisjonen på 800 meter etter Vebjørn Rodal og Atle Douglas. Han fulgte imidlertid ikke opp den gode 2000-sesongen, og klarte aldri å kvalifisere seg til internasjonale mesterskap. Hans beste internasjonale prestasjon er en 7.plass fra Bislett Games i 2001. Hodnekvam ble norgesmester på 1500 meter i 2000 og på 800 meter i 2001. Annelinn. Annelinn er en forstad til byen Tartu i Estland og ligger ved elva Emajõgi. Annelinn har rundt 30 000 innbyggere (2002). Forstaden har også et kasino, Monte Carlo Casino. Galleri. Panoramabilde tatt i Annelinn i 2007 Panoramabilde tatt i Annelinn i 2007 FIFA World Player of the Year. FIFA World Player of the Year er en årlig kåring av «verdens beste fotballspiller». Utmerkelsen ble etablert i 1991 av FIFA, det internasjonale fotballforbundet. Det er verdens ledende landslagstrenere og landslagskapteiner som nominerer tre menn og tre kvinner til tittelen. Kvinnene kom med fra 2001. FIFA teller opp nomineringene og deler ut prisen på sin årlige galla. Om vinnerne. Ronaldo, Ronaldinho, Zinedine Zidane, Mia Hamm, Birgit Prinz, og Marta er de eneste spilerne som har vunnet mer enn en gang. Ronaldo, Zidane, Prinz og Marta har tre titler hver. Ronaldo er den yngste vinneren, med 20 år i 1996, mens Fabio Cannavaro vant 33 år gammel i 2006. Hamm vant i 2002, da hun var 30 år gammel, og er den eldste vinnende kvinne. Den yngste kvinnelige vinner er Marta som var 20 år i 2006 (syv måneder eldre enn Ronaldo). Vinnere kvinner. Utdelingen for kvinner er ikke uten kontroverser. For eksempel har bare spisser vunnet kåringen, og forsvarsspillere og keepere har knapt vært nominert. For det andre har det vært liten utskifting av vinnere: i løpet av de ti første årene kun gått til tre spillere, to til Mia Hamm, tre til Birgit Prinz og fem til Marta. Hamm ble nominert og kom på andreplass året etter at hun la opp. De tre spillernes land er også sterkt representert; ti ganger har en tysk spiller kommet blant de tre beste, ni en brasiliansk spiller og syv en amerikansk, i hovedsak en av de tre ovennevnte. Gila (elv). Gila er ei sideelv til Coloradoelva i det sørvestlige USA. Den er 1 014 km lang og har utspring i Sierra County i den vestlige delen av delstaten New Mexico. Den renner først mot sørvest og dreier deretter mot vest inn i Arizona. I Arizona renner den mot sørvest forbi byen Safford, og langs den sørlige del av Gilafjellene. Øst for Phoenix dreier den brått mot sør, og deretter mot vest igjen ved byen Gila Bend. Deretter renner elva mot sørvest og løper sammen med Coloradoelva nær Yuma. På begynnelsen av 1900-tallet var det mulig å seile på den nedre delen av elva i mindre båter, men i dag er elva sperret ved Coolidge-demningen. I henhold til freden i Guadalupe Hidalgo fra 1848 skulle elva danne grensa mellom USA og Mexico, hvilket den også var fram til 30. juni 1854, da Gadsden-avtalen trådte i kraft. Den innebar en grenseforskyvning sørover, idet Mexico solgte et område på km² til USA for 10 millioner dollar. Elva Gila nedstrøms fra Coolidge-demningen. Eksterne lenker. Gila James Anderson (frimurer). James Anderson (født 1680 i Aberdeen, Skottland, død 28. mai 1739 i London) var en britisk presbyteriansk prest og frimurer. James Anderson var en av aksjonærene i South Sea Company og skal ha tapt mye penger på selskapets konkurs i 1720. Anderson var også forfatteren av det moderne frimureriets konstitusjon som ble publisert i 1723. James Anderson var den andre sønnen i familien. Hans far hadde samme navn, og var medlem av frimurerlosjen i Aberdeen. I 1670 forfattet faren "Lockit Buik" («en låsbar bok») på vegne av losjen, i årene 1688 og 1689 var han dens stormester. Anderson ble utdannet i teologi ved "The Marischal College", som idag er en del av University of Aberdeen. I 1707 ble han ordinert til prest i den skotske kirke, og flyttet samme år til London, hvor han tjenestegjorde som prest i "Glass House Street congregation" frem til 1710. Mellom 1710 og 1734 var han presbyteriansk prest i kirken i "Swallow Street". I 1734 flyttet han sin prestegjerning til kapellet i "Lisle Street", grunnet utbyggingen av Regent Street. Der tjenestegjorde han som prest til sin død. I London ble han medlem av frimurerlosjen "The Rummer and Grapes" som hadde sitt lokale i "Channel Row" i Westminster. Han ble også frimurer av tredje grad i "Salomons Tempel No 17", en losje for franske brødre med adresse i "Hemmings Row". Den franske losjens stormester John Theophilus Desaguliers ble i 1719 den tredje stormesteren av Den engelske storlosje. Den 29. september 1721 fikk Anderson i oppdrag av den engelske storlosjen å redigere den gamle gotiske konstitusjon, og å utgi en ny og bedre utgave. Den 27. desember 1721 ble den presentert for 14 medlemmer av storlosjen for gjennomlesning. Etter å ha blitt godkjent av storlosjen den 25. mars 1722, ble den publisert som Frimurernes konstitusjon den 17. januar 1723. Konstitusjonen bestod av 91 sider, var godkjent av 20 losjer, og dens forord var skrevet av Desaguliers. Konstitusjonen gir en beretning om frimureriets historie fra Edens hage frem til dannelsen av den engelske storlosje i 1717. I 1734 ble den redigert og utgitt i Philadelphia av Benjamin Franklin. Andre utgave, på 230 sider, ble utgitt i London i 1738. Konstitusjonen ble ganske snart oversatt til flere språk, deriblant nederlandsk (1736), tysk (1741) og fransk (1745). Andre publikasjoner av James Anderson inkluderer "Royal Genealogies" (1732), "A Defence of Masonry" (1738), "News from Elysium" (1739), og "A Genealogical History of the House of Yvery" (1742). East Rutherford (New Jersey). East Rutherford er et administrativt område i Bergen County i New Jersey. Ifølge USAs folketelling fra 2000 har området en befolkning på 8 716. Det er en forstad til New York City. East Rutherford er mest kjent for Meadowlands Sports Complex, som inkluderer Izod Center, hvor NBA-laget New Jersey Nets spiller sine hjemmekamper (og tidligere hjemmebane for NHL-laget New Jersey Devils); og Giants Stadium, hjemmebame for NFL-lagene New York Giants og New York Jets, så vel som Red Bull New York (Major League Soccer) (inntil 2009, når Red Bulls flytter til Harrison). Dette gjør East Rutherford til det eneste befolkningsområde med mindre enn 10 000 innbyggere som har hjemmebane til fem profesjonelle idrettslag samtidig. Glendale (Arizona). Glendale er en by i Maricopa County i Arizona, USA. Byen ligger 14 km fra sentrum av Phoenix. I følge 2006 estimater fra U.S. Census Bureau har byen en befolkning på 246 531. NHL-laget Phoenix Coyotes og NLL-laget Arizona Sting startet å ha sine hjemmekamper i Glendale da Jobing.com Arena (tidligere Glendale Arena) åpnet i desember 2003. I Glendale ligger også det nye University of Phoenix Stadium, hjemmebanen til NFL-laget Arizona Cardinals og Tostitos Fiesta Bowl, som åpnet i august 2006. I 2008 ble Super Bowl XLII spilt der, da Giants spilte mot Patriots. Begge arenaene er del av Westgate City Center utviklingsplan som er ment til å gi grobunn til det tynt befolkede Yucca distriktet. Major League Baseball-lagene Chicago White Sox og Los Angeles Dodgers vil begge flytte til Glendale og dele fasiliteter for vårtreningen fra og med 2009. Miami Gardens (Florida). Miami Gardens er en by i Miami-Dade County i Florida. Byens navn kommer fra en av hovedveiene som går igjennom området, Miami Gardens Drive. Siden Key Biscayne fikk bystatus i 1991 har det vært en bevegelse for å få bystatus for flere områder i Miami-Dade County ofte på grunn av at det virker som slike områder har mindre innflytelse i Miami-Dade County fylkesadministasjon. Innbyggere i Miami-Dade county som bodde på grensen til Broward County i Andover, Bunche Park, Carol City, Lake Lucerne, Norland, Opa-Locka North og Scott Lake valgte å inngå i byen Miami Gardens i 2003, dog gikk ikke noen av områdene 100% inn i byen. Byen fikk sin bystatus 13. mai 2003. I 2008 var den rangert som en av USAs farligste byer. I følge folketellingen i 2000 estimerte U.S. Census Bureau at den nyformede byen hadde en befolkning på 100 809; 2004 estimater var 105 414 personer og det nyeste estimatet av 2005 tilsier en befolkning på 106 566. Byen er hjemby til Miami Dolphins og Florida Marlins som begge spiller i Dolphin Stadium i et område som tilhører Lake Lucerne folketellingsområde. Dolphin Stadium er også lokasjonen til Orange Bowl kampen i college football og fra 2008 vil det være hjemmebanen til University of Miami-laget Hurricanes football. Calder Race Course ligger også i byen. Sportsklubben Snøgg. Sportsklubben Snøgg (stiftet i 1905) er et idrettslag fra Notodden. Den har idrettsgrupper som blant annet bryting og fotball. Bryting. Aage Eriksen var medlem i Snøgg Bryting, og vant OL-sølv i (daværende) lettvekt i stilarten gresk-romersk. Han har også vært norsk mester i fristil-bryting og gresk-romersk. Fotball. Snøgg har tidligere hatt et A-lag for herrer på øverste nivå i norsk fotball. Orchard Park (New York). Orchard Park er en by sør for Buffalo i staten New York. Innenfor byen Orchard Park ligger også landsbyen ved samme navn, Orchard Park. Orchard Park er en av de sydlige byene i Erie County. Historie. I 1803 kjøpte Didymus C. Kinney og hans kone Phebe (Hartwell) land og bygget en stue i det sørvestre hjørnet av byområdet. Året etter bosatte migrerende Quakere seg der. Byen ble skilt fra byen Hamburg i 1850 og fikk først navnet «Town of Ellicott», oppkalt etter Joseph Ellicott, en agent for Holland Land Company. I løpet av måneder ble navnet endret til «Town of East Hamburgh». Rundt 1934 ble byen døpt om til Orchard Park, etter hovedbosetningen. Tidlig på 1900-tallet brant en stor del av de sentrale delene av landsbyen Orchard Park ned omkring South Buffalo Street. Paninaro. Paninaro var en subkultur som ble skapt i Milan på begynnelsen av 1980-tallet. Subkulturen ble til på en hurtigmatsresturant som het Al Panino. Subkulturen var kjent for sin ikkepolitiske holdning og besatt av mote og amerikansk kultur. Paninaro-bevegelsen spredde seg også til andre europeiske land, og ble hyllet av Pet Shop Boys i deres låt Paninaro. Brian Boucher. Brian Boucher (Boo-shay) (født 2. januar 1977 i Woonsocket, Rhode Island) er en amerikansk profesjonell ishockey-målvakt for San Jose Sharks i National Hockey League (NHL). Han er backupen for San Joses startende målvakt Evgeni Nabokov. Spillende kariere. Boucher ble draftet av Philadelphia Flyers i første runde i NHL Entry Draft 1995, og da 22 over alle. He begynte å spille med "Flyers" i 1999-2000 sesongen da han tok førstemålvaktsplassen fra veteranen John Vanbiesbrouck. Under sluttspillet førte han sitt lag til Conference-finalenn som de tapte i den syvende kampen til den fremtidige Stanley Cup vinneren New Jersey Devils. I 2000-2001 tapte han sin førstemålvaktsplass til Roman Čechmánek. Han ble tradet sammen med draftvalg til Phoenix Coyotes den 12. juni 2002, for Michal Handzuš og Robert Esche. Sammen med Phoenix, brøt han den dagens NHL rekord for lengste antall minutter uten baklengsmål av en målvakt da han ikke slapp inn mål på 332 minutter, eller 5 og en halv kamp. Den 1. februar 2006, byttet Phoenix han til Calgary Flames sammen med Mike Leclerc i bytte for Steven Reinprecht og Philippe Sauvé. Boucher startet 2006/07 sammen med Chicago Blackhawks. Den 27. februar 2007 ble Boucher plukket opp fra "waiverlisten" av Columbus Blue Jackets. Boucher ankom bare timer før kampen mellom Blue Jackets-Colorado Avalanche. Under den kampen brukte han Ty Conklins #35 trøje. Den 3. mars 2007 gjorde Boucher sin Blue Jackets debut mot sitt tidligere lag Phoenix Coyotes. Hans første kamp ble en vellykket 4–3 seier. Axel av Danmark. Prins Axel Christian Georg av Danmark og Island (født 12. august 1888 i København, død 14. juli 1964 i København var en dansk og islandsk prins. Prins Axel var den andre sønnen til prins Valdemar av Danmark og kona Marie av Orléans. Den 22. mai 1919, giftet han seg med prinsesse Margaretha av Sverige, eldste datter av prins Carl, hertug av Västergötland Tongas kvinnelandslag i fotball. Tongas kvinnelandslag i fotball representerer Tonga i internasjonale kamper. I 2007 kom Tonga på tredjeplass i Oseaniamesterskapet. I Stillehavslekene samme år kom Tonga til finalen, der de tapte knepent for Papua Ny-Guinea etter ekstratid. Tonga er rangert, etter Australias overgang til AFC, som det 3. beste oseanske laget ifølge FIFAs verdensranking for kvinner per desember 2008. Tonga er også rangert rett på oversiden av de femti beste landslagene i verden for kvinner, med 53. plass som høyest. Ved sist rangering var Tonga rangert 13 plasser over regjerende Afrikamester Ekvatorial-Guinea. Retensjonsmiddel. Et retensjonsmiddel er et prosesskjemikalie som bedrer retensjonen (evenen til å holde på noe) til et funksjonelt kjemikalie i et substrat. Resultatet er at totalt behøves mindre kjemikaler for å få samme effekt av det funksjonelle kjemikaliet og mindre går til spille. Qin Bangxian. Qin Bangxian eller Bo Gu (kinesisk: 秦邦宪 eller 博古, født 14. mai 1907 i Wuxi i Jiangsu, død 8. april 1946 ved flystyrt i Shanxi) var en ledende skikkelse innen det kinesiske kommunistparti under dets tidlige år, og medlem av fraksjonen som fikk tilnavnet de 28 bolsjeviker. Han var generalsekretær for Det kinesiske kommunistparti fra 1932 til 1935. Biografi. Qin studerte ved Suzhou industrielle skole, og ble tidlig en aktivist mot imperialisme og krigsherrevelde. I 1925 begynte Qin ved Shanghaiuniversitetet, der kommunistisk sinnede lærerkrefter som Qu Qiubai og Deng Zhongxia styrte mange studenter i marxistisk og leninistisk retning. Samme år sluttet Qin seg til 30. mai-bevegelsen. Ikke lenge etter ble han medlem av det kinesiske kommunistparti (KKP). I 1926 ble Qin sendt til Moskva for å studere marxisme og leninisme ved Sun Yat-sen-universitetet der, et universitet opprettet som følge av Kuomintangs grunnlegger Sun Yat-sens alliansepolitikk med Sovjetunionen and KKP, med det for øye å trene unge revolusjonære kinesere etter russiske forbilder. Han tok der aliaset "Bo Gu", som han ble best kjent under for samtiden og ettertiden. I Moskva ble han kjent med andre radikalere som Wang Ming, Zhang Mintian, Wang Jiaxiang og Yang Shangkun, og til slutt var de den gruppe som ble kjent som de 28 bolsjeviker da de vendte tilbake til hjemlandet. I Kina stilte gruppens medlemmer til å begynne med noe bak i rekkene; de hadde ikke den fartstid og merittliste som veteraner som Zhou Enlai og Zhang Guotao. De fikk heller ubetydelige oppgaver, men med den direkte støtte de fikk fra Moskvas kinautsending seiret i 1931 Wang og hans ledsagere i en maktkamp mot Li Lisan, partiets daværende sterke mann. Det ble et gjennombrudd; Wang ble i praksis partiet nummer én. Da Wang måtte til Moskva for medisinsk behandling, ble Bo Gu (Qin) forfremmet til KKPs Sentralbyrå og senere til Partiets generalsekretær. I 1933 måtte Bo Gu og andre sentralbyråmedlemmer som for eksempel Zhou Enlai evakuere til sovjetområdene i provinsen Jiangxi. Bo Gu, Zhou og Otto Braun (militærrådgiver fra Komintern) etablerte seg som militær ledergruppe for å bryte Mao Zedongs kontroll med de militære i området. Økende trykk fra de etterhvert bedre koordinerte Kuomintangstyrkene fremtvang en flukt som etterhvert ble til det som fikk navnet Den lange marsjen. Under Den lange marsjen led de kommunistiske styrker store tap, av og til på grunn av ukloke beslutninger fattet av den tremanns militærledelse. Det skjedde særlig dramatisk da de krysset elven Xiang; de gikk i en felle og halvparten av deres elitestyrker ble utradert. Misnøyen mot dem vokste til raseri, og Mao vant økende oppslutning som han manøvrerte blant generalene. I januar 1935 fant så Zunyikonferansen sted, og blant annet fordi de tre «28-bolsjeviker» Zhang Mintian, Wang Jiaxiang og Yang Shangkun skiftet side og støttet Mao, mistet tremannsgruppen overkommandoen. To av dem ble erstattet av Mao og Wang (Zhou Enlai fikk fortsette). Bo Gu mistet generalsekretærposten. Da Bo Gu kom til Yan'an med kommunisthæren ble det klart at Mao fremdeles til tider hadde god bruk for hans og de andre «bolsjevikenes» assistanse. Det gjaldt blant annet under Maos senere maktkamp mot Wang Ming og Zhang Guotao, og under Xi'an-episoden i 1936. I 1937 ble Qin (han ville ikke lenger at folk kalte ham Bo Gu) minister for KKPs organisasjonsdepartement, som hadde ansvar for forfremmelser innen Partiet. I 1941 ble han leder for Jie Fang Dagblad og for nyhetsbyrået Xinhua. Etter den annen verdenskrig var over i 1945 ble Qin med Mao for å forhandle med Chiang Kai-shek i Chongqing, og ble også sendt til et oppfølgingsmøte i februar 1946. På vei tilbake til Mao og Yan'an styrtet delegasjonens fly i Shanxi. Qin omkom, sammen med de andre kommunistlederne general Ye Ting, det hemmelige politis sjef Deng Fa og partiveteranen Wang Ruofei. Norsk Havbrukssenter. Opprettsanlegg og flytende bygning i Toftsundet Norsk Havbrukssenter AS er et besøks- og utviklingssenterenter for havbruk. Senteret ligger på Toft, i Brønnøy kommune og samarbeider med flere oppdrettsselskaper og leverandører til oppdrettsnæringen. Norsk Havbrukssenter kom i drift våren 2008, og var ferdig med et oppdrettsanlegg med drifts- og mottagelsesbygning i slutten av 2008. Oppdrettsanlegget er tilgjengelig fra land via en lang flåte. I anlegget er det blant annet en moderne fórflåte, fóringsanlegg, kontrollrom, undervannskamera, laksemerder, torskemerder og et lite akvarium. Senteret er åpent for publikum og har blant annet besøk fra barnehager, skoler, turister, lokalbefolkning og aktører i havbruksbransjen. I 2009 hadde senteret rundt 2.500 besøkende. Virksomheten arbeider med en videreutvikling av sitt reiselivskonsept. Det har vært utført, og pågår, flere vitenskapelige forsøk og tester i anlegget. Norwegian Center of Expertise Aquaculture kjører sitt prosjekt Northern Cod i anlegget og i 2010 vil det testes ut en lukket merd, i samarbeid med bl.a. Teknologisk Institutt og Plastsveis AS. Styreleder for selskapet er Bjarne Mørk-Eidem, som blant annet har bakgrunn som fiskeriminister. Nestleder er Paul Birger Torgnes. Daglig leder er Arnfinn Torgnes. Salvatore. Salvatore er et italiensk mannsnavn dannet av det vulgærlatinske navne "Salvator", som betyr «frelser». Utbredelse. "Salvatore" er et svært utbredt navn i Italia. Det er også endel brukt i Belgia. I Spania brukes formen "Salvador" Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bo Yibo. Bo Yibo (kinesisk: 薄一波, pinyin: "Bó Yībō"; født 17. februar 1908 i Dingxiang i Shanxi i Kina; død 15. januar 2007 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk politiker. Levned. Bo ble i 1925 medlem av Det kinesiske kommunistparti. Han var sentral i organiseringen av den væpnede kinesiske motstand mot de invaderende japanske styrker under den annen sino-japanske krig. Bo inkorporerte krigsherren Yen Hsi-shan i Folkets Frigjøringshær; det innebar et styrketilskudd på mer enn 200.000 mann. Under den kinesiske borgerkrig samarbeidet Bo med Liu Shaoqi. Etter krigen ble han førstesekretær for Det kinesiske kommunistpartis sentralkomites byrå (1949–1954). Frem til desember 1953 var Bo finansminister for Folkerepublikken Kina; da overtok Deng Xiaoping. Fra 1956 og frem til begynnelsen av Kulturrevolusjonen og igjen fra 1979 til 1982 var han medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrå, stedfortredende statsminister, formann for den statlige næringskommisjon og stedfortredende formann for det kinesiske statsrådet. Under Kulturrevolusjonen ble Bo kastet i fengsel av Jiang Qing på grunn av sine «prodemokratiske aktiviteter», som en av «de 61 overløpere», en gruppe av kommunistiske kadrer som ble løslatt fra Kuomintang-fengsler ved utbruddet av den annen sino-japanske krig. Han satt i fangenskap i femten år. Også hans sønner og døtre (Bo Xiyong, Bo Xilai, Bo Xicheng og Bo Xining) ble fengslet eller sendt til landets fattigste områder. Bo var likesom Deng Xiaoping blant de såkalte «åtte udødelige», som enn inn i 1990-årene øvde sterk innflytelse på kinesisk politikk. Under denne perioden falt også aksjonene mot demokratibevegelsen på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989. Han sønn Bo Xilai var fra 2004 til 2007 handelsminister for Kina, og ble i november 2007 partisjef i byprefekturet Chongqing og medlem av Politbyrået. Indonesias kvinnelandslag i fotball. Indonesias kvinnelandslag i fotball representerer Indonesia i internasjonal fotball. Landslaget stilte allerede i Asiamesterskapet i 1977, der de kom til semifinalen. De tapte både den (mot Thailand) og påfølgende bronsefinale (mot Singapore), og fikk dermed en fjerdeplass (av seks lag). I mesterskapet i 1981 var imidlertid motstanden noe vanskeligere, og Indonesia endte sist i sin gruppe. Det gikk bedre i mesterskapet i 1986, da Indonesia havnet i en lett pulje og kom til semifinalen. Der ble det imidlertid et stygt tap for Kina, og også bronsefinalen tapte Indonesia. Indonesia viste også i neste mesterskap at de hadde en lei tendens til å slippe inn mål mot god motstand for lett. Der Hongkong tapte 0-3 mot Japan, tapte Indonesia 0-11 mot samme motstander, noe som kostet Indonesia avansementet. Deretter har ikke Indonesia deltatt i Asiamesterskapet. Imidlertid tapte Indonesia kampen om avansement til andre kvalifiseringsrunde i 2006 på myntkast. Indonesia har aldri deltatt i fotball under Asia-lekene, og unntaksvis under de Sørøstasiatiske leker, der de stort sett har endt sist. Gianfranco Martin. Gianfranco Martin (født 15. februar 1970 i Genova) er en tidligere italiensk alpinist. Under OL 1992 vant han sølv i kombinasjonen. Martin kjørte for det italienske landslaget i perioden 1987–1995. Fra desember 1991 til mars 1994 kjørte han renn i verdenscupen, uten å oppnå topplasseringer. Hans beste resultat var en 11. plass i kombinasjonen i Garmisch-Partenkirchen i januar 1992. Karrierens absolutte høydepunkt kom uner OL 1992 i Albertville. Med sølvmedaljen i kombinasjonen bak landsmannen Josef Polig sørget han for en svært overraskende italiensk dobbeltseier. I de samme lekene ble han nr. 12 i Super-G og nummer 14 i utfor. Han deltok også under OL 1994 på Lillehammer, men oppnådde da langt svakere resultater. Det beste resultatet var 29. plassen i storslalåm. Kjersti Flaa. Kjersti Flaa (født 27. mars 1973) er en norsk journalist bosatt på Manhattan i New York i USA. Flaa kommer opprinnelig fra Haslum i Akershus. Som journalist leverer Flaa bidrag til en rekke aviser og magasiner, blant annet "Dagbladet", "Aftenposten", "Costume", "Kamille", "KK", "Henne" og "Cosmopolitan". Flaa driver i tillegg websiden www.iNewYork.no sammen med TV 2-programleder Gaute Grøtta Grav og Celine Marie Moe. United Nations Truce Supervision Organization. United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) er en FN-organisasjon som ble opprettet i 1948 med hovedkvarter i Jerusalem. UNTSO er FNs eldste fredsbevarende operasjon, og består av FN-styrker fra 23 land. Formålet med organisasjonen er å sørge for militær kommandostruktur blant FNs forskjellige fredsbevarende styrker og observatører i Midtøsten. UNTSO ledes siden mai 2011 av den finske generalmajoren Juha Kilpiä. Karlstad (Målselv). Karlstad er ei bygd i Målselv kommune i Troms, midt mellom Bardufoss og Finnsnes. Bygda ligger på vestsida av Målselva, et av landets beste lakseførende vassdrag. Fylkesvei 855 passerer gjennom bygda, og Fv179 går fra Karlstad til Kjerresnes ved munningen av Målselva. Om vinteren når elva er islagt er det farbar bilvei over elveisen. Karlstad skole har elever fra 1-7 klasse fra den nedre delen av Målselv kommune. Europavei 20. Europavei 20 går mellom Shannon i Irland og St. Petersburg i Russland. Veiens lengde er rundt 1880 km. Trasé fastlagt av UNECE: Shannon – Limerick – Portlaoise – Dublin... Liverpool – Manchester – Bradford – Leeds – Hull... Esbjerg – Kolding – Middelfart – Odense – Korsør – Køge – København – Malmö – Helsingborg – Halmstad – Göteborg – Orebro – Arboga – Eskilstuna – Södertälje – Stockholm... Tallinn – St. Petersburg. Frem til 1992 hadde den danske delstrekningen betegnelsen E66. I Storbritannia er veien ikke skiltet som europavei. Det er ingen fergeforbindelse mellom Kingston upon Hull og Esbjerg. Alternative ferger er Harwich–Esbjerg eller Kingston upon Hull–Rotterdam. De spektakulære broene Storebæltbroen og Øresundsbroen ligger langs E20. Knutepunkter. Se også Europavei 20 (Danmark) og Europavei 20 (Sverige) for detaljerte beskrivelser av veiene. Stine Larsen. Stine Elisabeth Larsen (født 5. november 1975 i Bergen) er en norsk friidrettsutøver som representerer klubben BFG Fana. Hun var Norges fremste, kvinnelige utøver på de lange distansene i flere år, men oppnådde aldri de samme internasjonale resultatene som Grete Waitz og Ingrid Kristiansen. Larsen vant den svenske halvmaratonen Göteborgsvarvet både i 2000 og 2001. I 2003 vant hun Torino Marathon på tiden 2.27,12. Hennes beste maraton-plasseringer fra internasjonale mesterskap er 17. plass i VM 2003 i Paris. I OL 2004 i Aten endte hun på 24. plass. Stine Larsen har NM-gull på halvmaraton fra 1999. I tillegg har hun flere sølv- og bronsemedaljer fra 5000 meter, 10000 meter og terrengløp. Kystfly. Kystfly ("Stilbia anomala") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten er knyttet til kystlynghei og finnes bare langs kysten av Vestlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 36 mm), slankt, grått nattfly. Med sin forholdsvis slanke kropp kan arten minne mer om enkelte bjørnespinnere enn om et nattfly. Det er markert forskjell i farge mellom kjønnene. Hannen er lyst grå, forvingen har markerte, lyse, nyre- og ringmerker og en mørk lengdestrek midt på vingens bakre del, som ender i gafler i hver ende. Vingene er bredere enn hos hunnen. Hunnens forvinger er omtrent ensfarget mørkegrå. Bakvingen er ganske stor og gråhvit. Levevis. Arten er knyttet til kystlynghei. Larven lever på smyle ("Deschampsia flexuosa"), kanskje også på andre gress. Den klekkes i august, overvintrer og har fullført utviklingen i april. Da den er aktiv om vinteren, er den avhengig av et mildt vinterklima. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Kystflyet finnes bare langs vestkysten av Europa fra Portugal i sør til midt-Norge i nord. I Norge er den stedvis forholdsvis vanlig på egnede steder fra Farsund i sør til de ytre delene av Møre og Romsdal. Aino Hivand. Aino Hivand (født 3. mai 1947 i Bugøyfjord) er samisk bildekunster med en ekspresjonistisk og abstrakt stil. Utdanning. Aino Hivand gikk Husflid og estetiske fag, ved Dalane videregående skole i skoleåret 1986/87 og studerte ved Stavanger Kunstskole, Croquis/akt, våren 1986. Floro MK-9. Floro Mk-9 er en filippinsk maskinpistol. Den ble designet av Floro International Corporation og blir tilbudt til lokale sikkerhetstyrker som et lavtkostnadsalternativ til importerte maskinpistoler. Noe er blitt solgt til enkelte avdelinger innen det filippinske forsvaret. Floro har også en oppdatert versjon med navn Floro MP-9, som er en kortere og lettere versjon. MK-9 er blowback-operert med lukket sluttstykke og i kaliber 9 x 19 mm Luger. Den har omvelger for halv- og helautomatisk ildgivning. Den har Uzi klonede våpenmagasiner og UZI type foldestokk. Den har samme avtrekkermekanisme som M16. Siktene er faste foran og justerbare sideveis bak. På topp er en picatinnyskinne for feste til ekstrautstyr som lasersikte, rødpunktsikte eller annet. Spencer Woolley Kimball. Spencer Woolley Kimball (født 28. mars 1895 i Salt Lake City, Utah Territory, død 5. november 1985 i Salt Lake City, Utah) var den 12. presidenten for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, populært kalt mormonerne, fra 1973 til 1985. Kimball's bestefar, Heber Chase Kimball, var blant de opprinnelige apostler hos de Siste Dagers Hellige, og tjente senere som nærmeste rådgiver til Brigham Young i kirkesamfunnets Første presidentskap. Drikkeglass. Drikkeglass er beholdere som er laget av glass eller plast og beregnet for å drikke av. Et drikkeglass passer i en hånd, har ikke hank som en kopp (som også kan inneholde varme drikker), men kan være utstyrt med stett. Drikkeglass inngår som en del av dekketøyet på et spisebord. Erik Gunnes. Erik Gunnes (født 30. august 1924, død 3. februar 1999) var en katolsk prest, bibeloversetter og en av Norges fremste middelalderhistorikere. Han var professor ved Universitetet i Oslo. Gunnes var utdannet teolog i Frankrike. Han gikk i 1955 inn i dominikanerordenen og ble ordinert til katolsk prest, men trådte ut av prestetjenesten og av ordenslivet i 1965, i forståelse med kirkelige myndigheter. Han jobbet deretter med norsk middelalderhistorie. Han var dosent og senere professor i historie ved Universitetet i Oslo til han ble pensjonist i 1991. Han fikk Bastianprisen i 1977 for sin oversettelse av Isaac Bashevis Singers "Den usette". Grenland krets av Norges speiderforbund. Grenland krets av Norges speiderforbund (NSF) omfatter den sørlige delen av Telemark. Grenland krets har over 1100 medlemmer fordelt på 28 speidergrupper. Historie. Grenland krets ble stiftet den 26. mars 1918. Gruppeoversikt. 1. Bamble, 1. Borgestad, 1. Gulseth, 1. Heistad, 1. Helle, 1. Herøya, 1. Langesund sjø, 1. Sannidal, 1. Skotfoss, 1. Solum, 1. Stathelle, 2. Gjerpen, 3. Skien, 5. Skien MS, 8. Skien, Gjerpen MSK, Kragerø speidergruppe, Porsgrunn FSK, Siljan MSK, I tillegg til disse har vi også St. Georgsgildene. Vanlig urtefly. Brunt urtefly ("Caradrina morpheus") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Utseende. Et middelsstort (vingespenn 28 – 33 mm), kraftig bygd nattfly. Forvingen er avrundet trekantet og gulaktig gråbrun på farge. Den har, vanligvis tydelige, mørke nyre- og ringmerker som ikke er omgitt av lyse ringer, ellers er vingemønsteret gjerne utydelig, men det kan være et mørkt tverrbånd nær vingespissen. Bakvingen er hvit. Levevis. Denne arten kan påtreffes i mange ulike miljøer, men mest i åpne områder. Larven lever på mange ulike urter, blant andre brennesle ("Urtica dioica") og løvetann ("Taraxacum" spp.). I det sørligste Norge har arten to generasjoner hver sommer, som flyr henholdsvis i juni – juli og i august – september, lenger nord har den bare én generasjon som flyr på ettersommeren. Larven overvintrer i en kokong i jorden og forpupper seg om våren. Utbredelse. Arten forekommer i Europa og videre østover til Altai. I Norge er den vanlig på Sørlandet og Østlandet og er ellers funnet i indre Sogn, noen steder i Møre og Romsdal og i det sørlige Nordland. Brugger & Thomet MP-9. Brugger & Thomet MP-9 er en sveitsisk maskinpistol i kaliber 9 x 19 mm Luger. Våpenet er i utgangspunktet en Steyr TMP som Brugger & Thomet kjøpte designet på i 2001. De videreutviklet den med foldekolbe som svinger til høyre og integrert picatinnyskinne. De produserer også en halvautomatisk versjon under navnet Brügger & Thomet TP9. Storlosjen for frie og anerkjente murere i Illinois. Storlosjen for frie og anerkjente murere i Illinois (engelsk: "Most Worshipful Prince Hall Grand Lodge Free & Accepted Masons in Illinois)" er en storlosje som ble grunnlagt i Springfield, Illinois den 15. februar 1867. Tore Brantenberg. Tore Brantenberg, (født i Porsgrunn 20. juni 1934, død 5. januar 2009 i Trondheim), var en norsk arkitekt, professor og tidligere redaktør for arkitekturtidsskriftet «Byggekunst». Utdanning og virke. Han var utdannet som arkitekt i 1959 ved NTH i Trondheim. Etter avsluttede studier praktiserte han noen år i inn- og utland og han var et år i Milano som assistent hos den kjente, italienske arkitekten og designeren Angelo Mangiarotti. I 1964 opprettet han egen praksis sammen med sin hustru (professor) Birgit Cold (Brantenberg) og Edvard Hiorthøy (Brantenberg, Brantenberg og Hiorthøy). Firmaet tegnet en rekke nyskapende boligområder som brakte nye og friske idéer inn i den kollektive boligbyggingen, bl,a Risvollan i Trondheim og Tjensvoll i Stavanger. Han ble ansatt ved avdeling for byggekunst, NTH i 1964 og ble professor ved Fakultet for arkitektur NTNU ved avdeling for byggekunst/boligplanlegging i 1984. Tore Brantenberg deltok i en rekke utredningsarbeider, komiteer og juryer. Han var aktiv i arkitektenes foreninger, formann i Trondheims Arkitektforening, visepresident i Norske arkitekters Landsforbund, og medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Han brente for byrommet, bymiljøet, sosial boligbygging og var en av foregangsfigurene i "Bymiljø 70" i Trondheim. Tore Brantenberg hadde en stor faglitterær produksjon. Steyr TMP. Steyr TMP (Taktische Maschinenpistole/Taktisk Maskin Pistol) er en maskinpistol fra våpenprodusenten Steyr Mannlicher. Den har omvelger for halv- og helautomatisk ildgivning og er i og i kaliber 9 x 19 mm Luger. Den har mulighet for montering av lyddemper. Steyr lagde også en kortere modell uten frontgrep, med navn Steyr SPP. Det er en sivil utgave med kun halvautomatisk ild. I 2001 solgte Steyr designet til Brügger & Thomet som utgir den som Brugger & Thomet MP-9. Den har foldekolbe som svinger til høyre og integrert picatinnyskinne. De har også en halvautomatisk versjon under navnet Brugger & Thomet TP-9. Renault Laguna. Renault Laguna er en relativt ny bilmodell produsert av den franske bilprodusenten Renualt. Laguna kommer både som stasjonsvogn og kombisedan. Bilen ble først produsert i 1993, modellen het Laguna 1. Den neste generasjonen kom i 2001 og het Laguna 2. Den siste modellen som kom i 2007 heter Laguna 3. Bilen kommer med forskjellige utstyrspakker, Expression, Dynamique og Privilege. Den kommer også i toppmodellen som heter Avantime, men den har aldri importøren og salgskjeden av Renault Bilia Norge AS tatt inn grunnet for høy pris. Laguna kommer også med forskjellige motoralternativer. Den nyeste modellen kommer med 1,5 l diesel, 2.0 l bensin og 2.0 l diesel. Den forrige modellen kom også med 1.6 l, 1.8 og 3.0 l V6. V6 modellen ble det tatt inn veldig få i landet, fordi den ble for dyr. Renault har solgt mange Lagunaer på grunn av relativt lav pris, bra kvalitet og meget god sikkerhet. Laguna har fått 5 stjerner i NCAPs sikkerhetstest og var sammen med toppmodellen til Mercedes den eneste bilen med 5 stjerner som man kunne kjøpe til en overkommelig pris. Hongkongs kvinnelandslag i fotball. Hongkongs kvinnelandslag i fotball representerer Hongkong i internasjonal fotball. Hongkong var en av pionerene innen kvinnefotball, men tilhører nå som oftest nedre del av resultatlisten. Hongkong ha vært med i samtlige mesterskap fra det første i mesterskapet i 1975, bortsett fra de to siste, i 2006 og 2008. I begynnelsen var Hongkong i bunnen av resultatlisten, men etter hvert tilhørte de den midtre delen av asiatiske landslag, ofte på andre eller tredjeplass i gruppespillet. I det uortodokse mesterskapet i 1979, ble det en tredjeplass, og på hjemmebane i mesterskapet i 1981 kom de på fjerdeplass etter å ha tapt bronsefinalen mot India, en bragd de gjentok, også da på hjemmebane, i 1989. Etter at Hongkong ble innemmet i Kina i 1997, endret resultatene seg drastisk til det verre for Hongkong. Fra å vake i nærheten av plassen som ga semifinale, ble Hongkong stort sett sist eller langt bak nummer to. Etter hvert maktet ikke Hongkong å slå lag de vanligvis hadde kontroll på, som Filippinene, noe som førte til at landslaget ikke kvalifiserte seg til Asiamesterskapet i 2006. Harry Watt. Harry Watt (født 18. oktober 1906 i Edinburgh i Skottland, død 2. april 1987 i Amersham i Buckinghamshire) var en britisk filmskaper (dokumentarfilmer og spillefilmer). Han begynte karrieren med å jobbe for John Grierson og Robert Flaherty. Thurlow Weed. Thurlow Weed (født 15. november 1797 i Greene County, New York, død 22. november 1882 i New York) var en politisk aktivist fra New York. Selv om han selv aldri besatt noe nasjonalt politisk embede, var han den primære rådgiveren til New-York politikeren William H. Seward. Thurlow Weed var også sentral under nominasjons-prosessene av presidentkandidatene William Henry Harrison (1840), Henry Clay (1844), Zachary Taylor (1848), Winfield Scott (1852), John Charles Frémont (1856) og Abraham Lincoln (1860). I 1828 ble Thurlow Weed innvalgt i New York State Assembly, som kandidat for Anti-Masonic Party. Fijis kvinnelandslag i fotball. Fijis kvinnelandslag i fotball representerer Fiji i internasjonal fotball for kvinner. Fiji dukket opp i sitt første mesterskap i 1998, da de kom videre i det oseaniske mesterskapet ved å slå Samoa. Imidlertid ble det klart i semifinalen at Fiji hadde noe igjen, da de tapte stort for Australia og i bronsefinalen mot Papua Ny-Guinea. Dette er per 2009 den eneste gangen Fijis kvinnelandslag har deltatt i mesterskapet, enda de var påmeldt til mesterskapet i 2008. Imidlertid spilte Fiji om kvalifisering til OL i 2008, det vil si Sør-Stillehavslekene i 2007. Først vant Fiji sin gruppe, så tapte semifinalen knepent mot Tonga. Fiji vant imidlertid bronsefinalen. Fiji er rangert som Oseanias fjerde beste lag etter at Australia ble overført til AFC. Fargemagasinet. Fargemagasinet er et fagblad for farge- og interiørbransjen. Det utgis av Informasjonskontoret for farge og interiør. Redaktør er Bjørg Owren. Fargemagasinet ble etablert i 1979. Magasinet kommer ut seks ganger i året. Opplaget er ca. 5 500. Fargemagasinet er det eneste, rene fagtidsskrift for dem,som arbeider i bransjen. Bladet er inndelt i tema; farger, teknisk, økonomi/handel, offentlige rom, «Produktaktuelt», «Nytt om navn» og «Hendt og hørt» fra bransjen. Fargemagasinet sendes i stor utstrekning til bransjeutøvernes privatadresser, samt til profesjonelle brukergrupper som malermestere, arkitekter og interiørarkitekter. Bladet er på 100 sider. FM 85. FM 85 er et ernæringspreparat for berikning av morsmelk. Produktet selges i pulverform og produseres av Nestlé. FM 85 blir vanligvis kun brukt på premature barn og ordineres av lege som samtidig bestemmer konsentrasjon. Produktet er basert på fullstendig hydrolysert myseprotein og maltodekstrin. Pålandsvind. Pålandsvind oppstår ved at bakken på en varm sommerdag blir varmet opp hurtigere enn havet. Når bakken varmes opp, blir luften over bakken også varmet opp, og den stiger til værs. Det blir da et svakt lavtrykk over land. Vannet er da kjøligere enn landjorda, og her synker luft ned. Resultatet er en luftstrøm mot det lokale lavtrykket. På dager med slik vind, vil en ofte oppleve en periode med vindstille etterhvert som solhøyden over horisonten gir mindre landoppvarming. Pålandsvind kan også forekomme som en del av de store lavtrykksbevegelsene, når lavtrykkssenteret befinner seg i en passe stilling til at vindretningen blir slik. Denne vinden har lite eller ingenting med temperaturforholdene mellom land og sjø å gjøre, men er avhengig av langt sterkere påvirkninger over lengre tid. I Vestindia er dette fenomenet kjent som tradewinds "(ikke å forveksle med det kjente seilskipsfenomenet Trade wind)," der pålandsvinden blir avløst av en tilsvarende fralandsvind etter solnedgang (Varmen på land forsvinner, men havtemperaturen forblir den samme og lavtrykket flyttes til havs). Polonius. Polonius er en rollefigur fra William Shakespeares tragedie "Hamlet". Han er faren til Ofelia og Laertes, og tjener som hoffmarskalk for Kong Claudius. Polonius dør etter at han blir knivstukket av Hamlet gjennom et veggteppe på Gertruds rom. Hans død fører til at Claudius begynner å frykte for sitt liv, Ofelia blir gal og Laertes ønsker å hevne seg på Hamlet for drapet. «Polonius» er latin for «polsk», men det er ikke kjent om navnet stammer fra dette. Rollefiguren kan opprinnelig ha hatt et annet navn; I den første trykte utgaven av stykket, bærer Polonius navnet «Corambis», som betyr «oppvarmet kål» på latin. Monologen «Polonius' velsignelse» med hans avskjedsord til sønnen Laertes er kjent, blant annet for ordene «Vær tro mot deg selv», «To thine own self be true». Grunnstøtte til nasjonalt arbeid. Grunnstøtte til nasjonalt arbeid er en økonomisk støtteordning som den norske stat praktiserer. Ordningens formål er å bistå med pengestøtte til frivillige organisasjoner som arbeider for barn og ungdom. Ordningen må ikke forveksles med statsstøtte som gis til religiøse samfunn. Kontrovers. I 2008 kom ordningen i fokus da Frelsesarmeens barne- og ungdomsorganisasjon ble nektet tilskudd fordi de ikke tillot at homofile personer kunne være soldat, som er et krav for ha verv som leder eller nestleder i ungdomsorganisasjonen. Som en konvekvens ble også flere organisasjoner gått i sømmene for å avdekke eventuelle avvik i retningslinjene for tilskuddsordningen. Vedtaket vakte sterke reaksjoner og flere organisasjoner samlet seg i sin støtte for Frelsesarmeen. Vedtaket ble påklaget og 19. februar 2009 offentliggjorde Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt at Frelsesarmeens Barn og Unge likevel får tilskudd. Peugeot 505. Peugeot 505 var en stor bilmodell i den øvre mellomklassen fra den franske produsenten Peugeot, som ble produsert i Frankrike mellom 1979 og 1992. I tillegg ble den produsert i flere andre land, for eksempel Argentina (1981–1995), Kina, Indonesia og Nigeria. Historie. 505 erstattet Peugeot 504 (til tross for at produksjonen av 504 fortsatte i Europa frem til 1983, og fortsatt er i gang i utviklingsland i dag), og var tilgjengelig som sedan og stasjonsvogn. Utseendet var ganske likt 504, og bilen er kjent som «Afrikas arbeidshest» etter at den har fått stor utbredelse i mange afrikanske land. Modellen fikk svært god kritikk for komforten og kjøreegenskapene, spesielt på ujevn vei, noe som kan forklare modellens popularitet i utviklingsland. Bilen hadde også god bakkeklaring, og på 1980-tallet ble det også produsert en utgave med firehjulstrekk av det uavhengige firmat Dangel. Disse bilene var utstyrt med en turbodieselmotor på 110 hestekrefter, eller en 2,2 liters bensinmotor med 130 hk. Peugeot 505 fikk en ansiktsløftning og nytt interiør i 1986, men produksjonen av den europeiske utgaven hadde allerede begynt å dale etter lanseringen av den mindre Peugeot 405 i 1987, og tok slutt i 1992, kort tid etter introduksjonen av den større Peugeot 605. Modellen produseres fortsatt i Afrika. Modellen var blant de siste Peugeot-modellene som ble solgt i USA, hvor salget av sedanutgaven tok slutt i 1990 mens stasjonsvognen var i salg frem til 1991. Storlosjen av frie og anerkjente murere i Utah. Tidligere losjer. Fem frimurelosjer er ikke lenger tilhørende storlosjen i Utah: Losje nr 8, 14, 24, 27 og 28. Matematisk institutt (UiO). Matematisk institutt er Universitetet i Oslos avdeling for matematikk, statistikk og mekanikk. Instituttet ligger under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Cornelia de Lange syndrom. Cornelia de Lange syndrom (CdLs) er en sjelden, medfødt tilstand som ofte kjennetegnes av karakteristiske ansiktstrekk, kortvoksthet, dysmeli (ekstremitetsmisdannelser) av hender og/eller armer og utviklingshemning. Syndromet finnes i utallige variasjoner og alvorlighetsgrader. Forekomsten av syndromet er omtrent 1:40 000, noe som i Norge tilsvarer et barn i året. Det er noe større forekomst blant jentebarn enn blant guttebarn. Årsaken til syndromet er en spontan mutasjon, som i halvparten av tilfellene finnes på kromosom 5. Arvelighet spiller svært liten rolle, da par som har fått et barn med CdLs har rundt 1% risiko for å få et barn til med samme syndrom ved et senere svangerskap. Det finnes per i dag ingen årsaksrettet behandling for syndromet, men det kan settes igang behandling for de ulike symptomene. Tilstanden er ikke fremadskridende. Heckler & Koch UMP. Heckler & Koch UMP (Universale Maschinenpistole/Universal MaskinPistol) er en maskinpistol fra tyske Heckler & Koch. Den har blowbackmekanisme og skyter fra lukket sluttstykke. Den er designet for å bruke kraftigere ammunisjon enn vanlige maskinpistoler slik som MP5, for å få bedre effekt. For å redusere rekylproblemet som følger med kraftig ammunisjon så ble den justert til å skyte 650 skudd pr minutt, i motsetning til de fleste maskinpistoler som ligger på 800-1200 skudd pr minutt. Det ble likevel laget en 9 x 19 mm Luger versjon, UMP9, som er 450 gram lettere enn MP5-en. Store deler av våpenet er laget i polymer for å få lavest mulig vekt. UMP kommer med foldestokk og velger mellom halv- og helautomatisk ild, 2-skudds byger og sikring. Den har picatinnyskinne på topp for sikteutstyr og under løpet for montering av håndgrep. Eksterne lenker. UMP Helin plantepark. Helin plantepark ble opprettet ved kongelig resolusjon så tidlig som 4. april 1930 under navnet Helin botaniske nasjonalpark, i dag Helin plantepark. Plantelivet i parken er totalfredet. Området er på 28 758 daa og er lokalisert i nordre og sørvestre del av Gilarfjellet ved Helin i Vang i Valdres, Oppland. På vestsiden av Gilarfjellet og spesielt under toppene Kruk og Skolt finnes store rasmarksarealer. Berggrunnen, hovedsakelig fyllitt, gir et godt jordsmonn og dermed en artsrik vegetasjon. Området ble oppdaget allerede i 1840 av professor Matthias Numsen Blytt. Blant flere sjeldnere arter som er funnet her er urvalmuen (Papaver relictum) som etter sigende ble oppdaget av Professor Chr Smith så tidlig som i 1812. Det lokale navnet på urvalmuen er Helerose. Norsk vintergrønn Pyrola Pyrola norvegica Sandbakk. Sandbakk, eller Sandbakken er en fraflyttet bygd på vestsiden av Vinkfjorden i Steigen kommune i Nordland som ble kjøpt av Edvard Isaksen av Zahl fra Kjerringøy og senere gått i arv og fordelt til barn og barnebarn og oldebarn av Edvard. Sandbakk het tidligere Lappvassvika eller Storsandbakken, og før fraflyttingen var der butikk og postkontor (med postadresse 8073 Sandbakk). Butikken som i senere tid var i bruk, lå i Heldal, like nordøst for Sandbakk. Sør for bygda ligger Lappvatnet, som har gitt navn til Lappvassvika. Det ligger flere små dagturhytter i området. Videre ligger Kvitvatnet som får vann fra Helldalisen lengre opp på fjellet. Her er populære turområder. Kjell Bjartveit. Kjell Bjartveit (født 14. august 1927 i Flekkefjord, død 22. februar 2011 i Oslo) var lege og forsker med en lang karriere innen medisin og politikk (KrF). Han var gift med den norske legen og politikeren Eleonore Bjartveit. I tillegg til å ha jobbet som lege, var han blant annet statssekretær i Sosialdepartementet, administrerende overlege i Statens helseundersøkelser (1968–97), formann av Statens tobakksskaderåd (1971–93) og leder i Nasjonalforeningen for folkehelsen (1997–2001). Han bidro i over hundre bøker og artikler, en av de seneste var boka "Hvit pest, svart tjære. Felttog mot farlige folkesykdommer på 1900-tallet" som han ga ut i 2007. Bjartveit mottok i 1984 Karl Evangs pris for å ha «gjort en helt spesiell innsats for å spre kunnskap om tobakkens skadevirkninger og klart å alminneliggjøre stoffet uten at det har gått ut over det faglige innhold og nivå, og han har også tatt initiativet til samfunnstiltak og lovendringer for å begrense skadevirkningene» (Helsetilsynets begrunnelse). Han var i mange år formann for Statens Tobakkskaderåd, og må regnes som røykelovens ideologiske "far". Det humanistiske fakultets studentutvalg (UiO). Det humanistiske fakultets studentutvalg (HFSU) er studentutvalget ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. HFSU representerer studentene ved fakultetet ovenfor fakultetsledelsen og administrasjonen, og ønsker å fungere som studentenes talerør utad. Pr. 2010 ledes HFSU av Johan Tunestam. Det humanistiske fakultets studentutvalg (UiB). Humanistisk studentutvalg (HSU) er studentutvalget ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen og har kontor i fjerde etasje på Sydneshaugen skole. HSU er et studentpolitisk organ som representerer studentene ved fakultetet overfor fakultetsledelsen og administrasjonen, og fungerer som studentenes talerør utad. Underutvalg. Disse underutvalgene er aktive i studiehverdagen og arrangerer blant annet den årlige arbeidslivsdagen, reyen og fadderuken, og drifter studentpuben Ad fontes som ligger på fakultetet. Fela Kuti. Fela Anikulapo Kuti (født 15. oktober 1938, død 2. august 1997), eller bare Fela, var en nigeriansk musiker og komponist. Fela Kuti var en pioneer innenfor afrobeat musikk og en dedikert menneskerettighetsaktivist. Senter for Ibsen-studier. Senter for Ibsen-studier er et forsknings- og dokumentasjonssenter tilknyttet Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det har som formål å styrke forskning på Henrik Ibsen, både nasjonalt og internasjonalt. Senteret ble åpnet i 1993, etter et vedtak av Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo i 1991. De første årene holdt senteret til i biblioteksbygningen i Drammensveien. Fra 2000 til 2010 holdt senteret til i Observatoriet ved Solli plass. Det ble flyttet til Blindern i januar 2010, til store protester. Fra og med 2010 er senteret organisatorisk underlagt Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Senteret utgir tidsskriftet Ibsen Studies i samarbeid med Routledge. Titanfilm. Titanfilm er et firma fra Porsgrunn som produserer musikkvideoer og reklame, og som ble etablert i 2002. Drives av produsentene Knut Inge Solbu og Eirik Kaasa Eliassen Trade wind. Trade wind (kan på norsk i dag forståes som "handelsvind") er den engelske og internasjonale betegnelsen på et forholdsvis permanent mønster av luftstrømmer langs havoverflaten. Mønsteret ble – og blir – blant annet benyttet av seilfartøyer som skal fra Europa, til amerikanske farvann og tilbake igjen. Denne seilskipsruten (trade-route) er trolig også opphav til moderne forståelse av uttrykket, som fra eldre engelsk forståes som avledet av "thread" (tråd eller "tråkk") i betydningen "fast spor." Også en variant av uttrykket triangelrute kan forklares ved at en først seilte sørover forbi Madeira/Kanariøyene for å treffe vestgående vind over Atlanterhavet ved ca. 30 grader nord. Derfra kunne en regne med medvind over til Vestindia eller Brasil/Argentina og rimelig bør videre nordover eller inn i Mexicogolfen og hjelp av Golfstrømmen i tillegg. Returen var ved hjelp av vinder som gikk i motsatt retning lengre nordpå. Deler av vindsystemet kalles passat. Vindene oppstår, følger og tildels driver havstrømmer som i sin tur følger jordrotasjonen mellom Afrika og det amerikanske fastlandet, der strømmene bøyes av og følger kystkonturene. Tilsvarende vindfenomener finnes også mellom Amerika og Asia/Afrika. Blant annet har forskeren Tor Heyerdahl benyttet fenomenet til noen av sine ekspedisjoner. På mange av øyene i Vestindia kalles en spesiell vindveksling for tradewind, der en har pålandsvind det meste av dagen og fralandsvind om natten. Argentina under Sommer-OL 1908. Argentina under Sommer-OL 1908. Det var én deltaker, en mannlig kunstløper, som konkurrerte for Argentina under Sommer-OL 1908 i London. Argentina vant ikke noen medalje under OL i 1908, beste plassering var en sjuende plass. Medaljer. Sommer-OL 1908 Sosialdepartementet (1913–1993 og 2002–2004). Sosialdepartementet var navnet på departementet for sosiale saker i periodene 1913–1993 og 2002–2004. I den første perioden lå også helsesaker inne blant oppgavene, men fra 2002 skilte sosial- og helsesakene lag. Den siste sosialministeren var Dagfinn Høybråten. Ansvaret for sosiale saker ligger i dag hos Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Senter for teknologi, innovasjon og kultur. Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) er et senter ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo. Senteret driver med produksjon og formidling av kunnskap, forstått som utviklingen av og samspillet mellom vitenskap, teknologi, nyskaping og innovasjon. Senteret er tverrfaglig, og ligger i skjæringspunktet mellom samfunnsvitenskapene og humanistiske fag. TIK ble etablert 1. januar 1999, gjennom en sammenslåing av Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) og ESST (Society, Science and Technology in Europe). Pr. 2012 har senteret 29 vitenskapelig ansatte i fast eller midlertidig stilling, herunder professorer, forskere, postdoktorer, og doktorgradsstipendiater, i tillegg til administrativt ansatte og forskningssjef/senterleder i åremålstilling. Senterleder er Jane Summerton. Adminitrativ leder er Anne Cathrine Wesnes. TIK tilbyr to masterprogrammer, det tre semester lange "ESST -Society, Science and Technology in Europe" og det fire semester lange "Teknologi, innovasjon og kunnskap". Det tas årlig opp 30 masterstudenter fordelt på de to studieprogrammene. TIK deltar også i fakultetets PhD-program gjennom en egen studieretning i Teknologi, innovasjon og kultur. Forskningen på TIK befinner seg innenfor et bredt spekter av temaer, blant annet fornybar energi, klimaendringer, politikk, sikkerhet og risiko, samfunnsutvikling, økonomisk innovasjon, og historiske perspektiver. Eksterne lenker. Teknologi, innovasjon og kultur Laertes. Før Odyssevs besøkte sin far, drepte han de uvelkomne frierne. Levning av det som kan være ruinene av Odyssevs' kongsbolig på Ithaka. Laertes (gresk: Λαέρτης) var i gresk mytologi sønn av Arkeisios og Khalkomedusa. Han var gift med Antikleia, datter av tyven Autolykos, og sammen fikk de barna Odyssevs (som således fikk tilnavnet "Laertiades", Λαερτιάδης) og Ktimene. Laertes var en av argonautene og deltok i jakten på det kaledonske villsvin. Laertes' tittel var konge av Kefallinia, den største av De joniske øyene i Hellas, som antagelig hadde arvet fra sin far Arkeisios og igjen fra sin bestefar Kephalos. Hans rike omfattet Ithaka og de omliggende øyene, og kanskje også de nærmeste delene av det greske fastlandet. En myte hevder at Laertes ikke var Odyssevs' sanne far, men isteden var det Sisyfos som hadde forført Antikleia. Laertes skal ha holdt seg borte fra Odyssevs hjem den tiden sønnen var borte. Han holdt seg for seg selv på sin går, nedsunket i sorg over sønnens fravær og alene etter at hans hustru Antikleia døde av sorg av samme grunn. Odyssevs kom til sist for å se til sin far etter at han hadde drept alle frierne som tevlet om hans hustru Penelopeia. Han fant sin far stellende med en plante, så gammel og trøtt ut, og fylt med sorg. Odyssevs holdt sin identitet skjult først, men da han så hvor skuffet den gamle var over å høre at den «fremmede» ikke hadde noen nyheter om hans sønn, avslørte Odyssevs sin sanne identitet ved å framsi alle de trærne han hadde fått av Laertes da han var en ung gutt. Laertes hadde lært Odyssevs opp i jordbruk, og etter at de var blitt forent, dro de to av sted til Odyssevs' hjem for å jage bort familiene til de døde frierne. Athene inngir livskraft i Laertes slik at han kunne hjelpe sin sønn. Han drepte Eupeithes, far til Antinoos, friernes leder. I Robert Fitzgeralds engelske oversettelse av Odysseen, referer Odyssevs til Laertes som «kong Allwoes». Laertes er også navnet på en figur i Johann Wolfgang von Goethes roman "Wilhelm Meisters læreår" (1796). Laertes (rollefigur). Laertes er en rollefigur fra William Shakespeares tragedie "Hamlet". Han er sønn til Polonius og broren til Ofelia. I sluttscenen dreper han Hamlet med et giftig sverd, dette for å hevne seg på den han tror drepte hans far og søster. Man kan med ganske stor sikkerhet slå fast at rollefiguren Laertes ble skapt av Shakespeare, siden det ikke finnes noen tilsvarende i noen av skuespillets kjente kilder. Navnet er antakelig tatt fra Laertes, faren til Odyssevs i Homers dikt "Odysseen". Bergens historie. Bergens historie deles inn i den gamle og den nye historien. Det er en veldig omfattende historie, spesielt i nyere tid. Den gamle historien går nesten så langt tilbake som de første bosetningene av mennesker i Norge, mens den nyere historien går fra tusentallet da grunnlaget for byen Bergen ble grunnlagt til i dag. Under siste istid. Under den siste istid var Bergenshalvøya dekket av is i 100 000 år. Før denne glasiale perioden hadde det i 10-15 000 år vært en mellomistid. Det var antatt at den siste istiden hadde fjernet alle avsetninger fra dette tidligere tidsrommet. Men på begynnelsen av 1970-årene ble det oppdaget et felt langs Straumevegen ved Langegården på Fjøsanger, 10 moh., der det var mulig å studere tidsalder etter tidsalder i et snitt gjennom løsmassene fra mellomistiden. Havoverflaten den gang var 56 meter høyere enn i dag; det var sjøforbindelse mellom Puddefjorden og Nordåsvannet. Pollenanalyser viser at tregrensen var 300 meter høyere enn i dag, og det var stor mengder av planter som var mer varmekjære enn de som vokser i vår tid. For 10 000 år siden var den siste istiden over. Bergenshalvøya var isfri, unntatt noen mindre breer på Gullfjellet. På Vidden er det spor etter isens skuringer vest- og sørvestover. I Arnadalen går skuringsstripene i nordlig retning, fordi kalvingen fra Ulriken og Gullfjellet graviterte mot Arnavågen. Første bosetning. I Årstad bydel er fundamentet til en av Norges eldste kongsgårder funnet like ved siden av Bergens statsarkiv, ved foten av fjellet Ulriken. Nedenfor, ved Store Lungegårdsvann, ligger en gravhaug fra 400-tallet bevart midt i et borettslag. Byen Bergen ble imidlertid først grunnlagt i 1070 av kong Olav Kyrre. Alrekstaðir. Minneplaten ved inngangen til Alrekstad Skole. Absalon Beyer forteller i sin bok "Om Norgis Rige" (1567) at stedet ved Vågen hvor byen først vokste frem, het Fagervik eller Hasselvik. Han referer et sagn fra 900-tallet: «Og den tid Håkon Adalsteinsfostre hadde sitt kongelige sete stundom på Alrekstad, det man nå kaller "Aarestad", og feet gikk her nede i byen som nå gårder og kålhager står, da ble det sagt for kongen, at her hørtes i jorden lyd av mennesker, likevis som mange skulle snakke sammen. Da kongen det hørte, ble han underlig derved og mente at det skulle bety noe ondt. Da svarte en gammel mann, nådigste herre, frykt intet, for det betyr intet ondt, men bemerker at til sin tid skal det bygges en fin stad, i hvilken skal brukes stor handel og vandel, som enn skjer på denne dag. Men etter kong Adelstens død da var Bergen først bygd av kong Olav Kyrre, "aar efter Christi byrd 1090."» Her tidfester Absalon Bergens grunnleggelse til 1090, mens vi i dag holder 1070 for mer sannsynlig. I norrøn tid var Alrekstaðir navnet på bydelen som nå heter Årstad. Alrekstad var en av de kongsgårdene langs den sørvestnorske kysten der Harald Hårfagre og hans etterfølgere tok opphold på 900-tallet før det vokste frem byer i Norge. Etter slaget ved Fitjar på Stord omkring år 960 var kong Håkon den gode på vei til Alrekstad da han døde av banesår i Håkonshella. Som kongssete var Alrekstad et viktig utgangspunkt for byutviklingen i Bergen. Årstadgeilen som går fra studenthjemmet Alrek bratt ned til Store Lungegårdsvann, er Bergens eldste gateløp. Navnet på Store Lungegårdsvann kommer av Lungegården, eiendommen til Vincens Lunge. I middelalderen het vannet Alrekstadvågen etter kongsgården Ålrekstad. I 26 år styrte Olav Kyrre landet fra Alrekstad. Kongsgården var landets hovedstad. Olav Kyrre styrte med visdom og fredsvilje i en tid med fremgang for landet. En tur til området der den gamle kongsgården lå, viser raskt at stedet har en strategisk plassering. I øst reiser den majestetiske Alreken (Ulriken) seg, i forgrunnen ligger Alrekstadvågen (= Store Lungegårdsvann), i nord Alrekstadvannet(= drikkevannskilden Svartediket). Sentralt i landskapet ligger «Skinnhosen» (i dag Puddefjorden). Det var på Alrekstad Olav Kyrre bestemte seg for å grunnlegge byen Bjørgvin. Her satt han og skuet utover Vågen, til området på Holmen, og planla bygging av den store Kristkirken, domkirken for hele Vestlandet. På en sentral kongsgård som Alrek må det ha stått en trekirke i den eldste kristne tiden her i landet, kanskje alt i Håkon den godes dager. Senere stod det en stenkirke her, Det Hellige Kors' kirke som først nevnes i 1395, men som kanskje ble oppført allerede på 1100-tallet. Den ble revet på 1600-tallet, og steinene ble brukt til å bygge små murer langs Årstadgeilen. I 1277 testamenterte Magnus Lagabøte Alrekstad kongsgård til Nonneseter Kloster. Eiendommen ble holdt i hevd til reformasjonen, da Vincens Lunge lot både kloster og kongsgård forfalle. På 1800-tallet var Årstadvollen eksersérplass. I 1898 kjøpte Bergen kommune området. Søndag 10. september 2000 ble en minneplate avduket ved inngangspartiet til Alrekstad skole, støttet av Årstad menighet og Årstad skole. Grunnleggelsen. a> fra 1580 er et av de eldste bildene fra Bergen Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 og overtok etter Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet frem til 1314, da denne funksjonen ble flyttet til Oslo. På 1100-tallet var Bergen den folkerikeste byen i Norden. År 1300 regner man med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg. På denne tiden hadde mellomstore byer i Europa 5 000 – 10 000 innbyggere, og Bergen var den eneste norske byen av slik størrelsesorden. Den danske kulturhistoriker Troels-Lund anser at den fremdeles på 1600-tallet var «afgjort Nordens største By». Han anslår at den hadde ca 15 000 innbyggere, fulgt av København med 13 000, mens Trondheim, Norges nest største by, hadde ca 5 000 innbyggere. I 1814 var Bergen storbyen som sendte fire representanter til Eidsvoll, mens Christiania (Oslo), Trondheim og Kristiansand sendte to hver. Men to år senere passerte Christiania Bergen, både i folketall og innflytelse. Byvåpenet. Bergens byvåpen i 1299Bergens byvåpen i 1299 Bergens byvåpen i 1531Bergens byvåpen i dag Bergens byvåpen er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i 1293. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på syv fjell, omkranset av innskriften «DANT BERGEIS DIGNUM MONS VRBS NAVIS MARE», og den andre med et vikingskip omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de syv fjellene tatt i bruk. Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gullramme. I rammen står innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på syv fjell i gull. Bjørgvin bispedømme. Bjørgvin bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer. Bispesetet ble opprettet på Selje på 1000-tallet og flyttet til Bergen i 1170. Bispedømmet omfatter i dag Sogn og Fjordane og Hordaland fylker, etter at Sunnmøre ble en del av del nye Møre bispedømme i 1983. Bergen domkirke er en langkirke fra 1150 som i dag fungerer som byens domkirke. Kirken er en langkirke i stein med sideskip og skrudhus. Første gang en hører om den er i 1181 da den ble kaldt Olavskirken i Vågsbunnen. Den var også viet til Olav den Hellige. Mariakirken (eller Tyskekirken) er en langkirke fra 1180 som regnes som Bergens eldste kirke. Kirken er den eldste bevarte bygningen i Bergen. Den ligger bak den nordligste delen av Bryggen som brant ned til grunnen i 1955. Kirken var i lange tider bedre kjent under navnet Tyskekirken. Kirken er hovedsakelig bygd av kleberstein. Det er identifisert 5 ulike typer kleberstein i Mariakirkens originale murverk. Klebersteinsbruddet Urda på Bømlo har levert to typer kleber. Lyse klebersteinsbrudd har levert mye stein og noe fra Hana i Vaksdal. Kirken har 310 sitteplasser. Basilika med 2 vesttårn, bygd 1140-80, romansk stil med gotisk kortilbygg Kirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved bybrannene i 1198 og 1248. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører den bygningstradisjonen som var dominerende i Bergen på 1100-tallet hvilket var klassisk romansk. Denne typen ble utviklet i Nord-Italia på 1000-tallet og spredt nordover via Tyskland og Lund og finnes bl.a. i Lund domkirke som var Norges erkebiskopkirke (1104–1152) da Mariakirken ble bygget. Slaget i Bergen 1181. Etter å ha kommet til Bergen i slutten av juni 1180, overvintret Sverre og birkebeinerne i byen. Befolkningen ble tiltagende fiendtlig, og birkebeinerne måtte holde seg innenfor byens grenser. De visste derfor ikke stort om hva som foregikk rundt om på Vestlandet. Den 24. februar 1181, i den andre uken av langfasten etter den eldre kalender (etter vår kalender mars 1181), oppdaget Sverres vakter i nattemørket langskip på vei inn i Vågen. Alarmen gikk, og birkebeinerne trodde at det var Magnus Erlingsson som kom med en hær. De forvirrede birkebeinerne var spredt rundt i byen, slik at Sverre var tvunget til å drar opp til Alrekstad for å finne sine menn. Der fikk han vite at det ikke var hærmenn, men en bondehær som var kommet til Bergen. Jon Kurtiza hadde satset på et overraskelsesangrep for å drive vekk birkebeinerne uten å komme inn i harde kamper, men det mislyktes. I stedet for for å toge inn mellom bygningene i byen, gikk deler av bondehæren på land ved Nordnes, mens en del kom til Holmen på den andre siden av Vågen, der Kristkirken og kongsgården lå. Sverre besluttet nå å dra ned til byen og samle mennene ved kirkene. Ved Allehelgenskirken i Vågsbunnen fylket Sverre birkebeinerne til en hær som rykket ut på vollene til Nordnes hvor størsteparten av bondehæren var. Jon Kurtiza hadde samlet vossinger, osterøyinger og nordhorder, kanskje så mange som opptil tusen mann, og åpenbart flere enn birkebeinerne. Ved daggry gikk birkebeinerne til angrep med et voldsomt bombardement av piler og kastespyd som raskt satte skrekk i bøndene. De var ikke forberedt på et så plutselig utfall av Sverres menn. Birkebeinerne nærmest massakrerte bøndene. Mange hoppet i sjøen for å komme seg ut til skipene, og mange druknet underveis. Styrken på Holmen der Jon Kurtiza var kommet med sitt skip, ble også slått tilbake. Restene av bondehæren rodde ut av Vågen, etterlot seg kanskje hundrer av drepte, mens de overlevende etterhvert fikk grid av Sverre. Han seilte kort tid etterpå rundt om i Hardanger og Hordaland for å tukte bøndene, men de fleste godtok ikke dette og rømte østover til Viken. Samtidig var Magnus Erlingsson kommet fra Danmark til Viken som fremdeles var under hans kontroll. Etter reformasjonen. Ved riksmøtet i København i 1536 foranlediget av Christian III, ble Norge et lydrike under Danmark. Dette var i første rekke et politisk knep fra kongen for å øke sin makt i en periode da enevoldstanken sto sterkt. For kongemakten medførte reformasjonen blant annet at adgangen til å inndra kirkegodsene ble åpnet. Uten en slik kongelig intervensjon er det mye mulig at Norge hadde forblitt katolsk, slik som Irland. Reformasjonen i Norge skjedde på et tidspunkt da Norge stod uten eget lederskap, og var fullstendig avhengig av det danske kongehus. Under "400-årsnatten" med Danmark var alt i hele landet på dansk, også i Bergen. Men er etter unionen grunnla Ole Bull det første norske teater, Det norske Theater i Bergen, og senere kom Den Nationale Scene. Slaget på Bergens våg. Slaget på Bergens våg sto. En flåte på seksti nederlandske skip, deriblant ti verdifulle skip fra Ostindia, søkte tilflukt i Bergens nøytrale havn, da de ble forfulgt av engelske krigsskip. England og De forente Nederlandene var på den tida i krig med hverandre, og Frederik III var usikker på hvilket land han skulle støtte. Han inngikk i hemmelighet en avtale med engelskmennene om å dele byttet. Beskjeden kom for sent fram til Bergen, og da engelskmennene gikk til angrep satte garnisonen på Bergenhus seg kraftig til motverge. Kampen ble kort og blodig, og engelskmennene flyktet. Fortsatt sitter en kanonkule i veggen på Domkirken i Bergen som minne fra dette slaget. Slaget ved Alvøen. Et av flere malerier som viser slaget ved Alvøen mellom de små, norske fartøyene og den store, engelske fregatten «Tartar» Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk fregatt og en norsk styrke bestående av fire kanonjoller og en kanonsjalupp, 16. mai 1808. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved Alvøen like sørvest for Bergen. Den britiske fregatten HMS «Tartar» var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som prise et hollandsk kaperfartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til Bergenhus om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske kanonfartøyer sendt ut for å møte fienden. Slaget varte i vel en time og endte med at fregatten flyktet nordover ut Hjeltefjorden. Engelskmennene mistet totalt 12 mann, og skipet fikk store materielle skader. Blant de falne var skipssjefen selv. De norske tapene skrev seg til fem mann, i tillegg til flere sårede. Trefningen fikk betydning da en så at små kanonbåter kunne bekjempe større fartøy innenskjærs langs norskekysten. Hansaforbundet. Fra 1300-tallet til ca. 1750 var byen en del av Hansaforbundet og dets handelsnettverk som omfattet hele det nordlige Europa, noe som Bryggen i Bergen minner om. Bergen var både eksporthavn og administrasjonsby for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år. Nordlandshandelen var et viktig næringsgrunnlag for byens kjøpmenn. Det er estimert at av en befolkning på rundt 10 000 i middelalderens Bergen, var kanskje så mye som en tredjedel utlendinger – de fleste sannsynligvis våpenføre unge menn tilsluttet Hansaforbundet. Hansaforbundet hadde fire hovedkontorer i byer som ikke var tilsluttet hansaforbundet, disse lå i London, Brugge, Bergen og Novgorod. Bergen var altså ingen hansaby, men sete for ett av fire hanseatiske Kontorer. Det fantes derimot utallige mindre kontorer spredt over hele Østersjø-området, men disse ble kalt faktorier. Det fantes også faktorier i Oslo og Tønsberg. Kontoret i Bergen håndterte hovedsakelig tørrfiskhandel. Kontorene i London og Brugge hadde sin hovedvirksomhet i tøy- og ullhandel, mens det fra Novgorod ble sendt ut mye pelsverk, rav, korn og tømmer. Rådhusene i byen stammer fra den hanseatiske tiden. Det er to rådhus, og det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen hvor de har vært holdt siden 1561. Bryggen i Bergen. Bryggen i Bergen, også kjent som Tyskebryggen og Hansabryggen, omfatter den gamle hanseatiske trebebyggelsen i det sentrale Bergen. Den består av 61 fredede bygninger, og befinner seg på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Strøket, som også ble kalt "Tyskebryggen" fra 1857, grenser mot Bergenhus langs Øvregaten til Vetrlidsallmenningen, ned denne og tilbake langs Bryggens kaifront. Det omfatter da også de handelsgårdene av mur som ble bygget etter en regulering i 1901 og etter tegninger av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. I den forbindelse rev en en rekke av tregårdene fra hansatiden, men eieren av den gården som i dag inneholder Hanseatisk museum ville ikke selge og derfor er denne bevart. I 2006 hadde Bryggen et besøkstall på 583 510. Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene. Det Hanseatiske museum i Bergen ligger i Finnegaarden 1 A og forteller om den hanseatiske tiden. Finnegaarden er en av de bevarte trebygningene på Bryggen i Bergen og den ble oppført etter brannen i 1702, da 7/8 av byen brant ned. Finnegaarden var "Det Tyske Kontors" største og staseligste kjøpmannsstue. Johan Wilhelm Olsen (1829 – 1898), som hadde drevet nordlandshandel i gården, etablerte museet da den tradisjonelle virksomheten på Bryggen tok slutt. Museets stiftelsesdag, 26. juni 1872, er til minne om prins Oscar Fredriks (den senere kong Oscar II) besøk i Finnegaarden. Prinsens oppmuntring skal ha fått avgjørende betydning for Wibergs videre arbeid med museet. Sønnen hans, Christian Koren Wiberg (1870–1945) ble museets første direktør og reddet Finnegaarden fra riving da Nye Bryggen ble bygget. Etter som samlingen vokste, ble det oppført en tilstøtende bygning. «Finnegårds-Bazaren» eller «murtasken» ble oppført etter tegninger av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe og viser slektskap med Kjøttbasaren som arkitekten fikk tegnet like ved. I 1901 fikk Finnegaarden en stilriktig restaurering. Finnegaarden ble fredet i 1927. I 1979 kom Finnegaarden med på UNESCOs verdensarvliste, sammen med de andre eldre bygningene på Bryggen. Bakre del av Finnegaarden ble i 1982 utbedret av arkitekt Øivind Maurseth. Bak Bryggen ved Mariakirken ligger Schøtstueanlegget, som er en samling originale og rekonstruerte schøtstuer. Dramshusens schøtstue ble lagret på Bergens Museum fra 1880-årene og i 1917 ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I 1937–1938 ble disse stuene gjenreist, sammen med Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstue. Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en parafrase som har til hensikt å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i 1702. Rekonstruksjonen er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre. Andre verdenskrig. Norge ønsket nøytralitet i andre verdenskrig, men ble overraskende invadert av tyske tropper i deres Operasjon Weserübung den 9. april 1940. Bergensdelen av operasjonen var frontet av de tyske krysserne Königsberg og Köln, og bestod av rundt 1900 soldater. Kvarven fort var bemannet med 33 offiserer og 279 korporaler og menige. Fortet skjøt mot skipene da de seilte inn mot Bergen kl. 3:58 om natten. Det ble umiddelbart innlysende hvor utdatert og dårlig vedlikeholdt kanonene var; en av de få granatene som traff, gikk ikke av, for eksempel. Skipene besvarte ikke ilden med annet enn den morsekodete meldingen "stop shooting!" telegrafisten ringte til Kommandanten og spurte om de skulle stoppe og skyte og kommandanten svarte med "Visst faen skal dere skyte". Kvarven fort ble tatt kort tid etter, delvis grunnet soldatenes dårlige kamptrening. Tysk marinepersonell bemannet fortet resten av krigen, og gjorde den til del av deres Festung Bergen, som skulle forsvare den strategisk viktige byen mot allierte angrep. I denne perioden ble fortet utvidet og modernisert. Eksplosjonen på Vågen. Ødelagte hus i Bergen sentrum etter eksplosjonen Eksplosjonen på Vågen er den vanlige betegnelsen på en eksplosjonsulykke i Bergen den 20. april 1944. Det tyske ammunisjonsskipet «Voorbode» med 120 tonn ammunisjon kom i brann og detonerte ved festningskaien klokken 0839. Minst 98 mennesker ble drept, 4 800 skadet, 131 hus forsvant, 117 hus ble så sterkt skadet at de måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet, mens 3 500 hus fikk mindre skader. Viktige historiske bygninger som Nykirken, Tollboden, Rosenkrantztårnet og Håkonshallen ble sterkt skadet, men ble senere restaurert. Bombingen av Laksevåg. Bombingen av Laksevåg, var en av de største enkeltstående tragediene som rammet Norge under den andre verdenskrig. Onsdag 4. oktober 1944 gikk britiske bombefly til angrep på tyskernes ubåtbunker i Nordrevågen på Laksevåg. Et fåtall av disse bombene traff målet, de fleste falt ned over den vanlige bebyggelsen og drepte 193 sivile, derav 61 barn ved Holen skole. Totalt 152 fly deltok i angrepet; 93 Handley Page Halifax og 47 Avro Lancaster bombefly, samt 12 Mosquito jagerbombere som eskorte. Totalt deltok over 1 000 mannskap i raidet. Klokken 09:05 gikk luftvernsirenene på Laksevåg og Bergen, og i løpet av en time ble totalt 1 432 bomber sluppet over Laksevåg. Den store røykutviklingen fra bombenedslagene gjorde det vanskelig å skjelne bombemålet fra vanlig bebyggelse, og kombinert med stor høyde ble resultatet en av de største enkeltkatastrofene i Norge under den andre verdenskrig. Bybranner. Byen har blitt hjemsøkt av bybranner flere ganger opp gjennom historien, helt siden Olav Kyrre grunnla den i 1070. Den største var Bergensbrannen 1916 som fant sted 15. til 16. januar 1916 da store deler av byen gikk med. Med unntak av husene på Rådstuplassen ble alle bygningene i strøket Bergen sentrum ødelagt i brannen. 380 bygninger gikk tapt og 2700 mennesker ble hjemløse. Etter 1945. Bergen har utviklet seg mye etter andre verdenskrig. Bergen var et eget amt fra 1831 og fylke fra 1919 til 1972, da kommunen ble utvidet med nabokommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane og innlemmet i Hordaland fylke. Årstad kommune ble innlemmet i Bergen allerede i 1915, Gyldenpris avstått fra Laksevåg i 1921, og Fyllingsdalen fra Fana i 1955. Kommunen utgjør domsmyndighetsområdet til Bergen tingrett under Gulating lagdømme, og omfatter Arna og Åsane prosti, Bergen domprosti, Fana prosti og Laksevåg prosti under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Kommunen deltar internasjonalt i Hansabysamarbeidet "Union of Baltic Cities" og i "Organization of World Heritage Cities", og lokalt i "Regionrådet Bergen og Omland", som er Norges største i folketall. Tusenårssted. Fana kirke og kulturlandskapet rundt ble i forbindelse med millenniumskiftet valgt til Bergen kommunes tusenårssted. Kommunen har restaurert kirkebygningen fra 1153, og har i samarbeid med 200 frivillige entusiaster i Kulturparkens Venner bygget et amfiteater og anlagt en kulturpark på stedet. Kirken er antatt bygget ca. år 1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228. Den er prostikirke i Fana prosti og blir nå restaurert både innvendig og utvendig. Det meste av arbeidet var fullført sommeren 2008, og blant annet er overflater blitt kalket og malt innvendig, og skifertaket er skiftet ut. Viskose. Viskose var egentlig mellomproduktet for å produsere regenererte cellulosefiber, men har etter hvert blitt synonymt med rayon og kunstsilke. Viskose lages av cellulosexantat. Dette er en viskøs, gyldenbrun væske som dannes av cellulose når den blir behandlet med natriumhydroksid for så reageres med karbondisulfid. Denne blandingen blir løst i mer natriumhydroksid og resultatet blir viskose. Viskosen blir ekstrudert inn i et syrebad. Syren regenererer cellulose. Ektruderingen kan gjøres gjennom en slisse for å få cellofan eller dyse for å lage tråder. Viskosefiber lages med en "spinrette", en dyse med mange små hull. Historie. Viskose ble først lagd av den franske vitenskapsmannen og industribyggeren Hilaire de Chardonnet (1838–1924), oppfinneren av den første kunstige tekstilfiber, "kunstsilke") i Échirolles i 1891. Prosessen for fremstilling av viskose ble patentert av tre britiske vitenskapsmenn (Charles Frederick Cross, Edward John Bevan og Clayton Beadle) i 1902. Cross og hans partnere hadde imidlertid flere ideer og prøvde å lage massive gjenstander som paraplyhåndtak. Det var ikke så vellykket siden gjenstandene ble alt for sprø. De prøvde også å lage viskosefilm, også dette uten hell. Videre utvikling førte til at vikose ble spunnet til tråd for brodering og kanting. Etter at Samuel Courtauld tok over i 1904 ble viskosefremstilling stor industri. I løpet av 1920- og 1930-årene tok viskose over for tradisjonelt ull og bomull til damestrømper og -undertøy. Cellulosefilm (cellofan) ble utviklet i Sveits og Frankrike. I etablerte 1913 C.T.A. La Cellophane SA og ti år senere ble DuPont Cellophane Co. startet i USA. I 1935 ble British Cellophane Ltd etablert i Bridgwater, England. Viskose begynner å tape terreng på grunn av forurensing av karbondisulfid og andre biprodukter fra fremstillingsprosessen. På grunn av dette måtte Bridgewater-fabrikken stenge i 2005. Fremstilling. Fremstillingsprosessen for å få vanlig viskose er omtrent uendret siden tidlig på 1900-tallet og den gir filament eller spinnetråd. Cellulosefibrene som anvendes i fremstilling av viskose er svært rene. De kan lages i sulfittprosessen ved at treflisen blir kokt ekstra lenge og man får da dissolving cellulose. Prosessert bomull kan også brukes som råvare. Cellosen blir oppløst i kaustisk soda. Løsningen blir presset mellom valser for å få ut overskudd av væske og danner ark. Arkene hakkes eller kuttes opp til pulver. Pulveret «eldes» i kontakt med oksygen. Deretter blir pulveret blandet med karbondisulfid og temperaturen holdes på 20 – 30 °C for å få en kontrollert reaksjon. Det dannes da cellulosexantat. Pulveret skifter farge til gult. Det gule pulveret blir løst i lut og det dannes viskose. Viskoseløsningen får stå å «modne». Etter modningen blir viskoseløsningen filtrert for å fjerne eventuelle forurensninger. Løsningen blir så avgasset for å fjerne luftbobler. Deretter går løsningen til ekstrudering gjennom en mangehullet dyse. Ut fra dysen går den i et syrebad av svovelsyre og man får dannet viskosefiber (filament). Filamentene trekkes for å rette dem ut. Deretter vaskes de for å fjerne kjemikalierester. Hvis filamenter ønskes stoppes prosessen her. Til slutt kan filamentene kuttes og spinnes til tråd. Egenskaper. Viskose er en svært anvendlig fiber og gir samme følelse som naturlige fiber. Det kan erstatte silke bomul, ull og lin. Fibrene lar seg lett farge. Viskosetøy er mykt, behagelig og absorberende. Det isolerer kroppsvarme dårlig og gjør det ideelt for anvendelse i varmt og fuktig klima. Modal er en modifisert viskose med større våtstyrke. Den kan også glanses (merceriseres) som bomull. Vanlig viskosetøy har dårlig holdbarhet, spesielt når det er vått. Det har også den dårligste elastisiteten av alle tøyfiber. Viskose kan bare tørrvaskes, mens modal kan maskinvaskes. Viskose kan modifiseres til å gi større strekkfasthet, "High Tenacity rayon". Den har nesten dobbelt syrke av modal og anvendes f. eks til radialtråd i bildekk.. Merle Jacob. Merle Leotha Jacob (født 11. juli 1963) er professor i forskningspolitikk ved Universitetet i Oslo og ved Lunds Universitet. Jacob er direktør for Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved UiO, og professor ved Forskningspolitiska Institutet ved Ekonomihögskolan vid Lunds Universitet. Hun tok doktorgraden i 1996 ved Institutionen för idéhistoria och vetenskapsteori ved Göteborgs universitet med avhandlingen "Sustainable development: a reconstructive critique of the United Nations debate". Østerrike under Sommer-OL 1908. Østerrike under Sommer-OL 1908. Østerrike deltok i fire sporter, friidrett, fekting, svømming og tennis, under Sommer-OL 1908 i London. Østerrike kom på nittende plass med en bronsemedalje. Simen Lieungh. Simen Lieungh (født 16. mars 1960) er administrerende direktør i Odfjell Drilling. Lieungh er bosatt i Nittedal. Tidligere var han leder i Aker Solutions før han gikk til Odfjell Drilling. Lieungh er utdannet sivilingeniør i maskin fra NTH. Tour Down Under 2009. Tour Down Under 2009 var den ellevte utgaven av Tour Down Under. Rittet ble arrangeret i og rundt Adelaide fra 20. til 25. januar 2009. Det var andre gang rittet hadde ProTour-status. 18. januar gikk "Cancer Council Classic" som ikke talte med i sammendraget. Det ble vunnet av Robbie McEwen. Alle 18 ProTour-lagene deltok, i tillegg til "Team UniSA-Australia". Lance Armstrong debuterte for Astana i sitt første profesjonelle sykkelritt siden han la opp i 2005. Regjerende mester André Greipel startet med å vinne første etappe, men på 3. etappe fikk han en skulderskade og måtte bryte. Australieren Allan Davis, den eneste syklisten som har deltatt i alle utgavene av Tour Down Under, vant tre etapper og rittet sammenlagt. 22. serierunde i Premier League 2008/09. 22. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 17. januar 16:00 med seks kamper. Hull City avslutta dagen hjemme mot Arsenal 18:30. Søndag 18. januar spilte West Ham United mot Fulham 14:30 og Tottenham mot Portsmouth 17:00. Runden ble avslutta mandag 19. januar 21:00 med Merseyside-derbyet mellom Liverpool og Everton på Anfield. Jakob Duncan. Jakob Duncan, død 1685, var en dansk general av skotsk hærkomst. Han kom under den skånske krig (1675–1679) til Danmark som anfører for en vervet styrke. Han ledet de danske styrkene i slaget ved Halmstad i 1676. Otto Scheff. Otto Scheff (født 12. desember 1889 i Berlin, død 26. oktober 1956) var en østerriksk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Scheff vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredje plass på 400 meter fri bak Henry Taylor fra Storbritannia og Frank Beaurepaire som konkurrerte for Australasia. På 1500 meter fri ble han nummer fire og på 100 meter fri ble han utslått i semifinalen. Fire år senere, under Sommer-OL 1912 i Stockholm, var han med på det østerrikske vannpololaget som kom på fjerde plass i vannpoloturneringen. Scheff deltok også under Ekstralekene 1906 i Athen. Han vant 400 meter fri og kom på tredje plass på 1 mile frisvømming. Han var med på det østerrikske stafettlaget som ble nummer seks på 4 x 250 meter fri. Guams kvinnelandslag i fotball. Guams kvinnelandslag i fotball representerer Guam i internasjonal fotball. Guam deltok i Asiamesterskap først i 1997, der de endte sist etter en stygg 0-21 mot Japan i tillegg til to andre tap. Guam greide imidlertid å komme seg noe i neste mesterskap, der de slo Hongkong. Ellers var resultatene noenlunde like, og Guam endte nest sist i sin gruppe. Etter å ha endt sist i de to neste mesterskapene, måtte Guam ut i kvalifisering for mesterskapet i 2006, der Guam endte sist i kvalifiseringsgruppen. Guam stilte ikke i kvalifiseringen til 2008. Imidlertid prøvde Guam å kvalifisere seg til den første østasiatiske mesterskapet, men Guam gikk på tre hederlige tap i kvalifiseringsgruppen. Tyrkia under Sommer-OL 1908. Tyrkia under Sommer-OL 1908. Det var én deltaker, en mannlig turner, som konkurrerte for Tyrkia under Sommer-OL 1908 i London. Tyrkia vant ikke noen medalje under OL i 1908. Sveits under Sommer-OL 1908. Sveits under Sommer-OL 1908. Det var én deltaker, en mannlig friidrettsutøver som konkurrerte i sleggekast, for Sveits under Sommer-OL 1908 i London. Sveits vant ingen medaljer under OL i 1908. Vembli Fotballklubb. Vembli Fotballklubb (stiftet 3. september 2003) er en norsk fotballklubb fra Oslo. Lagets drakter består av røde trøyer, røde bukser og hvite strømper. Vembli er Oslos raskest klatrende fotballklubb. 4 opprykk på 4 år og spiller i 2009 i 4 divisjon avdeling 2 Oslo. Historie. Vembli ble dannet i Oslo i 2003. Det hele startet med at Steinar Kolnes tok kontakt med Per-Aasmund Utgård og mente at Oslo hadde plass til enda et fotballag. Per-Aasmund var ikke overbevist ved første forespørsel og gjentatt masing måtte til før han takket ja. Flere venner og venners venner tente videre på ideen og etter et møte på Peppes Pizza Stortingsgaten ble det bestemt at Vembli FK skulle melde seg på den norske ligasystemet. Navnet Vembli stammer fra puben Wembley pub på Sinsen der vennegjengen fulgte fotballkampene på storskjerm. Navnet Wembley ble underkjent og Vembli FK oppsto. Steinar Kolnes og Per-Aasmund Utgård delte broderlig på styretitler og tok også med seg Øyvind Heggernes for å få hjelp på økonomien. 2004 ble Vembli FK medlem av Oslo fotballkrets og NFF, og var klar for 8 divisjonspill. 2004-sesongen. 2004 sesongen var preget av at Vembli FK var en nyoppstartet klubb. Spillerstallen var ikke bred nok noe som førte til kamper hvor man slet med å få nok folk til kampene. Likevel endte sesongen med at plasseringen ble nummer 3, etter en liten bølgedal med 4 strake tap på høstsesongen. Paul Roar Aagedal og Vegard Johnsen ble toppscorere med 17 mål hver. Mye lærdom ble tatt og med mye tid og planlegging høsten 2004, skulle Vembli FKs første gullalder begynne. 2005-sesongen. 2005 sesongen var organisasjonen, stallen og erfaringene et år eldre. I tillegg var målmaskinen Lars Kristian Istad på plass. Vembli FK vant 8 divisjon avd.4 5 poeng foran klubbens første erkerival Indre Østham. Største nedtur for Vembli FK denne sesongen var hjemme og bortetapet mot vennegjengen i Skruknott. Et av de få lagene Vembli FK ennå ikke har tatt en trepoenger på. 2006-sesongen. 2006sesongen fortsatte der den forrige ble avsluttet for Vembli FK. Uten tap på de første 11 kampene, hadde Vembli FK opparbeidet seg en luke på topp. Etter et par blemmer og stortap mot Oslojuvelene på høsten endte det med at årets seriemesterskap til Vembli FK ble vunnet på målforskjell. 2007-sesongen. 6 divisjon avd.1 2007 var det aldri noe tvil. Vembli FK gikk ubeseiret gjennom hele sesongen og hadde 12 poengs margin til Rufus på 2.plass ved veiens ende. Det måtte et 3.divisjonslag i Bøler IF til for å få tap for Vembli FK denne sesongen. I OBOS-cupens semifinale, ledet Vembli FK 2-1 til det gjensto 5 min. Bøler IF får et omdiskutert straffespark som de setter i mål. Kampen går til ekstraomganger og Bøler IFs høyere divisjonskondis blir avgjørende. Kampen endte 5-2. Dette året ble seriemesterskapet også kronet med Kretsmesterskap. 2008-sesongen. 5 divisjon avd. 1 2008 ble tøffere enn de forrige sesongene, selv om seriemesterskapet kunne feires 2 runder før endt termin. Vembli FK vant til slutt 3 poeng foran Romsås. Kretsmesterskapet ble sikret med seier over Ljan og poeng mot Hammersborg. OBOS-cupen endte dette året skuffende i kvartfinalen med tap mot seriekollega Furuset. Eustace Miles. Eustace Hamilton Miles (født 22. september 1868, død 20. juni 1948) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Miles vant en olympisk sølvmedalje i jeu de paume under Sommer-OL 1908 i London. Han tapte finalen til Jay Gould II fra USA. Michael Eligal. Michael Eligal (født 1948 i Argentina) er en israelsk diplomat. Han er israelsk ambassadør i Norge fra januar 2009 og overtok etter Miryam Shomrat. Eligal har en mastergrad i samfunnsvitenskap fra Universitetet i Haifa, og tok også bachelorgraden samme sted. Han har også utdannelse fra det israelske forsvarets høyskole. Før han kom til Norge ledet han Vest-Europa-avdelingen ved det israelske utenriksdepartementet. Han har tidligere vært Israels ambassadør på Kypros, og hatt høye stillinger ved ambassadene i Spania, Mexico og Chile. Han er født i Argentina, kom til Israel i 1963 og har spansk som sitt første språk. Utover dette snakker han hebraisk og engelsk. Kontroverser. Allerede dager etter sin innsettelse har ambassadør Eligal kommet med kontroversielle uttalelser, hvor han beskyldte de norske legene Mads Gilbert og Erik Fosse for å ikke si sannheten om hva de opplevde under bombingen av Gazastripen rundt årsskiftet 08-09. Michael Eligal har uttalt at radikale islamistiske grupperinger, blant andre, stod bak de voldelige opptøyene i Oslo. Disse uttalelsene kom også dager etter sin innsettelse som ambassadør, som også var han hans første reise til Norge. Bambi. "Bambi" er en animasjonsfilm produsert av The Walt Disney Company og hadde visning først gang den 13. august 1942. Filmen er den femte i rekken av Disneys klassikere og basert på den første boken av Felix Salten. Filmen er produsert av Walt Disney, og regissert av David Dodd Hand. Bambi var en av de filmene som ble mest sett i 1942, midt under den andre verdenskrig. Musikken ble komponert av Edward Plumb, og sangtekstene ble skrevet av Frank Churchill. "Bambi" ble gjenutgitt for visning i kinoene i 1947, 1957, 1966, 1975, 1982, og 1988. Den ble utgitt på video som VHS i 1989, 1997 og digitalt renset for utgivelse på DVD den 1. mars 2005. Året etter ble det gitt ut en oppfølger til filmen; "Bambi 2". Bakgrunn. «Bambi» er en fiktivt hjort som først var blitt fortalt om i to romaner av den østerrikske forfatteren Felix Salten (pseudonym for Siegmund Salzmann). Bøkene forteller om rådyrets oppvekst og til dels vanskelige utfordringer som det må i gjennom. Walt Disney og The Walt Disney Company gjorde en tegnefilmversjon av den første boken til Salten, "Bambi, ein Leben im Walde" fra 1923. I denne filmen foregår imidlertid handlingen i Amerika og noen av de mest brutale detaljene er tonet ned. «Bambi» er dessuten omgjort til en hvithalehjort og ikke et rådyr. Filmens dyr er tegnet naturalistisk, ingen av dem er karikert, og det er ikke et eneste menneske som blir vist i filmen. I bakgrunnstegningene av skogen er blitt gjenskapt realistisk med blader som faller, og årstidenes gang.Filmen ble produsert på det samme høye budsjett som var benyttet på "Snehvit og de syv dvergene" og "Pinocchio". Den var en kraftanstrengelse på toppen av de økonomiske problemer som "Pinocchio" og "Fantasia" hadde skapt, og Disney selv var i dårlig humør. Til tross for problemene ble prosjektet gjennom, og filmens salg dekket omkostningene. Dvergjamne. Dvergjamne ("Selaginella selaginoides") er en liten kråkefotplante i Dvergjamnefamilien. Det er en 3 – 10 cm stor plante, gulgrønn, mjuk og vintergrønn. Den har krypende stengler med opprette greiner og enkeltstående opprette sporeaks. Millimeterstore kvasstannede blad. Dvergjamne har små hannlige sporehus øverst og noe større hunnlige sporehus nederst i akset.Den har Heterospori og er ofte brukt som et eksempel for å forklare frø og pollendannelse hos Frøplantene, som den regnes som en analog til.Dvergjamne vokser på fuktige steder (myrer) hovedsakelig på næringsrik og baserik grunn i hele landet til høyt i fjellet (1520 moh). Vokser ellers i Europa, Asia og Nord-Amerika. Gullhella. Gullhella er et boligområde i Asker kommune i Akershus. Området var tidligere et populært hytteområde for folk fra Oslo, men er er i dag et etablert boligområde med høy andel av eneboliger, mange bygget på 1960- og 1970-tallet. Området ligger langs Røykenveien (fylkesvei 167) ca. 5 kilometer fra Asker sentrum. Gullhella stasjon. Gullhella er også holdeplass på Spikkestadlinjen, lokalisert 26,96 km fra Oslo Sentralstasjon. Navnets betydning. Opprinnelsen til navnet er ukjent, men en forklaring er at forstavelsen trolig kommer av gul farge, mens endelsen helle betyr flatt berg. Det finnes en gul stenart i området. En mer spekulativ forklaring er at svenskekongens skattemester under svenskenes felttog mot Norge i 1716 måtte la grave ned en kiste med gullmynter i all hast. Over kisten ble det deretter lagt en stor helle. Området hvor skatten ble nedgravd ble senere kalt Gullhella. Lofoten Insomnia. Lofoten Insomnia Race er et årlig tursykkelritt i Lofoten og Vesterålen. Rittet ble første gang arrangert sommeren 2008 og gikk da langs hele Lofotveggen, fra Lødingen i øst til Å i Lofoten i sørvest. Syklistene starter om kvelden og har -i klarvær- midnattsol hele vegen. Tre distanser er tilgjengelige i 2009: 110, 250 og 600 kilometer. Liora Herzl. Liora Herzl (født 1954 i Tel-Aviv) er en israelsk diplomat. Hun var Israels ambassadør i Norge fra 2001 til 2005. Herzl er utdannet i statsvitenskap fra Universitetet i Tel Aviv. I 1978 gikk hun inn den israelske utenrikstjenesten. Hun tjenestegjorde deretter blant annet i USA og Nederland, i tillegg til i flere høyere stillinger i utenriksdepartementet i Jerusalem. Herzl har familiebakgrunn fra Romania, Litauen, Ukraina og Tyskland, og er i slekt med Theodor Herzl. Gymnaslærer Pedersens beretning. "Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land " er en roman av den norske forfatteren Dag Solstad, utgitt i 1982. Romanen ble filmatisert i 2005 med tittelen "Gymnaslærer Pedersen". Hovedpersonen "Knut Pedersen" forteller i tilbakeskuende perspektiv om sine år som lektor og AKP-medlem i Larvik, fra 1968 av. Romanen skildrer både arbeidet som lektor og partiaktivist, hans kjærlighetshistorie med legen og partifellen "Nina Skåtøy", og gir en bred analytisk skildring av de endringene som foregikk i det norske samfunnet i disse årene. Romanen er skrevet med ironi, distanse og surrealistiske episoder. Romanen har, med en viss urette, blitt oppfattet som forfatterens oppgjør med sin tilknytning til AKP. Likevel er ikke romanen først og fremst et politisk selvoppgjør, snarere er den et stykke sorgarbeid, der «den store politiske vekkelsen» kanskje mer blir hyllet, enn utlevert til ironisk spott. "Gymnaslærer Pedersens beretning.. " ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år, og den inngår i Norsk litteraturfestivals kanon på 25 bøker, presentert i 2007. Boken er oversatt til svensk, dansk, nederlandsk og tyrkisk. Lusa A2. Lusa A2 er en kompakt maskinpistol fra designet av INDEP i Portugal. Den ble designet i 1983 og var i utgangspunktet tilsiktet militært bruk, men brukes også til sikkerhetsstyrker og politi. Den har blitt markedsført blant annet mot livvakter og spesialstyrker. Det ble brukt av portugisisk politi, men etter økonomiske problemer i 1992 byttet de etter hvert over til Heckler & Koch MP5-maskinpistoler. I 2004 ble alt utstyr og produksjonsrettigheter solgt til Stan Andrewski, eier av Stan's Gunsmithing i New Hampshire, Jerry Prasser, eier av Recon Ordnance i Wisconsin, og Ralph Dimicco, medeier av Riley's Gun Shop. Selskapet fikk navnet LUSA USA. Selskapet er godkjent for salg av halvautomatiske skytevåpen til sivile, og helautomatiske skytevåpen til politi-og militærstyrker. Fra 2006 kan man få kjøpt konversjonssett i kaliber .22 Long Rifle og .40 Smith & Wesson til Lusa A2, samt lyddempere produsert av John's Guns. Amos Nadai. Amos Nadai (født 26. mars 1948 i Oradea i Romania) er en israelsk diplomat. Han har siden 2007 vært Israels ambassadør til Folkerepublikken Kina. Nadai var Israels ambassadør til Norge fra 1997 til 2001. Nadai kom til Israel i 1951. Han gjennomførte førstegangstjenesten fra 1966 til 1968, og studerte juss ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem fra 1970 til 1974. Han arbeidet deretter ved ambassaden i Paris 1975-76, som underdirektør for sikkerhet i det israelske utenriksdepartementet 1977-81, og ved ambassaden i Tokyo 1981-86. Nadai var så direktør for finans i utenriksdepartementet 1986-88, før han tjenestegjorde ved ambassaden i Bangkok 1988-91. Han hadde deretter diverse stillinger i utenriksdepartementet, før han ble Israels ambassadør til Norge og Island i 1997. Denne stillingen hadde han frem til 2001. Michael Shiloh. Michael Shiloh (født 1934 i Haag) er en israelsk diplomat. Shiloh var Israels ambassadør til Norge fra 1994 til 1997. Shilohs foreldre kom fra Tyskland, men flyktet fra landet etter Hitlers maktovertagelse. Etter å ha bli nektet adgang til Palestina på grunn av at de ikke kunne dokumentere formue ventet en omflakkende tilværelse i halvannet år, før de kunne bosette seg i Tel Aviv. Shiloh begynte yrkeslivet som lærer ved voksenundervisningen, før han gikk inn i diplomatiet som niogtyveåring. Han var deretter stasjonert i New York, Tokyo, Bonn og Boston, før han ble nestleder ved den israelske ambassaden i Washington D.C. Terrengløp. Terrengløp er en egen gren innen friidrett som en motsetning til løp på bane eller gateløp. Øvelsen er ikke olympisk gren, men det arrangeres VM i øvelsen. Terrengløp vært NM-øvelse siden 1913 for herrer og siden 1964 for damer. Flere forskjellige distanser har vært benyttet både individuelt og i stafett, men idag løpes individuelt 3 km og 10 km for menn, 2 km og 6 km for kvinner, samt terrengstafett. Flest norgesmesterskap blant herrene har Pål Benum med sine 7 titler for klubben BUL, mens Grete Waitz fra Vidar har flest på damesiden med 14 norgesmesterskap. Motbakkeløp. Motbakkeløp er en underkategori av terrengløp. Som fremgår av navnet løpes det da i motbakke og i noen tilfeller i trapper. Denne grenen har vært arrangert som NM-øvelse siden 2005. Helsefremmende sport. Det som i hovedsak skiller terrengløp fra løp på flatt underlag er at flere muskelgrupper aktiveres for å kontrollere fremdriften på ulendt underlag. Slitasjeskader som er vanlig for utøvere som trener mye på asfalt eller kunstdekke er derfor langt mer beskjedent for utøvere som trener terrengløp. I tillegg er det generelt skadeforebyggende ved at stabiliserende muskelgrupper trenes. Terrengløp er derfor en alternativ konkurransesport for mange langdistanseløpere, langrennsløpere, skøyteløpere m.fl. Tollef Rørmoen Berger. Tollef Rørmoen Berger (født 3. desember 1977 i Arendal, død 2. juli 2011) var en norsk musiker og curlingspiller. Etter å ha hatt statistroller i såpeseriene "Familiesagaen De syv søstre" og "Hotel Cæsar" på TV 2, dannet Rørmoen Berger sammen med statistkollega Torstein Mwaniki Dyrnes bandet Tøyen i 1998. Bandet brukte nesten utelukkende spillkonsollen Sony Playstation til å produsere musikk. I 1999 fikk bandet platekontrakt med det amerikanske selskapet Blackbean and Placenta Records, hvor de ga ut albumet "Did you bring me on national television to tell me this?" i 2000. Albumet var en moderat kommersiell suksess, men fikk god mottagelse i det elektroniske undergrunnsmiljøet. I 2001 skrev Tøyen under en kontrakt med det norske plateselskapet Racing junior. Sommeren 2002 ga de ut Ep-en "EP Phone Home", hvor de fikk sin første og eneste hit i Norge med låta «India Pindia», som blant annet ble b-lista i NRK P3. I 2003 ga bandet ut "Did you bring me on national television to tell me this too?". Dette albumet ble nominert til Alarmprisen i klassen elektronika samme år. Tøyen ble oppløst i 2004. Rørmoen Berger tok sølvmedalje i Norgesmesterskapet i individuell curling i 2008. Etter å ha kommet på sisteplass i NM individuelt 14. mars 2010 la Rørmoen Berger opp med umiddelbar virkning. Joel Alon. Joel Alon (født Károly Brichta 5. januar 1935 i Újpest i Ungarn) er en israelsk diplomat. Han var Israels ambassadør til Norge fra 1990 til 1994. Da Ungarn begynte jødeforfølgelsene i 1944 ble Alon sammen med tvillingbroren Andras og moren deportert til Auschwitz-Birkenau. Der ventet Josef Mengele, som var spesielt interessert i «eksperimenter» på tvillinger. Grunnet krigens slutt ble det med noen få «undersøkelser» hos Mengele, og i mai 1945 kunne familien reise hjem til Ungarn. Også Alons far overlevde Holocaust, etter at han hadde rømt fra tysk tvangsarbeid. I august 1945 reiste familien illegalt ut av Ungarn, og 1949 fikk de tatt seg fra Bari til Israel. Etter han var ambassadør i Norge ble Alon Israels ambassadør til Ungarn. Liechtensteinisches Gymnasium. Liechtensteinische Gymnasium (LG) er et gymnasium i Vaduz i Liechtenstein. Det ble åpnet i 1937 av Maristen-Schulbrüder som privatskolen "Collegium Marianum". Jenter fikk ikke gå der før på slutten av av 1960-tallet. Siden 1981 har skolen blitt drevet av staten Liechtenstein. Antallet elever steg fra midten av 1980-tallet og har deretter vært på ca. 740 stk. Yehiel Yativ. Yehiel Yativ (født 1936 i Jerusalem) er en israelsk diplomat. Hun var Israels ambassadør i Norge fra 1987 til 1990. Yativ var stasjonert i Oslo (1975–79), India, Sierra Leone og Tyrkia før hun ble ambassadør i Norge. Hun har også tjenestegjort i det israelske utenriksdepartementet i Jerusalem, og var engasjert i forhandlingsprosessen mellom Israel og Libanon i 1982-83. Prins Hamlet. Prins Hamlet er hovedpersonen i William Shakespeares tragedie "Hamlet". Han er prins av Danmark, nevø av tronraneren Claudius og sønn av den avdøde Kong Hamlet. Gjennom skuespillet grubler Hamlet på om/hvordan han skal hevne seg på Claudius for drapet på hans far, og sliter selv med galskap gjennom fortellingen. Mot slutten av skuespillet har Hamlet forårsaket døden til sin kjære Ofelia, sin mor Gjertrud, sin onkel Claudius, sin fremtidige svoger Laertes, sin fremtidige svigerfar Polonius og sine to barndomsvenner, Rosenkrantz og Gyldenstern. Hamlet er selv den siste rollefiguren i stykket som dør. Huallaga (elv). Huallaga er ei elv i Peru. Den er ei sideelv til Marañón, som er en av Amazonas' tilløpselver. Blant de tidligere navnene på denne elva er "Guallaga" og "Rio de los Motilones". Huallaga har utspring på østsiden av Andesfjellene i det sentrale Peru, og munner ut i Marañón før denne løper sammen med Ucayali og danner elva Amazonas. De største sideelvene er Monzón, Mayo, Biabo, Abiseo og Tocache. Over nesten hele sin lengde er Huallaga ei stri elv som renner gjennom en rekke dype kløfter og juv. Nedslagsfeltet er om lag 85 000 km². Lars Sverkeson Romundstad. Lars Sverkeson Romundstad (født 12. september 1885 i Straumsnes, død 1961) var en norsk gårdbruker og politiker (Bondepartiet). Han var stortingsrepresentant fra 1928 til 1949. Romundstad var utdannet fra Møre fylkes landbruksskule 1905-06. Han arbeidet som gårdbruker hele sitt yrkesaktive liv, og var også kasserer i Straumsnes sparebank 1921-28. Romundstad satt i kommunestyret i Straumsnes fra 1919 til 1934, og i periodene 1922-25, 1925-28 og 1931-34 var han ordfører. Han var også kretssekretær i Norges bondelag fra 1919 til 1928, formann i Møre og Romsdal Bondeparti fra 1939 til 1949, formann i Skog- og vassdragskomiteen på Stortinget fra 1945 til 1950, og styremedlem i Norges Bank, avdeling Kristiansund fra 1945 til 1959. Morten Brørs. Morten Brørs (født 28. juli 1973 i Beitstad) er en tidligere norsk langrennsløper som representerte Steinkjer Skiklubb. Brørs oppnådde sine beste resultater i sprintlangrenn. Han vant sitt første renn i verdenscuprenn i Kitzbühel i sesongen 1999/2000, og gikk samme sesong til topps sammenlagt i sprintverdenscupen. Året etter vant han sin andre og siste verdenscupseier i tsjekkiske Nové Město. Denne sesongen endte han på fjerdeplass sammenlagt i verdenscupen. Morten Brørs la opp etter sesongen 2003/2004. Nové Město na Moravě. Nové Město na Moravě (; tysk: "Neustadtl in Mähren") er en by som ligger 600 m over havet og ca. 170 km sørøst for Praha, i Vysočina regionen midt i Tsjekkia. Byen har ca. 10 500 innbyggere og er det ledende vintersportsstedet i landet. De har en lang skitradisjon i området med konkurranser fra 1934. Området brukes også til sykling og turgåing om sommeren. Morsmelk. Morsmelk er den melk en kvinne produserer i en periode etter en fødsel. Det utgjør den primære næringskilde for nyfødte inntil de blir i stand til å innta fast føde og fordøye et bredere spekter av matprodukter. Kong Hamlet. a> (holdt tilbake) konfronteres med gjenferdet til sin far, Kong Hamlet. Kong Hamlet (også omtalt som Gamle Hamlet) er en rollefigur fra William Shakespeares tragedie "Hamlet". Han må ikke forveksles med sin sønn, Prins Hamlet, som innehar skuespillets sentrale rolle. I rollelisten blir Kong Hamlet referert til som «Gjenferdet», og listes opp helt nederst, selv under de mindre rollefigurene. Dette kommer antakeligvis av at han er død. Han er løst basert på en legendarisk jysk høvding ved navnet Horwendill, som dukker opp i "Lejrekrøniken" og i Saxo Grammaticus sin krønike "Gesta Danorum". Kong Claudius. Kong Claudius er en rollefigur fra William Shakespeares tragedie "Hamlet". Han er broren til Kong Hamlet, andre ektemannen til Gjertrud og onkelen til Hamlet. Claudius erobret tronen ved å drepe sin egen bror med gift, og deretter ektet han den avdøde kongens enke. Han er løst basert på den jyske høvdingen Feng, som dukker opp i "Lejrekrøniken" og i Saxo Grammaticus sin krønike "Gesta Danorum". Israels ambassade i Oslo. Den israelske ambassaden i Oslo, sett fra gateplan. Israels ambassade i Oslo er Israels diplomatiske representasjon til Norge. Ambassaden dekker også Island. Ambassadebygningen har adresse Parkveien 35, og ligger like bak Slottet. Ambassadebygningen er fra 1892, og er under byantikvarens beskyttelse. Ambassaden holdt tidligere til i Drammensveien 80C, og flyttet til dagens lokaler i mars 2000. Fra januar 2009 er Michael Eligal Israels ambassadør til Norge og Island. Han overtok etter Miryam Shomrat. Liste over israelske ambassadører til Norge. Listen er ikke komplett, og årstallene merket med «(?)» er usikre Kirkenær skole (Ringsaker). Kirkenær skole er en middels stor barneskole som ligger i Furnes, like utenfor Hamar. Kirkenær er den største barneskolen i Furnes og har 162 elever. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 1991. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 1991 er den første gjennomføringen av Afrikamesterskapet i fotball for kvinner. Mesterskapet ble gjennomført som en ren cup, der lagene møttes hjemme og borte. Mesterskapet ble preget av mange forfall, og i realiteten var det bare 4 lag med i mesterskapet. Vinneren kvalifiserte seg til VM. Lyst urtefly. Lyst urtefly ("Platyperigea montana") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Utseende. Et middelsstort (vingespenn 26 – 31 mm), kraftig, lysgrått nattfly. Forvingen er lysgrå, ofte med et litt blålig skjær, vanligvis bare med utydelig mønster. Det er gjerne 3 – 4 små, svarte flekker ved forkanten, enkelte ganger fortsetter disse som mørke siksak-tverrbånd. Nyremerket er ikke tydelig men har 3 – 4 små, hvite flekker i bakkant. Langs ytterkanten av vingen går det en oppbrutt, svart linje, en slik finnes også i ytterkanten av den midtre del av bakvingen. Bakvingen er hvit, noen ganger med litt gråaktig bestøvning. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike habitater, men helst i åpne områder. Larven lever på ulike lave planter. Den overvintrer i en kokong i bakken. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august, av og til til begynnelsen av september. Utbredelse. Arten finnes i Nord-Europa og i noen fjellområder lenger sør (Alpene, Appenninene) og videre østover til Sentral-Asia. I Norge er den utbredt i indre strøk av Sørlandet og Østlandet, sjeldnere ved kysten, og finnes dessuten i indre Sogn. Tangmoen Idrettslag. Tangmoen Idrettslag (stiftet høsten 1978) er et fotball- og idrettslag fra bydelen Tangmoen på Stjørdalshalsen i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Idrettslag rekrutterer hovedsakelig fra Kvislabakken skolekrets som starter på Tangmoen (Kvislabakken skolekrets består av; Tangmoen, Sutterøy, Kvislabakken, Vassbygda, Vikanlandet og Nordlandsfeltet), men oppover i aldersklassene kommer det spillere fra andre klubber i nærområdet til Tangmoen. Fotball. A-laget i fotball for herrer vant sin avdeling i 4. divisjon 2008, og rykket dermed opp til 3. divisjon, der også naboklubben Stjørdals-Blink befinner seg. I 2012-sesongen spiller Tangmoen i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011. Idrettsanlegg. I 2004 fikk Tangmoen sin første grusbane etter iherdig dugnadsinnsats av foreldre og andre ildsjeler som hadde lyst til å gjøre en innsats for klubben. I 2006 kom det en gjeng eksperter med kunstgress til Kvislabakken og nok en gang med litt hjelp av lokale ildsjeler så ble det lagt kunstgressdekke over grusbanen. Tangmoen har også den mest moderne garasjen på Stjørdal med kiosk og et lite oppholdsrom hvor trenerne og spiller kan ha små møter og diskutere saker og ting som angår klubben. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 1995. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 1995 er den andre gjennomføringen av Afrikamesterskapet i fotball for kvinner. Mesterskapet ble gjennomført som en ren cup, der lagene møttes hjemme og borte. Det var nye lag som meldte seg på, og det var bare to av de åttte påmeldte lagene som trakk seg. Vinneren kvalifiserte seg til VM. Grått urtefly. Grått urtefly ("Paradrina selini") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Utseende. Et middelsstort (vingespenn 27 – 32 mm), kraftig bygd, grått nattfly. Forvingen er grå med utydelige tegninger, ofte er det to diffuse, mørke tverrbånd. Ring- og nyremerke er vanligvis vanskelige å se. Bakvingen er lyst brungrå, ikke hvit som hos flere ellers svært like arter. Levevis. Arten er mest å finne i varme, solåpne biotoper med busker. Larvene lever på ulike urter. Den overvintrer som larve. De voksne sommerfuglene flyr om natten fra mai til august, mest i juni og juli. Utbredelse. Arten forekommer i Nord-Afrika, Europa og Midtøsten. I Norge er den vanligst på Sørlandet og det sørligste Østlandet, men den er også funnet i Gudbrandsdalen og i indre strøk på Vestlandet. Iguanodon. Iguanodons størrelse i forhold til et voksent menneske, de kunne bli 10 meter lange og 4,5 meter høye. kloen på Iguanodons tommel, som trolig ble brukt til forsvar mot rovdyr. Iguanodon er typisk for de tobente planteeterne som tok over etter sauropodene i starten av Krittperioden. de var noe av de mest vellykkede dinosaurene som fantes, det er funnet fossiler av skjeletter på alle verdens kontinenter. Ungene gikk på to ben, skjelett funn av Iguanodon-unger viser at frambena er kortere i forhold til de voksene. Dette var kanskje ungenes forsvar mot rovdyr. De voksne gikk rundt på fire ben, men hadde mulighet til å gå og løpe på to ben. Iguanodon vandret i flokker, det finnes avtrykk av fotspor i bergarter fra denne tiden. Noen ganger rullet de seg rundt i gjørma blant kjerringrokk-plantene, vi har også funnet avtrykk av huden deres. Det som var spesielt for Iguanodon, var at den kunne tygge maten. De tidligere langhalsede planteeterne svelget steiner som de kunne male maten med, siden de ikke kunne tygge plantene. Iguanodon hadde et nebb som de brukte til å plukke planter og tenner bak som de malte den med før de svelget den. Magen deres var trolig også mer avansert og kunne bryte ned mat lettere. Det larakteristiske særtrekket for Iguanodon var den store kloen på den første fingeren (Tommelen). Vi vet at Iguanodon levde i flokk. I Bernissart, Belgia er det funnet en stor 'gravplass' med Iguanodon skjeletter. Kanskje ble disse tatt av en plutselig flom da de krysset et vassdrag, slik gnuene gjør den dag i dag. Brikkene faller på plass. Den belgiske gruvearbeideren Jules Creteur, som fant de merkelige klumpene i gruven i Bernissart, tok dem med seg opp til overflaten og undersøkte dem. Han fant ut at det var biter av forstenet ben. Creteur hadde gravd seg gjennom bergartene i den forhistoriske fjellskjeden og funnet gropen med Iguanodon-gravplassen som var fylt med sedimenter fra Krittperioden. Arbeidet i gruven ble stoppet. En gruppe fra Det naturhistoriske museum i Brussel ble tilkalt, og eksperter begynte å grave ut skjelettene. På tre år ble 39 Iguanodon-skjeletter fraktet opp til overflaten. Disse var for det meste komplette, i motsetning til de tidligere funnene som var gjort i England. Den forskeren som er mest kjent for arbeidet som ble gjort i Bernissart, er Louis Dollo fra Det naturhistoriske museet i Brussel. I 1882 begynte han å studere og rekonstruere skjelettene. I en bygning som en gang hadde vert et kapell, monterte han og medarbeiderne elleve av de mest komplette skjelettene i mest mulig naturlige stillinger, en jobb som tok ca 30 år. Dollo trodde at Iguanodon gikk rundt på bakbena, til forskjell fra dagens iguana-øgle. Han fant ut at at det var Iguanodon-øgler i to forskjellige størrelser. Han trodde det kunne være to forskjellige arter, eller at det dreide seg om hanner og hunner av en og samme art. Nå tror vi at den første forklaringen er riktig: Det er flere forskjellige Iguanodon-arter. I 1960 ble det funnet fotspor av noe man trodde var Iguanodon på Svalbard. Man har i senere tid funnet ut at dette er en ennå ukjent slektning av arten. Husurtefly. Husurtefly ("Paradrina clavipalpis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Utseende. Et middelsstort (vingespenn 28 – 32 mm), kraftig bygd, lyst brunlig grått nattfly. Forvingen er avrundet trekantet og har gjerne 3-4 svarte flekker ved framkanten, mer eller mindre tydelige, grå, ring- og nyremerker og mer eller mindre tydelige, mørke siksak-tverrstreker. Bakvingen er hvit, årene i den ytre delen og ytterkanten er brungrått bestøvet. Den ligner mest på lyst urtefly ("Platyperigea montana") men skiller seg fra denne på vingenes mer brunlige fargetone. Levevis. Arten er vanlig i hager og i og ved bebyggelse. Den kan ofte påtreffes inne i hus, særlig i uthus. Larvene lever på visne plantedeler, og kan være tallrike i høy, både mens det fortsatt ligger til tørk og under lagring innendørs. De voksne sommerfuglene kan påtreffes hele sommeren. Den overvintrer som fullvoksen larve. Utbredelse. Husurteflyet finnes i Nord-Afrika, i hele Europa og videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge er det vanlig nord til Lofoten. Jabalia. Jabalia (جباليا, eller "Jabalya") er en by nord på Gazastripen. I 1945 hadde byen 3500 innbyggere. Dette antallet vokste til 82.877 innbyggere i 2006 – da er ikke den inntilliggende flyktningleiren medregnet. Byen ble i 2009 hardt rammet av Israels bombing og invasjon av Gazastripen. Byen er omgitt av fruktbar jordbruksmark og rike appelsintrelunder. Byens historie går meget langt tilbake, noe utgravningsfunn fra romersk og bysantinsk tid vitner om. Vakre gulvmosaikker er funnet der en bysantinsk kirke hadde ligget. Noen mindre rester av en moske fra 1300-tallet står fremdeles. Etter Palestinakrigen i 1948 opprettet UNRWA en 1,4 km² stor flyktningleir nord i byen for om lag 35 000 mennesker; Jabalialeiren. Det fra denne flyktningleiren at den første intifadaen utgikk i desember 1987. I 2005 var det registrert 106.691 mennesker i flyktningleiren. Krigen i 2009. Jabalia var byen som ble hardest rammet av Israels bombing og invasjon av Gazastripen i 2009. Nesten alle hus, fabrikker og oliventrær ble jevnet med jorden under krigshandlingene. I bydelene Qirem og Abed Rabbo var det like etter våpenhvilen flere hundre meter mellom hvert hus som fremdeles sto. Fabrikkene i det østlige Jabalya som produserte elektriske artikler, olivenolje og sement, ble alle lagt i grus. Jordene ble også ødelagt, dels av bomber, men mest av de israelske stridsvognenes larveføtter. Jabalya var blant byene som først ble invadert av israelske styrker i løpet av den 22 dager lange offensiven på Gazastripen. Bjørn Røstad. Bjørn Røstad med Åge Aleksandersen i Langesund. Bjørn Røstad (født 10. desember 1951) er en norsk musiker. Karrieren. Han begynte å spille saksofon i 1966, en barytonsaks. Dette var hovedinstrumentet fram til 1979, med bassklarinett, sopransax og altsax som biinstrumenter. Altsaksofonen ble hovedinstrument fra 1979. Fra 1982 ble tenorsaksen hovedinstrument. Han ble med i sitt første band i 1967 til 1968, et Rhythm & blues band fra Oslo som het True. Startet soulbandet Lillestrøm Kropp og Sjel i 1968. Dette bandet gikk i oppløsning i 1970 og flere av medlemmene ble med i Lillestrømbandet Undertakers Cirkus. Røstad var med på enkelte plateutgivelser med Undertakers C. og Sønner av Norge. Han hadde et år i Gardemusikken i 1971. Han var elev av tenorsaksofonisten Bjørn Johansen etter gardemusikken og spilte i ulike grupper som session-musiker, og deltok flere år i storband på Kongsberg Jazzfestival. Han ble med i Jon Haaland storband i 1972, dette skiftet navn til Lillestrøm Samleband på midten av 1970-tallet og var sammensatt av profesjonelle og amatørmusikere fra østlandsområdet. Var med i Universitetsstorbandet i Oslo i tre år fram til 1978. Studerte musikk ved musikkfagskolen i Oslo og spilte barytonesaks i musikkhøgskolens saksofonkvartet og representerte Norge i Ung Nordisk Musikkfestival både med kvartetten og i symfoniorkester. Var med på flere plateutgivelser som studiomusiker i denne tiden. Var en periode med i Bjølsen Valsemølle før han ble med i Lillestrømbandet The Hawks i 1978. Dette bandet reiste på norgesturne med Terje Tysland i 1979. Da bandet kom til Trondheim sent på høsten ble han igjen i Trondheim sammen med keyboardist Lasse Hafreager for å bli en del av Åges Sambandet. Spilte i Sambandet til bandet ble oppløst etter Eldorado turneen. Parallelt med spillingen i Sambandet var han i 1980-81 også med i Milorg Blues Band sammen med bl.a. bassist Tor Evensen og trommeslager Knut Stensholm fra Sambandet, gitarist Eirik Lie, pianist Gisle Jonsson og vokalist/munnspiller Jo Tore Bæverfjord. Etter Sambandet spilte han i ulike sammenheng i Trondheim og var med i diverse band som Venstre bakjul, Røstads raske, Six Pack, Lenart The Beatband som skiftet navn til Mr. Beat. Jobbet flere år som faglærer og medielærer ved Brundalen videregående skole og Norges Kreative Fagskole. Han har forøvrig også utdannelse som overtrykker i litograffaget med svennebrev i 1972. Ble med da Åge Aleksandersen samlet Sambandet igjen i 2003. Jabalialeiren. Jabalialeiren er en palestinsk flyktningleir på Gazastripen. Etter Palestinakrigen i 1948 opprettet UNRWA en 1,4 km² stor flyktningleir nord for den da lille byen Jabalia på Gazastripen. Leiren var beregnet for om lag 35 000 mennesker. Det var fra denne flyktningleiren at den første intifadaen utgikk i desember 1987. I 2006 bodde det rundt 93 000 mennesker i flyktningleiren. Befolkningen ble hardt rammet i forbindelse med krigen mellom Hamas og Israel i januar 2009. En stor andel av bygningene ble ødelagt eller skadet av israelske bomber. Ved en anledning skal åtte mennesker som ble antatt å være fra samme familie blitt drept av en israelsk stridsvogngranat. Hamas’ innenriksminister Saeed Seyyam befant seg i et hus i denne leiren da han ble drept i et israelsk flyangrep den 16. januar 2009. Joseph Kony. Joseph Kony (født ca. 1961) er leder for Herrens motstandsarmé (LRA), en geriljagruppe som deltar i et voldelig felttog for å etablere teokratisk styre i Uganda, og som fremholder at de er basert på den kristne Bibelen og De ti bud. LRA, som har fått et skrekkinnjagende rykte for sin brutalitet mot folket i Nord-Uganda, har kidnappet rundt 30 000 barn (som barnesoldater og sexslaver) siden opprørene startet i 1987. Hoveddelen av gruppen hans er barn, men antallet barn som har slåss for ham varierer. Når de bortfører barn, har Kony og hans hær ofte drept barnas nærmeste familie og naboer. Dermed har barna gjerne ikke noen andre valg enn å slutte seg til Kony. I 1992 omdøpte Kony gruppen sin til "United Democratic Christian Army". Den 6. oktober 2005 kunngjorde Den internasjonale straffedomstolen (ICC) en arrestordre hvis hadde blitt utstedt på fem medlemmer av Herrens motstandshær -for forbrytelser mot menneskeheten. Dette etter at en lukket tiltale hadde funnet sted. Tiltaler mot Kony omfatter forbrytelser mot menneskeheten, drap, slaveri og voldtekt, plyndring og tvang av barn inn i opprørernes rekker. Kony 2012. Kony 2012 er en kampanje som har sitt utspring i USA. Invisible Children Inc. har lagt ut en kortfilm ("Kony 2012") der det settes fokus på Konys handlinger de siste 26 årene. Målet med videoen er å gjøre verden oppmerksom på hva som foregår i Uganda. Formålet er at budskapet skal spre seg globalt gjennom sosiale og tradisjonelle medier. Kony mottok en bølge av oppmerksomhet i mars 2012 da en tretti minutter lang dokumentar på YouTube med tittelen "Kony 2012», produsert av filmskaper Jason Russell, ble publisert. Hensikten med denne filmen var å trekke oppmerksomheten mot Kony i et forsøk på å øke omverdenens engasjement for situasjonen i Uganda. Den 66. Golden Globe-utdelingen. Den 66. Golden Globe-utdelingen 11. januar 2009 Den 66. Golden Globe-utdelingen ble avholdt søndag 11. januar 2009 for å tildele priser til de beste prestasjonene innen film og TV i 2008. Vinnere. Beste film – drama: "Slumdog Millionaire" Beste kvinnelige skuespiller i film – drama: Kate Winslet – "Revolutionary Road" Beste mannlige skuespiller i film – drama: Mickey Rourke – "The Wrestler" Beste film – musikal eller komedie: "Vicky Cristina Barcelona" Beste kvinnelige skuespiller i film – musikal eller komedie: Sally Hawkins – "Happy-Go-Lucky" Beste mannlige skuespiller i film – musikal eller komedie: Colin Farrell – "In Bruges" Beste kvinnelige birolle i film: Kate Winslet – "The Reader" Beste mannlige birolle i film: Heath Ledger – "The Dark Knight" Beste fremmedspråklig film: "Waltz with Bashir" (Israel) Beste regi: Danny Boyle – "Slumdog Millionaire" Beste manus: "Slumdog Millionaire" – Simon Beaufoy Beste originalmusikk: "Slumdog Millionaire" – A. R. Rahman Beste TV-serie – drama: "Mad Men" Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – drama: Anna Paquin – "True Blood" Beste mannlige skuespiller i TV-serie – drama: Gabriel Byrne – "In Treatment" Beste TV-serie – musikal eller komedie: "30 Rock" Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Tina Fey – "30 Rock" Beste mannlige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Alec Baldwin – "30 Rock" Beste miniserie eller TV-film: "John Adams" Beste kvinnelige skuespiller i miniserie eller TV-film: Laura Linney – "John Adams" Beste mannlige skuespiller i miniserie eller TV-film: Paul Giamatti – "John Adams" Beste kvinnelige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: Laura Dern – "Recount" Beste mannlige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: Tom Wilkinson – "John Adams" 66 Golden Globe Rafahleiren. Rafahleiren (مخيم رفح or معسكر رفح) er en palestinsk flyktningleir på Gazastripen. Den ligger rett ved grenselinjen mellom Gaza og Egypt. Den ble opprettet i 1949 og utgjør i praksis en nordlig bydel av byen Rafah. Den var en gang Gazas folkerikeste flyktningleir, men omfordelinger ha endret dette, særlig ved at folk er flyttet til den tett inntil liggende leiren Tall as-Sultan, som egentlig for det meste skulle absorbere flyktninger omplassert fra Canadaleiren. Ifølge UNRWA hadde leiren en befolkning på 95 187 innbyggere i 2005,; dette rimer ikke med det palestinske statistiske sentralbyrås tall på ca 58 000 til samme tid. Leiren har 31 skoler (20 barneskoler, 11 ungdoms- og videregående skoler) drevet av UNRWA. Gulbrunt urtefly. Gulbrunt urtefly ("Hoplodrina octogenaria") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 35 mm), kraftig bygd, gulbrunt nattfly. Forvingen er noe avrundet, lyst gulbrun med tydelige, mørke, nyre- og ringmerker som har en smal, lys kant. Vingen har også mer eller mindre tydelige, mørke tverrlinjer. Bakvingen er blekt brunlig grå. Arten ligner flere andre arter, den skiller seg fra vanlig urtefly ("Caradrina morpheus") på at nyre- og ringmerkene har lys kant, og fra gråbrunt urtefly ("Hoplodrina blanda") på forvingenes varme brunlige fargetone. Levevis. Arten finnes mest i åpne områder, der larvene kan leve på mange ulike urter. Den overvintrer som larve. De voksne sommerfuglene flyr i juni – august. Utbredelse. Arten finnes i Europa og videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge er den vanlig på Sørlandet og den sørligste delen av Østlandet, mer lokalt utbredt på Vestlandet og det nordlige Østlandet. Nordligst er den funnet på Nordmøre. Amman New Camp. Amman New Camp, lokalt omtalt som Wihdat ("مخيم الوحدات"), er den nest største palestinske flyktningleiren i Jordan, med en befolkning på 49 805 registrerte flyktninger pr 2002. Den ble tidligere drevet av UNWRA, men drives nå av Department of Palestinian Affairs. Gråbrunt urtefly. Gråbrunt urtefly ("Hoplodrina blanda") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31 – 35 mm), kraftig, lyst gråbrunt nattfly. Det kan ligne flere andre arter, men skilles fra gulbrunt urtefly ("Hoplodrina octogenaria") på at forvingen er nøytralt gråbrun, ikke gulaktig, og fra vanlig urtefly ("Caradrina morpheus") på at vingens nyre- og ringmerker har lys kant. Forvingen er lyst gråbrun, med tydelige, lyskantede nyre- og ringmerker som ellers er samme farge som resten av vingen. Ellers er tegningene ganske utydelige, men man kan ane to mørke tverrbånd som gjerne er redusert til rekker av flekker. Bakvingen er blekt gråbrunlig med mørkere årer. Levevis. Arten finnes helst på varme, solåpne steder der larvene lever på ulike urter. Larven overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa. I Norge er den vanlig på Sørlandet og på Østlandet sør for Oslo. På Vestlandet og den nordlige delen av Østlandet er den forholdsvis sjelden. Den er funnet nord til Nordmøre. Linjefly. Linjefly ("Charanyca trigrammica") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 37 mm), kraftig, lyst grågult nattfly. Arten kan ikke forveksles med noen andre nordeuropeiske arter. Forvingen har fire smale, brune tverrstriper, den innerste av disse er bare tydelig i den fremre halvdelen, nummer tre er uskarp. Bakvingen er gulgrå. Levevis. Arten kan finnes både i litt åpen skog, i skogkanter og i helt åpne områder. Larven lever mest like under jordoverflaten og gnager på rothalsene til ulike urter, blant andre groblad ("Plantago major"). Den overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i Europa, bortsett fra lengst i nord, og østover til Kaukasus. Det er usikkert om den har faste bestander i Norge. Den er funnet nokså få ganger langs kysten fra Oslo i øst til Søgne i vest. De siste årene er det funnet noen eksemplarer nær Kristiansand, så det er mulig at den holder på å etablere seg der. Den er listet som sårbar (V) på den norske rødlisten, men det er usikkert om den hører hjemme der siden den kanskje ikke har bestander i Norge. Pearls of Passion. "Pearls of Passion" er Roxettes debutalbum, utgitt i oktober 1986. Albumet ble relansert internasjonalt i oktober 1997. Albumet ble opprinnelig kun utgitt i Skandinavia og Canada. Albumet solgt særlig godt i Sverige, og kom på andre plass på den svenske albumlisten. «Neverending Love», «Goodbye to You», «Soul Deep» og «I Call Your Name» ble utgitt som singler. «Soul Deep» var også med på deres tredje studioalbum, "Joyride" i 1991 og «So Far Away» var med på "Tourism" i 1992. Albumet har solgt i overkant av 1 millioner eksemplarer. Toppserien 2009. Toppserien 2009 var den 23. sesongen av den norske øverste divisjon i fotball for kvinner. Røa var regjerende seriemester, men Stabæk var forhåndsfavoritten (se under). De to lagene som rykket opp fra 1. divisjon var Sandviken og Fortuna Ålesund. Røa ble seriemestre for tredje år på rad, Stabæk tok klubbens første sølvmedalje, og Kolbotn vant bronse. Begge de to lagene som rykket opp, rykket rett ned i 1. divisjon igjen, akkurat som i sesongen før. Fortuna Ålesund debuterte i Toppserien, men de hadde tatt over det tidligere topplaget Spjelkavik. Lagene. Fløya Trondheims-Ørn,Kattem Fortuna Ålesund Arna-Bjørnar,Sandviken Klepp Amazon Grimstad Team Strømmen Røa Kolbotn Stabæk Trondheims-Ørn, Klepp og Team Strømmen har vært med i samtlige sesonger siden oppstarten på nasjonal serie i 1987. Kolbotn debuterte i 1995, og har holdt seg i den øverste divisjonen siden. Røa debuterte i 2001, og har holdt seg i den øverste divisjonen siden. Fløya rykket opp for fjerde gang i 2002, og har holdt seg i Toppserien siden 2003-sesongen. Amazon Grimstad debuterte i 2006. I samme år kom Arna-Bjørnar tilbake til Toppserien etter ett år i den nest øverste divisjonen, mens Kattem gjorde det samme i 2007. Stabæk hadde i oktober 2008 ingått en avtale med Asker om overdragelse av topplaget Asker til Stabæk, hvilket betydde at Stabæk tok over plassen til Askers førstelag i Toppserien, og at Asker 2 ble Askers førstelag i 2. divisjon. Dette har ikke skjedd tidligere i Toppserien, men det er andre gang i Toppseriens historie at et lag hat tatt over for et annet lag. Den første var da kvinnelaget til Sprint-Jeløy brøt ut og dannet Athene Moss. Amazon Grimstad var Aust-Agders eneste representant i den øverste divisjonen i fotball noen sinne(uansett kjønn). Fortuna Ålesund var det første laget fra Møre og Romsdal i den øverste divisjonen siden Spjelkavik rykket ned i 1992. Røa var Oslos eneste representant i den øverste divisjonen for niende sesong på rad. Tabell. Gult symboliserer vinner og rosa nedrykksplassene. Amazon Grimstad ble innstilt på å trekkes 4 poeng for økonomisk rot, men den 3. juli ble det avgjort at det ikke kom til å skje. Imidlertid ble Fløya trukket fire poeng på grunn av rot i anledning bruk av to ikke spilleberettigede spillere. Før seriestart. Det var flere treningskamper før seriestart, og de så ut til å peke i retning av at Stabæk ville bli en nær umulig motstander, og Kolbotn og Trondheims-Ørn kunne overraske, mens Team Strømmen, Røa og Klepp hadde et lite stykke til toppformen. Det var flere grunner til dette. Flere lag, især Team Strømmen, hadde en lang skadeliste. Trenerteamet var enten helt nytt eller ikke tilstede, som i Team Strømmens tilfelle etter at Hege Rise dro til USA. Lagene og deres egne ambisjoner. Det er verd å merke seg at de fire lagene som satset på gull i Norgesmesterskapet alle kom til semifinalen. Forhåndstips. Rekkefølgen er preget av når de først dukket opp. For gamblingnettstedene vil rekkefølgen variere fram til sesongstart. Siste oppdatering av oddsene er 8. april. Dagsavisen, Aftenposten, Dagbladet og Tips leverte sine tips omtrent samtidig, mellom 7. og 8. april. Fotballmagasinet ble ferdig med sine tips søndag 1. påskedag. 1 = Disse lagene er rangert likt, og plassert alfabetisk. Her regnes tabellen før Fløya ble trukket fire poeng. Toppscorer. Røa ILs Lene Mykjåland ble Toppseriens toppscorer 2009 med 20 mål. Terminliste. "På grunn av EM blir det en lengre pause i midten av sesongen." David Phelps. David Phelps (født 1969) er en amerikansk vokalist, sangforfatter og arrangør som er mest kjent for sitt engasjement som tenor og solist i Gaither Vocal Band. Han deltok der i åtte år, så gikk han solo, men har siden kommet tilbake til utgangspunktet. Både mens han var i Gaither Vocal Band og senere har han gitt ut en rekke soloalbum, inkludert tre album med julesanger. Med Gaither Vocal Band deltok han i seks av Billy Grahams møtekampanjer. Fra 1994 til 1996 var han artist-in-residence i First Baptist Church, Hurst (Texas). David Phelps er en lyrisk tenor med evne til å holde høye toner i lang tid. Opptak fra konserter viser at han har mer enn tre oktavers spenn i sin stemme. Dette kan oppleves både på "Just As I Am" fra albumet Revelation og på konserter. I Gaither Vocal Band nyttet man ofte dette spennet. Han er gift med Lori, de har fire barn og bor i nærheten av Franklin (Tennessee). I oktober 2008 holdt han konserter i Haugesund og Bergen. Ago Markvardt. Ago Markvardt (født 11. august 1969 i Elva) er en tidligere sovjetisk/estisk kombinertløper. Under OL 1994 på Lillehammer lå Markvardt på andre plass etter hopprennet, men falt ned på femteplassen etter langrennet. Sammen med Allar Levandi og Magnar Freimuth kom det estiske laget på fjerdeplass i lagkonkurransen. I 1997 gikk Markvardt igjen glipp av en medalje ved et internasjonalt mesterskap, da han ble nummer fire i normalprogrammet under verdensmesterskapet i Trondheim. Markvardts beste resultat i en verdenscupøvelse var en åttendeplass i 1994 i Trondheim, en plassering han tangerte i 1996 i Lahtis. Aita Camastral. Aita Camastral (født 9. april 1983) er en sveitsisk alpinist. Hun har spesialisert seg innen disiplinene slalåm og storslalåm. I mars 2006 ble Camastral overraskende sveitsisk mester i slalåm. Få dager senere var hun også den raskeste under det tyske mesterskapet, og hadde bedre tid enn den tyske mesteren Monika Bergmann-Schmuderer. 25. november 2006 deltok hun i sitt første verdenscuprenn, et storslalåmrenn i Aspen. 10. november 2007 tok hun sine første verdenscuppoeng ved å bli nr. 19 i slalåm i Reiteralm. To uker senere kjørte hun inn til 11. plass i slalåm i Panorama med beste tid i finaleomgangen. I slutten av mars 2008 vant hun en ny sveitsisk mestertittel i slalåm. Colt 9mm SMG. Colt 9mm SMG er en maskinpistol produsert av Colt, basert på AR-15 plattformen. Våpenet har blowbackmekanisme i motsetning til de gassdrevne AR-15 riflene, og den skyter fra lukket sluttstykke. Våpenet er ellers stort sett likt AR-15, og bruker kopier av Uzi våpenmagasiner med modifisert låsing for å bli tilpasset AR-15 magasinutløser. Se også. Liste over maskinpistoler Steppefly. Steppefly ("Spodoptera exigua") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den har ikke bestander i Norge, men kan av og til komme flyvende inn fra sør-øst. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 27 – 31 mm), slankt, mer eller mindre gråspraglete nattfly. Forvingen er forholdsvis smal, med tydelige, bleke eller rødlige, nyre- og ringmerker, ellers stort sett uten tydelige tegninger. Bakvingen er stor og bred, delvis gjennomsiktig, hvit med mørke skjell på årene og langs ytterkanten. Larven er naken, mørkgrønn på ryggen, med bred, svartgrønn sidestripe, lyst gulgrønn på buken. Levevis. Der arten hører hjemme, forekommer den i ulike slags åpne områder, også på dyrket mark. Larven lever på ulike lave planter, både ville og dyrkede, og kan gjøre betydelig skade i jordbruket på en lang rekke forskjellige avlinger (). I Nord-Europa kan den dukke opp nært sagt hvor som helst, men den formerer seg ikke her. Den kan foreta lange vandringer. De fleste nordeuropeiske eksemplarene er funnet i august og september. Utbredelse. Steppeflyet stammer trolig fra Sørøst-Asia, men i dag er den en kosmopolitt, det vil si at den forekommer over hele verden. Den har faste bestander i tropiske og subtropiske områder i alle verdensdeler, nord til Sør-Europa. I Norge er den bare påtruffet tre ganger: i Siljan i Telemark i 1964, i Arendal i 1996 og i Oslo i 2000. Aivar Rehemaa. Aivar Rehemaa (født 28. september 1982 i Tartu) er en estisk langrennsløper. Rehemaa kommer fra en langrennsfamilie. Tanten Rutt Rehemaa er en tidligere langrensløper, og mor til den internasjonale stjernen Kristina Šmigun-Vähi og den tidligere juniorverdensmesteren Katrin Šmigun. Rehemaa blir trent av sin onkel, den dobbelte juniorverdensmesteren fra 1972, Anatolij Šmigun. Under junior-VM 2002 i Schonach stod Rehemaa for en stor overraskelse. På 30 km klassisk fellesstart greide han å løsrive seg fra konkurrentene flere kilometer før mål, og vant med over 20 sekunders forsprang. Det var den første juniortittelen en estisk herreløper hadde vunnet. Han deltok også på 10 km fristil, der han ble nummer 27. Rehemaa fikk sin debut i verdenscupen i februar 2001 i Otepää, der han ble nr. 61 av 65 deltakere. Fra sesongen 2002/03 deltok han regelmessig i verdenscuprenn, og i januar 2003 tok han sine første poeng ved å bli nr. 27 på 30 km klassisk fellesstart i Otepää. To uker senere ble han nr. 24, igjen i klassisk fellesstart. Disse resultatene gjorde at han ble tatt ut til VM 2003 i Val di Fiemme. Der ble han nr. 19 på den klassiske tremila, som ble arrangert med fellesstart. På sprintdistansen, som ble arrangert i fristil, ble han nr. 41, og på jaktstarten ble han nr. 42. Han gikk også for det estiske stafettlaget, som ble nummer 8. I de påfølgende år stagnerte Rehemaas utvikling, og bare sjelden greide han å ta et og annet verdenscuppoeng. Han ble likevel tatt ut til OL 2006 i Torino. Der ble hans beste resultat en 32. plass i jaktstarten. Den samme plasseringen fikk han under VM 2007 i Sapporo på 50 km klassisk. Først i sesongen 08 stabiliserte han prestasjonene på et høyere nivå, og plukket jevnlig verdenscuppoeng. Hans hittil beste resultat i et verdenscuprenn er fjerdeplassen i prologen på 09, der han var tre tidels sekund for sent ute til å ta tredjeplassen (som gikk til Petter Northug). Toppserien 2009 overganger. Dette er en oversikt over spillerforandringer fra avsluttet sesong 2008 til sesongstart Toppserien 2009. Oversikten gjelder bare bekreftede overganger og nedtrappinger mellom siste kamp i 2008 og første i 2009. Det er gjort justeringer i forhold til spillere som meldte sin karriereslutt, men som gjorde comeback og spillere som avlyste sine overganger eller fikk dem avlyst, men ikke spillere som kom til klubben etter første serierunde 2009. Smalvingefly. Smalvingefly ("Chilodes maritima") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne sjeldne arten er knyttet til takrørskog ved næringsrike ferskvann. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 28 – 33 mm), spinkelt nattfly med smale vinger. Forkroppen og forvingen er vanligvis nokså ensfarget gulgrå, sjeldnere har forvingen markerte, mørke, nyre- og ringmerker. Bakkroppen og bakvingen er hvite. Levevis. Arten er knyttet til takrør ("Phragmites australis"). Larvene lever inne i stengler av takrør som er angrepet av andre minerende insekter, og spiser disse, enten levende eller døde, også parasiterte pupper. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Smalvingeflyet finnes i Europa, unntatt lengst i nord og sør, og i Lilleasia. I Norge forekommer det noen få steder mellom Oslo og Farsund i Vest-Agder. Den er listet som hensynskrevende (DC) på den norske rødlisten, og kan være truet blant annet av drenering av næringsrike vann med takrør. Bakkeurtefly. Bakkeurtefly ("Athetis gluteosa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten finnes bare i Gudbrandsdalen og Ottadalen i Norge og er trolig en varmetidsrelikt, det vil si at de nåværende norske bestandene er rester etter en videre utbredelse i en varmere periode. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 24 – 27 mm), forholdsvis slankt, lysgrått nattfly. Hunnen er litt mørkere på farge og mer tettbygd enn hannen. Forvingen er nesten ensfarget lysgrå, vanligvis bare med to antydete, mørke tverrstriper. Bakvingen er hvit, litt gråaktig ytterst. Levevis. Arten finnes på varme, tørre steder, enger og tørre bakker. Larven lever på ulike urter og overvintrer. De voksne sommerfuglene fly i slutten av juni og i juli. Utbredelse. Bakkeurteflyet finnes spredt over mye av Europa, bortsett fra lengst i sør og nord, og østover til Korea og Japan. I Norge forekommer det bare i Gudbrandsdalen opp til Otta og i Ottadalen til Lom. Cellofan. Trykt cellofanpose med sjokoladejherter og glassklar cellofanforpakning med pepperkaker Cellofan er en tynn gjennomsiktig, plastlignende folie lagd av regenerert cellulose. Folien har lav permeabilitet for luft, oljer og bakterier, noe som gjør den anvendelig i mange forpakningsformål. Den er 100 % bionedbrytbar. Produksjon. Fremstillingsmåten er lik som for viskose frem til ekstruderingen, men det ektruderes gjennom en slisse i stedet for en dyse (spinrette). Cellulose blir oppløst i kaustisk soda. Løsningen blir presset mellom valser for å få ut overskudd av væske og danner ark. Arkene hakkes eller kuttes opp til pulver. Pulveret «eldes» i kontakt med oksygen. Deretter blir pulveret blandet med karbondisulfid og temperaturen holdes på 20 – 30 °C for å få en kontrollert reaksjon. Det dannes da cellulosexantat. Pulveret skifter farge til gult. Det gule pulveret blir løst i lut og det dannes viskose. Viskoseløsningen får stå å «modne». Etter modningen blir viskoseløsningen filtrert for å fjerne eventuelle forurensninger. Løsningen blir så avgasset for å fjerne luftbobler. Detter går løsningen til ekstrudering gjennom en slisse inn i et syrebad av svovelsyre. Det dannes da en film som går videre gjennom flere bad for å vaske bort restkjemikalier, bleking og behandling med glyserol for å gjøre filmen mindre sprø. Anvendelse. Cellofan anvendes mye til forpakninger. Særlig egnet til matvarer siden permeabiliteten er lav. Det anvendes i tape. Anvendes som et slippmiddel under produksjon av glassfiber og gummi, som halvgjennomtrenglig membran i enkelte typer batterier. Bruken av cellofan har gått ned siden 1960-årene, på grunn av at plastprodukter har overtatt applikasjonene. Siden det er 100 % biodegraderbart har det fått økt popularitet i matvareforpakninger. Historie. Cellofan ble oppfunnet av den sveitsiske kjemikeren Jacques E. Brandenberger da han var ansatt i en restaurant. I 1900 ble han inspirert av vinsøl på en duk og fant ut at han skulle lage en duk som var væskeavstøtende i stedet for absroberende. Etter litt prøving med viskose­beleggninger på tøy kom han frem til cellofan. Det tok enda ti år innen han hadde perfeksjonert cellofanfilmen. I 1912 konstruerte han en maskin for fremstillingen og kalte produktet «Cellophane» fra "cellulose" og "diaphane" (gjennomsiktig). Året etter ble produksjonen industrialisert. Baqa'a. Baqa'a (البقعة) er en palestinsk flyktningleir ca 20 km nord for Amman i Jordan. FN har registrert 80.100 palestinske flyktninger bosatt der (2008). Med dette er leiren Jordans største. Jostein Holmen. Jostein Holmen (født 16. august 1947 i Verdal) er en norsk professor i medisin, som bl.a. har hatt en sentral rolle i opprettelsen og gjennomføringen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Han ble i 1978 gift med Turid Lingaas Hanssen. Kongen utnevnte i 2011 Holmen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk folkehelse.» Lusaka internasjonale lufthavn. Lusaka internasjonale lufthavn er en flyplass i Lusaka, Zambia og er hub for Zambian Airways. Historie i historien. Historie i historien er et litterært virkemiddel eller «conceit», hvor en historie fortelles i handlingen til en annen historie. I det franske språket benyttes uttrykket "mise en abyme" om den samme litterære teknikken, selv om dette også kan referere til heraldikken, ved plassering av et bilde av et mindre skjold på et større skjold. En historie i historien kan brukes i romaner, noveller, skuespill, TV-programmer, filmer, dikt, musikk og til og med filosofi. Enkelte historier kan selv inneholde en historie i historien, og det eksisterer også tilfeller hvor enda flere lag har blitt brukt. I William Shakespeares tragedie "Hamlet" benyttes en vri kalt skuespill i skuespillet; et skuespill ved navnet "The Murder of Gonzago" (senere endret til "The Mouse-trap") blir fremført av noen omreisende skuespillere, etter oppfordring fra prins Hamlet selv. Dette var et av Shakespeares mest yndede virkemidler. Tilsvarende teknikk kan også benyttes i filmatiseringer, kalt film i filmen. Karabiner. En karabiner, også kalt karabin eller karabinkrok, er en metallring (i stål eller aluminium) av ulik utforming, med en fjærbelastet åpningsarm. En skrukarabiner er en karabiner med en skrumuffe for låsing av åpningen. Navnet «karabiner» kommer av tysk "Karabinerhaken", som betyr «krok for en karabin» (gevær). Karabinere brukes i aktiviteter som innebærer bruk av tau, både innen sport, som klatring og seiling, og til sikringsarbeid innen industri eller anleggsvirksomhet. Valkyrie (film). "Valkyrie" er en amerikansk historisk dramafilm fra 2008. Den er satt til Tyskland under andre verdenskrig og skildrer 20. juli-attentatet iscenesatt av høyere tyske offiserer for å likvidere Adolf Hitler. Filmen er regissert av Bryan Singer og manuskriptet er skrevet av Christopher McQuarrie. Tom Cruise opptrer i filmen som hovedprotagonisten oberst Claus von Stauffenberg, en av nøkkelpersonene i attentatet. Kenneth Branagh, Bill Nighy, Eddie Izzard, Terence Stamp og Tom Wilkinson medvirker også. Det vakte negative reaksjoner i den tyske offentligheten, og i Stauffensbergs familie at Tom Cruise spilte rollen som Claus von Stauffenberg. Dette hadde sin bakgrunn i Cruise' tilknytning til scientologi, noe som er svært omstridt i Tyskland. Dette gjorde det vanskelig for produsentene å få filme på steder som var viktige for handlingen, men fikk til slutt tillatelse til å filme på sentrale steder som Bendlerblock, som også er et nasjonalt minnested for de som ble henrettet som følge av attentatet, da flere av dem, inklusive Stauffenberg, ble henrettet her. Men motstanden mot Cruise førte til at filmselskapet tonet ned hans deltakelse i markedsføringen av filmen. Filmen ble forsinket flere ganger, og utgivelsestidspunktet ble flyttet fra det opprinnelige 27. juni 2008. Inne i fjordene. "Inne i fjordene" (opprinnelig "Inde i fjordene") er en roman av den norske forfatteren Peter Egge, utgitt i 1920. Romanen er en slektsroman, knyttet til gård "Borg" i en bygd på Innherred. Husfruen "Ulrikke" har bakgrunn i embetsstanden, faren "Herman Grack" er sakfører, ordfører og stortingsmann, mens ektemannen "Eilif Sand" er av bondeslekt, og sønn av "Gammel-John på Borg". I romanens andre halvdel er Rikke og Eilifs datter "Siri Borg" hovedperson, både som gårdens redningskvinne og i sitt umulige kjærlighetsforhold til den radikaliserte husmannsgutten "Tryggve Borg", nå lege i hovedstaden. Romanens handling er lagt fra 1870-årene og til ca 1910. En tale som Bjørnson holdt på Stiklestad i 1882 er også skildret i romanen. Alfred Hauge peker på at boka både er en slektsroman som favner over tre generasjoner, en ekteskapsroman, en bygderoman og en klasseroman. Tidens klasseskiller mellom embetsstanden, bondestanden og husmenn er en viktig del av romanens virkelighet. Vanillin. Vanillin, metylvanillin, eller "4-hydroksi-3-metoksybenzaldehyd", er en kjemisk forbindelse med formel C8H8O3. Det er hovedkomponenten i naturlig vanilje. Syntetisk vanillin anvendes som smaktilsetting og kalles kunstig vanilje eller vaniljesmak. Vaniljesukker er tilsatt vanillin. Metylvanillin sammen med etylvanillin blir anvendt som smakstilsetting i matvarer for å gi vaniljesmak. Etylvarianten er dyrere, men har noe kraftigere smak. Naturlig vaniljeekstrakt er en blanding av mange hundre forskjellige komponenter i tillegg til vanilin. På grunn av begrenset tilgang og høyere pris på ekte vanilje er det syntetisk fremstilt vanillin som anvendes mest i industriell produksjon. Historie. Vanilje ble dyrket og brukt som smakstilsetting i før-Colombisk tid i Mellom-Amerika. Ved erobringen av Hernán Cortés anvendte Aztekerene den i sjokolade. Europeerene ble oppmerksom både på sjokolade og vanilje rundt 1520. Vanillin ble først isolert av Nicolas-Theodore Gobley i 1858. Han dampet inn vaniljeekstrakt og omkrystalliserte i varmt vann. I 1874 utledet de tyske vitenskapsmennene Ferdinand Tiemann og Wilhelm Haarmann den kjemiske strukturen til vanillin. Samtidig utviklet de en syntese av vanillin fra coniferin, ett glukosid av isoeugenol som finnes i furubark. Tiemann og Haarmann startet den første industrielle produksjonen av kunstig vanillin. I 1876 syntetiserte Karl Reimer vanillin fra guaiacol. På slutten av 1800-tallet ble en halvsyntetisk vanillin fremstilt fra eugenol funnet i kryddernellikolje kommersielt tilgjengelig. I 1930-årene økte tilgjengeligheten på vanillin betraktelig da det ble lagd fra lignin som biprodukt fra papirmassefremstilling med sulfittprosessen. I 1981 sto ett enkelt papir- og massebruk for 60% av verdens produksjon av syntetisk vanillin. Senere utvikling i massefremstilling har gjort at lignin er mindre attraktivt som råvare for vanillin. I dag er det mer vanlig å anvende petrokjemiske råvarer (guaiacol og glyoksalsyre). På begynnelsen av 2000 begynte Rhodia markedsføring av biosyntetisk vanillin som er konkurransedyktig med petrokjemisk vanillin. Denne råvaren kan merkes som naturlig smakstilsetting i motsetning til vanillin fra lignin eller guaiacol. Forekomst. Vanillin er den komponenten som står for mesteparten av smaken i vanilje. Tørkede vaniljestenger inneholder ca 2% ren vanillin. Relativt ren vanillin kan dannes som et hvitt støv på utsiden av vaniljestengene. I lave konsentrasjoner finnes vanillin som smak og aroma i matvarer så forskjellige som olivenolje, smør, bringebær og litchi. Aldring av alkoholholdige drikker i eikefat setter vaniljesmak på vin- og sprittyper. Ved varmebehandling dannes vanillin i endel matvarer, som kaffe, lønnesirup, og maisprodukter inkludert maistortilla og havregryn. Fremstilling. De grønne frøbelgene inneholder vanillin kun i glukosidform og mangler den karakteristiske vaniljelukten. Naturlig vanillin. Naturlig vanillin blir ekstrahert fra de tørkede frøkapslene (vaniljestang) til "Vanilla planifola", en orkide naturlig hjemmehørende i Mexico, men som blir dyrket i tropiske områder rundt om på kloden. Madagaskar er verdens største produsent av naturlig vanillin. Når de grønne frøkapslene høstes inneholder de vanillin i for av β-D-glysosidet. De grønne frøene har ingen lukt eller smak av vanilje. Etter høstningen blir smaken utviklet i en månedslang prosess, som varierer noe fra sted til sted. Hovedpunktene er de samme. Først blir frøbelgene forvellet (blanchering) for å stoppe livsprosessene i plantematerialet. Deretter blir de vekselvis tørket i solen om dagen og svettet i luftette bokser om natten i 1-2 uker. I løpet av denne prosessen blir frøbelgene mørkebrune og enzymer i frøene danner vanillin. Så tørkes frøene i flere måneder. Forkortelser av denne prosessen er beskrevet, men blir ikke anvendt. Fokuset er snarere å lage et førsteklasses produkt med tradisjonelle metoder enn å risikere innovasjoner som kan endre smaksprofilen. Vanillin står for ca 2 % av den tørkede vekten av vaniljestenger og er hovedkomponenter av de ca 200 andre smakskomponentene som fins i vanilje. Kjemisk syntese. På grunn av begrenset tilgang på naturlig vaniljeekstrakt fremstilles vanillin hovedsakelig syntetisk. I 2001 var den årlige etterspørselen etter vanillin 12 000 tonn, men bare 1 800 tonn naturlig vanillin ble produsert. Det resterende ble dekket av syntetisk vanillin. Den første, kommersielle syntesen av vanillin startet med det lettere tilgjengelige, naturlige stoffet eugenol. Nå lages hovedsakelig kunstig vanillin fra enten guaiacol eller lignin. Guaiacol er et petrokjemisk produkt. Lignin er en bestanddel i tre og er et biprodukt fra fremstilling av kjemiske papirmasser, da spesielt sulfittprosessen. Anvendelse. Størstedelen av vanillin anvendes som smakstilsetting, oftest i søte matvarer. Iskrem- og sjokoladeindustrien står tilsammen for ca 75% av forbruket av vanillin. Vanillin anvendes i parfyme, som smakstilsetting i medisiner for å kamuflere vond lukt og smak. Dyrefor og rengjøringsprodukter tilsettes også vanillin. Vanillin kan også anvendes som kjemisk mellomprodukt for produksjon av farmasøytiske produkter og finkjemikalier. På 1970-tallet ble omtrent halvparten av verdens vanillinproduksjon brukt som råvare i produksjon av andre kjemikalier. Frem til 2004 har dette sunket til kun 13%. Vanillin kan brukes som farge i tynnsjiktkromatografi. Ashk Dahlén. Ashk Peter Dahlén (født 3. juni 1972 i Teheran) er en svensk forsker innen iranistikk og oversetter av klassisk persisk litteratur. Han disputerte 2002 ved Uppsala universitet på en avhandling om diskusjonen vedrørende islamsk lov og kunnskapsteori i dagens Iran. Avhandlingen ble publisert i 2003 med tittelen "Islamic Law, Epistemology and Modernity: Legal Philosophy in Contemporary Iran" (Routledge, New York) og ble i 2004 tildelt Beskow-priset fra Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Ashk Dahlén er kjent for en rekke oversattninger av persisk litteratur, deriblant Rumi, Araqi, Hafiz og Nizami Aruzi. Ashk Dahlén er adoptert fra Iran og kom til Sverige 1973. Nordigarden. Nordigarden er et pseudonym som benyttes av Per Nørgaard Sørensen (f. 2. mars 1960 i Taars, Danmark). Nordigarden er på hobbybasis limerick-leverandør for Jon Herwig Carlsen i NRK. Samarbeidet begynte så smått i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994. Nordigarden har sammen med Jon Herwig Carlsen gitt ut boken «Poeski for sportsidioter» i 2003 (Epoke forlag). Han er også fast spaltist på www.langrenn.com, www.nordigarden.com og redaktør for bladet "Den femte linje", som er medlemsblad for Limerickens venner i Norge. Nordigarden ga i mai 2009 ut boken "Sikke noget sludder" med 200 danske limericker (Nordigarden forlag). Per Nørgaard Sørensen er sivilingeniør av utdannelse og jobber til daglig som senioringeniør i firmaet Concrete Structures på Lysaker. Dance Passion – The Remix Album. "Dance Passion – The Remix Album" er et album av Roxette, utgitt i mars 1987. Albumet er en remixversjon av Roxettes debutalbum Pearls of Passion" fra 1986. Dr.techn.Olav Olsen. Dr.techn.Olav Olsen AS er et rådgivende ingeniørfirma (MRIF) innen fagområdene konstruksjon og marin teknikk. Firmaets oppdragsgivere omfatter norsk og internasjonal olje- og gassindustri, landbasert industri og utviklere og besittere av bygg, kystanlegg og infrastruktur. Firmaet er grunnlagt i 1962, og har rundt 80 ansatte, hvorav de fleste er sivilingeniører eller ingeniører. Tyngre betongkonstruksjoner som bruer, kaier, industrianlegg og offshore betongplattformer har vært firmaets spesielle kjennetegn og varemerke. Kontoret engasjerer idag et bredere oppdragsspekter, fra marine installasjoner til bygg og idrettsanlegg. Firmaets kompetanse basert på bred erfaring fra varierte forskning- og utviklingsprosjekter, utført i egen regi eller i samarbeid med norske eller utenlandske forsknings-institusjoner (SINTEF), supplert med erfaringer fra teknisk utfordrende rådgivnings- og prosjektoppdrag. Betydelig spisskompetanse utover generell konstruksjonsteknologi er opprettholdt innen områdene konstruksjoner, materialer og hydrodynamikk. Dr.techn. Olav Olsen har vunnet nasjonal og internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid. Eksempler er Betongtavlen, vunnet tre ganger (Politihuset i Oslo, Condeep og Troll A plattformen, og FIPs pris (Federation Internationale de la Precontrainte), i 1990 og 1998, alle tildelt for fremragende design og ingeniørkunst. Firmaets grunnlegger Olav Olsen ble tildelt den prestisjefylte FIP-medaljen og Gustave Magnel Golden Medal (Draugen), samt æresmedlemskap i Norsk Betongforening Liste over ordførere i Elverum. Elverum Fortinbras. Fortinbras er navnet på to mindre, fiktive rollefigurer fra William Shakespeares tragedie "Hamlet". Den mest kjente av dem er en norsk kronprins med et par korte scener i løpet av skuespillet, som leverer de avsluttende linjer om en håpefull fremtid for det danske monarkiet og dets folk. Fortinbras er også navnet til den tidligere kongen av Norge, faren til kronprins Fortinbras. Kong Fortinbras blir drept i kamp mot Kong Hamlet i skuespillets forhandling (antecedent). Historien om slaget mellom de to blir fortalt av Horatio i skuespillets første akt, første scene (I,i). Liste over episoder i The Suite Life On Deck. Her er en liste over episoder i serien The Suite Life On Deck. Sesong 2. The Suite life on deck har kommet med en andre sesong. En hemmelig agent kommer om bord i S.S Tipton.Han trenger Zack og Codys hjelp.Bailey tror Cody lyver når han forteller det.Men alt ordner seg til slutt The Suite Life On Deck Engurtefly. Engurtefly ("Athetis pallustris") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne sjeldne arten finnes bare på Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn hos hunnen 23 – 26 mm, hos hannen 29 – 35 mm), middels kraftig, grått nattfly. Hunnen er mørkere på farge og har smalere vinger enn hannen. Forvingen er grå, vanligvis med to forholdsvis tydelige, mørke tverrlinjer. Nyre- og ringmerkene er mørke på farge, men de er små og kan være ganske utydelige. Bakvingen er gråhvit. Levevis. Arten lever på enger med noe buskvegetasjon. Larven lever på ulike urter, og overvintrer i bakken. De voksne nattflyene flyr i juni – juli. Utbredelse. Engurtefly finnes i Europa og videre østover til Japan. I Norge er den bare funnet på Østlandet fra Oslo i sør til Dombås i nord, og det ser ut til å være sjeldent overalt. Denne arten kan være truet av bruksendringer i landbruket som fører til at enger gror igjen eller at artssammensetningen endres på grunn av gjødsling. Syrefly. Syrefly ("Dypterygia scabriuscula") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne karakteristiske arten finnes på Østlandet og Sørlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36–39 mm), kraftig, mørkegrått nattfly med et karakteristisk vingemønster. Forkroppen er brunsvart med en M-formet, lysbrun tegning midt på ryggen. Forvingen er mørkt skifergrå med svartkantede nyre- og ringmerker, ved bakhjørnet er det et stort, lyst brungrått felt som er avgrenset av en svart bølgelinje. Det er også et, mer diffust, lyst felt ved vingespissen. De lyse feltene har noen mørkere lengdestreker. Vingefrynsene langs ytterkanten er mørkt gråbrune med ca. 8 hvite, kileformede flekker. Bakvingen er grå. Levevis. Syreflyet kan finnes både i åpen skog og på urterike enger. Larvene lever på syrer ("Rumex" spp.) og tungras ("Polygonum" spp.). Den ovenvintrer som en puppe i bakken. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni–august. Utbredelse. Syreflyet er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, i det vestlige Asia og i det østlige Nord-Amerika. I Norge finnes den på Sørlandet og det sørlige Østlandet, det nordligste kjente funnet er fra Nes i Buskerud. Haugsdalen Skisenter. Haugsdalen Skisenter er et norsk skisenter som ligger i Skaugdalen i Rissa kommune utenfor Trondheim Historie. Anleggsarbeidet ved Haugsdalen Skisenter AS ble påbegynt i 1985, og det var naturlig at deler av ryddearbeidet i traseene ble utført ved dugnadstimer. Sommeren 1986 gikk med til bringing av materialer, b.l.a. forskalingsmatrialer til heismastsokkelene. Jernbinding av forskaling hørte også med. For at sokkelene skulle få godt feste mot fjellgrunnen ble det boret dype hull i fjellet og satt ned jernstenger (24mm), som igjen ble bundet sammen med skruene som holder heismastene og armeringen inne i selve sokkelen. Mørtel ble tildels flyet opp med helikopter. Heismastene ble fløyet opp av et firma fra Møre, prisen for leie av helikopteret, var kr. pr. time. Spleisingen av (den 24 mm tykke) heisvarieren ble 12 meter lang, (dette var etter dagens forskrifter). Heisen er kjøpt og importert fra Sveits, og ble montert med fagfolk tilknyttet et svenskt firma. Heisen stod ferdig for ta imot besøkende nov./des.-86, og det ble endelig nok snø mot slutten av januar 1987. Kundene til skisentret var visstnok hungrige for å prøve det nye skianlegget, de godtok å stå i heiskø i opptil 25 minutter. Kundene stod i opptil 25 minutter, for ta heisen opp på 6 minutter. Tiden ned varierte fra 3 minutter til opptil 30 min. (Ved 30 minutter nedfart var det tid til bære skiene ned til utgangspunktet). Etter noen år med drift, fikk skisenteret besøk av personale fra USA. For enkelte var dette første gang på ski, og første gang i skiheis. Dette var visstnok en morsom opplevelse for de fleste. Beliggenhet. Skisenteret ligger i Rissa kommune fem mil fra Rørvik ferjeleie, og 45 kilometer fra Ørland. Horatio. Horatio er en rollefigur fra William Shakespeares tragedie "Hamlet". Han er venn av prins Hamlet fra universitet i Wittenberg. Horatios opphav er ukjent, selv om han åpenbart er fattig, og var tilstede på slagmarken da Hamlets far overvant «det ambisiøse Norge». Horatio er åpenbart ikke involvert i intrigene ved det danske hoffet. Han blir ofte omtalt uten noen spesiell posisjon ved hoffet, men snarere som en «venn av Hamlet». Skyggefly. Skyggefly ("Rusina ferruginea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 39 mm), kraftig bygd, gråbrunt nattfly. Hannen har dobbelt kamtannede antenner, hunnen trådformede. Vingene er forholdsvis korte og brede, særlig hos hannen. Forvingen er gråbrun med mørke tverrlinjer. Langs framkanten er det noen små, hvite flekker, og nyremerket er delvis kantet med hvitt. Bakvingen er lyst brungrå, noe mørkere hos hunnen. Levevis. Denne arten kan finnes i mange ulike habitater, både i skog og i mer åpne områder. Larven lever på ulike urter og utvikler seg mellom august og mai. De voksne sommmerfuglene flyr i mai – juni. Utbredelse. Skyggeflyet er utbredt over hele Europa og videre østover til Sajanfjellene i Sentral-Asia. I Norge er den vanlig, ofte tallrik, nord til Nord-Trøndelag. Mormo maura. Maureren ("Mormo maura") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne store, til dels vandrende arten er foreløpig ikke påtruffet i Norge men det finnes funn fra Finland og Danmark. Utseende. Et stort (vingespenn 55 – 68 mm), gråbrunt nattfly med brede vinger som har bølgete ytterkant. Forvingen er gråbrun med et bredt, mørkere tverrbånd litt innenfor midten. I fremkant av dette båndet er det tre firkantede, mørke flekker. I vingspissen er det en lysgrå flekk, fra denne går det et smalt, lyst, siksak-tverrbånd til bakhjørnet. Bakvingen er gråbrun, mørk i den ytterste delen, med en lys tverrstripe midt på. Larven er naken, kort og trinn, lyst gråbrun på farge med lyse skråstriper på sidene. Levevis. Denne arten kan finnes i mange ulike miljøer, men det bør ikke være for tørt. Den påtreffes gjerne i hager og på skrotemark. Larvene lever på urter som unge, etter at de har overvintret lever de på slåpetorn ("Prunus spinosa") og andre busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august i Storbritannia. De kommer sjelden til lys men lar seg derimot lett lokke med sukker. Om dagen sitter de ofte mange sammen i tette klynger. Arten kan vandre noe og dermed dukke opp nord for det egentlige utbredelsesområdet. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Afrika, Sør- og Mellom-Europa, i Midtøsten og i Sentral-Asia østover til Turkestan. Enkelte eksemplarer er funnet så langt nord som Finland, men hittil ikke i Norge. Afghanistankomiteen. Afghanistankomiteen er en norsk hjelpeorganisasjon, som driver diverse nødhjelpsprosjekter i Afghanistan. Komiteen, som er tverrpolitisk, ble opprettet etter Sovjetunionens invasjon av landet i 1979. Siden 1986 har organisasjonen vært permanent til stede i Afghanistan, og arbeider blant annet med oppbygning av landets infrastruktur, samt miljø og utdannelses- og helsesektorene. Den er motstander av den nåværende krigen i Afghanistan som NATO startet i 2001. The Stig. The Stig er navnet gitt til den anonyme motorsportsjåføren i BBC-programmet "Top Gear". Hans identitet er ukjent, og han verken snakker eller tar av seg hjelmen foran kamera. Stigs hovedfunksjon i programmet er å gjennomføre rundetider med forskjellige biler på Top Gears testbane i Dunsfold Park, og å trene hver ukes gjest til å sette god rundetid i den delen av programmet hvor det testes rimelige biler. I tillegg utfører "The Stig" forskjellige andre kjøreoppgaver hvis det trenges. The Stig har også vært med på noen av Jeremy Clarksons spesialprogrammer, slik som "Heaven and Hell" og "The Good, The Bad and The Ugly." Hans identitet ble røpet i første program i 13. sesong, ved at han tok av seg hjelmen, og Michael Schumacher viste seg. BBC har i ettertid avkreftet at Schumacher var Stig. Schumacher var der fordi Ferrari ikke ville la noen andre kjøre Ferrari FXX. Det har blitt sagt at han er blitt erstattet med en annen fordi han døde i en ulykke. Men dette er ikke sikkert. Et av mange sitater fra Jeremy Clarksons introduksjoner av The Stig Racingsjåfør Ben Collins har i et intervju til The Sun avslørt seg selv som The Stig. Ben Collins fikk jobben som den hvite Stig etter at forgjengeren, Perry McCarthy (den svarte Stig) avslørte seg selv i en biografi i 2002. Martina Hansens Hospital. Martina Hansens Hospital er et privat sykehus i Bærum, eiet av stiftelsen med samme navn. Sykehuset ble bygget i 1936 med midler fra Martina Hansens legat. Det ble bygget som et spesialsykehus for pasienter med tuberkuløse sykdommer i ben og ledd. Etter 1950-tallet med oppdagelsen av medikamentet Streptomycin som praktisk talt tok knekken på tuberkulosen ble det et markert mindre behov for slike spesialsykehus (i likhet med kysthospitalene) og sykehuset spesialiserte seg på pasienter med behov for ortopedisk kirurgi og revmatologi. Sykehuset opererer årlig ca. 3 000 pasienter og behandler ca. 14 000 pasienter poliklinisk. Glyfada. Glyfada (gresk: Γλυφάδα) er en forstadskommune til Athen, Hellas' hovedstad. Forstaden hører til de mest velstående i Athen. Administrativt hører kommunen inn under prefekturområdet Athen og prefekturet og periferien Attika. Fra gammelt av var nok byen å regne som en liten fiskerlandsby, men beliggenheten gjorde hele dette området raskt til et svært populært utfartssted for Athens befolkning. Glyfada ligger ikke mer enn ca. 20 minutter fra sentrum av Athen (18 km), og i tillegg til gode buss- og bilforbindelser, så vil også den nye trikken, som ble bydt til OL2004, kunne ta deg dit. De siste årene har Glyfada blitt et enda mer aktuelt feriemål, særlig etter at Athens flyplass ble flyttet fra dette område og inn i landet. Flystøyen har nok vært en dempende faktor for populariteten til Glyfada som feriemål. Strendene rundt byen er gjerne av to forskjellige typer – enten private (tilhører hoteller eller leilighetskomplekser) eller såkalt "public", der en ofte må betale en avgift for å komme inn. Det en finner i dag er stort sett mengder av hoteller og restauranter, og for dem som ønsker å både få en badeferie og samtidig få med seg alt som metropolen Athen har å by på, så er nok Glyfada et ypperlig valg. Videre er det også svært mange som har ferieboligen sin i nettopp Glyfada, og hvis en ser etter hus og leiligheter som er til salgs i nærheten av Athen, så finner en gjerne mange i dette området. For Athenere har Glyfada vært et de de store utfartsstedene i helgene. Da kan en komme seg ut av byen, gå på stranden, handle i de mange flotte og eksklusive butikkene og så avslutte dagen på en av de mange tavernaene, restaurantene, barene eller nattklubbene i byen. Glyfada er kjent for sitt rike utvalg av fornøyelser, har også hatt den eneste store golfbanen i nærheten av Athen. Byen har også en stor marina, med utleie av all slags båter. Glyfada, med all den hotellkapasiteten som finnes der, blir også hyppig brukt til konferanser og større møter. I tillegg er det flere store selskaper som har lagt hovedkontorene sine i og rundt byen. Elektronisk sigarett. En elektronisk sigarett, også kalt e-sigarett, er et batteridrevet elektrisk apparat som brukes til å simulere tobakksrøyking. Den gir fra seg nikotin, men ikke andre skadelige stoffer fra tobakk, som tjære. E-sigaretten produserer en damp som kan inhaleres. Den ser ut som, føles som, og smaker omtrent som tobakksrøyk, og har et valgfritt nikotininnhold. Bruk av e-sigaretter kan derfor i prinsippet erstatte røyking av tobakk og derved unngå de kjente farer som røyking medfører. Dette er e-sigarettens formål. Elektroniske sigaretter i dagens form ble opprinnelig patentert i Kina i 2003 av Hon Lik, lansert der i 2004 og eksportert fra 2006 under merket "Ruyan". Ideen går tilbake til et patent av Herbert A. Gilbert fra USA i 1963, men dengang ble ikke røyking ansett som risikofylt og det ble med ideen. Språkbruken omkring e-sigaretter er ny, men det ser ut til at bruk av en e-sigarett tiltagende kalles «å dampe» i motsetning til «å røyke». Apparat. En e-sigarett består oftest av tre hoveddeler: En batterienhet, en fordampningsenhet og en tank for en nikotinholdig væske. Et munnstykke finnes også, oftest som del av tanken. Noen e-sigaretter har ikke noen tank og væsken dryppes da rett på fordamperen. Ofte er det en knapp for å slå på fordamperen og en LED-indikator for batteriets ladetilstand og/eller aktivitet. Noen e-sigaretter ligner vanlige sigaretter, og indikatoren er da rød og plassert på enden som en «sigarettglo». Noen utførelser er både tykkere og lengre enn vanlige sigaretter, og inneholder tilstrekkelige reserver for en dags bruk. Fordamperen inneholder en veke som leder væsken inn til en eller flere varmetråder som drives av akkumulatoren. Alternativt brukes ultralyd til fordampningsprosessen, som i noen luftbefuktere. Batteriet er alltid en moderne akkumulator av Li-Ion-type. Det må lades pånytt daglig eller oftere. Elektronikk i batterienheten sørger for beskyttelse av akkumulatoren og varmetråden. Noen apparater kan koples til en computers USB-port, som da leverer energien eller kan lade akkumulatoren. En som damper har gjerne flere av hver enhet, alle er forbruksartikler med en forventet levetid; ekstra batteri som settes inn når det andre blir tomt og skal lades, ekstra fordamper siden varmetråden kan brenne av eller tilsmusses, ekstra tanker for å kunne bytte smak. Fordamperen krever noe renhold, som koking i vann eller rensing med isopropylalkohol. Det finnes også billige éngangs e-sigaretter og noen typer er uten batteri. E-væsken. Væsken som brukes har for det meste fire komponenter. Propylenglykol og glyserin er hygroskopiske løsningsmidler, de er tillatte tilsetningsstoffer i tobakksprodukter, tannpasta, hudkremer, legemidler og slikt, og opptrer der som fukt-holdere. Deres E-numre som godkjente tilsetningsstoffer er henholdsvis E 1520 og E 422 i Europa. Propylenglykol, (eller nyere betegnelse: 2,1 Propandiol) utgjør hoveddelen og gir synlig damp som ser ut som røyk. Den brukes i sceneteknologi for røykeffekter, og er uten videre tillatt av myndighetene for innånding av publikum. Det har også vært brukt i astmainhalatorer siden 1950-tallet. US-amerikanske FDA klassifiserer propylenglykol som GRAS = "Generally Recognized As Safe" (norsk: "generellt ansett som trygt"). Glyserinandelen er lavere og øker dampproduksjonen, mens propylenglykolen sørger for litt «riving i halsen» for å etterligne sigaretters virkning. Ofte er hovedbestanddelen i e-væsken propylenglykol, med en mindre andel glyserin. Videre er 6-36 promille (mg/ml) nikotin blandet inn, eller væsken kan være nikotinfri. Den fjerde komponenten er smaken, som også kan gi farge og konsistens til den ellers klare væsken. Væsken kalles ofte "e-liquid", "nicotine solution", «juice» eller «e-juice», men mange andre betegnelser er i bruk, for eksempel «e-væske» i Norge. Hva smaksdelen egentlig inneholder er oftest ikke deklarert. Det meste er nok godkjente smakstilsetninger som brukes i forskjellige matvarer og søtsaker. Det fins et hundretalls forskjellige smaksretninger. Smaker kan være smakstilsetninger som etterligninger frukt og bær, eller smaker som antyder sjokolade, tobakk, iskrem, vanilje, forskjellige mynter og slikt. Renheten til de andre hovedingrediensene er heller ikke underlagt offentlig kontroll i Norge, da de egentlig ikke er tillatte. De fleste væsker kommer fra Taiwan eller Kina, men noen e-væsker produseres i Europa og USA. Væsken kan også inneholde noe vann. Apparatene er slik konstruert at e-væsken til vanlig ikke kan komme inn i munnen ved damping. Dette er noenlunde viktig siden e-væsken smaksmessig sett er ganske ubehagelig å få i munnen; smaken er ganske bitter og forsvinner ikke hurtig. Det er dog ikke påvist noen farer ved dette. Nikotininnholdet i væsken er ikke underlagt tobakksbeskatning, noe som gjør bruk av e-sigaretter billigere enn røyking, selv når anskaffelseskostnader tas med i regnestykket. Helsefare og utbredelse. Det er ventelig at bruk av e-sigaretter vil virke langt mindre helseskadelig enn røyking av vanlige sigaretter, fordi den som damper bare får i seg nikotintåke sammen med kald damp av løsningsmidlene og smakstilsetningen. De identifiserte skadelige stoffene fra sigarettrøyk, særlig lungesværtende tjære og de kreftfremkallende stoffene som oppstår ved røykingen, er ikke til stede. (Som karbon-monooksyd, formaldehyd, acrolein, blåsyre, arsen, polysykliske aromatiske karbon-vannstoffer; tilsammen er flere enn 80 kreftfremkallende stoffer identifisert.) Heller ikke omgivelsene plages av e-sigaretten. I Storbritannia er det eksempelvis tillatt å dampe elektroniske sigaretter innendørs på offentlig sted. Det er ikke bevist gjennom målrettede langtidsstudier at e-væskene med smakene er uskadelige, men det er heller ikke funnet konkrete lidelser som kan settes i forbindelse med damping. Problematikk rundt legalisering og handel med e-sigaretter og nikotinholdig væske er oppstått fordi e-sigaretten utgjør en ny måte å innta nikotin på (det foregår ingen forbrenning og baserer ikke på tobakksplanten) og derfor faller utenfor gjeldende lovverk på forskjellige vis. I tillegg er virkningen av e-væskens forskjellige komponenter kjent heller for oralt inntak enn inntak via lungene. Bruk og import i Norge. Norge har satt seg selv i en særstilling som vanskeliggjør legal utbredelse av e-sigaretter. Siden 1989, altså fra tiden før e-sigaretter ble et mulig alternativ, eksisterer et generelt forbud mot å innføre og omsette nye former for tobakks- og nikotinprodukter.. Tanken bak forbudet var: Det fins allerede nok av metoder for å anvende tobakk og nikotin på, det trengs ikke flere i fremtida. § 1 om formål sier: "Formålet med disse forskrifter er å begrense de helseskader som bruk av tobakks- og nikotinprodukter medfører." § 2 om forbud sier: "Det er forbudt å produsere, føre inn i Norge, omsette eller overlate til andre nye former for tobakks- og nikotinholdige produkter. Det samme gjelder tobakks- og nikotinholdige produkter som forutsettes benyttet på andre måter enn de som er vanlige i Norge.» Dermed har Norge umulig- eller vanskeliggjort legal anvendelse for ethvert innovativt produkt som potensielt kunne være sunnere enn røyking, begrunnet ene og alene gjennom at det er nytt. § 2 kan slik torpedere formålet i § 1, for å si det kort. Helsedirektoratet besluttet i begynnelsen av 2009 å ikke tillate import av elektroniske sigaretter, med hjemmel i dette forbudet. I Norge kan e-sigaretter og nikotinfrie e-væsker bare kjøpes på internett. Nikotinholdig e-væske kan ikke omsettes i Norge. Folkehelseinstituttet har vurdert produktet og deres konklusjon er at for røykere som ikke klarer å slutte, vil det være en risikoreduksjon hvis de går fullstendig over til elektroniske sigaretter. Det finnes derimot ikke data som tilstrekkelig dokumenterer at røykerne går fullstendig over til elektroniske sigaretter, og hvis man røyker vanlige sigaretter i tillegg til elektroniske sigaretter, er helsegevinsten usikker. Helsedirektoratets hevder å ha støtte fra Verdens helseorganisasjon for sin vurdering. Helsedirektoratet viser til Legemiddelverket ved søknader om dispensasjon for import. Legemiddelverket har til nå avvist å klassifisere sigaretten som legemiddel, med mindre den påstås å ha terapeutisk effekt, det vil si hevdes brukt til røykeavvenning. Folkehelseinstituttet kom med en uttalelse 24. mai 2011 der de hevder at det er villedende å si at e-sigaretter er sunne. De finner imidlertid at overgang til e-sigaretter vil medføre redusert helseskade og eliminere passiv røyking, men avviser likevel en legalisering. Standpunktet synes å være begrunnet utelukkende i at røykeavvenning skal være målet. De som ikke greier å slutte må dermed velge mellom fortsatt røyking og dårligere helse eller bedret helse med risiko for politianmeldelse. Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Tilhengere av e-sigaretter vil ofte mene at det har et stort folkehelsemessig potensial hvis så mange som mulig av dagens røykere erstatter vanlige sigaretter med e-sigaretter. En regulering bør i så fall avgrenses til å kvalitetssikre produksjonen av nikotinvæsken, som i dag ofte er produsert og importert fra Kina uten betryggende kvalitetskontroll. Det engelske helsedirektoratet har støttet dette synet. Det norske forbudet mot import av væske til elektroniske sigaretter er omstridt og kan være i strid med EØS-avtalens bestemmelser. Cassis de Dijon-dommen fra 1979 slår fast at en vare som er lovlig produsert og omsatt i ett EU-land er lovlig omsatt i samtlige land i unionen. I Storbritannia er e-sigaretter og nikotin-væske uten regulering og fritt omsettelig. Fram til 2012 har imidlertid ingen sak blitt ført for domstolene eller ESA om slik import. Det vil også være mulig å hevde at e-sigaretten benyttes som legemiddel for røykeavvenning. I så fall vil det være lovlig å importere produktet ved hjelp av legeerklæring og resept. Tollvesenet instruerte 3. juni 2011 tollerne til å beslaglegge nikotinholdig væske og anmelde forsøk på import til politiet, uavhengig av opprinnelsesland. Siden er senere endret, uten at det fremgår endringsdato, der import fra EØS-land til medisinsk bruk unntas. Referansen til politianmeldelse er også fjernet. Laos' kvinnelandslag i fotball. Laos' kvinnelandslag i fotball representerer Laos i internasjonal fotball. Laos tilhører den delen av asiatiske kvinnelandslag som befinner seg under både de beste (Kina, Japan, Nord-Korea, Australia og Sør-Korea) og de nest beste (Taiwan, Thailand, Burma og Vietnam). Siden de først dukket opp på FIFAs verdensranking for kvinner i juni 2007, har Laos klatret sakte men sikkert oppover rankingen. Historie. På grunn av sin sene debut, har Laos aldri vært med i noen Asiamesterskap eller kvalifiseringer til det. Imidlertid var Laos med i Sørøstasiamesterskapet i fotball i 2007, der de kom på trejeplass i sin gruppe. Først tapte Laos stygt for Thailand og deretter for Burma, før de slo Singapore. I de Sørøstasiatiske Leker, derimot, greide Laos å komme til semifinalen, takket være uavgjort mot Filippinene og et noe mer beskjedent tap for gruppevinner Vietnam enn det Filippinene greide. I semifinalen gikk det imidlertid dårlig, og i bronsefinalen tapte også Laos klart. Imidlertid ble det en fjerdeplass. I neste Sørøstasiamesterskap, i 2008, kom de på tredjeplass igjen, denne gangen av fem land. Denne gangen var det Malaysia og Indonesia Laos slo. De neste Sørøstasiatiske Leker vil bli arrangert i Laos. Katy Perry. Katheryn Elizabeth Hudson (født 25. oktober 1984), kjent som Katy Perry er en amerikansk sanger og låtskriver. Karrieren hennes tok fart da hun gav ut albumet "One of the Boys" i 2008, som inneholdt de verdenskjente singlene «I Kissed a Girl» og «Hot N Cold». Begge singlene solgte til platina i USA. Hun er kjent for den ukonvensjonelle måten hun kler seg på, ofte i lystige farger, som vekker minner fra forskjellige tiår, og med ofte bruk av frukt-formede accessorier. Perrys stemme blir klassifisert som alt, som er den dypeste kvinnelige sangstemmen. Tidlig liv. Katy Perry ble født 25. oktober 1984 i Santa Barbara, Santa Barbara County, California, USA. Hun er det mellomste barnet til to pastorer, og har èn eldre søster og èn yngre bror. Hun vokste opp med å lytte til gospelmusikk og hun sang i kirken fra hun var ni år til hun var seksten år gammel. Perry deltok på kristne leirer og skoler. Som barn lærte Perry seg å danse i en presentasjonshall i Santa Barbara. Hun ble lært opp av dansere, og begynte med swing, Lindy Hop og jitterbug. Perry begynte opprinnelig å synge fordi «på det tidspunktet kopierte jeg alt søsteren min gjorde». Hun prøvde konstant å få foreldrenes oppmerksomhet bort fra søsteren, som på den tiden tok sangtimer. Søsteren brukte å øve med kassetter, og Perry tok kassettene for seg selv når søsteren ikke merket det. Hun begynte å øve på sangene og fremførte dem til foreldrene sine. De foreslo at hun óg skulle begynne å ta sangtimer. Hun grep sjansen og tok timer fra hun var 9 til seksten år gammel. I en stund gikk hun på Music Academy of the West i Santa Barbara og studerte italiensk opera. Perry datet vokalisten i Gym Class Heroes, Travis McCoy, som hun møtte i et platestudio i New York, av og på i flere år. Etter mer enn et år med vennskap og tilfeldig dating, ble de seriøse med forholdet deres rett før de dro på turné med Warped Tour 2008. Perry og McCoy slo opp i desember 2008. I april 2009 begynte de å date igjen. Hun var gift med komikeren Russell Brand fra 2010 til 2012. 2001-2007: Begynnelsen. Da hun var 15 år, begynte syngingen hennes i kirken å tiltrekke seg oppmerksomhet fra rockeveteraner fra Nashville, Tennessee. De tok henne med seg for å finpusse på låtskrivingen hennes. I Nashville begynte Perry å spille inn demoer, lærte å spille gitar og å skrive sanger av countrymusikk-veteraner. Perry ble signert til det kristne plateselskapet "Red Hill", der hun spilte inn sitt første album da hun var 15 år. Under sitt ekte navn, Katy Hudson, gav hun ut sitt selvtitulerte gospel/rock album i 2001. Albumet var ikke suksessfullt. Da hun var 17 år, forlot Perry hjemstedet sitt og drog til Los Angeles, hvor hun jobbet sammen med Glen Ballard på et album for plateselskapet "Island Def Jam". Albumet var planlagt å bli utgitt i 2005. Perry ble sparket fra "Island Def Jam". Noen av sangene Perry og Ballard hadde jobbet sammen med, «Box», «Diamonds» og «Long Shot», ble utgitt på Perry's offisielle MySpace-side. «Simple», en av sangene hun spilte inn sammen med Ballard, ble utgitt på soundtracket til filmen "The Sisterhood of the Traveling Pants", som hadde premiere i 2005. Hun prøvde lykken hos Columbia Records i 2004. Plateselskapet var på sin side ikke mottagelige for hennes visjon, og «satte henne ikke i førersetet». En av Columbias idéer var å sette Perry sammen med plateproduksjonsteamet The Matrix, som på den tiden jobbet med et album, for å jobbe som deres kvinnelige vokalist. Albumet ble aldri gitt ut, men hun fikk oppmerksomhet fra musikkpressen: begynnelsen på musikkarrieren hennes startet da magasinet "Blender" kalte henne «The Next Big Thing» i oktober 2004. Uten noen albumprosjekter, begynte Perry å spille inn sitt eget. Da omtrent åtti prosent av det var ferdig, bestemte Columbia seg for å sparke henne fra selskapet. Mens hun ventet på å finne et annet plateselskap, jobbet hun i et selvstendig A&R-selskap, kalt Taxi Music. I 2006 ble Perry å se på slutten av videoen til P.O.D.s singel «Goodbye for Now». Hun ble også å se i Carbon Leafs video «Learn to Fly» og i Gym Class Heroes' video «Cupid's Chokehold», hvori hun spilte Travis McCoys mulige kjæreste. Sangene hennes ble etter hvert oppdaget av Virgin Records' CEO, Jason Flom, deretter lederene av Capitol Records, som signerte henne til Capitol Music tidlig i 2007. Hun forandret etternavnet sitt til Perry, som er pikenavnet hennes mors, fordi «Katy Hudson» var for likt skuespiller Kate Hudson. 2008-nåtid: "One of the Boys". Etter at hun ble signert til Capitol Records, begynte Perry å spille inn sanger for hennes første offisielle mainstream album, "One of the Boys". En av hennes managements umiddelbare bekymringer var å opprettholde et image for henne. En kampanje ble startet i november i 2007 samtidig som videoen til singelen «Ur So Gay» hadde som mål å introdusere henne til musikkverdenen. En digital EP, ledet av «Ur So Gay», ble senere utgitt for å skape et «online buzz». Dette var en suksessfull handling som resulterte i at Perry fikk oppmerksomhet fra Madonna, som nevnte henne på KISS FM og KRQs JohnJay & Rich morgenshow i Arizona, der hun påstod at «Ur So Gay» var hennes «favorittsang akkurat nå». 10. mars 2008 spilte hun seg selv i tv-serien "Wildfire", i episoden "Life's Too Short". Mens oppstyret rundt Perry bygget seg opp, gikk hun et steg videre med å reklamere for albumet. Albumets offisielle hovedsingel «I Kissed a Girl», ble gitt ut 6. mai 2008. Mens sangen klatret til topps på hitlistene, opptrådte Perry på den årlige Warped Tour-turnéen sommeren 2008, som managementet hennes brukte for «å vise henne som en troverdig artist og for å være sikker på at hun ikke ble sett på som et one-hit wonder». Singelen ble en kommersiell suksess og var nummer 1 i 7 uker på Billboard Hot 100-listen. Sangen har siden den gang blitt en stor hit verden over, og sammen med USA har den toppet listene i mer enn 20 land, inkludert Australia, Canada og Storbritannia. 12. juni 2008 spilte Perry seg selv på såpeoperaen "The Young and the Restless", og poserer på juni-coveret til det oppdiktede magasinet "Restless Style". "One of the Boys" ble utgitt 17. juni 2008 med blandede anmeldelser. Albumet har nådd 9. plass på Billboard 200, og har, fra februar 2009, solgt over 800 000 eksemplarer i USA. Albumet ble sertifisert som platina av Recording Industry Association of America. Perry utgav sin andre singel, «Hot N Cold», som gav henne den andre topp-fem-singelen i et dusinvis av land rundt om i verden, inkludert USA der den kom så høyt som #3 på Billboard Hot 100, Storbritannia, Australia, Irland og New Zealand. Den toppet også listene i Tyskland, Canada og Danmark. Etter at Perry var ferdig med å turnere på Warped Tour, drog hun på turné i Europa. Senere lanserte hun sin første turné der hun var hovedattraksjon, Hello-Katy-turnéen, i januar 2009. «I Kissed a Girl» tjente Perry en nominasjon i kategorien "Best Female Pop Vocal Performance" på Grammy Awards 2009. Perry var nominert i fem kategorier på MTV Video Music Awards 2008, blant annet som "Best New Artist" og "Best Female Video", men den tapte hun til Britney Spears. Hun vant "Best New Act" på MTV Europe Music Awards 2008, der hun også var en av programlederene, og "Best International Female Artist" på BRIT Awards 2009. 9. februar 2009, ble både «I Kissed a Girl» og «Hot N Cold» sertifisert som tre-ganger platina av Recording Industry Association of America for individuelle digitale salg for over tre millioner. Det self-titled albumet til The Matrix, der Perry er med, ble senere gitt ut via teamets plateselskap, Let's Hear It, samtidig som hun var midt i solo-turnéen sin. Da utgivingsdatoen var klar, hadde «I Kissed a Girl» gjort det bra på listene. Matrix-medlem Lauren Christy snakket med Perry om avgjørelsen, men hun ville vente med utgivelsen til hennes fjerde singel på "One of the Boys" var blitt utgitt. Til tross for kommunikasjonen deres, ble "The Matrix" utgitt 27. januar 2009, via iTunes Store. 2010: "Teenage Dream". Perrys album "Teenage Dream" ble utgitt 24. august i USA og 30. august i resten av verden, inkludert Norge. Den første singelen "California Gurls", er skrevet og produsert av blant andre Bonnie McKee, Max Martin, Benny Blanco og Dr. Luke, og skulle egentlig bli sluppet 25. mai, men ble lekket, og derfor bestemte Capitol Records seg for å slippe den tidligere, og 7. mai ble den offisielle datoen. Med på sangen er også Snoop Dogg. Sangen er et svar på Jay Zs«Empire State Of Mind». Perry syntes det var på tide med en ny sang om California og LA, fra en jentes perspektiv. California Gurls fikk en musikkvideo som viser Perry i en slags blanding av Alice in Wonderland og Charlie and the Chocolate Factory, hvor hun befinner seg i «Candyfornia», et land laget av sukkerspinn og andre søtsaker. Det viser seg at hele landet er et brettspill, og den som spiller er Snoop Dogg. Perry roter rundt i landet og befrir alle California Gurls'ene som Snoop Dogg har fanget, slik at hun til slutt kan bekjempe ham og hans onde hær av gummibjørner ved å peppre dem alle ned med krem som sprutes ut av BH-en hennes. Musikalsk stil og innflytelser. Perrys musikalske innflytelser er Alanis Morissette, pop rockere Cyndi Lauper, Pat Benatar, Joan Jett, Shirley Manson, og den britiske sangeren og låtskriveren Freddie Mercury. Siden hun vokste opp med å høre på gospel, hadde Perry få referanser da hun begynte å spille inn sanger. Da produsenten spurte henne om hvem hun ville samarbeide med, svarte Perry at hun ikke hadde aning. Den natta drog hun med moren sin til et hotell. Der slo hun på VH1 og så produsent Glen Ballard snakke om Alanis Morissette; Ballard produserte Morissettes "Jagged Little Pill", albumet som hadde en «stor innflytelse» på Perry. Hun fortalte hennes første samarbeidspartner at hun hadde bestemt seg for å jobbe med Ballard. Produsenten arrangerte et møte for henne og Ballard i Los Angeles. Perry presenterte ham en sang, og en dag senere ble hun ringt opp av ham. Ballard hjalp Perry med å utvikle seg i noen år. Perry beskrev musikken sin ved å si, «noen viste meg den forleden, og jeg har brukt den siden.» Ifølge henne, «hun har forandret seg mye mellom alderen 15 til 23.» Hennes første album dveler på gospelmusikk. Hun fortalte at perspektivet hennes i musikk var «lukket og veldig strengt», og at alt hun gjorde var relatert til kirken. Hennes andre album, "One of the Boys", er blitt beskrevet som «verdslig» og «rock», selv om det reflekterer en avskjed med hennes musikalske røtter. Perry forventer å spille inn flere popsanger for sitt neste album. Perry er kunstnerisk involvert i prosjektene sine, spesielt i låtskrivingsprosessen. Siden hun kunne spille gitar, begynte hun å skrive sanger hjemme hos seg selv, og senere presentere dem for produsentene sine. Perry tok inspirasjon fra forskjellige ting, de fleste er referanser til spesifikke øyeblikk i livet hennes. Hun sa at det var enkelt for henne å skrive sanger om hjertesorg. De fleste av temaene i "One of the Boys" handler om hjertesorg, tenåringsopplevelser og å «spy i toaletter». Sangene til Perry, spesielt «Ur So Gay» og «I Kissed a Girl», har skapt spetakkel når de er bitt utgitt. Sangene har fått reaksjoner fra religiøse og homofile sektorer. Sangene har blitt stemplet som homofobiske og skyldige i å påskynde homoseksualitet. LGBT-grupper har sagt at Perry bruker «bi-nysgjerrighet» som en måte å selge plater på. Perry sa til MTV at moren hennes ble feilsitert og at det var falsk informasjon. Offentlig image. Perry er kjent for den ukonvensjonelle måten hun kler seg på. Stilen hennes er ofte humoristisk, ofte i lystige farger, som vekker minner fra forskjellige tiår, og med ofte bruk av frukt-formede tilbehør, hovedsakelig vannmelon, som en del av antrekkene hennes. Da hun lærte å danse da hun var ung, fantaserte hun om å ha sin egen stil. Perrys forvandling til en artist begynte med mote, inspirert av den amerikanske skuespillerinnen Dominique Swains portrett i filmversjonen av novellen "Lolita". Hun definerer stilen sin som «et påfunn av forskjellige ting». Johnny Wujek, Perrys stylist, har beskrevet stilen hennes som «veldig fargesprakende og vintage». Moten hennes har fått oppmerksomhet fra designere, som sa, til og med før utgivelsen av «I Kissed a Girl», at hun fikk nesten like mye oppmerksomhet for stilen sin som for musikken. I juni 2008 dukket Perry opp i et annonsebilde der hun poserte med en kniv. Anti-kniv-kampanjer kritiserte henne for å glamorisere kniver. Det ble hevdet at photoshooten var et tiltak for å gi Perry en «sexy, hard stil». I desember unnskyldte Perry seg for den britiske sangeren Lily Allen for hennes kommentarer der hun kalte seg «en tynnere versjon» av Allen. Hun sa at hun mente det som en spøk. Allen gjengjeldte og sa til en britisk radiostasjon at hun visste at Perry var en «amerikansk versjon» av henne fordi plateselskapet deres trengte å finne noe kontroversielt og «sprøtt» som henne. Hérita Ilunga. Hérita N'Kongolo Ilunga (født 25. februar 1982 i Kinshasa, Zaire) er en kongolesisk fotballspiller i fotball som nå er klubbløs. Han er en venstreback, og har spilt på landslag til. West Ham. Den 2. september 2008 annonserte Premier League-klubben West Ham United at de hadde signert Ilunga fra FC Toulouse for resten av 2008/09 sesongen, sammen med den italienske spilleren David Di Michele. Ilunga debuterte for «Hammers» borte mot West Bromwich Albion den 13. september, og har etter det etablert seg som klubbens førstevalg på venstrebacken, etter salget av George McCartney til Sunderland. Ilunga skårte sitt første mål for klubben i en 3-0 seier hjemme i FA-cupen mot Barnsley den 3. januar 2009. Like etter kom britisk media med meldinger om at Liverpool var interessert i å signere han som erstatning for Andrea Dossena. Liatoppen Fjellstove. Liatoppen Fjellstove er et høyfjellshotel som ligger på Liatoppen i Ål i Hallingdal, 920 moh. Historie. Liatoppen Fjellstove så dagens lys i 1961 og åpnet dørene i påsken dette året. Knut og Guri Buseth kjøpte det som hadde vært en offisermesse på Gardermoen, som de deretter fraktet opp Liagardane og skapte Liatoppen Fjellstove på toppen av lia. Ved starten hadde fjellstova 24 værelser og opptil 60 sengeplasser. Rommene var naturlig nok mindre og hadde 2-4 køyesenger pr rom. Før de startet Liatoppen drev de et gårdsbruk nede ved Hallingdalselva. Her drev de også en stund en liten campingplass. Det var også et av de aller første stedene i Hallingdal hvor man fikk inn TV-sendinger på begynnelsen av 60-tallet. Da en åling stilte opp i "Kvitt eller Dobbelt" samla det seg flere hundre skuelystne for å se på den lille svart-hvitt TV-en. Utsmykningene i form av rosemaling i TV-salong og peisestue står Lars Sataøen for. Den store premiesamlingen i TV-salongen er et minne fra Knut Buseth som var en av landets beste folkedansere. Møblene i disse to salongene er også spesielle siden de er hjemmelagde på Liatoppen. Etter hvert overtok Kåre og Inger Lise Buseth stedet. Opp gjennom årene hadde det da vært gjennom en rekke små og store utbygginger. Alle rom fikk etter hvert dusj og wc samtidig som Imagerommene ble slått sammen til større rom. Kjøkken, salonger og nye romfløyer kom til. Den siste store utbedring kom i 92/93. Da fikk stedet ny resepsjon og inngang, badstuer og nye aktivitetsrom i kjelleren, 7 nye værelser og en stor og luftig dansesal. 1. januar 1999 overtok Geir Ove og Hege N. Buseth den daglige driften av stedet samtidig som det ble omgjort til aksjeselskap. Kåre Buseth er fortsatt aktivt med i driften. De senere årene er det ikke kommet de store forandringene. Vi har satset videre på de gode opplevelsene og aktiviteter. Samtidig er noen av rommene og korridorer pusset opp. Stedet har også fått nytt renseanlegg – noe som var en tung investering for bedriften. I 2001 startet vi også en egen reiseservice som legger opp reiser for individuelle og grupper. Vi har arrangert en del turer fra Hallingdal til Danmark, Sverige og Kiel. Vi har også satset på turer fra Bergen med noen netter på Liatoppen og tur til Danmark, Strømstad og Kiel inkludert. Dette er en liten del av driften, men noe vi vil satse på også i fremtiden. Etter en planlegging som tok lengre tid enn vi håpet på la Liatoppen AS høsten 2007 ut 15 leiligheter/hytter for salg. De som ønsker kan leie ut sine leiligheter gjennom Liatoppen AS. Gjennom denne satsingen håper vi på å bringe Liatoppen et hakk videre gjennom innvendig oppussing og opparbeiding av et bedre uteområde. Yair Stern. Avraham Stern alias Yair Stern (født 23. desember 1907, døde 12. februar 1942) var en jødisk revolusjonær som grunnla sionist-organisasjonen Lehi også kalt Stern-gjengen av de britiske myndighetene. Barndommen. Han ble født i Polen i 1907 men flyktet fra tyskerne under den første verdenskrig. De søkte tilflukt i Russland, og han bodde sammen med en onkel i St. Petersburg til krigen var over. Senere reiste han tilbake til Polen, og da han var 18 år reiste han til Palestina. Han begynte ved et hebraisk universitet i Jerusalem. Opprettelsen av en jødisk stat. Han begynte også å jobbe med å opprette en egen jødisk stat. På 1930-tallet reiste han frem og tilbake til Europa, for å legge til rette for en jødisk innvandring til Palestina. For dette havnet han i fengsel. Det var der han klekket ut planene om å opprette terrorgruppen Lehi. Lehi var svært brutale og noe av det de gjorde var å sprenge britiske politistasjoner, jernbanespor, hoteller og kafeer. De drepte både palestinere, briter og jøder som de mente sviktet jødedommen. I tillegg kidnappet de britiske soldater, mishandlet dem og deretter drepte dem. Til tross for at gruppa bare besto av noen hundre medlemmer var de uhyre effektive. Da Stern-gjengen ble organisert skulle den ha fire formål: 1. publisere aviser og starte et radio-program som handlet om at geriljakrigen deres ikke skulle føre til at de ble dømt til fengsel eller lignende. 2. De skulle redde flest mulig av jødene i Europa og få dem til det nye landet deres. 3. De skulle utføre militære operasoner mot det britiske styret. 4. Få tak i penger til å drive denne krigen med. Disse pengene skulle de få tak i ved donasjoner eller ved å rane britiske banker. Under den andre verdenskrig støttet de Tyskland og Adolf Hitler, det til tross for at tyskerne var jødehatere. Det var hatet mot britene som gjorde at Stern-gjengen trodde at de kunne samarbeide med tyskerne mot at de fikk sin egen stat. I 1942 ble Avraham Stern skutt og drept av britene etter at de klarte å avskøre skjulestedet hans. I 1978 kom det ut et frimerke til ære for ham. Noen måneder etter hans død fikk han en sønn som ble kalt Yair. Han jobber nå som journalist og på TV i Israel. Glassverket Idrettsforening. Glassverket Idrettsforening (stiftet 11. februar 1919) er et idrettslag fra bydelen Åskollen i Drammen. Den har ca. 1 000 medlemmer og har en lang håndballhistorie. Glassverket er først og fremst kjent for sin innsats på håndballbanen, men også fotballagene har markert deg med en rekke kretsmesterskap på aldersbestemt nivå, og seniorspill i gamle 3. divisjon. Fotball. Etter å ha ligget brakk i flere år ble seniorfotballen i Glassverket startet opp igjen før sesongen 2007. Sesongen 2011 spilte de i 5. divisjon, etter å ha rykket opp fra sin 6. divisjons-avdeling i 2010. Laget ble trent av tidligere juniortrener Christian Olsen, med Arild Kowalewski som hjelpetrener. Dette var lagets første sesong uten Vidar Westerås, som hadde styrt laget siden oppstarten i 7. divisjon i 2007. Initiativtaker Jon Anders Thomassen fungerte som administrativ leder for A-laget og også som trener for B-laget, som ble startet opp før 2010-sesongen. B-laget spilte i 7. divisjon og var i hovedsak et «fun-lag» med lave ambisjoner og høyt humør. I 2012 trakk imidlertid Glassverket førstelaget sitt fra 5. divisjon. Toppscorer i 2010 var Bekim Gashi, fetter av mer kjente Ardian Gashi. Kjente tidligere GIF-spillere er Thomas Andre Ødegaard, Lars Cramer, Jan-Richard Lislerud Hansen og Lars Erik Martinsen. Håndball. Glassverkets damer ble norgesmestere i 1974 (utendørs) og i 1981 (innendørs). Sesongen 2011/2012 spilte klubben seg opp i eliteserien etter mange års fravær. Tungolje. Tungolje er en fraksjon som er resultat av petroleumsdestillering. Klassifisering. American Society for Testing and Materials (ASTM) har utgitt en spesifikasjon på seks graderinger av tungolje, nummerert 1 til 6. Bunkersolje. Bunkers eller bunkersolje er betegnelse på en halv-raffinert tungolje som benyttes som drivstoff til skip. Bunkers er rett og slett tungolje benyttet ombord på skip. Oljekvaliteten bunkers hadde tidligere et relativt høyt innhold av svovel og andre mineraler og av slaggstoffer, men nyere regler har gitt restriksjoner som f.eks. at svovelinnholdet nå skal være under 1,5 prosent, mens tidligere regelverk tillot opptil 4-5 prosent. Enda strengere regler vil etter hvert også komme for skip i Østersjøen og i Nordsjøområdet. Det er forelått at det ikke blir tillatt å bruke svovelholdig drivstoff i det hele tatt. Ved skipsforlis og grunnstøtinger er skipets bunkersbeholdning et av de største problemene man må forholde seg til, kommer denne tungoljen ut i sjøen vil den som regel skape store miljø- og forurensingsproblemer. Bunkersoljen er som regel tyngre og seigere (høyere viskositet) enn råolje. Den vil derfor dispergere seinere i vann og bruke lenger tid på å brytes ned. Ordet. Ordet kommer fra engelsk "bunker" som opprinnelig betydde kullbinge. Verbet "bunkre" kommer også herfra, å fylle drivstoff, men har i overført betydning fått langt utvidet bruk. Ordet "bunkers" brukes feilaktig også ofte om en militær bunker. Augusta Sophia av Storbritannia. Prinsesse Augusta Sophia av Storbritannia (født 8. november 1768, død 22. september 1840) var et medlem av den britiske kongefamilien. Hun var den andre datteren til Georg III og dronning Charlotte. Hun var prinsesse av Storbritannia og en prinsesse av Hannover. Tidlig liv. Prinsesse Augusta Sophia ble født i Buckingham House i St James's Park, London som det sjette barnet og andre datteren til Georg III og hans kone Charlotte av Mecklenburg-Strelitz. Moren hennes var overbeskyttende mot sine døtre og Augusta Sophia ble tvunget til å være mye rundt moren, som ikke døde før en måned før Augusta Sophia ble 50. Dette førte til at hun aldri rakk å gifte seg og få barn. Senere liv. I følge et flygeblad som ligger i V&A-arkivene var prinsesse Augusta beskytter av L. Bertolottos loppesirkus. Hun døde den 22. september 1840 i Clarence House, St. James i London og ble gravlagt i St. George's Chapel etter å ha ligget i kiste til offentlig framvisning ved Frogmore. Torkil Nielsen. Torkil Nielsen (født 26. januar 1964 i Sandavágur) er en tidligere færøysk fotballspiller. I dag er han også en notabel sjakkspiller. Han scoret det berømte målet mot Østerrike under en kvalifiseringskamp for Fotball-EM 1992 (og var nær å score ett til), hvilket rystet en hel fotballverden, særlig da dette var Færøyenes første EM-kvalifisering. Vel hjemme ble Nielsen og resten av laget mottatt som helter. Like etter fikk Nielsen og kjæresten Jana Egilstoft en datter. Sjakk. Gjennom og etter sin fotballkarrière, spilte Torkil Nielsen sjakk i klubben Sandavágs talvfelag (Sandavágs sjakkforening). Han ble individuell vinner i sjakk på Færøyene i 1984, 1986 og 1988, og deltok tre ganger i den internasjonale Sjakkolympiaden, som spiller på det færøyske landslaget: 1982 i Luzern, 1984 og 1988, begge i Saloniki, Hellas. Richard Alfred Bishop. Richard Alfred Bishop (født 13. august 1910 i Syosset i New York, død 8. september 1996 i Los Angeles) var en amerikansk turner. Han deltok i sommer-OL 1932 i Los Angeles, der han fikk 4. plass i ringer. Dette var det første OL der utøverne konkurrerte i individuelle apparater. Biografi. Han ble født i New York, men flyttet mye i barndommen. Da han var 4 år gammel flyttet familien til Detroit. Et år senere flyttet de til Chicago, der de bodde noen år før de flyttet til vestkysten av USA rundt 1921. Der bodde de i Los Angeles, San Francisco, San Diego, San Bernardino, og til slutt tilbake til Los Angeles. Bishop studerte ved Los Angeles Polytechnic High School ("Poly High"), og gikk ut derfra i 1930. Han ønsket egentlig å begynne å jobbe, men etter at en av hans venner tipset ham om at de skulle etablere en turnforening på Compton Junior College valgte han å begynne der. Han fikk interesse for turn allerede ved Polytechnic High School, da han så noen som trente der. Han prøvde både ringer og skranke der for første gang, og greide mange av de øvelsene de andre turnerne gjorde. Han spurte treneren om han kunne delta på laget, og fikk beskjed om at han kunne delta dersom han greide å gå ti "feet" på hendene og deretter vippe seg over på beina, innen en uke. Dette greide han, og han fikk da plass på laget. På Compton fikk han tredjeplass sammenlagt i junior-skolemesterskapet. Kvalifiseringene til OL 1932 var preget av at østkysten av USA var dominerende innen turn i denne perioden. Kvalifiseringen til første- og andreplassen på laget som skulle sendes til OL ble gjort i New York, så kvalifiseringen på vestkysten var kun for tredjeplassen på laget. Denne plassen fikk Bishop, og han hadde dermed plass i OL-troppen. I konkurransen fikk han fjerdeplass i ringer, kun 0,1 poeng bak bronsen og 0,2 poeng bak sølvet. Han ble trekt i poeng, fordi han hadde satt sammen en altfor lang øvelse. Han hadde bl.a. med press til håndstående 4-5 ganger, noe som resulterte i at han ikke greide den siste, og måtte improvisere på slutten av øvelsen. Rytmen i øvelsen ble derfor ikke som den skulle. Etter OL i 1932 turnet han for UCLA da han studerte der. Etter endt utdanning på UCLA fikk han jobb i skolevesenet, og jobbet bl.a. 17 år ved Roosevelt High School. Samtidig fortsatte han som turntrener og dommer. I 1958 byttet han til "Fairfax High", og var der i 10 år før han gikk til El Camino High School og endret fokus til å drive kjøreopplæring og undervise i helsefag. Hans mor var tysk, og faren var tysk-italiensk. De hadde kun ett barn. Selv var han gift tre ganger, og hadde én datter. Jenna Jameson. Jenna Jameson (født Jenna Marie Massoli 9. april 1974) er en pornoaktør fra Las Vegas, Nevada, USA. Biografi. Jameson begynte som stripper i lokale klubber som 17-åring, og fortsatte videre som nakenmodell for en rekke forskjellige blader. To år senere bestemte hun seg for å satse på en fremtid innen pornobransjen, og møtte etter hvert Steve Orenstein, eieren av "Wicked Pictures". De kom frem til en eksklusiv avtale for hennes del, og innen få måneder var Jenna verdenskjent. I løpet av ett år vant hun flere utmerkelser; "AVN Best New Starlet" (1996), "XRCO Starlet of the Year" og "FOXE Video Vixen Award". Jameson er den eneste i historien som har vunnet prisen som beste nykommer i alle disse tre rangeringene, og hun gjorde det på et tidspunkt hvor hun prøvde å få bukt med sitt kokainmisbruk. Siden har hun hatt flere roller i ordinære spillefilmer, blant annet "Private Parts" av Howard Stern i 1997. Hun bidro med stemmen til pornoaktøren "Candy Suxxx" i det populære dataspillet ' i 2002. Hun spilte en av hovedrollene i filmen "Zombie strippers", som hadde premiere i 2008. Jameson har skrevet boken ' (2004), som må regnes som en selvbiografi. Kurland Fotballklubb. Kurland Fotballklubb (stiftet 26. september 1978) er en fotballklubb på Kurland i Lørenskog kommune i Akershus. Klubben har per 2008 ca. 430 medlemmer, fordelt på 12 guttelag og 8 jentelag. Damelaget til Kurland spiller i 2. divisjon, mens herrelaget spiller i lokal 5. divisjon. Kurland har egen kunstgressbane med undervarme, som ble åpnet 15. oktober 2006. Ved banen ligger klubbhuset, som ble innviet 19. juni 1999. Høyhastighetsbane i Australia. Høyhastighetsbane i Australia er betegnelesen på planleggingen av et høyhastighetsbanesystem i Australia. Australia er et land uten høyhastighetstog (200 km / t eller høyere). Siden 1980-tallet har de ulike forslagene vært gjort, men uten å lykkes. I dag bruker den raskeste jernbanen en reise på 160 km / t, som først ble oppnådd tidlig på 1980-tallet. Berent Andreas Moe. Berent Andreas (Bente) Moe (født 30. juli 1923 i Kristiansand, død 23. desember 2008 i Trondheim) var en norsk arkitekt og professor i arkitektur ved NTH. Han var best kjent under kjælenavnet «Bente», både blant venner, kolleger og som visedikter og –sanger. Utdanning og karriere. Berent Andreas Moe studerte først arkitektur ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og fullførte deretter utdanningen ved arkitektavdelingen, NTH, der han tok eksamen i 1949. Etter avsluttet utdannelse var han en periode (1952/-53) stipendiat ved Architectural Association School of Architecture i London. Moe mottok også senere forskningsstipendier, fra NAVF og British Council. Han fikk Finsk Statsstipend i 1956 og har mottatt Oslo Bys stipend. Pedagogisk virksomhet. Bente Moes underviste i nesten hele sitt yrkesaktive liv, fra han som nyutdannet arkitekt ble ansatt som vitenskapelig assistent for professor Erling Gjone ved NTH, til han gikk av med pensjon som professor emeritus samme sted i 1993. I perioden 1952-1965 arbeidet han som lærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og var blant annet engasjert i arbeidet med studieplan for arkitektutdanningen da denne ble skilt ut fra SHKS som egen vitenskapelig høyskole i 1961. Dette var forløperen for Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. I 1968-1985 var Moe førsteamanuensis ved Norges landbrukshøgskole, med undervisningsansvar for bygningslære. I perioden 1985-1993 arbeidet han igjen ved NTH, arkitektavdelingen; først som dosent, senere som professor i ”Komplekse bygg” med spesialområde bebyggelse på landsbygda. Privat arkitektpraksis. Ved siden av den pedagogiske virksomheten, drev Bente Moe eget arkitektkontor i 40 år. Han har tegnet mange hytter og eneboliger og har deltatt i – og blitt premiert ved – en rekke arkitektkonkurranser Han har dessuten tegnet flere større anlegg, blant annet Svømmehallen i Kristiansand (1. premie i arkitektkonkurranse); Samfunnshuset i Melbu; Kurs- og konferansested for Statnett på Ågerøya ved Brekkestø og Forsøksgård i Fana for Sildolje- Og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt. Dette anlegget ble åpnet i 1972 og vant en internasjonal arkitekturpris i 1973. De tyske Bayer-fabrikkene hadde invitert 90 000 arkitekter til å melde inn prosjekter til konkurransen, i følge Bergens Tidende. Moe vant en av de tre prisene som ble utdelt; regionprisen for de nordiske land og Storbritannia for gruppen offentlige bygg, idustrielle bygninger, velferds- og kulturbygg. Prisen var på 3000 tyske Mark. Bygningsbevaring og tilpasningsarkitektur. Bente Moe var levende opptatt av å bevare og utvikle den karakteristiske bebyggelsen på Sørlandet. I et intervju i VG i 1967, uttalte han: «Mitt tema er å registrere verdifulle miljøer og å finne levedyktigheten for disse i fremtiden. Jeg vet at istandsettelse kan konkurrere med ny bebyggelse» Sammen med studenter foretok han oppmåling av rundt 300 eldre bygningsmiljøer på Sørlandet. Denne dokumentasjonen ble publisert som vedlegg til tidsskriftet Byggekunst på slutten av 1970-tallet. Originalene finnes ved Universitetsbiblioteket i Trondheim og blir søkbare i databasen ANTON i løpet av våren 2011. I 1980 fikk han Venstres miljøvernpris for sitt arbeid med registrering og utvikling av trehusbebyggelsen på Sørlandskysten. Underholdningsvirksomhet. Allerede i studietiden var Moe aktiv som underholder. Han var revyforfatter og -skuespiller under UKA i 1947, –49 og –51. I 1951 var han i tillegg teatersjef i Studentersamfundets Interne Teater. Bente Moe var en pionér i NRK fjernsynets tidligste dager da han var med og laget Barne-TV-serien "På tokt med Mathilde" i 1961. Han skrev tekster og Kåre Siem komponerte melodier til sangene i serien. Bente Moe spilte dessuten Kaptein Bom i serien, som er sendt tre ganger, med ca 10 års mellomrom. Siem og Moe laget også sørlandsviser sammen, blant annet «Sommersang til Homborsund». Bente Moe sang også sørlandsviser skrevet av andre, både i radio og på ulike arrangementer. CONCACAF Gold Cup for kvinner. CONCACAF Gold Cup for kvinner er et mesterskap som er arrangert av CONCACAF for å avgjøre hvem som er det beste landet i CONCACAFs medlemsområde (Nord- og Mellomamerika og De karibiske øyer). Gold Cup er også direkte kvalifisering til VM, og spilles derfor året før hvert VM. Gold Cup tok over for CONCACAF Women's Championship, og fortsatte i samme stil. Imidlertid ble første Gold Cup arrangert i 2000, som et resultat av suksessen i VM i 1999. Både arrangementet i 2000 og i 1993 inneholdt lag som ikke tilhørte CONCACAF. New Zealand deltok i 1993, og Brasil og Kina i 2000. Disse har derfor et mer halvoffentlig preg. CONCACAF Gold Cup (eller Women's Championship, som det het den gangen det har skjedd i praksis) skiller seg fra Asiamesterskapet i en vesentlig ting. I 1998 deltok ikke USA, da de var direktekvalifisert som arrangører. I Asiamesterskapet deltok imidlertid Kina, enda de var direktekvalifisert tre ganger. Gitt USAs dominans i området, ble mesterskapet i 1998 jevngodt med en kåring av det nest beste laget. CONCACAF's Women's Championship. 1 Turneringen ble spilt som en serie, derfor var det ingen finale. 2 Som tidligere nevnt ble dette arrangementet gjennomført uten USA. CONCACAF Women's Gold Cup. Ser man bort fra ikke-CONCACAF-meldemmer, ser tendensen ut til å være at USA er de klare vinnerne, at Canada tar noe inn på USA, og at Mexico stort sett tar tredjeplassen. Fjerdeplassen er som oftest en kamp mellom Jamaica, Trinidad og Tobago, Haiti og Costa Rica. USA vant sine 24 første kamper mot CONCACAF-motstand i mesterskapet (i tillegg til to seire og en uavgjort mot ikke-CONCACAF-land) før de tapte 1-2 mot Mexico i semifinalen i 2010. Vjatsjeslav Kozlov. Vjatsjeslav «Slava» Anatoljevitsj Kozlov (russisk: Вячеслав Анатольевич Козлов, født 3. mai 1972 i Voskresensk i Sovjetunionen) er en russisk ishockeyving og alternativ kaptein som for tiden spiller for Atlanta Thrashers i NHL. Kariere. Kozlov ble draftet som 45. mann av Detroit Red Wings i NHL Entry Draft 1990. Kozlov gjorde sin NHL debut den 12. mars 1992, da han gjorde to assister i Detroit's 5–4 seier over St. Louis Blues. Han spilte den sesongen i Detroit. Etter at Red Wings signerte Igor Larionov i 1995, lagde trener Scotty Bowman en 5–mans russisk rekke (the «Russian Five») som bestod av forwardene Kozlov, Sergej Fedorov og Larionov og backene Vladimir Konstantinov og Vjatsjeslav Fetisov. Denne gruppen hjalp Detroit til Stanley Cup seier i 1997. Kozlov spilte for Detroit helt til sommeren 2001, da han ble tradet til Buffalo Sabres i en trade som plasserte Dominik Hašek i en Red Wings trøye. Etter en skadeforfulgt sesong i Buffalo ble Kozlov tradet til Atlanta Thrashers. Siden introduksjonen av straffer i NHL i 2005, har Kozlov blitt kjent som en av de sikreste straffeskytere. Kozlov re-signerte med Atlanta Thrashers den 4. juli 2007 med en 3-års kontrakt værdt $11–millioner. Slava Kozlov spilte sin 1000 NHL-kamp den 26. desember 2007 mot Columbus Blue Jackets og den tidligere "Russian Five" lagkameraten Sergej Fedorov. Chris Hutchings. Chris Hutchings (født 5. juli 1957 i Winchester) er en engelsk fotballspiller og trener. Han er for tiden uten klubb etter et opphold som vikarierende manager i Derby County som i dag ledes av Nigel Clough. Spillerkarrieren. Chris Hutchings har spilt fotball for Harrow Borough, Chelsea, Brighton & Hove Albion, Huddersfield Town, Walsall og Rotherham United. Han har spilt totalt 468 A-lagskamper for sine ulike klubber. Trenerkarrieren. Chris Hutchings begynte sin trenergjerning hos Rotherham, hvor han var trener for juniorlaget. Han ble deretter assistentmanager i Bradford City for Chris Kamara og fortsatte i samme rolle under Paul Jewell. I løpet av tiden hans hos Bradford rykket laget opp fra Second Division til Premier League. Hutchings fikk hovedansvaret i Bradford i 2000/2001-sesongen da Jewell tok over Sheffield Wednesday. Han ledet Bradford til semifinale i Intertoto Cupen og til sesongens første hjemmeseier i Premier Leauge da Chelsea ble slått 2-0. Hutchings ledet laget i kun 21 kamper og seieren mot Chelsea var den eneste i løpet av 12 Premier League-kamper før han fikk sparken 6. november 2000. Hutchings ble igjen assistent under Jewell, nå hos Wigan Athletic i 2001. I mai 2007, overtok han som manager etter Jewell for andre gang. Wigan fikk en imponerende start på sesongen og lå på topp av tabellen en kort periode i august. Etter 6 tap på rad ble imidlertid Hutchings sparket 5. november 2007, nesten 7 år etter at han fikk sparken i Bradford. Klubben lå da under nedrykkstreken etter 12 kamper. Hans siste kamp for klubben var et 2-0 tap mot Chelsea. Han ble med hos Bury på frivillig basis i januar 2008 for å hjelpe midlertidig manager Chris Brass., men forlot klubben 24. april 2008 for enda en gang å bli assistent under Paul Jewell, denne gang for Derby County. Da Jewell trakk seg som manager i Derby i desember 2008 etter at laget havnet på en 18.plass i Championship, ble Hutchings enda en gang oppnevnt som midlertidig manager. Hutchings' eneste kamp som anvarlig for Derby var en FA Cup tredjerundekamp borte mot Forest Green Rovers, som laget til slutt vant 4–3 til tross for å ha ligget under både 2–0 og 3–2 i løpet av kampen. Derby utnevnte deretter Nigel Clough, sønnen til tidligere Derby manager Brian Clough, som ny manager. Dette førte til at Hutchings umiddelbart forlot klubben. M1917 revolver. M1917 Revolver (United States Revolver, Caliber.45, M1917) er en amerikansk revolver i kaliber .45 ACP. Den ble adoptert av US Army i 1917 som et supplement til den halvautomatiske pistolen Colt M1911. Den ble primært brukt til bakre tropper og innen transport og forsyning. Det ble laget to versjoner, en fra Smith & Wesson og en fra Colt. Produksjonen varte fra 1917 til 1920, og ca 150 000 eksemplarer ble laget hver av de to produsentene. Revolveren var i bruk i det amerikanske militære fra 1917 til 1954. Den har utsvingbar tønne med kapasitet for seks patroner, og double action avtrekk. Maynor Figueroa. Maynor Alexis Figueroa Róchez (født 2. mai 1983 i Jutiapa) er en honduransk fotballspiller, som for tiden spiller for den engelske Premier League-klubben Wigan Athletic. Figueroa er mest kjent for sine kraftige skudd med sin venstre fot, og hans evne til å ta frispark. Figueroa var kaptein i Olimpia, før han kom til Wigan i 2008. Han har tidligere spilt for Victoria. Spillerkarriere. I 2007 mottok Figueroa tilbud fra MLS klubber, hvorav en av dem var New England Revolution, men Olimpias administrator Osman Madrid avslo alle tilbud. Figueroa har også tidligere blitt lagt merke til av flere utenlandske klubber i andre land. Club Toluca i Mexico var en av klubbene som prøvde å legge inn et bud i løpet av 2007. Men under et intervju i Madrid kom det frem at tilbudet ikke var økonomisk gunstig for hverken Olimpia eller Figueroa. Wigan Athletic. Den 20. desember 2007 rapporterte den honduranske avisen El Heraldo om interesse fra den engelske Premier League-klubben Wigan Athletic. I januar 2008 dro Figueroa på utlån til Wigan for resten av sesongen, og i juli 2008 etter en komplisert prosess som involverte arbeidstillatelse og spørsmål om visum, forlenget Figueroa sitt lån med Wigan i ytterligere 6 måneder. Wigan fikk mulighet til å gjøre avtalen permanent, og den 23. desember 2008 annonserte Wigan at Figueroa hadde signert en kontrakt på 3,5 år, en kontrakt som ville gjøre utlånsavtalen permanent. Figueroa scorte sitt første mål for Wigan Athletic den 11. januar 2009. Han scorte fra nært hold og ble matchvinner mot Tottenham Hotspur. Colt New Service. Colt New Service er en revolver med spennavtrekk fra Colt. Den ble adoptert av US Army under navnet «M1909 revolver», og erstattet Colt Single Action Army Revolveren, og ble senere selv erstattet av Colt M1911 i 1911. Den har ut-svingbar tønne med kapasitet for seks patroner. VTEC. VTEC (Variable Valve Timing and Electronic Lift Control'") er et variabelt ventilstyresystem utviklet av Honda for å forbedre den volumetriske effektiviteten av en firetakts forbrenningsmotor. Systemet anvender to ulike kamakselprofiler som styres elektronisk av en motorstyreenhet. Oppfunnet av Honda R&D ingeniør Ikuo Kajitani. VTEC, som patentert variabelt ventilstyresystem av Honda, har opphav i REV-teknologi (Turtallsmodulert ventilstyring) introdusert først på Honda CBR400 i 1983 kjent som HYPER VTEC. VTEC var det første systemet av sitt slag, men etterfølgende teknologi for variabel ventilstyring har blitt utviklet også av andre produsenter som ("MIVEC" - Mitsubishi, "VVTL-i" - Toyota, "VarioCam Plus" - Porsche, "VVL" - Nissan, osv). Per-Gunnar Sveen. Per-Gunnar Sveen (født 1965) fra Elverum er en norsk advokat og politiker for Arbeiderpartiet. Han har siden 21. mai 2012 ledet Hedmarks fylkesråd. Han var ordfører i Elverum 1994–2003, og satt i fylkestinget fra 2007-2011, der han ledet økonomikomiteen. Han var leder av regionrådet for Sør-Østerdal 1997-1999 og sitter i en rekke kommunale komiteer. Fra valget 2011 til mai 2012 var Sveen fylkesråd for samferdsel og miljø i Hedmark fylkeskommune. Sveen var leder av styret for Festspillene i Elverum fra 2005 til 2012. Kara DioGuardi. Kara Elizabeth DioGuardi (født 9. desember 1970 i Ossining, New York) er en amerikansk låtskriver, produsent og sanger. Hun skriver popmusikk og har skrevet sanger for Celine Dion, Hilary Duff, Kelly Clarkson, Carrie Underwood, Christina Aguilera, Britney Spears og mange flere. Frem til 2009 har hun bidratt til 39 musikkalbum som har vært på Billboard Top 200 albumlisten i USA. Hun har skrevet hovedsakelig for amerikanske kvinnelige artister innen pop-sjangeren. I 2000 skrev hun låten «Spinning Around» for Kylie Minogue sammen med Paula Abdul, som hun er dommer sammen med i den åttende sesongen av American Idol. Låten kom på førsteplass i Storbritannia. Er i slekt med TV-veteran Regis Philbin, oppført i Guinness rekordbok for flest antall timer på TV. Hun giftet seg 5. juli 2009 med Mike McCuddy i Maine, New England. Senegals kvinnelandslag i fotball. Senegals kvinnelandslag i fotball representerer Senegal i internasjonal fotball. Laget har aldri kvalifisert seg til Afrikamesterskapet. Senegal var påmeldt til det første Afrikamesterskapet i 1991, men trakk seg før mesterskapet begynte, da fotballforbundet nektet å sende et lag til turneringen. Deretter holdt Senegal seg unna mesterskap fram til Afrikamesterskapet i 2002, da de ble med i kvalifiseringen, men tapte klart mot Ghana. I neste mesterskap var det Nigeria som ødela Senegals mesterskapshåp. Det gikk heller ikke i 2006-mesterskapet, der Kongo (Dem. Rep.) slo dem i kvalifiseringens siste runde med ett mål. I mesterskapet i 2008 tapte Senegal mot Elfenbenskysten i første runde. Da Senegal skulle møte Nigeria til OL-kvalifisering, trakk Senegal seg fra kampen. Fylkesvei 441 (Nordland). Fylkesvei 441 (Fv441) i Nordland går mellom Gjerøy og Esvåg i Rødøy kommune. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 441 Kazimierzowski-palasset. Kazimierzowski-palasset eller Kasimirpalasset (polsk "Pałac Kazimierzowski") er et palass ved Krakowskie Przedmieście 26/28 i bydelen Śródmieście i Warszawa, ved den historiske Kongeruten. Det ble bygd i årene 1637–1641, og er siden 1824 sete for rektoratet til Universitetet i Warszawa. Det er oppkalt etter kong Jan II Kasimir. Historie. Palasset ble reist i årene 1637-1641 som sommerpalasset "Villa Regia" etter tegninger av den italienske arkitekten Giovanni Trevano i tidlig barokk for kong Vladislav IV. Det ble ombygd to ganger i 1652 og etter 1660 etter ødeleggelsene fra den svenske invasjonen av Polen, etter tegninger av Isidoro Affaita og Tito Burattini. Palasset ble oppkalt etter Jan II Kasimir, som finansierte ombygningen, og det ble snart hans yndlingshjem. Palasset ble forlatt i 1667, og gikk senere over til kong Jan III Sobieski. I 1667 ble bygningen totalskadet i en brann. Fra cirka 1724 ble palasset tatt over av August II, og på denne tiden ble en inngangsport bygd ved Krakowskie Przedmieście, sammen med åtte brakker på palassgården. I 1735 fikk palasset en ny eier, Aleksander Sułkowski, som omgjorde det til en murstein- og peisfabrikk samt et bryggeri. I årene 1737–1739 gjenoppbygde han imidlertid palasset, sannsynligvis etter tegninger av Johann Sigmund Deybel og Joachim Daniel von Jauch. I 1765 eller 1766 gikk palasset over til kong Stanisław August Poniatowski. Etter en ombygning av palassindret under ledelse av Domenico Merlini ble palasset sete for Ridderskolen som Poniatowski selv hadde stiftet. Etter at Kościuszko-oppstanden ble slått ned ble skolen nedlagt i 1794. I 1814 ødela en brann brakkene foran palasset og i 1816 ble to sidepaviljonger reist på samme sted etter tegninger av Jakub Kubicki. Samme år ble palasset sete for Universitetet i Warszawa, og samtidig fra 1817 til 1831 sete for Warszawalyceet. I årene 1818–1822 ble det bygd to nye paviljonger parallelt med Krakowskie Przedmieście etter tegninger av Michał Kado. I 1824 ble palasset grundig ombygd i klassisistisk stil, sannsynligvis etter tegninger av Hilary Szpilowski og Wacław Ritschel. Rundt 1820 ble to nye paviljonger bygd like ved palassbygningen – en sørlig og en nordlig. I årene 1840–1841 ble nok en ny paviljong reist, denne gang etter tegninger av Antonio Corazzi. Rundt 1863 ble paviljongene ombygd etter tegninger av Antoni Sulimowski. I årene 1891–1894 ble bibliotekbygningen bygd mellom Krakowskie Przedmieście og selve palasset, etter tegninger av Antoni Jabłoński-Jasieńczyk og Stefan Szyller, og i 1910 fikk palasset en ny inngangsport. I årene 1929–1931 ble biblioteket ombygd, og i 1930 ble Auditorium Maximum reist etter tegninger av Aleksander Bojemski. Under andre verdenskrig ble palasset ødelagt av tyskerne sammen med de andre universitetsbygningene, både under forsvarskrigen i 1939 og under Warszawaoppstanden. Etter krigen ble palasset gjenoppbygd i 1945–1954 etter tegninger av Piotr Biegański. Gjenoppbygningen av hele campusen ble avsluttet i 1960. I dag huser palasset universitetsrektoratet og et museum for universitetets historie. Etter revitaliseringen i 2006 er palasset blitt en av de vakreste bygningene ved hele Kongeruten. Nyfødt. Nyfødt er et individ som er mindre enn en måned gammelt. Termen "nyfødt" omfatter premature barn, postmature barn og full termin nyfødte. Tahitis kvinnelandslag i fotball. Tahitis kvinnelandslag i fotball representerer Tahiti i internasjonal fotball. Tahiti konkurrerer av og til under navnet «Fransk Polynesia», ettersom de er det eneste landslaget fra det området. Tahiti har aldri vært med i Oseaniamesterskapet, men de har deltatt i Sørstillehavslekene i 2007, der de kom til semifinalen og tapte 0-1 mot Fiji. På tross av at Tahiti har holdt en lav profil, har de vært med i FIFAs verdensranking siden den andre rankingen i 2003. Böhmen under Sommer-OL 1908. Böhmen under Sommer-OL 1908. 19 sportsutøvere fra Böhmen deltok i fem sporter, friidrett, fekting, turn, tennis og bryting under Sommer-OL 1908 i London. Böhmen kom på 17. plass med to bronsemedaljer. Phnom Bok. Phnom Bok (khmer: ប្រាសាទភ្នំបូក) er et tempel i Angkor, Kambodsja, hovedstaden i Khmerriket. Tempelet ble bygget i kong Yasovarmans regjeringstid (889-910 AD), og står oppe på en bakketopp nordøst for Østre Baray, det enorme reservoaret som nå er tørrlagt. Phnom Bok er en av tre fjelltempler bygget under denne kongens regjeringstid, de andre er Phnom Bakheng og Phnom Krom. Planen for tempelet er identisk med planen over sistnevnte, med tre hovedtårn bygget i sandstein. Bay Area Rapid Transit. Bay Area Rapid Transit (BART) er et togsystem som knytter San Francisco sammen med tilhørende forsteder øst og sør i San Francisco Bay Area. Per april 2010 er det 5 linjer, og disse utgjør et sluttet system med en lengde på 167 kilometer og 43 stasjoner uten forbindelse med jernbanen. Systemet har en egen standard for tunnelhøyde og bredere sporvidde. Den første linjen ble innviet den 11. september 1972. De forbinder San Francisco med steder som Oakland, Berkeley og San Francisco internasjonale lufthavn. Med skyttelbusser er det også forbindelse med Oakland internasjonale flyplass. Stasjonsavstanden er større enn for de fleste tunnelbaner – nærmere 4 km i gjennomsnitt, dog 500-1000 m i sentrum. Togenes høye toppfart (129 km/t) og den relativt lange avstanden mellom stasjonene gir en så høy middelhastighet som 53 km/t, hvilket er viktig for å konkurrere med bil i de relativt tynt befolkede fjernforstedene til San Francisco. Bil er dessuten det ledende transportmiddelet i USAs byer. Linjene har relativt lav turtetthet for en tunnelbane, kvartersvis, noe som gir systemet iblant mer anerkjennelse som pendeltog enn tunnelbane. I sentrum går fire av linjene i samme spor, hvilket gir et tog hvert fjerde minutt. Gjennom sentrum og under bukten mellom stasjonene West Oakland og Balboa Park går jernbanen i en tunnel som er 20 km lang, USA:s lengste jernbanetunnel (dersom det er en jernbane). Utifra en tilnærming er ikke underjordiske stasjoner del av en tunnel. Under bukten går det en 9 km lang uavbrutt tunnel kalt "Transbay Tube". BART er et av USAs mest trafikkerte kollektivtransportsystemer. Det årlige passasjertallet passerte 100 mill. i finansåret 2006/07 og er nå (2010) ca. 115 mill. (Burmeister 2010). Som tunnelbane eller metro ligger BART på 5. plass i USA. Sammenlignet med andre T-baner er trafikkarbeidet er større enn passasjertallene antyder fordi togene er hurtigere og reisene gjennomsnittlig lengre. Regnes BART som et lokaltognett, er det USAs mest brukte, men New York har to systemer med til sammen flere passasjerer enn BART (Burmeister 2010). Utover dette tunnelbanesystem finnes det i San Francisco et system kalt Muni Metro, hvilket er et sporvognsnett som går sammen med biltrafikk utenfor byen og i tunneler gjennom sentrum, med høye plattformer. Visse stasjoner blir delt med BART, nesten ulike spor, noe som gir bra overgangsmuligheter. Fra San Francisco og sørover finnes det et separat pendeltogssystem, kalt Caltrain, som går til blant annet Palo Alto og San Jose. Disse togene går fra et ganske sentralt liggende stasjon, men overgang fra BART skjer i første omgang i Millbrae, nær flyplassen. Fjerntog går fra stasjoner i Oakland og Richmond øst for bukten. Fjerntog har dog liten betydning i USA (langsomme og har vanskelig for å konkurrere med bil på korte strekninger og med fly på lengre). En hybrid mellom T-bane og lokaltognett. BART er kalt en hybrid mellom T-bane og lokaltognett. Teknisk er BART en rask tunnelbane; funksjonelt er BART et lokaltognett eller et S-banesystem. Som en vanlig T-bane går BART-togene helt og holdent på egen trasé, atskilt fra all annen trafikk. Her skiller BART seg fra f.eks. lokaltogene og S-banetogene i og rundt europeiske storbyer, som ofte deler sporene med andre tog. Også sporvidden (1676 mm) avviker fra standarden på jernbaner (1435 mm). BART-togene kan derfor ikke utnytte restene av de gamle jernbanelinjene i San Francisco-området, slik f.eks. den noe senere anlagte bybanen i San Diego gjør. I tillegg må bl.a. arbeidsvogner og vedlikeholdskjøretøy spesialbygges. Som ved vanlige tunnelbaner får BART-togene likestrøm fra en 3. strømskinne. Spenningen på 1000V er høyere enn vanlig for 3.-skinne-systemer (selv om Michigan Railway tidlig på 1900-tallet forsøkte seg med 2400V på enkelte linjer). Minste kurveradius er 120 m, og bratteste stigning 4 %. Vognene er 3,2 m brede, som mye av Amtraks materiell. BART-togene er automatisert, og siden alle tog har lik plassering av dørene, har en avmerket nøyaktig hvor disse stopper på perrongene. På den måten går passasjerutvekslingen raskere. Togenes stoppetid er minst 20 sekunder. Overgang BART–buss ved Bay Fair Station Samvirket med annen trafikk. Om BART er fysisk skilt fra annen trafikk, så samvirker systemet selvfølgelig med andre transportmidler. Dette er desto mer nødvendig pga. den store avstanden mellom stasjonene og et utbyggingsmønster (iallfall i forstedene) tilpasset bilismen, slik at en stor del av influensområdet ligger utenfor gangavstand fra stasjonene. Enkelte steder er sporene lagt i midtrabatten på de veldige motorveiene, og helt fra starten har en forsøkt å trekke til seg bilister ved innfartsparkering (Tuma 1979, s. 132), selv om ikke alle stasjoner har denne muligheten. Noen stasjoner har sykkelparkering innenfor et avlåst område for å sikre mot tyverier. Sykler kan medtas unntatt på enkelte strekninger i rushtidene. På enkelte stasjoner finnes perronger med BART-tog på den ene siden og ordinære tog fra Caltrain på den andre. Under selve San Francisco har BART en felles tunnel og stasjoner med bybanen Muni Metro, hvor bybanen går i øverste og BART i nederste etasje. Matebusser bidrar til å øke BARTs trafikkgrunnlag. Tilbud og kapasitet. BART er i drift ca. kl. 4-24. De fire nattetimene er systemet stengt for vedlikehold. Avgangsfrekvenden tilsvarer omtrent T-banen i Oslo. Hver rute har stort sett avganger hvert kvarter det meste av driftsdøgnet på hverdager (med 20-minutters avganger kveld og helg). I tillegg finnes en rushtidsrute på en kortere strekning. Det meste av linjenettet betjenes av flere ruter, og i rushtidene har enkelte stasjoner 20 avganger pr. time i rushretningen. Hver vogn har 64-68 sitteplasser og ca. 80 ståplasser. Andelen sitteplasser er høy til tunnelbane å være – enda et eksempel på at BART funksjonelt er mer av et lokaltognett enn en T-bane. Togene kjøres med 3-10 vogner. En linje har altså en teoretisk kapasitet på nærmere 30 000 passasjerer (hvorav ca. 13 000 sitteplasser) pr. time og retning. Foreløpig finnes ikke nok materiell til å utnytte kapasiteten helt, og som ved alle kollektivsystemer er det svært dyrt å anskaffe materiell som er i bruk bare noen få timer i døgnet. Vognparten består av ca. 670 vogner. 59 av de eldste vognene (bygget i 1968–71) er fortsatt i bruk. (Hertwig 2010). BART er ment å være godt sikret mot jordskjelv. Det store skjelvet i 1989 ødela veibroen over bukten for lange tider, likeså flere motorveier. Derimot var BART i drift igjen allerede seks timer etter skjelvet (Hertwig 2010). BARTs fremtid. Ved 50-årsjubileet til organisasjonen BART i 2007 ble planer for de nærmeste 50 år fremlagt. Det ble lagt vekt på bedre punktlighet, driftssikkerhet og service innen BARTs kjerneområde fremfor utbygging til fjerntliggende forsteder. Trafikken er jo størst i de mer sentrumsnære områdene, og BART er neppe særlig egnet til å betjene daglige arbeidsreiser på mer enn 30-40 km – med mindre en begynner med en eller annen form for ekspresstjeneste. Planene omfatter bl.a. en ny, firespors Transbay-tunnel med to BART-spor og to spor med standard sporvidde for vanlige tog, også evt. høyhastighetstog. Det har også vært foreslått å bygge dubleringsspor langs hele linjenettet (både for å øke kapasiteten og for å kunne holde systemet i gang når det ene dobbeltsporet er stengt pga. uhell eller vedlikehold) – og å gå over til standard sporvidde. Som en del av et ønske om å forlenge BART til Silicon Valley ble "Warm Spring Extension" påbegynt i 2009. Prosjektet omfatter en forlengelse på 8,7 km sørover fra Fremont BART Station til en ny Warm Springs Station, med eller uten en mellomliggende stasjon. Den nye endestasjonen får bl.a. over 2000 parkeringsplasser, og BART håper å få forlengelsen klar til 2014. En allerede åpnet hundepark i Fremont, med egne avdelinger for store og små hunder, fremheves som en viktig del av prosjektet. Det hele er beregnet å koste 890 mill. dollar. Kilder. J.Tuma 1979: The pictorial encyclopedia of transport. Eng. utg. v/The Hamlyn Publishing Group Ltd.; ISBN 0 600 38762 3. Jürgen Burmeister 2010: Commuter Railways in den USA. Stadtverkehr 1-2/2010, s. 48-50. Roland Hertwig 2010: Schienengebundner Nahverkehr in San Francisco. Stadtverkehr 6/2010, s. 40-46. Vilém Goppold von Lobsdorf. Vilém Goppold von Lobsdorf (født 28. mai 1869, død 12. juni 1943) var en böhmisk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Von Lobsdorf vant to bronsemedaljer under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i både den individuelle og i lagkonkurransen i sabel. Stjórn. "Stjórn" er en gammelnorsk oversettelse av Bibelens første del (deler av Gamle Testamentet). Sannsynligvis ble oversettelsen utført ved hoffet til Håkon 5. Magnusson, som regjerte fra 1299 til 1319. I 2009 ble Stjórn gitt ut i en ny utgave av Riksarkivet ved Reidar Astås. Oversettelsen går fra Første Mosebok til Andre Kongebok. Navnet "Stjórn", som betyr «styring», var opprinnelig ikke knyttet til verket fra begynnelsen av, men ble introdusert på 1500- eller 1600-tallet. Brinell hardhetstest. Kraft diagram. For å gjøre testene mest mulig nøyaktige, finner man middelverdien på diagonalen i avtrykket fra kulen "d" ved å legge sammen "d1" og "d2" og dele på 2. Brinell hardhetstest er en metode for å teste et materiales evne til å motstå plastisk deformasjon, som ble oppfunnet av svensken Johan August Brinell, overingeniør ved Fagersta Bruks AB. Metoden ble presentert ved Verdensutstillingen iParis 1900, og er av de eldste metodene for nøyaktige målinger av hardhet. Den egner seg best for å måle hardheten i myke og middels harde materialer. Når verdiene kommer over BHN 630 blir målingene mindre nøyaktige og over BHN 739 blir det umulig å gjøre målinger selv med en kule av wolframkarbid. Prinsippet går ut på å måle et materiales evne til å motstå plastisk deformasjon, slik som i Vickers hardhetstest og Rockwell hardhetstest. En typisk test går ut på å presse en kule på 10 millimeter i diameter av herdet stål eller wolframkarbid ned i prøven med en vekt på vanligvis 3000 kg, og måle diagonalene i avtrykket. Disse settes inn i en formel sammen med diameteren og lasten på kulen. Verdiene oppgis i enheten HB ("Hardness Brinell") eller BHN ("Brinell Hardness Number"). Formelen ser slik ut. I Brinell hardhetstest blir det ut ifra hardheten på materialet som skal testes, ofte brukt kuler som varierer fra 5 til 10 mm og laster fra 500 til 3000 kg. Noen ganger brukes det kulediameter ned til 1mm og last ned til 1 kg. Slike tester med små laster kalles baby Brinell tester. Vlastimil Lada-Sáravsky. Vlastimil Lada-Sázavsky (født 31. mars 1886 i Praha, død 22. april 1956) var en böhmisk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lada-Sázavsky vant en bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det böhmiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. Hypoksisk luft. Hypoksisk luft, også kjent som inert luft eller brannsikkert inneklima, betegner luft med et noe lavere oksygeninnhold og et noe høyere nitrogeninnhold enn normalt. Slik luft brukes bl.a. som brannforebyggende tiltak, og for automatisk brannslokking. Normal luft inneholder 78 % nitrogen og 21 % oksygen, mens hypoksisk luft for brannforebygging inneholder 5 % mer nitrogen og tilsvarende mindre oksygen. Hypoksisk luft lages av en teknisk enhet som plasseres i ventilasjonssystemet. Hypoksisk luft er ikke farlig å puste i for friske mennesker, selv ikke langvarige opphold er helseskadelige. Hypoksisk luft brukes også i fly, og hjertepasienter som ikke kan oppholde seg i fly kan heller ikke oppholde seg i rom som beskyttes mot brann med hypoksisk luft. Innen medisinen beskriver begrepet hypoksi mangel på oksygen i blodet. Hypoksisk luft tilbyes i utlandet også som terapi for å styrke hjertefunksjonen. Hypoksisk luft er en relativ ny oppdagelse i brannvernsammenheng. Metoden er lovende i forhold til brannvern i antikvariske bygninger, datatekniske rom, museumsmagasiner, biblioteker og arkiver. Metoden er best egnet i bygninger hvor luftutskiftingen kan holdes på et lavt nivå. Den meste kjente bygningen som bruker denne metoden er trolig Pentagon. Federal Aviation Administration stiller nå også krav til at den skal benyttes i deler av store flykropper. Riksantikvaren har deltatt i et europeisk forskningsprosjekt om denne type brannvernteknologi. Otakar Lada. Otakar Lada (født 22. mai 1883 i Praha, død 12. juli 1956) var en böhmisk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lada vant en bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det böhmiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. Sprint-VM på skøyter 2009. Sprint-VM på skøyter 2009, det 38. offisielle sprint-VM på skøyter siden det første i 1972, ble arrangert i Krylatskoje idrettshall i Moskva, Russland, den 17. og 18. januar 2009. Både i herre- og kvinneklassen ble det mestre som ikke hadde en sprint-VM-tittel fra før. Shani Davis fra USA vant herrenes VM for første gang, og ble den andre mann som har vunnet både sprint-VM og allround-VM i karrieren. De to øvrige medaljørene, Keiichiro Nagashima og Simon Kuipers, tok også sine første medaljer i sprint-VM, og det var Japans beste plassering på åtte år. Den regjerende mester Lee Kyou-hyuk fra Sør-Korea lå på andreplass før siste 1000 meter, men falt. Wang Beixing fra Kina vant dameklassen med nesten ett poengs margin, kom på pallen for første gang, og ble den første kineser som har vunnet sprint-VM siden Ye Qiaobo i 1993. Den regjerende mester Jenny Wolf tok sølv. 23-årige Yu Jing fra Kina, som debuterte internasjonalt seks uker før dette mesterskapet, vant bronse og sørget for at Kina vant to medaljer i sprint-VM for første gang gjennom tidene. 31 menn og 28 kvinner fra 16 nasjoner deltok. Det var det første sprint-VM hvor antallet løpere på siste distanse var begrenset; bare 24 løpere kunne kvalifisere seg for siste distanse. Utvalgte deltakere. De følgende deltakerne hadde utmerket seg internasjonalt i de foregående sesongene. Løperne er rangert etter beste plassering fra tidligere sprint-VM. =Menn=. Wennemars, to ganger verdensmester i sprint, var uplassert i verdenscupen på 500 meter etter å ha blitt slått ut av det nederlandske laget. Kvinner. Friesinger, som vant VM i 2007, gjorde sin debut for sesongen. Hun ble skadet i kneet i juli og kunne ikke konkurrere i de siste månedene av 2008. Jaroslav Sourek-Touček. Jaroslav Tuček (født 24. august 1882, død ukjent) var en böhmisk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Tuček vant en bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det böhmiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. Bedřich Schejbal. Bedřich Schejbal (1874, død ukjent) var en böhmisk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Schejbal vant en bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det böhmiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. Vanntåke. Vanntåke er en slukkemetode innen brannvern. Vanntåke er ørsmå vanndråper (størrelse fra 10–200 mikron) spredt i lufta som tåke. Tåken oppstår i en dyse ved at en vannstråle mekanisk knuses eller når to vannstråler kollidere i en vinkel slik at de knuser hverandre. Mikrodråpene i vanntåken holder seg svevende i luften en god stund og blir gjerne dratt med luften inn i brannområde. Når vanntåken treffer flammer ekspanderer hver dråpe 1760 ganger og fortrenger oksygen slik at flammene kveles. Vanntåkeanlegg ble utviklet for offshoreindustrien og de fleste oljeinstallasjonene i Nordsjøen anvender slik teknologi. Vanntåke som slukkemiddel har den fordel at vannmengdene som brukes er små, og det ikke oppstår store vannskader. Vanntåke ansees derfor som et godt egnet slukkemiddel i bygninger med høy kulturminneverdi. Inngrepene blir også minimale da en enkelt vanntåkedyse kan dekke et rom på 25 m². Teknologien egner seg også godt til å bli ettermontert i eldre bygninger, da vanntåkeanlegg kan knyttes til eksisterende ledningsnett. Ny lavtrykksteknologi gjør det mulig å skape vanntåke helt ned til 4 bar. Vanntåke egner seg for automatiske slokkeanlegg som utløses i initialfasen i en brann. I omsorgsboliger der det bor mennesker som ikke kan rømme uten hjelp ved brannalarm ansees vanntåke som spesielt gunstig, da tåken tar røyken med ned og lager bedre pusteforhold. Stortinget er den mest kjente bygning i Norge som har vanntåkeanlegg. I den tette trehusbebyggelsen på verdensarvstedet Røros er det etablert en annen type tørr vanntåkeanlegg i loft for å forhindre brannsmitte. Ved brann må brannvesenet her koble til trykksatt vann for å utløse slokkeanlegget. Østfold kollektivtrafikk. Østfold Kollektivtrafikk er en bestillerenhet for kollektivtrafikk i Østfold. Selskapet var operativt i 2002 og har som hovedoppgave å samordne kollektivtrafikk og skoleskyss med buss i fylket, som omfatter innbyggere. ØKT har avtaler med flere lokale busselskap. I tillegg kommer ekspressbusser. Togtrafikk inngår ikke. Ratzeputz. Ratzeputz er et tysk krydderbrennevin/bitterdram smaksatt med ingefær. Det er kjent for sin gode effekt på magen og sitt relativt høye alkoholinnhold (58%). Tidligere var også sterkere varianter av snapsen tilgjengelige. Snapsen ble utviklet av "Peter Weidmann" fra Celle i 1877. Firmaet "C. W. Baland und Langebartels Peter Weidmann Erben GmbH" ligger fortsatt der. Celle ligger på Lüneburger Heide, og drikken kalles derfor også «Heidenlikør». Ettersom Ratzeputz har smak fra ekstrakter av ingefær kan den oppfattes som meget sterk og langvarig og brennevinet egner seg derfor ikke til shot, men mer som en nippedrikk. Ratzeputz klassifiseres som en bitter. Det nære østen. Det nære østen (i motsetningen til Det fjerne østen) er et tvetydig begrep som dekker ulike land for, på den ene siden, arkeologer og historikere, og på den andre siden for politiske forskere, økonomer og journalister. Begrepet ble opprinnelig benyttet på nasjonene i Balkan i sørøstlige Europa, men blir i dag benyttet generelt for å beskrive landene i sørvestlige Asia mellom Middelhavet og Iran, spesielt i en historisk kontekst. Østen som helhet er i dag en lite brukt vestlig betegnelse på Asia. «Det nære orienten» er en annen betegnelse som også betyr det samme, men som nå synes å være på vei ut av moderne norsk språkbruk. I moderne historie og politikk benyttes i dag som regel begrepet Midtøsten. Begrepet «Det nære østen» (engelsk "Near East") kom i bruk på 1890-tallet da de europeiske stormaktene møtte to kritiske situasjoner i «øst»: Første kinesisk-japanske krig (1894–1895) skjedde i «Det fjerne østen» mens folkemordet på armenerne og ustabilitet som involverte Kreta og den historiske regionen Makedonia skjedde i «Det nære østen». Den britiske arkeologen D.G. Hogarth utga boken "The Nearer East" i 1902 som bidro til å definere begrepet og dets omfang, iberegnet Albania, Montenegro, sørlige Serbia og Bulgaria, Hellas, Egypt, alle de osmanske landene, hele den arabiske halvøya og de vestlige delene av Iran. I en amerikansk synsvinkel er det en generell enighet om listen av land som inngår i «Det nære østen» i den nåværende politiske sammenhengen er den som blir definert i henhold til omfanget av aktiviteter for departementskontoret Bureau of Near Eastern Affairs i det amerikanske utenriksdepartementet og Washington Institute for Near East Policy. Kun Tyrkias klassifikasjon er uklar. Mens alle de nord-afrikanske landene er inkludert er derimot landene i Transkaukasus (Armenia, Georgia, Aserbajdsjan) ikke en del av Det nære østen i moderne, amerikansk sammenheng. I norsk sammenheng inkluderer man ikke de nordafrikanske statene i Det nære østen, langt mindre i begrepet Midtøsten. Ricardo Montalbán. Ricardo Montalbán (født 25. november 1920, død 14. januar 2009) var en meksikansk skuespiller. Han har medvirket i et 80-talls spillefilmer og TV-produksjoner, blant annet har han spilt indianer i flere produksjoner, blant annet siouxhøvdingen "Satangkai" i TV-serien "Familjen Macahan" (1978) og den tvilsomme forretningsmannen Zach Powers i Dynastiet og The Colbys. De roller han har spilt spenner over et spektrum fra science fiction ("Star Trek"), over bokser og til prest. En av de siste rollene hadde han i animasjonsfilmen (The Ant Bully) fra 2006, der han var stemmen til Head of Council. Montalban var siden han gjennomgikk en ryggradsoperasjon i 1994 rullstolsbunden. Akitsugu Konno. Akitsugu Konno (japansk 金野 昭次, "Konno Akitsugu", født 1. september 1944 i Sapporo, Hokkaidō) er en tidligere japansk skihopper som var aktiv på begynnelsen av 1970-årene. Konnos fremste prestasjon var sølvmedaljen bak landsmannen Yukio Kasaya under OL 1972 i Sapporo, som også gjaldt som VM i skihopping. Konno deltok i den tysk-østerrikske hoppuka ved tre anledninger. Den beste prestasjonen var en 11. plass i Oberstdorf 2. januar 1972. Richard Kröll. Richard Kröll (født 15. mars 1968 i Ginzling-Dornauberg, død 5. oktober 1996 i Kaltenbach, Zillertal) var en østerriksk alpinist. Under junior-VM 1986 tok Kröll sølv i slalåm og i kombinasjonen, samt bronse i storslalåm. I løpet av karrieren vant han tre renn i verdenscupen, og hadde ytterligere tre plasseringer blant de tre fremste. I 1990 ble han østerriksk mester i storslalåm, og i 1991 og 1996 ble han mester i Super-G. Under VM 1993 i Morioka kom Richard Kröll på 11. plass i storslalåm, og under VM 1996 i Sierra Nevada ble han nr. 20 i Super-G. I 1996 omkom Kröll i en bilulykke i Kaltenbach i Zillertal. Helseøkonomiforvaltningen. Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er et norsk statlig forvaltningsorgan med oppgaver innen helsefinansiering. HELFO ble opprettet 1. januar 2009 som ytre etat under Helsedirektoratet med hovedkontor i Tønsberg. HELFO har ansvar for ordningen med refusjon for utgifter til helsebehandling, legemidler og andre utgifter som dekkes av folketrygden. I tillegg gir HELFO økonomisk oppgjør til helsebehandlere utenfor sykehus, slik som allmennpraktikere, legespesialister, apotek, psykologer og fysioterapeuter. Fastlegeordningen administreres av HELFO. I 2010 utbetalte HELFO drøyt 25 milliarder kroner i refusjoner og stønader. Refusjon av legemidler utgjør omkring en tredjedel av dette beløpet, og er HELFOs største enkeltområde. Organisasjon. HELFO teller totalt 550 medarbeidere. HELFOs servicesenter ligger i Tønsberg og er kontaktpunkt for alle privatpersoner. HELFO har seks regionkontorer. Claude Berri. Claude Berri, født Claude Berel Langmann (1. juli 1934 i Paris, død 12. januar 2009) var en fransk filmregissør, skuespiller, manusforfatter og filmprodusent. Han var især kjent for regien av filmene "Kilden i Provence" og "Manon og kilden". Berri begynt filmkarrieren som skuespiller, men i 1960-årene forsøkte han seg også bak kameraet, og han vant en Oscar for beste kortfilm i 1965 for filmen "Le poulet" ("Kyllingen") fra 1962. Han arbeidet imidlertid mest som produsent, blant annet på Roman Polanskis "Tess" og Patrice Chéreaus "Dronning Margot". Han oppnådde størst suksess med de to filmene "Kilden i Provence" og "Manon og kilden" fra 1986, som oppnådde stor suksess både i hjemlandet og internasjonalt, og innbrakte mange priser. Patrick McGoohan. Patrick Joseph McGoohan (født 19. mars 1928 i Astoria i Queens i New York, død 13. januar 2009) var en irskamerikansk skuespiller. McGoohan var kanskje mest kjent som John Drake i "Danger Man" (1960–1968) og som Number Six i "The Prisoner" (1967–1968). McGoohan ble født i USA, men flyttet som sjuåring til Sheffield og var deretter mest virksom i Storbritannia. Han spilte i blant annet filmene "High Tide at Noon" (1956), "Life for Ruth" (1962), "Ice Station Zebra" (1968) og "Braveheart" (1995, som den brutale kong Edvard I). Det kan også nevnes at han i 1981 spilte rollen som Dr. Paul Ruth i den kanadiske thrilleren "Scanners". Slaget ved Çeşme. Slaget ved Çeşme ("Tsjesma") fant sted fra 5. – 7. juli 1770 ved Çeşmebukta, i området mellom Lilleasia og øya Chios, som tidligere også hadde vært åsted for flere sjøslag mellom Tyrkia og Venezia. Det var en del av Orlovopprøret i Hellas i 1769, en forløper for den senere greske selvstendighetskrig (1821–29), og det første av flere katastrofale flåteslag for Tyrkia mot Russland. Opptakten til slaget. Den russisk-tyrkiske krigen hadde startet i 1768, og Russland sendte flere skvadroner fra Østersjøen til Middelhavet for å trekke tyrkernes oppmerksomhet bort fra flåten deres i Svartehavet, som på den tid besto av kun 6 linjeskip (slagskip). To russiske skvadroner, under kommando av admiral Grigorij Spiridov og kontreadmiral John Elphinstone, en britisk rådgiver, ble kombinert under ledelse av greve Aleksej Orlov, øverstkommanderende for den russiske flåten, og startet letingen etter den tyrkiske flåten. Den 5. juli 1770 kom de over den osmanske flåten, som lå for anker like nord for Çeşmebukta i det vestlige Tyrkia. Detaljene om den tyrkiske flåten er usikre, men den omfattet 14-16 linjeskip, herunder "Real Mustafa" med 84 kanoner, "Rodos" med 60 kanoner, og et 100-kanoners flaggskip, samt 6 fregatter, 6 sjebeker, 13 galeier og 32 mindre fartøyer, med en samlet ildkraft på rundt 1300 kanoner. Rundt 10 av linjeskipene, med 70-100 kanoner hver, var i den tyrkiske hovedlinjen, med ytterligere rundt 6 linjeskip i den andre linjen, oppstilt så de kunne skyte gjennom åpningene i den første linjen. Bak disse lå fregatter, sjebeker etc. Flåten var under kommando av Kaptan Pasha Hüsameddin, i det fjerde skipet fra fronten (nordenden) av linjen, med Hasan Pasha i det første skipet, "Real Mustafa", og Cafer Bey i det sjuende. Ytterligere to linjeskip, sannsynligvis små, hadde forlatt denne flåten med kurs for Mytilene kvelden før. Etter å ha organisert en angrepsplan seilte den russiske slaglinjen (se tabell 1) mot sørenden av den tyrkiske linjen og vendte deretter mot nord, så de kom opp på siden av tyrkerne, slik at bakenden kom i aksjon sist (Elphinston hadde imidlertid ønsket å nærme seg nordenden først, og deretter følge vinden langs den tyrkiske linjen og angripe skipene deres et etter et – en metode som senere ble brukt av Nelson i Slaget på Nilen i 1798). Slaget. Tyrkerne åpnet ild rundt 11:45, fulgt av russerne like etter. Tre av de russiske linjeskipene hadde problemer med å holde formasjonen; "Evropa" snudde rundt og kom tilbake bak "Rostislav", "Tri Svjatitelja" sirklet rundt det andre tyrkiske fartøyet før det kom tilbake til den russiske linjen, og ble underveis feilaktig angrepet av "Tri Ierarkha", and "Sv. Januarij" snudde rundt før den kom tilbake inn i linjen. Admiral Spiridov i "Sv. Evstafij", var involvert i en kamp på nært hold med Hasan Pasha på "Real Mustafa", som plutselig sto i brann. Skipets hovedmast falt ned og landet på dekket til "Sv. Evstafij". Som følge av dette eksploderte det russiske skipet, og bare noe øyeblikk senere gikk også "Real Mustafa" i lufta. I følge Elphinstone hadde Spiridov og greve Fjodor Orlov (broren til øverstkommanderende), forlatt "Sv. Evstafij" før kampene kom på nært hold. Spiridov endte opp på "Tri Svjatitelja". "Sv. Evstafijs kaptein, Kruse, overlevde også. Rundt 14:00 var kampene slutt, ettersom tyrkerne hadde kuttet kablene sine og flyttet flåten sørover og inn i bukta, hvor de dannet en defensiv linje på 8 linjeskip, en andre linje, og resten bak. Hele dagen den 6. juli bombarderte russerne tyrkernes skip og landstillinger. Rundt kl. 12:30 den 7. juli sendte Orlov Samuel Greig, (som var overført til "Rostislav") for å angripe med "Evropa", "Rostislav" og "Ne tron menya" som dannet en sør-nord linje mot tyrkerne, med "Saratov" i reserve. "Nadezjda" angrep batteriene på østsida av inngangen til bukta, "Afrika" angrep batteriene på vestsida, og "Grom" lå nær "Afrika". Rundt kl. 01:30 gjorde ild fra "Grom" og/eller "Ne tron menya" at et tyrkisk linjeskip eksploderte etter at hovedtoppseilet tok fyr, og brannen spredte seg raskt til andre linjeskip. Innen kl. 02:00 hadde to tyrkiske linjeskip gått i lufta og flere sto i brann, og Greig sendte inn tre ildskip (det fjerde, som så faren, holdt seg unna), som bidro til brenningen av nesten hele den tyrkiske flåten. Rundt kl. 04:00 sendte tyrkerne inn båter for å berge de to linjeskipene som ikke sto i brann, men et av disse tok fyr mens det var under tauing. Det andre, "Rodos", klarte seg og ble tatt til fange sammen med fem galeier. Kampene sluttet rundt kl. 08:00 om morgenen. Russernes tap var 14 drepte den 5. juli, pluss 636 som ble drept på "Sv. Evstafij", og rundt 30 skadede, og 11 drepte den 7. juli. De tyrkiske tapene var langt høyere. Hüsameddin, Hasan Pasha og Cafer Bey overlevde. Hüsameddin ble fjernet fra sin stilling, som ble gitt til Cafer Bey. Dette var det eneste flåteslaget av betydning under den russisk-tyrkiske krig. Betydning. Slaget ved Çeşme ble utkjempet på samme dag som Slaget ved Larga. Det var det største nederlaget for den tyrkiske marinen siden Slaget ved Lepanto i 1571. Slaget ga russerne stor tiltro til sin flåte, og det gjorde det mulig for russerne å kontrollere Egeerhavet i lang tid. Nederlaget til den tyrkiske flåten satte også fart i opprørene blant minoritetsgrupper i Det osmanske riket, spesielt de ortodoks-kristne nasjonene på Balkanhalvøya, noe som hjalp russernes arme i å beseire Tyrkia. Katarina den store bestilte fire monumenter til minne om seieren: Tsjesmapalasset og St. Johanneskirken ved Tsjesmapalasset i St Petersburg (1774–77), Tsjesmaobelisken i Gattsjina (1775), og Tsjesmakolonnen ved Katarinapalasset i Tsarskoje Selo (1778). Moskeen i Grozny. Hovedmoskeen i Grozny, er Europas største moské og har plass til over 10 000 mennesker. Den ligger i den tsjetsjenske hovedstaden Grozny, Moskéen ble offisielt åpnet 16. oktober 2008 og er bygd etter samme plan som en tyrkisk moské. Byggingen er gjort av et tyrkisk byggefirma og prisen var over 20 millioner dollar. Historie. Da den første, tsjetsjenske presidenten, Ahmat Hadzhi Kadyrov, var i Tyrkia noen år før sin død, så han en moské han likte godt. Han lovte da at en tilsvarende moské ville bli bygget i Groznyj. Han rakk ikke å oppfylle løftet før sin død, men sønnen hans, Ramzan Kadyrov, sørget for at moskéen ble bygd etter at han ble president. Derrick (navn). Derrick er en variant av mannsnavnet "Derek", som har opprinnelse i lavtyske "Theodoric". Navnet er dannet av "þeud", «folk», og "ric", «makt, hersker». Den gotiske formen av navnet var "Thiudreiks". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Strandfly. Strandfly ("Thalpophila matura") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes langs kysten til Rogaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35–42 mm), gråspraglete nattfly. Forkroppen (thorax) er grønnaktig grå med smale, svarte linjer som danner en klokkeformet figur på ryggen. Forvingen er grå- eller brunaktig med markerte tegninger. Nyre- og ringmerkene er lyse og markerte, under ringmerket er det en kort, mørk lengdestrek. Vingene har en svart og hvit tverrstripe nær roten og en i vingens ytre del. Langs ytterkanten er det en rad av pileformede (spissen vender innover), svarte flekker. Bakvingen er blekgul med grå ytterkant. Levevis. Strandflyet finnes på tørre enger og på havstrender, der larvene lever på ulike gress. Larven overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli–august. Utbredelse. Arten forekommer i Nord-Afrika og i Europa, bortsett fra lengst i nord, østover til Kaukasus. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Klepp på Jæren. Meldefly. Meldefly ("Trachea atriplicis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge, men er sjelden. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 41 – 47 mm), grått og grønt nattfly. Arten er umiskjennelig på grunn av forvingens friskt grønne flekker. Forkroppen (thorax) er grønnaktig grå, lysere på sidene. Forvingen er grå med store, grønne flekker. Nyre- og ringmerkene er grønne, under dem er det et trapesformet, hvitt merke. Langs ytterkanten går det en uregelmessig, hvit siksak-linje. Bakvingen er lyst brungrå, lysere ved roten. Levevis. Arten lever på enger, strender og andre åpne områder. Larvene lever på melder ("Chenopodium" spp. og "Atriplex" spp.), syrer ("Rumex" spp.) og andre lave urter om høsten. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli. Arten kan vandre en del. Utbredelse. Arten finnes i Europa, unntatt lengst i nord, og videre østover til Japan. I Norge forekommer den langs kysten fra Oslofjorden vestover til Kristiansand, det finnes dessuten et isolert funn fra Koppang i Hedmark. Lyktebærerfly. Lyktebærerfly ("Euplexia lucipara") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes over hele Sør-Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 36 mm), brunlig nattfly med et karakteristisk vingemønster. Forkroppen er mørkgrå. Forvingen er lyst brungrå med et bredt, mørkt brungrått tverrbånd i midten. Den er også mørkgrå langs den litt bølgete ytterkanten. Nyremerket er skinnende hvitt, dette er "lykten" i det norske navnet og også i det latinske artsnavnet. Ringmerket er brungrått, lysere enn det omkringliggende området. Bakvingen er brungrå, lysere ved roten, med en hvit flekk i bakhjørnet. Levevis. Arten finnes i løv- og blandingsskog, i skogkanter og i hager. Larven kan finnes på mange ulike urter, busker og trær. De voksne sommerfuglene fly om natten i mai – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Lyktebærerflyet forekommer i Nord-Afrika, i det meste av Europa og videre østover til Kina, Korea og Japan. I Norge er den vanlig over hele Sør-Norge. Taggvingefly. Taggvingefly ("Phlogophora meticulosa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne umiskjennelige arten er vanlig i Sør-Norge noen år, sjelden andre. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 47 – 52 mm), slankt og smalvinget nattfly. Arten kan ikke forveksles med noen andre. Både kropp og vinger har vanligvis et markert, rosa skjær hos nyklekte eksemplarer. Forkroppen er kledt med lange, lyst gulbrune hår som danner en høy krage bak hodet. Forvingen er lang og smal, med tannet ytterkant. I hvile holdes den delvis opprullet og vingespissen stikker da bakover som "frakkeskjøter". Vingen har et bredt, V-formet, brunt tverrbånd, dette er lysere midt i med en liten, trekantet, brun kjerne. Bakvingen er silkeaktig lyst gråbrun med to smale, brune tverrbånd. Larven er naken og blekgrønn på farge. Levevis. Denne arten kan sannsynligvis foreta lange vandringer, noen år er den ganske tallrik i Sør-Norge, andre år sjelden. Larvene lever på ulike urter, spesielt nesle ("Urtica" spp.) og tvetann ("Lamium" spp.). De voksne sommerfuglene kan påtreffes fra mai til oktober, i Norge er de vanligst om høsten. De har minst to generasjoner hvert år. Utbredelse. Taggvingeflyet finnes i Nord-Afrika, på Azorene, i det meste av Europa og videre østover til Turkmenistan. I Norge er den funnet nord til Lom i Oppland og Sogn og Fjordane, hyppigst ved kysten, mer sporadisk i innlandet. Raggfly. Raggfly ("Hyppa rectilinea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet over hele Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 40 mm), forholdsvis langvinget, gråspraglete nattfly. Vingenes fargemønster er karakteristisk. Forkroppen er lysgrå i midten, svart på sidene. Bakkroppen er grå med en svart midtstripe i den fremre delen. Forvingen er gråaktig med et bredt, brunt midtfelt. Innerkanten av dette feltet danner et grovtannet siksak-mønster, i den bakre delen går det en tykk, svart lengdestrek tvers over feltet. Ellers er det to svarte lengdestreker ved roten av vingen og fire langs den fremre delen av ytterkanten. I den bakre delen av ytterkanten er det en hvit tverrlinje som fremst danner en pileformet (spissen innover) flekk. Bakvingen er grå, litt lysere ved roten. Levevis. Raggflyet finnes i bar- og blandingsskog og på myrlendte steder. Larven kan finnes på blokkebær ("Vaccinium uliginosus"), små bjørker ("Betula" spp.), på vier ("Salix" spp.) og på bringebær og bjørnebær og andre arter i bjørnebærslekta ("Rubus"). Larvene vokser på ettersommeren og overvintrer som fullvoksen larve i et spinn på bakken. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli. Utbredelse. Raggflyet finnes i Nord- og Mellom-Europa og videre østover til Stillehavskysten i Sibir. I Norge er den vanlig nord til Nord-Trøndelag, og er funnet mer spredt nord til Alta i Finnmark. Keltisk mytologi. Lughs blodtørstige, magiske spyd, tegning av H. R. Millar, 1905. Keltisk mytologi er mytologien til jernalderens keltisktalende folk og keltisk kultur. Historie. Som andre folkeslag i jernalderens Europa hadde de tidlige kelterne en polyteistisk mytologi og religiøs struktur. Blant kelterne med nær kontakt til antikkens romere, som gallere og keltiberere, overlevde troen deres ikke Romerriket, den påfølgende omvendelsen til kristendommen, eller tapet av deres eget språk. Likevel er det hovedsakelig i romerske og kristne kilder at keltisk mytologi er bevart. De keltiske folkene som klarte å bevare enten sin politiske eller språklige identitet (som gælere og britonere i Storbritannia og Irland), etterlot seg overleveringer fra sine forfedres mytologi, som ble nedskrevet i løpet av middelalderen. Sentralt i keltisk mytologi sto krigerhelter med overnaturlige krefter, samt en forestilling om at jorden er hellig. Den viktigste guddommen var en modergudinne som gav fruktbarhet, liv og beskyttelse. Et karakteristisk trekk ved keltisk mytologi er at historiske hendelser og sagn gled over i hverandre, og det er i dag usikkert om kong Arthur var en historisk person, eller en mytologisk figur flettet inn i en historisk kontekst. Kultiske handlinger skjedde som oftest utendørs ved hellige steder som innsjøer, åser, lunder og øyer, der seremoniene ble utført av druider. Druidene var også dommere og læremestere. Oversikt. Da keltisk kultur nådde sin største utbredelse, var keltiske stammer tilsynelatende bosatt over det meste av vestlige og sentrale Europa, men de var ikke politisk forent, eller rådet over noen vesentlig sentral kilde til kulturell innflytelse eller homogenitet. Som et resultat av dette mangfoldet var det stor variasjon i lokal praksis innenfor keltisk religion (skjønt bestemte motiver som guden Lugh opptrer i diffus spredning over hele den keltiske verden). Stedet man kom til etter sin død, kaltes "Tir inna beo" (De levendes land, "beo" = levende), et paradis der sykdom og alderdom ikke fantes, der musikk strømmet opp fra jorden, og mat og drikke dukket opp i magiske kar. Dette landet var alle steder og hvor som helst - i havet, under jorden, i huler, skoger og vann. Guden Lugh hentet sitt sverd Frecraid (= Svareren) der. Keltiske guder holdt til på steder som vekket åndelige opplevelser, som lunder eller skjulte tjern i hellige skoger. Ofringer kjennes fra steder som Sequana (Seinens utspring), Llyn Cerrig Bach på Anglesey, Segais-brønnen ved Boynes utspring, og kilden ved Carrawburgh ved Hadrians mur som var en helligdom for gudinnen Coventina. Mer enn fire hundre navn er kjent på keltiske guddommer, og iblant kunne én gud stå for alt som var hellig. Noen dyr var hellige, slik som okser (iblant avbildet med tre horn), hjorter, villsvin, hester, harer og gjess, mens menneskehoder representerte en dypt åndelig symbolikk med en viktig plass i keltiske myter og utskjæringer. Alt dette forbindes i dag med keltere; men hvis kelterne, som mye tyder på, hadde sin opprinnelse i bronsealderkulturene som reiste Stonehenge og andre monumentale byggverk langs Atlanterhavskysten, var deres troslære arven etter en kultur som hadde utviklet seg gjennom tusenvis av år. Guden for torden het Taranis, som også språklig er beslektet med den norrøne guden Tor. Lucanus navngir Taranis som en av de tre gudene kelterne skal ha ofret mennesker til. Cernunnos (= den hornede) er det vanlige navnet for en skikkelse med horn, dyrenes hersker, som finnes avbildet blant annet på Gundestrupkjelen som ble funnet i Danmark. Navnet hans er imidlertid bare blitt bevart på ett sted, på «Båtmennenes søyle» som ble gjenfunnet under Notre-Dame i 1711. De fleste keltiske guder synes å ha vært "genii locorum", det vil si lokale guder eller stammeguder, og svært få ble dyrket over større områder. Ut fra det som er bevart av keltisk mytologi, er det imidlertid mulig å se likheter og fellestrekk som tyder på en mer enhetlig gudeverden enn det man tidligere trodde. Disse oldtidsgudenes vesen og funksjoner kan ses ut fra navnet deres, stedet der man finner inskripsjoner, ikonografien deres, de romerske gudene de sidestilles med, og tilsvarende figurer fra senere keltisk mytologi. Historiske kilder. Fordi så lite skriftlig materiale er bevart på gallisk, har man antatt at de hedenske kelterne i liten grad var lese- og skrivekyndige, skjønt en skriftlig form for gallisk som benyttet greske, latinske og norditaliske alfabeter, ble benyttet (som bevitnet i votivgaver som har inskripsjoner på gallisk, og i Coligny-kalenderen). Julius Cæsar har bevitnet gallernes skrivekyndighet, men skrev også at druidene hadde forbud mot å nedtegne bestemte vers av religiøs betydning. Han merket seg imidlertid at helvetere hadde foretatt en skriftlig folketelling. Hos romerne fantes en utbredt skikk med offentlige inskripsjoner, og de hadde brutt druidenes makt i de erobrede områdene; men faktisk er de fleste inskripsjoner til guddommer som er avdekket i Gallia (dagens Frankrike og nordlige Italia), Britannia og andre tidligere (og tidvis fortsatt) keltisktalende områder, fra før den romerske erobringen. Selv om de tidlige gælere i Irland og deler av dagens Wales benyttet seg av et system som kalles for Ogham-skrift, for å nedtegne korte inskripsjoner (hovedsakelig personnavn), var det først etter kristendommens innføring at skrivekyndighet ble mer vanlig i keltiske områder som ikke hadde vært under romerne. Faktisk var det kristne munker som først nedtegnet mange av de gæliske mytene, men uten å ivareta deres opprinnelige religiøse betydning. Jorma Etelälahti. Jorma Etelälahti (født 17. november 1951 i Toivakka) er en tidligere finsk kombinertløper. Under VM 1982 i Oslo var han med på å ta sølv i lagøvelsen, sammen med Jouko Karjalainen og Rauno Miettinen. Ladislav Rygl (1947). Ladislav Rygl (født 16. juli 1947) er en tidligere tsjekkoslovakisk kombinertløper. Han vant gull i kombinertøvelsen under VM 1970 i Vysoke Tatry. Sønnen Ladislav var også i verdenstoppen i kombinert i en årrekke på 1990- og 2000-tallet 1. Herøya. 1. Herøya speidergruppe (grunnlagt 25. september 1935) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Gruppen har tilholdssted på Hovet i Porsgrunn. Historikk. 1. Herøya har sitt utspring på Herøya, og ble startet opp av ledere som arbeidet på Hydro Herøya (den gang Eidanger salpeterfabrikk), og som hadde vært speidere andre steder i Norge. 1. Herøya har egen speiderhytte, Almedalshytta, som brukes aktivt. Gruppa har i dag ca 30 medlemmer. Look Sharp! "Look Sharp!" er Roxettes andre studioalbum, utgitt 19. oktober 1988. «Dressed for Success», «Changes», «Listen to Your Heart», «Dangerous», og «The Look» ble utgitt som singler. Albumet var Roxettes store gjennombrudd internasjonalt, og singelen «The Look» toppet singellistene i blant annet Sverige, Australia, Sveits, Norge, New Zealand, Tyskland og USA. «The Look» var Roxettes første topplassering på Billboard Hot 100. «Listen to Your Heart» var Roxettes andre topplassering på Billboard Hot 100. «Dangerous» kom på andreplass på Billboard Hot 100. Albumet har solgt i overkant av 9 millioner eksemplarer. Varden (Runde). Varden er en fjelltopp på øyen Runde i Herøy kommune i Møre og Romsdal. Varden er den høyeste toppen på Rundefjellet med sine 332 moh, og ligger omtrent rett over stedet det Rundebrua kommer til land på øyen. Ladislav Rygl (1976). Ladislav Rygl (født 15. mai 1976 i Vrchlabí) er en tsjekkisk kombinertløper. Ladislav Rygl konkurrerte internasjonalt fra 1995 til 2006 og var i flere år landets suverent beste kombinertløper. I løpet av karrieren vant han tre renn i verdenscupen og stod på seierspallen 13 ganger. Fra 1999 til 2001 konkurrerte han helt i toppen av verdenscupen, og oppnådde i denne perioden mange topp 10-plasseringer. Rygls styrke (spesielt mot slutten karrieren) lå hovedsakelig i langrennsløypa. I store mesterskap oppnådde ikke Rygl topplasseringer, sjetteplassen under VM 2001 i Lahtis ble hans beste resultat. Ladislav Rygl er sønn av den tidligere kombinertløperen Ladislav Rygl, som ble verdensmester i kombinert i 1970 i Vysoke Tatry. Otokar Cobra. Cobra er et pansret personellkjøretøy utviklet og produsert av tyrkiske Otokar, med mange komponenter fra amerikanske HMMWV. Cobra er i tjeneste i Algerie, Bahrian, Georgia (100), Maldivene (5), Nigeria (193), Pakistan, Slovenia (10), Tyrkia (481) og De forente arabiske emirater. Ryan Seacrest. Ryan John Seacrest (født 24. desember 1974) er en Emmy Award-nominert amerikansk media-personlighet, TV-produsent og programleder. Ryan Seacrest ble født i Dunwoody Georgia, sønn av Constance Marie née Zullinger, og advokaten Gary Lee Seacrest. Han har en yngre søster, Meredith. Han har blitt mest populær som programleder for den amerikanske TV-sendte sangkonkurransen "American Idol". Han er også programleder for nyhets-underholdningsprogrammet "E!" og det årlige "Dick Clark's New Year's Rockin' Eve" på ABC. I tillegg til TV er han programleder for flere radio-program: "On Air with Ryan Seacrest" på KIIS-FM i Los Angeles, "American Top 40" på Premiere Radio Networks, og "The Entertainment Edge" på The One Network i Storbritannia. I april 2005 fikk Secreast en stjerne på Hollywood Walk of Fame i en alder av 30 år. Nopco Paper Technology. Nopco Paper Technology er en kjemisk bedrift med hovedkontor i Drammen. Lager prosess- og spesialkjemikalier, spesielt til papir- og celluloseindustrien. Firmaet er markedsleder i Europa for prosesskjemikalier til produksjon av cellulosemasse og papirgjenvinning (pr 2008). Ligger blant topp 5 innen spesialkjemikalier til papirfremstilling og papirbestrykning. Nopco Paper Technology har produksjonsenheter i Drammen, utenfor Barcelona i Spania og i Valkeakoski i Finland. I Düsseldorf i Tyskland finnes i tillegg et kompetansesenter for deinking. Produktportefølje. Hovedproduktene er skumdempere, kollektorer til deinking, additiver til papirbestrykning, systemrengjøringsmidler, dispergeringsmidler, inkrustinhibitorer (komplekseringsmidler) og biocider Pionerer innen silikonkjemi til papir- og celluloseproduksjon. Utviklet silikonskumdempere for fremstillingsprosessene av papirmasse allerede i 1990 og silikonbaserte kollektorer til deinking i 2002. FNSS Pars. Pars (tyrkisk for leopard) er et familie hjulgående pansrede personellkjøretøyer fra tyrkiske FNSS. De er tilgjengelige i 4×4, 6×6, 8×8 og 10×10. Utviklingen skjedde i samarbeid med amerikanske General Purpose Vehicles. Pars er i tjeneste med den tyrkiske hæren. Sudamericano Femenino. Det Søramerikanske mesterskap for kvinner, Sudamericano Femenino, er hovedturneringen for landslag for kvinner i fotball blant medlemmene av CONMEBOL. I tillegg til å være et mesterskap som avgjør hvilket landslag som er best i fotball, fungerer Sudamericano Feminino som en kvalifisering til VM. Derfor er mesterskapet plassert omtrent hvert fjerde år og enten samme år som eller året før VM. I de første to turneringene ble bare vinneren kvalifisert til VM, mens i det tredje mesterskapet, i 1998, gikk vinneren til VM og nummer to til kvalifisering mot et lag fra CONCACAF. I 1998 var det Mexico. Fra og med det fjerde mesterskapet var de to beste lagene sikret plass i VM. I samtlige turneringer hittil har det vært Argentina og Brasil. Joyride. "Joyride" er Roxettes tredje studioalbum, utgitt i mars 1991. «Joyride», «Fading Like a Flower (Every Time You Leave)», «The Big L.», «Spending My Time», og «Church of Your Heart» ble utgitt som singler. Singelen «Joyride» toppet singellistene i blant annet Sverige, Nederland, Canada, Belgia, Australia, Sveits, Norge, Tyskland og USA. Singelen «Joyride» var Roxettes tredje topplassering på Billboard Hot 100. «Fading Like a Flower (Every Time You Leave)» kom på andreplass på Billboard Hot 100. «Soul Deep» er tidligere utgitt på albumet "Pearls of Passion" fra 1986. Albumet har solgt i overkant av 12 millioner eksemplarer. Lilija Jefremova. Lilija Mykolajivna Jefremova (ukrainsk Лілія Миколаївна Єфремова, født 15. april 1977 i Tsjeboksary, Tsjuvasjia) er en russisk-hviterussisk-ukrainsk skiskytter. Hennes største suksess er bronsemedaljen hun fikk under OL 2006 i Torino. Chiles kvinnelandslag i fotball. Chiles kvinnelandslag i fotball representerer Chile i internasjonal fotball. Chile har vært med i Sudamericano Femenino siden starten. I den første turneringen endte de på andreplass av tre lag, godt bak Brasil, men også foran Venezuelas kvinnelandslag i fotball. I neste mesterskap gikk det også bra, da ble det riktignok en tredjeplass bak nykommeren Argentina etter et knepent ettmålstap mot akkurat dem. Deretter gikk det dårligere for Chile ettersom mesterskapene økte i antall og seriøsitet. De havnet sist i sin gruppe i de to siste mesterskapene, og Chile har aldri vært med i Pan-American games. Imidlertid er det grunn til forsiktig optimisme på vegne av U17 og U20-landslagene, som har gjort god innsats regionalt, om enn det ble tre tap for Chiles U20-landslag i VM for U20-landslag på hjemmebane i 2008. Chile spilte ikke kamper mellom 2006 og 2009, og falt derfor ut av FIFA-rankingen, hvor de hadde ligget rundt 50. plass. Chile spilte imidlertid seks vennskapskamper i november og desember 2009, og tok en seier: 1–0 mot 2007 års VM-kvartfinalist Kina, rangert omkring 40 plasser høyere. Chile tapte de øvrige fem kampene: tre mot Mexico, en mot Brasil og en mot Kina, og entret FIFA-rankingen igjen på 48. plass. Junior (musikkalbum). "Junior" er musikkduoen Röyksopps tredje studioalbum, lansert 23. mars 2009. Albumet beskrives som en blanding av det musikalske uttrykket fra de to forrige studioalbumene, "Melody A.M." og "The Understanding". Artister som har medvirket på albumet er Robyn, Lykke Li, Karin Dreijer Andersson og Anneli Drecker. Röyksopp slapp den første singlen fra albumet, «Happy Up Here», 9. januar 2009 på BBC Radio 1. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Svein Berge og Torbjørn Brundtland; medvirkende er oppført i parentes. Tourism. "Tourism" er Roxettes fjerde studioalbum, utgitt i august 1992. «How Do You Do?», «Queen of Rain» og «Fingertips» ble utgitt som singler. Albumet inneholder både konsertversjoner av tidligere utgitte låter, og nytt materiale. Singelen «How Do You Do?» toppet singellisten i Norge og oppnådde en andreplass i blant annet Tyskland, Østerrike, Sveits og Sverige. På den Engelske singelisten kom «How Do You Do?» på en 13. plass og «Queen of Rain» på en 28. plass. «So Far Away» er tidligere utgitt på albumet "Pearls of Passion" fra 1986. Albumet har solgt i overkant av 5 millioner eksemplarer. Provinser i Hellas. ¹ Bykommunene Hydra og Samothraki var provinsuavhengige kommuner ² Prefekturer uten videre inndeling i provinser ³ Munkerepublikken Athos innehar indre autonomi under den greske stats suverenitet Crash! Boom! Bang! "Crash! Boom! Bang!" er Roxettes femte studioalbum, utgitt i april 1994. «Sleeping in My Car», «Crash! Boom! Bang!», «Fireworks», «Run to You» og «Vulnerable» ble utgitt som singler. Singlen «Sleeping in My Car» toppet singellisten i Sverige, kom på en 14. plass i England og en 50. plass i USA. Albumet har solgt i overkant av 5 millioner eksemplarer. Krol Ko. Krol Ko (khmer: ប្រាសាទក្រោលគោ) i Angkor, Kambodsja, er et buddhistisk tempel bygget på slutten av det 12. århundre i kong Jayavarman VIIs regjeringstid. Det er nord for Neak Pean, omtrent midtveis mellom Preah Khan og Ta Som. Krol Ko er et lite tempel, de indre av de to veggene som omgir tempelet måler bare 35 x 25 meter, og det er kun den innerste som har en gopura. Denne befinner seg på østveggen. Tempelet er i dårlig forfatning, blant annet har det sentrale tårnet rast sammen. Chadli Bendjedid. Chadli Bendjedid (født 14. april 1929 i Bouteldja nær Annaba, død 6. oktober 2012 i Alger) var Algeries president fra 9. februar 1979 til 11. januar 1992. Bendjedid tjenestegjorde i Frankrikes hær og kjempet i Indo-Kina da opprøret startet der i 1954, men sluttet seg til FNL ved begynnelsen av Algeries uavhengighetskrig. Han fikk støtte fra Houari Boumédiènne og ble utnevnt til militærkommandant i Oran i 1964. Etter uavhengigheten steg han i gradene og ble leder for andre militære region i 1964 og oberst i 1969. Han var så forsvarsminister fra november 1978 til februar 1979 og ble president etter Boumedienes død. Bendjadid var en kompromisskandidat som kom til makten etter en kampvotering om partiledelse og presidentverv på den fjerde FLN-kongressen som ble hold 27. til 31. januar 1979. De som mest sannsynlig ville følge etter Boumédiènne, var Mohammad Salah Yahiaoui og Abdelaziz Bouteflika. Bouteflika hadde vært FN-ambassadør i 16 år og var et viktig medlem av Oujda-klanen. Han ble sett på som en pro-vestlig liberaler. Yahiaoui var tett knyttet til kommunistene. Som president reduserte Bendjedid statens rolle i økonomien og lettet regjeringens overvåkning av borgerne. Men sent i 1980-årene, da økonomien slo feil på grunn av raskt fallende oljepriser, ble det spenning mellom de som støttet Bendjedids økonomiske liberaliseringspolitikk og de som ville vende tilbake til en mer statisk modell. I oktober 1988 kom det til mellom demonstrerende ungdommer som ropte slagord mot presidenten og militære styrker. Disse spredte seg til Oran, Annaba og andre byer og førte til flere hundre døde. Bendjediid ønsket da å innføre et flerpartisystem i landet. Men i 1991 intervenerte de militære og stoppet valget for å hindre at den islamistiske Front Islamique du Salut (FIS) fikk makt. De tvang Bendjedid fra makten. Dermed ble den lange og blodige borgerkrigen i Algerie innledet. Gjenganger. Gjenganger eller gjenferd er ord som kan brukes synonymt med spøkelse, men kan også betegne typer av spøkelser. I så tilfelle kan gjenganger bety en dauding som står opp av graven og vandrer omkring med sitt morkne legeme. Vampyren er et eksempel på en slik gjenganger. Gjenferd kan brukes om uspesifisert spøkeri. I de norrøne sagaene er spøkelsene skildret som legemlige gjengangere. Møte ved milepelen. "Møte ved milepelen" er en roman av den norske forfatteren Sigurd Hoel, utgitt i 1947. Romanen er en studie i svik, først en drøfting av hvilke omstendigheter som førte til at noen nordmenn ble landssvikere under annen verdenskrig, etterhvert også en studie i kjærlighet og kjærlighetssvik. Hovedpersonen i romanen er en bankrevisor og hjemmefrontmann på 40 år, som gjør opp regning med sitt eget og sine gamle omgangsvenners liv og utvikling. I en tilsynelatende springende, dokumentaraktig stil skuer han bakover i tid, og skildrer sine likemenn og -kvinner: ensomme bondestudenter i en samfunn i brytninger. Hans analyse av de andres svik, sett i lys av hans egen tilsynelatende tapperhet fører ham også inn i en analyse av sitt eget liv og sine egne verdier. Han, som kalles «denn plettfrie» av vennene, erkjenner at hans eget kjærlighetssvik har vært medvirkende til andres nederlag og svik. Han tar også opp til vurdering sin egen kjærlighetsevne. Romanen regnes blant Hoels beste, og Philip Houm skriver om den at «Når det gjelder motiver og idéer er den den rikeste av alle norske bøker om krigsårene; ingen annen bok har tatt opp okkupasjonstidens psykologiske stoff med en slik intellektuell bredde og energi. Og den er blottet for skråsikkerhet.» Rarities. "Rarities" er et samlealbum av Roxette, utgitt i februar 1995. Albumet ble kun utgitt i Japan og Sør-Amerika. Albumet inneholder låter som tidligere kun har vært utgitt på singler, remixer og liveversjoner. Tannet perikumfly. Tannet perikumfly ("Actinotia polyodon") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne karakteristiske arten er forholdsvis vanlig i lavlandet i Sør-Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31 – 35 mm), kraftig bygd, brunlig nattfly, vingene med dominerende, lyse lengdestriper. Arten kan ikke forveksles med noe annet norsk nattfly. Forkroppen er gråbrun med lyse striper på sidene, bakkroppen gråbrun med en mørk midtstripe. Forvingen er mørkt brunlig med brede, gulhvite lengdestriper som delvis går ut til ytterkanten. Nyremerket er stort og kommaformet, kantet med hvitt i den bakre delen. Ytterkanten er litt tannet, med gulhvite kileflekker. Bakvingen er lys gråbrun, mørkere ytterst. Vingene har ofte et rosa skjær. Levevis. Arten finnes på blomsterenger og lysninger i skogen. Larvene lever på blomster og frøemner av perikum ("Hypericum" spp.). Den overvintrer vanligvis som puppe. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av mai til juli, av og til er det også en delvis, andre generasjon som flyr i august – september. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, bortsett fra lengst i sør og nord, og videre østover til Japan og Korea. I Norge forekommer den i lavlandet nord til Nordmøre. Kystperikumfly. Kystperikumfly ("Chloantha hyperici") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er ganske sjelden i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 28 – 32 mm), kraftig, grått og svart nattfly. Forkroppen er mørk grå med lyse sidestriper, bakkroppen lyst grå. Forvingen er lyst grå med svarte tegninger, blant annet en bred, svart strek ved roten med et lyst felt over. Området mellom ringmerket og nyremerket er også svart, og det er flere svarte tegninger i vingens ytre del. Vingefrynsene er vekselvis svarte og lysgrå. Bakvingen er grå, lysere ved roten. Levevis. Arten finnest helst på varme, solåpne steder. Larvene lever på perikum ("Hypericum" spp.). Den har to generasjoner hver sommer, som flyr i mai – juni og i juli – august. Den overvintrer som puppe. Utbredelse. Arten lever i Mellom- og Sør-Europa, og i Midtøsten. Dessuten er det en isolert forekomst i Sør-Skandinavia, denne er trolig en relikt fra varmere tider. I Norge er den bare funnet noen få ganger ved kysten mellom Porsgrunn og Tvedestrand. Den er listet som sårbar (V) på den norske rødlisten. Sigdringfly. Sigdringfly ("Ipimorpha retusa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet påå den sørlige delen av Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 27 – 32 mm), mørkt brunlig nattfly, forvingen er karakteristisk innbuktet bak spissen og dermed litt sigdformet. Forkroppen er mørkbrun, forvingen er mørk brunlig, ofte med litt olivengrønt skjær. Den har to lyse tverrbånd og merkerte, hvitrandete nyre- og ringmerker. Ytterkanten er markert innbuktet. Bakvingen er brungrå. Levevis. Arten lever på fuktige steder der det vokser viere ("Salix" spp.), særlig selje ("Salix caprea") og istervier ("Salix pentandra"), som er larvenes vanligste næringsplanter. Larvene lever i greinspissene på nøringsplanten og spinner sammen skuddene. Arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Den finnes i Europa, unntatt lengst i nord, og videre østover til Japan. I Norge er den bare funnet på Østlandet nord til Oslo. Vanlig ringfly. Osperingfly ("Ipimorpha subtusa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig på Sørlandet og Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 28 – 34 mm), kraftig, gråaktig nattfly. Den ligner på sigdringfly ("Ipimorpha retusa"), men forvingens ytterkant er mye mindre innbuktet enn hos denne. Forvingen er grå, gjerne med et brunlig eller olivengrønt skjær. Ytterkanten er vsakt innbuktet bak spissen. Vingen har tre lyse tverrbånd, det innerste ganske nær roten. de to innerste tverrbåndene har hvite buer på yttersiden. Nyre- og ringmerkene er lyskantede og tydelige. Bakvingen er grå, lysere mot roten. Levevis. Arten finnes i skog og skogkanter med osp ("Populus tremula"), som er larvenes næringsplante. De lever på skuddspissene, som de spinner sammen, i mai – juni. Arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september. Utbredelse. Vanlig ringfly finnes i Europa, og videre østover til Japan. I Norge er den vanlig på Sørlandet og Østlandet (unntatt den nordligste delen), på Vestlandet er den sjelden men forekommer nord til Bergens-området. Deloitte. Deloitte Touche Tohmatsu Limited (forkortet DTTL eller Deloitte'") er en global tjenesteytende organisasjon innen revisjon og rådgivning, med 195 000 ansatte i over 150 land. Selskapet har sin historie tilbake til 1845 og er registrert i Storbritannia. Hovedkontoret ligger i New York i USA. Innen revisjonsbransjen omtaler man gjerne Deloitte sammen med PricewaterhouseCoopers, Ernst & Young og KPMG som de fire store («"The Big Four"»). Om grunnleggerne. William Welch Deloitte er en av opphavsmennene til revisoryrket. Han var sønnesønn til den franske greve de Loitte, som flyttet til England da den franske revolusjonen brøt ut i 1845. Deloitte skapte seg et navn takket være sitt engasjement innen en bransje som var moderne på midten av 1800-tallet, jernbaneindustrien. Han flyttet til USA i 1893 og åpnet flere nye kontorer der. Den amerikanske grenen av Deloitte slo seg sammen med Haskins & Sells i 1924. Da George Touch i 1883 ble autorisert revisor i Edinburgh og forlot Skottland for å søke lykken i England fantes det ingen «e» i slutten på etternavnet. For at navnet ikke skulle uttales som det engelske ordet «touch» endret han etternavnet til Touche. Han dannet i 1898 firmaet George A. Touche & Co. Et år senere startet han firmaet Touche, Niven & Company i New York. Firmaet åpnet kontorer over hele USA og Canada og fikk allerede etter kort tid en rekke viktige klienter. Touche gjorde også politisk karriere. Han ble parlamentsleder i 1910 og ble adlet sju år senere. Det japanske firmanavnet Tohmatsu stammer fra admiral Nobuzo Tohmatsu. Tohmatsu ble statsautorisert revisor i 1952 og var da 57 år gammel. I 1967 ble han styreleder i den japanske foreningen for autoriserte revisorer og opprettet i 1968 revisjonsfirmaet Tohmatsu & Company. Nøkkelen til Tohmatsu's suksess innen revisjonsbransjen var at han var forutseende nok til å sende et flertall av sine medarbeidere og partnere utenlands for at de skulle få internasjonal erfaring. Kontorer i Norge. Deloitte har over 1200 ansatte i Norge, fordelt på 20 kontorer, som jobber med rådgivning innenfor forretningsområdene: Audit & Advisory, Advokat (Deloitte Advokatfirma), Consulting og Financial advisory. I Norge finner du Deloittekontorer i Oslo, Bergen, Dokka, Drammen, Fagernes, Førde, Florø, Gjøvik, Gran, Grimstad, Haugesund, Kristiansand, Lyngdal, Nordhordland, Skien, Sogndal, Stavanger, Steinkjer Trondheim og Tønsberg. Hovedkontoret ligger på Sjølyst i Oslo. Deloitte Norge i et internasjonalt perspektiv. Deloitte er merkenavnet for alle medlemsfirmaene under den internasjonale organisasjonen Deloitte Touche Tohmatsu (DTT), en Swiss Verein, hvor hvert medlemsfirma er en juridisk separat og uavhengig enhet. Firmaets globale hovedkvarter ligger i New York City i New York og det europeiske hovedkvarter ligger i London. Historie. Grunnlaget for Deloitte i Norge, slik vi kjenner firmaet i dag, er blitt lagt gjennom integrasjon av flere revisjons- og rådgivingsfirmaer, primært i løpet av 1980-årene. Historien går helt tilbake til 1916, da ett av disse firmaene, Bergens Revisjonsinstitutt, ble etablert. Deloitte i Norge har vært medlem av den internasjonale organisasjonen Deloitte Touche Tohmatsu siden 1967. Navnet Deloitte Touche Tohmatsu stammer fra tre ledende revisorer som alle på et tidlig stadium i sin karriere innså nytten og nødvendigheten av en internasjonal organisasjon: William Welch Deloitte, Georg Touch og Nobuzo Tohmatsu. Deres opprinnelige firmaer dannet grunnlaget for dagens organisasjon gjennom strategiske fusjoner. I 1975 ble Tohmatsu Awoki & Co en del av Touche Ross International, og i 1990 fusjonerte Deloitte, Haskins & Sells og Touche Ross & Co, og ble til det internasjonale firma Deloitte Touche Tohmatsu. Karriere. I 2007 ble Deloitte rangert av BusinessWeek som den beste plassen å starte karrieren. Don't Bore Us, Get to the Chorus! "Don't Bore Us, Get to the Chorus! – Roxette's Greatest Hits" er et samlealbum av Roxette, utgitt i desember 1995. Albumet ble ikke utgitt i USA før i 2000, da med en annen sporliste. «You Don`t Understand Me», «June Afternoon», «I Don`t Want To Get Hurt» og «She Don`t Live Here Anymore» var nye låter til dette albumet. «You Don`t Understand Me», «June Afternoon» og «She Don`t Live Here Anymore» ble utgitt som singler. «It Must Have Been Love» har tidligere kun vært utgitt på Pretty Woman – soundtracket, og «Almost Unreal» har kun tidligere vært utgitt på Super Mario Bros – soundtracket, men ble utgitt på singel i hhv 1991 og 1993. Albumet har solgt i overkant av 5 millioner eksemplarer. Tiina Sanila. Tiina Sanila i oktober 2006 Tiina Juulia Sanila-Aikio (født 25. mars 1983 i landsbyen Sevettijärvi i Enare, Finland), er en skoltesamisk kvinnelig rockemusiker fra Enare, Finland. I 2005 ble Sanila den første musikeren til å utgi en rocke-CD der alle sangtekstene er på skoltesamisk. CD-en "Sää´mjânnam rocks!," («Sameland rocker!») ble utgitt av det finske plateselskapet Tuupa Records Oy. I forbindelse med festivalen Ijahis Idja i Enare den 26. mai 2007, lanserte Tiina Sanila sin andre skoltesamiske CD "Kå´llkue´ll še måttmešt tålkk". Tiina Sanila er aktiv i samisk politikk og har vært medlem av en rekke komitéer. I 2001 var hun leder av Suoma Sámiid Guovddášsearvvis. I desember 2006 ble Tiina Sanila tildelt kulturprisen fra Lapplands län i Finland for sitt arbeid. Paper Route. Paper Route er et amerikansk indie-band fra Nashville, Tennessee, som ble opprettet av Chad Howat i 2004. Musikken deres kan karakteriseres som en blanding av electronika og alternativ rock og kan minne om det langt mer kjente indiebandet the Postal Service. Sjebek. En sjebek (fra arabisk: شباك – "šabbāk", via eldre fransk: "chabec" og eldre spansk: "xabeque") er en relativt skarptseilende, liten til mellomstor ro- og seilskute med to eller tre master, hvorav minst en med latinseilrigg. ISAAC. ISAAC er en internasjonal organisasjon som har til oppgave å øke kommunikasjonsferdigheter og gi muligheter for å bedre livskvalitet til personer med alvorlige kommunikasjonsvansker. Organisasjonen arbeider for å fremme forskning og utvikling rundt alternativ og supplerende kommunikasjon. ISAAC International organiserer en konferanse annet hvert år i ulike land. ISAAC Norge har også en konferanse annet hvert år; de årene den internasjonale ikke finner sted. Athlete. Athlete er et britisk indie band fra London. Bandet er kjent for singler som "Wires," "El Salvador," "Half Light," og "You Got the Style." Athlete er prisbelønt og musikken deres har blitt brukt i reklamer, filmer, og populære TV-serier for ungdom som One Tree Hill. Historie. Bandet ble opprettet i 1999 av Joel Pott sammen med barndomsvennene Carey Willets, Steve Roberts og Tim Wanstall. De begynte med å spille på en lokal pub i London før de signerte kontrakt med plateselskapet Regal Recordings. Deres første album var "Vehicles and Animals" som mottok gode anmeldelser. Kjente singler fra dette albumet er "You Got the Style" og "El Salvador". Andrealbumet, "Tourist", spilte seg inn som nummer 1 på den britiske albumlisten allerede den første uken etter utgivelsen. Dermed overgikk den også "Vehicles and Animals" i antall solgte album. Singlene "Wires" og "Half Light" ble poulære radiohiter, mens "Twenty Four Hours/ Stand in the Sun" og tittelsporet "Tourist" fikk overraskende liten spilletid på radio og musikkanaler. Det tredje albumet ble påbegynt allerede da Athlete var på turne med "Tourist" i 2006. Det er selvprodusert og bandmedlemmende selv har i ettertid uttrykket at det er det av albumene de er mest fornøyd med selv. De har også sagt at de brukte spesifikke band som inspirasjon, blant annet Beck, The Flaming Lips, Neil Young og Massive Attack. "Beyond the Neighbourhood" ble lansert i september 2007 hvor første singel var "Hurricane". Til tross for bandets tiltro til albumet, mottok det varierende tilbakemeldelser fra kritikere. 22. august 2009 ga bandet ut sitt fjerde album, kalt Black Swan. Førstesingelen het Superhuman Touch. Perus kvinnelandslag i fotball. Perus kvinnelandslag i fotball representerer Peru i internasjonal fotball. Peru har vært inaktive i fotball siden november 2006, men de har likevel en poengsum som tilsvarer en 40. plass i FIFAs verdensranking og en tredjeplass i CONMEBOL-rankingen. Sist Peru var med på rankingen, da de hadde nettopp en 40. plass sammenlagt og en 3. plass i Sør-Amerika, var i mars 2008. Peru fik en ilddåp i det søramerikanske mesterskapet da de deltok for første gang i 1998. De tapte hele 0-15 mot Brasil, en tangering av det største tapet i mesterskapets historie (Bolivia led samme skjebne mesterskapet før). Imidlertid tok ting seg opp for peruvianerne, som kom på andreplass i gruppen, og gikk videre til semifinalen. Der tapte de på straffespark mot Argentina. De møtte Ecuador i bronsefinalen, som de vant på straffespark. I mesterskapet i 2003 kom Peru til finalerunden, der de endte sist etter et noe overraskente tap for Colombia. Imidlertid spilte de uavgjort for andre gang mot Argentina, og tapet for Brasil var langt penere (0-3, mot Colombias 0-12). I 2005 vant Peru de Bolivariske Lekers fotballturnering, en turnering for lag fra land som var frigjort av Simon Bolivar. Dette ekskluderte riktignok Argentina, Brasil og Chile. Det var derfor overraskende at Peru i neste Søramerikamesterskap kom nest sist i sin gruppe, bak lag som Venezuela og Paraguay. Ettersom dette var siste gangen Peru spilte, er det vanskelig å vite hva den egentlige formen til Peru er. Perus U20-lag og U17-lag har imidlertid vært aktive i A-lagets fravær. U 20-laget har en bronse fra Søramerikamesterskapet i 2007, mens de kom sist året etter. Sevettijärvi. Sevettijärvi (nordsamisk: "Čeavetjávri", skoltesamisk: "Čeˊvetjäuˊrr") er en landsby i kommunen Enare i Finland, som befinner seg omtrent 120 km nord for tettstedet Enare. Landsbyen ligger omtrent 35 km sørvest for bygden Neiden i Finnmark, og er omgitt av et grønt, men likevel nakent terreng. Landsbyen befinner seg på det som var havbunn under istiden. Området er kjent for sine fjellformasjoner omkring strendene langs innsjøene mellom Sevettijärvi og Neiden. Disse strendene er ofte kalt «djevelens områder» av lokalbefolkningen. Sevettijärvi og dets omgivelser er et av kjerneområdene for den skoltesamiske bosetningen. Majoriteten av landsbyens omkring 350 innbyggere (ca 90%) er skoltesamer, selv om noen få finner har bosatt seg nord for landsbyen. Noen få enaresamer og fjellsamer er også bosatte der. Sevettijärvi har 350 fastboende. Bygden har skole, sykehjem, samt post og en liten butikk i tilknytning til stedets kafé. Videre finnes det en ortodoks kirke, et menighetshus og et skoltesamisk tradisjonshus, som er museum. Historie. Før 1949 var området bebodd av noen få samiske familier: Aikioene, Kittiene, Sarisene, Holmbergene, Högmanerne og Kaarrettiene. Landsbyen Sevettijärvi ble grunnlagt i 1949 som en direkte følge av den finske fortsettelseskrigen med Russland. 51 skoltesamiske familier ble evakuerte fra Petsjenga og forflyttet til Sevettijärvi, etter at Petsjenga ble russisk område. I 1948 besluttet den finske stat å opprette nye bosteder for skoltesamene på begge sider av Enaresjøen, i henholdsvis Nellimö og Sevettijärvi. Dette var en erstatning for de skoltesamiske bostedene i de områdene som Finland hadde mistet til Russland. På samme tid finansierte den finske stat byggingen av en skole, et sykehjem og et kapell. En handelsmann fra tettstedet Enare opprettet et kjøpesenter i landsbyen. På slutten av 1960-tallet ble det bygd vei til Sevettijärvi, som er farbar med bil. Før denne tid benyttet innbyggerne reinsdyr, ski og Bombardier snøscootere på vinterstid, og sykkel eller båt på sommerstid, som kommunikasjonsmidler med omverdenen. Severdigheter. I landsbyen finnes et gammelt tømret bolighus, med gang, stue/kjøkken og et kammers. Tømmerhuset er blitt flyttet fra Kirakkajärvi og tjener som museum. I muséet er det utstilt tradisjonelle skoltesamiske klær, gjenstander av reinsdyrbein, kurver flettet av fururøtter, en rokk, håndarbeid, eldre fotografier og tegninger av bygninger som matlager, sovestabbur, badstu og bakerovn og en kalender som forteller om livet blant skoltesamene. I kammerset er det bevart ortodokse ikoner og et lite hjemmealter. På gårdsplassen utenfor muséet finnes det en danseplatt hvor det arrangeres danseoppvisninger. I gårdsplassens lagerbygninger er det utstilt skoltesamiske vinterklær, varer som er tilknyttet reindrift og fiskeredskaper. Stedet inneholder også en ortodoks kirke, som tidligere var kapell. Ca 10 km nord for Sevettijärvi, finnes fjellet Jänispää. Ved innsjøen Opukas, ca 15 km fra Sevettijärvi, ligger en hengebro over Neidenelva. Silje Reinåmo. Silje Reinåmo (født 25. august 1982 i Mosjøen) er en norsk skuespiller, danser og musikalartist. Hun er utdannet ved Bårdar Akademiet i Oslo og prestisjetunge Guildford School of Acting i Surrey, England. Reinåmo er foreløpig mest kjent for rollen som «Solveig» i den mye omtalte oppsetningen av Henrik Ibsens Peer Gynt i Kairo i 2006. Hun har opptrådt i flere produksjoner for TV, film og teater, blant annet med en hovedrolle i kortfilmen "Bak lukkede dører", som mottok prisen "Best Short Film" under WT Os internasjonale filmfestival i 2008, og ytterligere to priser ("Beste film" og "NIFA beste film") under Minimalen kortfilmfestival i Trondheim i 2009. Silje Reinåmo har også erfaring fra instruksjonsfilm, reklamefilm og dubbing av animasjonsfilm. Silje Reinåmo har fått rollen som «Rosa» i Nordland Teaters oppsetning av historien om redningsskøyta Elias, som åpner våren 2010. Cobra Starship. Cobra Starship er et amerikansk band, dannet i 2005. Medlemmene består av vokalist Gabe Saporta, Victoria "Vicky-T" Asher på keytar, gitarist Ryland Blackinton, bassist Alex Suarez og Nate Novarro på trommer. Musikken de spiler er hovedsakelig alternativ rock med pop punk og synthpop elementer. I 2006 jobbet Saporta sammen med William Beckett fra The Academy Is..., Travis McCoy fra Gym Class Heroes, Pete Wentz fra Fall Out Boy, og Maja Ivarsson fra The Sounds for filmen "Snakes On a Plane", for å lage soundtracket til filmen. Sangen, kalt "Bring It (Snakes On a Plane)" ble å finne på "Snakes On a Plane Soundtrack", utgitt 16. august 2006. Britain's Got Talent 2007. Sesong 1 av Britain's Got Talent begynte på TV (i Storbritannia, ITV) 9. juni 2007 og finalen ble avholdt 17. juni 2007. Serien ble sendt som intro før Norske Talenter på TV 2 sent på høsten 2007. Sisinnius. Sisinius var født i Syria, tid og sted ikke kjent. Faren skal i følge overleveringer hete Johannes. Sisinnius var pave fra og med 15. januar 708 til 4. februar samme år. Han led av gikt og kunne såvidt en kjenner til knapt spise selv, men det er dessverre lite informasjon fra den tiden. Hans pavetid ble av de korteste i kirkehistorien. Grønkjølen naturreservat. Grønkjølen naturreservat ligger i Surnadal og Rindal kommune i Møre og Romsdal og Hemne kommune i Sør-Trøndelag. Naturreservatet er på 3321 dekar og størstedelen ligger i Rindal kommune. Reservatet er oppretta for å bevare et stort intakt myrområde i et fjellområde. Fylkesvei 443 (Nordland). Fylkesvei 443 (Fv443) i Nordland går mellom Selsøyvika fergekai og Skjelstad i Rødøy kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 443 Vampire Weekend. Vampire Weekend er et amerikansk indie-band fra New York. De er kjent for sin originale miks av indierock, afropop og karibiske rytmer. Historie. Bandmedlemmene møttes på det anerkjente Columbia University i New York, men droppet ut av studiene for å danne Vampire Weekend i 2006. Debutalbumet, "Vampire Weekend", fikk gode anmeldelser. Fire singler ble sluppet fra albumet, «Mansard Roof», «A-Punk», «Oxford Comma» and «Cape Cod Kwassa Kwassa», men kun «A-Punk» og «Oxford Comma» gjorde det bra på singellistene. Albumet ble kåret av Under The Radar magazine som årets andre beste album i 2008 og av "Rolling Stone" Magazine, det 10. beste album av året. Norgesbesøk. Bandet gjestet Hovefestivalen den 24. juni 2008, hvor de spilte på festivalens amfiscene rundt midnatt. Konserten ble blant annet karakterisert av NRK sitt musikkmagasin, Lydverket, som en av festivalens beste konserter. Vampire Weekend opptrådte også på Øyafestivalen i Oslo 11. august 2009. Fylkesvei 404 (Nordland). Fylkesvei 404 (Fv404) i Nordland går mellom Storselsøy i Rødøy og Hestmona i Lurøy. Veien er 6,0 km lang. Eksterne lenker. 404 Fueled by Ramen. Fueled by RamenFueled by Ramen (ofte forkortet til FBR) er et plateselskap som ble grunnlagt av John Janick og Vinnie Fiorello i 1996. De holder til i New York, USA (med kontor i Tampa, Florida) og fokuserer mest på musikk som pop punk, alternativ rock og emo. Artister. Listen under er en liste med de mest kjente og aktive artistene/gruppene som er signert til Fueled by Ramen idag. Steven Mead. Steven Mead (født 1962 i Bournemouth, England) er en euphonium-solist og musikklærer som har spilt en viktig rolle i å oppnå verdensomspennende anerkjennelse av euphonium som solo-instrument. Han har innspilt verker av blant andre Martin Ellerby, Torstein Aagaard-Nilsen, Vladimir Cosma, Goff Richards, John Reeman, og Philip Sparke. Goff Richards "Pilatus", Aagaard-Nilsens "Concerto for Euphonium and Orchestra", Reemans "Sonata for Euphonium" og Ellerbys "Euphonium Concerto" ble alle skrevet særskilt for Mead. Steven Mead har også utviklet en rekke munnstykker for messinginstrumenter, samt Besson Prestige Euphonium. Han underviser på fakultetet i Royal Northern College of music, en skole for treblåserinstrumenter, messinginstrumenter og perkusjon. David Childs. David Childs (født 7. mars 1981 i Grimethorpe) er en britisk euphonium-solist. Han kommer fra en familie som knyttes sterkt til instrumentet. Hans bestefar John Childs var en anerkjent euphonium-solist og dirigent. Davids far Robert Childs og hans onkel Nicholas Childs var begge også dyktige musikere på samme instrument. I 2000 vant David Childs finalen for messinginstrumenter i BBCs prestisjetunge konkurranse "BBC Young Musician of the Year". Siden dette har han turnert verden over og høstet mange priser og utmerkelser for sine konserter og innspillinger. Grande Oriente d'Italia. Grand Orient i Italia (italiensk: "Grande Oriente d'Italia") er en italiensk frimurerorden som ble grunnlagt i 1805. Ordenens har sitt hovedkvarter i Palazzo Giustiniani, Roma. Sørhavsjo. Sørhavsjo ("Catharacta antarctica") er en fugl i jofamilien som hekker circumpolart i den subantarktiske og antarktiske sonen. Sørhavsjo er altetende rovdyr og kleptoparasitt som stjeler byttet fra andre sjøfugler. 5 staute. 5 staute (tidligere 4 staute'") er en norsk mannskvartett som ble stiftet på Finnsnes i november 1993. Opprinnelig het kvartetten 4 staute og bestod av Hølje Haugsjå, Arne Nikolai Karlstad, Morten Samuelsen og Arnt Thyve. Espen Samuelsen ble med en stund etter, og navnet ble 5 staute. Bandet har en variert stil som spenner fra salmer til gospel. Noe av inspirasjonen er hentet fra Gaither Vocal Band. Det har vært litt utskiftninger av mannskapet underveis. Dagens besetning består av Arne Nikolai Karlstad (bass), Jogeir Lianes (tenor), Ole Kristian Sameien (lead), Rune Sæther (baryton) og Arnt Thyve (piano/vokal). Australasia under Sommer-OL 1912. Australasia under Sommer-OL 1912. 26 sportsutøvere fra Australia og New Zealand konkurrerte for Australasia i fire sporter, friidrett, roing, svømming og tennis under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Australiasia kom på tolvteplass med medaljefordelingen to gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. De stilte også med to dommere; Q. L. Deloitte i roing og E. S. Marks i svømming. Medaljevinnerne. Fanny Durack (t.v) og Mina Wylie, gull- og sølvmedaljevinnere på 100 meter fri under Sommer-OL 1912 Sommer-OL 1912 Prematur fødsel. Prematur anvendes som benevning på barn født før 37:e graviditetsukes utgang. Barn født mellom 33:e og 36:e graviditetsuke bruker betegnes som for tidlig født (PT – Pre Term). Fødsel i 29:e til 32:e uke som mye for tidlig født (VPT – Very Pre Term) og før uke 29 som ekstremt mye for tidlig født (EPT – Extremely Pre Term). Ordet "prematur" betyr før modning, for tidlig, umoden. En prematur fødsel innebærer vanligvis behandling på neonatalavdeling for barnet. Fra uke 28 er overlevningssjansene med intensivbehandling gode. Overlevningen har blant annet med barnets lungemodning å gjøre. Ved truende førtidsbyrde kan behandlingen forhindre verkarbeid og forløsning i visse fall. Kvinnen kan da gis kortison som "påskynder lungemodningen". Når førtidsbyrden er et faktum så kan man gi barnet surfaktant for ettersom surfaktant ikke begynner dannes før uke 23 og begynner ikke dannes "i full skala" føree ca uke 30-32. Etter graviditetsuke 32 trengs vanligvis ikke dette, og barna klarer seg, tross lav fødselsvekt (1-1,5 kg), og lungene er i allmennhet tilstrekkelig modne til at barnet kan puste uten hjelp. Tormod Flaten. Tormod Flaten (født 22. januar 1975 i Oslo) er en norsk euphonium-artist og musikklærer. Flaten startet sin karriere med euphonium i "Vestre Slidre Skolekorps" som 11-åring. I 1994 flyttet han til Vestlandet for å spille for det anerkjente brassbandet Eikanger-Bjørsvik Musikklag som var blitt europamestre i 1988 og 1989. I 1996 vant han norgesmesterskapet for solo messinginstrument, og startet på Griegakademiet. Der gikk han ut med toppkarakter i 1998. Etter en rekke konserter og konkurranser utenlands fullførte han i 2001 sin Bachelorgrad ved Griegakademiet. Olavtoppen. Olavtoppen er det høyeste fjellet på den norske øya Bouvetøya i Søratlanteren. Olavtoppen har en høyde på 780 moh og ligger sør for Kapp Valdivia, øyas nordligste punkt. Sprint-VM på skøyter 2010. Sprint-VM på skøyter 2010, det 39. offisielle sprint-VM på skøyter siden det første i 1972, og ble avholdt i den nybygde hallen Meiji Hokkaido-Tokachi Oval i Obihiro, Japan, 16. og 17. januar 2010. Arrangementet ble opprinnelig tildelt Helsingfors, men da de trakk seg, ble arrangementet tildelt Obihiro. Norske deltagere var Dag Erik Kleven (Sand IF), Christoffer Fagerli Rukke (Hol IL) og sprint-VM debuterende Espen Aarnes Hvammen (Eidsvold TF) i herreklassen, Frode Rønning var med som lagleder/trener. Det var ingen norske damer som deltok her. Sist en nordmann vant Sprint-VM på skøyter for menn var da Frode Rønning ble sprintverdensmester i Grenoble, Frankrike i 1981. Beste norske plassering i sprint-VM på skøyter for kvinner er Edel Therese Høiseths 2. plass i 1996 i Heerenveen, Nederland. Men sist gang det var en nordmann på pallen samenlagt var i 1997, da Roger Strøm tok en fin 2. plass på Hamar i Vikingskipet. Startplasser. Oversikt over ISU medlemsforbunds tildelte løperkvoter til Sprint VM 2010. Men alle løperne måtte ha oppnådd ISU-fastsatte kvalifiseringstider for å delta i mesterskapet. Oversikt over antall løpere som deltok. Sprint-VM på skøyter 2010 hadde betydning for hvilke nasjonskvoter som var gjeldende for Sprint-VM på skøyter 2011. Tittelforsvarere fra Sprint-VM 2009 i Krylatskoje idrettshall, Moskva i Russland var kinesiske Wang Beixing for damene og amerikanske Shani Davis for herrene. Lappspissmus. Lappspissmus er en art i gruppen "Sorex". Voksne individer veier 3-11 gram, har en kroppslengde på 4,8-7,8 cm og en hale på 3,9-5,2 cm. Den har blitt funnet i nordlige Eurasia, fra Østersjøen til Japanhavet, også i Hokkaido, Sakhalin og den koreanske halvøy. Den foretrekker høye fjellskoger men kan noen ganger påtreffes i lavlandet også. Avigdor Dagan. Avigdor Dagan (født Viktor Fischl 30. juni 1912 i Hradec Králové i det daværende Østerrike-Ungarn, død 28. mai 2006 i Jerusalem) var en tsjekkisk, senere israelsk forfatter og diplomat. Dagans dikt og romaner, der «Dvorní šašci» kanskje er det mest kjente, er oversatt til en rekke språk. Dagan var også Israels ambassadør til Norge fra 1969 til 1972. Dagan var utdannet ved Karlsuniversitetet i Praha. Han gikk så inn i den tsjekkoslovakiske utenrikstjenesten. Under andre verdenskrig holdt han til i London sammen med Jan Masaryk og den tsjekkoslovakiske eksilregjeringen. Etter krigen valgte Dagan å forlate landet etter kommunistenes maktovertagelse i 1948. I den forbindelse byttet han ut sitt tsjekkiske navn med et hebraisk. Han gikk så inn i den israelske utenrikstjenesten, og ble ambassadør i Wien i 1956. Han var også senere Israels ambassadør i Norge og i Polen. Dagen fortsatte skrivingen fra sitt nye hjemland, og fra 1977 gikk han ut av utenrikstjenesten og ble forfatter på heltid. Fritz C. Riebers vei. på vei inn i Fjøsangerveien, og ut av Fritz. C. Riebers vei. Fritz C. Riebers vei er en 7,7 km lang, 4-felts vei i Bergen, som går mellom Fjøsangerbukta ved Gamlehaugen i nord og Lagunen Storsenter i sør. Denne veien blir ofte delt i to mellom Troldhaugtunnelen som går under Troldhaugen. Troldhaugtunnelen er 477 meter lang og er Norges mest trafikkerte tunnel utenfor Oslo. Den har to felt i hver retning. Den nordlige delen av veien er en del av som tar av fra hovedlen mot Nesttun og Stavanger. Den sørlige delen er en del av som har forbindelse med Bergen lufthavn, Flesland via Lagunen Storsenter der det også er videre forbindelse til Fana, nordlige deler av Os kommune, og Krokeide med. I tillegg går til Nesttun via Skjold. Nordover fortsetter forbindelsen med Fjøsangerveien med til Bergen sentrum (Nygårdstangen) og Åsane videre til Ålesund. Helt i nord og sør av veien er det moderne rundkjøringer som har veier i alle retninger. Veien er oppkalt etter Fritz C. Rieber. Breimovatnet. Breimovatnet sett fra toppen av Grytfoten. Breimovatnet med demningen sett fra vestsiden. Breimovatnet er et vann i fjellrekken De syv søstre i Alstahaug kommune i Nordland. Vannet ligger på fremsiden av Se syv søstre mellom Botnkrona og Grytfoten. Det var tidligere drikkevannskilden til Sandnessjøen og er oppdemt mot vest. Sorex. "Sorex" er en gruppe spissmus. De har relativt lange haler og lange, spisse snuter. Ørene er små og ofte ikke synlige. De har luktkjertler på sidene av kroppen. De blir 46 til 100 mm lange, og har haler på 25-82 mm. De veier mellom 2 og 18 gram. Halen hos voksne dyr er ofte uten pels. Øynene er små og synet er dårlig. De bruker hørsel og luktesans for å finne byttet, stort sett insekter. Noen arter bruker også ekkolokalisering. Artene i gruppen har 30 eller 32 tenner. Det er ofte vanskelig å skjelne mellom artene uten å undersøke tannmønsteret. Egypt under Sommer-OL 1912. Egypt under Sommer-OL 1912. Én mannlig sportsutøver fra Egypt deltok i fekting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Egypt vant ikke noen medalje. Fylkesvei 455 (Nordland). Fylkesvei 455 (Fv455) i Nordland går mellom Meløy kirke og Meløysjøen i Meløy kommune. Veien er 690 meter lang. Eksterne lenker. 455 Redningssentral. a> Maritim Radios meldingssentral til høyre, og selve den redningsfaglige organisasjonens bygning til venstre. Maritim Radio tar imot og tyder meldinger fra sjø, og bringer disse videre til redningsledelsen. Redningssentral er en stasjon for innmelding og utføring av søk og redningsordrer til lands eller sjøs. Slike sentraler består normalt av sambandspersonell som tar imot og tyder nød- eller redningsmeldinger, samt redningsfaglig personell (redningsledelse) som avgjør hvordan meldingene skal håndteres. Sentralen har mulighet for å kalle ut redningsressurser på redningsoppdrag. Redningssentraler i Norge. I Norge ligger de to hovedredningssentralene siden de ble opprettet i 1970 i Bodø (for Nord-Norge) og på Sola (for Sør-Norge, underlagt Justisdepartementet. Operativt ledes de av politimestrene i henholdsvis Rogaland og Salten politidistrikter. Det er videre 28 lokale redningssentraler, drevet av Politiet lokalt (inklusive Sysselmannen på Svalbard), og 16 flyredningssentraler, drevet av Avinor, i Norge. Taigaspissmus. Taigaspissmus er en art i gruppen "Sorex". Det er en liten spissmus på ca. 67 mm, med en hale på ca. 43 mm. Denne spissmusen er veldig lik "Sorex unguiculatus". Den ligner også på vår vanlige krattspissmus, men er noe større. Taigaspissmus holder til i skogbekledte fjelldaler. Den finnes nord i Eurasia, fra Østersjøen gjennom området rundt Bajkalsjøen i Sibir, til det russiske fjerne østen og langs Baekdudaegan-fjellene på den koreanske halvøy. Ingram M6. Ingram Model 6 er en amerikansk maskinpistol i kaliber .45 ACP. Den ble produsert fra 1949 til 1952 av Police Ordnance Company i Los Angeles, California. Den fremstår som en kopi av M1 (Thompson) men var beregnet som et rimeligere alternativ for politiet i USA. Den ble levert med trestokk med pistolgrep og frontgrep. Totallengden er 762 cm og løpslengden 228 cm. Den har rett våpenmagasin med kapasitet på 30 patroner. En variant med navn M7 ble laget i 1952, med ble kun produsert i et lite antall. Nygårdstangen. Nygårdstangen er en av Bergens og Norges mest trafikkerte og største trafikkmaskiner. Her møtes fire svært trafikkerte strekninger; fra Sandviken, Åsane, Arna, og nordlige deler av Vestlandet med og, fra Danmarks plass, Fana, Os, og sørlige deler av Vestlandet med, fra Laksevåg, og Sotra med i tunnel og over Puddefjordsbroen, og som går fra Bergen sentrum. Krysset ligger på Nygårdstangen, sør for Bergen sentrum ved den nye Brannstasjonen i Bergen og Høgskolen i Bergen. Island under Sommer-OL 1912. Island under Sommer-OL 1912. To sportsutøvere, begge menn, fra Island deltok i to sporter, friidrett og bryting, under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Det var første gang Island deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. Serbia under Sommer-OL 1912. Serbia under Sommer-OL 1912. To sportsutøvere, begge menn, fra Serbia deltok i friidrett under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Serbia vant ikke noen medalje. Seven's Travels. "Seven's Travels" er Atmospheres tredje studioalbum. Albumet ble utgitt 23. september 2003 på Rhymesayers Entertainment. Coveret er inspirert av The Beatles (White Album). Stanley Marion Garn. Stanley Marion Garn (1922–2007) var en amerikansk antropolog. Han var tilknyttet University of Michigan. Lime (film). "Lime" (2001) er spillefilmdebuten til Nathilde Overrein Rapp. Filmen er basert på romanen "På kloss hold" av Anne B. Ragde. Japan under Sommer-OL 1912. Japan under Sommer-OL 1912. To sportsutøvere, begge menn, fra Japan deltok i friidrett under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Det var første gang Japan deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. Medaljer. Japan under åpningseremonien OL 1912 Portugal under Sommer-OL 1912. Portugal under Sommer-OL 1912. Seks sportsutøvere fra Portugal, alle menn, deltok i tre sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Det var første gang Portugal deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. OL-troppen besto av tre friidrettsutøvere to brytere og en fekter. Nødsentral. Nødsentral er en stasjon som tar imot, tolker og beordrer utrykning på bakgrunn av nødmeldinger. Sentralene bemannes av nød- eller beredskapsfaglig personell, og foretar en faglig vurdering av hver nødmelding. Normalt har nødsentralen utrykningsmannskaper direkte tilknyttet sentralen, eller dekker et større geografisk område med flere utrykningsstasjoner. Operativ drift ligger under henholdsvis (inter)kommunalt brannvesen, Politidistrikt, og ulike Helseforetak. Nødsentralene har avansert digitalt utstyr som kan ta imot og lagre nødmeldinger, og brann-, politi- eller helsepersonell på døgnkontinuerlig vakt som tolker og bedømmer meldingene. Utrykningene kan styres underveis fra nødsentralen ved hjelp av flåtestyring, basert på ytterligere meldinger eller korreksjoner underveis i nødoppdraget. Opprinnelig er opprettelse og drift av nødsentraler et (inter)-kommunalt ansvar i Norge, og i dag faller nødsentralene normalt sammen med politidistriktene og enheter under helseregionene. Det diskuteres (2008) i Norge hvorvidt de tre typene fagsentraler skal slås sammen i Norge med opprettelse av ett, felles nødnummer. Fra 2009 vil det idriftsettes eget digitalt Nødnett for nødetatene - et radiobasert, lukket kommunikasjonsnett som vil være direkte knyttet til nødsentralene og muliggjøre direkte flåtestyring og beskjedtjeneste mellom nødsentral og nødmannskaper. Dette vil utvikles, anskaffes og driftes av Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Loff. Loff er et lyst fint brød som ikke inneholder andre typer mel enn finsiktet hvete. Næring. Loff har færre næringstoffer en grovbrød og er dermed det minst sunne brødet vi har. Den groveste type brød gir to til tre ganger så mye kostfiber som fint brød. Loff gir også mindre metthetsfølelse enn grovere brød. Loff fordøyes raskere enn grovere brød og gir raskere økning av blodsukker og fall av insulin enn grovere brødtyper. Servering. Loff serveres ofte når man ønsker brød til middagsretter, og som vanlig brød med smør og pålegg. Annet bruk. Fettfri loff anbefales til rengjøring der man ikke kan bruke væsker, og har blant annet blitt brukt for å rengjøre kirker. Slik loffdeig brukes også til rensing av eldre kunstverker der overflaten er dekket av støv og skitt fra luften, og en er usikker på om malemidlene som er brukt vil tåle kraftigere rens. Nathilde Overrein Rapp. Nathilde Overrein Rapp (født 1969) er en norsk regissør med blant annet utdanning fra filmskolen i Lodz, Polen. Hun vant pris for avgangsfilmen Tidewater på Kortfilmfestivalen i Grimstad. Hun bor og jobber i London. You Can't Imagine How Much Fun We're Having. "You Can't Imagine How Much Fun We're Having" er Atmospheres fjerde studioalbum, utgitt 4. oktober 2005. Margaret Atwood. Margaret Eleanor «Peggy» Atwood (født 18. november 1939 i Ottawa, Ontario) er en canadisk forfatter og litteraturkritiker. Hun er en av verdens bestselgende forfattere. Strictly Leakage. "Strictly Leakage" er et uoffisielt album utgitt av Hip Hop-duoen Atmosphere, utgitt i desember 2007. Bertil Lundman. Bertil Lundman (født 1899 i Malmö, død 1993 i Uppsala) var en svensk antropolog. Han arbeidet mye med forskning på menneskeraser. Lundman studerte ved Uppsala universitet og tok på 1920-tallet eksamener i botanikk, geografi og meteorologi. I 1935 avla han også kandidateksamen i teologi, før han i 1945 disputerte til dr.philos på avhandlinga "Dalaallmogens antropologi". Fra 1947 til 1970 hadde han stilling i Uppsala som dosent i fysisk antropologi. Lundman gjorde modifikasjoner i datidas tradisjonelle inndeling av menneskene i raser. Under arbeidet med doktoravhandlinga, som omfatta en antropologisk undersøkelse av befolkninga i Dalarna, «oppdaga» han det han mente var en rase som hittil var ukjent i Sverige, med sannsynlig avstamming fra Cro Magnon-kulturen. Dette var den såkalte "tydalsrasen", som tidligere var studert av norske antropologer. Lundman kritiserte eldre forskning basert på skallemålinger, men var likevel sjøl ikke fremmed for å benytte denne metoden. Ved undersøkelsen i Dalarna skal han – etter eget utsagn – ha brukt tall fra over 11000 målinger. Gjennom dette mente han å påvise en annen Cro Magnon-basert rase, den blonde "västmanlandstypen". Med utgangspunkt i kjent materiale beskreiv Lundman Sveriges antropologiske forhold, og han søkte å spore ulike typer utseende hos samtidas befolkning bakover i tid. Han mente også å konstatere ulik skallehøyde mellom vesteuropeiske (atlantiske) og østeuropeiske (kaspiske) populasjoner. Mot slutten av karrieren interesserte Lundman seg for blodtyper og forsøkte seg på ei populasjonsinndeling basert på blodalleler. Fra 1950-tallet blei det mer og mer klart at rasebegrepet hadde lite vitenskapelig grunnlag, og Lundmans forskning blei kritisert. Han regnes som den siste svenske antropologen som baserte sine arbeider på rasisme. Etter hvert anså studentene ham mest som en original. Lundman var kritisk til rasebiologen Herman Lundborg («entusiastisk men korttänkt person utan större vetenskaplig förmåga») og sin samtidige kollega, den amerikanske antropologen Carleton S. Coon («förvirrad systematik»). Natalie Wood. Natalie Wood (født Natalia Nikolaevna Zakharenko); 20. juli 1938 – 29. november 1981), var en amerikansk skuespillerinne. Tidlige liv. Natalia Nikolaevna Zakharenko ble født i San Francisco. Hennes foreldre, Maria og Nikolai Zacharenko, emigrerte fra Russland under Den russiske revolusjonen. De slo seg først ned i Canada, men flyttet senere til San Francisco hvorpå de skiftet sitt etternavn til Gurdin. Natalie ble ofte kalt "Natasha" blant familie og venner, derav navnet Natasha Gurdin. Like etter at Natalie kom til verden, flyttet familien til nærliggende Santa Rosa i California. Det var her hun ble oppdaget, noe som førte til at familien på ny flyttet, denne gangen til Los Angeles, i håp om å sette fart på en eventuell filmkarriere for vesle Natalie. Karriere. Natalie Wood hadde sin første statistrolle bare fem år gammel i filmen "Happy Land" (1943). Hennes store gjennombrudd kom imidlertid med juleklassikeren "Miracle on 34th Street" (1947), og rollen ga Natalie stjernestatus over natten. Hun medvirket i over 20 filmer som barnestjerne, deriblant "Tomorrow Is Forever" (1946), "The Ghost and Mrs. Muir" (1947), "The Jackpot" (1950), "The Star" (1952) samt "Just for You" (1952). Hun fikk jobbe med stjerner som Orson Welles, Gene Tierney, Maureen O'Hara, James Stewart, Bing Crosby og sist, men ikke minst Bette Davis. Med filmen "Rotløs Ungdom" (1955) kom status som tenåringsidol for en ny generasjon på midten av 50-tallet, og den signaliserte et skift i Natalie sin karriere. Hun var ikke lenger den søte, uskyldige barnestjernen hun en gang hadde vært. Hun var blitt voksen og ønsket å bli behandlet deretter, noe som gjenspeilet seg i de rollene hun valgte. Filmer som "The Searchers" (1956) med ikonet John Wayne i hovedrollen, "Marjorie Morningstar" (1958) med legenden Gene Kelly i spissen samt "All The Fine Young Cannibals" (1960), med hennes daværende ektemann Robert Wagner som makker, var med på å gi henne et mer voksent image, men det var rollen som "Maria" i den nå velkjente klassikeren "West Side Story" (1961) som ble det endelige beviset på at hun hadde lagt barnestjernekarrieren på hyllen. Året etter hadde hun også hovedrollen i storfilmen "Splendor in the Grass" (1961), hvor hennes motspiller var en ung og lovende Warren Beatty. Flere store roller fulgte, som "Gypsy" (1962), "Love with the Proper Stranger" (1963), "The Great Race" (1965) og "This Property Is Condemned" (1966), før hun til slutt bestemte seg for å ta en pause fra rampelyset. Det skulle gå tre år før hun medvirket i en film igjen. "Bob & Carol & Ted & Alice" (1969) ble hennes comeback, og filmen ble en stor suksess. I 1970 fødte hun sin første datter, og denne begivenheten markerte begynnelsen på slutten av Natalie Wood sin lange karriere. Hun ønsket å tilbringe mer tid med sin familie, og spilte kun i et knippe filmer fra den dagen datteren ble født til den dagen hun døde i 1981. Hun var i gang med innspillingen av filmen som skulle vise seg å bli hennes siste, "Brainstorm" (1983), da hun så tragisk mistet livet i en drukningsulykke utenfor kysten av Santa Catalina Island, California. Filmen ble dedikert "To Natalie" til ære for henne. Personlige liv. Natalie Wood var gift med skuespilleren Robert Wagner i perioden 1957 til 1961. Fra 1969 og frem til deres separasjon i 1971 var hun gift med britisk produsent Richard Gregson, de ble offisielt skilt i april 1972. Sammen fikk de datteren Natasha Gregson Wagner. Den 16 juli 1972 giftet hun seg på ny med Robert Wagner, hennes store kjærlighet. Ekteskapet varte frem til hun omkom 29. november 1981. Sammen fikk de datteren Courtney Wagner. When Life Gives You Lemons, You Paint That Shit Gold. "When Life Gives You Lemons, You Paint That Shit Gold" er Atmospheres femte studioalbum, utgitt 22. april 2008 på Rhymesayers Entertainment. Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste regi. Liste over vinnere av Guldbagge i kategorien Beste regi Daniel Juslenius. Daniel Juslenius (1676–1752) var en finsk biskop og forfatter. Han er kjent for å ha gitt ut den første større ordbok på finsk i 1745. Fra han var i tenårene tok han flere former for utdannelse. Han begynte på en læreanstalt i Åbo. I en tid var han også med og seilte på brorens skute. I år 1700 utgav han et verk som tok for seg lokalhistorie. Siden ble han meget kjent for sine historiske beretninger om finnene. Svart kuhliål. Svart kuhliål er en art i gruppen smerlinger. Det er en liten, avlang fisk som er beslektet med kuhliål. Den blir ca. 5,9 cm lang. Den finnes i Bangladesh, Burma og India, hvor den lever i sakteflytende elver med sandbunn. Pierre Corneille. Pierre Corneille (født 6. juni 1606 i Rouen, død 1. oktober 1684 i Paris) var en fransk dramatiker. Han regnes som opphavsmannen til den franske klassiske tragedien. Hans kanskje mest fremstående verk er dramaet "Le Cid" fra 1636. Corneille var advokat av yrke, og levde som embetsmann i Rouen til 1662, da han flyttet til Paris. I 1647 ble han medlem av Académie française. Virksomheten som dramatiker innledet Corneille med en serie komedier, hvorav den første, "Melite", ble oppført i 1629. I valg av temaer skiller han seg ikke særlig fra sine forgjengere, men utmerker seg fremfor disse med en mer sinnrikt spunnet intrige. Etter mønster fra spansk dramatisk litteratur skrev Corneille i 1636 dramaet "Le Cid", inspirert av et verk av Guillén de Castro, som ble epokegjørende for utviklingen av det franske dramaet. Det ble også svært godt mottatt blant publikum, men ble møtt av en viss kritikk fra det nylig (1635) stiftede Académie française. I årene som fulgte skrev Corneille det ene mesterverket etter det andre: tragediene "Horace" (1639), "Cinna" (samme år) og "Polyeucte" (1640) samt komedien "Le menteur" (1642). Han skrev også om teaterets teori og teknikk, blant annet i verk som "Les trois Discours sur le poème dramatique" (1660). Etterstad videregående skole. Etterstad videregående skole er en videregående skole på Etterstad i bydel Gamle Oslo i Oslo. Skolen ble etablert som "Christiania maritime skole" i 1890, da beliggende på Grünerløkka. Skolen fikk senere navnet "Oslo maskinistskole", før den ble "Oslo teknisk-maritime skole" (OTMS) i 1957. 1. januar 2001 ble "Oslo kokk- og stuertskole" (OKSS) slått sammen med OTMS, og den nye skolen fikk da dagens navn, Etterstad videregående skole. Dagens bygninger er tegnet av Fridtjof Stoud Platou og oppført i 1964. Skolen fikk i 2004 et tilbygg med blant annet et nytt bibliotek. Skolen fikk også rehabilitering av de gamle lokalene i 2007. Skolen tilbyr programfagene elektrofag, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon. Skolen har lang historie med tilbud innen de maritime og tekniske fagene, samt restaurant- og matfag. Skolen driver restauranten «Neptun» og en delikatessebutikk, «Skolens delikatesseutsalg», i Biskop Jens Nielssøns gate 10, ved krysset til Etterstadsletta og en rundkjøring som leder til Strømsveien. Det første OBOS borettslaget Etterstad 1 ligger like over gaten, Etterstadsletta. Det er kort avstand til Helsfyr stasjon. Oslo kokk- og stuertskole. Oslo kokk- og stuertskole (OKSS) ble etablert i 1957. Pangio. "Pangio" er en gruppe smerlinger. I eldre litteratur går gruppen under navnet "Acanthophthalmus". Gruppens arter er avlange karpefisker som lever i ferskvann i Asia. Gruppen er best representert på Sundaøyene, hvor man finner 16 av artene. Den mest kjente arten er kuhliål, som er en populær akvariefisk. Det er imidlertid flere av "Pangio"-artene som selges under dette navnet. I 2007 ble fire nye "Pangio"-arter beskrevet. Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste kvinnelige hovedrolle. Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste kvinnelige hovedrolle Geoffrey Kirk. Geoffrey Stephen Kirk (3. desember 1921 – 10. mars 2003) var en britisk klassiske filolog og er kjent for sine bøker om antikkens greske litteratur og mytologi. Kirk ble utdannet ved Rossall School i Lancashire og ved Clare College ved University of Cambridge. Hans tid ved Cambridge ble avbrutt av militærtjeneste i Royal Navy ved utbruddet av den andre verdenskrig, en god del av tiden tjenestegjorde han i Egeerhavet, noe som førte til en militær dekorasjon, DSC. Han kom tilbake til universitet og tok eksamen i 1946. Han fikk en forskningsposisjon ved Trinity Hall i Cambridge og ble senere foreleser og fikk den akademiske posisjonen som «reader», en posisjon under professor. I 1974 ble han den 35. "regius professor i gresk", et av de eldste og mest prestisjetunge professorat ved Cambridge. Han gikk av for pensjon i 1982. Golma. Golma er en øy i Aure kommune i Møre og Romsdal. Øyen ligger helt vest i kommunen, den har broforbindelse til øyen Tustna. I mellom Tustna og Golma ligger Kråksundet, innerst i sundet holder Kråksundet notnaust og sjøbruksmuseum til. Over Talgsjøen i sørvest ligger Nordlandsøya i Kristiansund kommune. Golma var en del av tidligere Tustna kommune, ble en del av nye Aure kommune etter sammenslåingen 1. januar 2006. Den lokale uttalen for Golma er /"gåłmå/, dativ /"gåłmåinn/ el. /"gåłmainn/. Østre Halsen. Østre Halsen er et tettsted i Larvik kommune. Østre Halsen ligger på østsiden av Numedalslågens utløp i Larviksfjorden. Fram til kommunesammenslåingen 1. januar 1988 lå Østre Halsen i Tjølling kommune. Den kjente hvalfangeren, sydhavsfareren og oppdageren Carl Anton Larsen, ble født på Østre Halsen. Han har fått en egen gate på Østre Halsen oppkalt etter seg, C A Larsens vei. Bokseren Magnus Larsen kom også fra Østre Halsen. Østre Halsen har egen kirke (Østre Halsen kirke) og barneskole (Østre Halsen skole). Metodistkirkens "Wesley kapell" ble revet. Historie. I 1630 anla Ove Gjedde Halsen hovedgård på en grunn som var utskilt fra Gloppe (antageligvis på Kirkeløkka). Så tidlig som i 1661 ble det sagt at gårdshusene hadde falt sammen, ettersom mennesker ikke hadde bodd der på flere år, kun en husmann i ei hytte. De første ti, tolv husene ble bygget mellom 1670 og 1700. I cirka 1860 startet skipsbyggingen for alvor på Hølen og folketallet økte. Østre Halsen bygningskommune. Østre Halsen bygningskommune ble opprettet ved kongelig resolusjon 12. august 1870. Egentlig hørte bare tettbegyggelsen inn under bygningskommunen. I 1875 ble den utvidet med samme grenser som Østre Halsens Fattigdistrikt. I 1946 kom det til en ytterligere utvidelse. Huseierne valgte representanter til bygningskommuestyret bestående av fem personer. De valgte deretter sin formann (ordføreren i bygningskommunestyret). Bygningskommunen ble opphevet 1. oktober 1960. Stesichoros. Stesichoros (ca. 630-550 f.Kr.) var en gresk poet som kom fra den joniske koloni Himera på Sicilia. Han regnes med til de ni lyriske poeter. Han skrev en rekke verk som var ment som korsang. Hans verk er bevart kun i fragmenter i dag. Han tok for seg mange mytologiske motiver i diktene. Bjørn-Inge Larsen. Bjørn-Inge Larsen (født 28. februar 1961) er fra januar 2013 ansatt som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet. Larsen sitter i Verdens helseorganisasjons globale styre for perioden 2010 til 2013. I perioden 2002-2012 var han direktør i Helsedirektoratet med arbeidstittel helsedirektør. Han ledet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, Pandemikomiteen (mot influensa), Pasientsikkerhetskampanjen og Helseberedskapsrådet. Som helsedirektør har Bjørn-Inge Larsen vært opptatt av problemstillinger både knyttet til folkehelsearbeidet og helsetjenesten. Larsen er utdannet cand.med. ved Universitetet i Oslo fra 1986. I tillegg er han bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI og har to mastergrader (i økonomi og samfunnsmedisin) fra University of California, Berkeley. Bjørn-Inge Larsen har lang erfaring i helseforvaltningen, blant annet som spesiallege i Helsedirektoratet fra 1988 til 1989, assisterende fylkeslege i Buskerud fra 1990 til 1993, fylkeslege i Finnmark fra 1994 til 1997, fylkeslege i Vestfold fra 1997 til 2000 og assisterende direktør i Helsetilsynet fra 2000 til 2001. Som helsedirektør har Bjørn-Inge Larsen vært opptatt av problemstillinger både knyttet til folkehelsearbeidet og helsetjenesten. På folkehelsesiden har han vært opptatt av sosial ulikhet i helse, av den økende epidemien av inaktivitet og overvekt, samt tobakksepidemien. Han har anbefalt sterke strukturelle tiltak mot tobakksbruk og stått i ledelsen av flere kampanjer mot tobakksbruk, særlig blant unge. I hans periode som helsedirektør har andelen unge dagligrøykere falt fra 29 til 12 prosent. I helsetjenesten har han vært opptatt av kvalitet, prioritering, pasientsikkerhet, finansieringssystemer og utvikling av elektroniske løsninger. Internasjonalt har Bjørn-Inge Larsen engasjert seg i arbeidet i Verdens helseorganisasjon. Her har han vært opptatt av svake helsetjenester i fattige land, herunder mangel på helsepersonell. Han har presset på for å få utarbeidet og vedatt "WHO Global Code of Practice on the International Recruitment of Health Personnel", for å redusere flukten av helsepersonell fra land med mangel på slikt personell. Han arbeider nå aktivt med den økende sykdomsbyrden som skyldes inaktivitet, overvekt, feil ernæring, samt tobakks- og alkoholbruk. US Airways Flight 1549. US Airways Flight 1549 var en ruteflygning mellom LaGuardia lufthavn og Douglas International Airport. 15. januar 2009 ble flyet tvunget å nødlande i Hudsonelva like etter takeoff. Alle 155 ombord overlevde. Et sammenstøt mellom fugler, et såkalt "bird strike", og begge flymotorene var årsaken til nødlandingen. Flykapteinen vurderte øyensynlig først nødlanding på Teterboro-flyplassen i New Jersey, men kan ha konkludert med at flyet lå for lavt til å nå frem dit. Det lå bare ca. 300 meter nesten rett over George Washington Bridge og fulgte da en kurs langs elveløpet, ikke svakt skrått i retning Teterboro. Buklandingen skjedde mellom Weehawken i New Jersey og Midtown på Manhattan, på høyde med 48th Street. Tre fergeterminaler lå tett ved nedslagspunktet, og den første fergen kom til unnsetning etter ca. tre minutter. Bare én person fikk større skader – begge bena brukket. Men mange hadde stått en stund med bena i iskaldt vann, og noen ble fortrinnsvis av den grunn bragt til Saint Vincent's Catholic Medical Center i Greenwich Village eller til St. Luke's-Roosevelt Hospital Center lengre nord på Manhattan. Ulykkesflyet er overtatt av Carolinas Aviation Museum i Charlotte, North Carolina for utstilling i museets samlinger Toufic. Toufic (arabisk توفيق) er et arabisk navn som gis til menn. Hebraisk tilsvarende for mannlige gitt navnet (hebraisk תוביק) Tovik eller Tuvik. Begge navnene er utledet fra de gamle semittisk rot TFK betyr "god", "suksess", "Gud er god med deg ',' forsoning 'eller' hell '. Det er også mulig å bli brukt som etternavn. Den har en masse staving varianter noen av dem Toufik, Toufick, Tofik, Tofic, Tofick, Tovik, Tovic, Tovick, Touvik, Toviq, Tufic, Tufik, Tufick, Tuvik, Tuvic, Tuvick, Tuviq, Taufic, Taufik, Taufick, Tawfiq, Tawfik, Tawfic, Tawfick, Tewfik og Tefik. Todor Zjivkov. Todor Hristov Zjivkov (bulgarsk: Toдор Xpиcтoв Живков; født 7. september 1911, død 5. august 1998 i Sofia, Bulgaria, av lungebetennelse) var en bulgarsk politiker. Han var førstesekretær i Bulgarias kommunistiske parti i 35 år mellom 1954 og 1989, noe som gjorde ham til den lengstsittende lederen i alle Østblokk-landene. Zhivkov ble født i den bulgarske landsbyen Pravets, inn i en fattig bondefamilie. I 1928 ble han med i den bulgarske National Youth Union (BSNM), en organisasjon som var nært knyttet til den bulgarske Workers Party (BRP) – senere det bulgarske kommunistpartiet (BKP). I 1932 sluttet han seg til BRP og tjenestegjorde senere som sekretær for diverse politiske komiteer og for fylkesnemnda i Sofia. Selv om kommunistpartiet BRP ble forbudt ved lov sammen med alle andre politiske partier etter opprøret 19. mai 1934, fortsatte flere av vararepresentantene og deres støttespillere, deriblant Zhivkov å holde taler og kommunistiske møter. Under den andre verdenskrig, deltok Zhivkov i motstandskampen for Bulgaria mot Nazi-Tyskland. I 1943 var han involvert i organiseringen av en partisan-avdeling i og rundt hans fødested, og han ble utnevnt til nestkommanderende i partisanenes operasjoner i Sofia og området rundt iløpet av sommeren 1944. Etter 9. september 1944 ble Zhivkov leder for politiet i Sofia, og han var medlem av Narodna Militsiya (People's milits). Han ble valgt inn i sentralkomiteen til det bulgarske kommunistpartiet som kandidat-medlem i 1945 og som fullt medlem i 1948. Han ble landets president fra 1971 til 1989. Zhivkov ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen i 1977. En heroisk statue av ham ble reist på hans fødested, men Zjuivkov fikk den behørig tatt ned igjen for å hindre at en personlig kult ble voksende rundt ham. Statuen ble gjenreist igjen etter hans død. I 1992 ble han dømt for underslag av statlige midler og dømt til syv års fengsel. På grunn av alderdom og skrøpelig helse, fikk han lov til å sitte hans periode i husarrest. Han ble til slutt frikjent av den bulgarske høyesterett i 1996. Zhivkov beholdt sin interesse i politikk og offentlige anliggender frem til sin død i august 1998, i en alder av 86 år. Etter hans død ble alle tiltalepunkter mot ham henlagt. Økotoksikologi. Økotoksikologi er vitenskapen om hvordan fremmedstoffer og miljøgifter spres i og påvirker naturen. Faget er i skjæringspunktet mellom økologi og toksikologi. Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner. Denne artikkelen fokuserer på turneringer, mesterskap og andre, mer uformelle, konkurranser for landslag i fotball for kvinner. Internasjonale klubblagskonkurranser tas ikke med, og heller ikke kvalifiseringer til mesterskap som ikke i seg selv er et mesterskap (for eksempel tas ikke kvalifiseringen til VM med for europeiske lag, siden det er en separat kvalifisering, mens de andre verdensdelene kvalifiserer seg gjennom hovedturneringen i sitt område). Listen er ikke komplett, men dette skal inkludere de mest kjente turneringene. Ettersom landslag ikke følger en stringent geografisk inndeling, vil den geografiske inndelingen være omtrentlig. I noen tilfeller er det inkludert konkurranser som ikke er godkjent av eller som av andre grunner opererer uavhengig av, den overnasjonale konføderasjonen. I disse tilfellene oppføres ikke underorganisasjonene. CECAFA Cup, det vil si en cup for de østafrikanske landene, er blitt forsøkt gjennomført for kvinner. Imidlertid ble det avlyst før første turnering fant sted. Se også. Liste over kvinnelandslag i fotball Fritz Eisenöe. Fritz Eisenöe var en dansk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Marcussen ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Henri Moissan. Ferdinand Frederick Henri Moissan (født 28. september 1852 i Paris, død 20. februar 1907) var en fransk kjemiker som i 1906 ble tildelt Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid med å isolere fluor fra dets sammensetninger. Selv om man visste at fluor eksisterte, hadde tidligere forsøk på å isolere fluor mislyktes, og forsøket hadde til og med forårsaket dødsfall. Edsger Dijkstra. Edsger Wybe Dijkstra (født 11. mai 1930 i Rotterdam, død 6. august 2002) var en nederlandsk fysiker og informatiker. Han var med på å grunnlegge informatikk som vitenskap. I 1945 begynte Edsger Dijkstra på Universitetet i Leiden, der han studerte teoretisk fysikk. Sommeren 1951 lærte han seg programmering på et sommerkurs. Han begynte å arbeide deltid for Det matematiske senter i Amsterdam i mars 1952, noe som gjorde ham enda mer interessert i programmering. Edsger tok sin grad i fysikk så raskt som mulig, og konsentrerte seg deretter om programmeringen. I 1973 fikk Edsger Dijkstra en forskerstilling ved Burroughs Corporation i USA. Han mottok Turingprisen i 1972. Han flyttet til Austin i Texas i 1984. Samme år fikk han en stilling på universitetet i Austin i informatikkavdelingen. Denne stillingen beholdt han inntil han gikk av med pensjon i 2000. Vitenskapelige resultater. I 1956 utarbeidet Edsger Dijkstra en algoritme for å finne korteste veier fra et utgangspunkt til alle andre knutepunkter i en retningsbestemt graf. Algoritmen er kjent som Dijkstras algoritme. I 1960-årene begynte han å bruke ideen om gjensidig utelukkelse i kommunikasjonen mellom en datamaskin og dens tastatur. Denne teknikken er brukt i stort sett alle CPUer og RAM-moduler, siden IBM begynte å bruke den i 1964. Senere formulerte og løste han problemet med de spisende filosofer, som viser hva som skjer når mange programmer skal dele få ressurser. Han var videre med på å designe programmeringsspråket ALGOL, som var et av de første høynivåprogrammeringsspråkene. Edsger Dijkstras mest kjente uttalelse er tittelen på artikkelen «Go To Statement Considered Harmful» («Go To-instruksjoner betraktes som skadelig»). Dijkstras budskap var at det er vanskelig å beholde oversikten i programmer som bruker kommandoer av typen «gå til sted-i-programmet», og det er dermed større risiko for at de inneholder feil. Gennem hele sin karriere som forsker produserte Dijkstra nummererte notater om sine ideer og resultater. Disse er senere blitt kjent som EWD-dokumenter. Notatene ble distribuert som fotokopier, og kopier av kopier, som en type vitenskapelige kjedebrev. Kaspar Capparoni. Kaspar Capparoni (født 1. august 1964 i Roma) er en italiensk TV- og filmskuespiller. Han spiller rollen som «Lorenzo Fabbri» i TV-serien "Kommissær Rex". Gustav Kirchhoff. Gustav Robert Kirchhoff (født 12. mars 1824 i Königsberg, død 17. oktober 1887 i Berlin) var en tysk fysiker. Kirchhoff ble i 1847 dosent i Berlin. I 1850 ble han professor i Breslau, og i 1854 professor i fysikk i Heidelberg, før han i 1875 ble professor i Berlin. I 1860 grunnla han i samarbeid med Robert Bunsen spektralanalysen, det vil si bestemmelsen av et stoffs kjemiske sammensetning ved hjelp av dets spektre. Han formulerte også lovene for elektriske strømmers fordeling i forgrenede ledere. Amélie Nothomb. Amélie Nothomb (født 13. august 1967 i Kobe, Japan) er en franskspråklig belgisk forfatter. Siden debuten i 1992 har Nothomb utgitt en roman per år, men har også skrevet dramatikk og noveller, samt sangtekster for den franske sangeren "Robert". Hun har mottatt Académie francaises store romanpris ("Grand prix du roman de l'Académie française") for "Stupeur et Tremblement". Mange av Nothombs bøker basert på dialoger med to eller tre personer i fokus. En annen stor del av produksjonen er selvbiografiske romaner, hvorav flere beskriver hennes barndom som datter av en belgisk diplomat i Asia. Bare én av hennes er bøker er oversatt til norsk, "Antéchrista" (norsk tittel "Antichrista"). Grand Prix du roman de l'Académie française. Grand Prix du roman de l'Académie française er en fransk litterær pris, opprettet i 1918, som årlig blir utdelt av Académie française. Porsgrunn Frimerkeklubb. Porsgrunn Frimerkeklubb (stiftet 6. desember 1988) er en filatelistforening tilsluttet Norsk Filatelistforbund. Klubben har tilholdssted i Borgehaven Aktivitetssenter, rett bak Hovengasenteret i Porsgrunn. Kbal Spean. Kbal Spean (khmer: ក្បាលស្ពាន "hovedbroen") er et område i de sørvestre skråningene av Kulenfjellene i Kambodsja, 25 km fra hovedgruppen av Angkorianske templer og 13 km forbi Banteay Srei. Området er også kjent som dalen med de 1000 lingaer. Det består av en rekke utskjæringer i stein i og rundt Stung Kbal Spean-elven. Motivene for utskjæringene kan grovt deles inn i tre grupper: myriader av lingaer, avbildet som sirlig arrangerte forhøyninger som dekker overflaten av en stein; lingam – yoni design og ulike hinduistiske mytologiske motiver, inkludert avbildninger av guder og dyr. Historie. Flertallet av Kbal Speans arkeologiske funn kan dateres til 11- til 1300-tallet. Byggingen av Kbal Spean ble igangsatt av kong Suryavarman I og senere avsluttet av kong Udayadityavarman II. Begrepet "dalen med de 1000 lingaer" skyldes tilstedeværelse av de anslagsvis tusen lingaene, i form av skulpturer gravd ut i Siem Reap-elvens bredder. Lingaene skulle gjøre vannet i Østre Baray fruktbart og vanne rismarkene i Kambodsja. Konrad Rokstad. Konrad Rokstad (født 11. februar 1946 i Kristiansund) er en norsk filosof. Han er professor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitetet i Bergen. I 1975 tok han magistergraden i filosofi. Siden da har han vært ansatt som amanuensis og filosofilærer ved Universitetet i Bergen. Fra 1993 og frem til 1996 var han Prodekanus for undervisning ved Det historisk-filosofiske fakultet ved UiB, og har hatt en rekke andre verv ved dem samme universitet. Han er pr 2009 leder av Nasjonalt fagråd for filosofi, og leder for et nasjonalt prosjekt som utvikler Examen Philosophicum som fjernundervisning. Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste mannlige hovedrolle. Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste mannlige hovedrolle Sabrina. Sabrina er et kvinnenavn dannet som en latinisering av "Habren", det walisiske navnet på elven Severn. Betydningen av navnet er ukjent. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Avfallsforbrenning. Avfallsforbrenning innebærer å brenne avfall i forbrenningsanlegg for å gjenvinne varme. Den produserte varmen benyttes som regel i et fjernvarmenett for å varme opp bygg. Forbrenning av avfall startet på slutten av 1800-tallet i Europa, først og fremst som et helsetiltak for å drepe bakterier som ellers florerte på søppelfyllingene. Energigjenvinning fra avfall skriver seg tilbake til 1910 da et av de første moderne søppelforbrenningsanlegget åpnet i København. Anlegget produserte elektrisitet og leverte varme til et nærliggende sykehus, riktignok med god hjelp fra kull på grunn av lav brennverdi i avfallet. Større utbredelse av avfallsforbrenning førte til høye utslipp av partikler og tungmetaller, og folkelig motstand gjorde at avfallsforbrenning fikk en svak utbredelse. Økende avfallsmengder og bedre rensemetoder førte til økende avfallsforbrenning fra 1960-tallet. I dag er utslippene fra avfallsforbrenning veldig lave sammenlignet med annen industri som en følge av gode rensemetoder. Resirkulering, energigjenvinning eller deponering. I takt med økende avfallsmengder øker også miljøproblemene knyttet til avfallet, som deponering og utslipp. For å minimere miljøbelastningen fra avfall bør man følge avfallshierarkiet; 1) Minimering 2) Gjenbruk 3)Resirkulering 4) Energigjenvinning 5) Deponering Avfall som ikke kan brukes om igjen, bør resirkuleres. Hvis dette ikke er mulig, er energigjenvinning det neste alternativet, mens deponering bare bør forekomme for restprodukter fra energigjenvinninga, eventuelt det som ikke egner seg til resirkulering eller energigjenvinning. Selv om resirkulering av materialer ofte er bedre enn energigjenvinning fra et energimessig synspunkt, er ikke dette alltid tilfellet. En svensk livssyklusstudie konkluderte blant annet med at man sparer dobbelt så mye energi ved å resirkulere fremfor å energigjenvinne papir og plast, mens det motsatte var tilfelle for papp og våtorganisk avfall. Ved gjentatt resirkulering degraderes dessuten materialet, og det vil til slutt egne seg best til energiutnyttelse. En god del avfall egner seg ikke til resirkulering, og det vil i tillegg være dyrt å resirkulere alt avfallet. En stor andel av dagens avfall deponert på søppelfyllinger, selv i industrialiserte og rike land. Deponering på fyllinger fører til avrenning av giftige stoffer til jord og grunnvannet, gir store metanutslipp, fører etter hvert til plassproblemer og man deponerer en ressurs som kan brukes til energiutnyttelse. Studier viser at avfallsforbrenning er mange ganger bedre enn deponering ut i fra et klimaperspektiv, selv om en samler inn halvparten av alt metanutslipp fra deponiene Teknologier. Teknologiene for forbrenning, eller energigjenvinning, fra avfall benytter seg i hovedsak av de samme teknologiene som for biomasse. Men ettersom avfallet er et mer komplekst og heterogent brensel enn biomasse, fører dette til utfordringer og visse modifikasjoner av utstyr og teknologi. De vanligste teknologiene er; ristforbrenning, fluidisert sjikt forbrenning, gassifisering og pyrolyse, hvor ristforbrenning står for 90 prosent av all avfallsforbrenning i Europa. Gassifisering og pyrolyse er i liten grad kommersielt utnyttet. For avfall med høyt fuktinnhold, som våtorganisk avfall, er det mulig å produsere biogass ved anaerob utråtning. Biogass består hovedsakelig av metan og karbondioksid, og kan benyttes til strømproduksjon i en gassmotor eller oppgraderes og benyttes som drivstoff. Liste over forbrenningsanlegg i Norge (2004) Monoterpen. Monoterpener er en klasse terpener som består av 2 isopren enheter og har den kjemiske formelen C10H16. Monoterpener kan være sykliske eller asykliske (ikke-sykliske). Biosyntetisk går reasjonene via pyrofosfater (-OPP). Biokjemiske reaksjoner som oksidasjon eller omleiringsreaksjoner danner det man kaller "monoterpenoider" Asyklisk. Via biosyntese kan isopentenylpyrofosfat og dimetylallylpyrofosfat danne geranylpyrofosfat. Eleminering av pyrofosfatgruppen danner asykliske monoterpener som ocimen og myrcener. Hydrolyse danner det acykliske monoterpenoidet geranoil. Videre omleiringer og oksidereinger danner forbindelser som citral, citronellol, linalool og mange andre. Mange monoterpener som finnes i marine organismer er halogenerte som halomon. Monosyklisk. I tillegg lineære addisjoner kan isoprenenhetene danne mange sykliske (ringformede) forbindelser. Den vanligste ringstørrelsen er 6-ringer (sykloheksenderivater). Et klassisk eksempel er syklisering av geranylpyrofosfat for å danne limonen. Terpinener, fellandrener og terpinolener dannes tilsvarende. Hydrooksylering av disse forbindelsene fulgt av dehydratisering kan gi den aromatiske forbindelsen p-kumen. Viktige terpenoider derivatesert fra monosykliske terpener er mentol, thymol og carvacrol og mange andre. Bisyklisk. Geranylpyrofosfat kan også gjøre to etterfølgende sykliseringer og danne bisykliske monoterpener, som pinen som er hovedkomponentene i harpiks og terpentin. Andre bisykliske monoterpener er caren, sabinen, camfen og thujen. Kamfer, borneol og eucalyptol er eksempler på bisykliske monoterpenoider som inneholder keto-, hydroksyl- og etergrupper Påvirkning av klima. Monoterpener slippes ut fra trær i form av aerosoler som kan fungere som kondensasjonskjerner for skyer. Slike aerosoler øker lysheten til skyene og kjøler ned klimaet. Algarve Cup. Algarve Cup er en årlig global internasjonal turnering i fotball for kvinner, arrangert i Algarve i Portugal siden 1994. Det arrangeres alltid i mars måned, og kolliderer dermed sjelden med store mesterskap for landslag eller de nordeuropeiske eller amerikanske klubbseriene. Den tyske Bundesliga tar også pause under Algarve Cup. Algarve Cup har en høy internasjonal anseelse, ettersom den tiltrekker noen av de beste lagene i verden, inkludert USA, Sverige, Kina, Norge, Tyskland og Danmark (Brasil har imidlertid aldri deltatt). Det er ingen kvalifisering til turneringen; de 12 deltakende lagene blir invitert til å delta. USA er det mestvinnnende laget med sju seire, med Norge på annen plass med fire. Begge lag har vunnet serien tre år på rad. Sverige og Kina har vunnet to ganger hver, og Tyskland har vunnet en gang. Det har hittil aldri skjedd at samme lag har vunnet Algarve Cup og VM. Norge i Algarve Cup. I tidligere Algarve Cup var Norge det mestvinnende laget. Fram til og med 2000 hadde Norge bare to tredjeplasser, i tillegg til en andreplass og fire seire. I 2001 kom imidlertid Norge på tredjeplass i sin gruppe, og måtte nøye seg med kamp om femteplassen, en kamp Norge vant på straffer mot et redusert USA. De neste årene var Norge tilbake til toppen med to andreplasser og en tredjeplass. Imidlertid har Norge ikke prioritert Algarve Cup under Bjarne Berntsens ledelse. Bare i 2008 kom det norske landslaget med i kampen om de beste plassene med en tredjeplass. De andre tilfellene har Norge spilt om femteplassen, og vant alle kampene før 2010, hvor det ble tap for Danmark. I 2009 endte imidlertid det norske landslaget endt sist i sin pulje, og måtte spille om 9. plassen mot Østerrike. Norge vant 2-0. ComicWiki. ComicWiki er et dansk, fritt tilgjengelig wiki-oppslagsverk om tegneserier. Comicwiki har altså en lignende oppbygning som Wikipedia, men skiller seg fra denne gjennom tematisk avgrensning og spesialisering. En del av artiklene på ComicWiki er utdypninger av den type emner som også finnes på Wikipedia (f.eks. Donald Duck, Asterix, Lucky Luke, Tintin og Blueberry), mens andre artikler er mer spesialiserte, slik at det ikke finnes en tilsvarende artikkel på Wikipedia (f.eks.,, og). I Sverige har man et tilsvarende oppslagsverk i Seriewikin. I Norge finnes databasen Minetegneserier. Baladas En Español. "Baladas En Español" er et album av Roxette, utgitt i desember 1996. Albumet ble utgitt i en del spansktalende land. Alle låtene på albumet har spansk tekst, men har melodiene til tidligere utgitte Roxette-låter. «Un día sin ti», «No sé si es amor» and «Soy una mujer» ble utgitt som singler. Albumet har solgt til platinaplate i Spania, Argentina og Chile. Albumet har solgt rundt 1 millioner eksemplarer. Katrine Kalleklev. Katrine Kalleklev (født 20. mars 1973 i Oslo) er en norsk billedkunstner og illustratør. Katrine Kalleklev har studert kunstfag ved Risør Kunstskole (1992–1993), norsk språk og litteratur ved Høyskolen i Oslo (1993–1994), visuelle kunstfag ved Statens kunst- og håndverksskole (SHKS) i Oslo (1994–1999) og webdesign ved Høgskolen i Bergen 2010. Hun har deltatt på en rekke utstillinger og fått flere kunstnerstipend. Katrine Kalleklev arbeider særlig med tegning, kollasjer og fotomontasjer, gjerne i avdempede farger og med klare figurer. Motivene er ofte litterære og har en psykologisk spenning og uro. Kalleklev er medlem av Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA) og Norske Billedkunstnere. Seriewikin. Seriewikin er et svensk, fritt tilgjengelig wiki-oppslagsverk om tegneserier. Seriewikin blei starta opp i 2005 og er i dag Sveriges største oppslagsverk for tegneserier fra alle verdenshjørner. Seriewikin drives av Seriefrämjandet, som er en ideell organisasjon. I Danmark har man et tilsvarende oppslagsverk i ComicWiki. I Norge finnes databasen Minetegneserier. Have a Nice Day. "Have a Nice Day" er Roxettes sjette studioalbum, utgitt i mars 1999. Albumet var Roxettes første internasjonale album og studioalbum siden "Crash! Boom! Bang!" fra 1994. Albumet ble ikke utgitt i USA. «Wish I Could Fly», «Anyone», «Stars» og «Salvation» ble utgitt som singler. Singelen «Wish I Could Fly» ble en stor hit i Europa og kom på en 11. plass på den engelske singelisten i tillegg til gode plasseringer i Norge, Sverige, Østerrike, Tyskland og Sveits. Albumet har solgt i overkant av 5 millioner eksemplarer, av dette er over 3 millioner solgt i Europa. Tributylfosfat. Tributylfosfat (TBP) er en organofosfor forbindelse med kjemisk formel (CH3CH2CH2CH2O)3PO. Det er en ester av ortofosforsyre med 1-butanol. Egenskaper. TPB er en luktfri, fargeløs væske. Det er et løsemiddel og en mykgjører for celluloseestere. Det danner stabile hydrofobiske komplekser med endel metaller. Disse kompleksene er løselige i organiske løsemidler og i superkritisk CO2. Fremstilling. Tributylfosfat blir fremstilt ved forestring av ortofosforsyre og 1-butanol. Produksjonen er estimert til 3000 – 5000 tonn på verdensbasis. Anvendelser. Hovedanvendelsene er som tilsetningsstoff i hydraulisk olje til fly og til løsemiddelekstraksjon av sjeldne jordmetaller fra malm. Disse applikasjonene står for ca 80 % av forbruket. TPB anvendes som løsmemiddel i trykksverte, syntetiske harpikser, naturgummi, lim og biocider. Det anvendes som skumdemper eller skumdemperkomponent i vaskemiddelløsninger, emulsjoner, maling, kjølevæsker, lakk og lim. Anvendt i mineraloljebaserte smøremidler øker TBP stabiliteten på oljefilmen. TBP anvendes som fuktemiddel i merceringsvæsker (glansemidler). Free Bird. «Free Bird» (ofte stavet «Freebird», blant annet av bandet selv på forsiden av singelen) er en sang av det amerikanske sørstatsrock bandet Lynyrd Skynyrd. Den ble første gang utgitt på bandets debutalbum "(pronounced 'lĕh-'nérd 'skin-'nérd)" fra 1973, og har vært med på flere påfølgende album utgitt av bandet, inkludert tidligere ikke utgitt versjon av det originale opptaket (utgitt på "Skynyrd's Innyrds"). Amazon.com musikk anmelder Lorry Fleming kaller sangen «den mest etterspurte sangen i rockens historie». Da den ble gitt ut som singel i november 1974, ble «Free Bird» bandets andre Top 40 hit på Billboard Hot 100 liste tidlig i 1975, der den toppet seg på nr. 19. En live versjon av sangen nådde også Billboard Hot 100 liste i 1977, med en topp på nr. 38. Free Bird også oppnådd nr. 3 plass på Guitar Worlds 100 Greatest Guitar Solos. «Free Bird» er inkludert i lister som «The Rock and Roll Hall of Fame's 500 Songs that Shaped Rock and Roll» og «Rolling Stone's 500 Greatest Songs of All Time.» Den brukes ofte som en finale av Lynyrd Skynyrd i sine live-opptredener, og er deres lengste sang da den ofte går godt over 14 minutter når de spilles live. Opphav. Den lyriske delen av sangen ble skrevet tidlig i gruppens historie. Roadie Billy Powell ble oppdaget som keyboardist i bandet da han spilte introen delen til «Free Bird» på en skolefest. Vokalist Ronnie Van Zant bemerket hans talent og inviterte ham til å delta. Allen Collins sin daværende kjæreste, Kathy, som han senere giftet seg, spurte ham: «Hvis jeg drar hit i morgen, ville du fortsatt husker meg?» Collins noterte spørsmålet ned og det ble etter hvert åpnings linjen av «Free Bird». Den kanskje mest kjente delen av «Free Bird» er den avsluttende gitarsoloen. Opprinnelig spilte de sangen uten gitarsoloen, helt til Ronnie Van Zant ba gitarist Allen Collins om å skrive en solo slik at Van Zant kunne ta seg en pause under konsertene. Gary Rossington forklarer «Så vi begynte å spille den på klubber, men det var bare den rolige delen. (En demo av denne versjonen av sangen vises på Lynyrd Skynyrd Box Set (MCA, 1991). Da sa Ronnie: «hvorfor gjør du ikke noe på slutten av denne sangen slik at jeg kan ta en pause noen få minutter?» Så jeg kom opp med disse tre akkorder på slutten og Allen spilte over dem, så jeg spilte jeg litt solo og så spilte han litt solo... det hele utviklet seg ut av en jam en natt. Så begynte vi å spille det på den måten, men Ronnie fortsatte å si, det er ikke lenge nok. Gjør det lenger..» Historie. Sangen, som er en halv ballade, en halv rask gitar solo, ble fort en gjenganger for Lynyrd Skynyrd på deres live-opptredener. Mange kjenner igjen den 05:12 lange trippel gitar solo delen som avslutter sangen. Det ofte omgjort til en utvidet jam sesjon på konserter. Bandet spilte konsekvent sangen som den siste av hvert show, siden det var deres største hit. Etter flyulykken i 1977 der flere bandmedlemmer ble drept, spilte de gjenlevende medlemmene instrumentalt på Charlie Daniels Volunteer Jam V i 1979. Da «Free Bird» ble spilte ble det plassert en enslig mikrofon med et enkelt spotlight på seg på scenen. Denne tradisjonen varte til 1989, da publikum presset Rossington til å oppfordre Johnny Van Zant til å synge sangen for første gang. Sangen blir som regel introdusert ved at Johnny Van Zant spør publikum: «What song is it you wanna hear?», noe hans avdøde bror Ronnie Van Zant begynte med omkring 1976, hvorpå publikum roper: «Free bird». Carl Chun. Carl Friedrich Chun (født 1. oktober 1852 i Höchst, død 11. april 1914 i Leipzig) var en tysk marinebiolog. Chun ble født i Höchst, som i dag er en del av Frankfurt, og studerte zoologi ved Universitet i Leipzig. Han ble professor ved samme universitet i 1892. Han tok initiativ til og ledet den tyske dyphavsekspedisjonen Valdiviaekspedisjonen som seilte ut fra Hamburg 1. august 1898. Ekspedisjonen kartla områdene rundt Bouvetøya, Kerguelen og andre subantarktiske sjøområder. Ekspedisjonen returnerte til Hamburg 30. april 1899. Chun var spesialt på blekkspruter og plankton. Han oppdaget og navnga "Vampyroteuthis infernalis". Dorothy Crowfoot Hodgkin. Dorothy Mary Crowfoot Hodgkin (født 12. mai 1910 i Kairo, død 29. juni 1994 i Shipston-on-Stour) var en britisk kjemiker og nobelprisvinner. Crowfoot studerte kjemi ved Sommerville College i Oxford fra 1928 til 1932, og fattet interesse for røntgenkrystallografi. Hun forsket senere i Cambridge sammen med John Desmond Bernal (senere professor ved University of London), som ble hennes mentor og en livslang venn. I 1934 vendte hun tilbake til Oxford, der hun kartla krystallstrukturene for insulin, penicillin og vitamin B12. Det var for disse arbeidene hun ble tildelt nobelprisen i kjemi i 1964. Gassifisering. Gassifisering innebærer å varme opp et brensel uten å tilføre tilstrekkelig oksygen for fullstendig forbrenning, og man vil få en energirik gass (syntesegass) som senere kan benyttes til energiformål. Gassifisering er en teknologi som fikk et kraftig oppsving under oljekrisa på 70-tallet. Den store pådriveren for dette var å benytte kullreserver til dieselproduksjon. Den energirike gassen fra gassifisering, kan omdannes til syntetisk diesel gjennom en såkalt Fischer- Tropsch prosess. Syntetisk diesel er et likeverdig alternativ til vanlig petroleumsdiesel. Virkemåte. Når biomasse varmes opp frigis flyktige bestanddeler, og man får dannet kull og en syntesegass. Delvis forbrenning vil så forekomme når oksygen reagerer med karbonet og danner CO2 og CO. Dette gir også varme til senere gassifiseringsprosesser. Gassifiseringen foregår i temperaturområdet 800–1100 °C og gassen som dannes er hovedsakelig CO, CO2, H2O, H2, CH4 og andre hydrokarboner, avhengig av brenselsammensetning og oksidant. En rekke ulike reaksjoner forekommer i gassifiseringsprosessen, hvor de viktigste fra gassifisering av biomasse er; C + H2O → CO + H2 (+131) C + CO2 → 2CO (+172) C + 2H2 → CH4 (-75) Det er aktuelt å tilføre fire oksidanter i prosessen; luft, damp, CO2 og oksygen, hvor alle gir ulikt resultat med tanke på gassammensetning, brennverdi etc. Ved å benytte oksygen som oksidant får man en gass med nedre brennverdi 10-18 MJ/Nm3, men ren oksygen er kostbart og vil som regel være et uaktuelt alternativ. Ettersom vanndamp inneholder en del hydrogenatomer, vil dette som oksidant føre til en større metanandel. Hvis syntesegassen skal omdannes til syntetisk biodiesel gjennom en såkalt Fischer- Tropsch reaktor, er det ønskelig med en lav metanandel ettersom det er hydrogen og CO som er de ønskede bestanddelene i syntesegassen. Gassifisering av avfall. Gassifisering av avfall ansees som en interessant teknologi som har en rekke fordeler. Utslippene reduseres og man kan unngå høytemperaturkorrosjon fordi mange alkaliske metaller og tungmetaller, svovel og klor forblir i asken. Dette øker anvendelsesområdene og ved rensing av syntesegassen kan denne for eksempel benyttes i en integrert, kombinert syklus (IGCC) med gass- og dampturbin. Dette vil øke elektrisitetsvirkningsgraden og er spesielt fordelaktig i sørlige land med lavt varmebehov. Gassifisering av avfall er en teknologi som til nå har hatt størst utbredelse i Japan. Disse anleggene er riktignok små, og gassifisering er ofte bare en liten del av en større energigjenvinningsprosess. Den store utbredelsen av slike anlegg i Japan har sin årsak i begrenset plass til deponering, og et ønske om å redusere dioksinutslipp. Den ekstreme graden av heterogen sammensetning for avfall kompliserer gassifiseringsteknologien. Gassifisering er følsom ovenfor endringer i avfallsammensetningen, som igjen vil føre til endrede betingelser for syntesegassen. Gassifiseringsanlegg som kun tar i mot et mer homogent avfall som bildekk eller papir er dermed vanlig. For gassifisering av husholdningsavfall er forbehandling av avfallet nødvendig. Graden av forbehandling avhenger av hvilken teknologi som benyttes, hvor gassifisering i fluidisert sjikt anlegg stiller de største kravene. For andre anlegg er kverning av de største bestanddelene i avfallet tilstrekkelig. Det finnes om lag 50 gassifiseringsanlegg for avfall med en rekke ulike utnyttelser av syntesegassen. Det er mulig å omdanne syntesegassen til kjemiske produkter eller syntetisk diesel, lage elektrisitet gjennom en gassturbin eller gassmotor. Av disse teknologiene er den siste mest aktuell, da alle de andre metodene forutsetter grundig rensing av syntesegassen. Gassmotorer er forholdsvis billige og verdien av produktet (strøm) er høyt. Det forskes mye på brenselceller for strømproduksjon fra energirike gasser som metan, syntesegass etc. Brenselceller kan produsere strøm med en effektivitet på 40–50 prosent, men det er fortsatt langt frem til dette blir aktuelt, spesielt i Tross i mangfoldige muligheter innenfor syntesegassutnyttelse, forekommer gassifisering av avfall oftest i en stegvis energigjenvinningsprosess, med pyrolyse, gassifisering og forbrenning. Dette optimaliserer prosessen, senker utslippene og det er mulig å lage mindre anlegg fordi det ikke er behov for et like omfattende rensesystem som ved vanlig forbrenning. Et anlegg i Chiba, Japan, for gassifisering av avfall. Anlegget ble konstruert i 1999 og dimensjonert for å motta 300 tonn pr. dag med FAB fra husholdninger. Avfallet gjennomgår først en tørking og pyrolyseprosess for så å bli overført til en høytemperaturreaktor på 1200 °C hvor gassen oksideres av rent oksygen til en syntesegass. For å redusere innholdet av dioksiner blir gassen raskt nedkjølt til 70 °C. Mye energi går tapt i denne nedkjølingsprosessen, men til nå er dette eneste renseteknologien som er kommersielt tilgjengelig. Syntesegassen blir så renset for svovel før den benyttes i en gassmotor. Gillian Anderson. Gillian Anderson i London, 2004 Gillian Anderson (født 9. august 1968 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller. Gillian ble født i Chicago, men familien flyttet mye i løpet av oppveksten, og hun vokste opp på så ulike steder som Puerto Rico, London (i Storbritannia) og Grand Rapids i Michigan. Anderson er først og fremst kjent for sin rolle som FBI-agenten "Dana Scully" i "The X-Files". Hun har også medvirket i en rekke andre filmer. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner(også kalt Oceania Cup) er hovedturneringen for landslag for kvinner i fotball blant medlemmene av OFC. I tillegg til å være et mesterskap som avgjør hvilket landslag som er best i fotball i Oseania, er mesterskapet en kvalifisering til VM. Fra og med 1991 ble derfor mesterskapet plassert slik at de passet med året VM ble arrangert. Imidlertid er ikke Osenaiamesterskapet kvalifisering til OL. Fra og med kvalifiseringen til 2008 var dette en separat kvalifisering. Bare vinneren av Oseaniamesterskapet går videre til VM. Oseaniamesterskapet i fotball har blitt arrangert siden 1983, og er dermed det nest eldste kontinentalmesterskapet i fotball for kvinner, etter Asiamesterskapet, som for øvrig ble vunnet første gang av et land fra Oseania (New Zealand). I mesterskapet i 1986 og i 1989 deltok Taiwan, ettersom de ble overflyttet til Oseania i den perioden. Australia meldte overgang fra OFC til AFC i 2006, så mesterskapet i 2007 ble det første uten Australia. Småplanet. En småplanet er et lite himmellegeme som går i bane rundt solen, men som har betydelig mindre dimensjoner enn de vanlige planetene. Noen bestemt grense for hva som er en småplanet finnes ikke. De fleste kjente småplanetene finnes i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter og kalles asteroider. Der finnes blant annet Ceres, den første småplaneten som ble oppdaget. Trojanske asteroider kalles to grupper av småplaneter som ferdes i Jupiters bane, omtrent 60 grader før eller etter Jupiter (sett fra solen) i de såkalte lagrangepunktene. Svermen foran Jupiter (Achillesgruppen) er nesten dobbelt så stor som den bak (Patroklosgruppen). Småplaneter har nylig blitt oppdaget i Kuiperbeltet utenfor Neptun. Her finnes Quaoar og Sedna. Siden august 2006, da en internasjonal astronomkonferanse besluttet dette, har Pluto blitt regnet som en dvergplanet. Dette er en nyopprettet underkategori som er en del av kategorien småplanet. Også Ceres, Eris, Haumea og Makemake regnes som dvergplaneter. Room Service (Roxette-album). "Room Service" er Roxettes syvende studioalbum, utgitt i april 2001. «The Centre of the Heart», «Real Sugar» og «Milk And Toast And Honey» ble utgitt som singler på albumet. Singelen «The Centre of the Heart» kom på 1. plass på den svenske singelisten. Albumet har solgt til gullplate i Finland, Tyskland og Sveits, i tillegg til platinaplate i Sverige. Albumet har solgt i overkant av 2 millioner eksemplarer. Dmitrij Kalinin. Dmitrij Vladimirovitsj Kalinin (russisk: Дмитрий Владимирович Калинин; født 22. juli 1980 i Tsjeljabinsk, USSR) er en russisk ishockey-back som spiller for New York Rangers i National Hockey League. Bjørnegård skole. Bjørnegård skole er en ungdomsskole i Bærum kommune. Skolen ble pusset opp i 2008, og fasaden ble endret fra hvit til svart, og ligger omtrent to kilometer fra Sandvika i Vestre Bærum. Den huser også en gymsal i to etasjer (hvor den nederste har full tilgang til håndball, basketball osv. i tillegg til en tribunesekssjon) og en fotballbane (kunstgress). Skolens visjoner. Skolen har som mål å være en institusjon som... The Ballad Hits. "The Ballad Hits" er et samlealbum av Roxette, utgitt i oktober 2002. «Breathe» og «A Thing About You» er nye låter til dette albumet. «A Thing About You» ble utgitt som singel. Albumet fikk gullplate i Sverige og Sveits og sølvplate i England, og albumet oppnådde en 11.plass på den engelske albumlista. Albumet har solgt i overkant av 1 millioner eksemplarer. Den dominikanske republikks kvinnelandslag i fotball. Den dominikanske republikks kvinnelandslag i fotball representerer Den dominikanske republikk i internasjonal fotball. Ettersom fotball ligger langt bak baseball og boksing i Den dominikanske republikk, har landslaget liten prioritet. Den dominikanske republikk har en relativt høy rangering blant De karibiske øyer, men dette er noe flatterende. Per desember 2008 er de det fjerde beste karibiske laget, men de er sannsynligvis sjette eller sjuende best. Den dominikanske republikk debuterte i mesterskapssammenheng i 2002, da de spilte i kvalifiseringen til Gold Cup 2002. De endte på en tredjeplass, på målforskjell bak Saint Lucia. Heller ikke til Gold Cup 2006 kvalifiserte Den dominkanske republikk seg, da de tapte klart i andre kvalifiseringsrunde for Trinidad og Tobago. I kvalifiseringene til OL gikk det heller ikke bra. I 2004 tapte de mot naboen Haiti, og i 2008 tapte de mot Cuba. Brunt ringfly. Brunt ringfly ("Ipimorpha contusa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra Telemark i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 27 – 33 mm), middels kraftig, brunt nattfly. Forvingen har markert spiss men ytterkanten er ikke innbuktet. Den er lys brun med utydelige tegninger – to lyse tverrlinjer er gjerne det tydeligste. Nyremerket er utydelig, nesten helt delt på midten. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten finnes i solåpne, varme blandingsskoger med innslag av osp ("Populus tremula"), som er larvenes næringsplante. De utvikler seg på sammenspunne skudd i mai – juni. Arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Brunt ringfly har en oppdelt utbredelse. Den finnes i Telemark og i det sørøstlige Finland, i det østlige Mellom-Europa og i et område i Øst-Asia som strekker seg fra Mongolia til Amur- og Ussuri-områdene. I Norge ble den først oppdaget i 1983, og den er bare kjent fra kommunene Porsgrunn, Drangedal og Kviteseid i Telemark. Den norske bestanden er etter all sannsynlighet en varmetidsrelikt som lever igjen fra en tidligere, varmere periode. The Pop Hits. "The Pop Hits" er ett samlealbum av Roxette, utgitt 24. mars 2003. «Opportunity Nox» og «Little Miss Sorrow» er nye låter til dette albumet. «Opportunity Nox» ble utgitt som singel og oppnådde en 11. plass på den svenske singelisten. Albumet har solgt 800 000 eksemplarer. Vinkelfly. Vinkelfly ("Enargia paleacea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig på Sørlandet og Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 38 – 45 mm), kraftig nattfly. Kroppen og forvingen er brungule. Forvingen har to brune tverrlinjer, den innerste er vinklet i midten, den ytterste mer jevnt buet men med en knekk nær fremkanten. Nyre- og rimgmerkene er tydelige, kantet med brunt, nyremerket har en uregelmessig, gråbrun flekk i den nedre delen. Bakvingen er blekgul til hvit. Levevis. Vinkeflyet forekommer i ulike slags skog og i hager. Larvene lever på sammenspunne blader av bjørk ("Betula" spp.) og osp ("Populus tremula") om våren. Arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr i august – september. Utbredelse. Arten finnes i Europa, unntatt lengst i sør, og videre østover til Japan.I Norge er den vanlig på Sørlandet og Østlandet, mer lokalt forekommende i resten av landet nord til Rana i Nordland. MAC-11. Ingram MAC-11 (Military Armament Corporation Model 11 Advancement 1 (M11A1)) er en amerikansk maskinpistol. Den ble designet av Gordon Ingram hos Military Armament Corporation (MAC) på 1970-tallet. Våpenet er en kompakt utgave av MAC-10, og er kamret for patroner i kaliber 9 x 17 mm Browning (.380 ACP). MAC-11 er den maskinpistolen med minst suksess i MAC-familien. Dette skyldes mest grunnet kaliberet, da dette regnes som ganske svakt til å være til nytte. Lite løvfly. Lite løvfly ("Parastichtis suspecta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Det er vanlig nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 33 mm), litt spinkelt, gråbrunt nattfly. Forvingen er litt tilspisset og har vanligvis innslag av brunrødt, i alle fall i midtfeltet. Den har to hvite og svarte tverrlinjer som vanligvis er brutt opp i flere deler, nyremerket er tydelig men ringmerket ofte utydelig. Ellers er vingemønsteret noe "urent" og vanskelig å beskrive. Bakvingen er grå, lysere ved roten. Levevis. Arten kan finnes over alt det det vokser busker og løvtrær. Larven utvikler seg om våren og lever på sammenspunne skudd og nye blader av bjørk ("Betula" spp.) og vier ("Salix" spp.), kanskje også osp. Den overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr i august – september. Utbredelse. Den finnes i hele Europa og videre østover like til Japan. I Norge er den vanlig nord til Rana i Nordland. Republikken Kongos kvinnelandslag i fotball. Republikken Kongos kvinnelandslag i fotball representerer Republikken Kongo ("fra nå av omtralt som Kongo, Den demokratiske republikken Kongo blir omtalt som Kongo (Dem. Rep.)") i internasjonal fotball. Kongo meldte seg på til det første Afrikamesterskapet i 1991, men meldte seg av før turneringen begynte. Deretter var Kongo borte fra mesterskap fram til 2004-turneringen, der de slo ut Ekvatorial-Guinea, men tapte for Kamerun i kvalifiseringen. I kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2006 knuste de Togo over to kamper, men møtte ikke opp i andre kvalifiseringsrunde mot Ghana. Først i mesterskapet i 2008 kvalifiserte Kongo seg gjennom å slå Kongo (Dem. Rep.) i siste kvalifiseringsrunde. Kongo havnet deretter i gruppe med Ekvatorial-Guinea, Kamerun og Mali. En i utgangspunktet overkommelig oppgave viste seg å være verre etter at Ekvatorial-Guinea var langt bedre enn forventet. Kongo tapte mot dem og også knepent mot Kamerun. De slo imidlertid Mali, og kom pent fra det med tre poeng, som matematisk holdt til en sjetteplass. Tross den gode prestasjonen i 2008 har forbundet valgt å ikke melde på lag til Afrikamesterskapet 2010. Dermed kan laget heller ikke kvalifisere seg for VM i Tyskland 2011. Kongo Republikken Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste manuskript. Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste manuskript Kinnvika. Kinnvika er en vik på nordsiden av Murchisonfjorden på Storsteinhalvøya, som ligger i Gustav V Land på Svalbards nest største øy Nordaustlandet. Kinnvika ligger i Nordaust-Svalbard naturreservat. Sysselmannen foreslo 14. januar 2009 å frede forskningsstasjonen i Kinnvika fra 1957, som ble satt opp i forbindelse med det internasjonale polaråret 1957-58. Forskningsstasjonen eies av den norske stat og består av ti bygninger. Forslaget ble sent ut på høring og 29. juni 2009 kunngjorde Riksantikvaren at Kinnvika er fredet. Fredningen omfatter alle de ti bygningene med eksteriør, interiør og fast innredning. Løst inventar som har tilknytning til den opprinnelige virksomheten inngår i fredningen. Utendørs installasjoner, objekter, gjenstander og andre spor som har tilknytning til virksomheten i 1957-59 er også fredet, likeså et område omkring forskningsstasjonen. Formålet er å bevare Kinnvika som eksempel på en arktisk forskningsstasjon fra polaråret 1957-58. Fredningen skal ivareta de kulturhistoriske og vitenskapelige verdiene knyttet til anlegget som helhet, samt de arkitektoniske og opplevelsesmessige verdiene knyttet til bebyggelsen og dens virkning i landskapet. Fredningen innebærer at anlegget skal bevares uten vesentlige endringer, men det åpnes for rehabilitering av hovedbygningen. Kinnvika har fått sitt navn etter Kinneviken, en vik i den sørlige delen av den svenske innsjøen Vänern i Västergötland. Wulf Isebrand. Wulf Isebrand var en bonde fra Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Han var hærfører i Ditmarskens bondehær, da den selvstendige bonderepublikken ble angrepet av Danmark i februar 1500. Isebrand ledet ditmarskerne i Slaget ved Hemmingstedt, hvor de vant en overraskende seier mot den danske elite- og adelshær. Selv i dag er Isebrand en folkehelt i Ditmarsken. Nøyaktig hvor i Ditmarksen Isebrand kom fra er ikke kjent. Han er nevnt i offentlige papirer i Heide fra 1499, i forbindelse med en disputt mellom Ditmarsken og Hamburg. Isebrand ble sannsynlig født mellom 1465 og 1480. Han levde til et tidspunkt mellom 1506 og 1559. Det juridiske fakultet ved Universitetet i Beograd. Det juridiske fakultet ved Universitetet i Beograd (serbisk Правни факултет Универзитета у Београду) er Serbies eldste, største og mest tradisjonsrike institusjon som tilbyr undervisning i og driver forskning innen rettsvitenskap. Det juridiske fakultet er opprettet samtidig med universitetet i 1808. Fakultetet har ca. 8000 studenter med studierett, og ca. 115 ansatte. Fagtilbudet består av et femårig integrert masterstudium og et treårig PhD-studium. Sveits under Sommer-OL 1912. Sveits under Sommer-OL 1912. Én sportsutøver fra Sveits deltok i friidrett under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Sveits vant ikke noen medalje. Böhmen under Sommer-OL 1912. Böhmen under Sommer-OL 1912. 39 sportsutøvere fra Böhmen, alle menn, deltok i seks sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Böhmen vant ikke noen medalje. OL-troppen besto av elleve friidrettsutøvere, tretten fektere, åtte tennisspillere, fem syklister, en roer og en turner. Jo Gjerstad. Jo Gjerstad (født 14. januar 1953 i Bergen) er en norsk forfatter og lokalhistoriker. Gjerstad er utdannet typograf og arbeider som forlagsredaktør ved det grafiske selskapet Bodoni i Bergen. Jo Gjerstad har forfattet en rekke bøker med særdeles viktig lokalhistorisk betydning for Bergen og omkrets. Gjerstad er en ofte brukt foredragsholder og byvandrer. Gjerstad er også gamlekar i Dræggens Buekorps. Bibliografi. Fossen, Anders Bjarne (redaktør) Gjerstad, Jo (redaktør)) (1995) Chile under Sommer-OL 1912. Chile under åpningseremonien OL 1912 Chile under Sommer-OL 1912. Fjorten sportsutøvere fra Chile, alle menn, deltok i fire sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Chile vant ikke noen medalje. OL-troppen besto av seks friidrettsutøvere, fire syklister, to ryttere og to skyttere. Luxembourg under Sommer-OL 1912. Luxembourg under Sommer-OL 1912. Tjueen sportsutøvere fra Luxembourg, alle menn, deltok i to sporter, friidrett og turn under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Det var andre gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. OL-troppen besto av nitten turnere og to friidrettsutøvere. Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikk. Kartet viser den moldovske SSRs plassering innenfor Sovjetunionens grenser. Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikk (moldovsk (rumensk): Република Советикэ Сочиалистэ Молдовеняскэ eller Republica Sovietică Socialistă Moldovenească; russisk: Молда́вская Сове́тская Социалисти́ческая Респу́блика Moldavskaya Sovetskaya Sotsialisticheskaya Respublika), ofte forkortet moldovsk SSR eller MSSR var en av de femten autonome republikkene som utgjorde Sovjetunionen. I 1990 til 1991 ble navnet offisielt endret til Sovjetsosialistrepublikken Moldova. Den moldovske SSR ble grunnlagt i 1940. Landet fikk selvstendighet i 1991 og ble hetende Republikken Moldova. Etiopia–Adal-krigen. Etiopia–Adal-krigen var en militær konflikt mellom det kristne Keiserriket Etiopia og det muslimske Adal-sultanatet som varte fra 1529 til 1543. Imamen Ahmad ibn Ibrihim al-Ghazi (kjent som "Gurey" på somali og "Gragn/Graññ" på amharisk, som begge betyr "den venstrehendte") klarte nesten å utslette det eldgamle etiopiske riket og å konvertere dets undersåtter til islam. Intervensjonen til den europeiske Cristóvão da Gama, sønnen til den berømte Vasco da Gama, bidro til å forhindre dette. Begge landene ble riktignok utmattet av krigen, noe som førte til oromoenes folkevandring nordover, til deres nåværende hjemland nord og vest for Addis Abeba. Mange historikere regner denne konflikten som grunnen til fiendtligheten mellom Somalia og Etiopia. Enkelte mener også at denne konflikten beviste gjennom bruken av skytevåpen på begge sider, som musketter, kanoner og arkebuser, disse våpnenes betydning i forhold til tradisjonelle våpen. Bakgrunn. Da imam Ahmad fikk kontrollen over Adal-sultanatet fikk han også stammene i Somalia og afarene med seg i sin sak om å starte en jihad mot keiser Dawit II av Etiopia i 1527. Han fikk også støtte fra flere etiopiske jøder og kristne som var imot Dawits styre. Krigens gang. I 1529 beseiret imam Ahmad en større etiopisk hær i slaget ved Shimbra Kure. Seieren ble dyr, men styrket muslimenes moral, og beviste at de kunne stå imot den større etiopiske hæren. I 1531 førte flere seiere under imam Ahmad til at tilhengerne hans fikk overtaket i krigen. Den første var slaget ved Antukyah, hvor kanonild ved begynnelsen av slaget skapte panikk hos de etiopiske soldatene. Den andre kom 28. oktober i slaget ved Amba Sel, hvor imamens tropper beseiret og splitta den etiopiske hæren, og fikk tak i deler av de etiopiske regaliene. Disse seierne gjorde at muslimene kunne trenge inn på de etiopiske høylandene, hvor de ødela mange kirker, inkludert Atronsa Maryam, hvor levningene etter flere etiopiske keisere var. Landet ble plyndra av Ahmads styrker, som ødela flere kristne monumenter, og undertrykte de ikke-muslimske amharaene og tigrayene. Dawit II døde i 1540 og hans etterfølger ble tatt til fange av muslimene. Keiserinnen kunne ikke gjøre noe, siden hun var beleiret i hovedstaden. I 1543 klarte etiopiske geriljaer å beseire muslimene med hjelp av den portugisiske marinen, som sendte 400 musketerer ledet av Cristóvão da Gama for å hjelpe etiopierne. Til tross for at da Gama ble fanget og senere drept etter slaget ved Wolfa, ble Ahmad drept i 1543 i slaget ved Wayna Daga med hjelp av de av portugiserne som hadde overlevd. Mohammed Hassan har hevdet at siden deltakerne i konflikten betydelig svekket hverandre, fikk oromoene en sjanse til å utvandre til landa sør for Den blå Nil øst til Harar og bosette seg der. Liste over Frustrerte fruer-episoder. Liste over Frusterte fruer-episoder viser en oversikt over alle episoder i den amerikanske TV-serien Frustrerte fruer. Serien er produsert av ABC, og ble første gang sendt på amerikansk fjernsyn den 3. oktober 2004. Serien går også fast på norsk TV 2. Serien følger livet til de seks rollefigurene Susan Mayer, Gabrielle Solís, Bree Hodge, Lynette Scavo, Edie Britt og Katherine Mayfair sett gjennom Mary Alice Young, deres døde venns øyne. Hver episode starter og slutter med en monolog fremført av Mary Alice, som setter stemningen og handlingen for resten av episoden. Sesong 1. Sesong 1 hadde premiere på ABC den 3. oktober 2004, og på norsk TV 2 på nyåret i 2005. Sesongen inneholder 23 episoder og én klippepisode. Første episode begynner brått med at Mary Alice Young tar sitt eget liv. Vi blir så introdusert til de forskjellige karakterene i gaten Wisteria Laine, hvor mesteparten av handlingen er satt. De fire rollefigurene vi blir introdusert for, forsøker gjennom hele sesongen å finne ut hvorfor Mary Alice tok sitt eget liv. Sesong 5. Frustrerte fruer Ahmad ibn Ibrihim al-Ghazi. Ahmad ibn Ibrihim al-Ghazi ("Erobreren"; "Axmed Ibraahim Garaad" på somali; ca. 1506–1543), også kjent som Gurey på somali og Grang eller Graññ på amharisk; "den venstrehendte", var en somalisk eller arabisk imam og general for Adal-sultanatet som invaderte Etiopia og beseiret flere etiopiske keisere. Med en hær som for det meste bestod av somaliere, startet han en erobring, en muslimsk jihad, som brakte tre fjerdedeler av Etiopia under det muslimske Adal fra 1529 til 1543. Etter flere store seiere mot Etiopia, ble han til slutt drept av portugisere under slaget ved Wayna Daga. I dag regner mange somaliere han som en nasjonalhelt, til tross for at en "somalinasjonalitet" ikke fantes på Ahmads tid og at somalierne som kjempet under ham gikk til krig som muslimer. I Etiopia huskes han for de store ødeleggelsene han påførte landet. Norge under Sommer-OL 1912. Norge under Sommer-OL 1912. 191 sportsutøvere fra Norge, 189 menn og 2 kvinner, deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Norge kom på åttende plass med medaljefordelingen fire gull- en sølv- og fire bronsemedaljer. OL-troppen besto av 46 turnere, 28 skyttere, 24 roere, 23 friidrettsutøvere, åtte seilere, sju fektere, sju tennisspillere hvorav en kvinne, seks syklister, fem svømmere hvorav en kvinne, fire ryttere, tre stupere, to deltakere i moderne femkamp og et fotballag. Piktogram fotball Fotball. Norges lag under Sommer-OL 1912 Piktogram seiling Seiling. "Taifun" som vant 8-metersklassen"Magda IX" som vant 12-metersklassen Erik Rinde. Erik Rinde (f. 17. mars 1919 – d. 28. mai 1994) var en av de sentrale personer i opprettelsen av og driften av Institutt for samfunnsforskning (ISF) i 1950. Han var styreformann ved instituttet 1950-74, og også en periode på 1980-tallet. Han var også direktør ved instituttet og styreformann for Institutt for fredsforskning (PRIO) i perioden 1966-79. Erik Rinde spilte også en helt sentral rolle i grunnleggelsen av PRIO, som i de første årene (1959–66) var organisert som en avdeling på ISF. Erik Rinde studerte sosiologi ved London School of Economics før andre verdenskrig, og ble cand. jur. ved Universitetet i Oslo i 1943. Etter krigen var han en del av kretsen rundt Arne Næss, sammen med bl.a. Vilhelm Aubert og Stein Rokkan. I 1976 ble Erik Rinde æresdoktor ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo. Han er også tildelt St. Olavs Orden Erik Rinde var sønn av forretningsmannen Sigurd Rinde, og økonomiske bidrag fra familien Rinde til ISF og PRIO var viktige i de første årene for begge disse uavhengige forskningsinstituttene. Sigurd Rinde. Sigurd Rinde (født 1889, død 1972) var en norsk forretningsmann. Han bygget opp et industrikonsern innen treforedlingsindustri (S). Overskudd fra driften av ulike bedrifter i konsernet bidro til etablering og drift av to norske forskningsinstitutter: Institutt for samfunnsforskning og Institutt for fredsforskning (PRIO). Sigurd Rinde var sønn av venstrepolitikeren Peder Rinde, og far til Institutt for samfunnsforsknings mangeårige styreleder og direktør, Erik Rinde. Fylkesvei 478 (Nordland). Fylkesvei 478 (Fv478) i Nordland går mellom Følvika og Sandvika i Gildeskål kommune. Veien er 6,7 km lang. Eksterne lenker. 478 Andrea Haugen. Andrea Haugen, artistnavn Nebelhexë, (født Andrea Nebel Meyer i Tyskland) er en New Wave artist, låtskriver og modell. Privatliv. Haugen er født i Nordtyskland, men hun bodde i England i mange år og føler seg mest hjemme der. Hun har tidligere vært gift med Tomas Haugen og sammen har de datteren Alva. Yuan Shao. Yuan Shao (kinesisk: 袁绍 (forenkla); 袁紹 (tradisjonell); pinyin: "Yuán Shào"; høflighetsnavn: Benchu (本初); født ca. 154 i Luoyang i dagens Henan i Kina, død 202) var en mektig kinesisk krigsherre under slutten på Han-dynastiet og De tre rikers tid. Han kontrollerte de nordlige territoriene av oldtident Kina under den massive borgerkrigen mot slutten av Han og begynnelsen av De tre rikers tid. Yuan var også den eldre boren til Yuan Shu, en krigsherre som kontrollerte området rundt Huai He, selv om de to ikke hadde noe godt forhold til hverandre. I sin tid var han en av de mektigste krigsherrene, og han ledet en allianse av krigsherrer mot den tyranniske Dong Zhuo, som holdt kesier Xian som gissel i Luoyang, i 190 og 191], men de mislyktes på grunn av motsetninger seg imellom. I 200 startet han et felttog mot den rivaliserende krigsherren Cao Cao, men han ble knust i slaget ved Guandu. To år senere døde han av sykdom i Ye. Yuans ubesluttsomhet og hans manglende vilje til å lytte til sine rådgiveres råd er vanligvis regnet som grunnen til at han ble beseiert til tross for hans mektige familiebakgrunn og geografiske fordeler. Greasy Truckers Live at Dingwalls Dance Hall. "Greasy Truckers Live at Dingwalls Dance Hall" er et konsertalbum utgitt av diverse britiske band og spilt inn i oktober 1973 under en "Greasy Truckers–konsert" ved Dingwalls Dance Hall ved Camden Town i London. Konserten hadde fire ulike band i Camel, Henry Cow, Global Village Trucking Co. samt Gong og ble spilt inn på Virgin Records mobile innspillingsenhet «Virgin Mobile». Til tross for tittelen på utgivelsen er ikke alle dens spor fra konserten ved Dingwells Dance Hall. På grunn av forsinkelser i starten av konserten og et generelt portforbud klokken to den påfølgende natten ble Henry Cows låter kun spilt ti minutter før de måtte avslutte innspillingen. Deres bidrag ble derfor spilt inn på nytt ved Virgins Manor Studio i Oxford. Den første låten av Gong spilt inn under en utendørs festival ved Tabarka i Tunisia i juni 1973, mens deres låt nummer to ble spilt inn ved Sheffield City Hall i Sheffield i oktober 1973. Greasy Truckers var for øvrig en løs organisasjon av individuelle med idealer fra de såkalte «Diggers» i San Francisco, som brukte penger på ideelle saker de mente ville tjene til noe bedre. Denne utgivelsen var det andre i serien av to album spilt inn i London av Greasy Truckers, hvor det første var "Greasy Truckers Party" fra 1972. Alle inntektene fra både konserten og salget av utgivelsene gikk til Greasy Truckers. Wade Domínguez. Wade Domínguez (født 10. mai 1966 i Santa Clara County i California, død 26. august 1998 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller som også jobbet som modell. Gjennombruddet fikk han i filmen Dangerous minds, der Michelle Pfeiffer hadde hovedrollen. Domínguez medvirket også i R.E.M.-videoen "Losing my religion". Han ble innlagt på sykehus med lungebetennelse og døde noen dager senere av pusteproblemer, bare 32 år gammel. Hellas under Sommer-OL 1912. Hellas under åpningseremonien OL 1912 Hellas under Sommer-OL 1912. Tjueto sportsutøvere fra Hellas, alle menn, deltok i fem sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Hellas kom på femtendeplass med medaljefordelingen en gull- og en bronsemedalje. OL-troppen besto av ni skyttere, seks fektere, fem friidrettsutøvere en bryter og en svømmer. Stephan Groth. Stephan Leonard Groth (født 10. august 1971 i Odense, Danmark) er grunnleggeren av bandet Apoptygma Berzerk. Han blir regnet som en av pionerene innen elektronisk Gothic rock (senere kalt futurepop). Groth har spilt i Fairlight Children, H2O, Acid Queen, Landskap Uten Djelver og dessuten vært gjesteartist for black metal bandet Satyricon i EPen "Megiddo". Groth ble født i Danmark men flyttet i 1987 til farens hjemmby Sarpsborg i Norge. Verdens tobakksfrie dag. Verdens tobakksfrie dag markeres 31. mai hvert år for å rette global oppmerksomhet mot tobakksrelaterte dødsfall og sykdommer. Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) som står bak markeringen og som hvert år fastsetter tema for dagen. Organisasjonen begrunner behovet med at tobakk tar livet av 5,4 millioner mennesker hvert år pga. lungekreft, hjerte- og karsykdommer og andre lidelser. Hvis ingenting gjøres, vil dette tallet øke til mer enn 8 millioner innen 2030. WHOs medlemsland vedtok i 1987 at man skulle markere en "World no-smoking day" 7. april 1988. Senere i 1988 ble det besluttet at man fra da av skulle feire "World No Tobacco Day" hvert år den 31. mai. Også i Norge har Verdens tobakksfrie dag blitt markert hvert år siden 1988. Det er i dag Helsedirektoratet som organiserer den norske markeringen. Canada under Sommer-OL 1912. Canada under Sommer-OL 1912. Trettiseks sportsutøvere fra Canada, alle menn, deltok i seks grener under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Canada kom på niendeplass med medaljefordelingen tre gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. OL-troppen besto av atten friidrettsutøvere, ti roere, tre skyttere, to syklister, to stupere og en svømmer. Medaljevinnerne. Canada under åpningseremonien OL 1912 Tyrkia under Sommer-OL 1912. Tyrkia under Sommer-OL 1912. To sportsutøvere fra Tyrkia, begge menn, deltok i friidrett under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Tyrkia vant ikke noen medalje. Dan Smith. Dan Smith er en britisk statsborger, som var direktør for Institutt for fredsforskning (PRIO) i perioden 1993-2001. Bakgrunn. Dan Smith ble uteksaminert i engelsk litteratur fra Cambridge University i 1976. Smith påbegynte arbeidet som fredsforsker i 1976, da han fattet interesse for britisk forsvarspolitikk i 1976. Han kom til Norge som direktør for Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1993. Tiden på PRIO. I hans direktørperiode (1993–2001) ekspanderte PRIO hurtig, og instituttets virksomhet ble utvidet til å omfatte mer anvendt forskning, ikke minst gjennom postkonflikt-prosjektene Balkan Dialogue og etableringen av det som senere ble "PRIO Cyprus Centre" i Nicosia. Etter at han gikk av som direktør, var Smith tilknyttert Nobelinstituttet en periode, samt "Hellenic Foundation for Foreign and European Policy". Han var også leder for the Institute for War and Peace Reporting. Etter PRIO. Da Dan Smith forlot PRIO og Norge, gikk han i 2003 til stillingen som generalsekretær for International Alert i London. Dan Smith er en aktiv skribent, og har forfattet, medforfattet og redigert 16 bøker, bl.a. gjentatte utgaver av "The Atlas of War and Peace". Han har også publisert og medvirket til svært mange fagartikler, samt fungert som rådgiver for myndigheter og organisasjoner om fredsbygging, bl.a. i egenskap av deltaker i rådgivergruppen for FNs fredsbyggingsfond, der han var leder til 2011. Dan Smith ble utnevnt til offiser (OBE) av den britiske ordenen Order of the British Empire i 2002. Kine Hult. Kine Hult (født 7. mars 1977) er en black metal artist kjent fra bandent Gehenna (2000–2005), men også som gjesteartist i bandene The Kovenant og Satyricon. Hun har også vært journalist og plateanmelder for Stavanger Aftenblad. Ingemars. Ingemars er et norsk danseband fra Hedmark startet i 1986. Bandet kalte seg i starten X-Pop og Shandys, men endret tidlig navn til Ingemars etter vokalist og gitarist Terje Ingemar Larsson. De første årene spilte bandet coverlåter, men på begynnelsen av 90-tallet begynte de å lage sine egne sanger. I 1995 ga de ut sin første singel, «Ei bygd i Hedmark» og to år senere singelen «Den gamle grinda». I 1998 vant de konkurransen årets dansebandmelodi på programmet "På dansefot" på NRK P1 med sangen «Bre dine vinger» av. Året etter kom de på andre plass med «Spellemann østpå skogen» av vokalist og bassist Steve Andersson og fikk platekontrakt med Tylden & Co.. Debutalbumet "Spellemenn østpå skogen" ble gitt ut samme høst og ble nominert til Spellemannprisen 1999. Bandet ble tildelt Finnskogprisen i 2005 og vant samme år for andre gang årets dansebandmelodi med «Hæffør ska vi slærve og skravle». De har dessuten vunnet dansebandprisen Gullskoen i 2005, 2006 og 2007. Høsten 2008 ga Ingemars ut sitt fjerde studioalbum, "I Finnskogens rike", som solgte til gull på en uke. Albumet vant dessuten Spellemannprisen 2008 i klassen danseorkester. Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner. Det er også blitt arrangert et futsalmesterskap som også inneholdt Kuwait og Irak. Se også. Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner Prostatahypertrofi. Prostatahypertrofi ("Hypertrophia prostatae") er en ganske vanlig tilstand hos menn over 40 år, der prostata øker i størrelse og klemmer på urinrøret slik at urinstrålen blir svak og urinblæra ikke blir helt tømt under vannlating. Tilstanden kjennetegnes også med hyppige vannlatinger, etterdrypp av urin, nattlig vannlatningstrang og midlertidig stans i urinavløpet. Kilden til tilstanden kan være nyresvikt. Behandling kan være prostatektomi gjennom hudsnitt eller transuretal reseksjon, eventuelt behandles medikamentelt. Aase Strømstad. Aase Strømstad (født 1931) er en norsk hustellærer og og siden 1963 forfatter av en rekke kokebøker, samt ofte brukt dommer ved NM i kjøtt. "Alt om mat" og "Mat og drikke". Hun har også hatt egen spalte i Dagbladet og Bergens Tidende. De fleste av hennes bøker er utgitt på Cappelen. I tillegg har hun samarbeidet med utgivelser av Arne Brimi såvel som Fedon Lindberg. oversatt et titall utenlandske bøker til norsk. Strømstad spilte seg selv i TV-serien "En romjulsdrøm", der hun lagde knekk. Datteren Pia Strømstad (født 1963) er også matskribent. Bernt Bull. Bernt Bull (født 1946) er seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Han har arbeidet med samferdsel, og var statssekretær i Miljødepartementet under miljøvernminister Thorbjørn Berntsen fra 1994-97 og gruppesekretær for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1982-85. Bull har vært og er styremedlem i flere frivillige organisasjoner og institusjoner og utvalg, bl.a. Oslo Havnestyre, Institutt for fredsforskning (PRIO), Selskabet for Oslo Byes Vel, Stiftelsen Flyktninghjelpen og DIS-Norge. Bull har vært generalsekretær i Avholdsfolkets Landsråd og han var arkitekten bak Actis, som er paraplyorganisasjonen for det frivillige rusfeltet i Norge. I Actis var han også internasjonal rådgiver. Han var leder for det offentlig oppnevnte «Alkoholpolitisk utvalg» som i 1995 laget NOU 1995:24 "Alkoholpolitikken i endring? – hvordan norske myndigheter kan møte de nye utfordringer nasjonalt og internasjonalt" ISBN 82-583-0377-5. Bernt Bull er sønn av tidligere ordfører for Arbeiderpartiet i Oslo, Brynjulf Bull. Gabriel Romanus. Lars Gabriel Romanus (født 25. januar 1939 i Helsingborg, er en svensk politiker for Folkpartiet, og tidligere embetsmann og direktør for Systembolaget 1982–1999. Romanus ble første gang innvalgt i Sveriges riksdag i 1969, fra Stockholm. Han var gruppeleder for Folkpartiet i riksdagen fra 1978, og ble samme året sosialminister, en post han hadde i ett år. I samme regjering var hans onkel Sven Romanus justisminister. Han gikk tilbake til politikken etter at Anitra Steen ble sjef for Systembolaget i 1999, og tok valg til Riksdagen 1969–1982 og igjen 2002–2006. Til tross for at Romanus var Systembolag-leder i 17 år, ivret han for en streng og restriktiv alkoholpolitikk. Denne linjen tok han også opp da han i 2002 ble riksdagsrepresentant igjen, og tok da blant annet til orde mot liberaliseringer som hans etterfølger Anitra Steen gjennomførte, med blant annet lengre åpningstider og lørdagsåpent. Rune Hermansson. Rune Hermansson (født 6. november 1917 i Jukkasjärvi, Norrbotten, død 1. oktober 1994), var en svensk politiker for Socialdemokraterna, tidligere embetsmann og direktør for Systembolaget 1967–1981, da Gabriel Romanus overtok denne stillingen. Hermansson kom fra jevne arbeiderkår i Norrbotten, og tok jus-eksamen ved Stockholms universitet i 1943. Han tjenestegjorde i de følgende 17 årene som dommer ved ulike rettsinstanser, blant annet Svea hovrätt i Stockholm. I 1960 ble Hermansson konsultativ statsråd med særlig ansvar for juridiske spørsmål, en post han innehadde i seks år inntil han ble administrerende direktør i Systembolaget. Sverre Lodgaard. Sverre Lodgaard (født 6. april 1945) er norsk statsviter som har hatt flere ledende stillinger innen ulike statlige og ikke-statlige organisasjoner, slik som NUPI, SIPRI og PRIO. Han har freds-, utenriks- og sikkerhetspolitikk som sitt spesialområde, men har også vært opptatt av forholdet til U-landene. Siden millenniumskiftet har han særlig vært opptatt av den økende spenningen mellom Iran, USA og Israel. Sverre Lodgaard tok magistergrad i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1971. Etter det var han i mange år tilknyttet PRIO (Institutt for fredsforskning), både som student og forsker. I årene 1980-86 ledet han "European Security and Disarmament Studies" ved SIPRI i Stockholm. Lodgaard vendte så tilbake til PRIO som direktør 1986–1992. Deretter var han i en periode direktør for FNs nedrustningsinstitutt UNIDIR i Genève, før han i 1997 returnerte til Norge for å overta stillingen som direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han ble i 2007 etterfulgt av Jan Egeland, men fortsatte på NUPI som forsker. Han har i kraft av sin ekspertise deltatt i en rekke aktualitetsprogrammer på TV og radio. Lodgaard har tidligere vært gift med en av PRIOs grunnleggere, Ingrid Eide. Østerrike under Sommer-OL 1912. Østerrike under Sommer-OL 1912. Østerrike deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. De kom på syttendeplass med medaljefordelingen to sølv- og to bronsemedaljer. OL-troppen besto av tolv friidrettsutøvere, tolv fektere, åtte svømmere hvorav fem damer, sju skyttere, seks roere, seks syklister, tre tennisspillere, en kvinnelig stuper, en deltakere i moderne femkamp, et fotballag og et vannopololag. Medaljevinnerne. Østerrike under åpningseremonien OL 1912 Gustave Fabry. Gustave Fabry var en fransk turner. Han deltok i turn under Sommer-OL 1900 i Paris, der han fikk 6. plass i mangekampen, som var satt sammen av 20 ulike turn-, friidretts- og vektløfterøvelser. Gustave Sandras vant OL-gull. Celine Marie Moe. Celine Marie Moe (født 22. februar 1988) er en norsk freelance-journalist og skuespiller bosatt på Manhattan, New York i USA. Moe kommer opprinnelig fra Kolbotn i Akershus. Som journalist har Moe tidligere levert bidrag til avisen Østlandets Blad og magasinet In-Side. Nå driver Moe websiden www.iNewYork.no sammen med TV 2-programleder Gaute Grøtta Grav og journalist Kjersti Flaa. I 2004 hadde Moe en rolle i musikkvideoen "Aldri i livet" med den norske gruppa P.I.T.A.. Moe har også medvirket i reklamefilmer, kunstprosjekter og kampanjer. Norsk Internasjonalt Skipsregister. Norsk internasjonalt skipsregister (forkortet NIS) ble opprettet i 1987 og er et skipsregister som skal sikre rettsvern til registrerte rettigheter i norske skip og være et ledd i den offentlige kontrollen med skip og skips eierforhold. NOR er et eget forvaltningsorgan underlagt Nærings- og handelsdepartementet, med kontor i Bergen. Erling Dekke Næss var den første som tok til orde for opprettelsen av et norsk internasjonalt skipsregister og markerte seg som en sterk forkjemper for denne saken. Hovedformålet med opprettelsen av NIS var å sikre at norskeide skip ble registrert under norsk flagg, bedre konkurransevilkårene for norsk registrerte skip i utenriksfart samt å opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk. Ved etableringen av NIS ble det åpnet for bruk av utenlandsk mannskap på hjemlandets lønnsvilkår. Skip som er registrert i NIS seiler under norsk flagg og er undergitt norsk jurisdiksjon. Norsk skipslovgivning gjelder for skip registrert i NIS med visse unntak. Det er ikke krav til at eierselskapet er etablert i Norge, men teknisk eller kommersiell drift av skipene må skje fra Norge. Skip registrert i NIS tillates ikke å føre last eller passasjer mellom norske havner eller å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn. I september 2003 var det 28 NIS-skip som hadde dispensasjon for å gå i norsk innenriksfart. Passasjerskip og lasteskip, luftputefartøy, boreplattformer og andre flyttbare innretninger kan registreres i NIS. Fiskefartøy kan ikke registreres. NIS bestod av 637 skip i 2006, mot 629 skip i 2005. Av disse var 245 skip registrert med utenlandske eiere. Det ble slettet 73 skip i registeret i 2006 mot 128 i 2005. Polar Pioneer. Polar Pioneer på "Snøhvit" i 2005. Polar Pioneer er en halvt nedsenkbar plattform og driver som borerigg. Den har en vekt på 44.610 tonn. Den er eid av selskapet Transocean. Plattformen ble først eid av Wilh. Wilhelmsen (47,5%), Sonat (47,5%) med 5% nord-norske interesser. Polar Pioneer ble først drevet av selskapet Wilrig, så Polar Frontier Drilling, senere SONAT og nå av Transocean. Fra den var ny hadde den kontrakt med Norsk Hydro og fant Visund feltet ved første boring i 1985. Senere stod riggen for mesteparten av produksjonsboring og komplettering av Troll B sine oljebrønner. Plattformen fikk kontrakt med Statoil i 2004, fram til 2011. Polar Pioneer har nå 2011 fått ny kontrakt med BP Polar Pioneer er konstruert for å kunne bore i subarktisk klima. Den boret og kompletterte alle brønnene på "Snøhvitfeltet" i 2004–06. Riggen tåler bølger opptil 33 meter, og er designet av Sonat/Hitachi. Den er sertifisert til å kunne bore på 500 meters vanndyp. Polar Pioneer har lugarplass til 110 personer. (Utvidet i 2004 i Ølen) Minotauros (roman). "Minotauros " er en roman av den norske forfatteren Tor Åge Bringsværd, utgitt i 1980. Romanen er en nyskriving av myten om Minotauros, menneskeoksen som blir sperret inne i labyrinten av Kong Minos. Bringsværd forteller historien dels fra "ingeniøren Daidalos" synsvinkel, og dels fra det ensomme monsterets side. Romanen blir sammen med den foregående romanen Pinocchio-papirene og etterfølgeren Ker Shus noen ganger oppfattet som en trilogi. Sylvi Bratten. Sylvi Annie Bratten (født 17. juni 1973 i Tromsø) er en norsk politiker som representerer SV. Hun er opprinnelig fra Lakselvbukt i Tromsø kommune, men har vært politisk aktiv hovedsakelig i Oslo SV. Siden 4. januar 2006 er Bratten politisk rådgiver i Finansdepartementet. Fra 26. oktober 2009 fulgte hun Kristin Halvorsen i hennes overgang fra finansminister til kunnskapsminister, og er nå politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet. Bratten har tidligere hatt engasjementer som politisk rådgiver for Sosialistisk Venstreparti, og ved Gambit Hill&Knowlton i Oslo. Hun har studert statsvitenskap og arabisk ved Universitetet i Oslo. I perioden 2003–2007 var Bratten fjerde vararepresentant til Stortinget for SV. Ker Shus. "Ker Shus" er en roman av den norske forfatteren Tor Åge Bringsværd, utgitt i 1983. Handlingen er lagt til postapokalyptisk periode. Jeg-personen "Rokam" skildrer sine møter med tre ulike stammer av overlevende etter katastrofen: rotter, katter og hunder – som alle er halvt mennesker og halvt dyr. De tre stammene lever i skyggelandet mellom lys og mørke; jorda har sluttet å snurre rundt sin egen akse, og dette skyggelandet er det eneste stedet på jorda hvor mennesker kan overleve. Romanen blir sammen med de foregående romanene "Pinocchio-papirene" og "Minotauros" noen ganger oppfattet som en tematisk trilogi. Elativ. Elativ (fra latin: «å bære ut») er i grammatikken et lokativ kasus som betyr «ut av». Begrepet brukes også om en adjektivgrad som finnes på bl.a. arabisk og spansk, og semantisk befinner seg mellom komparativ og superlativ. I noen dialekter av finsk tale er det vanlig å sløyfe siste vokal ("talost" istedenfor "talosta"), og bruken av elativ ligner i slike tilfeller på bruken av elativ i estisk. HMSAS «Transvaal». HMSAS «Transvaal» var en sør-afrikansk fregatt. Fregatten ble satt i tjeneste 21. mai 1945 og tatt ut av tjeneste 14. august 1964. Senere ble skipet senket i False Bay ved Kapphalvøya, sørvest i Sør-Afrika, for å danne et kunstig rev. Den reformerte kirke. Den reformerte kirke er et protestantisk trossamfunn som er utgått av Ulrich Zwinglis og Jean Calvins virke i reformasjonen på 1500-tallet. Den reformerte kirke legger vekt på en bestemt kirkeforfatning (presbyterianisme eller kongregasjonalisme), den calvinistiske predestinasjonslæren og en enkel liturgi. Den reformerte kirke har ellers mye til felles med de lutherske kirker. Både den reformerte kirke, den lutherske kirke, den anglikanske kirke og døperbevegelsen (anabaptister) er oppstått i reformasjonstiden. Den reformerte kirke står sterkt i Sveits, Nederland og som presbyteriansk kirke også i Skottland og USA. Også de engelske puritaner og de franske hugenotter var reformerte/kalvinistiske. Kirkesamfunnet har ca. 75 mill. medlemmer i hele verden. Tennessee (elv). Tennessee (engelsk: "Tennessee River") er ei elv i delstatene Kentucky, Tennessee, Mississippi og Alabama i USA. Den er den største sideelva til Ohio, og er rundt 1049 km lang. Elva var tidligere kjent under navnet "Cherokee River". Elva dannes ved samløpet mellom elvene Holston og French Broad øst for Knoxville. Fra Knoxville renner den mot sørvest gjennom den østlige delen av delstaten Tennessee, forbi byen Chattanooga og inn i Alabama. Den krysser over den nordlige delen av Alabama og danner deretter grense mellom Alabama og Mississippi over en kort strekning i den oppdemmede Pickwicksjøen (Pickwick Lake), før den igjen renner inn i Tennessee. Tennessee-Tombigbee-kanalen, et av U.S. Army Corps of Engineers prosjekter, som muliggjør skipstrafikk på elva Tombigbee og gjennom dette forbindelse til havnebyen Mobile, munner ut i Tennessee nær grensa mellom delstatene Tennessee, Alabama og Mississippi. Kanalen reduserer seilingsavstanden fra Tennessee, nord-Alabama og det nordlige Mississippi til Mexicogulfen med flere hundre kilometer. Den nedre delen av Tennessees løp ligger i Kentucky, og elva munner ut i Ohio ved Paducah. Langs elva ligger mange demninger, hovedsakelig prosjekter i regi av Tennessee Valley Authority (TVA). Plasseringen av Kentuckydemningen i Tennessee og Barkleydemningen i elva Cumberland førte direkte til dannelsen av Land Between the Lakes («landet mellom innsjøene»). En skipskanal ved Grand Rivers knytter sammen reservoarene bak de to demningene. Kanalen muliggjør en kortere reise for trafikk fra Tennessee til mesteparten av Ohio-elva, og for trafikk på vei ned Cumberland mot Mississippi. Ben Arous. Ben Arous (Arabisk بن عروس, Bin 'ARUS) er en by i det nordlige Tunis, beliggende ved kysten til Tunisbukten i Middelhavet. Byen ligger sørøst for hovedstaden Tunisia. Ben Arous er administrasjonssenter for provinsen med samme navn. Byen har 74 932 innbyggere (2004). Ben Arous er delt inn i fire områder: Ben Arous Est, Ben Arous Ouest, La Nouvelle Medina og Sidi Mosbah. Borregaard Skoger. Borregaard Skoger var et selskap tilsluttet Orkla frem til 20. desember 2010. Da ble selskapet kjøpt opp av Statskog SF. Det tidligere Borregaard skoger ble etablert 1. oktober 1902. Grunnleggeren av Borregaard fabrikker i Sarpsborg, det engelske selskapet «The Kellner-Partington Paper Pulp Company Limited», ervervet «Gravbergsskovens Aktieselskab» fra «A/S And. H. Kiær & Co. Ltd». i Fredrikstad for å sikre råstofftilgangen til Borregaards industrivirksomhet i Sarpsborg. I 2002 markerte selskapet sitt 100-års jubileum med arrangementer i Gravberget. Boken "I skogens favn" var et bestillingsverk der Borregaard Skogers historie presenteres. Aure sentrum. Aure sentrum er administrasjonssenter i Aure kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Aure har siden 900-tallet hatt egen kirke. En kirke fra mellomalderen ble revet i 1726 og en ny korskirke ble tatt i bruk året etter. I 1924 slo lynet ned i kirken og førte til at den brant ned. Over Aure sentrum ligger Bergsfjellet med en høyde på på 538 moh. Libanons kvinnelandslag i fotball. Libanons kvinnelandslag i fotball representerer Libanon i internasjonal fotball. Libanon er rangert blant de nederste av de asiatiske landene i fotball. Libanon spiller unntaksvis offisielle kamper, da de fleste kampene de spiller er mot andre lag fra Midtøsten som ikke har offisiell status. Libanon har aldri deltatt i Asiamesterskapet i fotball for kvinner, og det er deres kamper mot lag som har deltatt i offisielle turneringer, som Iran, Jordan og Palestina som har sikret Libanon status som offisielt landslag hos FIFA. Libanon har deltatt én gang i Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner, i 2007, da de kom på tredjeplass foran Syria, men bak Iran og Jordan. Libanon stilte ikke i 2010. Robert Todd Lincoln. Robert Todd Lincoln (født 1. august 1843, død 26. juli 1926) var en amerikansk advokat og politiker, og den første sønnen til Abraham Lincoln og Mary Todd Lincoln. Han ble også den eneste av Lincolns barn som overlevde tenårene. Robert Lincoln ble uteksaminert fra Phillips Exeter Academy i New Hampshire i 1860, og startet deretter ved Harvard Law School, men sluttet seg til Nordstatshæren i 1865. Robert Lincoln tjentestegjorde som kaptein blant Ulysses S. Grants næreste medarbeidere i de siste ukene av Den amerikanske borgerkrigen, mens Abraham Lincoln var president i Nordstatene (USA). Han fullførte studiene ved University of Chicago (annet lærested enn dagens University of Chicago) og praktiserte som advokat fra februar 1867. Robert og Abraham Lincoln fikk aldri det nære forholdet som Abraham hadde hatt til sine tre andre sønner (som døde i sine barneår), men de var stolte av hverandre, og Robert gråt åpenlyst da faren ble drept i et attentat i 1865. Lincoln var krigsminister under presidentene James A. Garfield og Chester A. Arthur, og han etterfulgte Alexander Ramsey i denne stillingen i mars 1881. Lincoln satt i stillingen som krigsminister frem til mars 1885. Fra 1889 til 1893 var han USAs ambassadør til Storbritannia under president Benjamin Harrison. Slaget ved Guandu. Slaget ved Guandu (kinesisk: 官渡之戰) var et slag under forspillet til De tre rikers tid i Kinas historie. Det fant sted Huang He våren 200. Guandu var en avgjørende seier for Cao Cao, hvor han ledet et opprør mot Yuan Shao. Cao ødela Yuans kornforsyninger og hær, og Yuan døde kort tid etter. Dette resulterte i at Cao fikk militær kontroll over Nord-Kina. Bakgrunn. Etter 196 ble det klart at det før eller siden ville komme et slag mellom de to krigsherrene Yuan Shao og Cao Cao for kontrollen over nord. Allerede lenge før slaget hadde Yuan Shaos adjutanter Ju Shou og Tien Feng forutsett faren, og rådet Yuan til å beseire Cao før han kunne vokse seg sterkere. Yuan ignorerte dette rådet. Liyang. Guandus beliggenhet ga stedet strategisk betydning. Det lå nær Yan-vadestedet på Huang He og på veien til Xuchang. Cao Cao var den første som skjønte stedets betydning, og høsten 199 flyttet han styrkene sine dit og klargjorde befestninger der. Neste år gikk Liu Bei fra Cao til hans rival Yuan Shao. Yuan brukte anledningen til å starte et felttog i sør i 200s første måned. Fortroppen hans angrep garnisonen i Liyang, nord for Den gule flod. Liyang-kommandanten, Yu Jin, signaliserte til Caos hovedkvarter at Yuan Shao nærmet seg. Cao omgrupperte troppene sine umiddelbart, og stasjonerte 20 000 tropper i Guandu for å forberede et avgjørende slag. Baima. Yuan Shaos hovedhær nærmet seg, med opptil 110 000 soldater, inkludert 10 000 kavalerister. Ju Shou merka at Caos hær allerede hadde lite mat. Han foreslo nøye planlegging for å kutte Caos forsyningslinjer for å sikre en total seier. Yuan Shao stolte på sine tallmessig overlegende styrker, og ignorerte Ju Shous råd, siden det kunne komme til å forsinke seieren hans. Da Ju Shou insisterte, kastet Yuan ham i fengsel, og fortsatte angrepet. Hans general Yan Liang krysset Huang He-elva og angrep byen Baima. Xu Yun la merke til angrepet, og Cao ledet en bataljon over Yan-vadestedet, men dette var bare en skinnmanøver. Da Yuan trakk noen av troppene sine tilbake fra Baima for å møte Caos angrep, trakk Cao seg tilbake og angrep østover for å hjelpe styrkene i Baima. I det følgende slaget ble general Yan Liang drept og Yuans styrker jagd bort. Deretter gjorde Cao Cao seg klar til å forlate byen og evakuerte innbyggerne sørover. For å bruke anledningen sendte Yuan Wen Chou og Liu Bei med 6 000 lette kavalerister fra leiren for å forfølge Cao. Igjen forutså Cao motstanderens trekk, og gjorde klar en felle. Hester, utstyr og andre verdigjenstander ble lagt igjen, og, mens fiendens tropper brøt rekkene for å plyndre, ble de knust av seks hundre elitekavalerister, og Wen Chou ble drept i kaoset. Dermed hadde Yuan Shao allerede mistet to av sine generaler, og hærens moral stupte. Runan og forberedelsene til slaget. I etterkant av disse hendelsene reorganiserte Yuan Shao sine styrker, og Liu Bei ble sendt ut for å angripe Runan, og avsløre Caos flanke. Som den store strategen han var, skjønte Cao dette, og han beordret en generell tilbaketrekning til Guandu, siden han ikke ville kjempe under ufordelaktige forhold. Samtidig ble Cao Ren og Yu Jin sendt for å plage fiendens baktropp. Det ble gitt ordre om at administratorene skulle styre mildt for å unngå sivile avbrytelser for baktroppen. I den åttende måned nådde Yuans hær Yangwu, rett nord for Guandu, og begynte byggingen av jordbefestninger, mens Caos hær begynte å styrke sine egne forsvar. Begge sider brukte ballistaer og katapulter mot hverandre, uten effektive resultater. For å bryte denne stillestående situasjonen, ble det foreslått at Yuan Shao skulle bruke sine tallmessig overlegne styrker til sin fordel og utflankere fienden til å angripe Xuchang. Yuan nektet, og foretrakk å vente til Caos matforsyning gikk tom. Slaget. Strategisk kart over felttoget (antagelig Cao i rødt og orsasje; Yuan i grønt) Det begynte å bli smått av forsyninger igjen i Caos matlagre, og han overveide å trekke seg tilbake. Situasjonen krevde øyeblikkelig handling. Sjokktropper ble sendt for å brenne Yuans kornforsyninger, og tvinge ham til å måtte sende bud etter nødrasjoner. I den tiende måned kom Chunyu Qiongs ti tusen soldater tilbake med store lagre med korn, og innkvarterte seg omtrent 20 kilometer fra Yuans hovedleir, på et sted kalt Wuchao. Ju Shou mente at det ikke var noen smart posisjon, siden det var for få soldater til å bevokte en så viktig forsyning. Kort tid etter fikk Cao Cao greie på denne svakheten gjennom en desertør fra Yuans hær, og han grep sjansen. Han overlot hovedleiren til sin fetter Cao Hong, og ledet selv 5 000 elitekavalerister inn i fiendekontrollert område. Wuchao og Guandu. Cao Cao beleiret Chunyu Qiongs forsyningsleir og brente den ned sammen med store mengder korn. I krisen som fulgte, nektet Yuan Shao å sende sin hovedstyrke for å hjelpe Chunyus tropper, som hans kommandant Zhang He rådet ham til å gjøre. Istedenfor sendte han en liten styrke lett kavaleri for å hjelpe Chunyu, mens han angrep Guandu med hovedstyrken av sin hær. Ved daggry hadde Wuchao falt til Caos voldsomme angrep, og Caos seierrike soldater beseiret så den lille unnsetningsstyrken. Ved Guandu mislyktes Yuan Shaos forsøk på å trenge igjennom, og moralen falt på grunn av de tapte matforsyningene. Zhang He og Gao Lan overga seg, og bataljonene deres brente sine våpen. Cao Cao benyttet igjen sjansen, og angrep mens fienden var på sitt svakeste. Omtrent 70.000 av Yuans soldater døde, og han mistet store forsyninger. Selv kom han seg unna over Den gule flod med bare litt over åtte hundre ryttere. Ettervirkninger. Slaget ved Guandu fikk avgjørende betydning; Yuan Shao sto ikke lenger i veien for Cao Caos ambisjoner. Etter at han døde som en nedslått mann to år senere, sloss sønnene hans seg imellom, og Cao overvant dem én etter én. I motsetning til Yuan skjønte Cao betydningen av taktiske tilbaketrekninger. Strategisk sett kunne han forstå og forutse fiendens trekk, og beregne risikoen ved å møte dem. Caos seier over større styrker skyldes hans overlegende strategiske og taktiske planlegging. Han gjorde opp for sine underlegne styrker ved bruk av avbrytelser og troppebevegelser, kort sagt, kunsten å stryke ut fiendens styrker. Istedenfor å slåss mot en overlegen styrke på dent betingelser, unngikk han da kamp. Yuan manglet Caos ferdigheter, og har ofte blitt kritisert for å ikke lytte til sine erfarne rådgiveres kloke råd, noe som helt sikkert var del i hans nederlag. Hvis Yuan hadde forstått hvor viktig kornforsyningen var, og hadde handlet i forhold til det, slik Tian Feng rådet ham til, kunne resultatet ha vært veldig forskjellig. Slaget ved Guandu viser at en tallmessig overlegen styrke ikke alltid seirer. Ironisk sett ble dette også demonstrert i slaget ved Chibi, åtte år senere, men her mot Cao. Slaget er et høydepunkt i Shin Sangokumusou-playstationspillserien. Sogns. Sogns, også kjent som Sogns danseorkester, er et norsk danseband fra Dokka i Oppland startet i 2005. Bandet ble startet av bassist Geir Aage Sogn som i besetningen blant andre har fått med seg sin egen far, Aage Sogn fra Aage Sogns orkester. Bandet var en av deltakerne i talentkonkurransen "Lyden av lørdag" som gikk på NRK1 høsten 2007. Juni 2008 kom debutalbumet "Det kostar å vara kar", utgitt av Big Box Records. Albumet ble nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen danseorkester. MK 32 utskytningsrampe for torpedo. Mk 32 utskytningsrampe for torpedoer (Mk 32 Surface Vessel Torpedo Tubes, SVTT) er en utskytningsrampe for å avfyre torpedoer fra et overflatefartøy. Hver rampe består av tre torpedorør som kan skyte ut lettvektstorpedoer (LWT) som Mk 46, Mk 50 og Mk 54. Ved avfyring vil en beholder med trykkluft skyte torpedoen ut i vannet. Torpedoene som brukes er såkalte skyt-og-glem våpen. Flikkflakk. Flikkflakk er et bakovermoment som brukes i sporten turn. Flikkflakk utføres enten på tumbling, frittstående eller på bom. I flikkflakk kaster man seg bakover, gjør en ”baklengs salto” med stor svai i ryggen og skyver seg videre rundt med armene, slik at man kommer opp på beina. Siden flikkflakk er et baklengs moment gjøres ofte en araber før flikkflakken, for å endre kroppens fartsretning. Flikkflakk er også et raskt moment som brukes for å samle fart før en baklengs salto. Dersom tilsvarende bevegelse utføres forover, kalles det å slå stiften. Beina skal være strukket gjennom hele flikkflakken. Flikkflakk krever stor bevegelighet i rygg, skuldrer og mage. Mahdia. Mahdia er en by i Tunisia. Den ligger øst i Tunisia ved kysten til Middelhavet. Byen har 45  977 innbyggere (2004). Hovednæringene er fiske og fiskeindustri. Mahdia ble grunnlagt i 921 av kalifen Ubayd Allah al-Mahdi Billah (873-934), grunnleggeren av fatimiddynastiet. Noen få bygninger fra 900 og 1000 tallet er bevart. Moment (band). Moment er en norsk jazzkvartett startet av bassist Jens Fossum og pianist Jørn Øien. 30. april 2008 ga de ut sitt første album "Paradiso" på Schmell records. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen jazz. Tumbling. Tumbling er et apparat og en øvelse innen troppsturn (teamgym). Apparatet er 13–15 meter langt, satt sammen av glassfiberrør tett i tett med en matte over. Tumblingen har litt sprett; lite i forhold til trampett, men mye i forhold til et frittståendefelt. Utøverne har tilløp og utfører akrobatiske elementer på apparatet (salto, stift, araber, flikkflakk etc). Krav til innhold. Det stilles for øvrig flere detaljerte krav til hvordan tumbling skal utføres i konkurranser. Buskerudtrampetten. Buskerudtrampetten er Norges største konkurranse (etter NM) for troppsturnere i Norge. Konkurransen arrangeres hvert år i Mjøndalen. Det konkurreres i trampett, tumbling og frittstående. Det konkurreres i klassen junior (13 – 18 år) og rekrutt (10 – 13). Det konkurreres også i teamgym junior. Buskerud Trampetten arrangeres den tredje helgen i november 2009 i Mjøndalen. Arrangør er Buskerud Gymnastikk og Turnkrets. Jordans kvinnelandslag i fotball. Jordans kvinnelandslag i fotball representerer Jordan i internasjonal fotball. Jordan er dobbelt Vestasiamester i fotball for kvinner. I Vestasiamesterskapet var Jordan i gruppe med Iran, Palestina, Syria og Bahrain. Jordan vant samtlige kamper, og vant dermed mesterskapet foran Iran, som de slo knepent. Dette gjentok seg i 2007-mesterskapet, der Jordan og Iran spilte en ren finale til slutt. Igjen vant Jordan, som dermed er regionens beste lag. 2009 og 2010 var en periode med mer aktivitet for Jordans landslag. I 2009 spilte laget to kvalifiseringsturneringer til Asiamesterskapet 2010, hvor de vant fem av sju kamper og blant annet slo de tidligere asiamestrene Taiwan, men det ene tapet for Burma gjorde at laget ble slått ut. I februar 2010 fikk laget sitt første tap i Vestasiamesterskapet, i finalen mot FAE, og i oktober ansatte man en ny trener, nederlandske Hesterine de Reus. De Reus ledet laget til seier i en turnering for arabiske stater i Bahrain, hvor FAE imidlertid ikke deltok. Espen Jansen. Espen Jansen i skranke under NM i turn 2001. Espen Jansen (født 13. desember 1968) er en norsk turner. Han turner for Njård. Han har lenge vært Norges fremste turner og har vunnet hele 10 kongepokaler gjennom sin turnkarriere. Den første sikret han seg i 1988 og den siste så sent som høsten 2008. I 2010 beskrev tidligere langrennstrener Thomas Alsgaard, ham som Norges best trente idrettsutøver. Trondheim Sinfonietta. Trondheim Sinfonietta er et norsk ensemble innen kammermusikk startet i 1998. Ensemblet består i hovedsak av medlemmer fra Trondheim Symfoniorkester og har spesialisert seg på samtidsmusikk. Ensemblet står bak sine egne konsertserier kalt respons og arena og har blant annet urframført musikk av Bertil Palmar Johansen og Henrik Hellstenius og en Aidsmesse av Truls Waagø og Tale Næss sammen med Trondheim vokalensemble. De har dessuten deltatt på Trondheim Kammermusikkfestival flere ganger. I 2008 ga de ut albumet "Så rart" med barnevers av Inger Hagerup og André Bjerke til musikk av Trygve Brøske. 24. januar 2009 vant de Spellemannprisen 2008 i klassen barneplate for albumet. Negativt verb. Et negativt verb er en type hjelpeverb som former verbenes negasjon gjennom verb-bøyninger. Negative verb er vanlig i finsk, estisk og samiske språk innenfor den uralske språkgruppen. De er også vanlige i japansk og dravidiske språk. Mary Todd Lincoln. Mary Todd Lincoln (født 13. desember 1818, død 16. juli 1882) var gift med Abraham Lincoln, og var USAs førstedame fra 1861 til Lincolns attentat i 1865. Hun var datter av en bankier, Robert Smith Todd, og Elizabeth Parker-Todd. Moren døde da hun var sju år gammel, og hun fikk et vanskelig forhold til sin stemor, Elizabeth «Betsy» Humphreys-Todd, som faren giftet seg med i 1826. Medregnet sine halvsøsken, hadde Mary Todd Lincoln femten søsken. Mary Todd gikk ved velrommérte skoler, snakket fransk flytende, og studerte dans, drama og musikk. Hun hadde alltid en morsomhet på lur, og en livlig personlighet gjorde henne ganske populær. Hun hadde et eksplosivt temperament, og var kranglete av natur, og var mentalt ustabil i perioder. Hun var særlig plaget av migreneanfall. Noen historikere og psykologer har foreslått at hun kan ha lidd av schizofreni, men en slik diagnose eksiserte ikke i hennes samtid, og en diagnose satt så lenge etter hennes død kan ikke være helt sikker. Hun ble i 1842 gift med Abraham Lincoln, som på den tiden var advokat i Springfield i Illinois. Mary og Abraham fikk sønner sammen, men bare Robert Todd Lincoln nådde voksen alder. Hun fikk etterhvert et noe anstrengt forhold til Robert, da han fikk henne inn på psykriatisk sykehus og hvilehjem for en periode, etter at hun hadde lidd av mental ustabilitet over lengre tid. Harry Johnston (fotballspiller). Henry «Harry» Johnston (født 26. september 1919 i Manchester, død 12. oktober 1973 i Manchester), var en engelsk fotballspiller- og trener, mest kjent for sine år som spiller for Blackpool og som trener for Reading. Han spilte i hele sin karriere som profesjonell for Blackpool, og ble i 1951 kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year. Han spilte hovedsakelig i forsvar, men ble av og til benyttet som spiss når det trengtes. Han skrev under lærlingkontrakt med Blackpool som 15-åring, og fikk sin debut for klubben tre år senere, den 20. november 1937. Som alle andre i sin generasjon gikk han glipp av mange gode år som spiller på grunn av annen verdenskrig, men etter krigen var han en av Blackpools viktigste spillere i klubbens glansperiode på slutten av 1940-tallet og på 1950-tallet. Johnston ble valgt til lagkaptein, og ledet klubben til finalen i FA-cupen tre ganger, i 1948, 1951 og i 1953. De første to finalene tapte Blackpool, men i 1953 ble han den hittil eneste kapteinen for Blackpool som har løftet FA-cuptroféet da de slo Bolton i den berømte "Matthews-finalen". Han spilte totalt 398 ligakamper for Blackpool og scoret 11 mål. Han fikk bare ti landskamper for, noe som kan forklares med at han spilte på samme posisjon som legenden Billy Wright. Etter karrieren som aktiv spiller ble han i 1955 ansatt som trener for Reading, en jobb han hadde i sju sesonger. Harry Johnston døde i sitt hjem i Manchester i 1973, bare 54 år gammel. Paul Tisdale. Paul Tisdale (født 14. januar 1973 på Malta) er en tidligere profesjonell fotballspiller og nåværende hovedtrener for Exeter City FC. Sveits under Sommer-OL 1900. Sveits under Sommer-OL 1900. Seksten sportsutøvere fra Sveits, femten menn og en kvinne, deltok i fire sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Sveits kom på femte plass med seks gull- to sølv og en bronsemedalje. OL-troppen besto av åtte skyttere, tre fektere, tre seilere hvorav en kvinne og en turner. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Medaljevinnerne. Lérina, vant en gull og en sølvmedaje Ʉ. og ("U" med en strek gjennom) er en bokstav av det latinske alfabetet som brukes på flere språk. Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet der den representerer en trang, midtre, rundet vokal. I Unicode kodes ʉ som U+0244 (Ʉ) og U+0289 (ʉ). U 10 Paul Merson. Paul Charles Merson (født 20. mars 1968 i Harlesden i London), er en engelsk tidligere fotballspiller og trener, mest kjent for sin tid som spiller for Arsenal. Han var en teknisk god angrepsspiller, og ble i 1989 kåret til PFA Young Player of the Year. Han spilte 21 landskamper for og scoret tre mål. Merson skrev under lærlingkontrakt med Arsenal i 1984, og debuterte for klubben 22. november 1986. Han ble straks en av de viktigste spillerene i Arsenals suksessrike lag på 1980- og 1990-tallet. Merson uttalte i 1994 at han var avhengig av gambling, alkohol og kokain, og var fra november 1994 til februar 1995 på et avrusnings-senter. I 1997 ble Merson noe overraskende solgt til Middlesbrough, som da befant seg i nest øverste divisjon, for 5 millioner pund. Dette var rekord for overganger til en engelsk klubb utenfor Premier League. Paul Merson spilte totalt 327 ligakamper og scoret 78 ligamål for Arsenal. Etter kort tid hos Middlesbrough mente han at det ikke var noe bra miljø for han i klubben. I følge Merson var det en usunn «gambling-kultur» i klubben, og han ønsket seg vekk. Men han gikk senere bort fra denne forklaringen, og fortsatte i klubben til høsten 1998. Etter 48 kamper og 12 mål i ligaen for Middlesbrough, ble han så kjøpt opp av Aston Villa for 6,75 millioner pund, og her ble han i fem år og spilte 117 kamper i ligaen og scoret 18 mål. I 2002 gikk han gratis til Portsmouth og hjalp klubben til opprykk til Premier League i 2002-03-sesongen. Merson mente han var for gammel til spill på øverste nivå, og forlot klubben etter 45 kamper og 12 mål. Han gikk til Walsall sommeren 2003, men i februar 2004 la han seg inn på et behandlingssenter for spillegalskap. Et par måneder senere var han tilbake i Walsall, nå som spillende trener. Denne jobben hadde han fram til han ble sparket den 6. februar 2006 grunnet dårlige resultater. En måned senere annonserte Paul Merson at han la opp som fotballspiller. Merson har i det siste jobbet som fotballekspert for fjernsynskanalen "Sky Sports". Ɏ. og ("Y" med strek gjennom) er en bokstav som brukes i lubuagan kalinga-språket i Filippinene. Bokstaven opptrer aldri i begynnelsen av et ord, så den opptrer nesten utelukkende som minuskel. I Unicode kodes ɏ som U+024E (Ɏ) og U+024F (ɏ). ¥ (Y med to streker gjennom) brukes som symbol for både japansk yen og kinesisk yuan. Y 10 Tony Cottee. Anthony Richard «Tony» Cottee (født 11. juli 1965 i Plaistow i London), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos West Ham, Everton og Leicester. Han ble i 1986 kåret til PFA Young Player of the Year. Han spilte sju landskamper for. Han debuterte som profesjonell spiller for West Ham 1. januar 1983 og ble raskt en viktig mål-scorer for klubben. På 212 ligakamper ble det 92 mål. Han ble i 1988 den dyreste spilleren i en overgang mellom engelske klubber da han gikk fra West Ham til Everton for 2,2 millioner pund. Han startet ganske godt for Liverpool-klubben med hat-trick i første kamp. Cottee ble i Everton til 1994 da han etter 184 ligakamper og 72 mål gikk tilbake til West Ham. Han ble her i to år før han reiste til Malaysia for å spille en sesong for "Selangor". Han spilte 68 ligakamper og scoret 24 mål for West Ham denne andre perioden, noe som gir en total på 280 ligakamper og 116 mål for klubben. Han kom tilbake til England og spilte tre år for Leicester hvor han var med på å vinne Ligacupen i 2000. Cottee spilte fem kamper på utlån for Birmingham i denne perioden. Han gikk så til Norwich som spillende trener i september 2000, men forsvant allerede 31. oktober, knappe to måneder senere. Han tok så over som spillende trener for Barnet, men det gikk ikke så bra her heller, og han forlot Barnet 16. mars 2001. Uken etter signerte han for Millwall og ble dermed en av få spillere som har spilt for forskjellige klubber i alle fire divisjoner i England. Han spilte en sesong for Millwall før han la opp. Tony Cottee jobber nå som fotballkommentator for fjernsynskanalen "Sky Sports". Paul Walsh. Paul Anthony Walsh (født 1. oktober 1962 i Plumstead i London), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Liverpool og Tottenham. Han ble i 1984 kåret til PFA Young Player of the Year. Han spilte fem landskamper for og scoret ett mål. Walsh begynte sin karriere hos Charlton der han debuterte 16 år gammel. Han ble raskt fast på laget, og ble som 19-åring kjøpt opp av Luton for 400 000 pund i juli 1982. Her gjorde han seg bemerket som en rask og teknisk god angrepsspiller. I mai 1984 ble han kjøpt opp av Liverpool for 700 000 pund, og fant seg straks til rette i sin nye klubb. I 1985 spilte han i finalen i Europacupen på Heysel stadion som Liverpool tapte. Han ble ligamester med klubben i 1985-86. Han spilte også i Ligacupfinalen i 1987 som Liverpool tapte for Arsenal. Etter mange skader og press på Liverpool-trener Kenny Dalglish for å skaffe "store navn" til klubben, ble han etter 77 ligakamper og 25 mål solgt til Tottenham i februar 1988 for 500 000 pund. Her var han med på å vinne FA-cupen i 1991. Han ble i denne perioden utlånt til Queens Park Rangers ved et par anledninger. Han spilte 128 ligakamper og scoret 19 mål for Tottenham før han i juni 1992 gikk til Portsmouth. Her ble han en kult-helt og klubbens supportere likte ikke at han ble solgt etter bare 73 kamper og 14 mål for klubben. Manchester City betalte i 1994 750 000 pund for ham, og sammen med Uwe Rösler ble han en helt også for de blå i Manchester. Citys supportere ble like sjokkert som Portsmouth-fansen da han som en del av en byttehandel året etter gikk tilbake til Portsmouth. Her spilte han bare 21 kamper før skader gjorde at han måtte gi seg som fotballspiller i 1996. Paul Walsh har etter spillerkarrieren jobbet med kamp-analyse under fotballsendingene til både ITV og "Sky Sports". Lucien Lévy-Bruhl. Lucien Lévy-Brühl (19. april 1857 – 13. mars 1939) var en fransk filosof, sosiolog og antropolog, skolert i filosofi og som gjorde bidrag i de da nye og vordende fagene sosiologi og etnologi. Hans primære studiefelt var primitiv mentalitet. Lévy-Brühl var født i Paris. Han studerte filosofi ved Poitiers og Amiens før han begynte på Universitet i Paris for å ta sin doktorgrad i 1884. I 1896 ble han professor i historien til moderne fransk filosofi i Sorbonne. Hans forskningsarbeid begynte i 1890 med en bok om tysk filosofi fra Gottfried Wilhelm von Leibniz, og utga en bok om den franske filosofen Auguste Comte i 1900. En bok om etikk og moralfilosofi i 1902 markerte begynnelsen på hans antropologiske interesser. Lévy-Brühl innså umuligheten av en absolutt etikk ettersom de ulike kulturene ikke hadde sammenlignbart tenkesystemer. Han etterlyste en vitenskapelig forskning på moralsystemer, også primitive, og ble den første antropologen som adresserte komparativ kognisjon. I hans verk "Les fonctions mentales dans les sociétés inférieures" ("Hvordan innfødte tenker", 1910) fremmet Lévy-Brühl to grunnleggende menneskelige tenkemåter, en «primitiv» og en «vestlige». Det primitive sinn skiller ikke mellom det overnaturlige fra den reelle virkelighet, men benytter isteden «mystisk deltakelse» for å manipulere verden. I henhold til Lévy-Brühl adresserer det primitive sinn ikke selvmotsigelser, mens i kontrast benytter det vestlige sinnelag spekulasjon og logikk. Som mange andre teoretikere i sin tid trodde Lévy-Brühl på en historisk og evolusjonær teleologi (om prosessers hensikt) som førte fra det primitive sinnelag og til det vestlige sinnelag. Lévy-Brühl ble kritisert av Edward E. Evans-Pritchard som argumenterte at det primitive sinn faktisk adressert selvmotsigelser, men gjorde det på en annen måte. Matthias Sammer. Matthias Sammer (født 5. september 1967 i Dresden) er en tysk tidligere fotballspiller og senere fotballtrener. Han er mest kjent fra sin tid som spiller for Borussia Dortmund. Han ble i 1996 kåret til Årets spiller i Europa. Han spilte totalt 74 landskamper, hvorav 23 for Øst-Tyskland og 51 for. Han var lagkaptein på det tyske landslaget som vant fotball-EM 1996. Spillerkarriere. Fra 1987 til 1990 spilte Sammer for Dynamo Dresden, der han var med på å vinne to Oberligamesterskap. Sammer scoret Øst-Tysklands siste landslagsmål før sammenslåingen av de to tyske forbundene. Han var en av de første øst-tyskerene som gikk til en stor vest-tysk klubb etter gjenforeningen i 1990 da han gikk til VfB Stuttgart hvor han var med på å vinne Bundesliga i 1992. Senere gikk han til Inter Milan hvor han spilte en sesong, før han returnerte til Tyskland for å spille for Borussia Dortmund. Her ble han den store stjernen, og var med på å vinne Bundesliga i 1995 og 1996, samt UEFA Champions League i 1997. En kneskade satte en stopper for hans aktive karriere etter 1998-sesongen. Trenerkarriere. I 2000 ble han trener for Borussia Dortmund, og laget vant Bundesliga i 2002. Han var trener for VfB Stuttgart i sesongen 2004-05. Den 1. april 2006 skrev han en 5-års kontrakt med det tyske fotballforbundet, der han har stillingen som "teknisk direktør". Jobben går ut på å koordinere talent-utvikling og treningsmetoder for alle alderstrinn på det tyske fotball-landslaget. Sammer skal også utarbeide taktiske systemer som skal brukes av alle landslagene. Bildende Kunstnere i Bærum. Bildende Kunstnere i Bærum (BKIB) er foreningen for de profesjonelle billedkunstnere som er bosatt i kommunen. BKIB har eksistert siden 1970-tallet og har ca. 65 medlemmer. Foreningen har årlige medlemsutstillinger og har stilt ut på Henie Onstad Kunstsenter, Bærum Kulturhus, Bærum Kunstforening, med flere. Igor Belanov. Igor Ivanovitsj Belanov (russisk: "Игорь Иванович Беланов", ukrainsk: "Ігор Іванович Беланов" – "Ihor Ivanovytsj Belanov"; født 25. september 1960 i Odessa i Ukraina, daværende Sovjetunionen), er en sovjetisk og ukrainsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Dynamo Kiev og Borussia Mönchengladbach. Han ble kåret til Årets spiller i Europa i 1986. Belanov spilte for "SKA Odessa" (1979–80), "FC Chernomorets Odessa" (1981–84) og Dynamo Kiev (1985–89), hvor han var med på å vinne Cupvinnercupen i 1986. I 1989 fikk Belanov klarsignal til å spille i utlandet, og flyttet til Vest-Tyskland der han fikk kontrakt med Borussia Mönchengladbach. Han debuterte i Bundesliga den 4. november 1989. Etter bare 24 kamper og fire mål for klubben, flyttet han til 2. Bundesliga-laget Eintracht Braunschweig der han debuterte 27. april 1991 og han scoret 13 mål på 38 kamper. I 1995 flyttet han tilbake til Ukraina og til hans tidligere klubb "FC Chernomorets Odessa" hvor han spilte sesongen 1995-96, og avsluttet karrieren hos "Metalurh Mariupol" i 1996-97 sesongen. Belanov spilte 33 landskamper for Sovjetunionen og scoret åtte mål. Etter spillerkarrieren har han prøvd seg med varierende hell som trener/klubb-eier i Sveits, og eier i dag "Igor Belanovs fotballskole" i Odessa. Josef Masopust. Josef Masopust (født 9. februar 1931 i Most i daværende Tsjekkoslovakia) er en tsjekkoslovakisk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Dukla Praha og på landslaget til. Han spilte 63 landskamper og scoret ti mål. Han er på listen som en av verdens 125 beste nålevende spillere valgt av Pelé. I 1962 ble han kåret til Årets spiller i Europa. Han startet i den lokale klubben "FK SIAD Most", og han gikk som 19-åring til "FK Teplice" i den tsjekkoslovakiske topp-divisjonen. I 1952 ble han oppdaget av "Dukla Praha" hvor han var med på å vinne åtte seriemesterskap. Masopust ledet Tsjekkoslovakia fram til finalen i VM i fotball 1962 mot hvor de tapte, men Masopust ga Tsjekkoslovakia en 1-0 ledelse. Etter spillerkarrieren har han vært trener i blant annet Belgia og Indonesia samt for "Zbrojovka Brno" i Tsjekkoslovakia og det tsjekkoslovakiske landslaget. Omar Sívori. Enrique Omar Sívori (født 2. oktober 1935 i Buenos Aires, død 7. februar 2005 i Buenos Aires) var en argentinsk fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Juventus og SSC Napoli i Italia. Han spilte også for River Plate i Argentina. Han spilte landskamper for både (19 kamper og ni mål) og (ni kamper og åtte mål). Han ble kåret til Årets spiller i Europa i 1961. Han spilte for det suksessrike Juventus-laget på 1960-tallet, og var med på å vinne Serie A tre ganger. Han er av Pelé valgt som en av verdens 125 beste spillere. Han er i etterkant blitt kalt "1960-tallets Maradona". Etter spillerkarrieren var han trener for flere klubber i Argentina, og var i tiden 1972 til 1974 landslagstrener for Argentina. Han døde i 2005 av bukspyttkjertelkreft. Stortokyo. Stortokyo er et område i Japan, som består av største delen av prefekturene Chiba, Kanagawa, Saitama og Tokyo (som står i sentrum). På japansk blir det kalt ved flere navn, for eksempel "Tokyo-ken", "Shuto-ken" og "Itto Sanken", eller det som er mest brukt, "Minami-Kanto" (Sør Kanto). I 2005 var folketallet anslått å være 35.327.000 innbyggere, noe som gjorde det til største storbyområde i verden. Ettersom størrelsen er omtrent 13.500 km², betyr det at tettheten er 2.617 personer/km². Stortokyo er nummer to i verden hva angår bebygd jordflate, nemlig 7.800km² (bare New York-området er større med sine 8.700 km²). Luis Suárez Miramontes. Luis Suárez Miramontes (født 2. mai 1935 i La Coruña), er en spansk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent fra sin tid som spiller for Barcelona i Spania og Inter Milan i Italia. Han ble i 1960 kåret til Årets spiller i Europa. Han spilte 32 landskamper for og scoret 14 mål. Suárez var midtbanespiller for Deportivo de La Coruña, "CD España Industrial", FC Barcelona, Inter Milan, Sampdoria og det spanske landslaget. Hans presise pasninger og knallharde skudd hjalp også Spania å bli Europamester i fotball i 1964. Han la opp som spiller i 1973. Han har etter spillerkarrieren vært trener for en rekke spanske og italienske klubber. I tillegg har han vært landslagstrener for Spania, blant annet under VM i fotball 1990. Han er for tiden ansatt som talenspeider for Inter Milan. Chiba (Chiba). er en japansk by og hovedstad i Chiba prefektur. CONCACAF's Women's Championship 1991. CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Championship) i 1991 var den første turneringen fot kvinnelandslag knyttet til CONCACAF. Enda det var en uoffisiell konkurranse, var det også kvalifisering til VM samme år. Vinneren ble kvalifisert til VM. Vinneren ble USA. Turneringen ble spilt i Port-au-Prince i Haiti. CONCACAF's Women's Championship 1993. Konkurransen besto av et gruppespill der alle lag møtes én gang. Blindernveien skole. Blindernveien skole er en skole for barn med språkvansker og sammensatte lærevansker fra hele Oslo fra 1. til 4. trinn. Skolen startet i 1958 som en skole og et barnehagetilbud for barn med cerebral parese. Nederland under Sommer-OL 1900. Nederland under Sommer-OL 1900. Trettiseks sportsutøvere fra Nederland, alle menn, deltok i seks sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Nederland kom på attende plass med en sølv- og tre bronsemedaljer. OL-troppen besto av tretten roere, åtte skyttere, seks bueskytere, fire svømmere, tre seilere, en fektere og en fotballspiller. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Medaljevinnerne. François Brandt og Roelof Klein med den franske gutten som var styrmann Den demokratiske republikken Kongos kvinnelandslag i fotball. Den demokratiske republikken Kongos kvinnelandslag i fotball representerer Den demokratiske republikken Kongo ("fra nå av omtralt som Kongo, Republikken Kongo blir omtalt som Republikken Kongo") i internasjonal fotball. Kongo deltok for første gang i mesterskapssammenheng med Afrikamesterskapet ved å kvalifisere seg på walkover til mesterskapet i 1998. Det gikk overraskende bra i mesterskapet. Kongo kom i gruppe med Nigeria, Marokko og Egypt. Kongo tapte mot Nigeria, men spilte uavgjort mot Marokko og vant mot Egypt, og kom videre på målforskjell til semifinalen. Der ble det stopp etter at Ghana slo dem 4-1. I bonsefinalen møtte de Kamerun, og greide uavgjort etter ekstraomganger og seier etter straffespark. Denne bronsemedaljen er landslagets største bedrift. Kongo trakk seg fra kvalifiseringen til mesterskapet i 2000, og kom til andre kvalifiseringsrunde, der de tapte for Angola i mesterskapet i 2002. Kongo trakk seg igjen til kvalifiseringen til mesterskapet i 2004, noe som skapte en bisarr situasjon ettersom deres motstandere, Gabon også trakk seg. Ved å møte opp hadde en av dem automatisk kvalifisert seg. I stedet kom Mali med til mesterskapet som beste taper. Nettopp Mali møtte Kongo igjen i gruppespillet i mesterskapet i 2006, som Kongo kvalifiserte seg til på bekostning av Zambia og Senegal. I tillegg til Mali, besto gruppen av Kamerun og Ghana. De to sistnevnte kom videre, på tross av at Kongo tok sitt eneste poeng ved å spille uavgjort mot Kamerun. Kongo kvalifiserte seg ikke til mesterskapet i 2008, ettersom de tapte andre kvalifiseringsrunde mot Republikken Kongo. Kongo tapte også kvalifiseringen til OL i 2008 mot Ghana. Noter. Kongo Demokratiske republikken Bestum skole. Bestum skole er en barneskole i Oslo bygget i 1921. Skolen ligger på Ullern, et lite stykke nord for Bestum. Skolen har rundt 500 elever. I 2008/2009 var skolen under utvidelse/ombygging, og elevene var i byggeperioden plassert i paviljonger på Blokkajordet. Etter at arbeidene var avsluttet, ble skolen innviet på ny 10. juni 2010. Brannfjell skole. Brannfjell skole i Oslo ligger i den sørlige utkanten av Ekebergsletta, med adresse Ekebergveien 111. Dette er på den tidligere marka til Store Ekeberg gård. Skolen ble bygget som ungdomsskole i forbindelse med overgangen til 9-årig grunnskole i Oslo, og sto ferdig i 1972. Skolen tar primært inn elever fra barneskolene Ekeberg, Bekkelaget og Nedre Bekkelaget. Inntaksområdet strekker seg fra Malmøya i sør-vest til Ryenbergveien og Baglerfaret i nord-øst, og omfatter også en liten del av bydel Gamle Oslo. Nærmeste nabo til skolen er KFUM-hallen, som brukes av skolen til gymsal. Skolens satsingsområder (2010) er elevenes sosiale kompetanse og psykiske helse, samt oppfølging av elever med fravær som kan knyttes til mistrivsel. Skolens kantine er en elevbedrift som klassene driver på omgang. Dette gir inntekter til eksempelvis klasseturer. Videre har skolen bibliotek som er heltids bemannet med faglært bibliotekar. Skolen deltar fra tid til annen i eksterne prosjekt og konkurranser. I forbindelse med Oslos 1000års jubileum i 2000, vant skolen førstepris i en konkurranse med elevbilder fra 9. klasse. Bogstad skole. Bogstad skole er en barneskole som ligger på Bogstad i Oslo, like ved Bogstadvannet. Skolen ble innviet i 2005 etter lang tids prosjektering, og ble Norges første OPS-skole. Oslo kommune leier bygget av Veidekke i 25 år før det overtas av kommunen. Bogstad skole er en såkalt baseskole med omlag 400 elever fra 1-7. trinn, og det er aldersblandede grupper med to alderstrinn per gruppe. Aldersblandingen oppheves fra høsten 2011. Khleang. Khleangene er to bygninger med ukjent formål på østsiden av Royal Square i Angkor Thom, Kambodsja. De ligger like bak Prasat Suor Prats tolv tårn, atskilt av den kongelige ruten som går fra palasset til Seiersporten. De er orientert langs nord-sør aksen. De to ble ikke bygget på samme tid – den nordlige bygningen (Nord Khleang) ble bygget under kong Jayavaraman og den sørlige (Sør Khleang) under hans etterfølger Suryavarman I. De har likevel samme design (selv om Sør Khleang er litt smalere). De har gitt sitt navn til Khleangstilen, som er preget av relativt enkle lintler med en sentral Kala. Andre bygninger i denne stilen er Phimeanakas og Ta Keo. Bygningene. Khleangene er rektangulære sandsteinsbygninger rett overfor Elefantterrassen, bak Prasat Suor Prat. "Khleang" betyr "lager", men dette er et moderne navn og det er lite sannsynlig at dette var funksjonen de hadde. En innskripsjon skåret inn i døråpning på en av Khleangene indikerer at de kan ha fungert som mottakelsesområder eller bolig for å besøke adelsmenn og ambassadører. Nord-Khleang ble bygget i tre under Rajendravarman II og deretter ombygd i stein ved Jayavaraman V, trolig før byggingen av Sør-Khleang. Blandede lag under Sommer-OL 1900. Blandede lag under Sommer-OL 1900'". Under de første olympiske leker var det tillatt med lag med utøvere fra ulike nasjoner. IOC har kategorisert blandede lag ("mixed team") med landskoden ZZX. Under Sommer-OL 1900 var flere av lagene som vant medaljer blandede lag. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1900 Storbritannia under Sommer-OL 1900. Storbritannia under Sommer-OL 1900. 102 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i atten sporter under de andre olympiske leker 1900 i Paris. Storbritannia kom på tredje plass med medaljefordelingen femten gull-, seks sølv- og ni bronsemedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. Medaljevinnerne. Charlotte Cooper, olympisk mester i tennis Brødrene Laurence og Reginald Doherty, olympiske mestere i tennis Petter Mejlænder. Petter Mejlænder (født 1. mai 1952) er en norsk journalist, forfatter og oversetter. Petter Mejlænder har arbeidet som frilansjournalist for flere redaksjoner. Han debuterte som forfatter med sin egen bok "Ut – et mytisk livsløp" i 1976 og oversatte bøker fra tysk av psykiateren Wilhelm Reich og forfatteren Hermann Hesse. Mejlænder har også vært litteratur- og teaterkritiker. Fra 1980 arbeidet Petter Mejlænder i Statens informasjonstjeneste og fra 1987 som informasjonssjef for flere regjeringer, blant annet som den første lederen for Regjeringens kriseinformasjonsenhet (Kriseinfo). Mejlænder var fra 1991 til 2000 ansatt som journalist i NRK P2, radioens kulturkanal, der han særlig arbeidet med kulturnyheter og egne programmer, deriblant Kulturbeite, Kulturnytt og Kulturdebatt. Mejlænder arbeidet også i nyhets- og aktuaitetsprogrammene Dagsnytt, Søndagsavisa og Ukeslutt. Mejlænder var redaktør for avisa Den nye staten, og har i flere år holdt taler for Human-Etisk Forbunds navnefestarrangementer. Petter Mejlænder bor i Bærum sørvest for Oslo. Arkitektenes Linjeforening. Arkitektenes Linjeforening (ALF) er linjeforeningen til arkitektstudiet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Historikk. Rent offisielt er ALF en av de yngste linjeforeningene ved NTNU, og ble formelt stiftet 1. mai 2007. Likevel har ALF røtter som strekker seg tilbake til de første linjeforeningene ved Norges Tekniske Høgskole. St. Arnoldi Broderskab ble stiftet 1. desember 1913, og var med dette den andre linjeforeningen ved NTH, etter byggingeniørstudentenes linjeforening, HM Aarhønen, som ble stiftet tidligere samme år. I følge historieboken "N.T.H. femti år" er «Broderskabets historie [bygget] i stor utstrekning på myter og sagn». Det man i midlertid vet er at Broderskabet (senere St. Arnoldi Broderskab) ble stiftet 1. desember 1913. Studentene ved arkitektlinjen fant det påkrevet å ha en egen forening hvor man kunne møtes til foredrag og diskusjoner om faglige spørsmål, og hvor man kunne knyttes nærmere sammen som kamerater under selskapelig samvær. Broderskabet produserte også et håndskrevet tidsskrift, som skulle utkomme med et nummer til hvert møte i linjeforeningen: «Akhantusbladet springer ut paa hvert møte». Broderskabet eksisterte i velgående form helt frem til 1970-tallet. Omstendighetene rundt nedleggelsen av Broderskabet er noe uklare. Det er hevdet at man så seg nødt til å legge ned linjeforeningen etter noen uheldige episoder under en opptaksprøve. Helt sikkert er det i alle fall at 70-tallets radikale holdninger falt linjeforeningskulturen tungt for brystet. Plutselig var det ikke lenger rom for kappekledde broderskap med hemmelige seremonier. På 80-tallet tok interessen rundt St. Arnoldi Broderskab seg noe opp igjen, men den gamle linjeforeningen nådde aldri de samme høyer. Siden den gang har linjeforeningen gått under ulike navn, blant annet Linjeforeningen A på 1990-tallet, og dagens "Arkitektenes Linjeforening" siden 2007. Broderskabet eksisterer i dag som Arkitektenes Linjeforenings Alumiforening for avgåtte styremedlemmer. St. Arnoldi Broderskab feirer sitt hundreårsjubileum 1. desember 2013, mens Arkitektenes Linjeforening feiret sine beskjedne fem år våren 2012. Formål. ALFs fremste oppgave er å bidra til det sosiale miljøet ved arkitektstudiet. Dette gjøres ved å arrangere fester, turer, fadderuke m.m. I tillegg arrangerer linjeforeningen ulike former for kurs og workshops, og bidrar til kontakt med næringslivet i form av bedriftspresentasjoner. Organisasjon. Linjeforeningen styres i det daglige av et hovedstyre, bestående av leder, nestleder, sekretær, PR-ansvarlig ("blæstesjef"), økonomiansvarlig, immatrikuleringsansvarlig ("faddersjef") og sponsoransvarlig. I tillegg kommer seks undergrupper; henholdsvis for kursvirksomhet (Kurs), fester (Festgruppen), bedriftspresentasjoner/næringslivskontakt (BedPres), kor (HUSkoret), turgruppe (arkitekTUR) og Arkitekthjelpen. Årsmøtet/generalforsamlingen er ALFs høyeste organ, hvor alle medlemmer har stemmerett. Skiboli. Som de fleste linjeforeninger ved NTNU har også Arkitektenes Linjeforening en egen studentkro. Arkitektenes Linjeforenings studentkro er Skiboli, et lite hus på Gløshaugen. Her arrangeres fester, gjesteforelesninger og andre sammenkomster. Günter Wallraff. Günter Wallraff (født 1. oktober 1942 i Burscheid i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) er en tysk journalist og forfatter. Han ble på 1970- og 80-tallet kjent for en rekke samfunnskritiske og avslørende dokumentarromaner og reportasjer fra tysk arbeidsliv. For å få førstehåndskjennskap til arbeidsmiljøet i deler av tysk industri, blant annet blant fremmedarbeidere, tok han selv arbeid der, men under dekknavn og iført forkledning. Denne metoden for undersøkende journalistikk har siden gitt opphav til blant annet verbet «å wallraffe», det vil si «å arbeide journalistisk under falsk identitet». Arbeidsmåten har både fått tilhengere og blitt kritisert som uetisk. Vennen Heinrich Böll sier at Wallraff «underkaster seg en situasjon». Etter noen måneder i Bundeswehr fikk han følgende sluttattest: "Ubrukelig i krig og fred". Wallraff har levd både som tyrkisk fremmedarbeider og som somalier i Tyskland. I juni 2007 offentliggjorde han et manifest, "Til forsvar for meningsfriheten", der han og andre gav uttrykk for at fri debatt var avgjørende for muslimers integrasjon i det tyske samfunnet. Han skrev i januar 2007: «"Muslimer i Tyskland må nå overbevisende dokumentere at deres frihet og menneskelighet er avgjørende for dem, og at terroren som kommer fra islam, er fienden deres."» Wallraff har også avslørt Lidl-kjedens behandling av sine ansatte. Paul Tage Halberg. Paul Tage Halberg (født 1944) er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Han er historiker med fagprofil innen nyere norsk historie, historiske kilder i forskning og undervisning, historie som et dannelsesfag i skolen, tema- og prosjektarbeid med historie som regifag i relasjon til andre skolefag. Halberg har skogbrukshistorie, norske skogsbygder og skogen som en pedagogisk ressurs som sitt særlige forskningsfelt og har gitt ut flere bøker om emner relatert til dette. Statens informasjonstjeneste. Statens informasjonstjeneste, forkortet SI, var en sentral fagetat for offentlig informasjon i den norske staten. SI ble opprettet i 1965. I 2000 lanserte SI nettstedet Odin.dep.no (Offentlig dokumentasjon og informasjon i Norge, fra 2007 omdøpt til regjeringen.no). I 2001 ble SI ble slått sammen med Statskonsult, som fra da av ble et statseid aksjeselskap for kommunikasjon og forvaltningsutvikling. Marte Elden. Marte Elden (født 4. september 1986) er en norsk langrennsløper fra Namdalseid som representerer Henning Skilag. Hun er søster av langrennsløperen Mari Elden. Hennes far, Eivind Elden, er tremenning av de tidligere kombinertløperne Trond Einar Elden og Bård Jørgen Elden. Karriere. Elden var svært god som junior og ble juniorverdensmester i skiathlom i 2005 og stafettverdensmester i 2006. Hun debuterte i verdenscupen på Beitostølen 19. november 2005. Hun ble nummer ni på 11 etter å blitt nummer to på den avsluttende etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme. I verdenscupen 2010-2011 endte hun på 20.plass sammenlagt. Risto Holopainen. Risto Holopainen (født 2. juni 1970 i Sverige) er en svensk musiker og komponist innen samtidsmusikk bosatt i Oslo. Han ga 24. september 2008 ut albumet "Garbage Collection" på MERE records. For albumet fikk han Spellemannprisen 2008 i den nye opphavsmannprisen årets samtidskomponist. Victoria Park (Hartlepool). Victoria Park er hjemmebanen til Hartlepool United. Stadionanlegget har fire separate tribuneseksjoner; Town End, Camerons Brewery Stand, Cyril Knowles Stand og Rink End. Town End er ståtribunen bak det ene målet, hvor den mest trofaste fanskaren holder til. Denne seksjonen ligger nærmest byen. Camerons Brewery Stand og Cyril Knowles Stand er standard sittetribuner for hjemmesupportere Rink End er bortetribunen. Tilskuerkapasiteten på Victoria Park er 7 691. Tilskuerrekorden er 17 264 fra et FA-Cup-oppgjør mot Manchester United i 1957. Høyeste tilskuertall med dagens tribuneanlegg er 7 784 som møtte opp da Hartlepool United møtte Leeds United til seriekamp 2. juledag 2007. Sergej Gontsjar. "For den ukrainske syklisten, se Serhij Hontsjar" Sergej Viktorovitsj Gontsjar (Russisk: Сергей Викторович Гончар, født 13. april 1974 i Tsjeljabinsk, USSR) er en russisk ishockey-back og en alternativ kaptein for Pittsburgh Penguins i National Hockey League. Han har også spilt for Washington Capitals og Boston Bruins. Karriere. Sergej Gontsjar startet sin profesjonelle karriere i 1991 med Traktor Tsjeljabinsk i den Russiske Super Ligaen. Han spilte også to sesonger for Moskva Dynamo. Gontsjar ble draftet i første runde, som nr. 14 totalt, til Washington Capitals i NHL Entry Draft 1992. Han startet sin karriere i Nord-Amerika i 1994, der han spilte i to sluttspillkamper for Capitals' AHL lag, Portland Pirates. Han fortsatte med Portland i 1994–95, før han gjorde sin NHL debut, med Capitals, den 7. februar 1995 mot Buffalo Sabres. Han spilte 31 kamper totalt under den lockout-forkortede 1994–95 sesongen. Året etter, i sin første hele sesong i NHL, gjorde Gontsjar 41 poeng, og viste sitt potensial til å bli en effektiv offensiv back. Sergej Gontsjar i aksjon med Pittsburgh Etter en 57 poengssesong og en 67 poengssesong (likt med karrierebeste) i 2000–01 og 2002–03, ble Gontsjar utvalgt til "Second All-Star Team" begge sesonger. Den 3. mars 2004, i sin niende sesong med Capitals, ble Gontsjar byttet til Boston Bruins for Shaone Morrisonn og to draftvalg i NHL Entry Draft 2004. Han avsluttet sesongen med Boston, hadde han samlet opp totalt 58 poeng, og leder over alle backer i ligaen. Mellom 2000 og 2004, noterte Gontsjar mer poeng den noen andre backer med 74 mål og 241 poeng. Under NHL lockouten i 2004-05, returnerte Gontsjar til Russland for å spille for Metallurg Magnitogorsk, der han spilte med de fremtidige lagkameratene Petr Sýkora og Evgeni Malkin. Etter lockouten, signerte Gonchar en 5-årskontrakt verdt $25 millioner med Pittsburgh Penguins den 4. august 2005. I 2006–07, hans andre sesong med Pittsburgh, presterte Gontsjar å tangere karrierebeste med 67 poeng. I tillegg til sine tjenester på isen for "The Penguins", huset Gontsjar også rookien Jevgenij Malkin da han kom fra Russland i Oktober 2006. Jeff Wasserman. Jeffrey Allen Wasserman (født 6. juni 1954) er en amerikansk musiker (mandolin, gitar, fele og vokal) og låtskriver. Han er opprinnelig fra Oyster Bay, New York men bosatt i Norge. Han har siden midt på 80-tallet vært med i det norske bluegrassbandet Gone at Last som ble nominert til Spellemannprisen for debutalbumet "Gone at Last". Han har også vært medlem av trioen Three Blind. Han har bidratt som tekstforfatter og komponist for en rekke norske artister som Dance with a Stranger, Silje Nergaard, Eriksen, Stephen Ackles, Lava, Harpo, Sanne Salomonsen og Knut Reiersrud. For teksten til «Keep her from going to you» fra albumet "Voodoo Without killing Chicken" av Reiersrud ble han nominert til Spellemannprisen 2008 i den nyopprettete opphavsmannklassen årets tekstforfatter. Britain's Got Talent 2008. Sesong 2 av Britain's Got Talent begynte på TV (i Storbritannia, ITV) 12. april 2008 og finalen ble avholdt 31. mai 2008. Hamngatan. Hamngatan er en gate i bydelen Norrmalm i Stockholm. Navnet ble offisielt i 1857. Gata begynner ved Sergels torg og slutter ved Nybroplan. Langs gata finnes Nordiska Kompaniet, Sverigehuset, Kungsträdgården og Norrmalmstorg. Rover Metro. Rover Metro var en bilmodell i supermini-klassen fra den britiske bilprodusenten British Leyland og deres underavdeling Austin Rover Group. Den ble lansert under navnet Austin Mini Metro i 1980, og skulle komplementere Mini i supermini-klassen. I løpet av sitt 18 år lange liv bar Metro mange ulike navn, blant annet Austin Metro, MG Metro og Rover Metro. Navnet ble skiftet til Rover 100 i 1994, og det fantes også varebilutgaver kalt Morris Metro og Metrovan. Ved lanseringen ble Metro solgt som en Austin. Fra 1982 av ble MG-utgaver tilgjengelig i tillegg, og fra 1990 til produksjonsslutt i 1994 ble bilen kun solgt under Rover-navnet. Til tross for at den nye Rover 200 (introdusert i 1995) opprinnelig var utviklet som en erstatter for Metro ble den ikke markedsført som dette etter lanseringen. En direkte erstatter til Metro i superminiklassen kom ikke før i 2004, da Rover CityRover ble lansert. Rover Metro, da kalt Rover 100, ble omsider tatt ut av produksjon i 1998, ironisk nok to år før Mini som den opprinnelig var ment å erstatte. Austin/MG Metro. Den 8. oktober 1980 introduserte British Leyland "Austin miniMetro". Den var ment som en storebror til, og ingen erstatter for, Mini, etter at den tidligere Mini-erstatteren, med kodenavn ADO88, var erstattet av prosjektet "LC8" i 1977. Man hadde bestemt at man ønsket en større bil som var mer effektiv i konkurransen mot de populære supermini-bilene, som Ford Fiesta. Noen av komponentene fra Mini ble benyttet i Metro, blant annet motorer, drivverk og girkasse. Navnet ble valgt etter en spørreundersøkelse mellom ansatte, som kunne velge mellom tre navn – «Match», «Maestro» og «Metro». Da resultatet ble klart protesterte Metro Cammell, produsent av tog og busser, umiddelbart mot bruken av navnet, men saken ble løst ved at British Leyland sa seg enig i å kun markedsføre bilen under navnet miniMetro. Ved lansering ble Metro kalt British Leylands redning, da selskapet var i en svært alvorlig finanskrise og konkursfrykten var stor. British Leylands problemer kunne i stor grad tilskrives utdatert teknologi og gammel design for det meste av modellprogrammet – som et eksempel hadde Mini allerede vært i produksjon i hele 21 år når Metro ble lansert. Austin Allegro var syv år gammel, mens Morris Ital som ble lansert i 1980 i bunn og grun kun var en endret utgave av den ni år gamle Morris Marina. BLs siste helt nye modell var Rover SD1 fra 1976. Allerede lenge før lanseringen var det enorm interesse for modellen. Selskapet valgte å legge lanseringen for forhandlere ombord i et cruiseskip, MS Vistafjord, mens presentasjonen for publikum skjedde på den britiske bilutstillingen med Margaret Thatcher blant publikum. Metro viste seg raskt å være populær blant kundene, og tidlig i produksjonen var den Englands mestselgende bil i småklassen, før den ble forbigått av den oppdaterte Ford Fiesta. I 1982 ble modellprogrammet utvidet til å omfatte Vanden Plas og MG-utgaver. Vanden Plas-utgaven var mer luksuriøs og hadde mer utstyr, mens den noe kraftigere MG Metro 1.3 ble solgt som en sportslig modell. Vanden Plas-utgaven hadde samme motor som MG-varianten fra 1984 av, og blant luksusutstyret i Metro Vanden Plas fant man radio/kassettspiller, elektriske vinduer foran, et endret instrumentpanel med turteller og en lang liste med ekstrautstyr som trippteller, skinninteriør, fjernstyrt bagasjeromsåpning og tåkelykter foran. Rover Metro. Mot slutten av 1987 ble Austin-navnet droppet, og alle logoer ble fjernet fra bilene, som fortsatt ble produsert uten merkenavn, kun modellnavn. I mai 1990 ble bilen relansert under navnet Rover Metro, etter mange oppdateringer samt helt nye motorer. Et nytt karosseri var også designet, men dette ble droppet fordi Rovers nye eiere nektet å finansiere prosjektet. I stedet ble det opprinnelige karosseriet fornyet med nye støtfangere av plast foran og bak, nye forskjermer, nye baklykter og bagasjeluke, frontlykter og panser. Interiøret ble endret med et nytt, rundt instrumentpanel og instrumenter, nytt ratt, nye seter (hentet fra den populære Rover 200-serien), nye dørpaneler og en rekke andre forbedringer. Den generelle byggekvaliteten ble ansett for å være enormt mye bedre enn den tidligere Metro. Etter relanseringen som Rover-modell var Metros byggekvalitet, kjøreegenskaper og driftssikkerhet nå så mye bedre at den igjen klatret til topps i supermini-klassen. Tidlig på 1990-tallet konkurrerte den med langt nyere bilmodeller som Renault Clio, Peugeot 106 og Ford Fiesta. Salget ble utvilsomt hjulpet av at Rover fortsatt ble sett på som et «premiummerke», mens andre premium-produsenter ikke hadde noen modeller i supermini-segmentet. Rover 100. Høsten 1994 droppet Rover Metro-navnet, og erstattet det med et nytt, Rover 100, et navn som allerede hadde blitt brukt i resten av Europa siden relanseringen av modellen i 1990. Bilens komponenter var stort sett de samme som tidligere, men man kunne nå også velge en 1,5-liters dieselmotor hentet fra Peugeot. Eksteriøret ble endret for å skjule bilens alder, sørge for bedre kjøling til motoren og for å få plass til Rovers nye og mindre grill. Dette ble oppnådd gjennom nye støtfangere foran og bak, nye frontlykter, panser og enkelte andre forandringer. En rekke sterkere farger samt mer bruk av kromlister bidro til at bilen virket mer luksuriøs. Interiøret ble oppdatert for å øke kvalitetsfølelsen, men det var ingen forandringer på de grunnleggende komponentene, som ble ansett for å utnytte plassen dårlig og være svært utdatert sammenliknet med de langt mer moderne konkurrentene. I februar 1998 fikk Rover 100 svært dårlige resultater i EuroNCAP krasjtester, og var datidens eneste bil som kun hadde fått én stjerne i passasjer-krasjtesten. Andre supermini-biler fikk på samme tid 2 eller 3 stjerner (av fire). Kupéen fikk svært store skader under frontkollisjonstesten, og resultatene viste en høy risiko for skader på alle førerens kroppsdeler. Disse dårlige resultatene var heller ikke Rover 100s eneste problem, den lå langt bak konkurrentene når det gjaldt byggekvalitet, spesifikasjoner og design, selv om den fortsatt lå godt an når man så på drivstofføkonomi og pris. Etter en fullstendig kollaps i salget trakk Rover modellen fra produksjon, og den 18 år lange produksjonen tok dermed slutt. Modellen fikk ingen direkte etterfølger, selv om Rover 200 fra 1995 opprinnelig var ment som en erstatter for både den tidligere 200-modellen og Rover 100. Begge disse ble solgt parallelt frem til 1998, da Rover 100 gikk ut av produksjon. Etter en facelift og navneendring til Rover 25 i 1999 markedsførte Rover denne som en supermini. Planen var opprinnelig å beholde både 100 og 25 på markedet frem til Rover kunne lansere Metros virkelige etterfølger, en ny MINI, men BMWs kjøp av Rover satte en stopper for disse planene. BMW beholdt MINI-designet, og MG Rovers erstatter for Metro ble dermed Rover 25 samt den nesten identiske MG ZR. Rovers neste bil i superminiklassen skulle komme høsten 2003, med CityRover, en modell med 1,4 liters motor som var bygget sammen med Tata Indica i India. Denne modellen ble langt fra like populær som Metro og Rover 100, og ble ikke inkludert i modellprogrammet etter at Nanjing Automobile kjøpte restene etter MG Rovers konkurs i 2005. Beha-Hedo. Beha-Hedo Industrier AS er et firma som produserer storkjøkkenutstyr for land og sjø. Det har en verdensledende rolle for produksjon av kjøkkenutstyr til skipsfart. Etter eget utsagn var firmaet i 1999 Norges eneste produsent av elektriske apparater for storhusholdning. Det var også blant de ti største firmaene innen utstyr- og tjenesteleveranse til jordbruksvaresektoren. Firmaet holder til på Kjørbekk i Skien, og har opprinnelse i det tidligere firmaet Beha-Hedo AS som ble grunnlagt i 1967. Investoren Jan Kvidaland var i 2007 daglig leder, deleier og styreleder i Beha-Hedo industrier AS. Omsetningen til firmaet var i 2006 på ca kr 70 mill. Bedriften hadde i 1999 vel 40 ansatte. Beha-Hedo har vært sponsor for idrettsklubben Urædd, og har sammen med Beha Elektro bla. sponset klubbens BEHA-stevner. Historie. Beha-Hedo AS var et heleid familieselskap som ble grunnlagt i 1967 av Helge og Dordi Berg-Hanssen som et resultat av delingen av Beha Fabrikker AS i 1967. Beha-Hedo AS drev med produksjon, salg og service av storkjøkken-produkter frem til 1990. Familien Berg-Hanssen opprettet i 1990 et nytt selskap sammen med Tønsbergbedriften Brita Industrier AS. Det nye selskapet fikk navnet Beha-Hedo Industrier AS. Familien Berg-Hanssen solgt seg helt ut i 1991. Selskapets grunnlegger, Helge Berg-Hanssen, døde 24. januar 1993, og hans hustru, Dordi Berg-Hanssen, døde 9. desember 2008. Silje Sprakehaug. Silje Sprakehaug (født 4. februar 1991) er en norsk skihopper som hopper for Vikersund Idrettsforening, Flying Team Vikersund. A-landslagshopper for Norge fra og sesongen 2008/09. Hun tok bronse i Norgesmesterskapet på ski 2008. Silje har deltatt i JR-VM i 2007 (24 plass), 2008 (22 plass) og 2009 (23 plass). Vegard Sklett. Vegard Haukø Sklett (født 10. februar 1986) er en norsk skihopper fra Grong som representerer Grong IL. Karriere. Sklett var lenge en veldig anonym skihopper i ung alder og lå langt bak de beste på sitt alderstrinn. Det var først som andre års junior at han begynte å vise seg fram med enkelte gode renn og han gikk til topps for første gang i norgecupen i Voss i mars 2008. Dette var nok til å bli tatt ut på Team Oslo 2011 våren 2008 og siden den gangen så har pila bare pekt oppover. Sklett deltok første gang i kvalifiseringen til verdenscuprenn i Trondheim 5. og 7. desember 2008, men greide ikke å kvalifisere seg til rennene (50. plass i begge kvalifiseringene). Det første verdenscuprennet han kvalifiserte seg til var i Sapporo i Japan 31. januar 2009, der han ble nummer 24. Per 28. januar 2012 er hans beste individuelle plassering i verdenscupen er en 4. plass fra Sapporo den 28. januar 2012. 10. desember 2011 hoppet han på det norske laget som vant lagkonkurransen i Harrachov. Sklett har vunnet tre renn i kontinentalcupen. Den første seieren kom i storbakken i Sapporo 10. januar 2009, mens den andre kom i Bischofshofen i Østerrike 18. januar samme år. Den tredje seieren kom i Rovaniemi 29. november 2011. Sklett har uoffisiell bakkerekord i Granåsen i Trondheim, hvor han hoppet 145 meter i et norgescuprenn 3. januar 2009 og dermed slo Gregor Schlierenzauer og Simon Ammanns offisielle rekord på 140 meter. Sesongen 12 ble Sklett nummer 16 i verdenscupen sammenlagt og med det nest beste nordmann. Angolas kvinnelandslag i fotball. Angolas kvinnelandslag i fotball representerer Angola i internasjonal fotball. Angola har, i motsetning til mange afrikanske land, aldri tapt med stygge sifre. Det tilhører sjeldenhetene at de taper med mer enn to mål. Angola har en delt tredjeplass fra Afrikamesterskapet i 1995. Angola kvalifiserte seg også til mesterskapet i 2002, der de spilte uavgjort mot Zimbabwe og Sør-Afrika, men tapte for Kamerun med ett mål. Siden har ikke Angola kvalifisert seg til mesterskapet. I kvalifiseringen til OL 2008 kom Angola ikke lenger enn første runde, da de møtte Ghana som vant. Imidlertid kom Angola til finalen i COFASA-cup uten baklengsmål, der de møtte Sør-AFrika. Sør-Afrika vant imidlertid 3-1. Kløe. Kløe (på latin "pruritus") er en ubehagelig følelse som utløser et ønske om eller en refleks til å klø. Den har mange likheter med smerte, og de er begge ubehagelige sanselige opplevelser, men mønsteret i måten man reagerer er forskjellig. Å klø seg lindrer irritasjonen for øyeblikket. Fylkesvei 612 (Nordland). Fylkesvei 612 (Fv612) i Nordland går mellom Bonåsjøen og Styrkesnes i Sørfold kommune og har en lengde på 17,2 kilometer. Veien sto ferdig til Bonåsjøen i 1984 og ble da tilknyttet datidens trasé av europavei 6. Eksterne lenker. 612 Roland Ratzenberger. Roland Ratzenberger (født 4. juli 1960, død 30. april 1994) var en østerriksk Formel 1-fører som omkom på Imola-banen under kvalifiseringen til San Marinos Grand Prix i 1994. Dette var kvalifiseringen til det samme løpet som trippel verdensmester (1988, 90 og 91) Ayrton Senna omkom i etter å ha krasjet inn en vegg i mer enn 300 km/t. Smerte. Smerte, i betydningen fysisk smerte, er en typisk sensorisk (føleorganbasert) opplevelse som kan beskrives som en ubehagelig viten om en skadelig påvirkning eller legemsbeskadigelse. Personer opplever smerte ved forskjellige daglige skader og piner, og nå og da ved mer alvorlige skader og sykdommer. For vitenskapelige og behandlingsformål defineres smerte av International Association for the Study of Pain (IASP) som «en ubehagelig sensorisk eller følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet i former for slik skade». Det skilles mellom akutt og kronisk smerte. Psykologiske faktorer vedrørende smerte. Det man i dag vet om smerte har forandret seg mye i løpet av de siste to århundrene, naturligvis. Rundt 1664 kom en av de første forklaringene på smertemekanismer, fra Descartes som var at smertemekanismen fungerte som i et klokketårn. Om skade inntreffer i foten, vil det gå et direkte signal opp til et smertesenter i hjernen, hvor signalet tolkes. Likt en klokker som trekker i et tau nede i kirken for å ringe med klokkene øverst i tårnet. 
Denne teorien ble videreutviklet av en rekke andre fysiologer og forskere, bl.a Von Frey. 
Von Freys teori tok utgangspunkt i at reseptorer (nerveender/smertelegeme) i huden er spesifiserte til ulike opplevelser av smerte. For eksempel: Krause end-bulbs er kulde-reseptorer, Ruffini ende-organer er varme-reseptorer osv. 
Andre kom etter Von Frey og utviklet teorien videre til et punkt hvor man mente at både reseptorer, nervefibre og nerver var spesifiserte til forskjellige «oppdrag» innen smerte. F.eks; følelsen av varme kommer av fyring i C-fibre, følelsen av kulde kommer av fyring av A-delta fibre.
 Denne teorien kalles i dag den spesifiserte smerteteorien, og det finnes fortsatt mange tilhengere av den teorien; så mange at enkelte lærebøker beskriver den som et faktum og ikke som en teori. Derimot finnes det mange enkle problemer med denne teorien. 
Nyere forskning viser at det i faktum er et klart forhold mellom psykologi og opplevelsen av smerte (fysiologi). Samtidig forklarer heller ikke teorien kronisk smerte eller fantomsmerter. Hvordan kan psykologiske faktorer endre opplevelsen av smerte? I 1965 presenterte Ronald Melzack og Patrick D. Wall en smerteteori som gikk ut fra nyere forskning. Den viste at psykologiske variabler virker inn i signaloverføringen fra stimuli til sansing og påvirker det mønster av nerveimpulser fra kroppen og i hjernen, som ligger til grunn for den bevisste opplevelsen av smerte. 
Dette impliserte at når en skade inntreffer vil signaler i et kodet mønster sendes fra de frie nerveendene gjennom nervebaner til det dorsale hornet i ryggmargen hvor signalet tolkes før det sendes videre langs oppovergående baner til hjernen. Det dorsale hornet er der impulser ute fra kroppen kommer inn i ryggmargen fra baksiden av ryggmargen og det er sammenkobling mellom nervefibre utefra kroppen, fibre fra hjernen og fibre som går opp til hjernen. Flere signaler påvirker hva som sendes opp til hjernen. I tillegg presenterte de et eget inhibitorisk/begrensende system som skal forhindre smerte i menneskekroppen. Dette kan skje både direkte i det dorsale hornet eller ved nedadgående baner fra hjernen som skal kontrollere smerte. Dette forklarer fullt ut hvordan følelsen, oppmerksomhet og forventning blant annet kan påvirke smerteopplevelsen. Tidligere erfaringer. Eksperimentell forskning har vist at tidligere erfaringer spiller en rolle i opplevelsen av smerte. Melzack og Scott (1957), oppfostret skotske terrier i isolerte bur helt fra fødselen slik at de var helt upåvirket av naturlig stimuli. Dette inkluderte også at hundene aldri hadde opplevd skader som ellers er uunngåelig for hunder.
 Da hundene var fullvoksne ble det gjennomført en rekke eksperimenter med overraskende resultat. Disse hundene reagerte svært merkelig til skadelig stimuli. For eksempel ville mange av dem gjentatte ganger støte nesen borti brennende fyrstikker. 
Videre tålte de også stikk av nåler uten å vise noen spesiell reaksjon til smerte. 
Derimot lærte hundene relativt raskt å unngå skadelig stimuli. 
På denne måten virker det naturlig å kunne si at unge dyr lærer basisen av miljøbasert stimuli i barndommen, og at dette spiller en viktig rolle i smerteopplevelse. Det er videre også generelt akseptert at barn blir påvirket av foreldre i deres holdninger til smerte. Det finnes mange forskjellige holdninger til smerte, noen blir svært påvirket av et lite kutt, mens andre ser ut til å ikke merke det engang. Det er klart at dette kan påvirke barns holdninger til smerte, noe som vil følge ut resten av livet. Ved behandling av skader, som sying av kutt hos barn, er foreldrenes følelse av trygghet eller utrygghet avgjørende for barnets opplevelse av stikk for bedøvelse og andre ubehag under undersøkelse og behandling. Betydningen av situasjonen. Ivan Pavlov (1927, 1928) utførte et eksperiment som hadde stor innvirkningen på ideen om at betydningen av situasjon hadde innvirkning på smerteopplevelsen. 
Vi vet at hunder reagerer med aggresjon på elektriske sjokk til potene. Derimot fant Pavlov ut at om han konsekvent presenterte mat til hundene rett i etterkant av sjokket ville ikke hundene reagere aggressivt. Hundene har altså laget en ny reaksjon på sjokket, og det viktige i denne sammenhengen er at stimuleringen blir lokalisert, identifisert og evaluert før det produseres en bevisst opplevelse og ytre atferd. 
Betydningen av situasjonen kan også vises med et annet eksempel; De fleste som opplever å ha vondt i magen vil konkludere med at det bare er mageknip som følge av gasser. Men i noen tilfeller, spesielt om man nettopp for eksempel har lært om magekreft, kan denne mageknipen føles totalt overbevisende og mer hellende mot kreftsmerter. Smerten kan i slike tilfeller bli betydelig verre helt til personen søker legehjelp og får bekreftet at det ikke er magekreft. 
Det er på denne måten lett å se at betydningen av situasjonen man er i spiller en stor rolle i opplevelsen av smerte, både for dyr og mennesker. Oppmerksomhet/distraksjon og angst. Om vi ser på en helsesøster som setter vaksiner eller tar blodprøver på barn vil vi se at hun eller han har en helt spesiell teknikk. Denne går metoden tar utgangspunkt i å avlede pasienten fra det smertefulle stimuliet som nødvendigvis vil følge. 
Distraksjon av oppmerksomhet kan også forklare hvordan sportsutøvere noen gang kan forsette hele løp uten å merke at de er alvorlig skadet. 
En studie på effekten av musikk og "white noise" i smertedemping har vist at folk raskt klarer å bruke hørselsinntrykk for å dempe opplevelsen av smerte. I et eksperiment (Melzack 1963b) hadde forsøkspersonen hånden i et isbad, noe som produserer en dyp og alvorlig smerte, som de fleste ikke klarer mer enn få minutter av. Derimot når forsøkspersonen fikk muligheten til å høre på musikk og «white noise» ville de ikke bare sitte passivt å høre på musikken, men heller trampe takten, synge og endre volumet på musikken ofte for å distrahere oppmerksomheten på smerte. 
Samtidig fungerer ikke distraksjon på smerte om man får en plutselig økning i smerte, kun når man opplever en gradvis sakte oppbygging av smerte. 
Dette er for at smerte er «laget» for å gripe oppmerksomheten og reagere til den. Vi vet i tillegg at om man er fokuseret på smerten, vil den i de fleste tilfeller oppleves som sterkere. Et eksperiment av Hall og Stride (1954) viste at dersom ordet «smerte» var i instruksjonen til forsøket som forsøkspersonene leste, ville et elektrisk sjokk oppleves som mer smertefullt enn om ordet «smerte» var utelatt fra instruksjonen. Følelse av kontroll. Mens vi vokser opp lærer vi at smerte har et helt unikt aspekt; etter en skade vil smerte forsette uten mulighet til å unngå den helt. En pasient med alvorlige brannskader har ikke mulighet til å unngå den intense smerten som produseres når døde hudlag må fjernes, gang etter gang. Samtidig er det ikke noe flukt fra denne smerten, slik det er mulig å gå unna ubehagelige syn eller lukter kan man ikke unngå smerten når kroppen er skadet. 
Noen smertefulle stimuli er selvfølgelig mulig å unngå, å ta i en varm ovn eller gå på en skarp stein skaper en rask refleks som skal trekke kroppen unna potensiell skadelig stimuli. 
Det er også mulig å dempe følelsen av smerte med å gi mennesker følelsen av at de har kontroll over den nødvendige smerten, selv om de egentlig ikke har det. 
Et eksperiment av Bowers (1968) viste at dersom forsøkspersonene i et eksperiment ble fortalt hvordan de kunne reagere på elektriske sjokk som ville bli gitt, ville de gi beskjed om mye mindre smerte enn de forsøkspersonene som fikk beskjed om at de ikke kunne gjøre noe for å unngå smerten. 
Denne eksperimentelle forskningen har vært svært viktig i smertebehandling etter inngrep når pasienter har fått fjernet galleblæren e.l.. 
Nå får pasienter detaljert informasjon om smerten de kan føle etter en slik operasjon, og hvordan de kan «overvinne» den. Kulturelle forskjeller. Forskning viser at kulturelle forskjeller spiller en relativt stor rolle innen opplevelsen av smerte. For eksempel kan ritualer som i noen kulturer er helt normale virke svært smertefulle for andre kulturer. Et eksempel på dette er trepaneringen som fortsatt foregår i Afrika, hvor skalpen og underliggende muskler kuttes for å komme fram til hodeskallen. Dette foregår helt uten bedøvelse, og «pasienten» sitter rolig uten å vise tegn til smerte under inngrepet. 
Derimot finnes det ikke noe som tyder på at mennesker er anatomisk forskjellige fra andre kulturer, og man finner heller ingen forskjeller i de frie nerveendene eller nervebanene. Som tidligere nevnt finnes det ingen kulturell variasjon i sanseterskelen, og sensoriske nervefibre virker derfor til å være de samme hos alle. 
Men man finner absolutt forskjeller i smerteterskelen, som er vist gjennom gjentatte eksperiment. For eksempel er det vist innen eksperimentell forskning at nord-europeere har høyere smerteterskel for varme enn middelhavsbeborene har. Hypnose. I et eksperiment av Hilgard og Hilgard (1986) ble forsøkspersoner kuttet og utsatt for intens varmestimuli. Forsøkspersonene kunne i ettertid si at de følte en skarp berøring eller sterk varme men at opplevelsen aldri nærmet seg «smerte». 
Dessverre kan bare en liten del av verdens befolkning oppnå en så dyp hypnose at operasjoner kan gjennomgåes med lite eller helt uten bedøvelse.
 Selv-hypnose eller dyp meditering og intens fokusering på indre følelser, tanker og bilder kan produsere en tilstand lik hypnotisk bedøvelse/smertefrihet. Indiske fakirer er for eksempel i minst et tilfelle eksperimentert på (Larbig, 1982)
. I fakirens transe-tilstand viste EEG-en en kraftig økning i theta-aktivitet, noe som symboliserer intens mental aktivitet, og intens aktivitet i det sympatiske nervesystemet. Det indikerer mot forventningen at kroppen er avslappet, men heller at kroppen er klar for aksjon. 
I denne transe-tilstanden kunne fakiren penetrere huden sin med et sverd uten smerte eller blødninger. 
Det er et faktum at ikke alle mennesker kan bli hypnotiserte. 30% oppnår dyp hypnose, 30% oppnår moderat hypnose, 30 % oppnår lett søvnig hypnose mens de resterende 10% ikke oppnår noe forandring i det hele tatt. Disse tallene er på mange måter interessante i seg selv siden de har en slående likhet til placebo-respondent kontra placebo-non-respondent. 
Samtidig er det sterke beviser for at mangelen til respondering til smerte hos hypnotiserte personer i seg selv er mer enn en placebo-effekt. Et eksperiment utført av McGlashan (1969) har vist at smerteterskelen og smertetoleransen er meget opphøyet under hypnose, men kun smerteterskelen er opphøyet etter placebo-bruk. Faktisk viste eksperimentet at hypnose i seg selv har en placeboeffekt, men også en annen effekt som øker smerteterskelen og smertetoleransen ytterligere. Placebo. Kliniske forskere (Beecher, 1959) har vist at alvorlig smerte, som "post-surgial smerte" (etter et operativt inngrep) ofte kan bli dempet av å gi pasienten placebo. Placebo er ofte i form av enten saltoppløsning eller sukkerpiller. 
Rundt 35% av pasientene rapporterer makert smertedemping etter placebo. Dette er i grunn svært høye tall siden morfin, selv i store doser, kun demper smerte i rundt 70% av tilfellene. 
Samtidig kan man tenke at placebo fungerer siden det demper angst og forventning siden pasienten forventer at noe er gjort for å bli kvitt smerten. 
Placebo er mer effektivt for alvorlig smerte enn mild smerte, og er mer effektivt når pasienten er under mye stress og angst. Da må det da være mulig at placebo reduserer stress og angstnivået i kroppen? 
Eksperimenter har vist at dette kan svare for noe av effekten til placebo, men ikke alt. Placebo-analgesi har også vist seg å være mer effektivt om det brukes i sprøyte form og ikke i pille-form. Samtidig er store kapsler bedre enn små. 
I eksperimenter viser det seg at placebo reduserer smerte med omtrent to enheter på en VAS eller NRS skala om både placeborespondenter og ikke-respondenter deltar. 
Dersom kun placeborespondenter deltar reduseres smerten rundt 5 enheter.
 Så hvorfor virker placebo? 
I tillegg til forventningen av smertedemping og angstreduksjon viser det seg at placebo frigjør endogene opiater (kroppens egne smertedempning da nyere studier viser at placeboeffekten minskes dersom man i et placeboforsøk i tillegg får Naloxon, et legemiddel som bryter ned opiater (morfin, etc).
Placebo reduserer smerte med omtrent 2 enheter på VAS eller NRS-skala dersom både placeborespondenter og ikke-respondenter er inkludert i statistikken. 
Dersom man kun tar med placeborespondentene reduseres smerte med rundt 5 enheter. Hvordan måles smerte og hvordan kan smerte variere i varighet og kvalitet? Fenomenet smerte er noe de fleste av oss kjenner lett igjen, og som de fleste har opplevd. Vi vet av faktum at smerte er viktig for overlevelse. Et kjent eksempel på dette er pasienter som lider av congenitial analgesi, altså manglende evne til å føle smerte. Dette er ofte forbundet med tidlig død, siden ingen smerter varsler om skadelige bevegelser ved benbrudd, brannskade eller blindtarmbetennelse. Samtidig viser det seg også klart at barn med denne lidelsen ikke lærer å unngå skadelig stimuli. 
Vi vet også at den vanligste årsaken til legebesøk er smerte. 50% av alle voksne som besøker lege gjør dette på grunn av et smertesymptom. Samtidig som smerte er et alvorlig personlig problem, er det også et samfunnsmessig problem da det fører til sykefravær som «koster» samfunnet. Kronisk smerte. Om vi snakker om spesifikke smertelidelser er det ofte aktuelt å komme inn på kronisk smerte. Definisjonen av kronisk smerte er smerte som oppstår i fravær eller lenge etter leget skade. 
Kronisk smerte påvirker livskvaliteten. Statistikk viser at 28% av pasienter med kroniske smerter i Norge også blir diagnostisert med depresjon. I tillegg mister 24 % den tidligere jobben, som direkte følge av den kroniske smerten. Som de fleste også vet finnes det mange forskjellige typer smerte. Forbigående smerte. Den som er mest kjent for de fleste av oss er forbigående smerte. Den har en klar funksjon i for både mennesker og dyr. Først og fremst skal den motivere oss for å trekke oss unna eventuell skadelig stimuli, men den skal samtidig også lære oss hvilke stimuli som kan være skadelige. Forbigående smerte oppstår gjerne før seriøs skade inntreffer, og forsvinner etter få sekunder. Når dette er sagt er det for de fleste lett å forestilles seg eksempler på denne typen smerte. Et eksempel er når man såvidt legger handen mot noe varmt, og trekker den unna raskt. Akutt smerte. Derimot, er man uoppmerksom og det skadelig stimuli først inntreffer kan akutt smerte forekomme.
 Akutt smerte er alvorlige skader som medfører en mer langvarig smerte og forteller oss at vi er skadet. I all hovedsak skal denne smerte gjøre at vi holder oss i ro og starter helbredelsesprosessen. 
De fleste av oss har sannsynligvis opplevd dette også, enten man la hånden på en kokeplate eller vrikket hælen. Da vet vi også at dette medfører en perioden hvor f.eks foten leges, hvor man ikke kan/bør bevege seg så mye. For de aller fleste av oss vil det ikke ta mer en 1-2 uker før man er helt leget. Men i noen tilfeller fortsetter altså smerten, selv om det er lenge siden skaden er leget. 
Dette kaller vi kronisk smerte. Kronisk smerte er et av feltene innen smerte som er forsket mest på det siste århundre, siden det ikke har noen åpenbar grunn. 
I kronisk smerte kan man si at smerte ikke lengre er et symptom av en skade eller sykdom, men her blir smerten en lidelse i seg selv. Eksperimentelt indusert smerte. Eksperimentelt indusert smerte er smerte som under kontrollerte forhold fremkalles i forskningsprosjekter. Dette er viktig for å kunne studere og forklare fenomenet smerte. Smerte: subjektiv opplevelse. I mange tilfeller kan man spørre seg hvordan man beskrive smerte. Smerte er i aller høyeste grad en personlig opplevelse. Per kan ikke vite hvordan Arne føler smerten den vrikkede foten hans, men han kan forestilles seg ut i fra personlige erfaringer hvordan det kan føles. Men samtidig kan ikke Per vite hvor Annes menstruelle smerter føles siden han ikke har noen personlige referanser å knytte opp mot. 
Samtidig kan vi også tenke på smerte i to aspekter; kvalitet og intensitet. Kvaliteten av smerte kan beskrives med følelser vi alle har opplevd: brennende, stikkende, sviende etc. 
Intensiteten av smerte er et mål av selve smertefølelsen uavhengig av kvalitet. Rett og slett hvor sterk smerte man føler. 
Disse to aspektene tok forskerne Melzack og Torgerson (1971) med da de lagde et skjema for å beskrive smerte i forskjellige aspekter. Utfyllingsskjemaet ble kalt McGill Pain Questionnaire, og kan «definere» tre forskjellige kvaliteter, ved klassifikasjon av 102 ord i mindre grupper som beskriver forskjellige aspekter av smerte. 
Disse tre kvalitetene er; sansekvalitet, emosjonelle kvaliteter, og evaluerende kvaliteter. McGill Pain Questionnaire. MPQ kan også bruke til å måle intensitet slit at smerteintensiteten til de ulike smerte syndromene kan sammenlignes. Det mest imponerende med dette skjemaet er at dette skjemaet kan brukes til diagnose, da det ble opplevd at personer med samme sykdom ofte bruker samme ord for å beskrive smerte. Ulike smerte syndromer som kan avdekkes ved hjelp av McGill P. er revmatisme, slitasjegikt og fantomsmerter. Smerte: følelsesmessig og emosjonelt aspekt. Samtidig kan vi også si at smerte er en subjektiv opplevelse med følgende kjennetegn; en hver smerte har en viss styrke eller intensitet. Et nålestikk føles definitivt mindre intensivt enn et beinbrudd. Vi kan også si at smerte har et følelsesmessig eller emosjonelt aspekt, siden smerte er alltid forbundet med et visst ubehag. 
Vi kjenner også igjen at smerte fremkaller en tankeprosess angående smerten, og vi kan derfor tilføye et kognitivt aspekt. 
Smerte har også et romlig og temporalt aspekt, siden vi kan føle en mer eller mindre klar lokalisering av smerten og mer eller mindre varighet i smerten. Smerteintensitet: subjektive mål. McGill Pain Questionnaire kan som sagt også definere intensiteten av smerte, så hvordan måles intensiteten (og ikke kvaliteten) av smerte? Her har vi noen forskjellige måter. Innen eksperimentell forskning og McGill Pain Questionnaire måles intensiteten av smerten ved hjelp av verbal rapport fra pasient og visual analouge scale og numerical rating scale. 
Ved NRS (numerical rating scale) kan smerten gis en skåre fra 1 til 10. 10 er den aller verst tenkelige smerte, og 1 er lett smerte. VAS (Visual analouge scale) er på mange måter svært lik NRS, men her brukes kun en linje på 10 cm uten synlige tall hvor pasienten må sette et kryss. I ettertid brukes en linjal for å lese av resultatet, slik at man kan havne på 4,5 f.eks. Smerteintensitet: objektive mål. Samtidig har nyere forskning banet vei for nye objektive målinger av smerte, da man ikke kan kalle verbal rapport fra en pasient objektive. 
Eksempler på dette er EEG, fMRI og reflekser. EEG måler for eksempel blodstrømmen i hjernen, og økt metabolisme som særlig kan si noe om opplevelsen av smerte. Guristuveien (Oslo). Guristuveien er en vei i Oslo 6 i Bydel Østensjø. Veien starter ved Ulsrudveien og ender opp i en blindvei mot syd. Historikk. Veien ble i 1938 oppkalt etter plassen Guristua. Her lå til langt opp i 1970-årene en liten, forlatt, rødmalt stue, som på folkemunne ble kalt «Roger’n». Den var omgitt av høyt gress og gamle frukttrær. Stua brant og tomta ble bebygget med flere hus, Guristuveien 6-8, på 1980-tallet. Endringer av gateløp. Ved Østensjøbanens ombygging til T-bane, og forlengelsen videre til Skullerud i 1967, ble nedere del av Guristuveien, mot krysset Eterveien (eller den nylig anlagte General Ruges vei) og Bølerlia, stengt. Guristuveien endte fra nå av opp i en nesten 90 graders sving til Bølerbakken, mens den tidligere asfalteringen lå synlig ned mot gjerdene ved T-banen, hvorav en liten del av den tjente som oppkjørsel til tidligere Bøler gartneri, rett nedenfor Bøler gård. Senere ble Guristuveien forlenget med en liten blindveistubb like nedenfor svingen mot Bølerbakken, men i stikk motsatt retning mot syd, slik at den danner en S og har stjålet noen meter av Bølerbakken. En smal, asfaltert gangvei fører nå et lite stykke ned parallelt med Guristuveiens tidligere løp mot T-banen, men dreier der av mot syd i retning Bøler kirke. Fylkesvei 641 (Nordland). Fylkesvei 641 (Fv641) i Nordland går mellom Dikan og Røtnes i Steigen kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 641 Bølerveien (Oslo). Bølerveien er en vei i Oslo 6 i Bydel Østensjø. Veien starter ved Ulsrudveien og ender opp i tunet på Bøler gård, som har fått adressen Bølerveien 24. Veinavnet ble vedtatt i 1938. Nordre del av veien har eneboliger, mens den siste asfalterte delen, før den siste grusveien opp til Bøler gård, har rekkehus i mur, som ble oppført midt på 1950-tallet. Fylkesvei 666 (Nordland). Fylkesvei 666 (Fv666) i Nordland går mellom Helland, via Hellandsåsen og Leirvåg, og Hamlot i Hamarøy kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 666 Eterveien (Oslo). Eterveien er en vei i Oslo 6 i Bydel Østensjø. Veien starter ved Østensjøveien og ender opp i General Ruges vei (Ytre ringvei). Veien fikk i 1955 navn etter Den norske Eterfabrikk på Bogerud, men var i begynnelsen en lengre veistrekning i det den førte videre forbi Bøler kirke og opp til krysset ved Bøler stasjon, hvor også Guristuveien og Bølerlia endte opp. Average White Band. Average White Band (forkorta AWB) er et skotsk funk- og R&B-band som hadde mange låter mellom 1974 og 1980 som kom høyt på hit-listene. De er fortsatt aktive. Nick Leeson. Nicholas "Nick" Leeson, født 25. februar 1967 i Watford, Hertfordshire, er en britisk megler som utførte vidløftige og illegale spekulasjoner i Singapore 1995 og forårsaket kollapsen av Barings Bank i Storbritannia. Leeson ble født i Watford, en arbeiderby nordvest for London hvor han gikk på Parmiter's School. Etter eksamen med toppkarakterer i 1984 fikk han jobb som kontorist i en eksklusiv privat bank, Coutts, etterfulgt av en rekke jobber i andre banker, før han til slutt begynte i Barings på begynnelsen av 1990-tallet. Ronny André Hafsås. Ronny André Hafsås (født 14. november 1985 på Stårheim i Eid kommune) er en norsk skiskytter og langrennsløper fra Stårheim ved Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. Han har siden 2008 vært med på det norske rekrutteringslandslaget i skiskyting, som trenes av Raphael Poirée og Egil Gjelland. Skiskyting. Hafsås ble i 2004 juniorverdensmester med det norske stafettlaget under junior-VM i franske Haute Maurienne. Hans debut i verdenscupen i skiskyting kom i Pyeongchang, Sør-Korea, i februar 2008. Det første løpet var 10 km sprint, men med seks bom skjøt han seg bort fra toppsjiktet. I den påfølgende jaktstarten fikk han sine første verdenscuppoeng med 21. plass. Sin første topp ti plassering i verdenscupen fikk han uken etter med niende plass under sprinten i Khanty-Mansiysk. Hans beste plassering i verdenscupen i skiskyting er en 6. plass fra åpningsrennene til 09 fra sprinten i Östersund 6. desember 2008. Etter en sesongstart med dårlig skyting og svake plasseringer annonserte Hafsås i desember 2009 at han ville trappe ned satsingen på skiskyting og satse på en plass på den norske OL-laget i langrenn. Langrenn. Som skiskytter er Hafsås kjent for sin fart i sporet, og det ble naturlig å prøve seg mot spesiallangrennsløperne. Langrennsløperen Hafsås har vunnet verdenscuprenn i langrenn to ganger. Begge seierene kom under sesongåpningen av 10 på Beitostølen, med en individuell, og en stafettseier. Under NM på ski 2008 i Trondheim tok han sølv på 15 kilometer fristil, bare slått av Morten Eilifsen. Året før fikk han femteplass på samme distanse. 2009/10: Langrenn og skiskyting. 21. november 2009 viste Hafsås seg fra sin beste side i langrennssporet, og vant overraskende 15 km fristil under sesongåpningen på Beitostølen. Han vant med knappe 0,2 sekunder foran Vincent Vittoz. Seieren gav han en plass på det norske stafettlaget påfølgende dag. På den tredje etappen av 4 x 10 km holdt han ikke samme nivå som dagen før, og slapp noen sekunder til russeren Aleksandr Legkov og tyske René Sommerfeldt. Norge vant likevel stafetten etter en sterk sisteetappe av Petter Northug. Etter en sesongstart med svake plasseringer i skiskyting grunnet dårlig skyting, annonserte Hafsås i desember 2009 at han ville trappe ned satsingen på skiskyting og satse på en plass på det norske OL-laget i langrenn. Hafsås kom på andreplass, bak Petter Northug, på 15 km fri under NM i langrenn i Stokke. Hafsås ble uttatt til OL og ble nummer 42 på 15 km fristil – også nå plassen bak Petter Northug. Hafsås ble ikke tatt ut på det norske stafettlaget. Etter OL vendte Hafsås tilbake til skiskyting, og han ble tatt som reserve for Ole Einar Bjørndalen i verdenscuprennene i Kontiolahti 13. og 14. mars 2010, og gikk inn til en tiendeplass på sprint. Aksjetrader. Aksjetrader er en person eller bedrift som kjøper og selger aksjer i hovedsak basert på andre faktorer enn fundamentale verdier, med hensikt å bevare prinsipalen (den opprinnelige kapitalen) og sikre en gevinst. Aksjetradere er de tradere som handler i aksjer. Det er altså mulig å skille mellom tradere og typer trading mht hvilket verdipapir som det handles i. Tilsvarende aksjetradere finnes det tradere av obligasjoner og andre finansinstrumenter. Sudamericano Femenino 2006. Sudamericano Femenino 2006 er en fotballturnering som ble arrangert mellom 10. og 26. november 2006, ved Mar del Plata, Argentina. Vinneren og nummer to kvalifiserte seg til VM, mens vinneren også kvalifiserte seg til OL. Gruppespill. De to beste i gruppespillet kvalifiserte seg til semifinalene Bernard Baruch. Bernard Mannes Baruch (bəˈɹuk) (født 18. august 1870, død 20. juni 1965) var en jødisk-amerikansk finansmann, aksjetrader, statsmann og presidentrådgiver. Etter sin suksess i forretningslivet, ble han rådgiver for de demokratiske presidentene Woodrow Wilson og Franklin D. Roosevelt i økonomiske spørsmål. Han er kjent for begrepet «kald krig» fra 1947, da han beskrev forholdet mellom USA og Sovjetunionen fra midten av 1940-tallet til tidlig 1990-tallet. Nicolas Darvas. Nicolas Darvas (født 1920, død 1977) var en danser, aksjetrader og forfatter. Han flyktet til Tyrkia under annen verdenskrig og kom til USA i 1951. Arendal Ungdomsmusikkorps. Arendal Ungdomsmusikkorps er et voksenkorps med medlemmer fra 16 år og oppover. Det er et amatørkorps som legger vekt på marsjering i vår/sommer-halvåret og konserter i høst/vinter-halvåret. Korpset har et tett samarbeid med Tveit Union Musikkorps i Kristiansand og har sammen med dem dannet Agder Drillkorps. Historie. Arendal Ungdomsmusikkorps ble stiftet 31. oktober 1922 av musikkinstruktør G.M.Scharff. Medlemmene var hovedsakelig gutter fra Arendal sentrum, Vestregate, Klevgaten og Tyholmen. G.M.Scharff var dirigent fra 1922 til 1940. I 1941 overtok sønnen Jens M. Scharff dirigentpinnen. Første formann var Hans I. Ellefsen, som satt i 5 år. Deretter fulgte Ivar H. Jonssen, som satt i 17 år. Allerede i 1923 deltok korpset på sitt første landsstevne i Horten. De deltok også landsstevne i Oslo i 1924 og i 1926 arrangerte de et samlet landsstevne for Norges gutte- og ungdomskorps i Arendal, med hele 1400 deltakere. I 1928 var korpset på vestlandsturné med bl.a. radiospilling i Bergen. Fra Molde gikk hjemturen ned Gudbrandsdalen, med konserter i de tre Mjøsbyene og besøk i Eidsvollsbygningen og Oslo. I årene fram mot 2.verdenskrig var korpset stadig på langturer og deltok på alle landsstevner og lokale stevner. Det siste landsstevnet før krigen ble arrangert i Trondheim i 1938. Dit dro korpset med to busser. I 1940 skulle korpset ta i bruk sin nye fane, men krigen satte en stopper for det. De klarte likevel å gjennomføre seks konserter det året. I september 1940 fikk de lov av tyske og norske myndigheter å marsjere spillende gjennom Arendals gater, ikledd sine hvite og blå uniformer. Det var satt opp et norsk, tysk og amerikansk program og de spilte bl.a. den kjente marsjen «Alte Kameraden». Fra våren 1943 måtte de imidlertid øve i hemmelighet. Først med Jens M. Scharff som instruktør og da Scharff måtte rømme til Sverige overtok Karl Rosén. Da freden kom kunne de endelig ta i bruk sin nye fane 17. mai 1945 og delta i seiersrusen med musikk og fanfarer. Etter krigen tok korpset opp igjen sin store aktivitet fra før krigen. I 1946 hadde de hele 40 opptredener og arrangerte på nytt landsstevne i Arendal. I tillegg hadde de tid til å arrangere både hopprenn, sparksstøttingskonkurranse og skøyteløp. I 1947 foretok korpset sin første utenlandstur. Turen gikk gjennom Danmark og Sverige, med vellykkede konserter i Silkeborg, Århus, København og Göteborg. I 1954 anskaffet korpset seg nye ensfargede uniformer, luen medregnet. Samme år var de på sin andre utenlandstur. Denne gang til Kerkrade i Nederland, hvor de deltok på Wereld Muziek Concours (WMC). De deltok i 3.divisjon og fikk førstepris for konsertmusikk og andrepris i marsjkonkurransen. Tyskland under Sommer-OL 1900. Tyskland under Sommer-OL 1900. 78 utøvere fra Tyskland, alle menn, deltok i ti sporter under Sommer-OL 1900 i Paris. Tyskland kom på sjuende plass med medaljefordelingen fire gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Pionerorganisasjon Ernst Thälmann. Pionerorganisasjon Ernst Thälmann, på tysk Pionierorganisation Ernst Thälmann, vanligvis bare kalt Pioniere, Junge Pioniere eller Jungpioniere («ungpionerer»), forkortet JP, var den politiske masseorganisasjonen for barn i Øst-Tyskland (DDR) fra 1948 til 1990. Barneorganisasjonen var underlagt Freie Deutsche Jugend (FDJ), den ungsosialistiske bevegelsen i landet, og skulle skolere barna politisk før de avanserte til denne ungdomsorganisasjonen. Virksomheten omfattet politisk indoktrinering, praktiske kurs, idrett, kulturaktiviteter og annet. Forretningsfolk. Forretningsfolk er en bred term på en person som har en høy stilling i et selskap samt har ansvaret for kontakter og forretningsoppgjør med andre selskaper. Finansfolk er også benevning på en person som, med eller uten formell kompetanse, har egenskapen å kunne gjøre det bra, dvs. på kort eller lang sikt lønnsomme forretninger. Barbie Girl. «Barbie Girl» er en sang av dansk-norske dance-popgruppen Aqua. Sangen ble utgitt i 1997 som deres tredje single, og var den første av bandets singler som ble sluppet i Storbritannia. Sangen ble utgitt på debutalbumet Aquarium (1997), og var skrevet av Claus Norreen og Søren Rasted etter at bandet hadde sett en kitsch-utstilling. Sangen toppet hitlister verden over, i Storbritannia og Australia la den på topp i tre uker. Den nådde #7 på den amerikanske Billboard Hot 100 listen. Singlen har solgt over 8 millioner eksemplarer verden over. Musikkvideoen til sangen har blitt vist over 50 millioner ganger på YouTube. Like fullt kåret magasinet Rolling Stone låta (og videoen) i september 2011 til «den dårligste sangen i 1990-årene», ifølge oppslag hos Fox News. Frankrike under Sommer-OL 1900. Frankrike under Sommer-OL 1900. Franske sportsutøvere deltok i tjue grener under Sommer-OL 1900 i Paris, på «hjemmebane». Frankrike er tildelt tjueseks gull- førtien sølv- og trettifire bronsemedalje og inntok dermed førsteplass på den uoffisielle medaljestatistikken. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andreplass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Dynamo stadion (Vladivostok). Dynamo Stadium er en flerbruksstadion i Vladivostok, Russland. Den brukes for det meste til fotball og er hjemmebanen til FC Lutsj-Energija Vladivostok. Stadionet har en kapasitet på 10 200 tilskuere Fylkesvei 214 (Troms). Fylkesvei 214 (Fv214) i Troms går mellom Bergan og Brøstadbotn fergekai i Dyrøy kommune. Veien er 99 meter lang. Eksterne lenker. 214 Al-Fashir. Al Fashir eller Al-Fashir (arabisk:الفاشر) er hovedstaden i Nord-Darfur i Sudan. Byen ligger 195 km nordøst for Nyala og har 264 734 innbyggere. Zimbabwes kvinnelandslag i fotball. Zimbabwes kvinnelandslag i fotball representerer Zimbabwe i internasjonal fotball. Zimbabwe meldte seg opp i det første Afrikamesterskapet, men trakk seg før første kamp. Zimbabwe forble borte fra Afrikamesterskapet fram til Afrikamesterskapet i 2000, der de kvalifiserte seg greit. I gruppespille tapte Zimbabwe for Sør-Afrika, men spilte uavgjort mot Uganda og slo Reunion, og gikk dermed videre til semifinalen. Zimbabwe tapte imidlertid klart i semifinalen mot Nigeria, og tapte også kalrt mot Ghana. Også i 2002 kvalifiserte Zimbabwe seg til mesterskapet, men endte sist i gruppespillet etter to uavgjort og ett tap. Zimbabwe kvalifiserte seg også til mesterskapet i 2004, men nok en gang gikk de ut i gruppespillet, denne gangen på målforskjell bak Etiopia. Etter å ha vært med i tre Afrikamesterskap på rad, stilte ikke Zimbabwe engang til kvalifisering i 2006. I mesterskapet i 2008 spilte Zimbabwe kvalifisering, men etter å ha slått Zambia i første runde, tapte de mot Sør-Afrika i andre runde. Zimbabwe har også deltatt i COFASA-Cup for kvinner, det vil si det beste landslaget blant de sørlige afrikanske landene. De har en finale fra 2002, og en fjerdeplass fra 2006. I kvalifiseringen til OL kom Zimbabwe til andre runde, der de tapte to jevne kamper mot Sør-Afrika. Fylkesvei 224 (Troms). Fylkesvei 224 (Fv224) i Troms går mellom Rødsand og Å i Tranøy kommune. Veien er 8,5 km lang. Eksterne lenker. 224 Salomonøyenes kvinnelandslag i fotball. Salomonøyenes kvinnelandslag i fotball representerer Salomonøyene i internasjonale kamper. Salomonøyene stilte opp i sitt første Oseaniamesterskap i 2007. Salomonøyene endte sist av fire lag etter uavgjort mot Tonga og tap for Papua Ny-Guinea og New Zealand. I Sørstillehavslekene, som også fungerte som OL-kvalifisering, kom Salomonøyene på tredjeplass i sin gruppe, på plassen bak kvalifiseringen til videre spill. Francesco Gasparini. Francesco Gasparini (født 19. mars 1661 i Camaiore ved Lucca, Toskana; død 22. mars 1727 i Roma) var en italiensk operakomponist fra barokken, og kapellmester ved Ospedale della Pietà i Venezia hvor han ansatte Antonio Vivaldi. Batu Khan. Batu, eller Batu khan (mongolsk: Бат Хаан, russisk: хан Батый, født cirka 1205, død 1255), var en mongolleder og krigerhøvding som ledet mongolveldets invasjon av Østeuropa. Han var sønn av Jochi og sønnesønn av Djenghis Khan. Batu grunnla Den gyldne horde. Kari Vikhagen Gjeitnes. Kari Vikhagen Gjeitnes (født 13. januar 1985) er en norsk langrennsløper. Hun representererHenning Skilag. Hun ble verdensmester i sprint for junior i 2005, og tok NM sølv i klassisk sprint under Norgesmesterskapet på ski 2008. Bygdøy skole. Bygdøy skole er en barneskole på Bygdøy i Oslo. Skolen ble etablert i 1926. I 2002 gjennomgikk skolen en omfattende rehabilitering og utbygging. Det drives utstrakt samarbeid med museene i nærmiljøet. Kurultai. Kurultai eller "Kuriltai" er et begrep fra de tidlige tyrkerfolkenes språk, og som opprinnelig betegnet et "fyrsteforsamling". Begrepet utviklet seg med tiden slik at det blant göktürkene og mongolene ble brukt om gruppens "folkeforsamling", altså et slags "riksting". Mongolia. Blant mongolene ble gjerne felttogene planlagt på en "kurultai", og det skulle i regelen et "kurultai" til for utnevnelse av hærførere. Slik ble for eksempel Djenghis Khan valgt under en kurultai i året 1206. Ulempen med ordningen var mongolforbundets forskjellige krigsherrer og ledere måtte innfinne seg for slike større beslutninger, og at de dermed ikke lenger kunne være blant sine krigere. Det medførte pauser i erobringstoktene. Det var innkallingene til slike kurultai etter at Ogatai Khan i (1241) og Möngke Khan (1259) døde som førte til avbrudd av mongolske fremrykninger mot henholdsvis Wien og Syria. Disse fremstøtene kunne meget vel ha endt med mongolsk seier, slik at dette mongolske styringssystemet kan ha kostet mongolriket skjellsettende seirer og nye store erobringer i Europas og i Midtøsten. Güyük Khan. Güyük Khan (kyrillisk: Гүюг хаан; født 1206, død mars eller april 1248) var Mongolrikets tredje storkhan. Han var sønn av Ögedei Khan (sønnesønnen av Djenghis Khan), og regjerte fra 1246 til 1248. Tidlig liv. Güyük fikk militær opplæring og tjente som offiser under Djenghis og Ögedei. Han giftet seg med Oghul Qaimish av merkitenes klan. I 1233 erobret Güyük sammen med sin nevø Alchidai og general Tangghud det kortlivede kongedømmet Dongxia under Puxian Wannu, en opprørsk embedsmann som var brutt ut fra det kinesiske Jin-dynastiet. Erobringen tok bare noen få måneder. Güyük deltok i den mongolske invasjon av Russland og Sentraleuropa i 1236-1241 sammen med nevøen Batu og halvbroren Khadan. Güyük ledet styrkene under beleiringen av Rjazan og den mer langvarige beleiringen av den ossetiske hovedstaden Maghas. Under erobringene kranglet Güyük voldsomt med Batu under en seiersbankett, og skrek mot Batu at «Batu er bare en gammel kvinne med et kogger». Güyük og Buri, barnebarn av Chagatai, stormet ut av banketten og red av sted. Da Storkhanen fikk høre om dette ble de kalt tilbake til Mongolia for en tid. Ögedei nektet å gi dem foretrede og truet med å la sin sønn Güyük henrette. Men etter en tid roet Ögedei seg, og lot Güyük komme inn i hans ger. Ögedei kritiserte Güyük: «Tror du at russerne overgav seg fordi du var så gemen mot dine egne menn... Fordi du tok en eller to krigfere til fange, tror du at du vant krigen. Men du fanget ikke en gang en geitekilling». Etter overhalingen for å ha kranglet innen familien og behandlet sine soldater dårlig, ble han sendt tilbake igjen til Russland. Güyük overtar etter Ögedeis død. Ögedei døde i 1241, og hans enke Töregene overtok som regent, en stilling som hun benyttet til fordel for sin sønn Güyük. Batu trakk seg ut av Europa slik at han skulle klare å ha noe innflytelse over valg av storkhan, men trass i hans innsats for å hindre henne, lyktes det Töregene å få Güyük valgt til khan i 1246. Da Djenghis Khans yngste bror, Temuge, truet med å gripe tronen, hastet Güyük til Mongolia fra Russland for straks å befeste sin stilling. Storkhan 1246-1248. Under hans tid ved makten fortsatte krigen mot Song-dynastiet, og man planla et angrep mot Bagdad. Han nedkjempet den siste vestasiatiske trusselen mot mongolfremrykningene, Abbasidekalifatet, ved hjelp av sin bror Hülegü. Güyük Khan ble i 1246 oppsøkt nær sin hovedstad Karakorum av en utsending fra Pavestolen, fransiskanerpateren Giovanni da Pian del Carpine, og det var den første diplomatiske kontakten mellom en mongolleder og pavestolen. Pater Giovanni hadde allerede kommet for å være tilstede da Güyük ble innsatt som khan, men måtte vente i 4 måneder før det ble noen audiens. Ved audiensen skulle Giovanni da Plan del Carpine overrekke storkhanen et brev der pave Innocens IV oppfordret ham til å innstille kamphandlingene mot de kristne. Men det er noe uklart om han gjorde dette; kanskje lot han det være av taktiske grunner, redd for en kraftig motreaksjon. Uansett forstod Güyük det slik at paven ønsket ikke bare fred, men også at storkhanen selv gikk over til kristendommen, og han tok avstand fra det. Han gav pavens sendebud et eget budskap, der han skrev at paven og de andre europeiske konger måtte reise til ham og underkaste seg ham personlig. Guyuk forordnet en folketelling over hele riket. I 1246 utskrev han ved dekret skatter på mellom 1/30 og 1/10 av alle inntekter, og en tung skatt på 60 sølvdram ble innhentet fra alle menn i Georgia og Armenia. Storkhanen foretok også administrative forandringer. Under hans styre fikk uyghurske embedsmenn større innflytelse, på bekostning av nordkineserne og muslimene. I 1247 startet Güyük den fjerde mongolinvasjonen av Korea. Det koreanske kongedømmet Goryeo hadde etter den første mongolinvasjonen i 1231 flyttet hovedstaden, kong Gojong og hele hans hoff til den etter hvert befestede øya Ganghwa ved munningen av Hanelva. Mongolene forlangte som etter det andre invasjonsforsøket at hovedstaden skulle flyttes tilbake til Songdo på fastlandet og at kongefamilien skulle utleveres. På ny nektet Goryeo-kongen å flytte tilbake til fastlandet, der mongolene kunne kontrollere han. Etter at Güyük døde i 1248 trakk mongolene seg på ny tilbake, men mongolske styrker plyndret Koreahalvøya gjevnlig de neste tre årene. Da den russiske fyrsten døde i 1247, sørget Batu, som ikke hadde støttet valget av Güyük, men som respekterte storkhanembedet, for at fyrstens to sønner Andreij og Alexander Nevskij ble sendt til Karakorum i Mongolia. Güyük utnevnte Andreij til storfyrste av Vladimir-Suzdal og Alexander til fyrste av Kiev. I 1248 krevde Güyük at Batu skulle komme til Mongolia og møte ham. Angivelig ville han at de to skulle forsones. Batus nærmeste tolket dette som et knep for å få ham arrestert. Batu etterkom ordren, men tok med seg en stor hær. Güyük trakk vestover med sin egen store hær mot Ilifor å møte ham der. Borgerkrig truet. Men slik skulle det ikke gå, for Güyük døde under ferden, i det som nå er Xinjiang. De to hærene var da syv dagsmarsjer fra å møtes. Han bukket under i en alder av 42 år for en kombinasjon av alkoholisme og gikt. Det er også mulig at han ble forgiftet, men noen moderne historikere mener at han døde fordi hans helse var blitt naturlig svekket av hans levned. Hans enke Oghul Qaimish overtok som regent, men skulle vise seg ute av stand til å holde storkhanatet innen sin gren av familien. Etter tre år lyktes det for Batu under et kurultai å få valgt Möngke til leder. Død og virkninger. Djenghis Khans sønner og sønnesønner var plaget av alkoholmisbruk, en last som Djenghis selv hadde foraktet. Güyüks død hadde store ettervirkninger på historien. Güyük hadde ønsket å sette inn mongolenes makt mot europeerne. Men Güyüks tidlige død gav rom for at andre krefter i familien fikk overtaket, slik at mongolenes energi ble rettet mot Kina istedet, slik at det riket til slutt ble erobret under Kublai Khan. Güyüks regjering avdekket at skillet mellom Batus slektslinje, Jöchis etterkommere, og retsen av familien, var en grunnleggende svakhet for mongolerrikets enhet. Oghul Qaimish, som Möngke hadde kalt «mer foraktelig en en tispe» overfor en europeisk besøkende, ble henrettet etter at Batu og Möngke gjennomførte familiekuppet. Da Kublai Khan etablerte Yuan-dynastiet i 1271 fikk han Güyük Khan innføyd i den offisielle regentfortegnelse som Dingzong (定宗, pinyin: "Dìngzōng"). Europavei 22 (Sverige). Europavei 22 (Sverige) er en svensk stamvei som går mellom Trelleborg og Norrköping. Veiens lengde er rundt 560 km. Den er del av E22. Wilhelm Olsen. Wilhelm Alexander Olsen (født 12. mai 1891 i Oslo, død 6. april 1971 samme sted) var en norsk olympisk bryter fra Oslo. Olsen deltok under sommer-OL for Norge i 1920 i Antwerpen i fjærvekt. Haris Vučkić. Haris Vučkić (født 6. september 1992 i Ljubljana) er en slovensk fotballspiller som spiller for det engelske Premier League-laget Newcastle United. Karriere. Den svært talentfulle Vučkić startet karrieren sin i slovenske NK Domžale. I august 2008 ble han forfremmet til førstelaget. 16. januar 2009 ble det bekreftet at Vučkić kom til å signere en kontrakt på 3 1/2 år med engelske Newcastle United. Surinams kvinnelandslag i fotball. Surinams kvinnelandslag i fotball representerer Surinam i internasjonal fotball. Surinam debuterte i mesterskapssammenheng med kvalifiseringen til Gold Cup i 2002, der de kom til siste hinder, men tapte både for Trinidad og Tobago og Haiti. I kvalifiseringen til Gold Cup i 2006 tapte Surinam igjen mot Haiti. I OL-kvalifiseringen 2008 kom Surinam på andreplass i sin innledende gruppe bak Trinidad og Tobago, og gikk dermed ikke videre. Fylkesvei 292 (Troms). Fylkesvei 292 (Fv292) i Troms går mellom Seljelvnes i Balsfjord og Lakselvbukt i Tromsø. Veien er 23,7 km lang. Veien starter fra europavei 8 i lia over Seljelvnes, på østsida av Balsfjorden. Like etter tar av mot venstre, ned mot Seljelvnes. Fv292 går herfra mot nordøst, i ei bratt stigning oppover lia, og ved Vakkerhaugen passeres veiens høyeste punkt på 220 moh, bare 3 km fra Balsfjorden. Veien passerer nå inn i Lakselvdalen, og på østsida av dalen ligger den sørlige delen av Lyngsalpan, og den iøynefallende Piggtinden (1505 moh) ses rett mot øst fra veien. Veien fortsetter mot nordøst og ned i øvre Lakselvdal, hvor den følger østsida av dalen. Dalbunnen er relativt flat og det ligger mindre grender og gårdsbruk langs veien gjennom hele dalen, med skogstrekninger i mellom. Omtrent midtveis passerer veien inn i Tromsø kommune, og snur like etter mot nord og passerer ved grenda Skulva over Lakselva, og følger heretter vestsida av dalføret. Nederst i Lakselvdalen går veien gjennom de sørligste gårdene i bygda Lakselvbukt, og munner ut i Fv293 ved gården Flatvoll. Eksterne lenker. 292 Stort løvfly. Stort løvfly ("Parastichtis ypsillon") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså sjelden i Norge men er funnet langs kysten til Rogaland. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35–39 mm), gråbrunt-spraglete nattfly. Forvingen har vanligvis noe utydelige tegninger. Langs ytterkanten går det en lys tverrlinje som har fire utoverrettede tenner, også ofte svarte, kileformede flekker som støter an mot den. Ring- og nyremerkene er vanligvis ganske tydelige, lyskantede, og støter nesten mot hverandre. Ofte kan man se en siksak-tverrlinje i vingens bakre halvdel nær roten, og en svart lengdestrek ut fra roten midt på vingen. Bakvingen er lysgrå, mørkere ytterst. Levevis. Arten finnes på steder der det vokser gamle ospe- eller seljetrær, der larvene utvikler seg mellom sammenspunne blader eller nye skudd om våren. Larvene er bare aktive om natten, utvokste larver kryper ned på bakken og gjemmer seg om dagen. Den overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr i juli. Utbredelse. Stort løvfly er utbredt i Nord-Afrika, Europa unntatt lengst i nord og videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge er det ganske sjeldent og bare funnet langs kysten fra Oslofjorden til Jæren. Krypvierfly. Krypvierfly ("Mesogona oxalina") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra tre lokaliteter i Østfold i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 39 mm), kraftig, grått nattfly. Forvingen er jevnt grå, midtfeltet (mellom de to tverrlinjene) litt mørkere. Den har to rette, gulaktige tverrlinjer som nærmer seg hverandre mot bakkanten og danner en V uten spiss. Nyre- og ringmerkene er lyskantede og tydelige. Langs vingens ytterkant er det to rader av små, mørke flekker, den ytterste tydeligst. Bakvingen er grå med to utydelige, mørkere tverrbånd. Levevis. Krypvierflyet finnes ved sandstrender og på sandete heder der næringsplanten, krypvier ("Salix repens") vokser. Det overvintrer som egg og larvene utvikler seg på våren og forsommeren. De voksne sommerfuglene flyr i august – september. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Europa, der den finnes østover til Uralfjellene, men den ser ut til å mangle i store deler av dette området. I Norge ble den første gang registrert i 1993, og den er bare kjent fra tre lokaliteter i Hvaler og Råde kommuner i Østfold. Den er listet som sårbar (V) på den norske rødlisten. Man antar at arten kan være truet av ferdsel og tråkk på lokalitetene, og av gjengroing av åpne områder. Vanlig rovfly. Gult rovfly ("Cosmia trapezina") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i det sørlige Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 28 – 33 mm), grågult nattfly, vingene med spredte, mørkere skjell. Forvingen har to brune tverrlinjer der den innerste er ganske rett mens den ytterste er kraftig utbuet nær fremkanten. Tverrlinjene nærmer seg hverandre mot bakkanten og avgrenser at trapesformet midtfelt, som vanligvis er litt mørkere enn resten av vingen. Nyre- og ringmerkene er vanligvis utydelige, men det er en liten, mørk flekk i midtfeltet, dessuten en rad av små, mørke flekker langs ytterkanten. Bakvingen er gulgrå, frynsene langs kanten gul- eller rødaktige. Levevis. Vanlig rovfly er vanlig i løvskog, hager og parker. Larven lever på ulike løvtrær. Den er kjent for at den kan drepe og spise andre larver, både artsfeller og av andre arter, så disse larvene må holdes enkeltvis om man vil avle dem opp. I naturen lever de trolig likevel mest av plantekost. Arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Vanlig rovfly er utbredt over det meste av Europa østover til Uralfjellene og Kaukasus. Det finnes flere lignende arter i Europa, men ikke i Norge. I Norge er den vanlig på Sørlandet og de sørlige delene av Øst- og Vestlandet, den er funnet nord til Lierne i Nord-Trøndelag. Willem van Rubroek. Willem van Rubroek (født 1220 i Ruysbroek i Flandern, død 1293) var en fransk reisende, misjonær, og fransiskanerprest. Han er også kjent som "Willem van Ruysbroeck", "Guillaume de Rubrouck" eller "Willielmus de Rubruquis". Hans skildring av sin reise til Mongolenes rike er blant den europeiske middelalders mesterverker innen sjangeren geografiske kulturelle skildringer. Levned. Willem var flamlender, fra den delen av det historiske Flandern som nå ligger på fransk side av den fransk-belgiske grense. Han trådte inn i fransiskanerordenen og studerte i Paris. Willem van Rubroek deltok under kong Ludvig IX av Frankrikes korstog til Det Hellige Land i 1248, og ble boende i Akka i fire år. Han ble sendt av pave Innocens IV og av den franske kongen fra Syria med noen ledsagere som misjonærer til Batu Khans sønn Sartach. Man trodde at han var blitt kristen. Kongen nøret et håp om å få i stand en mongolsk-kristen allianse mot muslimene. Paven var dessuten opptatt av å videreføre de diplomatiske kontakter han også i misjonsøyemed noen år tidligere hadde etablert med Mongolerriket. Willems ledsagere var medbroren Bartolomeus av Cremona, en tolk og en personlig tjener. Selskapet dro den 7. mai 1253 fra Konstantinopel over Svartehavet, gjennom Krim og det sørlige Russland til Batus hovedsete, Saraj. Derifra fortsatte man videre nordenom Kaspihavet og Aralsjøen gjennom Turkestan og Dzungaria til storkhanens leir, Karakorum. Her forble Willem van Rubroek med storkhanen Möngke Khans tillatelse fra den 27. desember 1253 til den 10. juli 1254. Willem fikk også audiens, tidlig i januar 1254. Hjemveien gikk på omtrent samme vis til Kaspihavet, men deretter dro han gjennom Armenia og Lilleasia til Kypros. Willem ankom der den 16. juni 1255. Den er ved siden av fransiskaneren Giovanni da Pian del Carpines skildringer og Marco Polos tekster det viktigste bidraget til middelalderens kunnskap om Asia. På midten av 1300-tallet benyttet bløffmakeren Jean de Mandeville seg av Willem van Rubroeks tekster for å komponere sine egne falske reiseberetninger. Fylkesvei 303 (Troms). Fylkesvei 303 (Fv303) i Troms går mellom ved Dåfjordvatnet og bygda Dåfjord på Ringvassøya i Karlsøy kommune. Veien er 4,3 km lang. Dåfjordvatnet ligger på 208 moh, og herfra går veien i en sammenhengende nedoverbakke langs ei skogkledt li ned til bygda, som ligger innerst i botnen av Dåfjorden. Herfra går en kommunal vei nordover langs østsida av fjorden til gården Langstrand, mens Fv303 snur i motsatt retning og fortsetter rundt 1 kilometer vestover langs fjordbotnen. Veien fortsetter herfra som kommunal vei utover langs vestsida av Dåfjorden til til gården Steinnes. Eksterne lenker. 303 Fiolettbåndet gulfly. Fiolettbåndet gulfly ("Xanthia togata") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Troms i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 35 mm), kraftig, hovedsakelig sitrongult nattfly. Hodet og forkroppen er tett kledt med sitrongule hår, bortsett fra skuldrene som er brunfiolette. Bakkroppen er blekgul. Forvingen er noe tilspisset, sitrongul med et bredt, rødfiolett skråbånd i den ytre delen, langs ytterkanten med en rad små, rødfiolette flekker, lenger inne i vingen med to store, rødfiolette flekker ved framkanten og noen mindre flekker midt i vingen. Bakvingen er hvit. Levevis. Arten lever i løv- og blandingsskog, også på mer åpne steder der det vokser løvkratt. Når larvene er unge i april – mai, lever de på blomstene (gåsunger) av viere ("Salix" spp.) eller rakler av osp ("Populus tremula"). Senere kryper de ned på bakken og lever på ulike urter i de to siste larvestadiene. De overvintret som egg. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i Europa, og videre østover til Kina og Korea, dessuten i de nordlige delene av Nord-Amerika. I Norge er den vanlig i hele landet bortsett fra Finnmark. Fylkesvei 306 (Troms). Fylkesvei 306 (Fv306) i Troms går mellom Vannareid og Burøysund på øya Vanna i Karlsøy kommune. Veien er 6,0 km lang. Beskrivelse. Veien tar av fra ved gården Vollstad i bygda Vannareid ved Hamrefjorden. Den går derfra i øst-nordøstlig retning over det lave Vannareidet, som nesten deler øya Vanna i to. Veien følger fjellfoten på sørsida av eidet til vestsida av Storvatnet (24 moh), hvor den krysser over til nordsida av det myrlendte landskapet som preger Vannareidet. Veien fortsetter østover til veienden i bygda Burøysund, som er oppkalt etter sundet mellom Vanna og Burøya. Fra Burøysund går korte veistubber både nordover langs Burøysundet og sørover til gården Brattfjell. Eksterne lenker. 306 Fylkesvei 314 (Troms). Fylkesvei 314 (Fv314) i Troms går mellom Sørlenangsbotn og Svingen i Lyngen kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 314 Nicaraguas kvinnelandslag i fotball. Nicaraguas kvinnelandslag i fotball representerer Nicaragua i internasjonale kamper. Nicaragua er ikke blant de beste lagene i CONCACAF, men de har høyere tilsvarende ranking enn sine menn, som tilhører bunnen av CONCACAF. I stedet befinner Nicaragua seg (per 2008) i et midtsjikt for dårlig til å dominere det kontinentale mesterskapet, og for godt for å tilhøre bunnen. Nicaragua har bare deltatt i kvalifiseringen til ett CONCACAF-mesterskap, det til 2008. Nicaragua endte på andre plass av tre lag, godt bak vinneren Mexico. i OL-kvalifiseringen kom møtte Nicuragua først El Salvador, som de kontrollert slo, før de møtte Costa Rica, som de tapte klart mot. Arnt Harald Stange. Arnt Harald Stange (født 1957) er en norsk bonde, kjent for sine prisbelønte gourmetprodukter og regnet som en pioner innen norsk matproduksjon. Han har drevet Stang Gårdsprodukter i Vestfold forestått produksjon av 55 dager gamle "Stangekylling" (1985), levert direkte til landets likeste restauranter som d'Artagnan og Bagatelle. Senere tilkom den i Revetal produserte "Gårdsand". Stange har også leveransen innen ville lam fra Vestlandet. Peder Jenssøn Schjelderup. Biskop Peder Schjelderup malt av Sigvard Kildal ca 1761 Peder Jenssøn Schjelderup ble født 7. september 1571 i Bergen og døde i Trondheim 27. september 1646. Han var biskop i Trondheim, sønn av biskop i Bergen, Jens Pedersøn Skjelderup og Susanna Leonhardsdatter (Lennertsdatter). Livsløp. Som barn gikk han først på Latinskolen i Bergen. Han var imidlertid bare 11 år da faren døde, og kom da til Stavanger, til den seinere biskop Jørgen Eriksøn, som var gift med ei eldre søster av Peder, Adriana. Seinere  begynte  han i Sorø skole. Han ble student derfra i 1593 og studerte så i 2 år i København og 3 år i Wittenberg. I  1598 ble han kapellan i Mandal og antakelig sogneprest samme sted i 1604. Christian IV besøkte Stavanger i 1607, og da preket Peder for ham i Domkirken. Kongen likte nok prekenen, og ville ha ham som slottsprest på Fredriksborg. Schjelderup dro ikke til København før i 1608, og ble da i stedet sogneprest i Vor Frue kirke der i byen. Dette året tok han også magistergraden. I  1622 ble han biskop i Trondheim og bodde i Degnegården ved Domkirken. Det var Peder Schjelderup som startet misjoneringen blant samene, først og fremst blant sørsamene. Presten i Snåsa fikk tilskudd for å drive slik misjon. Ektefelle nr. 2 døde i 1640. Han fikk etter søknad avskjed i 1642 og døde 4 år seinere, 27.september 1646. Den nye biskopen, Erik Bredal, betalte pensjonen hans på 500 rdl i året. Barn. Prest i Vågan, Sigvard Kildal laget et portrett av Peder Schjelderup i 1761. Hvorvidt dette er basert på et annet bilde er ukjent, og om dette gir et noenlunde riktig bilde av biskopen, vites derfor ikke. Portrettet befinner seg i dag ved Tromsø museum. Skrifter. "Ligprædiken over Peder Grumb, Laugmand i Throndhjem", København 1631 Lamøya. Lamøya er en gård som ligger ved Viksfjord i Larvik kommune. Lamøya er i dag en halvøy. Det er drevet jordbruk her siden yngre jernalder. Området var i vikingtiden omgitt av vann, og var altså da en øy. Det er funnet 83 gravhauger fra vikingtiden. Gravfeltene og andre vikingtidsfunn antas å være knyttet til handelsplassen på Kaupang. Det samme gjelder den såkalte Kongehaugen, som ligger på en høyde i åkerlandskapet ca. 300 meter sørøst for gården. I 1824 fant botanikeren Axel G. Blytt en forekomst av den sjeldne planten strandreverumpe, ("Alopecurus arundinaceus"), på Lamøya. Det antas at den har kommet hit som ballastplante under vikingtiden. Fylkesvei 321 (Troms). Fylkesvei 321 (Fv321) i Troms går mellom Kitdal og Signalnes bru i Storfjord kommune. Veien er 13,0 km lang. Eksterne lenker. 321 Strandreverumpe. Strandreverumpe ("Alopecurus arundinaceus Poir.") er en plante. Den tilhører slekten "Alopecurus" L. i gressfamilien ("Poaceae") Alt (tast). Alt (Kalt Option-tasten på Mac OS) er tasten som ligger til venstre for mellomromstasten på normale tastaturer. Tasten er en modifiseringstast som kan endre funksjonen til andre taster, ved at en holder Alt nede samtidig som en trykker den andre tasten. Alt-tasten brukes ofte i tastekombinasjoner, gjerne sammen med Ctrl eller Shift. Slike kombinasjoner angis ofte ved at modifiseringstasten og den andre tasten sammenstilles med et pluss- eller minustegn imellom, f.eks. Alt+F4 eller Alt-F4. På motsatt side av mellomromstasten ligger AltGr, som har omtrent samme funksjonalitet, men som i tillegg brukes til å skrive spesialtegn som @ o.l. Tastekombinasjoner. Noen vanlige tastekombinasjoner i Windows. Noen vanlige kombinasjoner i Mac OS. Samoas kvinnelandslag i fotball. Samoas kvinnelandslag i fotball representerer Samoa i internasjonale kamper. Samoa deltok i sitt første mesterskap i mesterskapet i 1998, men kom klart sist. Det påfølgenede mesterskapet, i 2002, slo Samoa Cookøyene, og tok dermed sin første mesterskapsseier. Samoa stilte ikke opp i mesterskapet i 2006, men de deltok i Sørstillehavslekene, der de endte på tredjeplass i sin gruppe, ett poeng bak Tonga, som kom til semifinalen. Jimmy Hastings. James Brian Gordon «Jimmy» Hastings (født 12. mai 1938 i Aberdeen) er en skotsk profesjonell musiker spesielt kjent for sitt arbeide innenfor Canterburyscenen med instrumentene fløyte, saksofon og klarinett. Hastings har spilt i en rekke musikkgrupper sammen med sin bror Pye Hastings i både Caravan, Soft Machine, Hatfield and the North, National Health, Bryan Ferry, Mirage, Chris Squire og flere andre. Fra midten av 1990-tallet frem til 2008 spilte han i åttemannsbandet til jazzmusikeren Humphrey Lyttelton. Deep Sea Supply. Deep Sea Supply Plc er et rederi og operatør av forsyningsskip med ni moderne fartøy og 18 nybyggingskontrakter. Dagens flåte opererer i Nordsjøen, Vest-Afrika og Vest-India. Styreformann er Olav Fjell og hovedeier John Fredriksen. Worry No. "Worry No" er det første albumet til Chris Lee. Rødeik. Rødeik (latin "Quercus rubra") er en art av eiketrær i eikeslekten, som tilhører bøkefamilien. Det er stort, opp til 25 meter høyt, og har snaue, mørk røde kvister og smågrener. Den kommer opprinnelig fra Nord-Amerika. Utvalg av blad og nøtter av rødeik. Bladet er langskaftet, og skiller seg således fra vintereik og sommereik som har korte bladskaft (sommereik kortest). Fingerdelingen på bladene går halvveis inn til midtnerven, og hver lapp er litt spisset med tenner, helt ulikt de to andre utbredte eikeartene i Norge. Arten er innført, og kan påtreffes i hager, parker – og kanskje også spredd – fra Halden og Oslo i øst via Kristiansand til Bergen i vest. Platform Supply Vessel. Lastning av Platform Supply Vessel Platform Supply Vessel (PSV) (plattformforsyningsskip) er et skip designet for å frakte ut proviant og utstyr til oljeplattformer. Disse skipene er mellom 65 og 350 fot lange. AltGr. AltGr (sammentrekning av Alt Gr) er tasten som ligger til høyre for mellomromstasten på vanlige tastaturer. Tasten er en modifiseringstast som kan endre funksjonen til andre taster, ved at en holder AltGr nede samtidig som en trykker den andre tasten. Tasten brukes f.eks. for å skrive tegn som @ (AltGr+2), $ (AltGr+4) og á (AltGr+\,a). AltGr-tasten kan som oftest brukes i stedet for Alt i tastekombinasjoner, gjerne sammen med Ctrl eller Shift. Werner Faymann. Werner Faymann (født 4. mai 1960 i Wien) er forbundskansler i Østerrike. Han ble bedt om å danne regjering 8. oktober 2008 og formelt innsatt som kansler 2. desember 2008. Faymann har vært leder for det sosialdemokratiske partiet, SPÖ, fra 16. juni 2008. Ine Barlie. Ine Barlie (født 31. mai 1965) er en norsk bryter(fristil-bryting) bosatt på Kolbotn. Hun er hjelpetrener for Kolbotn IL. Litteratur. Boken "Om Ine Barlie", som kom ut i 2007 handler om Ine Barlies liv, og er den første biografien om en norsk bryter noensinne. Den er skrevet av Ove Gundersen, hennes ektemann. Øvrig informasjon. Hun er niese til Harald Barlie, olympisk bryter og tidligere nordisk mester. Origo. I matematikk, er origo i et koordinatsystem punktet der alle koordinatene er null, eller også punktet der aksene i koordinatsystemet skjærer hverandre. Origo er vanligvis beskrevet med bokstaven "O". Origo deler hver av aksene i en positiv og en negativ halvakse. En funksjon "f(x)" er symmetrisk om origo dersom Fylkesvei 16 (Finnmark). Fylkesvei 16 (Fv16) i Finnmark går mellom Bjørnengen og Bjørnstad bru i Alta kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 016 Hunter Freeman. Hunter Freeman (født 8. januar 1985 i Tyler i Texas) er en amerikansk forsvarspiller som spiller for Colorado Rapids. Han har tidligere spilt for IK Start i den norske tippeligaen. Karriere. Hunter Freeman var i tenårene elev ved United States Soccer Federations Bradenton Academy og spilte flere kamper på amerikanske aldersbestemte landslag. Freeman har også spilt univesitetsfotball ved University of Virginia fra 2002 til 2004. Han har også spilt for Texas Spurs i USL Premier Development League. Etter to år hos Colorado Rapids signerte han i 2007 kontrakt med Red Bull New York. Selv om det allerede da var klart at han skulle spille for Start i 2009-sesongen, gikk han til Toronto FC i september 2008 for et 4 måneders opphold. Fylkesvei 17 (Finnmark). Fylkesvei 17 (Fv17) i Finnmark går mellom Sønvismoen og Romsdal i Alta kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 017 Trymskvadet. Trymskvadeteller "Trymskvia" (norrønt "Þrymskviða"), også kalt for "Hamarsheimt", er et eddadikt (fra Den eldre Edda) som skildrer den humoristiske fortellingen om jotunen Trym som stjal hammeren Mjølner fra guden Tor, og om hvordan Tor fikk hammeren tilbake ved å kle seg i kvinneklær og late som han er bruden Frøya. At en maskulin gud som Tor må overskride kjønnsrollene i en slik grad var meget utfordrende for den norrøne samtiden som diktet ble skapt i. Loke har en sentral posisjon i diktet, tilsvarende som i "Loketretten", men "Trymskvadet" er nesten enda mer burlesk enn førstnevnte. Forskerne er uenige om hvor gammel diktet er; noen mener at det må være en kristen parodi på de gamle gudene, mens andre påpeker at latteren var en vesentlig virkemiddel i den hedenske troen. Diktet har trolig blitt overlevert muntlig i flere hundre år før det ble nedskrevet av munker og prester på Island en gang på 1200-tallet. "Trymskvadet" er bygd på bokstavrim (allitterasjon). Det består av 33 vers totalt. Teksten har ulike vokaler og like konsonanter med trykktunge stavelser. Tor i brudekjole. Loke flyr gjennom lufta i fugleham. Illustrasjon ved W. G. Collingwood. «Å, hvilken vakker brud det er!» Illustrasjon ved Elmer Boyd Smith (1902). "Vred ble Vingtor da han våknet og hammeren sin Mjølner han savnet". Innledningen til "Trymskvadet" er kjent av mange. Beskrivelsen av Tors fortvilelse er like malerisk; "med skjegget som ristet og hender som skalv". Fortvilet gikk Tor til Loke og fortalte hva som var skjedd. Tapet av hammeren var en katastrofe, ikke bare for gudene, men for balansen i kosmos. Loke lovte å hjelpe Tor og han lånte Frøyas fugledrakt og fløy til Utgard hvor jotnene bor. Han var sikker på at en av dem hadde tatt hammeren. Først gikk han til jotnen Trym og spurte ham om hammeren. Trym svarte at han hadde tatt den og skjult den åtte mil under jorda og ville ikke gi tilbake før han hadde fått selveste Frøya til hustru. Gudene samlet seg da til råd, men ingen hadde et godt forslag før Heimdall sa at Tor måtte selv kle seg ut som brud og reise til Utgard. Tor var imot den ydmykende planen, men Loke fikk ham til å forstå at det var den eneste muligheten. Tor ble kledd i brudedrakt og det ble lagt smykker på brystet hans. Loke ble kledd ut som brudepike og ble med. Loke fortalte da at bruden ikke hadde spist på åtte dager da hun lengtet slik etter å fare til Jotunheimen. Trym ble glad og lettet på brudens slør, men skvatt vekk da Tor glodde ildsk og ondt på ham. Loke var snar til å si at bruden ikke hadde sovet på åtte dager da hun lengtet slik etter å fare til Jotunheimen. Trym ropte da at brudegaven måtte bæres inn. Det var hammeren Mjølner som ble lagt brudens skjød. Tor lo godt da han grep hammeren, og drepte Trym først og deretter alle andre jotner. Analyse. En statuett fra 900-tallet av Tor som er funnet på Island. At han holder hammeren i fanget kan være en henvisning til "Trymskvadet". Diktet er først og fremst humoristisk. Den maskuline Tor blir ydmyket ved å bli kledt ut som en yndig brud som ingen mann før ham med smykker og brudeslør. I bryllupet drikker og spiser den forkledde bruden verre enn det verste troll. Det har blitt hevdet at den burleske latterliggjøringen av en hedensk gud med kosmisk betydning for verden tyder på en kristen innflytelse, men andre forskere, eksempelvis Gro Steinsland, hevder at latteren var et vesentlig element i den norrøne mytologien. De komiske elementene tyder likevel på at "Trymskvadet" er blant de yngre tekstene i Edda. Loke har en betydning i denne fortellingen som gudenes medhjelper; han undersøker tapet av hammeren ved å reise i fugleham, blir deretter med på brudeferden, og det er Lokes snedige svar som sørger for Tor ikke avslører seg før han har hammeren i hånden. Diktet har også gitt enkeltsvar om de førkristne bryllupsritalene som at ekteskapets gudinne Vår var den som viet brudeparet, for øvrig bekreftet i Gylfaginning. Margaret Clunies Ross har framhevet diktets økonomiske bruk av dramatisk dialog for å fremme handling og figurer er spesiell for norrøn litteratur, og at det absurde i å kle guden Tor ut i kvinneklær. Det er en utfordring for kjønnsidentitet som forvirring og problematiserer kjønnsroller tilsvarende hva William Shakespeare gjorde med flere av sine komedier. Diktet begynner med at Tor er blitt fratatt sin maskulinitet ved tapet av sin hammer, selve symbolet på hans virilitet. Tapet av hammeren truet både hans egen ære og status og tilsvarende gudenes som en gruppe. I overført betydning reflekterer diktet den samme problematikken av ære-skam som eksisterte i det norrøne samfunnet i førkristen tid. Jatimatic. JaTiMatic er en finsk maskinpistol designet av Jali Timari. Våpenet ble introdusert i 1983, og ble produsert i omtrent 400 eksemplarer av Tampereen Asepaja Oy, og senere Oy Golden Gun Ltd (som GG-95 PDW, introdusert i 1995). Det var designet primært for politi, sikkerhetstyrker og personell på pansrede kjøretøy. Det ble aldri adoptert av det finske forsvar, enda den senere GG-95 PDW versjonen ble testet ut av dem på 1990-tallet. Konklusjonen var at det ikke passet som et tjenestevåpen. JaTiMatic bruker enten et 20-patroners eller 40-patroners våpenmagasin. Avtrekkeren er to-trinns progressiv, den gir halvautomatisk ild ved å trykke avtrekkeren inn i kort tid, og helautomatisk ild ved å holde avtrekkeren inne. Den har ikke skulderstokk og er kamret for patroner i kaliber 9 x 19 mm Luger. Liste over kjente hordalendinger. Dette er en liste over alle kjente hordalendinger, altså personer som kommer fra dagens Hordaland fylkeskommune. På grunn av Hordalands historiske befolkning som i dag er Norge 3. største fylke gjør at det er spesielt mange mennesker som er født, oppvokst, eller hatt et eller annet med Hordaland å gjøre. Listen er sortert etter kommune, og etter forbokstav i etternavnet med unntak av Bergen som er fylkets adm. senter. Kommunene Eidfjord og Fedje er det ikke spesielt kjente personer som kommer fra. Grunnen kan være at dette er små kommuner. a>, forfattera>, komponist og fiolinista>, komponista>, forfattera>, motstandsmanna>, professor, universitetsrektor og politikera>, «kaffekonge» og politikera>, visesangera>, politiker.a>, sanger og Idolvinner a>, lærer, lensmann, tollkasserer og politiker a>, teolog, skribent, eidsvollmann, og politiker Bergen. Personene i denne listen er ordnet etter fødselsår. Steve Moran. Stephen James «Steve» Moran (født 10. januar 1961 i Croydon), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Southampton der han var en viktig spiller på begynnelsen av 1980-tallet. Han ble i 1982 kåret til PFA Young Player of the Year. Som angrepsspiller hadde han en god målteft og han scoret 18 mål på sine første 30 kamper for Southampton. Totalt spilte han 180 kamper og scoret 78 mål for Southampton før han gikk til Leicester i 1986. Her var han i to sesonger og spilte 43 kamper og scoret 14 mål før han gikk til Reading hvor han spilte 116 og scoret 30 mål i løpet av fire år. På slutten av karrieren spilte han også for Exeter og Hull før han la opp i 1994. Luring. a>. Luringen Loke spiller en vesentlig del av handlingen, her en moderne fortolkning av John Bauer, 1911. Luring, engelsk "trickster" (fra "to trick", «å lure»), er en mytologisk figur som uttrykker en skikkelse som ved sin sluhet lurer andre og eventuelt dummer seg selv ut. Som hovedfigur fungerer luringen som en form for antihelt. I mytologier og i studiet av eventyr, fabler, folkeminne og religion fyller luringen eller tricksteren en bestemt rolle eller funksjon for en gud, en ånd, et menneske, eller et antropomorfistisk (menneskelignende) dyr som gjør lureri eller «triks» eller på andre måter fornærmer eller unnlater å adlyde anerkjente regler og normer for oppførsel. Et karakteristisk eksempel på en slik figur er Loke i norrøn mytologi som både oppfører seg ondskapsfullt (som ved Balders død) og samtidig innehar egenskaper som er nødvendige når drastiske tiltak er påkrevd (som når Tors hammer blir stjålet). Innfødte eller ikkeeuropeiske luringer skal ikke bli forvekslet med den europeiske fiktive "picaro" (jfr. "Pikaresk roman"). En av de viktigste forskjellene er at «vi kan se i den indianske luring en åpenhet for livets mangfold og paradokser som mangler i den moderne europeiske-amerikanske moralske tradisjonen». Det er blitt foreslått at begrepet «trickster» i betydning luring ble sannsynligvis først benyttet i denne konteksten av mytesamleren Daniel Garrison Brinton i boken "Myths of a New World", 1885. Mytologi. Luringen opptrer i mange kulturer og i mange former, her som hare i form av den folkelige Brer Rabbit i USA Luringguder bryter reglene til gudene eller naturen, stundom av ondskapsfullhet (eksempelvis Loke), men vanligvis, om enn utilsiktet, med omsider positive effekter. Ofte tar bruddet på reglene form av lureri eller triks (jfr. tvilen og tvistens greske gudinne Eris) eller ved tyveri. Luringer kan være utspekulerte og listige, eller tåpelige og klossete, eller i en kombinasjon av begge deler. De er ofte morsomme, selv når de utfører betydelige kulturelle eller hellige oppgaver. Et eksempel på dette er den hellige klovnen Heyoka hos Lakota-folket, hvis rolle var å gjøre «triks» og spøk og således skaffe seg oppmerksomhet og fungere som en utjevner. I mange kulturer, slik som i antikkens greske, den norrøne, eller i de slaviske folkeminner, sammen med visdomsfortellinger fra kulturen til nordamerikanske urfolk, er luringen og den kulturelle helt ofte kombinert. Et illustrerende eksempel: Prometheus i gresk mytologi stjal ilden fra gudene og ga den til menneskene. Han er oftest fremstilt som en kulturell helt heller enn en luring. I mange mytologier hos urbefolkningen i Nord-Amerika er det prærieulven (sørvestlige USA) eller ravnen (Stillehavskysten, nordvest, og Alaska) som stjal ildene fra gudene (stjernene, månen, og/eller solen) og er i denne sammenhengen mer en luring enn en kulturhelt. Dette er hovedsakelig ettersom andre historier involverer disse ånder: Prometheus var en titan hvor prærieulven og ravnen er vanligvis (som i eventyrene) sett på som spøkefugler og luringer. Eksempler på luringer i verdensmytologiene er blitt gitt av Hansen (2001) som lister opp Merkur i romersk mytologi, Hermes i gresk mytologi, Eshu i jorubareligionen i Vest-Afrika, og Wakdjunga i den nordamerikanske Winnebago-mytologien som eksempler luringen som en arketype (ursymbol). Hansen konstaterer at luringen er nesten utelukkende av hankjønn. Skisse av Lokesteinen, omtrent en meter høy bauta utenfor kirken i Kirkby Stephen, Cumbria, England, og som viser en skikkelse med horn og bundet i lenker. Ofte framviser luringfiguren en fleksibilitet i kjønn og form, skifter kjønnsroller og inngår i motsatt seksuelle roller. Slike figurer opptrer mytologier hos den amerikanske urbefolkningen hvor de er sagt å ha et vesen av to ånder. Loke, den norrøne luring framviser tilsvarende fleksibilitet i kjønn og blir ved ett tilfelle også gravid. Interessant nok deler han muligheten til å skifte kjønn sammen med Odin, den øverste norrøne guddom som deler mange av de samme karaktertrekk med luringen. Den norrøne mytologien representerte antaelig både et speilbilde og et vrangbilde av vikingtidens sosiale orden. «I motsetning til æsekulten som er fellesgermansk, er vanekulten særnordisk. (...) Vanekulten står i tydelig motsetning til Odinkult – mystisk har polariteten fått uttrykk i myten om krigen mellom æser og vaner». Forestillingen om Odin innebar både feminine og maskuline sider, mer eller mindre seksuelle, som vanligvis knyttes til vanene. Disse egenskapene innebærer en opplagt tvetydighet når det gjelder sosiale kjønnstilhørighet, og kan sannsynligvis knyttes til ekstatisk side av Odinskikkelsen, «Odins rolle som den største seidmannen, en kunst Frøya lærte ham» og «antyder at atferd og handlinger som vikingtidens mennesker betraktet som tilhørende kvinnesfæren, også forekom i sentrale elementer i Odinskulten.». I tilfellet med Lokes graviditet ble han tvunget av gudene til å stoppe en jotne fra å reise en mur rundt Åsgard for dem i løpet av et halvannet år var gått. Som lønn skal han ha solen, månen og Frøya. Gudene går med på anbudet da de ikke tror han vil klare det i tide, men jotnen har en kjempesterk hest ved navn Svadilfare. Gudene innser at dette går galt og det er Loke som løser problemet ved å forvandle seg til hoppe og trekker jotnens magiske hest ved vekk fra dens arbeid. Loke selv betaler en pris som ikke var ærefull ved senere å føde et føll som hadde åtte bein og ble kalt for Sleipner og som siden ble Odins ganger. I en del kulturer er det dualistiske myter som innebærer to demiurger (verdensskapere) som skaper verden, eller to kulturhelter som ordner verden – på et komplementært vis. Dualistiske kosmologier er tilstede i mytologier på alle kontinenter og viser stor ulikheter og mangfold: de kan innebære kulturhelter, men også demiurger (eksemplifisere en dualistiske verdensskapelsemyte i det siste tilfellet) eller andre vesener. De to heltene kan fullføre eller samarbeide, de kan framtre som nøytrale eller være kontraster som gode i motsetning til onde, være av samme betydning eller atskilt som mektige i motsetning til svake, være brødre (også tvillinger) eller ikke i slekt i det hele tatt. "Loke". Loke ved C. E. Doepler, 1882 Luringfiguren er en av de mest komplekse figurer å få forståelse for, og de færreste forskere har greid det. Folke Ström har beskrevet Lokeskikkelsen som «bisarr, burlesk, infam og lumsk», skjønt ikke bare negativ, men også «intelligent, leken, full av spillopper». Han er narren, luringen, mellommannen, formidleren, klovnen og til sist forræderen og svikeren. Loke, norrønt "Loki", står i en særlig stilling i den norrøne gudeverden. Han er født av jotunslekt, men bakgrunnen er innfløkt og uklar. Jotnen Fårbaute er hans far og moren synes å være Lauvøy eller Nål, og han er innlemmet i gudenes verden gjennom fosterbroderskap med Odin. Hans betydning er stor: ofte er det ham som setter begivenhetene i gang og har ofte en hovedrolle i de mange fortellingen. Loke stjeler Frøyas halsbånd, ved F. W. Heine Siv, Tors hustru, med det sitt lange, blonde hår, som Loke skar av og stjal, men måtte senere erstatte av rent gull. Svensk tegning fra 1893. Det synes ikke som om han noen gang ble dyrket som en guddom, ingen kult er blitt avdekket rundt hans navn eller stedsnavn knyttet til hans figur. Navnet er ikke overbevisende blitt tydet etymologisk tolket. Eldre granskning tok ham for å være en nordisk versjon av den kristne djevelen, i følge Anne Holtsmark, og det er en viss navnlikhet mellom Loke og Lucifer som ga grunnlag for denne teorien. Også Snorre så andre likheter, i følge Holtsmark, og han benyttet, som kristen forfatter, samme ord som i kristne legender i omtalen av djevelen. «Likevel er det ikkje på noko punkt mogeleg å seie at ein Loke-myte er lage direkte etter ein kristen legende». I mange fortellinger er Loke mer slu enn han selv har godt av. I myten om Idunn og jotnen Tjatse er han en ren komisk figur. I ørneham forsøker han å slå jotnen, men blir hengende igjen etter en stang og slept over stokk og stein inntil han ber om nåde. I en annen fortelling narrer han Tor avgårde uten sine jernhansker, hammer eller styrkebelte ettersom Loke hadde blitt tatt til fange og satt i bur i tre måneder og kun løslatt for å lure Tor avgårde på en farlig ferd. I myten om Sleipners opprinnelse blir Loke en biseksuell, både mann og kvinne. Han blir også stundom straffet for sin list som når han skar håret av Siv, Tors hustru, og fikk leppene sydd igjen. Det er først og fremst myten om Balders død som har etablert Loke som ondskapsfull. Med beregnende ondskap sørger Loke for at Balder dør ved at hans blinde og uskyldige bror Hod skyter en pil på av ham av det eneste materiale som Balder ikke var beskyttet mot. Lokes straff for denne udåden er også tilsvarende: han blir slept til en hule og bundet til tre store steiner med tarmene av sin egen sønn. En eiterorm festes over hodet hans og når giften drypper i hodet hans vrir han seg i smerter (og således skapes jordskjelv). Reven Renard. Den listige reven, kjent som Reven Renard, Reynard, Renart, Reinard, Reinecke, Reinhardus, Reynardt, Reynaerde og ved mange andre skrivemåter er en luringfigur som ble benyttet i mange antropomorfistiske fortellinger og dyrefabler i middelalderens Europa, særlig Frankrike. Navnet er antagelig avledet fra germanske "Reginhard", men selve figuren synes å ha hatt sin opprinnelse i fransk folkeminnefortellinger, skjønt en påvirkning fra Æsops fabler og de romerske Faudrus eller Fædrus-samlingene skal ikke utesluttes. En tysk klerk ved navn Nivardus skrev i 1148 et latinsk dikt "Isengrimus" hvor han omskapte en kort fabel til et langt satirisk dikt om forholdene i samtiden, særlige munkevesenet. Ulven Isengrim opplever mye og hvert dyr utgjorde bestemte dyder eller laster. Noe før, i 1175, hadde Pierre de Saint-Cloud skrevet en fransk versjon av denne fortellingen, "Roman de Renart", "Reveromanen". Her menes roman en tekst som er overført og omdiktet fra latin til fransk, og ikke roman i den moderne betydning, og besto av noveller på vers. Hovedpersonen er en rødrev ved navn Renart, og fortellingen ble så populær at Renart også ble et navn som betegnet rev (synonymt med "goupil" på gammelfransk). Renart har blitt tilkalt til hoffet til kong Edel, eller Leo, løven, for å forsvare seg mot anklager som er blitt rettet mot ham av ulven Isengrim. Andre menneskelignende dyr er bjørnen Bruin, eselet Baldwin, og katten Tibert som alle forsøker å overliste hverandre. Fortellingene er alle satirer mot aristokratiet og presteskapet, noe som gjør Renart til bondestandens helt, eller luring, men først og fremst er fortellingene parodier på de høvisk romanenes kjærlighetsskildringer. En fortelling som representerer luringtemaet er når Renard besøker ulvehulen hvor Isengrims ulvehustru Hersant er alene hjemme. Hos Nivardus er hun den trofaste hustru, men hos Saint-Cloud blir hun forført av reven, noe som skaper ondt blod mellom reven og ulven. Ulven Isengrim stevner Renard for kongens hoff, anklaget for hor, og hele hoffet blir spurt om deres mening. Prærieulven. Prærieulven, coyote, er både en luring, en kulturhelt og guddom i indiansk mytologi. I indiansk mytologi ble den store fossen Multnomah skapt av prærieulven. Prærieulvmyten er en av de mest populære i kulturen til urbefolkningen i Nord-Amerika. Prærieulv er en allestedsnærværende vesen og kan bli kategorisert i mange typer. I skapelsesmyter opptrer prærieulven som skaperen selv, men han kan på samme tid være budbringeren, kulturhelten, luringen, og tåpen. Han kan også evnen til å forvandle seg selv: i noen fortellinger er han den vakre og kjekke unge mann; i andre er han et dyr; likevel presenterer andre ham som en makt, en hellig en. I henhold til kråkeindianerstammen, engelsk "crow", og andre stammer på de store slettene i USA, Great Plains, er «gamle mann-prærieulven ("Old Man Coyote") selve skaperen: Gamle mann-prærieulven ga navn til bisonen, hjorten, elgen, antilopen og bjørnen. Alle disse kom inn i tilværelsen». I slike myter er prærieulv-skaperen aldri nevnt som et dyr, og han kan møte sin dyre-motpart prærieulven: de kan adressere hverandre som «eldre bror» og «yngre bror», og gå og samtale sammen. I henhold til Ake Hultkranz er fremstillingen av prærieulven som skaperen et resultat av et tabu, en mytisk erstatning av det religiøse forestilling av den Store Ånd hvis navn var for farlig og/eller hellig til å bli benyttet utenfor en særegen seremoni. Som kulturhelt opptrer prærieulven i ulike mytiske tradisjoner. Hans mest betydelige heroiske attributter er forvandling fra et vesen til et annet, reise, store dåder, og makt. Han er opptatt av å endre strømmen i elvene, stå på toppen av fjell, skape nye landskap og gi hellige gjenstander til menneskene. I tillegg er tradisjonen hvor prærieulven slåss mot uhyrer. I henhold til det uramerikanske Wasco-folkets tradisjon var prærieulven helten som bekjempet og drepte Tordenfuglen, menneskemorderen, men han greide det kun ved hjelp av den Store Ånd: Prærieulven forsøkte så godt han kunne, slåss hardt og han hadde fastet i ti dager før kampen slik han var blitt rådet av den Store Ånd. I mange Wasco-myter er prærieulven en rival av ravnen (kråken) om samme prøver: i en del fortellinger oppsto fossen Multnomah Falls på grunn av prærieulvens anstrengelser, i andre fortellinger er det på grunn av ravnen. Oftere enn prærieulven ikke er det er han en luring, men han er alltid forskjellig. I noen fortellinger er han en edel luring, men i andre fortellinger er han ondskapsfull. Luringen som arketype. Luringen er et eksempel på en jungiansk arketype (ursymbol). I moderne litteratur overlever luringen som en karakterarketype, ikke nødvendigvis overnaturlig eller guddommelig, stundom ikke mer enn en generell figur. I senere folkeminne er luringen inkarnert eller legemliggjort til en listig, dyktig og ondsinnet mann eller vesen som forsøker å overleve verdens farer eller utfordringer ved hjelp av lureri og bedrageri som sitt forsvar. Eksempelvis er det mange typiske eventyr som har en konge som ønsker å finne den beste brudgom for sin datter ved å utlyse flere prøver eller konkurranser. Ingen modig og tapper prins eller ridder makter å vinne konkurransen eller overkomme prøvene før en fattig og enkel bonde kommer. Ved hjelp av sitt gode vett og dyktighet istedenfor rå kraft klarer han unnvike eller lure uhyrer, kjemper og skurker og farer på uortodoks vis. Derfor er det den mest usannsynlige kandidaten som overkommer prøvene og mottar belønningen, gjerne prinsessen og halve kongeriket. Et eksempel på en slik luring finnes i norske folkeeventyr i figuren Espen Askeladd. I eventyrene synes det som om aske som symbol er det tilsynelatende enkle og mindreverdige, men som viser seg å inneholde det edle og kloke, eksempelvis i eventyret Askeladden som sjal trollenes sølvtenner. Som Askepott har Askeladden den laveste sosialt stilte status ved å være den som passer ildstedet. Aske kan ha rikte assosiasjoner: ilden er livets kilde, det knytter også en jordforbindelse og ydmykhet, men aske kan også symbolisere sorg, noe som også gjenfinnes i brødrene Grimms Askepott-versjon hvor heltinnen sørger over sin mors død. Luringen er varig arketype som har krysset mange kulturelle grenser og opptrer i et rikt antall sjanger i populærkulturen. Andre tilsvarende figurer er Aladdin, og mer moderne figurer i film som Snurre Sprett ("Bugs Bunny") og Landstrykeren ("The Tramp", Charlie Chaplin). Luringens litterære rolle som moderne opprør. a>, den opprørske haren har en drøm, 1881 Moderne afroamerikanske litterære kritikk har gjort luringfiguren til et eksempel på hvordan det er mulig å overkomme et undertrykkende system innenifra. For år har afroamerikansk litteratur blitt undervurdert av flertallet av den amerikanske litterære kritikk mens dens forfattere var likevel forpliktet til å benytte språket og retorikken til det samme system som forviste afro-amerikanere og andre minoriteter til den utstøtte posisjonen som «de andre». Det sentrale spørsmålet var hvordan man kunne overkomme et system med de ord som var skapt og definert av undertrykkerne. Som Audre Lorde forklarte, problemet var at «herrens redkaper (kunne) aldri demontere herrens hus». I sine skrifter på slutten av 1980-tallet presenterte Henry Louis Gates, Jr. konseptet «signifyin(g)» ("betegnende, vise, tilkjennegi"). Han hevdet at herrens hus kunne bli demontert med herrens redskaper om disse ble benyttet på nye eller på ukonvensjonelle måter. For å demonstrere denne prosessen siterte Gates samhandlingen funnet i afrikansk fortellende poesi om luringen, her i striden mellom apen og hans undertrykker løven. I henhold til Gates er apen den funksjonelle ekvivalente til luringfiguren i den afrikanske jorubareligionen. Løven fungerer som en autoritetsfigur i hans klassiske rolle som jungelens konge. Løven er den som kommanderer apen, men likevel er det mulig for apen overliste løven i disse fortellingene ved hans bruk av figurative språk. I henhold til Gates «Den betegnende apen er i stand til å uttrykke overfor løven ettersom løven ikke forstår apens diskurs... Apen snakker figurativt i en symbolsk kode; løven tolker eller leser den bokstavelig og må tåle konsekvensene for hans dårskap...». Brer Rabbit og Tar Baby, sistnevnte var T. S. Eliots dekknavn i en brevveksling med Ezra Pound. I denne tradisjonen har kritikere siden Gates forfektet en annen populær afroamerikansk folkelig luringfigur, Brer Rabbit, en vellystig hare som benytter seg av et utspekulert form for språk for å kunne gjøre tilsvarende opprørsk og sosial dekonstruksjon. Brer Rabbit er den «kreative veg som slavesamfunnet svarte på undertrykkerens unnlatelse over å adressere dem som menneskelige vesener skapt i Guds bilde». Den figurative representanten for dette slavesamfunnet, Brer Rabbit, er helten med en «skrøpelig kropp, men med et avlastende sterk sinn» som tillot ham å «skape egne symboler som trosset den perverterte logikken til undertrykkeren». Ved sitt lure og utspekulerte språk overlistet Brer Rabbit sine undertrykkere. Han var ikke bare personifiseringen av selvoppholdelsens etikk i slavesamfunnet, men også «et alternativt svar på deres undertrykkers falske doktrine om antropologi». Det eksisterte før Gates en del foregående analyser av afro-amerikanske folkehelter som dekonstruksjonsagenter for den undertrtykkende, hierarkiske systemet. På 1920- og 1930-tallet var Ezra Pound og T. S. Eliot i en brevveksling. Begge forfatteren signerte sine brev med pseudonymer tatt fra Onkel Remus-fortellingene (en betegnelse på en samling afroamerikanske eventyr samlet av Joel Chandler Harris, første gang utgitt i 1881, og syv samlinger til sammen). Eliot var «Possum» og Pound var «Tar Baby». Pound og Eliot skrev begge i den samme «afrikanske slave-dialekten» i disse fortellingene. Dette språklige opprøret var en del av et samarbeidende opprør mellom Pound og Eliot «mot den litterære etablissementet i London». Selv om det ikke var et forsøk på å velte systemet forsøkte de å gi seg selv en ny form for litterær frihet i tradisjonen av luringfigurene i Onkel Remus-fortellingene. Sudamericano Femenino 2003. Sudamericano Femenino 2003 er en fotballturnering, og den fjerde gjennomføringen av Sudamericano Femenino, det søramerikanske mesterskapet i fotball for kvinner. Dette mesterskapet ble arrangert mellom 9. og 27. april 2003. Det skulle originalt ha blitt spilt i Córdoba i Argentina, men først ble det flyttet til Lima og Chinca i Peru, deretter ble det avgjort at lagene skulle deles i tre, og at kampene skulle spilles i [Argentina, Ecuador og Peru. Finalerunden ble spilt i Peru. Mesterskapet var også kvalifikasjon til VM og OL. Gruppespill. Lagene ble delt inn i tre grupper a tre lag (se over). Vinneren av hver av de tre gruppene gikk til finalegruppen. Brasil slapp dette gruppespillet, og gikk rett til finalegruppen. Lolei. Et av tårnene på Lolei Lolei (khmer: ប្រាសាទលលៃ) er det nordligste av tre hinduisttempler i Roluosgruppen bygget sent i det 9. århundre i Angkor, Kambodsja, ikke langt fra Preah Ko og Bakong. Lolei var det siste av de tre templene bygget som en del av byen Hariharalaya, og ifølge en stele dedikerte kong Yasovarman I det i juli 893 til Shiva og medlemmer av kongefamilien. Navnet "Lolei" antas å være en moderne forvrengning av de gamle navnet "Hariharalaya", som betyr «byen Harihara». Lolei lå en gang på en kunstig øy på 90 x 80 meter litt nord for sentrum i det nå tørrlagte Indratatakabarayen. Dette reservoaret med en lengde på 3800 meter og en bredde på 800 m hadde nesten blitt fullført under Yasovarmans far og forgjenger Indravarman I. Historikere mener at plasseringen av templet på en øy omgitt av vann skulle symbolsisere Merufjellet, som i hinduistisk mytologi er omgitt av verdens hav. Området. Detalj fra utskjæringene i Lolei Lolei består av fire tempeltårn av sandstein med en kvadratisk base med 6 meter lange side i to rader gruppert sammen på en terrasse. I motsetning til de seks tårnene til tempelet Preah Ko, som Lolei er bygget i samme stil som, er disse fire plassert litt asymmetrisk, noe som tyder på at det her kan ha vært planlagt to til. Opprinnelig ble tårnene omsluttet av en ytre mur med inngang gjennom en gopura, men verken veggen eller gopuraen har overlevd til i dag. Bare to av tårnene er relativt godt bevarte, et av de andre raste sammen i 1968. I dag er tempelet er ved siden av et kloster, akkurat som det i det 9. århundre var ved siden av en ashrama. Tempeltårnene er kjent for sine dekorative elementer, inkludert de falske dørene, og de utskårne devataene og dvarapalaene som omgir både ekte og falske dører. Noen av motivene representert i utskjæringene er himmelenguden Indra på elefanten Airavata, slange-liknende monstre kalt makaraer og flerhodete nagaer. Constant Loriot. Constant Loriot var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Sankt Ingbert. Sankt Ingbert (også "St. Ingbert") er en by i distriktet Saarpfalz-Kreis i Saarland, Tyskland. Byen er lokalisert ved E50 / A6 10 km nordøst for Saarbrücken, og 10 km sørvest av Neunkirchen. Sankt Ingbert er en gammel industriby, men i dag er mesteparten av tungindustrien (kull, stål og glass) lagt ned. Hjørnestensbedrifter i dag er programvareselskapet SAP AG og automatiseringselskapet Festo. St. Ingbert har navn etter en irske helgen, den hellige Ingobert. Byen tilhørte i mer enn 300 år kurfyrstedømmet i Trier. Gary Shaw. Gary Shaw (født 21. januar 1961 i Birmingham), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Aston Villa. Han ble i 1981 kåret til PFA Young Player of the Year. Shaw var en lovende angrepsspiller på begynnelsen av 1980-tallet, og spilte på Aston Villas lag som ble ligamestere i 1980-81 og vant Europacupen i 1982. Hans karriere som spiller på toppnivå ble ødelagt av kneskader, men han spilte i Aston Villa fram til 1988. Han spilte 165 ligakamper og scoret 59 ligamål for klubben. Senere i karrieren spilte han blant annet for FC København, Blackpool, Walsall, Shrewsbury samt at han spilte for diverse klubber i Østerrike, Skottland og Hongkong. Nicolas Moerloos. Nicolas Moerloos (født 10. august 1900 i Sint-Niklaas, død 5. september 1944 i Belsele) var en belgisk sportsutøver som deltok i turn under de olympiske leker 1920 i Antwerpen og i vektløfting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det belgisk laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn i 1920, bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 I neste OL stilte han i vektløfting, og fikk her en 12. plass. 19 år gamle Pierino Gabetti fra Italia vant OL-gull. Sørhavsterne. Sørhavsterne ("Sterna vittata") er en typisk terne og er svært lik den nært beslektede rødnebbternen. Den er kraftigere, og vingetippene er grå i stedet for svartaktige under flukt. Den totale populasjonen er beregnet til minimum 50 000 individer. Sørhavsterna lever nesten utelukkende av fisk og krill. Den hekker fra midten av november til tidlig i desember. Egg og ungfugler er utsatt for angrep fra joer. Sørhavterna er 31 til 38 cm lang. Den er hovedsakelig grå og hvit med gråsvarte vingetipper og svart hette når den hekker. Nebbet er vanligvis mørkerødt eller svartaktig. Fjærdrakten til ungfugler er hvit på buken, hals, panne og bryst, mens ryggen er grå og nebbet sort. Peter Barnes. Peter Simon Barnes (født 10. juni 1957 i Manchester), er en engelsk, tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Manchester City på slutten av 1970-tallet. Han var en av Englands mest lovende unge spillere på den tiden, og ble i 1976 kåret til PFA Young Player of the Year. Han spilte totalt 22 landskamper for og scoret fem mål. Han debuterte som profesjonell spiller i 1975 for Manchester City der han i 1976 var med på å vinne Ligacup-finalen bare 19 år gammel. Han scoret også et mål i finalen. Han ble i 1979 solgt til West Bromwich Albion for 752 000 pund, noe som var overgangsrekord for WBA i nesten 20 år. Han var klubbens toppscorer i 1979-80 sesongen, og ble i 1981 kjøpt opp av Leeds der han slet med å finne formen som hadde gjort ham til en stjerne. Leeds rykket ned fra topp-divisjonen i 1982, og Barnes ble utlånt til den spanske klubben Real Betis. Han fant seg ikke til rette der og returnerte til Leeds året etter. Etter 27 kamper og fire mål i 2. divisjon ble han solgt til Coventry for 50 000 pund, der han scoret åtte mål på 29 kamper før han ble kjøpt opp av Manchester United i 1985. Han ble to år her, men spilte ikke mer enn 25 kamper og scoret ti mål. Han hadde problemer å komme overens med Manchester Uniteds nye manager. Alex Ferguson, og ble solgt tilbake til naboklubben Manchester City, hvor han hadde startet sin karriere. Det så nå ut som om Barnes hadde gjort sitt som spiller på toppnivå, og han ble snart utlånt til klubber nedover i divisjons-systemet. Etter en kort tid i diverse klubber i utlandet valgte han å legge opp i 1991. Barnes jobber nå bak kulissene for Manchester City, samt at han kommenterer fotballkamper for en lokal radiostasjon i Manchester. Ferdinand Minnaert. Ferdinand Minnaert var en belgisk sportsutøver som deltok i turn under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn i 1920, bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Vevelstadåsen skole. Vevelstadåsen skole er en barneskole i Langhus i Ski kommune. Skolen har ca. 400 elever og lærere. Skolen ble åpnet i 1975. Samtidig som Vevelstadåsen sameie. Kevin Beattie. Thomas Kevin Beattie (født 18. desember 1953 i Carlisle), er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Ipswich på 1970-tallet. Han var en meget talentfull ung forsvarsspiller som i 1974 ble kåret til tidenes første PFA Young Player of the Year. Han spilte ni landskamper for og scoret ett mål. Beattie startet sin karriere hos Ipswich som på den tiden var et av de beste lagene i England. Han spilte blant annet FA-cupfinalen i 1978 der Ipswich vant over Arsenal. På grunn av en brukket arm fikk han ikke spille UEFA-cupfinalen som Ipswich vant i 1981, men fikk i 2008 tildelt medaljen for sitt bidrag i de tidligere rundene av UEFA-president Michel Platini. Han spilte 228 ligakamper og scoret 24 mål for Ipswich før han måtte trappe ned på grunn av gjentatte problemer med et skadet kne. Han gjorde noen forsøk på å spille i lavere divisjoner, men måtte gi seg bare 28 år gammel. Kevin Beattie var med i filmen "Escape to Victory" som «stand-in» for Michael Caine på «fange-laget», og han spilte sammen med blant annet John Wark, Bobby Moore, Pelé, Hallvar Thoresen, Osvaldo Ardiles og Sylvester Stallone Mari Elden. Mari Elden (født 18. mai 1988) er en norsk langrennsløper fra Namdalseid som representerer Henning Skilag. Hun er søster av langrennsløperen Marte Elden. Hennes far, Eivind Elden, er tremenning av de tidligere kombinertløperne Trond Einar Elden og Bård Jørgen Elden. Hanns Oberlindober. Hanns Oberlindober (født 5. mars 1896, død 6. april 1949) var en tysk nazist og leder for partiets arbeid overfor krigsofre fra første verdenskrig. Oberlindober ble født i München. Han utdannet seg ved det humanistiske gymnas i Berlin-Friedenau. I 1914 – 1918 deltok han i første verdenskrig og ble dekorert med Jernkorset av 1. og 2. klasse. Han ble medlem av det tyske nazipartiet i 1922. Fra 1924 til 1929 representerte han partiet i bystyret i Straubing – tidvis som leder for NSDAP-gruppen. I den paramilitære Sturmabteilung nådde han graden som Gruppenführer (general). I 1930 ga han ut tidsskriftet "Der Dank des Vaterlands heraus". Den viktigste rollen i denne perioden var imidlertid ledelsen av kontoret for krigsofre i NSDAP. Ved riksdagsvalget i september 1930 ble Oberlindober valgt inn som representant for Breslau. Etter NSDAPs maktovertakelse ledet han partiets velferdsorganisasjon for ofre fra første verdenskrig (NS-Kriegsopferversorgung). Han arbeidet også som rådgiver for riksarbeidsministeren og skrev også en rekke propagandaskrifter. Etter andre verdenskrig satt Oberlindober i amerikansk krigsfangeleir. I 1948 ble han overført til Polen hvor han døde i 1949 på et sykehus i Warszawa. Ingvild Flugstad Østberg. Ingvild Flugstad Østberg (født 9. november 1990) er en norsk langrennsløper fra Gjøvik som representerer Gjøvik Skiklubb. Hun tok gull på Jaktstart, 7,5 + 7,5 km under NM på Ski 2009 og tok 4 gull i Junior-VM samme år. Tilsammen har hun vunnet 7 gull og 3 sølv i junior-VM, noe som er rekord. Østberg har også gått flere verdenscuprenn. Clive Bunker. Clive William Bunker (født 30. desember 1946 i Luton i Bedfordshire) er en engelsk musiker kjent som trommeslager og grunnleggende medlemm av det britiske bandet Jethro Tull mellom 1967 til 1971. Bunker forlot bandet rett etter bandets utgivelse av Aqualung for å gifte seg og ble erstattet av Barriemore Barlow. Bunker spilte for øvrig i sitt første band kalt "The Warriors" tidlig på 1960-tallet, før han senere sammen med Mick Abrahams grunnla bandet kjent som "McGregor's Engine". Etter sin tid med Jethro Tull spilte han blant annet med Blodwyn Pig, Robin Trower, Jude, Aviator, Manfred Mann, Jack Bruce, Gordon Giltrap, Anna Ryder, Electric Sun, Steve Hillage, Vikki Clayton, Solstice, Uli Jon Roth, Glenn Hughes og Jerry Donahue. Hans soloutgivelse "Awakening" ble for øvrig gitt ut i 1998. Operativmiljø. Et operativmiljø er ikke det samme som et operativsystem. Windows 1.0 var for eksempel et grafisk brukergrensesnitt til MS-DOS, selv om det hadde sin egen selvstendige API. Windows 2.1. Windows 2.1 var navnet på fire utgaver av Microsoft Windows, der et grafisk brukergrensesnitt ble benyttet som operativmiljø. Den 27. mai 1988 lanserte Microsoft Windows/286 2.10 og Windows/386 2.10, som var istand til å utnytte enkelte egenskaper ved henholdsvis Intel 80286 og Intel 80386. Windows/286 2.10. På datamaskiner med Intel 80286 var Windows/286 istand til å utnytte High Memory Area, for å øke den tilgjengelige mengde RAM for Windows-programmer i reell modus. Driveren HIMEM ble samtidig lansert til dette formålet. På tross av sitt navn, kunne Windows/286 også kjøre på datamaskiner med prosessorene Intel 8086 og Intel 8088. På slike maskiner støttet Windows/286 diverse sidekort, som kunne festes i hovedkortenes ISA-buss for å gi tilgang til EMS. Windows-programmenes segmenterte natur gjorde dem spesielt egnet for å benytte EMS. Innenfor de 1024 kilobyte som var tilgjengelig i reell modus, kunne mengden med kode og data kontrolleres av programvaren. Microsoft oppfordret brukere å konfigurere sine datamaskiner med bare 256 kilobyte, og dermed gjøre minneområdet 256–640 kilobyte tilgjengelig for sidekort som benyttet EMS. Et eksempel på 8086-baserte datamaskiner som ble lansert med Windows/286, var IBM PS/2 Model 25. Modellen kunne leveres med «MS-DOS 4.00 og Windows-utstyr», rettet seg inn mot utdannings-sektoren, og ble levert sammen med en tekstbehandler og et presentasjonsprogram beregnet på studenter. Windows/386 2.10. Windows/386 var langt mer avansert, og hadde en programkjerne som kjørte i 80386-prosessorens beskyttede modus. Over denne kjernen kunne flere MS-DOS programmer kjøres samtidig (multitasking) i virtuell 8086 modus, istedenfor å svitsje mellom MS-DOS programmer. Flere Windows-programmer kunne også kjøres samtidig gjennom kooperativ multitasking. Før Windows/386 startet opp, kunne MS-DOS programmer benytte all tilgjengelig RAM, bortsett fra noen få reserverte kilobyte. Windows/386 sørget også for tilgang til EMS gjennom 80386-prosessorens minnehåndtering, uten å kreve ekstra sidekort slik tilfellet var med Windows/286. Ved å overskrive filen WIN200.BIN med COMMAND.COM, kunne MS-DOS programmer få tilgang til EMS uten å kjøre det grafiske brukergrensesnittet til Windows/386. Windows/386 støttet ikke harddisk-basert virtuell hukommelse "(swapping)". Under multitasking av MS-DOS programmer, måtte det derfor være plass for dem innenfor den tilgjengelige mengden RAM. Microsoft anbefalte derfor brukere å øke datamaskinens RAM om nødvendig. Inkompatible med CEMM, QUEMM og DOS-utvidere. Verken Windows/286 eller Windows/386 kunne kjøre sammen med andre minnehåndterings-programmer som CEMM eller QUEMM. De kunne heller ikke kjøres samtidig med DOS-utvidere som foretok deres egen håndtering av utvidet minne, og som dessuten kjørte i beskyttet modus. Situasjonen endret seg ved etableringen av standarder, og med lanseringen av Windows 3.0. Windows 3.0 var kompatibel med Virtual Control Program Interface i 80286 «standard modus», og med DOS Protected Mode Interface i «386 utvidet modus». Windows 3.0 var også istand til å benytte seg av DWEMM "(Direct Write Enhanced Memory Module)", for å gjøre kjøringen av det grafiske brukergrensesnittet raskere. Windows/286 2.11 og Windows/386 2.11. I mars 1989 lanserte Microsoft Windows 2.11 i to varianter. Windows 2.11 inneholdt enkelte mindre forbedringer av minnehåndteringen, støttet nettverks-protokollen Appletalk, var raskere under utskrift på skrivere og hadde flere utstyrsdrivere for skrivere. Windows 2.11 ble erstattet av Windows 3.0 i mai 1990. Tertnes Idrettslag. Tertnes Idrettslag (stiftet 25. januar 1953) er et idrettslag fra Åsane bydel i Bergen. Klubben er mest kjent for sitt kvinnehåndball-lag som spiller i Postenligaen, øverste nivå i norsk håndball. Da klubben ble startet ble det satset på fotball, friidrett og håndball. Ironisk nok ble satsingen på håndball lagt ned etter få år pga. mangel på treningsfasiliteter, og ble først gjenopptatt på 70-tallet. Da ble Åstveithallen bygget og den la grunnlaget for en økt satsing på håndball som etterhvert endte med opprykk til eliteserien for kvinnelaget i 1992. Idag er håndballen fokusområde nr. 1 for Tertnes Idrettslag, men det satses også på fotball, turn og alpint. Håndball. Klubbens håndballavdeling har tatt seriesølv to ganger i den norske eliteserien, 1998/99-sesongen og 2003/04-sesongen. I tillegg har de tatt seriebronse tre ganger og cup-sølv i 2001/2002. Siden 1998 har klubben deltatt jevnlig i europacupen i håndball, og 2000 kom de helt til finalen som de tapte knepent 42-41 for spanske Mislata. Den gang var Gunnar Pettersen trener i Tertnes. Artesisk brønn. Geologisk prinsippskisse av hvordan en artesisk brønn fungerer artesisk brønn med kranen åpen En artesisk brønn er en vannkilde der grunnvannet blir presset opp av bakken uten behov for pumping. Dersom trykket er stort nok, vil vannet sprute opp. Vannet siger inn fra omkringliggende høyder og samles i en skålformet fordypning av porøs stein som kalkstein eller sandstein. Dette laget er i sin tur dekket av et nesten tettsluttende lokk av ikke-porøs stein eller leire. Når lokket er tungt, vil vannet bli presset ut og opp, i likhet med at en klemmer vann ut av en svamp. Navnet stammer fra den tidligere franske provinsen Artois, der slike brønner ble boret fra 1126 av munker. Teknikk og forekomster har vært kjent i Midtøsten og Egypt. Mange ellers ubeboelige områder av verden blir i dag holdt ved like ved hjelp av slike grunnvannsbassenger. Flere steder har utnyttelsen ført til at trykket er minsket og en har måttet gå stadig dypere for å få vann som etterhvert må pumpes opp. I prinsippet er prosessen analog til det som skjer med en oljebrønn. Once Upon a Time in Norway. "Once Upon A Time In Norway" er en dokumentar om det norske black metal-bandet Mayhem. Dokumentaren omhandler bandet Mayhem som ledet an black metal bevegelsen i Norge, og som var en viktig del av den andre bølgen innen black metal internasjonalt. Mayhem er også en viktig del av True Norwegian Black Metal. Dokumentaren tar for seg oppstarten av bandet, miljøet innad, kirkebrannene, selvmordet til Per Yngve Ohlin og drapet på Øystein Aarseth. Filmen hadde verdenspremiere på Bergen Internasjonale Filmfestival i 2007. DVD-utgaven har 81 minutter med bonusmateriale. Tusseflaggermus. Tusseflaggermus ("Pipistrellus pipistrellus") er en liten flaggermusart i glattnesefamilien. Den finnes i størstedelen av Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia og muligens i Korea. Tusseflaggermus er nært beslektet med dvergflaggermusen som finnes i Norge. Frem til 1999 ble disse regnet for å være samme art, "Pipistrellus pipistrellus" eller dvergflaggermus på norsk. Da nåværende dvergflaggermus ble skilt ut som egen art, fikk den det nye vitenskapelige navnet "Pipistrellus pygmaeus". Grunnen til at artene ble adskilt, var at de bruker forskjellige frekvenser til ekkolokalisering. Etter at man begynte å skjelne mellom artene, har man funnet flere forskjeller i utseende, habitat og matvaner. Den blir 3,5-4,5 cm lang, og har et vingespenn på 19-25 cm. Den har brun pels med varierende fargetoner. Frekvensene som brukes til ekkolokalisering av tusseflaggermusen ligger mellom 45 og 76 kHz, har mest energi ved 47 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 5,6 ms. Askebeger. Askebeger er betegnelsen på en beholder til å deponere rester fra tobakksrøyking, samt til midlertidig oppbevaring av snadder, sigaretter og sigarer mens røyking pågår. Askebegere finnes i mange former og farver, og er normalt laget av ikke-brennbart materiale, og kan være beregnet for bruk både innendørs og utendørs. Prinsdal. "Prinsdal sett fra kommunegrensen mot Oppegård, med høydedragene i Nordmarka og Lillomarka i bakgrunnen" Prinsdal er et boligstrøk i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Strøket avgrenses av Hauketo i nord, Holmlia i vest, Grønliåsen i øst og Oppegård i sør. Frem til 2. verdenskrig var Prinsdal et jordbruksområde med tre bondegårder, noen ganske få villaer og et betydelig antall sommerhytter.Etter at Aker kommune ble slått sammen med Oslo 01.01.1948 skjøt imidlertid utviklingen fart i Prinsdal. Noenlunde midtveis mellom Ljabru Hovedgård og grensen mot Oppegård ligger nemlig Lerdal gård, som var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920. Like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål, og et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus ble oppført på Lerdal i perioden 1948-50 i regi av OBOS. Foruten svenskehusene ble det også oppført et betydelig antall småhus i regi av private utbyggere. Takket være et samarbeid mellom Oslo kommune og Husbanken fikk nemlig småbarnsfamilier anledning til å bygge tomannsboliger på kommunale festetomter. Kravet om tomannsboliger var et viktig ledd i bekjempelsen av boligmangelen i kommunen. Byggherren skulle stille en utleiebolig til disposisjon for ytterligere én familie, og slik sett oppnådde man en maksimal utnyttelse av såvel husene som de ca. ett mål store tomtene. Samtidig betydde denne kombinasjonen av kommunalt og privat initiativ svært mye for å løse et omfattende samfunnsproblem. Skoletilbudet. Da utbyggingen i Prinsdal pågikk for fullt ved inngangen til 1950-tallet, var barna i distriktet henvist til skolegang på Ljan skole 3 kilometer unna. I 1952 var imidlertid den første av bygningene på Prinsdal skole ferdig, og en stor del av dalens yngste fikk dermed redusert skoleveien til en tredjepart. På grunn av plassmangel måtte imidlertid noen klasser undervises i lokalene til Hauketo og Prinsdal Vel. Ved inngangen til 1960-årene stod også 2. byggetrinn av Prinsdal skole ferdig, og dermed var man i stand til å dekke skolebehovet for alle barna i dalen. Et viktig skritt videre var innvielsen av en ny og moderne gymnastikksal med scene i 1965 – da kunne man endelig flytte kroppsøvningstimene ut fra de primitive lokalene i den eldste av bygningene. I 1968 ble så Hauketo ungdomsskole (7. til 9./10. klassetrinn) anlagt like nord for Prinsdal skole, og dekket i tillegg til nærområdet også Holmlia, Klemetsrud og Ljan. På åttitallet kom ytterligere en ny fløy til mellom skolebygget fra 1960 og den nye gymnastikksalen. Etter en brann i Skolens gymsal i april 2001, ble en ny moderne gymsal bygget, og stod klar to år senere. Haukto skole har i de siste par årene gjennomgått en totalrenovering, og i 2010 stod en flunkende ny Hauketo skole klar med toppmoderne lokaler, og teknologiske nyvinninger. Barnehager. Frem mot midten av 1950-årene var barnetettheten størst i de nye drabantbyene, så det var naturlig nok der krafttakene ble satt inn når det gjaldt bygging av barnehager og daghjem. På Hauketo og i Prinsdal dekket to utendørs barnehager behovet til utpå 1970-tallet, da det første innendørs daghjemmet åpnet på Lerdal gård. Fritidsklubber. Lerdal gård skulle også komme til å huse en av av Oslos eldste fritidsklubber. "Låven" har vært i drift siden 1950-tallet, da midtseksjonen av driftsbygningen på Lerdal gård ble revet og de to endepartiene rehabilitert og pusset opp. I den vestligste delen ble fritidsklubben etablert, og den har i alle år holdt åpent hus for ungdom på tirsdags- og fredagskveldene. Andre aktiviteter for barn og ungdom. Idretten har lange tradisjoner i Prinsdal, likeledes korpsmusikk og speideraktiviteter. Skolekorpset var henvist til å øve i klasserommene eller i vestibylen i den nye gymnastikksalen på Prinsdal skole, mens speiderne inntok loftet i den gamle stallen på Lerdal gård. De sportsinteresserte hadde naturlig nok langt større plass å boltre seg på – det være seg idrettsbanen, en trettimeters hoppbakke, utallige løkker, Grønliåsen samt skogpartiet mellom Lerdal og Holmlia. Andre tilbud til dalens innbyggere. Servicetilbudet i nybyggerområdet utviklet seg smått om senn, og det ble etter hvert et rikt utvalg butikker i distriktet. På det meste var det 6 matvareforretninger spredt over et område som strakte seg fra Hauketo i nord til Toppåsen i sør, og sentralt i dalen fantes det både kortevare- og manufakturforretning. I dag består Prinsdal Torg av "Ica" og "Kiwi" med post i butikk, spisestedet "Lotus" med Wok og sushi som fokusområde, Klesbutikken "Bogerud", "Grensebua" kiosk, en interiørbutikk for baderomsartikler, en rammebutikk, Restauranten "Marabella", "Jafs" hurtigmat, Frisørsalongen "Salong 77", og "Prinsdal frukt og grønt". I tillegg rommer Prinsdal torg en av ambulansesentralen i Oslos avdelinger. Som et naturlig møtested ved lokale arrangementer fungerer det lokale velhuset som samlingssted for blant annet tenning av lysene på Prinsdals juletre, og diverse tilstelninger og idrettsarrangementer. Det gode liv - og friluftslivets atspredelser. Ønsket man en bedre middag, et karbonadesmørbrød eller kanskje en kald øl på varme dager, kunne man også få dekket dette behovet. Rett sør for den gamle steinhvelvbrua over Ljanselva lå nemlig "konten", eller Hauketo kro som var det offisielle navnet. Rundt 1970 ble imidlertid etablissementet avviklet, og først på 1990-tallet fikk Prinsdal et nytt utested. Andre atspredelser fantes selvsagt også. Hauketo/Prinsdal ligger i randsonen av Grønliåsen, den nordligste utløperen av Sørmarka, så mulighetene for friluftsaktiviteter er store såvel sommer som vinter. Frem til 1980-årene var adkomsten til de store skogområdene i øst svært så god, enten man brukte idrettsbanen, Burud gård eller Tangen (like øst for Ljabru hovedgård) som utgangspunkt. Etter at Mortensrud og Bjørndal ble utbygd med boliger i 1980-årene har imidlertid områdene innenfor Burud og Tangen blitt langt mindre idylliske og uberørte enn tidligere. Derfor bør man egentlig gå Grønliåsen på langs fra idrettsbanen i Prinsdal for å få et noenlunde brukbart inntrykk av noenlunde intakt markanatur. Rundt 1970 fikk dessuten Grønliåsen sin egen lysløype. Den 5,2 kilometer lange rundløypa starter ved Burud gård i nord; følger randsonen av skogen forbi industriområdet på Bjørnerud og videre i utkanten av Bjørndalsjordene, og klatrer deretter oppover i retning det gamle branntårnet. Like oppunder Grønliåsens høyeste punkt bøyer den så av, og faller nedover mot idrettsbanen før den så fortsetter i lett skogsterreng nordover mot utgangspunktet. I de siste årene er det dessuten blitt anlagt en sidetrasé til boligområdene på Bjørndal. Statens Filmsentral har lange tradisjoner når det gjelder ambulerende kinovirksomhet. På Hauketo og Prinsdal Vel var det regelmessige forestillinger i helgene, noe som imidlertid gradvis opphørte ettersom det ble etablert permanente kinoer på Kolbotn og Lambertseter. Sudamericano Femenino 1998. Sudamericano Femenino 1998 er en fotballturnering i regi av CONMEBOL som ble arrangert i Mar del Plata, Argentina mellom 2. og 15. mars 1998. Vinneren kvalifiserte seg til VM, mens nummer to spilte kvalifisering mot nummer to i CONCACAF-mesterskapet. Gruppespill. De to beste i gruppespillet kvalifiserte seg til semifinalene Randi Karin Rusten. Randi Karin Rusten (født 11. desember 1975 på Sandvoll i Kvinnherad) er en norsk country-sangerinne. Hun spilte fra 2004 til 2007 sammen med bandet Pearl, før hun gjorde karriere som soloartist. Hun gav i 2007 ut debutplaten "Heartfelt Country", som nådde 12. plass på norske albumlister i begynnelsen av 2008. Viracocha. Titicacasjøen som Viracocha lot oversvømme og menneskeheten drukne. Viracocha (quechua "Kun Tiqsi Wiraqucha"), også skrevet som "Con-Tiki Viracocha", var en solgud, skaperen av sivilisasjonen og en av de viktigste guddommene i religionen til inkaene. Nettstedet "Encyclopedia Mythica" definerer Viracocha som «Den øverste inkaguden, en syntese av sol- og stormgud». Viracocha er knyttet til fruktbarhet og til de livgivende kreftene i naturen, eksempelvis til regnet. Solen hadde særlig betydning for befolkningen i Andesfjellene hvor luften er tynn, og hvor det derfor er særlig kaldt om natten, og også ettersom solen hadde vital betydning for modningen av grøden som eksempelvis mais. Etymologi. "Tiqsi" i quechua kan ha betydningen grunnlag eller base, mens "wira" tyder på fett som kunne menes energikilde hos inkaene. Adjektivet "kun" og "qucha"/"kucha" tyder på noe slikt som stor, allvitende, kraftfull og lignende. "Vira Cocha" kan også oversettes til «skum på havet» eller «havets skum» som kan gi en hentydning om at navnet kom av at ansiktet til Viracocha, som etter tradisjonen skal ha vært ekstremt lyst og skjeggete. Oversvømmelse. I en legende har Viracocha en sønn, Inti, og to døtre, Mama Quilla og Pachamama. I denne legenden har han ødelagt folket rundt Titicacasjøen, som ligger i Andesfjellene på grensen mellom Peru og Bolivia, med en stor oversvømmelse som er kalt for "Unu Pachakuti", berger kun to som bringer sivilisasjonen til resten av verden, disse to vesenene er Manco Capac, sønn av Inti (stundom også sett på som sønn av Viracocha), hvis navn som betyr «strålende grunnleggelse», og Mama Ocllo, hvis navn betyr «mor fruktbarhet». Disse to grunnlegger inkasivilisasjonen ved en gylden stang kalt «tapac-yauri». I en annen legende er han far til første åtte siviliserte mennesker, I noen fortellinger har han en hustru ved navn Mama Cocha. I ytterligere en legende hadde skaperen Viracocha to sønner, "Imahmana Viracocha" og "Tocapo Virachocha". Etter den store oversvømmelse og skapelsen, sendte Viracocha sine to sønner på besøk til stammene i nordøst og i nordvest for å avgjøre om de fortsatt adlød hans befalinger. Viracocha reiste selv til nord. I løpet av disse reisene ga Imaymana og Tocapo navn til alle trærne, blomstene, fruktene og plantene. De lærte også stammene hvilke som var spiselige, hvilke som hadde medisinske effekter, og hvilke som var giftige. Til slutt kom Viracocha, Tocapo og Imahmana til Cuzco (dagens moderne Peru) og kysten hvor de spaserte inntil de forsvant. Selve navnet Viracocha betyr bokstavelig «Sjøskum». Hvit mann med stokk og bok. I henhold til den spanske oppdageren Pedro Sarmiento de Gamboa (1532–1592) ble Viracocha beskrevet som «en mann av mellomstor høyde, hvit og kledd i en hvit kappe som en skjorte med innsnevring rundt midjen, og han bar en stokk og en bok i hendene». Da spanjolene kom til Inkariket ble de først oppfattet som representanter for Viracocha. «Kon-Tiki». Som nevnt over er et annet navn for guden Con-Tici Viracocha, og han er identifisert med den polynesiske solguden. Kon-Tiki-ekspedisjonen til Thor Heyerdahl i 1947 tok sitt navn fra dette alternative navnet på guden. ZOOM webTV. Nettsiden ZOOM webTV ble etablert sommeren 2003. Den er en informasjonskanal for tegnspråkbrukere, og hørende, som fokuserer på døves kultur forskjellige steder i verden. De to ansvarlig for siden reiser mye i verden og møter mange forskjellige kulturer, men ikke mange vet om dette. Muntadhar al-Zaidi. Muntadhar al-Zaidi (arabisk: منتظر الزيدي) (født i Bagdad 12. desember 1979) er en irakisk fjernsynsjournalist og korrespondent for det irakisk-eide, egyptisk baserte Al-Baghdadia TV. Mange av al-Zaidis reportasjer har vært sentrert rundt skjebnen til de pårørende, enker og foreldreløse barn, etter krigen i Irak. Biografi. Muntadhar al-Zaidi er sjia-muslim og har vokst opp i Sadr, en drabantby til Bagdad. Al-Zaidi ble uteksaminert med en grad i kommunikasjonsstudier fra Universitetet i Bagdad. Han begynte å jobbe som korrespondent for Al-Baghdadia TV i 2005, og ble viden kjent etter en kidnapping han opplevde i november 2007. Al-Zaidi bor i en to roms leilighet i de sentrale deler av Bagdad. Han er 29 år og ugift. Yrke. En av hans mest gripende rapportasjer omhandler Zahra, en ung irakisk skolejente som ble drept av okkupasjonsstyrkene mens hun var på vei til skolen. Hans kollega, Ahmed Alaa, fremhever hvordan tragedien ble dokumentert og fulgt opp med intervjuer av hennes familie, naboer og venner. Al-Zaidis fremstilling av jentas skjebne og hans fokus på ofrene og de etterlatte, vakte sympatisk oppmerksomhet, samtidig som journalisten selv oppnådde respekt og beundring hos publikum og kolleger. Al-Zaidi har tidligere avslått et tilbud om å jobbe for en okkupasjonsvennlig fjernsynskanal. Til dette var han altfor «følelsesmessig påvirket» av ødeleggelse som han hadde sett under egne reportasjer om den amerikanske bombingen i Sadr. Muzhir al-Khafaji, som er al-Zaidis sjef på den egyptiske TV-stasjonen, har beskrevet ham som en «stolt araber og åpensinnet mann», og la til; «Han har ingen bånd til tidligere makthavere. Familien hans ble pågrepet under Saddam Husseins regime». Om sine politiske standpunkter har al-Zaidi sagt at han er irakisk og opptatt av sitt lands fremtid. Venner av al-Zaidi har uttalt at han fullstendig avviser at amerikanerne har noen legitim rett til å fortsette okkupasjonen og til å fortsette sammenstøtene med sivile irakere. Sami Ramadani, som søkte politisk eksil fra Saddam Husseins regime, og er seniorforeleser ved London Metropolitan University, skrev i et opprop for "The Guardian" at Muntadhar al-Zaidi har utmerket seg som en al-Baghdadiajournalist med sterkt fokus på de fattige og undertrykte, som er de virkelige ofrene etter USAs krigføring. Han opptrådte først på arenaen lokalt i Sadr, og tok overalt parti for vanlige mennesker. Ikke bare fulgte han de amerikanske Apache-helikoptrenes tokt og ødeleggelser, men var også blant de første som rapporterte om «sekteriske» grusomheter og bombing av folkerike markedsplasser. Også her har han latt ofrene få komme til orde. Kidnapping og fangenskap. Fredag morgen, 16. november 2007, ble Muntadhar al-Zaidi kidnappet mens han var på vei inn til sitt arbeid i sentrum av Bagdad. Ukjente, bevæpnede menn tvang ham inn i en bil hvor de slo ham bevisstløs. Voldsmennene brukte al-Zaidis eget slips til bind for øynene og bandt også hendene hans med skolissene. Han ble holdt fanget, mottok svært lite mat, drikke og søvn, og ble utspurt om sine personlige meninger og sitt virke som journalist. Under forsvinningen ble Muntadhar al-Zaidis meldt savnet av "Iraq’s Journalistic Freedoms Observatory". Det ble ikke krevd løsepenger, så kidnappingen var rent politisk motivert. Tre dager etter ble Muntadhar al-Zaidi sluppet løs, med bind for øynene, i en bakgate i Bagdad, omkring klokken 3, natt til mandag 19. november 2007. Her fikk han varslet sin bror som kom og plukket ham opp. Etter kidnappingen uttalte Muntadhar al-Zaidi til "Reuters": «My release is a miracle. I couldn't believe I was still alive». Redaktøren for Al-Baghdadia TV mente at kidnappingen skyldtes at Muntadhars reportasjer alltid var moderate og upartiske. I januar 2008 ble Muntadhar al-Zaidi pågrepet igjen, men denne gangen av amerikanske tropper. Soldatene ba senere om unnskyldning og påsto at pågripelsen var en feiltakelse. Han hadde også to ganger tidligere vært pågrepet av de væpnede amerikanske styrkene som tjenestegjør i Irak. Likevel var det da Muntadhar al-Zaidi, under George W. Bush' pressekonferanse i Bagdad 14. desember 2008, kastet skoene sine etter presidenten at han virkelig ble berømt. Det er påstått at Muntadhar al-Zaidi ble ble mishandlet under forvaringen, og hans sak er i etterhånd blitt etterforsket av "The Central Criminal Court" av Irak. Skokastingen. a> rekker ut hånden for å unngå at skoen treffer. Under George W. Bush' pressekonferanse 14. desember 2008 i statsminister Malikis ministerpalass i Bagdad, kastet al-Zaidi begge skoene sine mot USAs president Bush. Handlingen vakte latter, og til dels også beundring, over store deler av verden. I den arabiske verden er nettopp sko, som er i berøring med skitt på bakken, ansett som spesielt avskyelig. «Dette er en avskjedshilsen fra det irakiske folk», skrek al-Zaidi på arabisk i det han kastet den første skoen. «Dette er for enker og foreldreløse og alle de drepte i Irak», ropte han da han kastet den andre skoen. President Bush dukket begge ganger for å unngå å bli truffet. For å unngå at noen løsnet skudd mot Muntadhar al-Zaidi ble han dratt ned på gulvet av en snarrådig journalist som satt ved siden av. Så snart statsminister Malikis vakter fikk summet seg, styrtet de til, sparket og dro ham ut av rommet. I tumultene ble også Dana Perino, som var pressetalskvinne for Det hvite hus, påført et blått øye etter å ha blitt truffet i ansiktet av et mikrofonstativ som en av presidentens livvakter slo overende i forfjamselsen. President Bush påsto etterpå at flere irakiske journalister hadde beklaget opptrinnet, og sa at unnskyldningene hadde varmet. Bush forsøkte i et intervju også å spøke bort hendelsen: «Hvis du ønsker fakta, det var en sko i størrelse 10 som han kastet». Dermed erklærte vittige kommentatorer at de var overrasket over å høre at George virkelig kunne telle så langt som til ti. Muntadhar al-Zaidi ble først anholdt av statsministerens vakter, men ble senere overlevert til "The Iraqi Army’s Baghdad Command", som videresendte ham til det irakiske rettsvesenet. Hundrevis av mennesker demonstrerte i gatene den påfølgende dag og krevde journalisten løslatt. Al-Zaidi oppnådde straks å få "heltestatus" i den arabiske verden. Al-Zaidi ble testet for mulig alkoholisme og narkomani, mens skoene ble konfiskert som bevismateriale og senere ødelagt. Journalisten risikerer to års fengsel. Han har avvist et tilbud om å bli forsvart av Saddam Husseins advokat, Khalil al-Duleimi, men har sagt at han ønsker seg en irakisk advokat. Ifølge vitner ble Muntadhar al-Zaidi "banket opp" etter skokastingen av de irakiske sikkerhetsoffiserene etter å ha blitt dratt ut av rommet. Shift. Shift er to taster som ligger helt til høyre og venstre for bokstavene på vanlige tastaturer. Tasten er som oftest merket med en pil som peker oppover og/eller ordet "Shift". Tastene benyttes primært for å skrive store bokstaver, men de er også modifiseringstaster som kan endre funksjonen til andre taster. Når Caps lock-tasten er aktivert brukes shift for å skrive små bokstaver. Shift-tasten brukes ofte i tastekombinasjoner, gjerne sammen med Ctrl eller Alt. Elephant Pass. Elephant Pass ("elefantpassasjen"; tamil: ஆனையிறவு, singalesisk: අලිමංකඩ) er et viktig vadested mellom den nordlige halvøya og resten av Sri Lanka. Det fikk sitt navn etter elefanter som transporterte gods og passasjerer over det grunne stredet i eldre tider. I moderne tid har en fylling for vei og jernbane blitt anlagt mellom Jaffna-halvøya og resten av Sri Lanka. Strategiske viktighet. Vadestedet har fra gammelt av hatt strategiske verdi som den viktigste forbindelse mellom halvøya og landet. Derfor ble det anlagt fort allerede i 1760 av portugiserne. Dette ble i 1776 overtatt av nederlenderne og deretter av briterne som underla seg øya på begynnelsen av 1800-tallet – den gang under navnet Ceylon. Det var først i 1952 at en moderne militærbase ble reist av det srilankiske militæret, dette skjedde flere år etter at Ceylon var blitt en selvstendig og uavhengige stat. Leirkomplekset dekket til slutt et område som målte 23 kilometer i lengde og opptil 8 kilometer i bredde. Området ble gjennomskåret av forbindelsesveier og en jernbanestrekning gikk helt opp til byen Chavakacheri på Jaffna-halvøya. Den store militærbasen omfattet også mindre leirer og installasjoner på den andre siden av Elephant Pass. Under den srilankiske borgerkrigen. Et rustet panserkjøretøy ved Elephant Pass etter de mange slagene. Den strategiske viktige militærbasen som kontrollerte overgangsstedet, ble en av de viktigste baser for den srilankiske hæren (SLA) som hadde mistet kontrollen over flere baser inkludert Jaffna Fort i Jaffna by ved begynnelsen av den andre Eelam-krigen som startet i 1990 som startspunktet for en rekke offensiver for å vinne tilbake kontroll over områdene som hadde falt utenfor regjeringens kontroll. Tamiltigrene som hadde deres begynnelse som geriljabevegelse på Jaffna-halvøya, så seg nødt til å ta Elephant Pass under deres kontroll for at de tamilskbefolkede områdene i nordlige og østlige Sri Lanka skal kunne samles til en tamilsk enhetsstat kalt "Eelam". Dermed gikk tamiltigrene til angrep på Elephant Pass militærbasen under det første slaget om Elephant Pass i juli 1991, men ble stanset av sterk motstand og et voldsomt motangrep av regjeringsstyrkene under Operasjon Balavegaya bare fire dager senere. De blodige kampene om Elephant Pass var meget kostbart for begge parter, og selvstendige beregninger ment at opptil 2 000 kan ha blitt drept i mindre enn en måned. Deretter tok SLA militærbasen i bruk til en rekke offensiver i den andre Eelam-krigen og den tredje Eelam-krigen som startet på nytt i 1995, blant annet de blodige Operasjon Sath Jaya I, Operasjon Sath Jaya II og Operasjon Sath Jaya III i året 1996 som så gjenerobringen av Paranthan og Kilinochchi. Men tamiltigrene i 1999 startet en sterk motoffensiv først mot sør, så mot nord der Paranthan og Kilinochchi ble gjenerobret av de tamilske separatistene i løpet av kort tid. Deretter konsentrerte tamiltigrene deres ressurser mot Jaffna-halvøya, og i mars 2000 ble en betydelige tamilske styrke landsatt på de nordre strender av Jaffna-halvøya for deretter å rykke fram til Pallai midt mellom Elephant Pass og Chavakacheri som selv kom under trussel av tamiltigrene som tok seg over Jaffna-stredet nesten samtidige. Dermed var militærbasen på Elephant Pass som ikke har ferskvannskilder, truet fra nord, øst og sør med bare én utvei som ledet ut til Kilali ved Muhamalai. Det andre slaget om Elephant Pass sluttet den 22. april 2000 med en tilbaketrekning tilbake til Kilali-Muhamalai forsvarslinjen. Flere hundrer skal ha blitt drept under de blodige kampene som sluttet med at LTTE vant et av sine største militære bragder i krigen. Etter Elephant Pass hadde falt under tamiltigrenes kontroll, etablerte SLA en befestede forsvarslinje i Muhamalai-området som delte halvøya i to fra Kilali mot Jaffna-stredet til en mindre lagune som delte den øverste Jaffna-halvøya i et større landstripe og et mindre som går fram til Point Pedro, landets nordlige endepunktet. De tamilske opprørerne besluttet seg om å foreta en omgående bevegelse over Jaffna-stredet og tok byen Chavakacheri, dermed kom seg inn mellom Jaffna by mot vest og Muhamalai forsvarslinjen i øst. Men regjeringsstyrkene gikk umiddelbart til motangrep, og klarte etter harde kamper å stoppe tamiltigrenes avansementet mot Jaffna by og Point Pedro. Det tok et halvt år for SLA å gjenerobre det tapte man hadde mistet til LTTE så veien mellom Jaffna by og Muhamalai forsvarslinjen tidlig i året 2001 var åpent på nytt. Muhamalai-området ble gjenstand for en rekke blodige storslager i løpet av krigen, kun avbrutt av den langvarige våpenstillstanden fra februar 2002 til juli 2006 som gav begge parter etterlengtet hvile, men også tid for opprustning. Gang på gang hadde regjeringsstyrkene forsøkt å bryte seg gjennom de sterke forsvarsstillingene holdt av tamiltigrene som også hadde store problemer med å gå til angrep mot like sterke forsvarsstillinger. Men i sør hadde et militært sammenbrudd av det tamilske forsvaret hendt langs vestkysten av Vanni i løpet av sommeren og høsten 2008 under den fjerde Eelam-krigen, og store regjeringsstyrker hadde tatt seg fram til Pooneryn i november 2008. Derfra rykket den 58. divisjon mot Paranthan som falt allerede den 1. januar 2009, kort etterpå hadde også LTTEs erklærede hovedstad Kilinochchi falt. Etter SLAs troppene hadde tatt seg fram til Elephant Pass og tatt viktige besittelser på sørbredden av stredet, startet regjeringsstyrkene på nytt et angrep som brøt gjennom forsvarsstillingene på Muhamalai-området. Dermed evakuerte tamiltigrene deres styrker raskt østover for å ta seg over til Mullaittivu-distriktet. Elephant Pass for andre gang ble tatt tilbake under regjeringens kontroll den 9. januar 2009 uten et skudd. Blair House. Blair House (hvitt), med "Lee House" til venstre. Blair House er den amerikanske presidentens offisielle gjestehus i Washington DC. Det ligger til adressen 1651-1653 Pennsylvania Avenue NW, nær hjørnet til Lafayette Park. Blair House var også president Harry S. Trumans residens og arbeidssted fra 1948 til 1952, da Det hvite hus ble renovert. Huset ble bygd i 1824. Det fikk sitt navn etter at politikeren og journalisten Francis Preston Blair sr. (1791–1876) kjøpte det i 1836. I 1942 ble det innkløpt av den amerikanske regjering, og året etter det direkte tilgrensende huset, "Lee House", som er inkorporert i gjesteboligen, og som nå for enkelthets skyld er medregnet når man taler om "Blair House". Foruten som gjestehus har mange påtroppende presidenter bebodd huset inntil de ble innsatt og kunne flytte over til Det hvite hus. Den 1. november 1950 forsøkte de puertoricanske nasjonalistene Griselio Torresola og Oscar Collazo å drepe president Truman i Blair House. Pascale Baudonnel. er en fransk-norsk yster og bonde, prisbelønt for sine produkt og for sitt Hun gikk på Fosen folkehøgskole. Siden hun flyttet til bygda Undredal i Aurland (1983) har hun virket ved Ivar-Bjarne Undredals familiebedrift som med den iboende bakteriekultur tilvirker brimost og hvitost av geit. Dette produktet ble første norske som av den internasjonale bevegelsen Slow Food ble erklært utrydningstruet ("Presidium"). fra franske ENILIA (Ecole Nationale d'Industrie Laitière et des Industries Agroalimentaires) i Surgères, og ble i 1988 viden kjent i arbeidet for å påvise de kvalitetsforringende sider ved Norsk Gardsost (1997) som i dag På andre fronter har hun blant annet bidratt til fornying av Sognebunaden, dog i tråd med Bunad- og folkedraktrådets Apsara. En apsara (sanskrit: अप्सरा) eller Accharā (Pāli) er en kvinnelig naturånd for skyene eller vannet i hinduistisk og buddhistisk mytologi. Ordet kan oversettes som nymfe, guddommelig nymfe eller guddommelig jomfru. Apsaraer sees på som overnaturlige vesener: de ser ut som meget vakre og elegante unge kvinner som er meget dyktige danserinner. De er hustruer til gandharvaene, som er hofftjenere hos Indra. De danser til musikk spilt av deres menn, som regel i gudenes palass, og underholder gudene og falne helter. I deres egenskap av å oppvarte falne helter kan de sammenlignes med valkyriene fra nordisk mytologi. Apsaraer sies å være i stand til å skifte form og bestemme utfallet av spill og veddemål. Urvasi, Menaka, Rambha og Tilottama er de mest berømte blant dem. Apsaraer sammenlignes noen ganger med musene i oldtidens Hellas, ettersom hver av de 26 apsaraer ved Indras hoff representerer et bestemt aspekt i dansekunsten. Apsaraer er assosierte med vann og kan på den måten sammenlignes med nymfene, dryadene og najadene i oldtidens Hellas. De assosieres likeledes med fruktbarshetsriter. Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste foto. Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste foto Möngke Khan. Möngke Khan (født 1209, død 1259 i Tiau-yu Shan i dagens Chongqing i Kina) var mongolenes storkhan fra 1251 til 1259. Han var sønn av Tolui, sønnesønn av Djenghis Khan, bror til Khubilai Khan. Möngke ble i 1251 overraskende og under kuppartede former valgt til storkhan under en kurultai som ble sammenkalt av hans nevøer Batu og Berke etter den forrige storkhan Güyüks død. Et motkupp av tilhengerne av en annen gren av Djengis Khans slekt, som utgikk fra Möngkes onkel Ögedei, mislyktes. Ögedeis enke ble så sydd inn i en skinnsekk og druknet i en elv for å statuere et eksempel. Möngke fortsatte Djengis khans politiske ekspansjonsprogram ved selv å lede krigstog mot Kina og Indokina og sende en annen hær under sin bror Hülegü mot kalifatet. Möngke fikk dysenteri under sitt kinesiske felttog og døde i 1259. George Sampson. George William Sampson (født 29. juni 1993 i Warrington, Cheshire) er en engelsk streetdancer. Når Sampson var 13 år, prøvde han for Britain's Got Talent, men kom ikke videre til semifinalen. Han prøvde igjen neste år, og var «større og bedre», mente han, og gikk videre til semifinalen. Derifra vant han hele konkurransen, 100 000 britiske pund og å danse på "Royal Variety Performance", foran prins Charles. Hülegü. Hülegü (født 1217; død 8. februar 1265) var khan over Ilkhanatet. Han var sønn av Tolui, som var sønn av Djenghis Khan. Hülegü var broren til Kublai Khan og Möngke Khan. Han regjerte 1253-65 over et område som omtrent tilsvarer dagens Iran og Irak. Han ble 1255 beordret av sin bror storkhanen Möngke til å knuse det abbasidiske kalifatet og alle andre islamske statsdannelser som da fantes. Hülegü beseiret assassinerne i 1256 og beleiret Bagdad i 1258. Da byen ble erobret ble ifølge samtidige kilder de kristne skånet for de massakrer som rammet storparten av den øvrige befolkning; denne særbehandlingen skal ha skyldtes at Hülegus egen mor var kristen. Det hevdes at Bagdad mistet 800 000 av sine innbyggere under massakrene. Kalifen selv skal ha blitt tatt til fange og lagt i en skinnsekk, hvoretter sekken ble slått med klubber til intet ben på hans kropp var helt. Ifølge Marco Polo lot man deretter kalifen sulte ihjel. Etter Bagdads erobring fortsatte felttoget mot Syria og Egypt der Hülegüs hær så ble beseiret i 1260 av mamelukkene i slaget ved Ain Jalut. Etter dette nederlaget dro Hülegü tilbake til sitt kjerneområde i østre Iran og var under resten av sitt liv opptatt med de indre stridigheter innen mongolveldet der hans slektning Berke, khan over Kipchak-khanatet var hovedmotstanderen. Kristine Oppegaard. Kristine Oppegaard (født 1884) var en norsk foretningskvinne og politiker. Odoric de Pordenone. Odoric de Pordenone ("Odorich von Portenau", "Odorico de Portu Naonis", eller "Odorico da Pordenone", egentlig Odoric Mattiussi eller Mattiuzzi, født mellom 1265 og 1286 i Villanova ved Pordenone i Italia; død 14. januar 1331 i Udine) var en fransiskanermunk som ble berømt for sin reise fra Pordenone til Beijing. Levned. Odorico ble født i "Portenau" (idag: Pordenone), en by som nå er i det italienske Friuli. Den gang var det underlagt de østerrikske Babenbergerne. Først førte Odorico en form for eneboerliv, så trådte han rundt 1300 inn i fransiskanerordenen. Mellom 1314 og 1318 brøt han opp til sin 12 år lange asiareise. Den førte ham via Tyrkia, India, Sumatra, Java og Borneo og helt til Beijing, der han ble leder av en fransiskanermisjon. Etter et opphold i Beijing på tre år gikk han tilbake til Europa via Tibet. Vinteren 1330/1331 dikterte han for en medbror i fransiskanerordenen det som ble meget leste skildringer av Yuan-dynastiets Kina og landene han besøkte på hans reise. Vinteren 1331 ville han begi seg til paven i Avignon, for å få pavens velsignelse for nok en kinaferd. Men før han fikk lagt avsted, døde han. I 1755 ble han saligkåret av Den katolske kirke. USA under Sommer-OL 1900. USA under Sommer-OL 1900. USA ble neste beste nasjon bak arrangørlandet Frankrike under de andre olympiske leker 1900 i Paris med nitten gull-, fjorten sølv- og fjorten bronsemedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Medaljevinnerne. Alwin Kraenzlein vant fire gullmedaljer Ray Ewry, olympisk mester, tre gullmedaljer Irving Baxter, to gull- og tre sølvmedaljer John Tewksbury, to gull- to sølv og en bronsemedaljeOL-vinnerne i åtter 1900 Sudamericano Femenino 1995. Sudamericano Femenino 1995 er en fotballturnering i regi av CONMEBOL som ble arrangert i Uberlândia, Brasil mellom 2. og 22. januar 1995. Det var den andre gjennomføringen av det søramerikanske mesterskapet i fotball for kvinner. Vinneren kvalifiserte seg til VM. Gruppespill. Alle spilte i samme gruppe, og møtte hverandre en gang. Vinner og nummer to spilte deretter en ren finale. Erik Nordli. Erik Nordli (født 1983) er en norsk rullebrettkjører fra Arendal. Han er sponset av Adidas, Carhartt Streetwear, Cliché skateboards, SrfSnoSk8, Company og Mowmow's wheels (Opus skateboards). Erik har bodd i Oslo siden 2002. Sudamericano Femenino 1991. Sudamericano Femenino 1991 er en fotballturnering i regi av CONMEBOL som ble arrangert i Maringá, Brasil. Det var den første gjennomføringen av det søramerikanske mesterskapet i fotball for kvinner. Vinneren kvalifiserte seg til VM. Gruppespill. Alle møttes i en gruppe. Gruppevinneren ble søramerikansk mester. Bernhard Fredrik Hanson. Bernhard Friderik Hanson (født 17. november 1820 i Brevik av foreldre Andreas Christian Hansen og Juliane Marie Hilman, død 27. januar 1883 i Stavanger) var tegnelærer på Stavanger katedralskole. Han studerte ved Kunstakademiet i København og kom til Stavanger i 1844, der han ga privat tegneundervisning. Han malte også landskapsmaleriet på rullegardiner, som var mote på den tiden. I 1846 var han med å opprette en privat tegneskole i Stavanger. I 1848 ble han ansatt som tegne- og skrivelærer ved Stavanger offentlige skole. I 1853 ble han lærer ved Stavanger offentlige tegneskole. Blant hans elever var Kitty Kielland og Frida Hansen. Han er kjent for mange tegninger av Stavanger og omegn, som i dag har stor kildeverdi. Det er tegninger blant annet av Stavanger sett fra Bellevue, Stavanger Domkirke og Utstein kloster. På Tjensvoll står huset "Hansons minne", hvor han bodde. Han kjøpte det i 1860, og forvandlet området på 30 mål til et blomstrende eventyrrike, under sine kunstnerhender. Han anla dammer hvor han drev med fiskeoppdrett. Han hadde fire dammer som var forbundet med hverandre med rør. Arbeidet skaffet ham flere medaljer og utmerkelser, blant annet på en utstilling i Paris. Han fikk stipend av Selskapet for Norges Vel og var i Frankrike og studerte østersdyrking. Men forsøkene i Hafrsfjord mislyktes. Han hadde også eksotiske dyr som elveskilpadder fra Mississippi, en apekatt og en nesebjørn som gikk i hagen. Han hadde også en flott hage med mange forskjellige arter av piletrær. Hagen og anlegget hans var mål for mange søndagsturer fra Stavanger. Hagen og dammene er nå i stor grad ødelagt av veibyggingen, ombygginger og anleggsarbeid rundt Tjensvollkrysset. Vitenskapsmenn, kunstnere og diktere var hyppig på besøk. I gjesteprotokollen for 1891 finner vi også navnetrekkene til keiser Wilhelm II og Knut Hamsun. Han var med og stiftet Stavanger Museum, og testamenterte også det som nå er Hansons minne til museet. Han har fått en gate i Stavanger oppkalt etter seg. Dominik Landertinger. Dominik Landertinger (født 13. mars 1988) er en østerriksk skiskytter. Han ble født i Braunau am Inn, men han bor i vintersportsstedet Hochfilzen og går for klubben "HSV Hochfilzen". Landertinger debuterte som skiskytter i 1998, og han har gjort store prestasjoner i junior-VM. I 2006 tok han bronse på normaldistansen og han var med på å ta sølv på stafetten. Året etter tok han sølv på sprinten og han var med på det østerrikske laget som tok gull på stafetten. Han debuterte i verdenscupen i 08 med en 18. plass på normaldistansen i Pokljuka. Landertinger gikk også for det østerrikske laget på stafetten tre dager senere, og de tok tredjeplass. Han hadde kun en treffprosent på 72 % i sin første sesong i verdenscupen, men skytingen har bedret seg noe. Han ble nummer 61 i verdenscupen sammenlagt i debutsesongen. Landertingers har fem pallplasseringer i verdenscupen (per 29. mars 2009). Den første var en andreplass, bak Ole Einar Bjørndalen, på sprinten i Ruhpolding i 09. Han fulgte opp med tredjeplass på jaktstarten etterpå, og han tok sin tredje pallplassering, en andreplass, etter å ha tapt et spennende spennende spurtoppgjør mot Christoph Stephan på fellesstarten i Antholz. Landertinger var også med på å vinne stafetten i Oberhof i samme sesong. Hans internasjonale mesterskapsdebut (i verdensmesterskap eller OL) var i VM i skiskyting 2009, der han blant annet tok en sjetteplass på 20 km normaldistanse, sølv på stafetten og gull på 15 km fellesstart. Pionerorganisasjon Vladimir Iljitsj Lenin. Pionerorganisasjon Vladimir Iljitsj Lenin (russisk: "Всесою́зная пионе́рская организа́ция и́мени В.И.Ле́нина"; Vsesojuznaja pionerskaja organizatsija imeni V.L. Lenina), ofte bare kalt ungpionerene, Lenin-pionerene eller pionerbevegelsen, var en masseorganisasjon for barn og ungdom i det kommunistiske Sovjetunionen. Organisasjonen var underlagt Komsomol («Ungdommens kommunistunion») og omfattet barn fra ti til femten år. Den ble opprettet i 1922 og opphørte i 1990. Målet med pionerbevegelsen var blant annet å lære barna om marxist-leninismen. Navn. Pionerorganisasjonen Lenin var oppkalt etter kommunisten Vladimir Iljitsj Lenin, som var leder av Sovjetunionen fra den russiske revolusjonen i 1917 til han døde i 1924. Ordet "pioner" brukes i flere sammenhenger om foregangspersoner og banebrytere. Det betyr opprinnelig «fotsoldat som rydder vei og bygger skanser» eller «nybygger». Frithjof Foss. Frithjof Foss (født 1830, død 1899) var overrettssakfører i Arendal. Han skrev verket "Arendal Byes Historie" «udarbeidet med Bidrag af offentlige Midler efter opbevarende Protokoller, Aktstykker og Optegnelser» som kom ut i 21 hefter i perioden 1889 til 1993. Foss er også kjent som forfatter av populærlitteratur under psevdonymet Israel Dehn. «Norske pionerer (i denne sjangeren) var Mauritz Hansen, Rudolf Muus, H. A. Foss, Karen Sundt, Jon Flatabø og Frithjof Foss (psevdonym Israel Dehn). Den siste skreiv spesielt om ekteskapsproblemer, og han forklarte alle sine lesere at årsaka til disse problemene var ei sviktende tru på Gud.» Resultater 1. dag sprint-VM på skøyter 2009. Sprint-VM på skøyter 2009, det 38. offisielle sprint-VM på skøyter, ble avholdt i overbygde Krylatskoje i Moskva. 17. januar 2009 var mesterskapets 1. dag. Par for par. De ti beste på distansen og deltakere som har prestert på høyt nivå de siste tre sesongene er tatt med. Par for par. De ti beste på distansen og deltakere som har prestert på høyt nivå de siste tre sesongene er tatt med. Kilder. Sprint-VM på skøyter 2009 dag 1 Sprint-VM på skøyter 2009 dag 1 Usbekistans kvinnelandslag i fotball. Usbekistans kvinnelandslag i fotball representerer Usbekistan i internasjonal fotball. Av de medlemmene av AFC var Usbekistan det første tidligere medlemmet av Sovjetunionen som stiller med eget kvinnelandslag. Lenge var de et av to medlemmer av den sentralasiatiske fotballføderasjonen med eget kvinnelag, der det andre, Iran, hadde dobbelt medlemskap, og derfor deltok i Vestasiamesterskapet i stedet. Som tredje medlem i den sentralasiatiske fotballføderasjonen på kvinnesiden og andre tidligere sovjetstaten kom Kirgisistan flere år senere. Usbekistan deltok første gang i Asiamesterskapet i 1995. De havnet i en svært vanskelig gruppe med Japan, Sør-Korea og India. Usbekistan slo India, men tapte de to andre kampene, og røk dermed ut. Det samme skjedde i mesterskapet i 1997, da Usbekistan slo Filippinene, men tapte for Kina og Nord-Korea. i 1999-mesterskapet viste Usbekistan at de tilhørte toppen blant landene bak de beste (Kina, Japan, Nord-Korea, Sør-Korea og Taiwan, da de tapte for Japan, men slo Filippinene, Thailand og Nepal. Det holdt til andreplass, men det ga ikke kvalifisering. I mesterskapet i 2001 tapte Usbekistan stygt for Kina, men vant de resterende kampene, og kom nok en gang på andreplass. Beste toer kom videre til semifinalen, men Japans overlegne målforskjell i sin gruppe gjorde at Usbekistan heller ikke denne gangen kom videre. I mesterskapet i 2003 raknet det imidlertid for Usbekistan, da de tapte samtlige kamper i gruppespillet, også mot India. I kvalifiseringen til mesterskapet i 2006 kom Usbekistan til siste hinder, der de tapte for Burma. I kvalifiseringen til OL, kom også Usbekistan sist. Usbekistan stilte ikke til kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2008. Imidlertid var de tilbake til kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2010, der de gjorde en god figur. Etter å ha kommet på andreplass på målforskjell bak Jordan i første runde, gikk laget videre til andre runde. Der ble det stopp etter at Thailand slo dem klart. Usbekistan slo imidlertid Iran, og kom på andreplass. Imidlertid er Usbekistan per 2010 et stykke unna formen på 1990-tallet, og tilhører nå heller nedre del av det asiatiske kvinnefotballhierarkiet. Marion Jones (tennisspiller). Marion Jones Farquhar (født 2. november 1879 i Nevada i USA, død 14. mars 1965) var en amerikansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris Jones kom på tredje plass i tennis, både i singleturneringen for damer og i mixeddouble, under Sommer-OL 1900 i Paris. I mixeddouble sammen med Lawrence Doherty fra Storbritannia. Hun vant singleturneringen for damer i amerikanske mesterskapet to ganger, i 1899 og 1902 Inkaenes mytologi. Inkaenes mytologi omfatter en rekke fortellinger og legender som er mytologiske og bidrar til å forklare eller symbolisere trosforestillingene i Inkariket. Alle kristne prester som fulgte den spanske erobringen av Peru ved Francisco Pizarro brente alle nedtegnelser fra Inkariket. Det som er kjent om Inkarikets mytologi er videreført av kristne prester, men en del informasjon er avledet fra arkeologi, arkitektur, keramisk ikonografi og ikke minst myter og legender som har blitt bevart i muntlig tradisjon hos den innfødte og opprinnelige befolkningen. Innledning. Før Inkariket forente befolkningen i området sentralt i Andesfjellene var området splittet i tallrike politisk og språklige grupper som var begrenset til en enkelt dal med elv, Cuzcodalen. I denne dalen oppsto inkaene en gang rundt år 1000 e.Kr. Ettersom inkaene ikke etterlot et skriftlig språk eksisterer det heller ingen skriftlige kilder til deres historie og mytologi. En del versjoner av den muntlige historien lister navnene på 13 herskere, men de første seks var sannsynligvis mytiske. En gang mellom år 1200 og 1438 ble inkaene gradvis den dominerende gruppen i Cuzcodalen. Viracocha Inka begynte å ekspandere sitt maktområde, men i 1438 angrep en nabostamme, chancaene, og Viracocha og hans sønn Inka Urcon flyktet mens en annen sønn, Inka Yupanqui samlet en del krigere og ba andre stammer om hjelp for å slå angriperne tilbake. Da kun noe få kom til ba han jorden om hjelp og selv steinene rundt byen ble krigere. Etter at inkaene erobret en hellig stein kom andre krigere til. Yupanqui ble keiser, eller "Sapa Inka", og endret hans navn til Pachacuti (= «jordskjelv» eller «han som forvandler»). De påfølgende sønner og herskere utvidet Inkariket ytterligere, fra Ecuador i nord, kysten og høylandene i Peru, og store områder av Bolivia og deler av Argentina, og sør til sentrale Chile. Pachacuti bygde en hovedstad og reorganiserte inkaenes religion og gjorde Inti, solguden, til den viktigste guden, og etablerte dyrkelsen av Viracocha, skaperguden. Han bygde Coricancha, et tempel dedikert for Inti. Inkaene praktiserte religiøse ritualer som forsøkte å vinne gudenes gunst. Gudene var knyttet til naturkrefter som solen, vannet eller været, og gudene fikk kostbare gjenstander for å vise sin gunst. Inkareligionen vokste ut av en opprinnelig dyrkelse av verden rundt, som fjell, elver, innsjøer, havet og bestemte topografiske trekk hvor blant store steiner ble et hellig sted, kalt "huacas". Solen ble dyrket som det store livgiver og det ble holdt festivaler for å sikre at solen fortsatt ville skinne hver dag. Kattedyr og slanger var symboler i den religiøse kunsten. Da Pachacuti reorganiserte religionen skapte han et særlig forhold mellom seg selv og solen, og slo fast at Inkarikets hersker var solens sønn. Legender om opprettelsen av Inkariket. Manco Capac er den legendariske grunnleggeren av Inkarikets dynasti i Peru og Cuzcodynastiet i Cuzco. Legender og historie som omgir denne mytiske figuren er svært sammenrotet, særlig det som angår hans styre i Cuzco og hans fødsel og oppvekst. I en legende var han sønn av Tici Viracocha. I en annen ble han fraktet opp fra dypet av Titicacasjøen av solguden Inti, igjen sønn av den øverste guddommen Viracocha. Imidlertid, folk flest hadde ikke lov til å si hans navn, Inca Viracocha, noe som kanskje er forklaringen på at det var nødvendig med hele tre opprinnelsesmyter. Det var flere myter om Manco Capac og hans veg til makten. I en myte var Manco Capac og hans bror Pacha Kamaq sønner av solguden Inti. Manco Capac ble selv dyrket som en gud for ilden og solen. I henhold til denne Intio-legenden ble Manco Capac og hans slektninger sendt til jorden av solguden og dukket fram fra en hule mens han bar en gyllen stav kalt "tapac-yauri". De ble beordret å reise et tempel for solguden på det stedet hvor staven sank inn jorden til ære for Inti, deres far. For å komme til Cuzco hvor de bygget tempelet reiste de i underjordiske huler. I løpet av denne reisen ble en av Manco Capacs brødre gjort om til is. I en annen versjon av den samme legenden dukket søsknene opp fra vannet i Titicacasjøen, og ikke fra en hule. I Inca Virachocha-legenden var Manco Capac sønn av Inca Viracocha v Pacari-Tampu, i dag kjent som Pacaritambo, som er 25 km sør for Cuzco. Han og hans brødre (Ayar Auca, Ayar Cachi, og Ayar Uchu) og hans søstre (Mama Ocllo, Mama Huaco, Mama Raua, og Mama Cura) levde i nærheten av Cuzco ved Paccari-Tampu, og forente deres folk og ti "ayllu" (den grunnleggende politiske enhet hos inkaene) som de møtte på deres reiser for å erobre stammene i Cuzcodalen. Denne legenden innbefattet også den gylne staven som er antatt å ha blitt gitt til Manco Capac av hans far. Redegjørelsene er forskjellige, men i henhold til en eldre versjoner skal den unge Manco Capac ha vært sjalu på sine eldre brødre, drept dem og deretter kommet til Cuzco. Guddommer. Som romerne tillot inkaene de kulturer de la inn under riket til å beholde sine individuelle religioner. Nedenfor er en del guder dyrket av folkene i Inkariket, men flere har overlappende ansvar og riker. Om ikke annet er anmerket ble disse dyrket i ulike ayllus eller i ulike områder. Arne Værum. Arne Meldal Værum (10. desember 1919 – 26. april 1942) var agent i det norske Kompani Linge, underlagt Special Operations Executive (SOE). Værum ble født på Hinna i Stavanger og flyktet til England 11. oktober 1941 med skøyta «Sjøleik», sammen med 17 andre menn og en kvinne. 8. november 1941 ble han vervet som agent til SOE. Etter omfattende trening i Skottland ble Værum (kodenavn PENGUIN) sammen med en annen linge-kar, Emil Gustav Hvaal (kodenavn ANCHOR), satt i land ved Telavåg 17. april 1942. 26. april ble de avslørt og det kom til skuddveksling mellom de norske Linge-karene og Gestapo. Værum ble drept av skadene han ble påført og senket i havet utfor Telavåg. Andy Dalby. Andrew Kenneth «Andy» Dalby (født 8. desember 1948 i Gainsborough i Lincolnshire) er en engelsk rockegitarist som hovedsakelig var aktiv på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet. Dalby var et ledende medlem av Kingdom Come, som han spilte inn tre album med fra 1971 til 1973 ved siden av Arthur Brown selv. Etter Kingdom Come spilte han på soloutgivelsene til Arthur Brown kalt "Dance With Arthur Brown" (1974) og "Chisholm In My Bosom" (1978). Han var også studiomusiker på Kiki Dees utgivelse med samme navn i 1974. Mellom 1979 til 1980 var han medlem av Vapour Trails, som spilte inn og ga ut utgivelsene "Vapour Trails" (1979) og "V T S" (1980. Fra 1980 til 1981 var han med på å spille inn på Jack Greens utgivelser "Humanesque" (1980) og "Reverse Logic" (1981). Fra 1982 til 1983 deltok han som bakgrunnsgitarist i turneen til Camel, som siden resulterte i utgivelsen "On The Road 1982" (1994). Siden midten av 1980-tallet har ikke Dalby vært aktiv innenfor musikkbransjen, og det må antas at han har trukket seg tilbake til det private liv. Edward William Exshaw. Edward William Exshaw (født 15. februar 1866, død 16. mars 1927) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Han ble olympisk mester to ganger med den fransk/britiske båten «Ollé». Den vant både første og andre finalen i klassen 2-3 tonn. Norsk Bergforening. Norsk Bergforening, forkortet NBF, er en selvstendig, upolitisk landsomfattende medlemsorganisasjon, hvor medlemmene utgjøres av enkeltpersoner som har en tilknytning eller interesse for bergindustrien i Norge. Bergindustrien omfatter bedriftene og tilknyttede leverandører, samt utdanningsinstitusjoner og forvaltning. Opprinnelse. Norsk Bergforening ble stiftet i år 2000. Foreningen er dannet ved sammenslåing av de to organisasjonene "Norske Bergingeniørers Forening" og "Norsk Bergindustri Forening". Begge disse foreningene ble stiftet i år 1900. Bergmannstaven. Bergmannstaven er Norsk Bergforenings høyeste utmerkelse. Kriteriet for å få utmerkelsen, er en samlet ekstraordinær aktivitet over tid til allmenn fremme for bergindustrien i Norge. Aktiviteten må gå utover det som kan forventes fra stilling eller posisjon som vedkommende innehar. Opprinnelig var bergmannstaven eller øksen brukt av berghuggere på 1600 tallet i Tyskland og senere i Norge på Kongsberg og Røros. Siden gikk de over til å bli brukt til bergmannens yrkesmessige verdighetstegn laget i tre. Bergmannstaven deles kun ut når styret finner verdige kandidater. Homans Fond. Homans Fond er opprettet ved en testamentarisk gave fra Bergingeniør Chr. H. Homan, død 8.6.1933. Fondets renter skal benyttes etter testators bestemmelse til ekskursjoner og festlige sammenkomster i Norsk Bergforening. Eksterne lenker. Bergforening LokalPosten. lokalPosten er et norsk postselskap som driver bypost i Kongsberg. lokalPosten har, som ett av tre selskaper, konsesjon fra Samferdselsdepartementet til å samle inn og levere lukkede brev- og postsendinger under 50 gram i Norge, kalt Postens enerettsområde, i medhold av postloven § 6. De andre konsesjonshaverne er Posten Norge og Departementenes servicesenter. lokalPosten har også gitt ut frimerker. Colombias kvinnelandslag i fotball. Colombias kvinnelandslag i fotball representerer Colombia i internasjonal fotball. Ettersom Colombia ikke har lykkes å kvalifisere seg til VM eller De panamerikanske leker, er deres innsats som oftest begrenset til deltakelse i Sudamericano Femenino. Ettersom dette bare arrangeres hvert fjerde år, hender det ofte at Colombia forsvinner fra FIFA-rankingen. Per desember 2008 er Colombia ikke med på rankingen, men poengsummen ville ha gitt dem en 41. plass, og en fjerdeplass i CONMEBOL bak Brasil, Argentina og Peru (sistnevnte er også utenfor FIFA-rankingen per desember 2008). Colombia har bare deltatt i de tre siste mesterskapene. i Sudamericano Femenino 1998 kom Colombia på tredjeplass i sin gruppe, bak Brasil og Peru. I det neste mesterskapet kom Colombia videre til sluttspillgruppen på fire lag, og denne gangen slo Colombia Peru, og kom dermed på tredjeplass. Sudamericano Femenino 2006 kom imidlertid Colombia på en skuffende fjerdeplass i sin gruppe, bak Argentina, Ecuador og Uruguay. «Sjøleik». «Sjøleik» er en fiskeskøyte bygget ved Farsund Båtbyggeri i 1938, som båt nummer 139, med byggenavn Blåveis. 10. august 1938 mottok Nicolai Leidland skøyta som første eieren og gav den navnet «Sjøleik», med fiskerinummer R-5-SO og kallesignal LESW. Den var da galeas-rigget og hadde da en 30 HK Union motor. Skøyta ble brukt til fiske utenfor Tananger i Sola kommune, blant annet til snurrevadfiske. 11. oktober 1941 forlot «Sjøleik» landet med 18 menn og en kvinne om bord og ankom Aberdeen to døgn senere. Resten av krigen ble skøyta brukt av eier Leidland til fiske på den skotske østkyst. Etter frigjøringen førte Leidland «Sjøleik» tilbake til Norge på oppdrag av den norske stat, lastet med 450 kasser Sunlight såpe og flere motstandsfolk. Leidland eide skøyta frem til 1953, da den ble solgt til Egersund. I dag ligger «Sjøleik» ved Bygdøy, i fin oppusset stand. Walter Buckmaster. Walter Selby Buckmaster (født 16. oktober 1872, død 30. oktober 1942) var en britisk polospiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London. Buckmaster kom på andre plass i poloturneringen under OL 1900 i Paris. Han var med på laget "BLO Polo Club Rugby" som etter å ha vunnet semifinalen mot Mexico med 8-0 tapte finalen med 1-3 til "Foxhunters Hurlingham". Laget besto av spillere fra både Storbritannia og USA. Åtte år senere, under Sommer-OL 1908 i London, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i polo. Frederick Freake. Frederick Charles Maitland Freake (født 7. mars 1876, død 22. desember 1950) var en britisk polospiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London. Freake vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1900 i Paris. Han var med på laget "BLO Polo Club Rugby" som etter å ha vunnet semifinalen mot Mexico med 8-0 tapte finalen med 1-3 til "Foxhunters Hurlingham". Laget besto av spillere fra både Storbritannia og USA. Åtte år senere, under Sommer-OL 1908 i London, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i polo. Mosselhalvøya. Mosselhalvøya er en halvøy nord på Ny-Friesland, mellom Sorgfjorden og Mosselbukta. Nordspissen av Mosselhalvøya er det nordligste punktet på Spitsbergen. Renault 25. Renault 25 er en bilmodell i det såkalte E-segmentet, også kalt øvre mellomklasse, som ble produsert av den franske bilprodusenten Renault mellom 1984 og 1991. Modellen var Renaults mest luksuriøse modell til da, og havnet på andreplass i Årets Bil i Europa-kåringen i 1985, og til tross for problemer med elektronikken i begynnelsen var bilen lenge en suksess i hjemlandet Frankrike. I resten av Europa klarte den dog ikke å konkurrere med de tyske merkenes dominans. Modellen ble introdusert sent i 1983 som en 1984-modell, og var et stort skritt frem sammenliknet med forgjengerne 30 som den erstattet. Bilens femdørs liftback-karosseri var tegnet av designerne Gaston Juchet og Robert Opron, kjent fra Citroën SM, og det utradisjonelle designet var ment å gi bilen et utseende som minnet om en tradisjonell sedan, for på den måte å tilfredsstille smaken etter tradisjonelle sedaner utenfor Frankrike. Renault 25 var en av de første bilmodellene som allerede fra starten var designet med tanke på aerodynamisk effektivitet, og dens Cd-verdi var 0,31. TS-modellen holdt i en periode den uoffisielle rekorden for verdens mest aerodynamiske masseproduserte bilmodell, med en Cd-verdi på 0,28, og ved lanseringen var 25 langt foran konkurrentene når det gjaldt drivstofføkonomi. Alle Renault 25-modellene var forhjulsdrevne, med fire- eller sekssylindrede motorer montert på langs foran fremakselen. Modellens ytelser var bedre enn gjennomsnittet i klassen. Modellen fikk gode kritikker for kjøreegenskaper og komfort, girkassen fikk svært mye skryt, og til tross for at det futuristiske interiøret (designet av den italienske designeren Marcello Gandini, blant annet kjent fra Lamborghini) var kontroversielt fikk 25 gode tilbakemeldinger for sin støyfrie og romslige kupé. Eagle Premier / Dodge Monaco. På det amerikanske markedet var modellen Renault Premier delvis basert på Renault 25. Modellen benyttet dører og mekaniske komponenter fra Renault 25, mens chassis og understell var hentet fra Renault 21. Interiøret var designet av AMC, mens resten av bilen var tegnet av italienske Giorgetto Giugiaro. Da AMC ble solgt til Chrysler fikk Renault Premier navnet Eagle Premier, og fra 1990 til 1992 solgte Chrysler også en bilmodell under navnet Dodge Monaco. Renault 25 Limousine. En utgave med ekstra lang akselavstand, kalt Renault 25 Limousine, ble også markedsført. Denne var 22,7 centimeter lenger enn de øvrige modellene, og var tilgjengelig i to varianter. Grunnmodellen var utstyrt med den samme seteraden som de øvrige modellene, mens «Executive»-modellen var utstyrt med to individuelle seter med elektrisk justering. Mette Davidsen. Mette Davidsen (født 26. juni 1976 i Bergen) er en norsk håndballspiller. Hennes høydepunkt som klubbspiller er nok sølv i EHF-cupen i 2000. Landslagskarriere. Davidsen har 148 landskamper for Norge og har scoret 257 landslagsmål. Jean de Madre. Jean «Johnny» Pierre M. J. de Madre, Comte de Loos (født 17. september 1862, død 2. januar 1934 i Paris) var en britisk polospiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. De Madre vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1900 i Paris. Han var med på laget "BLO Polo Club Rugby" som etter å ha vunnet semifinalen mot Mexico med 8-0 tapte finalen med 1-3 til "Foxhunters Hurlingham". Laget besto av spillere fra både Storbritannia og USA. Deinking. Deinking er den industrielle prosessen for å fjerne trykksverte, fyllstoffer og papirbestrykning fra innsamlet brukt papir og lage returfiber, som kan anvendes i papirfremstilling. Nøkkelsteget i deinkingprosessen er få fjernet trykksverten fra papirfibrene. Dette blir oppnådd med en kombinasjon av mekaniske og kjemiske prosesser. I Europa er den vanligste prosessen flotasjonsdeinking. Sortering. Innsamlet papir kan inneholde en blanding av forskjellige papirtyper lagd av forskjellige typer papirmasser. Disse må sorteres for å kunne oppnå høyest mulig kvalitet på den gjenvunnede papiret. Resirkulert papir kan anvendes til å lage papir av samme eller lavere kvalitet enn det det var i utgangspunktet. Det sorterte papiret pakkes til baler og sendes til et papirbruk. Bruket anvender papir etter hvilken papirkvalitet de ønsker å lage. Avembalering. Balene blir åpnet automatisk, emballasjen og store fremmedlegemer blir sortert bort på transportbåndet som går til en oppslager ("pulper"). Bånd, stifter og andre metallgjenstander fjernes med sikter og magneter. Tape, lim og lignende blir med videre i prosessen og kan danne klebrige avsetninger ("stickies"). Opplaging. Pulperen slår opp papiret til mindre biter, mens vann og kjemikalier tilsettes. Normalt justeres pHen til 8,5 – 10,0. Etter oppslaging har det blitt dannet en suspensjon som kalles slurry. Slurryen går til siling. Siling. I silingssteget gjøres også sentrifugalrengjøring, hvor slurryen roteres slik at materialer som er tyngre enn papirfibrene kan skilles av. Siler med slisser eller hull fjerner forurensninger som er større en fibrene. Materialer som er vanskelige å fjerne inklderer voksbestrykninger og stickies (myke, gummiaktige partikler som kan danne avsetninger og forurense det ferdige papiret). Stickies kan komme fra bokinnbinding, smeltelim, PSA-lim fra merkelapper, tape, etc. Deinkingssteget. Deikningssteget har som mål å løse ut og fjerne hydrofobiske forurensninger i det gjenvunnede papiret. Forurensningene er hovedsakelig trykksverte og stickies. Deinkingssteget i deinkingprosessen kan gjøres på flere måter. De vanligste er flotasjon eller vask. "Flotasjonsdeinking". Flotasjon ble på 1960-tallet tilpasset fra flotasjonsprosessen som blir anvendt i malmopparbeiding i gruveindustrien. Dette er i Europa den vanligste deinkingprosessen for å lage returfiber. Mesteparten av kollektoren blir ofte i innløpet til flotasjonssteget. Prosesstemperaturen er vanligst i området 45 – 55 °C. Luft blir blåst inn i massesuspensjonen og kollektoren har affinitet til fyllstoffene, trykksvertepartiklene og luftboblene. Dette får mye av forurensingene til å følge luftboblene og danne et tykt skum som kan skummes av. Et vanlig oppsett er et totrinnssystem med av 3 – 5 flotasjonsceller i serie. Flotasjonsdeikning er veldig effektiv i å fjerne partikler større enn ca 10 µm. "Vaskedeinking". Vaskedeinking består av et vaskesteg hvor dispergeringsmidler blir tilsatt for å vaske ut trykksverten. Når fiberslurryen blir fortykket (tørrstoffet økes) blir veldig fine partikler vasket ut. Prosessen er effektiv for å fjerne partikler mindre enn ca 30 µm, slik som vannbasert trykksverte. Denne prosessen er mer vanlig å anvende for produksjon av tissue. "Andre deinkingprosesser". Flotasjon med oppløst luft (DAF) kan også anvendes, men er ikke spesielt vanlig. Vasking. Vasking/fortykking er en filtreingsprosess (ikke å forveksle med vaskedeinking). Små partikler (< 5 µm) blir fjernet ved å skylle fibrene med vann. Dispergering. Dispergering er en mekanisk prosess hvor en "dispergator" finfordeler gjenværende forurensninger. Kjemikalier som komplekseringsmidler kan tilsettes for å forberede til peroksidbleking. Bleking. Hvis man ønsker å lage hvitt papir blekes fibrene med peroksider eller hydrosulfitt for å øke lysheten. Blekemetodene er tilsvarenede som for mekanisk masse, men målet er å bleke selve fibrene. Papirfremstilling. Den gjenvunnede returfiberen blir lagd til nye papirprodukter på samme måte som nye papirmasser. Biprodukter. De avskilte materialnene er hovedsakelig trykksverte, plast og korte fibre, kalles "slam". Slammet kan deponeres, brennes for energiproduksjon eller anvendes som gjødsel av landbruk. Problemer. Vannbasert trykksverte som fleksografisk blekk med partikkelstørrelser under 5 µm og dårlig løslighet i alkalisk miljø kan gi problemer i prosessen, spesielt i flotasjon. Løsningen kan være vaskedeinking med sure forhold, men dette gir problemer med andre prosessteg. Temperaturkontroll er viktig for klebrigheten av stickies. Klebrigheten øker ved høyere temperaturer. Havnnes. Havnnes, på kart også kalt Hamnnes, (nordsamisk: "Gárgu") er et gammelt handelssted i Nordreisa kommune i Troms. Stedet ligger på sørspissen av Uløya og er Norges nordligste bevarte handelssted som fortsatt er i drift. De fleste husene her er fredet. Bygningene på Havnnes ble ikke brent under evakueringen høsten 1944 – i motsetning til alle andre hus på Uløya. Ved hjemkomsten i mai 1945 ble det funnet plakater med beskjed på tysk om at stedet ikke skulle brennes da det hadde kunstnerisk verdi («Künstlerisch wertvoll – daher nicht zerstören!» var skrevet med tusj på cellulosepapp –krisetidens kraftfôr.) Om du vandrer mellom husene på Havnnes vil du legge merke til de tre hus som danner en grense mellom inntun og uttun, uttunet er rødmalt og inntunet er hvitmalt. (Hvitmalingen var finest, men rødmalingen var billigst.) Havnnes er blant annet kjent som hjemstedet til «Mor Lyng» (Ovidia Fredrikke Lyng) i første halvdel av 1800-tallet.Den forretning som Johs. H. Giæver overtok i 1868 var startet av Tomas A. Lyng den 22. august 1795 i følge kopi av kongelig bevilling. Tomas A. Lyng var gift med den legendariske "Mor Lyng" som selv fikk 12 barn hvorav ingen levde opp. Historien forteller at hun tok til seg 32 pleiebarn da hun ikke var forunt å ha egne barn. Siden 1868 har handelsstedet vært eid av familien Giæver. Havnnes har i dag ca. 50 innbyggere. Steinalderfunn viser at det har vært bosetting her i ca 6000 år. Det er funnet kniver, spydodder, økser og fiskesøkker som viser at Havnnes tidlig har vært fast boplass. Havnnes er en perle i Nord-Norge, man ser det grønne og frodige møte det ville, vakre og ufruktbare. Havnnes ble i 2004 kåret til årets kulturlandskap i Troms. Stedet har fergeforbindelse til Rotsund på fastlandet (fylkesvei 357). Havnnes er fortsatt i privat eie. Det produseres tørrfisk og saltfisk slik det har vært gjort i mange år. I tillegg har stedet en liten, men koselig landhandel hvor man får kjøpt ferske aviser og nybakte brød. Her finnes utleie av hus og båter om man ønsker å koble av i historiske omgivelser omkranset av de vakre Lyngenfjellene. Stedet har gode muligheter for vandring, avkobling og reakreasjon. De fleste husene på Havnnes er fredet. Resultater 2. dag sprint-VM på skøyter 2009. Sprint-VM på skøyter 2009, det 38. offisielle sprint-VM på skøyter, ble avholdt i overbygde Krylatskoje i Moskva. 18. januar 2009 var mesterskapets 2. dag. Kilder. Sprint-VM på skøyter 2009 dag 2 Sprint-VM på skøyter 2009 dag 2 Robert Fournier-Sarlovèze. Mortimer Henri-Robert Fournier Sarlovèze (født 14. januar 1869 i Paris, død 13. juli 1937 i Compiègne) var en fransk polospiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Fournier-Sarlovèze vant en olympisk bronsemedalje i polo under OL 1900 i Paris. Han var med på laget "Bagatelle Polo Club de Paris" som tapte semifinalen med 4-6 til "Foxhunters Hurlingham" som siden vant finalen og ble olympiske mestere. "Bagatelle Polo Club de Paris", som hadde spillere på laget fra både Frankrike og Storbritannia, spilte kun en kamp. Verdensreligionenes dag. Verdensreligionenes dag markeres den tredje søndagen i januar hvert år. Dagen ble innstiftet 1949 av det Amerikanske bahá'í-samfunnets nasjonale åndelige råd. På denne dagen anordner lokale bahá'í-samfunn og -grupper over hele verden paneldebatter, det leses hellige skrifter fra de ulike verdensreligionene og det fremsies bønner fra blant annet buddhismen, hinduismen, islam, jødedommen, konfucianismen, kristendommen, taoismen og bahá'í. Temaet for verdensreligionenes dag er at alle religioner har felles grunnlag, at religion må føre til enighet mennesker i mellom og at religion må stemme overens med vitenskap, forskning og fornuft. Franklins fortapte ekspedisjon. Franklins fortapte ekspedisjon, også kalt Franklin-ekspedisjonen, var en stor ekspedisjon som det det britiske admiralitetet sendte ut i 1845 for å utforske de siste ukjente delene av Nordvestpassasjen. Den besto av 129 marinepersonell fordelt på de to bombarderfartøyene HMS «Terror» og HMS «Erebus», og var ledet av kommandør (posthumt kontreadmiral) Sir John Franklin. Ekspedisjonen forsvant, og det ble i de påfølgende årene sendt ut flere ekspedisjoner for å finne ut hva som hadde skjedd. Selv om det fortsatt er mange mysterier knyttet til mennenes skjebne, er det fastslått at både «Terror» og «Erebus» ble skrudd ned av isen og at alle ombord omkom, men på ulike tidspunkter og steder. Bakgrunn. I første halvdel av 1800-tallet sendte det britiske admiralitetet ut en rekke ekspedisjoner for å finne en sikker rute gjennom Nordvestpassasjen. Håpet var at denne kunne bli en snarvei for skipstrafikken mellom Europa og det fjerne Østen, og dermed bidra til å underlette den sjøbaserte handelen. I 1845 var mesteparten av passasjen kartlagt, bl.a. ved to ekspedisjoner Franklin ledet i 1819-22 og 1825-27. Fortsatt var ca. 500 km ukjent land, og admiralitet bestemte seg for å sende en siste stor ekspedisjon for å utforske også denne strekningen. Dette dreide seg om havområdene rundt King William Island. En viktig del av ferden var å drive studier av jordmagnetismen nær den magnetiske nordpol. John Franklin var ikke førstevalget til å lede ekspedisjonen, til det var han både for gammel og i for dårlig fysisk form. Da mer opplagte kandidater, som Sir James Clark Ross, sa nei, falt likevel valget på Franklin, han var dessuten arbeidsløs på dette tidspunktet og svært ivrig etter å få nye oppdrag. Ekspedisjonen dro med de to velprøvde skipene «Terror» og «Erebus», som James Ross hadde brukt da han utforsket farvannet rundt Antarktis. Disse ble dessuten modernisert med dampmaskiner overtatt fra jernbaneverket, og også utstyrt med dampoppvarming av alle rom. Ombord på båtene var det forsyninger for minst tre år. Det var den best utstyrte arktiske ekspedisjonen England noen gang hadde sendt ut. Francis Crozier ble utpekt til kaptein på «Terror» og James Fitzjames på «Erebus». Ekspedisjonen forsvinner. Kart som viser den sannsynlige ruten «Erebus» og «Terror» fulgte Disko Bay (5) er omtrent 3,200 kilometer fra munningen av Mackenzie-elven (6). De to skipene dro ut Themsen 19. mai 1845. De ble siste gang sett av andre europeere 26. juli, ved innløpet til Nordvestpassasjen. I 1847 var det enkelte personer, først og fremst Sir John Ross, som mente at man måtte begynne å lete etter ekspedisjonen. Admiralitet mente dette var unødvendig, siden den var utstyrt for flere år. Først i 1848 spredde engstelsen seg. Forsøk på å finne ut hva som hadde skjedd. I 1848 ble det satt igang tre mislykkede redningsaksjoner: James Ross feilet da han forsøkte å seile inn Nordvestpassasjen fra øst, et annet skip prøvde å seile inn fra vest, mens Sir John Richardson og John Rae dro ned Mackenzie-elven og lette. Etter dette ville ikke admiralitetet lete mer og satte opp en belønning for å få andre til å gjøre jobben: £20 000 for den som reddet Franklin og £10 000 for den som fant skipene hans. Franklins kone, Lady Jane Franklin, brukte alle sine penger og all sin tid for å få sendt ut flere ekspedisjoner som kunne finne restene av mannens ekspedisjon. Dette og den offentlige interessen hadde sin effekt: I 1850 krydde det av redningsskip i Nordvestpassasjen. I slutten av august begynte man endelig å finne spor, på øya Beechey Island ble Franklin vinterkvarter fra 1845 oppdaget. Like i nærheten lå tre besetningsmedlemmer begravet. Etter dette ble det ikke gjort flere fremganger på en god stund, og ekspedisjonen ble avskrevet av admiralitetet i 1855. Delvis oppklarning og nye mysterier. Jane Griffin (senere Lady Jane Franklin), 24 år i 1815. Hun giftet seg med John Franklin i 1828, og var den viktigste pådriveren i jakten på hans fortapte ekspedisjon. I 1853 dro John Rae over land til King William Island, for å lete etter spor av Franklin. Dette var det siste området som ennå ikke var undersøkt. Underveis traff han noen inuitter som fortalte en grusom historie: Vinteren 1849-50 hadde de truffet 40 europeere som dro en lettbåt sydover, på King William Island. De ble ledet av en stor offiser, sannsynligvis Crozier. Med tegnspråk forklarte de at båtene deres var skrudd ned av isen. Alle var tynne og utmattede. På våren hadde inuittene dratt over til fastlandet og hadde da funnet 35 av mennene nær Great Fish River, alle døde. De hadde tydeligvis blitt tvunget til å spise hverandre. Noen levde nok fortsatt, inuittene hørte skudd senere på våren 1850. Dette var samtidig som det krydde av redningsekspedisjoner lenger nord. Opplysningene om kannibalisme vakte bestyrtelse i Victoriatidens England, og mange nektet å tro på Rae og inuittene. En senere ekspedisjon sendt ut av Hudson Bay Company bekreftet dog langt på vei historien. Etter dette sendte Lady Franklin ut sin egen ekspedisjon, ledet av Francis Leopold McClintock. I 1859 traff den inuitter som fortalte om hvite menn som hadde gått sydover, og falt døde om mens de gjorde det. De sa også at et stort seilskip hadde blitt ødelagt utenfor King William Island, og at det fortsatt hadde vært der året før. Videre fortalte de om liket av en stor mann med lange tenner ombord. Rett etter midnatt 25. mai fant McClintock det første liket fra Franklinekspedisjonen på King William Island, tydeligvis en stuert som hadde falt mens han gikk. Litt senere fant McClintock to varder som var bygget av Franklins menn. I den ene lå et merkelig dokument inne i en metallbeholder: På midten var det skrevet en beskjed 28. mai 1847 om at alt var vel, selv om skipene var innefrosset. Rundt dette var det skrevet en ny beskjed 25. april 1848, som fortalte at Franklin hadde dødd 11. juni 1847, at 24 menn var døde alt i alt, og at man hadde måttet overgi skipene 22. april. Det var også skrevet at de nå satte kursen for Great Fish River. Det er et mysterium at så mange hadde dødd ombord på skipene. Ti mil lenger sør på King William Island fant ekspedisjonen en av lettbåtene, plassert på en slede. Oppe i den lå det to menneskelevninger. Det merkelige var at båten pekte nordover, de hadde vært på vei tilbake til skipene. Gaoyou. Gaoyou (kinesisk: 高邮; pinyin: "Gāoyóu") er et byfylke i byprefekturet Yangzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Yucheng-posten ("Yuchengyi", 盂城驿) fra Mingdynastiet (nå et postmuseum), Longqiuzhuang-funnstedet ("Longqiuzhuang yizhi", 龙虬庄遗址) og pantehandelen i Gaoyou ("Gaoyou dangpu", 高邮当铺) fra Qingdynastiet står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jurong. Jurong (kinesisk: 句容; pinyin: "Jùróng") er et byfylke i byprefekturet Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper gjennom byfylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Andeskjell. Andeskjell er en gruppe krepsdyr. De finnes stort sett i tidevannssonen, på kjøler på skip, drivgods, m.m. De fester seg også på hvaler. Andeskjell lever av plankton som de filtrerer ut av vannet. I Norge er svartstilket andeskjell og "Lepas pectinata" de vanligste artene. Titania (bedrift). Titania A/S er et bergverk som vesentlig er basert på et dagbrudd på Tellnes i Sokndal ved Jøssingfjord i Rogaland. Dette er verdens største ilmenittforekomst med reserver på 400 millioner tonn. Titania står for ti prosent av verdens ilmenittproduksjon. "Aktieselskabet Titania" ble registrert i "Kristiania handelsregister" den 29. april 1902. Professor Peder Farup fikk patent i Norge på framstilling av et titanholdig fargestoff i 1909, og sammen med "dr. Gustav Jebsen" utviklet han de påfølgende årene metoder for industriell produksjon av titandioksid til pigment (titanhvitt). I 1916 ble aksjemajoriteten overtatt av Titan Co. A/S fra Fredrikstad, som ville sikre råstoffer for egen produksjon av titanhvitt. Oppredningsverket på Sandbekk stod ferdig i 1918-1919. I juni 1927 ble konsesjonen gitt amerikanske National Lead Co. for 99 år, de overtok eierskapet av Titan A/S. Modernisering av driften i 1935 økte produksjonskapasiteten til ca. 100 000 tonn ilmenittkonsentrat. Fra 1937 ble dette skipet fra Jøssingfjord, mens magnetittkonsentrat fremdeles skipes fra Rekefjord. Tellnesanlegget startet 14. oktober 1960. Utvidelser av produksjonskapasiteten til 500 000 tonn ilmenittkonsentrat i 1969, 650 000 tonn i 1970 og en million tonn i 1973. Etter nye miljøkrav startet deponering av avgangsmassen på Dyngadjupet i 1977 og tyngdekraftseparasjonsanlegg startet i 1982. Ilmenittsmelteverk i Tyssedal settes i drift i 1986. Maurice Raoul-Duval. Maurice Raoul-Duval (født 27. april 1866, død 5. mai 1916 i Verdun) var en fransk polospiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Raoul-Duval vant en olympisk bronsemedalje i polo under OL 1900 i Paris. Han var med på laget "Bagatelle Polo Club de Paris" som tapte semifinalen med 4-6 til "Foxhunters Hurlingham" som siden vant finalen og ble olympiske mestere. "Bagatelle Polo Club de Paris", som hadde spillere på laget fra både Frankrike og Storbritannia, spilte kun en kamp. Raoul-Duval også på laget "Compiègne Polo Club" som tapte i kvartfinalen til "Foxhunters Hurlingham" med 0-10. Édouard Alphonse James de Rothschild. Édouard Alphonse James de Rothschild (født 24. februar 1868 i Paris, død 30. juni 1949 i Paris) var en fransk polospiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Rothschild vant en olympisk bronsemedalje i polo under OL 1900 i Paris. Han var med på laget "Bagatelle Polo Club de Paris" som tapte semifinalen med 4-6 til "Foxhunters Hurlingham" som siden vant finalen og ble olympisk mestere. "Bagatelle Polo Club de Paris", som hadde spillere på laget fra både Frankrike og Storbritannia, spilte kun en kamp. Andeskjellfamilien. Andeskjellfamilien er en gruppe krepsdyr. Tross navnet er de altså ikke beslektet med skjell. De er derimot beslektet med rur og den parasittske "Sacculina carcini". Frederick Agnew Gill. Frederick Agnew Gill (født mai 1873, død 4. juni 1938) var en britisk polospiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Gill vant en olympisk bronsemedalje i polo under OL 1900 i Paris. Han var med på laget "Bagatelle Polo Club de Paris" som tapte semifinalen med 4-6 til "Foxhunters Hurlingham" som siden vant finalen og ble olympiske mestere. "Bagatelle Polo Club de Paris", som hadde spillere på laget fra både Frankrike og Storbritannia, spilte kun en kamp. Elveblest. Elveblest ("urticaria") er en allergisk hudreaksjon som gir et karakteristisk uregelmessig formet, blekrødt, vablete utslett. Utslettet kan dukke opp på svært kort tid og kan vare i få timer og forekommer sjelden over lang tid. Det gir oftest kløe. I noen tilfeller av elveblest kan også angioødem forekomme, en dypere hudreaksjon som gir diffuse hevelser, spesielt i øyelokk, lepper og tunge Årsaker. Har man stadig tilbakevendende utslett eller hevelser i mer enn 6 uker, betegner man tilstanden som kronisk. De fleste som får kronisk elveblest blir bra igjen etter 3-6 måneder, mens noen opplever utbrudd av elveblest hele livet. Utslettene kan komme hvor som helst på kroppen. Nye utslett kan oppstå og forsvinner kontinuerlig. Kløende, lyserøde eller hvite forhøyninger i huden av ulik størrelse og form. Når utslettet utløses frigjøres det histamin fra mastceller. Det er histaminet som gir rødheten, kløen og hevelsen. Ved bruk av allergimedisiner / antihistaminer blokkeres de reseptorene / virkestedene der histamin fester seg og gir virkningen. Elveblest er en svært vanlig hud-reaksjon som over 15 % av oss vil oppleve en eller annen gang i livet. Akutt elveblest forekommer hyppigst i barneårene, det samme gjelder elveblest av allergisk årsak. Den kroniske varianten rammer flest voksne, mens eldre sjelden opplever denne hudlidelsen. Kvinner får elveblest tre ganger så hyppig som menn. Behandling. Behandling av elveblest går for det meste ut på å finne utløsende årsak, og fjerne denne hvis mulig. Ellers prøver man å lindre symptomene og utelukke annen sykdom som kan forårsake elveblest. Lege kan forskrive kløestillende antihistaminer som kan brukes for å redusere plagene. Ved kraftige utbrudd kan legen også foreskrive kortison, men effekten er usikker. Behandling med UV-stråling kan forsøkes ved kronisk elveblest, men også her er effekten varierende. Både utslettet og kløen kan dempes med antihistamin-tabletter (allergitabletter), for eksempel Zyrtec, Clarityn, Versal eller Kestine. LA Ink. a>. LA Ink er et realityprogram som følger hendingene på "High Voltage Tattoo", et tatoveringsstudio i Los Angeles, California. I Norge blir det sendt på Discovery Channel. Det ble originalt sendt i USA på fjernsynsskanalen TLC, og hadde premiere 7. august 2007. Butikken er eid av tatoveringsartist Kat Von D, som tidligere var å se på Miami Ink, før hun sluttet og dro tilbake til Los Angeles, der hun åpnet "High Voltage Tattoo". Tatoveringsartistene på studioet er Corey Miller, Hannah Aitchison, Kim Saigh og Kats bestevenn, Pixie Acia, som styrte butikken frem til slutten av andre sesong, før hun ble sparket. Hver episode handler om forskjellige kunder som forklarer historien om og hvorfor de valgte å få tatoveringene deres. Seriene utforsker også livene til tatoveringsartistene i studioet og den underliggende idéen om kvinner som jobber i en industri som er dominert av menn. Lancia Thema. Lancia Thema er en bilmodell i det såkalte E-segmentet, produsert av den italienske bilprodusenten Lancia mellom 1984 og 1994. Modellen var en av fire modeller som delte det såkalte Type Four-chassiset, sammen med Alfa Romeo 164, Fiat Croma og SAAB 9000. Thema ble første gang presentert på bilutstillingen i Torino i 1984. Modellen var tilgjengelig som sedan og stasjonsvogn, designet av Pininfarina og ansett som en av de mest romslige og komfortable europeiske bilmodellene på sin sid. Modellen re-etablerte Lancia som en produsent av luksusbiler, etter problemene fabrikken hadde hatt med Lancia Beta, som ble offer for en hatkampanje fra den britiske tabloidavisen Daily Mirror og Esther Rantzen, programleder for TV-programmet That's Life!, fordi de mente den rustet svært lett, noe som kunne være svært farlig. Denne kampanjen, som i all hovedsak var basert på overdrevne fakta, ødela selskapets rykte fullstendig, noe Lancia klarte å snu med Thema ved å utstyre bilen med et galvanisert stålchassis og rustbeskyttelse som var like bra eller bedre enn konkurrentene. Byggekvaliteten var høyere enn Fiat Croma, og omtrent på høyde med Saab 9000. Produksjonen av Thema stanset i 1994, da Lancia trakk bilen fra høyrestyrte markeder etter stadig minkende salg. Charlotte/Douglas internasjonale lufthavn. Charlotte Douglas internasjonale lufthavn er en kommersiell internasjonal lufthavn i Charlotte i North Carolina. Flyplassen ble anlagt i 1935 som Charlotte Municipal Airport, i 1954 ble lufthavnet døpt om til Douglas Municipal Airport, oppkalt etter Charlottes tidligere borgermester Ben Elbert Douglas, Sr.. Luftnavnen fikk sitt nåværende navn i 1982. Den er US Airways' største knutepunkt, med flyvninger til 135 innenriks og internasjonale destinasjoner (2008). I 2007 var flyplassen den 16. mest brukte luftnavnen i USA og den 30. i verden i henhold til passasjertraffikkvolum. John Henry Lake. John Henry Lake (født 1878, død ukjent) var en amerikansk syklist som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Lake kom på tredje plass på 2000 meter sprint sykling under 1900 i Paris bak Georges Taillandier og Fernand Sanz fra Frankrike. Lake deltok også på distansen 25 kilometer men han fullførte ikke. North Carolina Department of Transportation. North Carolina Department of Transportation (NCDOT) er ansvarlig for bygging, vedlikehold og drift av veier, broer og andre transportmetoder, inkludert ferger i den amerikanske delstaten North Carolina. Rankeføttinger. Rankeføttinger er en gruppe krepsdyr som omfatter blant annet andeskjellfamilien og rur. De lever i hav, og finnes oftest på grunt vann og i tidevannssonen. Lancia Y10. Lancia Y10 er en bilmodell i bybilklassen fra den italienske bilprodusenten Lancia som ble produsert mellom 1985 og 1996. Den ble solgt som Autobianchi i Italia, og som Lancia i de fleste andre markeder. Den er basert på første generasjon Fiat Panda, men omkring 10 centimeter kortere og har mykere fjæring. Flavio Gioja. Flavio Gioja eller Gioia var sjøfarer og oppfinner fra Italia tidlig på 1300-tallet. Han ble sannsynligvis født i republikken Amalfi, og virket som los. Han gis ofte æren for oppfinnelse av kompasset; i virkeligheten var han vel snarere den som forbedret kompasset så vesentlig at dets pålitelighet langt på vei endret sjøfartsnavigasjon i Middelhavsområdet. Denne forbedringen var i sin tur inspirert av et kinesisk kompass. Gioia, Flavio Gioia, Flavio Julia Bache-Wiig. Julia Bache-Wiig (født 18. august 1984) er en norsk skuespiller. Hun er fra Eivindvik i Gulen kommune og har gått på skuespillerlinja ved Nordisk institutt for scene og studio. Hun har blant annet spilt rollen som 17 år gamle Frida i TV-dramaserien Størst av alt på NRK. I filmen Max Manus spilte hun sykesøsteren Liv som behandlet Max Manus (spilt av Aksel Hennie) på sykehuset, og som senere hjalp ham å rømme. Hun spilte i 2011 i en forestilling om Knutby-saken på Hålogaland Teater i Tromsø. Federal Aviation Administration. Federal Aviation Administration (FAA) er det amerikanske luftfartsverket som hører inn under United States Department of Transportation. Det regulerer og overvåker alle aspekter av sivil luftfart i USA. Loven Federal Aviation Act of 1958 opprettet gruppen under navnet «Federal Aviation Agency». Det nåværende navnet ble tatt i bruk i 1967 når det kom inn under United States Department of Transportation. FAA er det mest innflydelsesrike offentlige luftfartsverk i verden tett etterfulgt av European Aviation Safety Agency. Trygve Thorsen. Anders Trygve Wittenstrøm Stålhandske Thorsen, (født 15. januar 1892 i Barbu, død 24. oktober 1965 i Arendal) var en norsk billedhugger. Faren, Theodor Thorsen, var seilskuteskipper, mens moren Christina, var født i Sverige. Familien flyttet til Narvik i 1902, der faren etablerte eget firma som agent innen shipping. I 1907 begynte han i fotograflære i Narvik, året etter ble han elev ved Den kongelige Tegneskole i Kristiania. I 1910 og 1911 var han elev ved Kunstakademiet, deretter fulgte studier i Tyskland og Italia. Han debuterte på Høstutstillingen i 1912. Gift med kabaretskuespiller Botten (Ingeborg Bergit) Soot, og de fikk i 1920 datteren Berit Soot Thorsen. I 1963 flyttet Thorsen tilbake til Arendal, men etter kort tid ble han syk og døde, 72 år gammel. Begravet på familiegravstedet ved Barbu kirkegård. Som billedhugger arbeidet Thorsen i en naturalistisk stil. Visnes Kalk. Visnes Kalk AS er et bergverk på Visnes på Eide på Nordmøre. Bedriften eier og driver et dagbrudd der det tas ut marmor. Visnes kalk eksporterer blokker av marmor til prydstein og foredler den krystallinske marmoren til spesielle tunge og hvite produkter. Iver Rasmussen Eide startet uttak av marmor fra Visnes til blokkproduksjon i 1904. Bedriften drives i dag av hans etterkommere. I dag går produksjonen utelukkende til spesialråstoff for annen industri som malt, ren og hvit kalk. Europavei 18 (Sverige). Europavei 18 (Sverige) er en svensk stamvei som går mellom Töcksfors ved grensen mot Norge og Kapellskär ved Stockholm. Lengden av veien er 540 km, og den er del av europavei 18. Alternative veier. Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet. Wang Beixing. Wang Beixing (kinesisk: 王北星, født 10. mars 1985 i Harbin) er en kinesisk skøyteløper. Beixing Wang er spesialist på de korte distansene 500 og 1000 meter. Hun blir trent av den tidligere canadiske skøyteløperen Kevin Overland. Beixing Wangs gjennombrudd kom 2004–2005-sesongen da hun flere ganger vant B-gruppen i verdenscupen og rykket opp til A-gruppen. I årene 2005, 2007 og 2008 tok hun sølv på 500 meter i VM enkeltdistanser. I 2009 vant hun sprint-VM som første kinesiske kvinne siden Ye Qiaobo i 1993. Shan Hai Jing. "Shan Hai Jing" (tradisjonell kinesisk: 山海經; forenklet kinesisk: 山海经; bokstavelig «Samling av fjell og sjøer») er en kinesisk klassisk tekst som er minst 2000 år gammel. Den er hovedsakelig en fabel som består av geografisk og kulturell redegjørelse av tiden før Qin-dynastiet, foruten også å bestå av en samling mytologier. Boken er på omtrent 31 000 ord, delt i 18 seksjoner og beskriver over 550 fjell og rundt 300 kanaler. Forfatterskapet. Bokens egentlige forfatter og den nøyaktige tid den ble skrevet er ennå ikke fastslått. Det var i begynnelsen antatt at mytiske figurer som Yu den store eller Boyi skrev boken. Imidlertid er det nå enighet blant moderne kinesiske forskere at denne boken ikke ble skrevet på en bestemt tid av en enkelt forfatter, men heller av flere forfattere fra De stridende staters tid og til begynnelsen av Han-dynastiet. Den første kjente redaktøren var muligens Liu Xiang fra vestlige Hen og som samlet flere verker av Konfucianisme|konfuciske klassikere. Senere Guo Pu, en forsker fra vestlige Jin som gjorde flere kommentarer til det, foruten en del andre endringer. Oversyn. Boken er ikke en fortelling, slik at «handlingen» består av detaljerte beskrivelser av steder i retning mot Fjellene, Regionene bortenfor sjøene, Regionene innenfor sjøene, og Villmarken. Beskrivelsene er vanligvis legemidler, dyr og geografiske kjennetegn. Mange beskrivelser er svært verdslige, og et likt nummer er fantasifullt eller merkelig. Hvert kapittel følger grovt sett den samme regelen, og hele boken er ekstremt repeterende på dette viset. Den inneholder samtidig en rekke korte beskrivelser av myter, og de fleste strekker sjelden utover et avsnitt. Den mest berømte kinesiske oldtidsmyten fra denne boken er om antikke kinesiske figurer som Store Yu som tilbrakte år på å kontrollere en oversvømmelse. Redegjørelsen av ham er i siste kapittel, kapittel 18 i andre til siste avsnitt (grovt sett 40). Denne redegjørelsen er meget mer fantasifull enn beskrivelsen av ham i "Shujing" ("Historieklassikeren"). I Anne Birrells engelske oversettelse er Nüwa ikke tilstede i fortellingen om oversvømmelsen, men en annen redegjørelse av henne er svært kortvarig berørt i kapittel 16. Evaluering. Generelt er boken betraktet som en mytologisk klassiker. Tidligere kinesiske forskere refererte til den som en dyrefabelbok (bestiarier), men tilsynelatende kun antatt at det var treffende. I forskningen som undersøker kontakt over Stillehavet fra tiden før Columbus har en forfatter, Henriette Mertz (1972), foreslått at Shan Hai Jing nedtegner kinesiske reiser i oldtiden til Amerika, og knytter mytiske Fusang til Mexico. Europavei 18 (Finland). Europavei 18 (Finland) er den finske delen av europavei 18. Den går mellom Åbo i vest og Virolahti ved grensen mot Russland. Alternative veier. Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet. Kat Von D. 230 pxKat Von D (født Katherine von Drachenberg 8. mars 1982) er en tatoveringskunstner og fjernsynspersonlighet. Hun er best kjent som tatovør i realityprogrammet "Miami Ink", og senere i "LA Ink", som hadde premiere 7. august 2007 i USA og 11. november 2007 i Storbritannia. Biografi. Drachenberg ble født 8. mars 1982, i byen Monterrey i Nuevo Leon i Mexico. Da hun var fire, flyttet hun og familien til Colton i California. Faren hennes, René von Drachenberg, er opprinnelig tysk, og moren hennes, Sylvia Galeano, har spansk-italienske røtter. Hun snakker spansk og engelsk flytende. Hun har også en bror, Michael, og en søster, Karoline Smith. Hun vokste opp i Inland Empire, og gjorde sin første tatovering i 1996, med hjemmelaget utstyr, da hun var 14 år. Tatoveringen var en "gammel engelsk" "J" på ankelen, et minne om en tidligere kjærlighet. I 1998 begynte hun å jobbe i sitt første profesjonelle studio, Sin City Tattoo. Dette var en viktig periode av karrieren hennes, og ledet henne etterhvert til et annet studio, True Tattoo. Der fikk hun sjansen til å tatovere sammen med Clay Decker og Chris Garver. Dette gjorde slik at hun fikk råd til å leve og jobbe i Hollywood, Los Angeles. Mens hun jobbet på True Tatto, møtte Von D sin eksmann, Oliver Peck, og jobbet av og til i tatoveringsstudioet hans, Elm Street Tattoo, i Dallas. I 2008 ble hun å finne i boken "Permanence: Tattoo Portraits" av kunstner Kip Fulbeck. Kat er med i filmen, "The Bleeding", regissert av Charlie Picemi. Handlingen er om en mann som har i oppdrag å befri verden fra vampyrer; en av dem er Kat Von D. Filmen hadde premiere i 2009. Skuespillere i filmen er blant annet Vinnie Jones, DMX, Michael Madsen og Michael Matthias. I 2008, bidro Kat til Carrie Borzillo-Vrenna sin bok "Cherry Bomb" sammen med Dita Von Teese, Tori Amos, Cherie Currie fra bandet The Runaways, Terri Nunn, Lisa Loeb, Katy Perry, Jessicka, Samantha Maloney, Betsey Johnson, Anna Sui og Louise Post. Kat gav tips om tatovering. Kat har sitt eget sminkemerke på Sephora, og er grunnleggeren av festivalen "Musink". Hun har også skrevet en bok med en samling av kunsten og tatoveringene hennes. Den kom ut i januar 2009. Klienter. Kat Von D har tatovert Jim Rota fra Fireball Ministry, og en kjær venn, Matt Skiba fra Alkaline Trio, Jeffree Star, en nær venn, proff-skater/MTV stjerne Bam Margera og Steve-O fra Jackass, Ja Rule, medlemmer fra HIM, Frank Iero fra My Chemical Romance, The Game, Kerry King fra Slayer, Jesse Hughes fra Eagles of Death Metal, Marta fra Bleeding Through, Tim Lambesis fra As I Lay Dying, Dave Navarro, Brent Hinds fra Mastodon, Zacky Vengeance fra Avenged Sevenfold, Lady GaGa Mikey Vallely fra Revolution Mother, Lemmy Kilmister fra Motörhead og Mike Kroeger fra Nickelback. I det siste har hun jobbet med et portrett av bandkompis Mick Mars for hennes nåværende kjæreste, Nikki Sixx. Musikksmak. Von D lærte å spille piano da hun var 6 år, og begynte å høre på The Misfits, The Ramones og andre band innen punk rock da hun var 12 år. Hun setter spesielt pris på Ludwig van Beethoven og Space Station Wagon. Kat har også tatovert seg selv med logoene til bandene HIM, Turboneger, ZZ Top, DC, Slayer, og "Slutallica", en modifisert Metallica logo. Djunke. En djunke er et kinesisk seglfartøy som er ansett som en av de meste suksessrike skipstyper i historien med et enormt antall varianter i mange århundrer. Djunkene går historisk sett tilbake til Han-dynastiet 220 f.kr til 220 e.kr, og var først brukt som havskip allerede i det andre århundret etter Kristus. Djunken ble senere videreutviklet jevnt og trutt i århundrene, og de havgående skipene skulle fram til 1500-tallet være de beste seilfartøyene i verden. Begrepet «djunke». Det norske navnet «djunke» kom av det engelske ordet «junk» som kan betyr skrap med henvisning til det gammelt, og dermed hadde det vært et negativ inntrykk av de kinesiske skipene i engelsk omtalelse. Men det engelske ordet «junk» kom fra det portugisiske ordet «junco», som igjen kom fra det malayiske ordet «jong». Dette kom av kontakt med de kinesiske sjøfolk fra provinsen Fujian som har et egne dialektspråk. Ordet «zun» ("pinyin" Chuán) fra Fujian mente «skip» eller «store havgående fartøyer». På kinesisk språk er ordet «"chuan"» brukt om djunkene. Den typiske djunken. Den typiske djunken som kan ha et misledende utseende sett med vestlige øyne, opprinnelige hadde oppstått på de kinesiske elvene som et flatbunnet skip uten kjøl, rektangulære form på skroget som er synlig over vannet med tverrspeil på både baugen og hekken som er kort i sammenligning med andre skipstyper. Som de fleste båttyper og skipstyper verden rundt var djunken også tilpasset lokale forhold, og dermed hadde et stort antall varianter oppstått fra langt oppe på elvene i landet til langt ut i havet blant de uregjerlige bølgene. Sør i Yantgtze var kysten dypt oppsplittet med mange øyer og lukket farvann med større dybde, djunkene der hadde derfor fått skarpe baug med V-formet bunn. De dominerte i mange århundrer den marine handel i store deler av Asia som et resultat av den usedvanlige gjennomtenkte skipsbyggingen som hadde ikke oppgitt røttene fra den gang djunken hadde oppstått som en videreutvikling fra en flåte. Havgående djunker er svært sjødyktige tross et klumpete og klosserte utseende som kunne ha skarpe linjer på skroget under vannlinjen, og den enkelte seilføringen gjorde djunken både enkelt og økonomisk å operere. I likhet med det noe misledende utseendet, gjorde også den spesielle seilriggingen inntrykk på vestlige som så uvanlige luggerseil satt på master som tilsynelatende var satt opp tilfeldig på skroget med mange spiler også kalt spristaker festet på de lange seilene som dermed ble meget enkelt å håndtere. Djunkens konstruksjon. De kinesiske djunkene var effektive og robuste fartøyer som var formodentlig enkelt å tilpasse både lokale forhold og nytt krav som teknologiske nyvinninger gjennom århundrene helt fram til begynnelsen på 1900-tallet. I møte med vestlige skipsteknologi hadde de kinesiske skipsbyggerne ikke oppgitt deres tidlige posisjon som verdens fremste uten motstand, og hadde skapt flere hybrider mellom kinesisk og vestlige skipsteknologi som sett i skipstypen lorcha. De kinesiske skipsbyggerne hadde innlemmet tekniske avansementer i seilføring og skrogform opptil flere århundrer før de vestlige skipsbyggerne hadde funnet fram til de samme avansementer på egne hånd eller adoptert disse gjennom kulturkontakt. Seilriggingen. Illustrasjon av en tremastet djunke med luggerseil. Den såkalte djunkeriggen med en fleksibel struktur montert på relative enkelte luggerseil som trolig var en kinesisk opprinnelse, gjorde djunken lett å seile med enkelt håndtering ved bruk av horisontale bambusrør kalt "spiler" eller "spristaker" festet gjennom seilet som kunne beslås som en persienne. Spilene holder seilet flatt med en stivhet, og gjør det lett å rulle sammen i sterk vind eller i akutte situasjoner. Det var mulig å dra fordel av vindstyrke maksimalt, hvilken hadde bidratt til riggtypens popularitet. Det var også mulig å seile opp mot vinden. Seilet på en enslig mast kan styres gjennom spilene, og dermed krevde en lite besetning i motsetning til vestlig seilrigging. Det var dessuten ikke nødvendig å ha mastene kun reist langs djunkens senterlinjen, og det kunne være meget mange master som ikke nødvendigvis skulle være høy, på en djunke av mellomstore størrelse. En Pechili-djunke hadde et mastearrangement med formasten på babord side, deretter de tre neste master i rekkefølge på linje med den første. De fleste seilfartøyer har master langs senterlinjen på skroget, men på de kinesiske djunker har man master tvers på skipet fra babord til styrbord eller omvendt. Hensikten var for å unngå at det ene seilet skulle overskygge det andre, dermed ha jevn vindstyrke på alle samtidige seil. For økt seilføring valgt man bare å sette på enda flere master istedenfor flere seil på den samme masten. Helt fram til moderne tid var det sjeldent å se mer enn luggerseil på de enkelte master, men det finnes ulike varianter av djunkeriggen som på elvefartøyene som ikke hadde så mange spiler som på de havgående skipene. Elvefartøyene hadde ofte høyere firkantseil beregnet på å fange opp bris som klarte å trenge gjennom vegetasjonen langs bredden. Kineserne hadde en sterk forkjærlighet for flagger på deres fartøyene i lang tid, med et strøk av overtro hos de kinesiske båtmennene som var i likhet med folk beskjeftigt med sjøfart verden rundt overtroisk, blant annet hadde man sett på rød farge som det beste valget. Fargen skulle brukes for å roe ned den sinte himmeldragen som hersket blant skyene, og dermed avverge tyfoner og stormvær. Skrogformen. En tegning fra 1804 av en engelsk reiser i Kina. De kinesiske skipsbyggerne bygde de klassiske djunker av trevirke fra mykt treslag som bartre, men annet trevirke blant dem teak hadde også vært tatt i bruk for skipsbyggingen. Alt tilgjengelige trevirke som kunne brukes, var gjerne tatt i bruk som kasserte trevirke i nyere tid som sett i den første halvdel av 1900-tallet. Foochow-djunker var sett med halvt utviskede reklameslagord fra kasserte skilt som var benyttet for byggingen. Bruk av hardt tre var ikke heller uvanlig. Det er bred enighet blant skipshistorikerne om at djunken opprinnelige hadde sine aner fra en flåtekonstruksjon som egentlig var en plattform av tømmerstykker eller bambusstykker slått sammen til et skrog som deretter ble utbygget med nyere teknologi som innføring av planker tilverket fra trevirke. Byggingen av en djunke i dagens Kina tok sitt preg av denne bakgrunnen ved at man hadde alltid startet med bunnpartiet. Et fremtredende trekk ved djunkene var den indre oppdelingen av skroget inn i skotter som egentlige var massive spanter av hardved lagt på bunnpartiet og langs skipssidene, deretter oppspiket planker som delte underskroget på tvers og langs. Ikke alle varianter av djunken hadde vanntette avdelinger, men de største og havgående djunker som Pechili-djunken og Foochow-djunken kunne ha et stort antall skotter. De største seilfartøyene som hadde eksistert fram til 1800-tallet i historien, var de kinesiske djunker under Zheng Hes mange sjøekspedisjoner i begynnelsen av 1400-tallet. Det meget store «skatteskipet» som utgjorde hjertet i Zheng Hes marineekspedisjonen skal være opptil 137 meter langt og 55 meter bredt. Djunken hadde imidtertid ikke utseendet med seg i møte med de vestlige sjøfolk, de hadde ofte et meget kantet utseende over vannlinjen med en solid og rett baug og kasseformet overbygning. Den klassiske djunken hadde også høy fribord i forhold til de vestlige seilskipene som i sammenligning var en oppvisning av klare og rene linjer i elegante trekk, spesielt i 1800-tallet. Datidens europeiske skipsbyggere og sjøfolk hadde derfor vært lunkestemt, om ikke mishagelig ovenfor den kinesiske skipsteknologien i lang tid helt til nyere tid. Djunken av sin tid var meget funksjonelt anlagt i likhet med vår tids kasseformede bulk- og containerskip. Stevnror. En keramikkmodell av en båt fra Han-dynastiet med anker, kahytt og stevnror. Lenge før stevnroret var adoptert i Vesten, hadde de kinesiske djunkene tatt i bruk et eneste ror som beskrevet av oppdagelsesreiseren Marco Polo allerede i 1298. Det kinesiske stevnroret kan ikke sammenlignes med det europeiske med en konstruksjon som var beregnet på bruk på store skip med lav dypgang som kom ut på dypere vann. Det var mulig å justere høyden på stevnroret gjennom flere ulike metoder, den vanligste var å løfte opp roret inn i en bønn. Stevnroret var også massivt, at det noen ganger var gjennomboret flere ganger for å ha mindre påkjenninger spesielt i hardt vær. En rimelig stor djunke måtte ha tre mann om roret når situasjonen krevde det. Den eldste betegningen av et stevn-montert ror på et sjøfartøy er sett på en modell av en djunke som gravgods fra det første århundret e.Kr, men det er også tolkt for å være en stor styreåre som kan være det kinesiske stevnrorets opprinnelse. Det eldste beviset for stevnror i Europa er funnet på en reliff på døpefonten i Winchester katedralen antagelige fra 1180, men er også omstridt. Stevnroret med huller for å slippe vannet gjennom, var en oppfinnelse fra 1200-tallet til 1400-tallet i en tidsperiode med stor aktivitet til havs av kinesiske djunker enn tidligere. Igjen var kineserne langt forut ettersom de europeiske skipsbyggerne også hadde monterte ror av den samme konstruksjon på de hurtiggående torpedobåtene fra 1901. Hensikten var å ha mindre påkjenninger på roret som utsettes for store krefter i vannet. Av den samme grunnen hadde stevnroret derfor blitt ansett som den viktigste komponenten på djunken som var laget av det sterkeste trevirket som var tilgjengelig. I "Tiangong Kaiwu" (1637) av Song Yingxing er det nedskrevet at stevnroret besto av alm, men det kan også være "langmu" eller "zhumu" tresort av ualminnelige styrke. Vanntette avdelinger. Under Song-dynastiet var djunker med skott allerede beskrevet av Zhu Yu i året 1119 med hans bok "Pingzhou Table Talks". Den muslimske oppdagelsesreiseren Ibn Battuta (1304–1377) hadde kommet til Kina og vært i stand til å produsere en detaljrike beskrivelse av djunkens konstruksjon med vanntette avdelinger. Funn av vrak som hadde vist seg å nedstamme fra kinesiske djunker, hadde så langt oppvist tekniske bevis på bruk av skotter mot inntrengning av vann i skroget. Europeerne hadde allerede fra begynnelsen latt merke til den spesielle bruken av vanntette skotter tvers og langskips på de kinesiske djunker, og det var allment kjent i opplysningstiden som notert av et brev fra 1787 av Benjamin Franklin der han kommenterte planer om pakettfart mellom USA og Storbritannia. Han anbefalte bruk av vanntette skotter «"etter det kinesiske mønsteret"» på pakettskipene. Det første skrittet mot de første vestlige skip med skott var allerede tatt i 1795 av skipskonstruktøren Sir Samuel Bentham som hadde besøkt Kina i 1782. Bentham fikk ikke gjennomslag for sitt forslag, men kan ha spilt en viktig rolle i byggingen av SS «Great Britain» som var sjøsatt i 1843 av hans venn Isambard Kingdom Brunel. Dette passasjerdamperen hadde langskips skotter i det nedre dekket. De europeiske skipsbyggerne var sent med å ta opp ideen om tverrskipsskott, men allerede i 1700-tallet hadde båter med vanntette avdelinger oppstått, de såkalte kvaser som kunne frakte levende fisk i en brønn i en fiskebåt. Den første engelske kvasen var en «well-smack» fra 1712. Anerkjente historikere som Joseph Needham tok utgangspunktet i de mange ikke-kinesiske kilder om bruk av vanntette avdelinger for en videre undersøkelse, og kom fram til den slutning om at de fremste avdelinger i skroget med viten og vilje var åpent opp for inntrengning av vann gjennom hull i plankene. Det var omtalt i side 422 av «Science and Civilisation in Ancient China». Der omtalt han flere eksempler på bruk av vanntette avdelinger som å ta inn vann som ballast ved bruk av kontrollerte åpninger. Fiskedjunkene kunne omgjøres til brønnbåter ved å fylle deler av det vanntette skroget for frakt av levende fisk etter fangsten, en ide som kom tidlig til Europa. Senkekjøl. a>, 1200-tallet med begge lebord nedsenket sammen med stevnroret Uten kjøl på et skrog med flatt bunn ble det ikke mulig å unngå avdrift på åpen sjø, og for å redustere denne var stevnroret og deretter senkekjøl tatt i bruk. Allerede i en bok av Li Chuan fra 759 e.Kr hadde det blitt beskrevet bord som senkes ned i vannet enten gjennom skroget eller som lebord som også er kalt «sidesverd». Lebordet ble senket under seilas på lesiden og når djunken skulle seile opp mot vinden. Det nederlandske sidesverdet var oppfunnet allerede i 1500-tallet i Europa, men det kinesiske lebordet hadde eksistert i flere århundrer. Den første faktiske skildringen av lebord i bruk er fra 1124 under en reiseskildring til Korea av Hsu Ching. Det var skildret et bilde av et skip med to stevnrorer, et større og et mindre samt to «årer» ("sen fu tho") som var stukket ned i vannet som støtteelementer for stevnroret som fungerte også som moteffekt mot avdrift. Byggeteknikk. a> (1368–1644). Nå antagelig senket av et norsk-eide skip i Taiwan-stredet 26. april 2009. De kinesiske skipsbyggerne har ikke etterlatt seg mye dokumenterte beretninger om bygging av den klassiske djunken. Helt tilbake til Tang-dynastiet har et upresist antall vrak blitt oppdaget og undersøkt. En av de beste bevarte vrak fra ca. 1277 funnet i Quanzhou, Fujian i 1974 hadde vertikale skrogsider fra kjølen som hadde en spesiell utformning. De fleste havgående djunker fra sørlige Kina har nemlig V-formet skrog mot en kjøl i motsetning til mesteparten av de ulike varianter av djunken. Det meste interessante ved vraket er bordgangene, som i likhet med de nordiske vikingskipene er «"klinket sammen"» fra den øverste bordgangen til den andre, men er lagt kant mot kant etter å ha blitt beskåret med rektangulær trinn. Quanzhou-djunken har overlappende forhud på skroget som har dobbelt lag av bordganger. Denne byggeteknikken om hvordan å sammenføye bordgangene har overlevde helt fram til moderne tid, og kan ha bidratt sterkt til å gi plankene et «utbulende» utseende når de var sammenføydet i et skrog. Et annet vrak som var også oppdaget i nyere tid, beviste variasjon i byggeteknikk som hadde vært benyttet av skipsbyggerne i Kina. Penglai-djunken fra ca. 1376 oppdaget i 1984 ved Penglai i provinsen Shandong har ikke en ekte kjøl, bare en tykk bordplanke av rektangulær form og bordgangene lagt kant mot kant selv om naglene av tre eller jern også var slått gjennom fra den øverste til den nederste bordgangen som på Quanzhou-djunken. I likhet med Quanzhou-djunken har vraket fra Penghai ikke separate spanter for stivhet i skroget, men vanntette skott som var lagt horisontalt nedover til bunnen, slått sammen med spanter. Det er kjent fra 1900-tallet at de kinesiske skipsbyggerne foretrukket å bygge djunkens skjelettet som besto av spanter og skotter før det ble lagt planker på, men noen ganger var kjølen først lagt ned som i sørlige Kina. Likevel har skipshistorikerne spekulerte om at man i begynnelsen hadde først lagt på bordgangene som i en skallkonstruksjon som de nordiske vikingskipene før de vanntette avdelinger hadde blitt til. Dette er dels bekreftet av oppdagelsesreiseren Ibn Battuta fra ca. 1347 som hadde nedskrevet detaljer om hvordan en djunke var bygget, først var bunnpartiet lagt med bordgangene først, deretter «veldige tykke planker», antagelige som skulle utgjøre en skott, var lagt ovenpå sammen med den øverste delen av skroget. Vestlige skipshistorikere som hadde dokumenterte hvordan djunkene var bygget i den første halvdelen av 1900-tallet, observerte også at skott sammen med spant var lagt ovenpå den ferdige bunnen. Deretter ble bordgangene festet på sidene av skroget. De kinesiske djunker er ikke klinkbygd, men byggeteknikken handlet om en kombinasjon mellom klinkbygging og kravellbygging ved bruk av sammenføydning med nagler drevet gjennom rabbete bordganger kant mot kant. Den øverste bordgangen har en nedgående trinn som sluttet på innsiden av den nederste bordgangen som har oppgående trinn mot utsiden. På engelsk litteratur er dette omtalt som «"rabbeted laps"». Historie. De første nedskrivinger om skipstypen som bare var kjent under den vage betegnelsen «chuan» som bare betyr skip eller sjøgående fartøy av en viss størrelse, er funnet i referanser omkring Han-dynastiet for cirka to tusen år siden. Boken "De merkelige ting i Sør" av Wan Chen fra det tredje århundret beskrevet djunker som kunne ha 700 passasjerene sammen med 260 tonn gods. Kang Tai som nedskrevet en bok i 260 e.Kr, skildret også store djunker, deriblant skip med syv master som reiste så langt bort som til Syria. Havnene i Østasia ble ofte anlagt ved elver noe inn fra kysten, noe som var helt uproblematisk ettersom djunkene var så flatbunnede. Men da motorskip med dyptstikkende kjøler begynte å utkonkurrere djunker og andre seilskip, førte dette til at en rekke av Asias tradisjonelle havner ble utkonkurrert av nyere havner som lå ved dypere vann rett ved kysten. Svartbukstormsvale. Svartbukstormsvale (vitenskapelig navn "Fregetta tropica") er en sørstormsvale. Svartbukstormsvale finnes i Antarktis, Argentina, Australia, Bouvetøya, Brasil, Chile, Falklandsøyene, Fransk Polynesia, De franske sørterritorier, Madagaskar, Mosambik, New Zealand, Oman, Peru, St. Helena, São Tomé og Príncipe, Salomonøyene, Sør-Afrika, Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene, Uruguay og Vanuatu. Den estimerte bestanden er på mellom 200 000-300 000 individer (2001). Kjempebison. Kjempebison ("Bison latifrons") er en utryddet art av bison som levde i Nord-Amerika under Pleistocen. Den kunne bli 2,5 meter høy på skuldrene, og hadde horn som tilsammen var 2 meter lange. Etiopias kvinnelandslag i fotball. Etiopias kvinnelandslag i fotball representerer Etiopia i internasjonal fotball. På tross av at Etiopia var en av de tre grunnleggende medlemmene av CAF, har kvinnelandslaget bare vært aktive i Afrikamesterskapet siden kvalifiseringen til mesterskapet i 2002. Etiopia kom til mesterskapet, men endte sist i sin kvalifiseringsgruppe. I neste mesterskap gikk det mye bedre. Etiopia kvalifiserte seg uten problemer, og kom på andreplass i sin innledende pulje på bekostning av Zimbabwe og et usedvanlig blekt Sør-Afrika. I semifinalen ble det tap for Nigeria, og i bronsefinalen ble det tap etter straffesparkkonkurranse. Denne fjerdeplassen er Etiopias beste plassering i mesterskapssammenheng for kvinner. Etiopia stilte ikke med lag til Afrikamesterskapet i 2006 eller 2008, og i kvalifiseringen til OL 2008 kom Etiopia til siste hinder, gruppespillet, der de trakk seg da de kom i gruppe med Nigeria, Ghana og Sør-Afrika. Etter å ha blitt suspendert av FIFA mellom 29. juli 2008 og 18. juli 2009, var Etiopia tilbake i Afrikamesterskapet 2010, men røk ut med 2–4 sammenlagt mot mindre meritterte Tanzania. Steppebison. "Steppebison" eller "steppevisent"(Bison priscus) var en bison som eksisterte i Europa, Sentral-Asia, Beringia og Nord-Amerika i kvartær. Den utviklet seg antageligvis i Sør-Asia, hvilket tilsier at den kom til omkring samtidig, og fra samme periode som uroksen. Steppevisenten ble utryddet utryddet sent i pleistocen, og ble erstattet i Europa av den moderne visenten, og i Amerika av arter som skulle kulminere i dagens amerikanske bison Steppevisenten var over to meter høy og lignet på dagens moderne art. Tuppen på hornene var en meter fra hverandre, da hvert av dem var ca en halv meter. Steppevisent er i noen tilfeller avbildet i hulemalerier. Harald Agdekonge. Harald Agdekonge var en legendarisk småkonge i Agder og Sør-Rogaland. Han var far av Vikar Haraldsson som i følge "Gautreks saga" grunnla et maktsenter på sørvestlandet i Norge. Harald ble drept av Hertjov av Hordaland da hans kongsgård ble herjet, og Hertjov tok hans sønn og stesønn som gisler og tok makten på Agder. Harald Agdekonge nevnes hovedsakelig i "Gautreks saga" som far til Vikar, og gjennom Vikar blir helten Starkad introdusert. Starkad var fostersønn av Harald. Senere kom Vikar og Starkad tilbake og hevnet Harald. I "Halvs saga og halvsrekkene" og "Hvordan Norge ble bygd" blir Vikars far kalt for «Alrek Hordakonge». "Landnåmaboka" nevner «Harald Agdekonge» som Vikars far. Også kvadet «Vikarsbolk» i "Gautreks saga" lar Vikar være en sønn av Harald Agdekonge. Historikeren Peter Andreas Munch i første bind av "Det norsk folks liv og historie" (1852–1859) vurderer det som mest trolig at Vikar er sønn av Harald. Han betviler eksistensen til «Alrek Hordekonge». "Halvs saga", som Munch ellers betrakter som troverdig, konsentrerer seg om Halvs ætt og nevner bare Vikar i forbifarten. Munch tillegger «Vikarsbolken» som lagt i munnen på Starkad og "Landnåmabok" større sannhetsverdi. Slaget om Dakar. Slaget om Dakar (også kjent som Operasjon Menace) var et mislykket forsøk i september 1940 av de allierte på å erobre den strategiske havnen i Dakar i Fransk Vest-Afrika (det som i dag er Senegal). Dakar var under vichyfransk kontroll på den tid. De alliertes hensikt med dette slaget var å utplassere frie franske styrker under general Charles de Gaulle i Dakar og området rundt byen. Bakgrunn. Etter våpenhvilen mellom Frankrike og Tyskland i juni 1940, var det stor forvirring med hensyn til holdningen i de forskjellige franske kolonier. Noen, som Fransk Kamerun og Fransk Ekvatorial-Afrika, gikk med de Frie Franske, mens andre som Fransk Nord-Afrika, Fransk Vest-Afrika, Syria og Fransk Indokina forble under vichyfransk kontroll. Den franske flåten i Middelhavet var i stand til å angripe den italienske flåten, og slik kunne altså den britiske Royal Navy konsentrere seg om de tyske krigsskipene i Nordsjøen og Atlanterhavet. Risikoen for at den franske flåten skulle falle i tyskernes hender, førte til det britiske angrepet på den franske flåten i Mers-el-Kébir. Selv om britene hadde fjernet en potensiell fare, fikk deres innsats ikke de franske enhetene til å få mer lyst til å slutte seg til Charles de Gaulle. De Gaulle mente at han kunne overtale de vichyfranske styrkene i Dakar til å slutte seg til de alliertes side. Det var store fordeler knyttet til det: ikke bare de politiske konsekvenser ved å få en vichyfranske koloni til skifte side, men også praktiske fordeler: gullreservene fra Banque de France og den polske regjering som var i eksil i Dakar. Med tanke på militær strategi var havnen i Dakar langt bedre egnet til å beskytte de alliertes konvoier som seilte rundt Afrika, enn Freetown i Sierra Leone, der de allierte hadde en base på dette tidspunktet. Med tanke på disse fordelene, bestemte de allierte å sende en flåtestyrke bestående av et hangarskip (HMS «Ark Royal»), to slagskip (HMS «Resolution» og «Barham»), fem kryssere og ti jagere til Dakar. Flere transportskip skulle transportere 8,000 tropper. Styrkens ordre gikk først og fremst ut på å få til forhandlinger med den vichyfranske guvernør, men hvis det mislyktes, skulle man prøve å ta byen med makt. Den franske krysseren "Georges Leygues" De vichyfranske styrkene som befant seg i Dakar, var ledet av det ikke ferdiggjorte slagskipet, "Richelieu". Dette skipet var et av de mest avanserte og velutviklede krigsskipene i den franske flåten. Det hadde seilt fra Brest i Frankrike den 18. juni, før tyskerne hadde kommet til havnen. "Richelieu" var da omkring 95% ferdig. Før Vichy-regjeringen ble etablert, hadde HMS "Hermes", et britisk hangarskip, kjempet sammen med de franske styrkene i Dakar. Da vichyregimet hadde fått makten, forlot "Hermes" havnen, men det ble på vakt og fikk selskap av den australske, tunge krysseren HMAS «Australia». Fly fra "Hermes" hadde angrepet "Richelieu" og hadde også klart å ramme det med en torpedo. Det franske skipet kunne ikke lenger seile, men det var fortsatt i stand til å fungere som et flytende kystbatteri. Tre Vichy-ubåter og flere lette skip var også tilstede i Dakar. En styrke på tre kryssere ("Gloire", "Georges Leygues" og "Montcalm") og tre jagere hadde forlatt Toulon bare noen få dager tidligere. "Gloire" ble bremset på grunn av mekaniske problemer og ble oppdaget av "Australia" og beordret til å seile til Casablanca. De to andre krysserne og jagerne klarte å flykte fra de forfølgende allierte krysserne og nådde trygt Dakar. Slagets gang. Den 23. september slapp det engelske Fleet Air Arm løpesedler over Dakar. Disse inneholdt propaganda. Fly fra Frie franske styrker fløy fra HMS "Ark Royal" og landet på Dakar lufthavn, men besetningen ble med det samme tatt til fange. En båt med representanter for de Gaulle seilte inn i havnen, men den ble raskt beskutt. Klokken 10:00 fikk alle vichyfranske skip som forsøkte å forlate havnen, advarselsskudd fra "Australia". Etter hvert som skipene kom tilbake til havnen, åpnet kystartilleriet ild mod "Australia". Dette førte til kamp mellom slagskipene, krysserne og kystfortene. Om ettermiddagen oppdaget og skjøt "Australia" på en vichyfransk jager ("Audacieux"), som deretter ble satt i brann og som til slutt gikk på grunn. Også om ettermiddagen forsøkte man å landsette frie franske styrker på en strand ved Rufisque i den nordøstlige delen av Dakar. Som følge av kraftig beskytning fra vichyfranske stillinger som forsvarte stranden, ble også dette angrepet mislykket. General de Gaulle erklærte at han ikke ønsket å "sprute ut blod av franskmenn mot franskmenn" og stoppet angrepet. I løpet av de to neste dagene fortsatte de alliertes flåte å angripe kystforsvaret, og vichyfranske styrker fortsatte med forsvaret. Under disse kampene ble to vichyfranske ubåter ("Persée" "Ajax") senket, og en jager skadet. Den allierte flåten led også store tap: HMS "Resolution" ble torpedert av "Bévéziers", og HMS "Barham" ble rammet av en 380 mm granat fra "Richelieu". To kryssere fikk også skader. Til slutt trakk de allierte seg tilbake og etterlot Dakar og Fransk Vest-Afrika i vichyfranske hender. Ettervirkninger. Effektene av de alliertes nederlag var mest politiske. De Gaulle trodde at han kunne overtale vichyfranskmennene i Dakar til å skifte side, men det viste seg ikke å være tilfellet. Dette fikk negativ betydning for hans status blant de allierte. Selv med hans seier i slaget om Gabon to måneder senere, lyktes det ikke han i å reparere disse skadene og fjerne mistroen fullt ut. Referanser. Menance Beuron. Beuron er en kommune og en landsby langs Donau i landkretsen Sigmaringen i delstaten Baden-Württemberg, Tyskland. Beliggenhet. Beuron ligger i den øvre delen av Donaudalen, ca 25 kilometer vest for Sigmaringen. Kommunen Beuron danner sentrum i Naturpark Obere Donau. Kommunen Beuron omfatter landsbyene Beuron, Hausen im Tal, Langenbrunn, Neidingen og Thiergarten. Kommuneforvaltningen befinner seg i Hausen im Tal. Nabokommuner. Nabokommuner er Schwenningen, Stetten am kalten Markt, Sigmaringen, Leibertingen, Bucheim, Fridingen an der Donau, Bärenthal, Irndorf. Våpenskjold. Beurons våpenskjold er delt på skrått i et bølgende snitt, øverst i blått et sølvfarget værhode med forgylte horn i pannen, nederst den blå bokstaven ”b” i liten skrift i gull og som ender i et kors. Historie. Området omkring Beuron var sannsynligvis bebodd allerede i steinalderen (mesolitikum). Den tidligmesolitiske kulturen "Beuronien" er oppkalt etter området og det viktigste funnstedet er Jägerhaushöle (jegerhulen) like i nærheten. I Tabula Peutingeriana ble den romerske ”Dracuina” antatt å være i Beuron, som der beskrives som sør for Donau. I en fjellhule ved Beuron Kloster fant man en sigd med det romerske talltegnet XIII, nå plassert i det fyrstelige museum i Sigmaringen. Ved sekulariseringen av klosteret ble Beuron i 1803 innlemmet i fyrstedømmet Hohenzollern-Sigmaringen. Dermed ble Beuron i 1849 også prøyssisk som del av det hohenzollernske landområde. Fra 1806 hørte Beuron til det hohenzollernske forvaltningsområdet Obervogteiamt Beuron. Obervogtei Beuron ble i 1830 innlemmet i Oberamt Wald. Fra 1862 og videre til kretsreformen i Baden-Württemberg i 1973, tilhørte kommunen Oberamt Sigmaringen. Fra 1925 hørte Beuron til den daværende landkretsen Sigmaringen. Museer. Beuron har et bibelmuseum i klosteret. Naturhuset (Haus der Natur) viser en utstilling av stedets geologi og særegne forhold i flora og fauna. I en liten naturparkbutikk finnes regionale gaveartikler, typiske produkter fra regionen og filtprodukter i praktisk og kunsthåndverksmessig utforming. Det mest av virksomheten dreier seg om miljøundervisning. Benediktinerklosteret. Beuron er kjent gjennom Benediktinerklosteret Beuron, som for øvrig er hovedsete i Beuronerkongregasjonen. Klosteret ble grunnlagt som Augustiner-Chorherrenstift. Etter at dette ble oppløst som følge av sekulariseringen i 1803 ble eiendommen overtatt av fyrstedømmet Hohenzolleren-Sigmaringen. I 1863 ble klosteret på nytt grunnlagt som benediktinerkloster og i 1868 erklært som abbedi, som også ble fulgt av en rekke andre benediktinerklostre. Klosteret har årlig 100 000 besøkende. Det barokke klosteranlegget inneholder bemerkelsesverdige rom og saler og et større bibliotek. Beuron var i slutten av det nittende århundre sentrum for den beuronske kunstskole. Kirker og kapeller. St.Nikolauskapellet i Hausen im Tal Klosterkirken St. Martin og St. Maria er en barokkirke bygget mellom 1732 og 1738 og har et vakkert sidealter, takmalerier og stukkaturarbeider. Hovedalteret og tverrskipet i for øvrig er resultater av den beuronske kunstskolen. Det tilsluttende nådekapellet ble i 1900 tilpasset den beuronske stilen. St. Mauruskapellet ligger ca tre kilometer nedenfor klosteret ikke langt fra bredden der elven gjør en sving mot venstre. Kapellet ble skaffet til veie av pater Desiderius Lenz 1868 som et pionerverk for den beuronske kunstskolen og fullført i 1871. Bilde- og formspråket konsentrerer seg om gammelegyptiske tempelanlegg. Det inneholder stiliserte fresker i en streng orden og mangfoldig ornamentikk. I Mauruskapellet og fremfor alt i malerteknikken realiserte grunnleggeren av den beuronske kunstskolen for første gang sin fornyelse av den kristelige kunsten, som med utgangspunkt i Beuron hadde virkning i hele den katolske verden. I kommunedelen Hausen im Tal finnes St. Nikolauskapellet. Det ble bygget omkring 1275 og fremstår med et romansk tårn. Den øvrige delen er ombygget til barokk stil. St. Agathakapellet finnes i kommunedelen Neidingen. Det er en etterføler avet kapell som ble ødelagt i 1838 av et skybrudd. Koret er avgrenset av en bue. Figurene ved siden av alteret stammer fra Alberti og ble fremskaffet omkring 1730. De øvrige figurene stammer fra Pfarrkirken St. Nikolaus i Hausen. St. Georgkapellet i kommunedelen Thiergarten ble bygget i overgangen mellom gotikken og renessansen. Det er den minste basilika med tre skip i Europa. Slott og borger. Ovenfor Langenbrunn finnes slottet Werenwag som dateres tilbake til det 11. århundre. Slottet er i privat eie og er ikke åpent for allmennheten. I landsbyen Hausen im Tal finnes slottet med samme navn (Hausenruinene) som stammer fra det 13. århundret. Ruinene med et rekonstruert grunnriss og hvelving, er fritt tilgjengelig.Falkensteinruinene finnes i Thiergarten. Disse dateres tilbake til det 13. århundre. De nåværende bygningsrester skriver seg fra det 16. århundre. Ruinene er fritt tilgjengelige. Lägelenruinene (Wagenburg) med rester fra en kraftig forsvarsmur og støttemur ble bygget omkring år 1100. Videre finnes i Beuron følgende borgruiner: Burg Auchtbühl, Burg Katharinafels (Offenes Loch), Burg Kreidenstein, Burg Langenfels, Burg Lengenfeld, Burg Neidingen (Fallfelshöhle), Petershöhle, Burg Pfannenstiel, Burg Weiler (Heidenloch). Annet. Trebroen over Donau er 4,2 meter bred og 73 meter lang og karakteristisk ved at brosidene er innebygget. Broen ble tatt i bruk i 1801 og tjente inntil 1975 for all trafikk over elven på dette stedet. Etter at det ble oppført en stålbetongbro 100 meter høyere opp langs elven ble trebroen stengt for biltrafikk og satt tilbake til sin opprinnelige konstruksjon. I 2005 ble broen totalrenovert og frigitt for syklister og gående. Innvendig finnes rikholdig informasjon om broens historie. Tilgjengelighet. Beuron ligger ved Donautalbahn (jernbane) fra Donaueschingen til Ulm og er stoppested for Regionalxpress-toget. Toget går hver annen time til Siegmaringen og Ulm såvel som til Donaueschingen med videre forbindelse vestover gjennom Schwarzwald. I sommersesongen går i tillegg Naturpark-Express som stopper ved alle de små landsbyene i området. Gjennom Beuron går også Donauradweg, Donau sykkelvei. Wushu. Wushu (forenklet kinesisk: 武术; tradisjonell kinesisk: 武術; pinyin: "wǔshù"), eller kung fu er en samlebetegnelse for kinesisk kampkunst. Det finnes minst 128 ulike stilarter innen wushu, som kan være svært ulike hverandre. Eksempler på stilarter er taijiquan og shaolinquan. Stilartene kan deles inn etter hvor de er i fra (Nord-Kina eller Sør-Kina), hvor stor vekt de ligger på "qi-energi" (de som fokuserer på qi er indre stilarter, de andre er ytre) eller hvor gamle de er (tradisjonell eller moderne). Felles for wushu-stilartene er at de er sterkt påvirket av den tradisjonelle kinesiske kulturen. Terminogi. Wushu betyr «kampkunst» og består av tegnene 武 ("wǔ", som betyr «krig» eller «militær» og 术("shù"), som betyr «disiplin», «ferdighet» eller «metode». Wushu er også kjent som "kung fu", som en følge av at Bruce Lee og flere utøvere fra Sør-Kina brukte dette begrepet. Kung fu betyr «dyktighet gjennom hardt arbeid», og kan benyttes i alle sammenhenger hvor man kan utvikle ferdigheter. En dyktig kokk eller svømmer kan sies å ha god Kung Fu. Gjennom tidene har wushu også vært kjent som «guoshu» («kuoshu»), «bo», «jiji», «quanfa» («chuan fa») og «kinesisk boksing» En vanlig misforståelse i vesten er at wushu bare er de moderne stilartene som er utviklet i Kina etter 1950 mens de tradisjonelle stilartene er kung fu. Mer riktig er det å skille mellom moderne wushu («xin wushu») og tradisjonell wushu («chuantong wushu»). Historie. Det eldste sverdet fra Kina er fra ca. fra 500 f.Kr. og skriftlige kilder viser man utøvet uvæpnet kampkunst i Kina for over 4000 år siden. Wushu var først og fremst en praktisk ferdighet som ble brukt på slagmarken. Gjennom årene forsøkte man å finne den mest effektive metoden for å overleve på slagmarken, noe som resulterte ulike stilarter. Andre som hadde bruk for kampkunst var livvakter og gatekunstnere. Fokuset i den kinesiske kampkunsten lå på våpenferdigheter, siden det var disse som var mest nyttig på slagmarken. De viktigste våpnene var pil og bue, spyd (qiang), sverd (jian) og sabel (dao). I tillegg til dette ble det utviklet en mengde andre våpen, og kineserne ble særlig kjent for bruken av stokk (gun). Qi Ji Guang (1528 – 1587), en dyktig general i Ming-dynastiet, ga i 1584 ut en bok om militære ferdigheter som het «Ny bok om effektive militær teknikker». Denne boken hadde et kapittel om kampkunst uten våpen. Generalen skrev at uvæpnet nærkamp ikke hadde noe på slagmarken å gjøre, men at det kunne være god trening for soldatene. Han hevdet datidens wushu hadde for mange vakre, men ubrukelige bevegelser og tok utgangspunkt i enkelte stilarter og de teknikkene som han mente var mest effektive, og skapte en form på 32 bevegelser. Etter nederlaget ved Bokseropprøret (1899 – 1901) ble kinesisk kampkunst sett på som svak og barbarisk. Det er mye takket være arbeidet til medlemmene i Jingwu Athletic Association (stiftet i 1910) og Central Guoshu Institute (1927 – 1947), at wushu har fått den statusen den har i dag. De jobbet hardt med å markedsføre wushu som øvelser som var bra for kropp og sjel, og som kunne styrke det kinesiske folket. På 1950-tallet gikk mange av de beste wushu-utøverne sammen for å lage å standardisere wushu, blant annet fordi det skulle bli mulig å konkurrere på tvers av stilartene under samme regelverk. De samlet teknikker og prinsipper fra de ulike stilartene fra Nord-Kina og skapte changquan. Senere gjorde de det samme med stilartene fra Sør-Kina og skapte nanquan. Man laget også standardformer av blant annet taijiquan. Man standardiserte også mange ulike våpenformer, blant annet sverd (jianshu), sabel (daoshu), stokk (gunshu) og spyd (qiangshu). Konkurransen i moderne wushu er delt inn i taolu (oppvisningsformer) og sanshou (frikamp). I frikampen tillates alle slag, spark og kast, og det er også mulig å hive motstanderen av kampområdet, som er en hevet plattform. Når man konkurrerer i oppvisningsformer blir man vurdert med poeng mellom 1 og 10, på samme måte som i turn. Stilarter. I wushu skiller man mellom ulike stilarter (iblant kalt systemer). Disse stilartene er forskjellige kampkunster som kommer fra Kina, og som er påvirket av den kinesiske kulturen. En stilart kjennetegnes av at den har en felles historie og mytologi, og av at den kan spores tilbake til samme trener. Hver stilart har sine egne teknikker og oppvisnings-/treningsformer (taolu). Det som virkelig gjør en stilart unik er de underliggende prinsippene og teoriene som ligger i «hjertet» av stilarten. Dette kan f.eks. være prinsippet om å alltid angripe i en rett linje, eller å alltid bevege seg i en sirkel rundt motstanderen. Etter hvert som stilartene utvikler seg vil de ofte få flere «stiler», som er ulike variasjoner av en stilart. Stilarten taijiquan har f.eks. variantene Chen-stil taijiquan, Yang-stil taijiquan og Sun-stil taijiquan. Det er viktig å merke seg at det ikke er noen klar definisjon på hva som er en stilart og hva som er en stil, og disse ordene blir iblant brukt som synonymer. En stilart kan bli oppkalt etter grunnleggeren av stilarten, f.eks. hung gar etter familen Hung, eller det kan bli oppkalt etter et grunnleggende prinsipp eller teori i stilarten, f.eks. taijiquan som er oppkalt etter taiji-tegnet (yin-yang). Andre stilarter blir oppkalt etter dyr som de imiterer, f.eks. houquan som betyr «ape knyttneve». Det er også vanlig å kalle opp stilarter etter opphavsstedet, enten det er reelt eller mytologisk, f.eks. shaolinquan etter Shaolin-tempelet. Mytologi. Den kinesiske kampkunsten er opphav til en stor mytologi. Som en følge av at wushu har blitt overført muntlig, og av at utøverne har ønsket å knytte kampkunsten sin til en kjent historisk person har det oppstått mange myter om kampkunstens opphav. Den vanligste myten går ut på en buddhistmunk (lama i noen varianter av myten) med navnet Bodhidharma (også kjent som Damo eller Tat Moh) tok med seg kampkunsten fra India (Persia eller Tibet i noen varianter), da han kom til Kina for å spre buddhismen. På sine reiser skal han ha sett en trane som kjempet mot en slange og skapte på bakgrunn av dette den første formen for wushu. Da han kom til Shaolin-tempelet så han at munkene der var for svake til å klare å sitte oppreist når de mediterte. Han lærte dem derfor wushu, samt noen yogaøvelser slik at de skulle klare å holde ut den harde meditasjonen. Senere satt han i en hule og mediterte i ni år for å oppnå opplysning. Før han reiste videre skrev han en eller to bøker om wushu som han ga til sin mest verdige elev. Munkene skal ha fortsatt å trene og utvikle kampkunsten slik at de til slutt hadde svært mange ulike stilarter. Disse stilartene ble senere opphavet til all annen kampkunst i verden. Da de ble bragt til Okinawa ble de utviklet til karate, da de ble bragt til Japan ble de til jujitsu og i Korea ble de til taekwon-do. Enkelte har også "sporet" myten den andre veien og hevder at all kampkunst har sitt opphav i India, og i noen versjoner i Hellas. Bodhidharma er en historisk person og kom faktisk til Kina for å spre buddhismen, han oppholdt seg mest sannsynlig i en av byene i nærheten av dagens Shaolin-tempel. Chan-buddhismen (Zen) oppstod ca. 100 år senere og man kan derfor ikke si med sikkerthet at han var grunnleggeren for den kinesiske varianten av buddhismen. En annen velkjent myte er at alle de «indre» stilartene har sitt opphav i taoismen fra Wudang-tempelet mens alle de «ytre» stilartene har sitt opphav i buddhismen fra Shaolin-tempelet. De «indre» stilartenes skapelsesmyte er i grunn den samme som myten om Bodhidharma. Zhang Sanfen,g en taoistisk munk fra Wudang-fjellet, skal ha sett en fugl og en slange som kjempet mot hverandre. Med utgangspunkt i bevegelsene og taoisitsk filosofi skal ha ha utviklet de tre «indre» stilartene taijiquan, xingyiquan og baguazhuang. I 1920 skrev Tang Hao, en av Kinas største kampsporthistorikere, en bok som het "En studie av Shaolin og Wudang". I denne boken tok han i bruk en mengde skriftlige kilder for å bevise at hverken Bodhidharma eller Zhang Sanfeng visste noe som helst om kampkunst, og viste at opphavshistorien bare var en myte. Likevel er det mange som den dag i dag tror at wushu har sitt opphav i religiøse helseøvelser, blant annet som en følge av utallige «kung fu-filmer». Historisk sett så er myten om taoistisk kampkunst av en nyere dato enn myten om Bodhidharma, og skal ha oppstått på slutten av 1800-tallet, da flere kjente mestre av taijiquan, xingyiquan og baguazhuang (deriblant Sun Lu Tang og Li Cun Yu) ønsket å vise at deres kampkunster var spesielle. Inndelingen mellom buddhistisk og taoistisk wushu ble først brukt av Central Guoshu Institute på 1920-tallet. Wushu i Norge. De første wushuklubbene i Norge fokuserte på den "indre" stilarten taijiquan. Den første taijiklubben i Norge var Bergen Taijiquan Klubb, som ble grunnlagt av Rune Ingebrigtsen i 1986. Ingebrigtsen hadde lært ulike former wushu under sine treningsopphold i Kina og Malaysia på 70- og 80-tallet, og brukte dette som grunlag for undervisningen. I 1986 startet også Pamela Hiley som hadde lært taiji i England med å undervise taijiquan i Oslo området. De fleste taijiklubbene i Norge har sitt opphav i en av disse to instruktørene. Senere kom flere klubber med fokus på "ytre" wushustilarter i Oslo. I 1995 startet Tony Brown Kung Fu med trening i Hung Kuen, en tradisjonell wushu-stilart, i Bergen. Den første nasjonale konkurransen i moderne wushu ble holdt i Bergen i 2005. Først var det bare konkurranse i lettkontakts frikamp (sanshou), og i 2006 ble den første nasjonale konkurransen i taolu holdt i Bergen. Norsk konkurranse-wushu opplevde en eventyrlig vekst de neste årene, og i 2009 var det nesten like mange deltagere i wushu-stevner, som det var i jiujitsu-stevner i Norge. I 2009 ble det første NM'et i fullkontakts sanshou holdt i Studentsentert i Bergen. Det er flere stilarter som bruker betegnelsen wushu som praktiseres i Norge i dag, blant annet taijiquan (særlig yang- og chen-stil), changquan, nanquan, jianshu, daoshu, qiangshu, gunshu, duilian, nangun, nandao, hung kuen, xingyiquan, baguazhuang, tongbeiquan, chaquan, hiep vo mon kung-fu, kim son quang kung-fu, wing chun, kung-fu toa og qwan ki do. Wushu i media. Kung Fu har også blitt kommersialisert og kjent gjennom utallige filmer fra Hongkong, med aktører som Bruce Lee, Jackie Chan og mer nylig Jet Li. Teledirektoratet. Teledirektoratet var Televerkets sentrale administrasjon og var underlagt Samferdselsdepartementet. Direktoratet ble opprettet i 1856 som "Telegrafdirektørembetet". Senere fikk det navnet "Telegrafstyret" som det bar frem til 1967 da det ble hetende Teledirektoratet. I 1987 ble Teledirektoratet som en følge av liberaliseringen av telekommunikasjonsområdet avløst av Statens teleforvaltning. I 1997 fikk denne etaten også ansvaret for tilsyn med postsektoren, og navnet ble endret til Post- og teletilsynet. Teledirektoratet håndhevet de norske lovene på telekommunikasjonsområdet og gav utfyllende forskrifter. Det hadde avdelinger for administrasjon, forskning, personale, teknikk og økonomi. Thecostraca. Thecostraca er en gruppe krepsdyr. Mange arter har planktoniske larver som blir fastsittende eller parasittiske som voksne. Den største undergruppen er rankeføttingene, med ca. 1220 arter. Undergruppen Facetotecta inneholder én enkelt slekt, "Hansenocaris". Undergruppen Ascothoracida inneholder omtrent 100 arter, alle er parasitter på maneter og pigghuder. Triana Iglesias. Triana Iglesias Holten, mest kjent bare som Triana Iglesias, (født 19. mars 1982) er en norsk glamour- og nakenmodell, burlesk-artist, og programleder/skuespiller på flere norske fjernsynskanaler som TVNorge og TV3. Biografi. Iglesias er av norsk og spansk avstamning, hun ble født i Norge, og hennes mor er fra Nord-Spania. Iglesias ble i januar 2009 kjæreste med Nils Olav Lausund, men i September 2011 ble det slutt. Teater, fjernsyn og video. Iglesias begynte med ballett allerede da hun var tre år gammel, men sluttet og gikk videre til teater. Hun fortsatte med teaterskole, før hun gikk på Hartvig Nissen videregående skole i Oslo, der hun blant annet spilte i skolens revy, «Nissenrevyen». I 1996 spilte hun i et teaterstykke på Det Norske Teateret av Steve Tesich. Hennes første opptreden på fjernsyn var i programmet "Midt i smørøyet" på NRK i 1996, da var hun 14 år gammel. Hun har også vært med som skuespiller i fjernsynsserien "Venner og fiender" som gikk på TVNorge i 1998-1999. I 2005 var hun med i musikkvideoer for Gaute, Madcon, Kleenkut og Coree, og året etter i videoer for Sunblock, og 2 nye for Madcon. I 2006 var hun på fjernsyn, denne gangen som reporter for The Voice TV Norge og programmet "The Voice of Madcon". Våren 2008 planla hun å sette opp sitt eget burlesk-show, under tittelen «Triana’s Tassle Time». Høsten 2008 var hun med i realityserien "Praksisjobben" som gikk på Viasat 4 sammen med Svein Østvik som er kjent fra TV-programmet "Charterfeber". I 2009 arbeidet hun i TV3 som programleder for den norske utgaven realityserien "Paradise Hotel". Under innspillingen ble Iglesias lett skadd, da hun ble angrepet av en piggrokke på opptaksstedet i Mexico, men avdramatiserte selv hendelsen. I januar 2009 fikk en av musikkvideoene hun var med i for Madcon, «Liar», en viss oppmerksomhet i Norge og England, etter at den britiske tabloid-avisen «The Sun» trykte bilder fra den usensurerte utgaven av videoen, der Iglesias er toppløs i en garderobe. Høsten 2009 deltar Triana i den femte sesongen av Skal vi danse på TV 2. Modellarbeid. Hun har vært brukt som modell på forsiden av FHM (Norge, Sverige, Spania, Tyskland, Russland, Australia og Sør-Afrika), Slitz og hun har også vært på forsidene av ICE Magazine, People magazine, Esquire, og Maxim, samt opptredener i Playboy (online edition) samt i den greske, polske, franske, amerikanske og spanske utgaven av Playboy. I Norge har "Mann", "Vi Menn", "Max for Menn", "Gatebilmagasinet" og "Maxpower" benyttet Iglesias som modell. Da gratisavisen Natt & Dag trykket et toppløst bilde av henne på fremsiden av bladet i 2006, uten å sladde brystene hennes, saksøkte hun dem med et erstatningskrav på 70 000 kroner, men saken endte med et forlik. Bildene som ble brukt var tatt av fotografen Per Heimly. I 2008 misbrukte et amerikansk eskortefirma utenfor New York gamle Playboy-bilder av henne til å annonsere sine «tjenester» på internett. Tilsvarende har også skjedd med et tysk nettsted. I oktober 2008 ble det kjent at den svenske skistjernen Jon Olsson brukte bilder av en lettkledd Iglesias til å illustrere sine nye ski for merket Head. Prosjekt Innlandsuniversitetet. Prosjekt Innlandsuniversitetet er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune om å skape et nytt universitet i Norge, Universitetet i Innlandet. Målet med prosjektet var å kunne sende søknad om universitetsstatus innen 1. januar 2012. Denne datoen har senere blitt utsatt. Målet nå er å slå seg sammen til en høgskole, for så å bli et universitet 1. januar 2015. De tre høgskolene tilbyr i studieåret 2010/11 tjue mastergradstilbud med over 1000 studenter. I tillegg har Høgskolen i Gjøvik og Lillehammer allerede to godkjente doktorgradstilbud på plass, og flere venter på godkjenning. Prosjektet finansieres av de tre høyskolene, de to fylkeskommunene, enkelte kommuner i regionen, Eidsiva Energi og Hamar Energi Holding AS. Totalt er det skutt inn i overkant av 183 millioner kroner, som samles i Kompetanse-, Universitets- og Forskningsfondet for Innlandet AS (KUF-fondet). Fondet har som mål å få på plass en fondskapital på 300 millioner kroner. Maxillopoda. Maxillopoda er en gruppe krepsdyr. De mest artsrike undergruppene er rankeføttingene og hoppekrepsene. Hodet er sammensatt av opptil fem segmenter, thorax opptil seks segmenter og bakkroppen opptil fire segmenter, samt en telson. Stormakt. Stormakt er en betegnelse på et land som har mulighet til å øve innflytelse over andre land i sterk grad. Tradisjonelle stormakter har sterk økonomisk, militær og politisk makt. Begrepet stormakt oppstod under Wienerkongressen i 1815. De opprinnelige landene som ble regnet som stormakter var hoveddeltagerne på Wienerkongressen: Storbritannia, Østerrike (Habsburgerriket), Preussen, Frankrike og Russland. I historisk litteratur bruker man også begrepet stormakt om stater i tidligere epoker, selv om begrepet ikke var kjent da. Over tid endret maktforholdene seg: Storbritannia og Preussen (som del av den nye nasjonalstaten Tyskland) opplevde fortsatt økt økonomisk og politisk makt, mens andre, som Russland og Østerrike-Ungarn, langsomt stagnerte. Samtidig stod andre land frem som nye stormakter, blant dem Japan etter Meijirestaurasjonen og USA etter den amerikanske borgerkrigen, begge land som hadde spilt en liten rolle i 1815. Ved inngangen til det 20. århundre bestod stormaktene av de fem opprinnelige kongressmaktene fra 1815 i tillegg til Italia, Japan og USA. Endringer i internasjonale maktforhold har siden skjedd som følge av store konflikter. Etter de to verdenskrigene har begrepet stormakt til dels blitt erstattet av andre klassifikasjoner. Begrepet supermakt ble under den kalde krigen brukt om USA og Sovjetunionen, og har siden 1989–1990 kun blitt brukt om USA. De statene som i dag gjerne beskrives som stormakter er USA, Japan, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Russland og Folkerepublikken Kina. Dette bygger bl.a. på landenes økonomiske tyngde, militære styrke og politiske innflytelse gjennom organisasjoner som FN og EU. Rás 2 (Færøyene). Rás 2 (, "Kanal 2") er en radiokanal på Færøyene, med sete i Vágsbotnur i Tórshavn. Rás 2 ble etablert like etter at Atlantic Radio ble lagt ned, som et alternativ til statseide Útvarp Føroya. Rás 2 sender fra syv om morgenen til midtnatt, hele uken. Sendeflaten omfatter musikk (både færøysk og internasjonal), nyheter og kulturprogrammer. Radiokanalen har ni ansatte, med Jonhard Hammer som kanalsjef. Man kan lytte til Rás 2 direkte hele døgnet via kanalens nettside. Ōkurayama-bakken. Ōkurayama-bakken (japansk: 大倉山シャンツェ, "Ōkurayama Syantse"), offisielt Ōkurayama Skihopp-Stadion (大倉山ジャンプ競技場, "Ōkurayama Jampu Kyōgijō"), er en hoppbakke i Sapporo i Japan. Bakken ligger i Miyanomori-området i bydelen Chūō-ku, i østhellingen av fjellet Okura. Hoppbakken har K-punkt 120 meter (bakkestørrelse 134 meter). Den er eid av Sapporo by. Ōkurayama-bakken var arena for skihopping (stor bakke) under OL i 1972 og ski-VM i 2007, samt vinter-Universiaden i 1991. Normalbakkerennene i alle mesterskapene ble holdt i den mindre Miyanomori-bakken, som ligger ca. 1 km sør for Ōkurayama-bakken. Ōkurayama-bakken har vært fast arena for verdenscuprenn i hopp siden verdenscupens første sesong i 1980. Historie. Hoppbakken ble bygd mellom juli og oktober 1931, med personlig assistanse fra prins Yasuhito, en yngre bror av keiser Hirohito. Tegningene til bakken, med K-punkt 60 meter, ble laget av norske Olaf Helset. Byggingen av hoppbakken ble bekostet av baron Kishichiro Okura, og bakken ble oppkalt etter ham. Det første rennet i bakken ble holdt 17. januar 1932. I 1952 ble Ōkurayama-bakken utvidet til 80-metersbakke. Da Sapporo fikk vinter-OL 1972, ble det først vurdert å bygge storbakken og normalbakken på samme sted. Men denne planen ble endret da det ble bestemt at Ōkurayama-bakken skulle utbygges, siden det ikke var plass til begge bakkene der Ōkurayama-bakken lå. Ombyggingen til OL ble utført mellom mars 1969 og januar 1972, og bakken fikk da K-punkt 110 meter. I forbindelse med ombyggingen overtok Japans kultur- og undervisningsdepartement eierskapet av bakken. Senere er bakken blitt ombygd og modernisert flere ganger. Den ble utvidet til K115 i 1986 og K120 i 1996. I 1982 ble det bygd skiheis i bakken. Ved den siste ombyggingen i 1997/98 ble heisen utvidet, og bakken fikk plastmatter, slik at den også kan brukes sommerstid. Ved samme anledning ble det også montert flomlysanlegg i bakken. I 1995 overtok Sapporo by igjen som eiere av bakken. Arenaen har plass til 44 000 tilskuere. I tilknytning til Ōkurayama-bakken ligger Sapporo Vintersportsmuseum, som ble etablert i 2000. Anerkjent bakkerekord (verdenscup eller internasjonale mesterskap) i Ōkurayama-bakken er 140 meter, satt av Roar Ljøkelsøy (Norge) i verdenscupen 22. januar 2006. Lengste hopp på høyt nivå i bakken er imidlertid 145 meter, gjort av Yusuke Kaneko (Japan) i Ito Cup 25. mars 2005, og av Noriaki Kasai (Japan) i HBC Cup 11. januar 2010. Bakkerekord på plast er 141 meter, satt av Noriaki Kasai 19. oktober 2007. Ved ombyggingen til OL i 1972 ble bakken dreiet noe for å begrense problemene med vind som tidligere hadde skapt ulike forhold for hopperne. Dette var imidlertid ikke helt vellykket, og vinden gjorde store utslag i storbakkerennet i OL, da flere hoppere ble tatt av vindkast og polakken Wojciech Fortuna svært overraskende vant. Vindforholdene sammen med den lange reisetiden og tidsforskjellen fra Europa gjør at bakken er lite populær blant mange skihoppere. Verdenscup- og kontinentalcuprenn i Sapporo og ellers i Japan har ved mange anledninger hatt dårligere deltakelse av europeiske topphoppere enn tilsvarende renn i Europa. Bakkerekorder. Listen omfatter også bakkerekorder som ikke er satt i internasjonale mesterskap, verdenscuprenn eller tilsvarende. Kilde: Sapporo Development Corporation Inc. Wanaka. Wanaka er en by i den sentrale Otago-regionen på Sørøya av New Zealand. Byen ligger i sørenden av innsjøen Lake Wanaka, tilstøtende til utløpet av innsjøen til elven Clutha River. Det er en veg til nasjonalparken Mount Aspiring nasjonalpark. Wanaka er hovedsakelig en fritidsby, men har både sommer- og vintersesonger og er basert rundt en rekke fritidsaktiviteter utendørs. På grunn av den voksende turismen og det økende antallet av pensjonister har det vært en voldsom vekst i bebyggelsen, opp til femti prosent de siste ti årene. Byen er en del av distriktet Queenstown-Lakes og ble først bosatt i løpet av gullrushet på 1800-tallet. Antropogoni. Antropogoni er et mytologisk begrep som referer til religiøse fortellinger eller myter om hvordan menneskene ble skapt og deres avstamming. Eksempler på slike myter er Adam og Eva fra "Bibelen", og Ask og Embla fra norrøn mytologi. Venezuelas kvinnelandslag i fotball. Venezuelas kvinnelandslag i fotball representerer Venezuela i internasjonal fotball. Ettersom Venezuela ikke har lykkes å kvalifisere seg til VM eller De panamerikanske leker, er deres innsats som oftest begrenset til deltakelse i Sudamericano Femenino. Dette arrangeres bare hvert fjerde år, så det hender ofte at Venezuela forsvinner fra FIFA-rankingen. Per desember 2008 er Venezuela ikke med på rankingen, men poengsummen ville ha gitt dem en 84. plass, og en nest siste plass i CONMEBOL dersom alle lag hadde telt med. Venezuela har deltatt i Søramerikamesterskapet siden det første, der bare to andre lag deltok. Venezuela kom riktignok sist, men det ga engang en tredjeplass. Den eneste gangen Venezuela ikke deltok var i Sudamericano Femenino 1995. I de to påfølgende mesterskapene endte Venezuela sist i sine grupper, men i 2006-mesterskapet kom Venezuela på tredjeplass i gruppen, og unngikk stygge tap, bortsett fra 1-6 mot Brasil. Venezuelas kvinnelandslag forbedret seg samtidig som herrelandslaget, og omtrent samtidig som fotball fikk større popularitet. Venezuelansk fotball har, som i Den dominikanske republikk, lenge stått i skyggen av baseball. For kvinner har også volleyball hatt høyere prioritet lenge. Tauklatring. Tauklatring i et kjøpesenter i Lyon. Tauklatring er en sport der konkurrenter prøver å klatre opp et hengende tau med bare hendene. Tauklatring praktiseres regelmessig ved "World Police and Fire Games", og nyter en renessanse i Frankrike, der konkurranser holdes i kjøpesentre. Entusiaster i Tsjekkia blåste nytt liv i sporten i 1993, og arrangerer nå både lokale og nasjonale konkurranser. Historie. Tauklatring var tidligere en olympisk øvelse, men ble fjernet etter lekene i 1932. I moderne olympiader arrangert i USA klatret konkurrentene opp et 25 fot (7,62m) tau, men da de ble arrangert i Europa ble et 8m (26,3 fot) tau brukt. I nesten alle konkurranser ble utøvere bedømt ut ifra hastighet, fra sittende stilling på gulvet og med bare bruk av hendene. Men i OL i 1896 ble de rangert ut ifra både tid og stil. I alle etterfølgende OL, fram til lekene i 1932, ble konkurrentene vurdert kun etter hvor lang tid de brukte. Hvallus. Hvallus er en art i gruppen spøkelseskreps. Den er fastsittende på huden til finnhvaler som gråhval og knølhval hvor den lever som parasitt. Gaspar da Cruz. Gaspar da Cruz O.P. var portugisisk katolsk prest og misjonær i Det fjerne Østen på midten av 1500-tallet. I 1545 etablerte de portugisiske dominikanere en kongregasjon av Det Hellige Kors for misjonene i Ostindiene. Tre år etter sendte de et dusin dominikanere til Goa og så videre til Malacca. Pater Gaspar var en av dem. Fra Malacca dro han til Kambodsja, der han i 1555 foretok det første tentative katolske misjonsarbeid. Han fikk komme til hovedstaden Loung Verk etter invitasjon fra kong Preah Bat Ang Chan I. Én av kongens familiemedlemmer ble raskt katolikk. Dette førte til motstand fra lokale buddhistiske bonser. Den fant han så truende at han fant det best å dra; han fikk båtpass med en kinesisk djunke til Macao. Derfra dro han inn i Kina. Han forkynte, fremdeles i 1555, den kristne tro med stort pågangsmot i Guangzhou i Kina i flere måneder i 1555. De lokale mandariner arresterte etter kort tid pater Gaspar, og ville først henrette ham. Men det ble til at de nøyde seg med å utvise ham. Han kunne etterpå rapportere om de hindringer som bestod for misjonen i Kina, og antydet hvordan man senere burde gå frem. Etter utvisningen fortsatte pater Gaspar da Cruz sitt virke i India, og senere i Portugal. Der skrev han en "«Kinas historie»" dedisert til kong Sebastião av Portugal. I den fordømte han de «beklagelige og monstruøse» overtredelser foretatt av portugisere høyt på strå i Macao, og gav dem skylden for hans utvisning. Han hevdet at kineserne topk så kraftig avstand fra dem at de mistenkte portugisere generelt for å være onde mennesker, og kalte dem «djevlemennesker». Furuno. Furuno Electric Co., Ltd., er en japansk produsent av maritim elektronikk, spesielt ekkolodd-, radar-, radio-, sonar og GPS-utstyr. Hovedkontoret ligger i Nishinomiya i Hyogo prefektur; etablert 1955, Børsnotert i 1982, cirka 1200 medarbeidere. Utvikler også utstyr til medisinsk bruk og landmåling. Rusasetvatnet. Rusasetvatnet er en liten innsjø 14 meter over havet like ved gården Rusaset i Ørland kommune. Vatnet har tilsig fra høydene i øst, og drenerer mot sørvest via Stamselva til Balsneselva, som har utløp i Hovsfjæra. Vatnet er med i et reguleringsplanarbeide som har som formål å sette i verk Norges største restaureringsprosjekt for våtmarksområder, hvor 250 dekar sump og myr er planlagt omdannet til vann. Dette vil være første gang i Norge at man drar i gang et så stort rehabiliteringsprosjekt i våtmark. Rusasetvatnet huser til tider usedvanlig store mengder og stort artsmangfold av fugl. Våtmarksfuglene har et tydelig mønstertrekk mellom de andre våtmarkene i Ørland; Litjvatnet i Agdenes og Rusasetvatnet. Derfor er Rusasetvatnet en viktig brikke i hele Ørland og regionens våtmarkssystem. Spøkelseskreps. Spøkelseskreps er en gruppe krepsdyr. De er ofte små (1 til noen få millimeter), men noen arter blir opptil 2 cm lange. De har to store antenner og to små. Carolina Rediviva. Carolina Rediviva (latin: «den gjenoppståtte Carolina») er universitetsbiblioteket ved Uppsala universitet. Navnet er en henspilling på den gamle universitetsbygningen, "Academia Carolina", som tidligere lå ved domkirken. Biblioteket ble grunnlagt i 1622 og er det eldste og et av de største i Sverige. Bygningen er tegnet av Carl Fredrik Sundvall (1754–1831), med grunnstensnedleggelse i 1817 og offisiell åpning i 1841. Mellom 1888 og 1892 ble det gjennomført en omfattende ombygning. I universitetsbiblioteket oppbevares «Sølvbibelen», "Codex argenteus", den første boken som er skrevet på et germansk språk, nemlig gotisk. Bibelen var en del av det svenske krigsbyttet under Tredveårskrigen, ble røvet fra Praha og kom til Sverige i 1648. Academia Carolina. Gravyr av Fredrik Akrel ur "En beskrivning av Uppsala" av J.B. Busser (1769) Academia Carolina, "Carolinska Academien", var et domkapittelhus fra middelalderen hvor det ble drevet undervisning ved Uppsala universitet. Bygningen ble revet i 1778, men «gjenoppstod» som Carolina Rediviva («den gjenoppståtte Carolina») i første halvdel av 1800-tallet. Academia Carolina lå ved domkirken med fasaden mot Riddartorget, overfor den nåværende Värmlands nation og Juridicum, som fra 1708 hadde rommet datidens Akademiska sjukhuset. Norske værrekorder. Nyttårsorkanen på vei inn mot Nordvestlandet 04 UTC 1. januar 1992. Norske værrekorder er en oversikt over norske værrekorder. Oversikten tar for seg de vanligste meteorologiske parametrene, deriblant temperatur, nedbør og vind. Alle rekordene er fra offisielle målestasjoner der de fleste eies og drives av Meteorologisk institutt. En del stasjoner driftes av andre aktører (Jernbaneverket, NTNU, Bioforsk etc.) og leverer data til instituttet gjennom samarbeidsavtaler. Listene er ajourført per 30. mai 2012. Det norske værstasjonsnettverket. De første offisielle værstasjonene ble opprettet på slutten av 1860-tallet i forbindelse med oppstarten av Meteorologisk institutt. Siden den gang har stasjonsnettet vokst betraktelig. Per mai 2009 har met.no tilgang til data fra drøyt 230 værstasjoner på fastlandet. I tillegg kommer snaut 400 nedbørstasjoner (målestasjoner som kun måler nedbør). Luftemperatur. Met.nos velkjente værhytte, MI-46, designet i 1946. Det stilles strenge krav til plassering av meteorologisk utstyr. I Norge tilsier standarden at lufttemperatur skal måles to meter over gressdekt mark, der termometeret er plassert i en hvitmalt strålingsskjerm, hvis hensikt er å skjerme mot direkte solinnstråling. Nevnte skjermer har endret utseende en god del gjennom de siste 150 årene (se bilder). Tidligere ble temperaturen observert manuelt ved avlesning termometer i instrumenthytte, men i senere år har automatiseringen gjort dette mindre vanlig. Ved de fleste værstasjoner blir temperaturen nå målt elektronisk med motstandstermometre (laget av platina). Maks- og minimumstemperaturen er henholdvis den høyeste og laveste temperaturen som blir observert i løpet av et temperaturdøgn. På manulle værstasjoner finnes det egne termometre som registrerer høyeste og laveste temperatur siden siste nullstilling. På automatiske målestasjoner logges ekstremtemperaturene timevis, og den høyeste og laveste timeverdien blir loggført som døgnets maks- og minimumstemperatur. Månedsmiddeltemperatur er gjennomsnittet av en måneds døgnmiddeltemperaturer. Tilsvarende er årsmiddeltemperatur et gjennomsnittet av et års døgnmiddeltemperaturer. Nedbør. Automatisk nedbørmåler på Berskog i Drammen. Met.no benytter i all hovedsak to forskjellige nedbørmålere. Døgnnedbør er den nedbørmengden som faller i løpet av et nedbørdøgn. I Norge løper det offisielle nedbørdøgnet fra 06 UTC til 06 UTC neste dag. Automatisk snødybdemåler på Bjørnholt i Oslo. Månedsnedbør er summen av alle døgnnedbørene i en måned. Tilsvarende er årsnedbør summen av alle månedsnedbørene i et år. Snødybde. Snødybden måles på flatmark. Meteorologisk institutt benytter to metoder for måling av snødybde. Den tradisjonelle (og mest brukte) metoden er å bruke en målestav som settes i bakken før frosten. Denne blir avlest på et fast tidspunkt i døgnet, vanligvis kl. 06 UTC (kl. 7 norsk vintertid). Den moderne metoden tar i bruk avstandsmåling. En fastmontert sensor måler avstanden fra sensoren og ned til snøen. Denne avstanden trekkes fra sensorens høyde over bakken. Prosessen skjer elektronisk og snødybden kan således overvåkes kontinuerlig. Vind. Middelvind (10 min.) og vindkast (3 sek.) registreres normalt i 10 meters høyde i åpent landskap. Tidligere ble alle vindobservasjonene foretatt visuelt. Det vil si at observatøren anslo vindhastigheten (middelvind) ved hjelp av en versjon av Beauforts skala. Fra begynnelsen av 1980-tallet ble anemometer mer vanlig på norske værstasjoner. Med anemometer ble det også mulig å registrere vindkast i tillegg til middelvind. Høyeste og laveste temperatur. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i Norge; månedsvis, fylkesvis og på årsbasis i perioden 1990 – d.d.. Høyeste og laveste månedsmiddeltemperatur. Høyeste og laveste offisielt registrerte månedsmiddeltemperaturer i Norge; månedsvis og fylkesvis. Tidligste og seneste dato for tropenatt. Tidligste tropenatt: 12. mai 1981, 20,3 ºC i Bergen, Hordaland. Seneste tropenatt: 24. september 1938, 20,1 ºC på Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane. Nedbørsintensitet. Oversikten baserer seg utelukkende på data fra nedbørstasjoner med pluviometer. Av met.nos snaut 400 nedbørstasjoner er bare 40 utstyrt med pluviometer, og de fleste stasjonene har relativt korte tidsserier. Det er således nokså tilfeldig hvilke regnskyll som har blitt fanget opp og registrert. Det finnes også en del høyere målinger som er gjort manuelt. I Tana ble det f.eks. målt 14 mm på tre minutter 3. juli 1916, og Folldal i Hedmark registrerte 100 mm på 90 minutter 27. juni 1935. Største snødybde. Alle snømålingene i tabellene er fra met.nos vær- og nedbørstasjoner. Enkelte år har NVE målt snødybder på over 12 meter på Svartisen og Ålfotbreen. 17. mai. Høyeste temperatur: 28,6 ºC 17. mai 1960 i Melsomvik, Vestfold Laveste temperatur: –20,9 ºC 17. mai 1909 på Finse, Hordaland 24. desember. Høyeste temperatur: 17,2 ºC 24. desember 1942 i Tafjord, Møre og Romsdal Laveste temperatur: –43,9 ºC 24. desember 1919 i Karasjok, Finnmark Største døgnnedbør: 107,0 mm 24. desember 1933 i Eide, Møre og Romsdal Flest frostdøgn (1957 - dd.). Frostdøgn er døgn der minimumstemperaturen er –0,1 ºC eller lavere. Mario Gubiani. Mario Gubiani var en italiensk turner og fekter. Han deltok i turn under Sommer-OL 1906, der han kom på 4. plass i lagkonkurransen, delt 6. plass i 6-kamp individuelt og delt 7. plass i 5-kamp individuelt. I samme OL fikk han sølv i fekting; i kårde for fektmestere. Universitetsby. a> er en av Skandinavias mest kjente universitetsbyer. Universitetet dominerer den sentrale bykjernen, og en fjerdedel av innbyggerne har sitt virke ved universitetet. Universitetsby er en betegnelse som gjerne brukes om byer hvor det stedlige universitetet setter et tydelig preg på byen. Dette vil spesielt være tilfelle for små og mellomstore byer hvor universitetet er den klarst største virksomheten i byen og det som setter byen «på kartet» i en nasjonal eller internasjonal sammenheng, og hvor universitetet har en lang tradisjon. I en universitetsby vil universitetet gjerne dominere den historiske bykjernen. I tillegg vil studentlivet sette sitt preg på byen. I typiske universitetsbyer vil studenter og andre med tilknytning til universitetet ofte utgjøre en stor del av innbyggertallet, gjerne opp imot 20-30 %. Noen tyske universitetsbyer bruker betegnelsen «Universitätsstadt» i bynavnet, f.eks. «Universitätsstadt Marburg». Betegnelsen brukes ikke så ofte om storbyer, hvor universitets relative betydning for byen er mindre. Men strengt tatt kan universitetsby også bety en hvilken som helst by som har et universitet. 1. Luckenwalder SC. 1. Luckenwalder Sportclub e. V. er et tysk idrettslag i Luckenwalde, med utøvere innen bryting, svømming og vektløfting. Bryting. Laget ble tysk mester i sesongen 2005/06, og oppnådde 2. plass de tre påfølgende sesonger. (Toppserien heter "Ringer-Bundesliga"). Kjente brytere derfra, inkluderer dagens trener Erik Hahn i tillegg til Andreas Zabel, svensken Jalmar Sjöberg, Marek Svech(Tsjekkia), Mark Madsen(Danmark), Stephan Spengler, Heiko Balz, Maik Bullmann og Uwe Westendorf. Nordmennene Anders Rønningen og Thomas Rønningen(nordisk mester) har hatt kontrakt med klubben siden 2008. Salpausselän hyppyrimäet. Småbakkene (fra venstre) K15, K38, K25 Salpausselän hyppyrimäet (norsk: "Salpausselkä-bakkene") er et skihoppanlegg ved byen Lahtis i Finland. Anlegget har navn etter moreneryggene Salpausselkä, og består av tre hoppbakker med størrelse K116 (HS130), K90 (HS97, sommerprofil HS95) og K64 (HS70, sommerprofil HS66) samt fem mindre hoppbakker med K38, K25, K15, K8 og K6. Hoppbakkene er en del av idrettsanlegget Lahtis Sportssenter (finsk: "Lahden Urheilukeskus"), som også omfatter et stadion for langrenn og skiskyting, samt fotball-/friidrettsstadionet Lahden stadion, som er hjemmebane for fotballklubben FC Lahti. På sletta i den største hoppbakken ligger et utendørs svømmebasseng, og anlegget har også flere mindre hoppbakker. Anlegget har vært arena for skihopping de seks gangene ski-VM har blitt arrangert i Lahtis, i 1926, 1938, 1958, 1978, 1989 og 2001. Langrenns- og skihoppanlegget er arena for Lahtisspelen, som har blitt arrangert de fleste år siden 1923, og som i dag inngår i verdenscupen i langrenn, kombinert og skihopping. Historie. Ved starten i 1923 lå hoppbakken i 90 graders vinkel i forhold til dagens hoppbakker. Anlegget ble bygd om flere ganger, blant annet foran VM i 1938. Det var også i bruk under 2. verdenskrig, blant annet til nasjonale mesterskap. Til sist hadde hoppbakken størrelse K84. Foran VM i 1978 ble det bygd helt nye hoppbakker på det stedet de ligger i dag, da med størrelse K113, K88 og senere K64. Den nye storbakken ble tatt i bruk i 1973, den nye normalbakken hadde første gang renn i 1977. Flere ombygginger og moderniseringer har vært gjort siden, i takt med nye verdensmesterskap og anleggskrav. Siste større ombygging ble gjort i 1985, men blant annet bakkeprofilen har blitt justert etter det. Alle de hoppbakkene i anlegget har i dag plastmatter, slik at de også kan brukes sommerstid. Hoppbakkene har flomlysanlegg. De støre hoppbakkenes plassering gjør dem til dels utsatt for vind, som kan skape ulike forhold for hopperne. I dag brukes imidlertid vindseil, som skjermer for vinden og begrenser problemet. Bakkerekorder. Anerkjent bakkerekord i K116-bakken er 135,5 meter, satt av Andreas Widhölzl (Østerrike) i verdenscupen i spesielt hopp 4. mars 2006. Eric Frenzel (Tyskland) hoppet like langt i verdenscupen i kombinert 29. februar 2008. I K90-bakken er den anerkjente bakkerekorden 98,5 meter, satt av Janne Ahonen (Finland) i verdenscupen 4. mars 2000. I K64-bakken er bakkerekorden 72,5 meter, satt av Jarkko Määttä (Finland) i et internasjonalt juniorrenn 1. mars 2008. Den gamle normalbakken. Oversiktene over bakkerekorder er basert på resultatlister publisert av Lahden Kaupunginmuseo (Lahti Bymuseum), og kan ha unøyaktigheter, særlig for de første årene. Neak Pean. Neak Pean (khmer: ប្រាសាទនាគព័ន្ធ) («De sammentvinnede slanger») i Angkor, Kambodsja, er en kunstig øy med et buddhistisk tempel i Preah Khan-barayen bygget i kong Jayavarman VIIs regjeringstid i det 12. århundre. Navnet er avledet av skulpturene av slanger (Naga) som løper rundt bunnen av tempelet. Historie. Noen historikere mener at Neak Pean representerer Anavatapta, en mytisk innsjø i Himalaya der vannet antas å kurere all sykdom. Neak Pean ble opprinnelig laget for medisinske formål, som et av mange sykehus Jayavarman VII bygget. Det er basert på den gamle hinduistiske troen på balanse. Fire sammenkoblede bassenger representere vann, jord, ild og vind. På den tiden trodde man at ved å gå inn i disse bassengene vilke elementene balanseres i den som badet, dermed ville sykdommer kureres. I midten av de fire helende dammene er den sentrale vannkilden. Det er en statue av Bahala (Bodisavatta Guan Yin transformert til en hest), som et symbol på forebygging av drukning. Argentina under Sommer-OL 1920. Argentina under Sommer-OL 1920. Det var én deltaker, en mannlig bokser, som konkurrerte for Argentina under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Argentina vant ikke noen medalje under OL i 1920. Medaljer. Sommer-OL 1920 Jens Schive. Jens Schive, her som norsk presseattache i Stockholm. Jens Schive (født 18. oktober 1900, død 17. desember 1962 i Bern) var en norsk journalist og diplomat. Schive var født i Grimstad. Han tok examen artium i 1918 og begynte på studier ved universitetet. Samme år startet han sin karriere som journalist og hadde sin første jobb i avisa "Vestlandske Tidende". I 1920 sluttet han og begynte i Norsk Telegrambyrå. I 1932 ble han sjef for byråets utenriksavdeling. Fra 1936 var han fast utenrikskronikør i Morgenbladet, og fra 1937 i NRK. I 1939 fulgte han kronprins Olav og Märtha på en reise til USA. Reisen ledet ham senere til å skrive boken "Med Kronsprinsparet – for Norge!". Under andre verdenskrig var han presseattaché i Stockholm, hvor han skrev i avisa "Norges Nytt". Fra 1945 til 1948 var han sjef for pressekontoret i Utenriksdepartementet. Fra 1948 til 1951 var han Norges utsending til det nylig selvstendige indiske regimet i Delhi. I 1951 ble han utnevnt til ambassadør i Moskva. Fra 1953 var han Norges ambassadør til Sverige. Anders Rønningen. Anders Rønningen (født 23. mai 1986) er en norsk bryter som har kontrakt med den tyske sportsklubben 1. Luckenwalder SC. Fem kamper har han hatt som profesjonell, siden debuten i desember 2008, fram t.o.m. den siste finale-runde (av to) i januar 2009. Familie. Han er sønn av Jon Rønningen, og tvillingbror til Thomas Rønningen (nordisk mester, 2008, gresk-romersk bryting). Bolivias kvinnelandslag i fotball. Bolivias kvinnelandslag i fotball representerer Bolivia i internasjonal fotball. Ettersom Bolivia ikke har lykkes å kvalifisere seg til VM eller De panamerikanske leker, er deres innsats som oftest begrenset til deltakelse i Sudamericano Femenino. Ettersom dette bare arrangeres hvert fjerde år, hender det ofte at Bolivia forsvinner fra FIFA-rankingen. Per desember 2008 er Bolivia ikke med på rankingen, men poengsummen ville ha gitt dem en 100. plass på rankingen på verdensbasis. Bolivia er klart sist i CONMEBOL per desember 2008. Bolivia har vært med i Søramerikamesterskapet siden det andre mesterskapet, men har bare i 2003-mesterskapet oppnådd noe bedre enn en sisteplass, da de slo et blekt Chile. I de Bolivarske Leker i 2005 kom Bolivia nok en gang på fjerde (av fem) etter å ha slått Venezuela. Det kvalifiserte til semifinale, der Bolivia tapte for Peru. Bolivia tapte knepent bronsefinalen 2-3 mot Ecuador. Chile under Sommer-OL 1920. Chile under Sommer-OL 1920. To mannlige sportsutøver fra Chile deltok i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. De vant ikke noen medalje. Egypt under Sommer-OL 1920. Egypt under Sommer-OL 1920. Tjue sportsutøvere fra Egypt deltok i seks sporter, bryting, fotball, friidrett fekting, vektløfting og turn under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. De vant ikke noen medalje. India under Sommer-OL 1920. India under Sommer-OL 1920. India vant ingen medaljer under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Professorrådet. Professorrådet var det styrende organ ved NTH (dagens NTNU) fra institusjonen ble formelt startet 15. september 1910 fram til 1984. Professorrådet var høgskolens øverste faglige myndighet, og alle professorer hadde møte- og stemmerett. Jugoslavia under Sommer-OL 1920. Jugoslavia under Sommer-OL 1920. Jugoslavia deltok i én sport, fotball, med elleve spillere, under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Laget spilte kun en kamp, de tapte 0-7 til Tsjekkoslovakia. Jugoslavia vant ingen medaljer. Muju-bakkene. Muju-bakkene er et skihoppanlegg ved byen Muju i Nord-Jeolla i Sør-Korea. Anlegget er en del av vintersportssanlegget Muju Resort, og består av fire hoppbakker med størrelse K120 (HS133), K90 (HS101), K60 og K35. Hoppbakkene i Muju Resort ble bygd i 1990, og har siden vært treningsbase for de sørkoreanske skihopperne. Anlegget var arena for skihopping under vinter-Universiaden i 1997, og arrangerte et Sommer Grand Prix-renn i 2000, men har ikke hatt verdenscuprenn. Alle de fire hoppbakkene har plastmatter, slik at de også kan brukes sommerstid. Bakkerekorden i begge de to største bakkene er satt av Yoshiharu Ikeda (Japan) under vinter-Universiaden i 1997. I HS133-bakken er rekorden 136 meter, satt 1. februar 1997. I HS101-bakken er rekorden 103,5 meter, satt 26. januar 1997. Corophiidea. Corophiidea er en gruppe tanglopper som omfatter bl.a. spøkelseskreps. Noen arter lever av detritus, andre av levende alger eller ved, mens noen få arter er parasittiske. Sørlig havhest. Sørlig havhest (vitenskapelig navn "Fulmarus glacialoides") er en sjøfugl på den sørlige halvkule. Sammen med nordlig havhest ("Fulmarus glacialis") utgjør den slekten "Fulmarus" i familien egentlige stormfugler ("Procellariidae"). Sørlig havhest hekker på øyer i Antarktis, slik som Sør-Sandwichøyene, Sør-Orknøyene, Sør-Shetlandsøyene, Bouvetøya og Peter I Øy. Det finnes også flere kolonier langs Antarktikas kyst. Det anslås at verdensbestanden er på 4 millioner individer (2004). Øyvind Nordsletten. Øyvind Nordsletten (født 1. juni 1944) er fra 17. november 2008 Norges ambassadør i Irland. I 2011 ble han utnevnt til generalkonsul i Murmansk. Nordsletten var Norges ambassadør i Russland i perioden 2000–2008 og var førstesekretær ved samme ambassade i perioden 1979–1982. Han var også Norges ambassadør i Ukraina i perioden 1992–1996. Utdannelse og erfaring. Nordsletten gjennomførte førstegangstjenesten ved Forsvarets russiskkurs og avtjente plikttjenesten ved Garnisonen i Sør-Varanger. Han har også studert ved Universitetet i Oslo. Priser og utmerkelser. Nordsletten ble i 2000 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for embedsfortjeneste. I 2011 ble han tildelt den russiske Vennskapsordenen. Nordsletten ble i 2008 utnevnt til æresmedlem i Norsk-russisk handelskammer for sitt bidrag til forbedring av norsk-russiske forretningsrelasjoner. Han og kona Åslaug Undheim fikk i 2008 Time kommunes kulturvernpris restaureringen av huset Arkjå. Ildtetra. Ildtetra er en art i gruppen "Hyphessobrycon". Det er en karpelaks som lever i elven Araguaia i Brasil. Det vitenskapelige navnet er "Hyphessobrycon amandae", oppkalt etter Heiko Blehers mor (Amanda Bleher). Denne arten har typisk tetra-form, men blir ikke større enn ca. 2 cm. De fleste har oransje og rødaktige farger med en viss gjennomsiktighet i området ved gattfinnen. Øynene har vanligvis samme farge som fisken og svart kant. Ildtetra lever av små virvelløse dyr og planter. Neunkirchen. Neunkirchen er en by i Saarland, Tyskland. Det er den største byen og administrasjonsenter for distriktet Neunkirchen. Byen ligger ved elven Blies, omtrent 20 km nordøst for Saarbrücken. Neunkirchen er den nest største byen i Saarland. Byens navn kommer av uttrykket "Ved den nye kirken". I tidligere tider var byens økonomi i stor grad avhengig av områdets stål- og kullindustri. Ved bortfall av tradisjonell tungindustri har man også her opplevd en kraftig dreining mot en økonomi basert på service og handelsnæring selv om mindre industri fortsatt eksisterer. Historie. De tidligste bosetningene i dette området er datert så langt tilbake som 700 f.Kr. Den eldste delen av byen er landsbyen Wiebelskirchen nord for byens sentrum. Landsbyen er registrert i skriftlig materiale så tidlig som 765 e.Kr og er dermed det eldste kristne navn i byen ("Kirche" betyr kirke). Navnet "Neunkirchen" er registrert første gang i 1281. Neunkirchen tilhørte fyrstedømmet Nassau-Saarbrücken som oppførte to borger i nærheten. Disse borgene eksisterer ikke lenger, men ruinene etter en av dem er i dag synlig i en av byens parker. Den berømte tyske poert, geologist og forfatter Johann Wolfgang von Goethe besøkte Neunkirchen og skildret borgene og stålverkene i området. Neunkirchen fikk bystatus så sent som i 1922 etter å ha vært den største landsbyen i Preussen en tid. 10. februar 1933 eksploderte en stor gasstank ved byens stålverk og drepte 68 og skadet 190. Eksplosjonen forårsaket store skader, ikke bare på deler av stålverket, men også på et nærliggende boligområde og en skole. Det tok 9 måneder å reparere skadene og ulykken fikk oppmerksomhet verden over. Pga stålverkene ble byen gjenstand for bombetokter fra de allierte under den 2. verdenskrig. I 1945 ødela et luftangrep omtrent tre fjerdedeler av byens sentrum. Selv i dag er det risiko for å komme over blindgjengere fra krigens dager. 10. september 1987 fikk byen besøk av Erich Honecker, Generalsekretær i Sozialistische Einheitspartei Deutschlands som kom for å besøke sin fødeby. Økonomi. Det finnes spor etter kulldrift (dagbrudd) allerede fra 700 f.Kr. Den siste kullgruven ble stengt i 1968. Det første stålverket ble bygget i 1593 i Blies-dalen. Familien "von Stumm-Halberg", eiere av stålverkene fra 1806 har hatt meget stor innflytelse på byen og lokalpolitikken. Som en følge av tilbakegangen for kull- og stålindustrien har byen opplevd tøffe tider med økende arbeidsledightet. Hoveddelen av stålverket ble stengt i 1982. På de tidligere stålverksområdene er det i dag reist store shoppingsentre. Mesteparten av stålverket er jevnet med jorden. Kun enkelte deler er bevart og restaurert. Disse rommer i dag restauranter, puber og en kino. Personer. Erich Honecker, Generalsekretær i Sozialistische Einheitspartei Deutschlands i Øst-Tyskland fra 1971–1989, og statsjef i den Tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1976–1989, ble født i Neunkirchen i 1912 og flyttet senere til Wiebelskirchen, en lansby rett utenfor Neunkirchen. Kristin. Kristin og Christin er kortformer av kvinnenavnene Kristina eller Kristine. Disse er avledet av mannsnavnet Kristian, som har opprinnelse i det latinske navnet "Christianus", «kristen». Dette kommer igjen fra det greske ordet "christós" som er en oversettelse av det hebraiske "masjiah", «salvet». Kristin er også et færøysk mannsnavn, en form av Kristian. "Kristinn" er et islandsk mannsnavn med samme opprinnelse. Den islandske formen av kvinnenavnet "Kristin" er "Kristín". Utbredelse. "Kristín" er et svært vanlig navn på Island. "Kristin" er vanlig i Norge og Sverige. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Kristin i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. "Kristin" var per 1998 det femte vanligste andrenavnet i dobbeltnavn på kvinner i Norge. De vanligste kombinasjonene var: "Ann Kristin", "Anne Kristin", "Hege Kristin", "Nina Kristin" og "Eva Kristin". Kristin som mannsnavn. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Kristin i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ripieno. En orkestermusiker eller sanger uten solistiske oppgaver kalles en "ripienist". Arcadia 2001. Arcadia 2001 er en 2. generasjons, 8-bits spillkonsoll produsert av det amerikanske firmaet Emerson Radio Corp. Konsollen ble lansert i 1982 og har grafikk på linje med konsollene Intellivision og Philips G7000. Monaco under Sommer-OL 1920. Monaco under Sommer-OL 1920. Fire sportsutøvere fra Monaco deltok i to sporter, friidrett og turn, under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Monaco vant ingen medalje Portugal under Sommer-OL 1920. Portugal under Sommer-OL 1920. Tretten sportsutøvere fra Portugal deltok i to sporter, fekting og skyting, under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Portugal vant ingen medalje. OL-troppen besto av åtte fektere og fem skyttere. Stephen A. Douglas. Stephen Arnold Douglas (født 23. april 1813, død 3. juni 1861) var en amerikansk politiker fra Illinois. Han var Demokratenes kandidat i presidentvalget i 1860, men tapte mot Abraham Lincoln, som Douglas hadde slått i senatsvalgene to år tidligere, etter en rekke kjente debatter omkring slaveri (som Douglas var for). Douglas be kalt «Lille kjempe» («"Little Giant"») fordi han var kort av vekst (litt over 150 cm høy), men av mange ansett som en kjempe innen politikken. Douglas satt først én periode i Representantenes hus (1843–1847), og deretter i Senatet frem til sin død i 1861. Som formann i territorialkomiteen, dominerte Douglas Senatet i 1850-årene. Douglas hadde et ønske om å bevare slaveriet, men støttet ikke Amerikas konfødererte stater (Sørstatene) da disse brøt ut av det opprinnelige USA i april 1861, og fikk sine tilhengere til å støtte Nordstatene. Douglas døde imidlertid av tyfoidfeber, få uker senere. Rubintetra. Rubintetra er en art i gruppen karpelakser. Det er en ferskvannsfisk som finnes i Río Meta i Colombia i Sør-Amerika. I naturen har den en kraftig rødfarge, men den blekner i fangenskap. Rubintetra blir opptil 4 cm lang. Jeffree Star. Jeffree Star (født Jeffree Steininger, 15. november 1986) er en amerikansk sanger/låtskriver, modell og designer fra Orange County, California. Han er en såkalt «internettkjendis» med stor popularitet på MySpace, og kjent for klesmerket sitt og for sitt "«transgressive, genderfuck" og "gender-bending»" utseende og personlighet, mens han kaller seg selv for «Queen of the Internet» og «CUNT: Queen of the Beautifuls». Star er også kjent som tvekjønnet modell, for sitt eget klesmerke, som skuespiller og DJ. Tidlig liv. Da han var liten døde faren, og Star ble ofte overlatt til seg selv da moren hans, som var modell, skulle ut på oppdrag. Det var da han begynte å eksperimentere med morens sminke, og han overtalte moren til å la ham ha på seg sminke på skolen da han gikk på junior high. Han oppdaget også tidlig i barndommen at han var homofil. Karrieren hans som make-up artist startet da han var femten, som en «mindreårig gender-bending club kid», der han hadde på seg sminke, farget håret sitt i neonfarger og hadde på seg dameklær, noe som resulterte i at han fikk masse oppmerksomhet fra folk. Star minnes at hans tvangslidelser som barn tvang ham til å ha på seg morens sminke og klær. I helgene brukte han en falsk ID til å dra på Hollywoodklubber, iført minikjoler og 20 cm høye hæler, der kjendiser kontaktet ham for å «sminke dem hjemme hos dem» eller «ansette [Star] som modell». Han sier at festingen hans på klubbene og rådene han gav som make-up artist var grunnlaget for hans senere modellkarriere. Sminke, modell og internettkjendis. Star ble nevnt av kjendiser som Kelly Osbourne, Nicole Richie, Paris Hilton, sangeren i AFI, Davey Havok og Jessicka fra bandet Scarling. Da Star la ut bilder av seg selv på internettforum og senere på MySpace, fikk han etterhvert mange fans og tilhengere, som begynte å sende ham gaver, som dyre kameraer for å ta flere bilder med. 1. august 2006 var Star å se på forsiden av magasinet "Frontiers" for første gang. 17. november samme år, var Star gjest på både "America's Next Top Model" og på "America's Next Top Model, Cycle 7". 16. mars 2007 var Star en av catwalk-modellene for BOXeights produksjon av designer Jared Golds prangende "Quiet Army Show", kjent som «den villeste førsteraden i hele Fashion Week». Star har også dukket opp i flere musikkvideoer, som Good Charlottes «The River», Godheads «Push», Aidens «One Love», og senest Metro Stations «Shake It». Jeffree Star brukte MySpace til å fremme musikken og motedesignerkarrieren sin. Han brukte også MySpace til å blogge om livet sitt, berømmelse og skjønnhet. Der fikk han fikk kommentarer som «bygde opp selvsikkerheten» hans. Han brukte kallenavnet "«cunt»" (fitte) når han chattet på internett for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Star bygde opp en tilhengerskare på mange nettsider, men overtalte mange til å joine han på MySpace. Hans vennefundament på MySpace har siden det vokst til over, og for hvert nye bilde han legger ut, får han over kommentarer. I november 2006 var han kjent som den mest kjente personligheten på MySpace. Han har også blitt omtalt som en av de mest populære, usignerte artistene på «daglige ranger», der han ble plassert som en av topp 10 på MySpace. Siden det har Star også vært aktiv på Buzznet, en nettside som fokuserer på musikknyheter, sosialt nettverk og videoblogging. Der bygde han opp enda en tilhengerskare. Han laster regelmessig opp videoblogger som inneholder musikk anmeldelser, eventrapporter og nyheter om sine kommende musikkutgivelser. Musikkarriere. Stars musikkarriere som electronica- og hip-hopvokalist begynte da han ble kjent med Peaches trommis som overtalte ham til å begynne å lage musikk. Star ble etter det spurt av Hollywood Undead om å rappe på sangen «Turn Off the Lights» på debutalbummet deres. Sangen ble allikevel ikke med på albumet. Hans to første solosanger, «We Want Cunt», en slags hyllest til hans tidligere kallenavn "Cunt: Queen of the Beautifuls", og «Straight Boys» ble skrevet sammen med Hole, tidligere Mötley Crüe trommis, Samantha Maloney og sanger Jessicka fra Scarling. Star ble bedt av MySpace-grunnlegger Tom til å forandre sin MySpace profil til en musikkside slik at han kunne presentere musikken hans. 1. november 2006 opptrådte Star på LA baren "Key Club"s halloween show. Star har turnert sammen med electromusiker Peaches, Metro Station, Breathe Carolina, Dr. Manhattan, Schoolyard Heroes, Brokencyde, Ultraviolet Sound og Blood On The Dance Floor. Liberias kvinnelandslag i fotball. Liberias kvinnelandslag i fotball representerer Liberia i internasjonal fotball. Liberia er et svært ungt lag i kvinnefotballsammenheng, og dukket ikke opp på FIFAs verdensranking før i desember 2006. Liberia har aldri spilt kvalifisering til Afrikamesterskapet, og deres første konkurranseerfaring var kvalifiseringsspill til OL i 2008. Liberia tapte begge kampene mot Etiopia. New Zealand under Sommer-OL 1920. New Zealand under Sommer-OL 1920. Fire sportsutøvere fra New Zealand deltok i tre sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. New Zealand kom på 22. plass med en bronsemedalje. OL-troppen besto av to friidrettsutøvere, en roer og en svømmer. Clarence Hadfield D'Arcy. Clarence Hadfield D'Arcy (født 1. desember 1889, død 15. september 1964) var en newzealandsk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. D'Arcy vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i singelsculler bak John B. Kelly fra USA og britiske Jack Beresford. Bighorn (elv). Bighorn-elven er en bielv til Yellowstone, og er omkring 742 km lang, og befinner seg i statene Wyoming og Montana. Elvas nedslagsfelt er på om lag 50 000 kvadrat-miles, eller ca 135 000 km². De øvre delene av elven i Wyoming er kjent som Wind River. De to elvene er noen ganger referert til som Wind/Bighorn. Wind-elven blir offisielt Bighorn-elven ved Wedding at the Waters nær byen Thermopolis. Derfra renner den gjennom Thermopolis og Hot Spring State Park. Ved grensen til Montana dreier elven nordøst og renner forbie nordenden av Bighorns, gjennom Crow-indanerreservatet. Den går inn i Little Bighorn-elven nært byen Hardin. Omkring 80 km nedstrøms møter den Yellowstone. Tone Kjærnli. thumbTone Kjærnli (født 26. april 1954 i Oslo) er en norsk forfatter og lærer. Hun er oppvokst i Oslo, men er nå bosatt på Nesodden. Hun har studert drama, film og teater ved universitetet i Trondheim og har jobbet som instruktør og teaterlærer, bl.a. ved Buskerud Folkehøgskole. Tone Kjærnli skriver barne- og ungdomslitteratur. Hun debuterte med "Kysse, sa Heidi" i 1991. For "Oldefars Øye" (2007) ble hun nominert til Kulturdepartementets litteraturpris, og for "Den mørke siden av månen" ble hun nominert til UPrisen. Flere av bøkene hennes er oversatt til dansk og tysk. Egypts kvinnelandslag i fotball. Egypts kvinnelandslag i fotball representerer Egypt i internasjonal fotball. Egypt var, sammen med Marokko, det første arabiske og muslimske landet som deltok i Afrikamesterskapet. Begge kvalifiserte seg til 1998-mesterskapet, men de to lagene, som endte i samme gruppe, endte på de to siste plassene. I neste kvalifisering, til 2000-mesterskapet røk Egypt ut mot Reunion. Egypt var deretter borte fra kvinnelandslagsfotball fram til 2005, da de dukket opp i Det arabiske mesterskap. Egypt vant sin gruppe og kom til semifinalen, men tapte både den og, noe overraskende, bronsefinalen. Året etter tapte Egypt mot Algerie i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2006. Dette er siste større konkurranse Egypt har deltatt i. De var påmeldt til Afrikamesterskapet i 2010, men trakk seg. Egypt deltar nå i hovedsak i arabiske mesterskap. i Women's Football Cup Arabia 2010 kom Egypt til finalen ved å ha vunnet samtlige kamper, inkludert en innledende kamp mot Jordan, som møter dem i finalen. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1920. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1920. 121 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Det var første gangen som Tsjekkoslovakia deltok i et OL, de kom på 21. plass med to bronsemedaljer. Antony Root. Antony Root (født 16. april 1954) er en britisk forfatter, manusredaktør og produsent. Root begynte som assisterende scenemester i BBC og jobbet på blant annet "Blake's 7" i 1980. Han fikk deretter muligheten til å bli lært opp til å bli manusredaktør og han jobbet på "Doctor Who" i begynnelsen av sesong 19. Root redigerte de to første historiene, "Four to Doomsday" og "The Visitation", før opplæringen hans var slutt. Eric Saward tok deretter over. Root ble dog senere i sesongen også kreditert som manusredaktør på "Earthshock" selv om han ikke jobbet på den fordi Saward hadde skrevet historien og ifølge BBCs regler kunne han ikke være både manusredaktør og forfatter på samme historie. Root fortsatte som manusredaktør på blant annet "K-9 and Company" og "The Chinese Detective" før han forlot BBC i 1984 og begynte i Euston Films. Han skrev og produserte filmen "Edward II" i 1991, som Derek Jarman regisserte. Senere arbeidet han for Granada Televisions avdeling i USA som produksjonsleder på serier som USA Networks remake av dramaserien "Touching Evil" i 2004. Peru-tetra. Peru-tetra er en art i gruppen "Hyphessobrycon". Det er en liten ferskvannsfisk som blir opptil 28 mm lang. Denne tetraen ligner på neontetraen i kroppsform. På oversiden er den iriserende sølvgrønn. Undersiden er svart og blått iriserende. Langs siden har den en hvit linje som går fra gjellene til halefinnen. Special Boat Squadron (Sri Lanka). Special Boat Squadron (SBS) (Singalesisk: «Wishesha Yathra Balaghanaya») er Sri Lanka Marines maritime spesialstyrke. Denne enheten utgjør en del av de srilankiske spesialstyrkene ved siden av Commando Regiment (CR), Spesialstyrke Regiment (SF) og Sri Lanka Air Force Spesialstyrke (SLAFSF). Til forskjell fra de andre spesialstyrkene er SBS en ren maritim sjøstyrke for spesialoppdrag til sjøs og i kystnære omgivenheter. SBS ble etablert i 1985, inspirerte av det britiske Special Boat Service i den britiske marinen Royal Navy under den srilankiske borgerkrigen mellom tamilske separatistene og regjeringsmakten i landet Sri Lanka. Dens rolle som en maritim spesialstyrke gikk ut på en rekke varierte oppdrager fra kontraterroristoperasjoner til sjøs til væpnede operasjoner med små kampfartøyer, men er ikke begrenset til sjøbaserte operasjoner som en regel. SBS kan også gjennomfører operasjoner på land i samarbeid med spesialstyrkene fra CR, SF og regulære bakketropper i den srilankiske regjeringshæren (SLA). Historie. SBS ble innsettet den 18. januar 1993 på SLNS-basen Elara i Karainagar, Jaffna-distriktet med en personnellstyrke på tre offiserer og 76 sjømenn. SBSs deltagelse i den srilankiske borgerkrigen begynte i november 1993 under gjenerobringen av marinebasen i Pooneryn by som hadde vært inntatt og deretter forlatt av tamiltigrene i LTTE med hjelp av deres sjøstyrkene i sjøtigrene. SBS-spesialsoldatene kom først til Pooneryn der de fant marinebasen utplyndret og forlatt, men ikke før de hadde deres første sammenstøter med tamiltigrene. SBS deltok i mange større operasjoner i løpet av årene under krigen fram til våpenstillstanden var innført av begge parter i februar 2002. Etter krigen hadde brutt ut på nytt i juli 2006, ble SBS reaktivert på nytt, og de maritime spesialssoldatene var deretter deployert i mindre kystnære skvadroner og endels flotiljer med lettvektede kampfartøyer for rekognosering, aggressive oppdrag og nøytralisering av selvmordsbåter som væpnede glassfiberbåter sjøtigrene hadde brukt med stor suksess i løpet av 1990-årene. Med deres nye hurtiggående Arrow patruljebåter som har stor hastighet, sterk bestykning og liten dybde for bruk på grunne kystnære farvann skulle SBS blir en meget respektbart sjøstyrke for sjøtigrene sammen med RABS i løpet av den fjerde Eelam-krigen. Anders Hallberg. Anders Hallberg (født 29. april 1945 i Vetlanda) er en svensk kjemiker og professor i medisinsk kjemi ved Uppsala universitet. I 2006 ble han valgt til rector magnificus ved universitetet, og etterfulgte Bo Sundqvist i juli samme år. Moskitotetra. Moskitotetra eller blå Peru-tetra ("Knodus borki") er en art i gruppen karpelakser. Den er en ferskvannsfisk som finnes i Marañón, Amazonas. Den er en fredelig tetra og en aktiv stimfisk. Moskitotetra ble tidligere solgt under det vitenskapelige navnet "Boehlkea fredcochui" (Géry, 1966), men det viste seg altså at det er snakk om to forskjellige arter. The Wire (sesong 1). Første sesong av TV-serien "The Wire" hadde premiere i USA 2. juni 2002 og ble avsluttet 8. september 2002. Den hadde 13 episoder. Sesongen introduserer seerne for Barksdale-organisasjonen; et narkotikakartell, og politiet som etterforsker virksomheten deres. I Norge ble første episode sendt på NRK 3 11. november 2007 og siste episode 17. februar 2008. Sesongen ble utgitt på DVD som et sett med 5 plater den 12. oktober 2004 i USA av HBO. Menneskene bak serien. David Simon er seriens skaper og hovedforfatter, show-runner og produksjonsleder. Sammen med Simon er mange av personene bak denne serien også personer som har jobbet med serien "The Corner" og "Homicide". Veteranen fra serien The Corner, Robert F. Colesberry, var også produksjonsleder. Colesberry er kreditert med, blant annet av Simon for å skape den realistiske, visuelle følelsen. Han hadde også en liten rolle som detektiv Ray Cole. Colesberrys kone, Karen L. Thorson, var med ham i produksjons-teamet for The Wire. Historiene i serien er ofte skrevet sammen med Ed Burns, som tidligere har vært drapsetterforsker og lærer i Baltimore, og har jobbet sammen med Simon i andre prosjekter, blant annet The Corner. Forfatterstaben inkluderer krimforfatteren George P. Pelecanos fra Washington. Pelecanos har sagt at han ble til trukket til prosjektet fordi han fikk mulighet til å samarbeide med Simon. En av de andre forfatterne, Rafael Alvarez, var kollega av Simon da han jobbet i The Baltimore Sun, og et bysbarn av Baltimore med arbeidserfaring fra havneområdet. En annen innfødt, Joy Lusco Kecken, ble også med som forfatter. David H. Melnick og Shamit Choksey er de to siste som kompletterer forfatterstaben. Veteranen fra serien "Homicide", Clark Johnson som har regissert flere episoder av "The Shield", regisserte pilotepisoden, den andre episoden og den femte episoden. En annen regissør med flere episoder på CVen er Clement Virgo som regisserte to episoder. Enkeltepisode-regissører inkluderer, Ed Bianchi, Joe Chappelle, Gloria Muzio, Milčo Mančevski, Brad Anderson og Steve Shill. Sesongfinalen ble regissert av Tim Van Patten, en Emmy-vinner som har jobbet med alle sesongene av Sopranos. Regisseringen har blitt hyllet for sin ukompliserte og subtile stil. Skuespillere. Hovedkarakterene i den første sesongen ble delt i de som er på lovens side og de som er involvert i narkotikahandel. Hovedpersonene består av karakterer fra begge gruppene. Etterforskningsenheten ble iverksatt av detektiv Jimmy McNulty, en person med personlige problemer som ofte overskygger hans evner som etterforsker. Enheten ble ledet av Cedric Daniels som hadde en utfordring ved å balansere hans karriereplaner med hans ønske om å produsere en vellykket sak. Kima Greggs var en kapabel etterforsker som møtte sjalusi fra sine kollegaer og hadde sin partners bekymring hengende over seg på grunn av farene hennes jobb medførte. Hennes arbeid ble i stor grad hjulpet av hennes informant, en narkoman kjent som Bubbles. Disse etterforskerne ble holdt oppsyn med av to kommanderende politioffiserer, major William Rawls og viseoperasjonssjef i Baltimore politidepartement, Ervin Burrell, som for sin del var mer opptatt av politikk og sine egne karrierer enn saken. Assisterende statsadvokat Rhonda Pearlman fungerte som den lovlige mellommannen mellom etterforskningsenheten og domstolen, og hadde også et forhold til en av etterforskerne. I drapsavdelingen var Bunk Moreland en talentfull, tørrvittig detektiv som jobbet i par med McNulty. På den andre siden av etterforskningen var Avon Barksdales narko-imperium. Den drevne, hensynsløse Barksdale ble støttet av sin forretningsopptatte venn og medarbeider, Stringer Bell. Avons nevø D'Angelo Barksdale ledet noe av hans onkels territorium, men satt også inne med en heller dårlig samvittighet. Den første sesongen viste flere viktige karakterer. I likhet med Greggs, ble partnerne Thomas "Herc" Hauk og Ellis Carver flyttet til etterforskningsenheten fra narkotikaavdelingen. Duoens begynnende, voldelige natur ble etterhvert dempet, og de ble nyttige i grunnarbeid, og noen ganger vist som et komisk avbrekk for publikum. De andre som utgjorde mannskapet i enheten var detektivene Leander Sydnor, Lester Freamon og Roland "Prez" Pryzbylewski. Sydnor var en fersk detektiv med et rykte som tilsa grundig spaningsarbeid. I starten var hverken Prez eller Freamon viktige personer i operasjonen, men den rolige Freamon viste seg å være en kapabel etterforsker med rykte på seg å kunne oppfatte sm, men viktige detaljer, og Prez som var et naturtalent til hans pultarbeid, til tross for hans ineffektivitet i felten. McNulty og Bunk jobbet i en drapsavdeling ledet av sersjant Jay Landsman, den joviale seksjonslederen. Peter Gerety har en rolle som dommer Daniel Phelan, personen som igangsatte saken. Det var også flere tilbakevendende karakter i Barksdale-organisasjonen. Lojale Wee-Bay Brice var ansvarlig for flere mord som ble utført på Avons ordre. Under D'Angelo jobbet Poot Carr, Bodie Broadus og Wallace, alle narko-dealere på gatenivå. Wallace var en intelligent, men naiv ungdom som var fanget i narkohandelen. Boadie var en voldelig og bestemt unde dealer, og Poot en vellystig ung mann som var glad for å kunne følge ordre i stedet for å lede. Omar Little var en kjent raner av narko-dealere, og et horn i siden til Barksdale-folkene. The first season received positive reviews from critics,[54][55] some calling it superior to HBO's better-known "flagship" drama series such as The Sopranos and Six Feet Under.[56][57][58] One reviewer felt that the show was partially a retread of themes from HBO and David Simon's earlier works but still valuable viewing and described the series as particularly resonant because it parallels the war on terror through the chronicling of the war on drugs.[59] Another review postulated that the series might suffer because of its reliance on profanity and slowly drawn-out plot, but was largely positive about the show's characters and intrigue.[8] TIME Magazine named the first season as the best TV show of 2002 in their Best/Worst List.[60] Mottakelse. Sesongen oppnådde dårlig score på Nielsen Ratings, noe Simon tilskriver det kompliserte plottet, utstrakt bruk av dialekt og slang i språket og en skuespillerbesetning som hovedsakelig består av afroamerikanere. Kritikerne mente at serien satte seernes oppmerksomhet og oppfattelse på prøve over lang tid, og at serien ble sendt på et dårlig tidspunkt, ettersom den suksessrike serien "The Shield" nettopp hadde hatt sin seiersgang. Allikevel var forventningene til utgivelsen av DVDen høye hos Entertainment Weekly. Episoder. Sesong 1 Colombiatetra. Colombiatetra er en art i gruppen "Hyphessobrycon". Det er en ferskvannsfisk som lever i Rio Acandi i Colombia i Sør-Amerika. Den finnes gjerne i sakteflytende sideelver. Den blir ca. 6,5 cm lang og er gråaktig på farge. Finnene er vanligvis oransje. Poetikken. Poetikken (gresk Περὶ ποιητικῆς, "Peri poietikes") er en bok av Aristoteles skrevet en gang rundt 335 f.Kr. som har til hensikt å gi en redegjørelse av hva forfatteren kaller «poesi» (for ham omfatter begrepet det lyriske, eposet og dramaet). Aristoteles forsøker å forklare «poesi» ved «første prinsipper» og ved skjelne mellom dets ulike sjangrer og bestanddeler. Hans analyse av tragedien utgjør kjernen i hans diskusjon. "Poetikken" er oversatt fra gresk til norsk. Estetikk. Boken er en håndbok i dikterkunsten. Aristoteles legger vekt på det håndverksmessige i diktningen, han observerer og analyserer dikterverket og plukker det fra hverandre i dets enkelte bestanddeler. Det kommer fram allerede i første setning: «La oss tale (1) om dikterkunsten som sådan og om dens arter, om hvilken virkning hver av dem har og (2) om hvordan man må sette sammen fablene hvis diktningen skal bli skjønn; videre om hvor mange og hva slags deler et dikterverk består av og likeledes om alt som forøvrig faller inn under samme undersøkelsesområde...». Aristoteles gir dog ikke en ren teknisk instruksjonsbok for diktningen er mer enn "technes" (håndverk, teknikk, kunst). Det historiske, beskrivende og fortolkende utgjør en viktig del av verket og danner grunnlaget for hva som er «skjønt» og eller «ikke skjønt», sett opp mot de beste kunstverk som finnes i historien og målt mot publikums dom. Eposet var skjønt hos Homer og dramaet var det samme under Sofokles. «Skjønt» er hos Aristoteles synonymt eller mer treffende forklart med «vellykket» eller «virkningsfullt». «Skjønt» (gresk "kalos") er altså definert utfra sin virkning og funksjon. "Poetikken" i kombinasjon med "Retorikken" utgjør Aristoteles' tanker og verker om estetikk. Til Aristoteles' tapte ungdomsverker hører tre bøker "Om diktere" som også omhandlet hans behandling av estetiske spørsmål. Antagelig analyserte han dikterne Euriodes, Empedokles og Homer. Andre tapte verk består av seks bøker kalt "Homerproblemer" og i tillegg av en antagelig enklere Homerutgave som han skrev for den unge Aleksander. Det meste i "Poetikken" er gått tapt, det som står igjen er et skoleskrift på knappe 50 sider. På grunn av sin knapphet er boken språklig og innholdsmessig problematisk. Det er visse tegn på at det er gått tapt en «bok II» hvor jambisk diktning (spottevers) og komedien er blitt analysert. Innhold. Første side av "Poetikken", gresk utgave fra 1837 Aristoteles lærte at poesi kunne bli delt inn i tre sjangrer: tragedien, komedien, og episke vers. Poetikken fokuserer hovedsakelig på tragedien; et annet verk av Aristoteles som fokuserer på komedien kan ha blitt skrevet og deretter gått tapt i årenes løp. Det har blitt spekulert om at manuskriptet "Tractatus coislinianus" har vært en disposisjon av hans forelesninger om emnet, eller om det er notater av en filosof i Aristoteles' tradisjon. "Poetikken" inneholder den berømte hypotese at komedien har sin opprinnelse fra «de som ledet an i de falliske opptogene» som fortsatt var vanlige i mange greske byer på Aristoteles’ tid. Aristoteles nevner mot slutten av kapittel 25 mulige innvendinger mot diktningen. Kunstverket er i seg selv et fullverdig "ergon" (verk) som tilhører en egen "techne", den "poietisk" som benytter egne midler og følger egne regler. Diktverket etterligner virkeligheten, og er samtidig ikke virkeligheten, men har egenverdi som original. «Det gjelder ikke de samme regler for korrekthet for diktekunsten som politikken eller for en hvilken som helst annen kunst». Eksempelvis er en feil om legekunsten i et diktverk, uansett hvilken art feilen er, angår ikke diktkunstens vesen. Om diktkunsten lyver om gudene betyr det at diktkunst ikke er teologi. Det nedverdige og forkastelige i en karakter eller en handling i diktkunsten forsvares i henhold til den sammenheng det står i. «Umuligheter» rettferdiggjøres i henhold til virkning innenfor diktverket. Aristoteles bedømmer diktningen på dens egen premisser. Dikteren har i henhold til tredje punkt både lov og mulighet til skildre en annen virkelighet enn den som eksisterer, med andre ord avvike fra virkeligheten i et idealiserende øyemed. Diktningen skal stå i et bestemt forhold til virkeligheten, men ikke nødvendigvis "være" virkeligheten. I samme kapittel slår Aristoteles fast at diktningen etterligner ikke mennesker, men menneskenes handlinger. De som handler kan være Etterligning har egenverdi slik dikterkunsten har det. Ved kunnskap om etterligningen (dikterkunsten) vinner vi erkjennelse. «Og det å vinne erkjennelse er den største glede ikke bare for filosofene, men likeledes for alle andre, selv om de vare tar liten del i denne gleden». På samme måte som vi finner glede, som publikum, i erkjennelsen (ved etterligningen), har vi glede av melodi og rytme. De "poietiske" midler som rytme, ord og harmoni (melodi). Midler kan være musikk som fløyte- og lyrespill og dans, brukt hver for seg eller sammen, og kunst kan også være ord til musikk, sammen eller hver for seg, noe som understreker Aristoteles' vide definisjon av "poiesis". Ord alene er bare ett av tre likeverdige midler. Aristoteles' skilte mellom de tre sjangrene på tre måter: ulikheter i virkemidler, objektene og stilen av deres etterligninger. Virkemidlene dekket språk, rytme, og harmoni, benyttet hver for seg eller i kombinasjon. Objektene refererte til handling, rettskaffen eller lastefull, og virkemidlene, gode eller dårlige. Ettersom det fullstendige hele er i seg selv må ha en begynnelse, en midte og en avslutning, må hver tragedie inneholde seks deler:: handling eller «plot» ("mythos"), karakter eller rollefigur ("ethos"), tema ("dianoia"), språkføring ("lexis"), melodi ("melos"), og en oppmerksomhet ("opsis"). Nøkkelelementene i handlingen («plot») er erindringen ("peripeteia"), erkjennelsen ("anagnorisis") og lidelsen ("pathos"). Den beste formen for tragedie, argumenterer Aristoteles, har en handling som er hva han kaller «kompleks», den etterligner handlinger som vekker skrekk, frykt og medlidenhet, og heltens skjebne endres fra lykke til elendighet på grunn av tragiske feilgrep ("hamartia") som han eller hun gjør. Den fryktelige dåd kan bli gjort bevisst og medvitende (som i "Medea") eller ubevisst og med visshet om det i ettertid (som med "Kong Ødipus"); eller det kan forbli ugjort på grunn av den betimelige oppdagelsen, eller til det fulle ha visshet når dåden eller udåden utføres. Karakterene må være gode, hensiktsmessig, overensstemmende, eller i konsekvent uoverensstemmende, hevder han. Tragediens "kvantitative" deler er dens bestanddeler: prolog, korsang, episode, exodus og videre. Tragediens seks "kvalitative" deler kan skjematisk settes opp fra det minst viktige til det mest viktige: Minst viktig er "Scenebildet" som er en måte. Deretter "sangkomposisjon" og "tale" som er midler, deretter "tanke" og "karakterer" som er gjenstander. Til slutt det viktigste som er "handlingen" eller "fabelen" (mythos). Om sistnevnte slår Aristoteles fast at «Handlingen (fabelen) er tragediens prinsipp og likesom dens sjel». Innflytelse. «Selv om Aristoteles' "Poetikken" er universalt anerkjent i den vestlige litterære tradisjonen,» har Marvin Carlson forklart, «er bortimot hver eneste detalj om hans opprinnelige verk gitt avvikende meninger». Selv "Poetikken" ikke hadde en innflytelse i sin egen tid, og det ble generell forstått å samsvare med det mer kjente "Retorikken" ettersom på Aristoteles' tid ble retorikk og poesi ikke betraktet som adskilte slik de ble senere og var i en betydning forskjellige versjoner av det samme. I senere tid fikk "Poetikken" derimot meget stor innflytelse. Begrepsoppfatningen av tragedien under Opplysningstiden står i særlig stor gjeld til "Poetikken" og verket fikk en stor betydning for europeisk åndshistorie og han ble dominerende i all litteraturhistorisk diskusjon i Europa. Den arabiske versjonen av "Poetikken" som påvirket middelalderen ble oversatt fra et gresk manuskript datert fra før år 700. Dette manuskriptet ble oversatt fra gresk til gammelsyrisk og er uavhengig av den nåværende aksepterte kilde fra 1000-tallet utpekt «Paris 1741». Den gammelsyriske kilde ble benyttet for de arabiske oversettelsene som avvek meget i ordforrådet fra den opprinnelige "Poetikken", og den fremmet en feiltolkning av Aristoteles' tanker som fortsatte gjennom hele middelalderen. Det er to ulike arabiske tolkninger av Poetikken i kommentarene til Abu Nasr al-Farabi og Averroës (i.e., Abu al-Walid Ibn Rushd). Al-Farabis avhandling bestrebet på å etablere poesi som en logisk evne til uttrykk, og da den gyldighet i den islamske verden. Averroës' kommentarer forsøkte å harmonisere hans bedømmelse av "Poetikken" med al-Farabis, men sluttligen var han ikke i stand til forlike sin tilskrivning av moralhensikten til poesi med al-Farabis logiske tolkning. Imidlertid ble Averroës' tolkning av "Poetikken" akseptert i Vesten ettersom den var relevant for deres humanistiske syn og over tid foretrakk middelalderens filosofer Averroës' kommentarer over Aristoteles' egentlige mening. Dette resulterte likevel at Aristoteles' "Poetikken" overlevde ved hjelp av den arabiske litterære tradisjon. «Når Aristoteles’ fremdeles for en T.S. Eliot i høy grad bidrar til bildet av «the perfect critic», er det ikke minst i kraft av sin udogmatiske holdning og skarpe dømmekraft», slår Øivind Andersen fast i sin omtale av verket. "Poetikken", både i form av den bevarte «bok I» og den antatte tapte «bok II», figurerte på fremtredende plass i Umberto Ecos roman "Rosens navn". Henry Cow. Henry Cow var et engelsk avant-garde rockeband grunnlagt under studentopprøret i mai 1968 ved miljøet rundt "Sosialantropologisk Institutt" ved Cambridge University med blant andre multiinstrumentalistene Fred Frith og Tim Hodgkinson. Henry Cow hadde flere utskiftninger gjennom tiåret det eksisterte, men trommeslager Chris Cutler og bassist/oboist Lindsay Cooper var viktige langtidsmedlemmer sammen med Frith og Hodgkinson. Et sterkt standpunkt fra å reklamere for bandet gjorde at de fikk en armlengdes avstand fra resten av musikkbransjen, noe som igjen gjorde at de kunne eksperimentere med det de ville. Henry Cow debuterte som oppvarmingsband for Pink Floyd den 12. juni 1968 og skaffet seg i tiden etter et rykte på seg i undergrunnskretser med sin radikale og politiske tilnærming til musikken. Bandet turnerte med band som Captain Beefheart, Faust og Magma, men fikk bandet ble splittet opp gjennom et brev som ble publisert i musikkmagasinene The Sounds og Melody Maker, hvor det kom frem at medlemmene hadde hatt stridigheter om bandets retning. Personell. a> med "Peter Blegvad Trio" i 2007 Torgeir Byrknes. Torgeir Byrknes eller Teebee / DJ Teebee (født 19. mai 1976) er en norsk DJ og drum and bass produsent. Teebee har holdt på med plateprating siden 1990 og slapp sin første plate i 1996. Han var en av de første non britiske drum and bass produsentene som ble en del av A-list scenen innenfor drum and bass og i 2001 ble han tildelt Knowledge Magazines pris for Beste Internasjonale Produsent i 2001. Serpatetra. Serpatetra, også kjent som rød serpa eller blodtetra er en art i gruppen "Hyphessobrycon". Det er en ferskvannsfisk som lever i Sør-Amerika, nærmere bestemt Guaporé og Madeira i Amazonas og i øvre Paraguay. Serpatetra er en populær akvariefisk. Denne tetraen finnes også i en langfinnet oppdrettsvariant. Arrow patruljebåt. Arrow er serieproduserte hurtiggående angrep/patruljebåter produsert for den srilankiske marinen. Båtene brukes av de maritime spesialstyrkene Special Boat Squadron (SBS) og av Rapid Action Boat Squadron (RABS). Tross størrelsen, med 5,49 meter i lengde, er båtene tungt bestykket: Det primære våpensystemet er en 23mm maskinkanon eller en automatisk granatkaster, og i tillegg har båtene et utvalg av 7,62mm maskingeværer. Arrow-båtene har vist seg å være en stabil kanonplattform, tross en meget høy hastighet og stor manøvreringsdyktighet. Båttypen har også blitt tatt i bruk for kystnære patruljeoppdrag. Arrow-båtene. Sri Lankas marine SLN hadde erfart under den tredje Eelam-krigen 1995-2001 de større patruljefartøyenes sårbarhet for angrep av mindre og lettvektede båter med stor hastighet. Små selvmordsbåter var kamuflerte for å komme nærmere det tiltenkte målet under det pågående sjøslaget. For å avverge tap av flere av de større kostbare krigsfartøyene og ta opp kampen med sjøtigrene på lik fot, ønsket offiserene i SLN å utvikle liknende småfartøyer, som med stor hastighet og manøvreringsdyktighet kunne stoppe slike angrep og presse vekk selvmordsbåter fra de større patruljebåtene. Etter våpenstillstanden hadde startet i februar 2002, begynte SLN sine undersøkelser om hva slags konsept de burde ta i bruk. SLN studerte LTTEs egne design av kampfartøyer til sjøtigrene. Etter flere år hadde man kommet fram til den konklusjonen om at små fartøyer med høy hastighet og sterk bestykning skulle være det rette svaret. Den første prototypen ble sjøsatt i 2006. Etter at de første innledende tester var gjennomført ble det besluttet å starte masseproduksjon av den nye typen. Båtene var ment for SBS, som hadde fått ansvaret for å forhindre selvmordsbåter fra å ramme SLN fartøyer og deretter å møte sjøtigrene på grunnere farvann. Forskjellige varianter var produsert: I tillegg til den vanlige varianten med én utenbordsmotor finnes det en utgave med to. Begge typer har et skrog på 5,49 meters lengde, glassfiberforsterket uten pansring, for å oppnå lav vekt. Det primære våpensystemet for Arrow-patruljebåten er et 23mm automatisk kanonskyts. Dette er så balansert at dette ikke påvirker båtens stabiliteten under kamp. Varianter av båttypen har erstattet 23mm maskinkanonen med en automatisk granatkaster, for større slagkraftighet. På hver side av båten monterte man på flere frittstående maskingeværer av type 7,62mm PKM. Arrow-båtene i kamp. Arrow-patruljebåtene med kapasitet for angrepsoppdrag er i tjeneste for SBS-spesialstyrkene i SLN. Marinen hadde fram mot sommeren 2007 gitt bifall til videreutvikling av konseptet, slik at sluttresultatet ble en båt med meget god balanse mellom motorkraft, våpen og vekt. Navnet fikk båttypen fra det pilformete skroget. De første tjue Arrow-båtene ble sendt til Kallarawa utenfor Nilaweli i Trincomalee-distriktet, like nord for byen Trincomalee. Sjøtigrenes selvmordsbåter var mest hyppige langs østkysten, og her skjedde også de fleste selvmordsangrepene på SLNs patruljebåtene under krigen. Etter hvert som flere og flere av disse grunngående båtene kom til, kunne SLN flytte de større patruljebåtene, inkludert Dvora-kanonbåtene, lengre vekk fra kysten og ut i mer røft sjø. Dermed hadde SLN skapt to sikkerhetssoner rundt de viktige lokalitetene som måtte beskyttes mot angrep. De raske Arrow-båtene endret sjøkrigen dramatisk. Med høy hastighet kunne båtene hjelpe de større patruljebåtene i sjøslag med sjøtigrene. Sjøtigrene fant seg utmanøvrert og forvirret i møte med Arrow-båtene. SBS hadde praktisk talt tatt i bruk deres egne taktikk og våpen mot dem. Det var ikke lett å skille mellom de mindre sjøtiger-fartøyene og Arrow-båtene mens et sjøslag pågikk. I 2008 hadde den nye spesialstyrkeenheten RABS blitt dannet, og dermed utvidet SLN Arrow-båtenes operasjonsområdene langs østkysten, inkludert Nayaru-lagunen og Pulmoddai. Utvidelsen omfattet også Jaffna-lagunen fra Point Pedro i nord til Kilali-lagunen, som leder mot stredet mellom Jaffna-halvøya og resten av landet der Elefantpasset ligger. Cirka hundre båter har blitt tatt i bruk, og disse skal ha operert meget godt under sjøslagene med sjøtigrene. Nummer hundre i serieproduksjonen av Arrow-båtene ble sjøsatt av SLN på marinebasen "SLNS Gemunu" på Welisara den 11. september 2008, under en seremoni bivånet av flere høytstående politikerne og offiserer. Blant disse var Gotabhaya Rajapaksa, presidentens bror og sekretær for forsvarsministeriet. Denver Broncos. Denver Broncos er et amerikansk fotballag som har sin hjemmebane i Denver i Colorado. De er medlem av American Football Conference (AFC) Western Division i National Football League (NFL). Broncos begynte å spille i 1960 som medlem av American Football League og gikk inn i NFL som endel av AFL-NFL fusjonen. De spiller i Invesco Field at Mile High. AFL-NFL fusjonen. AFL–NFL fusjonen i 1970 var en fusjon mellom de to store profesjonelle ligaene i amerikansk fotball i USA på tidspunktet: "National Football League" (NFL) og "American Football League" (AFL). Fusjonen laget en kombinert liga som beholdt navnet og logoen til «National Football League». Denne hendelsen omtales til tider som starten på det moderne æra i amerikansk fotball. Sammenslåingen. Sammenslåingen var vanskelig. Aller lageierne i AFL og NFL møttes i kontorene til NFL på Park Avenue i New York. NFL hadde 16 lag, mens AFL hadde 10 lag. Det ble klart at 3 lag måtte overføres til AFL, eller AFC, American Football Conference, som det så skulle hete. Ingen lag i NFL/NFC ville gå over til «fienden» AFL, lojaliteten til NFL var svært høy. AFL ville ha Pittsburgh Steelers, Baltimore Colts og Cleveland Browns fordi disse etablerte lagene ville være godt for den nye conferencens image, men de skulle plasseres i hver sin divisjon. Så det gjalt å få overtalt disse. Dan Rooney, (Pittsburghs eier Art Rooneys sønn, som uoffisielt styrte klubben) var i mot dette. Han tenkte på tradisjonene, rivaliseringen mellom klubbene (Dette var noe som ble satt høyt, en god rival er også en tradisjon), og fansen. Rooney var usikker på hvordan de ville ta det, og han likte ikke at Steelers ble en kasteball for ligaen! Art Rooney var på gli, mye fordi lagene som måtte flytte over skulle få $3 millioner. Noe han mente var bedre å få enn å betale. Far og sønn Rooney sammen med New York Giants' eier Wellington Mara besøkte Steelers' tradisjonelle rival Cleveland Browns' eier og deres gode venn Art Modell på sykehuset, der han lå med et blødende magesår. Modell sa, «Dersom Steelers går med på å flytte, så flytter jeg Browns». Dan Rooney var fortsatt ikke enig, og diskuterte videre utover dagen med sin far og Mara. «La noen andre flytte» sa han. Senere på ettermiddagen møttes alle eierne igjen i NFL-kontorene. NFL-kommisjonær Pete Rozelle gav Dan Rooney en lapp før møtet der det stod «CLEV, PITT HOU, CINCY». Rooney forstod da at de måtte flytte, men også at Rozelle hadde funnet den perfekte miksen av tradisjonelle rivaler og stormarkededsbyer. Senere tok Rozelle med seg eierne av lagene som skulle flytte, Browns, Colts og Steelers, med til rommet der AFL-eierne hadde sammlet seg. Rozelle annonserte NFL-lagene som hadde sagt seg villig til å flytte. Så introduserte han Dan Rooney. Rooney sa at de var villige til å flytte om divisjonen deres ble: Pittsburgh, Cleveland, Cincinnati og Houston. Ikke før hadde han sagt det for Al Davis, eier av Oakland Raiders, ropte «Nei! Vi må ha en diskusjon, og så stemme etterhvert.» Rooney svarte «Denne divisjonen er satt, Den er urørlig.» – «Nei, det er den ikke!» ropte Davis. Rooney truet med å forlate rommet, men San Diego Chargers' eier Sid Gillman sa med seg enig med Rooney, og ba ham om å ikke bry seg om Davis. Så de begynte med å arbide med detaljene, men Davis forlot rommet. Utenfor hørtes krangel. Vince Lombardi hadde kommet i krangel med Davis i gangen. Lombardi tok Davis etter kragen, løftet ham opp og presset han mot veggen – hardt. «Om du vil skape trøbbel, så blir du jaget herfra» advarte han. «Dere får de beste lagene. Dan Rooney har strukket seg langt for dette, så ro deg ned, ellers kaster vi deg ut. Vi trenger ikke deg!» Davis tok hintet fra Lombardi, og returnerte til møtet. Dermed ble fusjonen en suksess. Oakland Raiders. Oakland Raiders er et lag i amerikansk fotball som har sin hjemmebane i Oakland i California. De spiller for tiden i Western Division av American Football Conference (AFC) i National Football League (NFL). Raiders startet å spille i 1960 i American Football League (AFL), hvor de vant et mesterskap og tre divisjonstitteler. Laget gikk inn i NFL i 1970 som en del av AFL-NFL fusjonen. I NFL har Raiders vunnet tolv divisjonstitteler og tre Super Bowler (XI, XV, XVIII). De har i tillegg spilt i to andre Super Bowler. 13 tidligere spillere er i Pro Football Hall of Fame. Celso Borges. Celso Borges Mora (født 27. mai 1988 i San José, Costa Rica) er en costarikansk profesjonell fotballspiller som for øyeblikket spiller for den svenske klubben AIK. Han er midtbanespiller, og ble regnet som et av verdens 50. beste unge talenter i verden i 2006, ifølge World Soccer. Han har blitt sammenlignet med Michael Ballack. Personlig. Faren hans, Alexandre Guimaraes, er en tidligere costaricansk fotballspiller og -trener i Deportivo Saprissa. Han ble født i hovedstaden San José i Costa Rica, hvor han gikk på Sistema Educativo Santa Clara videregående skole, der han også deltok på skolens lag. Hans studier ble ofte avbrutt av fotballtreningen hans og spill utenfor landet. Klubbkarriere. I en alder av 16, gjorde Borges sin profesjonelle debut for Deportivo Saprissa, 15. januar 2006. Han har allerede vunnet to nasjonale mesterskap med Deportivo. Borges har blitt koblet til europeiske klubber som Blackburn Rovers, Anderlecht, Palermo, Manchester City, Werder Bremen og Spartak Moskva. Men plutselig den 18. januar, bekreftet datidens sportslige direktør i Fredrikstad FK, Tor-Kristian Karlsen, at Celso hadde signert for dem. Celso Borges skulle komme 1. juli, men Fredrikstad FK betalte én million norske kroner (125 000 €) til Deportivo Saprissa, sånn at Borges kunne starte for Fredrikstad FK mot tidligere ligamester Stabæk 14. april. Etter andresesongen i Fredrikstad FK, endte han opp som klubbens toppscorer og ble kåret til den beste FFK-spilleren av Fredrikstad blad. Han ble valgt til kaptein for Fredrikstad FK i Tippeligaen 2011. Den 1. januar 2012 ble det bekreftet at Borges meldte overgang til den svenske klubben AIK og skrev under på en fireårskontrakt med varighet ut 2015. Internasjonal karriere. Borges har spilt 22 landskamper og scoret 7 mål for Costa Ricas landslag; alle av dem kvalifiseringskamper for VM i fotball 2010. Han spilte i 2005 U-17-VM, som ble avholdt i Peru, der han scoret ett mål og ble regnet blant de beste spillerne i turneringen. Etter turneringen ble han plukket som en av ti spillere å se opp for i fremtiden. Borges deltok også i 2007 FIFA U-20 VM arrangert i Canada. WCBS-TV. WCBS-TV er fjernsynsnettverket CBS' lokale stasjon for New York City. Stasjonen eies av CBS Corporation, og har studioer i CBS Broadcast Center i Midtown på Manhattan. Stasjonens sender er på toppen av Empire State Building. Stasjonen kringkastes på kanal 2 i New York City's kringkastingsnett, og blir derfor ofte markedsført som "CBS2". Alcyone (stjerne). Alcyone, også kjent som 25 Tauri, Eta Tauri, η Tau og η Tauri, er et stjernesystem med fem stjerner i stjernebildet Tyren. Alcyone er den mest lyssterke stjernen i stjernehopen Pleiadene, og befinner seg omtrent 440 lysår fra jorden. Stjernen er oppkalt etter nymfen Alkyone som i gresk mytologi var en av pleiadene. Alcyone A er en solformørkende dobbeltstjerne, og de to stjernene har en avstand på 0.031 bueminutter, som tilsvarer avstanden mellom Solen og Jupiter. Den største av disse er blå-hvit kjempestjerne av spektralklasse B7 IIIe. Den tilsynelatende størrelsesklasse er +2.85. Alcyone A har en luminositet som er 1,400 ganger sterkere enn Solen og en temperatur på nesten 13,000 Kelvin. Den roterer rundt sin egen akse i en hastighet på 215 km i sekundet, noe som har frembragt en sky av gass som roterer omkring dens ekvator. Omkring denne dobbelstjernen roterer tre andre stjerner. Alcyone B og Alcyone C er to hvite dverger av klasse A med en tilsynelatende størrelsesklasse på omtrent +8, og roterer rundt dobbeltstjernen i en avstand på henholdsvis 117 og 181bueminutter. Alcyone C er en variabel stjerne av Delta Scuti typen, og dens lysstyrke varierer fra +8.25 til +8.30 i løpet av 1.13 timer. Alcyone D er en gul-hvit dverg av klasse F med en tilsynelatende størrelsesklasse på +8.7. Den roterer rundt Alcyone A i en avstand av 191 bueminutter. I Kina er Alcyone A kjent som 昴宿六 (den sjette stjernen i konstellasjonen «det hårfylte hode»). Pleiadene (astromytologi). Foto av Pleiadene fra Hubble-teleskopet Stjernehopen pleiadene har vært kjent i mange kulturer over hele verden. Hulemalerier og kulturgjenstander vitner om menneskers kjennskap til pleiadene i europeisk steinalder og bronsealder. Stjernehopen er svært synlig på nattehimmelen, og har ført til mange astromytologiske forestillinger i ulike kulturer og religioner under mange himmelstrøk. Europeisk stein- og bronsealder. Bronsjedisken fra Nebra, Tyskland, 1600 f. Kr. Den 9. august 2000 rapporterte BBC News at pleiadene var blitt identifisert på et 16,500 år gammelt hulemaleri i Lascaux i Frankrike. Et 14,000 år gammelt stjernekart, som ble malt i en hule i fjellene Pico del Castillo, Spania, er også antatt å være en fremstilling av pleiadene. Himmeldisken fra Nebra, som ble oppdaget i Sachsen-Anhalt i 1999, vitner om kjennskap til Pleiadene innenfor den europeiske Úněticekulturen omtrent 1600 f.Kr. Bronsedisken viser pleiadene mellom nymåne og fullmåne. Kelterne. Blant kelterne, som er antatt utgått fra den sentraleuropeiske Hallstattkulturen, var Pleiadene forbundet med sorg, tårer og begravelser. Høytidsdagen som var tilegnet minnet om deres avdøde, fant sted midt mellom høstjevndøgn og vintersolverv. På denne dagen stod Pleiadene i eldre tider opp i øst, mens solen gikk ned i vest. Denne dagen ble på irsk kalt "Samhain" (Gammel-irsk: "Samain", skotsk-gælisk: "Samhainn" og "samhuinn"), og ble senere omdøpt til henholdsvis halloween og Allehelgensdag (av den katolske kirke kalt "Commemoratio omnium Fidelium Defunctorum", «Feiringen av de avdøde troende»). I europeisk astrologi er pleiadene forbundet med sorg. Solen som går ned i vest, symboliserer død. Keltisk "Samhain" har sitt indoeuropeiske slektskap med engelsk «summer» og norsk «sommer» (Proto-indoeuropeisk *Semo), ettersom denne dagen representerer slutten på sommeren, hvor høstens dødsprosesser og visning tiltar. Det betyr ordrett «slutten på sommeren». Gammel-Irsk "sam" og "samrad" (sommer), med de walisiske og bretonske tilføyelsene "haf" og "hañv", er likeledes beslektet med sanskrit "sámā" (årstid) og engelsk «season». Germansk mytologi. I norrøn mytologi er pleiadene presentert som de syv hønene omkring Frøya. Frøyas spinnerokk var likeledes et symbol på Orions belte, og går igjen i den samiske mytologien om Rana Niejta. Blant germanerne var det vanlig å fremstille Pleiadene som en klukk-høne med 7 kyllinger. Jacob Grimm knytter Pleiadene til de tyske navnene "klucke, kluckerin, kluckhenne, brut-henne mit den hünlein", det danske navnet "aften-høne", og fransk "la poussinière". Han viser til at pleiadene også i ungarsk mytologi ble kalt «en gullhøne med seks kyllinger», og at pleiadene på ungarsk ble kalt "flastik" og "flastyuk". Grekerne. Blant Grekerne er Pleiadene nevnt av Hesiod i to episke verker fra det 8. århundre f.Kr., og av Homer i Iliaden og Odysseen (8.-7. århundre f.Kr.). Hesiod brukte konsekvent navneformen "Peleiades" («duer»); det samme gjorde Simonides (5. århundre f.Kr.) – «Fjellet "(oureias)" Maia... Atlas fostret henne, enestående i skjønnhet blant hennes syv fiolett-hårede døtre, som er kalt de himmelske Peleiader (duer)», Lamprokles (5. århundre f.kr.) og Aiskhylos (5. århundre f.Kr.). Navnet er knyttet til et gresk sagn om syv jomfruer som lekte i skogen. En dag ble de forsøkt voldtatt av Orion, og måtte flykte. Under flukten fikk de hjelp av Zevs, som forvandlet dem til syv duer som fløy til himmelen med Orion i hælene. På himmelen ble de syv jomfruene omdannet til syv stjerner, hvor man hver natt ser hvordan Orion fortsetter å forfølge dem. Meso-Amerikanske kulturer. Et berømt vitnesbyrd om kjennskapet til Pleiadene i eldre kulturer, er mayakalenderen, som ble brukt av mayaene, atzekerne og mixtekerne i Meso-Amerika. Kalenderen ble beregnet ved å observere Pleiadene og stjernebildet dragen, og ender brått i 2012. Mayaene trodde at deres forfedre kom fra stjernen Alcyone, og kalte Pleiadene for «klapperslangens hale» "(Tzab-ek)". Kulturene monte alo, ujuxte og takalik abaj i dagens Guatemala, hadde de samme forestillingene. I ujuxte var lokaliteten til det offentlige forsamlings-stedet sammenfallende med pleiadenes oppstigning og nedstigning på himmelen. Dette var også tilfelle med stelene og altrene i Monte Alto. Atzekerne kalte derfor pleiadene for "Tianquiztli" («markedsplassen» eller «forsamlingsplassen»). Dagens mayaer i Guatemala gjør bruk av pleiadene når de begynner årets innsåings-prosess. Blant inkaene ble pleiadene kalt «den som sprer frøene» eller «den som sår», noe som tyder på en felles tradisjon. Blant folkene i andesfjellene var pleiadene forbundet med grøde, ettersom de vender tilbake til den sydlige halvkule under innhøstingen. På quechua er pleiadene kalt "collca («lagerhus»). Bibelen og Talmud. I likhet med meso-amerikanske kulturer, hevder også Bibelen at menneskene delvis nedstammer fra «gudesønner» [B'ne Aleim] fra himmelen (1. Mosebok, 6,4). Jobs bok gir en lite flatterende beskrivelse av disse «gudesønnene»: «Og så hendte det en dag at Guds sønner [B'ne Aleim] kom og stilte seg frem foran Herren, og blant dem var også Satan» (Job 1.6, 2.1) Det fortelles hvordan disse B'ne Aleim var selve årsaken til hans lidelse, hvoretter han forbannet den dagen han ble født (Job 3.1). Bibelen nevner pleiadene tre ganger: To ganger i Jobs bok (9.9 og 38.31) og en gang hos Amos (5.8), under det hebraiske navnet Khima (כִּימָה). Talmud (Berachot 58B) forteller at pleiadene består av omkring 100 stjerner, og knytter dem til syndeflommen: «Da besluttet den Hellige Ene seg for å bringe en oversvømmelse over jorden. Han tok to stjerner fra Khima, kastet dem mot jorden, og frembragte syndeflommen på jorden». Det berettes at vannet strømmet ned gjennom to hull i himmelen som de to pleiadene etterlot seg. Vannflommen opphørte da Gud tettet himmelens to hull med to stjerner fra stjernebildet Store bjørn. Derfor forfølger bjørnen pleiadene; hun ønsker sine unger tilbake («bjørnens unger» hos Job 38.32), noe hun ikke får før etter «den siste dag» Guatemalas kvinnelandslag i fotball. Guatemalas kvinnelandslag i fotball representerer Guatemala i internasjonal fotball. Guatemala kvalifiserte seg til sitt første mesterskap i CONCACAF Gold Cup for kvinner i 1998, da de til og med stilte med et A-lag og et B-lag (sistnevnte kom sist i en annen kvalifiseringsgruppe). Selve mesterskapet gikk også bra for Guatemala, som kom til semifinalen. Der tapte de for Mexico, og de tapte også mot Costa Rica i bronsefinalen. Mesterskapet var preget av at USA ikke deltok, og da både de og Kina deltok i Gold Cup i 2000, Var Guatemala sjanseløse i sin gruppe, som i tillegg til begge disse lagene også besto av Mexico. Guatemala kvalifiserte seg ikke til neste mesterskap, da de kom bak Panama på målforskjell. I kvlaifiseringen til OL i 2004 fikk Guatemala sin hevn, og slo Panama, men de ble deretter diskvalifisert av FIFA. I kvalifiseringen til Gold Cup 2006 slo de Costa Rica, men tapte for Panama igjen, og kom ikke videre. Guatemala var så utenfor offisielle kamper mellom 2006 og 2010, ettersom de ikke deltok i kvalifiseringen til OL 2008, men returnerte til Gold Cup med å kvalifisere seg for en plass blant de åtte beste etter seire over El Salvador og Belize. Pete Rouse. Pete Rouse (født 1946) er en amerikansk politiker og rådgiver til Barack Obama. Han var tidligere stabssjef til senator Tom Daschle, majoritetsleder i Senatet, og hadde planlagt å pensjonere seg etter at Daschle tapte gjenvalget i 2004. Rouse ble imidlertid kontaktet av en tidligere studievenn av Obama og overbevist om å arbeide som rådgiver for ham i Senatet. Da Obama vant presidentvalget i USA 2008 ble Rouse utnevnt av Obama til en av sine seniorrådgivere i Det hvite hus. Stian Sørlie. Stian Sørlie kan henvise til flere personer Barnesoldat. En barnesoldat er et barn som deltar i en armé eller gerilja i en krig. Blant annet mye brukt i borgerkrigen i Sierra Leone på 1990-tallet. Å bli soldat er en av få måter for mange fattige og foreldreløse barn i krigsrammede stater å få mat, husly og noen som tar hånd om dem. Antall barnesoldater verden over ble i 2006 sagt å være rundt. Som regel er det gutter som brukes som barnesoldater, men over en tredjedel av barnesoldatene er unge jenter. Koko. Koko (født 4. juli 1971 i San Francisco) er en vestlig lavlandsgorilla, som ifølge treneren hennes i over 30 år, Dr. Francine «Penny» Patterson, forstår og bruker over 1 000 forskjellige tegn fra amerikansk tegnspråk. I tillegg forstår Koko over 2 000 ord muntlig engelsk. Koko har levd mesteparten av livet i Woodside, California. Koko begynte å få opplæring i tegnspråk da hun var ett år gammel. Hun var også en stor inspirasjon for forfatteren Michael Crichton da han skrev romanen "Congo" som inkluderte gorillaen «Amy» som kunne tegnespråk. Gorillaen «Sophie» fra "X-Files"-episoden Fearful Symmetry skal også være inspirert av Koko. Koko er en forkortelse av det japanske ordet Hanabi-Ko, som betyr «barn av fyrverkeri», grunnet fødselsdatoen hennes 4. juli som er datoen for den amerikanske uavhengighetsdagen. Kokos bruk av tegnspråk. Noen forskere mener at Kokos tegnspråk-beherskelse viser at hun faktisk forstår og klarer å benytte seg av språket. Andre mener at hun kun har lært å herme og bruke de riktige tegnene i gitte situasjoner for å oppnå en belønning, uten å egentlig vite hva ordene egentlig betyr. Førstnevnte (og Francine Patterson) hevder at Kokos bruker tegnspråket fritt og i sitasjoner hvor Koko er klar over at det ikke er noen belønning, i tillegg til at hun klarer å sette sammen nye ord fra to ord hun allerede kjenner til hvis hun ikke vet hva tingen hun beskriver heter. Patterson sier at det finnes flere dokumentasjoner på at hun gjør dette. Dokumentarfilmen "Koko, en snakkende gorilla" fra 1978 viser et eksempel på dette, hvor Koko gir tegnet for finger og armbånd («finger-armbånd») for å beskrive en ring. Slike debatter krever en grundige og veldokumenterte undersøkelser og viser at det er viktig å tenke over hva det egentlig vil si å lære og bruke et språk. Debatter om hvorvidt aper virkelig kan lære og bruke et språk har pågått siden den aller første apen ble trent opp til å bruke tegnspråk. Et ganske forskjellig eksempel som kan brukes er dataprogrammer og kunstig intelligens, hvor maskiner kan bli programmert til å «lære» og «tenke», gi respons til visse ord og til og med «kommunisere» med brukeren, som f.eks. chatterbots og enkelte sjakk-spill som blir bedre og bedre for hver gang man spiller mot dem. Shotokan. Shotokan er en av de største stilartene innen karate. Shotokan er utviklet fra flere kampsportsystemer av mester Gichin Funakoshi (1868–1957) og hans sønn Yoshitaka. Funakoshi er kjent som mannen som «offisielt» bragte med seg karate fra Okinawa til fastlandet i Japan, selv om Kenwa Mabuni, Motobu Choki og andre fra Okinawa aktivt lærte bort karate i Japan før ham. Shōtō var kunstnernavnet Funakoshi brukte i sin poesi, som betyr «vaiende furuer», mens kan betyr «hus». Dermed ble dojoen (treningshall), hvor han underviste sine elever hetende shoto-kan. Shotokan kjennetegnes særlig av sine dype stillinger og sterke, lineære teknikker. Hovedtanken bak teknikker og bevegelse er at den korteste og raskeste veien fra et punkt til et annet, er den rette linjen. __TOC__ Opprinnelse. Funakoshi hadde trent begge de populære stilartene innen karate fra Okinawa på den tiden: Shorei-ryu og Shorin-ryu. Etter flere års studier av begge stilratene oppnådde Funakoshi en ny forståelse av kampsport, og en ny og enklere stil ble introdusert. Denne stilarten kombinerte elementer fra Shorei og Shorin. Funakoshi kombinerte elementer og modifiserte stilartene til sin egen, selv om han aldri gav stilen noe navn, kjent bare som «karate». Karaten som han overførte til sine studenter reflekterer forandringene i kunsten av Ankou Itosu, inkludert Heian og Pinan kataseriene. Funakoshi forandret selv navnene på de kata han inkluderte i sitt system for å gjøre de «fremmede» Okinawiske navnene mer forståelig for det nasjonalistiske Japanske fastlandet. Shotokan ble etterhvert navnet på den stilarten som Funakoshis elever videreførte. Mot slutten av sitt liv skrev han selvbiografien «Karate-Do My Way of Life», der han vektlegger viktigheten av å videreføre shotokan, både til kommende generasjoner og til andre land og verdensdeler. Han hadde 16 utvalgte kata (treningsformer) med seg til Japan. Disse kunne man bruke et helt liv på å mestre fullstendig. Effekten på psykisk stress og graden av referanse til realistisk selvforsvar var de viktigste kriteriene i valget av disse 16. De skulle også reflektere at karate var en kunst, ikke en sport. For Funakoshi var det kata som var karate. Kata. Kata blir ofte beskrevet som en sekvens av karateteknikker organisert til forhåndsarrangerte kamper mot tenkte motstandere. Kataen består av slag, spark, sveiper, støt, blokker og kast. Kroppsbevegelse i de forskjellige kata inkluderer steg, vridning, vridning, omdreining, fall mot bakken og hopping. Flere Shotokangrupper har introdusert kata fra andre stilarter i deres trening, men når Japan Karate Association (JKA) ble dannet av Nakayama Sensei la han ned 26 treningskata for JKA karateka (utøver/utøvelse). Selv i dag er det mange tusen Shotokan Dojoer som kun utøver disse 26 kata. Først og fremst bør kata utføres med den rette holdning, hvis karateutøveren har en forståelse for kataen, hver raske teknikk vil bli utført med hurtighet, kraft og hensikt. Utøveren bør utføre teknikken som om det stod om livet, dette betegnes ofte som å utføre teknikken med kime. Kata er ikke en fremvisning eller demonstrasjon, den utføres slik at utøveren kan trene fullstendige teknikker med «Ikken Hisatsu» (Avsluttende slag, eller å drepe med et slag). Det er helt klart et helseaspekt ved kata, utførelse av kata er fremragende for fitness, ved å gjøre kroppen myk, smidig og rask. Jo eldre en karateka blir, jo mer vekt legges det med god grunn på helse. Karakteristikk. Trening deles normalt inn i tre seksjoner: Kihon eller «grunnleggende teknikker», kumite eller «sparring/kamp», og kata (mønster eller system av teknikker). Shotokanteknikker i kihon og kata er karakterisert av dype, lange stillinger som gir stabilitet, kraftige bevegelser og hjelper til med å styrke bena. Styrke og kraft er ofte karakteristiske istedet for saktere, mer flytende bevegelser. Kumite teknikker speiler disse stillingene og bevegelsene på grunnleggende nivå, men utvikler seg til mer «frie» og fleksible teknikker på høyere nivå. Det er sagt at Funakoshi syns de tradisjonelle kampsportene (som sumo, jujutsu og kenjutsu) var for fokusert på kamp, derfor la han mer fokus på helse, pust, utløse energi og enestående kontroll over kropp og sinn. Shotokan kan regnes som en hard og «ekstern» kampsport. Niju Kun. Før elevene hans etablerte Japan Karate Association tilrettela Mester Funakoshi Gichin de 20 gylne regler innen karate, som danner grunnlaget for stilarten. Innen disse 20 prinsippene, mye basert på Bushido og Zen, ligger filosofien til Shotokan. 1. Karate begynner med høflighet og slutter med høflighet 2. Første angrep eksisterer ikke i karate 3. Karate er et hjelpemiddel til rettferdighet 4. Du må først kunne styre deg selv, før du forsøker å styre andre 5. Ånden først – så teknikken 6. Vær alltid beredt til å slippe sinnet fri 7. Ulykker er kun et resultat av uaktsomhet 8. Tro aldri at karatetrening kun forekommer inne i en dojo 9. Det vil ta hele ditt liv til å lære karate: Det finnes ingen grenser 10. Legg ditt daglige liv inn i karate og du vil finne «Myo» (den subtile hemmelighet) 11. Karate er som kokende vann. Hvis man ikke holder det konstant varmt, vil det kjølne av 12. Aldri tenk på at du må vinne. Tenk heller at du ikke behøver å tape 13. Seier beror på din evne til å skille ut de svake punkter fra de sterke 14. Kampen bestemmes av hvordan du beveger deg i forsvar og i angrep 15. Tenk på dine hender og føtter som sverd 16. Ha alltid i sinnet når du forlater ditt hjem at du har et mangfold av motstandere på din vei. Det er din oppførsel som innbyr til bråk med dem 17. Nybegynnere må mestre lav kroppsholdning og posisjon, naturlig kroppsposisjon er kun for de avanserte 18. Å øve på kata er en ting, en ekte kamp er noe helt annet 19. Glem aldri riktig anvendelse av følgende: Sterk og svak kraft, strekking og sammentrekning av kroppen, hastighet av teknikker 20. Tenk alltid på måter til å leve disse gyldne regler hver eneste dag Dojo Kun. Også Dojo Kun er meget viktig. Hitotsu. Jinkaku kansei ni tsutomeru koto Hitotsu. Makato no michi wo mamoru koto Hitotsu. Doryoku no seishin wo yashinau koto Hitotsu. Kekki no yo wo imashimuru koto Funakoshi Sensei ønsket ikke å sette opp reglene i nummerert rekkefølge (1, 2, 3 osv.) – da han mente hver regel var like viktig. Derfor satte han tallet 1 – en – foran hver linje for å presisere hver enkelt regels viktighet for elevene. Gradering. Rundt 1920 tallet implementerte Funakoshi KuY/Dan systemet sammen med keikogi som var utviklet av judoens grunnlegger Kano Jigoro. Dette systemet brukte fargede belter som en indikasjon på rang. Opprinnelig hadde karate bare 3 obi (belte) farger. Hvit, brunt og svart, med flere ranger innen hver farge. De første «shodan» (初段) rangene utdelt av Funakoshi i karate ble gitt til Tokuda, Otsuke, Akiba, Shmizu, Hirose, Gima og Kasuya 10 April 1924 De fleste skoler bruker Kuy/Dan systemer, men har lagt til andre farger. Det mest vanlige brukt av JKA og de fleste andre store internasjonale shotokan organisasjoner er gitt under, selv om andre varianter eksisterer. FSKA (Funakoshi Shotokan Karate Association) rangering Francis A. Rouleau. Francis A. Rouleau S.J. (født 1900, død 1984) var en katolsk prest, kinamisjonær og sinolog tilknyttet jesuittordenen. Han var historiker og teolog, og opparbeidet gjennomj sitt liv en stor samling dokumenter knyttet til ritestriden i Kina. Francis A. Rouleau ankom Shanghai i Kina i 1929, og bodde der til 1952, da han bler tvunget i eksil av de kinesiske kommunistiske myndigheter. Hans første historiske samling ble ødelagt i Shanghai i 1949, og pater Rouleau bygde den da opp igjen ved reiser til arkiver i Roma, Paris, London, Portugal, Filippinene og annetsteds, der han tok mikrofilmavbildninger, kopier og avskrifter av kildemateriale. Samlingen er nå (2009) i Ricci Institute i San Francisco i USA; det er på hundrevis av dokumenter (over 50 000 sider) på seks forskjellige europeiske språk. Det er også over 200 sjeldne europeiske bøker i hans samlinger. Rouleau var selv blant grunnleggerne av Ricci-instituttet i San Francisco i 1984. Han hadde selv en stor vitenskapelig produksjon. Alex Van Halen. Alexander Arthur «Alex» Van Halen (født 8. mai 1953 i Nijmegen) er en nederlandsk-amerikansk trommeslager og medlem av hardrock-bandet Van Halen. Bakgrunn. Alex ble født i Nijmegen i Nederland, av nederlandske Jan Van Halen og indonesiske Eugenia. Familien flyttet til Pasadena i California i USA i 1962. Alex giftet seg med Valeria Kendall i 1983 etter to års forlovelse. Ekteskapet endte med skilsmisse i 1984. Han giftet seg senere med Kelly Daniels, som sammen fikk sønnen Aric Van Halen. Han skilte seg fra Kelly i 1996. Hans tredje hustru er Stine Schyberg, som han giftet seg med i 2000. De har sammen sønnen Malcolm Van Halen. Musikk. Både Alex og broren Eddie Van Halen ble trent innen klassisk piano i barndommen. Alex begynte ettervert å spille gitar, mens Eddie interesserte seg for trommer. Etter en tid byttet de om, og siden har Eddie spilt gitar og Alex har holdt seg ved trommene. Da Alex gikk på Pasadena City College møtte han Mark Stone og David Lee Roth, som sammen startet bandet Mammoth. I 1974 endret Mammoth navnet til Van Halen og erstattet Mark Stone med Michael Anthony. De ble signert med Warner Brothers i 1977 og ga ut det selvtitulerte debutalbumet Van Halen i 1978. Ramon Calderon. Ramón Calderón Ramos, eller bare kalt Ramon Calderon, (født 26. mai 1951 i Palencia, Spania) er en advokat og tidligere president i fotballklubben Real Madrid. Liv og karriere. Calderon ble valgt til president for Real Madrid 2. juli 2006, da han vant med 8 344 stemmer, mens motkandidaten Juan Palacios kom på annenplass med 8 098 stemmer. Etter diskusjoner med klubbens fotballdirektør, Predrag Mijatovic, ansatte han Fabio Capello som klubbens nye manager. Han vurderte også Bernd Schuster, daværende manager for Getafe CF. I valgkampanjen for å bli president lovet han å signere Arjen Robben fra Chelsea, Cesc Fàbregas fra Arsenal FC og Kaká fra AC Milan. Calderon har senere avfeid at han og klubben hadde tilnærmet seg disse spillerne på ulovlig vis. Han lyktes kun med å signere Robben. 19. juli 2006 annonserte han sine to første signeringer, Fabio Cannavaro og Emerson, begge to fra Juventus som nylig hadde blitt tvangsflyttet til Serie B i Italia. Tilsammen kostet de rundt €20 millioner. Senere signerte han Ruud van Nistelrooy fra Manchester United og Mahamadou Diarra fra Olympique Lyon, samt at han holdt ord med å signere Arjen Robben fra Chelsea. En 1-års låneavtale med José Antonio Reyes fra Arsenal (Júlio Baptista gikk motsatt vei), ble omgjort til permanent bytte. Før 2008-09 sesongen prøvde han å signere Cristiano Ronaldo fra Manchester United, men mislyktes med dette. 16. januar 2009 sluttet han i sin stilling som President, etter beskyldninger om å ha trikset med stemmene i valgkampanjen. Vise-presidenten, Vicente Boluda, overtok rollen umiddelbart. Kontroversiell. I januar 2007 ble det rapportert at Calderon hadde kommet med ærekrenkende kommentarer om Reals midtbanespiller David Beckham, som hadde blitt satt ut av laget av manager Capello og nylig signert kontrakt med Los Angeles Galaxy. Calderon ble sitert på at han sa at Beckham var «en gjennomsnittlig skuespiller som skal jobbe i Hollywood». Han er kjent for sine kommentarer til media, blant annet med at Real Madrid skulle signere verdensstjerner. Eksempler var Fabregas, Kaká og Ronaldo. Real Madrid og Calderon har blitt kritisert av Manchester Unites manager, Sir Alex Ferguson, for det han kalte umoralske handlinger for å prøve å kjøpe Cristiano Ronaldo. Roxette Hits. "A Collection of Roxette Hits – Their 20 Greatest Songs!" er et samlealbum av Roxette, utgitt 18. oktober 2006 i forbindelse med Roxettes 20-års jubileum. «One Wish» og «Reveal» ble innspilt i mai 2006 og er nye låter til dette albumet. Begge låtene ble utgitt som singler. «One Wish» oppnådde en 2. plass på den svenske singelisten. Albumet lå på topp 10 på albumlistene i Sverige, Norge, Danmark, Østerrike og Sveits. Albumet har solgt omkring 800 000 eksemplarer. Clarence Öfwerman. Clarence Öfwerman (født 22. november 1957) er en svensk musiker og produsent. Han er mest kjent for å ha produsert alle albumene til Roxette fra "Pearls of Passion" i 1986 til "Room Service" i 2001. Han har også vært involvert i alle solo-prosjekter av Per Gessle, senest med "Party Crasher" fra 2008. Phimeanakas. Phimeanakas slik det ser ut i dag Phimeanakas (khmer: ប្រាសាទភិមានអាកាស, "Prasat Phimean Akas" «himmelske tempel») eller Vimeanakas (khmer: ប្រាសាទវិមានអាកាស, "Prasat Vimean Akas") i Angkor, Kambodsja, er et hindutempel i Khleangstil, bygget på slutten av det 10. århundre under Rajendravarmans regjeringstid i Khmerriket (941-968), deretter gjenreist av Suryavarman II i form av en trelags pyramide i lateritt med grunnflate på 35 x 28 meter. På toppen av pyramiden var det et tårn. Ifølge legenden tilbrakte kongen de første timene av hver kveld med en Nagajente i tårnet, og i den tiden ble selv ikke dronningen tillatt å komme opp. Bare etter disse timene kom kongen tilbake til sitt palass med dronningen. Hvis Nagaen som var den øverste landeier ikke dukket opp seg en natt ville kongens dager være talte, hvis kongen ikke møtte opp ville katastrofe ramme landet hans. Paal Hveem. Paal Hveem (født 4. august 1953) er en norsk investor og største eier i Aladdin Oil. Hveem slo seg opp på slutten av 1980-tallet på ulike kommandittselskap innen shipping og offshore. Etter en konkurs slo han seg opp igjen på 1990-tallet gjennom eiendomsinvesteringer i Marbella i Spania. Erik Bredal. Erik Bredal malt av Sigvard Kildal, nå i Tromsø museum"Børnespejl" som biskopens oldefar Niels Bredal ga ut i 1568 Biskop i Trondheim Erik Andersen Bredal var født i 1607 i Rudkøbing i Danmark og døde 18. mai 1672 i Trondhjem. Han var sønn av sogneprest i Rudkøbing og prost i Nørre Herred, Anders Rasmussen Bredal og Anna Nielsdatter Friis. Farfaren, Rasmus Nielsen Bredal var sogneprest i Vinding, og farfars far, Niels Bredal, var først munk i Veile, seinere sogneprest i Vinding. Slektsforskere har over lang tid forsøkt å finne foreldrene til biskopens mor, Anne Nielsdatter Friis, men uten å lykkes. Biskopen og søsteren Mette, som også kom til Norge, har stor etterslekt her. Livsløp. Erik Bredal ble student i 1629. To år seinere ble han hører ved Nykjøbing skole og rektor der i 1633. Han hadde permisjon i perioden 1637-1639, da han studerte i Rostock og ble magister i 1639. I 1640 ble han sogneprest for Frelsers kirkes menighet i Kristianshavn i København. Den 10. januar 1643 ble han utnevnt til biskop i Trondheim etter Peder Jenssøn Schjelderup, som hadde søkt avskjed. Bredal betalte 500 rdl i pensjon i året til forgjengeren – som døde etter 4 år. Det var 21 ledige geistlige stillinger i stiftet da Bredal tok over. Kapellanene hadde så dårlige økonomiske forhold, at de heller tok andre jobber. Bredal sørget for å bedre de økonomiske betingelsene, og fikk fylt opp i de ledige stillingene. Biskopen kom i konflikt med sogneprestene på grunn av dette, da de nå ble pålagt å rådføre seg med biskopen før de tilsatte kapellaner. De ble også pålagt å følge en undervisningsplan i forhold til menigheten – en undervisningsplan som biskopen hadde utarbeidet. Etter Roskildefreden i 1658 ble Trondheim besatt av svenskene. Biskop Bredal nektet å underkaste seg fienden, og reiste nordover til Trondenes med hele familien. Han hadde 16. mars 1658 blitt beskikket som superintendent over Nordlandene, og ble i Trondenes under hele krigen mot svenskene. Svensken Henning Schytte ble innsatt som biskop under okkupasjonen. I 1659 var Bredal tilbake i Trondheim. Han fikk nå kirketienden av Melhus for bl.a. å kunne sette i stand den ramponerte boligen sin. Han døde 18. mai 1672 og ble satt ned i ei muret familiegrav foran bispestolen i koret i Nidaros Domkirke. Han er holdt for å ha vært en dyktig biskop. Seglet hans viser ei hånd som holder et kors inne i et hjerte (Danske Magazin). Biskopens oldefar, Niels Bredal, skrev ei bok om barneoppdragelse, Børne Speigel eller Børnespejl som det står i 2. utgave. Denne kom ut i København i 1568. Der finnes bl.a. den kjente bordbønnen "Udi IESV Naffn gaa wi til bord". Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste kvinnelige birolle. Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste kvinnelige birolle sammen med øvrige nominerte. Pittsburgh Steelers. a> er hjemmebanen til Pittsburgh Steelers. Pittsburgh Steelers er et profesjonelt lag i amerikansk fotball. De spiller i North Division i American Football Conference (AFC) i National Football League. Laget har base i Pittsburgh, Pennsylvania og har hjemmebane på Heinz Field. Laget vant Super Bowl i 1974, 1975, 1978, 1979, 2005, og sist i 2008. Dette gjør at Steelers er det mestvinnende laget i det moderne NFL (som regnes fra da NFL og AFL ble slått sammen i 1970). Noen av lagets største stjerner er QB Ben Roethlisberger, WR Hines Ward, OLB James Harrison, ILB James Farrior og SS Troy Polamalu. Historie. I 1933 ville NFL utvide ligaen fra 4 til 10 lag. Vestlige Pennsylvania var en av områdene de ville satse på. NFL Commissioner Joe Carr spurte en lokal boksepromoter fra Pittsburgh, Art Rooney om han ville kjøpe en lisens fra NFL for å starte et lag. Prisen var $2.500. Rooney slo til, og grunnla Pittsburgh Pirates den 8. juli 1933. Det var vanlig på denne tiden at nyoppstartede lag tok samme navn som baseballag fra samme by. Dette gjør Pittsburgh til det femte eldste laget i NFL. 1930-tallet. Pittsburgh spilte hjemmekampene på Forbes Field, og tapte den første kampen 23-2 for New York Football Giants. Pittsburgh slet i sine første sesonger, og hadde bare 22 siere da tiåret var omme. De hadde på de 7 sesongene hele 5 hovedtrenere (Coach) Disse var Jap Douds, Luby DiMelio, Joe Bach, Johnny "Blood" McNally og Walt Kiesling. Alle gode venner av Art Rooney. Tross motgang var det noen lysglimt. Rooney ville vinne, og satset mye på laget sitt, og i 1938 signerte Rooney Byron "Whizzer" White til en kontrakt verd $15.800 fra University of Colorado. Dette var en enorm sum på den tiden, omtrent 3 ganger mer enn kontraktene til toppspillerne i ligaen. De andre eierne i ligaen var rasende på Rooney, de fryktet ruin. Pirates fikk liten glede av "Whizzer" White. Han spilte bare en sesong før han gikk til Detroit Lions, samt at han fortsatte med sine studier, og endte til slutt opp som dommer i US Supreme Court. "Whizzer" skapte i alle fall blest og trakk publikum, men var ikke nok til å snu trenden. 1940-tallet. I 1940 ble navnet skiftet til "Pittsburgh Steelers", etter en navnekonkurranse lyst ut i den lokale pressen. Navnet spilte på stålindustrien, som sammen med kullgruvene var byens grunnsteiner. De ble sagt at Pittsburgh var "Amerikas Arsenal", med hentydning til industrien som var så viktig for USAs militære makt i krigsårene. I 1942 greide Steelers å gjennomføre sin første "vinnende" sesong (sesong med flere seiere enn tap), men en statistikk på 7-4, med god hjelp fra rookien Bill Dudley, som ledet ligaen i rushing. Året etter forsvant Dudley som så mange andre til krigen, og mange lag slet med å stille mannskaper. I 1943 førte dette til at Steelers stilte et lag sammen med Philadelphia Eagles, kalt "Steagles". Året etter stilte de lag sammen med Chicago Cardinals, kalt "Pitt-Card". De tapte alle kampene og ble på folkemunne kalt "Car-pets". Legendariske Jock Sutherland ble ansatt som hovedtrener i 1946, og Bill Dudley returnerte fra krigen. Han ledet ligaen i rushing, interceptions og punt returns. Det neste året hadde Steelers nok en vinnende sesong med 8-4, og var delt for divisjonstittelen. Steelers tapte sin første post-sesong kamp 21-0 mot Eagles. Jock Sutherland døde våren 1948. 1950-tallet. "«Hi-diddle-diddle, it's Rogel up the middle.»" Og sant nok; RB Fran Rogel kom løpende opp midten av banene med ballen. Steelers vant lite, men trenerne fikk jobb hos Art Rooney, som aldri kunne si nei til en venn. En av hans personlig største styrker ble laget hans' største svakhet. I 1957 overtok Buddy Parker som hovedtrener. Han var en vinner, og hadde vunnet to NFL mesterskap med Detroit Lions. I 1958 flyttet Steelers til Pitt Stadium. 1960-tallet. Over sine første 8 år som hovedtrener ledet Parker laget sitt til 5 vinnende sesonger. Hall of Fame quarterback Bobby Layne styrte laget i 3 av de vinnende sesongene, bl.a til en 9-5 sesong i 1962, som førte til en sluttspillkamp som mot Detroit Lions som Steelers tapte 17-10. Buddy Parker mistet etterhvert tilliten i blant spillerne, og måtte slutte etter en kontrovers med Dan Rooney angående en spillertrade. Parker sto til slutt oppført med en 51-48-6 statistikk, og er tredje høyest gjennom tidene med antall seiere som hovedtrener for Steelers. I 1962 ble Steelers forespurt av det Cleveland-baserte stålfirmaet Republic Steel om de ville bruke U.S. Steels logo på hjelmene sine. Dette var en logo som ble brukt på stålprodukter for å informere forbrukere om viktigheten av stål. Den består av 3 astroider, og ordet "Steel". Steelers var usikre på hvordan den ville ta seg ut, og plasserte den derfor bare på den høyre siden av hjelmen for å prøve hvordan den ville se ut på de gule hjelmene deres. Steelers hadde denne sesongen en statistikk på 9-5 og fikk sin første sluttspillkamp. En såkalt Playoff Bowl. Til denne anledningen snudde de fargene på hjelmen, svart med en gul stripe. De likte logoen, som året etter ble litt modifisert, etter man hadde søkt American Steel and Iron Institute, ASIS, som eide logoen om lov. Man la til "ers" og endret fargene litt. Hjelmene ble også permanent svarte med en gul stripe over midten. Steelers er den eneste klubben i NFL som har logoen på bare en side. Den 25. Oktober, 1964, fikk DT Ernie Stautner som første, og til d.d. eneste spiller pensjonert sin trøye, nr 70. Stautner ble valgt inn i Hall of Fame i 1969. Mike Nixon (1965) og Bill Austin ('66-'68) hadde korte opphold som hovedtrenere, men hadde liten sjanse, siden Parker ikke hadde tro på rookier, og byttet vekk de fleste av Steelers' draftvalg mot veteraner. Dermed hadde de lite nytt talent å bygge laget med. Pittsburgh Steelers var nå kjent som "Lovable Loosers" rundt om i ligaen. Uansett hva som skjedde, så fant Steelers en måte å tape på. «Same old Steelers» sa man i Pittsburgh. Chuck Noll æraen. Mot slutten av tiåret skulle dette endre seg. Art Rooneys sønn, Dan Rooney hadde overtatt den daglige driften av klubben, og var lei av å tape. Han var en mann av bestemte meninger, og er villig til å sloss for dem. Dan var lei av å tape, og store forandringer stod for døren, både i NFL og i Steelers. Tiåret ble avsluttet med at Chuck Noll ble ansatt som hovedtrener i 1969, etter at det for første gang ble en utlysing av stillingen, og man hadde intervjuer. I sitt intervju med Rooney, kunne Noll fortelle ting om laget som Rooney mente bare hans hovedtrener burde vite, og Noll lovet ikke gull og grønne skoger. Steelers hadde byttet vekk fremtiden sin, og det kom til å ta tid å bygge et nytt lag. Noll fikk jobben, og dagen etter draftet han to av grunnsteinene til sitt nye lag. "Mean" Joe Greene og L.C. Greenwood. Greenwood ble valgt på anbefaling av Bill Nunn, som i en årrekke hadde satt opp All-star lag over afro-amerikanske collegespillere. Nunn var sønn av redaktøren i "Pittsburgh Courier", en av USAs største afro-amerikanske aviser. Nunn ble med i Steelers talentspeiderteam kort tid etter at Noll overtok som sjef. Steelers hadde hatt fargede spillere helt tilbake til den første sesongen i 1933 men hadde ikke aktivt speidet dem. De hadde som alle andre speidet de største universitetene, som dengang var hovedsakelig "hvite", så de så sjeldent fargede spillere. Nunns kjennskap til afro-amerikanske talenter gav Steelers en massiv fordel i draften. Chuck Noll vant sin første kamp, men tapte resten av sesongen, som gikk 1-13. Dette gav Pittsburgh Steelers førstevalget i 1970 draften. Og ett av historiens største Quarterback talenter var tilgjengelig: Terry Bradshaw. 1970-tallet. Dan Rooney hadde travle tider. Han hadde kjempet for og fått, et nytt "multi-purpose"-stadion der gamle Exposition Park lå. Nye Three Rivers Stadium var en rund bolle av stål og betong, som de delte med Pittsburgh Pirates. Det nye stadionet hadde plass til 59,000 fotballtilskuere, eller 47,952 når det var satt opp for baseball. Rooney hadde også vært aktiv i sammenslåingen NFL og AFL. NFL hadde 16 lag, mens AFL hadde 10 lag. Det ble klart at 3 lag måtte overføres til AFL, eller AFC, American Football Conference, som det så skulle hete. Ingen NFL/NFC ville jo det, lojaliteten til NFL var svært høy. AFL ville ha Steelers, Baltimore Colts og Cleveland Browns fordi disse etablerte lagene ville være godt for den nye conferencens image. Dan Rooney var i mot det. Han tenkte på tradisjonene, rivaliseringen mellom klubbene (Dette var noe som ble satt høyt, en god rival er også en tradisjon), og fansen. Rooney var usikker på hvordan de ville ta det, Steelers var ikke en kasteball for ligaen! Art Rooney var på gli. Far og sønn Rooney sammen med Giants' eier Wellington Mara besøkte Steelers' tradisjonelle rival Cleveland Browns' eier og gode venn Art Modell på sykehuset, der han lå med et blødende magesår. Modell sa, «Dersom Steelers går med på å flytte, så flytter jeg Browns». Dermed gikk fusjonen i orden, og Steelers ble plassert i AFC Central division sammen med Browns, Cincinnati Bengals og Houston Oilers. Steelers og Browns hadde behold sin gamle rivalisering. Terry Bradshaw ble valgt som første spiller i draften, som forventet. Mel Blount ble valgt i tredje runde. I 1971 fulgte flere gode draft valg. Jack Ham ble tatt i andre runde, Dwight White ble tatt i fjerde runde, Ernie Holmes ble tatt i åttende runde. Mike Wagner i ellevte runde. The Steel Curtain var nå på plass. 1972 draftens første valg for Pittsburgh ble brukt på Franco Harris. Han skulle vise seg å være en umiddelbar suksess. I sin første sesong sprang han med ballen (rushing) 1055 yards. Han var en stor grunn til at Steelers det året, for første gang siden 1947 kom videre til sluttspillet (I 1962 hadde de spilt en "Playoff Bowl", en slags beste-toer kamp). Der møtte de i første kamp Oakland Raiders. Kampen ble spilt på Steelers' hjemmebane, Three Rivers Stadium. Kampen ble avsluttet med et av de mest kontroversielle plays gjennom tidene, "The Immaculate Reception". Stillingen er 6-7 til Raiders. Med 22 sekunder igjen på klokka, 4. down, 10 yards. Ballen er på Pittsburghs 40 yard linje. Bradshaw får ballen, og er umiddelbart under press. Han springer ut av "pocket" kommer seg så vidt unda noen linjemenn, og smeller av ballen til den eneste svart-/gull hjelmen han ser, Frenchy Fuqua, som springer for å ta imot den. Raiders' Jack Tatum dundrer imot Fuqua for å takle ham. Ballen, Tatum og Fuqua kolliderer i et brak, og ballen spretter bakover på banen. Franco Harris kommer på løp bakfra, rett i ballens bane. Han greier å fangenden ved skolissene sine, og setter fart. Raiders spillerne har allerede begynt å juble, de tror de har vunnet kampen. Fuqua, som ligger på bakken sier senere at han ser gliset til Tatum blir til fortvilelse midt i lufta. Harris springer lett ifra de som greier å samle seg såpass at de legger på sprang etter han. Touchdown! Kontroversen er stor. Var Fuqua borti ballen? Da ville det ha vært en ulovlig pasning til Harris. Var det Tatum som var sist borti den? Da var spillet legalt. Pittsburgh vant, men tapte neste kamp mot Miami Dolphins. Siden "The Immaculate Reception" har alle Steelers' hjemmekamper vært utsolgt. Ventelisten fro sesongbiletter er over 6 år. I 1974 traff Steelers jackpot i draften. Fire fremtidige Hall of Fame medlemmer ble valgt i samme draft, av ett lag. Det har hverken skjedd før eller senere. Lynn Swann i første runde. Jack Lambert i andre runde. John Stallworth i fjerde runde, og Mike Webster i femte runde. Disse utgjorde de siste brikkene i puslespillet, og laget var komplett. Terry Bradshaw hadde slitt i sine første sesonger, og hadde faktisk startet '74 sesongen på benken. Men med de nye reciverene Swann og Stallworth blomstret Bradshaw. Steelers var ikke lengre så avhengige av bakkespillet, men kunne åpne opp med passninger. Etter å ha slått sin argeste rival, Oakland Raiders gikk Steelers hele veien til Super Bowl. Steelers vant Super Bowl IX 16-6 over Minnesota Vikings i 1974 En kamp der Steelers' forsvar totalt stengte ute Vikings' angrep. I løpet av hele kampen hadde Vikings bare 17 yards rushing, og 109 passing, totalt 119 yards. Til sammenligning hadde Pittsburgh totalt 333 yards, der Franco Harris alene hadde 158 yards rushing, som var ny Super Bowl rekord. Harris ble også kampens MVP. Steelers hadde nådd toppen av fjellet. Både matchball og Vince Lombardi troféet ble overrakt til en svært ydmyk og rørt Art Rooney i spillergarderoben. Suksessen fortsatte året etter med en seier i Super Bowl X, 21-17 over Dallas Cowboys. Med 3 viktige mottak ble Lynn Swann MVP. Det var forventet før kampen at han ikke skulle spille, siden han hadde måtte forlate AFC finalekampen mot Oakland Raiders med en hjernerystelse, etter en hodetakling (lovlig på denne tiden) av George Atkinson. Forøvrig for andre gang denne sesongen mot Raiders. Rivaliseringen mellom de to klubbene spisset seg til, og Chuck Noll uttalte etter AFC finalen at Atkinson var «del av det kriminelle elementet i NFL.» Atkinson reagerte, med god hjelp fra Raiders' eier Al Davis, med å saksøke både Noll og Steelers for ærekrenkelser. Noll ble dermed bundet opp av rettssaken i sesongoppkjøringen for 1976-sesongen. Atkinson tapte saken, men sesongoppkjøringen hadde blitt forstyrret. Steelers nådde likevel AFC finalen igjen, der de med et skadeskutt lag tapte 7-24 for Oakland Raiders som gikk videre og vant Super Bowl. Det er allment akseptert at selv om de ikke vant Super Bowl, så er 1976-laget det beste laget Steelers noensinne har hatt. På sine 8 siste kamper i grunnspillet tillot "The Steel Curtain" bare 2 touchdowns, og 5 av kampene ble poengløse for motstanderen. Slik dominans har aldri senere blitt gjentatt av noe lag. Super Bowl XIII ble vunnet i 1978, igjen over Dallas Cowboys, de regjerende mesterne. 35-31. Dette gjorde at Pittsburgh ble første klubb med 3 seiere i Super Bowl. Terry Bradshaw ble MVP. Året etter var Steelers like ustoppelige. De vant Super Bowl XIV 31-19 over Los Angeles Rams i 1979. John Stallworth hadde to viktige mottak, ett av dem sprang han inn til en touchdown. Bradshaw ble MVP også dette året. Han er fortsatt bare den andre spilleren i historien som har blitt MVP to år på rad. Den første var Bart Starr for Green Bay Packers i Super Bowl I og II. Da tiåret var omme, stod Pittsburgh Steelers tilbake som det mest dominante laget siden Green Bay Packers herjet på sekstitallet. 4 Super Bowl seire på 6 år, 2 "back-to-back" seiere er en bragd som neppe kommer til å bli kopiert. 9 spillere fra Super Bowl-lagene, Mel Blount, Terry Bradshaw, Joe Greene, Jack Ham, Franco Harris, Jack Lambert, John Stallworth, Lynn Swann, Mike Webster samt hovedtrener Chuck Noll har blitt valgt inn i Pro Football Hall of Fame. 1980-tallet. Det nye tiåret fikk en dårlig start for Steelers. De greide ikke å kvalifisere seg for sluttspillet hverken i 1980 eller i 1981, med statistikk på 9-7 og 8-8. Dette året ble Tony Dungy, som hadde debutert for Steelers i '77, med i trenerteamet til Chuck Noll, bare 25 år gammel. Fire år senere ble han utnevnt til Defensive coordinator, og ble dermed NFLs første afro-amerikanske coordinator. I 1982 feiret Steelers 50-års jubileum, og kvalifiserte seg til sluttspillet med en 6-3 statistikk, der 7 kamper gikk vekk pga. spillerstreik. Sesongen kom til ende etter et tap for San Diego Chargers 31-28. Det skulle gå 10 år før en ny sluttspillkamp skulle spilles på Three Rivers Stadium (1992). I 1983 vant Steelers sin åttende divisjonstittel, etter en 10-6 sesong. Men de tapte den første sluttspillkampen 38-10 borte mot Los Angeles Raiders. Neste sesong vant de sin niende divisjonstittel, og gikk videre i sluttspillet helt til AFC-finalen etter å ha slått Denver Broncos 24-17 borte. Super Bowl glapp da det i AFC-finalen ble tap 45-28 for Miami Dolphins. Steelers måtte vente på sin femte mesterskapsring – «One for the thumb», som man sa i Pittsburgh. Pittsburghs rekke på 13 «vinnende» sesonger ble brutt i 1985 med en 7-9 statistikk, og i 1986 fulgte en 6-10 sesong. De fleste av spillerne fra mesterskaps lagene på 70-tallet hadde nå lagt opp, og 1987 ble også siste år for John Stallworth. Han var da Steelers' beste reciver gjennom tidende. Stallworth skulle senere følge Joe Greene som ble innlemmet i 1987 inn i Hall of Fame. '87-sesongen så lovende ut til te to siste kampene, som de tapte. Statistikken ble 8-7 i en sesong der 1 kamp gikk vekk i streik. 1988 var Steelers' verste sesong på 19 år. 5-11 var fasiten. Pittsburgh Steelers' kjære grunnlegger Art Rooney, «The Chief» som han kaltes, døde også i 1988 etter et slag, 87 år gammel. «Hele» Pittsburgh fulgte ham til graven, og alle 3 TV-kanaler i Pittsburgh sende Live fra begravelsen. Neste sesong startet elendig for Steelers. De tapte de to første kampene 51-0 og 41-10. Angrepslinja greide ikke å score den første måneden av sesongen. Men det unge laget kjempet seg tilbake til en 9-7 statistikk, og greide å få en såkalt «Wild-Card» kamp om en sluttspillplass. Etter en 26-23 overtidsseier i Houston (Oilers), ble det et surt tap 24-23 i neste sluttspillkamp i Denver mot Broncos, en kamp Steelers ledet frem til de siste minuttene. 1990-tallet. En 9-7 sesong i 1990 gjorde at AFC Central var delt mellom 3 lag, men Pittsburgh gikk ikke til sluttspillet på grunn av å ha en 2-4 statistikk innen divisjonen. I 1991 ble laget nummer 2 i divisjonen, selv med en 7-9 statistikk. De vant de to siste kampene under Chuck Noll hjemme på Three Rivers Stadium mot Cincinnati Bengals og Cleveland Browns. Den 26. Desember, 1991 kunngjorde Noll at han ville pensjonere seg etter 39 strake sesonger, de siste 23 som hovedtrener for Pittsburgh Steelers. Han var bare den fjerde hovedtreneren som hadde trent et lag så lenge, og han var den femte mestvinnende hovedtreneren i NFLs historie med en statistikk på 209-156-1. Han var og er fortsatt den eneste hovedtreneren som har vunnet 4 Super Bowls. Chuck Noll ble valgt inn i Pro Football Hall of Fame i 1993, hans første år med valgbarhet. En ny æra. En ny æra begynte i 1992 da Noll gikk av, og den 34-årige Bill Cowher, den til da yngste hovedtrener i NFL overtok. I hans første sesong vant Steelers AFC Central Division for første gang siden 1984, med en statistikk på 11-5. Den nye suksessen ble hedret med at Cowher ble valgt til "Associated Press NFL's Coach of the year", og 6 Steelers-spillere spilte i Pro Bowl mer en noen gang det siste tiåret. Dette var Steelers tiende divisjonstittel siden 1970, mest i AFC. På grunn av at Steelers hadde delt den beste statistikken i AFC, 11-5, fikk de hjemmebanefordel i sluttspillet. Men i deres første sluttspillkamp på Three Rivers på 10 år, tapte de mot Buffalo Bills, 24-3. Buffalo gikk helt til Super Bowl, men tapte. Cowher ansatte Dick LeBeau som defensiv trener i 1992. LeBeau, fant opp en taktikk kalt sone-blitz, og brukte denne med stor suksess i Pittsburgh, noe som førte til at de fikk kallenavnet Blitzburgh. I 1993 endte sesongen med en 9-7 statistikk, som var godt nok for en andreplass i divisjonen, og en såkalt Wild-Card sluttspillkamp om en plass i det videre sluttspillet. Pittsburgh tapte den kampen 27-24 på overtid mot Kansas City Chiefs. 12-4 var fasiten for 1994, der Steelers vant de 7 av de 8 siste kampene, som var deres sterkeste sesongavslutting siden 1978. De vant sin andre divisjonstittel på 3 år. Første sluttspillkamp mot Cleveland Browns vant de 29-9, og Pittsburgh holdt sin første AFC-finale siden 1979. San Diego Chargers var motstander, og Steelers ledet kampen til sluttminuttene, men tapte 17-13. Neste sesong endte i nok en divisjonstittel, den tredje på 4 år, og deres fjerde strake sluttspill. Steelers vant første sluttspillkamp mot Buffalo Bills med å slå dem ut 40-21. Deretter slo de Indianapolis Colts 20-16 i AFC finalen, før de møtte Dallas Cowboys i Super Bowl XXX i Tempe, Arizona. Dette var Steelers femte Super Bowl finale, men det ble tap mot 90-årenes store lag, 27-17. One for the Thumb måtte vente litt til. I 1996 måtte Cowher bruke 40 forskjellige startere gjennom sesongen pga. skader. Men Steelers "Never-say-die" holdning holdt til en 10-6 statistikk, og et femte strake sluttspill. Cowher fikk sitt femtiende sesongseier den 3. November, 1996, i hans 73. kamp. Dette gjorde han til den 8. raskeste til 50 seiere. Sesongen endte med 57 seiere til Cowher, som gjorde at han var nummer 2 på listen for Pittsburgh Steelers, etter sin forgjenger Chuck Noll. Det tok han 4 år, som sier sitt om nivået før Noll-æraen. Steelers vant sin fjerde strake AFC Central divisjonstittel i 1997, med en 11-5 sesong. De nådde frem til AFC finalen, men tapte 24-21 for Denver Broncos. I 1998 skuffet Steelers med en statistikk på 7-9, der de tapte sine 5 siste kamper. Dette var første gang Bill Cowher ikke kom seg til sluttspillet som Steelers hovedtrener, og første gang i sin 14 år lange trenerkarriere at Cowher var del av et lag med en negativ statistikk. Året etter, 1999 ble lagets andre strake med en tapende sesong, 6-10 inkludert en 6-kamps tapsrekke. Steelers' sisteplass i AFC Central var den dårligste under Bill Cowher. 2000-tallet. Pittsburgh begynte det nye årtusenet dårlig med 3 strake tap, men greide likevel å slå seg tilbake med en 9-7 statistikk, men det holdt ikke til å komme til sluttspillet. År 2000 blir derfor best husket som siste sesong på Three Rivers Stadium. Steelers gikk 4-4 hjemme denne sesongen, med 4 seiere på de 6 siste hjemmekampene. Pittsburgh vant sin siste kamp på Three Rivers 24-3 mot Washington Capitals den 16. desember 2000. Pittsburgh Steelers spilte 31 sesonger på Three Rivers Stadium (1970–2000), der de vant 182 kamper og tapte 73, inklusive sluttspill. Steelers hadde sin høyest besøkte sesong siden 1998 med 440.428 besøkende, og stappfullt med 58.183 fans i den siste kampen i stadionets historie. En ny æra i lagets historie ble påbegynt i 2001 med åpningen av deres nye stadion, Heinz Field. Steelers var best i AFC med en 13-3 sesong, med 7-1 som statistikk hjemme på den nye arenaen. Steelers nådde frem til AFC finalen dette året. Åpningskampen på Heinz Field skulle være TV-sendt som en "Sunday Night Football" kamp den 16. september, men hele fotballrunden ble utsatt av NFL etter 9/11-angrepet på USA. Derfor ble første kamp på Heinz Field den 7. oktober mot Cincinnati Bengals som Steelers vant 16-7. Steelers slo rivalene og regjerende Super Bowl mestere Baltimore Ravens 27-10 i den første sluttspillkampen på Heinz Field, men tapte skuffende 24-17 hjemme mot New England Patriots i AFC finalen. Patriots vant Super Bowl dette året. Pittsburgh hadde høye håp for 2002, men tapte de to første kampene. De kjempet seg likevel til sluttspillet, der de tapte borte på overtid mot Tennessee Titans 34-31. Art Ronney II blir president for Pittsburgh Steelers, mens hans far, Dan Rooney blir styreformann, en stilling som ikke hadde vært besatt siden Art Rooney døde i 1989. 2003 sesongen begynte med en 34-15 seier over divisjonsrivalen Baltimore Ravens. Men sesongen endte med negativ statistikk, 6-10, og Pittsburgh gikk glipp av sluttspillet for første gang på tre år. Steelers satte en ny lagrekord da de ble det første AFC laget til å vinne 15 kamper i en sesong (15-1). De nådde helt til AFC finalen, der det igjen ble tap for New England Patriots, 41-27. Ni Steelers spillere ble valgt til å spille i AFC-NFC Pro Bowl, dety høyeste antallet siden 1979. Quarterback Ben Roethlisberger var rookie denne sesongen, og satte ny seiersrekke-rekord for en rookie quarterback, med 13 seiere. Fem av Steelers seks Super Bowl ringer. One for the thumb. 2005 sesongen ble unnagjort 11-5, der Pittsburgh avsluttet sterkt med 4 strake seiere, og ble sjette seedet inn i sluttspillet. Det betydde bortekamper. Steelers gikk da hele veien med å slå ut Cinncinati Bengals, Denver Broncos og Indianapolis Colts på bortebane, en helt spesiell prestasjon. I Super Bowl XL ventet Seattle Seahawks. Kampen ble spilt i Detroit, hjembyen til en av Steelers største stjerner, Jarome Bettis, bare kalt "The Bus". Dette var hans siste kamp før han la opp. Kampen endte 21-10 i favør Steelers, og Hines Ward ble MVP med sine fem mottak og 123 yards rushing. Han mottok også den kampvinnende passingen fra Antwaan Randle El på et såkalt gadget-play, en av Cowhers spesialiteter. Randle El er den eneste wide reciver i historien som har kastet en touchdown-passning i Super Bowl. 2006 sesongen var slutten på Bill Cowher æraen, med en sterk avslutning endte sesongen 8-8. Cowher trakk seg tilbake 5. januar 2007 med en statistikk på 161-99-1, nest best i lagets historie. Pittsburgh Steelers ansatte 34-årige Mike Tomlin etter omfattende intervjuer den 22. januar 2007. Også han den yngste hovedtrener i NFL på det tidspunktet. Tomlin ledet laget til en AFC North division tittel i sin første sesong og ble den andre Steelers hovedtreneren til å nå playoff i sin første sesong. Laget hadde en sesongstatistikk på 10-6. Året etter vant Tomlin igjen en divisjonstittel, noe ingen andre Steelers hovedtrenere hadde gjort før han. Fasiten var 12-4. Etter å ha slått ut San Diego Chargers og Baltimore Ravens, var hele Pittsburgh by klar for Super Bowl XLIII i Tampa mot Arizona Cardinals. Etter en av de beste Super Bowl kampene gjennom tidene vant Steelers 27-23 i sluttsekundene etter en Santonio Holmes touchdown på passning fra Roethlisberger. 35 sekunder stod igjen på klokka. Mike Tomlin ble den yngste hovedtreneren som hadde vunnet Super Bowl, og Pittsburgh hadde vunnet sin sjette Super Bowl, flere en noen andre. "Sixburgh" ble et begrep i Pittsburgh. Holmes ble MVP i kampen. 2009 sesongen ble preget av skader, og spesielt at saftey Troy Polamalu var borte i 11 kamper preget laget. De hadde også en tapsrekke på 5 kamper. Steelers endte 9-7 og tredje plass i divisjonen. Dermed gikk de glipp av sluttspillet. 2010-tallet. Foran 2010 sesongen ble quarterback Ben Roethlisberger blitt suspendert mellom 4 til 6 kamper pga. oppførsel som ikke svarer til NFLs standarder. Suspensjonen ble redusert til 4 kamper i en senere evaluering, fordi NFL var meget fornøyd med Roethlisbergers engasjement og velvilje til å ta de grep som trenges for å møte NFLs høye standarder for personlig oppførsel av sine spillere. Også Santonio Holmes ble suspendert 2 kamper for også å ha brutt NFLs oppførselkodeks, og ble sporenstreks byttet til New York Jets mot et 5-runde valg i neste års draft. Willie Parker er gått til Washington Redskins, mens en gammel Steelers kjenning, Antwaan Randle El kom motsatt vei. Også den tidligere Steelersspilleren Arnaz Battle (Wide Reciver) har signert med Pittsburgh. Pittsburgh draftet Maurkice Pouncey som er center. Også quarterback Byron Leftwich, som var backup da Steelers vant Super Bowl XLIII har kommet tilbake, og var ventet å starte de kampene Roethlisberger var suspendert. Leftwich ble skadd i den 3. treningskampen før sesongen mot Denver Broncos. Steelers satset på sin unge backup Dennis Dixon, som imponerte stort i sin til da eneste kamp i NFL, mot Baltimore Ravens i 2009 og i pre-season. Veteranen Charlie Batch var også backup. Sesongen begynte hardt, da Dixon ble skadet allerede den andre kampen i sesongen, og var ute for sesongen. Batch hoppet inn, og gjorde en glimrende jobb. Steelers overrasket stort da de hadde vunnet 3 av de 4 kampene Roethlisberger var suspendert. Steelers vant AFC North Division med en 12-4 statistikk. Dette er Pittsburghs 20. Divisjonsmesterskap. I Sluttspillet slo de ut rivalene Baltimore Ravens på Heinz Field, og møtte New York Jets og Santonio Holmes i AFC Championship finalen. Dette var Steelers' 15. Conference finale, som er rekord i NFL. Steelers vant AFC finalen og var dermed klar for sin 8. Super Bowl finale. De møtte Green Bay Packers i Cowboys Stadium den 6. februar, der det ble tap 31-25. Steelers hadde 3 turnovers (Roethlisberger hadde to interceptions og Rashard Mendenhall hadde en fumble) i kampen, som resulterte i at Packers scoret 21 poeng. Steelers greide aldri å ta igjen de poengene, men lå en stund bare 3 poeng bak. Dette ble dermed Pittsburghs andre tap i en Super Bowl noensinne. 2011 sesongen started med et kjempetap borte mot Baltimore Ravens 35-7. Steelers så tafatte ut, og pressen mente forsvaret var for gammelt. Steelers vant de 6 av de 7 neste kampene, inkludert en sterk seier hjemme mot New England Patriots 25-17. Deretter ble det på nytt et tap for Ravens, denne gang 20-23 hjemme i en tettspillt kamp. Dermed siktert Ravens seg god kontroll på AFC North. Pittsburgh vant 6 av de 7 siste kampene, men Ben Roethlisberger ble skadet i ankelen i en kamp hjemme mot Cleveland Browns, noe som hindret han resten av sesongen. Det samme skjedde for center Maukice Pouncey, noe som gjorde at den offensive linja for andre år på rad slet sterkt med skader, og spillere måtte trå til i posisjoner som ikke var deres faste posisjon. Steelers kom seg til sluttspillet sammens med Ravens som vant divisjonen, og Cincinnatti Bengals fra AFC North. I Wild-Card runden (1. runde) måtte Pittsburgh dra til Colorado for å møte Denver Broncos i Denver. På grunn av at Mile High Stadium i Denver ligger så høyt, og luften er så tynn, måtte Ryan Clark stå over pga medisinske grunner. Samtidig var Pouncey fortsatt ute. Det var også Rashard Mendenhall, som ble skadet i siste seriekamp, og vil ikke bli klar før et stykke ut i 2012 sesongen. I løpet av kampen måtte også Casey Hampton og Brett Keisel ut med skade. Kampen startet godt for Steelers som dominerte i førte quarter. Men de kom fra det med bare to field goals og 6 poeng. I andre quarter kom Bronkos og Tim Tebow tilbake og scoret 20 poeng. Steelers kom tilbake og scoret 10 poeng i 3 quarter og 7 poeng i 4 quarter. Men Broncos hadde startet 4 quarter med et field goal, som betydde at kampen gikk til overtid. 23-23. I overtid brukte Tebow et kast med en pasning Demaryus Thomas, som sprengte steelers forsvaret og gav Broncos en Sudden Death seier. 29-23. Hele spillet tok 11 sekunder. Etter sesongen var over fikk Offencive coordinator Bruce Arians at Steelers ikke ville fornye kontrakten med ham. Han gikk da av med pensjon, noe som quarterback Ben Roethlisberger ikke likte. Pro Football Hall of Fame. Pittsburgh Steelers har tredje flest innvalgte i Pro Football Hall of Fame. De er organisasjonen med flest innvalgte for lagene stiftet etter 1933, den eneste organisasjonen med 3 eiere i HOF, og den eneste spilleren (Cal Hubbard) som er i både Pro Football og baseball Halls of Fame. "Bert Bell var også en stund eier av Philadelphia Eagles, men solgte seg ut, og kjøpte aksjer i Pittsburgh. Han ble senere Kommisjonær for NFL og måtte da selge seg ut av Steelers." Knut H. Ulltveit. Knut H. Ulltveit var en norsk politiker (A). Ulltveit var ordfører i Gjerstad for Arbeiderpartiet i fire perioder fra 1967–1975 og fra 1983–1991. Knut H. Ulltveit gikk i bresjen for utviklingen av Brokelandsheia, som i dag er Gjerstads viktigste næringsområde, sentralt langs E18 mellom Kragerø og Risør. Truls. Truls er en opprinnelig dansk kortform av mannsnavnet "Thrugils", den gamle danske formen av "Torgils", som har opprinnelse i norrøne "Þórgísl". Dette navnet er dannet av det norrøne gudenavnet "Þórr" (Tor) i kombinasjon med norrøne "gísl", «pant, gissel», langobardiske "gísil", «pilskaft» eller norrøne "geisli", «våpenskaft». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste mannlige birolle. Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien Beste mannlige birolle sammen med øvrige nominerte. Bredbåndet gulfly. Bredbåndet gulfly ("Xanthia aurago") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). I Norge er den sjelden og lokal på Sørlandet og Østlandet. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 29 – 33 mm), kraftig, gult nattfly. Hodet og forkroppen er kledt med gule hår, forkroppen (thorax) er rødbrun på sidene. Bakkroppen er gul. Forvingen er gul, bredt rødbrun i den ytterste delen bortsett fra vingespissen som er gul. Den har også et bredt, uregelmessig, rødbrunt tverrbånd nær roten. Av og til dekker den rødbrune fargen nesten hele vingen. Nyre- og ringmerkene er tydelige, delvis utfylt med rødbrunt. Bakvingen er blekgul med et mer eller mindre tydelig, brunlig tverrbånd. Levevis. Arten finnes i løvskog, skogbryn og i hager og parker. Larvene er aktive på våren og lever på eik ("Quercus" spp.), bøk ("Fagus sylvatica") og naverlønn ("Acer campestre"). Arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – oktober. Utbredelse. Bredbåndet nattfly finnes bare i Europa. I Norge er den sjelden og lokal på Sørlandet og det sørlige Østlandet (nordligste funn fra Gjøvik). Det finnes dessuten et isolert funn fra Sola i Rogaland. Vinylpolymer. Vinylpolymerer er en gruppe polymerer som er lagd fra vinylmonomerer. De består av en alkankjede som er dannet ved å polymerisere en alkengruppe (C=C) til en kjede (..-C-C-C-C..). Vinylpolyemerer er de mest vanlige plastene. 1,2-Substituerte vinylderivater polymeriserer ikke på grunn av sterisk hindring selv om det er termodynamisk fordelaktig. Et unntak fins i form av fumaronitrill (NC-C=C-CN), men den polymerer på en veldig spesiell måte. Blekt gulfly. Blekt gulfly ("Xanthia icteritia") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet over det meste av Norge, men sparsomt i Nord-Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 37 mm), blekt gult nattfly. Fargen er blekere enn hos de andre norske gulflyene ("Xanthia" spp.), noen individer er nesten ensfarget blekgule. Hodet og forkroppen er lysgule, bakkroppen gulhvit. Forvingen er noe tilspisset, lysgul, med et uregelmessig og ofte utydelig, brunlig tverrbånd midt på. Utenfor dette båndet er det en trekantet, brunlig flekk med framkanten og en rekke av små, brune flekker langs ytterkanten. I vingens indre del er det oftest noen diffuse, brunlige flekker. Bakvingen er snøhvit. Levevis. Blekt gulfly forekommer i løvskog, hager og parker. Som unge lever larvene på blomster (gåsunger) av viere ("Salix" spp.) eller på rakler av osp ("Populus tremula"). I de to siste larvestadiene lever de på ulike urter. Arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Blekt gulfly finnes i Europa, unntatt lengst i sør, og videre østover til Korea og Japan. I Norge er den vanlig på Sørlandet og det sørlige Østlandet, og forekommer også i Rogaland og Hordaland. Det er noen få funn fra Trøndelag og Nordland, og ett enkeltfunn fra Sør-Varanger i Finnmark. Almegulfly. Almegulfly ("Xanthia gilvago") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er sjelden og truet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 38 mm), kraftig, brungult eller rødgult nattfly. Forkroppen er brungul, bakkroppen blekgul. Forvingen er mer avrundet enn hos de andre norske "Xanthia-"artene, brunaktig eller rødaktig gul med gråaktige tegninger. Av og til dominerer den grå fargen. Nyre- og ringmerkene er vanligvis tydelige. Bakvingen er hvit, gråaktig langs innerkanten. Levevis. Arten forekommer i løvskog, hager og parker der det vokser alm ("Ulmus glabra"), som er larvenes næringsplante. Larvene utvikler seg i april – juni, først på blomsterknoppene, siden på fruktene og til slutt på bladene til almen. Arten overvintrer som egg, og de voksne sommerfuglene flyr om natten i september – oktober. Almegulflyet er listet som sårbar (V) på den norske rødlisten, arten antas først og fremst å være truet av almesyken som utrydder almetrærne i store områder. Utbredelse. Den forekommer i Nord-Afrika, i Europa bortsett fra lengst i nord, og i Asia øst til Irak og Altai-fjellene. I Norge er den bare funnet langs kysten fra Oslo til Kristiansand, de beste bestandene synes å være i byparker i Oslo. Lindegulfly. Lindegulfly ("Xanthia citrago") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer spredt i Sør-Norge nord til Sogn og Fjordane. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 36 mm), brungult eller rødgult nattfly. Hodet og forkroppen er gule, bakkroppen blekgul med en brun ryggstripe. Forvingen er tilspisset, ytterkanten svakt tannet. Den er brunlig eller rødlig gul med brune årer og to parallelle, brune skrålinjer. Det finnes også to mindre tydelige, brune tverrlinjer nær roten. Ring- og nyremerkene er tydelige, kantet med brunt. Bakvingen er hvit. Larven er kort og trinn, naken, brun på ryggen, blekbrun på buken, med en lys sidestripe imellom. Levevis. Lindegulflyet lever i løvskoger og parker der det vokser lind ("Tilia" spp.), som er larvenes næringsplante. De utvikler seg i mai – juni etter å ha overvintret som egg, først på bladknoppene og senere på de nye bladene. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – oktober og kommer gjerne til lys og til sukkeråte. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Europa, der den finnes øst til Kaukasus og Ural. I Norge er den forholdsvis vanlig på Sørlandet og på Østlandet nord til Oslo, og forekommer også i Hordaland og Sogn og Fjordane. Hvitvinget høstfly. Hvitvinget høstfly ("Omphaloscelis lunosa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den ble nylig registrert for første gang fra Norge med funn fra Aust-Agder og Vest-Agder. Den er den eneste europeiske representanten for slekten "Omphaloscelis", som ellers omfatter arten "Omphaloscelis polybela" fra Nord-Afrika. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 38 mm) nattfly. Fargen varierer mye, frå guloransje til mørk gråbrun. Forvingens årer er lysere enn resten av vingen, unntatt hos svært lyse eksemplarer, og sammen med lyse tverrlinjer danner de et nettmønster. Forvingen har to lyse tverrstriper (mellomlinjer) som avgrenser et lyreformet midtfelt. Nyre- og ringmerkene er tydelige og mørkfargede. Vingens ytterkant er vanligvis lysere enn resten, mellom denne og den ytre tverrlinjen er det et mørkere bånd. Bakvingen er hvit til gråaktig, med et kommaformet, mørkt merke litt foran midten og to mørke flekker ved bakkanten. Larven er lyst brunlig med mørke vorter, hver med en kort børste. Levevis. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober og kommer gjerne til lys. Arten overvintrer som ung larve. Larvene lever på ulike gress. Utbredelse. Den har en ganske begrenset utbredelse i Vest-Europa fra Spania til Danmark og det sørligste Norge. Arten er nylig registrert for første gang fra Norge, med funn fra Aust-Agder og Vest-Agder. Goodlife Interiors. Goodlife Interiors as er et norsk interiørarkitekt– og møbeldesignkontor som eies og drives av Trond Ramsøskar og Beba Vaxevanidou Holøyen. Goodlife Interiors har designet og innredet kontorer, butikker, restauranter, eneboliger, leiligheter og fritidseiendommer. Prosjekter fra Goodlife Interiors har vært vist i flere interiørblader som blant andre Bonytt og Arkitektnytt. Trond Ramsøskar og Beba Vaxevanidou er i dag faste bidragsytere i Bonytt sin spalte «Interiørarkitekten hjelper deg». Bølgelinjet høstfly. Bølgelinjet høstfly ("Agrochola circellaris") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 40 mm), brungult nattfly. Hodet og kroppen er kledt med brungule hår. Forvingen er brungul, med markerte, brunkantede nyre- og rimgmerker, nyremerket har en grå flekk i nedre del. Ellers har forvingen to brune tverrlinjer, der den innerste (nær roten) går i sik-sak og den ytterste er bølgeformet utbuktet. Rettlinjet høstfly ("Agrochola macilenta") ligner sterkt, men den ytre tverrlinjer er rett. Bakvingen er grå med kremgule frynser, den fremste delen er kremgul. Larven er først ensfarget rødbrun, senere brun på ryggen med klokkeformede, mørkbrune tegninger, blek på buken. Levevis. Arten forekommer i løv- og blandingsskog. Den overvintrer som egg, larvene klekkes tidlig på våren og lever den første tiden på knopper og blomster av ulike løvtrær og busker. Etter hvert kryper de ned på bakken og fullfører utviklingen på ulike urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten fra slutten av august til oktober, og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Bølgelinjet høstfly er utbredt i Europa, og den vestlige delen av Sibir. I Norge er den vanlig nord til Rana i Nordland. Brungrått høstfly. Brungrått høstfly ("Agrochola lota") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31 – 36 mm), kraftig bygd, grått nattfly. Hodet og kroppen er kledt med lyst brungrå hår. Arten kjennes lettest på den nesten rette, rødbrune stripen som går langs forvingens ytterkant. Forvingen er ganske tilspisset, brungrå, langs ytterkanten med en brunrød stripe som er rett bortsett fra en knekk nær framkanten. Nyre- og ringmerkene er tydelige, lyskantede. Den bakerste tredjedelen av nyremerket er svart. Eller har forvingen spredte, små, mørke flekker. Bakvingen er grå, lysere ytterst. Levevis. Brungrått høstfly kan påtreffes på steder der det vokser løvtrær og kratt, helst der det er litt fuktig. Larvene lever på viere og selje ("Salix" spp.) og or ("Alnus" spp.), av og til også på andre løvtrær. De overvintrer som egg, klekkes tidlig på våren og spiser den første tiden på blomster (gåsunger) eller rakler. Etter hvert går de over til å leve av sammenspunne blader. De voksne sommerfuglene flyr om natten fra slutten av august til begynnelsen av oktober, og kommer ofte til lys. Utbredelse. Arten forekommer i Marokko, i det meste av Europa, i Midtøsten og i Sentral-Asia øst til Altai-fjellene. I Norge er den vanlig nord til Mjøsa og Sognefjorden. Super Bowl XLIII. Super Bowl XLIII var den 43. utgaven av Super Bowl, finalen i den amerikanske amerikansk fotball-ligaen NFL. Kampen ble spilt 1. februar 2009 på Raymond James Stadium i Tampa og stod mellom vinnerene av de to avdelingene AFC og NFC, henholdsvis Pittsburgh Steelers og Arizona Cardinals. Pittsburgh Steelers vant kampen 27-23. Det var lagets sjette Super-Bowl-seier. De er med dette alene om rekorden for antall seire i Super Bowl, en plassering de tidligere delte med 49ers fra San Francisco og Cowboys fra Dallas, som har fem seire hver. Wide receiver for Steelers Santonio Holmes ble kåret til kampens mest verdifulle spiller. Tautomer. En tautomer er en egen type isomer av en organisk forbindelse som har den egenskap at den raskt kan endre sin isomeriske form ved en kjemisk reaksjon som kalles tautomerisering. Vanligvis forekommer dette som migrering av hydrogenatomer (protoner) med et ombytte av en enkeltbinding med en dobbeltbinding. I løsninger hvor tautomeri er mulig vil en kjemisk likevekt mellom de to tautomerene oppnås. Forholdet mellom tautomerene kommer an på mange faktorer, inkludert temperatur, løsningsmiddel og pH. Tautomeri er et spesialtilfelle av strukturell isomeri. Tautomeri kan katalyseres med syrer og baser. Rettlinjet høstfly. Rettlinjet høstfly ("Agrochola macilenta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Hordaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31 – 35 mm), kraftig, okergult eller gulaktig lysbrunt nattfly. Hodet og kroppen er kledt med gulaktige hår. Forvingen har en hvit og brun, nesten rett stripe som løper langs ytterkanten,denne har en liten knekk nær framkanten. Den ligner sterkt på bølgelinjet høstfly ("Agrochola circellaris"), men denne har en bølget tverrlinje ytterst. Nyre- og ringmerkene er markerte, nyremerket er mørkgrått i den nederste delen. Eller shar forvingen en rad av små, mørke flekker rett innenfor den brune tverrstripen. Bakvingen er mørkt grå, lysere ved rota, men uten noe lyst parti ved framkanten. Levevis. Arten finnes i løv- og blandingsskog med innslag av eik ("Quercus" spp.). Den overvintrer som egg, larvene klekkes tidlig på våren og lever den første tiden på eiketrærnes skuddspisser, så på bladene, før de til slutt kryper ned på bakken og fullfører utviklingen på ulike urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i september – oktober. Utbredelse. Rettlinjet høstfly er utbredt i Europa, dessuten på Kypros og i den asiatiske delen av Tyrkia. Mot øst går den til Kaukasus. I Norge følger den eikas utbredelse og er funnet nord til Rollag i Buskerud og Os i Hordaland. Glanshøstfly. Glanshøstfly ("Agrochola nitida") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten er funnet på noen få lokaliteter ved Oslofjorden i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 37 mm), kraftig bygd, brunt eller rødbrunt nattfly. Forkroppen er rødbrun. Forvingen er avrundet, brun eller rødbrun, med tre diffuse, mørke tverrbånd: ett nær roten, ett som går gjennom nyremerket og ett lenger ute som går parallelt med ytterkanten. Ring- og nyremerkene er markerte og lyskantede. Vingeårene er litt lysere farget enn resten av vingen. Bakvingen er brungrå, lysere ved roten. Levevis. Arten finnes helst i løv- og blandingsskog. Larvene lever, i alle fall i de siste larvestadiene, på urter som nøkleblom ("Primula" spp.), syrer ("Rumex" spp.), veronika ("Veronica" spp.) og kjemper ("Plantago" spp.). Arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr om natten i september. Utbredelse. Glanshøstflyet har en nokså begrenset utbredelse i den sørlige delen av Nord-Europa og de østlige delene av Mellom- og Sør-Europa. I Norge ble den først registrert fra Vestby i Akershus i 1993, senere er den også funnet på et par lokaliteter i Sarpsborg og Halden i Østfold. De kjente norske bestandene er små og arten antas å være noe truet i Norge. Rødt høstfly. Rødt høstfly ("Agrochola helvola") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 40 mm), kraftig, brunrødt nattfly, vanligvis lett å kjenne igjen på fargen og på forvingens form. Kroppen og forvingen er brunrøde. Forvingen er tydelig tilspisset, ikke avrundet ytterst som hos de fleste lignende arter. Tegningene er gjerne utydelige, men vanligvis kan man i alle fall ane to tverrstriper (mellomlinjer), en nær roten og en nær vingespissen. Området utenfor den ytterste tverrstripen er noe mørkere enn resten av vingen. Nyre- og ringmerkene er vanligvis utydelige. Bakvingen er grå, lysere og litt rødlig langs ytter- og framkantene. Levevis. Rødt høstfly finnes i skog, skogkanter, hager og parker. Larvene lever på ulike busker og trær om våren, i de nordligste delene av utbredelsesområdet mest på røsslyng ("Calluna vulgaris"). Den overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr om natten fra slutten av august til begynnelsen av oktober, og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten forekommer over det meste av Europa, i Midtøsten og i de vestlige og sentrale delene av Sibir. I Norge er den vanlig nord til Trøndelag, det finnes funn nord til Rana i Nordland. Blågrått høstfly. Blågrått høstfly ("Agrochola litura") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31 – 37 mm), kraftig, grått nattfly. Kroppen og forvingen er grå eller gråbrune, ofte med et markert blålig eller fiolett skjær. Forvingen er avrundet, med fire svarte flekker langs forkanten. Et mørkbrunt, diffust tverrbånd går gjennom nyremerket. Nyre- og ringmerkene er lystkantede men ofte utydelige. Bakvingen er lysgrå, mørkere langs ytterkanten. Levevis. Arten forekommer på ulike steder der det vokser løvtrær. Den overvintrer som egg, larvene lever først på ulike urter, etter hvert på løvtrær som eik, selje og hagtorn. De voksne sommerfuglene flyr om natten fra slutten av august til begynnelsen av oktober. Utbredelse. Blågrått høstfly finnes over det meste av Europa, og er ellers kjent fra den asiatiske delen av Tyrkia og fra Libanon. I Norge er den vanlig nord til Lom i Oppland. Bølgefly. Bølgefly ("Eupsilia transversa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig i Sør-Norge. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 40 – 45 mm), kraftig, brunlig nattfly. Kroppen er nokså kort og litt flat, kledt med brune hår. Forvingen er relativt lang og smal, ytterkanten bølgete, vanligvis rødbrun men av og til gråbrun. Den har to smale, bølgete, parallelle mørke tverrlinjer (mellomlinjer). Nyremerket er hvitt, gult eller oransje og svært fremtredende. Det har to små, hvite flekker ved øvre og nedre kant. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Bølgeflyet lever i løv- og blandingsskog og i hager. Larvene finnes på ulike busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av august til oktober, før de overvintrer og flyr igjen i mars – mai. De kommer ofte til lys. Utbredelse. Finnes i hele Europa og videre østover til Japan. I Norge er den vanlig nord til Nord-Trøndelag. Vanlig flatfly. Variabelt flatfly ("Conistra vaccinii") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er meget vanlig over det meste av Sør-Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32–35 mm), tettbygd, mer eller mindre brunlig nattfly. Kroppen, særlig bakkroppen, er noe avflatet. Fargen er ganske variabel, frå lyst gulbrun til sjokoladebrun, også ofte rødlig. Forvingen er avrundet med buet ytterkant, vingeårene er lysere enn resten av vingen. Den har to buede og bølgete, lyse tverrbånd (mellomlinjer), nyre- og ringmerkene er lyskantede og tydelige, den nedre delen av nyremerket er vanligvis mørk. Langs ytterkanten er det en rad av små, svarte flekker. Bakvingen er brungrå med rødlige eller gullige vingefrynser. Lyse eksemplarer kan forveksles med stort flatfly ("Conistra erythrocephala"), men kjennes vanligvis lett fra denne på at de er mindre. Levevis. Arten kan finnes nesten over alt der det vokser løvtrær og busker. Larvene lever på mange ulike løvtrær, og utvikler seg på våren og forsommeren før de forpupper seg i en kokong i bakken. De voksne sommerfuglene flyr om natten i september – oktober, før de overvintrer og flyr igjen fra slutten av mars til mai. De kommer gjerne til lys. Utbredelse. Vanlig flatfly er utbredt i Nord-Afrika, over det meste av Europa og videre østover til Altai. I Norge er den vanlig og ofte tallrik nord til Trondheim, bortsett fra at den mangler i den nordlige delen av Østlandet. Flekket flatfly. Flekket flatfly ("Conistra rubiginosa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer bare på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 37 mm), middels kraftig, brungrått (noen ganger litt rødlig) nattfly. Den kjennes lett på de svarte nyre- og ringmerkene som står i en sterkt kontrast til den ellers ganske lysfargede forvingen. Bortsett fra disse har forvingen ingen tydelige tegninger. Den er noe mer tilspisset enn hos de andre norske flatflyene. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Arten lever i løvskog, hos oss mest i edelløvskog. Larvene utvikler seg først på ulike løvtrær og busker, senere kryper de ned på bakken og fullfører utviklingen på ulike lave planter. De voksne sommerfuglene flyr i september – oktober før de overvintrer, de flyr så igjen fra slutten av mars til mai. Utbredelse. Flekket flatfly er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den sjelden og lokal og forekommer langs kysten fra Østfold til Vest-Agder. Gult flatfly. Gult flatfly ("Conistra rubiginea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er ganske sjelden i Norge og er funnet mest på den sørligste delen av Østlandet. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 37 mm), tettbygd nattfly med litt flat kropp. Arten er lett å kjenne igjen på forvingenes mønster. Forvingen er okergul til oransjebrun, noe blekere etter overvintring, overstrødd med svarte flekker. Bakvingen er grå med rødlige eller gule frynser. Larven er sparsomt kledt med ganske lange, lyse hår. Levevis. Gult flatfly lever i løvskog, særlig med innslag av eik. Larvene lever først på knopper av ulike busker og løvtrær, senere på urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i september – oktober, før de overvintrer og flyr igjen i mars – mai. Utbredelse. Gult faltfly finnes bare i Europa, østover til Ural. I Norge er den sjelden og er funnet fra Østfold til Åmli og Arendal i Aust-Agder. Stort flatfly. Stort flatfly ("Conistra erythrocephala") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på langs kysten vest til Kristiansand i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35–40 mm), kraftig bygd, brunlig nattfly med noe flat kropp. Den ligner mye på vanlig flatfly ("Conistra vaccinii"), men kan greit skilles fra denne på størrelsen. Forvingen har buet ytterkant og er gråbrun eller rødbrun. Nyre- og ringmerkene er tydelige, nyremerket har svarte flekker i nedre del. Ellers er vingetegningene vanligvis diffuse. Bakvingen er grå. Levevis. Denne arten er knyttet til eikeskog. Larvene lever som unge på knopper av eik, av og til også andre løvtrær, senere kryper de ned på bakken og fullfører utviklingen på lave urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i september – oktober før de overvintrer og fly igjen i mars – mai. Utbredelse. Arten finnes i Nord-Afrika og i Europa, bortsett fra de nordligste delene, østover til Ural og Kaukasus. I Norge finnes den på Sørlandet vestover til Kristiansand og på Østlandet nordover til Ås i Akershus. The Rox Box/Roxette 86-06. "Rox Box/Roxette 86-06" er en samleboks av Roxette, utgitt 18. oktober 2006 i forbindelse med Roxettes 20-års jubileum. Boksen inneholder 4 musikkalbum med 78 låter innspilt fra 1986 til 2006, både kjente låter, demoinnspillinger og hittil ukjent materiale. Det er også med 2 DVD-er hvor den første inneholder alle de 23 låtene Roxette fremførte under MTV Unplugged i 1993, og den andre inneholder alle de 37 musikkvideoene Roxette har spilt inn. Tempelfly. Tempelfly ("Dasypolia templi") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes over praktisk talt hele Norge, men bestandene svinger mye over tid. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 41 – 48 mm), kraftig, gulgrått eller olivengrått nattfly. Vingene er ganske tynt skjellkledte og litt gjennomsiktige. Kroppen og forvingen er gulgrå eller olivengrå, forvingen med tre sterkt tannete, mørke tverrstriper. De to innerste (mellomlinjene) avgrenser et trapesformet midtfelt som ofte er litt mørkere enn resten av vingen. Nyre- og ringmerkene er lyse og tydelige, men ringmerket er redusert til en liten, lys flekk. Bakvingen er lyst brungul, med en uklar, grå tverrlinje. Levevis. Arten finnes helst i åpne områder. Larven lever først inne i stenglene og så i røttene på ulike planter i skjermplantefamilien, blant andre bjørnekjeks ("Heracleum" spp.), kvann ("Angelica archangelica"), sløke ("Angelica sylvestris") og skvallerkål ("Aegopodium podagricum"). De voksne sommerfuglene flyr i september – oktober før de overvintrer og flyr på ny i april – mai. Denne arten har store bestandssvingninger fra år til år og også over lengre tidsperioder. Utbredelse. Den er utbredt i Europa nord for Alpene, videre østover til Sibir. Den forekommer også i en del fjellområder i Sør-Europa. I Norge er den funnet over hele landet bortsett fra det nordligste og østligste Finnmark. Støkiometri. Støkiometri (fra gresk "stoicheion", grunnstoff, og "metron", mål) er læren om mengdeforhold i kjemiske reaksjoner. Beregninger som tar hensyn til en reaksjons støkiometri behøves for eksempel når det er viktig å vite om en reaktant forbrukes 100 % eller å kunne forutse hvilket produkt som kommer til å bli dannet. En viktig del av støkiometrien handler altså om å balansere reaksjonsformler. CH4 + 2 O2 → CO2 + 2 H2O 2 CH4 + 3 O2 → 2 CO + 4 H2O Vanlig vierfly. Rotstrekvierfly ("Brachylomia viminalis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele Norge unntatt lengst i nord. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 27 – 32 mm), kraftig, grått nattfly. Øynene er ikke hårete, hannen har smalt fjærformede antenner, hunnen trådformede. Forkroppen (thorax) og forvingen er grå, forvingen mørkere i den innerste delen (innenfor nyremerket). Tverrstripene er gjerne utydelige, men nyre- og rimgmerkene er markerte, lyse med smal, svart kant. Ved roten er det en kort, svart lengdestrek. Bakvingen er silkeaktig brungrå. Larven er blekgrønn. Levevis. Denne arten kan påtreffes over alt der det vokser selje eller viere ("Salix" spp.), som er larvenes næringsplanter. Arten overvintrer som egg, og larvene lever på sammenspunne blader om våren og forsommeren. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september. Utbredelse. Vanlig vierfly er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør, og videre østover til Japan. I Norge er den vanlig nord til Alta i Finnmark. Fjellvierfly. Fjellvierfly ("Hillia iris") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig i de lavere delene av fjellet i Sør-Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 34 mm), kraftig nattfly. Arten finnes i to klart adskilte fargeformer (morfer). Den lysere formen er lys grå, forvingene litt mørkere i den fremre halvdelen. Nyre- og ringmerkene er lyse og området mellom den er svart og danner en trapesformet flekk. Langs ytterkanten går det en bølgete, svart og hvit tverrlinje (bølgelinjen) som er utydelig nær vingespissen. Bakvingen er gråhvit med grå årer og en diffus, grå tverrlinje langs ytterkanten. Den mørkere formen har forkroppen og forvingene sjokoladebrune, ofte med et litt rødlig skjær. Nyremerket og ringmerket er helt eller delvis hvite, med svart kant bortsett fra yttersiden av nyremerket. Bølgelinjen er brunrød. Bakvingen er nokså ensfarget grå. Levevis. Artne kan finnes i mange ulike habitater der det vokser viere ("Salix" spp.), mest på fuktige steder. Den forekommer i høyereliggende barskoger og i fjellbjørkeskogen. Larvene lever på istervier ("Salix pentandra"), grønnvier ("Salix phylicifolia") og trolig også på andre viere ("Salix" spp.). De utvikler seg i juni – juli, først på raklene og siden på viernes blader. De voksne sommerfuglene flyr i august. Arten overvintrer som egg. Utbredelse. Fjellvierflyet er utbredt i Nord-Europa og videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir, og i Nord-Amerika. I Norge er den forholdsvis vanlig i fjellet i Sør-Norge, i Nord-Norge er den bare funnet én gang i Sør-Varanger i Finnmark. Streifeksemplarer kan forekomme i lavlandet i Sør-Norge, men arten har ikke faste bestander her. NAF MC Oslo. NAF MC Oslo er en av Norges største MC-klubber med over 1300 medlemmer pr. 2010. Klubbens medlemmer får tilbud om gratis veihjelp, et flott klubbhus med god plass til sosiale aktiviteter, et velutstyrt verksted, vinterlagring, banekjøring på Vålerbanen og Rudskogen, rabatter hos MC-forhandlere og mye mer. Medlemskap i NAF MC Oslo krever medlemskap i NAF. Leder for klubben er Trond Hanssen. Lite lyngheifly. Lite lyngheifly ("Aporophyla lutulenta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten har flere ulike former, og det er uklart om det finnes én eller to arter i Europa. Dersom det er to, bør den som forekommer i Norge hete "Aporophyla lueneburgensis", mens "Aporophyla lutulenta" i snever forstand (som er avbildet i Taksoboksen) bare forekommer lenger sør i Europa. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 40 mm), kraftig nattfly. Hannen har kamtannede antenner, hunnen trådformede. Norske eksemplarer har forkroppen og forvingene mørkt skifergrå til gråsvarte. På grunn av den mørke grunnfargen er vingetegningene vanskelige å se, men det finnes to smale, bølgete, svarte tverrlinjer (mellomlinjer) og svartkantede nyre- og ringmerker. Bakvingen er hvit med grå årer og grå spiss. Arten ligner mye på stort lyngheifly ("Aporophyla nigra"), men denne er større og har noe hvitt i forvingens nyremerke. Mellomeuropeiske eksemplarer (som muligens bør regnes som en annen art) er vanligvis lysere grå med grå bakvinger. Levevis. Arten finnes først og fremst på kystlynghei, men også på andre åpne områder ved kysten. Larvene utvikler seg på lyng og andre lave planter fra oktober til mai, og er derfor trolig avhengige av et mildt vinterklima. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys. Arten er sjelden i Norge og antas være truet av gjengroing av de åpne lokalitetene den er avhengig av. Utbredelse. Den er utbredt i Vest- og Mellom-Europa, fra Portugal til Norge, østover til Polen. I Norge er den bare funnet langs kysten fra Lista i Vest-Agder til Sotra og Meland i Hordaland. Tina Presthus. Tina Presthus (født Annie Valentina Sjubinskaja Presthus 12. juli 1996 i Bergen) er en norsk-russisk fiolinist som har markert seg gjennom konkurranser, både nasjonalt og internasjonalt. I 2006 fikk hun 9. plass i «The International Moscow Rotary Club’s Competition for Young Musicians» i Russland. I 2007 fikk hun førstepris i konkurransen «Giovani Talenti» i San Bartolomeo, Italia. Hun ble prisvinner i Ungdommens Musikkmesterskap, både i 2006, 2008 og 2010. I 2008 ble hun tildelt «Drømmestipendet» av Norsk Tipping og Norsk Kulturskoleråd, og i 2009 fikk hun Stord kommunes kulturstipend. Hun studerer nå ved Joseph Haydn Konservatorium i Eisenstadt, Østerrike. For det norske TV-publikum er Tina Presthus best kjent som vinner av Kvitt eller dobbelt (NRK, 2006) i temaet Tudordynastiet, og som semifinalist Norske talenter (TV 2, 2008), hvor hun spilte fiolin, akkompagnert av sin mor, Jelena Sjubinskaja Presthus. Hun har også vært gjest i flere talkshow på NRK: Først og sist med Fredrik Skavlan og Store studio med Anne Lindmo. Hennes yngre bror, Jan Anders Presthus, var med i Kvitt eller dobbelt i 2008, i temaet romkappløpet. Han kom til semifinalen i Norske Talenter i 2009 som steppdanser. De er bosatt på Stord. Stort lyngheifly. Stort lyngheifly ("Aporophyla nigra") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes ved vestkysten i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 40–46 mm), svart nattfly som vanligvis lett kjennes på fargen. Den ligner på den formen av lite lyngheifly ("Aporophyla lutulenta") som fly i Norge, men er større og kan kjennes på at deler av nyremerket er hvitt. Forkroppen og forvingen er fløyelsaktig gråsvarte. På grunn av vingens mørke farge kan man bare såvidt ane tegningene på den, men det finnes to svarte tverrstriper og svartkantede nyre- og ringmerker. Nyremerket er delvis hvitt i den ytre delen. Bakvingen er hvit med litt grått langs ytterkanten hos hannen, brungrå (lysere ved roten) hos hunnen. Levevis. Stort lyngheifly finnes vanligst på lyngheier, men kan også forekomme i andre habitater, for eksempel strender, skogkanter, hager og langs dyrket mark. Larvene lever på ulike urter om høsten, før de overvintrer. Om våren fullfører de utviklingen på knopper og nye blader av ulike busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Stor lyngheifly er utbredt ved Middelhavet, og langs kystene av Vest- og Nord-Europa. Mot øst går den til Irak og det vestlige Iran. I Norge er den temmelig vanlig langs kysten fra Lista i sør til Ålesund i nord. Det finnes noen få funn lenger øst på Sørlandet, østover til Arendal. Den er dermed et av relativt få norske insekter som har en vestlig utbredelse i Norge, trolig fordi de overvintrende larvene ikke tåler lave vintertemperaturer. Skogkappefly. Skogkappefly ("Lithomoia solidaginis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nordland i Norge, men bestandene svinger fra år til år. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 41 – 47 mm), litt smalvinget, grått nattfly. Forvingen er noe tilspisset og litt tannete langs ytterkanten, grå på farge, midtfeltet ofte litt mørkere. Den har en markert, lys siksak-linje (bølgelinje) langs ytterkanten, denne er kraftig tannet og særlig har den to markerte tenner i midten. Her er det også 2-3 innover-rettede, svarte pileflekkker. Lenger inne i vingene er det to lyse siksak-tverrstriper (mellomlinjer) som avgrenser vingens midtfelt. Nyremerket er markert, i alle fall delvis fylt med hvitt, mens det lyse ringmerket er nokså lite og ofte nesten helt borte. Bakvingen er silkeaktig lysgrå, lysest ved roten. Larven er naken bortsett fra noen få korte børster, rødlig brun med smale, lyse lengdestriper og en bred, gulhvit sidestripe. Levevis. Skogkappeflyet lever i ulike typer skog, der larvene lever på blåbær, tyttebær og blokkebær (alle i slekten "Vaccinium"), trolig også på andre lave busker. Det latinske artsnavnet skulle tyde på at den var knyttet til gullris ("Solidago virgauraea"), men dette er sannsynligvis uriktig. Arten overvintrer som egg, og larvene utviler seg om våren og forsommeren. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og videre østover like til Kamtsjatka og Japan. I Norge forekommer den nord til Rana i Nordland, men bestandene varierer sterkt fra år til år. Brunt kappefly. Brunt kappefly ("Lithophane socia") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig på Sørlandet og Østlandet i Norge. Utseende. Et nokså stort (vingespenn 41 – 46 mm), kraftig, lyst gråbrunt nattfly med smale forvinger. Forvingene er litt tannet lanmgs ytterkanten, lyst gråbrune, ofte med en gulaktig eller oker fargetone. De har mange mørke punkter og korte lengdestreker, men mangler klart definerte tegninger. Nyre- og ringmerkene er lysere enn resten av vingen, men lite fremtredende. Under nyremerket er det en kort, mørk lengdestrek. Langs ytterkanten går det en lys siksak-linje. Bakvingen er lyst brungrå, litt silkeaktig. Larven er naken og blek på farge. Levevis. Arten finnes i løv- og blandingsskog og i skogkanter. Larvene lever på ulike busker og løvtrær, når de er blitt store også på urter. De voksne sommerfuglene flyr i september – oktober og overvintrer før de flyr igjen i april – mai. Utbredelse. Artebn er utbredt i Europa, bortsett fra lengst sør og nord, og videre østover til Japan. I Norge er brunt kappefly nokså vanlig på Sørlandet og på Østlandet nord til Gudbrandsdalen. På Vestlandet er den påtruffet nord til Sogn og Fjordane, men den er sjelden. Veidnes. Veidnes er ei bygd i Lebesby kommune i Finnmark. Det er det eneste bebodde stedet på vestsiden av Laksefjorden, og er trolig det stedet i Norge som har lengst vei til kommunesenteret, ca 265 km. Dersom man ikke drar dit med båt, kjører man vanligvis til Veidnes via Lakselv (Porsanger kommune), nordover på østsiden av Porsangerfjorden og svinger til venstre i Børselv. Det er også mulig å kjøre fra Tana, over Ifjordfjellet og Børselvfjellet, eller fra Nordkynn (Gamvik og resten av Lebesby kommune) hvis man av en eller annen grunn har forvillet seg dit. Uansett må man via Børselv, hvor det er viktig å huske å sjekke at man har rikelig med drivstoff. Veidnes har 20-50 innbyggere, avhengig av når man teller. Ikke alle innbyggerne bor der hele året. Bygdas befolkning lever bl.a. av et melkebruk, litt fiske, et sauebruk, og litt av hvert annet. I tillegg er dette et utmerket sted å tilbringe pensjonisttilværelsen, siden det er lett å finne på noe å gjøre. Som så mange steder i Finnmark er det lett turterreng. Naturen er relativt grønn med bjørkeskog og myrer, og spesielt rikt fugleliv, men også ekstremt mye mygg. Gaffelkappefly. Gaffelkappefly ("Lithophane furcifera") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten er knyttet til svartor og finnes bare der dette treet vokser. Utseende. Et middelsstort til ganske stort (vingespenn 43 – 47 mm), grått nattfly med smale forvinger. Forkroppen og forvingen er mørkt blygrå. Forvingen har en kraftig, krum, svart lengdestrek ved roten og en rett, svart lengdestrek som ender i en gaffel (Y) i hver ende, rett under midten av vingen. Like over denne sitter nyremerket, som er brunrødt og kantet med svart i underkant. Ringmerket er lyst og mindre tydelig. Bakvingen er lyst brungrå, lysere ved roten. Levevis. Arten har larver som lever på svartor ("Alnus glutinosa"), og forekommer på fuktige steder der denne vokser. De voksne sommerfuglene flyr i september – oktober før de overvintrer og flyr på ny i april – mai. Utbredelse. Arten lever i Europa og videre østover til Kaukasus og det vestlige Sibir. I Norge er den forholdsvis uvanlig og er funnet nord til Bergen og Oslo, med et ubekreftet funn fra Sunnmøre. Morten Slorby. Morten-André Slorby (født 5. januar 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Skeid. Slorby ble hentet opp i Skeids A-stall i 2008, etter å ha markert seg på klubbens junior elite-lag. Slorby kan spille både høyre back, midtstopper og sentralt på midtbanen. Porskappefly. Porskappefly ("Lithophane lamda") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er forholdsvis vanlig på Østlandet og Sørlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 39 – 44 mm), kraftig, grått nattfly. Forkroppen er grå med en svart V rett bak hodet. Forvingen er blygrå, oftest med et blålig skjær. Den har kraftige, svarte lengdestreker ved roten (rotstrek) og litt bak midten (tappmerke), i tillegg er underkantene av nyre- og ringmerkene svarte. Alle lengdestrekene er bøyd opp i endene slik at de blir skålformede. Tappmerket er gaffeldelt i den indre, men ikke i den ytre enden, slik skiller den seg fra den nokså like arten gaffelkappefly ("Lithophane furcifera"), der merket er gaffeldelt i begge ender. Nyre- og ringmerkene er markerte men ikke svært påfallende. Nær ytterkanten er det en kort, W-formet, svart tverrstrek (del av bølgelinjen). Bakvingen er grå med rødlige frynser. Levevis. Arten finnes på myrer, ved strender av ferskvann og på andre fuktige steder. Larvene lever helst på rakler og blader av pors ("Myrica gale") men de kan også gå på en del andre busker, trær og urter. De voksne sommerfuglene flyr i september før de overvintrer og flyr igjen i april – mai. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og videre østover til Stillehavet. I Norge er den forholdsvis vanlig på Sørlandet og Østlandet. Den mangler på Vestlandet, bortsett fra lengst i sør og nord, men er funnet et par steder i Trøndelag. Grått kappefly. Grått kappefly ("Lithophane consocia") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Trøndelag i Norge. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 43 – 47 mm), kraftig, mørk grått nattfly. Fargen er noen ganger nesten svart. Forkroppen og forvingen er mørkgrå. Forvingen har en lys flekk ved roten som er avgrenset bakover av en kort, svart strek (rotmerket). Nyre- og ringmerkene er markerte, lyse, kantet med hvitt og svart, gjerne med noen rustbrune skjell i midten. Bak disse merkene er det en kort, kraftig, svart lengdestrek (tappmerke) som er gaffeldelt i begge ender. Langs ytterkanten går det en ujevn, svart og hvit tverrlinje (bølgelinje). Bakvingen er lyst brungrå. Arten skilles vanligvis greit fra beslektede arter på den mørke fargen. Levevis. Grått kappefly forekommer i løv- og blandingsskog. Larvene lever helst på gråor ("Alnus incana"), men kan også forekomme på svartor, bjørk og hassel. De voksne sommerfuglene fly i september – oktober før de overvintrer og flyr igjen i april – mai. Utbredelse. Arten finnes i Nord- og Mellom-Europa og videre østover til Stillehavet og Japan. I Norge forekommer den nord til Trondheim. Vanlig kvistfly. Svartkantkvistfly ("Xylena vetusta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Nordland i Norge. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 55–62 mm), kraftig, gulgrått nattfly med smale forvinger. Når sommerfuglen hviler, sitter den med vingene tett rullet rundt kroppen, og den ligner på en avbrukket kvist. Den ligner på ringkvistfly ("Xylena exsoleta"), men skilles fra denne på at den mangler markert ringmerke i forvingen. Hodet, den fremre delen av forkroppen og bakkroppen er brungule, sistnevnte med en mørk ryggstripe, mens mesteparten av forkroppen (thorax) er mørkt sjokoladebrun. Forvingen er nokså smal, lyst gulbrun i den fremre delen, mørk rødbrun i den bakerste delen. Vingen har et tydelig nyremerke som er mørkebrunt med en kommaformet, hvit flekk på innersiden. Det går en kraftig, svart lengdestrek fra nyremerket nesten til vingens ytterkant. Vingen mangler et markert ringmerke. Langs ytterkanten går det en hvit siksak-tverrstripe, den såkalte bølgelinjen. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Arten finnes i skog og kratt, der larvene kan leve på mange ulike busker, trær og lave planter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i september, og etter overvintring i april – mai. De kommer gjerne til lys. Utbredelse. Svartkantkvistfly finnes i Nord-Afrika, i Europa (inkludert Island, som har ganske få sommerfugler), i Midtøsten og østover til Stillehavet i Sibir. Den har også vært oppgitt å finnes i Nord-Amerika, men dette er feil. I Norge er den vanlig nord til Nord-Trøndelag, og det finnes spredte funn så langt nord som Lofoten. Mykleby. Mykleby er ei grend i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Den ligger på vestsida av Glomma, rundt 20 kilometer sør for kommunesenteret Koppang. Mykleby har egen nærbutikk og eget samfunnshus. Riksvei 3 passerer gjennom bygda. Hette. Amerikansk jente med hette av syntetiske materialer 2006 a>r fra spansk middelalder, men skal være utviklet uavhengig av disse. En hette er en type hodeplagg som dekker det meste av hode og nakke. Noen hetter dekker også ansiktet. Hetter kan nyttes som beskyttelse mot vær og vind, som moteplagg, eller som uniform eller en form for tradisjonell bekledning. Hetter kan også ha som funksjon å skjule bærerens identitet, eller i noen tilfeller for å hindre at bærer kan se. Hettetyper. Hetter er ofte poseformede overtrekk som er en del av et større klesplagg, for eksempel jakker, hettegensre, ponchoer, kapper eller anorakker. Slike hetter kan trekkes over hodet, eller dras bak slik at de blir hengende fra nakken. Hetter festet til en anorakk eller regnjakke er ofte laget slik at de kan skjules i plaggets krave, eller så kan de være avtagbare slik at de fjernes når behovet ikke er til stede. Noen organisasjoner er kjent for sin bruk av hetter, slik som Ku Klux Klan. Klanen hadde tidligere også maskelignende hetter som dekket ansiktet. «Ku Klux Klan-hettene» minner sterkt om capiroter fra spansk middelalder, hodeplagg som fortsatt brukes i seremonielle opptog i katolske middelhavsland, men skal være utviklet uavhengig av disse. Hetter som skjuler ansiktet kalles gjerne for finlandshetter eller balaklava. Denne typen hetter ble laget for beskyttelse fra snø, vind og kaldt vær, men forbindes gjerne med personer som vil skjule egen identitet i forbindelse med kriminelle handlinger eller andre situasjoner egen identitet ikke ønskes avslørt. En slik hette dekker gjerne hele ansiktet utenom øyner, og eventuelt munn, og kan dermed også kalles for maske. Annet. Oret "hette" kan også brukes om hetteformede deksler og liknende, for eksempel fenghetter, eggehetter (til å holde kokte egg varme) og skorsteinshetter (røykfangere). Ringkvistfly. Ringkvistfly ("Xylena exsoleta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er meget sjelden i Norge. Utseende. Et stort (vingespenn 56 – 62 mm), kraftig, grått nattfly med smale forvinger. Den hviler med vingene rullet tett inntil kroppen og ligner da på en avbrukket kvist. Denne arten ligner mye på slektningen vanlig kvistfly ("Xylena vetusta"), men kan kjennes på at forvingene er mørkere uten et klart skille i farge mellom den fremre og bakre delen, at den har et tydelig ringmerke og at den har en pilformet, svart flekk som peker fra ytterkanten mot nyremerket, men ikke når fram til dette. Hodet, den fremste delen av forkroppen og bakkroppen er lyst gulbrune, ryggsiden av forkroppen (thorax) svartbrun. Forvingen er gulgrå med lys bestøvning og diffuse, mørke lengdestreker. Framkanten er noe mørkere enn resten. Nyre- og ringmerkene er tydelige, mørk-kantede, nyremerket er lyst i midten. Fra vingens ytterkant går det ut en pilformet, svart flekk som peker mot nedre del av nyremerket, men den når ikke fram til dette. Bakvingen er grå med gulaktig innerkant. Larven er naken, blågrønn med en rekke av åttetall-formede, svarte flekker på hver side av ryggen og en smal, gul lengdestripe under disse. Langs sidene har den en rødgul sidestripe. Levevis. Larvene lever på ulike slags lave planter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i september – oktober før de overvintrer og flyr på ny i april. Utbredelse. Ringkvistflyet er utbredt i Nord-Afrika, Kanariøyene, Europa (inkludert Island), Midtøsten og Asia østover til Japan, sørover til Himalaya. I Norge er den bare funnet i nyere tid på Asmaløy i Hvaler, Østfold, men det finnes eldre funn fra Risør og Klepp i Rogaland. Den er listet som sårbar (V) på den norske rødlisten. Sven Vandenbroeck. Sven Ludwig Vandenbroeck (født 22. september 1979 i Vilvoorde, Belgia) er en belgisk fotballspiller som er uten kontrakt etter at han ble løst fra kontrakten med Løv-Ham. Vandenbroeck har tidligere spilt for Mechelen, Roda JC, De Graafschap, Akratitos Liosion, Lierse og CS Visé før han signerte for Løv-Ham etter 2008-sesongen. Han spilte for Lierse i den perioden Kjetil Rekdal var trener for klubben. I løpet av 2009-sesongen var Vandenbroeck plaget med skader og fikk fire kamper for Løv-Ham. I mars 2010 ble Løv-Ham og Vandenbroeck enige om å avslutte samarbeidet. Spotify. Spotify (sammentrukket av «spot» og «identify») er et svensk rettighetsbeskyttet musikkstreamingprogram som gir brukerne mulighet til å lytte til musikk fra et stadig voksende online lydbibliotek. Spotify har blitt utviklet siden 2006 av en gruppe ved Spotify AB, Stockholm. Firmaet Spotify ble etablert av Daniel Ek og Martin Lorentzon, delgrunnlegger av TradeDoubler, i Stockholm. Hovedkvarteret er lokalisert i Luxembourg, og konsernet har avdelingskontorer i Stockholm og Göteborg. Spotify tilbyr et bredt spekter av musikk fra både store og små plateselskaper, slik som Sony, EMI, Warner Music Group, The Orchard og Universal. Tjenesten er for øyeblikket kun tilgjengelig i utvalgte deler av Europa, hovedsakelig Vest-Europeiske land. Dessuten kan systemet kun brukes på operativsystemene Microsoft Windows, Mac OS X, Linux, mobile apparater med iOS, Android, Symbian, Windows Mobile eller Palms HP WebOS. Spotify er også tilgjengelig via musikksystemet Sonos i Finland, Frankrike, Nederland, Norge, Spania, Sverige og Storbritannia. Tjenesten har, per 15. september 2010, om lag ti millioner brukere der cirka 1,000,000 av disse er aktive brukere. Brukere kan velge mellom en gratismodell med visuell og auditiv reklame, en betalingsmodell uten reklame eller en ytterligere betalingsmodell uten reklame og med en rekke ekstra goder slik som høyere bitrate på streaming og offline tilgjengelighet på musikk. I Norge kan Spotify Premium/Unlimited kjøpes hos Narvesen, 7-Eleven/Shell-7-Eleven, Rimi og ICA. Man kan også kjøpe sanger for direkte nedlastning i Spotify, og man kan da bruke de nedlastede musikkfilene fritt (kjøpetjenesten leveres av 7digital). Historie. Spotify har blitt utviklet siden 2006 av en gruppe ved Spotify AB i Stockholm, Sverige. Selskapet ble grunnlagt av Daniel Ek og Martin Lorentzon i Stockholm. Hovedkvarteret er lokalisert i London, mens senter for forskning og utvikling ligger i Stockholm. Spotify ble offisielt lansert 7. oktober 2008. Mens gratiskontoer kun var tilgjengelig via invitasjon i starten, slik at man var i stand til å håndtere veksten av tjenesten, var det betalbare abonnementet åpent for alle. Samtidig annonserte Spotify store lisensavtaler med mange av de store plateselskapene. Spotify rapporterte et underskudd på 4.4 millioner amerikanske doller for 2008. Det første steget mot å tilby gratiskontoer til offentligheten uten invitasjon ble tatt 10. februar 2009, da Spotify åpnet for gratis registrering i Storbritannia. På grunn av sterk økning i antall registreringer, lukket Spotify sine åpne registrering i Storbritannia den 11. september 2009. Gratisregistreringen var nå kun for brukere med invitasjon, selv om det var mulig å omgå invitasjonen systemet i flere måneder ved å åpne registreringssiden direkte. Dette smutthullet ble etterhvert stengt. Abonnementer kunne fortsatt kjøpes uten invitasjon. 4. mars 2009 annonserte Spotify at det hadde vært et sikkerhetshull i tjenesten deres, noe som kunne bety at privat brukerinformasjon for medlemmer registrert før 19. desember 2008 kunne være utsatt. 28. januar 2010, tolket Symantec anti-virus Spotify som en Trojansk hest, noe som førte til at programmet ble sperret for millioner av datamaskiner. 18. Mai 2010 introduserte Spotify to nye abonnementtilbud: Spotify Unlimited og Spotify Open. Spotify Unlimited gir brukeren ubregrenset musikk uten reklame, mot 49 kroner i måneden, mens Spotify Open gir brukeren opptil 20 timers lyttetid finansiert av små reklamepauser innimellom. Spotify Free forblir reservert for brukere med invitasjon. 1. September 2010 annonserte World Economic Forum selskapet som “Technology Pioneer” (Teknologisk nyskaper) for 2011. Katalog. Brukere har tilgang til omtrent 10 millioner spor (øker med cirka 10,000 spor hver dag) via søk etter artister, album, titler, plateselskaper og sjangre fra både små og store plateselskap. Enkelte artister har valgt å ikke være tilgjengelig på Spotify på nåværende tidspunkt. Store navn innenfor musikkverdenen, slik som The Beatles, DC, Metallica og Led Zeppelin, er foreløpig ikke representert i katalogen til Spotify i Norge. Spillelister. Spotify gjør det mulig for brukerne å lage sine egne spillelister og dele dem. Deling skjer ved at hver enkelt spilleliste har en egen link. Det er også mulig å redigere spillelister sammen med andre brukere via ”Collaborative Playlist.” Hvis man abonnerer på en spilleliste til en annen, vil denne bli oppdatert automatisk etter hvert som vedkommende legger til eller fjerner spor. Akkurat som vanlige linker, kan spillelisten bli brukt overalt. Det er blant annet en innebygd funksjon i Spotify som gjør det mulig å dele spillelister via Facebook, Twitter eller Messenger. Det finnes utallige sider for deling av Spotify spillelister og sanger. Last.fm-integrering. Spotify tilbyr Last.fm-integrering hvilket betyr at man kan «scrobble» uten bruk av Last.fm sin egen software. Radio. Spotify tilbyr også radio for Free, Unlimited og Premium-brukere. Radioen lager en tilfeldig spilleliste basert på valg av tiår og sjangre. Artistradioen lager en tilfeldig spillelister av sanger relatert til (og inkludert) til den valgte artisten. Kjøp av sanger. Brukere fra Storbritannia, Frankrike, Spania, Norge, Sverige, USA, Finland og Nederland kan kjøpe sanger fra 7digital via Spotify. Alle tilgjengelige sanger på Spotify er imidlertid ikke tilgjengelig for kjøp. Spotify og Facebook. 27. april 2010 ga Spotify hver enkelt bruker en egen profil hvor de gjorde det mulig for brukere å synkronisere Spotify opp mot Facebook. På denne måten kunne man dele spillelister og se venners topp spilte artister og låter. Fra september 2011 krevde Spotify at nye brukere måtte ha brukerkonto hos Facebook for å benytte seg av tjenesten. Lokalt musikkbibliotek. Musikk kan bli importert fra enten iTunes, eller direkte fra lokale filer. Jon-Mikael Skaug. Jon-Mikael Skaug (født 12. august 1990) er en norsk midtbanespiller fra Teie som spiller for Ørn-Horten som er utleid fra Sandefjord Fotball. Han ble en del av SF stallen foran 2009 sesongen. Men han spilte for andrelaget til Sandefjord Fotball i 2008-sesongen, spill for A-laget begrenset seg til noen treningskamper og et innhopp i cupen mot Mandalskameratene. Men etter å ha vært med på treningssamlinger på La Manga og i Tyrkia, ble han tatt opp i A-stallen. Svein Larsen. Svein Larsen (født 1952) er en norsk politiker (Ap) og radiogründer. Han var aktiv i oppbygningen av P4, der han fra 1993 til 1999 var redaktør og administrerende direktør. Larsen har grunnfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og ble senere utdannet fra Norsk Journalistskole. Fra 1976 til 1979 var Larsen informasjonssekretær i Oslo Arbeiderparti, før han fra 1979 til 1981 var politisk sekretær for kirke- og undervisningsminister Einar Førde. Fra 1982 til 1988 var Larsen valgt sekretær i Oslo Arbeiderparti. Han var også varamedlem i partiets landsstyre. Som sekretær i Oslo Arbeiderparti var blant annet Larsen aktiv i planer om å danne en nærradiostasjon for partiet i Oslo. Larsen var viseformann i Vålerengens Idrettsforenings hovedstyre fra 1985 og var klubbformann fra 1986 til 1988. Larsens formannstid var preget av svak økonomi, og Vålerenga ble i 1987 den første norske idrettsforeningen som ble satt under administrasjon. Etter et par år i Singapore der han jobbet for Norges Eksportråd kom Larsen tilbake til Norge i 1991, og fra 1992 til 1993 var han formann i Oslo Arbeidersamfunn. Han arbeidet så som daglig leder i Radio Hele Norge, og ble også administrerende direktør og redaktør i P4 Radio Hele Norge når kanalen begynte ordinær drift i 1993. Den nye radiokanalen leverte raskt gode resultater, og i 1994 var enkelte programmer oppe i lyttere samtidig som P4 hadde et overskrudd på fem millioner kroner av en omsetning på 75 millioner. Høsten 1996 ble P4 notert på Oslo Børs, og selskapets børsverdi var da 700 til 800 millioner. Under Larsens ledelse ekspanderte også P4 utenlands, og stod bak radiostasjoner i Sør-Afrika. Larsen gikk av som leder ved årsskiftet 1998-99. På nyåret 2000 var Larsen aktuell som ny leder for Oslo Arbeiderparti etter Britt Hildeng. Etter at Larsen gikk fra P4 solgte radiostasjonen seg ut fra Sør-Afrika. Larsen fulgte imidlertid selv opp prosjektet, og dro i 2000 nedover for å overta. Fra 2000 til 2003 var han leder for selskapet Makana Investment, og fra 2003 til 2006 var han radiosjef i P4 Cape Town og P4 Durban. Larsen var også via selskapet 21st Venture inne på eiersiden i Kanal 24. Fra 2006 til 2008 var han daglig leder i 21st Venture. Fra 2008 har Larsen vært administrerende direktør og redaktør for Radio Metro. Som Radio Metro-sjef har Larsen trukket kulturminister Trond Giske for retten etter et Giske opphevet Medietilsynets konsesjonstildeling i Oslo-området. Svein Larsen er sønn av fylkesmann og stortingsrepresentant Gunnar Alf Larsen. Blackout (Scorpions-album). "Blackout" er det åttende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i april 1982. Rett før innspillingen av albumet mistet vokalist Klaus Meine stemmen, og måtte operere stemmebåndet. Don Dokken ble hentet inn som erstatter, men Meine var tilbake raskere enn forventet. Det eksisterer demoer med Dokken som vokalist, men disse har aldri blitt offisielt tilgjengelige. Love at First Sting. "Love at First Sting" er det niende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt 4. mai 1984. Både bassist Francis Buchholz og trommeslager Herman Rarebell hadde midlertidig forlatt bandet under innspillingen av albumet. Derfor spiller Jimmy Bain og Bobby Rondinelli, som begge tidligere hadde spilt med blant andre Rainbow, henholdsvis bass og trommer. Etter innspillingen ble Buchholz og Rarebell med i bandet igjen, og de er blitt kreditert som musikere på albumet. Sporliste. All musikken er skrevet av Rudolf Schenker. Alle tekstene er skrevet av Klaus Meine, unntatt hvor annet er notert. Fanside. En fanside er en nettside opprettet av tilhengere av spill, artister og lignende. Fansider opprettes for å koble sammen mennesker med interesser for det samme. Fansider inneholder ofte et diskusjonsforum, nyhetsseksjoner og lignende. Lovedrive. "Lovedrive" er det sjette studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i februar 1979. Dette er bandets internasjonale gjennombruddsalbum, og inneholder blant annet låtene «Loving You Sunday Morning», «Always Somewhere» og «Holiday». Bandet har på dette albumet rendyrket sin «Scorpions-formel», med en blanding av melodisk hard rock og «power-ballader». Gitaristen Michael Schenker, tidligere medlem av bandet, bidrar på 3 av låtene. Dette er det første albumet med den nye gitaristen Matthias Jabs, som erstattet Uli Jon Roth sommeren 1978. Dieter Dierks. Dieter Dierks (født 9. februar 1943 i Pulheim) er en tysk plateprodusent, blant annet kjent for arbeidet sitt med bandet Scorpions. Animal Magnetism. "Animal Magnetism" er det sjuende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt 31. mars 1980. Jostein Fet. Jostein Fet (født 10. september 1924 i Sykkylven) er en norsk litteraturforsker og fagbokforfatter. Han har for tiden tittelen "fri forsker" ved Høgskulen i Volda. Fet ble cand. philol. i 1954 med en avhandling om Olav Duun. I 1955 ble han ansatt som lektor ved Telemark landsgymnas og virket der i tre år. I 1958 ble han ansatt ved lærerskolen i Volda og hadde et særlig ansvar for norskfaget. Fet var en forkjemper for en egen distriktshøgskole i Volda. Han ble høgskolelærer ved en nye skolen Møre og Romsdal distriktshøgskole i Volda i 1970. Her var han dosent i nordisk litteratur frem til sin avgang i 1990. Fet har som forsker hatt sitt nedslagsfelt innenfor kulturhistorie. Særlig har han gjort mye for folkemusikken i Møre og Romsdal og bokhistorie. Lonesome Crow. "Lonesome Crow" er debutalbumet til det tyske hard rock/heavy metal-bandet Scorpions, utgitt i august 1972 på Brain Records. Dette er det eneste Scorpions-albumet der gitarist Michael Schenker medvirker som medlem av bandet. Musikken fra albumet ble brukt som soundtrack på den tyske filmen "Das Kalte Paradies". Arne Emil Christensen jr.. Arne Emil Christensen jr. (født 1936) er professor emeritus i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo. Fra 1990 til 2006 hadde han ansvar for Vikingskipsmuseet på Bygdøy. I 2009 ble Christensen tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I 1967 ledet Christensen den første utgravningssesongen ved vraket av fregatten «Lossen» ved Hvaler. Han må derfor regnes som en av pionerene innenfor norsk marinarkeologi. Christensen har blant annet deltatt i Helge og Anne Stine Ingstads utgravinger på L’Anse aux Meadows. Han hadde også ansvaret for utgravingen av Klåstadskipet. Christensen har arbeidet med temaet båter og båtbygging, i skjæringspunktet mellom arkeologi og etnologi. Milada Skrbková. Milada Skrbková (senere "Žemlová", født 30. mai 1897 i Praha, død 2. oktober 1935 i Praha) var en tsjekkoslovakisk kvinnelig tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900] i Antwerpen. Skrbková vant en olympisk bronsemedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Sammen med Ladislav Žemla kom hun på tredje plass i mixeddoubleturneringen. Hellas under Sommer-OL 1920. Hellas under Sommer-OL 1920. 52 sportsutøvere fra Hellas deltok i åtte øvelser, blant annet skyting og fotball under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. De kom på nittendeplass med en sølvmedalje. Tongas nasjonalbank. Tongas nasjonalbank (tongansk: "Pangike Pule Fakafonua 'O Tonga", engelsk: "National Reserve Bank of Tonga" – NRBT) er sentralbanken i Tonga. Den har hovedkontor i hovedstaden Nuku'alofa. Historie. Den 3. november 1988 godkjente den lovgivende forsamlingen sentralbankloven; "the National Reserve Bank of Tonga Act". Banken startet sin virksomhet 1. juli 1989, med 6 ansatte. Ved oppstarten holdt de til i Royco-bygningen i Nuku'alofa, men siden de ikke hadde noe egnet lager for mynter og sedler der begynte de å planlegge byggingen av en egen bygning. Sentralbankloven sier at NRBT må være lokalisert i Nuku'alofa. Grunnsteinen ble lagt ned av kong Taufa'ahau Tupou 8. mai 1993, og 15 måneder senere kunne han offisielt åpne lokalene; 21. april 1994. Banken hadde ved oppstarten en registrert kapital på 2 millioner pa'anga, dette ble økt til 5 millioner i 2007. Aksjekapitalen eies av staten. Sentralbanken er fritatt for skatt. Hovedoppgaver. Pr september 2011 var bankens valutareserver 201,8 millioner dollar, som er 35,4 millioner mer enn september 2010. Dette tilsvarer 7,9 måneders import; banken mener de bør ha reserver tilsvarende verdien av 3-4 måneders import. Så sent som i juli 2002 hadde de valutareserver tilsvarende kun 1,8 måneders import. Organisasjon. Pr november 2011 er Siosi Cocker Mafi sentralbanksjef for NRBT. Sentralbanksjefen er bankens administrerende direktør («CEO»), og utnevnes av Kongen i statsråd, etter anbefaling fra finansminsteren. Finansministeren rådspør først sentralbankens styre. Sentralbanksjefen velges for en 5-årsperiode, og stillingen kan innehaes i flere perioder. Sentralbanksjefen har med seg en eller flere vise-sentralbanksjefer («deputy governor»), som skal fungere som sentralbanksjef i dennes fravær. Styret er bankens øverste organ. Styret består av sentralbanksjefen, som også er styreformann, departementssjefen i finansdepartementet, samt fem andre styremedlemmer som er utnevnt av finansministeren. Styret har møte minimum annenhver måned, og beslutninger fattes ved simpelt flertall. I viktige pengepolitiske saker rådspørres finansministeren, som gir sine råd til sitt geheimeråd (embetsmenn), som avgjør den endelige anbefalingen. NRBT har pr juni 2008 63 ansatte, noe som gjør den til en av verdens minste sentralbanker. Finansnæringen i Tonga. Sistnevnte har hovedkontor i Melbourne i Australia, mens de to første har hovedkontor i Nuku'alofa. Utviklingsbanken heter Tonga Development Bank (TDB), og ble etablert i 1977. Denne yter kreditt til private aktører, og har hovedsakelig vært finansiert med utviklingsmidler fra Australia og New Zealand. De senere årene har banken imidlertid blitt mer finansiert via egne gjeldsbrev og obligasjoner. Luxembourg under Sommer-OL 1920. Luxembourg under Sommer-OL 1920. Tjuefem sportsutøvere fra Luxembourg deltok i seks sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. De kom på delt nittende plass med en sølvmedalje. Det var tredje gangen Luxembourg var med i et sommer-OL. OL-troppen besto av seks friidrettsutøvere, tre vektløftere, to svømmere, to brytere en syklist og elleve fotballspillere. Slaget om Gabon. Slaget om Gabon eller slaget om Libreville som det også er kjent som, var ett av slagene som pågikk i Fransk Vest-Afrika i november 1940 under andre verdenskrig. Slaget resulterte i at frie franske styrker kommandert av general Charles de Gaulle i samarbeid med britiske soldater fikk kontroll over byen Libreville i Gabon, og Fransk Ekvatorial-Afrika ble frigjort fra vichyfranske tropper. Bakgrunn. Den 8. oktober 1940 ankom general Charles de Gaulle byen Douala. Han gjorde klar en plan for invasjon av Gabon i løpet av en firedagers tid. De Gaulle ønsket også å bruke Fransk Ekvatorial-Afrika som en base for angrep mot Libya, som var kontrollert av aksemaktene. Som en grunn av dette reiste han nordover mot Tsjad, som lå sør for Libya. Frie franske styrker gikk inn i Gabon 27. oktober og de tok byen Mitzic. 5. november kapitulerte vichygarnisonen som befant seg i Lambaréné. I mens dro troppene til de frie franske styrker kommandert av general Philippe Leclerc og general Marie Pierre Kœnig fra Douala, og deres mål var å okkupere Libreville. Slagets gang. 8. november angret det britiske krigsskipet HMS "Milford" den vichyfranske ubåten "Poncelet", som til slutt sank. Kœnig's styrker gikk i land på Pointe La Mondah. Styrkene hans bestod av fremmedlegionærer (blant annet Fremmedlegionens 13. demi-brigade), senegalesiske og kamerunske tropper. Neste dag slapp fly av typen Lysander som opererte fra Douala, flere bomber over byen Libreville. Troppene til Kœnig møtte stor motstand ved grensen til byen, men de klarte å ta byen. De marine styrkene til frie franske styrker med kolonisluppen "Savorgnan de Brazza" gikk til angrep og klarte å senke den vichyfranske sluppen "Bougainville". "Bougainville" var søsterskipet til "Savorgnan de Brazza". Det gikk ikke mange dager før troppene til Vichy-regimet i området var svært svekket. 12. november overga de resterende vichyfranske soldatene seg ved Port Gentil. Fortvilet over sine handlinger begikk guvernør Masson selvmord. Tap og ettervirkninger. Slaget førte verken til store sivile eller materielle tap. På den vichyfranske siden ble en slupp og en ubåt skutt i senk, mens tallet på sunkne skip på den allierte siden er ukjent. Den 15. november klarte ikke de Gaulles personlige appell å overbevise de gjenværende vichyfranske soldatene, inkludert general Tetu, om å gå over til de frie franske styrker. Som følge av dette ble soldatene tatt som krigsfanger og fraktet til byen Brazzaville i Kongo, hvor de ble holdt fengslet til krigen var over. Slaget om Gabon fikk ikke så veldig stor betydning for kampene ellers i krigen, men den førte til at maktbalansen i Vest-Afrika ble endret. Nå var Fransk Ekvatorial-Afrika kontrollert av frie franske styrker og de allierte kunne planlegge og utføre angrep mot det aksekontrollerte Libya i nord. Referanser. Gabon CONCACAF's Women's Championship 1994. CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Championship) i 1994 var den tredje turneringen for kvinnelandslag knyttet til CONCACAF. Det var også kvalifisering til VM i Sverige året etter. Vinneren, USA, og nummer to, Canada, ble kvalifisert til VM. Turneringen ble spilt i Montreal i Canada. Himmeldisken fra Nebra. Himmeldisken fra Nebra er en omkring 30 cm bred bronsedisk, patinert blågrønn og dekorert med symboler av gull. Symbolene er tolket som solen (eller fullmånen), en halvmåne og stjerner på himmelen. Syv av stjernene som portretteres på disken er tolket som stjernehopen pleiadene. To buer av gull, som markerer vinkelen mellom oppgangen i øst, ble tilføyd disken etter solen, halvmånen og stjernene. Buen i bunnen med tre streker, er siste hånd på verket. Dens betydning er ukjent; spekulasjoner varierer fra alt fra en solgud, til melkeveien og en regnbue. Disken stammer fra et arkeologisk funnsted i nærheten av Nebra, Sachsen-Anhalt i Tyskland, og er datert til omkring 1600 f.Kr. Den regnes som en kulturgjenstand fra Úněticekulturen i bronsealderen. Diskens kunst-stil er ukjent i andre objekter innenfor Úněticekulturen, og ble først mistenkt for å være en forfalskning. Idag er den akseptert som en autentisk kulturgjenstand. Oppdagelsen. Disken dukket opp i antikvitets-markedet i 2001 av en anonym selger som hevdet å ha oppdaget gjenstanden med en metalldetektor den 4. juli 1999. Slike arkeologiske gjenstander tilhører staten Sachsen-Anhalt, og etter en politirazzia i Basel, Sveits ble gjenstanden tilgjengelig for stats-arkeologen Dr. Harald Meller. Etter politiavhør ledet eierne politi og arkeologer til stedet hvor disken ble funnet, sammen med to bronse-sverd, to økser, et stemjern og fragmentene av spiralformede armbånd. Arkeologer bekreftet påstandene om bronse-gjenstander på funnstedet og fant samsvar mellom jordfunn på stedet og på gjenstandene. Disken og andre oppdagede gjenstander befinner seg i Forhistorisk statsmuseum "(Landesmuseum für Vorgeschichte)" i Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg i Sachsen-Anhalt, Tyskland. De to plyndrerne ble dømt til 4 og 10 måneders fengsel av domstolen i Naumburg i september 2003. Anken til en høyere domstol førte til 6 og 12 måneders fengsel. Funnstedet befinner seg i et område med forhistoriske bosetninger, og omkranser toppen av det 252 meters høye "Mittelberg" i Ziegelroda-skogen, ca 60 km vest for Leipzig. Skogen inneholder omkring 1000 gravhauger, og har vært bosatt siden Neolittisk tid. Omkretsen er orientert slik at solen alltid står opp bak «blokksberg», den høyeste fjelltoppen i fjellkjeden Harz ca 80 km i nordvest. Datering. Bronsesverdene som ble oppdaget sammen med disken. Dateringen av disken bygger på dateringen av andre gjenstander fra bronsealderen, som ble funnet på samme sted. Øksene og sverdene stammer fra Úněticekulturen. Barkpartikler fra bjørk på et av sverdene er karbondaterte til mellom 1600 og 1560 f.Kr. Partiklene forteller når sverdene ble gravlagt, selv om de kan ha eksistert forut for dette. Røntgenstråle-analyser foretatt av E. Pernicka, ved Technische Universität Bergakademie Freiberg, har påvist at diskens kobber stammer fra Mitterberg i Østerrike, mens gullet er hentet fra Karpatene. Kobber fra Bottendorf i nærheten av Nera er ikke benyttet. De færreste gjenstander av kobber er imidlertid oppdaget der de opprinnelig ble smeltet. Majestetsfornærmelse. Majestetsfornæmelse (fransk: "lèse majesté") er det juridiske begrep for det at noen med ord eller handling ærekrenker en monark. Danmark. § 115. Begås, uden at forholdet falder ind under §§ 112 og 113, nogen af de i kapitlerne 25, 26 og 27 omhandlede forbrydelser mod kongen eller den, der med hjemmel i forfatningen fører regeringen, forhøjes de i de nævnte bestemmelser foreskrevne straffe indtil det dobbelte. Begås nogen af de nævnte forbrydelser mod dronningen, enkedronningen eller tronfølgeren, kan straffen forhøjes med indtil det halve. § 267. Den, som krænker en andens ære ved fornærmelige ord eller handlinger eller ved at fremsætte eller udbrede sigtelser for et forhold, der er egnet til at nedsætte den fornærmede i medborgeres agtelse, straffes med bøde eller fængsel indtil 4 måneder. Norge. Straffeloven av 1902, § 101, fastsetter bot eller inntil fem års fengsel for majestetsfornærmelse. Etter § 103 krever påtale befaling eller samtykke fra kongen. NFC East. NFC East er en divisjon i National Football Leagues National Football Conference. Den har fortiden fire medlemmer: Philadelphia Eagles, New York Giants, Dallas Cowboys og Washington Redskins. Divisjonen ble grunnlagt i 1967 som National Football League Capitol Division'", Alle av ligaens divisjoner startet med bokstaven C. Divisjonen fikk sitt navn på grunn av at alle lagene i den hadde sine hjemmebaner i området rundt USAs hovedstad Washington, DC. I 1967 og 1969 var lagenen i NFL Capitol Division Dallas, Philadelphia, Washington og den nye utvidelsen av ligaen New Orleans Saints. New York Giants erstattet Saints i 1968; Giants tok plassen til Saints på permanent basis som en følge av AFL-NFL fusjonen i 1970, som førte til divisjonens nåværende navn. Med fusjonen så ble også laget St. Louis Cardinals lagt til. Selv om de flyttet til Arizona i 1988, så fortsatte Cardinals å spille i NFC East inntil omstruktureringen i 2002 når de ble flyttet til NFC West. Dog, etter et ønske fra Cardinals, har Cowboys og Cardinals fortsatt å møte hverandre årlig i forsesongen. Selv om St. Louis Rams geografisk ligger lengre øst enn Dallas, så har Cowboys blitt i NFC East og Rams i NFC West på grunn av lange historiske rivaliseringer: Cowboys med alle de tre lagene i East (spesielt Cowboys-Redskins rivaliseringen), og Rams med San Francisco 49ers i West. NFC East-lagene har til sammen 19 Super Bowl-opptredener med elleve seiere som er det høyeste antallet for noen divisjon i NFL. Hver av de nåværende fire NFC East-lagene har vunnet minst tre NFL mesterskap siden de ble grunnlagt, dog har Philadelphia ennå ikke funnet et mesterskap i Super Bowl epoken. Gitt divisjonens medlemmers historiske og intense rivalisering, mange sportsanalytikere og supportere regner NFC som den tøffeste divisjonen i NFL. Tidlig på 1990-tallet vant lag i divisjonen Super Bowl fire år på rad, Cowboys vant to mens Giants og Redskins vant ett hver (de samme tre lagene vant syv av ti Super Bowls i perioden 1987-1996). Som NFC East. Philadelphia Eagles er fortsatt det eneste laget i NFC East som ikke har vunnet Super Bowl. Cowboys leder med fem seire, etterfulgt av Redskins og Giants som begge har tre. Giants har dog en bedre seiersprosent (3-1.750), etterfulgt av Cowboys (5-3.625), deretter Redskins (3-2.600). Eagles er 0-2. Totalt ganger i playoff. 1 Selv om Redskins hadde beste resultat i 1982, NFL tok ikke hensyn til divisionvinnere på grunn av spillerstreiken. 2 Kjent som St. Louis Cardinals før 1988. Kom inn i NFC West fra og med 2002 NFL sesongen. Dansbandskampen. Dansbandskampen er en svensk direktesendt musikkonkurranse arrangert av Sveriges Television. Peter Settman og hans produksjonsselskap Baluba er skaperne bak programmet. Settman har også vært programleder siden starten i 2008. I 2008-sesongen vant dansebandet Larz-Kristerz konkurransen foran Scotts, mens The Playtones vant foran Titanix i 2009. I 2010 vant Elisas foran Willez og CC & Lee. 2008. 26 danseband fra hele Sverige møttes i Svenska hem Arena i Strängnäs. Det er en «kongen på haugen»-konkurranse som pågår i løpet av ni lørdager. Delfinalene starter med at fem band konkurrerer, og de to bandene som har fått flest seerstemmer vinner og går videre til neste delfinale. Der venter tre nye band på å ta opp kampen om tittelen som Sveriges beste danseband. I det niende og siste programmet er det finale. Der skal en vinner kåres, og ta tittelen "Sveriges beste danseband". Hver delfinale er oppdelt i to momenter, i det første spilles en låt som vanligvis ikke forbindes med danseband. Deretter følger det andre momentet, "Dansbandsklassikern", der en kjent dansebandlåt skal spilles. I finalen fikk de som gikk videre fra delfinalene også spille en, da nyskrevet, egenprodusert låt og da bare to band var igjen fikk begge spille hver sin versjon av "Inget stoppar oss nu". I konkurransen finnes det også en jury som hjelper seerne å velge ut vinneren. De kommenterer bandenes opptredener. Men det er seerne som har makten ved at de ringer inn og stemmer på sin favoritt. Det første programmet ble sendt 18. oktober 2008 klokken 20.00 og deretter hver uke frem til 20. desember med unntak av 29. november, da Lilla Melodifestivalen ble arrangert. Konkurransen ment å sette dansebandskulturen i medielyset igjen, etter at den under store deler av 2000-tallets første ti-år spilte en mindre rolle i forhold til 1990-tallet. Konkurransen hadde arbeidsnavnet "Sveriges bästa dansband", men navnet ble endret da flere kjente danseband hoppet av da man forutså store økonomiske tap siden fredags- og lørdagskveldene er dansebandens økonomisk mest lønnsomme spillekvelder. Deltagende band. 23. september 2008 ble det offentliggjort hvilke band som skulle medvirke i konkurransen, og når respektive band skulle komme inn i konkurransen. I programmet som ble sendt 13. desember (på luciadagen) så ble ytterligere en finaleplass annonsert. Denne var «seernes joker» der seerne kunne stemme frem hvem som skulle få denne på Sveriges Televisions nettside svt.se. Steinsnes. Steinsnes er en gård og tettsted utenfor Østre Halsen i Larvik kommune. Gården Steinsnes er bare noen hundre år gammel. Navnet kan være eldre, og første ledd kan komme av mannsnavnet «Steinn» eller «rund steinaktig kolle». Siste del har nok sitt utspring i at gården ligger på neset mellom Numedalslågen og Larviksfjorden. Brasil under Sommer-OL 1924. Brasil under Sommer-OL 1924. Tolv sportsutøvere fra Brasil deltok i tre sporter, friidrett, roing og skyting, under Sommer-OL 1924 i Paris. De vant ikke noen medaljer. Beinkjør. Beinkjør er et rock/punk band som ble startet i Lærdal i Sogn og Fjordane i 2000 av "Ronny Overtredelse" på vokal og "Børre Brudd" på gitar. Med seg hadde de Motorhåve på trommer og på bass: Inge N. som for øvrig forsvant og Overtredelse tok over bassen i tillegg til vokalen. Bandet spilte inn tre plater på CD-R, delvis på hybel og delvis i et nedlagt pelsslakterhus i perioden 2000 til 2002 og fikk positiv respons i undergrunnen rundt om i landet, bortsett fra i Sogn. Sommeren 2002 flyttet de til Bergen for å prøve lykken i det harde punkmiljøet og rekrutterte ny trommeslager, Ottar Oppvigler og bassisten Frank Forelegg. Kort tid etter skulle bassen bli passert imellom Kåre Kriminell, Værste Duden, Ragg, Stash Bastard, Bowitz, Dennis Dealer, Kåre Kriminell atter en gang og så til Rytmegitaristen i Beinkjør som ble til Bassisten i Beinkjør. Bandet spilte en rekke konserter rundtom i landet imellom 2002 til 2006 uten å nærme seg Sogn. Det var ikke før 2007 de kom til å spille på festivalen Støy i Sogndal i januar og på festivalen Fres i Fresvik i august som en tydelig reaksjon på sjakktrekket bandet gjorde med å fri til sognepublikummet på låten Såggning som kom i omløp rundt sommeren 2006. Etter mye om og men kom plata "Rock For Rus" ut i 2008 med besetningen Overtredelse, Brudd, Oppvigler og Dealer. Blant Såggning og Framtid i Lærdal inneholdt plata tyske gloser, direkte engelske oversettinger, snodige punklåter og en coverlåt av E68, der teksten var skrevet av den daværende politimannen Kristen Olav Grøttebø. I 2010 gikk bandet i studio med ny leadgitarist og spilte inn en slags temaplate om folket og livet i Lærdal og Indre Sogn. 15. november kom albumet "Skot & Skrømt". -Deres kanskje hittil beste produksjon. Eritreas kvinnelandslag i fotball. Eritreas kvinnelandslag i fotball representerer Eritrea i internasjonale kamper. Eritrea har vært med i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet siden 2002, men tapt samtlige kvalifiseringsamper mot Tanzania, bortsett fra i mesterskapet i 2006, da de trakk seg foran møtet med Egypt. i OL-kvalifiseringen tapte Eritrea på bortemålsregelen mot Marokko. Bulgaria under Sommer-OL 1924. Bulgaria under Sommer-OL 1924. Tjuefire sportsutøvere fra Bulgaria deltok i fire sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. De vant ikke noen medaljer. OL-Troppen besto av sju syklister, fire friidrettsutøvere, to ryttere og et fotball-lag. 65 Revisited. 65 Revisited er en dokumentarfilm av D. A. Pennebaker, laget av opptak som regissøren gjorde for sin kjente film "Dont Look Back" fra 1967. Begge filmer viser Bob Dylan og sitt "følge" i løpet av deres konsertturne fra 1965 i Storbritannia. Den nye filmen inneholder outtakes fra forgjengeren pluss flere komplette sangopptredener, noe den første filmen ikke sørget for. Filmen startet i kinoen den 28. november 2007. Den er også tilgjengelig som andre disk i DVD gjenutgivelsen av "Dont Look Back", denne to-disk utgaven heter "Bob Dylan: Don't Look Back – 65 Tour Deluxe Edition". Bortsett fra Dylan selv dukker følgende personer opp i "65 Revisited": Joan Baez, Bob Neuwirth og Nico. Stikkordskortscenen i reprise. "65 Revisited" slutter med en alternativ tagning av den kjente stikkordskortscenen fra "Don't Look Back." Denne gangen er den gjort på ett bytak istedet for i en bakgate, og produseren Tom Wilson er der istedet for Allen Ginsberg som var med i den originale. Chile under Sommer-OL 1924. Chile under Sommer-OL 1924. 13 sportsutøvere fra Chile deltok i boksing, fekting, friidrett, sykling og tennis under Sommer-OL 1924 i Paris. De vant ikke noen medaljer. Cuba under Sommer-OL 1924. Cuba under Sommer-OL 1924. Ni sportsutøvere fra Cuba deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. De vant ikke noen medaljer. Svenn Erik Medhus. Svenn Erik Medhus (født 22. juni 1982) er en norsk håndballkeeper. Han spiller til daglig i ØIF Arendal i Postenligaen, samt for det norske landslaget. I Norge har Medhus tidligere spilt for klubbene Randesund, Kristiansand IF og Sandefjord TIF. Egypt under Sommer-OL 1924. Egypt under Sommer-OL 1924. 33 sportsutøvere fra Egypt deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Egypt vant ikke noen medaljer. Gambias sentralbank. Gambias sentralbank (engelsk: Central Bank of The Gambia – CBG) er sentralbanken i Gambia. Den har hovedkontor i hovedstaden Banjul. Historie. Fram til midten av 1800-tallet brukte man porselenssnegleskjell som betalingsmiddel i Gambia. Etter dette tok man i bruk staver av messing eller kobber. Først på 1880-tallet tok man i bruk sølvmynter, hovedsakelig franske 5 franc-mynter. I 1892 ble African Banking Corporation etablert i Lagos i Nigeria, og fikk i oppgave å forsyne vestafrikanske land med britiske mynter. To år senere, i 1894, ble denne oppgaven delegert til Bank of British West Africa. Året etter kom også en 1-shillingseddel. Disse trykkes av Bradbury Wilkinson & Co. Ltd. Organisasjon. Pr januar 2012 er Amadou Colley sentralbanksjef og styreformann. Han overtok etter Momodou Bamba Saho i desember 2010. Sentralbanksjefen har to vise-sentralbanksjefer, som har ulike ansvarsområder. Den ene har ansvar for avdelingene "Finansiell overvåking", "Utenriks" og "Mikrofinans", mens den andre har ansvaret for avdelingene "Banktjenester", "Administrasjon", "Finans" og "Informasjonsteknologi". Ecuador under Sommer-OL 1924. Ecuador under Sommer-OL 1924. Tre sportsutøver fra Ecuador deltok i friidrett under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var første gang Ecuador deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Nesjar Idrettsforening. Nesjar Idrettsforening er en idrettsforening i Helgeroa i søndre Vestfold, stiftet 1. april 1917. Nesjar IF har både fotball-, håndball- og futsallag. Futsallaget kjemper om opprykk til Eliteserien. Harald Osa. Oppvokst på Jæren, studerte han ved Fagernes Hotell i Fagernes og av råvarer. Etter et år i Auch virket han noen år i Hotel de France, Dodin Bouffant og hos Gerard Pangaud. Osa var på Kokkelandslaget i tolv år (også lagkaptein) og drev i sin tid Hotel Continentals kjøkken, samt det i Holmenkollen Restaurant, "mens" han var på TV i Kokkekamp. Tidligere har han arbeidet ved Jans Mat & Vinhus i Stavanger (som ble startet av Harald og Jan Arthur Ekornes) Han var med og startet Gastronomisk Institutt i Stavanger (1990). I dag er han i ledelsen for Norsk Matkultur. Høsten 2011 var han matfaglig koordinator for TV 2-serien «Det norske måltid». Filippinene under Sommer-OL 1924. Filippinene under Sommer-OL 1924. Én sportsutøver fra Filippinene deltok i friidrett under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var første gang Filippinene deltok i et OL, de vant ingen medaljer. Signe Horn. Signe Horn (født 23. januar 1960) er en norsk tidligere politiker (Ap) og lobbyist. Hun er pr. 2009 direktør for samfunnskontakt i Rom Eiendom. Horn er cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen (1986). Fra 1986 til 1988 var hun konsulent i Sosialdepartementet, fra 1988 til 1990 leder for pressesenteret i Regjeringskvartalet, og i 1990 informasjonskonsulent i Sosialdepartementet. Horn ble deretter gruppesekretær i bystyregruppen til Arbeiderpartiet i Oslo, og fra 1992 til 1994 var hun byrådssekretær for finans- og planleggingsbyråd Rune Bjerke. I 1994 ble hun politisk rådgiver i Nærings- og energidepartementet. I 1995 ble Horn Oslos byråd for barn- og utdanning i byrådet til Rune Gerhardsen. Høsten 1996 gikk hun ut i fødselspermisjon med byråd for arbeid og sosiale tjenester Torild Lien Utvik som vikar, men innen Horn kom tilbake igjen var Gerhardsen-byrådet gått av. Horn gikk da tilbake til bystyret, og ble leder for Kultur- og utdanningskomitéen. I 1999 gikk hun ut av bystyret. I 1999 begynte Horn som pr-medarbeider i Woldsdal & Partnere. Hun jobbet deretter som politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, før hun i 2004 ble kommunikasjonsdirektør i Konkurransetilsynet. I 2006 ble Horn kommunikasjonssjef i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, før hun gikk over til stillingen som direktør for samfunnskontakt i NSB-konsernet i 2007. Horn var styreleder i det kommunale selskapet Undervisningsbygg Oslo KF til 27. september 2006, da hun trakk seg som følge av at tidligere eiendomssjef Frank Murud innrømmet å ha svindlet til seg nærmere 90 millioner kroner fra selskapet. Horn har også sittet i styret i Europabevegelsen. India under Sommer-OL 1924. India under Sommer-OL 1924. 13 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. De vant ingen medaljer. Irland under Sommer-OL 1924. Irland under Sommer-OL 1924. 41 sportsutøvere fra Irland deltok i fem sporter, boksing, fotball, friidrett, tennis og vannpolo under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var første gang Irland deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Reidun Rugland. Reidun Rugland, født 20. juli 1961, oppvokst på Brusand. Hun er glasskunstner, nå bosatt i Grenoble i Frankrike. Høsten 2005 deltok hun med glassgjenstander på en kollektivutstilling i Hå gamle prestegård på Jæren. Karin Holmsen. Kari G. Holmsen (født 28. desember 1940 i Oslo) er en norsk tidligere politiker (H). Hun var Oslos byråd for kultur og utdanning i byrådet til Hans Svelland og senere Michael Tetzschner fra 1986 til 1990. Karin Holmsen tok examen artium i 1959, sekretærlinjen i 1961, og studerte senere språk i Sveits. Holmsen var leder i Ullern Høyre fra 1979 til 1982. Hun ble valgt inn i bystyret i 1980, og satt i skolesyret 1980-83, kulturutvalget 1984-86 og en periode også i skogstyret. Fra 1986 til 1990 var Holmsen byråd for kultur og utdanning, før hun deretter gikk tilbake i Bystyret som medlem av Byutviklingskomitéen. Hun gikk ut av bystyret i 1992. Holmsen har også hatt en rekke styreverv, og har blant annet vært nestleder for Norsk Sjøfartsmuseum, styremedlem i Kunstindustrimuseet i Oslo og i ForArt Forskningsstiftelse for samtidskunst. Holmsen er søster av Høyre-kollega Aina Simonsen. Latvia under Sommer-OL 1924. Latvia under Sommer-OL 1924. 36 sportsutøvere fra Latvia deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var første gang Latvia deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Litauen under Sommer-OL 1924. Litauen under Sommer-OL 1924. Tretten sportsutøvere fra Litauen deltok i to sporter, fotball og sykling under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var første gang Litauen deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Joseph Weizenbaum. Joseph Weizenbaum (født 8. januar 1923 i Berlin, død 5. mars 2008) var en tysk-amerikansk forfatter og professor i informatikk ved MIT. Corydoras atropersonatus. "Corydoras atropersonatus" er en art av maller i gruppen "Corydoras". Det er en tropisk ferskvannsfisk som lever i Amazonas i Ecuador og Peru. Den blir ca. 4,5 cm lang. Den lever i vann med en pH på 6-8, en hardhet på 2-25 dGH og en temperatur mellom 21 og 24 °C. Den lever av makk, bentiske krepsdyr, insekter og plantemateriale. Grytfoten. ) er den nest nordligste og tredje høyeste toppen i fjellrekka De syv søstre i Alstahaug kommune i Nordland. Nabotoppen sør for Grytfoten er Skjæringen (1037). Og mot nord ligger Botnkrona. Nordvest for aksla mellom Grytfoten og Botnkrona ligger Breimovatnet som tidligere var drikkevannskilden til Sandnessjøen. Sør/øst for toppen av Grytfoten, ligger Raksdalen som går ned mot Rak. Vanskelighetsgrad. Grytfoten er ikke spesielt vanskelig å gå på. Det er litt småbratt i nærheten av toppen, men både voksne og barn kommer seg greit opp om sommeren. Turen tar 3-5 timer på denne årstiden. På vinterstid anbefales stegjern og isøks. Rute. Det er merket rute fra kraftstasjonen på Breimo ca. 4 km. sør for Sandnessjøen sentrum. Ruten går mellom Grytfoten og Skjærdingen. På turen går man forbi to vann: Grytfotvatnet og Bruvollvatnet. I tillegg er det bekker underveis, så man trenger ikke ta med spesielt mye drikkevann fra start. Ole Haabeth. Ole Haabeth (født 1950 på Kråkerøy, Fredrikstad) er en norsk politiker, fra Arbeiderpartiet. Han er fylkesordfører i Østfold fra 2007, da han overtok for Arne Øren. Han ble valgt til ordfører på Kråkerøy (AP) frem til kommunesammenslutningen med Fredrikstad i 1994, og var varaordfører for Svein Roald Hansen. Han har vært ordfører i Fredrikstad i to perioder frem til 2007. Honninggurami. Honninggurami er en art som stort sett regnes til gruppen "Trichogaster", skjønt noen kilder oppgir "Colisa". Navnet "Colisa soto" har feilaktig blitt brukt for å beskrive hunnfisken hos denne arten, da honningguramien viser kjønnsdimorfisme. Honninggurami er en populær akvariefisk og finnes også i en avlsvariant kalt rubingurami. Det er en ferskvannsfisk som lever i elver og innsjøer i Asia. Den kommer fra India og Bangladesh. Honningguramien foretrekker områder med tett plantevekst i bløtt og mineralfattig vann. Den holder seg i de øvre om midtre vannlagene. Den blir opptil 7 cm lang TL. Hannene får en dyp gylden farge i leksperioden, med mørkeblå buk. Hannene er generelt mer fargerike enn hunnene, som hos de fleste guramier. De har en lys oransje farge rundt strupeområdet. I lekstiden blir denne fargen mye sterkere, og brukes for å gjøre kur til hunnen. Hannene har også et noe oransje skjær i finnene, med unntak av halefinnen. Hannene har også lengre finner med en spiss ryggfinne og forlengede gattfinnestråler. T-lymfocytter. T-lymfocytter er en gruppe lymfocytter som spiller en helt avgjørende rolle i organismens immunreaksjoner. Disse reaksjonene beskytter mot infeksjoner, mot virusangrepne celler, mot fremmede celler og vev og mot en del kroppsfremmede stoffer. T-lymfocyttene er ansvarlige for cellulær eller celleformidlet immunitet. Likesom for B-lymfocyttene er det antigener som får T-lymfocyttene til å reagere. En undergruppe av T-lymfocyttene er de såkalte T-hjelpecellene. Noen av disse kan reagere med et gitt antigen og deretter styre reaksjoner og utvikling av både B-lymfocytter og av visse T-lymfocytter, som skal bli til såkalte T-angrepslymfocytter, T-drapsceller eller T-dreperceller. Ødelegges T-hjelpecellene, f.eks. slik det skjer om de infiseres med hiv, svekkes immunapparatet. Det kan eventuelt ende med fatalt resultat og gi sykdommen aids. Luxembourg under Sommer-OL 1924. Luxembourg under Sommer-OL 1924. Førtifire sportsutøvere fra Luxembourg, førtito menn og to kvinner, deltok i ni sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var fjerde gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Mexico under Sommer-OL 1924. Mexico under Sommer-OL 1924. 15 sportsutøvere fra Mexico deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. Mexico vant ikke noen medaljer. Monaco under Sommer-OL 1924. Monaco under Sommer-OL 1924. Seks sportsutøvere fra Monaco deltok i tre sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Monaco vant ikke noen medaljer. Lakserolje. Lakserolje, også kjent som ricinusolje, er olje som kommer fra frøet av ricinusplanten. Denne oljetypen blir også kalt amerikansk olje eller castorolje. Lakserolje utvinnes ved kaldpressing og ekstraksjon. Lakserolje er klar, fargeløs eller svakt gulaktig, tyktflytende, nesten uten lukt. Den består av triglycerider av fettsyrer, hovedsakelig av ricinolsyre. Lakserolje blir brukt innen medisin og industri. Den medisinske anvendelsen er først og fremst avføringsmiddel. I tynntarmen forsåpes lakseroljen, og det dannes ricinolsåpe, som virker avførende. Dersom man tar 1-2 spiseskjeer lakserolje før man spiser, inntrer virkningen i løpet av 2-3 timer. Den tekniske anvendelsen er som råstoff i såpeproduksjon, som smøremiddel. som som bestanddel i kosmetika, polérmidler og lignende. Den sulfoneres til tyrkiskrødtolje. Lakserolje er en ikke-tørrende olje, men den kan dehydratiseres til en mer umettet, tørrende olje (ricinenolje). Denne oljen og dehydratisert ricinolsyre (ricinensyre) blir brukt til fremstilling av alkydharpikser for maling- og lakkindustrien. Ricinolsyre er dessuten råstoff ved fremstilling av polyamid-11 og for sebacinsyre. Fritz Reinhardt. Fritz Reinhardt (født 3. april 1895, død 7. juni 1969) var statssekretær i det tyske finansdepartementet under det tredje rike. Reinhardt var født i Ilmenau i delstaten Thüringen i Tyskland. Under 1. verdenskrig tjenestegjorde han i Riga i Latvia hvor han til slutt endte opp i en interneringsleir i Sibir. Etter verdenskrigen engasjerte han seg i skolevirksomheten i Thüringen. Han ble medlem av nazipartiet i 1926 og som en god agitator avanserte han fort i partiet og samme år ble han utnevnt til Ortsgruppenleiter i Herrsching. Året etter ble han distriktsleder i Oberbayern-Süd og i 1930 ble han Gauleiter for Oberbayern. Reinhardt ble valgt inn i Riksdagen i 1930 og ble snart nazipartiets talsmann i finanspolitiske saker. Fra 1928 til 1933 var han leder for nazipartiets skriveskole (Reichsrednerschule) og i perioden fikk over 6000 NSDAP-funksjonærer retorikkundervisning i Reinhardts regi. I 1933 ble han SA Gruppenführer og medlem av Rudolf Hess stab. Statssekretær. Reinhardt ble utnevnt som statssekretær i Finansdepartementet 6. april 1933 under Johann Ludwig Graf Schwerin von Krosigk. Han hadde ansvaret for Skatt- og tollskolen som han etablerte i 1935 og tollgrensevakten som han reorganiserte i 1937. Gjennom en egen lov – skattereguleringsloven (Steueranpassungsgesetz) av 1934 – innførte han en paragraf om at skattepolitikken skal utformes utfra det nasjonalsosialistiske verdensbilde. Dette legaliserte – uten å måtte gå veien om andre lovendringer – en serie reguleringer rettet mot Tysklands jødiske befolkning, f.eks. reguleringen som krevde at stjålet gull fra deporterte og myrdede jøder skulle tilfalle den tyske stat. I 1937 ble Reinhardt utnevnt til SA Obergruppenführer. Denazifisering. Etter krigen ble Reinhardt satt I alliert fangenskap. 17. juni 1949 ble han kategorisert som en hovedskyldig (Hauptschuldiger) i en denazifiseringshøring og dømt til fire år i arbeidsleir. Senere samme år ble straffen redusert til tre år. Reinhardt løslatt sent i 1950 etter å ha sonet dommen i varetekt. I rettsmøtene hevdet Reinhardt at hans rolle kun var rollen som finansekspert. Etter krigen arbeidet Reinhardt som skatterådgiver. Båndgurami. Båndgurami er en art i gruppen "Trichogaster". Det er en fisk som lever i fersk- og brakkvann med en pH på 6,0-7,5, en hardhet på 4-15 dH og en temperatur mellom 22 – 28 °C. Den finnes i Bangladesh, India, Nepal, Pakistan og øvre Burma. Den blir opptil 12,5 cm lang TL. Spania under Sommer-OL 1924. Spania under Sommer-OL 1924. 129 sportsutøvere fra Spania, 125 menn og fire kvinner, deltok i ti sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Spania vant ikke noen medaljer. Tyrkia under Sommer-OL 1924. Tyrkia under Sommer-OL 1924. 22 sportsutøvere fra Tyrkia deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. Tyrkia vant ingen medaljer. Japan under Sommer-OL 1924. Japan under Sommer-OL 1924. Nitten sportsutøvere fra Japan deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. Japan kom på delt 23. plass med en bronsemedalje. Boye Strøm. Boye Christian Riis Strøm (født 18. juni 1847 i Grue, død 1930) var en norsk statistiker. Strøm ble "cand. jur." i 1870, og var direktør for det statistiske Centralbureau 1882–86. 1889–1915 var han stiftamtmann i Tromsø stift og amtmann i Tromsø amt. Han utga ett bind (om Stavanger amt, 1889) av verket "Norges land og folk", som han også var med å planlegge. Ellers bidro han til det statistiske sentralbyråets publikasjoner, og redigerte de åtte første årgangene av "Statistisk årbok for kongeriket Norge". Magnar Flornes. Magnar Flornes (født 14. november 1928 i Aurland, død 2. mars 1986 i Asker) var en norsk jurist og Norges riksadvokat fra 1979 til 1986. Han ble cand.jur. i 1954 og arbeidet i en rekke stillinger i statsadministrasjonen fra 1955 til 1968, men var også politifullmektig i Vardø fra 1962 til 1963 og konstituert byrettsdommer i Bergen i 1966. Fra 1969 var han statsadvokat i Eidsivating og i 1970 fikk han samme jobb ved Riksadvokatens kontor. Magnar Flornes etterfulgte Lauritz Dorenfeldt som riksadvokat i Norge fra mars 1979. Saker. Som riksadvokat hadde Magnar Flornes mange store saker. Størst var nok Treholt-saken, hvor pressemeldingen om pågripelsen av byråsjef Arne Treholt ble sendt ut av riksadvokat Magnar Flornes 21. januar 1984. Rødhalerasbora. Rødhalerasbora er en art i gruppen karpefisker. Den finnes i Mekong, Chao Phraya og Mae Klong, samt nordre del av Malayahalvøya. Den er en strømlinjeformet, sølvfarget fisk med en mørkebrun eller svart midlateral stripe som strekker seg fra gjelleåpningen til begynnelsen på halefinneroten. Over denne linjen er det en gylden stripe. Halefinnen er rød. Kjønnene ser like ut, men voksne hunner er litt større enn hannene. Fisken blir ca. 6 cm lang. Den lever i dammer og avløp, vanligvis i sakteflytende og ofte noe uklart vann, med en pH på 6,5-7, en hardhet på 5-12 dH og en temperatur mellom 22 og 26° C. Den lever av zooplankton, insekter, makk og krepsdyr. New Zealand under Sommer-OL 1924. New Zealand under Sommer-OL 1924. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne, fra New Zealand deltok i tre sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. New Zealand kom på delt 23. plass med en bronsemedalje. OL-troppen besto av en bokser, en friidrettsutøver og to svømmere hvorav en kvinne. Portugal under Sommer-OL 1924. Portugal under Sommer-OL 1924. Tretti sportsutøvere fra Portugal deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Portugal kom på delt 23. plass med en bronsemedalje. John Luke Hébert. John Luke Hébert er en amerikansk trommeslager fra Louisiana. Glen Wesley. Glen Wesley med Stanley Cup-pokalen Glen Wesley (født 2. oktober 1968 i Red Deer, Alberta) er en tidligere canadisk ishockeyspiller som spilte 20 sesonger som defensiv back i National Hockey League (NHL). Karriere. Wesley ble valgt av Boston Bruins som tredjevalg i NHL-draften i 1987, etter å ha laget 220 poeng på drøyt tre sesonger i WHL-laget Portland Winter Hawks. I NHL fikk han 1.457 kamper, der han totalt laget 537 poeng, fordelt på 128 mål og 409 assists. Han fikk også 53 poeng på 169 sluttspillkamper. Wesley spilte store deler av NHL-karrieren for samme lag. Han ble byttet bort fra Boston mot tre draftvalg i 1994, men fikk bare tre sesonger i Hartford Whalers fordi laget ble flyttet til Raleigh. Der ble han værende for å spille i Carolina Hurricanes resten av karrieren, bare avbrutt av sju kamper i Toronto Maple Leafs. I 2006 vant endelig Wesley Stanley Cup, etter å ha slått Edmonton Oilers som var Wesleys favorittklubb i barndommen. Wesley ble amerikansk statsborger tidlig i 20-årene. Nå er Wesley sjef for backutvikling i Carolina Hurricanes, som i 2009 bestemte seg for å frede hans draktnummer 2. Northrop Frye. Herman Northrop Frye (14. juli 1912 – 23. januar 1991), var en kanadisk litteraturforsker og internasjonalt en av de fremste litteraturteoretikere på 1900-tallet. Frye fikk internasjonal berømmelse med sin første bok, "Fearful Symmetry" (1947) som førte til en nytolkning av William Blakes poesi. Hans øvrige omdømme hviler hovedsakelig på hans litteraturteoretiske arbeid som han utviklet i "Anatomy of Criticism" (1959), en av de mest betydningsfulle verker om litteraturteori som utgitt på 1900-tallet. Den amerikanske kritikeren Harold Bloom kommenterte da boken kom ut at den etablerte Frye som «den fremste nålevende student av vestlig litteratur». Fryes bidrag til kulturell og sosial litteraturkritikk strakte seg over en lang karriere hvor han fikk utstrakt anerkjennelse og mottok mange utmerkelser. Han er utnevnt til "Companion" av Order of Canada. Tidlig liv og utdannelse. Frye ble født i Sherbrooke, Quebec, men vokste opp i Moncton, New Brunswick. Han var sønn av Herman Edward Frye og Catherine Maud Howard. Frye kom til Toronto for å delta i en nasjonal konkurranse i skrivemaskintasting i 1929. Han studerte først ved Victoria College ved Universitet i Toronto før han deretter studerte teologi ved Emmanuel College (en del av Victoria). Etter et kortvarig tid som studentprest i Saskatchewan ble han innsatt i presteembete i Den forente kanadiske kirke. Han studerte deretter ved Merton College ved Universitetet i Oxford i England, før han dro tilbake til Victoria College hvor han tilbrakte resten av sin profesjonelle karriere. Akademiske og forfatterkarriere. Frye steg til internasjonal oppmerksomhet som et resultat av sin første bok, "Fearful Symmetry", som ble utgitt i 1947. Inntil da hadde den profetisk poesien til William Blake lenge vært dårlig forstått, faktisk betraktet av enkelte til å være skravling og preget av stormannsgalskap. Frye fant i den et system av metaforer som var avledet fra "Bibelen" og "Det tapte paradis" av John Milton. Hans studier av Blakes poesi var en betydelig bidrag, men Frye ga utkastet til en innovativ måte å studere litteratur på som fikk stor betydning på studiet av litteraturen generelt. Han hadde en betydelig innflytelse på blant annet Harold Bloom og Margaret Atwood. I 1974–1975 ble Frye Norton-professor ved Harvard University. Familieliv. Frye giftet seg med Helen Kemp, en pedagog, redaktør og kunstner, i 1937. Hun døde i Australia mens hun fulgte Frye på en forelesningsturne. To år etter hennes død i 1986 giftet han seg med Elizabeth Brown, men døde selv i 1991 og ble gravlagt på gravlund Mount Pleasant Cemetery i Toronto, Ontario. Bidrag til litteraturforskningen. Den innsikt som han fikk fra sin forskning på Blake staket ut Fryes litteraturteoretiske retning og formet hans bidrag til litteraturkritikk og teori. Han var den første litteraturforsker som postulerte en systematisk teori for analyse og tolkning av litteratur, «å utarbeide», i hans egne ord, «en samlet fortolkning på litteraturkritikkens teori». I det formet han en litteraturkritikken som fag. Inspirert av sin arbeid med Blake utviklet og artikulerte Frye som tolkningsteori ti år etter "Fearful Symmetry" i det banebrytende verket "Anatomy of Criticism" (1957). Han beskrev dette som et forsøk på en «synoptisk syn på omfang, teori, prinsipper og teknikker i litterær kritikk». Han spurte: «hva om litteraturkritikk er en vitenskap like mye som det er en kunstart?». Således fremmet Frye en søken som kom til å oppta ham resten av livet og som etablerte litteraturforskningen som «koherent studiefelt som trener fantasien like systematisk og effektivt som vitenskap trener fornuften». Litteraturforskning som vitenskap. Som A. C. Hamilton streket opp i "Northrop Frye: Anatomy of his Criticism", Fryes antagelse av koherens (sammenheng) for litteraturkritikk bærer med seg betydelige implikasjoner. Først og mest grunnleggende, den forutsetter at litteraturkritikk er et fag i sin egen rett, uavhengig av litteratur. Ved å hevde sammen med John Stuart Mill at «kunstneren (...) er ikke hørt, men overhørt» insisterte Frye at Denne uavhengighetserklæringen er nødvendigvis gjennomtenkt av Frye. For koherens krever at litteraturkritikkens anatomi, behovet for å fjerne dets begrepsoppfatning som «en parasittiske form for litterært uttrykk, (...) en annenrangs etterligning av den skapende makt», består av et dynamisk spenningsforhold med behovet for å etablere integritet for den som et fag. For Frye er denne formen for koherens, kritisk integritet innebærer å hevde en mengde kunnskap for litteraturkritikk som, mens den er uavhengig av litteraturen, er dog begrenset av den: «Om litteraturkritikk eksister», erklærer han, «må den være en undersøkelse av litteraturen i henhold til et begrepsmessig rammeverk avledet fra en induktiv undersøkelse av det litterære fagområde». Fryes begrepsmessig rammeverk for litteraturen. I søken etter litteraturkritikkens integritet avviste Frye hva han betegnet som deterministisk villfarelse. Han definerte dette som en bevegelse hvor «en forsker med en særlig interesse i geografi eller økonomi uttrykte (...) at interessen for retoriske innretninger plasserer hans favorittstudie til et kausalforhold med hva enn som interesserte ham mindre». Ved å knytte litteraturkritikk til et ytre rammeverk heller enn å lokalisere rammeverket for kritikk innenfor litteraturen, denne formen for kritikk hovedsakelig «erstattet en kritisk holdning for kritikk». For Frye betydde kritisk integritet at «kritikkens aksiomer og postulater (...) hadde vokst ut av kunsten som den forholdt seg til». Ved å hevde at «litteraturkritikk kan ikke være en systematisk [og således vitenskapelig] forskning om det ikke er en kvalitet i litteraturen som tillater den å være så», fremmet Frye hypotesen at «akkurat som det er en orden i naturen bak naturvitenskapene, så er litteraturen ikke en stabel totalsum av ‘verker’, men en orden av ord». Denne orden av ord konstituerer litteraturkritikkens begrepsmessige rammeverk, dets koordinerende prinsipp. Ordenes orden. De gjentagende primitive formler som Frye market seg i sin undersøkelse av «de største klassikere” skaffet litteraturen med en orden, «et skjelett» som tillot leseren ”å gi respons på et hvert litterært verk ved å se det i et større perspektiv fremmet ved dens litterære og sosiale kontekst». Frye identifiserte disse formlene som «konvensjonelle myter og metaforer» som han kaller «arketyper». Litteraturens arketyper eksisterer, argumenterer Frye, som en orden av ord, og gir litteraturforskningen et begrepsmessig rammeverk og en kunnskapsmengde avledet ikke fra et ideologisk system, men rotfestet i forestillingsevnen til leserne. Således, heller enn å tolke litterære verk fra en ideologisk posisjon, det som Frye kaller «avleiret kritisk holdning», skal litteraturforskningen isteden finne integritet innenfor litteraturfaget i seg selv. Litteraturkritikk for Frye er ikke en evalueringsoppgave, noe som er å avvise eller akseptere et litterært verk, men heller ganske enkelt å anerkjenne det for hva det er og forstå det i dens forhold til andre verker innenfor «ordenes orden». Påføre litteraturen verdivurderinger er i henhold til Frye «kun for smakshistorien, og derfor følger holdningsløshetene til moteriktige fordommer». Ekte kritikk «utvikler seg mot å gjøre alt i litteraturen forståelig» slik at målet er til syvende og sist kunnskap og ikke evaluering. Litteraturkritikk i Fryes metode er En teori om forestilling. Da Frye en gang ble spurt om hans kritiske teori var romantisk svarte han, «Åh, den er fullstendig romantisk, ja.» Den er romantisk på samme vis som at Frye har tilskrevet romantikken til Blake: det er «i en utvidet mening å gi en hovedplass til forestillingen og den individuelle følelse»: Som kunstprodukter av forestillingen danner litterære verker, inkludert «førlitterære kategorier som ritualer, myter, og eventyr» en potensiell forent forestillingsopplevelse. Han minner oss om at litteraturen er «den sentrale og viktigste utvidelsen til mytologien: hvert menneskelig samfunn har en mytologi som er arvet, overført og mangfoldig». Mytologi og litteratur holder således til og fungerer innenfor den samme verden av forestillinger, en som er «styrt av konvensjoner, ved dets egne måter, symboler, myter og sjangrer». Litteraturkritikkens rettskaffenhet krever at den også operer innenfor forestillingens sfære og ikke søker et organiserende prinsipp i ideologi. For å gjøre så, hevder Frye Mytene gir derfor struktur til litteraturen ganske enkelt ettersom litteraturen som en helthet er «fortrengt mytologi». Hart gjør det samme poeng når han uttaler at «For Frye er fortellingen, og ikke argumentet, som står i sentrum for litteraturen og samfunnet. Samfunnets fundament er mytisk og fortellende og ikke ideologisk og dialektisk». Denne tanken, som er sentral i Fryes litteraturkritikk, ble først foreslått for ham av den italienske opplysningsfilosofen Giambattista Vico (1668 – 1744). Fryes kritisk metode. Frye benytter begrepene «sentripetal» og «sentrifugal» for å beskrive sin kritiske metode. Litteraturkritikk er i sitt vesen sentripetal når den beveger seg innvendig (i en stille sinn) mot strukturen i en tekst; og den er sentrifugal når den beveger seg utover, fra teksten og mot samfunnet og den ytre verden. Lyrisk poesi som eksempelvis John Keats "Ode on a Grecian Urn" ("Ode om en gresk urne", 1819), er dominerende sentripetal, framhever lyden og bevegelsen og billedføringen til de ordnete ordene. Retoriske noveller, som "Onkel Toms hytte", er dominerende sentrifugal, framhever den tematiske sammenhengen til fortellingene og karakterene til den sosiale orden. Keats dikt har sentrifugale tendenser, dens effekter støtter seg på historiens elementer og keramikk og leksikale valg for skisse karakterene og etablere stemning. Men det ene dreier innover og det andre presser seg utover. Litteraturkritikken reflekterer disse bevegelsene, sentripetalt fokuserende på litteraturens estetiske funksjon, sentrifugalt på litteraturens sosiale funksjon. Mens en del litteraturkritikere eller litteraturretninger framhever en bevegelse framfor en annen var begge bevegelser like essensielle for Frye: «litteraturkritikken vil alltid ha to aspekter, den ene som beveger som mot litteraturens struktur og den andre som beveger som mot andre kulturelle fenomener som former litteraturens sosiale miljø». Han ville derfor si seg enig, i det minste delvis, med retningen Nykritikk i hans tid i deres sentripetale insistering på strukturelle analyser, men for Frye var det kun en del av det hele: «Det er riktig», slo han fast, «at den første forsøk for kritisk forståelse skal ta form av en retorisk eller strukturell analyse av kunstverket. Men en ren strukturell tilnærming har samme begrensning i litteraturkritikken som den har for biologien.» Den utvikler ikke «noen forklaring på hvordan strukturen kom til være hva den var og hva dens nærmeste slektninger er. Strukturanalyse fører retorikken tilbake til kritikken, men vi trenger også en ny poetikk...». Arketypisk litteraturkritikk som «en ny poetikk». For Frye kunne denne «nye poetikk» bli funnet i opphavet til det mytologiske rammeverket som hadde blitt kjent som «arketypisk litteraturkritikk». Det er gjennom lensene til dette rammeverket som er vesentlig en sentrifugal bevegelse som støtter opp fra teksten mot arketypen hvor den sosiale funksjonen til litterær kritikk blir synlig. I alt vesentlig, «hva litteraturkritikk kan gjøre,» i henhold til Frye, «er å vekke studentene til suksessive nivåer av våkenhet for den mytologi som ligger bak ideologien i hvor deres samfunnet indoktrinerer dem». Studiet av gjentagende strukturelle mønstre gir studentene en frigjørende distanse fra deres eget samfunn, og gir dem en visjon om en høyere menneskelig forhold – en Longinos' sublimitet – det er ikke tilgjengelig direkte gjennom deres egen erfaring, men til sist omformer og utvider deres erfaring slik at den poetiske modell blir en modell å leve etter. I hva han kaller en «kerygmatisk måte» blir myter «myter å leve etter» og metaforer blir «metaforer å leve etter» hvor «...ikke bare arbeider for oss, men hele tiden utvider vår synskrets» slik at «vi kan gå inn i verden av [kerygma eller forvandlende kraft] og gi den til andre for hva vi har funnet som er sant for oss selv». På grunn av dens viktige sosiale funksjon følte Frye at litteraturkritikk var en vesentlig del av en frigjørende utdannelse, og arbeidet utrettelig for å kommunisere sine ideer til et vidtfavnende publikum. «I mange år nå», skrev han i 1987, «har jeg adressert hovedsakelig til meg selv, ikke andre, men til studenter og til et ordinært publikum, innsett at uansett hvilke nye retninger som kan komme til mitt fag vil det komme fra deres behov og deres intense om enn ufokuserte visjon». Det er derfor passende at hans siste bok, utgitt posthum, skulle bli en som han beskrev for å være «noe av en kortere og mer tilgjengelig versjon av de lengre bøkene, "The Great Code" og "Words with Power",» som han ba sine lesere om å lese med sympati, ikke «som et saksanlegg fra en rettssak ved den endelige dommen, men fra en hvileplass på en pilegrimsreise». Påvirkninger: Vico og Blake. Giambattista Vico, i "The New Science" ("Den nye vitenskap", 1725), hevdet et språksyn som fundamentalt figurativt, og introduserte til opplysningstidens diskurs tanken om forestillingens rolle i den skapende mening. For Vico var den poetiske diskurs forut den filosofiske diskurs; filosofi er faktisk avledet fra poesi. Frye hadde ingen problemer med å anerkjenne den gjeld han eide til Vico i utviklingen av sin litterære teori, beskrev ham som «den første moderne tenker som forsto alle de betydelige verbale strukturene har nedstammet fra poesien og mytologien». Det var Blake som var Fryes «virgilske ledsager» som først vekket Frye til «den mytologiske ramme i vår kultur». Faktisk hevdet Frye at hans «andre bok ["Anatomy"] ble frambrakt i embryo av den første ["Fearful Symmetry"]». For det var i refleksjonen på likhetene mellom Blake og Milton at Frye først snublet over «prinsippet om det mytologiske rammeverket», anerkjennelsen at «Bibelen var et mytologisk rammeverk, kosmos eller et mengde fortellinger, og samfunnene som lever innenfor mytologien». Blake ledet således Frye til overbevisningen at Bibelen ga de vestlige samfunnene med mytologien som informerte all vestlig litteratur. Som Hamilton forsikrer, «Blakes påstand at ”det gamle og nye testamente er "«Den store kunstkode»" ble den sentrale doktrine i all litteraturkritikk (hos Frye)» (39). Denne doktrinen fant sin fremste uttrykk i Fryes bok med den passende tittel "The Great Code" som han beskrev som «en foreløpig undersøkelse av bibelske strukturer og typologi» hvis hensikt var endelig å foreslå «hvordan Bibelens strukturer er avslørt av dens fortelling og billedbruk og var relatert til konvensjonene og sjangrene i den vestlige litteraturen”». Verker av Northrop Frye. Nedenfor er en liste av Fryes bøker, innbefattet bindene i "Collected Works of Northrop Frye", et pågående prosjekt under redaksjonen til Alvin A. Lee. David Harbour. Paul David Harbour er en amerikansk bassist. David spilte piano fra han var seks år gammel, og begynte å spille bassgitar da han var seksten. Han har spilt bass for artister som Kevin White, Leather Leone, David T. Chastain og Michael Harris. Torben Hansen (folketingsmedlem). Torben Hansen (født 11. september 1965 i Randers) er en dansk politiker. Han tilhører partiet Socialdemokratiet. Hansen har vært medlem av Folketinget siden 2001, først som representant for Århus Amtskreds, deretter for Østjyllands Storkreds. Hansen er utdannet allmennlærer fra Skive Seminarium (1989). Han arbeidet deretter som lærer ved Randers Tekniske Skole fra 1989 til 2001. Han var formann for Danmarks Socialdemokratiske Ungdom i Randers fra 1983 til 1986, og kretsformann for Socialdemokratiet i Randers krets fra 1989 til 1994. I 1994 ble han valgt inn i byrådet i Randers, og ble gruppeformann og politisk ordfører for sosialdemokratenes gruppe. Fra 1998 til 2001 var han første viseborgermester. Hansen ble valgt inn i Folketinget høsten 2001. Han sitter i Miljø- og planleggingsutvalget, og er partiets miljøtalsmann. Chico Bouchikhi. Chico Bouchikhi er musiker og medgrunnlegger av Gipsy Kings. Hans virkelige navn er Jahloul Bouchikhi. Han er gift med datteren til José Ryes, medlem av Gipsy Kings. Etter han forlot Gipsy Kings grunnla han Chico And the Gypsies. Hans bror, Ahmed Bouchiki, ble feilaktig drept av Mossad i den såkalte Lillehammer-saken. Han er også UNESCO-utsending for fred, og har holdt store konserter i Israel sammen med bandet sitt på tross av drapet på broren. Under forhandlingene til Oslo-avtalen spilte han for Shimon Peres og Yasser Arafat. Imidazol. Imidazol (av imider og azoler), er en fargeløs krystallinsk organisk forbindelse med den kjemiske formelen C3H4N2. Vanligvis blir denne forbindelsen kalt glyoksalin. Imidazol har et smeltepunkt på 90°C. Molekylet inneholder en heterosyklisk ring med to nitrogenatomer og tre karbonatomer. Dette ringsystemet inngår i mange naturlige og syntetiske stoffer, som f.eks. i histamin, histidin og puriner. Imidazol og andre azoler inngår også i en del kjemoterapeutika som brukes ved soppinfeksjoner. Imidazol blir også brukt som et legemiddel. USAs sikkerhetsminister. Våpenet til det amerikanske Sikkerhetsdepartementet USAs sikkerhetsminister (engelsk: "Secretary of Homeland Security") er et amerikansk føderalt embete i USAs regjering. Sikkerhetsministeren er sjef for Sikkerhetsdepartementet og utnevnes av USAs president med godkjenning av Senatet. Embetet ble opprettet etter terrorangrepet 11. september 2001 og ble tillagt myndighet over en rekke føderale etater innen samfunnsberedskap, sikkerhets- og politivesenet, immigrasjon og grensekontroll, som tidligere lå under Justisdepartementet, Finansdepartementet og Transportdepartementet. Som sjef for Sikkerhetsdepartementet er sikkerhetsministeren den øverste leder for blant annet U.S. Coast Guard, Secret Service, FEMA og TSA. Det Nye Testamentes Kanoniske Bøker. Det Nye Testamentes Kanoniske Bøker er en norsk katolsk oversettelse av Det Nye Testamente. Den utkom første gang i 1902, og ble senere språklig revidert i henhold til norsk språkutvikling og utgitt i ny utgave i 1938. Tittelbladets fulle tittel er (1938-utgaven) "Det Nye Testamentes Kanoniske Bøker omsatt efter Vulgata og forsynt med forklaringer". Imprimatur var gitt 25. januar 1938 av biskop Jacob Mangers, utgiver var det apostoliske vikariat Oslo, og forlegger var St. Olavs Forlag. Oversettelsen var foretatt fra Vulgata av den katolske prest – senere biskop – Olaf Offerdahl. Han døde i 1930. Biskop Offerdahls omsetning ble lagt til grunn for den utgaven som forelå i 1938. Likevel må denne utgaven – bortsett fra innledninger, forklaringer, sakregister, som i sine hovedtrekk er de samme som Offerdahls – betegnes som et selvstendig arbeid av de sakkyndige som det apostoliske vikariat under biskop Jacob Mangers hadde bedt om å utføre denne nye omsetning. De sammenlignet nøye Vulgatas tekst med den greske tekst, og noterte divergensene i forklaringene, som løper gjennom hele boken i nedre kant. Om 1938-revisjonen het det ellers at under se senere 35 år har «det såkalte bokmål stadig vært i utvikling, så både ord og setningsbygning er blitt fremmed for den nye generasjon. Derfor måtte en ny utgave nødvendigvis gjennomgå en betydelig revisjon, så også de unge kan få glede av å lese den Hl. Skrift uten å skremmes av en foreldet språkdrakt.» Blut und Boden. "Blut und Boden" (uttales "blot ont båden", tysk for «blod og jord») var en ideologisk retning og et politisk uttrykk som ble slagord i den tyske, nasjonalsosialistiske propagandaen før og under andre verdenskrig. I "Blut und Boden"-ideologien var «blod» symbol for opphav, slekt, arv og rase, mens «jord» representerte jordsmonn, hjemstavn og landområde. Ifølge dette synet dannet «blod og jord» livsgrunnlaget for mennesket – sammen med tradisjonelt jordbruk og bondeliv. Tilhengerne av "Blut und Boden"-tankegangen hevdet at «germanske» nasjoner og folkegrupper var rasemessig overlegne andre, og at de derfor hadde rett til å fordrive de mindreverdige gjennom repatriering, etnisk rensning og utryddelse. På den måten kunne de «sunne» folkene overta andres territorium og utvide sitt eget leveområde, på tysk kalt "Lebensraum" («livsrom»). Forestillingene om «blod og jord» påvirket både rase- og landbrukspolitikken i det nazistiske Tyskland, men var også idegrunnlaget bak tyskernes Anschluss med tyske befolkningsgrupper utenfor Tyskland, såkalte folketyskere, og Lebensraum-utvidelsen østover ("Lebensraum im Osten"). Blut und Boden i Norge. Den romantiske holdningen til forbindelsen mellom slekt og hjemstavn, og idealiseringen av bonden og jordbruket, preget også flere personer og bevegelser i Norge på samme tid. En slik «bygdefascisme» kommer til uttrykk i blant annet Knut Hamsuns roman «Markens grøde». Også i den norske bonderørsla, for eksempel representert ved Bondepartiet og avisa Nationen, var det i mellomkrigstida utbredt skepsis til den moderne industrialismen og frykt for at fremmede krefter, særlig jødene, skulle ødelegge tradisjonelle, nasjonale verdier. For øvrig var det bare Dagbladet av norske aviser som ikke tillot antisemittiske ytringer før og under krigen. David Axelrod. a> i Det ovale kontor. Axelrod er kjent for alltid å være i telefonen David Axelrod (født 22. februar 1955 i New York City i USA) er en amerikansk politisk rådgiver som jobber for USAs president Barack Obama i forbindelse med presidentvalgkampen 2012. Han jobbet tidligere som journalist, før han startet med politiske valgkamper på midten av 1980-tallet. Han ble allment kjent som en av de ledende valgkamplederne for den demokratiske presidentkandidaten Barack Obama forut for presidentvalget i USA 2008. Etter valget var han Obamas seniorrådgiver i Det hvite hus i to år. Oppvekst. Axelrod ble tidlig interessert i politikk. Han vokste opp i New York, og fikk som femåring delta på en samling John F. Kennedy holdt noen dager før USAs presidentvalg 1960. Da han var ti var han i Washington, D.C. for å se Lyndon B. Johnsons innsettelsestale, og fikk også møte senatoren Abraham Ribicoff på kontoret hans. I 1968 solgte han og en venn klistremerker til støtte for Robert F. Kennedys presidentkampanje. Han studerte statsvitenskap ved University of Chicago, og fikk etter det første året sommerjobb ved Manhattan-avisa "The Villager". På nyåret 1974 fikk han jobb som politisk kommentator i Illinois-avisen "Hyde Park Herald". Axelrods mor var journalist, og jobbet blant annet hos New York-avisa "PM", mens faren var psykolog. De var skilt, og da David Axelrod var 19 år tok faren hans sitt eget liv. Karriere. Axelrod startet i "Chicago Tribune" i 1977. Som tjuesjuåring ble han avisens yngste politiske kommentator, som dekket det som skjedde i Chicagos rådhus, og ble sett på som en gryende stjerne. Men han var misfornøyd med karrieremulighetene i avisa, og valgte bort journalistikken til fordel for politikken. Han tok derfor i 1984 jobben som pressetalsmann for valgkampen til Paul Simon, som ble valgt inn i USAs senat. Etter sju uker ble han opphøyd til valgkampsjef, og spilte en viktig rolle da sittende senator Charles Percy ble slått. Året etter startet han konsulentfirmaet Axelrod & Associates (senere omdøpt til AKP&D Message and Media), som ble meget suksessfullt. I perioden 2001 til 2007 var selskapet med på å vinne 33 av 42 valg det hjalp til på. I 1987 hjalp han Chicagos første svarte ordfører, Harold Washington, med å bli gjenvalgt samtidig som han jobbet med presidentkandidaturet til Simon. En av de tingene Axelrod har vært flinkest til er å få hvite velgere til å stemme på svarte kandidater i urbane områder. Han jobbet for å få flere ordførere valgt, blant annet Dennis Archer i Detroit, Michael R. White i Cleveland, Anthony Williams i Washington, D.C., Lee Brown i Houston og John Street i Philadelphia. I januar 2007 jobbet han med valgkampen til Deval Patrick, som ble den første svarte guvernøren i Massachusetts (og den andre valgte svarte guvernøren i USAs historie). Patrick brukte slagordet «Together We Can», og snakket mye om håp og forandring. Han jobbet med John Edwards' presidentvalgkamp i 2004, hvor han ble fratatt ansvaret for tv-reklamene, men fungerte som pressetalsmann. Axelrod sier det var på grunn av interne stridigheter blant valgkampmedarbeiderne. Arbeid med Barack Obama. David Axelrod og Barack Obama møtte hverandre første gang tidlig på 90-tallet, da Obama var 30 år. De jobbet sammen da Obama vant Illionois' senatorsete i 2004. Axelrods selskap hadde blitt spurt om hjelp av til da de to største favorittene på demokratisk side, men ville heller jobbe for Obama. For å gjøre Obama kjent trengte han noen til å gå god for ham. Axelrods første valg var senator Paul Simon, men han døde før de fikk avtalt tidspunkt. Datteren Sheila Simon stilte dermed opp i en reklame, og sa at Obama og Simon var «laget av det samme stoffet» («cut from the same cloth»). En annen reklame dro en linje fra Obama til avdøde Chicago-ordfører Harold Washington. Etter at reklamene begynte å gå økte Obamas oppslutning på meningsmålingene med 20 prosentpoeng til 53. I januar 2007 ble han med på Barack Obamas presidentvalgkamp, selv om han på forhånd hadde bestemt seg for ikke å delta, siden han hadde jobbet med fem av de demokratiske presidentkandidatene ved tidligere anledninger. Axelrod var sammen med David Plouffe og Robert Gibbs sjefene i Obamas valgkampteam. De ble bare kalt «the suits» (dressene) av de andre medarbeiderne. 20. november 2008 ble han utnevnt til Obamas seniorrådgiver i Det hvite hus, en rolle som ligner den Karl Rove hadde under George W. Bush og James Carville under Bill Clinton. Axelrod hadde aldri jobbet i en administrasjon før, og måtte omstille seg, samtidig som han måtte flytte fra Chicago. Han blir betegnet som en av Obamas viktigste rådgivere; som den personen «som sitter nærmest Det ovale kontor». Axelrod ser på seg selv om en beskytter av Obamas «image» og politiske beskjed, og har mindre med utformingen av politikken. Metode. David Axelrod mener at for at en kandidat skal bli synlig må han virke ny og annerledes, men være rotfesta i personligheten til kandidaten. Kandidatene hans kjemper gjerne mot det etablerte: I Obamas tilfelle mot den velkjente Hillary Clinton i primærvalget, mens sittende ordfører Washington nærmest hadde hele Chicagos hvite befolkning mot seg, og derfor er det viktigere at kandidaten er en person folk tror på. Istedenfor at valgkampen handler om temaer og ideologi, ønsker Axelrod at den skal handle om personlighet. Firmaet til Axelrod hjalp til under kongressvalget i 2006, da Demokratene fikk flertall i Representantenes hus, og da var Axelrods poeng å selge lederskap framfor å gå til høyre eller venstre i politikken. Da han jobbet med valgkampen til Iowa-guvernør Tom Vilsack fant han at den smarteste måten å møte den sosialkonservative beskjeden fra republikanerne på, var å si fra om det ekstremt negative synspunktet på tingenes tilstand som fulgte med beskjeden deres. Personlig. David Axelrod er gift med Susan Axelrod. De har tre barn. Deres eldste, Lauren, har et alvorlig tilfelle av epilepsi som gjorde at Susan ikke kunne jobbe for å passe på henne. Susan Axelrod har sammen med to andre mødre startet stiftelsen Citizens United for Research in Epilepsy (CURE). Flere politikere har støttet stiftelsen ved pengeinnsamlinger, særlig Hillary Clinton. Akademiet Drammen. Akademiet Drammen er en privat videregående skole i Drammen. Skolen startet opp i 2005 og har 300 elever. Skolen er en del av Akademiet, Norges største private videregående skolekjede, med seks skoler i Bergen, Drammen, Oslo, Molde, Sandnes og Ålesund. Akademiet Drammen fikk både i 2011 og 2012 landets høyeste score på elevundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet og ble med dette Norges beste videregående skole ifølge denne undersøkelsen. Beliggenhet. Ved grunnleggelsen i 2005 var skolen lokalisert på Landfalløya. I 2008 flyttet skolen til sine nåværende lokaler i Skogliveien 4, ved Sundland næringspark i Drammen. Medier og kommunikasjon. Dette utdanningsprogrammet gir en student generell studiekompetanse, men er yrkesrettet med tanke på senere jobb innenfor avis, TV, radio, web, reklame eller grafisk design. Videregående trinn 1 består av programfagene mediedesign og medieuttrykk, mediekommunikasjon og medieproduksjon, i tillegg til fellesfagene engelsk, kroppsøving, matematikk og norsk. Videregående trinn 2 består av programfagene ovenfor i tillegg til fellesfagene engelsk, kroppsøving, norsk og samfunnsfag. Videregående trinn 3 består av det felles mediefaget medier og kommunikasjon og de valgfrie programfagene bilde, tekst eller lyd, i tillegg til fellesfagene historie, kroppsøving, matematikk, naturfag og norsk. Påbygging til generell studiekompetanse. Dette utdanningsprogrammet er ment å gi studenter generell studiekompetanse etter først å ha hatt yrkesfaglig utdanning på Videregående trinn 2. Fagene er historie, kroppsøving, naturfag, norsk og matematikk. Studiespesialisering. Dette utdanningsprogrammet er forberedende for videre studier ved universitet og høyskoler. Med bestått vitnemål oppnås generell studiekompetanse. I Videregående trinn 1 er utdanningsprogrammet likt ved alle skoler (bortsett fra fellesfagene fremmedspråk og matematikk), og inneholder fagene engelsk, fremmedspråk, geografi, kroppsøving, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Akademiet Drammen tilbyr fremmedspråkene engelsk, tysk og spansk. Videregående trinn 2 og 3 består av både fellesfag og programfag. På begge trinn velger man 3 programfag hvorav minst 2 må være innenfor et valgt programområde: realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Fellesfagene på andre trinn er fremmedspråk, historie, kroppsøving, matematikk og norsk, og på tredje trinn historie, kroppsøving, norsk og religion. Privatistundervisning. Akademiet Drammen tilbyr også undervisning for privatister. Undervisningen foregår på både dagtid og kveldstid, og er atskilt fra øvrige opplæringstilbud. Fagene som tilbys er biologi, fysikk, engelsk, historie, kjemi, kroppsøving, matematikk, medie- og informasjonskunnskap, naturfag, norsk og samfunnsfag. Valerie Jarrett. Valerie Bowman Jarrett (født 14. november 1956 i Shiraz i Iran) er amerikansk jurist, forretningskvinne og presidentrådgiver fra Chicago. Etter Barack Obamas valgseier i 2008 ble hun utsett til en av hans seniorrådgivere i Det hvite hus. Men ikke hvis det gjelder din datter. "Men ikke hvis det gjelder din datter", originalt "Men inte om det gäller din dotter", er en bok av Jan Guillou, utgitt av Piratforlaget i 2008. Boken omhandler Carl Hamilton. Handling. Carl Hamilton lever i eksil i Russland fordi han kan vente seg en dødsstraff hvis han drar til USA og han har en livstidsdom i Sverige. Han får hjelp av sin gamle venn Erik Ponti til å lage en reportasje som skaper blest i mediene om hans hjemkomst til Sverige der han skal ha en ny rettssak angående hans livstidsdom. Gjennom vennen Erik Ponti får han mange nye venner og kontakter, en av dem er Eva Tanguy og mannen Pierre. Pierre er en veteran fra den franske fremmedlegionen. Carl og Pierre har begge lovet seg selv at de aldri skal løfte en finger når det gjelder krig i utlandet, men det forandrer seg når Pierre og Eva's datter blir kidnappet og politiet står uten spor. Roland. Roland er et mannsnavn med opprinnelse i det gammelhøytyske navnet "Hrodenand", som er dannet av gammelsaksiske "hrôt", «prisning, berømmelse», og germanske "*nanþi", «utfordre». "Rowland" var en engelsk middelalderform av navnet og "Ruodnand" er en gammel finsk form av navnet. Rolandskvadet har nok gjort mye for å spre navnet i Europa. "Roland" har tsjekkisk navnedag 14. juni, svensk navnedag 9. august og finsk navnedag 4. september. "Roland" er også brukt som etternavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sangamon (elv). Sangamon (engelsk: "Sangamon River") er en elv i delstaten Illinois, USA. Den har sine kilder i bekker og morener i McLean County, og renner 402 km i vestlig retning før den flyter sammen med den større Illinois River. Viktige byer langs Sangamon River er Decatur og Springfield. Navnet på elven har opphav i pottawatomiespråket: "Sain-guee-mon", som betyr «hvor det finnes mye å spise». Beingrinda. Beingrinda er et vandresagn dokumentert både i Norge, Sverige og Danmark. Den er ikke blant de mest kjente, men er blitt fortalt over mesteparten av landet bortsett fra de nordligste fylkene. I Reidar Th. Christiansens katalog over vandresagn har den typenummer ML 4020. «Beingrind» er et eldre norsk ord for skjelett. Knut Hermundstad "I Manns Minne: Gamal Valdreskultur III". Oslo 1944 (Norsk folkeminnelags skrifter nr.55, side 50f. Interstellar materie. Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse, ofte i form av gass og støvtåker med meget lav tetthet. Emisjontåker består av varm hydrogengass som er ionisert av varme stjerner og sender ut lys på bestemte bølgelengder i form av et emisjonspektrum. Mørke tåker har større tetthet og avtegner seg mot en lysere bakgrunn av stjerner eller lysende tåker. Andre er refleksjonståker som reflekterer lys fra stjerner i nærheten. Her finner vi også de kalde og tette molekyltåker, som inneholder mye gassmolekyler, samt tåker med kald nøytral hydrogengass. De observeres først og fremst i radiobølgeområdet. Det finnes også en ytterst tynn og varm gass som sender ut røntengenstråling. Gulfly. Gulfly ("Xanthia" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Fem arter forekommer i Norge, der de kan påtreffes i løvskog, hager og parker. Vanligst er fiolettbåndet gulfly ("Xanthia togata"). Utseende. Middelsstore (vingespenn 29 – 38 mm), kraftige nattfly, gule eller gulbrune på farge. Hodet og brystet er for det meste kledt med lang, gule hår. Forvingene er vanligvis noe tilspissede, gule med mer eller mindre tydelige, brune eller rødaktige, tverrbånd eller -striper. Bakvingene er blekgule til snøhvite. Levevis. Artene finnes helst i skog, skogkanter, hager og parker. Larvene utvikler seg på ulike busker og løvtrær, hos noen arter kryper de etter hvert ned på bakken og fullfører utviklingen sin på ulike urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten på ettersommeren og høsten, og kommer gjerne til lys. De overvintrer som egg, larvene klekkes tidlig på våren og utvikler seg i løept av våren og forsommeren, de forpupper seg deretter i en kokong i jorden. Systematisk inndeling / europeiske arter. Det er nå vanlig å dele denne gruppen i to slekter, "Tiliacea" og "Xanthia" (i snever forstand) Havfruas spådom. Havfruas spådom er et norsk vandresagn katalogisert som ML 4060 i Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog. I følge tradisjonen gikk denne spådommen i oppfyllelse og ni generasjoner med gardbrukere hadde lite lykke med seg. I andre versjoner spør mannen havfrua om gode råd. Hun svarer på det han spør om, men sier også at spørsmålene hans var lite kloke. I kystområdene kan havfrua også være en havmann (en marmæl) og han gir opplysninger om hva man kan spise på fisken og om gode fiskeplasser. Chastain. Chastain er et amerikansk heavy metal-band med opphav fra Cincinnati, Ohio. Bandet ble startet i 1984 av gitarist og frontfigur David T. Chastain. Heimerzheim. Heimerzheim er et tettsted i Landkreis Rhein-Sieg-Kreis i Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Landsbyen har en befolkning på 6342 (1. januar 2008). Heimerzheim var fram til 1969 en egen kommune og er nå del av kommune Swisttal. Landsbyen nevnes første gang i 1074. HMS «Tartar». I alt ni fartøy har gjennom tidene båret navnet «Tartar» i den britiske marinen. Tartar Liste over mottakere av Hedersguldbagge. Liste over mottakere av Hedersguldbagge (Æresguldbagge) GO!GO!7188. GO!GO!7188 er et japansk rockeband med innflytelser fra bl.a surf rock, punk rock, enka og jazz. Bandet består av tre medlemmer; Yumi «Yuu» Nakashima (gitar og vokal), Akiko «Akko» Noma (bass og vokal) og Takayuki «Turkey» Hosokawa (trommer). Yuu og Akko formet bandet i juni 1998, Turkey ble med i 1999, og i 2000 debuterte de gjennom plateselskapet milia, en underdivisjon av Capitol Records (Toshiba-EMI). Hamar i Helle og Klinkaskalle. Hamar i Helle og Klinkaskalle er den norske tittelen på et vandresagn som er blitt fortalt over store deler av Nord-Europa. I Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog er det klassifisert som ML 5000. Sagnene som forteller om troll er likevel ikke folketrosagn, til det er de for eventyrlige. I Norge er sagnet dokumentert nord til Trøndelag Navnet på jegeren og de to trollene varierer i tradisjonen, men dialogen mellom trollene er ganske stabil. 4D-film. En 4D-film eller 4D-kino (etter firedimensjonal, 4D) beskriver et anlegg for underholdningspresentasjon som kombinerer en 3D-film eller Stereoskopisk film med fysiske effekter i teateret/salen som inntreffer synkront med filmen. Fordi de fysiske effektene er dyre å sette opp, presenteres vanligvis 4D-filmer kun på spesielle steder, som for eksempel temaparker og fornøyelsesparker. Effekter som ofte er brukt i 4D-produksjoner er vannsprut, regn, vind, vibrasjon leggkilere, stolbevegelse og buttshakers. Buttshaker består av en svært lavfrekvent høyttaler montert i selve stolkonstruksjonen. I Norge vises 4D-film blant annet i filmen "Begynnelsen" (2008) i DKM Forum (fullsize 4D med alle effekter), i filmen "Petra og kuule småkryp" på Hunderfossen Familiepark (en lighetversjon av 4D med kun vannsprut) samt i den nye 2010 attraksjonen "Nightmare" i fornøyelsesparken Tusenfryd. I Florida har Universal Studios flere 4D-attraksjoner, bl.a. Shreek 4D m-fl. Michael Jackson kunne vært en av de som brukte slik teknologi under konsertopptredenen "This is It" som han skulle ha i London rett etter hans død. Showet skulle avslutte med et fly i 4D-effekt skulle lande på scenen der Jackson skulle sjekke inn. Under showet med effekten med et fly i 3D og 4D skulle det dukke opp et ordinært passasjerfly på scenen som Jackson skulle avslutte showet med å lette fra arenaen. Norgesmesterskapet på ski 2009. Mellombakke (K65). Dato: 30. januar 2009 Normalbakke (K90). Dato: 28. mars 2009 Storbakke (K123). Dato: 4. februar 2009 Normalbakke (K90). Dato: 28. mars 2009 10 km klassisk. Dato: 15. januar 2009 Sprint fristil. Dato: 16. januar 2009 15 km dobbel jaktstart (7,5 km klassisk + 7,5 km fristil). Dato: 17. januar 2009 3 x 5 km stafett. Dato: 18. januar 2009 Sprintstafett. Dato: 27. mars 2009Sted: Røros Langdistanse (30 km fellesstart). Dato: 28. mars 2009Sted: Røros 15 km klassisk. Dato: 15. januar 2009 Sprint fristil. Dato: 16. januar 2009 30 km dobbel jaktstart (15 km klassisk + 15 km fristil). Dato: 17. januar 2009 3 x 10 km stafett. Dato: 18. januar 2009 Lagsprint klassisk. Dato: 27. mars 2009Sted: Røros Langdistanse (50 km fellesstart). Dato: 28. mars 2009Sted: Røros Normal (Gundersen). Dato: 28. mars 2009 Fellesstart. Dato: 29. mars 2009Sted: Gjøvik/Raufoss Eksterne lenker. Ski Drammen rådhus. Drammen rådhus som ligger sentralt på Bragernes torg i Drammen ble tegnet av Niels Stockfleth Darre Eckhoff i perioden fra 1866 til 1871 da bygget sto ferdig. Rådhuset ble en del av en arkitektonisk helhet sammen med Bragernes kirke og brannvakten. Riksantikvaren betegnet det i 1955 som et «monumentalt stykke bykunst». Rådhuset ble bygget av rød hulmurstein i en middelalderlig borgstil med et drag av renessanse. Det fikk et arkitektonisk preg som passet godt sammen med kirken og brannvakten. Da rådhuset skulle gi plass bevilgende myndigheter og rettens utøvelse måtte det ruve over brannvakten slik at bygget kunne skille seg ut som det viktigste. Da bygget var ferdig skulle det huse lokaler til politikammeret, forlikskommisjonen, representantskapsal, formannskapet, fattigkommisjonen, fengselsceller, fangegård og en tegneskole for håndverkere som skulle ta svenne- eller mesterbrev. Hald Internasjonale Senter. Hald internasjonale senter er en fagskole som tilbyr et studium i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid. Skolen eies av Strømmestiftelsen, Det Norske Misjonsselskap og Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) som har hvert sitt utvekslingsprogram. Studiet er en blanding av teori og praksis hvor alle studentene har et 6-7 måneders praksisopphold i en annen kultur. Det går rundt 40 norske og rundt 20 utenlandske studenter på skolen. Mens de norske studentene har praksisopphold i utlandet, er de utenlandske studentene i praksis i Norge. Studiet på Hald internasjonale senter gir grunnlag for fullt lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning. Skolen er lokalisert på Hald like utenfor Mandal. Linjene på Hald internasjonale senter. Studentene på de tre linjene har mye av undervisningen felles, men har noe ulikt fokus, og dermed også en del undervisning hver for seg. Mye undervisning foregår felles for norske og utenlandske studenter, mens en del er adskilt, blant annet når de utenlandske studentene har norskundervisning. Ruth Hult. Ruth Hult Kvaale (født 2. november 1910 i Halden, død 3. desember 1996 i Borge) var en norsk folkeminnesamler fra Rømskog. Etter oppfordring fra Reidar Th. Christiansen begynte hun å samle folkeminne fra Østfold i 1934. Først i Rømskog, Idd og Berg senere også fra Hvaler. I tillegg til sagn og gåter samlet hun også skikker, varsler, trosutsagn og opplysninger om eldre arbeidsliv. Mesteparten av samlingene hennes ble utgitt i 1937, men noe ligger også i Norsk folkeminnesamling på Universitetet i Oslo. Prasat Ak Yum. Prasat Ak Yum (khmer: ប្រាសាទអកយំ) er et tempel i Angkorregionen i Kambodsja. Den første strukturen på området var en mursteinshelligdom med bare et kammer, sannsynligvis bygget mot slutten av det 8. århundre. Senere ble templet påbygd som en trappepyramide, med en grunnflate på ca 100 m². Utvidelsen fant trolig sted tidlig i det 9. århundre under kong Jayavarman II, som er anerkjent som grunnleggeren av Khmerriket. Selv om ruinene i dag er visuelt lite imponerende sammenlignet med mange andre i Angkorregionen er de viktige som en forløper til templfjellene som ble til en standardform i kambodsjansk arkitektur. Når det åtte kilometer lange reservoaret Vestre Baray ble bygget i det 11. århundre ble Prasat Ak Yum delvis begravd av den sørlige diken. Tempelet ble gravd ut i 1930 i regi av arkeologen George Trouvé. Lillestrøm Fram Football Club. Lillestrøm Fram Football Club (LFFC) er en norsk idrettsklubb fra Lillestrøm i Akershus, som ble stiftet i april 1928. Lillestrøm Fram var tidligere klubben for arbeiderklassen i den gamle «Flisbyen», og fostret mang en kjent fotballspiller i tidligere tider. Klubben ble lagt ned mot slutten av 1990-tallet, men ble startet opp igjen i 2006. Initiativtakere til å starte opp klubben igjen var blant annet de tidligere LSK-juniorene Arve Warholm, Gard Eriksen, Atle Rognerud og John-Magne Teig. Hovedmålsettingen har hele tiden vært å ha det moro med fotball, og samle gamle kamerater et par ganger i uka. Om resultatene skulle gå vår vei, er det selvsagt velkomment. Etter to sesonger med ett enslig lag, ble det i fjor utvidet med et herrelag i 7`er-serien, og et damelag, også de 7`er-fotball. Sistnevnte, populært kalt «Brøsta Fram» består hovedsakelig av en venninnegjeng fra Gansdalen, som alle spilte sammen for Dalen Idrettslag tilbake i svunne tider. Sammen var de med på å vinne Norway Cup to ganger, samt en sølv- og en bronsjemedalje i samme turnering. I tillegg har de hentet inn en rekke spillere, blant dem den tidligere Team Strømmen-spilleren Linn Skaalerud. Mest kjente spillere. Mest kjente Lillestrøm Fram-spiller gjennom tidene er nok legendariske Tom Lund, som spilte for klubben som lilleputtspiller. Etter overgangen til LSK er Tom Lund anerkjent som en fantastisk klubbspiller, og mange mener – med rette – at Tommy er den beste norske spilleren gjennom alle tider. Også Alf Martinsen («Kaka»)dominerte både for Lillestrøm SK og landslaget, etter overgangen fra Fram. «Kaka» var også en viktig brikke på det norske laget som tok OL-bronse i 1936. Andre kjente spillere er tidligere LSK-spillere som Øyvind Alnes, Finn Bjerk, Gunnar Lund, Tor Arne Dahl, Inge Johansen, Runar Kinn, Jann Lund, Hans Jørgen Stordahl, Leif Hansen og Erik Solèr. I nyere tid er Stian Thomassen (med Tippeliga-kamper for Lillestrøm SK og Ham Kam, samt U21-kamper for Norge) den mest meritterte, men også Atle Rognerud har A-kamper for LSK. Meritter (etter 2006). Opprykk fra 8. divisjon til 7. divisjon, sesongen 2006. Spilte da playoff-kamp borte mot Fu/Vo, og vant en tøff batalje 3-2. Damelaget ble nummer tre i 2008-sesongen. Stadion. Lillestrøm Fram FC spiller sine hjemmekamper på Lillestrøm stadion bane 4, eid av Skedsmo kommune. Banen er ikke spesielt kjent for sin strøkne matte, men fungerer greit til formålet. Vinteren 2009 trener klubben på Fedrelandet kunstgressbane, eid av Fet Idrettslag i Fet kommune. Rave-On Records. RaveOn Records er en underavdeling av plateselskapet Sony BMG. Selskapet ble opprettet i 2004 for å konsentrere seg om utvikling og kvalitet på musikk på nye artister som prioriteres internasjonalt. All musikk blir produsert på de fire innspillingstudioene i Sør-Dakota. Adrian Willaert. Adrian Willaert (født ca 1490 i Brugge eller Roeselare, død 7. desember 1562 i Venezia) var en flamsk komponist, og grunnleggeren av den venetianske skole. Biografi. Willaert studerte hos Jean Mouton og Josquin Des Prez i Paris og reiste i 1516 til Roma, senere til Ferrara hvor han gikk i tjeneste hos Kardinal Ippolito I. d’Este. Sannsynligvis var han også i Ungarn mellom 1517 og 1519. Etter Ippolitos død i 1520 fikk han tjeneste hos hertug Alfonso I. d’Este og ble der til 1527 da han ble utnevnt til "maestro di cappella" i Markuskirken i Venezia, hvor han ble til sin død. Musikk. Ifølge eleven Gioseffo Zarlino var Willaert opphavsmannen til oppsettet med dobbeltkor som oppsto inspirert av de to motstående balkongrekkene i Markuskirken, og som var grunnlaget for utviklingen av den venetianske skolen. Senere forskning har vist at Dominique Phinot brukte teknikken før Willaert, og Johannes Martini brukte det så tidlig som på slutten av 1400-tallet. Likevel var Willaerts dobbeltkorige komposisjoner de første som ble berømte og i stort omfang brukt som inspirasjonskilder for andre komponister. Willaert var en anerkjent lærer, og til hans elever hørte blant annet komponistene Cipriano de Rore som ble hans etterfølger i Markuskirken, Constanzo Porta, Francesco della Viola, Gioseffo Guami, Gioseffo Zarlino og Andrea Gabrieli. Disse komponistene dannet kjernen i det som skulle bli den venetianske skolen, musikkretningen som blomstret i 150 år og som med tiden fikk en avgjørende betydning for de stilistiske endringene som førte til starten på barokken. En betydningsfull flamsk komponist som Willaert påvirket var Orlando di Lasso. I 1550 publiserte Willaert "Salmi spezzati", dobbeltkorige utsetninger av tekster fra Salmenes bok som var det første dobbeltkorige verket i den venetianske skolen. Willaerts kirkemusikalske verk befestet flamske teknikker som en viktig del av den italienske stilen. Willaert og hans samtidige utvikler canzonaformen, en polyfon verdslig sangform og ricercaren – en forgjenger for moderne instrumentale musikkformer. Willaert arrangerte også 22 firstemte madrigaler for sangstemme og lutt av Philippe Verdelot. Willaert war den første som i utstrakt grad brukte kromatisme i madrigaler. Willaert skrev 8 messer, over 50 hymner og salmer, mer enn 150 motetter, rundt 60 chansons, over 70 madrigaler og flere instrumentalstykker (ricercarer). Said. Said eller Sa‘id (arabisk: سعيد) er et arabisk mannsnavn som betyr «glad, heldig». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Den vesle børa. Den vesle børa er et vandresagn kjent i Danmark og Norge. I Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog er den klassifisert som ML 7005. I Norge er sagnet særlig godt kjent i østlandsfylkene og i Telemark, men spredte oppskrifter finnes også fra Søgne, Ulvik og Værøy. Helnote. Helnote er et symbol brukt i musikknotasjon. Helnoten uttrykker en "varighet" av en tone typisk gjennom en hel takt i 4/4 takt, noe navnet er avledet fra. Symbolet er en oval uten fyll og har i motsetning til de fleste andre noteverdier ingen hals. Vestlandsforsking. Vestlandsforsking er et regionalt forskningsinstitutt lokalisert i Sogndal med ca. 30 ansatte. Instituttet har kontor i Fosshaugane Campus. Det utfører forskning, utviklingsarbeid og utredninger på oppdrag fra offentlig sektor, næringsliv og forskningsråd. Oppdragene omfatter både regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. Hovedarbeidsområder er innen IKT, miljø og klima, bærekraftig reiseliv og endring og nyskapning. Charlottes tryllevev (1973). "Charlottes tryllevev" (originaltittel: "Charlotte's Web") er en amerikansk animert familiefilm fra 1973, basert på E. B. Whites barnebok-klassiker ved samme navn fra 1952. Filmen er produsert av Joseph Barbera og William Hanna, eller Hanna-Barbera, med Skytten Productions og regissert av Charles A. Nichols og Iwao Takamoto. Musikken og sangtekstene ble skrevet og komponert av Sherman Brothers, som tidligere har skrevet musikk for familien filmer som Jungelboken (1967) og Chitty Chitty Bang Bang. De originale amerikanske stemmene i filmen har blant andre Henry Gibson, Debbie Reynolds, Paul Lynde, Agnes Moorehead, Pamelyn Ferdin, Bob Holt, Joan Gerber, John Stephenson, Don Messick, Rex Allen, Martha Scott, Herb Vigran, og Dave Madden. Filmen ble sluppet av Paramount Pictures i USA 1. mars 1973. Den hadde hatt forhåndspremiere i New York City 22. februar 1973, og ble sluppet i Vest-Tyskland 30. mars 1973, i Sverige 11. august og 25. august i Japan. Filmen ble utgitt på video av i Norge av Select video på begynnelsen av 1980-tallet under tittelen "Den syngende gris". I 2003 ble det gitt ut en oppfølger til filmen; "Wilburs store eventyr". En live action versjon av filmen, "Charlottes tryllevev (2006)", ble filmatisert i 2006. Skogtorvmose. Skogtorvmose ("Sphagnum palustre") er en av de vanligste moseartene i Norge. Man finner den i så å si hele landet, i myrkanter og fuktig skogmark. I tillegg til at voksestedet skal være fuktig, foretrekker vanlig torvmose at det også skal være god tilgang på lys. Arten kjennetegnes av at den blir 10-40 cm lang og har en enkel stengel med smale blader og grener som varierer alt fra blågrønn til svakt rosa i farge. Sporekapslene er eggeformede og forekommer i toppen av stengelen. Som andre torvmoser har skogtorvmose den egenskapen at den kan lagre vann. En fuktig torvmose kan inneholde 20 ganger mer vann enn en som er tørr. Mosen kan også presses for å få ut rike mineralstoffer. Før ble skogtorvmose presset og tørket og brukt til fyring eller som isolasjon i tømmerhus. Kristian Bugge. Kristian Martin Bugge, født 28. januar 1868 på Kongsberg sønn av Martin Johannes Bugge, død 30. mai 1932 i Ålesund, norsk folkeminnesamler, lokalhistoriker, museumsbestyrer, lærer og journalist. I 1892 ble han filologisk kandidat og arbeidet et år som lærer i Hammerfest, siden underviste han i Kristiania, Brevik og Larvik. I 1910 begynte han som lærer i Ålesund og der virket han resten av sitt liv. Som journalist redigerte han Bratsberg blad et år, og han var en ivrig bidragsyter til aviser og tidsskrifter. I 1902 begynte han å samle folkeminne i Vestfold, men storparten av samlingene hans er fra tiden i Ålesund. I 1909 leste han James Frazers The Golden Bough, som han ble svært fascinert av. De fleste artiklene hans i tidsskriftet Maal og Minne er inspirert av Frazer og den tyske forskeren Wilhelm Mannhardt. Etter hans død kom folkeminneopptegnelsene hans til Norsk Folkeminnesamling og professor Christiansen redigerte et utvalg som ble utgitt av Norsk folkeminnelag. Denne boka inneholder de beste sagnoppskriftene hans. Martin Kelly. Martin Kelly (født 27. april 1990 i Whiston nær Liverpool) er en engelsk fotballspiller. Han spiller midtstopper for Liverpool FC, og har også spilt landskamp for England U19. Liverpool. Sommeren 2007 rykket Kelly opp til reservelaget på Melwood fra klubbens ungdomsakademi. I et intervju med klubben offisielle hjemmeside, snakket han om gleden ved å ta steget opp, trass i å ha misset nesten to år på ungdomslaget på grunn av ryggproblemer. i 2010/11 sesongen har han tatt steget opp til førstelaget, og har vært en av Liverpools beste spillere under kenny Dalglish Kelly spilte seg etterhvert inn på Gary Abletts tittelvinnende reservelag under 2007-08 sesongen. Han skårte også det andre målet i Liverpools 3-0 seier over UANL Tigres i Dallas Cup-finalen for 2008 den 23. mars 2008. Foran 2008–09 sesongen fikk han sitt førstelagsnummer. Han ble tatt ut på førstelaget første gang i november 2008, da han var en ubrukt innbytter i Champions League-kampen mot Marseille. Men ikke lenger etterpå fikk han sin debut som innbytter i Champions League-kampen borte mot PSV Eindhoven den 9. desember 2008. Kelly forlenget kontrakten sin med Merseyside-laget med et år ut 2011, da han signerte i januar 2009. Huddersfield Town AFC. Den 26. mars 2009 ble det klart at Kelly skulle spille for Huddersfield ut sesongen 2008-2009. Han debuterte 31. mars i en bortekamp mot Bristol Rovers som laget vant 2-1, og der Kelly imponerte i sin første kamp. Han skårte sitt første og matchvinnende mål for klubben den 18. april, da laget slo Walsall 3-2. Landslagsspill. Kelly ble i begynnelsen av 2009 tatt ut på England U19 landslaget og spilte mot Spania U19 den 10. februar. Undredal. Undredal er ei bygd og en grunnkrets i Aurland i Sogn og Fjordane og et kirkesogn i Aurland prestegjeld i Indre Sogn prosti. Bygda Undredal ligger ved vestsida av Aurlandsfjorden, nederst i Undredalsdalen, omtrent midt mellom innløpet til Nærøyfjorden og der Aurlandsfjorden svinger skarpt sørvestover til Flåm. Stedet har butikk, post, Undredal stavkyrkje og ysteri. Siden barneskolens nedleggelse (2006) sendes barna til Flåm og ungdomsskole på Aurlandsvangen. I Undredal bodde 112 personer i 2001. Grunnkretsen omfavner i tillegg til Undredal, Undredalsdalen og naboområde til grensa mot Hordaland, og nordligste delen av kommunen på østsida av Aurlandsfjorden. Undredal fikk vei i 1988, fylkesvei 601 går fra Undredal oppover Undredalen til Langhuso der den møter Europavei 16 som fortsetter vestover gjennom Gudvangatunnelen til Gudvangen innerst i Nærøyfjorden, og derfra om Voss til Bergen. Det er knappe to mil fra Undredal til Gudvangen. Østover går E16 gjennom Flengjatunnelen til Flåm og derfra videre til Aurlandsvangen, Lærdal og Ostlandet. Fra Undredal er det 13 kilometers biltur til Flåm og 21 kilometer til kommunesenteret Aurlandsvangen. Passasjerbåten som går mellom Flåm og Gudvangen går innom Undredal ved behov. Undredal er et kirkesogn i Aurland prestegjeld i Indre Sogn prosti. Sognekirken er Undredal stavkyrkje som i henhold til åringsdatering kan stamme fra midten av 1100-tallet. Fram til 1855 hørte òg nåværende Nærøy sogn til Undredal sogn. Walking Home from Nicole's. "Walking Home from Nicole's" er den første albumutgivelsen til det norske bandet Minor Majority, utgitt i 2001. Luting av møbler. Luting av møbler er en metode for å fjerne overflatebehandlingen og for å få frem trehvitt preg på møbelet. Det benyttes en litt sterk blanding med kaustisk soda og vann som strykes på møbelet. Når lutblandingen har virket noen minutter blir gammel lakk, maling eller beis løsere og kan gnies av. Ved tykkere lag kan det være nødvendig å påføre lut i flere omganger; alternativt kan luten (for ikke å renne av eller «dampe av») blandes ut i tapetklister som påføres med kost. Etter at overflatebehandlingen er ferdig er det viktig å skylle godt med rent vann for å fjerne rester av lut, maling, lakk og beis. Prosessen med luting og skylling bør ikke ta for lang tid siden treverket og sammenføyninger i møblet kan skades ved å bli mer gjennomtrukket av vann. Det er sannsynlig at mange gamle møbler med tidsriktig utseende og historisk verdi ble ødelagt av luting, spesielt i en periode på 70- og 80-tallet da luting var populært i flere miljøer. Luting gir en jevn trehvit overflate. Et alternativ til luting er sandblåsing. Ved å blåse luft med stor fart med sandkorn slites overflatebehandlingen av møbelet mekanisk. Dette gir en mer ujevn overflate siden treets årringer består av en løsere, mykere del som lettere fjernes av sanden, og en fastere, hardere del som blir stående som en "åskam" med 1-2 mm bredde. Luting av møbler har vært brukt i flere perioder Norge. Zakho. Zakho (arabisk: زاخو; kurdisk: زاخو, eller "Zaxo") er et distrikt og en by i det nordlige Irak. Den ligger noen få kilometer fra den irakiske-tyrkiske grensen. Zakho har fungert som en grenseby i mange tiår. Den har blitt en viktig markedsplass, som betjener ikke bare kurdisk-kontrollerte områder, men mesteparten av nord- og midt-Irak. På grunn av sin strategiske plassering og gode jobbmuligheter, har Zakho tiltrukket seg mange arbeidstakere og arbeidssøkere fra ulike deler av Irak, og selv fra Syria og Tyrkia. Zakho tilhører bispedømmet Chaldea. Det tilsvarer det gamle bispedømmet Maalta, tidligere en suffragan av Adiabene eller Arbela. Noen nestorianske biskoper nevnes fra femte til syvende århundre (Chabot, "Synodicon orientale", 676). Det var gjenforent med bispedømmene i Akra og Amadia til midten av det nittende århundre, da provinsen ble delt i tre bispedømmer: Amadia, Zakho, og Akra-Zehbar. Bispedømmet omfatter 3500 katolikker, ti fastboende prester, fem religiøse av menigheten St. Hormisdas, femten sogn eller stasjoner, tjue kirker og kapeller, og en grunnskole. Zakho er fra 1859. Dagens Zakho er en provins i provinsen Dohuk. Byen har 350 000 innbyggere. Den kan opprinnelig ha begynt på en liten øy i elva Habur som i dag flyter gjennom byen. Habur-elva renner vest for Zakho og danner grensen mellom Irak og Tyrkia, og også grensen mellom Irak og Syria. Tigris (Dicle) løper sammen med Habor etter grensen mellom Syria og Tyrkia. Et av Zakhos berømte landemerker er Delal-broen. Broen er laget med store steiner som ikke bare er av estetisk verdi, men gjør den også til en kilde for mange teorier om hvordan den ble bygget, ettersom steinene er svært store og det var ingen maskiner tilgjengelig på den tiden. Mehdi Bazargan. Mehdi Bazargan (مهدی بازرگان In persisk) (født september 1907 i Bazargan, død 20. januar 1995 på reise fra Beirut til Zürich) (navnet ble også stavet Mahdi Bazargan) var en prominent iransk akademiker som i lang tid også var aktivist for folkestyre. Ayatolla Komeini utnevnte ham til Irans første statsminister etter revolusjonen i 1979. Før dette var han leder for den første ingeniøravdelingen på Universitetet i Teheran. Bakgrunn. Selv om han var født i Bazargan, vokste Mehdi Bazargan opp i Teheran. Han var sønn av en kjøpmann som også var en from religiøs aktivist og leder for Aserbajdsjan-moskeen i byen. Sønnen fikk utdannelse i termodynamikk og ingeniørfag ved École Centrale Paris. Han sluttet seg til den franske hæren og kjempet mot nazistene under 2. verdenskrig. Etter krigen kom han hjem til Teheran og fikk jobb på Universitetet i Teheran. Skogstorkenebb. Skogstorkenebb ("Geranium sylvaticum") er i Norge en meget vanlig plante i storkenebbfamilien. Den kan bli 20-80 cm høy og har fiolette, rødfiolette eller hvite blomster. Bladene er kantete i omriss og har dype skar mellom de (oftest) sju bladflikene (herav det alternative navnet "sjuskjære"). Skogstorkenebb er vanlig i hele landet til godt over skoggrensa, med unntak av ytre kyststrøk i sør hvor den er sjelden eller mangler helt. Vanlige voksesteder er skog, skogkanter og eng. Blomstene har fem kronblad og sitter 2(3) på relativt korte blomsterskaft. Blomstene har nektar og pollineres av humler, blomsterfluer og andre fluer. Kronbladene har saftmerker i form av lyse striper som går inn mot sentrum av blomsten og ultrafiolett lys viser at det er sterk kontrast mellom senter og ytterkantene av blomsten. Disse fargemerkene fungerer som retningsvisere for pollinatorer som søker nektaren som skilles ut i midten av blomsten. Innerst mot midten har kronbladene bittesmå hår som C. K. Sprengel tolket som beskyttelse av nektaren mot å bli vasket bort av regn. Sprengels observasjoner av skogstorkenebb inspirerte han til videre studier av blomstermorfologi og -funksjon og denne planta kan derfor sies å ha inspirert starten av pollineringsbiologien. Blomstene er protandriske og de ti pollenbærerne som foreligger i to kretser modnes etter tur. Skogstorkenebb er avhengig av insekter for god fruktsetting og selv om blomstene i noen grad er i stand til å sjølpollinere, blir resultatet gjerne dårlig pga. innavlsdepresjon. Mohammad Al Majthoub. Mohammad Al Majthoub er en arabisk kjendis fra Syria som vant andre sesong av X-Factor i 2007. Han har utgitt et album ved navn "Hann Albi" («mitt hjerte savner deg»). Hans første singel het «Ana Aamel Eh» («Hva kan jeg gjøre?»). Andre sanger på albumet er blant annet «Hann Albi», «Hebbini» («Elsk meg») og «Allah Shu Bhebbak». Ibrahim Afellay. Ibrahim Afellay (født 2. april 1986 i Utrecht) er en nederlandsk/marokkansk fotballspiller som er på lån hos Schalke 04 i den tyske ligaen Bundesliga. Han har spilt for Nederlands rekruttlag og er nå en del av Nederlands A-landslag. Han spiller vanligvis offensiv midtbane, men kan også spille høyre- og venstrekant på grunn av hans kreative ferdigheter. Tidlige år. Afellay startet fotballkarrieren i amatørlaget USV Elinkwijk i Utrecht. Afellays offisielle debut for PSV var 4. februar 2004 i en cup kamp mot NAC Breda i en alder av 17 år. Hans første seriekamp for PSV var den 14. februar, mot FC Twente. I sesongen 2003/2004 spilte han 3 offisielle kamper. I sesongen 2004/2005 spilte han i 7 kamper. Gjennombruddet. I sesongen 2005/2006 spilte Afellay de fire første kampene fra start på grunn av fravær fra DaMarcus Beasley og Mika Väyrynen. Den 13. september fikk Afellay sin UEFA Champions League-debut, i en kamp mot tyske Schalke 04. PSV vant 1-0. Den 8. oktober tok Nederlands trener Marco van Basten Affelay inn på A-landslaget i kampene mot og, men han spilte ikke i noen av kampene. I sesongen 2005/2006, etter salg av viktige spillere som midtbanespillerne Mark van Bommel og Johann Vogel, spilte Afellay regelmessig på PSV. Han spilte 23 serie kamper, og scorte 2 mål den sesongen. Tallet kunne vært enda høyere hvis ikke Afellay hadde slitt med småskader gjennom hele sesongen. Nå i 2011 ble overgangen til FC Barcelona gjennomført, og han flytter på seg i januar 2011 Landslaget. Ettersom både den marokkanske landslagstreneren og den nederlandske landslagstreneren ville ha Afellay, fikk Afellay et stort dilemma. Han valgte til slutt det, selv om det var der det var størst konkurranse om midtbaneplassene. Han spilte sin første kamp for Nederland i en kvalifiserings kamp til EM i fotball 2008 mot den 28. mars 2007. Affelay var med laget til EM, og var nær scoring mot. Pla d'Urgell. Pla d'Urgell er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Mollerussa. Det grenser i nord til Noguera, i øst til Urgell, i sør til Garrigues, og i vest til Segrià. Pla d'Urgell har 36 069 innbyggere og et areal på 305,13 km². Priorat. Priorat er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Falset. Det grenser i nord til Garrigues, i øst til Osona og Vallès Oriental, og i vest til Ribera d'Ebre. Priorat har 9 869 innbyggere og et areal på 498,60 km². Ringer-Bundesliga. Ringer-Bundesliga er toppserien i tysk bryting. Bundesligaen har eksistert siden 1963. (Det nest-høyeste nivået er, 2. Bundesliga.) "Vorrunde" består av 24 lag som kjemper om plass i "Play-offs", som består av åttendedelsfinale, kvartfinale og semifinale. Mesterskapet avgjøres rundt februar måned. Finalen består av ett sett med kamper i løpet av en dag, og ett returoppgjør. Resultatene av disse legges sammen, for å avgjøre hvilket lag som er blitt mester. Mester, 2008/2009-sesongen: KSV AE Köllerbach Hafez. Shams al-din Hafiz eller Hafez (egentlig Khwāje Šamsod-dīn Mohammad Hāfez-e Šīrāzī, خواجه شمس‌الدین محمد حافظ شیرازی; født 1320 i Shiraz i det nåværende Iran, død 1390 i Shiraz) var en persisk dikter og mystiker. Hafez regnes som en persisk/iransk nasjonalpoet, og hans dikt er fremdeles i levende bruk. Diktene er skrevet i formen ghazal, med dobbeltvers og monorim. Hans forfatterskap omfatter mellom 500 og 600 dikt, selv om så mye som 709 dikt tilskrives ham. Standardutgaven "Divân-e Hâfez" inneholder snaut 500 dikt. Han anses for å ha et tvetydig forhold til religion og religiøs autoritet, selv om mange av hans lesere anser at diktene er skrevet med guddommelig autoritet, og det er en vanlig praksis å bruke oppslag i diktsamlingen som utgangspunkt for spådommer. Biografi. Man vet svært lite om hans biografi og det har vært en store utfordringer knyttet til det å kartlegge hans liv. Forskere har vært nødt til å nøye seg med komparative analyser av historiske begivenheter og Hāfez' poesi for å danne et helhetlig bilde av Hāfez. Som tenåring skal han ha gått på koranskole ("maktab"), hvor han fikk tilnavnet «Hāfez» («den som memorerer»), på grunn av sin evne til å memorere Koranen i sin helhet. Ved siden av studiene arbeidet Hāfez på et bakeri, hvor han ofte leverte brød til kunder i rikmannstrøket i byen. Ifølge folketradisjonen skal det ha vært her han forelsket seg i den unge og vakre Shākh-e Nabāt. Han levde i en overgangstid i Irans historie; etter det mongolske Ilkhanatet utgått fra Djengis Khan, og stort sett før Timur Lenk tok kontroll over Iran og byen Shiraz. Hafez ble støttet av flere følgende herskere. Først den lokale kongen Abu Eshāgh, senere den strenge Amir Mobarezeddin fra muzaffariddynastiet og etter ham sønnen Shah Shuja. På slutten av sitt liv ble Hafez støttet av Timur Lenk. Poesi. Finn Thiesen mener at Hafez «forener dionysisk inspirasjon og skjønnhetsbegeistring med mystiske temaer og moralske emner, og besynger dessuten sin høyt elskede fødeby, Siraz.» Thiesen sier også at budskapet i diktene er tvetydig, både fordi det er tilsiktet tvetydig, og fordi mange utgaver inneholder diktene med uriktig rekkefølge på versene. «Nettopp det at Hafez nesten aldri uttrykker seg direkte, og kun indirekte antyder hva som ligger ham på hjertet, gjør hans diktning universell og allmenngyldig. […] for meg handler "Divân-e Hãfez" først og fremst om kjærlighet. Kjærlighet i seg selv, uten hensyn til om den er sanselig eller åndelig, om den er guddommelig eller kjødelig. Eller om det er abstrakt kjærlighet […] til musikk, litteratur og tilsvarende lidenskaper. Det er kjærligheten som gir livet mening.» Med sin åpne symbolbruk har Hāfez fått en uensartet tilhengerskare. Publikum tolker hans poesi forskjellig, avhengig av egen livsfilosofi. Deriblant vil eksempelvis en geistlig kunne tolke munnskjenkens vin som et symbol på kjærlighet skjenket fra gud. Sagt på en annen måte er Hāfez´s poesi gjennomsyret av spirituell kjærlighet. På en annen side kan andre lese hans poesi og fornemme verdslig kjærlighet. Diktenes religiøse innhold er i beste fall tvetydig. «Når det overhodet var mulig å forvandle Hafez, denne forherdede synderen, til en muslimsk helgen, skyldtes det også diktverkets alt annet enn entydige karakter. Enkelte ghazaler er rett og slett fromme uttrykk for religiøs følelse, uten at man derfor trenger å klassifisere [hele forfatterskapet] som religiøs diktning.» Et mulig teologisk budskap i diktene er at han stiller opp kjærlighetens religion som en motsetning til å følge religiøse forskrifter. «Velger vi denne fortolkningen sier Hafez at når mørkemennene klarer å følge alle den ortodokse religions forskrifter, er det fordi de ikke elsker. Den som elsker klarer ikke å følge budene. […] Det var og er en utbredt oppfattelse blant sufier og dervisjer at de er hevet over islams formelle påbud og forbud.» Da Shiraz noen år senere ble invadert av Timur Lenk (1336–1405) skal det ifølge folketroen ha vært et møte mellom Timur Lenk og Hāfez. Timur Lenk skal ha bebreidet poeten for å ha skrevet diktet Dette er et av Hāfez' mest berømte dikt, og viser hvordan Hāfez forholdt seg til sin omverden. Han anså kjærlighet som mer verdifullt enn materiell rikdom. Timur Lenk kunne ikke forstå hvordan Hāfez kunne gi bort de to vakre byene Samarkand og Bukhara i bytte mot føflekken til en kvinne i fra Shiraz. Hāfez svarte: «Deres majestet, det er på grunn av slik sløseri jeg har havnet i fattigdom.» Orakel ("fāl"). Hāfez blir helt opp til vår egen tid brukt som orakel. Det er vanlig i persisk kultur å bruke vilkårlige oppslag i "Divân-e Hâfez" til å konsultere fremtiden, motta råd eller få trøst og lindring i en vanskelig tid. Særlig i persisktalende land som Iran, Afghanistan, Tadsjikistan, Usbekistan, stater i Kaukasus, deler av Pakistan, India, Irak, Tyrkia. Ettermæle. Et gravminne ble reist allerede i 1453, omgitt av en hage. Et nytt gravmausoleum ble reist i 1773, og revet i 1899. Dagens minne fra 1931 er tegnet av den franske arkitekten André Godard. Hāfez' poesi brukes i billedkunst, kalligrafi og musikk. I persisk tradisjonell musikk synges Hafez' dikt til ulike slag- og strykeinstrumenter. Briten William Jones oversatte Hafez til latin, gresk, fransk og engelsk i 1771, og ble med det den første som introduserte ham for et vestlig publikum. Goethe ble på slutten av sitt liv sterkt grepet av Hafez, og utga i 1819, 72 år gammel, diktsamlingen "West-Östlicher Divan" som var inspirert av persisk litteratur. Goethes innsats førte til flere tyske oversettelser, og både Schubert og Strauss skrev musikk til enkelte av diktene. Nietzsche, Walt Whitman og Ralph Waldo Emerson lot seg også inspirere. Den første norske oversettelsen var én ghazal hos Seippel i 1912, deretter 23 ghazaler i "Hafiz av Shiraz" av Bjarne Aagaard i 1927 («Boken sier nok mest om Aagaards forestillinger om det gamle Persia, og boken bør forbigås i stillhet i dag»). Johannes Gjerdåker gjendiktet 6 ghazaler i 1978, Thiesen og Kittelsen oversatte 23 dikt i 2003 og Vahdat/Hillestad utga i 2010 et utvalg på 100 dikt i samlingen "I vinens speil". Hamarkameratene i 2009. Sesongen 2009 spiller Hamarkameratene i Adeccoligaen. Det er den 20. sesongen laget spiller i den nest øverste divisjonen i norsk herrefotball. Laget blir ledet av Arne Erlandsen for tredje sesong på rad. Erlandsen rykket opp med laget til Tippeligaen i 2007, men laget rykket rett ned igjen i sesongen 2008. Før sesongen. Før sesongen ble det klart at klubbdirektør Truls Haakonsen slutter til fordel for jobben som sportsdirektør i Vålerenga Fotball. Også sportssjef i Ham-Kam, Lars Tjernås, valgte å slutte. Istedenfor å ansette nye personer, valgte styret å ansette direktøren for forretningsutvikling i Ham-Kam, Tor Rullestad, som ny daglig leder. Samtidig ble det bestemt at tidligere keeper Svein Inge Haagenrud skulle bli en del av administrasjonen. Etter en måned som sjef fortalte Rullestad at han kom til å slutte 1. juni. Det ble før sesongen klart at Vegar Bjerke ville ta over kapteinsbindet for Markus Ringberg. Arne Erlandsen sa at Bjerke «er en utmerket rollemodell som er lojal og pliktoppfyllende». Etter Ham-Kams opphold på La Manga i februar kom en intern konflikt opp i media, hvor det viste seg å være stor uenighet mellom trener Erlandsen og spillere og støtteapparat. Spillerne ønsket ikke lenger Erlandsen som trener, og ville heller ha Vegard Skogheim. Spillerne mente Erlandsen behandlet assistenttrener Skogheim for dårlig, og dessuten var for negativ i sin kritikk av spillerne. En anonym spiller kalte konflikten en «krise» i Hamar Arbeiderblad. Det kom også fram at spillerne ønsket Erlandsens avgang allerede etter sesongavslutningen 2008. Spillerne fremførte muligens kravet på nytt fordi klubbledelsen var skiftet. Sportsleder i Østlendingen, Tore Sandberg krevde at Erlandsen måtte gå av, og skrev blant annet «Vi vet at det var tøffe evalueringsmøter både i fotballferien i fjor, og etter at nedrykket fra eliteserien var et faktum i fjor høst. Når det fortsatt skurrer i forholdet mellom Erlandsen og spillergruppa er spørsmålet om det noen gang kommer til å fungere slik det skal. [...] Trolig vil det koste 2,5-3 millioner kroner å løse ham fra kontrakten som går ut i 2010. Men spørsmålet er om det blir noe billigere å la ham fortsette.» Serien. Rødt kort Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Tom Kristoffersen Rødt kort Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Vegar Bjerke Rødt kort Gult kort Gult kort Gult kort Håkan Malmström Rødt kort Gult kort Ivar Rønningen Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Olav Råstad Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Jørgen Jalland Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Roman Kienast Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Frode Bjørnevik Gult kort Gult kort Gult kort Juha Pasoja Gult kort Gult kort Gult kort Tommy Øren Gult kort Gult kort Jon Masalin Gult kort Gult kort Srđan Urošević Gult kort Gult kort Arnar Førsund Gult kort Gult kort Markus Ringberg Gult kort Olivier Karekezi Gult kort Truls Jevne Hagen Gult kort John Anders Rise Cupen. Gult kort i 1. runde Juha Pasoja Gult kort i 1. runde Frode Bjørnevik Gult kort i 1. runde Vegar Bjerke Eksterne lenker. 09 HamKam John Atta Mills. John Evans Atta Mills (født 21. juli 1944 i Tarkwa, Western Region, Ghana, død 24. juli 2012 i Accra, Ghana) var Ghanas tredje president. Han ble innsatt 7. januar 2009, etter at han slo det styrende partiet New Patriotic Partys kandidat, Nana Akufo-Addo, med 50.23% mot 49,77% av stemmene i valget i 2008. Han var Ghanas tredje visepresident, fra 1997 til 2001 under daværende president Jerry Rawlings. Forøvrig tapte han presidentvalget i 2000 og 2004, da han stilte som kandidat for National Democratic Congress (NDC). Frivillighetsregisteret. Frivillighetsregisteret er ett av de offentlige registrene som administreres fra Brønnøysund, og har som formål å bedre og forenkle samhandlingen mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. Registeret skal sikre systematisk informasjon som kan styrke legitimiteten til og kunnskapen om den frivillige aktiviteten. Registeret er lagt til Brønnøysundregistrene og åpnet for registrering 2. desember 2008. Grasrotandelen. Registrering i Frivillighetsregisteret er et vilkår for deltakelse i Grasrotandelen. Grasrotandelordningen innebærer at alle som spiller på et av Norsk Tipping sine spill kan velge at inntil fem prosent av den innsatsen de legger inn skal gå til en bestemt frivillig organisasjon. Hvem kan ikke registrere seg? Frivillig virksomhet som ikke er allmennyttig kan i særskilte tilfeller bli nektet registrering. Ikke registreringsplikt. Alle organisasjoner som fyller vilkårene har rett til å la seg registrere, men det er ingen som har registreringsplikt i Frivillighetsregisteret. Hvem er registrert? Frivillighetsregisteret benytter organisasjonsnummer for å identifisere de enhetene som skal registreres. Dette betyr at alle organisasjoner som skal inn i Frivillighetsregisteret må registreres i Enhetsregisteret senest samtidig med at de blir registrert i Frivillighetsregisteret. Når en forening er registrert i Frivillighetsregisteret betyr det at foreningen er registrert i Enhetsregisteret. På grunn av dette vil omverdenen ha tilgang til opplysninger om foreningen fra begge registrene. Disse opplysningene vil bli spredt til resten av den offentlige forvaltningen. Hensikten er at du skal kunne melde opplysningene til ett sted, som så skal gjøre opplysningene tilgjengelige for andre offentlige etater. Stålis. Stålis er blank, gjennomsiktig is med stor bæreevne. Stålis blir dannet når stille vann fryser. Prosessen skjer i flere trinn: Først blir det dannet et nettverk av horisontale aksler med isstaver ut fra kanten med underkjølt vann mellom stavene. Senere fryser det underkjølte vannet til tynne isplater. Isplatene er satt sammen av krystaller med ulik krystallretning, og når prosessen er gunstig, fylles hele volumet ut. Krystallene kan være 10 – 100 mm ved overflaten, og så lange som isen er tykk. 5-10-20-regelen. 50 cm stålis kan bære kjøretøy på 12 tonn totalvekt og en aksellast inntil 7 tonn, mens 80 cm stålis kan bære kjøretøy på opptil 25 tonn med en aksellast inntil 10 tonn. Islegging. I stille, klart vær med temperatur -10° tar det om lag 3 døgn å danne et 10 cm tykt isdekke. Når rent vann fryser, blir det dannet stålis, mens en blanding av is og snø gir sørpeis. Stålis er sterkere enn sørpeis, men mørk sørpeis er nesten like sterk som stålis. Når snøen ikke er vannmettet, får man lys sørpeis,og den er svakere, dess lysere den er. Vincenzo Ruffo. Vincenzo Ruffo (født ca 1510 i Verona, død 9. februar 1587 i Sacile ved Udine) var en italiensk geistlig, kapellmester og komponist. Etter å ha blitt presteviet besatte han geistlige poster i Verona og Milano. Fra 1551 arbeidet han som musiker, først som "maestro di musica" ved Accademia Filarmonica i Verona, fra 1554 også som "maestro di cappella" ved katedralen i Verona. Samme posisjon hadde han i Milano fra 1563 og deretter i Pistoia og Sacile. Siden 1560 var han tilhenger av motreformasjonen og fulgte derfor Trientkonsilets regler om kirkemusikken når han komponerte. Han var en svært produktiv komponist og skapte tallrike kirkemusikalske verk, messer, motetter og madrigaler, men også verdslige verk. Her er særlig "Capricci in musica" av betydning. Selv om han var svært lojal overfor Trientkonsilet klarte han til tross for de begrensninger de la å skape musikk av høy kvalitet. Han regnes som en av de mest betydningfulle italienske komponistene på 1500-tallet. Sande Sportsklubb. Sande Sportsklubb er dannet ved sammenslåing av IL Vinn og Selvik IF i 2007. Den nye klubben bruker stiftelsedatoen til den eldste klubben; 26. januar 1918. Sande SK har grupper innen flere idrettsgrener, som allidrett, fotball, judo, orientering, ski, sykkel, team sande, turn og tennis. Klubben har et idrettsanlegg i Dyegata i Sande, bestående av blant annet et klubbhus og to gressbaner. Et idrettsanlegg på Lersbrygga (Nordre Vestfold Idrettspark) bestående av klubbhus, en gressbane, en grusbane og to tennisbaner. Klubben har en lysløype ved Sandehallen og en lysløype på Lersbryggen. Videre et eldre forsamlingshus på Kverntangen, hvor det blant mye annet er bingo hver torsdag. Denne bingoen påstås å være Norges eldste og har blitt drevet av medlemmer kontinuerlig siden 1968. Klubben har i dag (jan. 2009) ca 900 medlemmer. Kaffee crème. Kaffee crème er en syrlig og aromatisk espressolignende kaffedrikk. Den er noe mildere enn en espresso, og serveres ofte i vanlige kaffekopper eller -glass. Vanlig serveringsmengde er omtrent 1,25 dl. Kaffee crème skiller seg fra espresso i lagemåten, da kaffebønnene har forskjellige malingsgrader. Crème får lysere toppskum enn espressoen, og er sveitsernes måte å drikke kaffe på. Sum (andre betydninger). Sum henviser vanligvis til summering innen addisjon. Ristretto. En ristretto, også kalt en corto, er en «kort» espresso, tilberedt med samme mengde malt kaffe som en espresso, men med finere malingsgrad og mindre vann (ca. 15–20 ml). Opprinnelig var ristrettoen «kort» i forhold til vanlig espresso i betydningen at man presset vannet raskere gjennom kaffen. Dette var mulig fordi man tidligere brukte manuelle espressomaskiner (se bilde til høyre), der man presset for hånd. Man brukte da samme mengde vann som en vanlig espresso, men siden tiden vannet var i kontakt med kaffen var kortere, ble mengden koffein som ble trukket ut relativt sett mindre enn kaffeoljen (som gir kaffen smak), i forhold til vanlig espresso. Dette ga en kaffe med rikere smak og mindre bitterhet. I dag brukes de manuelle espressomaskinene lite, og de automatiske har overtatt. Dette gir ikke samme mulighet til å regulere hastigheten, derfor bruker man i dag mindre vann i stedet, for å lage ristretto. En dobbel espresso er i dag typisk 60 ml, mens en dobbel ristretto er typisk 45 ml. En metode som brukes i dag for å lage ristretto er å male kaffen finere enn vanlig espresso, men presse vannet gjennom på like lang tid. Siden det er mindre plass mellom kaffekornene renner mindre kaffe gjennom, og man får en kortere espresso. Den kan imidlertid gi noe kaffegrut i kaffen, dersom kaffekornene blir med gjennom filteret. Dette kan være et problem med billige espressomaskiner, der hullene i filteret ikke er nøyaktig like store. En annen metode som brukes er å avslutte pressingen tidligere, slik at mindre vann passerer gjennom den malte kaffen. Dette gir en litt annerledes smak enn metoden med finmalt kaffe og samme pressetid som vanlig espresso, og foretrekkes ofte av baristaer, fordi det ikke krever at han justerer finhetsgraden på kaffemalingen. En tredje metode er et slags kompromiss mellom de to foregående metodene. Man pakker kaffen hardere sammen i kaffefilteret, med samme malingsgrad som vanlig espresso, og bruker samme pressetid som vanlig espresso. Da slipper man å justere malingsgraden på kaffen, samt at man unngår de negative sidene knyttet til metode med å male kaffen ekstra fin. Siden mengden vann er forskjellig på «korte» og «lange» espressoer, i forhold til vanlige espressoer, blir sammensetningen ulik, fordi de ulike komponentene av kaffen oppløses i ulik hastighet. Dette betyr at en ristretto ikke bare er «dobbelt så sterk» som en vanlig espresso, på samme måte som en lungo ikke bare er «halvparten så sterk». Caffè Correto. Caffè Corretto er en espresso tilsatt litt sprit, f.eks. grappa, brandy eller likør. Niels Stockfleth Darre Eckhoff. a> huser i dag den portugisiske ambassaden Niels Stockfleth Darre Eckhoff (født 1831 i Trondhjem, død 1914 i Stavanger) var en norsk arkitekt. I årene 1847 til 1852 var Eckhoff elev av Johan Henrik Nebelong under oppføringen av Oscarshall. Samtidig var han også elev av tømmermester Johan Fredrik Maurer i årene 1848 og 1849 og elev ved Den kongelige tegneskole i Kristiania. Etter at oppføringen av Oscarshall var ferdigstilt, studerte han ved Kunstakademiet i København i 1853. Deretter var han assistent ved Kristianias tegneskole og et studieopphold i København før han rundt 1860 hadde sine første egne oppdrag i Kristiania. Hans første kjente arbeid i hovedstaden er villaen i Munkedamsveien 84 fra årene 1859-60. Denne er i dag revet, men ble bygget i gotiskpreget senklassisisme. Etter dette sto han bak ombyggingen av Kirkegaten 10b i 1862, før han i årene 1862 til 1866 var arkitektassistent i Nordland. Etter bybrannen i Drammen i 1866 tegnet Eckhoff en rekke bygninger der, blant annet rådhuset fra årene 1866 til 1871 og Drammen Sparebank fra 1867. I 1870 etablerte han egen arkitektvirksomhet i Kristiania, hvor han var svært aktiv fram til 1898. Han stod for en rekke villaer og frittstående og tradisjonelle leiegårder. Blant annet på Homansbyen, hvor bare Georg Andreas Bull hadde flere arbeider i utbyggingen av dette området. På 1870- og 1880-tallet var arbeidene ofte preget av er gjerne preget av den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel. Eckhoff kunne veksle mellom både et enkelt formspråk og mer gotiske uttrykk. Fra slutten av 1880-tallet og på 1890-tallet ble arbeidene hans mer preget av nyrenessanse og de siste arbeidene er også preget av jugendstilen. Fra 1910 bodde han i Stavanger. Noen arbeider. Fra 1879 hadde Eckhoff i flere arbeider et samarbeid med malermesteren og eiendomsspekulanten Jens Jacobsen Krogstie. Begge skulle imidlertid gå konkurs, Eckhoff i 1879 og Krogstie i 1899. Men sammen sto de for byggingen av en rekke leiegårder og leiegårdsvillaer i området bak slottet og mellom Welhavens gate og Pilestredet. Nesehai. Nesehai er en art i gruppen håbranner. Det er en hai som lever på dypt hav. Den er kjennetegnet ved en egenartet hodeform. Den har en lang, nebb-aktig snute som er mye lengre enn hos andre haier, og den kan skyte kjeven frem. Når kjeven er trukket inn, kan nesehaien ligne på en "Carcharias taurus" med en usedvanlig lang snute. Kroppen er for det meste lyserød. Nesehaien finnes på dyp under 200 meter. Den finnes rundt hele verden, fra Australia i Stillehavet til Mexicogolfen i Atlanterhavet. Den er best kjent fra farvannene rundt Japan hvor arten først ble oppdaget i moderne vitenskap. Den lever av mange forskjellige organismer som lever på dypet. Blant de man kjenner til er blekkspruter, krabber og fisk. Man vet lite om artens livsløp. Bergen Mekaniske Verksted. Sjøsetting ved Bergen Mekaniske Verksted på 1960-tallet Tørrdokken ved Bergen Mekaniske Verksted i 2010 Bergens Mekaniske Verksted (BMV) i Solheimsviken var et skipsverft som ble etablert i 1855. Verftet bygde dampskip i jern – som var nytenkende i en tid der trebåtene dominerte på «de syv hav». Rundt forrige århundeskifte var over 1500 arbeidere i sving på verftsområdet. Aktiviteten var stor ved verftet til utpå 1970-tallet. Deretter ble det gradvis dårligere tider for tradisjonelle norske skipsverft. BMV i Solheimsviken ble nedlagt i 1991. Skip bygget ved Bergens Mek. Værksted / Bergens Mek. Verksteder. Bergen Mekaniske Verksted er i dag en del av Bergen Group konsernet. Fra og med 2005 begynte BMV etter lang tids stillhet å hevde seg på nybyggingsmarkedet igjen, og har hatt en enorm vekst. Per 2010 er BMV et av de norske verft med sterkest ordrebok i en ellers ennå usikker tid. Verftet har hevdet seg hardt i markedet for svært avanserte offshorefartøyer. Saftmerker. Bilder av en gjøglerblomst ("Mimulus") i synlig lys (venstre) og ultrafiolett lys (høyre). De mørke saftmerkene er synlig for insekter, men ikke for mennesker. Saftmerker (nektarguide) er mønstre som noen blomster har og som fungerer som retningsvisere for pollinatorer i deres søking etter nektar (og forsåvidt pollen). Hos mange blomster er dette mønsteret synlig for mennesker, f.eks. hos revebjelle, men hos noen er mønsteret kun synlig i ultrafiolett lys. Eksempler på dette siste er soleier (f.eks. engsoleie), som for mennesker ser rent gule ut, men som for insekter trolig er en kontrastrik "blink" fordi de er i stand til å se ultrafiolett. Dobbel-dobbel. En dobbel-dobbel, forkortet DD, er et internasjonalt basketballuttrykk som defineres ved at en spiller oppnår et tosiffret tall i noen av kategoriene: Poeng, returer, målgivende pasninger, stjelinger eller blokkerte skudd. Den mest vanlige kombinasjonen av en dobbel-dobbel er kombinasjonen mellom poeng og returer, deretter poeng og målgivende pasninger. Dobbel-dobbeler er nokså vanlig, i motsetning til trippel-dobbel og firdobbel-dobbel. Dette gjelder særlig den amerikanske NBA-ligaen der det ofte er vanlig at en spiller på laget oppnår denne utmerkelsen i en kamp. NBA sesongledere i dobbel-dobbeler siden 1986. "Sist oppdatert 15. januar 2011." Likskue. I en vid forstand er likskue den undersøkelse som en lege gjennomfører ved en ytre eksiminasjon og enkle undersøkelser av en avdød for å avklare dødsårsak og å kunne skrive ut en dødsattest. Et enklere likskue kan dermed gjennomføres av en lege uten spesialkompetanse i rettsmedisin eller patologi. I juridisk forstand gjennomføres et "likskue" der det er grunn til å anta at noe staffbart kan være årsak til dødsfallet, jfr Straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 228. I Påtaleinstruksen § 13-4 heter det at sakkyndig likundersøkelse, obduksjon, bør gjennomføres, fortrinnsvis ved et rettsmedisinsk institutt, når likskue ikke ansees tilstrekkelig. I enkelte tilfeller gjennomføres også slik undersøkelse ved patologisk avdeling ved et større sykehus. Marg & Bein. Marg & Bein er grøsserbøker for barn og Ungdom, skrevet av Jon Ewo, Ingunn Aamodt og Arne Svingen. Australian Open 2009. Australian Open 2009 ble arrangert i Melbourne 19. januar – 1. februar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Dylan & the Dead. "Dylan & the Dead" er et samarbeidskonsertalbum av Bob Dylan og the Grateful Dead, gitt ut i 1989 av Columbia Records. Det ble spilt inn i 1987, under deres suksessrike stadiumturne med samme navn. Albumet ble produsert av Jerry Garcia and John Cutler. Albumet solgte bra, det nådde nummer 37 på Billboard charts i USA og nummer 38 i Storbritannia, og solgte tilslutt til gull i USA. Men uansett stempla de fleste kritikere dette som ett dårlig livedokument, og ett av de dårligste tilskuddene i både Dylans og the Grateful Dead's diskografier. I motsetning til turneen, inneholder ikke albumet noen Grateful Dead sanger, bare syv Dylan låter. Sporliste. "Alle sanger er skrevet av Bob Dylan, unntatt hvor merket." Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling. a> har vært i foreningens eie helt fra begynnelse. Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling opprinnelig Forening til norske Fortidsminnemerkers Bevaring Romsdal avdeling ble stiftet 14. november 1975. De første årene var foreningens hovedoppgave å øke kunnskapen om og forståelsen for å ta vare kulturminner i nærområdet. Mye tid gikk med til å kartlegge bevaringsverdige miljøer og bygninger. "Måttmjøl-nytt" var et tidsskrift som kom mellom 1982 og 1987. Senere kom tidsskriftet ut med enkelte nummer på nytt under navnet "Våre omgivelser". Bladet utkommer uregelmessig. Prosjekter. I 1908 overtok Fortidsminneforeningen (nasjonalt) ansvaret for Rødven stavkirke og da lokallaget ble stiftet falt dette ansvart over på Romsdalsavdelingen. Stavkirken hadde til da blitt tatt vare på av bønder i Rødven. Fra 1929 til 1977 hadde Knut K. Rødven hatt ansvar, fra 1977 Knut Otto Rødven. I 1977 mottok foreningen en kulturpris fra Romsdals Fellesbank på kr. 10 000 kroner. Den gikk til arbeidet med Rødven stavkirke, som utgjør foreningens største og kanskje viktigste prosjekt. I perioden 2003-2005 gjennomgikk Rødven stavkirke en omfattende restaurering. Flaggermusen. Flaggermusen er en operette i tre akter med musikk av Johann Strauss d.y.. Librettoen er skrevet av Karl Haffner og Richard Genée. Operetten hadde premiere i Wien i 1874. Forestillingen preges av forviklinger. Gabriel von Eisenstein skal i fengsel på grunn av en injuriesak. Istedenfor å møte rett i fengselet går han på ball hos prins Orlofsky. Stuepiken hans, Adele, drar på samme ballet forkledd med en av hans kones, Rosalindes, kjoler. Hans kone drar også, men iført maske. Alle tre er uvitende om hverandres tilstedeværelse. Før Rosalinde drar sørger hun for å få en plagsom tilbeder, sanglæreren Alfred, arrestert i sin manns sted. Romania under Sommer-OL 1924. Romania under Sommer-OL 1924. 35 sportsutøvere fra Romania deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. Romania kom på delt 23. plass med en bronsemedalje. Wallflower. "Wallflower" er en sang skrevet og spilt inn i 1971 av Bob Dylan. Dylan's egen innspilling ble ikke gitt ut før tjue år senere som en del av "The Bootleg Series Volumes 1–3 (Rare & Unreleased) 1961–1991". Sangen ble spilt inn med Dylan på bakgrunnsvokal for Doug Sahm's album, "Doug Sahm and his Band", fra 1973. Sangen har i senere tid blitt covret av en rekke artister. Tryin' to Get to Heaven. "Tryin' to Get to Heaven" er en sang av Bob Dylan, utgitt på hans 30. studioalbum "Time Out of Mind" i 1997. Dumitru Armășel. Dumitru Armășel (født 1901) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Armășel vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredje plass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Norvegia-ekspedisjonene. «Norvegia»Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder. Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen. Den første Norvegia-ekspedisjonen. Fra annekteringen av Bouvetøya 1. desember 1927 Den første Norvegia-ekspedisjonen (1927/28) ble ledet av kaptein Harald Horntvedt og gjorde undersøkelser ved Sør-Georgia og på Bouvetøya. 1. desember 1927 gikk ekspedisjonen i land på Bouvetøya, den første dokumenterte ilandstigningen på øya noensinne. Det norske flagget ble plantet i bakken og øya erklært for norsk territorium. Ekspedisjonen foretok vitenskapelige observasjoner og kartlegging, og i havet rundt øya ble det foretatt oseanografiske observasjoner. En liten hytte ble bygd på et av de få ilandstigningsstedene og ble navngitt Ny Sandefjord. I planene inngikk det også å nå frem til Enderby Land og utforske området videre mot Weddellhavet. Dette måtte imidlertid oppgis. Det ble foretatt meteorologiske og oseanografiske undersøkelser av cand.mag Ditlef Rustad og amanuensis Håkon Mosby, samt vitenskapelig arbeid over krill, den viktigste hvalføden, av zoologen dr. Ola Olstad. Geologiske undersøkelser ble foretatt av Olaf Holtedahl. Den andre Norvegia-ekspedisjonen. Fra annekteringen av Peter I Øy 2. februar 1929 Den andre Norvegia-ekspedisjonen (1928/29) ble ledet av Ola Olstad. Kaptein på «Norvegia» var Nils Larsen, som hadde deltatt på den første ekspedisjonen som førstestyrmann. Det ble foretatt undersøkelser fra Bouvetøya til vest for Sør-Shetlandsøyene. 2. februar 1929 ble den første ilandstigningen på Peter I Øy gjennomført, og øya ble annektert for Norge. Det ble bygget en hytte på øya og etablert et depot for eventuelt senere ekspedisjoner. Ekspedisjonen hadde også til hensikt å etablere en bemannet meteorologisk radiostasjon på Bouvetøya, men fant ikke noe egnet sted. Hytta som ble satt opp året i forveien var borte og ekspedisjonen satte opp to nye hytter, en påKapp Circoncision og en på Larsøya. Den tredje Norvegia-ekspedisjonen. Finn Lützow-Holm planter det norske flagget i Enderby Land Den tredje Norvegia-ekspedisjonen (1929/30) ble ledet av Hjalmar Riiser-Larsen, og Nils Larsen var også denne gang kaptein på «Norvegia». Hovedmålet med ekspedisjonen var å gjennomføre den mislykkede planen fra det første Norvegia-ekspedisjonen med å nå frem til Enderby Land på det antarktiske kontinentet og utforske områdene videre til Weddellhavet. Det skulle også forsøkes å nå inn til land, dersom forholdene gjorde det mulig. Det skulle også gjennomføres oseanografiske og meteorologiske undersøkelser. Flygerne Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm benyttet fly til å rekognosere, kartlegge og fotografere. Dette var første gang en antarktisk ekspedisjon brukte fly til vitenskapelige formål. Bouvetøya ble kartlagt og fotografert fra lufta, og også denne gangen ble det satt opp to depothytter på øya, en på Kapp Circoncision og en mindre på Larsøya. Etter å ha besøkt Bouvetøya, gikk turen videre mot det antarktiske kontinentet. 22. desember 1929 landet Riiser-Larsen og Lützow-Holm på Enderby Land og plantet det norske flagget. Senere ble vestkysten av Enderby Land kartlagt, og Kronprins Olav Kyst og Kronprinsesse Märtha Kyst ble oppdaget og kartlagt. Pakkisens sesongmessige variasjoner under innflytelse av strøm og vind ble observert. Det ble også tatt vannprøver og planktonprøver, samt kartlagt nye hvalfelt. Den fjerde Norvegia-ekspedisjonen. Den fjerde Norvegia-ekspedisjonen (1930/31) ble fra starten ledet av Gunnar Isachsen, med Nils Larsen som kaptein. Det ble først foretatt en reise rundt hele kontinentet med formål å kartlegge hvalforekomster og foreta oseanografiske, meteorologiske og biologiske undersøkelser. Det ble også lett etter Trulsøya, Nimrodøyene og Doghertyøya som tidligere var blitt rapportert observert, men resultatløs leting ledet til konklusjonen at de må ha vært isfjell. Fra februar 1931 overtok Hjalmar Riiser-Larsen ledelsen av ekspedisjonen, som inkluderte ytterligere rekognosering og kartlegging fra fly. Den 17. februar 1931 ble Prinsesse Ragnhild Kyst annektert. Gheorghe Benția. Gheorghe Benția (født 1897, død ukjent) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Benția vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredjeplass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Tonatiuh. Tonatiuh (Nahuatl "Ollin Tonatiuh", «Solens bevegelse») var i aztekisk mytologi en solgud. Aztekerne betraktet ham som leder av Tollan, himmelen. Han var også kjent som femte sol ettersom aztekerne trodde at han var solen som tok over da den fjerde solen ble forvist fra himmelen. I henhold til kosmologien var hver sol en gud med sin egen kosmiske tidsalder. I henhold til aztekerne var de fortsatt i Tonatiuhs tidsalder. I henhold til aztekernes skapelsesmyte krevde guden menneskeoffer som tributt og uten det ville han nekte å bevege seg over himmelen. Det er blitt hentydet at 20 000 mennesker ble ofret hver år til Tonatiuh og andre guder, skjønt dette antallet er tenkt å ha blitt oppblåst enten av aztekerne som ønsket å inngi frykt hos deres fiender, eller av spanjolene som ønsket å bakvaske aztekerne. Aztekerne var fascinert av solen og observerte og studerte den omhyggelig, og de hadde en solkalender som i nøyaktighet sto kun etter mayaenes kalender. Mange av dagens bevarte aztekiske monumenter har strukturer som er regulert i henhold til solen. I den aztekiske kalender er Tonatiuh herren av tretten dager fra "Første Død" til "Trettende Flint". De påfølgende tretten dagene er hersket over av Chalchiuhtlicue, og de påfølgende tretten dagene av Tlaloc. Teodor Florian. Teodor Florian (født 1899, død ukjent) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Florian vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredje plass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Stig Millehaugen. Stig Millehaugen (født 8. mai 1969) er en nordmann, tidligere medlem av Tveita-gjengen, dømt for væpnet ran og overlagt drap. Tveita-gjengen. Millehaugen var et sentralt medlem i Tveita-gjengen. Han ble første gang tatt av politiet på Tveita i 1986, for å ha kjøpt en stjålet boblejakke. Ran av postkontor. I februar 1992 ble Millehaugen dømt til seks års fengsel for væpnet ran av Klemetsrud postkontor i desember 1990 og ranet av Sparebanken Nors filial på Oppsal i Oslo i februar i 1991. Rømning, dom og soning. I august 1993 ble Millehaugen dømt til 17 års fengsel for å ha drept fengselsbetjent Jon Arild Martinsen under et rømningsforsøk og for ran på Svartskog og Nesbru i august 1992. Før han ble sluppet fri skiftet Millehaugen 2008 etternavn til Bergquist, men byttet etternavnet tilbake til Millehaugen i april 2009. Drapet på Mohammad Javed. 29. april 2011 ble Millehaugen i Oslo tingrett dømt til 21 års forvaring med 10 års minstetid, for likvideringen av Young Guns-lederen Mohammed "Jeddi" Javed. I følge aktor var drapet bestilt av Ahmed Shahbaz Dad, som også sto tiltalt. Dad ble i tingretten dømt til 21 års fengsel. Straffesaken kom opp for Oslo tingrett 17. januar 2011, aktor i saken var statsadvokat Svein Holden, og forsvarere var Morten Furuholmen og Per Johan Sjong Larsen. Hovedvitnet Alex Ruiz Fuica, en norsk-chilener som er dømt for å ha skutt rundt seg på gata mellom Oslo Plaza og Oslo Spektrum i 2008, var sjåfør i bilen der Javed ble skutt og skulle angivelig også ha blitt forsøkt tatt av dage. I 2012 kom saken opp for Borgarting lagmannsrett. Millehaugen ble for overlagt drap idømt 21 års forvaring med 10 års minstetid, mens Dad ble dømt til 20 års fengsel. Nicolae Mărăscu. Nicolae Mărăscu (født 1894, død 1936) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Mărăscu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredje plass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Osen jernverk. Osen jernverk er et tidligere jernverk i Osen innerst i Fannefjorden i Molde kommune. Osen jernverk er det eneste jernverket i Møre og Romsdal. Det var fogden Ole Alsing som hadde idéen og gjennomførte den. Osen jernverk stod ferdig i 1763 og lå ved Oselva, som renner mellom Osvatnet og Fannefjorden. Men det skulle vise seg at drift var vanskelig og ikke mange årene etter oppstarten ble jernverket nedlagt. Osen jernverk lå slik til at området senere grodde igjen med krattskog. Anlegget forfalt og ingen av bygningene er bevart. Det som er tilbake er restene av masovnen, noen murer og rester av vannrenner. Tidlig på 2000-tallet tok fortidsminnforeningen i Romsdal initiativ til å rydde stedet for krattskog. Med hjelp fra lokalmiljøet kunne de «gjenåpne» Osen jernverk i juni 2003. Det er laget en tursti fram til det gamle industrianlegget, og det er satt opp informasjonstavler. Orbest Orizona Airlines. Orbest Orizona Airlines er et spansk flyselskap med hovedbase på Mallorca. Flyselskapet opererer ruteflygninger og charterflygninger i Europa og Karibien med sine Airbus A320 og A330-maskiner. Reiseselskapet Apollo, benytter seg av Orbest sine fly. De flyr med charterflygninger i mange av flyplassene i Norge. I 2011 skiftet selskapet navn fra Iberworld til Orbest Orizona Airlines Destinasjoner. Orbest flyr stamrute til fra Madrid til Bogotá, Cancún, Havana, Puerto Plata, Punta Cana, Salvador og Bahia (oktober 2006). De flyr også til Aswan, Bamako, Zanzibar, Delhi og Islamabad. Katastrofemyter. Katastrofemyter eller eksatologi ("læren om de siste ting") er det motsatte av skapelsesmyter eller kosmogoni ("læren om verdens tilblivelse og utvikling"). Katastrofemyter beskriver katastrofer og hvordan verden går til grunne. Disse går hinsides ethvert potensielt historisk omfang, og kan således kun bli beskrevet i mytologiske begreper. Både døden og verdens undergang blir rettferdiggjort. I generelle begreper referer katastrofemyter til en forestilling om tiden og historien går mot en endelig avslutning. Bak avslutningen ligger det ofte en ny begynnelse, og troen på et etterliv er funnet i mange av oldtidens sivilisasjoner, både i gresk religion og i egyptisk mytologi. Det er også en forestilling om en gjengjeldelse eller straff hvor mennesker er dømt til himmelen eller helvete, og eventuelt etter en tid i en skjærsild. Buddhisme og hinduistiske tanker beskriver derimot en evig syklus av skapelse, ødeleggelse og gjenskapelse i et univers som består av millioner av år, eller uendelighet. Apokalyptisk eller undergangslitteratur som "Johannes' åpenbaring" i "Bibelen" er et eksempel på dette. Et annet kjent eksempel er i norrøn mytologi med Ragnarok ("maktenes undergang") hvor gudene blir drept og verden blir ødelagt. Det er alles kamp med alle, og både de krefter som står for orden som de som står for kaos går til grunne. I Ragnarokmyten er det også håp: ut av den ødelagt verden blir det profetert i "Voluspå" en ny verden, nye generasjoner av guder og en ny menneskehet. Den kristne endetidsmytene består av fortellinger om etterlivet: Jesus Kristus stiger opp fra det døde og fungerer som en frelser av alle generasjoner av kristne, og det er også fortellinger om helvete og himmelen. Mytene inkluderer også profetier om verdens ende og om et nytt tusenårsrike som i Johannes' åpenbaring. Islamsk endetidsmyte avbilder jorden ødelagt av flammer og oversvømmelser i form av Gog og Magog, og deretter etterfulgt av riket til Mahdi. National Mall. thumb National Mall er et stort grøntområde i Washington, DC som strekker seg fra Det hvite hus i nord ned via Washington Monument til Jefferson Memorial ved Potomac River. I øst vestlig retning strekker National Mall seg fra John F. Kennedy Center for the Performing Arts via Washington Monument til Capitol Hill. I området sør og øst for Washington Monument er de fleste av monumentene over amerikanske presidenter, for eksempel Lincoln Memorial, Franklin Delano Roosevelt Memorial, National World War II Memorial, Korean War Veterans Memorial, Vietnam Veterans Memorial, DC World War I Memorial og Albert Einstein Memorial. Mellom Washington Monument og Capitol er Smithsonian Institution med flere ulike museer. Historie. Tanken bak den nasjonale allé ble opprinnelig unnfanget av Pierre Charles L’Enfant, en franskfødt amerikansk arkitekt og sivilingeniør i hans planer for byen Washington, DC, skapt i 1791. Imidlertid ble hans tanker først realisert på begynnelsen av 1900-tallet med McMillans kommisjonplan som også var inspirert av City Beautiful movement, en progreessiv arkitektonisk byforskjønnelsebevegelse. Blant annet innebar McMillans plan å flytte hovedjernbanen fra et sted på National Mall til dens nåværende lokalisering ved Union Station. Den amerikanske kongressen godkjente loven "Reserve Act" i 2003 for å innskrenke ytterligere konstruksjoner på National Mall. Referanser. Washington Amelia Mus. Amelia mus er en fiktiv karakter i «museuniverset». Hun er Mikke Mus' søster, og moren til Tipp og Topp som er Mikkes nevøer. Amelia har gjort svært få opptredener i tegneseriene. Første gang hun ble sett, tidlig på 1930-tallet, spurte hun Mikke om han kunne passe på guttene hennes, og ble da kjent som "Mrs. Fieldmouse". Slektskapet til Mikke Mus var på denne tiden ikke kjent, men etterhvert ble det klart at hun var Mikkes søster. Tipp og Topp ble etterhvert kjent som Mikkes nevøer, men det er fortsatt mye som er ukjent ved Amelia Mus på grunn av hennes svært begrensede opptreden. Kilder. http://www.mickeypedia.com/articles/Disney/Amelia_Fieldmouse.html Liste over ordførere på Askøy. Dette er en liste over Askøys ordførere fra 1838 til 2011. 0 Askøy Gynodiøci. Gynodiøci, (adjektiv: "gynodiøcisk" eller "gynodioik") betegner de artene (eller populasjonene) av frøplanter som har noen planter som kun har hunnlige blomster og noen planter som kun har tvekjønnede blomster. Som regel har de hunnlige plantene i en slik populasjon mindre blomster enn hermafrodittene. Dette har vært tatt til inntekt for det synet at blomsten hos dyrepollinerte blomsterplanter er et overveiende hannlig organ (viktigere med pollinatorbesøk for den hannlige funksjonen), men dette er et omdiskutert tema innen pollineringsøkologien. Eksempler på arter der gynodioike populasjoner forekommer er skogstorkenebb og blodstorkenebb. André Kiesewetter. André Kiesewetter (født 20. august 1969 i Neuhaus am Rennweg) er en tidligere tysk skihopper som var aktiv fra 1987 til 1995. Kiesewetter var den første tyske hopperen som tok i bruk V-stilen. Etter at svenske Jan Boklöv hadde dominert verdenscupen sesongen 1988/89, besluttet Kiesewetter å lære seg den nye teknikken. I desember 1990 vant han sine første verdenscupseire i Lake Placid og Sapporo. Under VM 1991 i Val di Fiemme var han med på å ta bronse i laghoppingen sammen med Jens Weissflog, Dieter Thoma og Heiko Hunger. I normalbakken ble Kiesewebber nr. 12, og i storbakken nr. 17. Ved sesongens slutt lå han på tiende plass i verdenscupsammendraget. Under skiflygningen i Planica i 1991 hoppet Kiesewetter 196 meter, men klarte ikke å stå. Hadde han klart det ville dette vært ny verdensrekord. Under forberedelsene til den neste sesongen falt Kiesewetter høsten 1991 under trening i Oberhof. Etter at resten av verdenseliten også hadde tilegnet seg den nye hoppteknikken, ble det vanskeligere for Kiesewetter å etablere seg i verdenstoppen igjen. De neste sesongene deltok han bare i få renn i verdenscupen, og kom bare sjelden blant de 50 beste. han la opp i 1995. Etter hopperkarrieren utdannet Kiesewetter seg til fysioterapeut, og har vært tilknyttet flere håndballklubber. Markus Eggenhofer. Markus «Eggi» Eggenhofer (født 11. desember 1987 i Radstadt) er en østerriksk skihopper. Sesongen 2007/2008 vant Eggenhofer tre renn i FIS-cupen, oppnådde flere pallplasseringer og gikk til topps sammenlagt. 29. november 2008 debuterte han i verdenscupen, da han ble nr. 25 i Kuusamo. Hans beste plassering (per 20. januar 2009) er er fra Engelberg 21. desember 2008, der han ble nummer 8. Eggenhofers lengste skihopp målte 192 meter (Bad Mitterndorf 2006). Atle Skarsten. Atle Skarsten (født 15. september 1962) er flyger og lokalhistoriker fra Tananger i Sola kommune. Han skriver jevnlig lokalhistoriske artikler med en fokus på det maritime og andre verdenskrig. I 2004 gav Skarsten ut dokumentaren "Solabuen i Amerika", en samling av utvandrede solabuers skjebner i Amerika. I 2008 kom boken "Solas eldste historie" som Skarsten har skrevet sammen med Tor Erik Hansen. Boken tar for seg kommunens historie fra steinalderen frem til og med vikingtiden. I 2010 lanserte han og medforfatter Michael Stokke boken "Blod og tårer" som presentrer de sovjetiske krigsfangene og sivile tvangsarbeidernes skjebne i Rogaland under andre verdenskrig. For tiden jobber Skarsten med historien om skøyta Sjøleik og ikke minst flyktingene som fulgte den til England i 1941. Caipora. Caipora er en eksistens eller guddom i Tupi-Guarani-stammens mytologi i Brasil som beskytter dyrene mot jegere. Det representeres av en mørkhudet, liten indianer, stundom kvinnelig, naken med et langt svart hår, røykende på en sigar og svært ondsinnet. Andre beskrivelser fremstiller et kraftig menneskelig vesen med revehode. Andre ganger er det sagt at det har føttene snudd bakover for å lure forfølgere, og noen sier at det rider på et stort navlesvin. Det er kjent som en beboer i jungelen som en hersker over alle dyr og svært hevngjerrig overfor jegere som ikke respekterer rettferdighet i jakten. Det er sagt at det skremmer vekk jaktbytte og skjuler dyrespor eller gjør det slik at jegerne går seg bort i jungelen. Professional Footballers' Association. Professional Footballers' Association (PFA) (norsk:Profesjonelle fotballspilleres forbund), er fagforeningen for profesjonelle fotballspillere i hele Storbritannia. Det er verdens eldste fagforening innen idrett, og har omkring 4 000 medlemmer. Association Footballers' Union (1898–1901). Det første forsøket på å etablere en fagforening for profesjonelle fotballspillere var "Association Footballers' Union" (AFU), som ble stiftet i Liverpool i februar 1898 og hadde 250 medlemmer. Grunnen til at stiftelsen fant sted i nettopp Liverpool var at noen av de viktigste medlemmene spilte for Everton. AFU var en tidlig forløper til PFA, men varte ikke lenge. I 1901 oppløste foreningen seg selv. Players' Union/Professional Footballers' Association (1907–). Det andre forsøket på å starte en fagforening fant sted den 2. desember 1907 da Manchester United-spillerne Charlie Roberts og Billy Meredith stiftet "Association of Football Players' and Trainers' Union" (AFPTU). Foreningen ble av pressen bare kalt "Players' Union". Stiftelsesmøtet holdt hus i "Imperial Hotel" i Manchester. Den direkte årsaken til stiftelsen var at the Football League hadde satt maksimums-lønnen per måned til 4 pund i 1901, noe flere og flere spillere mente var latterlig lavt. Senere ble navnet endret til dagens "Professional Footballers' Association" og de har jobbet hardt med å tale spillernes sak innen fotballen i Storbritannia. Blant annet har foreningen fått fjernet maksimums-lønnen og ordnet med gode forsikringer og pensjonsordninger for sine medlemmer. Foreningen bistår også spillere som har havnet i konflikt med sine klubber. I 1974 innstiftet PFA tre priser for årlig utdeling til spillere og andre som har utmerket seg, PFA Players' Player of the Year til årets spiller (valgt av spillerne), PFA Young Player of the Year (valgt av spillerne) til årets unge spiller og "PFA Merit Award" til den personen PFA mener har bidratt mest og best til fotballens fremme i løpet av året. I 2001 ble en ny pris innstiftet, "PFA Fans' Player of the Year", der fansen stemmer over årets spiller. I 2005 kom en femte pris, "PFA Team of the Year", som deles ut til de elleve beste spillerne i hver av divisjonene (valgt av PFA). I tillegg til foreningssaker for spillere, driver PFA også med veldedighetsarbeide. De samler inn penger til blant annet sykehusavdelinger, spesielt til avdelinger med syke barn. Mannheller-Fodnes. Mannheller-Fodnes er et fergesamband på riksvei 5 mellom kommunene Sogndal og Lærdal i Indre Sogn. Strekningen betjenes av Fjord1 Fylkesbaatane av fergene MF «Årdal» og MF «Stryn». I 2007 ble 517 718 biler fraktet i det som er et av de største fergesambandet i Sogn og Fjordane. Fergesambandet ble tatt i bruk 29. september 1995. Samme dag ble to andre fergeruter lagt ned. For trafikk mellom Sogndal og Lærdal ble sambandet Kaupanger-Revsnes lagt ned. For trafikk mellom Sogndal og Årdal ble Kaupanger-Fodnes, som to år tidligere hadde erstattet Kaupanger-Årdalstangen, historie. Mannheller fergekai ligger i det som tidligere var en øde strand. Det er såpass trangt på stedet at oppstillingsplassen delvis er bygd inne i fjellet. Fergekaien ble tildelt Vakre vegers pris i 1997. Samme dag som fergesambandet ble startet opp, ble også Fodnestunnelen åpnet. Den sørget for at kommunene Lærdal og Årdal ble knyttet tettere sammen. Fergestrekningen fikk ytterligere trafikkøkning i november 2000 da Lærdalstunnelen åpnet, og riksveisambandet Gudvangen-Kaupanger-Lærdal ble lagt ned. Calexico (band). Calexico er en amerikansk rockegruppe med opphav fra Tucson, Arizona. Tommy Lapid. Josef «Tommy» Lapid (hebraisk:; født Tomislav Lampel 27. desember 1931 i Novi Sad, død 1. juni 2008 i Tel Aviv) var en israelsk journalist og politiker. Han var leder for det liberale partiet Shinui fra 1999 til 2006, og justisminister i Ariel Sjarons regjering fra 2003 til 2004. Lapid var av ungarsk-jødisk opprinnelse, og vokste opp i Jugoslavia. Under annen verdenskrig ble han og familien plassert i ghettoen i Budapest, samtidig som faren ble satt i konsentrasjonsleir og døde. Lapid og resten av familien overlevde Holocaust, og flyttet til Israel i 1948. Lapid var utdannet fra Universitetet i Tel Aviv, og arbeidet deretter som journalist i flere aviser. Senere gikk han over til den israelske rikskringkastingen, der han etterhvert fikk høye stillinger. På slutten av nittitallet gikk Lapid inn i politikken, og ble raskt leder for partiet Shinui. I 1999 ble han valgt inn i Knesset, på en sekulær politisk plattform. Lapid arbeidet spesielt imot de ultraortodokses innflytelse i israelsk politikk. I 2003 gjorde Shinui et brakvalg, og ble tredje største parti i Knesset med 15 mandater. Lapid gikk derfor inn i regjeringen, men trakk seg året etter blant annet etter samarbeidsproblemer med partiet Agudat Israel. I 2006 gikk Lapid ut av Shinui, og inn i det nystartede partiet Hetz. Han spilte imidlertid ingen sentral rolle i Hetz, og gikk over til å bli direktør for Yad Vashem, et verv han hadde frem til sin død i 2008. International Biathlon Union. International Biathlon Union (IBU) er det internasjonale forbundet for skiskyting. Hovedkvarteret ligger i Salzburg i Østerrike. Forbundet står for avviklingen av Verdenscupen i skiskyting, VM i skiskyting og skiskyting under vinter-OL. Dessuten er forbundet ansvarlig for junior-VM og Europeisk mesterskap i skiskyting. IBU ble stiftet 2. juli 1993 og den direkte årsaken til stiftelsen var ønsket om utskillelse fra det gamle forbundet, (UIPMB), som også inkluderte Moderne femkamp. Alle de nasjonale forbundene i skiskyting fulgte automatisk med til det nye forbundet. Den internasjonale olympiske komité anerkjente forbundet først i 1998. Forbundets øverste organ, Kongressen, møtes hvert annet år og den første kongressen ble avholdt i Salzburg i 1994. I Norge er skiskytteridretten organisert av Norges Skiskytterforbund. BIT. BIT er en frivillig linjeforening (studentorganisasjon) for bachelorstudenter i Økonomi og IT-Ledelse ved Handelshøyskolen BI («BI» i dagligtale, tidligere "Bedriftsøkonomisk Institutt", engelsk betegnelse "BI Norwegian School of Management"). Norges største private læreinstitusjon og Europas nest største handelshøyskole. Styret består av leder, nestleder, fagansvarlig, økonomiansvarlig, informasjonsansvarlig, markedsansvarlig, sosialansvarlig og prosjektansvarlig. Styrevalg gjennomføres skjer i 4. kvartal, hvert kalenderår, da styret fungerer i kalenderåret. Historie. BIT – Linjeforeningen for Økonomi og IT-ledelse så dagens lys i 1999 da studiet innen IT-ledelse ble lansert mens BI fortsatt var lokalisert i Sandvika og på Schous plass. «IT-ledelsesgruppen» var på den tiden et organ for studiet, underordnet hovedforeningen BISON, som skiftet navn da BI flyttet. Studiet skiller seg ut fra de andre linjene på BI da det i tillegg til et solid fundament i økonomiske fag (90 Studiepoeng), har et sterkt fokus på emner som E-Business, operativ IT-ledelse, strategi, applikasjonsutvikling, informasjons- og datasikkerhet, IT-prosjektledelse, kunnskapsledelse, webutvikling og publisering, samt bruk/anskaffelse og implementering av løsnings -og ledelsesverktøy. Argonnerskogen. thumb Argonnerskogen ligger nord-øst i Frankrike. Slaget ved Valmy ble utkjempet her i 1792. Skogen er kjent for harde kamper mellom allierte og tyskere under første verdenskrig. Den senere generalfeltmarskalk Erwin Rommel fikk Jernkorset av 1.klasse for tapperhet ved kampene der. Didrik Tønseth. Didrik Tønseth (født 8. oktober 1944) er en norsk advokat og diplomat. Han var fra 2006 ambassadør ved Norges ambassade i Seoul, og fra 2007 også i Nord-Korea, fram til han ble avløst av Torbjørn Holthe i 2011. Han ble i 2007 utnevnt til ridder av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Tønseth er som ambassadør automatisk styremedlem i Norwegian Business Association Korea, en forening for norske firmaer i Korea. Fram til utnevnelsen som ambassadør i 2006, var Tønseth ministerråd og arbeidet ved Norges delegasjon til EU. I 2004 var han seniorrådgiver ved Utenriksdepartementet. I 1997 var han advokat ved Regjeringsadvokaten. Tønseth er også golfspiller. Han er utdannet cand.jur. ved Universitetet i Oslo og har mastergrad i europeisk rett fra Europa-colleget. Norsk kommunikasjonsforening. Norsk kommunikasjonsforening er et faglig fellesskap for de som arbeider eller utdanner seg innen kommunikasjon. Foreningen er partipolitisk uavhengig og samler omkring 4000 fagfolk fra privat og offentlig sektor fra hele Norge. Kommunikasjonsforeningen er et resultat av sammenslåingen av Informasjonsforeningen og Forum for Offentlig Informasjon (FOI), som ble foretatt på det konstituerende landsmøtet i november 1999. Foreningens formål. Kommunikasjonsforeningens formål er å styrke kommunikasjonsfaget og fremme profesjonell og etisk forsvarlig kommunikasjon. Dette gjøres blant annet ved at det tilbys et bredt spekter av kurs, seminarer og medlemsmøter, samt at de har et etisk råd som kan bistå med etisk rådgivning. Grunnlaget for foreningens profesjonsetiske prinsipper er foreningens visjon, ambisjon og verdier. Organisasjonen. Sentralstyret og alle rådene er sammensatt av faglig dyktige og entusiastiske medlemmer som bidrar på frivillig basis. Sekretariatet sørger for å følge opp møtevirksomhet og beslutninger som foretas i de ulike organene. Lokallag. Kommunikasjonsforeningen er landsdekkende og har 10 lokallag. Lokallagene har egne normalvedtekter og drives helt og holdent av frivillige medlemmer. Lokallagene er spesielt viktige med tanke på nettverksbygging og rekruttering og holder blant annet fire gratis medlemsmøter i året. Kommunikasjonsforeningen sentralt bistår med økonomisk støtte samt råd og tips til drift. Det er lokallagene som arranger Høstseminaret, som er foreningens desidert største begivenhet i løpet av året med omkring 400 deltakere. Kurs. Norsk kommunikasjonsforening har et omfattende kursprogram som er tilpasset deg som arbeider med kommunikasjon til daglig. I tillegg samarbeider foreningen med Handelshøyskolen BI om mastergradstudier og andre høgskoler/universiteter om kompetansegivende nettstudier. Det utvikles stadig nye kurstilbud Peder Krog. Biskop Krog malt av presten Sigvard Kildal, nå i Tromsø museumBiskop Peder Krog ble født i Århus i Danmark 8. april 1654. Foreldre var Mag. Niels Krog, rektor i Århus og prest i Åby og Cecilia Pedersdatter Blichfeldt. Niels Krog var av norsk rot, sønn av sogneprest i Berg, Assak og Rokke i Østfold, Niels Christensen Krog. Niels Krog d.e. var iflg C. Giessings "Jubellærere" sønn av munk i Hamar og seinere teolog, Christen Krog. Livsløp. Peder Krog var flink på skolen, og ble immatrikulert i København som 16-åring den 20. juli 1670. Han studerte først i Rostock og seinere i København, men dro så utenlands igjen og studerte i flere år. Den 27. april 1675 ble han magister artium i Wittenberg. Så ble han utnevnt til rektor ved latinskolen i Kjøge den 28. januar 1679. To år seinere ble han sogneprest i Besser og Onsbjerg og prost over Samsø. Da biskop i Trondheim Christopher Schletter døde, ble Krog ordinert til biskop der den 17. februar 1689 av den sjællandske biskopen Hans Bagger. Tre dager etterpå ble han, etter kongelig ordre, tildelt doktorgrad i teologi. Den 5. juli 1689 kom han til Trondheim, og var biskop der helt til 1731. Han fikk også allerede i 1690 rang og sete som «virkelig justisråd». Han foretok mange visitaser, mange ganger helt opp til Finnmark. Men han var uenig med Thomas von Westen når det gjaldt finnemisjonen. Han unnlot å holde vedlike en del såkalte "finnekirker", og ble for dette holdt igjen i København i 3 1/2 år, men kom tilbake til Trondheim i 1729. Da bispegården brente 12. juni 1699, mistet han biblioteket sitt. Så kjøpte han Bakke gård året etter, men den ble satt i brann under krigshandlinger i Trondheim i 1718. Dette fikk han ingen erstatning for, da han skyldte så mye på vedlikehold av kirkene. Han synes å ha vært litt kranglete av seg, og kjørte mange rettssaker. Biskop Peder Krog døde 24. mai 1731. Sachsen-Tour. Sachsen-Tour er et landeveisritt over flere etapper og arrangeres hvert år i Sachsen, Tyskland. Sachsen Tour ble første gang arrangert i 1985. Siden 2005 har rittet vært klassifisert i kategori 2.1 og en del av UCI Europe Tour. I årene 1985 til og med 1995 var konkurransen forbeholdt amatører. Konkurransen har normalt 5 etapper og disse går gjennom alle deler av Sachsen, inkludert klatreetapper i Erzgebirge. Mellomistid. Figuren viser hvordan temperatur og mengden is i isbreer har svingt siste 450 000 år. En mellomistid eller interglasial er en periode med varmere temperaturer som skiller kalde perioder under istider. Den nåværende varmeperioden har vart siden pleistocen, 11 400 år tilbake. Mellomistider under Pleistocen. I løpet av de siste 2,5 millioner årene som pleistocen har vart, har det vært istider, der store isbreer har dekket Nord-Europa, Sibir og Nord-Amerika. Disse periodene med nedising har vært adskilt av kortere perioder med det vi i dag anser som ”normal” temperatur, der isbreene har vært begrenset til Grønland og Nordishavet. Tilsvarende varmerperioder har forekommet på den sørlig halvkule. Tradisjonelt har mellomistidene blitt påvist ved hjelp av fossiler, særlig av pattedyr, bløtdyr og frø. Senere har pollenanalyser og analyser av små organismer som foraminiferer, kiselalger og insekter hjulpet til å fylle ut bildet. I dag brukes undersøkelser av isotoper i is og havbunnssedimenter for å fastslå temperatursvingninger. Mellomistidene under Pleistocen har vært kortere enn selve istidene de skiller, fra 10 til 20 tusen år lange. Istiden i mellom kan vare fra 50 til 150 tusen år. De fleste mellomistidene har vært relativt varme, men ikke alle. Også kaldere perioder med mye nedbør har ført til betydelig avsmeltning, og regnes også som mellomistider. Klima under mellomistider. Mellomistidene innledes gjerne med en relativt varm periode med rask smelting av isbreene, etterfulgt av en noe kjøligere periode. Så følger et "interglacialt oiptimum" eller "klimatisk optimum" der temperaturen når de høyeste gjennomsnittsverdiene for perioden. Havnivået stiger samtidig. I Norge blir denne effekten skjult av landheving, men vekslingen mellom høyt og lavt havnivå kan være en viktig faktor i sydligere strøk. Temperaturen synker så langsomt og rykkvis gjennom årtusenene med flere perioder der isbreene rykker fram, slik som under den lille istid fra rundt 1400 til 1800. Mot slutten av mellomistiden vil slike ”små istider” bli lengre og mer dominerende, til isbreene igjen dekker de nordligste landmassene, og klimaet er inne i en ny istid. Dundee Island. Kart over Graham Land som viser Dundee Island (5) Dundee Island er en isdekket øy som ligger øst for den nordøstre spissen av den antarktiske halvøy og sør for Joinville Island. Øya ble navnsatt 8. januar 1893 av kaptein Thomas Robertson på Dundee-ekspedisjonen 1892–93 etter hjemmehavnen til ekspedisjonen. Den er en av flere øyer rundt den delen av halvøya som kalles Graham Land, som er nærmere Sør-Amerika enn noe annet sted på det antarktiske kontinent. Graham Land inngår i kravområdene til Argentinsk Antarktis, Britisk Antarktis og Chilensk Antarktis. Lincoln Ellsworth brukte Dundee Island som utgangspunkt for den første vellykkede kryssing av kontinentet med fly den 23. november 1935. Argentina har siden 1967 operert forskningsstasjonen Petrel på øya. Den har en kapasitet på 55 personer og har kun sommerdrift. Kim Gundersen. 13. januar 1985 Ulefoss Atletklubb – 67,5kg, -75kg og fra 2009 -82,5kg Kim Gundersen (født 13. januar 1985) er en norsk styrkeløfter som representerer Ulefoss AK. Han er medlem av Norges Styrkeløftforbund og konkurrerer i henhold til IPF (International Powerlifiting Federation) sitt reglement. Han har til nå tre NM-gull hvorav to er i styrkeløft og ett er i benkpress. Gundersen var juniorløfter til og med 31. desember 2008, og fra 1. januar 2009 er han seniorløfter, og kommer sannsynligvis til å stille i klasse -82,5kg. Meritter. Gundersen har fram til 2009 løftet i -67,5kg samt -75kg klassene, men fra 2009 skal han konkurrere i -82,5. I de to nevnte klassene har han som best 142,5kg i benkpress i -67,5, mens resultatene for -75 er 245kg i knebøy, 177,5kg i benkpress og 245kg i markløft. Beste total på ett og samme stevne er 655,0kg fordelt på 245kg – 177,5kg – 240kg Nyryddinga. Nyryddinga er en roman av den norske forfatteren Sigmund Løvåsen. Boken kom ut i 2003 på Samlaget og er Løvåsens debutroman. Den handler om ti år gamle Geir, som vil bli bonde som sin far. "Nyryddinga" kom ut som billigbok i 2004 med ISBN 9788252164374. Hjemmesiden hos forlaget har informasjon og lenker til mange anmeldelser. I 2006 kom den ut som lydbok, lest av Anders Eide, på CappelenDamm forlag. Lydbokutgaven har ISBN 9788278442777 og spilletiden er 4 timer og 24 minutter. Handling. Geir bor på en liten gård sammen med moren, faren og lillebroren sin. De lever et idyllisk liv oppe i landsbygda. Men plutselig en dag skjer det ting. Boken handler om kjærlighet, motgang og vennskap. Arturo Frondizi. Arturo Frondizi Ercoli (født 28. oktober 1908 i Paso de los Libres, Provincia de Corrientes, Argentina, død 18. april 1995) var Argentinas president fra 1. mai 1958 til 28. mars 1962 for partiet "Unión Cívica Radical Instransigente". Frondizis foreldre var immigranter fra Italia. Han ble uteksaminert jurist fra Universitetet i Buenos Aires i 1930 og gikk deretter inn i politikken. I 1951 var han visepresidentkandidat for Ricardo Balbin, som tapte klart for den sittende presidenten, general Juan Perón. Ved nominasjonsvalget i 1957 vant han over Balbin etter å ha dannet en uforsonlig fløy i partiet. Med støtte fra peronister vant han presidentvalget i 1958. Frondizis presidentperiode var kjennetegnet av konservativ og militær innblanding i både innenriks- og utenrikspolitikken, noe som i 1959 ledet til innstramninger med påfølgende indre uroligheter. Hans økonomiske innstramninger gav positive resultater, og han oppnådde bred støtte fra Argentinas store middelklasse. I et forsøk på å megle mellom Cuba og USA, hadde han møter med Che Guevara og Fidel Castro. Dette medførte han mistet den allerede svake støtten han hadde fra militæret. Peronistene fryktet et kommunistisk kupp, og stilte seg på militærets side. 28. mars 1962 ble han avsatt etter et militærkupp. Kurv (blomsterstand). a> ("Leucanthemum vulgare")Kurv (eller korg) er navnet på den særegne blomsterstanden som finnes hos planter i kurvplantefamilien, som f.eks. prestekrage og løvetann. Kurven består av mange små blomster som sitter tett sammen på et flatt eller kjegleforma blomsterleie. Mellom blomstene er det hos noen arter små skjellforma agner (støtteblad). Samlingen av blomster er omgitt av et hylster av kurvdekkblad (morfologisk sett: støtteblad). Kurvdekkbladet oppfattes av mange som begerblad. De virkelige begerbladene er lite synlige under blomstringa, men vokser etterpå vanligvis ut til en pappus som ofte bidrar i frøspredning. Enkeltblomstene kan være av to typer: rørkroner som er radiærsymmetriske (som de gule hos prestekragen) eller tungekroner som er ensymmetriske (som de hvite hos prestekragen). Kurvene hos ulike arter kan bestå av bare rørkroner (eks. reinfann), bare tungekroner (eks. løvetann) eller en kombinasjon av rørkroner innerst og tungekroner utenfor (eks. prestekrage). Mange kurvplanter har flere kurver som kan være ordnet i halvskjermer, klaser eller topper. Central (Ghana). Central Region er en av Ghanas ti administrative regioner. Den grenser til Ashanti og Eastern Region i nord, Western Region i vest, Greater Accra i øst og Atlanterhavet i sør. Cape Coast er regionens administrasjonshovedstad. Historie. Regionen er et av områdene, som først kom i kontakt med europeerne. Portugiserne etablerte fortet Elmina i 1482, som den første faste europeiske basen i Afrika sør for Sahara. Senere reiste flere europeiske makter fort langs kysten i regionen, med bare noen få kilometers avstand. Peter Daniel Baade. Peter Daniel Baade (født 8. mars 1737 i Trondheim, død 25. oktober 1823) var en norsk teolog og jurist med virke i både Trondheim og i Danmark. Han var den første bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Bakgrunn og yrkesliv. Peter Daniel Baade var sønn av Daniel Baade og Helle Marie Petersdtr. Lange. Han ble uteksaminert fra Trondheim katedralskole i 1755 og to år senere ble han candidatus theologiæ. I 1762 dro han til København, hvor han fortsatte sine studier og ble candidatus juris i 1764. Samme år kom han tilbake til Trondheim hvor han ble amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus. Han kom med i arbeidet med å reorganisere Vitenskapsselskapet og det var han som laget det første utkastet til nye statutter. I desember 1767 ble han utnevnt til Selskapets første bibliotekar, men ble i januar 1768 kalt til sogneprest i Lidemark og Bjæverskov og reiste straks dit. I 1773 giftet han seg med Karen Friis Spliid (1745–1813), prestedatter fra København. I 1784 ble Baade prost og et år senere sogneprest i Borgund. Noen år senere ble han prost over Sunnmøre. Han var en dyktig og ansett geistlig av opplysningstidens mildt ortodokse og kulturinteresserte prestetype. Han holdt skolen i god stand og var en foregangsmann i gårdsbruk og hagestell Han var lenge formann i Søndmøre Landhusholdningsselskab (Norges første). Biskop J.N Brun holdt ham for å være stiftets dyktigste prost. Utgitte skrifter. Tronhiemske Have-Planter, trykt i Det Kgl. norske Videnskabers Selskabs Skrifter nr 4(1768) Referanse. "Det kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 1993, nr. 1: Til opplysning, Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768 – 1993." Tøvik. Tøvik er et sted i Averøy kommune. Her var det ferge som gikk fra Tøvik til Ørjavika i Eide kommune før Atlanterhavsveien ble laget. François de Belleforest. En side fra de Belleforests oversettelse av "Cosmographia". François de Belleforest (født 1530 i Comminges, død 1. januar 1583 i Paris) var en fransk forfatter, poet og oversetter under renessansen. Han ble født i en fattig familie, og faren, som var soldat, døde da de Belleforest var syv år gammel. Han oppholdt seg en periode ved hoffet hos Margrete av Navarra, og reiste siden til Toulouse og Bordeaux, der han møtte George Buchanan, og siden til Paris der han kom i kontakt med medlemmer av den unge litteraturgenerasjonen, deriblant Pierre de Ronsard, Jean Antoine de Baïf, Jean Dorat, Remy Belleau, Antoine Du Verdier og Odet de Turnèbe. I 1568 ble de Belleforest kongelig historiograf. Han skrev om kosmografi, moral, litteratur og historie. Han oversatte verker av Matteo Bandello, Boccaccio, Antonio de Guevara, Francesco Guicciardini, Polidoro Virgili, Cyprianus, Sebastian Münster, Akilles Tatius, Cicero og Demosthenes til fransk. Han skrev også den første franske prestelige romanen, "La Pyrénée" (eller "La Pastorale amoureuse") (1571), basert på "Diana" av Jorge de Montemayor. Hans "Grandes Annales" er en polemisk traktat mot François Hotman. Hans samlede produksjon omfatter mer enn 50 bind. Hans mest suksessrike arbeid var sannsynligvis oversettelsen og tilpasningen av "Histoires tragiques" av italieneren Matteo Bandello, som bygger på det arbeidet som ble utført av Pierre Boaistuau, og som til slutt endte opp i syv bind (1564–1582). En av disse fortellingene skulle senere bli en kilde for Shakespeares "Hamlet". Nokia N82. Nokia N82 er en mobil fra Nokia som kom i handel 2007/2008. Mobilen har et 5 megapixel kamera innebygd. Den har også A-GPS og Wi-Fi. Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk. Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk var en norsk skiprodusent. Den ble etablert ca. 1920, i "Kruttverkveien" i Nittedal, av Bjørn Ullevoldsæter. Deretter ble den utbygd, både på 1920-tallet og 30-tallet. Fra 30-tallet av produserte de ski hele året. I starten langrenns- og hoppski, men fra 1935 også slalomski. I begynnelsen produserte de skiene av heltre hickory. Dette var et tungt og hardt treslag. Senere overtok ski som var produsert av flere tresorter; laminerte ski. Ullevoldsæter tok patent på denne produksjonen i 1932, selv om det også var andre skiprodusenter som produserte limte ski, bl.a. Kristian Østby. Teknikken var heller ikke ny, det er produsert limte ski i Norge siden 1890-tallet. Han solgte senere patentet til Peter Østbye i Oslo, som solgte "Splitkein"-skiene videre. Fabrikken ble bl.a. kjent for "Blå-Skia", på midten av 50-tallet. Ullevoldsæters fabrikk ble revet i 1998. Bjørn Ullevoldsæter. Bjørn Ullevoldsæter (født 22. desember 1891, død 2. september 1975) var en norsk produsent av ski, gjennom Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk. Ullevoldsæter var født og vokste opp på Ullevoldsæter i Nordmarka. Som ung gikk han i lære hos den kjente skimakeren Thorvald Hansen i Oslo. Han flyttet hit i 1910 men flyttet litt før 1920 til Nittedal, der familien hadde flyttet i 1917. Her etablerte han Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk. I 1932 tok Ullevoldsæter patent på limte ski av tre lag: et lag hickory som gliflate, et lettere treslag som f.eks. gran i midten og overflate av hickory eller ask. Ullevoldsæter solgte patentet til Peter Østbye som produserte ski på Splitkeinfabrikken. I 1935 tok Ullevoldsæter patent på ski med flere lag og hardvedkanter. Regina (navn). Regina er et kvinnenavn med opprinnelse i vulgærlatinske "regina", «dronning». "Regina" har dansk navnedag 5. september, svensk, polsk og tsjekkisk navnedag 7. september og enda en polsk navnedag 21. november Utbredelse. "Regina" er kjent brukt som fornavn fra 200-tallet. Det er i dag et svært vanlig navn i Litauen og er også mye brukt i Tyskland. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Theagenes fra Rhegion. Theagenes fra Rhegion (Θεαγένης ὁ Ῥηγῖνος) var en gresk litteraturkritiker og teoretiker fra 500-tallet f.Kr. Han er kjent for å ha forsvart mytologien som finnes i Homers verker fra rasjonalistiske angrep. I dette forsvaret ble han en tidlig eksponent for den allegoriske metoden i lesningen av litterære tekster. Theagenes søkte å forklare myter som allegorier, og så etter en virkelighet som lå skjult i poetiske bilder. Denne fortolkningsmetoden ble ytterligere utviklet hos de greske stoikerne som søkte å redusere greske guder til moralske prinsipper. Det er svært lite vi kjenner til om Theagenes fra Rhegion. Overstående er funnet i et notat av nyplatonikeren Porfyrios i en utgave "Iliaden" hvor Theagenes ble regnet som far til den allegoriske metode. Effekten av hans betydning ble først virkningsfull langt senere, men ingenting av hans egne arbeider er kjent for å ha overlevd oldtiden. Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen. Studentparlamentet er studentenes høyeste organ ved høgskolen. Studentparlamentet jobber med saker som angår studenter ved alle studiestedene på høgskolen. Studentparlamentet er satt sammen av 5 representanter fra hver avdeling, totalt 15. I tillegg er det et styre på 5 personer. Leder og nestleder sitter på heltid, og jobber aktivt for å bedre studiehverdagen til den enkelte student. SP HiB har kontor på avdeling for ingeniørutdanning, rom C200. Gjertrud (rollefigur). Gjertrud er en rollefigur fra Shakespeares tragedie "Hamlet". Hun er Hamlets mor og dronning av Danmark. Hennes forhold til Hamlet er på sett og vis turbulent, da han blir fornærmet av morens ekteskap med Claudius, mannen som myrdet kongen (Gjertruds avdøde ektemann og prins Hamlets far). Gjertrud viser ingen tegn til skyldfølelse i sitt ekteskap Claudius, og Hamlet begynner stadig å utvise sjalusi overfor Claudius. Det at hun giftet seg så raskt etter dødsfallet, kan bety at hun var deltakende i mordet på en eller annen måte. Hennes handlinger er ofte suspekte, ifølge Hamlet spesielt fordi hun knapt sørget etter ektemannens død før hun ektet Claudius. Stornes (øy). Stornes er en øy som ligger i innsjøen Nelaug i Åmli kommune i Aust-Agder. Øya har et areal på ca. 130 dekar. Henry Foster. Henry Foster (født 1796, død 5. februar 1831 i Panama) var en britisk marineoffiser som deltok i vitenskapelige ekspedisjoner til Arktis og Antarktis. I 1824 deltok han i en ekspedisjon til nordvestpassasjen, ledet av William Edward Parry. Han foretok observasjoner og målinger innen magnetisme, astronomi og pendelmålinger av gravitasjonsfelt. I 1827 deltok han i en britisk nordpolekspedisjon, også ledet av Parry, som nådde 82° 45’ N. Dette var rekord for nordlig utforskning som ikke ble slått før 49 år senere. Fra 1828 til 1831 kommandør på HMS «Chanticleer» og ledet den britiske marines ekspedisjon til Sør-Atlanteren og Sør-Shetlandsøyene. Her gjennomførte han blant annet den første vitenskapelige utforskningen av Deceptionøya og foretok gravitasjonsmålinger, magnetiske observasjoner og kartla øya. Kraterøyas indre havnebasseng, Port Foster, er oppkalt etter ham. Han druknet i Chagreselven i Panama i 1831. Frostastaðavatn. Frostastaðavatn er en innsjø på Island. Den ligger på det islandske høylandet, ikke langt fra Landmannalaugar og vulkanen Hekla. Det er spor etter vulkanisme rundt innsjøen, for eksempel finner en ofte grønt og blått vann rundt vulkaner. To hovedveier går langs bredden av innsjøen, "Fjallabak syðri" og "Landmannaleið". Sodaprosessen. Sodaprosessen er en kjemisk prosess for å lage papirmasse av massevirke med natronlut som kokekjemikalie. En modifikasjon er "Soda-AQ-prosessen" hvor antrakinon (AQ) blir anvendt som kokeradditiv for å redusere karbohydratdegradering av cellulose. Sulfatprosessen er den vanligste for å lage kjemisk papirmasse, men sodaprosessen anvendes for enkelte spesielle materialer som halm og enkelte tropiske løvtrær. Den gir en masse med lavere styrke enn de andre kjemiske prosessene (sulfat- og sulfittprosessen). Historie. Sodaprosessen var den første kjemiske metoden for å lage papirmasse. Den ble patentert i 1851 av Burgess i USA og Watts i England. Det første bruket startet opp i 1860 i USA. I 1865 patenterte Burgess og Watt en metode for gjenvinning av de brukte kokekjemikaliene. Mange av de tidlige sodabrukene ble raskt konvertert til sulfatprosessen når den ble oppdaget. Produksjon. Til sodaprossen anvendes hovedsakelig mest plantefiber. Ca 5%-10% av papir blir lagd fra plantefiber. De mest vanlige råvarene er hvetestrå og bagasse. Ved å anvende plantefiber reduseres avskoging. Bagasse er lett å koke til papirmasse og trenger mindre blekekjemikalier enn kjemiske masser fra vedtre. De fleste brukene oppkonsentrerer de brukte kokeveskene og forbrenner dem for å gjenvinne kokekjemikaliene. Sodaprosessen som løsning på silikatavsetninger. Mange typer gress (halm), sukkerrør (bagasse), bambus endel tropiske løvtær inneholder mye silikater og kan gi avsetninger med natriumaluminumsilikat. Moderate mengder kan bli kontrollert med kalk eller mesaovnaske. Silikat kan fjernes fra grunnluten i en sodaprosess ved å senke pH i luten med karbondioksid (CO2) fra forbrenningsavgasser. Ingen kommersielle systemer eksisterer for fjerning av silikat i sulfatprosessen, men den kan håndere de små mengdene silikat som finnes i trær som vokser i temperert klima. Mount Ruapehu. Mount Ruapehu er den størst vulkanen på New Zealand og har en høyde på 2 797 moh. Den ligger på Nordøya, den minste av de to hovedøyene. Nuff Said. "Nuff Said" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1971. Transwede. Transwede ble startet av Thomas Johansson i 1985 og fløy charter for Fritidsresor inntil 1998 da charterdelen av selskapet skiftet navn til Blue Scandinavia og senere Britannia og deretter integrert i TUIfly Nordic. Rutedelen av selskapet solgt til Per G. Braathen og byttet navn til Braathens Malmö Aviation. Øvrige deler av selskapet ble enten solgt eller lagt ned. Transwedes tekniske avdeling ble eksempelvis solgt til FFV Aviocomp. I 2004 ble Transwede reetablert av Per G. Braathen. Transwede Airways AB har i dag hovedbase ved Landvetter lufthavn, Göteborg og opererer flyvninger basert på såkalte wet lease-avtaler med SAS og italienske Air One. Transwede opererer også flyvninger for sitt søsterselskap Malmö Aviation, eies av Braganza Sweden AB og inngår i Braathens Aviation. Fly to the Rainbow. "Fly to The Rainbow" er det andre studioalbumet fra det tyske hard rock/Heavy metal-bandet Scorpions, utgitt i november 1974. In Trance. "In Trance" er det tredje studioalbumet fra det tyske hard rock/heavy metal-bandet Scorpions, utgitt i september 1975. Tokyo Tapes (album). "Tokyo Tapes" er et konsertalbum fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i 1978. Albumet består av innspillinger fra bandets konserter i Tokyo i Japan 24. og 27. april 1978. Dette er Uli Jon Roths siste utgivelse med Scorpions, da han forlot bandet ved avslutningen av bandets Japan-turné. Bærums korrupsjonssak. Bærums korrupsjonssak er en sak der åtte personer ble dømt for ulovlig prissamarbeid og korrupsjon mot Bærum kommune. To av de dømte var ansatt i Bærum kommune og seks i et malerfirma. En tidligere vedlikeholdssjef i Bærum kommunes eiendomsforvaltning ble dømt til fem og et halvt års ubetinget fengsel for korrupsjon. Den tidligere eiendomssjefen i Bærum kommune ble dømt til 120 dager betinget fengsel. Seks andre personer ble dømt til fengselsstraffer. Flere av de tiltalte må til sammen betale tilbake 16 millioner kroner. Aktualitetsprinsippet. I vitenskapsteorien betegner aktualitetsprinsippet antagelsen om at de naturlige prosesser som foregikk i fortiden er de samme som kan observeres i dag. Det sammenfattes ofte i begrepet «Nåtiden er nøkkelen til fortiden». Prinsippet ble først formulert innenfor geologien, hvor man antok at de geologiske prosessene som virker i dag, må være de samme som også virket i en fjern fortid. Denne teorien sto i motsetning til katastrofismen, en teori som forutsatte at jordens overflate var blitt dannet plutselig gjennom geologiske prosesser som var ulike noe av det man kan observere i nåtiden. Bliss (album). "Bliss" er den norske sangeren Tone Damli Aaberges debutalbum. Albumet ble utgitt 5. desember 2005 av EMI, etter at hun fikk andreplassen i "Idol" samme år. Albumet solgte til gullplate samme år. "Bliss" hadde den mest spilte låten på radio i over to måneder med singlen «The Bliss Song», og var nr. to på videotoppen på NRK "Svisj" i samme periode. Knut Hamsuns plass (Grimstad). Knut Hamsuns plass er en plass i Grimstad sentrum, foran nåværende Grimstad bibliotek, som er oppkalt etter forfatteren og nobelprisvinneren Knut Hamsun. Det er planer om at dagens bibliotek skal omgjøres til et Knut Hamsun-museum, når Grimstad bibliotek flytter til nye lokaler. Det ble vedtatt å gi plassen navnet Knut Hamsuns plass 21. januar 2009. Det ble samtidig vedtatt at det skal plasseres en byste av Knut Hamsun, som Grimstad får i gave av Hamsuns barnebarn Anne Marie Thurmann-Moe, på plassen. Bysten er laget i 1994 av billedhugger Roald Olsson. Et eksemplar støpt i bronse står i Gyldendal Norsk Forlags lokaler. Det ble siden støpt et eksemplar nr. to, som Anne Marie Thurmann-Moe fikk i 60-årsgave av sin mann. Det er dette eksemplaret som skal foræres til Grimstad. Gyldendal Norsk Forlag bidrar til å sette opp en sokkel. Stikomyti. Stikomyti er en teknikk i drama eller poesi, hvor vekslende (alternerende) rollefigurer blir gitt vekslende replikker. Begrepet stammer fra litteraturen i antikkens Hellas, og ble hyppig brukt av dramatikeren Sofokles. Også Shakespeare er kjent for å benytte teknikken i enkelte av sine verker. Etymologisk kommer det av det greske "stichos" («rader») og "mythos" («tale»). Stikomyti passer særlig i avsnitt med dramatisk dialog, hvor to rollefigurer er i voldelig krangel. Marie Pierre Kœnig. Marie-Pierre Kœnig (Caen, 10. oktober 1898-Neuilly-sur-Seine, 2. september 1970), i Frankrike ofte kjent som Pierre Kœnig eller Général Kœnig, var en fransk politiker og offiser under første og andre verdenskrig. Etter å ha utmerket seg i første verdenskrig, tjente han med de franske styrkene i Marokko. Da andre verdenskrig brøt ut i Europa, ble han som kaptein utpekt til å lede franske styrker i Norge. Etter Frankrikes nederlag slapp han unna til England fra Bretagne. I London ble han med Charles de Gaulles frie franske styrker, hvor han ble utnevnt til oberst. i 1941 tok han del i Syria-Libanon-felttoget Kœnig ble senere utnevnt til general, og fikk kontrollen over den frie franske briganden i Egypt. Brigadens 3700 menn sto imot fem av aksemaktenes divisjoner, dvs. rundt 45 000 mann, for 16 dager under slaget om Bir Harkeim, helt til de ble beordret til å evakuere 11. juni 1942. Videre ledet han de frie franske styrkene som tok del i Normandie-invasjonen, og ble en av de Gaulles militærrådgivere. I juni 1944 fikk han kommandoen over franske motstandsmenn som han skulle forene under de Gaulles kommando. 21. august ble han militærguvernør for Paris. For sin innsats under krigen ble han utnevnt til "Frigjøringsordenen". Etter krigen kommanderte Kœnig den franske hæren i okkupasjonen av Tyskland inntil 1949. i 1951, etter å ha trukket seg tilbake, ble han valgt som gaullist-representant til Frankrikes nasjonalforsamling, og var så vidt forsvarsminister to ganger i 1954 og 55. Kœnig døde i 1970. I 1984 ble han posthumt utnevnt til fransk marskalk. Hendiadyoin. Hendiadyoin eller hendiadys er latiniserte former av den greske uttrykket ἓν διὰ δυοῖν, "hèn dià duoîn", «ett gjennom to», og er en billedlig talemåte brukt for å beskrive en tanke ved hjelp av to ord bundet sammen av en konjunksjon. Eksempler på dette er uttrykkene «god og varm» eller «stor og sterk». Bob Woodruff. Bob Warren Woodruff (18. august 1961 i Bloomfield Hills i Michigan, USA) er en amerikansk TV-journalist og nyhetsanker. Den 29. januar 2006 ble han skadd i veibombe i Irak. Eksplosjonen skjedde 19 km fra Bagdad, og han ble raskt evakuert til et medisinsk senter som tilhørte den amerikanske hæren. Den 27. februar 2007 dukket opp han opp på "Good Morning America" og "The Oprah Winfrey Show". I 2007 kom boka "In an Instant: A Family's Journey of Love and Healing" som tok for seg eksplosjonen i Irak, og hvilken effekt skadene hadde på familien hans og vennene rundt ham. Anhalt-Bernburg. Anhalt-Bernburg var et tysk fyrstedømme med Bernburg som hovedstad. Fyrstedømmet ble oppretta i 1252 da fyrstedømmet Anhalt ble delt opp i tre deler: Anhalt-Aschersleben, Anhalt-Bernburg og Anhalt-Zerbst. I 1468 var det ingen arvinger av den regjerende familien som kunne overta, derfor ble Anhalt-Bernburg innlemma i Anhalt-Zerbst. Dette fyrstedømmet ble i 1603 delt inn i Anhalt-Dessau, Anhalt-Köthen, Anhalt-Plötzkau, Anhalt-Bernburg og Anhalt-Zerbst. I 1635 ble Anhalt-Harzgerode et eget fyrstedømme, men det opphørte i 1706 og ble da igjen en del av Anhalt-Bernburg. I 1718 ble fyrstedømmet Anhalt-Bernburg-Schaumburg-Hoym oppretta, men ble gjenforent med Anhalt-Bernburg i 1812. Daniel Fløysand. Daniel Fløysand er en norsk fallskjermhopper. Fløysand ble høsten 2008 tatt opp på landslaget i freefly fallskjermhopping for å representere Norge. Han hopper som preformer på laget Team Panic, sammen med Christian Grevstad og Knut M. Røed. Gulltasten. Gulltasten er en kåring av beste produkt i mobilbransjen. Tidligere bar arrangementet navnet Mobilgallaen, men byttet i 2008 navn til Gulltasten. Get a life. «Get a life» (no. "skaff deg et liv") er et engelskspråklig idiom med opprinnelse i USA. Det er vanligvis ment som en hån for å indikere at personen tiltalt på denne måten vier en overdreven mengde tid til trivielle eller håpløse gjøremål. Uttrykket har også forekommet som en mer empatisk variant av «get a job» (no. "skaff deg en jobb") som skal indikere at den tiltalte personen bør komme seg ut i verden og stå på egne bein uten støtte fra f.eks. foreldre eller velferdsordninger. «Get a life» kan også bli rettet mot en som blir oppfattet som ensporet og dermed foreslå at vedkommende burde finne andre, mer praktiske interesser eller hobbyer, gå ut med potensielle kjærester og skaffe seg sitt eget hjem. Dette innbefatter også personer som vier mye tid til sitt arbeid (er såkalt gift med jobben uten at dette er av økonomiske grunner eller lojalitet til arbeidsgiveren) og ikke tar seg tid til å nyte livet. Noen ganger har uttrykket blitt brukt mot personer som blir ansett som påtrengende eller som blander seg inn i andres saker. Det er da en annen måte å uttrykke at vedkommende bør skaffe seg sitt "eget" liv eller rett og slett holde seg unna. Ringvei Vest. Ringvei Vest er et veisamband under bygging sørvest for Bergen sentrum. Ringvei Vest inngår i Bergensprogrammet hvor et av målene er å utbedre flaskehalser i veisystemet omkring Bergen, bl.a. ved å etablere et ytre ringvegsystem som binder sammen bydelene Loddefjord, Ytrebygda, Fana, Arna og Åsane. Ringvei Vest skal være hovedadkomst til Bergen lufthavn og nærings- og boligområdene i Ytrebygda, og omfatter 10 km ny 4-felts vei mellom Flyplassveien ved Birkeland i sør til vestre innfartsåre ved Liavatnet i nord. Ringvei Vest vil avløse dagens 2-feltsvei med til dels lav standard og store avviklingsproblemer. Prosjektet er planlagt i tre utbygningstrinn, med oppstart i 2006 og avslutning innen 2020(?). Utvalget bak transportanalysen understreker at byggetrinn 2, Sandeid-Liavatnet, må være fullført før det nye Sotrasambandet er ferdig. Planleggerne forutsetter derfor at byggetrinn 2 kommer som en direkte fortsettelse av byggetrinn 1. Byggetrinn 1 ble tatt i bruk i 2010. Annita á Fríðriksmørk. Annita á Fríðriksmørk (født 17. juli 1968 i Tórshavn) er en færøysk lærer og politiker (T). Hun er utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1992, og arbeidet som dette på Færøyene og i Danmark frem til 2002. Første gang valgt inn på Lagtinget i 1998, og var innsatt som kulturminister under Anfinn Kallsberg fra 17. september til 5. desember 2003, etter en lengre periode uten en fast person i denne stillingen. Demchugdongrub. Prins Demchungdongrub (født 8. februar 1902 i Høyre Sonit-banner i Xilin Gol i Indre Mongolia i Kina, død 23. mai 1966; kyrillisk mongolsk: Дэмчигдонров, skrevet med kinesiske tegn: 德穆楚克棟魯普), ofte kjent som De Wang, (kinesisk: 德王; mongolsk: Дэ Ван), det første skrifttegnet fra navnet sammen med tittelen, eller Xixian (希賢), det kinesiske høflighetsnavnet sitt, var en mongolsk frigjøringsleder i Indre Mongolia. Under den andre kinesisk-japanske krig ble han formann for Mengjiang, det japanske marionettregimet i Indre Mongolia. Også etter krigen jobbet han for mongolsk selvstyre, men arrestert av Folkerepublikken Kina. Mens enkelte ser på De Wang som mongolsk nasjonalist, blir han av andre regnet som en forræder for hans samarbeid med japanerne. Ringvei Øst. Ringvei Øst er et planlagt veiprosjekt mellom Midtun i Fana og Vågsbotn i Åsane, øst for Bergen sentrum. Ringvei Øst kommer i perioden 2013–2018. Planleggerne vektlegger hvor viktig det er å sørge for en god forbindelse fra Ringvei Vest/Flyplassveien til Arna. Også Ringvei Øst bør være ferdig før Sotrasambandet. Av den grunn er Ringvei Øst satt opp i perioden 2013-2018, og Sotrasambandet 2015–2019. Strekningen vil være 17 km. lang, og ha fire felt slik som andre veiprosjekt i Bergen. Forlaget Kristiansen. Forlaget Kristiansen er et norsk bokforlag i Harstad. Forlaget ble etablert i 2005 av forfatter og redaktør Trond Kristiansen Flere forfattere og poeter har i årene fra oppstarten i 1995 blitt utgitt av forlaget. Forlaget utgir i 2009 flere krigshistoriske bøker i tillegg til diktsamlinger og sakprosa. Jógvan á Lakjuni. Jógvan á Lakjuni (født 13. november 1952 i Fuglafjørður) er en færøysk lærer og politiker (FF). Han jobbet til sjøs 1969–1972 og var lærer i folkeskolen 1977–1989. Siden 1989 har han undervist ved Føroya Handilsskúli i Kambsdalur. Han avla eksamen ved Føroya Læraraskúli i 1977 og har dessuten tatt diverse kurs ved Fróðskaparsetur Føroya. Jógvan á Lakjuni har også vært aktiv i færøysk musikkliv, blant annet som vokalist i bandet "Bros" i 1980-årene, og spiller forøvrig flygel. Han møtte på Lagtinget i kortere og lengre perioder som vararepresentant 1989–1996 og har vært fast innvalgt siden 1998. Han har også vært varamedlem av Lagtingets delegasjon til Nordisk Råd og medlem av delegasjonen til Vestnordisk Råd. Jógvan á Lakjuni var formann i Vestnordisk Råd 2002–2003. Jógvan á Lakjuni var kulturminister i Jóannes Eidesgaards første regjering 2004–2008 og brakte således stabilitet til denne stillingen, som hadde vært preget av utskiftninger i flere år. Han møtte imidlertid motstand fra Fólkakirkjan, ettersom han er medlem av Brøðrasamkoman, og utnevnelsen ble karakterisert som en «provokasjon» av biskop Hans Jacob Joensen. Utnevnelsen var dog ikke lovstridig, og Jógvan á Lakjuni ble sittende med ansvaret for kirkesaker i tillegg til undervisnings-, forsknings- og øvrige kultursaker. Hordvik. Hordvik ligger helt nord i Åsane bydel i Bergen kommune, ytterst på neset mellom de gamle ferjeleiene Salhus og Steinestø. E-39 går over Hordvikneset og Nordhordlandsbrua over Salhusfjorden til Flatøy i Nordhordland. Vest for Hordvik ligger Salhus, og i sør Hylkje. Hordvik skole ligger i Midtre Prestaveg. Stedet har et aktivt musikkorps, det ble stiftet i 1921 og er et av de eldste lag i området. Utbyggingen i Hordvik har gjort at stedet har endret karakter fra en bygd med småbruk og spredt bebyggelse og nå fremstår som tettbebyggelse som nå er en del av og henger sammen med tettstedet Bergen. Ved Hordvik ligger også Tellevik kystfort og Rolls-Royce Marines anlegg, forøvrig mest tettbebyggelse med eneboliger. Hordvik omfattes av grunnkretsene Hordvik og Veten i Bergen kommune, med totalt 2 375 innbyggere 1. januar 2012, og et samlet areal på 7,48 km², av dette 0,01 km² ferskvann. I området ligger også gårdene Falkanger, Steinestø, Sætre og Tellevik, samt Indre, Midtre og Ytre Hordvik, som er oppdelt i flere bruk. CONCACAF's Women's Championship 1998. CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Championship) i 1998 var den fjerde turneringen for kvinnelandslag knyttet til CONCACAF, og ble spilt mellom 28. august og 6. september 1998. Det var også kvalifisering til VM i USA året etter. Ettersom USA allerede var automatisk kvalifisert som verter, stilte de ikke i turneringen. Dette er den hittil (2009) eneste turneringen USA ikke har stilt i. Turneringen ble vunnet av Canada, som dermed kvalifiserte seg. Mexico kom til finalen, og kom til kvalifiseringsspill mot Argentina om plass i VM. Dette mesterskapet var det siste mesterskapet under det gamle navnet «Women's Championship». Fra og med 2000 het det «Women's Gold Cup». Finale. Guatemala, Haiti og Costa Rica kvalifiserte seg til finalen. Reinert Olsen. Reinert «Ray Kay» Olsen (født 10. juli 1978 i Haugesund) er en norsk filmregissør og fotograf, for tiden bosatt i Hollywood. Olsen begynte karrieren som 16-åring på lokal-TV i Haugesund, og kort tid etter begynte han å regissere musikkvideoer for norske artister som Kurt Nilsen og Paperboys. Etter dette reiste han til Hollywood for å fortsette karrieren sin der. Han har regissert for blant andre Lady Gaga, Justin Bieber, Enrique Iglesias, American Idol vinnerne Fantasia og Jordin Sparks, Destiny's Child, Beyoncé, Backstreet Boys og Britney Spears. I 2011 passerte Olsens videoer en milliard visninger på YouTube. Olsen regisserte Justin Biebers hit "Baby", som fortsatt er den mest sette videoen på YouTube, uavhengig av kategori. Liste over Scorpions' medlemshistorie. Scorpions er et tysk hardrock-band, etablert i 1969 i Hannover av rytmegitarist Rudolf Schenker. Georges Dumézil. Georges Dumézil (født 4. mars 1898, død 11. oktober 1986) var en fransk komparativ filolog som er best kjent for sin analyse av «herre og makt» i den urindoeuropeiske religion og samfunn. Han er betraktet som en av de viktigste bidragsytere i forskningen på mytologi, særlig for sin formulering av trifunksjonelle hypotese av sosiale klasser. Liv og verk. Dumézils far var en klassisist og han ble således interessert i oldtidens språk i en ung alder – det har blitt sagt at han kunne lese "Æneeiden" på latin da han var kun ni år gammel. I løpet av hans tid på den videregående skolen ble han påvirket av Michel Bréal, en ledende fransk filolog som var bestefar til en av hans klassekamerater. På den tiden da han begynte å studere ved École Normale Supérieure i 1916, var han allerede godt i gang med å studere lingvistikk og klassikerne. Dumézils studier ble avbrutt av den første verdenskrigen. Han ble innkalt og tjenestegjorde som artillerioffiser. Etter krigen gjenopptok han studiene og ble spesielt påvirket av Antoine Meillet. Han mottok sin doktorgrad i 1924 etter å ha skrevet en avhandling som sammenlignet felles opprinnelse for den greske ambrosia («gudenes føde») og en tilsvarende indisk navngitt drikke kalt "amrita", som etter sigende gjorde den som drakk udødelig. Avhandlingen ble kontroversiell ettersom en del av eksamensnemnden, som Henri Hubert, mente at Dumézil hadde tatt seg friheter med fakta for å kunne sammenfatte en mer vakker tolkning – noe som han også senere ble kritisert for. Da Dumézil følte at han ikke fant sin plass i den franske akademiske verden flyttet han til Tyrkia i 1925 for å undervise ved Universitet i Istanbul og ble der en del av Kemal Atatürks forsøk på å omdanne Tyrkia til en moderne, verdslig nasjon. Som et resultat lærte han seg tyrkisk og utviklet en interesse for ubychisk og reiste omfattende i Russland, Tyrkia og i Kaukasus. Han ble en av de fremste franske ekspertene i kaukasiske språk. Han sammenlignet etruskisk språk med kaukasiske. I 1931 tok han en ny posisjon ved Uppsala universitet i Sverige som tillot ham å slipe sine kunnskaper i svensk som et germansk språk utledet fra indoeuropeisk. I 1929 utga Dumézil sitt verk "Flamen-Brahman", det første fullstendige uttrykk for hans trifunksjonelle hypostese, og tankene ble gjentatt i "Mitra-Varuna", kanskje hans mest tilgjengelige verk. Dumézils innflytelse sted på midten av 1930-tallet og i 1935 forlot han Uppsala for å ta imot en posisjon i komparativ indoeuropeisk religion ved det prestisjetunge École Pratique des Hautes Études. Han ble professor ved Collège de France i 1949 og endelig innvalgt til Académie Française i 1978 takket være støtte fra hans kollega og medstudent i myter, Claude Lévi-Strauss. I 1984 ble han belønnet med verdensprisen Cino Del Duca, en betydelig internasjonal pris etablert i 1969. Dumézil er også velkjent som mentor og veileder av mange unge franske forskere, eksempelvis hadde Michel Foucault fordeler av hans støtte da Dumézil sørget for at han fikk undervise i Uppsala tidlig i sin karriere. Kritikk av Dumézil. Foruten den tradisjonelle gi og ta i akademisk debatt har særlig den amerikanske professor religionshistorie Bruce Lincoln tilspisset miljøet med anklager om fascisme mot Dumézil i en slik grad at det ofte fikk tilsnitt av ad hominem-argument, iallfall i henhold til Dumézils støttespillere. Det ble hevdet at Dumézil var tilhenger av en tradisjonell hierarkisk orden i Europa ved at hans indoeuropeiske dualisme og hans trifunksjonelle ideologi kunne være beslektet til italiensk og franske fascistiske tanker. Politisk hadde Dumézil på 1930-tallet støttet den monarkistiske «Action française», en kontrarevolusjonær fransk bevegelse som støttet orléanistene, og han hadde øyensynlig sympatier for Mussolini. Hans forhold til Alain de Benoist og Jean Haudry var tvetydig, og blant hans nærmeste kollegaer før den andre verdenskrigen var Otto Höfler (som var i Ahnenerbe, en tysk, nasjonalsosialistisk forskningsstiftelse grunnlagt av blant annet Heinrich Himmler), Jan de Vries (som samarbeidet nazistene) og Stig Wikander ved Uppsala universitet (som også ble anklaget for et tvetydig forhold til nazismen). Bruce Lincoln har også skrevet at skribenter som Alain de Benoist, Jean Haudry, og Roger Pearson tok ofte Dumézils verker til inntekt for egen politisk sak og sitert ham som støtte til fordel for hierarki og autoritet, deres antipati mot egalitarisme og mot idealene til opplysningstiden, og deres syn at «indoeuropeere», det vil si arere, var overlegne andre mennesker. Imidlertid inneholder Dumézils forskerutgivelser hverken påstander om overlegenhet for indoeuropeiske folk eller kultur, og heller intet politisk standpunkt forbundet med fascisme. Til tross for det kontroversielle som var knyttet til Dumézils person har mange av hans verker fortsatt hatt innflytelse i forskningen av oldtidens religioner. Eksempelvis hans tilskynding til komparative studier, og hans grunnleggende innsikt i polyteistiske guder må bli studert ikke bare ved dem selv, men i par og i samspill slik de som dyrket disse gudene selv grupperte dem. Steinerskolen i Trondheim. Steinerskolen i Trondheim er en steinerskole i Ila i Trondheim med elever fra første til trettende klasse (Vg3). I tillegg har skolen SFO-tilbud. På videregående trinn har skolen to studiespesialiserende linjer; allmenn og billedkunst. Daglig leder er Arve Husby (2009). Kjærlighet (roman). "Kjærlighet" er en roman av den norske forfatteren Hanne Ørstavik, utgitt i 1997. Hovedpersonen "Vibeke" har sammen med sin sønn "Jon" flyttet til et tettsted i Nord-Norge. Hun arbeider som kulturkonsulent. Handlingen foregår i løpet av én vinterdag, dagen før Jons 9-årsdag, og et gjennomgående trekk er misforholdet mellom Jons forventninger til morgendagen og moren, og Vibekes selvopptatthet og likegyldighet overfor sønnen. Handlingen veksler mellom Jons vandring med en loddbok, og morens flørt og one-night-stand med en omreisende tivoliarbeider. Romanen slutter åpent med at Jon, som ikke har egen nøkkel, sovner foran inngangsdøra, og muligens dør av kulde. "Kjærlighet" har blitt beskrevet som Ørstaviks gjennombruddsroman, og ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. Ellingsbekken Kraftverk. Ellingsbekken Kraftverk er et mikrovannkraftverk i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Verket startet produksjonen i 2004. Installert effekt er 38 KW på en francisturbin. Midlere årsproduksjon er på 80 000 KWh. Kraftverket utnytter fallet på 22 meter i Ellingsbekken. Taremåke. Taremåke ("Larus dominicanus") er en måkefugl som lever på den sørlige halvkule, og den eneste måkearten som lever sør for den antarktiske konvergens. I likhet med de fleste sørlige sjøfugler hekker taremåkene om sommeren. De legger opptil tre egg (vanligvis to) i åpne reder dekket med vegetasjon. Ungene kan forlate redet kort tid etter klekking, men blir foret av foreldrene frem til de kan fly. Taremåken har svart rygg og vinger. Hodet, buk og mage, stjert og speiler på vingene er hvite. Nebbet er kraftig og gult med en rød flekk, mens bena er grønnaktige. De spiser både avfall, smågnagere og mindre krypdyr som mark og larver. El Salvadors kvinnelandslag i fotball. El Salvadors kvinnelandslag i fotball representerer El Salvador i internasjonal fotball for kvinner. El Salvador har stort sett tilhørt nederste del av CONCACAFs lag, og i kvalifiseringene til OL og CONCACAF-cupen har de stort sett endt sist eller nest sist. På FIFAs verdensranking for kvinner ble El Salvador rangert som nummer 101 i desember, men da manglet 14 lag som ikke hadde vært aktive på 18 måneder, men som har bedre poengsum enn El Salvador. El Salvador kvalifiserte seg imidlertid til CONCACAFs U17-mesterskap i 2008 og U20-mesterskap i 2006. Filmåret 2004. Filmåret 2004 er en oversikt over lanserte filmer, utdelte priser og døde filmpersonligheter i 2004. Den 77. Oscar-utdelingen (i utvalg). "For komplett liste se Den 77. Oscar-utdelingen." Preah Palilay. Pittoreske trær foran det skorsteinslignende tårnet Preah Palilay (khmer: ប្រាសាទព្រះប៉ាលីឡៃ) er et tempel i Angkor, Kambodsja. Det ligger i det nordvestlige området av Angkor Thom, 400 m nord for Phimeanakas. Det ble bygget i det 13. og 14. århundre, og er et buddhistisk tempel (selv om det også har enkelte hinduistiske bilder) i Bayon stil. Dets mest karakteristiske trekk er det skorsteinsformede tårnet. Dette er seks meter høyt og uvanlig bratt til khmerarkitektur å være. Foran dette vokser tre trær opp fra en plattform og danner et pittoresk bilde. Tempelet er omgitt av murer på 50 x 50 meter, og en 33 meter lang gangvei leder opp til gopuraen i den østre veggen. Rønning. Rønning er et etternavn som kommer av ordet "rydning", et ryddet stykke jord. Gullsteinsdalen. Gullsteinsdalen er et dalføre på øyen Tustna i Aure kommune, Møre og Romsdal. Dalen er omkranset av fjellene Skarven, Jørenvågsalen og Knubben. Dalføret går sør-nord fra skaret mellom Skarven og Jørenvågsalen til det ender opp ved Gullstein. Ved Gullsteinssetra midtveis oppe i dalen ligger turistforeningshytten Gullsteinsvollen. Det er en selvbetjent hytte drevet av Kristiansund og Nordmøre Turistforening. Mitopoeia (dikt). Mythopoeia ("myte-skaping") er et begrep som ble fremmet av den engelske forskeren og forfatteren J. R. R. Tolkien som tittelen på et dikt han skrev som en reaksjon på et utsagn fra C. S. Lewis at myter var «løgner pustet via sølv». Diktet tar en posisjon mot rasjonalisme og materialisme, og referer til den kreative menneskelige forfatter som «den lille skaper» som hever hans «eget lille gylne septer» og styrer hans «Subskapelse» (underforstått en ekte Skapelse innenfor Guds Skapelse). Diktet ble skrevet en gang rundt 1931 og ble utgitt i Tolkiens bok "Tree and Leaf", 1988. Diktets overskrift var «Til den som sier myter er løgner og derfor verdiløse, selv når «pustet via sølv». Philomythus [myte-venn] til Misomythus [myth-hater]». Anders Nicolai Kiær. Anders Nicolai Kiær (født 15. september 1838 i Drammen, død 16. april 1919) var en norsk statistiker. Han var direktør ved det statistiske Centralbyraa 1876–1913. Kiær ble "cand. jur." i 1860, og ble året etter ansatt ved Indredepartementets statistiske kontor (tabellkontoret). Han ble kontorets sjef i 1867. Da det ble utskilt som et eget institutt, det statistiske centralbyraa, ble han dets første direktør, og satt i stillingen helt til 1913. Kiær var det statistiske sentralbyråets første sjef, og under hans ledelse vokste statistikken om Norge til å omfatte alle sider av statens økonomiske og sosiale liv. I dette arbeidet samarbeidet han i mange år med Jacob Mohn. Kiær var også interessert i internasjonalt statistisk arbeid, og deltok på en rekke internasjonale statistikermøter. På oppfordring av den internasjonale kongressen i Haag i 1869 skrev han et verk om internasjonal skipsfart. I 1885 deltok han i stiftelsen av Institut international de Statistique, og han initiativ til møtet mellom sjefene for de skandinaviske landenes statistiske byråer i 1889, som førte til et utstrakt samarbeid mellom disse. I Norge deltok han i stiftelsen av den statsøkonomiske forening i 1883, og redigerte foreningens tidsskrift "Statsøkonomisk Tidsskrift" i en årrekke. Han deltok også i stiftelsen av Foreningen til søndagens rette brug og av Christiania forening til fremme af sædelighed. Han skrev en rekke verker med statistisk innhold, og bidro med bindet om Smaalenenes amt i serien "Norges land og folk". Krabbeetersel. Krabbeetersel ("Lobodon carcinophagus") er medlem av Phocidaefamilien (hårseler, «ekte sel»). De er slanke seler som blir omtrent 2,5 meter lange. Deres utbredelse er sirkumpolar, men de foretrekker pakkis fremfor åpent hav. Tennene filtrerer ut krill fra sjøvannet Til tross for navnet lever de nesten utelukkende av krill, og de har utviklet spesielle tenner som gjør dem i stand til effektivt å filtrere ut krill fra vannet. Det er antatt at krabbeetersel er den vanligste selarten med anslagsvis 10 til 15 millioner individer. I motsetning til pelssel opptrer de vanligvis i små familiegrupper. Bursitt. Bursitt er en betennelse i en av kroppens slimposer/ bursa. En bursa er en hinne som fungerer som et glidelager slik at to strukturer kan gli problemfritt over hverandre. Noen bursaer er mellom hud og ben og andre kan være mellom sener som glir over ben. Ved en betennelse øker væskemengden i bursaen fra et par dråper synoviavæske til flere titalls milliliter. Bevegelse i en betent bursa gir ofte smerter, så det er minst plagsomt å holde området i ro. Årsak til bursitt. Vanligvis oppstår en bursitt som en belastningsskade som en overbelastning over tid, eller det kan være en mer akutt skade. Olecranonbursitt / på albuespissen kan komme om pasienten har kjørt langt og støttet albuen lenge mot et armlene i bilen. Det er meget sjelden at betennelsen er forårsaket av bakterier eller andre smittestoffer. Behandling. En bursitt vil ofte gå over av seg selv. Det er svært variabelt hvor lang tid bedringen krever. Betennelsesdempende medikamenter som ibuprofen (Ibux ++), naproxen (Naprosyn, NaprenE ++) og acetylsalicylsyre (AlbylE, Aspirin, Globoid, Globentyl) vil kunne lindre smertene og hevelsen og bidra til raskere helbredelse. Det er forsøkt å tømme bursitter med en sprøyte, men hevelsen vil ofte komme tilbake, og det er fare for å bringe bakterier inn i bursaen og skape en bakteriell bursitt. Dersom forløpet får et kronisk preg og blir svært langvarig, kan det bli aktuelt å åpne bursaen kirurgisk og skrape vekk synovialhinnen. Da vil vevet vokse sammen og glidelagerfunksjonen forsvinner. Sorin Mihăilescu. Sorin Mihăilescu (født 1896, død 1959) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Mihăilescu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredje plass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Blåalger. "Blåalger" (Glaucophyta eller Glaucocystophyta) er en liten gruppe (rekke) av encellede planter (alger). Gruppen ble tidligere regnet som protozoer (urdyr) med innfangete kloroplaster fra cyanobakterier (blågrønnalger), men i nyere tid er det vist at de har ekte kloroplaster. Disse er imidlertid primitive med rester av cyanobakterienes gram-negative cellevegg i behold. Plastiden er tydelig blågrønn, med fykocyanobilin dominerende over klorofyllet. Man kjenner kun få arter av blåalger, de lever i ferskvann. Eugen Sfetescu. Eugen Sfetescu (født 1907) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Sfetescu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredje plass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Statistisk årbok. Statistisk årbok er en årbok som utgis av Statistisk sentralbyrå i Norge i serien "Norges offisielle statistikk". Årboken inneholder statistikk om de forskjelligste emner som angår Norge. Den utkom første gang i 1880, og er utkommet i 127 årganger (2008). Utgavene for de siste årene og for enkelte år tilbake til slutten av 1800-tallet ligger tilgjengelig på internett. Det utkommer også en engelsk utgave under navnet "Statistical Yearbook of Norway". Tidligere ble det trykket fransk tekst sammen med den norske. Trollstua. Trollstua er en turistforeningshytte i Aure kommune, Møre og Romsdal. Hytten er eid av Kristiansund og Nordmøre Turistforening og er selvbetjent. Beliggenhet. Trollstua ligger på sørvestsiden av Bjønnavatnet på øyen Tustna. Hytten ligger 1,5 timers gange fra Tømmervåg og 5 timer fra hytten Gullsteinvollen. Den er den første hytten på turruten fjordruta ved start i Kristiansund. Fasiliteter. Det er sengeplasser til 9 personer, i tillegg er det 2 overnattingsplasser i stuen og flere på hems. Hytten er selvbetjent, og er låst med standard DNT-nøkkel. Ved Bjønnavatnet er det bygd naust, her er det tilgang til robåt og to kanoer. Grænalón. Grænalón er en bresjø ved isbreen Vatnajökull sør på Island. Sjøen har et areal på 18 km². I motsetning til den mer kjente bresjøen Jökulsárlón ligger ikke Grænalón ved kysten, men på det islandske høylandet ved nordvestenden av breen "Skeiðarájökull", som er en del av Vatnajökull. Narreklubbemorkel. Narreklubbemorkel ("Neolecta vitellina") er en jordtungeliknende sopp. Den tilhører noen av de mest primitive sekksporesoppene, og slekten Neolecta er eneste slekt i klassen Neolectomycetes. DNT-nøkkel. DNT-nøkkel er en standard nøkkel til turistforeningshytter eid eller drevet av medlemsorganisasjoner av Den Norske Turistforening. Mange av de selv- og ubetjente hyttene i Norge er låst, dette gjelder særlig hytter som ligger lett tilgjengelig for allmennheten. Nøkkelen er forbeholdt medlemmer i turistforeningen og kan skaffes (mot depositum) hos de lokale foreningene, på betjente hytter og hos noen av DNT's representanter. Eksterne lenker. Den Norske Turistforening Romsdalslån. Romsdalslån er en tradisjonell bygningstype i Romsdal, en loftstue og en romsdalsk variant av den opprinnelige trønderske låntradisjonen (trønderlån). Det er kort og generelt beskrevet en ganske lang bygning med inngang og kjøkken midt i, på hver side var det stue og kammers. Lengden på bygget varierer. Romsdalslån har et klassisistisk utseende fordi vinduene er ordnet i par og grupper, plassert rett over hverandre. Døren på framsiden kunne ha en dekorativ innramming. Selv en romsdalslån kan ha en lang historie med flere påbygg, har de fleste et harmonisk og helhetlig utseende. Vanligvis var hele bygningen bordkledd, men det finnes hus som er borkledd bare på en eller to av veggene, enten "den mest synlige" eller "den mest værutsatte" veggen. Det tidligste utgangspunktet for en romsdalslån var en røykestue (en etasje). Senere har bygningen etter inspirsajon fra trønderlån blitt utvidet. Skorsteinsildstedet gjorde det mulig å bygge i to etasjer (loftstue). En romsdalslån består av flere seksjoner, eller «tømmerkasser», alle mer eller mindre kvadratiske. Dette fordi de ble bygd som tømmerhus og tømmerstokkene har en begrenset lengde. Lengden på en romsdalslån varierer alt etter antall seksjoner. Kjelleren var ikke større enn nødvendig. I framkant (framsiden) av huset var den i bakkenivå. Den kunne være bare under en del av bygningen, den inneholdt vanligvis en grovkjeller og en potetkjeller (mat kjeller). Murene var vanligvis tykke og bygd med gråstein fra stedet. De var tørmurt og laget slik at ingen steiner var gjennomgående. Dette bidro til å holde kjelleren frostfri. Kjellerene hadde opprinnelig (vanligvis) jordgulv, men de fleste romsdalslån har nok fått støpt gulv. Midt i bygget var en ganske kvadratisk seksjon, delt i husets lengderetning, til et inngangsparti og et kjøkken. Kjøkkenet var størst og noen hadde et tilbygg på kjøkkenet, et utbygg i en etasje. Det var vanligvis egen kjøkkenutgang. Inngangspartiet hadde trapp til andre etasje. På den ene eller på hver side var en ny ganske kvadratisk seksjon, også delt i husets lengderetninig til et kammers og en stue. Stuen vendte framover (?solsiden), kammerset lå på baksiden og omtales som bakkammers. På ene endeveggen var det ikke uvanlig å bygge på et stabbur eller et vedskjul. Ofte var det ikke dør mellom disse inne i huset. Taket på dette utbygget gikk ofte andre veien enn på hovebygget. Det kan finnes en forskjell på en romsdalslån ute på kysten og inne i fjordene. Kystklimaet er værhardt og det forekom asymmetriske gavler. Taket på den ene siden fortsatte over et enetasjes tilbygg (sval) i hele husets lengde. Stolpersteine. Stolperstein Louise Straus-Ernst, Köln-Sülz Stolpersteine (tysk uttrykk for «snublestener») er et prosjekt av den tyske kunstneren Gunter Demnig. Minnesmerkene skal hjelpe folk å minnes ofrene som ble deportert og drept av nazistene under det tredje rike. Om prosjektet. Det unike ved prosjektet er at minnesmerkene plasseres i bakken like ved den boligen hvor ofrene bodde. Minnesmerkene er dekorert med messing og har inskripsjonen ”Hier wohnte” (Her bodde) navn og fødselsdag, dato og sted for deportasjon og dødsfall. Det er skoler, slektninger og ulike organisasjoner som bistår med å samle informasjon. Finansieringen skjer ved hjelp av frivillige donasjoner. Omfang. Demnig fikk ideen til Stolpersteine i 1993 og i 1994 ble den første steinen lagt ned i Köln. Siden den gang har det blitt satt ned over 30 000 steiner (juli 2011). Det er prosjekter på mer enn 300 steder i Tyskland. I hver av byene Hamburg, Köln og Berlin er det plassert over 1000 steiner. Senere har prosjektet også blitt gjennomført i Østerrike, Ungarn, Ukraina, Tsjekkia, Polen, Italia, Belgia og Nederland. Norge. Gisela Bernstein, Richard Bernstein, Jacob Bodd, Kaja Pauline Bodd, Anna Rebekka Bodd, Manja Malke Bodd, Leon Eisen, Salo Flanter, Aksel Marcus Moritz, Sonja Ester Moritz, Leif Idar Moritz, John Charles Moritz, Hanna Nachemsohn, Samuel Nachemsohn, Henry Kalman Nachemsohn, Rosa Rothschild, Salomon Schapow, Julius Schapow Ruth Maier Karl Levin, Lise Levin, Anna Hurwitz, Gabriel Hurwitz, Josef Hurwitz, Meyer Hurwitz Karl Leopold Kirschner (Legges senere. Ble ikke lagt grunnet oppussingsrbeid utenfor gården). Sara Selma Glikman, David Jacob Glikman, Esther Schuchad, Glenny Barchan Esther Rosa Jelaawitz, Isak Leib Jelaawitz, Fanny Jelaawitz, Dora Marie Jelowitz, Herman Jelo, David Philip Jelo, Fanny Charlotte Scheer, Olga Golde Scheer 771 jøder ble tatt i Norge og sendt til Tyskland, 34 av disse overlevde. Kritikk. Prosjektet har blitt møtt med kritikk fra flere hold. Noe av kritikken og da særlig fra Charlotte Knobloch har rettet seg mot at steinene blir plassert i bakken og at navnene på den måten blir ”tråkket på”. I München ble prosjektet av denne grunn stoppet av myndighetene og stolpesteiner er kun plassert på privat grunn der eieren har gitt sitt samtykke. Andre ønsker ikke å daglig bli minnet på ugjerningene utført av nazistene. Sveriges fotballforbund. Svenska Fotbollförbundet (SvFF) ble dannet 18. desember 1904. SvFF er Sveriges største særidrettsforbund. SvFF har til oppgave å fremme og administrere den organiserte fotballen i Sverige samt representere denne i utlandet. Svenska Fotbollförbundet er tilsluttet Sveriges Riksidrottsförbund (RF), Fédération Internationale de Football Association (FIFA) og Union of European Football Associations (UEFA). Siden 1999 er Svenska Fotbollförbundet eneeier av Sveriges nasjonalstadion Råsundastadion i Solna, Stockholm. Leder siden 1991 er Lars-Åke Lagrell. Generalsekretær er Sune Hellströmer. I 2005 var over 3000 klubber medlemmer i det svenske fotballforbundet. Klubbene hadde tilsammen om lag en million medlemmer, hvorav cirka 500.000 var aktive spillere. Tilsammen stod disse for nær en tredjedel av den samlede svenske idrettsbevegelsens aktiviteter. I november hvert år, første gang i 1995, arrangerer forbundet Fotbollsgalan der blant annet pris till årets beste mannlige spiller (Guldbollen) og kvinnelige spiller (Diamantbollen) deles ut. Det svenske fotballforbundet administrerer blant annet Sveriges herrelandslag i fotball, Sveriges damelandslag i fotball, øvrige fotballslandslag samt seriene Allsvenskan og Superettan. Stiftelsen. Til tross for at det første svenske mesterskapet gikk av stabelen allerede i 1896 ble en forgjenger til det svenske fotballforbundet først dannet i 1904. Riksidrottsförbundet opprettet da en «sektionsstyrelse för fotboll och bandy». Det var ut fra denne det Svensk Fotbollförbundet senere vokstre fram. Sverige, representert av Svenska Bollspelsförbundet, var en av de sju nasjoner som i Paris den 21. mai 1904 var med og dannet det internasjonale fotballforbundet FIFA. Først i 1906 ble navnet endret til «Svenska Fotbollförbundet». Den 12. juni 1908 spilte Sverige sin første landskamp og vant i Göteborg mot Norge med 11-3. Serier og cuper. Svenska Fotbollförbundet arrangerer årlig følgende serier og cuper. Lavere serier arrangeres av de respektive distriktsforbund. Eksterne lenker. Sveriges Fotballforbund Fotballforbund, Sveriges Sveriges Fotballforbund Diamantbollen. a> tar imot Diamantbollen i 2006 Diamantbollen er Sydsvenska Dagbladets og det Svenske Fotballforbundets pris til årets beste kvinnelige fotballspiller. Diamantbollen har vært delt ut på fotbollsgalan siden 1990. Premien i den nåværende form (siden 2001) er formgitt av Melanie Rydoff. Norgesrekordhistorikk på 4x50 m fri stafett. Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 4x50 m fri stafett (svømming) for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Norgesmesterskapet på ski 2006. Norgesmesterskapet på ski 2006 var norgesmesterskap i de nordiske grenene skihopping, langrenn og kombinert. Norgesmesterskapet på ski 2006 ble arrangert i Kongsberg 19. – 22. januar 2006 med hopprenn i Holmenkollen i Oslo arrangert av Idrettslaget Skrim (del 1) og i Vadsø 31. mars – 2. april 2006 (del 2). 10 km klassisk stil. Dato: 19. januar Sprint fristil. Dato: 20. januar 2 x 7,5 km jaktstart med skibytte. Dato: 21. januar Stafett 3 x 5 km. Dato: 22. januar Lagsprint klassisk stil. Dato: 31. mars 15 km klassisk stil. Dato: 19. januar Sprint fristil. Dato: 20. januar 2 x 15 km jaktstart med skibytte. Dato: 21. januar Stafett 3 x 10 km. Dato: 22. januar Lagsprint klassisk stil. Dato: 31. mars Eksterne lenker. Ski Stefan Zünd. Stefan Zünd (født 3. juli 1969 i Zürich) er en tidligere sveitsisk skihopper. Han debuterte i verdenscupen 7. februar 1990 i St. Moritz. Allerede 18. februar oppnådde han sin første pallplassering, en tredjeplass i Val di Fiemme, og ble nr. 21 sammenlagt i verdenscupen denne sesongen. De to neste sesongene ble Zünds beste i karrieren. Sesongen 1990/91 ble han nummer 2, og i 1991/92 nummer 5 i verdenscupsammendraget. De følgende årene sank prestasjonsnivået, den eneste topplasseringen var en sjetteplass under VM i skiflyging i 1994. Fristrand. En fristrand er en offentlig strand som kan brukes til naturisme. Seattle Seahawks. Seattle Seahawks er et amerikansk fotballag i Seattle i Washington i USA. De er for tiden medlem av Western Division av National Football Conference (NFC) i National Football League (NFL). Sammen med Tampa Bay Buccaneers kom Seahawks inn i NFL i 1976 som utvidelseslag. Seattle er det eneste laget som har spilt i både AFC (American Football Conference) og NFC mesterskapskamper. Seahawks har en gang kommet til Super Bowl (Super Bowl XL), hvor de tapte for Pittsburgh Steelers. St. Louis Rams. St. Louis Rams er et amerikansk fotballag med hjemmebane i St. Louis i Missouri. De er for tiden medlem av Western Division av National Football Conference (NFC) i National Football League (NFL). Laget har vunnet to NFL mesterskap og en Super Bowl. Rams startet å spille i 1936 i Cleveland i Ohio. NFL regner det nåværende laget som den andre reinkarnasjonen av det tidligere laget Cleveland Rams som var et av de grunnleggende medlemmene av 2. American Football League. Selv om NFL aksepterte medlemskapet fra de samme eierne regner NFL det som et nytt lag da kun fire spillere (William "Bud" Cooper, Harry "The Horse" Mattos, Stan Pincura og Mike Sebastian) og ingen av administrasjonen ble med i NFL-laget. Laget ble kjent som Los Angeles Rams etter at laget flyttet til Los Angeles i California i 1946. Etter 1979 sesongen flyttet Rams sørover til Orange County. De spilte sine hjemmekamper i Anaheim Stadium i Anaheim i 15 sesonger (1980–94), men beholdt Los Angeles navnet. Laget flyttet østover til St. Louis før 1995 sesongen. Referanser. Rams Fimlene. Fimlene er et britisk TV-program beregnet på førskole-barn. Fimlene er figurene Fimbo, Florrie og Lille Pom og de ligner litt på hårete flodhester. De bor i et magisk eventyrland, der de finner forskjellige ting som de ikke helt vet hva er. De får hjelp av andre figurer i eventyrlandet til å finne ut hva det er de har funnet. Fimlene spilles av skuespillere som er inne i «fimle-drakter», på samme måte som Geir Børresen er «inne i» Labbetuss. Episodene følger en fast formel, der vi først får se at fimlene leker og snakker med de andre figurene i serien. Frosken Sprett har mange rare kommentarer og finner på mye rart. Så følger en sekvens der en av fimlene får «den fimlende følelsen», hvorpå ørene, nesen og fingrene begynner å vibrere. Dette er tegnet på at noe nytt har dukket opp, og som fimlene må finne og finne ut av hva er. Den hjelpen de får av de andre figurene er av litt ymse kvalitet. Noen forslag er gode og logiske, men feil. Andre forslag er mer surrealistiske og morsomme. Det er som regel den rosa fuglen som forteller fimlene hva det egentlig er. Når de har funnet ut hva det er, kommer det en sekvens der det er tid for bok. En moldvarp-lignende figur inviterer alle med på å høre en fortelling, som er en animert film-snutt. Til slutt skal fimlene synge og danse litt. Den 29. Razzie-utdelingen. Mike Myers vant Razzie-prisen for «verste skuespiller» Paris Hilton vant tre Razzie-priser, «verste skuespillerinne» og «verste par på skjermen» for sin innsats i "The Hottie and the Nottie", samt prisen for «verste kvinnelige birolle» for sin innsats i "Repo! The Genetic Opera" Pierce Brosnan vant prisen for «verste mannlige birolle» Uwe Boll vant prisen for «verste regissør», samt at han ble valgt ut av juryen til å vinne den første «verste karrierevalg»-prisen siden 1987 Den 29. Razzie-utdelingen ble avholdt 21. februar 2009 på Barnsdall Gallery Theatre i Hollywood i California, og var en markering av de verste filmene fra 2008. Nominasjonene ble avslørt 21. januar, en dag før nominasjonene til den 81. Oscar-utdelingen ble avslørt. Som tradisjonen for Razzie-utdelingene er, ble også seremonien avholdt èn dag før Oscar-seremonien fant sted. Den mest nominerte filmen fra 2008 var "The Love Guru", med hele syv nominasjoner. Uwe Bolls fiaskofilm ', som er basert på videospillet "Dungeon Seige", og som spilte inn under fem millioner dollar på et 60 millioner dollars budsjett, var en av hovedfaktorene for at Boll ble valgt ut til å motta den første «Worst Career Achievement»-prisen siden den syvende Razzie-utdelingen. Paris Hilton vant tre priser under den 29. Razzie-utdelingen, for «verste skuespillerinne», «verste par på skjermen» og for «verste kvinnelige birolle». Uwe Boll vant prisen for «verste regissør» i tillegg til æresprisen for «verste karrierevalg». De mestvinnende filmene var "The Love Guru" og "The Hottie and the Nottie", begge med 3 priser hver. Verste film. "The Love Guru" Verste skuespiller. Mike Myers for "The Love Guru" Verste skuespillerinne. Paris Hilton for "The Hottie and the Nottie" Verste mannlige birolle. Pierce Brosnan i "Mamma Mia!" Verste kvinnelige birolle. Paris Hilton for "Repo! The Genetic Opera" Verste par på skjermen. Paris Hilton og enten Christine Lakin eller Joel David Moore i "The Hottie and the Nottie" Verste regissør. Uwe Boll for "1968 Tunnel Rats", ', og "Postal" Verste manus. "The Love Guru" (skrevet av Mike Myers og Graham Gordy) Verste forløper, gjenskapelse, rip-off eller etterfølger. "Indiana Jones og krystallhodeskallens rike" (etterløper til "Jakten på den forsvunne skatten", "Indiana Jones og de fordømtes tempel", og "Indiana Jones og det siste korstog") Eksterne lenker. Golden Raspberry Awards Prasat Kravan. Prasat Kravan (khmer: ប្រាសាទក្រវ៉ាន់) er et tempel i Angkor, Kambodsja. Tempelet, som ble innviet i 921, ligger vest for Angkor Wat, og sør for Banteay Kdei. Restene, som ble rekonstruert i det 19. århundre av franskmennene, består av fem mursteinstårn på en hevet plattform. På utsiden skiller ikke tempelet seg spesielt ut fra andre i regionen er, men innvendig har det noen uvanlige mursteinsrelieffer. Det sentrale tårnet har relieffer av Vishnu i sin form som Vamana, samt guden overskrevs på sin ørn, Garuda. Alvar Hägglund. Alvar Hägglund (født 13. mai 1913, død 21. oktober 1996) var en svensk langrennsløper som konkurrerte i 1930-årene. Han gikk startetappen for det svenske laget som tok sølv på 4 x 10 km stafett under VM 1939 i Zakopane. De andre på laget var Selm Stenvall, John Westbergh og Carl Pahlin. I det samme mesterskapet ble han også nummer 6 på femmila. Høstfly. Høstfly ("Agrochola" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Seks arter forekommer i Norge, der de kan påtreffes i løvskog, hager og parker. Vanligst er bølgelinjet høstfly ("Agrochola circellaris"). Utseende. Middelsstore (vingespenn 31 – 40 mm), kraftige nattfly, brune, brunrøde eller grålige på farge. Hodet og brystet er for det meste kledt med brune eller grå hår. Forvingene er brune eller grå med mer eller mindre tydelige tegninger. Bakvingene er grå- eller brunaktige. Levevis. Artene finnes helst i skog, skogkanter, hager og parker. Larvene utvikler seg på ulike busker, løvtrær eller urter. Noen arter skifter vertsplante i løpet av utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr om natten på ettersommeren og høsten, og kommer gjerne til lys. De overvintrer som egg, larvene klekkes tidlig på våren og utvikler seg i løept av våren og forsommeren, de forpupper seg deretter i en kokong i jorden. Sydsvenska Dagbladet. Sydsvenskan ("SDS"), også kjent som "Sydsvenska Dagbladet" eller "Sydsvenska Dagbladet Snällposten" er en morgenavis som utgis i Malmö, første gang i 1848. Avisen gis ut av SDS-konsernet som inngår i Bonnier AB. Avisen er "uavhengig liberal". Sjefredaktør og ansvarlig utgiver var Peter Melin fram til hans plutselige død den 13. februar 2008. Ny sjefredaktør blev (etter konstituert redaktør Jonas Gruvö) i august 2008 Daniel Sandström. Politisk redaktør er siden oktober 2005 Heidi Avellan. Opplaget er i gjennomsnitt ca 130 000 per utgivelse. Avisens primære dekningsområde er: Malmö, Lund kommune, Kävlinge kommune, Lomma kommune, Burlöv kommune, Staffanstorp kommune, Svedala kommune, Vellinge kommune og Trelleborg kommune. I dette området har avisen en dominerende stilling, spesielt siden den største konkurrenten Arbetet gikk inn i 2000. Sydsvenskan hadde fram til 1. mai 2008 også lokal beredskap for Eslöv kommune og Höör kommune. Historikk. Det første nummeret av "Snäll-Posten från Malmö" ble utgitt den 8. mai 1848. Utgiver het Bernhard Cronholm. Denne datoen regnes i dag som Sydsvenskans fødselsdag. Den 20. februar 1851 byttet avisen navn til "Snäll-Posten.". "Snäll" i "Snällposten" kommer av det tyske ordet "schnell"som betyr rask. Ved hjelp av avisens navn ville grunnleggerne gi samme løfte om oppdaterte nyheter som f eks avisene Expressen eller Kuriren. "Sydsvenska Dagbladet" startet som konkurrent til Snällposten 29. april 1870. Etter sammenslåingen av "Sydsvenska Dagbladet" och "Snällposten" ble det første nummeret av "Sydsvenska Dagbladet Snällposten" utgitt tirsdag 2. januar 1872. Under ledelse av grunnleggeren Carl Herslow knyttet avisen seg i 1904 til høyreorganisasjone Allmänna valmansförbundets standpunkter. Etter å ha brutt med Högerpartiet i 1966 har avisen bekjent seg som "uavhengig liberal". 3. oktober 1989 ble "ABC-avisen" lansert, ved at Sydsvenskan ble delt opp i 3 ulike deler. 4. september 1992 ble avisens forside forside endret og den klassiske postrytteren kom tilbake på avishodet. Samtidig ble underpunktet Snällposten tatt bort. I 1995 ble Sydsvenskan lansert på Internett. I forbindelse med 150-årsjubileet i 1998 ble avishodet byttet ut etter å ha sett tilnærmet likt ut siden 1872. Midt i navnet ble en ny mørkerød postrytter plassert og Snällposten ble flyttet til en blå linje. 12. mars 2003 byttet avisen format for B- og C-delen til tabloid. A-delen ble fortsatt gitt ut i broadsheet. 5. oktober 2004 gikk samtlige deler av avisen over til tabloidformatet. Samtidig ble avisens navn endret til kun å være Sydsvenskan som avisen også kalles på folkemunne. Det gamla navnet Sydsvenska Dagbladet Snällposten finnes fortsatt formelt, også på forsiden. I forbindelse med denne omleggingen kom en ny del, D-delen. Dette skjedde ved at temamaterialet som tidigere ble trykket i B-delen ble flyttet til en egen daglig del. Del D forsvant imidlertid ganske fort, da avisen i stedet satset på mer feature-stoff i helgene. Den 5. oktober fikk delene egne navn. B-delen fikk navnet "Kultur & Nöje", C-delen kalles "Malmö & Sport" eller "Lund & Sport" avhengig av utgaven. I tillegg fikk avisen en mer fast struktur ved at emneområder nå alltid trykkes i samme del. Tidigere hadde blant annet "Postis" og "Familj" vekslet mellom å ligge i A- og B-delen. 13. februar 2008 trykket Sydsvenskan en av de danske Muhammed-karikaturene. Utgaver. Sydsvenskan kommer ut i to utgaver. Forskjellen mellom de to utgavene er først og fremst C-delen med tilpassede lokalnyheter. Den første utgaven distribueres i de kommuner som ligger lengst unna Malmö og til resten av Sverige; den andre i blant annet Lund kommune og Malmö med omegn. Som en følge av dette får beboerne i Malmö en mer dagsaktuell avis enn de som bor lengre bort fra byen;– deadline for Malmö-utgaven er omtrent 1,5 time senere enn for førsteutgaven. Avisens innhold. Bortsett fra dagsavisenes tradisjonelle innhold som ledere, familiesider, Radio- og TV-program, innenriks-, utenriks-, sport-, kultur-, underholdning- og økonominyheter, har Sydsvenskan avdelingene "Oss emellan", "Ordet", "Omkretsen", og "Postis". Weifa. Weifa AS er et norsk legemiddelfirma med hovedkontor i Oslo og produksjonsanlegg i Kragerø. Bedriften sysselsetter nærmere 200 personer i forskning og utvikling, produksjon, markedsføring, salg, administrasjon og økonomi – og er den største private arbeidsgiveren i Kragerø kommune. Weifa er Norges største leverandør av legemidler – målt i antall solgte pakninger. Dette omfatter merkevarer som Paracet, Ibux, Paralgin Forte, Pyrisept, Nazaren og Tussin. I tillegg markedsfører Weifa produkter som Weifa-Kalsium, Weifa-C Nypeekstrakt og c-vitaminer, kosttilskuddserien Complete og varmesalven Tiger Balsam. Ca. en tredjedel av Weifas salg er eksport til utlandet. Weifa er bl.a. en stor leverandør av metformin råvare som brukes i behandlingen av diabetes verden over. Gro Espeseth. Gro Espeseth (født 30. oktober 1972, Stord) er en tidligere norsk fotballspiller. Espeseth har vunnet EM, VM og OL, og er en av kvinnefotballens største profiler. På landslag. Gro Espeseth var kjent i sin spilletid som en kompromissløs forsvarsspiller med tilsammen 13 gule kort i landslagssammenheng. I en legendarisk hendelse under OL i Atlanta i 1996 hadde Espeseth fått en hjernerystelse og skader på hodet i en innledende kamp mot Brasil, men hun nektet landslagslegen å ta henne av banen, og fullførte kampen. Det er også som landslagsspiller hun hentet sine største triumfer. i 1991 var hun med på å vinne EM-sølv, i 1993 vant hun EM-gull, i 1995 var hun med på gullaget i VM, i 1996 fikk hun OL-bronse, og i 2000 vant hun OL-gull. Gro Espeseth er dermed blant de mest dekorerte fotballspillerne i Norge. I 1995 ble Espeseth kåret til mesterskapets nest beste spiller etter Hege Riise. På klubblag. På klubblagene ble fangsten noe mer beskjeden. Espeseth spilte for Sandviken fra 1991 til 1998. Espeseth var med på klubbens sportslige opptur, med andreplass og tredjeplass i serien og gull i cupen i 1995. Espeseth ble tilbudt kontrakt med Suzuyo Shimizu F.C. Lovely Ladies, men besto ikke legetesten, og dro tilbake til Sandviken. Etter 1998-sesongen byttet Espeseth klubb til Trondheims-Ørn, og ble der i to sesonger. Hun rakk å vinne cupen en gang, og bli seriemester for første og siste gang i 2000 før hun ble fristet av proffspill i proffligaen WUSA i USA. Imidlertid hadde Espeseth fått problemer med en korsbåndskade, og legen til Espeseth skal ha gitt henne valget mellom å droppe landslaget og å droppe proffspill. Espeseth valgte en ettårskontrakt i med New York Power. Etter dette året, der hun hjalp laget til semifinale, la Espeseth opp som spiller. Som trener. I 2007 var Gro Espeseth assistenttrener for Sandviken. Hun gjorde en gjesteopptreden på én kamp da laget var redusert under et oppgjør mot Røa. Meritter. Landslaget Sandviken Per Ottesen. Per Ottesen født 1945 på Vinstra i Nord-Fron, skribent, lokalhistoriker, og journalist i Dølen. Han er også medredaktør i Fronsbygdin, lokalhistorisk årbok for Nord-Fron og Sør-Fron. Per Ottesen tok artium (nørrønlinje) på Gudbrandsdalens gymnas i 1964. Han har har hatt en rekke politiske verv, bl. a. vært medlem av kommunestyret i Nord-Fron fra 1984, i en periode også som varaordfører. Han har vært aktiv i Norsk pendlerforbund i 1981 – 1983 både som leder og redaktør for «Pendleren». I UFO-Norge var han medlem av landsstyret 1976 – 2001, tidvis også som redaktør av tidskriftet UFO. I tillegg til sitt faglitterære forfatterskap har han også skrevet en roman og to hørespill som er blitt sendt i lokalradioen. The Hottie and the Nottie. "The Hottie And The Nottie" er en filmkomedie fra 2008, med Paris Hilton, Joel Moore, Christine Lakin og Greg Wilson i hovedrollene. Filmen ble skrevet av Heidi Ferrer, som også skrev manus til TV-serien "Dawson's Creek", og er den første helaftens spillefilmen regissert av Tom Putnam. Innspillingen av filmen ble påbegynt i januar 2007, og premieredatoen var 8. februar 2008. Den første dagen spilte filmen inn 9 000 USD, noe som økte til nesten 28 000 dollar i løpet av åpningshelgen. Handling. Nate Cooper (Joel Moore) har problemer med å finne seg kjæreste. Han kan imidlertid ikke komme over sin første forelskelse, Cristabel Abbott (Paris Hilton), som han gikk sammen med i første klasse på barneskolen. Han reiser til California for å finne henne, og møter der sin nerdete venn Arno (Greg Wilson). Arnos mor (Marianne Muellerleile) har unaturlig store kunnskaper om Cristabel, og hjelper Nate i jakten på henne. Cristabel jogger på stranden hver dag, og det er en rekke menn der som forsøker å få kontakt med henne. Hun er singel, og det er en grunn: Cristabel er fortsatt bestevenn med den samme stygge lille jenta Nate kjente i første klasse, June Phigg (Christine Lakin). Nate reintroduserer seg til Cristabel, og de blir overraskende nok gode venner. Cristabel nekter imidlertid å gå på date med Nate med mindre June også har en date. Nate forsøker å finne en date til June, men guttene trekker seg i det de ser henne. På piren på Santa Monica, møter de tannlegen Johann (Johann Urb), som sier seg villig til å gjøre en makeover på June. Etter hvert som Nate og June blir venner, oppdager Nate sakte med sikkert at det egentlig er June som er drømmejenta hans. Bakar. Bakar er en by i Kroatia beliggende ved Adriaterhavet, en arm av Middelhavet. I byen bor det rundt regnet 3000 innbyggere, og byen er ellers kjent for en malmhavn der skip med inntil 150 000 tonns lasteevne kan anløpe. Nærmeste større by er Rijeka, 12 kilometer i vestlig retning. Grunnet det nære naboskapet til Rijeka, er samferdselsforholdene gode. En nyere riksveg som går langs den kroatiske kysten, går og gjennom Bakar. Flyplasser finnes like ved, og gjennom Rijeka er det fergesamband over Adriaterhavet. Naturen rundt Bakar må ses på som vakker, med en hel rekke av åser som omkranser den bukten byen ligger innerst ved. Her er mye frodig og grønn buskvegetasjon. Bebyggelsen består av mange gamle og godt bevarte bygg, og her er lite av moderne arkitektur, ingen skyskrapere eller andre høghus. Klimaet må anses å være middelhavs, der varme somre og milde vintre er det toneangivende. År om annet ligger temperaturen mellom 20 og 30 grader sommerstid mens den vinterstid kan være mellom 5 og 15 grader. Remiks. Remiks Tromsø KF er en sammenslåing av Renovasjonen Tromsø kommune, Avfallsbehandling Tromsø KF og Miljøxpert Tromsø KF. Remiks håndterer all innsamling og behandling av husholdningsavfall i Tromsø kommune og i tillegg en stor del av næringslivkundene. Remiks er lokalisert i Ringveien 120 og med returstasjon i Tromsøysundveien 90. Svenskegrensen. Broene på Svinesund med Norge t.h Svenskegrensen er en populær betegnelse på riksgrensen mellom Norge og Sverige. Den er 1630 km lang, regnet fra Iddefjorden i Østfold til Treriksrøysen i Storfjord i Troms, og er den lengste riksgrensen i Europa. Store deler av riksgrensen går i ubebodde strøk, fra Østfold til Trysil gjennom skogsområder, lenger nord hovedsakelig gjennom fjellområder. På norsk side ligger fra syd til nord fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms langs svenskegrensen, mens på svensk side ligger Västra Götalands län, Värmlands län, Dalarnas län, Jämtlands län, Västerbottens län og Norrbottens län langs norskegrensen. Europavei 6 ved Svinesund og Riksvei 2 / Riksväg 61 ved Morokulien er de mest trafikkerte grenseovergangene. Andre viktige grenseoverganger er på Europavei 18 ved Ørje, Europavei 14 ved Meråker / Storlien, Europavei 12 ved Umbukta og Europavei 10 på Bjørnfjell. Dåpsattest. En dåpsattest er en attest som gis ved dåp. Sandnes Ulf, 2008-sesongen. Sandnes Ulf åpnet sesongen på en særdeles god måte og var det store overraskelseslaget i divisjonen. Etter ni serierunder lå Sandnes Ulf på kvalifiseringsplassen. Da hadde de vunnet fire kamper, men at de kun vant én kamp i løpet av de siste 21 kampene, gjorde at Sandnes Ulf til slutt havnet i nedrykksstriden. Da Sandnes Ulf vant 4-2 borte mot Moss 3. august, var det ytterst få som trodde Sandnes-laget kunne rykke ned. Men deretter ble det 14 kamper på rad uten seier, noe som gjorde at de fem poengene laget tok i denne perioden ble ett poeng for lite. Alta avsluttet sterkt og gikk forbi Sandnes Ulf før siste serierunde. Før siste serierunde lå Alta det ene poenget foran og møtte Løv-Ham borte. Sandnes Ulf møtte Nybergsund Trysil og var avhengig av resultatet i Alta-kampen. Alta tapte 0-3, men Sandnes Ulf tapte og rykket ned til 2. divisjon etter den ene sesongen i Adeccoligaen. Oppgjøret som samlet mest tilskuere på Sandnes idrettspark, var da Sandnes Ulf møtte Bryne til lokaloppgjør i juli. 3175 tilskuere møtte opp til oppgjøret som endte 1-1. Tom Reidar Haraldsen ble Sandnes Ulfs toppscorer med 7 nettkjenninger. Artur Kotenko ble av Sandnespostens lesere kåret til årets spiller i Sandnes Ulf. Sandnes Ulf-stallen i 2008. 25. Robert Tveit (gikk tilbake til Ålgård sommeren 2008) 23. Michael André Bekke (gikk til Flekkerøy sommeren 2008) 0. Kjetil Myrvold (kom til Sandnes Ulf sommeren 2008) 0. Espen Hægeland (kom til Sandnes Ulf sommeren 2008) Forandringer i stallen foran 2008-sesongen. - Mohammed Rashid, midtstopper (til Bryne FK etter utlån) - Bård Tommy Karstensen, angriper (til Ålgård FK) - Helge Nilsen Skrudland, forsvar (fikk ikke ny kontrakt) - Lahai Fallay, forsvar (ute av kontrakt) - Sjur Halseth, midtbane (flyttes ned til juniorlaget) - Kenneth Pedersen, midtbane (fikk ikke kontrakt for 2007, lånes muliges ut) - Ørjan Nesvik, angriper (fikk ikke kontrakt for 2007, lånes muliges ut) - Andreas Thorud, forsvar (returnerte til Oslo få uker etter signeringen med Sandnes Ulf) - Paul Oyuga, angriper (fra Bryne FK) - Robert Tveit, midtstopper (fra Ålgård FK) - Christian Thorbjørnsen, angriper (fra Groruddalen BK) - Andreas Thorud, forsvar (fra Lørenskog IF) - Per Christian Myhre, midtbane (fra egen juniorstall) - Jamil Fearrington, forsvar (fra Stavanger IF) - Jan Fabiano Kristiansen, forsvar (fra FK Haugesund, lån gjort permanent) - Henning Rugland, midtbane (fra Bryne FK) - Artur Kotenko, målvakt (fra FC Levadia, Estland) - Jørn Hagen, forsvar (fra Bryne FK) - Tom Reidar Haraldsen (fra Viborg FF) Treningskamper foran 2008-sesongen. 08 Sandnes Ulf George J. Mitchell. George John Mitchell (født 20. august 1933 i Waterville i Maine i USA) er en amerikansk politiker og jurist. Han var demokratenes leder i USAs senat 1989–1995. Ettersom demokratene var i majoritet hele denne perioden, var han majoritetsleder like lenge som han ledet den demokratiske gruppen. Faren, som også het George John Mitchell, var arbeider, og moren Mary Saad var en innvandrer fra Libanon. Mitchell avla i 1954 sin grunneksamen ved Bowdoin College. Han avla så i 1961 sin juristeksamen ved Georgetown University Law Center. Mitchell var demokratenes kandidat i året 1974s guvernørvalg i Maine. Han tapte valget mot James B. Longley; for første gang i delstatens historie fikk Maine dermed en partipolitisk ubundet guvernør. Mitchell var dommer i en føderal domstol 1979–1980. Han tiltrådte den 17. mai 1980 som senator for Maine, etter at Edmund Muskie var blitt USAs utenriksminister. Mitchell ble i 1982 valgt til en hel mandatperiode, ble gjenvalgt 1988, men stilte ikke til gjenvalg i 1994. USAs president Bill Clinton tilbød ham i 1994 en utnevnelse til USAs høyesterett, men Mitchell takket nei. Følgende år takket han ja til å bli USAs særskilte utsending for Nord-Irland. Mitchell ledet forhandlingene som ledet til Langfredagsavtalen mellom Storbritannias og Irlands regjeringer og for partier i Nordirland. Mitchell ble også utnevnt av Clinton til å lede gruppen som utarbeidet rapporten om konflikten mellom Israel og Palestina under begynnelsen av Andre intifada. Rapporten ble fremlagt 30. april 2001 og fikk navnet Mitchellrapporten. Division 1 i fotball Herrer Sverige. Division 1 er et navn på tre ulike serier innen svensk herrefotball. Division 1 sesongene 1924/1925-1986. 'Division 1' var sesongene 1924/1925–1986 svensk herrefotballs øverste divisjon. Det offisielle navnet var imidlertid Allsvenskan. Før 1987-sesongen ble det foretatt en serieomlegging der nivået tilsvarende andredivisjon byttet navn til 'Division 1', og et nytt serienivå, kalt 'Division 2' ble opprettet. Division 1 sesongene 1987-2000. 'Division 1' var svensk herrefotballs andredivisjon mellom 1987 og 1999. Divisjonen var sammensatt av to grupper; Nordre og Søndre med 14 lag i hver gruppe. Et unntak fra dette var sesongene 1991 og 1992 da 'Division 1' besto av 4 grupper (Nordre, Søndre, Vestre og Østre). I 2000 ble 'Division 1' gjort om til Superettan. Division 1 sesongene 2000-2005. 'Division 1' var i sesongene 2000-2005 synonymt med Superettan, og et uoffisielt navn på denne serien. Division 1 fra og med sesong 2006. 'Division 1' er i dag (fra 2006-sesongen) en geografisk todelt serie. Til tross for navnet er dette nå tredje høyeste nivå i det svenske seriesystemet, under Superettan og Allsvenskan samt over de seks Division 2-ligaene. Ligaen er delt inn i en søndre- og en nordre-del hver med 14 lag. De offisielle navnene som Sveriges fotballforbund benytter er "Div. 1 södra" respektive "Div. 1 norra". For 2007-sesongen ble de to første lagene i 'Division 1' flyttet direkte opp til Superettan og kun to lag fra hver 'Division 1'-avdeling ble flyttet ned. Dette på grunn av endringer i seriesystemet. Bakgrunn. I sesongene 2000-2005 måtte vinnerne i 'Division 2' spille kvalifisering mot hverandre for å få avgjort hvilket lag som skulle rykke opp til Superettan. Dette ble sett på som uheldig da mange mente at avdelingsvinnerne i prinsippet burde rykke opp. I forbindelse med serieomleggingen i 2006 ble dette gjort om og håpet er at med dette blir steget opp til Superettan blir mindre for klubbene. Frivillighet Norge. Frivillighet Norge er en interessepolitisk sammenslutning av frivillige organisasjoner i Norge. Sammenslutningen har mer enn 275 medlemsorganisasjoner fra alle deler av frivillig sektor, som representerer mer enn 60 000 lokale lag og foreninger. Organisasjonen ble stiftet 19. september 2005. Frivillighet Norge arbeider for at det skal være lett å være frivillig, lett å drive frivillig organisasjon og for at organisasjonene skal ha tilgang til langsiktige, etisk forsvarlige inntektskilder. Frivillighet Norge er også en kompetansebase om frivillighet, organisasjonsdrift og myndighetspåvirkning. Medlemskap i Frivillighet Norge er åpent for alle som driver frivillig virke på ikke-kommersiell/ikke-offentlig basis i Norge. Generalsekretær er Birgitte Brekke og sittende styreleder er Helen Bjørnøy. Kirsten Gillibrand. Kirsten Elizabeth Rutnik Gillibrand (født 9. desember 1966 i Albany i New York i USA) er en demokratisk politiker som er den yngste senator i USAs senat. Den 7. november 2006 ble hun valgt som kongressrepresentant for New Yorks 20. distrikt i USAs kongress. Hun er den første demokrat som representerer dette distriktet etter Edward W. Pattison i 1978. Den 23. januar 2009 ble Gillibrand utnevnt av New Yorks guvernør David Paterson for å overta i senatet etter statens tidligere juniorsenator Hillary Rodham Clinton, som hadde måttet fratre fordi hun ble utenriksminister i Barack Obamas regjering. Gillibrand var 42 år ved utnevnelsen, og dermed USAs yngste senator. Bedriftsforbundet. Bedriftsforbundet ble etablert i 1992, som en organisasjon for små og mellomstore bedrifter. I 2008 hadde Bedriftsforbundet 14 fylkesforeninger, og vel 3 000 medlemmer med ca. 30 000 ansatte. Forbundet skal påvirke næringspolitikken til beste for småbedriftene, og driver også kursaktiviteter og rådgivning for medlemmene. Carolyn B. Maloney. Carolyn Bosher Maloney (født 19. februar 1948 i Greensboro i Nord-Carolina i USA) er en amerikansk demokratisk kongressrepresentant for staten New Yorks 19. distrikt. Distriktet omfatter deler av Manhattan og Queens. Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet. Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet ble etablert i 1969 på basis av Vestlandsutvalget, ledet av stortingsrepresentant Ingvald Ulveseth. Med base på Chr. Michelsens Institutt skulle selskapet være et bindeledd mellom forskning, næringsliv og myndigheter. Det tok initiativ til en rekke utviklingsprosjekter, bl.a. Norges første opplæringsprogram for etablerere. For sin bedriftsveiledning hadde selskapet som motto å «vite hvem som vet hva». Rikspartidag for fred. Rikspartidag for fred (på tysk "Reichspartietag des Friedens") var det tyske nasiztpartiet NSDAPs 11. rikspartidag (partikongress). Arrangementet skulle foregå fra 2. til 11. september 1939 i Nürnberg, men ble avlyst én dag før det skulle begynne på grunn av det tyske angrepet på Polen og utbruddet av andre verdenskrig. Navnet på arrangementet skulle symbolisere det nazistiske Tysklands vilje til fred. Christian Orlainsky. Christian Orlainsky (født 17. februar 1962 i Tschagguns, Vorarlberg) er en tidligere østerriksk alpinist. Allerede 17 år gammel debuterte han i verdenscupen. Den første pallplasseringen fikk han i et slalåmrenn i Chamonix (Frankrike). Orlainsky sikret seg sin første og eneste verdenscupseier i en alder av 19 år, i et storslalåmrenn 4. januar 1981 i Ebnat-Kappel i Sveits. I årene som fulgte dalte prestasjonskurven. Han oppnådde sin siste pallplasering 12. februar 1983 i Markstein (Frankrike), der han ble nummer tre. Deretter måtte han hovedsakelig ta til takke med å kjøre europacuprenn. mellom 1986 og 1988 startet han i noen enkeltrenn, men oppnådde ingen topplasseringer. Han la opp da han var 26 år. Totalt i verdenscupen hadde han en seier, åtte pallplaseringer og 35 plasseringer blant de 10 beste. Nicolas Burtin. Nicolas Burtin (født 15. januar 1972 i Bonneville) er en tidligere, fransk alpinist. Burtin kjørte på det franske landslaget fra 1992, og deltok i løpet av karrieren i 98 verdenscupen, derav 84 i utfor, 13 i Super-G pluss ett storslalåmrenn. Karrierens eneste seier kom i mars 1988, da han gikk til topps i utforløypa i Kvitfjell. Han hadde i tillegg tre andreplasser. Under OL-utforen i Kvitfjell i 1994 kom han på sjetteplass. Han kjørte sitt siste renn i januar 2006. Nicolas' yngre bror, Raphaël, er også fransk landslagsalpinist. Torfinn Bjørnaas. Torfinn Johan Bjørnaas (født 1. august 1914 i Sulitjelma, død 15. september 2009) var en norsk motstandsmann fra annen verdenskrig, aktiv i Kompani Linge. Biografi. Bjørnaas vokste opp på Løkken. I 1936 avtjente han verneplikten i Hans Majestet Kongens Garde. Han gikk teknisk skole i Trondheim. Ved utbruddet av andre verdenskrig studerte Bjørnaas ved Technische Hochschule Köthen i Tyskland. Han var hjemme på Løkken da overfallet på Norge kom 9. april 1940 og meldte seg til tjeneste for å kjempe mot invasjonsstyrkene. Bjørnaas deltok i kampene i Nåvårdalen. Han forsøkte deretter å komme seg til Nord-Norge for å kjempe videre, men ble på turen via Sverige arrestert og internert. Etter Norges kapitulasjon vendte han tilbake til Løkken. Våren 1941 tok han seg over til Storbritannia etter en fem måneders reise over Sverige, Finland, Russland, Iran til India og derfra til Storbritannia med båt. I Storbritannia sluttet Bjørnaas seg til Norwegian Independent Company No. 1, etter krigen kjent som Kompani Linge. Bjørnaas ble sendt over til det okkuperte Norge og opererte i Sør-Trøndelag. Han var blant annet sentral i flere sabotasjeaksjoner mot Thamshavnbanen. Den 31. oktober 1943 sprengte han et lokomotiv på Løkken stasjon, for å hindre utførsel av kobber- og svovelkis til Tyskland. Bjørnaas har senere fått en plass på Løkken oppkalt etter seg. Han deltok også i aksjoner i Sulitjelma og ved Terningmoen ved Elverum. Under frigjøringen var han i oppdrag i Trondheim. Etter andre verdenskrig arbeidet Bjørnaas i Orkla Grube-Aktiebolag, det senere Orkla Industrier. Bjørnås var med i filmen "Det grodde fram" (1947) der han spilte seg selv. Bjørnaas har også gjort seg bemerket som baneskytter. Utmerkelser. I statsråd 25. august 1944 ble sersjant Bjørnaas tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats i operasjon i Norge i oktober 1943, der Bjørnås i følge innstillingen alene hadde æren for at tre av seks objekter ble ødelagt. Diplomet fikk påskriften «For fremrakende personlig krigsinnsats for Norges sak.» Bjørnaas fikk også St. Olavsmedaljen med ekegren for sin innsats under krigen, Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje og flere britiske utmerkelser for sin krigsinnsats. Savage Amusement. "Savage Amusement" er det tiende studioalbumet fra det tyske hardrock-bandet Scorpions, utgitt i april 1988. Albumet kom på en femteplass på listene i USA hvor den fikk platina i juni 1988. Dette er også den siste platen hvor Dieter Dierks er produsent. Albumet var en oppfølger til suksessalbumet "Love at First Sting" og hadde noen musikalske forskjeller når den blir sammenlignet med sin forgjenger. Den totale følelsen av albumet viser at gruppa ville eksperimentere med forskjellige sjangre og gikk over til en mer radiovennlig stil og til å innlemme mer syntheserte lyder. Mens det ennå er noen rene hardrock-låter slik som «Don't Stop at The Top» og «Media Overkill», det er også noen progressive låter slik som «Walking on the Edge» og «Passion Rules the Game» Hundekjøring (fagblad). Hundekjøring er et fagblad som ble etablert av Norges Hundekjørerforbund i 1997. Bladet eies og drives av Monica Celius (redaktør) og Arild Stangenes. Hundekjøring er et blad for sledehundkjøring, nordisk stil og friluftsliv med hund. Bladet utgis seks ganger i året. Abonnement og i løssalg. Raphaël Burtin. Raphaël Burtin (født 9. februar 1977 i Bonneville) er en fransk alpinist. Burtin har kjørt for det franske landslaget siden 1997. I verdenscupen kjører han utelukkende storslalåm. Hittil har han en plassering blant de 10 fremste: I februar 2000 ble han nummer 9 i Yongpyong i Sør-Korea. I 1999 deltok han i verdensmesterskapet i Vail og kom på tiende plass. Under OL 2006 i Torino ble han nummer 21 i storslalåm. Raphaëls eldre bror Nicolas var også medlem av det franske alpinlandslaget. Adrien Théaux. Adrien Théaux (født 18. september 1984 i Tarbes) er en fransk alpinist. Han er spesialist i øvelsene utfor og Super-G. I begynnelsen av karrieren kjørte han hovedsakelig slalåm og storslalåm, men i løpet av karrieren begynte han også å delta i fartsdisiplinene. Han fikk sin debut i verdenscupen i er storslalåmrenn i Kranjska Gora 28. februar 2004. Han tok sine første verdenscuppoeng da han ble nummer 19 i superkombinasjonen i Val-d’Isère 11. desember 2005. Hans hittil beste resultat er en 8. plass som han oppnådde i utforrennet i Lake Louise 24. november 2007. Scorpions' diskografi. Scorpions er et tysk hardrock-band som ble stiftet i Hannover, Tyskland i 1969. Siden 1979, og den til da største salgssuksessen "Crazy World", har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i tysk heavy metal. Med over 10 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 75 millioner (2007). Scorpions har utgitt 16 studioalbum, 5 livealbum, 14 samlealbum, 61 singler, 10 videoalbum og 20 musikkvideoer siden stiftelsen i 1969. Etter å ha bygget opp en lojal fanbase gjennom sin rolle i utviklingen av tysk heavy metal på 1970-tallet, fikk de et merkbart bredere publikum tidlig på 1980-tallet da de begynte å spille en moderne form for heavy metal og hardrock. Deres kommersielle gullalder ville fortsette til 1990, etter utgivelsen av "Crazy World". Til tross for at de siste albumene har solgt godt, mente deler av fanbasen at Scorpions hadde distansert seg for langt fra sine heavy metal- og hardrock-røtter. I 1999 ble det 14-ene studioalbumet, "Eye II Eye", utgitt. Det var en samling av de mest elektronika- og pop-baserte låtene og musikken som de hadde skrevet noen gang. Albumet fikk negativ kritikk og fikk et dårlig salgstall sammenliknet med tidligere album. Oppfølgeren "Unbreakable" ble utgitt i 2004 og blir sett av mange som Scorpions' tilbakegang til sine musikkrøtter. 28. august 2007 ble det 16. studioalbumet deres, ', utgitt verden over. Den påfølgende turnéen ble ifølge vokalisten Klaus Meine en stor suksessen. Albumet fikk god kritikk av fans og kritikere. Albumet var også det første studioalbumet som fikk listeplassering i USA siden "Eye II Eye" (1999)". Jens P. Heyerdahl (1910). Jens Paludan Heyerdahl (født 30. mars 1910, død 9. november 2002) var en norsk høyesterettsadvokat. Etter juridisk embedseksamen og studieopphold i England og Frankrike begynte Heyerdahl i advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund, der han etterfulgte sin far Jens P. Heyerdahl og sine besteforeldre Nils R. Heyerdahl og Chr. C. Platou, alle høyesterettsadvokater. I 1947 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat. Heyerdahls spesialfelt var forretningsjus, spesielt rettsproblemer knyttet til fast eiendom. Han hadde også en rekke styreverv, blant annet i Bergens Privatbank, Brage Fram, M. Peterson & Søn, Greaker Cellulosefabrik og Simonsen Radiofabrikk. Heyerdahl var far til Jens P. Heyerdahl. Eupsilia. "Eupsilia" spp. er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. De fleste av de 24 beskrevne artene lever i Øst-Asia eller det østlige Nord-Amerika, bare bølgefly ("Eupsilia transversa") forekommer i Europa, den er også vanlig i Sør-Norge. Utseende. Middelsstore, kraftige nattfly, brune, brunrøde eller grålige på farge. Forvingenes ytterkant er bølgete. Levevis. Artene finnes helst i skog, skogkanter, hager og parker. Larvene utvikler seg på ulike busker, løvtrær eller urter. Solveig Christov. Solveig Christov, egentlig "Solveig Christophersen Grieg" (født 1919, død 1984) var en norsk forfatter. Hun debuterte i 1949 med "Det blomstrer langs blindveien", og skrev i alt 16 bøker. De fleste bøkene var romaner, tre var skuespill to var novellesamlinger, og hennes siste bok – "Reisen for lenge siden" (1979) – var en reiseskildring. Som flere andre forfattere fra etterkrigsgenerasjonen var hun opptatt av spørsmål om skyld, ansvar og valg, knyttet til krigens erfaringer og i forhold til den kalde krigen. Et annet sentralt motiv i forfatterskapet er menneskenes kjærlighetsevne og kjærlighetslengsel. Flere av hennes bøker kan karakteriseres som "grupperomaner", hvor en gruppe personer er plassert i samme miljø: En cafe i "Den blomstrer langs blindveien", et pensjonat i Paris i "Under vintermånen" (1954), i en bygård i "På veiene til og fra" (1951) eller på en gård en sommer i "Korsvei i jungelen" (1959). Hun var i sitt andre ekteskap gift med Gyldendals direktør Harald Grieg. Bokklubben skapte fornyet interesse for hennes forfatterskap ved gjenutgivelsen av "Syv dager og netter" i 1991 og "Korsvei i jungelen" i 1994. Per Thomas Andersen har skrevet et essay om "Korsvei i jungelen"; og det er skrevet fire hovedoppgaver ved Universitetet i Oslo om hennes forfatterskap. Grønt eikefly. Grønt eikefly ("Dichonia aprilina") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne vakre arten finnes i de fleste områder der det vokser eik i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 43 – 48 mm), kraftig nattfly. Hodet, forkroppen og forvingene er lysgrønne med svarte og hvite tegninger, arten kan ikke forveksles med noe annet norsk nattfly. Forvingen har mange svarte tegninger av ulik form, ring- og nyremerkene er tydelige men ikke påfallende. Bakvingen er mørk grå med tre kileformede, hvite flekker nær bakhjørnet, og hvite frynser langs kanten. Larven er naken, gråbrun eller rødbrun med lyse tegninger. Levevis. Arten forekommer i eikeskog og blandingsskog med innslag av eik. Larvene utvikler seg på eik ("Quercus" spp.) om våren og forsommeren, først på knopper, så på blomster og til slutt på de unge bladene. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober. Forvingenes farge og mønster ligner lav som vokser på greiner, og gir dermed god kamuflasje. Utbredelse. Grønt eikefly er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, i Lilleasia og østover til Kaukasus og Iran. I Norge følger den stort sett eikas utbredelse. Den er ganske vanlig på Sørlandet og det sørligste Østlandet, på Vestlandet forekommer den nord til Bergens-området. Tertiærfarge. Tertiærfarge er en farge laget ved å blande en primærfarge med en sekundærfarge, i et fargerom slik som RGB eller RYB. Eremittfly. Eremittfly ("Dryobotodes eremita") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten finnes i det sørligste Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 37 mm), kraftig nattfly, fargen er ganske variabel, lysgrå til mørkt sjokoladebrun, også ofte grønnlig. Den kan ligne flere andre nattfly og har ingen spesielt slående kjennetegn. Forvingen virker spraglete og er mer eller mindre kontrastrikt farget – mørke eksemplarer har ofte påfallende, lyse flekker. Nyre- og ringmerkene er tydelige, under disse er det en svart lengdestrek (tappmerke) som er gaffeldelt innerst og framoverbøyd ytterst. Bakvingen er grå. Levevis. Eremittflyet er knyttet til eik ("Quercus" spp.) og finnes der denne vokser. Larvene utvikler seg i april – juni, først på eikas knopper og siden på de unge bladene. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober, arten overvintrer som egg. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Afrika, Europa, Lilleasia og Iran. I Norge finnes den nord til Oslo på Østlandet og til Bergen på Vestlandet. Chifly. Chifly ("Antitype chi") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig i Sør-Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 40 mm), kraftig, grått nattfly. Kroppen og forvingene er gråhvite til mørkegrå (vanligvis nokså lyse) uten antydning til grønnlig, brunlig eller gulaktig skjær. Forvingen har mørkgrå tegninger, man kan finne tre doble, delvis oppbrutte, siksak-tverrlinjer (mellomlinjer og bølgelinje) på tvers av vingen. Nyre- og ringmerkene er markerte men ikke særlig påfallende. Bak disse er den et svart merke (tappmerke) som ser ut son den greske bokstaven X (chi), derav det latinske artsnavnet og også det norske navnet på arten. Langs ytterkanten er det en rad av V-formede flekker med spissen vendt innover. Bakvingen er hvit hos hannen, grå hos hunnen, hos begge er den midterste delen av ytterkanten svart. Levevis. Chifly kan finnes både i åpne områder og i åpen skog. Larvene utvikler seg på ulike busker og urter i mai – juli. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys. Arten overvintrer som egg. Utbredelse. Chiflyet er utbredt i Europa og Lilleasia, og i det nordlige Asia østover til Stillehavet. I Norge er den nokså vanlig nord til Nord-Trøndelag, det finnes også et funn fra indre Troms. Pudderfly. Pudderfly ("Ammoconia caecimacula") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 37 – 46 mm), kraftig, grått nattfly. Kroppen og forvingen er lyst grå, forvingen med spredte, mørkere skjell. Forvingen er trekantet med markerte hjørner, nyre- og ringmerkene er store og lyse. Vingen har to, noe uregelmessige, brune tverrlinjer (mellomlinjer) og to smale, svarte tverrflekker nær roten. Bakvingen er gråhvit med mørk ytterkant hos hannen, mørkgrå hos hunnen. Levevis. Arten kan finnes både i åpne områder og i skog, som dog ikke bør være for tett. Larvene utvikler seg på forskjellige urter i april – juni. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av august til oktober. Pudderflyet ovevintrer som egg. Utbredelse. Arten finnes i Europa, bortsett fra de vestligste og nordligste områdene, og videre østover til det sentrale Sibir. I Norge forekommer den bare i de sørligste delene, nordover til Stavanger på Vestlandet og til Numedal og det sørlige Hedmark på Østlandet. Fagerlærfly. Fagerlærfly ("Polymixis polymita") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er ganske sjelden i Norge og finnes bare langs kysten av Østlandet og Sørlandet. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 39 – 43 mm), kraftig nattfly. Kroppen og forvingene er brun-grønne med lyse tegninger. Forkroppen (thorax) har en X-formet flekk midt på ryggen og lyse flekker på sidene. Forvingen har tre lyse siksak-tverrlinjer, de to innerste (mellomlinjene) konvergerer mot bakkanten og møtes nesten der. Nyre- og ringmerkene er lyse og tydelige, delvis kantet med svart. Langs ytterkanten har den en rad av trekantede, svarte flekker, og vingefrynsene er vekselvis hvite og brune. Bakvingen har mørk ytterkant, hos hannen er den gråhvit, hos hunnen gråbrun, lysere ved roten. Levevis. Fagerlærflyet forekommer i frodig løvskog og i hager. Larvene lever på ulike urter og klekkes i september – oktober. De overvintrer og fullfører utviklingen sin i juli neste år. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober. Utbredelse. Denne arten lever bare i Europa, og mangler i de nordligste og vestligste delene. Østover går den til den europeiske delen av Russland. I Norge er den lokal og sjelden, og finnes bare langs kysten fra Oslofjorden til Kristiansand. Crazy World. "Crazy World" er det ellevte studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i november 1990. "Crazy World" er bandets mest solgte album og inneholder deres største hit «Wind of Change». Sten R. Helland. Sten Reinhard Helland (født 16. juni 1949) er en norsk politiker (Ap), journalist og lobbyist. Han arbeider som kommunikasjonsrådgiver i Helland Consulting. Han var statssekretær ved statsministerens kontor under Thorbjørn Jagland fra 1996 til 1997. Helland er utdannet historiker med hovedvekt på nyere politikk. Han arbeidet deretter i perioden 1981-85 som forskningsstipendiat ved Universitetet i Trondheim. Fra 1985 til 1989 var han programsekretær/journalist i NRK radio, blant annet i NRK Dagsnytts politiske redaksjon i Stortinget og i "Her & Nå". Fra 1989 til 1991 var Helland seksjonsleder og informasjonsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Fra 1991 til 1993 var han rådgiver for Ap i Stortinget, og i perioden 1995 til 1996 var han leder for Arbeiderpartiets sekretariat i Stortinget. Fra 1996 til 1997 var han statssekretær ved statsministerens kontor. I perioden 1997 til 1999 var Helland i Geelmuyden Kiese, før han ble administrerende direktør i Burson-Marsteller i Norge. I mars 2000 ble selskapet Helland og Partnere etablert, der Helland var først daglig leder og deretter styreleder. I 20004 var han viseadministrerende direktør i Energibedriftenes landsforening. Mari-Anne Hoff. Mari-Anne Hoff (født 6. februar 1956) er en norsk småbruker og politiker (SV). Hun overtok som ordfører i Leka kommune i Nord-Trøndelag høsten 2002 og ble etterfulgt av Arve Haug fra Senterpartiet etter valget i 2003. Før hun ble ordfører, var hun varaordfører for Elisabeth Helmersen, som hun overtok for frem til neste valg. Canadisk barskog. Skog dominert av "Picea glauca" i Quebec, Canada. De canadiske barskoger er en av økoregionene i i den nearktiske økosone. De tilhører bioregionen "Det canadiske skjold", og de avgrenses mot nord av den canadiske tundra, mot øst av Atlanterhavet, mot syd av de temperert løvskog og blandingsskog og av prærien. Mot sydvest og vest grenser de canadiske skoger opp mot de temperert barskog i det vestlige Canada. Biodiversitet. Det nordvestlige Canada er preget av kjølige, korte somre og meget kalde vintre. Det betyr, at det dannes skoger med stedsegrønne nåletrær som de dominerende arter. Plantesamfunnene er noe forskjellige og spenner fra åpne nåleskoger med mange lav-arter til tette skoger med Hvitgran ("Picea glauca") i store dimensjoner. Her finnes dyresamfunn med en stor variasjon innenfor insekter, padder, fugler og pattedyr. Rock You Like a Hurricane. «Rock You Like a Hurricane» er en singel utgitt fra Scorpions sitt album "Love at First Sting". Division 2 i fotball Herrer Sverige. Division 2 er i dag det fjerde høyeste nivået i det svenske seriesystemet for herrefotball. Fra og med 1993-sesongen består denne av seks avdelinger med tolv lag i hver serie. Dette var Sveriges tredje høyeste serie fram til og med 2005-sesongen. I 2006 ble serien Sveriges fjerde høyeste divisjon ved innføringen av Division 1. 1924-1928. Sesongene 1924 til 1928 var Division 2 fortsatt en uoffisiell serie og det nest høyeste nivået i seriesystemet. Allikevel ble det foretatt opp- og nedflytting til og fra Allsvenskan, foruten til og fra den Uppsvenska Serien, som var serien med lag fra Norrland – de fikk ikke spille Allsvenskan. Division 2 bestod disse sesongene av fem avdelinger (Uppsvenska Serien, Mellansvenska Serien, Östsvenska Serien, Västsvenska Serien og Sydsvenska Serien). Avdelingsvinneren i den enkelte serie (bortsett fra Uppsvenska) gikk videre til playoff der vinnerne ble trukket mot hverandre og måtte møte hverandre to ganger (borte og hjemme). De to vinnerlagene rykket opp til Allsvenskan. 1928-1932. Division 2 ble offisiell fra og med 1928/1929 og ble delt i to serier som inneholdt totalt tyve lag. Serien hadde en Nord-gruppe og en Sør-gruppe. De to serievinnerne gikk direkte opp i Allsvenskan og ble erstattet av de to dårligste lagene i Allsvenskan. De to dårligste lagene i hver gruppe rykket ned til Division 3. Da ytterligere to serier ble etablert (en Vest-gruppe og en Øst-gruppe) så ble kun to lag flyttet ned fra Division 2 (ett lag fra hver serie) og åtte lag rykket opp fra Division 3. Det fantes ingen avdeling for lag fra Norrland denne perioden. 1932-1947. Sesongen 1932/1933 fram til og med 1946/1947 hadde fire serier med 10 lag i hver. Seriene var delt i fire regioner: Norra (eksklusiv Norrland), Östra, Västra og Södra. De to dårligste lagene i hver avdeling rykket ned til Division 3. Avdelingsvinnerne gikk videre til kvalik hvor de 4 lagene ble trukket mot hverandre og møtte hverandre både hjemme og borte. De to endelige vinnerne rykket opp i Allsvenskan og ble erstattet av de to dårligste lagene i divisjonen over. I 1946/1947-sesongen var systemet anderledes fordi de fire avdelingene igjen skulle slås sammen til kun to. Dette resulterte i at hele fem lag fra hver av seriene rykket ned, hvorav det dårligste av de 5 lagene rykket ned 2 nivåer (til Division 4). Kvalifiseringen til Allsvenskan ble arrangert på vanlig måte hvor to lag rykket opp og to lag rykket ned fra Allsvenskan. Det fantes ingen avdeling for lag fra Norrland denne perioden. 1947-1953. I sesongene 1947/48-1952/53 besto Division 2 av to avdelinger, Nordøstre og Sydvestre, som begge besto av ti lag. Det beste laget i hver serie rykket opp til Allsvenskan og ble erstattet av de to dårligste i Allsvenskan. De to dårligste lagene i hver serie rykket ned til Division 3. Foran 1953/54-sesongen ble det gjort store endringer i seriesystemet. Lag fra Norrland skulle igjen få spille i høyere divisjoner enn division 3 og Division 2-seriene fikk tre avdelinger. Det ble ingen forandringer i hvor mange lag som rykket ned, men mange lag, først og fremst fra Norrland, ble flyttet opp i Division 2. 1953-1955. Sesongen 1953/54 ble den første sesongen med lag fra Norrland i en offisiell Division 2. Det var 3 avdelinger: Norrland, Svealand og Götaland. Seriene for Norrland og Svealand besto av ti lag, mens den gøtalandske serien hadde 14 lag. Vinneren av den enkelte serie rykket opp til Allsvenskan og de tre dårligste i hver serie rykket ned til Division 3. Dette nye systemet ble endret allerede i 1954/1955-sesongen. Det ble bestemt å dele Götalands serie i to, med ti lag i hver serie. Dette fordi man fant ut at det var urettferdig at kun halvparten av klubbene i Götaland-avdelingen faktisk kom fra Götaland. Det året rykket kun ett lag ned fra Götaland-avdelingen. 1955-1971. 1955/56 hadde følgelig fire avdelinger – Norrland, Svealand, Östra Götaland og Västra Götaland – totalt 40 lag. Alle serievinnere gikk videre til kvalik der to vinnere møttes hjemme og borte. De to seirende lagene rykket opp i Allsvenskan og ble erstattet av de to dårligste i Allsvenskan. Det ble også bestemt at det tre dårligste i hver avdeling skulle rykke ned. Foran sesongen i 1956/57 ble seriene Svealand, Östra Götaland og Västra Götaland utvidet til 12 lag, noe som resulterte i litt forskjellige nedrykksregler. To lag rykket ned fra Svealand og Östra Götaland, men bare ett lag fra Västra Götaland. Sesong 1957/1958 var en lang sesong både for de allsvenske lagene og for lagene i Division 2. Man endret systemet til å spille vår-høst istedenfor som tidligere høst-vår. 57/58-sesongen ble derfor spilt høst-vår-høst, noe som resulterte i 33 kamper for alle Division 2-serier bortsett fra Norrlands, der det ble 27 kamper (siden serien kun inneholdt 10 lag). I 1960 ble et nytt kvalifiseringsystem innført til Allsvenskan blant de fire avdelingsvinnerne. De fire vinnerne spilte i en kvalifiseringsgruppe hvor de to beste lagene deretter rykket opp til Allsvenskan. Lagene fikk bare spille en kamp mot hverandre (noe som da ga 3 kamper per lag). Fra 1964 rykket kun to lag ned fra Norrlandsgruppen. I 1965 byttet seriene Östra Götaland og Västra Götaland navn til Norra Götaland respektive Södra Götaland. I 1966 ble Södra Götaland spilt med 13 lag og fire lag rykket ned for å få antall lag ned i 12 før 1967-sesongen. Serien Norrland ble foran 1967-sesongen utvidet til tolv lag og tre lag rykket ned også fra denne serien etter dette. I 1971 rykket fem lag ned fra hver Division 2-serie da de fira seriene skulle reduseres til tre. Dette var også siste sesong med kvalifiseringsgrupper. 1972-1986. De tre Division 2-seriene fikk navnene "Norra", "Mellersta" og "Södra" og besto av 12 lag hver. Dette systemet ble imidlertid ytterst kortvarig da man allerede i 1973 tok bort ytterligere en Division 2-serie og delte Division 2 i to serier – Norra och Södra. Som et resultat av dette rykket i 1972 4 lag ned fra hver serie. De tre serievinnerne rykket direkte opp til Allsvenskan. I 1973 besto altså Division 2 av to serier, Norra og Södra, som begge inneholdt 14 lag. Serievinneren rykket direkte opp i Allsvenskan og tre lag rykket ned fra hver avdeling. I 1982-sesongen skulle Allsvenskan reduseres 12 lag (fra 14) og Division 2-seriene skulle gjøre det samme. Dermed ble det anderledes opp og nedrykk i 1981-sesongen. De to serievinnerne møtte lag fra Allsvenskan i en kvalik og vinnerne av denne rykket opp. De tre dårligste lagene rykket ned som vanlig, mens lagene på plass 10 og 11 måtte spille mot hverandre for å avgjøre hvem av de som rykket ned i Division 2. I 1982 fikk de to dårligste lagene i hver serie spille kvalik for å beholde plassen i Division 2 og de to beste lagene fikk spille kvalik for opprykk til Allsvenskan – der de møtte de fire dårligste lagene i Allsvenskan. I 1983 rykket kun det dårligste laget i hver avdeling ned til Division 3 – på grunn av at Division 2-seriene i 1984 skulle inneholde 14 lag hver. De to beste gikk til kvalik, hvor vinneren i Norra møtte toeren i Södra og vice versa. De to vinnerne rykket opp til Allsvenskan. I 1984 var kvaliken til Allsvenskan lik, men 3 lag i hver av Division 2-seriene rykket ned til Division 3. Det samme var tilfelle i 1985. I 1986 var det igjen tid for endringer i seriesystemet. Mellom Allsvenskan og Division 2 skulle det opprettes en Division 1 fra og med sesongen 1987. Dette innebar ikke så mye annet enn at det ble et navnbytte. 1987-1993. Fra og med 1987 var altså Division 2 den tredje høyeste serien i svensk fotball og var det fram til 2005. 1993-2005. I 1993 deles Division 2 opp i seks avdelinger(regionene Norrland, Östra Svealand, Västra Svealand, Östra Götaland, Västra Götaland og Södra Götaland). 2006-. 2006 ble serien Sveriges fjerde høyeste divisjon i og med innføringen av Division 1 mellom Division 2 og Superettan. Elisabeth Helmersen. Elisabeth Helmersen (født 11. juni 1958) er en norsk politiker (Ap). Hun var ordfører i Leka kommune 1999–2002, og trakk seg for å tiltre som fylkessekretær i Nord-Trøndelag Arbeiderparti. Hun har også vært medlem av Nord-Trøndelag fylkesting. Helmersen er i dag bosatt på Steinkjer. Fra 2012 er hun politisk rådgiver for justisminister Grete Faremo. Ruak. Ruak (แม่น้ำรวก) er en grenseelv mellom Thailand og Burma. Den har sine kilder i staten Shan i Burma, og blir grenseelv mellom Thailand og Burma der den møter elven Mae Sai ved Thailands nordligste punkt. Den bukter seg deretter østover til den tømmer seg i Mekong ved Ban Sop Ruak i Tambon Wiang i Amphoe Chiang Saen i provinsen Chiang Rai. Grenseseksjonen av elven er 26.75 km lang. Christian Friedrich Buschmann. Christian Friedrich Buschmann var en orgelbygger. Han hadde behov for en ren, vedvarende tone til å stemme orgelpipene etter. Pipene han brukte til dette var til å blåse i og så stemme orgelet. Han fant på å sette belg på de ulike pipene. Etter som belgen frembragte lang luftstrøm, var "trekkspillet" et faktum. Det gikk ikke lang tid før framstillingen av belgspill, enraderen, kom i gang, noe som fikk et enormt oppsving. Paul Nedelcovici. Paul Nedelcovici (født 1899, død ukjent) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Nedelcovici vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredje plass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Iosif Nemeș. Iosif Nemeș (født 1903) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Nemeș vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredje plass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Mircea Sfetescu. Mircea Sfetescu (født 1905) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Sfetescu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredje plass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Teodor Marian. Teodor Marian (født 1904) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Marian vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredje plass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Paul Vidrașcu. Paul Vidrașcu (født 1901) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Vidrașcu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredje plass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Dumitru Volvoreanu. Dumitru Volvoreanu (født 1898) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Volvoreanu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredje plass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Ion Gârleșteanu. Ion Gârleșteanu (født 1899, død ukjent) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Gârleșteanu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredje plass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Anastasie Tănăsescu. Anastasie Tănăsescu (født 1892) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Tănăsescu vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredje plass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Landshøvding. Landshøvding er i Sverige og Finland tittelen på lederen for länsstyrelsen og øverste ansvarlig i dennes administrasjon. Landshøvdingen utnevnes av regjeringen og er dennes øverste representant i länet. Landshøvding tilsvarer omtrent stillingen som statsamtmand i Danmark og fylkesmann i Norge. Sterian Soare. Sterian Soare (født 1906) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Soare vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredje plass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Mihai Vardală. Mihai Vardală (født 1903) var en rumensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Antwerpen. Vardală vant en olympisk bronsemedalje i rugby union under Sommer-OL 1924 i Antwerpen. Han var med på det rumenske laget som kom på tredje plass i rugbyturneringen bak USA og Frankrike. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Romania tapte begge sine kamper, 3-59 mot Frankrike og 0-39 mot USA. Stian Remme. Stian Remme (født 4. juni 1982 i Fana) er en norsk syklist. Han sykler for det norske Joker Merida, og er blant de eldre og mest erfarne rytterne på laget. I 2008 ble han nummer to bak Kurt Asle Arvesen i landeveisrittet under NM, og tok en etappeseier og tredjeplass sammenlagt i Tour des Pyrénées. I 2009 vant han siste etappe samt bakketrøyen sammenlagt i Ringerike Grand Prix. Han vant også 1. og 2. etappe samt sammenlagt under Fana sykkelfestival. De store resultatene i internasjonale ritt uteble i 2010-sesongen. I 2011 hadde han flere topp3-plasseringer i internasjonale ritt, og vant Birkebeinerrittet. Spørsmålet er om han kan ta det siste lille steget som gjør han blir tatt opp på et profflag. Telefonnummer. Et telefonnummer er en tallkode som identifiserer et telefonabonnement eller en telefon, og brukes for å ringe fra en telefonlinje til en annen i et telefonnettverk. Den gang telefonnumrene ble oppfunnet var de korte – så få som to eller tre sifre. Etterhvert som telefonsystemene vokste i størrelse og ble mer sammenkoblet, helt til man omsluttet hele verden, har telefonnumrene blitt lengre. Nå aksesserer telefonnumre også andre apparater, slik som data- og faksmaskiner. Nordlaks. Nordlaks er et helintegrert selskap som produserer, videreforedler og selger atlantisk laks og regnbueørret. Selskapet ble etablert i 1989 av Inge Berg som er eneeier. Hovedkontoret er lokalisert til Stokmarknes i Vesterålen, sammen med slakteri- og videreforedlingsanlegg. Det er ansatt rundt 370 personer i konsernet. Nordlaks har virksomhet i 14 kommuner iNordland og Troms, rundt 370 ansatte (2010) og omsatte i 2010 for rundt 1,5 milliarder kroner. I 2010 fikk Nordlaks bygd verdens hittil største brønnbåt for frakt av levende fisk fra oppdrettsanleggene og inn til slakteri og videreforedling. Den ble døpt "Bjørg Pauline" og ble bygd på Vaagland Båtbyggeri i Halsa på Nordmøre. Båten har, målt i kubikkmeter, lasteromskapasitet på 2870. Say Anything. Say Anything er et rockeband fra Los Angeles, California. Bandet ble formet i 2000 av Max Bemis og fire av hans venner. I løpet av to år, selv-utgav de to EPer, "Junior Varsity" og "In Your Dreams" og albumet "Baseball: An Album by Sayanything". I 2003 ble bandet signert til deres første plateselskap, Doghouse Records. Et år senere gav de ut albumet "...Is a Real Boy". For å støtte albumet fant de nye medlemmer og begynte å turnere, men Bemis sine helseproblemer, som bipolar lidelse og dopavhengighet, gjorde slik at fem medlemmer sluttet i løpet av år 2005. I 2005 ble de signert til J Records, og etter Bemis sin suksessfulle rehabilitering, gav de ut "...Is a Real Boy" på J Records igjen. 23. oktober 2007 gav de ut sitt tredje album, "In Defense of the Genre", og i løpet av 2009 kommer de til å gi ut et album med tittelen "Say Anything". Tidligere medlemmer. † = medlemmene som grunnla bandet Haiti under Sommer-OL 1924. Haiti under Sommer-OL 1924. Elleve sportsutøvere fra Haiti deltok i to sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Haiti kom på delt 23. plass med en bronsemedalje. OL-troppen besto av sju skyttere og fire friidrettsutøvere. Mongane Serote. Mongane Wally Serote (født i 1944 i Johannesburg, Sør-Afrika) er forfatter og politiker fra Sør-Afrika. Han ble involvert i kampen mot apartheid-systemet like etter at han var ferdig med den videregående skolen. Diktene han skrev bar ofte preg av politisk aktivisme, utviklingen av en svart identitet, og voldelige bilder av opprør og motstand. Han ble arrestert av apartheid-regjeringen i juni 1969, og tilbrakte ni måneder i fengsel. Etter å ha sittet i fengsel begynte han å studere i New York, og flyttet deretter til London der han begynte å arbeide innenfor kunst og kultur. Hans første diktsamling kom ut i 1972. Siden den gang har han utgitt over 10 diktsamlinger, i tllegg til en rekke noveller og essayer. Kaiserliche Werften. Kaiserliche Werften var statseide skipsverft som bygget og reparerte krigsskip den prøyssiske marine fra 1871 til 1920. E.T. Mensah. E.T. Mensah (født 1919 i Jamestown i Accra, død 1996 i Mamprobi i Accra) var en ghanesisk highlifeartist, trompetist og bandleder. Mensah var en pionér for utviklingen av en swing-jazz inspirert highlife, som ble populær over hele Vest-Afrika på 1950 og 1960-tallet.Mensah blir ofte referert til som "the King of Highlife". Mensah begynte å spille musikk allerede i barndommen, i 1930, som fløytist i "Accra Orchestra", et band bestående av skolebarn. Accra Orchestra ble raskt et av de best kjente banda i Ghana før andre verdenskrig. Senere startet han "Accra Rythmic Orchestra", sammen med broren, Yebuah. Dette bandet spilte på mange danseklubber rundt om i Accra. Highlife ble kallenavnet til sangene spilt av ulike band på disse klubbene. Folk utfor klubbene kalte musikken "highlife", fordi de ikke hadde høy nok status til å komme inn. Andre verdenskrig førte mange europeere til Ghana, inkludert musikere med jazzutdanning, noe som hadde innvirkning på den lokale musikkscenen. I 1948 dannet Mensah bandet Tempos, som begynte å spille en ny form for highlife, som kombinerte jazzharmonier med lokale rytmer og gitarspillestil. Bandet ble raskt populært og reiste snart på turne i Vest-Afrika. Bandet fikk snart platekontrakt med plateselskapet Decca og bandet fikk etter hvert tilhengere i Vesten. I 1956 spilte Mensah og Tempos sammen med Louis Armstrong. I løpet av 1960 og 1970-tallet mistet highlife noe av sin popularitet, ettersom kongolesisk rumba gjorde sitt inntog over store deler av Vest-Afrika. Mensah og Tempos fortsatte likevel å spre musikken sin i Ghana, sammen med andre band som Ramblers Dance Band og Uhuru. E.T. Mensah døde i juli i 1996 etter lang tids sykdom i sitt hjem i Mamprobi i Accra. Gullsteinvollen. Gullsteinvollen er en turistforeningshytte i Aure kommune, Møre og Romsdal. Hytten er eid av Kristiansund og Nordmøre Turistforening og er en selvbetjent hytte. Den ble åpnet 10. juni 2006. Beliggenhet. Gullsteinvollen ligger i Gullsteinsdalen på øyen Tustna i Aure kommune. Den er andre hytte på turruten fjordruta ved start i Kristiansund. Nærmeste hytter er Trollstua (Tustna) og Imarbu (Ertvågsøya). Vest for hytten ligger fjellene Knubben og Jørenvågsalen, i øst ligger Skarven som med sine 896 moh er Tustnaøyens høyeste fjell. Fra hytten er det utsikt over havet, Trondheimsleia og øyene i Smøla kommune. Fasiliteter. Det er sengeplasser til 12 personer, i tillegg er det 2 overnattingsplasser i stuen og 12 på 3 hemser. Hytten er selvbetjent, og er låst med standard DNT-nøkkel. Riksidrottsförbundet. Riksidrottsförbundet ("RF"), opprettet i 1903, er en paraplyorganisasjon for hele den svenske idrettsbevegelsen. Forbundets leder er Karin Mattsson. Riksidrottsförbundets fremste oppgave er å støtte medlemsforbundene og representere idrettsbevegelsen ovenfor myndighetene og politikere Dette kan eksempelvis være å påvise idrettens positive verdi i kontrast til det negative som av og til får massemedienes oppmerksomhet. RF er også ansvarlig for idrettens strategi innen eksempelvis finansiering, organisasjonsform og kommunikasjon. "Idrottonline" er ett felles administrasjons- og informasjonsverktøy som eies av Riksidrottsförbundet og som kostnadsfritt står til disposisjon for idrettsforeninger tilknyttet RF. Finske Samers Sentralforbund. Finske Samers Sentralforbund (nordsamisk: "Suoma Sámiid Guovddášsearvi", engelsk: "Saami Association of Finland", finsk: "Suomen saamelaisten keskusjärjestö") ble grunnlagt i 1996. Årsaken til at dette forbundet ble grunnlagt såpass senere enn tilsvarende organisasjoner i Norge og Sverige, er at det finske sametinget har hatt en annen posisjon enn tilsvarende sameting i Norge og Sverige. Så sent som på samemøtet i Murmansk i 1996, møtte representanter for det finske sametinget side om side med representanter fra norsk og svensk side. Hovinbekken. Hovinbekken også omtalt som Klosterelva, Nonneelva og Munkebekken er en av Oslos viktigste elver. Den har sine kilder i Grefsen- og Årvollmarka, og har Kapteinsputten i Lillomarka mot Linderudkollen og Isdammen på Årvoll som kildevann. Den renner åpen gjennom Årvoll, Brobekk og Risløkka, men er lukket fra Økern over Ensjø til den ledes ned til Bjørvika. Elva definerer Gamlebyens nordgrense mot Grønland. Den har hatt en rekke sidebekker som idag er lagt i rør. Fram til nedre del ble lagt i rør og ført over til Akerselvas utløp, hadde den utløp i fjorden der hvor dagens kryss Schweigaards gate/Grønlandsleiret/Oslo gate er. Ei bru, "Nonnebrua", ledet i middelalderen over Klosterelva og ut til området der benediktinernonnene holdt hus. I den historiske romanen Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset omtales elva som Klosterelva. Hovinbekken er den av Oslos elver som ligger mest under jorda. Det arbeides i dag med gjenåpning av elva. De mest aktuelle områdene er Bjerkedalen vannpark på Økernbråten, vannspeil på Teglverkstomta på Hasle, utvidelse av dagens bekkeåpning på Ensjø og videre gjennom Jordal og bekkeåpning på Klosterenga ned mot Grønlandsleiret. Hasle skole. Hasle skole er en grunnskole i Bydel Grünerløkka i Oslo. Skolen har elever fra 1.-7. trinn, og ligger i Haralds vei 1. Skolen ble innviet 19. august 1957, og har rundt 400 elever og 64 ansatte. Den cubanske revolusjon. Den cubanske revolusjonen (spansk: "La Revolución Cubana") var en revolusjon som førte til at den diktatoriske regjeringen til Cubas president, general Fulgencio Batista y Zaldívar, ble styrta 1. januar 1959 av 26. juli-bevegelsen og andre revolusjonære bevegelser. Den cubanske revolusjonen benyttes også som betegnelse på den pågående realiseringen av sosiale og økonomiske programmer av den nye regjeringa, inkludert skiftet til marxistisk politikk. Angrepet på Moncada-brakka. Starten på revolusjonen regnes vanligvis som 26. juli 1953, da en dårlig utstyrt gruppe på 160 revolusjonære angrep Moncada-brakka i Santiago de Cuba og brakka i Bayamo. Hvor mange opprørere som ble drept i angrepet kan riktignok diskuteres. I sin biografi hevder Fidel Castro at fem ble drept i kampene, mens femtiseks ble senere drept av Batista-regimet. Blant de døde var Abel Santamaría, nestkommanderende i angrepet på Moncada, som ble fengslet, torturert og henrettet samme dag som angrepet. De overlevende opprørerne, blant dem Fidel og hans bror Raúl Castro Ruz, ble fanget kort tid etter angrepet. I den følgende politiske rettssaken, Fidel Castro ved å snakke i nesten fire timer, og slutta med ordene "Døm meg, det spiller ingen rolle. Historien vil tilgi meg" ("La historia me absolverá"). Fidel ble dømt til nesten 15 års fengsel i "Presidio Modelo"-fengselet på Isla de Pinos, mens Raúl ble dømt til 13. I Mexico. I 1955 måtte Batista-regimet sette fri alle politiske fanger på Cuba, inkludert Moncada-angriperne, etter stort politisk press. Av Fidels jesuitt-lærere, og muligens også av personlig bekjente, ble Batista overtalt til også å frigi Castro-brødrene. Castro-brødrene slo seg sammen med andre landsforviste i Mexico for å planlegge en revolusjon som skulle styrte Batista. De ble trent av Alberto Bayo, som hadde ledet republikanske styrker under den spanske borgerkrigen, og Fidel møtte også Ernest "Che" Guevara under denne perioden, som han slo seg sammen med. I november 1956 dro de landsforviste cubanerne tilbake til Cuba yachten Granma under Fidels ledelse. Ankomsten skulle falle sammen med planlagte opptøyer i byene og en generell streik, samordnet av "llano"-fløyen av 26. juli-bevegelsen. Det var forventet at regimet ville falle etter en kort væpnet offensiv. Desember 1956 til sommer 1958: Geriljakrig i fjellene. Kart som viser viktige steder i Sierra Maestra under revolusjonen (1958) Sierra Maestra. Granma ankom Cuba 2. desember 1956, to dager senere enn forventet. Det var fordi båten var tungt lasta, ikke slik som den hadde vært under øvelseseilaser. Dette knuste håpet om et samordna angrep med "llano"-fløyen. Deretter begynte opprørene fra Granma å bevege seg mot Sierra Maestra-fjella, en fjellkjede på det sørvestlige Cuba. Tre dager etter reisen starta, ble de angrepet av Batistas soldater. De fleste av revolusjonærene fra Granma ble drept i dette angrepet, men noen få unnslapp. Det faktiske antallet er omdiskutert, men det er enighet om at ikke mere enn tjue av de opprinnelige åttifire mennene overlevde de første blodige sammenstøtene med den kubanske hæren og klarte å flykte til Sierra Maestra-fjella. Blant dem var Fidel Castro, Raúl Castro, Che Guevara og Camilio Cienfuegos. De overlevende var spredt, enten alene eller i små grupper, og vandret i fjellene mens de lette etter hverandre. Til slutt ble de gjenforent ved hjelp av bønder som sympatiserte med opprørerne, og kom til å utgjøre kjernen i gerriljahæren. Celia Sánchez og Haydée Santamaría, Abel Santamarías søster, var to kvinnelige revolusjonære som hjalp Fidel Castro i fjellene. El Directorio Revolucionario. 13. mars 1957 stormet en annen revolusjonær gruppe – Studentenes antikommunistiske revolusjonære direktorat ("Directorio Revoluciónario; RD") – presidentpalasset, og prøvde å myrde Batista og styrte regimet, men angrepet var fullstendig mislykket. RDs leder, studenten José Antonio Echeverria, døde i en skuddveksling med Batistas styrker i Havanas radiostasjon, som han hadde inntatt for å spre nyhetene om Batistas død. Blant de få overlevende var Dr. Humberto Castello (senere inspektør i Escambray) og Rolando Cubela og Faure Chomon (senere kommandanter i 13. mars-bevegelsen). Seier i Sierra Maestra. Batistas regime brukte ofte dødelig undertrykkelse for å holde Cubas byer under kontroll helt til slutten. Men i Sierra Maestra-fjellene organiserte Castro, hjulpet av Frank País, Ramos Latour, Huber Matos og mange flere, suksessfulle angrep på Batistas mindre garnisoner. Che Guevara og Raúl Castro hjalp Fidel med å sikre seg kontroll i fjellene, ofte gjennom henrettelser av folk mstenkt for å være Batista-lojalister eller andre rivaler til Castro. I tillegg plaget dårlig utstyrte irregulære styrker kjent som "escopeteros" Batista-styrker i Oriente-provinsen. Disse skaffet også Castros styrker direkte militær støtte ved å beskytte forsyningslinjer og dele informasjon. Til slutt kom fjellene under Castros kontroll. I tillegg til de fysiske angrepene mot Batista kom det flere fornærmelser fra en piratradiostasjon kjent som opprørsradioen ("Radio Rebelde"), lagt i februar 1958 av Che Guevara. Den var gjennom disse sendingene at Castro og hans styrker kringkastet budskapet sitt til folk, fra innenfor fiendtlig territorium. Disse radiosendingene var muliggjort av Carlos Franqui, da en av Castros bekjente og nå en eksilkubaner boende på Puerto Rico. Operasjon Verano; La Ofensiva. På denne tida var Castros styrke svært liten, til tider under to hundre mann, mens den kubanske hæren og politistyrken hadde mellom 30 og 40 000 mann. Likevel var det de som endte opp med å flykte fra kampen hver gang de sloss mot de revolusjonære. Det kubanske militæret var utrolig ineffektivt. Et stadig voksende problem for Batista-styrkene var et våpenimportforbud som De forente staters regjering påtvang Cubas regjering 14. mars 1958. Den kubanske flystyrken mistet raskt sin posisjon siden fly ikke kunne repareres uten reservedeler fra De forente stater. Til slutt svarte Batistas styrker med et angrep mot fjellene kalt operasjon Verano ("la Ofensvia" av opprørerne). Rundt 12 000 soldater, hvorav flere enn halvparten var nye, utrente rekrutter, angrep inn i fjellene. I en serie mindre trefninger ble den kubanske hæren beseiret av Castros besluttsomme soldater. I slaget om La Plata, som varte fra 11. til 21. juli, beseiret Castros styrker en hel bataljon og tok til fange 240 mann, mens de selv bare mistet tre. Tidevannet snudde 29. juli, da Castros lille hær på ca. tre hundre mann nesten ble ødelagt i slaget ved Las Mercedas. Mens hans styrker var holdt nede av overlegende Batista-styrker, spurte, og fikk, Castro en midlertidig våpenhvile (1. august). Castros styrker kom seg bort fra fellen over de neste sju dagene, mens ufruktbare forhandlinger fant sted. 8. august hadde hele Castros hær kommet seg tilbake til fjellene, og operasjon Verano hadde mislyktes. Sommer 1958 til januar 1959: Castro på offensiven. Kart over Cuba som viser opprørernes ankomst i 1958, deres befestninger i Sierra Maestra og Guevara og Cienfuegos rute til Havana i 1958 Oriente. Etter den mislykkede "ofensiva" begynte Castros styrker sin offensiv. I Oriente-provinsen var det fire fronter (Santiago de Cuba, Granma, Guantánamo og Holguín), ledet av Fidel Castro, Raúl Castro og Juan Almeida Bosque. Castros styrker vant en serie seirer etter å ha kommet ut av fjellet, utstyrt med våpen tatt under "ofensiva" og smugglet inn med fly. Etter den første store Castro-seieren ved Guisa, som førte til kontroll over flere byer (Maffo, Contramaestre, Central Oriente osv.), konsoliderte Castro seg på Cauto-slettene. Yaguajay til Havana. Samtidig ledet Che Guevara, Camilio Cienfuegos og Jaime Vega tre kolonner vestover mot provinshovedstaden Santa Clara. Vegas kolonne ble tatt i bakhold og ødelagt. De gjenværende to kolonnene fortsatte, og nådde de sentrale provinsene, hvor de slo seg sammen med flere andre motstandsgrupper som ikke var under Castros kommando. I følge Faria dro Guevaras kolonne gjennom hans hjemprovins Las Villas, mer konkret gjennom Escambray-fjellene, hvor 13. mars bevegelsen hadde sloss mot Batistas hær i flere måneder. Motsetninger utviklet seg mellom de to gruppene. Ches styrker fra 26. juli-bevegelsen viste seg å være veldig infiltrert av journalister, slik som Armando Acosta og den farligere Felix Torres. Men de to sammenslåtte opprørshærene fortsatte offensiven, og Cienfuegos vant en viktig seier i slaget om Yaguajay 30. desember 1958, hvor han fikk kallenavnet "Helten fra Yaguajay." Den følgende dagen ble byen Santa Clara tatt under stor forvirring av Che Guevara, Cienfuegos og RDs, ledet av Rolando Cubela, Juan "El Mejicano" Abrahantes og William Alexander Morgan, kombinerte styrker. Dette gjorde Batista desperat, og han flykta til Den dominikanske republikk få timer senere, 1. januar 1959. William Alexander Morgan fortsatte å slåss, og 1. og 2. januar tok han byen Cienfuegos i kjølvannet av Batistas avreise. Castro fikk greie på Batistas flukt på morgenen, og startet umiddelbart forhandlinger for å ta over Santiago. 2. januar beordret byens militære kommandant, oberst Rubido, at soldatene hans ikke skulle gjøre motstand, og Castros styrker tok over byen. Omtrent samtidig gikk Guevara og Cienfuegos' styrker inn i Habana. De møtte ingen motstand på veien fra Santa Clara til hovedstaden. Castro selv kom fram til Havana 8. januar, etter en lang seiersmarsj, og hans utvalgte president, Manuel Urrutia Lleó, inntok stillingen 3. januar. Etter 1959 - Etter revolusjonen. Hundrevis av folk mistenkt for å ha vært Batista-agenter, politifolk og soldater ble dømt under offentlige rettssaker for misbruk av menneskerettigheter og krigsforbrytelser, inkludert mord og tortur. De fleste av disse ble henrettet, mens andre fikk lange fengselsstraffer. Mange tusener av politiske flyktninger døde mens de forsøkte å flykte fra øya. Desperate, men mislykkede opprør mot Fidel Castro fortsatte fram til 1965, kjent som krigen mot bandittene. Cuba ble gjort til en sosialistisk stat styrt av Cubas kommunistparti med Castro som statsminister, og senere president, og ble en alliert av USSR under den kalde krigen. Amerikas forente stater forsøkte flere ganger å styrte regjeringa, men etter cubakrisen i 1961 lovet landet å ikke invadere Cuba. Maria Larssons evige øyeblikk. Maria Larssons evige øyeblikk er en svensk film fra 2008 i regi av Jan Troell. I hovedrollene er Mikael Persbrandt, Maria Heiskanen og Jesper Christensen. Handlingen. Filmen handler om Maria Larsson (Maria Heiskanen) som i begynnelsen av 1900-tallet vinner et kamera på et lotteri. Med en fyllik til mann (Mikael Persbrandt) og en stadig voksende barneskare tvinges hun samtidig å kjempe for et anstendig familieliv, med kameraet gjemt og glemt. Når hun går for å pantsatte den møter hun den danske fotografen Sebastian Pedersen (Jesper Christensen) og hennes liv tar en ny venning. Om filmen. Filmen hadde kinopremiere den 24. september 2008, men den hadde forhåndsvisning den 26. juni 2008, under Bergmanveckan på Gotland. Filmen var nominert som en av to filmer, i kategorien Masters i Toronto Film Festival. Noen dager før den svenske premieren ble det klart at filmen er Sveriges Oscarsbidrag. I desember 2008 ble den nominert til en Golden Globe i kategorien beste utenlandske film, men filmen vant ingen pris. Når nomineringene til Guldbaggen 2009 ble offentliggjort den 30. desember 2008 viste det seg at filmen var nominert i samtlige åtte kategorier den kunne bli nominert i – som er rekord i antall nomineringer. Albert G. Schmedeman. Albert George Schmedeman (født 25. november 1864 i Madison i Wisconsin, død 26. november 1946) var en amerikansk politiker og diplomat. Han var Wisconsins 28. guvernør. Schmedeman var sønn av Heinrich Schmedeman, en tysker. I 1904 ble han innvalgt i byrådet i Madison og satt der i to perioder. I 1910 stilte han til valg for demokratene i valget til Representantenes hus, men ble slått av John M. Nelson. I 1913 ble han utnevnt til amerikansk minister i Norge, og beholdt stillingen til 1921. I 1919 tok han imot Nobels fredspris på president Woodrow Wilsons vegne. Han planla nå å trekke seg tilbake fra politikken, men ble valgt til borgermester i Madison. Han var borgermester fra 1926 til 1932. I 1932 ble han valgt til Wisconsins guvernør som Philip La Follettes etterfølger. Han satt i embetet i én periode (1933–35) og ble etterfulgt av La Follette. Karl Seip. Karl Seip (født 5. april 1850 i Kristiania, død 16. september 1909 på Lillehammer) var en norsk geistlig, pedagog og politiker (Venstre). Han var statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens første regjering 1908–09. Han ble cand.theol. i 1873 og var lærer ved botsfengselet 1874–83. Han var sokneprest i Åfjord på Fosen 1883–90, ordfører samme sted 1885–90, sokneprest på Frosta 1890–98 og konstituert skoledirektør i Trondheim stift 1898–1908. På Svalbard ble et fjell oppkalt etter ham: Seipefjellet; «Fjell med to topper 720 og 710 m mellom Orustdalen, Vestre Grønnfjordbreen og Dahlfonna, vest i Nordenskiöld Land. Teologisyn. Karl Seip var påvirket av grundtvigianismen og av Christopher Bruun og hans arbeid for folkevekking og folkeopplysning. Han var med i «mandagsforeningen» hvor han lærte Bjørnstjerne Bjørnson å kjenne og planla at Bjørnson skulle kjøpe gården Aulestad. Som prest var han interessert i folkehøyskolen og satte i gang en slik skole i Åfjord. I sammenheng med hans interesse for grundtvigianismen stod hans interesse for sangen. Han utga (først sammen med Elling Holst, senere alene) "En liten visebok for hjemmet". Denne viseboken kom i et opplag på 425 000 eksemplarer, senere under navnet "Seips visebok for hjemmet" Edvard Alme. Edvard Germanus Johannessen, kjent under pseudonymet Edvard Alme (født 28. mai 1848 i Bergen, død 17. juni 1922) var en norsk målmann, oversetter og forretningsmann. Johannesen var født i Bergen, men slekten hans var fra Hafslo i Sogn. Han var med i Vestmannalaget alt fra stiftelsen i 1868, og var formann i laget fra 1879 til 1908. Fra 1879 var han også redaktør for «Fraa By og Bygd». Som forfatter oversatte han verdenslitteratur til nynorsk under pseudonymet «Edvard Alme». Blant oversettelsene var "The Merchant of Venice" av Shakespeare og en rekke Shakespeare-sonetter, "Hermann und Dorothea" av Goethe og dikt av Byron, Schiller og Burns. I 1909 sto han for utgivelsen av Henrik Krohns skrifter. Han bidro også til å få utgitt bøker av nynorskforfattere, foruten at han sto for trykkingen av lærebøker på nynorsk. Johannessen var gjennom hele livet ansatt som kontorsjef ved firmaet A/S Sundt & Co. i Bergen. Han var gift og hadde fire barn. Henrik Christian Dahle. Henrik Christian Dahle (født 14. april 1839 på Støren, død 2. januar 1914) var en norsk lærer. Henrik Christian Dahle var sønn av residerende kapellan på Støren Anders Dahle og Lovise Wilhelmine Kirkgaard. Han flyttet senere til Vanse på Lista, hvor faren var blitt sogneprest, og tok "examen artium" fra Stavanger skole i 1857. Etter å ha tatt bergeksamen ble han aspirant ved Kongsberg Sølvverk og deretter gruvebestyrer i Hardanger. På grunn av dårlige tider i gruvebransjen slo han imidlertid om og begynte å studere realfag. I 1872 ble han "cand. real." I et par år var han inspektør ved Gjertsens skole i Kristiania, før han i 1876 ble ansatt som overlærer ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, hvor han først og fremst underviste i matematikk. I denne stillingen ble han helt til han tok avskjed i 1912. Dahle utga et par bøker med historisk emne. I "Røros kobberværk: 1644–1894" (1894) skrev han Røros kobberverks historie, og han skrev en "Historisk oversigt over Trondhjems tekniske forenings 25-aarige virksomhed" (1897). Han var medlem av Klubselskabet Harmonien og av foreningen Utile cum Dulci. I 1877 ble han opptatt som medlem av Videnskabsselskabet i Trondhjem, og var selskapets bibliotekar 1877–97. Han holdt ofte foredrag i Folkeakademiet. Murmanskka guovllu Sámesearvi. Murmanskka guovllu Sámesearvi (engelsk: "Association of Sámi in the Murmansk Region", russisk: Общественная организация cаамов Мурманской области), forkortet OOSMO på russisk, er en organisasjon for samer på Kolahalvøya med sitt tyngdepunkt i Lovozero og Revda. Det er uklart når OOSMO ble grunnlagt. Organisasjonen søkte om medlemskap i Samerådet i 2000, og fikk søknaden innvilget. Grunnleggelsen kom etter flere års strid i Guoládaga Sámi Searvi (GSS), der et av argumentene til var at GSS ikke representerte dagliglivet til majoriteten av samene. Begge sameorganisasjonene fra Russland er et sete i Samerådet. Dissimilasjon. Dissimilasjon (latin "dissimilāre" «gjøre ulik») betegner innenfor fonologien, spesielt innenfor historisk lingvistikk, det forhold at konsonanter eller vokallyder som ligner hverandre blir mindre like. Det motsatte tilfellet, at to lyder blir mer like, kalles assimilasjon. Forskjellig slags dissimilasjon. Dissimilasjon kan inndeles etter hvordan de to lydene som er involvert er plassert i forhold til hverandre. Dersom de har kontakt med hverandre, bruker man begrepet "kontaktdissimilasjon". Dersom de ikke har kontakt med hverandre, bruker man begrepet "fjerndissimilasjon". Videre kan dissimilasjon inndeles etter om hvorvidt det er den første eller den siste lyden. Dersom en lyd påvirker en etterfølgende lyd, bruker man begrepet "progressiv" dissimilasjon. Dersom en lyd påvirker en forutgående lyd, bruker man begrepet "regressiv" dissimilasjon. Edward Burnett Tylor. Edward Burnett Tylor (2. oktober 1832 – 2. januar 1917) var en engelsk antropolog. Tylor var representativ for forskningen rundt kulturevolusjonismen. Gjennom hans verker "Primitive Culture" (1871) og "Anthropology" (1881) tar han i bruk vitenskapelige forskningsmetoder ved å samle mest mulig etnologisk og antroplogisk informasjon. Hans teorier er basert på evolusjonsteorien til Charles Darwin. Han mente at det var et funksjonelt grunnlag for utviklingen av samfunnet og religionen som han fastslo var universelle. Tylor er betraktet av mange som en grunnlegger av sosialantropologien som vitenskap, og hans forskningsarbeider er sett på som betydningsfulle og evigvarende bidrag til antropologien som fag som i hans tid var i sin spede begynnelse. Han mente at forsking på menneskenes historie og forhistorien kunne bli benyttet som et grunnlag for å reformere det britiske samfunnet. Han introduserte begrepet animisme (troen på den individuelle sjel eller anima i alle ting, og naturlige manifestasjoner) i vanlig bruk. Han betraktet animisme som den første fase i utviklingen av religioner. Tidlig liv. E. B. Tylor ble født i 1832 i Camberwell, London som sønn av Joseph Tylor og Harriet Skipper, en familie velstående kvekere, eiere av en Londonbasert messingfabrikk. Han ble utdannet ved Grove House School, Tottenham, med da hans foreldre døde mens han ennå var ung og på grunn av hans restriktive kvakerbakgrunn fikk han aldri en universitetsgrad. Etter foreldrenes død gjorde han seg klar for å overta familiens forretninger, men det ble avbrutt av symptomer som tydet på tuberkulose. Tylor forlot England i 1855 etter legeråd om å søke varmere klima og han reiste til Sentral-Amerika. Denne erfaringen viste seg å være både viktig for hans forskning, som sendte ham i retning av en livslang interesse i å studere ukjente kulturer. Under reisen møtte Taylor kvekeren Henry Christy, etnolog og arkeolog. Hans forbindelse til Christy stimulerte en vekkende interesse for antropologi, noe som førte til at han også begynte med forhistoriske studier. Profesjonelle karriere. Tylors første publikasjon var et resultat av hans reise i 1856 til Mexico sammen med Christy. De notater som Taylor gjorde på trosforestillinger og praksiser til de folkene han studerte gjorde det mulig for ham å utgi "Anahuac: Or Mexico and the Mexicans, Ancient and Modern" (1861) da han kom tilbake til England. Selv om han aldri reiste igjen fortsatte Taylor å studere skikkene og trosforestillingene til stammesamfunn, både eksisterende som forhistoriske (basert på arkeologiske funn) og han utga sitt andre verk "Researches into the Early History of Mankind and the Development of Civilization" i 1865. I kjølvannet av dette kom hans mest innflytelsesrike verk "Primitive Culture" (1871). Til tross for at han både arbeidet og skrev opp mot begynnelsen av den første verdenskrigen forble "Primitive Culture" høydepunktet i hans karriere, viktig nok ikke bare for dens gjennomførte studie av menneskelig sivilisasjon og bidrag til det begynnende faget antropologi, men også for dens ubestridelige påvirkning på en håndfull unge forskere som blant annet James George Frazer som ble Taylors disippel og bidro meget til det vitenskapelig studiet av antropologi i senere år. I 1871 ble Taylor innvalgt til Royal Society og i 1875 mottok han en æresgrad som "Doctor of Civil Laws" fra University of Oxford. Han ble utpekt som "keeper" av Oxford universitetsmuseum i 1883, og foruten å tjenestegjøre som foreleser hadde han den første tittelen som "reader" i antropologi fra 1884 til 1895. I 1896 ble han den første professor i antropologi ved Oxford og han ble adlet i 1912. "Primitiv kulturer" og ideologi. Som universialist og troen på at religion ligger som noe essensielt i mennesket, postulerte Tylor at mennesket har gått gjennom tre utviklingstri. Den første var den usiviliserte periode med troen på anemisme (ånder). Den andre perioden kalles for den «barbariske» perioden, bedre kjent som antikken hvor man fikk jordbruk, byer og skrivekunst. Man hadde en polyetistisk religion som vil si at de tilba flere guder. Den siste perioden kalles den moderne perioden hvor en monoteistisk religion også vokser frem samtidig som vi har vitenskap. Tylors ideologi er best beskrevet i hans mest kjente verk, tobindsverket "Primitive Culture". Første bind, "The Origins of Culture" ("Kulturens opprinnelse") omhandlet etnografiens ulike aspekter foruten sosialrevolusjon, lingvistikk og myter. Andre bind, "Religion in Primitive Culture" ("Primitive kulturers religioner") omhandlet hovedsakelig hans fortolkning av animisme. På første side av "Primitive Culture" ga Tylor en omfattende definisjon som er et av hans mest anerkjente bidrag til antropologi: «Kultur, eller sivilisasjon, sett i sitt brede etnografiske vesen, er det komplekse hele som omfatter kunnskap, trosforestillinger, kunst, moral, lov, skikker, og alle andre muligheter og sedevaner ervervet av mennesket som et medlem av samfunnet». Ulik mange av hans forgjengere og samtidige hevdet Tylor at det menneskelige sinn og dets muligheter er den samme over hele kloden, uten hensyn til et samfunns utviklingstrinn i den sosiale evolusjon. Dette betydde at jegere og samlere-samfunn ville ha den samme mengde av intelligens som et avansert industrisamfunn. Forskjellen, forsikrer Tylor, er utdannelse, den kunnskap og metodelære som det tar tusener av år å tilegne seg. Det er derfor Tylor ofte sammenligner primitive kulturer til «barn», og hvorfor han hele tiden ser kultur og menneskelig sinn som progressiv. På slutten av "Primitive Culture" hevder Tylor at «kulturens vitenskap er hovedsakelig en reformators vitenskap». Et annet begrep tilskrevet Tylor var hans teori om «overlevelse». Tylor hevdet at når et samfunn utvikler seg blir bestemte skikker beholdt til tross for at de ikke er nødvendige i det nye samfunnet, som utbrukt og nytteløs «bagasje». Hans definisjon av overlevelse er «prosesser, skikker, og meninger, og tilsvarende som har blitt ført videre av vanens makt inn i et nytt samfunnsstadium ulikt fra det som disse hadde deres opprinnelige hjem, og de forblir derfor bevis og eksempler på kulturens eldre kår som den nye har utviklet seg». Dette kan omfatte utdaterte praksiser, som det europeiske fenomenet med årelating som varte lenge etter at medisinsk praksis som det var basert på hadde gått ut av bruk og erstattet av mer moderne teknikker. Til tross for mye kritikk for hans overlevelse-teori, som hevdet at han identifiserte begrepet, men førte svake grunner for hvorfor overlevelser faktisk overlevde, hans originalitet i opprettelsen og defineringen av begrepet er fortsatt anerkjent. Fotbollsgalan. Fotbollsgalan arrangeres i Sverige i midten av november hvert år og er en fest for spillere og ledere innen svensk fotball. Fotbollsgalan ble arrangert første gang i 1995, og under arrangementet deles det ut en rekke priser. De fleste priser kan kun tildeles svenske statsborgere. Fotbollsgalan arrangeres når Sveriges fotballsesong mer eller mindre er over. I pausene mellom prisutdelingene underholder en rekke artister. Priser. Under Fotbollsgalan deler Aftonbladet og Sveriges fotballforbund ut "Guldbollen" til årets herrespiller og Sydsvenska Dagbladet "Diamantbollen" til årets damespiller. Friedrich August Wolf. Friedrich August Wolf (født 15. februar 1759 i Hainrode, død 8. august 1824 i Marseille) var en tysk klassisk filolog og historiker. Wolf er blitt kalt grunnleggeren av den klassiske filologien som vitenskap. Hovedverket hans var "Prolegomena ad Homerum", hvor han undersøkte tilblivelsen av Homers verker, og stilte seg tvilende til den da rådende oppfatningen om at Homer var forfatter til både "Iliaden" og "Odysseen". Stian Vatne. Stian Fredrik Vatne (født 10. mai 1974 i Molde) er en norsk tidligere håndballspiller og nå håndballtrener. Biografi. Vatne spilte for klubbene Molde HK og Stavanger IF før han startet proffkarrieren i den sveitsiske klubben Kadetten Schaffhausen i 1997. I 2001 gikk han tilbake til norsk håndball og spilte for Stavanger Håndball. I 2002 fortsatte han til Spania der han spilte for Ademar León og Algericas BM før han i 2006 gikk til CAI BM Aragón i Zaragoza. Etter sesongen 2008/2009 gikk han til Füchse Berlin i tysk Bundesliga. Der spilte han i to sesonger. Han avsluttet karrieren i juni 2011. Vatne debuterte på det norske landslaget mot Russland 27. mai 1994. Han spilte 66 kamper til 23. september 1998, deretter gikk det nesten ti år til han igjen trakk i landslagstrøya, mot Spania 30. mai 2008. Han spilte totalt 101 landskamper og skåret 128 landslagsmål. Etter endt proffkarriere flyttet han tilbake til Molde og begynte å jobbe som senior salgskonsulent i Oskar Sylte Mineralvannfabrikk. Fra 2012 er han landslagstrener for guttelandslaget (LM96). Betta channoides. "Betta channoides" er en art i gruppen kampfisker. Det er en liten gurami som lever i elven Mahakam i Kalimantan Timur i Borneo i Indonesia. Den blir ca. 5 cm lang. Den lever i skogselver med brunt, surt vann. Den holder seg stort sett på grunt vann, blant løv eller planterøtter. Den er en munnruger. Det er hannen som tar seg av eggene. Smaragdkampfisk. Smaragdkampfisk er en art i gruppen guramier. Det er en liten labyrintfisk som finnes i Mekong og Chao Phraya, nord og øst i Thailand. Thomas Dennerby. Thomas Dennerby, født 13. august 1959 i Enskede, er svensk landslagstrener for Sveriges damelandslag i fotball. Dennerby ble assisterende landslagstrener i januar 2005 og tok over som hovedansvarlig etter Marika Domanski Lyfors i juli samme år. Karriere som spiller. Som aktiv spilte Dennerby for Hammarby IF og Spårvägens FF i tillegg til syv U21-landskamper og flere juniorlandskamper. Karriere som trener. Som trener har han vunnet Damallsvenskan med Älvsjö i 2003 og 2004, og Allsvenskan en gang, som assisterende trener for Hammarby IF 2001. Annet. Dennerby har også jobbet som kriminalinspektør hos Rikskriminalpolisen. Allenby Chilton. Allenby Chilton (født 16. september 1918 i Sunderland, død 15. juni 1996) var en engelsk fotballspiller og trener, mest kjent for sin tid som spiller for Manchester United. Chilton startet sin karriere i klubben "Seaham Colliery". Han skrev under amatørkontrakt med Liverpool sommeren 1938, men gikk i november samme år over til Manchester United. Han debuterte for klubben i september 1939. Som alle andre spiller i hans generasjon, mistet Chilton sine beste spiller-år på grunn av annen verdenskrig. Under krigen tjenestegjorde han i "Durham Light Infantry", og var med på landgangen i Normandie i juni 1944. Etter krigen etablerte han seg på Matt Busbys første store lag, og var med på å vinne FA-cupen i 1948 og var en nøkkelspiller i 1951-52-sesongen da United ble ligamestere. Han ble valgt til lagkaptein i 1953-54-sesongen. På ni sesonger gikk han kun glipp av 13 kamper for United og spilte 175 kamper på rad. Tidlig i 1955 ba Chilton om en pause fra førstelags-fotball, men kom aldri tilbake til United. Han spilte totalt 432 kamper for United og scoret tre mål. I mars 1955 gikk han over til Grimsby for å bli spillende trener for klubben, men siden dette var så sent i sesongen klarte han ikke å forhindre at Grimsby endte sist, og måtte søke om gjenoptakelse til ligaen. Søknaden ble akseptert og sesongen etter vant Grimsby 3. divisjon Nord som den eneste klubben i historien som har gått direkte fra søknad om gjenoptakelse det ene året og til opprykk året etter. Chilton fortsatte som trener for Grimsby til april 1959 da han ble ansatt som trener for Wigan. Denne jobben hadde han kun en sesong. Han ble så ansatt av Hartlepool som talentspeider, noe han var i et år før han tok over som klubbens trener for 1962-63 sesongen. Chilton spilte to landskamper for. Chilton døde 15. juni 1996, 77 år gammel. Willie Morgan. William «Willie» Morgan (født 2. oktober 1944 i Alloa i Clackmannanshire) er en skotsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Manchester United. Han spilte 21 landskamper for og scoret ett mål. Morgan startet sin karriere hos Burnley, der han debuterte i 1963. Han spilte 231 kamper for Burnley og scoret 22 mål før han ble kjøpt opp av Manchester United sommeren 1968. Som løpssterk ving passet han utmerket inn i United og ble raskt en favoritt hos supporterene. Han ble i 1973 valgt til lagkaptein for Manchester United. Etter 236 kamper 25 mål for klubben, gikk Morgan i 1975 tilbake til Burnley, der han denne gangen bare spilte 16 kamper før han ble kjøpt opp av Bolton. Her spilte han 154 kamper og scoret ti mål. Han avsluttet karrieren i 1981 med en sesong for Blackpool. Maurice Setters. Maurice Edgar Setters (født 16. desember 1936 i Honiton i Devon) er en engelsk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Manchester United. Han var Uniteds lagkaptein fra 1960 til 1962. Setters startet sin karriere hos Exeter og West Bromwich Albion før han i 1960 ble kjøpt opp av Manchester United for 30 000 pund. Han var med på å vinne FA-cupen i 1963. I 1964, etter 159 ligakamper og 12 ligamål for United, gikk han til Stoke hvor han var til november 1967 da han gikk over til Coventry. Setters la opp som spiller i 1970. Han ble tidlig på 1970-tallet ansatt som trener for Doncaster, før han i 1977 ble assistent-trener hos Sheffield Wednesday der Jack Charlton var hovedtrener. Han ble i 1986 Charltons assistent på s landslag, en jobb han hadde til 1995. Stan Pearson. Stanley Clare Pearson (født 11. januar 1919 i Salford, død 20. februar 1997 i Alderley Edge i Cheshire) var en engelsk fotballspiller og trener, mest kjent fra tiden som spiller for Manchester United. Han var Uniteds lagkaptein sesongen 1953-54, og han spilte åtte landskamper for og scoret fem mål. Pearson signerte amatørkontrakt med Manchester United i desember 1935 og ble profesjonell i mai 1937. Som alle andre i hans generasjon, ble karrieren avbrutt av annen verdenskrig. Under krigen tjenestegjorde han i "2nd/4th Lancashires". Etter krigen var han en viktig spiller på Matt Busbys første store lag, og han var med på å vinne FA-cupen i 1948 og ligamesterskapet i 1951-52. På 343 kamper for United scoret han 148 mål, noe som gjør at han er tidenes niende beste målscorer for klubben. I 1954 forlot han Manchester United for å spille for Bury der han scoret 56 mål på 121 ligakamper. Han avsluttet spiller-karrieren med to år for Chester. Han la opp i 22. april 1959, 40 år og 101 dager gammel. Han tok da over som trener i Chester, en jobb han hadde til 1961. Etter fotballkarrieren jobbet han som under-postmester i Prestbury i Cheshire. Hreðavatn. Hreðavatn er en innsjø vest på Island. Den ligger nær hringvegur, den islandske ringveien, mellom Borgarnes og passet i Holtavörtuheiði. I nærheten ligger universitetsfakultetet "Bifröst", krateret "Grábrók" og vulkanen Baula. Arealet til innsjøen er 1,14 km² og den ligger 56 meter over havet. Den har en lengde på om lag 5 km og er 20 meter på det dypeste. Innsjøen ligger i et vakkert landskap med lyngheier og små skoger. Alex Bell. Alexander «Alec» Bell (født 1882 i Cape Town i Sør-Afrika, død 30. november 1934 i Chorlton-cum-Hardy), også kjent som Alex Bell og Sandy Bell, var en sør-afrikanskfødt skotsk fotballspiller, mest kjent for sin tid hos Manchester United. Han spilte en landskamp for. Bell ble født i Cape Town av skotske foreldre, men flyttet som ung tilbake til Skottland hvor han spilte for forskjellige lokale lag i Ayr. Mens han spilte for klubben "Ayr Parkhouse" ble han oppdaget av Manchester Uniteds talentspeider Will Davidson. United betalte Ayr Parkhouse 700 pund for Bell i januar 1903. Dette skjedde bare et år etter at Newton Heath ble truet med konkurs men ble reddet og skiftet navn til Manchester United, og klubben lå fremdeles i bunnen av 2. divisjon. Opprykket til den øverste divisjonen kom i 1906. De første to årene i Manchester ble vanskelige for Bell, og han spilte bare elleve kamper som midtbanespiller. Men på grunn av skader ble han satt inn som forsvarsspiller, og han blomstret på den posisjonen. Han ble snart en del av den fryktede forsvarstrioen "Duc-ro-bel", som besto av ham selv, Dick Duckworth og Charlie Roberts. Han var med på å vinne FA-cupen i 1909 i tillegg til to ligamesterskap, i 1907-08 og i 1910-11. Etter 10 mål på 306 kamper for United, ble han solgt til Blackburn for 1 000 pund i juli 1913. Her spilte han bare elleve kamper før første verdenskrig brøt ut. Etter krigen spilte han en sesong for "Clackmannan" i 1921 før han la opp som spiller og ble med i trenerstaben til Coventry. Hans siste jobb innen fotball var som trener i Manchester City der han var ansatt fra 1924 og til han døde i 1934. Dick Duckworth. Richard Hargreaves «Dick» Duckworth (født 14. september 1882 i Manchester, død ukjent), var en engelsk fotballspiller som spilte hele sin karriere for Manchester United. Duckworth gikk gradene i Manchester Uniteds ungdomssystem, og spilte sin første seniorkamp for klubben 19. desember 1903. Han var forsvarsspiller på Manchester Uniteds første store lag, og var med på å vinne FA-cupen i 1909 i tillegg til at han ble ligamester to ganger, i 1907-08 og 1910-11. Sammen med Charlie Roberts og Alec Bell dannet han ligaens beste forsvarsrekke (kalt "Duc-ro-bel") mellom 1908 og 1911. Duckworth spilte 254 kamper for klubben og scoret elleve mål. 15. november 1915 spilte han sin siste kamp, og la opp på grunn av skader. Duckworth var innehaver av en pub i Edenfield i 1949 og ble da kontaktet da noen hadde funnet vinner-medaljen hans fra FA-cupen i 1909 i et hotell han tidligere hadde eid. Vågsøya (Tromsø). Vågsøya (Lokalt: /voksøya/ (Våksøya)) er ei øy i Tromsø kommune ca. 50 kilometer nordvest for Tromsø. Øya ligger like øst for Vengsøya, vis-à-vis fiskeværet der, i Vågsøysundet. Øya skjermer også havna på Vengsøya. Øya er fraflytta, men har fortsatt bebyggelse. a> i bakgrunn, Vågsøya i mellom Gjøssøya (Tromsø). Gjøssøya er ei øy i Tromsø kommune ca. 50 kilometer nordvest for Tromsø. Øya ligger like vest for Vengsøya. Øya er fraflytta, men har fortsatt bebyggelse på eidet som deler øya i to. Øya har gitt navn til Gjøssøysundet mellom Gjøssøya og Vengsøya. Tidligere er Gjøssøya også kjent under de mindre talemålsnære navnene Ljosö og Gisö. Nipøya. Nipøya ligger i Karlsøy kommune, i Grøtsundet like sør for Finnkroken på Reinøya. Øya tilhørte, med Risøya og den sørlige delen av Reinøya, Tromsø kommune fram til 1. januar 2008. Nipøya er ei lita, lav, skogkledd og ubebodd øy. Clayton Blackmore. Clayton Graham Blackmore (født 23. september 1964 i Neath i Glamorgan) er en walisisk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Manchester United der han spilte på nesten alle posisjoner på banen. Han spilte 39 landskamper for. Blackmore prøvespilte for rugby-klubben "Neath RFC" men valgte å takke ja til et lærlingtilbud fra Manchester United. Her utviklet han seg til å bli en allsidig og god spiller. I tiden før man hadde egne nummer på trøyene var Blackmore en av få spillere som har spilt med alle nummer fra 2 til 11 på drakten. Han var med på den første suksessfulle tiden under Alex Ferguson, og var med på å vinne FA-cupen i 1990, Cupvinnercupen i 1991 og ble ligamester i 1992-93. Han spilte 251 ligakamper for United og scoret 27 mål. I 1994 gikk han over til Middlesbrough som nå hadde hans tidligere lagkamerat Bryan Robson som spillende trener. Her spilte han 66 kamper og scoret fire mål før skader satte han utenfor laget. Han forlot Middlesbrough i 1999 og spilte noen kamper for Bristol City, Barnsley og Notts County før han i februar 2001 flyttet tilbake til Wales for å spille for "Bangor City". Her hadde han en god tid med 176 kamper og 11 mål. Han var også spillende trener for klubben mellom januar og november 2006. Han ble da ansatt som spillende trener for "Porthmadog" der han spilte 15 kamper. Han signerte i januar 2008 for hjemklubben "Neath Athletic", men la opp som aktiv etter sesongslutt våren 2009. Kevin Moran. Kevin Bernard Moran (irsk: " Caoimhghín Bernard Ó Móráin") (født 29. april 1956 i Dublin) er en irsk tidligere fotballspiller. Han er mest kjent fra sin tid som spiller for Manchester United. Han spilte 71 landskamper for og scoret seks mål. Han var den første spilleren som ble utvist i en FA-cup-finale. Han er også irsk mester i Gælisk fotball to ganger. Moran bodde i Rialto i Dublin og vokste opp i Walkinstown. Det var her han startet med Gælisk fotball og «vanlig» fotball, men ville ikke velge bort noen av de. I 1976 og 1977 var han med på å vinne det irske mesterskapet i gælisk fotball, og samtidig var han i sesongen 1976-77 med på å bli irsk ligamester i fotball. Han ble oppdaget av Manchester Uniteds talent-speider Billy Behan i 1978, og skrev straks under kontrakt med United. Han debuterte for klubben 20. april 1979. Han var en sterk forsvarsspiller som var med på å vinne FA-cupen to ganger, i 1983 og 1985. I finalen i 1985 fikk han den tvilsomme «æren» å bli den første spilleren i en FA-cupfinale som fikk se det røde kortet. Dommer Peter Willis mente at en tackling av Evertons Peter Reid kvalifiserte til utvisning. Enkelte observatører mente dette var noe hardt idømt. Han fikk ikke utdelt vinneredaljen under seiersseremonien og den ble holdt tilbake av FA, men han fikk den utdelt ved en senere anledning. Moran forlot Old Trafford sommeren 1988 etter 231 ligakamper og 21 mål for klubben, for å spille for den spanske klubben Sporting Gijón hvor han spilte 33 kamper. Han returnerte til engelsk fotball i 1990 da han skrev under for Blackburn som på den tiden spilte i nest øverste divisjon. Han var med på å spille Blackburn opp til FA Premier League, men la opp sesongen før de vant ligaen. Kevin Moran jobber for tiden i den irske fjernsynskanalen "TV3 Ireland" som fotballkommentator. Frank Stapleton. Francis Anthony «Frank» Stapleton (født 10. juli 1956 i Dublin), er en irsk tidligere fotballspiller og trener. Han er mest kjent for sin tid som spiller for Arsenal og Manchester United. Han har spilt 71 landskamper for og scoret 20 mål. Stapleton kom til Arsenal på lærlingekontrakt i 1972 og debuterte for klubben i 1975. Han spilte tre FA-cupfinaler for Arsenal, blant annet finalen i 1979 mot Manchester United der han scoret et av målene. Etter 300 kamper og 108 mål for Arsenal, ble han i 1981 kjøpt opp av Manchester United for 900 000 pund. Her ble han straks en av supporterenes favoritter, og var med på å vinne FA-cupen to ganger, i 1983 og 1985. Stapleton ble historisk da han scoret i finalen i 1983 som den første spilleren som har scoret for to forskjellige lag i forskjellige FA-cupfinaler. Han forlot Old Trafford i 1987 etter 365 kamper og 78 mål for klubben. Han spilte så for Ajax, Derby County, Blackburn, Aldershot, Huddersfield Town, Le Havre AC og Bradford City. Han var også manager for Bradford. Richard Williamson. Richard Nelson Williamson (født 8. mars 1940 i London i Storbritannia) er en biskop innen Prestebrorskapet St. Pius X. Han ble ekskommunisert av pave Johannes Paul II etter at erkebiskop Marcel Lefebvre hadde bispeviet ham og tre andre den 30. juni 1988. Ekskommunikasjonen av de fire ble opphevet av Pavestolen i januar 2009. Williamson var sønn av anglikanske foreldre. Han gikk på Winchester College, og studerte litteraturvitenskap ved Universitetet i Cambridge, underviste i Ghana i Afrika og konverterte som 30-åring til katolisismen. Under tiden i Ghana kom han under innflytelse av Malcolm Muggeridge, og mange tror dette startet prosessen som ledet til hans konvertering til Den katolske kirke. Mens han virket i Afrika møtte Williamson også en aldrende Albert Schweitzer i Gabon. Han var en tid novise ved London Oratory, men avbrøt novisiatet, og begynte i oktober 1972 ved det tradisjonalistiske presteseminaret i Ecône i Sveits, og fire år etter ble han presteviet av Lefebvre. Fra 1976 til 1981 var han professor ved seminaret i Ecône, og ble i 1979 dets subregens (viserektor). I 1983 ble han forflyttet til Prestebrorskapet St. Pius Xs seminar i USA, i Ridgefield i Connecticut, og ble dets rektor da det kort etter ble flyttet til Winona i Minnesota. I juni 1988 bekjentgjorde erkebiskop Marcel Lefebvre sin intensjon om å konsekrere Williamson og tre andre prester til biskoper. Lefebvre hadde ikke pavelig mandat for disse bispevielsene, noe som er forekrevet i den katolske kirkerett. Den 17. juni 1988 sendte kardinal Bernardin Gantin, prefekt for Kongregasjonen for Biskopene, en formell kanonisk advarsel om at en automatisk ekskommunikasjon ville ramme både erkebiskopen og de fire kandidater dersom ordinasjonen ble gjennomført. Den 30. juni 1988 ble Williamson og de tre andre prestene ordinert til biskoper av erkebiskop Marcel Lefebvre. Den 1. juli 1988 utstedte kardinal Gantin en erklæring om at samtlige hadde utløst selvfelt ekskommunikasjon som kun eventuelt kunne oppheves av Pavestolen. Den 2. juli 1988 utstedte pave Johannes Paul II det apostoliske brev Ecclesia Dei der han stadfestet ekskommunikasjonen og beskrev ordinasjopnerne som en ulydighetshandling mot den romerske pave i et meget tungtveiende anliggende som er av den største betydning for kirkens enhet, og at denne ulydighet – som i praksis innebærer en forkastelse av det romerske primat – konstituerer en skismatisk handling. Kardinal Castrillón Hoyos, leder for den kommisjon som ble ansvarlig for implementeringen av "Ecclesia Dei", ytret at ordinasjonene resulterte i «en separasjonssituasjon, selv om den ikke var et formelt skisma». Williamson og hans støttespillere benekter ekskommunikasjonens gyldighet, og sier at konsekrasjonene var nødvendige på grunn av en moralsk og teologisk krise i Den katolske kirke. I desember 2008 advarte Williamson mot at mennesker gjøres til slaver for allesteds nærværende løgn. Han kritiserte dessuten fremveksten av politistaten, anklaget Vatikanet for å stå «under satanisk kontroll», betvilte den offisielle versjon vedrørende terrorangrepene den 11. september 2001 og beskyldte George W. Bushs regjering for å være involvert i angrepene for derved å kunne begrunne sin politikk. I sammenheng med et intervju som ble sendt av Sveriges Television den 21. januar 2009 ble han beskyldt for holocaustfornektelse. Intervjuet fant sted i Bayern i Tyskland, og statsadvokaten i Regensburg i Bayern innledet straks strafferettslig undersøkelse. Slike ytringer er forbudte i Tyskland og kan rammes med fengselsstraff. I oktober 2009 dømte en tysk domstol Williamson til en bot på €12 000 etter å ha funnet ham skyldig i Holocaust-benektelse Williamson benektet anklagene og søkte en fullstendig rettsprosess. Domstolen fant Williamson skyldig, men reduserte boten til €6 500. Rett etter ble det offentliggjort at Pavestolen noen dager tidligere, i et dekret datert 21. januar, hadde opphevet ekskommunikasjonen av Williamson og de tre andre bannlyste biskopene. Bernard Tissier de Mallerais. Bernard Tissier de Mallerais (født 14. september 1945 i Sallanches i Haute-Savoie i Frankrike) er en fransk biskop innen det katolsk-tradisjonalistiske Prestebrorskapet St. Pius X (FSSPX). Ettersom hans bispevielse i 1988 ikke var tillatt av Vatikanet, ble han da ekskommunisert. Etter universitetsutdannelse og mastergrad i biologi begynte Bernard Tissier de Mallerais i oktober 1969 på prestebrorskapet St. Pius Xs presteseminar, og ble presteviet 29. juni 1975. Han virket så som professor, senere som regens, ved seminaret. Deretter ble han generalsekretær for FSSPX (1984–1996). Ekskommunikasjonen av de fire ble opphevet av Pavestolen i januar 2009. Alfonso de Galarreta. Alfonso de Galarreta (født 14. januar 1957 i Torrelavega i Spania) er argentinsk biskop innen det katolsk-tradisjonalistiske prestebrorskapet St. Pius X. Han ble i 1988 ekskommunisert av pave Johannes Paul II på grunn av at han lot seg bispevie uten at det forelå pavelig mandat og paven hadde forbudt bispevielsen. Levned. De Galarreta vokste opp i Argentina, og studerte i tre år ved et vanlig katolsk presteseminar i La Plata før han i oktober 1978 vekslet over til tradisjonalistene og fortsatte ved preseseminaret deres i Ecône i Sveits. I august 1980 ble han presteviet av tradisjonalistenes leder, erkebiskop Marcel Lefebvre, i Buenos Aires. Ekskommunikasjonen av de fire ble opphevet av Pavestolen i januar 2009. Licínio Rangel. Licínio Rangel (født 5. januar 1936 i Campos; død 16. desember 2002 i Rio de Janeiro) var enkatolsk biskop. Rangel ble presteviet 24. september 1967. Den tradisjonalistiske biskop Bernard Tissier de Mallerais bispeviet ham uten pavelig mandat den 28. juli 1991 i São Fidélis i Rio de Janeiro, for prestebrorskapet St. Pius X (FSSPX); Alfonso de Galarreta og Richard Williamson var medkonsekratorer. Mot slutten av 2000 fremforhandlet Licínio Rangel med Vatikanet en tilbakevenden for sitt lokale tradisjonalistiske fellesskap «St. Johannes Maria Vianneys forening» (SSJV) og dets 25 prester til den katolske kirkes fold. Avtalen med Den Hellige Stol innebar også at foreningen kirkerettslig den 18. januar 2002 nle en apostolisk personaladministratur innen bispedømmet Campos' territorium. Ekskommunikasjonen Rangel hadde pådratt seg ved bispevielsen, ble opphevet mot slutten av 2001, og han ble selv titularbiskop og personaladministraturets første apostoliske administrator. Rangel ble alvorlig syk senere i 2002, men fikk være med på å bispevie sin etterfølger, Fernando Areas Rifan, etter bispevielsesritualet fra 1962. Ryan Crocker. Ryan Clark Crocker (født 9. juni 1949 i Spokane i Washington i USA) er en karrierediplomat i den amerikanske utenrikstjeneste. Han ble i 2007 USAs ambassadør i Irak. Tidligere har han vært USAs ambassadør i Pakistan fra 2004 til 2007, i Syria fra 1998 til 2001, til Kuwait fra 1994 til 1997, og til Libanon fra 1990 til 1993. Han ble i januar 2009 tildelt Presidentens frihetsmedalje. Noen dager etter, og fremdeles noen uker før sin fratreden i Bagdad, advarte han offentlig mot en forsert amerikansk tilbaketrekning fra Irak. Enckes komet. Enckes komet er den kometen med kortest omløpstid, som bare er på 3 år. Kometen er periodisk, noe som ble påvist av den tyske astronomen Johann F. Encke som kometen er oppkalt etter. Superkviss. Superkviss er et spørreprogram på TV med barn på NRK Super. Programledere i er Phung Hang, Erik Solbakken og Marthe Sveberg Bjørstad. Superkviss sendes alle hverdager på NRK Super kl 18:40-19:00 og er et program der barn (9-13 år) konkurrerer mot hverandre i studio. Hver fredag møtes et barn og en voksen. Taperpremie til den som taper avtales mellom deltakerne på forhånd. Det kan for eksempel være en bløtkake i ansiktet, spise noe ekkelt, eller fortelle om hvem som er søtest i klassen. Superkviss finnes også på radio. Lørdagsbarnetimen sender hver lørdag på P1 kl 17:03-18:00 og Marthe Sveberg Bjørstad er programleder. Superkviss hadde sin første sending 1. desember 2007. Yushu (Qinghai). Yushu (Forenklet kinesisk: 玉树; tradisjonell kinesisk: 玉樹; pinyin: "Yùshù"; tibetansk: ཡུལ་; Wylie: "Yul-shul") er et autonomt prefektur for tibetanerne i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Arealet er på  km² . Befolkningen var på innbyggere i 2004. Elven Mekong, i Kina kalt "Lancang Jiang", har sine kilder i Yushu fylke i Zadois fjell. Administrative enheter. Det autonome prefektur Yushu har jurisdiksjon over 6 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Eksterne lenker. Yushu Beskyttet geografisk betegnelse. Beskyttet geografisk betegnelse inngår i den offentlige norske merkeordningen beskyttede betegnelser og kan oppnås for næringsmidler som har en tilknytning til det geografiske området som produktbetegnelsen angir. Kravene til tilknytning er imidlertid ikke så strenge som for beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Det kan for eksempel være at næringsmidlets særskilte omdømme kan knyttes til det definerte geografiske området. Merkeordningen forvaltes av Mattilsynet. KSL Matmerk er tildelt ansvaret for informasjon og veiledning av søkere til merkeordningen, samt søknadsbehandlingen. Det er Mattilsynet som foretar endelig godkjenning av en søknad. Lovregulering. For å oppnå en Beskyttet geografisk betegnelse må næringsmidlet tilfredsstille kravene i «Forskrift for beskyttede betegnelser». De viktigste kravene er gitt i følgende paragrafer; Line Alsaker. utnevnt til solist (1997) ved Nasjonalballetten der hun i sin tid ble tilsatt (1992). Hennes utdannelse er fra Jorunn Kirkenærs skole, samt Operaens egen skolering, og "Heinz Bosl" i München. Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten. Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten (Miljøprotokollen for Antarktis'") utpeker Antarktis til et naturreservat viet fred og vitenskap, og forplikter partene til et omfattende vern av miljøet i Antarktis og tilknyttede økosystemer. Miljøprotokollen ble underskrevet høsten 1991 og trådte i kraft 14. januar 1998, da den hadde blitt ratifisert av alle konsultative medlemmer av Antarktistraktaten. Miljøprotokollen forplikter partene til å samarbeide om planlegging og gjennomføring av aktiviteter i Antarktis. Protokollen setter også forbud mot all kommersiell mineralutvinning i 50 år framover. Arild Aspøy. Arild Aspøy (født 1958 er en norsk journalist, forfatter, regissør og rådgiver. Aspøy har først og fremst vært aktiv som undersøkende journalist og forfatter. I 2011 ga han ut romanen "Fredsfyrster" på Aschehoug forlag. Dette er en thriller om forsøket på å kuppe Nobels fredspris. VGs anmelder ga boken terningkast 5: "En av denne litt spesielle høstens mest aktuelle og best gjennomførte norske thrillere" Aspøy var regissør og journalist i dokumentar redaksjonen i NRK TV fra 1993 til 2007. Blant de vel 30 produksjonene Aspøy sto bak i denne perioden var filmer som tok opp spørsmål om farmasøytisk industri, konsulentbransjen, forsvarsindustrien, lobbyvirksomhet, hyttebygging, atomeksport, justismord og asylsøkere. I 1988 dokumenterte Aspøy gjennom en serie artikler i VG at tungtvann fra Norsk Hydro hadde havnet i indiske atomreaktorer som blir brukt til produksjon av atomvåpen. Tungtvannet ble smuglet fra Oslo til India via en tysk forretningsmann. Avsløringen førte til en internasjonal etterforskning fra Politiets overvåkningstjeneste (nå Politiets sikkerhetstjeneste). Sammen med NRKs avdekking av at den samme tyske svartebørshandler hadde smuglet tungtvann fra Norge til Ceacescus regime i Romania, var Aspøys avsløring en hovedårsak til at eksport av tungtvann fra Norge ble stanset. Tungtvann fra Norge har vært avgjørende for utviklingen av atomvåpen i mange land,deriblant Storbritannia, Frankrike, Israel og India. Denne saken utviklet Aspøy videre i boken "Familiejuveler: Tungtvann, våpen og CIA". Her vises hvordan tungtvanns-smuglingen fra Norge ble gjennomført av et illegalt globalt nettverk som drev omfattende smugling av kjernefysisk materiale og våpen, noen ganger i samarbeid med etterretningsorganisasjoner og myndigheter. I 1995 ga Aspøy ut boken "Kjæresten fridde på dopapir" som handler om ukebladet Se og Hørs metoder. I boken kommer det blant annet fram at ukebladet betalte en av Kronprins Haakons medelever på Kristelig Gymnasium for å gi informasjon til redaksjonen.Boken ble sterkt debattert;rost for å ha gått kritisk til verks mot Norges største trykte medium, men også kritisert for å ha identifisert eleven som spionerte på kronprinsen. Dokumentaren "Vi som elsker Amerika" viste hvordan tre unge sjøfolk fra Bergensområdet, ble rekruttert til tjeneste for CIA av den norske etterretningsoffiseren Alf Martens Meyer i 1964. De tre sjøfolkene, Martin Vik, Knut Kalvenes og Reidar Steffensen deltok i hemmelige kommandooperasjoner fra baser i Danang i Sør-Vietnam. I SWIFT-patruljebåter fraktet de tre nordmennene sør-vietnamesiske kommandosoldater over grensen til Nord Vietnam hvor de gjennomførte sabotasjeaksjoner og kidnappinger. Martin Vik ble senere kaptein på det norske spionskipet Marjata som drives av den militære etterretningstjenesten. Aspøy var i årene 2007 til 2010 engasjert i forskningskommunikasjon, blant annet med base i Norges forskningsråd og i Perduco AS. Han er en av initiativtakerne til Forskningsrådets pris til Norges mest innovative bedrift. Han har vært engasjert i spørsmål om hvordan forskere og kunnskapsproduksjon blir presentert i media, og i spørsmål som angår samarbeidet mellom forskning og næringsliv. Han er utdannet Master (cand.polit.) i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen. K-50M. K-50M er en maskinpistol utviklet av Vietnams folkehær og produsert i Nord-Vietnam under Vietnamkrigen. Våpenet er en ombygd kinesisk Type 50 maskinpistol, som igjen er en lisensiert kopi av den russiske PPSj 41. K-50M har pistolgrep, en tynn teleskopstokk i stål, kortere løp, og nytt forsikte. Dette gjorde at våpenet ble ca en halv kilo lettere enn den russiske originalen. Förortsungar. Förortsungar er en svensk musikal/langfilm fra 2006. Handlingen. Dette er historien om Amina, en jente fra Sierra Leone som søker asyl i Sverige. Den andre sentrale figuren i fortellingen er hardrokkeren Johan, spilt av Gustaf Skarsgård. Filmen handler om hvordan deres veier møtes – et møte som kommer til å forandre begges liv for alltid. Om filmen. Filmen sies å være inspirert av "Rännstensungar" fra 1944 (som ble spilt inn i en ny versjon 1974). Innspillingen fant sted i Fittja og startet den 21. november 2005. Filmen fikk 5 Guldbagger i 2007 i kategoriene Beste film, Beste regi, Beste mannlige hovedrolle og Beste prestasjon for, som juryen uttrykte det, "holdning og rytme i musikken". Sony Ericsson W595. Sony Ericsson W595 er en Walkman-musikkmobiltelfon fra mobilmerket Sony Ericsson. Her er musikk satt i fokus. W595 Young Guns. Young Guns er en kriminell gruppering hvor de fleste medlemmene kommer fra Oslo. Gjengen er også kjent som et pakistansk broderskap. Young Guns ble kjent i forbindelse med Romsås-drapet i 1988, som er kalt «Norges første gjengdrap». På 1990-tallet var gjengen nært knyttet til den yngre A-gjengen. Shahid Rasool (som ikke må forveksles med hans yngre navnebror i B-gjengen) skal ha vært leder i Young Guns fra 1989 til 1999. Da Rasool ble fengslet, ble Mohammad Akhtar Raja hans stedfortreder, selv om han selv benektet å ha noen rolle som frontfigur i Young Guns. Arfan Qadeer Bhatti, Arshad Mahmood og Mohammed «Jeddi» Javed er også omtalt som medlemmer eller ledere av Young Guns. Medlemmer. De opprinnelige medlemmene av Young Guns var alle mellom 10 og 12 år da de kom til Norge fra Pakistan. Medlemmene kom fra Raja-, Jatt- og Gujjar-familier. I 1988 hevdet et medlem i Young Guns at gjengen bestod av 40–50 ungdommer i 16–23-årsalderen. I 2006 hevdet medlemmer i Young Guns at gjengen bestod av en kjerne på rundt seks mann med ytterligere 20–25 medlemmer. Ifølge Dagbladet hadde gjengen 37 medlemmer i 2008, hvorav 17 var sentrale. Flere av medlemmene i Young Guns har kriminelt rulleblad og de er mye omtalt i media i forbindelse med narkotika og voldsepisoder. I 2002 ble Shahid Rasool dømt for over 100 kriminelle forhold. Dommen omfattet blant annet grov vold, utpressing, trusler, bortføring og ran. Arfan Qadeer Bhatti var medlem i Young Guns fra han var 13 år. Han ble i 1998 i Høyesterett dømt til ett og et halvt års fengsel og tre års sikring for å ha skutt og skadet en person som var på et torpedooppdrag. Norsk-pakistanske Arshad Mahmood var ifølge Aftenposten i 2006 medlem både i A-gjengen og Young Guns. Han ble i 2006 pågrepet under en aksjon der politiet frisatte tre marokkanere som skulle ha blitt holdt fanget og mishandlet i flere dager. Han ble i 2007 i Øvre Romerike tingrett dømt til ni års forvaring for grov mishandling, trusler, legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter og grovt ran. Han er også tidligere dømt for vold, heleri, tvang, trusler og frihetsberøvelse. Ungdomsarbeideren Elyas Mohammed var som tenåring på slutten av 1980-tallet medlem i Young Guns. Han spilte i 2001 en rolle som politispaner i TV-serien "Fox Grønland". Romsås-drapet. I november 1988 ble en 23 år gammel mann i den såkalte Killers-gjengen drept med kniv på Romsås i Oslo, i det som skal være det første gjengdrapet i Oslo. To unge medlemmer av Young Guns ble dømt for drapet, som var en hevn for at Young Guns-medlemmet Medsir Ali hadde blitt stukket ned. Young Guns-lederen, Shahid Rasool, ble tiltalt for psykisk medvirkning til drapet, men ble ikke dømt. Killers, eller Gunkillers, var en utbrytergruppe fra Young Guns. Konflikter med B-gjengen. Det har ofte vært konflikter mellom Young Guns og B-gjengen i Oslo. I 1999 ble broren til lederen i B-gjengen kidnappet av Young Guns. I 2001 ble en taxisjåfør, som angivelig var Young Guns-sympatisør, drept på Tøyen av medlemmer av B-gjengen. I mars 2003 ble Young Guns-tilknyttede Zia Anwar funnet mishandlet og drept i en utbrent leiebil i Arendal. Tre menn ble dømt for drapet. I mai samme år ble et B-gjengmedlem skutt og såret på Sofienberg av et sentralt medlem i Young Guns. Gjerningsmannen ble frifunnet i tingretten, men dømt i lagmannsretten. I juni 2003 ble Young Guns-lederen Arshad Mahmood skutt og såret på Gardermoen. Gjerningsmannen ble dømt til fem års fengsel. I 2004 ble en vietnameser drept og en person som da var Young Guns-medlem skutt og såret på Sandaker i forbindelse med gjengoppgjør. I 2006 åpnet medlemmer av B-gjengen ild i en folkemengde på Aker Brygge, og to menn i Young Guns skutt og såret. Den ene av disse skal ha vært en av de to dømte fra Romsås-drapet i 1988. Et medlem i Young Guns ble i 2008 frifunnet for drapsforsøk på B-gjengens «Gudfar», som er eldste broren i gjengen. 19. januar 2009 ble Mohammed «Jeddi» Javed, et høytstående medlem av Young Guns, funnet skutt og drept i en utbrent bil på Haugerud i Oslo og flere Young Guns-medlemmer gikk åpent ut og erklærte krig mot B-gjengen. Politisk og religiøs tilknytning. Politiet i Oslo hevdet i 2005 at Young Guns var tilknyttet pakistanske, politiske og religiøse miljøer i Norge og Pakistan. Da Pakistans president, Pervez Musharraf, var i Oslo i 2006 deltok han på et lukket møte hvor blant andre medlemmer av Young Guns og A-gjengen var spesielt invitert av den pakistanske ambassade i Oslo. Gjengen har også hatt kontakt med norske politikere. I 1989 fikk Young Guns-medlemmer møte daværende kommunal- og arbeidsminister, Kjell Borgen, for å diskutere ungdomspolitikk. Young Guns-medlemmer fikk senere også møte statsråd William Engseth for å diskutere forhold i Oslo. Kulturell betydning. Den norske actionfilmen "Izzat" fra 2005 var ifølge regissøren delvis inspirert av Young Guns. Oscar Tybring. Oscar Emil Tybring (født 1847 i Selbu, død 1895) var en norsk lege og forfatter. Mest kjent er Tybring for å ha lagt grunnlaget for "Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning", idag kjent som Redningsselskapet. I 1882 var Tybring som marinelege vitne til et dramatisk forlis utenfor Smøla der mange sjøfolk omkom. Dette drev ham til å ta initiativ til et norsk redningsvesen slik de fleste europeiske kystnasjoner allerede hadde etablert. Motargumentet var hele tiden at det ikke ville være mulig å etablere et operativt redningsvesen langs Norges kyst med sine mange fjorder og skjærgård. Han reiste landet rundt og skrev mange artikler i media for å få vekket støtte til prosjektet, og etter hjelp fra blant andre Colin Archer ble "Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning" stiftet i 1891. Tybring var selv ved dårlig helse og kunne ikke være med på selve stiftelsesmøtet, men han regnes likevel Redningsselskapets grunnlegger. Oscar Tybring døde i 1895, og samme året ble en redningsskøyte oppkalt etter ham. RS 8 «Oscar Tybring I» gikk i tjeneste frem til 1937 og er den redningsskøyta som har berget flest menneskeliv gjennom Redningsselskapets historie. Senere har ytterligere 3 skøyter blitt oppkalt etter ham, og idag tjenestegjør RS 104 «Oscar Tybring IV» langs norskekysten. I Smøla er det reist et nasjonalt monument til minne om Oscar Tybring og Redningsselskapet etter design av Marit Lyckander. Espen Ødegaard. Espen Ødegaard (født 17. mars 1964 i Hamar) er en norsk forfatter. Han debuterte med boken "Quiz 3»2»1" i mars 2004. Boken ble skrevet i samarbeid med Jon Gjøystdal. Siden har Ødegaard og Gjøystdal utgitt oppfølgeren til denne boken: "Mer Quiz 3»2»1". Den første boken har også kommet ut som lydbok. Begge bøkene er ment å utfordre leserens allmennkunnskap. Siloksaner. Siloksaner er kjemiske forbindelser bestående av R2SiO, hvor R er et hydrogenatom eller et hydrokarbongruppe. Et silokan har en grenet eller ugrenet ryggrad av silisium- og oksygenatomer -Si-O-Si-O-, med sidekjeder R koblet til silisiumatomene. Siloksaner er en miljøgift som finnes i store mengder i kosmetikk, blant annet i sjampo, deodoranter og solkrem. Norsk institutt for luftforskning har påvist siloksaner i torsk i Oslofjorden, og giften kan fremkalle kreft og skade menneskers forplantningsevne. forskning.no har også skrevet artikler om spredning av stoffet i naturen. Norsk Kunstnerleksikon. Norsk Kunstnerleksikon er et vitenskapelig leksikon over bildende kunstnere, arkitekter og kunsthåndverkere i Norge. Leksikonet er utgitt av Universitetsforlaget, det redaksjonelle ansvaret hadde Nasjonalgalleriet med underavdeling hos Riksantikvaren. Verket ble utgitt i fire bind; bind én i 1982, bind to i 1983 og bind tre og fire ble utgitt i 1986. Innhold. Målet har vært å utgi et fullstendig leksikon over norske kunstnere fra reformasjonen fram til utgivelsen. Leksikonet omfatter malere, billedhuggere, grafikere og tegnere. Folkekunst er representert med rosemalere og treskjærere. Fra eldre tid er bilthuggere og gullsmeder tatt med, og fra nyere tid arkitekter, kunsthåndverkere, tekstilkunstnere og et utvalg interiørarkitekter og designere. Arkitekter. Leksikonet gir den mest omfattende oversikt over norske arkitekter. Riksantikvaren har vært ansvarlig for arkitekter virksomme før 1940. Arkivet for denne delen av leksikonet oppbevares hos Riksantikvaren. Det har vært et mål å få størst mulig dekning etter ca. 1850, da arkitektyrket ble mer spesialisert, fram til 2. verdenskrig. For arkitekter virksomme etter 1940 har Norsk arkitekturmuseum med hjelp fra NALs bibliotek samlet inn og skrevet artiklene. En komité nedsatt av styret for Norsk arkitekturmuseum har vært rådgivende for utvelgelsen, og det er foretatt et meget begrenset utvalg blant «nålevende, aktivt praktiserende arkitekter». Digitalisering. På 90-tallet ble leksikoninnholdet omformet til SGML-standardisert format med tanke på fremtidig digital tilgjengeliggjøring. Dette arbeidet ble ikke sluttført. I 2007 samlet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design sammen alt eksisterende filmateriale og startet et prosjekt for å publisere en nettversjon av leksikonet. Daværende ABM-utvikling (nå Norsk kulturråd) gikk inn som samarbeidspartner for prosjektet. Nasjonalmuseet arbeider i dag med datarydding og innholdsretting for å forberede nettpubliseringen. Nowa Huta. Arbeiderbydel i det østlige Krakow med om lag 250 000 innbyggere. Grunnlagt som by i 1949, med formål å skape et sterkt industrisentrum. Siden 1951 del av byen Krakow. Historie. Opprettelsen av Nowa Huta (no. "«Nye stålverket»") hadde ved siden av rent industrielle grunner primært ideologiske hensikter: Krakow var historisk sett preget av katolsk konservatisme, og ved å tilføre byen et stort antall industriarbeidsplasser ønsket det polske kommunistiske regimet å styrke byens forhold til den nye samfunnsordningen. I 1954 åpnet Vladimir Lenin-stålverket i Nowa Huta. 20 år etter var dette blitt det største stålverket i Polen, og utover 1960-tallet vokste byen kraftig, og det monumentale bysenteret ble etterhvert omkranset av store leilighetskomplekser. På 1970-tallet nådde den årlige stålproduksjonen 7 millioner tonn, og i tillegg til stålverket kom Polens største tobakksfabrikk og en stor sementfabrikk. Utover 1980-tallet ble Nowa Huta rammet av den polske økonomiske krisen, og all vekst stoppet opp. Stedet ble åsted for store demonstrasjoner i regi av den nystartede frie fagforeningen Solidaritet, og Nowa Huta fikk dermed en viktig rolle i den oppstanden som til slutt førte fram til de delvis frie valgene i Polen i 1989. Arkitektur. Nowa Huta skulle bygges etter strenge sosialistiske planleggingsprinsipper. Byens grunnriss er basert på gåsefoten, et sentralt element i barokkens byplanlegging, med fem hovedgater som stråler ut fra en sentral plass og deler en halvsirkel i fire sektorer. Fram til 1956 ble det stort sett oppført bygninger i sosialrealistisk stil, og byens sentrum regnes som et fremragende eksempel på denne stilretningen innenfor arkitekturen. Etter den politiske liberaliseringen i Polen i 1956 ble det oppført en rekke bygninger i modernistisk stil, og fra 1980-tallet kom postmodernismen inn. På 1970- og 1980-tallet ble en rekke store leilighetskomplekser oppført av prefabrikkerte betongelementer. Områdevern og forvaltning i Antarktis. __NOTOC__ Områdevern og forvaltning i Antarktis (eller Verneområder i Antarktis, engelsk: "Antarctic Protected Areas") er regulert i Anneks V til Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten og trådte i kraft i 24. mai 2002. Spesielt vernede områder ble først etablert i 1964 under de såkalte "Agreed Measures for the Conservation of Antarctic Fauna and Flora". Tidligere verneområder ble erstattet av Anneks V, som utpeker Spesielle verneområder i Antarktis ("Antarctic Specially Protected Areas", ASPA) og Spesielle forvaltningsområder i Antarktis ("Antarctic Specially Managed Areas", ASMA). Spesielle verneområder i Antarktis. Ethvert område i Antarktis kan utpekes som et spesielt verneområde (ASPA) for å verne særegne miljømessige, vitenskapelige, historiske, estetiske verdier eller dets villmarkskarakter, eller pågående eller planlagt vitenskapelig forskning. Adgang til spesielle verneområder i Antarktis er forbudt uten spesiell tillatelse. Per 2009 var 71 områder oppført på listen over spesielle verneområder i Antarktis. Spesielle forvaltningsområder i Antarktis. Områder der det foregår virksomhet eller der det i fremtiden kan komme til å foregå virksomhet, kan utpekes som et spesielt forvaltningsområde (ASMA) for å bistå med planlegging og koordinering av virksomheter, unngå potensielle konflikter, styrke samarbeidet mellom partene eller begrense de miljømessige konsekvenser mest mulig. Spesielle forvaltningsområder i Antarktis kan omfatte områder der virksomheten utgjør fare for gjensidige påvirkninger eller kumulative miljøkonsekvenser og plasser eller kulturminner av anerkjent historisk verdi. Det kreves ikke særskilt tillatelse for å gå inn i disse områdene, men det blir laget egne regler for hvert område som må overholdes under oppholdet. Historiske steder og kulturminner. a> er oppført som HSM nr. 22. Hytta ligger innenfor ASPA nr. 159. Steder eller monumenter av anerkjent historisk verdi som er blitt utpekt som spesielle verneområder i Antarktis eller spesielle forvaltningsområder i Antarktis, eller som ligger innenfor slike områder, skal føres opp på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis ("Historic Sites and Monuments", HSM). Den offisielle listen over historiske steder og kulturminner ble opprettet i 1972 og inneholdt per 2009 79 objekter. Relaterte konvensjoner. Andre beskyttede områder har blitt utpekt under andre konvensjoner i Antarktistraktaten. Tre selreservater ble etablert under Konvensjonen for bevaring av antarktisk sel ("Convention for the Conservation of Antarctic Seals", CCAS) i 1972 og Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis («Krillkonvensjonen», "Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources", CCAMLR) trådte i kraft i 1982. Pyrrol. Pyrrol (av gresk "pyrrho", ildrød, og latin "oleum", olje) er en heterosyklisk aromatisk organisk forbindelse med en syklopentan-ring og formel C4H4NH. Pyrrol er en fargeløs til brun væske med søt kloroformaktig lukt. Smeltepunktet er -23 °C og kokepunktet 131 °C, densiteten er 0,967 g/ml. Derivater er også kalt for pyrroler, for eksempel C4H4NCH3 er N-metylpyrrol. Porphobilinogen er en trisubstituent pyrrol, som er en forløper til mange naturlige biosynteser. Pyrroler er også bestanddeler av mer komplekse makromolekyler. Run to the Hills. «Run to the Hills» er en sang av Iron Maiden. Den var gruppas sjette singel og den første fra albumet "The Number of the Beast", som kom i 1982. Sangen er skrevet av Steve Harris, bassist og grunnlegger av Iron Maiden. Singelen ble utgitt 12. februar 1982 som en forløper til albumet. Det var den første singelen med nåværende vokalist Bruce Dickinson. Fakhr al-din Araqi. Fakhr al-din Araqi (født 10. juni 1213 i Kamajan i vestre Iran, død 1289 i Damaskus i Syria var en persisk dikter og mystiker. Han er forfatter til "Lama'ât" ("Gnister") og "Divân" ("Lyrikksamling"). Langrenn under Vinter-OL 2010. Langrenn under Vinter-OL 2010 ble avholdt på Whistler Olympic Park i Callaghan Valley. 4 x 10 km stafett. Dato: 24. februar Utdypende artikkel, se "Stafett, menn" Sprint, klassisk stil. Dato: 17. februar Utdypende artikkel, se "Sprint, menn" Lagsprint, fristil. Dato: 22. februar Utdypende artikkel, se "Lagsprint, menn" 15 km fristil. Dato: 15. februar Utdypende artikkel, se "15 km fristil, menn" 2 x 15 km duathlon. Dato: 20. februar Utdypende artikkel, se "30 km jaktstart, menn" 50 km fellestart, klassisk stil. Dato: 28. februar 2010 Utdypende artikkel, se "50 km, klassisk menn" 4 x 5 km stafett. Dato: 25. februar Utdypende artikkel, se "Stafett, kvinner" Sprint, klassisk stil. Dato: 17. februar Utdypende artikkel, se "Sprint, kvinner" Lagsprint, fristil. Dato: 22. februar Utdypende artikkel, se "Lagsprint, kvinner" 10 km fristil. Dato: 15. februar Utdypende artikkel, se "10 km fristil, kvinner" 2 x 7,5 km duathlon. Marit Bjørgen på vei mot OL-gull på 15 km dobbel jaktstart. Dato: 19. februar Utdypende artikkel, se "15 km jaktstart, kvinner" 30 km fellestart, klassisk stil. Dato: 27. februar 2010 Utdypende artikkel, se "30 km klassisk, kvinner" Liste over ordførere i Stjørdal. Listen over ordførere i Stjørdal omfatter alle ordførere i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Dagens Stjørdal kommune ble opprettet den 1. januar 1962, med røtter tilbake til Stjørdalen formannskapsdistrikt. Stjørdal styres etter formannskapsmodellen, hvilket betyr at kommunestyret velger ordfører og formannskap ved flertallsvalg. Ordfører siden 1999 er Johan Arnt Elverum fra Senterpartiet. Ordførere 1838–1849. Ordførere i Stjørdalen formannskapsdistrikt. Den 1. januar 1850 ble kommunen delt inn i Øvre Stjørdal og Nedre Stjørdal. Ordførere 1902–1961. Ordførere i gamle Stjørdal kommune, som ble opprettet i 1902. Innlemmet i dagens Stjørdal kommune den 1. januar 1962. Ordførere siden 1962. Ordførere i nåværende Stjørdal kommune, som ble dannet da kommunene Stjørdal (gamle), Skatval, Lånke og Hegra ble slått sammen i 1962. Den sittende ordføreren i gamle Stjørdal kommune (og senere fylkesordfører og stortingsrepresentant), Johan A. Vikan fra Senterpartiet, ble valgt til første ordfører i storkommunen. Senere har blant andre Alf Daniel Moen fra Arbeiderpartiet og Håvard Alstadheim fra Venstre vært ordførere. Se også. Stjørdal Eugenius Sophus Ernst Heltzen. Eugenius Sophus Ernst Heltzen (født 2. desember 1818 i København, død 7. november 1898 i Odense) var en dansk embedsmann, statsråd, godseier og kammerherre. Heltzen var utdannet jurist fra Universitetet i København i 1840. I 1842 ble Heltzen protokollsekretær i Højesteret, fra 1846 til 1847 auskultant i Rentekammeret og stiftamtmann i Aalborg, fra 1848 sekretær hos innenriksministeren og i 1850 amtmann over Aabenraa, Als og Ærø Amt. I 1856 ble Heltzen valgt til medlem av Riksrådet hvor han sluttet seg til det konservative Helstadspartiet. Heltzen var justis- og kultusminister 11. juli 1864 – 30. mars 1865 i Regjeringen Bluhme II. Heltzen ble mistenkt for å ville innføre innskrenkninger i grunnloven etter tapet i krigen mot Tyskland av den politiske opposisjon, det National-Liberale Parti (som Heltzen næret en stor politisk uvilje og mistro overfor), som følge av Heltzens utpregede rojalistiske holdning. Dette gjorde ham senere til offer i en politisk intrige som medførte hans avgang som minister i 1865. Samme år ble Heltzen utnevnt til stiftamtmann på Fyn. I 1882 fikk Heltzen Dannebrogordenens Storkors. Heltzen var sønn av oberst kammerherre Christian Ludvig Gustav von Heltzen og Marie Elisabeth, f. baronesse Knuth av Conradsborg (1789 – 1865); datter av lensbaron Adam Christopher Knuth av Conradsborg og Juliane Maria f. baronesse Brockdorff av Scheelenborg. Heltzen eide de adelige godsene Søgård og Aartoft i Lundtoft Herred (Syd-Jylland), og herregården Landkilde ved Odense. Heltzen var gift med Cathrine Elisabeth von Stemann (1830–1923), datter av stiftamtmann Christian Ludvig von Stemann (1791–1857). Heltzen var fetter til den norske statsministeren i Stockholm (1841 – 1858) Frederik Gottschalk Heltzen Due, fetter til den norske «statsforfatter» og statsrevisor Peder Krabbe Gaarder, nevø av den norske Stortingsmann Paul Frederik Michael Heltzen og grand-nevø av førstestatsråd (statsminister) og finansminister i Norge 1814 general Frederik Gottschalk von Haxthausen. Etantiol. Etantiol, C2H5SH, er en tiol med en sterk lukt. Molekylet ligner på etanol. Forskjellen er at tiolet har en -SH gruppe (tiol), isteden for et -OH gruppe (alkohol). Stoffet benyttes ofte til å søke etter hull i gassledninger. Apolo Nsibambi. Apolo Nsibambi født 27. november 1938 har siden 1999 vært statsminister i Uganda. Før han ble minister i Musevenis regjering i 1996 var han direktør for "Institute of Social Research" ved Makerereuniversitetet. Gulstillits. Gulstillits er en art i gruppen sangfugler. I hekkesesongen har hannen kraftige farger for å tiltrekke seg en make. Stjørdal kommunestyre 2003–2007. Stjørdal kommunestyre 2003–2007 bestod av 51 medlemmer. Johan Arnt Elverum (Sp) var ordfører, og Einar Fløttum (H) var varaordfører. En borgerlig sammenslutning bestående av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet hadde flertall. __NOTOC__ Trine Skarvang. Trine Skarvang (født 23. august 1953 i Arendal) er en norsk pedagog og lærebokforfatter. Hun er også lokalpolitiker (FrP), og sitter i bystyret i Oslo. Bakgrunn. Skarvang er utdannet diplomøkonom og har Master of Management fra Handelshøyskolen BI. I tillegg har hun høyskolestudier innen ledelse, IKT, innovasjon og entreprenørskap. Hun arbeidet i databransjen og administrasjon/økonomi i det private næringslivet. Hun er utdannet pedagog, og var faglærer for økonomiske/administrative fag og Salg og servicefag ved Sandaker videregående skole fra 1999. Siden 2008 har hun arbeidet som lærer ved Bjerke videregående skole. Hun har tidligere skrevet lærebøker til studieretningen Salg og service. Etter Kunnskapsløftet har hun bidratt til lærebok innen programområdet Entreprenørskap og bedriftsutvikling, og Service og samferdsel. Politikk. Skarvang har siden sitter i bydelsutvalget i bydel Grorud i perioden 2003-09. I perioden 2003-07 var hun nestleder. Hun har vært medlem av samferdsel-, miljø- og byutviklingskomiteen. Etter kommune- og fylkesvalget i 2007 fikk hun plass i Oslo bystyre og i Byutviklingskomitéen. Fra 2009 gikk hun over til Kultur og utdanningskomiteen. Jon Erik Torgersen. Jon Erik Torgersen (født), også kjent under artistnavnet «Tyr», er en norsk black metal bassist. Han har spilt i det kjente black metal-bandet Emperor fra 1998 til 2001 som liveartist og Perished fra 1991 til 1994. Han er medlem av Borknagar, som han har vært fra 2000 til 2003, og fra 2006 til i dag. Han er også medlem av det usignerte death metal-bandet Thornbound. Han har vært sesongmedlem i black metal bandet Satyricon og viking metal bandet Vintersorg. Reidar Mjøens legat. Reidar Mjøens legat blir delt ut årlig av Norsk Kritikerlag. Stipendet er på 25 000 kroner og tildeles et medlem av Norsk Kritikerlag som arbeider med dans, musikk eller teater og som har gjort en særlig fortjenestefull innsats som kritiker. Prisen kom til ved at Reidar Mjøen til sin 75-årsdag i 1946 skjenket et beløp som kritikerlaget skulle bruke til et kritikerlegat, som fikk hans navn. Sør-Trøndelag Regiment. Sør-Trøndelag Regiment var et regiment i Hæren som ble opprettet 1. august 1995. Det hadde hovedkvarteret sitt i Trondheim, men ble nedlagt i 2002. Shaone Morrisonn. Shaone Morrisonn (født 23. desember 1982 i Vancouver, British Columbia) er en profesjonell ishockey-back som spiller for Washington Capitals i NHL. Hal Nerdal. Herlof «Hal» Nerdal (født 22. september 1927 i Dalsgrenda, Nord-Rana, Norge) er en norskfødt australsk tidligere idrettsutøver som deltok i kombinert i OL i Squaw Valley i 1960. Han er den eneste australier som har deltatt i skihopping (kombinert eller spesielt hopp) i OL. Hal Nerdal ble sist av 31 deltakere. Han representerte YMCA Ski Club of Canberra. Nerdal flyttet til Australia i 1951 og arbeidet med byggingen av et damanlegg i Snowy Mountains som det norske selskapet Ing. F. Selmer hadde fått kontrakten på. Etter at anleggsarbeidet var ferdig, flyttet han i 1955 til Canberra. Han var så hjemme i Norge igjen i et par år, før han i 1957 bosatte seg for godt i Australia, først i Canberra, fra 1972 i Brisbane. Gustaf Skarsgård. "Gustaf" Caspar Orm Skarsgård (født 12. november 1980 på Södermalm i Stockholm), er en svensk skuespiller. Han er sønn til skuespilleren Stellan Skarsgård og bror til Alexander Skarsgård, også han skuespiller. Hans farfars far var Hjalmar Nilsson. Gustaf Skarsgård gikk ut av Teaterhögskolan i 2003. Gustaf Skarsgårds gudfar er Peter Stormare som faren Stellan er god venn med. Han fikk en Guldbagge for Liste over vinnere av Guldbaggen i kategorien beste mannlige hovedrolle i filmen Förortsungar i 2006. Han var Årets Shooting Star på filmfestivalen i Berlin i 2007. Knutsen OAS Shipping AS. Knutsen OAS Shipping AS er et privat eid rederi lokalisert i Haugesund på vest-kysten av Norge. Rederiet har en flåte på 39 skip og 11 nybygg på vei. Knutsen OAS Shipping har hatt en jevn vekst i både økonomi og antall skip siden levering av de to første i 1987. Nå har rederiet en politikk om å kontrahere nye skip når man har inngått kontrakt med langsiktige kunder. Selskapet har røtter tilbake til 1896, da grunnleggeren kjøpte sitt første skip. På den tiden drev man også med fiske i tillegg til nordsjøfart. Etter hvert utvidet man med linjeskip mellom Europa og Sør-Amerika, senere også til Orienten. På 1930-tallet var rederiet den tredje største rederigruppen i Norge. På 1970-tallet investerte selskapet i tankskip, og da tankskipskrisen kom i slutten av 1970-årene, fikk rederiet økonomiske problemer. I 1984 forlot Knutsen-familien selskapet. Aktivitetene ble da reorganisert med nye eiere, som likevel beholdt det tradisjonsrike navnet. I 2008 overtok administrerende direktør Trygve Seglem aksjeposten som tidligere hadde vært eid av Jens Ulltveit-Moe og ble majoritetsaksjonær i Knutsen OAS Shipping AS. Kenneth Svartalv. Kenneth Svartalv, også kjent under artistnavnet «Destroyer», er en norsk black og death metal vokalist og bassist. Han var medlem av Gehenna fra 1993 til 1996 der han spilte bass. Han har også vært medlem av Aeternus og Carpe Tenebrum. Han er i dag medlem av bandene Nocturnal Breed hvor han har vært medlem siden 1993, og bandet Aiwas. Han har vært sesongmedlem i black metal bandet Satyricon. Axel Buch. Axel Buch (født 10. august 1930, død 30. juli 1998 i Trondheim) var en norsk disponent og politiker (H). Han hadde sentrale posisjoner i Trondheim fra 1960-årene, og var medlem av Trondheim bystyre og formannskap, og hadde også vært varaordfører, før han var ordfører 1976–1979. Buch var også vararepresentant til Stortinget 1977–1985. I 1985 ble han rådmann i Trondheim. Etter valget i 1989 kom det til strid om rådmannens ulike roller. Han var styremedlem i Fokus Bank, som var kommunens hovedbankforbindelse, og i flere andre bedrifter som fikk oppdrag av kommunen. Men striden endte med at Buch fikk ros for sin innsats, eksterne verv var avklart med byens politiske ledelse, selv om de var i strid med vanlig praksis. Han var gift med Arbeiderparti-politiker Anne Kathrine Parow. Ole Rønning (langrennsløper). Ole Rønning (født 19. mai 1987) er en norsk langrennsløper som går for skiklubben "Skogn IL". Han er tremenning med den mer kjente langrennsløperen Eldar Rønning. Rønning har deltatt i FIS-renn, Skandinavisk cup og Norgesmesterskap på ski. Hans beste resultat i FIS-renn (per 23. januar 2009) er en 31. plass på sprint klassisk i Gålå den 6. desember 2008. I vanlig distanserenn er en 33. plass det beste resultatet i et FIS-renn, på 15 km fristil i Hovden den 11. mars 2007. Hans beste resultatet i Skandinavisk cup er en 34. plass på 15 km klassisk den 16. februar 2008. Ole har opprinnelig sin styrke i fristil, men hans beste resultat i et norgesmesterskap er fra 15 km klassisk. Under Norgesmesterskapet på ski 2009 tok han 15. plass på 15 km klassisk og 33. plass på 30 km dobbel jaktstart. Han og Anders Myrland kjempet opprinnelig om den siste plassen på stafettlaget til "Skogn IL", men da Eldar Rønning trakk seg fikk begge de to gå, sammen med ankermannen Johan Kjølstad. Myrland gikk første etappe på stafetten, og Ole sendte ut Kjølstad på en femteplass ved andre veksling. De gikk inn til tredjeplass etter at Kjølstad spurtslo Ole-Marius Bach i kampen om bronsemedaljen. Det ble Rønnings beste norgesmesterskap (per 2009), selv om han hadde en kronglete sesongoppkjøring og slet før jul. Kinesisk mytologi. Kinesisk mytologi består av en samling kulturfortellinger, eventyr og religioner som har blitt videreført i muntlig og skriftlig form. Det er flere aspekter ved kinesisk mytologi, innbefattet skapelsesmyter og legender og myter som handler om grunnleggelsen av den kinesiske stat og kultur. Som de fleste mytologier er det en del som mener at den kinesiske mytologien er en del, i det minste delvis, en faktisk nedtegnet del av historien. Historier formoder at kinesisk mytologi begynte på 1100-tallet f.Kr. Mytene og legendene ble formidlet i tusen år før de ble skrevet ned i tidlige bøker som "Shan Hai Jing". Andre myter fortsatte å bli fortalt i muntlige tradisjoner som teater og sang før de ble nedtegnet i former av litterære tekster som eksempelvis "Fengshen Yanyi". Nedtegnelser av myter. Et antall av verker med nedtegnelser av oldtidens kinesiske mytologi i deres stabile former. De fleste myter som fortsatt eksisterer i dag er avledet fra deres nedtegnelser i slike verker. Skapelsesmyter. Et unikt karakterstikk av kinesisk kultur er den relative sene tilsynekomsten av skapelsesmyter i kinesisk litteratur. De som eksisterer synes å ha oppstått i god tid etter konfucianisme, taoisme og folkelige religioner. Fortellingene eksisterer i flere utgaver, ofte i innbyrdes motstridende utgaver hvor skapelsen av de første mennesker ble ulikt tilskrevet Shangdi, Yu Huang, Himmelen, Nuwa, og Pangu. Det følgende er de vanligste utgavene av skapelseshistorien i en løs kronologisk orden. Dragen. Den kinesiske drage er en av de mest betydningsfulle mytiske skapninger i kinesisk mytologi. Den kinesiske drage er betraktet som det mest mektige og himmelske vesen og det er trodd at den kontrollerte alle vann. Dragen symboliserer stor makt og ga omfattende støtte til helter og guder. En av de meste berømte drager i kinesisk mytologi er Yinglong, «Svarende drage», etter sigende gud for regnet. Mange mennesker på ulike steder ber til Yinglong i håp om regn. I kinesiske mytologi er drager troende til å skape skyer med deres pust. Kinesere benytter stundom begrepet «nedstammet fra dragen» som et tegn på etnisk identitet. Kinesiske myter som handler om moralske spørsmål for fortelle folk om deres kultur og verdier. Det er mange fortellinger som kan bli studert eller utgravd i Kina. Religion og mytologi. Det har vært omfattende samhandling mellom kinesisk mytologi og de store trosforestillingene som konfucianisme, taoisme og buddhisme (se Kinesisk religion). På den ene siden, elementer av føreksisterende mytologi ble tilpasset de nye trosforestillinger som utviklet (som i tilfellet med taoisme), eller ble tilpasset kinesisk kultur (som i tilfellet med buddhisme). På den andre siden, elementer fra læren og troen til disse symbolene ble lagt inn i kinesisk mytologi. Eksempelvis taoistisk tro på et åndelig paradis ble lagt inn i mytologien som et sted hvor dødelige og udødelige guder bodde. Et mulig forklarende eksempel som er tilgjengelig er at det er intet skille mellom religionfraksjonene enten det er buddhismen, taoismen konfucianismen, islam eller katolisismen, i henhold til teksten Pantao Yen Log, «Gjestebud for udødelige ferskener», hvor de fem religioner delte den samme opprinnelse eller kilde. Skillene ble gjort på jorden, opprinnelig på grunn av geografi. Benevnelsene for den opplyste og rene yuanling inneholder særegenheter, samlet er disse kjent som Sheng Fo Xian Zhen (聖佛仙真). Jådåren. Jådåren ("Jåddår'n") er ei landbruksgrend i Beitstad, som er en del av Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Jådåren grenser til Dalbygda i nord, Følling i øst, Sør-Beitstad og Solberg i sør og Vellamelen i vest. Kjente personer fra Jådåren: Stål Westerhus (operasanger), Stian Westerhus (jazz- og rockegitarist), Gunnar Green (musiker), Knut Aas (politiker), Per Tore Bratberg (politiker), Brita Haugnes Haugan (kunstner), Arthur Tessem (kunstner), Gerd Idun Sotberg (kunstner), Bjørn Sothberg (skuespiller), Magne Myrseth (friidretsutøver og skytter) og Arnt Ola Skjerve (hundekjører). Liste over motorveier i Danmark. "Dette er en liste over motorveiene i Danmark" Det er 1070,51 km motorveier i Danmark pr. 1. februar 2007. De er fordelt på 1021,57 km riksveier, 7,62 km kommunale veier og 41,32 km private. Hvítavatn. Hvítavatn er en liten innsjø på Island. Den ligger sør på det islandske høylandet mellom "Sídujökull" og Skeiðarájökull, to sørlige brearmer av isbreen Vatnajökull, og 15 km nord for elven Skeiðará. Det finnes flere innsjøer og elver som har adjektivet "hvíta" (som betyr "hvite") i navnet sitt på Island. Dette kommer av at de har sitt opphav fra isbreene. Liste over motorveier i Finland. "Dette er en liste over motorveier i Finland" Marasbacken, (Korsholm) - Långbacken, Vasa ("6 km, sammen med") Haaransilta, Limingo - Kello, Haukipudas i Uleåborgstrakten ("30 km, sammen med") Keminmaa - Torneå ("20 km, 1 km sammen med begynnelsen i Keminmaa med"), verdens nordligste motorvei. Vandaporten, Vanda - Ylöjärvi ("178 km, sammen med" mellom Akaa og Tammerfors) Helsingby, Korsholm - Sandviken, Vasa ("10 km, delvis sammen med") Nummis, Åbo - Lahnajärvi, Suomusjärvi ("86 km") "Lahnajärvi, Suomusjärvi - Nummenkylä, Lojo (ca 30 km, klar 2008-2009)" Nummenkylä, Lojo - Morby, Esbo ("26 km") Långmossen, Vanda - Forsby, Pernå ("56 km") "motortrafikkvei & riksvei (37 km), ombygges til motorvei før 2015" Kyminlinna, Kotka - Summa, Fredrikshamn ("16 km") "Summa, Fredrikshamn - riksgrensen (43 km), motortrafikkvei og riksvei, ombygges til motorvei før 2015)" Urusberget, Åbo - Lundo stasjon ("13 km") Konho, Akaa - Tampere E, Tammerfors - Linnainmaa, Tammerfors ("39 km, sammen med" mellom Konho og Tampere E) kommunegrensen Muurame/Jyväskylä - Keljo, Jyväskylä ("4 km") Tourula, Jyväskylä - Vaajakoski ("6 km, sammen med") Heinäaho, Kuopio - Päiväranta, Kuopio (27 km) Vuorela, Siilinjärvi - Siilinjärvi sentrum (12 km) Forsby, Helsingfors - Lusi, Heinola ("141 km") Vaajakoski - Tourula, Jyväskylä ("6 km sammen med") Tourula, Jyväskylä - Kirri, Jyväskylä lk (6 km) Haaransilta, Limingo - Kello, Haukipudas i Uleåborgstrakten ("30 km, sammen med") Christian L. Jensen. Christian Ludvig Jensen (født 17. november 1885, død 4. september 1978) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker (H). Jensen ble cand. jur. i 1909, og arbeidet deretter som dommerfullmektig ved Moss sorenskriverembete 1909–1911. Fra 1912 til 1913 studerte han i Tyskland. I 1913 ble han fullmektig hos advokatene Fredrik Stang Lund og Jens Michael Lund, og etter at han tok advokaturen i 1917 ble han også kompanjong i firmaet. Han fortsatte i firmaet frem til i 1976, og hadde da arbeidet til sammen 63 år samme sted. Jensen hadde en lang rekke verv i både på nasjonalt og lokalt plan. Han var blant annet ordfører i Aker kommune (1935–37, 1938–41 og 1945), medlem i fylkesutvalget i Akershus 1945–46, styremedlem og formann (1926–28) i Norsk Tindeklub, styremedlem og formann i Den Norske Turistforening, redaktør i "Norsk Retstidende" 1946–63, direktør i Akers Sparebank, formann for Christiania Skiklubb og nestformann i Aker Høyre. Skeiðará. Skeidará Sandur fra Skaftafell nasjonalpark. Skeiðará (islandsk uttale "skeithar-ao") er en relativt kort elv på Island. Den er 30 km lang og har sitt utspring ved Skeiðarárjökull, en av de sørlige armene til Vatnajökull sør på Island. Til tross for at den er kort har den et dårlig rykte, særlig på grunn av de mange farlige jökulhlaupene som oppstår i elven. Før Skaftafell nasjonalpark har Skeiðará dannet Skeiðarársandur, en svart slette av lavasand og aske med mange små bekker som dekker hele området mellom nasjonalparken og sjøen (om lag 40 km lang og 5–10 km bredt). Det siste store jökulhlaupet fant sted i 1996 og ødela deler av ringveien. Den 880 meter lange brua over elva ble ødelagt av flytende isblokker på størrelse med hus. Da flommen var på sitt høyeste hadde elven en vannføring på 45 000 m³/s. Ingen personer ble skadd siden flommen var varslet av forskere som nøye overvåket vulkanen Grímsvötn under Vatnajökull, som skapte flommen etter utbruddet sitt. Rustom Bharucha. Rustom Bharucha (født i Calcutta (Kolkata) 1953) er en uavhengig indisk fagbokforfatter, regissør og kulturkritiker. Rustom Bharucha var tidligere teatersjef, og arbeider fremdeles som regissør, men det er særlig som forfatter han har skaffet seg et navn. Blant Rustom Bharuchas høyest verdsatte bøker er "Theatre and the World", "The Question of Faith", "In the Name of the Secular", "The Politics of Cultural Practice" og "Rajasthan: An Oral History", hvor han intervjuer den indiske folkloristen Komal Kothari. Også hans inter-asiatisk studie over den indiske forfatteren "Rabindranath Tagore" (1861–1941) og den japanske kunstmaleren "Okakura Tenshin" (1862–1913) har vakt livlig debatt. I dette verket setter han det pan-asiatiske inn i en kosmopolitisk kontekst. Identitet og segregasjon. Ved hjelp av muntlige fortellinger, i form av etnosentriske anekdoter og utsagn, har Rustom Bharucha sammenstilt de ulike konstruksjonene som fører til demonisering av indiske muslimer, og stiller spørsmål ved den mistenkeliggjøringen som fremkommer. Etnisk tilhørighet blir på ulike måter politisert i det en gir seg til å definere «de andre». Tankemessig provoserende presentasjoner. Rustom Bharucha er også opptatt av sammenstillingen av minner, historieskriving og kulturell identitet. Under hvilke forhold blir for eksempel kravet til selvhevdelse, uansett fundamentale tap, en idyllisert fortid, eller en levende tradisjon, spilt ut som en legitim grunn for å begå folkemord og føre krig? Skihopp under Vinter-OL 2010. Skihopp under Vinter-OL 2010 ble arrangert på Whistler Olympic Park i peioden 12 til 22. februar 2010. Det ble konkurrert i tre øvelser, alle kun for menn, to individuelle og en lagkonkurranse. Simon Ammann fra Sveits vant både normal- og stor bakke, som han også gjorde under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Normalbakke K-90. Dato: 13. februar 2010 Utdypende artikkel, se "Normalbakke K-90" Stor bakke K-120. Dato: 20. februar 2010 Utdypende artikkel, se "Stor bakke K-120" Lagkonkurranse. Dato: 22. februar 2010 Utdypende artikkel, se "Lagkonkurranse" Alpine grener under Vinter-OL 2010. Alpine grener under Vinter-OL 2010 ble avholdt på Whistler Blackcomb, og var olympisk gren for både kvinner og menn. Nytt fra tidligere OL var at øvelsene i kombinasjonen var erstattet med superkombinasjonen, hvor det kun kjøres én slalåmomgang. De alpine konkurransene skulle i utgangspunktet avholdes i tidsperioden mellom 13. og 27. februar 2010, men værproblemer førte til at mennenes utforrenn, som var den første alpinøvelsen under lekene, ble utsatt til 15. februar. Datoene nedenfor viser det planlagte tidsskjemaet, mens datoene til høyre for resultatene forteller når øvelsene faktisk ble avholdt. Utfor. Dato: 15. februar For full resultatliste, se "Utfor menn" Super-G. Dato: 19. februar For full resultatliste, se "Super-G menn" Kombinasjon. Dato: 21. februar Dato: 21. februar Dato: 21. februar For full resultatliste, se "Kombinasjon menn" Storslalåm. Dato: 23. februar For full resultatliste, se "Storslalåm menn" Slalåm. Dato: 27. februar For full resultatliste, se "Slalåm menn" Utfor. Dato: 17. februar For full resultatliste, se "Utfor kvinner" Super-G. Dato: 20. februar For full resultatliste, se "Super-G kvinner" Kombinasjon. Dato: 18. februar Dato: 18. februar Dato: 18. februar For full resultatliste, se "Kombinasjon kvinner" Storslalåm. Dato: 24. februar (første omgang) og 25. februar (andre omgang) For full resultatliste, se "Storslalåm kvinner" Slalåm. Dato: 26. februar For full resultatliste, se "Slalåm kvinner" Skeleton under Vinter-OL 2010. Skeleton var med på det olympiske programmet for femte gang. Konkurransene ble avviklet 18. og 19. februar i Whistler Sliding Centre. Britiske Amy Williams vant konkurransen for damer og Jon Montgomery fra Canada konkurransen for menn. Menn. Dato: 18. og 19. februar Harrisongs. Harrisongs Ltd. er et musikkpubliseringsselskap, stiftet av musiker og låtskriver George Harrison, et medlem av The Beatles. Hovedkvarteret ligger i 27 Ovington Square i Londons Knightsbridge distrikt, i den samme bygningen som huser Apple Corps. Harrisons tidligste komposisjoner (blant annet «Don't Bother Me», hans første, som kom ut på albumet "With The Beatles" og på "Meet the Beatles!") ble publisert av Northern Songs. Dette selskapet ble stiftet i 1963 av Dick James og Brian Epstein på vegne av John Lennon og Paul McCartney, som sto for den største delen av låtskrivingen i the Beatles. Harrison og Ringo Starr hadde begge signert kontrakter med Northern Songs, men ingen var særlig fornøyd med de rettigheter de fikk og deres lave status i selskapet. Harrison skrev «Only a Northern Song» som en kommentar til hvordan Northern Songs pleide å behandle hans sanger. Harrison og Starr lot deres kontrakt med Northern Songs gå ut i 1968. Harrison stiftet da Harrisongs og Starr stiftet Startling Music. Harrisons nye selskap utga hans siste Beatles-sanger, blant annet «Here Comes the Sun» og «Something» og hans første sanger fra tiden etter the Beatles, blant annet sangene fra "All Things Must Pass". I 1973 tildelte Harrison utgiverrettighetene til albumet "Living in the Material World" til Material World Charitable Foundation, en veldedighetsorganisasjon han hadde stiftet for å hjelpe sultrammede land. Harrisons album fra 1974, "Dark Horse" og senere utgivelser ble først utgitt av Ganga Publishing, B.V. i USA, og av Oops Publishing i Storbritannia og andre deler av verden. De er nå utgitt av Umlaut Corporation som er kontrollert av hans enke Olivia. Harrisongs Limited utgir nå sangene til Harrisons sønn Dhani og hans musikalske prosjekt thenewno2. Joel Osteen. Joel Osteen (født 5. mars 1963 i Houston i Texas) er en kjent TV-pastor og forfatter. Han er pastor i USAs største menighet, Lakewood Church i Houston. Mange av hans gudstjenester er TV-sendte, og sendes blant annet på God Channel. Han har skrevet flere bøker, deriblant "Ditt Gudgitte Potensial", som også er utgitt på norsk. Han har to barn med sin kone Victoria Osteen. Qik. Qik er en gratistjeneste som gir brukeren mulighet til å kringkaste video fra mobiltelefonen direkte på internett. Qik skal fungere på en rekke forskjellige mobiler, og bruker 3G-nettet til å sende videoen direkte til serveren hos Qik. Bladet PC World har kåret Qik til en av de to viktigste nettstedene i 2009. Øyvind Sørum. Øyvind Sørum (født 22. oktober 1970) er en norsk pianist og organist. Øyvind Sørum er utdannet ved Bergen Musikkonservatorium 1990-94 og ved Musikhögskolan i Malmö 1996-98. Videre har han musikkvitenskap hovedfag fra Universitetet i Oslo 2006. Han var repetitør i Den norske Opera 2000-2006, og underviste i teori og akkompagnement ved Barratt Due musikkinstitutt 1994-96. Han har studert hos blant annet Jiri Hlinka, Håvard Gimse og Hans Pålsson. Siden 2003 har Øyvind Sørum jobbet som kirkemusiker, først og fremst i Nes på Romerike. Øyvind Sørum har hatt tallrike konserter både som solist og kammermusiker og har samarbeidet med flere av landets mest kjente musikere. Aking under Vinter-OL 2010. Aking i Vinter-OL 2010 ble arrangert på Whistler Sliding Centre mellom 13. til 17. februar. Tyskland ble beste nasjon med to gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Øvelsene ble preget av en tragisk ulykke som fant sted bare timer før lekene skulle åpnes. 12. februar 2010 omkom den georgiske akeren Nodar Kumaritashvili under trening i anlegget i Whistler. Han falt av kjelken ved den siste svingen før målpassering, og ble kastet ut av banen der han traff en upolstret stålstolpe. Han døde senere på sykehuset av skadene han ble påført. Utøvere. 110 utøvere deltok i akekonkurransen i Vinter-OL 2010. Det var henholdsvis 40 menn, 40 kvinner og 40 som deltok i dobbel. Maksimumgrensen på 110 utøvere ble satt i Vinter-OL 2002 i Salt Lake City, og fastsatt i Vinter-OL 2006 i Torino. Hver nasjonale olympiske komite vil bestemme hvem som skal delta fra sitt eget land, og hver nasjonale komite kan utnevne opp til 10 utøvere til å representere landet. Kvalifikasjon. Utøverene vil bli ranket og tilbudt plass i OL fra hvor mange verdenscuppoeng de har oppnådd i akesesongen 2008-2009, og første halvdel (til 31. desember) av 2009-2010 sesongen. For å bli tilbudt plass må en utøver ha minst ett verdenscuppoeng i fem forskjellige verdenscupkonkurranser, nasjonscuper eller junior-VM, eller ha en topp 30 (for menn), topp 20 (kvinner) eller topp 16 (dobbel) i en verdenscup. Peter Løvenkrands. Peter Rosenkrands Løvenkrands (født 29. januar 1980 i Hørsholm) er en dansk fotballspiller som spiller for det engelske Premier League-laget Newcastle United. Han kan spille som både ving og spiss. Kombinert under Vinter-OL 2010. Kombinert ble avholdt på Whistler Olympic Park og fant sted 14., 23. og 25. februar 2010. Kombinert var kun olympisk øvelse for menn. Amy Sedaris. Amy Louise Sedaris (født 29. mars 1961 i Endicott i New York) er en amerikansk skuespiller, forfatter og komiker. Hun er søster av komiker og forfatter David Sedaris. Sedaris er en gjenganger som gjest hos "Late Show with David Letterman". Hun bruker å fortelle at hun bor sammen med kaninen sin Dusty og fantasikjæresten Ricky. Under en opptreden på "Late Show with David Letterman" den 6. oktober 2006 fortalte hun at fantasikjæresten Ricky hadde blitt myrdet og at hun nå bodde sammen med spøkelse etter Ricky.Hun har også en fantasiape som kjæledyr. Fredag 14. mai 2004 spilte "Late Show with David Letterman" inn programmet sitt klokken 4 på morgenen så Amy Sesaris stilte opp og viste dem rundt i nabolaget sitt via satellitt klokka 4:30 på morgenen. Amy Sedaris var med i musikkvideoen til Dolly Partons sang «Better Get to Livin». Curling under Vinter-OL 2010. Alle kampene foregikk på Vancouver Olympic Centre Curling under Vinter-OL 2010 ble avholdt på Hillcrest Park mellom 16. og 27. februar 2010. Curling stod på det olympiske programmet for femte gang, etter å ha vært med i OL i 1924, 1998, 2002 og 2006. Kvinner. "**The World Curling Federation listet Olga Jarkova som tredje. I en pressemelding fra fra arrangørkomitteen i Vancouver ble Anna Sidorova derimot listet som tredje." Innledende runder menn. I innledende runde spiller hvert av lagene én kamp mot alle øvrige lagene i turneringen. De fire beste lagene etter at kampene er spilt, går videre til semifinalene. Best rangerte lag etter innledende runde møter fjerde best rangerte lag. Nest best rangerte lag møter tredje best rangerte lag i semifinalen. Innledende runder kvinner. Susan O'Connor og Cheryl Bernard på Canadas lag diskuterer taktikk under kampen mot Tyskland I innledende runde spiller hvert av lagene én kamp mot alle øvrige lagene i turneringen. De fire beste lagene etter at kampene er spilt, går videre til semifinalene. Best rangerte lag etter innledende runde møter fjerde best rangerte lag. Nest best rangerte lag møter tredje best rangerte lag i semifinalen. Sluttspillet. Om nødvendig spilles det ekstra kamper for å avgjøre semifinaleplassene onsdag 24. februar 09.00, 14.00, 19.00 Menn. Kevin Martin setter en stein på vei mot OL-gull i curling. Bjørnmyra. Bjørnmyra er et område lokalisert ved Fleseland i Lyngdal kommune. Området blir på sommertid brukt som beite for unge stuter, men brukes hovedsakelig som teltplass. Myra egner seg også ypperlig til trening med rifle og hagle, helst i vintersesongen. Reinhard Tritscher. Reinhard Tritscher (født 5. august 1946 i Ramsau am Dachstein) er en tidligere østerriksk alpinist. I 1968 ble han østerriksk mester i storslalåm, og ble etter hvert en av de få utøverne som kunne gå til topps i alle de eksisterende disiplinene i verdenscupen. I 1969 vant han slalåmrennet i Wengen, det samme året også storslalåmrennene i Kranjska Gora og Squaw Valley. I 1969 kom han på tredjeplass sammenlagt i verdenscupen, og ble nummer to i storslalåmcupen. I 1972 gikk han til topps i utforrennet i Val-d’Isère. Han oppnådde totalt 36 topp 10-plasseringer i verdenscupen. Under OL 1972 i Sapporo deltok han i storslalåm, der han ble nummer 8. I 1975 ble han østerriksk mester i kombinasjonsøvelsen. Samme sesong pådro han seg et beinbrudd, noe som førte til at han la opp som aktiv alpinist. Cupid og Psyche. Cupid og Psyche, også kjent som "Fortellingen om Amor og Psyche", eller "Eros og Psyche", er en opprinnelig gresk legende som første gang er kjent for å ha funnet en skriftlig utgave som digresjonsfortelling fortalt av en gammel kvinne i Lucius Apuleius Platonicus’ roman "Metamorphoses" eller "Det gyldne esel" fra midten av 100-tallet e.Kr. Apuleius benyttet sannsynligvis en tidligere fortelling som grunnlag for sin fortelling og modifiserte den for å tilpasse den sitt tema i romanen. Fortellingen har siden blitt tolket som en kjærlighetsfortelling, et eventyr, en allegori og en myte. Legenden. Misunnelig og sjalu på skjønnheten til en dødelig kvinne ved navn Psyche ber Venus sin sønn Cupid om å bruke sine gylne piler for å få Psyche til å bli forelsket i det villeste skapning på jorda. Cupid samtykker, men blir selv forelsket i Psyche. Når han lener seg over for å kysse henne faller hans piler ut og stikker ham. Når alle fortsetter å beundre og prise Psyche for hennes skjønnhet, men når ingen ønsker henne som hustru går hennes foreldre til et orakel som forteller dem å etterlate Psyke på det nærmeste fjellet da hennes skjønnhet er som stor at hun ikke er ment for mennesker. Forskrekket har foreldrene intet annet valg enn å følge oraklets instruksjoner, men når Zephyrus, nordvinden, frakter Psyche av sted til en vakker dal og et fantastisk palass hvor hun blir oppbevart av usynlige tjenere inntil natten faller og i nattens mørke kommer den lovte brudgommen og ekteskapet blir fullbyrdet. Cupid besøker henne hver natt for å ligge med henne, men forlanger at hun aldri tenner en lampe for hun kan aldri få vite hvem han er. Cupid tillater Zephyrus å ta Psyche tilbake til hennes søstre og frakter dem alle tilbake til palasset i løpet av dagen, men advarer Psyche til å ikke ta hensyn til noe som hun måtte oppdage om hans sanne form. De to sjalu søstrene forteller Psyche, da gravid med Cupids barn, ryktet at hun har giftet seg med en stor og forferdelig slange som vil sluke henne og hennes ufødte barn når det er tid for å bli matet. De ber Psyche innstendig om å skjule en kniv og en oljelampe i soverommet, deretter vente til ektemannen sover og så tenne lampen og stikke ham til døde slik som de har sagt. Sørgmodig følger Psyche deres råd. I lyset av lampen gjenkjenner Psyche den vakre kroppen på sengen som guden Cupid, men kommer ved et uhell til å stikke seg på en av hans piler, og blir fylt med begjær etter ektemannen. Hun begynner å kysse ham, men når hun så gjør faller en dråpe olje fra lampen på Cupids bryst og vekker ham. Han flykter og faller med knust hjerte ut av vinduet og til bakken. Psyche befinner seg deretter i byen hvor en av hennes sjalu søstre lever. Hun forteller henne hva som har skjedd, og lurer deretter hennes søster i å tro at Cupid har valgt henne som hustru isteden. Senere møter Psyche den andre søsteren og lar henne tro det samme. Begge drar tilbake til toppen av fjellet og hopper ivrige ned, men Zephyrus bærer dem ikke og de faller begge ned til bunnen av fjellet og dør. Psyche søker fjern og nær etter hennes elskede, endelig snubler hun inn i et tempel hvor alt er i sjusket uorden. Mens Psyche rydder og ordner dukker Ceres opp, men nekter å gi noe hjelp, men råder Psyche til å henvende seg direkte til Venus, det sjalu troll som hadde foresaket alle problemet fra begynnelsen av. Psyche tilkaller deretter Juno i hennes tempel, men Juno, overordnet som alltid, sier det samme. Psyche finner tempelet for Venus og går inn. Venus beordrer Psyche å skille alle kornene i stor kurv av ulike slag før natten kommer. En maur forbarmer seg over henne og med sine maurvenner skiller de kornene for henne. Venus er rasende over hennes suksess og forteller henne til å gå til et jorde hvor gylne sauer gresser og skaffe gylden ull. En elvegud forteller Psyche at sauene er ondskapsfull, vrange og sterke og vil drepe henne, men om hun venter til midt på dagen vil sauene gå i skyggen på den andre siden av jordet og sove. Hun kan ta ullen som hekter seg på greinene og barken av trærne. Venus spør deretter for vannet som flommer fra en kløft som det er umulig for en dødelig å komme til og som er voktet av slanger. Denne gangen får hun hjelp av en ørn. Venus er rasende over at Psyche har overlevd, hevder at slitet med å ta vare på hennes sønn, har gjort ham nedtrykt og syk som et resultat av Psyches mangel på tro, og det har ført til at Venus har tapt noe av sin skjønnhet. Psyche må dra til underverden for å be underverdens dronning om å plassere en del av hennes skjønnhet i en boks som Venus har gitt til Psyche. Psyche beslutter at den raskeste vegen til underverden er å kaste seg utenfor et høyt sted og hun klatrer derfor opp til toppen av et tårn. Men tårnet taler til henne og forteller om en annen veg til å komme til underverden og tilbake igjen. Tårnet forteller også hvordan hun skal komme seg forbi Cerberus, det flerhodede utysket som vokter underverdens port, ved å gi det en kake. Hun får også vite hvordan hun skal unngå andre farer på vegen til de døde og tilbake igjen, og viktigst av alt, ikke spise noe som helst i underverden da det ville holde henne der for alltid. Psyche følger tårnets råd til minste detalj og spiser ingenting mens hun er under jorden. Imidlertid når Psyche har forlatt underverden beslutter hun å åpne boksen og ta en del av skjønnheten for seg selv. Men hun kan ikke se noe av skjønnheten, men isteden kommer en evig søvn fra boksen og overvinner henne. Cupid som har tilgitt Psyche flykter til henne, tørker søvnen fra ansiktet hennes og legger den tilbake i boksen, og sender henne tilbake på hennes veg. Deretter flykter Cupid til fjellet Olympus og bønnfaller Jupiter om å støtte dem. Jupiter innkaller gudenes råd og erklærer at det har hans vilje at Cupid blir gift med Psyche. Han fanger deretter opp Psyche, frakter henne til Olympus og lar henne drikke en drikke gjort av en ambrosia, noe som gir henne udødelighet. Deretter blir Venus og Psyche forsont. Psyche og Cupids datter var Voluptas, gudinnen for «sensuelle gleder», og hennes navn på latin betyr «fryd» eller «lykksalighet». Forbindelser og opprinnelse. I gresk og romersk mytologi var Psyche personifiseringen av kjærlighetens begjær. Hun var den yngste datteren av kongen og dronningen av Sicilia. Hun var den vakreste kvinnen på øya og beilere flokket om henne for hennes hånd. Til slutt skrøt hun av at hun var vakrere enn selveste Afrodite (Venus) og Afrodite sendte Eros (Cupid) for å nagle henne med en kjærlighetspil slik at hun ble forelsket med den første personen som var tilgjengelig. Men selv Eros ble forelsket med henne og tok henne til et hemmelig sted og til slutt giftet seg med henne og fikk henne gjort en gudinne ved hjelp av Zevs (Jupiter). Selv om fortellingen handler om guder og gudinner har Apuleius' fortelling blitt betraktet som et eventyr med dens trekk av begjær, savn og prøvelser. Via et kjent bok av Charles Perrault, "Gåsmors fortellinger" (1697) og disse fortellingenes popularitet på 1700-tallet ble eventyr anerkjent i Europa som et legitim litterær sjangre. Senere litterære bearbeidelser. William Adlingtons engelske oversettelse fra 1566 er fortsatt en utmerket lesning. Dramatikeren Shackerley Marmion (1603 – 1639) gjenskrev Apuleius’ fortelling på vers som "Cupid and Psyche" og som ble utgitt i 1637. I en senere del av fortellingen lar Tighe Venus gi kun en oppgave til Psyche, nemlig å skaffe henne det forbudte vann, men for å utføre denne oppgave lar Tighe Psyche vandre inn i et landområde som grenser til Edmund Spensers "Fairie Queene" hvor Psyche får hjelp av en mystisk ridder med visiret nede og dennes væpner Constance og må unnslippe ulike feller satt opp av Forfengelighet, Smiger, Ærgjerrighet, Letttrohet, Disfida (Skamfert, som bor i et «gotisk slott»), Varia (Omskiftelighet) og Geloso (Spott). Spensers Larmende beist (Blatant Beast) gjør seg også gjeldende. Tighes verk ble verdsatt av William Wordsworth og var også en tidlig innflytelse på John Keats hvis korte "Ode til Psyche" kom i 1820. William Morris gjenfortalte fortellingen på vers i "The Earthly Paradise" ("Det jordiske paradis", 1868–1870). Robert Bridges skrev "Eros and Psyche: A Narrative Poem in Twelve Measures" ("Eros og Psyche; et fortellende dikt i tolv versemål", 1885; 1894). En fullstendig prosatilpasning ble inkludert som en del av Walter Paters roman "Marius the Epicurean" i 1885. Josephine Preston Peabody skrev en versjon for barn i hennes "Old Greek Folk Stories Told Anew" ("Gamle greske eventyr fortalt på nytt", 1897). Thomas Bulfinch skrev en kort bearbeidelse for hans "Age of Fable" ("Fabelens tidsalder") som lånte fra Tighes omtale av Cupids selvskade. C. S. Lewis gjenfortalte historien i hans bok fra 1956, "Till We Have Faces" ("Mens vi har ansikter"). Ofelia. Ofelia er en rollefigur fra William Shakespeares tragedie "Hamlet". Hun er en ung adelsdame i Danmark, datter til Polonius og søster til Laertes. Hun er tilsynelatende elsket av Hamlet, men holder seg pliktoppfyllende unna ham etter instrukser fra sin far. Hun sviker ham ved å spionere på ham for Kong Claudius under tvang, og som en følge av dette lager Hamlet en monolog i et skuespill i skuespillet, som har navnet «The Murder of Gonzago», hvor han håner henne. Ofelia ender i en tilstand av galskap og sorg etter alle svikter henne, Polonius dør, og hun dør siden selv i en drukningsdød som tilsynelatende er selvmord. Revøysund. Revøysund er et tidligere fiskevær i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Revøysund ligger mellom Revøya og Skogerøya, der Kjøfjorden munner ut i Varangerfjorden. I dag er det kun hytter i Revøysund. Revøya. Revøya også kalt Revholmen, (nordsamisk: "Guovllas") er ei øy i i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Revøya ligger ytterst i Kjøfjorden, like ved Skogerøya, der Kjøfjorden munner ut i Varangerfjorden. Det fraflytta fiskeværet Revøysund ligger på øya. Kenneth Johnson (skuespiller). Kenneth «Kenny» Johnson (født 13. juli 1963 i New Haven i Connecticut) er en amerikansk skuespiller, best kjent som politimannen Curtis Lemansky i TV-serien "The Shield". I ettertid har han også hatt suksess som Hamilton Dewey i TV-serien "Saving Grace". Han startet sin karriere som modell og reklame-skuespiller, og var tidligere aktiv i håndbak-konkurranser. Kenny Johnson gikk opprinnelig på prøvespillingen for "The Shield" for den mindre rollen som Terry Crowley, men skaperen av serien likte han så godt at han skrev inn en ekstra rolle i TV-serien, Curtis Lemansky, spesiallaget for Johnson. Kjøøya. Kjøøya (nordsamisk: "Gievju") er ei øy i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Kjøøya ligger like ved Revøya og Skogerøya, der Kjøfjorden munner ut i Varangerfjorden. Historie. På Kjøøya finnes det, i likhet med på Holmengrå, en labyrint datert til ca. 1000–1600 e.Kr. Labyrinten på Kjøøya er, i motsetning til den på Holmengrå, overgrodd og vanskelig å finne. Labyrinten på Kjøøya har trulig sammenheng med østsamisk kultur. Østsamiske menn fra Neidensiidaen brukte øya som base for havfiske om våren. En kilde beskriver bruken av øya som base for fiske allerede på 1690-tallet. Da hadde øya tjent til dette formålet i flere hundre år, kanskje fra 800–900 f.kr. Geologi. Det er en forekomst av kleberstein på Kjøøya. Tulipantreslekten. Liriodendron er en slekt med 2 arter av trær, som kjennetegnes av runde, grovt fingerflikede blader og gul-oransje blomster. De kalles også tulipantre'". Trærne tilhører underfamilien Liriodendroidae under magnoliafamilien ("Magnoliaceae)". Det naturlige habitatet er Nord-Amerika, og Asia (Kina og Vietnam). "Liriodendron" kalles av og til «tulipanpoppel» eller «gul poppel». De er eldgamle arter, med kultiverte varianter som er fremkultivert for hagebruk. I Europa kjenner man fossiler av tulipantrær fra kritt, og i Amerika og Asia fra både kritt og tertiær. Taksonomi og arter. Det står et eksemplar av kinesisk tulipantre i Kristiansand dyrepark. Lyngøya (Tromsø). Lyngøya eller Store Lyngøya (lokalt: /løŋøya/) er ei lita øy i Tromsø kommune, den ligger nord for Vengsøya mellom Musvær og Risøya. Øya har ei naturlig havn, er bebygd, men fraflytta. Det svenske monarkiet. Sverige er et arvelig konstitusjonelt monarki hvor monarken er statsoverhode, men i realiteten bare har seremoniell betydning. I middelalderen ble svenske konger valgt. I 1544 ble det innført arvemonarki gjennom en riksdagsbeslutning i Västerås. Under Gustav Vasas etterfølgere kom makten til å bli delt mellom riksdagen, riksrådet og monarken. Dette varte til 1680, da kong Karl XI gjorde seg eneveldig. Etter at Karl XII var død fulgte frihetstiden, da det kongelige eneveldet ble opphevet og monarkens stilling var svak. Perioden endte med at Gustav III gjennom det som kan ses som en form for statskupp oppnådde større makt og til sist gjorde seg eneveldig. Siden har kongens makt minsket. I 1975 fant det sted en lovendring som fratok monarken nær sagt alle politiske oppgaver. CONCACAF Women's Gold Cup 2000. CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Gold Cup) i 2000 ble spilt mellom 23. juni og 3. juli 2000. Det var den femte turneringen for kvinnelandslag arrangert av CONCACAF, men den hadde to ikke-CONCACAF-lag med; Kina og Brasil. Dette var den andre turneringen som ikke også var kvalifisering til VM, den første var CONCACAF's Women's Championship 1993. Rocka Rolla. "Rocka Rolla" er debutalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Musikkalbumet ble utgitt 6. september 1974 på plateselskapet Gull. Det ble produsert av Rodger Bain som også produserte Black Sabbath sine tre første album. Da albumet ble gjenutgitt i 1987 kom det med nytt omslagsbilde, da det originale ikke passet til bandets image som et heavy metal-band. Det ryktes også at Coca-Cola la press på bandet på grunn av likheten til deres egen logo. Sporliste. Alle spor skrevet av Rob Halford & K.K. Downing, unntatt hvor annet er oppgitt. Sad Wings of Destiny. "Sad Wings of Destiny" er det andre studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Musikkalbumet ble utgitt i 23. mars 1976, og omslaget er illustrert av Patrick Woodroffe. Motivet har navnet «Fallen Angels». Albumet ble innspilt i tiden mars – juli i 1975 i Rockfield Studios, Wales. Albumet er det andre og siste albumet på plateselskapet Gull Records, et britisk uavhengig selskap. Eksterne lenker. __NOTOC__ Blackmarketbikes. BlackMarketBIkes (Blk Mrkt) er et amerikansk sykkelmerke som lager deler og komplette sykler innenfor sykkelgrenen dirt-sykling. De er spesielt kjent for sykkelrammen «BlackMarket The Mob» som blir håndlaget i USA. En annen ramme som kalles «Riot», har samme geometri, men blir ikke håndlaget. De lager komplette sykler, drev, styrer, stem, holker, seter og rammer. Jurassic Park III. Jurassic Park III er den siste filmen i serien som starter med Jurassic Park. Den introduserer en ny kjempedinosaur, den glupske Spinosaurus. USAs innenriksminister. Våpenet til det amerikanske Innenriksdepartementet USAs innenriksminister (engelsk: "Secretary of the Interior") er et amerikansk føderalt embete i USAs regjering. Innenriksministeren er sjef for Innenriksdepartementet og utnevnes av USAs president med godkjenning av Senatet. Som sjef for Innenriksdepartementet er innenriksministeren den øverste leder for blant annet Bureau of Indian Affairs, Bureau of Land Management, Bureau of Reclamation og National Park Service. Fordi Innenriksdepartementets virksomhet i stor grad påvirker det vestlige kontinentet, er innenriksministeren som regel en person fra en vestlig delstat. Blodmat. Blodmat er ulike typer kjøttprodukter som er laget av eller inneholder blod. Blodmat har vært vanlig som en del av tradisjonell mat mange steder, men er sjeldnere i moderne tid. Ofte er det særskilte forskrifter forbundet med produksjon av blodmat. Fra vår del av verden kjenner man blant annet blodpølse, blodpudding, blodklubb, blodball og blodpannekaker. Noen steder i verden lager man blodsuppe. Blod har også blitt brukt som ingredisens, for eksempel i saus. Noen steder spiser man blodet som det er. I Ungarn er en tradisjon å tilberede griseblod med løk. I Afrika er det ikke uvanlig å drikke dyreblod fra et felt dyr, og noen steder tapper man til og med blod fra et levende dyr. I noen religioner er enhver spising av blod forbudt. Det gjelder ikke minst i jødedommen og islam. Rosenkrantz og Gyldenstern. Et litografi av Rosenkrantz og Gyldenstern i fløytescenen fra Hamlet Rosenkrantz og Gyldenstern er rollefigurer fra William Shakespeares tragedie "Hamlet". Navnene hentet Shakespeare fra to av Danmarks ledende adelsslekter på 1500-tallet, Rosenkrantz og Gyldenstierne. I "Hamlet" er de hoffmenn ved det kongelige danske slott under Kong Claudius. De er gode venner og tidligere skolekamerater med Hamlet, og blir derfor satt til å spionere på ham. De sviker begge Hamlet og følger kongens ordre, men Hamlet oppdager raskt deres agenda. Begge dør når instruksjonen fra Kong Claudius, som innebærer at ihendehaveren av instruksjonsbrevet blir drept, blir endret av Hamlet til å instruere at Rosenkrantz og Gyldenstern heller blir ofre. De er også rollefigurer i W. S. Gilberts skuespill "Rosenkrantz og Gyldenstern" og Tom Stoppards skuespill "Rosenkrantz og Gyldenstern er døde". OpenMP. OpenMP (engelsk: Open Multi-Processing) er en API for SIMD multiprosessering i programmeringsspråkene C, C++ og Fortran. Den er tilgjengelig for mange datamaskinarkitekturer og operativsystemer, deriblant Unix, Unix-liknende systemer og Microsoft Windows. OpenMP består av et sett kompilator-direktiver, biblioteksrutiner og miljø-variabler. APIen utvider programmeringsspråkets syntaks på en slik måte at man kan utvikle parallelle programmer på ulike plattformer, fra personlige datamaskiner til superdatamaskiner. I dataklynger kan den parallelle utførelsen i OpenMP kombineres med et meldingsbasert grensesnitt. Historikk. OpenMP er definert av en gruppe større maskinvare- og programvareselskaper. "The OpenMP Architecture Review Board" (ARB) publiserte spesifikasjonen OpenMP for Fortran 1.0 i oktober 1997. I oktober 1998 fulgte OpenMP for C/C++ 1.0. OpenMP for Fortran 2.0 fulgte i 2000, og OpenMP for C/C++ 2.0 i 2002. Versjon 2.5 er en kombinert spesifikasjon for C/C++/Fortran, som ble utgitt i 2005. Den nåværende versjon, OpenMP 3.0, ble utgitt i mai 2008. Implementasjoner. OpenMP er blitt implementert i flere kommersielle kompilatorer, deriblant kompilatorer fra Intel, Microsoft Visual C++ 2005, Sun Studio Express for Solaris OS (UltraSPARC and x86/x64) og Linux. PGI Visual Fortran fra "The Portland Group" støtter OpenMP 2.5. OpenMP 2.5 i C/C++ og Fortran-95 ble introdusert i GNU Compiler Collection versjon 4.2. OpenMP 3.0 ble lansert i versjonene 4.3 og 4.4. Bobsleigh under Vinter-OL 2010. Bobsleigh under Vinter-OL 2010 ble arrangert på Whistler Sliding Centre mellom 20. og 27. februar 2010. Det ble konkurrert i tre øvelser toer- og firerbob for menn og toerbob for kvinner. Toerbob. Dato: 20. og 21. februar 2010 Utdypende artikkel se:"Toerbob menn" Firerbob. Dato: 26. og 27. februar 2010 Utdypende artikkel se:"Firerbob menn" Toerbob. Dato: 23. og 24. februar 2010 Utdypende artikkel se:"Toerbob kvinner" Freestyle under Vinter-OL 2010. Freestyle under Vinter-OL 2010 ble arrangert på Cypress Mountain Resort mellom 13. og 25. februar. Det ble konkurrert i tre grener, kulekjøring, hopp og skicross både for menn og damer. Det var første gang som skicross var med som olympisk øvelse. Canada ble beste nasjon med to gull- og en sølvmedalje Kulekjøring. Dato: 14. februar Utdypende artikkel, se "Kulekjøring menn" Skicross. Dato: 21. februar Utdypende artikkel, se "Skicross menn" Hopp. Dato: 25. februar 2010 Utdypende artikkel, se "Hopp menn" Kulekjøring. Dato: 13. februar Utdypende artikkel, se "Kulekjøring damer" Skicross. Dato: 23. februar Utdypende artikkel, se "Skicross damer" Hopp. Dato: 24. februar 2010 Utdypende artikkel, se "Hopp damer" Ishockey under Vinter-OL 2010. Ishockey under Vinter-OL 2010 ble avholdt på Canada Hockey Place og UBC Winter Sports Centre mellom 13. og 28. februar 2010. Menn. Herreturneringen ble spilt i tre puljer á fire lag. De tre puljevinnerne gikk direkte til kvartfinale i sluttspill, sammen med den beste av toerne. De øvrige åtte lagene spilte omspillkamper (playoff) der de fire beste også gikk til kvartfinaler mot puljevinnerne/beste toer. Rangering. De tre puljevinnerne går rett til kvartfinalerunden. De øvrige lagene rangeres innbyrdes etter resultatene oppnådd i puljespillet. Det beste av disse ni lagene (beste toer) følger puljevinnerne direkte til kvartfinaler. De resterende åtte lag møtes i omspillrunde. Lag 7 mot lag 10, og De 4 vinnende lagene trekkes så mot hver sin av de fire direktekvalifiserte, og herfra spilles normal kvartfinaler, semifinaler, bronsefinale og finale Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Richmond Olympic Oval i tidsperioden 13. til 27. februar 2010. 500 m. Mo Tae-bum på vei mot OL-gull på 500 m. Dato: 15. februar For full resultatliste, se "Resultatliste 500 m" 1000 m. Dato: 17. februar For full resultatliste, se "Resultatliste 1000 m" 1500 m. Mark Tuitert jubler for sitt overraskende OL-gull på 1500 m. Dato: 20. februar For full resultatliste, se "Resultatliste 1500 m" 5000 m. Dato: 13. februar For full resultatliste, se "Resultatliste 5000 m" 10000 m. Dato: 23. februar For full resultatliste, se "Resultatliste 10000 m" Lagtempo. Dato: 26. februar (kvartfinaler og semifinaler) og 27. februar (finaler) For full resultatliste, se "Resultatliste Lagtempo" 500 m. Dato: 16. februar For full resultatliste, se "Resultatliste 500 m" 1000 m. Dato: 18. februar For full resultatliste, se "Resultatliste 1000 m" 1500 m. Dato: 21. februar For full resultatliste, se "Resultatliste 1500 m" 3000 m. Martina Sablikova jubler for OL-gull på 3000 m. Dato: 14. februar For full resultatliste, se "Resultatliste 3000 m" 5000 m. Dato: 24. februar For full resultatliste, se "Resultatliste 5000 m" Lagtempo. Dato: 26. februar (kvartfinaler og semifinaler) og 27. februar (finaler) For full resultatliste, se "Resultatliste Lagtempo" Kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010. Kortbaneløp på skøyter ble arrangert mellom 13. og 26. februar på Pacific Coliseum. Kina ble beste nasjon med fire gullmedaljer. 500 m. Dato: 26. februar Utdypende artikel se "500 meter menn" 1 000 m. Dato: 20. februar De fem første tidene er fra A-finalen og sjette plass fra B-finalen. 1 500 m. Dato: 13. februar 5 000 m stafett. Dato: 26. februar Utdypende artikkel se "5000 meter stafett, menn" 500 m. Dato: 17. februar Tidene er fra A-finalen for de fire første plassene og fra B-finalen for plassene fem til åtte. 1 000 m. Dato: 26. februar 1 500 m. Dato: 20. februar 3 000 m stafett. Dato: 24. februar Pony the Pirate. Pony the Pirate er en norsk popgruppe. Bandet ble kåret til Årets Urørt i 2009 med sangen «Walk the Shame». De ga ut debutalbumet "This Is Our Psychopedia!" i 2010. Farmakognosi. Farmakognosi (gresk: "phármakon" «legemiddel» + "gnosis" «kunnskap, viten») er læren om de naturlige råstoffer, som anvendes til legemidler. Slike naturlige råstoffer (naturstoffer) er blant annet naturlegemiddel, droger og legeplanter. Farmakognosien fokuserer på naturstoffenes oppbygning, egenskaper og medisinsk anvendelsesområder. Forskningsområder. Farmakognosiens forskningsområde er medisinsk og farmasøytisk aktuelle naturstoffer, de organismer som produserer disse og deres biosyntese. Det legges spesiell vekt på naturstoffenes kjemiske og biokjemiske egenskaper, deres isolering og analyse samt stoffenes biologiske aktivitet og anvendelse. Chacokrigen. Chacokrigen var en krig mellom Bolivia og Paraguay som omhandlet kontrollen over store deler av Gran Chaco-regionen, som de på den tiden trodde inneholdt mye olje. Det er aldri blitt gjort noen særlige oljefunn der i ettertid. Krigen om den sparsomme befolkede regionen mellom elvene Pilcomayo, Rio Paraguay, Otuquis og Parapiti er den største og blodigste militære konflikten på det amerikanske kontinentet i det tjuende århundret. 250 000 bolivianske og 150 000 paraguayanske soldater kjempet mot hverandre i tre år fra juni 1932 til juni 1935 i ugjestmilde forhold i et øde og vannfattig landskap. Opptil ett hundre tusen soldater gav sine liv for en krig som i slutten ikke gav noen av partene fordeler. For begge land ble krigen en økonomisk katastrofe idet man hadde innsett at oljeforekomster i Gran Chaco-regionen var mye mindre enn man trodde i forveien. Bakgrunnen. Det sentrale området kjent som den søramerikanske "Gran Chaco" er fordelt fra nord til sør i tre regioner: Chaco Boreal langs elven Pilcomayo som renner gjennom slettene til elva Paraguay, Chaco Central med elven Bermejo som krysser Chaco nær jungelen "El Impenetrable" (den ugjennomtrengelige) som en mindre, sørlig grein kalt "Bermejito", og Chaco Austral som omfatter landskapet langs det gamle elveløpet av Bermejo som den sørlige delen av Gran Chaco-området. Det omstridte området mellom nabolandene Bolivia og Paraguay befinner seg utelukkende innenfor det geografiske området "Chaco Boreal" nord for elven Pilcomayo og vest for elven Paraguay, som stort sett hadde vært ubebodd og nesten uutforsket helt til begynnelsen på det tjuende århundret. Landskapet som for det meste er flatt med ei svak helning mot øst, deles inn i to klimatiske regioner: "Alto Chaco", eller det tørre Chaco, i vest, der det er veldig tørt og lite bevokst, og "Bajo Chaco", eller det fuktige Chaco, med store krattjungler med quebrachotrær og enger med rikt insektliv. Klimaet i Chaco Boreal-regionen var enten meget tørt eller meget vått, om sommeren og høsten (juni-november) er det "tørkesesong" med voldsomme hete, om vinteren og våren (desember-mai) har man "regnsesongen" med regnskyll som skapte ugjennomtrengelige våtmarksområder. Det var så lite med drikkevann at folk som flyttet inn i området, var tvunget til å bosette seg der det var mulig å finne ferskvann for hele året. De få gjennomgående veger i regionen var ofte ikke mer enn stier, og gikk ofte langs de fåtallige brønner og innsjøer med ferskvann. I regnsesongen ble de støvete veiene omgjort av regnet til ufremkommelige og sølete veier omringet av våtmark. Chaco Boreal-regionen i Gran Chaco er et av de meste ugjestmilde områdene i verden, og det er ansett at krigen i 1932-35 var en av de verste konflikter for den vanlige soldaten i historien. Tvistene om Gran Chaco. Fordi Gran Chaco var en umåtelig stor og uutforsket grenseregion mellom flere administrasjonsområder i det spanske Amerika var det ikke mulig å bestemme hvor grensene skulle gå, og på denne bakgrunn kom det raskt til de første tvister mellom de nyopprettede statene. Bolivia gjorde krav på hele Gran Chaco-regionen ettersom den såkalte "audiencia" domstolen i Charcas, opprettet i 1559, hadde forent administrasjonsområdet Øvre Peru (Bolivia) med Gran Chaco-regionen. Argentina gjorde krav på grenseområder sør for elven Bermejo, mens Paraguay gjorde det klart at territoriet vest for Paraguay-elven, som hadde blitt utforsket og okkupert av myndighetene i Asunción, hørte under den nye paraguayanske staten. Spania hadde også gitt jurisdiksjon over deler av Gran Chaco, inkludert Chaco Boreal, til domstolen i Asunción langs elvene fra Rio de la Plata-bassenget. Det var overlappende administrasjonsområder mellom Øvre Peru i nord og Asunción i sør. Under trippelalliansekrigen 1864-70 tok argentinerne en andel av Paraguay de tidligere hadde gjort krav på, inkludert deler av Gran Chaco. De paraguayanske myndighetene oppmuntret immigranter fra Europa og innfødte fra andre deler av landet til å bosette seg der, uten at Bolivia reagerte. De fåtallige innfødte i regionen fra før hadde allerede sluttet seg til den paraguayanske staten. Etter at Paraguay var slått og okkupert av Argentina og Brasil i slutten på den meget blodige trippelalliansekrigen, begynte bolivianerne å gjøre seg gjeldende på det omstridte området ved å bygge en rekke mindre befestede forposter kalt "fortiner" som ble forbundet med hverandre med veger kalt "picadaer" som ikke var mer enn smale veger gjennom hardfør vegetasjon. Siden 1810, etter at Bolivia hadde gjort krav på Gran Chaco-regionen helt fram til den vestlige bredden av elven Paraguay, hadde en utbygging i regionen blitt gjort i regi av myndighetene i Asunción både langs den viktige elven og dypere innover i regionen for å konsolidere deres grep om sine territorier. Nederlaget mot Argentina, Brasil og Uruguay kom som et voldsomt tilbakeslag på Paraguay, som ble tvunget til å gi fra seg en tredjedel av sitt landområde. For å unngå en gjenopptakelse av fiendtligheter mellom de to landene om det nordlige Chaco-området ble det voldgift om denne saken i 1870-årene. Paraguays rettigheter ble bekreftet av den internasjonale voldgiftsretten den 23. november 1878. Den tredje parten, den utenforstående Bolivia, annonserte umiddelbart sin uenighet med kjennelsen av voldgiftsretten, og startet en diplomatisk kamp om herredømmet over Chaco Boreal. Havtilgang. Selv om området var spredt befolket, ville kontrollen over Paraguay sikre ett av de to innlandslandene adgang til Atlanterhavet via denne elva. Større havgående fartøyer kunne navigeres oppover den dype elven fra munningen av Rio de la Plata. Dette var spesielt viktig for Bolivia, som hadde mistet sin adgang til Stillehavet under salpeterkrigen i 1879 til 1883. Bolivia, som hadde alliert seg med nabolandet Peru mot det sørlige nabolandet Chile, hadde sett seg tvunget til å gi avkall på det viktige havnestedet Antofagasta i den bolivianske kyststripen som bestemt i fredstraktaten i Ancon den 20. oktober 1883. Tapet av adgangen til Stillehavet var et stort tilbakeslag for den bolivianske staten som trengte tilgang til det internasjonale markedet for sine produkter utenom andre stater eller med minst mulig utenforstående innblanding. For Paraguay hadde Chaco Boreal-regionen, med korte avstander til havnesteder langs elven Paraguay, blitt lønnsom i begynnelsen på 1900-tallet. En tredjedel av landets nasjonale inntekter, sammen med deres tilgang på internasjonale valuta kom fra salget av quebrachotrær, guaiacolje og kveg. Etter hvert som utbyggingen tok til i regionen, ble den mer og mer økonomisk viktig for det fattige landet som allerede startet arbeidet med jernbane i flere traseer, deriblant Casado-jernbanetraseen som så sent som i 1929 var med på å skape en koloni ("Colonia Filadelfia") for seks tusen kanadiske og russiske mennonitter som hadde flyttet til Paraguay. Naturressurser. Den bolivianske økonomien var stort sett basert på eksport av råvarer som sølv og tinn fra slutten på 1800-tallet fram til 1920-årene. Etter et kupp i 1920 som gjorde slutt på den lange regjeringsperioden for det liberale partiet, overtok det republikanske partiet makten i landet, dette startet en periode med politiske og økonomiske forvandlinger. Produksjonen av tinn som hadde blitt den viktigste eksportvaren for den bolivianske økonomien, begynte å synke sammen med et prisfall på tinn frem til børskrakket i 1929. Etter hvert som den økonomiske veksten avtok, økte den finansielle avhengigheten til internasjonale parter ved utenlandske lån til staten i Bolivia. Nedgangen i økonomien hendte samtidig med store og kostbare utbyggingsprosjekter, hvilket hadde tvunget regjeringen til å låne mye i USA. I løpet av årene hadde sosial uro oppstått med økende bruk av vold mot streikende arbeidere for å stabilisere produksjonstakten. Men den store depresjonen som først hadde rammet den amerikanske økonomien, kom som et sjokk på den bolivianske befolkningen med et sprang i antall arbeidsledige. Arbeidsstokken av gruvearbeidere ble sterkt redusert som følge av den økonomiske kollapsen av markedet for tinn. En mulig utvei av den økonomiske nedturen ble oppdaget av politikerne etter det var funnet olje i Sanandita i 1926 og Camiri i 1927 på landet ikke langt fra det omstridte Chaco Boreal-området, dette kom etter det amerikanske oljeselskapet Standard Oil hadde åpent sin avdeling i Bolivia i 1921. Allerede i 1895 i departementet Chuquisaca var olje oppdaget. Med en baktanke om dette kom Standard Oil til Bolivia, der de tok kontakt med den regjerende eliten som etter hvert gikk med på å gi dem stor innflytelse i bytte mot økonomiske gevinster. I 1926 hadde Standard Oil overtatt kontrollen over syv million hektar jord. Oppdagelsen av olje i Bolivia ved foten av Andesfjellene fikk de internasjonale oljeselskapene til å gruble på om Chaco-regionen kunne inneholde store mengder parafin. Utenlandske oljeselskaper begynte å involvere seg i utforskningen, og etter hvert ble det et tydelig skille; selskapet Standard Oil støttet Bolivia, mens Shell støttet Paraguay. Standard hentet allerede opp olje fra fjellene øst i Bolivia, rundt Villa Montes. I mellomtiden forsøkte det amerikanske oljeselskapet å få tillatelse til å bygge en oljerørledning til et havnested i Argentina, men dette ble avslått av uvisse årsaker. Paraguay på sin side nektet å tillate transport av olje fra Bolivia under Standard Oils kontroll til sine havnesteder. Etter å ha fått leterettigheter av myndighetene i Paraguay skulle det engelsk-nederlandske oljeselskapet Shell vinne innpass hos de utenlandske investorene som dominerte den paraguayanske økonomien. Dette trakk ulike interesser fra diverse stormakter inn i striden, hvilket bidro til å tilspisse tvisten om Chaco Boreal mellom Bolivia, som var kastet ut i økonomisk misere, og Paraguay som for lengst anså regionen som sin siste sjanse til å få en levedyktig økonomi. Paraguay begynte å innse at deres ønsker om en bedre økonomi måtte skje på bekostning av den bolivianske, og dermed startet de første forberedelser på en væpnet konflikt, mens forhandlingene om regionen ble mer intense. Den paraguayanske president Jose Guggiari, motivert av muligheten for at det kunne være rike oljeforekomster i det omstridte området som for lengst dels hadde kommet under paraguayansk kontroll, inntok en hardere holdning under forhandlingene. Internasjonalt argumenterte Bolivia med at regionen hadde vært en del av den tidligere spanske koloni-provinsen Moxos og Chiquitos som da hørte under Bolivia. Samtidig hadde Paraguay begynt å kolonisere regionen, som var blitt deres viktigste tilgang på naturressurser for å styrke deres nasjonale økonomi, som var meget svak i kjølvannet av trippelalliansekrigens slutt i 1870. Utover 1920-årene ble tonen hardere mellom de to landene. De startet å forberede seg på en væpnet konflikt, og den diplomatiske krisen som hadde oppstått eskalerte med nyheten om en konfrontasjon mellom patruljer i regionen den 6. desember 1928. Forspillet i 1928. Den paraguayanske majoren, Rafael Franco, var blitt så frustrert over regjeringens tilsynelatende mangel på interesse for den territoriale tvisten, at han begikk ordrenekt og gikk til angrep på den befestede forposten "fortin" Vanguardia ved Rio Negro-elven langt mot nordøst. Fortet ble ødelagt av det paraguayanske kavaleriet som hadde drept seks bolivianske soldater under angrepet. Majoren hadde handlet på egen hånd i strid med de paraguayanske myndigheters ønsker, og utløst en kortvarig konflikt fra den 6. desember 1928. Som hevn tok de bolivianske styrker den paraguayanske "fortin" Boquerón den 14. desember og sendte dagen etterpå et bombefly mot havnestedet Bahia Negra langs elven Paraguay. Folkeforbundet grepet inn, og klarte å bilegge den kortvarige konflikten for en stakket stund, den egentlige grunnen var at begge land var uforberedt på en større konflikt. Den akutte spenningen mellom Bolivia og Paraguay var ikke løst etter en retur til status quo og den paraguayanske staten måtte betale for gjenoppbyggingen av "fortin" Vanguardia. I de neste årene var de to landene hele tiden et skritt fra åpen krig med hverandre. Det paraguayanske militæret. Befolkningen i Paraguay i 1932 er oppgitt til å ha vært på cirka 900 000 innbyggere, men landet hadde en stående hærorganisasjon på 4 026 mann (355 stridsbare offiserer, 146 ikke-stridsbare offiserer deriblant legepersonell, 200 kadetter, 690 underoffiserer og 2 653 menige soldater) organisert i åtte regimenter (fem infanteri- og tre kavaleriregimenter), to artillerigrupper og en ingeniørbataljon. Den paraguayanske marinen med ansvar for bevoktning av elvene i landet har en besetning på 679 mann ombord sine fartøyer. Den paraguayanske hæren på papiret var vernepliktige ved at alle menn i aldergruppen fra 18 til 20 år skulle tjenestegjøre i militæret for to år i aktiv tilstand, deretter som reservister fram til 28-årsalderen. Deretter skulle de være i nasjonalgarden fram til 39-årsalderen, deretter i den territoriale garde fram til de hadde nådd 45-årsalderen. Samfunnsmessig sett var mennene som utgjorde den paraguayanske hæren ensartet med noenlunde lik kulturell og etnisk bakgrunn den gang som i dag. Samtidige offiserer og vernepliktige soldater var "mestizo" av spansk-guaraní bakgrunn. Hæren var indoktrinert etter fransk modell med inspirasjon fra det argentinske militæret, ettersom man hadde for vane å utdanne sine offiserer i Chile og Argentina. Etter den første verdenskrigen og revolusjonen i 1922 var den franske påvirkningen så sterk at reformene i militæret tok preg av dette. Den planlagte mobiliseringsplanen ved krigsutbrudd ville kunne øke den stående hæren fra 4 000 mann til 24 000 mann. En betydelig del av hæren var allerede utplassert i Chaco-regionen i forveien. Før krigsutbruddet den 15. juni 1932, var det kanskje 3 000 til 3 500 militære i regionen. Mobiliseringen av det paraguayanske militæret startet den 1. august 1932, og en måned senere var 18 000 mann (17 300 i hæren og 700 i marinen) overført til regionen. Disse troppene var utstyrt med 56 feltskyts, 22 morterskyts, 38 mitraljøser og 375 maskingeværer. Siden midten av 1920-tallet hadde Paraguay startet en opprustning av militæret i det skjulte som var gjennomført så effektivt at den internasjonale opinion, sammen med Bolivia og deler av det paraguayanske militæret (deriblant major Franco i 1928), ikke ante noe om deres reelle styrke. I august 1932 var arsenalet for hæren oppgitt til 21 450 boltrifler (7 000 belgiske mauser, 10 363 spanske mauser og 4 096 eldre rifler), 32 nye mitraljøser av type Colt, 29 eldre mitraljøser (6 Madsen, 11 Vickers og 12 Maxim) og 406 maskingeværer av type Madsen (151 uten tripod, 255 med). Artillerivåpenet bestod av 24 moderne bombekasterskyts, 24 moderne Schneider 75mm fjellkanoner, 8 moderne Schneider 105mm fjellhaubitser og 28 eldre skyts (75mm og 76mm). Ammunisjonslagrene hadde 6 400 granater for det eldre skytset, 2 400 granater for morterne og 9 800 granater for nytt skyts. Det paraguayanske flyvåpenet hadde sin spede start som en integrert del av hæren den 25. november 1912 med flygningen av den franske Marcel Paillete fra Buenos Aires til landet. Dette inspirerte militæret til å anskaffe et fly året etterpå med Silvio Pettirossi som den første piloten fra Paraguay. I tråd med opprustningen ble flyvåpenet styrket, endog med krigserfaring fra en væpnet innbyrdesstrid i 1922 som så de første bombeoppdrag, til en reell styrke på 5 Wilbault 73 C1 jagerfly (ut av opprinnelige syv fra 1929), 7 Potez 25C rekognoserings/angrepsfly, 3 flybåter og et dusin andre fly. På de paraguayanske elvene, inkludert den viktige Paraguay-elven, hadde en marineorganisasjon oppstått med to nyere og to eldre kanonbåter, to mindre væpnede farkoster og flere småbåter samt et passasjerskip, åtte lasteskip, 22 mindre fraktskip, 8 større og 22 "chata" (lektere). Etter hvert som konflikten raste, ble marinen med sin transportkapasitet meget viktig for Paraguays krigsinnsats. De to nyere kanonbåtene «Paraguay» og «Humaita», som var bygget i Italia og dessuten var meget godt bestykket, kunne frakte over to tusen soldater per tur. Det bolivianske militæret. Befolkningen i Bolivia er oppgitt til å være på omtrent tre millioner innbyggerne i 1932, som dertil hadde større økonomiske inntekter gjennom sine sølv- og tinngruver som gjorde det mulig å ha større militærbudsjetter for militæret i landet. Men den bolivianske hæren var bare litt større enn sitt paraguayanske motstykket, med 5 539 mann delt i 25 regimenter (13 infanteri, 5 kavaleri, 3 artilleri og 4 ingeniør) som bare eksisterte på papiret som ledd i en mobiliseringsplan fra bataljonsnivået. Disse regimenter deretter skulle organiseres inn i seks divisjoner, hvorav fem som etter planen utplasseres i den nordlige delen av Chaco-regionen. På papiret skulle alle menn i aldergruppen fra 19 til 25 år tjenestegjør i militæret for to år, deretter i reservetroppene fram til de fylte 32 år, siden i den sekundære reservestyrken fram til 40-årsalderen, og til slutt nasjonalgarden for den vernepliktige fra 40 til 49 års alderen. Den bolivianske hæren var godt administrert, men sterkt plaget av det bolivianske samfunnets sosiale oppbygging som var et klassesamfunn etter etniske og språkmessige forskjeller midt i vedvarende sosial uro. Offiserene for det meste var spansktalende hvite fra de øverste sjikter med manglende kontakt med sine troppene som stort sett besto av aymaratalende indianerne fra bondebefolkningen. 90 % av troppene kom fra høylandet kalt "altipano", som langtfra var forberedt på å kjempe i fremmedartede omgivelser med tropiske sykdommer som en alvorlig trussel, og var i tillegg trent for fjellkrig for å gjenvinne deres "la salida al mar" (tilgangen til havet) mot Chile. De fleste underoffiserer var analfabeter som kunne ikke skrive og lese på spansk, at muntlige ordrer var en nødvendighet. Den bolivianske hæren var indoktrinert etter tysk modell med sterk chilensk innflytelse med sterkt innpass av europeiske offisermateriale, særlige tyske, som sto sentralt for opplæring og veiledning av de bolivianske militære. Dette hendt etter den tyskfødte Hans Kundt ble stabsjef for hæren 10. februar 1921. Etter hvert var militæret gradvis omformet inn i et politisk instrument, ettertraktet av de mange presidenter i landet som forsøkt å vise deres makt gjennom parader ovenfor folket. Hvert år ble selvstendighetsdagen feiret med en militærparade, og Kundt overgikk alle andre med minst seks tusen mann ledeført av tysk militærmusikk i prøyssisk stil den 6. august 1925. Mistro mellom politikerne og offiserene var merkbart hele tiden. Opprustningen i Bolivia var sterkt synlig hele tiden fram til krigsutbruddet, og dette i sammenligning med den skjulte og kamuflerte opprustningen i Paraguay hadde ledet til en overdreven selvtro på sin militær kapasitet. Arsenalet for hæren besto av 39 000 moderne boltrifler (meste tsjekkoslovakiske mauser), 750 Vickers mitraljøser og maskingeværer, 115 moderne artilleristykker (65mm, 75mm, 105mm), 78 eldre skyts, 38 luftvernskyts (20mm), 3 Vickers 6-ton stridsvogner og 2 Carden-Lloyd Mk VIb tanketter. Det bolivianske flyvåpenet var et av de sterkeste flyvåpner i Sør-Amerika i sommeren 1932 med omtrent 80 fly. Flygningens historie i Bolivia begynte i april 1913 idet en flystripe var gjort ferdig for å teste et fly i ekstrem høyde i La Paz. Det hadde vist seg så vanskelige å kunne ta av, at de første flygninger ikke kom før i sommeren 1915, men interessen var vekket og et politisk vedtak kom med dannelsen av "«Escuela de Aviación Militar»" i 1916 som en flyskole for utdanning av piloter. Med en amerikansk pilot ombord på et Curtiss 18-T fly i våren 1920 var det ikke lenge umulig å fly i store høyder med de nyere flymaskiner. En eksplosjonaktige begynnelse på det bolivianske flyvåpenet startet, og bare ti år senere hadde et stort antall militære og sivile fly kommet til det fjellrike innlandske landet. Ved krigsutbruddet hadde flyvåpenet 15 Breguet 19 A2 rekognoserings/angrepsfly, 12 Curtiss-Wright Osprey lette rekognoserings/angrepsfly, 4 Fokker CCV jagerfly, 4 Curtiss Hawk 1A jagerfly, 6 Vickers 143 rekognoserings/angrepsfly, 6 Vespa III bombefly, 3 Vendace III skolefly og tjue andre typer som var kjøpt inn i hast. Dertil det sivile flyselskapet «Lloyd Aereo Boliviano» eide av regjeringen og tyske investorer, med et dusin transportfly deriblant 3 Junkers Ju 52/3M tremotors fly, 4 Junkers F13L og 3 Junkers W 34. Transportkapasiteten skulle bli viktigere etterhvert som krigen fortsatte. Krigen. 15. juni 1932 krysset bolivianske tropper, etter ordre fra President Daniel Salamanca, grensen mot Paraguay. De angrep en paraguayansk garnison ved Pitiantuta i juni. Senere okkuperte de Fortín Boquerón lengre sør. Senere skulle dette strategiske punktet bli skueplass for krigens mest brutale slag, hvor de 600 bolivianske troppene ble beleiret i 22 dager av 14 000 paraguayanere før de overgav seg. Paraguay hadde bare en tredjedel så mange innbyggere som Bolivia (880 000 mot 2 150 000), men Paraguay hadde erfaring da det kom til å føre geriljakrig. Dette var mye mer effektivt enn den tradisjonelle, bolivianske strategiene. Paraguay fikk i tillegg støtte og forsyninger fra Argentina, og paraguayanerne gjorde fordel av sin mulighet for radiokommunikasjon. De fikk problemer med å mobilisere troppene på store prammer over Paraguay-elva og til fronten. Dessuten var bolivianerne tungt utrustet. Paraguay fikk i all elendigheten en stor fordel – tusenvis av bolivianske soldater døde som resultat av det tørre klimaet og mangel på vann. Paraguay mistet også mange soldater på denne måten, men Bolivia mistet flest. Bolivia brukte stridsvogner for første gang på det amerikanske kontinentet. Dessuten var det første gang på det sør-amerikanske kontinentet at det ble kriget over et så stort areal. Bolivia drog fordel av å importere utstyr fra Peru, men dette kunne ikke avgjøre det endelige utkommet. Dessuten kostet de kolossale summer, noe som drog Bolivia enda lengre ned i den pengeløse situasjonen landet alltid hadde vært i. Pengene ble brukt til det maksimale. Hadde krigen dratt i langdrag, ville den antakelig ødelagt økonomien til begge de to landene fullstendig. Resultat. Paraguyansk frimerke som viser Chaco-regionen Krigen endte med en omfattende og endelig seier for Paraguay, som dermed på mange måter reddet seg ut ifra sin elendighet. Men i sin helhet var krigen en katastrofe for begge sider. Bolivia hadde måttet dradd de innfødte inn i krigen. Moralen blant de innfødte var dårlig, siden de ikke følte seg som bolivianere, og siden grensene for dem var irrelevante. Paraguay derimot hadde en militær enhet som ikke hadde noen splittelse som Bolivias hær hadde. Dessuten stod nasjonalismen sterkt i Paraguay. På begge sider, spesielt i Bolivias situasjon, var ikke soldatene klare for mangelen på vann, og dårlig trent til krigføring i Gran Chacos terreng. Av de 100 000 som døde under krigen, døde flere av malaria og andre infeksjoner enn av selve krigføringen. Dessuten ble begge landene dyttet ut på klippekanten for et økonomisk kollaps. I Bolivia ble president Salamanca avsatt av sine egne. Paraguay annekterte to tredeler av Gran Chaco, og leting etter olje ble umiddelbart satt igang. Det ble aldri gjort funn i området. Området som ikke ble okkupert av Paraguay, fortsatte under Bolivia som før. I Bolivia førte denne militære flausen til revolusjon i 1952. Senere skulle det vise seg noe som gav krigen et helt annet utfall enn det ble tolket først. Områdene som Paraguay erobret var fullstendig tomme for rike naturressurser. I områdene som Bolivia beholdt, derimot, viste seg senere å være rik på parafin og naturgass. Kunstløp under Vinter-OL 2010. Kunstløp under Vinter-OL 2010 ble arrangert på Pacific Coliseum mellom 14. og 27. februar 2010. Det ble konkurrert i fire øvelser to individuelle, single for damer og menn og i isdans og parløp. Damer. Dato: 23. og 25. februar 2010 Utdypende artikkel, se "Damer singel OL 2010" Menn. Dato: 16. og 18. februar Parløp. Shen Xue og Zhao Hongbo vant gull. Isdans. Dato: 19., 21. og 22. februar 2010 Utdypende artikkel, se "Isdans OL 2010" Snøbrett under Vinter-OL 2010. Snøbrett under Vinter-OL 2010 ble avholdt på Cypress Mountain Resort mellom 15. og 27. februar 2010. Parallell-Storslalåm. Utdypende artikkel, se "Parallell-Storslalåm menn" Halfpipe. Dato: 17. februar 2010 Utdypende artikkel, se "Halfpipe menn" Snowboardcross. Dato: 15. februar 2010 Utdypende artikkel, se "Snowboardcross menn" Parallell-Storslalåm. Dato: 26. februar 2010 Utdypende artikkel, se "Parallell-Storslalåm damer" Halfpipe. Dato: 18. februar 2010 Utdypende artikkel, se "Halfpipe damer" Snowboardcross. Datum: 16. februar 2010 Utdypende artikkel, se "Snowboardcross damer" Kvalifisering. I alle de seks grenene er det maks 190 atleter som konkurrerer. Dette består av 30 i parallell storslalåm, 40 i halfpipe, samt 40 i snowboardcross for menn, og 25 i parallell storslalåm, 30 i halfpipe samt 25 i snowboardcross for kvinner. Ingen land kan ha mer en 18 snøbrettkjørere, med maks ti kvinner eller ti menn per nasjon. Hvert land kan kun ha fire deltagere i hver enkelt gren. Deltagere er kvalifisert om de har rangert på topp 30 i en verdenscup eller et mesterskap i grenen det er snakk om, eller har minst 100 FIS-poeng i den grenen. Vertsnasjonen Canada har med utøvere i alle grenene. Om ingen av deres utøvere møter kravene, kan de ha en utøver med i hver gren. Det spökar – det spökar.... "Det spökar – det spökar..." er en svensk filmkomedie fra 1943 med Nils Poppe I hovedrollen. Handlingen. Vikke Vire kjører med trikken og ser en reportasje om et dyrt porselensservise. Hun får lyst til å kjøpe det. Etter atskillige forviklinger lykkes hun å få tak i vekslepenger så hun kan ringa hennes nåde Karin Maar på Möllegården i Mölle. Men hun stiller seg helt avvisende til å selge serviset. Hun reiser til Stockholm for å besøke sin unge slektning Brita. Betjent Andersson blir forlatt alene igjen på gården. Han er overbevist om at det spøker og er nær ved å dø av skrekk. Under tante Karins besøk blir Brita uvenner med sin Stefan, forloveden sin. Hun forlater ham i sinne og reiser med sin tante til Skåne. Vikke bestemmer seg for å reise til Mölle og forsøker å kjøpe serviset der. Banditten Kalle Browning er også interessert i serviset, og avtaler møte med den for ham ukjente skapsprengeren Klock-Jimmy. Klock-Jimmy arresteres av politiet og Kalle tror at det er Vikke som er Jimmy. Negeren Onkel Tom sovner på posten sin, når han vokter de ville dyrene på et omreisende sirkus. Dyrene tar seg ut av burene og jages av en ulykkelig Tom. Tante Karin, Brita og Andersson, som er redd for spøkelser, drikker kveldste på Möllegården. Kalle, Vikke, Onkel Tom, en babian, en løve, en struts, en dromedar og en pytonslange kommer innom gården. Alle blir skremt og skremmer hverandre hulter til bulter mens de ruser vilt rundt i korridorer og kjellere. Tom triller flere ganger gjennom en hemmelig falluke i golvet. Vikke spiller terninger og snakker hjemmelaget afrikansk med Tom. Kalle blir innestengt i en koffert og tar seg ut av den. Tom knuser en vase som Vikke, med hjelp av baklengsfilmning, tryller sammen igjen. Stefan kommer til gården, kler seg i et gorillakostyme og deltar i det allmenne jaget, som pågår ytterligere en stund. Så samles man i et stort rom. Vikke legger Kalle ned i kofferten for godt og Stefan avslører sin rette identitet. Han og Brita blir forsont. Vikke gjør noen avsluttende akrobatiske øvelser. Skiskyting under Vinter-OL 2010. Skiskyting under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Whistler Olympic Park i perioden mellom 13. og 26. februar 2010. Alle øvelsene i OL talte også med i 10. Sprint 10 km. Dato: 14. februar Utdypende artikkel, se "Sprint menn" Jaktstart 12,5 km. Dato: 16. februar Utdypende artikkel, se "Jaktstart menn" Normaldistanse 20 km. Dato: 18. februar Novikov og Bjørndalen delte sølvmedaljen på normaldistansen etter at de begge fikk samme tid. Utdypende artikkel, se "Normaldistanse menn" Fellesstart 15 km. Dato: 21. februar Utdypende artikkel, se "Fellesstart menn" Stafett 4 x 7,5 km. Dato: 26. februar Utdypende artikkel, se "Stafett menn" Sprint 7,5 km. Dato: 13. februar Utdypende artikkel, se "Sprint kvinner" Jaktstart 10 km. Dato: 16. februar Utdypende artikkel, se "Jaktstart kvinner" Normaldistanse 15 km. Dato: 18. februar Utdypende artikkel, se "Normaldistanse kvinner" Fellesstart 12,5 km. Dato: 21. februar Utdypende artikkel, se "Fellesstart kvinner" Stafett 4 x 6 km. Dato: 23. februar Utdypende artikkel, se "Stafett kvinner" Liste over motorveier i Belgia. "Dette er en liste over motorveier i Belgia." Oldtidsveien på Stovner. Stovner i OsloOldtidsveien på Stovner er den delen av oldtidsveien fra Oslo til Trondheim som går gjennom Stovner. Veien ble mye brukt av pilegrimene på vei til Nidaros i middelalderen. Oldtidsveien, allfarvei og kongevei. Ved siden av å være en jordbruksbygd har Stovner vært preget av å ligge ved en hovedvei i mange århundre. Veien fra Oslo til Trondheim har gått gjennom Stovnerbygda siden en tidlig periode i middelalderen. Oldtidsveien er et navn som den har fått i moderne tid, for på den måten å sette et navn på det som var en allfarvei eller landevei. Den Trondhjemske kongevei er et navn som kommer først fra 1600-tallet, da forvaltningen av hovedveiene ble lagt under den dansk-norske statsforvaltning. Og kongevei ble da betegnelsen på slike hovedveier. Denne veien som gikk fra kaupstaden Oslo til Nidaros gjennom Stovnerbygda, har helt siden 500-tallet vært Tjodgata, folkevandringsveien. Eller for å bruke et annet uttrykk, allfarveien, landeveien mellom Oslofjorden og nordover. Antakelig så er veien enda eldre også. Denne veien var en av flere slike hovedveier ut av Oslo. Det var dyr og vandrere som gjennom årtier staket ut hvor traseen skulle gå. Denne allfarveien dannet også mange steder grenselinjer mellom de gårdene veien passerte. Fra å være en sti ble oldtidsveien fra 1600-tallet gradvis utbedret til å bli farbar for hest og slede på vinterstid, selv om veien etter våre begrep fortsatt så ut som en sti. Oldtidsveien som hadde fulgt Alnaelven østover ut av Oslo, brøt av nordover ved Kløftabakken. Der den skilte lag med en annen vei som gikk nordover til Grorud og fortsatte i traséen til Bergensveien forbi Steinbruvann (Stemmerudvann) til Hadeland og vestover til Bergen. Pilegrimsleden. Pilegrimene som i middelalderen skulle til Nidaros benyttet også disse veiene. Øverst i Groruddalen kalles pilegrimsleden for Oldtidsveien. Den eldste bruksbeskrivelsen av veien finner vi i Kong Sverres saga, der bisp Nikolas 25. juli 1197 ble jaget ut av Oslo av birkebeinerne. Målet hans var å komme til Nidaros akkurat som pilegrimene. I år 2001 ble leden fra Gamlebyen til Gjelleråsen merket, og du vil se mange av disse pålene av firetoms trebjelker langs veien. I alt er det satt ned 50 påler på denne strekningen med dette spesielle merket på toppen. Pilegrim kommer av det latinske ordet peregrinus, som betyr fremmed, utenlandsk. I middelalderen fikk det også betydningen «en person som vandrer fra sted til sted». Noen plasser ble de kalt «vallare» (etter valfart) eller «palmeri» – dette henspiller på de som reiste til sørligere breddegrader, som Romaborg eller Det Hellige Land og hadde sett palmetrær. På våre trakter ble pilegrimene nok ofte forvekslet med munker og kalt dette, eller de kunne ble omtalt på en mer foraktelig måte som «munkelus». Allfarveien. Oldtidsveien kommer inn i Stovner Bydel omtrent ved Haugen skole, der den fortsetter videre nordover gjennom bydelen i grenselinjen mellom gårdene Nedre Høybråten og Haugen på sørsiden av jernbanen, Nedre Fossum og Nedre Stovner på nordsiden. Det er jo naturlig at folk ferdes på grensen mellom gårdene. En går jo ikke over dyrket mark. Senere når gårdene Stovner og Fossum vokste frem ble Ljodgata og senere kongeveien en del av den samme traséen som gårdsveien til gårdene. Når Stovnergården begynte å være et sted som de veifarende kunne ta inn for bevertning og overnatting er usikkert. Men gården var nevnt i biskop Eysteins jordebok på 1300-tallet, som var kirkens fortegnelse over sitt jordegods. Så gården er helt sikkert enda eldre. Da svartedauden la hele bygda øde i år 1349-50 var det ikke tegn til drift på gården før etter reformasjonen. I de første årene i vår historie måtte den enkelte vandrer rydde vei der han ferdes. Men dette endret seg etter som ferdselen økte og konge og kirkemakt hadde behov for å komme frem. Og slike viktige og opphøyde personer hadde andre ting å tenke på enn å måtte hogge seg gjennom busker og kratt. Veier og veivedlikehold kom derfor inn i norske lover i tidlig middelalder. at veibredden skulle være åtte alen bred (ca 5 m). at veien skulle være så bred at en rytter skulle kunne ri frem uten at spydet rørte ved busker og trær. I hver ende av spydet hang det en ring av vier. Dersom ringen falt av måtte den grunneieren som hadde ansvaret for strekningen ut med 2 shilling i bot. Falt spydet i tillegg måtte han ut med 8 shilling i bot. Veien er første gang beskrevet av Biskopen i Oslo Jens Nilsson på slutten av 1580-tallet. at bøndene hadde plikt til å holde veiene ved like. at veibøting skulle skje en dag om året under kontroll av kirken. Og det var bøndene langs veien som var pålagt å holde veien i stand. Og den veilengde som bøndene hadde plikt på å holde vedlike, var avhengig av gårdens størrelse. Denne veiplikten som naturlig nok måtte foregå om sommeren var en tung byrde for bøndene, da de naturlig nok på sommertid var mer opptatt av gårdsarbeidet. Nå ble det ofte store hull i veiene, og reparasjonene ble ofte utført på raskeste måte ved å putte granbar i hullet og etterpå bare fylle sand over. Mange måter å reise på. Folk som skulle ut å reise gikk som oftest til fots eller på ski, men de som hadde tilgang på hester red også i stor utstrekning. Transport av varer i middelalderen foregikk med hest og kløvsadel om sommeren. Men det var meget begrenset hva en kunne få med seg på denne måten. Derfor utsatte en alle større transporter til utpå vinteren da det kunne benyttes slede. Mindre bører ble som oftest båret på ryggen i en neverskreppe. Ferden som kunne ta dager og uker, var ofte full av farer og utfordringer der de ofte måtte krysse strie elver og vandre i bratte fjell. Med det store tømmerbehovet som gikk til bygging av hus i Oslo fra 1000-tallet og frem til 1600-tallet, må det ha vært stor trafikk av tømmersleder gjennom Stovner på denne veien vinterstid. Om sommeren må det ha vært stor trafikk av ridende og gående. Det er ikke utenkelig at både Fossum- og Stovnergårdene hadde stor pågang av gjester. Og rett og slett drev gjestgiveri i årene før 1777, når gårdene ikke lå øde etter svartedauden. Mange pilegrimer var også på vandring gjennom bygda. Det var de som hadde St. Hallvards skrin i St. Hallvardskirken som reisemål, og det var andre som ville besøke St. Olavs skrin i Nidaros. Stovner gjestegård. Fra midten av 1700-tallet ble gjestgiverier og skysstasjoner regulert av Kgl. resolusjon gitt den 5. august 1748. Det var ikke hvem som helst som fikk skjenke brennevin til de tørste veifarende. Stovner hadde trolig hatt slik handel lenge, men i år 1759 ble gården gitt bevilling som skysstasjon og gjestgiveri. Skysskafferen da var Christopher Toressøn Stovner som hadde giftet seg i år 1750 med Anne Christensdatter som var enke på gården. Christopher Toressøn Stovner rakk ikke å drive gården lenge for han døde allerede året 1765, og Anne Christensdatter ble enke igjen. Ved omlegging av kongeveien fra 1770-årene ble Stovner overflødig som skysstasjon. Den gamle kongeveien ble nedlagt som offentlig vei i 1798. Romsås gård var det eneste skiftested og gjestgiveri i Akersdalen i år 1779. Veien passerte øst for Øvre Fossum gård før den fortsatte videre inn i Gjelleråsmarka. Vedlikehold og merking av Oldtidsveien. Den 18. juni 2011 ble pilegrimsleden gjennom Groruddalen revitalisert ferdig. Dette bestod i at det ble satt opp en milesten ved Furuset kirke i grorudgranitt og de dårligste stolpene langs leden er byttet ut og toppene merket røde i henhold til merkenormen. Dette fikk Groruddalen historielag gjort takket være en bevilgning fra groruddalsmidlene. Historielaget vil følge opp merkingen av leden, men det generelle ansvaret ligger hos pilegrimssenter Oslo. Sin After Sin. "Sin After Sin" er det tredje studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Musikkalbumet ble utgitt 23. april 1977, og var bandets første på Columbia Records/CBS Records. Etter å ha brutt kontrakten med Gull Records mistet de alle rettigheter til de tidligere albumene "Rocka Rolla" og "Sad Wings of Destiny". Albumet inneholder en coverlåt av Joan Baez' «Diamonds & Rust», et spor som raskt ble en konsertfavoritt. Albumet ble utgitt på nytt i 2001 med to bonusspor. Det ene bonussporet er «Race With The Devil» som opprinnelig skulle ha plassen til «Diamonds & Rust», men produsent Roger Glover fra Deep Purple mente at sistnevnte passet bedre på albumet. Slayer spilte inn sporet «Dissident Aggressor» på albumet "South of Heaven" i 1988, og Arch Enemy spilte inn sporet «Starbreaker», som ble utgitt som bonusspor på albumet "Wages of Sin" fra 2001. I 2009 ble «Dissident Aggressor» utgitt på konsertalbumet '. Dette førte til at den fikk en Grammy Award i 2010 for «Best Metal Performance». Eksterne lenker. __NOTOC__ Axel Kolle. Axel Olav Kolle (født 24. januar 1973) er en norsk fotballspiller som spiller for Bærumsløkka. Kolle var lenge regnet som et stort talent og spilte blant annet for Lyn og Stabæk. Kolle er sønn av den tidligere Lyn-spilleren Knut Kolle. Karriere som aktiv. Kolle debuterte i norsk toppfotball 12. mai 1991 for Lyn i en kamp laget slo 1-0. På dette tidspunktet hadde Kolle allerede representert det norske G-17 landslaget ved to anledninger, samt vunnet den norske cupen for juniorer for Lyn med blant annet Jan Derek Sørensen på laget. Kolle spilte sin foreløpig siste kamp for Lyn FC 1. oktober 1995, i en kamp Mjølner ble slått 3-0. I denne perioden spilte Kolle 78 kamper og scoret 28 mål. Axel Kolle spilte i 1994 også seks kamper for det norske U21-landslaget. I oktober 1995 underskrev Kolle en kontrakt med Stabæk. I sin første sesong spilte Kolle 24 kamper (2 mål). Kolle spilte for Stabæk ut sesongen 1999/2000. Han spilte totalt 109 kamper i eliteserien for Stabæk og scoret 10 mål. Høydepunktet i Stabækperioden var cupgullet i NM i 1998. Kolle spilte ikke cupfinalen grunnet en kneskade, men ble allikevel toppcorer i cupen dette året. Kolle ble etter sitt opphold hos Stabæk sidelinjet i to år, igjen grunnet en kneskade. I 2003 returnerte Kolle til toppfotballen etter å ha underskrevet for Lyn. Kolle fikk med seg tre kamper for klubben. Hans siste kamp i norsk toppfotball ble et innhopp i det 69. minutt i Lyns 1-2 tap mot Glimt. Kolle signerte for 5. divisjons laget Bærumsløkka sammen med Jan Derek Sørensen og Glenn Hartmann. Opphold i utlandet. Axel Kolle hadde i løpet av sin aktive karriere flere opphold i utlandet på prøvespill. Allerede som 14-åring var han på prøvespill i Sampdoria. Han fikk også opphold hos de italienske klubbene Genoa CFC og AC Perugia, samt prøvespill for det tyske laget 1860 München. Kontroverser. 11. september 1995 fikk Kolle sitt eneste røde kort som Lyn-spiller. Etter en hodeløs takling i det 25. minutt i en kamp mot Sandefjord fikk Kolle direkte rødt kort. Kolle scoret forøvrig Lyns eneste mål i den samme kampen som endte 1-1. Etter fotballkarrieren. Da Hrvoje Braović forlot Lyn FC i 2003, overtok Kolle sammen med Tommy Berntsen treneransvaret i klubben for en kort periode. Kolle er per i dag etablert som eiendomsmegler og er bosatt på Frogner i Oslo. Groruddalen Historielag. Groruddalen Historielag ble stiftet 27. oktober 1981. Lagets formål er å samle og utbre kunnskap om Groruddalens historie. Historielaget skal arbeide for registrering og vern av kulturminner og historiske fornminner av alle slag i Groruddalen, i samarbeid med lokalbefolkningen, lokalavisen Akers Avis Groruddalen, andre historielag, organisasjoner, institusjoner, bydelsadministrasjoner og andre kommunale myndigheter. Groruddalen Historielag ønsker å gjøre kunnskap om den historiske utviklingen i Groruddalen, kulturverdier og annet materiale tilgjengelig for lokalbefolkningen. Dette søkes oppnådd ved å arrangere turer, utstillinger o.l., gjennom publisering av artikkelstoff og på annen måte. Siden 1985 har historielaget gitt ut i alt 22 årbøker (2009) med lokalhistoriske artikler fra bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner, og har planer om ny årbok hvert år framover. En rikholdig bildebase, hvor det stadig tilflyter nye objekter, er tilgjengeling på Internett i samarbeid med Deichmanske Bibliotek. Gjennom de seneste årene har medlemstallet ligget noenlunde stabilt på om lag 550. Groruddalen Historielag har kontor på Nordtvet gård i et stabbur fra slutten av 1700-tallet. Stabburet, som har et sekskantet klokketårn dekorert med linnormer utskåret i tre, har opprinnelig stått på Nedre Grorud gård. Historielaget utgir medlemsbladet AkersDølen som kommer med fire nummer i året. Groruddalen Historielag er medlem i Fellesrådet for historielagene i Oslo. The Narrows. The Narrows er det tidevannsstredet som skiller bydelene Staten Island og Brooklyn i New York City. Det knytter sammen den øvre og nedre delen av New York-bukta, og er hovedutløpet fra Hudsonelva til Atlanterhavet. Det har lenge vært regnet som «inngangsporten» fra sjøveien til New York City, og har historisk vært den viktigste inngangen til New York havn. The Narrows ble sannsynligvis dannet for ca 6000 år siden, ved slutten av siste istid. Tidligere var Staten Island og Brooklyn sammenkoblet, og Hudsonelva hadde sitt utløp i havet gjennom dagens Raritan River, ved å ta et vestligere løp gjennom nordlige deler av dagens New Jersey, langs østsiden av Watchung Mountains til Bound Brook, New Jersey og videre til Atlanterhavet via Raritan Bay. En økning i vannstanden i Upper Bay gjorde at elva brøt gjennom og dannet Narrows, slik den eksisterer i dag (Waldman, 2000). Den første registrerte europeer som ankom Narrows var Giovanni da Verrazzano i 1524, da han ankret i sundet, og ble møtt av en gruppe Lenape-indianere, som padled ut for å møte ham. I 1964 ble Verrazano Narrows Bridge bygd over The Narrows, den lengste hengebroen i verden på den tiden. Denne er fremdeles den lengste hengebroen i USA (etter lengden av hovedspennet). Fordi bindestreken i navnet på broen ofte er utelatt, kalles stredet ofte feilaktig "Verrazano Narrows". Bibliografi. Narrows «Ville de Bordeaux». thumb thumb «Ville de Bordeaux» er et fraktskip bygget for å befordre vingene til Airbus A380 fra havnen Mostyn i Wales til Bordeaux i Frankrike. «Ville de Bordeaux» ble tegnet av Deltamarin og bygget i Nanjing i Kina ved Jinling-verftet. Skipet ble satt i tjeneste i 2004. Det drives av Fret (et datterselskap av Louis Dreyfus Armateurs i Frankrike) og CETAM, et selskap eiet av den norske rederen Leif Høegh. Spesifikasjoner. Mål: 154m x 24m x 5.5m Podgórze. Markedsplassen på slutten av 1800-tallet Podgórze er et distrikt i Kraków, Polen på den høyre banke (sør) til elven Vistula. Greg Craig. Gregory Bestor Craig (født 4. mars 1945) er en amerikansk jurist og tidligere juridisk rådgiver for Det hvite hus og president Barack Obama. Som advokat har Craig representert en rekke kjente klienter, blant andre John Hinckley jr., som ble frikjent for attentatforsøket mot president Ronald Reagan. Som spesialrådgiver til president Bill Clinton ledet Craig teamet som forsvarte Clinton i riksrettssaken. Han har også vært utenrikspolitisk rådgiver for senator Edward Kennedy og utenriksminister Madeleine Albright. Gamlebyen i Kraków. Stare Miasto (Gamlebyen) er den sentrale, historiske bydelen i Kraków, Polen. Det er det ypperste eksemplet på en kulturhistorisk bydel i landet også, fra de århundrene Krakow var hovedstad i Polen før Sigismund III Vasa flyttet til Warszawa. Stare Miasto ble i 1978 lagt til UNESCO liste over Verdensarven ("Krakow's historiske senter"). Christian Holm-Glad. Christian Alexander Holm-Glad (født 24. desember 1976) er en norsk filmregissør. Holm-Glad har regissert en rekke musikkvideoer for bla. Madcon, Serena Maneesh, Kaada, Number Seven Deli, Cloroform, Launderettes, Calvin Harris, Kano med flere. Størst seermessig suksess hadde han med Madcons hit "«Beggin»". Totalt har hans musikkvideoer over 100 millioner visninger på YouTube og nummer 1 plasseringer i både Norge og UK. Hans musikkvideoer er ofte tuftet på humor og flere har blitt tatt ut til kortfilmfestivalen i Grimstad. Videre har Christian regissert "Tingenes Tilstand" (NRK1, 6 av 12 episoder) i 2008, Tingeenes Tilstand 2 (NRK1, 8 av 8 episoder) i 2009, Påpp & Råkk (NRK3, 1 episode/musikkvideo) i 2010, Siffer (NRK1, 10 av 10 episoder) i 2010 og Folkeopplysningen (NRK1, 6 av 6 episoder) i 2011. I tillegg har han regissert og skrevet åpningssekvensen til MGP-finalen i 2011 (NRK1) samt 8 valgportretter med Petter Schjerven (NRK1). I tillegg har han reggissert en rekke reklame/oppdragsfilmer og noen kortfilmer. Christian er en del av Bulldozer Film og Teddy TV. Mitchellrapporten. Mitchellrapporten var en rapport om Midtøsten-konflikten, konflikten mellom Israel og Palestina under begynnelsen av Andre intifada. Rapporten var utarbeidet av en gruppe under den forhenværende amerikanske senatoren George J. Mitchell, og ble fremlagt 30. april 2001. Blant medlemmene i gruppen var også den daværende norske utenriksministeren og tidligere statsministeren, Thorbjørn Jagland. Rapportens offisielle navn var «Sharm El-Sheikh Fact-Finding Committee Report». Medlemmene av komitéen var George Mitchell, Javier Solana, Warren Rudman, Thorbjørn Jagland og Suleiman Demirel. Oldtidsveien. Oldtidsveien er et av fellesnavnene på de gamle ferdselsveier mellom det gamle Vingulmork (Sentrale Østland) og forskjellige andre deler av Norge som f.eks. til Trondheim. Selv om navnet peker tilbake på oldtiden er det lite trolig at alle de "oldtidsveiene" som er kartlagt stammer fra epoken forut for jernalderen; mange kan være nyere, fra vikingtiden og helt opp til middelalderens pilegrimsveier. I et litt større perspektiv er ikke ’’oldtidsveien’’ noe eget norsk, oldtidsveier finnes over hele verden, men her har begrepet oftest vært brukt om ferdselsveier i Europa og det nære østen fra folkevandringstiden. I Norge finnes det adskillige vegstrekninger som lokalt har fått benevnelse "Oldtidsveien". Plassering av disse kan indikere at det fantes et nettverk av veier. Nordover langs Oslofjordens østside. Én kan ha gått fra området rundt nåværende Kungälv i Sverige gjennom nåværende indre Østfold mot Follobygdene og Romerike, en annen forgrening fra østsiden av Iddefjorden via Halden og Skjeberg mot Glommas utløp, og derfra trolig nordover langs Oslofjorden, men lenger inne, landhevingen her har vært formidabel, enkelte steder som i bronsealderen lå ved strandkanten er idag 70 moh.. Den aller best kjente delen av dette gamle veinettet, ruten fra Skjeberg til Fredrikstad har offisielt fått betegnelsen ’’’Oldtidsveien’’’. Idag følger fylkesvei 110 (Oldtidsveien i Østfold) denne ruten. Oldtisdveien mellom Oslo og Båhuslen: www.levendehistorie.no og www.askimmuseum.no (se under «Kirkeholen på Huer»). Ås i Follo Ås varde / Frydenhaug (sitat) Oldtidsveien fra Dyster til Ås kirke går her og er til dels nokså uberørt av nyere inngrep. - Se også Oldtidsveien (Østensjø). Sørover fra Osloområdet langs Oslofjordens vestside. Lysaker (Oslo/Bærum) -en strekning forbi Fåbrofossen ref. Røyken/Spikkestad i Buskerud Røyken til Slemmestad i Buskerud: www.seilas.no Larvikområdet: se Fresjeborgen og File:Gravhaug.jpg – Wikimedia Commons (tekst: "Gravhaug ved "Oldtidsveien" i Bøkeskogen i Larvik. Date. 2009-01-09...commons.wikimedia.org/wiki/File:Gravhaug.jpg Kongsberg: www.kongsberg.kommune Sitert:...fossen har navn etter en gård som har hatt navnet Tisle. Videre forteller han (..?.. Jarnæs) at det i gammel tid var ferdselsveier som krysset hverandre akkurat her hvor Tislegård er. Det var oldtidsveien fra Vestfold langs Normannsslepa over Hardangervidda til Vestlandet, og det var kongeveien som kom fra Fiskum og krysset Lågen ved Kloppfoss nedenfor her. Siljan i Telemark – www.siljan.historielag Nordover fra Osloområdet mot Trøndelag. Oldtidsveien over Gjelleråsen (bedre kjent som Oldtidsveien på Stovner i Oslo) – kommer inn i bydelen ved Haugenstua og følger turstiene opp til Øvre Fossum Gård og forsvinner inn i skogen. Oldtidsveien over Gjelleråsen, med tilknytninger til "oldtidsveien til Trondheim" - Akershusmuseet (www.akersmus.no) Hvítárvatn. Hvítárvatn eller Hvítárlón er en innsjø på Island. Han ligger på det islandske høylandet og er kilden til elven Hvítá. 45 km mot sørvest ligger Gullfoss. Sjøen har et areal på 30 km² og er 84 meter på det dypeste. Det er flere elver og innsjøer på Island som bruker adjektivet "hvítur" (= hvit) i navnet sitt. Dette kommer av at vannet i disse innsjøene og elvene kommer fra isbreene. Christian Valeur. Christian Valeur (født 22. mars 1986 i Oslo) er en norsk romanforfatter som debuterte med boken "Steffen tar sin del av ansvaret" på Aschehoug forlag i 2009. Han har vært aktiv innen revymiljøet i Oslo, blant annet som medinstruktør på Ullernrevyen «Maktesløs» (2009), Handelsgymrevyen «Termostatus» (2010) og Lambertseterrevyen «Alt handler om meg» (2010). Sistnevnte revy vant samme år Aftenpostens revypris. Han er oppvokst på Borgen i Oslo. Christian Valeur har vært redaktør og manusforfatter på VGTV-seriene @home og TV-Ekstra. Valeur er utdannet ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og tekstforfatterutdanningen ved Westerdals School of Communication. Fra 2006 til 2007 var Christian Valeur redaktør for Balder magasin for militærnektere. Ønskebarn. Ønskebarn er en norsk interesseorganisasjon for fertilitet og barnløshet. Organisasjonen ble stiftet i 1982 og rådgir mennesker som strever med å få barn. Ønskebarns hovedkontor ligger i Oslo, i tillegg ligger det to lokalavdelinger i Rogaland og i Midt-Norge. The National Lights. The National Lights er et folkeband fra Poughkeepsie, N.Y. De spiller rolig musikk med bl.a tamburin, banjo og akustisk gitar. De har gitt ut ett album, "The Dead Will Walk, Dear" som inkluderer 10 sanger. Om bandet. I 2004, Poughkeepsie, N.Y ble the National Lights dannet av Jacob Thomas Berns og Chris Kiehne (the Bland Allisons). Musikken skulle være et utløp for Berns' tanker og følelser for skrekkfilmer, Sørstatslitteratur og havet, og en mulighet for Kiehne til å jobbe med produksjon og innspilling. Deres debut, "The Dead Will Walk, Dear" ble spilt inn mellom juli i 2005 og juni i 2006. Den ble utgitt på BloodShake Records, et lite selskap grunnlagt av Berns og Kiehne, nå eid og drevet av Berns og hans bror Adam Louis. Assistert av Kiehnes arrangementer og Sonya Cottons harmonier, satte Jacob Thomas ut på sin ferd med å tilgi fortiden samtidig som han brøt ned dens feil og mangler. Inspirert av gotisk litteratur, dokumenterer "The Dead Will Walk, Dear" lidenskapen, prøvelsene og angeren som ligger bak et mord. Med denne utgivelsen vil The National Lights minne lyttere på at av og til kan de største kjærlighetene være de mest grusomme. I 2006 flyttet Berns til Richmond, Virginia. hvor han for øyeblikket jobber med å skrive og spille inn The National Lights' neste album, som har fått navnet "Whom the Sea Will Keep". Albumet er angivelig en samling sanger som handler om skip, kapteiners døtre og Jousha Slocum. Erlend Mamelund. Erlend Mamelund i aksjon for FCK Håndbold 22. august 2009 Erlend Mamelund (født 1. mai 1984) er en norsk landslagsspiller i håndball som spiller for Montpellier HB. Han har tidligere spilt for Helset IF, Haslum Håndballklubb, HSG Nordhorn, SG Flensburg-Handewitt, FCK Håndbold og Haslum Håndballklubb. Pomelo. Pomelo ("Citrus maxima") slekter til grapefrukten, men er den er søtere, har tørrere konsistens og er ikke fullt så besk i smak. Opprinnelse. Pomelo stammer fra Sørøst-Asia. Den er også kjent som "balinesisk lime/appelsin", etter øya Bali. I dag dyrkes pomelo i størst grad i USA og Kina. Pomelo vokser på pomelotrær som kan bli opp til 15 meter. Fruktene kan bli opp til 20 – 25 cm i diameter, veier 1-2 kg og har et grønngult, ganske tykt skall. Pomelo har et fruktkjøtt som er delt inn i lommer mellom kraftige hinner. Disse hinnene er seige og de anbefales ikke å spise. Fruktkjøttet har en noe tørrere konsistens enn grapefrukt og uten den beske nyansen i smak. Pomelo finnes i hovedsak i to varianter, en med grønngult fruktkjøtt og en med rødlig. Rekord. I en konkurranse i Kumamoto i Japan 28. januar 2005 viste Seiji Sonodo frem den hittil største pomelo som er registrert. Pomeloen ble veid til 4,86 kg, og det er per i dag rekord. Produksjon. USA er den ledende produsenten av Pomelo i verden, etterfulgt av Kina, Sør-Afrika og Mexico. Bruksområde. Pomelo kan spises naturell eller brukes i forskjellige typer fruktsalat. Den kan serveres til forrett eller spises som et lite mellommåltid. Pomelo har et tørt fruktkjøtt, men dette egner seg ikke til å presse juice med. Det blir sagt at pomelo er en familiefrukt. Hvis skallet ikke er sprøytet kan det brukes til bakverk eller til produksjon av marmelade. Oppbevaring. Pomelo har lang holdbarhetstid og oppbevares best ved 10-12 ºC, men trenger ikke å oppbevares i kjøleskap. Pomelo skal ikke ha sprekker og bløte flekker. Skallet skal være blankt og fast. Små flekker har ingen betydning, og er som regel resultatet av vindstøt under vekstperioden. Næringsinnhold. Pomeloen inneholder mineraler, C-vitamin og er svært kalorifattig. Stained Class. "Stained Class" er det fjerde studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Musikkalbumet ble utgitt 10. februar 1978 og var det første til bandet som kom på den amerikanske Billboard 200-listen med 173. plass. I 1985 skjøt 20-år gamle James Vance og 19-år gamle Ray Belknap seg med et haglegevær etter å ha hørt på sporet «Better By You, Better Than Me» ved først å inngått en selvmordspakt. Belknap døde momentant, mens Vance overlevde såvidt med store ansiktskader. Han begikk selvmord tre år senere med en overdose smertestillende tabletter. Bandet ble stevnet for retten sommeren 1990 da de ble beskyld for å være ansvarlige for selvmordene. Grunnlaget var at det ble påstått å være en skjult melding på sporet som sa «do it» (gjør det). Saken ble etter hvert henlagt. Albumet ble utgitt på nytt i 2001 med to bonusspor. I 2004 kåret "Metal Hammer" albumet til «The heaviest metal album of all time». Sporliste. Alle spor skrevet av Rob Halford og Glenn Tipton samt produsert av Dennis Mackay, unntatt hvor annet er oppført. Oldtidsveien (Østensjø). Oldtidsveien innerst i Østensjø terrasse. Oldtidsveien er betegnelsen på restene av en av hovedveiene inn til Oslo i jernalderen og middelalderen. Restene av veien ligger i Bydel Østensjø, og veien er fredet av Byantikvaren. Langs veien finnes det flere gravhauger, noe som tyder på at veien var i bruk allerede i førkristen tid. Oldtidsveien er merket opp fra Bryn via Nordre Skøyen Hovedgård til Søndre Skøyen i en trasé langs Skøyen allé. Veien er synlig forbi Oppsal terrasse, til Østensjøveien, Østensjø gård og videre til sørenden av Østensjøvannet. Det er veldig varierende hva som er igjen av oldtidsveien og hvordan denne brukes. Enkelte steder brukes den som tilførselsvei til beboelsesstrøk, andre steder er den knapt synlig blant busker og trær, og andre steder igjen er den borte under moderne veier og hustomter. I 2006 godkjente Byantikvaren at et lite stykke av veien kunne asfalteres. Byantikvaren mente da at det var uklart om veistykket som var blitt asfaltert faktisk var en del av Oldtidsveien. Dette skapte reaksjoner i lokalmiljøet, og Sigurd Gullerud i Østensjø historielag uttalte blant annet til "Aftenposten" at «Oldtidsveien er fullstendig ødelagt ved at det er lagt under et permanent asfaltdekke». Kaffirlime. Kaffirlime (Citrus hystrix) også kjent som "Papeda" er sitrusfamiliens krydderfrukt. Dens sterke duft kan vanskelig erstattes av annet krydder. Kraków hovedjernbanestasjon. Kraków hovedjernbanestasjon (Kraków Główny}, kallt "Dworzec Główny") er den største og mest sentrale jernbanestasjon i Kraków. Bygningen, oppført mellom 1844 og 1847 (arkitekt: P. Rosenbaum), lå parallelt med sporene, selv om det opprinnelig var endestasjon for Kolej Krakowsko-Górnośląska (Obeschlesische-Krakauer Eisenbahn. Designet ble valgt for utbygging av fremtidige linjer. Stasjonen den 13. oktober 1847, med første tog til Mysłowice (da Myslowitz i Preussen). "Kraków hovedjernbanestasjon fra nord (ca 1900)." Da jernbanen ble forlenget østover av "k.k. priv. galizische Carl Ludwig-Bahn" (første del, til Dębica, da Dembitz i Habsburg Empire, åpnet i 1856), førte den økte trafikken til at stasjonen ble modernisert og utvidet trinnvis mellom 1869 og 1894. Neste ekspansjon kom i 1930-årene. Guineas kvinnelandslag i fotball. Guineas kvinnelandslag i fotball representerer Guinea i internasjonal fotball. Guinea har en tredjeplass fra Afrikamesterskapet 1991, da de kom til semifinalen på walkover, tapte den mot Nigeria, og fikk tredjeplass ettersom Zambia trakk seg fra sin semifinale. Dette er hittil det eneste Afrikamesterskapet Guinea har deltatt i. Guinea trakk seg fra kvartfinalen i Afrikamesterskapet i 1995, og ble rundspilt av Ghana i kvalifiseringen til mesterskapet i 1998. Guinea trakk seg deretter fra de neste to neste mesterskapene, før de igjen ble kraftig slått av Ghana i kvalifiseringen til mesterskapet i 2004. Guinea tapte også klart i de to siste kvalifiseringene, mot henholdsvis Senegal og Mali, og tilhører den nedre delen av de afrikanske landslagene. Faktori. a> til venstre markerer det dansk-norske faktori. Et faktori (fransk "factorerie" eller "factorie", engelsk "factory", tysk "Faktorei", italiensk "fattoria", spansk "factoría", portugisisk "feitoria", nederlandsk "factorij") var under kolonitiden en handelsstasjon med handelsfolk i det Europeiske utland eller oversjøisk. Det ble etablert oversjøiske faktorier særlig i Asia, Afrika og Amerika, og de underlettet varehandelen mellom de europeiske (eller i noen tilfeller amerikanske) hjemlige handelshus og de lokale innbyggere. Det var ofte anlagt store lagre for import- og eksportvarer i faktoriene. Lederen var vanligvis kalt "faktor" ("factor", eller "faktorist"), og han var den stedlige representant for sin prinsipal (handelsherre) eller sitt handelsselskap. Han var ansvarlig for inngåelse av avtaler, innhentet informasjoner og rapporterte hjem til hovedkontoret, og hadde først og fremst ansvar for handelsstasjonens logistikk – fagmessig lagring og videretransport. Stillingen var meget høyt betrodd, ikke minst fordi informasjoner kunne bruke uker eller måneder å nå frem til hjemmekontoret. I Middelalderen var dette også slik; faktoristen for Fuggernes og Welsernes handelshus var meget høyt oppsatte med betydelig autonom beslutningsmyndighet. Systemet har sine forbilder i Hansaen fra 1200-tallet og fremover i Nordsjø- og Østersjøområdet, men selve uttrykket "faktori" fantes ikke da. Det stammer fra 1500-tallet. Hansaen holdt seg med faktorier blant annet i England (Boston, King's Lynn), Norge (Tønsberg, og under navnet «kontor» i Bergen) og Finland (Åbo). På 1800-tallet ble det etablert faktorier i Afrika, det sørlige Asia, Ostindia, Kanton (i Kina, til 1842). Fra før var det et nederlandsk faktori i Nagasaki i Japan som fikk bestå fra 1609 til 1858. I Nord-Amerika var det mange faktorier rundt fortene etterhvert som man la under seg nye områder vestover, og i nord hadde Hudson’s Bay Company faktorier som var kombinerte handels- og militærstasjoner. Noen av faktoriene ble utgangspunktet for moderne kolonier. Iliadens historiske korrekthet. a> slik den er beskrevet i Homers "Iliaden". Iliadens historiske korrekthet angår graden av det historiske grunnlaget for Homers epos "Iliaden". De historiske vurderingene. Diskusjon for det historiske grunnlaget har vært diskutert i lang tid og allerede utdannede grekere på 400-tallet fortsatte å akseptere de menneskelige handlinger som ble beskrevet i "Iliaden" som sannheter, selv filosofiske skeptikere hadde en tro på den guddommelige innblanding i menneskelige gjøremål. På Strabos tid ble det gjort topologiske avhandlinger som diskuterte identifiseringen av det steder som ble omtalt av Homer. Interessen ble ikke stoppet da den gresk-romerske kulturen ble kristnet. Eusebius av Cæsarea tilbød en universal historie redusert til en tidslinje hvor Troja fikk samme vektlegging som Abraham som Eusebius begynte sin "Chronologia" med, rangerte Argos og Mykene blant de kongedømmer som rangert i vertikale kolonner og hvor han satte opp bibelsk historie til venstre ("verso") og kongedømmenes verdslige historie til høyre ("recto"). Hieronymus' "Chronicon" etterfulgte Eusebius, og alle middelalderens kronikører begynte sin oversikter med den universelle historien til Hieronymus. Med slike autoriteter bak fortsatte Troja og hendelsene fra trojakrigen å bli betraktet som historisk hendelser av europeere også etter Romerrikets fall. Geoffrey av Monmouths pseudo-genealogi sporet en trojansk avstamming for kongelige briter i "Historia Regum Britanniae" ("Historien til kongene av Britannia"). Også merovingerne fremmet en avstamming fra Troja i en litterær myte som først ble opprettet i "Fredegars krønike" (2.4, 3.2.9) og hvor det het at frankerne var av trojansk opprinnelse og hadde deres navn etter en kong Francio som hadde et reist et nytt Troja ved bredden av Rhinen. Selv før den rasjonelle opplysningstiden ble disse «fakta» som lå innbakt i middelalderens syn på historien betvilt av Blaise Pascal: «Homer skrev en romanse, for ingen mener at Troja og Agamemnon eksisterer mer enn eplene til Hesperidene». Etter opplysningstiden ble fortellingene om Troja nedvurdert til fabler av den engelske klassiske historikeren George Grote. De oppdagelsene som ble gjort av Heinrich Schliemann ved Hisarlik åpnet derimot spørsmålet i moderne tid, og nyere oppdagelser har gitt mer brensel til diskusjonen på tvers av fagdisiplinene. De hendelsene som ble beskrevet i Homers "Iliaden", selv om de var basert på historiske hendelser, skjedde før verket ble skrevet ned med rundt 450 år, og vil aldri bli fullstendig identifisert med historiske eller arkeologiske fakta, selv om det var en bronsealderby på det stedet som kalles Troja, og selv om denne byen ble ødelagt av brann eller krig på omtrent samme tid som er postulert for trojakrigen. Ingen tekst eller kulturgjenstand har blitt funnet på stedet som helt klart identifiserer bronseladerstedet ved navn. Dette er sannsynligvis grunnet planeringen av et tidligere bygdeborg i løpet av ødeleggelsen av det hellenistiske "Ilium" ("Troja" IX), ødeleggelsen av deler som sannsynligvis inneholdt byens arkiver. Et enkelt segl av en luvisk skriver har blitt funnet i ett av husene og beviser tilstedeværelsen av skriftlig korrespondanse i byen, men det er ikke funnet tekster. Vår begynnende forståelse av det geografiske omfanget av hettitterriket gjør det svært sannsynlig at stedet tilsvarer med byen Wilusa. Men selv om det er akseptert, er det ikke i seg selv et positivt bevis for identiteten med det homeriske "(W)ilios". Det tospråklig toponymi av "Troja/Ilion" er godt etablert i den homeriske tradisjon. Navnet "Wilios" eller "Troja" opptrer ikke i noen gresk tekst nedtegnet fra mykenske steder. De mykenske grekere på 1200-tallet f.Kr. hadde bosatt seg på det greske fastlandet og på Kreta, og var bare så vidt begynt å vandre inn i Anatolia, etablerte et bruhode på Milet (gresk Μίλητος, "Miletos", tidligere "Millawanda"). Historiske "Wilusa" lå på området til Arzawa så var i en løs allianse med hettittene, og skriftlige referanser til byen er derfor antatt å være hettittenes brevveksling heller enn i mykenske palassarkiver. "Iliadens" status. Diskusjonene over "Iliadens" historiske korrekthet har vært meget opphisset til tider. Jo mer vi får kunnskap om bonsealderens historie, jo klarere blir det at det ikke er et spørsmål om ja-eller-nei, men et av en lærd bedømmelse av hvor mye historisk kunnskap som er tilstede hos Homer. Fortellingen i "Iliaden" er ikke en redegjørelse av krigen, men en fortelling om psykologi, om vrede, hevn og død til de enkelte heltene som forutsetter felles kunnskap om trojakrigen som bakgrunnsteppe. Ingen forskere forutsetter at de enkelte hendelsene i fortellingen (hvor mange er sentrert rundt guddommelig inngripelse) er historiske fakta. På den andre siden, ingen forskere hevder at sceneriet er fullstendig blottet fra minnene fra mykenske tider. Det er heller et subjektivt spørsmål om det faktiske innholdet er mer eller mindre enn det man kan anta. Omfanget av en beviselig historisk korrekthet for Homers Troja møter hindre som er analoge til de historiske bevis for kong Arthur. Med Platons Atlantis som det mindre sammenlignbare sak er omfanget til hvilken mye som har blitt manipulert eller skapt, til å illustrere filosofiske generaliseringer. I alle tilfeller, en antikk mengde av kulturell enighet om «fakta» er legemliggjort i en utkrystallisert «klassisk» fortellende versjon, er nå sett på av mange som å være sann, av andre for å være en mytologi eller fiksjon. Det kan være mulig å etablere sammenhenger mellom enten fortellingen og faktiske steder og hendelser, men disse er alltid utsatt for risikoen å være basert på subjektive vurderinger. "Iliaden" som vesentlig legendarisk. En del arkeologer og historikere, mest kjent, inntil hans død i 1986, Moses Finley, hevdet at ingen av hendelsene i Homers verker er historiske. Andre aksepterte at det kan være et grunnlag for historiske hendelser i Homers fortellinger, men opprettholder at fraværet av uavhengige bevis gjør det ikke mulig å skille fakta fra myte. I nyere tid har forskere foreslått at Homers fortellinger representerer en syntese av mange gamle greske fortellinger fra ulike beleiringer og krigsekspedisjoner fra bronsealderen, sammenblandet i gresk minne i løpet av «de mørke tidsaldre» som etterfulgte sammenbruddet til den mykenske sivilisasjon. I dette synet har det aldri eksistert noen by ved navn Troja noe sted: navnet er avledet fra et folk kalt trojanere som sannsynligvis levde i sentrale Hellas. Identifikasjonen av en høyde ved Hisarlık som Troja er en senere utvikling som fulgte den greske bosetningen av Lilleasia på 700-tallet f.Kr. Det er også verd å sammenligne detaljene i "Iliaden" med de i den eldre mesopotamiske litteraturen, hovedsakelig eposet Gilgamesj. Navn, bestemte scener, og selv betydelig deler av fortellingen, er påfallende lik. De fleste forskere mener at skriftkulturen kom til de greske kystene fra øst via handelsmenn, og disse eldre diktene ble benyttet for å demonstrere bruken av alfabetet og således påvirket i stor grad den tidlige greske litteraturen. "Iliaden" er hovedsakelig historisk. Et annet syn er at Homer var arvtager til en ubrutt tradisjon av muntlig episk poesi som strakte seg tilbake rundt 500 år inn i mykensk tid. I dette synet er diktets kjerne en refleksjon av en historisk krigstokt som skjedde rett før nedgangen til den mykensk sivilisasjon. Mye legendarisk materiale vil ha blitt lagt til i løpet av denne tiden, men i dette synet er det meningsfullt å spørre etter arkeologisk og tekstbevis som tilsvarer hendelsene som er referert til i "Iliaden". En slik historisk bakgrunn gir en pålitelig forklaring på den geografiske kunnskapen om Troja (som kan, imidlertid, ha vært skaffet i Homers tid ved å besøke de tradisjonelle lokaliteten til byen som faktisk var Nye Ilium, bygd på fundamentet av høyden ved Hisarlik) og ellers umotiverte elementer i diktet, særlig den detaljerte oppramsingen av skipstyper. Lingvistisk er det en del vers i "Iliaden" som antyder bakgrunn i oldtiden ettersom de kun tilpasses versemålene om de blir projisert tilbake til mykensk gresk, delvis grunnet det klassiske tapet av bokstaven digamma. Dette sporet av arkaisk språk antyder en poetisk tradisjon som går tilbake til den greske mørke tidsalder. På den annen side, det er velkjente innskudd i teksten som vi har. Selv om Homer var jonisk reflekterer "Iliaden" geografien som var kjent for mykenske grekere og viser detaljert kunnskap om fastlandet, men lite som strekker seg til de joniske øyene eller Anatolia, noe som antyder at "Iliaden" ble reprodusert på redegjørelser av hendelser som ble ført videre av tradisjon og hvor forfatteren ikke la til hans egen geografiske kunnskap. "Iliaden" er delvis historisk. Som nevnt tidligere er det sannsynlig at den homeriske tradisjon inneholder elementer av historisk fakta og samtidig fiktive elementer vevd inn. Homer beskriver et sted, antagelig i bronsealderen, med en by. Denne byen lå nær fjellet Ida (Kaz Dağı) i nordvestlige Tyrkia. En slik by eksisterte på kollen av Hisarlık. Homer beskriver at stedet var svært vindfullt, noe Hisarlık bortimot alltid er, og flere andre geografiske trekk som også passer, slik at det synes som om Homer beskriver et faktisk sted, skjønt dette fakta er ikke nok i seg selv til at fortellingen er sann. Homerisk bevis. Den listen eller katalogen av skip som nevnes viser en stor variasjon av byer, noen, inkludert Athen, var bebodd både i bronsealderen og i Homers tid, og noe, som Pylos, som ikke ble gjenoppbygd etter bronsealderen ettersom det er usannsynlig at Homer ville ha listet navnene fra betydelige bronsealderbyer om de bare var, på hans tid, kun ruiner på overflaten og ofte uten en gang et navn. En del bevis er blandet: lokaliseringen av bronsealderens palass i Sparta, det tradisjonelle hjemmet til Menelaos under den moderne byen har blitt utfordret. Mykensk bevis. Tilsvarende opptrer en del homeriske navn i Linear B-tavler, blant annet Akilles som også var et vanlig navn i klassisk tid. Den Akilles på Linear B-tavlene er en hyrde, ikke en konge eller kriger, men det faktum at navnet er et autentisk navn fra bronsealderen er betydningsfullt. Disse navnene i de homeriske diktene antagelig husker, om ikke nødvendigvis et bestemt folk, er i det minste en eldre tid da folks navn ikke var de samme som de var da de homeriske diktene ble skrevet ned. Lokale bevis. Det er svært sannsynlig at Homer nedtegnet en del informasjon som var faktiske, ting som referer til noe i det virkelige liv, selv om det ikke er klart at de ikke nedtegnet historie. Men hva med krigen i seg selv. Det er ingenting innebygget som er usannsynlig om et stor slag eller selv en krig om en by ved navn Troja. Det generelle området har alltid vært meget verdifullt og i stor grad et stridsspørsmål ettersom munningen av Dardanellene. Istanbul, byen på den andre siden av sundet som forbinder Egeerhavet og Svartehavet har vært åsted for mange konfrontasjoner for nøyaktig samme årsak. Det er imidlertid ikke en stor del av positive bevis for at Hisarlık, den beste kandidaten for Troja, ble ødelagt av krig. De egnete kronologiske jordlagene, «Troja VIh» og «Troja VIIa», synes begge å ha blitt ødelagt av brann, den første mest sannsynlig av et jordskjelv eller en naturkatastrofe, men det er vanskeligere å identifisere hva som ødela det sistnevnte. Det er mulig at «Troja VIIa» ble ødelagt i et slag, men det er ikke avgjort. Hettittisk bevis. Hettittiske tekster er en viktig kilde for informasjon ettesom de ble skrevet uavhengig av den homeriske tradisjonen. Brevene Manapa-Tarhunda nevner kamp om Wilusa, antagelig greske "Ilios", "Ilion", det vil si Troja, men å datere det og tilpasse det med en bestemt ødeleggelse av et bestemt arkeologisk lag ved Hisarlık er ikke lett. Uansett, brevene nevner Piyama-Radu som den vanskelige herskeren av Wilusa; han er også nevnt i brevet Milawata og det samme navnet har en viss likhet med den homeriske kong Priamos. Alaksandu hersket over Wilusa en del tid etter Piyama-Radu, og Alexandros/Alexander var et alternativt navn for Priamos' sønn Paris. Alaksandu inngikk en avtale med den hettittiske konge, påberopte seg guden Appaliunas. Apollon var trojanernes fremste forkjemper i "Iliaden", og i den hjalp han Paris å drepe den ellers usårbare Akilles. Bevis fra kulturgjenstander. På den annen side, det er deler av Homers fortelling som synes ikke å være en bronsealderkrig over stedet Hisarlık. De rustninger som han beskriver er mer fra hans tidsalder enn fra bronsealderen, skjønt det er også en del blandet. Ajaxs tårnskjold gir mening i sammenhengen av skjold beskrevet i kunstverk fra bronsealderen, hvor de er svært høye og enten rektangulære eller formet noe likt et bøyd timeglass. De fleste andre skjold som er beskrevet er runde, noe som er en anakronisme i henhold til hva moderne forskere kan slå fast. Rustningene er også en del blandet. Således er detaljene nedtegnet i de homeriske diktene en blanding av fakta og fiksjon, og skille de to er sannsynligvis verket til mange framtidige generasjoner av arkeologer slik som det har vært arbeidet til mange forgående. Geologisk bevis. I november 2001 presenterte geologene John C. Kraft fra Universitet i Delaware og John V. Luce fra Trinity College, Dublin, resultatene av undersøkelser i områdets geologi som hadde begynt i 1977. Geologene sammenlignet den nåværende geologi med landskapene og trekk fra kysten med trekk beskrevet i "Iliaden" og andre klassiske kilder, hovedsakelig Strabos "Geographia". Deres konklusjon var at det er en regelmessig konsistens mellom stedet Troja som er identifisert av Schliemann (og andre lokaliteter som den greske leiren), geologisk bevis, og beskrivelser av topografi og redegjørelser av slaget som er nevnt i "Iliaden". Bjørg Gaselle. Bjørg Gaselle var forfattenavnet brukt av Bjørg Gaselle Müller (født 9. april 1923, død 18. mars 2008), født Bjørg Gjendal, gift først som Bjørg Müller, senere som Bjørg de Chantenay. Bjørg Gaselle utga fra 1949 en populær bokserie for ungjenter, de såkalte Mette-Marit-bøkene. Det ble utgitt i alt 14 bøker med Mette-Marit Tande i hovedrollen. Serien ble ble utgitt på nytt i 2001 av Gyldendal. Gjenutgivelsen ble i pressen satt i forbindelse med Mette-Marit Tjessem Høibys forlovelse med kronprins Haakon, og forlagets redaktør nevnte i intervju at hun «hadde hørt at» Tjessem Høiby skulle være oppkalt etter bøkenes Mette-Marit. Bjørg Gaselle begynte sin yrkeskarriere som ballettdanserinne. Hun ble gift med den norske regissøren Nils R. Müller, medvirket i flere av hans filmer og skrev under navnet Gaselle Müller manus for filmen "Vi vil skilles". Etter å ha blitt skilt fra Müller flyttet hun til Mallorca, hvor hun i 1962 ble gift med den franske greven Jean de Chantenay. Hun ble boende på Mallorca inntil hun døde i 2008. Yamaha YZ. Yamaha YZ er terrengmotorsykler produsert av Yamaha som brukes til konkuransekjøring på lukkede områder. Det finnes både 2- og 4-taktssykler, fra 80ccm til 450ccm Norges motorveier. E18 nordover fra Ringdalkrysset i Larvik. Norges motorveier er gradvis bygget ut fra og med 1960-årene. Kravene til motorveier er blant annet minst to kjørefelt i hver retning, fysisk skille mellom kjøreretningene og planskilte kryss. Tidligere kunne også trefeltsveier klassifiseres som motorvei i Norge. Motorveinett. Da motorveien mellom Assurtjern og Vinterbro i Akershus åpnet 9. september 2009 fikk Norge for første gang et motorveinett, ved at de tre lengste motorveistrekningene i Norge, nord, sørøst og sørvest for Oslo, ble knyttet sammen. Det ble da mulig å kjøre sammenhengende på motorvei fra Tønsberg og Gardermoen til grensen mot Sverige ved Svinesund. I 2012 forventes Sverige å være ferdig med motorveien mellom Skee og Rabbalshede. Da kobles det norske motorveinettet på cirka 300 kilometer sammen med det europeiske motorveinettet med sammenhengende motorvei helt til Spania og Italia. Historie. På 1960-tallet bygget Sverige og Danmark mange hundre kilometer med motorvei, og Norge fulgte opp med en motorveiplan som innebar at Norge skulle ha 800 km motorvei i 1980. Det ble bygget 41 kilometer motorvei på 1960-tallet, men videre utbygging stoppet opp fordi det var stor misnøye med at den høye veistandarden gjorde at det ble lite midler igjen til bygging av andre veier. På de 25 årene fra 1970 til 1995 ble det bare bygget 45 kilometer motorvei. I denne perioden ble det bygget mange trefeltsveier, som senere ble vedtatt ombygget til motorvei etter få år. Fra 1995 skjøt motorveibyggingen fart, og ved inngangen til 2010 vil Norge ha nesten 350 kilometer motorvei. Europavei 45. Europavei 45 går mellom Karesuando i Sverige og Gela i Italia og er 4920 km lang. Trasé fastlagt av UNECE: Karesuando – Gällivare – Storuman – Östersund – Mora – Grums – Trollhättan – Göteborg … Frederikshavn – Aalborg – Århus – Vejle – Kolding – Frøslev – Flensburg – Hamburg – Hannover – Göttingen – Kassel – Fulda – Würzburg – Nürnberg – München – Rosenheim – Wörgl – Innsbruck – Brenner-Pass/Passo del Brennero – Fortezza – Bolzano – Trento – Verona – Modena – Bologna – Cesena – Perugia – Fiano (Roma) – S. Cesareo (Roma) – Napoli – Salerno – Sicignano – Cosenza – Villa S. Giovanni... Messina – Catània – Siracusa – Gela. Forlengelse. Den 24 november 2006 ble veien forlenget, med start i Karesuando ved at den svenske riksvei 45 (Karesuando-Göteborg) ble oppgradert til europavei. Den er da 4920 km lang og var før det 3230 km. Omskiltinga skjedde sommeren 2007. De som har arbeidet for en forlengelse av E45 gjennom Sverige håper også på en videre forlengelse gjennom Finland og Norge, slik at veiens nordlige start blir Nordkapp. Nord for Kaaresuvanto, opp till Alta, ser man to muligheter: En er å bruke riksvei 93. Den andre er å la E45 følge E8 og E6, det vil si gå via Skibotn. Forslaget får støtte særlig av lokale krefter i Nordfinland og i Finnmark. Daværende Samferdselsminister i Norge, Liv Signe Navarsete støttet forslaget i 2007, men presiserte at det ikke vil medføre ekstra bevilgninger til forbedring av veistandarden. Veialternativer. Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet. E45 kan brukes som et alternativ til E6 for reiser mellom Oslo og Finnmark. Kolloid. Kolloid (gr. for lim) er en væske med partikler på størrelsen 10-9 til 10-6 m blandet inn. En slik væske er noe midt mellom en ekte løsning og en blanding innen kjemien. Det er kondensert materiale som ikke har krystallstruktur. Liste over norske redningsskøyter. Liste over norske redningsskøyter som har tjenestegjort for Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (Redningsselskapet). Statistikk for skøytene er pr. 31. desember 2007. Målfrid J. Frahm Jensen. __NOTOC__ Målfrid J. Frahm Jensen (født 19. mai 1963 i Aalborg, Danmark) er en norsk forfatter. Frahm Jensen er oppvokst på Sandnes i Rogaland og har mange års erfaring fra somatisk- og psykisk helsefelt både som pasient, pårørende, tillitsvalgt og ansatt. Hun har skrevet siden tenårene og debuterte tidlig med dikt på trykk i aviser og tidsskrifter. Hun har gitt ut fire diktsamlinger, en kunst- og fødselsdagskalender, vært redaktær for opplysningshefter innen psykisk helsefeltet, og medforfatter til flere fagbøker. Utdannet hjelpepleier. Arbeider som erfaringskonsulent ved Stavanger Universitetssjukehus, psykiatrisk divisjon, Undervisnings- og Forskningsavdelingen. Kronikør ved Erfaringskompetanse.no I 2002 ble hun tildelt hederstegnet "Diabetesforbundets gullnål" av Diabetesforbundet for sitt engasjement innen diabetesarbeidet. Prisen begrunnes med: "For særlig stor innsats i utvikling av diabetesomsorgen i Norge og særskilt Rogaland." I 2002 ble hun tildelt legemiddelfirmaet Lillys "Partnership in Diabetes – Global Award". Prisen ble delt ut under American Diabetes Association-kongressen i New Orleans i 2003. Prisen begrunnes med: "Målfrid J. Frahm Jensen, fra Sandnes, er en av fem internasjonale vinnere av mer enn 300 nominasjoner. Hun har hatt en rekke verv i Norges Diabetesforbund (NDF) og har vist en imponerende innsats helt siden hun fikk diagnosen diabetes for 14 år siden. I den senere tid har hennes engasjement i Diabetesforbundet vært mest rettet mot eldre personer og mennesker med psykiske lidelser. På initiativ fra, og sammen med Målfrid, utarbeider en prosjektgruppe i NDF blant annet et opplysningshefte om diabetes og psykiske lidelser." I 2009 ble hun kåret til "Årets foredragsholder" ved Stavanger Universitetssjukehus, Psykiatrisk divisjon, Undervisnings- og Forskningsavdelingen. Prisen var på 5000,- og begrunnes med: "For hennes innsats som foredragsholder og kunnskapsformidler i og utenfor psykiatrisk divisjon. Jumpcut.com. Jumpcut.com er et nettsted for nettbasert redigering av video, samt deling av sluttproduktene. Nettstedet ble lansert i januar 2006, men ble først tilgjengelig for alle i april samme år. Allerede i oktober 2006 ble Jumpcut kjøpt opp av Yahoo. I desember 2008 ble tjenesten stengt for opplasting av videoer, men eksisterende videomateriale er fremdeles tilgjengelig. Navnet viser til begrepet jumpcut, en filmatisk klippe- og opptaksteknikk der deler av et opptak fra en kamerainnstilling fjernes, slik at man hopper i tid. Historie. Jumpcut ble grunnlagt i 2005 og Jumpcut.com ble offentlig tilgjengelig 5, april 2006. Jumpcut bleoppkjøpt av Yahoo! i oktober, 2006. «We’re sorry to announce that we are no longer accepting uploads to Jumpcut. We will be keeping the Jumpcut site up and running for the foreseeable future so you‘ll still be able to play, remix and share your existing movies – you just won’t be able to upload anything new. If you’re looking for a place to upload and share your video, we recommend that you head over to Flickr... It was a difficult decision that we wish we didn’t have to make, but it was necessary in order to focus resources on other Yahoo! sites.» Canadian Recording Industry Association. Canadian Recording Industry Association (forkortet til CRIA) er en organisasjon som ble grunnlagt i 1964, som representere interessene til Canadisk selskaper som lager, produserer og markedsfører musikk i Canada. Organisasjonen sitt hovedkvarter er i Toronto. Småborgerskap. Småborgerskap er en betegnelse som brukes om en borgerlig samfunnsgruppe som sosioøkonomisk står høyere enn arbeiderklassen og lavere enn høyborgerskapet. Yrker som tradisjonelt regnes som typiske for småborgere var blant andre håndverker, lærer og kjøpmann. Uttrykket "småborgerlig", som beskriver småborgerskapet, må ikke forveksles med det nedsettende uttrykket "spissborger(lig)", som betyr "sneversynt person". Sertifisering. En sertifisering refererer til en bekreftelse for et objekt, person eller organisasjon. Denne bekreftelsen er ofte, men ikke alltid, som en form for ekstern vurdering, opplæring eller vurdering. Gallspach. Gallspach er en kommune i Østerrike. Den ligger i Oberösterreich. Kursted. I Gallspach ligger der det brukes høyfrekvensstrøm med svær spenning til å helbrede forskjellige sykdommer. Vitenskapelig sett er metoden mangelfullt dokumentert. Natt i hamn. Natt i hamn er en svensk film fra 1943 med regi av Hampe Faustman. Handlingen. Ombord på "S/S Rune" sitter noen sjømenn som vender hjem og spiller kort. John har en alvor angst for at skipet skal gå på en mine og sverger på at han aldri mer skal reise til sjøs. Biggen irriteres av hans uro mens Arnold forsøker å trøste ham. Alle gleder seg til å komme i havn, spesielt tømmermannen Canada Eriksson, som endelig skal få se igjen sønnen sin Lillen, som han ikke gjør noen hemmelighet av at han er mektig stolt over. En bomb eksploderer på et møtende fartøy, "S/S Mexico", og "S/S Rune" kommer til unnsetting. "Der gikk Mexico", sier Lillen, alias Sven, Canadas sønn som i egentlig er medlem av en sabotasjegruppe. Hans venninne Maria vil forlate både ham og gruppen. Gruppens hardføre leder gir Sven i oppdrag å holde tett oppsikt med Maria, så hun ikke sladrer om deres neste sabotasje. Sjømennene får vite at de på grunn av den urolige situasjonen bare får bli en natt i havn. Canada reiser direkte hjem og blir skuffet når hans kone Jenny fabrikkerer en historie om at Sven ikke lykkes komma fra sine studier på et annet sted. De andre går på restaurant Kontinenten og drikker i smug på toalettet og danser. Arnold danser med en tiltrukket, men samtidig unnvikende Maria. Sven finner Maria og de kaster stora skygger i de bratte trappene når han jager etter henne. Hun lykkes å komme seg unna. Sabotørene plasserer en bombe i S/S Runes last. På hemväg från restaurangen bär Biggen på glatt humör ombord den redlöst berusade John. Maria står ved kaikanten med selvmordstanker. Arnold ser henne og de går på konditori og så hjem til henne. Sven vokter utenfor hennes leilighet. Arnold og Maria er forelsket i hverandre når de må skilles på morgenen. Når Maria forsøker å flykte fra leiligheten sin, skyter Sven henne i trappeoppgangen. Hjemme i kjøkkenet bekjenner Sven for sin forferdede mor at han har drept et menneske. Canada kommer hjem, overlykkelig over å treffe sønnen. Sven og moren skjuler sannheten for Canada, som fortsetter å tro godt om sin sønn. Inifrån en kranhytt bjuds vi på ett svepande panorama över en hamn. (Via inklippta journalbilder fra Göteborg.) S/S Rune lämnar hamnen. Politiet arresterer sabotørene og forhører Sven. Arnold leser på båten i en avis at Maria er blitt myrdet. Canada får vite at Sven er sabotør. Man får en beskjed om at en bombe gjemt i lasten. Besetning mennene har åtte minutter på seg for å lempe alle kassene over bord. De danner langningskjede og bomben detonerer i siste sekundet i sjøen i stedet. Canada går med tunge steg baklengs nedover en trappestige, ensom. Så får han vite at besetningen er blitt reddet i siste stund takket være at Sven i siste stund har bekjent for politiet om sabotasjen. Canada sitter sammen med de øvrige, og det råder et godt kameratskap. Om filmen. Filmen hadde premiere 27. september 1943 på biograf "Skandia" i Stockholm og Uppsala. Innspillingen av filmen skjedde med atelierfilming i Filmstaden i Råsunda med eksteriører fra Stockholm av Gunnar Fischer. Filmen var Faustmans debutfilm som regissør. DNA mikromatrise. Eksempel på en DNA mikromatrise med ca 40 000 spottede oligoprober. Et område er forstørret for å vise et mer detaljert bilde. DNA-mikromatrise er en teknologi som brukes innen molekylærbiologi og medisin for å måle mengden av bestemte DNA-fragmenter i en biologisk prøve. Teknologien utnytter det at DNA har to tråder eller strenger som er komplementære. Komplementariteten betyr at dersom man har den ene strengen, så kan man alltid utlede den andre. Disse to trådene binder seg til hverandre ved hybridisering, og dette blir utnyttet i mikromatriseteknologien. Fragmenter fra en av DNA-trådene til for eksempel et gen eller en annen del av DNA som man ønsker å måle, festes til mikromatrisen. Disse fragmentene kalles prober. Probene er små, og en mikromatrise kan inneholde fra noen titalls tusen til noen få millioner prober. For å måle genuttrykk i humane prøver brukes prober for alle de ca 22 000 proteinkodende genene i mennesker. Selve mikromatrisen er vanligvis en fast overflate av glass eller en nylon-membran. Andre typer mikromatriser, som, bruker mikroskopiske kuler som sitter i små brønner i stedet for den faste overflaten. Fragmentene man ønsker å måle mengden av varierer etter hva målet med forsøket er. Dersom man er interessert i genuttrykket isoleres mRNA, som så blir reverstranskibert til cDNA. cDNAet blir vanligvis farget med en rød eller grønn fluoreserende farge før de tømmes på mikromatrisen. Her flyter de rundt til de finner sin komplementære probe på matrisen og binder seg fast. Det cDNA som ikke fester seg blir så vasket bort før matrisen skannes. Under skanningen sender man lys ned på matrisen, som gjør at de fluoreserende molekylene lyser opp. Styrken på lyssignalet gir et mål på mengden av cDNA som har bundet seg. Der finnes mange forskjellige typer mikromatriser. DNA mikromatriser skiller seg fra de andre typene ved at de bruker DNA som deteksjonssystem. __TOC__ Historie. DNA-mikromatriseteknologien er sprunget ut fra Southern blot, som er en molekylærbiologisk metode som brukes til å påvise bestemte DNA-fragmenter i en prøve. Den første samlingen av spesifikke DNA-fragmenter brukt til profilering av genuttrykk ble beskrevet i 1987 i en studie hvor de ønsket å identifiserte gener hvis genuttrykk moduleres av interferon. De første DNA-mikromatrisene ble laget ved å trykke cDNA ned på filterpapir. De første mikromatrisene for profilering av genuttrykk ble rapportert i 1995 , og komplett eukaryotisk genom (Saccharomyces cerevisiae) på en mikromatrise ble publisert i 1997. Bruksområder og typer DNA mikromatriser. Fil:Affymetrix-microarray.jpg|thumb|200px|Eksempel på en DNA mikromatrise fra DNA mikromatriser kan brukes til å detektere DNA (som i Comparativ Genomic Hybridisation) eller RNA (som regel cDNA etter reverstranskripsjon). Mikromatriser og bioinformatikk. Heatmap kan brukes til å vise resultater fra analyse av genuttrykksdata. Figuren representerer et fargekart hvor for eksempel rød farge betyr at et gen er oppregulert og grønn farge betyr nedregulering, samt to uavhengige hierarkiske kløstringer, en for gruppering av prøvene (dendrogram på toppen av figuren) og en for gruppering av genene (dendrogram på høyre side av figuren). Resultatet er en figur hvor prøver og gener som ligner hverandre sammen danner fargemønstre som kan fremheve interessante gener. Eksperimentel planlegging. Kompleksiteten av genuttryksdata gjør at det er viktig å planlegge forsøket nøye for at det skal være mulig å dra biologiske slutninger som er statistisk gyldige. Mye av grunnen til dette er en sensitiv teknologi sammen med mengden data som gjør at systematiske støy i dataene blir tydeligere. Eksperimentell planlegging i denne sammenhengen er svært omfattende og dekker alt fra design av prober og produksjon av matrisene til prøvebehandling, prøvetaking, rensing av RNA samt stegene som omfatter selve mikromatriseforsøket. Statistiske analyser. Før man analyserer data fra forskjellige fysiske mikromatriser må man som regel normalisere dataene for å sikre at de er sammenlignbare. Der er flere måter å normalisere dataene på, og det kan noen ganger være vanskelig å vite hvilke metoder som er best å bruke. Dersom man har brukt det som kalles "Spike-ins", som er eksternt DNA fra feks plante dersom man jobber med DNA fra menneske eller dyr, så kan man se på hvordan dataene fra dette DNAet oppfører seg under diverse normaliseringsmetoder. Man tilsetter det eksterne DNAet i kjente mengder, sånn at det er mulig å sammenligne på tvers av mikromatriser. Når man gjør statistiske analyser beregnes ofte en p-verdi som sier noe om sannsynligheten for å få dette resultatet ved en tilfeldighet. Normalt sett gjør man noen få tester om gangen. Det som er litt spesielt når det gjelder de statistiske analysene av mikromatrisedata er at man gjør mange tester samtidig. Når man gjør mange tester så øker sannsynligheten for at man gjør et funn, helt tilfeldig. P-verdiene blir derfor ofte justert for å ta høyde for multippel testing problematikken. Forholdet mellom prober og gener. Forholdet mellom probene og genene de er forventet å detektere kan være noe problematisk. Noen mRNA molekyler kan binde seg til flere prober enn de er tenkt å hybridisere til. Dette kalles krysshybridisering. Disse mRNA molekylene vil da bidra til signal for prober som egentlig er ment å skulle detektere et helt annet mRNA molekyl. Datavarehus. De to viktigste datavarehusene for mikromatrisedata er og. Begge disse har funksjoner som gjør det mulig å søke etter bestemte gener på tvers av forskjellig mikromatriseforsøk, eller man kan laste ned dataene som er brukt i forskjellige publikasjoner for å se om man greier å reprodusere selve analysen. Mange tidsskrifter krever at dataene gjøres offentlig tilgjengelig, og da ofte at de gjøres tilgjengelig gjennom en av disse datavarehusene. Fenetylamin. Fenetylamin, eller β-fenetylamin eller 2-fenetylamin, er et alkaloid og monoamin. Fenetylamin har også en isomer α-fenetylamin (1-fenetylamin), som har to stereoisomere: R-1-fenetylamin og S-1-fenetylamin. I menneskets hjerne, er 2-fenetylamin trodd å ha funksjon som en signalsubstans (neurotransmitter). Fenetylamin blir biosyntetisert fra aminosyren fenylalanin. Stoffet finnes også naturlig i kakao og i sjokolade. Fenetylamin er ikke klassifisert som narkotika, legemiddel eller som et helseskadelig substans. Substitutede fenetylaminer. Substitusjonede fenetylaminer inneholder flere kjemiske modifikasjoner enten på fenylringen, sidekjeden eller på aminogruppen. Dette er en stor gruppe som ligner på fenetylamin. Trond Andresen. Trond Andresen (født 30. april 1947) er en norsk samfunnsdebattant, politiker (tidligere Rødt) og amanuensis i kybernetikk ved NTNU. Han er utdannet siv. ing. (kontrollingeniør) ved NTNU i 1973, og har vært ansatt der siden 1982. Han var styremedlem ved NTNU, som representant for de vitenskapelig ansatte, 1999–2001. Politikk. Andresen har vært aktiv i politikk for SUF, Rød Front, AKP(m-l), RV og Rødt siden 1960-tallet, og hatt en rekke verv. Han hørte til grunnleggerne av Rød Valgallianse i 1973. Etter opphevelsen av kringkastingsmonopolet etablerte Andresen i 1982 en radiokanal i Trondheim, Radio RV, hvor han var journalist og redaktør frem til 1996. Han har også frilanset som reporter for NRK. Videre er han en aktiv samfunnsdebattant, og har særlig markert seg som kritiker av Israel og jødene, som han anklager for manglende empati med palestinerne. Han har vært en regelmessig skribent i avisen Klassekampen så lenge den har eksistert, og var en periode moderator for avisens diskusjonsforum da det ble lansert i 2008. I mars 1996 etablerte han epostlisten KK-forum, som spilte en sentral rolle i AKPs avsettelse av Paul Bjerke og innsettelse av Jon Michelet som redaktør for Klassekampen i 1997. KK-forum fungerte som et halvoffisielt nettforum for Klassekampen frem til 2002, da Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen avsluttet samarbeidet. Andresen var på grunn av sitt engasjement i kommunistiske organisasjoner og partier overvåket av Politiets overvåkningstjeneste fra 1970 til begynnelsen av 1990-tallet, og har publisert sin omfattende mappe fra POT på internett. I februar 2009 meldte Andresen seg ut av Rødt etter 35 års medlemskap i partiet han var med på å stifte. Han kritiserte partiet for manglende evne til å tenke nytt og for å vokte over «vedtatte sannheter». Han nevnte debatten om Israel og jødene spesielt, men skrev også at dette gjorde seg gjeldende i andre saker. I september 2011 skrev Andresen en kronikk i Klassekampen der han gjorde rede for sitt syn at Israel visste om terrorangrepene 11. september 2001 på forhånd, men at de unnlot å melde fra om dette. Kybernetikk. Andresen underviser i kybernetiske fag ved NTNU, deriblant "reguleringsteknikk" og "Ikke-tekniske systemers dynamikk", og har holdt forelesninger i "kybernetikk introduksjon". Andresen vant i 2006 Sintefs pris for fremragende pedagogisk virke. Blant studenter er han kjent for å snakke på en folkelig og engasjerende måte i forelesningene. Prostatakreftforeningen. Prostatakreftforeningen (PROFO) er en brukerorganisasjon for personer som er eller har vært rammet av prostatakreft. Den er en av tolv pasientforeninger tilsluttet Kreftforeningen. Foreningen ble etablert 22. mai 2003. PROFO har som formål å bidra til å bedre tilbudet for behandling og rehabilitering. Samtidig driver foreningen omfattende informasjonsvirksomhet til medlemmene, leger, helsemyndigheter og annet fagpersonell. PROFO har passert 2200 medlemmer fordelt på 25 lokallag over hele landet. PROFOs lokallag har blitt et forum hvor menn tør å snakke om sykdommen. Filmåret 1943. Filmåret 1943 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1943. Fødsler. David Cronenberg (* 15. mars) Christopher Walken (* 31. mars) Klaus Maria Brandauer (* 22. juni) Catherine Deneuve (* 22. oktober) Lymfekreftforeningen. Lymfekreftforeningen ble formelt etablert 16. september 2007 og er en av tolv pasientforeninger tilsluttet Kreftforeningen. Foreningen er åpen for alle som har eller har hatt lymfekreft og deres pårørende. De jobber for at sykdommen ikke skal forbli kronisk, og at alle skal få tilbud som forbedrer mulighetene til å bli friske. Lymfekreftforeningen skal drive med informasjon om lymfekreft og fremskritt innen behandling til medlemmer, leger og andre, og for å fremme rettigheter og krav overfor myndigheter, leger og annet fagpersonell. Krafttak mot Kreft. Krafttak mot Kreft er Kreftforeningens landsomfattende bøsseaksjon for kreftsaken. Aksjonen gjennomføres hvert år i uke 10. Det er lokale innsamlingskomiteer i hele landet. Aksjonen har nytt innsamlingsformål hvert år. I 2007 var det rehabilitering, i 2008 ungdom med kreft, i 2009 ble det samlet inn penger til forskning på eldre med kreft og i mars 2010 vil pengene gå til utvikling av nye behandlingsformer (utprøvende behandling). For å skape oppmerksomhet rundt Krafttak mot kreft samarbeider Kreftforeningen med P4. Sammen gjennomfører de en landsomfattende konsertturné – "Vinterlyd". Konsertene er gratis og arrangeres i 2010 i sju byer fra nord til sør i landet. Lisbeth Salander. Lisbeth Salander er en fiktiv svensk kvinne og en av hovedpersonene i Stieg Larssons "Millennium-trilogi". Salander blir framstilt som et anorektisk problembarn. Hun har en mørk og gotisk stil, noe som gir særpreg til karakteren. Lisbeth er ansatt i Milton Security, og blir senere til stor hjelp i en drapssak fra 1960-årene. Oppveksten til Salander blir beskrevet i den andre boken i trilogien, faren beskrives som en voldelig mann som gjentatte ganger utøver vold i familien. Den vanskelige oppveksten er en av grunnene til at Salander faller utenfor samfunnet, hun har begrenset med skolegang og som ung ble hun umyndiggjort pga. et angrep på sin far. Faren hadde nettopp voldtatt moren hennes, noe som gjorde Lisbeth forbannet. Hun sprang etter han, og kastet en melkepakke bensin på han. Deretter tente hun en fyrstikk som hun kastet mot ham, noe som gjorde at han begynte å brenne. Faren fikk store brannskader på grunn av dette. Lisbeth Salander møter vold med vold, og har en aggressiv personlighet trass i sin spede kroppsbygning. Lisbeth er diagnostisert med aspergers syndrom. I den svenske filmatiseringen av trilogien blir Lisbeth Salander spilt av den svenske skuespilleren Noomi Rapace. Hóp. Hóp er en innsjø nord på Island nær Blönduós ved Húnafjörður. I realiteten er innsjøen mer en lagune enn en innsjø. Overflatearealet er avhengig av tidevannet og varierer mellom 29 og 44 km². På det dypeste er innsjøen 9 m. Stølsheimen. Stølsheimen er et fjellområde på grensen mellom Sogn og Fjordane og Hordaland fylker. Det er avgrenset i nord av Sognefjorden og i sør av Vossefjellene. Vestover strekker området seg til Gulen og Masfjorden, mens det østover strekker seg til Vikafjellet. Stølsheimen landskapsvernområde ligger sentralt i Stølsheimen. Området er et populært turområde og Den Norske Turistforening har 9 turisthytter i området. Hrísey. Hrísey er en øy ytterst i Eyjafjörður på nordkysten av Island. Øya har et areal på 7,67 km² og er 7,5 km lang og 2,5 km bred. Den er dermed Islands nest største øy etter Heimaey. Hrísey har vært bebodd helt siden landnåmstiden. Norske fiskere begynte å bruke øya som base for fiske fra midten av 1800-tallet, og på slutten av 1800-tallet ble det etablert fabrikk der for salting av sild. Fra begynnelsen av 1900-tallet var Hrísey et av Islands viktigste senter for sildefiske. Overfiske førte til at fiskeindustrien på Island gikk kraftig tilbake fra 1960-tallet, og det siste fryseriet på Hrísey stengte dørene i 1999. I dag er det omkring 200 fastboende på øya, og fiske er fortsatt den primære inntektskilden. I tillegg huser øya blant annet også en karantenestasjon for kveg, griser og husdyr. Det er ferjeforbindelse til Hrísey fra Árskógssandur, om lag 30 km fra Akureyri. Øya var tidligere eget tettsted, men har siden 2004 vært en del av Akureyri kommune. Mangelen på naturlige rovdyr på øya gjør den til et ideelt tilholdssted for fugler, og de siste årene er øya blitt populær blant fuglekikkere og naturinteresserte. Den nordlige delen av Hrísey, Ystabæjarland, er et privateid naturreservat. Blant øyas nesten 40 fuglearter er fjellrype, rødnebbterne og ærfugl. Torill Larsen. Torill Marie Bogsnes Larsen (født 14. februar 1967) er en norsk helsevitenskapsforsker. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Betanien diakonale høgskole i Bergen. Larsen er utdannet sykepleier med cand.san., og har deretter tatt sin PhD. Hun arbeider mest med implementering og evaluering av helsefremmende tiltak i skolen, sosial kompetanse og adferdsproblemer i skolen, samt Skoleledelse. Hun fikk i 2004 i oppdrag for Utdanningsdirektoratet å forske på effekten av fysisk aktivitet og måltider i skolen Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen. Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen, ofte simpelthen kalt "Zentrale Stelle", er Tysklands sentrale enhet for etterforskning av krigsforbrytelser i Det tredje riket. Enheten, som har hovedkontor i Ludwigsburg, innehar den største samlingen av dokumentasjon og materiale om kriminelle forhold under det nasjonalsosialistiske regimet. Forut for grunnleggelsen av Vest-Tyskland i 1949, ble krigsforbrytelser under det nasjonalsosialistiske regimet etterforsket av De allierte som styrte Tyskland, blant annet gjennom Nürnbergprosessen. Etter 1949 ble etterforskningsansvaret overført til den nye staten. Imidlertid ble det etterhvert klart at det tyske delstatspolitiet ikke hadde det nødvendige apparatet for å etterforske forbrytelser som var blitt begått utenfor Tyskland. Zentrale Stelle ble derfor opprettet som en nasjonal enhet uten jurisdiksjonelle begrensninger. Filmåret 1942. Filmåret 1942 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1942. Fødsler. Margarethe von Trotta (* 21. februar) Peter Greenaway (* 5. april) Barbra Streisand (* 24. april) Harrison Ford (* 13. juli) Werner Herzog (* 5. september) Martin Scorsese (* 17. november) Killing Machine. "Killing Machine" er det femte studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Musikkalbumet ble utgitt i 9. oktober 1978 i Europa og i mars 1979 i USA, der under navnet "Hell Bent for Leather", da plateselskapet ikke like den opprinnelige tittelen. Albumet nådde 128. plass på den amerikanske Billboard 200-listen. Albumet ble utgitt på nytt i 2001 med to bonusspor. Bonussporet «Fight for Your Life» er den originale versjonen av «Rock Hard Ride Free» fra albumet "Defenders of the Faith". Sporliste. Alle spor skrevet av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton, unntatt hvor annet er oppført. Komal Kothari. Komal 'Komalda' Kothari (født i Jodhpur 1929, død i april 2004) var en indisk folklorist og etnomusikolog. Kothari har utført dyptpløyende studier av folkeliv og folkediktning i Rajasthan og av lokale musikktradisjoner og folklige instrumenter. Kotharis vitenskapelige arbeider inkluderte en rekke folkloristiske emneområder, men han gjorde seg likevel spesielt bemerket gjennom sine studier av musikkinstrumenter, muntlige fortellertradisjoner og tradisjonelle dukkespillere. Kothari var også en nestor innenfor Manganiyar- og Langamusikken. Han var den første gjorde opptak av denne og hjalp til med å gjøre musikken fra området viden kjent. Han grunnla også musikktidsskriftet "Prerna". Kothari opprettet dessuten Rupayan Sansthan og tilbrakte det meste av sitt yrkesaktive liv ved akademiet Rajasthan Sangeet Natak. Han mottok en rekke priser, som f.eks. "Padamshri" og "Padma Bhushan" fra Indias president. Da Komal Kothari fikk diagnosen uhelbredelig kreft gjorde Rustom Bharucha en serie intervjuer med ham. Boka, som var basert på intervjuene, utkom i 2003. Han døde av kreft i april 2004. Lugnet. Utsikt over Lugnets langrennsarena under Svenska skidspelen 2008 Lugnet er et idretts- og fritidsområde ved byen Falun i Sverige, og dessuten et naturreservat. Området har idrettsanlegg for en mengde idretter – til sammen kan 58 av Riksidrottsförbundets 68 spesialidretter utøves på Lugnet. Lugnet er Sveriges riksanlegg for langrenn, og har også anlegg for skiskyting, hoppbakker, bandybane, friidrettsstadion, tennishall, campingplass med hytter, utendørs og innendørs svømmebasseng og flere idrettshaller. Lugnethallen, som blant annet består av en svømmehall og en stor innendørshall for idrett eller andre arrangementer (f.eks. konserter, messer eller lignende), er anleggets største bygning. Den nybygde innebandyhallen er hjemmebane for IBF Falun, som har elitelag for både kvinner og menn. Bandybanen ved ishockeyhallen er hjemmebane for Falu BS. Friidrettsanlegget er treningsarena for blant annet tvillingsøstrene Jenny og Susanna Kallur og idrettsgymnaset som drives i samarbeid med den nærliggende videregående skolen Lugnetgymnasiet. På langrennsarenaen arrangeres årlig Svenska Skidspelen, som inngår i verdenscupen i langrenn. Svenska Skidspelen ble først arrangert i Falun i 1952 og 1956, og deretter fast fra og med 1959. På området finnes også stier for turgåing, sykling og lengre langrennsløyper. Lugnet var arena for ski-VM i 1954, 1974 og 1993, og skal igjen brukes under VM i 2015. Skihopping under VM i 1954 ble avviklet i Källviksbacken, som var Faluns store hoppbakke fram til bakkene på Lugnet ble bygd. Hoppbakkene. Hoppbakkene har størrelse K115 (HS125) og K90 (HS98), og ble bygd i 1973 foran VM i 1974. Storbakken er Sveriges største hoppbakke. Den siste større ombyggingen av bakkene ble gjort foran VM i 1993. Hoppbakkene på Lugnet var arena for verdenscuprenn i spesielt hopp i mange år fra verdenscupen startet opp i 1979/80, men storbakken er i dag i minste laget, og har ikke hatt verdenscuprenn siden 2002. Siste gjennomførte verdenscuprenn i kombinert på Lugnet var i 1999. Begge hoppbakkene er imidlertid fremdeles homologert (sertifisert) av FIS. Til VM i 2015 skal de moderniseres og utbygges til K120 (HS134) og K90 (HS100). Begge hoppbakkene har porselensspor i tilløpet, men bare HS98-bakken har plastmatter slik at den også kan brukes sommerstid. Bakkerekord i K115-bakken er 130,5 meter, satt av Matti Hautamäki (Finland) 13. mars 2002, i det siste verdenscuprennet. I K90-bakken er bakkerekorden 105 meter, satt av Primož Peterka (Slovenia) i verdenscupen 13. mars 1996. Anna Bulygina. Anna Aleksejevna Bulygina (russisk: Анна Алексеевна Булыгина; født 11. januar 1984 i Salekhard, Tjumen oblast) er en russisk skiskytter. Hun hadde stor suksess som junior, og er to ganger juniorverdensmester i stafett (2003 og 2005) og en gang i jaktstart (2005). I tillegg har hun tre sølv på sprintdistansen (2002, 2003 og 2005). Hennes beste individuelle plassering i et seniorverdensmesterskap er fjerdeplassen på sprinten under VM i 2009, der hun også var med på det russiske laget som vant gull på stafetten. Hun debuterte i verdenscupen i 07. Allerede i det første rennet hevdet hun seg i toppen og ble nummer 9. Hun deltok på det russiske stafettlaget som ble nummer 2 i Hochfilzen. Under VM 2007 i Antholz startet hun i to renn. Hun ble nr. 19 på sprinten, og endte på 29. plass i jaktstarten. I sesongavslutningen i Khanty-Mansijsk oppnådde hun sin inntil da beste plassering ved å bli nummer 4 på fellesstarten, og endte sesongen på 31. plass sammenlagt i verdenscupen. I 08 deltok hun ikke i noen renn. 24. januar 2008 stod hun for en stor overraskelse da hun gikk til topps i jaktstarten i Antholz. Hun seiret etter et spennende spurtoppgjør mot finske Kaisa Mäkäräinen og hviterussiske Darja Damratsjova, som ble henholdsvis nummer 2 og 3. Attaché. a>s marineattaché i USA mottas ved U.S. Naval Forces Southern Command En attaché (fra fransk) er en tittel som nyttes for personer i tilknytning til utenrikstjeneste. Tittelen knyttes gjerne til nye diplomater, eller til personer med kortere tjenesteopphold. En attaché kan ha tjeneste ved en legasjon eller en ambassade, og tjenesten vil ofte for å ta seg av et særområde, med tilhørende tittel, eksempelvis handelsattaché, militærattaché, kulturattaché eller presseattaché. Tuppen og Lillemor. «Tuppen og Lillemor» er den norske tittelen på den amerikanske sangen "I Don't Want To Play In Your Yard", også kalt "Playmate" og "Two Little Maids", fra 1894. Originalteksten ble skrevet av Philip Wingate og melodien av Henry W. Petrie (1857–1925). Sangen ble oversatt til norsk av juristen og revyforfatteren Vilhelm Dybwad (1863–1950). Sangen er en enkel vise i valsetakt som i dag vanligvis framføres som en tradisjonell barnesang. Den har på norsk fire tekstvers og handler om skolevenninnene Tuppen og Lillemor som blir uvenner og krangler, men angrer og blir venner igjen. Sangen ble spilt inn på grammofonplate under åpningen av revyteateret Chat Noir i Oslo 1. mars 1912. Den ble da framført av sangeren Bokken Lasson (1871–1970), som fire år seinere giftet seg med den norske tekstforfatteren. Hun ble akkompagnert av Marie Flagstad (1872–1958) på klaver. Denne innspillinga ble utgitt på nytt på samle-LP-en «Chat Noir og norsk revyhistorie» i 1983. Sangen har kommet i flere innspillinger med andre artister siden, for eksempel med Wenche Myhre i 1968 på singlen NorDisc NOR 168. På engelsk ble den blant annet sunget inn av den amerikanske populærartisten Peggy Lee (1920–2002) i 1957. «Tuppen og Lillemor» har i Norge gitt navn til de to tegneseriebladene Tuppen og Lillemor (tegneserier), hefter med serier beregnet på jenter, og TL-klubben, en bokklubb for barn som ble startet i 1987. Sangen har også vært parodiert i revyer og andre steder. 'Ndrangheta. 'Ndrangheta (etter det greske ordet ανδραγαθία ("andragathía"), «heltemot») er navnet på en gren av mafiaen som har sitt opphav, og tradisjonelle hjemområde i Calabria på Italias «støvelspiss». 'Ndranghetaen bruker mange av de samme metodene og kriminelle aktiviteten som den sicilianske mafiaen, blant annet drap, vold, politisk korrupsjon, narkotikahandel og annen kriminell virksomhet. Dessuten er det heller ikke uvanlig med kidnappinger og utpressing som virkemiddel for 'Ndrangheta. Det er forstått at 'Ndranghetaen ikke er like velorganisert som den sicilianske mafiaen og blodig rivalitet mellom familier er vanligere i Calabria enn på Sicilia. Mens andre mafiaorganisasjoner tradisjonelt har vært hierarkisk og toppstyrt, er 'Ndranghetas struktur mer oppstykket. 'Ndrangheta legger sin ære i å være sikre og ryddigere betalere og dominerer handelen med kokain i Europa. Kjennetegn. Kart over regionen Reggio Calabria Italiensk politi estimerte i 2007 at 'Ndrangheta har en årlig omsetning på om lag € 35–40 milliarder, noe som utgjør rundt 3.5% av Italias BNP. Disse pengene stammer fra illegal narkotikatrafikk, men også fra det som kan virke som lovlig virksomhet slik som byggebransjen, restauranter, og butikker. Källviksbacken. Källviksbacken er et alpinanlegg ved Falun i Sverige, ca. 5 km sør for Falun sentrum. Anlegget har tre løyper, hvorav den lengste er ca. 600 meter lang. Bakken har to skiheiser. På samme sted som det i dag er alpinbakke, sto tidligere Faluns største hoppbakke. Hoppbakken ble bygd foran det svenske mesterskapet i 1947, og ble senere blant annet brukt under Svenska Skidspelen i 1952, 1956 og fra og med 1959. Källviksbacken var arena for skihopping (spesielt hopp og kombinert) under ski-VM i 1954, med over 50 000 tilskuere under det spesielle hopprennet. Det siste større rennet i bakken var under Svenska Skidspelen i 1969. Tidlig på 1970-tallet ble hoppbakken revet og erstattet av dagens alpinanlegg. På Lugnet i Falun ble det så bygd opp et nytt hoppanlegg med to hoppbakker til VM i 1974. Hoppbakken hadde K-punkt 80 meter. Bakkerekorden var 83 meter, satt av Toralf Engan (Norge). Erkki Melartin. Erik Gustaf «Erkki» Melartin (født 7. februar 1875 i Kexholm i Finland, død 14. februar 1937 i Helsingfors) var en finsk komponist. Han studerte i Helsingfors og Wien. Han komponerte blant annet seks symfonier, fire strykekvartetter, pianomusikk og operaen "Aino". Spesielt berømt er hans "Festmarsj". Melartin var også pedagog, maler, teosof og forfatter av aforismer. Eksterne lenker. Melartin, Erkki Melartin, Erkki Melartin, Erkki The Wrestler. "The Wrestler" er en Oscar-nominert amerikansk drama-film fra 2008. Filmen handler om den aldrende wrestleren Randy «The Ram» Robinson (Mickey Rourke) som hadde sin storhetstid på 1980-tallet. 20 år senere har den tidligere wrestlingstjernen for lengst forlatt de største arenaene og wrestler i mindre arrangement for å tjene penger og holde livet gående. Priser og nominasjoner. Filmen ble tildelt Gulløven under filmfestivalen i Venezia i 2008. Mickey Rourke ble nominert til Oscar, og vant en Golden Globe for beste mannlige hovedrolle, mens Marisa Tomei ble nominert til Oscar og Golden Globe for beste kvinnelige birolle. Bruce Springsteen, som skrev tittelsangen ("The Wrestler") til filmen, vant en Golden Globe for beste originale filmsang. Filmåret 1941. Filmåret 1941 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1941. Fødsler. Faye Dunaway (* 14. januar) Wolfgang Petersen (* 14. mars) Hans W. Geißendörfer (* 6. april) Stephen Frears (* 20. juni) Hinduistisk mytologi. Hinduistisk mytologi er den store mengde av mytologi som er relatert til hinduisme, særlig den som finnes innenfor litteraturen på sanskrit slik som epikk på sanskrit og Puranaene. Som sådan er den en delmengde av indisk mytologi. Kilder. De fire vedaer, særlig Rig Veda-hymnene, inneholder hentydninger til mange mytologiske temaer som guder og elver fra Rig Veda. I perioden til klassisk sanskrit ble mye mytologisk materiale bevart i epikk på sanskrit, Ramayana og Mahabharata. Foruten mytologi har det fyldige eposene også gitt en overflod av informasjon om oldtidens indiske samfunn, filosofi, kultur, religion og levemåter. Puranas handler fortellinger som er «mytologisk» eldre enn eposene (Purana er faktisk sanskrit for «oldtid»). Dateringen av puraniske tekstene slik de er bevart hovedsakelig av senere tid, rundt tidlig middelalder. Eposene i seg selv er plassert i en ulik "yogaer" (epoker) eller tidsperiode i hinduistisk mytologi. Ramayana, skrevet av poeten Valmiki, beskriver livet og tidene til Rama (den syvende gudeinkarnasjon av Vishnu) og skjedde i "treta yuga". Mahabharata beskriver livet og tidene til Pandavaer og skjedde i "Dwapara yuga", en periode knyttet til Krishna (den åttende gudeinkarnasjon av Vishnu). Bhagavatham (også referert til som "Srimad Bhagavatham" eller "Bhagavatha Purana") er sannsynligvis den mest leste og mest populære av puranaer. Den er en form for krønike for guden Vishnu og hans inkarnasjoner på jorden. Vedisk mytologi. Røttene til mytologien som er utviklet fra klassisk hindusime kommer fra tiden til den vediske sivilisasjon fra oldtidens vediske religion. Figurene, teologien, filosofien og fortellingene som finnes i oldtidens vediske myter er uutslettelig knyttet til hinduistisk trosforestillinger. Vedaene er et sigende å være fire i antallet; Rig Veda, Yajur Veda, Sama Veda, og Atharva Veda. En del av disse tekstene nevner mytologiske sammenhenger og maskiner svært lik dagens vitenskapelige teorier og maskiner. Eposer. De to store hinduistiske epos, "Ramayana" og "Mahabharata", forteller historien om to bestemte inkarnasjoner til Vishnu (Rama og Krishna). Disse to verkene er kjent som "Itihasa". Eposene "Mahabharata" og "Ramayana" tjener både som religiøse skrifter og som en rik kilde for hinduistisk filosofi og etikk. Eposene er delt inn i kapitler og inneholder ulike korte fortellinger og moralske situasjoner hvor figurene tar en bestemt handlingskurs i henhold til hinduistiske lover og koder for rettferdighet. Den mest berømte av disse kapitlene er "Bhagavad Gita" (sanskrit «Herrens sang») i Mahabharata hvor Krishna forklarer konseptene for plikt og rettferdighet for helten Arjuna før det siste slaget. Disse fortellingene er dypt innbakt i hinduistisk filosofi og tjener som lignelser og kilder for fromhet for hinduer. Mahabharata er verdens lengste epos på vers og består av mer enn 30 000 linjer. Kosmogoni. Hinduismen presenterer et antall nedtegnelser som handler om kosmogoni (verdens tilblivelse) og flere forklaringer som har blitt gitt om universets opprinnelse. den mest populære forestillingen er den hvor universet er oppstått fra Hiranyagarbha, den gylne livmor. Hiranyagarbha fløt rundt "intethetens vann" og i "ingentings mørke". Til sist ble det gylne egget delt og kosmos ble skapt. Swarga oppsto fra den gylne overdel av Hiranyagarbha mens Prithvi kom ut fra sølvfargede nedre del (se også "Verdensegget"). Krigene og våpenen. Bortsett fra de tradisjonelle våpen som mennesker benytter som sverd, dolker, spyd, klubber, skjold, piler og buer, og lignende, finnes de våpen som gudene benytter seg av, som Indras lynstråle Vajrayudha. Tekstene nevner ulike guddommelige våpen som ble håndtert av forskjellige helter, hver knyttet til en bestemt gud eller guddom. Disse våpene er hovedsakelig gitt til halvguder, mennesker eller rakshasaer av gudene, stundom som et resultat av en botsøving. Det er flere våpen som er antatt benyttet av gudene i hinduistisk mytologi, noen av disse er Agneyastra, Brahmastra, Chakram, Garudastra, Kaumodaki, Narayanastra, Pashupata, Shiva Dhanush, Sudarshana Chakra, Trishul, Vaishnavastra, Varunastra, og Vayavastra. En del av disse våpene er uttrykkelig klassifisert (eksempelvis, Shiva Dhanush er en bue, Sudharshan Chakra er en diskos og Trishul er en trefork), men mange andre våpen synes å være våpen som særlig velsignet av gudene. For eksempel, Brahmastra, Agneyastra (sanskrit "Astra" = "guddommelig våpen", særlig når den blir kastet mot en motstander) og andre astraer synes å være enkeltvåpen som krevde en intrikat kunnskap for å bruke, ofte avbildet i kunsten og litteraturen som guddommelig velsignet piler. Stundom er astra avbildet for deres funksjon, eller den naturkraft som de fremmer. Mahabharata siterer tilfeller når Nagastra (sanskrit "Nag" = slange) ble benyttet, og tusener av slanger kom pøsende ned fra himmelen på intetanende fiender. Bortsett fra astraene er det andre tilfeller av guddommelige eller mytologiske våpen som besto av rustninger ("Kavacha"), kroner og hjelmer, stenger og smykker ("Kundala"). Syndflod. Fortellingen om en stor oversvømmelse er nevnt i oldtidens hinduistiske tekster, hovedsakelig Satapatha Brahmana. Den er sammenlignet med redegjørelsene av en oversvømmelse som er funnet i flere andre religioner og mytologier. Manu ble informert om en kommende oversvømmelse og ble beskyttet av Matsya Avatara til guden Vishnu, som hadde manifestert seg i denne formen for å kvitte seg med verden av moralsk forkastelige mennesker og beskyttet de fromme foruten også dyrene og plantene. Etter oversvømmelsen inspirerer guden Manusmriti, hovedsakelig basert på vedaene som gir detaljer om moralkoder for oppførsel, hvor å leve og delingen av samfunnet i henhold til kastesystemet. Verdener. Hinduistisk mytologi definerer fjorten verdener (ikke til å bliforvekslet med planeter) – syv høyere verdener (himler) og syv nedre verdener (helveter). Jorden er betraktet som den laveste av de syv himmelske verdener. Alle verdene unntatt jorden er benyttet som midlertidige oppholdssteder: når man dør på jorden vil dødsguden (offisielt kalt for 'Yama Dharma Raajaa' – "Yama, rettferdighetens herre") gjøre oppregning av den dødes gode og dårlige dåder på jorden og avgjøre om sjelen går til himmelen eller helvete, for hvor lenge og i hvilken kapasitet. En del versjoner av denne mytologiske tilstanden kan de gode og dårlige dådene nøytralisere hverandre og sjelen tilbringer tid enten i en himmel eller i et helvete, men ikke i begge, mens det i henhold til en annen tankeretning kan de gode og dårlige gjerningene ikke oppheve hverandre. I uansett tilfelle blir sjelen gitt en kropp som er i henhold til den verden som den kommer til (gjenfødt som en livsform på jorden). Det er betraktet som kun fra jorden og kun etter et menneskelig liv at sjelen kan oppnå en guddommelig frelse eller salighet, tilstanden fri syklusen av fødsel og død og plassert hinsides de fjorten verdener hvor de evige guder lever. Guddommer. Det er mange guddommer i hinduismen. Øverst er trimurti: Shiva (ødeleggeren), Vishnu (beskytteren), og Brahma (skaperen), og deres hustruer (gudinner i egen rett): Shakti (også kjent som Paarvathi, Ambicaa), gudinne for mot og makt; Lakshmi, gudinne for alle former for rikdom; og Saraswati, lærdommens gudinne. Barn av trimurti er også devaer, slike som Ganesha og Skanda eller Kartika. Brahma er betraktet som herskeren av de høyeste av himlene (verden kalt Sathya), og i en mening er Brahma ikke hinsides de fjorten verdener slik Shiva og Vishnu er. En del guder er assosiert med bestemte elementer eller funksjoner: Indra (guden for torden og lyn; han er også hersker av verden Swarga); Varuna (havets gud); Agni (ildens gud); Kubera (vokter av gudenes rikdom); Surya (solgud); Vayu (vindens gud) og Soma (månegud). Inkarnasjoner. Flere guder er antatt å ha hatt flere inkarnasjoner. Som beskytter av livet er en av pliktene til Vishnu å opptre på jorden når en bestemt hånd er påkrevd for gjøre noe riktig. Det episke "Bhagavatham" er en kronologi av Vishnus ti viktigste inkarnasjoner (er totalt sett 26 inkarnasjoner): Matsya (fisk), Kurma (skilpadde), Varaha (villsvin), Narasimha (menneske med løveansikt), Vamana (en asket i form av en dverg), Parasurama (en militant Brahmin), Rama, Krishna, Gautam Buddha (senere skilte buddhistene seg hinduistene), Kalki (en forutsagt kriger på en hvit hest som vil komme i denne yuga) hvis framtoninger også signaliserer begynnelsen av slutten på hver epoke. Black Box Teater. Black Box Teater er et teater i Oslo. Teatret har ikke en egen skuespillerstab, men er et programmerende teater som presenterer frittstående norske og internasjonale teaterkompanier. Teatret fokuserer primært på samtidsorientert scenekunst. Black Box Teater ble etablert i 1985 av Danse- og teatersentrum. Frem til 2003 holdt teatret til på Aker brygge. Siden 2004 har Black Box Teater holdt til i egne lokaler i Marstrandgata på Dælenenga. Teatret har to scener; Store scene, med plass til 200 tilskuere, og Lille scene, med plass til 80. Svein Munkejord. Svein Magnus Munkejord (født 26. september 1948) i Kopervik i Karmøy kommune er en norsk sosialøkonom med eksamen fra Universitetet i Oslo i 1975. Han har arbeidet med fiskerispørsmål som personlig sekretær for fiskeriminister Thor Listau fra 1981 til 1983, som fiskeriråd ved ambassaden i Brussel 1983 til 1984, som statssekretær i Fiskeridepartementet fra 1984 til 1985 og som fiskerisjef og regiondirektør for Rogaland i Fiskeridirektoratet fra 1985 til 2004. Han takket nei til å bli direktør for Region Sør ved omorganiseringen i 2004 og fortsatte som rådgiver i organisasjonen etter dette. Fra 16. oktober 1989 til 3. november 1990 var han fiskeriminister i Syseregjeringen som representant for Høyre. Politikk. Munkejord omstrukturerte Fiskeridepartementet i den tiden han var fiskeriminister. Han innførte kvoteordning for fiskere. Gradvis ble lovverket liberalisert, fiskeristøtten fjernet og markedskreftene sluppet løs. Den politikken han la grunnlaget for, ble videreført etter hans tid. Munkejord har ellers vært opptatt av å bidra til at utviklingsland skal få utnytte fiskeressursene sine bedre. I den anledning har han besøkt Sri Lanka, Pakistan og Mosambik for å sette seg inn i aktuelle oppgaver. Rutilgruva. Rutilgruva (1901–1957) er den største gruva i Kragerø-området. Fra denne gruva ble det utvunnet rutil. I begynnelsen av driften var rutilgruva på Sjåen verdens største. Hvert år ble det tatt ut 1 000 tonn rutilmalm som ble sendt til vaskeriet ved Tvedestrand. Steinen som ble utvunnet, ble sendt ned til båtene ved vannet ved hjelp av taubane. Det var båtene Hermanda, Tyssfjord, Pilen og Finch. Den sistnevnte var av jern og var bygd i Nederland, båten var på ca 180-200 tonn. Man finner fortsatt rester av gruvedriften i form av skinner, diverse metallgjenstander og kabler fra taubanen som gikk ned til Matholmen. I tillegg ser man også store mengder stein eller slagg, liggende i åssiden. Ruilgruva er en åpen gruve, derfor trenger man ikke lykt hvis man går inni den. Gruva har gjerder rundt og er 36 meter fra bakkenivå til bunn. Det ligger flere mindre gruver rundt hovedgruva. Iris Murdoch. Iris Murdoch (født 15. juli 1919, død 8. februar 1999) var en irsk-engelsk forfatter og filosof. Hun er mest kjent for sine fortellinger om etiske og seksuelle emner. Hennes første utgitte roman, "Under the Net", ble i 2001 valgt ut av redaksjonen i det amerikanske Modern Library som en av de hundre beste engelskspråklige romanene fra 1900-tallet. I 1987 ble hun utnevnt til "Dame Commander" av Order of the British Empire. Hun ble derved adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "Dame" foran sitt navn. Murdoch levde med Alzheimers sykdom i årene før hun døde i 1999. Johan Albrigt Rivertz. Johan Albrigt Rivertz (født 14. august 1874 i Korgen, død 1942 i Oslo) var en norsk jurist. Biografi. Rivertz ble student i 1892 og cand.jur. i 1896. Han var deretter fullmektig hos statsadvokaten i Tromsø og hos kriminaldommeren i Aker. Fra 1899 arbeidet han i Justisdepartementet og ble byråsjef der i 1908. Han tjenestegjorde som amtmann i Finnmarkens amt fra 1912 til 1918 og fylkesmann i Finnmark fra 1919 til 1921. Fra 1922 til han døde i 1942 var han høyesterettsdommer. Verv. Han var sekretær for en rekke kommisjoner, blant andre Den skandinaviske kjøpslovskommisjon i 1902, Vassdragskommisjonen 1907 og Den skandinaviske familierettskommisjon 1910. Han var medlem av Skandinavisk obligasjonsrettskommisjon 1910, delegat til Skandinavisk sjørettskonferanse i København 1911, formann for forhandlingsdelegasjonen i forhandlingene med Finland om grenseforholden 1922 til 1924, medlem av Riksretten 1926 til 27, formann for delegasjonen ved forhandlingene med Finland om reinbeiteforholdene 1932 til 1935. Fra 1924 var han sensor ved juridisk embetseksamen og fra 1931 til 1933 var han formann i styret for Filharmonisk Selskaps Orkester i Oslo. Familie. Rivertz var bror av arkitekt Kristen Tobias Rivertz og høyesterettsdommer Jacob Andreas Rivertz. Kristine Melby. Kristine Melby (født 13. desember 1971) er en norsk danser, koreograf og pedagog. Hun er utdannet ballettpedagog fra Høgskolen i Bodø. Hun har siden 1995 virket som utøvende danser, koreograf og pedagog. Hun har i tillegg en bachelorgrad i ernæringsfysiologi fra Atlantis Medisinske Høgskole samt utdannelse i massasje fra Biomedicus akademiet. Hun underviser i dag i jazz, dansedidaktikk, kreativ arbeideprosess samt ernæring ved Den norske balletthøyskole. Hun har også koreografert dans i TV-serien Dansefeber (sesong 2) og So You Think You Can Dance — Scandinavia. Hun har bl.a danset i "Elixir de joir" på Chat Noir, "Incredeable Red Production" på Black Box og Oslo Danseensemble, "With one Voice against Violence" på kompani X-point, og på TV-showet Hit Awards. Tučepi. Tučepi er et tettsted og en kommune i Split-Dalmatia fylke i Kroatia. Tučepi ligger ved kysten mot Adriaterhavet, på den delen som kalles Makarska-rivieraen, ca. 5 km sør for Makarska. Innbyggertallet er 1763 (2001). Hovednæring er turisme. En strandpromenade er sentral i tettstedet. Hoteller, restauranter og butikker ligger stort sett langs denne. Arenal. Arenal er en vulkan i Costa Rica, nær byen La Fortuna i kantonen San Carlos. Den har en høyde på 1633 meter over havet. Ved siden av ligger Arenalsjøen, en stor kunstig innsjø. Inntil 29. juli 1968 trodde man at vulkanen var inaktiv, men et utbrudd som drepte 87 mennesker avkreftet dette. Arenal har fortsatt å være aktiv fram til i dag, og flere mennesker har blitt drept de senere årene som følge av utbrudd. Om kvelden og natta kan man, hvis været tillater det, se vulkanen spy lava opp fra krateret. Arenal regnes som Costa Ricas mest aktive vulkan, og har blitt studert av seismologer i mange år. Selv om aktiviteten i dag er mindre skadelig, kan man fortsatt se askekolonner, underjordiske rumlende, oransje lavastrømmer og plutselige eksplosjoner på daglig basis. Med sin perfekte koniske form gir det fantastisk utsikt over den vulkanske handlingen i toppen. Nesten hver natt kan man se eksplosive utbrudd. Arenal er den yngste og mest aktive av alle vulkanene i Costa Rica. Forskere har klart å datere dens virksomhet tilbake til for over 7000 år siden. Området forble stort sett uutforsket til 1937, da en dokumentert ekspedisjon for å nå toppen fant sted. Poás. Poás er en av Costa Ricas mest besøkte vulkaner. Den har verdens tredje største aktive krater, med en diameter på 1,5 kilometer og en dybde på 300 meter. Den befinner seg 2704 meter over havet. Vulkanen har vært aktiv de siste 11 millioner åra. 10 januar 1910 spruta den ut 640 000 tonn aske. Det foreløpig siste store utbruddet var rundt 1952–1954. Vulkanen og den tilhørende nasjonalparken, Volcán Poás nasjonalpark, kan besøkes med bil. Den ligger nær hovedstaden San José og byen Alajuela. Imprint. Imprint er innen forleggeri betegnelsen på et merkenavn et forlag bruker til bestemte utgivelser. Ett og samme forlag kan ha flere imprinter; de forskjellige imprintene brukes for å markedsføre bøkene mot bestemte konsumentgrupper. I noen tilfeller skyldes bruken av imprinter også at større forlag overtar andre, mindre forlag, og fortsetter å bruke navnene på de tidligere forlagene som imprinter, dette gjelder spesielt om de overtatte forlagene har spesialisert seg på områder som det store forlaget ikke har en etablert aktivitet innen. Et imprintnavn kan se ut som et vanlig forlagsnavn og gi inntrykk av å være et eget forlag. Ofte vil dette også i en viss grad være tilfelle, gjennom at det er en egen redaksjon for hvert imprint som i større eller mindre grad opptrer som et selvstendig forlag. Historisk ble uttrykket imprint brukt om trykkingen av forleggerens navn nederst på forsiden av en publikasjon. Denne bruken er opphavet til dagens bruk av imprint-begrepet. Eksempler. Omnipax og Unipax er imprinter for Pax forlag, som brukes til hhv. barnebøker og akademisk litteratur. Når et forlag utgir såpass forskjellig litteratur er det hensiktsmessig å bruke forskjellige merkenavn for å skille dem. Loftstue. En loftstue er en bygning med to etasjer og ildsted med skorstein. De opprinnelige loftstuene var vanligvis ikke store bygninger og hadde ofte tre rom i første etasje. En stue som ble brukt til oppholds- og arbeidsrom, et kjøkken og en inngang (sval) med en trapp opp til andre etasje. Oppe i andre etasje var det et en sval, et gangrom eller "loft". Det var vanlig vis to rom i tillegg. Rommeme i andre etasje ble brukt til oppbevaring og eventuelt som gjesterom. Opprinnelig var de ikke brukt som beboelsesrom. "Røykstue – loftstue" er en kombinasjon av to bygningstyper. Disse tilhører en sunnmørsk byggetradisjon. Vanligvis var røykstuen eldst og senere har loftstuen kommet som påbygg. Filmåret 1940. Filmåret 1940 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1940. Fødsler. James Caan (* 26. mars) Martin Sheen (* 3. august) Raquel Welch (* 5. september) Brian De Palma (* 11. september) Deivid de Souza. Deivid de Souza (født 22. oktober 1979) er en brasiliansk fotballspiller som nå for tiden spiller for Fenerbahce.Han er 180 centimeter høy og veier 73 kilogram. Girlicious. Girlicious er en pop-gruppe bestående av Natalie Mejia, Nichole Cordova, Chrystina Sayers, og Tiffanie Anderson. Gruppa ble stiftet etter en TV-konkurranse kalt Pussycat dolls presents: Girlicious. Valentina Vargas. Valentina Vargas (født i Santiago i Chile 31. desember 1964) er en chilensk-frank skuespiller. Hun vokste opp i Frankrike og har også sin utdannelse derfra. Valentina Vargas har medvirket i en lang rekke filmer. Biografi. Vargas begynte skuespillerlære hos Tania Balaschova i Paris, og kom senere til Yves Pignot School i Los Angeles. Hennes filmkarriere startet med tre viktige verk innenfor moderne fransk film; Pierre Jolivets "Strictly Personal", Luc Bessons "Big Blue" og Jean-Jacques Annauds "The Name of the Rose". Senere har Vargas jobbet med Samuel Fuller i "Street of No Return", med Miguel Littín i "Los Naufragos" og Alfredo Arieta i "Fuegos". Vargas er trespråklig, og snakker både spansk, fransk og engelsk. Dette har gjort henne i stand til å være med i så vidt forskjellige sett som skrekkfilmen ' hvor hun spilte Cenobite Angelique, og komedien "Chili con carne" av Thomas Gilou. Hun spilte mot Jan Michael Vincent I ("Dirty Games"), Malcolm McDowell og Michael Ironside I ("Southern Cross"), og James Remar I ('"The Tigress"). Etter hennes opptreden i "Bloody Mallory" hvor hun spilte "den onde" har hun viet seg mer til fjernsynsroller. Hun spilte i en versjon av "Les Liaisons dangereuses", med Josée Dayan som regissør. Her spilte hun sammen med Catherine Deneuve, Rupert Everett, Leelee Sobieski og Nastassja Kinski. Meru (mytologi). Meru (Sanskrit: मेरु) (også kalt "Sumeru" «storslåtte Meru») er et hellig fjell i hinduistisk, buddhistisk og Jainistisk mytologi og anses for å være sentrum for alle fysiske og spirituelle universer. Det anses for å være hjemsted for Brahma og andre guddommer. Mange hindutempler, inkludert det mest kjente tempelet i Angkor, Angkor Vat, har blitt bygget som en symbolsk representasjon av fjellet. Det sies å være 80 000 yojana høyt og være plassert i Jambudvipa, et av kontinentene på jorden ifølge hinduismen (størrelsen av en yojana varierer over tid; Jordens omkrets skulle være 3 200 jojana ifølge Vārāha Mihira og en anelse mindre i Āryabhatiya, men 5 026,5 yojana i Suryasiddhānta; Bhagavata-Purana anser Meru for at være 80 000 yojana høy, Mahabharata anser Jamboodvipa for å være 18 000 yojana; dermed er det ikke mulig å angi en høyde på Meru ut fra disse kildene). Rutil. Nåleformede rutilkrystaller som stikker frem fra en kvartskrystall. Sort, brun, brungul, gul, gråsvart, blodrød, fiolett Kløv Brudd Hardhet på Mohs skala Rutil, TiO2, er et mineral som er kjemisk sammensatt av titan og oksygen. Norges største rutilforekomst finnes i Engebøfjellet i Førdefjorden. Minst 380 millioner tonn malm eller 15 millioner tonn ren rutil finnes der. Rutil brukes til å fremstille ren titandioksid, TiO2, som er et hvitt pulver. Det blir brukt som hvitt fargepigment i alt fra maling til iskrem, og framstilling av elektroder til sveiseapparater.Titandioksid har E-nummer E171. Rino Fisichella. Rino Fisichella (født "Salvatore" Fischella den 25. august 1951 i Codogno i provinsen Lodi i Italia) er katolsk erkebiskop tilknyttet den romerske kurie. Han er president for Det pavelige akademi for livet. Fisichella ble presteviet 13. mars 1976 i Roma av kardinal Ugo Poletti. I 1980 tok han doktorgrad ved Det pavelige lateranuniversitet med et arbeid over teologen Hans Urs von Balthasar. I 1998 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til hjelpebiskop i Roma; han ble bispeviet den 12. september 1998 av kardinal Camillo Ruini. Han var president for bispedømmet Romas kommisjon for økumenikk og interreligiøs dialog, og ble i Vatikanet medlem av Kongregasjonen for Troslæren og Kongregasjonen for salig- og helligkåringer. Fisichella var involvert i forfatterskapet av encyklikaen Fides et Ratio (1998) av pave Johannes Paul II. Fisichella var i mange år professor for fundamentalteologi ved en rekke pavelige universiteter. I 2002 bler han rektor for Lateranuniversitetet. Han er også den offisielle geistlige for det italienske parlament. Den 17. juni 2008 løste pave Benedikt XVI ham fra hans oppgaver som hjelpebiskop i Roma og utnevnte ham til etterfølger av biskop Elio Sgreccia som president for Det pavelige akademi for livet. Samtidig ble han promovert til erkebiskops rang. Den 24. januar 2009 oppfordret han USAs president Barack Obama om å lytte til alle stemmer i Amerika, uten «den arroganse som preger dem som, fordi de er kommet til makt, tror at de kan bestemme over liv og død». Chattanooga. Chattanooga er en by i sørøstre Tennessee, mot grensen til Georgia. Byen er sete for Hamilton County. Chattanoogas bykjerne ligger på østsiden av Tennesseelven. Byen hadde ved folketellingen i 2000 et folketall på 170 880, noe som gjør byen til Tennessees fjerde største (etter Memphis, Nashville og Knoxville.) Med forsteder omfattet Chattanooga bebyggelsen («Metropolitan Statistical Area») 476 531 innbyggere i 2000. Historie. Tennesseelven var en viktig del av en fransk handelsrute på 1600-tallet. Strid mellom franskmennene og engelskmennene endte med at engelskmennene vant kontroll over handelsstedene langs elven i 1760. Byen het opprinnelig «Ross's Landing» etter John Ross. Navnet «Chattanooga» er fra 1838. I 1860, nær utbruddet av den amerikanske borgerkrig hadde byen et folketall på 2 000. Byen var et viktig jernbaneknutepunkt, og ble åsted for en rekke slag under krigen. De to første var angrep fra nordstatene på byen 7.-8. juni 1862 og 21. august-8. september 1863. Det store slaget ved Chattanooga ble utkjempet i oktober og november i 1863. Konfødersjonens tap av Chattanooga gjorde at Tennessee ble helt overtatt av unionsstyrker, og Chattanooga ble en base for fremstøtet i Georgia. Etter borgerkrigen var Chattanooga et viktig transportknutepunkt og industrisenter. Industriell utbygging førte til alvorlig luftforurensing, og i 1969 ble Chattanooga utnevnt til USAs mest skitne by. Byen gikk gjennom revitaliseringsprosjekter på 1980- og 90-tallet. Økonomi. Chattanooga har idag en variert økonomi. Posisjonen til industriell produksjon har sunket og utgjør nå 16,5% av arbeidsstyrken. Transport, handel, og energi har blitt viktigere for byen, og Tennessee Valley Authority har en avdeling basert i Chattanooga. Byen er godt betjent av motorvei og jernbane (sistnevnte kun for godstrafikk.) Byen er også betjent av flyplassen Chattanooga Metropolitan Airport på østsiden av byen. Chattanooga Area Regional Transportation Authority står for kollektivtrafikken i byen. Nintendo DSi. Nintendo DSi er den tredje versjonen av Nintendo DS. Den ble først annonsert under Nintendo Conference den 2. oktober 2008 i Tokyo, Japan. Den ble tilgjengelig først i Japan og ble utgitt i Australia den 2. april 2009, i Europa den 3. april og i Nord-Amerika den 5. april 2009. Nintendo har også fjernet GBA bakoverkompatibilitet, som betyr at den kan ikke spille GBA spill på DSi. Tegnet "i" i DSi er symbolsk for de to kameraene som representerer et "øye" og emnet "jeg" og sin personlige individualitet. Konsollen offisielle slagord er "Hva vil du og jeg gjøre?" Spesifikasjoner. Nintendo DSi er cirka 12 % tynnere (2,6 mm) enn Nintendo DS Lite. Den nye håndholdte maskinen har to 0.3 megapiksels digitalkameraer, ett på det interne hengslene pekte mot brukeren og den andre i det ytre skallet. Den har også større skjerm (3,25 tommer, i stedet for tidligere 3 tommer) og bedre høyttalere. Strømbryteren har blitt erstattet med en strømknapp, som den opprinnelige DSen hadde, men nå plassert ved siden av den nederste venstre halvdel på berøringsskjermen. DSi har fem forskjellige lysstyrkeinnstillinger, i forhold til DS Lite, som bare hadde fire, men batterilevetiden er redusert til 14 timer på laveste lysstyrkeinnstillingen i forhold til 19 timer på sin forgjenger. Det innebygde oppladbare batteriet kan fortsatt bli erstattet av brukerens eget batteri ved slutten av sin levetid på (vanligvis) flere hundre kostnad / utslipp sykluser. Et nytt spor for Secure Digital-kort brukes til ekstern lagring av bilder og kan også brukes som lagringsplass for nedlastet programvare og avspilling av AAC-lyd. Sporet for å sette inn GBA-spill er nå borte, dermed fjernes konsollens bakoverkompatibilitet og dens kompatibilitet med tilbehør som krever GBA-sporet, som Nintendo DS Rumble Pak; samt Guitar Hero: On Tour, og Guitar Hero: On Tour Decades grep, som kreves for disse spillene. Fjerning av bakoverkompatibilitet forhindrer også at spill som Pokémon Diamond og Pearl får tilgang til lagrede data lagret på GBA-spill. DSi har 256 MB internt flashminne. Bilder tatt ved hjelp av DSi kan synkroniseres til Nintendo Wiis Photo Channel. Alle eksisterende flashkort til Nintendo DS og DS Lite er inkompatible med DSi, men DSi kompatibel flashcards blir nå produsert – det første ble opprettet av Acekard. Enten de er låst ute av fremtidige hardwareoppdateringer fortsatt å bli sett. Det har blitt rapportert at DSi bruker regionslås for DSi-spesifikk programvare, siden det gir Internett-tjenester skreddersydd individuelt for hver region, men DSi selv ikke har regionen låst, så Nintendo DS spill fra alle regioner kan spilles. I tillegg har DSi brukervurderingbasert Foreldrekontroll, som varierer fra land til land. WPA og WPA2-støtte er ikke baklengs kompatibel med originale DS spill. Bare DSi tjenester kan bruke WPA. DSi Shop. Nintendo DSi er i stand til å koble til en elektronisk butikk som ligner på Wii Shop Channel, kalt DSi Shop. Her brukes Nintendo Points (tidligere kjent som Wii Points), brukere vil kunne laste ned DSiWare spill og programmer til det interne minnet eller på SD-kortet i brukerens DSi systemet. Hver DSi som har tilgang til DSi Shop før mars 2010 vil motta 1000 Nintendo Points. Programmene vil enten være gratis eller koste 200, 500 eller 800 + (merket med en "Premium" tag) Nintendo Points. DSi Shop ble lansert med DSi Browser, en nettleser som gjøres tilgjengelig for gratis nedlasting. Lansering. Systemet ble først utgitt i Japan 1. november 2008 for ¥ 18,900 inklusiv moms, rundt 192 amerikanske dollar, i matt sort og matt hvit. I Japan hadde Nintendo produsert 200 000 DSi-maskiner for lanseringen, og i løpet av sine første to dager i salg hadde DSi solgt 170 779 enheter ifølge Enterbrain; eller 171 925 enheter ifølge Media Create. I sin første måned i salg, solgte DSi 535 379 enheter i Japan, ifølge Enterbrain; sammenlignet med 550 000 DS Lites solgt i lanseringsmåneden. I de to månedene ble det solgt 1 280 000 enheter i Japan, ifølge Enterbrain. Nintendo DSi XL. DSi XL (DSi LL i Japan) ble introdusert 29. oktober 2009. Den har større skjermer, og er større enn den originale DSi. Den er den fjerde modell av Nintendo DS, og den første som er en variant i annen størrelse av samme modell. Mens DSi er designet for en-mannsbruk, er DSi XL laget for at flere kan følge med på spillet. Skjermene er på 4,2 tommer (110 mm), med samme oppløsning som den originale DSi. Den har bedre batterilevetid, og gir høyere lyd enn DSi. Miami Dolphins. Miami Dolphins er et amerikansk fotballag basert i Miami området i Florida. De spiller sine hjemmekamper på Sun Life Stadium, i forstaden Miami Gardens. Deres hovedkvarter er i Miami Dolphins Training Facility i Davie. Dolphins hører til i Eastern Division i American Football Conference (AFC) i National Football League (NFL). Dolphins ble grunnlagt av Joseph Robbie og startet å spille i American Football League som et utvidelseslag i 1966. De gikk inn i NFL som en del av AFL-NFL fusjonen. Dolphins er det eldste profesjonelle idrettslaget i staten Florida. Laget kom første gang til Super Bowl etter 1971 sesongen i Super Bowl VI, men de tapte mot Dallas Cowboys. I 1972 fullførte Dolphins NFLs første perfekte sesong som kulminerte ved å vinne Super Bowl. De vant alle de 14 vanlige seriekampene, to finalekampene og Super Bowl VII. Til dags dato er de det eneste laget som har klart å gjøre dette. Dolphins anno 1972 er den fjerde perfekte sesong i NFLs historie. Laget vant også Super Bowl VIII og ble det første laget som deltok i tre Super Bowl-kamper på rad, og det andre laget (første AFL/AFC lag) som vant to etterfølgende mesterskap. Miami kom også til Super Bowl XVII og Super Bowl XIX, men tapte begge. Spillerstall. Dolphins Dolphins Indisk mytologi. Indisk mytologi referer vanligvis til hinduistisk mytologi, men India og den indiske halvøya utgjør ikke et enhetlig religionsområde, men er et subkontinent hvor hundretalls millioner mennesker bekjenner seg til en lang rekke ulike religioner, religiøse systemer, herunder også avledet mytologier. Hinduistisk mytologi er således en undergruppe av indisk mytologi, og indisk mytologi referer derfor også til indisk episk poesi, vedisk mytologi, og buddhistisk mytologi. Religiøst mangfold. De større religionene med røtter på det indiske subkontinentet, inkludert Pakistan, er Foruten disse større religionene finnes det også ulike innlandske stammereligioner og det er også slik at disse religionene har vokst fram fra en prosess på flere tusen år. Derved har de seg imellom lånt mytologisk materiale og på det vis i høy grad påvirket hverandre. Hinduistisk mytologi. Hinduismen er ikke bare en religion, men i utvidet mening hele den hinduistiske sivilisasjon. I denne synkretisme har mange trosretninger blitt tilføyd. I Indias konfesjonelle liv har myter som andre steder oppstått og knyttet til seg mektige guder som har hver for seg enkeltstående religiøse kultformer og innhold. I India florerer det derfor utallige fortellinger om guder og om deres vekslende bedrifter, det være seg av verdslig eller overnaturlig art. Mange er knyttet til menneskenes handlinger her på jorden i form av eventyr i mange slag. Her forekommer det fortellinger om gudenes opprinnelse (teogoniske myter), om verdens skapelse (kosmogoniske myter), og om gudenes tilsynekomst i denne verden med deres liv og natur. Videre finnes det eskatologiske myter om gudenes rolle ved verdens undergang, forvandling og fornyelse. Semantikk. «Hindu» er et persisk ord som ganske enkelt betyr «inder», og det persiske ordet kommer fra sanskrit, hvor «sindhu» står for Indusfloden. Legendene. Mytene flyter over i legender der gudene opptrer som hellige menn og religionslærere eller forvandles til avatarer (gudenes inkarnasjoner). Når guden forvandles til en vanlig dødelig har den guddommelige myten blitt en folkelig fortelling og det episke materialet, hendelsen, avkledd de guddommelige særtrekk som var knyttet til guden. En mengde av i Indias vanlige fortellinger med karakter av heltefortellinger eller folkeminne stammer opprinnelige fra slike degenererte myter. Omvendt er flertallet av myter om gudene ingenting annet folkelige fortellinger flyttet over gudene. Ikkeindisk religion. Selv innom andre sekter lever de mytologiske motivene fortsatt, men ofte som underholdende litteratur. Innen buddhismen, som ikke erkjenner seg til et høyere vesen, spiller «guder» (under navnet de trettitre) heller rollen som staffasjefigurer. Indras verden omtales således svært ofte. Da det snakkes om at Indras trone brenner ham er det dog dette et tegn på at noe menneskelig noe er menneskelig hellig noe, og således kunne konkurrere med guden selv. Det er et vanlig dikterisk motiv i India. I alminnelighet kan man si at de gamle mytekompleksene i nyere tid har blitt forvandlet til heroiske fortellinger eller legender på samme vis som de opprinnelige guddommene ble forvandlet til helter eller menneskelige hellige (profeter, prester og sangere, eremitter, asketer og lignende. Denne prosessen har foregått fra de aller eldste tider. Arkitektur i Angkor. Arkitektur i Angkor dekker beskrivelsen av arkitektur i perioden da Angkor var hovedstad i Khmerriket med sentrum i det nåværende Kambodsja. Det er perioden fra slutten av det 8. århundre til starten av det 15. århundre. Ethvert studie av angkoriansk arkitektur er nødt til at ha hovedvekten på religiøs arkitektur, siden de eneste byggsverk som eksisterer fra denne periode er religiøse. Ikke-religiøse bygninger ble bygget av ikke-holdbare materialer som tre, og har forlengst gått tapt. Innelukket. Khmertempler var typisk innelukket av konsentriske sirkler av murer med det sentrale alteret i midten; dette arrangementet representerte fjellkjedene som omsluttet fjellet Meru, det mytiske hjem for gudene. De innelukkede områdene er arealet mellom murene og mellom de innerste murene og selve tempelet. Ut fra moderne konvensjoner er disse nummerert fra sentrum og utover. Murene som definerer de innelukkede områdene er ofte dekorert med gallerier, mens passasje gjennom murene foregår gjennom gopuraer plassert i hovedaksene. Galleri. Et galleri er en gangsti som løper langs muren på et innelukket område eller langs aksen av et tempel og er ofte åpent til den ene eller begge sider. Historisk utviklet galleriets form seg i det 10. århundre fra de gangstiene som tidligere hadde vært brukt til å omgi det sentrale alteret i et tempel. I Angkor Vat-perioden i første halvdel av det 12. århundre ble ytterligere halvgallerier tilføyet for å understøtte strukturen i templet. Gopura. En gopura er en inngangsbygning. Ved Angkor foregår passasje gjennom murene i de innelukkede områdene ofte gjennom en imponerende gopura, istedet for bare en dør. Innelukker som omgir et tempel er ofte konstruert med en gopura ved hvert verdenshjørne. Planløsningen i en gopuras er ofte korsformet og forlenget langs aksen som løper i samme retning som muren rundt; hvis muren er konstruert med et omsluttende galleri er galleriet ved noen tilfeller forbundet med armene i en gopura. Mange Angkorske gopuraer har et tårn i sentrum av korset. Overliggerne og dørstolpene er ofte dekorerte og beskyttende figurer (dvarapalaer) er ofte plassert eller hugget inn i hver side av dørinngangen. Bibliotekene i Angkor Vat skiller seg ut ved at de åpner både mot øst og mot vest. Bibliotek. Strukturer som normalt omtales som «biblioteker» er et normalt trekk for khmersk tempelarkitektur, men deres egentlige formål forblir ukjent. Sannsynligvis fungerte de bredt som religiøse altre og ikke kun som steder for oppbeving av manuskripter. Som frittstående bygninger var de normalt plassert i par på hver side av inngangen til et innelukket område med en inngang mot vest. Tempelfjell. a> er det eldste kjente eksempelet på et tempelfjell. Det dominerende designet i konstruksjonen av statstemplene i Angkorperioden var tempelfjellet, en arkitektonisk representasjon av fjellet Meru, hjemsted for guddommene i hHinduistisk mytologi. Stilen var under innflytelse av Indisk tempelarkitektur. De innelukkede områdene representerer fjellkjedene som omgir fjellet Meru, mens en vollgrav representerer havet. Selve templet var pyramideformet med flere lag og hjemstedet for gudene var representert av et hevet alter i sentrum av tempelet. Det første store tempelfjellet var Bakong, en pyramide med fem nivåer innviet i 881 av kong Indravarman I. Andre tempelfjell inkluderer Baphuon, Pre Rup, Ta Keo og mest nevneverdig Angkor Vat. Richard Burbage. Richard Burbage (født 7. januar 1568, død 13. mars 1619) var en engelsk skuespiller og teatereier. Han blir ansett som en av de største tragikerne på sin tid, sammen med Edward Alleyn, og kan ha begynt skuespillerkarrieren allerede i 1584. Hans mest kjente roller inkluderer Hamlet, Richard III, Lear og Othello. Burbage opptrådte helt til sin død i 1619. Han var lillebroren til teaterentreprenøren Cuthbert Burbage. Palmyra. Palmyra (gresk Παλμυρα for "Palmebyen", arameisk "Tadmor") er en ruinby fra antikken og et viktig arkeologisk funnsted i Syria cirka 215 km nordøst for hovedstaden Damaskus, i en oase i den syriske ørken, rett inntil den moderne småbyen Tadmor. Stede ble oppført på UNESCOs liste over Verdensarven i 1980. Historie. Palmyra, det bibelske Tadmor, ligger midt i den syriske ørken. Den ble bygd nær en varmtvannskilde som het Afqa, ifølge det som er nedtegnet på skrifttavler fra Mari og i arameiske tekster. Under det attende århundre f.Kr. var stedet bebodd av arameere, amoritter og nabateere. Karavanehandelen ga byen dens betydning og var dens kilde til stor velstand. Man forsøkte også å drive et jordbruk der; det vitner funn av vannledninger om. Tadmors korte storhetstid falt under annen halvdel av 200-tallet da den var et viktig økonomisk sentrum. Byen underholdt gode handelsforbindelser med Persia, India, Kina og den arabiske halvøy i øst, og med middelhavsområdet i vest. I begynnelsen av vår tidsregning ble området erobret av Romerriket og ble integrert med Syria som en provins. I 268 e.Kr. prøvde Tadmor å løsrive seg fra romerne, men ble gjenerobret i 273 og da grundig rasert. Birgitte Seyffarth. Birgitte Seyffarth (født 1968) er en tidligere norsk modell. Hun ble kjent for norske TV-seere fra 1989 da hun var programvertinne i TVNorge-programmet "Casino" sammen med Hallvard Flatland. Hun hadde denne jobben frem til 1993. I programmet sa hun ingenting, og ble derfor landskjent som «Tause Birgitte». I 1996 var hun programleder for underholdningsprogrammet "Kjære Birgitte" på samme kanal. Stanislav Markelov. Stanislav Jurjevitsj Markelov (russisk: "Станислав Юрьевич Маркелов") (født 20. mai 1974, død 19. januar 2009) var en russisk menneskerettighets-advokat og journalist som skrev undersøkende artikler om Tsjetsjenia. Markelov hadde vært advokat for familien til Elsa Kungaeva, en ung tsjetsjensk kvinne voldtatt og drept av den russiske obersten Jurij Budanov, som var løslatt fra fengsel i midten av januar, 15 måneder før den opprinnelige dommen hans var sonet ferdig. Markelov ble myrdet 19. januar 2009 i Moskva. Darja Domratsjeva. Darja Vladimirovna Domratsjeva (russisk Дарья Владимировна Домрачева, hviterussisk Дар’я Уладзіміраўна Домрачава – Darja Uladzimirawna Domratsjava, født 3. august 1986 i Minsk) er en hviterussisk skiskytter. Hun begynte med skiskyting i 1999 og hun har deltatt i verdenscupen siden 2005. I 2012 ble hun verdensmester på jaktstart under VM i skiskyting i Ruhpolding. Karriere. Domratsjeva deltok i junior-VM fra 2005 til 2007 og hun tok fem individuelle medaljer. Under junior-VM i 2005 tok hun gull på sprinten og jaktstarten. Året etter tok hun bronse på jaktstarten, og i 2007 tok hun sølv på sprinten og jaktstarten. Hun deltok i sitt første seniorverdensmesterskap i 2007, og da ble hennes beste individuelle plassering en 13. plass på sprinten. Både i 2007 og 2008 var hun med på å ta femteplass i stafett, og under VM i 2008 fikk hun også sin første medalje, en sølvmedalje i mixed stafett. I VM i 2009 tok hun en femteplass på jaktstarten. I tillegg tok hun sjetteplass på fellesstarten. Domratsjeva ble nummer 22 og 26 sammenlagt i verdenscupen henholdsvis i sesongene 07 og 08, men 09 har vært hennes inntil da beste sesong. Riktignok gjorde hun en tabbe på fellesstarten i Oberhof, hvor hun skjøt stående på andre skyting, som er liggende, men hun tok flere pallplasseringer. Den første var en tredjeplass på sprinten i Ruhpolding den 16. januar 2009. Seks dager senere tok hun andreplass på sprinten i Antholz, bak Tora Berger. På jaktstarten to dager etterpå tok hun tredjeplass, og hun kom på sjuendeplass i verdenscupen sammenlagt. Domratsjeva ble nummer tre i åpningsrennet i verdenscupsesongen 10. Under fellestarten i Oberhof 10. januar 2010, var hun nok en gang uheldig. Hun ledet rennet før tredje skyting, men der skjøt hun de tre første skuddene på feil skive (nummer 2 i stedet for nummer 1). Hun pådro seg fire strafferunder og endte til slutt på 9. plass. Hun tok bronse på normaldistansen under OL i Vancouver 2010. 13. mars samme året tok hun sin første verdenscupseier på skiskyttersprinten i finske Kontiolahti, og dagen etter vant hun også jaktstarten. Anders Daun. Per Anders Daun (født 20. april 1963 i Borås) er en svensk, tidligere skihopper. Han konkurrerte internasjonalt mellom 1980 og 1988. Dauns beste internasjonale plassering er 7. plass i lagkonkurransen i OL i Calgary i 1988. Individuelt er hans beste resultat 8. plass, som han oppnådde i storbakkerennet i VM i Oslo i 1982, et renn som også inngikk i verdenscupen. Sammenlagt ble han nr. 29 i verdenscupen 1981/82. Anders Daun var kjent for å hoppe med skjeve ski, og han landet flere ganger langt ute mot kanten av hoppbakkene. Han har i senere år vært ekspertkommentator for skihopping på SVT. New York Jets. New York Jets er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i New York-området. Det er medlem av Eastern Division av American Football Conference (AFC) i National Football League (NFL). Laget spiller sine hjemmekamper på New Meadowlands Stadium i East Rutherford New Jersey som det deler med New York Giants. Lagets treningssenter og hovedkvarter, som åpnet i 2008, ligger i Florham Park i New Jersey. Det tidligere treningssenteret og hovedkvarteret lå ved Hofstra University i Hempstead i New York på Long Island. New York Jets startet i 1960 som et av de opprinnelige lagene i American Football League under navnet New York Titans. Laget byttet navn etter at Sonny Werblin kjøpte det i 1963. Jets gikk senere inn i NFL som en del av AFL-NFL fusjonen. Under Super Bowl III ble Jets det første AFL-lag som vant over et NFL-lag. Spillerstall. Jets Jets Live Bites. "Live Bites" er et konsertalbum fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i april 1995. Albumet består av konsertopptak gjort mellom 1988 og 1994. Thora paa Rimol. Thora på Rimol er en opera i to akter fra 1894 av Hjalmar Borgstrøm, som både har skrevet libretto og komponert musikken. Bakgrunn. Operaen er laget i en norsk gullalder for opera, men Borgstrøms opera ble aldri oppdaget og fremført i sin samtid. Plottet i operaen er helnorsk, med Olav Tryggvason, Håkon Jarl, Thora og trellen Kark i hovedrollene, men tonespråket er senromantisk tysk, sterkt påvirket av blant annet Wagner. Også samtidige komponister som Gerhard Schjelderup og Christian Sinding komponerte store operaer som kun ble framført i Tyskland, ikke i Norge. Handling. Operaen "Thora paa Rimol" henter sin handling fra Snorres kongesagaer og historien om forholdet mellom Håkon Jarl og husfruen Thora på Rimol, og kampen mellom den hedenske jarlen og den kristne Olav Tryggvason som kulminerte med trellen Karks drap på Håkon Jarl i 995. Fremførelser. Operaen "Thora paa Rimol" ble komponert allerede i 1894, men ble ikke fremført før i 2002 i Melhus i Sør-Trøndelag fylke i anledning kommunens tusenårsjubileum. (Gården Rimol, som handlingen i operaen utspiller seg på, ligger i Melhus og var valgt som Tusenårsted for feiringen). Initiativtager var en musikkinteressert pensjonert lærer, Sivert Fløttum. En semi-scenisk fremførelse av operaen ble vist på hovedscenen til Den norske Opera og Ballett 22. november 2008. Et CD-opptak med Trondheim symfoniorkester og dirigent Terje Boye Hansen ble spilt inn i 2001. Karl III (serie). "Karl III" var en norsk situasjonskomedie som var på TV 2 vinteren og våren i 2009. Serien er en oppfølger til "Mot i brøstet" og "Karl & Co", og også denne er skapt av Tore Ryen. Handling. Handlingen går rundt Karl Reverud, en ganske suksessfull mann, som nå bor på Aker Brygge sammen med sin kone Agnes Marie og butleren Roy. Produksjon. Filmingen av "Karl III" startet allerede i 2008 og den første sesongen er klar med tolv episoder. Serien startet på TV 2 23. februar 2009. Til forskjell fra "Mot i brøstet" og "Karl & Co", har "Karl III" blitt spilt inn uten publikum. Premiere. "Karl III" hadde premiere 23. februar 2009 og ble sett av 652 000 seere. Dagen derpå ble serien slaktet i media og fikk terningkast 2 av VG med grunnlag av at serien hadde mistet sjarmen og humoren kunne ikke måles med de tidligere seriene om Karl. Også seere viste misnøye med serien og over 2200 lesere på VG nett ga serien i gjennomsnitt terningkast 2. Face the Heat. "Face the Heat" er det tolvte studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i september 1993. Pure Instinct. "Pure Instinct" er det trettende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i mai 1996. Bakugan Battle Brawlers. Bakugan Battle Brawlers er en japansk animert tegnefilmserie produsert av og, første gang vist på TV Tokyo i 2007. "Bakugan" er en sammensetning av de japanske ordene "Baku" (å eksplodere) og "gan" (sfære/kule) I Norge har serien blitt sendt på Cartoon Network og TV 2. Serien har 52 episoder som handler om at det en dag begynte å falle kort ned fra himmelen, og de ble plukket opp av barn over hele verden. Kortene viste forskjellige figurer, forskjellige miljøer og forskjellige krefter. Barna skapte et populært kampspill uten å vite at disse kortene faktisk representerte en alternativ verden ved navn Vestroia. Det handler også om redningen av Vestroia og slåsskjempene som har Bakugane. Andre sesong av serien bærer undertittelen "New Vestroia", mens det planlegges en tredje sesong med den engelske tittelen "Gundalian Invaders". Hovedpersonene heter Dan, Shun, Runo, Maskerade, Julie, Alice, Marucho, Drago og Naga. Bakugan kuler/spill. I sammenheng med serien har Sega og Spin Master lansert et "strategispill" basert på metallkort og magnetiske kuler tilsvarende de som figurerer sentralt i serien. Bakugan er monsterlignende actionfigurer som kan slås sammen til små kuler. Kulene er magnetiske og slår seg ut når de kommer i nærheten av et metallkort. Når man spiller ruller man en kule ut på brettet, og hvis man er dyktig, får man den til å slå seg ut på et kort der motstanderen har en actionfigur med dårligere score. Eye II Eye. "Eye II Eye" er det fjortende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i april 1996. Olympiabakken (Kiev). Olympiabakken var en hoppbakke i Kiev i Ukraina, med K-punkt 80 meter. Hoppbakken lå i direkte tilknytning til Olympiastadion, som var arena for flere av fotballkampene under sommer-OL i Moskva i 1980, og dette ga senere navn til både hovedstadionet og hoppbakken. Olympiabakken ble bygd mellom 1966 og 1968, og modernisert i 1979. Den var spesiell fordi ovarennet i bakken ikke ble holdt oppe av et massivt tårn, men av barduner fra to stolper, en på hver side av bakken. Hoppbakken ble imidlertid ikke vedlikeholdt, og forfallet gjorde den etter hvert ikke bare ubrukelig for hoppere, men også til en fare for besøkende. Den hadde også utdatert bakkeprofil. Olympiabakken ble revet i 2004. Det finnes ønsker om å bygge opp igjen Olympiabakken, men dårlig økonomi hindrer foreløpig dette. Ukrainas hovedanlegg for skihopping ligger i dag i turistbyen Vorokhta i Karpatene, der den største hoppbakken har K-punkt 90 meter. Filmåret 1939. Filmåret 1939 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1939. Unbreakable (album). "Unbreakable" er det femtende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i juni 2004. Nicci French. Nicci French er et pseudonym for det engelske ekteparet Nicci Gerrard og Sean French, som skrev romaner innenfor spenningssjangeren psykologiske thrillere sammen. Personlig liv. Nicci og Sean ble gift i 1990 og siden 1999 har de levd i Suffolk i East Anglia, England. Nicci har to barn, Edgar and Anna, fra hennes første ekteskap, og paret har to døtre sammen, Hadley og Molly. Skrivestil (som Nicci French). Forfatterne benytter seg av selvpåførte restriksjoner: hovedfiguren er alltid en sterk og samtidig sårbar kvinne, uavhengig og sta. De benytter seg ikke av virkelige fakta, kun personlige anekdoter, møter eller reiser. De skriver vekselvis, og deretter skriver om hverandres tekster. Jade Ewen. Jade Ewen da hun deltok i Eurovision Song Contest- finalen i 2009. Jade Ewen (født 24. januar 1988 i London, Storbritannia) er en engelsk sanger og skuespiller. Hun kom på femteplass i Eurovision Song Contest 2009 med låta "It's My Time", som var skrevet av Andrew Lloyd Webber og Diane Warren. Lloyd Webber var selv tilstede og spilte piano under fremføringen. Stockholms historie. a> fra 1535 er en av de eldste kjente avbildningene av Stockholm. Stockholms historie regnes fra byen ble grunnlagt på begynnelsen av 1200-tallet og frem til i dag. Stockholm ble anlagt på øyer mellom Mälaren og Østersjøen som utover 900-tallet hadde blitt så store at området kunne fungere som en sammenhengende by. Fornminner viser imidlertid at Stockholmsområdet har vært bebodd siden steinalderen. De eldste steinalderfunnene i området er fra 6000 år f.Kr. og mange spor etter menneskelig virksomhet finnes også fra bronsealderen og jernalderen. Det eldste bevarte skriftlige dokumentet som nevner navnet "Stockholm" er Birger jarls beskyttelsesbrev for Fogdö kloster fra 1252 og tradisjonelt anses derfor Birger jarl som grunnlegger av byen samme år. Gjennom Riksrådets privilegiebrev 1436 fikk Stockholm byprivilegier, noe som pleier å benyttes som en referanse for begynnelsen av Stockholms rolle som hovedstad. I 1520 ble Stockholm for første og hittil siste gang inntatt av en fremmed hær da den danske kongen Christian II marsjerte inn i byen og utropte seg til konge over Sverige. Tre år senere ble Stockholm overtatt av Gustav Vasa og oppbyggingen av en sterk svensk stat med sentrum i Stockholm ble innledet. I stormaktstiden startet den første organiserte byplanleggingen under overstattholder Clas Larsson Fleming og byen begynte å vokse på dagens Norrmalm og Södermalm. Det gamle slottet Tre Kronor brant ned i 1697 og Stockholms slott ble oppført på samme sted. På midten av 1700-tallet og frihetstiden hadde befolkningen øket til drøyt 60 000 innbyggere og Stockholm var landets ledende industriby. Under Gustav IIIs regjeringstid 1771-1792 opplevde byen et kulturelt oppsving, blant annet ble Konstakademien og Kungliga Operan grunnlagt. Første halvdel av 1800-tallet innebar en stagnasjonsperiode hvor trangboddhet, fattigdom, sult, dårlige hygieniske forhold og sykdommer medførte store problemer. I 1850 hadde Stockholm 93 000 innbyggere. Industrialiseringen fra 1860- og 1870-tallet kom til å bli en av byens mest ekspansive perioder. På 35 år kom befolkningen til å øke til 216 000 innbyggere. En ny byplan ble utarbeidet under ledelse av byplanleggeren og politikeren Albert Lindhagen og mot slutten av 1800-tallet ble byen raskt bygget. De første jernbanene, gassverk, vannverkene og elektrisitetsverkene ble oppført. I årene rundt århundreskiftet 1900 fant blant annet den store Stockholmsutstillingen 1897 og sommer-OL i 1912 sted. Sverige og Stockholm ble forskånet for de to verdenskrigene på 1900-tallet og da freden kom i mai 1945 startet et av byens og landets største reguleringer, Norrmalmsreguleringen, som skulle forvandle nedre Norrmalm til en ny bydel og skape det nåværende Stockholms city. Langs de nye tunnelbanelinjene vokste nye drabantbyer opp. Grunnleggingen av Stockholm og Birger jarl. Det finnes ulike oppfatninger om når selve byen Stockholm ble grunnlagt eller vokste frem. Enkelte forskere mener at Stockholm hadde utviklet seg til et større handelssted og Sveriges hovedstad før år 1200, mens andre mener at byholmen for det meste var jordbruksområde i 1250 og i stedet opplevde en rask ekspansjon til en by etter at borgen hadde blitt bygget ferdig. Det eldste angitte årstallet for byens grunnleggelse i kilder fra middelalderen angis til år 1187 i følge Visbykrøniken. I følge denne noteringen ble Stockholm grunnlagt som en følge av slaget ved Sigtuna i 1187. Selve navnet/benevnelsen Stockholm finnes dokumentert fra 1252 i form av to pergamentbrev skrevet på latin og undertegnet av Birger jarl. Det første er "beskyttelsesbrevet for Fogdö kloster" fra 1252 og er forfattet i juli og det andre er et brev fra 19. august hvor Birger og erkebiskopen i Uppsala instruerer allmuen i Attundaland om å betale tiende til domkirken. Festningsbyen Stockholm. Fra begynnelsen av var byen en festningsby der handelen kom i andre rekke. Stockholm utgjorde imidlertid snart et sentrum for både Mälardalen og for østre Sveriges handel. På 1250-tallet ble det inngått en handelstraktat med Lübeck. I Gamla stan finnes rester av byens eldste kjente bygninger eller bygningsrester, eksempelvis slottet Tre Kronor som var en borg Birger jarl startet å bygge på midten av 1200-tallet og bygninger på Helgeandsholmen fra slutten av 1200-tallet. Ved utgravinger i den såkalte Riksgropen i 1978 fant man rester etter bymuren, Helligåndshuset og andre hustufter fra 1200-tallet, av alt dette er ingen igjen over jorda. Når det gjelder byggverk som er bevart er det oftest kirkelige bygg eller bygninger oppført for kongelige ettersom disse som regel var oppført i varige bygningsmaterialer. Enkle trehus finnes ikke bevart fra denne tiden. Birger jarls tårn ble lenge ansett for å være Stockholms eldste bevarte bygning, men det er et forsvarstårn fra Gustav Vasas befestningsverk fra rundt 1530. Deler av Riddarholmskyrkan fra 1280-tallet anses å være Stockholms eldste bygning. Mens Riddarholmskyrkan ble kongefamiliens begravelseskirke ble Storkyrkan kroningskirke. Akkurat som Riddarholmskyrkan har også Storkyrkan blitt bygget om og på adskillige ganger. Rester av den første 1200-tallskirken finnes i tårnets nordmur. Storkyrkan, eller "Sankt Nicolai kyrka", er domkirke i Stockholms stift. Den borgen som gradvis ble bygget ut til slottet Tre Kronor, ble oppført av Birger jarl. Tårnet var i begynnelsen bare omgitt av en enkel forsvarsmur. Den påbegynte, industrielle gruvedriften i bergslagsområdene ga et betydelig rikere handelsutbytte med Tyskland og utskipingshavnen for de nye handelsvarene ble Stockholm. Mälaren kom snart til å få øket betydning, samtidig som de lokale havnene for bergsbygdene, Västerås, Arboga og Köping, fikk et stort oppsving. Alt dette kom Stockholm tilgode som den store oppsamlingshavnen ved Mälarens lås. Stockholm ble dessuten sentralhavn for all handel med Bottenviken, såvel de norrlandske som de finske (Åbo unntatt), hvor laster av skinn, huder og fisk ble ført ut. «Stapeltvång» (et forbud for mindre steder å handle med utlandet) ble drevet igjennom på begynnelsen av 1300-tallet for Roslagen og hele Bottenviken. Salg av varer fra disse områdene kunne bare skje i Stockholm. Handelsbyen Stockholm. Rundt 1300 hadde Stockholm med sin handelsstrategiske beliggenhet mellom Mälaren og Saltsjön utviklet seg til regionens viktigste handelssted. Under århundret som fulgte ble det første gatenettet utviklet og langs byens strender ble det anlagt brygger. I motsetning til andre nordiske middelalderbyer lå Stockholms hovedtorg, Stortorget, ikke ved en hovedferdselsåre. Torget utgjorde i stedet selve midtpunktet for byens gatesystem. Fra Stortorget stråler et antall gater, brinkar (opprinnelig naturlige raviner) og grender ut i alle retninger. Noen form for byplanlegging synes ikke å ha eksistert; gatestrekningene fulgte naturens forutsetninger. De eldste kjente gatenavnene fra middelalderens Stockholm er Köpmangatan (på latin: "in medio vici dicti köpmangatu / på Köpmännens gate") fra 1323 og Skomakargatan (på latin: "in vico sutorum / på skomakarens gate") fra 1337. Begge løper ut fra Stortorget. Navnene visar at det hadde etablert seg kjøpmenn respektive skomakere langs disse gatene. Nedenfor Köpmangatan fantes et annet viktig torg, "Fiskartorget" (i dag Köpmantorget). Allerede på 1300-tallet hadde bebyggelsen utenfor bymuren blitt så omfattende at den gamle bymuren mistet sin betydning. Rundt første halvdel av 1400-tallet hadde Stockholm rundt regnet fem tusen innbyggere og den var på slutten av middelalderen Sveriges folkerikeste by, med svensker, finner og tyskere. Tyskerne hadde en sterk stilling i Stockholm, der det blant annet var besluttet at halvparten av medlemmene i byens råd skulle være tyske og halvparten svenske. Den lille byen på Stadsholmen var trangbodd og hygienen var ussel. Rent vann var sjeldent, noe som førte til at sykdommer florerte. Den tette bebyggelsen i tre var dessuten årsak til mange branner. Stockholm hadde utviklet seg til å bli en viktig handelsplass innen Hansaforbundet og den opprinnelige trehusbebyggelsen ble mer og mer erstattet av stenhus i Stockholms sentrum, som da var Gamla stan (altså Stadsholmen, Riddarholmen, Helgeandsholmen og Strömsborg). Handelsbyen Stockholm importerte salt, krydder, øl, vin, klær og luksusvarer som silke, våpen og rustninger. Eksportvarer var jern og kobber fra Bergslagen, samt huder, tørket fisk, smør og pels. Riksrådets privilegiebrev 1436 er Stockholms eldste bevarte privilegiebrev og ble utstedt 1. mai 1436 av riksrådet som takk for den “troskap och tjänst som rådet och menigheten i Stockholm hava riket och oss bevisat”. Privilegiebrevet anses å markere begynnelsen på Stockholms rikspolitiske storhetstid og rolle som hovedstad. Friksjoner innen Kalmarunionen innebar belastninger mellom sentralmaktene Danmark og Sverige, noe som førte til Engelbrektsopprøret på 1430-tallet. Det endelige bruddet mellom landene og Kalmarunionens oppløsning skjedde ved slaget ved Brunkeberg den 10. oktober 1471. Hendelsen finnes symbolisert i Storkyrkan i skulpturgruppen «Sankt Georg og dragen» hvor Sankt Georg forestiller Sten Sture den eldre og dragen Danmark. Vasatiden - 1500-tallet. a>" fra 1570-tallet, fra nord (øverst) respektive syd (nederst). a> ca. år 1560. Ukjent kunstner. På 1500-tallet ble den tyske innflytelsen mer påtagelig enn tidligere. Alle i ledende stilling snakket nedertysk og antok tysk skikk og bruk. Fra denne perioden finnes det fremdeles lånord i det svenske språket som borgermester og rådhus. Byen hadde i begynnelsen av århundret mellom syv- og åttetusen innbyggere. På 1570-tallet hadde befolkningen øket til rundt 9100 innbyggere, omtrent fem ganger så mange som i den nest største svenske byen som da var Uppsala. I 1520 ble Sverige invadert av Danmarks konge Christian II. Stockholm ble forsvart av Sten Sture den yngres enke Kristina Nilsdotter Gyllenstierna. Christian II ville unngå en lengre beleiring og inngikk derfor avtale om å få innta byen, mot en rekke innrømmelser. 7. september 1520 ble derfor Stockholms slott overlatt til danskene og den 4. november ble Christian II kronet som Sveriges konge i Storkyrkan. Allerede den 8. november ble en rekke av Christians motstandere henrettet i det som kom til å bli kalt Stockholms blodbad. 24. juni 1523 foretok Gustav Vasa sitt inntog i Stockholm. Under hans tid som konge ble Stockholms betydning styrket i og med at han bygget opp en sterk sentralmakt. Gustav Vasas mål var å bryte biskopenes politiske makt i landet. Han styrket kronens finanser gjennom en slags ekspropriasjon av kirkens eiendom som kalles Gustav Vasas reduksjon. I Stockholm overtok kongen Klara klosters og Gråbrödraklostrets store jordeiendommer, også "Munklägret" på Kungsholmen tilfalt kronen. Teglet fra de nedrevne klostrene ble benyttet til bygging av forsvarsanlegg på Riddarholmen og rundt slottet. Tallrike kirker på malmarne ble revet og munkene fordrevet. Helgeandsholmen ble forvandlet til kongelig stall. På noen av Frans Hogenbergs kolorerte kobberstikk, Stockholmsutsiktene i "Civitates Orbis Terrarum", sees røde hustak på malmbebyggelsen, men takene var ikke røde men grå eller grønne. Hvilket inntrykk byen gjorde på en besøkende kan illustreres av en deltaker i en hollandsk beskikkelse fra 1614. Han skrev: "…vid ankomsten tog sig /staden/ alldeles grön ut /…/ ty husen ha alla avplattade tak, täckta med grönskande grästorvor och på en del låter man getter gå och beta." Stormaktstiden, 1600-tallet. I begynnelsen av 1600-tallet var Stockholm fremdeles en middelalderby med trange smug og enkle trehus. Stockholmsmiljøet var så dårlig at man skammet seg når utenlandske potentater skulle inviteres til byen i samband med Gustav II Adolfs begravelse i 1632. Det var et syn som rett og slett kunne underminere Sveriges internasjonale autoritet. Byens befolkning talte opp mot 9 000 personer. Med Sveriges stormaktstid utviklet Stockholm seg på kort tid til en hovedstad av europeisk betydning. Tredveårskrigen hadde vært svært lønnsom for Sverige og kravet om at Stockholm skulle være en representativ storby vokste. Omfattende byplanlegginger ble påbegynt på slutten av 1620-tallet og man begynte med Stadsholmens sydvestre del som hadde blitt ødelagt i den store brannen i 1625. Rollen som Sveriges forvaltningssentrum og offisiell hovedstad ble befestet gjennom 1634 års regjeringsform da kongehus, regjering, riksdag og sentralforvaltning ble samlet i byen. Det ledet til en omfattende innflyttning av såvel vanlige borgere som kjøpmenn, politikere, embedsmenn, militære og en voksende intellektuell elite. I Stockholm lå også rustningsindustrien og krigsflåtens utskipingshavn, her fantes den sentrale forvaltningen og rikets styre. Samtidig ble opprettelsen av handelskompanier oppmuntret. Mer enn to tredjedeler av utenrikshandelen gikk via Stockholm. De adelsmennene som hadde tjent store formuer under krigen anla statelige palass inne i byen. På malmene (først og fremst Södermalm) ble det anlagt "malmgårder" av de rikmenn som foretrakk å ikke bo i den usunne "Staden". Også på andre områder ville makten vise Sveriges storhet; et stort orlogsskip, Regalskipet «Vasa», ble bygget og sjøsatt, men sank allerede på jomfrureisen den 10. august 1628 utenfor Beckholmen og der skulle det ligge til 24. april 1961. I 1625 herjet storbrannen vestre delen av Stadsholmen. Der ble senere et av byens første rettvinklede gatenett lagt ut langs Nygatorna. Flemings rutenett og planleggingen av malmene. Norrmalm, Gamla Stan og Södermalm etter Flemings rutenett. (Nord er til venstre.) På 1630- til 1640-tallet ble de første reguleringene på Norr- og Södermalm utviklet under admiral og overstattholder Clas Larsson Fleming under overoppsyn av hans sjef Axel Oxenstierna. Idéene kom fra renessansen, det skulle være regelmessige og rettvinklete rutenett av gater og kvartaler og hovedgatenes retning pekte mot Slottet. I 1636 fikk Flemings nærmeste mann generalkvartermester Olof Hansson Örnehufvud i oppdrag å lage «en dessein på gatorna så på malmarna som här i staden, tagandes dem så breda som han någonsin kan». Örnehufvud var elev og medhjelper av generalmatematicus og kartografen Anders Bure og begge hadde tidligere utarbeidet planer for Jönköping og Göteborg. Til hjelp hadde de også eksperter fra Holland. Den som sto for selve planarbeidet var stadsingeniør Anders Torstensson. I mars 1637 ble de første målepinnene reist nedenfor Hötorget for å stake ut "Stoore Konnungz gatun" (senere Drottninggatan). "Stoore Konnungz gatun" ble lagt rett over den eksisterende trehusbebyggelsen. Klara kirke sto igjen i ensom majestet. I november 1641 besluttet riksrådet å starte «rifvandet på Södermalmen». Stadsplanen for Södermalms nordlige deler fra 1641 eller 1642 ble trolig også opprettet av Anders Torstensson; den bærer hans håndskrift når det gjelder terrengtilpasning, utforming og variasjon. Også over "Kongsholmens" (Kungsholmen) østlige del ble det lagt ut et rutenett med hovedretning mot byens sentrum og slottet. Reguleringen innebar at hundretalls hus og gårder ble revet eller flyttet for å gi plass til stenhus. Med tanke på byens størrelse var det en omveltning som var større enn omdanningen av Stockholms city på 1950- til 1970-tallet (den såkalte Norrmalmsreguleringen). Det skulle ta tid før Flemings rutenett ble fylt med bebyggelse. Den store utbyggingen av Stockholm stoppet på 1670-tallet. Befolkningen hadde vokst eksplosjonsartet fra 9 000 personer i 1630 til cirka 35 000 i 1650 og videre til 60 000 innbyggere i 1685, men deretter minsket økningstakten. Alle krigene, stormaktsveldets undergang kombinert med statsfinansielle problemer og pesten ledet til at befolkningen ble redusert. I 1697 ble slottet Tre Kronor herjet av brann. Det eneste som sto igjen etter brannen var stort sett den nordre gavelen mot Norrström som var blitt oppført i 1692 etter Nicodemus Tessin den yngres tegninger. Gjenoppbyggingen av slottet ble innledet umiddelbart, men kom til å stoppe opp i 1709 og ble ikke tatt opp igjen før i 1727. Det nye slottet skulle ikke komme til å stå klart før på 1750-tallet. Kongefamilien flyttet i mellomtiden inn på Wrangels palass på Riddarholmen. Borgernes by og opplysningstiden, 1700-tallet. Petrus Tillaeus kart "General Charta Öfver Stockholm med Malmare" fra 1733 Begynnelsen av 1700-tallet innebar slutten på Sveriges stilling som stormakt. På 1710-tallet ble Stockholm rammet av pest. På midten av 1700-tallet hadde Stockholm fremdeles omkring 60 000 innbyggere og var Sveriges største industriby. I "faktorierna" på malmene ble det gjort forsøk med å produsere silke og tobakk og hensikten var å gjøre landet uavhengig av unødvendig import fra utlandet. I denne perioden, frihetstiden og opplysningstiden, ble byens sentrum flyttet til Norrmalm, der staselige palass og institusjonsbyggverk ble oppført. Under Gustav IIIs regenttid 1771-1792 opplevde byen et kulturelt oppsving. På kongens initiativ kom blant annet Hagaparken, Musikaliska akademien, Målar- och bildhuggarakademien, Svenska teatern, Kungliga Baletten, Svenska akademien samt Vitterhets- historie- och antikvitetsakademien til. Gustav IIIs storslagne plan for Stora Haga slott i Hagaparken forble bare en drøm og et påbegynt byggeprosjekt. Oppføringen hadde bare såvidt startet da kongen ble myrdet i mars 1792 og byggingen stoppet. 1700-tallet var Opplysningstidens periode; å forske, systematisere og registrere lå i tidens ånd. Det var på samme tid som Carl von Linné la grunnen for den moderne nomenklaturen innen biologien og den moderne systematikken som grupperer planter og dyr. Med Petrus Tillaeus stockholmskart "General Charta Öfver Stockholm med Malmare" fra 1733 ble det en viss orden og stabilitet i gatenavnene. Tillaeus kart var det første trykte kart med påførte gatenavn. Kartet viste ikke bare gatenavn men også betegnelser på kvartaler med tettskrevne forklaringer langs sidene på kartet. Ved sin offisielle karakter ble Tillaeus kart det dokumentet som «tok over» dersom det fantes flere navn på samme gate. Trykkplatene til kartet finnes fremdeles i Stockholms stadsarkiv. I 1728 kom den første adressekalenderen og i 1740 den første alfabetiske fortegnelsen over Stockholms gatenavn. I 1763 kom det en kunngjøring som bestemte at gate-og områdenavn skulle angis på tavler på husene og først sytti år senere, 7. mars 1832, kungjorde överståthållarembetet at husene skulle nummereres etter gaten og ikke som tidligere innen kvartalet. Industrialiseringen, 1800-tallet. Første halvdel av 1800-tallet innebar en stagnasjonsperiode for Stockholm som for resten av Sverige. Byen hadde 71 000 innbyggere i 1810. Trangboddhet, fattigdom, sult, manglende hygieniske forhold og sykdommer medførte store problemer. Dårlige år i jordbruket førte til at mange mennesker fra landsbygda søkte seg til byen hvor de hadde vanskelig for å finne noe å forsørge seg av. Dødeligheten var svært høy, også sammenlignet med andre europeiske storbyer. Den sanitære situasjonen var svært utilfredsstillende på midten av 1800-tallet. På 1850-tallet døde hvert tredje barn før fylte et år og gjennomsnittlig levealder i Stockholm var bare 20 år for menn og 26 år for kvinner. Industrialiseringen kom i gang på alvor i Sverige på 1860- og 70-tallet. Denne perioden kom til å bli en av byens mest ekspansive perioder. Nye arbeidsplasser ble skapt og man fikk ny investeringsvillig kapital. I 1870 hadde Stockholms folkemengde ekspandert til 136 000 individer. Stockholm hadde da cirka 2,5 ganger så stor befolkning som landets andre by som nå var Göteborg. En ny byplan ble tatt frem under ledelse av byplanlegger og politiker Albert Lindhagen. Planen hadde blant annet Berlins og Paris` byplaner som forbilder og disse rettlinjede systemene av esplanader, stjerneplasser og alléer gjorde Stockholm til en storby. Den 18. desember 1853 ble den første gasslykten tent på Norrbro med gass som kom fra Klaragasverket. Så sent som i 1861 ble Stockholms første vannverk innviet, Skanstullsverket ved Årstaviken og Stockholms første elektrisitetsverk ble Brunkebergsverket ved Regeringsgatan som begynte å levere 110 volt likstrøm den 13. september 1892. Også kollektivtrafikken satte i gang med sporvogner og busser trukket av hester. Jernbanen hadde stor betydning for byens utvikling. I 1860 ble den første banen til Stockholm innviet da linjen mellom Stockholm og Södertälje ble åpnet for trafikk. Jernbanestasjonen, Stockholms södra station ble plassert på Södermalm, på det stedet som i dag kalles södra stationsområdet. Sks år senere ble jernbanen mellom Stockholm og Uppsala innviet. Stasjonen for denne banen, Stockholms norra, lå ved Norra bantorget. Av stor betydning for jernbanens utvikling i Stockholm var beslutningen om å bygge av den såkalte sammanbindningsbanan fra Södermalm til Norra bantorget med en ny jernbanestasjon på Norrmalm, Stockholm sentralstasjon. Sammanbindningsbanan ble innviet i 1871. Andre jernbanelinjer som kom til på 1800-tallet var Stockholm-Västerås-Bergslagens Järnvägar i 1876, jernbanen til Värtahamnen i 1882, smalsporbanen Stockholm-Rimbo Järnväg 1882-1884 med endestasjon Stockholms östra samt Stockholm-Saltsjöns Järnväg med endestasjon ved Stadsgården. På 1880- og 1890-tallet vokste den nye bydelen Östermalm frem på det som tidligere ble kalt Ladugårdslandet. Der hadde det tidligere ligget forfalne hus samt militæra garnisonsbygninger. Her ble det nå bygget luksiriøse stenhus i patrisierstil for byens overklasse. Også på Södermalm, Kungsholmen og Norrmalm bredte "stenbyen" seg. I slutten av 1890-tallet hadde Stockholm flest telefoner sammenlignet med verdens byer. På 40 år hadde byens befolkning mer enn fordoblet seg; fra 93 000 i 1850, til 246 000 innbyggere i 1890. Den moderne storbyen, 1900- til 2000-tallet. Kart over Stockholms indre by fra 1928. Begynnelsen av 1900-tallet innebar en politisk turbulent tid med blant annet arbeiderbevegelsens protester mot de usle arbeids- og livsvilkårene. Det første årtiet var preget av store demonsttrasjoner og i enkelte tilfeller oppløp, som ved Storstrejken 1909. Slutten av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet innebar en enorm tilvekst for byen. Byen begynte raskt å ekspandere utenfor bytollområdene. I 1910 hadde Stockholm 340 000 innbyggere, ti år senere rundt 420 000. Rundt århundreskiftet ble arbeidet med å elektrifisere sporveien innledet. Under første verdenskrig stoppet boligbyggingen nesten helt. Boligmangel ble forvandlet til bolignød. I begynnelsen av 1920-tallet fantes det bare et land som hadde en større trangboddhet enn Sverige på dette tidspunktet og det var Finland. Mellom 1917 og 1924 ble det bygget cirka 2 500 nødboliger for å lindre den største nøden. Forskjellige former for lån og tilskudd ble forsøkt, blant annet Statens bostadslånefond 1924. Leieboerne slo seg sammen i 1923 i Hyresgästernas Sparkasse- och Byggnadsförening (HSB), som under arkitekt Sven Wallander produserte mange rimelige og gode boliger, som for eksempel Kungsklippan på Kungsholmen i Stockholm. Sommeren 1923, på dagen 400 år etter Gustav Vasas inntog i Stockholm, ble Stockholms stadshus innviet. Da hadde det gått 16 år med prosjektering, planlegging og byggearbeider. Stadshuset, tegnet av Ragnar Östberg ble et av Sveriges fremste byggverk fra nasjonalromantikken. På midten av 1920-tallet ble den såkalte "egne hjem-bevegelsen" innledet. Bevegelsen arbeidet for at arbeider-og håndverkerfamilier på økonomisk fordelaktige vilkår skulle kunne skaffe seg sitt eget småhus. Mellom 1925 og 1930 øket bilismen i Stockholm med 100% fra cirka 9 000 motorkjøretøyer til cirka 17 800 og byplanleggernes største oppgave i den industrialiserte verden ble å tilpasse byen til bilen; slik også i Stockholm og spesielt Nedre Norrmalm. Byen skulle også tilpasses den planlagte tunnelbanen, men også den umoderne og trange stenstaden skulle tilpasses moderne krav. På kort tid ble flere store infrastrukturprosjekter innviet; Tranebergsbron i 1934, Västerbron i 1935, Slussen også i 1935 og Bromma flyplass i 1936. Krigsår og funksjonalisme. Modernismen eller funksjonalismen som stilretningen ble kalt i Sverige, hadde fått sitt gjennombrudd i begynnelsen av 1930-tallet med Stockholmsutstillingen 1930. Etter tysk forbilde ble det bygget såpkalte smalhus i blant annet stockholmsforstadene Traneberg i 1937, Hammarbyhöjden i 1938 og Årsta i 1943 og for barnerike, finanssvake familier ble det oppført subsidierte såkalte barnrikehus. Alle hus ble bygget med centralvarme, og alle boliger hadde eget baderom med vanntoalett og rennende kaldt og varmt vann, moderne kjøkken og de fleste en balkong. En forgrunnsfigur innen byplanleggingen av Stockholms nye forsteder var arkitekt Thure Bergentz, medarbeider av Albert Lilienberg. Bergentz skapte en lang rekke byplaner blant annet for Norra- og Södra Ängby, Traneberg, Midsommarkransen og Västertorp. Ved Odengatan 31 åpnet Konsum Stockholm i 1941 Sveriges første selvbetjeningsbutikk etter amerikansk mønster. «Snabbköpet» lå i basarbygningene ved Stockholms stadsbibliotek. Men det skulle drøye til etter andre verdenskrig innen butikkformen slo igjennom. Ved krigsutbruddet i september 1939 fantes det ingen tilfluktsrom i Stockholm, heller ikke noe organisert luftforsvar. Biltrafikken minsket drastisk på grunn av rasjonering av bensin. Bybildet var preget av syklister, noen vedgassdrevne kjøretøy og vedstabler. Krigsvintrene 1941/1942 ble ekstremt kalde og sommeren 1942 rådet det alvorlig matmangel tross rasjoneringen. Hver mandag klokken tre testet man flyalarmen. Det var mørklegging og alle gatelykter var slukket. Nasjonalmuséet hadde evakuert sine viktigste samlinger allerede i 1939. Stockholms kraftige vekst fortsatte som en følge av Sveriges urbanisering. I 1940 hadde byen 590  000 innbyggere. «Ryska smällen», løpesedler den 23. februar 1944 Den 22. februar 1944 slapp et sovjetisk bombefly tre bomber i området ved dagens Eriksdalsbadet. To falt midt i parken "Eriksdalslunden", den tredje ødela den nyoppførte "Eriksdalsteatern" ved Årstavikens vann. Det falt også bomber på andre steder i sydlige Stockholm og i Strängnäs. Ingen kom til skade, men vindusruter ble knust og smellene kunne høres over store deler av Stockholm. Hadde bombene blitt sluppet noen sekunder senere hadde de truffet det nyoppførte Södersjukhuset. Om bombene ble sluppet ved en feil eller med hensikt vet man ikke, men de utløste i alle fall en hektisk diplomatisk aktivitet mellom Stockholm og Moskva. Det var den eneste gangen bomber falt over Stockholm under andre verdenskrig. Etterkrigstid og modernisering. Andre verdenskrig innebar et avbrekk fra Stockholms utvikling til en moderne, biltilpasset storby, men omfattende planer for «Stockholm efter kriget» var lagt og skulle umiddelbart settes i verk når freden kom. I juni 1945, bare en måned etter fredsdagen, klubbet man "1946 års cityplan". I 1947 fantes det 95 kinoer i Stockholm sentrum og de var konsentrert i visse gater; Kungsgatan, Birger Jarlsgatan, Götgatan, Hornsgatan, og Sankt Eriksgatan. Flaggskipet var Röda Kvarn fra 1915 ved Biblioteksgatan og Gunnar Asplunds Skandia fra 1923 ved Drottninggatan. På 1950-tallet innledet man det som ble kalt "Norrmalmsreguleringen" eller "citysaneringen", en prosess som var blitt planlagt allerede på 1930- og 40- tallet og kom til å bli gjennomført på hele 1960-tallet og et stykke inn på 1970-tallet. Den innebar en omdanning først og fremst av bydelen Klara i sentrale Stockholm. Boliger og butikker ble revet for å bli erstattet av kontorbygg og forretningskompleks. Også byens topografi ble forandret i og med at store deler av Brunkebergsåsen ble borte. Motivet var at byens politiske ledelse ville skape en moderne bykjerne for handel og næringsliv, det såkalte "Stockholms city", med fungerende kommunikasjon for den voksende byen. Den 1. oktober 1950 ble den første delen av Stockholms tunnelbane mellom Slussen og Hökarängen innviet og da tunnelbanen skulle dras videre gjennom sentrale Stockholm, måtte mange eiendommer rives. De beste eksemplene på denne utviklingen er områdene rundt Hötorget og Sergels torg. På slutten av 1960-tallet vokste protestene mot det man anså som en hensynsløs riving av bebyggelsen i indre by, noe som kulminerte i Almstriden i mai 1971. Det var stor mangel på boliger etter andre verdenskrig. I 1955 hadde innbyggertallet øket til 789 000. På byplankontorets initiativ gikk man til og med ut med plakater hvor man advarte mot innflytting til Stockholm ettersom det manglet boliger. For å løse problemet trengte man en generalplan og en generalplaneutredning. Den startet sitt arbeide i 1944 og allerede i 1945 ble programmet til en generalplan lagt frem i form av et skrift "Det framtida Stockholm". Gruppen som hadde arbeidet frem programmet besto av Erland von Hofsten, Göran Sidenbladh, Carl-Fredrik Ahlberg og Sven Lundberg. Sven Markelius deltok aktivt i arbeidet sammen med Yngve Larsson. Vällingby med sitt sentrum inneholdt helt fra starten av alle viktige deler som krevdes for en fungerende satellitby; arbeidsplasser, boliger og centrum, senare døpt til ABC-stad. Arkitektene Backström och Reinius hadde fått oppdraget med å utforme det nye senteret. Drabantbyenes fremvekst. Idéen med forstader langs tunnelbanen fortsatte på 1960-tallet med Bredäng i 1962, Skärholmen i 1968 og Tensta i 1970. En del av disse ble rene sovebyer, iblant hadde ikke tunnelbannen hengt med i utbyggingstakten og ikke alle drabantbyer var så vellykket som Vällingby. Bredäng, Skärholmen og Tensta hørte allerede til de ensformige boligområdene som oppsto innen millionprogrammets ramme. Her ble høye boligblokker tilvirket industrimessig med betongelementer som bygget på moduler som målte 2,4x2,4 meter og husenes innbyrdes avstand ble i stor grad bestemt av rekkevidden på byggekranene. I 1960 begynte man å planlegge Stockholms indre og ytre gjennomfartsårer og innen rammen for 1960 års trafikkleddplan for Stockholm presenterte man et trakikleddsystem for byen. Radiella innfartsårer skulle lede ut til Ekerö, Enköping, Uppsala, Lidingö, Nacka, Nynäshamn og Södertälje, samt til de nye eller planlagte drabantbyene som Vällingby, Farsta og Skärholmen. Innfartsårene skulle slutte seg til en ringvei med høy kapasitet og dermed avlaste byens gatenett. Ringen skulle utgjøres av Essingeleden, Norra länken, Valhallavägen, Österleden og Södra länken. På 1970-tallet endret synet på bilen som det viktigste transportmiddelet seg og de store veiplanene ble konkretisert noe langsommere. Dennispaketet var en overenskomst mellom Moderaterna, Socialdemokraterna og Folkpartiet om at man på 1990-tallet skulle gjennomføre spesifikke investeringer i veier og banetrafikk i Stockholms län. Avtalen ble sluttet i 1992 og innebar blant annet at Stockholms ringled skulle bygges ferdig og at en vestlig forbifart skulle anleggas, men slik ble det ikke. "Dennispaketet" ble oppløst i februar 1997. I forbindelse med omleggingen til høyrekjøring den 3. september 1967 forsvant sporvognene fra Stockholms gater. Bare de sporvognslinjene som gikk på egne spor; Nockebybanan og Lidingöbanan ble igjen. I 1991 ble Djurgårdslinjen innviet, en museumssporvei mellom Norrmalmstorg og Waldemarsudde/Bellmansro på Djurgården. I Dennispaketet var det bestemt at man skulle bygge en "snabbspårväg", Tvärbanan. Den ble innviet i år 2000 og sto klar i sin nåværende strekning i 2002. Visse deler av Tvärbanan går på gatemark. Omdanningen av Stockholms sentrum og utflyttingen til millionprogramsområdene, sammen med kontorisering og sammenslåing av små leiligheter til større fikk omfattende følger for Storstockholms demografi. Stockholms kommune nådde en topp på 810 000 innbyggere i 1961, men i løpet av de følgende 20 årene minsket folketallet til 674 000 personer i 1981. Derimot har befolkningen i kommunene rundt øket i antall. Befolkningstallet i Stockholms kommune har i løpet av de siste årene øket med cirka 100 000. Århundreskiftet og 2000-tallet. Den 28. februar 1986 ble Sveriges statsminister Olof Palme skutt og drept i krysset Sveavägen–Tunnelgatan. Etterforskningen i forbindelse med Palmemordet ble Sveriges største og dyreste noensinne. Palmemordet er fremdeles (2011) ikke oppklart. Rett etter stengetid på morgenen den 4. desember 1994 ble Stureplansdrapene utført ved nattklubben Sturecompagniet på Stureplan i Stockholm. En dørvakt og tre gjester ble drept da Tommy Zethraeus skjøt rett inn i inngangen. Etter 2000-tallet ble det startet flere byutviklingsprogram for å forsyne den økende befolkningen med boliger. I følge prognosene i regionalplanen (RUFS 2001) kommer Stockholm bys befolkning til å øke med 150 000 personer frem til 2030, noe som tilsvarer et behov for 80 000 nye boliger. "Översiktsplan 99" peker ut et stort antall utviklingsområder hvor 60 000 nye boliger skulle kunne skapes. Dette er hovedsakelig gamle industri- og havneområder som kan bli til attraktive boliger, som prosjekt Liljeholmskajen og Lindhagen med sjønære bosteder ved Årstaviken respektive Hornsbergs strand og prosjekt Norra Djurgårdsstaden i bydelen Hjorthagen samt Norra stationsområdet på grensen mellom Stockholm og Solna. Ytterligere 20 000 nya boliger skal kunne skapes gjennom fortetning innen allerede eksisterende boligområder. Den 3. januar 2006 ble det såkalte "Stockholmsforsøket" innledet og det pågikk til 31. juli samme år. Det var et forsøk med bomring for biltrafikken i Stockholms innerstad sammen med med utvidet kollektivtrafikk. I samband med riksdagsvalget 17. september 2006 ble det gjennomført folkeavstemminger i flere kommuner for å få svar på hva innbyggerne selv mente. En folkeavstemming etter forsøket ledet til at det ble gjort permanent den 1. august 2007. Norsk Gideon. Norsk Gideon er en kristen organisasjon som har kristendommen som personlig tro. Navnet Gideon er hentet fra Det Gamle Testamente. Der var Gideon en mann som var vilig til å lytte og tjene Gud. Organisasjonen ble startet i USA i 1899 av tre handelsreisende. I 1908 begynte de å gi ut Det nye Testamente til institusjoner som fengsler, skoler og sykehus og som en personlig gave til skoleelever. Organisasjonen kom til Norge i 1930 under navnet Handelsreisendes Kristelige Forening (HKF). Senere er navnet blitt endret en rekke ganger. Alle midler til innkjøp av testamentet får de gjennom frivillige gaver fra medlemmene, og med ofringer og kollekter fra kirker og forsamlinger. I tillegg til at de får tesamentariske gaver. Aschehoug (andre betydninger). Aschehoug kan på norsk blant annet henvise til Moment of Glory. "Moment of Glory" er et konsertalbum fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i august 2000. Albumet inneholder okestetrerte versjoner av noen av bandets mest kjente sanger, samt andre utvalgte låter. Berlinfilharmonien er dirigert av Christian Kolonovits. Polen under Sommer-OL 1924. Polen under Sommer-OL 1924. 75 sportsutøvere fra Polen deltok i ni sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Polen kom på 22. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Golubac. Golubac (serbisk Голубац) er en by og en kommune (opština) ved Donaus høyre bredd i det nordøstlige serbiske fylket (okrug) Braničevo, ved grensen til Romania. Navnet er avledet av golub, serbisk for due. Kommunens nordlige grense er et 52 kilometer langt avsnitt av Donau. Nabokommunene er Majdanpek i øst, Kučevo i sør og Veliko Gradište i vest. Byen Golubac hadde ved folketellingen i 2002 1896 innbyggere. Det tilsvarende tallet for hele kommunen var 9913. Kommunen har et flateinnhold på 376 km². Historie. "Hovedartikkel festningens historie:" Golubac festning Byen Golubac ble sannsynligvis grunnlagt av Ungarn i det 13. århundret. Dagens bysentrum med havnen, ligger ca 4 kilometer vest for festningen. Før selve festningen ble oppført var det på stedet en romersk bosetting kalt Columbaria. Festningen er mest sannsynlig grunnlagt i det 14. århundret. Gjennom hele middelalderen, var festningen åsted for en rekke slag, særlig mellom det osmanske riket og det ungarske kongedømmet. Festningen og dermed byen skiftet herredømme en rekke ganger mellom tyrkere, ungarere, serbere og østerrikere. I 1867 ble festningen endelig overdratt til den serbiske knez Mihailo Obrenović III. Turisme. Festningen Golubac hører til de best bevarte i hele Serbia. I tillegg til denne finnes av attraksjoner den store Nasjonalparken Đerdap. Parken begynner ved Golubac og ender ved Tekija i nærheten av demningen og vannkraftverket Đerdap I. Byen Golubac befinner seg ved inngangen til Jernporten, et av de mest karakteristiske landskaper langs Donau. British Steel. "British Steel" er det sjette studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Musikkalbumet ble utgitt 14. april 1980 på Epic Records. Det ble gjenutgitt i 2001 med to bonusspor. Sporene «Breaking the Law», «United», og «Living After Midnight» ble utgitt som singler. Albumet nådde 34. plass på den amerikanske Billboard 200-lista. Sporliste. Alle spor av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton Johnston McCulley. Johnston McCulley, (født 2. februar 1883 i Illinois, USA, død 23. november 1958) var en amerikansk forfatter, nok mest kjent som skaperen av figuren Zorro (opprinnelig Señor Zorro/El Zorro). McCulley har skrevet over 50 romaner, hundretalls noveller og et stort antall film- og TV-manus. Zorro ble for første gang utgitt i det amerikanske heftet All-Story Weekly 9. august 1919. Han har også skapt figurene "Black Star" (først 1916) og "The Crimson Clown" (først 1926). Bandy-VM 2009. Bandy-VM 2009 ble arrangert i Sverige mellom 15. og 25. januar. Det var det 28. verdensmesterskapet i bandy. Seks lag i A-gruppen der det først ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang og de fire første lagene gikk til semifinale. Sverige ble verdensmestre etter å ha slått Russland 6-1 i finalen. Guldbergs salmebok. a>s utgave fra 1783, som inneholdt noter til salmene Psalme-Bog eller En Samling af gamle og nye Psalmer (Guldbergs salmebok) er ei salmebok som ble utviklet av biskop Ludvig Harboe og Ove Høegh-Guldberg og autorisert i 1778. Bakgrunn. Den danske statsministeren Ove Høegh-Guldberg oppnevnte i kongens navn (Kristian VII) en tomannskommisjon, bestående av selg selv og biskopen på Sjælland, Ludvig Harboe, som skulle utvikle ei ny salmebok. De ønsket å modernisere Kingos salmebok, først og fremst ved å renske ut de salmene som ikke hadde den nødvendige "«riktighet, verdighet og styrke»" eller hadde for svak poesi. For å erstatte salmene de ville ta ut av den autoriserte salmeboka, fikk Birgitte Cathrine Boye kongelig pengestøtte for å skrive og oversette salmer. «En Samling af gamle og nye Psalmer». 124 av de 133 nye danske salmene i boka er skrevet av Birgitte Cathrine Boye. De to norske er skrevet av Johan Vibe. Boye oversatte også salmer, slik at i alt 146, en tredel av salmene, kan knyttes til henne. Redaksjon og autorisasjon. Boka er ordnet etter kirkeåret, med utvalgte salmer for hver søndag og ellers salmer for andre kirkelige handlinger. Vidare har boka noen morgen- og kveldssalmer og mot slutten hele 38 salmer med Jesu lidelse som tema. Guldbergs salmebok introduserte noen pietistiske salmer fra Pontoppidans salmebok til bruk i norske menigheter. Ved Niels Schiørrings koralbok til Guldbergs salmebok kom noen nye salmemelodier i bruk. Salmeboka kom ut første gang i 1778 og ble trykt i nye opplag i årene som fulgte. Den ble autorisert og tatt i bruk i København i 1781 og i byene i 1783, – men så ble den mektige statsminister Guldberg styrtet, og innføring av salmeboka i landsdistriktene ble utsatt. Boka fikk seinere større utbredelse i Norge enn i Danmark, og da Norge fikk sitt eget styre i 1814, ble boka ei av tre autoriserte salmebøker i Norge – ved siden av Kingos salmebok og Evangelisk-christelig Psalmebog. Henny. "Henny" kan også være et nederlandsk mannsnavn, en kjæleform av "Henrik", men dette er sjeldent. "Henny" har norsk navnedag 22. mai og "Henný" har færøysk navnedag samme dato. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. All-Story Weekly. All-Story Weekly 9. august 1919, med Zorro for første gang All-Story Weekly (opprinnelig All-Story Magazine) var et amerikansk pulphefte som for første gang ble utgitt 1. januar 1905. Det ble fra da, og i 9 år fremover, utgitt ett nummer hver måned. Deretter ble det bestemt at bladet skulle utgis en gang i uka, og skiftet da navn til "All-Story Weekly." 17. juli 1920 kom siste nummer, og bladet var fra da historie. "All-Story Weekly" ga 9. august 1919 ut et nummer med Zorro (skapt av Johnston McCulley), noe som viste seg å gjøre Zorro kjent. John T. Stuart. John Todd Stuart (født 10. november 1807, død 23. november 1885) var en amerikansk advokat og politiker. Han representerte Whig-partiet i Representantenes hus fra 1839 til 1843, og som demokrat fra 1863 til 1865. Han ble kjent med Abraham Lincoln under Black Hawk-krigen i 1832, da Stuart selv var major. Stuart praktiserte som advokat fra 1828, og jobbet sammen med Lincoln mellom 1837 og 1841, etter at Stuart hadde sittet i Illinois' lovgivende forsamling i én periode. Stuart var delstatssenator fra 1848 til 1852, og stilte til valg som Constitutional Unions guvernørkandidat i Illinois i 1860, men ble ikke valgt. Stuart var søskenbarn av Mary Todd Lincoln, og besøkte Det hvite hus jevnlig etter han ble valgt inn i Kongressen i 1862, selv om Stuart var en demokrat. Han tapte mot republikaneren Shelby Moore Cullom da han prøve å stille til gjenvalg i 1864, og jobbet deretter som advokat i Springfield igjen. Opera seria. Opera seria («alvorlig opera») er en italiensk betegnelse på en operaform som oppsto i Napoli og som hadde sin blomstringstid fra rundt 1710 til ca 1770. Under operaformens gullalder var den vanlige betegnelsen dramma per musica («drama til musikk») eller "melodramma serio", senere ble "opera seria" den vanlige og litt nedsettende betegnelsen på det som var blitt en historisk musikkform. Genren var tett knyttet til 1700-tallets sosiale struktur og tok ofte for seg mytologiske og heroiske emner på en slik måte at tidens herskere, adelige og kirkeledere ble legitimert og opphøyet. "Opera buffa" («komisk opera») var "opera serias" populære og folkelige motsats. Struktur. "Opera seria" bygde på høybarokkens strenge "dramma per musica"-konvensjoner ved å utvikle og utforske "da capo" ariens A-B-A form. Den første delen presenterte et tema, den andre et komplementært tema og den tredje var en ornamentert og videreutviklet versjon av det første temaet. Etterhvert som sjangeren utviklet seg og ariene ble lengre kunne en "opera seria" inneholde opp til tretti satser. En typisk "opera seria" begynner med en overtyre i tre satser (hurtig – langsom – hurtig) uten noen tilknytning til operaens handling, det var til og med vanlig å gjenbruke musikk skrevet for andre stykker. Like vanlig var det at gjestende sangvirtuoser føyde sine medbrakte bravur-arier inn i stykkene. Selve operaen besto oftest av tre akter, hver satt sammen av en rekke scener med et resitativ og en såkalt "avskjedsarie" som ble sunget før karakteren forlot scenen. Et element som karakteriserer "opera seria" er affektlæren, en forestilling om at visse musikalske grep påvirker den menneskelige psyke på bestemte måter. Formalt består en opera seria hovedsakelig av satsparet resitativ-da capo arie hvor handlingen drives framover i resitativet mens arien begrenser seg til en kommentar til det som skjer. Teksten i en da capo arie består vanligvis av to eller tre setninger som strekkes ut over flere minutter i høyst virtuose koloraturer. Temaer. Aktørene på opera seria-scenene var adelige og kongelige, og stort sett helter fra den antikke mytologien. Man fulgte reglene for et strengt og lukket drama hvor selv personkonstellasjonene var fastlagt: "prima" og "seconda donna" (stort sett kvinnelige sopran/mezzosopran/alter), "primo" og "secondo uomo" (oftest kastratsopraner – opera seria-scenenes stjerner), en "mezzo carattere" (gjerne bariton eller tenor) og en eller flere "buffo"-roller. Figurene framstilles ikke som psykologisk mangefasetterte og følende subjekter, men persontyper som representerer karaktertrekk, enten dyden, synden eller vakling mellom begge polene. De er heller ikke fritt handlende personer som idealet ellers i tiden, men underkastet skjebnen eller gudenes vilje. Stemmer. Den tyske tenoren Anton Raaff i en heroisk rolle "Opera serias" tidsalder faller sammen med kastratsangernes glanstid. Dette var gjerne svært begavede guttesangere som var blitt kastrert før puberteten for å kunne beholde en kraftig sopran eller alt-stemme også etter tiår med intens musikalsk trening. De fikk heroiske mannlige roller ved siden av prima donnaene som på denne tiden var operascenens nykommere. Disse nye stjernesangerne var enormt teknisk dyktige, og komponistene skrev stadig mer kompleks vokalmusikk slik at sangerne kunne briljere med sine tekniske ferdigheter. En av de mest berømte er Farinelli som det i 1994 ble laget en film om: "Farinelli Il Castrato". Sosial kontekst. "Opera seria" var med få unntak en genre for hoffet, monarkene og adelen. Eksempler på unntak er Georg Friedrich Händel og venetianske operakomponister som tilpasset sine operaer en bredere smak. Hoffet, og spesielt monarken ville se sin egen opphøyde posisjon gjengitt på scenen og handlingsforløpet ble kraftig påvirket av dette kriteriet. For eksempel viser operaen "Il re pastore" Aleksander den stores ærefulle bedrifter, og diktatoren blant publikum kunne se seg selv og sitt velmente autokrati reflektert i sine edle motparter fra antikken. Mange aspekter ved scenesettingen bidro også til dette, for eksempel kunne både scenen og salen være lyssatt på samme måte, scenografien kunne være en kopi av palasset hvor operaen ble holdt, og det ble til og med oppført operaer hvor medlemmer av monarkiet ble framstilt eller deltok på scenen. Med den franske revolusjonen fulgte store politiske endringer også i Italia, og etterhvert som gamle autokratiske republikker ble erstattet med mer egalitære, ble de gamle arkadiske idealene i "opera seria" irrelevante. Nå kunne herskerne lide en voldsom død på operascenene og hierarkiet av sangere brøt sammen under de nye sosiale idealene. "Opera seria" var så tett knyttet opp til de regjerende klassene i "l'ancien régime" at de gjennomgripende sosio-politiske endringene betød at genrens tid var over. 9 1/2 Weeks. "9½ Weeks" er et erotisk filmdrama fra 1986 regissert av Adrian Lyne, med Mickey Rourke og Kim Basinger i hovedrollene. Filmen er basert på novellen med samme tittel av Elizabeth McNeill. Filmen var ikke en stor suksess kommersiellt i USA, og tok inn bare $7 millioner på kinobesøk, og fikk svært dårlig kritikk. Trass i sin moderate suksess i Nord Amerika, ble filmen svært populær på videomarkedet, og ble en stor suksess internasjonalt.Filmen er nå svært godt kjent for sitt erotiske og til tider sadomasokistiske innhold. Handling. Tittelen på filmen referer til tiden som gikk i et forhold mellom Wall Street investoren John Grey (spilt av Mickey Rourke) og den skilte SoHo kunstgalleri-ansatte Elizabeth McGraw (Kim Basinger). De to møtes i New York City og begynner et (noenganger voldsomt) sexuellt forhold. De prøver ofte ut en variasjon av ulike seksuelle og erotiske handlinger, inklusive en scene der John erter hennes kropp med is, mens hun har et blind foran øynene; en scene der John gir henne ulike typer mat med skje mens hennes øyne er lukket; en scene der Elizabeth tar av seg en dress og har sex med sin partner i regnfull våt utendørs baktrapp; og Basingers sin nå ikoniske striptease til Randy Newmans sang "You Can Leave Your Hat On," sunget av Joe Cocker. Filmen viser i detalj en nedadgående seksuell spiral der John presser Elizabeths grenser mot hennes endelige mentale sammenbrudd. Han manipulerer henne ofte til å gi hva han ønsker og misbruker henne flere ganger, selv om hun vet om det, da han vet at hun ikke kan motstå det. Kontrovers. Mangen scener ble påstått kuttet ut av filmen før filmen ble sluppet, da de ble ansett å være «psykologisk skadelig» av studioet. Den mest kjente scenen som angivelig ble fjernet, involverer karakterene John og Elizabeth i en overdose-pakt på sovepiller sammen, bare for å oppdage at John erstattet slovepillene med falske. Denne scenen finnes ikke i novellen, men finnes i det siste utkastet av manuset til filmen. Adrian Lyne har lovet å slippe en «director's version» av filmen, noe som kunne involvere mange av de fjernede scenene, men dette har ikke skjedd ennå. Mange av de erotiske scenene inneholdt en annen skuespiller enn Basinger. Regissør Adrian Lyne brukte følelsesmessige manipulerende taktikker på Basinger under filmingen for å oppnå det skuespillet han ønsket fra den da relativt uerfarne nye skuespillerinnen, noe Basinger senere kritiserte han hardt for. Eksempelvis tillot ikke Lyne at Rourke og Basinger snakket med hverandre utenfor settet. De to ble holdt adskilt fra hverandre og Lyne fortalte Basinger rykter om hvordan Rourke ville få henne til å like eller mislike han, slik at hun ville ta med seg de følelsene inn i scenen. Oppfølger. Et forslag til oppfølger ble skrevet imder tittelen "Four Days in February" av Zalman King. Mickey Rourke aksepterte å bli med, men Kim Basinger nektet og prosjektet ble forlatt. I 1997 kom oppfølgeren, og gikk direkte til video under tittelen "Another 9½ Weeks", med Mickey Rourke og Angie Everhart, mens regien var av Anne Goursaud. I 1998 ble enda en slags oppfølger laget, også denne gikk direkte til video, med tittelen "The First 9½ Weeks", men ingen av de opprinnelige skuespillerene var med her. Christoph Stephan. Christoph Stephan (født 12. januar 1986 i Rudolstadt) er en tysk skiskytter. Han debuterte i verdenscupen i 2006 i Kontiolahti, der han ble nr. 56 på sprinten. Sine første poeng tok han i mars 2007 ved å bli nummer 16 på 20 km i Lahtis. En uke senere, under verdenscuparrangementet i Oslo, ble han nr. 11 på 20 km. Den første topp 10-plasseringen kom på Stephans fødselsdag i 2008, da han ble nummer 8 på sprinten i Ruhpolding. I begynnelsen av 09 forbedret han besteresultatet til en 7. plass i jaktstarten i Östersund. Karrierens foreløpige høydepunkt kom 25. januar 2009 på fellesstarten i Antholz, der han gikk til topps i jaktstarten etter et spennende spurtoppgjør der hele åtte løpere var involvert. Han vant knepent foran østerrikeren Dominik Landertinger. Fjellblom Idrettslag. Fjellblom idrettslag ble stiftet i 1925. Gjennom tidene har mange gode skiløpere vokst opp her. Fjellblom IL har sin hjemmebane på Åsvang i Vang kommune i Oppland fylke. Fjellblom IL har milevis med skiløyper på vinteren. I tillegg til at det er mange turløyper i nærområdet, som alle henger sammen, er det også en lysøype på drøyt 2 km der det er gode muligheter for å gå både klassisk og skøyting døgnet rundt. Utover i sesongen blir det preparert turløyper så å si helt til skistedet Beitostølen i Øystre Slidre kommune. Hvert år, nærmere bestemt skjærtorsdag, blir det arrangert et turrenn som har start på Eggeåsen skistadion i Vestre Slidre kommune, og ender på Åsvang. Dette rennet heter Slettefjellrennet, oppkalt etter fjellet det går på, og er rundt 20 km langt. Turrennet er preget av god utsikt utover store deler av Vang kommune (Oppland). Vogtland Arena. Vogtland Arena er en hoppbakke ved fjellet Schwarzberg ved byen Klingenthal i Tyskland. Hoppbakken har K-punkt 125 meter og bakkestørrelse 140 meter. Den ble tatt i bruk i desember 2005, og brukes blant annet i verdenscupen i hopp. Historie. Klingenthal var blant byene som ønsket å arrangere vinter-OL 1936. Som en del av OL-søknaden ble det planlagt å bygge en hoppbakke i den nordlige hellingen av Schwarzberg, omtrent på samme sted som Vogtland Arena står i dag. Den første planen for prosjektet ble framlagt av forretningsmannen Howard Willie Meisel 13. mars 1932. Han planla en stor hoppbakke med K-punkt 150 meter - en bakke som med god margin ville bli den største i verden, siden verdens lengste skihopp på den tiden var 82 meter. Men Garmisch-Partenkirchen fikk OL, og planen ble aldri realisert. Først i mai 1957 begynte byggingen av en større hoppbakke i Klingenthal. Store Aschbergbakken (tysk: "Große Aschbergschanze") med K-punkt 82,5 meter ble offisielt åpnet 1. februar 1959, med Harry Glaß som første hopper i åpningsrennet foran 70 000 tilskuere. Senere utbygginger brakte bakken opp i størrelse K102 i 1984, og i 1986 ble det første og eneste verdenscuprennet arrangert i denne bakken. I tiden etter verdenscuprennet forfalt bakken. Hoppet og det meste av ovarennet ble sprengt 26. september 1990, og selve tårnet ble sprengt og heisen i bakken revet 7. november 1991. Det ble stiftet en forening til formål å få gjenoppbygd Aschbergbakken, og selv om dette ikke lyktes, fikk de kjøpt området der bakken sto. I nærheten av Store Ascbergbakken lå en småbakke, Lille Aschbergbakken (K35), som ble bygd i 1970. Den ble i 2001 erstattet av tre nye småbakker som fremdeles er i bruk. Dagens hoppbakke. I stedet for å bygge opp igjen Aschbergbakken, ble det bestemt at det skulle bygges en helt ny storbakke ved Schwarzberg. Vogtland Arena ble bygd mellom 2003 og 2005. 21. desember 2005 var 8 tyske landslagsløpere i kombinert de første til å ta den nye bakken i bruk. I februar 2006 ble det tsjekkiske mesterskapet i stor bakke holdt i bakken, og i mars var bakken arena for et renn i B-verdenscupen i kombinert. Det første verdenscuprennet i hopp i Vogtland Arena ble arrangert 7. februar 2007, da bakken overtok et renn som skulle vært holdt i Harrachov i Tsjekkia. I februar 2009 ble det for andre gang arrangert verdenscuprenn i hopp i bakken. Vogtland Arena har flomlysanlegg og plastmatter til sommerbruk, og skal i tillegg til skihopping brukes til konserter og andre kulturarrangementer. Anlegget har en tilskuerkapasitet på 30 000. Anerkjent bakkerekord på snø er 146,5 meter, satt av Michael Uhrmann (Tyskland) i verdenscupen i hopp 2. februar 2011. Under et verdenscuprenn i kombinert 15. februar 2009 hoppet Anssi Koivuranta (Finland) 148,5 meter og David Zauner (Østerrike) 148 meter, men begge falt. Vogtland Arena må for øvrig ikke forveksles med Vogtlandbakkene ("Vogtlandschanzen"), et hoppanlegg med bakker med størrelse K80 (HS85) og K60 (HS65) i bydelen Mühlleithen i Klingenthal. Filmåret 1938. Filmåret 1938 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1938. Fødsler. István Szabó (* 18. februar) Jiří Menzel (* 23. februar) Götz George (* 23. juli) Romy Schneider (* 23. september) Liv Ullmann (* 16. desember) Jon Voight (* 29. desember) Jan Moslet. Jan Moslet (født 27. mars 1933) er en norsk gårdbruker og politiker (KrF). Moslet har sittet fem perioder i Ringsaker kommunestyre, fire perioder i Hedmark fylkesting (blant annet som gruppeleder), vært leder i Hedmark KrF og sittet i partiets sentralstyre. Han var også vært Hedmark KrFs førstekandidat til stortingsvalget 1989. Moslet har fem barn, deriblant Håkon Moslet. Calexico. Calexico er en by i Imperial County i California, USA, med et innbyggertall på 32 600 (est. 2005). Byen ligger ved grensa til Mexico, rundt 200 km øst for San Diego og 110 km vest for Yuma. Navnet Calexico er et teleskopord, sammensatt av California «Cal~» og Mexico «~exico», i likhet med nabobyen Mexicali på andre sida av grensa. Calexico ble grunnlagt i 1899 som en teltby for "Imperial Land Company". Den fikk bystatus i 1908. De første bosetterne var meksicanere, og særlig etter den meksikanske revolusjon i 1910 slo mange meksikanske flyktninger seg ned i Imperial Valley. Byen har senere vokst, hovedsakelig grunnet betydningen som grenseby, men også på grunn av de omkringliggende jordbruksområdene, som gir et viktig bidrag til byens økonomiske fundament. Byen har i dag en av de høyeste andelene av meksikanske innbyggere i USA (rundt 90 %). Calexicos strategiske beliggenhet gjør byen til et knutepunkt for trafikk mellom Mexicos sentrale deler og de store byene langs USAs vestkyst og Canada. Over 60 000 mennesker passerer gjennom Calexico hver dag. Margen. Margen (Norsk Forening for Benmargstransplanterte) er en norsk interresseorganisasjon for stamcelletransplanterte og leukemipasienter og er en av tolv pasientforeninger tilsluttet Kreftforeningen. Foreningen ble stiftet i Lillehammer 13. november 1991 og het "Norsk Forening for Benmargstransplanterte" fram til juni 2008. Fenylgruppen. I organisk kjemi, er fenylgruppen eller fenylringen en funksjonell gruppe med formelen –C6H5. Hvor seks karbonatomer er arrangert som en syklisk ringstruktur. Denne hydrofobe, stabile og aromatiske hydrokarbonsubstansen finnes i mange organiske forbindelser. Filmåret 1937. Filmåret 1937 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1937. Fødsler. Vanessa Redgrave (* 30. januar) Warren Beatty (* 30. mars) Jack Nicholson (* 22. april) Anthony Hopkins (* 31. desember) Alberta Ski Jump Area. Alberta Ski Jump Area er et skihoppanlegg i Calgary i Canada. Anlegget, som består av fem hoppbakker, er en del av Canada Olympic Park, og var arena for skihopping under OL i Calgary i 1988. Det ble også brukt under junior-VM 1997. Ved begge mesterskapene ble langrennsøvelsene holdt i Canmore. Hoppanlegget ble bygd i 1985 og består av fem hoppbakker med størrelse K114 (HS122), K89 (HS95), K63 (HS67), K38 og K13. Siden skihopping er en liten idrett i Canada, har hoppbakkene i Calgary blitt lite brukt til internasjonale konkurranser etter OL. Foruten junior-VM har kun noen få kontinentalcuprenn blitt arrangert der etter OL, og den største bakken er ikke lenger homologert (sertifisert) av FIS. Bakkene brukes imidlertid av skiklubben Altius Nordic Ski Club. Alle hoppbakkene unntatt den største har i dag plastmatter, slik at de også kan brukes sommerstid. Bakkerekord i K114-bakken er 125 meter, satt av Jason Myslicki (Canada). I K89-bakken er bakkerekorden (på plast) 104,5 meter, satt av Isak Grimholm (Sverige) i kontinentalcupen 22. september 2002. I K63-bakken er bakkerekorden 71 meter, satt av Andrew Osadetz (Canada). Svegatjørn-Rådal. Svegatjørn-Rådal er en veistrekning under prosjektering av Norconsult, som skal gå mellom Svegatjørn i Os kommune og Rådal i Fana bydel i Bergen kommune. Traseen ligger vest for både Vinddalsvatnet og Kalandsvatnet. Utbyggingen skal etter planen bli påbegynt i 2013, med antatt åpning i 2018. Strekningen er 17 240 m lang, hvorav 15 410 m blir en del av E39 og 1 300 m blir ny fylkesveg med gang- og sykkelvei. Størstedelen av veien blir lagt i tunnel. Veien skal erstatte strekningen mellom Nesttun og Svegatjørn på dagens E39, og dermed vil europaveien flyttes til denne nye veien som også skal være stamveg mellom Bergen og Os. Dette vil korte ned reisetiden fra Bergen til Halhjem fra 40 til 20 minutter. Kostnaden for utbyggingen er beregnet til å bli 4,20 mrd. kr (2010), og vil bli finansiert med bompenger og statlige bevilgninger. Strekningen er omtalt i NTP 2010–19. Filmåret 1936. Filmåret 1936 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1936. Fødsler. Zdeněk Svěrák (* 28. mars) Robert Redford (* 18. august) Michael Landon (* 31. oktober) David Carradine (* 8. desember) Liste over norske mesterlag i kvinnefotball. Denne siden fokuserer på medlemmene av de landslag som vant et internasjonalt mesterskap i fotball for kvinner. EM 1987. Hovedtrener: Erling Hokstad EM 1993. Hovedtrener: Even Pellerud Disse draktnumrene stemmer i forhold til finalen, men ikke fra semifinalen, da numrene varierte. VM 1995. Hovedtrener: Even Pellerud OL 2000. Hovedtrener: Per-Mathias Høgmo Belostok-offensiven. Belostok-offensiven (russisk: Белостокская наступательная операция) var en del av den tredje og siste fasen av den røde armés hviterussiske operasjon i sommer 1944. De sovjetiske styrkene hadde som mål å få kontroll over den historiske byen Volkovysk og Belostok, som var det russiske navnet på den polske byen Białystok. Mål. Etter at den fjerde armé var blitt fanget i "lommen" øst for Minsk, begynte den 2. hviterussiske front gradvis å fjerne denne omringingen. Men samtidig fikk 2. hviterussiske front flere nye ordre: få kontroll over byen Volkovysk til å begynne med, og deretter rykke fremover mot Białystok. Den 49. Armé ble derfor satt inn for å redusere omringingen inntil midten av juli. Fjerde Luftarmé fortsatte sitt oppdrag som gikk ut på å støtte frontens hærstyrker. Tysk etterretning. Etter at Minsk falt kunne Oberkommando des Heeres kalle inn noen reservestyrker for å stoppe den sovjetiske fremrykkningen. I Białystok ble de gjenværende troppene til tyskerne organisert i "blokkeringsgrupper" (tysk: "Sperrgruppe") under kommandoen av General Helmuth Weidling. Dette inkluderte en rekke nye formasjoner i tillegg til de få styrkene som hadde klart å flykte fra området øst for Minsk. I sør stod den nordre vingen av den andre armé for forsvaret. Andre armé var blitt forsterket blant annet på grunn av 28. Jäger divisjon, i håp om få utført et angrep for å bryte gjennom til enheter av Armégruppe Senter som fortsatt var fanget i "lommen". De tyske forsvarsstyrkene tok seg nytte av de gamle festninger og forsvarsbygninger som var å finne i området. Disse bygningene var blitt reist opp under første verdenskrig og tidligere perioder. Belostok-offensiven var sluttfasen av Operasjon Bagration og begynte etter at omringingen og ødeleggelsen av Armégruppe Senter i slaget om Białystok-Minsk var fullført. "Wehrmacht". Enhetene over var alt i alt kommandert av feltmarskalk Walter Model, som tilhørte Armégruppe Senter. Grodno faller. I løpet av 11. juli hadde styrker fra 50. armé krysset Nemunas sør for Dokudovo og beveget seg fremover mot Weidling's styrker. 13. juli krysset 50. armé Kotraelven og troppene nådde Grodno to dager seinere. 69. og 81. gevær korps som tilhørte 50. armé, stormet Grodno tidlig på morningen neste dag. Sovjeternes 3. armé som var på den nordre flanken av 1. hviterussiske front, tok Volkovysk etter kamper mot Herrlein's LV korps. Det tyske motangrepet. Den 23. juli begikk Fjerde armés kommandør Hoßbach sammen med sin 19. Panzer divisjon et motangrep, etter enighet med Model. Planen var å kutte av den forreste linjen til de sovjetiske styrkene i Augustowskaskogen. Et regiment overrasket de sovjetiske styrkene i Grodno (og hevdet å ha ødelagt rundt 180 stridsvogner, men dette er sannsynligvis overdrevet) før de beveget seg sørover mot Białystok. Et andre regiment gjenokkuperte Lipsk, men ble deretter tvunget til å trekke tilbake som følge av at det måtte støtte det første regimentets frigjøring. På grunn av mangel på varer og ressurser mislyktes det tyske motangrepet, men det avslørte likevel utmattelsen til både de sovjetiske og de tyske troppene ved sammenligning med nye styrker. 2. hviterussiske front hadde klart å få kontroll langs hele bredden av Nemunas og Svisloch i løpet av 24. juli; 50. armé tok med støtte fra 3. gardens kavalerikorps de østre delene av Augustowskaskogen og noen av de omkringliggende festningene i Grodno, som tyskerne hadde beholdt etter deres motangrep. Det var intense kamper mellom partene da tyskernes 50. infanteridivisjon prøvde å forsvare hovedveien mellom Grodno og Białystok. I mens hadde 3. armé nådd utkanten av Białystok, til tross for stor motstand fra LV korpset. 3. armé stormet byen og tok kontroll over den i løpet av 27. juli, etter flere dager med gatekamper. Resultat. Belostok-offensiven ble en vellykket operasjon med tanke på dens taktiske hensikt: mot slutten av juli var sovjeterne i besittelse av Grodno og Białystok, som begge var viktige kommunikasjonsforbindelser. Imidlertid ble deres forsyningslinjer farlig store og de sovjetiske troppene var utmattet. Fremgangen gikk saktere nå ettersom Armégruppe Senter-kommandøren, Model, hadde klart å få organisert et effektivt forsvar gjennom skarpsindig ledelse av de få enhetene som var tilgjengelige. Det avsluttende målet for 2. hviterussiske front i operasjon Bagration var å rykke frem til elven Narew, og det ble gjort i Osovets-offensiven. Referanser. Belostok-offensiven Black Hawk-krigen. Black Hawk-krigen (engelsk: "Black Hawk War") ble utkjempet i 1832, som et ledd i Indianerkrigene i USA. Kamphandlingene foregikk i Illinois og Michigan, og kostet i mellom 510 og 670 mennesker livet. Krigen ble oppkalt etter indianerhøvdingen Black Hawk, som ledet stammene sauk, fox og kickapoo mot militære fra United States Army og militsen i Illinois. Kjente personer som var involverte i kamphandlingene var Abraham Lincoln, John T. Stuart, Zachary Taylor, Jefferson Davis; alle fremtidige politikere, hvorav Lincoln og Taylor ble presidenter, mens Davis ble sørstatspresident. Dessuten var fire fremtidige Illinois-guvernører og sju senatorer med i krigen. Point of Entry. "Point of Entry" er det syvende studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Musikkalbumet ble utgitt av Columbia Records/CBS Records 26. februar 1981. Sporene «Heading Out to the Highway», «Don't Go» og «Hot Rockin'» ble gitt ut som singler, og det ble laget musikkvideoer til sporene. Albumet ble gjenutgitt i 2001 med to bonusspor, en konsertversjon av «Desert Plains» og «Thunder Road». Det ble laget forskjellige omslag for USA og Europa, både på originalutgivelsene og gjenutgivelsene. Sporliste. Alle spor skrevet av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton hvor annet ikke er oppgitt. Vektor (biologi). I molekylærbiologien er en vektor et kunstig fremstilt DNA-molekyl som benyttes for å overføre genetisk materiale inn i en celle. De fire hovedtypene av vektorer er plasmider, bakteriofager og andre virus, kosmider og kunstige kromosomer. Felles for alle menneskelig framstilte vektorer er et origin (startsted) for replikason, et multippelt kloningssted og en markør for seleksjon. Formålet med å overføre genetisk informasjon til en celle er typisk å formere genet ved hjelp av cellens naturlige celledeling, eller å få cellen til å uttrykke proteinet som genet koder for. Dersom formålet er å uttrykke et protein, brukes en vektor spesielt tilpasset dette. Uttrykkingsvektorer inneholder en promotersekvens som er nødvendig for at genet skal bli transkribert. Prosessen der en celle tar opp DNA kalles transformasjon. Når dette skjer i form av en kunstig vektor, kalles det ofte transfeksjon. I tilfellet av virale vektorer kalles prosessen også transduksjon. Agnes Steineger. Agnes Steineger (født 21. januar 1863 i Bergen, død 6. juni 1965) var en norsk maler. Hun var datter til Petter Starner Steineger, som var kjøpmann i Bergen, og moren var Ingeborg Katharina Hess. Agnes var en yngre søster til zoologen Leonhard Hess Stejneger. Årene mellom seks og elleve tilbrakte hun i Tyrol. Moren døde da hun av 12 år gammel, og samme året gikk hun på internatskole i Sunnfjord. Hun gikk i malelære hos Anders Monsen Askevold i Bergen, og senere på teknisk skole og studere to år i München. 24 år gammel kom hun til Paris. Teosof og antroposof. I 1901 kom hun i berøring med teosofien, og hun var blant de første medlemmer av Teosofisk Samfunn i Kristiania. Men hun traff Rudolf Steiner først i 1908. I 1914 ledet hun en antroposofisk gruppe i Firenze. Hun dro til Goetheanum i Sveits og deltok sammen med flere nordmenn i virksomheten med bygging og utsmykking av det første Goetheanum. Hun spilte også klaver til eurytmi. 102 år. Etter oppholdet i Sveits flyttet hun til Norge og Bergen, og hun var aktiv i Bergensgruppen i Antroposofisk Selskap helt fram til hun var hundre år gammel. Agnes var venninne av maleren Frida Hoeck Rusti som var født i 1861, og sammen feiret de sine 102 og 100 år. Agnes Steineger døde 102 år gammel. Georg Mohr. Jørgen Mohr (latiniseret som Georg(ius) Mohr) var dansk matematiker, født i 1640 i København – død i 1697 i Kieslingswalde i Tyskland. Han har fått æren av å være den første som viste at Euklids geometriske konstruksjoner kan utføres med passer alene, uten bruk av linjal. Etternavnet opptrer også på formen Morenthal, etter faren David Morenthal. Georg lærte matematikk av foreldrene, men det er ikke kjent om han studerte ved universitetet i København. I 1662 reiste han til Nederland for å studere ved universitetet i Leiden under Huygens og Spinoza. Han foretok også studiereiser til Frankrike og England. Mohr var lite kjent som matematiker i samtiden, selv om han korresponderte med en rekke matematikere. Leibniz mottok et arbeid fra Mohr om rotutdragning. I 1672 deltok han i krigen mellom Nederland og Frankrike og satt en periode som krigsfange på fransk side. Han var hjemme igjen i Danmark omkring 1681 og ble der tilbudt en stilling av kong Christian V innenfor skipsbygging. Han avslo imidlertid denne og reiste tilbake til Nederland i 1687. Samme år giftet han seg, og han fikk en sønn født omkring 1692. Sammen med familien reiste Mohr i 1695 til Kieslingswalde i Tyskland for å arbeide for matematikeren Tschirnhaus, som han hadde møtt ved flere anledninger tidligere, både i Nederland, Frankrike og England. Hovedverket til Mohr er “Euclides Danicus” som ble utgitt i Amsterdam i 1672. I denne viser Mohn at samtlige geometriske konstruksjoner i de seks første bindene av Elementene av Euklid kan utføres med passer alene, uten bruk av linjal. Boka ble total neglisjert i over 250 år, og æren for å vise at linjalen er et overflødig hjelpemiddel gikk i mellomtiden til italieneren Lorenzo Mascheroni, som på uavhengig grunnlag beviste setningen i 1797. Etter gjenoppdagelsen av “Euclides Danicus” bruker en gjerne betegnelsen “Mohr-Mascheronis” setning. Det var den danske studenten Viktor Beck som i 1927 gjenoppdaget en hollandsk versjon av "Euclides Danicus" i et antikvariat i København. Han var ikke selv i stand til å lese boka, men brakte den til professor Johannes Hjelmslev, som forstod viktigheten av innholdet. I ettertid har en kunnet fastslå at eksemplar av boka også finnes i Det Kongelige Bibliotek i København, uten at innholdet har vært kjent. En annen bok av Mohr som er kjent i dag er "Compendium Euclides Curiosi", som omhandler geometriske konstruksjoner der passeren er forutsatt å ha en fast åpning. En nederlandsk utgave er trykt i 1673, en engelsk utgave i 1677. Georg Mohr har gitt navn til Georg Mohr-konkurransen, en årlig matematikk-konkurranse for gymnaselever i Danmark. Ski Idrettslag. Ski Idrettslag (stiftet 19. februar 1919) er et norsk idrettslag fra Ski kommune i Akershus, som driver med fotball, friidrett, håndball, innebandy, ishockey, tennis og turn. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 5. divisjon. Håndball. Klubben har en av Follos største håndballavdelinger, hvor A-laget for herrer spiller i 3. divisjon i 2011. Ishockey. Klubbens ishockeyavdeling har et A-lag i 2. divisjon som kalles "Ski Icehawks". Ishockeylaget spiller sine hjemmekamper i Ski Ishall. Opera buffa. Opera buffa (komisk opera, musikalsk komedia) betegner en operaform som oppsto i Napoli og Venezia. Tidlig på 1700-tallet ble det av og til lagt inn korte enakters mellomspill kalt intermezzo som komiske avbrudd i "opera seria". "La serva padrona" av Giovanni Battista Pergolesi (1710–1736) er et intermezzo som fremdeles jevnlig framføres, og er et utmerket eksempel på stilen. Etterhvert ble det skrevet hele komiske operaer. I motsetning til intermezzoet anså de aristokratiske sirkler til å begynne med "opera buffa" for å være en genre for de lavere klasser. Buffaen tok for seg folkelige og komiske temaer med røtter i commedia dell'arte og en og annen parodi på opera seria. Typisk for genren er rivalisering mellom ulike sosiale lag hvor det laveste sosiale lag tilslutt seirer. Svakheter som grådighet, gjerrighet, begjær og stolthet karikeres for å formidle et moralsk budskap. Karakteristisk for buffostilen er secco-resitativet, parlando, korte gjentatte melodifraser og samling av hele ensembelet mot slutten. Ved siden av det talenære secco-resitativet spilte sangbare melodier en stor rolle. Musikken støttet også i sterkere grad enn før opp under sangerens handlinger. "Teatro dei Fiorentini" var det første offentlige teater hvor napolitanske operaer ble oppført. Et svært tidlig eksempel på den komiske opera i Napoli er "La Cilla" (uroppført 1706) av advokaten Michelangelo Faggioli som dedikerte verket til den napolitanske justisministeren. Fra Napoli spredte "opera buffa" seg til Roma som i 1730-årene ble et sentrum for genren. "Opera buffa" mistet raskt sin betydning under romantikkens epoke på 1800-tallet. Jugoslavia under Vinter-OL 1924. Jugoslavia under Vinter-OL 1924. Fire sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i én sport, nordiske grener, under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Jugoslavia vant ikke noen medaljer. OL-troppen besto av fire langrennsløpere. Italia under Vinter-OL 1924. Italia under Vinter-OL 1924. Tjuetre sportsutøvere fra Italia deltok i fire sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Italia var en av i alt seks nasjoner som ikke vant noen medaljer. OL-troppen besto av ti bobkjørere, sju langrennsløpere, fire som deltok i militært patruljeløp og to skøyteløpere. Latvia under Vinter-OL 1924. Latvia under Vinter-OL 1924. To sportsutøvere fra Latvia deltok i to sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Latvia var en av i alt seks nasjoner som ikke vant noen medaljer. OL-troppen besto av en langrennsløper og en skøyteløper. New Kids on the Block. New Kids on the Block i 2008 New Kids on the Block (også kjent som NKOTB) er et amerikansk boyband som hadde stor suksess på begynnelsen av 1990-tallet. De solgte tilsammen 80 millioner plater. Gruppen består av Jordan Knight og Jonathan Knight, Joey McIntyre, Donnie Wahlberg og Danny Wood. Screaming for Vengeance. "Screaming for Vengeance" er det åttende studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Musikkalbumet ble innspilt i Ibiza Sound Studios, Ibiza, Spania, og mikset i Beejay Recording Studios og Bayshore Recording Studios i Florida. Det ble utgitt første gang 17. juli 1982 og gjenutgitt i mai 2001 med to bonusspor. Albumet nådde 11. plass i Storbritannia og 17. plass på den amerikanske Billboard 200-listen. Albumet solgte til gull i USA 29. oktober 1983 og dobbel platina 16. oktober 2001. Sporliste. Alle spor skrevet av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton, unntatt hvor annet er nevnt. Affektlære. Affektlære var en skoleretning innen barokkmusikken som behandlet klangens påvirkning på menneskets psyke, eller affekter (omtrent det samme som emosjoner). Opprinnelse til teorien lå i den greske antikkens retorikk. Ifølge "affektlæren" fører spesielle musikalske grep til bestemte emosjonelle reaksjoner hos tilhørerne, for eksempel skal en ren kvart føre til glede, stolthet og håp, en stigende melodi til glede, små intervaller til sorg. Tritonusfall er djevelen i musikken ("diabolus in musica"). I barokken forsøkte ikke komponistene å framstille sine egne følelser, men ble ansett – og anså seg selv – som håndverkere. Hovedideen den gang var at komponisten skulle tilstrebe en gjennomgående affekt i et stykke eller sats for å unngå forvirring og kaos, og for å sikre at de oppnådde dette kunne de ta i bruk det riktige verktøysettet. Doktrinen mistet sin betydning i den klassiske æra fordi komponister og teoretikere begynte å finne den i overkant mekanisk og unaturlig. Frednes. Frednes var en bydel i Porsgrunn, og var navnet på en tidligere herregård på Tollbodøya i Porsgrunn. Gården ble også kalt Nedre Frednes, særlig etter byggingen av gården Øvre Frednes i 1862. På eiendommen var det en tid skipsverft, skog og senere tomteområder. Hovedbygningen på den gamle gården Frednes ble antakelig først oppført ca 1713, av tollkontrollør Anthon Ulrik de Rohde. Gårdsanlegget var bygd som en stor en etasjes hovedbygning med fløyer og med uthusbygninger som lukket seg om en rektangulær gårdsplass. Påbyggingen av full 2. etasje ble besørget i 1865 av skipsreder Christen Knudsen (1813–1888) som hadde flyttet dit med sin familie i 1855. Herregården brant ned den 20. januar 1952 og ble ikke bygd opp igjen. Christen Knudsen (død 1888), ektefellen Gurine (Guro) Aadnesdatter (død 1900) og deres barn, flyttet i 1862 til Øvre Frednes. Gården var senere eid og bebodd av deres etterkommere som også utvidet og moderniserte bebyggelsen. Øvre Frednes ble overtatt av Porsgrunn kommune, bebyggelsen eksisterer fortsatt og heter nå Kulturhuset Øvre Frednes. Eiere av herregården Frednes etter de Rohde, var fra 1742 den kjente boksamleren, kanselliråd Carl Deichman og hans bror kammerråd Wilhelm Deichman som antakelig utvidet bebyggelsen. Videre var den eid av Diderich von Cappelen i Skien, og deretter av hans sønn Ulrich Fredrich von Cappelen (1770–1822) som flyttet dit med sin familie og bodde der til sin død. Gården var barndomshjemmet til bl.a. Nicolai Benjamin Cappelen, Ulrik Frederik Cappelen, Benedicte Cappelen og Jørgen Wright Cappelen. Gården ble i 1822 kjøpt av skipsfører Mogens Thrane, og senere av tollkasserer Georg N. Crøger som i 1854 solgte den til skipsreder Christen Knudsen (far til statsminister Gunnar Knudsen). Etter Christen Knudsen ble gården eid av hans eldste sønn, skipsreder og stortingsrepresentant (Høyre) Jørgen Christian Knudsen (1843–1923) og deretter av dennes sønn konsul Christen Knudsen som var NS-fylkesfører og fylkesmann under andre verdenskrig og far blant andre til Vidkun Quislings sekretær Harald Franklin Knudsen. Odinfeltet. Odinfeltet var et gassfelt som lå i blokk 30/10 på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen. Feltet ble oppdaget av Esso med boreriggen "Drillmaster" 28. mars i 1974. Odinfeltet var en geologisk del av Friggfeltet og lå 26 kilometer nordøst for Frigg. Gassen som ble utvunnet ble transportert i rørledning til TCP2 plattformen på Friggfeltet. Der ble gassen behandlet før den ble transportert i Friggrørledningene til St. Fergus i Skottland. Gassen ble solgt til British Gas. Konsesjonen. Blokken ble tildelt i andre konsesjonsrunde i 1969 og utvinningstillatelsen fikk nummer PL030. Esso var rettighetshaver (100 prosent) på Odinfeltet. Odin produserte gass i ti år mellom 1984 og 1994. Belgia under Vinter-OL 1924. Belgia under Vinter-OL 1924. Atten sportsutøvere fra Belgia, sytten menn og en kvinne, deltok i fire sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Belgia kom på tiende plass med en bronsemedalje. OL-troppen besto av ti ishockeyspillere, fem bobkjørere, fire skøyteløpere og tre kunstløpere. Noen utøvere deltok i flere grener, derfor blir ikke summen riktig. Ben Roethlisberger. Ben Roethlisberger etter Steelers seier i Super Bowl XL. Ben Roethlisberger (født 2. mars 1982) er quarterback (QB) for Pittsburgh Steelers og har vært det siden draften i 2004, hvor han ble valgt i 1. runde som 11. spiller. Ben Roethlisbergers kallenavn er «Big Ben». I sin andre sesong med the Steelers førte han laget til Super Bowl XL, hvor Steelers vant over Seattle Seahawks. I 2009 vant han igjen med Steelers, mot Arizona Cardinals i Super Bowl XLIII. Roethlisberger er den yngste QB som har vunnet Super Bowl. Rosenborgsangen. Rosenborgsangen er skrevet av Terje Tysland, Åge Aleksandersen, Diesel Dahl, Torstein Flakne, Dag Ingebrigtsen, Hans Rotmo og Ronni Le Tekrø til Rosenborg Ballklub. Canada under Vinter-OL 1924. Canada under Vinter-OL 1924. Tolv sportsutøvere fra Canada, elleve menn og en kvinne, deltok i tre sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Canada kom på åttende plass med en gullmedalje. OL-troppen besto av ni ishockeyspillere, to kunstløpere og en skøyteløper. Lorentz Vogt. Nils Lorentz Vogt (født 10. juli 1883 i Christiania, død 1958) var en norsk industrileder, redaktør og politiker (H). __NOTOC__ Yrkeskarrière. Vogt hadde examen artium fra 1901 og var vernepliktig offiser fra 1902 og cand.jur. fra 1906. Han gikk deretter over til journalistikken som medarbeider i "Morgenbladet" fra 1907, hvor han var redaksjonssekretær fra 1912, før han ble redaktør og disponent i "Fremskridt" fra 1913 og senere i "Bergens Aftenblad" 1917–1918. Vogt ble så sjef for Norsk Arbeidsgiverforenings pressekontor og redaktør i bladet "Arbeidsgiveren" 1919–1924. I 1924 ble han administrerende direktør i Norges Industriforbund og redaktør av bladet "Norges Industri". I Norges Industriforbund var både Vogt og president Hans Horn å anse som generelt tyskvennlige under andre verdenskrig, men til gjengjeld fiendtlige overfor Vidkun Quisling og Nasjonal Samling. Ifølge Kjell Hanssen var de pragmatikere som ikke ønsket å blande seg opp i den politiske konfrontasjonen, og sørget slik for at forbundet innordnet seg etter det nye systemet. Vogt gikk av som administrerende direktør til fordel for Knut Hald i 1942. Han var styreformann i Industriforbundets Annonse-bureau fra 1924, viseformann i styret for Industriforbundets Rationaliseringskontor, viseformann i Den Konservative Presses Forening 1912–1918, styremedlem i Norges Varemesse, styremedlem i Norges Standardiseringsforbund fra stiftelsen i 1923, styremedlem og arbeidsutvalgsmedlem i Landsforeningen Norsk Arbeide fra 1925, medlem av Statens kullråd av 1933 og medlem av Statens arbeidsledighetslovkommisjon 1919–1924. Politisk arbeid. Vogt var politisk aktiv i Høyre, deriblant som formann i Skiens Konservative Forening 1915–1916 og formann i Hordalands Høireforening 1917–1918. Vogt var videre Oslo Unge Høyres første formann fra stiftelsen 3. desember 1919 og den første formannen i Unge Høyres Landsforbund, altså Unge Høyre som landsomfattende organisasjon, 1922–1924. Under Vogts ledelse i 1923 hadde Unge Høyre omlag 6 000 medlemmer. Vogt var kritisk til å stemple alle Nasjonal Samling-tilhegere som landssvikere etter andre verdenskrig, idet han var iblant dem som mente «det fantes folk i andre leire som bedre fortjente det navnet», og stilte seg slik på linje med blant andre Jon Skeie, Johan Scharffenberg, Anatol Heintz, Oliver Langeland og Marta Steinsvik. På bakgrunn av at 93 000 personer ble etterforsket for landssvik, hvorav 50 000 ble dømt, skrev han at dette gjorde Norge til «den ubetinget ledende forræderinasjon i Vest-Europa», ettersom dette relativt sett gav Norge ti ganger så mange landssvikere som Danmark, Frankrike, Nederland og Belgia. Utmerkelser. Vogt ble tildelt en rekke utmerkelser for sitt virke, deriblant Ærestegnet for fortjenester (Østerrike), og var ridder av Dannebrogordenen (Danmark), ridder av Nordstjerneordenen (Sverige), kommandør av 2. klasse av Det ungarske fortjenstkors (Ungarn) og kommandør av 2. klasse av Den sivile fortjenstorden (Spania). Ragnvald Dahl. Ragnvald Dahl (født 13. juli 1938 i Oslo) er en tidligere norsk tjenestemann og politiker (H). Dahl var en periode formann i Oslo Unge Høyre, styremedlem i Nasjonalkomiteen for internasjonalt ungdomsarbeid (NIU) 1966–1967, 1. viseformann i Unge Høyre 1964–1967 og deretter formann i Unge Høyre 1965–1969 etter at Henrik J. Lisæth trakk seg fra vervet i 1965. Dahl hadde senere en rekke stillinger som blant annet sosialrådmann og byrådsdirektør i Oslo kommune. Dahl var forøvrig 4. vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1969–1973, medlem av den norske nasjonalkommisjonen for UNESCO 1980–1983 og NORADs stedlige representant i Pakistan i 1990-årene. Slaget ved Talas. Slaget ved Talas (kinesisk: 怛羅斯會戰) var en konflikt i 751 mellom det arabiske Abbaside-kalifatet og det kinesiske Tang-dynastiet, utkjempet for kontroll over Syr-Darja. Den kinesiske hæren ble beseiret og ødelagt ved bredden til Talas-elva, som i dag ligger i Kirgisistan. Arabernes seier skyldtes at kavaleriet deres beseira kinesisk infanteri og at tyrkiske stammer som kjempet for kineserne gikk over til fienden. Slaget førte til at kunsten å lage papir ble ført til Europa gjennom kinesiske krigsfanger, og gjorde at Sentral-Asia kunne omvendes til islam. I Kina ble slaget fulgt av An Lushans opprør, som begynte i 756. Thomas Drange. Thomas Hanasand Drange (født 22. februar 1986) er en norsk håndballspiller som spiller for den franske klubben Dunkerque HBGL. Karriere. Drange, som er høyre bakspiller, startet sin karriere i Stavanger Håndball og gikk til Fyllingen Håndball i 2006. I 2009 gikk han videre til FCK Håndbold i Danmark, men der fikk han lite spilletid. I 2010 inngikk han en toårskontrakt med Dunkerque HBGL i Frankrike. Drange debuterte på det norske landslaget 19. november 2006 mot Danmark. Han spilte på det norske landslaget under VM 2009 i Kroatia. På grunn av lite spilletid på klubblaget ble han ikke tatt ut til EM 2010. The Killesberg Tapes. "The Killesberg Tapes" er en bootleg-LP med Pink Floyd, tatt opp i Killesberg, Stuttgart, Tyskland fra deres konsert 26. november 1970. Pink Floyd-bootlegs ble mer og mer populære gjennom årene og fikk bedre og bedre kvalitet. The Killesberg Tapes ble på slutten av 2008 utgitt på CD. «Embryo». Sangen «Embryo» ble i likhet med «Point Me at the Sky», ikke utgitt annet enn på samlealbum. «Embryo» kom ut på "Works" i 1983, og «Point Me at the Sky» ble utgitt på "The Early Singles" i 1997. Et embryo er et foster som er under utvikling. Babylyder i soloen på låten kommer fra dette. Dette vises ved 4:49-4:54 og 6:07-6:16 på bootleggen. Morris Barry. Morris Barry (født 9. februar 1918 i Northampton i England, død november 2000) var en skuespiller, regissør og produsent. Barry begynte med å spille i teater før andre verdenskrig. Etter å han tjenestegjort i hæren, gikk han tilbake til teateret, men ble også mer involvert innen film og TV. Han begynte som vikarierende scenemester hos BBC i slutten av 1950-årene. Der regisserte han blant annet episoder av "Barnaby Rudge" (1960), "Z-Cars" (1962) og historiene "The Moonbase" (1967), "The Tomb of the Cybermen" (1967) og "The Dominators" (1968) av serien "Doctor Who". Barry jobbet også som produsent ut over 1970-årene og han produserte blant annet episoder av TV-seriene "Angels" (1975), "Spy Trap" (1972–1975), "Poldark" (1975–1976) og BBCs dramatisering av "Dracula" fra 1977 med Louis Jourdan i hovedrollen. Han gikk deretter tilbake til å jobbe som skuespiller og spilte blant annet i "Blake's 7" (1979), "Doctor Who" (1979) og "All Creatures Great and Small" (1980). Wikipedia. Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi som utgis av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, med hovedsete i Florida, USA. Den er en wiki, hvilket betyr at alle kan redigere innholdet. Ordet Wikipedia er en sammensetning av det hawaiianske ordet "wiki" («rask, kjapp, hurtig») og den siste delen av det greske ordet "encyklopedi". Wikipedia har over artikler på 285 språk (per mai 2012). Mer enn 3,9 millioner av disse finnes i den engelskspråklige utgaven. Den nest største utgaven er den tyskspråklige utgaven med mer enn 1,4 millioner artikler. Den tyske utgaven har også blitt utgitt på DVD. På tredjeplass kommer den franskspråklige versjonen, med over 1,2 millioner artikler. På fjerdeplass kommer den nederlandske versjonen med over 1 millioner artikler. Det finnes to utgaver på norsk, én på bokmål/riksmål og én på nynorsk. Den førstnevnte har over  000 artikler, mens nynorskutgaven har mer enn  artikler. Ifølge Alexa er Wikipedia en av verdens 10 mest besøkte nettsider og den engelskspråklige versjonen benyttes av 97 % av alle nettbrukere i USA når de søker informasjon fra nettbaserte leksikon. Jimmy Wales har uttalt at Wikipedias formål er «å skape og utgi en så god som mulig fri flerspråklig encyklopedi til alle verdens mennesker på deres eget språk». Fra Nupedia til Wikipedia. Wikipedia ble grunnlagt av Jimmy Wales den 15. januar 2001, som et åpent komplement til det ekspertskrevne Nupedia. Konseptet Wikipedia er tuftet på, er ikke nytt. Everything2 (i 1998-1999) hadde brukt tilsvarende ideer før Wikipedia ble etablert, og Wikipedia var i starten et komplementært prosjekt til Nupedia, en gratis internettbasert encyklopedi, hvis artikler ble skrevet av eksperter gjennom en formalisert prosess. Nupedia ble etablert 9. mars 2000 av internettselskapet Bomis, Inc. De ledende skikkelsene i dette selskapet var Wales, administrerende direktør for Bomis, og Larry Sanger, ansvarlig redaktør for Nupedia og senere Wikipedia. Sanger mente Nupedia skilte seg fra eksisterende encyklopedier ved å ha open content, ved ikke å praktisere begrensninger på størrelse ettersom det var internettbasert og ved å være fri for subjektivitet pga. prosjektets åpne natur og potensielt store krets av bidragsytere. Nupedia praktiserte en syv-trinns revisjon gjennom utpekte fageksperter, men ble senere vurdert å være for tregt til å kunne publisere store mengder informasjon. Innholdet ble innledningsvis lisensiert under Nupedias Open Content License, men etter oppfordring fra Richard Stallman byttet man til GFDL før Wikipedia ble etablert. Fra 10. januar 2001 kunne vanlige brukere skrive artikler på Nupedia.com, og etter gjennomsyn kunne de brukes i encyklopedien. Etterat Nupedias rådgivende styre hadde avvist denne ideen, ble den relansert utenfor Nupedias domene. På egne ben. Wikipedia ble formelt startet 15. januar 2001, i utgangspunktet kun på engelsk på adressen http://www.wikipedia.com/, og ble annonsert av Sanger på Nupedia mailing list. Wikipedia opererte deretter som et separat prosjekt uten kontroll fra Nupedia. Wikipedias krav om å holde et nøytralt synspunkt kom i bruk i løpet av de første månedene, men ligner på Nupedias tidligere prinsipp om ikke-partiskhet. Utover dette var det få regler i starten. Wikipedia fikk tidlig bidragsytere fra Nupedia, oppslag i Slashdot og søkemotorindeksering. Rask vekst. Innen utgangen av det første året hadde prosjektet vokst til omkring 20 000 artikler og 18 språk. Ved utgangen av 2002 var 26 språk tilgjengelige, 46 ved utgangen av 2003, og 161 ved utgangen av 2004. Nupedia og Wikipedia koeksisterte inntil Nupedias tjener ble slått av for godt i 2003 og dets innhold ble inkorporert i Wikipedia. a>, to og en halv måned etter at prosjektet ble etablert. Wales og Sanger tilskriver konseptet om å bruke en wiki til Ward Cunninghams WikiWikiWeb eller Portland Pattern Repository. Wales har sagt at han hørte om konseptet for første gang fra Jeremy Rosenfeld, en ansatt ved Bomis som viste ham den samme wiki i desember 2000, men det var etter at Sanger hørte om dens eksistens i januar 2001 fra Ben Kovitz, en wiki-bidragsyter, og foreslo overfor Wales dannelsen av en wiki for Nupedia, og dermed startet Wikipedias historie. GNUpedia var et liknende konsept, dog ikke wiki-basert, som oppstod som et prosjekt i samme tidsperiode som Nupedia oppstod. Da aktiviteten på GNUpedia forsvant, gikk primus-motor for dette prosjektet, fri programvare-figuren Richard Stallman inn for å støtte Wikipedia. Frykt for reklamepåvirkning og manglende innflytelse på et prosjekt som ble oppfattet å være for anglosaksisk dominert, valgte brukere fra spansk Wikipedia å danne et nytt prosjekt, kalt "Enciclopedia Libre" i februar 2002. Senere samme år annonserte Wales at Wikipedia ikke ville bruke reklameannonser, og nettstedet ble flyttet til wikipedia.org. En rekke andre prosjekter har senere brutt ut fra Wikipedia av redaksjonelle årsaker, f.eks. Wikinfo, som forlot prinsippet «nøytralt synspunkt» til fordel for multiple komplementære artikler ut i fra et «sympatisk synspunkt». Søsterprosjekter. Wikipedias første søsterprosjekt, «In Memoriam: September 11 Wiki», ble dannet i oktober 2002 for å kunne gi detaljer om Terrorangrepet 11. september 2001; Wikimedia Foundation ble stiftet på grunnlag av Wikipedia og Nupedia 20. juni 2003. Wikipedia og dets søsterprosjekter opererte deretter under denne ideelle organisasjonen. Wiktionary, et ordbokprosjekt, ble lansert i desember 2002; Wikiquote, en samling av sitater, ble lansert en uke etter at Wikimedia, og Wikibooks, en samling av frie tekstbøker, kom måneden etter. Wikimedia har senere startet en rekke andre prosjekter, som angitt nedenfor. Wikipedia har tradisjonelt sett målt sin status ved antall artikler. I de to første årene økte antall artikler med noen få hundre eller færre per dag, i 2004 hadde vekstraten akselerert til 1000–3000 per dag (medregnet alle språkversjoner). Den engelske språkutgaven nådde milepælen med 100 000 artikler 22. januar 2003. Wikipedia passerte en million artikler, blant de 105 språkutgavene som eksisterte på daværende tidspunkt, 20. september 2004, mens engelsk-utgaven alene passerte en halv million artikler 18. mars 2005. Dette tallet var fordoblet mindre enn et år senere, da Wikipedia passerte en million artikler i den engelske språkutgaven, som ble opprettet den 1. mars 2006; mens bruker nr. 1 million ble registrert to dager tidligere. Artikkel nummer 1,5 million ble skrevet 25. november, 2006 om Kanab Ambersnail. The Wikimedia Foundation søkte United States Patent og Trademark Office om å varemerke-beskytte "Wikipedia®" 17. september 2004. Varemerkebeskyttelsen ble innvilget 10. januar 2006. Varemerkebeskyttelse ble innvilget i Japan 16. desember 2004 og i EU 20. januar 2005. Teknisk sett et service mark, er rammen for varemerkebeskyttelsen: «Tilbydelse av informasjon innenfor av generell encyklopedisk viten via internett». Det foreligger aktuelle planer om å lisensiere bruken av Wikipedias varemerke, som f.eks. bøker eller DVD-er. Det tyske mediehuset Bertelsmann skal gi ut en bok med de 25 000 mest populære artiklene fra den tyske versjonen av Wikipedia, som får 1 euro per eksemplar i royalties. Prosjektet ble presentert på Wikimania 2008. Wikipedia på norsk. Den norske versjonen av Wikipedia, som ble grunnlagt 26. november 2001, omfattet begge de norske målformene, og var den 16. språkversjonen på verdensbasis. Prosjektet var inaktivt i en lengre periode, men ble gjenopplivet høsten 2003. Nynorsk Wikipedia ble opprettet 31. juli 2004, og året etter gikk den fellesnorske utgaven etter en avstemning over til å være Wikipedia på bokmål og riksmål. . har "Wikipedia på bokmål og riksmål" og "Nynorsk Wikipedia" over artikler. Kultur. Det har gradvis utviklet seg et miljø, en kultur og et begrepsapparat rundt Wikipedia. Svakheter og kritikk. Kritikken mot Wikipedia har økt i takt med Wikipedias økende betydning og popularitet. Wikipedias åpenhet reiser en rekke spørsmål, spesielt angående kvalitet og pålitelighet. Kvalitet og pålitelighet. Mange har uttrykt skepsis overfor wikipedias kvalitet og pålitelighet. Det britiske tidsskriftet Nature fant i 2005 etter en sammenligning av oppføringer om vitenskap ut at Wikipedia er nesten like presist som det anerkjente bokleksikonet Encyclopædia Britannica. Skjevheter i fremstillinger og dekning. Wikipedia er blitt kritisert for å mangle sammenheng mellom emners viktighet og artiklenes prioritet og lengde. Problemet erkjennes av wikipedianere, og er spesielt fremtredende i wikipedias oppbyggingsfase. En rekke wikipedianere arbeider derfor planmessig i organiserte former for å skrive og forbedre artikler på viktige områder. Kritikken bygger delvis på en manglende forståelse av wikipedias samarbeidsmodell som fremdeles må anses som et relativt nytt fenomen. Wikipedia har ingen styrende redaktør. Enhver bidragsyter skriver så langt denne vil om (nesten) hva som helst. Summen av dette arbeidet vil allikevel etterhvert dekke de fleste emneområder grundig og balansert. Vandalisme. Wikipedias åpenhet gjør det naturligvis sårbart overfor hærverk og sabotasje. Frivillige wikipedianere driver derfor kontinuerlig overvåking av endringene tusenvis av frivillige bidragsytere gjør i leksikonet. Frankrike under Vinter-OL 1924. Frankrike under Vinter-OL 1924. Førtitre sportsutøvere fra Frankrike, førtien menn og to kvinner, deltok i ni sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Frankrike kom på niende plass med tre bronsemedaljer. Euros Lyn. Euros Lyn (født i 1971) er en walisisk regissør. Han ble utdannet ved Ysgol Gyfun Ystalyfera og Victoria University of Manchester. Han har regissert episoder av blant annet "Belonging" (2000) og "Casualty" (2002–2003). Lyn har også regissert ni episoder av "Doctor Who", inkludert «The Girl in the Fireplace» som vant en Hugo innen kategorien "Best Dramatic Presentation, Short Form" i 2007. I 2007 regisserte han også første episoden av "Mysterier med George Gently", som er basert på romanene om " Inspector Gently" av Alan Hunter. Buenaventura Durruti. Buenaventura Durruti Dumange (født 14. juli 1896 i León, død 20. november 1936 i Madrid) var en sentral person i spansk anarkisme i tiden før den spanske borgerkrigen, og døde som milits-kommandant i krigen. Han begynte å arbeide som 14-åring. I 1917 var det en storstreik i landet, der regjeringen brukte hæren for å slå ned streiken. 70 arbeidere ble drept, 500 skadd og 2000 fengslet uten dom. Durruti, som hadde vært aktivt med i streiken, måtte rømme til Frankrike. I 1920 vendte han tilbake til Spania, og han reiste til Barcelona for å organisere arbeiderne der. Han var også med og dannet gruppa Los Solidarios ("De solidariske"), som prøvde å drepe kongen, og klarte å drepe den sterkt mislikte erkebisp Soldevila. Etter det var Durruti en tid i Argentina. Tilbake i Spania ble Durruti en av lederne i to av de største anarkistorganisasjonene i Spania på den tida, Federación Anarquista Ibérica (FAI) og fagbevegelsen Confederación Nacional del Trabajo CNT. Da militærkuppet tok til i 1936, var Durruti blant de som fikk hindret at fascistene tok Barcelona. Durruti ledet så en milits på over 3000 væpnede anarkister, siden kjent som "Durruti-kolonnen", i kampene ved Zaragoza. Han døde av skuddsår han fikk da et maskingevær gikk av ved en feiltakelse. Den døde Durruti ble fraktet Fra Madrid gjennom landet tilbake til Barcelona hvor han ble gravlagt på Montjuïc. Hundretusenvis av mennesker fylte gatene i Barcelona for å vise han den siste ære. August D. Michelsen. August Donatus «Gusten» Michelsen (født 4. mai 1904, død 4. juni 1983) var en norsk forretningmann, fotballspiller og politiker (Høyre). Han er mest kjent som ordfører i Bergen fra 1960 til 1963 og som administrerende direktør i Vadheim Elektrochemiske Fabrikker. Michelsen spilte fotball for Brann, og var fast på laget en periode på 1920-tallet. Senere i livet ble han også formann i klubben. Under annen verdenskrig deltok Michelsen i motstandsaktiviteten, og utgav blant annet en illegal avis sammen med Gunnar Garbo. Michelsen ble arrestert av tyskerne, og var på vei til konsentrasjonsleir i Tyskland da fangeskipet DS «Westphalen» gikk ned. Michelsen overlevde senkingen sammen med kun fem andre norske fanger, og kom seg i sikkerhet i Sverige. Han var medlem av Bergen bystyre og formannskap fra 1939 til 1971, og ordfører fra 1960 1963. Michelsen var vararepresentant på Stortinget fra 1937 til 1965, og var også formann i Unge Høyres Landsforbund fra 1945 til 1947. Michelsen var også kjent som en glødende støttespiller av Nordnæs Bataljon, og var formann for «gamlekarene». Han var også medlem av 17. mai-komiteen i Bergen fra 1939 til 1983, derav 14 år som formann. I 1975 ble Michelsen utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Ann Kristin Aarønes. Ann Kristin «Anka» Aarønes (født 19. januar 1973 i Ålesund) er en av Norges mest markante og mestvinnende fotballspillere uansett kjønn. Hun har vunnet alt som er mulig å vinne i Norge og med landslaget med unntak av OL-gull. På tross av at Aarønes er en av Trondheims-Ørns mest målfarlige spillere gjennom tidene, greide hun imidlertid aldri å bli toppscorer i serien. Med klubblag. Aarønes' lag, Spjelkavik, rykket opp i 1991, og Aarønes debuterte i 1. divisjon (daværende navn på Toppserien) i 1992, etter å ha spilt sin 12. landskamp. Aarønes ble lagets toppscorer med 12 mål, over halvparten av lagets totale mål i serien. Spjelkavik rykket ned, og Aarønes flyttet til Ørn. Der ble hun en øyeblikkelig hit, hun ble lagets, og seriens, nest mest scorende spiller med 18 mål, 8 mål bak Randi Leinan. Aarønes var også med på å vinne cupgullet det året. Aarønes var med på å vinne serien og cupen fem ganger hver i de neste seks årene hun spilte for Trondheims-Ørn, og hun spilte en vesentlig rolle i at klubben er norsk kvinnefotballs mest meritterte klubb. Hun er utnevnt til æresmedlem av klubben. Med landslag. På landslaget hadde hun også stor suksess. Ann Kristin Aarønes debuterte den 2. september 1990 på landslaget i uten å ha spilt en eneste toppseriekamp. Både i den kampen (mot England) og neste (mot Ungarn) var hun innbytter, men i den tredje kampen, mot Danmark, spilte hun fra start, og scoret sitt første mål. Aarønes var med på å vinne EM i 1993. I 1995 kom hun til VM for første gang (Aarønes ble ikke tatt ut til VM i 1991). Aarønes scoret to mål i åpningskampen mot Nigeria og tre mot Canada i gruppespillet. Norge vant også den siste kampen i gruppespillet, og gikk videre til kvartfinalen. Norge vant også kvartfinalen mot Danmark, og møtte favorittene USA i semifinalen. Aarønes scoret kampens eneste mål, og Norge kom til finalen mot Tyskland. Norge vant kampen, og Aarønes ble turneringens toppscorer med 6 mål, og vant dermed "Golden Shoe". Året etter kom Aarønes og resten av landslaget til semifinalen i OL i Atlanta. Der ble det tap mot USA, men Norge vant bronsefinalen mot Brasil etter to kjappe mål av Aarønes. Aarønes var også med på å vinne samtlige fire seire Norge har i Algarve Cup. Aarønes la opp som landslagsspiller i 1999, visstnok fordi hun mente at nok var nok. Windows 3.1x. Windows 3.1x er navnet på en rekke operativsystemer, som ble lansert av Microsoft for bruk på personlige datamaskiner. Disse systemene kjørte som DOS-utvidere og benyttet Microsoft Windows som operativmiljø. Windows 3.1 ble lansert i mars 1992 som etterfølgeren til Windows 3.0. Flere utgaver ble lansert mellom 1992 og 1994, inntil de ble erstattet av Windows 95. I slutten av 2001 opphørte Microsofts kundestøtte overfor private brukere av Windows 3.1x. Windows 3.1x ble likevel fortsatt brukt i innebygde systemer frem til 1. november 2008. Så sent som den 11. november 2008, rapporterte "Computerworld" at den danske nasjonalbanken fortsatt benyttet Windows 3.11 i en seddelsorteringsmaskin. Microsoft Windows 3.1. Windows 3.1, med kodenavnet «Janus», ble lansert den 18. mars 1992. Systemet hadde innebygd støtte for TrueType skrifttyper og ble levert med slike skrifttyper. Dette gjorde at Windows for første gang ble en seriøs plattform for desktop publishing. En lignende funksjonalitet var tilgjengelige for Windows 3.0 i form av Adobe Type Manager (ATM) fra Adobe Systems. Windows 3.1 ble konstruert for å være bakoverkompatibel med eldre versjoner av Windows. Liksom Windows 3.0 hadde den programmene Filbehandling og Programbehandling, men i motsetning til eldre Windows-versjoner hadde Windows 3.1x 32-bit disktilgang, kunne ikke kjøre i reell modus og inkluderte spillet Minesweeper istedenfor Othello. Windows 3.1x inneholdt også et farge-system "(color scheme)" kalt "Hotdog Stand", som inneholdt lyse nyanser av rødt og gult, kombinert med svart. Dette fargesystemet var konstruert for å hjelpe personer med en viss grad av fargeblindhet til lettere å kunne se teksten og grafikken på skjermen. Windows 3.1 inneholdt et svært enkelt anti-virusprogram som hadde navnet "Microsoft anti-virus for Windows". Versjoner med spesielle skrifttyper. Windows 3.1 for Sentral- og Øst-Europa "(Windows 3.1 for Central and Eastern Europe)" støttet det kyrilliske alfabet og hadde skrifttyper med diakritiske tegn som er karakteristiske i Sentral- og Øst-Europa. Microsoft benyttet sitt eget proprietære tegnsett "(codepage)" «Windows-1250», istedenfor ISO-standarder som f.eks. ISO-8859-2 for polske tegn. Senere utgaver av Internet Explorer følger imidlertid ISO-standarden. Windows 3.1J hadde støtte for japansk skrift. I dens første år på markedet (1993), ble den solgt i 1,46 millioner eksemplarer i Japan. Windows 3.11. Dette var en mindre oppdatering av Windows 3.1 og en service-pakke snarere enn en ny versjon. For de som ikke hadde Windows 3.1, var likevel Windows 3.11 tilgjengelig som en egen distribusjon. Windows 3.1 og Windows 3.2 (kinesisk). Microsoft Windows "Simplified Chinese" 3.1 ble lansert for det kinesiske markedet og hadde støtte for tegnsettet "Simplified Chinese", som hovedsakelig er brukt i Folkerepublikken Kina. Denne versjonen støttet de fonetiske transkripsjonene Píngyīn (平阴), Guóbiāo (国标) og Tōngyòng pīnyīn (通用拼音). En utvidet versjon, med navnet Microsoft Windows "Simplified Chinese" 3.2, støttet også ZhengMa (鄭碼輸入法) og ZhiNeng Kuangpin. Windows 3.2 ble vanligvis solgt sammen med en 10-disketters versjon av MS-DOS som også benyttet tegnsettet "Simplified Chinese". Modular Windows. Modular Windows ble konstruert for å kjøre på "Tandy Video Information System". Microsoft hadde opprinnelig til hensikt å gjøre Modular Windows til et innebygd operativsystem for ulike typer utstyr, spesielt de som er konstruert for å knyttes til fjernsynsapparater. "Tandy Video Information System" er likevel det eneste kjente produkt som benytter denne Windows-varianten. Joan Jett. Joan Jett, født Joan Marie Larkin, er en amerikansk sanger-låtskriver som startet sin profesjonelle musikerkarriere i 1975. Jett er mest kjent for sin coverversjon av «I Love Rock N' Roll» (1981) i Europa. Singlen lå på 1. plass på den amerikanske Billboard Hot 100 singellisten fra 20. mars til 1. mai 1982. Andre hits er «Crimson and Clover», «Do You Want to Touch Me», «Light of Day», «Love is All Around», «Bad Reputation», «I Hate Myself for Loving You», og «Little Liar». Biografi. Joan Jett ble født i Wynnewood, en forstad til Philadelphia, Pennsylvania, 22. september 1959. Hun flyttet til Wheaton, Maryland i 1967, der hun droppet ut av skolen som 15-åring for å drive med musikk på heltid. Hun flyttet senere til Los Angeles. The Runaways. Joan Jett var med på å starte opp rockebandet The Runaways på 70-tallet. Bandet, som besto av Sandy West, Micki Steele (som senere forlot bandet), Jackie Fox, Lita Ford og Cherie Currie, ga ut hele fem album fra 1975 til 1979. The Runaways ble oppløst i 1979. Til tross for stor suksess i Japan og Europa, ble aldri rockebandet særlig kjent i USA. Kort tid etter The Runaways, publiserte Joan Jett albumet "(GI)" med bandet The Germs. Solokarriere. Etter arbeidet med The Runaways og The Germs, forsøkte Joan Jett seg som soloartist. Hun var involvert i en film som omhandlet The Runaways, men filmen ble aldri publisert. Under arbeidet med filmmusikk til filmen, møtte Joan Jett produsenten Kenny Laguna. Sammen laget de et soloalbum, men prosjektet ble forkastet av mer enn 20 amerikanske plateselskaper. Dette tvang Joan Jett til å starte sitt eget plateselskap, kalt Blackhearts Records, som ble finansiert av Kenny Laguna. Joan Jett and The Blackhearts. Joan Jett under en konsert i Norge på 1980-tallet Joan Jett stiftet bandet "The Blackhearts" etter den vanskelige tiden som soloartist. Hun satte inn en annonse i "L.A. Weekly", der hun søkte etter "tre gode menn". Hun fikk med seg den tidligere punkeren Gary Ryan på bass, Eric Ambel på gitar og Danny "Furious" O'Brien på trommer. The Blackhearts holdt flere konserter i Hollywood før de dro på Europa-turné til blant annet Nederland og England. Trommisen Danny O'Brien forlot bandet etter Europa-turneen, og ble byttet ut med Lee Crystal. Gitaristen Eric Ambel ble senere erstattet av Ricky Byrd. Med de nye medlemmene av bandet, spilte Jett inn albumet "I Love Rock N' Roll" i 1982. Tittelsangen med samme navn ble en kjempehit, og er i dag regnet som den 28. beste sangen noensinne av "Billboard Magazine". Etter suksessen med dette albumet, var The Blackhearts med på flere store turneer med blant annet Aerosmith og The Police. Joan Jett og bandet ble til og med de første engelskspråklige rockeartistene som opptrådte i Panama og den Dominikanske Republikk. Bruce Springsteen skrev sangen «Light of Day» for Joan Jett, og sangen ble en stor suksess. Bandet gjennomgikk igjen store forandringer, og bassist Gary Ryan og trommis Lee Crystal ble byttet ut med henholdsvis Thommy Price og Kasim Sulton. Kron og mynt. "Kron og mynt", med undertittelen "eit veddemål", er en roman av den norske forfatteren Kjartan Fløgstad, utgitt i 1998. Romanen blir beskrevet som en «digresjonsroman» og omtalt som «eit omfattande, rikt ornamentert, barokt romanunivers som introduserer ei rekke ulike karakterar, tider, stader og hendingar. Karakterar, tider, stader og hendingar som i stor grad lever sine eigne liv, men som i romanen etter kvart blir knytt til kvarandre på meisterleg vis». En av romanens hovedpersoner er "Tjerand Fonn", som blir funnet i sin døde mors liv i fjæresteinene utenfor Kristiansund, og som vokser opp hos fosterfaren "Samson Avsenius". Avsenius er reder og lastebilsjåfør, mens Tjerands biologiske mor var russisk sirkusartist. Tjerand Fonn vokser opp og utdanner seg til kunsthistoriker, med kirkeutsmykninger fra reformasjonen og barokken som spesialfelt. Romanens jeg-forteller "Aa Aavaath" er en bifigur i handlingen; hun er geolog og arbeider som plattformsjef i oljeindustrien. Romanen ble av Dagbladets anmelder Øystein Rottem karakterisert som et mesterverk; mens den svenske avisen Expressens anmelder beskriver boken som «en norsk motsvarighet till James Joyces Ulysses». Dag og Tids anmelder Otto Hageberg omtalte boka som «litterær kunst av uvanleg kvalitet». "Kron og mynt" vant Brageprisen det året den utkom; og ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år Filbehandling (Windows). Filbehandling var en grafisk filbehandler som ble levert sammen med utgaver av Microsoft Windows mellom 1990 og 1999. Den var ment å erstatte bruken av MS-DOS til å håndtere brukerens filer. Ved lanseringen av Windows 95 og Windows NT 4.0, ble den erstattet av Windows Utforsker. William Smith (kaptein). Williams Point på Livingston Island, i øygruppen Sør-Shetlandsøyene som William Smith oppdaget den 19. februar 1819. William Smith (født ca. 1775 i Blyth, Northumberland, England) var en engelsk kaptein som i 1819 oppdaget øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Antarktis. Smith var i 1819 kaptein på det britiske handelsskipet «Williams», da han på vei til Valparaiso i Chile kom ut av kurs ved Kapp Horn i et forsøk på å dra nytte av gunstig vind. Den 19. februar oppdaget han Sør-Shetlandsøyene, men foretok ingen ilandstigning. På returen fra Chile forsøkte han å nå øygruppen igjen, men han hadde lagt kursen for langt mot vest. Senere samme år var han tilbake og gikk i land på King George Island, der han 16. oktober gjorde krav på øyene for kong Georg III. I begynnelsen av 1820 ble Smith og «Williams» hyret av den britiske marinen og med Edward Bransfield som ekspedisjonsleder sendt for å utforske øyene. De seilte ut fra Valparaiso og brukte to måneder på å kartlegge øyene. Smiths oppdagelse førte til at øygruppen i et par sesonger var et eldorado for britiske og amerikanske selfangere, før den antarktisk pelsselen i 1822 nesten var utryddet i området. Smith selv deltok i fangsten sesongen 1820/21 med to selskuter, som reiste hjem med tilsammen 60 000 selskinn. Beskyttet modus. Beskyttet modus er en av modusene en prosessor basert på IA-32-arkitekturen eller x86-64-arkitekturen kan operere i. I motsetning til den eldre reelle modusen arvet fra de første x86-prosessorene, tilbyr beskyttet modus støtte for multitasking med mekanismer som beskytter programmene mot hverandre, virtuelt minne, sideveksling og en andre mekanismer som bidrar til et mer sikkert system. Selv om beskyttet modus på mange måter er hovedmodusen til IA32-prosessorer, starter de fortsatt opp i reell modus ettersom de fortsatt prøver å være kompatible med Intel 8086. Operativsystemer som kan utnytte beskyttet modus må selv konfigurere prosessoren for dette og bytte fra reell modus til beskyttet modus. I x86-64-arkitekturen har lang modus overtatt for beskyttet modus som prosessorens hovedmodus. Lang modus har arvet noen av konseptene fra beskyttet modus. Historikk. Intel 8086-prosessoren fra 1978 var den første i det som skulle vise seg å bli en veldig suksessrik serie med prosessorer basert på samme arkitektur. Det var en 16 bit-prosessor med en adressebuss på 20 biter, noe som betyr at den kunne adressere opp til 1 megabyte med minne. Dette var på den tiden ansett for å være mye. Med sin 80286-prosessor introduserte Intel i 1982 en rekke forbedringer i sin x86-arkitektur. Prosessoren var fortsatt 16-biters, men fikk en adressebuss som gjorde det mulig å adressere opp til 16 megabyte med minne. For å få til dette introduserte de beskyttet modus. Denne utgaven manglet mange av de egenskapene beskyttet modus fikk i senere prosessorer og ble lite benyttet grunnet kompatibilitetsproblemer. Først når Intel 80386, den første 32-biters prosessoren i x86-familien, kom i 1985, ble beskyttet modus fullutviklet. Bortsett fra noen utvidelser som gir er større fysisk adresserom, har beskyttet modus vært det samme siden da, selv om hver nye generasjon av x86-prosessorer har fått nye egenskaper ellers. Privilegienivåer. Beskyttet modus har fire privilegienivåer, såkalte "ringer". De er nummerert 0 til 3, hvor 0 er den mest privilegerte. Operativsystemet kjører i ring 0, mens brukerprogrammene kjører i ring 3. I ring 0 har man tilgang til alt, inkludert spesielle instruksjoner for å styre prosessoren. Ring 3 har kun tilgang til det mer privilegerte ringer har gitt tilgang til. Et sett med regler styrer hvordan ringene forholder seg til hverandre og er blant mekanismene som sørger for at ulike programmer og systemkomponenter ikke roter til hverandres data. Alle ringene har en egen stakk, noe som bidrar til at mindre privilegert kode ikke kan rote til stakken for de mer privilegerte. I sidevekslingsmekanismen skilles det bare mellom ring 0, 1 og 2 på den ene siden, og ring 3 på den andre. Minneadressering. I beskyttet modus skilles det mellom tre typer minneadresser: logiske, lineære og fysiske. Skillet mellom disse er henholdsvis segmentering og sideveksling. Logisk minneadresse og segmentering. Logiske minneadresser er den adressetypen de fleste instruksjoner opererer med og som vanlige programmer forholder seg til. En logisk minneadresse består av to deler, et segment på 16 bit og et offset på 32 bit. Disse har noenlunde samme mening som minneadressene i reell modus og benytter de samme registrene, men segmentene har fått noen nye egenskaper og er mer fleksible. Mens det i reell modus finnes et fast antall segmenter (65536) med fast lengde og som starter på hver 16. byte, så er det opp til operativsystemet å definere segmentene slik det vil ha dem. Segmentene kan starte hvor som helst i minnet og ha en hvilken som helst lengde. Det skilles det mellom kode- og datasegmenter. I tillegg angis det hvilken ring som har tilgang til segmentet. Det må eksistere minst to segmenter, et kodesegment og et datasegment, begge for ring 0. Mens segmentene i reell modus bare var en del av minneadressen, er de i beskyttet modus en av de konseptene som gjør modusen beskyttet. Prosesser i de høyere ringene kan ikke lese fra eller skrive til segmenter med lavere ringnummer, ei heller har de tilgang til minneområder utenfor de segmentene operativsystemet har definert for prosessen. Ved å holde kode- og datasegmentene adskilt i minnet unngår man også krasj som oppstår når programmet ved en feil overskriver sin egen maskinkode med data. Datasegmenter kan også være skrivebeskyttet og kodesegmenter kan beskyttes mot lesing. Offsetet er som i reell modus relativ til starten av segmentet. Dersom segmentet på en eller annen måte er gitt, så angir man bare offsetet som minneadresse. Når man legger sammen offsetet og startadressen for segmentet får man en 32-biters lineær adresse. Det er vanlig at operativsystemer setter starten på segmentene til 0 og lengden til maksimalt. Dette gjør at offset blir lik den lineære adressen og at programmene slipper å tenke på segmenter. Lineær adresse og paging. Dersom sideveksling ("paging") ikke er aktivert av operativsystemet, vil den lineære adressen tilsvare den 32-biters fysiske adressen. Aktiveres derimot sideveksling, må den gjennom en omfattende oversettelsesprosess som gir mange muligheter, inkludert virtuelt minne. Denne oversettelsen kan gjøre at flere lineære adresser tilsvarer den samme fysiske adressen, eller at en lineær adresse ikke tilsvarer noen fysisk adresse i det hele tatt. Å forsøke å lese fra eller skrive til en lineær adresse som ikke tilsvarer en fysisk adresse vil gjøre at et unntak, en såkalt sidefeil ("page fault"), oppstår. Sideveksling deler minnet inn i "sider" ("pages") på 4 kB, 2 MB eller 4 MB. Det er mulig å adressere sider på 4 kB og 4 MB, eller 4 kB og 2 MB, samtidig. Alle sider starter på en fysisk adresse som er et helt antall ganger sidens størrelse. Etterhvert har det oppstått tre algoritmer for sideveksling som kan velges ved å sette tilhørende kontrollflagg. En IA32-prosessor inneholder et sidekatalogbaseregister ("page directory base register") som inneholder den fysiske adressen til en tabell med 1024 elementer. De 10 første (mest signifikante) bitene i den 32 biter lange lineære adressen brukes til å indeksere ett av disse elementene. Dersom elementet angir en sidestørrelse på 4 kB, så angir det også en 20-biters fysisk adresse til en sidetabell ("page table"). Sidetabellen i seg selv utgjør en side på 4 kB, derfor er de nederste 12 bitene i den fysiske adressen alltid null og trenger ikke lagres. Sidetabellen inneholder også 1024 elementer og de neste 10 bitene i den lineære adressen brukes til å plukke ut én. Fra det elementet hentes det ut en ny 20-biters fysisk adresse til en side. Disse 20 bitene settes så foran de siste 12 bitene fra den lineære adressen for å få en fysiske adresse på 32 biter. Hvis sidekatalogelementet derimot angir en sidestørrelse på 4 MB, så hentes bare 10 biter ut av elementet. Disse kombineres med de siste 22 bitene fra den lineære adressen for å danne den fysiske adressen. Felter i elementene i sidekatalogen og sidetabellen angir blant annet om sidene de peker til kan skrives til, om bare operativsystemet har tilgang til de eller om sidene er tilgjengelig i minnet. De to første egenskapene gir beskyttelse som delvis overlapper det segmentering gir, mens sistnevnte er grunnlaget for virtuelt minne. PAE. Intels Pentium Pro-prosessorer introduserte muligheten for å benytte 36 biters fysiske adresser. Dette ble kalt "physical address extension". For å forvandle en 32-biters lineær adresse til en 36-biters fysisk adresse ble størrelsen på elementene i sidekatalogen og sidetabellene doblet slik at de fikk plass til større fysiske adresser. For å kompensere for at det ble plass til færre elementer i katalogen og tabellene, ble det introdusert enda et nivå. I tillegg ble den store sidestørrelsen redusert fra 4 til 2 MB. Sidekatalogbaseregisteret peker ikke lenger til en sidekatalog, men en tabell med pekere til fire sidekataloger. Når sideveksling med PAE var aktivert, benyttes de to første bitene i den lineære adressen til å hente adressen til én av sidekatalogene fra en tabell med pekere til sidekataloger. Deretter benyttes de neste 9 bitene i den lineære adressen til å hente ut et element fra sidekatalogen. Hvis elementet angir 4 kB sider, så inneholder det også en peker til en sidetabell. De neste 9 bitene i den lineære adressen indekserer et element i sidetabellen. Til slutt kombineres 24 biter fra dette sidetabellelementet med de siste 12 bitene i den lineære adressen for å få en fysisk adresse på 36 biter. Når sidekatalogelementet angir 2 MB-sider, angir det også 15 biter som kombineres med de siste 21 bitene i den lineære adressen for å danne den fysiske adressen. Ettersom de lineære adressene fortsatt er 32 biter brede, så kan ikke en prosess ha tilgang til med enn 4 GB minne til enhver tid, men ved å endre på sidetabellene kan den få tilgang til forskjellige deler av opptil 64 GB alt ettersom. Forskjellige prosesser med egne sidetabeller vil også kunne spre seg utover det mye større fysiske adresserommet, selv om hver enkel prosess fortsatt har et lineært adresserom på 4 GB. PSE. Senere ble det introdusert enda en måte å omforme lineære adresser til 36-biters fysiske adresser. Denne metoden benytter bare sider på 4 MB. Som vanlig benyttes de første 10 bitene i den lineære adressen til å hente ut et element fra sidekatalogen. 14 biter fra dette elementet kombineres med de gjenværende 22 bitene i den lineære adressen for å danne den fysiske adressen. Denne metoden kalles "page size extension". Fysiske adresser. De fysiske adressene tilsvarer de adressene som sendes på adressebussen og som alle andre enheter i datamaskinen forholder seg til. Grunnet de to oversettelsene de logiske adressene har vært igjennom, kan etterfølgende logiske adresser ende opp som vidt forskjellige fysiske adresser. Selv om programmer vanligvis forholder seg til logiske adresser, er det enkelte ting som angis med fysiske adresser. Selv om minneadresser stort sett er adresser i RAM, så er det enkelte andre enheter som også har tatt plass i dette adresserommet. Både BIOS og grafikkort er såkalt minnemappede enheter som gjør sine dataområder tilgjengelig for prosessoren som om det var RAM. For at operativsystemet skal kunne kommunisere med disse enhetene, er det viktig at det setter opp segmentene og sidetabellene slik at det finner igjen deres adresseområder i det logiske adresserommet. I tillegg er det selvfølgelig viktig at disse minneområdene ikke blir gitt til programmer som om de var vanlig RAM. Avbruddshåndtering. Når en prosessor som kjører i beskyttet modus mottar et avbrudd, slår den opp i en tabell definert av operativsystemet som blant annet angir de ulike avbruddsrutinens adresser, i form av et segment og et offset. Segmentet rutinen ligger i angir hvilke ring den skal kjøres i. Prosessoren vil deretter avbryte det kjørende programmet dersom det kjørte i den samme ringen som skal håndtere avbruddet, eller en mer privilegert ring. Dersom prosessoren bytter til en mer privilegert ring, byttes også stakken ut. Når avbruddsrutinen er ferdig, går prosessoren tilbake til programmet som ble avbrutt. Ring og stakk endres tilbake om de ble endret før avbruddsrutinen. Avbruddshåndteringen kan også kobles opp mot prosessorens multitaskingmekanisme. I stedet for å kalle opp en avbruddsrutine, vil prosessoren bytte til en angitt prosess eller tråd opprettet av operativsystemet for å ta seg av det aktuelle avbruddet. Avbrudd kan genereres av prosessoren selv, av det kjørende programmet, eller av eksterne enheter. De som kommer fra prosessoren selv kalles unntak. Disse signaliserer at et problem har oppstått med utføringen av et program og gir operativsystemet en mulighet til å rydde opp. Dersom operativsystemet feiler mens det håndterer et unntak, vil den få et nytt unntak som ("double fault"). Feiler operativsystemet igjen, restartes prosessoren automatisk. Programmer kan med vilje utløse både unntak og vanlige avbrudd gjennom spesielle instruksjoner. Tabellen som angir adressen til avbruddet setter også krav til hvilke ringer som kan kalle opp avbruddsrutinen på denne måten. Den tredje typen unntak er de som sendes til prosessoren fra andre enheter i datamaskinen. De brukes ofte for å signalisere at nye data er klare på en inndataenhet eller at en utdataenhet er klar til å motta mer. Ettersom disse kan komme helt uavhengig av hva prosessoren holder på med, kan disse deaktiveres av privilegert kode slik at de ikke forstyrrer kjørende program i en kritisk fase. Det vil for eksempel skape problemer om prosessoren begynte å behandle et innkommende avbrudd før operativsystemet har gjort klar avbruddstabellen. Multitasking. I beskyttet modus finnes det maskinvarestøtte for multitasking som er tett knyttet opp mot mekanismene brukt for segmentering. Hver prosess (eller tråd) får tildelt et lite segment som brukes til å lagre innholdet i de generelle registrene, segmentregistrene og et utvalg andre registre slik de var når prosessen sist kjørte. Når man utfører et lovlig kall til et slikt segment, vil prosessoren automatisk skrive ut registrenes nåværende verdi til segmentet til den kjørende prosessen og laste verdiene fra den nye prosessens segment tilbake inn i registrene. Den nye prosessen vil dermed fortsette der den slapp. Det er fullt mulig å implementere multitasking uten å benytte denne innebygde mekanismen for å bytte mellom prosesser. Dette gir mer fleksibilitet. Et operativsystem må likevel fylle inn minst ett task-segment dersom det vil skje bytter mellom ringer, ettersom stakkene for de forskjellige ringene defineres der. Virtuell 8086 modus. Virtuell 8086 modus er egentlig ingen modus på linje med reell eller beskyttet modus, men en mekanisme for å emulere 8086 prosessoren mens prosessoren kjører i beskyttet modus. Dette gjør det mulig å kjøre programmer skrevet for reell modus sammen med andre programmer i et multitasket, beskyttet miljø. Det er opp til operativsystemet å ta seg av problemet med at 8086-programmer ikke er vant til multitasking og tror det har eksklusiv tilgang til hele systemet. Schleiden. Schleiden er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Den ligger i Eifelfjellene, i distriktet Euskirchen, og har 13 957 innbyggere per 2004. En turistjernbanelinje knytter Schleiden sammen med Kall. Denne jernbanelinja er en del av den regionale strekningen fra Köln til Trier. Byregioner i Norge. a>, som også er Norges største byregion. I Norge er det (2012) 16 byregioner med folketall høyere enn 50 000 mennesker; åtte av disse er beliggende på Østlandet med korte avstander, åtte er frittliggende fordelt på de andre landsdelene. Ti av byregionene hadde et folketall høyere enn 100.000. De fire største regionene er henholdsvis Stor-Osloregionen, Bergensregionen, Stavangerregionen og Trondheimsregionen. Byregionenes betydning. En byregion defineres vanligvis som en by med omlandskommuner, der et felles bo- og arbeidsmarked er et viktig kriterium for avgrensing av hvilke omlandskommuner som skal medregnes. Avgrensing av byregioner gjøres alltid på kommunenivå fordi statistikk ikke er tilgjengelig på et lavere nivå. Ofte brukes begrepet "storbyregion" om de største byregionene. En byregion er dynamisk og utvikler seg over tid. Ulike forskere vil også kunne legge ulik vekt på forskjellige kriterier for avgrensing av byregioner. Det er mest vanlig å avgrense byregioner etter pendlingsomland; at en viss del av befolkningen i en kommune har daglige arbeidsreiser til regionsenteret. Handelsomland er et annet kriterium som brukes; en kommunes tilhørighet til en byregion avhenger av hvilken by befolkningen oppfatter som sitt naturlige sted for innkjøp. Avisomland er ytterligere en metode for å definere en bys omland. Derfor vil byregioner ofte avgrenses noe forskjellig i ulike kilder. En byregion defineres som et funksjonelt sammenhengende geografisk område, omkring et eller flere bysentra, og kan omfatte store områder med landsbygd. Dette er vesentlig annerledes enn et tettsted som er et sammenhengende tettbygd område. Forståelse for byregioner og deres utvikling er viktig for all samfunnsplanlegging, og begrepet byregion har vært jevnlig i bruk i norske medier siden 1970-årene. Det siste omfattende presentasjon av byregioner i Norge er Storbymeldingen fra kommunal- og regionaldepartementet. Denne stortingsmeldingen ble lagt fram i 2002–2003 og skulle legge grunnlag for en sammenhengende politikk for utviklingen av de største byregionene i Norge. Den ble presentert av kommunalminister Erna Solberg i 2003. Storbyregioner. Gode kommunikasjoner i form av motorvei, lokalbane og sporvei samt lokale båtruter er en forutsetning for utvikling av store byregioner. En stadig større del av den norske befolkningen bor i de største byene eller i nærheten av de største byene. De største byene med sine omlandskommuner kalles ofte storbyregioner eller metropolområder. Storbyregionene kan noen ganger ha delregioner, og de ulike kommunene kan karakteriseres etter hvilken avstand de har til regionsenteret. Mosseregionen og Drammensregionen tilhører Stor-Osloregionen. Bærum ligger i indre sirkel vest og Trøgstad i ytre sirkel sør. Flerkjernebyregioner. På 1970-tallet spådde samfunnsforskerne at byer som hadde korte avstander mellom ville utvikle et felles bo- og arbeidsmarked og vokse sammen til en byregion. Det ble på denne tiden brukt begreper som "Østfoldbyen", "Vestfoldbyen" og "Grenlandsbyen". Agderbyen er et begrep som stadig brukes ved analyser av byutviklingen på Sørlandet og denne byregionen (eller en mulig fremtidig byregion) strekker seg fra Tvedestrand i øst til Mandal i vest. Kjernen i Agderbyen ligger i aksen mellom Kristiansand og Arendal. Agderbyen får stadig et tettere bo- og arbeidsmarked, men ikke tilstrekkelig til at Kristiansandregionen strekker seg lenger øst enn til Lillesand. Byregioner med flere markante sentra omtales ofte som flerkjernebyregioner. Byregioner i Norge. Liste over norske storby- og byregioner Morgon og kveld. "Morgon og kveld" er en roman av den norske forfatteren Jon Fosse, utgitt i 2000. Som med de fleste av Fosses tekster er det lite ytre handling. Hovedpersonen "Johannes" følges i to faser av livet. I den første delen ser vi fødselen, fra farens synsvinkel. Den største delen av boka utspiller seg imidlertid etter Johannes' død. Den lavmælte dialogen med vennen "Peter", og de to mennenes indre monologer, fyller mye av teksten. I løpet av dagen ledsager Peter vennen til plasser og hendelser som har spilt en rolle i Johannes' liv, som en oppsummerende revy over livet, og som en forberedelse til døden. Begge de to mennene er fiskere, og romanen foregår i en ubestemt tid som både kan være nær utgivelsesåret, og muligens kan ligge 30-40 år bakover i tiden. Romanen er skrevet i rytmiske intervaller, hvor tegnsetting som komma, punktum og spørretegn, er med på å underbygge og forsterke mening. Romanen interesse for et såvidt religiøst tema som livet etter døden understrekes av personnavnene: Peter, Johannes, Jakob, Anna og Marta. Personene tar ikke parti for noe bestemt livssyn, men mener at deres gudsbilde er annerledes enn «dei gudelege» sitt. Dag og Tids anmelder Ole Karlsen peker på at boka er «ei slags dødebok om Johannes si dødsreise» "Morgon og kveld" ble nominert til Nordisk råds litteraturpris og Kritikerprisen da den utkom, Fosse mottok også Melsom-prisen for boka; den har blitt karakterisert som «et av høydepunktene i Jon Fosses forfatterskap» og i en Dagbladet-serie sommeren 2006 ble den kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. Programbehandling (Windows). Programbehandling var skallet i operativsystemene Windows 3.0, Windows 3.1x og Windows NT 3.x. Skallet hadde et oppgaveorientert grafisk brukergrensesnitt som bestod av ikoner (snarveier til programmer) som var arrangert i programgrupper. Den erstattet filbehandleren "MS-DOS Executive" som et standard Windows skall. I Windows 95 og Windows NT 4.0 ble skallet erstattet av Windows Utforsker og Start-meny som standard-skall, selv om Windows 95 ga brukeren mulighet til å velge Programbehandling som skall under installeringen. Av hensyn til bakoverkompatibilitet ble Programbehandling også inkludert i senere versjoner av Windows. Helmer Halvorsen Bryn. Helmer Halvorsen Bryn (født 23. september 1865 i Romedal på Hedmarken, død 1933) var en norsk diplomat. Bryn gikk ut av Kristiania Handelsgymnasium i 1883, og ble "cand. jur." i 1889. I 1892 ble han konsulatstipendiat, og 1893–94 var han konstituert generalkonsul i Buenos Aires. Etter å ha vært visekonsul i Bordeaux i 1895, trådte han inn indredepartementet og ble byråsjef ved 2. utenrikskontor i 1899. I 1902 ble han hele indredepartementets ekspedisjonssjef. I indredepartementet tok Bryn del i arbeidet med forberedelsene av de diplomatiske reformene som ledet frem til unionsoppløsningen i 1905. Han var blant annet formann i den departementale konsulatkomiteen, som i 1904 utarbeidet det endelige forslaget til et selvstendig norsk konsulatvesen. I 1905 var han tett ved begivenhetenes sentrum, og da det norske utenriksdepartementet ble opprettet 7. juni 1905, ble han dettes første ekspedisjonssjef. I november samme år reiste han som midlertidig norsk utsending til Stockholm for å forhandle om forskjellige spørsmål i forbindelse med avviklingen av unionen. Etter en tid å ha bestyrt den norske legasjonen i København som "chargé d'affaires", ble han i 1906 legasjonsråd i Paris. I 1910 deltok han som en av Norges delegerte ved den internasjonale Spitsbergenkonferansen i Kristiania. 1910–1926 var han norsk minister i Washington, D.C. Halvard Bachke. Halvard Huitfeldt Bachke (født 13. desember 1873 i Trondhjem, død 1948) var en norsk diplomat. Bachke ble "cand. jur." i 1897. Etter å ha vært konstituert visekonsul for Norge og Sverige i Bordeaux ble han i 1899 ansatt i den norske indredepartementets utenriksavdeling. 1902–04 var han konsulatstipendiat i London og Cape Town, før han ble byråsjef i det nyopprettede norske utenriksdepartementet i 1905. Fra 1910 var han legasjonsråd i Paris. 1913–14 hadde han tjenestefri for å delta som meddirektør i finansieringsforetaket «Det norske aktieselskab for elektro-kemisk industri». 1927–34 var han norsk minister i Washington, D.C. Fra 1934 var han igjen i Paris. Under andre verdenskrig var han hos den norske regjeringen i London. Ved en artikkel i "Verdens Gang" 18. desember 1905 ga Bachke støtet til opprettelsen av Nordmanns-Forbundet, som ble konstituert 21. juli 1907 i Kristiania. Amenoré. Amenoré ("av gresk a = uteblitt, men = måned, rhoia = strøm") er en tilstand av uteblitt menstruasjon. Amenoré finnes i to former - primær og sekundær. «Primær amenoré» betegnes som en situasjon der menstruasjon enda ikke har inntruffet i en alder av 16 år. «Sekundær amenoré» er opphør av menstruasjon i mer enn 6 måneder. Årsakene til opphør av menstruasjon kan blant annet være graviditet, underernæring, samt forstyrrelser i livmor, eggstokker og hypofysen. Tiltak. Dersom det ikke vises tegn til pubertetsutvikling ved 14-årsalder, og dersom menstruasjon uteblir i mer enn 3 måneder, bør lege oppsøkes. Ademar León. Club Balonmano Ademar León er en håndballklubb i León i Spania. Klubben ble stiftet i 1956. Den spiller i den spanske toppdivisjonen Liga ASOBAL og ble seriemester i sesongen 2000/2001. Klubben vant cupvinnercupen i håndball for menn i sesongene 1998/1999 og 2004/2005. De norske landslagsspillerne Ole Erevik, Kristian Kjelling og Stian Vatne har tidligere spilt for klubben. BM Aragón. CAI Balonmano Aragón er en håndballklubb i Zaragoza i Spania. Klubben ble stiftet i 2003. Klubben spiller i den spanske toppdivisjonen Liga ASOBAL. Klubben kom til finalen i EHF-cupen i sesongen 2006/2007. Den norske landslagsspilleren Stian Vatne spilte for klubben fra 2006 til 2009. SDC San Antonio. Sociedad Deportiva Cultural San Antonio er en håndballklubb i Pamplona i Spania. Klubben, som ble stiftet i 1955, spiller i den spanske toppdivisjonen Liga ASOBAL. Klubben vant cupvinnercupen i håndball i sesongene 1999/2000 og 2003/2004. Den norske landslagsspilleren Kristian Kjelling spilte for klubben fra 2006 til 2009. In the Court of the Crimson King. "In the Court of the Crimson King (An Observation By King Crimson)" er den britiske rockegruppen King Crimsons debutalbum fra 1969. Albumet nådde tredje plass på den britiske spillelisten, og gull i USA. Generelt er albumet ansett som et av de sterkeste innenfor progrocken, hvor blues-orientert rock er blandet sammen med jazz og diverse symfoniske elementer. På grunn av tidspunktet det først kom ut, har det vært med på definere musikkgenren prog som et selvstendig musikalsk uttrykk. Musikkritiker Edward Macan skriver i sin bok "Rocking the Classics" (1997) at «"In the Court of the Crimson King" muligens er det mest innflytelsesrike rockealbummet noensinne». The Who's Pete Townshend skal ha sagt at albumet var «et helt forbløffende mesterverk». Albumet har vært gjenutgitt på vinyl og CD ved flere anledinger på 1980- og 1990-tallet. Den originale stereo mastertapen ble omsider gjenfunnet i arkivene til Virgin Records i 2003, etter å ha vært feilplassert i over 30 år. Resultatet av dette ble en sterkt forbedret CD-utgave, og en omfattende brosjyre. Album-cover. «Peter hadde med dette maleriet, og gruppen var overbevist. Nylig fikk jeg originalen tilbake fra EGs kontorer fordi det ble oppbevart i et for sterkt lys, og risikoen for at det ble ødelagt gjorde at jeg flyttet på det. Ansiktet på yttersiden er den schizofrene mannen, og på innsiden King Crimson. Dersom du dekker til det smilende ansiktet, avdekker øynene en usedvanlig tristhet. Hva annet kan legges til? Dette speiler selve musikken.» Vinylutgaver. Første utgave av "In the Court of the Crimson King" kom ut i England 10. oktober 1969 på Island Records, (ILPS 9111). I USA på Atlantic Records. Innspillingen fant sted i Wessex Sound Studios, i London i juli – august samme år. CD-utgaver. Den siste CD-utgaven (beskrevet som «Original Master Edition», DGM 501) ble utgitt i 2004 på Robert Fripps plateselskap Discipline Global Mobile. Utgivelsen var en stor forbedring lydmessig fra tidligere CD-utgaver. Korintkanalen. Korintkanalen er en kanal mellom Korintbukta og Saroniabukta i Egeerhavet. Den skjærer gjennom det smale Korinteidet som skiller halvøya Peloponnes fra resten av Hellas. Kanalen er 6,3 kilometer lang, og den ble bygget mellom 1881 og 1893. Historie. Flere av antikkens herskere drømte om å bygge en kanal gjennom Korinteidet. Den første som foreslo et slikt prosjekt var tyrannen Periander på 600-tallet f.Kr.. Han ga opp prosjektet på grunn av tekniske vanskeligheter, og bygget i stedet en enklere og mindre kostbar dragvei for båter, kalt "Diolkos". I henhold til en annen teori fryktet Periander at en kanal ville ta fra Korint rollen som et dominerende handelssenter. Restene av "Diolkos" finnes fremdeles ved siden av dagens kanal. Diadoken Demetrios (336–283 f.kr.) planla å bygge en kanal for å forbedre sine kommunikasjonslinjer, men frafalt planen etter at hans landmålere, etter å ha feiberegnet nivåene i buktene på hver side, fryktet at det ville forårsake store oversvømmelser. Historikeren Sveton forteller at den romerske diktatoren Julius Cæsar (48 til 44 f.kr.) blant andre storslåtte byggeprosjekter foreslo en kanal gjennom eidet. Han ble imidlertid myrdet før han fikk fullført sine planer. Den romerske keiseren Nero (54–68 e.kr.) kom så langt som å starte på gravearbeider, og sto selv for det første slaget med hakken, og fjernet selv den første kurven med jord, men prosjektet ble forlatt da han døde like etter. Den romerske arbeidsstyrken, som besto av 6000 jødiske krigsfanger, begynte å grave 40–50 meter brede grøfter fra hver side, mens en tredje gruppe i midten boret dype sjakter for å teste kvalieten på berggrunnen (sjaktene ble gjenbrukt i 1881 i samme hensikt). Ettersom dagens kanal følger samme trase som Neros finnes det få eller ingen rester av den. I nyere tid startet forsøkene på å bygge en kanal på 1870-tallet, etter åpningen av Suezkanalen. Et fransk selskap fikk oppdraget med å bygge den, men på grunn av finansielle vanskeligheter stoppet selskapet arbeidet etter at bare de to endene var utgravd. I 1881 ble endelig de to ungarske arkitektene István Türr og Béla Gerster, som også hadde vært involvert i de tidlige kartleggingsarbeidene til Panamakanalen, hyret for å planlegge en ny kanal. Et gresk selskap ledet av Andreas Syngros tok til slutt over prosjektet og fullførte det i 1893. Kanalen. Korintkanalen er ansett som en stor teknologisk bragd for sin tid. Den sparer den 400 kilometer lange reisen rundt Peloponnes for mindre skip, men ettersom den bare er 21 meter bred er den for smal for dagens frakteskip. Kanalen blir i dag hovedsakelig brukt av turistskip, og 11 000 skip passerer gjennom kanalen hvert år. Kanalen er åtte meter dyp ved lavvann. Ved hver ende av kanalen blir den krysset av veier ved hjelp av senkebruer som senkes til bunnen av kaanalen slik at båter kan passere over. Kanalen ble bygget gjennom sterkt forkastet fjell i en aktiv seismisk sone. Mellom 1893 og 1940 var den stengt i alt fire år for vedlikehold og for å stabilisere sideveggene. Bare i 1923 falt 41 000 kubikkmeter masser ned i kanalen, noe som tok to år å renske opp. Éva Tófalvi. Éva Tófalvi (født 4. desember 1978 i Miercurea Ciuc) er en rumensk skiskytter. I 1997 debuterte Tófalvi i verdenscupen ved å bli nr. 75 på 15 km i Ruhpolding. Årets høydepunkt var imidlertid juniorverdensmesterskapet i Forni Avoltri, der hun ble nummer 6 på normaldistansen og nummer 4 på sprinten. Sesongen deretter startet hun også sporadisk i verdenscupen, men den eneste poengfangsten kom i Östersund, der hun ble nr. 29. Denne sesongen deltok hun under OL 1998 i Nagano, der hun ble nummer 11 på 15 km. Den første verdenscupplasseringen blant de 10 fremste kom i sesongen 1998/99, da hun ble nr. 9 på sprinten i Val Cartier. Hun hadde en god sesong i 2000/01. Hun tok flere plasseringer blant de 20 fremste, og ble nummer 6 på 15 km under VM i skiskyting 2001 i Pokljuka. Hun deltok i OL 2002 i Salt Lake City uten nevneverdige resultater, og under OL 2006 i Torino ble hun nummer 19 på 15 km. I løpet av karrieren har hun ofte gjort det best på normaldistansen, noe som skyldes hennes gode skyteferdigheter. 09 begynt svært godt for den rumenske skiskytteren, med 9. og 7. plass på henholdsvis sprinten og jaktstarten. Karrierens hittil beste resultat kom på 15 km i Hochfilzen i desember 2008, der hun tok en andreplass etter feilfri skyting. Vinneren Albina Akhatova ble imidlertid tatt i doping, så Tófalvi ble den egentlige vinneren. Frankofili. Frankofili er en betegnelse på kjærlighet til Frankrike eller fransk språk og kultur. Adjektivet er "frankofil". Uttrykket brukes bare om personer som ikke selv er fra Frankrike. Ettersom fransk gjennom flere århundre var diplomatiets fremste språk, kom dette språk til å forbindes med forfinelse. Dette kan ha påvirket menneskers tendenser til å ville fremstå som franskinteresserte. Motsetningen til frankofili og frankofil er "frankofobi" og "frankofob". Germanofili. Germanofili er en betegnelse på kjærlighet til det tyskspråklige Europa og tysk språk og kultur. Adjektivet er "germanofil". Uttrykket brukes bare om personer som ikke selv er fra et tyskspråklig land. Ettersom tysk gjennom mange hundre år har vært brukt av overklassen, som kongelige, adel og borgerskap, også utenfor de tyskspråklige landene, bl.a. i mye av Øst-Europa og i en viss grad Nord-Europa, og innen utdannelse og forskning, forbindes språket gjerne med dannelse, noe som kan ha påvirket interessen for det tyske. Motsetningen til germanofili og germanofil er "germanofobi" og "germanofob". Det filosofiske fakultet. Det filosofiske fakultet, eller filosofi, er den fjerde av de tradisjonelle disiplinene ved europeiske universiteter, og har sine røtter i middelalderen. De andre tradisjonelle disiplinene er teologi, jus og medisin. Filosofi hadde lavest rang, men også flest studenter, siden studenter først måtte studere filosofi for å bli tatt opp ved de høyere fakultetene. På engelsk er fakultetsinndelingen filosofi kjent som "Faculty of Arts", med navn etter de syv frie kunster, dvs. trivium (grammatikk, retorikk, dialektikk) og quadrivium (aritmetikk, musikk, geometro og astronomi). Betegnelsen filosofi som fakultetsinndeling stammer fra det tyskspråklige Europa, og brukes i Skandinavia og ellers i Sentral-Europa (Tsjekkia, Slovenia, Slovakia etc.). Alle andre fag enn teologi, jus og medisin hørte under filosofi. I løpet av det 19. og 20. århundre ble det ved mange universiteter opprettet egne fakulteter for f.eks. matematisk-naturvitenskapelige fag og for de nye vitenskapene som vokste frem, f.eks. samfunnsvitenskap. Men i flere land bestod den tradisjonelle inndelingen likevel på den måten at man også i disse fagene avla den filosofiske doktorgrad. De universitetsenheter som idag kalles filosofisk fakultet eller tilsvarende, eller deres arvtagere, omfatter som regel bare humaniora, med faget filosofi (i snever forstand), historie osv., som kan oppfattes som kjernen i den klassiske universitetsdisiplinen filosofi. Narve Fulsås. Narve Fulsås (født 17. desember 1953 i Numedal) er en norsk historiker. Han har siden 1998 vært professor i moderne historie ved Universitetet i Tromsø. Fulsås er spesialist på norsk 1800-tallshistorie, historieteori og nord-norsk historie. Fulsås ble cand.philol. i 1983 på en hovedfagsoppgave om veksten og nedgangen til nessekongene i Nordland på 1800-tallet. Denne ble bygd på studier av arkivmateriale fra handelsmannen K. Zahl på Kjerringøy. En syntese av hans arbeid med nord-norsk, økonomisk historie ble i 1987 publisert i artikkelen "Hushaldsøkonomi og kapitalistisk økonomi i Nordland, 1850-1950" i Historisk tidsskrift. Han tok doktorgrad om Universitetet i Tromsøs historie i 1994. Avhandlingen ble utgitt som jubileumsboken "Universitetet i Tromsø 25 år". Fulsås har skrevet en historiografisk orientert biografi om Ernst Sars som utkom i 1999 under tittelen "Historie og nasjon". I 2003 utga han "Havet, døden og vêret: Kulturell modernisering i Kyst-Noreg 1850-1950". Dette var en studie om hvordan vitenskapelig værvarsel og teknologi gradvis endret mentaliteten i kystfiskersamfunnene bort fra en fatalistisk livsholdning der ulykker og skipsforlis ikke ble forklart rasjonelt. Utviklingen av telegraf, aviser, leseferdigheter, værmelding, dekte fartøyer, motordrift, og ulykkesforsikring var blant årsakene som brukes til å forklare endringen i fiskernes atferd og mentalitet. I forskningsprosjektet Norsk polarhistorie skrev Fulsås om polarekspedisjonenes betydning for norsk 1800-tallspolitikk og identitet. Han gikk i mot synet (særlig fremmet av Tor Bomann-Larsen) at ekspedisjonene var av vesentlig politisk betydning for utviklingen mot unionsoppløsningen i 1905. Siden 2003 har Fulsås vært redaktør for åtte av de 33 bindene i Henrik Ibsens skrifter, med ansvaret for kommentert utgivelse av alle Ibsens brev. Flatfly. Flatfly ("Conistra" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Det forekommer 14 arter i Europa, fire av dem også i Norge. Utseende. Middelsstore, kraftige nattfly, gule, brune, brunrøde eller grålige på farge. Kroppen er noe avflatet, vingene vanligvis med utydelige tegninger. Levevis. Artene finnes helst i skog, skogkanter, hager og parker. Larvene utvikler seg på ulike busker, løvtrær eller urter. De nordlige artene overvintrer som voksne og flyr i september – oktober og igjen i mars – mai. Flekkfly. Flekkfly ("Crypsedra gemmea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 38 – 42 mm), kraftig nattfly, brun-grønt med lyse tegninger. Arten ligner mye på den ikke nært beslektede arten kystnellikfly ("Hadena albimacula"), men vingenes grunnfarge er mer grønnlig og de lyse partiene på vingene er mer utbredte enn hos denne. Forvingen har brede, hvite og svarte tverrbånd ved roten (rotlinje) og like innenfor ringmerket (indre mellomlinje). Ring- og nyremerkene er markerte, stor og lyse. Mellom dem går en litt diffus, svart siksak-tverrlinje. Utenfor nyremerket er det en buet, smal, mørk siksak-tverrlinje (ytre mellomlinje) med en stor, hvit flekk nær framkanten (denne er ofte grodd sammen med nyremerket) og 2-3 hvite flekker nær bakkanten. Langs ytterkanten går det en smal, hvit tverrlinje (bølgelinjen), i midten har denne innoverrettede, svarte pileflekker. Vingefrynsene er for det meste brungrønne, men med smale striper av hvite frynser innimellom. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Flekkflyet finnes på åpne områder, for eksempel lynghei. Larven lever på ulike gress (Poaceae). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september og kommer gjerne til lys. De kan vandre en del og dukke opp utenfor artens normale utbredelsesområde. Utbredelse. Flekkflyet er utbredt i Europa, bortsett fra den Iberiske halvøy og Balkan. I Storbritannia er den bare registrert én gang. I Norge er den funnet nord til den sørlige delen av Nordland. Olje! Olje! er en norsk dokumentarserie fra 2009 som omhandler det norske oljeeventyret. Serien ble vist søndagskveldene på NRK1 vinteren 2009. Pandora Film produserte serien for NRK. Høstlærfly. Høstlærfly ("Mniotype satura") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 40 – 52 mm), kraftig, mørkt rødbrunt nattfly. Brystet er mørkbrunt, forvingen mørkt rødbrun eller brun. Nyre- og ringmerkene er lyse og tydelige, under dem er det en kort, bred, svart lengdestrek (tappmerket). Vingen har to smale, mørke siksak-tverrlinjer (mellomlinjer) og langs ytterkanten en smal, hvit tverrlinje (bølgelinje) som midt på har 2-3 spisse, innovervendte tenner. Ytterkanten er noe bølgete, særlig i den bakerste delen. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Høstlærflyet lever i løv- og blandingsskog, skogkanter og hager. Larvene utvikler seg på ulike busker og urter i mai – juni. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av august til slutten av september, og arten overvintrer som egg. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, bortsett fra de sørligste og nordligste områdene, og videre østover til Kina, Japan og Korea. I Norge forekommer den på Sørlandet vestover til Farsund og på Østlandet nordover til Oslo, dessuten er den funnet på Sola i Rogaland. Vanlig lærfly. Brunt lærfly ("Mniotype adusta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 40–45 mm), brunt nattfly. Kroppen og forvingene er mer eller mindre mørkt rødlig brune. Forvingen har alle tegningene man gjerne finner i nattflyvinger – to smale mellomlinjer, mørkkantede nyre- og ringmerker, en kort, mørk lengdestrek som kalles tappmerke og en smal, hvit bølgelinje langs ytterkanten, men disse er ofte utydelige og vanskelige å skille ut. Bølgelinjen danner en hvit W midt på og har svarte, innoverrettede pileflekker i den midtre delen. Bakvingen er lsyt gråbrun, mørkere ved ytterkanten. Arten kan minne mye om busklundfly ("Lacanobia thalassina"), men denne har hårete øyne, noe man ser lett med en god lupe. Levevis. Brunt lærfly kan påtreffes nesten hvor som helst på landjorda. Larvene lever på mange ulike løvtrær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr i mai–juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, bortsett fra lengst i sør, og videre østover til Sibir. I Norge er den vanlig over hele landet. Björgvin Sigurðsson. Björgvin G. Sigurðsson (født 30. oktober 1970) er en islandsk politiker. Han representerer det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin. Sigurdsson har sittet i Alltinget siden 2003, og har vært med i flere komiteer; bl.a. transport- og kommunikasjonskomiteen, utdannings- og kulturkomiteen og industrikomiteen. Politisk er han for at Island skal melde seg inn i EU og innføre euroen som valuta. Han ble utnevnt til handelsminister i 2007 og minister for nordisk samarbeid i 2008. 25. januar 2009 annonserte Sigurdsson at han trekker seg som handelsminister. Bakgrunnen var de økonomiske problemene Island har fått i etterkant av subprime-lånekrisen. Sigurdsson er utdannet innen historie og filosofi; han har en Bachelorgrad innen historie og filosofi fra University of Iceland og en Mastergrad i "Philosophy of Political Science" fra University of Cork. Eksterne lenker. Bjorgvin Sigurdsson Bjorgvin Sigurdsson Craig Venter. John Craig Venter (født 14. oktober 1946 i Salt Lake City, Utah) er en amerikansk biolog og forretningsmann. Venter stiftet The Institute for Genomic Research og var medvirkende i kartleggingen av det menneskelige genom. Han var oppført på Time Magazine's 2007 og 2008 Time 100 liste over de mest innflytelsesrike personene i verden. Favorite Ludwigsburg. Favorite er et maison de plaisance og en jaktresidens i barokkstil som ligger i Ludwigsburg i Tyskland. Det ble bygget i tida mellom 1717 og 1723 til hertugen av Württemberg Eberhard Ludwig av Württemberg. Donato Giuseppe Frisoni stod for arkitekturen. Fra 1806 av forandret kong Fredrik I av Württemberg parken til et menangerie, med hjorter og gemser. Arkitekten Nikolaus Friedrich von Thouret renoverte interiøret i en neoklassisk stil. På 1900-tallet var det ikke noen som så etter slottet, og det kom i dårlig stand. Det ble restaurert igjen i 1980 og åpent for publikum i 1983. CARE Norge. CARE Norge er en selvstendig, frivillig medlemsorganisasjon som driver lang­siktig utviklings- og nødhjelpsarbeid i 22 land. Arbeidet finansieres av private givere i Norge, i tillegg til Norad og Uten­riksdepartementet. CARE Norge er en del av CARE, verdens tredje største bi­standsorganisasjon. CARE er en uavhengig hjelpeorganisa­sjon som ikke er tilsluttet noe politisk parti, religiøs gruppering eller ideologi. Den kjemper for kvinners rettigheter og for at alle skal leve et verdig liv. CAREs grunnprinsipp er at kvinner som får hjelp og muligheter, selv finner veien ut av fattigdommen, skaper et bedre liv for seg og familien sin og utfordrer maktforhold og tradisjoner som undertrykker og ødelegger. CAREs hovedarbeidsområder er kvinner og mikrofinans, kvinners rettigheter, mødredødelighet, vold mot kvinner og nødhjelp. Det finnes totalt tolv nasjonale CARE- organisasjoner som til sammen utgjør CARE International. Disse tolv organisasjo­nene finansierer nødhjelp og langsiktig utviklingsarbeid i omtrent 70 land verden over. I 2007 nådde CARE over 55 millioner mennesker. CARE ble etablert i 1945 av 22 nordamerikanske organisasjoner som ønsket å hjelpe Europa etter andre verdenskrig. Mange var immigrantorganisasjoner der med­lemmene ønsket å bistå sine hjemland. Norge mottok 300 000 CARE-pakker med mat, klær, bøker og leker i perioden 1946–50. Senere, da Vest-Europa var kommet på fote igjen etter andre verdenskrig, rettet organisasjonen blikket mot andre verdensdeler som hadde behov for hjelp. Det opprinnelige navnet var C.A.R.E– Cooperative for American Remittances for Europe. Senere ble navnet endret til Co-operative for Aid and Relief Everywhere. I 2009 ble CARE tildelt TV-aksjonen på NRK TV. Aksjonen samlet inn penger til CAREs arbeid for jenters og kvinners rettigheter og muligheter. Generalsekretær siden februar 2011 er Torild Skogsholm. Hun overtok etter Marte Gerhardsen. Modifisert Rankinskala. Modifisert Rankin skala (engelsk: modified Rankin Scale) er en målestokk mye brukt til å måle graden av funksjonshemning eller pleiebehov i dagliglivets aktiviteter hos personer som har hatt et hjerneslag. Skalaen ble introdusert i 1957 av Rankin, og er blitt modifisert av Lindley og andre i 1994. Skalaen. Skalaen er fra 0 til 6, med endepunktene en perfekt helsesituasjon uten symptomer, til død. Lorents Wittrup. Lorents Wittrup (født 8. august 1742 på Inderøy, død 26. juni 1811) var en norsk teolog med virke i både Trondheim og ellers i Trøndelag. Han var også bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) Lorents Wittrup sønn av Lars Stabell og Anna Wittrup. Han ble tidlig foreldreløs og ble tatt hånd om morbroren, proprietær Peder Wittrup, og tok dennes og morens etternavn. I 1761 ble han student ved Trondheim katedralskole og i 1767 tok han teologisk embedseksamen i København. Etter å ha vært huslærer på Sjælland og personellkapellan på Inderøy. ble han den 19. mars 1772 residerende kapellan i Vår Frue kirke i Trondheim. I 1773 tok han magistergraden i teologi og ble året etter sogneprest til Vår Frue menighet. I 1772 giftet han seg med Birgitte Lucie Bull (1742–1807). Kort tid etter at han kom til Trondheim ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) der han ble valgt til sekretær allerede i 1772. I 1773 ble han pålagt å ta seg av biblioteket, (Gunnerusbiblioteket). I 1781 fikk Vitenskapsselskapet i testamentarisk gave Gerhard Schønings store boksamling på 12 000 bind (inklusiv Benjamin Dass' store bibliotek) og biblioteket ble dermed et stort bibliotek. I 1784 fratrådte Wittrup som bibliotekar. 1792 ble han sogneprest til Stjørdal. Han flyttet dit og i 1793 ble han prost i Østre Innherreds prosti. Wittrup døde i 1811. Referanse. "Det kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 1993, nr. 1: Til opplysning, Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768 – 1993." Illativ. Illativ (fra latin "illatus", «bragt inn») er et av seks lokative kasus, og har betydningen «inn i». Illativ i finsk-ugriske språk. Illativ finnes i finsk, estisk, ungarsk og samiske språk. Et eksempel fra ungarsk er "a házba" (inn i huset). Et eksempel fra estisk er "majasse" og "majja" (inn i huset), dannet av "maja" (et hus). Et eksempel på finsk er "taloon" (inn i huset), dannet av "talo" (et hus). På finsk dannes illativ ved å tilføye endelsen "-h@n", hvor @ representerer siste vokal, og deretter eliminere bokstaven "h" dersom dette resulterer i én enkelt lang vokal. "Talo + h@n" blir således "talohon", hvor "h" oppheves og danner den lange vokalen "oo" i "taloon". Dersom siste vokal før endelsen allerede er lang, beholdes hele endelsen. "maa + h@n" blir f.eks. "maahan". Et nevneverdig unntak fra regelen er dialekten i det tidligere Vasa län i Västra Finlands län, hvor man sier "talohon" (ikke eliminerer bokstaven "h"). Denne uvanlig komplekse måte å tilføye endelsen på, kan forklares ved dens rekonstruerte opprinnelse i et artikulert palatalisert frikativ. Moderne finsk har mistet palataliseringen og andre frikativer enn "h" og "s". Illativ i litauisk. Illativ er sjeldent i moderne standard litauisk, selv om det fortsatt brukes i dagligtale, og forekommer i både bøker og aviser. Illativ er i høyere grad bevart i enkelte dialekter enn i det moderne, standardiserte språket. Illativ forekommer oftere i entall enn i flertall. Siden begynnelsen av 1900-tallet har dette kasus ikke vært inkludert i listen over standardiserte litauiske kasus i lærebøker om grammatikk. Istedet har illativ ofte blitt erstattet av į+akkusativ. De fleste litauiske substantiver kan likevel ha illativ i endelsene, og i eldre litauisk var illativ svært utbredt. Den første litauiske grammatikk av Daniel Klein fra 1653 nevner både illativ og į+akkusativ, og omtaler bruken av illativ som «mer elegant». Illativ forekommer også i bøker av forfattere som vokste opp i Dzūkija og det østlige Aukštaitija, deriblant hos forfatteren Vincas Krėvė-Mickevičius. Illativ har sine egne endelser på litauisk, som er forskjellige for ulike paradigmer av deklinasjon. Endelsen til et illativ avsluttes alltid med "n" i entall, og med "sna" i flertall. Enkelte standardfraser i litteraturen er illativer, som f.eks. "patraukti atsakomybėn" («å anklage») og "dešinėn!" («vend mot høyre!»). Artikulert palatalisert frikativ. Artikulert palatalisert frikativ er en spesiell konsonant i enkelte talte språk, representert i det internasjonale fonetiske alfabet med symbolet ʝ. Det ekvivalente symbolet i X-SAMPA er j\. Det artikulerte palataliserte frikativ er en svært sjelden lyd, og forekommer bare i syv av de 317 språkene i den opprinnelige UCLA Phonological Segment Inventory Database. I bare to av språkene (Syrjensk og Margi) forekommer denne lyden sammen med uartikulert palatalisert frikativ. Thomas. Thomas eller Tomas er et mannsnavn av det arameiske ordet ("Tôma"). Den avsluttende s-en er lagt til av de greske nedtegnerne av testamentene for å omgjøre ordet til hankjønnsform. Navnet betyr «tvilling» og var opprinnelig et kallenavn til en av Jesu disipler. Navnet vant popularitet på 1100-tallet etter Thomas Beckets martyrdød. Thomas har navnedag 28. januar i Frankrike, 3. juli i Frankrike og Tyskland, 15. april i Hellas og 21. desember i Norge. Utbredelse. På slutten av 1500-tallet var Thomas det nest mest brukte navnet i England. Thomas er et svært vanlig navn i befolkningen i USA og Tyskland. Navnet er også mye brukt i de skandinaviske landene. Variantene "Tomáš" i Tsjekkia, "Tomasz" i Polen, "Tamás" i Ungarn, "Tuomas" i Finland, "Toomas" i Estland og "Tomaž" i Slovenia er blant de mest brukte navnene i de respektive landene. I Norge hadde navnet Thomas en markant økning i popularitet på slutten av 1960-tallet. Det gikk på få år fra å være et nokså uvanlig navn til å bli ett av de mest brukte navnene. Det var blant de ti vanligste døpenavnene 1971–1995 og 1997–1999. Navnet har siden falt i popularitet. Western Norway Film Commission. Western Norway Film Commission (WNFC) holder til i Bergen, og har til oppgave å promotere og tilrettelegge Vestlandet som location for spillefilm, reklamefilm og tv-produksjoner. WNFC ble stiftet i 1996, og er medlem av Association of Film Commissioners International, European Film Commissions Network og Scandinavian Locations. Western Norway Film Commission finansieres av fylkeskommunene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Plantefiber. Plantefiber regnes til naturfibrene og er fiber fra planteriket og er vanligvis bygd opp av cellulose. De kan bestå av bast, blad eller frøull. Mange vekstfiber anvendes til papirmasse, tekstiler eller tauverk. Niklas. Niklas er en skandinavisk kortform av det latinske navnet "Nikolaus", som har opprinnelse i det greske navnet "Nikolaos", og er dannet av greske "nike", «seier», og "laós", «folk». Navnet kan også skrives "Niclas", "Nicklas", "Nichlas" og "Nichlaes". "Niklas" har svensk og finsk navnedag 6. desember. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. William E. Ward. William E. «Kip» Ward er en amerikansk general og sjef for U.S. Africa Command. Han var tidligere visesjef for U.S. European Command. Ward ble offiser i Armeen i 1971 og har tjenestegjort i Korea, Egypt, Somalia, Bosnia, Israel og Tyskland, i tillegg til oppdrag i USA (blant annet Alaska og Hawaii). Hans tidligere kommandoer inkluderer stabiliseringsstyrken i Bosnia, 25. infanteridivisjon og 2. brigade i 10. bergdivisjon. Moas Ark. Moas Ark er et norsk band som ble etablert i 1978 og spilte inn sitt første og eneste album, "Jomfrutur" på Stark/EMI i 1980. Gruppa gjenoppsto i 2003 med samme besetningen som rundt 1980; Bernt Gausen (gitar/vokal), Gisle Aarlott (gitar/vokal), Frank Kaspersen (bass/vokal), Helge Westerfjell (trommer/vokal), Tore Strømstad (saksofon), Bjørn Kvaran (saksofon), Erik Moa (trompet/vokal), Bjørn Gunnar Ericson (trombone/vokal) og Tor Krokstad (keyboards – ikke med i 1980). Bandet, som spiller funk og soul, gjerne i trøndersk innpakning, spiller på lokale scener på Innherred. Bjørnrå. Bjørnrå er et sted i Sortland kommune i Nordland. Stedet ligger på vestsiden av Godfjorden på Hinnøya. Stedet er inndelt i to deler, Bjørnrå og Inner-Bjørnrå. Gårdene på Inner-Bjørnrå ligger fra Elveneset til Solbakken, så er det ca. 700 meter til neste gård på Bjørnrå som strekker seg til Skognesbakkan ytterst på Bjørnrå. Ovenfor Inner-Bjørnrå ligger Småbergan og bak det er det et vann som heter Heivannet (272 moh). Det ligger nedenfor Ane-Knutsetinden (536 moh), Svarttinden (789 moh) og Bjørnråfjellet (? moh). Ned fra Heivannet renner Bjørnråelva som har utløp på Inner-Bjørnrå. Ovenfor Bjørnrå ligger også Godfjords høyeste fjell, Nontinden på 872 moh. Filmåret 1935. Filmåret 1935 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1935. Fødsler. Donald Sutherland (* 17. juli) Michael Ballhaus (* 5. august) Julie Andrews (* 1. oktober) Jadwiga Barańska (* 21. oktober) Woody Allen (* 1. desember) John Key. John Phillip Key (født 9. august 1961) er en newzealandsk politiker og den nåværende statsministeren på New Zealand. Han er leder av det konservative National Party på New Zealand. John Key ble i 2002 stemt inn i det newzealandske parlamentet fra valgkretsen Helensville nordvest i Auckland. I 2004 ble han Nationals finanstalsmann. Han etterfulgte Don Brash som partileder i 2006. Han ble statsminister etter National vant valget i november 2008. Nital. Nital er en blank løsning av salpetersyre og alkohol, ofte brukt ved rutinemessig etsning av metaller. Det er spesielt egnet for å vise mikroteksturen til stål. Alkoholet som blir brukt kan enten være metanol, etanol eller sprit med en metylgruppe. Blandingen av etanol og salpetersyre er potensielt eksplosiv. Ofte pga. gass utvikling. En løsning med metanol er ikke eksplosiv men dampen er giftig. Etanol og salpetersyre blir eksplosiv dersom konsentrasjonen av salpetersyre overstiger 10 vekt%. Løsninger over 5 vekt% bør heller ikke bli lagret i lukket flasker. Dette er en konsekvens av at salpetersyre, tilforskjell av andre oksidanter, enda fungerer når den er kald eller uttynnet, og at oksidering er alltid etterfulgt av gass utvikling. Den kan også fremstille den eksplosive gassen etylnitrat ved en syre katalysert fremstilling av ester. 21. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Skanderbeg». 21. Waffen-bergdivisjon av SS Skanderbeg (1. albanske) var en Waffen SS-divisjon med fjelljegere som ble etablert av Heinrich Himmler i mars 1944, under navnet "21. Waffen-Gebirgs-Division der SS „Skanderbeg“ (albanische Nr. 1)". Den fikk navn etter den albanske frigjøringshelten Gjergj Kastriot Skanderbeg som kjempet geriljakrig mot den osmanske okkupasjonen i 25 år på 1400-tallet. Himmler håpet å kunne skape en hær av albanere, hovedsakelig fra Kosovo, som så aksemaktenes invasjon av Kongeriket Jugoslavia som en mulighet for frigjøring av Kosovo fra Jugoslavia. Vervekampanjer ble gjennomført særlig i byene Peć, Priština og Prizren. Etter hvert ble en liste på 11 398 mulige rekrutter rapportert til Berlin. Av disse viste det seg at 9 275 tilfredsstilte kravene til rekruttene og rundt 6 000 ble faktisk innrullert i Waffen SS. I tillegg ble 300 albanere som tjenestegjorde i 13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar» også overført til den nye divisjonen. Divisjonen ble i februar satt inn i antipartisankrigføring i Albania og Jugoslavia. Antall faktiske soldater sank imidlertid rask, særlig gjennom desertering og moralen ble stadig dårligere. Divisjonen ble erklært som en fiasko og oppløst allerede etter åtte måneder. På dette tidspunktet var det bare 3 500 soldater igjen. Cantona. Cantona er et mesoamerikansk arkeologisk utgravningssted i Mexico. Det ligger i delstaten Puebla, like ved grensa til Veracruz. Ruinene stammer fra en by som hadde sin storhetstid mellom 600 og 1000, og som lå langs den gamle handelsruta mellom golfkysten og Mexicodalen. Byen dekker et areal på rundt 12 km², og bare 10 % av den er gravd ut. Innbyggerne levde hovedsakelig av jordbruk og handel. Cantona har en uvanlig arkitektur ettersom hele byen er bygd uten mørtel; det er steinenes vekt som holder strukturen sammen. Cantona har 24 ballspillbaner og en rekke mindre pyramider. Bergland Productions. Bergland Productions (etablert i Trondheim) er et norsk plateselskap drevet av Gunnar Andreas Berg. MTV3. MTV3 er Finlands største kommersielle tv-kanal. MTV har fra begynnelsen av vært en forkortelse for "Mainostelevisio", ("Reklame-TV"). Kanalen ble startet allerede i 1957 og er dermed en av Europas eldste kommersielle tv-stasjoner. Fram til 1986 leide MTV programtid i YLEs to kanaler, men dette året startet Finlands tredje bakkesendte tv-kanal Kolmoskanava og fra og med 1993 sender MTV bare i den tredje kanalen, som i og med dette byttet navn til MTV3. Nå for tiden har selskapet ytterligare fem kanaler i det digitala bakkenettet: Sub, MTV3 MAX, MTV3 Fakta, MTV3 Leffa og MTV3 Juniori. Utenför bakkenettet sender de kanalene MTV3 Scifi, MTV3 Sarja og AVA. MTV3 er også minoritetseier i sportskanalen Urheilukanava. MTV3 kan sammenlignes med norske TV 2. Logo. Kanalens symbol har alltid vært en ugle. Den nåværende logoen viser ett stilisert ugleøye. Anne Tønnessen. Anne Tønnessen (født 18. mars 1974 i Flekkefjord) er en tidligere norsk fotballspiller. Tønnessen ble olympisk mester i fotball i OL i 2000. Tønnessen spilte imidlertid bare to kamper, da hun fikk en hjernerystelse i kampen mot Nigeria og ble sendt hjem. Etter mye tautrekking mellom NFF og IOK, ble Tønnessen til slutt gitt gullmedaljen. Tønnessen vant også gull i serien med Kolbotn i 2002. Tønnessen spilte på landslaget i over 8 år. Annika Thor. Annika Thor (født "Katz" 1950 i Göteborg) er en svensk forfatter og dramaturg. Hun har blant annet skrevet firebindsserien "En øy i havet", "Vaniljedammen, Havets dyp" og "Åpent hav", som er filmatisert. Bokserien handler om 12 år gamle Nelli og Steffi som har flyktet fra Østerrike til Sverige og skal bo hos fosterfamilier her. Hun skriver bøker for eldre barn og ungdommer. Defenders of the Faith. "Defenders of the Faith" er det niende studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Musikkalbumet ble innspilt i Ibiza Sound Studios, Ibiza, Spania, og mikset i DB Recording Studios og Bayshore Recording Studios i Miami, Florida. Det ble utgitt på LP og kassett 4. januar 1984, og CD i juli samme år. Det ble så gjenutgitt i mai 2001 med to bonusspor. Tre spor ble utgitt som singler, «Freewheel Burning», «Some Heads Are Gonna Roll» og «Love Bites». Sporliste. Alle spor av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton unntatt hvor annet er nevnt. Nordre Osen. Nordre Osen er et liten bygd med ca. 300-400 innbyggere. Bygden ligger øst i Åmot kommune i Hedmark fylke. Nordre Osen har hatt en kraftig nedgang i innbyggertallet, men i de senere årene har det blitt et populært feriested og det har blitt bygget mange hytter der. På sentrumet Nesset, eller Osnesset, er det to kirker, en butikk, svømmehall og oppvekstsenter. RS «Øivind Lorentzen». RS «Øivind Lorentzen» (RS 82) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1972 ved Smedvik Mek. Verksted AS og Volda Mek. Verksted. Skøyta ble først stasjonert i Havøysund i Finnmark, og har siden tjenestegjort ved flere stasjoner langs norskekysten. Frem til 2007 var «Øivind Lorentzen» i tjeneste som redningsskøyte og berget 60 personer fra «den visse død», 69 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1822 fartøy. Skøyta ble finansiert med midler fra "Øivind Lorentzen Skipsrederi A/S", og er da oppkalt etter daværende skipsreder Øivind Lorentzen. I 2007 kjøpte hans sønn Erling Lorentzen redningsskøyta av Redningsselskapet i anledning farens 90-årsfeiring. Den ble samtidig omdøpt til «Norte II» og går idag som lystbåt ved Rio de Janeiro i Brasil. Tórbjørn Jacobsen. Tórbjørn Jacobsen (født 7. oktober 1955 i Ærøskøbing, Danmark) er en færøysk sjømann og politiker (T). Jacobsen har sittet på Lagtinget siden 2002. Han er utdannet skipper fra Føroya Sjómansskúli, og var skipper fra 1980 til 2000. Han har vært direktør og styremedlem i Kongshavnar Útgerðarfelag, samt styremedlem i Dagsbrún i Fuglafjørður. Jacobsen er bosatt i Tórshavn. Fra 1998 til 2000 møtte han på Lagtinget for Signar á Brúnni, var medlem i Lagtingets justiskomité. Fra 2000 til 2001 var han undervisnings- og kulturminister i Anfinn Kallsbergs første regjering, og fra 2001 til 2004 møtte han fast på Folketinget for visestatsminister Høgni Hoydal. I 2002 ble Jacobsen valgt inn på Lagtinget på eget mandat. Fra 2004 til 2008 var han medlem i Næringskomiteen og Kulturkomiteen. Politisk nestformann i Tjóðveldi siden 2007. Han var fiskeriminister i Jóannes Eidesgaards andre regjering fra februar til september 2008. Nahnu Djundulla Djundulwatan. «Nahnu Djundulla Djundulwatan» er nasjonalsangen til Sudan. Teksten er skrevet av Sayed Ahmad Muhammad Salih. Tittelen kan oversettes med «Vi er Guds og landets hær». Melodien er komponert av Ahmad Murjan. Sangen ble tatt ibruk som nasjonalsang etter frigjøringen fra Egypt og Storbritannia i 1956. Defense Commissary Agency. Defense Commissary Agency (DeCA) er en amerikansk føderal etat under Forsvarsdepartementet som driver 284 dagligvareforretninger på militære installasjoner. Forretningene fungerer i stor grad som sivile supermarkeder, men varene selges kun til militært personell, sivilt ansatte i Forsvarsdepartementet og deres familier. Varene selges til innkjøpspris pluss fem prosent, som skal finansiere bygging av nye forretninger, vedlikehold og utstyr. DeCA ble etablert i 1991 for å konsolidere lignende virksomhet i Armeen, Flyvåpenet, Marinen og Marinekorpset. Etaten ledes av en sivil direktør. Det gylne evangelium. "Det gylne evangelium" er en roman av den norske forfatteren Gabriel Scott, først utgitt i 1921. Romanen har form av en humoristisk legende og skildrer "Vårherre" og "Sankt Peter" på vandring omkring på jorden. Motivet hadde Scott tidligere brukt i novellen «Hvorledes St. Peter kom i det grønne tårn», fjorten år tidligere. Sankt Peter inntar en selvbevisst, aktivistisk rolle, og mener at han kunne forbedre menneskenes liv betraktelig, dersom han fikk rådighet over Guds allmakt. Peters naivitet er imidlertid stor, og de fleste av hans forsøk slår feil. Sammen med de to himmelske gjester er bokas tredjehovedperson "Kristofer Treben" en enkel men livsklok person, som fyller samme rolle i fortellingen som "Fiskeren Markus" gjør i romanen "Kilden." Midt i sin milde humor og satire er romanen problemstilling teodiceen: forholdet mellom Guds godhet og allmakt og menneskenes ulykke. Sammen med Kilden er Det gylne evangelium blant Scotts mest populære bøker; begge bøkene kan sees som "fabler i livskunst", og skiller seg i så møte fra Scotts øvrige, mer realistiske forfatterskap. RS «R.S. Platou». RS «R.S. Platou» (RS 84) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1974 ved Smedvik Mek. Verksted AS og Volda Mek. Verksted. Frem til 2008 var «R.S. Platou» i tjeneste som redningsskøyte og berget 36 personer fra «den visse død», 62 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1964 fartøy. I mai 2008 ble skøyta solgt til "Seløy Undervannservice" på Helgeland for å tjenestegjøre som dykkerfartøy. Den ble samtidig omdøpt til «Nautilus Pride». Egil Ulateig. Egil Ulateig (født 16. mars 1946) er en norsk journalist og sakprosa-forfatter. Han var redaktør for SV-avisa Ny Tid og reportasje- og mannebladet Alle Menn på 1970-tallet. Han har mer enn 20 års bakgrunn som journalist, hvor han har reist over hele verden i sitt arbeide. Han har også vært med i Det norske fredskorps i Øst-Afrika. Ulateig har skrevet flere reportasje- og dokumentarbøker, blant annet om norske frontkjempere under andre verdenskrig. Han har skrevet historiefaglige bøker, bl.a. biografien "Raud krigar, raud spion". Han har omfattende kunnskap om nordmenn som kjempet for tyskerne under andre verdenskrig. Han har flere ganger skapt debatt og avisoverskrifter grunnet avsløringer og/eller påstander han har kommet med i sine bøker. Egil Ulateig bor på Lesja i Oppland, hvor han også driver Forlaget Reportasje Reader. Reader (eng., «leser») er en høyere akademisk stilling ved universiteter i Storbritannia, og noen universiteter i Australia og New Zealand. Stillingen er plassert mellom professor og "Senior Lecturer". Den tilsvarer omtrent den tidligere norske stillingen som dosent. Islands regjering. Islands regjering er den øverste politiske myndigheten på Island. Regjeringen er satt sammen av en statsminister og 10 ministre med hver sine ansvarsområder. Den nåværende regjeringen ble innsatt 10. mai 2009, etter alltingsvalget 2009. Nordisk samarbeidsminister. Nordisk samarbeidsminister er en ministerpost alle de nordiske land innehar. Dette er rolle som gis til en av ministrene i regjeringen; det er ikke en selvstendig ministerrolle med eget departement. Ministeren er bl.a. ansvarlig for å koordinere landets aktiviteter mot Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. RS «Ada Waage». RS «Ada Waage» (RS 85) er en redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1975 ved Smedvik Mek. Verksted AS. Redningsskøyta er donert av skipsreder Hagbart Waage og oppkalt etter hans mor Ada Waage. Redningsselskapet har bestemt at «Ada Waage» skal selges. «Ada Waage» var for det meste stasjonert i Finnmark og på Mørekysten. Hun har pr. 31. desember 2007 berget 30 personer fra «den visse død», 29 fartøy fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 1158 fartøy. Telegrafgården (Mandal). Telegrafgården er beliggende i Store Elvegate nær brokrysset (skrått overfor Kjøbmandsgaarden). Gården er ett av de gamle ruvende patrisierhus i Mandal. Det ble bygd 1826 av kjøpmann Bangsboe. Gården ble i 1873 kjøpt som privatbolig av Thorn Reymert (1830–1880), som drev forretning i Kjøbmandsgaarden (Mandal). Hans enke solgte gården til Det Norske Telegrafvesen i 1918. Se også. Reymert (slekt) Handelsdepartementet (Island). Det Islandske Handelsdepartementet (islandsk: "Viðskiptaráðuneytið"), også oversatt Næringsdepartementet, er et departement i den islandske regjeringen. Departementet ble etablert 24. mai 2007, da det ble skilt ut fra Industridepartementet. Departementets første minister var Björgvin Sigurðsson fra det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin. Han varslet imidlertid 25. januar 2009 at han trekker seg fra denne ministerposten, etter opptøyer i forbindelse med de økonomiske problemene Island har fått i etterkant av subprime-lånekrisen. Departementets ansvarsområder er næringslivsrett, konkurranserett, finansnæringen, forsikring og handel. Industri-, energi- og turismedepartementet (Island). Industri-, energi- og turismedepartementet (islandsk: "Iðnaðarráðuneytið") er et departement i den islandske regjeringen. Departementet har, i likhet med Handelsdepartementet og Fiskeri- og landbruksdepartementet ansvaret for Islands næringsliv og økonomi. Siden 10. mai 2009 har Katrín Júlíusdóttir vært industriminister. Fiskeri- og landbruksdepartementet (Island). Fiskeri- og landbruksdepartementet (islandsk: "Sjávarútvegs- og landbúnaðarráðuneytið") er et departement i den islandske regjeringen. Fisket utgjør ca. 40 % av Islands eksport, og gjør Fiskeri- og landbruksdepartementet til et viktig departement for Islands økonomi. 24. mai 2007 ble Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet slått sammen til Fiskeri- og landbruksdepartementet. Minister fra 10. mai 2009 er Jón Bjarnason. Utenriksdepartement. Et utenriksdepartement eller utenriksministerium er et departement som har ansvar for et lands forhold til andre land eller internasjonale organisasjoner. Utenriksdepartementet ledes av en utenriksminister. Høgfallet kraftverk. Høgfallet kraftverk ligger i Snertingdalen i Gjøvik kommune i Oppland fylke. Kraftverket utnytter fallet i Stokkeelva som renner mellom Ringsjøen og Mjøsa. Normal årsproduksjon er på 4 GWh. Anton Julen. Anton Julen (født 1898, død ukjent) var en sveitsisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix. Julen ble olympisk mester under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på det sveitsiske laget som vant militært patruljeløp. Det var seks lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 31. januar 1924, men kun fire lag fullførte. De andre deltakerne på det sveitsiske laget var Alfred Aufdenblatten, Denis Vaucher og Alphonse Julen. Vestbakken kraftverk. Vestbakken kraftverk ligger i Gjøvik kommune i Oppland fylke. Kraftverket utnytter et fall på 42 meter i Hunnselva som renner mellom Einavatn og Mjøsa. Det er installert to turbiner på totalt 1,2 MV. Normal årsproduksjon er på 5 GWh. Åmot kraftverk. Åmot kraftverk ligger i Gjøvik kommune i Oppland fylke. Kraftverket utnytter et fall i Hunnselva som renner mellom Einavatn og Mjøsa. Normal årsproduksjon er på 8 GWh. Breiskallen kraftverk. Breiskallen kraftverk ligger i Gjøvik kommune i Oppland fylke. Kraftverket utnytter et fall i Hunnselva som renner mellom Einavatn og Mjøsa. Normal årsproduksjon er på 4,5 GWh. Brufoss kraftverk. Brufoss kraftverk ligger i Gjøvik kommune i Oppland fylke. Kraftverket utnytter et fall på 31 meter i Hunnselva som renner mellom Einavatn og Mjøsa. Det er installert to turbiner på totalt 2,3 MW. Normal årsproduksjon er på 7,5 GWh. Øvre Åvella kraftverk. Øvre Åvella kraftverk ligger i Nordre Land kommune i Oppland fylke. Kraftverket utnytter et fall på 42 meter i elven Åvella som renner mellom Nedre Svartvatnet og Randsfjorden. Det er installert en turbin på 0.45 MW. Normal årsproduksjon er på 2 GWh. Vannet fra kravftverket benyttes senere i Åvella kraftverk. Helsedepartementet (Island). Helsedepartementet (islandsk: "Heilbrigðisráðuneytið") er et departement i den islandske regjeringen. Siden 1. oktober 2009 har helseministeren vært Álfheiður Ingadóttir (VG). Hvem er Hvem? "Hvem er Hvem?" er et bokverk som ble gitt ut av Aschehoug og som kom i flere utgaver. «Boken har kun til hensikt å gi en rekke faktiske oplysninger om vedkommende person», skriver forfatteren Hj. Steenstrup i forordet til utgaven av 1938. Det er altså ikke biografier eller karakteristikker av personene man tar sikte på å gi. Fra 1938 var det planen å gi ut en slik bok hvert tredje år, men andre verdenskrig forpurret det opplegget. På den tiden kom en slik bok ut årlig i Danmark og hvert annet år i Sverige. Verket ble til ved at man før hver utgave tilskrev de omtalte personer med kopi av opplysningene fra foregående utgave og ba om å få informasjon om nye fakta som måtte være kommet til. Om lag 75 prosent av de tilskrevne svarte på forespørselen, resten måtte forfatter og forlag skaffe fram selv. Nyeste utgave var redigert av Knut Olav Åmås og snevret inn til 1000 personer. Denne skiller seg fra de eldre i stil ved at artiklene er i mer journalistisk stil med personkarakteristikker, i tillegg til de rent biografiske årstallsopplysninger. Ca 340 av de 1000 biografiene har også signerte forfattere. Utgaver. 3. utgave hadde også et register over om lag 2000 personer omtalt i utgave 1 og 2 som var avgått ved døden i 1934. 4. utgave hadde en omtale av 400 avdøde siden 3. utgave kom ut. "Hvem er Hvem?" lister opp fødselsdato, utdannelse, stillinger og tillitsverv. Verket tar også med ektefelle og vedkommendes fødselsdato, foreldre til både omtalt person og vedkommendes ektefelle med årstall for fødsel og død. Sterkt forkortet kan man også få en oversikt over ordener og medaljer den enkelte har mottatt, men ikke med årstall for tildelingen. Fall kraftverk. Fall kraftverk ligger i Søndre Land kommune i Oppland fylke. Kraftverket utnytter et fall på 238 meter i Fallelva som renner mellom Trevatna og Randsfjorden. Det er installert en turbin på 5,0 MW. Normal årsproduksjon er på 19 GWh.Trevatna er magasin for kraftverket og har en magasinkapasitet på 11,8 mill. m³. Produksjonen starter i 2009. Verket erstattet det nedlagte Skrankefoss kraftverk. Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem. Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ) er en politisk-religiøs organisasjon som ble opprettet i 1980 som en reaksjon på at mange land flyttet sine ambassader fra Jerusalem til Tel Aviv. Organisasjonen ble opprettet av evangeliske kristne fra rundt 20 land og bygger på en kristensionistisk ideologi. Organisasjonen har i følge Leif A. Wellerop ca 15 000 medlemmer i Norge (2008). IKAJ har en pro-Israelsk holdning og har vært medarrangør av flere støttedemonstrasjoner for Israel, samt deltatt i debatten om Midtøstenkonflikten. Ved siden av Norge har organisasjonen avdelinger i land som blant annet USA, Brasil, Sverige, India, Australia, El Salvador, Frankrike og Tyskland. Den norske avdelingen ledes av Leif A. Wellerop. Han er også styreleder i det internasjonale styret for organisasjonen. Erik Selle er ungdomsleder for IKAJ (2006). Arvid Bentsen og Finn Jarle Sæle regnes også som sentrale personer i organisasjonen. Organisasjonen har størst appell blant trosbevegelsen og konservative kristne. Ambassaden arrangeren hvert år den kristne feiringen av Løvhyttefesten i Jerusalem og de hevder selv at dette det største kristne arrangementet i Israel. I følge Wellerop selv mottok den norske avdelingen gaveinntektene på 10,6 millioner kroner i 2005. "IKAJ" definerer sin målsetning på følgende måte: «Vi i den Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem tror det er Guds ønske at kristne rundt i hele verden stimuleres, oppmuntres og inspireres når det gjelder deres rolle i Israels gjenopprettelse. Bibelen lærer oss at fremtiden for nasjonene, kristne og Kirken/menigheten er knyttet til måten man gir gjensvar til denne gjenopprettelsen». De omtale videre sin virksomhet som «bibelske befalinger». Organisasjonen har fått en del kritikk for sitt kristensionistiske ståsted, blant annet fra den britiske presten og forfatteren Stephen R. Sizer, som har kalt den vranglære og i strid med det kristne budskapet. Sizer mener videre at kristen sionisme ikke har en gyldig bibelsk begrunnelse. Han har også hevdet at kristensionistisk overbevisning har bidratt til å fastlåse den israelsk-palestinske konflikten og at den har påvirket flere titalls millioner evangelisk kristne i USA og gjennom det påvirket amerikansk politikk overfor Israel. Den norske soknepresten Jens Olav Mæland har støttet mye av kritikken til Sizer og har selv hevdet at kristensionismen både er en avsporing og en politisering av evangeliet. Mæland har videre hevdet at konsekvensen av den kristensionistiske ideologien er at de er imot enhver form for fredsprosess og også imot en løsning der palestinerne skal få sin egen stat. Han påstår også at organisasjonen har uttalt at hele fredsprosessen rundt Oslo-avtalen var under «Guds forbannelse», at Rabin ble myrdet fordi han «gikk imot Guds plan» og at Sharon falt i koma fordi han ensidig trakk den jødiske kontingenten ut av Gaza. Førsteamanuensis ved Diakonhjemmets Høgskole, Hans Morten Haugen, har kommet med lignende kritikk. Lim Jeong-hyun. Lim Jeong-hyun (임정현) (født 5. juli 1984 i Seoul), bedre kjent som Funtwo, er en sørkoreansk YouTube-stjerne, har spilt inn en av de 20 mest viste videoene på YouTube. Canon Rock. Funtwo spilte inn en video der han spilte i 2005 Canon Rock (en rockeversjon av Pachelbels Kanon i D-dur) på gitaren og la den ut på en populær koreansk musikkside kalt. Den 20. desember samme år ble den lastet opp til YouTube av en person som kalte seg «guitar90», under tittelen "guitar". Denne videoen har siden den gang blitt sett over 85 millioner ganger, og har blitt den musikkrelaterte videoen på YouTube som har blitt satt som favoritt flest ganger. Finn Coren. Finn Coren (født 28. mars 1961) er en norsk musiker som er mest kjent for sine kritikerroste tonsettinger av store diktere (W.B. Yeats, William Blake, Olav H. Hauge). Avispapir. Avispapir er et lavkostpapir for trykksaker som ikke er ment for arkivering. Det mest anvendt til å trykke aviser. Avispapir er lagt for bruk i trykkpresser hvor trykkingen gjøres på lange papirbaner. Denne type papir har god dragstyrke og gode trykkeegenskaper, men gulner over tid på grunn av lignin som oksideres. Anvendelse. Ca 80 % av avispapirproduksjonen går avisproduksjon de resterende ca 20 % går til trykksaker som ukeaviser, flyveblader, reklame og lignende. Verdens totale produksjon av avispapir var i 2006 ca 37,2 millioner tonn. Dette var en reduksjon fra 2000 med 1,6 %. Forbruket av avispapir var i 2006 fordelt på 35 % i Asia, 26 % i Nord-Amerika og 25 % i Vest-Europa. Latin-Amerika og Øst-Europa sto for ca 5 % hver, mens Oseania og Afrika kun sto for en mindre mengde av forbruket. Produksjon. Avispapir blir vanligvis lagd av mekaniske papirmasser eller returfiber. Det ferdige papiret blir levert på ruller til trykkeriet. Lance Woolaver. Lance Gerard Woolaver (født 1948) er en canadisk forfatter, librettist og dramatiker. Som dramatiker kan nevnes skuespillene «The Poorfarm» og «Brindely Town». Mye av hans forfatterskap har basert seg på livet til den canadiske folkekunstneren Maud Lewis. Hans bok «The Illuminated life of Maud Lewis» toppet bestselgerlistene i Canada over biografier da den kom og har solgt i 30 000 eksemplarer. Lance Woolaver har også skrevet librettoen til operaen «The Heart on the Door» basert på Maud Lewis liv. Operaen er skrevet i samarbeid med den norske komponisten Fredrik Brattberg. Diabetesforbundet. Diabetesforbundet, som ble stiftet i 1948, er en uavhengig interesseorganisasjon for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Forbundet har 19 fylkeslag og 138 lokalforeninger. Diabetesforbundet er tilsluttet den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Funksjonshemmedes Studieforbund (FS). Diabetesforbundet er også medlem av Innsamlingskontrollen og ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Forbundet har også en ungdomsorganisasjon under navnet Ungdiabetes. Diabetesforbundet driver nett- og telefontjenesten Diabeteslinjen som svarer på spørsmål om diabetes. Turbo (album). "Turbo" er det tiende studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Albumet ble innspilt i Compass Point Studios i Nassau, Bahamas og mikset i januar – februar 1986 i Record Plant Studios i Los Angeles, California. Albumet ble først utgitt 15. april 1986, og så gjenutgitt i 2002 med to bonusspor. Albumet var det første som bandet brukte gitarsynthesizere på. Sporliste. Alle spor skrevet av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton. Kjell Noreik. Kjell Noreik (født 28. juli 1929 i Oslo) er en norsk lege og rettspsykiater. Han ble utnevnt til dosent i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo i 1973, og ble professor fra 1986. Noreik har vært mye brukt som sakkyndig i straffesaker. Den europeiske slette. Den europeiske slette (også kalt Den store europeiske slette) er et slettelandskap i Europa. Den er den største fjell-frie landformen i Europa, dog omfatter den også flere områder med høyland. Den strekker seg fra Pyreneene og Atlanterhavet i vest til Uralfjellene i øst. Den består av Det nordeuropeiske lavlandet og Den østeuropeiske slette. Denne inndelingen er historisk, snarere enn geomorfologisk: Den østeuropeiske slette var den delen av Den europeiske slette som lå innenfor Det russiske keiserriket, og ble derfor tidligere kalt Den russiske slette. I Vest-Europa er sletta relativt smal (stort sett under 300 kilometer), men den vider seg betydelig ut mot den østlige delen. Slettene krysses av mange viktige elver, som Loire, Rhinen og Wisla i vest, Nordre Dvina, Daugava, Volga, Don og Dnepr i øst. Tippi Hedren. Nathalie Kay «Tippi» Hedren (født 19. januar 1930 i New Ulm i Minnesota i USA) er en amerikansk filmskuespillerinne. Hun er best kjent som kvinnelig hovedrolleinnehaver i Alfred Hitchcock-filmene Fuglene fra 1963 og Marnie fra 1964. Hun er mor til skuespillerinen Melanie Griffith. Hedren ble født i New Ulm i Minnesota, hennes besteforeldere på farssiden var svenske immigranter og på morssiden tyske og norske immigranter. Hennes far drev en kolonialforetning og gav henne tilnavnet 'Tippi', som er kortform av det svenske kallenavnet 'Tupsa'. Bredevoort. Bredevoort (nedersaksisk Brevoort) er en liten by i provinsen Gelderland i Nederland som ligger ved elva Boven Slinge. Byen ligger omtrent 30 kilometer øst for Arnhem. Bykommunen har rundt 1 525 innbyggere. I dag kalles denne byen bokby på grunn av sine mange bokhandlere. Felleskomiteen for Israel. Felleskomiteen for Israel (FKI) er et nettverk av norske organisasjoner som på ulikt vis arbeider for Israel og det jødiske folk. Nettverket ble stiftet i 1988 på bakgrunn av at flere pro-Israelske organisasjonene mente det var behov for en samlet opptreden av Israel-vennlige krefter i Norge. 12 organisasjoner stod bak dannelsen. Leif A. Wellerop var den første formannen. Andre sentrale personer som var med på å stifte organisasjonen var professor Kristoffer Gjøtterud, stortingsrepresentant Kjell Furnes (KrF), skuespilleren Knut M. Hansson og trygdesjef Ole Bernhard Sørbøe. Formål. FKI er en ressurs-, mobiliserings- og referansegruppe for nettverkets medlemmer. a) utveksle og formidle informasjon om Israel og Midtøsten. b) drøfte og koordinere felles tiltak mellom nettverkets medlemmer. c) motvirke antisemittisme og diskriminering av Israel og det jødiske folk Observatører. FKI ledes av et styre bestående av én representant fra hver av medlemsorganisasjonene. Styreleder Anne Sender (DMT) Nestleder Elisabet Helland-Hansen (Ordet og Israel) Sekretær Conrad Myrland (MIFF) Historie. Nettverket ble stiftet i 1988 på bakgrunn av at flere pro-Israelske organisasjonene mente det var behov for en samlet opptreden av Israel-vennlige krefter i Norge. Organisasjonens uttalte målsetning var å fremme det de mente var saklige informasjoner om Israel og Midtøsten, ta opp kampen mot påstått voksende anti-semittisme, arbeide for at Norge offisielt støtter Israel mot de de mente var usaklige angrep i internasjonale fora og ta initiativ overfor organisasjonene som er med. På den første pressekonferansen (den 27. oktober 1988) ble det rettet kraftige angrep mot formannen i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, Arthur Svensson, som ble beskyldt for anti-semittisme. Bakgrunnet var at Svendsson hadde sammenlignet Apartheid-styret i Sør-Afrika med Israel. Flyktningerådet fikk også hard kritikk for sine informasjonshefter i forbindelse med aksjonen "Flyktning 88". Deler av innholdet i brosjyrene ble karakterisert som et sjofelt angrep på Israel, og Felleskomiteen varslet at den ville forfølge saken. Kritikk ble også fremsatt mot en film om palestinerne som ble vist på TV i forbindelse med aksjonen, og som ifølge Professor Kristoffer Gjøtterud inneholdt «sjofle angrep» på Israel. En av initiativtakerne til Felleskomiteen, skuespilleren Knut M. Hansson, benyttet også anledningen til å kritisere massemedienes omtale av situasjonen i Midtøsten. Han var særlig bestyrtet over NRKs nyhetsformidling. Høsten 1989 ble Stavanger-biskopen Bjørn Bue utsatt for kraftig kritikk av organisasjonen. Kritikken kom etter at Bue, på Dagsrevyen, hadde tatt til orde for at israelske myndigheter burde sette seg til forhandlingsbordet med PLO. Romjula 1992 ble det en viss splid i organisasjonen etter at fire av seks komitemedlemmer hadde underskrevet et brev til Israel der de stilte seg kritisk til landets utvisning av 415 palestinerne. Leif A. Wellerop var en av to komitemedlemmer som ikke ville underskrive. Han ønsket ikke å kritisere staten Israel på grunn av at han mente de utviste var Hamasmedlemmer. Jon Brammer ble i 2005 valgt til formann for organisasjonen. Han har bakgrunn fra NPAI (Norske Pinsevenners Arbeid i Israel). Han etterfulgte Bjarne Thorstein Grotbæk. Thor Evje var formann i en periode på 1990-tallet (1993). Organisasjonen kom i 2003 med krass kritikk av NRKs påtroppende Midtøstenkorrespondent Odd Karsten Tveit som de kalte en "PLO-agent". Bakgrunnen var at NRK like før hadde valgt ham som sin nye Midtøstenkorrespondent etter Lars Sigurd Sunnanå. NRKs nyhetsdirektør Anne Aasheim kalte uttalelsene for grove påstander som faller på sin egen urimelighet og la samtidig til at: «Men ingenting overrasker meg lengre når det gjelder den norske Israel-lobbyen». Margunn Haugenes. Margunn Humlestøl Haugenes (født 25. januar 1970 i Eikefjord i Flora) er en tidligere norsk fotballspiller og OL-vinner fra Sommer-OL 2000. Hun er gift med fotballtreneren Gaute Haugenes, de har to barn. Karriere. Haugenes gikk sitt første år på videregående skole på idrettsfag ved Firda vidaregåenade skule på Sandane. Hun flyttet deretter til Kaupanger for å spille på fylkets beste kvinnefotballag, Kaupanger Idrettslag. Hun debuterte på landslaget i 1990 mot Finland. Samme år, som 20-åring, gikk hun fra Kaupanger til Asker. I sitt andre år i klubben vant hun serien, og laget gjentok bedriften året etter. Etter en noe dårligere sesong i 1993 skiftet Haugenes klubb midtveis i 1994-sesongen til Sandviken. Haugenes ble der ut sesongen og en sesong til, og rakk å bli cupmester med Sandviken. I 1996 byttet hun til Bjørnar, som lå i den nest øverste divisjonen. Da hun kom tilbake til den øverste divisjonen, hadde hun giftet seg, og byttet navn til Haugenes. Haugenes bidro til å gjøre Bjørnar til et stabilt lag i Eliteserien for kvinner. Haugenes hadde debutert i mesterskapssammenheng med EM og senere VM 1991, og vant sølv i begge mesterskapene. Deretter var Haugenes unna mesterskap til EM i 1997. Haugenes var borte fra fotball i hele 1999 på grunn av graviditet, men hun ble tatt ut til OL i 2000. Haugenes spilte ikke de to første kampene, men hun scoret det avgjørende målet i sin første, og Norges tredje, kamp, mot Kina i gruppespillet. Haugenes spilte de to siste kampene, og var på banen da Norge vant OL-finalen mot USA. Hun ble med det den første vinner av OL-gull fra Sogn og Fjordane. Etter OL-gullet dro Haugenes til England og ble profesjonell fotballspiller hos Fulham Ladies. Laget ble trent av hennes mann i mesteparten av hennes tid i Fulham, og laget rykket opp og vant cupen flere ganger. Imidlertid dro ekteparet hjem etter 2002/2003-sesongen, da laget ikke lenger var profesjonelle, men halvprofesjonelle. Paret dro til Amazon Grimstad, og hjalp dem om til Toppserien ved hjelp av tidligere Fulham-kollega Una Nwajei året etter. I 2006 tok Haugenes over treneransvaret som spillende trener, og forble trener til hun la opp som spiller og Amazon-trener etter 2007-sesongen. Haugenes har fortsatt som landslagsassistent og ekspertkommentator på TV2s dekning av Toppserien. Utenriksdepartementet (Island). Utenriksdepartementet (islandsk: "Utanríkisráðuneytið") er et departement i Islands regjering. Departementet ble opprettet i 1941. Össur Skarphéðinsson fra Samfylkingin har vært utenriksminister siden 2009. Jia Qinglin. Jia Qinglin (kinesisk: 贾庆林, pinyin: "Jiǎ Qìnglín", født 1940 i Botou i Hebei i byprefekturet Cangzhou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker. Han er fjerdemann i Den stående komite for det kinesiske kommunistpartis politbyrå og er formann for Det kinesiske folks politiske konsultative konferanse. Jia Qinglins høye posisjon i Politbyrået har vært omfattet av noe kontrovers. Det anses at det var Jiang Zemin som holdt sin hånd over ham, trass i en smuglerskandale i Xiamen i provinsen Fujian den gang han var partisekretær for den provinsen, en skandale som hans hustru ble ansett å være involvert i. Han betraktes medlem av «Shanghaiklikken». Steingrímur J. Sigfússon. Steingrímur Jóhann Sigfússon (født 4. august 1955) er en islandsk politiker. Han er representant på det islandske parlamentet, Alltinget, og leder for partiet Vinstri hreyfingin – grænt framboð. Han har vært alltingsrepresentant siden 1983. Fra 1988 til 1991 var han landbruks- og transportminister. Siden stiftelsen av det grønne partiet Vinstri hreyfingin – grænt framboð i mars 1999, har Sigfússon vært partiets leder. Wu Bangguo. Wu Bangguo (kinesisk: 吴邦国, pinyin: "Wú Bāngguó"; født juli 1941 i Feidong i byprefekturet Hefei i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina) er en kommunistisk politiker og statsmann i Kina. Han er president for Den Nasjonale Folkekongress' stående komite, og medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite som nummer to i den offisielle rangeringen innen sistnevnte organ. Han regnes alment som Folkerepublikkens tredje mest mektige mann. Wu gikk inn i kommunistpartiet i 1964 og fikk sin høyere utdannelse fra Tsinghuauniversitetet i Beijing, der han i 1967 tok eksamen i radioelektronikk. Wu har hatt storparten av sin politiske karriere i Shanghai og tjenestegjorde senere som visestatsminister under statsminister Zhu Rongji. Han ble betraktet som et viktig medlem i den tidligere partileder Jiang Zemins «Shanghaiklikk». Wu har det overgripende ansvaret for prosjektet De tre kløfters demning. Li Changchun. Li Changchun (kinesisk: 李長春, pinyin: "Lǐ Chángchūn"; født i februar 1944 i Darien i Manchukuo) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, Folkerepublikken Kinas i praksis viktigste politiske organ. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken». Han ble medlem av kommunistpartiet i 1965, og i 1966 tok han eksamen i elektroteknikk ved et institutt i Harbin. I 1983 ble han Kinas da yngste leder på bynivå sa han ble borgermester i Shenyang. I perioden 1987–1990 var han guvernør for Liaoning-provinsen og 1990–1992 for Henan. Årene 1992–1998 var han partisekretær i Henan og 1998–2002 innehadde han samme posisjon i den rike Guangdong-provinsen. Det var under Lis tid i Henan som en skandale med HIV-smittet blod fant sted der. I 1997 ble han innvalgt i partiets politbyrå og ble da byråets yngste medlem. I 2002 ble han medlem i politbyråets stående komite, der han nå (2009) er nummer fem i rang. Han anses alment som Kinas «propagandasjef». Han regnes som den forrige partileder Jiang Zemins gruppe av favoritter. Eugen. Eugen er en nordisk form av "Eugène", den franske formen av det latinske navnet "Eugenius", som igjen var dannet av greske "Eugenios". Navnet er dannet av greske "eu", «god», og "genes", «født», og har blitt tolket som «adelig» eller «god slekt». Navnet finnes i flere ulike varianter i forskjellige land, først og fremst i Europa. Formene "Eugen" og "Eugene" er vanligst i Norge. "Eugen" har finsk-svensk navnedag 16. juni og svensk navnedag 5. november. Varianter av navnet. Det finnes en rekke ulike varianter av dette navnet, disse finner vi i Europa og i Persia. Utbredelse. Eugen Som eneste fornavn: 96 personer Eugene Som eneste fornavn: 15 personer Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Tranøya (Tranøy). Tranøya er ei øy og et gammelt kirkested i Tranøy kommune i Troms. Øya ligger ved Tranøybotns innløp fra Solbergfjorden. Dagens Tranøy kirke er ei trekirke fra 1775. Øya er bebygd, og brukes i dag til institusjonslignende boliger for personer med hjelpebehov. Tranøy Gård forpakter Tranøya. Det er Tranøy kommune som eier det meste av bygningsmassen på øya, og den østlige halvdelen av landområdet på øya. Den vestlige halvdelen av øya eies av Statskog. Det har bodd folk på Tranøya i mere enn 2000 år. Det finnes mange gravhauger, nausttufter og hustufter på øya. Fylkesmannen i Troms kartlegger disse kulturminnene 2010-2011. På øya er det også funnet rester etter gravhauger som sannsynligvis er samegraver fra nyere tid, dvs 1850-1900. Øya har lett adkomst og fine campingmuligheter. Filmåret 1934. Filmåret 1934 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1934. Fødsler. Shirley MacLaine (* 24. april) Sydney Pollack (* 1. juli) Pierre Richard (* 16. august) Brigitte Bardot (* 28. september) Judi Dench (* 9. desember) Giovanni Battista Pergolesi. Giovanni Battista Pergolesi (også "Pergolese", født 4. januar 1710 i Jesi nær Ancona i regionen Marche, død 16. mars 1736 i Pozzuoli ved Napoli) var en italiensk komponist som i sitt korte liv rakk å komponere en rekke operaer, kirkemusikalske verk, samt en berømt "Stabat mater". Biografi. Pergolesi fikk sin første musikkundervisning av Francesco Santi, kapellmester ved domkirken i hjembyen Jesi. I 1722 begynte han å studere ved "Conservatorio dei Poveri di Gesù Cristo" i Napoli. Hans viktigste lærer var Gaetano Greco og Francesco Durante. Man antar at han avsluttet sin studietid sommeren 1731 med en oppføring av kantaten "La conversione di San Guglielmo d'Aquitania" i klosteret San Agnello. Umiddelbart etterpå fikk Pergolesi i oppdrag å skrive operaen "Salustia" til åpningen av karnevalstiden ved Teatro San Bartolomeo. Kastraten Nicolino (Niccolò Grimaldi) var tiltenkt hovedrollen, men han syknet hen og døde under prøvetiden. Dermed ble premieren utsatt, og viste seg tilslutt å bli mislykket. Samme år ble Pergolesi kapellmester hos fyrsten Ferdinando Colonna Stigliano. Oppføringen av den komiske operaen "Lo frate innamorato" 28. september 1732 i Teatro dei Fiorentini ble derimot en langvarig suksess. 29.november samme år rystet et ødeleggende jordskjelv Napoli, og byens ledere besluttet å holde en årlig bønnegudstjeneste i kirken Santa Maria della Stella hver 31. desember. Messe i D-dur og det meste av Pergolesis vesperkomposisjoner ble sannsynligvis skrevet for denne anledningen. Til keiserinnens fødselsdag 28. august 1733 skrev han operaen "Il prigionier superbo". Operaen inneholder det komiske mellomspillet "La serva padrona" som snart ble spilt over alt og ble musikkteaterets første repertoarstykke. 10. mai 1734 fulgte Pergolesi Stigliano til Roma hvor en slektning av fyrsten, Hertug Maddaloni Carafa, utnevnte Pergolesi til sin kapellmester. På oppdrag av hertugen skrev Pergolesi den dobbeltkorige Messe i F-dur som ble oppført 16. mai 1734 i kirken San Lorenzo i Lucina. Tilbake i Napoli ble hans nye opera "Adriano in Siria" oppført i Teatro San Bartolomeo i anledning den spanske dronningens fødselsdag 25. oktober 1734. Pergolesi måtte spesialskrive hovedrollen for stjernekastraten Caffarelli (Gaetano Majorano) som sang seg til en stor suksess mens operaen som sådan falt gjennom. Pergolesi fikk et nytt oppdrag på operaen "L'Olimpiade" som hadde premiere januar 1735 i det romerske Teatro Tordinona. Ifølge samtidige beretninger støtte operaen på motstand, en misfornøyd tilskuer skal ha kastet en appelsin i hodet på komponisten Høsten 1735 fikk Pergolesi endelig en stor suksess med operaen "Il Flaminio" som ble oppført i Teatro dei Fiorentini i Napoli. En bemerkning i librettoen forstås slik at han på forhånd var blitt utnevnt som organist i det kongelige kapell i Napoli. Mens han arbeidet på kantaten "Il tempo felice" til fyrsten Raimondo di San Severos bryllup i desember 1735 ble han syk og måtte avbryte arbeidet. Pergolesi begav seg til badestedet Pozzuoli ved Napoli for å komme seg igjen. Der skrev han, sannsynligvis på oppdag fra "Confraternità dei Cavalieri di S. Luigi di Palazzo", det som skulle bli den siste komposisjonen han fullførte, den kjente "Stabat Mater". Pergolesi døde av tuberkulose den 16. mars 1736 og ble bisatt dagen etter i Fransiskanerklosteret i Pozzuoli. Ettermæle. I de fem årene som ble Pergolesi forunt etter han forlot konservatoriet skapte han en samling verk som har holdt ettertiden beskjeftiget som ingen annen italiensk 1700-talls komponist (bortsett fra Vivaldi). På samme måte som for Mozart ga Pergolesis tidlige død anledning til en svermerisk dyrking og sentimental genierklæring som kastet en slik skygge at den historiske personen nærmest forsvant. I tillegg forsøkte mange forleggere å utnytte Pergolesis raskt stigende berømmelse etter hans død til å tjene en ekstra slant ved å utgi verker av mindre kjente komponister under hans navn. Listen over verker som feilaktig er blitt tilskrevet Pergolesi er like lang som den over hans autentiske komposisjoner. Mandelpil. Mandelpil (latin: "Salix triandra" Linnaeus) tilhører pilefamilien / vierfamilien ("Salicaceae"). Mandelpil er en busk som blir 2-7 meter høy. Bladene er 5-11 cm, glatte og lansettformete med avrundet grunn og små tenner langs kanten. Sammen med kurvpil danner den hybriden flettepil. Illustrasjon fra "Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz", 1885. Barken er grå og flasser lett av, årskvister er brune eller gråbrune og brekker lett. Ørebladene er store, brede og runde, de omslutter kvisten og henger lenge på. Hannblomstene er lange og har oftest tre pollen(støv-)bærere. Hunnraklen har 2-4 cm lange skaft og 3-6 blad, og med blekgule rakleskjell som er krushåret nederst. Arrene er utbøyde og rødgule. Mandelpil er både dyrket og forvillet, og kan påtreffes forvillet fra hagehold i Bergen. Utbredelsen er normalt Eurasia og Norden. I Norge mangler den på Vestlandet, men er vanlig opp til Nord-Trøndelag. Den vokser særlig i de store dalførene på Østlandet. Bakemobilen. «Bakemobilen» er Godt Brød sitt mobile bakeverksted. Den benyttes til markedssonderinger ved spesielle arrangementer og festivaler. Den er innredet som et profesjonelt bakeri med eltemaskin, bakebenk, ovn, smøredisk, salgsdisk og håndvask. Oxygène. Oxygène er et musikkalbum av den franske musikeren Jean-Michel Jarre, som ble utgitt i Frankrike 1976. Ellers i Europa og i resten av verden ble det utgitt året etter. Skjørpil. Skjørpil (latin: "Salix fragilis" Linnaeus) tilhører pilefamilien / vierfamilien ("Salicaceae"). Skjørpil er et tre som blir 5-20 meter høyt, kanskje også 25 meter. Bladene er 8-12 cm, glatte og lansettformete med bare litt avrundet grunn, og små tenner langs kanten. Bladene er blågrønne under, bladskaftene er 1-3 cm lange. Illustrasjon fra "Deutschlands Flora im Abbildungen", 1796. Barken er grå og furete, årskvister er grønne eller grønnbrune og blanke, og brekker lett. Øreblader er enten fraværende, eller skjevt hjerteformede med tidlig avbløming. Hannblomstene er lange og har oftest to (eller tre) pollen(støv-)bærere. Hunnraklene peker først oppover, har 1-4 cm lange skaft og er 3-7 cm lange, med 3-6 blad, og med blekgule rakleskjell som er krushåret nederst. Arrene er utbøyde fliker, og griffelen er inntil 1 mm lang. Skjørpil er både dyrket og forvillet, opprinnelig som prydtre. Utbredelsen er normalt Svartehavet og Kaukasus, men den er innført som hagetre i Europa og Nord-Amerika. I Norge mangler den på Vestlandet og er sjelden på Østlandet, den påtreffes først og fremst dyrket eller naturalisert langs kysten av Skagerrak, i Kristiansand og i Mandal. Fritidsresor. Fritidsresor er et svensk reiseselskap som ble grunnlagt av Bengt Bengtsson og Håkan Hellström i 1961. Historikk. Selskapet var tidlig ute med et nytt konsept for feriereisende; Ferieleiligheter der gjestene selv hadde mulighet til å besørge sine måltider. Selskapets første reise gikk vinteren 1961/1962 til USA. Våren 1962 starter selskapet opp med ordinære charterreiser, blant annet til Mallorca, Sitges, Nice, San Remo, Arma di Taggia og Rimini. Fritidsresors nordiske morselskap ble i 1998 solgt til det engelske reiseselskapet Thomson, som noen år senere i sin tur blev kjøpt opp av det tyske konsernet TUI. Fritidsresegruppen er per 2009 et nordisk konsern med selskaper i Sverige, Norge, Danmark og Finland. Siden september 2007 er Fritidsresegruppen en del av TUI Travel plc, et nettverk av europeiske reiseselskaper og ett av verdens største selskaper innen sitt felt. Varemerker. Selskapet opererer i Norge og Danmark hovedsakelig under varemerket Star Tour. I Finland er selskapet kjent under navnet Finnmatkat. I Sverige hovedsakelig som Fritidsresor. Konsernet selger også reiser under varemerkene TEMA, Nazar og MyPlanet. I tillegg til de tradisjonelle chartereisene arrangerer selskapet skireiser under varemerket Alperna og Sportresor samt rundreiser under varemerket Temaresor. Tabarøyene. Tabarøyene er en øygruppe i Papua Ny-Guinea, som ligger nordøst for New Ireland og tilhører New Ireland Province. Øygruppen består av de tre øyene Tabar, Tatau og Simberi, samt noen mindre øyer (som Mapua, der flyplassen er lokalisert). Geografi. Tabarøyene er vulkanske øyer lokalisert rundt 24 km nordøst for New Ireland og er en del av New Ireland Province. Øygruppen består av Tabar i sør, Tatau i midten, og Simberi lengst nord, samt noen mindre øyer. Tabar måler omtrent 20 km i lengde og er rundt 9 km bred. Tatau er mindre og måler rundt 16 km på det lengste og 11 km på tvers. Simberi er den minste øyen av noen størrelse i øygruppen, og måler 8 km på det lengste og 7 km på det bredeste. Alle øyene er preget av fjell i innlandet, og de høyeste toppene er rundt 300 meter. Langs kysten brytes strandlinjen opp av lengre strekninger med mangrove og sump. Øyene er kun adskilt av trange streder, og småbåter frakter lett mennesker og varer mellom øyene. Tabar kan nås fra provinshovedstaden Kavieng med småfly, eller man kan leie båt og mannskap i landsbyene Lossu, Konos og Dalom på New Irelands østkyst. I de senere år er det funnet gull på Simberi, og produksjonsstart var satt til oktober 2007. Rettighetshaver og produsent Allied Gold startet forsøksboring etter gull i september 2007. Den landsdekkende dagsavisen "The National" rapporterte i 2007 at Allied Gold angivelig allokerte 66 millioner australske dollar til utviklingen av prosjektet. De er også involvert i leting etter gull på Tatau og Tabar. Historie. Det finnes ikke mye publisert historisk materiale om Tabarøyene som er tilgjengelig. En nyere rekonstruksjon av førkoloniale kommunikasjons- og handelsveier i området, angir at øygruppen Tabar hadde handelsforbindelser med Lihirøyene i sør, samt med Lossu på New Ireland. Første kontakt med europeere var i juni 1616 med en ekspedisjon ledet av de nederlandske kapteinene Jacob Le Maire og Willem Corneliszoon Schouten. Senere ble øyene også besøkt av Abel Tasman. I 1885 ble området innlemmet i Tysk Ny-Guinea. Etter første verdenskrig ble området australsk frem til Papua Ny-Guineas selvstendighet i 1975, bare avbrutt av japansk okkupasjon mellom 1942 og 1945. Antropologen W. C. Groves gjorde på 1930-tallet en kartlegging av kolonialismens innvirkning på lokalt liv på Tabar, og som er publisert i to artikler i tidsskriftet "Oceania". I artiklene gir han en bred innføring i lokale institusjoner og skikker, og beskriver blant annet de komplekse begravelsesseremoniene kalt "malanggan", "malangan" eller "malagan". Under slike seremonier slaktes og fordeles en stor mengde tamme griser, skriver Groves, og en del av disse hentes fra handelspartnere på Lihirøyene i sør. Groves skriver i en av artiklene at den tydeligste kulturelle endringen under kolonitiden for Tabar, har vært introduksjonen av penger og materielle gjenstander. Men under denne overflaten, er det en annen innflytelse som stammer fra synkende folketall. Introduserte sykdommer samt arbeidmigrasjon forårsaket denne befolkningsendringen på begynnelsen av 1930-tallet, skriver Groves. I nyere tid er det skrevet noe mer om Tabarøyene i faglitteraturen. En hittil upublisert doktorgradsavhandling skrevet av Deane Joanne Fergie beskriver kolonitidens innvirkning på Tabar, samt hvordan de utfører sine komplekse ritualer og "malanggan" seremonier. I de senere år er det hevdet at historien til faren til Astrid Lindgrens barnebokfigur Pippi Langstrømpe, er basert på en virkelig person. Denne personen skal angivelig ha vært sjømannen Carl I. Pettersson. Ifølge en nyere tekst skal 'Kong Kalle', som han kalles, ha vært en sjømann som forliste og som reddet seg i land på Tabarøyene. Han skal ha giftet seg med datteren til en lokal lederskikkelse og deretter fått en lederposisjon på øyen. Ifølge Langer og Regius' bok "Kung Kalle av Kurrekurreduttøen" bodde denne sjømannen på Tabar fra 1904 til 1935. Det antas at Astrid Lindgren var kjent med denne historien som figurerte i svenske aviser, og at den gav inspirasjon til hennes beskrivelse av Pippi Langstrømpes far. Befolkning. Befolkningen på Tabar øyene utgjorde omtrent 2500 mennesker ifølge en folketelling utført i 1985. De snakker et språk som kalles Mandara (eller Tabar), og som er et austronesisk språk. Innbyggerne bor i landsbyer eller mindre husklynger, hovedsakelig langs kysten. Som andre grupper i New Ireland Province har befolkningen det som kalles en matrilineær slektskapsorganisasjon. Det vil si at klantilhørighet arves gjennom kvinner. Jord arves også gjennom morens slektslinje. Innbyggerne er jordbrukere og fiskere, og de dyrker i hovedsak kassava, søtpotet, banan, kokosnøtter, taro, sago og jams. De dyrker også det som kalles malaysiske epler, mango, papaya, ananas, sukkerrør, vannmelon og gresskar. Kultur. 1. "Marumarua" (en trefigur), 2. "Kobokobor" (en horisontal treskulptur), 3. "Eikuar" (en vertikal type treskulptur som minner om indianske 'totempåler'), 4. "Kovkov" (utskårne hoder som ikke kan brukes som masker) og 5. "Vanis" (masker som kan brukes på hodet). Disse fem undertypene av skulpturer dekker rundt 40% av av alle "malanggan" typene som finnes. Det er vanlig at enkeltpersoner eller klaner har eierskap i spesifikke design for "malanggan", og disse rettighetene kan kjøpes midlertidig eller permanent av andre som trenger slike skulpturer i sine "malanggan" seremonier. Tabar øyene regnes av mange i New Ireland Province for å være opprinnelsesstedet til "malanggan". TUIfly Nordic. TUIfly Nordic, tidligere kjent som Britannia Nordic, er merkenavn for et charterflyselskap med hovedbase i Sverige. Selskapet opererer charterflyvninger fra flyplasser i Sverige, Norge, Danmark og Finland på vegne av søsterselskapene Fritidsresor, Finnmatkat og Star Tour. Selskapets destinasjoner inkluderer Kanariøyene, Egypt, Middelhavet og Thailand. Historie. Selskapet ble opprinnelig grunnlagt i 1985 for å ta seg av charterturene til Transwede Airways. I 1996 ble charter-delen av selskapet overtatt av den svenske turoperatøren Fritidsresor og rebrandet til Blue Scandinavia. Da Britannia Airways fikk kontroll over selskapet i 1998 som følge av Thomson Groups overtagelse av Fritidsresor, endret selskapet igjen navn; denne gang til Britannia AB som senere ble til Britannia Nordic. I 2000 overtok Preussag (senere TUI) Thomson Group. I november 2005 innførte selskapt merkenavnet Thomsonfly og deretter, i mai 2006, TUIfly Nordic. Flåte. Per 1. januar 2009 er gjennomsnittsalderen på flyene 10,8 år. Festivali i Këngës. Frederik Ndoci - vinner av "Festivali i Këngës" i 1989 og 2006. Festivali i Këngës er den største og viktigste musikkfestivalen i Albania. Festivalen er avholdt årlig siden 1962 av Albanias statlige kringkaster Radio Televizioni Shqiptar (RTSH). Siden Anjeza Shahini representerte Albania i ESC 2004 etter å ha vunnet Festivali i Këngës i 2003, har alle vinnerne representert Albania i ESC. Aurela Gaçe representerte Albania i ESC 2011, i Düsseldorf i mai. Festivali i Këngës-vinneren i Eurovision Song Contest. Kejsi Tola - vinner av "Festivali i Këngës" og albansk deltager i Eurovision Song Contest. Siden 2004, da landet deltok for første gang, er det vinneren av "Festivali i Këngës" som har representert Albania i den internasjonale Eurovision Song Contest. I "Festivali i Këngës" må alle sanger være på albansk. Mens sangene i "Festivali i Këngës" er rundt fire minutter lange, må sangene i Eurovision Song Contest være rundt tre minutter lange. Som regel synges Albanias bidrag i Eurovision Song Contest på engelsk. To ganger har Albanias bidrag kun blitt sunget på Albansk: i 2006 og i 2008. I 2006 hadde den albanske sangen så mange kulturelle trekk, at det ble valgt å fremføre sangen på orginalspråket. I 2008 ble det internt laget en engelsk versjon av Zemrën e lamë peng, men denne ble ikke brukt, da Zemrën e lamë peng inneholder mange metaforer som ikke lar seg oversette til engelsk. Atilla Amir Iftikhar. Atilla Amir Iftikhar (født 17. oktober 1976 i Stavanger) er en norsk-pakistansk samfunnsanalytiker som arbeider med politikk og maktforhold i Pakistan. Den 2. juni 2008 ble Iftikhar vitne til terrorangrepet mot den danske ambassaden i Islamabad. Han er ofte sitert i mediene om forhold som angår den politiske utviklingen i Pakistan. Siden 2007 har Iftikhar også vært leder av den pakistansk-norske vennskapsorganisasjonen PANA (Pakistan-Norway Association) i Islamabad. Baltimore Ravens. Baltimore Ravens er et profesjonelt amerikansk fotball-lag som holder til i Baltimore i Maryland. De tilhører AFC North Division av American Football Conference (AFC) i National Football League (NFL). Ravens har vunnet Super Bowl en gang, Super Bowl XXXV, etter 2000-sesongen mot New York Giants. Historie. Baltimore Ravens ble til etter en masse juridisk aktivitet som ble utløst i 1995 da Art Modell, den daværende eieren av Cleveland Browns, annonserte sin intensjon om å flytte laget sitt fra Cleveland til Baltimore. Kontroversen ble løst da representanter for Cleveland og NFL kom til enighet den 8. februar 1996. Avtalen stipulerte at navnet Browns, deres farger, uniformsdesign og seiersstatistikker ville forbli i Cleveland. Dette inkluderte Browns sine lagstatistikker og knytninger til Pro Football Hall of Fame-spillere. Et nytt lag, som startet å spille i 1999, ble regnet som det "«reaktiverte»" Cleveland Browns. Modells Baltimore-lag ble regnet som et utvidelseslag selv om de beholdt spillernes kontrakter. Modell flyttet laget og ansatte Ted Marchibroda som hovedtrener. Marchibroda var allerede velkjent på grunn av hans arbeid som hovedtrener for Baltimore Colts på 1970-tallet og Indianapolis Colts tidlig på 1990-tallet. Ozzie Newsome, Browns' tight end i mange sesonger, ble med Modell til Baltimore som "director of football operations". Han ble senere forfremmet til Vice President/General Manager. Hjemmebanen til Ravens sin første sesong i 1996 var Baltimores Memorial Stadium, hjemmebanen til Baltimore Colts i tidligere år. 1996-års Ravens avsluttet med resultatet 4-12. 1997-års Ravens startet 3–1. Peter Boulware, en første års («rookie») forsvarer fra Florida State University, fikk kredigert 11.5 «sacks» og ble utropt til «AFC Defensive Rookie of the Year» (årets beste førsteårs forsvarsspiller). Lagets resultat ved sesongens slutt var 6–9–1. Ravens spilte 1998-sesongen i sitt eget nye stadion i Camden Yards. Raven Stadium het først PSI Net Stadium og deretter M&T Bank Stadium. Quarterback Vinny Testaverde forlot laget for å istedet spille for New York Jets før denne sesongen og ble erstattet av tidligere Indianapolis Colt-spiller Jim Harbaugh, og senere Eric Zeier. Cornerback Rod Woodson komm inn på laget etter en suksessfull tid i Pittsburgh Steelers, og Priest Holmes startet å få sine første kamper og løp hele 1 000 yards. Ravens avsluttet sesongen med resultatet 6–10. Tre etterfølgende tapssesonger med Marchibroda ved roret førte til at han ble sparket som hovedtrener. Brian Billick tok over som hovedtrener i 1999. Billick hadde vært offensivekoordinator for det rekordsettende Minnesota Vikings sesongen før. Quarterback Tony Banks kom til Baltimore fra St. Louis Rams og hadde sin karrieres beste sesong med 17 touchdown-kast og en 81.2 «pass rating». Receiver Qadry Ismail kom også samtidig til laget og han hadde en sesong på over 1 000 yards. Ravens slet i begynnelsen (de hadde en 3-6 statistikk), men klarte å avslutte med en statistikk på 8–8. Vegard Samdahl. Vegard Samdahl (født 21. mars 1978) er en norsk håndballspiller som spiller for Viking Håndball og for det norske landslaget. Samdahl har tidligere spilt for klubbene Rapp, Sjetne IL, Heimdal Håndballklubb og Viking Håndball i Norge, IFK Skövde i Sverige, Århus GF i Danmark og polske Wisła Płock. Samdahl debuterte på det norske landslaget mot Grønland 6. mai 2000. Han spilte bare sju landskamper inntil han 31. oktober 2008 etablerte seg på landslaget. Han har deltatt i VM 2009, EM 2010 og VM 2011. Lilla Brignone. Lilla Brignone (født 23. august 1913 i Roma, død 24. mars 1984 i Roma) var en italiensk skuespillerinne. Brignone hadde en lang karriere innen både film og teater. Andrea Dettling. Andrea Dettling (født 19. januar 1987 i Altendorf) er en sveitsisk alpinist. Hun deltar i disiplinene utfor, Super-G og storslalåm. I desember 2002 kjørte Dettling sitt første FIS-renn, og fra desember 2004 deltok hun i europacupen. I 2006 forbedret hun resultatene markert, og ble blant annet nr. 4 i utfor under junior-VM. Det samme året ble hun sveitsisk mester i kombinasjonen. 6. januar 2007 debuterte hun i verdenscupen i storslalåmrennet i Kranjska Gora. 10. februar 2008 ble hun nr. 19 i Super-G-rennet i Sestriere, og tok dermed sine første verdenscuppoeng. Hennes hittil beste plassering er en tredjeplass i Super-G fra Cortina d’Ampezzo 26. januar 2009. Ram It Down. "Ram It Down" er det ellevte studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Albumet ble innspilt i Puk Studios i København Danmark i 1987, og utgitt 17. mai 1988 på Columbia Records/CBS Records. Det ble senere gjenutgitt i 2001 med to bonusspor. Sporliste. Alle spor skrevet av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton, unntatt hvor annet er nevnt. Innebygd system. Et innebygd system (engelsk: "Embedded system") er et datamaskin-basert system som tjener en bestemt hensikt, og som utfører én enkelt eller noen få operasjoner, ofte innenfor sanntidssystemer. Det er vanligvis "innebygd" i maskinvaren og dens mekaniske deler, og er "ferdigprogrammert". Dette i kontrast til en generell datamaskin (deriblant en personlig datamaskin), som kan utføre forskjellige oppgaver avhengig av hvordan den programmeres. Innebygde systemer kontrollerer idag mange hjelpemidler, og er ofte gjenstand for masse-produksjon. De omfatter alt fra bærbare enheter som digitale klokker og digitale lydavspillere til større stasjonære installasjoner som trafikklys, kontrollere i fabrikker og systemer som kontrollerer kjernekraftverk. Systemet kan variere fra det enkle, med én enkelt mikrokontroller-brikke, til komplekse systemer med flere enheter, periferiutstyr og nettverk plassert på innsiden av en svære chassiser. Navnet «innebygd system» brukes tidvis også om systemer med en viss grad av mulighet til å programmeres. En PDA og en smarttelefon har for eksempel enkelte fellestrekk med innebygde systemer – deriblant operativsystemet og mikroprosessoren, men er ikke rene innebygde systemer, fordi ulike programmer kan lastes inn og ulike former for periferiutstyr kan tilkobles. Houston Texans. Houston Texans er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Houston i Texas. De er medlem av Southern Division av American Football Conference (AFC) i National Football League (NFL). Texans var et 2002 utvidelseslag etter at Houstons tidligere fotballag, Houston Oilers, flyttet til Nashville i Tennessee. Laget er et av fem lag i NFL som ennå ikke har deltatt i en Super Bowl-kamp. Referanser. Texans Dave Holland. David «Dave» Holland (født 5. april 1948 i Wolverhampton, Staffordshire) er en engelsk trommeslager, kjent som tidligere medlem i Judas Priest. Hollands spilte i bandet Finders Keepers i 1968, og senere i Trapeze sammen med Glenn Hughes (kjent fra Deep Purple) fra oppstarten i 1969, men forlot bandet i 1979 for å bli med i Judas Priest. Han deltok på seks studioalbum til han forlot bandet i 1989. Han ble erstattet av Scott Travis fra Racer X. I 2004 ble han funnet skyldig i forsøk på voldtekt av en 17 år gammel gutt. Han ble dømt til 8 års fengsel. Innebygd operativsystem. Et innebygd operativsystem er et operativsystem for et innebygd system. Slike operativsystemer er konstruerte for å være svært kompakte og effektive, og mangler mange funksjoner i generelle operativsystemer som ikke blir brukt i deres spesialiserte oppgaver. Innebygde operativsystemer er ofte også sanntids-operativsystemer. Eksempler på innebygde operativsystemer er programvaren som benyttes i minibanker, CCTV-systemer og jukebokser. Trygve Wiese. Trygve Wiese fra en minikonsert, 2008 Trygve Wiese på Viking Stadion, 2004 Trygve Wiese (født 15. mars 1985 i Stavanger) er en norsk musiker. Wiese er kjent for fotballsangen «Me e Viking» som første gang ble fremført under åpningen av Viking Stadion 1. mai 2004, foran 15 300 tilskuere på en fullsatt arena. Dette gjorde Trygve Wiese historisk som den første artisten som opptrådte på Viking Stadion. 29. mai 2005 ble musikkvideoen til for første gang vist på NRK Sport Jukeboks. I både 2005, 2006 og 2007 var «Me e Viking» den mest spilte videoen i Sport Jukeboks - stemt frem av seerne. I 2008 ble «Me e Viking» kåret til «Tidenes Vikinglåt» i en avstemming arrangert av Vikingmagasinet Kick og Viking FK. Trygve Wiese er forøvrig utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Liste over nasjonalparker i Costa Rica. Det er 26 nasjonalparker i Costa Rica. De administreres av organisasjonen SINAC, Sistema Nacional de Áreas de Conservación. Volcán Poás nasjonalpark, som ble oppretta i 1955, var den første nasjonalparken i Costa Rica. Den største nasjonalparken er La Amistad internasjonale park, med et areal på 1991 km², og den minste er Manuel Antonio nasjonalpark, med et areal på 16 km². Audun Eckhoff. Audun Eckhoff (født 1958) er en norsk kunsthistoriker. Han ble i 2009 ansatt som direktør ved Nasjonalmuseet. Eckhoff ble mag. art. i kunsthistorie med avhandlingen "Flyver i natten: Olav Strømmes visjon" ved Universitetet i Oslo i 1993. Han har vært konservator ved Museet for samtidskunst, og var direktør for Bergen Kunstmuseum fra 2002 til 2009. Han har tidligere vært journalist i NTBs utenriksredaksjon i 10 år. Al Atkins. Alan John «Al» Atkins (født 11. oktober 1947 i West Bromwich, Birmingham, England) er en engelsk vokalist. Han var den opprinnelige vokalisten i bandet Judas Priest ifra bandet ble opprettet i 1967 til det ble oppløst to år senere i 1969. Atkings gikk så til bandet Freight hvor Ian Hill og K.K. Downing spilte, men manglet vokalist. De ble så enige om å bytte navn til Judas Priest. Atkings fikk aldri gitt ut noe album med bandet, da han ble erstattet i 1973 av Rob Halford, ett år før debutalbumet "Rocka Rolla" (1974) ble utgitt. Han formet senere et band med navn "Lion", og gikk etter det solo. Sigrun Tara Øverland. Sigrun Tara Øverland (født 24. desember 1983 i Kristiansand) er en norsk plateutgivende musiker (gitar, lyre, harpe, zither), tekstforfatter, låtskriver og kulturbyråkrat. utøvende musikk ved Høgskolen i Agder (2003–05) der hun startet visepop-trioen Tara (etablert 2003) med Guro Skumsnes Moe og Gunnar Sæter. Hun var også i duoen "Picidae" og "Whisper wool". I videreføringer har bandet utgitt plater i krysningen pop, folk, rock og jazz. I senere versjon av orkesteret finner en Trygve Tambs-Lyche trommer, Anders Bjørke bass, Johan Jørgensen gitar og Randi Gudmundsen vokal. Etter videre studier i administrasjon ved Høgskolen i Oslo ble hun med i ledelsen av AKKS Oslo, et musikkbyrå som ivrer for kvinner og musikk. Witless Protection. "Witless Protection" er en filmkomedie med Larry the Cable Guy og Jenny McCarthy i hovedrollene. Filmen ble skrevet og regissert av Charles Robert Carner, og innspillingen fant sted i Illinois i USA. Handling. Filmen handler om en sheriff i en liten by som blir vitne til det han tror er en kidnapping. Han forsøker å redde kvinnen som er i ferd med å bli kidnappet, men kidnapperne viser seg å være FBI-agenter som har som oppgave å beskytte henne og levere henne til en rettssak i Chicago. Det viser seg etterhvert at FBI-agentene likevel er slemme, og forsøker å ta livet av kvinnen. Mottakelse. Filmen mottok stort sett negative omtaler fra filmkritikerne. I følge nettsiden Rotten Tomatoes er det pr. januar 2009 gitt 24 omtaler av filmen, og ingen av dem er positive. Metacritic rapporterte at filmen har en gjennomsnittspoengsum på 17 av 100, basert på seks omtaler. Til den 29. Razzie-utdelingen ble filmen nominert til 3 Golden Raspberry Awards, for «verste skuespiller» (Larry the Cable Guy), «verste kvinnelige birolle» (Jenny McCarthy) og «verste par på skjermen». Stian med sekken. "Stian med sekken" var en serie fjernsynsprogram som ble laget for NRKs Barne-TV av søstrene Sidsel og Mona Levin i 1971. Serien var beregnet for barn og handlet om gutten Stian som reiser rundt i verden med eventyrbrillene sine og samler sanger fra forskjellige land i en sekk. Stian reiser også til Musikkland. Programmene inneholdt mye underholdende musikklek, men serieskaperne forsøkte også å lære barna toleranse for fremmede kulturer. "Stian med sekken" ble spilt inn i NRKs studio på Marienlyst i Oslo. Hovedpersonen Stian ble spilt av barneskuespilleren Ralph Bernstein. Regissør var Bo Wærenskjold. Sidsel og Mona Levin, som skrev manus og spilte i serien, er døtre av pianisten og musikkpedagogen Robert Levin. De har ellers henholdsvis blant annet drevet musikalsk barnehage og vært skuespiller og journalist. Seriens popularitet førte til at Oslo Nye Teater satset på en egen forestilling med Stian. Guttenavnet Stian ble for øvrig mer utbredt på 1970-tallet enn tidligere. I 1983 spilte Raga Rockers inn en sang de kalte "Stian med døden", en tydelig referanse til denne serien. Sangen kom på albumet "Varme dager". Svenevik. Svenevik er et tettsted i Lyngdal kommune i Vest-Agder. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Rosfjorden omtrent fem kilometers kjøring fra kommunesenteret Lyngdals sentrum. Skammen. "Skammen" er en roman av den norske forfatteren Bergljot Hobæk Haff, utgitt i 1996. Hovedpersonen Idun Hov er forfatter. Hun preges av sin families forhistorie, med en dominerende morfar, og en far som var NS-prest. Romanen begynner i nåtid med at Idun Hov igjen tvangsinnlegges på psykiatrisk insitutusjon, etter et selvdestruktivt streiftog. Historien fortelles, fra barndom til nåtid, med oppstykket kronologi, og en veksling mellom flere fortellerstemmer. I "Skammen" tar forfatteren opp problemstillinger hun har vært opptatt av i mange år, som søken etter identitet, og spenningen mellom liv og lære, mellom det veike og det besluttsomme. Romanen er også beskrevet som hennes mest personlige. "Skammen" vant både Brageprisen og Kritikerprisen da den utkom, og den ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. Romanen er dramatisert, og ble oppført på Nationaltheatret i 1999. Anne Krigsvoll fikk Heddaprisen for sin innsats i hovedrollen. Sidsel Levin. Sidsel Levin (født 23. november 1944 i Sverige) er en norsk musikkpedagog og kulturformidler. Sidsel Levin har drevet musikalsk barnehage i Oslo i flere år. Hun er daglig leder for Jødisk Museum i Oslo siden åpningen høsten 2008. I 1971 skrev og spilte hun i barne-TV-serien "Stian med sekken" sammen med søsteren og journalisten Mona Levin (født 1939) samt fetteren Ralph Bernstein (i rollen som Stian). Sidsel Levin er datter av pianisten Robert Levin (1912–1996). Marika Domanski Lyfors. Marika Domanski Lyfors, født 17. mai 1960 i Göteborg i Sverige, er en svensk tidligere fotballspiller og fotballtrener. Hun er best kjent som trener for Sveriges kvinnelandslag i perioden 1996–2005. Hun overtok etter dette treneransvaret for Sveriges U21-landslag i fotball kvinner. I mars 2007 ble hun trener for det kinesiske landslaget i fotball for kvinner. Allerede i oktober samme år returnerte hun til Sverige for å bli leder for fotballavdelingen i det svenske fotballforbundet. Hun er i dag ansvarlig for all trener- og spillerutvikling i Sverige, både for kvinner og menn. Spiller. I løpet av sin 17 år lange spillerkarriere spilte hun for Nödinge SK, Surte IS, Jitex BK og GAIS. Hun ble svensk mester i 1981 og 1984 samt vinner av den svenske cupen tre ganger (1981,1982 og 1983). Trener. Lyfors startet trenerkarrieren i Tyresö FF. Siden 1992 har hun trent ulike landslag på kvinnesiden i svensk fotball. Høydepunktet var VM-sølv med Sverige i 2003. NSB type 50. NSB type 50 (VB 1-4) ble bygget av Hartmann Chemnitz for den private Valdresbanen. De ble nummerert som VB 1, 2, 3 og 4. De ble overtatt av NSB samtidig som Valdresbanen i 1937 ble statlig og ble nummerert 17-20. Lok 18 ble i 1953 kjøpt av Kleverfoss Cellulose. Lok 17 ble utrangert den 13. juni 1963. Alle lok har status som opphugget. Lokene hadde en tjenestevekt på 36,3 tonn og en toppfart på rundt 50-60 km pr. time. Lok VB1 og VB2 ble levert i 1902, VB3 i 1903 og VB4 i 1906. Lokene fikk også egne navn på Valdresbanen: VB1 Valdres, VB2 Land, VB3 Eina og VB4 Fagernes. Jan Espen Rolid. Jan Espen Rolid (født 3. mai 1976 på Ringerike) er en norsk gitarist, låtskriver, tekstforfatter og vokalist, nå bosatt i Rendalen. Rolid har bidratt musikalsk på flere produksjoner som komponist/tekstforfatter og/eller som musiker. Rolid er gitarist i countrybandet Capricorn Cowboys. Han er i tillegg tilknyttet flere band som freelancemusiker. Liste over Færøyenes fiskeriministre. Fiskeriministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í fiskuvinnumálum") er medlem av Færøyenes regjering. Fiskeriministeren regnes som besitter av ett av øyenes viktigste politiske posisjoner. Fiskerisaker har konsekvent blitt tildelt en av regjeringens medlemmer siden 1959, med unntak av perioden 1985–1989 da fiskerisaker ble behandlet av statsministeren. Fiskerisaker har som regel vært behandlet i et større departement, men i de siste årene har Fiskeridepartementet bestått som selvstendig, dog med både fiskeri og landbruk som ansvarsområder. Eksterne lenker. Fiskeriministre Filmåret 1933. Filmåret 1933 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1933. Fødsler. Constantin Costa-Gavras (* 12. februar) Kim Novak (* 13. februar) Michael Caine (* 14. mars) He Guoqiang. He Guoqiang (kinesisk: 贺国强 pinyin: "Hè Guóqiáng", født i oktober 1943 i Xiangxiang i provinsen Hunan i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, Folkerepublikken Kinas i praktis viktigste politiske organ. He studerte kjemiteknikk ved et institutt i Beijing der han tok eksamen i uorganisk kjemi. I 1966 gikk han inn i kommunistpartiet. Han hadde sin tidlige karriere innen den kjemiske industri. Fra 1991 til 1996 var han viseminister for kjemisk industri i Kinas regjering. Årene 1997–1999 var han guvernør i Fujian og 1999–2002 tjenestegjorde han som partisekretær i Chongqing. Under hans tid i Fujian fant det sted en større smuglingsskandale, og i Chongqing ble han av noen dratt inn i en underslagssak omkring De tre kløfters demning. Men han hadde tillit i de høyerer partiorganer, og steg til nye høyder i partihierarkiet, muligens takket være sine bånd til kretsen rundt den tidligere partilederen Jiang Zemin. I 2002 ble han valgt inn i Partiets sentralkomité og i 2007 ble han medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, der han har nummer åtte i rangordningen og har ansvar for partiets sentrale kommisjon for disiplininspeksjon, det organ som etterforsker mulige korrupsjonssaker. Der overtok han etter Wu Guanzheng. Han fikk av generalsekretær Hu Jintao viktig ansvar for arbeidet i etterkant av jordskjelvet i Sichuan i 2008. He var på offisielt besøk i Norge i juni 2010. Tikken Manus. Ida Nikoline «Tikken» Lie Lindebrække Manus (født 28. juni 1914, død 12. oktober 2010) var en norsk motstandskvinne under andre verdenskrig, senere gift med forretningsmannen, Kompani Linge-løytnanten og sabotøren Max Manus (1914–1996). Manus var datter av fylkesmannen Gjert Lindebrække (1879–1960) og søster til høyrepolitikeren Sjur Lindebrække. Hennes mor, Ida Bessesen Lie Lindebrække, var sangerinne og niese av forfatteren Jonas Lie; Tikken ble dermed tremenning til Quislings politiminister, Jonas Lie. Under andre verdenskrig jobbet Manus som sekretær ved den britiske legasjonen i Stockholm. Hun var et viktig mellomledd mellom sabotørene i Kompani Linge og den britiske forsvarsledelsen. For sin innsats under krigen ble Manus dekorert med Haakon VIIs Frihetsmedalje. «Tikken» Manus sovnet stille inn tirsdag formiddag 12. oktober 2010 – 96 år gammel. Hun var bosatt på Landøya i Asker kommune. Jordmorsegna. Jordmorsegna er et vandresagn som er blitt fortalt over hele Europa og deler av Asia og Afrika. I vandresagnkatalogen er det klassifisert som «ML 5070 Midwife to the Fairies». Sagnet er blitt dokumentert over hele Norge. I noen versjoner er det ikke en hulder som skal føde, men en bergtatt kvinne. Et annet motiv som ofte er med, forteller at hun blir bedt om å smøre en salve på øynene til huldrebarnet. Hun får litt av salven i sitt eget øye og noen dager senere møter hun huldremannen. Han blir forundret over at hun kan se ham, og spør hvilket øye hun ser ham med. Da han får vite det, stikker han fingeren i øyet hennes og dermed mister hun evnen til å se de usynlige. Dette sagnet blir fortalt ganske likt over store områder. Et eksempel på det har vi fra Figuig-oasen øst i Marokko. Der ble det fortalt at en berberkvinne hørte at en djinn ropte på henne. Berberkvinna gikk etter lyden og fant en djinnkvinne som lå og fødde. Hun ba om hjelp til å klippe av navlestrengen. Det kan ikke djinnene gjøre selv. Til lønn fylte hun lomma til berberkvinna med appelsinskall. På hjemveien vrengte kvinna lomma si og slengte appelsinskallene i grøfta. Men da hun kom hjem fikk hun se at et lite appelsinskall hadde festet seg i klærne hennes og nå oppdaget hun at det var reint gull. Hun sprang straks tilbake, men fant hverken djinnen eller gullet. Damallsvenskan. Damallsvenskan er det høyeste serienivået for fotball for kvinner i Sverige. Damallsvenskan ble opprettet i 1988 med basis i det som siden 1978 ble kalt Division 1. Division 1 besto i motsetning til Damallsvenskan av flere regionale serier. Vinnerne av Damallsvenskan mottar fra og med 2005-sesongen vandrepokalen "Kronprinsessan Victorias Pokal". Seier og nedrykk. Svenske mestre i kvinnefotball er blitt kåret på forskjellig vis siden 1973, samme år som kvinnelandslaget hadde sin offisielle landskamp. Sverige benyttet seg av et mye brukt system ved å ha regionale mesterskap der vinnerne av de enkelte regionene møttes til sluttspill. Dette systemet hadde de fra 1973 til 1987. Fra 1988 fikk Sverige en nasjonal serie, men de ga ikke opp sluttspillet av den grunn. Dette betyr at seriemesteren var vinneren av sluttspillet, og ikke den som vant den ordinære serien. Dette medførte at Öxabäck vant serien i 1992, men Gideonsberg vant sluttspillet og ble dermed seriemester. I de andre sluttspillene vant serimesteren også SM-sluttspillet. Systemet ble avskaffet samtidig som det ble avskaffet for herrene, men det ble midlertidig gjeninnført 1998-1999, før det ble helt avskaffet. Også nedrykk har vært varierende. Fra 1988 til 1994 rykket de to dårligste ned, mens fra 1995 til 2001 rykket de tre dårligste ned. Fra 2002 har de to dårligste rykket ned (se under). Svenske mestre 1973-. LdB FC Malmö/Malmö FF er det eneste laget som har spilt i samtlige sesonger av Damallsvenskan. Hammarby spilte i den øverste divisjonen fram til og med Damallsvenskan 2011 Navnebytter. Det har vært flere navnebytter i Damallsvenskan. I noen tilfeller, som i Kopparbergs/Göteborg og LdB Malmö har navnebyttene vært kommersielle, og ofte også betydd at laget er blitt et rent kvinnefotballag. I andre tilfeller dreier det seg om en sammenslåing. Denne listen tar bare med de lagene som fortsatt eksisterer per februar 2010, derfor er ikke Öxabäck/Mark IF med på listen. Zhou Yongkang. Zhou Yongkang (kinesisk: 周永康, pinyin: "Zhōu Yǒngkāng"; født i desember 1942 i Wuxi i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk, kommunistisk politiker. Han er medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, Folkerepublikken Kinas i praksis viktigste politiske organ. Der er han ansvarlig for retts- og sikkerhetsspørsmål. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken». Zhou ble medlem av kommunistpartiet i 1964 og hadde en karriere i Kinas oljeindustri i 1970- og 1980-årene. I 1998 ble han minister for land- og naturressurser i Kinas regjering. Mellom 1999 og 2002 var han partisekretær i Sichuan, der han inntok en kompromissløs holdning i Tibet-spørsmålet og lot arrestere flere tibetanske munker. I årene fra 2002 til 2007 var han minister for almen sikkerhet og gjorde seg bemerket for sin harde innstilling til den utbredte drikkekulturen innen politiet som for sine tiltak mot Falungong-bevegelsen og andre annerledes tenkende. Han var fra 2003 til 2008 dessuten statsråd. I 2007 etterfulgte han Luo Gan som medlem av politbyråets stående komite, der han blant annet har ansvar for det kinesiske rettsvesenet i egenskap av ordfører for Partiets politisk-rettslige kommisjon. Selv om Zhou er rangert som nummer ni i komiteen og dermed befinner seg sist på rangstigen, anses dette ikke å innebære at han har minst innflytelse av komiteens medlemmer. Flere lekkede amerikanske diplomatiske rapporter kjent fra Wikileaks har hevdet at Zhous var involvert i Beijings cyberangrep på Google, skjønt det er blitt satt spørsmålstegn rundt korrektheten av meldingene. Andre av rapportene hevdet at det var «velkjent» at Zhou Yongkang kontrollerte statens monopol innen oljesektoren. Frelsesvon. Frelsesvon er et vandresagn som i vandresagnkatalogen er klassifisert som ML 5050. "The Fairies' Prospect of Salvation". Sagnet er kjent over store deler av Europa. I Norge er det dokumentert nord til Trøndelag. Det samme motivet – en oppfatning om forholdet mellom huldre og kristendommen – finner vi også i en sagngruppe som forteller at det finnes både huldrekirker og huldreprest. Wang Gang. Wang Gang (kinesisk: 王刚, født i oktober 1942 i Fuyu i Manchukuo – nå i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina. Han tok eksamen i filosofi ved Universitetet i Jilin. Han ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i juni 1971. Han var alternerende medlem av Det kinesiske kommunistpartis 15. sentralkomite, og alternende medlem av det kinesiske kommunistpartis 16. politbyrå og sekretær for sekretariatet for Det kinesiske kommunistpartis sentralkomite. Wang Gang ble elevert til fullt medlem av det kinesiske kommunistpartis 17. politbyrå i 2007. Han er også en av viseformannen for det kinesiske folks politiske konsultative konferanse og sekretær for en arbeidende komite for organer direkte knyttet til Det kinesiske kommunistpartis sentralkomite. Gjensidige Bank. Gjensidige Bank er en norsk nettbank rettet mot privat-, organisasjons- og landbruksmarkedet. Banken tilbyr tradisjonelle bankprodukter tilpasset elektronisk distribusjon. Gjensidige Bank ble lansert i januar 2007 og har hovedkontor i Førde. Banken, som eies av Gjensidige Forsikring, har et langsiktig, strategisk samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane, som leverer både bankfaglige og stabsrettede tjenester. Banken er et selvbetjeningskonsept som påstås å ha attraktive betingelser og enkle kundeprosesser som skal gi en god kundeopplevelse på nett. Distribusjon skjer gjennom konsernportalen på internett, konsernets finanssentre og øvrige distribusjonsapparat. I tillegg har banken et eget kundesenter som selger bankens produkter Den første Gjensidige Bank, etablert i 1993, var også heleid datterselskap av Gjensidige Forsikring. Da Gjensidige Forsikring og Sparebanken NOR i 1999 stiftet finanskonsernet Gjensidige NOR, ble banken innlemmet i Gjensidige NOR Sparebank. Gjensidige NOR fusjonerte i 2003 med Den norske Bank og ble til DnB NOR. Gjensidige NOR Forsikring, nå Gjensidige, var ikke en del av denne fusjonen. Tyler Palmer. Tyler Palmer (født 22. juni 1950 i North Conway, New Hampshire) er en tidligere amerikansk alpinist. Tidlig på 1970-tallet var Palmer sammen med broren Terry blant landets beste slalåmkjørere. Mellom mars 1970 og desember 1971 var han ni ganger blant de ti beste på resultatlisten i verdenscuprenn. Han vant to slalåmrenn i løpet av karrieren. I verdenscupsammendraget kom Palmer på tiende plass i 71. I slalåmcupen kom han på tredjeplass. Palmer deltok under OL 1972 i Sapporo og ble nr. 9 i slalåm. Nina Goga. Nina Goga (født 17. januar 1969) er en norsk litteraturviter og bokanmelder. Nina Goga tok cand.philol.-graden med hovedfag i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) i 1993. Hun arbeidet siden blant annet som lærer i ungdomsskolen. Fra 2002 til 2005 var Goga redaktør for tidsskriftet Norsklæreren, og fra 2005 til 2007 stipendiat ved Høgskolen i Bergen (HiB). Nina Goga har særlig arbeidet med barne- og ungdomslitteratur og moderne litteraturteori, og i 2008 tok hun doktorgraden ved UiB med avhandlingen "Kunnskap og kuriosa. Merkverdige lesninger av tre norske tekstmontasjer for barn og unge". Nina Goga har også vært bokanmelder i Bergens Tidende og barnebokkritikk.no. Siden 2008 arbeider hun som førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen. Nina Goga har vært medredaktør av skoleboka "Alfabeta: leseboka", utgitt i 2006, og James Chester. James Chester (født 23. januar 1989 i Warrington) er en engelsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Hull City FC. Han debuterte for klubbens førstelag 20. januar 2009, i semifinalen i ligacupen hjemme mot Derby County FC. Han brukes primært som midtstopper, og er i 2008-2009-sesongen utnevnt som kaptein for klubbens reservelag. Den 2. februar 2009 signerte han en utlånsavtale med Peterborough United FC, som i utgangspunktet varer en måned. Peterboroughs manager var Darren Ferguson, sønn av Manchester United-manager Sir Alex Ferguson. Den 7. januar 2011 signerte Chester for Hull City FC, som spilte på nest øverste nivå i England. Midtstopperen signerte en kontrakt som varer til 2014. Sitwell. Sitwell AS er en møbelprodusent i Stordal kommune i Møre og Romsdal som har spesialisert seg på møbler til «godt voksne» i private husholdninger. Historie. Selskapet ble etablert som et markedsføringsselskap i 2003 av møbelprodusentene "Contract Møbler" (senere "VAD") i Stordal og "Liabygda Møbelindustri" i Stranda kommune, disse to firmaene stod for produksjonen av Sitwell-møblene. Liabygda Møbelindustri startet møbelproduksjon i Liabygda i 1991, i 2005 ble produksjonen flyttet fra Liabygda til Pedrobygget i Stordal, hvor tidligere Pedro Møbler hadde sin produksjon. Contract Møbler hadde da trukket seg ut av Sitwell-samarbeidet, og Liabygda Møbelindustri og Sitwell var fusjonert til ett selskap, Sitwell AS. Navnet Sitwell kommer fra en møbelkolleksjon for «godt voksne» produsert av firmaet Tynes Møbler. Tynes Møbler ble i 2001 oppkjøpt av selskapet Hjellegjerde Møbler, og Sitwell-kolleksjonen fulgte med kjøpet. I 2002 valgte Hjellegjerde å legge ned produksjonen av Tynes Møbler. Contract Møbler inngikk samme år en salgsavtale med Hjellegjerde, og senere overtok de også produksjonen av Sitwell-møblene. Merkenavnet. Merkenavnet "Liabygda" ble faset ut i 2004, "Sitwell" ble da merkenavn for møbler til privathusholdning, mens "Contract" fortsatt ble merkenavnet for møbler i kontraktsmarkedet. Liabygda Møbelindustri fikk beholde Sitwellnavnet etter at Contract Møbler trakk seg ut av samarbeidet, og dette ble også navnet på det fusjonerte selskapet. Økonomi. Liabygda Møbelindustri leverte primært møbler til det norske markedet, men etter Sitwellsamarbeidet med Contract Møbler fikk de innpass i hele Skandinavia. I 2004 fordelte salget seg 40% i Norge, 40% i Danmark og 20% i Sverige. Firmaet hadde i 2007 16,4 millioner kroner i driftsinntekter. Huldrepresten. Huldrepresten er en sagngruppe om forholdet mellom hulder/underjordiske og kristendomen. Reidar Th. Christiansen har klassifisert denne gruppa som ML 5055 i sin vandresagnkatalog, men den utgjør egentlig ikke en sagntype med klart inneholdsmønster. I fortellertradisjonen blir det ofte referert til huldrekirker og huldreprester, men samtidig er korstegnet og Guds navn regnet som effektiv beskyttelse mot både huldre og andre typer overnaturlige vetter. Mange trosutsagn sier at overnaturlige vetter ikke har sjel eller religion og derfor ikke kan bli frelst. Noen få sagn forteller om et ordskifte mellom en huldreprest og en menneskeprest. Huldrepresten sier at han har bare det gamle testamente fordi de underjordiske ble skapt før syndefallet og derfor ikke trenger det nye. Dette refererer tydeligvis til sagntypen Opphavet til huldrefolket som forteller at huldrefolket stammer fra Adams første kone, Lilith, eller fra noen barn av Eva som hun gjemte bort for Herren en gang han var på besøk. Siden hun ikke ville vise dem fram, sa Herren at de skulle forbli skjulte. Koh kho khao. Koh Kho Khao er en øy i det sørvestre Thailand. Koh Kho Khao ligger i Takua Pa kommune i provinsen Phang Nga. Øya ligger ca 10 mil nord for Phuket, og like nord for Khao Lak. Den har et areal på ca 60 km² og folketallet er på ca 1 000. Øya har 18 km sammenhengende sandstrand mot Andamanhavet i vest. Fra fastlandet er det en 5 minutters fergetur over til øya, og i kaiområde finnes mange restauranter, butikker og skredder. Hui Liangyu. Hui Liangyu (kinesisk: 回良玉, pinyin: "Huí Liángyù", født i oktober 1944 i Yushu i Manchukuo – nå i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, kommunistisk politiker. I 2002 ble han medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrå, og i 2003 ble han vise-statsminister. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken». Han tilhører minoritetsgruppen hui. Hui Liangyu er utdannet landsbruksøkonom og tok sine eksamener ved landsbrukshøyskolen i Jilin. Etter å ha arbeidet en tid i hjemprovinsen, sist som viseguvernør fra 1987 til 1990, ble han guvernør fra 1994 til 1999 og deretter partisekretær i provinsen Anhui, og fra 1999 til 2002 partisekretær i Jiangsu. Netstat. netstat (engelsk: network statistics, «nettverks-statistikk») er et kommandolinje-basert dataprogram som viser inngående og utgående nettverksforbindelser, rutingstabeller og en rekke statistikk tilknyttet nettverksgrensesnittet. Programmet er tilgjengelig på Unix, Unix-liknende og Windows NT baserte operativsystemer. Programmet benyttes til å diagnostisere problemer i nettverket, og til å registrere trafikk-mengden med data under ytelsesmålinger. Luo Gan. Luo Gan (kinesisk: 罗干, pinyin: "Luó Gàn"; født 1935 i Jinan i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk politiker. Han var fra 2002 til 2007 medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. Luo Gan var den eldste i politbyråets komite til sin tid. Han var utdannet tildels i Øst-Tyskland. Han ble statsråd i 1993. Han gjaldt som nær støttespiller til Li Peng, og som hans høyre hånd under tiltakene mot demokratibevegelsens demonstrasjoner på Den Himmelske Freds Plass i 1989. Da var han ennå ikke så høyt i partihierarkiet, og noen kommentatorer mener at det at Li Peng fikk elevert ham i partiorganene var ment som et trekk mot at hendelsene i 1989 skulle bli gjenstand for en nygranskning. Karbonpapir. Karbonpapir ("blåpapir") har et fargebelegg på den ene siden som smitter av ved trykk. Opprinnelig var dette belegget karbon, derav navnet. Karbonpapir anvendes for å lage gjennomslagskopier på skrivemaskiner eller når en skriver for hånd. Kopien oppstår samtidig med at originalen skrives. Bruken har gått mye ned etter at kopimaskiner ble vanlige. Det kan normalt maksimalt gjøres 4-5 kopier på en gang. Med tynt skrivepapir og kraftig skrivemaskin var det mulig å få til 15 kopier på en gang. Karbonpapir blir lagd i flere farger, de mest anvende er sort og blå. Blått karbonpapir blir ofte kallt blåpapir og kopiering utført på med blåpapir blir kallt blåkopier. I overført betydning betyr blåkopi eksakt likt eksemplar. Opphavet til huldrefolket. Opphavet til huldrefolket er et vandresagn kjent over store deler av Norge, men det har ikke fått typenummer i Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog. Grunnen er trolig at det i de fleste utforminger er mer eventyrlig enn sagnaktig. Sagnet forteller at da Vårherre vandret rundt på jorda, kom han en gang til ei kone. Han ville gjerne se barna hennes, men hun viste bare fram de som var pene i tøyet eller de som hun hadde rukket å vaske. Da sa Vårherre at de som hun hadde skjult for ham skulle forbli skjult, og de ble opphavet til de underjordiske. Eventyret. I Tyskland har dette sagnet fått eventyrform, "Evas ulike barn". og handler mer om sosiale forskjeller enn om de underjordiske. I eventyret blir det fortalt at noen av Evas barn var vakre og noen var stygge. En gang varslet en engel at Herren ville komme og se på barna hennes. Hun vasket og stelte de vakre, men gjemte unna de stygge. Vårherre sa at de vakre skulle bli fyrster, grever, kjøpmann og borger, men da Eva så at han var nådig og mild, hentet hun fram de stygge også. Til dem sa herren at de skulle bli bonde, fisker, smed osv. Lilith og hennes barn. De to første kapitlene av Første Mosebok i Bibelen forteller skapelsesberetningen på litt ulik måte. I første kapittel står det at Gud skapte mennesket i sitt bilde, til mann og kvinne skapte han dem. Men i andre kapittel får vi vite at Gud tok eit ribbein frå Adam mens han sov og skapte kvinna av det. Slik det står, ser det ut som om Gud skapte kvinna to ganger og dette har både bibellærde munker og vanlige folk spekulert over gjennom tidene. Ei forklaring har vært at den første kvinna ikke var Eva, men Lilith. Hun var jevnbyrdig med Adam og Gud forsto snart at det ikke kunne gå. Dermed ble Lilith og barna hennes gjort usynlige og de ble opphav til de underjordiske. Og deretter skapte Gud Eva av Adams ribbein og dermed var rangordingen klar. Denne myten forteller at Lilith og barna hennes vart forstøtt før syndefallet. En konsekvens av det burde være at de overnaturlege skapningene, huldra, nissen og nøkken, var syndefrie liksom englene. I enkelte sagn virker det som om folk faktisk har tenkt seg at det var slik. Men dette synet står i skarp kontrast til luthersk teologi. På 1600-talet var det vanlig å forklare alle overnaturlige skapninger: daudinger, hulder, nøkk og havfrue, som djevler. Når segnene fortalte at huldra og nissen kunne være hjelpsom, mente prestene at dette bare betydde at djevelen var slu. Han kunne godt finne på å hjelpe folk for lettare å få dem i sin makt. Litteratur. Olav Bø, Ronald Grambo, et al. "Norske segner". Oslo 1981 gjengir sagnet s. 97 og kommenterer det s. 268 Store Altsula. Store Altsula (nordsamisk: "Álpesuolu") er en øy i Nordkapp kommune i Finnmark. Den ligger på sørøstsiden av Magerøya i Porsangerfjorden og ved innløpet til Sarnesfjorden. Like nordøst for Store Altsula ligger byen Honningsvåg. Wang Zhaoguo. Wang Zhaoguo (kinesisk: 王兆国, pinyin: "Wáng Zhàoguó", født i juli 1941 i Fengrun i Hebei i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2002 medlem av politbyrået for det kinesiske kommunistparti og leder for den allkinesiske fagforeningsføderasjon. I 2003 ble han en av viseformennene for den stående komite for Den nasjonale folkekongressen. Wang Zhaoguo ble utdannet til ingeniør ved Det polytekniske institutt i Harbin. Etter virke den kommunistiske ungdomsliga, sist som dens førstesekretær fra 1982 til 1984, ble han partifunksjonær i apparatet rundt Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Fra 1987 til 1990 var han guvernør for provinsen Fujian og fra 1993 til 2003 viseformann for Det kinesiske folks politiske konsultative konferanse. Hevd (vedlikehold). Hevd (av norrønt: "hæfr" = som er verdt å ha) betyr å bevare eller vedlikeholde en viss god tilstand "(«holde i hevd»)". Den siste betydningen blir omtalt i «Lov om jord» (jordlova) §8. Edward Bransfield. Edward Bransfield (født ca. 1785 i Ballinacurra, Cork, Irland, død 1852 i Brighton, England) var en irsk styrmann og en av de første til å observere det antarktiske fastlandet. Han ble i 1803 tvangsinnskrevet i den britiske flåten og deltok i sjøkrigen mot Napoleon. I 1817 ble han utstasjonert i det sørlige Stillehavet, der Royal Navy hadde en nyopprettet flåte nær Valparaíso i Chile. Sommeren 1819/1820 fikk han i oppdrag å følge den engelske handelskapteinen William Smith for å undersøke Sør-Shetlandsøyene sør for Drakestredet, et arkipel Smith hadde oppdaget året før. 22. januar 1820 ankom de øygruppen og gikk i land på King George Island, og Bransfield gjorde krav på øyene for den britiske kongen. De fortsatte i sørvestlig kurs forbi Deceptionøya, uten å utforske den nærmere. Deretter fortsatte de sørover og krysset det som senere ble hetende Bransfieldstredet. 30. januar observerte de Trinityhalvøya, den nordligste delen av Antarktishalvøya på det antarktiske kontinent. Han var selvsagt uvitende om at russeren Fabian Gottlieb von Bellingshausen tre dager i forveien, den 27. januar 1820, på motsatt side av kontinentet som førstemann hadde observert fastlandet. Huldretjern. Huldretjern er en gruppe sagn og sagnnotiser. Reidar Th. Christiansen klassifiserer det som ML 6065 i sin vandresagnkatalog, men dette tradisjonsmaterialet har ikke noen helt klar innholdsstruktur. Sagnene forteller om enkelte konkrete tjern. Disse tjernene tilhører huldrefolket og det kan være svært vanskelig å få fisk der, selv om det finnes fin fisk. Ofte blir det sagt at disse tjernene har dobbelt bunn slik at huldrefolket kan gjemme fisken i det nederste laget. Noen av sagnene er mer episk utviklet og forteller at en person tar kirkegårdsjord og strør i en ring rundt tjernet. Dermed stenger han huldrefolket ute. De kan nemlig ikke gå over vigd jord. Det ender oftest med at huldrene ber om at han skal lage en åpning i jordringen slik at både de og han kan få fisk. I boka "Truer om villdyr, fangst og fiske" forteller Knut Hermundstad om en rekke slike huldretjern. Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps. KV-Musikken marsjerer i barnetoget i Kongsberg 17. mai Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps (KV-Musikken) er et norsk musikkorps og ble stiftet 30. november 1930 under navnet «Jern og Metalls Musikkorps», og har siden den gang satt sitt musikalske og visuelle preg på bybildet i Kongsberg. Historikk. Korpset var ment å være et fritidstilbud til medlemmer i fagforeningen med samme navn. Opp gjennom årens løp viste det seg at musikantgrunnlaget fra fagforeningen ble for snevert, og i slutten av 1950-årene begynte korpset å ta inn musikanter fra skolekorps, andre yrkesgrupper og bedrifter. I 1964 skiftet derfor også korpset navn til det nåværende «Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps», populært kalt KV-Musikken på folkemunne. Kongsberg Våpenfabrikk hadde intet ansvar for driften eller økonomien til korpset, men støttet opp i form av øvingslokaler i en av kantinene. Medlemstallet på denne tiden var ca. 30. Det ble snart klart at skulle dette korpset vokse måtte man generere større inntekter da uniformer og instrumenter krevde sitt. Kanonlotteriet ble derfor startet i 1967 og har i alle år siden vært korpsets største inntektskilde. Bedriften vokste – byen vokste – og i takt med dette medlemstallet. I begynnelsen av 1970-årene var medlems-tallet kommet opp i over 50, og det utviklet seg en mer bevisst satsing både musikalsk og sosialt. Korpsets kjennemerke, de røde og sorte uniformene ble anskaffet i 1975. Det ble lagt mer vekt på marsjering og marsjspilling samt publikumsvennlig musikk. I 1979 gikk korpset «nye veier». Det ble satset på show-konserter med innslag av dans, sang og flere solister. Responsen var stor, både hos publikum og medlemmene. Korpset har siden den gang fulgt denne linjen. Dette har gjort at korpset opp gjennom 1990-årene har hatt medlemstall på 60-70 medlemmer. Medlemmer. Korpset består av ca. 65—70 medlemmer rekruttert fra Kongsbergregionen. En håndfull av disse har av forskjellige årsaker permisjon, slik at vi vanligvis er rundt 55 aktive. Korpset har egne undergrupper (blåsekvintett og tyrolerorkester) hvor det også er mulig å delta. Mange av medlemmene spiller på «flere strenger» og deltar i andre musikkfora, for eksempel Ung Musikk, Kongsberg Storband, Kongsberg Guttemusikkorps, Kongsgårdmoen Skolekorps, Flesberg Skolekorps, Kongsberg Symfoniorkester, Buskerud Kretskorps, danseorkester og lignende. Det sosiale miljøet i korpset er meget godt. Korpsets profil. Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps er et marsj- og underholdningsorkester av høy kvalitet, men opptrer med løssluppenhet og uhøytidelighet når det passer. Det legges mye arbeid i marsjering og marsjspilling, og dette gjennomføres etter militær standard. De har konserter av alle typer; barnekonserter med kjente solister, kirkekonserter, marsjkonserter og «underholdningskonserter» hvor de sper på med sketsjer og sang. KV-Musikken har vanligvis en konsert på høsten, i oktober/november. Dette er enten en barnekonsert eller en konsert med mer seriøs musikk, gjerne i Kongsberg kirke. Det neste er den tradisjonelle «Markenskonserten» i Kongsberg kino i slutten av februar/begynnelsen av mars, på «Markensfredagen». Denne konserten har tradisjonelt en høy underholdningsfaktor med musikk som stort sett er lett tilgjengelig for publikum. Utover våren har de i tillegg til deltagelse i den offisielle 17. mai-feiringen i Kongsberg en rekke defileringer og utendørs konserter, og sesongen avsluttes som regel med en tur i juni måned. Besetning. Korpset har symfonisk besetning, det vil si at de i tillegg til vanlig janitsjarbesetning har obo, fagott og melodisk slagverk. Med så mange medlemmer er korpset brukbart godt besatt i alle instrumentgrupper. Likevel har de som målsetting å være ca 70 aktive, og ønsker flere medlemmer innenfor alle instrumentgrupper, hovedsakelig de som nylig har spilt i skolekorps eller i et annet voksenkorps, men også de som av forskjellige årsaker ikke har spilt på en stund, men som har lyst til å delta i et korpsmiljø igjen. Dersom medlemmer har behov for opplæring og/eller oppfrisking, gir korpset støtte til dette. Instrumenter. Korpset har en meget bra instrumentpark. En del av korpsets medlemmer spiller på egne instrumenter, men de som har behov for det, får låne instrumenter av meget bra kvalitet fra korpset. Dersom noen ønsker å kjøpe eget instrument, gir korpset som regel rentefritt lån til dette. For å bevare «konsertinstrumentene» lengre, er de nå i ferd med å anskaffe egne instrumenter til bruk utendørs, dette gjelder spesielt treblåsinstrumenter. Når korpset anskaffer nye instrumenter, kjøper de relativt dyre instrumenter siden dette lønner seg på litt sikt. I tillegg overhales instrumenter ved behov. Vandrepokal. a> siden 1929 uten at noen har klart å vinne den til odel og eie. Vandrepokal er en premie i idrett, gjerne i form av en pokal, som ikke umiddelbart tildeles vinneren. Ofte får vinneren bare beholde premien midlertidig inntil eksempelvis neste års konkurranse. Vinneren får gjerne sitt navn inngravert på pokalen. Vandrepokaler blir gjerne satt opp av sponsorer eller ulike celebriteter som på denne måten gjerne får sitt navn eller varemerke profilert i forbindelse med konkurransen. Hagbarth Lund. Hagbarth Lund (født 5. mars 1877 i Oslo, død 23. juli 1963) var en norsk stortingsrepresentant for Venstre og fylkesmann i både Finnmark og Vest-Agder. Biografi. Lund ble student i 1897 og cand.jur. i 1903. Han praktiserte som sakfører i Tana fra 1907 til 1922, da han ble fylkesmann i Finnmark. I 1928 fikk han samme embete i Vest-Agder og hadde det til 1948. Han fratrådte i 1941, men ble gjeninnsatt etter frigjøringen. Verv. Hagbarth Lund var ordfører i Tana fra 1908 til 1916. Fra 1910 til 1914 var han medlem i Finnmarks fylkesutvalg. I 1913 ble han valgt inn på Stortinget, et verv han hadde til 1924, deretter var han vararepresentant fra 1925 til 1930 og i årene 1928 til 1930 møtte han nesten hele perioden. Han var også medlem av en rekke kommisjoner, blant andre Statens rådgivende provianteringskommisjon, Den norsk-russiske handelsdelegasjon, den norsk-finske grensedelegasjon, den norsk-finske reinbeitedelegasjon 1932 og den norsk-svenske fiskeridelegasjon 1933. Han var også kretsmeglingsmann for Sørlandet i 1933 og medlem av tilsynskommisjonen Bratsbergbanen og Sørlandsbanen (1932–1933). Pinnsvinstilling. Pinnsvinstilling er en isolert militær forsvarsstilling som er sterkt befestet på alle sider. Angriperne kan trenge inn mellom disse pinnsvinstillingene, men hver posisjon fortsetter å kjempe videre når de blir omringet. Disse vil binde opp angripende tropper i stort antall, angripe godt forsvarte stillinger mens det tillater forsvarerne å gjøre mottiltak mot enheter som passerer disse forsvarstillingene med deres egne panserstillinger i støtte ved avskjære dem av fra deres egne støtteenheter. Denne taktikken ble foreslått av general Maxime Weygand i løpet av slaget om Frankrike i 1940. De allierte styrkene var imidlertid i 1940 ute av stand til å benytte taktikken før de hadde fått betydelige tap og Frankrike kapitulerte. De gjenværende styrkene som benyttet seg av taktikken ble rett og slett forbigått. Tyskerne opprettet pinnsvinstillinger under tilbaketrekningen på østfronten, først rundt bl.a. Rzjev og Demjansk under den første sovjetiske vinteroffensiven 1941-42. Disse fikk forsyninger fra luften inntil de fikk unnsetning våren 1942. Også Stalingrad ble forsvart som en pinnsvinstilling da tyske og rumenske soldater ble omringet rundt denne byen i november 1942. Snorre Valen. Snorre Serigstad Valen (født 16. september 1984 i Oslo) er norsk musiker og politiker (SV). Han ble valgt inn på Stortinget fra Sør-Trøndelag i 2009. Han er parlamentarisk 2. nestleder for Sosialistisk Venstreparti og er medlem av utenriks- og forsvarskomitéen på Stortinget. I 2011 nominerte Valen Wikileaks som kandidat til Nobels fredspris. Begrunnelsen var blant annet at WikiLeaks er en bidragsyter til ytringsfrihet og gjennomsiktighet, og han nevnte WikiLeaks' avsløringer av den tunisiske presidentfamiliens økonomiske disposisjoner som et bidrag til å ende et 24 år langt diktatur. Valen er selverklært republikaner og fikk en del medieoppmerksomhet da han 26. oktober 2010 avslo invitasjonen til Kongens årlige og tradisjonsrike middag for Stortinget og regjeringen. I 2007–2008 var Valen daglig leder i det kortlevde forsøket på å gjenopplive Arbeideravisa i Trondheim. Fra 2008 jobbet han som kommunikasjonsansvarlig ved NTNU Samfunnsforskning. Valen satt i Sør-Trøndelag fylkesting og i Trondheim bystyre fra 2003 til 2007, og ledet i denne perioden utdannings- og velferdskomiteen i fylkestinget. Valen er pianist og sanger og har bakgrunn i Nidarosdomens Guttekor og musikklinja på Trondheim katedralskole. Han spilte i perioden 2004–2008 i bandet Gallery, og gav ut én plate med gruppen. Han spiller nå i elektronikagruppen Amish 82 og bandet Peevish Penfriend. Kirsten Lee Clark. Kirsten Lee Clark (født 23. april 1977 i Raymond, Maine) er en tidligere amerikansk alpinist. Hun var aktiv fra slutten av 1990-årene frem til 2003. I verdenscupen gikk hun til topps én gang, i utforrennet i Lenzerheide i 2001. Hun har også pallplasseringer i disiplinene storslalåm og Super-G, totalt åtte (1 førsteplass, 1 andreplass og 6 tredjeplasser). I sammendraget hadde hun sin beste sesong i 03, da hun ble nr. 9. Karrierens høydepunkt kom under VM 2003 i St. Moritz, da hun tok sølv i Super-G, bare to hundredels sekunder bak vinneren, Michaela Dorfmeister. Kirsten Lee Clark la opp i mars 2007. Braintoy. Braintoy er et progressivt rockeband fra Toronto i Canada. Bandet ble startet i 2005 og kom ut med en EP med navnet "Tremors". I 2008 gav de ut sitt første album; "Vehicles". Fort Sumter. Fort Sumter er et amerikansk fort fra 1800-tallet. Fortet ble bygget i kjølvannet av den britisk-amerikanske krig. Den nåværende bygningen ble påbegynt i 1827, og fortet var forsatt ikke ferdig da den amerikanske borgerkrigen startet i 1861. Fortet ligger på ei øy i innløpet til byen Charleston i Sør-Carolina. Slaget ved Fort Sumter. Den amerikanske borgerkrigen startet da tropper fra Sørstatene i 1861 angrep fortet, som da var under Nordstatenes kontroll. Den 12. april 1861 klokka 04:30 ble borgerkrigens første skudd avfyrt fra artilleri utenfor Charleston i South Carolina mot Fort Sumter. Dansk-norsk slavehandel. Dansk-norsk slavehandel foregikk fra ca. 1670–1802. Nær 100 000 slaver ble transportert over Atlanterhavet på danske og norskeide skip. Dødelighetsraten for slavene lå gjennomsnittlig på ca 10 % under overfarten. I 1792 vedtok Danmark, som det første land i verden, en lov som forbød handel med slaver. Loven skulle være gjeldende fra 1803. Selve slaveriet ble først forbudt i 1848. I Danmark og Norge har dette mørke kapittelet i landenes historie vært lite omtalt. For Norges del kan man merke seg at det første dansk–norske slaveskipet seilte for en bergensk kjøpmann. Trekantfarten. Trekantshandlen var fordelaktig fordi skipene var lastet under hele reisen og de seilte slik at vind og strøm blev utnyttet maksimalt. Den europeiske transatlantiske slavehandel foregikk som en trekantfart, mellom de europeiske havnebyene, handelsfortene på Afrikas vestkyst, og koloniene i Amerika. På denne måten kunne man best mulig utnytte strøm og vindretningene, samtidig med at man hadde last på alle tre distansene. Også dansk-norsk transatlantisk slavehandel foregikk på denne måten, og alle reisene begynte og sluttet i København. I Afrika hadde Danmark-Norge et helt nett av handelsfort på Gullkysten (nåværende Ghana), det mest kjente er Christiansborg. I Amerika hadde Danmark tre koloniøyer, hvorav St. Croix er den mest kjente med sine sukkerplantasjer. Med utgangspunkt i København fraktet skipene våpen, krutt og brennevin til Afrika. Fra Gullkysten til Karibia var det slaver som var den viktigste lasten, men også betydelige mengder elfenben ble transportert via Karibia til København. Fra Karibia var sukker den viktigste lasten sammen med bl.a. tobakk og mahogni. Kompaniene. Vestindisk-guineisk Kompagni hadde hovedansvar for den danske slavehandel fra Gullkysten til Karibia. Kompaniledelsen innså hvilke inntjeningsmuligheter som lå i trekantshandlen, og bygde flere slavefort langs Guineabukten, hvor Fort Christiansborg utenfor dagens Accra var det største. Kompaniet kjøpte hovedsakelig slavene av lokale høvdinger, og de fleste var krigsfanger fra stammekriger. I bytte mot våpen, krutt og brennevin fikk kompaniet bl.a. slaver. Kompaniets instrukser til sine mannskaper besto bl.a. i at slavene skulle behandles pent. Dette var ikke ut fra et humanitært aspekt, men fordi slavene skulle selges i Vestindia med størst mulig fortjeneste. Døde slaver ga ingen fortjeneste, syke slaver ga dårlig fortjeneste, mens sterke, friske og pene slaver innbrakte den beste betalingen. Det foregikk derfor en utvelgelse av slavene allerede før de kom ombord på skipene. Under overfarten unngikk man også å straffe dem hardere enn nødvendig, siden slaver med merker etter piskeslag ville gi et dårligere utbytte. Varene som ble brakt til København ble losset ved kompaniets store pakkhus ved Søndre Tollbod. Handelsfortene. «Guinea-bugten» står det på gamle kart over den store bukten i Vest-Afrika. På kysten finner vi stedsnavn som Gullkysten, Slavekysten og Elfenbenskysten, navn som peker på viktige varer som de ulike deler av kysten har kunnet fremby på den tiden da de første europeerne utforsket området. Ett av disse navnene er fremdeles i bruk for en av nasjonene i området. Alle de viktige europeiske sjøfartsnasjonene forsøkte å etablere seg her på 1600-tallet, og virksomheten var mest omfattende på slutten av 1700-tallet. Det ble inngått avtaler med de lokale herskere, bl.a. Ashanti-folket, akwamo-folket og fante-folket. Det ble bygd såkalte handelsfort. Europeerne var i konkurranse med hverandre, og det var tider med krigshandlinger, liksom i Europa. Også de afrikanske folkeslagene hadde konflikter, både innbyrdes og til tider med europeerne. Krigshandlinger var derfor ventet, og festningsanlegg var nødvendige. Handelsforterne skiftet ofte eiere. Handelsfortenes viktigste oppgave var å skaffe de varene som europeerne ønsket. Fortene tok imot varer fra Europa – bl.a. rom, stangjern, våpen, krutt og tekstiler – og byttet disse i varer beregnet for utskipning, bl.a. slaver, elfenben og gull. Fortene var utstyrt for å gi husly til slaver, fra disse ankom fra innlandet til de skulle skipes videre. De lokale samarbeidspartnere var krigerfolk. Våpen var derfor viktige varer fra Europa, og avsetningen av disse gjorde samarbeidspartnerne bedre rustet til å føre krig mod sine nabofolk lenger inne i landet. Det danske Vestindisk-guineisk Kompagni hadde tilsammen seks handelsfort på Gullkysten. Det viktigste av disse var Fort Christiansborg ved en landsby utenfor Accra. De andre danske handelsfort var: Fort Fredensborg, som lå lenger mot øst, ved landsbyen Old Ningo. Fort Prinsensten, Fort Kongensten i Ada, Fort Augustaborg i Teshie og Fort Isegram i Kpone. Handelsfortene hadde mannskap fra hjemlandet, og den viktigste oppgaven var handel. De hadde også håndverkere og soldater. De største fortene hadde en prest. De dansker som oppholdt seg på Gullkysten, hadde anledning til å inngå midlertidig ekteskap med afrikanske kvinner. Biskop Worm hadde gitt en dispensasjon som ga alle danske lov å ta seg "eet sort fruentimmer". Betingelsene var at mannen skulle love å omvende sin sorte kone til kristendommen, og når han dro tilbake til Europa skulle han ta henne med om hun ønsket. Å ta seg en sort kone het "Å cassare". Resultatet ble afrikanske barn som var lysere i huden, men lys hud ga status i de afrikanske samfunnene. Guttene kunne i neste omgang få tjeneste som soldater på fortet, mens jentene kunne finne en europeisk ektemann. "Naar den blankes negerinde først har faaed et par mulattbørn til ham, saa holder han ligesaa meget af hende, og hans børn, som en mand, der har sin ægte hustrue og børn i Europa"(sitat etter Rømer, en av de danske på Guldkysten). Den dansken som er best kjent i denne sammenheng, er Wulff Joseph Wulff, som bodde på Gullkysten fra 1836 til 1842 og var gift med en mulattkvinne med navnet Sara Malm, visstnok med det opprinnelige navnet Tim Tam. På 1900-tallet bodde stadig Wulffs etterkommere i Frederiksminde, huset han bygde i landsbyen Osu. Tropiske sykdommer var en alvorlig trussel for alle europeere i Vestafrika, og danskene som arbeidet på fortet hadde ofte en kort tjenestetid før de ble begravet på den danske kirkegård bak Christiansborg fort. Også mange fra mannskapet på slaveskipene døde av tropesykdommer mens skipene oppholdt seg på Gullkysten. Det finnes flere beretninger fra de danske handelsfort. Totalt ble det sendt 120 000 slaver fra de danske fort i Guinea til Karibia, hvorav ca. 50 000 gikk til Dansk Vestindia. Det var på denne tiden vanlig å merke sine eiendeler med et brennjern. Slaver ble også merket på denne måten. Det Vestindisk-guineisk Kompagni merket sine slaver med et S på låret. Et jern ble glødet opp, og ble så presset mot slavens hud. Arret i form av en S gikk aldri bort. Afrikansk slavehandel. Slavehandel var en gammel tradisjon i Vestafrika og ble ikke skapt av de europeiske sjøfartsnasjonene. Det var fra gammelt av en omfattende slaveeksport gjennom Sahara til Nordafrika. Det var afrikanske samarbeidspartnere som skaffet slaver og leverte dem til handelsfortene. De fleste av slavene var krigsfanger. Lokale små kriger mellom nabofolk ga anledning til å ta fanger, og disse fangene kunne selges som slaver. Slavejegere angrep også landsbyer for å ta fanger som kunne føres til kysten og selges som slaver. En tredje måte å bli slave på, var i forbindelse med avvikling av gjeld. Et familiemedlem kunne overlates som pant for gjeld og selges som slave om den ikke ble innfridd. I sin undersøkelse fra Nord-Ghana beskriver G.Der hvordan det gamle krigerfolket Ashantiene i 1744-45 har skytevåpen, mens Dagomba-folket som angripes bruker pil og bue, lanser og sverd. En Dagomba-høvding tas til fange og må kjøpes tilbake mot to tusen slaver. Slaveraiding og slavehandel var en sak for høvdinger. Bevæpnete menn sniker seg inn i landsbyene om kvelden, eller ved høylys dag. Om raidet er vellykket, tar de med seg menn, kvinner og barn, og eiendeler som kveg, sauer og geiter. Ashantibyen Kumasi var hovedsenter for slavehandelen på Gullkysten. Alle slaverutene fra nord gikk mot Kumasi, og derfra gikk transportrutene videre ut til handelsfortene langs kysten. Slaveskipene. Det første kjente dansk-norske skip som fraktet slaver fra Gullkysten til Karibia for kompaniet tilhørte handelsmannen Jørgen Thor Møhlen i Bergen. Det var skipet "Cornelia" som ankom St. Thomas i 1674 med 103 slaver. Mange av de danske slaveskipene fikk navn etter kompaniets handelsfort på Gullkysten, bl.a. Christiansborg. Men det best kjente av de danske slaveskipene er SS «Fredensborg», som forliste 1. desember 1768 ved Arendal i Norge efter nesten å ha fullført en reise i trekanthandelen. Straks efter forliset ble et nytt skip med samme mål og samme navn bygget til selskapet. Et av slaveskipene i 1790-årene var oppkalt efter danskenes mektigste samarbeidspartnere, kongen for Ashantifolket. "Kongen af Assianthe" het skipet som var bygget i Finland. Skipet ble solgt til en reder i Arendal etter at slavehandelen ble forbudt i Danmark fra 1802. De danske slaveskipene kjøpte slaver fra kompaniets egne handelsfort, men de kunne også kjøpe fra fort som tilhørte andre nasjoner. Slavetransporten over havet. Seilasen over Atlanterhavet med slavene var den vanskeligste del av trekantreisen. Overfarten ble gjort tett på ekvator, hvor det ofte er vindstille. Havstrømmen fra øst mot vest var ofte det eneste som bidro til fremdrift, og reisen over havet kunne ta et par måneder. De danske skipene forberedte seg før avreisen fra København. Med seg hadde de fotjern, mat (hestebønner) og nytelsesmidler som brennevin, tobakk og krittpiper. Dessuten ble det kjøpt proviant på Gullkysten. Å skaffe godt og tilstrekkelig drikkevann var ofte vanskelig, og skipene fra Gullkysten tok ofte en omvei lengre østpå for å skaffe vann. Skipet måtte tilpasses transport av slaver. Lasterommet ble forsynt med brisker, så slavene kunne ligge i to lag langs skutesiden. Lasterommet var inndelt i fire, for jenter, gutter, menn og kvinner. Kvinnelige slaver lå nærmest mannskapets rom. Det gjaldt å utnytte plassen. Forreste del av dekket var lufteplass for slavene. Tvers over skipsdekket ble det montert en palisade med gangbro og våpen, så akterskipet (hvor kisten med skytevåpen sto) om nødvendig kunne forsvares. Små kanoner kunne beskyte slavedekket – ikke med kanonkuler, men med poser fylt med tørre erter. Det ble montert et høyt rekkverk langs skutesiden for at slavene ikke skulle ha mulighet til å hoppe overbord. Kvinnene hadde egen latrine som hang utenfor skutesiden, mens mennene hadde tønner inne i rommet. Over dekkslugarene ble ventilasjonsrør av seilduk hengt opp for å forsyne de sammenstuete menneskene med luft. Denne metoden skal være en dansk oppfinnelse. Et begrenset antall slaver blev tatt opp på dekket av gangen, for å lufte seg, bevege seg og for å spise. Det ble også delt ut rasjoner med brennevin og tobakk. Her var også byssen, hvor de kvinnelige slavene stod for matlagingen. Av sikkerhetshensyn var de mannlige slavene lenket sammen to og to med et fotjern som ikke kunne åpnes uten bruk av verktøy. Kvinnene kunne bevege seg mer fritt omkring på skipet. Hvor mange slaver som skulle tas ombord, og hvor tett de skulle stues, var et spørsmål den enkelte slaveskipper måtte ta stilling til fra gang til gang. Hvis man stuet tett nok kunne flere slaver selges, men da ble det også større fare for at vann og proviant ikke strakk til for hele overfarten dersom denne tok lang tid. Om nøden ble stor kunne man bli nødt til å kaste friske slaver overbord for at resten skulle kunne overleve. På en gjennomsnittstur døde ca. 10 % av slavene i løpet av overfarten, dels av sykdom, dels av mistrivsel. De døde slavene ble kastet overbord. Det er flere eksempler på at slavene gjorde opprør på overfarten, også på danske slaveskip. Ombord på «Fredensborg» ble et opprør planlagt, men det blev avslørt av slaver fra et annet folk. En strategi for å avsløre opprør var å anbringe mennesker fra forskjellige afrikanske folkeslag i slavelasten – da de ofte ikke stolte på hverandre. Det finnes ingen kjente eksempler på at slavene klarte å frigjøre seg ved å seile skipet tilbake til Afrika. Danske slaveskip seilte oftest til Christiansted, den viktigste byen på St. Croix, men de kunne også anløpe andre øyer, f.eks. Haiti. Slaveauksjoner. Ved ankomst ble slavene vanligvis solgt på auksjon i Det Guineiske Kompagnis handelshus. Kompaniets protokoller er bevart. Slavene ble vanligvis fordelt mellom de forskjellige plantasjeeierne, og oftest blev barna og de syke slavene solgt til sist. Om en plantasjeeier fortelles det at han drev sin plantasje med barneslaver. Plantasjeeierne undersøkte hver enkelt slave grundig før handelen ble gjennomført. På grunn av smittefaren ville de ikke ha syke slaver på sin plantasje. Slaver i danske kolonier. Et viktig skritt ble tatt i 1725, da kompaniet for første gang tillot private slavehandlere å innføre slaver til Dansk Vestindia. Denne tillatelsen ble gitt efter britisk modell og hadde til hensikt å øke tilførselen av slaver. Tilveksten med kjøpet av St. Croix i 1733 ble ledsaget av en økonomisk omlegging – øyene gikk over fra hovedvekt på bomullsdyrking til plantasjedyrking av sukker. Det viste seg å være vanskelig å få flere dansker til å innvandre, så øyene ble i stor grad befolket av utvandrede britiske katolikker som kom via Montserrat. Dessuten ble tilførslen av slaver øket, ikke minst gjennom private spanske slavehandlere. I 1791 var det registrert 27 608 slaver i Dansk Vestindia, men de offisielle tallene er sannsynligvis for lave. Plantasjeeierne måtte betale en fast sum i skatt pr. slave, og tallet er hentet fra skattelistene. Guvernør Erich Bredal klaget over at der var mange skattesnytere, og at disse skjulte slavene i skogen når det var slavetelling. Slavene bodde under dårlige forhold, ble tvunget til hardt arbeid og var nesten uten rettigheter. Slaveeierne kunne behandle slavene stort sett som de ønsket, men slavene var også en kostbar investering, som man ikke ønsket skulle gå tapt. Slavene i Dansk Vestindia kan inndeles i fire kategorier. Slavenes kår. a>, og laget som agitasjon mot slavehandel og slaveri. Forholdet mellom antall slaver og frie i koloniene var nesten 10 til 1, og faren for slaveopprør var alltid til stede. Harde straffer for små forseelser var virkemiddelet plantasjeeierne og guvernøren brukte for å hindre opprør. Guvernørens forordninger sa blant annet at en slave som flyktet skulle få hugget av foten. En slave som oppfordret andre til å rømme skulle knipes med glødende jern, og deretter henrettes. Men slaver var kostbare i anskaffelse, og plantasjeeierne trengte arbeidskraft. Straffer som reduserte slavenes arbeidskraft ble derfor ansett som et onde. Plantasjeeierne. Plantasjeeierne tjente store formuer på denne tiden. Schimmelmann-familien stod i en særstilling, og ble på 1700-tallet Danmarks rikeste familie på grunn av sukkerhandelen fra Vestindia. Familien dominerte det økonomiske livet i Danmark – Heinrich Carl von Schimmelmann var finansminister i Danmark-Norge 1768-1782, og hans sønn Ernst Heinrich von Schimmelmann fra 1784. Slaver i Danmark-Norge. Heinrich Carl Schimmelmann med sin sorte tjener Velstående fyrster og kjøpmenn i europeiske byer kunne i 1700-tallet ha en farget tjener, gjerne en pasje (en ung gutt.) Både den norske stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve og Grev Ernst Heinrich von Schimmelmann er portrettert sammen med små fargede gutter. Pasjen var et av datidens statussymboler. Også i rikets provinsbyer kunne kjøpmenn ha fargede tjenere, som Herlofsen i Arendal i Norge. Slaven Adam kom fra St. Croix til Arendal 12 år gammel i 1778, ombord på et av Herlofsens skip. Han rømte fra sin herre, men vendte tilbake. Adam ble likevel stilt for retten. Dommeren konkluderte at slaveri var ukjent i Norge, og at Adam skulle frigis. Også kammerherre Bernt Anker i Christiania hadde en afrikansk tjener ved navn "Soliman". Han ble i 1786 døpt i Slottskirken på Akershus slott og gitt navnet "Christian". Ifølge en samtidig avisomtale var han Bernt Ankers «eiendom». Denne «Svarte-Kristian» skal være avbildet på Carl Vogts veggmaleri fra ca. 1817 i spisestuen på Bogstad gård, «St. Hansfest på Bærums Verk». Slavene som ble overført til Europa var født og oppvokst på plantasjene i Karibia og hadde ikke selv opplevd annet enn livet som slave. De hadde en fortid som husslaver før de ble solgt eller sendt til Europa. Hans Jonathan og Peter Samuel var to slaver som kom til København fra Karibia. Den ene arbeidet hos Henriette Schimmelmann, den andre hos plantasjeeieren Isaak Benner. Begge rømte og meldte seg som frivillige til flåten under slaget på Københavns red i 1801. Etter tapper innsats søkte de Frederik VI om ansettelse ved flåten. Eierne protesterte, og kronprinsen konkluderte med at han ikke kjente til slavehold på dansk jord, men at «tyende» eller tjenestefolk skulle adlyde sitt herskap og derfor ikke rømme. Med den begrunnelsen ble de dømt til å bli returnert til slavearbeid på de karibiske kaffeplantasjene. Hans Jonathan rømte til Island, hvor han i dag har mange etterkommere. Forbud mot slavehandel. Abolisjonistbevegelsen i England og USA arbeidet for opphevelse av slaveri og slavehandel på slutten av 1700-tallet. Zongmassakren var en veldokumentert hendelse som til fulle illustrerte slavehandelens grusomhet og umenneskelighet. Denne saken var sikkert godt kjent også i Danmark, det første land i verden som vedtok en lov som forbød handel med slaver. Loven som ble vedtatt var nærmest en ordrett oversettelse av et engelsk lovforslag. Det engelske forslaget ble vedtatt 17 dager senere. Lovforslaget som ble vedtatt i 1792 trådte først i kraft i 1803. Som finansminister Schimmelmann sa, var det viktigste tross alt at det var tilstrekkelig med arbeidskraft på plantasjene. Slavene skulle fra da av gis bedre leveforhold og tillatelse til å leve sammen under ekteskapslignende forhold, så de ble en selvrekrutterende stand. Det ble derfor også vedtatt en overgangsperiode på hele ti år. I løpet av denne tiden var det stor vekst i den danske slavehandelen. Tidligere hadde de fleste slavene som ble transportert over havet vært mannlige, fordi man trengte arbeidskraft til hardt fysisk arbeid, mens reproduksjon av nye slaver nå ble en nødvendighet. Det ble derfor viktig å få tilstrekkelig mange kvinnelige slaver på plass i de karibiske koloniene. Slaveriet oppheves. Slaveriet ble forbudt i 1848, som var et revolusjonsår i Europa. Guvernør Peter von Scholten avskaffet slaveriet på St. Croix i forbindelse med et slaveopprør i byen Frederiksted. Siderhusreglene. Siderhusreglene er en amerikansk dramafilm, regissert av Lasse Hallström, med Tobey Maguire, Michael Caine og Charlize Theron i hovedrollene. Filmen er produsert i 1999. Den er basert på boken med samme navn av forfatteren John Irving. Vehicles. "Vehicles" er Braintoys første, og foreløpig eneste, album. Det ble utgitt i 2008 av Universal Music Group. Li Yuanchao. Li Yuanchao (til venstre) med US-statssekretær James B. Steinberg i oktober 2009 Li Yuanchao (kinesisk: 李源潮, pinyin: "Lǐ Yuáncháo"; født i april 1950 i Lianshui i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2007 medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti. Li har eksamener både fra Fudanuniversitetet i Shanghai og fra Pekinguniversitetet. Etter virke i den kommunistiske ungdomsliga og som partisekretær i provinsen Jiangsu fra 2002 til 2007 – der han var involvert i fremste geledd med utviklingen av provinsens dymamiske økonomi – ble han i 2007 leder for organisasjonsavdelingen knyttet til Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Magasin Blaa. Magasin Blaa er et kjøpesenter i Stavanger-sentrum. Kjøpesenteret har 22 butikker fordelt over tre etasjer. Magasin Blaa ligger rett ved sjøkanten, rett over Stavanger Aftenblad-bygget og mellom Norsk Oljemuseum og Fiskepiren Hurtigbåtterminal. Anakreons død. "Anakreons død" er en roman av den norske forfatteren Johannes Thrap-Meyer, først utgitt i 1928. Romanen inngår i en trilogi med "Egoister" (1927) og "Over rimet vold" (1929, posthum og ufullført). Boken er beskrevet som en «høstroman» om den aldrende kammerherre Wilhelm Linaae og den unge enken Lalla Kobroe, begge ensomme og kjærlighetssøkende. Handlingen er preget av spennet mellom bitterhet, resignasjon og kjærlighet. Romanens handling er lagt til Kristiania i 1890-årene, og borgerskapets interiører. Den er skrevet i dialog med Ibsens "Rosmersholm", og har en beslektet tematikk med denne. Verket ble høyt vurdert av kritikken i sin samtid. Romanens fremste virkemiddel er hovedpersonenes indre refleksjoner og egenanalyse. Kritikeren Finn Jor har påpekt at de to hovedpersonene gjennomgår en motsatt utvikling: «Linaae vet ved begynnelsen av boken at han er en slagen mann, en taper i livet.Under den beskyttelse en høy sosial posisjon gir, har han utfoldet sin personlighets lurvete halvhet. Men ved møtet med Lalla Kobroe blir han hel. [...] For henne er de løse tråder i hennes karakter synlige for henne fra starten av. Men istedenfor å hindre rakneprosessen påskylder hun den ved sine halvsannheter.» Tittelen henspiller på kjærlighetsskuffelse, slik dette fremstilles i et bilde av Daumier, der den gamle, kåte Anakreon får et kirsebær av en hetære, setter det i halsen og dør. Hobøl ungdomsskole. Hobøl Ungdomsskole er en ungdomsskole i Hobøl kommune i Østfold fylke. Skolen samler elever i ungdomsskolealder fra de tre barneskolene i kommunen, barn fra Knapstad, Tomter og Ringvoll. Selve skolebygget befinner seg på Knapstad, vegg i vegg med Knapstad barneskole med hvilket den deler gymsal. Guo Boxiong. Guo Boxiong (kinesisk: 郭伯雄, pinyin: "Guō Bóxióng", født i 1942 i Xianyang i provinsen Shaanxi i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og general. I 2002 ble han eksekutiv viseformann for den sentrale militærkommisjon og medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrå. Guo ble med i Folkets frigjøringshær i 1961 og i Kinas kommunistiske parti i 1963. Kronprinsessan Victorias Pokal. Kronprinsessan Victorias Pokal er en vandrepokal som siden 2005 tildeles vinnerlaget i Damallsvenskan i fotball. Prisen tilsvarer 'Lennart Johanssons pokal' som tildeles vinnerlaget i Allsvenskan for herrer. Pokalen vandrer evig mellom de seirende lagene i Damallsvenskan. Lagene beholder en miniversjon av pokalen til evig tid. Pokalen. Pokalen er designet av Klara Schmidt og er omtrent 60 cm høy med en ball i sølv som dreier om sin egen akse som en globus. Ballens diameter er ca. 20 cm. Pokalens fot er laget i aluminium. Vågsbygd videregående skole. Vågsbygd videregående skole i Vågsbygd, en bydel vest i Kristiansand i Vest-Agder, er en videregående skole som samler studieretningene musikk, dans og drama, allmennfag og formgivning. Den er én av to store allmennfag-tilbud i Kristiansand. Skolen het tidligere "Oddernes Gymnas" og var plassert på Lundsida av Kristiansand. På 1970-tallet flyttet den ut i nyere lokaler ved Vågsbygd senter. Politikeren Harald Synnes har vært rektor ved skolen. USAs krigsveteranminister. Våpenet til det amerikanske Krigsveterandepartementet USAs krigsveteransminister (engelsk: "Secretary of Veterans Affairs") er et amerikansk føderalt embete i USAs regjering. Krigsveteranministeren er sjef for Krigsveterandepartementet og har ansvar for helse- og sosialtjenester og andre velferdsprogrammer for krigsveteraner og deres familier og etterlatte. Krigsveteranministeren har sin oppdragsbeskrivelse fra president Abraham Lincolns andre innsettelsestale: «"...to care for him who shall have borne the battle, and for his widow and his orphan..."» Ministeren utnevnes av USAs president med godkjenning av Senatet. Alle embetsinnehaverne har så langt selv vært krigsveteraner, selv om dette ikke er en betingelse. Som sjef for Krigsveterandepartementet, regjeringens største departement etter Forsvarsdepartementet, er krigsveteranministeren den øverste leder for omkring 219 000 ansatte i hundrevis av krigsveteransykehus, klinikker, velferdskontorer og nasjonale gravlunder. Liste over USAs krigsveteranministre. Krigsveteranminister Barbro Osmundsdatter. Barbro Osmundsdatter var ei kvinne fra Tosås i tidligere Herad kommune (nå del av Farsund kommune) som i 1667 ble dømt for hekseri. Hun ble brent på bålet på Engøy i Farsund by. Oppvekst. Barbro var yngst i en søskenflokk på fem. Hun og ektemannen arvet et dårlig stykke jord av faren, langt fra folk, og som var nesten umulig å dyrke. Dette gjorde henne bitter, og hun la deler av familien for hat. Denne familiekonflikten eskalerte slik at store deler av bygda hadde motvilje mot henne. Heksejakten. Hun ble arrestert i Herad, tiltalt for hekseri, og ført til Farsund for å dømmes. Store deler av allmuen i Herad møtte opp og vitnet mot henne. Hun skulle visstnok ha kastet forbannelser over mennesker og dyr, påført sykdom og død, og fått kyr til å melke blod. Barbro stilte seg hele tiden uforstående til anklagene, og fikk kun støtte fra faren. Til sammen satt hun fengslet i 17 uker, og ble så ført til Engøy for å brennes på bålet. Med sine siste ord forbannet hun Engøy. I nyere tid har hun fått en viss oppreisning, for etter at Engøy og Gåseholmen ble bygd sammen og gjort landfaste fikk hovedgaten navnet «Barbros gate». Myter. Det finnes mange myter om Barbro, blant annet at hun skulle ha flyktet fra bålbrenningen ved å kaste et garnnøste i været, for så å klatre opp i tråden og fly avsted for å gjemme seg i hulene på eiendommen sin. Hun kunne visst også seile over fjorden på en halv kvernstein, og ro til byen på en tollepinne. Populært turmål. Eiendommen som Barbro arvet kalles for Poddeloptet, og ligger på heia nord for Drange i Herad. Det arrangeres av og til fotturer til Poddeloptet, der historien om Barbro fortelles. Arveprins Frederik. Prins Frederik (født 11. oktober 1753, død 7. desember 1805) var en dansk prins som var sønn av kong Frederik V og hans ektefelle i andre ekteskap; dronning Juliane Marie. Han var halvbror av Christian VII. Han var tronarving fra 1766 til 1768, da den senere Frederik VI ble født. Senere var han regent for sin bror kongen, som var sinnssyk. Som regent sto den unge prinsen i skyggen av sin mor enkedronning Juliane Marie og sin tidligere lærer, stats- og geheimekabinettsekretær Ove Høegh-Guldberg. Ekteskap og barn. Det er senere blitt sannsynliggjort at det neppe var arveprinsen selv som var far til barna, men derimot hans hoffsjef grev Frederik von Blücher. Spesielt den kraftige, mørke og høye Christian Frederik skilte seg markant fra sine oldenburgske slektninger ettersom disse var hvithårete og svært spinkle av kroppsbygning. Arveprins Frederik døde etter lengre tids svakelighet på Amalienborg. Arveprins Ferdinand. Arveprins Frederik Ferdinand (født 22. november 1792, død 29. juni 1863), sønn av arveprins Frederik av Danmark-Norge og Sophie Frederikke (hans biologiske far var trolig prinsens hoffsjef Frederik von Blücher). Han var bror av Christian Frederik. I 1829 ble han gift med prinsesse Caroline (datter av Frederik VI). De fikk ingen barn. Hamar i Hellom. "Hamar i Hellom" er en diktsamling av den norske forfatteren Olav Aukrust, først utgitt i 1926. Samlingen var forfatterens andre, etter "Himmelvarden" i 1916, og er komponert etter et mønster av "tema og variasjoner". Aukrust ønsket med samlingen å innlede en trilogi, den skulle bli første del av et program for en "ny, nasjonal norsk diktning", med bilde fra det bygdenorske, det landsnorske og det åndsnorske («som ein òg kan kalle det olsoknorske»). Gjennom samlingen veksler sjangeren fra høystemte etiske dikt til små bygdeviser, folkelivsskildringer, eventyrmotiv og aforismer, kalt «runer». Blant de lengste diktene er «Bygdi» og «Emne» Tittelen er trolig hentet fra en barneregle, og betyr rent etymologisk "Hammeren i bratte fjellet". Aukrust mente at den skulle symbolisere «den norske folkeånd, soleis som den ovrar seg i det primitivt norske [...] Med andre ord, dette er ei bok om det bygdenorske.» Bjarte Birkeland peker på at diktet «Emne» uttrykker «Aukrusts kjæraste tanke om guddomsgneisten i naturen – og romantikkens kallsprinsipp, som her blir eit altfamnande prinsipp». Sony Ericsson W580i. W580i er en mobiltelefon fra produsenten Sony Ericsson. Telefonen er en Walkman som er et varemerke fra Sony, og står for at det er en musikkmobil. Telefonen er en «slide» mobil-telefon, og er oppfølgeren til Sony Ericsson W850i, og forfølgeren til telefonen Sony Ericsson W595. Telefonen ble annonsert 26. mars 2007 og telefonen kom ut for salg i august samme år. Kameraet til W580i er på 2.0 megapixler, har 4 x zoom og opptaksmuligheter for film og lyd. W580i har støtte for Bluetooth. Internminnet til W580i er på 12 MB, og det er mulighet til å utvide fra 512 MB til 2 eller 4 GB med (minnekort) Eksterne lenker. W580i Hognestad skule. Hognestad skule er en barneskole på Hognestad, i nærheten av Bryne. Det er den minste av skolene i Time kommune, med 69 elever. Avgangselevene fra Hognestad skule fortsetter utdanningen på Bryne ungdomsskole som ligger i Bryne sentrum. På den ungdomsskolen går også elevene fra Rosseland skule og Bryne skule. Sørreisa O-lag. Sørreisa O-lag er et orienteringslag fra Sørreisa i Troms. Laget ble dannet 18. november 1970 (da ble det kalt "Skøelv og Sørreisa O-lag"). O-hytta. O-hytta er en hytte som er eid av Sørreisa O-lag, og som blant annet blir leid ut til privatpersoner og grupper, samt at laget bruker den selv til diverse aktiviteter. Slaget om Eniwetok. Slaget om Eniwetok var et slag som ble utkjempet mellom USA og Japan i Stillehavskrigen, del av andre verdenskrig. Krigen fant sted på Enewetakatollen mellom 17. og 23. februar 1944. Amerikanernes mål med dette angrepet var å sikre seg en flybase og en havn som kunne være til hjelp i deres videre operasjoner i Stillehavet. Bakgrunn. Amerikanske marinesoldater under kraftig ild ved fremrykning på Eniwetok atollen Den amerikanske suksessen i slaget om Kwajalein var en av hendelsene som førte til invasjonen av Eniwetok. Kontroll over Eniwetok ville sørge for å gi amerikanerne en flybase og en havn til rådighet. Disse basene kunne bli brukt til å støtte og fortsette deres angrep på Marianene, som lå nordøst for Marshalløyene. Øya hadde vært lett forsvart i 1943 – japanske styrker trodde at amerikanerne ville angripe de sørvestre Marshalløyene først. Imidlertid hadde forsvaret blitt styrket med Første amfibiske brigade i januar. Brigadens kommandør, generalmajor Yoshimi Nishida hadde sammen med førsteløytnant Ichikawa (9 type 95 lette stridsvogner) og hans Tank kompani/første amfibiske brigade, begynt å lage forsvarslinjer, men gjentatte luftangrep gjorde dette vanskelig. Og den lille koralløya betydde at et sterkt forsvar var umulig å få til. Viseadmiral Raymond Spruance gikk foran med invasjonen i operasjon Hailstone, et massivt luft- og sjøangrep mot den japanske basen på Truk, som var en del av Karolinene. Dette raidet ødela 15 krigsskip og mer enn 250 fly. Eniwetok ble isolert mot støtte og forsyninger. Slagets gang. Sjøbombarderingen av Eniwetok begynte den 17. februar, og 22. marineregiment, kommandert av oberst John T. Walker, landet på Engebi-øya på nordsiden av atollen klokken 08:44 den 18. februar. Det var liten motstand og øya var sikret i løpet av seks timer. Dokumenter som ble funnet oppga at det ville være lite forsvar på Eniwetok-øya, og følgelig var det bare litt bombardement før 106. infanteriregiment gikk i land den 19. februar. Imidlertid holdt de japanske soldatene gode posisjoner og amerikanerne ble stoppet av tung skyts fra automatvåpen. Øya var ikke sikret før 21. februar. 37 amerikanere ble drept, mens tallet på falne japanske soldater lå på mer enn 800. Amerikanernes feil ble ikke repetert på Parry-øya. Slagskipene USS «Tennessee» og USS «Pennsylvania» og andre skip skjøt 900 tonn eksplosiver mot øya. Da 22. marineregiment gikk i land den 22. februar, var motstanden liten. Den 23. februar fikk de amerikanske marineinfanteristene også kontroll over de andre øyene som tilhørte Eniwetokatollen. Ettervirkninger. Eniwetok kunne nå brukes av De forente staters marine i deres videre operasjoner i Stillehavet. Det fikk også en del betydning for deres forsyninger til og fra krigsområdet. Eksterne lenker. Eniwetok Saratov-broen. Saratov-broen (Russisk: Саратовский мост) over Volga i Saratov, Russland var den lengste broen i Sovjetunionen da den ble innviet i 1965. Dens lengde er 2803,7 meter, og broen forbinder Saratov på vestbredden av Volga med Engels på østbredden. I oktober 2009 åpnet en ny bro ved landsbyen Pristannoyem ikke langt fra Saratov, etter en 18 års byggeperiode. Den nye broen har en total lengde på 12 760 meter. Posisjonsspill. Posisjonspill er å flytte på venstrehånda og få frem forskjellige noter på strenginstrument, i.e fiolin, bratsj o.s.v. På fiolin er det c.9 posisjoner, men på mindre fioliner er det flere posisjoner. Også går noen et halvt posisjon høgere enn andre. Key Account Manager. Key Account Manager (KAM) er en stillingsbetegnelse hentet fra engelsk som betegner en person som arbeider mot selskapets nøkkelkunder, det vil si de kundene som er ansett som selskapets viktigste. Programmet, eller prosessen som vedkommende jobber med, betegnes ofte key account management. Målet for innsatsen er å styrke selskapets posisjon i markedet, bli mer konkurransedyktig og å øke lønnsomheten. En slik stilling innebærer langsiktig, strategisk og gjennomtenkt arbeid. Arbeidsoppgavene inkluderer at medarbeideren som regel er ansvarlig for utvalgte, navngitte kunder med en strategisk verdi for selskapet. Ansvaret innebærer å sikre et godt forretningsforhold med fokus på omsetnings- og resultatansvar på lang sikt. Medarbeideren skal kunne fungere som en ressursperson for sine kunder. Det gjelder å kunne sette nye ideer og forslag i praksis i form av ulike prosjekter, som også vil bety å kunne koble sammen rette personer hos sitt eget selskap og kundens. Forskjellen mellom en key account manager og en vanlig selger er at en key account manager har en funksjon som i større grad er innrettet mot å avdekke kundenes behov og se til at disse blir oppfylt på en måte som samsvarer med kundens og arbeidsgiverens ønsker på best mulig måte. En key account manager kan forenklet uttrykt sies å være kundens representant hos sin egen arbeidsgiver. En key account manager skiller seg fra en vanlig selger ved at stillingen har forgreininger i begge retninger, en mot kunden og en mot eget selskap. En key account manager skal ikke oppfattes som kun en superselger som ikke er undergitt krav om mestring av andre kompetanseområder. Det er viktig å poengtere at begrepet key account management i høyeste grad skiller seg fra tradisjonelt salgsarbeid. For at et selskap skal kunne få høyest uttelling av salgsarbeidet som utføres, har key account management gradvis utviklet seg til å bli en viktig posisjon i virksomheter som deltar i et marked der kunderelasjoner styrer lønnsomhetsgraden. Our Sound. Our Sound (tidligere Asia-Pacific Song Contest) er en asiatisk musikkonkurranse som er basert på konseptet Eurovision Song Contest. Asia-Pacific Song Contest vil trolig bli omtrent identisk med Eurovision Song Contest, bortsett fra at Eurovision Song Contest er produsert av statseide og offentlige TV-selskaper, mens selskapet Asiavision drives kommersielt. Det er usikkert når første utgave av konkurransen vil bli arrangert. Historie. Konseptet ble først offentliggjort i 2007, da Den europeiske kringkastingsunion kunngjorde at de skulle selge Eurovision-konseptet til et asiatisk selskap. Konseptet ble først navngitt "Asiavision Song Contest", men navnet ble i starten av 2009 endret til "Asia-Pacific Song Contest". I slutten av 2009 ble navnet endret nok en gang, denne gang til det nåværende "Our Sound" med underteksten "The Asia-Pacific Song Contest". De første ryktene antydet at vertslandet for den første konkurransen kom til å bli Singapore siden det er der AsiaVision-hovedkvarteret er basert. Det ble nemlig valgt en lignende løsning med den første utgaven av Eurovision Song Contest, da det første vertslandet ble Sveits hvor Den europeiske kringkastingsunionens hovedkvarter befinner seg. Konkurransen første vertsnasjon ble imidlertid India, som skal arrangere konkurransen i Mumbai. Det var annonsert at konkurransen skulle arrangeres 26.–28. november 2010, men konkurransen ble av ukjente grunner utsatt. Format. Andreas Gerlach, direktør i Asiavision Pte. Ltd, har uttalt at «The format is highly suited to the Asia region and its people who love popular music and have a strong national pride. Asia today is all about competition, economically and politically. The Song Contest is a friendly competition between cultures. Like in Europe, the universal language of music will help to bring people closer together and nurture mutual understanding in the region.» Asia-Pacific Song Contest skal etter planen arrangeres over en helg, i en såkalt «Grand Final Weekend». På fredag skal det arrangeres et «Performance show», mens selve finalen, «Winner show», avholdes på søndag. The Baltimore Sun. "The Baltimore Sun" er Marylands største dagsavis som dekker lokale og regionale nyheter, hendelser, personer og næringer. Sun ble grunnlagt 17. mai 1837, av Arunah Shepherdson Abell og to ansatte. Familien Abell eide avisen avisen til slutten av 1910 når familien Black hadde kjøpt seg opp til å kontrollere avisen. Avisen ble solgt i 1986 til Times-Mirror Company fra Los Angeles. Den samme uken annonserte rivalen "Baltimore News American", eid av Hearst Corporation, at de ville stenge. Sun, som de fleste aviser i USA har hatt mye motgang de siste årene. De har tapt lesere, nyhetsdesken har blitt mindre og mindre, og konkurranse fra gratisavisen "The Baltimore Examiner". I 2000 ble Times-Mirror company kjøpt opp av Tribune Company fra Chicago. Merinosau. Merinosau er en sauerase som er spesielt egnet til ullproduksjon. Ull fra merinosauen er en veldig fin og myk ull som blir brukt i undertøy, baby- og barnetøy og andre myke strikkeplagg. Merinoullen brukes også i blandingsprodukter for å myke opp hardere ulltyper. Kit Kat. Kit Kat er en sjokolade som produseres av Nestlé. Sjokoladen ble introdusert for det engelske markedet i 1935 av Rowntree Limited. Rowntree Limited ble kjøpt opp av Nestlé i 1988. Sjokoladen består av tre lag kjeks omtrukket av melkesjokolade. Sjokoladen er verdens nest mest solgte sjokolade, rett etter Snickers. Kit Kat tilsvarer norske Kvikk Lunsj som produseres av Freia. Kartong (papir). Kartong er tynn og fin papp med en vekt som vanligvis ligger over 200 g/m², gjerne laminert. Kartong blir dessuten ofte framstilt med et billigere midtsjikt og et dyrere yttersjikt, mens papp har samme råmateriale i alle sjiktene. Kartong kan også bety en beholder eller pappeske av nevnte type papp. Fremstilling. Hvis kartongen skal ha flere sjikt har kartongmaskinen flere innløpskasser som legger forskjellige papirmasser på hverandre. Moderne kartongmaskiner har store dimensjoner, lengden kan være over 100 meter, og bredden slik at man kan kjøre banebredder på opptil 9 meter. Produksjonskapasiteten kan være opp til ca 1000 tonn/døgn. Egenskaper. Celluloseholdige kvaliteter er som regel sterke og seige. Bleket cellulose har gjerne bedre trykkegenskaper, særlig hvis de er bestrøket. Kartongkvaliteter er vanligvis ikke spesielt fuktighetsbestandige. Fibrene er hygroskopiske, de vil si at de trekker til seg eller avgir fuktighet når omgivelsene endres klimatisk. Ved å foreta tilsetninger av ulike typer lim i massen før den går inn på kartongmaskinen, kan man påvirke tiden det tar før kartongen påvirkes av fuktigheten i omgivelsene. Det som ofte betegnes som en "fullimet" kvalitet, er kartong eller papp som har den maksimale fuktmotstand man kan oppnå for kvaliteten. Kartong (mønster). Kartong er et mønster som brukes til billedvev. Den har samme størrelse, motiv og farger som den ferdige veven skal ha. Teppet veves gjerne vertikalt med kartongen stående bak renningen slik at den som vever kan lage billedveven likt med kartongen. Kartong er også navnet på det papiret som brukes til fullskala-tegning før overføring til glassmaleri eller gobelin. Lennart Johanssons pokal. Lennart Johanssons pokal er en vandrepokal som siden 2001 tildeles vinnerlaget i Allsvenskan i fotball for herrer. Prisen tilsvarer 'Kronprinsessan Victorias Pokal' som tildeles vinnerlaget i Damallsvenskan for kvinner. Pokalen. Trofeet er designet av Anja Nibbler Kothe og laget av sølvsmed Ingemar Eklund. Pokalen er laget av sølv og har en ball montert på en sokkel. Utseendemessig er pokalen inspirert av minneprisen Sverige vant i Sommer-OL 1948 i London. Prisen er oppkalt etter Lennart Johansson som var leder i det europeiske fotballforbundet UEFA mellom 1990–2007. Bakgrunn. 'Lennart Johanssons pokal' erstattet den tidligere 'von Rosens pokal' som var oppkalt etter greven Clarence von Rosen, den første lederen i Sveriges fotballforbund. Da det i år 2000 ble kjent at von Rosen hadde vært nazisympasitør på 1930-tallet ble det besluttet å stoppe utdelingen av denne. Hemmelig innskripsjon. Den 4 november 2010 gikk avisen "Dagens Nyheter" ut med en artikel der gullsmeden Peter Gustafsson fortalte at hans gamle kollega Ingemar Eklund hadde gravert in "Bajen Forever" inne i ballen som pryder pokalen. Ingmar Eklund var en ivrig Hammarby IF-tilhenger. Opplysningene ble senere bekreftet av Ingemar Eklunds datter. Etter en kikkehullsoperasjon på pokalen den 17. desember 2010 viste deg seg imidlertid at det var budskapet "Djurgården är bäst!!" som var inngravert sammen med fire navn, formodentlig personene bak. Sveriges fotballforbunds leder Lars-Åke Lagrell sa i en kommentar att innskripsjonen skulle tas bort i forbindelse med att Malmö FF får sin seiersinnskripsjon. John Updike. John Hoyer Updike (født 18. mars 1932 i Reading i Pennsylvania i USA, død 27. januar 2009) var en amerikansk forfatter og dikter. Hans verk utkommer i "The New Yorker" siden 1954. Han vant Pulitzerprisen for "Rabbit is Rich" i 1981 og for "Rabbit at Rest" i 1990. Trekongemøtet. Trekongemøtet er betegnelsen på møter mellom de tre skandinaviske konger. Trekongemøtet i Konghelle. Trekongemøtet i Konghelle ble i følge Snorre avholdt i 1101. Møtet var et fredsmøte mellom Magnus Berrføtt av Norge, Inge Stenkilsson den eldre av Sverige og Erik Eiegod av Danmark. I henhold til Snorre ble kong Inges datter Margareta giftet bort til kong Magnus som en bekreftelse på freden. Trekongemøtet i Malmö. Trekongemøtet i Malmö 18.-19. desember 1914 var et møte mellom Gustav 5, Haakon 7 og Christian 10 under første verdenskrig. Dette var innledningen til en felles nordisk nøytralitetspolitikk under 1.verdenskrig, og ble etterfulgt av et nytt trekongemøte i november 1917, som ble avholdt i Kristiania. Trekongemøtet i Kristiania. Trekongemøtet i Kristiania 1917 var et oppfølgelsesmøte fra møtet i Malmö. Bærhaugen. Bærhaugen er en hoppbakke på Neslandsvatn, nedenfor Nybråte. Denne bakken ble bygget i 1933 og var den første bakken i Kroken med flomlys. Etter 1960 ble det ikke hoppet mer i bakken, men 49 år senere ble bakken nyrestaurert. Det er en liten, men fin og bratt bakke. K-punktet er 15 meter, bakkestørrelsen 25 m. Von Rosens pokal. von Rosens pokal er navnet på den vandrepokal som i perioden 1904 til 2000 ble delt ut til vinnerne av Allsvenskan i fotball for herrer. Pokalens offisielle navn er 'Svenska Fotbollpokalen – greve Clarence von Rosens vandringspris av 1903'. Premien er oppkalt etter Clarence von Rosen, som var Sveriges fotballforbunds første leder. Örgryte IS ble første vinner av pokalen i 1904 og Halmstads BK ble i 2000 det siste laget som vant den. Pokalen vandret evig mellom de seirende lagene. Lagene beholdt imidlertid en miniversjon av pokalen. Da det i november 2000 ble satt fokus på at Clarence von Rosen hadde vært aktiv i en nasjonalsosialistisk organisasjon, oppstod det en debatt som resulterte i at det svenske fotballforbundet satte opp en ny pokal som erstatning for von Rosens pokal. Det nye pokalen fikk navnet 'Lennart Johanssons pokal', oppkalt etter den svenske UEFA-presidenten. Von Rosens pokal oppbevares i dag hos det svenske fotballforbundet. Jugulator. "Jugulator" er det trettende studioalbumet fra det britiske heavy-metal-bandet Judas Priest. Albumet ble utgitt i Japan 16. oktober 1997, og i resten av verden 28. oktober samme år. Det er det første av to studioalbum med vokalist Tim «Ripper» Owens. Albumet nådde en 82. plass på den amerikanske Billboard listen. Det var også det første på plateselskapet SPV GmbH, etter 10 strake album på Columbia Records/CBS Records. Sporliste. Alle spor av K.K. Downing og Glenn Tipton. DR V 200. DR V 200 ved Deutsche Reichsbahn var en serie dieselelektriske lokomotiver. Det er en variant av det sovjetiske M62 bygget for DDR. Ved innføringen av EDB-numre ved Deutsche Reichsbahn ble typebetegnelsen endret til "120". De gjenværende eksemplarene fikk i 1992 typebetegnelse "220" i forbindelse med gjenforeningen av Tyskland. Historie. På 1960-tallet skjøt omstillingen ved Deutsche Reichsbahn fra damp til diesel fart. Derfor ble det bygget lokomotiver, ikke bare i Babelsberg og Hennigsdorf, men det ble også importert fra Luhansk i Sovjetunionen, i det nåværende Ukraina. Dette var påkrevd på grunn av spesialseringsavtaler innenfor COMECON (Council for Mutual Economic Aid), som forbød DDR å bygge kraftige diesellokomotiver. Den første av disse importerte seriene var godstogloket V200, med 1.470 kW (2000 hk). Tilsammen mottok Deutsche Reichsbahn 378 av disse lokomotivene, i tidsrommet 1966 til 1975. Teknikk. Loket er bygget på en svært kraftig ramme av doble T-bjelker med topp- og bunnplate, og to treakslede boggier med blad- og spiralfjærer. Hovedmotoren er en V-stilt totakts dieselmotor, 14D40, med to turboladere og roots-kompressor. Mekanisk maksimalytelse ligger på 1470 kW ved 750 rpm. Hovedmotoren driver en fremmedmagnetisert likestrømsgenerator, med elektrisk ytelse på 1271. Trekkraftreguleringen skjer ved å regulere fluksen i magnetiseringsmaskinen, som leverer magnetiseringsstrøm til hovedgeneratoren. Banemotorene er likestrøm seriemotorer. Loket har to-trinns shunt-motstander, som kan kobles inn parallelt med magnetiseringsviklingene ved høye hastigheter. Den samme konstruksjon ble benyttet i DRs serie 130. Kjøleviftene for hovedgeneratoren og banemotorene drives mekanisk via akseloverføring. Kjølevifta for hovedmotoren drives av motoren via en hydraulisk kobling. En rootskompressor sørger for forbrenningsluft til hovedmotoren ved start, med et ladetrykk på 0,2 bar. I en totaktsmotor blåses forbrenningslufta inn i sylinderen når stempelet er nedre dødpunkt, og driver samtidig eksosen ut gjennom en eksosventil øverst i sylinderen. Etter start stiger turtallet på turboladerne og øker ladetrykket til rundt 1,2 bar. Dieselmotoren har et tomgangsturtall på 400 rpm, og når maksimalturtallet allerede ved 750 rpm. Sylindrene står i V-anordning. Dieseltanken rommer 3900 liter. Lokomotivene var utstyrt med dødmannsbryter fra starten, men ikke «Indusi», en variant av automatisk togstopp. De første 177 lokomotivene ble levert uten lydpotte, og gikk derfor under betegnelsen «Taigatrommel» (taigatromme) eller «Stalins letzte Rache» (Stalins siste hevn). Disse lokene fikk senere lydpotte fra damplokverkstedet i Raw Meiningen. Tjeneste. Lokomotivene var tiltenkt godstogtjeneste, og var derfor ikke utstyrt med togvarme. De ble også kun sporadisk brukt i persontrafikk i sommermånedene. For å få høy trekkraft var maksimalhastigheten 100 km/t. Fordi alle Deutsche Bahns serie 220 var utrangert ved gjenforeningen av Tyskland, endret Deutsche Reichsbahn i 1992 nummereringen på alle de over 200 gjenværende lokene til serie 220. Denne nummereringen ble beholdt fram til de ble tatt ut av bruk i 1995, også etter sammenslåingen av DR og DB til Deutsche Bahn AG. Deutsche Bahn AG har fortsatt sju eksemplarer for museumsformål. Fra den siste serien er 120 366-0 bevart ved Traditionsbetriebswerk Staßfurt, men ikke i kjørbar stand. Eksemplar 120 269 er bevart ved Eisenbahnmuseum Chemnitz-Hilbersdorf. Verkehrsmuseum Dresden har sitt 120 338 på lager i Bahnbetriebswerk Dresden-Altstadt, i nærheten av Eisenbahnmuseum Dresden. Bahnbetriebswerk Arnstadt har med 120 274-6 også et eksemplar. 120 198 er bevart hos Eisenbahnfreunde Thüringen, og Mecklenburger Eisenbahnfreunde har 120 001 i tidligere Bahnbetriebsverk Schwerin. Noen maskiner er solgt til Litauen og Nord-Korea, samt til tyske privatbaner. Også lok som fra fabrikken ble levert til andre land, som PKPs serie ST44 i Polen og ČDs 781 i Tsjekkia, har vært i drift ved tyske privatbaner. I 2007 var det bare Leipziger Eisenbahngesellschaft som hadde serie V 200 i normal drift. V 200 ved gruvebaner. M62 ble også levert til gruveselskaper i DDR. SDAG Wismut mottok i 1972-73 fem lok til sitt nett mellom Kayna, Raitzhain og Seelingstadt. Dette nettet tilhørte delvis Deutsche Reichsbahn, og lokene kom inn i rekken som V 200 501 til 505. Deretter ble det levert tre maskiner til Braunkohlenkombinat Geiseltal, for kulltransport i området Halle/Merseburg, som fikk nummer V 200 506 til 508. I 1976-78 mottok Wismutbahn ytterligere 10 lok, som, uten hensyn til de tidligere leverte lokene til BKK Geiseltal, fikk nummer V 200 506 til 515. I 1993 ble jernbanedriften ved BKK Geiseltal innstilt. V 200 506 og 508, som tidligere var overtatt av Deutsche Reichsbahn ble solgt til Wismutbahn. I 1998 ble V 200 tatt ut av drift ved Wismutbahn. De V 200 ved Wismutbahn og BKK Geiseltal ble regnet som lok ved gruvebaner, og ble ikke berørt av omnummereringen ved Deutsche Reichsbahn. Kilder og henvisninger. Denne artikkelen er i all hovedsak en oversettelse fra tilsvarende artikkel på tysk. Natriumoksid. Natriumoksid er en kjemisk forbindelse med formelen Na2O. Det anvendes i keramikk og glass. Kontakt med vann gir natriumhydroksid. Applikasjoner. Vanlig glass inneholder natriumoksid (de andre komponentene er silisiumdioksid (kvarts) og kalsiumoksid). Natriumoksidet senker smeltepunktet på kvartsen og gir glasset bedre mekaniske egenskaper fordi den øker elastisiteten noe. Kvarts reagerer med natriumoksid og danner natriumsilikater: Na2[SiO2]x[SiO3]. Na2O dannes ved at natrium reagerer med oksygen. Natrium som brenner i luft vil danne Na2O og omtrent natriumperoksid Na2O2. Ren Na2O kan bli lagd ved å reagere flytende natrium med NaNO3. Kim Manners. Kim Manners (født 13. januar 1951, død 25. januar 2009) var en regissør og produsent fra USA som er mest kjent for å ha jobbet på TV-seriene "The X-Files" og "Supernatural". Manners debuterte som regissør i 1978 med en episode av "Charlie's Angels". Han har også regissert episoder av "21 Jump Street", ', ', "Baywatch", "The Adventures of Brisco County, Jr." og "The Commish". Manners ble ansatt som produsent og regissør på "The X-Files" under seriens andre sesong etter råd fra Rob Bowman, som jobbet på første sesong, og manusforfatterne James Wong og Glen Morgan som hadde tidligere jobbet med Manners på "21 Jump Street". Han ble, sammen med seriens andre produsenter, nominert til fire Emmy-priser i kategorien «Outstanding Drama Series» i 1995, 1996, 1997 og 1998. Etter at "The X-Files" ble avsluttet i 2002 regissterte Manners flere mindre prosjekter før han ble ansatt som produsent og regissør på "Supernatural" i 2005. Han jobbet på serien i de fire første sesongene frem til sin død. Liu Yunshan. Liu Yunshan (kinesisk: 刘云山, pinyin: "Liú Yúnshān"; født juli 1947 i Xinzhou i provinsen Shanxi i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Siden 2002 har han vært medlem i det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken». Liu Yunshan er lærerutdannet, og arbeidet i mange år med lærerutdanning i Jining i Indre Mongolia. Han var i nær 30 år i Indre Mongolia, for det meste i propagandaapparatet og til slutt, fra 1992 til 1993, som stedfortredende partisekretær. I 1993 ble han kalt til Beijing der han ble nestleder for det kinesiske kommunistpartis sentralkomites propagandadepartement. Fra 2002 til 2007 var han departementets leder. Han er en av de 23 medlemmer (2012) av Politbyrået. Nathaniel Palmer. Nathaniel Brown Palmer (født 8. august 1799 i Stonington, Connecticut, USA, død 21. juni 1877) var en amerikansk selfanger, oppdager og kaptein. Under en selfangstekspedisjon til Sør-Shetlandsøyene i 1820 ble han sannsynligvis den første til å benytte den naturlige havna på Deceptionøya med selskuta «Hero». Den 16. november 1820 fikk han fra en utkikkspost på øya syne på Trinity Island og muligens Antarktishalvøya i sørøst. Neste dag krysset han Bransfieldstredet for å rekognosere, men på grunn av pakkis var han forhindret fra å nå land. Året etter, den 6. desember 1821, oppdaget han Sør-Orknøyene da han var på jakt etter sel. Den innerste halvdelen av den antarktiske halvøy har fått navnet Palmer Land etter Nathaniel Palmer. Zhang Dejiang. Zhang Dejiang (kinesisk: 张德江, pinyin: "Zhāng Déjiāng"; født november 1946 i Tai'an i Liaoning i Kina) er en av visestatsministrene i Folkerepublikken Kina, og medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken». I mars 2012 ble han borgermester for storbyen Chongqing. Zhang tok eksamen i koreansk ved Universitetet i Yanbian. Deretter studerte han fra august 1978 ved Kim Il-sung-universitetet i Nord-Korea, der han tok en grad i økonomi. Dejiang steg i gradene i partiapparatet under Jiang Zemins æra, og han var først partisjef i provinsen Jilin og deretter i fra 1998 i provinsen Zhejiang. I november 2002 ble han partisjef i provinsen Guangdong. Som partisjef der, og som Jiang Zemins allierte, var han aktivt involvert i tilsløringen av SARS-epidemien i 2003. I februar og mars 2003 sørget han for at avisene under hans kontroll ble sensurert for å prøve å holde sykdomskrisen skjult. Noen har ment at selv om Zhang var støttespiller av Jiang, gikk han åpent ut med kritikk av "De tre representasjoner"-teorien hans. Han var også klart undertrykkende av folkelige protestbevegelser, som for eksempel Dongzhouprotestene i 2005. Studier og akademisk løpebane. Etter studium ved det økonomiske fakultet ved Kim Il-Sung-universitetet i Pyeongyang i Nord-Korea ble han i november 1968 som ung intellektuell sendt ut på feltarbeid i provinsen Jilin, slik som var vanlig under kulturrevolusjonen. Fra 1970 til 1972 var han sekretær for Den kinesiske kommunistiske ungdomsliga i fylket Wangqing og samtidig dens propagandaansvarlige der. I januar 1971 ble han opptatt i det kinesiske kommunistiske parti. Fra 1972 til 1975 tok Dejiang en akademisk grad i koreansk språk ved Yanbian-universitetet. Deretter virket han som lektor ved samme universitet og var stedfortredende sekretær for partiorganisasjonen ved det koreanske fakultet. Frem til 1978 var han også medlem av partikomiteens stående utvalg og stedfortredende formann for revolusjonskomiteen ved universitetet. Fra 1978 til 1980 studerte han igjen økonomi, ved Kim Il Sung-universitetet i Nordkorea. Under denne perioden ble han også sekretær for de kinesiske studentenes partiorganisasjon ved universitetet. Det er noen observatører som anser Zhang som en talsmann for den nordkoreanske diktator Kim Jong-il. Deretter ble han atter medlem av partikomiteens stående utvalg ved Yanbian-universitetet, og ble også universitetets stedfortredende rektor. Gjennombrudd. Zhang hadde sitt karrieregjennombrudd under Jiang Zemins tid. Det begynte i Yanbian, der han fikk æren for dyktig håndtering av det delikate problemet med den illegale innvabdring fra Nord-Korea. Zhang ledsaget Jiang på et besdøk til Nord-Korea i mars 1990 og ble kort tid etter promovert til vise partisekretær for provinsen Jilin. Jiang beskrev Yanbian under Zhang som et «modellprefektur» senere samme år. I 1995 ble haqn partisekretær for Jilin. Zhejiang. I 1998 ble Zhang partisekretær i provinsen Zhejiang. Zhang ble populær blant ledende forretningsfolk i Zhejiang på grunn av sin relativt "laissez-faire" holdning til privat forretningsdrift. Zhang ble kjent for å la privatøkonomien operere heller fritt, innenfor lovens rammer. I 2001 Zhang skrev Zhang i en artikkel et angrep på tanken om å oppta forretningsfolk i kommunistpartiet - han mewnte at det ville ødelegge Partiet. Guangdong. I november 2002 ble Zhang flyttet til provinsen Guangdong for å bli partisjef der. Under sin tid der fokuserte Zhang på saker som privatøkonomi, utdannelse, og fattigdomsbekjempelse. Zhangs utnevnelse kom rett etter utbrudedet av SARS-krisen. Til å begynne med sørget Zhang for å begrense informasjonstilgangen om krisen til befolkningen. Selv om Zhang og andre ledere i Guangdong ble beskyldt for feilhåndtering av SARS-krisen, fikk de ros fra World Health Organization og sentralregjeringen for sine tiltak for å kontrollerer spredningen av viruset lokalt og for behandlingsregimet de etablerte for SARS-pasiente. Under din femårige embedsperiode arbeidet Zhang for å integrere økonomien i Perleflodens deltaområde. Rett etter sin ankomst igangsatte han studier om den økende økonomiske gjensidige avhengighet mellom Hongkong, Macao, Guangdong og åtte omliggende provinser. Kritikere kalte Pan-Perledelta-integrering for et tomt konsept om mente at Zhang påushet konseptet for å tilrettelegger for fremtidige forfremmelser. En ledende journalist sa: «Zhang Dejiang er lik Liaonings guvernør Bo Xilai. Bo Xilai manipulerer media for å fremme seg selv, mens Zhang Dejiang manipulerer media for å fremme sine grandiose planer»." Kritikerer anklaget også Zhang for å undertrykke pressefrihet og demonstrasjonsfriheten. I tillegg for kritikken om angivelig dårlig håndtering av SARS-krisen ble han gitt skylden for politiets skyting mot landsbyfolk som protesterte mot utilstrekkelig kompensasjon for konfiskert land i 2005. Det antas at skytingen tok 20 liv. Under Zhangs tid ble kontrollen med pressen strammet inn. Det er blitt antatt at Zhangs utnevnelse til partisjef i Guangdong var takket være Jiang Zemin, og at han fikk lov til å forbli i stillingen fordi han skiftet side til Hu Jintao under lederskapsdrakampene i 2003. Visestatsminister. Zhang ble utnevnt til visestatsminister i 2008. Som visestatsminister har Zhang oppsyn med Kinas energi, telekommunikasjoner og transportindustrier. Overtakelse etter Bo Xilai i Chongqing. Zhang ble utpekt til å lede Chongqings partikomite i mars 2012 etter at Bo Xilai ble fjernet som lokal partisekretær. Li Yuanchao, leder for partiets organisasjonsdepartement, sa at Zhangs utnevnelse var resultat av «grundig overveielse» og at «kamerat Zhang Dejiang er politisk kompetent, rettferdig, rettskaffem,demokratisk og ansvarlig». Retter etter å ha overtatt posten i Chongqing kom Zhang med uttalelser som vekket oppmerksomhet i forretningskretser. I en tale til en delegasjon ledet av Wang Jen-tang, leder for Taiwans Acer Group, sa Zhang: «Chongqing har oppnådd en bemerkelsesverdig økonomisk og sosial uytvikling etter at den [i 1997] ble byprovins. En viktig leksjon vi har lært er at vi trenger å holde oss til reform og åpning». Han sa også at Chongqing ønsket utenlandske investorer velkommen. Alle Chongqings aviser skrev detaljert om Zhangs tidligere bedrifter straks han var blitt utnevnt. Chongqings borgermester Huang Qifan uttrykte sin støtte til Zhang. Huang var en nær alliert med Bo. Byråkrater i Chongqing ble sammenkalt for å avlegge lojaltetsføfter til det nye lederskapet, og ble fortalt at sosial og politisk stabilitet var en prioritet. Missile Defense Agency. Logoen til Missile Defense Agency Missile Defense Agency (MDA) er en amerikansk føderal etat under Forsvarsdepartementet med ansvar for å utvikle et forsvar mot ballistiske missiler. Etaten har sin opprinnelse i Strategic Defense Initiative, et forsvarsprogram etablert av president Ronald Reagan i 1983. Bærum Kulturhus. Bærum Kulturhus i midten av bildet Bærum Kulturhus er en konsert- og teaterscene i Sandvika med adresse Claude Monets allé 27. Bygget er på 4200m² ble tegnet av arkitektkontoret Snøhetta og stod ferdig 2003. Fatlatunnelen. Fatlatunnelen er en 2 250 meter lang tunnel gjennom Fatlaberget på riksvei 55 i Sogndal kommune. Tunnelen ble åpnet 19. desember 2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Tunnelen avløste en svært rasutsatt strekning på riksveien. Strekningen er delvis finansiert med bompenger (28/56 kr i 2009) Modula. Modula er et programmeringsspråk som ble utviklet i Sveits på slutten av 1970-tallet av informatikeren Niklaus Wirth. Modula er en etterfølger til programmeringsspråket Pascal, som også ble utviklet av Wirth. Syntaksen gjør det mulig å dele opp programmer i oversiktlige moduler, der et modul inneholder en samling beslektede operasjoner kalt «program-enheter» "(program units)", herav navnet "Modula". Modula var inspirert av Mesa, som var begynnelsen på modulær programmering. Selv om en Modula-kompilator ble utviklet av University of York, ble språket aldri realisert av opphavsmannen selv. Etter å ha publisert sine idéer i 1977, valgte Wirth å fokusere sine bestrebelser på språkets etterfølger, Modula-2. Ingrid Z. Aanestad. Ingrid Z. Aanestad (født 3. juni 1983) er en norsk forfatter. Ingrid Aanestad vokste opp på Klepp kommune i Rogaland. Hun studerte ved Forfatterstudiet i Bø og senere ved Litterär gestaltning i Göteborg. International Handball Federation. International Handball Federation, forkortet IHF, er en internasjonal sportsorganisasjon, godkjent av den internasjonale olympiske komité som den eneste godkjente representant for håndball. IHFs formål er å lede og utvikle håndballspillet og arbeide for utbredelse av håndballspillet. 159 nasjonale håndballforbund er medlem av IHF (per 2007). IHF ble stiftet 11. juli 1946 og har sitt sete i Basel i Sveits. IHF arrangerer håndball-VM og utroper hvert år årets håndballspiller for både kvinner og menn. U.S. News & World Report. "U.S. News & World Report" er et amerikansk nyhetsorientert tidsskrift som gis ut i Washington, DC. Tidsskriftet var lenge et av de mer innflytelsesrike nyhetsmagasinene i USA, sammen med "Time Magazine" og "Newsweek". Det er blant annet kjent for sin rangering av amerikanske universiteter. Tidsskriftet ble utgitt hver uke fram til juni 2008, da utgivningstakten ble redusert til annenhver uke. I november 2008 ble det kunngjort at tidsskriftet bare skulle gis ut en gang i måneden, og at man i stedet skulle fokusere på internett. I 1933 startet David Lawrence innenriksnyhetstidsskriftet "United States News". 1946 startet Lawrence også tidsskriftet "World Report" som innrettet seg mot utenrikshendelser. De to tidsskriftene ble i 1948 slått sammen til "U.S.News & World Report", og Lawrence solgte senere tidsskriftet til redaksjonen. I 1984 ble tidsskriftet kjøpt av Mortimer Zuckerman, som også eier "New York Daily News". Charta 08. Charta 08 (kinesisk: 零八宪章; pinyin: "Língbā Xiànzhāng") er et politisk manifest for politisk reform i Folkerepublikken Kina som er blitt undertegnet av 303 kinesiske tjenestemenn, jurister og intellektuelle. Det ble offentliggjort den 10. desember 2008, som er den internasjonale dagen for menneskerettighetene. Manifestet var inspirert av den tsjekkoslovakiske politiske manifestet Charta 77. Innen en måned etter den dato hadde antallet underskrivende kinesiske aktivister økt til omkring 7000. De kinesiske myndigheter har gått hardt frem mot flere av undertegnerne, som for eksempel Liu Xiaobo, som i 2009 ble ilagt en fengselsstraff på elleve år. Working on a Dream. "Working on a Dream" er det 16. studioalbumet til Bruce Springsteen, utgitt 26. januar, 2009 (27. januar i USA) og er hans foreløpig siste album med The E Street Band. Albumet inneholder tretten spor. Albumet ble produsert og mixet av Springsteens venn Brendan O'Brien og ble spilt inn ved Southern Tracks i Atlanta, og tilleggsinnspillinger ble gjort i New York, Los Angeles og New Jersey. Innspillingen av albumet startet på slutten av mixingen av Springsteens forrige album "Magic". Bandet spilte inn sangen «What Love Can Do», men følte at den ikke passet inn på det albumet. Brendan O'Brien foreslo da at de skulle lage et helt nytt album. Springsteen fortsatte å skrive sanger, og flere av sangene på "Working on a Dream" ble skrevet den følgende uken. Albumet er dedikert til Danny Federici, orgelspiller i E Street Band, som døde i april, 2008. Innspillingen startet før Federici døde, og han spiller selv orgel på platen. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Bruce Springsteen. Liu Xiaobo. a> mot arrestasjonen av Liu Xiaobo. Liu Xiaobo (kinesisk: 刘晓波, pinyin: "Liú Xiǎobō"; IPA: [ljǒʊ ɕjɑ̀ʊpɔ́], uttales omtrent Ljou ˧˥ Kjao~Sjao ˨˩ på ˥; født 28. desember 1955 i Changchun i Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk litteraturviter, regimekritiker og nobelprisvinner. Han tok fil.kand.-graden i litteratur ved Jilinuniversitetet i 1982 og en magistereksamen i litteratur ved Beijings pedagogiske universitet. Ved samme universitet tok Liu deretter doktorgraden i litteratur i 1988. Han har vært gjesteforsker ved et antall utenlandske institusjoner, blant annet ved Østasiatisk Institutt ved Universitetet i Oslo (tre måneder), University of Hawaii og Columbia University. Liu var lenge kjent som en frittalende kritiker av Kinas kommunistiske parti og han var aktiv i protestene på Den himmelske freds plass i 1989, noe som førte til hans frihetsberøvelse for to år samt til at han mistet sin stilling ved Beijing pedagogiske universitet. Under 1990-årene viet han seg til politisk aktivisme i demokratibevegelsen, og ble av og til arrestert av politiet for sine aktiviteter. I desember 2008 undertegnet han et politisk manifest for økt demokrati i Kina, Charta 08 sammen med et hundretall andre intellektuelle. Kort deretter ble han arrestert. Den 25. desember 2009 ble han dømt til 11 års fengsel, og sitter fortsatt fengslet i Jinzhou-fengselet i Liaoning-provinsen nordøst i Kina. I 2010 ble han tildelt Nobels fredspris. Blant dem som nominerte ham til fredsprisen var Václav Havel, den amerikanske PEN-klubben, en gruppe amerikanske kongressmedlemmer og stortingsrepresentant Jan Tore Sanner. Tildelingen ble kritisert av kinesiske myndigheter, og det kom umiddelbart enkelte sanksjoner og kraftige markeringer mot Norge og norske interesser i Kina. I Norge kritiserte bl.a. Johan Galtung og professor Arnulf Kolstad tildelingen som misforstått. Det samme ble hevdet av kinesiske akademikere da de holdt forelesning på NTNU i 2011 om temaet. Liu Xiaobo er gift med maleren, dikterinnen og fotografen Liu Xia, som han møtte i 1980-årene. Universidad de Costa Rica. Universidad de Costa Ricas logo Edificio de Estudios Generales i Ciudad Universitaria Rodrigo Facio Universidad de Costa Rica, forkorta UCR, er det største og eldste universitetet i Costa Rica, og det mest prestisjefylte i Mellom-Amerika. Hovedcampusen er Ciudad Universitaria Rodrigo Facio, som ligger i San Pedro i kantonen Montes de Oca, rundt 3 km fra sentrum av hovedstaden San José. Det har også seks andre regionale campuser rundt om i landet. Universitetet har sin opprinnelse i skolen "Casa de Enseñanza de Santo Tomás", som ble grunnlagt i 1814. I 1843 ble den gjort om til "Universidad de Santo Tomás", og 26. august 1940 til dagens Universidad de Costa Rica. Universitetets rektor er Dr. Henning Jensen Pennington. I 2011 hadde Universidad de Costa Rica 37 600 registrerte studenter. Av den spanske statens forskningsråd rangeres det blant de fem beste universitetene i spansktalende land i Amerika. Universidad de Costa Rica har 26 forskningsinstitutter, og gir ut 45 vitenskapelige tidsskrifter. Blant alumniene er Nobels fredspris-vinner Óscar Arias. Universidad de Costa Rica har sin egen tv-kanal, Canal 15, som er en del av grunnpakka til alle landets kabel-tv-leverandører. Universitetets avis heter Semanario Universidad. Fotballaget CF Universidad de Costa Rica spiller i landets nest øverste divisjon, og var i eliteserien seinest i 2010/11-sesongen. Wang Lequan. Wang Lequan (kinesisk: 王乐泉, pinyin: "Wáng Lèquán", født i desember 1944 i Shouguang i Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Wang ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1963. I 1994 ble han partisekretær i Xinjiang og i 2002 medlem av Politbyrået for Kinas kommunistiske parti. Shouguang. Bro i Miheparken i Shougang Shouguang (kinesisk: 寿光; pinyin: "Shòuguāng") er et byfylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina, i byprefekturet Weifang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei. Montes de Oca (Costa Rica). Parque John F. Kennedy og Iglesia de San Pedro Montes de Oca er en kanton i provinsen San José i Costa Rica. Den ligger øst for hovedstaden San José, og utgjør en del av dens storbyområde. Kantonen hadde 49 132 innbyggere i 2011, fordelt på 15,16 km². Administrasjonssentrum er San Pedro. Montes de Oca er kjent for sin omfattende handelsvirksomhet, tallrike universiteter og studentliv. Landets største og mest prestisjefylte universitet, Universidad de Costa Rica, ligger her. Det er også en rekke private universiteter i kantonen. Montes de Oca er i dag en av de rikeste og mest urbaniserte kantonene i provinsen San José. Historie. Før den spanske koloniseringa var området som i dag er Montes de Oca, en del det vestlige huetar-kongedømmet, som var styrt av cacique Garavito da spanjolene ankom. Rundt 1700 var San Pedro en landsby med navnet Santiago de la Granadilla. Seinere bytta den navn til Villa de San Pedro del Mojón. "Mojón" er et geografisk landemerke, og refererte til at landsbyen markerte San Josés yttergrense. Blant de første innbyggerne var José María Sequeira, Baltazar Cordero, José María Delgado, Idelfonzo Rojas, Julián Villalobos, Blas Quesada, Santiago Castillo, José Nicolás Prado, Marcelino Zúñiga, Santana Sibaja, Ceferino Quesada, José María Muñoz. I denne perioden var jordbruk den viktigste næringsveien i området, og de fleste av innbyggerne var kaffebønder. Der hvor Parque John F. Kennedy ligger i dag, var det tidligere en hvileplass for dyra til de gjennomreisende som skulle til San José fra Cartago, ettersom de ikke kunne ri inn i sentrum av hovedstaden før klokka seks om morgenen. Her oppsto det også en trefning i oktober 1835 som følge av den såkalte Ligakrigen. I perioden til Bernardo Augusto Thiel Hoffmann, Costa Ricas andre biskop, ble den første kirka i San Pedro, dedikert til Sankt Peter, reist. Dagens kirke stammer fra 1958. 2. august 1915 ble kantonen Montes de Oca oppretta, da den ble skilt ut fra San José. Den ble oppkalt etter Faustino de Montes de Oca, en innbygger som gjorde mye for lokalsamfunnet i andre halvdel av 1800-tallet. San Pedro fikk status som "villa", og ble kantonens administrasjonssentrum. Det første kantonstyret samla seg i januar året etter, og besto av Ramón Hernández Loría, Vidal López Aguilar og Timoteo Aguilar. Universidad de Costa Rica åpna sin første bygning i San Pedro i 1950. Den er i dag kantonens viktigste institusjon. 14. november 1961 fikk San Pedro bystatus ("ciudad"). Geografi. Kantonen Montes de Oca grenser til San José i vest, Curridabat i sør, Cartago i øst og Goicoechea i nord. Fra San Pedro er det bare tre kilometer inn til San José sentrum. San Pedro sentrum, som ligger helt vest i kantonen, befinner seg på en høyde av om lag 1200 moh. Østover i kantonen stiger høyden hele veien, og den aller østligste delen ligger på hele 1900 moh. Montes de Oca får vanntilførsel fra elvene Torres, med sideelvene Patal, Salitrillos og Negritos; Ocloro og Poró. Gjennomsnittstemperaturen ligger på rundt 20 °C. Bjarte Paul Tjøstheim. Bjarte Paul Tjøstheim (født 26. juli 1967 i Randaberg) er en norsk underholder som er mest kjent fra radioprogrammet "Radioresepsjonen". Tjøstheim begynte sin radiokarriere i Radio Vest som 17-åring. Han har tidligere jobbet i "NRQ" og "Holger Nielsens Metode". "Radioresepsjonen" startet opp den 2. januar 2006, og Tjøstheim har siden det vært «sidekick» i programmet sammen med de to brødrene Steinar og Tore Sagen. Høsten 2010 fortsatte trioen med TV-programmet "Radioresepsjonen på TV", før de gikk tilbake til radio 21. februar 2011. Han har også vært gjest i programmet FC Football på TV 2s Premier League kanal. Han hadde en rolle i tv-serien "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" og en rolle i "Lilyhammer". Personlig. Tjøstheim ble født i Kristiansand, og bodde fram til 1974 på Onøy i Nordland. Familien flyttet så til Randaberg, like utenfor Stavanger. Han har alltid vært interessert i musikk, og fikk sin første elektriske gitar som 12-åring. Han spilte senere trommer i det lokale tensingkoret "Credimus", samt to rockegrupper kalt "Candles" og "Mack and the Boys". Tjøstheim er oppvokst i en religiøs familie, og hans far er pensjonert prest. Han flyttet til Sagene i Oslo for å jobbe videre hos NRK, etter å ha jobbet hos NRK Rogaland en periode. Smartkort. Smartkort er en gruppebetegnelse for kort med chip eller integrert mikroprosessor. Kortene har mange bruksområder, og teknologien er benyttes stadig oftere blant annet på grunn av fleksibiliteten og sikkerhetsmulighetene. __TOC__ Historikk. Smartkortet ble utviklet i Tyskland på slutten av 60-tallet og de første offentlige løsningene ble tilgjengelige i Frankrike på begynnelsen av 80-tallet. På 90-tallet ble kortet mer allment gjennom SIM-kortteknologien som benyttes i mobiltelefoner. Smartkortet er idag i utbredt bruk blant annet som adgangskort og betalingskort. Typer. Smartkort kan skilles i to kategorier, kontaktbaserte kort og kontaktfrie kort. Kontaktbaserte kort. Kontaktbaserte kort forutsetter at kortet settes fysisk inn i en Smartkortleser for at informasjonen på kortet kan leses. Kontaktområdet som benyttes av leseren, er den lett gjenkjennelige gullplaten på rundt 1 cm² størrelse. Når kortet står i leseren, kan det både sende og motta informasjon fra et eksternt system. Kontaktfrie kort. Kontaktfrie smartkort behøver ikke å settes fysisk inn i leseren for å kommunisere med et eksternt system. Denne teknologien baserer seg på RFID-teknologi. Kortleseren inneholder en antenne som kan kommunisere med kort innen rekkevidde. Denne løsningen er fordelaktig i situasjoner som krever rask behandling f.eks. for å unngå kødannelser. Kontaktfrie kort benyttes ofte som adgangskort til bygg eller som billett til transportmidler. BCC-kortet. Blant landets mest profilerte og omfattende konseptløsninger. Kortet er utviklet for Brunstad Conference Center og benyttes som både adgangskort og betalingskort i hele anlegget. Løsningen er utviklet av det norske programvarefirmaet Data Nova AS. Buypass ID. Buypass ID er en personlig elektronisk ID som er integrert med spillerkortet til Norsk Tipping. Løsningen vedlikeholdes av Buypass AS. Flexuskortet. Elektronisk billettsystem utviklet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, samt NSBs togtrafikk i Østlandsområdet. Løsningen er utviklet av det franske selskapet Thales. Shoot the Breeze. Shoot the Breeze er et norsk rockeband fra Hokksund som ble startet høsten 2004. Bandets første besetning bestod av Mats Nedberg på gitar og vokal, Andreas Baklid på trommer og Steffen Kjølstad på bass. Kort tid etter ble gitarist Tor Erik Fredheim med, skiftet de navn fra «Bobby Sucks» til «Smashing Stable Kids». Rundt årsskiftet hadde bandet spilt inn sin første demo, og i låta «Shoot the Breeze» fant bandet sitt nye navn. I 2006 ble bassist Steffen Kjølstad erstattet med Mats Faugli. Med sin nye besetning ga de ut EP-en "With Some Attitude". Senere samme året ga de ut albumet "Ministers of Mind". Denne utgivelsen var viktig for bandet, fordi den havnet i hendene på TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Høsten 2008 spilte de inn en EP med Tekrø som produsent. Etter at singelen «Feel As A Victim» fra EP-en ble gitt ut i februar 2009, slapp de hele EP-en i september samme år. I februar 2010 ble låta «Indefinable Quality» spilt på radioshowet til Bruce Dickinson (Iron Maiden) på BBC i England. Bandet gikk i Mai i studio for å spille inn sitt andre album. Lola Pagnani. Lola Pagnani (født 3. april 1972) født Anna Lola Pagnani Stavros er en italiensk skuespillerinne som har spilt i flere filmer og tv-serier. Datter av manusforfatteren Enzo Pagnani. Hun er utdannet innen moderne dans og har også hatt roller på teater og som tv-vertinne. Pagnani snakker italiensk, fransk, spansk og engelsk. Anne Nymark Andersen. Anne Nymark Andersen er en tidligere norsk fotballspiller på landslaget. Hun ble europamester i 1993 og verdensmester i 1995. Anne Nymark Andersen spilte sin første kamp i den øverste divisjonen for kvinner med Sandviken i1991, og scoret sitt første mål hjemme mot Klepp på straffe. Hun scoret et spillermål senere samme år borte mot Skedsmo. Andersen var med på oppturen med Sandviken, som resulterte i en andreplass og en tredjeplass i serien og cupgull. Hun scoret i samtlige sesonger for klubben med unntak av den siste. Anne Nymark Andersen er tvillingsøster av Nina Nymark Andersen, og i en stund spilte de to sammen både på Sandviken og på landslaget. Andersen debuterte på landslaget 17 år gammel, som innbytter, den 13. juni 1990 i en kvalifiserigskamp mot Finland. Deretter var hun ikke på landslaget igjen før i 1992. Andersen scoret det eneste målet i semifinalen mot Danmark, og var på banen da Norge slo Italia og ble europamestre. Andersen ble etter hvert fast på landslaget, og spilte samtlige kamper da Norge ble verdensmestre i 1995. Andersen vant også bronse med landslaget under OL. Hovs kommuna. Hovs kommuna er en kommune på Suðuroy, den sørligste av Færøyene. Kommunen omfatter kun bygda Hov, og gjør den dermed til en av de minste færøyske kommunene, regnet i folketall. 1. januar 2010 hadde Hovs kommuna 121 innbyggere, mot 153 i 1985, og 183 i 1960. Kommunen ble utskilt fra Porkeris kommuna i 1920. Politikk. Siste kommunestyrevalg ble gjennomført 11. november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009. Blakstad skole. Blakstad skole er en barneskole i Asker beliggende på historisk grunn ved Blakstad gård med utsikt over Oslofjorden og Vardåsen. Den har ca. 400 elever fordelt på syv klassetrinn. Elevene kommer hovedsakelig fra nærområdene Blakstad, Østenstad og Gullhella. Det er en spesialavdeling på skolen med 12. elever. Spesialavdelingen gir et tilrettelagt undervisningstilbud til barn med spesielle behov. Særpreg. Skolen bruker uteskole som metode i opplæringen og alle trinn har undervisning ute en dag i uken (utedag). Blakstad skole arbeider med porteføljemetodikk på alle trinn. Grunnlaget for arbeid med elevens portefølje legges blant annet i elevsamtalen. 4 ganger i året har hver elev 30 minutters samtale med sin kontaktlærer. To ganger i året møtes elev, foresatte og kontaktlærer til utviklingsamtale. Foreldre og elev forbereder seg hjemme, og elev og lærer forberede seg på skolen til denne utviklingssamtalen. I etterkant formuleres nye mål. Skolens navn. Skolen fikk ved vedtak om bygging i 1995 opprinnelig navnet Østenstad skole. Blakstad skole var blitt forkastet med begrunnelse at navnet var belastet i forbindelse med Blakstad sykehus. Kommunen kom senere til at vedtaket var ugyldig og fastsatte i 1997 skolens navn til Blakstad skole. Byggeskikkpris. Skolen ble i 2001 tildelt Asker kommunes byggeskikkpris. Puerto Ricos kvinnelandslag i fotball. Puerto Ricos kvinnelandslag i fotball representerer Puerto Rico i internasjonal fotball. Puerto Rico kom automatisk med til CONCACAF-mesterskapet i 1998, men kom klart sist etter å ha tapt stygt i samtlige kamper. Etter dette mesterskapet ble det kvalifisering, og Puerto Rico tapte sin kvalifisering mot Jamaica med god margin. Deretter stilte ikke Puerto Rico til kvalifisering verken til neste mesterskap eller kvalifiseringen til OL i Athen i 2004. Puerto Rico stilte imidlertid opp i kvalifiseringen til OL i Beijing i 2008, og overrasket alle ved å slå ut langt bedre rangerte Haiti. I neste runde møtte de Trinidad og Tobago i to kamper hjemme, der den ene var definert som bortekamp. Puerto Rico vant «bortekampen» 1-0, men tapte hjemmekampen 1-2, og dermed gikk Trinidad og Tobago videre til neste kvalifiseringspulje. Puerto Ricos U17-lag var ett av åtte lag som CONCACAF-mesterskapet, så det er mulig at Puerto Rico er blitt bedre enn de tidligere kampene viser. I kvalifiseringen til Gold Cup 2010 vant Puerto Rico tre av fem kamper, mot Saint Kitts og Nevis, Dominica og Antigua og Barbuda, men ble slått ut etter tap for Haiti og Cuba i den andre av tre innledende runder. Puerto Rico kan på basis av dette rangeres som ett av de åtte beste lagene i Karibia, og dermed blant de 15 beste i CONCACAF. Demolition. "Demolition" er det fjortende studioalbumet fra det britiske heavy-metal-bandet Judas Priest. Albumet er det andre og siste studioalbumet med Tim «Ripper» Owens som vokalist. Det ble utgitt 31. juli 2001. Etter den lunke mottakelsen på det forrige albumet solgte dette albumet vesentlig bedre, og endte på en 13. plass på den amerikanske Billboard 200-listen, i motsetning til forrige album som endte på 165. plass. Albumet fikk likevel ingen spesiell god mottakelse av fansen. Albumet ble produsert av gitarist Glenn Tipton, og som også tok over hoveddelen av låtskrivingen på albumet. Sporliste. Alle spor av K.K. Downing og Glenn Tipton, unntatt hvor annet er nevnt. Cubas kvinnelandslag i fotball. Cubas kvinnelandslag i fotball representerer Cuba i internasjonale kamper. Cuba har ikke deltatt i noen CONCACAF-mesterskap, og deltok først i kvalifiseringen til OL i 2008. Laget vant sin gruppe, men tapte i neste runde for Jamaica. Grunnen til at Cubas kvinnelandslag kom så sent kan være at fotball er langt mindre populært enn baseball, volleyball og basketball, i tillegg til individuelle idretter som friidrett og boksing. Thomas Roseingrave. Thomas Roseingrave (født 1688 i Winchester, død Dún Laoghaire ved Dublin 23. juni 1766) var en engelsk-irsk komponist og organist. Thomas' far Daniel Roseingrave var organist i Dublin, og Thomas fikk sin første musikkundervisning av ham. Fra 1707 studerte Thomas ved Trinity College i Dublin, men fullførte ikke studiene. Takket være økonomisk hjelp av St. Pauls katedral i London reiste han på studietur til Italia i 1709. Her møtte han Domenico Scarlatti i Venezia og fulgte ham på reiser til Napoli og Roma. Roseingrave var mektig imponert over Scalattis ferdigheter på cembalo, og langt senere i livet ga han ut Scarlattis cembalosonater, noe som førte til den rene Scarlattifeber i England. Roseingrave vendte tilbake til England rundt 1714 og opplevde strålende karriere som organist og komponist. Han opparbeidet seg et spesielt ry for sine fugeimprovisasjoner. Ifølge den samtidige musikkhistorikeren Charles Burney kunne han spille den vanskeligste musikk rett fra bladet. Roseingrave var på toppen av sin karriere i 1730-årene, men fikk psykiske problemer og vanskjøttet etterhvert sine plikter. Tilslutt vendte han tilbake til Dublin hvor han døde i 1766. Han er gravlagt i familiegraven på gravplassen ved St Patrick's Cathedral i Dublin. Musikk. Sine beste komposisjoner skrev han for klaviaturinstrumenter. Disse er overraskende lite påvirket av komponister fra det europeiske fastland, selv om man kan spore påvirkning av Scarlatti her og der i hans cembaloverker. Orgelverkene står derimot nærmere den engelske tradisjonen fra Purcell og Blow. Til tider viser de en heftig kromatikk med mye dissonans og med irregulær frasering og form, noe som hinter om at de kan være inspirert av de improviserte framføringene han var så berømt for. Han skrev også fløytesoloer og italienske kantater. I sin samtid ble han ofte kritisert for røffe harmonier og uhemmede modulasjoner. På 1700-tallet hadde de fleste engelske komponister tatt i bruk en italiensk, Händelaktig stil, og de engelske musikkelskerne ble etterhvert vant til enkle harmonier og tidens lette "galante" musikk. Dermed fortonte Roseingraves musikk seg på mange som intellektuell og gammelmodig. Simen Walmann. Simen Walmann (født 22. april 1990) er en norsk fotballkeeper som er keeper for Herkules IF. Walmann er opprinnelig fra Nevlunghavn i Larvik kommune, og spilte for Nesjar IF før han i 2007 ble hentet til Odd Grenlands juniorlag. Han har også vært elev ved Toppidrettsgymnaset i Telemark. Etter at Espen Isaksen la opp etter sesongen 2008, ble Walmann hentet opp fra juniorlaget som tredjekeeper på ettårskontrakt. Denne ble ikke fornyet etter sesongen, og Walmann gikk derfor til Herkules IF i 3. divisjon. Stortingsvalget 1918. Stortingsvalget 1918 ble avholdt i Norge i tidsrommet 21. oktober til 11. november 1918. Dette var det siste stortingsvalget i Norge som ble avholdt ved flertallsvalg i enmannskretser, fra og med valget i 1921 ble forholdstallsvalg innført. I forhold til forrige valg ble antallet stortingsrepresentanter økt med tre til 126. Dette var også det første valget hvor Bondepartiet fikk representanter inn på Stortinget Statsminister Gunnar Knudsen og Gunnar Knudsens andre regjering, som er en av Norges lengstsittende, fortsatte etter valget. Astrid Saalbach. Gitte Astrid Saalbach Andersen kjent som Astrid Saalbach (født 29. november 1955) er en dansk dramatiker og forfatter. Etter artium ble Saalbach utdannet som skuespiller på Statens Teaterskole i København i 1978. Hun begynte å skrive mens hun satt hjemme og ventet på rolletilbud, som det var få av. Hennes debut som dramatiker var med hørespillet "«Spor i sandet»" (1981), som ble øyeblikkelig antatt av Danmarks Radio og gjeninnspilt i de andre nordiske land. Dette førte til at hun la skuespillerkarrieren bort og konsentrerte seg om skrivingen. Etter flere andre høre- og tv-spill utgav hun novellesamlingen "Månens ansigt" (1985). (Den ble gjenutgitt i 2006). Hennes første verk for scenen var "Den usynlige by" (1986). Hun fortsatte å skrive i flere sjangrer, og i perioden 1992-94 var hun tilknyttet Århus Teater som husdramatiker. Hun er blitt en av sin generasjons mest anerkjente dramatikere og har mottatt mange priser i årenes løp, deriblant tre beste skandinavisk eller nordisk skuespill. Åtte av hennes skuespill er blitt oppført i Norge, ved Nationaltheatret, Rogaland Teater, Teatret Vårt, Haugesund Teater og Den Nationale Scene. Ved siden av skribentvirksomheten har hun i en periode vært medredaktør ved tidsskriftet "Kritik", og i en lang periode var hun styremedlem i Danske Dramatikeres Forbund. Hun ble tatt opp som medlem i Det danske akademi i 2011. Hun gift med musikeren Jens Kaas og de har to barn. Varg (navn). Varg er et mannsnavn dannet av norrøne "vargr", «ulv», som har videre opprinnelse i urgermanske "*wargaz". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Grimstad Musikkorps. Grimstad Musikkorps ble stiftet 15.september 1886 og har siden endret navn en rekke ganger. Korpset teller i dag ca. 30 medlemmer. Dirigent er Tore Heuer og korpsets leder er Ernst Endresen. Korpset øver hver onsdag på Dahlske videregående skole og tar også på seg spilleoppdrag. Historie. Korpset ble stiftet som hornsekstetten "Heimdal" 15.september 1886 av Bent Fuglestved, en ung mandalitt på 25 år, som nettopp var kommet som lærer til byens folkeskole. Samme år begynte han også som dirigent i Grimstad Mandssangforening. Den første øvelsen ble holdt 11.januar 1887, på "Bytingsalen", hvor korpset øvde i flere tiår. 7.september 1918 ble navnet endret til Grimstad Hornmusikk. I mellomkrigsårene gikk aktiviteten i bølgedaler. I perioder lå korpset nede og interne stridigheter gjorde også situasjonen vanskelig. Under krigen ble aktiviteten igjen midlertidig innstilt, da korpset i 1941 fikk et skriv fra "Havsfjord Musikkdistrikt", som forlangte at at de skulle melde seg til "Hirdmusikken". 24.januar 1950 endret korpset på nytt navn, denne gang til Grimstad Ungdomsmusikkorps. Året etter fikk de nye uniformer: Blå jakker, med lysegrå bukser. I 1996 vedtok korpset igjen å endre navn, til dagens Grimstad Musikkorps. Wang Qishan. Wang Qishan (kinesisk: 王岐山, pinyin: "Wáng Qíshān", født i juli 1948 i Qingdao i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble medlem i partiets politbyrå i 2007 og ble i 2008 er ett av landets visestatsministre. Wang er født i Shandong men regner seg som å nedstamme fra fylket Tianzhen i provinsen Shanxi. Wang ble medlem av kommunistpartiet i 1983, og har utdannelse i økonomi fra det kinesiske Nordvestuniversitet. Han har hatt administrative og politiske toppjobber blant annet i Hainan, Guangdong og Beijing, og ble i 2003 utnevnt til vise- og tillike stedfortredende borgermester i Beijing etter Meng Xuenong som måtte fratre på grunn av sin håndtering av SARS-epidemien. Wang ble formelt gjort til borgermester i februar 2004. Han fratrådte i 2007. I september 2008 ble Wang satt til å lede statsrådets «anti-monopolkommisjon». Han er svigersønn til avdøde medlem av politbyråets stående komite Yao Yilin, en kommunistisk politiker som gjorde seg kjent for sine konservative standpunkter og ble forfulgt under Kulturrevolusjonen. Filmåret 1932. Filmåret 1932 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1932. Fødsler. Piper Laurie (* 22. januar) Elizabeth Taylor (* 27. februar) Jóhanna Sigurðardóttir. Jóhanna Sigurðardóttir () (født 4. oktober 1942 i Reykjavík) er en islandsk politiker og representerer det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin. Hun tok over etter Geir H. Haarde som Islands statsminister den 1. februar 2009. Det var imidlertid forventet at hun skulle bli offisielt utnevnt et par dager tidligere, men forhandlingene trakk ut. Hun har vært medlem av Alltinget siden 1978, og var sosialminister fra 1987 til 1994. Hun var på nytt sosialminister fra 24. mai 2007 inntil hun ble statsminister. 28. mars 2009 ble hun valgt som partileder for Samfylkingin. 25. april ble det gjennomført ekstraordinært valg på Island, som følge av finanskrisen og Sigurðardóttir ledet Samfylkingin til deres største valgseier noen sinne. Partiet ble det største på sagaøya med nesten 30 % oppslutning. Bakgrunn. Jóhanna ble født i Reykjavík, og studerte ved Verzlunarskóli Íslands, en privat videregående skole. Etter bestått eksamen i 1960 ble Jóhanna ansatt som flyvertinne (og senere kontoransatt) i Loftleiðir, forgjengeren til Icelandair. Hun var tidlig aktiv i fagforeningen, og ledet Islands kabinansattes forening i 1966 og 1969, og Foreningen for tidligere flyvertinner ("Svölurnar") i 1975. I 1969 ledet hun den første streiken som islandske flyvertinner har gjennomført. Hun var også styremedlem i Næringsansattes union fra 1975 til 1983. Jóhanna Sigurðardóttir var gift med Þorvaldur Steinar Jóhannesson og har to sønner med ham (født 1972 og 1977). De ble senere skilt. I 2002 inngikk hun homofilt partnerskap med forfatteren Jónína Leósdóttir (født 1954) og etter en lovendring i 2010 som åpnet for likekjønnede ekteskap, giftet de seg 27. juni. Politisk arbeid. Hun ble valgt inn i Alltinget i 1978 for Alþýðuflokkurinn (som senere ble til Samfylkingin), og nøt tidlig suksess som alltingsrepresentant. Hun var visepresident i Alltinget i 1979 og 1983–1984. Hun ble valgt til nestleder i Alþýðuflokkurinn i 1984, og satt i denne stillingen inntil 1993. Jóhanna var også sosialminister i fire forskjellige regjeringer mellom 1987 og 1994. I 1994 til 1998 var hun medlem av Þjóðvaki, som var en utbrytergruppe av Alþýðuflokkurinn. Disse to partiene ble forent som Samfylkingin i 1998. Jóhanna ble på nytt sosialminister etter alltingsvalget 2007, da Sjálfstæðisflokkurinn og Samfylkingin inngikk i en ny koalisjon under Geir H. Haarde. Statsminister. Den 26. januar 2009 trakk statsministeren Haarde seg, og leverte sin avskjedsøknad til president Ólafur Ragnar Grímsson. Avgjørelsen ble tatt etter seksten ukers protester mot regjeringens håndtering av finanskrisen. Haarde hevdet imidlertid at regjeringen hadde kollapset grunnet krav fra Samfylkingin om å få lede regjeringen. Presidenten gav regjeringsoppdraget til Samfylkingin og Vinstri hreyfingin – grænt framboð, som vil bli støttet av Framsóknarflokkurinn. Sigurðardóttir ble raskt fremmet som en klar favoritt til å overta vervet som statsminister grunnet hennes høye popularitet i befolkningen, spesielt etter at Ingibjörg Sólrún Gísladóttir avslo å bli ny statsminister. Sigurðardóttir og hennes regjering ble offisielt innsatt søndag 1. februar 2009, én dag på etterskudd. Hun er Islands første kvinnelige statsminister, og den første åpent homofile regjeringssjefen i verden. Jóhanna Sigurðardóttirs seksualitet har aldri vært et tema i islandsk politikk, hvor hun er best kjent for sitatet «min tid vil komme» («"Minn tími mun koma"»). Ved alltingsvalget 25. april 2009 fikk den sittende regjeringen fornyet tillit, og Jóhanna Sigurðardóttir kunne dermed forsette som statsminister med et flertall i Alltinget bak seg. Eksterne lenker. Johanna Sigurdardottir Johanna Sigurdardottir Pontiac Fiero. Pontaic Fiero GT 1987 modell Pontiac Fiero var en sportsbil med midtmotor som ble produsert av General Motors fra 1984 til 1988. Historie. "Fiero" betyr «stolt» på italiensk og var den første toseters Pontiac siden 1938. Den er fremdeles den eneste masseproduserte sportsbil med midtstilt motor av en bilprodusent i USA. Bilen ble «Official Race Car» for Indianapolis 500 i 1984 og slo da ut den nye Chevrolet Corvette i kampen om den posisjonen. GMs ledelse hadde vært lite villig til å lansere en ny toseters sportsbil ettersom de allerede solgte Chevrolet Corvette. Men på grunn av oljekrisen i 1979 fant man ut at det var et marked for en mer drivstoffgjerrig sportsbil. Her kunne bilen ta et marked som Corvetten ikke kunne dekke. Bilen solgte svært bra da den ble lansert i 1984, Pontiac klarte ikke å dekke etterspørselen selv med tre skift på fabrikken. Krumhorn. Moderne krumhorn med knapper, alto krumhorn i "f", bass krumhorn i f Krumhorn er et treblåseinstrument. Det var mest vanlig i bruk i renessansen, men har har i moderne tid fått fornyet interesse i tidligmusikk-bevegelsen, så nå spilles det igjen på krumhorn. Navnet kommer fra tysk "krummhorn". Krumhorn kan ikke spille over mange oktaver, så når det skal framføres musikk, brukes flere instrumenter i ulik høyde. Derfor har man sopran, alt, tenor og bass i familien av krumhorn. Komponister som har skrevet for krumhorn. Johann Hermann Schein har en "Padouana à 4" for krumhorn i sin samling Banchetto Musicale, 1617. Michael Praetorius foreslo at man kunne bruke krumhorn i noen av sine kirkemusikalske vokale verker som et mulig alternativ til trombone og andre instrumenter. I populærmusikk brukte bandet Gryphon et krumhorn i 1970-årene da de blandet middelalderens folkemusikk med symfonisk rock. I norsk folkrock-sammenheng er krumhorn brukt av blant andre Jørn Jensen som har bakgrunn fra gruppene Folque og Kong Lavring. Irakiske tyrkere. Irakiske tyrkere eller irakiske turkmenere som de også kalles er den tredje største folkegruppen i Irak og regnes av det iraksike parlamentet som en av de tre grunnleggende etniske gruppene i Irak sammen med arabere og kurdere. De utgjør anslagsvis rundt 2-3 millioner eller 6-10 % av befolkningen I Irak. De er spredt over områder som omfatter blant annet Kirkuk, Arbil, Mosul, Tel Afer og Bagdad. Området kalles også Turkmeneli. I Tel Afer (turkmensk Telafir) utgjør turkmenere mer enn 90 % av befolkningen. Antall turkmenere. I følge den internasjonalt anerkjente folketellingen fra 1957 utgjorde turkmenere 9 % av befolkningen i Irak, mens kurdere utgjorde 13 % og resten var stort sett arabere. Estimatet på antallet turkmenere i dag varierer alt fra 3-13 %, men er stort sett anslått til å utgjøre 9 % av Iraks befolkning. Turkmener eller tyrker. Irakiske tyrkere (turkmenere) må ikke forveksles med turkmenere fra Turkmenistan. Ordet tyrker og turkmener har blitt brukt om hverandre i lang tid, men fram til 1959 ble turkmenere registrert som tyrkere i Irak. Fra og med 1959 bestemte det irakiske regimet å kalle irakiske tyrkere offisielt for «turkmenere», hensikten var antagelig et politisk forsøk på å isolere dem og få dem til å glemme deres røtter til Tyrkia. Helt siden den gang har både turkmenere og kurderne blitt utsatt for assimilasjonspolitikk. Assimileringen var størst under Saddams regime. Assimilasjon og arabifisering av turkmenere. Turkmenere har sammen med kurdere blitt utsatt for assimilasjon og forfølgelser i Irak i mange år. Spesielt på 80-tallet var det stor arabisering av både turkmenere og kurdere i Irak. Tusener av turkmenere måtte flytte fra sine hjem i Turkmeneli i Nord-Irak som ledd i denne arabiseringen, spesielt i den turkmenske byen Kirkuk. Etter det har mange turkmenere begynte å registrere seg som arabere, noe som vanskeliggjør estimeringen av antall turkmenere i Irak. Turkmenske navn på byer, landsbyer, veier, skoler m.m. ble byttet ut med arabiske. I følge Iraks president Jalal Talabi, som selv er en kurder, var turkmenere i Kirkuk den mest undertrykte gruppen i Irak under regimet til Saddam Hussein. Kurdifisering av turkmenere og kurdiske forfølgelser. Turkmenere har også blitt utsatt for angrep fra kurdere. I 1959 oppsto det blodige opptøyer i Kirkuk da det irakiske kommunistpartiet (ICP) holdt 1.mai demonstrasjon, og det utviklet seg gatekamper som fikk en etnisk karakter. ICPs hovedsakelig kurdiske tilhengere drepte eller skadet hundrevis av turkmenere. Denne hendelsen fikk senere betegnelsen "Kirkukmassakren i 1959". Saddam har senere reist statuer i Kirkuk av to turkmenere som ble drept av kurdere, trolig for å øke spenningen mellom kurdere og turkmenere. På 90-tallet begynte også kurdifisering av turkmenere. Human Rights Watch rapporterte i år 2000 at medlemmer av det kurdiske partiet KDP hadde angrepet det turkmenske partiets lokaler i Erbil og drept 2 turkmenere. Siden 2003 har arabisering av turkmenere i enda større grad blitt erstattet av kurdifisering Kurdere har av flere internasjonale organisasjoner blitt beskyldt for å tvangsflytte turkmenere fra Kirkuk og andre store byer i nordlige deler av Irak. Kurdiske sikkerhetstyrker har også arrestert hundrevis av arabere og turkmenere. Flere av dem har blitt torturert., World Directory of Minorities and Indigenous Peoples Språk. Irakiske turkmenere snakker Oghuz-tyrkisk. Språket betraktes som en dialekt av Aserbajdsjansk. Skriftspråket er det samme som blir brukt i Tyrkia, det vil si standard tyrkisk med latinske bokstaver. Historisk sett er ordet «turkmener» blitt brukt synonymt med tyrker. I dag er turkmensk en av de offentlige språkene i Kirkuk ved siden av kurdisk og arabisk, samt andre hvor turkmenere holder til. Dette er en rettighet slått fast av den nye Grunnloven til Irak, paragraf 4.. Historie. Den første store turkmenske bølgen til Irak skjedde allerede på slutten av 600-tallet. Turkmenre var kjent som gode riddere og krigere og kom til Irak som leiesoldater for muslimske herskere. Den neste bølgen med turkmenre skjedd i forbindelse med seldjukenes inntog av Irak på begynnelsen av 1000-tallet, mens den tredje stoe bølgen av turkmenere kom etter at Irak kom under osmansk styre. Ole Valderhaug. Ole Valderhaug (født 25. oktober 1914 i Hjørundfjord, død 24. desember 1994 på Vigra) var med i Kompani Linge som sprengningsekspert med sersjants grad under andre verdenskrig. Andre verdenskrig. Valderhaug var utdannet snekker og meldte seg frivillig til militæropplæring ved utbruddet av Vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland. Han fikk bl. a opplæring i bruk av Madsen maskingevær. Ved angrepet på Norge i 1940 kjørte han til Åndalsnes hvor han kom i kontakt med norske styrker og ble tatt inn i et kompani som instruktør på maskingevær. Britiske styrker var også i området. Styrkene ble utsatt for tysk bombing og Valderhaug skjøt ned et tysk He-111P bombefly 24. april 1940 med en britisk togmontert Oerlikon 20 mm maskinkanon på Lesjaverk stasjon. Flyet kræsjlandet på Holum Gård på Dovre. Flyet hadde kjennetegn 5J+AT og tilhørte Kampfstaffel 9./III./KG 4. Pilot var Haupt. Schultz. Ombord i flyet var også major Ernst Kusserow. Majoren ble hardt skadet i kræsjlandingen. Ved kapitulasjonen dro han tilbake til Ålesund og startet en lang reise mot London. Den gikk via kysten nordover til Harstad og deretter til norske og britiske styrker ved Bardufoss. Etter at britene trakk seg ut, dro reisefølget til fots over grensen til Finland. Der ble de tatt i mot og fraktet til Kemi. Valderhaug fikk status som politisk flyktning og ble internert. Han rømte fra interneringen og reiste videre til den norske legasjonen i Helsingfors hvor han fikk pass og reisepapirer. 2. mai 1941 reiste de over til Russland via Leningrad (I dag St. Petersburg), Moskva og Baku. Fra Baku til Persia (Iran) med båt og deretter med bil til Teheran, tog videre så lang linjen rakk og deretter bil frem til en oljehavn ved den arabiske gulf. Rutebåt videre til Karachi i Pakistan, så til Irak og tilbake til Karachi. Deretter tog til Bombay i India og så hollandsk lastebåt til Karachi, Mombasa (Kenya) Dar es Salaam (Tanzania), Durban (Sør-Afrika). Valderhaug byttet båt i Sør-Afrika og kom med en troppetransport til England. Han ankom Glasgow 07. september 1941 og ble derfra sendt til London. I London ble han rekruttert til Kompani Linge 19. september 1941. Han ble først stasjonert på Shetland og siden basen i Skottland hvor han var sprengningsinstruktør. Valderhaug deltok bl. a i Operasjon Woodlark, Operasjon Carhampton og Operasjon Dipper Etter krigen. Etter krigen slo Ole Valderhaug seg ned på Vigra og giftet seg med Fredbjørg Viddal fra Viddal. De fikk fem barn. Han arbeidet med båtbygging, hustegning, møbelproduksjon og startet en garnnålsfabrikk, Formfiner AS, sammen med en annen Lingemann, Harald Roald. Gisle Aarlott. Gisle Aarlott (født 9. september 1963 i Steinkjer) er gitarist, vokalist, komponist, skribent og grafisk designer. Aarlott han vært med i bandene Moas Ark, Set og Clarion Call. Han har skrevet en rekke låter for alle bandene. Hans gruppe Clarion Call hadde to låter på NRK P1s "Norsktoppen". Disse var hentet fra bandets 2 CDer; Clarion Call (1995) og The Next Big Thing (2000). I perioden 1986 – 1989 spilte han med bl.a. Finn Coren (The Ecchoing Green). Han har også vært initiativtaker til kaffebaren Café Madam Brix (2000), mini-festivalen Det Store Kaffeslabberaset (2001) og Steinkjerfestivalen (2006). Gisle Aarlott er dessuten grafisk designer/macoperatør/tekstforfatter. Arnatunnelen. E16 Arnatunnelen er en planlagt tunnel og motorvei mellom Bergen og Indre Arna under Ulriken. Bygging av en 8 km veitunnel mellom Bergen og Arna vil medføre en innkorting av kjørelengden med om lag 15 km. Prosjektet vil også medføre en avlasting av vegen mellom Arna og Vågsbotn og nordre innfartsåre, samt vegen mellom Arna og Nesttun. Kommunedelplanen omfatter 4 hovedalternativer som alle omfatter toløps tunneler mellom Bergen og Indre Arna. Løsningene medfører tunnellengder på 8-9 km. Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning ble høsten 2006 lagt ut til offentlig gjennomsyn. Det ble senere vedtatt at prosjektet, som ett av flere store samferdselsprosjekter, skal gjennomgå såkalt "Kvalitetssikring i tidlig fase" (KS1). Dette medfører at eksterne konsulenter skal gjennomgå og kvalitetssikre prosjektet før planen kan sluttbehandles (vedtas) av kommunen. Dette kan sannsynligvis skje i løpet av 2008. Hensikten for prosjektet er at omlandskommunene i øst samt Arna skal knyttes nærmere til Bergen. Befolkningen i Arna bydel, Osterøy, Samnanger og Vaksdal vil få en redusert reisetid til Bergen med opp mot en halv time. Til og med befolkningen i Fusa, Kvam, Voss og Modalen vil få en betydelig kortere reisetid, selv om de som bor her ofte har andre gode alternativer til Bergen. Det er mulig nærmere 50 000 mennesker kan få et bedre alternativ til Bergen. Alternativer. Kommunedelplanen omfatter 4 hovedalternativer som alle omfatter toløps tunneler mellom Bergen og Indre Arna. Løsningene medfører tunnellengder på 8-9 km. Alternativ Na går fra Fløyfjellstunnelen til ekst. rundkjøring i Indre Arna. Alternativ Nb går fra Nygårdstangen til Indre Arna. Alternativ Sa går fra Kronstad til Espeland i Arna og i daglinje fram til ekst. rundkjøring i Indre Arna. Alternativ Sb går fra Mindetunnelen til Espeland og til ekstisterende rundkjøring i Indre Arna. Statens Vegvesen. I juli 2011 konkluderte Vegvesenet med at Arnatunnelen ikke er noen god løsning. Vegvesenet slo fast at en Arnatunnelen til Nygårdstangen eller Minde samlet sett ikke ville bidra til å avlaste Bergen sentrum for trafikk. I stedet anbefalte de å gå videre med Ringveg øst. Aksjeselskap. I 2009 har Bergen kommune bestemt seg for å danne et aksjeselskap som skal gjøre at Arnatunnelen skal bli bygget så fort som mulig. Hans Gabrielsen. Hans Julius Gabrielsen (født 8. januar 1891 i Kristiania, død 10. mars 1965 i Lillehammer) var en norsk jurist. Han var fylkesmann i Finnmark og Oppland og konsultativ statsråd for Venstre i Forsyningsdepartementet i Samlingsregjeringen fra 25. juli til 5. november 1945. Da han ble utnevnt til embedet i Finnmark i 1928, var han den yngste fylkesmann i moderne tid, bare 37 år gammel. I eldre tid kunne man ha yngre amtmenn, de ble utnevnt av kongen og var ofte hans personlige venner. Men i moderne tid har det vært uvanlig at så unge folk utnevnes til fylkesmenn. Biografi. Gabrielsen vokste opp på Hadeland, der hans far var sorenskriver. Han ble student i 1908 og cand.jur. i 1914. Året etter kom han til Tana som sakfører, hvor han overtok etter Hagbarth Lund, som var valgt inn på Stortinget. Med unntak av et år i Justisdepartementet, 1922, ble han værende mange år i Finnmark. I 1922 ble han sorenskriver i Vardø og fra 1928 til 1948 var han fylkesmann i Finnmark med sete i Vadsø. Da krigen kom til landet, gjorde han en stor innsats i administrasjonen av både Finnmark og Troms fylke i samarbeid med general Carl Gustav Fleischer. I 1941 ble han arrestert og sendt til Grini, der han satt til krigen sluttet i 1945. Etter at hans oppgave var avsluttet i samlingsregjeringen, dro han tilbake til Finnmark og tok fatt på gjenreisningsarbeidet. I 1948 ble han utnevnt til Fylkesmann i Oppland etter Alfred Ihlen. Der ble han resten av sitt yrkesliv til han gikk av i 1961. For sin innsats ble han kommandør av St. Olavs Orden i 1950, og ved avgangen i 1961 fikk han også stjerne på ordenen. Verv. Han var formann i styret for Norges Bank avdeling Vardø fra 1923 til 1929. I 1926 ble han medlem av Vardø bystyre og formannskap fra 1926 til 1928. Fra 1929 var han formann i Finnmark Landbruksselskap. Han var styreformann for Opplandskraft. Fra 1958 til 1962 var han styreformann for Vinmonopolet. Han var også styremedlem i Utbyggingsfondet for Nord-Norge fra 1962 til 1960. Chris Twiddy. Christopher «Chris» Twiddy (født 19. januar 1976 i Pontypridd) er en walisisk fotballspiller som har spilt for Plymouth Argyle FC og Sligo Rovers samt i de norske klubbene F Hønefoss, Ham-Kam, Skeid og Kongsvinger. Liste over motorveier i Hordaland. __NOTOC__ Billey Shamrock. Billey Shamrock Gleissner (født 30. januar 1964 i Solberga) er en svensk forfatter, oversetter, entertainer, musiker og troubadour. Rock/punksangeren Billey Shamrock er kjent fra en rekke internordiske samarbeid og titalls plateinnspillinger. Han debuterte på Waxholms visefestival i 1979. Shamrock ble med i Unga Trubadurer-miljøet (1982–1995) og musiserte med Ewert Ljusberg, Ola Magnell m.fl. samt platedebuterte i 1982. Han ble valgt i Yrkestrubadurernas förening, YTF i 1999 og ble dens viseformann i 2000 og ble valgt i SKAP, Sveriges Kompositörers av populärmusik, 2003. I 2005 ble han en stormester i svenske Jeopardy!. Billey Shamrock har oversatt materiale fra flere skandinaviske musikere, inkludert Finn Kalvik, Tom Jackie Haugen og Kalle Zwilgmeyer. Referanser. 1.^ biografi fra Sveriges Kompositörer Av Populärmusik Clas André Guttulsrød. Clas André Guttulsrød (født 4. september 1971) er en tidligere norsk fotballspiller som var målvakt for de norske klubbene Hamarkameratene, Glimt, Lillestrøm og Moss. Guttulsrød har også én kamp for G18–landslaget mot i mai 1989. Han jobber idag som Keeperansvarlig i Moss FK, i tillegg til at han er snekker. Savio Nsereko. Savio Nsereko (født 27. juli 1989 i Kampala i Uganda) er en tysk fotballspiller. Han spiller per 2012 i SpVgg Unterhaching. Han har tidligere spilt for Fiorentina i Serie A. Nsereko startet fotballkarrieren i 1860 München. Sommeren 2005, da han var 16 år gammel, undertegnet han kontrakt med Brescia. Der debutyerte han for førstelaget i sesongen 2005/06 mot FC Crotone. Han spilte totalt 23 kamper for Brescia, og scoret 3 mål før han gikk til den engelske klubben West Ham United. West Ham United. Nsereko skrev under for West Ham 26. januar 2009. Overgangssummen var på omkring GBP 9 millioner. Landslagskarriere. På internasjonalt nivå var Nsereko med på å vinne europamesterskapet for U19-landslag i 2008 for Tyskland. Han har også spilt på andre aldersbestemte landslag. Amfi Moa. Amfi Moa er et kjøpesenter i Ålesund, som er Norges tredje største målt i omsetning og nest største målt i antall butikker. Senteret hadde i 2008 en omsetning på 2,3 milliarder kroner. Senteret eies hovedsakelig av Amfi Eiendom. Den opprinnelige bygningsmassen på Moa besto av industribygg, inkludert møbelfabrikken til Stokke AS. Kjøpesenteret er et resultat av videreutvikling av disse eiendommene og en sammenslåing av flere mindre enheter, der blant annet en gangbro har knyttet sammen Moa Syd og Moa Nord. I området rundt Amfi Moa utvikles det stadig flere nye næringsbygg, uten at disse inngår i selve Amfi senteret. Yu Zhengsheng. Yu Zhengsheng (kinesisk: 俞正声, pinyin: "Yú Zhèngshēng"; født april 1945 i Shaoxing i Zhenjiang i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er det kinesiske kommunistpartis partisjef i Shanghai, Kinas folkerikeste by. Tidligere var han partisjef i provinsen Hubei. Han har vært medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrå siden 2002. Yu Zhengsheng har eksamen fra Harbins militæringeniørinstitutt med spesialisering innen atumatiserte missiler. Han er sønn av den kinesiske politiker Yu Qiwei, bedre kjent som Huang Jing, og frontjournalisten Fan Jin. I desember 1968 ble han sendt til arbeid i Zhangjiakou, og til midten av 1980-årene virket han som elektroingeniør. Yu ble så etterhvert borgermester Qingdao og i Yantai. Etter 1992 ble han partisjef i Qingdao. Yu ble stedfortredende konstruksjonsminister da han ble kalt til Beijing i 1997; året etter overtiok han ministerposten. Han forble minister i Zhu Rongjis kabinett fra 1998 til 2001. Han ble medlem av politbyrået i november 2002. Etter den 17. partikongress ble han partisjef i Shanghai, etter Xi Jinping. Blant de vanskelige saker han har hatt å gjøre med, er spørsmålet om forlengelse av byens maglevlinje. Det var meningen å forlenge linjen til Shanghai Hongqiao internasjonale lufthavn og til og med videre til Hangzhou, men dette er (pr 2012) ikke blitt mer enn planer. Yu er svigersønn til generalmajor Zhang Zhenhuan. Jennifer Rowe. Jennifer June Rowe (født 2. april 1948) er en australsk forfatter. Hun gir ut krimbøker for voksene under eget navn og barnebøker under pseudonymet Emily Rodda. Hun har gitt ut åtte bokserier for barn: Rando, Deltora Quest, Rowan of Rin, The Fairy Realm, Raven Hill Mysteries og Squek Street. Deltoras belte: Stillhetens skoger, Tåresjøen, Rottenes by, Den flygende sanden, Fryktens fjell, Udyrets labyrint, De fortaptes dal, Tilbake til Del. Deltoras rike: Fryktens hule, Drømmeøya, og Skyggelandene. Deltoras rike 2: De dødes øy, Dragens rede, Skyggeporten, og Sørsøsteren. Rannveig. Rannveig eller Ranveig er et norsk kvinnenavn med norrøn opprinnelse. "Rann" betyr hus, mens "veig" kan bety styrke eller stridende. Tom Therkildsen. Tom Sudmann Therkildsen (født 13. juli 1960) er en norsk informasjonsviter og tidligere politiker (Ap). Therkildsen er utdannet cand.polit. med hovedfag i informasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Under studietiden var han også leder av Norsk Studentunion. Fra 1987 til 1989 var han amanuensis ved UiB, før han var stipendiat samme sted fra 1989 til 1991. Fra 1991 til 1992 var han førstekonsulent ved høgskolestyret for Sogn og Fjordane, før han var kontorsjef ved UiB fra 1992 til 1994. I 1994 ble han politisk rådgiver i Nærings- og energidepartementet, før han i 1996 ble rådgiver for daværende finansminister Jens Stoltenberg etter et kort mellomspill som IT-sjef ved Universitetet i Bergen. Fra mai til oktober 1997 var Therkildsen statssekretær i Finans- og tolldepartementet, før han gikk tilbake til stillingen som IT-sjef ved UiB. Therkildsen gikk deretter til en stilling som strategisk rådgiver for Statoil-sjef Harald Norvik. I Statoil hadde han ansvaret for ansvaret for utredningene om delprivatiseringen av Statoil og selskapets forhold til Statens direkte økonomiske engasjement i oljesektoren. I mai 2000 ble Therkildsen utnevnt til statssekretær ved Statsministerens kontor. Etter at Stoltenberg I-regjeringen gikk av i 2001 gikk Therkildsen tilbake til Statoil. Etter sammenslåingen til StatoilHydro har Therkildsen arbeidet i strategi- og analyseavdelingen innenfor naturgass. Norsk Parapsykologisk Selskap. Norsk Parapsykologisk Selskap, forkortet NPS, er en forening som ønsker å spre kunnskap om parapsykologi i Norge. Fagområdet omfatter paranormale fenomener som tankeoverføring (telepati), klarsyn (clairvoyance), framsyn (prekognisjon), gjengangere (apparisjoner), ut-av-kroppen-opplevelser, reinkarnasjon og andre utenomsanselige fenomener som ikke kan forklares utfra den kunnskapen dagens vitenskap har om menneskets sjeleliv. NPS ble stiftet i 1917 etter mønster av det engelske The Society for Psychical Research (SPR) som ble etablert i London i 1882. NPS utgir to ganger i året tidsskriftet "Parapsykologiske Notiser". Georg Hygen. Georg Hygen (født 6. august 1908, død 13. desember 1994) var en norsk botaniker. Han var professor ved Norges landbrukshøgskole fra 1951 til 1976 og skrev flere avhandlinger om planter. Han var også sekretær i Norsk parapsykologisk selskap og forfattet populærvitenskapelige bøker om parapsykologi. Georg Hygen var leder av Norsk botanisk forening i to perioder på 1940- 0g 1950-tallet. Han var også redaktør for foreningens tidsskrift Blyttia i 1947. Kaleidoscope (UK). Kaleidoscope var et britisk psykedelisk pop/rockeband stiftet i Acton, London i 1964 som The Side Kicks. Dette av Peter James Daltrey (piano, orgel, mellotron, spinett, førende vokal), Edmund Pumer (el-gitar, orgel, mellotron, spinett, vokal), Steven Clark (el-bass, fløye) og Daniel Bridgman (trommer, bongotrommer). Endret navn til The Key ved begynnelsen av 1967 og fikk kontrakt med Fontana Record og skiftet da navn til Kaleidoscope. Utgav singelen «Flight from Ashiya» og albumet "Tangerine dream". Til tross gode kritikker, uteble det store salget. Stilen var tydelig inspirert av psykedelisk Beatles, og kan sammenlignes med tidligste Pink Floyd. I 1969 kom deres andre album, "Faintly blowing" og musikken var blitt lettere. Fortsatt med psykedeliske elementer som en del av deres musikalske uttrykk, uten at noen av gruppens medlemmer brukte kunstige stimulanser. Daltrey skrev tekstene, som tilsynelatende var noe naive og eventyraktige, men med et sofistikert engelsk språk. Blandet med deres utstrakte bruk av blant annet mellotron, ga dette gruppen en særegen stil. I tillegg var strykere en viktig del av deres arrangementer, dette gjorde de blant de første innenfor rockemusikken. I 1970 spilte gruppen inn den offisielle sangen til årets Isle of Wight Festival. Denne kom under pseudonymet «I Luv Wight» og skiftet samtidig navn til Fairfield Parlour. Under dette bandnavnet kom det bare ett album, "From home to home" – på platemerket Vertigo. De delte imidlertid manager med Moody Blues, og fikk dårlig promotering. Nærmest et gjennombrudd var de med singelen «Bordeaux rosé». På egen bekostning spilte de inn et konseptalbum om Marilyn Monroe, "White Faced Lady", men de lyktes ikke å få det utgitt, og gruppen gikk i oppløsning. Da CD-formatet kom, ble det imidlertid omsider utgitt, 20 år etter innspillingen. På 1980-tallet da interessen for psykedelia var kommet tilbake, sto Kaleidoscope overfor en renessanse, selv om gruppen ikke lenger eksisterte. Deres to første album regnes i dag blant de fremste fra den britiske, psykedeliske scene, ble omsider gjenutgitt i '87. Først i 1991 kom albumet som var tilskrevet Monroe ut, og fra 1993 har Daltrey utgitt en lang rekke nye album. Til tross for gruppens musikalske betydning som inspiratorer for yngre musikere på 80- og 90-tallet, forble Kaleidoscope i det store relativt ukjent. Originalutgivelsene av de to første albumene og singlene kom i begrenset opplag og har stor samlerverdi. Det er på tale med en gjenforening av bandet i forbindelse med 40-års-jubiléet for Isle of Wight 1970-festivalen. Kalve. Kalve er et lite sted i Austevoll kommune i Hordaland. Kalve ligger ytterst på Store Kalsøy som har 167 innbyggere. Toccata. Toccata, it. "toccare" («slå» eller «berøre») er et virtuost musikkstykke, vanligvis for klaviatur- eller strengeinstrumenter, i sjeldnere tilfeller for musikk med flere instrumenter – et eksempel er åpningen av Claudio Monteverdis opera "L'Orfeo". Toccataer har ofte en fri musikalsk struktur og med karakter av å være en utskrevet improvisasjon. Renessansen. "Toccata" er en av de eldste betegnelsene for instrumentale musikkstykker, og var opprinnelig ikke mye forskjellig fra sonata, fantasia, ricercar etc. Musikkformen oppsto i senrenessansen. De eldste toccataer man kjenner ble publisert av Claudio Merulo i 1598, men ble sannsynligvis skrevet mye tidligere. Som regel begynner de med fulle harmonier som mer og mer går over i raske passasjer med små fugale avsnitt innimellom. Flere andre norditalienere, som Adriano Banchieri, Andrea og Giovanni Gabrieli og Luzzasco Luzzaschi inkluderte toccataer i sine utgivelser. Hans Leo Hassler som studerte med Andrea Gabrieli i Venezia brakte musikkformen med seg tilbake til Tyskland hvor den etterhvert utviklet seg til sitt høyeste nivå. Barokken. I barokken ble toccataene lengre, mer intense og virtuose enn de var i renessansen, ofte med raske løp og arpeggioer som veksler med fugale seksjoner eller fulltonende akkorder. Viktige toccatakomponister i perioden før Bach var Girolamo Frescobaldi, Johann Pachelbel, Michelangelo Rossi, Johann Jakob Froberger, Jan Pieterszoon Sweelinck, Alessandro Scarlatti og Dietrich Buxtehude. Senere i barokken ble toccataer mest brukt som et preludium som ble spilt før fuger. Det mest kjente eksempelet er d-moll-toccataen som er overlevert under Bachs navn. Bach skrev flere toccataer for orgel og cembalo. Romantikken. Etter barokken har toccataformen vært mindre brukt, men noen eksempler finnes. Robert Schumann skrev i 1830 sin "Toccata C-Dur, Opus 7" for klaver, et av de teknisk vanskeligste stykkene på repertoaret. Med byggingen av store orgler blomstret musikkformen opp igjen i senromantikken, for eksempel har Max Reger og Charles-Marie Widor skrevet toccataer. Liste over Et syttitallsshow-episoder. Liste over alle episodene av "Et syttitallsshow". Det er lagd 200 episoder og 4 spesialepisoder. Sesong 5 (2002–2003). Sesong 5 episodene har tittel etter Led Zeppelin sanger. Sesong 6 (2003–2004). Sesong 6 episodene har tittel etter The Who sanger. Sesong 7 (2004–2005). Sesong 7 episodene har tittel etter Rolling Stones sanger. Sesong 8 (2005–2006). De fleste av Sesong 8 episodene har tittel etter Queen sanger. Eksterne lenker. Et syttitallsshow-episoder Tøymykner. Tøymykner eller skyllemiddel til klær er et middel som tilsettes skyllevann ved maskinklesvask. Hensikten er å gjøre tøyet mer mykt, å gi det en god duft og å redusere den statiske elektrisiteten i tøyet. Tøymykner kan også bidra til å bevare fasongen i klærne. Tøymyknere kan gi håndklær dårligere sugeevne og gjøre at mikrofiberkluter fungerer dårligere. Miljøpåvirkning. Tøymyknere inneholder kationiske tensider. Flere typer tensider er brytes sakte ned i miljøet, og stoffene er giftige for organismer som lever i og ved vann. I 1991 ble ca 770 tonn tensider brukt i tøymyknere i Norge. Et vedtak i OSPAR førte til at de mest miljøskadelige tensidene ble faset ut av norsk tøymyknerproduksjon før 1996. EU har innført en vaskemiddelforordning som forbyr bruk av tensider som ikke oppfyller kravene til nedbrytbarhet i miljøet. Allergi. Tøymyknere kan inneholde parfymer. Siden mange parfymestoffer er allergifremkallende, og tøyet bæres rett mot huden, anbefaler miljønettverket Grønn Hverdag å unngå å bruke tøymykner. Det finnes allikevel noen få tøymyknere som er anbefalt av Norges astma- og allergiforbund. Giftighet. Tøymyknere inneholder kationiske tensider som er lite giftige. Tøymyknere er derfor lite giftige å smake på, men kan gi kvalme og oppkast ved inntak i større mengder. Kontakt med øynene kan gi irritasjon. Opel Zafira. Opel Zafira er en personbil i kompakt MPV-klassen som produseres av Opel, et datterselskap i General Motors-konsernet. Zafira selges under varemerkene Opel, Vauxhall, Holden og Chevrolet, avhengig av markedet. I Japan ble Zafira solgt som Subaru Traviq. Bilen ble introdusert i 1999. Annen generasjon kom på markedet i 2005. Zafira har tilsammen syv seter fordelt på 3 rader. Bakerste rad består av to seter som kan legges ned og integreres i gulvet samlet eller enkeltvis, istedenfor å fjernes fysisk fra kjøretøyet. Dette systemet kalles Flex 7. Zafira A. Første generasjon Zafira blir vanligvis kalt Zafira A og er en videreutvikling av en annen Opel-model. Bilen er basert på den samme plattform som 1998-utgaven av B og har mye til felles med denne bilen. Karosseriet til Zafira A ble også brukt i General Motors konseptbil med hydrogendrevet brennselcelle; HydroGen3. Zafira A ble erstattet av Zafira B i Europa og Japan i 2005, men selges fortsatt i de fleste markeder, med unntak av Australia og New Zealand hvor modellen ikke lenger selges. Motorer. Zafira A ble levert med flere ulike motorer hentet fra Opel Astra. I Europa ble det levert en CNG-drevet-versjon og en 200 hk turbo-drevet versjon av Opel Performance Center. I Brasil er Zafira også tilgjengelig med en etanoldrevet motor. Zafira B. Vauxhall Zafira B, fra siden Zafira B debuterte i Europa i 2004 og salget startet i 2005. Også denne modellen har hentet plattform og mekanikk fra Opel Astra, denne gang fra H/C-utgaven. I februar 2006 ble Zafira B lansert i Singapore. I mars 2006 var modellen fortsatt bare tilgjengelig i Europa, Singapore og Japan. I april og september ble modellen tilgjengelig i hhv Mexico og Chile under navnet Chevrolet Zafira. Navn og markeder. I Mexico ble salget av Zafira B avsluttet etter modellåret 2006 og erstattet av 5-seteren Chevrolet HHR. Motorer. Motorene i Zafira B er delvis hentet fra den foregående Astra/Zafira-generasjoen. Opel erstattet den gamle 2.0 og 2.2 turbodiesel-motoren med en 1.9 L common-rail turbodiesel-utgave utviklet av FIAT (Multijet). Opel Performance Center utviklet en turbodrevet 240 hk 2.0L versjon av Zafira B. En CNG-versjon av Zafira B med 1.6L-motor er også tilgjengelig. Orlando Gibbons. Orlando Gibbons (døpt 25. desember 1583 i Oxford, død 5. juni 1625 i Canterbury) var en engelsk renessansekomponist og organist. Gibbons kom fra en ekte musikerfamilie, faren William, broren Edward og sønnen Christopher var alle kjente komponister. Orlando Gibbons var sanger ved King's College i Cambridge fra 1590 til 1599. Året 1614 fikk han organistposten i Jacob I.'s kongelige kapell og ble der til sin død. I 1624 fikk han også organistposten i Westminster Abbey. Orlando Gibbons er en av de viktigste engelske komponistene på 1600-tallet. På sin tid var han mest kjent som utøvende musiker, ettermælet har han fått hovedsakelig takket være sine "Anthems" og "Services". Av hans verdslige verk er "The cries of London" og framfor alt madrigalen "The silver swan" ("Sølvsvanen") verdt å nevne. Sønnico. Sønnico er et norsk elektrokonsern eid av Umoe. Selskapet har ca. 1 000 ansatte, og hadde i 2007 en omsetning på 1 226,5 millioner kroner. I 1910 ble selskapet etablert av industrigründeren Francis Sønnichsen som Francis Sønnichsen Elektroteknisk Entreprenørforretning, og de første 85 årene ble det fokusert på elektroinstallasjon. I dag er Sønnico også aktiv innen telekommunikasjon og kraft. Selskapet ledes av administrerende direktør Sverre Kjenne. 23. serierunde i Premier League 2008/09. 23. serierunde i Premier League 2008/09 begynte tirsdag 27. januar med fire kamper mellom klokka 20:45 og 21:15. Runden ble avslutta med de resterende seks kampene onsdag 28. januar. Sverige under Vinter-OL 1924. Sverige under Vinter-OL 1924. Trettien sportsutøvere fra Sverige deltok i sju sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Sverige kom på sjuende plass med en gull- og en sølvmedalje. Walter Rothschild. Lionel Walter Rothschild, 2. Baron Rothschild (født 8. februar 1868, død 27. august 1937), en slektning av familien Rothschild. Han var en britisk bankier, politiker og zoolog. Walter Rothschild var eldste sønn og arving av baron Nathan Rothschild, en meget velstående finansmannen, av det internasjonale Rothschild-dynastiet. Walter var den eldste av tre barn, og ble utdannet hjemme i barndommen. Som barn var Rothschild meget interessert i zoologi, og han samlet insekter, sommerfugler og dyr. Blant hans kjæledyr i familiens hjem var kenguruer og eksotiske fugler. Som ung mann reiste Rothschild mye i Europa, gikk på universitetet i Bonn i ett år før han begynte ved Cambridge University. I 1889 forlot Rothschild universitetet i Cambridge etter to års studier, da han ble pålagt å gå inn i familiens bankvirksomhet og studere finans. 21 år gammel gikk Rothsschild motvillig med på å jobbe i familiens bank, NM Rothschild & Sons, som har hovedbase i London. Rothchild jobbet i familiens bank mellom 1889 og 1908, men han manglet interesse eller evne i økonomi og finans, men det var ikke før i 1908 at han endelig fikk lov til å gi det opp dette yrket. Selv om han aldri giftet seg hadde Rothschild to elskerinner, og med en av dem fikk han en datter, men han fikk aldri noen legitime barn. I 1929 kjøpte Rothchild et stort herskapshus ved Upper East Side på Manhattan, New York som var over 11 000 kvadratmeter stort. Han hadde stor interesse for taksonomi av fugler og sommerfugler. Rothschild åpnet sitt eget private museum i 1892. Denne inneholdt en av de største naturhistoriske samlingene i verden, og var åpent for publikum. I 1932 måtte han selge de fleste av hans fugler til American Museum of Natural History. I 1936 donerte han resten av samlingen til British Museum. Rothschilde døde i august 1937 i Hertfordshire da han var 69 år gammel. Jukka Lehtovaara. Jukka Lehtovaara (født 15. mars 1988 i Åbo) er en finsk fotballkeeper Han spiller for det finske eliteserielaget Turun Palloseura. Han har også noen U21-landskamper for. Edna Parker. Edna Parker i 2007 (114 år gammel) Edna Scott Parker (født 20. april 1893 i Morgan County, Indiana, USA, død 26. november 2008 i Shelby County, Indiana, USA) var med sine 115 år og 220 dager verdens eldste person ved sin død. Edna arbeidet som lærerinne frem til hun i 1913 ble gift med Earl Parker, som døde av hjerteinfarkt i 1939, 54 år gammel. Hun ble mor til to sønner, henholdsvis i 1913 og 1919. Som enke fortsatte hun i mange år driften av gården, som hun og ektemannen hadde bygget opp. En av hennes sønnesønner fortalte pressen i anledning 115-års dagen at hun en gang var nær døden da hun var omkring 100 år gammel. Hun hadde da flyttet inn hos eldstesønnen og dennes hustru, men da de to kom hjem fra en basketballkamp en kveld, kunne de ikke finne Edna noe sted i huset og slo alarm til sønnesønnen, som kom for å delta i letingen etter farmoren. Etter kort tid fant han Edna sterkt nedkjølt i en snøhaug i nærheten av huset og fikk båret henne inn og lagt henne foran ovnen, mens de ventet på legen. Da hun kom seg igjen etter denne episoden var hun frisk og rask i mange år, men familien mente likevel det var best å få ordnet med plass til henne på et gamlehjem i nærheten, hvor hun ble boende resten av sitt liv. Hennes høye alder gjorde at hun opplevde begge sønnenes bortgang, og så sent som i juni 2008 mistet hun sin 90 år gamle svigerdatter. En av hennes søstre ble 99 år gammel. Selv om hun opplevde en usedvanlig høy alder led hun aldri av demens eller hjerteproblemer, men hun satt for det meste i rullestol fra hun var 109 år gammel, etter et stygt fall. De 2-3 siste årene opplevde både Edna selv og hennes nære familie stor pågang fra diverse presse, som ville ha en bit av hennes lange livshistorie. Både 114-års dagen og 115-års dagen var begivenheter, som ble dekket av fjernsynskanaler og diverse aviser verden over. Filmåret 1931. Filmåret 1931 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1931. Fødsler. Robert Duvall (* 5. januar) Anne Bancroft (* 17. september) Larry Hagman (* 21. september) Johan Havaas. Johan Johnsen Havaas (Havås) (født 19. oktober 1864, død 27. april 1956) var bonde og botaniker fra Granvin i Hordaland. Oppvekst og vitenskapelig gjerning. Johan Havaas vokste opp på gården Havås i Granvin og fikk tidlig interesse for naturhistorie og botanikk. Han var spesielt interessert i den kryptogame floraen. Havaas hadde bare omgangsskole og var for en stor del selvlært, og lærte seg også fremmedspråk (bla. latin, engelsk, tysk, fransk og spansk) på egen hånd, slik han både kunne brevveksle med vitenskapsmenn i utlandet og gi ut avhandlingene sine. Med støtte fra blant annet Bergen Museum reiste han over hele landet og samlet inn og registrerte store mengder moser, lav og parasittsopper. Særlig interesse hadde han for lav, og han beskrev selv en rekke nye arter. Arbeidene hans vakte internasjonal interesse, mens han har vært mindre kjent i Norge. Granvin Bygdatun har en samling etter Johan Havaas, ellers finnes det samlinger etter han ved Universitetet i Bergen og ved Duke University i North Carolina i USA. I 1934 ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull. Erik Rudi. Erik Rudi (født 7. januar 1975) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte enten i forsvar (henholdsvis midtstopper og høyreback) eller på midtbanen. Han spilte blant annet for klubbene Lillestrøm, Hødd, Ham-Kam, Skeid, Bærum SK og Strømmen IF. Stråhatt. Stråhatt er en lett hatt laget av flettede og pressede plantestrimler. Hattetypen skal først og fremst beskytte mot lyset og varmen fra sola. Det er mange forskjellige slags stråhatter. Flere har samme form som vanlige filthatter. Disse er myknet med damp eller vannbad og så formet med hendene eller over en hatteblokk. Fine, dyre stråhatter har en tettere og jevnere fletning enn billigere typer. Store hatter er mer tidkrevende å lage og derfor også ofte dyrere. En halmhatt er en enklere og billigere stråhatt flettet av grov halm og ofte utstyrt med en bred brem. Slike hatter har blitt laget i ulike varianter i svært lang tid. En panamahatt er en type stråhatt som ble særlig populær som sommerhatt blant amerikanske og europeiske menn tidlig på 1900-tallet. Panamahattene er flettet av lyse, oppsplittede palmeblader, og ble opprinnelig importert fra Ecuador via havnene i Panama. Den amerikanske filmkomikeren Harold Lloyd (1893–1971) lagde en mengde stumfilmer der han opptrer som høflig ung mann i store briller og moteriktig flat, rund, stiv stråhatt, på engelsk ofte kalt "straw boater". I Europa har stråhatter vært et vanlig hodeplagg for fattige og rike til vern mot sola. I dag inngår stråhatter i mange folkedrakter. Stive, flate, runde stråhatter er fortsatt en del av den tradisjonelle drakten flere strder i Frankrike og Sør-England, og blant gondolierer i Venezia. I Sørøst-Asia har bønder og landarbediere tradisjonelt båret ulike varianter store, koniske stråhatter, som arbeidsplagg til beskyttelse både mot sol og regn. Wu Guanzheng. Wu Guanzheng (kinesisk: 吳官正, pinyin: "Wú Guānzhèng"; født i 1938 i Yugan i provinsen Jiangxi i Kina) er en kinesisk politiker. Han var fra 2002 til 2007 medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite og sekretær for Partiets sentrale kommisjon for disiplinærinspeksjon. Han betraktes som et medlem av «Shanghaiklikken». Wu Guanzheng markerte seg som borgermester i Wuhan som næringslivsreformator. Da han var partisekretær for provinsen Shandong skal han angivelig ha vunnet Jiang Zemins tillit på grunn av sin faste inngripen mot bevegelsen Falungong. Ettersom han studerte sammen med Hu Jintao ved Tsinghua-universitetet blir han også regnet som tilhørende Hu Jintaos krets. Wu Guanzheng ble medlem av kommunistpartiet i 1962. Han tok eksamen ved Tsinghua-universitetet i Beijing i 1965 som ingeniør. Fra 1968 arbeidet han ved en kjemisk bedrift i Wuhan i provinsen Hubei. Fra 1975 var Wu Guanzheng stedfortredende direktør for Wuhans vitenskaps- og teknologikommisjon. I 1983 ble han partisekretær og borgermester for storbyen. Fra 1986 ble i tur og orden han stedfortredende partisekretær, viseguvernør og guvernør for provinsen Jiangxi. I april 1995 ble han partisekretær for Jiangxi. Fra 1997 til 2002 innehadde han vervet som sekretær for partikomiteen for Shandong. Fjorden Baby! Fjorden Baby! er et norsk rockeband som ble dannet påsken 2005 av trommeslager Jan Eivind Bertelsen, bassist Tony Alexander Syversen, gitarist Jan Henning Buen, keyboardist Nam Phoung Nguyen og vokalist Sturle Kvilekval. De opprinnelige medlemmenes bakgrunn. Fjorden Baby! under støttekonsert for brannofre 26. september 2008 Fire av medlemmene vokste opp i drabantbyen Loddefjord i Bergen. Tony Alexander er opprinnelig fra Fredrikstad. Bandnavnet "Fjorden Baby!" stammer fra et uttrykk i en sosialrealistisk prosatekst skrevet av dikteren «Toggi» fra Loddefjord. Vokalist Sturle Kvilekval er barnebarn av forfatteren Nils Kvilekvål. Inspirasjon og musikk. Fjorden Baby! under støttekonsert for brannofre 26. september 2008 Bandet ble startskuddet i den nye "Bergensbølgen" og spiller eksperimentell rock på norsk. Inspirasjonene er mange, der sjangerblandinger og preferanser er en sentral del av musikken. Paralleller er dratt mot punk og nyveiv som The clash, The Aller Værste og Talking Heads. Av andre paralleller er Manchester musikken på 80-tallet med band som Happy Mondays, New Order og Stone Roses. Karriere. Fjorden Baby! ble nummer to i Urørtfinalen 2009. Vinnerne var Pony the Pirate. Det første albumet. 2. februar 2009 kom bandets debutalbum ut. Det var 5071 med Mikal Tellés "Opplett-label" som ga ut albumet. Distribuert av VME. Albumet inneholder 10 sanger spilt inn i "Duper Studio" med Yngve Sætre som produsent. Jørgen Træen mikset fire sanger mens Henrik Seip mikset en sang. Albumet ble hyllet som spennende og nyskapende rock i flere av landets ledende aviser. Albumet har også blitt stemplet som en kultklassiker blant mange journalister. I August 2009 valgte Tony Alexander Syversen å slutte i bandet og ble erstattet av Kjetil Grimsby Haarr. Syversens siste konsert fant sted under Hovedscenen på Øyafestivalen-09. Bandet beskrev Syversen som: «en sentral kreativ aktør i utviklingen av det særegne lydbildet bandet er kjent for» Nytt album. På sensommeren kom første smakebit på det andre albumet – i form av en note til bandets gamle åpningslåt «Rendezvous». Det var det nye musikkmagasinet ENO som stod bak publiseringen, som resulterte i flere tolkninger som blant annet ble gjengitt i NRKs Lydverket. Det nye albumet, "Se deg rundt i rommet", ble sluppet på bandets eget plateselskap, Fjorden Biznizz, i mars 2011. Begge singlene "Rendezvous" og "Himmelen" som bandet har gitt ut har blitt radiolistet, både A- og B-listen. "Himmelen" ble kåret til årets beste låt av norske musikkjournalister i 2011. Begge hitlåtene ble laget på nyåret 2009 og fulgte opp hiten "Karoline" fra bandets første album. Billy Powell. William Norris «Billy» Powell (født 3. juni 1952 Corpus Christi i Texas, død 28. januar 2009 i Orange Park, Florida) var keyboardspiller i rockebandet Lynyrd Skynyrd. Powell vokste opp i Corpus Christi i Texas og begynte å spille piano ved ung alder. Han flyttet til Jacksonville i Florida sammen med sin familie i tenårene og gikk på Bishop Kenny High School, der han traff Leon Wilkeson, framtidens bassist i Lynyrd Skynyrd på den tiden. Powell ønsket virkelig å bli med i bandet Skynyrd og begynte å jobbe sammen med bandmedlemmene. Ved oppvarming til en konsert spilte han ved en anledning sin egen versjon av «Free Bird» og Ronnie Van Zant ble imponert og sa til Powell han han skulle slutte som «roadie» og overta pianoet i stedet. Slik ble han en del av gruppen. Da bandet sluttet å spille sammen i 1977 startet Powell sitt eget band til Lynyrd Skynyrd ble gjenforent i 1987. Powell og Gary Rossington var de eneste medlemmene fra den opprinnelige besteningen som fortsatt spilte i bandet Lynyrd Skynyrd. Hans Christian Hansen. Hans Christian Hansen (født 1861 i Bergen, død 1900) var en norsk filosof. Hansen var hegelianer og tilhenger av den nyidealistiske filosofien, som han bidro til å gi kjennskap om i Norge i 1890-årene. 16. mars 1889 holdt han foredraget «De moderne Fritænkeres høieste Gode» i Studentersamfundet, hvor han angrep materialismen og naturalismen. Året etter kom nyromantikkens gjennombrudd i Studentersamfundet. I 1895 utga Hansen sin doktoravhandling, «Rummet og Sjælen», hvor han i hovedsak bygget på Hegels filosofi. Avhandlingen ble opptrykket i serien «Norsk filosofi i det 19. århundre» i Thorleif Dahls Kulturbibliotek i 1977. Hansen var venn av litteraturkritikeren Carl Nærup og dikteren Sigbjørn Obstfelder, og tilhørte den kretsen som i begynnelsen av 1890-årene møttes hos Synnøve Brinchmann: blant andre Nærup, Obstfelder, Nils Kjær, Gustav Vigeland, Thomas Krag og Jens Thiis. Kjell Inge Olsen. Kjell Inge Olsen (født 1961 i Stavanger) er talentsjef i Viking Fotballklubb og tidligere trener for samme klubb. I 2003 tok Kjell Inge Olsen over som trener for Viking og den sesongen endte klubben på femteplass i serien. Under Olsens ledelese ble også den siste kampen på ærverdige Stavanger stadion spilt mot Stabæk i siste hjemmekamp denne høsten. På begynnelsen av 2004-sesongen flyttet Viking til ny stadion i Jåttåvågen, Viking Stadion. Viking skuffet i Olsens første sesong som trener og åpnet årets sesong med 0-4 for Tromsø noe som førte til at han gav seg som trener. Han trakk seg «av personlige årsaker», og at han ikke klarte å finne drivkraft til å fortsette. 9. august 2007 ble han presentert som ny talentsjef, mens Svein Fjælberg ble talentutvikler i Viking samtidig. John Mourly Vold. John Mourly Vold (født 24. august 1850 i Trondhjem, død 1. juli 1907 på Modum) var en norsk filosof. Vold ble student i 1868 og "cand. theol." i 1873. 1873–75 oppholdt han seg i Kristiania, hvor han manuduserte i filosofi. 1876–81 var han bestyrer for en amtsskole i Smaalenenes amt. Somrene 1878 og 1883 studerte han filosofi i Tyskland, og i 1881 fikk han Kronprinsens gullmedalje for prisavhandlingen «Om telelogiens begreb». I 1888 tok han doktorgraden med en avhandling om «Spinozas erkjendelsestheori». I 1889 ble Vold dosent og i 1890 professor i filosofi ved universitetet i Kristiania. Han drev i mange år eksperimenter over lovene for drømmelivet, og utga flere artikler om emnet. Han skrev også mange mindre artikler, for eksempel om spiritismen. Hans avhandling «Ideal-realistisk Verdensbetragtning» ble gjenutgitt i serien «Norsk filosofi i det 19. århundre» i Thorleif Dahls kulturbibliotek i 1977. Eilert Løseth. Oluf Eilert Løseth (født 1. september 1858 i Trondhjem, død 1945) var en norsk romanist og litteraturhistoriker. Han var professor ved universitetet i Kristiania (Oslo) 1913–28. Han ble student i 1876 og "cand. philol." i 1883. 1892–95 var han stipendiat i romansk filologi og holdt ved siden av forelesninger i litteraturhistorie. Fra november 1895 var han dosent i romansk litteratur og fra 1897 også lektor i fransk språk. Han ble professor i 1913. Løseth dro flere ganger til utlandet for å studere romansk språk og litteratur. 1884–86 var han i Paris og i Italia, 1888–92 i Paris. I 1888 tok han doktorgraden i romansk filologi på avhandlingen «Tristanromanens gammelfranske prosahaandskrifter». Dette arbeidet ble siden utvidet til en kritisk analyse av prosaromanene om Tristan og Palamedes i "Le roman de Tristan en prose, le roman de Palamède et la compilation de Rusticien de Pise" (1901). 1890–91 foresto han en kritisk utgave av to gammelfranske tekster: "Eracle" og "Ille et Galeron" av dikteren Gautier d'Arras. I 1903 kom en utgave av "Robert le Diable". I norske og utenlandske tidsskrifter skrev han en rekke artikler om eldre og nyere litteratur. Sammen med Johan Skougaard utga han en "Fransk-norsk ordbok" (1921) og en "Norsk-fransk ordbok" (1936–40). Stian Thomassen. Stian Thomassen (født 8. august 1976 i Oslo) er en tidligere norsk fotballspiller som har spilt for klubbene Lillestrøm, Haugesund, Hamarkameratene og Nybergsund IL-Trysil. Han spilte i forsvaret gjennom hele sin karriere og avsluttet sin aktive spillerkarriere hos Kisa. Thomassen har for øvrig også rundt 30 aldersbestemte landskamper for Norge. Johan Skougaard. Johan Kristian Skougaard (født 31. juli 1847 i Eikvåg ved Farsund, død 25. september 1925 i Oslo) var en norsk offiser og veidirektør. Han var Kristianias ordfører i 1905. Johan Skougaard var bror av sangeren Lorentz Skougaard-Severini (1837–85). Han ble offiser i 1868, tok militær høyskoleeksamen i 1872 og ble 1873 ansatt i Statens veivesen. I 1886 avanserte han til kaptein i hæren, men tok avskjed i 1887. I veivesenet ble han overingeniør i 1895 og var veidirektør 1904–18. Skougaard hadde en rekke verv: Han var formann i polyteknisk forening 1897–99, jurymann ved Verdensutstillingen i Paris i 1900, ordfører i Kristiania 1905 og viseordfører 1906–07. Senere var han medlem av bystyret. Han representerte Norge ved de internasjonale kongressene for veivesen i Paris 1908 og i Brussel 1910. I 1911 ble han norsk medlem av sentraladministrasjonen for "L'Association internationale de la route". Skougaard utga "Det norske veivæsens historie" i to bind (1899–1914). Sammen med Eilert Løseth utga han en "Fransk-norsk ordbok" (1921). Etter hans død kom en "Norsk-fransk ordbok" (1936–40). Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten. "Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten" er en novellesamling av den norske forfatteren Kjell Askildsen, utgitt i 1983. Samlingen består av to lange noveller: tittelnovellen og «Carl Lange» Hovedpersonen i tittelnovellen er en gammel, desillusjonert mann som gjør opp status for sitt liv. I «Carl Lange» er hovedpersonen en eldre, ensom mann som mistenkes for en voldtekt av en ung pike. Han er etter alt å dømme uskyldig, men i løpet av de seks møtene med politietterforskeren mister Lange både selvrespekt, selvbilde og selvbeherskelse. Novellen gir assosiasjoner til Dostojevskijs "Forbrytelse og straff" og Kafkas "Prosessen". Askildsen bruker også i denne boken et nakent språk, fritt for beskrivelse og språklige bilder. Samlingen vant Kritikerprisen det året den utkom, og boka ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til novellesamling fra de siste 25 år. Den norske bokklubben utga i 2007 en illustrert utgave av boken i sin serie «Mestermøter», illustrert av Håkon Bleken. Novellene er oversatt til flere språk, og utgitt i ulike utvalg av forfatterens noveller: på spansk, fransk, finsk, kroatisk, engelsk, polsk og rumensk. Inanna. Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig. Alternative navn var "Innin, Ennin, Ninnin, Ninni, Ninanna, Ninnar, Innina, Ennina, Irnina, Innini, Nana" og "Nin", antagelig avledet fra tidligere "Nin-ana", «Himmelens frue». Hennes akkadiske motpart er Ishtar. Karaktertrekk. Som gudinne for kjærlighet og krigføring som ble sett spankulerende rundt i hennes hjemby, drar unge menn ut av vertshusene for å ha seksuell omgang med dem. Til tross for hennes assosiasjon med parring og fruktbarhet for dyr og mennesker, Inanna var ikke en modergudinne, og sjelden assosiert med barnefødsler. Inanna ble også knyttet til regn og stormer og til planeten Venus. Opprinnelse. Så tidlig som Uruk-perioden (ca 4000 til 3100 f.Kr.) synes det som om Inanna var tilknyttet byen Uruk. Den berømte Uruk-vasen, funnet i et lager av kultobjekter fra den arkeologiske periodeinndelingen Uruk III, avbildet en rekke av nakne menn som fraktet på ulike objekter, skåler, beholdere, og kurver, og førte med seg sauer og geiter til en kvinnelig figur som sto ansikt med herskeren, utsmykket og kledd for et hellig ekteskap, og oppbevart av en tjener. Den kvinnelige figuren holdt symbolet av to vridde halmstrå på dørstokken som signaliserte at Inanna sto bak henne, mens en mannlig figur holdt en boks og en stabel med skåler, et senere kileskrifttegn for "En" (se bilde) ga betydningen av en høyesteprest av tempelet. Inanna figurerer framtredende i en av de tidligste legender, "Enmerkar og herren av Aratta", i noe som minne om rollen som en «kongemaker», overførte hennes personlige bosted og gunst, og således overherredømme fra Arattas konge og til Uruk. Segltrykk fra Jemdet Nasr-perioden (3100-2900 f.Kr.) viste en ubevegelig sekvens av bysymboler, blant annet de til Ur, Larsa, Zabalam, Urum, Arina, og sannsynligvis Kesh. Det er sannsynlig at denne listen reflekterer en rapport av bidrag til Inanna ved Uruk fra byene som støttet hennes kult. Et større antall tilsvarende segler har blitt funnet fra den noe senere perioden Tidlig dynastisk I-fase ved Ur i en noe annet orden, kombinert med rosettsymbolet til Inanna og som tydelig var benyttet for denne hensikten. De hadde blitt brukt til å låse lagerrom for å oppbevare materialer avsett for hennes kult. Inannas navn er vanligvis avledet fra Nin-anna, «himmelens frue» (fra sumeriske NIN, «frue» eller «dronning», og AN, «himmel»). I diskusjonen av tolkningen av kileskriften har en del tidlige assyriologer foreslått at Inanna kan ha vært den opprinnelige «før-eufratiske», muligens beslektet med den hurrittiske modergudinne Hannahannah, akseptert kun i senere tid inn i den sumerske gudeverden, en ide støttet av hennes ungdommelighet, og at i motsetningen til andre sumerske guddommer, hun hadde i begynnelsen ingen bestemte ansvarsområder. Tanken eller spekulasjonen at de var et før-eufratisk underlagsspråk i sør i tiden før sumerisk språk er ikke i utstrakt grad støttet av moderne assyriologer. Dyrkelse. Mellom elvene Tigris og Eufrat var det mange helligdommer og templer dedikert til Inanna. Eanna-tampelet, navnet betyr «himmelens hus» eller «huset til An», lå i Uruk, dagens Warka, og bibelens Erek. Dette tempelet var det største av disse. Guden for denne byen på 4000-tallet f.Kr. var antagelig opprinnelig An. Etter at tempelet ble dedikert Inanna synes det som om det huset prestinner for gudinnen. Høyesteprestinnen ville velge en ung mann til sitt sengeleie som representerte eller symboliserte hyrden Dumuzid, Inannas mytologiske ektefelle, i et hieros gamos eller hellig bryllup, feiret i løpet av den årlige Akitu-seremonien (nyttårsfeiring) om vårens jevndøgn. I senere sumersk historie (ved slutten av 3000-tallet) etablerte kongene deres berettigelse og legitimitet ved å ta den symbolske plassen for Dumuzid i tempelet i løpet av en natt ved nyttårsfeiringen. Ikonografi (billedtolkning). Inannas symbol var en åttekantet stjerne eller rosett og ble assosiert med løver – selv da et symbol på makt – og ble hyppig avbildet stående med ryggen mot to løvinner. Hennes kileskrifttegn var en krokformet vridd knute av halmstrå, representert på dørstolpene til lagerhusene. Ideogrammet var såledet også et fruktbarhetssymbol. Inanna og det hellige dekret. I henhold til en mytologisk fortelling lurte Inanna guden for kulturen, Enki, som ble dyrket i byen Eridu, til å gi henne «Me». «Me» representerte alt fra sannhet til veving til prostitusjon, og var en form for guddommelig dekret, fundamentale for den sumerske forståelsen av forholdet mellom menneskeheten og gudene. Inanna reiste til Enkis by Eridu og drakk ham full, hun fikk ham til å gi henne hundrevis – det nøyaktige antallet er gått tapt, ettersom teksten er brutt av steintavlene – av «Me» som hun tok til sin by Uruk. Da Enki ble edruelig igjen sendte han en mektig "abgallu" (sjøuhyre, fra "ab" = sjø eller innsjø; + "gal" = stor; + "lu" = mann) for å stoppe hennes skip mens den seilte elven Eufrat og skaffe gaven tilbake igjen, men hun slapp unna. Fortellingen kan representere den historiske overføringen av makt fra Eridu til Uruk. Inannas nedstigning til underverden. Hengende ornament som har tegnet "EN" i betydningen «herre» eller «mester»; emblem for gudinnen Inanna. Kalkstein, antagelig fra Uruk, ca. 3000 f.Kr. Department of Oriental Antiquities, Richelieu, Frankrike. Myten om Inannas nedstigning til underverdenen gjelder som den eldst bevarte i sjangeren «reiser til det hinsidige», og danner en slags litterær arketype for et utall tilsvarende beretninger i jødisk, kristen, gnostisk og islamsk tradisjon. I Sumer var underverdenen et tørt, mørkt sted, «landet som ingen vender tilbake fra»; bolig for avdøde helter og vanlige mennesker om hverandre. Avhengig av sin oppførsel kunne de få bedre behandling eller posisjoner i underverden. Myten nevner ikke hvilket ærend Inanna hadde i underverdenen. Selv oppgir hun til underverdenens portvokter at hun ønsker å overvære sin svoger Gud-gal-anas begravelsesritualer. Imidlertid kan dette være et listig påfunn for å dekke over hennes egentlige hensikt, som vi ikke kjenner. Ereškigal ("Ereš" = dronning, frue; "Ki" = jord, "Gal" = stor), underverdenens dronning og Inannas søster, kan ha mistenkt hennes egentlige hensikter, noe som kan forklare hennes oppførsel overfor Inanna. Før Inanna drar, befaler hun sin prestinne Ninshubur (eller Nincurba) å be gudene Enlil, Nanna-Suen, og Enki om å berge henne om hun ikke er kommet tilbake i løpet av tre dager. Inanna kler seg omhyggelig før besøket med en turban, en parykk, et halssmykke med en edelsten av lapis lazuli, en pala-kjole, maskara, bryststykke, en gullring på hånden, og hun holdt en målestav med en lapis lazuli på. Kanskje hennes klesdrakt, uegnet for begravelse, sammen med hennes hovmodige oppførsel gjorde Ereškigal mistenksom. Portvokteren, som følger Ereškigals instruksjoner, forteller Inanna at før hun får komme inn, må hun gi fra seg staven sin. Hun spør hvorfor, og får til svar at slik er skikken i underverdenen. Hun adlyder og slipper inn. Hun passerer gjennom hele syv porter, og ved hver må hun levere fra seg en gjenstand som toll til portvakten. I sumerisk mytologi forutsatte en del begravelsesritualer at den døde ble begravd med gaver til portvokterne og underverdenens dommere for å vinne deres gunst. Gjenstander kunne også være beregnet som amulett eller beskyttelse, slik at for hver gjenstand som ble fratatt Inanna, ble hun mer sårbar. Da hun stod foran sin søster, var hun helt naken. Ereškigals hat til Inanna kan ha blitt gjengitt i noen få andre myter. Ereškigal betraktes som en form for tilfeldig ulykkesfugl. Hun kan ikke forlate sitt rike i underverdenen for å være sammen med andre guder. Heller ikke kan de besøke henne i underverdenen. Inanna symboliserte kjærlighet og fruktbarhet, Ereškigals motpoler. Tre dager og tre netter går, og Ninshubur følger Inannas instruksjoner ved å gå til Enlils, Nannas og Enkis templer og be om at de redder kjærlighetsgudinnen. De to første nekter og sier at det er hennes eget problem, men Enki blir dypt bekymret og lover å hjelpe. Av skitten under neglene sine skaper han to kjønnsløse vesener som verken er hun eller han, og kaller dem "gala-tura" og "kur-jara" (Kalaturru og Kurgarru). Han instruerer dem i å formilde Ereškigal. Om de blir spurt om hva de ønsker, skal de be om Inannas lik og dynke det med «livets mat og vann», som de skal stenke på den døde Inanna seksti ganger. Da vil hun våkne til live igjen. De sendes av sted «flygende som fluer». Alt forløper som Enki forutsa, men før Inanna får komme opp i lyset igjen, må hun som erstatning bringe underverdenen en stedfortreder. Med en skare demoner, "galla", begir hun seg på leting. Demonene foreslår Ninshubur, men slik vil ikke Inanna lønne hennes trofasthet. Deretter kommer de til Cara, Inannas sminkøse, som sørger over Inannas forsvinning. Demonene tilbyr å ta henne, men Inanna nekter, og det gjør hun også da de vil ta Lulal, som de også finner i sorg. Til sist kommer de til det store epletreet på Kulaba-sletten, og får øye på Dumuzi, hennes ektefelle, som sitter fornøyd på tronen, uten sørgeklær og uten tegn til å savne Inanna. Hun sier da at ham kan de ta. Dumuzi forsøker å flykte, men en flue forteller Inanna og demonene hvor han gjemmer seg. Myten, som tilsynelatende bare er et fragment av et større verk, slutter med at Dumuzi etter noen forgjeves fluktforsøk føres ned i underverdenen. Senere versjoner fokuserer på hans skjebne. Da er det ikke lenger Inannas død, men Dumuzis forsvinning som fører til en fruktbarhetskrise i verden. Dette løser seg først etter opprettelsen av en avtale om at Dumuzi tilbringer halve året i underverdenen. Så får han vende tilbake i årets andre halvdel, mot at hans søster tar hans plass i underverdenen. Dermed blir Dumuzi, bedre kjent under sitt babylonske navn Tammuz, prototypen for alle de andre nærorientalske gudene som dør og gjenoppstår. Tolkning av myten om Inannas nedstigning. Inannas tredagers nedstigning til underverdenen kan kanskje knyttes til hennes opprinnelse som månegudinne, ettersom månen er mørk i tre dager før den begynner å vokse igjen. Mytens alder knyttes til den årlige Akitu-feiringen på en tid da solens lys formørket stjernebildet Taurus, dengang kjent som Gugalanna («Himmelens store okse»). Inanna oppgav som grunn for å stige ned i underverdenen at hun ville trøste sin sørgende søster, som nettopp var blitt enke. Inanna var gudinne for kjærlighet og fruktbarhet. Da hun steg ned i underverdenen, slo avlingene feil, og husdyrene sluttet å formere seg. Hennes død tilsvarte vinteren når naturen ligger «død». Mytetolkeren og forfatteren Diane Wolksteins versjon foreslår at de to skapningene som Enki skaper av skitten under neglene sine, og sender for å fri Inanna fra underverdenen, symboliserer vann og gjødsel som er nødvendige for plantenes trivsel. Inannas gjenfødsel symboliserer naturens gjenoppvåkning. I det babylonske Mesopotamia ble Dumuzis akkadiske navn Tammuz opptatt i jødisk mytologi i løpet av jødenes babylonske eksil. I så vel den babylonske som den hebraiske kalenderen er Tammuz navnet på den fjerde måneden der det er solverv, når solens kraft dreper vekstene, og innhøstingen begynner. Det er også da solen snur. I perioden fra juli til slutten av desember er det Geštianna (= «Druens Inanna», Dumuzis søster) som lever, mens Dumuzi er død; og i perioden fra januar til slutten av juni er Dumuzi tibake, mens Geštianna oppholder seg i underverdenen. Hvert vintersolverv fornyer solen seg. Dyrking og innhøsting av druer og korn skjedde i seksmåneders sykluser. Fortellingen om Inanna og Dumuzi er i slekt med mytene knyttet til Kybele og Attis, Afrodite og Adonis, Demeter og Persefone, Hadad og Adad, Osiris og Isis, og knyttet til fortellingen om Nanna. Samtlige dreier seg om en ung gud eller gudinne, og en sørgende mor eller ektefelle. Mens myten om Inannas nedstigning til de døde og hennes forhold til Dumuzi/Tammuz minner om mytene knyttet til de førnevnte mytologiske parene, særlig Kybele og Attis, er Inanna unik i den forstand at hun ikke er noen morsfigur. Hennes egenskaper (hun er lunefull, ustadig og knyttet til krig og strid) skiller seg spesielt fra Isis'. Den egyptiske Isis-kulten i det hellenistiske Alexandria og andre steder i Romerriket hadde mye til felles med den senere jomfru Maria-kulten. Oldtidens mesopotamiere så ikke Inanna som det feminine eller som ektefelle og mor. Andre gudinner stod for disse egenskapene. Tikva Frymer-Kenskey i hennes bok "In the Wake of the Goddesses" undersøker Inanna-mytene og hevder at «Det er betydningsfullt at hovedfiguren i dette drama ikke er en «fruktbarhets-» eller «modergudinne». Isteden involverer ritualet [om "hieros gamos", hellig bryllup] en seksuell forening med gudinnen som representerer den lysten som gjør denne foreningen mulig». Mens en del tekster nevner Inanna som mor til et par kalt Shara og Lulal, er hennes identitet i det meste av den bevarte mytologien uavhengig av hennes egenskaper som mor. Hun forblir hovedsakelig barnløs. Inanna står for kjønnsdriften som er vesentlig for verdens fortsettelse. Den akkadiske prestinnen og dikteren Enheduanna sier at Inanna er «den mektigste blant de store guder», ettersom hun «gjør deres kjennelser endelige». Andre guder og gudinner kan rangere over henne, men det er Inanna som har siste ord, siden det er hun gjør deres hellige vilje kjent blant menneskene. Hun er kraften bak handling og endring, en dynamisk strøm gjennom menneskehetens anliggender. Mens mytologien rundt Inannas ekteskap til Dumuzi viser den sensuelle siden av denne kosmiske kraften, er hun ofte en fryktinngytende gudinne full av vrede og hevngjerrighet. Enheduanna sier at de som tør å avvise henne vil bli ødelagt, deres land forbannet og ufruktbart, elvene vil renne tykke av blod. Gilgamesj opplever hennes vrede etter å ha avvist hennes tilnærmelser og ydmyket henne ved å kalle henne en «sko som mangler eierens fot» og andre fornærmelser. Han forteller om de ufortjente tingene som hun har gjort mot et halvt dusin av sine elskere, siterer fra kjente myter, og myter som har gått tapt i historiens løp: Hun forlater en for å dø fordi hun er gått lei av ham, forvandler en gartner til en frosk, gjør hyrden til en ulv osv. «Din pris er for høy,» slår Gilgamesj fast for å unngå samme skjebne, men må senere unngjelde for å ha avvist henne, da hans sjelevenn Enkidu til gjengjeld blir drept. Selv Dumuzi/Tammuz får hennes vrede å føle da han må ta hennes plass i underverdenen. Det går stadig hennes elskere ille, og de som nekter å ære henne, omkommer i krig og av sult. I like stor grad som hun er kjønnsdriftens gudinne, står hun for raseri, styrke og rå makt. Fortellingen om Inannas nedstigning til underverden var kjent i hele oldtidens verden. I Esekiel 8:14 hudfletter profeten kvinnene i Jerusalem for å delta i hennes kult. Beslektede guddommer. Inanna er datteren av måneguden Nanna, og søster til solguden Utu og regnguden Ishkur. Hennes søster er Ereškigal, dronning av underverden. Som gudinne for planeten Venus ble Ianna identifisert av akkadierne med deres egen guddom for Venus – som kan ha vært av hankjønn. Selv om det akkadiske navnet for guddommen var Ishtar benyttet akkadierne sumerisk språk som et religiøst språk og deres hymner var også sumerisk og hennes navn derfor også Inanna. Matthew Upson. Matthew James Upson (født 18. april 1979) er en engelsk fotballspiller som spiller for Stoke City. Han spiller midtstopper. Luton Town. Matthew Upson ble født i Hartismere, Suffolk. Han kom til Luton Town som ungdom i 1994. Han signerte profesjonell kontrakt i april 1996, og spilte sin eneste kamp for førstelaget mot Rotherham United i august 1996. Arsenal. Han kom til Arsenal i mai 1997, og kostet 2 millioner pund. Men Arsenals forsvar var sterkt på den tiden, og dette pluss skader gjorde at han sjelden fikk en sjanse til å vise seg frem på førstelaget. Etter å ha vært skadet i et år med en korsbåndsskade han fikk i 1999, spilte Upson bare noen få førstelagskamper for Arsenal, innimellom utlånene til Nottingham Forest i 2000, og Crystal Palace i 2001. I 2001–02, som var hans siste hele sesong I Arsenal, spilte Upson 22 kamper, inkludert 14 i ligaen, som ga han en medalje siden Arsenal vant ligaen. Men etter at han brakk beinet i februar 2002 spilte ikke flere kamper i ligaen, og fikk heller ingen medalje når Arsenal vant FA-cupen. Etter å ha kommet tilbake etter skaden dro Upson på et 3 måneders lån til Reading i September 2002. Men Arsenals nye midtstopperpar med Sol Campbell og Kolo Touré holdt han ute av laget, så han ble kjøpt av Birmingham City i januar 2003. Totalt spilte han 56 kamper for Arsenal, uten å skåre. Birmingham City. Birmingham City fullførte signeringen av Upson fra Arsenal i januar 2003, for en sum av 1 million pund, som kunne stige til 3 millioner pund avhengig av hvor mange kamper han fikk for klubben. Han fikk en leggskade under oppvarmingen til lokalderbyet mot Aston Villa i april 2006, og mistet resten av kampene den sesongen mens han så at laget hans rykket ned til The Championship. Upson fortsatte i klubben mens han jobbet med å komme tilbake fra skaden, og han var tilbake på banen i desember og scorte ett mål I 3-0 seieren over Plymouth. West Ham United. 18. januar 2007 avslo Birmingham et bud fra West Ham på Upson på 4 millioner pund. De avslo også et forbedret bud på 6 millioner pund noen dager senere. Men et tilbud verdt 6 millioner pund, som kan stige til 7,5 millioner pund avhengig av førstelagskamper ble akseptert 31. januar, og Upson signerte en fire og et halvt års-kontrakt med West Ham. Men Upson klarte å pådra seg en leggskade 30 minutter inn i debuten for West Ham mot Aston Villa 3. februar 2007. Og i comebackkampen mot Tottenham i mars 2007 spilte han bare i 11 minutter før han ble byttet av banen, med enda en skade. Upson fullførte sin første hele kamp for West Ham I 2-0 tapet mot Manchester City i august 2007. En uke senere spilte han sin første kamp som West Ham-kaptein i en 1-0 seier over hans gamle klubb Birmingham. 29. desember 2007 scorte Upson sitt første mål I West Hams 2-1 seier over Manchester United. I juli 2008 ble Upsons draktnummer 6 pensjonert, til ære for klubblegenden Bobby Moore, og han tok da nr. 15 som sitt nye nummer. Landslagskarriere. Upson spilte 12 kamper og scorte to mål for det engelske U21-landslaget i perioden 1994-96. Hans prestasjoner for Birmingham i Premier League i 2002/03 førte til at han ble tatt ut sin første landslagstropp under Sven-Göran Eriksson i kampen mot Sør-Afrika i mai 2003. Mens han spilte for Birmingham spilte han 7 landskamper for England. Når Fabio Capello ble trener for England i 2008, ble Upson tatt ut i den første troppen, og han dannet også midtstopperpar med Rio Ferdinand i sin åttende landskamp, som var den første på fire år. Hans første mål for England ble scoret mot Tyskland i en 2-1 seier i november 2008. Daniel Gabbidon. Daniel Leon Gabbidon (født 8. august 1979 i Cwmbran) er en walisisk fotballspiller som for øyeblikket er kontraktsløs etter sist å ha spilt midtstopper for Queens Park Rangers FC frem til mai 2012. Han har også kamper for. Gabbidon har tidligere spilt for klubbene West Bromwich Albion FC, Cardiff City FC og West Ham United FC. West Ham hentet Gabbidon fra Cardiff i 2005 og har siden spilt fast på a-laget. Han har 40 landskamper for. Mina Ghabel. Mina Ghabel Lunde (født 27. mai 1982) er en norsk-iransk journalist. Hun ble født i Iran og levde sine første ni år i Tehran, før hun flyttet til Norge i 1991. Etter å ha bodd i England under studietiden, bor hun i dag i Oslo. Ghabel Lunde har siden januar 2011 vært ansatt som promosjef i Warner Music Norway. Tidligere jobbet hun som nyhetsjournalist i NRK. BM Valladolid. Club Balonmano Valladolid er en håndballklubb i Valladolid i regionen Castilla y León i Spania. Klubben, som ble stiftet i 1975, spiller i den spanske toppdivisjonen Liga ASOBAL. Klubben vant cupvinnercupen i sesongen 2008/2009. De norske landslagsspillerne Håvard Tvedten og Christoffer Rambo har spilt for klubben. Kent Karlsen. Kent Karlsen (født 17. februar 1973 i Oslo) er en tidligere norsk fotballspiller som gjennom karrieren spilte for Sørumsand IF, Lillestrøm, Hamarkameratene, Vålerenga, Haugesund, Åsane og FK Tønsberg. Karlsen var også utenlandsproff gjennom sitt låneopphold hos danske Ikast FS og overgang til Luton Town. Karlsen debuterte hos sistnevnte borte mot Bury FC den 4. november 2000. Karlsen ble kjent for å ha rykket ned med tre ulike klubber på et halvt år. I 2000 var han med på å rykke ned med Vålerenga og Haugesund før han dro utelands til Luton og engelsk førstedivisjon som han også rykket ned med. Karlsen har rykket opp med Vålerenga til Tippeligaen i 1997, FK Tønsberg til Adeccoligaen i 2004. Han la opp som spiller etter opprykket. Dalholen. Dalholen er en del av kommunen Folldal som ligger i Østerdalen i Hedmark. Dalholen er en liten fjellbygd som ligger i en dal, elva skiller «de to sidene» som mange kaller solsida og baksida. Stortingsvalget 1915. Stortingsvalget 1915 ble avholdt i Norge i tidsrommet 11. oktober til 1. november 1915. Det ble avholdt ved flertallsvalg i enmannskretser, et valgsystem som ble endret ved valget i 1921, da forholdstallsvalg ble innført. 123 representanter ble valgt inn på Stortinget. Statsminister Gunnar Knudsen og Gunnar Knudsens andre regjering, som er en av norgeshistoriens lengstsittende regjeringer, fortsatte etter valget. Resultat. 1Frisinnede Venstre Paratethys. Paratethys var et stort og grunt innlandshav som strakte seg fra områdene nord for Alpene i Sentral-Europa til Aralsjøen i Vest-Asia. Sjøen ble dannet under oligocen (fra 34 millioner år siden), da den ble skilt fra Tethyshavet i sør grunnet dannelsen av Alpene, Karpatene, Dinaridene, Taurus og Elburz. I løpet av den lange tiden det eksisterte hadde Paratethys fra tid til annen igjen forbindelse til Tethys eller dets etterfølgere, Middelhavet og Det indiske hav. Fra pliocen og senere (etter 5 millioner år siden) ble Paratethys oppdelte i mindre sjøer, og restene av det er i dag Svartehavet, Det kaspiske hav og Aralsjøen. Navn og utforskning. Navnet Paratethys ble først brukt av V.D. Laskarev i 1924. Laskarevs definisjon omfattet bare fossiler og sedimentære strata fra sjøen i det neogene system, men denne definisjonen ble senere justert til også å omfatte oligocenserien. Eksistensen av et innlandshav i disse periodene ble utledet fra den fossile fauna (hvorav de viktigste var bløtdyr, fisk og muslingkreps). I perioder hvor Paratethys eller deler av det var adskilt fra hverandre eller fra andre hav, utviklet det seg en separat fauna som finnes i sedimentære avsetninger. På denne måten kan den paleogeografiske utviklingen av Paratethys studeres. Sedimentære strata fra Paratethys er vanskelige å korrelere med de fra andre hav eller sjøer ettersom det i perioder var fullstendig separert fra dem. Stratigrafer som studerer Paratethys har derfor sine egne stratigrafiske inndelinger som fremdeles brukes som alternativer til den offisielle geologiske tidsskalaen til ICS. Paleogeografisk utvikling. Paratethys strakte seg over et veldig område i Sentral-Europa og det vestlige Asia. I vest omfattet det i enkelte av sine stadier Molassebekkenet nord for Alpene, videre mot øst Wienbekkenet og Pannoniabekkenet, bekkenet til det nåværende Svartehavet, og derfra strakte det seg østover til det nåværende Aralbekkenet i Sentral-Asia. Denne delen av Eurasia var under jura og kritt-periodene dekket av grunne havområder, som dannet den nordlige randen av Tethyshavet. Dette havet ble dannet mellom kontinentene Laurasia (Eurasia og Nord-Amerika) og Gondwana (Afrika, India, Antarktika, Australia og Sør-Amerika) da superkontinentet Pangea delte seg under trias (200 millioner år siden). Overgangen mellom tidsepokene eocen og oligocen var kjennetegnet av et stort fall i det globale havnivået og en plutselig og bratt nedkjøling av det globale klima. På samme tid var den alpine orogenese begynt. Dette var en tektonisk fase hvor Alpene, Karpatene, Dinaridene, Taurus, Elburz og andre fjellkjeder langs Eurasias sørlige rand ble dannet. Kombinasjonen av et fall i havnivå og tektonisk heving resulterte i at havet trakk seg langt tilbake og at en barriere ble dannet mellom Tethys og Paratethys. Forbindelsene til Nordishavet (Turgaisjøen), Nordsjøbekkenet og Atlanterhavet (i form av et sund nord for Karpatene) ble også brutt i tidlig oligocen. Det er imidlertid mulig at forbindelsene til Rhônegraben (og Middelhavet) og Hessenstredet (som knyttet Molassebekkenet til Nordsjøbekkenet) fremdeles var åpne. I tidlig miocen (rundt 20 millioner år siden) fant det igjen sted en fase med tilbaketrekning av havet. Under denne perioden hadde Paratethys igjen fått forbindelser til Middelhavet. Denne trenden ble reversert halvveis inn i miocen, og deler av Paratethys var nå ofte separert fra hverandre. Da Middelhavet tørket inn under den messinianske salinitetskrisen (rundt 6 millioner år siden) var det perioder hvor vann fra Paratethys rant inn i de uttørkede Middelhavsbekkenene. Under pliocen (5,33 til 2,58 millioner år siden) ble det tidligere Paratethys oppdelt i flere innlandssjøer, som til tider var fullstendig adskilt fra hverandre. Et eksempel var Pannoniasjøen, en brakkvannssjø i Pannoniabekkenet. Mange av disse sjøene forsvant før starten på pleistocen, og i dag er det bare Svartehavet, Det kaspiske hav og Aralsjøen som er igjen av det som en gang var et enormt innlandshav. Robert E. Howard. Robert Ervin Howard (f. 22. januar, 1906 i Peaster, Texas; – død 11. juni 1936 i Cross Plains, Texas) var en amerikansk forfatter som skrev pulp fiction innenfor sjangre som fantasy, eventyr og horror stories samt western. Han er mest kjent som skaperen av Conan the Barbarian. Bakgrunn. Robert Howard var sønn av legen Isaac Mordecai Howard og Hester Howard. født Ervin. Som han selv skrev til utgiveren av "Weird Tales" (et kjent kioskmagasin som eksisterte også senere) var nabolaget stort sett preget av irer, engelskmenn, høylandsskotter og dansker. Vesttexaslandskapet var tørt og ødslig, og han reiste lite. Han var en heller sky gutt som skal ha drevet med kroppsbygging for å kompensere for en noe spinkel kroppsbygning, og arbeidet som oljeriggarbeider. Han prøvde ut flere jobber, som bomullsplukker, cowboy, selger, rettssekretær, landmålingsassistent og journalist før han fikk solgt nok historier til pulpmagasinene "Weird Tales", "Thrilling Adventures", "Argosy" og "Top-Notch" til at han kunne leve av å skrive. Howard ble påvirket av en rekke forfattere, som Edgar Rice Burroughs,Edwin Lester Linden Arnold,Rafael Sabatini,Bibelen, Rudyard Kipling,Thomas Bulfinch, Arthur Conan Doyle, Nathaniel Hawthorne,Jack London, Harold Lamb, H. Rider Haggard, Alexandre Dumas, père, Clark Ashton Smith, H. P. Lovecraft og G. K. Chesterton. Han påvirket igjen blant annet Poul Anderson, Leigh Brackett, Ramsey Campbell, L. Sprague de Camp, Lin Carter, David Drake, Steven Erikson, David Gemmell, Laurell K. Hamilton, John Jakes, Paul Kearney, William King, Henry Kuttner, Fritz Leiber, Richard Lupoff, Brian McNaughton, Michael Moorcock, C. L. Moore, Andrew J. Offutt, Emil Petaja, James Reasoner, Charles R. Saunders, Dave Sim, S. M. Stirling, Matthew Woodring Stover, Richard L. Tierney, Harry Turtledove, Karl Edward Wagner og Robert Weinberg. Verk. Den første historien var "Spear and Fang" som gikk til "Weird Tales" da han var 18 år. Hans mest kjente figur, «Barbaren Conan» ble utgitt i magasinet "Weird Tales" i «de harde trettiårene». Conan har i dag en litterær status tilsvarende Tarzan, grev Dracula og Sherlock Holmes. Han fortalte selv at Conan var modellert over: "«prize fighters, gunmen, bootleggers, oil field bullies, gamblers and honest workmen I come in contact with»" og derfor en av hans mere realistiske figurer. Det er i ettertid blitt laget to filmer og utallige tegneserier med utgangspunkt i hans historier. Kjennere av sjangren Sword and Sorcery mener at Howard skapte denne på slutten av 1920-tallet med historien fra august 1929 om kong Kull av Valusia, et rike som eksisterte mens Atlantis var i ferd med å stige opp av havet. Uttrykket «Sverd og trollskap» ble først brukt av forfatteren Fritz Leiber, men det var noen år senere. Historiene hans utspant seg i orienten, sånn om lag i sentralasia. Temaet med gjemte stammer og raser går igjen, slik som hos hans samtidige Abraham Merritt. Hans detaljkunnskaper om folk og land, selv om han aldri hadde besøkt disse personlig, viste godt igjen og gjorde sitt til at historiene ble opplevd som eksotiske. Howard hadde alltid bestrebet seg på å være mest mulig korrekt med hensyn til tid og sted når han skapte sine fortellinger. Det begynte imidlertid å bli altfor tidkrevende for ham å både skrive og å forsikre seg om at det ikke snek seg feilaktige opplysninger inn i historiene. Etter at han hadde solgt sin første Conan-novelle, skapte han i 1932 en oppdiktet verden kalt den hyboriske tidsalder, som Conan ble plassert i fra og med "The Tower of the Elephant". Dette var en era med sin egen historie, sine egne nasjoner, folkeslag og religioner m.m., som fritok Howard fra å sjekke at alle fakta var riktige, slik at han kunne konsentrere seg fullt om skrivingen. Slutten. Howard var plaget av depressive tendenser, noe som også går igjen hos noen av heltene hans (Solomon Kane, Turlogh O'Brien, Kull av Atlantis). Da hans svakelige mor falt i koma, og alt håp om gjenopplivning var ute, tok han med seg en revolver ut, satte seg i bilen og skjøt seg i en alder av 30 år. Livingston Island. Den spanske forskningsstasjonen Juan Carlos I Den bulgarske forskningsstasjonen St. Kliment Ohridski Livingston Island er den nest største øya i øygruppa Sør-Shetlandsøyene i Antarktis. Øya er 73 km lang og 34 km bred, med et flateinnhold på 974 km². Den ligger vest for Greenwich Island og nord for Deceptionøya. Øya ble oppdaget av kaptein William Smith på «Williams» den 19. februar 1819. Han fikk øye på det som i dag heter Williams Point, den nordøstligste spiss av øya, etter å ha kommet ut av kurs sør for Kapp Horn. I 1988 etablerte Spania en stasjon på øya, den sommerbemannede Juan Carlos I. Bulgaria åpnet i 1993 den helårsbemannede forskningsstasjonen St. Kliment Ohridski i nærheten av den spanske stasjonen. Ishavsrøye Vesterålen. Ishavsrøye Vesterålen er oppdrettet sjørøye ("Salvelinus alpinus") produsert i Vesterålen. Ishavsrøye Vesterålen skal ha blankt skinn, og ha et rødlig fiskekjøtt med fast tekstur. Ishavsrøye Vesterålen er godkjent som beskyttet geografisk betegnelse Geografisk område for produksjon av Ishavsrøye Vesterålen skal være kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes i Vesterålen i Nordland fylke. Rettmessige brukere av produktnavnet Ishavsrøye Vesterålen. Sigerfjord Fisk AS og Sjøblink Blokken AS. Beskyttede betegnelser. Beskyttede betegnelser er en offentlig norsk merkeordning som gir mulighet til å lovbeskytte produktbetegnelser på landbruksbaserte næringsmidler, fisk og sjømat som har en spesiell geografisk tilhørighet, tradisjon eller særpreg. En beskyttet betegnelse gis et juridisk vern mot etterligninger og kopiering av produktbetegnelsen og er en garanti for at produktet er det som det utgir seg for være. Merkeordningen ble opprettet av Landbruks- og matdepartementet i 2002 etter mønster av tilsvarende merkeordning i EU. EUs merkeordning ble innført i 1992 som en strategi for lokal og regional næringsutvikling og anses for å være en vellykket strategi som EU satser videre på. En beskyttelse av en produktbetegnelse i henhold til det norske regelverket gir en mulighet til å søke om beskyttelse/registrering etter de europeiske forordningene og slik oppnå et juridisk vern også i EU- landene. Forskriften omfatter tre ulike typer beskyttelse; beskyttet opprinnelsesbetegnelse, beskyttet geografisk betegnelse og beskyttet tradisjonelt særpreg. Lars Vaular. Lars Nesheim Vaular (født 20. september 1984) er en rapper og låtskriver fra Åsane i Bergen. Han har rappet på bergensk siden 2003. Han har tidligere arbeidet sammen med Tungtvann, Side Brok, Jan Eggum, Fjorden Baby! og John Olav Nilsen & Gjengen. Vaular debuterte som soloartist med "La Hat - Et nytt dagslys..." i 2007. Da hadde han har flere utgivelser bak seg i duoen Tier’n og Lars. Den 4. mai 2009 kom Lars med sitt andre soloalbum "D'e glede" og 3. mai 2010 kom "Helt om natten, helt om dagen", som den første av hans plater med nasjonal distribusjon og promotering (Bonnier Amigo). I 2009 hadde han tre hitsingler og ble nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen hip-hop for albumet "D'e glede". Året etter vant han Spellemannprisen 2010 i klassen hip-hop for "Helt om natten, helt om dagen" og mottok den nyopprettede Spotify-stipendet årets innovatør under samme utdeling. Han var dessuten nominert i klassene årets musikkvideo for videoen til «En eneste» og årets hit for «Rett opp og ned». I Spellemannprisen 2011 vant han for tredje år på rad i klassen hip-hop for albumet "Du betyr meg", og vant i tillegg også klassen tekstforfatter. Han fikk også Edvard-prisen for 2012 i klassen tekst til musikk for samme album. Vaular vant Dialektprisen til Norsk Målungdom i 2010. Lars Vaular er fetter av artisten Sondre Lerche. Risenga ungdomsskole. Risenga ungdomsskole er en ungdomsskole i Asker beliggende ved Risenga idrettspark på Risenga ikke langt fra Asker sentrum. Den har i underkant av 400 elever fordelt på tre klassetrinn (8-10). Elevene kommer hovedsakelig barneskolene Blakstad, Bondi og Vettre. Særpreg. Skolen har gjennom noen år utviklet to ulike profiler med satsing på idrett/friluftsliv og kultur/medier. Idrett/Friluftsliv. Idrett/Friluftsliv passer for elever som er glad i fysisk aktivitet og friluftsliv. Elevene vil få erfaring med allsidig idrettslig aktivitet som skal være lystbetont og bidra til et godt læringsmiljø et godt sosialt miljø og gode holdninger i forhold til samarbeid og fair play. Elevene har noen flere timer i kroppsøving og disse timene tas fra andre fag, men elevene følger allikevel læreplanen i alle fag. Det betyr noe kortere tid til undervisning i enkelte fag og dermed noe større ansvar for elevene til å arbeide med fagene på egen hånd. Skolen har gode fasiliteter for idrett i og med beliggenheten rett ved Risenga idrettspark med blant annet Risenga svømmehall, Risenga kunstgressbane, Asker tennishall og Askerhallen (ishall) samt Leikvollhallen. Kultur/Medier. Elevene i disse klassene følger tilnærmet vanlig fag- og timefordeling, men får tilbud om noe mer arbeid med musikk, film, drama, muntlig fremføring, skoleavis og lignende enn de øvrige klassene. Skolen disponerer et miljørom i Leikvollhallen med egen scene med godt lyd- og lysutstyr til bruk under fremføringer. Annet. Risenga ungdomsskole var først i Norge med data som valgfag allerede i 1970 og som obligatorisk fag i 1982. Bobcat Goldthwait. Robert Francis «Bobcat» Goldthwait (født 26. mai 1962) er en amerikansk stand up-komiker, skuespiller og regissør. Hans show og rollefigurer karakteriseres av en høy stemme. Goldthwait første store filmrolle var som den noe ustabile Zed i Politiskolen II – Deres første oppdrag. Han var også med i de to neste Politiskolen-filmene. En figur Bobcat har gitt stemme til som er vist på norske skjermer, var som filledokka Mister Floppy i TV-serien «Unhappily ever after», som ble vist på TVNorge. Goldthwait regisserte flere sesonger av Jimmy Kimmels TV-show Jimmy Kimmel Live. Tor Inge Smedås. Tor Inge Smedås (født 25. august 1957) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte for Mjøndalen IF og Lillestrøm før han avsluttet sin aktive karriere hos Hamarkameratene i 1990. Smedås ble Norgesmester med Lillestrøm både i 1981 og i 1985 samt seriemester med samme klubb i 1986. Samme år ble han også kåret til årets midtstopper av avisen VG. Smedås fikk for øvrig også to kamper på herrelandslaget for Norge i 1986 og i 1987. Anbjørg Sætre Håtun. Anbjørg Sætre Håtun (født 20. september 1972) er en norsk helsejournalist og forfatter. Hun er utdannet i journalistikk, språk og samfunnsfag ved NTNU i Trondheim, Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, Universität Wien og Høgskulen i Volda. Hun har i mange år jobbet i NRK, hvor hun ble kjent som reporter og programleder for helsemagasinet "Puls". Hun har også vært kreativ redaktør for "Frisk året rundt" (Cappelen 2004). Hun er fast helseskribent for bladet "Kamille". "Livslyst" (2008) er hennes første bok, og er forfattet i samarbeid med billedkunstneren Bjørg Thorhallsdottir. Anbjørg Sætre Håtun bor i Oslo sammen med sin ektemann, Jon Andreas Håtun (alias Jono El Grande). Hun er fadder til Emma Tallulah Behn, den yngste av døtrene til Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn. Gullstikka 2008. Gullstikka 2008, den sjuende Gullstikka-utdelingen, ble arrangert 5. mars 2009. Buffalo Soldier. «Buffalo Soldier» er en reggaesang som går i A-dur, skrevet av Bob Marley og Noel G. Williams. Han ble spilt inn av Bob Marley & The Wailers i 1980 og var den siste innspillinga til Marley. Sangen ble ikke kjent før etter at Marley døde i 1981 og med albumet "Confrontation" i 1983. Sangen ble en stor hit og en av de mest kjente sangene til Marley og mye spilt i radio. Om sangen. Tittelen og lyrikken viser til de U.S kavaleri og infanteri regimenta som i 1866 ble sammensett av svarte soldater. De ble kjent som «Buffalo Soldiers» og kjempet mot indianerne. Bob Marley sammenlignet deres kamp med kampen for å overleve og brukte det som et symbol for svart motstand. Lyrikken kan ikke tolkes litterært som en helt sann historie. Henvisninga til «Stolen from Africa, brought to America, Fighting on arrival, fighting for survival» strider med det faktum at innførselen av slaver til USA ble forbudt fra 1808, så den yngste personen «stolen from Africa» ville ha vert 58 år gammal da det første «Buffalo Soldier»-regimentet ble oppsett i 1866. Likedan åpningslinja «Buffalo soldier, dreadlock rasta» er og historisk usann siden Rastafari bevegelsen ikke ble starta før 1930. Denne bevegelsen sentra seg rundt Haile Selassie Keiser i Etiopia. Tilhengerne av religionen rastafari ser på Haile Selassie som Messias. Linjene med «Woy yoy yoy yoy,» er lik «Tra La La»-sangen til koret i «Banana Split» sitt TV show i 1968. Det var ulike meninger om dette var et plagiat. Men det ble aldri noen konflikt i forbindelse med dette. Bakgrunnstoff. 1. ^ Black Heretics, Black Prophets: Radical Political Intellectuals – Bogues, Anthony, Page 198, via Google Books. Accessed 2008-06-28. 2. ^ Adam Conner-Simons (July 24, 2007). "Picking Up What They're Laying Down", Gelf Magazine. Retrieved on 28 June 2008. 3. ^ "ASIN: B001I1TU2Y". Amazon.com. Retrieved on 2008-11-05. John Johnson (komponist). John Johnson (født rundt 1540, død 1594) var en engelsk luttspiller og komponist. Fra 1581 til sin død var han ansatt som luttenist hos Dronning Elisabeth I av England. De fleste av hans verker er enten soloer eller duetter for lutt med pavaner, galliarder eller bearbeidelser av folkelige melodier. Han var far til luttspilleren og komponisten Robert Johnson. Robert Johnson (komponist). Robert Johnson (født ca 1580, død 1633) var en engelsk komponist og luttspiller. Robert Johnson var sønn av luttspilleren og komponisten John Johnson. Robert var aktiv som luttspiller ved Jakobs I.'s hoff hvor han framfor alt skrev musikk for maskespillene og fornøyelsene ved hoffet. Etter 1604 ble han luttenist i kongens "Private Musick". Senere ble han i 1612 prins Henrys luttlærer til dennes død i 1612, og var fram til 1633 i tjeneste ved kong Karl I.'s hoff som "Composer for Lute and Voices". Johnson arbeidet ofte med diktere og dramatikere som Ben Jonson og Francis Beaumont, og hadde et regelmessig samarbeid med John Fletcher. Fra 1610 til 1617 var han komponist for William Shakespeares teaterkompani "King’s Men", og han skrev blant annet originalmusikken til Shakespeares "The Tempest". Han skrev også sanger og drikkeviser. Federico Macheda. Federico Macheda (født 22. august 1991 i Roma) er en italiensk fotballspiller som spiller for Manchester United FC. Han ble hentet til klubben fra italienske SS Lazio sommeren 2007, og viste raskt lovende takter på Manchester Uniteds U18-lag. Han fikk etter hvert muligheten til å prøve seg på reservelaget, kun 17 år gammel. Han benyttes kun som spiss. Et tegn på fremgangen er at han før sesongen ble tildelt fast draktnummer for førstelaget. Han scoret sitt første mål i sin første kamp for førstelaget mot Aston Villa 5. april, han avgjorde kampen som endte 3-2. Allerede i neste seriekamp, mot Sunderland AFC, kom han innpå og avgjorde kampen (Manchester United vant 2-1) med en styring etter å ha vært på banen i 48 sekunder. Vårsesongen 2011/2012 var Macheda på utlån til Queens Park Rangers. Sam Hewson. Sam Hewson (født 28. november 1988) er en engelsk fotballspiller som spiller for Hereford United FC på utlån fra Manchester United FC. Han spiller sentral midtbane. Hewson startet karrieren i den lokale klubben AFC Bolton da han var åtte år gammel og spilte to kamper før han ble oppdaget av ungdomsspeidere fra Manchester United. Han ble tilbudt en plass på United sitt akademi og trente med klubben før han var fylt ti år. Han steg i gradene på de aldersbestemte lagene frem til han den 26. september debuterte for reservelaget. Det nærmeste Hewson har vært spill for førstelaget var da han var med i troppen mot Roma AC i United sin siste kamp i gruppespillet til 2008. Han har imidlertid aldri spilt en førstelagskamp. I januar 2009 ble han utlånt til Hereford United for tre måneder og debuterte i en kamp mot Oldham Athletic AFC. Filmåret 1930. Filmåret 1930 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1930. Fødsler. Gene Hackman (* 30. januar) Clint Eastwood (* 31. mai) Sean Connery (* 25. august) Mario Adorf (* 8. september) Maximilian Schell (* 8. desember) Framtid for Finnmark. Framtid for Finnmark var en liste som stilte til valg i Finnmark ved stortingsvalget i 1989. Frontfiguren var fylkesmannen i Finnmark, Anders Aune, og listen ble også kalt "Aune-lista". Aune hadde sittet på Stortinget før, for Arbeiderpartiet fra 1969 til 1973. Lista oppsto på grunn av stor misnøye i Finnmark med de etablerte partienes politikk for fylket. Ved valget ble lista nest størst i Finnmark, med 21,5 % av stemmene i fylket, og Aune ble valgt inn på Stortinget. Lista stilte ikke igjen ved neste stortingsvalg. Bondi skole. Bondi skole er en barneskole i Asker beliggende i en skogteig med blandet løvskog øst for Røykenveien og i gangavstand til Bondivann. Skolen ligger også i umiddelbar nærhet til Risenga idrettspark. Særpreg. Bondi skole ønsker å profilere seg som en skole der elevene er mye ute, ute i naturen og ellers ute i nærmiljøet for å lære gjennom å gjøre og erfare. Skolen setter samvær på tvers av aldersgrupper i fokus. Historie. Bondi skole stod ferdig i 1968. Da hadde skolens elever gymnastikk i Bondihallen idrettshall som ligger rett ved siden av skolen. I 1984 fikk skolen er tilbygg med gymsal og scene. I 1999 fikk skolen to paviljonger i skolegården. Ny Bondi skole. Pga alder og utidsmessighet har skolen slitt med dårlig inneklima, illeluktende toaletter, vinduer som ikke lar seg åpne, brannfarlig isolasjon som ligger åpent, og gjennomgående sprekker i gulv og tak. Tilstanden har vært så dårlig at at rådmannen i Asker mener det beste er å rive hele skolen, og bygge en ny og fremtidsrettet skole. I kommunestyremøte 9. desember 2008 ble det vedtatt at det skal bygges ny Bondi skole. Den nye skolen ble innviet 1. august 2011. . I perioden fram til nytt skolebygg ble ferdig ble elevene og lærerne på Bondi skole flyttet til Askers reserveskole på Drengsrud. Lofot-stormen 1868. Lofot-stormen 1868 betegner et uvær som rammet Lofoten 31. mars 1868. Det omkom ca 100 fiskere under stormen, noe som utgjorde ca en halv prosent av deltakerne på lofotfisket. Terje Tønnessen. Terje Tønnessen (født 28. januar 1949 i Kristiansand) er en norsk prest og forfatter med teologisk embetseksamen fra Menighetsfakultetet i 1974. Han har vært prest siden 1976 i Hjelmeland, Åmli og i Agder bispedømme. Han har gitt ut en rekke bøker, både faglitteratur og skjønnlitteratur. Tønnessen har også vært journalist i Vårt Land og spaltist i flere aviser, blant annet i Fædrelandsvennen, hvor han i en årrekke har skrevet andakter. I 1999 ble han re-ordinert til prest i Den nordisk-katolske kirke. Alexander Stenerud. Alexander Stenerud (født 2. mai 1975 på Finnsnes, og oppvokst i Trondheim og Bærum) er en norsk musiker og låtskriver. Han er først og fremst kjent for sin innsats som vokalist og hovedlåtskriver i popduoen Zuma, som han dannet i 1995 med Henrik Njaa etter at de vant en demokonkurranse på NRK P3. Duoens første plate, "Juno", solgte 18 000 eksemplarer og ble det årets mestselgende debutalbum i 2001. "Juno" inneholdt hele fire Hit 40-singler, og Zuma ble nominert til både HitAwards og Spellemannprisen 2001 ("Årets popgruppe"). I 2003 kom andrealbumet "Rainboy". Også dette inneholdt to radiohits i tillegg til VG-lista-hiten "Joy in the City" fra NRK-serien "Lekestue". Zuma deltok i Melodi Grand Prix 2008, hvor duoen kom til «Siste Sjansen» med låten «Always, Always». Alexander Stenerud deltok alene i Melodi Grand Prix 2009 med låten «Find My Girl», og endte på 3. plass. Han deltok også i Melodi Grand Prix 2010 med låten «Give It To Me», som gikk direkte til finalen i Oslo Spektrum fra delfinalen i Bodø. Disse to sololåtene fra MGP er å finne på samlealbumet til Zuma ved navn «Pearls» som ble utgitt i februar 2010. Der finner man også to nye låter med Zuma, MGP-bidraget deres fra 2008 «Always Always», singelen «Home Tonight» fra 2007, singelen «Norwegian Girl» (som var "skjult" bonusspor på deres debutalbum), samt de fire beste låtene fra hvert av duoens to studioalbum – totalt 15 låter. I 2010 utga Alexander Stenerud anti-julelåten "Please Santa Go Away (The Bells Are Hollow)", produsert av Knut Schreiner fra blant annet Turboneger. Alexander Stenerud er bror til journalisten David Stenerud, og har tidligere fått mediaoppmerksomhet som medlem av kunstnergjengen Den nye vinen, sammen med forfatteren Ari Behn, komponisten Jono El Grande, dikter Bertrand Besigye, gullsmed og smykkedesigner Owe Egon Grandics og fotografen Per Heimly. Colo-Colo. Colo-Colo-laget som vant serien i 1937 Club Social y Deportivo Colo-Colo, mest kjent som Colo-Colo, er en chilensk fotballklubb hjemmehørende i kommunen Macul ved Santiago. Den konkurrerer i Primera División, toppdivisjonen i landet, som de har spilt i uavbrutt. Deres hjemmebane er Estadio Monumental David Arellano. Colo-Colo er den mest meritterte fotballklubben i Chile. De har vunnet hele 29 Primera División-titler og 10 Copa Chile-titler. Colo-Colo ble grunnlagt i 1925 av utbrytere som bestod av spillere fra Magallanes, ledet av David Arellano. De har vært administrert av Blanco y Negro SA siden 2005. Klubben har en voldsom rivalisering med Universidad de Chile, som er den andre storklubben i landet. Internasjonalt er Colo-Colo også det mest vellykkede chilenske laget, og har vunnet Copa Libertadores (1991), Recopa Sudamericana (1992) og Copa Interamericana (1992). Colo-Colo var rangert blant de 30 beste fotballklubbene av IFFHS i 2007 All-Time Club World Ranking. I 2009 rangerte IFFHS Colo-Colo som Chiles toppklubb i det 20. århundre, og en av de 20 største klubbene i Sør-Amerika. Angel of Retribution. "Angel of Retribution" er det femtende studioalbumet fra det britiske heavy-metal-bandet Judas Priest. Etter 12 år borte fra Judas Priest er Rob Halford gjenforent med bandet og tilbake med albumutgivelse. Albumet debuterte på 13. plass på den amerikanske Billboard 200-listen, og nådde 1. plass i Hellas. Albumet ble utgitt 23. februar 2005 i Japan, og 1. mars samme år i resten av verden. Sporliste. Alle spor av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton unntatt hvor annet er nevnt. Zuma. Zuma er en norsk popduo bestående av Alexander Stenerud og Henrik Njaa. Zuma tok form i 1995 etter at Stenerud og Njaa vant en demokonkurranse på NRK P3. Etter to plateutgivelser ("Juno" i 2001 og "Rainboy" i 2003), deltok Zuma i Melodi Grand Prix 2008, hvor duoen kom til «Siste Sjansen» med låten «Always, Always». Vokalist og hovedlåtskriver Alexander Stenerud var med i Melodi Grand Prix 2009 som soloartist hvor hans låt «Find My Girl» nådde 3.plass i finalen. I 2010 opptrer han igjen alene, denne gang med låten «Give It To Me» som også denne gang gikk direkte til finalen i Oslo Spektrum fra delfinalen i Bodø. Disse to MGP-låtene er å finne på samlealbumet til Zuma ved navn «Pearls» som ble utgitt 1. februar 2010. Der finner man også to "nye" låter med Zuma, MGP-bidraget deres fra 2008 «Always Always», singelen «Home Tonight» fra 2007, singelen «Norwegian Girl» (som var "skjult" bonusspor på deres debutalbum), samt de fire beste låtene fra deres to studioalbum – totalt 15 låter. 1. divisjon fotball for herrer 2009. 1. divisjon fotball for herrer 2009 (også kalt Adeccoligaen 2009) startet 5. april 2009 og ble avsluttet 1. november. Nyopprykket fra 2008-sesongen var, og, mens rykket ned fra Eliteserien foregående sesong. Grunnen til at bare ett lag rykket ned var at Eliteserien ble utvidet fra 14 lag i 2008 til 16 lag i 2009. Opp- og nedrykk. De to beste lagene rykket direkte opp til Eliteserien 2010, mens lagene fra tredje til femteplass spilte kvalifisering om opprykk mot nummer 14 i Eliteserien. Fire lag rykket ned til 2. divisjon 2010. Kvalifisering: rykket opp etter kvalifiseringsspill mot, og Ny serieordning. Grunnet utvidelsen av Eliteserien fra 14 lag i 2008 til 16 lag i 2009 ble også kvalifiseringssystemet i 1. divisjon endret. I 2009 rykket to lag direkte opp, mens tre lag spilte kvalifisering. Lag nummer tre, fire og fem i 1. divisjon og nummer 14 i Eliteserien spilte kvalifisering om den siste opprykksplassen. Nummer tre og fire spilte mot hverandre i én semifinale på førstnevntes hjemmebane, og laget fra Eliteserien spilte mot nummer fem i 1. divisjon i den andre semifinalen på førstnevntes hjemmebane. Vinnerne av hver semifinalene møttes til et dobbeltoppgjør om opprykk. Som før rykket fire lag ned til 2. divisjon. Statistikk. Lagene i 1. divisjon fotball 2009 Tromsdalen Skeid Alta Sogndal Løv-Ham Haugesund Stavanger Bryne Notodden Hønefoss Moss Sarpsborg 08 Kongsvinger Nybergsund-Trysil Mjøndalen Parisavtalen (1810). Parisavtalen var en fredsavtale mellom Frankrike og Sverige, den avsluttet den Svensk-franske krigen (1805-1810) og ble undertegnet den 6. januar 1810 etter Sveriges tap mot Russland (alliert av Napoleons Frankrike) under Finskekrigen i 1808-1809. Russland hadde vært alliert med Sverige under den tredje og den fjerde koalisjonen mot Frankrike, men etter tapet i Slaget ved Friedland og Freden i Tilsit ble landet tvunget inn i en allianse med Frankrike. Russland krevde så at Sverige sluttet seg til Kontinentalblokaden og når Sverige nektet angrep Russland den finske delen av Sverige. Etter nederlaget i krigen mot Russland måtte Sverige gi etter, både ved en hard fredsavtale hvor landet mistet Finland, freden i Fredrikshamn og landet måtte slutte seg til Kontinentalblokaden ved fredsforhandlingene med Frankrike. Kort etter signeringen av avtalen ble den franske marskalken Jean Baptiste Bernadotte valgt som ny kronprins i Sverige (etter den avdøde Christian August). Freden som fulgte Parisavtalen varte inntil Napoleon nektet Sverige å annektere Norge, da Danmark-Norge også var alliert av Frankrike. Dette ble etterfulgt av fransk okkupasjon av svensk Pommern i januar 1812 grunnet landets brudd på Kontinentalblokaden og i april 1812, Sveriges inngåelse av Petersburgavtalen med Russland, mot Frankrike. Vettre skole. Vettre skole er en barneskole i Asker beliggende på grunnen til Wettre gård med utsikt over Oslofjorden. Den har ca. 280 elever fordelt på syv klassetrinn. Elevene kommer hovedsakelig fra nærområdene Konglungen, Bleikeråsen, Krillås, Åby og deler av Blakstad. Særpreg. Etter rehabilitering i 2005 er Vettre skole uten tradisjonelle klasserom, men med store trinnbaser. Til hver base hører to store grupperom. Dette gjør at skolen kan variere gruppestørrelser på en enkel måte og dermed få til stor variasjon i undervisningen og bedre tilpasset opplæring. Historie. Vettre skole ble bygget så tidlig som i 1899 på tomt utskilt fra Wettre gård. Skolen er påbygget flere ganger, først i 1918. I 1956 var kapasiteten på skolen sprengt og man så seg nødt til å leie lokaler på Blakstad Bedehus. En ny skolebygning, tegnet av arkitekt Geir Grung, ble oppført i 1957. Denne bygningen ble påbygget i 1964. Skolen fikk nytt tilbygg i 1984. Skolebygningen er i dag rehabilitert og har fått to nye tilbygg som er bygget på den gamle skolegårdens fotballbane (2005). Nye og tidsmessige uteområder sto ferdig i 2007 Iver Markengbakken. Iver Markengbakken (født 25. mars 1982) er en norsk kombinertløper. Han representerer Østre Toten skilag. Han debuterte i verdenscupen 30. desember 2004 i Oberhof ved å bli nr. 42. Hans foreløpig beste plassering i verdenscupen er en niendeplass, et resultat han oppnådde i Holmenkollen 18. mars 2007. Under NM 2007 tok han gull på sprinten og i lagkonkurransen, samt bronse på fellesstarten. Markengbakken var med i den norske troppen til VM 2007 i Sapporo, men ble ikke tatt ut til å gå noen av distansene. På grunn av varierende resultater har ikke Markengbakken hatt fast plass på det norske verdenscuplaget de siste sesongene. Han gikk flere renn i begynnelsen av sesongen 2008/09, men etter jul ble han flyttet ned til kontinentalcuplaget. Heine Jenssen. Heine Jenssen (født 31. desember 1969) er en tidligere norsk fotballspiller som i sin aktive karriere spilte for Eidsvold Turn og Hamarkameratene før han avsluttet karrieren hos Hamar Idrettslag. Jenssen spilte hovedsakelig i forsvar og fikk en rekke ungdomslandskamper for Norge. Mads Brannstorph. Mads Brannstorph (født 23. oktober 1972 i Oslo) er en tidligere norsk fotballspiller som i sin aktive karriere spilte på midtbanen for Frigg, Bærum SK, Ullern, Hamarkameratene, Lyn og Hamar idrettslag. Brannstorph spilte over 150 kamper for Hamarkameratene, men ingen av dem i landets øverste divisjon. Nostradamus (album). "Nostradamus" er det sekstende studioalbumet fra det britiske heavy-metal-bandet Judas Priest. Musikkalbumet er bandets første konseptalbum, og omhandler legen, astronomen og matematikeren Nostradamus. De turnerte sammen med Motörhead, Heaven and Hell, og Testament på "Metal Masters Tour" for å promotere albumet. Sporliste. Alle spor av Rob Halford, K. K. Downing og Glenn Tipton. Fort Knox. Fort Knox er en garnison som tilhører den amerikanske hæren. Garnisonen er oppkalt etter USAs første forsvarsminister Henry Knox. Den dekker et areal på 445 km² i delstaten Kentucky 48 km sør for Louisville. Garnisonen ble opprettet i 1918 som "Camp Knox" og ble en permanent garnison i 1932. Garnisonen huser U.S. Army Armor Center, U.S. Army Armor School og General George Patton Museum, men er frem til 2011 inne i en omorganiseringsperiode. United States Bullion Depository. Det amerikanske Finansdepartementet har siden 1937 drevet United States Bullion Depository på garnisonens område, men uavhengig av den amerikanske hæren. Eksterne lenker. Knox Kai Kristiansen. Kai Kristiansen (født 21. november 1967 på Hamar) er en tidligere norsk fotballspiller og nåværende fotballtrener som fortiden er trener for 3. divisjonsklubben Moelven IL Fotball. Tidligere har Kristiansen spilt i ni sesonger for Hamarkameratene. Etter fotballkarrieren har Kristiansen trent Vang FL (1994), HamKam 2 (1995–1996), Vang FL (1997–1999), Faaberg Fotball Lillehammer (2000–2001), Vang FL (2002), Nybergsund (2003–2004) og vært henholdsvis assistent-trener, gutte- og juniortrener hos Hamarkameratene. I tillegg har Kristiansen trent alderbestemte lag i Storhamar Fotball. Kristiansen har for øvrig ti kamper på aldersbestemte landslag for Norge (tre guttelandskamper, seks juniorlandskamper og en u-landskamp). Polen under Vinter-OL 1924. Polen under Vinter-OL 1924. Sju sportsutøvere fra Polen deltok i fem sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Polen vant ikke noen medaljer. Chuck (TV-serie). "Chuck" er en action-komedie fjernsynsserie fra USA, skapt av Josh Schwartz og Chris Fedak. Serien handler om en datanerd som mottar en kodet e-post fra en gammel college-venn, som arbeider i CIA; e-posten inneholder topp-hemmelig data som er kodet i bilder, og disse hemmelighetene blir lagret i Chucks hjerne når han ser bildene. Produsert av College Hill Pictures, Wonderland Sound and Vision og Warner Bros. Television, hadde serien sin premiere den 24. september 2007 på NBC, like før "Heroes". Den 13. februar 2008 annonserte NBC at det ble nok en sesong med "Chuck" i 2008/2009. Den andre sesongen begynte 29. september 2008, med en 22 episoder lang sesong. Bakgrunn. Chuck Bartowski (Zachary Levi) er en datanerd uten spesielt gode sosiale egenskaper på noen-og-tjue år som arbeider som en dataekspert på det lokale Buy More (en parodi på kjeden Best Buy), sammen med sin beste venn Morgan Grimes (Joshua Gomez). Chucks søster Ellie (Sarah Lancaster) er en doktor som konstant prøver å passe på broren sin, og hjelpe han med å finne en kjæreste. Hun er forlovet med Devon "Captain Awesome" Woodcomb (Ryan McPartlin), også en doktor. På kvelden av sin bursdagsfest. mottar Chuck en e-post fra sin tidligere Stanford University hybelkompis og venn, Bryce Larkin (Matthew Bomer), som nå er en CIA agent på flukt fra sitt eget byrå. Når Chuck åpner e-posten, blir hele databasen til den amerikanske regjeringen, en supercomputer med navnet Intersect – lastet ned i hans hjerne. Både National Security Agency og Central Intelligence Agency ønsker etterretningen returnert til seg, og sender hver sin agent;— John Casey (Adam Baldwin) og Sarah Walker (Yvonne Strahovski) — for å hente dataene. Siden disken med informasjonen ble stjålet av Bryce og ødelagt da han flyktet, og siden Chuck opplever "glimt" av informasjon fra databasen, som blir aktivert av visse hendelser (slik som ansikter, våpen, klokker og andre ting), blir han tvunget til å bruke denne til å hjelpe regjeringen med å bekjempe kriminelle og internasjonale terrorister. For å beskytte sin nye kunnskap fra familie og venner, for å holde de sikre, blir Casey og Walker tvunget til å etablere en ustødig allianse og hemmelige identiter (Walker blir Chucks kjæreste og tar en jobb på en lokal restaurant nær Buy More (først Wienerlicious, så Orange Orange i sesong 2) mens Casey får seg en jobb ved Buy More), dog med samme mål, å beskytte Chuck for enhver pris. Priser og nominasjoner. "Listen under er ikke komplett, se " Ungarn under Vinter-OL 1924. Ungarn under Vinter-OL 1924. Fire sportsutøvere fra Ungarn deltok i to sporter, langrenn og kombinert, under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Ungarn vant ikke noen medaljer. Maskinsjef. Maskinsjefen (engelsk: "chief engineer") er høyeste maskinoffiser og teknisk sjef ombord i skip, hovedsakelig ansvarlig for fremdrift, hjelpemaskineriet ombord, vedlikehold av alt teknisk utstyr og elektriske installasjoner, ansvarlig for å planlegging av verkstedopphold og lede utførelsen. Maskinsjefen er rangert under kapteinen, og leder for alt maskinromspersonell. Å løse det høyeste maskinoffisersertifikatet M1 krever minimum 36 mnd effektiv fartstid etter endt eksamen noe som gjør det til den lengste maritime utdannelsen. Annen utdanning. Kompetansen man får i denne utdannelsen gjør at man kan arbeide med mange tekniske utfordringer på landbasert basis også, man kan også bekle de fleste stillingene i de ulike rederiene, med unntak av noen som krever høyere økonomi utdanning. VERA. VERA (Vision Electronic Recording Apparatus) er et tidlig videobåndformat. Det ble utviklet hos BBC under ingeniør Peter Axons ledelse fra 1952 til 1958. De eneste opptakene av VERA som finnes i dag er på film og er av den originale demonstrasjonen av systemet. Et videobånd må bevege seg raskt over opptaks- eller avspillingshodet på grunn av de høye frekvensene i signalet. Disse frekvensene er høye nok til at hastigheten må ligge på flere meter per sekund i forhold til 38–75 cm per sekund som er brukt på profesjonelt analogt lydopptaksutstyr. BBC løste dette problemet ved å bruke spoler med en diameter på 52 cm og en båndhastighet på 5,08 meter per sekund. VERA kunne med denne hastigheten spille inn rundt 15 min med svart-hvitt-video i 405-line per båndspole. Båndbredden var på 13 mm og båndet var delt opp i tre parallelle spor, to for video og ett for lyd. Bildet hadde en tendens til å skjelve på grunn av at synkroniseringspulsen ikke ble spilt inn nøyaktig nok. Da VERA var klart til bruk i 1958 var det allerede blitt gjort avleggs av Ampex' quadruplexsystem. Quadruplex brukte 5,08 cm brede bånd og en hastighet på bare 38,1 cm per sekund. De brukte kvadraturskanning, som er et system der flere hoder snurrer vertikalt rundt på en trommel, for å få båndet til å bevege seg over hodet raskt nok uten at man trenger å kjøre båndet i større hastigheter. Quadruplex-bånd kunne derfor ha rundt en time med opptak. BBC besluttet å gi opp VERA og de gikk over til å bruke Ampex' system i slutten av 1950-årene. Skúvoyar kommuna. Skúvoyar kommuna er en kommune på Færøyene, og omfatter øyene Skúvoy og Stóra Dímun. Kommunen er, regnet i folketall, den nest minste på Færøyene. 1. januar 2009 hadde kommunen 55 innbyggere (hvorav 8 på Stóra Dímun), mot 143 i 1960. Politikk. Kommunestyret består av 3 uavhengige representanter, mot 5 representanter fra 2 lister i perioden 1997–2001. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1924. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1924. Tjuesju sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i seks sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Tsjekkoslovakia vant ikke noen medaljer. Gran Colombia. Stor-Colombia (spansk: "Gran Colombia") er et navn som i dag brukes for en nasjon som dekket en stor del av det nordlige Sør-Amerika og en liten del av det sørlige Sentral-Amerika i perioden mellom 1819 og 1831. Denne kortlivete søramerikanske republikken styrte i stor grad over det tidligere spanske Visekongedømmet Ny-Granada, det som i dag er Colombia, Venezuela, Ecuador og Panamá i tillegg til deler av Costa Rica, Peru, Brasil og Guyana, som ble erklært selvstandig fra det spanske monarkiet i 1819 av Simón Bolívar Liste over episoder i Karl & Co. Liste over episoder i Karl & Co er en oversikt over episodene i den norske situasjonskomedien Karl & Co. Fámjins kommuna. Fámjins kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter Fámjin på Suðuroy. Kommunen le utskilt fra Suðuroyar prestagjalds kommuna i 1908. Folketallet har sunket noe, fra 185 innbyggere i 1960, 127 i 1985, til 110 i 2009. Skálafjørður. Skálafjørður (, dansk: "Skålefjord") er en fjord på sørsiden av Eysturoy påFærøyene som strekker seg 14 kilometer nordvestover fra bygda Nes til Skálabotnur. Skálafjørður er Færøyenes lengste fjord. Langs østsiden ligger et av øygruppens tettest befolkede område samt et svært viktig næringslivsområde. Den sammenhengende bebyggelsen starter på Nes i munningen og fortsetter videre innover med bygdene Toftir, Saltnes, Runavík, Saltangará, Glyvrar, Lambareiði, Søldarfjørður, Skipanes og Gøtueiði. Lenger inn ligger Skálabotnur i bunnen. På østbredden ligger Skáli, Innan Glyvur og Strendur. På Nes ligger en kanonstilling og bunker fra andre verdenskrig. Denne var brukt av britiske styrker for å forsvare innløpet til Skálafjørður. Bruuns repslageri. Bruuns repslageri ligger i Fjøsangerveien 71 i bydelen Årstad i Bergen. Tidligere lå det to reperbaner her, "Mathisenbanen" fra 1856 og "Sørvigsbanen" fra 1831-1833. Midt på 1990-tallet brant Mathisenbanen ned og fjøangerveien ble utvidet til fire felt. Sørvigsbanen. Sørvigbanen ble opprinnelig bygget på Sukkerhusengen av repslagersvenn Frantz Sørvig. Byggingen ble finansiert med lån fra eieren av Sukkerhusengen, Heinrich Berle. I november 1834 ble reperbanen kjøpt på offentlig auksjon av kjøpmann Christian E. Busch. Den første repslagermester som eide banen var Garlow Monclair. Han drev banen fra 1838 til 1854, da eiendommen ble solgt til Ole Johan Johannessen. Bruuns reperbane. Engelbrekt Christen Bruun (1839–1913), repslagermester og stortingsrepresentant for Bergen 1879-1881, kjøpte reperbanen av Johannessen i 1893. Med dette oppkjøpet ble Bruun eier av Bergens største repslageri med 100 tilsatte arbeidere. Sønnen Gerdt Henrik Meyer Bruun (1873–1945) overtok bedriften i 1897 og flyttet denne og reperbanen til Årstad i 1899. Her kunne man anvende gass og dampkraft, noe som var forbudt i sentrum på grunn av brannfare. En annen årsak til at reperbanen ble flyttet ut av sentrum var at kommunen hadde laget en ny reguleringsplan hvor Sukkerhusengen ble regulert til gater og bolighus. Det industrialiserte repslageriet i Fjøsangerveien fikk en mer allsidig produksjon, blant annet av fiskeredskaper og kokosveveri. Til anlegget ble det også bygget flere nybygg. Disse ble tegnet av de kjente bergensarkitektene Frederik Konow Lund og Egill Reimers. Fredning. I 1990 ble reperbanen i sin helhet fredet av Riksantikvaren. For å sikre den historiske og funksjonelle sammenhengen ble eksteriørene på de 13 andre byggene på eiendommen også fredet. Charles Mulder. Charles M. Mulder (født 1897 i Antwerpen, død ukjent) var en belgisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz. Mulder vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var fører på femmerboben som kom på tredje plass bak Sveits og Storbritannia II. De andre på det belgiske bronselaget var Paul van den Broeck, René Mortiaux, Victor Verschueren og Henri Willems. Fire år senere, under Vinter-OL 1928 i St. Moritz var han med på «Belgia II» som kom på 16. plass i bobkonkurransen. René Mortiaux. René Mortiaux (født 1881, død ukjent) var en belgisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix. Mortiaux vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på femmerboben som kom på tredje plass bak Sveits og Storbritannia II. De andre på det belgiske bronselaget var Paul van den Broeck, Charles Mulder, Victor Verschueren og Henri Willems. Opel Meriva. Opel Meriva er en personbil i mini MPV-klassen basert på plattformen til Opel Corsa. Meriva selges under merkenavnene Opel, Vauxhall og Chevrolet, avhengig av markedet. Bilen ble introdusert i 2002, og ny modell kom i 2010. Meriva bygges i São Caetano do Sul, Brasil av General Motors do Brasil og i Zaragoza, Spania, av Opel. Meriva produseres både med bensinmotor og turbodiesel motorer fra 1,3 l til 1,7 l, med motorkraft fra 75 hk) til 140 hk. Lik sin storebror, Zafira, har Meriva et fleksibelt interiør kalt FlexSpace. Selv om bilen bare har fem seter fordelt på to rader, kan den andre raden beveges fremover og bakover og setene slås ned og integreres i gulvet dersom et større bagasjerom ønskes. Andre seterad har plass til 2 eller 3 passasjerer. I to-seters modus har setene avstand til døren og hverandre på samme måte som forsetene. I tre-seters modus ser setene ut som et ordinært baksete. Sikkerhet. Meriva har en delt A-stolpe som kan gi noen blindsoner for føreren. Meriva A. Første generasjons Meriva, kalt Meriva A, ble lansert sent i 2002, og var basert på tredje generasjon Opel Corsa. Den ble lansert med tre bensinmotorer og en dieselmotor, men i 2005 ble bensinmotoren på 1,6 liter byttet ut med en kraftigere 1,4 liters motor. Modellen med 1,6 turbo hadde 6-trinns manuell girkasse, de øvrige hadde 5-girs manuell girkasse som standard. 1,6 16v og 1,8 liters bensinmotorer kunne velges med en 5-trinns "Easytronic' girkasse. I 2006 kom en "facelift", med fornyet front og bakende, og den fikk et nytt utstyrsnivå; OPC. Meriva B. Den nye Meriva ble presentert på Geneve Motor Show i mars 2010, og ble produsert fra juni 2010. Konseptbilen «Meriva Concept» ble presentert på Geneve Motor Show i 2008, og viste hvilken stilretning neste generasjon Meriva ville ta. Meriva B selges med en 1,7 dieselmotor med 100, 110 eller 130 hk, eller en 1,3 ecoFLEX diesel på 95 hk. Bensinmotorene er på 1,4 liter, og yter 100, 120 eller 140 hk, de to siste er med turbo. Det nye med denne modellen er at bakdørene er hengslet motsatt av det vanlige. Dette skal lette innstigning og håndtering av små barn. Disse dørene låses automatisk så lenge bilen er i bevegelse. A-stolpen er endret til lik med Zafira, noe som antas å gi bedret sikt. Bilen ble kåret som nr. 3 i «Årets Bil 2010» etter to elektriske/hybridbiler. Paul Van den Broeck. Paul Van den Broeck (født 1904, død ukjent) var en belgisk bobkjører og ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix. Van den Broeck vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på femmerboben som kom på tredje plass bak Sveits og Storbritannia II. De andre på det belgiske bronselaget var René Mortiaux, Charles Mulder, Victor Verschueren og Henri Willems. Van den Broeck var også med på det belgiske ishockeylaget som deltok i OL-turneringen. Belgia tapte alle sine tre kamper. Victor Verschueren. Victor Abel Verschueren (født 1894, død ukjent) var en belgisk bobkjører og ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix. Verschueren vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på femmerboben som kom på tredje plass bak Sveits og Storbritannia II. De andre på det belgiske bronselaget var René Mortiaux, Charles Mulder, Paul van den Broeck og Henri Willems. Van den Broeck var også med på det belgiske ishockeylaget som deltok i OL-turneringen. Belgia tapte alle sine tre kamper. Det første slaget om Changsha. Slaget om Changsha (kinesisk: 第一次长沙战役; 17. september – 6. oktober 1939) var Japans første forsøk på å ta byen Changsha, Hunans hovedstad, under den andre kinesisk-japanske krig. Bakgrunn og strategi. Etter to år hadde den kinesisk-japanske krigen løst seg slik at ingen av partene klarte å beseire den andre. Tidlig i september 1939 dro general Nishio Toshizō fra Japans ekspedisjonsstyrke i Kina og generalløytnant Itagaki Seishirō ut for å ta provinshovedstaden Changsha. Japanernes 101. og 106. divisjon var utplassert på vestbredden av Gan-elva i Jiangxi, mens 3., 5., 13., og 33. divisjon marsjerte sørover fra det sørlige Hubei til det nordlige Hunan. To av japanernes viktigste motivasjonsfaktorer var at en ikkeangrepspakt mellom Japans allierte Tyskland og Japans fiende Sovjetunionen ble underskrevet, og japanernes nederlag ved Khalkhin Gol. Et større angrep mot kineserne ville derfor gjenopprette japanernes moral. Til slutt ble det klart at japanernes styrke på omtrent 100 000 kom til å samles i Changsha. Den kinesiske strategien var å møte fiendens styrke i Nord-Jiangxi og deretter omringe den på veien sørover. Slagets gang. Japanerne angrep 17. september, da deres styrker i det nordlige Jiangxi rykket vestover mot Hunan. Riktignok strakte japanernes seg så langt vestover at de kineserne gikk til motangrep mot dem fra nord og sør, slik at de måtte trekke seg tilbake østover. 19. september fortsatte japanerne med å angripe kineserne langs Sinchiang-elva. Japanerne brukte giftgass på kinesiske stillinger, selv om Genève-protokollen forbød det. 23. september drev japanerne kineserne bort fra Sinchiang-området, og 6. og 13. divisjon krysset elva dekket av artilleri, og fortsatte sør langs Miluo Jiang. De harde kampene fortsatte etter den 23., og kineserne trakk seg tilbake sørover for å avlede japanerne fra å støtte bataljonene som nådde fram øst og vest for knipetangsmanøveren. 29. september nådde japanerne utkanten av Changsha, men de var ikke i stand til å erobre byen fordi kineserne hadde kuttet forsyningslinjene deres. Innen 6. oktober var de japanske styrkene i Changsha desimert mens restene flyktet nordover. Avslutning. Changsha var den første større byen som ikke falt for den japanske framrykkingen. Kommandanten, en krigsherre alliert med Chiang Kaishek, Xue Yue, ble beæret for hans seiere ved Changsha. At de ikke mistet byen betydde at kineserne kunne hindre japanerne fra å konsolidere deres territorier i Sør-Kina. Referanser. Changsha Changsha Henri Willems. Henri P. Willems (født 30. september 1899, død ukjent) var en belgisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix. Willems vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på femmerboben som kom på tredje plass bak Sveits og Storbritannia II. De andre på det belgiske bronselaget var Paul van den Broeck, Charles Mulder, Victor Verschueren og René Mortiaux. Unleashed in the East. "Unleashed in the East" er det første konsertalbumet fra det britiske heavy-metal-bandet Judas Priest. Albumet ble innspilt i Tokyo Japan under "Killing Machine"-turneen i 1979. Albumet ble utgitt i 17. september samme år. Albumet ble gjenutgitt i 2001 med fire bonusspor. Valtteri Filppula. Valtteri Filppula (født 20. mars 1984 i Vanda, Finland) er en finsk ishockeyspiller og Stanley Cup vinner, som for tiden spiller for Detroit Red Wings i NHL. Han er også lillebroren til Ilari Filppula. Kariere. Filppula ble draftet av Detroit Red Wings i tredje runde, nittifemte over alle, i NHL Entry Draft 2002. Filppula startet sin kariere med Jokerit organisasjonen, og sikret sin plass i SM-liiga laget i 2003-04 sesongen som en veldig god forward. Han vant SM-liiga sølv med Jokerit i 2005, og ble gitt forventninger til å bli klubbens første-center neste sesong. Men Filppula dro heller over atlanterhavet for å spille for Grand Rapids Griffins i American Hockey League. Han ble valgt til å spille for PlanetUSA i AHL All-Star Game 2005-06. Den 15. desember 2005 gjorde han NHL debut med Red Wings, og ble med det den første finske spilleren noensinne til å spille en NHL-kamp for Detroit. Han skårte sitt første NHL mål den 28. oktober 2006 mot tidligere medspiller Manny Legacé i en kamp mot St. Louis Blues. Filppula skårte sitt første sluttspillmål i Game 1 vs Calgary Flames den 12. april 2007. RS «J.M. Johansen». R/S 53 «J.M. Johansen» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1949. Konstruktør var Richard G. Furuholmen som hadde vunnet en designkonkurranse som var utlyst av Redningsselskapet som dengang trengte en ny serie redningsskøyter. Dette var den første redningsskøyta som ble bygget etter andre verdenskrig, og var også den første som ble bygget med motor som hovedfremdrift. Den hadde riktignok også seil som forgjengerne, men de var nå redusert til å fungere som stabiliserende støtteseil. Frem til 1979 var «J.M. Johansen» i tjeneste som redningsskøyte og berget 70 personer fra «den visse død», elleve fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 843 fartøy. «J.M. Johansen» har vært i privat eie siden den ble tatt ut av tjeneste, og gikk blant annet i 10 år på Svalbard som charterbåt. Idag benyttes i hovedsak som lystbåt på Oslofjorden, og nåværende eier har påkostet den betydelig restaurering for å beholde skøyta i sin originale stil. Eher Verlag. Franz Eher Nachfolger, i dagligtale Eher Verlag, var det sentrale forlagshuset til Nazipartiet under det tredje rike. Det ble overtatt av partiet 17. desember 1920 for 115 000 Papiermark (om lag 2000 dollar). Forlaget publiserte Nazipartiets hovedorgan Völkischer Beobachter, Adolf Hitlers Mein Kampf og en rekke andre bøker, noveller, kart sangbøker og kalendere. I 1943 eide forlaget over 70% av aviser og magasiner i Tyskland. Historie. Selskapet ble første gang registrert 2. januar 1887 under navnet "Münchener Beobachter". I 1901 ble det registrert under navnet Franz Eher. Etter Ehers død ble selskapet overtatt av Rudolf von Sebottendorf i 1918. Året etter ble det gjort om til et limited liability selskap for å unngå en mulig konkurs. I starten var utgivelsen av Völkischer Beobachter forlagets hovedoppgave. Avisen ble overtatt av NSDAP i 1920 og ble dagsavis i 1923. Samme året ble den stengt etter det mislykkede ølkjellerkuppet. Avisen relanseres igjen i 1925 og blir dagsavis i 1927. I 1929 ga forlaget ut 59 nazistiske dagsaviser. Ved maktovertakelsen i 1933: 83 dagsaviser og 212 ukeblader. Kort tid etter maktovertakelsen ble kommunistpartiet, det sosialdemokratiske partiet og fagbevegelsen i Tyskland forbudt. Max Amann ble sjef for Rikspressekammeret (Reichspressekammer) og forlaget nøt godt av de beslaglagte eiendelene fra pressen til de forbudte organisasjonene. I 1935 undertrykkes de katolske avisene. Selskapet ekspanderer frem til slutten av den andre verdenskrig ved hjelp av oppkjøp fra store tyske mediehus – ofte til rimelige priser fordi det ikke finnes alternative kjøpere. Eher Verlag ble oppløst i 1945 og eiendelene ble overført til delstatsmyndighetene i Bayern. Mange av publikasjonene forsvant med forlaget. Andre kom ut igjen under tillatelse fra de allierte militærmyndighetene i det aktuelle området. Priest…Live! "Priest...Live!" er det andre konsertalbumet fra det britiske heavy-metal-bandet Judas Priest. Albumet er sammensatt av innspillinger gjort på to konserter under "Fuel for Life"-verdensturneen i 1986, som promoterte studioalbumet "Turbo". Albumet ble først utgitt 21. juni 1987 som dobbeltalbum. I 2002 ble albumet gjenutgitt med tre bonusspor; «Screaming For Vengeance», «Rock Hard, Ride Free» og «Hell Bent For Leather». Sporliste. Alle spor av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton, unntatt hvor annet er nevnt. Storbritannia under Vinter-OL 1924. Storbritannia under Vinter-OL 1924. Trettifire sportsutøvere, trettien menn og tre kvinner, fra Storbritannia deltok i fem sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Storbritannia kom på sjette plass med en gull-, en sølv og to bronsemedaljer. Ralph Broome. Ralph Edward Howard Broome (født 5. august 1889, død 25. januar 1985) var en britisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix. Broome vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var fører på firerboben «Storbritannia II» som kom på andre plass bak Sveits. De andre på sølvlaget var Thomas Arnold, Alexander Richardson og Rodney Soher. Thomas Arnold (bob). Thomas Alfred Arnold (født 1901, død ukjent) var en britisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix. Arnold vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på firerboben «Storbritannia II» som kom på andre plass bak Sveits. De andre på det britiske sølvlaget var Ralph Broome, Alexander Richardson og Rodney Soher. Scott Travis. Scott Travis (født 6. september 1961, Norfolk i Virginia) er en amerikansk trommeslager. Han spiller i det legendariske britiske heavy metal-bandet Judas Priest og det amerikanske hardrock-bandet Racer X. Alexander Richardson. Alexander Whitmore Colquhoun Richardson (født 11. mai 1887, død 22. juli 1964) var en britisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix. Richardson vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på firerboben «Storbritannia II» som kom på andre plass bak Sveits. De andre på det britiske sølvlaget var Ralph Broome, Thomas Arnold og Rodney Soher. Rodney Soher. Rodney Ewart Soher (født 27. november 1893, død 25. januar 1983) var en britisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix. Soher vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på firerboben «Storbritannia II» som kom på andre plass bak Sveits. De andre på sølvlaget var Ralph Broome, Thomas Arnold og Alexander Richardson. Fellesforbundet for Sjøfolk. Fellesforbundet for Sjøfolk (FFFS) er et forbund som organiserer seilende sjøansatte. Forbundet ble dannet 21. oktober 2000 etter initiativ fra Leif R. Vervik. Ble etablert som Seilende Oljearbeideres Forening (SOF). Endret navn i 2004. Forbundet er ikke tilknyttet LO eller YS og er et politisk uavhengig forbund. Medlemsbladet heter "Dråpen". Forbundet jobber med både arbeidstaker spørsmål, som konflikter eller tariff sprøsmål, og mer tyngre arbeidsrett. Eksempler på sistnevnte er saken om «Tvungen tarifftrekk», «62 års-saken», «innføring av arbeidsmiljøloven til sjøs», og så videre. Styret. Leif R. Vervik sitter som valgt leder, av landsmøtet 2008. Tillitsvalgte. Forbundet har ikke tillitsvalgte, men en engasjert medlemsmasse. RS «Therese Klaveness». R/S 54 «Therese Klaveness» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1951 ved Kittilsens trebåtbyggeri i Risør. Frem til 1978 var «Therese Klaveness» i tjeneste som redningsskøyte, primært på Finnmarkskysten. Den har berget 19 personer fra «den visse død», 5 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 761 fartøy. Etter å ha blitt tatt ut av tjeneste i 1978 ble den solgt til et dykkerfirma som døpte den om til "Viggo Wiking". Etter flere år som dykkerbåt ble den i 1986 solgt til privat eier og gikk som charterbåt i Nordland. I 1995 ble startet ny eier på et omfattende restaureringsarbeid, og i 1997 fikk den også tilbake sitt døpenavn «Therese Klaveness». Idag går båten som charterbåt i skjærgården i Vestfold for å tjene midlert til drift og vedlikehold av skøyta. RS «Olav Østensjø jr.». R/S 55 «Olav Østensjø jr.» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1951 ved Ottesen Skibsbyggjeri på Stord. Redningsskøyta er oppkalt etter den unge haugesunderen Olav Østensjø jr. som omkom under et forlis i Den engelske kanal under 2. verdenskrig. Olav var sønn til skipsreder Olav Østensjø, og som en følge av tapet av sønnen bestemte skipsrederen seg for å donere en redningsskøyte til Redningsselskapet. Dessverre omkom han selv i en ulykke i 1947, men kona Jenny Østensjø videreførte visjonen og i 1950 ble arbeidet med den nye skøyta påbegynt ved Ottesen Skibsbyggjeri på Sagvåg. 14. november 1951 ble det holdt stabelavløpning og overlevering av «Olav Østensjø jr.» til Redningsselskapet. Etter først å ha vært stasjonert i Haugesund, har «Olav Østensjø jr.» også vært stasjonert ved andre baser langs kysten, deriblant Vardø og Træna i Lofoten. Frem til 1981 var «Olav Østensjø jr.» i tjeneste som redningsskøyte og berget 34 personer fra «den visse død», 11 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 744 fartøy. Idag er båten i privat eie av OLAV ØSTENSJØ JR P/R og rederiet har senere benyttet den tidlegare redningskryssaren til ulike oppdrag, alt fra vaktbåt og inspeksjonsbåt, til tur- og lystbåt i Haugesund. Ethel Muckelt. Ethel Muckelt (født 30. mai 1885, død 13. desember 1953 in Altrincham, Greater Manchester) var en britisk kvinnelig kunstløper som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Chamonix. Muckelt vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Hun kom på tredje plass i damenes kunstløpskonkurranse bak Herma Szabo fra Østerrike og amerikanske Beatrix Loughran. Munckelt kom på fjerde plass i parløp sammen med John F. Page. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1920 i Antwerpen kom hun på femte plass i parløp sammen med Sydney Wallwork. Adana. Adana er Tyrkias femte største by, og hovedstad i provinsen Adana. Byen ligger ved elven Seyhans bredd i det sørlige Tyrkia. Byen administrerer to distrikter med totalt 1 530 257 innbyggere (2007). I nærheten av byen produseres det blant annet bomull og andre jordbruksprodukter. NATO har en flybase 12 km utenfor byen. Klima. Adana har et typisk middelhavsklima. Vintrene er milde og våte og somrene er varme og tørre. Den høyeste noterte temperaturen er fra 8. juli 1978 med 44,0 °C. Den laveste målte temperaturen er −6,4 °C. RS «Olav Ringdal jr.». R/S 56 «Olav Ringdal jr.» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1952 ved Kittilsens trebåtbyggeri. Skøyta ble donert av skipsreder Olav Ringdal som også ønsket at den skulle navngis etter hans sønn Olav Ringdal jr. som falt under andre verdenskrig. Fartøyet har gjennomgått noen endringer underveis i sin tjeneste for Redningsselskapet. I 1972 ble hovedmotor skiftet og i 1973 ble dekkshus/styrehus skiftet og innredningen fornyet. Frem til 1983 var «Olav Ringdal jr.» i tjeneste som redningsskøyte og berget 44 personer fra «den visse død», 15 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 592 fartøy. Idag er «Olav Ringdal jr.» i privat eie og hjemmehørende i Måløy hvor den går som charterbåt. Filmåret 1929. Filmåret 1929 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1929. Fødsler. Pierre Brice (* 6. februar) Christopher Plummer (* 13. desember) RS «Oslokjøpmannen». R/S 57 «Oslokjøpmannen» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1953. Dette var den siste redningsskøyta som ble bygget i tre for Redningsselskapet. Frem til 1968 var «Oslokjøpmannen» i tjeneste som redningsskøyte hvor den berget 1 fartøy fra totalforlis og ga assistanse til totalt 65 fartøy. «Oslokjøpmannen» er idag i privat eie som fritidsbåt. Agnete Carlsen. Agnete Synnøve Carlsen (født 15. januar 1971 i Moss) er en tidligere norsk fotballspiller. Hun spilte på Norges lag som ble europamestere i 1993 og verdensmestere i 1995. Agnete Carlsen debuterte på A-laget til Sprint-Jeløy i 1987, men scoret ingen mål i seriedebuten i 1987. Året etter debuterte Carlsen på landslaget, den 3. juni 1988, mot Brasil som 17-åring, og hun scoret i sin andre kamp, mot Nederland senere på året. I samme år markerte hun seg også på Sprint-Jeløy, der hun scoret fire mål. Carlsen var med på å vinne cupen med Sprint-Jeløy samme år, og serien i 1990. Året etter ble Carlsen sølvvinner i EM og VM. I 1993 vant Sprint-Jeløy serien for andre og siste gang, og Carlsen scoret 11 mål den sesongen. Hun ble også europamester etter å ha slått Italia i finalen. Carlsen var også med til VM i 1995, men hun spilte bare to kamper som innbytter. Bakgrunnen for det var at hun hadde skadet seg i en treningskamp tidligere på året. Imidlertid holdt innsatsen til at Carlsen ble verdensmester. Etter VM begynte Carlsen i L-league, den japanske serien for kvinner. Carlsens eneste OL-turnering var i 1996, der hun ble mest husket for å ha fått et rødt kort i semifinalen mot USA. Carlsens siste internasjonale mesterskap var EM året etter. Etter dette mesterskapet kuttet Carlsen ut landslaget for å satse på Nikko, noe som medførte cupseier og tre seriemesterskap. I pausen mellom sesongene var Agnete Carlsen på gjesteopptreden i Kolbotn og Athene Moss. Carlsen spilte for Nikko til de i 1999 ble et halvprofesjonelt lag grunnet begrensninger i forholdt til utlendinger i serien, og Agnete Carlsen og de andre nordmennene måtte dra tilbake til Norge. Carlsen la opp som følge av dette. Hun har siden ikke hatt noen aktiv karriere assosiert med fotball. Executive Office of the President. Executive Office of the President (EOP) er den amerikanske presidentens kanselli og består av hans nærmeste stab og politiske rådgivere, og husholdet i Det hvite hus, presidentens embetsbolig. EOP ble opprettet av Kongressen i 1939 og har vokst betydelig i størrelse; over 1 800 ansatte pr. 2008, som arbeider i Det hvite hus og Eisenhower Executive Office Building i Washington, DC. EOP ledes av presidentens stabssjef. De øverste stabsmedlemmene i EOP har tittelen "Assistant to the President", det neste nivået har tittelen "Deputy Assistant to the President" og det tredje nivået har tittelen "Special Assistant to the President". Få stabsutnevnelser må godkjennes av Senatet, slik som er vanlig for andre høyere embetsmenn i USAs regjering (det er imidlertid noen få unntak, for eksempel direktøren for Office of Management and Budget). RS «Sørlandsskøyta». R/S 58 «Sørlandsskøyta» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1956 ved Trosvik Mek. Verksted i Brevik. «Sørlandsskøyta» var egentlig et eksperiment fra Redningsselskapet i et forsøk på å gå fra tre som tradisjonelt byggemateriale og over til stål. Ironisk nok var det da Richard G. Furuholmen som designet denne skøyta, etter at han hadde levert 3 redningsskøyter i tre i perioden 1949 til 1953. «Sørlandsskøyta» ble en positiv overraskelse både for konstruktøren og Redningsselskapet, og de neste årene ble det etterhvert produsert 6 stålskøyter på 55 fot etter design av Furuholmen. Til tross for å ha vært et eksperiment var «Sørlandsskøyta» i operativ tjeneste som redningsskøyte helt frem til 1987. Da hadde den rukket å berge 8 personer fra «den visse død», 7 fartøyer fra totalforlis, og gitt assistanse til totalt 116 fartøy. Idag er «Sørlandsskøyta» i privat eie og hjemmehørende i Oslo. Dagens eier er Ingar Rø. Daniel Quinn. Daniel Quinn (født 1935 i Omaha, Nebraska) er en amerikansk forfatter, kjent blant annet for hans bok "Ishmael" (1992), en roman som undersøker oldtidens myter, og som han vant den litterære prisen "Turner Tomorrow Fellowship Award" for i 1991. Biografi. Daniel Quinn har studerte ved de amerikanske universitetene Saint Louis University og Loyola University Chicago, foruten også Universitet i Wien. Han mottok bachelorgraden i engelsk, "summa cum laude", i 1957. I 1975 avsluttet han sin karriere som utgiver for å bli frilansforfatter. Quinn er best kjent for sin roman "Ishmael" (1992), som han vant "Turner Tomorrow Fellowship Award" for i 1991. Denne prisen ble etablert for å oppmuntre forfattere til å søke «kreative og positive løsninger på globale problemer». "Ishmael" er den første i en trilogi som omfatter "The Story of B", og "My Ishmael". Filmen "Instinct" (1999) med Anthony Hopkins og Cuba Gooding, Jr. er delvis basert på denne fortellingen. "Ishmael" og dens oppfølgere ga økende berømmelse for Quinn utover 1990-tallet, og ble en velkjent forfatter innenfor bestemte segmenter av miljøbevegelsen, anarkistbevegelsen og blant anarko-primitivistene. Quinn har reist i omfattende grad for å forelest og diskutere sine bøker. Mens responsen på "Ishmael" var hovedsakelig positiv har Quinn fått en god del strid rundt sin påstand at ettersom befolkningsvekst er en funksjon av mattilgang vil matvarehjelp til fattige nasjoner dramatisk forverre en massiv krise relatert til befolkningsøkning og miljø. Det har blitt hevdet at hans argument er en modifisert versjon av Thomas Malthus, skjønt Quinn hevder at problemet er ikke mangel på mat, men at tilgang på mat ikke går til å fø på de som sulter. Han foreslår at den nåværende befolkningsveksten er uholdbar både for mennesker og andre levende arter, og at tilsynelatende velvillig politikk vil nå skape masseødelegger i et vidt perspektiv. Som bevis for dette peker han på utryddelsen av 200 arter om dagen ved menneskelige handlinger. Quinn har også foreslått at den lave fødselsraten i utviklingsland er irrelevant som motbevis for hans tese ettersom den voksende matproduksjonen i utviklingsland er hva som øker befolkningsveksten i den tredje verden. Quinn har gjentatte ganger hevdet i sine bøker at han snakker om befolkningen som i helhet, og ikke en kunstig underavdeling som eksempelvis Østerrike. Hans argument er enkelt: mer mat betyr flere mennesker. Ikke nødvendigvis flere mennesker i eksempelvis Finland, men hvor enn ekstra mat i Finland går. Hans argument støtter seg på det fysiske fakta at jo mer mat som blir spist omsette større befolkningsmasser. Han hevder spesielt at sult i problemområder er ikke nødvendigvis betinget av at ekstra mennesker er flyttet til områder som kan fø på dem. Han motsetter seg matvarehjelp for at det ganske enkelt opprettholder en uholdbar eller ikke bærekraftig befolkningsvekst. Quinns bok "Tales of Adam" ble utgitt i 2005 etter en lang konkurs-strid med hans opprinnelige utgiver. Boken er formet som et perspektiv fra animists (åndedyrker) øyne i syv noveller. Quinn lever for tiden i Houston, Texas sammen med sin hustru Rennie. Energimerking av forbruksartikler. Energimerking er et system for å merke energikrevende apparater med sammenlignbar informasjon om forbruk av energi ved bruk av apparatet. I henhold til norsk lov om merking av forbruksvarer og tilhørende forskrifter samt en rekke ulike EU-direktiv (92/75/CEE, 94/2/CE, 95/12/CE, 96/89/CE, 2003/66/CE) må de fleste hvitevarer, lyspærer (forpakningen) og biler være utstyrt med ett energimerke når de frembys for salg eller leie. Utstyrets Energieffektivitet angis i form av ulike energieffektivitets-klasser fra A til G. A er mest energieffektivt, G minst energieffektivt. Merkene skal også gi forbrukerne annen nyttig informasjon. Informasjonen må også oppgis i brosjyrer og på utsalgstedenes internett-sider. Energimerkingen har eksistert i EU siden 1993 og i Norge siden 1996. I løpet av disse årene har produktene gjennomgått en betydelig energieffektivisering. I ett forsøk på å fange dette opp er klassene A+ og A++ senere blitt introdusert for kjøleskap. Forvaltning av regelverket. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er tilsynsmyndighet for energimerkeordningen. Tilsynet omfatter å kontrollere at apparater i butikkene er riktig merket, og at opplysningene på merkingen er korrekt. Olje- og Energidepartementet (OED) forvalter sammen med andre departementer det norske lovverket knyttet til energimerking. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gjennomfører kontroll i butikkene og testing av produkter på oppdrag fra NVE. Ansvarsområder. Utsalgstedene er ansvarlig for at produktene er tydelig merket ved salg eller utleie. Det er leverandørene (produsentene) som har ansvar for at butikkene får riktige merkelapper til produktene. Kontroller som er gjennomført har avslørt store mangler både hos butikkene, men også feilmerking fra produsentene. Gyldighetsområde. Hvitevarer som skal energimerkes er: Kjøle-/fryseapparater, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler, kombinerte vask-/tørkmaskiner, lyskilder, stekeovner og klimaanlegg (luft-luft varmepumpe eller airconditionanlegg, vann-luft varmepumpe eller airconditionanlegg og væske-luft varmepumper) med kjøleeffekt under 12 kW. Fremtidig revisjon. I dag finner man nesten ikke hvitevarer i dårligere energiklasser enn C i butikker i Norge. Den positive utviklingen har medført at det er naturlig at kravene til de ulike energiklassene skjerpes. EU-kommisjonen har derfor besluttet å revidere rammedirektivet for energimerking av hvitevarer til husholdningsbruk, Energy Labelling Directive 92/75/EEC. Kjøleskap, Frysere og Kombiskap. Tabellen angir energieffektivitet. Indekstallet beregnes for hvert produkt avhengig av energiforbruk og produktets volum. Indekstallet beregnes med andre ord ikke utfra antall kilowatt-timer kWh. For kjøleskap (og kun for disse), vil modeller som er mer energieffektive enn kategori A kunne merkes A+ eller A++. Vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av disse. For vaskemaskiner beregnes energieffektivieten ved en 60°C bomullsvask med maksimal last, typisk 6 kg. Indekstallet er kWh per kilo vasket tøy. For tørketromler blir energieffektiviteten beregnet ved tørking av bomullstøy og maksimal oppgitt last. Energieffektivitet oppgis i kWh per kilo tøy. Ulike skaler finnes for kondenstørketromler og ventilerte tørketromler. For kombinasjoner av vaskemaskiner og tørketromler er energieffektivitet oppgitt og målt som for tørketromler. Oppvaskmaskin. Energieffektivitet måles i forhold til antall kuverter. For den mest vanlige typen, en 12-kuverters maskin gjelder skalaen nedenfor. Måltallet er kWh per 12 kuverter. Biler. For motorkjøretøy er det utslipp av karbondioksid i gram per kilometer som er oppgitt. Zhang Guotao. Zhang Guotao (kinesisk: 张国焘, pinyin: "Zhāng Guótāo"; født 1897 i Pingxiang i provinsen Jiangxi i Kina, død 3. desember 1979 i Scarborough i Canada) var et grunnleggende medlem og en tidlig leder av det kinesiske kommunistparti og militær leder for deres styrker i 1920- og 1930-årene. Han skrev en rekke memoarer som kaster viktig lys over kommunistpartiets tidlige historie. Han havnet i konflikt med Mao Zedong, og ble utrenset fra kommunistpartiet i 1937. Året etter gikk han over til kommunistenes viktigste hovedmotstander innenlands, Kuomintang, i 1938. Etter Kuomintangs nederlag i den kinesiske borgerkrig i 1949 dro han i eksil først til Hongkong og deretter til Toronto i Canada. Der konverterte han til kristendommen i 1978, og døde under den usedvanlig kalde vinteren i 1979. RS «Ulabrand II». R/S 60 «Ulabrand II» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1958. «Ulabrand II» er oppkalt etter den sagnomsuste losen Anders Jacob Johansen fra Ula i Vestfold med tilnavnet "Ulabrand". Frem til 1986 var «Ulabrand II» i tjeneste som redningsskøyte og berget 51 personer fra «den visse død», 19 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 503 fartøy. Liu Yandong. Liu Yandong (kinesisk: 刘延东, pinyin: "Liú Yándōng"; født i november 1945 i Nantong i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Siden 2007 har hun vært medlem av politbyrået for det kinesiske kommunistparti, og i 2008 ble hun også medlem av regjeringen, som statsråd. Liu har sin høyere utdannelse fra Tsinghua-universitetet i Beijing. Hun var aktiv i den kommunistiske ungdomsliga og ble senere fra 2002 til 2007 leder av enhetsfrontsdepartementet, understilt partiets sentralkomite. Fra 2003 til 2008 var hun viseformann for Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse. Liu ble i november 2007 det eneste kvinnelige medlem av politbyrået (av 25 medlemmer). I det avtroppende politbyrået hadde det også vært én kvinne, Wu Yi. RS «Haakon VII». R/S 61 «Haakon VII» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1958 ved A/S Stord Verft. Den ble ved overlevering døpt av Prinsesse Astrid. Frem til 2004 var «Haakon VII» i tjeneste som redningsskøyte og berget 135 personer fra «den visse død», 40 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1869 fartøy. I 2004 ble solgt til og ble taubåtrederiet "Mørland & Karlsen AS" og samtidig omdøpt til MS «Torungen». I tillegg til slepetjenester fungerer den også som praksisplass og avlastning for vanskeligstilte ungdommer. Ulanhu. Ulanhu (eller "Ulaan Khüü" = «røde sønn»; 乌兰夫, "Wūlánfū", opprinnelig 云泽, "Yúnzé"; født 1906 i Beijing men oppvokst i Venstre Tumedbanner i det som nå er Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina, død 8. desember 1988) var grunnlegger av den autonome region Indre Mongolia. I 1955 fikk han militær grad som seniorgeneral. Han var det kinesiske kommunistpartis sekretær og formann i Indre Mongolia-området fra 1947 til han ble utrensket i 1966/67, under Kulturrevolusjonen. Formelt var han formann for Statskommisjonen for etniske anliggender fra 1954 til 1975, men mens han var forfulgt kunne han ikke fungere i embedet. Ulanhu ble rehabilitert i 1973, og gitt en serie med høyere stillinger; blant annet var han Kinas visepresident under president Li Xiannian fra 1983 til 1988. RS «Ambassador Bay». R/S 62 «Ambassador Bay» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1958 ved A/S Stord Verft. Frem til 1983 var «Ambassador Bay» i tjeneste som redningsskøyte og berget 57 personer fra «den visse død», 17 fartøy fra totalforlis og ga assistanse til totalt 571 fartøy. Etter at skøyta ble tatt ut av tjeneste er den i tur og orden blitt omdøpt av nye eiere til "Geofjord", "Sjømåleren", "Geosund" og til sist "Ixplorer". Den eies i dag av det franske selskapet "IxCore SAS" som driver med marin teknologi. RS «Torungen». R/S 63 «Torungen» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1960 ved A/S Stord Verft. Frem til 1986 var «Torungen» i tjeneste som redningsskøyte og berget 26 personer fra «den visse død», 7 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 455 fartøy. I 1986 ble den solgt til det svenske redningsselskapet og tjenestegjorde i Østersjøen frem til 1997 under navnene «Østergarn» og «Siv-Britt S». Deretter ble den solgt og fikk tilbake sitt døpenavn. Idag er «Torungen» i privat eie og hjemmehørende i Bergen. Michael Anthony. Michael Anthony Sobolewski (født 20. juni 1954), er en amerikansk bassist og tidligere mangeårig medlem av Van Halen. Bakgrunn. Han ble født i Chicago, Illinois, av polske immigranter, og var en av fem søsken (Nancy, Michael, Steve, Robert og Dennis). Hans første band var med sin yngre bror og naboen, de kalte seg «Poverty's Children», men endret det senere til «Balls». Han flyttet så til California, og gikk på Arcadia High School, uteksaminert i 1972. Musikk. Michael var med fra starten av med Van Halen i 1974, og var med til han ble erstattet av Wolfgang Van Halen etter 2004-turneen. Han er kjent for å ha over 150 bassgitarer, blant andre en som er formet som en Jack Daniel's whiskyflaske. I 2009 var han med å startet superguppa Chickenfoot sammen med tidligere bandmedlem fra Van Halen, Sammy Hagar, trommeslager Chad Smith fra Red Hot Chilipeppers og gitarvirtuos Joe Satriani. Privatliv. Michael har vært gift med sin kone Sue siden 1981 og paret har to døtre. Han bor i Glendora California og kan ofte sees kjørende i en av hans Hot Rod-er. Utenom musikkarieren har han en egen produktlinje med sauser og relaterte produkter med navnet "Mad Anthony". Trafikk. Trafikk kan bli langsom i rushtiden, som her i Melbourne. Trafikk på veger består av fotgjengere, vogner drevet av hester eller andre dyr, kjøretøyer, trikker og andre transportmidler, enten alene eller sammen, med den hensikt å benytte seg av vegnettet for å reise fra et punkt til et annet. Ordet trafikk har sin opprinnelse til norsk gjennom tysk og fransk fra det italienske ordet "traffico" som betyr «handel, ferdsel». Trafikk er formelt organisert i mange jurisdiksjoner med markerte kjørebaner, forbindelsespunkter, veikryss, trafikkmaskiner, trafikksignaler, trafikkskilt, trafikkontroll, og annet. Trafikk er som regel klassifisert ved type: tungtrafikk; persontrafikk, motorsykler og sykler, og fotgjengere. Ulike trafikklasser kan dele fartshastighet og veirett, eller kan være atskilt (som sykkelbaner fra kjørebaner). En del har komplekse lover og regler mens andre hviler i større grad på sunn fornuft og vilje til samarbeid. Trafikklover er de lover som regulerer trafikken og kjøretøyer, mens trafikkregler er informasjon og informative regler som ofte er utviklet over tid for å forenkle og lette flyten i trafikken og unngå konflikter mellom trafikanter. Vanligvis menes trafikk fysisk transport av mennesker, varer og annet i et gatesystem. Biltrafikk er utelukkende transport av motorbaserte kjøretøyer på veg. I tillegg finnes sjøtrafikk og flytrafikk. Annen bruk av begrepet trafikk enn det som fysisk transportere er eksempelvis kommunikasjon over Internett, eksempelvis datatrafikk. På grunn av varierende trafikk (rushtider, høytider), ulykker og andre feil, vil alle disse trafikksystemene kunne bli overbelastet og skape store køer. Fagene operasjonsanalyse og køteori brukes for å dimensjonere trafikksystemer slik at kødannelsen blir akseptabel. Richard Eckersley. Richard Eckersley (født 12. mars 1989 i Salford) er en engelsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Burnley. Han har tidligere spilt for Manchester United. Han debuterte på Manchester Uniteds førstelag 24. januar 2009, i FA-cupens 4. runde hjemme mot Tottenham Hotspur. Han fikk sin første seriekamp borte mot West Bromwich Albion 27. januar 2009. Eckersley ble Burnley-spiller i juli 2009. Eckersley spiller hovedsakelig om høyre back, men kan til nød også brukes som back på motsatt side. Consort. Consort eller "consort of instruments" er en engelsk betegnelse fra 1500- og 1600-tallet for instrumentalensembler. I renessansen var consort-musikken vanligvis ikke instrumentspesifikk, slik at utøverne sto fritt i valg av instrumenter. Nesten alle instrumenter ble laget i grupper eller familier fra sopran- til bass-instrumenter, hvor de viktigste familiene var blokkfløyter og gamber. Consorts hvor alle instrumentene var av samme familie, f.eks. bare gamber eller bare blokkfløyter, ble kalt whole consort. Det var også vanlig å blande instrumenter fra ulike instrumentfamilier, og slike ble kalt broken consort. Av komponister som skrev consortmusikk i den Elizabethanske æra (1558–1603) kan John Dowland, Anthony Holborne og William Byrd nevnes. De viktigste komponistene fra jacobinsk tid (1603–1625) var Thomas Lupo, Orlando Gibbons, John Coprario og Alfonso Ferrabosco. Noen consort-komponister fra senere på 1600-tallet var Christopher Simpson, William Lawes og Henry Purcell. Gerdt Henrik Meyer Bruun. Gerdt Henrik Meyer Bruun (1873–1945) var fabrikkeier og politiker for partiet Høyre. Han eide Villa Solhaug i Leaparken på Minde fram til skipsreder Erik Grant Lea overtok eiendommen i 1915. Bruun var handelsminister årene 1920-1921. I 1922 fikk han oppført Storhaugen i Kirkeveien 62 på Paradis etter arkitekt Ole Landmarks tegninger. Evapotranspirasjon. " Evapotranspirasjon er betegnelsen på planters avgiving av vann. Et tre som har tatt opp vann fra omgivelsene vil kunne transpirere mange hundre liter vann om dagen, avhengig av hvor mye vann det har tatt opp. Slik er det med alle plantearter. Evapotranspirasjonen varierer med sol, vind og temperatur. Luftfuktighet spiller også inn. Ved kunstig vanning er det viktig at området tilføres optimalt med vann, slik at nyttevekstene gir størst mulig avkastning. Begrepet blir ofte brukt i skjødsel av golfbaner hvor det vannet som gresset taper til omgivelsene må erstattes av et automatisk vanningsanlegg. Da er det greenkeepers ansvar å prøve finne ut hvor mye vann som skal tilføres via vanningsanlegget for at plantene skal trives. Har plantene underskudd av vann kan det oppstå tørkeskader og er det for mye vann kan det føre til soppangrep og andre sykdommer. Johan Henrik Freithoff. Johan Henrik Freithoff (født 1713 i Kristiansand, død 24. juni 1767 i København) var en dansk-norsk komponist, fiolinist og embetsmann fra senbarokk og rokokko. Biografi. Freithoff studerte fiolin og komposisjon i Italia i 1730-årene, kanskje hos Giovanni Battista Sammartini. Sikkert er det at han gikk i tjeneste hos Storhertugen av Toscana, Gian Gastone de’ Medici, og at han var i Konstantinopel oktober 1742. Samme år vendte han tilbake til Kristiansand før han i 1744 fikk ansettelse som fiolinist ved hoffet til Christian VI. I 1746 fikk han i tillegg en godt betalt stilling som kansellisekretær i det danske Kanselli. Freithoff levde tilsynelatende et stille og regelmessig liv i kong Frederik Vs tjeneste som musiker og sekretær. Han oversatte bøker til dansk, og man antar at han også har reist i kongens tjeneste. Freithoff døde av tuberkulose. Det er bevart 9 kammermusikalske verk etter ham, blant annet to sonater med generalbass, en for fløyte i G-dur og en for fiolin i E-dur, samt to triosonater for 2 melodiinstrumenter (fløyte, fiolin, obo) og basso continuo, en i g-moll og en i A-dur. Ding Guangen. Ding Guangen (kinesisk: 丁关根; pinyin: "Dīng Guāngēn"; født september 1929 i Wuxi i provinsen Jiangsu i Kina, død 22. juli 2012) var en kinesisk kommunistisk politiker og tidligere jernbaneminister i Folkerepublikken Kina. Han var i mange år medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrå, flere av dem i politbyråets stående komite. Han var fra 1992 til 2002 leder for Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomites propagandaavdeling. Han ble utdannet til ingeniør ved Jiaotong-universitetet i Shanghai. Juhan Kukk. Juhan (Johann) Kukk (født i Käru, i Lääne-Viru, Estland, død 4. desember 1942 i Arkhangelsk oblast i Sovjetunionen) var en estisk politiker. Kukk gikk studerte økonomi ved Rigas tekniske universitet i 1904 til 1910, og studerte etterpå videre i Tyskland der han avla diplomeksamen. Etter endt utdannelse arbeidet Kukk i Tartu som bankassistent. Fra 1911 var han også redaktør og utgiver av avisen "Ühistegevusleht". Under den første verdenskrig var Kukk medlem av den estiske forsyningskomitéen. Han fortsatte sin virksomhet innen industri og forbrukersak også etter at han gikk inn i politikken. I 1917 til 1918 var Kukk leder for finansdepartementet i den estiske provinsregjeringen (Maapäev), 1918 til 1919 finans- og statlig eiendoms-minister i den midlertidige regjeringen, 1919–1920 finansminister i Estland, 1920–21 minister for handel og industri, 1921–1922, leder for den første lovgivende forsamlingen (Riigikogu), 1922–1924 direktør for den estiske nasjonalbanken. Han var medlem av både den første og andre Riigikogu (1920–1926). Fra november 1922 til august 1923 var han statsoverhode. Kukk ble arrestert av NKVD i 1940, ble deportert til Sovjetunionen og døde i 1942 i fangeleiren Kargopollag. Tian Jiyun. Tian Jiyun (kinesisk: 田纪云; pinyin: "Tián Jìyún"; født i 1929 i Feicheng i Shandong i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina. Han markerte seg som sterk tilhenger av Deng Xiaopings reformer. Har huskes for sin selvbiografi der han medtok en tale han holdt på Den sentrale partiskole i 1992 da han gjorde narr av venstrefløyens kommunister (de som ikke støttet reform og åpning-politikken) og foreslo at de skulle få sine egne «økonomiske soner» der man holdt ved like de verste elementene av det gamle politiske system. Tian ble medlem i det kinesiske kommunistparti 16 år gammel. Fra 1981 til 1983 var Tian stedfortredende generalsekretær for den kinesiske regjering. Han ble promovert til generalsekretær i 1983, og var visestatsminister fra 1983 til 1993. Han var medlem av Nasjonalkongressen for det kinesiske kommunistparti i 1982, og ble medlem av politbyrået i 1987. Tian ble valgt til viseformann for Nasjonalkongressens stående komite i 1993 og ble i det vervet til 1998. Tian trakk seg tilbake i 2002, i 73 års alder. John W. Thompson. John W. Thompson (født 24. april 1949 Fort Dix i New Jersey i USA) er en tidligere visepresident for IBM og nåværende (2009) generaldirektør og styreformann for Symantec Corporation. Li Lanqing. Li Lanqing (kinesisk: 李岚清; pinyin: "Lǐ Lánqīng"; født i mai 1932 i Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Kina) er en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Han er et tidligere medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, og var landets første visestatsminister. Thorsens bageri & cafe. Thorsens bageri & cafe er et band fra Stavanger som har utgitt albumet "Brøsmuler" og LP-en "Ole Peder", samt en byhyllest til Stavanger by, kalt «Stavanger». Thorsens bageri og cafe var opprinnelig et kjent og folkekjært bakeri i pedersgaten i Stavanger, drevet av bakermester Beckton Thorsen. Bandet har angivelig ikke noe personlig forhold til verken ham eller bakeriet, men valgte navnet på grunn av det Stavangerske preget. Viseno. Viseno.no AS er et norsk internettprogramvareselskap som har utviklet Viseno Home Designer, en interaktiv webapplikasjon for interiør- og boligvisualisering i 3D. Teknologiutviklingen startet i 2003 i selskapet Xvision AS, og satsingen ble skilt ut i eget selskap i 2007 som Viseno.no AS. Selskapet har hovedkontor i Oslo. Administrerende direktør er Trond Bergquist. Viseno Home Designer er i dag tilgjengelig på 5 forskjellige språk og krever ingen nedlastning av programvare for å tas i bruk. Viseno Home Designer benyttes bl.a. av vanlige internettbrukere til å tegne opp sin egen bolig for å se et av blant annet ny bolig, innredning og oppussing i 3D. Polymyalgia rheumatica. Polymyalgia rheumatica (PMR) (fra gresk "poly", «mange», og "myalgia", «muskelsmerte». Kalles gjerne bare polymyalgi) er en betennelsestilstand i musklene, som forårsaker smerter og stivhet, vanligvis i nakke-, skulder- og hofteregionene. Smertene kan oppstå hurtig, eller tilta gradvis over tid. Smertene følger i regelen en døgnvariasjon, hvor smertene og stivheten er mest uttalt på morgenen. Sykdommen er sterkt assosiert med sykdommen temporalis arteritt (betennelsestilstand i arteriene), og man regner med at det er stor grad av overlapp mellom disse sykdommene, både i forekomst og symptombilde. Det er stor variasjon i hvor lang behandligstid som kreves før sykdommen går tilbake, men man regner med at de fleste vil kunne avslutte behandlingen etter 2-5 år. Symptombilde. De dominerende symptomene ved polymyalgi er smerter og stivhet i nakke-, skulder- og hofteregionene. Smertene er middels til kraftige, og kan være så uttalte at de hindrer pasientene i sine daglige gjøremål. Symptomene er som regel mest uttalt på morgenen og etter søvn. Anemi, tretthet og mangel på appetitt ses også hyppig. Etiologi og patogenese. Man kjenner ikke årsaken til polymyalgi. Man vet imidlertid at den oppstår ved at kroppens egne hvite blodlegemene angriper leddkapslene i kroppen slik at det oppstår en betennelsestilstand. Man har knyttet sykdommen til vevstypen HLA-DR4. Dette betyr at personer med denne vevstypen er disponert for å utvikle sykdommen, og at det er en arvelig komponent knyttet til risiko for utvikling av sykdommen. Diagnose. Polymyalgi er vanskelig å diagnostisere, da det ikke finnes noen diagnostisk test. Symptombildet er også veldig overlappende med andre muskel- og skjelettlidelser, som gjør sykdommen vanskelig å skille fra f.eks. reumatoid artritt. Behandling. Behandlingen er i hovedsak medikamentell, og innebærer glukokortikoider (kortison) som demper kroppens eget immunforsvar. Klassisk for polymyalgi, er at man får en rask og effektiv bedring av plagene. Live in London (Judas Priest). "Live in London" er det fjerde konsertalbumet fra det britiske heavy-metal-bandet Judas Priest. Konserten er med Tim «Ripper» Owens som vokalist, og er innspilt på Brixton Academy i London 19. desember 2001, og utgitt 8. april 2003. Sporliste. Alle spor av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton unntatt hvor annet er nevnt. '98 Live Meltdown. 98 Live Meltdown" er det tredje konsertalbumet fra det britiske heavy-metal-bandet Judas Priest. Albumet ble innspilt i 1998 og utgitt 29. september samme år. Det er det første av to konsertalbum med vokalist Tim «Ripper» Owens. Sporliste. Alle spor av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton unntatt hvor annet er nevnt. Filmåret 1928. Filmåret 1928 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1928. Fødsler. Jeanne Moreau (* 23. januar) Karlheinz Böhm (* 16. mars) Hardy Krüger (* 12. april) Shirley Temple (* 23. april) Stanley Kubrick (* 26. juli) Ennio Moricone (* 10. november) Ernst-Hugo Järegård (* 12. desember) Academy Awards, Oscar: (i utvalg). "Se her for komplett liste" SYNOP. SYNOP er værobservasjoner fra bakkestasjoner som blir gjort ved et eller flere faste tidspunkt over hele verden: 00, 03, 06, 09, 12, 15, 18 og 21 UTC. Formålet er å kartlegge værsituasjonen på et gitt tidspunkt over et større geografisk område. Jiang Chunyun. Jiang Chunyun (kinesisk: 姜春云; pinyin: "Jiāng Chūnyún"; født i april 1930 i fylket Laixi i Qingdao i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er viseformann for den stående komite for den niende nasjonale folkekongress. Jiang ble medlem av det kinesiske kommunistparti i februar 1947. Han fikk en lang karriere i partiapparatet og i statsapparatet, og var blant annet guvernør i Shandong, generalsekretær for kommunistpartiet i samme provins, og Folkerepublikkens visestatsminister. Han var medlem av sekretariatet for partiets sentralkomite og av politbyrået. Vevstype. Vevstype defineres av hvilke antigener som finnes på overflaten av cellene i en organisme. Antigenene presenteres på overflaten av cellene av "Major Histocompatibility Complex" (MHC), som hos mennesket kalles "Human Leukocyt Antigen" (HLA). Funksjon. Vevstypen er nødvendig for at organismens celler skal kunne skille mellom egne og fremmede celler. Dette er nyttig bl.a. for immunforsvaret. Stort engfly. Stort engfly ("Apamea monoglypha") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne store, gråbrune arten er vanlig nord til Nordland i Norge. Utseende. Et stort (vingespenn 43–54 mm) og kraftig, brunt nattfly, forvingen vanligvis med skarpe og markerte tegninger. Den kan ligne på flere av de andre "Apamea-"artene, men kjennes lett på størrelsen. Forkroppen (thorax) er brunlig med smale, mørke lengdestriper. Hannen har lange hårpensler på bakkroppsspissen. Forvingen er lyst gråbrun til mørkbrun, tegningene er tydelige unntatt hos svært mørke eksemplarer. Den har alle de vingetegningene som er karakteristiske for nattfly: mørk-kantede nyre- og ringmerker litt foran midten av vingen, bak disse en kort, svart lengdestrek (tappmerke) som er gaffeldelt i den indre enden, framoverbøyd i den ytre. To smale, siksak-tverrlinjer (mellomlinjer) avgrenser et trekantet midtfelt der nyre- og ringmerkene sitter. Mellomlinjene møtes nesten ved bakkanten. Ved vingeroten er det en kort, bølgete, svart lengdestrek (rotmerke), dessuten en svart lengdestrek langs bakkanten. Langs ytterkanten går den en smal, hvit, siksak-tverrlinje (bølgelinjen), denne har tre mørke, innover-rettede pileflekker i midten. Området mellom bølgelinjen og tappmerket er ofte lyst. Bakvingen er silkeaktig brungrå, lysere ved roten. Ved bakhjørnet er det et lite, trekantet, lyst felt. Larven er lyst brungrønn med spredte, svarte vorter som bærer ganske lange, hvite børster. Levevis. Stort engfly er en god flyger som kan påtreffes nær sagt hvor som helst, men hyppigst i åpne områder. Larvene lever på røttene av ulike gras (Poaceae). De klekkes i september, overvintrer og fullfører utviklingen sin i mai. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli–september. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa og i det nordlige Asia østover til de sentrale delene av Sibir. I Norge er den vanlig nord til det sørlige Nordland, bortsett fra de nordlige delene av Østlandet der den er sjelden. Hvitt strandengfly. Hvitt strandengfly ("Apamea lithoxylaea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes langs kysten til Vest-Agder i Norge. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 44 – 50 mm), kraftig, lysfarget nattfly. Den kjennes lett på den lyse fargen kombinert med størrelsen. Kroppen og forvingen er gulhvite med gulgrå bestøving. Forvingen har spredte, små, mørke flekker, en rad av parvise flekker markerer den ytre mellomlinjen litt utenfor midten av vingen. Like bak midten er det en kort, brun lengdestrek som er framoverbøyd ytterst (tappmerket). Langs ytterkanten er det lysbrune pileflekker, ellers mangler vingen tydelige tegninger. Bakvingen er hvit med brunlig ytterkant og en utydelig, kommaformet flekk i midten. Levevis. Arten forekommer på sandstrender, rullesteinstrender og andre åpne områder med gras ved kysten. Larvene lever på røttene av ulike grasarter (Poaceae). De utvikler seg fra september til juni. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september. Arten er oppført som nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2006. Den er truet av tråkk og slitasje som følge av fritidsaktiviteter på strendene den lever på. Utbredelse. Hvitt strandengfly er utbredt i Europa, bortsett fra de nordligste delene, og videre østover til Altai-fjellene. I Norge er den sjelden, funnet ved kysten fra Oslofjorden vestover til Søgne i Vest-Agder. Gulbrunt engfly. Gulbrunt engfly ("Apamea sublustris") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Østlandet, langs kysten til Vest-Agder og i Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 41 – 45 mm), kraftig, lyst gulbrunt nattfly. Den kan kjennes fra beslektede arter på forvingenes varmt gulbrune farge, ofte med et litt rødlig skjær. Forvingen er gulbrun med få tydelige tegninger. Nyre- og ringmerker er utydelige. Litt bak midten er det en liten, brun, vinklet strek (tappmerket). Vingens tverrlinjer (mellomlinjer og bølgelinje) er lyse og tannete, men ofte nesten usynlige. Ytterkanten har to store, brune, trekantede flekker. Bakvingen er gulgrå. Levevis. Gulbrunt engfly finnes på tørre, åpne steder som tørrbakker og tørre strandenger. Larvene utvikler seg fra september til mai på røttene av ulike grasarter (Poaceae). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa østover til det sørvestlige Russland, og i Lilleasia. I Norge er den relativt vanlig på Østlandet nord til Vågå og på Sørlandet, den finnes dessuten i Lærdal i indre Sogn. Klaffefeil. Klaffefeil er tilstander hvor det er feil eller sykdom ved hjerteklaffene, med eller uten klinisk betydning. De vanligste klaffefeilene i den vestlige verden er aortastenose og mitralinsuffisiens. Sykdom. Klaffefeil kan føre til sykdom ved at de forårsaker en hjertesvikt, enten akutt eller over lang tid. Hjertesvikten kan skyldes at en klaff er for trang (stenose) slik at ikke nok blod flyter gjennom, eller at en klaff er lekk (insuffisiens) slik at blod flyter feil vei. Det er hovedsakelig klaffefeil på venstre side av hjertet som forårsaker sykdom. Stenose. Skyldes oftest aterosklerose og forkalkning av klaffen. Kan også være medfødt. Stenose. Sannsynligvis den vanligste klaffefeilen i den vestlige verden. Innebærer at aortaklaffen som skiller venstre hjertekammer fra hovedpulsåren, er trang. Bilyd: Systolisk, crescendo, ofte bortfall av 2. hjertetone. Insuffisiens. Lekkasje av aortaklaffen. Opptrer vedlig ofte sammen med aortastenose. Stenose. Klaffen mellom venstre for- og hovedkammer er tett. Sannsynligvis den vanligste klaffefeilen i utviklingsland, som en følge av reumatisk feber som barn. Bilyd: Diastolisk, jevn. Jo lengre del av diastolen den varer, jo mer uttalt stenose. Insuffisiens. Lekkasje av blod fra venstre hovedkammer til venstre forkammer under systole. Oppstår ofte som en konsekvens av utvidelse av hjertet. Bilyd: Systolisk, jevn, varer gjerne hele systolen (holosystolisk). Systole. Systolen er definert som det tidsintervallet hvor hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i sirkulasjonssystemet. Diastole. Diastole er definert som fasen når hjertets hovedkamre fylles med blod, mellom hjerteslagene. Det motsatte av diastole er systole som er tiden da hovedkamrene trekker seg sammen og sender blod ut i hovedpulsåren (aorta) og ut i lungepulsåren. Diastolen varer betydelig lengre tid enn systolen. Når pulsen blir raskere er det spesielt diastolen som varer kortere tid. Når man hører på hjertet høres vanligvis to ventilklapp for hvert pulsslag. De to slagene som kommer like etterhverandre er før og etter systolen. Det lange intervallet er diastolen. Arteriosklerose. Arteriosklerose betegner tilstander hvor arterieveggen er unormalt stiv. Den vanligste årsaken til arteriosklerose er aterosklerose (åreforkalkning), hvor stivheten skyldes avleiring av kolesterol i åreveggen. Vanlig engfly. Kileengfly ("Apamea crenata") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 39 – 44 mm), kraftig, mer eller mindre brunlig nattfly. Arten er ganske variabel i farge, men det finnes to hovedformer (morfer), en lys og en mørk. Den lyse formen har forkropp og forvinger lyst gulgrå eller gulbrune. Nyre- og ringmerkene er tydelige og brunkantede, mens vingens tverrlinjer er nokså utydelige. Ved forvingens bakkant nær roten er den en svart lengdestrek. Ytterkanten har to kileformede brune flekker, disse er oftest forbundet ytterst. Den mørke formen er ganske mørkt rødbrun, de eneste tydelige vingetegningene er nyre- og ringmerkene som er lysere brunrøde og kantet med gult. Vingen kan ha andre, lysere brunrøde flekker, særlig ved bakhjørnet. Bakvingen er gråbrun hos begge former, lysere ved roten. Levevis. Denne arten er vanlig i mange slags åpne områder med gras. Larvene utvikler seg på røttene til ulike grasarter (Poaceae) fra august til mai. Denne arten har en lang flygetid og voksne individer kan påtreffes fra mai til september. Utbredelse. Vanlig engfly er utbredt over hele Europa og videre østover gjennom det nordlige Asia til Japan. I Norge er den vanlig nord til Rana i Nordland. Teglrødt engfly. Teglrødt engfly ("Apamea lateritia") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 37 – 42 mm), kraftig, rødbrunt nattfly. Forvingen har noen små, lyse flekker langs framkanten, et tydelig, hvitkantet nyremerke og en buet rad av små, svarte flekker litt utenfor midten som markerer den ytre mellomlinjen, ellers er den vanligvis ensfarget rødlig brun. Ringmerket er lyskantet og mer eller mindre utydelig. Ytterkanten er noe bølgete. Bakvingen er gråbrun med lyst rødlige frynser. Levevis. Arten forekommer på heier og andre åpne områder med gras. Larvene lever på røttene av ulike grasarter, særlig sauesvingel ("Festuca ovina"), smyle ("Deschampsia flexuosa") og finnskjegg ("Nardus stricta"). De utvikler seg mellom september og mai. De voksne sommerfuglene flyr i juni – september. Utbredelse. Teglrødt engfly er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør, og videre østover gjennom det nordlige Asia til Japan. I Norge er den vanlig nord til Saltdal i Nordland, det finnes spredte funn nord til Alta. Mørkt engfly. Mørkt engfly ("Apamea furva") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 40 mm), kraftig nattfly. Forkroppen og forvingene er mørkt brungrå, mørkere enn hos de andre "Apamea-"artene. Forvingen har alle de tegningene man gjerne finner hos nattfly, men på grunn av den mørke fargen kan de være vanskelige å skille ut. Nyremerket og vanligvis også ringmerket er lysere. Langs ytterkanten, som er bølgete, går det en smal, lys, siksak-linje (bølgelinjen). Bakvingen er lysgrå, mørkere mot ytterkanten, med en diffus, mørk strek i midten. Levevis. Den finnes i åpne områder, særlig på sandgrunn, også på steinete steder. Larvene lever på røttene av ulike grasarter (Poaceae) og utvikler seg fra september til mai. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa og videre østover til Sentral-Asia og Kina. I Norge finnes den nord til Dovre, og kan lokalt være ganske vanlig. Det finnes dessuten funn fra Nord-Trøndelag og det sørlige Nordland. Rødt fjellengfly. Rødt fjellengfly ("Apamea maillardi") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes i høyereliggende skoger i Sør-Norge, dessuten er det en bestand på Røst i Nordland. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 42 – 46 mm), kraftig, brunrødt nattfly. Individene som flyr på Røst mangler den rødlige fargen i vingene og er mørkgrå. Arten ligner på teglrødt engfly ("Apamea lateritia"), men skilles fra denne på at ytterkanten av nyremerket i forvingen ikke er lys. Vingetegningene er noen ganger ganske utydelige. Forvingen er jevnt brunrød med gråbrune tegninger. Nyre- og ringmerkene har mørk kant men er ikke annerledes farget enn resten av vingen. Den har to smale tverrlinjer (mellomlinjer) som avgrenser et trapesformet midtfelt. Det innerste går i sik-sak, den ytterste går i en bue og er tannet. Langs ytterkanten går det en lys sik-saklinje (bølgelinjen). Ytterkanten er bølgete. Denne arten har ikke noen mørk lengdestrek (tappmerke) under nyre- og ringmerkene. Bakvingen er brungrå. Levevis. Arten finnes helst på lysninger i høyereliggende barskog og fjellbjørkeskog. Den kan være vanlig i høyereliggende områder i Sør-Norge. Larvene lever på røttene av ulike grasarter (Poaceae), sannsynligvis overvintrer de som andre arter i slekten "Apamea." De voksne sommerfuglene flyr i juli – september. Utbredelse. Rødt fjellengfly er utbredt i Nord-Europa og i noen fjellområder i Sør- og Mellom-Europa (Pyreneene, Alpene og fjell på Balkan). I Norge er den vanlig i indre, høyereliggende områder i Sør-Norge og finnes dessuten på Røst i Lofoten. Det finnes dessuten et gammelt funn fra Tromsø. Grått fjellengfly. Grått fjellengfly ("Apamea zeta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet her og der i fjellet i Norge og er en av ganske få større insekter som lever på Svalbard (Hodkinson 2004). Utseende. Et ganske stort (vingespenn 41 – 50 mm), kraftig, mørkgrått nattfly. Den ligner på mørkt engfly ("Apamea furva"), men forvingens tegninger virker grovere og den mangler en lys flekk ved bakhjørnet av bakvingen. Forvingen har to lysgrå (ofte utydelige) tverrlinjer (mellomlinjer) som avgrenser et trapesformet midtfelt som gjerne er noe mørkere enn resten av vingen. Nyremerket har vanligvis markert, hvit ytterkant, men er ellers diffust, det samme er ringmerket. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er vanligvis forholdsvis bred og hvit, med innoverrettede, svarte pileflekker i midten. Bakvingen er jevnt grå. Levevis. Arten finnes på høytliggende enger og på tundraen. Larvene lever på røtter av ulike grasarter (Poaceae) og overvintrer trolig minst én gang. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august i de norske bestandene. Utbredelse. Grått fjellengfly er vidt utbredt i nordlige og høyereliggende områder. Den finnes i fjellområder i Europa og Asia (blant andre Pyreneene, Alpene, Balkan, Altaifjellene og Tian Shan), i høylandet og de utenforliggende øyene i Skottland, på Island (en antatt bestand på Færøyene har vist seg å være en annen art), Grønland og det nordlige Nord-Amerika. Det finnes trolig en fast bestand i Adventdalen på Svalbard. I Norge forkommer den i fjellområdene i Sør-Norge, det er også et gammelt funn fra indre Troms. Røddusket engfly. Røddusket engfly ("Apamea rubrirena") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet noen få steder i Sør-Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 38 – 45 mm), kraftig, mørkgrått nattfly. Arten kjennes lett på at forkroppen (thorax) har en dusk av gulrøde hår bakerst på ryggen (over scutellum), ellers er den mørkgrå. Forvingen er brunsvart med et stort, blekt rødgult nyremerke. Ringmerket er også tydelig og gulbrunt. Langs ytterkanten går det vanligvis en tydelig, hvit bølgelinje. Lenger inne i vingen er det to lyse tverrlinjer (mellomlinjer) som ofte er utydelige. Ellers er vingetegningene vanskelige å se på grunn av vingens mørke farge. Bakvingen er grå. Levevis. Den lever i åpne skog og på lysninger i skogen. Larvene utvikler seg på røter av ulike grasarter (Poaceae) fra september til mai. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Arten finnes i fjellområdene i Mellom-Europa, i Nord-Europa og østover gjennom det nordlige Asia til Stillehavet og Aleutene. I Norge er den uvanlig nordover til Trysil, Ringebu og Voss, det er dessuten et par enkeltfunn fra Trøndelag. Mørkt sandengfly. Mørkt sandengfly ("Apamea oblonga") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet noen får steder i Sør-Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 43 – 48 mm), kraftig, grått nattfly. Forkroppen og forvingen er nokså mørkt grå. Forvingens tegninger er mer eller mindre tydelige, noen ganger helt utvisket. Som oftest kan man se mørk-kantede nyre- og ringmerker og en smal, hvit bølgelinje langs ytterkanten, noen ganger også lyse mellomlinjer tvers over vingens midtre del. Bakvingen er gråhvit med mørkere ytterkant. Levevis. Arten er knyttet til strender og strandenger. Larvene utvikler seg på røtter og den nedre del av stenglene på ulike grasarter, særlig saltgras ("Puccinellia" spp.). De overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og nord, og videre østover til Stillehavet. I Norge er den eneste kjente bestanden på Asmaløy i Hvaler, et område som også har flere andre svært sjeldne sommerfugler. Det finnes litt eldre enkeltfunn fra Klepp på Jæren og Borre i Vestfold, og det er mulig at det finnes lokale bestander enkelte steder langs Jærstrendene eller Lista. Arten er listet som sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2006. Slåttengfly. Slåttengfly ("Apamea remissa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 41 mm), mer eller mindre grått nattfly. Arten er ganske variabel i fargen. Forvingens grunnfarge er gråaktig eller brunlig, ofte er mesteparten av den ytterste tredjedelen brunhvit. De har som oftest ganske tydelige tegninger, med alle de elementene man gjerne finner i nattflyvinger: lyse nyre- og ringmerker i vingens fremre del, disse er rammet inn av to lyse mellomlinjer som avgrenser et midtfelt som ofte er litt mørkere enn resten av vingen. Bak merkene er det en kort, svart lengdestrek (tappmerke), også en svart lengdestrek ved roten (rotmerke). Langs ytterkanten går det en ujevn, lys linje (bølgelinje), denne danner en w i midten. Bakvingen er silkeaktig grå, lysere ved roten. Levevis. Slåttengflyet kan påtreffes over alt der det vokser gras. Larvene lever på røttene av ulike grasarter (Poaceae), blant andre strandrør ("Phalaris arundinacea"). De utvikler seg mellom august og mai. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni til august. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Europa og det nordlige Asia østover til Japan. I Norge er den vanlig nord til Saltdal i Nordland. Power of the Dollar. "Power of the Dollar" er et uoffisielt album fra 50 Cent, utgitt i 1999. Det ble utgitt 4. juli 2000. Snøgg-klassen. Snøgg-klassen var en klasse missiltorpedobåter, MTB, bygget for det norske sjøforsvaret fra 1970 til 1971. Utfasing av fartøyene begynte på midten av 1990-tallet, alle fartøyene av Snøgg-klassen er nå faset ut. Den norske marinen hadde i alt seks fartøyer av denne klassen. Snøgg-klassen var utstyrt med fire wire-styrte torpedoer, en 40 mm kanon og fire Penguin Mk1-missiler. Klassen var bygget etter samme skrogform som storm-klassen og senere hauk-klassen. Sigurd Bødtker. Sigurd Bødtker (født 2. februar 1866 i Trondhjem, død 6. mars 1928 i Oslo) var en norsk forfatter og teaterkritiker. Liv. Han var sønn av en lege, tok "examen artium" i 1884 og kom som student med i bohem-kretsen i Kristiania. Alt som student utga han sin første bok, diktsamlingen "Elskov". Diktene vakte en del forargelse på grunn av det sanselige innholdet. Bødtker ble til og med utvist fra universitetet for en tid. I 1890 sto han på nyromantikernes (Tryggve Andersen, Jens Thiis, Vilhelm Krag) side i Studentersamfundet, men han kom ikke selv til å skrive noe i denne stilen. Etter å ha blitt "cand. jur." i 1891 ble han konsulatsekretær i Leith og senere i Hamburg. 1896–1903 var han sekretær i landbruksdepartementet. Han begynte som teaterkritiker i "Morgenbladet" i 1896, siden kom han over i "Verdens Gang" (1896–1901 og 1902–08). Bødtker ble den første i Norge som levde av teaterkritikk på heltid. Våren 1905 bidro Bødtker til det politiske flyvebladet "Strax", sammen med Gunnar Heiberg, Nils Kjær og Jacob Worm-Müller. Bladet var sterkt nasjonalistisk og tok til orde for oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige for enhver pris. I 1910 fulgte han redaktør Ola Thommessen over i det nystartede "Tidens Tegn" i 1910. Våren 1919 røk han imidlertid uklar med Thommessen, og overtok Nils Kjærs anmelderstilling i "Aftenposten" under redaktør Frøisland. I 1923 utkom et utvalg av hans teaterartikler i tre bind, "Kristiania-premierer gjennom 30 aar", redigert av Anton Rønneberg. Diktsamlingen "Elskov" ble gjenopptrykket som privattrykk i 1975. Hans Tambs Lyche. Hans Tambs Lyche (født 21. november 1859 i Fredrikshald, død 16. april 1898 ved Kristiania) var en norsk redaktør. Liv. 14 år gammel dro Lyche til Frankrike, hvor han gikk på skole i to år, og ble begeistret for liberalismen. Dette førte til at han alt som lærling ved Kristiania tekniske skole skrev i Jaabæks "Folketidende" og andre aviser i Norden. Han spilte en viss rolle i «Nordisk Fristatssamfund». Etter å ha tatt ingeniøreksamen dro han i 1880 til Chicago og fikk en stilling ved et jernbaneanlegg i Iowa. Her ble han grepet av unitarismen, og etter et par år ved jernbanen begynte han ved den frisinnede teologiske skolen i Meadville i Pennsylvania. Etter endt studium ble han prest i unitarkirken og var i de neste årene vekselvis prest og ingeniør. Under hele oppholdet i Amerika skrev han for norske blader, særlig "Dagbladet" og "Nyt Tidsskrift". I Amerika giftet han seg med Mary Rebecca Godden som også var unitarprest. Hun var datter av William Godden, som hadde en ledende stilling ved jernbanen. Høsten 1892 vendte han tilbake til Norge, hvor han grunnla tidsskriftet "Kringsjaa". Det første nummeret utkom i februar 1893. Her skrev han betraktninger over etiske og religiøse spørsmål, og essays om personligheter som Carlyle, Emerson, Browning og andre. I Kristiania forsøkte han å stifte han en unitarmenighet, men mislyktes. Han fikk laget en liste over personer som var interessert i unitarismen, og på bakgrunn av denne listen etablerte Kristofer Janson unitarkirken Broderskabets Kirke i 1895. Lyche tok imidlertid stadig på seg nye oppgaver: Han var leder av unitarbladet "Frie Ord". Tidsskriftet opphørte som unitartidsskrift etter Tambs Lyches brudd med forleggeren Axel Sabro i 1896, men det fortsatte under Sabros ledelse som allment religiøst-ideologisk blad fram til 1898. Senere var Tambs Lyche redaktør av den nye avisen "Norderhov", og til slutt sekretær i "Dagbladet". Han hadde utviklet en brystsvakhet som førte til at han døde bare 39 år gammel. I bokform utga Lyche bare en samling foredrag om "Ny-Idealismen" (1896). Han arbeidet også med et par større verker om Bibelen og om Jesu liv, men rakk aldri å fullføre arbeidet før han døde. Etter hans død utkom "Mirakler, kultur og religion" (1902) og "Lysstreif over livsproblemer", med et forord av Christen Collin. Hvalstad skole. Hvalstad skole er en barneskole i Asker beliggende sentralt på Hvalstad. Den har ca. 400 elever fordelt på syv klassetrinn. Elevene kommer hovedsakelig fra Hvalstad og nærliggende områder. Skolen har en moderne utforming og stod ferdig i 1999. Skolen ble kåret til Askers tusenårsbygg og er plassert i naturskjønne omgivelser ved foten av Skaugumsåsen. Særpreg. For å sikre en trygg skole for alle elever har skolen utviklet egen sosial læreplan, Dan Olweus programmet mot mobbing er en sentral del av denne planen. Demonstrasjonsskole 2005-2007. Skolen var i perioden 2005–2007 en av 10 nye skoler som ble valgt ut som Utdanningsdirektoratets demonstrasjonskole. Demonstrasjonsskoler er skoler som over tid har arbeidet systematisk for å fremme kvalitet i skolen. Gjennom demonstrasjonsordningen skal disse skolene formidle sine erfaringer med utviklingsarbeid til skoler og andre interesserte. Filmåret 1927. Filmåret 1927 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1927. Fødsler. Eartha Kitt (* 17. januar) Peter Falk (* 16. September) Zbigniew Cybulski (* 3. november) Academy Awards, Oscar: (i utvalg). "Se her for komplett liste" Herbrand Lavik. Herbrand Lavik (1901–1965) var er norsk forfatter og skribent. Han arbeidet som teaterkritiker i Bergens Tidende. Lavik debuterte som forfatter i 1937, med "Frenzie's indianere og andre fortellinger". I alt skrev han én roman, tre diktsamlinger, tre novellesamlinger og en biografi over den franske forfatteren François Villon med gjendiktninger. I den posthume novellesamlingen "Svanesjø og morild" (1966) finnes et biografisk forord. Hans forfatterskap blir karakterisert som røff og saklig, med sans for det groteske og frodig liv, og med spor av Freuds dybdepsykologi. Nils Håkon Nordberg. Nils Håkon Nordberg (født 1968) er en norsk brettspillutvikler og forfatter. Han har vært spillinteressert helt siden han fikk sitt første sjakkspill i en alder av 9. Han har blant annet laget brettspillet 20 spørsmål, kjent fra NRK. Han driver også en egen internettside som er et møtested for brettspill-entusiaster. Halvor J. Sandsdalen. Halvor Johannesson Sandsdalen (født 12. januar 1911 i Seljord, død 9. juli 1998 i Seljord) var en norsk forfatter, mest kjent for sin lyrikk. Sandsdalen var utdannet agronom, og arbeidet som journalist, forfatter og folkeminnesamler. Han gav ut diktsamlingen "Det syng i skog og li" (1945) på eget forlag før han debuterte i 1946 med "Mannen og moldi". Foruten lyrikk har han skrevet romaner, noveller, skuespill (blant annet for Seljordspelet), hørespill og barnebøker, i alt nærmere 40 bøker. Geirr Lystrup har gitt ut en CD med tekster av Halvor J. Sandsdalen og melodier av Sigmund Groven: «Kom sol på alle mine berg». Han var gift med Ingebjørg Kasin Sandsdalen og far til Odd Jan Sandsdalen. Mottok Telemark fylkeskommunes kulturpris 1990. Helge Vatsend. Helge Vatsend (født 25. november 1928 i Bygland, død 1994) var en norsk lyriker. Vatsend debuterte i 1958 med "Du", og utga i alt 14 bøker. I tillegg til diktene skrev han noe prosa. Diktene er preget av samfunnskritikk og samtidsskepsis, men også av individualistisk resignasjon. Det tidlige forfatterskapet vitner om bred lesning av verdenslitteraturen, med skjulte sitater. Morten Andreas Strøksnes. Morten Andreas Strøksnes (født 1965 i Kirkenes) er en norsk idéhistoriker, journalist, fotograf og forfatter. Etter studier i Oslo/Cambridge begynte Strøksnes i Morgenbladet, der han arbeidet som redaktør/journalist fram til 2004. Han har skrevet reportasjer, essays, portretter og kritikker for de fleste større norske aviser og tidsskrifter, og ofte gjort seg bemerket som debattant og spaltist (de senere årene med fast spalte i Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende/Nordlys). Strøksnes har utgitt fire kritikerroste bøker innenfor den litterære reportasjesjangeren, og har bidratt til en rekke bokutgivelser. Han ga i 2010 ut boken "Et mord i Kongo", en beretning om prosessen mot, og omstendighetene rundt, de to nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French i Den demokratiske republikken Kongo. Boken ble nominert til Brageprisen, og er også utgitt på Leopard Förlag i Sverige. I 2011 fikk Strøksnes Språkprisen for fremragende bokmål i sakprosa «for bøkene Hva skjer i Nord-Norge? (2006) og Et mord i Kongo (2010) og for hans virke som spaltist og kommentator i dagspressen.» Elisabeth Songe Gryting. Elisabeth Songe Gryting (født 21. desember 1988) er en norsk politiker (sp). Hun ble valgt inn som Norges yngste kvinnelige formannskapsrepresentant i Gjerstad kommune ved valget i 2007. Elisabeth Songe Gryting kommer fra kommunen Gjerstad, lengst øst i Aust-Agder. John Moen. John Moen (født 21. oktober 1921 i Sømna) er en norsk forfatter, bosatt i Trondheim. Han debuterte i 1958 med "Han var en fremmed", og har utgitt i alt 9 bøker, både romaner og noveller. Moen skriver om bygdemennesker, og fraflytting fra bygdemiljø. Petter Mørk. Petter Mørk (født 24. januar 1921) er en norsk forfatter, hovedsakelig av noveller. Han debuterte i 1968 med "Møte august", og har utgitt i alt 11 bøker – hvorav en diktsamling: "Nå er det sommer". Et karakteristisk virkemiddel i hans noveller er vekslingen mellom å se situasjonene utenfra, og innenfra personenes egen opplevelse. Bernhard Hinna. Bernhard Hinna (født 11. juni 1871 i Stavanger, død samme sted 2. november 1951) var norsk kunstmaler. Han malte naturalistiske bilder hovedsakelig med motiv fra Jær-landskapet. Bernhard Hinna vokste opp som odelsgutt på Hinna sør for Stavanger, men viste tidlig mer interesse for tegning og maling enn for gårdsdrift. Han gikk Teknisk Kveldsskole og fikk så hjelp av maleren Eilif Peterssen til å reise til maleropplæring hos Kristian Zahrtmann i København. Blant dem som tidlig oppdaget talentet til den unge maleren og oppmuntret han videre var Alexander Kielland. En tid var Hinna også elev hos Henri Matisse i Paris. Hinna debuterte på Statens Kunstutstilling i 1895. Senere hadde han flere utstillinger både i Norge og utlandet. Han hadde hovedsakelig en lokal forankring, med salg av bilder i Rogaland. På verdensutstillingen i Paris i 1900 fikk Hinna sølvmedalje for bildet "Lyngmyr". I Dagbladet skrev journalisten Jappe Nilssen: «Frk. Kielland tilhørte en annen tid, hennes landskaper var mer i slekt med romantikken – men Hinna er naturalist like inntil knoklene og maler freidig og frodig riktig fra leveren løs.» Rogaland Kunstmuseum hadde en retrospektiv utstilling om Bernhard Hinna oktober/november 1997. Bildet "Torvmyr på Jæren" er innkjøpt til Nasjonalgalleriet. Europavei 65 (Sverige). Europavei 65 (Sverige) er en stamvei som går mellom Malmö og Ystad i Sverige. Den er 58 km lang og er del av europavei 65. Epifyse. Epifysen er den runde enden på en rørknokkel. Epifysen er fylt med rød benmarg, som produserer erytrocytter, eller røde blodceller. Vekstsonen er lokalisert der hvor epifysen møter metafysen. Anatomisk oppbygning. Epifysens ende er kledd av brusk. Ytre lag består av benvev, kjernen av benmarg. Slipped Capital Femoral Epiphysis. Slipped capital femoral epipysis (SCFE) er en hoftelidelse som kan oppstå hos ungdommer. Av grunner som ikke er godt forstått, glir øvre ende av femur bakover. Dette skyldes svakhet i vekstplaten. Oftest utvikler det seg i perioder med akselerert vekst, kort etter pubertetens begynnelse. Cleidocranial dysplasi. Cleoidocranal dysplasi, en sykdom som rammer hele skjelettet, fører til kjegleformete epifyser Liste over Færøyenes finansministre. Finansministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í fíggjarmálum") er en viktig del av Færøyenes regjering og øyenes økonomi. Det har allikevel vært sjelden at finanssaker har vært forbeholdt et eget departement, men har oftest vært samlet sammen med andre ansvarsområder som nærings-, landbruks-, fiske- og industripolitikk. Det har også vært andre, mer utradisjonelle konstellasjoner, men ministerens ansvarsområde har vært mer eller mindre uforandret siden 1993. Eksterne lenker. Finansministre Borgå domkirke. Borgå domkirke i januar 2006 Borgå domkirke er en stenkirke i sentrum av Borgå i Finland. Kirken ble påbegynt på 1200-tallet og fikk sin nåværende form rundt 1480. På samme sted var tidligere en stenkirke, som sannsynligvis erstattet en enda eldre trekirke. Kirkens arkitektur er omtrent som tilsvarende kirker rundt byen, men betydelig større, endel trekk som minner om baltisk og nordtysk teglgotikk kan spores. Ved Borgå lantdag i 1809 ble Borgå domkirke brukt til den høytidelige åpningen. Dunn og Dunn-modellen. Dunn og Dunn-modellen er en pedagogisk tilnærmingsmåte som tar utgangspunkt i arbeidet til ekteparet Rita og Kenneth Dunn. Metoden ble utviklet i 1967 og har blitt gjenstand for mye forskning. Læringstiler. En læringsstil defineres som: ”Hvordan den enkelte konsentrer seg og absorberer, bearbeider og beholder ny og vanskelig informasjon.” Pga enkeltpersoners ulike biologiske og egenutviklede egenskaper vil en læremetode som er effektiv for noen elever være ineffektiv for andre. Norske erfaringer. Flere norske barne- og ungdomsskoler har forsøkt metodene:. Stathelle skole i Bamble Bjørnemyr skole i Nesodden Fjellstrand skole på Nesodden Skotfoss skole i Skien Hvalstad skole i Asker Risenga ungdomsskole i Asker Gerhard Schönings skole i Trondheim Torrey Mosvold. Torrey Josef Mosvold (født 9. juli 1910 i Farsund, død 18. oktober i 1995), var en norsk skipsreder, og industribygger. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1971. Torrey var sønn av skipsreder Martin Mosvold fra Farsund som etablerte Mosvold Shipping i 1910. I sin tid var dette et omfattende industri- og shippingkonsern, særlig i etterkrigstiden og fram til tankkrisen på 1970-tallet, og omfattet Wallboard-fabrikken (nå) på Vennesla, Fibofabrikken og en hanskefabrikk i Lyngdal, Mandal Stål, fergetrafikk over Skagerrak (nå Color Line), store møbelfabrikker i Etiopia og Indonesia, og forsikringsselskapene Norrøna og Norden. De fire moderniseringer. De fire moderniseringer (kinesisk: 四个现代化/四個現代化, pinyin: "Sì ge xiàndàihuà") er et økonomisk reformprogram i Folkerepublikken Kina som går tilbake til 1975 og den kinesiske statsminister Zhou Enlai. I 1978, to år etter Mao Zedongs død, besluttet det kinesiske kommunistparti seg for å virkeliggjøre dette programmet, som tok sikte på modernisering av landets industri, landbruk, forsvar, og dets vitenskap og teknikk. De første endringene fant sted på landet. Folkekommunene ble oppløst og jorden gitt tilbake (om enn bare som forpaktet land) til bøndene; dermed skapte man grunnlaget for en jordbruksproduksjon som skapte overskudd over produksjonskvotene. Dette overskuddet kunne bøndene selge med gevist på markedene. På mindre enn åtte år ble landbefolkningens gjennomsnittsinntekt tredoblet. Men det ble opprettelsen av spesielle økonomiske soner i flere av kystprovinsene fra og med 1980 som ble motoren for det kinesiske økonomiske under. Man tillot både grunnleggelse av private bedrifter og skapte de rettslige rammebetingelser for tilstømning av utenlandske investeringer. Snart skulle kinesiske borgerrettsforkjempere kreve mer. En av dem, Wei Jingsheng, krevde mot slutten av 1978 i en dazibao ved den såkalte Demokratimuren utenfor et bussdepot sentralt i Beijing en «femte modernisering»: Innføring av demokrati. Dette kravet ble møtt med resolutt undertrykkelse av aktivistene. Husfred. Husfred ("Soleirolia soleirolii") er en eviggrønn, krypende staude. Den danner puter og dekker flater med en tykkelse på ca. 5 cm. Stenglene er glassaktige og trådtynne. De bærer spredte blader, som er runde med hel rand. Formen er varierende, og bladene er ensartet gressgrønne på begge sider. Blomstringen skjer i alle milde perioder av året. Blomstene er grønne, og sitter nesten helt skjult i bladhjørnene. Frukten er en nøtt. Stenglene danner meget lett rot på steder der de er i kontinuerlig kontakt med jorden. Avrevne stengler som ligger fuktig kan rekke å danne røtter før de visner. Planten stammer fra Balearene, Korsika og Sardinia, der de vokser på milde og skyggefulle steder. Den er også naturalisert mange steder i kystnære områder, f.eks. i Bretagne, Normandie, Wales og Irland. I Nord-Europa er husfred en vanlig stueplante. Den er nøysom, men krever konstant fuktighet. Egil Fredriksen (1942). Egil Fredriksen (født 10. mai 1942 i Oslo) er en norsk fjellklatrer. Egil Fredriksen ble medlem av Norsk Tindeklub 1991 og ble valgt til leder fra 1993. I hans formannsperiode på 15 år er det utgitt to praktbøker om klatring og fjellsport og en tredje om tindeklubbens historie gjennom 100 år er snart ferdig. Tre nye førere for ruter i Innerdalen og Jotunheimen har det også blitt i Fredriksens formannsperiode. Egil Fredriksen har vært med i styret for Kolsås Klatreklubb på 1980-tallet, vært instruktør i klubben og sto for utgivelsen av boken "Kolsås – klatreparadis og naturperle" sammen med Hans Eidstuen og Ola Hanche-Olsen, en bok som kom ut i 1992. Fredriksen har gjort en rekke bestgninger i inn- og utland og har også vært en aktiv isklatrer. Han bor i Oslo. USA under Vinter-OL 1924. USA under Vinter-OL 1924. Tjuefire sportsutøvere, tjueto menn og to kvinner, fra USA deltok i seks sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. USA kom på femte plass med en gull-, to sølv og en bronsemedalje. Sveits under Vinter-OL 1924. Sveits under Vinter-OL 1924. Tretti sportsutøvere, alle menn, fra Sveits deltok i sju sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Sveits kom på fjerde plass med to gull- og en bronsemedalje. Arnestad skole. Arnestad skole er den største barneskolen i Asker og er lokalisert ved Vollen i nærheten av sjø, kystkultursti, skog, dammer og kulturlandskap. Den har ca. 500 elever fordelt på syv klassetrinn. Elevene kommer hovedsakelig fra nærområdene Arnestad, Sjøstrand og Bjerkås. Det er en spesialavdeling som gir et tilrettelagt undervisningstilbud til barn med spesielle behov. Skolen er nabo til Vollen ungdomsskole. Annet. Skolen er bygget på gården Arnestads grunn, på eiendommen hvor skipsverftet som bygde Roald Amundsens polarskute Maud i 1916 lå. Skolen er utstyrt med idrettshall istedenfor tradisjonell gymsal. Horten filmklubb. Horten filmklubb er Vestfolds største filmklubb med sete i Horten. Alle over 15 år kan bli medlem i filmklubben. Horten filmklubbs arbeid. Visningene foregår alltid på tirsdager, og visningsstart er 21.00. Alle regulære visninger gjennomføres på Horten kino, bygget i 1936. Horten filmklubb har siden 2008 hatt en samarbeidsavtale med Norsk Kinodrift, drifter av Horten kino. Filmklubben benytter sal 2 med plass til 66 personer. Cato Hernes Jensen er styreleder for Horten filmklubb. Historie. Horten filmklubb ble stiftet 13. april 2002, og har eksistert periodevis tidligere. Etableringen var et resultat av ønsket om å skape et miljø for filminteresserte i Horten. Initiativet til ny oppstart kom fra flere ansatte i AME Space. I de første årene ble de fleste visningene holdt på Kulturhuset 37, i Horten. Dagens situasjon. Horten filmklubb er tilknyttet Norsk filmklubbforbund (NFK). Klubbens formål er å fremme interessen for, og kunnskapen om, film både som kunstart og underholdning. Horten filmklubb er åpen for alle som er nysgjerrig på film eller som lurer på om de kan bli det. Det sosiale er en viktig del av filmklubbvirksomheten. Før filmvisningene inviteres det til en uhøytidelig filmprat. Enhver person over 15 år eller eldre kan bli medlem i Horten filmklubb. Medlemskapet er for seks måneder av gangen, og gir tilgang til visninger i andre filmklubber tilknyttet Norsk filmklubbforbund. Horten filmklubb produserer fimvisninger inndelt i sesonger, på seks måneder hver, benevnt vårsesongen og høstsesongen. Horten filmklubb har egen gruppe på Facebook. Designprogram. Horten filmklubb har et originalprodusert varemerke inspirert av bokstavmalingen på filmplakaten til Ice Follies fra 1939. I designprogrammet inngår også skriftsnittet Cholla Slab tegnet av Sibylle Hagmann. Filmklubben varierer visuelt tema for hver sesong, og har fra sesongen våren 2009 valgt å ta i bruk et ekstra ikon, James Di'no. James Di'no er en japansk håndholdt dataspill barnevariant av den James Dean vi kjenner fra "Rotløs ungdom", og er ikke basert på noen virkelig person. Hver sesong produseres visittkort med oversikt over sesongens visninger, og et eget sesongkort med oversikten på baksiden. Visittkortene har etterhvert blitt lokale samlerobjekt grunnet den stramme utformingen, og den visuelle leken over sesongens visuelle profil. Særlig de brente og de håndsydde visittkortene har vært populære blant medlemmene. Det visuelle tema for vårsesongen 2009 er grafikk i japansk 'social network' stil og tilhørende kultur, i lav oppløsning. Vårsesongen 2009 på Horten kino. "Rotløs ungdom", Nicholas Ray, USA 1955 Georges Gautschi. Georges Harold Roger Gautschi (født 6. april 1904, død 12. februar 1985) var en svetsisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix. Gautschi vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Han kom på tredje plass i mennenes konkurranse bak svenske Gillis Grafström og Willy Böckl fra Østerrike. Polymyositt. Polymyositt (fra gresk "poly", mange og "myositt", betennlse i muskel) er en betennelsestilstand i kroppens muskler. Den er tett knyttet til sykdommene dermatomyositt og inklusjonslegememyositt. Symptomer og funn. Polymyositt debuterer gradvis oer flere år, og nesten utelukkende i voksen alder (med unntak av en meget sjelden, arvelig type). Sykdommen karateriseres i hovedsak av økende svakhet i de proksimale muskelgruppene, og dette kan etterhvert føre til vanskeligheter med å reise seg fra sittende eller liggende stilling, og i langt fremskreden grad, også falltendens. Det ses en økt trettbarhet av musklene. Når det i tillegg er symptomer fra huden, kalles sykdommen dermatomyositt. Etiologi og patogenese. Årsaken til at sykdommen oppstår er ukjent. Man har imidlerid observert at det er kroppens egne lymfocytter som skaper betennelsestilstanden, og sykdommen klassifiseres derfor som autoimmun. Polymyositt er hyppigere hos kvinner enn menn (som ved mange reumatiske lidelser). Hypoteser. Det er fremsatt en hypotese om at sykdommen utløses av en skade som frigjør antigener fra musklene. Disse antigenene blir deretter absorbert av makrofager og presentert for CD4+ lymfocytter. Disse produserer da interferoner (IFN-γ) som stimulerer ytterligere makrofager og utskillelse av ytterligere inflammatoriske substanser (interleukin-1, tumornekrosefaktor etc.). En annen viktig komponent i polymyositt er den økte presentasjonen av HLA-proteiner på muskelcellene. Disse gjenkjennes av CD8+ (cytotoksiske) T-lymfocytter som svarer med å drepe cellene. Behandling. Etter at man fant gode medisinske behandlingsmetoder for DM, har dødeligheten sunket fra 50% til under 10%. Behandlingen innebærer både medikamenter og fysioterapi. Fysioterapi. Det er viktig å motarbeide atrofi og kontrakturer av musklene, spesiet hos de som er mye plaget av muskelsvakhet og kalsinose. Treningen innebærer tøying av musklene, samt styrketrening når betennelsestilstanden kommer under kontroll. Sean Faris. Sean Haroy Faris (født 25. mars 1982 i Houston i Texas) er en amerikansk modell og skuespiller. Han debuterte som skuespiller i en alder av 17 år. I 1999 ble Faris kåret til Junior Male Model of the Year. Etter eksamen fra Padua Franciscan High School i 2000, flyttet han til Los Angeles for å begynne som skuespiller. Han var produsent og spilte hovedrollen i kortfilmen "Manifest Destiny". I 2010 dukket Faris opp i tre episoder av TV-serien The Vampire Diaries. Torgeir Silseth. Torgeir Silseth (født 23. september 1963) er en norsk forretningsmann og hotelleder. Silseth er utdannet fra Norsk Hotellhøgskole, som i dag er en del av Universitetet i Stavanger. Silseth overtok jobben som administrerende direktør i Choice Hotels Scandinavia etter Petter Stordalen 7. februar 2006. Østerrike under Vinter-OL 1924. Østerrike under Vinter-OL 1924. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner, fra Østerrike deltok i en sport, kunstløp, under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Østerrike kom på tredje plass med to gull- og en sølvmedalje. Den fransk-flamske skolen. Den fransk-flamske skolen (eller Den nederlandske skole) er en musikkhistorisk betegnelse for tiden mellom 1420 og 1600. Skolens musikkhistoriske betydning ligger i utviklingen av polyfonien og kontrapunktikken som Giovanni Pierluigi da Palestrina perfeksjonerte. Den fransk-flamske tidsalderen begynte med at tersen og seksten ble godkjent som et konsonant intervall, en endring framfor alt hjulpet fram av John Dunstaple og fauxbourdonteknikken. Den fransk-flamske skolen blir gjerne delt opp i fem perioder for å hjelpe til med beskrivelsen av periodenes særtrekk, men i virkeligheten flyter periodene jevnt over i hverandre uten store brudd. ca. 1420-1450. Perioden kalles gjerne Den burgundiske skolen. Det burgundiske rike var på 1400-tallet et av de mektigste og mest stabile i et Vest-Europa som ellers var preget av Hundreårskrigen. Her samlet tidens beste og mest kreative musikere og komponister seg med Guillaume Dufay som den første store renessansekomponist. De burgundiske komponistenes stil var en reaksjon mot den overdrevent komplekse og manierte stil som kjennetegnet musikkstilen Ars subtilior sist på 1300-tallet. Nå ble stilen klarere og mer flytende, en populær genre var for eksempel flerstemmige kjærlighetssanger. Messene blir en egen musikkform, og firstemmighet er normen. ca. 1450-1480. Det ble nå utviklet en mer kompleks, kontrapunktisk stil med variert tekstur og bruk av kanon. ca. 1480-1520. På denne tiden forsøkte man å oppnå likeverdighet mellom alle stemmene. Det var tett kontakt mellom det flamske området og Italia, og mange musikere reiste til Italia slik at det oppsto en forbindelse mellom den nederlandske kunsten og de italienske folkesangformene Laudi og Frottola. ca. 1520-1550. Fra og med nå var det en ganske restriktiv bruk av dissonanser, og normen var fem- eller seksstemmighet. Cantus firmus mistet sin betydning. Parodimessen oppsto. ca. 1550-1600. På midten av 1500-tallet oppsto mange ulike stilarter og «skoler». En av de mest berømte komponistene fra den sene renessansen er Palestrina som tilhørte den romerske skole og som fikk stor betydning for utviklingen av den romersk-katolske kirkemusiken med sine ca. 700 verker, deriblant 104 messer og 250 motetter. Finland under Vinter-OL 1924. Finland under Vinter-OL 1924. Sytten sportsutøvere, alle menn, fra Finland deltok i seks grener under Vinter-OL 1924 i Chamonix. På den uoffisielle medaljestatistikken ble Finland nest beste nasjon med fire gull-, fire sølv og tre bronsemedaljer. Ås videregående skole. Ås videregående skole er en videregående skole i Ås kommune i Akershus. Skolen ble etablert som "Follo yrkesskole" 28. oktober 1950. Ås videregående er den største videregående skolen i Akershus med 1100 elever. Skolen har en rekke tilbud som almennfag, almennfaglig påbygning, idrettsfag, elektrofag, design- og håndverksfag, helse- og sosialfag, teknikk og industriell produksjon og den engelskspråklige IB-linjen (International Baccalaureate). Skolen har også alternativ opplæring med fire klasser med tilrettelagt allmennfag og fire klasser med tilrettelagte yrkeskurs. Skolen ligger rett ved Ås stasjon og har flere bygninger til disposisjon. Yrkesfagbyggene ligger adskilt fra bygget der elevene på almennfag har sine klasserom. Historie. Undervisningen ved Follo yrkesskole startet formelt opp i tyskerbrakkene ved Ås stasjon allerede høsten 1948. Skolen bestod da av mekanikerelever. I 1950 var den offisielle åpningen. Til skoleåret 1962-1963 hadde søkertallene økt, og skolen ble utvidet med to nye bygg tatt i bruk, og nye tilbud innen kjole- og draktsøm, tekniske assistenter og bilmekanikere kom til. I 1965 hadde skolen 246 elever, men behovet for enda flere plasser var til stede. Etter en del politiske drakamper om ønsket størrelse og nytenkning rundt samling av yrkesfaglig skole og gymnas. Høsten 1971 åpnet Ski Gymnas en filial i Ås og høsten 1975 ble Ås Gymnas opprettet. Den nye storskolen ble innviet i 1978, med det nye navnet Ås videregående skole. Skolen hadde da en rekke ulike tilbud; allmennfag, handels- og kontorfag, idrettsfag og forberedende undervisning for elever med særskilte behov i tillegg til opplæring innen yrkesfagene. Søkningen til mekaniske fag økte, og på nytt ble det behov for utvidelse. I 1998 sto påbygget til D-blokka ferdig. Humlehjertene. "Humlehjertene" er en roman av den norske forfatteren Ola Bauer, utgitt i 1980. Den inngår i en halvbiografisk trilogi, som forøvrig består av romanene "Graffiti" (utgitt i 1976 under psevdonymet "Jo Vendt") og "Bulk" (1978). Hovedpersonen "Jo Vendt" oppholder seg i Paris fra 1967-69 og blir vitne til studentopprøret i 1968. Selv klarer han ikke å knytte seg helhjertet til noen av de rivaliserende studentgruppene, og ender derfor opp som formann i den anarkistiske tomannsgruppen «Humlehjertene» sammen med sin finske kjæreste. Boken har blitt karakterisert som en «trist og vakker bok full av humor». Hans Petter Baarli. Hans Petter Baarli er en norsk gitarist og låtskriver. Hans Petter Baarli er født og oppvokst på Skedsmokorset - 2 mil nord for Oslo. Han fikk sin første gitar - en akustisk stålstrenger, til 11 årsdagen sin. Den første el-gitaren fikk han til 14 årsdagen. Etter dette har man knapt sett han uten en gitar i handa. Han ble raskt en kløpper til å spille. Han har siden tidlig barndom vært opptatt av rock, hardrock, boogierock og punk. Han er gitarist i det norske boogie rock-bandet Backstreet Girls, som han har spillt i siden begynnelsen i 1984. Han spiller også i rockebandet Valentourettes, hvor Joachim «Jokke» Nielsens venner og tidligere bandmedlemmer hyller Jokkes «udødlige» musikk. Han har sitt eget punkband The Ratcats og spiller i The Last Rock 'n' Roll Band. Sammen med bla. Casino Steel og Honest John Plain. Hans Petter Baarli er bror til Bjørn Terje Baarli som var trommeslager i Backstreet Girls. Baarli brødrene har også samarbeidet i flere andre band. I de tre banda Ziggy & The Rythm Bulldogs, Fekale Brekninger og Joachim Nielsen sammen med BSG bassist Pål "krisa" Kristensen. De spilte inn en sang til ei barneplate. Sammen med DumDum Boys vokalist Prepple Houmb, Røversang/Røvernes letevise. Bjørn Terje bidrar på en sang på plata til brorens band The Ratcats. I 2012 var Baarli brødrene igjen sammen i studio. Hvor Bjørn Terje spilte på brorens solo plate. Petter er aktuell med solo-skive og bokutgivelse (dato ikke fastsatt). Huskvarna. Huskvarna er en tidligere selvstendig svensk by som ligger ved innsjøen Vätterns sydøstlige bredde i Småland. Huskvarna inngår i byområdet Jönköping og er en «kommunedel» i Jönköpings kommune, Jönköpings län. Huskvarna hørte tidligere til Hakarps kommune, ble köping i 1907 og fikk byprivilegium (kjøpstadsprivilegium) i 1911. Sammenslåing med Jönköping by ble diskutert i årenes løp og ble gjennomført som en del av kommunalreformen i 1971. I 2004 var innbyggertallet i kommunedelen Huskvarna 21 243. Omgivende kommunedeler er Skärstad, Lekeryd, Tenhult og Jönköping Öster. Huskvarna kirke ble innviet i 1910 og var tegnet av bygningsingeniør Birger Damstedt fra Husqvarna AB (det daværende Husqvarna Vapenfabriks AB). Kirkens ytre minner om en norsk stavkirke. Huskvarnas lavtliggende sentrum er omgitt av bebygde høydedrag som Öxnehaga, Pettersberg og Egna Hem. Nivåforskjellen er på opp til 120 meter. En stor det av de lavtliggende områder mot Vättern lå ubenyttet inntil begynnelsen av 1900-tallet. Gaten Kungsgatan ble lenge kalt «Sista gatan». Huskvarna er kjent for sine pene hager og sine industrielle tradisjoner. Fabrikken Husqvarna AB begynte sin produksjon i 1684, og har siden vært en suksessrik virksomhet. I dag fremstiller den bl.a. motorsager, plenklippere og symaskiner, mens den tidligere hadde våpenproduksjon. Andre viktige industrier i byen er Saab Training Systems og Carlfors Bruk. Huskvarna oppstod omkring fabrikken Husqvarna, som ble bygget ved foten av den store fossen som Huskvarnaån har dannet. Navnet Huskvarna ble tidligere skrevet «husakvarn» og stammer fra middelalderhuset Rumlaborg og en kvern ved fossen. Fossen har sin begynnelse ved Stensholms bakker og slutter ved Kvarnbron, nedenfor den såkalte Stampabacken. Fra broen kan man vandre til Turistbron, Ebbes bruk-området eller speiderhytten Örjansgården. Vidar Schanche. Vidar K. Schanche er en norsk jazz-musiker. Schanche har master i jazz fra Leeds College of Music, utdannelse i jazzimprovisasjon og komposisjon ved Stavanger Konservatorium. Etter å ha bodd og studert i Leeds i 3 år, reiste Schanche tilbake til Stavanger i 2003 for å jobbe som gitarlærer ved Stavanger Kulturskole samt være utøvende frilansmusiker. I 2006 reiste han tilbake til Leeds for å ta mastergrad ved samme college. Her ble han et aktivt medlem i musikerkollektivet Leeds Improvised Music Association (LIMA). Han jobber med forskjellige musikalske uttrykk både som gitarist og komponist/arrangør. Av prosjekter kan blant annet nevnes Stavanger Kitchen Orchestra, som er et stort prosjektensemble som arbeidet med moderne improvisasjonsmusikk i et krysningspunkt mellom samtidsmusikk og jazz. Orkesteret knyttet til seg ulike ledere til hvert prosjekt; Karianne Arntzen Band, som kom ut med sitt debutalbum i oktober 2007 og hvor han blant annet har arrangert mye av musikken i tillegg til å spille. Vidar Schanches eget band, EGG3, ga ut debutplaten "Butcher Red" under Maijazz 2009 og har mottatt strålende kritikker i Norge og utlandet. Didrik Ingvaldsens Pocket Corner fikk også strålende kritikker, blant annet terningkast 6 i Bergens Tidende og 5 i Dagbladet. Enderby Land. Enderby Land er et landområde på det antarktiske kontinentet beliggende øst for Dronning Maud Land. Det strekker seg fra omtrent 44°38' østlig lengde til William Scoresby Bay ved 59°34' østlig lengde. Det ble oppdaget i februar 1831 av John Biscoe med «Tula» og oppkalt etter skipets reder Enderby Brothers i London. Området inngår i Australias krav i Antarktis, Australian Antarctic Territory. 22. desember 1929 landet Hjalmar Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm fra den tredje Norvegia-ekspedisjonen på Enderby Land og plantet det norske flagget. Deretter karla de vestkysten av Enderby Land. Amundsen Bay, Casey Bay, Scott Mountains, Tula Mountains og Napier Mountains er beliggende i Enderby Land. De høyeste toppene i Enderby Land Coast Ranges er Mount McMaster (2830 moh), Mount Elkins (2300 moh), Simpson Peak (1720 moh) og Mount Codrington (1520 moh). Rosapenna. "Rosapenna" er en roman av den norske forfatteren Ola Bauer, utgitt i 1983. Hovedpersonen "Jo Vendt", som har mye til felles med forfatteren, er journalist, og reiser til Belfast i 1973 for å dekke Konflikten i Nord-Irland. Han innleder et forhold til en katolsk kvinne, og blir engasjert i både menneskene og konflikten. Romanen har bakgrunn i Bauers eget dype forhold til Irland og «det irske problemet». Romanen har blitt karakterisert som en «genistrek» Et avsnitt i romanen har blitt dramatisert av Bauer selv, under tittelen "Vesper". Imarbu. Imarbu er en turistforeningshytte i Aure kommune, Møre og Romsdal. Hytten er eid av Kristiansund og Nordmøre Turistforening og er en selvbetjent hytte. Den ble åpnet sommeren 2004. Beliggenhet. Imarbu ligger ved Imarsundet på Ertvågsøya i Aure kommune. Den er tredje hytte på turruten fjordruta ved start i Kristiansund. Nærmeste hytter er Gullsteinvollen (Tustna) og Nersetra (Ertvågsøya). På andre siden av Imarsundet ligger øyen Stabblandet med fjellene Litløra og Storøra lett tilgjengelig fra sundet. Fasiliteter. Imarbu er bygd på dugnad i 2003–04. Deler av hytten kommer fra et gammelt fjøs som har stått på Ånes i Aure kommune, dette gir innerveggene i hytten et spesielt preg. Hytten ligger ved sjøen og det er eget naust som hører til, her finnes to geitbåter som disponeres av de som leier seg opphold på hytten. Det er også tilgjengelig fiskeutstyr, krabbeteiner og mulighet for å koke krabbe i naustet. Imarbu har 10 sengeplasser fordelt på 3 soverom (2-2-6). Der er også 2 sengeloft med plass til 18 gjester, og det er sovemulighet for 2 personer på stuen. Hytten er selvbetjent, og er låst med standard DNT-nøkkel. Slaget om Yunnan-Burma-veien. Slaget om Yunnan-Burma-veien var navnet på det kinesiske inngrepet for å støtte de britisk allierte i felttoget i Burma, som fant sted mellom mars og juni i 1942. Det var de kinesiske styrkene i lag med britiske tropper som kjempet mot Japan. Kampene ble utkjempet i den nordlige delen av Burma, på den strategisk viktige Burmaveien. De kinesiske troppene bestod av 5. armé, 6. armé og 66. armé og disse var kommandert av generalløytnant Joseph Stilwell, som var leder for den kinesiske ekspedisjonsstyrken. Generalløytnant Luo Zhouying var hans ledende offiser. I februar 1942 rettet general Luo Zhouying 5. armé mot å bevege seg fra Vest-Yunnan til nærheten av Toungoo og videre sørover i Burma. Fremrykkende elementer av 200. divisjon fra 5. armé ankom Toungoo 8. mars 1942 og tok over forsvarsposisjonene fra britiske styrker. 6. armé ble dirigert til å bevege seg mot grensen mellom Burma og Thailand. De hadde til nå holdt sine posisjoner ved Kunming. Arméens ledende elementer kom til Mawchi, Mongpang og Mongtong i midten av mars. Seinere ankom 66. armé Lashio og Mandalay som en reservestyrke for å støtte de britiske troppene i deres operasjoner. Eksterne lenker. Yunnan-Burma-veien Yunnan-Burma-veien Yunnan-Burma-veien Deject. Deject er et norsk death metal-band fra Oslo. Historie. Bandet ble startet i 2002 av vokalist Stephan Lemercier og gitarist Patrick Casper Wivegh. De fikk med seg trommeslager Ronny Haug, og første bandøving var i august 2002. Senere fikk de med seg gitarist nummer to, Rikard Jonsson. I desember var bassisten Thomas Gundersen på plass og bandet var komplett. Demoen "As Our Days Come to Pass" fikk bra kritikk blant annet i Scream Magazine, men bandet fant ut at de måtte bytte bassist. Etter en utskiftning til fikk de nåværende bassist Arve Barsnes. Bandet gikk igjen i studio, denne gang for å lage EPen "Hulen, Bergen", og de byttet ut vokalisten samtidig, og Erik Rasmussen ble med i bandet. Sommeren 2007 forlot Haug bandet av personlige årsaker, og Kristian Valbo erstattet ham. Bandet ga så ut sin andre EP, "About To Rot". Bandet var headliner på Nordic Fest 2005 og har også spilt på Inferno 2008-festivalen i Oslo. Coats Land. Coats Land er et landområde på det antarktiske kontinent beliggende vest for Dronning Maud Land og øst for Weddellhavet. Den nordøstre delen ble oppdaget av William S. Bruce på Scotia-ekspedisjonen 1902–1904. Han navnga området etter James Coats jr. og major Andrew Coats, ekspedisjonens to hovedsponsorer. Området inngår i Storbritannia og Argentinas krav i Antarktis. Metoden. "Metoden" er en roman av den norske forfatteren Ola Bauer, utgitt i 1985. Romanens hovedperson "Bo Brandt" er på reise gjennom livet, og gjennom verden – med lengre opphold i Rio og i Afrika, bort fra en destruktiv barndom i en skipsrederfamilie, med en autoritær og nyrik far. Romanen skildrer også ulikhetene mellom Bo og den farslojale, skoleflinke broren Jon. Jon lar seg kue, går befalsskolen og handelshøyskolen, går inn i firmaet og bygger hus nederst i hagen. Romanen har blitt karakterisert som en roman om «følelseskulde og om ondskap som går i arv» 24. serierunde i Premier League 2008/09. 24. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 31. januar 13:45 med Stoke City – Manchester City. 16:00 ble det spilt det seks kamper før Manchester United avslutta dagen hjemme mot Everton 18:30. Søndag 1. februar spilte Newcastle United – Sunderland 14:30 og Liverpool – Chelsea avslutta runden 17:00. Georgias kvinnelandslag i fotball. Georgias kvinnelandslag i fotball representerer Georgia i internasjonal fotball. Georgia meldte seg opp i kvalifiseringen til EM i 1999, men trakk seg etter to kamper, mot Jugoslavia (0-11) og Tyrkia (0-1). Deretter var Georgia ute av kvalifiseringer fram til kvalifiseringen til EM i 2009. Der var Georgia i innledende gruppe med Tyrkia, Nord-Irland og Kroatia. Georgia endte sist med null poeng. Georgia vant sin første kamp 11. mai 2009, med 3-1 over Republikken Makedonia, og scoret også sitt første mål i en obligatorisk kamp dette året, med 1-3 mot Skottland i kvalifiseringen til VM 2011. Likevel satte man også en negativ rekord dette året; kvalifiseringen åpnet med 0-15 for Danmark. Georgia endte til slutt nederst i femlagsgruppa, men klarte sitt første poeng i en offisiell kamp med 1-1 mot Bulgaria hjemme. Norge under Vinter-OL 1924. Norge under Vinter-OL 1924. Fjorten sportsutøvere, tretten menn og én kvinne, fra Norge deltok i fem sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Norge ble beste nasjon med fire gull-, sju sølv- og seks bronsemedaljer. Medaljevinnerne. Jacob Tullin Thams, OL-gull i skihopping. Skøyter hurtigløp Hurtigløp på skøyter. Sammenlagt Distanser: 500 meter, 1500 meter, 5000 meter og 10 000 meter. Argentina under Vinter-OL 1928. Argentina under Vinter-OL 1928. Ti sportsutøvere, alle menn, fra Argentina deltok i én øvelse under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Argentina vant ikke noen medaljer. OL-troppen besto av ti bobkjørere. De to boblagene kom på fjerde og femte plass. Medaljer. Vinter-OL 1928 Belgia under Vinter-OL 1928. Belgia under Vinter-OL 1928. Tjuefem sportsutøvere fra Belgia, tjuetre menn og én kvinne, deltok i tre grener under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Belgia kom på delt åttende plass på den uoffisielle medaljestatistikken med en bronsemedalje. OL-troppen besto av tretten ishockeyspillere, ti bobkjørere og to kunstløpere. Muskatnøttslekten. Muskatnøttslekten (latin: "Myristica") er en planteslekt i muskattnøttfamilien, oppkalt etter en av sine mest brukte arter – muskatnøtt "(Myristica fragrans)". Slekten ble systematisert av botanikeren Robert Brown, som også var oppdageren av Brownsk bevegelse. Artene vokser i tropisk Asia og Australasia. Slekten omfatter om lag 100 arter av trær og busker, hvor ordet «muskatnøtt» strengt tatt brukes om frøene, som er om lag 2-3 mm store på de fleste artene. Mange av artene er små trær som har enkeltstående, avlange blader i samlet eller spredt vifteformasjon. Taksonomi. Listen over arter er ikke uttømmende. Bruk. Noen av muskatnøttslektens arter brukes til framstilling av krydder, og dette har vært gjort siden middelalderen. Den fremste arten – muskatnøtt "(Myristica fragrans)", er opprinnelig fra Bandaøyene i Indonesia, men dyrkes også i Karibien, særlig på øya Grenada. Krydderet muskat framstilles av selve frøene, som tørkes. De beslektede artene papuamuskat (Myristica argentea) fra Ny-Guinea og Bombay-muskat (Myristica malabarica) fra India brukes gjerne i krydderblandinger basert på "Myristica fragrans" for å tilføre smaksvariasjoner. I India brukes Bombay-muskat i flere matretter, det samme gjelder i Midtøsten og i Hellas. I Europa brukes muskattnøtt spesielt i retter med potet. Muskatolje kan brukes som ingrediens i parfyme, matlaging, farmasi, hostesaft og i tannpasta. Muskat inneholder hallusinogenet "mysterisin", som kan fremkalle en LSD-liknende rus og være helseskadelig. Liga ASOBAL. Liga ASOBAL er den den profesjonelle håndballigaen for menn i Spania. Den ble etablert som Liga ASOBAL i 1990, og hadde en forløper fra 1958 med navnet División de Honor. 16 klubber spiller i Liga ASOBAL. De norske landslagsspillerne Håvard Tvedten og Christoffer Rambo (BM Valladolid), André Jørgensen (Club Deportivo Bidasoa), Ole Erevik (Ademar León og Club Deportivo Bidasoa), Stian Vatne (CAI BM Aragón), Kristian Kjelling (Portland San Antonio) samt Glenn Solberg og Frode Hagen (begge FC Barcelona) har tidligere spilt i Liga ASOBAL. Costa Ricas riksvåpen. Costa Ricas riksvåpen i sin nåværende utforming ble offisielt 5. mai 1998, og er basert på en tidligere versjon fra 29. september 1848. I våpenet er det sju stjerner som representerer landets sju provinser. De tre vulkanene symboliserer Barva, Irazú og Poás. De to hava er Det karibiske hav og Stillehavet, som ligger på hver sin side av det smale landet. Soloppgangen er et symbol på håpet om ei lys framtid. Ørland Kysthotell. Ørland Kysthotell er et hotell ved sjøkanten på Brekstad havn på syd-spissen av Fosen-halvøya i Sør-Trøndelag. Det ble åpnet i 1998 som et kurs- og konferansehotell. Hotellet har 57 værelser, 2 suiter og overnattingsmulighet for 120 gjester. Hotellet er sammenbygget med Ørland kultursenter og rådhuset i Ørland. Ørland Kysthotell er uten kjedetilknytning, men samarbeider med hotellkjeden Midt-Norge Hotellene. Ørland Kysthotell kan blant annet tilby «slottsmiddager» på herregården Austråttborgen. Irazú. Irazú er en aktiv stratovulkan i Costa Rica, 30 kilometer vest for byen Cartago. Vulkanens høyeste punkt er 3432 meter over havet (2006), og den har en uregelmessig kjegleform. Den er den høyeste aktive vulkanen i Costa Rica, og kan fint ses fra hovedstaden San José de dagene fjellet ikke er dekka av tåke. Navnet. Ved foten av vulkanen levde det på 1500-tallet en folkegruppe som het istarú, og det er sannsynligvis her Irazú har fått navnet sitt fra. Det er imidlertid en liten mulighet for at ordet er baskisk, ettersom "irazú" betyr «Bregnestedet» og fjellsidene flere steder er overvokst av bregner. Navnet dukka ikke opp før på 1600-tallet; tidligere het vulkanen Cargagos. Aktivitet. Irazú har hatt mange utbrudd i moderne tid – minst 23 ganger siden det første registrerte utbruddet i 1723. Det seineste utbruddet begynte i 1963 og fortsatte til 1965. Utbruddet begynte samme dag som president John F. Kennedy var på statsbesøk i Costa Rica, og dekka hovedstaden San José og store deler av det sentrale høylandet med aske. Siden utbruddet i 1963–1965 har vulkanen vært inaktiv, men de ofte forekommende jordskjelva i området tyder på at magmaen fremdeles beveger på seg under fjellet. Toppen av vulkanen har flere kratere, hvorav et av dem har blitt til en grønn sjø. Noble patria, tu hermosa bandera. "Noble patria, tu hermosa bandera". Instrumentalversjon framført av United States Navy Band Omslaget til den første trykte utgaven av Costa Ricas nasjonalsang fra 1864 "Noble patria, tu hermosa bandera" er Costa Ricas nasjonalsang. Den har vært i bruk siden 1852, og ble offisiell 10. juni 1949. Den har hatt ulike tekster; dagens tekst ble skrevet av José María Zeledón Brenes som et bidrag til en konkurranse utlyst av regjeringa i 1903. Musikken er komponert av Manuel María Gutiérrez Flores. Tekst. expresión de tu vida nos da; bajo el límpido azul de tu cielo blanca y pura descansa la paz. que enrojece del hombre la faz, verás a tu pueblo valiente y viril, la tosca herramienta en arma trocar. Salve oh Patria tú pródigo suelo, dulce abrigo y sustento nos da; bajo el límpido azul de tu cielo ¡vivan siempre el trabajo y la paz! Rørengfly. Rørengfly ("Apamea unanimis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 36 mm), gråbrunt nattfly, en av de minste "Apamea-"artene. Den kan ligne mye på de to artene av grasengfly ("Mesapamea" spp.), men i motsetning til disse har den en grå flekk midt i bakvingen, den flyr dessuten tidligere på sommeren. Forvingen er gråbrun med tydelige nyre- og ringmerker litt foran midten, nyremerket er hvitaktig i den ytre delen. Ellers er tegningene gjerne utydelige, men man kan vanligvis se en smal, lys bølgelinje som går langs ytterkanten og danner en w i midten. Bakvingen er brungrå, lysere ved roten, med en nokså tydelig, oval, grå flekk litt innenfor midten. Levevis. Rørengflyet lever på fuktige steder som strender ved ferskvann, sumper og fuktenger. Larvene lever på røtter av strandrør ("Phalaris arundinacea"), takrør ("Phragmites australis") og av og til søtgras ("Glyceria" spp.). De overvintrer som nesten utvokste. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og videre østover til Amur. I Norge er den relativt vanlig langs kysten av Sørlandet, sjeldnere i Rogaland og langs Oslofjorden. Den er funnet så langt nord som Møre og Romsdal. Den var tidligere rødlistet i Norge, men man har funnet ut at den er vanligere enn man før hadde trodd. Tove Tellback. Tove Tellback (født 25. juli 1899 i Kristiania, død 20. januar 1986 i Oslo) var en norsk skuespiller. Mormonsk fundamentalisme. Mormonsk fundamentalisme (eng. "Mormon Fundamentalism") omfatter flere samfunn av Siste Dagers Hellige som fremholder visse former for lære og praksis som ble fulgt i den tidligste tiden av trosretningens historie. Begrepet «fundamentalisme» brukes av flere av gruppene selv. Disse gruppene har ingen organisatorisk forbindelse med Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, den største av kirkene, som har sitt hovedsete i Salt Lake City i Utah. Denne kirken markerer også sterk avstand til disse samfunnenes lære. Mest markant er de gruppene som fremdeles fremholder og praktiserer polygami. Det kan imidlertid også dreie seg om andre ting, som at noen fremdeles utelukker afrikanere fra presteskapet. Tilhengere av disse samfunnene er spredt i flere forskjellige grupper, og de fleste av disse guppene er små. De befinner seg hovedsakelig i det vestlige USA og Canada og det nordlige Mexico. Noen av samfunnene har blitt kritisert for å gifte bort altfor unge personer, for tvangsekteskap, og for inngifte. Jökulsárlón. Jökulsárlón er den største, og kanskje den mest kjente, bresjøen på Island. Den ligger ved sørenden av isbreen Vatnajökull mellom Skaftafell nasjonalpark og Höfn. Sjøen oppstod først i 1934–1935 og vokste fra 7,9 km² i 1975 til minst 18 km² i dag på grunn av kraftig smelting av isbreen. Med en dybde på om lag 200 meter er Jökulsárlón nå trolig den nest dypeste innsjøen på Island. Jökulsárlón ligger helt ved kysten og erosjon fra isbreen og elven som renner ut fra innsjøen vil trolig gjøre den om til en vik eller fjord en gang i fremtiden. Det er planer om å hindre dette siden den eneste veien i området går over et smalt eide mellom innsjøen og havet. Innsjøen ligger like ved Hringvegur, den islandske ringvegen, og busser har rute mellom Höfn og Reykjavík og stopper vanligvis her. Innsjøen er fylt med isfjell, som har kalva fra breen Breiðamerkurjökull. Nær Jökulsárlón ligger det to andre bresjøer, Fjallsárlón og Breiðárlón. En isblokk ved bredden av Jökulsárlón I media. Flere filmer har scenar fra Jökulsárlón, inkludert "Beowulf og Grendel", "Tomb Raider", "Die Another Day", "Batman Begins" og "Med døden i sikte". Bresjø. En bresjø eller et brevann er en innsjø som er dannet av smeltende vann fra en isbre. Bresjøer har ofte en grønaktig farge på grunn av oppmalte mineraler (steinmel) som gir næring til mange alger En isbre som trekker seg tilbake etterlater ofte is etter seg her og der, særlig i groper mellom drumliner og åser. Når denne isen smelter vil de danne innsjøer. Disse innsjøene er ofte omgitt av drumliner og andre spor av isbreer som morener, rullesteinsåser og spor etter erosjon som isskuringsstriper. Christoffer Rambo. Christoffer Rambo (født 18. november 1989) er en norsk håndballspiller. Han er bakspiller for BM Valladolid i Liga ASOBAL i Spania. Sesongen 2011/12 er han utleid til Elverum Håndball, og sesongen 2012/13 vil han være under kontrakt med Elverum. Han har tidligere spilt for Sandefjord TIF og Idrettslaget Runar. Rambo fikk sin landslagsdebut under VM i Kroatia 2009. Han er en venstrehendt høyreback, noe som landslaget har mangel på. Under 9.plass-matchen mot Slovakia scoret han sitt første mesterskapsmål. Under VM hadde han draktnummer 13, akkurat som Alexander Buchmann, som røk akillesen 15 min før kamstart mot Makedonia. American Medical Association. American Medical Association (AMA), grunnlagt i 1847, er den største foreningen for leger og medisinstudenter i USA med 266 325 medlemmer (blant totalt ca 900 000 praktiserende leger i hele USA). Foreningen har sitt hovedsete i Chicago. AMAs formål er å arbeide for å fremme legekunst og medisinsk vitenskap til publikums beste, legenes og pasientenes interesser, forbedringer i helsevesenet, påvirke lovgivning som tjener leger og pasienter og samle inn midler til medisinsk utdannelse. Foreningen utgir Journal of the American Medical Association ("JAMA") som er verdens største medisinske tidsskrift med ukentlige utgivelser. Nancy H. Nielsen ble valgt til foreningens 163. president i 2008 og startet sin periode som leder den 17. juni. Christian Spanne. Christian Lillenes Spanne (født 22. juni 1986) er en norsk håndballspiller som spiller for Drammen håndballklubb og det norske landslaget. Han har tidligere spilt for Haugaland og Stord. Han er keivhendt og spiller høyreving. Han har skrevet under en toårskontrakt med Wisła Płock fra 1. juli 2011. Spanne hadde sammen med Christoffer Rambo sin VM-debut under VM i Kroatia 2009. Han spilte sin første kamp mot Slovakia der de tok 9. plassen. Under VM hadde han draktnummer 22. Transportation Security Administration. Transportation Security Administration (TSA) er en amerikansk føderal etat under Sikkerhetsdepartementet med ansvar for sikkerhet innen alle former for transport. TSA ble opprettet av Kongressen etter terrorangrepet 11. september 2001 og var opprinnelig underlagt Transportdepartementet, men ble flyttet til Sikkerhetsdepartementet da dette ble opprettet 25. november 2002. Blant TSAs ansatte er flere tusen flyvakter og omkring 45 000 flyplasskontrollører. Glamourfotografi. Glamourfotografi er fotografi av en modell med vekt på selve modellen. Fotografer bruker en kombinasjon av kosmetikk og lyssetting for å skape det visuelt mest tiltalende bilde av modellen. Bryllupsbilder er ofte tatt med elementer fra glamourfotografi, da teknikken ikke forutsetter en glamourmodell – det er like ofte alminnelige personer som fotografers. ASCII-kunst. a> og en lastebil laget med ASCII-kunst ASCII-kunst er det å utnytte bokstaver og andre tegn til å danne et bilde. ASCII er forkortelse for (American Standard Code for Information Interchange). ASCII kan tolkes som tegnsettet på en PC. I en 8-bits struktur utgjør ett tegn 8 siffer i et 2-tall system, som blir 28 dvs. 256 forskjellige tegn. På en vanlig PC kan ASCII-koden, som er et tall mellom 0 og 255, tastes på talltastaturet mens «alt»-tasten holdes inne. Når "alt"-tasten slippes kommer tegnet til ASCII-koden fram på skjermen. Ved bruk av PC er hvert tegn i en tekst erstattet av ASCII-koden når tasten på tastaturet er trykket. Når tegnet skal vises på skjermen eller skrives på en skriver omsettes ASCII-koden til riktig bokstav. Under lagring, overføring, kopiering og formatering er det bare ASCII-koden som overføres eller behandles. Eksempler på bruk av ASCII-tegn. '--' /__\ – Linjer for å fremstille figurer. – Kraftigere tegn for å fylle opp i figurer. – Skyggelegging som bruker tegn med forskjellig mengde sverte for å gi kontraster eller gråskalaer. I tidlige dataprogrammer med små grafikkmuligheter ble det benyttet ASCII-tegn som ga deler av rammer, spesielle hjørner og enkelt og dobbelte linjer horisontalt og vertikalt. Slik ble det laget rammer for forskjellige behov. Tidligere datamaskiner brukte 6-bit og 7-bits tegn som bare ga 64 og 128 mulige tegn i tegnsettet. Dette ga langt mindre muligheter grafisk. Omkring 1990 da BBS med oppringte forbindelser ved hjelp av analoge modem var den vanlige måten å koble seg til andre datamaskiner, var bruk av ASCII-tegn eneste måten å skape et grafisk bilde. Andry Rajoelina. Andry Rajoelina (født 30. mai 1974) er en gassisk politiker og nåværende fungerende stassjef som overgangspresident etter statskupp 17. mars 2009 da militæravdelingen CAPSAT i hovedstaden Antananarivo plasseerte han i nåværende stilling. Marc Ravalomanana, demokratisk gjenvalgt president i 2006, flyktet til Sør Afrika der han nå har base i sin kamp for å komme tilbake til Madagaskar. Det internasjonale samfunn, president Sarkozy i Frankrike inkludert, har unisont karakterisert maktovertagelsen som statskupp. Dette har ført Madagaskar inn i den alvorligste krisen siden landet ble selvstendig i 1960. Over halvparten av statsbudsjettet er basert på hjelp fra utlandet, noe som stoppet opp på grunn av kuppet. Rajoelina ble valgt til ordfører i hovedstaden den 12. desember 2007 med 63,32 % av stemmene, og innsatt den 26. januar 2008. Hans motkandidat i valget var Hery Rafalimanana. Andry Rajoelina er grunnleggeren av den digitale trykke- og reklamevirksomheten Injet, som er den største innen sin sektor i Madagascar. Han eier også tv- og radiostasjonen Viva. Den 13. desember 2008 besluttet Madagaskars regjering å stenge VIVA, etter at et intervju med den tidligere statslederen Didier Ratsiraka hadde blitt sendt. Intervjuet ble ansett for å kunne «forstyrre freden og sikkerheten». Stasjonen ble stengt den 17. desember 2008, hvilket ble fordømt av Reportere uten grenser (RSF), i tillegg til stengingen alle andre tv- og radiostasjoner som har blitt stengt av regjeringen. President Ravalomanana avsatte Rajoelina som ordfører i januar 2009. Rajoelina utpekte da fru Michele Ratsivalaka som sin etterkommer i stillingen. I Dovre-sno. "I Dovre-sno" er en roman av den norske forfatteren Inge Krokann, først utgitt i 1929. Romanen er første bind i et firebinds romanverk som fortsatte med "Gjenom fonna" (1931, i to bind), "På linfeksing" (1934) og "Under himmelteiknet" (1941). Romanen, og romanserien, er en historisk slektsroman, lagt til Oppdal på 1500-tallet og 1600-tallet. Handlingen følger bøndene på gården "Lo", og historien skildrer både den enkelte generasjons etiske utvikling og gehalt, og lokal og nasjonal historie i et større perspektiv. Som etisk romanserie faller verket naturlig inn i mellomkrigstidas norske litteratur. Hovedpersonen i de to siste bindene er "Stingrim på Lo", som det blir sagt om at han både har «himmelørn» og «helvitsørn» i seg. Hos Stingrim vinner de gode kreftene, mens "Roald på Lo", som er hovedperson i det første bindet, må gi tapt for de mørke sidene i seg. Handlingen foregår i en politisk og religiøs brytningstid, og impulser fra katolisisme, protestantisme, nasjonalisme, og en underklang av gammel hedendom møtes i og mellom personene. Folkeminne, mytisk og magisk stoff forekommer flere steder, særlig knyttet til døds- og naturmystikk. Selv om Krokann legger vekt på etisk holdning og utvikling, finnes det flere steder i verket en fascinasjon for råskap og fysisk styrke. Verket er gjennomgående skrevet på en konsekvent oppdalsdialekt. Verket blir blant annet karakterisert som imponerende, stort tenkt og anlagt, og (delvis på grunn av dialekten) vanskelig tilgjengelig. Isaac Olsen. Isaac Olsen (født ca 1680, død 1739) var en norsk lærer som jobbet som omgangsskolelærer blant samer. I forbindelse med denne jobben gjorde han nedtegnelser om samisk kultur som i dag er viktige historiske dokumenter.Han var også lærer i samisk språk og kultur i Trondheim og København, og var en av de første som utgav skrifter på samisk. I 1716 møtte han Thomas von Westen som da var på sin første misjonsreise. Von Westen overtalte Olsen til å dra til Trondheim for å jobbe på det nyetablerte Seminarium Lapponicum som lærer og oversetter i samisk. Han var der fram til 1718, da han ble kalt til København for å undervise på misjonsskolen der om forholdene i Finnmark og utgi bøker på samisk. I 1721 fikk han sparken på fra jobben, på grunn av misnøye med kvaliteten på oversettelsene hans, og han dro tilbake til Trondheim og jobbet som klokker der fram til sin død. Inklusjonslegememyositt. Inklujonslegememyositt (ILM) er en betennelsestilstand i musklene ("myositt") hvor man finner avleiring av amyloid ("inklusjonslegemer") i musklvevet. Amyloid er det samme stoffet man finner avleiringer av i hjernen ved Alzheimers sykdom, og det kalles derfor også «musklenes Alzheimers», uten at det er funnet noen sammenheng mellom disse sykdommene forøvrig. Behandling. Det finnes ingen kurativ behandling for ILM, og det er heller ikke etablert noe standard behandlingsopplegg for sykdommen. Skálabotnur. Skálabotnur (, dansk: "Skålefjord"), eller Skálafjørður, er en bygd innerst i Skálafjørður på Eysturoy, Færøyene. Skálabotnur som bygd må ikke forveksles med forlatte Í Skálafirði, selv om "Skálafirði" er bygdas navn i dativform. Skálabotnur er første gang nevnt i 1630. Skálabotnur var tidligere en del av Skála kommuna, som fra 1. januar 2005 er innlemmet i Runavíkar kommuna. 1. januar 2009 hadde Skálabotnur 108 innbyggere, mot 78 i 1985. DIXI Ressurssenter. DIXI Ressurssenter er et senter som arbeider for å hjelpe voldtektsofre og deres pårørende. Dixi ble startet av Grete Kvalheim som også var leder av foreningen i starten. En viktig del av Dixi sitt arbeid er å spre informasjon om senskader og følgeskader av voldtekt. Foreningen driver også holdningskapende arbeid som blant annet omfatter utdeling av Dixi-prisen hvert år. Proksimal. Proksimal (lat.) betegner noe som er nær i avstand. Det brukes i anatomien for å betegne en strukturs posisjon i forhold til en annen. Eks. «Underarmen befinner seg proksimalt for hånda». Motsetningen til proksimalt er "distalt". Grete Kvalheim. Grete Kvalheim (født 2. august 1960) er en norsk forfatter og stifter av organisasjonen DIXI. Etter at hun fikk ideen om å starte DIXI, som er et ressursenter for voldtatte, ble hun foreningens første leder. Hun debuterte i 1992 med boken "Å leve etter overgrepet". Handlingen er en selvbiografi om livet etter voldtekten. I den siste utgaven av boken har tidligere justisminister Odd Einar Dørum en omtale av Grete Kvalheim. Grete Kvalheim etablerte i 1999 selskapet Aktiv Beredskap AS, og var direktør der frem til 2008. Hennes spesialfelt er pårørendeomsorg i en krisesituasjon. I 2005 etablerte hun Bokstav Forlag, der hun er daglig leder. Distal. Distal (lat.) betegner noe som er "lengre bort" i avstand. Det brukes i anatomien for å betegne en strukturs posisjon i forhold til en annen, særlig på ben og armer. Eks. «Hånda befinner seg distalt for underarmen» Motsetningen til distalt er "proksimalt". Í Skálafirði. Í Skálafirði er en forlatt bygd ved Skálafjørður på Eysturoy, en av Færøyene. Bygda ble grunnlagt som en "niðursetubygd" av nybyggere fra Norðragøta, og ligger derfor i Eysturkommuna. Í Skálafirði og nabobygda Skálabotnur omtales ofte om hverandre, og er i praksis den samme bygda, men Í Skálafirði har vært fraflyttet siden 1992. Bebyggelsen består i dag av en besinstasjon med kiosk og kafeteria. Kirkens korskole. Kirkens korskole er en musikkskole som ligger på Torød i Nøtterøy kommune. Skolen ble startet av Runa Skramstad i 1990, den gang med barnekantori og aspirantkor. Korskolen har også egne konserter i Nøtterøy kulturhus med egne oppsettinger, og har i tillegg sunget på Olavsfestdagene i Trondheim og ved Oslo internasjonale kirkemusikkfestival. Skolen ledes i dag av Kristin Vold Nese, som overtok stillingen i 1997. International Bible Society. International Bible Society (IBS) er en kristen organisasjon som oversetter og distibuerer Bibelen på forskjellige språk. Organisasjonen ble grunnlagt i New York i 1809 som New York-kontoret av det britiske bibelselskapet. Det ble kjent som "New York Bible Society", men byttet i nyere tid navn til International Bible Society. Orgsnisasjonen har nå sitt hovedkvarter i Colorado Springs, Colorado, og har som mål å «nå så mange mennesker som mulig med nøyaktige, forstålige og leslige bibeloversettelser». IBS har til nå oversatt og publisert bibeltekster alene, eller sammen med organisasjonen Wycliffe Bible Translators, på mer enn 600 språk. Barbro Raen Thomassen. Barbro Raen Thomassen (født 21. september 1955) er en norsk billedkunstner og skulptør bosatt i Lillesand. Biografi. Barbro Raen Thomassen vokste opp i Birkenes. Hun har studert ved Ecole des Beaux Arts, Angers, Frankrike og ved Vestlandets Kunstakademi, Bergen. Hun har også tatt historie mellomfag ved Universitetet i Bergen. Hun er gift med musikeren og komponisten Tore Thomassen. Hun deltok på Vestlandsutstillingen i 1982 og 1983. På Sørlandsutstillingen har hun stilt ut en rekke ganger etter at hun fikk første kunstverk antatt der i 1987. Hun har også vært antatt på Statens Høstutstilling to ganger, i 1989 og 1996. I 1997 fikk hun "Honorary Diploma, Masters of Drawing and Graphic Arts" på Biennal of Györ i Ungarn. Hun har vært konsulent for flere fylkeskommunale og statlige bygg, deriblant Høgskolen i Agder oppnevnt av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg. Knut Hergel. Knut Andreas Hergel (født 27. november 1899 i Kristiania, død 2. september 1982 i Oslo) var skuespiller og senere teatersjef. Hergel startet sin karriere som skuespiller i Stavanger og Trondheim. Senere var han instruktør og tok initiativ til Forsøksscenen i Oslo. Han var teatersjef ved Det norske teateret 1936-42 og 1945-46. Under krigen måtte han rømme til Sverige og sammen med med Hans Jacob Nilsen dannet han den frie norske scenen som turnerte Sverige med norske skuespill. Han avsluttet sin karriere som instruktør og teatersjef ved Nationaltheatret i 1960 etter å ha ledet teateret siden 1946. Brian London. Brian London (egentlig Brian Sidney Harper, født 19. juni 1934 i West Hartlepool er en tidligere engelsk tungvektsbokser. Han var britisk mester og Samveldemester i tungvekt fra 1958 til 1959 og hadde to verdensmesterskapstitler i tungvekt. Han var en av fire boksere som dominerte britisk boksing gjennom 50- og 60-tallet. De tre andre var Henry Cooper, Joe Erskine og Dick Richardson. Han var en tradisjonell bokser, som var 1,83 høy og veide 92 kg. Hans tilnavn i ringen var «The British Bulldog» og «The Blackpool Rock». Han var en voldsom bokser uten finesse men kjent for stort mot. Vår ære og vår makt. "Vår ære og vår makt" er et skuespill av den norske forfatteren Nordahl Grieg; utgitt i 1935, og uroppført på Den nationale Scene samme år. Stykket utspiller seg under første verdenskrig og scenene veksler mellom et ødselt luksusmiljø blant redere i Bergen, og mannskapet i ruffen på skipet «Vargefjell», et dødsdømt mannskap som bare venter på torpedoen. Hovedpersonene er den kyniske rederen "Ditlef S. Mathisen" og fyrbøteren "Vingrisen", som representerer sosialisme, humanisme og solidaritet. Bengt Djurberg. Bengt Djurberg, født "Bengt Ludvig Djurberg" 23. juli 1898 i Stockholm, død 2. november 1941, var en svensk skuespiller og sanger. Djurberg studerte drama hos Maria Schildknecht. I 1916 ble han antatt ved Dramatens elevskola. Etter studiene ble han engasjert ved teatrene i Åbo og Helsingfors. Da han kom tilbake til Sverige ble han engasjert ved Blancheteatern, Intiman og Dramaten. Han filmdebuterte i 1919 i Mauritz Stillers "Sången om den eldröda blomman" og medvirket i drøyt 25 filmproduksjoner derav flere norske. Sverre Koren Bjertnæs. Sverre Andreas Koren Bjertnæs (født 5. april 1976 i Trondheim) er en norsk maler og grafiker. Han deltok i sin første utstilling som 15-åring i forbindelse med Nerdrumskolens gruppeutstilling hos Blomqvist i Oslo. Sin første separatutstilling hadde han i Bjarne Melgaards galleri "Norsk Anarkistisk Fraksjon" i 2000. Karakteristiske arbeider fra hans tidlige periode (1997-2004) er store, nøkternt saklige portretter av ungdom, blant annet samboeren Unni Askelands barn. Fra og med utstillingen «Incognito» (2004) forlot han «tenåringsuskylden som preget de tidlige bildene» og gikk over i en mørkere motivverden hvor et tema var rus, og andre virkemidler var «bruk av blacklight og interiørskildringer av offentlige toaletter». Han var som ung tenåring i Trondheim elev hos Tore Bjørn Skjølsvik (1989–93), senere ett år hos Odd Nerdrum (1993–94) før han gikk på Statens kunstakademi 1995-99 og to år på ArtEZ hogeschool voor de kunsten i Enschede, Nederland. Han fikk Blix-stipendet i 1999, Anders Jahres Pris for Yngre Kunstnere i 2005 og i 2008 ble han tildelt det første stipendet fra den nyopprettede Håkon Bleken-stiftelsen. Utstillinger i utvalg. Han er innkjøpt av Trondheim Kunstmuseum (2005) og Nordnorsk Kunstmuseum. Nederlaget. "Nederlaget" er et skuespill av den norske forfatteren Nordahl Grieg, utgitt i 1937. Handlingen er lagt til Pariskommunen i 1871, og stykket følger langt på veg de historiske hendelsene rundt dette revolusjonære opprøret. Hovedrollen er den pasifistiske lærerinnen "Gabrielle Langevin", men også historiske skikkelser som Gustave Courbet er blant rollene. Stykkets grunnleggende problemstilling er hvorvidt det onde kan bekjempes med ondt. I stykket taper de gode kreftene, da opprørerne mot sluttet av stykket henrettes. I samtiden ble stykket oppfattet i lys av Francos diktatur og den spanske borgerkrigen. Katalansk gjeterhund. Katalansk gjeterhund er en mellomstor vokterhund som stammer fra Katalonia, der den tradisjonelt har blitt brukt til å gjete, vokte og forflytte får, kyr og hester i de katalanske Pyreneene. Rasen ble foretrukket for sine gode gjeteregenskaper. Den ble ofte sendt alene med dyrene på beite. Hundene er selvstendige, og tar initiativ til å løse situasjoner. Rasen beskrives som tapper og modig. Dette kan i praksis bety at hunden vil forsvare seg og sine om så med livet som innsats. Hunden tåler varme, kulde og andre værforhold godt. Den kan – som andre gjeterhunder – arbeide under ekstreme forhold til tross for sparsom foring. Hunden er svært knyttet til sin gjeter (og familie/flokk). Det sies at den gjør alt for dem – om den mener det er nødvendig. Det er en aktiv, livlig og intelligent hund, som gjerne tar initiativ til aktivisering. Hunden trenger mye mosjon samt mental stimulans og aktivisering. En understimulert katalansk gjeterhund sysselsetter gjerne seg selv. Dens påfunn er ikke alltid etter eiers ønske. I Sverige brukes hunden til gjeting, agility, lydighet og sporarbeid, med varierende resultater, og som selskapshund. Selv om rasen er intelligent og lettlært, er det viktig med gjentakelse av øvelser som skal utføres likt hver gang. Rasen kan være reservert og mistenksom mot fremmede. Hundene kan oppfattes som usosiale og uinteressert i fremmede. De skal allikevel ikke være aggressive. Egenskapene er sannsynligvis utviklet fordi hunden skulle beskytte dyrene mot tyver på to og fire ben, og ellers passe på familie/bosted. Utseende. Pelsen er relativt lettstelt: strie dekkhår og rikelig med underull. Når hunden feller valpepelsen kreves daglig gjennombørsting fordi det danner seg mye floker. Som voksen trenger hunden en gjennombørsting en gang i uken. Mankehøyden er 45-53 cm på tisper, 47-55 cm på hanner. Hunden skal fremstå som lenger enn den er høy: forholdet mellom kroppslengde og mankehøyde skal være omtrent 8:9. En voksen hund veier ca 20-25 kg. Hunden i Norden. Rasen kom til Sverige i 1997, og i august 2007 var det 106 eksemplarer registrert. I Norge var det i underkant av 10 hunder ved utgangen av 2008. Rasenavnet. Rasen heter "Gos d'Atura Català" på katalansk, "Pastor catalán" på spansk, "Catalonian Shepherd" på engelsk. På svensk har rasen kjælenavnet Gos. "Gos d'Atura Català" betyr katalansk gjeterhund: gos er hund, aturar er å gjete, og Català er Katalonia. Kala Pattar. Kala Pattar (5545 m) er et fjell i nepalsk Himalaya. Mange fjellklatrere i Mount Everest-region bestiger dette fjellet fordi det gir god utsikt over Mount Everest. Systemisk sklerose. Systemisk sklerose (også kalt sklerodermi) er en autoimmun bindevevssykdom som affiserer huden og andre organer (hjerte, lunge, nyre, tarm) ved at bindevevet blir stivt og hardt (sklerose). Lokalisert sklerodermi rammer et begrenset område av kroppen. Ved denne formen for sklerodermi er huden på armene og bena oftest rammet, mens indre organer ikke nødvendigvis blir affisert. Sykdommen er asymmetrisk, dvs. den ikke rammer likt på begge sider av kroppen. Lokalisert sklerodermi kan deles inn i morphea og lineær sklerodermi. Ved morphea har man minst et område med fortykket hud, mens ved lineær sklerodermi ser man et eller flere båndlignende områder der huden og underhuden er rammet. Etiologi og patogenese. Åsaken til systemisk sklerose er ukjent. Forandringene i bindevevet oppstår som en følge av at fibroblastene i kroppen produserer uhensiktsmessig mye bindevev (kollagen), som fortrenger vanlig vev. Sykdommen er veldig sjelden hos barn, og den forekommer hyppigere hos kvinner enn hos menn (3:1). Symptomer og funn. Man kan skille mellom to presentasjonsformer av sykdommen, sklerodermi som affiserer huden, og systemisk sklerose som også affiserer andre organer. Jo større områder av huden som er affisert, jo større risiko er det for at også indre organer er affisert. Hovedsymptomet med systemisk sklerose er hudaffeksjonen. Hudforandringene er lokalisert ("morphea") eller følger båndmønster ("lineær sklerodermi"). De karaktiseres av en fortykking og økt stivhet, rødhet og skjelling av det affiserte hudområdet. Kløe er et vanlig symptom, og kan representere det mest plagsomme symptomet for pasienten etterhvert som sykdommen utvikler seg. Vevene som ligger under hudforandringene (fettvev og muskelvev) kan også påvirkes, slik at det oppstår svinn av muskel og/eller fett. Raynauds fenomen er en tilstand hvor hendene blir veldig følsomme for temperaturendringer. Temperatursenkning kan utløse en triade hvor blodkarene i hånda trekker seg sammen slik at de blir hvite, deretter blir de blå (cyanose) og tilslutt røde (hyperemi). Nyrer. Nyreaffeksjon er den mest alvorlige komplikasjonen til systemisk sklerose. Den kan føre til høyt blodtrykk og akutt nyresvikt. Disse komplikasjonene har blitt sjeldnere med moderne blodtrykksbehandling. Lunger. Affeksjon av lungefunksjonen er veldig vanlig, men gir sjelden symptomer for pasienten. Ellen Isefiær. Ellen Isefiær, født 7. desember 1898 i Kristiansand, død 1985 i Oslo, var en norsk skuespiller og instruktør. Hun var engasjert blant annet ved Stavanger Teater, Centralteateret, Trøndelag Teater, Carl Johan Teateret og Nasjonalteateret. Danske Regioner. Danske Regioner er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for de fem danske regionene. Formann er Bent Hansen (S), som er regionsrådsformann for Region Midtjylland. Administrerende direktør er Per Okkels. Før kommunalreformen i 2007 var Amtsrådsforeningen (ARF) interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for de 13 danske amtene, samt Bornholms Regionskommune. ARFs siste formann var amtsborgmester i Roskilde Kristian Ebbensgaard (V). Danske Regioner har hovedkontor på Østerbro i København, og har dessuten et kontor i Brussel. Farfetch’d. Farfetch'd (カモネギ, Kamonegi) er en andelignende Pokémon med brun fjærdrakt som bærer på en purreløk for å beskytte seg selv om nødvendig. Denne gjenstander blir referert til som "Pinnen" i videospillene, og øker Farfetch'ds sjanser for å få et kritisk treff. Bakgrunn. Historien bak Farfetch'd stammer fra legenden om en and som henter grønn løk for en person, kun for å komme tilbake til kokken med purreløken. Det japanske navnet er et videre spill på dette; "Kamonegi" er en sammenslått ord av 鴨 "kamo" (vild and, men kan også bety lettlurt person) og 葱 "negi" (vårløk, som referer til løken anden bærer med seg). Dette skjer også i Pokémonverdenen. Når Farfetch'd ser etter en ny løkpinne drar den til et sted hvor slikt vokser, og den vil kjempe mot alle andre Pokémoner som kommer i nærheten, helt til pinnen kan høstes. Det har blitt vist at noen av disse pinnene er bedre en andre, da andre Farfetch'd kan sloss over enkelte pinner. Med pinnen i det fingerlignende vingene, bruker den pinnen som sitt hovedvåpen mot fiender ved å svinge det som et sverd, og kutter gjennom alt. Pinnen brukes også til å lage et reir, noe som tilsier at at de lager reirene sine av pinneløk. Raynauds fenomen. Innen medisin er Raynauds fenomen en vasospastisk lidelse som forårsaker misfarging av fingre, tær, og av og til andre områder. Denne tilstanden kan også gjøre neglene sprø med langsgående riller. Fenomenet er oppkalt etter den franske legen Maurice Raynaud (1834–1881), og det antas å være et resultat av vasospasmer som reduserer blodtilførselen til de respektive regionene. Følelsesmessig stress og kulde er klassiske utløsende faktorer av fenomenet. Det omfatter både Raynauds sykdom (også kjent som "primært Raynauds fenomen", hvor fenomenet er idiopatisk, og Raynauds syndrom "(sekundær Raynauds)," hvor den er forårsaket av en eller flere andre faktorer. Måling av temperaturgradienter i hånden er et verktøy som benyttes for å skille mellom primære og sekundære former. Den primære formen kan utvikle seg videre til den sekundære formen. I ekstreme tilfeller kan sekundær form utvikle seg til nekrose eller koldbrann i fingertuppene. Raynauds fenomen er en overdrivelse av vasomotoriske reaksjoner på kulde eller emosjonelt stress. Mer spesifikt, er det en hyperaktivering av det det sympatiske nervesystemet som forårsaker ekstrem vasokonstriksjon av perifere blodkar, som fører til hypoksi i vev. Kroniske, tilbakevendende tilfeller av Raynauds fenomen kan føre til atrofi av hud, underhud og muskelvev. I sjeldne tilfeller kan det føre til sårdannelse og iskemisk koldbrann. Symptomer. Tilstanden kan gi smerter i de berørte ekstremitetene, misfarging (blekhet) og følelse av kulde og/eller nummenhet. Dette kan ofte være ubehagelig for dem som ikke har fått diagnosen, og noen ganger kan det hindre dem i daglige aktiviteter. Hvis noen med Raynauds sykdom oppholder seg i for kaldt klima, kan det potensielt bli farlig. Alle tre fargeendringer kan observeres i klassisk Raynauds. Men ikke alle pasienter får alle de nevnte fargeendringene i alle anfallene, spesielt i mildere tilfeller av tilstanden. Symptomene antas å skyldes reaktiv hyperemi i områdene som hadde nedsatt blodgjennomstrømning. Under svangerskap, forsvinner vanligvis dette symptomet på grunn av økt overflatisk blodgjennomstrømning. Raynauds kan også forekomme hos ammende mødre, og gjør da brystvortene hvite og svært smertefulle. Nifedipin, en kalsiumkanalblokker og vasodilator har blitt anbefalt for å øke blodstrømmen til ekstremiteter og lettet merkbart smerter i brystet, i en ekstremt liten studie. Prevalens. Fenomenet er vanligere hos kvinner enn hos menn. Framingham-studien fant at 5% av mennene og 8% av kvinnene lider av det. Epidemiologi. Det er viktig å skille Raynauds "sykdom" fra "syndrom." For å diagnostisere disse to formene for Raynauds, kan en lege se etter tegn på artritt eller vaskulitt, og kan gjennomføre en rekke laboratorietester. Primær Raynauds (sykdom). Raynauds sykdom, eller "primær Raynauds", er diagnostisert dersom symptomene er "idiopatiske", det vil si de oppstår for seg selv og ikke i forbindelse med andre sykdommer. Enkelte beskriver primær Raynauds sykdom som "å være allergisk mot kulde". Den utvikles ofte hos unge kvinner i tenårene og tidlig voksen alder. Primær Raynauds er antatt å være iallfall delvis arvelig, men bestemte gener er ennå ikke identifisert. Røyking forverrer frekvens og intensitet av anfall, og det er en hormonell komponent. Koffein forverrer også anfallene. Pasientene har større sannsynlighet for å utvikle migrene og angina enn kontrollpersoner. Sekundær Raynauds (syndrom). Raynauds syndrom, eller «sekundær Raynauds", oppstår "sekundært til" en rekke andre forhold. Det er viktig å være klar over at Raynauds kan ' varsle/0} disse sykdommene mer enn 20 år i forveien i enkelte tilfeller, noe som gjør det til et effektivt indikatorsymptom. Dette kan være tilfellet i CREST-syndrom som Raynauds er en del av. Pasienter med sekundær Raynauds kan også ha symptomer relatert til deres underliggende sykdommer. Raynauds fenomen er det første symptomet som presenterer for 70% av pasienter med sklerodermi, en hud- og leddlidelse. Raynauds fenomen som er begrenset til én hånd (eller én fot) er omtalt som unilateral Raynauds. Dette er en uvanlig form, og det er alltid sekundært til lokal eller regional vaskulær sykdom. Det utvikler seg vanligvis i løpet av noen år til å påvirke andre lemmer ettersom vaskulær den vaskulære sykdommen utvikler seg. Undersøkelse. En nøyaktig sykehistorie vil ofte avsløre om tilstanden er primær eller sekundær. Når denne er blitt etablert, er poenget med en undersøkelse i stor grad å identifisere eller utelukke mulige sekundære årsaker. Behandling. Behandlingsalternativer er avhengige av type Raynauds. Raynauds syndrom behandles primært ved å behandle den underliggende årsaken, men kan omfatte behandling av alle alternativer for Raynauds sykdom også. Behandling av primær Raynauds fokuserer på å unngå utløsende faktorer. Panlong (Kunming). Panlong og de øvrige tre bydistrikter som utgjør selve byen Kunming er markert med rosa innen byprefekturet Kunming (gult) Panlong (kinesisk: 盘龙区; pinyin: "Pánlóng Qū") er et bydistrikt innen byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 339,79 km² og en befolkning på ca 700 000 innbyggere (2006). Panlong er et av de fire bydistriktene som utgjør selve byen Kunming. Det strekker seg fra Kunmings sentrumsområde og til byens nordlige ringvei. Mye av byens sterke vekst er kommet her. Bare ca halvparten av innbyggerne har permanent oppholdstillatelse. De øvrige har midlertidig opphold av noe slag, ikke alle lovlig registrert. Tilflytterne kommer fra Yunnans landlige regioner, eller fra Sichuan, Jiangsu, Hebei, Xinjiang og Guizhou. Bad News (band). Bad News er et hardrockband skapt for Channel 4 TV-serien The Comic Strip Presents. Bandet var aktivt i perioden 1985-'92, de parodierte innen sjangrene Heavy metal og Rock. Liste over keiserlige ambassadører fra det tysk-romerske keiserrike i England. Keiserlige ambassadører av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon fast tilknyttet kongedømmet England. De tysk-romerske keiserlige ambassdørene, tilknyttet det engelske hoffet, fungerte også som informasjonskilder for politiske hendelser i England på slutten av middelalderen og er således en betydelig uavhengig historisk kilde. Wuhua (Kunming). Wuhua og de øvrige tre bydistrikter som utgjør selve byen Kunming er markert med rosa innen byprefekturet Kunming (gult) Wuhua (五华区; pinyin: "Wǔhuá Qū") er et bydistrikt innen byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 397,86 km² og en befolkning på 810 000 innbyggere (2004). Guandu. Guandu og de øvrige tre bydistrikter som utgjør selve byen Kunming er markert med rosa innen byprefekturet Kunming (gult) Guandu (官渡区; pinyin: "Guāndù Qū") er et bydistrikt innen byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 552,20 km² og en befolkning på 750 000 innbyggere (2004). Xishan (Kunming). Xishan og de øvrige tre bydistrikter som utgjør selve byen Kunming er markert med rosa innen byprefekturet Kunming (gult) Xishan (五华区; pinyin: "Xīshān Qū") er et bydistrikt innen byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 791,14 km² og en befolkning på 850 000 innbyggere (2004). Dongchuan. Dongchuan i Kunming er markert med rosa innen byprefekturet Kunming (gult) Dongchuan (东川区) pinyin: "Dōngchuān Qū") er et bydistrikt innen byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 858,79 km² og en befolkning på 300 000 innbyggere (2004). Dongchuan ble oppgradert til by i 1958. I 1998 ble Dongchuan lagt inn under byprefekturet Kunming og ble ett av dets distrikter. Den egentlige Kunming by ligger mot sør i byprefekturet; ongchang ligger helt mot nord og grenser mot naboprovinsen Sichuan. The Little Hands of Asphalt. The Little Hands of Ashpalt er soloprosjektet til musikeren Sjur Lyseid fra Oslo. Musikken kan beskrives som indiepop med innslag av country. Lyseid er tidligere kjent som frontman i Monzano. I mars 2009 kom debutalbumet "Leap Years" på Spoon Train Audio og How is Annie Records. DY «Meteor». DY «Meteor» (kallesignal LCTO / LCQF) var et turistskip bygd for det tyske rederiet "Hamburger-Amerikanische Paketvart AG" (ofte forkortet til HAPAG) i 1904. Skipet var byggnummer 170 ved det tyske verftet "Blohm & Voss AG" i Hamburg. I 1914 ble skipet rekvirert av den keiserlige marinen i forbindelse med første verdenskrig. I 1919 ble DY «Meteor» tatt som krigsbytte av Storbritannia. I 1921 kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) skipet, og satte henne inn i cruisetrafikk. I 1940 ble skipet rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og ominnredet til hospitalskip. I mars 1945 ble hun senket av sovjetiske fly. Historie. DY «Meteor» ble bygd for å gå i cruisetrafikk langs norskekysten, og etter overleveringen i mai 1904 ble skipet satt inn i turisttrafikk. Etter utbruddet av første verdenskrig i 1914, ble skipet rekvirert av den keiserlige tyske marinen, og benyttet som losji-skip. I 1919 ble hun tatt som krigsbytte av Storbritannia og underlagt "The Shipping Controller" og brukt av "Royal Mail Packet Co.Ltd" i London. I mars 1921 ble DY «Meteor» kjøpt av Det Bergenske Dampskibsselskab, men ble registrert under H.J. Jewell i London. I juni 1922 ble skipet registrert i Norge med Bergen som hjemmehavn. Kjøpesummen var 1,3 millioner kroner. I sommermånedene gikk DY «Meteor» på cruise langs norskekysten, og sommeren 1930 seilte hun sammen med BDS' andre turistyacht MY «Stella Polaris» til Island i anledning landets tusenårsjubileum. I 1935 ble skipet oppgradert med bedre lugarer, ny damesalong og forbedring av maskineriet. I 1939 fikk hun ny radio. Under det tyske angrepet på Norge i april 1940, lå DY «Meteor» i Bergen. 27. april 1940 ble skipet beslaglagt av den tyske okkupasjonsmakten og ominnredet til hospitalskip. Ombyggingen førte til at mye av innredningen ble ødelagt da det ble gjort plass til sykesaler. DY «Meteor» tjenestegjorde i Østersjøen, men hadde norsk mannskap. I mars 1942 ble hun omdøpt «Rostock». To måneder senere ble hun igjen omdøpt, denne gangen til «Meteor II». 9. mars 1945 ble hun senket av sovjetiske fly ved Pillau (nåværende Baltijsk i Russland), på tross av at hun var merket som hospitalskip. 24 mennesker omkom, 4 av dem var nordmenn. Skipet. DY «Meteor»s tonnasje var ved levering 3 718 bruttoregistertonn, 1 883 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 500 dødvekttonn. Fremdriften ble besørget av to trippel ekspansjon dampmaskiner som drev hver sin propell, og som hadde hver sin kullfyrte kjele. Oppgitt ytelse var 1 550 ihk (indikerte hestekrefter) og 235 nhk (nominelle hestekrefter) for hver av dampmaskinene, noe som ga en toppfart på 12 knop. Ved levering var passasjerkapasiteten 250. Etter ombyggingen i 1935 var passasjerkapasiteten redusert til 205, men til gjengjeld hadde alle lugarene nå fått innlagt kaldt og varmt vann. How is Annie Records. How is Annie Records er et uavhengig norsk plateselskap, og ble startet i 2004 av Morten Samdal. Selskapet arbeider blant annet med band som Youth Pictures of Florence Henderson, Monzano, Soup, Kråkesølv, The Little Hands of Asphalt, Fighterpilot, Rest of my life, Draff Krimmy, All the Islands, Twist About Fireplace, Sirka Ragnar, Beneva vs. Clark Nova og Morfar. Selskapet drives av medlemmene i Youth Pictures of Florence Henderson. Apertium. Apertium er et maskinoversettelsessystem som blir utviklet med støtte fra den spanske regjeringa, regjeringa i Catalonia, og Universitetet i Alicante. Det er fri programvare, publisert under GNU GPL. Apertium startet som et av maskinoversettelsesssystemen i prosjektet OpenTrad og var opprinnelig laget for å oversette mellom språk som var nært i slekt, men det har senere blitt utvidet til å behandle språk med større forskjeller, som for eksempel baskisk→spansk. Systemet er modulært, og for å legge til et nytt språkpar er det nok å legge til språklige data (oversettelsesordbok, regler) i et veldefinert format (XML). Apertium fungerer nå for de romanske språka i Spania, kastillansk, katalansk og galisisk, og for engelsk, portugisisk, fransk, oksitansk og rumensk. Maskinoversettelsen i Apertium er basert på overfladisk overføring av grammatisk struktur, og bruker endelige tilstandsautomater for alle leksikalske transformasjoner og ordklassetagging, og en skjult Markov-modell for disambiguering. En del av språkpara i Apertium benytter i tillegg føringsgrammatikk for regelbasert ordklassedisambiguering og leksikalsk seleksjon (dvs enkel betydningsdisambiguering hvor det eneste formålet er å bedre oversettelsen). Maskinoversettelse mellom nynorsk og bokmål. Innenfor Apertium-ramma er det satt i gang arbeid med maskinoversettelse mellom nynorsk og bokmål, apertium-nn-nb. Versjon 0.6.5 kan testes på hjemmesiden deres. Språkoversettingspar. Liste over språk som lar seg oversette med Apertium. Systemisk lupus erythematosus. Systemisk lupus erythematosus (også bare kalt lupus eller SLE) er en autoimmun bindevevssykdom som kan ramme alle organer i kroppen. Den rammer i hovedsak kvinner, og det finnes ingen kurativ behandling. Navnet "lupus" stammer fra oldtidsmedisinen da man trodde sykdommen skyldtes ulvebitt. Etiologi og patogenese. Årsaken til SLE er ukjent. Sykdommen karakteriseres av en betennelsestilstand i hele kroppen. Genetisk. Det er ikke avdekket noe gen som gir SLE, men det er observert at sykdommen kan følge familier og etniske grupper. Man har identifisert flere gener som er "assosiert" med utvikling av sykdommen, men de gir kun en risikoøkning. Det er sannsynlig at det kreves en ytre påvirkning i form av én eller flere miljøfaktorer for å utløse sykdommen. Miljøpåvirkning. Selv om disse faktorene er observert å kunne forårsake "oppblussing" av sykdommen, har det imidlertid ikke vært mulig sikkert å kunne knytte noen av de ovennevnte faktorene til "utvikling" av sykdommen. Symptomer og funn. SLE kan affisere nær sagt alle organer og kan gi et veldig bredt spektrum av plager. Sykdommen er derfor ofte omtalt som en imitatorsykdom. Det mest klassiske tegnet er sommerfuglutslett. Klassifikasjonskriterier. The American College of Rheumatology etablerte i 1997 disse kriteriene for å standardisere definisjonen av SLE. De er imidlertid ikke laget for å stille diagnosen. Pasienten må ha minst 4 av følgende symptomer, de må enten være til stede samtidig eller følge hverandre i tid, de må kunne observeres i et gitt tidsrom. Jens Mathias Pram Kaurin. Jens Mathias Pram Kaurin (født 25. november 1804, død 6. juli 1863) var en norsk prest, biskop, forfatter og bibeloversetter. Kaurin ble født i Lårdal i Telemark, og døde i Vestre Aker i Oslo. Han giftet seg 22. desember 1827 med Petronelle Louise Hanna Thomasine Magelsen, (1808–1867) og de fikk seks barn, Eiler Rosenvinge, Anne Marie, Christian, Wilhelm Andreas, Edvard og Susanna Kristence Pram. Utdannelse og stillinger. Kaurin begynte å studere teologi i 1822, og ble cand.theol. i 1826 ved Christiania Universitet. Fra Christiania reiste han til Sigdal hvor han ble residerende kapellan i 1827, en stilling han hadde frem til 1832, da han ble prest i Flesberg. Kaurin ble deretter ansatt som lektor i teologi ved Kristiania universitet fra 25. oktober 1837, og fra 28. juni 1843 som professor i teologi. Som lektor var han en ansett og avholdt lærer i gammeltestamentlig eksegese og i dogmatikk. Den omarbeidede Forklaring. I årene 1839 – 1842 var han med i en komite, en kongelig utnevnt kommisjon, som skulle revidere Pontoppidans forklaring. Det var på denne tiden han utgav den omarbeidede utgaven av Pontoppidans forklaring, sammen med presten W.A. Wexels og professor C. N. Keyser. Utgaven kom i 1843 og skapte sterke reaksjoner fra kristenfolket i Norge på at den åpnet for en omvendelse etter døden. Selv om Wexels måtte bære hovedansvaret og var den som fikk mesteparten av kritikken, deltok Kaurin også i striden med artikkelen «Nogle Ord til den norske Kirke» (1846). Det sies at Kaurin også var grundtvigianer på samme måte som Wexels. Bibeloversetter. Det største arbeidet var likevel hans bidrag i å oversette Bibelens gamle testamente til norsk fra grunnspråkene. Arbeidet, som ble påbegynt i 1842, skulle i utgangspunktet ha tatt fem år, men det ble ikke avsluttet før etter Kaurins død og nærmere femti år etter at det var påbegynt. Denne første norske bibeloversettelsen kom fra Det norske bibelselskap, og her arbeidet Kaurin sammen med W. A. Wexels, C. A. Holmboe, Carl Paul Caspari og adjunkt O. Thistedahl. Prest i Lier. I 1853 gikk han tilbake til prestetjenesten og ble prest i Lier ved Drammen. Her avskaffet han Balles lærebok i religion og gjeninnførte Pontoppidans Forklaring. Enkelte beskyldte ham for å tvinge sin egen utgave til bruk i menigheten, noe Kaurin nektet for. M. B. Landstad forsvarte Kaurin med at han ville «avskaffe Balles lærebok i religion, som man ubegripeligvis her hadde brukt i skolene og ved konfirmantundervisningen like inntil den tid og å innføre Pontoppidans forklaring i stedet, hvorved han dog ganske overlot det til foreldrene og andres vedkommende selv å velge hvilken av de autoriserte utgaver av de samme de måtte ønske for sine barn; de måtte gjerne ha forskjellige». Biskop i Bergen. Prestestillingen i Lier hadde han i tre år, før han ble kalt til biskop i Bjørgvin. Som biskop i Bergen fungerte han fra 1858 til 1861. Da måtte han søke avskjed fra stillingen på grunn av dårlig helse. De to siste årene bodde han i Kristiania. Kaurin var svært interessert i misjonsarbeidet, og i hans tid som biskop i Bjørgvin reiste den første norske misjonæren, Hans Schreuder, til Sør-Afrika. Bibliografi. I løpet av sitt virke publiserte Kaurin blant annet noen prekener, hyrdebrev og små innlegg rundt tidens kirkelige spørsmål, ved siden av større arbeider som den nye utgaven av Pontoppidans forklaring til Luthers lille katekisme som han utarbeidet sammen med Christian Nicolai Keyser og Wilhelm Andreas Wexels, utgitt i 1843. Han arbeidet også på den første norske bibeloversettelsen. Av andre litterære arbeider kan nevnes at han sammen med W.A. Wexels utgav "Den norske kirkes symbolske bøger i grund-texterne" i 1853. Han skrev også et innlegg i barnedåpsstriden i 1857. Wuchang (Harbin). Wuchang (kinesisk: 五常; pinyin: "Wǔcháng") er et byfylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilligger den subprovinsielle by Harbin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Navnet "Wuchang" stammer fra 1855, da folk bygde fem ("wǔ") herskapelige hytter i området. Thomas Wyatt den yngre. Thomas Wyatt den yngre (1521 – 11. april 1554) var sønn av dikteren Thomas Wyatt (den eldre) og en opprørsleder under regimet til dronning Maria I av England. Det protestantiske opprøret han sto i spissen for er tradisjonelt blitt kalt for Wyatts opprør. Fødsel og karriere. Han ble født ved Allington Castle som den eneste sønn av sir Thomas Wyatt, den berømte poeten, og Elizabeth Brooke, datter av 8. baron Cobham. Hans far var foruten å være en nyskapende poet også en ambassadør og hoffmann som også var kjent for å ha vært forelsket i Anne Boleyn før kong Henrik VIII av England ble tiltrukket av henne (og deretter gift med). Senere strebet han etter en annen av Henrik VIIIs elskerinner, Mary Shelton. Wyatts mor Elizabeth Brooke var også involvert i en tilsvarende skandale og hans foreldre ble skilt på grunn av hennes åpne utroskap. Hun var en meget tiltrekkende kvinne som i februar 1542 fikk oppmerksomhet fra kongen på en tid da hans femte hustru da satt arrestert i Tower of London i påvente av å bli henrettet. Den keiserlige ambassadør, Eustace Chapuys, rapporterte tilbake til keiseren av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon at hun kunne muligens ende opp som dronning av England som Henrik VIIIs sjette hustru, til tross for at hun fortsatt var gift med Wyatt den eldre. Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk var hans gudfar. Da han var femten år ble han en væpner ved hoffet til kong Henrik VIII og fikk posisjonen som medkonstabel ved Conisborough Castle. Det samme året ble hans far fengslet etter en feide med kongens svoger, Charles Brandon, 1. hertug av Suffolk, på en falsk anklage om utroskap med dronning Anne Boleyn. Dronningen ble halshogd, men den eldre Wyatt ble løslatt. Han ble fengslet på nytt i 1541 og kun løslatt etter innblanding av dronning Katarina Howard. Thomas Wyatt den yngre giftet seg med Jane Hawte, datter og arving til sir William Hawte av Bishopsbourne, som han fikk flere barn med. Det er også antatt at han hadde et barn utenfor ekteskap med Elizabeth Darrell, en datter av sir Edward Darrell of Littlecote, og som i tillegg hadde i lengre tid vært en elskerinne av hans far. Wyatt fulgte sin far på en diplomatireise til Spania og hans erfaringer – etter sigende ble vitne til aktivitetene til den spanske inkvisisjonen – gjorde ham til en overbevist fiende av katolske Spania. Da hans far døde i 1542 arvet han Allington Castle og Boxley Abbey. Han var ganske vill av natur og ble en kamerat av Henry Howard, jarl av Surrey, sønn av hertugen Norfolk. I 1543 ble de begge arrestert for å knuse vinduer i London mens de var fulle. Han ble stilt for retten for Privy Council (geheimrådet) og fengslet i Tower of London. England var fortsatt i krig med Frankrike sammen med keiser Karl V av Det tysk-romerske rike. Da Wyatt ble løslatt slo han seg sammen med de engelske troppene som sloss for keiseren i Flandern og fikk således verdifull militær erfaring. I 1543 deltok han i beleiringen av Landrecies, og i det påfølgende året deltok han i beleiringen av Boulogne. Han ble berømmet for sin innsats og adlet i 1547. Han forble i utlandet til 1550. Wyatts opprør. Etter å ha kommet tilbake til Allington levde Thomas Wyatt fredelig fram til kong Edvard VI av England døde i 1553. Thomas Wyatt allierte seg da med hertugen av Northumberland i et forgjeves forsøk på å plassere lady Jane Grey på den engelske tronen framfor den katolske Maria, eldste datter av Henrik VIII. Wyatt slapp unna straffereaksjoner fra dronning Maria. Han deltok ikke i politikken inntil Maria ble forlovet med katolske Filip av Spania. I 1554 deltok han i en konspirasjon for å forhindre ekteskapet. En generell oppstand ble planlagt, men hans medløpere var fryktsomme og usikre. Opprøret ble kun alvorlig i Kent, og Thomas Wyatt ble en formidabel opprører hovedsakelig ved tilfeldighet. Wyatt proklamerte sitt opprør den 26. januar i Rochester. Mange av de lokale ble med, og de kongelige styrkene som ble sendt mot ham enten deserterte eller gikk over på hans side, blant annet deler av Londons borgervæpning under ledelse av hertugen av Norfolk, hans gudfar. Med 4000 mann marsjerte Wyatt mot London, men ble slått tilbake ved London Bridge og Ludgate. Opprøret mistet da motet, mennene deserterte og Wyatt overga seg. Han ble ført for retten den 15. mars og fikk ikke anledning til å forsvare seg. Henrettelsen ble utsatt for en tid, uten tvil i håp om å berge livet måtte han si nok til kompromittere dronningens søster Elisabeth, den senere dronning Elisabeth. Det var i hennes interesse som opprøret ble påstått å ha vært for, men han kunne ikke tilstå nok til å gjøre henne medskyldig i forræderi. Det var kun ved Elisabeths verdighet og støpning at hun greide å slippe unna fra skandalen uskadet, skjønt hun ble spionert på og plassert under husarrest for resten av sin søsters regime. Thomas Wyatt ble henrettet den 11. april, og på skafottet uttrykte han klart at prinsessen ikke hadde noen andel i opprøret. Etter at han ble halshogd ble hans lik delt i fire. Hans eiendommer ble senere delvis gitt tilbake til hans sønn George og dennes sønn, sir Francis Wyatt (død 1644), ble guvernør av den amerikanske koloniprovinsen Virginia i 1621–1626 og på nytt i 1639–1642. Restene av festningen ved Allington er fortsatt bebodd som en bondehus i nærheten av Maidstone. Primærnæringer. Primærnæringer er næringer som utnytter naturen til å fremstille råvarer. Primærnæringene omfatter jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Disse næringene leverer råvarer eller råstoffer som kan foredles. Foredling skjer normalt i sekundærnæringene. Før den industrielle revolusjon, som tok til i England i det 18. århundre, var primærnæringene hovedressurs, og dominerende som økonomisk faktor. Selv om denne typen næringer omfatter en stor del av markedet, innebærer den en lavprofittsnæring. Det tilsier at råvarene øker i sin verdi når de går over til behandling og produsering. Da snakker vi om sekundærnæringer (se nedenfor) Artritt. Artritt (fra gresk «arthros» "ledd" og «ittis» "betennelse") er betennelse i ledd. Det kan være en rekke årsaker til betennelse i ledd. De vanligste årsakene er autoimmune sykdommer. Man skiller gjerne mellom monoartritt – betennelse i ett ledd, og polyartritt – betennelse i flere ledd. Værdalske befestninger. «Blokkhuset» som ligger oppe i skogsiden ovenfor Vaterholmen leir. De Værdalske befestninger er en betegnelse på en gruppe med festningsverk langs Jamtlandsvegen i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Disse anleggene ble bygd som en følge av den anstrengte situasjonen mellom Norge og Sverige etter unionsoppløsningen i 1905. Festningene er en del av Stjør- og Værdalske befestninger, og skulle beskytte Trøndelag mot et eventuelt angrep fra øst. Beliggenhet. Fra Trøndelag går det to hovedleder til Sverige, og disse ble ansett som strategisk viktige i en eventuell krig. Den ene hovedleden går gjennom Stjørdal og Meråker, og ble dekket av Hegra festning. Den andre hovedleden går gjennom Verdal, og her valgte man å bygge de Værdalske befestninger. Festningsanleggene ligger i en trang og stupbratt dal ved elven Inna, og dekker den eneste farbare vegen fra Verdal til Åre i Sverige. Dette området i Verdal – mellom Vaterholmen og Stene – innehar angivelig den tetteste ansamling av historiske forsvarsverk i Norge; deriblant de Værdalske befestninger, Stene skanse, samt flere bygdeborger. Historie. Etter 1905 fryktet man et eventuelt angrep fra Sverige, og satte i verk en storstilt utbygging av grensefestninger (der konvensjoner med svenskene ikke satte en stopper for dette). Utbyggingen av festningsverkene i Verdal kom i gang i 1909, og ble ferdigstilt i 1911. Etterhvert som forholdet til Sverige mildnet, fikk disse anleggene mindre og mindre betydning, og etterhvert ble det bare forlagt små vaktstyrker her. I 1926 ble festningene stilt i reserve, og det ble senere ansatt en oppsynsmann som skulle holde øye med anleggene. Under andre verdenskrig tok tyskerne over festningene, hovedårsaken til dette var frykten for en eventuell alliert invasjon fra Sverige. Etter krigen ble anleggene praktisk talt stående tomme, selv om det forelå planer for gjenopprustning. Heimevernet tok over ansvaret i 1952, og var til stede frem til 1966. Etter dette ble festningene stående tomme for godt. På 90-tallet ble det startet restaurerings- og sikringsarbeider av galleriene, og disse er i dag åpne for besøkende. Anleggene. Festningsanleggene består av fire mindre festninger, samt Vaterholmen militærleir. Nærmest svenskegrensen ligger de to festningsgalleriene "Galleri Sør" og "Galleri Nord". Disse to galleriene består av utsprengte tunneler høyt oppe i fjellsiden, og med kanon- og mitraljøsestillinger dekket de sammen hele dalens bredde. I høyden overfor militærleiren ligger en bunker i form av et blokkhus, og dette skulle ta over dersom tropper kom seg forbi de to festningsgalleriene. Til slutt kommer en kanonstilling på toppen av fjellet Bergugleberget. Galleri Nord. De østlige kanonstillingene på «Galleri Nord».Galleri Nord består av en lang tunnel i fjellet, med tilhørende kanonstillinger og vaktposter. Hovedinngangen er særdeles utilgjengelig, og ligger på en fjellhylle hvor man er avhengig av stige for å komme til. Det finnes også en bakdør som er tilgjengelig fra en kjerrevei som går opp igjennom fjellsiden. Fra Galleri Nord går det en løpestreng over til Galleri Sør, som kunne benyttes til transport av varer og utstyr. I tiden etter at heimevernet trakk seg ut av anlegget, virket disse utilgjengelige festningene tiltrekkende på nysgjerrige, og dette endte med fatal følge i 1967; da en ung gutt falt ned i dalen etter å ha forsøkt å ta seg inn hovedinngangen. Tidlig på 90-tallet ble det utført omfattende restaurerings- og sikringsarbeider i anlegget, og det ble laget en ny og sikker tilgang til hovedinngangen. Anlegget ble offisielt gjenåpnet for besøkende av daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo i 1996. Galleri Sør. Galleri Sør er bygd over samme lest som det nordre galleriet, men om mulig enda mer utilgjengelig. Opprinnelig var tilgangen en betongtrapp festet til fjellsiden, men denne ble sprengt vekk under utvidelse av riksvei 72. I siste halvdel av 90-tallet startet man sikringsarbeider også her, en spesielt vanskelig oppgave var å sikre det løse taket i tunnelen. For å få tilgang til festningen ble det montert en ny betongtrapp ned til riksveien, og det ble bygd bro over elven til den samme gangstien som leder til Galleri Nord. Festningen ble åpnet for besøkende i 2005. Blokkhuset. «Blokkhuset» ligger i skogsiden ovenfor Vaterholmen leir, og skulle ta over dersom fiendtlige tropper kom seg forbi de to festningsgalleriene lenger øst. Sammenlignet med galleriene var blokkhuset lett bevæpnet; det hadde ingen kanoner, bare mitraljøser. Blokkhuset er en toetasjers betongbunker med tre armer, omgitt av et felt med piggtrådsperrer. Blokkhuset er relativt lett tilgjengelig via en tilrettelagt sti opp igjennom skogen. Bergugleberget. Opprinnelig forelå det planer for et fort på Bergugleberget (eller lokalt «Bergyl'n»), men dette ble aldri gjennomført. I stedet ble det plassert en kanonstilling her. Bergugleberget ligger et stykke unna de øvrige festningene, ved Stene, hvor den historiske Stene skanse i sin tid lå. Forvaltning. Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk. Elveslynger. Elveslynge, meander. Er regelmessige buktninger i elva, som stadig utvider seg nedover og sidelengs. Sekundærnæringer. Sekundærnæringer er næringer hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarer fra jord- og skogbruk. Næringsgruppen omfatter bergverk, vareproduserende industri, vann- og kraftforsyning, bygg og anlegg. En vanlig praktisering er at råvarene hentes opp, og blir produsert og behandlet av fabrikker o.l. Det er dette sekundærnæringene vanligvis omfatter. Sekundærnæringene hadde en særlig oppsving i sammenheng med den industrielle revolusjon, der produsering og behandling av råvarer fikk en helt annen betydning enn tidligere. Tertiærnæringer. Tertiærnæringer, eller servicenæringer som de også er kalt, er næringer hvor produktet er en tjeneste, typisk formidling av produkter fra primær- og sekundærnæringer. Et eksempel på dette er transportindustrien, hvor tjenesten – dvs. produktet – er å frakte noe fra et sted til et annet. Til tertiærnæringene regnes: varehandel, hotell og restaurant, transport, lagring, kommunikasjon, bank, finans, offentlig og privat tjenesteyting. I det postindustrielle samfunnet vil tertiærnæringenes andel av BNP øke. I motsetning til sekundærnæringene er det altså her ikke snakk om produsering av varer, men snarere en tjenesteytende næring. Tertiærnæringene står i dag for den største andelen av sysselsetningen i de rikeste industriland. Enkelt forklart kan vi si at primærnæringene henter ut råvarer, som sekundærnæringene produserer og behandler, mens tertiærnæringene forvalter disse varene videre i form av salg og forbrukerkonsum. Begrepet «kvartærnæringer» tas i økende grad i bruk som en samlende klassifikasjon for næringer som formidler kunnskap og informasjon. Begrepet har ennå ikke blitt en del av den offisielle næringsgrupperingen som brukes av SSB. Disse næringene regnes der fremdeles som en del av tertiærnæringene. Kvartærnæringer omfatter vekstområder som inkluderer IT, forskning og informasjonsformidling (f.eks. bibliotek, media). Stjør- og Værdalske befestninger. De Stjør- og Værdalske befestninger betegner en rekke festningsverk som skulle beskytte hovedfartsledene mellom Trøndelag og Sverige i den turbulente perioden etter unionsoppløsningen i 1905. Anleggene består av Hegra festning og de Værdalske befestninger. Yi'an. Yi'an (kinesisk: 依安县; pinyin: "Yī'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qiqihar. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yian Arnar Darri Pétursson. Arnar Darri Pétursson (født 1991) er en islandsk fotballspiller som er målvakt for SønderjyskE. Han regnes som et av Islands største talenter. Arnar kom til Lyn mars 2008 fra islandske Stjarnan AC. Han fikk sin Tippeliga-debut 3. august 2009 mot Brann på grunn av at Lyn kun hadde én målvakt i spillerstallen etter at Johan Dahlin hadde blitt solgt og utlånsavtalen med Kenny Stamatopoulos hadde gått ut. Arnar endte på fem Tippeliga-kamper for Lyn i 2009. Den 1. juli 2010 ble det kjent at Arnar hadde vært på prøvespill i den danske klubben SønderjyskE som spiller i Superligaen i Danmark og har signert en to årskontrakt med klubben. Eksterne lenker. Arnar Darri Petursson Finska bibelsällskapet. Finska bibelsällskapet (finsk: "Suomen Pipliaseura") er Finlands bibelselskap. Det ble grunnlagt i Helsingfors i 1812 av skotten John Paterson. Blant grunnleggerne var også Jacob Tengstrøm. I begynnelsen ble selskapet støttet av Det britiske og utenlandske bibelselskapet i London. Det finske bibelselskapet har filialer på flere steder i Finland, og arbeider for spredning av Bibelen i landet. Fra 1966 av har selskapet samarbeidet med United Bible Societies i den internasjonale bibelmisjonen, blant annet i Afrika og Asia. Det finske bibelselskapet ble i 1946 medlem av United Bible Societies. Robert Van Zeebroeck. Robert Van Zeebroeck (født 31. oktober 1909) var en belgisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Van Zeebroeck vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han kom på tredje plass i konkurransen for menn bak svenske Gillis Grafström og Willy Böckl fra Østerrike. Han deltok også i parløp samme med Josy Van Leberghe, de kom på sjette plass. Trevor Horn. Trevor Charles Horn (født 15. juli 1949 i Hetton-le-Hole i England) er en engelsk popmusiker, tekstforfatter, lydtekniker og produsent. Horn har produsert kommersielt suksessrike sanger og album for flere britiske og internasjonalt kjente artister. Han vant en Grammy for «Kiss from a Rose» med Seal. Som musiker har han hatt suksess med gruppene The Buggles, Art of Noise, Propaganda og Act og han var vokalist i Yes på albumet "Drama" fra 1980 og på den påfølgende turneen. I tillegg produserte han Yes-albumet "90125" i 1983. Horn ble på 1980-tallet sett på som den beste produsenten i Storbritannia, noe følgende anekdote vitner om: gruppen China Crisis oppførte på sitt 1985-album «Flaunt the Imperfection» (produsert av Walter Becker fra Steely Dan) opp produsenten som «Walter (Trevor Who?) Becker». Flere slike referanser til Horn finnes i britisk kultur. I 1996 produserte han hele Wildest Dreams til Tina Turner. Blant de store hitsene er; Whatever You Want, Missing You, In Your Wildest Dreams og Unfinished Sympathy. Han eier også en stor del av plateselskapet ZTT Records, Sarm Studios og selskapet Perfect Songs. Disse er kombinert under navnet SPZ. Horn gikk høsten 2010 i platestudio sammen med sitt tidligere band Yes for å produsere deres nye album, som planlegges utgitt før sommeren 2011. Horn ble i dronningens nyttårsliste for 2011 utnevnt til kommandør av Den britiske imperieordenen for fortjenester av musikkbransjen. Estland under Vinter-OL 1928. Estland under Vinter-OL 1928. To sportsutøvere, begge menn, fra Estland deltok i en sport under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Estland vant ikke noen medaljer. OL-troppen besto av to skøyteløpere. Svenska Bibelsällskapet. Det Svenska Bibelsällskapet ble grunnlagt i 1815 og har idag sitt hovedsete i Uppsala. Styret har medlemmer fra alle kristne samfunn i Sverige. Selskapet har som formål å spre bibelen til det svenske folket, og har som hovedoppgaver oversettelse, spredning og spørsmål i forbindelse med bibelbruk. Selskapet var ansvarlig for utgivelsen av den nye svenske oversettelsen i 2000. Oppgavene som den statlige bibelkommisjonen hadde er nå tillagt bibelselskapet. Ganske tidlig ble regionale selskap opprettet i flere stift. I begynnelsen var det nær kontakt med den britiske søsterorganisasjonen, "Det britiske og utenlandske bibelselskapet". Kong Carl XVI Gustaf er selskapets beskytter. Italia under Vinter-OL 1928. Italia under Vinter-OL 1928. Tretten sportsutøvere, alle menn, fra Italia deltok i fem sporter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Italia vant ikke noen medaljer. OL-troppen besto av fem bobkjørere, fire langrennsløpere, tre skihoppere, to akere og en som deltok i kombinert. Beste plassering var en fjerde plass i skeleton. Canada under Vinter-OL 1928. Canada under Vinter-OL 1928. Tjuetre sportsutøvere, tjue menn og tre kvinner, fra Canada deltok i fem sporter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Canada kom på femte plass med en gullmedalje. OL-troppen besto av tolv ishockeyspillere, fem kunstløpere to menn og tre kvinner, tre skøyteløpere, to langrennsløpere og en skihopper. Ishockeyspilleren John Porter var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. United Bible Societies. United Bible Societies (UBS) er en verdensomspennende organisasjon av bibelselskap. I 1946 møttes delegater fra flere land i Haywards Heath i England til et møte for å koordinere bibelselskapenes aktiviteter. Møtet endte med at delegater fra tretten land grunnla UBS. Selskapet har to hovedkvarter, et i London og et i Genève i Sveits. I januar 2009 var 145 bibelselskap medlem av UBS. Disse arbeider i mer enn 200 land og områder. UBS deltar videre i 546 oversettelsesprosjekt på totalt ca. 500 språk. Det er anslått at førstegangs utgivelser av (deler av) Bibelen vil finne sted på ca. 320 språk, og nye oversettelser forberedes på mange av de øvrige språk. Finland under Vinter-OL 1928. Finland under Vinter-OL 1928. Atten sportsutøvere, hvorav en kvinne, fra Finland deltok i fem sporter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Finland kom på fjerde plass med medaljefordelingen to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Alle medaljene ble vunnet i hurtigløp på skøyter. Lord Guilford Dudley. Lord Guilford Dudley, malt som elegant hoffmann en gang mellom 1580 og 1590 av en ukjent kusntner. Lord Guilford Dudley (1536 – 12. februar 1554) ektefelle av lady Jane Grey, som i ni dager var dronning av England. Hans navn er stundom stavet «Guildford». Han må ikke forveksles med den amerikanske ambassadøren Guilford Dudley (1907–2002) i Danmark. Bakgrunn. Guilford var sønn av John Dudley, 1. hertug av Northumberland, og Jane Guildford. Han var en yngre bror av Robert Dudley, 1. jarl av Leicester. Hans slekt går tilbake til Roland de Sutton, sønn av Harvey som arvet en ridders honorar av Sutton som nedstammende fra en kriger fra Bretagne og som fulgte Alain Le Roux, leder av en fransk hær under Massakrene i Nord-England. Hans far ble leder av Privy Council (geheimrådet) etter henrettelsen av Edward Seymour, 1. hertug av Somerset, som var Lord Protector under regimet til kong Edvard VI av England. Ved Edvards død fryktet Northumberland at kongens halvsøster, den katolske lady Maria (den framtidige Maria I av England), skulle ta makten. Hertugen av Northumberland hadde en ny arverekkefølge signert av den unge kong Edvard slik at lady Jane Grey ville bli proklamert dronning ved kongens død. For å forhindre at katolisismen ble gjeninnført i England fikk han giftet sin sønn Guilford til lady Jane den 15. mai 1553 ved Durham House. Dronninggemal i ni dager. I løpet av dager etter kong Edvards altfor tidlige død ble Jane i all hast proklamert dronning, og styrte offisielt som dronning i ni (eller tretten dager, alt etter hvordan man teller). Familiene Dudley og Grey presset på for å få Guilford erklært konge, men Jane nektet og tilbød ham kun å bli hertug av Clarence. Etter at Jane mistet tronen til Maria Tudor ble Jane og Guilford arrestert og fraktet fra de kongelige gemakker i Tower of London og til fengselsdirektørens boliger på samme sted. Maria sa seg enig i å spare deres liv, og i seks måneder bodde de i Tower of London med begrenset frihet. Høyforræderi. Den 14. november 1553 ble Guilford og Jane tiltalt og dømt for forræderi ved Guildhall. Det forræderi som Guilford ble anklaget og dømt for var at han hadde vært med på planleggingen for å avsette dronning Maria fra tronen og verdighet ved at han hadde sendt menn til å støtte hertugen av Northumberland da denne erklærte lady Jane Grey som dronning, og at han hadde æret, mottatt og proklamert Jane Grey som det. Etter Thomas Wyatt den yngres opprør i 1554 så Maria på Jane og Guilford som inspirasjoner for framtidige opprør mot henne. Etter en del nøling signerte Maria dødsfullmakten. Elleve dager etter henrettelsen ble Janes far, hertugen av Suffolk, som hadde vært aktiv i Wyatts opprør, også henrettet. Guilford ble eskortert av vakter til Tower Hill hvor han ble henrettet i all offentlighet. Hans siste ord var «Be for meg!» og hans hode ble kappet av med et hogg fra øksen. En del rapporter forteller at han gråt ved sin henrettelse, men samtidige rapporter hevder at han døde modig og med tørre øyne. Hans lik ble fraktet til kapellet St Peter ad Vincula innenfor Tower of London. Da Jane så hans lik fra vinduet ble fraktet inn med hest og kjerre skal hun etter sigende ha skreket ut, «Å, Guilford, Guilford!». Han ble gravlagt i kapellet sammen med henne. Guilfords brødre, John, Ambrose, Robert og Henry, sammen med deres far, ble også for en tid holdt i fangenskap i Tower of London, men ble til slutt gitt pardon. En cellevegg i Tower of London inneholder en utskjæring med ordet «IANE». Bokstaven «J» ble ikke vanlig i England før på 1700-tallet og ble hyppig uttrykt med en «I» før dette. Utskjæringen er antatt å ha vært gjort av Guilford mens han satt fengslet. For øvrig het hans mor også Jane. Det Danske Bibelselskab. Det Danske Bibelselskab ble stiftet 22. mai 1814 med det engelske som forbilde. Dets formål er i følge selskapets reglement å utgi Bibelen og relatert materiale, å fremme bruken av Bibelen og å samle inn penger til det internasjonale bibelarbeidet. Bibelselskapet arbeider i Danmark, på Færøyene og på Grønland. Dronning Margrethe II er er selskapets beskytter. I 1819 ble en revidering av Det nye testamentet foretatt og utgitt, og i 1871 ble en revidert oversettelse av Det gamle testamente autorisert og utgitt. Siden 1886 har bibelselskapet utgitt Bibelen i autorisert oversettelse, det vil si den oversettelsen som brukes i den danske Folkekirken. Denne oversettelsen brukes også av kirker og kirkesamfunn utenfor denne. Den neste autoriserte oversettelsen av Det gamle testamente følger i 1931, og i 1946 deltar Det Danske Bibelselskap i opprettelsen av De forente bibelselskaper sammen med tolv andre nasjonale bibelselskap. En ny oversettelse av Det nye testamente autoriseres i 1948, men først i 1992 utgis en ny autorisert oversettelse av hele Bibelen. Det er da mer enn 250 år siden at dette skjedde forrige gang. I 2007 kom "Den Nye Aftale – Det Nye Testamente på nudansk". Det østafrikanske fellesskap. Det østafrikanske fellesskap (engelsk: "East African Community", EAC; swahili: "Jumuiya ya Afrika ya Mashariki") er et overstatlig samarbeidsorgan mellom fem østafrikanske stater: Kenya, Uganda, Tanzania, Rwanda og Burundi. Organisasjonen ble opprinnelig dannet i 1967, mellom Kenya, Uganda og Tanzania, men kollapset i 1977. I år 2000 ble samarbeidet gjenopptatt etter initiativ fra Kenya. I 2007 ble også Rwanda og Burundi innlemmet i føderasjonen. Organisasjonens mål er å danne en politisk fødrasjon, som skal omfatte en tollunion og en valutaunion. Organisasjonens hovedkvarter ligger i Arusha, Tanzania. Medlemsstater. Tanzania utgjør 51,7 % av arealet i fellesskapet. Historie. Kenya, Tanzania og Uganda har siden begynnelsen av 1900-tallet hatt flere former for samarbeid. Kenya og Uganda hadde en tollunion fra 1917, der også Tanganyika ble med i 1927, og senere ble det etablert East African High Commission (1948–1961), East African Common Services Organisation (1961–1967), East African Community (1967–1977) og East African Co-operation (1993–2000). I 1948 ble det første interterritoriale samarbeidet mellom Kenya (som da var britisk koloni), Uganda (som da var britisk protektorat) og Tanganyika-territoriet formalisert. Da ble "East African High Commission" etablert. Dette var en tollunion, med felles toll, valuta og porto, og behandlet også felles tjenester innen transport og kommunikasjon, forskning og utdanning. Da medlemslandene ble uavhengige land ble disse integrerte oppgavene rekonstituert, og East African High Commission ble erstattet av "East African Common Services Organisation", som mange observatører trodde ville føre til en politisk føderasjon mellom de tre områdene. Den nye organisasjonen fikk problemer på grunn av mangel på felles planlegging og finanspolitikk, separate politiske retningslinjer, og Kenyas dominerende økonomiske stilling. I 1967 ble derfor East African Common Services Organisation erstattet av "East African Community". Dette organet hadde som mål å styrke båndene mellom medlemmene gjennom et felles marked, felles tolltariff og en rekke offentlige tjenester for å oppnå balansert økonomisk vekst i regionen. I 1977 kollapset East African Community etter ti år, bl.a. på grunn av Kenyas krav om flere seter enn Uganda og Tanzania i besluttende organer. Etter dette forhandlet medlemslandene fram en avtale for å fordele eiendeler og gjeld, denne avtalen ble signert i 1984. Imidlertid ble de tre medlemslandene enige om å jobbe videre med mulighetene for et framtidig samarbeid. Disse møtene resulterte i at presidentene Daniel arap Moi i Kenya, Ali Hassan Mwinyi i Tanzania og Yoweri Museveni i Uganda senere undertegnet en avtale som sikret etableringen av "Permanent Tripartite Commission for East African Co-operation", 30. november 1993. Avtalen ble signert i Arusha i Tanzania. En prosess med re-integrasjon ble innledet, med programmer for samarbeid innen politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle områder, forskning og teknologi, forsvar, sikkerhet, juridiske og rettslige saksområder. Dette samarbeidet var i drift fra 14. mars 1996, da Sekretariatet for den Permanente Tresidige Kommisjonen (Secretariat of the Permanent Tripartite Commission) startet sin virksomhet i Arusha i Tanzania. For å oppnå ytterligere konsolidering instruerte statslederne i medlemslandene Sekretariatet til å utvide kommisjonen til å bli en traktat. Dette arbeidet pågikk i tre år, og 30. november 1999 signerte de traktaten for etableringen av "East African Community". Denne trådte i kraft 7. juli 2000. En tollunion ble inngått i mars 2004, som var effektiv fra 1. januar 2005, men Kenya, som regionens største eksportør, fortsatte å betale toll på varer inn til de fire andre landene, med en synkende rate fram til 2010. Et felles tollsystem gjelder for varer som importeres fra land utenfor fellesskapet. I 2007 ble også Rwanda og Burundi tatt opp som medlemmer, i et seremoni på Sheraton Hotel i Kampala i Uganda. De nye medlemslandene var her representert ved Pierre Nkurunziza for Burundi og Paul Kagame for Rwanda. Namibias kvinnelandslag i fotball. Namibias kvinnelandslag i fotball representerer Namibia i internasjonal fotball. Namibia har en relativt beskjeden deltakelse i mesterskapssammenheng. Landet meldte seg på Afrikamesterskapet i 1998, men trakk seg før første kamp, for øvrig mot Kongo (Dem. Rep.). Deretter stilte ikke Namibia opp igjen før i 2006-mesterskapet, da de møtte Mosambik i første kamp. Den tapte de 9-0, og Namibia trakk seg foran returkampen. Namibias innsats i neste Afrikamesterskap var noe bedre, de slo ut Botswana før de selv tapte stygt mot Nigeria. I kvalifiseringen til Afrikamesterskapet 2010 møtte Namibia de regjerende mestrene, og tapte første kamp hjemme med solide 1-5. Imidlertid gikk det bedre for Namibia i COSAFA-mesterskapet (mesterskapet for de sørliggende afrikanske landene) i 2006. Namibia kom til finalen, der de tapte for Sør-Afrika. i 2008 ble det imidlertid noe mer beskjedent, da kom Namibia på fjerdeplass etter å ha tapt bronsekampen på straffer mot Zimbabwe. Frankrike under Vinter-OL 1928. Frankrike under Vinter-OL 1928. Trettiåtte sportsutøvere fra Frankrike, hvorav to kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Frankrike kom på delt femte plass med en gullmedalje. Nicolai Johannsen. Nicolai Johannsen eller "Nicolay Johannsen" (17. desember 1885 – 13. september 1935) var en norsk skuespiller. Han debuterte på scenen i 1907 på Fahlstrøms Theater i Oslo og var ansatt på Nationalturnéen 1907/ 08 og Centralteatret 1909- 11. Seinere hadde han spredte engasjementer blant annet ved teatret i Stavanger omkring 1916. Han filmdebuterte hos Nordisk Film i Danmark i 1913 og ble raskt en av selskapets fremste stjerner. De neste to årene medvirket han i omkring 24 stumfilmer, som oftest i hovedrollen. Medvirket dessuten i en enkelt film for Alhambra Film og minst 13 svenske stumfilmer. Seinere medvirkede han også i to norske stumfilmer. Knutepunkt. Knutepunkt er en årlig konferanse for Laiv og Rollespill, første gang avholdt i 1997. Konferansen arrangeres på omgang i Norge (Knutepunkt), Sverige (Knutpunkt), Danmark (Knudepunkt) og Finland (Solmukohta), og er en viktig arena for internasjonal utveksling av kunnskap og erfaringer, samt utvikling av rollespillteori. De senere årene har konferansen trukket til seg deltakere fra en rekke land, inkludert Amerikas forente stater, Tyskland, Frankrike, Italia, Russland, Estland, Hviterussland, Belgia, Nederland, Israel, Tsjekkia, Storbritannia, Østerrike og flere andre. Solmukohta 2012 ble arrangert i Finland, Knutepunkt 2013 blir avholdt i Norge. Publikasjoner. Siden 2001 har det, med unntak av i 2002, blitt gitt ut bøker i forbindelse med Knutepunkt. Bøkene har inneholdt artikler og tekster om laiv og laivteori. Mynt og kron. Mynt og kron er navn på en gammel form for å ta avgjørelser, der en hadde to omtrent likeverdige alternativer. Mynt og kron brukes fremdeles til å bestemme hvilket lag som skal ta avspark i en fotballkamp. Mynten kastes eller knipses opp i luften, slik at den snurrer. Siden begge sider av en mynt er tilnærmet like tunge, overlater en dermed til tilfeldighetene hvilken side som lander opp. Det må alltid avtales på forhånd hvilket alternativ som knyttes til hver side. Pengestykker har tradisjonelt en side der verdien er oppgitt (revers), denne kalles «mynt». På motsatt side var der enten portrett eller segl til det «kronede hode» som står som garantist for mynten (advers), altså «kron»(e). Selv om begge sider av pengestykket har lik mulighet for å lande øverst, er det først ved å slå mynt og kron svært mange ganger, at en vil få et tilnærmet likt antall for begge alternativer. I mellomtiden tilsier sannsynligheten at en kan ha slått samme mange ganger etter hverandre. Amerikanske statistikere hevder derimot at det ikke tilfeldig hvilken side mynten havner på. Liste over ordførere i Os i Hordaland. Liste over ordførere i Os i Hordaland viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Os kommune i Hordaland. Os Liste over ordførere i Fjell. Liste over ordførere i Fjell kommune i Hordaland. Fjell In Salah. In Salah (Arabisk: عين صالح‎) en oaseby sentralt i Algerie. Befolkningstallet er 43 680. I området rundt byen finner man landets største olje- og gassproduksjon. Byen ligger i hjertet av Sahara i det nordlige Afrika. Det finnes flere varianter av navnet, slik som Aïn Salah; I-n-Salah; 'Ayn Şalih. Her ligger blant annet In Salah lufthavn. In Salah lufthavn. In Salah lufthavn er en flyplass som betjener byen In Salah i Algerie (IATA: INZ, ICAO: DAUI). Air Algerie. Air Algérie SpA (Arabisk: الخطوط الجوية الجزائرية‎) er Algeries nasjonale flyselskap med base i Algerie. Air Algérie flyr til 39 destisnasjoner i 28 land in Europa, Nord-Amerika, Afrika, og i Midtøsten. 07 Vestur. 07 Vestur er en fotballklubb på Færøyene, med base i Sandavágur på Vágar. Historie. Klubben ble stiftet den 18. desember 1993 som FS Vágar, som et resultat av sammenslåingen mellom MB Miðvágur og SÍF Sandavágur. SÍ Sørvágur ble innlemmet i klubben i 1998. Den nystartede klubben hevdet seg raskt i øverste divisjon i færøysk fotball. Resultatene var imidlertid varierende, og klubbens grunnlag sprakk i 2004. 8. november 2004 ble klubben gjenopprettet som FS Vágar 2004 (FSV04). 6. november 2007 ble SÍ Sørvágur på nytt innlemmet i klubben, som da skiftet navn til det nåværende 07 Vestur. Navnet refererer til stiftelsesåret 2007 og øya Vágar. 07 Vestur har i dag to herrelag og ett damelag. A-laget for herrer spiller i Formuladeildin i 2009. Japan under Vinter-OL 1928. Japan under Vinter-OL 1928. Seks sportsutøvere, alle menn, fra Japan deltok i tre sporter, langrenn, skihopping og kombinert under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Japan vant ikke noen medaljer. Nersetra. Nersetra er et gårdstun med turistforeningshytte som ligger i Aure kommune, Møre og Romsdal. Gården eies av Kristiansund og Nordmøre Turistforening som overtok gården i 2001 Beliggenhet. Nersetra ligger på Ertvågsøya, i en li på østsiden av Foldfjorden. Raskeste adkomst er fra vei ved Grøneng, ca. 15 min opp på stengt bomvei. Fra tunet er det utsikt til Stabblandet og fjellene lenger vest. Hytten er den fjerde hytten på fjordruta ved start i Kristiansund, nærmeste hytte er Imarbu. Rundt hytten er et lett turterreng, Ertvågfjellet (652 moh) ligger i nærheten. Fasiliteter. Gårdstunet er base for KNT sin avdeling av Barnas Turlag, og inneholder flere bygninger. Hovedhuset har sengeplasser til 33 personer og er beregnet for utleie til skoleklasser, lag og organisasjoner, men kan også leies til private formål. Huset er ubetjent og leie avtales direkte med KNT. Stabburet er selvbetjent overnattingssted for fjordruta, her er det 8 sengeplasser og 2 ekstra plasser på stuen. Huset er låst med DNT-nøkkel. Det er dusjmuligheter i kjeller på hovedhuset, nøkkel finnes på stabburet. Andre bygninger tilhørende anlegget er fjøs, eldhus, redskapshus, smie og sommerfjøs. Tassili Airlines. Tassili Airlines er et flyselskap med fokus på Alger i Algerie. Houari Boumedienne lufthavn i Alger er hovedbasen for flyselskapet. Vaterholmen militærleir. Vaterholmen er en nå nedlagt militærleir som befinner seg i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Leiren ble i sin tid bygd som forlegning for soldater som tjenestegjorde ved de to festningsgalleriene "Galleri Nord" og "Galleri Sør", som var en del av de Værdalske befestninger. Forholdene i galleriene, som består av tunneler i fjellet, var så dårlige at soldatene ble syke av å være forlagt der. Leiren ble påbegynt i 1916, og fungerte blant annet som rekruttskole. Trivia. På folkemunne ryktes det at en tysk soldat hengte seg på loftet i leirens løytnantbolig, og at han visstnok går igjen, og gjør områdene rundt leiren utrygge den dag i dag. Jugoslavia under Vinter-OL 1928. Jugoslavia under Vinter-OL 1928. Seks sportsutøvere, alle menn, fra Jugoslavia deltok i en sport, langrenn, under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Jugoslavia vant ikke noen medaljer. Beste plassering var tjuetredje plass på 50 kilometer langrenn. AK-5. Automatkarabin 5 (AK-5) er en svensk versjon av den belgiske FN FNC som er modifisert og tilpasset svenske behov. Latvia under Vinter-OL 1928. Latvia under Vinter-OL 1928. Én mannlig sportsutøvere fra Latvia deltok i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Latvia vant ikke noen medaljer. Beste plassering var fjortende plass på skøyter 1500 meter. Barnas Turlag. Barnas Turlag er et begrep Den Norske Turistforening bruker om aktiviter beregnet for barn og barnefamilier. Laget ble etablert i 1997 på bakgrunn av en satsing på barn og unge, fra 1999 ble det et eget barnemedlemskap i DNT. Medlemskap i Barnas Turlag er forbeholdt barn i alderen 0-12 år, i 2008 var det rundt 16000 registrerte barnemedlemmer. Målgruppen er familier med barn i riktig aldersgruppe, i tillegg til barn i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Litauen under Vinter-OL 1928. Litauen under Vinter-OL 1928. Én mannlig sportsutøver fra Litauen deltok i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Litauen vant ikke noen medaljer. Houari Boumedienne lufthavn. Houari Boumedienne lufthavn (IATA: ALG, ICAO: DAAG) er en offentlig lufthavn, lokalisert 17 km sørøst for Alger, hovedstaden i Algerie. Lufthavnen er oppkalt etter Houari Boumedienne. Flyplassen har to rullebaner. South African National Antarctic Expedition. South African National Antarctic Expedition (SANAE) er betegnelsen på Sør-Afrikas forskningsstasjoner i Antarktis. Den første stasjonen, SANAE I, ble etablert i 1959 ved overtagelse av Norges stasjon Norway Station i Dronning Maud Land. Senere har denne blitt erstattet av SANAE II, SANAE III og den nåværende SANAE IV. SANAE III, beliggende på Fimbulisen, ble stengt for vinterbemanning i 1994 fordi den over årene hadde blitt begravd under store mengder snø. SANAE IV ble bygget mellom 1993 og 1997 på en nunatak på Vesleskarvet og er en av Antarktis' mest moderne baser. Den består av tre sammenkoblede enheter på to etasjer, med en samlet lengde på 176 meter. Hele stasjonen er bygget på påler, fire meter over steingrunnen. Stasjonen har en bemanning på omtrent 80 personer om sommeren og 10 om vinteren. SANAE IV får forsyninger fraktet med traktorer fra iskanten 170 kilometer unna. I 2000 forsvant seks 8,5 tonns drivstofftanker i havet da iskanten kalvet, men til alt hell var tankene tomme. Luxembourg under Vinter-OL 1928. Luxembourg under Vinter-OL 1928. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Luxembourg deltok i en sport, bobsleigh, under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Luxembourg vant ikke noen medaljer. Boblaget fra Luxembourg kom på 20. plass i konkurransen. Trolltinden (Andøy). Trolltinden (Andøy) er et 436 meter høyt fjell på Andøya sørvest for Andenes i Andøy kommune i Nordland. I 2007 satte Meteorologisk institutt opp en værradar på fjellet. Radaren dekker nordlige del av Nordland fylke og sørlige del av Troms fylke. Den overlapper med en tilsvarende radar på Røst i sør og ved Hasvik på Sørøya i nord. Kostnadene forbundet med å sette opp værradaren, var på 15 millioner kroner. Området ved Andøya er svært utsatt for polare lavtrykk, og radaren kan hjelpe til å forutsi disse. Fjellet ble av fiskere av og til kalt «Fiskenes-Trolltinden» for å skille det fra «Stave-Trolltinden». Trones (Verdal). Trones er en halvøy og et tettsted i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ute i Trondheimsfjorden omgitt av flatt og åpent jordbrukslandskap, omtrent fire kilometer fra kommunesenteret Verdalsøra. Halvøya er mye brukt som tur- og rekreasjonsområde, blant annet på grunn av en mengde turstier, nærhet til sjøen, samt 18-hullsbanen til Stiklestad Golfklubb. Trones har vært et viktig maktsentrum i vikingtiden, noe flere større gravhauger er et bevis på. Halvøya er grovt sett delt i to: «Sørskaget» og «Nordskaget», hvor de fleste boligene ligger på nordsiden. På Nordskaget finnes også småbåthavn. Mexico under Vinter-OL 1928. Mexico under Vinter-OL 1928. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Mexico deltok i en sport, bobsleigh, under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Mexico vant ikke noen medaljer. Boblaget kom på ellevte plass i konkurransen. George Schnéevoigt. "For den finske cellisten og dirigenten: se Georg Schnéevoigt." George Schnéevoigt opprinnelig "Fritz Ernst Georg Fischer", født 23. desember 1893 i København død 6. februar 1961 i København, var en dansk regissør og fotograf. Biografi. George Schnéevoigt som forandret navnet fra Fritz Ernst Georg Fischer den 28. mai 1943, var sønn av artisten Hermann Friedrich Fischer og den finske kunstfotografen Siri Alina Schneevoigt. Han var nevø av Jean Sibelius. Som 14-årig reiste han med sin mor til Berlin og allerede i sine skoleår fikk han en brennende interesse for teateret. Han ble utdannet som fotograf og studerte hos den store karakterskuespillerinne Tilla Durieux og hos Ludvig Hartau. George Schneevoigt debuterte 19 år gammel på Neues Schauspilhaus i Berlin hos Max Reinhardt i Bjørnstjerne Bjørnsons "Over evne". I Berlin traff han sin kommende hustru danserinnen og skuespillerinnen Tilly von Kaulbach. Da han vendte hjem til Danmark ved begynnelsen av første verdenskrigs i 1914 startet han sammen med sin ektefelle sitt eget filmselskap Kaulbachs Kunstfilm. Selskapet fikk allikevel ingen lang levetid og filmtitlene "Skelethånden", "De mystiske Z-stråler", "Dykkerklokkens hemmelighed" og "Kong Alariks gravkammer" var ikke dem som kom til at prege hans seinere arbeider. Det gjorde derimot de følgende læreår, da han ble ansatt som regissør og fotograf hos Nordisk Film i 1915 og kom til å arbeide sammen med Carl Th. Dreyer. Han ble høyt berømmet for sin innsats, da han fotograferte "Blade af Satans bog" i 1920 og "Du skal ære din hustru" i 1925. Også Dreyers film "Præsteenken" og "Der var engang" er fotografert av Schneevoigt. I stumfilmens siste år var han filmregissør, da han filmatiserte professor J.A. Friis' roman "Lajla" i Lappland. Som stumfilmregissør var han tilknyttet Nordisk Film, hvor han iscenesatte over 100 stumfilmer og dessuten var han tilknyttet Svensk Filmindustri og Ufa. Året etter "Lajla" tok han opp talefilmen "Eskimo" i 1931 og samme år var han regissør og primus motor bak Nordisk Films debut som lydfilmselskap med "Præsten i Vejlby" og "Hotel Paradis". Seinere fulgte "Kirke og Orgel" og en lang rekke lystspill opp gjennom 1930-tallet. Mest suksess hadde han med de litterære arbeider og mindre med lystspill som "Skal vi vædde en million" og "De blå drenge". Han levendegjorde borgerlige danske miljøer i "Champagnegaloppen" fra slutten av 30-tallet og "Jeg har elsket og levet" fra 1940. I 1942 iscenesatte han sine siste film for Nordisk Film "Tordenskjold går i land" og "Alle mand på dæk". George Schneevoigt ble 23. februar 1915 gift i Oslo i Norge med danserinnen og skuespillerinnen Tilly von Kaulbach (Henriette Mathilde Frederiksen, kalt Tilly (08. august 1874 – 1. juni 1966). Nederland under Vinter-OL 1928. Nederland under Vinter-OL 1928. Sju sportsutøvere, alle menn, fra Nederland deltok i to sporter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Nederland vant ikke noen medaljer. OL-troppen besto av fem bobkjørere og to skøyteløpere. Tamanrasset. Tamanrasset (Arabisk: تمنراست Tuareg:100px) er en oaseby som også er hovedstaden i provinsen Tamanrasset, ved Ahaggarfjellene. Byen har en befolkning på 76 000 (2006). Her ligger Tammanrasset lufthavn som er hovedflyplassen i provinsen. Sørvágsvatn. Sørvágsvatn, eller Leitisvatn, er Færøyenes største innsjø, og ligger på øya Vágar. Steder ved innsjøen er Miðvágur, Vatnsoyrar og Sørvágur (med Vágar lufthavn). Vann fra innsjøen føres via Bøsdalaá og Bøsdalafossur ut i Atlanterhavet. Gjennomsnittlig dybde er 27,5 meter, mens hele innsjøens overflate måler 3,4 kvadratkilometer. Wassenaar-avtalen. Wassenaar-avtalen eller formelt: "The Wassenaar Arrangement on Export Controls for Conventional Arms and Dual-Use Goods and Technologies" er en multilateral kontrollinstans for eksport av varer og teknologier. Den er etterfølgeren til den kalde krigens COCOM, og ble etablert den 12. mai 1996 i den nederlandske byen Wassenaar, nær Haag. Et sekretariat, som administrerer avtalen, har kontorer i Wien i Østerrike. Kontrollister. Listen med krigsmateriell har 22 kategorier (uten overskrifter) Medlemsstater. Argentina, Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Nederland, Irland, Italia, Japan, Kroatia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Sveits, Slovakia, Slovenia, Sør-Afrika, Spania, Storbritannia, Sverige, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, Østerrike og USA. Eidsvåg (Nesset). Eidsvåg er et tettsted og administrasjonssenter i Nesset kommune i Møre og Romsdal fylke. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Nesset kirke er kirke for Eidsvåg, Rød og bygdene i nord øst. Fjallavatn. Fjallavatn () er den nest største innsjøen på Færøyene, og ligger nord på øya Vágar. Reipsá fører vann fra innsjøen ut i Atlanterhavet, via et 80 meter høyt fossefall. Slættanes ligger litt nordøst for Fjallavatn. Jabloko. Jabloko eller Det russiske demokratiske partiet «Jabloko» (russisk Росси́йская Демократи́ческая Па́ртия «Я́блоко», "Rossijskaja demokratitsjeskaja partija “Jabloko”") er et politisk parti i Russland. Jabloko er et liberalt parti og er medlem av Den liberale internasjonale, og kan dermed regnes som et søsterparti av Venstre i Norge. Det regner seg som en del av den demokratiske opposisjonen til president Vladimir Putin. Grigorij Javlinskij har leda partiet siden starten. Jabloko oppsto som en valgallianse før det russiske parlamentsvalget i 1993. Alliansen fikk 7,9 % av stemmene ved dette valget, men har ved seinere valg ikke klart å øke stemmetallet. I januar 1995 ble Jabloko organisert som et politisk parti. Jabloko støtta markedsreformer, men ikke til en hver pris og på alle områder, som for eksempel helse, utdanning, kultur eller miljøvern. Partiet regner seg derfor for å være sosialliberalt. Jabloko har vært svært kritiske til krigen i Tsjetsjenia. Etter at Vladimir Putin kom til makta har partiet advart mot innskrenkinger i demokratiske rettigheter i Russland. Ved parlamentsvalget i 2003 havna partiet under sperregrensa på 5 % og fikk bare valgt inn fire representanter i enkeltmannskretser. Javlinskij anklagde Putin for valgfusk for å hindre at Jabloko og et annet demokratisk parti, Unionen av høyrekrefter, skulle komme inn i Dumaen. Ved presidentvalget i 2004 stilte Jabloko derfor ingen kandidat. Ved parlamentsvalget i 2007 falt partiet ut av parlamentet. Pierre Georget la Chesnais. Pierre Georget la Chesnais (født i Paris 11. juni 1865, død 1948 var en fransk kritiker, litteraturhistoriker, oversetter og Ibsenforsker. I følge P.G. la Chesnais skal Alexandre Dumas fils indirekte ha vært ansvarlig for den første, (private) oppførelsen av "Et dukkehjem" i Paris i 1891. Selv var P.G. la Chesnais for første gang på besøk i Norge i 1894, og møtte da sitt store idol Henrik Ibsen. Han utga i perioden 1914 til 1945 Henrik Ibsens samlede verker på fransk i 16 volumiøse bind med fyldige kommentarer. I anledning Ibsens hundreårsdag ble han for sin innsats, på dikterens fødselsdag, 20. mars 1928, sammen med Gustaf Valfrid Vasenius sen. (1848–1928), Gustaf Valfrid Vasenius jr. (1863–1946) og Sir Edmund Gosse (1849–1948), kreert som æresdoktor ved Universitetet i Oslo. Samtlige Doctores philosophiae honoris causa var spesielt invitert til Norge for å kaste glans over jubileet. En Norgesvenn. Under jubileet fikk de innbudte gjestene både besøkt Oslo og Bergen, men P.G. la Chesnais satte seg nå fore å lære Ibsens hjemland bedre å kjenne. En artikkel i lokalavisen "Sunnmørsposten" forteller om franskmannens besøk på de trakter: "Blandt de utenlandske gjester, som i sommer bodde på Grand Hotell på Hellesylt var også den franske forfatter P.G. Chenois [= Chesnais], der som bekjent er en stor Ibsen-beundrer. … En av de han talte med og fikk en del opplysninger av, var den en kjent sunnylving, tidligere ordfører og lærer Petter A. Lillebø. Hr. Lillebø arbeider for tiden med en Bygdesoge om Sunnylven, og han er også en av dem sitter inne med de beste opplysninger om Ibsens opphold på Hellesylt". Om besøket forteller også P.G. la Chesnais i sitt verk: «Hr Lillebø, tidligere lærer som hadde samlet stoff om den lokale historie, mente at Ibsen hadde oppholdt seg fire uker på Hellesylt og da jeg sa til ham at dette var lite trolig… Så innrømmet han at oppholdet kunne ha vært noe kortere, men helt sikkert ikke under fjorten dager.» Dette var før Halvdan Koht i januar 1932 fikk fant Henrik Ibsens dagbok fra stipendreisen i Bergliot Ibsens bokhyller. I dagboken skriver Ibsen: «Fredagen den llte Juli til Sunelven, blev der til Onsdagen den 16de Juli og rejste da med Dampskibet Søndmøre til Søholdt. Er endnu ikke kommet derfra Thorsd." Her slutter Ibsens dagbokopptegnelser fra denne turen, eg fortsetter med "Sagn fortalte af Peder Fylling.» P.G. la Chesnais oversatte også flere av Johan Bojers romaner, og skrev dessuten en biografi om ham, som kom ut i norsk språkdrakt i 1928. Dessuten sørget han for et minneskrift om den verdensberømte, norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802–1829). Dette utkom i 1902, på hundreårsdagen for Abels fødsel. Separatutgivelser av Ibsens bøker. Texte français Jacques Trigant-Geneste, précédé de Les Prétendants à la couronne, Éditions A. Savine, 1893; rééd. Éditions P. V. Stock, 1902. Texte français J. Trigant-Geneste, précédé de Les Prétendants à la couronne, Éditions A. Savine, 1893. Texte français, introduction et notes J. de Coussange, in Œuvres choisies (2 vol.), La Renaissance du Livre, coll. «Les Cent Chefs-d’œuvre étrangers», Paris, 1930, tome I. Texte français Régis Boyer, Éditions du Porte-Glaive, coll. «Lumière du Septentrion», Paris, 1995. Texte français Eloi Recoing, Éditions Actes Sud – Papiers, Arles, 2005. Texte français Marie Cardinal, Éditions Actes Sud-Papiers, Arles, 1991 (rééd. 1996). Texte français François Regnault, Éditions Théâtrales – CDN Orléans-Loiret-Centre, coll. «Des Classiques», Paris, 1997. Texte français Régis Boyer, Éditions Flammarion, coll. «GF», Paris, 1999. Texte français et préface M. Prozor; portrait et compositions Paul Baudier, Éditions Georges Crès et Cie, coll. «Le Théâtre d'art», Paris, 1923; Éditions J.-P. Mauclaire, coll «Paris-Théâtre», n° 68, Paris, 1953. Texte français L. de Colleville et F. de Zepelin et M. Prozor, précédé de Les Revenants et suivi de La Comédie de l'amour, contient également: Ibsen et nous de Pierre Humbourg et Portrait d'Ibsen par Jean Cocteau, Librairie académique Perrin et Cie,1961. Texte français P.-G. La Chesnais, précédé de Hedda Gabler et d’Ibsen ou la Hantise de l'absolu de Pierre-Aimé Touchard, Union Générale d'Éditions, coll. «Le Monde en 10/18», n° 182-183, Paris, 1964. Texte français M. Prozor, suivi de Les Revenants Union Générale d'Éditions, coll. «Le Livre de poche», n° 1311, Paris, 1964. Texte français et adaptation Geneviève Lézy et Claude Santelli, Éditions Actes Sud-Papiers, 1987 (rééd. 1996, 2001). Texte français Régis Boyer, Éditions du Porte-Glaive, coll. «Lumière du Septentrion», 1988. Texte français Marc Auchet, LGF Éditeur, coll. «Le Livre de Poche», Paris, 1990. Texte français Régis Boyer, Éditions Flammarion, coll. «GF», 1994. Texte français et étude A. Savine, Éditions P.-V. Stock, 1908. Texte français, introduction et notes Jacques de Coussange, in Œuvres choisies, éd. en deux tomes, La Renaissance du Livre, coll. «Les Cent Chefs-d’œuvre étrangers», Paris, 1930, tome II. Texte français et adaptation Gilbert Sigaux, Éditions de la Librairie Théâtrale, coll. «Éducation et société», 1980; suivi d’Hedda Gabler et Solness le constructeur, Éditions Gallimard, coll. «Du monde entier», 1991. Texte français Régis Boyer, Éditions Flammarion, coll. «GF», 1995. Texte français T. Sinding, Éditions du Théâtre National de Strasbourg, coll. «Références», Strasbourg, 1987. Texte français Jean Bollery et Maurice Gravier, Éditions du Porte-Glaive, coll. «Lumière du Septentrion», 1994. Texte français Denise Bertrand-Folliot, Éditions du Porte-Glaive, coll. «Lumière du Septentrion», 1993. Texte français P.-G. La Chesnais, suivi d’Une maison de poupée, précédés de Ibsen ou la Hantise de l'absolu, Pierre-Aimé Touchard, Union Générale d'Éditions, coll. «Le Monde en 10/18», n° 182-183, Paris, 1964. Texte français G. Sigaux, Théâtre Montparnasse-Gaston Baty, coll. «Paris-théâtre», Paris, 1963; Éditions Gallimard, coll. «Théâtre du monde entier», 1972; rééd. coll. «Le Manteau d’Arlequin», 1986; précédé de Le Canard sauvage et suivi de Solness le constructeur, Éditions Gallimard, coll. «Du monde entier», 1991; Éditions Gallimard, coll. «Le Manteau d’Arlequin», 1997. Adaptation Michel Vittoz, Éditions Actes Sud – Papiers, 1987, rééd. 1996; suivi de Petit Eyolf, avec la coll. de Nathalie Pédron, Éditions Actes Sud – Papiers, Arles, 2003. Texte français Régis Boyer, Éditions du Porte-Glaive, coll. «Lumière du Septentrion», 1993; Éditions Flammarion, coll. «GF», 1995. Texte français François Regnault, Éditions Théâtrales-Compagnie Pandora, coll. «Des Classiques», 2000. Texte français Terje Sinding, introduction Michel Meyer, Éditions LGF, coll. «Le livre de poche», 2005. Texte français Éric Lacascade, in L’avant-scène théâtre, 2005 Johan Bojer på fransk. Book digitized by Google from the library of University of Michigan and uploaded to the Internet Archive by user tpb. Australia-gruppen. Australia-gruppen er en uformell gruppe land etablert i 1985. Gruppen arbeider for å hindre spredning av kjemiske og biologiske våpen gjennom overvåkning og kontroll av teknologier som kreves for å produsere disse. Gruppen, opprinnelig bestående av 15 land, har i dag økt til 41 og inkluderer alle OECD-land unntatt Mexico, EU-kommisjonen, alle medlemsland i EU, Kroatia, Ukraina og Argentina. Navnet har bakgrunn i Australias initiativ i 1980 for å hindre spredning av slike våpen. Australia administrerer i dag gruppens sekretariat. Gruppen vedlikeholder en felles liste over teknologier som benyttes i kjemiske og biologiske våpen og som dermed får eksportrestriksjoner. Delegater fra medlemslandene møtes årlig i Paris, Frankrike. Medlemsstater. Argentina, Australia, Østerrike, Belgia, Bulgaria, Canada, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Estland, EU-kommisjonen, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Island, Irland, Italia, Japan, Sør-Korea, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Sveits, Tyrkia, Ukraina, Storbritannia og USA. Norge under Vinter-OL 1928. Norge under Vinter-OL 1928. Tjuefem sportsutøvere, hvorav tre kvinner, fra Norge deltok i fem sporter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Norge ble, som under forrige Vinter-OL 1924 i Chamonix, det landet som vant flest medaljer med seks gull-, fire sølv- og fem bronse. Jon Snersrud. Jon Andersen Snersud (født 1. oktober 1902 i Flå, død 10. august 1986 i Rjukan) var en norsk vintersportsutøver som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Snersud vant en olympisk bronsemedalje i kombinert under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han kom på tredje plass i konkurransen bak sine landsmenn Johan Grøttumsbråten og Hans Vinjarengen. Henry Grey, 1. hertug av Suffolk. Henry Grey, 1. hertug av Suffolk Henry Grey, 1. hertug av Suffolk, "3. marki av Dorset" (17. januar 1517 – 23. februar 1554), var en engelsk adelsmann i Tudortiden og far av lady Jane Grey, Englands dronning. Henrik VIIIs regime. Henry Grey var sønn av Thomas Grey, 2. marki av Dorset og av Margaret Wotton. Gjennom sin far var han barnebarns sønn av Elizabeth Woodville, dronning av Edvard IV av England, ved hennes første ekteskap med sir John Grey av Groby. Henry Grey ble 3. marki av Dorset i 1530 etter sin fars død. I 1533, med tillatelse fra kong Henrik VIII av England giftet han seg med lady Frances Brandon (1517–1559), datter av Henrik VIIIs søster Maria Tudor og Charles Brandon, 1. hertug av Suffolk. Paret fikk tre barn som overlevde spedbarnsalderen: Lady Jane Grey (1537–1554), lady Catherine Grey (1540–1568), og lady Mary Grey (1545–1578). Før Henrik VIIIs død i 1547 var Grey blitt fast inventar i hoffsirklene. Som en ridder av Bath var han kongens sverdbærer ved Anne Boleyns kroning i 1533, ved Anna av Kleves ankomst i 1540, og ved erobringen av Boulogne i 1545. Han bar to ganger den seremonielle kappen "Cap of Maintenance" i parlamentet. Han var med å lede hæren i Frankrike i 1545. I 1547 ble han medlem av Hosebåndsordenen. Edvard Vis regime. Etter at Henrik VIII døde i 1547 mistet Grey tillit hos lederen av kong Edvard VI av Englands regjering, Edward Seymour, 1. hertug av Somerset, og Lord Protector av England. Han dro tilbake til sitt hjem i Bradgate, Leicestershire, og konsentrerte seg om familien. Sammen med Edward Seymours bror Thomas Seymour, 1. baron Seymour av Sudeley, konspirerte Grey for å få sin datter Jane giftet med kongen. Dette feilet og endte med at Thomas Seymour ble henrettet, men Grey klarte å komme seg unna. I 1549 fikk John Dudley, jarl av Warwick, veltet Edward Seymour fra sin posisjon og sikret seg makten ved å utpeke lojale venner til Privy Council (geheimrådet). Grey ble medlem av rådet som en del av denne gruppen. Som belønning ble han utnevnt til hertug av Suffolk den 11. oktober 1551. I den samme seremonien ble John Dudley gitt hertugdømmet Northumberland. Protestantisme. Henry Grey er best kjent for hans iver for den protestantiske tro. Den sveitsiske reformator Heinrich Bullinger dedikerte en bok til ham i 1551 og brevskrev hyppig med familien. I parlamentet og ved Privy Council presset Grey på for ytterligere protestantiske reformer. Han er kreditert for å gjøre Leicestershire til et av de mest trofaste protestantiske fylkene i England i tidlig moderne tid. Dronning Jane. Alvorlig syk og redd for sin egen død gikk kong Edvard VI av England med på John Dudleys, hertug av Northumberland, anmodning om ekteskap mellom Greys datter Jane til Northumberlands sønn lord Guildford Dudley, den 21. mai 1553. Edvard endret senere sitt testamente hvor han utpekte Jane Grey som sin etterfølger. Edvard døde den 6. juli 1553 og tre dager senere proklamerte Grey, Northumberland og andre medlemmer av Privy Council Jane som dronning. Denne utropelsen feilet og en store militære styrker samlet seg på landet rundt Henrik VIIIs eldste datter Maria I av England. Ved sin hustrus vennskap med den nye dronning Maria I klarte Grey og hans datter og svigersønn for en stund å unngå henrettelse. Imidlertid fikk Maria Henry Grey halshogd den 23. februar 1554 etter at han ble erklært skyldig for høyforræderi for hans andel i Thomas Wyatt den yngres forsøk på å velte henne fra tronen i januar-februar 1554 etter at hun hadde annonsert at hun aktet å gifte seg med den katolske Filip II av Spania. Trivia og i fiksjon. I henhold til arkivene til "Ripley's Believe It or Not" ble det adskilte hodet til hertugen oppdaget i et hvelv i Londons Treenighetskirke godt preservert av sagflis fra skafottet 297 år senere. Henry Grey opptrer som historisk figur i den historiske romanen "Innocent Traitor" (2007) av Alison Weir som er romandokumentar om hans datter Jane Grey. Torry Enghs. Torry Enghs orkester ble startet på Toten i Norge 1969. Orkesterets gjennombruddslåt ble debutsingelen «Hippie Hege» i 1970. Denne sangen ble populær og deretter lansert i Sverige, Tyskland, England og Spania. Mange musikere har kommet og gått i dette orkesteret gjennom tidene, men på 1980-tallet begynte Torry Enghs som et rendyrket danseband. Mot slutten av 1990-tallet var det slutt for orkesteret, men Ivar Georg Hansen startet opp orkesteret igjen etter en tvistesak om rettigheten til navnet Torry Enghs. Tvisten førte til navnet «Nye Torry Enghs» ble brukt i 2001. Torry Enghs med grunnlegger Trond «Torry» Eliassen hadde et kort comeback som varte fra 2004 til 2007, og som resulterte i platen "100% Torry Enghs". På oppfordring (Torry Enghs-album). "På oppfordring" (20-års jubileum) er et musikkalbum fra Torry Enghs, utgitt i 1998. Produsent er Morten Nyhus. Fryd & Gammen. Fryd & Gammen er et danseband fra Akershus/Oppland. Orkestret startet i 1970 av Jan Erik Aaserud (keyboards). Blant andre viktige medlemmer den første tiden var Reidar Myhre (saksofon), bror av Wenche Myhre. Bandet holdt en lav profil frem til 1991, da den første platen ble utgitt. Da en ny utgave av bandet tegnet kontrakt med Tylden & Co. i 2000, besto Fryd & Gammen av Aaserud, Kai Robert Johansen (vokal, trompet), Svein Morten Haugerud (saksofon, keyboards), Svein Egil Bjørge (saksofon, bass), Vegar Åslund (trommer) og Harald Kulstad (bass, gitar, trekkspill). Bandet fikk stor oppmerksomhet i august 2001 da de ga ut albumet Bryllup på slottet, der tre av sangene var hyllester til den kommende kronprinsessen. Den ene av sangene, Mette-Marit, ble også fremført på tysk TV. To år senere sluttet Kai Robert Johansen for å satse på en solokarriere. Hans etterfølger ble Tommy Tungvåg, sønn av Arnstein Tungvåg fra Dænsebændet. Tittelkuttet på bandets fjerde utgivelse, "Musikk er livet" i Årets Dansebandmelodi 2004 var på mange måter selvbiografisk for den nye vokalisten. Musikk er livet. "Musikk er livet" er en CD fra dansebandet Fryd & Gammen, utgitt i 2004 og produsert av Morten Nyhus for Tylden & Co. Tittelmelodien var med i Årets Dansebandmelodi 2004 Marka vi står på. "Marka vi står på" er et musikkalbum fra 2007 som ble spilt inn av dansebandet Mix. Urmuz. Urmuz (det litterære pseudonymet til "Demetru Demetrescu- Buzău") (f. 17. mars, 1883, Curtea de Argeș, Romania; d. 23. november, 1923, Bukarest) var en rumensk avantgarde forfatter. Som barn drømte han om å bli komponist, leste science-fiction og reisefortellinger. På universitetet studerte han jus, og etter at han ble ferdig med studiene, arbeidet han som fredsdommer i prefekturene Argeș, Tulcea og Târgoviște. Han deltok Romanias krig i Bulgaria (1913). Etterpå ble han utnevnt til rettsskriver ved Høyesteretten. Han begynte å skrive for å more søskene sine og for å gjøre narr av de falske automatismene i tidens prosa, men ble oppdaget av Tudor Arghezi, som valgte ut hans pseudonym og i 1922 publiserte fortellingen hans "Pâlnia și Stamate", (Trakten og Stamate) i tidsskriftet "Cugetul românesc". Her kan man snakke om antiprosa på sitt mest ekstreme. Han kalte den ironisk "en roman i fire deler", som gjør bruk av en rekke uvanlige ordspill på rumensk. Året etter begikk han selvmord. Det sies at han gjorde det rett og slett fordi han ønsket å dø uten å ha noen spesiell grunn til det. Han vant post mortem anerkjennelse i Romania, og hadde en stor innflytelse på mange etterfølgende rumenske forfattere, så som Sașa Pană og Eugen Ionescu. Geo Bogza utga et tidsskrift oppkalt etter ham. Urmuz var dadaismen nær, antakelig uten å ha hørt om den engang. Nikolaj Tsjebotko. Nikolaj Tsjebotko (født 25. oktober 1982) er en kasakhstansk langrennsløper. Han ble født i Sjtsjutsjinsk og han går for skiklubben "Cska". Tsjebotko debuterte i verdenscupen den 9. desember 2001 på sprinten i Cogne. Han deltok i Vinter-OL i 2002 og 2006, og hans beste resultat er sjetteplass på sprintstafetten i 2006, sammen med Jevgenij Kosjevoj. Det beste individuelle resultatet er en 22. plass på 30 km fristil, fellesstart under OL i 2002. Under VM i 2005 tok han sin beste plassering i et verdensmesterskap, en sjuendeplass på sprinstafetten sammen med Jevgenij Kosjevoj. Da tok han også åttendeplass på sprinten, det beste individuelle resultatet hans i et VM. Tsjebotkos beste verdenscupresultat fra et vanlig renn er en sjuendeplass på sprinten i Oberstdorf i 06, men han har vært på pallen hele tre ganger i Tour de Ski. I 08 ble han nummer to på den sjette etappen, sprinten i Asiago, da han så vidt ble spurtslått av Petter Northug. Under 09 tok han tredjeplass på 15 km klassisk individuell start og 20 km klassisk, fellesstart. I tillegg tok han sjetteplass på sprinten i Nové Město. Han ble nummer 13 i sprintkonkurransen og han kom på 19. plass sammenlagt i Tour de Ski. Polen under Vinter-OL 1928. Polen under Vinter-OL 1928. Tjueseks sportsutøvere, alle menn, fra Polen deltok i fem sporter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Polen vant ikke noen medaljer. OL-troppen besto av elleve ishockeyspillere, fem bobkjørere, fem langrennsløpere og fire skihoppere. Det var tre polske deltakere i kombinert. Romania under Vinter-OL 1928. Romania under Vinter-OL 1928. Ti sportsutøvere, alle menn, fra Romania deltok i en sport under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Romania vant ikke noen medaljer. OL-troppen besto av ti bobkjørere. Lagene fra Romania kom på 7. og 19. plass i bobkonkurransen. Atlet. Atlet (gresk, "athlētēs"), tidligere en deltaker i gammelgreske idrettskonkurranser, en fysisk og legemssterk person. I dag er ordet ofte brukt som et synonym for en mangekampdeltaker, men uttrykket en atlet kan også brukes på andre idrettsutøvere, blant andre boksere, en bryter, en vektløfter og lignende. Storbritannia under Vinter-OL 1928. Storbritannia under Vinter-OL 1928. Trettito sportsutøvere fra Storbritannia, tjueni menn og tre kvinner, deltok i fem sporter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Storbritannia kom på delt åttende plass med en bronsemedalje. OL-troppen besto av tolv ishockeyspillere, ti bobkjørere, seks kunstløpere tre kvinner og tre menn, tre skøyteløpere og en aker. Filmåret 1926. Filmåret 1926 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1926. David Carnegie. David Ludovic George Hopetoun Carnegie, 11th Earl of Northesk (født 24. september 1901 i London, død november 1963) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Carnegie vant en olympisk bronsemedalje i skeleton under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han kom på tredje plass i konkurransen bak de amerikanske brødrene Jennison og John Heaton. John Heaton. John Rutherford Heaton (født 9. september 1908, død 10. september 1976 i Paris) var en amerikansk sportsutøver som deltok i flere olympiske vinterleker, 1928 i St. Moritz, 1932 i Lake Placid og 1948 i St. Moritz, Heaton vant en olympisk sølvmedalje under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han kom på andre plass i konkurransen i skeleton bak sin bror Jennison Heaton. Tjue år senere, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz, vant han på nytt en olympisk sølvmedale i skeleton. Han vant en bronsemedalje i toerbob under Vinter-OL 1932 i Lake Placid, han var fører på USA II som kom på tredje plass bak USA I og Sveits. Heaton var USAs flaggbærer under åpningsseremonien i St. Moritz 1948. Sveits under Vinter-OL 1928. Sveits under Vinter-OL 1928. Førtien sportsutøvere, førti menn og én kvinne, fra Sveits deltok i sju sporter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Sveits kom på delt åttende plass med en bronsemedalje. OL-troppen besto av tolv ishockeyspillere, ti bobkjørere, sju langrennsløpere, fire skihoppere, to kunstløpere en mann og en kvinne, to akere og fire deltakere i kombinert. Riksvei 4 (Finland). Riksvei 4 (Finland) ("finsk: Valtatie 4") er den finske delen av europavei 75. Den går mellom Utsjok ved grensen mot Norge i nord og Helsingfors i sør. Veiens lengde er 1295 km. Ørland kultursenter. Ørland Kultursenter er et regionalt kultursenter på Brekstad i Ørland kommune. Ørland Kultursenter arbeider med utviklingsplattformer for kystregionen i Sør-Trøndelag, blant annet prosjekter knyttet opp i mot Natur og Historie. Senteret åpner den 14. februar 2009. Det inneholder scener, kino, bibliotek, kulturskolelokaler, galleri og det nasjonale Hannah Ryggen-senteret. Amerikansk Samoas kvinnelandslag i fotball. Amerikansk Samoas kvinnelandslag i fotball representerer Amerikansk Samoa i internasjonal fotball. Landslaget debuterte i mesterskapssammenheng i Oseaniamesterskapet i 1998 med et stygt 0-21-tap for Australia. Den andre kampen i trelagsturneringen var mot Papua Ny-Guinea, og også har tapte Amerikansk Samoa klart. Siden har ikke Amerikansk Samoa deltatt i Oseaniamesterskapet. I Stillehavslekene endte Amerikansk Samoa sist etter uavgjort mot Cookøyene, og tap mot de andre motstanderne. Giannin Andreossi. Giannin Andreossi (født 2. juli 1902, død ukjent) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Andreossi vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Det sveitsiske laget kom på tredje plass i OL-turneringen bak Canada og Sverige. Sveits' resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var seier med 4-0 over Storbritannia og tap med 0-4 mot Sverige og 0-13 mot Canada. OL-turneringen i 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. OneNote. Microsoft OneNote er en programvare for notater/samling av informasjon og for flerbruker-samarbeid. OneNote er tenkt både for bærbare og stasjonære pcer men passer særlig til Tablet PCer. Det grafiske grensebrukersnittet i OneNote er en elektronisk versjon av ringpermen og kan brukes for å samle sider som er printet med en virtuell printer, info sent fra andre applikasjoner eller filer dratt direkte inn i applikasjonen. Sider kan flyttes innenfor programmet, annotert ved hjelp av tastatur, tegneredskaper eller elektronisk blekk. Man kan også legge inn medieopptak eller nettlinker. Som et samlingssted for informasjon tatt fra mange forskjellige steder er OneNote velegnet for å organisere informasjon og bruke den for eksempel i løpet av et kurs eller et forskningsprosjekt. OneNotes propritære filformat er.one. Programmet kommuniserer med alle de andre elementene i Microsoft Office-pakken; filer kan eksporteres i andre formater og programmet kan synkroniseres med Microsoft Outlook hva angår kontakter, avtaler og post. En av OneNotes fordeler er integrasjonen av søkemuligheter og indeksering av grafikk og lyd. Bilder (skjermdumper, innlagte scans eller fotografier) er søkbare med hensyn til tekstinnhold. Elektronisk blekk kan blir også indeksert som tekst. Lydopptak kan også søkes fonetisk ved å gi en tekstnøkkel og kan bli spilt av sammen med notatet som hører til opptaket. Multibruker-funksjonen tillater offlineredigering og senere synkronisasjon. Dette gjør at programmet er et nyttig redskap for arbeidsgrupper som samarbeider men hvis medlemmer ikke alltid er online. Platformstøtte. OneNote 2003 krever Microsoft Windows 2000 med Service Pack 4 eller senere, Microsoft Windows XP eller Microsoft Windows Vista. OneNote 2003 kjører på all maskinvare som støtter de nevnte operativsystemene. OneNote 2007 kjører kun på Microsoft Windows XP SP2 eller senere versjoner av Microsoft Windows. OneNote 2007 printerdriveren kan ikke intalleres på 64-bit operativsystemer. Mange Microsoft Office-applikasjoner støtter import/eksport av MIME HTML (.mht) inkludert Microsoft OneNote, Microsoft Word og Microsoft Internet Explorer. Derfor er kun nettlesere som gjenkjenner slike filer en passende plattfor for å se eksporterte MHT-filer fra OneNote. OneNote 2007 støtter eksport av PDF eller XPS-fler ved bruk av en gratis plug-in fra Microsoft. Microsoft OneNote Mobile for Smarttelefoner (Microsoft Windows Mobile 2003, 2003 SE, 5 og senere) såvel som Pocket PCs (Microsoft Windows Mobile 5 og senere) er inkludert med Microsoft OneNote 2007; Microsoft OneNote Mobile er også bygd inn i Microsoft Windows Mobile: Professional 6.1 operativsystem. Lignende produkter. For tiden så er OneNote kun tilgjengelig for Windows. Imidlertid er det flere lignende produkter som kan brukes på Windows og andre operativsystemer, som Mac eller Linux. Disse er blant annet Google Notebook, eNoteFile, EverNote, Treepad, Jot, Essential PIM, Infoselect, WinOrganizer, GoldenSection Notes, WinPim, Whizfolders, Maple, Jarnal, Xournal, Gournal, NoteLab, Personal Brain, Personal Knowbase, and AskSam. Mezzi Andreossi. Murezzan «Mezzi» Andreossi (født 30. juni 1897 død 1958) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Andreossi vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og Sverige. Sveits' resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var seier med 4-0 over Storbritannia og tap med 0-4 mot Sverige og 0-13 mot Canada. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Robert Breiter. Robert Breiter (født 28. mars 1909) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Breiter vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og Sverige. Sveits' resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var seier med 4-0 over Storbritannia og tap med 0-4 mot Sverige og 0-13 mot Canada. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Hannah Ryggen-senteret. Hannah Ryggen-senteret i Ørland kultursenter er et informasjons- og formidlingssenter om billedkunstneren Hannah Ryggen (1894–1970), som bodde i Ørland store deler av sitt liv. Senteret åpner i februar 2009; det er utviklet og blir drevet av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, og er finansiert av Kulturdepartementet. Louis Dufour. Louis Dufour (født 28. juli 1901) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i flere olympiske leker; 1920 i Antwerpen, 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz. Dufour vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og Sverige. Sveits' resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var seier med 4-0 over Storbritannia og tap med 0-4 mot Sverige og 0-13 mot Canada. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Charles Fasel. Charles Fasel (født 21. mai 1898, død 10. januar 1984) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Fasel vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og Sverige. Sveits' resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var seier med 4-0 over Storbritannia og tap med 0-4 mot Sverige og 0-13 mot Canada. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Albert Geromini. Albert Geromini (født 10. april 1896, død 1961) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Geromini vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og Sverige. Sveits' resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var seier med 4-0 over Storbritannia og tap med 0-4 mot Sverige og 0-13 mot Canada. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Geromini var også med det sveitsiske ishockeylandslaget i EM- og VM-turneringen i 1934, og i 1937. I sesongen 1933/34 spilte han for HC Davos. John Grey, 7. baron Ferrers av Groby. John Grey av Groby, Leicestershire (ca 1432 – 22. februar 1461) var en ridder for Huset Lancaster, oldefar av lady Jane Grey, dronning av England. Grey var sønn og arving av Elizabeth Ferrers, lady Ferrers av Groby (1419–1483) og av sir Edward Grey (ca 1415–1457). Hans far ble stevnet til parlamentet som den 6. baron Ferrers av Groby i sin hustrus rett. En gang rundt 1452 giftet sir John Grey seg med Elizabeth Woodville, den eldste datteren til Richard Woodville, 1. jarl Rivers, og Jacquetta av Luxemburg, enke etter John av Lancaster, 1. hertug av Bedford. De hadde to sønner, Thomas, senere marki av Dorset, og Richard. Elizabeth ble senere medarving av hennes bror, Richard Woodville, 3. jarl Rivers. John Grey ble drept i det andre slag ved St. Albans i 1461 da han kjempet på Huset Lancasters side under Rosekrigene. Ironisk nok ble hans enke Elizabeth senere gift med Edvard IV av England som var Huset Yorks krav på tronen. Før han døde hadde Grey begynt konstruksjonen av Bradgate House. Ruinene av huset er fortsatt synlig i sentrum av parken der. Studinekoret Sirenene. Studinekoret Sirenene på Studentsenteret i Bergen, November 2011 Studinekoret Sirenene er det offisielle studinekoret ved Universitetet i Bergen. Koret består av mellom 25 og 32 studiner rekruttert i hovedsak fra universitetet. Sirenene «legger vekt på høy musikalsk kvalitet, og går absolutt ikke av veien for å spille på sjarmen!» Espen Rotevatn var korets dirigent i perioden 2007-2011. Fra høsten 2011 blir koret dirigert av Christine Wilhelmsen, som selv er et tidligere medlem av Sirenene. Mytologi. Navnet Sirenene stammer fra Homers Odysseen, der sirenene er navnet på vakre sjønymfer som synger så nydelig at alle sjømenn som hører sangen blir trollbundet og hopper overbord og ut i fortapelsen. Den fagre gudinne Kirke byr Odyssevs «vokte seg vel for toner som klinger deilig fra blomsterkledd eng». Musikalsk særpreg. Sirenene har et variert repertoar som strekker seg fra jazz via populærmusikk og folkemusikk til klassisk og innslag av samtidsmusikk. Koret produserer jevnlig sitt eget stoff gjennom å arrangere sanger og skrive egne tekster. Historie. Koret ble stiftet 28. april 1997 av kvinnelige studenter som jobbet på Det Akademiske Kvarter, studentkulturhuset i Bergen. Koret vokste raskt og fikk status som det offisielle studinekoret ved universitetet. Sirenene holder høy musikalsk kvalitet i amatørkorsjangeren. Våren 2007 spilte Sirenene inn CD-en «Kor' e alle Gentlemen?» I 2006 vant de damekorklassen i den landsomfattende korkonkurransen Syng For Oss og i 2010 vant de Grand Prix-finalen og publikumsprisen i samme konkurranse, samt 2. plass i klassene Damekor og Klasse for Scenisk Uttrykk. Martin Agricola. Martin Agricola (født 6. januar 1486 i Schwiebus, Nedre Schlesien, død 10. juni 1556 i Magdeburg) var en tysk musikkteoretiker, musikkpedagog og komponist fra renessansen. Acricola var sønn av en rik bonde. Etter 1510 reiste han i de østlige delen av Tyskland, han var sannsynligvis blant annet i Frankfurt an der Oder og Leipzig. På denne tiden lærte han seg som autodidakt grunnlaget for sin musikalske kunnskap. I 1519 slo Agricola seg ned i Magdeburg som musikklærer. Reformasjonen ble kort etter gjennomført i byen, og Agricola sluttet seg til. Med innføringen av den nye bekjennelsen ble byens ulike musikkskoler slått sammen til én, og Agricola ble i 1525 ansatt som skolens kantor. Ved siden av lærergjerningen bestrebet Agricola seg framfor alt på å gi den nye protestantiske bevegelsen en egen kirkemusikk. I 1528 publiserte han "Ein kurz deudsche Musica", en populær innføring i musikkundervisning, og i 1529 en viktig avhandling om tidens musikkinstrumenter: "Musica instrumentalis deudsch". Agricola ga verdifulle bidrag til endringene fra det gamle til den nye systemet for musikknotasjon, for eksempel skalaen, notenøklene og taktslag. Agricola var den første som tonesatte Martin Luthers koral "Ein feste Burg" med fire stemmer. Magdeburg by har kalt opp gaten "Martin-Agricola-Straße" etter ham. Filmåret 1925. Filmåret 1925 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1925. Fødsler. Paul Newman (* 26. januar) Jack Lemmon (* 8. februar) Angela Lansbury (* 16. oktober) Sammy Davis Jr. (* 8. desember) Christian Haaland. Christian Wegner Haaland (6. februar 1892 – 1952) var skipsreder fra Haugesund og politiker for partiet Høyre. Han var sønn av banksjef Thomas Wegner Haaland og Anna Christine Knudsen. I 1915 giftet han seg med Ida Caroline Knutsen (f. 10. september 1894), datter av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. Sammen fikk de barna Thomas Wegner Christian (f. 4. mars 1917), Elisabeth f. og d. 1919), Elisabeth (f. 22. september 1920), Anna Christine (f. 14. juni 1923) og Ida Karoline (f. 18. juli 1926). Han gikk på handelsgymnas i Oslo og hadde et opphold i England for å utdanne seg innen shipping. I februar 1915 kjøpte han sitt første skip, «Annaho», oppkalt etter hans mor. Svigerfar Knut Knutsen O.A.S. var medeier og garantist for flere av skipene kjøpt i rederiets etableringsfase. Før Haaland fikk egne kontor i byen i 1918-1919, hadde han delt kontor med Knutsen på Vibrandsøy i Haugesund. Som mange norske rederi, ekspanderte også Haalands rederi kraftig i løpet av første verdenskrig. I 1921 var han Haugesunds tredje største reder. Mellom 1920-1923 ble villaen i Salhusveien 11 i Haugesund oppført etter tegninger av den kjente bergensarkitekten Ole Landmark. Fra 1937 til 1940 var Haaland president for Norges Rederiforbund. Årene 1945–1949 var han vararepresentant for stortinget for kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker (Flekkefjord, Haugesund, Kristiansand, Mandal, Stavanger). På det lokale plan var han ordfører i Haugesund i 1925, 1928–1931 og 1945. Haaland var medlem av en rekke ulike komiteer og styrer, blant annet i tilknytning til Haugesunds Handelskammer, Haugesunds Sjøforsikringsselskap, Haugesunds Dagblad og Haugesund sparebank. Hyperemi. Hyperemi (fra gresk «hyper» "over" og «aima» "blod") er en fysiologisk reaksjon som innebærer økt blodtilførsel til en karseng. Funksjonell / aktiv hyperemi. Aktiv hyperemi er en naturlig reaksjon som finner sted når et organ forbruker mer oksygen og produserer mer avfallsstoffer enn vanlig (f.eks. ved muskelarbeid). Reaktiv hyperemi. Hyperemien kommer som en følge av mangel på oksygentilførsel (iskemi). En årsak til manglende oksygentilførsel kan være tilstopping av et blodkar (blodpropp) eller kraftig vasokonstriksjon som ved Raynauds fenomen. Reaktiv hyperemi kan være skadelig for vevet, da tilførselen av oksygen vil kunne føre til frigjøring av frie radikaler. Michelle Stephenson. Michelle Stephenson (født 3. januar 1977 Abingdon i Oxfordshire) er en engelsk sanger og programleder. Hun har tidligere vært med i gruppen Spice Girls. Tethyshavet. Tethyshavet var et hav som i mesozoikum lå mellom kontinentene Gondwana og Laurasia før Indiahavet åpnet seg. Historisk teori. I 1893 la Eduard Suess, med bakgrunn i fossiler fra Alpene og Afrika, fram en teori om at et innlandshav en gang hadde eksistert mellom Laurasia og kontinentene som hadde utgjort Gondwana II. I dette øyeblikket i Jordens historie var imidlertid disse to kontinentene forent i et enkelt superkontinent kalt Gondwana III, eller Pangaea. Han kalte det «Tethyssjøen» etter den greske havgudinnen Tethys. Da platetektonikk-teorien ble etablert på 1960-tallet ble det klart at Suess' «sjø» faktisk hadde vært et hav. Platetektonikken bidro også med en mekanisme som forklarte hvordan det tidligere havet hadde forvunnet, ved at havbunnen gjennom subduksjon kunne skyves ned under kontinentene. Moderne teori. Under trias, rundt 250 millioner år siden, begynte et nytt hav å dannes i den sørlige enden av Paleo-Tethyshavet. En rift oppsto langs den nordlige kontinentalsokkelen av Sør-Pangaea (Gondwana). Over de neste 60 millioner år, beveget denne sokkelbiten, som også kalles Cimmeria, seg mot nord, og skjøv havbunnen i Paleo-Tethyshavet under den østlige enden av Nord-Pangaea (Laurasia). Tethyshavet dannet seg mellom Cimmeria og Gondwana, direkte over der Paleo-Tethys tidligere lå. I løpet av juraperioden (150 millioner år siden), støtte Cimmeria til slutt sammen med Laurasia, og stoppet opp, mens havbunnen bak Cimmeria ble skjøvet under kontinentet og dannet Tethysgropa. Havnivået steg og Vest-Tethys ble etterhvert et grunt hav som dekket en betydelig del av Europa. Omtrent samtidig begynte Laurasia og Gondwana å drive fra hverandre, og mellom jura og kritt (100 millioner år siden), begynte også Gondwana å deles opp, og skjøv Afrika og India mot nord og over Tethyshavet, og åpnet dermed Det indiske hav. Etterhvert som alle disse landmassene drev inn mot det fra alle sider, til så nylig som den siste delen av miocen (15 millioner år siden), fortsatte Tethyshavet å krympe, og ble til slutt en smal sjøvei, også kalt «Tethyssjøen». I dag dekker India, Indonesia og Indiahavet området hvor Tethyshavet engang lå, og Tyrkia, Irak og Tibet dekker restene av Cimmeria. Middelhavet utgjør i dag restene av Tethyshavet, og Svartehavet, Kaspihavet og Aralsjøen er restene av en innlandsgren av Tethys kalt Paratethys. Mesteparten av havbunnen i Tethyshavet forsvant under Cimmeria og Laurasia. Geologer som Suess har funnet fossiler av havdyr i stein fra Himalaya, noe som viser at steinene en gang lå under vann, før den indiske kontinentalsokkelen ble presset oppover da den slo inn i Cimmeria. Vi kan se lignende geologiske spor i den alpine orogenese i Europa, hvor den nordgående bevegelsen til den afrikanske plate hevet Alpene. For paleontologer er Tethyshavet spesielt viktig ettersom havet over en svært lang tidsperiode inneholdt en stor del av verdens kontinentalsokler. Fossiler fra disse sokkelområdene, både marine og fra sumper og elvemunninger, er av betydelig paleontologisk interesse. Terminologi og underinndeling. I likhet med alle vitenskaper er geologi et system av teorier i kontinuerlig utvikling, og termene som benyttes for å beskrive forskjellige pre-historiske formasjoner har endret seg etterhvert som mere presise teorier har dukket opp. For eksempel bruker mange internettkilder «Tethyshavet» når de refererer til «Tethyssjøen» og vice versa, og noen later endog til feilaktig å kalle det voksende Atlanterhavet under jura for Tethyshavet. Den vestlige delen av Tethyshavet kalles "Tethyssjøen", "Vest-Tethyshavet" eller "Det alpine Tethyshav". Men «Vest-Tethys» var ikke et enkelt åpent hav. Det dekte mange små plater, øybuer fra kritt og mikrokontinenter. Mange små havbekkener (Valaishavet, Piemont-Liguriahavet, Meliatahavet) ble separert fra hverandre av kontinentale terraner på de alboranske, iberiske, og apuliske plater. Det høye havnivået i mesozoikum oversvømte de fleste av disse kontinentale domenene og dannet grunne hav. Under oligocen var store deler av det sentrale og østlige Europa dekt av en nordlig gren av Tethyshavet, kalt Paratethys. Paratethys ble skilt fra Tethys av dannelsen av Alpene, Karpatene, Dinaridene, Taurus- og Elburz-fjellene under den alpine orogenese. På slutten av miocene ble det gradvis til et isolert innlandshav. Den østlige delen av Tethyshavet blir på samme måte ofte referert til som "Øst-Tethys". Etter hvert som teoriene er blitt bedre har forskerne utvidet bruken av navnet «Tethys» til å henvise til lignende hav som eksisterte forut for det. Det tidligere nevnte Paleo-Tethyshavet eksisterte fra silur (440 millioner år siden) og gjennom juratiden, mellom de Huniske terraner og Gondwana (senere Cimmeria). Før det eksisterte Proto-Tethyshavet fra ediacara (600 millioner år siden) og inn i devon (360 millioner år siden), og det lå mellom Baltica og Laurentia i nord og Gondwana i sør. Ingen av disse Tethyshavene må forveksles med det Rheiske hav, som eksisterte vest for dem i silurtiden. Bradgate Park. Bradgate House, kapell og levningene av tårnet Bradgate Park er en offentlig park i skogen Charnwood Forest i Leicestershire, England, rett nordvest av Leicester. Området dekker 3 km². Parken ligger mellom landsbyene Newtown Linford, Anstey, Cropston, Woodhouse Eaves og Swithland. Elven River Lin går gjennom parken, og flyter ut i reservateret Cropston Reservoir som ble konstruert som en del av parken. I nord ligger Swithland Wood. Historie. Parken ble ryddet av familien Grey av Groby på 1400-tallet. Konstruksjonen av Bradgate House ble påbegynt av sir John Grey av Groby, ektefelle av Elizabeth Woodville, og ruinene er fortsatt synlige i sentrum av parken. Som en del av en heftig rivalisering med George Hastings, de jure 12. Baron Hastings, på 1510-tallet, utvidet Thomas Grey, 2. marki av Dorset, i stor grad hans nedarvet hjem ved Bradgate. Dette huset var fødestedet for lady Jane Grey, senere dronning av England som styrte i nær ni dager før hun ble veltet av tronen av katolske Maria I av England. Et langt senere landemerke i parken populært kjent som «Old John» på toppen av den høyeste bakken i parken ble bygget så sent som 1784. Byggverket er hva engelskmennene karakteriserer som en «folly» (tåplighet) ettersom det har ingen annen funksjon enn som dekorasjon. Dette ble også bygget av familien Grey av Groby som da var jarler av Stamford. I 1928 ble parken kjøpt fra Grey-arvingene av den lokale forretningsmannen Charles Bennion som ga den i "perpetuitet" ("i all evighet") videre til folket i Leicestershire. Plaketter på Old John og hovedstien gjennom parken minnes denne gaven. Geologi. Parkens geologi er hovedsakelig prekambrium, den delen av jorden som er eldre enn kambrium, og noen av de tidligste flercellete livsformer er kjent fra fossiler funnet i parken i 1956 (Charnia masoni). Flora og fauna. Landskapet er berglendt lyngmo med et dekke av grovt gress og bregner. Flere skogholt fra skogsområdet med furuer og blandet trevekster er innelukket av steingjerder, og er ikke tilgjengelige for publikum. Parken er hjem for flokker av hjort og dåhjort. Fuglelivet er rikelige og reservateret og elven tiltrekker seg mange arter av villfugler. Skogholtene er det mange arter som har reder, blant store kolonier av kornkråke. Arter som gulspurv, sivspurv, sanglerke og heipiplerke er vanlig å se i de åpne områdene av parken. Av historiske grunner er det tillatt å la belladonnaurt vokse innenfor ruinene av Bradgate House. Som kjent er blomster, blader og bær hos belladonnaurten dødelig giftige. Tilgang. Det er avgiftsbelagte parkeringsanlegg ved Cropston Reservoir, Newtown Linford, og Hunts Hill (på toppen av parken i nærheten av Old John). Parken er åpen fra morgen til kveld hele året, skjønt den offentlige gangstien som går gjennom området betyr at parken er alltid tilgjengelig. Det er et besøkssenter med kafé ved Newtown Linford og et annet i sentrum av parken i nærheten av Bradgate House. Parken er administrert av stiftelsene "Bradgate Park and Swithland Wood Charitable Trust". Disse stiftelsene er nominert av henholdsvis fylkestinget og bystyre i Leicestershire foruten også National Trust. Det er også mulig å reise til parken med buss. Det er et gangveg fra landsbyen Anstey, enkelt tilgjengelig fra Leicester med 74-bussen. Stien er merket fra Link Road og krysser flere felt før man er innenfor selve parken. Bussrutene 121, 123, og en del 54-busser går mellom Leicester og Loughborough, reiser langs Reservoir road til enden av Cropston Reservoir. Besøkessenteret kan bli sett på andre siden av reservateret. Annie Vallotton. Annie Vallotton er en sveitsisk illustratør, best kjent for sine illustrasjoner til den engelske bibeloversettelsen "Good News Bible" som kom ut i 1970, og har blitt solgt i over 140 millioner eksemplarer. De samme illustrasjonene har blitt brukt i flere bibelutgaver, blant annet den norske "Godt nytt. Det nye testamentet for mennesker i dag." som kom ut første gang i 1975. Vallottons illustrasjoner er kjennetegnet av å være svært enkle men samtidig tydelige. Hun har også gitt ut boken "Priority". Trabzonspor. Trabzonspor er en tyrkisk fotballklubb fra byen Trabzon ved Svartehavet som spiller i Turkcell Süper Lig. Trabzonspor ble etablert i 1967 da to mindre klubber ble slått sammen. Flere av spillerne for disse to klubbene gikk inn i stallen til den nye klubben for å hjelpe Trabzonspor til det øverste nivået i tyrkisk fotball. Trabzonspor er eneste klubben utenfor Istanbul som har blitt nasjonale mestere, og regnes dermed som en av «de fire store» i tyrkisk fotball sammen med Fenerbahçe, Galatasaray og Beşiktaş. De tidligere Tippeliga-spillerne Marek Sapara og Alanzinho spiller for klubben. Malmlaft. AS Malmlaft er en norsk produsent av laftede hus og hytter. Bedriften ble etablert med 4 ansatte i 1987 i Alvdal og har siden utviklet seg til å bli en av landets største produsenter av laftede hus og hytter. I 2008 hadde bedriften ca. 50 ansatte fordelt på avdelinger i Alvdal, Engerdal, Trysil, Os og Folldal i Hedmark og Ålen i Sør-Trøndelag. Omsetningen var i 2008 på mellom 50 og 60 millioner kroner. Bring Children from Streets. Bring Children from Streets ("Få barn bort fra gatene") er en norsk ideell stiftelse etablert i 2005 for å gi husrom, omsorg og utdanning for afrikanske gatebarn i Kampala, Uganda. Initiativtaker og styreleder er Richard Kiwanuka. Han kom som flyktning fra Uganda til Norge 16 år gammel, og her fikk han sitt gjennombrudd som bokser og ungdomsleder. Stiftelsen har sitt sete i Bergen og Inger Johanne Ektvedt har bidratt økonomisk med å få stiftelsen i gang. Stiftelsen har blant annet gitt økonomisk støtte til barnehjem i Nsumba, både til drift, opprustning og vedlikehold. Jevhen Seleznjov. Jevhen Oleksandrovytsj Seleznjov (ukrainsk Євген Олександрович Селезньов, født 20. juli 1985 i Makijivka) er en ukrainsk fotballspiller. Han spiller spiss i den ukrainske klubben Sjakhtar Donetsk. Karriere. Tidligere spilte Jevhen Seleznjov på Shakthar Donetsks ungdomsakademi før han i 2007 ble tatt opp til A-laget. Fra 2007 ble han lånt ut til Arsenal Kiev i et år, men er nå tilbake i Shakthar Donetsk. Landslaget. I 2008 debuterte Seleznjov på det ukrainske landslaget. Et av målene kom mot Norge den 19. november 2008. Målet var på en straffe. Marcel Iancu. Marcel Janco studio i Ein Hod kunstnerlandsby, Israel Marcel Hermann Iancu (senere stavet han navnet sitt Janco) (f. 24. mai, 1895, Bukarest,Romania; d. 21. april, 1984, Tel Aviv, Israel) var en rumensk-født israelsk kunstmaler og arkitekt. Han er også kjent som en av grunnleggerne av dadaismen. Iancu ble født i en relativt velstående jødisk middelklassefamilie i hovedstaden Bucuresti, der han studerte med Iosif Iser, en rumensk-jødisk maler. Allerede i gymnastiden utga han sammen med Tristan Tzara og Ion Vinea tidsskriftet "Simbolul" (Symbolet). I 1914 reiste han sammen med brødrene Iuliu (Jules) og George (Georges) til Zürich for å studere (og for å unngå verneplikten, sies det). Først studerte han kjemi, men høsten 1915 gikk han over til arkitektur. På grunn av krigen, kunne brødrene ikke lenger få penger hjemmefra, og måtte ta seg arbeid på nattklubber, kabaréer osv. På denne vis havnet han på Cabaret Voltaires åpningskveld. Der ble han kjent med Hans Arp, og ble gjenforent med Tristan Tzara. I denne perioden, lagde han plakater, masker, illustrasjoner, kostymer osv, og holdt foredrag om den kunstneriske avantgarden. Plakaten som han lagde, for eksempel, for den første dada-utstillingen i Hans Corays galleri i Zürich og den til utstillingen om kubisme og afrikansk kunst er blitt ettertraktede samlerobjekter. Inngangen til "Janco Dada Museum" i Ein Hod, fotografert 2006. I 1918 i Basel, stiftet han sammen med Hans Arp, Alberto Giacometti, Sophie Taeuber, Fritz Baumann gruppen "Das Neue Leben", et kunstnerfellesskap som eksisterte til 1922. Før han reiser til Paris senere samme år, var han med å stifte gruppen "Bund radikaler Künstler" i april 1919 i Zürich, sammen med bl.an Hans Richter. Gruppen kalte for en radikal kunstreform, en redefinering av kunsten i samfunnet (reintegrasjon av kunst og liv) og kunstnernes deltakelse i utformingen av statens ideologiske utvikling. Fra 1919 til 1923 arbeidet han, sammen med broren Iuliu, som arkitekt i Paris. Deretter reiser han tilbake til Romania, der han ble en av formidlerne av avantgarden. Der deltok i sirkelen rundt tidsskriftet "Contimporanul" (ledet av Ion Vinea), og deltok med bilder på utstillinger som han organiserte sammen med "Miliţa Pătraşcu" og "Margareta Sterian" og "Max Hermann Maxy". I Romania stiftet han sammen med broren Iuliu et arkitektfirma kalt «Biroul de studii moderne» (Byrået for moderne studier), hvor de tegnet minst 40 bygninger, noen av dem blant de mest kjente i sin tid (f. eks. de såkalte "Wexlerhuset"). På grunn av en stadig sterkere antisemittisme i Romania, emigrerte han til Palestina i 1941. I 1953, grunnla han kunstnerlandsbyen "Ein Hod", i nærheten av Haifa. Tammerfors-Birkala lufthavn. Tammerfors-Birkala (finsk: Tampere-Pirkkala) lufthavn (IATA: TMP, ICAO: EFTP), lokalisert i kommunen Birkala, 17 kilometer sør-vest for Tammerfors. Den er den tredje travleste lufthavnen og den nest travleste internasjonale lufthavnen i Finland. Tammerfors-Birkala er også en av Finlands hutigst voksende flyplasser, som gikk fra 256 380 passasjerer i 2000 til 709 356 passasjerer i 2008, det vil si en økning fra 2007 på 3,1 %. Grunnen kan være at flyselskapet Ryanair fly fra flyplassen til mange andre deler av Europa. Birkala. Birkala (finsk: Pirkkala) er en finsk kommune. Kommunen ligger i landskapet Birkaland, 10 km sørvest for Tammerfors. Birkala har cirka 16 155 innbyggere og har et areal på 103,86 km². Birkala har kun finsk som målform. I årene 1922–38 het kommunen "Södra Birkala" (finsk: "Etelä-Pirkkala"). I kommunen ligger Tammerfors-Birkala lufthavn og den nye teknologiparken Partola Business Park. Birkala-bjørk er en bjørkemutasjon som stammer herfra. Golubac festning. Golubac festning (Serbisk: Голубачки град eller Golubački grad, ungarsk: Galambóc vára) var en festningsby i middelalderen på Donaus høyre bredd, fire kilometer nedstrøms fra dagens sentrum av Golubac by. Golubac er også navnet på kommunen i Braničevo fylke. Festningen er strategisk plassert hvor elven smalner ved inngangen til Jernporten. En vaier fra festningen til Babakaj, en fjellformasjon i elven ved motsatt bredd, hindret all uønsket trafikk. Golubac festning har en turbulent historie. Før selve festningen ble oppført var stedet en romersk bosetting. Festningen som mest sannsynlig ble grunnlagt i det 14. århundret, er delt i tre deler som ble bygget i ulike perioder. Festningen har ti tårn, de fleste med et kvadratisk grunnplan. Flere av tårnene har atkomst fra flere kanter for forsyning av våpen og ammunisjon. Gjennom hele middelalderen, var festningen åsted for en rekke slag, særlig mellom det osmanske riket og det ungarske kongedømmet. Festningen skiftet herredømme en rekke ganger mellom tyrkere, ungarere, serbere og østerrikere. I 1867 ble festningen endelig overdratt til den serbiske knez Mihailo Obrenović III. Nå er festningen en populær turistattraksjon. Veien går gjennom festningen og videre østover mot utgravningsstedet Lepenski Vir. Romertiden. Golubacs tidlige historie er usikker. Inskripsjoner og funn av festningsrester på stedet viser spor av en romersk bosetting, noen ganger kalt Columbaria. Det er også uklart om festningen ble bygd av serbere eller ungarere eller hvor mange tårn festningen opprinnelig hadde. Et serbisk-ortodokst kapell bygget inn i et av tårnene kan tyde på at dette ble oppført av en serbisk adelsmann, men det er usikkert. Det knytter seg også usikkerhet til når byggingen tok til, selv om det er alminnelig antatt at den største delen av festningen ble bygget tidlig i det fjortende århundret. 1300-tallet: Osmansk inntreden. De første skriftlige spor av Golubac finnes i ungarske kilder fra 1335, da stedet ble okkupert av ungarerne. Mellom 1345 og 1355 reiste den serbiske tsaren Stefan Dušan til Braničevoregionen, som da var del av Serbia. Han besøkte også Golubac som var under kommando av castellan Toma, vojvod av Transilvania. Etter Dušans død fikk slekten Rastislalić innflytelse i Braničevo-området. Ifølge serbiske historiefortellere etterfulgte knez Lazar av Serbia i 1379 den siste føydalherren i Rastislalić-slekten, Radič Branković. Deretter overdro Lazar flere landsbyer i området til klostre i Valakia. Inntil slaget ved Kosovosletta i 1389 var Golubac under serbisk herredømme. Det er uklart når og hvordan festningen skiftet eierskap, men ifølge kilder må det ha skjedd etter 1382. Etter slaget ble fortet igjen erobret av sultan Bayezid I, som var den første osmaneren som tok kontroll over festningen. I 1391 vant comes Péter Perényi et slag om fortet, men tapte det til tyrkerne senere samme år. Senere gir det igjen tilbake til det ungarske kongedømmet. 1400-tallet: Det serbiske despotiet. Den første serbiske perioden av en viss varighet begynte i 1403 da Sigismund, daværende konge av Ungarn og senere tysk-romersk keiser, forlente festningen til despoten Stefan Lazarević. Da temaet om Stefans etterfølger ble brakt på bane i 1426 møttes han og Sigismund i Tata i Ungarn for å drøfte spørsmålet. De inngikk en skriftlig avtale der Sigismund aksepterte Đurađ Branković som etterfølger, på betingelse av at Golubac, Beograd og Mačva ble returnert til Ungarn ved Stefans død. Etter Stefans død i 1427 arbeidet Sigismund aktivt for å få avtalen oppfylt og Belgrade og Mačva ble overdratt uten vanskeligheter. Golubacs kommandør, voivod Jeremija, krevde imidlertid en kompensasjon på 12 000 dukater. Da Sigismund nektet å betale, overdro Jeremija Golubac til tyrkerne som omgjorde festningen til bolig for pashaen. På tross av erobringen av Golubac var sultanen Murad II misfornøyd med den økende innflytelsen som ungarerne fikk andre steder i Serbia. Murad II satte derfor troppene sine i bevegelse. En avdeling dro fra Golubac og angrep nærliggende serbiske og ungarske bosettinger i Braničevoregionen. Som svar på dette reiste den ungarske fyrsten Đurađ personlig til Golubac. Đurađ tilbød Jeremija fred og tilgivelse for avtalebruddet samtidig som han ba ham inntrengende om å sørge for at fortet ble tilbakelevert ungarerne. Voivod Jeremija avslo og angrep despoten da han og hans menn forsøkte å entre festningsmurene. Disse hendelsene ble etterfulgt av det store slaget om Golubac i 1428. 1428: Det store slaget om Golubac. Rundt april 1428 ankom Sigismund med en hær på 25000 infanterister, 6000 vallakiske bueskyttere under ledelse av prins Dan II, 200 italienske artillerister og et antall polske kavalerister på motsatt side av Donau og angrep deretter Golubac og tyrkerne. Han hadde også skip som angrep fra elven, hvorav ett var under kommando av Cecília Rozgonyi, hustru til den timisoarske comes István Rozgonyi. Murad ankom sent i mai for å hjelpe de beleirete tyrkerne. Sigismund ønsket ikke å sloss mot tyrkernes større hær. I begynnelsen av juni ba han derfor om en fredsavtale. Da deler av den ungarske hæren hadde trukket seg tilbake til Donaus venstre side, angrep imidlertid den tyrkiske kommandøren Sinan Bey ungarerne fra baksiden. Han fanget og drepte dem som ble igjen, deriblant den polske ridderen Zawisza Czarny. Sigismund unnslapp så vidt med resten av hæren, og det var takket være Cecília Rozgonyis innsats at han kom fra det med livet. Dette slaget og andre slag som kom som resultat av Stefans død, forte til store lidelser for det sørlige og østlige Serbia, herunder Daljšaklosteret like ved Golubac. I memoarene til en munk fra Daljšan er likevel Sigismund nevnt som «vår» keiser. Dette i motsetning til den tyrkiske «hedenske» keiseren. Det osmanske imperiet beholdt kontroll over Golubac gjennom hele okkupasjonen av det serbiske despotiet. Etter mange års krig som resulterte i at ungarerne kastet osmanerne ut av Serbia, ble despotiet gjenreist i freden ved Szeged sommeren 1444. Golubac ble etter lange diskusjoner innlemmet i det serbiske området. Da Đurađ Branković døde i 1456 ble imidlertid fortet på nytt overtatt av tyrkerne. Matthias Corvinus av Ungarn erobret festningen i 1458, men mistet det til Mehmed II samme år. Perioden 1481–1482 førte til mer stridigheter mellom ungarere og tyrkere. I løpet av høsten 1481, da Golubac var under osmansk herredømme, innledet comes Pál Kinizi fra Timisoara en offensiv mot tyrkerne i området rundte Temes. Den 2. november 1481 dreide hæren hans på 32 000 mann sørover mot Donau, i retning av Kruševac. Ved Golubac ble tusen tyrkiske kavalerister drept eller tatt til fange, 24 skip ble senket og Mihaloğlu İskender Bey, pasha av den daværende tyrkiske Smederevo og leder av den tyrkiske hæren, ble halshugget av Jakšić, en av Kinizis menn. Tyrkerne ble tvunget til å forlate fortet. Kinizis felttog var imidlertid kun et plyndringstokt og dessuten kortvarig, så han returnerte kort etter til Temes. Tyrkerne som hadde lidt store tap, men ikke tapt noe landområde, gjenerobret Golubac og gjennomførte umiddelbart forsterkninger av fortet. 1600- og 1700-tallet: Habsburgerne, serberne og osmanerne. Golubac var underlagt habsburgermonarkiet mellom 1688 og 1690 og mellom 1718 og 1739. Serberne kontrollerte det mellom 1788 og 1791, og igjen fra 1804 til 1813 under den første serbiske oppstanden. Deretter returnerte osmanerne til stedet og ble der inntil 1867, da Golubac sammen med Kalemegdan og andre byer i Serbia, ble overlevert knez Mihailo av Serbia. Nyere historie. Fra sent på 1800-tallet og inn i det neste århundret var området plaget av blodsugende fluer kalt ”Golubac moskitos”. De var spesielt farlige for husdyr og enkelte år drepte de hele flokker av dyr. Etter det første verdenskrigen ble det laget en vei gjennom festningens to fallporter. Denne veien er den korteste forbindelsen mellom Serbia og de østlige delene av balkanhalvøya. Mellom 1964 og 1972 ble det bygget en dam i Jernporten som forhøyet elvens vannspeil betydelig. Som et resultat av dette ble den nedre delen av festningsvollen og deler av festningen oversvømt. Fra begynnelsen av det 21. århundret var det vesentligste av festningen overgrodd og dermed utilgjengelig. I løpet av våren 2005 startet et offentlig restaureringsarbeid. Det meste av vegetasjonen ble fjernet og enkelte deler som for eksempel vollgraven bygget til ære for ridderen Zawisza Czarny, ble reparert. Murene tårnene og steintrappene er i relativt god forfatning. Arkitektur. Golubac består av tre deler beskyttet av ti tårn og fallporter, samtlige forbundet med to til tre meter tykke festningsmurer. I festningens front var den ytre muren (I) dobbel slik at borggraven kunne fylles med vann fra Donau. En landsby var anlagt foran festningsmuren. Festningens oppbygning ble endret over tid. I mange år fantes det kun fire tårn. Senere ble ytterligere fire lagt til. Tårnene ble samtlige bygd som kvadrater, et tegn på fortets alder og for at det ble kjempet med kaldt stål. Straks skytevåpen kom i bruk, forskanset tyrkerne de vestre tårnene med kanoporter og polygonale og sylindriske tilleggsmurer, inntil to meter tykke. Etter ungarernes raid i 1481 ble det siste tårnet bygget, komplett med nisjer og skyteskår for kanoner, og gallerier for forsyninger. Øvre festning. Den øvre festningen (A) er den eldste delen av fortet. Denne delen inkluderer citadellet (tårn nummer en) og det serbisk-ortodokse kapellet (tårn nummer fire). Kapellets eksistens har gitt grunnlag for teorien om at denne eldste delen ble bygget av en serbisk adelsmann, men dette er usikkert. Senere, under enten serbisk eller ungarsk herredømme, ble festningen utvidet med den bakre og den fremre festningen. Bakre festning. Den bakre festningen (D) er atskilt fra den øvre festningen både med en mur som forbinder det andre og det fjerde tårnet, og en bratt skrent som er mellom tre til fire meter høy. Ved det femte tårnet er en bygning (VII) som sannsynligvis ble brukt til barakker og som ammunisjonslager. Fremre festning. Den fremre festningsdelen var delt i en lavere (C) og en øvre (B) del med en mur som forbant tårn nummer fire og syv. Inngangen (II) er i den laveste delen, bevoktet av tårn åtte og ni. Tårn nummer åtte ble deretter forsynt med en kanonport. Overfor inngangen var det en fallport nummer to som ledet inn til den bakre festningen. Langs stien var en grav, 0,5 meter dyp og 0,75 meter bred, som dermed ble liggende i en bratt skråning. Ved den ytre og nedre delen finnes det tiende tårnet, forbundet med det niende tårnet med en mur. Tyrkerne bygde det tiende tårnet som et nedre artilleritårn. Det kontrollere passasjen langs Donau og voktet inngangen til havnen som sannsynligvis var lagt mellom tårn nummer fem og ti. Det er funnet rester i tilknytning til tårn nummer åtte som tyder på at det var formet et enda dypere uterom der. Den nedre delen innehold ingen bygninger. I den muren som skilte øvre og nedre del av festningen var det laget en port. Den øvre delen hadde ingen bygninger, men det er rester av en sti frem til trappene opp til port IV, for øvrig to meter over bakken, like ved tårn nummer tre. Tårnene. De første ni tårnene er 20-25 meter høye. I alle ti tårn var gulvet og trappene på innsiden laget av tre, mens eksterne trapper var laget i stein. Halvparten av tårnene (1,2,4,5,10) er alle bygd med fire sider og er fullt ut bygget i stein. Den andre halvparten (3,6,7,8,9) mangler veggen inn mot fortet. Tårn nummer en, kalt «hattetårnet» (Šešir-kula), er et av de eldste tårnene og tjente som både citadell og fangetårn. Tårnet har en åttekantet base med en sirkulær kjerne og et kvadratisk indre. Det andre tårnet mot vest, tårn nummer to, er helt sirkelformet. Det tredje tårnet har en kvadratisk grunnmur med den åpne siden mot fangetårnet i nord. På øverste etasje er det en terrasse med utsikt over Donau og inngangen til Jernporten. I skråningen fra tårn nummer tre ligger tårn nummer fire, også dette med en kvadratisk grunnmur. I første etasje finnes et serbisk-ortodokst kapell som mest sannsynlig ble bygget inn i tårnet og ikke tillagt senere. Det siste tårnet langs denne muren er tårn nummer fem, som er det eneste tårnet som i dag fremstår fullstendig kvadratisk. Det øverste tårnet langs den fremre festningsdelen, tårn nummer seks, har en kvadratisk grunnmur som ble forsterket med en sekssidet formasjon. Lengre vest, ble den kvadratiske grunnmuren til tårn nummer syv forsterket med en sirkulær mur. Tårn nummer åtte, ovenfor den fallporten i front, en uregelmessig men i hovedsak kvadratisk base. Det er også det korteste av de første ni tårnene. Som forsvar mot den motsatte siden er tårn nummer ni, som har en kvadratisk base men forsterket med en åttekantet mur. Det siste tårnet er kanontårnet, tårn nummer ti. Det har bare en etasje og er det laveste av samtlige. Tårnet ble bygget med en åttekantet grunnmur og kanonporter for å kunne kontrollere trafikken på Donau. Tårn nummer ti er nesten identisk med de tre artilleritårnene som ble bygget på Smederevo festning. Vasa lufthavn. Vasa lufthavn (Finsk: "Vaasan lentoasema", Svensk: "Vasa flygplats") (IATA: VAA, ICAO: EFVA) er lokalisert 9 km sør-øst for Vasa by. Den er den 5. største flyplassen i Finland, målt i antall passasjerer. I 2007 reiste 321 928 passasjerer gjennom flyplassen. Flyselskaper som bruker Vasa lufthavn er Blue1, Finnair og Finncomm Airlines. Flyplassen brukes også til charterturer til Bulgaria, Kanariøyene, Hellas, Spania, Tyrkia og Thailand. The Cool Kids. The Cool Kids er en hip hop duo fra Chicago, Illinois og Detroit, Michigan. Duoen består av Antoine "Mikey Rocks" Reed, som opprinnelig er fra Matteson, Illinois og Evan "Chuck Inglish" Ingersoll som opprinnelig er fra Mount Clemens, Michigan. The Cool Kids' musikk har blitt utgitt primært via deres MySpace-side, men har blitt signert til uavhengige Chocolate Industries via deres egen label C.A.K.E. Recordings. Historie. Medlemmene i The Cool Kids møttes i 2005 da Reed fant en melodi på MySpace som Ingersoll hadde produsert. De ble inspirert av gullalderen hip hop og artister som Eric B. & Rakim og LL Cool J. Ingersoll endte opp med å få booket et show med Josh Yngre fra Flosstradamus. På showet møtte duoen DJ Diplo som tilbø dem en mixtape avtale for deres uutgitte sanger. Mixtapen endte opp med å bli kalt Totally Flossed og ble utgitt på hans plateselskap Mad Decent, selv om det men det til slutt ble utgitt på C.A.K.E. Recordings. The Cool Kids signerte også en gang med Fool's Gold Records, men forlot selskapet etter kun ha spilt inn en sang. Duoen forlot Fool's Gold etter at de følte at de ikke fikk nok oppmerksomhet: "When your boss is on tour with Kanye West, it’s easy to have timelines missed" sa Chuck i et intervju. Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap. Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap er et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo (UiO) og Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus. Senteret ble etablert i 2003 med finansiering for en tiårsperiode av Norges forskningsråd. Senterets engelske navn er Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN). Senterets mål er å ta en ledende rolle i utforskningen av hvilken betydning mekanismer for DNA-reparasjon og genomvedlikehold har for å forhindre nevrologiske sykdommer og aldring av hjernen. Senteret ledes av professor Tone Tønjum og professor Jon Storm-Mathisen. Senteret består av 11 forskningsgrupper hvorav fem er knyttet til Mikrobiologisk institutt ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, fem er knyttet til Institutt for medisinske basalfag ved UiO, og en er knyttet til Institutt for molekylær biovitenskap (IMBV) ved UiO. Totalt er nærmere 200 personer tilknyttet senteret. Det har utgått flere doktorgrader fra senteret hvert år og forskere ved senteret publiserer en rekke vitenskapelige publikasjoner. Dessuten arrangerer senteret vitenskapelige møter, seminarer og kurs. Seminarium Scholasticum. Seminarium Scholasticum var en skole som skulle utdanne lærere og prester for arbeid blant samene. Skolen ble opprettet i Trondheim av Thomas von Westen i 1717. Den hadde da seks elever, deriblant to samer. Etter at Westen døde i 1727, ble skolen nedlagt, men ble gjenåpnet i 1752, da under navnet Seminarium Lapponicum. Skolen eksisterte fram til den ble nedlagt igjen i 1774. Fritz Kraatz. Friedrich «Fritz» Hermann Heinrich Kraatz (født 4. februar 1906, død 15. januar 1992) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Kraatz vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og Sverige. Sveits' resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var seier med 4-0 over Storbritannia og tap med 0-4 mot Sverige og 0-13 mot Canada. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Filmåret 1944. Filmåret 1944 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1944. Fødsler. Monica Bleibtreu (* 4. mai) John Rhys-Davies (* 5. mai) George Lucas (* 14. mai) Jacqueline Bisset (* 13. september) Michael Douglas (* 25. september) Innlandshav. Et innlandshav er et grunt hav som dekker sentrale deler av et kontinent under tidsperioder med høyt havnivå, som følge av marine transgresjoner. I vår nåværende tidsperiode står kontinentene høyt, havnivået er lavt, og det er få innlandshav. Eksempler på dagens innlandshav er Kaspihavet, Persiagulfen og Østersjøen, og også Sørkinahavet, som nå dekker Sundasokkelen. Tom Brokaw. Thomas John «Tom» Brokaw (født 6. februar 1940 Webster, South Dakota) er en amerikansk TV-journalist, skribent og forfatter. Han er best kjent for å være nyhetsanker for NBC Nightly News Han giftet seg i 1962 med tidligere Miss South Dakota Meredith Lynn Auld (nå Brokawaw). Slaget om Tinian. Slaget om Tinian ble utkjempet under stillehavskrigen, som en del av andre verdenskrig. Kampene mellom USA og Japan pågikk på øya Tinian som ligger i Marianene, og fant sted mellom 24. juli og 1. august 1944. Hensikten med dette slaget var å sikre Tinian slik at den videre kunne bli brukt i de alliertes operasjoner i krigen. Bakgrunn. Tinian ble i likhet med de andre øyene i Marianene etter første verdenskrig tatt over av Japan og den lettbefolkede øya ble hovedsakelig brukt til sukkerproduksjon. Før andre verdenskrig brøt ut var det stor japansk aktivitet på øya og japanske styrker var i stand til å bygge et sterkt forsvar. Den amerikanske seieren i slaget om Saipan gjorde Tinian som lå 5.6 km sør for Saipan, til det neste målet for felttoget på Marianene. Japanerne som forsvarte øya ble ledet av oberst Ogata Kiyochi. Slagets gang. 2. og 4. marinedivisjon landet på øya 24. juli 1944 og fikk støtte av sjøbombardement og artilleri som ble fyrt av gårde over sundet fra Saipan. En taktisk finte mot den store bosetningen av Tinian by avledet forsvarerne fra den egentlige plassen for amerikanernes landing på nordsiden av øya. "USS Colorado" og jageren "USS Norman Scott" ble begge truffet av japanske 15.2 cm kystbatterier. "USS Colorado" ble truffet 22 ganger og 44 personer mistet livet. "USS Norman Scott" ble utsatt for seks bomber og disse bombene førte til at kapteinen Seymore Owens og 22 av hans mannskap døde. De japanske troppene tok i bruk samme gjenstridige taktikk som på Saipan; om dagen trakk de seg tilbake og om natten kom de med angrep. Det mildere og flatere terrenget på Tinian var til fordel for angriperne, de kunne bruke stridsvogner og artilleri mer effektivt enn det de hadde gjort i fjellene på Saipan. Øya ble sikret i løpet av ni dager med intense kamper. 31. juli begynte de gjenværende japanske styrkene med en omfattende selvmordsaksjon der de også prøvde å ta livet av flest mulig amerikanske soldater. Slaget endte med en amerikansk seier og det ble store tap på den japanske siden. Rundt 8 000 soldater mistet livet i kampene, mens det av omtrent 30 000 marinesoldater fra USA var 328 som døde. I tillegg ble rundt 300 japanske soldater tatt til fange. Dette var det første slaget i Stillehavskrigen der napalm ble tatt i bruk. Av de 120 stridsvognene som ble landsatt på Tinian, var det 25 som inneholdt napalm-blanding. De andre inneholdt en olje-bensin-blanding. Av alle stridsvognene var det bare 14 som ble blindgjengere, og 8 av disse ble satt i brann ved påfølgende beskytning fra japanerne. Napalmbombene (ofte også kalt «brannbombene») som ble fraktet ved hjelp av fly av typen P-47 Thunderbolt, brente bort løvverket og bladene som skjulte fiendens installasjoner. Dermed ble japanerne mer utsatt for bombingen og følgelig ble det også store tap. Ettervirkninger. Marine styrker passerer og inspiserer en utslått japansk stridsvogn på Tinian Mange hundre japanske soldater klarte å holde ut i junglene i flere måneder etter slaget. Garnisonen på Aguijan-øya sørvest for Tinian som ble kommandert av løytnant Yamada Kinichi, holdt ut til krigens slutt, da de måtte gi seg 4. september 1945. Den siste japaneren som ble værende på Tinian var Susumu Murata og han ble ikke tatt til fange før 1953. Etter slaget ble Tinian en viktig base for de alliertes videre operasjoner i Stillehavskrigen. Det ble bygget militærleirer for 50 000 tropper. 15 000 seabees gjorde øya om til en av de mest travle flybasene i krigen, med seks 2 400 m rullebaner for angrep med B-29 Superfortress bombefly mot mål i Filippinene, Ryūkyūøyene og Japans fastland. Referanser. Tinian Sør-Sandwichøyene. Sør-Sandwichøyene (engelsk: South Sandwich Islands) er en øygruppe i Søratlanteren som tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. De 8 sørligste øyene ble oppdaget i 1775 av James Cook og de tre nordlige i 1819 av Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Argentina gjør krav på Sør-Sandwichøyene og resten av de britiske territoriene i Søratlanteren. Sør-Sandwichøyene er ubebodd, men en helårsbemannet argentinsk forskningsstasjon fantes på Thule fra 1976 til 1982. Geografi. Sør-Sandwichøyene består av 11 øyer som danner en kjede av øyer fra nord til sør i området 56°18'–59°27'S, 26°23'–28°08'W, mellom 563 km og 805 km sørøst for Sør-Georgia. De 11 øyene i øygruppen er Zavodovski, Leskov, Visokoi, Candlemas, Vindication, Saunders, Montagu, Bristol, Bellingshausen, Cook og Thule. Nordlige Sør-Sandwichøyene består av Traversayøyene og Candlemasøyene, mens sørlige Sør-Sandwichøyene består av øygruppen Southern Thule. De tre største øyene, Saunders, Montagu og Bristol, ligger mellom disse øygruppene. Nordvest for Zavodovskiøya ligger Protector Shoal, en undersjøisk vulkan. Sør-Sandwichøyene høyeste punkt er Mount Belinda på 1 370 moh på Montagu. Hvalfangsthistorie. Carl Anton Larsen gjorde undersøkelser på øygruppen i 1908. Han observerte mye hval, men rapporterte om mangel på brukbare havner. Ferguson Bay på Thule kunne være en mulighet, men den var isfri bare en liten del av sesongen. I tillegg rapporterte han at flere av øyene hadde vulkansk aktivitet, og under ilandstigning på Zavodovski skal han ha blitt syk av den svovelholdige luften. Først da de britiske myndighetene i 1910 gjorde det klart at det ikke ville bli utstedt flere fangstlisenser på Sør-Georgia eller Sør-Shetlandsøyene, kom det søknader om å drive hvalfangst ved Sør-Sandwichøyene. Av de innvilgede lisensene, var det imidlertid kun Christen Christensens selskap S Kosmos som tok sin i bruk sesongen 1911/12. Det ble bygget et spesialskip, «Tulla», som var kombinert fangstbåt og kokeri. I tillegg ble det sendt en seilskute, «Havfruen», som skulle fungere både som ekstra kokeri og lagringsskip. Ekspedisjonen ble imidlertid omringet av is før de kom frem til sitt bestemmelsessted Ferguson Bay. «Tulla» tok «Havfruen» på slep, men seilskuta ble så hardt skadet i isen at hun sank 3. desember 1911 nær Thule i posisjon. Hele mannskapet ble berget av «Tulla», som gikk umiddelbart til Grytviken og deretter returnerte til Norge. I ettertid ble det sagt at ekspedisjonen hadde startet for tidlig i sesongen, men videre interesse i området uteble, og ingen av de seks lisensene som var innvilget for sesongen 1912/13 ble tatt i bruk. I 1927 ble Anglo-Norse Company Ltd innvilget en femårs-lisens for å operere med et flytende hvalkokeri ved Sør-Sandwichøyene. Selskapet ble administrert av Hans Borge i Tønsberg, men det var britiske finansinstitusjoner som hadde aksjemajoriteten gjennom et holdingselskap. Kokeriet «Anglo Norse» opererte i sesongen 1927/28 langs iskanten mellom Sør-Sandwichøyene og Sør-Orknøyene og oppnådde full last, 44 000 fat hvalolje, til tross for at kokeriet ikke var utstyrt med opphalingsslipp. Det ble fanget totalt 470 hval fra tre hvalbåter, som også våget seg inn i isen. Året etter ble fangsten enda større med 630 hval og 65 700 fat olje. I 1929 ble konsesjonen overført til et nytt selskap, Falkland Shipowners Ltd fra London. Selskapet ble ledet av Anton von der Lippe fra Tønsberg, som også hadde interesser i Tønsbergs Hvalfangeri. Anglo-Norse Co. Ltd. stod imidlertid fremdeles for fangsten, da selskapet leide det nye kokeriet av Falkland Shipowners, også dette ved navn «Anglo Norse» og uten opphalingsslipp. Igjen ble det fanget langs iskanten, og i løpet av de to sesongene før industrien kollapset i 1931, ble det fanget over 1 700 hval fra fem hvalbåter. Sverige under Vinter-OL 1928. Sverige under Vinter-OL 1928. Tjuefire sportsutøvere, alle menn, fra Sverige deltok i seks sporter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Sverige kom på tredje plass med to gull-, to sølv- og en bronsemedalje. OL-troppen besto av tolv ishockeyspillere, seks langrennsløpere, fire skihoppere, en kunst- og en skøyteløper. Tørres Christensen Nedenes. Tørres Christensen Nedenes (født 1662 på Nedenes kongsgård, død 1721 i Mandal) var en kjøpmann og reder i Mandal. Etter sin levetid ble han gitt tilnavnet Kongen av Mandal på grunn av sin dominerende stilling i Mandal og omegn. Forretningsvirksomhet. Han drev blant annet skipsrederi, trelasthandel og krambodvirksomhet i "De Danske boder" (Mandals gamle sentrum på vestsiden av Mandalselva). Dessuten var han engasjert i forretningsvirksomhet i Kristiansand, blant annet Grønlandshandel og sildefiske ved Island. Han la under seg de fleste sagbruk i Mandalen, helt opp til Åseral. Han eide gården Halshaug i Mandal, og var dermed grunneier av hele ladestedet Mandals byggegrunn på vestsiden elva. Flere av hans gårder hadde lakserettigheter, og han var Mandals ubestridte "laksekonge". På folkemunne ennå. Ennå lever historier om Kongen i Mandal på folkemunne i sørlandsbyen. En dag i 1704 skal danskekongen Fredrik IV ha vært på gården Jåbekk, som tilhørte Kongen av Mandal. Der skal kongen ha lånt 89.600 riksdaler. Etter fortellingen veltet vognen med mynt da lasset dro ut fra Jåbekk. Karen Mortensdatter, fruen til "Kongen av Mandal", skal da ha utbrutt: "Disse pengene kommer aldri mer tilbake til Jåbekk". Et gammelt ordtak i Mandal lød: "Kongen av Danmark har mange munner å mette, men Kongen av Mandal har flere." Nedenes-dynastiet. Tørris Christensens etterkommere i Mandal utgjorde i flere slektsledd en elite i byens næringsliv, og i Mandals historie omtales denne slekten som Nedenes-dynastiet. Volger Andersson. Volger Andersson (født 19. januar 1896, død 6. oktober 1969) var en svensk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Andersson vant en olympisk bronsemedaje i langrenn under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han kom på tredje plass på 50 kilometer bak sine landsmenn Per-Erik Hedlund og Gustaf Jonsson. The Bake Sale. "The Bake Sale" er det kritikerroste andre albumet til den amerikanske hip hop-duoen The Cool Kids. Albumet ble utgitt på Chocolate Industries 10. juni 2008. Albumet har solgt over 259 000 eksemplarer i USA. So You Think You Can Dance (Nederland/Belgia). "So You Think You Can Dance" er en belgisk-nederlandsk talentkonkurranse for å finne Nederland eller Belgias favorittdanser. Programmet er dems versjon av den originale utgaven fra USA, "So You Think You Can Dance". Programmet ble sendt på kanalen VTM. I 2008 (sesong 1) var programmet kun for Nederland, men Belgia var med å konkurrere i fra 2009 (sesong 2). Biota. Biota er alle de levende organismer i et bestemt miljø (planter, dyr, sopper, bakterier og arker). De er økosystemets levende grunnelementer. Påvirkninger, som rammer miljøet, ses først som stofflige endringer eller som adferdsendringer hos de enkelte levende vesener. Begge deler kan i sin konsekvens føre til skade på enkelte individer. Senere kan skadene bli utløsende for endringer i økosystemets helhet på grunn av biotas sammenknytning med systemet. Av denne grunn, men også på grunn av deres funksjon som genetiske ressurser, av etiske årsaker og i siste instans av hensyn til menneskers velvære må de betraktes som miljøelementer, som bør beskyttes. Mennesket blir normalt ikke regnet med blant biota, men betraktes særskilt, på tross av sin avhengighet av økosystemets funksjoner. Arnold Martignoni. Arnold Martignoni (født 19. mai 1901, død 9. mars 1984) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Martignoni vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og Sverige. Sveits' resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var seier med 4-0 over Storbritannia og tap med 0-4 mot Sverige og 0-13 mot Canada. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. CONCACAF Women's Gold Cup 2002. CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Gold Cup) i 2002 ble spilt mellom 27. oktober og 9. november. Det var den sjette gjennomføringen av CONCACAF-mesterskapet, og det ble arrangert i Seattle, USA og Vancouver, Canada. Turneringen fungerte også som kvalifisering til VM i 2003. Den beste kvalifiserte seg direkte, og den nest beste spilte kvalifisering med Asias fjerde beste lag i Asiamesterskapet om den siste plassen. USA vant turneringen. Ettersom USA var vert for VM, var de ikke med i VM-kvalifiseringen. Canada kvalifiserte seg som finalist, og Mexico gikk til kvalifisering mot Japan. Mellomamerikansk kvalifisering. Belize trakk seg. De to beste lagene kvalifiserte seg for CONCACAF-mesterskapet. Mexico var automatisk kvalifisert. Første Runde. De amerikanske jomfruøyenes flagg De amerikanske jomfuøyene kvalifiserte seg til andre runde etter at Montserrat trakk seg. Surinam kvalifiserte seg etter at Guyana trakk seg. Trinidad og Tobago og Jamaica kvalifiserte seg til neste runde. Tredjeplass. Jamaica, Trinidad og Tobago og Haiti kvalifiserte seg til sluttspillet. Mary Seymour. Mary Seymour (født 30. august 1548, død en gang etter 1550 ?) var det eneste barn etter Thomas Seymour, 1. baron Seymour av Sudeley, og Katarina Parr, enke etter Henrik VIII av England. Komplikasjoner fra Marys fødsel krevde livet til hennes mor den 5. september 1548, og hennes far ble henrettet mindre enn et år senere for forræderi mot kong Edvard VI av England. I 1549 vedtok den engelske parlamentet en lov ("3 & 4 Edw. 6 C A P. XIV") som fjernet eiendomsretten hennes far hadde fra Mary og overførte dem til kronen. Da hennes mors rikdom ble etterlatt helt og holdent til hennes far og senere konfiskert av kronen ble Mary etterlatt som en nødlidende foreldreløs i omsorgen til Catherine Willoughby, 12. baronesse Willoughby de Eresby og hertuginne av Suffolk. Etter 1550 forsvant Mary helt og holdent fra de historiske kilder, noe som har ført til konklusjonen at hun ikke levde lenge etter at hun fylte to år. Spekulasjoner om Marys voksne liv. Det har vært en del spekulasjoner om Mary Seymour, men de fleste har vært preget av svært lite substans. Den viktorianske forfatteren Agnes Strickland hevder i hennes biografi over Katarina Parr at Mary Seymour overlevde barndommen og at hun faktisk giftet seg med Edward Bushel, et medlem av husholdningen til dronning Anna av Danmark, men det er ingen samtidig bevis som støtter dette. Mary var også antatt å ha blitt fjernet og sendt til Wexford i Irland hvor hun vokste opp i omsorgen av den protestantiske familie Hart som hadde drevet med piratvirksomhet utenfor irskekysten under beskyttelse av et arrangement hvor Thomas Seymour delte overskuddet. En ring formet som en skråvinklet firkant med inskripsjonen «What I have I hold» («Hva jeg har jeg holder») skal etter sigende ha vært en tidlig gave til Thomas fra hans bror Edward og som skal ha bli gitt videre fra Marys etterkommere fram til minst 1927. Den fiktive fortellingen "The Red Queen's Daughter" ("Den røde dronnings datter") av Jacqueline Kolosov sentrerte rundt Mary Seymour og spekulerte i et liv hvor hun aldri giftet seg og ble hoffdame hos dronning Elizabeth I av England. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1928. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1928. Tjueni sportsutøvere, hvorav én kvinne, fra Tsjekkoslovakia deltok i seks sporter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Tsjekkoslovakia kom på delt åttende plass med en bronsemedalje. OL-troppen besto av elleve ishockeyspillere, seks langrennsløpere, fire skihoppere, tre kunstløpere to mann og en kvinne og fire deltakere i kombinert. Andronovokulturen. Kart over Andronovokulturens utbredningsområde. Nærliggende og overlappende kulturer vises i grønt. Andronovokulturen er en kulturgruppe i Russland under bronsealderen, mellom 2 000 – 1 800 f.Kr. Den hadde sitt tyngdepunkt ved de sørlige Uralfjellene og i Sør-Sibir, med utløpere til Kaspihavet og Svartehavet i vest og sørover inn i Sentral-Asia. Man kjenner mange boplasser og over 100 gravfelt med runde og firkantete steinsettinger. Kulturen er kjent for sine geometriske ornamentering på keramikken, som kom til å påvirke keramikken i det nordlige Skandinavia og Finland. Økonomien var pastoral, basert på hester og kveg, men også sauer og geiter, og med tydelige spor etter et visst jordbruk. Lang QT-tid syndrom. Lang QT-tid syndrom (LQTS) er en medfødt eller erhervet tilstand hvor man kan se en forlengelse av QT-intervallet ved elektrokardiografi (EKG). Tilstanden er forbundet med risiko for plutselig død som følge av arytmi. Sykdommen ble første gang beskrevet i Norge i 1957 ("Jervell og Lange-Nielsens syndrom"). Historie. Det første beskrevne tilfellet av LQTS fant trolig sted i Leipzig i 1856, og ble dokumenter av den tyske legen Friedrich Ludwig Meissner i boken «Taubstummheit und Taubstummenbildung» ("døvstumhet og opplæring av døvstumme"). Han beskrev dødsfallet til en ung, døv pike i forbindelse med å ha blitt skjelt ut av læreren sin. Foreldrene kunne fortelle at også hennes eldre bror døde i forbindelse med å ha blitt veldig skremt. Dette dreide seg sannsynligvis om "Jervell og Lange-Nielsens syndrom" hvor stress har utløst en arytmi som har ført til døden. Etter at EKG ble tatt i bruk rundt 1950, førte dette til nye muligheter for diagnostikk av hjertesykdommer. Dette førte til at Anton Jervell og Fred Lange-Nielsen beskrev «Agdergenet» i 1957, en mutasjon som forårsaket forlengelse av QT-tiden, døvhet og risiko for plutselig død i en familie hvor 4 av 6 søsken døde i forbindelse med plutselig besvimelse. Artikkelen førte til oppdagelse av LQTS over hele verden, men ved videre arbeider av bl.a. Jervell, viste det seg å være en større forekomst i Norge enn resten av verden. Det ble identifisert flere familier over hele landet (se kart). Forekomst. Man vet ikke hvor vanlig tilstanden er, men det er sannsynligvis underdiagnostisert. Dette skyldes at minst 10-15% av genetiske bærere av lang QT-tid-syndrom har normal QT-varighet. Man estimerer at det forekommer hos 1/3000-5000 personer i Norge Genetikk. Den medfødte LQTS kan skyldes mutasjoner i ett eller flere gener som koder for ionekanaler eller proteiner nødvendig for ionekanalenes funksjon. Mutasjonene gir defekter i ionestrømningene gjennom kanalene, og fører til forlengelse av aksjonspotensialet. Det er dette man ser på EKG som en forlengelse av QT-tiden. Arvegangen kan være autosomalt recessiv eller dominant. De recessive formene er gjerne mer alvorlige. Sudden Infant Death Syndrome (SIDS). Det er blitt spekulert i hvorvidt LQTS kan spille en rolle i forhold til krybbedød (SIDS), og i en studie det ble funnet at 9,5% av barn som var døde med diagnosen SIDS hadde en mutasjon forenelig med LQTS. Bjarkøy-saken. I Bjarkøy-saken hadde en kvinne mistet 4 spedbarn etter hverandre. Etter det siste dødsfallet i 1997 ble det funnet en plastpose med barnets leppeavtrykk, DNA fra barnet og morens fingeravtrykk i kjøkkenavfallet. Hun tilsto å ha holdt en pose foran barnets ansikt, men dette "to dager før" barnet døde. Hun ble ikke trodd i byretten, og ble dømt til 6 års fengsel. Da ankesaken kom opp i lagmannsretten, var familien blitt utredet for LQTS. Det ble da påvist mutasjon i HERG-genet (tilsvarende LQRS2) i DNA-prøven fra den siste gutten som døde og hos hans far. Dette funnet førte til frikjennelse av kvinnen. Arytmi. Faren ved LQTS er risikoen for å utvikle en arytmi hvor hjertet slår veldig fort, kalt "torsades de pointes" (se figur). Dette kan gå over spontant, eller det kan bli stoppet av et elektrisk støt, kalt defibrillering. I verste fall kan det være dødelig om det går over til ventrikkelflimmer. Et slikt anfall med "torsades de pointes" vil kunne arte seg som en besvimelse, da hjertets pumpefunksjon blir veldig nedsatt ved så høye hastigheter (over 200 slag/min). Funn ved EKG-registrering. formula_1 RR er varigheten mellom to R-takker (mellom to hjerteslag). Behandling. Man kan implantere en defibrillator under huden for å stoppe en potensielt dødelig arytmi Ved akutte anfall av "torsades de pointes" er det defibrillering og stabilisering av pasienten som gjelder. Medfødt. For pasienter med medfødt LQTS innebærer behandlingen en hemming av de adrenerge reseptorene i hjertet ved hjelp av en betablokker. Om dette allikevel ikke skulle forhindre forkomsten av arytmier, kan det være aktuelt med implantering av en defibrillator (Implanterbar Cardioverter-Defibrillator – ICD) under huden (som en pacemaker). Erhvervet. For pasienter med legemiddelerhvervet LQTS, kan det være nok å seponere det eller de medikamentene som gir lang QT-tid. For pasienter hvor sykdommen skyldes tilstander i hjertet som ikke kan behandles (AV-blokk, syk sinus) vil det være nødvendig med en ICD (se over). Ars Technica. Ars Technica er en engelsk teknologirelatert nettsted for dataentusiaster og nettkultur. Nettstedet ble startet i 1998 og har dekket teknologinyheter og har hatt dypgående artikler og analyser samt tester av nye produkter. Navnet «Ars Technica» er en latinsk frase som betyr «(den) tekniske kunsten». Innhold. Ars Technicas førsteside har to hovedseksjoner: «From The News Desk» og «Featured Articles». Den første består generelt av korte artikler med lettere analyser av teknologiske og vitenskapelige nyheter. Iblant inneholder artiklene bestemte politiske kommentarer. Den andre seksjonen, «Featured Articles», er oppdelt i to underseksjoner: «Journal.Ars» og «Articles». Hovedinnholdet av første består av korte blogg-lignende innlegg om teknologiske og vitenskapelige nyheter og rykter. Disse innlegg er kategorisert i følgene seksjoner: «Infinite Loop» (Apple), «M-Dollar» (Microsoft), «Nobel Intent» (vitenskapelig), og «Opposable Thumbs» (dataspill og tekniske dingser). Utover «Journal.Ars» inneholder «Featured Articles» de artikler som innbefatter tester og guider. Ars OpenForum. Ars Technica inneholder også OpenForum. Et i hovedsak gratis og offentlig diskusjonsforum. Alle seksjoner i forumet referer i sin navn til latin og romertiden. Samme tema kommer også tilbake i de titler som benyttes her. OpenForum er i hovedsak dedikert til diskusjoner om teknologi og data. Askola. Askola er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen har en befolkning på 4 716 (november 2007) og arealet er på 218 42 km², der 5,18 km² er vann. Befolkningstettheten er på 21 24 innbyggere per km². Askola grenser til kommunene Borgå, Borgnäs, Mäntsälä, Pukkila og Mörskom. Eivind Bull-Hansen. Eivind Olaf Bull-Hansen, født 30. april 1952 i København er en norsk journalist. Han er utdannet Cand. mag. fra Universitetet i Oslo 1978. I perioden fra 1978 til 1986 arbeidet han som journalist, vaktsjef og redaksjonssekretær i Norsk Telegrambyrå 1978-1986. Han var redaksjonssekretær i finanstidsskriftet Økonomisk Rapport 1986-1990, konstituert ansvarlig redaktør i 1991. Høsten 1991 ble han redaksjonell medarbeider i Norsk Hydro, og redigerte Hydro-avisen "Profil" gjennom 10 år. I dag er han ansvarlig for selskapets nyhetspublisering på nett. Bybrannen i London 1666. a> under brannen. Trykk av Visscher Bybrannen i London 1666 (på engelsk kjent som The Great Fire of London) var en enorm bybrann som raste i London fra 2. til 5. september 1666. Dette var tredje gang London hadde blitt nesten fullstendig ødelagt av brann; det hadde tidligere skjedd i 1133/1135 og 1212. Et senere tilfelle, Luftwaffes brannbombeangrep den 29. desember 1940 har blitt kjent som "The Second Great Fire of London". Hendelsesforløp. Brannen brøt ut på morgenen søndag 2. september 1666. Den startet i Pudding Lane, i huset til Thomas Farrinor som var hoffbaker for Karl II. Antagelig startet den fordi Farrinor hadde glemt å slukke bakerovnen før han gikk til sengs kvelden før, og en gang etter midnatt satte glør fra ovnen ved som ble lagret ved siden av i brann. Farrinor lyktes i å komme seg ut sammen med sin familie, men tjenestepiken kom seg ikke ut og ble brannens første offer. Innen en time etter utbruddet ble sir Thomas Bloodworth, "Lord Mayor of London", vekket. Han var ikke bekymret over brannen, og skal ha sagt at «en kvinne kan pisse den ut». De fleste bygningene i London på denne tiden var reist med svært brennbare materialer som tre og strø, og gnister fra bakerens hus satte snart nabohusene i brann. De blåste kraftig fra øst denne morgenen, og så snart flammene hadde fått tak spredde de seg raskt videre. Nærheten mellom bygningene, med bare trange smug mellom, gav ilden gunstige forhold. "Lord Mayor" gjorde en alvorlig feil i begynnelsen, da han nektet å gi ordre til å rive en del hus uten eiernes samtykke. Dersom hus hadde blitt revet slik at branngater hadde blitt åpnet ville ilden ikke kunnet spredd seg så raskt. Slukningsforsøk med bøtter var håpløse, både på grunn av ildens omfang og det at gatene var så trange at man ikke kunne oppholde seg i dem med brennende hus ved siden av. Ødeleggelsene. Det sentrale London i 1666, med det nedbrente området vist i rosa Brannen i 1666 ødela 13 200 hus, 87 sognekirker, seks kapeller, 44 laugshaller, Royal Exchange, Custom House, St. Pauls katedral, Guildhall, Bridewell Palace, flere fengsler, Session House, fire broer over Themsen og Fleet og tre byporter. 100 000 mennesker ble hjemløse, hvilket vil si en sjettedel av innbyggerne. Dødstallet er ukjent, men ble etter at brannen var over oppgitt til bare mellom ni og seksten, og selv om det antas at flere omkom har det tradisjonelt vært regnet for å ha vært lavt. I nyere tid er det fremmet en teori om at flere tusen døde i flammene eller av røykinhalasjon. Uavhengig av om dette kontroversielle synspunktet er plausibelt eller ikke kan det nevnes at det ikke er usannsynlig at dødstallet er en del høyere enn det det ble oppgitt, ettersom det ikke fantes noen effektiv folkeregistrering. Dersom en hel familie i de fattigere lag av befolkningen ble utslettet er det stor sjanse for at ingen ville meldt fra om det. Den intense varmen ville ha kremert levningene deres slik at man under opprydningen ikke ville ha funnet dem. Bybrannen i 1666 regnes av mange historikere som verdenshistoriens mest destruktive brann som ble startet ved et ulykkestilfelle. Innenfor bymurene ble neste fem sjettedeler av byen lagt i aske, og utenfor murene ble et område omtrent tilsvarende den bevarte sjettedelen også ødelagt. Et overslag over det økonomiske tapet ender på minst ti millioner pund sterling; omsatt i dagens pengeverdi er det snakk om milliardbeløp. Etterspill. Det hadde i årene før brannen kommet flere profetier om en stor katastrofe i 1666. Årstallet er spesielt, fordi det med arabertall inneholder dyrets tall, "666", og med romertall skrives som en rekke av nedadgående verdier (MDCLXVI). Etter borgerkrigene og pesten i 1665 som drepte over 68 000 mennesker ventet mange "Åpenbaringens" tredje rytter. Etter brannen begynte det å sirkulere et rykte om at det lå et katolsk komplott bak. En fransk urmaker, Robert «Lucky» Hubert, tilstod, muligens under tortur, å ha startet brannen i bakeriet. Han ble dømt til tross for overveldende bevis for at han ikke kunne ha startet brannen, og ble hengt på Tyburn 28. september samme år. Konsekvenser for byutviklingen. Sir Christopher Wren fikk i oppdrag å lede gjenoppbyggingen av byen. I hans originale plan så han for seg en by i tegl og stein med en rettlinjet gateplan og kontinentale plasser og avenyer. Dette skar seg raskt, fordi mange grunnmurer og kjellere var intakte, og dermed var det vanskelig å få gjort noe med eiendomsforholdene. Det nye London fikk derfor fortsatt mange trange gater, men etter en at parlamentet hadde samlet inn penger ved å legge en skatt på kull kunne man bygge den opp i tegl og stein og dermed minske brannfaren drastisk. Faktisk ble det ikke igjen reist noen bygning i London med stråtak før i 1997, da det nye Globe Theatre åpnet. Det ble også langt bedre sanitære forhold, og London ble aldri igjen rammet av pest. Wren bygde også en rekke kirker, inkludert den nye St. Pauls katedral hvor han ligger gravlagt. Pukkila. Pukkila er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen grenser til Orimattila, Mörskom, Askola og Mäntsälä. Det bor 2 024 mennesker i kommunen, arealet er på 145 96 km², og tettheten er på 13/km². An Qingxu. An Qingxu (kinesisk: 安慶緒; pinyin: Ān Qìngxù; æranavn: "Tiānchéng" (天成); ukjent fødselsår, men sannsynligvis etter 731, død 10. april 759), født An Renzhi (安仁執; Ān Rénzhí), var sønnen til An Lushan, en tyrkisk-kinesisk Tang-general som startet An Lushan-opprøret og tok keisertittelen i sin egen stat, Yan. An Qingxu drepte faren sin i 757 og utropte seg selv til keiser av Yan, som han styrte fra 30. januar 757 til hans død. Til slutt ble han beseiret av Tang-styrkene og beleiret i Yechang. Etter en av An Lushans generaler, Shi Siming, løftet beleiringen, og An Qingxu møtte Shi for å takke ham, ble han arrestert og henrettet av Shi. Europavei 577. Europavei 577 går mellom Ploiești og Buzău i Romania. Veiens lengde er rundt 77 km. Shi Siming. Shi Siming (kinesisk: 史思明; pinyin: "Shǐ Sīmíng"; ca. 703-18. april 761; æranavn: "Shùntiān" (順天) 759-761 og "Yìngtiān" (應天) 761), født Shi Sugan (窣干; Sùgān), var en Tang-kinesisk general som ble med sin barndomsvenn An Lushan i hans opprør mot Tang, og som etterfulgte An Lushans sønn, An Qingxu, som keiser av Yan-staten som An Lushan etablerte. Shi Siming styrte over Yan fra 9. mai 759 til sin død. Han var gift med keiserinne Xin og hadde han minst sju sønner, deriblant den senere keiser Shi Chaoyi og Shi Chaoqing. Jordan Galland. Jordan Galland (født 2. januar 1980 i Farmington, Connecticut) er en amerikansk popartist og filmregissør. Jordan Galland at Canadian Music week. Musikk. Atten år gammel dannet Galland rockegruppa Dopo Yume, som spilte på konsertene sammen med Rufus Wainwright (sønn av kjente Loudon Wainwright III), Cibo Matto, og Phantom Planet. Et senere band, Domino, er signert til Mark Ronsons plateselskap Allido Records. I tillegg har Galland samarbeidet med sin barndomsvenn Sean Lennon, og spilt elektrisk piano på Mark Ronson s album "Version". Film. Gallands kortfilm fra 2005, "Smile for the Camera", fikk pris for beste filmhåndverk ved New Yorks uavhengige internasjonale film- og videofestival i 2005. Han regissert, fotograferte og redigerte filmen selv, foruten også å skrive filmmusikken og temasangen sammen med Sean Lennon og Timo Ellis. En animert musikkvideo for hans band Domino, "Green Umbrella", ble vist ved flere filmfestivaler i USA og i Madrid ved Alcine37. Hans langfilmdebut, "Rosencrantz and Guildenstern Are Undead" både skrev og regissert han, og den ble filmet i New York i løpet av 2007, men er ennå ikke klargjort og vist. Jordan Galland as a panel speaker at Canada Music Week, March 2009 Robert Brown. Robert Brown (født 21. desember 1773 i Montrose – død 10. juni 1858) var en britisk (skotsk) botaniker og vitenskapsmann. Han er kjent som oppdageren av brownsk bevegelse, og som finneren eller autoren bak en rekke botaniske arter og grupper, derav muskatnøttfamilien. Brown studerte medisin ved University of Edinburgh, og dro i 1800 som skipslege og botaniker med en vitenskapelig ekspedisjon til Australia. Han arbeidet fra 1805 til 1810 med materialet han samlet, og regnes som aukrot for om lag 1 200 arter bare i vestre Australia alene. Brown utga tidenes første australske flora. Brown arbeidet mye med utforsking av cellekjernen, og under studier av sneller og mose i 1827 oppdaget han små partikkelbevegelser i pollen oppløst i væske. Disse bevegelsene viste seg å være et viktig ikke-kvantifiserbart element i partikkelfysikken, og fikk navnet brownske bevegelser. Åreskutan. Åreskutan er et fjell som ligger vest i Jämtland i Sverige. Det ligger i det populære slalåmområdet Åre. Fjellet strekker seg til 1 420 moh. Men med skiheisen som går opp til 1 270 moh. høyde er det ikke lange biten til toppen. Ved endestasjonen på heisen ligger også en liten restaurant kalt "Stormköket". Sosial- og trygghetsdepartementet (Island). Sosial- og trygghetsdepartementet (islandsk: "Félags- og tryggingamálaráðuneytið") er et departement på Island. Departementet ble opprettet i 1987, og minister siden 2009 har vært Ásta Ragnheiður Jóhannesdóttir fra Samfylkingin. Shi Chaoyi. Shi Chaoyi (kinesisk: 史朝義; pinyin: "Cháoyì"; æranavn: "Xiǎnshèng" (顯聖); død 763) var den siste keiseren av Yan-statens (styrte fra 761 til 763), som ble opprettet under An Lushan-opprøret mot det kinesiske Tang-dynastiet. Han var Shi Simings eldste sønn, og han styrta og drepte faren i et statskupp i 761 og tok over som keiser. Han klarte riktignok ikke å skaffe seg farens undersåtters troskap, og ble til slutt beseiret av Tang og Uyghur-khaganatets forente styrker. Han begikk selvmord i kamp. Europavei 653. Europavei 653 går mellom Torniyiszentmiklós og Letenye i Ungarn. Veiens lengde er rundt 20 km. Det er planlagt å forlenge E653 til Maribor i Slovenia når motorvei A5 i Slovenia er ferdig i 2013. Enontekis. Enontekis (finsk: Enontekiö, nordsamisk: Eanodat) er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Den grenser til Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kautokeino i Norge, i tillegg til Kittilä og Muonio i Finland, og til Kiruna i Sverige. Kommunesenteret er tettstedet Hetta, andre tettsteder i kommunen er Kaaresuvanto og Kilpisjärvi. En av Finlands største fosser, Pihtsusköngäs, ligger i kommunen, det samme gjør landets høyeste fjell, Halti. Treriksrøysa mellom Norge, Sverige og Finland utgjør kommunens og Finlands vestligste punkt på fastlandet. Europavei 8 mellom Tromsø og Åbo går gjennom kommunen. Kommunen har flyplass med sesongvise ruteflygninger til Helsingfors. I Enontekis er finsk og nordsamisk offisielle språk. I 2009 var 9,7 % av befolkningen samisktalende, men rundt dobbelt så mange regner seg som samer. Kittilä. Kittilä (nordsamisk: "Gihttel", enaresamisk: Kittâl) er en kommune i landskapet Lappland i Finland og et populært feriested for vintersport. Kommunen er en innenlandskommune som kun grenser til finske kommuner. Her ligger blant annet Kittilä lufthavn. Ungarn under Vinter-OL 1928. Ungarn under Vinter-OL 1928. Fjorten sportsutøvere, alle menn, fra Ungarn deltok i fire grener, ishockey, langrenn, skøyter og kombinert under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Ungarn vant ikke noen medaljer. Europavei 675. Europavei 675 går mellom Agigea i Romania og Kardam i Bulgaria. Veiens lengde er rundt 55 km. Gilles Binchois. Gilles Binchois, også "de Bins, Binch, Binche", (født ca 1400 i Mons (?), død 20. september 1460 i Soignies) var en fransk-flamsk komponist, dikter og geistlig Han var en av de tidligste medlemmene av den burgundiske skolen, og en av de tre mest berømte komponistene på tidlig 1400-tall. Selv om hans samtidige ofte regnet Guillaume Dufay og John Dunstaple som bedre komponister, har Binchois hatt en større påvirkning på ettertiden ved at verkene hans ble sitert, lånt og brukt som kildemateriale oftere enn av noen annen av tidens komponister. Biografi. Binchois var sønn av Jean de Binch og Jeanne Paulouche. Faren Jean hadde en høyt betrodd stilling hos Hertug Guillaume IV av Hainault og en posisjon i kirken i Mons. Ingenting er kjent om Binchois før han i 1419 ble organist ved kirken "Ste. Waudru" i Mons. Den 28. juli 1423 betalte han byen Mons en avgift for å få slå seg ned Lille. Her kom han raskt i kontakt med de engelske besetningsstyrkene, og ifølge en minnemotett av Johannes Ockeghem kan han ha vært i tjeneste hos hertug William av Suffolk. Mot slutten av 1420-årene ble han medlem av Burgunds hoffkapell og ser ut til å ha vært sanger der. Tjenesteherren var den kunst- og luksuselskende Filip den gode som ledet Burgund i en kulturell blomstringstid. Binchois hadde en høy stjerne hos Filip og mottok rikelig prebende. Det første kanonikatet fikk han allerede 7. januar 1430 ved Saint-Donatian i Brugge. Dette prebendet var forbundet med en halvårlig residensplikt. I 1437 gav Hertugen Binchois ennå et prebende i Cassel. De følgende årene var Binchois fullt opptatt med sine oppgaver som kannik i Brugge og som medlem av hertugens kapell hvor han stadig steg i hierarkiet. Hertugen reiste vanligvis med kapellet, og Binchois ledsaget ham dersom det var mulig. Rundt 1437 ble Binchois honorærsekretær ved hoffet, og i 1437 hevet biskopen i Camrai ham opp til subdiakons rang. Binchois hadde åpenbart kjennskap til magiske ritualer, for en måned senere sendte han hertuginnen en ring som skulle være virksom mot tannverk. I 1452 ga hertugen et prosteembete og et kanonikat, begge i Soignies som var kjent for sitt fremragende musikkmiljø. Som prost utøvet Binchois verdslig makt, og han var forpliktet til å tilbringe minst 32 uker i Soignies. Fra 1453 var ansettelsen i det burgundiske hoffkapellet rent pro forma, men han fikk likevel lønn som normalt så lenge han levde. 5. september 1460 ble Binchois alvorlig syk. Han døde 20. september og etterlot seg en betydelig formue. Musikk og påvirkning. Binchois blir ofte ansett som den beste melodiker på 1400-tallet, han skrev omhyggelig utarbeidede og minneverdige melodilinjer som er lette å synge. Melodiene hans ble kopiert lenge etter hans død og senere komponister brukte dem som kilde for nye messekomposisjoner. Mye av musikken hans, selv kirkemusikken, er enkel og klar, noen ganger nesten asketisk i sin enkelhet. Kontrasten mellom Binchois og den ekstreme kompleksiteten i 1300-tallets "ars subtilior"-musikk er enorm. De fleste verdslige sangene hans er rondeaux, den mest vanlige sangformen på 1400-tallet. Binchois skrev likevel sjelden i strofisk form, men skapte melodiene uavhengig av verserytmen. Binchois skrev verdslige sanger om kjærlighet og ridderlighet for hoffet, musikk som ble forventet av hertugene av Burgund, og som de åpenbart var svært glade i. Kittilä lufthavn. Kittilä lufthavn (IATA: KTT, ICAO: EFKT) er en flyplass som betjener deler av Lappland i Finland. I 2008 passerte lufthavnen 265 564 passasjerer, noe som tilsvarer en økning fra 2007 på 10,4 %, og gjør den til den største og viktigste lufthavnen i Lappland. Østerrike under Vinter-OL 1928. Østerrike under Vinter-OL 1928. Trettiåtte sportsutøvere, alle menn, fra Østerrike deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Østerrike kom på sjuende plass med tre sølv- og en bronsemedalje. OL-troppen besto av tolv ishockeyspillere, seks langrennsløpere, fire skihoppere, en kunst- og en skøyteløper. Medaljevinnerne. Lilly Scholz og Otto Kaiser, sølvvinnere i parløp Bobby Rahal. Robert Woodward «Bobby» Rahal (født 10. januar 1953 i Medina, Ohio) er en amerikansk racerfører og racingteameier. Rahal vant i sin karriere som fører 24 løp, deriblant Indy 500. Som fører. Vant i 1986 hele CART-serien, der også seieren i Indy 500 inngikk. Han vant også serien i 1987 og 1992. Som eier. Sammen med David Letterman eier i teamet Rahal Letterman Racing. Formel 1. I 1978 kjørte Rahal to løp for Wolf-teamet. Han ble i 2000 ansatt som team manager i Jaguar Racing, men fikk sparken da han forsøkte å selge Eddie Irvine til Jordan-teamet. Slaget ved Tsushima. Slaget ved Tsushima (japansk: 対馬海戦; "Tsushima-kaisen"; russisk: Цусимское сражение; "Tsusimskoje srazjenije"), vanligvis kjent som "sjøslaget i Japanhavet" (日本海海戦, "Nihonkai-kaisen") i Japan, var det siste og avgjørende sjøslaget under den russisk-japanske krig i 1904 og 1905. Det ble utkjempet 27. til 28. mai 1905 (14.-15. mai i den julianske kalenderen som da ble brukt i Russland i Tsushimastredet. Den japanske flåten under admiral Tōgō Heihachirō ødela to tredjedeler av den russiske flåten under admiral Zinovij Petrovij Rozjestvenskij i slaget. Historikeren Edmund Morris har kalt dette slaget det største sjøslaget siden Trafalgar. Slaget ved Tsushima var det eneste større slaget utkjempet med før-dreadnought-slagskip. Ríkisútvarpið. Ríkisútvarpið (RÚV) er Islands statlige kringkastingsselskap. RÚV sender varierte programmer til hele Island gjennom to radiokanaler og én fjernsynskanal. Det blandede programmet inneholder blant annet nyheter, sport, kulturprogrammer, underholdningsprogrammer, barneprogrammer og nyheter på islandsk tegnspråk. RÚV finansieres av lisenspenger og reklameinntekter. Fjernsyn. "Sjónvarpið" (norsk: "Fjernsynet") er RÚVs fjernsynskanal som ble etablert i 1966 og hadde sin første sending 30. september samme år. Kanalen sender hovedsakelig nyheter, sport, kulturprogrammer, barneprogrammer, amerikanske og britiske filmer og underholdningsprogrammer. De to mest kjente programmene som sendes er humorprogrammet "Spaugstofan" og nyhetsprogrammet "Fréttir, íþróttir og veður" ("Nyheter, sport og vær"). Kanalsjef er Bjarni Guðmundsson. Radio. RÚV kringkaster to 24-timers radiokanaler – "Rás 1" ("Kanal 1") og "Rás 2" ("Kanal 2"). "Rás 1" sender klassisk musikk, og programmene dreier seg hovedsakentlig om nyheter, sport, vær, kunst, historie, islandsk språk og litteratur. Kanalen startet sine sendinger i 1930. "Rás 2" sender populærmusikk, og programmene dreier seg hovedsakentlig om nyheter, vær, ting som skjer og musikkprogrammer om rock og pop. Kanalen startet sine sendinger i 1983, og er den mest hørte radiokanalen på Island. I tillegg sender RÚV kanalen "Róndo" som sender klassisk musikk og jazz. Stai. Stai er et lite tettsted eller bygd i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Det ligger mellom Koppang og Rena. Her er det bensinstasjon, togstasjon og et gammel bygg som fra begynnelsen av var et sykehus, og i senere tid har det blitt brukt til asylmottak, kafé, tilholdssted og hotell. På Stai er det flotte bade- og fiske muligheter langs Glomma. Pene lyse strender har oppstått etter flommer som har herjet dalen. Stai har ca. 300 – 500 innbyggere til sammen. Den ekstratropiske syklonen Klaus. Den ekstratropiske syklonen Klaus var en ekstratropisk syklon eller storm som rammet store deler av det sentrale og sørlige Frankrike, nordlige Spania, Andorra og deler av Italia i januar 2009. Stormen var den mest ødeleggende siden Lothar i desember 1999. Stormen førte til store skader i Frankrike og Spania, særlige det nordlige Spania. 27 mennesker mistet livet. I tillegg ble den offentlige transporten rammet og anslagsvis 1,7 millioner hjem i det sørvestlige Frankrike og titusener av hjem i Spania opplevde strømbrudd. Det ble også registrert omfattende skader på eiendom og skogsområder. Vindhastigheten ble målt til 180 km/t i kastene, mens middelvindhastigheten ble målt til over 170 km/t (110 mph), som er vind av orkan styrke. Otto Kaiser. Lilli Scholz og Otto Kaiser Otto Kaiser (født 8. mai 1901, død 7. juni 1977) var en østerriksk kunstløper som deltok under de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Kaiser vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under 1928 i St. Moritz. Han kom på andre plass i parløp sammen med Lilly Scholz bak det franske paret Pierre Brunet og Andrée Joly Lilly Scholz. Lilli Scholz og Otto Kaiser Lilly Scholz (født 18. april 1903, død ukjent) var en østerriksk kunstløper som deltok under de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Scholz vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under 1928 i St. Moritz. Han kom på andre plass i parløp sammen med Otto Kaiser, bak det franske paret Pierre Brunet og Andrée Joly Elisabeth av Valois. Élisabeth de Valois, maleri av Sofonisba Anguissola, 1565 Elisabeth av Valois (12. april 1545 – 3. oktober 1568) var den eldste datteren av Henrik II av Frankrike og Katarina av Medici. Hun ble giftet bort til Filip II av Spania, men er kanskje like godt kjent fra Friedrich Schillers drama "Don Carlos" som igjen inspirerte operaen "Don Carlos" av Giuseppe Verdi. Biografi. Elisabeth ble født i Fontainebleau slott og i hennes barndom insisterte hennes far på at hun delte soverom med hennes framtidige svigerinne, Maria I av Skottland, som var på samme alder. Selv om Elisabeth sto bak Maria i rang (ettersom Maria allerede var kronet som dronning) forble de to nære venner for resten av livet. Elisabeth er beskrevet som sky, forsagt og i ærefrykt for sin overveldende mor, skjønt det er bevis for at Katarina av Medici kunne være kjærlig og vennlig mot sin datter, iallfall gir hennes brev dette inntrykk. Elisabeth ble giftet bort til Filip II av Spania, sønn av Karl V av Det tysk-romerske rike og Isabella av Portugal, i 1559. Opprinnelig gift via stedfortreder i Notre Dame (med hertugen av Alba som stedfortreder for Filip) før hun forlot Frankrike, den egentlige seremonien fant sted i Guadalajara i Spania ved hennes ankomst der. Bryllupet var et resultat av Freden vid Cateau Cambrésis (1559). Filips andre hustru, Maria I av England, hadde nylig dødd, noe som gjorde Elisabeth av Valois til Filips tredje hustru. Filip var fullstendig fortryllet av sin 14 år gamle brud, og i løpet av kort tid hadde han gitt opp sin elskerinne. Til tross for den betydelig aldersforskjellen skal Elisabeth ha vært også ganske fornøyd med sin ektemann. I brev til sin mor, i den grad man kan legge vekt på disse, proklamerte hun seg heldig som kunne bli gift med en slik sjarmerende prins. Filip hadde glede av å arrangere ridderturneringer for å underholde sin hustru. Elisabeth ville spille lensfrue til tre unge prinser ved det spanske hoff; Don Carlos, Don Juan (Don Juan de Austria (Østerrike), en sønn utenfor ekteskap av Karl V), og Alessandro Farnese (hertug av Parma, og sønn av Karl Vs illegitime datter Margaret). Elisabeth hadde opprinnelig blitt forlovet med Filips sønn Don Carlos, men politiske forviklinger hadde uventet gjort det nødvendig med et ekteskap til Filip. Hennes forhold til sin problemfylte stesønn Don Carlos var varmt og vennlig. Til tross for rapporter om hans gradvise bisarre oppførsel var Don Carlos alltid vennlig mot henne. Da det til slutt ble nødvendig for Filip å stenge ham inn (som kort tid etter førte til prinsens bortgang) skal Elisabeth ha grått i dagevis. Filip var svært tiltrukket av Elisabeth og holdt seg nær ved hennes side da hun ble syk med virussykdommen kopper. Hennes første graviditet i 1564 endte med abort av to tvillingpiker. Hun ga senere fødsel til Infanta Isabella Clara Eugenia av Spania den 12. august 1566, og deretter til Isabellas yngre søster Infanta Catherine Michelle av Spania den 10. oktober 1567. Elisabeth fikk ytterligere enn abort den 3. oktober 1568 og døde samme dag sammen med sin nyfødte sønn. Etter at Elisabeth var død tilbød hennes mor, Katarina av Medici, sin yngre datter Marguerite som ny brud for datterens enkemann, men Filip takket nei til tilbudet. Wriedts Bryggeri. Wriedts Bryggeri ble etablert i 1856 i Drammen. Bryggeriet holdt til i Øvre Storgate 35 ved Øvre Sund. Bedriften ble i 1958 innlemmet i Aass Bryggeri ved Nedre Sund. Industribygningene i pusset mur fra 1850-årene ligger der fremdeles – uten synlige bygningsmessige endringer, på begge sider av gaten, og danner verneområdets avsluttende fasade mot elveparken og det fremtidige bruanlegget. Kontorbygningen er eldre, og bygget i tømmer etter brannen i 1838. Alle tradisjonelle bryggerier i Norge ble etablert mellom 1820 og 1902, de fleste i tidsrommet 1840 -1860. Wriedts bryggeribygninger er blant landets best bevarte og fra den mest representative periode. Øvre Storgate 42 er som tapperibygning bryggeriets mest karakteristiske og værhanen med C.W. på taket viser fortsatt vei. Tapperibygnings kjeller ligger 6 meter under Øvre Storgate og var et imponerende anlegg få bryggerier i Skandinavia kunne vise maken til. Slike ølkjellere er andre steder i bruk som fest- eller møtelokaler, eller drives som restaurant. Schoushallen er landets eldste. Under navnet Bragerhallen var Wriedts ølkjeller noen tid i bruk som restaurant etter brannen i 1970 på Grand Hotel ved Torget. Grands legendariske kelnere serverte i Bragerhallen. Gustav Wriedt (født 1855, død 1907), som drev bryggeiet fra 1882 til sin død, er en svært synlig person i Drammens politiske og kulturelle historie. De bevarte bryggeribygninger symboliserer derfor også hans betydningsfulle rolle i det lokalsamfunn han viste så stor respekt for. På et meget tidlig tidspunkt innførte han 8 timers arbeidsdag, han var aktivt medlem av Drammens Arbeiderforening og holdt 1. mai 1898 festtalen da foreningen tok initiativ til et demonstrasjonstog for 8 timers arbeidsdag. Gustav Wriedt var fra 1880 med i den første Åskomité og han var i en periode medlem av bystyre og formannskap. Referanser. Fortidsvern nr.1/2001 og Drammen Byleksikon 1995 Kolari. Kolari er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen grenser til Pajala kommune i Sverige og til noen andre kommuner i finsk Lappland. Kommunen har finsk som eneste språk. Kommunen ligger ved Muonio älv, som danner grensen mot Sverige. I kommunen finnes vintersportstedet Ylläs ved fjellet Yllästunturi (718 moh). Kolari jernbanestasjon er den nordligste stasjonen på det finske jernbanenettet, og ligger 1067 kilometer nord for Helsingfors sentralstasjon. Muonio. Muonio (tidligere kalt" Muonionniska", nordsamisk: "Muoná") er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen grenser til Enontekis, Kittilä, Kolari og i vest til svenske Pajala. Vestfold Hills. Vestfold Hills er et område på om lag 400 km² med lave, isfrie fjellrygger beliggende på Ingrid Christensen Kyst i Princess Elizabeth Land, Antarktis. Fjellryggene varierer i høyde mellom 30 og 90 meter, men med enkelte topper opp mot 160 meter høyde. Området utgjøres av tre halvøyer delt av trange fjorder. Historie. Vestfold Hills ble oppdaget på Lars Christensens Thorshavn-ekspedisjon 1934–1935 av kaptein Klarius Mikkelsen, og det ble foretatt ilandstigning her 20. februar 1935. Fjellryggene ble kalt opp etter Vestfold, hjemfylket til «Thorshavn» og hovedsetet for den norske hvalfangsten i Sørishavet. Området ble kartlagt ved bruk av flyfotografering på den fjerde Torshavn-ekspedisjonen i 1936–1937. Det var leid inn et fly av typen Stinson Reliant med en aksjonsradius på ca. 1 200 km, og flyger var Viggo Widerøe. Hubert Wilkins foretok også landinger her i 1939, og han oppførte en steinvarde med en boks som inneholder en beskrivelse av hans visitt. Denne varden er står på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Biologi. Vestfold Hills har en unik biologi med flere innsjøer, både med ferskvann og med saltvann. Noen av de saltholdige er mer enn 13 ganger så salte som sjøvann, og har frysepunkt ned mot -18°C. Om sommeren kan vannet i de saltholdige innsjøene nå 35°C fordi isen på overflaten stenger solenergien inne. Dette gir opphav til et høytt spesialisert og sjeldent liv, blant annet av alger og bakterier. Eesti Televisioon. Eesti Televisioon (ETV) er Estlands allmennkringkaster for fjernsyn. Kanalen hadde sine første sendinger 19. juli 1955. De aller fleste programmene på kanalen er på estisk, men noen er også på russisk. Kanalen har vært medlem av Den europeiske kringkastingsunion (EBU) siden 1993. Pelkosenniemi. Pelkosenniemi er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Målformen i kommunen er kun finsk. Kommunen ligger i innlandet, noe som gjør at den verken grenser til havet eller noe annet land, men kun andre finske kommuner i Lapplands län. Pello (Finland). Pello (før 1949: "Turtola") er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Finsk er eneste målformen i kommunen. Eller grenser kommunen kun til finske kommuner. På andre siden av Torne älv ligger det lille svenske tettstedet Pello som har under 200 innbyggere. Posio. Posio er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Her går blant annet forbi. Finsk er eneste målform i kommunen. Den grenser til Rovaniemi, Kemijärvi, Ranua, Salla, Kuusamo, Taivalkoski og Pudasjärvi. Posio er vennskapskommune med Nesseby i Finnmark. Pentik. Posio er kjent for interiørdesign-bedriften Pentik, som har 80 utsalg i Norden. Selskapet produserer et variert utvalg produkter under sitt eget merkevare- i samarbeid med utvalgte internasjonale samarbeidspartnere. Over en million produkter fremstilles ved keramikkfabrikken i Posio hvert år. Bedriften sysselsetter en stab på over 300 ansatte. Hines Ward. Hines Ward (født 8. mars 1976 i Seoul, Sør-Korea) er en tidligere amerikansk fotballspiller. Han spilte wide receiver for Pittsburgh Steelers i National Football League (NFL). Den 4. desember 2011, i en 35-7 seier mot Cincinnati Bengals, ble Ward den 19. spilleren i NFL historien til å nå 12.000 receving meter. Den 1. januar 2012, i en kamp mot Cleveland Browns, fanget Ward sit 1000-mottak, og ble den åttende spilleren i NFL historien å gjøre det. 29. februar 2012, kunngjorde Steelers sin intensjon om å løslate Ward, som de gjorde to dager senere. 20. mars 2012, annonserte Ward sin avgang fra fotball og sa, "Uten støtten de siste 14 årene ville ikke dette spillet være det samme for meg. Det ville ikke være så gøy for meg. Dere betydde verden for å meg. Byen og denne organisasjonen betyr verden for meg. Så i dag, så trist som det føles for meg akkurat nå, håper jeg det blir en god dag for alle Hines Ward spilte for University of Georgia og ble draftet av Pittsburgh Steelers i 1998. Ward spilte for Steelers da de vant Super Bowl XL 5. februar 2006, og ble i denne kampen kåret til Super Bowl MVP (Most Valuable Player – mest verdifulle spiller). Faren hans er afro-amerikansk, moren koreansk. Wijk aan Zee. Wijk aan Zee (uttale:) er en liten by ved kysten i kommunen Beverwijk i provinsen Noord-Holland i Nederland. Byen har ca. 2400 innbyggere. Den prestisjetunge Tata Steel Chess, tidligere kalt "Corus chess tournament" eller på norsk "Corus-turneringen i sjakk" og før det igjen kalt "Hoogovens-turneringen", avholdes hvert år i denne byen. På grunn av sin beliggenhet ved Nordsjøen har Wijk aan Zee blitt et populært reisemål blant turister. Ranua. Ranua er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen ligger på grensen mellom Lappland og Norra Österbotten Haakon Lind. Haakon Fredrik Lind (født 11. august 1906 på Kampen i Oslo, død 28. juni 1955 i Oslo) var en norsk bokser. Han ble født og vokste opp på Kampen i Oslo. Lind ble med i Sportsklubben '09 som 13-åring. Han ble Oslo-mester i fjærvekt i 1925 og AIF-mester samme år. Han ble norgesmester i lettvekt i 1928 med Kongepokalen, og deltok i OL i Amsterdam i 1928. Lind ble proffbokser i 1929 og senere trener for Sportsklubben 1909. Han var i 1944 trener for det norske rikspolitiet i Sverige. Han fortsatte som lærer ved Statens gymnastikkskoles Militære linje i Oslo i 1945. I 1949 var han trener for Tysklandsbrigaden. Sekundant for den norske boksetroppen i Helsingfors i 1952. Han var med å stifte Torshov arbeidersamfunn. Haakon var en aktiv forkjemper for boksesporten og skrev en rekke artikler i aviser og presse. Han bokset hundrevis av oppvisningskamper til inntekt for veldedige formål. Viggo Widerøe. Viggo Widerøe (født 13. august 1904, død 8. januar 2002) var flyver og kjent som stifteren av Widerøes Flyveselskap. Widerøe regnes som en av pionerene innen norsk luftfart. Han ble utdannet ved Marinens flyvåpen i 1924, var marineflyver en del år til han i 1934, sammen med sin bror Arild og noen kamerater, startet Widerøes Flyveselskap, som de første årene, fram til krigsutbruddet, drev med taxi-, ambulanse-, skole- og fotoflyging. Under krigen satt Widerøe fire år i fangenskap i Tyskland, men i 1947 var han tilbake som leder for flyselskapet og ledet det frem til 1970. Han kunne se tilbake på mange store bedrifter innen norsk sivil luftfart, bl. a var han flyger i Lars Christensens Antarktisekspedisjon 1936–37, hvor han fløy ca. 10 000 km og kartla ca. 80 000 km² av kysten utenfor Dronning Maud land. Svend Rønning. Svend Rønning (født 18. mai 1919 i Kragerø) er en norsk forfatter. Rønning vokste opp på Nordstrand i Oslo. Han tok handelsskole og reklameudannelse før han studerte litteratur i USA, Sør-Amerika og England. Under krigen startet han reklamebyrået "Studio Modern", hvorigjennom han også deltok i motstandskampen. Han begynte etterhvert som skribent, ved siden opphold i ulike yrker som landbruk, skogbruk, skole og industri. Han debuterte i 1960 med "Ønsker meg deg", som han fikk Gyldendals pris for. Han har i alt skrevet 13 bøker: romaner, noveller, drama og én barnebok. Forfatterskapet er preget av Rønnings mange reiser, blant annet i Sør-Amerika. Han har vært styremedlem i P.E.N. Norge og var med på etableringen av KROM, norsk forening for kriminalreform. "Dønninger: festskrift til Svend Rønning på 60-årsdagen 18.mai 1979" var redigert av Sverre Ingstad, og ble utgitt på Novus forlag. Savukoski. Savukoski (nordsamisk: "Suovvaguoika", enaresamisk: "Suovâkuoškâ") er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Ordføreren i kommunen heter Mauri Aarrevaara, og 99,6 % av befolkningen snakker finsk, 0,2 % snakker svensk, 0,1 % snakker samisk, mens 0,2 % av befolkningen snakker andre språk. Det bor kun 1 215 mennesker i kommunen, og arealet er på hele 6 496 km². Det gjør at det er en av kommunene i Finland med lavest befolkningstetthet. Nils Kvilekvål. Nils Kvilekvål (født 27. september 1934) er en norsk forfatter. Han debuterte i 1972 med "Våg å stå som Daniel" og har skrevet 6 bøker, både romaner og noveller. Tervola. Tervola er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen er kun finskspråklig. Vant (sport). Et vant er i sportsammenheng et rekkverk. Vantet skiller banen fra tribunen i blant annet ishockey og innebandy og er laget for å beskytte både spillere og tilskuere fra hverandre. Vantet inngår også som en del av spillet idet en spiller kan spille pucken eller ballen mot vantet og den vil reflekteres. Övertorneå (Finland). Övertorneå (finsk: Ylitornio, nordsamisk: "Badje-Duortnus") er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Finsk er hovedmålform i kommunen. Övertorneå ligger ved elven Torne älv som danner grensen til Sverige. På den andre siden av elven ligger svenske Övertorneå kommune og tettstedet Övertorneå. Janneken Øverland. Janneken Øverland (født 22. august 1946 i Stavanger) er en norsk litteraturhistoriker og forlegger. Hun er sjef for Gyldendals avdeling for oversatt skjønnlitteratur siden 1996. Hun er utdannet magister i litteraturvitenskap, og har undervist i litteratur, laget TV, vært litteraturkritiker, redaktør av tidsskriftet Vinduet (1980–85), og redaktør i Bokklubben Dagens Bok (1984–96). Hun har redigert "Perler i prosa 3" (1993), vært medredaktør av "Norsk kvinnelitteraturhistorie 1600-1980" (1988–1990) og skrevet en biografi om Cora Sandel (1995). Bouchavesnes-Bergen. Bouchavesnes-Bergen er en kommune i departementet Picardie i regionen Picardie nord i Frankrike. Landsbyen ble nærmest totalt ødelagt under første verdenskrig. Australske tropper frigjorde landsbyen 4. september 1918. En statue av feltmarskalk Ferdinand Foch ble reist med penger fra skipsreder Haakon Wallem. Etter krigen ble det også samlet inn penger fra Bergens befolkning og Haakon Wallem ga 100 000 franc til gjenreisningen av landsbyen. I takknemlighet ble "Bergen" lagt til landsbyens navn i 1920. Rådhuset, som også var en gave fra Bergen, er tegnet av arkitekt Ole Landmark og ferdigstilt i 1925. San Marino RTV. San Marino RTV (italiensk: "Radiotelevisione della Repubblica di San Marino") er allmennkringkasteren i mikrostaten San Marino. Kanalen er tilgjengelig i San Marino samt i enkelte deler av Italia og eies 50 % av RAI og 50 % av ERES. Kart som viser frekvenser og dekningsområder for San Marino RTVs fjernsynskanal og to radiokanaler.San Marino RTV kringkaster én fjernsynskanal med samme navn og to radiokanaler – "Radio San Marino" og "Radio San Marino Classic". Fjernsynskanalen startet sine prøvesendinger 24. april 1993 og startet med regulære sendinger fra 28. februar 1994. Kanalen er med i Eurovisionen. Kanalen startet med prøvesendinger for radio 27. desember 1992. Fra 28. februar 1993 startet "San Marino Radio" opp som en 24-timers radiokanal. San Marino RTV ble med i Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) i juli 1995, noe som gir kanalen rettigheter til å kringkaste og delta på arrangementer av EBU, som for eksempel Eurovision Song Contest. 27. november 2007 ble det kjent at kanalen skulle delta i konkurransen i 2008, som fant sted i Serbia, til tross for at RAI, som eier 50 % av kanalen, trakk seg fra konkurransen i 1997. San Marino RTV har meldt at de også trekker seg fra konkurransen, etter bare et år. Eiliv Eide. Eiliv Eide (født 17. januar 1920, død 16. januar 2007) var en norsk litteraturkritiker, litteraturlærer og oversetter, knyttet til Universitetet i Bergen og Bergens Tidende. Han ble magister i litteraturhistorie i 1948. Allerede fra 1946 var han tilknyttet Universitetet, først i litteraturhistorie og fra 1953-58 som lektor i fransk. 1958-68 var han lektor ved Bergen katedralskole, og fra 1968 var han igjen tilknyttet Universitetet. Han var det meste av tiden også litteraturkritiker i Bergens Tidende. Han var medredaktør av "Teorier om diktekunsten fra Platon til Goldmann" (1970) og "Europeisk litteraturteori fra antikken til 1900" (1987). Han redigerte "Nyere perler i prosa" (1975) (gjenutgitt som "Perler i prosa 2" 1993), var medforfatter i "Norges litteraturhistorie" (1997) og skrevet et bind av Den Nationale Scenes historie (1977). Han oversatte også 15 romaner fra fransk. Han fikk Dalgards kritikarpris i 1990. Prebende. Prebende (avledet fra middelalderlatin "praebenda" for «kosthold») kan bety inntektene fra et som regel kirkelig pastorat som var avsatt til å lønne en viss befatning innen kirke eller skole. Uttrykket går tilbake til en gammel ordning hvorved slike inntekter ble anvist for det felles underhold for munker og klerikere ("præbenda quotidiana in refectorio ad majorem mensam"), og senere ble utvidet til den part som en enkelt kannik skulle ha for seg alene. I middelalderens Norge ble begrepet brukt om den delen av de kirkelige inntektene, fra nærmere bestemte deler av kirkegodset, som gikk til å betale domkapitlene, kannikene og lignende. Disse inntektene kunne være betydelige og gjorde disse kirkeembedsmennene økonomisk uavhengige av biskopen. Slike stillinger ble vanlige i mye av Europa fra begynnelsen av 1100-tallet og utviklet seg til en attraktiv løpebane for yngre sønner fra adelen. Dette i utgangspunktet katolske instituttet overlevde reformasjonen i flere land og områder, men gjennomgikk da nasjonsavhengig forskjellige historiske videreutviklinger. Carl Theodor Dreyer. Carl Theodor Dreyer Nilsson eller mest kjent som Carl Th. Dreyer (født 3. februar 1889 i København og død 20. mars 1968 på Frederiksberg) var en dansk filmregissør og manusforfatter. Carl Theodor Dreyer anses gjerne som dansk films første store regissør. Tidlig liv. Carl Theodor Dreyer var sønn av svenske foreldre, men ble kort etter fødselen adoptert av familien Dreyer. Han besto avgangseksamen fra den private Frederiksberg Realskole i 1904. Etter en kort ansettelse på kontor ved Københavns Belysningsvæsen og i Det Store Nordiske Telegrafselskab innledet han i 1910 sin karriere som journalist først ved "Berlingske Tidende" og siden "Riget" og "Ekstra Bladet". Carl Th. Dreyer giftet seg med Ebba Larsen (25. mai 1888 – 4. desember 1977) den 19. november 1911. Stumfilmperioden. I 1912 skrev han sitt første filmmanuskript for Det Skandinavisk-Russiske Handelshus med stumfilmen "Bryggerens datter" og ble i 1912 knyttet til Nordisk Films Kompagni først som dramaturg og manusforfatter – seinere som filmregissør. Han forlot Ekstra Bladet i 1915 for helt å hellige seg til filmen. Etter tre år debuterte han som filmregissør med sin første stumfilm "Præsidenten" og året etter fulgte filmen "Blade af Satans Bog". I de neste 10 år instruerte Carl Th. Dreyer film både i og utenfor Danmark. I Sverige hadde han regien på "Præsteenken", i Tyskland "Die Gezeichneten" og "Mikaël", i Norge "Glomdalsbruden" og i Danmark "Der var engang" og "Du skal ære din hustru". Ikke minst i Frankrike produserte han film og med sitt hovedverk "Jeanne d'Arc's Lidelse og Død" fikk han sitt store kunstneriske gjennombrudd i midten av 1920-tallet, men hans popularitet i de finere franske filmkretser influerte dessverre ikke på hans muligheter hos diverse europeiske produsenter, som alle vendte ham ryggen etter den økonomisk katastrofale "Jeanne d'Arcs lidelse og død", som paradoksalt nok av mange anmeldere og filmhistorikere anses for å være hans fineste verk. Lydfilmperioden. Denne manglende støtten fra produsentene, samt hans kunstneriske kompromissløshet og eksentriske vesen, avholdt Dreyer fra å produsere mer enn tre danske filmer i perioden 1943 til sin død i 1968. I 1930 etablerte Carl Th. Dreyer sitt eget produksjonsselskap «Film-Production Carl Dreyer», som imidlertid kun tok opp filmen "Vampyr", som ble en økonomisk katastrofe for ham. Opp gjennom 1930-tallet fortsatte Dreyer ufortrødent med forskjellige prosjekter med base i Frankrike. I 1934 vendte han tilbake til Danmark, hvor han i 1936 gjenopptok sitt gamle yrke som journalist ved dagbladet BT, men ble sparket for å være alt for kritisk. I 1942 vendte han tilbake som filmregissør, først med kortfilm og snart etter med spillefilm. Med ti års mellomrom var han filminstruktør på "Vredens dag" (1943), "Ordet" (1955) og "Gertrud" (1964), som ble hans siste film. Med "Vredens dag" fikk han anerkjennelse i USA med en Oscar-nominering, mens de danske anmeldere var ved å krepere over filmens langsomme tempo og eiendommelige stilisering. "Ordet" ble en betraktelig suksess, blant både publikum og anmeldere, og den innbrakte priser både i USA og Danmark. Hans siste film, "Gertrud", viste seg kun å bli verdsatt blant de finere franske regissørkretser, blant annet av François Truffaut. I 1952 fikk han bevillingen til kinoen Dagmar Teatret i København, som han drev til sin død. Siste del av livet. Carl Th. Dreyers livsprosjekt var filmen om "Jesus fra Nazareth" som han arbeidet på livet igjennom, men som aldri ble realisert. I årene fra 1966 til sin død i 1968 lå Dreyer flere ganger på sykehus, men fortsatte å tumle med prosjekter, inntil han i mars 1968 ble rammet av en lungebetennelse og døde i sin lille leilighet i Frederiksberg. Han er begravet på Frederiksberg ældre kirkegård. Kulturkanonen. Carl Th. Dreyer huskes i sær for mesterverkene "Jeanne d'Arcs lidelse og død," "Vredens dag" og "Ordet". "Du skal ære din hustru" og "Vredens dag" ble i 2005 tatt opp i Kulturkanonen. Innflytelse. Hans innflytelse på ettertidens store instruktører kan ikke overvurderes, og både Ingmar Bergman og danske Lars von Trier har skjelet til Dreyers filmkunst. Temaer som den lidende kvinne i et patriarkalsk, religiøst miljø blandet med en stram billedkomposisjon og et langsomt tempo ble Dreyers kjennemerker, mens hans kompromisløse close-up teknikk i "La passion de Jeanne d'Arc" har influert talløse regissører. Priser. Carl Th Dreyer fikk tildelt adskillige priser bl.a. Markusløven ved biennalen i Venezia i 1955. "Ordet" innbrakte priser både Bodilprisen for beste danske film og en Golden Globe i USA i 1956. I 1966 fikk han en Bodil statuett for filmen "Gertrud". I 1959 blev Carl Th. Dreyer kåret som Studenterforeningens æreskunstner. Melitta Brunner. Melitta Brunner (født 28. januar 1907, død 26. mai 2003) var en østerriksk kunstløper som deltok under de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Brunner vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under 1928 i St. Moritz. Hun kom på tredje plass i parløp sammen med Ludwig Wrede bak det franske paret Pierre Brunet og Andrée Joly og Otto Kaiser og Lilly Scholz. Rondeau (musikk). Rondeau (Fransk, pluralis: "rondeaux") er en musikkform fra middelalderen og tidlig renessanse basert på en populær samtidig diktform, også kalt rondeau. Sammen med virelai og ballade er rondeau en av de tre "formes fixes" i fransk musikk og poesi på 1300- og 1400-tallet. De tidligste polyfone rondeaux man kjenner er av trouvèren Adam de la Halle, senere skrev Guillaume de Machaut, Guillaume Dufay og andre framstående komponister mye på rondeauformen. I barokken ble "rondeau" brukt av komponister som Jean-Baptiste Lully og Louis Couperin om dansesatser med en enkel refrengform. Denne bruken av ordet er nærmere den italienske rondo enn den middelalderske betydningen. Eta Beta. Eta Beta er en fiktiv Disney-karakter i «museuniverset». Han ser litt ut som et beigefarget romvesen, men han kommer fra fremtiden og opererer på eventyr med Mikke Mus. Det eneste han har på seg, er et slags forkle som han kan trekke alt opp av. Han viser seg sjelden i Donald-bladene, men i "Donald Pocket" så dukker han opp rett som det er. Visestatsminister. En visestatsminister er, i noen land, et regjeringsmedlem som kan ta posisjonen som statsminister når statsministeren er midlertidig fraværende. Posisjonen sidestilles ofte med visepresident, men er betydelig annerledes. Visestatsminister er ofte en stilling som innehas på samme tid som et annet ministerembete, og gis ofte til den eldste og mest erfarne i en regjering. Norsk Filatelistisk Tidsskrift. Norsk Filatelistisk Tidsskrift er medlemstidsskriftet til Norsk Filatelistforbund. Det kommer ut åtte ganger i året og kom ut første gang i januar 1942. Tidsskriftet inneholder artikler om norsk og internasjonal filateli, samt informasjon om forbundets og lokale klubbers virksomhet. Ansvarlig redaktør er Peer-Christian Ånensen (2012). Doctor philosophiae (Danmark og Norge). Doctor philosophiae, som også kan skrives doctor philosophiæ, forkortet dr.philos. i Norge og dr. phil. i Danmark, kalt den filosofiske doktorgrad'", er en filosofisk doktorgrad som tildeles av universiteter i Danmark og Norge. Graden har sine røtter i den humboldtske universitetstradisjonen, og ble i begge land innført i 1824. Graden er en av de fire doktorgradene i de klassiske universitetsdisiplinene (ved siden av dr. theol., dr. juris og dr. med.), og erstattet den historiske magistergraden ("artium liberalium magister") som tidligere var den øverste graden ved det filosofiske fakultet. I historisk forstand omfatter dr. philos.-graden alle fag som hørte under det filosofiske fakultet, dvs. alt annet enn teologi, jus og medisin. Bakgrunn og internasjonal historie. I middelalderen ble doktorgraden kun brukt innen teologi, jus og medisin. Ved det filosofiske fakultet (som alle andre fag hørte under) var magister den øverste graden, og for å oppnå denne graden måtte man først ha baccalaureus- og lisensiatgrad. Magistergraden og doktorgraden var likestilte. Tidlig på 1800-tallet innførte man en filosofisk doktorgrad ved Humboldt-universitetet i Berlin som hadde som sentralt kjennetegn at man gjennomførte et større forskningsarbeid. Denne doktorgraden kom etterhvert til å bli forbilde for de fleste andre moderne forskningsdoktorgrader i verden. De filosofiske doktorgradene som ble innført i Danmark og Norge bygget på denne graden, men kom i tidens løp til å bli mer omfattende doktorgrader enn den tyske filosofiske doktorgraden (noe som særlig skyldes at man i Tyskland hadde et nivå over doktorgraden, habilitasjon, mens doktorgraden i Skandinavia kom til å få den funksjonen habilitasjonen hadde på kontinentet). Danmark. Graden ble innført ved Københavns Universitet i 1824. Den ble tildelt innenfor både humanistiske og matematisk-naturvitenskapelige fag frem til 1977. Den samfunnsvitenskapelige graden doctor politices (dr. polit.) ble opprettet allerede i 1902, og dr. phil. ble derfor i liten grad benyttet i samfunnsvitenskap. I 1977 ble dr. scient.-graden opprettet for matematisk-naturvitenskapelige fag. Dr. phil. tildeles i dag innen humanistiske fag og psykologi. Graden er en av de «store doktorgradene», sammen med de andre tradisjonelle doktorgradene (dr. theol., dr. med., dr. jur. osv.), og omtales også som en høyere doktorgrad for å skille den fra ph.d.-graden. Ifølge Styrelsen for International Uddannelse (del av Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling) kan «modne forskere oppnå den tradisjonelle høyere danske doktorgraden, vanligvis etter minst 5–8 års selvstendig og original forskning (etter å ha tatt en kandidatgrad, mag. art-grad eller ph.d.-grad)». Historieprofessor Brian Patrick McGuire skriver at «en dr.phil.-grad anses den dag i dag af mange danske akademikere for at være den ‘rigtige’ doktorgrad som kun de ‘bedste forskere’ kan opnå. Ph.d.-graden opfattes til gengæld som en anden klasses doktorgrad beregnet på de mindre ’ånder’.» Ettersom ph.d. ikke er en doktorgrad, kan personer med ph.d. velge å disputere for doktorgraden (dr. phil.) senere. I Danmark omtales graden gjerne som en høyere doktorgrad (også kalt «stor doktorgrad» eller «klassisk doktorgrad»), for å skille den fra «den lavere doktorgrad» (ph.d.), og tildeles modne forskere på bakgrunn av en omfattende avhandling. Norge. Graden ble opprettet med universitetsfundasen som ble sanksjonert av Kongen i 1824, men første gang tildelt ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1847. I Norge ble denne graden benyttet innenfor alle andre fag enn de tre andre tradisjonelle universitetsdisiplinene teologi, jus og medisin frem til det ble opprettet mer spesialiserte grader, særlig på 1970-, 1980- og 1990-tallet (f.eks. dr. scient. innen matematikk og naturvitenskaper, dr. art. innen humaniora og dr. polit. innen samfunnsvitenskaper). Graden kan i prinsippet tildeles i alle fag, men var i praksis bare unntaksvis brukt i teologi, jus og medisin før «Kvalitetsreformen». Selv om det er opprettet nye doktorgrader, er ikke dr. philos. blitt avskaffet, og graden eksisterer fremdeles som en ikke veiledet grad, slik alle doktorgrader var i Norge tidligere (de fleste til 1980/90-tallet). Etter gjennomføringen av «Kvalitetsreformen», som innebar at alle de andre doktorgradene ble erstattet av "philosophiae doctor" (ph.d.), ble dr. philos. også beholdt. Ph.d. er også en «filosofisk doktorgrad» (philosophiae doctor og doctor philosophiae betyr akkurat det samme); forskjellen på de to gradene er at ph.d. tildeles etter deltagelse i organisert doktorgradsprogram med forskeropplæring, mens dr. philos. tildeles etter den tradisjonelle ordningen, dvs. til akademikere som på egen hånd kvalifiserer seg for doktorgrad. Som i Danmark har det vært vanlig at graden dr. philos. først ble oppnådd av veletablerte akademikere, ofte midtveis eller sent i karrièren (noen var allerede blitt professorer da de tok graden), og graden ble tidligere sett på som et personlig prosjekt man gjerne brukte mange år på. Ifølge "Eurydice – Information on Education Systems and Policies in Europe", er norsk dr. philos. en «tradisjonell doktorgrad» som «tildeles på basis av forskning på høyt nivå gjennomført over en periode på flere år». Graden dr. philos. kan bare tildeles av universitetene, dette i motsetning til ph.d. som også kan tildeles av noen høyskoler. I 2006 ble Per Dahl den første som tok dr. philos. ved Universitetet i Stavanger, hvor han tidligere var rektor. Forhold til andre filosofiske doktorgrader. Graden regnes gjerne som en høyere grad enn de fleste andre grader betegnet som «filosofiske doktorgrader» brukt utenfor Danmark og Norge, slik som PhD i de fleste land og også den tyske graden med den samme betegnelsen (dr. phil.). Graden omtales f.eks. i Danmark som en høyere doktorgrad, og er en høyere grad enn ph.d. (Danmark) (som er plassert på samme nivå som lisensiatgrad, men er av samme omfang som ph.d.-graden i Norge). Graden blir i Danmark også gjerne oversatt som "Habilitation" (habilitasjon, en ordning for å få professorkompetanse i noen europeiske land); dette gjelder også av og til i Norge. Graden er også sammenlignbar med britiske høyere doktorgrader som Doctor of Science (D.Sc.) og Doctor of Letters (D.Litt). Den dansk-norske graden "doctor philosophiae" er ikke direkte sammenlignbar med graden "filosofie doktor" (forkortet fil. dr.) i Sverige, både fordi en fil. dr. gjerne har en kortere utdannelse før han starter på doktorgraden, og fordi det i Sverige finnes et høyere formelt kompetansenivå (dosent, som er et krav for å være doktorgradsveileder eller komitémedlem i doktorgradskomitéer). I Danmark blir graden noen ganger oversatt til engelsk dels som "Habilitation" (Dr. Habil.) og dels som "D.Sc./D.Litt." Philosophiae doctor (Norge). Philosophiae doctor, som også kan skrives philosophiæ doctor (latin: «filosofisk doktor»), forkortet ph.d., er en akademisk grad som ble innført i Norge i 2003. Den er av mange ulike grader på verdensbasis og i Norge betegnet som «filosofisk doktorgrad»; «filosofisk» viser til det filosofiske fakultet, ikke faget filosofi i snever forstand. Graden er normert til 8 års studier totalt, hvorav 2,5 års forskning. Graden er resultat av en omfattende reform som innebar at både de tradisjonelle doktorgradene (med unntak av dr. philos.) og de andre høyere gradene på nivå som internasjonalt tilsvarer doktorgrad (lisensiatgrad, magistergrad) ble avskaffet og erstattet av ph.d. Mens doktorgrad i Norge tidligere ofte var en grad man eventuelt tok sent i karrieren, og ikke noen forutsetning for en forskerkarriere, er målsetningen med ph.d. at graden skal være en grad man tar i begynnelsen av karrieren, omtrent på samme måte som eldre tiders magistergrad eller lisensiatgrad i mange fag. Omfangsmessig tilsvarer ph.d.-graden omtrent en magistergrad eller lisensiatgrad. Den samme reformen ble gjennomført i Danmark, der ph.d. ble innført som en formell videreføring av lisensiatgraden (betegnet som «ph.d. (lisensiatgraden)» i en overgangsperiode) og indirekte av magistergraden. Selve betegnelsen «den filosofiske doktorgrad» brukes av historiske grunner i Norge bare om dr. philos., ikke om ph.d. (det samme gjelder i Danmark, der ph.d. ikke formelt regnes som en doktorgrad). Philosophiae doctor (philosophiæ doctor) uttales på klassisk latin. Bakgrunn. Doktorgradens historie i Danmark-Norge går tilbake til grunnleggelsen av Københavns Universitet i 1479; de opprinnelige doktorgradene er dr. theol., dr. juris og dr. med. Etter etableringen av Det Kongelige Frederiks Universitet i 1811 brukte universitetet doktorgradsforskriftene fra Københavns Universitet de første årene, og etter at egne norske forskrifter kom på plass fortsatte systemet i høy grad å være identisk med det danske. Ordningen med en «filosofisk doktorgrad» slik man kjenner den i dag, med det sentrale kjennetegnet at man gjennomfører et større forskningsarbeid, stammer fra den humboldtske universitetstradisjonen i Tyskland, og ble i løpet av 1800-tallet tatt i bruk i en rekke andre land i varierende form. Både Danmark og Norge innførte graden "doctor philosophiae" (forkortet dr. phil. og dr. philos.) i 1824 (i Norge ble den første gang tildelt i 1847). Graden erstattet den historiske magistergraden som øverste grad ved det filosofiske fakultet. Dr. philos. ble mest brukt innen de fagene som tradisjonelt hørte under det filosofiske fakultet (alt annet enn teologi, jus og medisin), men kan tildeles innen alle fag. Ulikt Tyskland hadde man ikke i Danmark og Norge et nivå over doktorgraden (habilitasjon), og den filosofiske doktorgraden i Danmark og Norge ble dermed heller sammenlignbar med den tyske habilitasjonen (den danske dr. phil.-graden oversettes ofte som "Habilitation"). Den norske dr. philos.-graden «holder et nivå som svarer til krav ved ansettelser i professorater» og regnes som en høyere doktorgrad enn andre doktorgrader. Filosofiske doktorgrader basert på doktorgraden i Tyskland ble innført ved amerikanske læresteder på 1800-tallet, og skrivemåten "philosophiae doctor" (PhD eller Ph.D.) ble tatt i bruk der ved begynnelsen av det 20. århundre. I løpet av det 20. århundre har graden med denne skrivemåten, basert på den amerikanske graden, blitt den vanligste form for doktorgrad i engelsktalende land. I Storbritannia ble imidlertid ikke ph.d.-grader vanlige før langt inn i det 20. århundre (frem til da var doktorgraden (f.eks. Doctor of Science og Doctor of Letters) en grad som noen ganske få fremtredende akademikere tok, slik som i Norge). Ph.d.-graden ble i Storbritannia innført i 1917 som en «lavere doktorgrad» først og fremst for å tiltrekke seg amerikanske studenter. Et større gjennomslag fikk graden først i etterkrigstiden. Hverken i USA, Storbritannia, Australia eller andre engelskspråklige land er det noen selvfølge at ph.d.-graden innebærer en disputas, slik det tradisjonelle kjennetegnet på en doktorgrad i Skandinavia er, og det er i disse landene heller ikke noen selvfølge at ph.d.-avhandlingene gjøres offentlig tilgjengelige (praksis er svært varierende). Ph.d. i Norge. Kvalitetsreformen i Norge i 2003 innførte graden philosophiae doctor (forkortet ph.d.) etter amerikansk mønster. Samtidig ble alle andre doktorgrader bortsett fra dr. philos. vedtatt avskaffet etter 2008. Etter 2008 eksisterer det to grader i Norge som kalles filosofiske doktorgrader: Dr. philos. og ph.d. Forskjellen på gradene er at ph.d. tildeles etter deltagelse i organisert forskeropplæringsprogram, mens dr. philos. er en ikke veiledet grad, slik alle norske doktorgrader var tidligere, og i praksis tildeles mer erfarne akademikere, som kvalifiserer seg for doktorgrad på gamlemåten, dvs. på egenhånd. Det har vært vanlig at dr. philos. ble tatt av allerede godt etablerte akademikere, ofte som en avslutning på livsverket, et «ambisiøst mesterstykke». Ph.d. i forhold til andre grader. I Norge har det vært en tradisjonell oppfatning at den amerikanske graden ph.d. ikke er en like høy doktorgrad som de tradisjonelle norske/danske doktorgradene. I Danmark, hvor en ph.d.-grad bygget på den amerikanske graden (og av samme omfang som ph.d.-graden fra 2003 i Norge) ble innført i 1989, blir graden uoffisielt betegnet som «den lavere doktorgrad», er formelt plassert på samme nivå som lisensiatgraden (som ph.d.-graden avløste) og regnes ikke formelt som en doktorgrad, men som en lavere grad enn dr. phil. og de andre såkalte «store doktorgradene» eller klassiske doktorgradene. Personer med ph.d.-grad har heller ikke rett til å bruke den beskyttede tittelen doktor/dr., dette i motsetning til personer med grader som dr. phil., dr. med. og dr. juris. Historieprofessor Brian Patrick McGuire skriver at «en dr. phil.-grad anses den dag i dag af mange danske akademikere for at være den ‘rigtige’ doktorgrad som kun de ‘bedste forskere’ kan opnå. Ph.d.-graden opfattes til gengæld som en anden klasses doktorgrad beregnet på de mindre ’ånder’.» Også i Norge har ph.d. blitt sammenlignet med gradene som tidligere var plassert under doktorgrader; f.eks. har Rune Slagstad sammenlignet ph.d.-graden med en (god) hovedfagsoppgave. Ifølge universitetshistorikeren John Peter Collett er det «umulig å sammenligne den gamle doktorgraden med dagens ph.d.-grad, siden disse gradene er så totalt forskjellige». Den norske graden ph.d. oversettes til engelsk som PhD. PhD er imidlertid også den vanlige engelske oversettelsen av den tidligere lisensiatgraden og den tidligere magistergraden i Norge, som ble tildelt før Bolognaprosessen i endel fag. Kaneltreslekten. Kanelslekten (latin: "Cinnamomum") er en slekt av løvtrær innenfor laurbærfamilien. Slekten består av drøye 350 arter, noen av dem har i århundrer hatt stor anvendelse som krydder- og farmasiplanter. Trærne vokser naturlig i tropiske og subtropiske deler av Asia og Australia. Trærne er gjene 10-25 meter høye, og omfatter slike nyttevekster som kanel, kamfer og kassiakanel. mange arter av trærne har således stor økonomisk verdi. Utvalgte arter. "For en nærmere omtale av bruken av de ulike variantene, se: kanel." Kassiakanel. Kassiakanel (latin: "Cinnamomum cassia") er en art av kaneltreslekten og et krydder som skrapes av innsiden av løvtreet kassiakanel. Trærne vokser opprinnelig i Kina og Vietnam, men er også dyrket på Sumatra, i Bangladesh, India og andre steder i Asia. Trærne av kassiankanel blir fra 10 til 15 meter høye, og forskjellen mellom denne og Ceylonkanel "(Cinnamomum zeylanicum)" på Sri Lanka, er at ceylonkanel har hvite blomster og finere og søtere aroma, brungul farge hvor pulveret ligner konsistensen til melis. Kassiakanel har gule blomster, sterkere og bitrere smak, og er det «kanel» som er i vanlig bruk i europeiske kjøkken. Frem til 1960-årene var Vietnam viktigste kilde for kassiakanel, men under og etter Vietnamkrigen overtok høylandet på Sumatra mye av produksjonen av en variant av denne arten. Pulveret er grovere og stengene har kraftigere vegger enn hos ekte kanel. Bruk. Kanel anvendes både i ren form og ofte i krydderblandinger som curry og garam masala. En nyere oppdagelse er at kassiakanel kan forbedre glukose- og lipidmetabolisme hos personer med diabetes type 2 eller redusert glukosetoleranse. Effekten skyldes vannløselige polyfenolpolymerer, og ikke de dominerende forbindelsene i den essensielle oljen. Den humboldtske universitetsmodellen. Den humboldtske universitetsmodellen er en betegnelse på en rekke idéer om hvordan et universitet bør være, som tilskrives den prøyssiske politikeren Wilhelm von Humboldt og knyttes til Humboldt-universitetet i Berlin, som ble grunnlagt i 1810. Humboldts universitetsmodell må ses i sammenheng med en rekke innovative reformer som ble gjennomført i Preussen i tiden rundt Napoleonskrigene. Humboldts prinsipper har fått stor betydning ikke bare i vesten, men i hele verden, gjennom at de fleste moderne universiteter er basert på disse prinsippene i større eller mindre grad. Humboldt mente at forskningen skal være fri og uavhengig, at undervisningen skal være forskningsbasert, at studiene skal preges av et humanistisk dannelsesideal, at vitenskapen skal være enhetlig, og at det skal være nær kontakt mellom lærer og student. Disse prinsippene, særlig idéen om det forskningsbaserte universitetet, fikk et raskt gjennomslag både i Tyskland og utenfor landets grenser. Amerikanske universiteter som Harvard University tok også tidlig en rekke av prinsippene til seg, og i løpet av det 20. århundre har dette blitt anerkjente prinsipper i det meste av verden. Humboldts universitetsmodell opplevde en fornyet interesse og ble aktivt diskutert i universitetsdebatt både i Norge og internasjonalt på 1960-tallet. Jürgen Habermas var en aktiv formidler av Humboldts idéer, mens i Norge tok bl.a. Hans Skjervheim opp tråden. Skogengfly. Skogengfly ("Apamea illyria") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31 – 36 mm), kraftig, brunlig nattfly. Kroppen og forvingene er gulbrune eller lyst rødbrune. Forvingens midtfelt og ytterkant er mørkere, mørkt brungrå. Midtfeltet er timeglass-formet (smalest foran bakkanten av vingen) og avgrenset av doble tverrlinjer (mellomlinjer) med hvitt mellom. På midtfeltet er det markerte, lyse, nyre- og ringmerker. Bakvingen er gråbrun. Arten kjennes lettest på forvingenes mørke midtfelt. Levevis. Skogengflyet lever i åpen skog og skogkanter. Larvene lever på røttene av gras i slekten rørkvein ("Calamagrostis" spp.) og bunke ("Deschampsia" spp.), og på myskegras ("Milium effusum"). De utvikler seg mellom juli og april. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli. Utbredelse. Arten er utbredt i fjellene i Mellom-Europa og i Nord-Europa nord til Midt-Norge. Mot øst går den til Kaukasus. I Norge er den nokså vanlig nord til Sunndal i Møre og Romsdal. Lyst sandengfly. Lyst sandengfly ("Apamea anceps") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne sjeldne arten er bare kjent fra Vest-Agder og Rogaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 38 – 43 mm), lyst gråbrunt nattfly. Forvingene har de tegningene som man gjerne finner hos nattfly, men disse er gjerne temmelig utviskede. Tydeligst er det lyskantede nyremerket og en kort, mørk strek ved roten. Bakvingen er gråhvit og grå ytterkant og en diffus, avlang, lysgrå flekk i midten. Levevis. I Norge lever arten på og ved sanddyner ute ved havet, mens den lenger sør i Europa kan forekomme i et videre spekter av habitater. Larvene utvikler seg på røttene av forskjellige grasarter (Poaceae) og overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt den nordligste delen og det sørlige Balkan, og det nordlige Asia østover til Mongolia. I Norge ble den først funnet på Lista i Vest-Agder i 1985, den er senere også funnet på Sola i Rogaland og har trolig bestander langs Jærstrendene. Denne artens miljø er forholdsvis sjeldent i Sør-Norge og den er sannsynligvis truet av ferdsel og tråkk i sanddynene. Lyst sandengfly er listet som sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2006. Åkerengfly. Åkerengfly ("Apamea sordens") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 40 mm), kraftig, grått nattfly. Den kan kjennes på sin ganske blekt grå farge, forvingene med forholdsvis tydelige tegninger. Kroppen og forvingen er lysgrå. Forvingens midt er ofte rødbrunt bestøvet, og vingen har de tegningene man gjerne finner i nattflyvinger, bortsett fra at de mangler en mørk strek litt bakenfor midten (tappmerke). Nyre- og ringmerkene er tydelige, nyremerket er delvis kantet med hvitt på yttersiden. ved roten er det en tydelig, svart lengdestrek (rotstrek). To hvite, svartkantede tverrlinjer (mellomlinjer) avgrenser vingens midtfelt. Ytterkanten er litt bølgete. Bakvingen er ensfarget lyst gråbrun. Levevis. Åkerengflyet lever på dyrket mark, enger og i hager. Larvene utvikler seg på røttene av ulike grasarter (Poaceae), blant andre hundegras ("Dactylis glomerata"). De overvintrer og fullfører utviklingen om våren. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa og det nordlige Asia østover til Japan, og i mye av Nord-Amerika. I Norge er den vanlig på Sørlandet og det sørlige Østlandet, den finnes også på Vestlandet nord til Sogn og Fjordane og på Østlandet nord til Vågå, men her er den mindre vanlig. Costa Ricas nasjonalteater. Teaterets kuppel sett fra innsida Costa Ricas nasjonalteater (Teatro Nacional) regnes som den viktigste historiske bygninga i San José i Costa Rica. Den sto ferdig i 1897, etter å ha blitt finansiert av avgifter fra kaffeeksport. I 1965 fikk bygninga status som nasjonalmonument. Den er i dag en populær severdighet. Beliggenhet. Teateret ligger mellom Avenida Central og Avenida 2 i sentrum av San José. Nord for plassen er Plaza de la Cultura, og i øst ligger Parque Mora Fernández og Gran Hotel. Eksteriør. Nasjonalteateret har en neoklassistisk fasade og rødt tak. På toppen av fasaden står det allegoriske statuer av musene for musikk, dans og berømthet. Veggene er av sandstein, og er reist med en stålramme. Foran inngangspartiet er det en liten hage med blomster og en statue av en kvinnelig fløytespiller av Jorge Jiménez Deredia. Interiør. Inngangslobbyien har et gulv av rosa marmor, bronsedekorerte marmorsøyler og et tak av tre. I alkoven står det en statue av Ludwig van Beethoven. Til venstre for lobbyen ligger teaterkafeen, som er dekorert med sorte og hvite gulvfliser. Foajeen er storslagen, med vegger dekorert med rosa marmor, krystaller, gull, speil og veggmalerier av costaricansk dagligliv. Det samme er auditoriet, som har tre etasjer og en scene som kan løftes og senkes. I intermezzoen mellom foajeen og auditoriet er det et stort takmaleri av Aleardo Villa fra 1897 med motiver fra kaffeproduksjonen. Maleriet er fullt av feil, og viser blant annet en kaffeplantasje ved kysten, til tross for at alle plantasjene i realiteten ligger i innlandet. Praktengfly. Praktengfly ("Apamea scolopacina") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Vest-Agder i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31 – 35 mm), kraftig, gulbrunt nattfly. Arten er lett å kjenne igjen på forvingenes fargemønster. Kroppen og forvingen er lyst gulbrune. Forvingens ytterkant og mesteparten av framkanten er formørkede, det gjelder vanligvis også den fremre delen av vingens midtfelt. Det er dessuten en mørk flekk ved bakkanten nær roten. Nyremerket er markert, vanligvis bredt hvitkantet. To enkle, brungrå, bølgete tverrlinjer (mellomlinjer) avgrenser vingens midtfelt. Utenfor den ytre av disse linjene er det en buet rad av små, svarte flekker. Bakvingen er ensfarget lyst gråbrun. Levevis. Den lever i løvskog, særlig edelløvskog. Larvene lever på røttene av ulike gras, blant andre myskegras ("Milium effusum"), og på frytler ("Luzula" spp.). De overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og videre østover til Japan. I Norge ble den først registrert fra Kristiansand i 1979, den har siden spredt seg til Sørlandet og det sørlige Østlandet nord til Ås i Akershus. I Norge er den sjelden og lokal. Sumpengfly. Sumpengfly ("Apamea ophiogramma") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Rogaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30–33 mm), kraftig, lyst gulaktig nattfly med karakteristisk vingemønster. Forvingens grunnfarge er lyst gulgrå. Ved forkanten er det en stor, trekantet gråbrun flekk som opptar mer enn halve forkanten og når litt bakenfor midten av vingen. I den indre delen er flekkens bakkant S-formet og kantet med hvitt. Denne hvite kanten gir opphav til artens latinske artsnavn, som betyr "slangetegnet". Nyremerket sitter i ytterkanten av den mørke flekken som en lys innskjæring. Det er også en mørk flekk ved vingens ytterkant nær bakhjørnet. Ytterkanten er bølgete. Bakvingen er ensfarget lyst gråbrun. Levevis. Arten lever i sumper, fuktige enger og fuktige skogkanter. Larven utvikler seg inne i stengler av de storvokste grasartene takrør ("Phragmites australis"), strandrør ("Phalaris arundinacea") og kjempesøtgras ("Glyceria maxima"). Den overvintrer nede i bakken. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli–august. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia østover til Japan. I Norge finnes den bare langs sørkysten, nordover til Sandnes på Vestlandet og til Bærum på Østlandet. Den er funnet én gang ved Gjøvik. Parque Metropolitano La Sabana. Parque Metropolitano La Sabana Padre Antonio Chapui, vanligvis omtalt som La Sabana, er den største parken i San José i Costa Rica. Den var byens hovedflyplass fram til 1955, da den ble gjort om til et rekreasjons- og idrettsområde. De tidligere flyplassbygningene huser nå et kunstmuseum. Parken har et areal på 75 hektar. Parken ligger i distriktet Mata Redonda vest i byen, i enden av Paseo Colón, og er et populært pikniksted for costaricanske familier. I parken ligger Costa Ricas nasjonalstadion, gang- og sykkelstier, fotball-, basket-, volleyball- og tennisbaner, et svømmebasseng og en idrettshall. Sør i parken er det en kunstig innsjø omgitt av moderne skulpturer. I vest er det et kors til ære for pave Johannes Paul IIs besøk i Costa Rica i 1983. Lundengfly. Lundengfly ("Eremobina pabulatricula") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Froland i Aust-Agder i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 28 – 34 mm), kraftig, lysgrått nattfly. Forvingen er gråhvit med mørkere områder ved roten og i de fremre og bakre delene av midtfeltet. Ved roten er den en markert, buet, svart lengdestrek (rotstrek). Ringmerket er tydelig, lyst med en mørk kjerne, mens nyremerket er utydelig. Bak ringmerket er det en smal, mørk lengdestrek tvers over midtfeltet (tappmerke). Ellers er vingetegningene lite tydelige. Bakvingen er lysgrå, mørkere langs ytterkanten. Levevis. Arten finnes helst i åpen eikeskog med rik undervegetasjon av gras og urter, men kan også forekomme i andre typer løvskog. Larvene lever trolig på gras, men det ukjent hvilke(n) art(er) den går på. De voksne sommerfuglene flyr på ettersommeren. Utbredelse. Lundengflyet finnes i Mellom-Europa og den sørlige delen av Nord-Europa, og videre løstover til Japan. I Norden finnes det bare spredte, isolerte forekomster i Danmark, Norge og Sverige, mens arten er mer utbredt i det sørlige Finland. I Norge er den bare kjent fra én lokalitet i Froland i Aust-Agder, der den først ble funnet i 1969. Arten trues av hogst av eikeskogen der den lever, men også av tilgroing, og er listet som kritisk truet (CR) på den norske rødlisten fra 2006. På den andre siden blir arten trolig favorisert av beiting som gir en grasrik undervegetasjon i skogen. Buelinjet engfly. Buelinjet engfly ("Oligia strigilis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. Et lite til middelsstort (vingespenn 25 - 28 mm), kraftig, mørkgrått nattfly. Arten ligner mye på de andre "Oligia-"artene, og det kan være nødvendig å dissekere ut kjønnsorganene for å bestemme disse artene med sikkerhet. Et vanligvis brukbart, ytre kjennetegn på buelinjet engfly er at ytre mellomlinje, som danner grensen mellom forvingens mørke og lyse del, er tydelig buet nær bakkanten. Forkroppen og forvingen er mørkgrå, forvingens ytre tredjedel vanligvis lysgrå, men helt mørke individer (som den avbildet i taksoboksen) forekommer relativt hyppig. Ytre mellomlinje er S-formet uten noe rettlinjet segment. Indre mellomlinje (tverrlinje ca. 1/3 ut i vingen) er synlig som en kommaformet, hvit tegning i vingens bakre del, usynlig i den fremre. Nyre- og ringmerkene er markerte men ikke særlig påfallende nær fremkanten i vingens midtfelt. Bakvingen er nokså mørkt grå. Levevis. Arten finnes i ulike åpne områder. Larvene utvikler seg på røttene og den nedre del av stenglene til ulike grasarter (Poaceae). De voksne sommerfuglene flyr i juni – august. Utbredelse. Buelinjet engfly er utbredt i hele Europa og i det nordlige Asia østover til Altaifjellene. I Norge er den vanlig på Sørlandet og på Østlandet nord til Vågå i Oppland, mer sjelden på Vestlandet. Rettlinjet engfly. Rettlinjet engfly ("Oligia latruncula") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et nokså lite (vingespenn 22 – 27 mm), grått nattfly. Arten er ganske vanskelig å skille sikkert fra buelinjet engfly ("Oligia strigilis"), noen ganger må man undersøke kjønnsorganene for å bestemme disse artene. Rettlinjet engfly er i gjennomsnitt litt mindre enn den andre arten, og vingene har ofte et litt bronseaktig skinn. Det beste, ytre kjenntegnet er at ytre mellomlinje (tverrlinjen som ligger ca 2/3 ut i forvingen) er bare svakt buet i den bakre delen hos rettlinjet engfly, mens den er kraftig buet hos buelinjet engfly. Men denne linjen er ofte nesten umulig å se på mørke eksemplarer. Arten er ganske variabel i fargen, ulikt hos buelinjet engfly er de mørke fargevariantene hyppigst. Forvingen er mørkgrå, noen ganger er den ytterste tredjedelen lysgrå. Nyre- og ringmerkene er vanligvis tydelige. Hos lyse eksemplarer er den indre mellomlinjen tydelig som et hvitt, kommaformet merke fra vingens bakkant noe innenfor midten. Ytre mellomlinje er svakt buet i den bakerste delen, ofte et stykke nesten rett. Bakvingen er grå. Levevis. Arten lever i åpne områder som enger, veikanter og hager. Larvene er funnet på røttene av hundegras ("Dactylis glomerata"), men går trolig også på andre gras. De overvintrer sannsynligvis. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Det er vanskelig å finne spesifikk informasjon om biologien til denne arten fordi den er så vanskelig å skille fra buelinjet engfly. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og Lilleasia. I Norge ser den ut til å være mer utbredt enn buelinjet engfly, og er funnet nord til Nord-Trøndelag. Rødgult engfly. Rødgult engfly ("Oligia fasciuncula") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag i Norge, men mangler på mesteparten av Østlandet. Utseende. Et ganske lite (vingespenn 22 – 24 mm), tettbygd, rødbrunt eller gulbrunt nattfly. De fleste individene er tydelig rødlige. Forvingen har utydelige tegninger, man kan vanligvis bare såvidt skimte nyre- og ringmerker og tverrlinjer, bortsett fra den bakre delen av ytre mellomlinje (som danner ytterkanten av midtfeltet) som er hvit. Vingens midtfelt er mørkere i den bakerste halvdelen, resten av vingens bakkant er lys. Bakvingen er grå. Arten er lett å kjenne igjen på den lille kroppsstørrelsen kombinert med fargen. Levevis. Denne arten finnes på åpne, helst litt fuktige, områder med gras. Larven lever på røttene av ulike grasarter og overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr fra skumringen og utover kvelden og natten, i juni – august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, mest i den vestlige delen, men den forekommer så langt øst som Ukraina. I Norge er den forholdsvis vanlig langs kysten fra Aust-Agder til Rogaland, sjeldnere lenger nord på Vestlandet. Det finnes isolerte funn fra Hvaler i Østfold (bortsett fra dette er den ikke funnet på Østlandet) og fra Sør-Trøndelag. Spinkelt engfly. Spinkelt engfly ("Mesoligia furuncula") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten vest til Rogaland i Norge. Utseende. Et ganske lite (vingespenn 22 – 28 mm) og nokså spinkelt nattfly. Fargen er svært variabel og kan ligne mye på artene i slekten "Oligia", særlig på rødgult engfly, men den kan skilles fra disse på den spinkle kroppsformen og på at bakvingene er ganske lyse. Forvingene er svært variable i fargen, den vanligste fargevarianten har vinger som er varmt rødbrune i den indre halvdelen, blekt brunlige i den ytre med et skarpt skille mellom. Bakvingen er gråhvit. Levevis. Arten finnes på tørre, åpne områder langs kysten. Larvene utvikler seg inne i stråene på ulike grasarter (Poaceae) mellom september og juni. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Arten finnes i Nord-Afrika, i Europa og i det nordlige Asia østover til Japan. I Norge lever den langs kysten fra svenskegrensen til Karmøy i Rogaland. Lite strandengfly. Lite strandengfly ("Mesoligia literosa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. Et ganske lite (vingespenn 23 – 28 mm), middels kraftig nattfly. Forvingen er grå med mer eller mindre utpreget, rødbrun eller mørkrosa bestøvning. Vingens midtfelt er mørkere, særlig i den bakre delen. Nyre- og ringmerkene er lyse, delvis med svarte kanter. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Arten lever i åpne områder med gras. Larvene utvikler seg på ulike arter av gras, om høsten på røttene, etter overvintring om våren inne i de nye stråene. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og den vestlige delen av Asia østover til Sentral-Asia og Iran. I Norge er den forholdsvis vanlig på Sørlandet og det sørlige Østlandet, og forekommer også i Hardanger og Sogn. På Østlandet er den påtruffet nord til Vågå i Oppland. Vanlig grasengfly. Større grasengfly ("Mesapamea secalis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. Denne arten og "Mesapamea didyma" lar seg ikke sikkert skille på ytre kjennetegn, man må dissekere kjønnsorganene for å bestemme arten sikkert. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 34 mm), kraftig, mer eller mindre gråbrunt nattfly. Fargen er svært variabel, fra ganske blek til nesten svart, den ytre delen av forvingen er ofte lysere enn resten. Nyre- og ringmerkene er oftest lyse og tydelige. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten lever på åpne områder med gras. Larvene utvikler seg inne i stråene på ulike grasarter fra september til mai. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Inntil nylig har arten blitt blandet sammen med espers grasengfly, og det er uklart hvor vidt utbredt den egentlig er. Trolig finnes den i Nord-Afrika og over det meste av Europa. I Norge er den vanlig nord til Møre og Romsdal. Jacob Frederik Dietrichson. Jacob Frederik Dietrichson (Født 4. januar 1806 i Arendal, død desember 1879) var en norsk professor i teologi. Dietrichson tok embedseksamen med beste karakter i 1827, og jobbet som lektor og professor i teologi på Universitetet i Oslo fra 1832 til 1870. Han underviste mest i kirkehistorie og eksegese. I ettertid blir Dietrichson mest forbundet med arbeidet han la ned i sammenheng med den første oversettelsen av Det nye testamentet til bokmål. Denne oppgaven ble opprinnelig gitt til Dietrichson, men han døde før oversettelsen ble ferdig. Den endelige oversettelsen kom ut i 1904. Espers grasengfly. Espers grasengfly ("Mesapamea didyma") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. Denne arten og vanlig grasengfly ("Mesapamea secalis") lar seg ikke sikkert skille på ytre kjennetegn, man må dissekere kjønnsorganene for å bestemme arten sikkert. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 27 – 32 mm), kraftig, mer eller mindre gråbrunt nattfly. Fargen er svært variabel, fra ganske blek til nesten svart, den ytre delen av forvingen er ofte lysere enn resten. Nyre- og ringmerkene er oftest lyse og tydelige. Bakvingen er lyst gråbrun. Den er i gjennomsnitt litt mindre og gjerne litt mer monoton i fargen enn vanlig grasengfly, men kan ikke sikkert skilles fra denne hverken på størrelse eller farge. Levevis. Biologien er ikke kjent med sikkerhet men er trolig lik den til vanlig grasengfly: Arten lever på åpne områder med gras. Larvene utvikler seg inne i stråene på ulike grasarter fra september til mai. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Inntil nylig har arten blitt blandet sammen med vanlig grasengfly, og det er uklart hvor vidt utbredt den egentlig er. Trolig finnes den over det meste av Europa og i Lilleasia. I Norge er den utbredt nord til Sør-Trøndelag, men den er gjerne litt mindre vanlig enn vanlig grasengfly. Liste over øyer i Costa Rica. Dette er ei liste over øyer i Costa Rica. Eksterne lenker. Øyer Sølvbunkefly. Sølvbunkefly ("Photedes minima") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et ganske lite (vingespenn 20 – 26 mm), middels kraftig, lyst gulbrunt nattfly. Hunnen er litt mindre og mer kontrastrikt tegnet enn hannen. Forvingen har vanligvis et litt mørkere midtfelt og en lys bølgelinje langs ytterkanten, ellers er den ensfarger lyst gulbrun, det samme er bakvingen. Arten kjennes nokså lett på den at den er så liten. Levevis. Arten finnes på fuktige enger, myrer og i fuktig, åpen skog. Larvene utvikler seg i røtter og strå av sølvbunke ("Deschampsia cespitosa"). De voksne sommerfuglene flyr i juni – august. Utbredelse. Sølvbunkeflyet finne over det meste av Europa. I Norge er den utbredt nord til Møre og Romsdal. Okerfly. Okerfly ("Eremobia ochroleuca") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 36 mm), middels kraftig, lyst farget nattfly med kontrastrikt tegnede vinger. Arten er lett å kjenne igjen på forvingenes tegninger. Forkroppen er blekt okerfarget, forvingen har blekt oker til brunlig grunnfarge. Den er lys ved roten, rundt midten av vingen går det to brede, hvite tverrbånd (mellomlinjer) som møtes i midten slik at de danner en hvit X. Midtfeltet (området mellom mellomlinjene) er brunt, det samme er området mellom ytre mellomlinje og den hvite bølgelinjen, som går langs ytterkanten av vingen. Bakvingen er grå, lysere ved roten. Levevis. Arten finnes på tørre enger, strender og andre tørre, åpne områder. Larven utvikler seg på blomster og frø av ulike gras, særlig hundegras ("Dactylis glomerata"). Utbredelse. Okerflyet er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord. I Norge forekommer den på Sørlandet og det sørligste Østlandet. Blekt stengelfly. Blekt stengelfly ("Luperina testacea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Rogaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 40 mm), middels kraftig, lysgrått nattfly. Forvingen er ensfarget lysgrå bortsett fra at midtfeltet vanligvis er mørkere med lyse nyre- og ringmerker. Begge vingepar har uvanlig lange frynser langs ytterkanten, forvingens ytterkant er litt bølgete. Bakvingen er skinnende hvit. Levevis. Arten lever i åpne områder der larvene utvikler seg i røttene på ulike gras (Poaceae). De voksne sommerfuglene flyr i august – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Blekt stengelfly er utbredt i Nord-Afrika og Europa. I Norge finnes den bare langs kysten vestover til Rogaland. Gunnar Andreas Berg. er en norsk musiker, pedagog, samt eier av plateselskapet Bergland Productions. Han er utdannet ved Institutt for Musikk (NTNU) såvel som Berklee College of Music Senere ble han tilsatt ved Jazzlinja (NTNU) som amanuensis. Berg har selv utgitt fire plater. Trường Sơn-fjellene. Pù-Mát-nasjonalpark i den vietnameiske delen av Trường Sơn-fjellene Trường Sơn-fjellene, også kalt Den annamitiske fjellkjeden er en rundt 1 100 km lang fjellkjede i det vestlige Indokina og går gjennom Laos og Vietnam. I Vietnam kalles fjellene "Dãy Trường Sơn" og i Laos "Phou Luang". Fjellkjeden løper parallelt med kysten mot Sørkinahavet og skiller Mekong-bassenget fra havet. Fjellkjedens østlige siden reiser seg bratt opp fra slettelandet og fører en en rekke små og store elver. Det høyeste fjellet ligger i Laos og er Phu Bia med 2 820 moh. På den vietnamesiske siden er den høyeste toppen 2 711 moh og heter Phu Xai Lai Leng og ligger i kjedens nordlige del. I den nsørlige delen er den høyeste toppen fjellet Ngọc Linh med sine 2 589 moh. Laos ligger hovedsakelig på fjellenes vestside med provinsene Houaphan og Xieng Khouang, mens Vietnam ligger hovedsakelig på vestsiden med provinsene Houaphan og Xieng Khouang. Trường Sơn-fjellene har et rikt dyreliv, med blant andre den antilopelignende Saola-oksen, den bisonlignende Gaur, Indokinatiger og Truong Son muntjak. Under Vietnamkrigen gikk den viktige forsyningslinjen Ho Chi Minh-stien gjennom området og denne hadde av den grunn blant andre det vietnamisiske navnet Đường Trường Sơn («Trường Sơn-veien»). Santonio Holmes. Santonio Holmes (født 3. mars 1984) er en profesjonell amerikansk fotball-spiller fra USA, som spiller for New York Jets. Han spiller posisjonen wide receiver. Han ble kåret til banens mest verdifulle spiller (MVP) under Super Bowl XLIII da han spilte for Pittsburgh Steelers. Han ble byttet fra Steelers til Jets mot et 5.runde valg i 2011 draften etter 2009-sesongen, etter å ha vært involvert i flere mediaomtalte hendelser utenfor banen. Han ble også ilagt 2 kampers karantene før 2010-sesongen for sin oppførsel av NFL. Wasa (forskningsstasjon). Wasa er en svensk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende omtrent 130 kilometer fra kysten på nunataken Basen i Vestfjella i Dronning Maud Land. Et par hundre meter unna ligger den finske stasjonen Aboa, som sammen med Wasa utgjør den såkalte Nordenskjöldbasen. Stasjonene samarbeider tett både innen forskning og logistikk. Wasa drives av det svenske polarforskningssekretariatet og er kun bemannet om sommeren. Stasjonen ble etablert i sesongen 1988/89 og har plass til 12–16 personer. Hovedbygget er 17,5x7,6 m, bygget i tre og står på 1,5 m høye påler for å unngå opphoping av drivsnø. Hovedbygget består av fire soverom, et stort kjøkken og oppholdsrom. Dessuten finnes badstu, dusj og vaskerom. I tilknytning til hovedbygget ligger generatorhuset, et bygg på 7,5x6 m. Bygget, som består av tre containere, inneholder generatorer, vannforsyningsanlegg og verksted. Stort stengelfly. Stort stengelfly ("Luperina zollikoferi") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet én gang i Norge, i Kristiansand. Dette dreide seg trolig om et innfløyet eksemplar. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 44 – 57 mm), ensfarget lysgrått nattfly. Levevis. Arten kan foreta nokså lange vandringer. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom-Europa. I Norge er den bare funnet én gang,det dreide seg trolig om et innfløyet eksemplar. Stort takrørfly. Stort takrørfly ("Rhizedra lutosa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort til ganske stort (vingespenn 37 – 56 mm) nattfly, ensfarget brungul eller lyst rødlig grå. Forvingen har en bue av svarte flekker ca. 3/4 ut i vingen og ellers spredte, små, svarte flekker over hele overflaten. Levevis. Den lever på sumpete steder der det vokser takrør ("Phragmites australis"), som er larvenes næringsplante. Larvene utvikler seg på røttene. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa. I Norge er den funnet spredt nord til Sør-Trøndelag. Flekket stengelfly. Flekket stengelfly ("Amphipoea oculea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer på Sørlandet, det sørligste Østlandet og i Rogaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 28 – 32 mm), kraftig bygd, rødbrunt nattfly. De kjennes lett på det skinnende hvite nyremerket og det lysbrune ringmerket i forvingen. Kroppen og forvingen er nokså mørkt rødbrune. Begge vingepar har lange hårfrynser langs ytterkanten. Forvingen har doble, fien, brune mellomlinjer (tverrlinjer som rammer inn vingens midtfelt), mellom disse sitter et skinnende hvitt nyremerke med en svart ring inne i, og et lysbrunt ringmerke. Bakvingen er mørkt brunlig grå. Levevis. Larven lever på i strå og røtter av ulike gras. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september. Utbredelse. Flekket stengelfy finnes over det meste av Europa, unntatt lengst i nord. I Norge finnes den langs kysten til Rogaland. Vanlig stengelfly. Variabelt stengelfly ("Amphipoea fucosa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 29 – 37 mm), kraftig, gulbrunt nattfly. Vingene har lange frynser langs ytterkanten. Kroppen og forvingene er gulbrune. Forvingen har doble, smale, brune mellomlinjer (tverrlinjer) som avgrenser vingens midtfelt. I midtfeltet er det et hvitt eller oransje nyremerke uten svart ring inni, og et lysbrunt ringmerke. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Arten lever helst i åpne områder ved kysten, blant annet saltenger. Larvene lever på røtter og i strå av ulike gras. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa, unntatt den Iberiske halvøy og den sørlige delen av Balkan. I Norge er den utbredt nord til Nord-Trøndelag, og er den vanligste arten i slekten "Amphipoea." Myrstengelfly. Myrstengelfly ("Amphipoea lucens") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31 – 35 mm), rødbrunt nattfly, vingene har lange hårfrynser langs ytterkanten. Forvingen har doble, fine, brune mellomlinjer. Nyremerket er oransje, lysbrunt eller hvitt, ofte forholdsvis utydelig, ringmerket er lite, lysbrunt, ofte knapt synlig. Bakvingen er lyst gråbrun. "Amphipoea-"artene er vanskelige å skille, denne kan ofte kjennes på de lite markerte nyre- og ringmerkene. Levevis. Arten lever på myrer og sure grasheier. Larvene lever på røttene og i stråene til ulike gras, særlig blåtopp ("Molinia caerulea"). De voksne sommerfuglene flyr i august – september. Utbredelse. Myrstengelflyet er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal. Lite stengelfly. Lite stengelfly ("Amphipoea crinanensis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Troms i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 28 – 32 mm), gulbrunt nattfly. Vingene har lange frynser langs ytterkanten. Forvingen har doble, brune mellomlinjer som avgrenser vingens midtfelt, men disse er ofte utydelige. Nyremerket er hvitt eller oransje med i alle fall antydning til en mørk ring inni, ringmerket er lysbrunt, nokså lite tydelig. Bakvingen er mørkt brungrå. Levevis. Arten lever på sumpige steder. I motsetning til sine slektninger lever larvene trolig ikke på gras, men i stengler og røtter av sverdlilje ("Iris pseudacorus"). De voksne sommerfuglene flyr i august – september. Utbredelse. Arten har en flekkvis forekomst i det nordlige Europa fra Irland i vest til Ukraina i øst. I Norge er den ikke vanig, men den er funnet å langt nord som Troms. Aboa (forskningsstasjon). Aboa er Finlands eneste forskningsstasjon i Antarktis, beliggende omtrent 130 kilometer fra kysten i Vestfjella i Dronning Maud Land. Et par hundre meter unna ligger den svenske stasjonen Wasa, som sammen med Aboa utgjør den såkalte Nordenskjöldbasen. Stasjonene samarbeider tett både innen forskning og logistikk. Aboa drives av Finlands Antarktisforskningsprogram (FINNARP) og er kun bemannet om sommeren. Stasjonen har plass til circa 10 personer. Aboa ble bygget i 1988 på nunataken Basen. Stasjonen består blant annet av hovedbygning, tre laboratorieenheter, lager og generatorbygg. The Eye (2008). "The Eye" er en film fra 2008, med Jessica Alba i hovedrollen. Filmen er en gjenskapelse av "The Eye" fra 2002. Handling. Sydney Wells er en suksessrik fiolinist som har vært blind siden hun var fem år gammel. Da hun fyller 20 gjennomgår hun en hornhinnetransplantasjon som gjør at hun får tilbake synet, om enn noe tåkete i begynnelsen. Etter hvert som tiden går og synet hennes blir klarere, opplever hun skremmende syn, for det meste om ild og døende personer. Sydney forsøker å finne ut hva synene kommer av, samtidig som hun fortvilt forsøker å overbevise andre om at hun opplever disse synene. Mottakelse. Filmen mottok for det meste negative omtaler fra kritikere. Nettstedet Rotten Tomatoes opplyste i februar 2009 at 22% av 74 anmeldelser var positive Filmen åpnet på andreplass på box office-listen i USA med et salg på 12,4 millioner dollar Jessica Alba ble nominert til en Golden Raspberry Award for dårligste skuespillerinne under den 29. Razzie-utdelingen i 2009 for sin jobb i "The Eye". Peire Cardenal. Peire Cardenal eller Cardinal (født rundt 1180 i Le Puy-en-Velay, Haute-Loire, død rundt 1278 i Montpellier) var en troubadour kjent for sine satiriske "sirventes" og sin avsmak for geistlige. Det er bevart 96 sanger etter han, et sjelden høyt tall for poeter fra hans tid. Peire Cardenal var åpenbart av adelig opphav, hans "vida" kaller han «sønn av en ridder og en høybåren frue», og familienavnet Cardenal finnes i mange av regionens dokumenter på 1200 og 1300-tallet. Han ble utdannet til kannik, men ifølge hans "vida" ga han opp karrieren i kirken til fordel «denne verdens forfengelighet». Cardenal startet sin karriere ved Raymond VI av Toulouse sitt hoff, og reiste siden rundt og oppholdt seg ved ulike hoff i sør-Frankrike og Spania. Han hadde med seg et følge av "jongleurs", noen av dem nevnes ved navn i poesien hans. I yngre år var han en sterk motstander av Frankrike, de geistlige og albigenserkorstoget. På slutten av livet ser det ut til at han hadde forsont seg med den nye samfunnsordningen i Sør-Frankrike. Tre av Peires sanger har bevarte melodier, men to av dem er komponert av andre: Guiraut de Bornelh og Raimon Jordan. Hans "vida" forteller at «han skapte poesi om mange vakre emner "med herlige melodier"», så det er litt overraskende at ikke flere melodier er bevart. Brunt stengelfly. Brunt stengelfly ("Hydraecia micacea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 43 mm), brungult, rødlig eller rosaaktig brunt nattfly. Til tross for at arten varierer mye i fargen er den vanligvis lett å kjenne igjen, bortsett fra at den kan forveksles med den sjeldne immigranten østlig stengelfly. Forvingens midtfelt er noe mørkere enn resten, med tydelige, brunkantede, lysbrune nyre- og ringmerker. Bakvingen er lyst gulbrun. Levevis. Arten har larver som lever på stengler og røtter av en rekke ulike planter, særlig høymoler ("Rumex" spp.), men også blant annet på potet, der den kan gjøre litt skade. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober og kommer gjerne til lys. Arten overvintrer som egg. Utbredelse. Brunt stengelfly finnes over nesten hele Palearktis, og har i tillegg blitt innført til Nord-Amerika, der den har spredt seg til store deler av kontinentet. I Norge er den vanlig nord til Nordland. Østlig stengelfly. Østlig stengelfly ("Hydraecia ultima") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet én gang i Norge, i Råde i Østfold, dette dreide seg trolig om et innfløyet eksemplar. Utseende. Arten er svært lik den nærtbeslektede brunt stengelfly ("Hydraecia micacea"), og man må undersøke kjønnsorganene for å skille det to artene sikkert. Levevis. Larvene lever i stengler og røtter av ulike planter. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Øst-Europa og videre østover til Stillehavet. Tistelstengelfly. Tistelstengelfly ("Gortyna flavago") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 41 mm), gulbrunt nattfly. Vingene er mer kontrastrikt farget enn hos de fleste andre stengelfly. Kroppen og forvingene er gulbrune, forvingen er lysere, brungul ved roten, i midtfeltet og i en flekk i vingespissen. Vingene har lange frynser langs ytterkantene. Forvingen har tydelige, brunhvite nyre- og ringmerker. Den er litt innbuktet bak spissen og dermed sigdformet. Bakvingen er lyst gråbrun, litt innbuktet midt på ytterkanten. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike miljøer, i skog, på ruskemark og i myrlendt terreng. Larvene leveer inne i røtter og stengler av store planter i kurvplantefamilien (Asteraceae), for eksempel borrer ("Arctium" spp.) og tistler ("Cirsium" spp.). De forpupper seg inne i stengelen. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober. Utbredelse. Arten finnes i det meste av Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den utbredt på Sørlandet og det sørligste Østlandet. Grønt rotfly. Grønt rotfly ("Calamia tridens") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra Østfold i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 44 mm), grønt nattfly. På grunn av fargen kan den ikke forveksles med noen andre nattfly, men den ligner på enkelte båtspinnere (Nolidae), som den skiller seg fra ved at den hviler med vingene tett pakket rundt kroppen, ikke litt spredt som hos båtspinnerne. Forkroppen og forvingen er klart grønne, forvingen med en kommaformet, hvit flekk (nyremerket) midt i vingen. Vingefrynsene er ganske lange. Bakvingen er gråhvit. Levevis. Arten finnes i åpne områder. Larvene lever på røttene av ulike gras, i et rør av silke. De forpupper seg i et silkekledt hulrom i bakken. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra lengst i nord, og videre østover til Altaifjellene og Kasakhstan. I Norge er den bare kjent fra Østfold. Grønnbåndet rotfly. Grønnbåndet rotfly ("Staurophora celsia") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes langs sørkysten vest til Rogaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 44 mm), grønt nattfly. Arten er helt umiskjennelig. Forkroppen er grønn, med brun karge og brunt på sidene. Forvingen er lyst blålig grønn, med en brunt tverrbånd i midten som er gjennomskåret av en kort, brun lengdebue. Ytterkanten er brun og tannete. Bakvingen er mørkt gråbrun. Levevis. Arten har larver som lever på røttene av ulike gras. De voksne sommerfuglene flyr i august – september. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, bortsett fra den vestligste delen, og videre østover til Japan. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Rogaland. Frank Kaspersen. Frank Einar Kaspersen (født 26. september 1956) er en norsk bassist og vokalist. Har vært med i gruppene, og Moas Ark. Kaspersen er en scenepersonlighet kjent for sin uttrykksfulle og energiske framtoning. Han er først og fremst en god tolker av rock'n'roll og kraftfulle soullåter. Kaspersen er kreditert som komponist på låten «Storm» på Moas Arks album «Jomfrutur» (1980). Han har hatt gleden av å spille support (med Skonrock) for Judas Priest på en mini-turné i 1974. Elisabeth Tønder Brix. Elisabeth Tønder Brix (født 1701, død 1778) (opprinnelig fra Meldal) var som enken etter (senere også etter) og var i besittelse av betydelige eiendommer i Steinkjer og Innherred på midten av 1700-tallet. Hun bodde selv i Steinkjergården (revet i 1856) som var utgangspunktet for hele bydannelsen i Steinkjer. Her drev hun blant annet byens første gjestgiveri med øl-tapp. I dag drives kaffebaren «Café Madam Brix» på hustuftene etter den gamle ærverdige gården midt i Steinkjer sentrum. Svetlana. Svetlana (russisk: Светла́на) er et kvinnenavn som er vanlig i Russland og på Balkan. Navnet er dannet av slaviske "svet", «lys, hellig». På serbisk er "svet" «verden», "svetlo" «lys», og "sveto" «hellig». "Světlá" er tsjekkisk for «lys». "Světlana" er den tsjekkiske formen av navnet. Utbredelse. I Norge er det 434 kvinner som har Svetlana som første fornavn og 365 kvinner som har det som eneste fornavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vernadskij (forskningsstasjon). «Akademik Vernadskij», Ukrainas forskningsstasjon i Antarktis Vernadskij ("Akademik Vernadskij") er Ukrainas eneste forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på Marina Point på Galindez Island i øygruppen Argentine Islands. Stasjonen ble etablert ved at Ukrainas "National Antarctic Scientific Center" overtok britenes base Faraday Station i februar 1996 for £1. Fra stasjonen drives det forskning innen meteorologi, den øvre atmosfæren, geomagnetisme, ozon, seismologi, glasiologi, økologi, biologi og fysiologi. Stasjonen består av ni bygninger, som alle står på fjellgrunn. Den er helårsbemannet og kan innkvartere inntil 24 personer. Faraday Station. Faraday Station er en tidligere britisk forskningsstasjon i Antarktis. Stasjonen ble etablert av Falkland Islands Dependencies Survey som Base F, eller Argentine Islands, på Winter Island i øygruppen Argentine Islands i 1947. Hovedbygningen ble reist på tuftene etter hytta til British Graham Land Expedition 1934–1937. Stasjonen flyttet til naboøya Galindez Island i mai 1954, der hovedbygget ble navngitt «Coronation House». Basen endret navn til Faraday i august 1977 for å hedre den britiske vitenskapsmannen Michael Faraday. Stasjonen ble i 1996 overført til Ukraina for £1 og omdøpt til Akademik Vernadsky. Stasjonen består av ni bygninger, som alle står på fjellgrunn. Den er helårsbemannet og kan innkvartere inntil 24 personer. Fyllstoff. Det mest brukte fyllstoffet i tabletter er laktose, som innehar disse egenskapene, men ulempen med det er at noen mennesker har en intoleranse mot stoffet. KSL Matmerk. KSL Matmerk er en stiftelse opprettet av Landbruks- og matdepartementet 1. januar 2007, og er en sammenslåing av KSL-sekretariatet (Kvalitetssystem i Landbruket) og Matmerk. KLS Matmerk tar seg blant annet av forvaltning og videreutvikling av Kvalitetssystem i Landbruket (KSL), merkeordningen «Spesialitet» og den offentlige lovbaserte merkeordningen «Beskyttede betegnelser». Det skal også utvikles en ny merkeordning for bredden av norsk matproduksjon basert på norsk råvare. KSL Matmerk er fra og med 2008 tildelt ansvaret for markedsføringen av økologisk mat i Norge. Oppgavene omfatter også arbeid med utviklingsprosjekter og markedsadgang for norskprodusert mat og matspesialiteter. I tillegg skal KSL Matmerk forvalte kompetansemidlene i landbruket (KIL-ordningen). Svart sumpfly. Svart sumpfly ("Celaena haworthii") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 25 – 30 mm), svartbrunt nattfly. Kroppen og forvingen er brunsvart, forvingen med et lysere tverrbånd nær ytterkanten. Nyre- og ringmerkene er hvite eller brunhvite, fra den nedre delen av nyremerket går det to hvite streker mot ytterkanten. Bakvingen er brungrå. Levevis. Svart sumpfly lever på myrer og andre fuktige steder. Larvene utvikler seg til stråene til myrull ("Eriophorum" spp.) og siv ("Juncus" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten, men også av og til midt på dagen i solskinn, i august – september. Utbredelse. Arten forekommer i Europa og videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge er den utbredt nord til Nordland. Francesco Landini. Francesco Landini (også "Landino"; født ca 1325 i Fiesole ved Firenze; død 2. september 1397 i Firenze) var en florentinsk komponist og organist, sanger, poet, multiinstrumentalist og instrumentmaker. Han var en av de mest populære komponistene på andre halvdel av 1300-tallet og uten sammenligning den mest berømte komponisten i Italia. Liv og virke. En koppersykdom gjorde Francesco Landini blind i barndommen. Han konsentrerte seg om musikk og behersket flere instrumenter i tillegg til orgel, for eksempel lutt, og han sang, skrev poesi og komponerte. Ifølge biografen Filippo Villani, hvis "Liber de origine civitatis Florentiae" regnes som den biografiske hovedkilden til Landini, beskjeftiget Landini seg også med astrologi, etikk og filosofi. Dermed legemliggjorde han den typiske 1300-tallskomponisten, som så seg selv og uttrykte seg som en intellektuell personlighet – til forskjell fra komponistene i tidlig middelalder som det knapt finnes kunnskap om personligheten til. I det allerede føderal-republikansk pregede Italia kunne mektige borgere av bystater som Venezia, Siena og Firenze tilby kunstnerne samfunnsmessige fora å utfolde seg på, eksempelvis slik det kom til uttrykk i Boccaccios Dekameronen. Giovanni Gherardi da Prato forteller i "Paradiso degli Alberti" hvordan stedets "litterati" – leger, filosofer, matematikere og teologer – diskuterte med hverandre mens de lyttet til Landinis vidunderlig vakre spill på portativet. Landini var ansatt som organist ved "Santa Trinità"-klosteret i Firenze, og mellom 1365 og 1397 som organist og kapellan ved "San Lorenzo"-kirken i Firenze. Verk. Det er bevart over 150 verk etter han, tolv to- og trestemmige madrigaler, en caccia, 141 ballate, hvorav 92 tostemmige, 2 såvel to- som trestemmig, og 47 trestemmige, og noen få messer. Han regnes som den største mester av trecento-madrigaler. Man antar at Landini skrev teksten til mange av sine verk. Brunt sumpfly. Brunt sumpfly ("Celaena leucostigma") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelssort (vingespenn 33 – 39 mm), brunt nattfly. Forkroppen og forvingen er rødbrune. Forvingens midtfelt er litt mørkere enn resten av vingen, ytter- og bakkantene ofte litt lysere. Nyremerket er forholdsvis lite og hvitt eller brunhvitt, ringmerket lysbrunt. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten lever i fuktig skog og sumpete områder. Larvene utvikler seg inne i stengelen på ulike høye urter, blant andre dunkjevle ("Typha" spp.), sverdlilje ("Iris pseudacorus"), dunmjølke ("Epilobium hirsutum") og starr ("Carex" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i august – september. Arten overvintrer som egg. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa og det nordlige Asia østover til Japan. I Norge finnes den nord til Nord-Trøndelag. Dunkjevlefly. Dunkjevlefly ("Nonagria typhae") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 45 – 54 mm), middels kraftig, lyst gulbrunt nattfly. Kroppen og forvingen er lyst gulbrune. Forvingen har lysere vingeårer og to eller tre tverr-rader av små, svarte flekker i den ytre delen. Noen individer har en diffus, bred, mørk lengdestrek midt i vingen. Bakvingen er brunhvit, mørkere ved ytterkanten. Levevis. Arten lever i sumper, der larvene utvikler seg i stenglene til dunkjevle ("Typha" spp). Larven lever inne i stengelen og forpupper seg også her. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september. Utbredelse. Dunkjevleflyet er utbredt i Europa, bortsett fra lengst i nord og det tidligere Jugoslavia. I Norge forekommer den der det vokser dunkjevle på Sørlandet og det sørlige Østlandet. Helge Westerfjell. Helge Westerfjell (født 1958) er en norsk trommeslager og perkusjonist. Har vært aktiv musiker i band (, Moas Ark, med flere), teater- og kabaret-orkestere siden tidlig på 1970-tallet. Han spiller blant annet trommer på bandet Moas Arks album «Jomfrutur» (1980). Hans trommespill er å høre på en betydelig mengde plateproduksjoner fra Trøndelag. Hans betydelige musikalske bidrag favner dessuten flere teater- og kabaret-orkestere i Nord-Trøndelag. Oppsetninger som «Straum-spællet» (Inderøy) og «Jul i Sul» (Verdal) er kjente stykker hvor Helge Westerfjell sitter bak trommene.Siste 7år som fast musiker på revyfestivalen på Høylandet Tore Strømstad. Tore Strømstad (født 1956) er en norsk saksofonist innen sjangerene rock og moderne jazz. Han trakterer såvel alt- som tenorsaksofon i de sammenhengene han figurerer. Han har spilt med band som, Holmsve og Moas Ark. Tore Strømstad spiller dessuten i Gladiolus Storband som har solister som og Ola Fjellvikås. Hans første plateproduksjon var med gruppen Moas Ark og albumet «Jomfrutur» (1980) - hvor han blant annet. fremfører flere soli, ved siden av å inngå i en fire-manns blåserekke bestående av altsaksofon, tenorsaksofon, trombone og trompet. Hov (biologi). En hov eller høv er nederste del av tærne på et upartået hovdyr. Vanligvis brukes uttrykket mest om hester, der hver fot ender i en enkelt tå med en stor, flat negl (selve hoven) som avslutning. Også nesehorn og tapirer har tær som ender i hover, men der er det flere hover per fot. Hoven på en hest vokser og må derfor beskjæres hver annen måned hvis hesten ikke går uskodd. Når en hest blir skodd, beskjæres hovene. Feil i beskjæring eller skoing kan gi sykdommer og feil i ben og hover. Det er viktig å passe på at hoven får vide seg ut også når den har sko på seg. Agonist. Agonist er et uttrykk innenfor Farmakologien og sikter til et legemiddel, eller annen substans, som binder til en reseptor og stimulerer receptorens aktivitet. Dette til forskjell fra antagonisten, som mangler effekt men blokkerer receptoren og dermed stabiliserer den tilstanden den var i når den bandt inn. Norsk fotball 2009. Norgesmesterskapet for herrer. "Utdypende artikkel: NM herrer 2009" Tippeligaen. "Utdypende artikkel: Tippeligaen 2009" Tromsø Glimt Rosenborg Molde Aalesund Brann Viking Start Lillestrøm Vålerenga, Lyn Stabæk Fredrikstad Strømsgodset Sandefjord Odd Grenland Adeccoligaen. "Utdypende artikkel: Adeccoligaen 2009" Lagene i 1. divisjon fotball 2009 Tromsdalen Skeid Alta Sogndal Løv-Ham Haugesund Stavanger Bryne Notodden Hønefoss Moss Sarpsborg 08 Kongsvinger Nybergsund-Trysil Mjøndalen 2. divisjon herrer. "Utdypende artikkel: 2. divisjon 2009" 3. divisjon herrer. "Utdypende artikkel: 3. divisjon 2009" Norgesmesterskapet for kvinner. "Utdypende artikkel: NM kvinner 2009" Toppserien. "Utdypende artikkel: Toppserien 2009" 1. divisjon kvinner. "Utdypende artikkel: 1. divisjon kvinner" 1Haugar ble fratatt ett poeng for bruk av en ikke-berettiget spiller. Torstein Seiersten. Olav Torstein Seiersten (født 22. februar 1931 i Brandbu, Oppland) var en av verdens beste langdistanseløpere på skøyter på 1950-tallet. Han gikk for Brandbu Idrettsforening, og vant 10 000 meter på 16.43,3 foran mesteren Oleg Gontsjarenko på Allround-VM 1956 på Bislett Stadion 12. februar 1956. Sammenlagt kom han på 4. plass. I Allround-VM 1957 ble han nummer 5, og samme plassering fikk han i Allround-EM 1958. Han fikk bronse medalje i NM all round både i 1959 og 1960, Han deltok i sitt første senior-NM på Bislett i 1954 og etter og ha deltatt i 11 mesterskap på rad, deltok han i sitt siste i Tønsberg i 1964. Han la opp etter 1964-sesongen. Lite takrørfly. Lite takrørfly ("Archanara dissoluta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er kjent fra Østfold og Agderfylkene i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 26 – 33 mm), forholdsvis slankt, lyst gulbrunt nattfly. Forvingen er nokså smal og litt avrundet. Den har en bue av små, svarte flekker litt utenfor midten og en rad langs ytterkanten. Noen individer har en diffus, bred, mørk lengdestrek midt i vingen. Bakvingen er blekbrun. Levevis. Arten er knyttet til takrør ("Phragmites australis"), der larvene utvikler seg inne i stråene. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Lite takrørfly er utbredt i Europa, unntatt lengst nord og mesteparten av Balkan. I Norge er den sjelden, bare kjent fra Østfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Piggknopprørfly. Piggknopprørfly ("Archanara sparganii") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet i Østfold, Aust-Agder og Vest-Agder i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 41 mm), nokså slankt, lyst brungrått eller gulbrunt nattfly, ofte litt rødlig. Bakkroppen er påfallende lang og stikker ut bak vingene når sommerfuglen hviler. Forvingen er nokså smal og avrundet. Den har en bue av små, svarte flekker litt utenfor midten og en rekke svarte flekker langs ytterkanten, noen ganger også større, svarte flekker lenger inne i vingen. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten finnes på sumpete steder, der larven utviker seg inne i stenglene av dunkjevle ("Typha" spp.), piggknopp ("Sparganium" spp.) og sverdlilje ("Iris pseudacorus"). De voksne sommerfuglene flyr i august – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den funnet i Østfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Brunt rørfly. Brunt rørfly ("Archanara algae") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten vestover til Vest-Agder i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 41 mm), mer eller mindre kanelbrunt nattfly. Arten er kraftigere bygd enn de andre "Archanara-"artene som forekommer i Norge. Forvingene er forholdsvis smale og avrundede, med en bue av svarte flekker litt utenfor midten men uten svarte flekker langs ytterkanten. Bakvingen er omtrent samme farge som forvingen. Levevis. Arten finnes på sumpete steder, der larvene utvikler seg inne i stenglene på ulike sumpplanter, blant andre dunkjevle ("Typha" spp.), sivaks ("Scirpus" spp.), piggknopp ("Sparganium" spp.) og sverdlilje ("Iris pseudacorus"). De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge finnes den langs kysten vestover til Vest-Agder. Glansrørfly. Glansrørfly ("Arenostola phragmitidis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten vest til Vest-Agder i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 28 – 35 mm), gulgrått nattfly. Den kjennes forholdsvis lett på at forvingene helt mangler tegninger. Hele sommerfuglen er ensfarget gulgrå, med en svak, silkeaktig glans. Levevis. Arten finnes på fuktige steder, larven lever inne i stråene til takrør ("Phragmites australis"). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og den sørligste delen av Nord-Europa. I Norge finnes den langs kysten vest til Vest-Agder. Rørkveinfly. Rørkveinfly ("Chortodes fluxa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Vest-Agder i Norge. Utseende. Et lite til middelsstort (vingespenn 23 – 27 mm), gråaktig nattfly. Forvingene er noe ujevnt fargede og virker skitne, men har ingen fargetegninger. De er gråaktige til rødlige, vanligvis med mørkere vingeårer. Bakvingen er lyst grålig. Levevis. Arten har larver som lever inne i stråene av rørkvein ("Calamagrostis" spp.). Den finnes i fuktige områder og myrlendt terreng. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og det nordlige Asia østover til Øst-Sibir og Mongolia. I Norge er den funnet langs kysten til Vest-Agder. Starrfly. Starrfly ("Chortodes pygmina") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Hordaland i Norge. Utseende. Et ganske lite (vingespenn 22 – 26 mm), kraftig bygd nattfly. Forvingen er vanligvis ensfarget brunrød til brungul, men kan ha mørke lengdestreker i den bakre delen. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Arten lever på myrer og andre fuktige steder. Larvene lever inne i stengelen på ulike starr-arter ("Carex" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i august – september. Utbredelse. Starrflyet finnes over det meste av Europa. I Norge er den utbredt langs kysten nordover til Hordaland. Marehalmfly. Marehalmfly ("Chortodes elymi") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Rogaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 38 mm), lyst farget nattfly. Forvingen er nokså smal og ensfarget gulgrå. Den kan ha noen små, svarte flekker i den ytre delen. Bakvingen er gråhvit. Levevis. Arten lever på sanddyner og strender. Tross det norske navnet lever larvene på strandrug ("Elymus arenarius"), ikke på marehalm. De lever hele larvetiden inne i stråene og forpupper seg også der. De voksne sommerfuglene flyr i juni – august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Marehalmflyet finnes på egnede steder over det meste av Europa. I Norge forekommer den langs sørkysten vestover til Rogaland. Proteinfabrikken. Proteinfabrikken er en norsk produsent av kosttilskudd, som ble startet 4. september 2001 av Bjørn Kenneth Hansen i Sandefjord. I starten holdt bedriften til i et lite lokale, men etter kort tid flyttet de inn i nye lokaler i Moveien 113 i Sandefjord. Proteinfabrikken ble kåret til årets gasellebedrift i Vestfold 2006. Høsten 2008 flyttet Proteinfabrikken til Borgeskogen. Proteinfabrikken produserer i 2011 omlag 800 tonn næringskonsentrater, som proteiner, aminosyrer og kreatin. Odd Flattum. Odd Flattum (født 9. august 1942) er en tidligere norsk politiker fra Arbeiderpartiet, Flattum var ordfører i Modum kommune fra 1991 til 2007. Han var også president i Norges Fotballforbund, mellom Per Ravn Omdals to perioder. Odd Flattum var i tillegg visepresident i Idrettsforbundet. Det var Flattum som i sin tid fikk startet byggingen av statuen av Ole Einar Bjørndalen, som står på Simostranda, på den såkalte "Ole Einars Standplass". Sivfly. Sivfly ("Coenobia rufa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den ble funnet første gang i Norge i Kristiansand, Vest-Agder i 1999. Utseende. Et ganske lite (vingespenn 22 – 25 mm) og spinkelt nattfly. Kroppen og forvingen er vanligvis ensfarget lysgrå eller lyst brunlige, forvingen kan være lysere ved framkanten og ha mørkere lengdestreker. Bakvingen er gråhvit. Levevis. Arten har larver som utvikler seg inne i strået på ulike siv ("Juncus" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Den er utbredt i Vest-Europa. I Norge er den bare funnet ved Kristiansand. Eivind Brydøy. Eivind Brydøy (født 1964) er en norsk manager, opprinnelig fra Tønsberg. Han har tidligere hatt verv som vise-formann i IMMF (International Music Managers Forum) og sittet i forskjellige råd i Norge som kontrollkomiteen til Norgesnettet, varamedlem i Festivaltildelingsutvalget/Rikskonsertene, Kultureksportutvalget under Turid Birkeland som Kulturminister. Han har i år vært i styringsgruppa for Kulturnæringsplan under Buskerud Fylkeskommune og fremdeles aktiv i IMMF ved at han sitter i world council for IMMF. Etter å ha arbeidet noen år for Stageway, var Brydøy med å starte selskapet Artistpartner sammen med Svein Jacob Bye. Han var med i starten av Di derres karriere med blant annet albumet «Jenter & sånn». Arbeidet også med Anne Grete Preus «Millimeter» på både plate og turnè. Han jobbet med management for Bertine Zetlitz og jobbet blant annet med hennes USA lansering på selskapet Nettwerk i tillegg til aktiviteter i Norge. Han har også i mange år arbeidet med soul artisten Noora Noor, en artist han fremdeles arbeider med. Etter at Brydøy forlot artistpartner og satte opp eget management har han i stor grad jobbet med Kaizers Orchestra fra deres første album «Ompa til du dør» frem til idag. Han har vært aktiv i all utenlandslansering av Kaizers Orchestra fra deres første opptredener på Roskildefestivalen i Danmark og Eurosonicfestivalen i Nederland til signering med Universal Tyskland. Andre artister han har jobbet med de siste årene er Noora Noor, Animal Alpha, Ledfoot og Yohanna. Han sitter også i styret til Atomic Soul Booking. En av hans interesser har vært anvendt bruk av data. Han har arbeidet i det norske selskapet Artspages, nå med navn Phonofile der han sluttet i mars 2010 pga stor arbeidsmengde med artister. Selskapet driver digital distribusjon av musikk og lydbøker til iTunes, Spotify og andre. Han er nå styremedlem i Bach Technology Gmbh som står bak Music DNA. Han er også gjesteforeleser på Music Management studiet ved Høgskolen i Hedmark, Rena. Emma av Waldeck-Pyrmont. Enkedronning Emma av kongeriket Nederlandene Adelheid "Emma" Wilhelmina Theresia (født 2. august 1858 i Arolsen, død 20. mars 1934 i Den Haag), "prinsesse av Orange-Nassau", "prinsesse av av Waldeck-Pyrmont", var gift med kong Vilhelm III av Nederland og dronning-regent av kongeriket Nederlandene fra 1890 til 1898. Som dronning-regent var hun Nederlandenes overhode, hennes regjeringstid begynte noen få dager før ektemannens død og fortsatte frem til hennes da mindreårige datter Wilhelmina av Nederland var gammel nok til selv å styre. Slik sett var hun "de facto" Nederlands første het kvinnelige statsleder. Hun var datter av fyrst Georg Viktor av Waldeck-Pyrmont og prinsesse Helena av Nassau-Weilburg. Emma giftet seg 7. januar 1879 med Vilhelm III av Nederland, og sammen fikk de datteren Wilhelmina som etterfulgte sin far på tronen i 1890. Emma viste seg å være en dyktig og handlekraftig regent, som ble meget populær hos nederlenderne. Industriell overflatebehandler. Industriell overflatebehandler er en yrkesbeskrivelse av en som jobber med belegging av ulike metaller for beskyttelse av korrosjon og vurdering av hvorvidt materialet kan overflatebehandles. Utdanningen er 2 år videregående skole linje for mekaniske fag og 2 år i lære. En overflatebehandler jobber som regel i et overflatebehandlingsverksted. Dorota Mogore-Tlałka. Dorota Mogore-Tlałka (født 27. april 1963 i Zakopane) er en tidligere polsk alpinist. Sammen med tvillingsøsteren Małgorzata Mogore-Tlałka tilhørte hun i flere år verdenseliten i slalåm. Hun tok sin første pallplassering i verdenscupen i 1982 i Montgenèvre i Frankrike, der hun ble nummer tre bak Christin Cooper (USA) og Maria Epple (Tyskland). Hun vant sin eneste seier i verdenscupen i Madonna di Campiglio (Italia) i sesongen 1984/85. Hun giftet seg med en franskmann, og startet fra 1986 for Frankrikes landslag. Hun la opp i 1989. Ektemannens tvillingbror er gift med tvillingsøsteren Małgorzata. Nechervan Idris Barzani. Nechirvan Idris Barzani (kurdisk: نێچیرڤان بهرزانی), eller "Nêçîrvan Idris Barzani") (født 21. september 1966) var statsminister i den autonome regionen Kurdistan i Irak 2006 – 2009, og på nytt fra mars 2012. Nechervan Barzani ble født i 1966 i Barzan regionen i Sør-Kurdistan. Han er barnebarn av den berømte kurdiske lederen Mustafa Barzani og nevø av den nåværende kurdiske presidenten Massoud Barzani. I 1974 flyktet hans familie til Iran. I 1984 begynte han å studere statsvitenskap ved Universitetet i Teheran, men da hans far,Idris Barzani, døde tre år senere tok han en aktiv rolle i kurdisk politikk, og begynte å jobbe i ungdomsorganisasjonen til Kurdistans Demokratiske Parti (KDP). Barzani ble valgt til sentralstyret i KDP i 1989 og i 1993 ble han leder i det politiske utvalget i partiet. Etter Gulf-krigen i 1991 deltok han i forhandlingene med den irakiske regjeringen. Nechervan Barzani har spilt en viktig rolle i utviklingen av den autonome kurdiske regionen etter 1991. I 1996 ble han utnevnt til vise-statsminister for det KDP-kontrollerte området i irakisk Kurdistan. Etter samlingsprosessen mellom de viktigste kurdiske partiene i 2005, deltok han i opprettelsen av en samlet regional regjering for Sør-Kurdistan (KRG). Etter parlamentsvalgene i Sør-Kurdistan samme år, ble Barzani valgt til statsminister i KRGs regering. Etter avtale med det konkurrerende partiet PUK skulle han sitte til i 2008, men hans funksjonstid ble forlenget til 2009. Etter regionale valg det året overlot han stasministerstillingen til Barham Salih fra PUK. Washington & Jefferson College har tildelt Barzani en æresgrad ved en seremoni den 17 mai 2008. Frode Jacobsen (1968). Frode Jacobsen (født 5. august 1968) er en norsk politiker (Ap). Han er blant annet kjent som mangeårig leder i Bøler Arbeiderpartilag. Jacobsen er pr. 2009 kommunikasjonssjef i Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Jacobsen begynte den politiske karrieren i Arbeidernes ungdomsfylking, der han blant annet var økonomiansvarlig i Oslo AUF. I 1993 ble Jacobsen byrådssekretær for barne- og utdannelsesbyråd Gro Balas, etter å ha arbeidet som journalist i "Aktuelt Perspektiv", i A-pressen og i "Arbeiderbladet". Våren 1995 kom det frem i en serie artikler i avisen "VG" at Jacobsen stod bak et titall falske kurssøknader til Oslo kommune mens han var økonomiansvarlig for AUF i Oslo. Jacobsen bad da om å gå av, men ble i stedet permittert uten lønn i et halvt år. I september gikk han tilbake til sin gamle stilling som byrådssekretær. I 1997 ble Jacobsen politisk rådgiver for daværende finansminister Jens Stoltenberg. Etter at Ap-regjeringen gikk av ble han rådgiver i Aps bystyregruppe i Oslo. I 1999 kom Jacobsen i fokus i forbindelse med lederdebatten i partiet, der han var en skarp kritiker av Thorbjørn Jagland. Jacobsen var leder av kontrollutvalget i Oslo kommune fra 1999 til 2007. Frode Jakobsen er sønn av tidligere redaktør i "Arbeiderbladet", Arvid Jacobsen. Maruša Ferk. Maruša Ferk (født 27. september 1988 i Jesenice) er en slovensk alpinist. Hun kjører hovedsakelig storslalåm og slalåm. Hun debuterte i verdenscupen 21. januar 2007 og ble nummer 18 i storslalåmrennet i Cortina d’Ampezzo. 30. januar 2009 tok hun sin første pallplassering ved å bli nummer tre i slalåmrennet i Garmisch-Partenkirchen. Ferk deltok for Slovenia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 23. plass i slalåm som beste resultat. Fagoperatør i kjemisk prosessindustri. Fagoperatør i kjemisk prosessindustri er en yrkesbeskrivelse av en som jobber i et prosessanlegg og har som oppgave å overvåke og kontrollere. Utdanningen er 2 år videregående skole linje for Teknikk og industriell produksjon tidligere kjemi- og prosessfag og 2 år i lære. Carus. Carus var romersk keiser fra 282 til 283, og den første i rekken av såkalte illyriske keisere som forsøkte å gjøre opp med det daværende meget ustabile keiserembete. Carus forsøkte å sikre arvefølgen ved å utnevne sine to sønner til Cæsar. Da han senere ledet felttoget mot Persia utnevnte han sin eldste sønn Carinus til Augustus, fullbyrdet keiser, og overlot den vestlige delen av riket til ham. Da Carus døde i Persia utnevnte hæren hans yngste sønn Numerianus, som var med på felttoget, til Augustus. Numerianus ble imidlertid myrdet, hvilket førte til at generalen Diocletian ble utnevnt til keiser i stedet. Diocletian kjempet mot Carinus om makten, men da sistnevnte ble myrdet kunne Diocletian overta hele Romerriket. Hoverla. Hoverla (ukrainsk: Говерла – "Hoverla", rumensk: "Hovârla", slovakisk: "Hoverla", polsk: "Howerla", ungarsk: "Hóvár") er et fjell i Karpatene i Ukraina. Det er 2 061 meter høyt, og er den høyeste toppen i Ukraina. De nedre fjellsidene er dekket av bøk- og granskog. Fedme. Fedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg i den grad at det kan ha en negativ effekt på helse, og kan føre til redusert levealder og / eller økte helseproblemer. Kroppsmasseindeks (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som overvektige når BMI er mellom 25 kg / m 2 og 30 kg / m 2, og svært overvektige når BMI er større enn 30 kg / m 2. Fedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange kalorier, mangel på fysisk aktivitet, og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes gener, endokrine sykdommer, medisiner eller psykisk sykdom. Dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom metabolisme, er begrenset. Vanligvis har overvektige mennesker et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt. Den primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller i tilfelle man mislykkes med en slik tilnærming, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong plasseres for å redusere magevolum og / eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten. Fedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden, med økende forekomst hos voksne og barn, og myndighetene ser det som et av de mest alvorlige folkehelseproblemer i det 21. århundre. Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den vestlige verden), men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden. Klassifisering. Fedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg i den grad at det kan ha en negativ effekt på helsen. Det er definert av kroppsmasseindeks (BMI) og vurderes nærmere i form av fettdistribusjon ved hjelp av midje-hofte-ratio og totale kardiovaskulære risikofaktorer. BMI er nært knyttet til både andel kroppsfett og total mengde kroppsfett. Hos barn varierer en sunn vekt med alder og kjønn. Fedme hos barn og ungdom defineres ikke som et absolutt tall, men i forhold til en historisk normal gruppe, slik at fedme er en BMI større enn 95-persentilen. Referansedataene som disse persentilene baseres på, er fra årene 1963 til 1994, og dermed har de ikke blitt påvirket av den senere tids generelle økning i vekt. De mest brukte definisjoner, fastsatt av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1997 og utgitt i 2000, har verdiene som er oppført i tabellen til høyre. Den kirurgiske litteraturen bryter ned "klasse III" fedme i ytterligere kategorier, og de eksakte verdiene for disse er fortsatt omstridt. Siden asiatiske populasjoner utvikler negative helsemessige konsekvenser ved en lavere BMI enn europeere, har enkelte nasjoner omdefinert overvekt. Japan har definert fedme som enhver BMI større enn 25 og Kina bruker en BMI større enn 28. Effekter på helse. Høy kroppsvekt er assosiert med ulike sykdommer, spesielt hjerte-og karsykdommer, diabetes mellitus type 2, obstruktiv søvnapné, visse typer kreft og slitasjegikt. Som et resultat av dette har fedme blitt funnet å redusere forventet levealder. Dødelighet. Fedme er en av de viktigste forebyggbare dødsårsakene i verden. Storskala amerikanske og europeiske studier har funnet at dødelighetsrisikoen er lavest ved en BMI fra 22,5 til 25 hos ikke-røykere og på 24-27 hos røykere. Risikoen øker sammen med endringer i begge retninger. En BMI over 32 har vært forbundet med en doblet dødelighet blant kvinner over en 16-årsperiode. I USA er fedme beregnet til å forårsake 111 909 til 365 000 dødsfall per år, mens 1 million (7,7 %) av dødsfall i EU er tilskrevet overvekt. I gjennomsnitt reduserer fedme forventet levealder med seks til syv år: en BMI på 30-35 reduserer forventet levealder med to til fire år, mens alvorlig fedme (BMI> 40) reduserer forventet levealder med 10 år. Sykelighet. Fedme øker risikoen for mange fysiske og psykiske lidelser. Disse lidelsene er oftest vist i metabolsk syndrom en kombinasjon av somatiske lidelser som inkluderer: diabetes mellitus type 2, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og høye triglyseridnivåer Komplikasjoner er enten direkte forårsaket av fedme eller indirekte relatert gjennom mekanismer som deler en felles årsak, for eksempel en dårlig diett eller en stillesittende livsstil. Styrken i sammenhengen mellom fedme og spesifikke lidelser varierer. En av de sterkeste sammenhengene er med type 2 diabetes. Overflødig kroppsfett ligger bak 64 % av tilfellene av diabetes hos menn og 77 % av tilfellene hos kvinner. Helsekonsekvenser faller inn i to hovedkategorier: de knyttet til virkningene av økt fettmasse (for eksempel artrose, obstruktiv søvnapné, sosial stigmatisering), og de som skyldes økt antall fettceller, (diabetes, kreft, hjerte-og karsykdommer og ikke-alkoholisk fettleversykdom). Økninger i kroppsfett endrer kroppens respons på insulin, noe som kan føre til insulinresistens. Økt fett skaper også en proinflammatorisk tilstand og en protrombotisk tilstand. Fedme-overlevelse-paradoks. Selv om negative helsemessige konsekvenser av fedme i befolkningen generelt er godt støttet av tilgjengelig dokumentasjon, synes helseutfall i visse undergrupper å være bedre med en økt BMI, et fenomen som kalles fedme-overlevelse-paradokset. Paradokset ble først beskrevet i 1999 blant pasienter med overvekt og fedme som gjennomgår hemodialyse, og har senere blitt funnet hos pasienter med hjertesvikt og perifer karsykdom (PAD). Hos personer med hjertesvikt hadde de med en BMI mellom 30,0 til 34,9 lavere dødelighet enn de med normal vekt. Dette har blitt tilskrevet det faktum at folk ofte går ned i vekt etter hvert som de blir stadig mer syke. Lignende funn er gjort ved andre typer hjertesykdommer. Mennesker med klasse I fedme og hjertesykdommer har ikke høyere forekomst av videre hjerteproblemer enn mennesker med normal vekt som også har hjertesykdom. Hos personer med større grad av fedme er imdelertid risikoen økt. Selv etter hjerte-bypass-kirurgi er økning i dødelighet ikke sett blant overvektige eller svært overvektige pasienter. En studie fant at forbedret overlevelse kunne forklares med den mer aggressive behandlingen overvektige mennesker får etter hjerteproblemer. En annen fant ut at hvis man tar hensyn til kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) hos pasienter som har perifer karsykdom forsvinner fordelen med fedme. Årsaker. På et individuelt nivå antas en kombinasjon av overdrevent kaloriinntak og mangel på fysisk aktivitet å forklare de fleste tilfeller av fedme. Et begrenset antall tilfeller skyldes primært genetikk, medisinske forhold eller psykisk sykdom. Den økte forekomsten av overvekt på et samfunnsmessig nivå antas å skyldes lett tilgjengelig og velsmakende mat, økt avhengighet av biler og mekanisert produksjon. En systematisk oversikt fra 2006 identifiserte ti andre mulige bidragsytere til økningen av fedme: (1) utilstrekkelig søvn, (2) endokrine disruptorer (miljøgifter som forstyrrer lipidmetabolismen), (3) mindre variasjon i temperatur, (4) redusert forekomst av røyking fordi røyking undertrykker appetitt, (5) økt bruk av medisiner som kan føre til vektøkning (f.eks. atypiske antipsykotika), (6) proporsjonal økning i etniske og aldersgrupper som har en tendens til å være tyngre, (7) graviditet på en senere alder (som kan føre til mottakelighet for fedme hos barn), (8) epigenetiske risikofaktorer overlevert over generasjoner, (9) naturlig seleksjon for høyere BMI, og (10) personer med like arveegenskaper får barn sammen, noe som fører til økt konsentrasjon av risikofaktorer for fedme (dette ville ikke nødvendigvis øke antall overvektige personer, men vil øke den gjennomsnittlige befolkningens vekt). Mens det er dokumentasjon som støtter den påvirkningen disse mekanismene har på økt forekomst av fedme, er dokumentasjonen fortsatt usikker, og forfatterne oppgir at disse trolig har mindre innflytelse enn det som er omtalt i forrige avsnitt. Diett. Ernæringstilgang per innbygger varierer sterkt mellom ulike regioner og land. Den har også endret seg betydelig over tid. Fra tidlig på 1970-tallet til slutten av 1990 har gjennomsnittlig kalorier tilgjengelige per person per dag (mengden mat kjøpt) økt i alle deler av verden med unntak av Øst-Europa. USA hadde den høyeste tilgjengeligheten med 3654 kalorier per person i 1996. Dette økte ytterligere i 2003 til 3754. Ved slutten av 1990-tallet hadde europeerne 3394 kalorier per person, i utviklingsland i Asia var det 2648 kalorier per person, og i Afrika sør for Sahara hadde mennesker 2176 kalorier per person. Totalt kaloriforbruk er funnet å være relatert til fedme. Den utbredte tilgjengeligheten av ernæringsråd har gjort lite i forhold til problemene med overspising og dårlige kostholdsvalg. Fra 1971 til 2000 økte forekomsten av overvekt i USA fra 14,5 % til 30,9 %. I samme periode økte det gjennomsnittlige kaloriinntaket. For kvinner var den gjennomsnittlige økningen 335 kalorier per dag (1542 kalorier i 1971 og 1877 kalorier i 2004), mens for menn var den gjennomsnittlige økningen 168 kalorier per dag (2.450 kalorier i 1971 og 2618 kalorier i 2004). De fleste av disse ekstra kaloriene kom fra en økning i karbohydratforbruk. Hovedkilden til disse ekstra karbohydratene er søtet drikke som nå utgjør nesten 25 prosent av daglige kalorier hos unge voksne i Amerika. Forbruket av sukret drikke antas å bidra til den økende forekomsten av fedme. Ettersom forbruket av energirik fast-food øker, blir sammenhengen mellom fast-food og fedme stadig mer bekymringsverdig. I USA ble forbruket av fast-food tredoblet, og kaloriinntaket fra disse måltidene firedoblet mellom 1977 og 1995. Landbrukspolitikk og -teknikker i USA og Europa har ført til lavere matvarepriser. I USA har subsidiering av mais, soya, hvete og ris gjort de viktigste kildene til bearbeidet mat billig i forhold til frukt og grønnsaker. Svært overvektige mennesker under-rapporterer konsekvent sitt matforbruk i forhold til mennesker med normal vekt. Dette støttes både av tester av mennesker utført i et kalorimeter-rom, og ved direkte observasjon. Stillesittende livsstil. En stillesittende livsstil spiller en betydelig rolle for fedme. I hele verden har det vært en stor dreining mot mindre fysisk krevende arbeid, og i dag får minst 60 % av verdens befolkning for lite mosjon. Dette skyldes i hovedsak økt bruk av mekanisert transport og en større forekomst av arbeidsbesparende teknologi i hjemmet. Hos barn synes det å være nedgang i fysisk aktivitet på grunn av mindre gåing og fysisk fostring. Globale trender i fysisk aktivitet på fritiden er mindre klare. Verdens helseorganisasjon antyder at mennesker verden over er mindre involvert i aktive rekreasjonsaktiviteter, mens en studie fra Finland fant en økning og en studie fra USA fant at fysisk aktivitet på fritiden ikke har endret seg vesentlig. Hos både barn og voksne er det en sammenheng mellom tid tilbragt foran TVen og risiko for fedme. I en meta-analyse fra 2008 fant 63 av 73 studier (86 %) en økt forekomst av fedme i barndommen ved økt medieeksponering. Fedmeforekomst økte proporsjonalt med tiden tilbragt foran TV. Genetikk. Som mange andre medisinske tilstander, er fedme et resultat av et samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer. Polymorfier i ulike gener som kontrollerer appetitten og stoffskiftet disponerer for fedme når nok kalorier er til stede. Fra og med 2006 har mer enn 41 av disse stedene på genene vært knyttet til utviklingen av fedme når miljøet er gunstig for det. Andelen av fedme som kan tilskrives genetikk varierer, avhengig av populasjonen som undersøkes, fra 6 % til 85 %. Fedme er en viktig del av flere syndromer, for eksempel Prader-Willi-syndrom, Bardet-Biedl-syndrom, Cohens syndrom og MOMO-syndrom. (Begrepet "non-syndromisk fedme" blir noen ganger brukt for å ekskludere disse tilstandene.) Hos personer med tidlig utviklet alvorlig fedme (definert av en debut før 10 års alder og kroppsmasseindeks mer enn tre standardavvik over normalen), har 7 % en ettpunkts DNA-mutasjon. Studier som har fokusert på arvelighetsmønstre heller enn på spesifikke gener, har funnet at 80 % av barna til to overvektige foreldre var overvektige, i motsetning til mindre enn 10 % av barna til to foreldre som hadde normal vekt. En nøysomhetsgen-hypotese postulerer at visse etniske grupper kan være mer utsatt for fedme i et ekvivalent miljø. Deres evne til å dra nytte av sjeldne perioder med overflod ved å lagre energi som fett ville være en fordel i tider med varierende mattilgang, og personer med større fettreserver vil ha større sannsynlighet for å overleve sult. Denne tendensen til å lagre fett ville derimot være mistilpasset i samfunn med stabil matvareforsyning. Dette er den antatte årsaken til at pima-indianerne, som utviklet seg i en ørken, utviklet noen av de høyeste forekomstallene for fedme når de utsettes for en vestlig livsstil. Somatisk og psykisk sykdom. Visse fysiske og psykiske lidelser, og medisiner som brukes til å behandle disse, kan øke risikoen for fedme. Fysiske sykdommer som øker fedmerisikoen, omfatter flere sjeldne genetiske syndromer (nevnt ovenfor), samt noen medfødte eller ervervede forhold: hypothyreose, Cushings syndrom, veksthormonmangel, og spiseforstyrrelser. Men fedme anses ikke som en psykisk lidelse og er derfor ikke oppført i DSM-IVR som en psykisk lidelse. Risikoen for overvekt og fedme er høyere hos pasienter med psykiske lidelser enn hos personer uten psykiske lidelser. Visse medisiner kan føre til vektøkning eller endringer i kroppssammensetning, og disse inkluderer insulin, sulfonylureaer, tiazolidindioner, atypiske antipsykotika, antidepressiva, steroider visse antikonvulsiver (fenytoin og valproat), pizotifen og noen former for hormonell prevensjon. Sosiale faktorer. Mens genetisk påvirkning er viktig for å forstå fedme, kan den ikke forklare dagens dramatiske økning i bestemte land eller globalt. Selv om det er akseptert at inntak av flere kalorier enn det som forbrennes fører til fedme på individuell basis, er årsaken til endringene på samfunnsnivå mye debattert. Det finnes en rekke teorier om årsaken til økningen av fedme-forekomst, men de fleste tror det er en kombinasjon av ulike faktorer. Sammenhengen mellom sosial klasse og BMI varierer globalt. En systematisk oversikt i 1989 fant at kvinner av høy sosial klasse i utviklede land hadde mindre sannsynlighet for å bli overvektige. Ingen signifikante forskjeller ble sett blant menn fra forskjellige sosiale klasser. I utviklingsland hadde både menn, kvinner og barn fra høye sosiale klasser høyere forekomst av fedme. En oppdatering av denne systematiske oversikten som ble utført i 2007 fant de samme forholdene, men de var svakere. Nedgangen i korrelasjonsstyrke ble ansett å skyldes effektene av globalisering. I utviklede land er nivåer av voksen fedme, og andelen av barn i tenårene som er overvektige, korrelert med inntektsforskjeller. Et lignende forhold er sett mellom statene i USA: flere voksne, selv i høyere sosiale klasser, er overvektige i stater med større inntektsforskjeller. Mange forklaringer har vært lagt frem for assosiasjoner mellom BMI og sosial klasse. Det er antatt at i utviklede land har rike råd til mer næringsrik mat, de er under større sosialt press for å forbli slanke, og de har flere muligheter, sammen med større forventninger, til fysisk form. I utviklingsland antas det at nok penger til mat, høyt energiforbruk med fysisk arbeid, og kulturelle verdier som favoriserer en større kroppsmasse, bidrar til de observerte mønstrene. Holdninger til overvekt blant mennesker som betyr noe i ens liv, kan også spille en rolle for fedme. En sammenheng i BMI-endringer over tid har blitt funnet blant venner, søsken, og ektefeller. Stress og opplevd lav sosial status synes å øke risikoen for fedme. Røyking har en betydelig effekt på en persons vekt. De som slutter å røyke, legger i løpet av ti år på seg gjennomsnittlig 4,4 kilo for menn og 5,0 kg for kvinner. Men endringer i utbredelsen av røyking har hatt liten effekt på den totale forekomsten av fedme. I USA er antall barn en person har knyttet til risikoen for fedme. En kvinnes risiko øker med 7 % per barn, mens en manns risiko øker med 4 % per barn. Dette kan delvis forklares med det faktum at det å ha barn, fører til nedgang i fysisk aktivitet hos vestlige foreldre. I utviklingsland spiller urbaniseringen en rolle i å øke forekomsten av fedme. I Kina er de samlede tallene for fedme under 5 %, men i enkelte byer er forekomsten av fedme større enn 20 %. Underernæring tidlig i livet er antatt å spille en rolle i den økende forekomsten av fedme i den tredje verden. Endokrine endringer som oppstår i perioder med underernæring, kan fremme lagring av fett når mer kalorier blir tilgjengelige. Smittestoffer. Studiet av effekten av smittsomme sykdommer på stoffskiftet er fortsatt i en tidlig fase. Tarmflora har vist seg å variere mellom magre og overvektige mennesker. Det er en indikasjon på at tarmfloraen hos overvektige og magre enkeltpersoner kan påvirke det metabolske potensialet. Denne tilsynelatende endringen av det metabolske potensialet antas å gi større kapasitet til å høste energi, noe som bidrar til fedme. Om disse forskjellene er den direkte årsaken eller resultatet av fedme, har ennå ikke blitt utvetydig dokumentert. En forbindelse mellom virus og fedme har blitt funnet hos mennesker og flere forskjellige dyrearter. I hvilken grad disse assosiasjone kan ha bidratt til den økende frekvensen av fedme er ennå ikke dokumentert. Patofysiologi. Flier oppsummerer de mange mulige patofysiologiske mekanismene involvert i utvikling og vedlikehold av fedme. Dette forskningsfeltet hadde vært nesten urørt frem til leptin ble oppdaget i 1994. Siden denne oppdagelsen har mange andre hormonelle mekanismer som påvirker reguleringen av appetitt, matinntak, lagringsmønstre for fettvev og utvikling av insulinresistens blitt klarlagt. Siden oppdagelsen av leptin har ghrelin, insulin, orexin, 3-36 PYY, cholecystokinin, adiponektin, samt mange andre stoffer blitt studert. Adipokiner er mediatorer som produseres av fettvev. De er antatt å modifisere mange fedme-relaterte sykdommer. Leptin og ghrelin anses å være komplementære i innvirkning på appetitt. Ghrelin produseres av magen og modulerer kortsiktig appetittkontroll (dvs. å spise når magen er tom og å stoppe når magen er full). Leptin er produsert av fettvev for å signalisere lagrede fettreserver i kroppen, og det styrer langsiktig appetittkontroll (dvs. å spise mer når det er lite lagret fett og mindre når mye fett er lagret). Selv om administrering av leptin kan være effektivt i en liten undergruppe av overvektige personer som mangler leptin, er de fleste svært overvektige personer antatt å være leptinresistente og har blitt funnet å ha høye nivåer av leptin. Forskerne mener denne resistensen delvis forklarer hvorfor administrasjon av leptin ikke har vist seg å være effektivt for å undertrykke appetitten hos de fleste svært overvektige mennesker. Selv om leptin og ghrelin er produsert perifert, kontrollerer de appetitten gjennom sine virkninger på det sentrale nervesystemet. Disse og andre appetitt-relaterte hormoner virker på hypothalamus, en region av hjernen som er viktig for regulering av matinntak og energiforbruk. Behandling. Den viktigste behandlingen for fedme består av slanking og fysisk trening. Slankekurer kan gi vekttap på kort sikt, men å holde denne vekten kan være et problem, og det krever ofte at mosjon og et lavere kaloriinntak blir en permanent del av ens livsstil. Suksessratene for vedlikehold av langsiktig vekttap er lave og varierer mellom 2 og 20 %. I en mer strukturert setting, klarte imidlertid 67 % som hadde tatt av mer enn 10 % av kroppsmassen å opprettholde eller å gå videre ned i vekt ett år senere. Et gjennomsnittlig opprettholdt vekttap på mer enn 3 kg eller 3 % av total kroppsmasse kunne opprettholdes i fem år. Noen studier har funnet betydelig lavere dødelighet i visse populasjoner med vekttap. I en prospektiv studie av overvektige kvinner med fedmerelaterte sykdommer, var tilsiktet vekttap assosiert med en 20 % reduksjon i dødelighet. Blant overvektige kvinner uten fedmerelaterte sykdommer var et vekttap på mer enn 9 kg assosiert med en 25 % reduksjon i dødelighet. En fersk systematisk oversikt konkluderte med at enkelte undergrupper, som de med type 2 diabetes og kvinner, viser langsiktige fordeler i totaldødelighet, mens resultatene for menn ikke synes å bli bedre med vekttap. En senere studie har funnet fordeler i forhold til dødelighet ved bevisst vekttap hos de som har alvorlig overvekt. Slanking. Dietter for å fremme vekttap er vanligvis delt inn i fire kategorier: lite fett, lite karbohydrat, lav-kalori og svært lav kalori. En meta-analyse av seks randomiserte kontrollerte studier fant ingen forskjell mellom tre av de viktigste typene kosthold (lav kalori, lite karbohydrater, og lite fett), med et 2-4 kilo vekttap i alle studier. Svært lav kalori-diett gir 200-800 kcal / dag, opprettholder proteininntaket, men begrenser kalorier fra både fett og karbohydrater. Disse diettene utsetter kroppen for sult og gir et gjennomsnittlig ukentlig vekttap på 1,5 til 2,5 kilo. Disse diettene er ikke anbefalt for generell bruk ettersom de er forbundet med negative bivirkninger som tap av muskelmasse, økt risiko for gikt og elektrolyttubalanse. Folk som prøver disse diettene må overvåkes nøye av en lege for å unngå komplikasjoner. Mosjon. Muskler bruker energi både fra fett og glykogen når de arbeider. På grunn av den store størrelsen på beinmuskulaturen anses gåing, løping og sykling som de mest effektive treningsmetodene for å redusere kroppsfett. Trening påvirker makronæringsstoff-balansen. Under moderat trening, som tilsvarer en rask spasertur, er det et skifte til økt bruk av fett som drivstoff. For å opprettholde helsen anbefaler American Heart Association minimum 30 minutter med moderat trening minst fem dager i uken. En meta-analyse av 43 randomiserte kontrollerte studier ved Cochrane-samarbeidet viste at trening alene førte til begrenset vekttap. Trening i kombinasjon med slanking resulterte imidlertid i 1 kilo større vekttap enn slanking alene. Et vekttap på 1,5 kilo ble observert med en større grad av trening. Selv om trening bare har beskjeden effekt i den generelle befolkningen, er det funnet en dose-respons-kurve, og veldig intens trening kan føre til betydelig vekttap. I løpet av 20 uker med grunnleggende militær trening uten kosttilskuddsrestriksjoner, gikk overvektige militære rekrutter ned 12,5 kg. Høye nivåer av fysisk aktivitet synes å være nødvendig for å opprettholde vekttapet. En skritteller synes nyttig for motivasjon. I løpet av gjennomsnittlig 18-ukers bruk av skritteleren økte fysisk aktivitet med 27 %, noe som resulterte i at BMI ble redusert med 0,38. Skilt som fremmer bruken av trapper, samt lokale kampanjer, har vist seg å være effektive i å øke fysisk aktivitet i en befolkning. Byen Bogota i Colombia stenger for eksempel 113 kilometer med veier hver søndag og på helligdager for å gjøre det enklere for borgerne å få mosjon. Disse gågateene er en del av et forsøk på å bekjempe kroniske sykdommer, inkludert fedme. Vekttapsprogrammer. Vekttapsprogrammer fremmer ofte livsstilsendringer og kostholdsendring. Dette kan innebære å spise mindre måltider, kutte ned på visse typer mat, og gjøre en bevisst innsats for å trene mer. Disse programmene gjør det også mulig for folk å få kontakt med en gruppe andre som forsøker å gå ned i vekt, i håp om at deltakerne vil danne gjensidig motiverende og oppmuntrende relasjoner. Disse synes å gi beskjedne vekttap (2,9 kg mer enn slanking på egenhånd, og 0,2 kg over en to års periode. Internett-baserte programmer ser ut til å være ineffektive. Den kinesiske regjeringen har innført en rekke "fettgårder" der overvektige barn går for forsterket trening, og Kina har vedtatt en lov som krever at elevene trener eller driver med idrett en time om dagen på skolen. Medisinering. Anti-fedme-medikamentet orlistat (Xenical) er i dag godkjent av amerikanske helsemyndigheter for langtids bruk. Orlistat (Xenical) reduserer absorpsjon av fett i tarmen ved å hemme lipase fra bukspyttkjertelen. Et annet medikament er sibutramin (Reductil), som virker i hjernen for å hindre deaktivering av signalstoffene noradrenalin, serotonin og dopamin (veldig lik noen typer antidepressiva) og derfor reduserer appetitten. Sibutramin har blitt trukket fra markedet på grunn av at kliniske forsøk tyder på økt risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt. Vekttap med disse legemidlene er beskjedent. På lengre sikt er gjennomsnittlig vekttap på orlistat 2,9 kg, og på sibutramin 4,2 kg. Orlistat fører til en redusert forekomst av diabetes og har en effekt på kolesterol. Det er imidlertid lite informasjon om hvordan disse stoffene påvirker langsiktige komplikasjoner eller utfall av fedme. I 2010 uttrykte amerikanske helsemyndigheter (FDA) bekymring for at sibutramin øker risikoen for hjerteinfarkt og slag hos pasienter med tidligere kardiovaskulær sykdom. Det finnes en rekke mindre vanlige medisiner. Noen er bare godkjent for kortvarig bruk, andre er brukt for andre tilstander enn de er godkjent for og atter andre brukes ulovlig. De fleste er appetittdempende midler som virker på en eller flere nevrotransmittere. Rekombinant humant leptin er svært effektivt for personer med fedme på grunn av medfødt fullstendig leptinmangel ved at det reduserer energiinntaket og muligens øker energiforbruket. Denne tilstanden er imidlertid sjelden, og denne behandlingen er ikke effektiv til å indusere vekttap hos de fleste personer med fedme. Det forskes nå for å fastslå om leptin er nyttig for å vedlikeholde vekttap. Nytten av visse legemidler avhenger av tilstedeværende komorbiditet. Metformin (Glucophage) foretrekkes for overvektige diabetikere da det kan føre til mildt vekttap i forhold til sulfonylureaer eller insulin. Tiazolidindioner kan føre til vektøkning, men minker sentral fedme. Diabetikere oppnår også beskjedne vekttap med fluoksetin, orlistat og sibutramin over 12-57 uker. Foreløpig dokumentasjon har imidlertid påvist høyere antall kardiovaskulære hendelser hos personer som tar sibutramin versus kontrollgruppen (11,4 % vs 10,0 %). De langsiktige helsemessige fordeler av disse behandlingene er fortsatt uklare. Fenfluramin og dexfenfluramin ble trukket tilbake fra markedet i 1997, mens efedrin ble fjernet fra markedet i 2004. Deksamfetaminer er ikke godkjent av amerikanske helsemyndigheter for behandling av fedme på grunn av bekymringer om avhengighet. Bruken av disse legemidlene anbefales ikke på grunn av potensielle bivirkninger. Men noen bruker av og til disse stoffene ulovlig. Kirurgi. Fedmekirurgi er bruk av kirurgiske inngrep i behandling av fedme. Siden enhver operasjon kan føre til komplikasjoner er kirurgi kun anbefalt for alvorlig overvektige personer (BMI> 40) som ikke har gått ned i vekt etter kostendringer og farmakologisk behandling. De to vanligste metodene ved fedmekirurgi er å redusere volumet av magen (for eksempel ved justerbart gastrisk bånd og gastroplasti med vertikale bånd), som gir en tidligere følelse av metthet, og reduksjon av tarmens lengde (gastrisk bypass-kirurgi) som direkte reduserer absorpsjonen. Båndkirurgi er reversibel, mens tarmforkortende kirurgi ikke er det. Noen prosedyrer kan utføres laparoskopisk. Komplikasjoner fra fedmekirurgi er hyppige. Kirurgi for alvorlig fedme er assosiert med langvarig vekttap og redusert total dødelighet. En studie fant et vekttap på mellom 14 % og 25 % (avhengig av type inngrep utført) over 10 år, og en 29 % reduksjon i totaldødelighet sammenlignet med standard vekttapstiltak. En markert reduksjon i risikoen for diabetes mellitus, hjerte-og karsykdommer og kreft har også blitt funnet etter fedmekirurgi. Markert vekttap inntreffer de første månedene etter operasjonen, og tapet er vedvarende på lang sikt. I en studie var det en uforklarlig økning i dødsfall av ulykker og selvmord, men dette oppveide ikke fordelen i forhold til sykdomsforebygging. Når de to viktigste teknikkene er sammenlignet, er bypass-prosedyrer i magesekken funnet å føre til 30 % mer vekttap enn bånd-prosedyrer ett år etter operasjonen. Effekten av fettsuging på fedme er mindre godt dokumentert. Noen små studier viser fordeler,mens andre ikke gjør det. En behandling som omfatter plassering av en ballong i magesekken via gastroskopi har vist seg lovende. En type ballong førte til et vekttap på 5,7 BMI-enheter over 6 måneder eller 14,7 kg. Gjenvinning av den tapte vekten er imidlertid vanlig etter fjerning av ballongen, og 4,2 % av mennesker ble intolerante av ballongen. Kliniske protokoller. Store deler av den vestlige verden har skapt kliniske retningslinjer i et forsøk på å håndtere økende forekomst av fedme. Australia, Canada,EU og USA har alle publisert uttalelser siden 2004. En retningslinje for klinisk praksis fra US Preventive Services Task Force (USPSTF) konkluderte med at dokumentasjonen er utilstrekkelig til å anbefale for eller mot rutinemessig atferdsterapi for å fremme et sunt kosthold for uselekterte personer i primærhelsetjeneste-settinger, men at intensiv rådgivning om kosthold er anbefalt for dem med hyperlipidemi og andre kjente risikofaktorer for hjerte-og kostholdsrelaterte kroniske sykdommer. Intensiv veiledning kan gis av primærleger eller ved henvisning til andre spesialister, slik som ernæringseksperter eller dietetikere. Canada utviklet og publiserte retningslinjer for evidensbasert praksis i 2006. Retningslinjene tar for seg forebygging og behandling av fedme både hos den enkelte og i den generelle befolkningen (både barn og voksne). EU publiserte kliniske retningslinjer i 2008 i et forsøk på å håndtere den økende forekomsten av fedme i Europa. Australia publiserte retningslinjer for praksis i 2004. Epidemiologi. Før det 20. århundre var fedme sjeldent; først i 1997 anerkjente WHO formelt fedme som en global epidemi. WHO anslo i 2005 at minst 400 millioner voksne (9,8 %) er overvektige, med høyere andel blant kvinner enn blant menn. Andelen overvektige øker også med alder minst opp til 50 eller 60 år. Alvorlig overvekt øker i USA, Australia og Canada raskere enn den generelle hyppigheten av fedme. Andelen overvektige øker over hele verden og påvirker nå både utviklede og utviklingsland. Disse økningene har vært mest dramatisk i urbane miljøer. Den eneste gjenværende delen av verden der fedme ikke er vanlig, er Afrika sør for Sahara. Folkehelse. Verdens helseorganisasjon (WHO) spår at overvekt og fedme snart kan erstatte mer tradisjonelle folkehelsebekymringer som underernæring og smittsomme sykdommer som den viktigste årsaken til dårlig helse. Fedme er et offentlig helsepolitisk problem på grunn av utbredelse, kostnader og helseeffekter. Folkehelsearbeidet søker å forstå og korrigere miljømessige faktorer ansvarlige for den økende utbredelsen av fedme i befolkningen. Løsningsforsøk ser på endring av de faktorene som forårsaker overflødig kaloriforbruk og hemmer fysisk aktivitet. Arbeidet omfatter programmer med gratis måltider i skolen, direkte begrensning av markedsføring av usunn mat rettet mot barn, og redusert tilgang på sukkerholdig drikke i skolen. Ved byplanlegging har det vært arbeidet for å øke tilgang til parker og utvikle gangveier. Mange land og grupper har publisert rapporter knyttet til fedme. I 2004 utga britiske Royal College of Physicians, Faculty of Public Health og Royal College of Pediatrics and Child Health rapporten "Storing up Problems", som fremhevet det økende problemet med fedme i Storbritannia. I 2006 utga britiske National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) en retningslinje for diagnostisering og behandling av fedme, samt implikasjoner for organisasjoner utenfor helsevesenet, som for eksempel kommuner. I USA arbeider organisasjoner som Bill Clinton Foundations «Alliance for a Healthier Generation and Action for Healthy Kids» for å bekjempe fedme blant barn. Økonomiske konsekvenser. I tillegg til helseeffektene, fører overvekt til mange problemer, inkludert ulemper i sysselsettingen og økte kostnader for bedriftene. Disse effektene merkes av alle nivåer i samfunnet fra enkeltpersoner til bedrifter og myndigheter. Fedme kan føre til sosial stigmatisering og ulemper i arbeidslivet. Sammenlignet med sine normalvektige kolleger, har overvektige arbeidstakere i gjennomsnitt høyere fravær fra jobb og sykemelder seg mer, og de øker dermed kostnadene for arbeidsgivere og senker produktiviteten. Historiske trender. Grekerne var de første til å anerkjenne fedme som en sykdom. Hippokrates skrev at «Korpulens er ikke bare en sykdom i seg selv, men et varsel om andre». Den indiske kirurgen Sushruta (6. århundre f.Kr.) knyttet fedme til diabetes og hjertelidelser. Han anbefalte fysisk arbeid for å hjelpe til å kurere det og dets bivirkninger. I mesteparten av menneskets historie har folk slitt med mangel på mat. Fedme har historisk vært sett på som et tegn på rikdom og velstand. Det var vanlig blant høytstående tjenestemenn i Europa i middelalderen og renessansen så vel som i gamle øst-asiatiske sivilisasjoner. Med utbruddet av den industrielle revolusjonen innså man at nasjoners militære og økonomiske makt var avhengig av både kroppsstørrelsen og -styrken til deres soldater og arbeidere. Å øke gjennomsnittlig kroppsmasseindeks fra det som nå anses undervektig til det som nå er normalområdet, spilte en betydelig rolle i utviklingen av industrialiserte samfunn. Både høyde og vekt økte gjennom det 19. århundre i den utviklede verden. I løpet av det 20. århundre, ettersom populasjoner nådde sitt genetiske potensial for høyde, begynte vekt å øke mye mer enn høyde, noe som resulterte i fedme. I 1950 hadde velstandsvekst i den utviklede verden redusert barnedødeligheten, men ettersom kroppsvekten økte ble hjerte- og nyresykdommer vanligere. I løpet av denne perioden skjønte forsikringsselskaper sammenhengen mellom vekt og levealder og økte premien for overvektige. Mange kulturer gjennom historien har sett på overvekt som resultat av en karakterbrist. Den ovevektige i gresk komedie var en storeter og gjenstand for spott. I kristen tid ble maten sett på som en inngangsport til syndene dovenskap og begjær. I moderne vestlig kultur er overvekt ofte sett på som lite attraktivt, og fedme er vanligvis forbundet med ulike negative stereotypier. Fedme er igjen en årsak til diskriminering. Offentlige oppfatninger i vestlige samfunn om sunn kroppsvekt avviker fra oppfatninger om ideell vekt - og begge oppfatninger har endret seg siden begynnelsen av det 20. århundre. Vekten som er sett på som et ideal er blitt lavere siden 1920-tallet. Dette illustreres av det faktum at den gjennomsnittlige høyden på vinnerne av Miss America-konkurransen økte med 2 % fra 1922 til 1999, mens deres gjennomsnittlige vekt avtok med 12%. På den annen side har folks synspunkter om sunn vekt endret seg i motsatt retning. I Storbritannia var vekten som får mennesker til åbetrakte seg selv som overvektige signifikant høyere i 2007 enn i 1999. Disse endringene antas å skyldes økende forekomst av fedme som fører til økt aksept for ekstra kroppsfett som normalt. Fedme er fortsatt sett på som et tegn på rikdom og velvære i mange deler av Afrika. Dette har blitt særlig vanlig siden HIV-epidemien begynte. Kunst. De første skulpturelle fremstillinger av menneskekroppen for 20 000-35 000 år siden avbilder overvektige kvinner. Noen mener disse Venus-figurene understreker fruktbarhet, mens andre mener de representerer "kjøttfylde" i folk på den tiden Korpulens er imidlertid fraværende i både gresk og romersk kunst, trolig i tråd med deres idealer om moderasjon. Dette fortsatte gjennom store deler av kristen europeisk historie, der bare de med lav sosioøkonomisk status blir avbildet som overvektige. Under renessansen begynte noen i overklassen å briske seg med sin store størrelse. Dette kan sees i portrettene av Henrik den VIII og Alessandro del Borro. Rubens (1577-1640) avbildet jevnlig fyldige kvinner i bildene sine, og herfra stammer begrepet rubensk. Disse kvinnene beholdt imidlertid "timeglassformen". I løpet av det 19. århundre endret synet på fedme seg i den vestlige verden. Etter århundrer der fedme var synonymt med velstand og sosial status begynte slankhet å bli sett som ønskelig standard. Størrelsesaksept og fedmekontroversen. Hovedmålet til fettaksept-bevegelsen er å redusere diskriminering mot mennesker som er overvektige. Enkelte i bevegelsen forsøker også å utfordre det etablerte forholdet mellom fedme og negative helsemessige konsekvenser Det finnes en rekke organisasjoner som fremmer aksept av fedme. De har blitt mer betydningsfulle i siste halvdel av det 20. århundre. International Size Acceptance Association (ISAA) er en ikke-statlig organisasjon som ble grunnlagt i 1997. Den har en global orientering og beskriver sin misjon som å fremme størrelsesaksept og bidra til å få slutt på vektbasert diskriminering. Flere bøker som "The Diet Myth" av Paul Campos hevder at helserisikoen ved fedme er stort sett udokumenterte, og det virkelige problemet er det sosiale stigma mot overvektige. Tilsvarende hevder "The Obesity Epidemic" av Michael Gard at fedme er en moralsk og ideologisk konstruksjon mer enn et helseproblem. Fedme hos barn. Den sunne BMI varierer med alder og kjønn på barnet. Fedme hos barn og unge er definert som en BMI større enn 95-persentilen. Referansedataene disse persentilene er basert på er fra årene 1963 til 1994, og har derfor ikke blitt påvirket av den senere tids økning i forekomst av fedme. Overvekt hos barn har nådd epidemiske proporsjoner i det 21. århundre med stigende forekomst i både utviklede og utviklingsland. Forekomst av fedme blant kanadiske gutter har økt fra 11 % i 1980 til over 30 % i 1990, mens det i denne samme perioden økte fra 4 til 14 % blant brasilianske barn. Som med fedme hos voksne bidrar mange ulike faktorer til den økende utbredelsen av fedme hos barn. Endret kosthold og synkende fysisk aktivitet antas å være de to viktigste årsakene til den siste økningen i forekomst. Siden fedme hos barn ofte fortsetter i voksen alder og er assosiert med en rekke kroniske sykdommer blir overvektige barn ofte testet for hypertensjon, diabetes hyperlipidemi og fettlever. Behandlinger som brukes for barn er primært livsstilsintervensjoner og atferdsmessige teknikker. Fedme hos dyr. Fedme hos kjæledyr er vanlig i mange land. Forekomst av overvekt hos hund i USA varierer fra 23 % til 41 %. Ca 5,1 % er svært overvektige. Forekomst av fedme hos katter var noe høyere på 6,4 %. I Australia har forekomst av fedme blant hunder i en veterinær-setting blitt funnet å være 7,6 %. Risikoen for fedme hos hund er knyttet til hvorvidt deres eiere er overvektige men det er ingen tilsvarende sammenheng mellom katter og deres eiere. Styliani Tsikouna. Styliani «Stella» Tsikouna (Gresk: Στυλιανή "Στέλλα" Τσικούνα, også skrevet "Stiliani Tsikouna") (født 19. oktober 1972 i Khalkis) er en gresk diskoskaster. Hun ble nummer fem under OL i Sydney 2000. Hennes karrierebeste resultat er 65,25 meter, fra et stevne i Heraklion, i mai 2004. Resultatet rankerer henne som nummer tre blant greske diskoskastere gjennom tidene, bak Ekaterini Voggoli and Anastasia Kelesidou. Etter endt karriere har hun fått stilling i den greske marinen. Under OL på hjemmebane i 2004, hadde hun 9. beste resultat i kvalifiseringen (61,72 meter), men klarte ikke å følge opp i finalen. Der åpnet hun med 59,48, og kom ikke lenger. Det gav henne en 11. plass. Fruktbarhetsreligion. Fruktbarhetsreligion er et begrep som har blitt benyttet som analytisk term av religionshistorikere og teologer for å betegne religiøse ritualer og forestillinger som kretser rundt tilvekst på marker og i dyrebudskap, og barnefødsler. Ritualer knyttet til fruktbarhet er vel kjent i alle verdensdeler. I den eldre religionshistorie representert ved James Frazer og andre, ble ofte jødisk og kristen religion stilt opp mot fruktbarhetsreligionene. Man hevdet at den jødiske og kristne religion var monoteistiske og fruktbarhetsreligionene var polyteistiske. I nyere religionshistorisk forskning har man i stor grad gått bort fra dette, ettersom det finnes vesentlige momenter av fruktbarhetstenkning også i jødisk og kristen tenkning. De typiske fruktbarhetsguddommer i det gamle Egypt var Khnum (fremstilt med geitehode), Sobek (fremstilt med krokodillehode) og Min (fremstilt som med ereksjon, gjerne sammen med bilder av korn). Men også flere andre guder som Osiris, Isis og Ptah kjennetegnes vesentlig ved deres kraft til gjenfødelse og til å skape liv. På lignende måte gjaldt de babylonske guddommene Inanna, Am-aharus og Ishtar. I Syria var Ba'al, Adonis og Tammuz, og i en periode den filistinske guddommen Dagon typiske fruktbarhetsguddommer. I gresk mytologi hadde Pan, Hera og Afrodite slike roller. I norrøn religion har Frøy, og Frøya vært særlig knyttet til fruktbarhet, og deres kult har sannsynligvis vært viktigere enn det man kan se i våre skriftlige kilder. Selv om noen guder særlig har vært knyttet til en fruktbarhetsreligion, betyr ikke dette at disse gudene eksklusivt har denne rollen. Gudene tilhører oftere folkeslag og steder, og tar på seg ulike roller alt etter situasjonen, så den samme gud kan være krigsgud, fruktbarhetsgud og gud for lærdom. Den samme guden kan også finnes i flere ulike varianter med noe ulik personlighet, som for eksempel Istar fra Ninive og Istar fra Arbela. Det er typisk at man feirer en årlig fest for naturguddommer på de stedene hvor det er templer for disse gudene. Det er tydelig å se at de opprinnelige israelittiske festene som skildres i "Det gamle testamente" i hovedsak var landbruksfester (2 Mosebok 23:14-17; 34:18, 22-23; 3 Mosebok 23:23-32; 4 Mosebok 29:1-11; 5 Mosebok 16). Etterhvert utviklet de jødiske forfatterne av "Det gamle testamente" disse festene mer og mer til å minnes historiske hendelser, og på den måten å løsrive dem fra en syklisk historieforståelse, og å mer skape en lineær eller progressiv historieforståelse. På samme måte synes de eldre dionysiske festene i Hellas mer å ha vært knyttet til landbruk og fruktbarhet, for siden å mer gå over til å bli kulturbegivenheter med videre aspekt av mening. Noen arkeologer har tolket megalittmonumenter, hulemalerier, venusfigurer og hellerisninger som spor etter tidlig europeisk fruktbarhetsreligion. Men man har begrenset grunnlag til å vite hva slags funksjon disse fortidsminnene kan ha hatt. Seksuelle ritualer. Forholdet mellom prostitusjon, religion og fruktbarhet har vært grunnlag for mye litteratur, både faglig og skjønnlitterær, men det er lite historisk materiale å bygge dette på. Det såkalte "Hieros Gamos" eller hierogami (Gresk: ιερός γάμος, ιερογαμία, hellig bryllup) opptok mange forskere i i første halvdel av 20. århundre, og refererer til seksuelt samkvem mellom en mannlig gud og en gudinne, særlig når dette er blitt dramatisert i et symbolsk ritual hvor menneskelige deltagere representerer gudene. Slike ritualer er kjent bare fra ganske få kilder, som i det hellige bryllupet mellom en konge i en sumerisk bystat og overprestinnen av Inanna. Dette ritualet hadde ifølge noen forskere praktisk nytte. Vanlige mennesker benyttet denne anledningen til seksuelt samkvem mellom ektefeller, og på den måten koordinerte man barnefødsler til vinteren, da det var bedre tid til å ta seg av spedbarn. San Millán de la Cogolla. San Millán de la Cogolla er en lite befolket kommune i La Rioja, (Spania). Den har sitt navn fra 600-tallets (St.Emilianus også kalt "San Millán")) som levde her, samt fra formen til fjellene omkring (ordet "cogolla" betyr "hette"). Tettstedet er kjent for sine tvillingklostre Yuso og Suso, som kom på UNESCOs verdensarvliste i 1997. I 2007 var innbyggertallet 303, etter at det falt mye i løpet av 1900-tallet. Området er spanskspråklig, men noen lokale stedsnavn er av baskisk opphav. Historien til klostrene i San Millán. Suso er det eldste av de to klostrene, og her ble de første kjente sitater på spansk og baskisk språk skrevet. I dag finnes disse på museum i Madrid. Kristendommen har en fortløpende historie i San Millán siden St. Emilianus sin tid. Skriverommet forble aktivt selv under den muslimske perioden, og gjennom århundre har det religiøse samfunnet overvunnet forskjellige endringer som har påvirket klostrene. Uansett har dagliglivet på klosteret utviklet seg. De opprinnelige munkene som holdt til på Suso var eremitter, men Yuso utviklet seg som Benediktinerkloster og er idag et Augustinkloster. Idag tiltrekker San Millán seg mange pilegrimer som går leden «Sankt Jakobs veg», selv om klostrene ligger litt fra den offisielle ruten mellom Nájera og Burgos. Deler av Yuso klosteret er ombygd til hotell. Yusoklosteret i bunnen av dalen Askham Bryan. Askham Bryan er en landsby og et prestegjeld under den enhetlige myndighet av byen York (som parlamentvalgkrets) og ligger rundt 9 km sørvest for York, vest for Bishopthorpe og tett til Askham Richard og Copmanthorpe. I henhold til folketelling i 2001 hadde området en befolkning på 582. Før 1996 dannet området en del av distriktet Selby. Landsbyen består av to hovedgater, "Main Street" og "Askham Fields Lane", og fra disse går det flere blindgater. Sognekirken "St. Nicholas" ligger i sentrum av landsbyen. Den dateres tilbake til 1000-tallet og har en original normannisk portalbue. Klokketårnet fra 1600-tallet virker fortsatt. Overfor kirken er landsbyens andedam, antatt å ha blitt gravd som en del av et dreneringssystem i middelalderen. Dammen gir i dag hjem til flere fuglearter, blant annet stokkand, sivhøne og tidvis også besøk av kanadagås. Selv om sentrum av landsbyen er den eldste delen av Askham Bryan, notable bygninger inkluderer puben "Nag's Head" fra 1700-tallet, den gamle skolen (som ble stengt på 1960-tallet da den ble slått sammen med skolen i Askham Richard) og det viktorianske legehuset. Forsamlingshuset, bygget på 1800-tallet, er et tidlige metodistkapell som ble omgjort til møtelokale da den metodistiske andelen av beboerne sank. I landsbyen finnes også "Askham Hall" og rett ved er en landbruksskole, "Askham Bryan College of Agriculture". Landsbyen ble et fredet område i 1980. Navnet Askham Bryan. Askham Bryan er nevnt i "Dommedagsboken". Navnet har sin opprinnelse i "Ascam" eller "Ascha" i betydningen «bosetningen hvor asketrærne vokser», avledet fra angelsaksiske fra før 600-tallet, "aesc", ask (tresort), med "ham", bosetning eller gård. Det er beslektet med norrøne navn som Askum eller Asker. Tillegget «Bryan» er fra normanneren Bryan FitzAlan (død 1306). Han og hans etterkommere hadde et herskapshus i området. Chuck Biscuits. Chuck Biscuits (født Charles Montgomery 17. april 1965) er en canadisk trommeslager. Han er mest kjent som et av de tidligere medlemmene av bandet Red Hot Chili Peppers. Han har også spilt for Danzig og Black Flag. Higher Ground. «Higher Ground» er en coverlåt fra 1989 fremført av Red Hot Chili Peppers, opprinnelig skrevet av Stevie Wonder. Låta ble sluppet som andre single fra bandets fjerde studioalbum "Mother's Milk" og mange gir låten stor delaktighet i bandets suksess. Låta har blant annet blitt nominert til en MTV Video Award. Låta figuerer som filmmusikk i filmene: " (1995), "Center Stage" (2000), "Walking Tall" (2004) og "The Longest Yard" (2005). Det britiske månedsmagasinet Total Guitar kåret Higher Ground til nummer to på deres liste over beste coverlåter i 2000. Spor. Higher Ground/ If You Want Me To Stay Split EP Melodi Grand Prix 1991. Norsk Melodi Grand Prix 1991 ble ikke avholdt, da NRK mente at ingen av de over 140 innsendte sangene var gode nok. Just 4 Fun med "Mrs. Thompson" ble plukket ut til å representere Norge i Eurovision Song Contest 1991 i Roma, Italia. Sangen fikk en 17. plass med 14 poeng. Ryan Taylor. Ryan Anthony Taylor (født 19. august 1984 i Liverpool) er en engelsk fotballspiller som spiller for Premier League-laget Newcastle United. Han har tidligere spilt for Tranmere Rovers og Wigan Athletic. Solveig Bergslien. Solveig Bergslien (født 4. januar 1919, død 25. november 1943) arbeidet ved Stavanger politikammers kriminalavdeling under krigen. Før krigen kom til Norge visste hun hva nazismen hadde skapt av terror i Tyskland, og det var derfor naturlig for henne å delta i motstandskampen mot nazistene. Bergslien deltok i motstanden mot tyskerne ved å gi opplysninger til motstandsbevegelsen. Hun fikk mange oppgaver som var farlige og risikofylte og den 21. november 1943 ble hun arrestert av Gestapo. Fire dager senere ble hun funnet død i cellen, og selv om det første ryktet gikk ut på at hun hadde blitt pint til døde av Gestapo, ble senere to ulike årsaker angitt. Den ene er at hun skal tatt sitt eget liv ved hengning blant annet på grunn av frykt for å røpe motstandsfolk, mens den andre i følge en rapport avlagt til britisk etterretning i London skal ha vært at hun ikke døde av kvelning. Bergsliens død gjorde inntrykk, også på tyskerne. De tillot en vanlig begravelse og flere tusen mennesker fulgte Solveig Bergslien til kirkegården. I 1958 fikk Solveig Bergslien en gate oppkalt etter seg i Stavanger. Anjalaforbundet. Anjala gård hvor Anjalaforbundet ble etablert den 12. august 1788 Anjalaforbundet ble stiftet på godset Anjala den 12. august 1788 og var en sammensvergelse av finske og svenske adelige offiserer rettet mot den svenske kongen Gustav III under Den russisk-svenske krig (1788–1790). Den russiske herskerinnen Katarina den store avviste kretsens fredsforslag og den svenske kongen klarte å isolere gruppen politisk, men flere av de såkalte "Anjalamennene" fikk innflytelse over utviklingen i den finske delen av riket under Finskekrigen (1808–1809). Anders Lindegaard. Anders Rosenkrantz Lindegaard (født 13. april 1984 i Odense) er en dansk fotballspiller som er målvakt for Manchester United. Han spilte for den norske klubben Aalesunds FK før han i 2010 ble kjøpt av Manchester United. Lindegaard var utleid til Aalesunds Fotballklubb i vårsesongen 2009, og gikk høsten 2009 permanent over til Ålesund-klubben. Lindegaard var tidligere målvakt for Odense Boldklub. I januar 2011 blir overgangen til Manchester United gjennomført, trass i at landsmann og klubblegende Peter Schmeichel anbefalte å hente en mer merittert keeper. Overgangssummen antas å ligge på rundt £3 500 000, hvorav en betydelig del vil komme etter et bestemt antall kamper. Dette er den dyreste overgangen i AaFKs historie. Anne Rimmen. Anne Elgård Rimmen (født 11. september 1981 i Danmark) er programleder og sportsanker for NRK Sport. Hun er født i Danmark og flyttet til Norge som 3-åring. Rimmen tok sin journalistutdannelse ved University of Queensland i Brisbane, Australia. Hun startet «TV-karrieren» som videojournalist, programleder og redigerer i TV Telemarks redaksjon i Skien. Etter dette arbeidet Rimmen for bladet RED og i TVNorges sportsredaksjon. Etter at hun kom til NRK i september 2007 har hun primært vært tilknyttet NRK Sport, hvor hun bl.a. var programleder for OL-studio fra sommer-OL 2012 i London i tillegg til å være sportsanker i Dagsrevyen og de øvrige nyhetsprogrammene på NRK. Våren 2011 var hun programleder for Melodi Grand Prix-sendingene sammen med Per Sundnes. Hun vant folkets pris under Gullruten 2011. Anne Rimmen er stesøster til TV-medarbeiderne Morten Stokstad og Marte Stokstad. Tyskland under Vinter-OL 1928. Tyskland under Vinter-OL 1928. Førtifem tyske sportsutøvere, hvorav fem kvinner, deltok i sju sporter, ishockey, langrenn, skihopping, kunstløp, skøyter og kombinert, under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Tyskland kom på delt åttende plass med en bronsemedalje. Societatea Româna de Televiziune. Televiziunea Română (TVR, offisielt Societatea Româna de Televiziune, forkortet SRTV) er Romanias statlige allmennkringkaster av fjernsyn. TVR kringkaster seks fjernsynskanaler: "TVR1", "TVR2", "TVR3", "TVR Cultural", "TVR Info", "TVRi" og "TVR HD". TVR har distriktskontorer i București, Cluj-Napoca, Iași, Timișoara, Craiova og Târgu Mureș. Disse sender ikke på egne kanaler, men sender vanligvis samtidig på "TVR2", og noen ganger også på "TVR1". "TVR1" når ut til 99,8 % av befolkningen og "TVR2" til 91 %. Resten av kanalene er kun tilgjengelig i urbane områder. Selv om TVR når ut til så mange, er det likevel ikke TVR som har flest seere – det er ProTV og Antena 1, to private selskaper. TVR blir finansiert av subsidier som direkte overføres fra landets myndigheter, kringkastingsavgift og fra reklame. Starten. TVR ble etablert i 1956 og startet å sende 31. desember samme år fra en liten bygning som lå i gaten Molière i București. Under Ceaușescu. TVR flyttet i 1969 til en ny bygning, en bygning bygd spesielt for TV-stasjonen, i Dorobanților allé. TVRs andre kanal, "TVR2" ble etablert i 1968 (på den tiden het kanalen "Programul 2" og "TVR1" het "Programul 1"). "TVR2" ble suspendert i 1985 på grunn av et energisparingsprogram innført av Nicolae Ceaușescu. Kanalen forble suspendert frem til kommunistregimets fall i 1989. TVR startet med fargefjernsyn i 1983. Selv om resten av østblokklandene valgte å bruke SECAM-systemet, valgte TVR å bruke PAL-systemet. I det samme energisparingsprogrammet som nevnt overfor ble også "TVR1"s sendetid innskrenket til to timer om dagen, fra 20.00 til 22.00, hvorav det meste av tiden gikk til personkultifisering av Nicolae Ceaușescu og hans kone Elena Ceaușescu. Unntaket var lørdager, da kanalen sendte fra 13.00 til 15.00 og fra 19.00 til 22.30. Søndager sendtes det samme som lørdag, pluss barneprogrammer mellom 11.30 og 12.30. Omtrent halve sendetiden gikk til propaganda og den andre halvdelen ble brukt til underholdning, også det med en kommunistisk vri. Sendingen startet med at den kommunistiske nasjonalsangen, «Trei culori», ble spilt, og resten av programmet besto av nyheter, sosialistiske filmer og spesielle programmer dedikert til Ceaușescu. Etter desember 1989. TVR ble en viktig opplysningskilde under revolusjonen i 1989. 22. desember 1989 ble TVRs bygning stormet, og på ettermiddagen ble det annonsert at Ceaușescu hadde tapt. TVR endret navnet sitt til «"Televiziunea Română Liberă"» (TVRL). Men TVR fortsatte som propagandakanal for det nyopprettede "Frontul Salvării Naționale" (FSN), som styrte landet de første ukene etter revolusjonen. FSN brukte "TVRL", som da var det mest gjennomtrengende informasjonskilden i landet, til å avvise protestantene som ønsket en kommunisme-fri regjering, og kalte dem blant annet for fascister. I 1993 ble TVR medlem av den europeiske kringkastingsunion (EBU), som ga kanalen rettigheter og mulighet til å kringkaste og delta i arrangementer av EBU. "TVR2" endret sin identitet for fjerde gang i 2001. Samme år, etter tre tidligere omlegginger av identiteten, endret "TVR1" navn til "TV Romania 1". Den nye "Romania 1" endret identitet, inkludert logo tre ganger på kun tre år. Alle TVRs kanaler endret navn til TVR i 2004, og fikk lik identitet. Junior Eurovision Song Contest 2006. 2. desember 2006 var TVR arrangør av Junior Eurovision Song Contest 2006, etter at kanalen var valgt ut av EBU for å være arrangør. Dette var første gang et slikt arrangement og show produsert av TVR ble kringkastet direkte i hele Europa. USA under Vinter-OL 1928. USA under Vinter-OL 1928. Tjuefire sportsutøvere, hvorav tre kvinner, fra USA deltok i sju sporter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. USA ble nest beste nasjon med to gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Øvstabø. Øvstabø er en gård i Gjesdal kommune i Rogaland fylke. Den ligger langs, som går fra Ålgård til Sirdal. Gården er i dag delt i tre bruk. Like ved gården ligger en ubemannet bomstasjonen for Hunnedalsveien. Navnet på gården har blitt diskutert i årtier. Statens kartverk har valgt å bruke Øvstabø, fra hvordan uttalen på gårdsnavnet har vært i generasjoner ('Ystabø'). Etterkommerne fra de som stammer fra gården er delt i to leire: Øvstebø og Østebø. De som mener det skal være Øvstebø, mener dette fordi det er den øverste gården i dalen (Øvste – øverst, bø – gård). De som mener det skal være Østebø, mener dette fordi det er den østligste gården i dalen. Gården driver med geiter, og om sommeren er det mange turister som stopper for å se på dyrene, som i perioder oppholder seg på riksveien. Til Øvstabø hører også Øvstabøstølen, som er et populært hytteområde. Ved stølen ligger også en av Stavanger Røde Kors Hjelpekorps' bemannede hytter, som også driver en værstasjon. Øvstebø. Øvstebø er et norsk etternavn. Det betyr 'den øverste gården' (Øvste – øverste, bø – gård). Per 2. februar 2009 er det ifølge Statistisk sentralbyrå 238 personer i Norge som har Øvstebø som etternavn. Navnet kommer fra flere gårder i Norge, blant annet Italias kroneorden. Italias kroneorden (italiensk: "Ordine della Corona d'Italia") var en italiensk orden. Den ble innstiftet 20. februar 1868 av kong Viktor Emmanuel II til minne om Italias samling. Den ble tildelt italienske, så vel som utenlandske statsborgere for fremragende fortjenester av Italia. Italias konge var ordenens stormester. "Italias kroneorden" ble offisielt tildelt så lenge Italia var et kongedømme og opphørte i 1946. Etter overgangen til republikk ble ordenen ble erstattet av Republikken Italias fortjenstorden. Ved overgangen til republikansk statsform opphørte tildeling av "Italias kroneorden" som offisiell italiensk dekorasjon. Tildeling fortsatte imidlertid under Huset Savoia. I 1983 stiftet dette en erstatning, "Savoias sivile fortjenstorden" ("Ordine del Merito civile di Savoia"), som tildeles av dynastiets overhode. Insignier. Ordensstjerne og ordenstegn for storoffiser av "Italias kroneorden" Ordenstegnet for "Italias kroneorden" besto av et hvitemaljert kors med utbøyde armer. I korsvinklene var det plassert knuter, et heraldisk symbol for Huset Savoia. Midtmedaljongen var blåemaljert og bar Savoias krone i midten. Baksiden av midtmedaljongen var prydet av en kronet ørn med Savoias våpenskjold på brystet. Ordensstjernen hadde åtte grupper av tagger. Midtmedaljongen var her omgitt av en bord med innskriften «VICT. EMAN. II REX ITALIAE MDCCCLXVI». Baksiden av ordensstjernen hadde også den kronede ørnen med våpenskjoldet plassert på toppen av midtmedaljongen. Ordensbåndet var lyst rødt med en hvit stripe i midten. Dette er Savoias farger. Tildeling. "Italias kroneorden" ble tildelt for både sivil og militær innsats. Det var satt begrensninger på antallet utnevnelser til hver av de fire øverste gradene. Etter disse begrensningene kunne det maksimalt utnevnes 60 innehavere av storkors, 150 storoffiserer, 500 kommandører og 2000 offiserer. Antallet utnevnelser til riddergraden var ubegrenset. Norske innehavere. En rekke nordmenn ble tildelt "Italias kroneorden". Blant disse var Hjalmar Riiser-Larsen, Waldemar Brøgger, Wilhelm von Munthe af Morgenstierne, Karl Wilhelm Wefring, Johannes Gerckens Bassøe, Herman Scheel og Hagbarth Lund. Kamfertre. Kamfertre (latin: "Cinnamomum camphora") er en art løvtrær innenfor kaneltreslekten, og et brukstrevirke som anvendes i produksjon av skrin og møbler, som medisinsk middel, i parfyme, som krydder og som naturlig insektmiddel. Kamfertreet vokser opprinnelig i Taiwan og Japan, sørøstlige Kina og Indokina. Det har også spredt seg i det sørøstre Australia etter introduksjon i hager og parker siden 1822. Dyrkingen for tømmer- og farmasøytisk produksjon har hatt stor betydning både på Taiwan og i Indokina. Antatt 1 000 år gammelt kamfertre i Japan. Kamfertreet blir fra 15 til 30 meter høyt, bladene er bredt lansettformede, tykke og voksaktig mørkegrønne. Når bladene knuses, lukter de kamfer. Om våren danner treet en mengde små, gulhvite blomster, mens bærene kan minne om solbær eller blåbær. Bruk. Den hvite, krystallinske substansen kamfer utvinnes av treet. Produksjonen innebærer tradisjonelt at stykker av treet hugges opp, røykes i en lukket røykbeholder, og tørkes via utluftning hvorpå det hvite, krystallinske pulveret skrapes av treet. Man kjenner bruk av kamfer i sukkertøy og til duftformål fra oldtiden, og i Tankdynastiet (618-907) ble det brukt i produksjon av et næringsmiddel som minnet om iskrem. En kokebok fra Andalusia fra 1200-tallet nevner en kjøttrett med kamfer. I Europa falt kamfer ut av bruk i matlaging på 1500-tallet, men i India brukes fortsatt "Pachha Karpooram" i desserter. Under bønn (pudsja) bruker hinduer kamfer som en slags rituell røkelse. I Sichuan brukes bladene av kamfertreet i tilberedelsen av retten "Zhangcha-and". Belgia under Vinter-OL 1932. Belgia under Vinter-OL 1932. Fem sportsutøvere fra Belgia, fire menn og en kvinne, deltok i to sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Belgia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en sjetteplass i damenes kunstløp. OL-troppen besto fire bobkjørere og en kvinnelig kunstløper. Italia under Vinter-OL 1932. Italia under Vinter-OL 1932. Tolv sportsutøvere fra Italia, alle menn, deltok i fire sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Italia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en femteplass i firerbob. De deltok i følgende sporter; bobsleigh, langrenn, skihopping og kombinert. Geir H. Haardes andre regjering. Geir H. Haardes andre regjering er en tidligere regjering på Island. Etter alltingsvalget 2007 ble det dannet en koalisjon mellom Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) og Framsóknarflokkurinn (Fremskrittspartiet). Denne koalisjonen fikk flertall på Alltinget, men kun én representant mer enn opposisjonen. Statsminister ble Geir H. Haarde. Haarde (og regjeringen) trakk seg i januar 2009, mye på grunn av finanskrisen som rammet Island svært hardt. Fontaine-de-Vaucluse. Fontaine-de-Vaucluse er en kommune i departementet Vaucluse i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Geografi. Fontaine-de-Vaucluse ("Vaucluse-kilden") er bygget rundt en kilde, i dalen ved foten av Vauclusefjellet, mellom Saumane og Lagnes, ikke langt unna L'Isle-sur-la-Sorgue. Vannføring. Kilden i Vaucluse ligger ved foten til en bratt klippe som er 230 meter høy. Det er det største oppkommet i Frankrike. Det er også den femte største i verden, med en årlig vannmengde på 630 millioner kubikkmeter. Gjennomsnitt 22 m³ per sekund. Under snøsmeltingen kan det komme opp i 110 m³. Mysteriet om hvor vannet kom fra ble først endelig avslørt i 1985. Laveste punktet er -308 meter dypt, nådd av en robot tilhørende Spelunking Society of Fontaine de Vauclause. Undergrunnskilden er et basseng på 1200km² som samler vann fra Mount Ventoux, Vauclusefjellene og fra Lurefjellet. Historie. Tettstedet har 600 innbyggere og var en gang kalt "Vaucluse" eller "den lukkede dalen" ("Vallis Clausa" på latin). Fossen tyder på å ha vært gjenstand for en stor kult siden antikken. Ved to grottedykk utført av SSFV, to utgravningssteder under beskyttelse av SRA PACA, har tillatt at mer enn 1600 antikke mynter fra første århundre før Kristius og femte århundre etter Kristus og bli tatt opp. Japan under Vinter-OL 1932. Japan under Vinter-OL 1932. Seksten sportsutøvere fra Japan, alle menn, deltok i fem sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Japan vant ikke noen medaljer, de deltok i følgende sporter; kunstløp, langrenn, skihopping, skøyter og kombinert. Katolisisme og frimureri. Katolisisme og frimureri er en artikkel om forholdet mellom den romersk-katolske kirke og frimureriet. Den romersk-katolske kirke har, av religiøse såvel som politiske grunner, vært fiendtlig innstilt overfor frimureriet helt siden 1730-tallet. Den 28. april 1739 utstedte pave Klemens XII bannbullen In eminenti apostolatus specula der han forbød katolikker i å bli frimurere. Den er blitt fulgt opp av en rekke pavelige bannbuller der katolske frimurere blir truet med ekskommunikasjon. Kirken hevder at frimureriets filosofi benekter en rekke kristne dogmer, og har anti-klerikale målsetninger. I 1913-utgaven av Catholic Encyclopedia ble det hevdet at enkelte frimurer-ritualer er anti-katolske. Dette utsagnet forekommer imidlertid ikke i senere utgaver. Det 18. århundre. I 1733 grunnla den engelske frimureren Charles Sackville en frimurerlosje i Firenze, Italia. Losjen anerkjente også italienske medlemmer, deriblant losjens sekretær Tommaso Crudeli. Losjen ble i 1736 etterforsket av inkvisisjonen, og den 25. juni 1737 ble den fordømt av sjefs-inkvisitoren i Roma. Den 9. mai 1739 ble fritenkeren og legen Tommasso Crudeli arrestert av inkvisisjonen og avhørt om hans heresi og tilknytning til frimureriet. Avhøret startet den 10. august, og det ble hevdet at han ble utsatt for tortur for å tvinge frem «tilståelser». Crudeli satt arrestert frem til april 1741, og døde den 27. januar 1745. Enkelte anti-frimurere har prøvd å så tvil om at Crudeli ble torturert, ettersom han ikke ble trodd av samtidens engelske opinion. Et annet tilfelle var den sveitsiske protestanten John Coustos, som var boende i England. Couston grunnla en frimurerlosje i Lisboa i 1743, og ble arrestert umiddelbart etterpå av den portugisiske inkvisisjonen under en forretningsreise. Coustos ble dømt til galeislaveri i fire år, men ble løslatt i oktober 1744 etter en forbønn av Georg II av Storbritannia. Etter å ha kommet hjem til England, skrev han en bok hvor han hevdet å ha blitt torturert av inkvisisjonen ni ganger over en to måneders periode. Juvelforhandleren James Moulton, som var losjens vokter ble også arrestert. Tre andre medlemmer, Damaio de Andrade, Manoel de Revehot og Christopher Diego, ble hengt den 8. mars, 1743. Den 28. april 1739 utstedte pave Klemens XII en bannbulle med tittelen In eminenti apostolatus specula, der han ba katolske biskoper, «såvel som inkvisisjonen [som gransket] kjetteri», om å bekjempe frimureriet. Den 18. mai 1751 ustedte pave Benedikt XIV bullen Providas Romanorum, hvor han fordømte frimureriet på bakgrunn av dets naturalisme, eder og hemmeligholdelse, dets religiøse indifferentisme og dets mulige trussel mot kirken og staten. Det 19. århundre. Utover 1800-tallet fortsatte ulike paver å fordømme frimureriet og andre lukkede sammenslutninger. Den 13. september 1821 utstedet pave Pius VII bannbullen Ecclesiam a Jesu Christo, hvor han fordømte Carbonariene av lignende årsaker som i bullene mot frimureriet, og truet katolske medlemmer med ekskommunikasjon. Dette ble fulgt opp av pave Leo XII den 13. mars 1825 i bullen Quo graviora mala, som fordømte frimureriet og Carbonari som en konspirasjon mot kirken og staten. Pave Pius IX anklaget frimureriet for sekularisering og deltagelse i politiske opptøyer I det apostoliske brevet Litteris altero av 25. mars 1830 til biskopene i provinsen Köln, fordømte pave Pius VIII blant annet frimureriets innflytelse i utdannings-sektoren, og i den encycliske epistel Qui pluribus til alle biskoper av 9. november 1846 fordømte pave Pius IX samfunnets sekularisering, og også den religiøse indifferentisme som frimureriet tidligere var blitt anklaget for. I den encycliske epistel Quanta cura av 8. desember 1864 fordømte pave Pius IX videre liberalisme og rasjonalisme, og i Syllabus errorum av samme dato la han frem 80 teser som blant annet fordømte sosialisme, kommunisme og hemmelige selskaper. I Multiplices inter av 25. september 1865 fordømte Pius IX frimureriet som en konspirasjon mot kirken, staten og det sivile samfunn, og anklaget frimureriet for delaktighet i revolusjoner og sosiale opptøyer. Frimureriet fordømmes også i Apostolicae Sedis moderationi av 12. oktober 1869. Polen under Vinter-OL 1932. Polen under Vinter-OL 1932. Femten sportsutøvere fra Polen, alle menn, deltok i fire sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Polen vant ikke noen medaljer, beste plassering var en fjerdeplass i ishockey. De deltok i følgende sporter; ishockey, langrenn, skihopping og kombinert. Romania under Vinter-OL 1932. Romania under Vinter-OL 1932. Fire sportsutøvere fra Romania, alle menn, deltok i én sport, bobsleigh, under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Romania vant ikke noen medaljer, beste plassering var en fjerdeplass i toerbob. Storbritannia under Vinter-OL 1932. Storbritannia under Vinter-OL 1932. Fire sportsutøvere fra Storbritannia, alle kvinner, deltok i en sport, kunstløp, under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Storbritannia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en sjuendeplass i damenes kunstløp. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1932. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1932. Seks sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia, alle menn, deltok i fire sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Tsjekkoslovakia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en sjetteeplass i kombinert. De deltok i følgende sporter, langrenn, kunstløp, skihopping og kombinert. Gordes. Gordes er en kommune i departementet Vaucluse i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør i Frankrike. Nærmeste større by er Avignon. Geografi. Området til Gordes inneholder noe av "Les Monts de Vaucluse", en gruppe fjell og åser. Nabotettsteder. I nord grenser kommunen til: Venasque og Murs. I øst: Joucas og Roussillon (Vaucluse). I sør: Goult, Saint-Pantaléon, Beaumettes og Oppède. I vest: Cabrières-d'Avignon og Saumane-de-Vaucluse. Postnummer. Gordes sitt postnummer er 84220, som den deler med Goult, Murs, Roussillon, Cabrières d'Avignon, Les Beaumettes og Saint Pantaléon. Historie. Navnet "Gordes" kommer fra keltiske ordet "Vordense". Vordense var uttalt "Gordenses", så "Gordae/Gordone" og tilslutt "Gordes" Utsikten fra nordsiden av slottet, viser de antikke og renessanse delene av slottet I 1031 ble slottet bygget og the latinske ordet "castrum" ble lagt til stedsnavnet, så det ble "Castrum Gordone". Slottet ble forsterket i 1123. I 1148 Sénanque Abbey var etablert med støtte av Alfant, Bishop of Cavaillon og Ramon Berenguer II, Count of Barcelona, Count of Provence, av kristine munker som kom fra Mazan Abbey i Ardèche. I det åttende århundre, en benediktinerorden kjent som Saint-Chaffret bygget på stedet til antikkens "cella" (romersk tempel) som var ødelagt under arabernes invasjoner. Etter at Kong René av Provence sin død, ble Provence i 1481 innlemmet i det franske kongedømme som en "province royale française" (kongelig fransk provins). Under andre verdenskrig var Gordes en aktiv motstandslandsby og fikk senere tildelt en medalje for sin innsats, Croix de guerre 1939–1945. Arkitektur. Hovedseverdigheten for byen er slottet som ligger midt i sentrum. Det ble i 1525 delvis gjenoppbygd i renessansestil. I umiddelbar nærhet til byen ligger Sénanqueklosteret i romersk-bysantisk stil. Et fortsatt virksomt kristent kloster med monker. Samt "landsbyen av bories" (også skrevet "boris", "borris" og "borries"), som er antikke steinhus bygd på iglovis. Alle bygningene i Gordes er laget av stein og terracottatakstein. Ingen gjerder er tillat, kun steinmurer. Alle strøm- og telefonkabler er nedgravd, og gatene er stenlagt. Dagliglivet. En gang i uken, på tirsdags formiddag, er det marked. Torgselgere fra området setter opp boder og selger sine varer: mat, klær, instrumenter, dekorasjoner og håndarbeid. Tettstedet har to bakerier og noen butikker. Gordes er også kjent som sted for kunstere som har levd og arbeidet her: (André Lhote, Marc Chagall, Philippe Ragueneau, Victor Vasarely, Victor Spahn, Walter Salles, Willy Ronis, etc.) og politikere (inkludert François Mitterrand). Turist attraksjoner i nærheten. De nærmeste severdighetene er Sénanqueklosteret og landsbyen des Bories. Det er kort vei fra Gordes til Fontaine-de-Vaucluse, Roussillon og L'Isle-sur-la-Sorgue. I nord ligger Mont Ventoux og i sør Luberon. Befalsskolen for kavaleriet. Befalsskolen for kavaleriet (BSK) ble opprettet i 1818, og utdannet befal til kavaleriet. Befalsskolen het først Underoffisersskolen for kavaleriet, og har også i en periode hett "Skoleeskadronen". Kong Harald V var elev ved BSK fra 1955 til 1957. Skolen holdt til i egen bygning i Myntgt 2 (i dag Miljøverndepartementet) til 9. april 1940. Gjenopprettet på Trandum i 1945. I 1997 Flyttet Befalsskolen for Kavaleriet fra Trandum leir til Rena Leir. BSK var en del av Søndenfjeldske dragonregiment (SDR) frem til 2002. Siste kull fra ble uteksaminert våren 2002. Da ble Befalsskolen for Kavaleriet slått sammen med Befalsskolen for Feltartilleriet til Befalsskolen for Hærens Kampvåpen (BSKAMP). Denne skolen eksisterte frem til Hærens befalsskole ble etablert i 2005, som samlet alle hærens befalsskoler. Ungarn under Vinter-OL 1932. Ungarn under Vinter-OL 1932. Fire sportsutøvere fra Ungarn, to menn og to kvinner, deltok i en sport, kunstløp, under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Ungarn kom på tiende plass med en bronsemedalje. Haakon Wallem. Haakon Johan Wallem (født 1870, død 1951) var en norsk skipsreder. Han etablerte skipsmeklerfirma i Shanghai i 1903. Selskapet vokste og ble raskt et eget rederi. Wallem donerte pengegaver til en rekke kulturtiltak i Bergen. Den mest spektakulære gaven ble gitt til gjenoppbygging av landsbyen Bouchavesnes i Frankrike etter første verdenskrig. Dette resulterte i at landsbyen ble omdøpt til Bouchavesnes-Bergen og Wallem ble tildelt æreslegionen av marskalk Foch. Krakket i Bergens privatbank i 1922 førte Wallem ut i likviditetsproblemer og han måtte selge flere av sine eiendommer. Prakteiendommen Erviken (Øvre Ervik) fikk han beholde etter et lån fra vennen Johan Ludwig Mowinckel. I 1925 etablerte han kontor i Hongkong. Filmåret 1924. Filmåret 1924 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1924. Nyhetsfrokost. Nyhetsfrokost (eller Nyhetsmorgen Lørdag/Søndag) er et norsk nyhetsprogram som sendes på TV 2 Nyhetskanalen i helgene. Programmet ble fra starten 3. januar 2009 sendt lørdag og søndag fra klokken 08.58 til 11.32. Senere ble programmets sendestart endret til kl. 08.00, og navnet ble også endret til henholdsvis Nyhetsmorgen Lørdag og Nyhetsmorgen Søndag. Programmet sendes fra henholdsvis Bergen og Oslo annenhver helg. Troskapsformaningen. Troskapsformaningen er en gammel militær tradisjon i Forsvaret som går tilbake til 1891 (kongelig resolusjon). Denne leses for nye soldater. Stene skanse. Stene skanse er et historisk forsvarsverk som lå ved Stene i Inndalen i Verdal kommune. Skansen ble påbegynt i 1611. Stene skanse spilte en viktig rolle i 1718 ved general Armfeldts invasjon av Trøndelag. Skånes skanse i Levanger må ses i sammenheng med Stene skanse, og kan ha fungert som et støttepunkt for transport av forsyninger til Stene skanse da den lå rett ved Trondheimsfjorden. Fabrikken (Lillehammer). Fabrikken på Lillehammer er et næringssenter og aksjeselskap for kreative næringer og kulturyrker. Den ligger i Løkkegata i Lillehammer. Selskapet ble etablert februar 2005, og flyttet inn i de nåværende lokalene september samme år. Høsten 2006 ble Fabrikken utvidet til å romme 33 utleieenheter, i 2009 ytterligere 4, slik at det nå er 37 utleierom med over 40 leietagere. Navnet "Fabrikken" kommer av at Steen & Strøms Møbelfabrikk holdt til i lokalene frem til 1971. Du finner mer info på www.fabrikken.org Hero, Hero. "Hero, Hero" er et dobbelt samlealbum fra det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Albumet ble utgitt i 1981 mellom "British Steel" (1980) og "Point of Entry" (1981) av Gull Records. Det inneholder alle 10 sporene fra "Rocka Rolla", seks spor fra "Sad Wings of Destiny" og en alternativ versjon av sporet «Diamonds And Rust». Sporene fra "Rocka Rolla" og «Diamonds And Rust» er remikset av Rodger Bain i 1981, mens sporene fra "Sad Wings Of Destiny" er ikke remikset. CD-utgivelsene av albumet er noe forandret, da noen europeiske versjoner har endret rekkefølgen på sporene, mens en USA utgave bruker originalsporene fra "Rocka Rolla" istedenfor de remiksede fra 1981. Hærens offiserskodeks. Hærens offiserskodeks er en rettesnor for de karaktertrekk og holdninger som det forventes at en offiser skal etterleve. Hærens offiserskodeks bygger på Forsvarets verdigrunnlag og Hærens kjerneverdier, og skal prege offiserens framferd og virke. Den ble utformet av Krigsskolen på oppdrag fra TRADOK. Produktet ble lagt frem og godkjent i Hærens Ledergruppe (HLG) 23. juni 2004. Under aftenhimmelen. "Under aftenhimmelen" er en roman av den norske forfatteren Finn Carling, utgitt i 1985. Romanens to personer møtes ved middagsbordet ved en restaurant i Hellas hver kveld en ukes tid. Levemannen "Robert Turner" og den magre "Joseph Frost" lover hverandre hensynsløs ærlighet, og forteller hverandre historier fra sine liv. Aftenpostens anmelder Johan Fr. Heyerdahl mente at «det hele utvikler seg til mer enn tom underholdning og spill, her avsløres kjærlighetslengsel, løgn og sannhet – diktning og liv» og at «Ensomhet er et grunntema i Finn Carlings diktning, også i denne romanen der Mr. Turner jakter på sin Evrydike som han senere fornekter og snur ryggen til i et avgjørende øyeblikk» Fabel X. "Fabel X" er en roman av den norske forfatteren Finn Carling, utgitt i 1984. Hovedperson er maleren "Thomas Block", 53 år gammel. Block kjenner på midtlivskrise og resignasjon, konkret uttrykt i hans ufullførte drøm om å male havet mens det er helt stille. I form er boken mer en moralsk fabel enn en realistisk roman. Aftenpostens anmelder Johan Fr. Heyerdahl mente at «Finn Carling vil fortelle om det ukjente i oss selv. Stadig har han ønsket å berette om vårt forhold til verden, virkeligheten og våre medmennesker. Årets bok betyr ikke noe brudd i så måte, men formen er anderledes. Lyrikeren kommer tydeligere frem. Carling er villere og galere enn før, og den som lar seg lokke med på reisen, får også et spennende innblikk i dikterens verksted. Det er en fest å lese hovedpersonen i diskusjon med forfatteren» Kirkevalget i Norge 2009. Kirkevalget i Norge 2009 var et valg til flere av organene i Den norske kirke. Det fant sted 14. september 2009, i en del kommuner også 13. september. Valget var en følge av et politisk forlik som ble inngått i 2008 om Den norske kirkes stilling som statskirke, der blant annet en demokratireform var et sentralt moment. Det var første gangen det ble gjennomført et nasjonalt koordinert valg til alle kirkeorganene. Det ble valgt menighetsråd for samtlige 1 280 menigheter i Den norske kirke. Dessuten var det for første gang direktevalg av lekmedlemmer til bispedømmerådene og delegater til Kirkemøtet. Kirkevalget fant sted samtidig med stortingsvalget 2009. Det var omkring 3,2 millioner stemmeberettigede ved valget, det vil si alle registrerte medlemmer av Kirken som var født i 1994 eller tidligere. Ved forrige kirkevalg var valgoppslutningen 4,2 prosent. Reglene for valget ble vedtatt av Kirkemøtet i november 2008, og den nødvendige lovhjemmel ble vedtatt i Odelstinget og Lagtinget våren 2009. Stortinget bevilget 68 millioner kroner til demokratireformen, herav 27 millioner kroner til lokal gjennomføring. Bispedømmerådene. Ved valg av sju lekfolksrepresentanter til hvert bispedømmeråd ble det utprøvd ulike modeller. I Oslo, Hamar, Stavanger og Nord-Hålogaland bispedømmer ble samtlige sju valgt ved direkte valg. I Borg, Nidaros og Sør-Hålogaland ble tre av de sju (altså et mindretall) valgt direkte, mens det i Tunsberg, Agder og Telemark, Bjørgvin og Møre var fire av de sju (et flertall) som ble valgt direkte ved kirkevalget. De som ikke ble valgt direkte, ble valgt av menighetsrådene i bispedømmet. Valgperioden er som en overgangsordning satt til to år, slik at det blir nytt valg samtidig med kommunevalget 2011. Kirkemøtet. Kirkemøtet består av medlemmene av bispedømmerådene (pluss lederen av Samisk kirkeråd), og det er altså dermed delvis valgt ved kirkevalget. Kirkemøtet består nå av 59 menn og 56 kvinner. Gjennomsnittsalderen er 47,8 år. Den rumenske revolusjonen i 1989. Den rumenske revolusjonen i 1989 ble gjennomført i desember 1989. Det startet med en demonstrasjon i Timișoara i protest mot regimets forsøk på å kneble den frittalende pastoren László Tőkés som hørte til den ungarske minoriteten i Romania. Demonstranter i gateneDet ble skutt mot demonstrantene og over 70 sivile mistet livet. Uroen spredde seg til andre byer, blant annet hovedstaden București, hvor Nicolae Ceaușescu ble buet ut under et massemøte han selv kalte inn til 21. desember 1989 utenfor bygget til Sentralkomiteen. 22. desember 1989 stormet demonstranter under et nytt massemøte bygget til Sentralkomiteen, og Ceaușescu og kona måtte rømme i helikopter. Samme dag grunnla Den nasjonale redningsfronten en ny provisorisk regjering. Ion Iliescu ble president og Petre Roman ble statsminister. Ceaușescu og kona hans ble tatt til fange og avrettet fremfor kamera etter en skinnrettssak 1. juledag 1989. I dagene etter fortsatte det med kamper mellom det hemmelige politiet Securitate i noen dager i București. Over tusen mennesker mistet livet i kampene, i tillegg til de 70 i Timișoara. En nasjonalistisk demonstrasjon i Chișinău, Moldovai i 2001. Teksten sier «Rumensk folk - Rumensk språk» Revolusjonen i 1989 førte til mer enn 1000 døde i Timișoara og București, men Ceaușescu ble veltet og kommunistregimet ble avsluttet. Etter en ukelang uro i Timișoara ble det sammenkalt en massemønstring til støtte for Ceaușescu i București den 21. desember 1989, men den endret raskt karakter og ble fiendtlig mot regimet og gikk over i kaotiske tilstander. Diktator Ceaușescu maktet ikke å kontrollere mengden og tok tilflukt i bygningen hvor han ble resten av dagen. Den neste dagen var det opprør i byen og befolkningen konfronterte politiet og militæret på barrikadene. Ubevæpnet hadde de ingen sjanse mot militærapparatet som arresterte hundrevis, men opprøret spredte seg til andre rumenske byer. Den 22. desember forsøkte Ceaușescu å tale til befolkningen på nytt, men deres raseri fikk dem til å storme bygningen. Ekteparet Ceaușescu som flyktet fra București i helikopter, men endte opp i hærens varetekt. Etter å ha blitt tiltalt og dømt av skinnprosess av en rettssak for folkemord ble ekteparet Ceaușescu henrettet den 25. desember 1989. Hva som skjedde i denne revolusjonen har skapt debatt som fortsatt pågår og det er blitt fremmet en rekke teorier om motivasjonene og selv handlingene til de mest involverte. Ion Iliescu, en tidligere funksjonær i kommunistpartiet som var blitt marginalisert av Ceaușescu, fikk nasjonal anerkjennelse som leder av en "impromptu" regjeringskoalisjon, "Den nasjonale redningsfronten" (FSN) som den 22. desember 1989 proklamerte at demokratiet og borgerlige rettigheter var blitt gjeninnført. Kommunistpartiet ble opprinnelig forbudt av Ion Iliescu, men han trakk snart tilbake denne beslutningen, og kommunismen er således ikke forbudt i dagens Romania. Ceaușescus mest upopulære politikk, som forbud mot abort og prevensjon, var blant de første lovene som ble endret etter revolusjonen. Lille Orlando. "Lille Orlando" er en roman av den norske forfatteren Finn Carling, utgitt i 1986. Rammefortellingen i romanen er en middelaldrende mann som forteller historier til sin voksne datter. Tittelhistorien om "Orlando" skildrer et barn som oppdras til å mestre ensomhet ved at foreldrene stenger ham inne i et rom, alene, flere timer daglig. Aftenpostens anmelder Johan Fr. Heyerdahl mente at «Carling avdekker våre hemmeligheter og avslører vår mekaniske tilværelse, tomheten, ensomheten. Kanskje er det først og fremst likegyldigheten han søker å blottstille». Skribenten Ragnar W. Nord peker på at «I "Lille Orlando" trer livsløgnen i forgrunnen mens engasjement og ansvar stilles utenfor. Det er et hovedmotiv i romaner fra senere år, mennesket tør ikke være menneske av den grunn at det blottstiller seg selv overfor den andre, og derfor fanges i et nett av ensomhet det ikke kan bryte ut av» Tyskland under Vinter-OL 1932. Tyskland under Vinter-OL 1932. Tjue sportsutøvere fra Tyskland, alle menn, deltok i tre sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Tyskland kom på niende plass med to bronsemedaljer. De deltok i bobsleigh, ishockey og kunstløp. Sveits under Vinter-OL 1932. Sveits under Vinter-OL 1932. Sju sportsutøvere fra Sveits, alle menn, deltok i tre sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Sveits kom på åttende plass med en sølvmedalje. De deltok i bobsleigh, skihopping og kombinert. Frankrike under Vinter-OL 1932. Frankrike under Vinter-OL 1932. Åtte sportsutøvere fra Frankrike, sju menn og én kvinne, deltok i tre sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Frankrike kom på sjuende plass med en gullmedalje. De deltok i bobsleigh, langrenn og kunstløp. Jonas Pedersen. Jonas Pedersen (født 20. september 1871 i Stavanger, død 1953) var en norsk jurist som var konstituert amtmann i Nordland fra 1913. I 1916 fikk han embetet, og i 1921 ble han fylkesmann i Aust-Agder. Biografi. Jonas Pedersen ble student i 1889 og offiser i 1890. I 1893 ble han cand.jur. og fikk året etter tjeneste som sakfører og fullmektig i Lofoten og Vesterålen, hvor han så var fogd fra 1898 til 1910. Det meste av denne tiden var han også bestyrer og regnskapsfører for fylkeskommunens fiskevær Henningsvær, fra 1900 til 1913. I 1910 ble han politimester i Lofoten og Vesterålen og året etter oppsynsjef ved Lofotfisket. Ved siden av sin jobb hadde han verv i Vågan Sparebank fra 1900 til 1913, han var medlem av kommunestyret fra 1902 til 1907 og ordfører i Vågan fra 1911 til 1913. Fra 1910 til 1915 var han varamann til Stortinget for Venstre i Nordland, i perioden 19113 til 1915 møtte han også. I 1909 var han formann i den departementalt oppnevnte Lofotkomite. Da han i 1913 ble konstituert amtmann i Nordland, forlot han Lofoten og flyttet til Bodø. Også i Bodø fant Pedersen en rekke verv å la seg engasjere av i tillegg til sitt embete. Han ble medlem av kontrollkommisjonen for Rønvik sinnsykeasyl fra 1917 til 1922, medlem av styret for Norges Bank fra 1918 til 1922 og styremedlem for Glomfjord kraftanlegg fra 1920. Fra 1921 var han fylkesmann i Aust-Agder. I 1925 ble han formann i Aust-Agder kraftverks styre og i 1928 formann i forstanderskapet for Nedenes Sparebank. Fra 1934 var han formann i tilsynskommisjonen for Sørlandsbanen. Han gikk av i 1942 etter 21 år som fylkesmann i Aust-Agder og døde i 1953. Utmerkelser. I 1936 ble han tildelt St. Olavs Orden. I 1937 ble han tildelt Aust-Agder Landbruksselskaps medalje for sitt arbeid for bondenæringen i fylket. Østerrike under Vinter-OL 1932. Østerrike under Vinter-OL 1932. Sju sportsutøvere fra Østerrike, seks menn og én kvinne, deltok i fem sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Østerrike kom på sjette plass med en gull- og en sølvmedalje. De deltok i bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping og kombinert. Finland under Vinter-OL 1932. Finland under Vinter-OL 1932. Tolv sportsutøvere fra Finland, alle menn, deltok i tre grener under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Finland kom på femte plass på den uoffisielle medaljestatistikken med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje. De deltok i langrenn, kunstløp og skøyter. Roger Ascham. Roger Ascham (ca 1515 – 23. desember 1568) var en engelsk lærd og didaktisk forfatter, kjent for sin prosastil og dens enkle, rene og kraftfull språk, og for sine teorier om utdannelse. Han fungerte som prinsesse Elizabeths lærer i gresk og latin mellom 1548 og 1550, og tjenestegjorde i administrasjonene til kong Edvard VI av England, dronning Maria I av England, og til dronning Elizabeth I. Navnet Ascham kunne ha vært mer naturlig stavet som «Askham» ettersom det er avledet fra Askham i nærheten av York. Han ble født i Kirby Wiske, en landsby i North Riding av Yorkshire, i nærheten av Northallerton, som den tredje sønnen til John Ascham, steward for lord Scrope av Bolton. Familienavnet til hans mor Margaret er ukjent, men skal etter sigende ha kommet fra en god familie. Autoriteten for dette utsagnet, som for det meste av Aschams tidlige liv, er Edward Grant, rektor ved Westminster School i London, som samlet og redigerte hans brev og ga en panegyrisk tale om hans liv i 1576. Utdannelse. Ascham ble utdannet, skjønt ikke ved en skole, men i huset til sir Humphry Wingfield, en advokat og i 1533 ordstyrer (speaker) i Underhuset, slik Ascham selv forteller i "Toxophilus" ("Kjærlighet til buen") hvor de hadde en lærer ved navn R. Bond. Den idrett de bedrev var bueskyting og sir Humphry «selv ville ved tider komme ned fra London med buer og gå med dem for å se dem skyte». Derav i Aschams tidligste verk på engelsk, "Toxophilus", den viktigheten han tilla bueskyting i utdanningsinstitusjoner, og sannsynligvis grunnen for at bueskyting er i statuettene for St Albans School, Harrow School og andre kjente skoler fra elisabethansk tid. Fra denne private lærestedet ble Ascham sendt «omtrent 1530» i en alder av femten, ble det sagt, til St John's College ved University of Cambridge, det da største og mest lærde college (fakultet) uansett universitet i England hvor han henga seg særlig til studiet av gresk som da nylig var opprettet. Her kom han inn under innflytelsen til sir John Cheke, som var "fellow" i Aschams første år, og sir Thomas Smith. Hans veileder og venn var Robert Pember, «en mann av den største lærdom og med en beundringsverdig evne i det greske mål». Han ble "Bachelor of Arts" ("Filosofikandidat") den 18. februar 1534 (eller i 1535). Dr. Nicholas Metcalfe var da lærer ved fakultet, «en papist», og han fremskaffet Aschams valg til "fellowship". Han tok sin grad den 3. juli 1537 og ble deretter valgt som fellow ved St. John's. Han ble for en tid ved University of Cambridge hvor han hadde en del elever, blant dem var William Grindal som i 1544 ble lærer for prinsesse Elizabeth. I kongelig tjeneste. I januar 1548 døde Grindal, og Ascham, en av de dyktigste greske lærde i England og foreleser ved universitet, hadde allerede brevvekslet med prinsessen, og i ett av hans brev forteller han at han sender tilbake hennes penn som han har reparert. Via William Cecil, 1. baron Burghley, og på den seksten år gamle prinsessens eget ønske, ble han valgt til hennes lærer mot andre kandidater som Edward Seymour, 1. hertug av Somerset, og dronning Katarina Parr presset på for. I 1548 begynte Ascham som lærer for prinsessen i gresk og latin hovedsakelig ved Cheshunt, noe han gjorde fram til 1550. Om Elizabeth skrev han senere: «Ja, jeg tror at foruten hennes perfekte ferdighet i latin, italiensk, fransk og spansk, leser hun er nå ved Windsor mer gresk hver eneste dag enn hvilken som helst kannik av denne skole leser latin i løpet av en hel uke». Hans innflytelse på Elizabeth er antydet av det faktum at hun for resten av livet tidvis forfattet dikt som "On Monsieur’s Departure". I et brev til Johannes Sturm, en skolemester i Strasbourg, priset han hennes «skjønnhet, statur, visdom og flid. Hun snakker fransk og italiensk like godt som engelsk. Hun har ofte talt til dyktig og godt til meg på latin og moderat så på gresk. Når hun skriver gresk og latin er ingenting vakrere enn hennes skjønnskrift... hun leser med meg bortimot alt av Cicero og store deler av Titus Livius. Hun tar all sin kunnskap på latin fra de to forfatterne. Hun pleier å hengi morgenene til det gresk testamente og senere leser hun utvalgte taler av Isokrates og tragediene til Sofokles. Til disse legger jeg til Sankt Cyprianus og Melanchthons "Loci Communes"». I 1550 kom Ascham i en krangel med Elizabeths hovmester og dro da tilbake til Cambridge. Cheke ga ham da posisjonen som sekretær for sir Richard Morrison ("Moryson"), utpekt ambassadør til Karl V av Det tysk-romerske rike. Det var på veg til Morrison at han hadde sitt berømte besøk hos lady Jane Grey ved Bradgate og hvor han fant henne lesende i Platons dialoger mens alle andre var ute på jakt. Han tjente hos Morrison i flere år, og reiste over store deler av Europa. Ambassadøren dro til Leuven hvor Ascham fant et universitet svært underlegen Cambridge, deretter til Innsbruck og så til Venezia. Ascham leste gresk med ambassadøren fire til fem dager i ukene. Hans brev fra denne tiden, skjønt trukket tilbake ved Maria I av Englands tiltredelse, ble utgitt på engelsk i 1553 som en «rapport» om Tyskland. Ascham ble utpekt som sekretær i latin for Edvard VI av England. Gjennom anstrengelsene til biskop Stephen Gardiner da han kom tilbake til England, videre under Maria I med en pensjon på 20 pund om året, og deretter for Elizabeth I – et vitnesbyrd på hans takt og forsiktighet i disse omstillingstider. Hans protestantisme måtte han dog holde tilbake og skjule i tiden under Maria Is regime. Den 1. juli 1554 giftet han seg med Margaret Howe og med henne fikk han to sønner. Fra hans hyppige klager på sine egen poesi da og senere, synes det som om han levde over evne og inntekter, skjønt som mange andre hoffmenn fikk han ulike lukrative inntekter fra eiendommer fra kirken og kronen. I 1555 gjenopptok han sine studier med prinsesse Elizabeth, leste greske taler av Aischines, og Demosthenes' "De Corona". Kort tid etter Elizabeths tiltredelse som dronning den 5. oktober 1559 ble han gitt, selv om han var lekmann, kannikembetet og inntektene av Wetwang ved York klosterkirke. Utgivelser og innflytelse. Ascham kulitverte seg selv i musikk, ble kjent og hadde en vakker håndskrift, og foreleste i matematikk. Før 1540 da et professorat i gresk ble etablert ble Ascham «betalt en betydelig lønn for å utøve det greske mål i offentligheten», og han holdt også leksjoner ved St John's College. Han fikk fra Edward Lee, da erkebiskop av York, en pensjon på to pund om året som motytelse for å oversette Æcumenius' "Kommentarer om Paulus' brev". Men erkebiskopen luktet kjetteri i en del avsnitt som gikk på spørsmålet om presteskapets ekteskap og sendte oversettelsen tilbake med en presang og noe som minnet om en irettesettelse. Ascham svarte med en forsikring at han «ikke var en som søkte etter krimskrams». Aschams første utgitt verk, "Toxophilus" i 1545, dedikert til kong Henrik VIII av England. Sommeren 1544 fortalte han sir William Paget om et verk som var på gang, «om kunsten å skyte med bue». Emnet var uten tvil antydet delvis ved forordning fra parlamentet ("act 33 Henry VIII. c. q,"), «en forordning for opprettholdelse av artilleri og degradering av ulovlige leker», som krevde at «alle under seksti av god helse, presteskap, dommere, & andre, å praktisere skyting med langbue», og fastsette prisen på hva en langbue skulle koste. Emnet for boken er tofoldig, å prise praksisen å skyte med langbue som en mannlig sport og som en støtte for nasjonalt forsvar, og dessuten sette et eksempel for en høyere skrivestil enn det som tidligere hadde vært forsøkt på engelsk. Ascham presenterte boken for Henrik VIII ved Greenwich kort tid etter at kongen kom triumferende tilbake etter å ha erobret Boulogne-sur-Mer, og Ascham fikk øyeblikkelig en pensjon på 10 pund om året som belønning. Det var en nyhet at forfatteren hadde «skrevet om disse engelske emner på det engelske mål for engelskmenn», skjønt han tenkte at det var nødvendig å forsvare seg selv fra argumentet at hva «som er det beste for riket er det som er mest ærlige å bruke». "Toxophilus" var den første bok om bueskyting på engelsk. Verket hadde en form for platonisk dialog mellom Toxophilus og Philologus, og i dag er kanskje bokens største interesse i dens tilfeldige innskudd og bemerkninger. Den var antagelig en modell for Izaak Waltons "The Compleat Angler" (1653). Fra 1541, eller tidligere, fungerte Ascham som brevskriver for universitet og også for sitt fakultet. Kanskje den beste prøve på hans dyktighet var det brev skrevet til Edward Seymour, Lord Protector, i 1548 på vegne av Sedbergh School som var knyttet til St John's College ved dens grunnlegger, Roger Lupton, i 1525, og den stiftelse som hadde blitt konfiskert under forordningene av "Chantries Acts". I 1546 ble Ascham valgt til offentlig taler av universitet ved John Chekes pensjonering. Kort tid etter ved begynnelsen av regimet til Edvard VI av England offentlige gjorde Ascham de protestantiske meningene om messe i en disputt som begynte på hans egen skole og deretter gikk videre til et større publikum inntil det ble stoppet av visekansleren. Derom skrev Ascham et klagebrev til William Cecil. I 1563 begynte Ascham verket "The Scholemaster" ("Skolemesteren"), utgitt posthumt i 1570, og som gjorde ham berømt. Anledningen for det var, forteller han oss (ved å imiterer Giovanni Boccaccio), at i løpet av den store pesten i London i 1565 var hoffet ved Windsor og han var selv der den 10. desember i middag med sir William Cecil og andre statsråder. Cecil fortalte at han hadde «merkelige nyheter, at flere elever ved Eaton hadde flyktet fra skolen i frykt for juling»; og uttrykte sitt ønske at «mer diskresjon ble benyttet av skolemesterne i korreksjon enn det som vanlig er». En debatt oppsto, selskapet tilstede ble delt mellom tilhengere av pisking og motstandere av pisking. Ascham selv definerte seg siste gruppe. Etterpå kom sir Richard Sackville, underfinansminister, til Ascham og fortalte ham at «en ivrig skolemester» hadde ved sin brutalitet fått ham til å hate læring, i stor grad til hans eget tap, og da han nå hadde en ung sønn som han ønsket skulle bli kunnskapsrik, ville han gjerne at Ascham kunne nevne en lærer slik at han selv kunne betalte for en utdannelse for deres respektive sønner under Aschams overoppsyn. Han inviterte Ascham til å skrive en avhandling om «læringens rette orden». Boken var ikke en generell avhandling om pedagogiske metoder, men «enkel og perfekt måte å lære barn å forstå, skrive og snakke på latin», og den var ikke tenkt for skolene, men «spesielt forberedt for private som oppfostret unge i adelige hjem». Den perfekte veg besto ganske enkelt i «den doble oversettelsen av en modellbok»; boken anbefalte ved denne profesjonelle brevskrivingen ved «Sturmius' "Select Letters of Cicero"» ("Utvalgte brev fra Cicero"). Metoden i seg selv synes å være tatt fra Cicero. Den ble praktisert og lovprist i samtiden av Christopher Jonson (ca 1536–1597) ved Winchester; den ble påtvungen av kardinal Thomas Wolsey i hans statuetter for hans skole i Ipswich, deretter av Robert Sherborne, biskop av Chichester, i grunnleggelsen av Rolleston school; og den ble gjentatte ganger fremmet av Erasmus og andre, i tillegg også av William av Wykeham i statuttene for Winchester College. Boken var den første endelige demonstrasjon av humanitet i undervisningen og skrevet i en lett stil av en velkjent pedagog, og «ikke av en som hadde erfaring som skolemester». Hva som i stor grad bidro til bokens berømmelse var dens bilde av lady Jane Grey, hvis kjærlighet til lærdom var grunnet at hun fant sin lærer som et fristed fra juling og bøllete foreldre. Noen fant en del kritikk av ulike forfattere og et åndfullt forsvar for engelsk språk som et redskap for tanke og litteratur, hvor boken i seg selv var et utmerket eksempel. Boken ble beklageligvis ikke trykket før etter Aschams død som skjedde den 23. desember 1568, grunnet en forkjølelse som han fikk for å sitte oppe en hel natt for å skrive et nyttårsdikt til dronningen. Aschams verker. Hans brev ble samlet og utgitt i 1576 og kom i flere utgaver, den siste i Nürnberg i 1611. De ble gjenutgitt av William Elstob i 1703. Hans bøker på engelsk ble redigert av James Bennett og Samuel Johnson i 1771, gjenutgitt i 1815. Dr. J. A. Giles utga i årene 1864–1865 utvalgte brev fra "Toxophilus", "Scholemaster" og "Livet til Edward Grant" i fire bind. "Scholemaster" ble gjenopptrykket i 1571 og 1589. Den ble redigert på nytt i 1711 og 1743, 1863 og av professor Edward Arber i 1870. "Toxophilus" ble utgitt i 1571, 1589 og 1788, og av professor Arber 1868 og 1902. Roger Ascham er fortsatt tilgjengelig i ulike tekstutgaver, blant annet "The English Works Of Roger Ascham, Preceptor To Queen Elizabeth" (2007); "Whole Works of Roger Ascham" i tre bind (1965); og "The Whole Works Of Roger Ascham V3: Now First Collected And Revised, With A Life Of The Author" (1865) av J. A. Giles (gjenutgivelse 2008). John Chard. Oberst John Rouse Merriott Chard VC (født 21. desember 1847, død 1. november 1897) var en britisk offiser som fikk Viktoriakorset for sin rolle i forsvaret av Rorke's Drift i 1879 under Zulukrigen. Han ble født i Plymouth i Devon, sønn av William Wheaton Chard og Jane Brimacombe. Han hadde to brødere: William Wheaton og Charles Edward, og fem søstere: Charlotte Maria Herring, Mary Jane, Jane Brimacombe, Florence og Margaret Edith. I 1868 vervet han seg i Royal Engineers og tjenestegjorde i Bermuda og Malta før han ble sendt til Sør-Afrika. Som løytnant kommanderte han forsyningsdepotet ved Rorke's Drift da det ble angrepet av Zuluer 22. januar 1879. Etter slaget ble han umiddelbart forfremmet til kaptein også midlertidig major. Fra 1892 til 1896 var han øverstkommanderende for Royal Engineers i Singapore som oberstløytnant. Han ble utnevnt til oberst i 1897 og skulle bli forflyttet til Perth i Skottland, men fikk kreft og døde i Hatch Beauchamp ved Taunton. I filmen Zulu ble han spilt av Stanley Baker, som også eide Chards Viktoriakors og Zulukrigsmedalje fra 1972 til Bakers død i 1976. Frem til 2003 delte den sørafrikanske hæren ut en medalje oppkalt etter Chard (John Chard Decoration). Costa Ricas kantoner. Kart over kantonene i Costa Rica. Kantongrensene er markert med hvitt. En kanton er en andrenivås administrativ inndeling i Costa Rica. Landets sju provinser er delt inn i 81 kantoner, og disse er igjen delt inn i distrikter. Sør-Afrikas hær. Sør-Afrikas hær (South African Army) er hærdelen av Sør-Afrikas forsvar. Den ble etablert etter grunnleggelsen av Sør-Afrikaunionen i 1910. Hæren deltok på den allierte siden under første- og andre verdenskrig. Fra 1966 til 1989 var den involvert i den sørafrikanske grensekrigen i grenseområdene mellom Namibia og Angola. Etter at Sør-Afrika ble republikk i 1961 forandret regimenter med «Royal» navn og kronen ble tatt vekk fra regimentsmerkene. Den moderne sørafrikanske hæren har vært involvert i fredsbevarende operasjoner i regi av AU i foreksempel Kongo og Burundi. Amund Schrøder. Amund Schulze Schrøder (født 26. juni 1925 i Kragerø, død 1. mars 2004 i Oslo) var journalist, forfatter, barnetimeonkel og NRK-personlighet. Radiomannen. Schrøder ble ansatt i NRK i 1949. Han kom raskt i kontakt med Lauritz Johnson som spurte om han kunne tenke seg å bidra i programserien Barnetimen. Schrøder sa ja, og hans første bidrag ble "Pers store hemmelighet" samme år. Senere skrev han et stort antall hørespill, noe for Barnetimen for de minste, men mer for det som senere ble hetende Lørdagsbarnetimen. Selv om han på 60-tallet hadde enkelte oppdrag for NRK/TV forble radio hans medium. Schrøder ble også benyttet som programannonsør (hallomann), og han fikk i mange år lede Ønskekonserten i NRK, riktignok i turnus med flere andre programledere. Barnebokforfatteren. Minst to av bøkene ble oversatt; "Afrikafuglen" utkom i i England i 1959, i Australia i 1960, og i USA i 1968 som "The bird that got left behind", oversatt av Evelyn Ramsden. I Australia utkom også en utgave i blindeskrift (Braille) for det engelske markedet noen år senere. I Nederland utkom boken i 1961 (som "Marit het vogelmoedertje") oversatt av Fie van Dijk. "Gutten som vant verden", boken om H.C.Andersen, ble også utgitt i Danmark. Schrøder ble også brukt som oversetter av utenlandske barnebøker, blant andre endel av Beatrix Potters bøker. Han ble også premiert i en konkurranse arrangert av Oslo Nye Teater i 1964, for et skuespill for barn Viser og sanger. Til sine barnetimer skrev Schrøder mange visestubber og sanger, dels tonesatt av ham selv, dels med bistand fra Johan Øian. Dette samarbeidet resulterte i sanger som «Hanefar på kirketårnet», «Sykkelvise», «Jeg er en liten blåveis» og «Vesle Petter vekkeklokke». Flere av disse ble først spilt inn i 1954 av Frank Robert.Selv om mange av originalinnspillingene idag er borte (slettet fra NRK's arkiver) har en håndfull spor overlevet og blitt utgitt på barneplater. Enkelte av dem finnes i hans egen versjon ("På kino" og "Sykkelvise"), mens andre av sangene er utgitt med artister som f.eks. Frank Robert, Per Asplin og Hanne Krogh. Schrøder hadde også, sammen med Lauritz Johnson og Johan Øian, et oppdrag for «Barnas Trafikklubb» hvor Schrøders små trafikkviser illustrerte trafikkreglene så selv små barn skulle forstå dem. Medlemmene av denne trafikklubben fikk en flexiplate med trafikkopplæring en til to ganger i året. Vence. Vence er en kommune i departementet Alpes-Maritimes i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur, i det sørøstlige Frankrike mellom Nice og Antibes. Diverse. Vence er kjent for å huse mange kunstnere, spesielt skulptører og malere. D. H. Lawrence døde i Vence i mars 1930. Levningene hans ble senere flyttet til en ranch i New Mexico. Byen har et lite kapell, plasser på stedet til "Chapelle du Saint-Marie du Rosaire" (1948, ferdigstilt i 1951), dekorert med glassten og andre dekorasjoner av Henri Matisse. Innenfor den gamle historiske byen, ligger et kapell med mosaikk bygd av Chagall på utsiden av veggen, datert 1911. Det finnes fortsatt rester av gamle romerske gater man kan gå på. Vence er kjent for sitt kildevann, og man finner mange drikkefontener rundt om i byen. Religiøs historie. Første kjente Biskop av Vence er Severus, innsatt i 439 muligens så tidlig som i 419. Blant andre er: St. Veranus, sønn av St. Eucherius, Ærkebiskopen av Lyon og en munk fra Lérins, biskop før 451 og minst til 465; St. Lambert, først var han benediktinermunk (død 1154); Cardinal Alessandro Farnese (1505–11). Antoine Godeau, Biskopen av Grasse, var innsatt som biskop av Vence i 1638. Paven og Vatikanet ønsket å forene de to bispedømmene. Møte med opposisjonen av presteskap fra Vence Godeau forlot Grasse i 1653, for å igjeninnsette biskopen av Vence, og det ble slik til i 1672. Nice bispedømme inkluderer nå de tre tidligere bispedømmene Nice, Grasse og Vence. Beate S. Lech. som leder av det anerkjente orkesteret Beady Belle som hun etablerte i 1999 og skriver alle tekster til. Beady Belle er også hennes eget artistnavn. Hun vokste opp i Volda i Møre og Romsdal, som datter av den polske jazzfiolinist Zdzislaw Lech. blant annet i "Talent 89", samt i Talentiaden under Dan Børge Akerø (1991). Senere tok hun utdannelser ved Norges Musikkhøgskole i Oslo og opptrådte meget med Sandvika Storband, en oppsetning med musikk av Glenn Miller (1992–93). Lech har tatt del i de plateutgivende Folk & Røvere (band) og insertcoin, vært frontfigur i jazzensemblet Metropolitan (band) (1997–) der forøvrig har spilt Morten Halle og Jon Eberson (hennes lærer ved musikkskolen). Hennes bidrag er også gitt til utgivelser med Bugge Wesseltoft (hennes plateprodusent) og Brazz Bros fra nabobygda. Hun har, gjennom sitt orkester, også samarbeidet med den verdenskjente Jamie Cullum på klaver. Halvard Haugerud. Halvard Haugerud (født 29. april 1957 i Oslo) er en norsk kunstmaler, oppvokst i Hærland i Eidsberg, Østfold, bosatt i på Ekely i Oslo. Han er utdannet ved Einar Granum Kunstskole (1979-1981), hvor han siden kom tilbake som lærer etter endt utdanning og var fra 1986 til 1991, Vestlandets Kunstakademi (1982-1983) og Statens Kunstakademi (1983-1986). Han ble første gang antatt på Høstutstillingen i 1984 og har siden hatt bilder der og på Østlandsutstillingen en rekke ganger. Haugerud har fått Vederlagsfondets stipend fem ganger fra 1990 til 1999 og Statens arbeidsstipend (2000–2002) samt en rekke andre stipend. I 1988 hadde han separatutstilling i Oslo Kunstforening, han har stilt ut flere ganger i Kunstnerforbundet og Galleri 27 i Oslo. I 1995 hadde han separatutstilling i Galleri Gann, Sandnes. Han har også stilt ut i Galleri F 15 på Jeløya, og i 2006 stilte han ut i Galleri Haaken i Oslo. Han er innkjøpt av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg (1987), Riksgalleriet (1987) og Nasjonalgalleriet (1987). Han har også vært jurymedlem Den Nasjonale Jury (1994–1995) og formann i Landsforeningen Norske Malere (1994–1996). Hans bilder karakteriseres som «de er laget med den hensikt å representere noe rent og noe fast. De er både en motvekt til og et resultat av bevegelse.» Haugerud har også vært medlem i Kerrs Pink (band). Emballasjekartong. Emballasjekartong er bokser og esker som ikke er laget av massiv- eller bølgepapp, som forbrukerpakninger til frokostblandinger, kjeks, pasta, leker og småelektronikk og liknende. De fleste norske kommuner har i dag et godt tilrettelagt innsamlingssystem der forbruker leverer kartongen sammen med aviser og tidsskrifter. Ordningen kan imidlertid variere noe fra kommune til kommune. I 2009 ble det sendt om lag 43.500 tonn emballasjekartong ut på det norske markedet. 44 % av dette ble kildesortert og gikk til materialgjenvinning mens 40 % ble energiutnyttet fra restavfallet. Emballasjekartong kan produseres i plane ark og konverteres til esker, kombineres med plast til forpakninger eller lages i former. Eggekartong og koppholdere av papp er formstøpte emballasjekartongtyper. Fremstilling. Plan emballasjekartong lages i kartongmaskiner. Disse er papirmaskiner som kan håndtere høyere papirvekter. For å lage for formstøpte kartong/papp anvendes maskiner vakuumsatte former som suger papirmassen fast på formen. Formene er lagd av finmaskede siler. Videre tørkes papirmassen og separeres fra formene. Kartongen blir glatt på maskinsiden og ru på utsiden. Bølgepapp. a>. Bildet viser fire forskjellige tykkelser av bølgepapp. Bølgepapp er et emballasjemateriale som brukes til transport- og eksponeringsemballasje for alt fra møbler, bildeler og hvitevarer, til medisiner og næringsmidler, og er verdens mest anvendte transportemballasjemateriale. Historie. Bølgepapp ble produsert første gang i 1856 som fór i hatter. Allerede i 1871 ble bølgepapp tatt i bruk som transportemballasje for bl.a. flasker. Produksjon. Bølgepapp består vanligvis av tre lag papir laget av cellulosefiber. Bølgepappen blir produsert ved en kombinasjon av to lag papir av fiber fra gran og furu, kalt liner (dekkpapir). Dette er limt til et bølget papir, derav navnet bølgepapp, som er laget av fibere fra bjørk, kalt flute. Limet som benyttes i produksjonen av bølgepapp er basert på maisstivelse som er 100% biologisk nedbrytbart. Disse tre lagene av papir er sammensatt på en måte som gir bedre styrke enn ett enkelt lag, og konstruksjonen gir bølgepappen kraftig stivhet og motstand mot slag og støt. Luftsirkulasjonen i rillene virker også som isolasjon som hindrer temperaturforskjeller. Etter at bølgepappen er produsert i store «flak», blir den kuttet og foldet i en uendelig variasjon av form og størrelse. Det er mange typer bølgepapp, hver og en med forskjellig flutehøyde og profil. Dette gir et utall av forskjellige kombinasjoner og nesten ubegrensede muligheter til å designe emballasje med forskjellig karakteristikk og utforming. Det er nettopp slike forhold som gjør bølgepapp til et unikt emballasjemateriale. Det er kun fantasien som setter begrensninger, og man kan kostnadseffektivt konstruere skreddersydde og miljøvennlige emballasjeløsninger for ethvert produkt og formål. Råvarene som benyttes i den norske produksjonen av papir til bølgepapp er trevirke, en fornybar ressurs, samt en betydelig innblanding av returpapir. Norge. Trevirke som brukes i norsk papirproduksjon kommer all hovedsak fra Norge. Ca. 10% av alt papir som produseres i Norge går til produksjon av bølgepapp. I Norge bruker vi ca 190 000 tonn bølgepapp hvert år, hvorav ca 80 000 tonn kommer fra importerte varer. Bølgepapp er 100% gjenvinnbart, og i 2000 ble ca. 90% av all brukt bølgepapp i det norske markedet samlet inn og gjenvunnet. Norsk skogbruk drives etter godkjente miljøkriterier for en bærekraftig skogindustri, hvor biologisk mangfold bevares og utvikles. Uttaket av trevirke fra norske skoger er mindre enn tilveksten av ny skog, ca. 2/3. Den brukte bølgepappen er også en meget verdifull råvare, og utgjør i liten grad et avfallsproblem. Mesteparten av den brukte bølgepappen, ca. 90%, blir samlet inn og brukt om igjen i produksjonen av ny bølgepapp. Samtidig arbeides det intenst med å optimalisere emballasjeløsningene for å redusere den totale emballasjemengden. I Norge produserer vi i dag ca.20% mer bølgepapp enn for 10 år siden, samtidig som vi bruker 10-15% mindre materiale pr. emballert enhet enn for 10 år siden. Göran Magnus Sprengtporten. Göran Magnus Sprengtporten (født 16. desember 1740 i Borgå, død 13. oktober 1819 i St. Petersburg) var en svensk offiser, politiker og senere også russisk greve. Sprengtporten ble etterhvert en talsmann for et selvstendig Finland, gikk i russisk tjeneste og ble av Sverige ansett som forræder. Etter Sveriges tap mot Russland i finskekrigen ble Sprengtporten Storfyrstedømmet Finlands første generalguvernør, som Sprengtporten var sentral i etableringen av. Bakgrunn og unge år. Göran Magnus Sprengtporten ble sannsynligvis født på Gammelbacka gård i Borgå sogn i Finland og var sønn av majoren Magnus Vilhelm Sprengtporten og dennes senere make Elisa Katarina Ulfsparre samt halvbror til Jacob Magnus Sprengtporten. Etter skolegang begynte Sprengtporten i ung alder i 1752 ved kadettskolen i Stockholm og fra 1757 tjenestegjorde han under Augustin Ehrensvärd ved Sveaborg. Sprengtporten deltok på svensk side i Pommerske krigen og utmerket seg, i 1760 ble han utnevnt til stabsadjutant for Axel von Fersen d.e. og året etter til kaptein i arméen samt kaptein i Sprengtportska regimentet, hvor han i 1770 ble sekundmajor. Ved riksdagen 1771-1772 var han ivrig tilhenger av Hattpartiet, adelens privilegier og han støttet Gustav IIIs statskupp i 1772 ved å sammen med sin halvbror sikre Sveaborg for kongen. Etter statskuppet ble han utnevnt til oberstløytnant, i 1773 oberst og i 1775 ble han sjef for Savolaks infanteriregiment. I denne stillingen viste han stor dugelighet, moderniserte og utviklet, tildels med egne midler, en svært kritisk sektor i forsvaret av Sveriges grense mot Russland. Utenlandsreise og brudd med kongen. Det gode forholdet mellom Sprengtporten og kongen varte ikke lenge, kongen så med en viss skepsis på sin undersåtts mange aktiviteter og da invitasjoner til riksdagen i 1778 ble sendt ut var Sprengtporten ikke delegat. Sprengtporten anså seg også motarbeidet av kongens rådgiver Carl Sparre i sin ambisjon om å bli øverstkommanderende for de svenske styrkene i Finland og ansøkte derfor om på statens bekostning å få foreta en utenlandsreise for å studere krigføring. I et egethendig skrevet brev underrettet kongen Sprengtporten at søknaden var innvilget og han skulle for 1778 og 1779 få 1 000 riksdaler pr år for dekning av reiseomkostninger, i tillegg til ordinær lønn. Sprengtporten drøyde avreisen, men dro så i mars 1779, først til St. Petersburg hvor han ble mottatt med store hedersbevisninger og deretter videre til Berlin. Selv om han hadde mottatt en god sum i reiseomkostninger holdt de ikke for hans levesett og da han ankom Paris i september 1779 hadde han økonomiske problemer. Sprengtporten ble grepet av tidens frihetsideer, ønsket å bidra på fransk side under Den amerikanske uavhengighetskrigen og søkte derfor kongen om avskjed med pensjon og ekstra ytelser. Han ble bevilget avskjed i mai 1780, men det forventede økonomiske vederlaget lot vente på seg. Da Gustav III oppholdt seg i Spa ble han oppsøkt av Sprengtporten og lovte han utbetaling, kongen skulle også gjennom Sveriges ambassadør til Frankrike få ansettelse i den franske arméen. Det siste fikk han også, men den var hverken fast eller avlønnet, noe som gjorde Sprengtporten enda mer misfornøyd med Gustav III. I 1781 returnerte han til Finland og bosatte seg på sin eiendom Sasta, der begynte han å tenke på et selvstendig Finland som et storfyrstedømme under russisk beskyttelse. I 1785 fikk han på ny midler fra Gustav III for en utenlandsreise og var da en kortere tid i nederlandsk tjeneste, under den tiden diskuterte han en mulig finsk selvstendighet med den russiske ambassadøren til Nederland. I 1786 reiste han til Stockholm og deltok på opposisjonens side i Riksdagen, der diskuterte han også sin plan for Finland mer i detalj med den russiske ambassadøren Markov. I russisk tjeneste. Sprengtporten fikk av den russiske ambassadøren i Stockholm et tilbud om å gå i russisk tjeneste, noe han antok og bega seg senere samme år til St. Petersburg hvor han ble vel mottatt, utnevnt til generalmajor og kammerherre. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) fortsatte han sitt virke for å løsrive Finland fra Sverige, både med kontakt med offiserende i Anjalaforbundet, men også med hertug Karl, dog uten noen fremgang. Han ønsket å kjempe for finsk løsrivelse og søkte seg til den russiske arméen som i juni 1789 trengte inn i Savolaks, men ble hardt såret i slaget ved Porrassalmi og måtte trekke seg tilbake fra aktiv tjeneste. Sprengtportens engasjement på russisk side hadde imidlertid blitt så kjent at Gustav III ved Riksdagen i 1789 erklærte han som landsforræder og Åbo hovrettt dømte han den 9. februar 1790 fra liv, ære og gods. Han begav seg igjen til vest-europa og returnerte til St. Petersburg i 1793. Han presenterte sine planer for den russiske tsaren Paul I, vant hans fortroende og ble av han utnevnt til general, men mordet på tsaren i 1801 satte en stopper for videre utvikling av planene. Først ved utbruddet av Finskekrigen gikk utviklingen i den retning Sprengtporten ønsket, da den russiske invasjonens formål raskt ble endret til Finlands løsrivelse fra Sverige. Den 19. november 1808 ble Göran Magnus Sprengtporten utnevnt til den første russiske generalguvernøren i storhertugdømmet Finland. Den finske befolkningen var imidlertid negativt innstilt til Sprengtporten og hans heftige temperament virket også i negativ retning, han ble derfor året etter presset til å søke avskjed fra stillingen. Død og ettermæle. Etter å ha avgått fra stillingen som generalguvernør levde Sprengtporten resten av sine dager som privatperson, utenfor politikken. Om vinteren bodde han St. Petersburg og om sommeren på eiendommen Hietala ved Viborg. Sprengtporten døde 13. oktober 1819 i St. Petersburg. Oppfatningene om Sprengtporten har vært svært ulike og skiftende, fra samtidens svenske som så han som forræder og til dagens finske som, tross hans mange feil, anerkjenner han som en avgjørende person for etableringen av et selvstendig Finland. Da hesten dro lasset. Da hesten dro lasset er en samling lokalhistoriske fortellinger fra Hærland i Eidsberg kommune av Arne Sandem, utgitt på eget forlag i 1978. Året etter (1979) kom en utvidet utgave ("Da hesten dro lasset: tekster, ordliste og grammatikk: fra målføret i Hærland sogn, Eidsberg i Østfold"). Massivpapp. Massivpapp blir ofte brukt som en fellesbetegnelse på kartong- og pappkvaliteter som, i motsetning til bølgepapp, er massive. Egenskaper. Massivpapp er et solid materiale og defineres gjerne i flatevekt (g/m²). Den kan også benevnes etter tykkelse og området er fra ca. 0,8 til 3,0 mm (eller fra 500 – 2000 g/m²). Egenskapene avhenger i vesentlig grad av hvordan man bygger opp eller kombinerer papirtyper og/eller barrierer. Normalt er massivpapp plane flerlags kvaliteter som har en flatevekt på ca. 500 g/m² eller mer. Massivpapp har en overflate som er godt egnet for trykking og gir dermed gode eksponerings- og dekormuligheter. Anvendelser. Massivpapp er et materiale som brukes til transportemballasje for produkter der det stilles krav til holdbarhet mot fukt og "seighet" i tillegg til stabling. Gode eksempler er emballasje for primærnæringen, d.v.s. landbruk og fiske. Man kan godt si at massivpappemballasje er en mellomting av bølgepapp og kasser i trevirke. Selv om bølgepapp i de senere år har tatt mer og mer over for massivpapp så har økt satsing på fiske- og oppdrettsindustri gitt massivpapp en renessanse. Produksjon. Massivpapp produseres på klistringsmaskiner der flere lag papir blir limt sammen. Dette gjør massivpapp meget kompakt. Kreves det barriere mot fuktighet benyttes polyetylen i en vektandel på ca 1%. Som kjernemateriale (basen) benyttes kvaliteter av returfiber og vektandelen er ca 80%. Dette betyr at basepapir for massivpapp er en betydelig avtager til den innsamlede returfiberen som kommer fra brukte Norske kartong og bølgepappesker. Produksjon av massivpapp er en kald prosess og sjiktene limes sammen med et våtsterkt PVA-lim. Dette betyr at mange typer materialer kan klistres mot eller mellom sjiktene i massivpappen. Kombinert med en gode muligheter for utforming gjør dermed massivpapp til et allsidig emballasjemateriale som kan skreddersys til formålet. I Norge konverteres ca 86 000 tonn massivpapp hvert år. Av dette blir ca. 60% produsert i Norge og resten importeres fra Europa. Massivpapp kan resirkuleres og 90% av all brukt massivpapp blir samlet inn for gjenvinning. Dette betyr at emballasjen kan påføres "Rezy-merket". Massivpappemballasje betraktes som ufarlig for omgivelser og utgjør ingen trussel ved energigjenvinning og/eller kompostering. Rissa Idrettslag. Rissa Idrettslag (stiftet 1920) er et idrettslag fra Rissa i Sør-Trøndelag som driver med fotball, håndball, friidrett og turn. I 2012 spiller seniorlaget i fotball for herrer i 5. divisjon. Anlegg. Hjemmebane for fotball er Langsand. Dette er hovedanlegget for fotball i Rissa kommune med både gressbane og grusbane. I tillegg brukes Åslybanen der det i 2010 ble laget kunstgressbane. Håndball og turn holder til i Rissahallen. Arrangement. For friidrett er landeveisløpet Both Rundt hovedarrangementet. Turnavdelingen arrangerer i 2012 Barnekretsturnstevne for Sør-Trøndelag. Utøvere. Rissa er moderklubb til den tidligere friidrettsutøveren Audun Boysen. Gøran Sørloth og Thomas Rønning har spilt fotball for klubben. Hillbrow. Hillbrow Tower (høyre) med Ponte leilighetskompleks og Hillbrows horisont. Hillbrow er et boligområde i Johannesburgs bykjerne. Området er kjent for sin høye befolkningstetthet, arbeidsledighet, fattigdom og kriminalitet. På 1970-tallet, under Apartheid, var området kun for hvite, men ble med tiden et «grått område», hvor mennesker med forskjellig etnisitet bodde sammen. Dette ga en kosmopolitisk og politisk progressiv følelse, men dessverre kunne ikke infrastrukturen takle den raske befolkningsveksten på grunn av dårlig planlegging. Dette, sammen med mangelen på investeringer og økning av den svarte befolkningen, førte til en mengde middelklasseinnbyggere på 1980-tallet og store bygningers forfall, og i kjølvannet har en urban slumby vokst frem. Idag er brorparten av innbyggerne innflyttere fra townships, utkantstrøk og andre deler av Afrika (spesielt Nigeria), hvorav mange lever i stor fattigdom. Området inneholder gatemarked som hovedsakelig benyttes av de lokale innbyggerne, da området ikke er særlig trygt for turister. Johannesburg Art Gallery holder til her, og inneholder verk av store lokale kunstnere som William Kentridge. Genocide. "Genocide" er et dobbelt samlealbum fra det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Albumet ble utgitt i 2000 på Gull Records, og inneholder de to første studioalbumene til Judas Priest; "Rocka Rolla" og "Sad Wings of Destiny". Sporliste. Alle spor av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton unntatt hvor annet er nevnt. TVINN. TVINN er en forkortelse for TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet. TVINN er et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. Historikk. TVINN-innførsel ble tatt i bruk i 1988, og ble satt i drift på landsbasis fra 1. januar 1992. TVINN-utførsel har vært i full drift siden mars 1992. Norge var det første land i verden som tok i bruk edb-basert fortolling som bygger på EDIFACT. EDIFACT er FN‘s standard for EDI, og tollmeldingene i denne standarden benevnes som CUSDEC (Customs Declarations Message) og CUSRES (Customs Response Message). CUSDEC er melding inn til Tollvesenet, mens CUSRES er meldingen tilbake til deklaranten. Alle som deklarerer varer ved innførsel eller utførsel kan knytte seg opp mot TVINN. Dette gjelder både speditører, importører og eksportører. Fra 1. oktober 1994 har alle deklarasjoner, både for innførsel og utførsel, måtte sendes via TVINN-systemet. The Best of Judas Priest. "The Best of Judas Priest" er et samlealbum fra det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Albumet ble utgitt i 1977, 1987 og 2001 på Gull Records, og inneholder spor fra de to første studioalbumene til Judas Priest; "Rocka Rolla" (1974) og "Sad Wings of Destiny" (1976), samt et spor som ble gitt ut på "Sin After Sin" (1977). Sporliste. Alle spor av Rob Halford og K.K. Downing, unntatt hvor annet er nevnt. Jakob Løvstad. Jakob Sverre Løvstad, også kjent som «the Striking Viking», er en utøver av MMA-kampsport og forfatter av ' Løvstad har drevet klubben Trondheim Fight Gym (tidl. "Team Trondheim Submission Fighting" og "Trondheim Brazilian jiu-jitsu Academy") siden 2000. Løvstad har blant annet vunnet turneringen FinnFight i 2003 og 2004, som var den eneste turneringen i Europa nesten uten regler (skaller, albuer, spark mot liggende motstandere osv. var lovlig) med 10 minutters runder og flere kamper per utøver på en kveld. Totalt har Løvstad så langt gått 17 profesjonelle kamper rundt om i verden med 13 seiere og 4 tap. Den meste kjente motstanderen hans var Michael Bisping 1 oktober 2005. Under fightingkarrieren tok han også sivilingeniør-graden sin på NTNU i Datateknikk med fokus på ytelsesvurdering under utvikling av systemer og gikk videre på doktorgraden "Integrating performance in software engineering using an end-to-end layered deployment model" i 2004. Han har også utgitt internasjonalt publiserte artikler om emnet. I 2009 kom Løvstad ut med boken "Alfa: En Manual" fra Kagge forlag som omhandler hvordan man skaper attraksjon hos kvinner. I dag jobber Løvstad som coach og lederutvikler gjennom AllConfidence.com, og foreleser om hvordan man skaper et optimalt tankesett for å oppnå sine mål. Neste bok på vei heter "Going Mental" og er en selvutviklingsprosess i bokform innen nettopp måloppnåelse. Denne er basert på Løvstads erfaringer fra profesjonell kampsport både som utøver og trener, samt det han har gjort av coaching med ledere og andre prestasjonsorienterte mennesker. David Crane (videospilldesigner). David Crane er en amerikansk spilldesiger som har vært kjent for å ha laget spillene "Pitfall!" og "A Boy and his Blob". Karriere. Crane begynte hos "Atari" der han lagde spillene "Outlaw" i 1978 og "Caylon Bomber" i 1979. Senere begynte han hos Activision der han lagde flere spill til Atari 2600. Først "Freeway" i 1981 men han ble kjent for alvor med "Pitfall" i 1982 som tok han 10 000 arbeidstimer å fullføre. Dette ble Ataris nest bestselgende 2600-tittel bare slått av "Pac-Man". I 1984 lagde han oppfølgeren ' og i samarbedid med "Rich Gold" utga "Little Computer People" i 1985. Etter dette forlot han Activision for å slå seg sammen med "Absolute Entertainment" der han økte sin popularitet med "A Boy and his blob" i 1989 til NES. Den fikk en oppfølger i 1990 ' som ble utgitt til Game Boy. Han forlot senere Absolute og lagde sitt siste spill i 1992 "Night Trap" der han ble medvirket som "orignal programmer". Drill (korpsdrill). Drill er en sport som ligner rytmisk gymnastikk og dans, men i tillegg bruker man en drillstav. __TOC__ Drill finnes i to grener; sportsdrill og korpsdrill. Korpsdrill er en del av musikkorps, og deler samme forbund:Norges Musikkorps Forbund (NMF). For å kunne stille i konkurranser må man være medlem av dette forbundet. Det er ca. 4000 drillere i Norge, og tallet øker. Verden rundt er det både gutter og jenter som driller, selv om sporten er kjent som en jentedomiert sport. Internasjonalt er ordet «drill» kjent som «twirling». Korpsdrill-Norge er også medlem av NBTA som er et forbund for de internasjonale konkurransene. I Norske Talenter 2009 kom en driller til semifinalen, som het Jan Are Sæther, og ble kalt drillens svar på Erlend Bratland (vinner av Norske Talenter 2008) av Jan Fredrik Karlsen. Historikk. Moderne drill, som vi kjenner til den idag, kom først til USA på 1930-tallet. Senere på 1950-tallet var sporten videreutviklet og man kunne få opplæring i drill og stille på drillkonkurranser. Det var på 1950-tallet at drill kom til Norge for første gang. Det sies at Bjølsen Ungdomskorps fra Oslo var det første korpset som startet med drill. I 1959 var drillen for første gang en del av 17. mai toget, noe den har vært siden, og nå forbinder de fleste drill med skoletogene på nasjonaldagen. Norge sendte sitt første landslag til det internasjonale europamesterskapet i Italia i 2005. Siden det har Norge hvert år sendt en gruppe drillere på EM og VM. De blir plukket ut av dommerne på norgesmesterskapet. Korpsdrill. Korpsdrill er som sagt en del av musikkorps. De står som regel foran korpset i toget, og representerer korpset med sine elegante bevegelser og stavkontroll. Korpsdrill kalles også for «drilldans», noe som sier litt mer om hva det innebærer. I korpsdrill er de drilltekniske øvelsene hentet fra både ballett og turn. Øvelsene koreograferes i et program og utøves til musikk. Programmets vanskelighetsgrad tilpasses utøveren, og man konkurrerer enten individuelt, i par eller i tropp. Vanligvis er det drillinstruktører som koreograferer drillprogram for utøver, men det blir stadig vanligere å bruke koreograf fra andre korps og tropper, eller profesjonelle koreografer fra andre land. Ofte brukt er trenere fra land som USA, Frankrike, Nederland og England. De siste årene har korpsdrill (drill-dans) mer og mer nærmet seg sportsdrill. I dag finnes det mange selvstendige drilltropper som er tilknyttet NMF.Disse driver kun med show-drill og konkurranser. Sportsdrill. Sportsdrill, som det ligger i navnet, drives mer som en sport og inneholder turnmomenter. Sportsdrillere bruker bare drillstaven som sitt redskap. Lik som i korpsdrill er de drilltekniske øvelsene hentet fra både ballet og turn. Øvelsen koreograferes i et program og utøves til musikk. Programmets vanskelighetsgrad tilpasses utøveren, og man konkurrerer individuelt, i par eller i tropp. Konkurranser. Drillkonkurranser holdes over hele Norge, i likhet med mange land andre steder i verden. Det arrangeres både verdensmesterskap (VM) og europamesterskap (EM) i begge grenene, korpsdrill og sportsdrill. Norge har kun vært i internasjonale konkurranser siden 2005. Drill dømmes av dommersett med to og to dommere. Under dem sitter bisittere som holder orden og teller poengtrekk og stavmist. Når man har stilt i konkurranse får man utdelt både dommerskjema og besitterskjema. Her får man detaljert tilbakemelding om alt som var bra, og det som må jobbes mer med. Man får til slutt en poeng sum fra 1-100, som er gjennomsnitt av de to dommerne som dømmer, minus poengtrekkene fra bisitterne. Duality. «Duality» er den femte singelen til det amerikanske metalbandet Slipknot, utgitt den 14. juni 2004. Sangen er første singel på bandets tredje studioalbum, '. Amundsen-Scott (forskningsstasjon). Sett fra luften, januar 2005. Amundsen-Scott-stasjonen ("Amundsen-Scott South Pole Station") er en amerikansk forskningsstasjon på Sydpolen, oppkalt etter polfarerne Roald Amundsen og Robert Falcon Scott. Den ble opprettet i november 1956 i forbindelse med Det internasjonale geofysiske året (IGY) i 1957. Den har vært i kontinuerlig bruk siden, og drives av United States Antarctic Program. For tiden ligger den ca 100 meter fra den geografiske sydpolen. Fordi den ligger på en isbre, beveger den seg omtrent 10 meter pr år relativt til sørpolpunktet. I sommersesongen er stasjonen bemannet med i overkant av 200 personer. De fleste forlater basen i januar-februar. I 2005 overvintret 86 personer. Vinterkontingenten er isolert fra midten av februar til slutten av oktober og består hovedsakelig av støttepersonell samt noen få forskere. Forskning ved stasjonen omfatter blant annet glasiologi, geofysikk, meteorologi, astronomi, astrofysikk og biomedisinske studier. Sørpolteleskopet benyttes for å kartlegge galaksehoper. I desember 2010 stod IceCube ("IceCube Neutrino Observatory"), et teleskop konstruert for å detektere nøytrinoer, ferdig ved basen. Stiftelsen neveragain.no. Stiftelsen neveragain.no er en ikke-kommersiell stiftelse som gjennom produksjon og tilgjengeliggjøring av tidsvitnefortellinger på nett vil dokumentere og bevare muntlige egenberetninger om krig og konflikt for framtida. Stiftelsen ble opprettet i 2006 av Norges Hjemmefrontmuseum, HL-senteret, Museum Vest ved Nordsjøfartmuseet, Stiftelsen D/S Hestmanden (i dag en del av Vest-Agdermuseet) og Stiftelsen Arkivet. Den første tidsvitnefortellingen ble publisert 8. mai 2007. Stiftelsen har per 01.02.09 fire ansatte i Kristiansand. Ekstern lenke. Neveragain.no Europavei 39 (Danmark). Europavei 39 (Danmark) er den danske delstrekningen av europavei 39 som går mellom Hirtshals og Ålborg i Danmark. Veiens lengde er rundt 60 km, det meste av strekningen er motorvei. Før 1992 hadde veien betegnelsen "A14". Pulandian. Pulandian (kinesisk: 普兰店; pinyin: "Pǔlándiàn") er et byfylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen den subprovinsielle by Dalian. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Shenhe. Shenhe (kinesisk: 沈河区; pinyin: "Shěnhé Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang i provinsen Liaoning. Den har et areal på 17,57 km² og hadde i 2004 et folketall på 609 555 innbyggere. Tiedong (Anshan). Tiedong (kinesisk: 铁东区, pinyin: "Tiědōng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Anshan i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 30 km² og teller 490 000 innbyggere (2004). Xihu (Benxi). Xihu (kinesisk: 溪湖区; pinyin: "Xīhú Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Benxi i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 320 km² og teller 220 000 innbyggere (2004). Rally-VM 2009. Rally-VM 2009 er arrangert av FIA. Det starter 30. januar med Rally Irland og blir avsluttet 25. oktober med Rally Wales. Totalt blir det kjørt 12 løp fordelt på alle verdensdelene unntatt Afrika. Sébastien Loeb fra Frankrike er tittelforsvarer og har vunnet alle løpene så langt i årets sesong. Gilles Villeneuve. Joseph Gilles Henri Villeneuve (Gilles Villeneuve) (født 18. januar 1950, død 8. mai 1982) var en kanadisk racerbilsjåfør. Han var en bil- og hastighetsetusiast fra ung alder. Han startet sin profesjonelle karriere som racersjåfør på snøskuter i sitt hjemlige Quebec. Han oppgraderte til formelbiler, og vant det nordamerikanske Formula Atlantic-mesterskapet i 1976, før han ble tilbudt et enkelt Formel 1-løp for McLaren-laget i Storbritannias Grand Prix 1977. Han ble ansatt av de regjerende mesterne Ferrari for resten av sesongen, og fra 1978 til sin død i 1982 kjørte han for dette italienske laget. Han vant seks Grand Prix-løp i en kort karriere på høyeste nivå. I 1979 avsluttet han sesongen med andre plass, fire poeng etter lagkameraten Jody Scheckter. Villeneuve døde i en ulykke under kvalifiseringen til Belgias Grand Prix 1982 på Zolder, hvor han krasjet med March-føreren Jochen Mass i 225 km/t. Ulykken kom mindre enn to uker etter intens krangling med lagkameraten Didier Pironi, over Pironis forsøk på å kjøre forbi Villeneuve under San Marinos Grand Prix. På tidspunktet for sin død var Villeneuve ekstremt populær hos tilhengerne og har i ettertid blitt en ikonisk figur i sportshistorien. Hans sønn, Jacques Villeneuve, ble Formel 1-verdensmester i 1997. Subantarktis. Antarktis med dets grenseområde, den antarktiske konvergens, markert med gult Subantarktis betegner området på den sørlige halvkule umiddelbart nord for Antarktis. Subantarktis, Antarktis og Sørishavet defineres på forskjellige måter. Politisk kan Antarktis defineres som området sør for 60° sørlig bredde, som er grensen for hva som omfattes av Antarktistraktaten, mens det i andre sammenhenger refererer til området sør for den antarktiske konvergens. Likeledes brukes begrepet Sørishavet enten for havområdene sør for 60° sørlig bredde eller sør for den antarktiske konvergens. Konvergenssonen befinner seg mellom 52° og 60° grader sørlig bredde. Guitar Hero World Tour. "Guitar Hero World Tour" er et musikkspill utviklet av Neversoft, og utgitt av RedOctane og Activision. Spillet ble lansert for PlayStation 2, PlayStation 3, Wii, og Xbox 360 i oktober 2008 i Nord-Amerika og en måned senere i Europa og Australia. Spillet er den fjerde hovedutgivelsen i "Guitar Hero"-serien, men skiller seg fra resten ved å la spillerne bruke trommesett-kontroller og mikrofoner for perkusjon- og vokalspor, i tillegg til gitar-kontroller for gitarspor. Ta Keo. Ta Keo fotografert i 2003 Ta Keo (khmer: ប្រាសាទតាកែវ) i Angkor, Kambodsja, er et ufullstendig tempel i Khleangstil bygd som statstempelet til kong Jayavarman V. Det ble dedikert i år 1000, men av ukjente grunner ble arbeidet ble senere oppgitt, så tempelet er sparsomt dekorert. Det var dedikert til hinduguden Shiva. Tempelet ligger øst for Seiersporten til Angkor Thom, og er en symbolisk avbildning av Merufjellet, de hinduistiske gudenes hjem. Templet er rettet mot øst og bygget i zigguratstil. Det øverste planet kan nås via trapper i de fire himmelretningene. På dette nivået står fem tårn, et i hvert av de fire hjørnene og et i midten. Tyske Ludder. Tyske Ludder er et tysk band som ble startet i 1989. De sprang ut av New Wave og New Romantics-scenen men deres genre ble EBM, Electronic Body Music. Tekstmessig sett konsentrerer de seg om grusomhetene under krigen i Jugoslavia, teknologi, og USAs forsøk på verdensherredømme. Den siste EP-en "Scientific Technology" har fokus på scientologi. Bandet hadde en pause rundt milleniumskiftet, men kom sammen igjen for å gi ut platen "Sojus" i 2006. Siden det har de spilt live i Oslo, England og rundt om på kontinentet. En ny plate er under arbeid. Det norske navnet på bandet bestemte de seg for etter å ha sett en dokumentar om de norske tyskertøsene. Kristopher Guren. Kristopher Guren (født 23. desember 1989, død 30. april 2008) var en norsk sportsdanser. Sammen med sin dansepartner, Karen Sofie Moholth, var han flere år i norgestoppen i dans, og han ble dobbelt juniormester allerede som 12-åring. Sebastian Giovinco. Sebastian Giovinco (født 26. januar 1987 i Torino) er en italiensk fotballspiller som spiller for den italienske klubben Juventus. Bhutan Broadcasting Service. Bhutan Broadcasting Service (BBS) er Bhutans nasjonale kringkaster av radio og fjernsyn. Det er et privat foretak, selv om BBS formelt styres av staten. BBS er idag eneste selskap i Bhutan som tilbyr både radio og fjernsyn, og det eneste selskapet som kringkaster fjernsyn innenfor landets grenser. Historikk. Bhutan hadde ikke moderne telekommunikasjon før 1973, da den første radiosendingen ble kringkastet i november. Det var National Youth Association of Bhutan (NYAB) som startet med radiooverføringer av nyheter og musikk i en halvtime hver søndag under navnet "Radio NYAB". Radiosenderen var lånt fra en lokal telegrafstasjon i Thimpu. Landets regjering tok over radiokanalen i 1979, og i 1986 fikk kanalen sitt nåværende navn, "Bhutan Broadcasting Service" (BBS). Det ble gjort utvidelser av sendeskjemaet og kanalen fikk en moderne struktur i 1991. Bhutan var lenge det eneste landet i verden hvor fjernsyn var forbudt. De første fjernsynsoverføringene fant sted 2. juni 1999. BBS' første fjernsynssending var i forbindelse med kongens 25-årsjubileum som statsoverhode. Radio. Kortbølgeradio nådde ut til hele landet i 1991. I juni 2000 åpnet FM-nettet i sør- og vest-Bhutan, og ble utvidet til også å dekke sentral-Bhutan i januar 2001, og i slutten av 2005 dekket FM-nettet hele Bhutan. Kortbølgenettet ble fra 2007 brukt til overføringer for lyttere utenfor landet. Radiokanalen sender i 15 timer om dagen – syv timer på dzongkha, i tre på sharchop og engelsk og to på nepalsk. Fjernsyn. Nyheter, dokumentarer og underholdning ble tidligere sendt i tre timer om kvelden (fra 19.00 til 22.00) syv dager i uken. Programmet ble i desember 2004 utvidet til fire timer (fra 18.00 til 22.00). Fjernsynskanalen var tidligere kun tilgjengelig i hovedstaden Thimpu, men ble utvidet til å dekke hele kongedømmet via satellitt i februar 2006. I 2008 utvidet BBS sendeskjemaet sitt fra 18.00 til 23.00. De fleste programmene sendes på dzongkha, men to programmer og nyhetsprogrammer sendes på engelsk hver kveld. Programmene sendes i reprise fra 06.00 til 11.00 dagen etter at de ble sendt. Spesielt ønskede underholdnings- og musikkprogrammer sendes også i reprise mellom 15.00 og 18.00 lørdager og søndager. Arvid Hallén. Arvid Hallén, direktør for Norges Forskningsråd siden 2004. Arvid Hallén (født 3. juli 1950) er en norsk sosiolog og embetsmann. Han er administrerende direktør i Norges forskningsråd siden 2004. I årene 1986 til 1995 var Hallén instituttsjef ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), og før dette var han forsker samme sted siden 1978. Deretter var han områdedirektør for kultur- og samfunnsforskning i Norges forskningsråd fra 1995 til 2003. han arbeidet også i det tidligere "Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF)." Arvid Hallén er utdannet mag.art. i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Fafo. Fafos lokaler på Grønland i Oslo. Fafo er en norsk samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse, som arbeider med problemstillinger innen arbeidsliv, velferdspolitikk, levekår og demokrati nasjonalt og internasjonalt. Fafo har hovedkontor i Oslo og utenlandskontorer i Jerusalem og Beijing. Fafo ble opprinnelig grunnlagt av Landsorganisasjonen i Norge (LO) i 1982 som «Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon». Forskningsstiftelsen Fafo ble opprettet i 1993, som en uavhengig stiftelse, med bidrag fra LO, Orkla ASA, Umoe As, Elkem ASA, Coop Norge SA, Sparebank 1 Gruppen, Norsk Kommuneforbund og Televerket. Den opprinnelige forkortelsen Fafo står ikke lenger offisielt for noe. Fafo ble grunnlagt og ledet i mange år av sosiologen Terje Rød-Larsen, som var direktør fra 1982 til 1993. Fra slutten av 1980-tallet har Fafo hatt et stort internasjonalt engasjement, særlig i Midtøsten. Fafo gjennomførte en stor levekårsundersøkelse blant palestinerne, som la grunnlaget for den senere Osloavtalen, der Fafo og Terje Rød-Larsen var sentrale. Fafo var vertskap for de hemmelige forhandlingene som ledet til avtalen. Terje Rød-Larsen ble samme år som Osloavtalen ble undertegnet ansatt i Utenriksdepartementet med rang som ambassadør, og ble senere statsråd og visegeneralsekretær for Midtøsten i FN. Fra 2004 har Jon M. Hippe vært daglig leder i Fafo. NTHI. Norges tekniske høgskoles idrettsforening ble grunnlagt høsten 1910 som en idrettsforening for studenter og vitenskapelig ansatte ved Norges Tekniske Høgskole. Med sine 3500 medlemmer var klubben en av Norges største idrettsforeninger med over 30 forskjellige grupper som drev idrett fra trim til elitenivå. NTHI bygde i 1913 Studenterhytta på Gråkallen rett utenfor Trondheim. I tillegg til Studenterhytta eide NTHI også 16 mindre hytter, eller koier, spredt rundt i Trøndelag. NTHI ble i 1998 slått sammen med AVHI etter at NTNU ble opprettet i 1996. Det sammenslåtte idrettslaget tok navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets idrettsforening, forkortet NTNUI. Haldex. Haldex AB er et svensk børsnotert mekanisk selskap. Produktene inkluderer kjøretøysbremser, koblinger og andre deler til kjøretøysindustrien. Produksjonen ligger i Tyskland, USA og Mexico. Selskapet omsatte i 2006 for omtrent 7,9 milliarder svenske kroner. Selskapet bygger på en lang finmekanisk tradisjon. Forgjengeren Halda Fickursfabrik ble oppprettet i 1887. Haldex AB sin moderne historie tok til i 1985 etter en fusjon med AB Garphyttan bruk, Hesselmann og Haldex. Taksameterproduksjonen ble samtidig utskilt til selskapet Halda AB. Tindegruppa. Tindegruppa ved NTHI ble stiftet i 1959, og var da Norges første klatreklubb åpen for almuen. Fram til da hadde Norsk Tindeklub vært den eneste "klatreklubben" i landet, men her ble det stilt krav til nye medlemmer. Flere store personer og foregangsmenn i klatresporten har vært innom Tindegruppa opp gjennom tidene. Tindegruppa som startet som en liten gjeng på Gløshaugen teller ved 50års jubileet 250-300 aktive medlemmer og er med dette en av de større klatreklubbene i Norge. Gruppa har aktive personer innen alle områder av klatresporten, fra is- og storveggsklatring, til buldring og konkurranseklatring. For å bli medlem av Tindegruppa må du være medlem av NTNUI. USAs handelsminister. USAs handelsminister (engelsk: "Secretary of Commerce") er et amerikansk føderalt embete i USAs regjering. Handelsministeren er sjef for Handelsdepartementet og har ansvar for næringsliv, industri, økonomisk vekst og innovasjon. Ministeren utnevnes av USAs president med godkjenning av Senatet. Embetet ble opprettet 15. mars 1913 da embetet som handels- og arbeidsminister ble delt i to. Som sjef for Handelsdepartementet har handelsministeren myndighet over en rekke føderale etater, så som Bureau of the Census, Bureau of Economic Analysis, Bureau of Industry and Security, National Oceanic and Atmospheric Administration, National Institute of Standards and Technology og Patent and Trademark Office. Perfluorert oktansyre. Perfluorert oktansyre (PFOA) er et kjemisk stoff som tilhører gruppen Perfluorerte organiske forbindelser (PFC). PFOA har blitt brukt i industrien siden 1950-tallet, og brukes blant annet til å produsere gulvvoks og polish, maling og lakk, avfettings- og rengjøringsmidler, impregneringsmidler til tekstiler og lær og brannslokkingsmidler. I de senere år har det blitt oppdaget at PFOA finnes som miljøgift i naturen, bl.a. i blodet til dyr og mennesker. Stoffet har lang halveringstid og forskningsresultater viser at PFOA er giftig ved gjentatt eksponering, er kreftfremkallende og har vist reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr. EU skal i 2009 vurdere om stoffet bør bli forbudt i forbruksvarer. PFOA finnes i flere typer tekstiler, men utpreget i sportsklær og Gore-Tex jakker/bukser og sko. PFOA, som en del av hovedgruppen PFC's anses for å være reproduksjonshemmende og kreftfremkallende, som sitt søsterstoff PFOS, som ble forbudt 1. juli 2007 i alle forbrukerprodukter. Statens forurensningstilsyn (SFT) har gjennomført undersøkelser av allværsplagg- og sko for innhold av perfluorerte forbindelser (PFCs). Undersøkelsen viste at slike tekstiler inneholder PFCs. PFCs er generelt svært stabile forbindelser med unike kjemisk-fysiske egenskaper. Vi vet lite om helse- og miljøegenskapene av mange PFCs i dag og det gjøres et arbeid i SFT for å finne ut mer om dette. Haldexkobling. Haldexkobling er en elektronisk styrt, hydraulisk/mekanisk kobling for biler med firehjulstrekk. Teknologien er utviklet og blir produsert av det svenske selskapet Haldex AB. Systemet finnes i firehjulstrekkere fra Volkswagen under navnet 4Motion og Audi under navnet quattro, i tillegg til en rekke andre. Fjerde generasjon Haldexkobling ble lansert i 2007. 16. april 2009 offentliggjorde selskapet at det var inngått en avtale med Volkswagen om et nytt system, 5. generasjon, fra 2012. Canada under Vinter-OL 1932. Canada under Vinter-OL 1932. Åttini sportsutøvere fra Canada, hvorav fire kvinner, deltok i seks sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Canada kom på fjerde plass med en gull-, en sølv- og fem bronsemedaljer. De deltok i langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey og kombinert. Alexander Hurd. Alexander «Alex» Brengle Hurd (født 21. juli 1910 i Montréal, død 28. mai 1982 i Tampa) var en canadisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid. Hurd vant to olympiske medaljer i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han kom på andre plass på 1500 meter bak amerikaneren Jack Shea og på 500 meter ble han nummer tre, bak Jack Shea og Bernt Evensen fra Norge. Marie Marchand-Arvier. Marie Marchand-Arvier (født 8. april 1985 i Laxou) er en fransk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen 14. januar 2004 i Super-G-rennet i Cortina d'Ampezzo. Året etter tok hun sine første verdenscuppoeng, i utforrennet på samme sted. Først mot slutten av 06 kom hun på poengplass igjen, og tok også sin første plassering blant de 15 beste. I 07 oppnådde hun sine første pallplasseringer. Hun kom på tredjeplass i utforrennene i Cortina d'Ampezzo i januar 2007, og to måneder senere i Lenzerheide. Den første store internasjonale oppgaven kom under OL 2006 i Torino, der hun kom på 15. plass i utfor, 25. i Super-G og 18. i kombinasjonen. Under VM 2007 i Åre kom hun på 11. plass i utfor og 18. plass i Super-G. Karrierens foreløpige høydepunkt kom under VM 2009 i Val-d’Isère, der hun overrasket med å ta sølvmedaljen i Super-G, bare slått av amerikanske Lindsey Vonn. Sverige under Vinter-OL 1932. Sverige under Vinter-OL 1932. Tolv sportsutøvere fra Sverige, elleve menn og én kvinne, deltok i fem sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Sverige kom på tredje plass med en gull- og to sølvmedaljer. De deltok i langrenn, kunstløp, skøyter, skihopping og kombinert. Demar Phillips. Demar Phillips (født 23. september 1983 i Kingston, Jamaica) er en jamaicansk fotballspiller i fotball som nå spiller i Tippeligaen for Aalesund. Han er midtbanespiller, og har spilt på landslaget til Jamaica. Stoke City. Etter å ha blitt anbefalt fra sin landslagslagkamerat Ricardo Fuller til manager Tony Pulis, signerte Phillips en treårs kontrakt med Stoke City den 31. august 2007 etter en overgang fra den jamaicanske klubben Waterhouse F.C. for en ukjent overgangssum. Etter å ha vært ubenyttet innbytter i kampene mot Leicester City, Sheffield Wednesday, Crystal Palace og Scunthorpe United, fikk Demar endelig sin debut den 10. november 2007 i en kamp mot Sheffield United, der han kom inn etter 78 minutters spill. Phillips spilte bare to andre kamper for Stoke, og sommeren 2008 prøvespilte han for Oldham Athletic med tanke på et lån. Aalesund. 3. februar 2009 ble det klart at Phillips kom vederlagsfritt til Aalesund fra «The Potters», og at han hadde signert en treårs kontrakt med sunnmørsklubben. Han ble dermed den andre jamaicanske spilleren på laget, sammen med Khari Stephenson. Phillips debuterte i første serierunde mot Tromsø den 15. mars som venstreback. Landslagsspill. Phillips har (pr januar 2009) spilt 27 kamper for Jamaica's landslag. Providas Romanorum. Providas Romanorum var en Apostolisk konstitusjon utstedt av pave Benedikt XIV den 18. mai 1751, hvor han fordømte frimureriet på bakgrunn av dets naturalisme, eder og hemmeligholdelse, dets religiøse indifferentisme og dets mulige trussel mot kirken og staten. Konstitusjonen bekreftet den romersk-katolske kirkes holdning til frimureriet i bannbullen "In eminenti apostolatus specula" (1738). Det pavelige skrivet forbyr romersk-katolske troende å være medlem av noen som helst frimurer-organisasjon. Norge under Vinter-OL 1932. Norge under Vinter-OL 1932. Nitten sportsutøvere fra Norge, atten menn og én kvinne, deltok i fem sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Norge ble nest beste nasjon med tre gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljer. De deltok i langrenn, kunstløp, skøyter, skihopping og kombinert. Skøyter hurtigløp Hurtigløp på skøyter. Hurtigløp på skøyter ble under lekene i Lake Placid avviklet med kvalifiseringsheat og finale med fellesstart. Kun vinnerens tid i hvert heat og hver finale ble notert. Össur Skarphéðinsson. Össur Skarphéðinsson (født 19. juni 1953 i Reykjavík) er en islandsk politiker (Samfylkingin). Han er utdannet bachelor i biologi (med akvakultur som spesialtfelt) og doktor i fysiologi. Han har vært medlem av Alltinget siden 1991. Han var miljøminister på Island fra 1993 til 1995, har vært industri-, energi- og turismeminister siden 24. mai 2007. Fra 1. februar 2009 har han dessuten vært utenriksminister, og er dermed én av to ministre i Islands regjering som råder over to departementer. Össur Skarphéðinsson var leder av alltingsgruppen til Alþýðuflokkurinn (forløperen til Samfylkingin) fra 1991 til 1993, og partileder fra 2000 til 2005. Han er en velkjent blogger, og blir ofte sitert av den islandske pressen. Eksterne lenker. Øssur Skarphedinsson Øssur Skarphedinsson Indifferentisme. Indifferentisme er i den romersk-katolske kirke navnet på et heresi der én religion ikke anses å være bedre enn en annen, men at ulike religioner betraktes som likeverdige og parallelle veier til menneskets frelse. Standpunktet ble fordømt av pave Gregor XVI i bannbullen "Mirari Vos" i 1832. Ásta Ragnheiður Jóhannesdóttir. Ásta Ragnheiður Jóhannesdóttir (født 16. oktober 1949) er en islandsk politiker. Hun representerer partiet Samfylkingin, og har sittet på Alltinget siden 1995. Hun var Islands sosial- og trygghetsminister i Jóhanna Sigurðardóttirs første regjering fra 1. februar til 10. mai 2009. Eksterne lenker. Asta Ragnheidur Johannesdottir Slættanes. Slættanes () er en fraflyttet bygd lengst nord på Vágar, en av Færøyene. Slættanes ble grunnlagt av Hendrik Thomasen i 1835, og har vært avfolket siden 1964. Bygda hadde aldri elektrisitet eller veier til omverdenen, og all ferdsel måtte derfor skje til fots over det karrige landskapet (via stier til Sandavágur, Sørvágur og Gásadalur), eller til sjøs. Tross den korte veien til Vestmanna (til sjøs), var Slættanes betraktet som isolert. Eneste regulære trafikk til stedet var posttjenesten, Postverk Føroya, som først kom til fots, og senere via båt fra Vestmanna. På det meste skal omtrent 70 personer ha bodd på Slættanes, fordelt på 12 hus. De gjenværende husene benyttes nå som sommerboliger av tidligere beboere eller deres slektninger. Larsemann Hills. Larsemann Hills er elleve isfrie halvøyer i Prydz Bay på Ingrid Christensen Kyst i Antarktis. De høyeste knausene rager omtrent 160 moh., og området inneholder over 200 innsjøer. Larsemann Hills ble oppdaget i 1935 av kaptein Klarius Mikkelsen på MT «Thorshavn». Thorshavnekspedisjonen var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen og området er oppkalt etter hans sønn, Lars jr. I sesongen 1936/1937 ble området fotografert fra lufta av Viggo Widerøe. Larsemann Hills ble i 2007 utpekt som spesielt forvaltningsområde i Antarktis (ASMA nr. 6). Det ligger flere forskningsstasjoner i dette området: helårsstasjonene Zhongsan (Kina) og Progress II (Russland) og sommerstasjonen Law-Racoviţă (Romania). Eirin. "Eirin" har norsk navnedag 5. april. "Eirin" kan også være et mannsnavn, men dette er sjeldent. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Eraclea. Eraclea er en kommune i provinsen Venezia, like nord for Venezia mellom Jesolo og Caorle med ca 12 459 innbyggere. Eracleamare. Byen ligger ved Adriaterhavet og er kjent for sin 6 km lange sandstrand og gode badeliv. Den viktigste næringen i Eracleamare er turisme, og hovedgaten har flere restauranter, kaféer og hoteller. Greg Smallman. Greg Smallman er en australsk lutist mest kjent for sine nyskapende gitar designer. Selv om den ser ut som en tradisjonell spansk klassisk gitar, har den flere nyskapende trekk, som for eksempel bruken av en høy, buet og utskåret rygg som er betydelig tykkere og tyngre enn en vanlig klassisk gitar. Ryggen er som oftest lagd av Brasiliansk rosentre. Toppen er i kontrast så tynn at gitaristene er advart mot å hvile hånded på den, i fall toppen brøt sammen under vekten. Det som gir toppen dens utrolige resonans og styrke er det unike systemet med forsterkende "gitter" lagd ut av balsatre og karbonfiber. Before I Self Destruct. "Before I Self Destruct" er et studioalbum av 50 Cent, som ble utgitt 9. november 2009. Albumet ble innspilt i 2007, men han ga ut albumet "Curtis" først istedenfor. Múli. Múli (, dansk: "Mule") er en bygd lengst nord på Borðoys østkyst på Færøyene. Del av Hvannasunds kommuna. Múli er en av Færøyenes nordligste bygder, og ble grunnlagt som en "niðursetubygd" i 1860-årene. I dag er den i ferd med å bli fullstendig avfolket. 1. januar 2009 hadde bygda 2 registrerte innbyggere, mot 8 i 1985. Allikevel har bygda vært ansett som fraflyttet siden 2002. Múli var det siste stedet på Færøyene som fikk innlagt elektrisitet, hvilket skjedde så sent som i 1970. Noen år senere fikk bygda veiforbindelse til Norðdepil, men utviklingen var ikke til å stanse. Husene blir i dag brukt som ferieboliger i sommermånedene av tidligere beboere og deres slektninger. Múli som bygd kan føres tilbake til 1200-tallet. Den mest kjente beboeren er Guttormur í Múla (1657–1739) som sies å ha hatt magiske evner, foruten det at han var synsk. På friluftsmuseet utenfor København i Danmark er det oppført to hus som opprinnelig har stått i Múli. De fire gjenværende bolighusene i Múli fikk egne adresser i 2007. Varmeteppe. Teppe med stikkontakt som gir varme. Finnes med og uten timer. Noen kan vaskes. USA under Vinter-OL 1932. USA under Vinter-OL 1932. Sekstifire sportsutøvere fra USA, femtiåtte menn og seks kvinner, deltok i sju sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. USA ble beste nasjon med seks gull-, fire sølv- og to bronsemedaljer. De deltok i bobsleigh, ishockey, langrenn, kunstløp, skøyter, skihopping og kombinert. Liste over Costa Ricas presidenter. Dette er ei liste over Costa Ricas presidenter. Den følgende tabellen viser landets presidenter og statssjefer siden Mellom-Amerikas selvstendighet fra Spania og Mexico. Fra 1823 til 1839 var Costa Rica en stat i Den mellomamerikanske føderasjonen; etter dette har Costa Rica vært en selvstendig nasjon. Costa Rica Laurbærslekten. Laurbærslekten (latin: "Laurus") er en planteslekt i laurbærfamilien. Den omfatter bare 3 arter. Arter i laurbærslekten er vanskelige å skille fra hverandre, men har ulikt geografisk utbredelsesområde. Fossiler fra før istidene viser at de i eldre tider var distribuert i et større område rundt Middelhavet, mens de i dag bare vokser på isolerte eller begrensede utbredelsesområder. Utvalg av arter. Ekte laurbær har en årtusen lang historie som bruksplante innen matlaging, som krydder og som statussymbol. Knut Riisa. Knut Olaf Riisa (født 25. juli 1952) er en norsk advokat og partner i Advokatfirmaet Riisa & Co. ANS i Oslo. Riisa ble cand. jur. i 1978 og fikk advokatbevilling i 1981. Fra 1992 har han vært advokat med møterett for Høyesterett. Han foreleser ved Juristenes Utdanningssenter og Bedriftsøkonomisk Institutt. Oppnevnt i utvalget som utarbeidet forslag til standardisert erstatningsutmåling for yrkesskader og NOU: 1994: 20 Personskadeerstatning. Riisa ble i statsråd 27. juni 2008 oppnevnt som medlem i personskadeerstatningsutvalget, et lovutvalg nedsatt av Justisdepartementet som skal utarbeide lovforslag om nye regler om utmåling av personskadeerstatninger. I departementets mandat til utvalget er det tatt sikte på en større grad av standardisering av erstatningsutmålingene, hovedsakelig for å oppnå et raskere og enklere økonomisk oppgjør i personskadesaker. Fristen for utvalgets arbeid er satt til 1. februar 2011. Australia under Vinter-OL 1936. Australia under Vinter-OL 1936. Én sportsutøver fra Australia deltok i én gren, hurtigløp på skøyter, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Australia, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ingen medaljer. Beste plassering var en 29. plass på 500 meter skøyter. Filmåret 1923. Filmåret 1923 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1923. Fødsler. Richard Attenborough (* 29. august) Mark Wang. Mark Wang (kinesisk: 王嘉鹏, pinyin: "Wáng Jiāpéng", født 10. juni 1981 i Yinchuan i provinsen Ningxia i Kina) er en kinesisk foregangsperson for funksjonshemmede. Som 12-åring var han én av få overlevende i en flystyrt like utenfor sin hjemby, og gjennomgikk 5 år med sykehusbehandling, blant annet ved China Rehabilitation and Research Center (CRRC) i Beijing. Han greide å trene seg opp til å gå med krykker, men har ryggmargsskade med lammelser i beina. Institusjonen CRRC samarbeider med Sunnaas sykehus på Nesodden utenfor Oslo. Det norske kongeparet besøkte derfor CRRC under sitt statsbesøk i Kina i 1997, og HM Dronning Sonja donerte et studiestipend til United World College i Fjaler i Sunnfjord, et stipend som tilfalt Mark Wang. Han har senere studert ved Universitetet i Oslo og bor nå delvis i Kina og delvis i Oslo. Bok, TV-serie og operamusikal. Under sitt studieopphold i Norge skrev Mark Wang bok om sitt liv, "Hold Up the Blue Sky of Life". Boken ble en bestseller i Kina, og CCTV laget en 18-episoders TV-serie om hans opplevelser både i Kina og Norge. Både HM Dronning Sonja, statsminister Kjell Magne Bondevik og stortingspresident Jørgen Kosmo deltok i filmen. Den cystisk fibrose-rammede "maratonhelten" fra Lillesand, Ketil Moe, ble Mark Wangs store forbilde og venn, og sammen greide de blant annet å åpne Beijing Maraton for funksjonshemmede i 1998. Den norske komponisten Thomas Stanghelle har skrevet operamusikalen "Some Sunny Night", bygd på historien om Ketil Moe og Mark Wang, og denne er oppført både i Norge, USA, Brussel, Betlehem/Jerusalem og i Folkets Store Sal i Beijing, med Mark Wang selv som forteller og med Daniel Bohr som regissør. Mark Wang er blitt kjent gjennom en rekke TV-programmer i Kina, og også gjennom et eget program "Fakta på lørdag" på NRK TV. Han er blitt en omreisende frontfigur for Kinas 80 millioner funksjonshemmede. Han var også offisiell fakkelbærer under de olympiske sommerleker i Beijing 2008, og operamusikalen om hans liv ble framført sammen med den offisielle olympiske artist-troppen, China Disabled People's Performing Art Troupe, under de Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Mark Wang arbeider aktivt for å opprette et United World College of China, blant annet i samarbeid med HM Dronning Sonja. San José (provins). San José er en provins i Costa Rica. Den ligger i landets sentrale områder, og grenser til provinsene Alajuela, Heredia, Cartago, Limón og Puntarenas. Provinsens administrasjonssentrum er San José, som også er landets hovedstad. Provinsen har et areal på 4 965,9 kvadratkilometer, og et innbyggertall på 1 404 242 (2011). Provinsen San José er delt inn i 20 kantoner. Koloniorganismer. Koloniorganismer er organismer som står på grensen mellom å være encellede og flercellede. De kan bestå av alt fra noen få til mange millioner celler og nå annserlige størelser. De skiller seg fra de virkelige flercellede organismene (Sopp-, Dyre- og Planteriket) ved at cellene ikke er spesialiserte og deler på oppgavene. En koloniorgansime kan i prinsippet plukkes fra hverandre, celle for celle og likevel kunne leve, noe for eksempel et dyr ikke vil overleve. Tang og tare er begge deler kolonidannende, det samme er slimsopper i enkelte av livsstadiene. Arkebakterier kan danne store sammenhengende bakteriematter rundt varme kilder, og cyanobakterier danner stromatolitter under forhold der andre organismer ikke kan overleve og ta opp plasse. Grensen mellom koloniorganismer og flercellede organismer er i noen grad vilkårlig. Alle kolonidannende eukaryoter regnes til Rike Protista. Jødesagen i det norske storthing. "Jødesagen i det norske storthing" er en pamflett av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i 1842 på oppfordring fra forleggeren Johan Dahl. Pamfletten er et referat av og en kommentar Stortingets debatt 9. september 1842, da Stortinget første gang behandlet Wergelands forslag til endring av Grunnlovens §2, om jødenes «adgang til riket». Wergeland hadde i 1841 utgitt pamfletten "Indlæg i Jødesagen", og tidligere i 1842 diktsamlingen "Jøden". Senere, i 1844 utga han også diktsamlingen "Jødinden" i sakens anledning. Toyger. Toyger er en amerikansk katterase. Navnet kommer fra de engelske ordene toy og tiger – leketøystiger. Rasen ble dannet av Judy Sudgen, som startet med å avle fram rasen for å øke interessen for å verne tigre i naturen. Rasen ble anerkjent som "Registration only" av The International Cat Association på 1990-tallet og i 2007 ble status forfremmet til "full Championship" status. Det finnes flere oppdrettere i USA, Storbritannia og Australia. Koloni (biologi). Innen biologien er en koloni (fra latin "colonia") flere individuelle organismer av samme art som lever tett sammen, vanligvis til felles nytte, som bedre forsvar eller muligheten til å angripe større bytte. Noen insekter (f.eks. maur og bier) lever utelukkende i kolonier. Noen fugler hekker i fuglekolonier. Ørland våtmarkssystem. Ørland våtmarkssystem er et ramsarområde i Ørland kommune, Sør-Trøndelag, etablert i 1985. Det består av et naturreservat og tre fuglefredningsområder. Til sammen omfatter det 29,2 km², både land- og sjøområder. Våtmarkssystemet på Ørlandet består av fire grunne kystområder: Grandefjæra naturreservat, Hovsfjæra dyrefredningsområde, Innstrandfjæra dyrefredningsområde og Kråkvågsvaet dyrefredningsområde. Flere av disse fjæreområdene tørrlegges ved lavvann, slik at mudderflater blottlegges. Både mudderflatene og områdene med grunt vann er attraktive beiteområder for flere typer fugler, både slike som har fast opphold, og arter som mellomlander under trekket. Området er særlig viktig for ender, svaner og vadefugl under trekket vår og høst. Blant de typiske artene for området finner vi svartand, sjøorre, ærfugl og sangsvane. Grandefjæra naturreservat. a> i forgrunnen; Grandefjæra til venstre Grandefjæra naturreservat er et naturreservat i Ørland kommune, Sør-Trøndelag. Naturreservatet ligger i et langgrunt fjæreområde mellom Grande/Beian og Hoøya/Uthaug på vestsiden av Ørlandshalvøya, og har status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ble opprettet i 1983 for å "bevare et internasjonalt viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som finnes her". Det er det største av de fire delområdene i Ørland våtmarkssystem som samlet omfatter alle sidene av Ørlandshalvøya. Grandefjæra er det største sammenhengende fjære/gruntvannsområde i fylket. Strandlinjen er 10 km, og i og med at det er svært langgrunt tørrlegges 5-6 km² ved fjære sjø. Dette regnes som landets største tidevannsareal. Hovedtrekkruten for fugl til og fra hekkeplassen i nordområdene (Island, Svalbard, Sibir) går langs norskekysten. Fuglene er avhengig av et nett med hvile- og rasteplasser langs denne ruten. I denne sammenhengen er Grandefjæra viktig, både pga. beliggenheten, arealets dimensjoner og den store næringsproduksjonen. En mosaikk av mudderfjærer, store og små dammer, ulike sand og steinfjærer, tangsoner samt mindre gress- og lyngholmer gjør at et stort antall vannfuglarter finner lokaliteten attraktiv både som rasteplass, beiteplass og hekkebiotop. Fuglearter som overvintrer i Grandefjæra er smålom, islom, gråstrupedykker, sangsvane, stokkand, havelle, sjøorre, ærfugl, siland, rødstilk, steinvender, fjæreplytt og gråmåke m.fl. Fuglearter som hekker i området er ærfugl, stokkand, skjeand, gravand, siland, tjeld, vipe, sandlo, storspove, rødstilk, myrsnipe, brushane, hettemåke, fiskemåke, sanglerke, jordugle, bergirisk m.fl. Meget sjeldne hekkearter som svarthalespove og snadderand er ikke observert hekkende de siste årene, men har hekket tidligere. Ellers fungerer sjøområdene som myteplass for sjøorre og ærfugl. Artsantallet kan tidvis være svært høyt, og områdene utenfor Grandefjæra er regnet som Midt-Norges viktigste myteplass for disse artene. Av trekkfugler er det registrert arktiske vadere som tundralo, polarsnipe, lappspove, tundrasnipe, sandløper og svarthalespove. Andre arter som kan opptre tallrikt er tjeld, sandlo, heilo, enkeltbekkasin, storspove, myrsnipe, brushane, grågås, brunnakke, krikkand, stokkand, siland, fiskemåke, stær og snøspurv m.fl. En del gammel sjøbunn og sump- og myrområder som tidligere var en naturlig del av våtmarken er nå tatt i bruk som jordbruksareal. Et viktig ledd i dette arbeidet er den store demningen som ble bygd i den sørlige delen av området. Ellers strekker dyrket mark eller beitemark seg mange steder helt ned til flomålet. Avrenning fra slike landbruksarealer er mange steder med på å øke næringsstatusen, og dermed produksjonen av plantemateriale, insekter og småkryp, noe som igjen begunstiger fuglelivet. Sanger fra T.B. Barratts salmebok. "Sanger fra T.B. Barratts salmebok" er et musikkalbum fra 2007 av Jan Groth. Det ble gitt ut i forbindelse med markeringen av pinsebevegelsen i Norge sitt 100-års jubileum. Albumet ble kjøpt inn av Norsk Kulturfond til fordeling på de bibliotekene som er med i innkjøpsordningen for fonogrammer. Thomas Ball Barratt skrev tekster til sanger selv og oversatte mange tekster fra engelsk. Disse fant etter hvert veien inn i sangbøker til forsamlinger og menigheter og mange av dem er i dag felleseie i kristne menigheter i Norge. Jan Groth skriver: «Men i de senere 2-3 årtiene har mange av hans sanger nærmest gått av mote og gått i glemmeboken. Dette ønsker vi å gjøre noe med! Ikke bare fordi sangene fortjener det, men også for å vise noe av Barratts kapasitet på det musikalske området.» I sangboken "Maran Ata" er det mer enn 100 sanger som Barratt har skrevet selv eller oversatt til norsk. En rekke gjesteartister er med på plata, blant andre: Karsten Ekorness, Hanne Krogh, Ulf Christiansson, Inger Lise Rypdal, David André Østby, Christoffer Svartdahl og Solveig Leithaug. Metal Works '73-'93. "Metal Works '73-'93" er et dobbelt samlealbum fra det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Albumet ble utgitt 18. mai 1993, og en remastered versjon ble utgitt i 2001. Alle studioalbumene frem til 1993 er representert, unntatt de to første, "Rocka Rolla" (1974) og "Sad Wings of Destiny" (1976). Sporet «Victim of Changes» er et konsertopptak istedenfor sporet fra sistnevnte album. Dette på grunn av at de to første albumene ble utgitt på Gull Records, og Judas Priest har ikke rettighetene til disse innspillingene. Bandet valgte selv ut sporene til samlealbumet, og de gir kommentarer på albumomslaget Sporliste. Alle spor av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton unntatt hvor annet er nevnt. Magda Holm. Magda Holm eller "Magda Ernberg", født "Magda Ebba Maria Holm" 14. november 1898 i Gamleby, Kalmar län, død 6. oktober 1982 i Kalmar) var en svensk skuespiller og seiler. Hun var gift i noen år med regissøren Gunnar Andersson. Hun spilte i en norsk film "Syv dage for Elisabeth" i 1927. Omid. Omid (persisk: امید, som betyr "Håp") er Irans første selvutviklede satellitt. Den beskrives som en data-behandlings satellitt for forskning – og telekommunikasjon. Irans statlige TV rapporterte at den ble skutt opp 2. februar 2009. Etter at den ble oppskutt av en iransk-laget bærerakett, Safir 2, ble satellitten ble plassert i en lav bane rundt jorden. Oppskytingen skjedde sammen med den 30. årsdagen for den iranske revolusjon, og ble overvåket av president Mahmoud Ahmadinejad, som hyllet oppskytingen med «Allahu Akbar» (Gud er stor). Han sa at satellitten ble satt i bane for å spre «enhet, fred og rettferdighet» i verden. Vestlige politikere er bekymret da de mener denne oppskytingen gir grunn til alvorlig frykt for Irans utvikling av militær atomslagkraft. The Collection. "The Collection" er et samlealbum fra det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Albumet ble utgitt i 1989 på Castle Communications (The Collector Series), og inneholder spor fra de to første studioalbumene til Judas Priest; "Rocka Rolla" (1974) og "Sad Wings of Destiny" (1976). Turid Suzanne Berg-Nielsen. Turid Suzanne Berg-Nielsen (født 17. juli 1951) er en norsk psykolog og professor i klinisk barnepsykologi ved NTNU. Hun forsker innenfor klinisk barnepsykologi og barns tilknytning til foreldre. Berg-Nielsen ble cand.psychol. ved Universitetet i Oslo (1979) og er spesialist i klinisk psykologi. Hun ble dr.philos. i psykologi ved NTNU i 2002 med avhandlingen "Parenting practices and mentally disordered adolescents". Doctor scientiarum. Doctor scientiarum, forkortet dr. scient., er en doktorgrad i matematiske eller naturvitenskapelige fag som har blitt tildelt av danske universiteter siden 1977, og som ble tildelt av norske universiteter fra 1977 til 2008. Dr. scient.-graden var den første norske doktorgraden som innebar en organisert «forskeropplæring». Graden avløste på sett og vis mag. scient.-graden, som ble avskaffet i forbindelse med opprettelsen av dr. scient.-graden. Før innføringen av dr. scient.-graden var den filosofiske doktorgraden (dr. philos./dr. phil.) den eneste doktorgraden naturvitere kunne ta (i både Danmark og Norge), men denne graden var ikke noen «forskeropplæring», men en langt mer omfattende doktorgrad som folk tok sent i karrieren. Et mål med innføringen av dr. scient. var at folk skulle ta doktorgrad raskere og tidligere i karrieren. I Norge er dr. philos. etter den gamle doktorgradsordningen fortsatt mulig å ta for naturvitere. Dr. scient. ble derimot erstattet av ph.d. fra 2008. Personer som deltar på organisert forskeropplæring har normalt ikke anledning til å avlegge dr. philos.-grad. Doctor theologiae. Doctor theologiae, som også kan skrives doctor theologiæ, forkortet dr. theol. og kalt den teologiske doktorgrad, er i nyere tid særlig betegnelsen på den teologiske doktorgraden som blir tildelt av danske og norske universiteter. Graden er en av de tre tradisjonelle doktorgradene i de klassiske universitetsdisiplinene med røtter fra middelalderens universiteter. Internasjonal historie. "Doctor theologiae" er en tradisjonsrik betegnelse på en teologisk doktorgrad. Graden ble tildelt av Universitetet i Paris allerede omkring 1231, og betegnet personer som hadde rett til å være lærere ved universitetet. Doktorer ble kreert av fakultetets kollegium av lærde under medvirkning av universitetets kansler, med stor festivitas. Før man kunne ta doktorgraden måtte man ta baccalaureus- og lisensiatgraden. Danmark. Graden ble opprettet med grunnleggelsen av Københavns Universitet i 1479. I Danmark omtales graden gjerne som en høyere doktorgrad, for å skille den fra «den lavere doktorgrad» (ph.d.), som ble innført på 2000-tallet. Norge. I Norge ble den teologiske doktorgraden formelt opprettet med universitetsfundasen i 1824, sammen med den juridiske, medisinske og filosofiske doktorgrad. Alle doktorgradene var etter denne ordningen latinske. Ved en reform i 1845 ble det valgfritt om man ville bruke latin eller norsk som språk. Den første teologiske doktorgraden ved Det Kongelige Frederiks Universitet ble tildelt i 1878. På begynnelsen av 1990-tallet ble dr. theol. og de andre tradisjonelle doktorgradene, som tidligere hadde vært uveiledede grader, omdannet til grader med organisert doktorgradsprogram med forskeropplæring. Som følge av «Kvalitetsreformen» ble graden faset ut frem til 2008, og erstattet av graden philosophiae doctor (ph.d.) for de som har fulgt organisert doktorgradsprogram og doctor philosophiae (dr. philos.) for de som har kvalifisert seg for doktorgrad på gamlemåten, dvs. på egenhånd. Stortingsvalget 1912. Stortingsvalget 1912 ble avholdt i tidsrommet 20. oktober til 11. november. Valget var et flertallsvalg i enmannskretser, et valgsystem som ble endret ved valget i 1921, da forholdstallsvalg ble innført. 123 representanter ble valgt inn på Stortinget, og valgets store vinner var Venstre som økte sin oppslutning med nesten 10 % og fikk 76 representanter på Stortinget. Valgdeltakelsen var på 65,9%. Jens Bratlies regjering (H/FV) ble i januar 1913 avløst av Gunnar Knudsens andre regjering (V). Kommunikasjonsdepartementet (Island). Kommunikasjonsdepartementet (islandsk: "Samgönguráðunneytið") er et departement i den islandske regjeringen. Departementet har ansvaret for transport via land, luft og vann, samt telekommunikasjon og postvesenet. Siden 24. mai 2007 har Kristján Möller vært kommunikasjonsminister; han tiltrådte under Geir Haardes andre regjering, og fortsatte da Jóhanna Sigurðardóttir overtok 1. februar 2009. Antoine Busnois. Busnois (også "Busnoys"; født mellom 1432 og 1435 i landsbyen "Busne" ved Béthune, i nærheten av Lille, død før 6. november 1492 i Brugge) var en fransk komponist, sanger, dikter og geistlig, og en av de mest anerkjente komponister av verdslige chansons på 1400-tallet. Biografi. Detaljene om hans tidlige liv er basert på gjetninger, men han kom sannsynligvis fra området rundt Béthune i Pas-de-Calais hvor han kan ha vært av den aristokratiske slekten Busne fra landsbyen av samme navn, slik navnet "Busnois" antyder. Antoine fikk tydeligvis en god musikkutdannelse, kanskje ved kirkekoret et sted i nordlige eller sentrale Frankrike. Allerede i 1450-årene var han ved det kongelige franske hoff, og i 1461 var han kapellan i Tours. At han ikke bare var helt fredelig viser en søknad om syndsforlatelse han leverte i Tours 28. februar 1461 hvor han tilstår å ha organisert og deltatt i hele fem blodige overfall på en prest. Mens han var i unåde tok han sjansen på å holde en messe, noe som resulterte i ekskommunikasjon. Pave Pius II selv benådet ham. Busnois skiftet beite fra katedralen til stiftskirken i Tours, "St. Marin", hvor han ble subdiakon i 1465. Johannes Ockeghem var kasserer her og de to komponistene ser ut til å ha kjent hverandre godt. Senere samme år reiste Busnois til Poitiers hvor han ble "maîtrise", dvs. leder for korguttene. Han tiltrakk seg en mengde talentfulle sangere fra hele regionen, så han må ha hatt et godt ry som sanglærer og komponist. Men allerede året etter fikk den forrige maîtrise tilbake sin gamle jobb og Busnois flyttet til Burgund. Sannsynlig gikk Busnuois fra 1. februar 1467 i Karl I av Burgunds tjeneste som privat ansatt "chantre-valet de chambre", dvs ikke som medlem av hoffkapellet. Sommeren 1469 ble Busnois kantor og på høsten samme år kapellan med halv lønn, og han var nå endelig medlem av hertugens kapell. En av pliktene var å følge sine tjenesteherrer på reiser og hærtog, og ifølge en overlevering fikk Busnois dekket utgifter til våpen og utstyr. I 1476 foretok hertugen en større reduksjon av kapellet, og dette er sannsynligvis grunnen til at Busnois slapp unna katastrofen i Nancy 5. januar 1477, der Karl I ble drept og Burgunds ekspansjonsplaner lagt i grus for alltid. Busnois kan ha vært i tjeneste hos Margaret av York som hadde vært Karls hustru siden 1468, ihvertfall deltok han i hertugens begravelse. Hertugens kapell ble gitt til datteren "Marie av Burgund", og da hun giftet seg med Maximilian I kom Busnois i kontakt med dette musikkmiljøet som dannet grunnsteinen for det berømte habsburgske kapellet hvor Heinrich Isaac, Alexander Agricola og Pierre de la Rue senere arbeidet. Busnois gikk i tjeneste hos Maxmillian og var der noen år. Fra 1485 var Busnois kantor og medlem av "Confraternitas chori" ved Saint-Sauveur i Brugge hvor også Jacob Obrecht befant seg. Busnois' død ble registrert 6. november 1492. Musikk og stil. Busnois skrev både kirkemusikk og verdslige verk. Stilistisk ligger musikken hans mellom den enkle og homofone musikken til forgjengerne Dufay og Binchois, og den gjennomgripende imiterende stilen til etterfølgerne Josquin og Gombert. Busnois brukte sjelden imitasjoner og skrev sangbare melodiske linjer. Han hadde en sterk følelse for treklanger og foregrep dermed 1500-tallets musikk. Busnois er mest kjent for sine chansons, flesteparten er rondeaux, og mange ble populære sanger i samtiden. Noen av Busnois' melodier ble brukt som materiale for cantus firmus-messer mer enn en generasjon etter hans død. Han skrev sannsynligvis selv tekstene til nesten alle sine sanger. Flesteparten av de verdslige sangene har fransk tekst, minst ti italiensk og én er på flamsk. De fleste er for tre stemmer, men noen også for fire. Fra embedsmannsstat til ettpartistat. "Fra embedsmannsstat til ettpartistat" er et foredrag og et essay av den norske historikeren Jens Arup Seip. Foredraget ble holdt i Det Norske Studentersamfund 14. september 1963, og det ble utgitt i bokform senere samme år. Foredraget var ment som et angrep på Arbeiderpartiets statsskikk. Friheten var i følge Seip innskrenket under «Arbeiderpartiets cæsarisme». I motsetning til sosialdemokratiske historikere som Sverre Steen så Seip Gerhardsens sosialdemokrati som en pervertering av det frie Norge. Seip analyserte også forskjellen mellom Gerhardsen og Haakon Lie Seip satte foredraget inn i en tradisjon for historiefaglig modellbygging; og viste til at det var gått 100 år siden Sars hadde fremlagt sin historiske syntese, og 50 år siden Koht hadde presentert sin. Foredraget regnes som skoledannende, og innegår i flere utvalg av klassiske norske tekster. Seidel. Seidel er en tidligere tysk måleenhet for flytende varer. Etter hvert kom andre måleenheter i bruk, og begrepet ble senere bare brukt om drikkekar for øl. Det er fremdeles brukelig i Franken (0,5 l) og i øst-Østerrike (0,3 l). Lionhead Studios. Lionhead Studios er et Storbritannia basert dataspillprodusent ledet av Peter Molyneux, og kjøpt opp av Microsoft Game Studiosi april 2006. Historie. Lionhead startet som en utbryter fra produsenten Bullfrog, som også ble grunnlagt av Molyneux. Lionhead sitt første spill var Black & White, et strategispill med elementer av kunstig liv og strategi. Black & Hvite ble publisert av Electronic Arts i 2001. Lionhead Studios er oppkalt etter Mark Webley sitt hamster, som døde kort tid etter at studioet fikk sitt navn. Black & White ble etterfulgt av utgivelsen av ekspansjonspakken. Så lanserte selskapet det populære Fable, fra satellitt produsenten Big Blue Box. I 2005 lanserte Lionhead The Movies og Black & White 2. 6. April 2006 ble det annonsert at selskapet ville bli kjøpt opp av Microsoft for å øke deres assortiment av Xbox 360 spill. Aleksander Wang-Hansen. Aleksander Wang-Hansen (født 19. mars 1982 i Tønsberg) er en norsk seiler. Han har deltatt i Paralympiske leker siden 2000, og fikk sin hittil beste plassering med tredjeplass og bronse under sommerlekene 2012 i London, Storbritannia. Wang-Hansen har også en fjerdeplass fra lekene i 2008 i Beijing, Kina. Han seiler mest i klassen Sonar, som også var klassen han ble nummer fire sammen med Per Eugen Kristiansen og Jostein Stordahl. Han var i tillegg med under paralympiske sommerleker 2000 i Sydney, Australia. Der ble båten nummer 11. Under paralympiske sommerleker 2004 i Athen, Hellas ble båten hans nummer 11. Han har også bidratt til VM-medaljer med gull i 2012, sølv i 2005 og bronse i 2006 og 2011. I 2010 vant han verdenscupen sammenlagt sammen med Per Eugen Kristiansen og Marie Solberg. I 2011 kom de på tredjeplass. I 2005 ble han, sammen med Per Eugen Kristiansen og Jostein Stordahl, kåret til North Crew-prisen og nominert til Årets Seiler. I 2008 ble de kåret til Årets Seiler. Aleksander er en eldre bror til Sebastian Wang-Hansen, som deltok under Sommer-OL 2012 i London i brettseiling. Han er også fetter av Mats Wang-Hansen som er verdensmester i seiling (europajolle i 2000). Haakon Hjelde. Haakon Hjelde eller "Håkon Forsell Hjelde",(født 12. februar 1902 i Eidsvoll død 10. desember 1933), var en norsk skuespiller som også virket som regiassistent og produksjonslederassistent. Bacillus thuringiensis. "Bacillus thuringiensis" er en bakterie som lager et krystallprotein, et Bt-toksin, som tar spesifikt livet av visse insektlarver. Bacillus er familie av gram positive bakterier som danner sporer. Noen er motile og har flagell. De finnes over alt i jorden og i luften og mange er nedbrytere av organisk materiale. Bacillus thuringiensis er en slik sporedannende, grampositiv bakterie som har nært slektskap til flere andre Bacillus arter, inkludert B. cereus og B. anthracis. Navnet ble introdusert av den tyske biologen E. Berliner i 1911 da han beskrev en patogen bakterie han fant blant annet i puppen til Melmøllen, Ephestia kuehniella, som levde i kornlagre i byen Thüringen. Denne bakterien hadde tidligere blitt oppdaget av en Japansk biolog, S. Ishiwata i 1901, som årsaken til sotto desease hos silkeormen. Bacillus thuringiensis (Bt) finnes i vanlig jord og i insektrike områder, for eksempel på gårder og andre områder tilknyttet produksjon eller behandling av korn. B. thuringiensis har en to delt vekst syklus. Når næringen i miljøet rundt lir begrenset eller miljøet forhindrer videre utvikling, går den inn i den vegetative celle syklusen hvor Bt multipliserer seg ved celle deling og danner sporer, inne i et sporangium. Et veldig karakteristisk trekk ved B. thuringiensis er at sammen med sporene overproduseres det noen få typer proteiner. Disse proteinene krystalliseres inne i sporen og slippes ut i omgivelsene når celle veggen degraderes. Disse krystallene kan stå for opptil 30% av tørrvekten av det voksne sporangiumet. Spises disse krystallene av insekter, er det stor sannsynlighet for at de dør. Dette er altså insektdrepende krystallproteiner (IKP), (Lambert et al, 1991). B. thuringiensis er gjenkjent som et kompleks av underarter der nesten alle produserer krystallproteiner ved sporulering. Det er gjenkjent mer enn 25 forskjellige insektdrepende krystallproteiner. Denne gruppen krystall proteiner inkluderer insekticidet δ-endotoksin som gjør B. thuringiensis til en viktig ressurs i kontrollen av skadedyr. Mange insekter er mottagelige for disse toksinene og har ført til bruken av Bt i biopesticider. B. thuringiensis danner basisen for over 90% av alle kommersielt tilgjengelige biopesticider (Glare et al., 2000). Arten består altså av et stort antall underarter med store forskjeller i toksiske stoffer og kan dermed benyttes mot mange forskjellige arter insekter. Det er nettopp denne spesifisiteten til krystall proteinene som har vekket interessen hos forskere og industrien (Lambert et al, 1991). B. thuringiensis er blitt fremhevet som en av de mest økonomiske og trygge alternativene til syntetiske pesticider blant annet brukt i landbruket verden over. B. thuringiensis kan erstatte helt noen av disse pesticidene. Insektdrepende krystall proteiner (IKP). I 1911 la Berliner merke til at bakterien var spesifikt toksisk mot larven til Melmøllen. I 1928 startet et småskala pioner prosjekt i Europa,med å fremstille spore-krystaller for kontroll av European corn borer som gir store skader på avlinger av mais, sorghum, bomull og grønnsaker. I 1938 kom det første kommersielle B. thuringiensis produktet i Frankriker under navnet ”Sporeine”. I 1960 årene ble flere industrielle Bt produkter produsert i USA, Sovjet Unionen, Frankrike og Tyskland. B. thuringiensis har med andre ord vært en viktig ingrediens i kontrollen av skadedyr på avlinger i lang tid og siden 1981 har man lett etter og klonet krystall proteiner. Det er dette som danner et skille i den konvensjonelle bruken av B. thuringiensis i kontroll av skade dyr. Den genmanipulerende epoken i Bt sin historie var kommet. Toksinene, eller proteinene, er laget av polypeptider kjent som Cry proteiner. Cry proteinene kodes av cry genene som befinner seg på store overførbare plasmider, eller i enkelte tilfeller på kromosomet (Holmsland, 2007). Disse plasmidene kan overføres naturlig mellom forskjellige Bt stammer. Dette er en prosess man kan utnytter for å få dannet nye kombinasjoner av for forskjellige IKPer i en enkelt stamme. Videre viser det seg at flere av genene er flankert av såkalte transposable elements som tillater sekvenser av DNA å bli klippet ut og redistribuert innen en enkelt celle. Syntesen av Cry proteinene og dannelsen av sporer skjer samtidig. Krystall proteinene slippes fri til omgivelsene etter cellen lyses, men er kun stabile i miljøet i noen dager. Når krystallene spises av sensitive larver, løser de seg i det alkalisk miljøet i magen. De løselige protoksinene blir konvertert av protease enzymer i magen til mindre toksiske fragmenter på størrelse av 650 aminosyrer. Det toksiske, protease resistente fragmentet, er lokaliser i den ene halvdelen av proteinet. Den andre delen blir fullstendig nedbrutt. Noen IKPer mangler den nedbrytbare delen. Disse proteinene krystalliserer ikke i den typiske bipyramidale formen, men har andre former. Det er funnet krystall proteiner man ikke kan bevise at har insekticid aktivitet, men det er stor sannsynlighet for at disse er toksiske for noen insekter. Dette siden tester som er utført er knyttet til insekter som er en trussel for menneskelig helse eller er av økonomisk interesse. Bruken av IKP. En elegant måte å benytte seg av disse krystallproteinene på er ved overføring av Bt gener til genomet til den planten man ønsket å beskytte. Den første IKP-produserende planten var tobaks planten. Siden da har andre dyrkbare planter blitt genetisk modifisert med IKP gener som resulterer i varierende grad av selvbeskyttelse mot forskjellige insekter. Det er store gevinster å hente, både økonomiske og miljømessige. Siden toksinet kontinuerlig blir produsert i hver eneste celle i den nye planten som inneholder Bt genet, slipper man å måtte gjenta sprøytingen av plantene. Det holder altså å plante planten, dette i forhold til eventuell sprøyting med syntetisk produserte insekticider. Slik blir kostnadene betraktelig lavere for bonden og et slikt system er betraktelig mindre skadelig for omgivelsene enn syntetisk produserte insekticider (Lambert et al, 1991). Bøndene spare penger og selskapene som produserer frøene til plantene tjener penger. Den første godskjente prøven av genmanipulerte planter var i 1986. EPA godkjente den første kommersielle produktet i 1995, nemlig en av USAs mest populære potet variant. Denne planten inneholdt B. thuringiensis gener og var produsert av Monsanto, et multinasjonalt selskap for bioteknologi i jordbruket. Selskapet omsatte i 2007 for 8.563.000.000.000$. Selskapet har kjøpt opp temmelig mange andre frøproduserende selskaper og kvittet seg med konkurrenter, tatt patent på over tusen frøtyper og er i dag verdens største produsent av gen modifiserte frø. Med en slik makt de besitter, utøver de i dag ofte en ”politikk” der det i det lange løp lønner seg å være ”kriminell”. De tjener i praksis mer penger enn de taper på søksmålene mot seg. Og listen av søksmål, saker og dommer mot Monsanto er lang. Biopesticider. 1) Mikrobiale pesticider. De bestå av en mikroorganisme som den aktive ingrediensen. Mikrobiale pesticider kan kontrollere mange forskjellige typer skadedyr selv om hver aktive ingrediens er relativt spesifikk for sine mål. For eksempel er det en type sopp som kontrollerer visse planter, mens andre type sopp som dreper insekter. Det mest brukte mikrobiale pesticidet er underarter og fremavlede underarter av B. thuringiensis: US Environmental Protection Agency (etbl. 1970). 2) PIPs (Plant-Incorporated-Protectants). Dette er pesticid substanser som plantene produserer fra genetisk materiale som er innsatt i planten. For eksempel der Bt IKP settes inn i plantens eget genetiske materiale. Slik vil da planten selv, fremfor Bt bakterien, produsere substansene som dreper skadedyret: US Environmental Protection Agency (etbl. 1970). 3) Biokjemiske pesticider. Dette er naturlig forekommende substanser som kontrollerer skadedyr ved ikke-toksiske mekanismer. Dette til kontrast til konvensjonelle pesticider som er generelt syntetiske materiale som direkte tar livet av eller inaktiverer angrepet. Biokjemiske pesticider inkluderer substanser som for eksempel feromoner som vil forstyrre parringen eller for eksempel planter tilsatt spesielle lukter for å tiltrekke seg insekter i feller: US Environmental Protection Agency (etbl. 1970). Fordeler med biopesticider. Listen over fordelene med biopesticider er lang og i første øyekast meget overtalende. Biopesticidene er mindre toksiske enn konvensjonelle pesticider. De berører oftest kun mål organismen og nært beslektede organismer, dette i kontrast til konvensjonelt, bredspektret pesticider som kan påføre skade på organismer så forskjellige som fugler, insekter og pattedyr. Biopesticidene er ofte effektive i små doser som ofte brytes lett ned igjen slik at en unngår i stor grad forurensningsproblemene konvensjonelle pesticider forårsaker. Det ser ut til at biopesticider utgjør en mindre fare enn konvensjonelle pesticider, derimot kreves det stor kunnskap om hvordan å behandle skadedyrene med biopesticider: US Environmental Protection Agency (etbl. 1970). Ulemper med biopesticider. Det viser seg at Bt-baserte insekticider har stor sannsynlighet for å utvikle resistens hos insektene. Man forventer dermed at resistente insekter vil oppstå med bruken av IKP baserte pesticider og har forsøker å finne strategier for å forhindre dette, bla ved å plante deler av jordene med den naturlige varianten av planten. Slik at insektene får et område å trekke seg tilbake til. Slik jordbruket er i dag i store deler av verden, dyrkes kulturplaner i monokulturer over store områder. Disse er spesielt utsatt for insektangrep og sykdomsfremkallende nematoder, sopp og virus. I foredlingen av kulturplantene tapes ofte sykdomsresistensgener som ville slektninger er utstyrt med. I Europa finnes larven European corn borer, som gir store skader på avlinger. Ved bruken av krystall proteinene så har de ikke bare virkning på en art, eller en orden av insekter. Derfor kan det vise seg å ha uheldig virkning på insekter det ikke var tiltenkt å ha noen innvirkning på. Dette er et av de tyngste argumentene mot genmodifisering med Bt-toksiner, men det finnes langt fler. Det sveller opp viktige spørsmål og økologiske problemstillinger i kjølvannet av bruken av Bt-toksiner. Det viser seg også at GM planter har en tendens til rask og ukontrollert spredning. Hvordan kontrollere at det ikke forekommer krysning mellom disse og naturlig tilstedeværende planter? Det viser seg ved slike krysninger at GM plantene kan være bedre stilt i konkurransen om overlevelsen enn planter som er naturlig tilstedeværende. Denne ukontrollerte spredningen kan føre til tap av sykdomsresistente gener. Om det en gang i fremtiden kommer en pest, kan dette få katastrofale følger for avlingene. Bt toksin som overlevelsesstrategi. Den toksiske aktiviteten i Bt er knyttet til den spesifikke bindingen av proteinene til reseptorer på epitel cellene i tarmen til dyret. Der er ikke rapportert om toksiske IKPer som ikke binder seg til reseptorer i tarmen. IKPene danner en familie av toksiner som sannsynligvis er speilet i reseptorene i insekt larvene. Den spesifikke bindingen er essensiell for toksisiteten til proteinene. Denne spesifisiteten bestemmes ikke bare av reseptorene i epitel cellene, men også av den proteolytiske aktiviteten og pHen i tarmen til larven. Når larven har spist sporer som inneholder krystaller, kan flere ting skje. På grunn av det alkaliske miljøet i magen til larvene, er det dårlige forhold for vekst av sporene og for slik å danne nye kolonier av Bt. Det er mest sannsynlig at sporen forblir intakt mens de løselige krystall proteinene konverteres til toksiske fragmenter som kan forårsake strukturelle deformeringer i epitel cellene i tarmen til larven. Når fordøyelsessystemet opphører å virke, senkes etter hvert pHen av væskene i tarmen og en frigjørelse av næringsstoffer legger grunnlaget til rette for veksten av Bt sporer og deling av de vegetative cellene. Bt invaderer så kropps vevet til larven og larven ender opp med å slutte å spise og dø. Skille mellom underarter. Evalueringen av Bt er vanskelig da kombinasjonene av forskjellige IKPer uttrykt i stammer av Bt blir identifisert gjennom biokjemiske, genetiske og serologiske metoder formulert til en stor spredning av produkter over hele verden. Bruken av navnet Bacillus thuringiensis gir ingen indikasjoner i variasjon av toksiner, celler, sporer, eller krystaller. Likheten mellom B. thuringiensis og B. cereus har forårsaket bekymringer da B. cereus kan produsere aktive enterotoksiner mottagelige hos pattedyr. Disse to artene deler fenotypiske og biokjemiske karakterer, men Bt kan, pr definisjon, bli adskilt ved nærværet av krystall proteinet. Til tross for dette så er det slik at mange av de δ-endotoksin-kodende genene er båret av plasmider. Dette indikerer at denne fenotypen har stor sannsynlighet for tap og overføring av genene til nærliggende arter, inkludert B. cereus (Glare et al., 2000). St. Johanneslogen Olav til den Gyldne Passer. St. Johanneslogen Olav til den Gyldne Passer er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 63), som ble innviet den 22. januar 2009 i Strømmen i Skedsmo kommune, med stormester Ivar A. Skar tilstede. Logen ble ved grunnleggelsen underlagt Den Norske Store Landsloge. Skedsmo St. Johannes Broderforening 1985–2009. "Skedsmo St. Johannes Broderforening" ble stiftet den 15. oktober 1985, underlagt St. Johanneslogen Olaf Kyrre til det gyldne Kjæde. Broderforeningen holdt sine møter en rekke steder. I begynnelsen ble møtene avholdt på Olavsgaard hotell. I 1991 ble møtevirksomheten flyttet til Hellerud gård. Fra 1997 ble deretter møtene avholdt i Odd Fellow Ordenens lokaler i Nittedalsgaten i Lillestrøm. I 2006 ble deretter møtene flyttet tilbake til Hellerud gård, og fra 2008 til et av Odd Fellow leiren Glommas lokaler i Strømmen. Første møte ble avholdt på Olavsgaard hotell den 15. oktober 1985 med I º i Polarstjerne-logenes rituale som grunnlag. I 1996 fikk broderforeningen tillatelse til å arbeide med II º, og deretter i 1998 med III º. Selvstendig loge (2009). Den 11. desember 2008 besluttet Det Høye Råd i Den Norske Frimurerorden å opphøye broderforeningen, med sine 88 medlemmer, til egen loge. Som første frimurerloge på Romerike, inngikk logen en langsiktig leieavtale med Odd Fellow-ordenen i Strømmen. Logen leier det ene av Odd Fellow leiren Glommas lokaler i Gamle Strømsvei 99 i Strømmen. Logen er den syvende "humanitære" St. Johannesloge som er opprettet i Norge. Dens ritualer ble introdusert i Norge i 1881 av den tyske storlogen Zur Sonne, og avviker noe fra ritualene i de fleste St. Johanneslogene i Den Norske Frimurerorden. Forsvarets museer. Forsvarets museer er en liste over de museer som Norges forsvar organiserer og drifter. Kristján L. Möller. Kristján Lúðvík Möller (født 26. juni 1953 i Siglufjörður) er en islandsk politiker (Samfylkingin). Han har vært medlem av Alltinget siden 1999. Han ble utnevnt til kommunikasjonsminister på Island 24. mai 2007, fikk samme posisjon i Jóhanna Sigurðardóttirs regjering i 2009. Han ble dermed en av de få ministrene som var med fra Geir Haardes andre regjering til Jóhanna Sigurðardóttirs regjering. Eksterne lenker. Kristian Møller Harald Jaang. Harald Gunnar Jaang (født 5. september 1905, død 7. mars 1999) var trommeslager i Kristian Haugers Jazzorkester. Han kunne også delta som vokalist. Homlungen-seilasen. Homlungen-seilasen er en regatta som ble arrangert for første gang i 1866, som Østfolds første regatta. Seilasen er åpen for alle dekkede kjølbåter med faste køyer og for skøyter. Distansen som seiles er 16 nautiske mil for kjølbåtklassene og 11 for skøyteklassen. Arrangementet finner sted på Skjærhalden, på Hvaler, og er et samarbeid mellom Hvaler Seilforening og Fredrikstad Seilforening. Steinar Sørlie (1955). Steinar Sørlie (født 17. oktober 1955 i Vang) er en norsk diplomat og organisasjonsmann. 1. desember 2010 overtar han som generalsekretær i NITO. Han var generalsekretær i Norsk Luftambulanse i tiden 2002 til 2010. Mellom 2000 og 2002 var han generalsekretær i Flyktninghjelpen. Han er utdannet cand. mag. (1984) med fagene statsvitenskap, historie og tysk, fullførte Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1985 og befalsskolen for Hærens Samband. I perioden 1986–1989 var han ambassadesekretær i Lisboa, og 1997–2000 handelsråd i Brasil. Han var daglig leder for eierselskapet og etterbruksfondet for OL-anleggene på Lillehammer. Arturo Prat (forskningsstasjon). Chiles forskningsstasjon Arturo Prat (1957) Byste av kaptein Arturo Prat (1957) Arturo Prat (spansk: "Base Naval Capitán Arturo Prat") er en chilensk forskningsstasjon på Greenwich Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Den åpnet 6. februar 1947 under navnet "Soberania" og er Chiles eldste forskningsstasjon i Antarktis. Inntil 1. mars 2006 stod den chilenske marine som operatør av stasjonen, da den ble overført til de lokale styresmaktene i regionen Magallanes y de la Antártica Chilena. Stasjonen var helårsbemannet frem til 2004, men har deretter kun blitt benyttet om sommeren. Den benyttes til studier innen ionosfærisk og meteorologisk forskning og har en kapasitet på 15 personer. Stasjonen er oppkalt etter den chilenske marineoffiseren Arturo Prat (1848–1879). Ved stasjonen finnes fire kulturminner som er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis, inkludert en byste av Arturo Prat. Spesialitet-merket. Spesialitet-merket er en norsk merkeordning for norske matspesialiteter. Merkeordingen eies av den offentlige finansierte stiftelsen KSL Matmerk. For å få lov til å bruke Spesialitet-merket på et matprodukt så må produsenten vise frem, dokumentere og oppfylle de kriterier som er satt for produktene. Dette innebærer at produktene må ha faktiske kvalitetsegenskaper som skiller dem fra andre standardvarer i samme kategori. Disse egenskapene kan ha grunnlag i valg av spesiell råvare, en spesiell produksjonsprosess og/eller egenskap som modenhet, ferskhet og smak. For å kunne merke produkter med Spesialitet-merket må man søke KSL Matmerk om godkjennelse. Det er KSL Matmerk som avgjør og godkjenner hvilke produkter som får anerkjennelsen og som kan bruke Spesialitet-merket Ragna Árnadóttir. Ragna Árnadóttir (født 30. august 1966 i Reykjavík) er en islandsk jurist. Hun er partipolitisk uavhengig, men ble 1. februar 2009 utnevnt til justis- og kirkeminister i Jóhanna Sigurðardóttirs første regjering. Hun har også vært fungerende kontorsjef ved Statsministerens kontor siden 15. januar 2009. Eksterne lenker. Ragna Arnadottir Ragna Arnadottir Ragna Arnadottir Fiolett heifly. Fiolett heifly ("Hadula colletti") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten ble først beskrevet fra Dovrefjell og er kjent fra noen få lokaliteter i fjellet i Sør-Norge. Inntil 1998 ble den regnet som identisk med "Hadula furca" beskrevet fra Sentral-Asia. Denne sjeldne arten er påtruffet i Norge og Russland. Levevis. Svært lite er kjent om denne arten utover at den lever på heier i fjellet. Utbredelse. Arten er kjent fra fjellet i Sør-Norge, og fra et område på vestsiden av Ural-fjellene i den europeiske delen av Russland. Den er dessuten rapportert fra Kirgisistan. Monocryl. Monocryl er en syntetisk, absorberbar kirurgisk tråd som brukes til suturer, produsert av Ethicon. Tråden inneholder komponenter som poliglecapron 25, som er en kopolymer av glykolid og epsilon-caprolacton. Den leveres som ufarget/klar, og farget i fiolett. Monocryl brukes for mykvev suturering og til ligering. Halvveringstid er 7 til 14 dager. Víkar. Víkar () er en fraflyttet bygd på Færøyene. Den ligger nord på øya Vágar. Den ble, i likhet med en rekke andre bygder på Færøyene, grunnlagt som en "niðursetubygd" på 1800-tallet (Víkar i 1833) grunnet plassmangel for den voksende befolkningen. Jorden tilhørte bygda Gásadalur lengre sør, som det fortsatt går en sti til. Selv om landskapet var både vakkert og hensiktmessig da de fleste der var bønder, var bygda såpass isolert fra omverdenen at den ble avfolket allerede i 1910. Den deler derfor skjebne med Slættanes, som ble grunnlagt i den samme perioden. De gjenværende husene er i privat eie, og brukes som fritidsboliger. Rasmus Rasmussen (1880–1961) ble født i Víkar. Kløverfly. Kløverfly ("Hadula trifolii") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31 – 36 mm), lyst gråbrunt-spraglete nattfly. Forvingen har et markert, brunlig nyremerke men ellers ingen tydelige tegninger. Bakvingen er gråhvit, lysgrå ytterst. Larven er naken, grønn med røde lengdestriper. Levevis. Larvene lever på melder, men er også funnet på løk ("Allium cepa"). De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, i sør er det også en andre generasjon litt senere. Utbredelse. Arten er meget vidt utbredt, over det meste av Europa, Nord- og Vest-Afrika, det nordlige Asia og den østlige delen av Nord-Amerika. I Norge er den funnet nord til Sogn og Fjordane. Svartflekket heifly. Svartflekket heifly ("Hadula melanopa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet over hele Norge unntatt lengst i sør. Utseende. Et nokså lite (vingespenn 24 – 26 mm), mørkt gråspraglete nattfly. Kroppen er ganske langhåret og virker litt rufsete. Forvingen er grå med diffuse, svarte tegninger. Nyremerket er gjerne redusert til en svart X, ringmerket er tydelig. Bakvingen er mørkt brungrå med en stor, hvit flekk i midten. Levevis. Larvene lever på krekling, blåbær, tyttebær og mogop. De voksne sommerfuglene flyr på våren og forsommeren i høytliggende heiområder. De er aktive om dagen i solskinn og flyr ganske lavt over bakken med svirrende flukt. Utbredelse. Arten finnes i fjellene i Mellom-Europa, i Skottland, i Skandinavia og i det nordlige Nord-Amerika. I Norge er den utbredt i fjellet i hele landet. Rødt heifly. Rødt heifly ("Anarta myrtilli") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne lille, fargerike arten finnes over det meste av Norge. Utseende. Et ganske lite (vingespenn 20 – 25 mm), kraftig bygd nattfly. Kroppen er mørk rødlig brun med ganske lange, oppstående hår. Forvingen er mørkt brunrød med lyse tegninger. Midtfeltet er mer eller mindre hvitt, dessuten går det en hvit siksak-linje (bølgelinje) langs ytterkanten av vingen. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, består hver av en brunsvart og en lysbrun linje. Nyre- og ringmerkene, som sitter i midtfeltet, er små men vanligvis tydelige. Bakvingen er gul ved roten, bredt svart ytterst. Larven er flaskegrønn med gulhvite flekker som danner lengderekker. Levevis. Arten lever på lynghei og andre åpne områder. Larvene lever på lyng. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn i juni – juli. Flukten er overraskende hurtig for en såpass liten sommerfugl. Utbredelse. Arten er utbredt over nesten hele Europa. I Norge finnes den over det meste av landet. Svart heifly. Svart heifly ("Coranarta cordigera") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten finnes over det meste av Norge. Utseende. Et ganske lite (vingespenn ca. 25 mm), kraftig, mørkfarget nattfly. Kroppen er svartgrå, kledt med ganske lange, oppstående hår (virker rufsete). Forvingen er svartgrå med et stort, hvitt nyremerke, ellers uten tegninger. Bakvingen er hvitgul, langs ytterkanten bredt svart. Levevis. Arten lever på heier og andre høytliggende områder. Larvene lever på blokkebær ("Vaccinium uliginosum") og melbær ("Arctostaphylos uva-ursi"). De voksne sommerfuglene flyr om dagen i juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa. I Norge er den funnet over det meste av landet. Hagelundfly. Hagelundfly ("Lacanobia oleracea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 37 – 41 mm), brunt nattfly. Kroppen og forvingen er brun. Forvingen har en tynn, hvit linje (bølgelinje) langs ytterkanten, denne danner en w midt på. Nyremerket er brungult eller oransje, ringmerket kantet med hvitt men ellers samme arge som resten av vingen. Bakvingen er grå. Larven er naken, grønn med en grønngul sidestripe og spredte, hvite flekker. Levevis. Arten forekommer i bebodde områder, også inne i byer, men også på saltenger ved havet. Larvene kan finnes på ulike urter, men helst på melder ("Chenopodium" spp. og "Atriplex" spp.). De kan også gå på tomater, der de huler ut fruktene. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juli. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa. I Norge finnes den nord til Møre og Romsdal. Busklundfly. Busklundfly ("Lacanobia thalassina") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 37 – 42 mm), gråbrunt nattfly. Arten ligner strekt på flere av artene i slekten "Apamea", men skiller seg fra disse på at den har hårete fasettøyne. Forvingen er gråbrun og alle de tegningene som er typiske for nattfly er vanligvis godt synlige. Ved roten er det en kort, svart lengdestrek (rotstrek). Rundt midten av vingen er det to tannete, svarte og hvite tverrlinjer (mellomlinjer) som avgrenser vingens midtfelt. De nærmer seg hverandre bakover i vingen. Fremst i midtfeltet er det lysgrå nyre- og ringmerker, lenger bak en kraftig, svart strek (tappmerke) som forbinder de to mellomlinjene. Langs ytterkanten er den en hvit tverrlinje (bølgelinje) som danner en w i midten. Bakvingen er grå. Levevis. Arten finnes helst på steder med frodig vegetasjon. Larvene kan finnes på en lang rekke ulike planter, inkludert løvtrær som eik, busker og urter, for eksempel tungras. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa. I Norge finnes den nord til Sør-Trøndelag. Broket lundfly. Broket lundfly ("Lacanobia contigua") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 41 mm), gråaktig eller brunaktig nattfly. Vingene er nokså kontrastrikt farget, de lysere områdene kan være rødlige eller grønnlige. Forvingen er grå til brun, midtfeltet noe mørkere enn resten. Dette er avgrenset av hvite mellomlinjer som bare er tydelige i den bakre delen. Nyre- og ringmerkene er vanligvis lyse og tydelige, men nyremerket kan gå i ett med resten av vingen. Bak disse er det en kort, tykk svart lengdestrek (tappmerke). Langs ytterkanten går det en lys tverrlinje (bølgelinje) som er forholdsvis bred men ofte bare tydelig i midten, der den danner en w. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Arten kan påtreffes i mange ulike habitater med frodig vegetasjon. Larvene kan lever både på løvtrær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Utbredt over hele Europa. I Norge er den funnet nord til Nord-Trøndelag. Vanlig lundfly. Brunt lundfly ("Lacanobia suasa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 37 – 42 mm), gråbrunt nattfly. Forvingen har vanligvis alle de vingetegningene som er typiske for nattfly tydelige, men kjennes lett på den trekantede, brunsvarte flekken (tappmerket) bak ringmerket i forvingens midtfelt. Forvingen har en tydelig, brunsvart lengdestrek (rotstrek) ved roten og to tynne men tydelige mellomlinjer som avgrenser vingenes midtfelt. Disse nærmer seg ikke så mye hverandre mot vingens bakkant som hos mange lignende arter, avstanden mellom dem ved bakkanten er godt over halvparten av avstanden ved framkanten. Fra den indre mellomlinjen går det ut en kraftig, brunsvart, trekantet (tannformet) flekk – tappmerket – som når halvveis til ytre mellomlinje. Nyre- og ringmerkene er lyse, mørkkantede og tydelige. Langs ytterkanten går det en hvit tverrlinje (bølgelinjen) som danner en w i midten. Bavingen er lysgrå. Levevis. Arten kan påtreffes i mange ulike habitater. Larvene kan leve både på løvtrær, busker og urter, blant andre kjemper ("Plantago" spp.) og syrer ("Rumex" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Brunt lundfly er utbredt i hele Europa. I Norge er den vanlig nord til Sør-Trøndelag. Gulflekkfly. Gulflekkfly ("Hada plebeja") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes over hele Norge bortsett fra mesteparten av Finnmark. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31 – 36 mm), grålig nattfly med kontrastrikt tegnede vinger. Den kan likne mange andre arter, men kjennes vanligvis greit på den gule flekken ved forvingens rot. Forvingen er mer eller mindre grå, midtfeltet mørkere enn resten. Ved bakkanten nær roten er det en gul flekk. Nyre- og ringmerkene er tydelige, lysgrå, området mellom dem er svart, det er også andre deler av vingens midtfelt. Bølgelinjen (lys tverrlinje langs ytterkanten) er ofte utydelig, det samme gjelder den framre delen av mellomlinjene (som avgrenser vingens midtfelt). Bakvingen er grå. Levevis. Arten lever i åpne områder, der larvene utvikler seg på lave planter som for eksempel løvetann ("Taraxacum" spp.) og haukeskjegg ("Crepis" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli. Utbredelse. Gulflekkflyet finnes i hele Europa. Den er utbredt over så godt som hele Norge, men mangler i de nordlige og østlige delene av Finnmark. Tofargefly. Tofargefly ("Hecatera bicolorata") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 29 – 32 mm) nattfly med markert tofargede vinger. Forkroppen og forvingens grunnfarge er gråhvit til lysgrå, forvingens midtfelt gråsvart. Mellomlinjene, som avgrenser midtfeltet, er brede, lyse og bølgete. I den fremre delen av midtfeltet er det lysgrå nyre- og ringmerker. I vingens ytre del er det noen mørke flekker men ikke noen tydelig bølgelinje. Bakvingen er grå mørkere ytterst. Levevis. Arten forekommer på åpne steder, også på skrotemark og inne i byer. Larvene lever på planter i kurvplantefamilien, særlig svever ("Hieracium" spp.) og haukeskjegg ("Crepis" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juni – august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa. I Norge er den funnet spredt nord til Møre og Romsdal. Curtis. "Curtis" er det tredje studioalbumet fra 50 cent, som ble lansert 11. september 2007. Med på albumet er også Dr. Dre, Eminem og Timbaland. Vanlig nellikfly. Mørkt nellikfly ("Hadena bicruris") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 40 mm), gråbrun-spraglete nattfly. Forvingen har tydelige, hvitkantede nyre- og ringmerker og en hvit bølgelinje langs ytterkanten som danner to w-figurer. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Arten har larver som lever på smeller ("Silene" spp.), særlig rød jonsokblom ("Silene dioica") og nelliker. Denfinnes helst på blomsterenger. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli og besøker blomster. Utbredelse. Arten forekommer nesten bare i Vest-Europa, selv om den er funnet så langt øst som Ukraina. I Norge er den utbredt nord til Sør-Trøndelag. Hvitbåndet nellikfly. Hvitbåndet nellikfly ("Hadena compta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra Vest-Agder i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 27 – 34 mm), grått- og hvitt-tegnet nattfly. Forkroppen er spraglete i grått og hvitt. Forvingens grunnfarge er grønnlig grå, med skinnende hvite tegninger. Vingens midtfelt, som er temmelig tverrbredt, er hvitt. Nyre- og ringmerkene er mer eller mindre svartkantede, men kan være utydlige om de faller innen det hvite området. Ofe er den indre delen av vingens bakkant også hvit, og vingen har noe hvitt ved roten. Langs ytterkanten går det en smal, ujevn, hvit bølgelinje som kan være brutt opp i flere deler. Bakvingen er mørkgrå. Levevis. Dette nattflyet flyr på blomsterenger, men forekommer også i hager. Larvene lever på frøene til engsmelle ("Silene vulgaris"), men også på dyrkede nelliker (særlig busknellik ("Dianthus barbatus")). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli. Utbredelse. Den er utbredt i det meste av Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den bare kjent fra noen lokaliteter i Kristiansand kommune i Vest-Agder. Get Rich or Die Tryin'. "Get Rich or Die Tryin er debutalbumet til hip-hop-artisten 50 Cent, som ble gitt ut 4. februar 2003. Hvitflekket nellikfly. Hvitflekket nellikfly ("Hadena confusa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes over det meste av Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 36 mm), mørkgrått nattfly med omfattende, hvite flekker. Fargen er ganske variabel. Den ligner mye på hvitbåndet nellikfly ("Hadena compta"), men er jamtover litt større og mørkere. Forkroppen er mønstret i grått, svart og hvitt. Forvingens grunnfarge er mørkgrå, gjerne litt brunlig eller grønnlig. Vingen er hvit ved roten, og mesteparten av bakkanten er hvit. Det er også vingens midtfelt, bortsett fra at en skrå, mørk siksak-stripe krysser det litt bak midten. Midtfeltet har også en mørk, kileformet flekk mellom nyre- og ringmerkene, som ellers er ganske utydelige. Det er også en hvit flekk nær vingespissen, fra denne går det ut en hvit siksak-bølgelinje som ikke når fram til vingens bakkant. Bakvingen er mørkgrå. Levevis. Arten lever på tørre enger på kalkgrunn og på strender. Larvene lever på frøene av planter i nellikfamilien, særlig engsmelle ("Silene vulgaris"), strandsmelle ("Silene maritima") og tjæreblom ("Lychnis" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juni og besøker blomster. Utbredelse. Denne arten er utbredt over hele Europa. I Norge er den den videst utbredte arten i slekten "Hadena" og er funnet nord til Troms. The Massacre. "The Massacre" er et musikkalbum av den amerikanske hiphop-artisten 50 Cent og ble sluppet ut 3. mars 2005. Albumet solgte 1,14 millioner de første fire dagene, 10.1 millioner totalt. Singler. Alle singlene ble utgitt i 2005. Trippel-dobbel. En trippel-dobbel, forkortet TD, er et internasjonalt basketballuttrykk som defineres ved at en spiller oppnår et tosifret tall i tre av kategoriene poeng, returer, målgivende pasninger, stjelinger eller blokkerte skudd. Den mest vanlige kombinasjonen av en trippel-dobbel er kombinasjonen mellom poeng, returer, målgivende pasninger. Trippel-dobbeler er vanligere enn firdobbel-dobbeler, men ikke fullt så lette å oppnå som dobbel-dobbeler. I NBA er trippel-dobbeler ikke særlig vanlige. Som oftest får hvert lag kun litt under 10 av disse på en hel sesong, som består av 82 kamper. På college skjer en trippel-dobbel svært sjelden. Det er både fordi skuddklokka er på hele 35 sekunder istedenfor 24, og fordi hver omgang kun er på 40 minutter istedenfor de 48 i NBA. Vi ser sjelden trippel-dobbeler i internasjonalt spill også fordi omgangene også der spilles i 40 minutter. Salme 22. Salme 22 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Den regnes i forskningen for å være en individuell klagesalme som har blitt redigert flere ganger og utviklet seg til å bli en kollektiv klagesalme med eskatologiske innslag. Salme 22 er en av de salmene som oftest er sitert ellers i Bibelen, særlig i Deutero-Jesaja (Jesaja 40-66) og i de nytestamentlige beretningene om Jesu lidelse og død. Bakgrunn og tilblivelse. Utviklingen av teksten i Salme 22 har på grunnlag av formkritiske analyser vanligvis blitt delt i tre redaksjonelle hovedsjikt. Grunnsjiktet blir vanligvis identifisert som vers 2-3 og 7-23 som utgjør en klassisk individuell klage, av den type vi kjenner omfattende eksempler av fra Den nære orient. Disse tekstene er blitt brukt som tradisjonelle bønnetekster for mennesker i nød. I forbindelse med at salmen ble en del av et nasjonalt gjenreisingsprosjekt etter Israels eksil i Babylon (586 f. Kr. til 538 f. Kr.), ble vers 4-6 og 24-27 lagt til for å sammenføye privatreligionen og den offentlige religionen i Israel. Ved å henvise til historien og fedrene (v4-6), og ved å love kollektiv innsats etter bønnhørelsen (v24-27) gjorde man bruken av Salmen også til en erklæring om anerkjennelse av nasjonen og dens historie. Det siste sjiktet (v28-32) ble så lagt til ved inngangen til Hellenistisk tid da tradisjonene i jødedommen i større grad ble overlevert i lukkede religiøse grupperinger. I dette sjiktet ser man universalistiske og eskatologiske momenter som ikke passer inn verken i grunnsjiktet eller i de nasjonale anliggender man finner i mellomsjiktet. Det kan regnes for overveiende sannsynlig at salmen har vokst i den orden som her skisseres, men tidsangivelsene er usikre. Det regnes som svært usannsynlig at salmen skal være skrevet «av David» som overskriften antyder. Det regnes å være et tillegg for å stimulere senere leseres fantasi, og derved å gjøre teksten til en del av fortellingene om nasjonalhelten David. CONCACAF Women's Gold Cup 2006. CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Gold Cup) i 2006 ble spilt mellom 19. og 26. november. Det var den sjuende gjennomføringen av CONCACAF-mesterskapet, og det tredje under det nye navnet «Gold Cup». Arrangementet, som ble arrangert i Miami og Los Angeles i USA, hadde langt færre kamper enn tidligere, da bare seks lag kvalifiserte seg til selve mesterskapet. Turneringen fungerte også som kvalifisering til VM i 2007, men ikke som kvalifisering til OL. Det ble holdt en egen, separat OL-kvalifisering året etter. Vinnerlaget og nummer to kvalifiserte seg direkte til VM, mens lag nummer tre gikk til siste kvalifiseringsrunde mot det fjerde beste laget i Asiamesterskapet om den siste plassen. USA vant turneringen. Canada kvalifiserte seg som finalist, og Mexico gikk til kvalifisering mot Japan. Karibisk kvalifisering. Også kjent som Karibiacupen i fotball for kvinner. Det var to ledige plasser for de 22 deltakende landene. Gruppespill. Gruppevinnerne og de to beste toerne kvalifiserte seg for siste stadium i den karibiske kvalifiseringen. Ettersom Haitis spillere ikke fikk visum til Aruba, ble det avgjort at vinneren av gruppe B skulle spille ren finale mot Haiti. Surinam protesterte mot avgjørelsen, spilte kampen under protest og fikk protesten sin godkjent, slik at de som beste toer kom videre. Dette medførte at også nest beste toer,Bermuda, også kom med. Finalerunden. Finalerunden ble arrangert i Trinidad og Tobago. Runden besto av to grupper a tre lag, og ble spilt mellom 6. og 10. september. Trinidad og Tobago og Jamaica kvalifiserte seg til sluttspillet. Kvartfinale. Mexico, Panama, Trinidad og Tobago og Jamaica kvalifiserte seg til sluttspillet. De ble satt opp to mot to i to kvartfinaler. Vinnerne skulle møte USA og Canada i semifinalen. Perkolator. Kaffeperkolatorer ble for det meste brukt frem til 70-årene, da automatiske kaffetraktere med åpent filter tok over sammen med den franske presskannen. I den seinere tid har også interessen for espresso vokst. Perkolatorer utsetter kaffepulveret for høyere temperaturer enn andre måter å brygge kaffe gjør, og får den allerede filtrerte kaffen til å sirkulere gjennom kaffepulveret flere ganger. På grunn av dette er den perkolerte kaffen mer utsatt for å bli overtrukket. I tillegg vil perkolering ta med seg mer av de flyktige bestanddelen av bønnene, som deretter fordamper under kokingen. Dette resulterer i at man kan oppleve en sterkere og behagelig aroma mens man brygger, men til gjengjeld får kaffen mindre smak. Perkolatorentusiaster foretrekker likevel denne metoden til å brygge kaffe siden produktet blir varmere og sterkere, og med litt øvelse kan man unngå feilene som minsker kvaliteten på kaffen. Bryggeprosessen. En perkolator som ikke blir drevet av trykk består av en kanne med et lite rom på bunnen som skal plasseres nærmest til varmekilden. Et vertikalt rør går fra dette kammeret opp til toppen av perkolatoren. Like under toppen av dette røret er et perforert rom. Den ønskede mengden vann helles i kannens kammer og den ønskede mengde relativt grovmalt kaffe blir plassert i toppkammerset. Det er viktig at vannmengden ikke må stå høyere enn til bunnen av kaffekammeret. Etter at perkolatoren har blitt plassert på varmekilden (vanligvis komfyr eller ovn), bringes vannet i bunnkammeret til kokepunktet. Noen modeller har en enveis ventil på bunnen av røret, som tvinger det kokende vannet opp røret, mens mesteparten bruker prinsippet der boblene fra det kokende vannet tvinger noe av vesken oppover. Det varme vannet blir så fordelt utover det perforerte lokket til kaffekammeret på toppen av røret. Vannet siver gjennom kaffepulveret og faller ned i den nedre delen av kanna. Resten av det kalde vannet på bunnen blir i mellomtiden også tvunget opp røret og får prosessen til å gjenta seg kontinuerlig. Når all væsken i kanna når kokepunktet stopper perkoleringsprosessen og kaffen er klar til å drikkes. I manuelle perkolatorer er det viktig å fjerne kanna fra varmekilden når væsken er nådd kokepunktet, på engelsk er det et ordtak som sier "”Coffee boiled is coffee spoiled”". Brygget kaffe som står på varmen for lenge, får en bitter smak. Nye perkolatorer har som regel et integrert varmeelement, og disse må selvfølgelig ikke plasseres på en varmeplate eller en annen varmekilde. Flere av de automatiske kannene reduserer varmen fra elementet mot slutten slik at kaffen holder seg i drikketemperatur. Bruksområder. Perkolatorer er ofte populære blant friluftsfolk på grunn av muligheten til å lage kaffe uten elektrisitet. Perkolatorer som ikke bruker trykk kan også brukes med papirfilter. Heat (album). "Heat" er det femte albumet fra El Caco, utgitt i 2009. Avokadoslekten. Avokadoslekten (latin: "Persea") er en planteslekt av eviggrønne løvtrær i laurbærfamilien. Slekten omfatter om lag 150 arter i tropene. En kjent art er avokado "(P. americana)". Om lag 70 av artene vokser i Latin-Amerika, og om lag 80 arter i det sørøstre Asia. Trærne er gjerne 10-30 meter høye, med 5-25 cm lange, bredt lansettformede eller spist ovale blader. Blomstene er små, fruktene er oftst store og ovale eller pæreformede. Slekten "Machillus" regnes i noen publikasjoner som en egen slekt, men det er trolig vanligst å henregne den som en gruppe under avokadoslekten "(Persea)". De vitenskaplige navnene i slekten "Machillus" er synonyme med tilsvarende arter i "Persea". Utvalg av arter. "Machillus" regnes av enkelte forskere som en egen slekt, mens andre regner den som en underslekt under "Persea". Útvarp Føroya. Útvarp Føroya (, "Færøyenes radio") er en radiokanal på Færøyene, med sete i Tórshavn. Kanalen ble etablert som den første på Færøyene i 1957, og har hatt regulære sendinger siden 6. februar det året. ÚF har hele tiden vært statseid, og er i dag kulturministerens ansvar. Kanalen som eget aksjeselskap ble oppløst da dette ble slått sammen til Kringvarp Føroya i 2005, slik at det er samme redaksjon og styre i Útvarp Føroya som i Sjónvarp Føroya. I dag er også kanalene samlet på samme nettsted. Sendetider. Merk at klokkeslettene angir færøysk lokaltid, tilsvarende Greenwich Mean Time (GMT). Sendefrekvenser. Bortsett fra frekvensene listet nedenfor, sender Danmarks Radio færøyske beskjeder fra Kalundborg-senderen hver lørdag kl. 19:00 på mellombølgefrekvensen 1062 kHz. Åssiden videregående skole. Åssiden videregående skole er en videregående skole i Drammen i Buskerud. Den har om lag 1125 elever fordelt på 75 klasser. Åssiden videregående skole tilbyr syv yrkesfaglige utdanningsprogram og allmennfaglig påbygningskurs. Det gir mange muligheter for elevene. De fleste blir lærling etter to år på skolen. Etter ytterligere to års opplæring i bedrift kan elevene gå opp til en fag- eller svenneprøve, og er da ferdig utdannet fagarbeider. Det er også mulighet for å få generell studiekompetanse etter tre år i skolen uansett hvilket utdanningsprogram man studerer. Larz-Kristerz. Larz-Kristerz er et svensk danseband som ble dannet våren 2001 i Älvdalen i Sverige. Bandet vant Sveriges Televisions "Dansbandskampen" i 2008. Strøk. Et strøk er et område i en stor by. Ordet brukes særlig om de delene av den tette byen der boligene dominerer, og der det er strøkets beboere som dominerer de offentlige rommene. Begrepet strøk har flere elementer. Et strøk er Strøkene er som regel mindre enn de administrative bydelene eller kommunene som storbyer er delt i. Under strøksnivået finnes nabolag – bygården man bor i og nærområdet, der det er mulig å kjenne en stor del av beboerne. Strøk er en historisk størrelse, og hvilke områder i storbyen som er egne strøk forandrer seg. Et område blir eget strøk når det kommer tett bebyggelse dominert av boliger. Strøk som ikke dekker alle punktene ovenfor, står i fare for å miste statusen som strøk og bli innlemmet i et nabostrøk. Strøk forbindes ofte med velstående eller mindre velstående grupper av mennesker, noen ganger også med bestemte etniske eller religiøse grupper. Hvilket strøk man velger å bo i er en melding til andre om hvem man er og ønsker å være. Ordet strøk. Strøk som betegnelse for et geografisk område opptrer i mange sammensetninger: havnestrøk, industristrøk, handlestrøk, promenadestrøk, på strøket, villastrøk. Ordet strøk brukt alene er ofte betegnelsen for et boligområde i en stor by. Med boligområde menes her bebyggelse av kvartaler og gater der boliger dominerer, i motsetning til både sentrum (området der handel, kontorer, serveringssteder og kulturinstitusjoner dominerer), områder med transportarealer som havn og jernbane, og sub-urbane områder der tettheten ikke er like stor, ofte omtalt som villastrøk, boligområder eller drabantbyer. Italienske byer har i århundrer vært delt opp i fire (eller flere) deler, og i firedelte byer kalles strøkene "quartiere" (flertall "quartieri"). I Paris er hvert arrondissement (bydel) delt i fire "quartiers". Samme ord har gitt kvarter, som brukes om nabolag / strøk i København, og om et kvartal i Stockholm (der strøk kalles "stadsdel"). På tysk brukes "Stadtviertel" (ordrett byfiredel) om strøk. I tillegg finnes egne ord i enkelte byer, som "Kiez" i Berlin. På spansk brukes "barrio" og på portugisisk "bairro". I engelsktalende land brukes både "quarter", "district" (London), "neighborhood" (USA og Canada) og "suburb" (Sydney). Kjennskap og tilhørighet. Det å kjenne byen man bor i godt krever hjelpemidler når byen er stor. Med mer enn størrelsesorden 100 000 innbyggere brukes strøkene som en stabil og grunnleggende inndeling for å ha oversikt over byens territorium. På spørsmålet Hvor bor du? vil byboeren normalt svare strøksnavnet. I bysentrum og i andre strøk enn sitt eget vil storbyboeren ikke forvente å møte kjente. Nabolaget, på den annen side av skalaen, er ens egen bolig og oppgangen, bygården, kanskje gaten, der man kjenner en nokså stor del av de andre som hører til. Strøket plasserer seg mellom disse, ved at man er kjent i noen sammenhenger og situasjoner, mens man er anonym i andre, og at man langt på vei kan velge å etablere personlige bånd eller ikke. Man forventer ikke at tilfeldige møter skal utvikle seg til bredere kjennskap, storbyens møter er ofte spesialiserte. På bygda og i småbyen forventer man at andre både bryr seg og bryr seg om mer. Dette valget er en del av storbylivets personlige frihet. Å ha arbeidsplass eller hovedtyngden av nære venner og kulturliv innen strøket er ikke det vanlige. Å være knyttet til strøket handler også om de daglige tråkkene der man føler seg hjemme, i motsetning til fremmede steder der det kan føles utrygt å være. Hjemmefølelsen vil være knyttet til bygningene, gatene, plassene, parken, slik det er beskrevet i litteratur, i Norge av Rudolf Nilsen og andre. Strøkets betydning varierer med livsfase og alder. Den som har vokset opp i strøket vil ha sterk følelsesmessige tilknytning, både til de fysiske sidene og til mennesker. Folks tilhørighet til eget strøk er på vikende front. Fra 1960- og 70-årene har det i mange byer blitt stadig færre små butikker og servicebedrifter der eieren er stabil og møter kundene til daglig. De ansatte skifter oftere, og beboerne i strøkene flytter oftere. Det er stadig lettere å reise, og det offentlige tilbyr velferdstjenester som gjør nabohjelp mindre nødvendig. Barn leker mindre rundt boligen, i stedet kjøres de til organiserte aktiviteter, i eller utenfor strøket. Det skaper dårlige muligheter for å etablere tilhørighet. Men det er usikkert om folk ønsker strøkstilhørighet mindre sterkt enn før. Foreldre legger ned mer tid i barns aktiviteter lokalt enn noen gang. At det finnes mange kjedeløse, små butikker og serveringssteder regnes som attraktivt for et strøk på 2000-tallet. Og at nabolag og strøk er sosiale fellesskap fremholdes som ønskelig og viktig. Siden 1970-årene har det vært politiske aksjoner organisert rundt strøksinteresser i mange store byer. Der gatelivet og handelen er dominert av folk som ikke bor i strøket, blir beboernes tilknytning til strøket svakere. Det vil ofte gjelde strøk i randsonen rundt bysentrum og strøk med handlegater eller institusjoner rettet mot hele byen. Strøk med etnisk eller religiøs dominans kan styrke gruppetilhørighet og trygghet for en minoritet, men svekke tilknytningen til storsamfunnet. I storbyer finnes Chinatown, jødekvarter, kristne bydeler i arabiske byer og lignende. Der strøksgrensene samsvarer med administrative grenser (bydel / kommune, skole, kirkesogn osv.) vil dette styrke strøksidentiteten. Lokal økonomi. I de fleste strøk dekker beboerne mange daglige behov innen strøket. Det gjelder mat, besøk på serveringssteder, og service som hårklipp, håndverkerbedrifter og spesialforretninger knyttet til behov i leiligheten, lege og tannlege og så videre. Mange av disse bedriftene vil være innrettet mot strøkets beboere, og det å holde på kunder krever at man gjenkjenner og gir oppmerksomhet. Denne lokale økonomien med gjensidig avhengighet mellom næringsdrivende og beboere betyr mye for gatelivet, og for beboernes tilknytning til eget strøk. Lokale boligkarrierer innen strøk er vanlig og bidrar til omfanget av lokal økonomi. For den som eier egen bolig, er boligen en meget viktig del av ens personlige økonomi. At boligene i strøket ikke taper verdi i forhold til andre strøk, har derfor stor betydning. Politisk enhet. Fordi strøkene som regel sammenfaller med byens administrative inndeling (Paris, Madrid er eksempler på unntak), er de heller ikke stabile politiske enheter. Ofte finnes vellag, bydelsforening eller lignende som ivaretar fellesinteresser for strøket. Forandringer som oppfattes som trusler (riving av gammel bebyggelse, bygging i en park, omregulering av gate som betyr mer trafikk, nedlegging av skole, en ny institusjon med rusmisbrukere eller andre som lever i sosial nød) kan skape et tidsbegrenset, sterkt samhold og høy deltakelse i felles politisk handling. Strøk som hevder seg i slike interessekonflikter vil ofte ha Strøkenes kjerne, grenser og størrelse. Mange strøk har en kjerne, ofte knyttet til strøksgate der handel og servering er konsentrert, et landemerke (bygning, høyde, park) eller et knutepunkt (plass, metrostasjon). Kjernen har i mange tilfeller felles navn med strøket, og er godt kjent i byen. Alle strøk har noen kvartaler og gater som definitivt tilhører strøket. Noen strøksgrenser er lette å peke på: hovedgate, et belte med bedriftsområder, jernbanespor, skille mellom bebyggelse av forskjellig alder og utseende, landskapselementer som elv, sjøkant, skrent. Det er vanlig at noen av et strøks grenser ikke er klare, og at det vil være uenighet om hvor grensen går. Det kan gjelde der grensen går midt i et område med enhetlige bygårder og boliggater. Da kan grensen avgjøres av hvilken handlegate og metrostasjon beboerne benytter. En vanlig befolkningsmessig størrelse på strøk er en skolekrets, det vil si fra 3000 til 7000 mennesker. Byer med mindre enn en million innbyggere har mindre strøk – ned til et par tusen mennesker. Mange byer har et antall strøk som ligger i størrelsesorden 100, og de største byene (metropolene) ser ut til å ha større strøk – opptil flere titusener i befolkning. Strøkenes tilblivelse, historie og navn. Et strøk har en utviklingshistorie. Strøkenes historie er historien om byens vekst. Historisk er de fleste strøk etablert på tidligere jordbruksland. I vår tid dannes nye strøk oftest ved at områder dominert av industri eller samferdsel (havn, flyplass, motorveier) blir boliger. Gårdsnavn fra før byen kom er ofte blitt strøksnavn. Navn kan også hentes fra Attraktivitet. Storbyboere har oppfatninger om hvilke strøk det er fint å bo i, og hvilke ikke. Hvilket strøk man bor i er et signal om hvem man er og ønsker å være (økonomi, familiesituasjon, kulturell orientering). Vurdering av hva som kjennetegner attraktive strøk vil variere fra person til person (de fleste vil bo med andre som ligner en selv), men er ofte knyttet til Fra annen verdenskrig til 1980-årene var suburbane boligområder mest attraktive – ikke helt bymessig, det landlige. Man rømte vekk fra støy, støv (både trafikk og blandingen av næring og bolig), kriminalitet og sosial nød i indre by. Fra 1970- og særlig 80-årene har mangfoldet og spenningen ved den tette byen stadig mer blitt vurdert som attraktivt. På 2000-tallet er mange tidligere havne- og arbeiderstrøk blitt nye eller rehabiliterte boliger. Nærhet til kultur- og uteliv blir sett på som viktige verdier, sammen med det å slippe lange reiser, kunne sykle til jobben og gå til uteliv, promenade, kultur og venner. Attraktive strøk vil utvide seg, fordi boligeiere som skal selge har fordel av å oppgi at boligen ligger i et nabostrøk med høyere status enn det faktiske strøket. Christopher Haanes. Christopher Michael Haanes (født 29. juli 1966 i Cheltenham i England) er kalligraf, grafisk designer, lærer og sakprosa-forfatter innen fagfeltene kalligrafi, type- og bokdesign. Christopher Haanes er utdannet ved Roehampton Institute i London under Ann Camp fra 1987 til 1989. Haanes har undervist ved Westerdals School of Communication (tidligere Skolen for Grafisk Design) siden 1990. Han har holdt kurs i kalligrafi i England, Nederland, Tyskland, Frankrike, Italia, Sverige, Hongkong og Australia. Haanes' arbeider er gjengitt i en rekke utenlandske magasiner og bøker, blant annet i "Letter Arts Review". Han har også hatt flere separatutstillinger. Haanes var programleder for TV-serien "Kalligrafi" på NRK i 1997. Han har skrevet og designet to håndbøker i kalligrafi: "Håndbok i kalligrafi" (Aschehoug 1994) og "Kalligrafi, veiledningshefte" (NRK Fale 1997), samt en samling essays og korttekster, "Bokstavelig" (Aschehoug 2004). Han har i tillegg skrevet artikler i Snitt, Dagens Næringslivs D2-magasin og andre steder. Christopher Haanes har vært fellow-medlem av The Society of Scribes and Illuminators siden 1989. Der er han eneste medlem fra Skandinavia. Mona Mårtenson. Mona Mårtenson, født "Monica Ingeborg Elisabeth Mårtenson" 4. mai 1902 i Stockholm, død 8. juli 1956 i Stockholm, var en svensk skuespiller. Mårtenson vokste opp i Helsingborg, studerte ved Dramatens elevskola 1921-1923 og ble engasjert ved Dramaten fram til 1930. Hun ble siden i åtta år engasjeert av Gösta Ekman og på Lorensbergsteatern i Göteborg. Mårtenson vendte tilbake til Dramaten 1938. Hun filmdebuterte 1923 i Sigurd Walléns film "Anderssonskans Kalle på nya upptåg" og medvirket i drygt 25 svenske filmproduksjoner og i to produksjoner som var helt eller delvis norsk Laila i 1929 og Eskimo i 1930. Paul Richter (skuespiller). Paul Richter (født 1. april 1895 i Wien, Østerrike død 30. desember 1961 i Wien, Østerrike), var en østerriksk skuespiller. Blant mange filmroller hadde han også en rolle i den norske filmen Eskimo fra 1930. So U Wanna Freestyle. "So U Wanna Freestyle" er et samlealbum fra den amerikanske rapperen Eminem, utgitt av OJ JACK BEATZ den 22. februar 2008. Scouse the Mouse. "Scouse the Mouse" er et musikkalbum med barnesanger gitt ut i Storbritannia i 1977, som inneholder sang fra Ringo Starr med flere. Starr spiller albumets hovedperson, musen Scouse, som flytter fra Liverpool til USA. Scouse er et ord for ting fra Liverpool. Andre personer på albumet er Adam Faith som «Bonce the Mouse» og Barbara Dickson som «Molly Jolly». Albumet ble skrevet og regissert av Donald Pleasence. Mesteparten av sangene som er fremført på albumet er komponert av Roger Brown. Albumet var den tredje og siste utgivelsen i Starrs avtale om tre utgivelser med Polydor Records, og ble ikke gitt ut i USA. Til dags dato har ennå ikke albumet blitt utgitt på CD. Hans-Martin Majewski. Hans-Martin Majewski (født 14. januar 1911 i Schlawe i Tyskland, død 1. januar 1997 i Bötersen) var en tysk komponist av filmmusikk. Majewski studerte musikk ved konservatoriet i Leipzig. I Berlin arbeidet han som dirigent og korrepetitør. I 1938 komponerte han sin første operette "Insel der Träume", ett år senere ble han engasjert til å skrive musikk til en film. Han ble avbrutt i sin karriere av 2. verdenskrig da han ble utskrevet som soldat. Etter krigen slo Majewski seg ned i Hamburg, skrev hørespill og var programleder i radio. Han komponerte også sanger til ulike kabaretscener. I 1948 ble han igjen engasjert ved filmen og skrev fram til 1980-årene musikk til rundt 200 spille- og fjernsynsfilmer, dokumentarfilmer, 100 hørespill og 80 kabaret- og teateroppføringer. Han uttrykke seg over et bredt spekter som strakte seg fra klassisk musikk via jazz til populærmusikk. Han ble en av Tysklands mest mangesidige og benyttede filmkomponister. I Norge er han mest kjent for å ha skrevet kjenningsmelodien til kriminalhørespillet "God aften, mitt navn er Cox". Han har også skrevet musikk til enkelte episoder av fjernsynsserien "Derrick". Belgia under Vinter-OL 1936. Belgia under Vinter-OL 1936. Tjuesju sportsutøvere fra Belgia, tjuefire menn og tre kvinner, deltok i fem sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i følgende sporter alpint, bobsleigh, kunstløp, skøyter og ishockey. Belgia vant ingen medaljer. Beste plassering var en fjerde plass i damenes kunstløp. Bulgaria under Vinter-OL 1936. Bulgaria under Vinter-OL 1936. Sju sportsutøvere fra Bulgaria, alle menn, deltok i to sporter, alpint og langrenn, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Bulgaria, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en femtende plass i langrenn på 4 x 10 kilometer stafett for menn. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 1986. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 1986 var det andre oseaniamesterskapet i fotball for kvinner. Mesterskapet ble arrangert i Christchurch i New Zealand mellom 29. mars og 5. april. Mesterskapet besto av en miniliga der fire lag møttes en gang, og de to beste lagene møttes i en ren finale etterpå. Deltakerland. New Zealand B kom med etter at Papua Ny-Guinea trakk seg rett foran mesterskapet. Canada under Vinter-OL 1936. Canada under Vinter-OL 1936. Tjueni sportsutøvere fra Canada, tjueto menn og sju kvinner, deltok i sju sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Canada kom på niendeplass med en sølvmedalje. De deltok i alpint, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey og kombinert. Prisoners of Pain. "Prisoners of Pain" er et samlealbum fra det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Albumet ble utgitt 13. mai 1996 på Sony BMG. Albumet inneholder spor fra 1977 ("Sin After Sin") til 1984 ("Defenders of the Faith") Estland under Vinter-OL 1936. Estland under Vinter-OL 1936. Fem sportsutøvere fra Estland, tre menn og to kvinner, deltok i fire grener under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, kunstløp, langrenn og skøyter. Estland vant ikke noen medaljer, beste plassering var en attende plass i kunstløp. Being for the Benefit of Mr. Kite! «Being for the Benefit of Mr. Kite!» er et av sporene fra Beatles-albumet "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Sangen er som vanlig signert McCartney, men er i hovedsak skrevet av John Lennon. Innspilling. Sangen er den mest musikalsk komplekse innspillingen på albumet "Sgt. Pepper". 17. februar 1967 startet innspillingen, orgel ble lagt til 20. februar, flere orgeleffekter 28. mars, munnspill, orgel og gitar 29. mars og de siste tilleggseffekter 31. mars. John Lennon ville skape en atmosfære av karneval og sirkus, og fortalte George Martin at han ønsket «å lukte sagflisen på gulvet». I mellompartiet eller broen høres en kakofoni av orgeltoner. Etter flere mislykkede forsøk på å skape et lydbilde som tilfredsstilte John Lennon ba George Martin teknikkeren Geoff Emerick om å klippe et bånd med opptak av kjente, amerikanske marsjer spilt på dampfløyteorgel i små biter og kaste dem opp i været for etterpå å lime dem tilfeldig sammen igjen. Resultatet kan høres på platen. 17. february sang John Lennon med påtatt stemme «For the benefit of Mr. Kite» rett før Emerick får tid til å annonsere: «For the Benefit of Mr. Kite!, this is take 1», hvorpå Lennon straks svarer: «"Being" for the Benefit of Mr. Kite!», for å minne om tittelpreferansen fra originalplakaten. Ordvekslingen finnes på "The Beatles Recording Sessions".Disc 2, spor 8 på "Anthology 2". Selv om John Lennon senere hevdet at han ikke var spesielt stolt av komposisjonen og påsto at «Jeg gikk bare gjennom følelsene» beskrev han i 1980 sangen som «ren, som et maleri, som ren akvarell». Sensurert av BBC. Dette var den ene av tre sanger på "Sgt. Pepper"-albumet som ble forbudt å spille på BBC, fordi uttrykket «Henry the Horse» kombinerte to ord som begge var slang for heroin. Lennon selv benektet at sangen hadde noe som helst å gjøre med heroin. Inspirasjon fra en sirkusplakat. Sirkusplakaten som inspirerte John Lennon til å skrive låta. John Lennon lot seg inspirere til å skrive sangen etter en mer enn hundre år gammel sirkusplakat som han hadde hengende på veggen i sitt hjem. Sirkusplakaten reklamerte for artistene som opptrådte på Pablo Fanques sirkus. Plakaten ble kjøpt for en billig penge i et antikvariat i Kent 31. januar 1967, hvor The Beatles oppholdt seg i Sevenoaks for å filme et reklameinnslag for sangen «Strawberry Fields Forever». Plakaten ble laget i anledning beneficeforestillingen i Rochdale tirsdag 14. februar 1843 for Mr. Kite, som må være identisk med artisten William Kite som dengang arbeidet for Pablo Fanque i tiden 1843 til 1845. Medvirkende musikere. I tillegg gjorde Lennon, teknikkeren Geoff Emerick og George Martin en del lydeffekter og satte sammen lydtape i loop. Puijon hyppyrimäet. Puijon hyppyrimäet (norsk: "Puijo-bakkene") er et skihoppanlegg ved byen Kuopio i Finland. Anlegget ligger i hellingen til den 150 meter høye åsen Puijo, like ved TV-/utsiktstårnet Puijo-tårnet. Hoppanlegget består av fire hoppbakker med størrelse K120 (HS127), K92 (HS100), K65 og K28. Anlegget ble brukt under junior-VM i 1983, og har årlig renn i verdenscupen i skihopping. Det hadde også verdenscuprenn i kombinert i 2000 og 2001. Alle de fire hoppbakkene har plastmatter til sommerbruk, og anlegget har også flomlys. Bakkerekord i K120-bakken er 135,5 meter, satt av Masahiko Harada (Japan) i verdenscupen 4. mars 1998. I K92-bakken er bakkerekorden på snø 104,5 meter, satt av Pjotar Tsjaadajev (Hviterussland) i FIS-cupen 18. desember 2005. På plast er rekorden 105 meter, satt av Ossi-Pekka Valta (Finland) 21. september 2008. Historie. Det første hopprennet i Kuopio ble arrangert i 1886, bare noen uker etter at det første hopprennet i hele landet var blitt arrangert i Helsingfors. Kuopios første ordentlige hoppbakke ble bygd i Huuhanmäki i 1901, og ti år senere ble det for første gang bygd en hoppbakke i Puijo. Et renn i Puijo i 1915 hadde rundt 800 tilskuere og hopp over 20 meter. En ny hoppbakke i Puijo ble bygd i 1926, men bare tre år etter måtte den erstattes av enda en ny bakke. I den bakken kunne det hoppes rundt 45 meter. Etter 2. verdenskrig ble det bygd en 90-metersbakke, Finlands største hoppbakke på den tiden. 25 000 tilskuere så åpningsrennet 20. mars 1949, der Matti Pietikäinen satte bakkerekord med 86 meter. En 50-metersbakke ble bygd ved siden av 90-metersbakken i 1958. Den første småbakken med plastmatter ble bygd midt på 1970-tallet. Foran junior-VM i 1983 ble tretårnet i normalbakken erstattet av et moderne tårn, og også normalbakken fikk da plastmatter. Verdenscuprenn i hopp ble første gang arrangert i Kuopio 1. februar 1995. Snømangel i Mellom-Europa i desember 1994 gjorde at flere verdenscuprenn måtte avlyses. FIS ønsket å sette inn ekstra renn senere i sesongen, og takket ja da den senere kjente hopptreneren Mika Kojonkoski, som bodde og fremdeles bor i Kuopio, foreslo å arrangere verdenscuprenn i normalbakken der. Siden da har verdenscupen i hopp årlig hatt renn i Kuopio, bare med unntak av sesongen 2002/03. En ny storbakke (K120) ble i 1997 bygd ved siden av normalbakken, og fra og med 1998 har alle verdenscuprennene blitt holdt i den. 38 år og 4 måneder gamle Takanobu Okabe (Japan) vant verdenscuprennet i Kuopio 10. mars 2009. Han er (pr. mars 2011) den eldste hopper som har vunnet et verdenscuprenn. I november / desember 2000 ble det holdt hele fire verdenscuprenn på rad i storbakken i Kuopio. De to siste rennene ble flyttet fra Lillehammer på grunn av snømangel. Det var ikke verdenscuprenn i Kuopio sesongen 2011/12. Ifølge leder for FIS' hoppkomité, Jouko Törmänen, skyldes det at organiseringen av verdenscuprennet i sesongen 2010/11 var for dårlig. RS «Karine Moe». R/S 65 «Karine Moe» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1960 ved Bodø Skipsverft. Frem til 1988 var «Karine Moe» i tjeneste som redningsskøyte og berget 33 personer fra «den visse død», 7 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 606 fartøy. Skøyta er idag i privat eie og hjemmehørende i Oslo. Finland under Vinter-OL 1936. Finland under Vinter-OL 1936. Nitten sportsutøvere fra Finland, alle menn, deltok i fem sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter og kombinert. Finland kom på fjerde plass med en gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Frankrike under Vinter-OL 1936. Frankrike under Vinter-OL 1936. Tjuåtte sportsutøvere fra Frankrike, alle menn, deltok i fire sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, bobsleigh, langrenn og ishockey. Frankrike kom på delt tiende plass med en bronsemedalje. Filmåret 1922. Filmåret 1922 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1922. Fødsler. Jerzy Kawalerowicz (* 19. januar) Jack Klugman (* 27. april) Christopher Lee (* 27. mai) Janusz Morgenstern (* 16. november) Hellas under Vinter-OL 1936. Hellas under Vinter-OL 1936. Én mannlig sportsutøver fra Hellas deltok i to sporter, alpint og langrenn, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Hellas, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Lyngfjelltunnelen. Lyngfjelltunnelen er en 966 meter lang tunnel på fylkesvei 57 i Lindås kommune. Den avløste en svært dårlig veistrekning mellom Lindås og Vågseidet da den åpnet i 1991. Tunnelen er stengt for syklende. Italia under Vinter-OL 1936. Italia under Vinter-OL 1936. Førtien sportsutøvere fra Italia, trettiseks menn og fem kvinner, deltok i sju sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i følgende sporter; alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skøyter, skihopping, ishockey og kombinert. Italia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en fjerde plass i langrenn 4 x 10 km stafett for menn. Metalogy. "Metalogy" er en fem-disk CD-boks fra Judas Priest, utgitt i 2004. Sporliste. Alle spor av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton, unntatt hvor annet er nevnt. Frederick Winters. Frederick Winters var en amerikansk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Winters kom på andre plass i vektløfting under OL 1904 i St. Louis bak sin landsmann Oscar Paul Osthoff. Clethraceae. Clethraceae er en familie av lyngplanter tilhørende ordenen Ericales, og hjemhørende i Asia, Amerika, og en art på Madeira. Familien har bare to slekter, "Clethra" og "Purdiaea". Tidligere ble bare førstnevnte slekt henført til familien, men DNA-studier har vist at "Purdiaea" er nærere beslektet med "Clethra", og slekten har blitt ekskludert fra familien "Cyrillaceae" som den tidligere tilhørte. Lecythidaceae. APG II-systemet inkluderer opgså artene Rhaptopetalum og Brazzeia i familien Lecythidaceae, mens disse tidligere har vært ført til familien Scytopetalaceae. Slekter og arter. Den mest kjente arten er brasilnøtt "(Bertholletia excelsa)", og Paradisnøtt "(Lecythis species)". Sladeniaceae. Sarraceniaceae er en plantefamilie i kurvplante-kladen (Asteridae) i ordenen Ericales. Den omfatter bare én slekt som er dårlig systematisk plassert og lite studert – "Sladenia". Slekten har vært plassert i en rekke ulike familier tidligere. Artene er stort sett tropiske løvtrær, eller busker. De er utbredt i østlige Afrika, Burma, Thailand, og i den sørvestre Yunnan-provisnen i Kina. Symplocaceae. Symplocaceae er en plantefamilie i ordenen Ericales. Den omfatter ca. 250 arter fordelt på bare én planteslekt – "Symplocos". Familien finnes bare i tropene i Asia, Australia og Amerika. Fra arten "Styrax officinalis" ble det i oldtiden utvunnet balsam. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 1989. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 1989 var det tredje oseaniamesterskapet i fotball for kvinner. Mesterskapet ble arrangert i Brisbane i Australia mellom 26. mars og 1. april. Mesterskapet besto av en miniliga der fire lag møttes en gang, og de to beste lagene møttes i en ren finale etterpå. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 1991. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 1991 var det fjerdje oseaniamesterskapet i fotball for kvinner. Mesterskapet ble arrangert i Sydney i Australia mellom 19. og 25. mars. Mesterskapet besto av en miniliga der tre lag møttes to ganger. Mesterskapet fungerte også som kvalifisering til VM. Vinneren ble kvalifisert. The Essential Judas Priest. "The Essential Judas Priest" er et dobbelt samlealbum fra det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Albumet kom ut i 2006 og inneholder 34 spor fra starten av karrieren frem til "Angel of Retribution". Det er ikke med spor fra de to albumene hvor Tim Owens var vokalist. Albumet ble gjenutgitt i 2008 som en Limited-Edition trippel-album. Sporliste. Alle spor av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton unntatt hvor annet er nevnt. Music for Moviebikers. "Music for Moviebikers" er en rolig instrumentalplate fra sangeren og komponisten Kaada. Junkyard Nostalgias. "Junkyard Nostalgias" er et instrumental-album av den norske artisten Kaada. Ifølge Kaada er platen en hyllest til den polske arbeideren som kommer til Norge for å arbeide. Det øst-europeiske lydbildet på albumet skyldes ifølge Kaada hans egen samlemani. Han fortalte i et intervju med Dagsavisen at han samler på instrumenter, og at det begynte å hope seg opp med øst-europeiske instrumenter som balalaika, mandolin, harper. Dette er instrumenter som preger albumet. Han fortalte også at poenget ikke var å gjenskape noe autentisk polsk, men mer en slags forestilling om Polen. En av låtene synges på «fantasipolsk». Kaada nevner ordene «marja dalia» som et eksempel, da det hørtes ut som et kvinnenavn og dermed ble til en kjærlighetssang. MECD. "MECD" er det andre soloalbumet fra den norske komponisten Kaada, utgitt i 2004. Thank You for Giving Me Your Valuable Time. "Thank You for Giving Me Your Valuable Time" er debutalbumet til den norske komponisten Kaada, og ble utgitt i 2001. Natural Born Star (filmmusikk). "Natural Born Star" er et album av Kaada med filmmusikken til dokumentaren "Natural Born Star", regissert av Even Benestad. Filmens handling er lagt til den italienske filmindustrien på 1970-tallet, og det er herfra Kaada har hentet inspirasjon til musikken. Dette var tiden for mystiske westernhelter og melodramatiske kjærlighetspasjoner. Oppskriften var størst mulig drama, barske menn og lettkledde kvinner. Så smurte de på med stor og mektig orkestermusikk, litt opera og litt tøff synthrock. "Natural Born Star" er filmen om Fred Robsahm. Som ung mann reiste han ut i verden for å tjene penger til en seilskute. På havnen utenfor Roma ble han oppdaget av en filmprodusent, som brakte han inn i filmindustrien. Fred gikk den røde løperen i Cannes, han spilte masser av filmer og han møtte kvinnen i sitt liv, Agostina Belli. Sammen bygde de seg ett hjem ved sjøen utenfor Roma. Men drømmen om ett liv på havet var der fremdeles. Etter som tiden gikk, brukte Fred mer tid på båt enn på land. I ett skjebnesvangert øyeblikk takket han ja til å bringe en seilbåt fra Spania til Italia. Ved anløp i Roma fant politiet 1,5 tonn hasj. Der og da snudde livet til Fred. Han ble frikjent for anklagene, men året i varetekt hadde gitt han HIV smitte og stoffavhengighet. I dag lever i en liten hybel i Lillesand. Langt unna både sitt glamorøse liv og drømmen om det frie liv. O'Horten (filmmusikk). "Music From the Motion Picture O' Horten" er et musikkalbum av Kaada med musikk fra filmen O' Horten (fransk tittel: La Nouvelle vie de Monsieur Horten), utgitt i 2008. Filmen er regissert av Bent Hamer. Plata ble utgitt på Kaada Recordings og lisensiert videre til det internasjonale plateselskapet Milan – som har spesialisert seg på filmmusikk utgivelser. John Erik Kaada uttalte i Dagsavisen (29.10.2007) i forbindelse med kinopremieren "– Et bra soundtrack skal kunne stå på egne bein, samtidig som det skal gi en signatur til filmen. Jeg prøver alltid å lage musikk som står ut, som tilfører bildene noe. Det gir ikke mening for meg å gjenskape noe jeg har gjort før. AT musikken blir forskjellig fra film til film skyldes jo også at jeg har et ønske om å kaste meg inn i stadig nye ting. Det er sånn en lærer. Musikken til «O' Horten» blir veldig annerledes igjen: Skranglete, symfonisk, østeuropeisk og Tom Waits-aktig, forteller Kaada." Den engelske Lods. "Den engelske Lods" er et episk dikt, eller en "versroman", av den norske forfatteren Henrik Wergeland, først utgitt i 1844. Forfatteren opptrer selv i fortellingen, og møter fortellingens hovedpersoner: losen "John Johnson", hans kone "Mary Ann", sønnen "Francis" og hans kjæreste "Anna". Fortellingen er et romantisk melodrama med trekk av den gotiske romanen: udødelig kjærlighet, en ond lord som forpurrer kjærligheten, adskillelse, ulykkelig død, og flere andre «træf» fra skjebnens side. Etter adskillelse, gjenforening og de to unges død finner John og Mary Ann alders hvile i Hardanger. Fortellingens ytre rammefortelling, med dikterjegets reise til England, har bakgrunn i en reise Wergeland gjorde til England i 1831. Boken er en av de få utgivelser fra Wergeland som ble en kommersiell suksess i hans egen tid. Baugur Group. Baugur Group er et islandsk investeringsselskap. Dagens konsern har sitt utspring i dagligvarekjeden Bónus, som ble dannet i 1989 av Jón Ásgeir Jóhannesson og faren Jóhannes Jónsson. Bare tre år senere var Bonus den største matvarekjeden på Island og Færøyene. Etter en sammenslåing med et annen kjede i 1993 ble det det dannet et risikokapitalselskap, Baugur. Baugur ble notert på den islandske børsen ICEX i 1998. Den utenlandske veksten skjøt fart, først og fremst gjennom investeringer i Storbritannia. I 2003 ble Baugur, som nå hadde fått navnet Baugur Group, ut fra børsen. I dag har Baugur eierandeler i flere hel- eller deleide selskap, blant andre Debenhams, Topshop og Keops. Baugur Group ble begjært konkurs 4. februar 2009. Christian Jensen (båtbygger). Christian Jensen (født 1870, død 1949) var en norsk båtbygger. Han hadde sitt virke i Vollen i Asker. Han gikk i lære og overtok verftet etter båtbygger Gudmundsen i 1897, og bygget alle slags båter. Hans samarbeid med båtkonstruktør Johan Anker frem til 1915 resulterte i mange suksessrike konstruksjoner. Jensen satset etter dette på større nyttefartøy, og fikk oppdrag fra Roald Amundsen om å bygge polarskipet «Maud» (1916–1917). Elkouria Amidane. Elkouria Amidane (født 29. september 1985 i El Aaiún, Vest-Sahara) er en saharawisk student og menneskerettighetsaktivist. Siden det ikke er høyere utdanningsinstitusjoner i okkuperte Vest-Sahara, blir saharawisk ungdom tvunget til å studere ved universiteter i Marokko. Saharawiske studenter i Marokko blir diskriminert med hensyn til hvilke type fag de får studere. Det har også vært flere rapporter om fysiske overgrep på saharawiske studenter. Spesielt de som har uttrykt seg negativt om okkupasjonen eller har demonstrert for et fritt Vest-Sahara. Elkouria Amidane har i flere år drevet en ikke-voldelig kamp mot okkupasjonen av Vest-Sahara og for rettighetene til saharawiske studenter. Dette har hun gjort gjennom demonstrasjoner og dokumentasjon av overgrep. Video og internett har vært typiske hjelpemidler i Amidanes arbeid. Hun har også vært aktiv internasjonalt for å spre informasjon og få økt bevissthet rundt problemstillingen. Amidane har blitt arrestert for sin aktivisme flere ganger, og utsatt for tortur. Hennes lillebror El Ouali Amidane ble i april 2007 dømt til fem års fengsel for å ha deltatt i en demonstrasjon. Amidane i Norge. Hun har vært i Norge to ganger og holdt foredrag og møtt politikere. Etter invitasjon fra Unge Venstre besøkte hun deres sommerleir i 2007. Etterpå møtte hun samtlige ungdomspartier, holdt foredrag på mange universiteter og høgskoler, samt hilste på statsminister Jens Stoltenberg på et AUF-arrangement. Under hennes andre besøk, i november 2007, ble hele hennes familie i El Aaiun arrestert. Fengslingen førte til en demonstrasjon utenfor den marokkanske ambassaden 10. november 2007 "(bildet)", som ble støttet av samtlige ungdomsparti og en rekke norske organisasjoner. Studentenes fredspris 2009. 4. februar 2009 offentliggjorde Studentenes fredspris at Elkouria Amidane tildeles Studentenes fredspris 2009. Amidane mottok prisen i Trondheim 27. februar under den Internasjonale Studentfestivalen (ISFiT). Deretter deltok hun på en foredragsturne blant norske universiteter og høgskoler over hele landet. Alminnelig ferdsel. Alminnelig ferdsel blir ofte brukt i jussamenheng. Begrepet blir gjengitt i veitrafikkloven som to sammensatte ord. Definisjon på veg. "Offentlig eller privat veg, gate eller plass (herunder oppslagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, vinterveg unntatt merket løype for beltemotorsykkel, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg) som er åpen for alminnelig ferdsel." Hvis et borettslag med mange blokker har en vei som kun er tilatt for beboere å bruke, som er avstengt med bom, vil veien allikevel regnes som åpen for alminnelig ferdsel. Da gjelder også trafikkreglene. Veitrafikkloven gjengir ikke noen helt klar definisjon for minstekravet til boenhenheter eller hyppighet av ferdsel for at det skal regnes åpen for alminnelig ferdsel annet at den skal være tilknyttet veg. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 1994. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 1994 var det femte oseaniamesterskapet i fotball for kvinner. Mesterskapet ble arrangert i Papua Ny-Guinea mellom 14. og 20. oktober. Mesterskapet besto av en miniliga der tre lag møttes to ganger. Mesterskapet fungerte også som kvalifisering til VM. Vinneren ble kvalifisert. Ettersom det var få land med, er det også omtalt som bare en VM-kvalifisering til VM i 1995, og plasseres derfor feilaktig i 1995, i stedet for i 1994, da det ble arrangert. Philipp de Monte. Philipp de Monte (også "Philippus de Monte, Filippo di Monte, Philippe de Mons"; født 1521 i Mechelen; død 4. juli 1603 i Praha) var en flamsk renessansekomponist fra siste del av den fransk-flamske skolen. Han tilhørte den tredje generasjon madrigalister og skrev flere madrigaler enn noen annen samtidig komponist. Biografi. Monte fikk sin tidlige musikalske utdanning i hjembyens "St. Romboutskathedraal" hvor han var korgutt. Flamske musikerer reiste ofte til Italia på den tiden, og i 1540 finner vi ham som "praeceptor musicae" (musikklærer) hos den napolitanske adelsfamilien "Pinelli". Rundt 1550 var han sanger i kapellet ved katedralen i Cambrai, i 1554-1555 oppholdt han seg i England hvor han var sanger i koret til prins Filip (senere Filip II av Spania) som dengang var gift med dronning Maria I av England. Monte vantrivdes i koret som bortsett fra ham bare besto av spanjoler, og i 1560 var han tilbake i Napoli. Det er uvisst hva han gjorde der, for livet hans er ikke nøyaktig dokumentert før han ble ansatt som hoffkapellmester ved det habsburgske hoff sommeren 1568. Her tjente han som "maestro di cappella", først under Keiser Maximilian II i Wien og etter keiserens død i 1576 under Rudolf II i Praha hvor Monte ble til sin død. Musikk. Monte skrev langt over 1200 madrigaler, vel 300 motetter, ca 40 messer samt 50 chansons til tekster av "Pierre de Ronsard". Montes madrigaler er blitt beskrevet som "«de første og mest modne femstemmige komposisjoner»". Den tidlige madrigalstilen hans var svært progressiv med hyppig bruk av kromatikk for å beskrive teksten, selv om han i så henseende ikke var like eksperimentell som Marenzio og Lasso. Senere utviklet Monte en enklere stil med korte motiver og hyppig bruk av homofoni. I kirkemusikken (messer, motetter) var Monte mer konservativ. Madrigalen nådde sitt klassiske høydepunkt med Philipp de Monte, Giovanni Pierluigi da Palestrina, Andrea og Giovanni Gabrieli. Som samlepunkt for alle modernistiske bestrebelser og tendenser på 1500-tallet fikk madrigalen samme betydning som operaen på 1600-tallet. Monte var anerkjent over hele Europa, og musikken hans ble utgitt og gjenutgitt, og sirkulerte over store områder. Hans mange studenter førte Montes kunnskap og erfaring videre til generasjonen som utviklet den tidlige barokkstilen. Samtidige kilder beskrev han som en stillferdig, mild og beskjeden mann. Philipp de Montes madrigaler framføres også i dag. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 1998. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 1998 var det sjette Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner. Mesterskapet ble arrangert i Auckland i New Zealand mellom 9. og 17. oktober. På grunn av en dobling av deltakerland, ble mesterskapet delt opp i to innledende puljer a tre lag. De to beste gikk til semifinale, der de møtte de to lagene fra den andre puljen til semifinale. Mesterskapet fungerte også som kvalifisering til VM. Vinneren ble kvalifisert. Norman Davies. Professor Norman Davies under et besøk i Warzawa 2004 Norman Davies (født 8. juni 1939) er en britisk professor i historie, han ble født i Bolton i Lancashire, foreldrene hadde bakgrunn fra Wales. Davies er kjent for sine bøker om polsk historie men har og skrevet om andre europeiske land og Storbritannia. Akademisk bakgrunn. I årene 1957-1958 studerte Davies i Grenoble i Frankrike. Han ble influert av A. J. P. Taylor ved Magdalen College og avla en Bachelor of Arts i historie i 1962. I 1966 avla han en Master of Arts ved University of Sussex. Han hadde et studieopphold i Perugia i Italia. Davies planla å studere mot en PhD i Sovjetunionen men fikk ikke innreisevisum. Han reiste istedet til Kraków hvor han studerte ved Det jagellonske universitet og forsket på Den polsk-sovjetiske krig. Siden denne krigen ble fornektet i den offisielle polske kommunistiske historieskrivingen måtte han endre tittelen på sin avhandling til "The British Foreign Policy towards Poland, 1919–20". Etter Davies hadde mottatt sin PhD i Kraków i 1968 ble den engelske teksten gitt ut i 1972 under tittelen "White Eagle, Red Star. The Polish-Soviet War 1919–20". Fra 1971 underviste Davies i polsk historie ved School of Slavonic and East European Studies (SSEES) ved University of London hvor han var professor fra 1985 til 1996. For tiden er Davies Supernumary Fellow ved Wolfson College, Oxford. I løpet av sin karriére har Davies undervist i mange land, blant de USA, Canada, Australia, Japan, Kina, Polen og en rekke andre europeiske land. Kokosøya. Kokosøya (spansk: "Isla del Coco") er en øy 550 km fra Stillehavskysten av Costa Rica. Den tilhører Puntarenas kanton i provinsen Puntarenas og er en av Costa Ricas nasjonalparker. Øya er rektangulær i formen, med et areal på 23,85 km² og en omkrets på 23,3 km. Kokosøya er omgitt av dypt vann med sterke havstrømmer, og er kjent blant dykkere for sin bestand av hammerhaier, rokker, delfiner og andre store marine arter. Det ekstremt fuktige klimaet og maritime miljøet gjør at Kokosøyea økologisk er annerledes enn både Galápagos-øyene og de andre øyene (som f.eks. Malpelo eller Coiba) i denne delen av verden. Status og internasjonal oppmerksomhet. Kokosøya ble erklært nasjonalpark ved et dekret i 1978, og Verdensarvsted av UNESCO i 1997. I 2002 ble verdensarvstedet utvidet til å omfatte havområdet omkring i en utstreking av 1.997 km². I tillegg er øya notert i listen over «Våtmarker av internasjonal viktighet» under Ramsar-konvensjonen. På grunn av det fantastiske sjølivet i vannet, ble Kokosøya erklært ett av verdens ti beste dykkesteder av det amerikanske PADI (Professional Association of Diving Instructors). For mange utgjør de store dyreartene det mest severdige. Store stimer av hammerhaier kommer hit regelmessig. Møte med dusinvis eller hundrevis av disse og andre større dyr er nesten garantert ved hvert dykk. Mindre og fargerike arter opptrer også i rikt monn i ett av de rikeste revene i det østlige Stillehavet. Den berømte oseanografen Jacques Cousteau har besøkt øya flere ganger, og i 1994 utpekte han den til «den vakreste øya i verden». Disse omfattende lovprisningene understreker det presserende behovet for å beskytte Kokosøya og omkringliggende farvann mot ulovlig storskalafiske, krypskyting og andre problemer. Det er etablert to leirer for oppsynspersonell. Turister og båtmannskap må ha tillatelse for å gå i land, og kan ikke slå leir, overnatte, eller sanke noen form for planter, dyr eller mineraler fra øya. Denne øya er også populær i piratmytenes verden. Det sies at over 300 ekspedisjoner har kommet, på jakt etter skatter fra slike som "Benito Bonito", Limaskatten og mange andre. Noen hendelser har ledet mange til å tro historiene om de store piratskattene skal være gyldig. Geologi og landskap. Kokosøya er en koralløy i kombinasjon med vulkanske bergarter. Det er det eneste øya på Kokosplata, en av de mindre tektoniske platene. De eldste bergartene er mellom 1,91 og 2,44 millioner år gamle, og består hovedsakelig av basalt, nedkjølt lava. Landskapet er fjellrikt og kupert. Høyeste punkt er Cerro Iglesias, 575,5 moh. Et flatere område i 200–260 meters høyde danner den sentrale delen av øya. Herfra strekker det seg flere v-daler mot kysten. Kokosøya har flere korte elver og bekker, med utløp i fire bukter, tre av dem på nordsiden (Wafer, Chatham og Weston). De største elvene er Genio og Pittier som renner ut i Waferbukta. Fjellandskapet og det tropiske klimaet gir mer enn 200 fossefall på øya. Øyas jord er generelt sur og eroderer lett ved den høye nedbøren og de bratte skråningene. Klima. Klimaet på øya er hovedsakelig bestemt av den intertropiske konvergenssonens sesongmessige forflytning som gir nedbør jevnt fordelt over året. Øya er fuktig og tropisk med årsmiddeltemperatur på 23,6 °C og total årlig nedbørmengde på over 7 000 mm. Det regner alle måneder av året. De tørreste periodene er fra januar til mars og fra slutten av september til oktober. Økologi. Kokosøya har en jevn, tett og frodig tropisk fuktig skog. Den er den eneste øya i det østlige Stillehavet dekket av tropisk regnskog. Tåkeskog i høyereliggende områder er også unik i det østlige Stillehavet. Øya har aldri vært forbundet med noe kontinent, så flora og fauna har utviklet seg ved spredning over lang avstand fra Amerika. Øya har derfor også mange forekomster av endemiske arter. Flora. Øya har 235 kjente arter av blomstrende planter, hvorav 70 eller nesten 30 % er endemiske. 74 arter er bregner, og 128 arter av mose, 90 arter av sopp og 41 arter av slimemolds er rapportert. Likevel etter mer grundig etterforskning forventes det å avdekke mange flere arter. Øya har tre plantesamfunn. Kyst skoger utviddet opptil 50 meters høyde. Purple Coral Tree, Coconut Palm og Pond-eple er den dominerende trær, med en understory av bregner, busker, gress og urteaktig planter av Leguminosae og Malvaceae familiene. Innlandsskogene strekker seg fra 50 til 500 meters høyde. Trærne er å omgitt på alle nivåer med epifytter, inkludert orkideer, bregner, bromeliader og mose. Den endemisk palmen Rooseveltia Frankliniana er også vanlig. Tåkeskoger finnes på de høyeste toppene, over 500 meter. Melastoma-blomster er dominerende. Fauna. Øya har over 400 kjente arter av insekter, hvorav 65 (16 %) er endemiske. Det største mangfoldet finnes blant sommerfugler og maur. Mer enn 50 arter har vært beskrevet (edderkopper, skolopendere, tusenbein og tanglus), inkludert en endemisk edderkopp. To arter av firfirsle finnes på øya, en anole (Norops townsendii) og en gekko (Sphaerodactylus pacificus). Begge er endemiske og ingen amfibier er rapportert. Nesten 90 fuglearter er blitt rapportert. Øya og klipper i nærheten har store fuglefjell, kolonier av sjøfugl, inkludert brunsule (Sula leucogaster), rødfotsule (Sula sula), storfregattfugl (Fregata minor), Hvit terne (Gygis alba) og Brun terne (Anous stolidus). Syv arter av landfugler holder til på øya, tre av dem er endemiske. Øya har fem pattedyrarter, inkludert griser, hjort, katter og rotter. Alle disse ble introdusert ved mennesker. Costa Ricas regjering har som erklært mål å holde populasjoner av disse dyrene nede, for å redusere skaden på det lokale økosystemet. Marin fauna. Det artsrike korallrevet, vulkanske tunneler, huler, og dyphavet omkring Kokosøya huser mere enn 30 korallarter, 60 krepsdyrarter, 600 bløtdyrarter og mere enn 300 fiskearter. Fiskene omfatter store forekomster av gulfinnetun ("Thunnus albacares"), djevelskater ("Manta birostris"), seilfisk ("Istiophorus platypterus") og haier som hvittippet revhai ("Triaenodon obesus") og flerhodet hammerhai ("Sphyrna lewini"). Den største av alle fiskeartene finnes også, hvalhaien ("Rhincodon typus"). Av større marine pattedyr forekommer knølhvaler ("Megaptera novaeangliae"), grindhvaler ("Globicephala macrorhynchus"), tumlere ("Tursiops truncatus"), Californiasjøløver ("Zalophus californianus"), havskilpadder ("Eretmochelys imbricata"), Suppeskilpadder ("Chelonia mydas") and oliven bastardskilpadder ("Lepidochelys olivacea"). Oppdagelse og tidlig kartlegging. J. Lines siterer Fernández de Oviedo i "Diario de Costa Rica", 12. mai 1940, der han han hevder at den første som oppdaget øya var "Johan Cabeças", en portugiser. Andre kilder hevder at "Joan Cabezas de Grado" var fra Asturia. D. Lievre, "Una isla desierta en el Pacífico; la isla del Coco" i "Los viajes de Cockburn y Lievre por Costa Rica" (1962: 134) forteller at det tidligste dokumentet med navnet "Isle de Coques" er et kart malt på pergament, framvist i 1542 ved Frans I av Frankrikes hoff. "Nicolás Desliens" sin planisfære fra 1556 plasserer denne "Ysle de Coques" 1 1/2 grad nord for ekvator. Blaeu's "Grand Atlas", publisert i 1662, har et fargelagt verdenskart på innsiden av omslaget som viser "I. de Cocos" rett over ekvator. "Frederik De Witt" sitt "Atlas, 1680" har samme plassering. "Hondius" produserte et kart i Nederland 1590 som viser "I. de Cocos" på 2° 30' N, mens "Theodor de Bry" i 1596 viste Galapagosøyene nær 6° N. Administrativ historie. Øya ble offisielt innlemmet i Costa Rica i 1832 ved nasjonalforsamlingens dekret nr. 54. Hvalfangere besøkte Kokosøya regelmessig inntil midten av 19. århundre, da hvalbestandene kollapset. 2. oktober 1863 dumpet slaveskipet «Adelante» 426 polynesere på øya. Disse var avvist av Perus regjering som ønsket fremmedarbeidere, og ikke slaver. Da de ble berget av Perus krigsskip «Tumbes» 21. oktober, var det bare 38 overlevende igjen. De øvrige var døde av kopper. I 1897 oppnevnte Costa Ricas regjering den tyske eventyreren August Gissler til Kokosøyas første guvernør og tillot ham å etablere en kortlivet koloni der. 12. mai 1970 ble Kokosøya administrativt innlemmet i provinsen Puntarenas. Øyas 33 innbyggere, Costa Ricansk tilsynspersonell, fikk anledning til å stemme ved valg første gang i 2006. Pirater og skjulte skatter. Sjørøverskip innrissa på Kokosøya av en sjørøver på 1800-tallet Bennett Graham var kaptein på «HMS Devonshire» med oppgave å overvåke det sørlige Stillehavet, da han i 1818 i stedet valgte sjørøveri. Han ble fanget noen år senere, og henrettet sammen med offiserene mens resten av mannskapet ble sendt til en straffekoloni i Tasmania. Ved frigivelsen tyve år senere, hevdet en av mannskapet, kvinnen Mary Welch, at hun hadde vært vitne til nedgravingen av Grahams rikdom på totalt 350 tonn gullbarrer stjålet fra spanske galleoner - på Kokosøya. Hun hadde dessuten at kart med retningsanvisninger for å vise hvor den såkalte «Devonshire-skatten» var gravd ned. Hun fortalte at Graham hadde gitt kartet til henne rett før han ble fanget. Welchs historie ble trodd og en ekspedisjon ble sendt ut for å lete etter skatten. Welch deltok, men på øya sa hun at landskapet for så forandret at mange av ledemerkene var forsvunnet. Ekspedisjonen fant ingenting. Benito Bonito, en portugisisk sjørøver, skal visstnok ha gravd ned Limaskatten på Kokosøya under den peruanske uavhengighetskrigen. En annen versjon er at kaptein "William Thompson" ble betrodd skatter fra Lima med ordre om å frakte disse i sikkerhet med briggen «Mary Dear». Fristelsen skal ha blitt for stor for ham og styrmannen James Alexander Forbes. De drepte vaktene og gjemte skatten på Kokosøya. Hemmeligheten ble betrodd en venn av Thompson kalt John Keating i 1844. Trusler. Den nesten uberørte nasjonalparken er under økende press fra ulike aktiviteter. Krypskyting av marine pattedyr i området er an av disse. Økende etterspørsel etter tunfisk, haifinnesuppe, og annen sjømat truer øyas økosystem. Costa Ricas regjering har blitt beskyldt både for passivitet og for aktiv støtet til det ulovlige fisket ved korrupsjon. Regjeringen har satt inn tiltak for å beskytte øyas opprinnelige miljø og straffeforfølge ulovlig fangst. Kostnadene ved å patruljere farvannet og håndheve miljølovgivningen er imidlertid store, og korrupsjon forekommer hos myndigheter både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Eksterne lenker. Costa Rica Costa Rica Montagne Pelée. Montagne Pelée er en aktiv vulkan på nordsiden av Martinique i Karibia. Den hadde et kraftig utbrudd i 1902. Den 8. mai 1902 ekploderte vulkanen. Ei gassky rammet byen Saint-Pierre og drepte 30.000 mennesker i løpet av sekunder. Bare to av innbyggerne i byen overlevde det katastrofale utbruddet. Clarence Island. Clarence Island er den østligste øya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Antarktis. Clarence Island ligger øst for Elefantøya og er 18 km lang. Det ligger to mindre øyer 1,5 km øst for Clarence Island, hvorav den ene heter Sugarloaf Island. 4. februar 1820 gikk Edward Bransfield og William Smith i land på øya under sin kartlegging av øygruppen. Ernest Shackleton observerte Clarence Island på sin legendariske båtreise i 1916, men endte opp på Elefantøya. Øyas høyeste punkt, Mount Irving (2 300 moh), ligger 3 km nord for Cape Bowles, øyas sørligste punkt. Shizhong (Jinan). Shizhong (kinesisk: 市中区, pinyin: "Shìzhōng Qū"; «Midtbyen») er et bydistrikt i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Jinan. Det har et areal på 280,25 km² og teller 540 163 innbyggere (2003). Nicolas Gombert. Nicolas Gombert (født ca 1495 i "La Gorgue" ved Lille(?), død ca 1560 i Tournai) var en fransk-flamsk komponist, kapellmester og sanger fra renessansens fransk-flamske skole. Biografi. Nicolas Gombert stammet antakelig fra landsbyen La Gorgue som ligger vest for Lille i den nå franske delen av Flandern. Kanskje har han vært elev av Josquin Desprez som fra 1504 var prost i nærliggende Condé-sur-Escaut. Det finnes lite sikker informasjon om Gombert før han går i tjeneste hos keiser Karl V, men siden han ble tatt opp i et av de beste musikalske kapell i Europa kan vi gå ut fra at han fikk en fremragende utdannelse. Han tilhørte geistligheten, og 2. oktober 1526 tildelte Karl V ham prebender i Kortrijk og Béthune. Gombert tjente Keiseren som sanger, og til 1529 oppholdt han seg hovedsakelig i Spania hvor kapellet ledsaget kongen på hans reise gjennom landet. I 1529 utnevnte Karl V Gombert til "Maistre des enfants de la chapelle". Han var dermed ansvarlig for korguttenes musikalske utdannelse, og deres generelle oppdragelse og velferd. På denne tiden besto koret av 14 voksne sangere, en organist, en person til å dra orgelets blåsebelg og omtrent 12 korgutter. Fra 1530 reiste Gombert rundt i Italia, Østerrike og Sør-Tyskland før han i 1531 via Köln reiste til Nederland (dengang under spansk styre). Senere fulgte han Karl V's kor til Regensburg, og fra 1532 oppholdt Gombert seg igjen i Spania for en lengre tid. I 1533 foretok Karl V et felttog til Tunis, og i mellomtiden var Gombert i Nederland for å rekruttere personell til hoffkapellet. Han returnerte til Valladolid i 1537 med ca 20 voksne sangere og korgutter, en latinlærer for guttene, en hjelpeprest og en organist. Etter 13. november 1537 finnes ikke Gomberts navn lengre i hoffets regnskaper. Årsaken til at han forsvant så brått er ifølge Girolamo Cardano at han ble tatt for seksuell omgang med en korgutt, og dømt til straffarbeid på galeiene. Han skrev likevel noen komposisjoner som straffange, og Cardano forteller at disse rørte keiseren slik at han benådet Gombert. Han fikk ikke komme tilbake til hoffet, men siden han fortsatt hadde en prebende, sannsynligvis i Tournai, kunne han leve resten av sitt liv uten økonomiske bekymringer. Gomberts navn fantes ikke i listen over geistlige som leste messer i Tournai, så forbrytelsen hans førte sannsynligvis til at han ikke lengre hadde kirkelige verv. Sannsynligvis dro Gombert seg tilbake fra musikklivet for noen år og brukte denne tiden til å komponere. I 1547 skrev han et brev hvor han beskriver seg som kannik i Tournai. Dette er det siste bevarte dokument fra hans senere år. Han døde sannsynligvis mellom 1556 og 1561: i 1556 skriver Hermann Finck at han fremdeles lever, og i 1561 skriver Cardano at han er død. Musikk. Gombert brakte den polyfone stilen til sitt høyeste nivå. Lengre homofone passasjer er sjelden i hans kirkemusikk og han hadde en spesiell forkjærlighet for imitasjoner etter svært korte tidsintervall, en teknisk vanskelig bedrift. Han foretrakk lavere stemmeleier, og istedet for de fire stemmene som var vanlig på den tiden brukte han gjerne større grupper, som fem eller seks stemmer. Motetten var Gomberts favorittform og den musikken som fikk størst innflytelse. Sammen med motettene til Adrian Willaert og Clemens non Papa står Gomberts motetter i en særstilling blant de som ble skrevet av flamske motettekomponister. Stiltrekk som var vanlige hos den foregående generasjon motettekomponiser, som ostinato, kanon, cantus firmus, og doble tekster er uvanlige i Gomberts stil. Noen av Gomberts verk er for sjeldent store ensembler, 8 til 12 stemmer. Disse er ikke flerkors i den vanlige venetianske forstand ved at stemmene er atskilt i rommet, men heller at undergrupper av stemmer endres underveis i stykkene. Hans verdslige komposisjoner – stort sett chansons – har mindre kompleks kontrapunktikk enn motettene og messene, men de er likevel mer komplekse enn størsteparten av samtidige verdslige stykker. Mange av disse chansons ble arrangert for lutt og vihuela, den vide geografiske spredningen viser at de må ha vært svært populære. Gomberts bevarte verk er 10 messer, omtrent 140 motetter, ca 70 chansons, en canción (sannsynligvis skrevet mens han oppholdt seg i Spania), en madrigal og en håndfull instrumentale stykker. Innflytelse. Etter Josquins død var Gombert Europas mest kjente komponist. Musikken hans hadde en stor geografisk utbredelse og mange andre komponister brukte hans musikk som kilde til nye komposisjoner. De som forsøkte å fortsette hans musikalske arv fikk problemer fordi neste generasjon fransk-flamske komponister skrev i en enklere stil. Delvis var dette en reaksjon på at det kontrapunktiske idiomet hadde nådd så langt det kunne, og dels skyldes det at Konsilet i Trient krevde at teksten i kirkemusikken skulle være forståelig, og det var så å si umulig med så tette imitative teksturer. Selv om neste generasjons komponister ikke fortsatte å skrive vokalmusikk i Gomberts gjennomgripende imitasjonsstil fortsatte de å bruke kontrapunktikk i instrumentale verk. Musikkformer som canzona og ricercar nedstammer direkte fra Gomberts vokale stil, og barokke former som fuger er senere arvtakere. Gomberts musikk representerer en av ytterpunktene av kontrapunktisk kompleksitet i den rene vokalmusikken. Dongchangfu. Dongchangfu (kinesisk: 东昌府区; pinyin: "Dōngchāngfǔ Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Liaocheng vest i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 254 kvadratkilometer og teller 1 million innbyggere (2003). Decheng. Decheng (kinesisk: 德城区, pinyin: "Déchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Dezhou i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 539 km² og teller 570 000 innbyggere (2003). Linzi. Skulptur på plassen foran Linzis lokalregjering Linzi (kinesisk: 临淄区; pinyin: "Línzī Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zibo i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 668 km² og teller 590 000 innbyggere. Kulturminner. Hovedstaden til den kinesiske oldtidsstaten Qi lå her, og restene av den er vernet kinesisk kulturminne. Funnstedet for houlikulturen ("Houli yizhi") ble i 2006 også tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog stanser her på sin vei fra Qingdao til Taiyuan. Greenwich Island. Greenwich Island ligger mellom Livingston Island og Robert Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Den er omtrent 24 km lang og 0,8 til 10 km bred. Forskningsstasjonene Arturo Prat (Chile) og Pedro Vicente Maldonado (Ecuador) ligger på den nordøstre kysten av øya. Arne Sandem. Arne Sandem (født 21. august 1924) er en norsk lærer, lokalhistoriker og forfatter. Han ble født på Homstvedt i Hærland sogn i Eidsberg kommune. Sandem har utgitt en rekke lokalhistoriske bøker, samt epistler i lokalpressen under signaturen Furulunnkællen. Bibliografi. Med få unntak er alle utgitt på eget forlag. Hillevåg stasjon. Hillevåg stasjon er en stasjon på Jærbanen som ble opprettet i 1880 omkring 1,9 km fra Stavanger sentrum. I forbindelse med utbyggingen av dobbeltsporet mellom Sandnes-Stavanger vedtok man å legge ned denne stasjonen. Den ble derfor lagt ned i 2009, og erstattet av Paradis holdeplass. Eiger Fotballklubb. Eiger FK (stiftet 19. mars 1961) er et idrettslag fra Egersund i Rogaland. I 2009 hadde idrettslaget 565 medlemmer. Klubben ble stiftet under navnet Idrettslaget Eiger men endret navn den 20. mars 2011 – dagen etter klubbens 50-årsdag. Bakgrunnen for navneskiftet var at man tok konsekvensen av at klubben utelukkende driver med fotball. Eiger disponerer et idrettsanlegg som består av en innendørshall, en krøllgressbane anlagt i 2007, en gressbane anlagt i 1992 og en krøllgressbane anlagt i 2008, samt en sandvolleyballbane og en sandstrand. Eigers hjemmekamper spilles på Sparebank 1-banen i Hålå på Eigerøy. St. Svithun videregående skole. St. Svithun videregående skole er en videregående skole i Stavanger. Skolen ligger på Tjensvoll og er oppkalt etter Stavangers vernehelgen St. Svithun. Skolen ble etablert i ærverdige bygninger på Storhaug allerede i 1918. I 1968 flyttet skolen inn i nye bygninger på Tjensvoll, rett i nærheten av Turnhallen, Siddishallen, Lassabanene, Mosvannsparken og Rogaland Kunstmuseum. St. Svithun videregående skole ligger sentralt plassert ved Tjensvollkrysset, rett over Madlaveien fra Siddishallen. St. Svithun tilbyr to studieforberedende utdanningsprogram, utdanningsprogram for studiespesialisering og utdanningsprogram for musikk, dans og drama. Det tredje studieforberedende utdanningsprogrammet (utdanningsprogram for idrettsfag) tilbys ikke ved St. Svithun. Skolen har derimot et spesielt tilbud for elever som ønsker å kombinere toppidrett med studiespesialiserende utdanningsprogram. Dette samarbeidet har vært knyttet opp mot Viking Fotballklubb. Sigyn Skoleteater holder til på St. Svithun videregående skole i Stavanger. Kolomna kunstisbane. Kolomna kunstisbane er en ishall for hurtigløp på skøyter i Kolomna i Russland. Abd al-Karim Qassim. Abd al-Karim Qassim (tilh.) sammen med Abdul Salam Arif Abd al-Karim Qassim (arabisk:) (født 1914 i Bagdad, henrettet 9. februar 1963 i Bagdad, Irak), var en nasjonalistisk Irakisk militær-offiser som overtok makten gjennom 14. juli-revolusjonen i 1958, og avskaffet det Irakiske monarkiet. Han regjerte landet som Iraks statsminister frem til sin død i 1963. Hans navn er blitt translitterert fra arabisk på forskjellige måter: Abdel Karim Kassem, Abdul Karim Kassem, Abdulkarim Kasem, Abdel-Karim Qaasim, `Abdul Karim Qasem og Qassem. Som statsminister var han kjent under navnet "al-za‘īm" (الزعيم) eller «lederen». Sosialistiski Loysingarflokkurin. Sosialistiski Loysingarflokkurin ("Sosialistiske Separatistpartiet") var et sosialistisk politisk parti på Færøyene. Partiet gikk inn for færøysk løsrivelse fra Danmark og hadde ellers en politikk som var enda mer venstreorientert enn Javnaðarflokkurin og Tjóðveldis, hvilket gav partiet en svært begrenset appell. Sosialistiski Loysingarflokkurin stilte for første og siste gang til valg i 1990 og fikk 2,3 prosent av stemmene. Partiet var dermed aldri representert på Lagtinget. Benoni og Rosa. "Benoni og Rosa" er en norsk dramaserie på seks episoder som ble sendt første gang på NRK i 1975. Regien var ved Per Bronken. Miniserien består av seks episoder á 60 minutter. Handlingen og personnavnene er etter Knut Hamsuns dobbelroman "Benoni" og "Rosa". Serien var Fjernsynsteatrets dyreste produksjon til da. Den ble innspilt i 1973 på Kjerringøy i Bodø. Den ble vist første gang i 1975 og i reprise i 1976. Den ble vist på britisk TV i 1977. "Benoni og Rosa" er senere dramatisert av Fjernsynsteatret (1992), Nordland Teater og Hålogaland Teater. RS «Hjalmar Bjørge». R/S 69 «Hjalmar Bjørge» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1963 ved Skudenes Notbarkeri & Slip i Skudeneshavn. Frem til 1996 var «Hjalmar Bjørge» i tjeneste som redningsskøyte og berget 75 personer fra «den visse død», 27 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1700 fartøy. Etter å ha blitt tatt ut av tjeneste ble «Hjalmar Bjørge» solgt til en amerikansk privatperson. Den ble tatt til Irland, malt blå og omdøpt til «Sunrise». I 2002 fikk den nye eiere i Skottland hvor den nå går som charterbåt. Kim Ofstad. er en norsk trommeslager fra Trondheim. Han er mest kjent fra popband som D'Sound hvor han var medlem fra starten i 1993 til 2010. Han er utdannet ved Heimdal videregående skole og Berklee College of Music i Boston, hvorfra han flyttet til hovedstaden i 1991 og snart dannet D'Sound (1993). Med den jevngamle Jonny Sjo fra samme band, samt tiden i Boston, har han den senere tid også bidratt Ofstad var en tid i Knut Værnes jazztrio. Han har også spilt inn plate med Ab und Zu (1996) og vant da Smugetprisen like etter (1997). Med Audun Kleive har han spilt meget i ren trommeduett (2008). Kim Ofstad er nå medlem i produksjonsduoen ELEMENT sammen med Hitesh Ceon. Sammen med Jonny Sjo utgjorde de to tidligere 3Elementz. Deres produksjoner inkluderer blant annet «Beggin'» med Madcon samt hele "An InCONvenient Truth"-albumet, to låter med engelske X Factor vinneren Alexandra Burke, og reproduksjon av to låter med Michael Jackson for Motown Records i USA og England. Justis- og kirkedepartementet. Justis- og kirkedepartementet (islandsk: "Dóms- og Kirkjumálaráðuneytið") er et departement i den islandske regjeringen. Siden 1. februar 2009 har Ragna Árnadóttir vært justis- og kirkeminister. Theophrastaceae. Theophrastaceae er en plantefamilie i ordenen Ericales. Den omfatter ca. 100 arter fordelt på 5 planteslekter. I tillegg legger APG II-systemet også til en sjette slekt – "Samolus" – til familien, denne slekten har om lag 15 arter. Enkelte forskere vil dog henføre denne slekten til en egen familie, Samolaceae. Artene er busker eller eviggrønne løvtrær, og er utbredt i tropiske regioner i Latin-Amerika. Kreppapir. Kreppapir er rynket papir som brukes til pynt, dekorasjoner o. l. Andre papirtyper kan også kreppes for å gi strekkbarhet, mykhet og absorsjonsevne. Produksjon. Kreppet papir blir produsert på en papirmaskin som har en stor dampvarmet tørkesylinder ("yankee"). En slik papirmaskin blir ofte kalt "yankeemaskin". Råvaren er papirmasse. Yankeesylinderen blir sprayet med lim (klister) for å få papirbanen til å klebe seg til sylinderen. Kreppingen blir gjort med yankeens blad som skraper av det tørre papiret. Graden av krepping bestemmes av papirmassens kvalitet, limet, geometrien til skrapebladet, hastighetsforskjellen mellom yankeesylinderen og siste seksjon i papirmaskinen. Normalt forkortes papiret med 10 – 30 % ved krepping. Egenskaper. Kreppapir er blant de letteste papirkvalitetene og har vekt under 35 g/m². Kreppapir kan være hvitt eller farget. Fargene kan være vannfaste eller vannløslige. Krepping anvendes for å justere papirets strekkegenskaper og tykkelse, begge har stor effekt på mykhet og absorbsjonsevne. Toalettpapir, papirlommetørkler og husholdningspapir kreppes for å få de rette egenskapene. Mikrokrepping anvendes for sekkepapir. Arizona Cardinals. Cardinals vinner NFC 18. januar 2009 Arizona Cardinals, grunnlagt i 1898 som St. Louis Cardinals, er det eldste profesjonelle amerikanske fotballaget i USA. Historien. Laget har sin base i Glendale i Arizona, rett utenfor Phoenix. Arizona Cardinals er for tiden medlem av "Western Division of the National Football Conference" (NFC) i "National Football League" (NFL). Cardinals ble først etablert i Chicago i 1898, og ble medlem av NFL i 1920. De hadde da flyttet til St. Louis i Missouri der de holdt til i perioden 1960–1987. Før NFL-sesongen startet i 1988 flyttet laget til Tempe i Arizona, en østlig forstad til Phoenix, og spilte hjemmekampene de neste 18 årene på "Sun Devil Stadium", en del av "Arizona State University". I 2006 flyttet laget til det nykonstruerte "University of Phoenix Stadium" i forstaden Glendale. Super Bowl. Arizona Cardinals har spilt i en Super Bowl gjennom historien. I 2008 vant Cardinals NFC, og kom seg til Super Bowl XLIII, der de tapte 27-23 mot Pittsburgh Steelers. Cardinals vant forløperen til Super Bowl, "NFL World Championship" i 1947, da som «Chicago Cardinals», der de slo Philadelphia Eagles, 28-21. Dette er Cardinals' eneste mesterskaptittel. Hildisvina. Hildisvin, Hildisvina eller Hildisvini er den gullbikslede magiske grisen eller villsvinet til gudinnen Frøya i den norrøne mytologien. Navnet "hildisvin" betyr «kampsvin». Hildisvin er omtalt som Frøyas ridedyr i syvende vers av eddadiktet Hyndlas sang (Hyndlulióð). Grisen var laget av dvergene Dain og Nabbe. Privat Praksis. "Privat Praksis" ("Private Practice") er en amerikansk TV-serie. Serien er en spin-off av TV-serien Grey's Anatomy, og omhandler Dr. Addison Forbes Montgomery (Kate Walsh) som har forlatt "Seattle Grace Hospital" til fordel for en privat praksis. Sammen med de andre ansatte står Addison overfor en rekke med problemer som må ordnes. De fleste dreier seg om fødsler og graviditet. Internasjonalt. Internasjonalt har Privat Praksis blitt vist i over 35 land! RS «Sjøfareren». R/S 75 «Sjøfareren» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1968 ved Smedvik Mek. Verksted AS i Tjørvåg. Tjeneste som redningsskøyte. Frem til 2004 var «Sjøfareren» i tjeneste som redningsskøyte og berget 11 personer fra «den visse død», 13 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1428 fartøy. I starten hadde skøyta base i Egersund, men den har også tjenestegjort ved andre baser langs norskekysten. På 70-tallet deltok den også på "spesialtokt" til Svalbard og Jan Mayen. Mistanke om kreftfremkallende stråling. De senere år har det fremkommet at 7 medlemmer av mannskapet på 11 har fått diagnosen kreft. Det har vært spekulert i om stråling fra radaren ombord har vært årsaken til at så mange av mannskapet har blitt syke. Den ekstraordinære radaren ble montert i 1973 og var i drift frem til 1978. Det er blitt fremsatt påstander om at det var montert ekstra kraftig radar på skøyta fordi den skulle brukes til hemmelige militære oppdrag under den kalde krigen.Dette er blitt tilbakevist både av Redningsselskapet og Forsvarets etterretningstjeneste. Omdiskutert salg. I 2004 ble skøyta omdøpt til "«Ringasund»" og gikk til "Austevoll Supply Shipping" som en del av en byttehandel der "Scandi Beta" gikk motsatt vei. Denne handelen skapte stor mediedebatt etter at det i de interne uenighetene i Redningsselskapet ble fremsatt påstander om at president Magnus Stangeland hadde personlige interesser i handelen. Filmåret 1921. Filmåret 1921 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1921. Fødsler. Carol Channing (* 31. januar) Peter Ustinov (* 16. april) Andrzej Munk (* 16. oktober) Japan under Vinter-OL 1936. Japan under Vinter-OL 1936. Trettien sportsutøvere fra Japan, tretti menn og én kvinne, deltok i sju sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, kunstløp, langrenn, skøyter, skihopping, ishockey og kombinert. Japan vant ikke noen medaljer, beste plassering var en fjerde plass på 500 meter skøyter. Jugoslavia under Vinter-OL 1936. Jugoslavia under Vinter-OL 1936. Sytten sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i fire sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, langrenn, skihopping og kombinert. Jugoslavia vant ikke noen medaljer, beste plassering var tiende plass i langrenn både 50 km og 4 x 10 km stafett for menn. Latvia under Vinter-OL 1936. Latvia under Vinter-OL 1936. Tjueseks sportsutøvere fra Latvia, tjuetre menn og tre kvinner, deltok i seks sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, kunstløp, langrenn, skihopping, skøyter, ishockey og kombinert. Latvia vant ikke noen medaljer, beste plassering var trettende plass i langrenn 4 x 10 km stafett for menn. Liechtenstein under Vinter-OL 1936. Liechtenstein under Vinter-OL 1936. Fire sportsutøvere fra Liechtenstein, alle menn, deltok i to sporter, alpint og bobsleigh, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Liechtenstein, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en attende plass i toerbob. Filmåret 1896. Filmåret 1896 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1896. Fødsler. Jack Pickford (* 18. august) Raymond Massey (* 30. august) Crossosomatales. Crossosomatales er en liten orden av blomsterplanter som tilhører de basale roseplantene. Den består trolig av bare om lag 80 arter. I APG II-systemet og allmenn nyere taksonomi opprettes denne ordenen med tre familier, men enkelte forskere mener også at ytterligere tre slekter bør utgjøre hver sine selvstendige familier som bør føres hit. Alternativt kan de muligens utgjøre en egen orden i Rosidae, som kan kalles Aphloiales. Dette antydes som en mulighet i APG II-systemet. Rósa Samuelsen. Rósa Samuelsen (født Simonsen, 22. desember 1959) er en færøysk bankkvinne og politiker (SB). Hun var kommunestyremedlem i Sandavágs kommuna 1999–2008, herav borgermester 2001–2008. I 2009 ble kommunen slått sammen med Miðvágs kommuna til Vága kommuna. Samuelsen har også hatt flere andre kommunale verv. Hun har vært innvalgt på Lagtinget siden 2008, og i årene 2008–2011 var hun sosialminister i Kaj Leo Johannesens første regjering. Marjus Dam møtte i hennes sted på Lagtinget. Hun har utdannelse fra kontor- og bankvirksomhet, og har vært bankansatt. John Leeson. John Leeson (født i mars 1943 i Leicester i England) er en skuespiller som er kanskje best kjent for å ha vært stemmen til robothunden K-9 i TV-serien "Doctor Who" i periodene 1977–79 og 1980–81. Han spilte også Dugeen i serien i historien "The Power of Kroll". Leeson har også spilt i teaterproduksjoner som "Plaza Suite" (1969), "Flint" (1970) og "Don't Start Without Me" (1971) og blant annet TV-seriene "Dad's Army", "Blake's 7" og "'Allo 'Allo!". Leeson ble frustrert over K-9s begrensninger og forlot "Doctor Who" etter sesong 16 i 1978. David Brierley tok over rollen året etter. Da John Nathan-Turner tok over som produsent for sesong 18 i 1980 fikk han Leeson til å komme tilbake ved å love at K-9 ville bli skrevet ut av serien. Leeson spilte også K-9 i spin-offen "K-9 and Company" i 1981 og han hadde en cameo i jubileumsepisoden "The Five Doctors" i 1983. Han ga igjen stemmen sin til K-9 i flere hørespill laget av Big Finish Productions og han returnerte til "Doctor Who" i 2006 med episoden «School Reunion» og en cameo i første episode av "The Sarah Jane Adventures". Bortsett fra K-9 ga Leeson også stemmen sin til andre figurer i historiene "The Invisible Enemy" og "Remembrance of the Daleks". Han skrev også et enmannshow kalt "A Dog's Life". Liza Stokke. Liza Stokke (født 11. juni 1977) er en norsk journalist. Hun var programleder og nyhetsanker i TVNorge. Da programposten "Aktuelt" ble lagt ned i 2009 ble Stokke journalist i "Dagsrevyen" på NRK. Rukatunturi-bakken. Rukatunturi-bakken er en hoppbakke ved byen Kuusamo i Finland. Bakken ligger ved fjellet Rukatunturi, ved vintersportsstedet Ruka. Rukatunturi-bakken er Finlands største hoppbakke, med K-punkt 120 meter og bakkestørrelse 142 meter. I tillegg til storbakken finnes også to mindre bakker med K-punkt 64 og 25 meter i nærheten. Anerkjent bakkerekord er 147 meter, satt av Gregor Schlierenzauer (Østerrike) i verdenscupen 1. desember 2007. Ville Larinto hoppet 150,5 m 26. november 2010, under trening til verdenscuprenn. I tillegg har både Adam Małysz og Sigurd Pettersen hoppet 152 m i denne bakken, men ingen av dem klarte å stå. Pettersens hopp var dessuten kun et treningshopp. Historie. Hoppbakken ble åpnet i 1964, og var da den største storbakken i verden (bortsett fra skiflygingsbakkene). Ved ombygging og modernisering i 1996 fikk bakken flomlysanlegg, snøkanoner og keramikkspor i tilløpet, og har også plastmatter, slik at den også kan brukes sommerstid. Målt etter bakkestørrelse er Rukatunturi-bakken verdens største hoppbakke med plastmatter. Også K64-bakken har plastmatter. Rukatunturi-bakken ble første gang brukt verdenscupen i spesielt hopp i 1996. Siden 2002 har verdenscupåpningen i både spesielt hopp og kombinert blitt arrangert i denne bakken. 29. mars 1981 hoppet Tiina Lehtola (Finland) 110 meter i Rukatunturi-bakken, og ble den første kvinne som hoppet over 100 meter på ski. Den finske skihopperen Jaakko Manni døde av hodeskadene han pådro seg i et fall i Rukatunturi-bakken i 1974. Stortingsvalget 1909. Stortingsvalget 1909 ble avholdt i tidsrommet 2. oktober til 20. november. Valget var et flertallsvalg i enmannskretser, et valgsystem som ble endret ved valget i 1921, da forholdstallsvalg ble innført. 123 representanter ble valgt inn på Stortinget, og valgets store vinner var Høyre, som gjennom sitt samarbeid med Frisinnede Venstre fikk en økning på 29 representanter og fikk 64 seter i Stortinget. Økningen skjedde i det store og hele på bekostning av Venstre. Valgdeltakelsen var på 64,5%. Gunnar Knudsens første regjering (ren Venstreregjering) var utnevnt året før, og fortsatte i kort tid etter valget, inntil den i januar 1910 ble avløst av Wollert Konows regjering som utgikk fra Høyre og Frisinnede Venstre. Annika Olsen. Annika Olsen (født 13. mars 1975 i Tórshavn) er en færøysk politiker (FF). Hun har vært innvalgt på Lagtinget siden 2008 og visestatsminister og sosialminister i Kaj Leo Johannesens andre regjering siden 14. november 2011. Hun var innenriksminister i Johannesens første regjering fra 26. september 2008 til 6. april 2011. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Hun ble født i Tórshavn, men vokste opp i Vágur, og er datter av skipsreder og tidligere lagtingsmedlem Jákup Olsen og Marna Olsen (født Holm). Annika Olsen har examen artium, og er cand.mag. med nordisk litteratur og språk som hovedfag og religion som mellomfag. Olsen underviste ved Føroya Handilsskúli 2001–2007 samt ved Føroya Studentaskúli og HF-skeið og Føroya Læraraskúli 2007–2008. Hun var med på Færøyenes landslag i svømming 1988–1995 og er fortsatt engasjert innen idrettslivet og som fiolinist. Politisk arbeid. Olsen var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 2004–2008, og var medlem av Kulturkomiteen, Havnekomiteen, Hvítanes-komiteen og skolestyret for Eysturskúlin. Ved lagtingsvalget 2008 den 19. januar ble Olsen valgt inn på Lagtinget for Fólkaflokkurin med 4. mest personlige stemmer av partiets 36 kandidater, etter å ha blant annet representert partiet sammen med Jørgen Niclasen på Kringvarp Føroyas valgprogram «Tinggáttin». Olsen ble medlem av Lagtingets velferdskomité og Lagtingets kontrollkomité. Da Jóannes Eidesgaards andre regjering måtte gå av den 26. september samme år, ble Olsen innenriksminister i Kaj Leo Johannesens regjering. Óli Breckmann møtte i Olsens sted på Lagtinget. Som innenriksminister kom Olsen blant annet med en rekke forslag som innebærer effektivisering av færøysk kommunesektor. Mange kommuner er svært små og ineffektive, og anbefalingene fra kommunenemnden fra slutten av 1990-årene om å senke antallet kommuner til under ti er langt fra gjennomført. Olsen opprettet derfor en lignende nemnd i januar 2009, som igjen skulle offentliggjøre sine konklusjoner ved Ólavsøka. I juli samme år måtte Olsen stadfeste at nemndens resultat var to måneder forsinket, men at ny frist var satt til 1. oktober. Olsen foreslo i mars 2009 at valgloven endres slik at det blir en sperregrense på 4 prosent av de totale stemmene for en partiliste for å få representasjon på Lagtinget. Olsen stod også bak en reform innen politietaten på øyene som innebar at de seks syslene bestod, men at det ble fem sysselmenn, som igjen var fordelt på tre politidistrikter. Tjóðveldi klaget inn Olsen for Lagtingets kontrollkomité i juni 2009, med påstander om at Olsen hadde «tilbakeholdt opplysninger av stor betydning for tingets behandling av saken» under behandlingen av hennes endringsforslag til Matrikkelloven. Olsen ble ikke felt for disse anklagene. Den 6. april 2011 trakk Fólkaflokkurin seg ut av regjeringssamarbeidet, og Olsen returnerte til sin plass på Lagtinget. Etter lagtingsvalget 2011 ble det etablert enighet mellom de borgerlige partiene om et regjeringssamarbeid, og den 14. november ble Olsen utnevnt til visestatsminister og sosialminister. Guavaslekten. Guavaslekten er en slekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter om lag 100 arter med utbredelse i tropene i Mexico, Latin-Amerika og noen arter i det nordlige Afrika. Guava på marked i India. Artene er busker eller lave løvtrær, ofte verter for larver eller møll. Arten guava "(Psidium guajava)" finnes i flere varianter, og dyrkes for sin frukt, som selges kommersielt for konsum. Det produseres også rom og andre ferdigprodukter av frukten, og den har visse medisinske egenskaper. «Jordbærguava» "(Psidium littorale)" vokser i Brasil og brukes ofte som smakstilsetning i matvarer. Varianten sitronguava "(Psidium littorale" var. "littorale)" vokser på Hawaii. Også arten "Feijoa sellowiana" har spiselige frukter, men den regnes ikke lengre til guavaslekten. Guava dyrkes i mange land, blant annet i India og Pakistan. De er rike på vitamin A og C. Luxembourg under Vinter-OL 1936. Luxembourg under Vinter-OL 1936. Fire sportsutøvere fra Luxembourg, alle menn, deltok i to sporter, alpint og bobsleigh, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Luxembourg vant ikke noen medaljer, beste plassering var en tjueandre plass i toerbob. Slaget om Attu. Slaget om Attu fant sted på øya Attu ved Alaska i tidsperioden 11. mai – 30. mai 1943. Dette slaget var en del av amerikanernes offensiv på øygruppa Aleutene under Stillehavskrigen, som videre var en del av andre verdenskrig. Det var det eneste og er det mest nylige slaget som ble utkjempet på Amerikas forente staters jord under andre verdenskrig. Slagets gang. Ved slagets begynnelse landet en av Amerikas forente staters hærstyrker på Attu med det å fjerne japanske tropper som hadde okkupert øya siden oktober 1942, som mål. De ønsket igjen å få kontroll over øya. De amerikanske styrkene på øya ble ledet av Albert E. Brown og Eugene M. Landrum. Japanernes kommandant var Yasuyo Yamasaki. De japanske troppene på øya hadde et mer effektivt forsvar enn det amerikanerne først hadde antatt. I tillegg førte det arktiske klimaet til at mange amerikanske soldater fikk frostskader, og de fleste av disse frøs etter hvert i hjel. De amerikanske troppene var ikke vant til krigføring i slike omgivelser og slikt miljø. Amerikanerne klarte etter hvert å presse Yamasakis menn inn i en "lomme" nær kysten på øya. De japanske styrkene ble med andre ord omringet. I desperasjon satte Yamasaki og hans gjenværende tropper inn en overraskende motoffensiv med en frontstyrke som klarte å slå seg gjennom amerikanernes fremre linje. I denne offensiven ble det nærkamper "mann mot mann", og de amerikanske forsvarerne var sjokkert over Japans motoffensiv. Det gikk en god stund før de amerikanske styrkene til slutt klarte å drepe de fleste av gjenværende japanere. De overlevende japanerne begikk som oftest selvmord, og dette bidro til å korte ned slagets gang. Bare 29 av de 2900 japanske soldatene som overlevde kamphandlingene ble tatt som fanger. Attu var det siste slaget på land i amerikanernes offensiv på Aleutene. De japanske styrkene lyktes i å evakuere sin garnison på den nærliggende øya Kiska 28. juli 1943. Dette markerte slutten på deres tilstedeværelse i Aleutene. Referanser. Japanske tropper trener i å avfyre artilleri på Attu i 1943. Eksterne lenker. Attu «Polarstar». «Polarstar» er en ishavsskute bygget i Glasgow i 1948. Skuta er bygget i stål, har en lengde på 151 fot og en tonnasje på 424 BRT. Den var opprinnelig utstyrt med en Atlas polar diesel på 900 HK, men denne ble i 1966 erstattet av en ny Deutz hovedmotor på 2000 HK. «Polarstar» var bygget spesielt for selfangst, og i perioden 1949 til 1982 deltok den på selfangst ved Newfoundland. I tillegg hadde den mange oppdrag for både offentlige og private aktører, deriblant Norsk Polarinstitutt, sysselmannen på Svalbard og "Store Norske". I 1998 ble «Polarstar» tatt ut av kommersiell drift og besluttet at den skulle kondemneres. På grunn av skutas unike historie var det en gruppe entusiaster som gikk inn for å restaurere båten, og etter flere års arbeide gikk skuta på nytt i drift med hjemmehavn i Hareid. «Espen i isen». I 1982 utga Thor Larsen boka "Espen i isen" etter sønnen Espens opplevelser med «Polarstar» på ekspedisjon til Svalbard. I boka skildres blant annet merking av isbjørn og polare fugler. Costa-Gavras. Konstantínos Gavrás (gresk Κωνσταντίνος Γαβράς), kalt Costa-Gavras (Κώστας Γαβράς),(født 12. februar 1933 i Loutra-Iraias (Aten) i Hellas) er en gresk-fransk filmregissør. Han er kjent for filmer som både er underholdende og har et politisk budskap. Han har vunnet flere internasjonale priser, i 1982 fikk han Gullpalmen i Cannes for "Savnet (Missing)". Costa-Gavras var jurypresident ved den 58. internasjonale filmfestivalen i Berlin i 2008. Nederland under Vinter-OL 1936. Nederland under Vinter-OL 1936. Åtte sportsutøvere fra Nederland, sju menn og én kvinne, deltok i tre sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, bobsleigh og skøyter. Nederland vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en fjerdeplass på 5000 meter skøyter. Ringo Starr and Friends. "Ringo Starr and Friends" er et konsertalbum fra 2006 av rockemusiker og eks-Beatle Ringo Starr. Albumet inneholder spor fra the All-Starr Band-turneen i 2001. Spor som tidligere var utgitt på albumet "King Biscuit Flower Hour Presents Ringo & His New All-Starr Band" fra 2002, er også med på dette albumet. Som vanlig deltar flere av Ringos venner, og inkludert på dette albumet er Ian Hunter, Howard Jones, Roger Hodgson, Sheila E, Greg Lake og Mark Rivera. Ghost (film). "Ghost" er en amerikansk spillefilm fra 1990 regissert av Jerry Zucker med Patrick Swayze, Demi Moore, Tony Goldwyn og Whoopi Goldberg i hovedrollene. Filmen ble nominert til flere Oscar-priser, inkludert beste film, og vant for beste originale filmmanus samt beste kvinnelige birolle (Goldberg). Handling. «Sam» (Swayze) og «Molly» (Moore) levde et lykkelig liv sammen til de en dag blir utsatt for et ran når de går gjennom en mørk bakgate. «Sam» dør av skadene, men velger å ikke gå inn i det lys som viser seg for ham. Han velger å bli igjen på jorden som et spøkelse, usynlig for alle levende. Hans kjærlighet til «Molly» er ennå sterk, og det er grunnen til at han slipper taket på henne. «Sam» får snart greie på at omstendighetene rundt hans død ikke var et tilfeldig ran, men et planlagt mord utført av en mann som stod både ham og «Molly» nære. «Sam» må nå på en måte advare «Molly» og fortelle henne hva som har hendt, men han kan ikke nå henne i den form han befinner seg. Til hjelp tar han da et medium, «Oda Mae Brown» (Goldberg) og sammen med henne skal han ordne opp i alt. Mary Tamm. Mary Tamm (født 22. mars 1950 i Bradford, død 26. juli 2012 i London) var en engelsk skuespillerinne som kanskje er mest kjent for å være den første som spilte Romana i TV-serien "Doctor Who" i seriens 16. sesong. Hun gikk på Royal Academy of Dramatic Art. Tamm begynte sin skuespillerkarriere på scenen i Birmingham Repertory Company i 1971 før hun flyttet til London i 1972 og spilte i musikalen "Mother Earth". Hun spilte i flere filmer, som blant annet "The Odessa File" (1974) og "The Likely Lads" (1976) før "Doctor Who". Tamm gikk med på å spille Romana i "Doctor Who" etter at hun fikk vite at Romana ikke vile bli en ny «jomfru i nød», men en av Doktorens rase og derfor like dyktig som ham. Hun forlot serien etter en sesong fordi hun syntes at figuren hadde gått tilbake til å bli en vanlig assistent til Doktoren og kunne ikke utvikle seg videre. Lalla Ward tok deretter over rollen. Etter "Doctor Who" spilte Tamm blant annet Penny Crosbie i såpeoperaen "Brookside" fra 1993 til 1995, Yvonne Edwards i dramaserien "Paradise Heights" i 2002 så vel som gjesteroller i flere serier. Hun spilte igjen Romana i hørespill fra Big Finish Productions fra og med 2005. Prentis Hancock. Prentis Hancock (født 14. mai 1942 i Glasgow i Skottland) er en skuespiller. I 1970-årene spilte Hancock hovedpersonen Paul Morrow i TV-serien ' og han dukket også opp i "Doctor Who"-historiene "Spearhead from Space", "Planet of the Daleks", "Planet of Evil" og "The Ribos Operation". Han har også spilt i "Z Cars", "Colditz", "Survivors", "The New Avengers", "Secret Army", "Return of the Saint", "Minder", "Chocky's Children", "The Professionals" og "The Bill". Vegar Moen. Vegar Moen i Bergen Kunstmuseum Vegar Moen f. 22. mars 1967, bosatt på Røros, er en norsk fotograf. Han er utdannet som programingeniør ved NRK-TV (1989–1991), og som multimediakunstner ved Kunstakademiet i Trondheim 1993–1998. Deretter hadde han opphold i Skandinavisk Forening i Roma med arbeidsstipend for yngre kunstnere. Har forøvrig mottatt diverse stipender under utarbeidelse av forskjellige prosjekter. Han har stilt ut bilder både separat og som gruppe- eller prosjektdeltaker, blant annet i kunstmuseet i Trondheim, foruten Høstutstillingen, Nordnorsk Kunstutstilling, Trøndelagsutstillingen og Vårsalongen (Stockholm). Han har laget fotoprosjekter som dokumenterer menneskelige spor i bylandskap og i naturen, slik som Brasilia, Chandigarh i India, Prora (ferieby ved østersjøkysten) og Three Gorges Dam i Kina. Hans mest aktuelle billedprosjekt pr. 2009 er fotosamlingen kalt "Lhasa Ekspress", der bildene dels dokumenterer selve jernbaneprosjektet som strekker seg over 4064 km. fra Beijing til Lhasa, med en høydeforskjell på over 5 km. Mere enn 500 km er lagt på permafrost. De øvrige bildene er av mennesker langs veien og ved veis ende. Alle bildene er tatt med storformatkamera og lang lukkertid. Bildene ble vist på Galleri F15 før de ble presentert i Bergen Kunstmuseum i februar 2009. Bok. Bildene er også gitt ut i bokform under samme tittel. ISBN 9788299794305 Senter for virksomhetskommunikasjon. Senter for virksomhetskommunikasjon er et forskningssenter tilknyttet Handelshøyskolen BI. Senteret ble opprettet i 2008 i samarbeid med Norsk kommunikasjonsforening. Hensikten med senteret er å fremme utdanning, forskning og opplæring innen virksomhetskommunikasjon i Norge. Begrepet Virksomhetskommunikasjon er en oversettelse av det engelske Corporate Communication, og senteret bruker også navnet BI Center for Corporate Communication og forkortelsen BI CCC. Senteret er plassert under Institutt for Kommunikasjon, kultur og språk ved BI, og ledes av førsteamanuensis Peggy Simcic Brønn. For å ivareta koblingen mellom akademikere og utøvere av faget, er det valgt et råd med representanter for begge parter. Norge under Vinter-OL 1936. Norge under Vinter-OL 1936. Tretti sportsutøvere fra Norge, tjuefire menn og seks kvinner, deltok i seks sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, kunstløp, langrenn, skihopping, skøyter og kombinert. Norge ble beste nasjon med sju gull-, fem sølv- og tre bronsemedaljer. Ivar Ballangrud, som vant tre gullmedaljer, var norsk flaggbærer under åpningsseremonien. Athabasca University. Athabasca University er et offentlig universitet i Athabasca i provinsen Alberta, Canada. Det ble opprettet i 1970, og er spesialisert i fjernundervisning, med mange campuser i provisen. Universitetet vokser svært raskt. Ved universitetet var det 29.926 studenter og 332 vitenskaplige ansatte i 2008, og mange av dem er funksjonshemmede, militære eller bosatt i utlandet. Det gis studier opp til mastergradsnivå. Mark Donaldson. Mark Gregor Strang Donaldson (født 2. april 1979) er en australsk soldat og den første som er tildelt Victoriakorset for Australia, landets høyeste utmerkelse. Donaldson er medlem av Special Air Service Regiment og tjenestegjorde i Oruzgan i krigen i Afghanistan da han eksponerte seg for fiendtlig ild for å beskytte sårede soldater og deretter reddet en tolk mens han ble beskutt. HIAS-Bana. HIAS-Bana er en fotballbane på Stange i Hedmark som eies av 3. divisjonsklubben Ottestad Idrettslag. HIAS er en av to hjemmebaner som blir tatt i bruk til seniorkamper. Den andre banen er Ottestad Idrettspark. Banen har lenge blitt tatt i bruk som et treningsfelt for yngre lag i Ottestad inntil i 2008 da det ble lagt ei kunstgrasmatte med undervarme for å bedre fasilitetene. Undervarmen kommer i rør fra anlegget ved side av banen fra Hias IKS sitt avløpsrenseanlegg. Det er her stadionets navn stammer fra. Sommeren 2008 ble også banen for første gang tatt i bruk til å spille Jet-turneringer, der juniorlag til tippeligalag møtes. Gjennom hele vinteren 08/09, etter inngått samarbeid med Ottestad IL, vil A-Laget til HamKam ta i bruk banen som eneste treningsfelt for førsesongen. HamKam har også arrangert treningskamper på banen til oppkjøring til førsesongen. Uoffisiell tilskuerrekord er fra treningskampen mellom HamKam og Nybergsund i 2009. Om lag 500 tilskuere så denne kampen. University of Calgary. University of Calgary er et offentlig universitet i Calgary i delstaten Alberta, Canada. Det ble opprettet i 1966, og var oopprinnelig en avdeling under University of Alberta. Universitetet har 16 fakulteter og 36 forskningsinstitutter. Spesialområdet for forskning og høykvalitets undervisning er ingeniørfag, naturvitenskap og geovitenskaper, deriblant petroleumsfag. Inntakskravene for studier er høye.Det gis også studier i jus og veterinærmedisin. Ved universitetet var det 29 500 studenter og 5 360 vitenskapelig ansatte i 2008, og om lag 10–20 % av disse studerer på deltid. Det gis studier opp til doktorgradsnivå. Eksterne lenker. Calgary University of the Fraser Valley. University of the Fraser Valley eller "UFV", er et offentlig universitet i Abbotsford i provinsen British Columbia, Canada. Det ble opprettet i 1974 som "Fraser Valley College", og har en rekke campuser i provinsen, langs Fraser River. Fokuset er på yrkesutdanning med innslag av deltidsstudier og fjernundervisning. Lærestedet fikk universitetsstatus i 2008. Det er samarbeid med "Panjab University" i Chandigarh i India. Ved universitetet var det om lag 22 000 studenter og 700 vitenskaplige ansatte i 2008. Det gis studier opp til mastergradsnivå. Eksterne lenker. Fraser Valley Portunustempelet. a>'s Architecture", utgitt i London, 1738. Portunustempelet i Roma ble bygget ca 100 f.Kr., og var det viktigste tempelet viet til den romerske guden Portunus. Tempelet er også kjent som Fortuna Virilis-tempelet ("latin for «Mannlig fremgang»"). Tempelet har en etruskisk grunnstruktur, kombinert med en bruk av søyler i den joniske søyleorden som er inspirert av gresk arkitektur. Denne doble inspirasjonskilden regnes som karakteristisk for tidlig romersk arkitektur. Tempelet ligger på Forum Boarium ved Tiberen. I antikken hadde man fra tempelet oversikt over Tiberniushavnen, som lå ved en sving i elva. Portunus, som var gud for havner, dører, kveg og varelager, kunne slik våke over kvegtransportene som ble tranportert inn fra Ostia. a>e søyler bak og på sidene, dvs at de er bygget inn i veggene Bygningen har en rektangulær form, og består av en portikus ("portal") og en cella ("indre rom"), bygget på et høyt podium. En trapp dekker hele bredden av byggets fremre kortside. På samme måte som Maison Carrée i Nîmes, har tempelet en portikus med fire joniske søyler i bredden, og med to slike firesøylers rader etter hverandre i dybden. De åtte søylene ved portalen er frittstående, mens de seks på hver side og de fire på baksiden er bygget inn i veggen på cellaen. Tempelet ble bygget med tuff og travertin, med en stucco-overflate. At tempelet er såvidt godt bevart skyldes at det i 872 ble omgjort til en kirke, og nydedikert til "Santa Maria Egyziaca". Dets joniske søyler har gjennom tidene blitt beundret, avtegnet og kopiert. Den originale stuccooverflaten har gått tapt i årenes løp. Det runde Hercules Victor-tempelet ligger sørøst for dette tempelet, også på Forum Boarium. University of Northern British Columbia. University of Northern British Columbia er et offentlig universitet i byen Prince George i delstaten British Columbia, Canada. Det ble opprettet i 1990 og markedsfører seg som "Canadas grønne universitet", og har tre øvrige campuser i den nordlige delen av delstaten. Fokuset er på natur- og miljøfag, IT-fag og alternative læringsformer og probemløsning. Miljøfokuset i undervisningen er sterkt. Ved universitetet var det om lag 4 000 studenter i 2008. Det gis studier opp til mastergradsnivå. Eksterne lenker. Northern British Columbia Peter Rokseth. Peter Hjalmar Rokseth (født 1891 i Frosta, død 1945) var en norsk romanist. Han var professor i romansk filologi ved universitetet i Oslo 1929–1945. Slekt. Peter Rokseth var sønn av gårdbruker, bankkasserer og poståpner Haakon Rokseth (f. 1858) og Anne Johannesdatter (f. 1872). Han var det eldste barnet, og hadde flere yngre søsken. Selv ble han gift med Yvonne Richouët, en fransk musikkhistoriker og professor i Strasbourg. Liv. Rokseth studerte romansk filologi og litteratur, delvis i Kristiania, men for det meste i Frankrike og Spania. I Spania studerte han jordbruksterminologi i dialekten på Majorca, og ga ut en bok om dette emnet i 1922. Han planla å skrive en doktoravhandling om den franske filosofen Condillac, men dette ble det aldri noe av. I stedet tok han doktorgraden i 1929 med en avhandling om den franske tragedie. Samme år ble han professor ved universitetet i Oslo. Han hadde i 1925 giftet seg med den franske musikkhistorikeren Yvonne Richouët, men hun trivdes ikke i det kalde norske klimaet, så hun flyttet tilbake til Frankrike. Etter 1930 kom Rokseth derfor til å pendle mellom Frankrike og Norge. På et senere besøk i Norge skrev Yvonne Rokseth en bok om Edvard Grieg. Alt i 1922 skrev Rokseth en artikkel om ett av sine forbilder, den italienske filosofen Benedetto Croce. Croce hevdet at bare kunstverket kunne fortelle om kunstnerens indre liv; biografiske detaljer om kunstnerens liv var av underordnet betydning. Denne retningen innenfor litteraturvitenskapen sto i strid med den rådende historisk-biografiske metoden, som nettopp la vekt på forfatterens biografi, og som i Norge fremfor alt hadde en representant i professor Francis Bull. I sin doktoravhandling hevdet Rokseth nettopp Croces syn, og ved doktordisputasen fikk han Francis Bull som førsteopponent. Avhandlingen vakte mer debatt enn noe annet litteraturhistorisk verk i Norge i mellomkrigstiden. Rokseth har oversatt Gustave Flauberts roman "Madame Bovary" til norsk. Ved begynnelsen av 1930-tallet sendte den norske regjeringen ham til Haag, for at han skulle oversette norske dokumenter som myndighetene ville legge frem for den internasjonale domstolen der. Doktoravhandlingen ble det siste større verk Rokseth utga. Noen av hans universitetsforelesninger, blant annet om Montaigne, Pascal og La Rochefoucauld, ble etter hans død utgitt i "Efterlatte skrifter". Som professor var han en av de ivrigste talsmennene for å flytte universitetet i Oslo til Blindern. Blant Rokseths elever finner man litteraturforskerne Anders Platou Wyller og Gunnar Høst og Daniel Haakonsen, som førte videre hans syn på litteraturforskningen. Amfi Eikunda. Amfi Eikunda kjøpesenter holder til midt i Egersund sentrum. Senteret inneholder 28 butikker og Egersund Folkebibliotek. På taket av senteret er det bygget 34 leiligheter. Senteret har gåavstand til Egersund Sentrum. Egersund Fayancemuseum. Egersund Fayancemuseum har flyttet inn i lokaler i senteret, og den store samlingen av fajanse fra Egersund fajansefabrikk er da tilbake i lokalene hvor de en gang ble laget. Senteret er lokalisert i den gamle Fajansefabrikken i Egersund, som etter at den ble nedlagt først ble ombygd til Varehus for Coop Eikunda, som etter noen års drift bygde på senteret til det anlegget det fremstår som idag. Ombyggingen tok ca 2år og AMFI Eikunda åpnet dørene etter ombygging 22/5 - 2008. Filmåret 1920. Filmåret 1920 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1920. Fødsler. Federico Fellini (* 20. januar) Royal Roads University. Royal Roads University er et offentlig universitet i Victoria i delstaten British Columbia, Canada. Det ble opprettet i 1940 som "Royal Roads Military College", og fikk dagens navn i 1995. Samme år ble den militære utdanningen avsluttet, men universitetet har fortsatt nære bånd til Canadas forsvar. Ved universitetet var det 2,668 studenter satte i 2008. Det gis studier opp til doktorgradsnivå i ett fag, ellers til mastergradsnivå. Fagkretsen fokuserer på reiselivsfag, jus, og andre profesjonsrettede utdanninger. Shuruppak. Shuruppak (også "Shuruppag" «det legende sted», dagens sted Tell Fara, Al-Qādisiyyah, Irak) var sumerisk by i oldtiden som lå rundt 56 km sør for Nippur på bredden av elven Eufrat. Byen Shuruppak var dedikert til guden Ninlil, også kalt for Sud, gudinne for luft og korn. Historie. Shuruppak begynte som en sted og deretter som en by for lagring og distribusjon av korn, og hadde etterhvert flere kornsiloer enn noen annen by i Sumer. Det tidligste utgravde arkeologiske kulturlaget ved Shuruppak er datert til Jemdet Nasr-perioden for omtrent 3000 f.Kr. Stedet ble fraflyttet og forlatt kort tid etter 2000 f.Kr. Den tysk-amerikanske arkeologen Erich Schmidt fant et "Isin-Larsa"-sylindrisk segl og flere plaketter av keramikk som kan være datert så tidlig som 2. årtusen f.Kr.. Overflatefunn er overveiende Tidlig dynastisk. Ved slutten av Uruk-perioden var det en arkeologisk dokumentert elveoversvømmelse i Shuruppak. Polykromkeramikk fra et ødelagt kulturlag under avleiringene fra oversvømmelsen har blitt datert til Jemdet Nasr-perioden som umiddelbart var forut den tidlige dynastiske I-perioden. To mulige konger fra Shuruppak er nevnt i epigrafisk data (inskripsjoner). I den sumeriske kongelisten er en kong Ubara-Tutu listet som en hersker av Shuruppak og den siste kongen «før oversvømmelsen». I eposet om Gilgamesj er en Utanapishtim (også Uta-na'ishtim), sønn av Ubara-Tutu, notert som konge av Shuruppak. Navnet Ziusudra er også assosiert med ham. Disse figurene kan like gjerne være mytiske og ikke faktiske, og er uansett ikke bekreftet av arkeologiske funn. Arkeologi. Området Shuruppak strekker seg rundt en kilometer fra nord til sør. Det totale området er på omtrent 120 hektar med rundt 35 hektar av jord som går 3 meter over konturen. Etter en kort undersøkelse av Hermann Volrath Hilprecht i 1900 ble Shuruppak for første gang utgravd i 1902 av Robert Koldewey og Friedrich Delitzsch fra Det tyske orientalske selskap ("Deutsche Morgenländische Gesellschaft") i åtte måneder. Blant andre funn ble hundrevis av leirtavler fra før-sargonisk tid (2700-2350 f.Kr.) samlet som endte opp i museer i Berlin og Istanbul. I mars og april 1931 utgravde et felles gruppe av arkeologer fra Universitet i Pennsylvania og American Schools of Oriental Research området for ytterligere seks uker med Erich Schmidt som leder og sammen med epigrafikeren Samuel Noah Kramer. Utgravningene avdekket 87 leirtavler og fragmenter, det meste fra før-sargonisk tid, bikonveks (konveks på begge sier) og ubrent. I 1973 ble en tre dagers overflateundersøkelse ledet av Harriet P. Martin. Undersøkelsen, som besto hovedsakelig av potteskår og leirgods, bekreftet at Shuruppak kan dateres så tidlig som minst Jemdat Nasr-perioden, utvidet langt inn i tidlig dynastisk tid, og var også et element i Det akkadiske rike og Tredje Ur-dynastiet. Simon Fraser University. Simon Fraser University er et canadisk offentlig universitet i Burnaby i provinsen British Columbia, Canada. Det ble opprettet i 1965, og regnes idag for å være et av Canadas aller beste universiteter. På 1960-tallet og 1970-tallet var det kjent for ha radikale studentbevegelser. Det er et marinvitenskaplig forskningssenter, "Bamfield Marine Sciences Centre", i Bamfield (Britisk Columbia), som deles med en rekke andre universiteter. Universitetet er også tilknyttet en fysisk cyklotron for partikkelforsøk. Ved universitetet var det 28 207 studenter, hvorav 3 200 på høyere grads studier, i 2008. Det gis studier opp til doktorgradsnivå. Recreativo de Huelva. Recreativo de Huelva er et spansk fotballag fra Huelva i Andalucía grunnlagt 23. desember 1889 og dermed Spanias eldste fotballklubb. Recreativo spiller i Liga Adelante. Klubbens spiller sine hjemmekamper på Nuevo Colombino. Real Valladolid. Real Valladolid er et spansk fotballag. «Real» betyr kongelig (royal). George Spenton-Foster. George Spenton-Foster jobbet som regissør og produsent på flere britiske TV-serier i 1960- og 1970-årene. Spenton-Foster jobbet som associate producer på "Out of the Unknown" fra 1965 til 1967. Deretter produserte han blant annet flere episoder av "Thirty-Minute Theatre" og "The Link Men". Han regisserte også episoder av "Out of the Unknown" og "Thirty-Minute Theatre" så vel som "Paul Temple", "The Brothers", historiene "Image of the Fendahl" og "The Ribos Operation" for "Doctor Who" og episoder av "Survivors", "Blake's 7" og "Cribb". Real Sporting de Gijón S.A.D.. Sporting Gijón er et spansk fotballag fra Asturia, som ligger nord i Spania. Club Deportivo Numancia de Soria S.A.D.. Numancia er et spansk fotballag som spiller i Segunda División. De slo blant annet selveste Barcelona 2-1 i 2008/09-sesongen. Club Deportivo Bidasoa. Club Deportivo Bidasoa er en håndballklubb i Irún i provinsen Gipuzkoa i Baskerland i Spania. Klubben ble stiftet i 1962. Klubben spiller i den nest øverste divisjonen i spansk håndball, División de Honor B. Laget ble seriemester i Liga ASOBAL i sesongen 1994/1995. Klubben vant EHF Champions League for menn i sesongen 1994/1995 og cupvinnercupen i håndball for menn i sesongen 1996/1997. Den norske landslagsspilleren André Jørgensen spilte for klubben fra 2003 til 2006, og landslagskeeper Ole Erevik spilte for klubben fra 2005 til 2007. Samurai Karateklubb. Samurai Karateklubb ble stiftet i 1976. I klubben trener man Wado-ryu-karate. Klubben er tilsluttet Norges Kampsportforbund, et særforbund under Norges Idrettsforbund. Rainer Salzgeber. Rainer Salzgeber (født 26. april 1967 i Schruns, Vorarlberg) er en tidligere østerriksk alpinist. Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen i storslalåm under VM 1993 i Morioka. I tillegg tok han seks pallplasseringer i verdenscupen og ble tre ganger østerriksk mester. Salzgebers spesialdisipliner var storslalåm og Super-G. Karriere. Salzgeber markerte seg for første gang i internasjonal sammenheng under junior-VM 1985 i Jasná, der han tok gull i slalåm og i kombinasjonen. Under OL 1992 i Albertville kom han på 15. plass i Super-G og ble nr. 7 i storslalåm. 10. februar 1993 kom så karrierens største øyeblikk med sølvmedaljen i storslalåm i verdensmesterskapet i Morioka. Et par uker senere (27. februar) falt han i utforløypa i Whistler Mountain og pådro seg skader i bl.a. høyre kne. Han gjorde imidlertid et vellykket comeback den etterfølgende sesongen, da han oppnådde sin første pallplassering i verdenscupen, tredjeplassen i storslalåmrennet i Crans-Montana. Under OL 1994 i Lillehammer havnet han like utenfor seierspallen i storslalåm, der han ble nummer fem. Under VM 1997 in Sestriere kom han på 9. plass i storslalåm, og i 1999 i Vail ble han nr. 16 i Super-G. I verdenscupen ble han nummer to i storslalåmrennet i Vail 1997 og i Super-G i Schladming i 1999. Han var også delaktig i den historiske østerrikske triumfen i Super-G-rennet i Innsbruck 21. desember 1998, der Østerrike la beslag på de ni øverste plassene på resultatlisten. Øvrige meritter. Salzgeber ble østerriksk mester i alpin kombinasjon i 1990 og 1991, og vant Super-G-tittelen i 1995. Det ensomme hjerte. "Det ensomme hjerte" er en roman av den norske forfatteren Sigurd Christiansen, utgitt i 1938. Romanen er det sentrale bindet i forfatterens trilogi om "Jørgen Wendt". De andre bindene er "Drømmen og livet" (1935) og "Menneskenes lodd" (1945). Romantrilogien følger hovedpersonens liv og indre utvikling, med vekt på utviklingen til forfatteryrke og forfatterkall, fra han er 12 år gammel og frem til 25-årsalderen. I "Det ensomme hjerte" følges han gjennom gymnasårene. Ensomhetsfølelsen fra tittelen henspiller både på et ulykkelig kjærlighetsforhold til "Agnes", som blir skremt av hans samvær i fantasien med sine litterære personer, og på karakteren av hans forfatterkall: å skildre de ulykkelige, ensomme, skam- og sorgtyngede. Den ytre handlingen i romanen er beskjeden, hovedvekten ligger på skildringen av en indre verden. «Tyngden ligger i fortellingen om kunstnerens konflikter og i analysen av sammenhengen mellom drøm og liv [...] Men om det meste av "handlingen" i romanene foregår inne i menneskenes sin, rommer de ikke derfor mindre spenning» Romanen regnes blant forfatterens beste, og var utvalgt i 1967-utgaven av Norges nasjonallitteratur. Cameron Weaver. Cameron Weaver (født 10. juni 1983) er en amerikansk fotballspiller som spiller for San Jose Earthquakes i Major League Soccer. Han kom fra FK Haugesund i februar 2009. Han var med på laget som i 2007 kom til cupfinalen, der de tapte 0-2 mot Lillestrøm. Cromwell Road. Cromwell Road er en større vei i bydelen Kensington and Chelsea i London, og er fastsatt som en del av A4 (vei). Veien blei laga på 1800-tallet og blei oppkalt etter Oliver Cromwell. Veien kalles West Cromwell Road der den starter nær West Kensington tube station og fortsetter mot øst fra Talgarth Road. Den blir til Cromwell Road hovedvei igjen når den krysser Earl's Court Road. Cromwell Road går gjennom South Kensington, rett sør for Cromwell Hospital, deretter passerer den Gloucester Road og Gloucester Road undergrunnsstasjon. De neste viktige veikryssene kommer ved skjæringspunktet med Queen's Gate (Baden-Powell House ligger på hjørnet, hvor The Scout Association tidligere holdt til). Filmåret 1919. Filmåret 1919 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1919. Fødsler. Jennifer Jones (* 2. mars) Philosophiae doctor (Danmark). Philosophiae doctor, som også kan skrives philosophiæ doctor, forkortet ph.d., tidligere betegnet ph.d. (lisensiatgraden), er en akademisk grad som ble innført i Danmark i 1989 som et alternativ til de tradisjonelle doktorgradene. Graden blir uformelt kalt «den lavere doktorgrad» eller «den lille doktorgrad», men regnes ikke offisielt som en doktorgrad, og innehavere har ikke rett til å kalle seg doktor/dr. Graden er lagt opp som en treårig forskerutdannelse (hvorav et halvt år obligatoriske kurs) av samme omfang som ph.d.-graden i Norge, og tildeles normalt etter et løp på til sammen åtte års utdannelse og forskning (lavere grader medregnet). Den skiller seg fra de såkalte «store doktorgradene» eller klassiske doktorgradene i Danmark (dr. theol., dr. jur., dr. med., dr. phil. osv.) som regnes som høyere grader og som doktorgrader i egentlig forstand. Ph.d. ble innført i Danmark i 1989 som en dansk parallell til den angelsaksiske verdens PhD-grad, og avløste formelt lisensiatgraden som graden under doktorgraden. Graden ble formelt omtalt som «Ph.D.-graden (licentiatgraden)» i forskriften til 2002. Graden regnes også som en grad på omtrent samme nivå som tidligere tiders magistergrad. Historieprofessor Brian Patrick McGuire skriver at «en dr.phil.-grad anses den dag i dag af mange danske akademikere for at være den ‘rigtige’ doktorgrad som kun de ‘bedste forskere’ kan opnå. Ph.d.-graden opfattes til gengæld som en anden klasses doktorgrad beregnet på de mindre ’ånder’.» Ettersom ph.d. ikke er en doktorgrad, kan personer med ph.d. velge å disputere for doktorgraden (dr. phil.) senere. Dette er en vesentlig høyere grad som normalt forutsetter 5–8 års selvstendig forskning på høyt nivå etter avlagt kandidat-, magister- eller ph.d.-grad. Etymologisk sett er ph.d. det samme som dr. phil. (doctor philosophiae), altså en filosofisk doktorgrad. Ph.d. er i dansk bruk importert fra de engelsktalende land, som benytter stavemåten PhD eller Ph.D. (med versaler), men den engelske graden er igjen basert på den tyske dr. phil., som ble innført ved Humboldt-universitetet i Berlin i begynnelsen av det 19. århundre. Propriosepsjon. Propriosepsjon er alle menneskers evne til å avgjøre sine egne kroppsdelers posisjon. Fenomenet kalles også dypsensibilitet, og er nødvendig for å kunne holde balansen. For å kunne gjøre dette benytter kroppen seg av en spesiell type reseptorer, kalt proprioseptorer. Disse registrerer leddenes stilling gjennom å registrere spenningen i muskler og sener. Dette gjøres ikke alltid bevisst. Reseptorene sender informasjonen til lillehjernen. Når vi lukker øynene og bevisst forsøker å avgjøre for eksempel vinkelen i kneleddet, sendes informasjonen fra proprioseptorene til den somatsensoriske cortex hvor informasjonen gjøres forståelig for oss. Propriosepsjon er en essensiell del av vårt bevisste og ubevisste bevegelsesmønster. Uten dette ville det kreve enorm konsentrasjon bare å for eksempel fylle et glass med vann fra en kran. Et friskt menneske kompenserer automatisk for vektøkningen som følge av vannet, og slipper samtidig å avgjøre hvor føttene skal plasseres for å beholde balansen. Propriosepsjon gjør det også mulig å bevege seg i et fullstendig mørklagt rom. Propriosepsjon kan benyttes for å avgjøre om en person er beruset. Man ber personen lukke øynene og plassere en fingertupp på nesetippen. Normalt kan mennesker gjøre dette med noen få centimeter feil, men berusede personer har betydelig større problemer med dette. Mennesker med skadet propriosepsjon har problemer med å bevege seg, og må hele tiden konsentrere seg om hvor de plasserer føttene. FC Barcelona (håndball). Fútbol Club Barcelona er en håndballklubb i Barcelona i Spania. Håndballavdelingen i FC Barcelona ble etablert 29. november 1942 og spiller i den spanske toppdivisjonen Liga ASOBAL. Klubben har vunnet EHF Champions League åtte ganger, cupvinnercupen fem ganger og EHF-cupen én gang. De norske landslagsspillerne Glenn Solberg og Frode Hagen har tidligere spilt for klubben. Kaada Recordings. Kaada Recordings er plateselskap lokalisert i Oslo. Kaada Recordings har pr. 2009 utgitt 16 utgivelser relatert til den norske komponisten John Erik Kaada. Edvard Christian Danielsen. Edvard Christian Danielsen (født 14. april 1888, død 30. januar 1964) var en norsk kontreadmiral, nestleder og sjef for admiralstaben i London under andre verdenskrig. Han er mottaker av Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Bakgrunn. Han ble født i Mandal i 1888 som sønn av skipsfører og senere kjøpmann Daniel Danielsen og hustru Magrethe Cecilie Jensen. Han begynte som kadett i marinen i 1906 og ble uteksaminert som fenrik i 1909. Han avla eksamen ved Sjøkrigsskolens øverste avdeling i 1911. Han ble utnevnt til premierløytnant i 1912 og kaptein i 1924. Danielsen var i kontinuerlig ubåttjeneste fra 1917 og helt frem til 1936. Han ble ubåtsjef i 1920 og sjef for ubåtdivisjonen fra 1934 til 1936. Han var sjef for Tråleroppsynet fra 1935 til 1937, og deretter sjef for torpedobåtavdelingen. Han ble utnevnt til kommandørkaptein og beordret til å tjenestegjøre i Admiralstaben i 1938. Andre verdenskrig. Etter invasjonen av Norge i 1940 prøvde han å opprette radioforbindelse med Storbritannia, da han ikke lyktes reiste han over selv, allerede 3. juni, mest sannsynlig på eget initiativ. I London kom han i kontakt med den skandinaviske avdelingen i Secret Intelligence Service (SIS, også kjent som MI6), og ble den første agent for SIS. Han ble utstyrt med en helt ny radiosender, koder og instruksjoner, og 28. juni 1940 forlot han Storbritannia med Farsund som mål i en ubåt. Han ble landsatt på Ullerøya 2. juli og kom seg videre til Oslo med tog med radiosenderen i en koffert. Senderen ble rigget opp hjemme i kjelleren til marinekaptein Gabriel Smith. Telegrafist Sigurd Johannessen opererte senderen, som gikk under kodenavnet «Oldell». Dette ble den første senderen under andre verdenskrig som hadde regelmessige sendinger mellom Oslo og London. Danielsens oppdrag var gjennomført, og han tok seg tilbake til Storbritannia. Det ble sendt 631 meldinger fra senderen, og 137 ble mottatt. Den var den mest aktive radiosenderen i Norge i den første del av krigen. 23. mars 1941 opphørte sendingene, og det ble etter hvert kjent at den var blitt avslørt. Fem av personene tilknyttet radiosenderen ble henrettet av tyskerne den 26. november 1941. Tilbake i Storbritannia ble Danielsen utnevnt som admiralstabsjef ved Sjøforsvarets overkommando (SOK) i Norway House i London, og sammen med resten av staben begynte han oppbygningen av en ny norsk marine samt opplæringen av personell. Da kommanderende admiral Henry Diesen gikk av i 1941 ble Danielsen forfremmet til kontreadmiral og ble nestkommanderende og sjef for admiralstaben. Etterkrigstid. Danielsen ble utnevnt til viseadmiral og sjef for Sjøforsvaret i mai 1949. Han ba om avskjed og trakk seg tilbake i 1951, 63 år gammel. Han tok så arbeid som salgsjef hos Heistad fabrikker i Porsgrunn. Danielsen døde 30. januar 1964, 76 år gammel. Admiral Danielsens sønn, Per E. Danielsen mottok også Krigskorset. Under den kalde krigen ble sønnen anklaget for spionasje, men enstemmig frifunnet av juryen. The Kingdom X. The Kingdom X var et norsk teknopop-band fra Kristiansand fra 1992-1995. The Kingdom X ble startet og drevet av låtskriver, vokalist og synthist Finn Harald Røed. Bandet fremstod som prosjektorientert og hadde hyppige utskiftninger av medlemmer gjennom det meste av dets levetid. Blant disse spilte Knut Avenstroup Haugen en viktig rolle på synthesizer/sampler i perioden 1993/94. Konsertfremførelsene inneholdt bildefremvisninger, lysshow og bandmedlemmene med sminkede masker. På mange områder brøt både musikkstil og uttrykk med datidens musikkmiljø. The Kingdom X vekket interesse som en motreaksjon mot samtidens organiske unplugged-bølge, og benyttet bevisst kun synthetiske instrumenter kombinert med den menneskelige stemme i sin musikk. Musikkstilen redefinerte 80-tallets melodiske synthpop, gjerne forent med 90-tallets teknorytmer og lydbilde. I 2002 ble et utvalg av bandets mest profilerte låter på scene og radio utgitt som samlealbum i MP3-format. Sekkepapir. Sekkepapir er et porøst papir med høy elastisitet og utmerket dragstyrke, perfekt for emballasjeprodukter med høye krav til styrke og holdbarhet. Fremstilling. Papirmasse for sekkepapir blir lagd fra bartrær med sulfatprosessen. De lange bartrefibrene gir papiret stor styrke. Det lages både hvite og brune kvaliteter. Sekkepapiret blir lagd på en papirmaskin hvor det blir mikrokreppet for å gi porøsitet og elastisitet. Papiret kan også bestrykes med polyetylen (PE) for å lage barrierer mot fukt, fett og bakterier. Egenskaper. Sekkepapir er relativt mykt og sterkt på samme tid. De tåler å bære og beskytte produkter opp til 50 kg uten problemer. Papiret er også utmerket for trykking av tekst og bilder. Applikasjoner. Sekkepapir anvendes i bæreposer og papirsekker for sement, mat, kjemikalier, forbruksvarer, m.m. Oldell. Oldell var kodenavnet på den første radiosenderen som sendte regelmessig mellom Oslo og London under andre verdenskrig. Secret Intelligence Service-agent og admiral Edvard Christian Danielsen fikk i oppdrag å etablere senderen for å oppnå kontakt med Norge. 28. juni 1940 forlot han Storbritannia med Farsund som mål i en undervannsbåt. Han ble landsatt på Ullerøy 2. juli og kom seg videre til Oslo med tog, med radiosenderen, koder og instrukser i en koffert på fanget. Senderen ble rigget opp hjemme i kjelleren til marinekaptein Gabriel Smith. Telegrafist Sigurd Johannessen og Lyder Larsen opererte senderen. Dette ble den første senderen under andre verdenskrig som hadde regelmessige sendinger mellom Oslo og London. Den 23. mars 1941 opphørte sendingene, og det ble etter hvert kjent at den var blitt avslørt. Sigurd Johannessen var blitt stygt maltraktert av tyskerne under forhør, mens Lyder Larsen klarte å komme seg til Sverige. Han klarte ikke å komme i kontakt med Sjøforsvarets overkommando, da han ble avvist av den norske legasjonen i Stockholm. Fem av personene tilknyttet radiosenderen ble henrettet av tyskerne den 26. november 1941. Det ble sendt 631 meldinger fra senderen, og 137 ble mottatt. Den var den mest aktive radiosenderen i Norge i den første del av krigen. Daniel Bacheler. Daniel Bacheler til hest, 1586. Detalj fra et stikk av Thomas Lant. Daniel Bacheler (også "Daniell Batchelar"; døpt 16. mars 1572 i Aston Clinton, Buckinghamshire; gravlagt 29. januar 1619 på St Margarets gravplass i Lee, Kent) var en engelsk luttenist og komponist fra senrenessansen. Bachelers musikkutdanning skjedde hos onkelen Thomas Cardell, en luttenist og "dancing master" (tidlig betegnelse på en danselærer eller kanskje koreograf) ved Elizabeth Is hoff. Bacheler arbeidet for sir Francis Walsingham, Robert Devereux og ble tilslutt dronning Annes kammerjunker. Lønna var uvanlig høy: 160 £, mens de andre hoffluttenistene måtte nøye seg med mellom 20 til 40 £. Omtrent 50 av Bachelers solostykker er bevart, bare av John Dowland og Anthony Holborne er flere stykker for solo lutt overlevert. I tillegg er noen av Bachelers stykker for "broken consort" bevart. I samsvar med tidens stil var mye av musikken hans pavaner, galliarder, allemander og fantasier. Bak skapet står øksen. "Bak skapet står øksen" er en novellesamling av den norske forfatteren Torborg Nedreaas. Samlingen utkom i 1945 og regnes som hennes debut. Alle novellene i samlingen har handlingen lagt til annen verdenskrig, og de gir et pyskologisk nyansert bilde av forholdene under okkupasjonen, blant annet gjennom å vise at relasjonene mellom okkupantene og de okkuperte kunne ha mange sider. Størst oppsikt vakte hennes forstående skildringer av forhold mellom norske jenter og tyske soldater, men her finnes også en historie om en norsk mann som viser omsorg for en overstadig beruset ung tysk soldat, fordi soldaten minner om mannens sønn - som ble drept av okkupantene. Novellene har delvis tendens mot krigens forrående virkning, og delvis kan de oppfattes som et «innlegg mot de første fredsmånedenes tilløp til selvtekt og selvrettferdig dømmesyke». Hovedtendensen er likevel ikke debattinnlegg, men en lavmælt og uheroisk skildring av flere sider ved hverdagsopplevelsen av krigen på en bredere psykologisk nyansering, blant annet med skildringer av skam, avmakt og tvil. Signy Island. __NOTOC__ Signy Island er ei øy i øygruppen Sør-Orknøyene i Antarktis. Øya er ca. 6,5 x 5 km stor og høyeste punkt er 288 moh. Store deler av øya er dekket av is. Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 0°C om sommeren og –10°C om vinteren. Øya er oppkalt etter kona til den norske hvalfangeren Petter Sørlle. Adolf Amandus Andresens chilenske hvalfangstselskap Sociedad Ballenera de Magallanes sendte et fabrikkskip til Signy Island i sesongen 1911/1912, og flere fulgte etter frem til og med sesongen 1914/1915, da verdenskrigen satte flere skip ut av operasjon. Vraket av S Corrals hvalkokeri «Tioga», som forliste ved Signy 4. februar 1913, ligger fremdeles synlig utenfor vestkysten av øya. Hvalfangsten tok til igjen i 1920/1921, da S Tønsbergs Hvalfangeri anla en liten landstasjon i Bruce Harbour (kalt Factory Cove eller Borge Harbour av hvalfangerne), på nordøstkysten av øya. Landstasjonen ble oppført med et lenseplan og seks bein- og kjøttkokere, samt flere store lagertanker. To hvalbåter, «Herkules» og «Husvik» fanget 61 hval i løpet av sesongen. På grunn av vanskelige is- og snøforhold var stasjonen en betinget suksess, og den første sesongen ble det bare produsert 409 fat hvalolje og 450 tonn spekk, som ble sendt med skonnerten «Teie» til selskapets landstasjon Husvik på Sør-Georgia. Fra sesongen 1922/1923 ga derfor de britiske myndighetene tillatelse til å operere med det flytende kokeriet «Orwell» (I), som i 1925 ble erstattet av «Orwell» (II). 1930/1931 var den siste hvalfangstsesongen på Signy. Det ligger fem norske hvalfangere begravet på den lille kirkegården "Cemetery Flats" som ble etablert her. British Antarctic Survey opererer forskningsstasjonen Signy Research Station i Factory Cove, Den ble åpnet 18. mars 1947 under navnet "Base H". Kari Skjønsberg. Kari Skjønsberg (født 17. januar 1926, død 6. januar 2003) var førsteamanuensis i barnelitteratur ved Statens bibliotekhøgskole 1968-94, leder i Norsk Kvinnesaksforening 1972-78, skjønnlitterær oversetter og forfatter av flere bøker om barnelitteratur. Hun ble magister i 1953 på en avhandling om "Utviklingen av norske barnefortellinger frem til Dikken Zwilgmeyer". På 1950- og 60-tallet var hun forskningsstipendiat, og litteraturkritiker i Arbeiderbladet og Verdens Gang. Hun arbeidet med Barnetimen i NRK radio på 1940-tallet, hun var medlem av Norske barne- og ungdomsbokforfattere og mottok Bastianprisen i 1987. Hun hadde verv også i Norsk kulturråd og for Norsk barnebokinstitutt. En av hennes sentrale saker var samfunnsskildringen og kjønnsrollemønsteret som la til grunn i barnebøkene. Hennes licenciatavhandling fra 1972 het "Kjønnsroller, miljø og sosial lagdeling i barnelitteraturen". Hun redigerte et feministisk utvalg av norske folkeeventyr i 1983: "Eventyrjenter med bein i nesa: 16 eventyr fra Asbjørnsen og Moes samlinger". Hun skrev ellers om populærlitteratur, adaptasjoner og andre emner. Festskriftet "Barnelitteratur og kvinnesak – eller omvendt: Kari Skjønsberg 1926-1996" ble utgitt av Høgskolen i Oslo i 1996. Kari Skjønsbergs pris ble opprettet av Høgskolen i 1996, med første utdeling i 1997. Anthony Holborne. Anthony Holborne (født rundt 1545, død 29. november 1602 i London) var en engelsk renessansekomponist av lutt-, cister- og consortmusikk fra Elisabeth Is tid. Holborne studerte ved Cambridge University fra 1562 og ble tatt opp i "Inner Temple Court" (en sammenslutning av jurister) i 1565. Han nøt stor respekt blant samtidige komponister, f.eks dediserte John Dowland den første sangen i "Second Booke", «I saw my lady weepe», til ham. "Cittarn Schoole" fra 1597 er Holbornes første kjente bok. I 1599 kom "Pavans, Galliards, Almains and other short Aeirs, both grave and light, in five parts, for Viols, Violins, recorders or other Musicall Winde Instruments". Samlingen inneholdt 65 av hans egne komposisjoner og er den største bevarte samlingen i sitt slag. De fleste stykkene er pavane-galliard kombinasjoner, en del allemander og resten er uklassifisert. «The Fairie Round» fra denne samlingen er med på de amerikanske romsondene Voyager 1 og Voyager 2 som ble sendt opp i 1977. Zavodovski Island. Zavodovski Island en er ubebodd vulkanøy i Traversayøyene som er en del av de nordlige Sør-Sandwichøyene. Øya er den nordligste i Sør-Sandwichøyene, 350 km sørøst for Sør-Georgia. Zavodovski Island ble oppdaget og navngitt av en russisk antarktisekspedisjon under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen på julaften 1819. Bellingshausen oppkalte øya etter løytnant Ivan Zavodovski, som var kaptein på ekspedisjonsskipet «Vostok». Øya er 5 km bred og er dekket av tefra. Det er flere aktive fumaroler. Stratovulkanen Mount Curry litt vest for midten av øya, utgjør det høyeste punktet, 551 moh. Det er antatt utbrudd som har gitt basaltavleiringer i 1823, 1830 og 1908. En million ringpingvin hekker på øya, en av verdens største pingvinkolonier. Øya er åpen for turisme siden 1982. Sør-Afrikas meteorologiske institutt drev en automatisk værstasjon der fra 1995 til 1999. Miljøverndepartementet (Island). Miljøverndepartementet (islandsk: "Umhverfisráðuneytið") er et departement i den islandske regjeringen. Det ble etablert i 1990. Departementet har ansvaret for planlegging og gjennomføring av regjeringens politikk innen miljøvern. Departementets ansvarsområder er bl.a. islandsk natur, bevaring av utendørs rekreasjonsområder, byggeskikk, dyrevern, biologisk mangfold, forurensning, brannsikkerhet, værmelding, skredsikkerhet, karttjenester og jord- og skogbruk. Siden 24. mai 2007 har Kolbrún Halldórsdóttir fra Vinstrihreyfingin – grænt framboð vært miljøvernminister; hun tiltrådte under Geir Haardes andre regjering, og fortsatte da Jóhanna Sigurðardóttir overtok 1. februar 2009. Generalsekretær er Magnús Jóhannesson. Leskov Island. Leskov Island er en liten ubebodd øy i Traversayøyene som er en del av øygruppen Sør-Sandwichøyene. Øyene administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Høyeste punkt er Rudder Point med 190 moh. Leskov Island er mindre enn 1,5 km lang og ligger 48 km vest for Visokoi Island. Øya ble oppdaget i 1819 av en russisk antarktisekspedisjon under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen, som oppkalte øya etter tredjeløytnanten på ekspedisjonsskipet «Vostok». Visokoi Island. Visokoi Island er en liten ubebodd øy i Traversayøyene som er en del av øygruppen Sør-Sandwichøyene. Øyene administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya ble oppdaget i 1819 av en russisk antarktisekspedisjon under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen, som ga øya sitt navn etter øyas form (visokoi = høy). Øya er 7,2 km lang og 4,8 km bred. Høyeste punkt er Mount Hodson med 915 moh. Fjellet har fått sitt navn etter Arnold Weinholt Hodson, en tidligere guvernør på Falklandsøyene. Doctor odontologiae. Doctor odontologiae, som også kan skrives doctor odontologiæ, forkortet dr. odont., er en doktorgrad i odontologi i Norge og Danmark. I Norge ble graden etablert i 1957, mens den i Danmark ble etablert i 1965. Graden er avskaffet i Norge og faset ut frem til 2008, mens den fortsatt eksisterer i Danmark. I Norge er graden erstattet av ph.d. (Norge) (for de som har fulgt organisert doktorgradsprogram) og dr. philos. (for de som kvalifiserer seg for doktorgrad på gamlemåten, dvs. på egenhånd). I Danmark regnes graden som en høyere grad enn ph.d. (Danmark). Kolbrún Halldórsdóttir. Kolbrún Halldórsdóttir (født 30. august 1966 i Reykjavík) er en islandsk politiker. Hun representerer partiet Vinstrihreyfingin – grænt framboð, og har sittet på Alltinget siden 1999. 1. februar 2009 ble hun utnevnt til miljøvernminister i Jóhanna Sigurðardóttirs regjering. Hun ble samtidig utnevnt til Nordisk samarbeidsminister. Eksterne lenker. Kolbrun Halldorsdottir Kolbrun Halldorsdottir Doctor psychologiae. Doctor psychologiae, som også kan skrives doctor psychologiæ, forkortet dr. psychol. i Norge og dr. psyk. i Danmark, er en doktorgrad i psykologi i Norge og Danmark. I Norge ble graden etablert i 1985. Før graden ble opprettet tok man i Norge graden dr. philos. Som følge av «Kvalitetsreformen» ble graden i Norge faset ut frem til 2008, og erstattet av ph.d. (Norge) (for de som har fulgt organisert doktorgradsprogram) og dr. philos. (for de som kvalifiserer seg for doktorgrad på gamlemåten, dvs. på egenhånd). I Danmark er graden beholdt, og regnes som en høyere grad enn ph.d. (Danmark). Motbok. «Motbok» - Åmål systembolag (1920). Forside «Motbok» - Åmål systembolag (1920). Innkjøpsdel Motbok var en personlig bok som utgjorde et ledd i et statlig system for overvåking av enkeltpersoners innkjøp av alkohol på det svenske Systembolaget. Systemet ble innført første gang av lege og politiker Ivan Bratt ved systembolaget i Stockholm i 1914, og ble innført som en midlertidig ordning for hele Sverige fra 1917, og som en permanent ordning fra 1922, etter folkeavstemningen om brennevinsforbud. Motboken fungerte som et rasjoneringskort på sprit, idet innehaveren kunne kjøpe en viss kvote innenfor et visst tidsrom. Størrelsen på kvoten var avhengig av vedkommende persons alder, kjønnn, yrke og sivilstand. I praksis førte motboken til at Sverige unngikk forbudstiden i 1920-årene, men den førte også til en svært kollektivistisk alkoholpolitikk helt fram til 1955. Ordningen ble opphevet 1. oktober 1955. Erverv av motbok. For å få tildelt motbok måtte man registrere seg ved et systembolag i et distrikt der man hadde registrert adresse "(kyrkobokføringsort eller hemortsbolag)", og innlevere søknad. Godkjenning og tildeling av kvote ble foretatt etter en individuell vurdering. Var man under 25 år fikk man ingen motbok. Var man en gift kvinne eller arbeidsløs mann fikk man normalt ingen motbok. Ugifte kvinner, samt menn med lav inntekt, fikk en lav kvote. Uten ekstra søknad kunne man bare kjøpe sprit ved det utsalgsstedet man hadde motbok for. Kvoter. Kvote per kunde var maksimalt 4 liter sprit per måned "(under andre verdenskrig 3 liter)". For menn av arbeiderklassen var kvoten 2 – 3 liter per måned. For kvinner var kvoten 1 – 2 liter per kvartal. Minste kvote for kjøp av sprit var to liter per år. Ekstrakvoter. Ved spesielle anledninger (f. eks. ved bryllup, begravelser, jubileer etc.) kunne det søkes om ekstra kvote. Også personer som ikke var kvalifisert til motbok kunne søke om tildeling ved slike begivenheter ("også ved julehøytiden)". Motbokens utformning. Motboken var en innbunden gråbrun bok med halvstive permer "(høyde=ca. 14cm x bredde=ca. 9cm, tykkelse ca. 0,5cm)", som var inndelt i to deler. Den første delen inneholdt perforerete rekvisisjoner som skulle fylles ut og rives av og leveres som en bestilling. På baksiden av rekvisisjonen ble varenes betegnelse og pris påført av ekspeditøren ved systembolaget. Den anførte totalsummen måtte betales før varene kunne utleveres. Den andre delen var utformet som en slags kalender, der systembolaget stemplet for den benyttede delen av kvoten ved hvert innkjøp. Motboken var tildelt et unikt nummer, som var stemplet eller perforert på hver side. Systembolagets register. Den tildelte motboken ble ført inn i et lokalt register med nummer, eiers navn og adresse og tildelt kvote, samt med plass for anmerkninger. Inndragning av motbok. Dersom innehaveren ble involvert i en straffbar handling relatert til misbruk av alkohol "(smugling, bilkjøring i alkoholpåvirket tilstand, fylleslagsmål)," kunne motboken inndras, eller kvoten reduseres. Domstoler, sykehus, tollvesen og politi hadde rapporteringsplikt til systembolaget. Eksempler på bruk. 31 desember 1948 var det totalt 1 878 705 motbøker i Sverige, og gjennomsnittlig kvote var 1,82 liter sprit per måned. I 1951 hadde 69,5 % av landets menn, og 8,1 % av landets kvinner en motbok (totalt 27,5 % av landets befolkning). Samme år fikk 28,9 % av innehaverne handle 3 liter/måned, 31,6 % 2 liter/måned og 39,5 % fikk handle mindre enn 2 liter/måned. Ny utredning. I 1944 nedsatte Riksdagen en ny «"nykterhetskommitté"». Mandatet var å utrede hele landets alkoholpolitikk. Endringene ble gjort gjeldende fra 1. oktober 1955. Erfaringer med motbok. Salg av sprit og vin gjennom Systembolaget 1920-1955 I millioner liter Sammenligningen med andre europeiske land uten motbok viste at forbruket av sprit pr. innbygger i Sverige var over dobbelt så høyt som i Norge og ca. 3,5 ganger høyere enn i Danmark og Storbritannia. 1955-1965. I 1955 og 1956 fikk man som ventet en økning i salg av brennevin. Effekten var imidlertid kortvarig. Fra 1954 til 1964 ble det registrert en liten nedgang i salget av sprit per innbygger "(fra 8,3 liter 100% alkohol i 1954 til 8,2 liter i 1964)". Dette til tross for at aldersgrensen for kjøp av sprit var senket med fire år, til tross for likestilling av kjønn og status, til tross for at misbrukere kunne kjøpe sprit og til tross for økt kjøpekraft hos befolkningen. Salget av vin hadde imidlertid økt fra 2,3 liter ren alkohol i 1953 til 5,3 liter i 1964. Dreiningen i alkoholkonsumet fra sprit til vin kunne, i henhold til Systembolagets analyser, delvis tilskrives tilpasning til kontinentale vaner, delvis endring av avgifter og delvis omfattende annonsekampanjer. Víctor Sánchez Mata. Víctor Sánchez Mata (førdt 8. september 1987 i Tarrasa, Barcelona) er en spansk fotballspiller som spiller i forsvar for den spanske fotballklubben FC Barcelona. Nordisk samarbeidsminister (Norge). Norges Nordiske samarbeidsminister er en ministerpost som tildeles et av medlemmene i regjeringen. Dette er en ministerpost som ikke har et eget departement, men tildeles et av medlemmene i regjeringen. Filosofie doktor. Filosofie doktor, forkortet fil. dr. eller FD, er en filosofisk doktorgrad som tildeles av svenske universiteter. Graden er til en viss grad sammenlignbar med den norske og danske graden doctor philosophiae (dr. philos./dr. phil.). Filosofie doktor ble innført i 1863, og erstattet den tidligere graden "filosofie magister" (se magister). I likhet med andre filosofiske doktorgrader bygger graden på den filosofiske doktorgraden som ble innført ved Humboldt-universitetet tidlig på 1800-tallet, men på samme måte som den norske og danske graden regnes fil. dr. som en høyere doktorgrad enn den tyske dr. phil.-graden (noe som særlig skyldes at det finnes et nivå over doktorgraden i Tyskland, habilitasjon, mens doktorgraden i Skandinavia er den øverste akademiske kvalifikasjonen). En forskjell fra Danmark og Norge er at en fil. dr. gjerne har hatt en noe kortere utdannelse i bunn før han startet på doktorgraden. Doctor politices. Doctor politices, forkortet dr. polit., er en doktorgrad i statsvitenskap som tildeles av danske universiteter. Graden ble opprettet i 1902. Den er til en viss grad sammenlignbar med graden doctor rerum politicarum (også forkortet dr. polit.) som ble tildelt av norske universiteter i perioden 1985–2008. Candlemas Island. Candlemas Island er en ubebodd øy i Candlemasøyene som er en del av øygruppen Sør-Sandwichøyene. Øyene administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya ligger 3 km fra Vindication Island, adskilt av Nelson Channel. På nordvestsiden av øya er det en aktiv stratovulkan, Lucifer Hill, som hadde tegn til aktivitet i 1911 og glødende lava 1953–1954. Mount Andromeda og Mount Perseus er begge isbredekte fjelltopper på øya, hvor Mount Andromeda er høyest med en høyde på 550 moh. Nordisk samarbeidsminister (Danmark). Danmarks Nordiske samarbeidsminister er en ministerpost som tildeles et av medlemmene i den danske regjeringen. Dette er en ministerpost som ikke har et eget departement, tilsvarende likestillingsministeren, men ministeren har et sekretariat som ligger under Udenrigsministeriet. Vindication Island. Vindication Island er en ubebodd øy i Candlemasøyene som er en del av øygruppen Sør-Sandwichøyene. Øyene administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya ligger 3 km fra Candlemas Island, adskilt av Nelson Channel. Vindication er en øy av vulkansk opprinnelse, men det har ikke vært tegn til aktivitet på over 10 000 år. Øyas høyeste punkt er Quadrant Peak på 430 moh. Artigas (forskningsstasjon). Artigas (spansk: "Base Científica Antártica Artigas") er en uruguayansk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på King George Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Den åpnet 22. desember 1984, og Uruguay ble året etter konsultativ medlem under Antarktistraktaten. Artigas ligger på halvøya Fildes Peninsula i nærheten av den russiske forskningsstasjonen Bellingshausen. Stasjonen er helårsbemannet med en kapasitet på 60 personer om sommeren og en vinterbemanning på om lag 10 personer. Forskningsaktivitetene omfatter blant annet miljøovervåkning, glasiologi, ionosfæriske og meteorologiske målinger og humanbiologi. Stasjonen er oppkalt etter Uruguays nasjonalhelt José Gervasio Artigas (1764–1850) som avskaffet slaveriet og omfordelte land. Modum kulturhus. Modum kulturhus ligger i Vikersund, vegg i vegg med rådhuset. På onsdager og søndager er det kinovisninger i storsalen. Kulturhuset blir ikke bare brukt til kino, men også til konserter, daseforstillinger, konfirmasjoner, dansetreninger, revyer osv. Lisensiat. Lisensiat (av latin "licentia docendi ", lisens til å undervise) er en akademisk grad som har vært i bruk i en rekke land. Innholdet i graden og dens plassering i gradshierarkiet har variert med land, fag og tid, men den regnes som en forskningsgrad og tilsvarer omtrent doktorgraden som brukt i de fleste land i dag. Lisensiatgraden som brukt i Danmark og Norge oversettes gjerne til engelsk som PhD. Lisensiat var i middelalderen en baccalaureus som hadde fått lisens til å undervise ved universitetet. I Danmark og Norge var lisensiat tidligere en grad plassert noe under gammel doktorgrad. Graden eksisterte i Norge frem til 1845, og igjen i perioden 1955–2003 (kun ved Universitetet i Oslo). Graden var lite brukt, mest ved det juridiske fakultet (lic. jur.). I Danmark har lisensiatgraden på 2000-tallet blitt erstattet av ph.d.-graden, som i forskriften hadde det offisielle navnet «ph.d.-graden (licentiatgraden)» frem til 2002. Også i Norge tilsvarte graden nivåmessig den senere ph.d.-graden som ble innført i 2003. Natureng. Natureng er eng på mark som ikke er dyrket, det vil si at en ikke har foretatt noen form for jordbearbeiding, såing eller gjødsling ut over det som husdyra la igjen ved beiting. Natureng var fram til 1900-tallet den vanligste form for eng i Norge. Natureng har et større spekter av ulike urter enn dyrket eng, som vanligvis er basert på monokulturer. Natureng var et viktig innslag i det historiske nordiske kulturlandskapet. Beitemark som gjødsles med kunstgjødsel kalles kulturbeite. Allan Pinkerton. Allan Pinkerton (født 25. august 1819 i Glasgow i Skottland, død 1. juli 1884) var en skotsk/amerikansk detektiv og spion. Han er best kjent for å ha opprettet det første detektivbyrået i USA, Pinkerton Agency. Borsjtsj. Borsjtsj er en tradisjonell matsort i Øst-Europa som består av en grønnsaksuppe hvor hovedingrediensen vanligvis er rødbeter, mens de andre ingrediensene kan variere. Man antar at den opprinnelig stammer fra Ukraina. Den kan inneholde forskjellige grønnsaker og også kjøtt, og den tilsettes gjerne smetana (en slags rømme) når den blir servert. Air Berlins destinasjoner. En Airbus A319 fra Air Berlin Dette er en liste over destinasjonene til de tyske flyselskapet Air Berlin, det nest største flyselskapet i Tyskland (i desember 2008) Se også. Air Berlin Ottawa (elv). Kart som viser Ottawa River. Ottawa River er en elv i Canada, som renner ut i St. Lawrence River like vest for storbyen Montreal. Ved Ottawa River ligger Canadas hovedstad Ottawa. Elven har utspring i Ontarios østligste områder og renner deretter videre østover i delstaten Quebec. Ottawa River er med sine 1 271 km verdens 119. lengste elv. Nedbørsområdet er på 146 300 km². Elvens hovedløp ligger i en geologisk forsenkning – eller en såkalt graben. Det er ingen større innsjøer knyttet til vassdraget, men det er dannet reservoarer gjennom oppdemming i de nordlige delene av nedbørsområdet. Nordisk samarbeidsminister (Island). Islands nordiske samarbeidsminister er en ministerpost i den islandske regjeringen. Posten ligger under Statsministerens kontor, og har ikke et eget departement, men bistås av "Sekretariatet for Nordisk Samarbeid". Ministerposten tillegges en minister, som har denne posten i tillegg til sin ordinære ministerpost. Siden april 2009 har dette vært Katrín Jakobsdóttir, utdannings-, forsknings- og kulturminister fra Vinstrihreyfingin – grænt framboð. Ministeren for nordisk samarbeid er ansvarlig for å koordinere Islands aktiviteter mot Nordisk Råd. Trivor. Trivor er en av de høye toppene på Hispar Muztagh, en underfjellrekke av Karakoram fjellrekken ligger i det nordre område av Pakistan. Høyden angis ofte som 7728 meter, men denne høyden er ikke samsvarende med fotografisk materiale. Høyden er her angitt som på den står på et russisk 1:100,000 topografisk kart. Trivor er verdens 39. høyeste fjell. Det har kun vært to vellykkede bestigeler av toppen. Den første var i 1960 av et britisk/amerikanske lag. Statsministerens kontor (Island). Statsministerens kontor (islandsk: "Forsætisráðuneytið") er den islandske statsministerens sekretariat. Det bistår statsministeren i sin rolle som statsminister, ved å yte både politisk, administrativ og operativ bistand. Regjeringsmøtene som holdes av statsministeren to ganger i uken avholdes på Statsministerens kontor. Statsministerens kontor har både en formell og en uformell rolle i å koordinere ansvarsfordelingen mellom de ulike departementene. Ministerposten Nordisk samarbeidsminister ligger under Statsministerens kontor. Øverste leder er en permanent sekretær, som pr februar 2009 er Ragnhildur Arnljótsdóttir. Thoralf Holta. Thoralf Holta (født 30. oktober 1892, død 19. juli 1994) var en norsk skipsreder. Fra sin far, konsul Hans Halvorsen Holta, arvet han sammen med sine fire søsken en rekke aksjeselskaper som senere ble kjent som «Holtagruppen». Fra Drammen kjøpte han sammen med nære venner i 1920-årene selskapet Friis & Lund, som ble omdøpt til Rederiaktieselskapet Henneseid. Holta konsentrerte seg først om shippingvirksomheten, som han drev fra Borgestad i Skien. I 1919 kjøpte han et mindre rederi fra Bergen. Med på kjøpet fulgte den unge Hilmar Reksten. Holta var handelskandidat fra handelhøyskolen i Leipzig. Han inspirerte Reksten til å ta tilsvarende utdannelse fra handelshøyskolen i Köln. Reksten ble hos Holta inntil han i 1929 startet sitt eget rederi. Thoralf Holta er mest kjent for sin befatning med S Union (Union Co.) i årene 1940 til han døde i 1994. Han kjempet mot Den Norske Creditbank og andre store norske finansselskapers forsøk på å involvere Union i deres bestrebelser for å rasjonalisere treforedlingsindustrien i Sør-Norge slik at bankenes engasjement i den øvrige treforedlingsindustri skulle styrkes ved hjelp av Unions enestående finansielle posisjon. Bankenes fremstøt endte med at Den Norske Creditbank overdro hele sin aksjepost i Union uten vederlag til Bergens Privatbank. Holta bodde på eldresentret The Colina Club i Alicante i Spania de to siste årene av sitt liv. Da var han blitt et passivt midtpunkt for en arvestrid som ble gjenstand for en del medieoppmerksomhet. Pinkerton National Detective Agency. Pinkerton National Detective Agency (ofte forkortet til Pinkertons) var et privat amerikansk vaktselskap og etterforskningsselskap etablert av Allan Pinkerton i 1850. Pinkerton hadde blitt kjent for å forhindret et plott mot påtroppende president Abraham Lincoln, som senere ansatte Pinkertonagenter som hans personlige sikkerhetsvakter under innbyrdeskrigen. Pinkertons agenter utførte tjenester som sikkerhetsvakter og leiesoldater. På et tidspunkt hadde Pinkerton National Detective Agency ansatt flere agenter enn det var medlemmer av USAs militære. Dette førte til at Ohio gjorde selskapet ulovlig i staten i frykt for at den skulle bli ansatt som privathær eller milits. Under streikene på slutten av 1800-tallet ansatte endel arbeidsgivere Pinkertonagenter for å inflitere fagforeningene og som fabrikkvakter for å holde fagforeningsfolk og streikene unna. Dette førte til konfrontasjoner mellom Pinkertons og arbeiderbevegelsen. Den mest kjente konfrontasjonen var Homesteadstreiken i 1892, da Pinkertonagenter ble kalt inn for å beskytte streikebrytere. Konfrontasjonen endte med dødsfall på begge sider. Selskapet heter nå Pinkerton Consulting and Investigations og er en divisjon av svenske Securitas AB. Selv om deres offentlige divisjon er fortsatt kjent som Pinkerton Government Services. Organisasjonen blir noen ganger referert til som «Pinks» av kriminelle og motstandere. Helü av Wu. Helü (forenklet kinesisk: 阖闾, tradisjonell kinesisk: 闔閭) var konge av den antikke kinesiske staten Wu 514-496 f.Kr. Han hersket mot slutten av vår- og høstannalenes tid. Da han ville ta kong Liao av Wu av dage og overta tronen selv fikk han snart en medhjelper i Zhuan Zhu. Da han hadde utført mordet i 515 oppsteg prinsen på staten Wus trone og ble kong Helü (som prins hadde hans navn vært Guang Zung Fu). Kongen utnevnte Wu Zixü (død 484), som hadde anbefalt Zhuan Zhu til ham, til å utforme og lede byggingen av «den store by», som i dag er blitt til byen Suzhou. I 506 innledet kong Helü sammen med Wu Zixü og Sun Zi et stort felttog mot staten Chu. De gikk seirende ut av fem feltslag, og erobret hovedstaden Ying. I 496 ble kong Helu begravd i Huqiu "(Tigeråsen)" i sin store by (Suzhou). Hans sønn, kong Fuchai av Wu, etterfulgte ham i 495 f.Kr. John Petersen. John Christian Petersen (født 8. september 1948 i Skopun) er en færøysk skipsbygger og tidligere politiker (FF). Han er utdannet skipsbygger fra 1969 samt maskinist fra 1974. Han var selvstendig næringsdrivende som skipsbygger 1965–1973, og har siden 1975 vært vanlig arbeidstager innenfor samme bransje. Petersen var kommunestyremedlem i Skopunar kommuna 1976–1992, styremedlem i kraftselskapet SEV 1985–1991 og innvalgt på Lagtinget fra Sandoy 1988–2002. Petersen var fiskeri- og landbruksminister 1991–1993 i Atli Dams sjette regjering, senere fiskeriminister 1996–1998 i Edmund Joensens andre regjering og Anfinn Kallsbergs første regjering. Han hadde ansvaret for fiskerinæringen i en tid da finanskrisen på Færøyene 1989–1995 hadde nærmest utradert den. Han var kritisk til at danskene hadde utpekt de personene som skulle bestyre et finansieringsfond for omorganisering av fiskeindustrien, og karakteriserte Danmark som «storimperialister». Petersen måtte trekke seg som fiskeriminister i 1998 etter anklager om at han skal ha voldtatt en 17 år gammel jente mens hun bodde på hybel i hans hjem i 1995. Petersen nektet straffeskyld, men måtte etterhvert bøye av for presset og trekke seg fra ministerposten, og ble senere dømt til 10 måneders fengsel og 30 000 kroner i oppreisning til jenta. Han hevdet fortsatt at han var uskyldig, og at samleiet hadde skjedd frivillig, men fikk i juli 1999 avslag på søknaden til Justisdepartementet om å få prøvd saken sin for Høyesterett. Dermed trakk han seg også fra Lagtinget, og Eyðun M. Viderø møtte resten av perioden. Petersen har ikke vært aktiv i færøysk politikk siden. Luhe (Nanjing). Luhe (kinesisk: 六合区, pinyin: "Lùhé Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Nanjing i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 484,8 km² og teller ca. 860 000 innbyggere (2004). I distriktet ligger den statlige geoparken Luhe. Samferdsel. Kinas riksvei 328 i provinsen Jiangsu løper fra Nanjing via blant annet Yangzhou til Nantong. Bergens Svømme Club. Bergens Svømme Club (BSC) ble stiftet i 1908. Klubben er Bergens største svømmeklubb med over 900 kursdeltagere i året. Klubben ble representert i OL 2008 med svømmeren Gard Kvale. Thomas Arabo. Thomas Arabo (født 20. november 1940 i Sørvágur) er en færøysk sivilingeniør og politiker (JF). Han er utdannet skipsfører fra 1965, og sivilingeniør fra 1973. Arabo var direktør i Strandfaraskip Landsins i periodene 1973–1981 og 1989–1991. Arabo representerte Javnaðarflokkurin på Lagtinget 1984–1988 og 1990–1994, innvalgt fra Norðurstreymoy. Arabo var industri- og handelsminister 1991–1993, industri- og skoleminister i 1993, samt fiskeri- og industriminister 1993–1994. Arabo trakk seg etter dette ut av rikspolitikken. Arabo sitter i styret i Nordisk Atlantsamarbeid (NORA), en samarbeidsorganisasjon underlagt Nordisk Råd. Arabo er i dag bosatt i Signabøur. Askholmene (Frogn). Askholmene er en samling av fire små holmer i Frogn kommune, Akershus. De ligger ca 4,7 km nord for kirken i Drøbak i Oslofjorden med Håøya i vest og Marikova på Nesoddhalvøya i øst. Den tyske krysseren «Blücher» sank øst for Askholmene omkring kl 0623 om morgenen 9. april 1940 etter at hun var beskutt med artilleri og torpedoer ved passering av Oscarsborg festning. 24. juli 1940 ble det reist en minnestøtte på Askholmene over de falne på «Blücher». I mai 1945 ble dette revet, men fundamentet finnes fremdeles. Høyeste punkt er 12,5 moh. Polen under Vinter-OL 1936. Polen under Vinter-OL 1936. Tjue sportsutøvere fra Polen, alle menn, deltok i seks sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, langrenn, skøyter, skihopping, ishockey og kombinert. Polen vant ikke noen medaljer, beste plassering var en femteplass i skihopping. Espen Antonsen. Espen Antonsen også kjent under artistnavnet Beist er en norsk trommeslager kjent fra bandene Blood Red Throne, en av grunnleggerne i Slagmark og fra det usignerte bandet The Sickening. Romania under Vinter-OL 1936. Romania under Vinter-OL 1936. Femten sportsutøvere fra Romania, fjorten menn og én kvinne, deltok i fem sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn og skihopping. Romania vant ikke noen medaljer, beste plassering var en trettende plass i kunstløp. Jiangyin. Jiangyin (kinesisk: 江阴; pinyin: "Jiāngyīn") er et byfylke i byprefekturet Wuxi i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Historie. Under Ming-dynastiet var Jiangyin en rik og viktig by i regionen Jiangnan. Da Qing-styrkene rykket sørover etter at de hadde erobret Beijing i nord, var Jiangyin en av de heller få byer og fylker som nektet å overgi seg til det nye herskerdynastiet. Den gjorde i 1645 nærmest selvmorderisk motstand mot sine beleirere; kampene i 1645 var svært blodige med meget stort mannefall, og byen ble fullstendig ødelagt. Senere ble den gjenoppbygd, men gjenvant ikke sin fordums storhet. Den hadde allerede vært på hell under det senere Ming-dynasti. Administrative enheter. Jiangyin består av 16 storkommuner og en bedriftsutviklingssone. Storkommuner: Chengjiang (澄江镇), administrasjonssete; Huangtu (璜土镇); Ligang (利港镇); Shengang (申港镇); Xiagang (夏港镇); Yuecheng (月城镇); Qingyang (青阳镇); Xiake (霞客镇); Nanzha (南闸镇); Yunting (云亭镇); Huashi (华士镇); Zhouzhuang (周庄镇); Xinqiao (新桥镇); Changjing (长泾镇); Gushan (顾山镇); Zhutang (祝塘镇). Bedriftsutviklingssonen Jiangyin (江阴经济开发区) består av tjenestestedene Xincheng Dong (新城东办事处), Gangkou (港口办事处), Shizhuang (石庄办事处), og Jingjiang (靖江园区). Spania under Vinter-OL 1936. Spania under Vinter-OL 1936. Seks sportsutøvere fra Spania, fire menn og to kvinner, deltok i to sporter, alpint og langrenn, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Spania vant ikke noen medaljer, beste plassering var en sekstiandre plass på 18 km langrenn. Filmåret 1918. Filmåret 1918 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1918. Fødsler. Rita Hayworth (* 17. oktober) Magellans kors. "Magellans kors" er en kriminalroman skrevet av den norske forfatteren Roar Sørensen, utgitt januar 2009. Boka handler om en norsk politimann, Stein Inge Olsen, alias Stingo, som har flyktet fra et trøblete liv i Norge og bosatt seg på Filippinene. Han er i ferd med å ta sitt eget liv da en kvinne på flukt ramler inn døren og trygler om hjelp. Det siste hun rekker å fortelle Stingo før hun dør i armene hans, er at noen har planer om å myrde landets president. "Magellans kors" fikk terningskast 5 i VG da den utkom: «Boken har en spenningskurve som en Tina Turner konsert, med start i hundre og stigning derfra.» Berit Kobro, VG. Storbritannia under Vinter-OL 1936. Storbritannia under Vinter-OL 1936. Trettiåtte sportsutøvere fra Storbritannia, tjueåtte menn og ti kvinner, deltok i seks sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, ishockey og kombinert. Storbritannia kom på sjuende plass med en gull- en sølv- og en bronsemedalje. Stadio del Trampolino. Stadio del Trampolino (norsk: "Hoppbakkestadion") er et skihoppanlegg ved tettstedet Pragelato i Italia. Anlegget var arena for skihopping og kombinert under OL i Torino i 2006. Det har fem hoppbakker, hvorav de to største ble brukt under OL: K125 (HS140), K95 (HS106), K60 (HS66), K30 og K15. Storbakken er Italias største hoppbakke. Byggingen av anlegget startet i august 2002, og hoppbakkene sto ferdig i 2004. Infrastrukturen rundt ble ferdigstilt i 2005. Første internasjonale renn i anlegget var B-verdenscup i kombinert 8. og 9. januar 2005, fulgt av verdenscup i både kombinert og spesielt hopp («prøve-OL») måneden etter. I tillegg til hopp og kombinert i OL i 2006, ble Stadio del Trampolino også brukt under vinter-Universiaden i 2007, og det har hatt renn i Sommer Grand Prix. Hoppanlegget har flomlys, og alle fem bakkene har plastmatter som muliggjør helårsbruk. Anlegget har en tilskuerkapasitet på 9000. Bakkerekord i K125-bakken er 144 meter, satt av Simon Ammann (Sveits) i verdenscupen 13. desember 2008. I K95-bakken er anerkjent bakkerekord 104,5 meter, satt av Dmitrij Vasiljev (Russland) og Michael Uhrmann (Tyskland) i OL 12. februar 2006. Dmitrij Ipatov (Russland) hoppet imidlertid 108 meter i vinter-Universiaden 19. januar 2007. I HS66-bakken er bakkerekorden (på plast) 65,5 meter, satt av Tomasz Byrt (Polen) i et juniorrenn 16. august 2007. Thomas Campion. Thomas Campion, ofte Campian, (født 12. februar 1567 i London, død 1. mars 1620 London) var en engelsk komponist, poet og lege. Campion studerte ved Peterhouse College, Cambridge, men avbrøt uten å ta noen grad. Han studerte senere rettsvitenskap i London, men ser ikke ut til å ha praktisert som jurist. 10. februar 1605 fikk han istedet en medisinsk grad ved Universitet i Caen. Han debuterte som poet året 1591 da fem av hans arbeider ble publisert i en utgave av Sir Philip Sidneys "Astrophel and Stella". Campion skrev over hundre sanger med luttakkompagnement, den første samlingen ga han ut sammen med Philip Rosseter i 1601, og fire flere fulgte. I 1615 publiserte han en bok om kontrapunkt, "A New Way of Making Fowre Parts in Counterpoint By a Most Familiar and Infallible Rule", nyutgitt i 1660. Campion døde i 1620 i London, sannsynligvis i pesten. Saunders Island (Sør-Sandwichøyene). Saunders Island er en ubebodd øy i øygruppen Sør-Sandwichøyene. Øyene administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya er 8,8 km lang og ligger mellom Candlemas Island og Montagu Island. Øya er en aktiv stratovulkan, hvor høyeste punkt er Mount Michael på 990 moh. Vulkanen hadde et større utbrudd i 1819 og har hatt utbrudd jevnlig siden 2000, hvor det siste var i 2005. Krateret er på 700 meter i diameter og inneholder en aktiv lavasjø. Saunders Island ble oppdaget i 1775 av James Cook, som oppkalte øya etter admiral Charles Saunders. Øya ble kartlagt av en russisk antarktisekspedisjon under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen i 1819. Ereshkigal. "Dronning av natten", representerte en oldtidsgudinne i Babylonia, antagelig enten Inanna eller hennes søster Ereškigal. Gudinnen var opprinnelig malt helt rød. Gammelbabylonsk, ca 1792 - 1750 f.Kr. Ereshkigal eller Ereškigal (fra "Ereš" = dronning, frue; "Ki" = jord; "Gal" = stor; det vil si «Store frue under jorden»), mesopotamisk dødsgudinne og underverdens dronning, et skrekkinnjagende kvinnelig vesen i mesopotamisk mytologi. Hun var søster av Inanna (akkadisk Ishtar). Stundom er hennes navn oppgitt som "Irkalla", navnet på underverden, tilsvarende slik navnet Hades ble benyttet i gresk mytologi for både underverden og dens hersker. Ereškigal var den eneste som kunne dømme og gi lover i sitt rike. Hennes hovedtempel var lokalisert i Cuthah (Kutha). Gudinnen Inanna referer til Ereškigal som hennes eldre søster i den sumeriske hymnen «Inannas nedstigning», også nevnt som ble videreført i en babylonisk myte. Inannas reise ned til underverden og tilbake igjen var den mest kjente myten som er blitt bevart i ettertiden som omhandlet Ereškigal. Kildemyter. Ereškigal er kjent hovedsakelig via to myter som er antatt å symbolisere sesongenes endringer, men hadde kanskje også til hensikt å illustrere visse doktriner som ble utviklet i Babylonias tempelskoler. Ereškigal er derfor Inannas søster og fra denne synsvinkelen hennes motpart, symbolet på naturen i løpet av de ikkeproduktive sesongenes i året. Som doktrinen om de to kongedømmer, den ene av denne verden og den andre på de dødes verden, ble krystallisert ved at de to søstrenes riker i slik grad sto i motsetning til hverandre. En av disse mytene er den kjente fortellingen om Inannas nedstigning til underverden, "Irkalla" eller "Aralu", som den nedre verden til de døde ble kalt, og hennes mottagelse av hennes søster som hersket over denne verden. Den andre historien er fortellingen om Nergal, pestens gud som forbrøt seg mot Ereškigal og ble forvist til hennes dødsrike, og siden forsoningen mellom Nergal og Ereškigal ved at dødsgudinnen tilbød Nergal å dele æren med å herske over underverden. I en senere tradisjon er det sagt at Nergal var seierherren og som tok Ereškigal som sin hustru og styrte dødsriket i egen rett. Det er blitt teoretisert om fortellingen Inannas nedstigning er blitt fortalt for å illustrere muligheten av å unnslippe Irkalla, mens den andre mytens hensikt var å forsone eksistensen av to herskere av Irkalla med en gudinne og en gud. Tillegget med Nergal representerer en harmoniserende tendens til forene Ereškigal som underverdens dronning med guden som, i hans egenskap som gud for krig og pest, som ledsager de døde til Irkalla, og således blir den ene som hersker over de døde. Andre detaljer. I en del versjoner av mytene hersket Ereškigal i underverden i egen kraft, andre ganger sammen med en ektemann underordnet henne ved navn Gugalana. Det ble sagt at hun hadde blitt stålet unna av Kur og tatt med til underverden hvor hun uvillig ble gjort til dronning. Hun er mor til gudinnen Nungal. Hennes sønn med Enlil er guden Namtar. Med Gugalana fikk hun sønnen Ninazu. Slagmark. Slagmark er et death metal band fra Kristiansund. Bandet ble startet i november 1998. Bandet hadde sine røtter i Black Metal men gikk senere over i Death Metal. Espen "Beist" Antonsen Har også spilt i blant annet Blood Red Throne. Montagu Island. Montagu Island er en ubebodd øy i øygruppen Sør-Sandwichøyene. Øyene administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Montagu Island er den største øya i Sør-Sandwichøyene og er 12 km lang og 10 km bred. 90% av overflaten er snødekt. Mount Belinda er øyas høyeste fjell med 1 370 moh, som inntil et utbrudd i 2002 var antatt å være en inaktiv vulkan. Øya hadde sist et utbrudd i 2005. Montagu Island ble oppdaget i 1775 av James Cook, som oppkalte øya etter John Montagu. Philip Rosseter. Philip Rosseter (født 1568 i London, død 1623 i London) var en engelsk komponist, luttenist og teatermanager. Fra 1603 til hans død i 1623 var han luttenist for James I av England. Rosseter er best kjent for "A Book of Aires" som han skrev med Thomas Campion. De to hadde et nært profesjonelt og personlig forhold, og da Campion døde i 1620 var Rosseter hans eneste arving. Rosseters neste bok var "Lessons for Consort" (1609) skrevet for broken consort med bandora, cister, lutt, fløyte, diskantgambe og bassgambe, og inneholdt arrangementer av egne og andres komposisjoner. Rosseters sanger med luttakkompagnement er stort sett korte og homofone med et minimum av repetisjoner og et sparsomt tekstuttrykk samtidig som de er rike på musikalsk oppfinnsomhet. Carl Gustav M45. Carl Gustav M45 (Kulsprutepistol m/45) er en svensk maskinpistol. Den ble designet i 1944 hos Carl Gustaf-fabrikken i Eskilstuna av den svenske våpendesigneren Gunnar Johnsson. Den ble adoptert av Sveriges forsvar i 1945. Maskinpistolen ble også brukt av amerikanske spesialstyrker i Vietnamkrigen, hvor den gikk under navnet «K-Rifle» og «Swedish-K». Den er helautomatisk og kamret for kaliber 9 x 19 mm ammunisjon. Ringo Starr & His All Starr Band Live 2006. "Ringo Starr & His All Starr Band Live 2006" er et konsertalbum fra rockemusiker og eks-Beatle Ringo Starr, utgitt i 2008. Albumet ble spilt inn 16. juli 2006 i Uncasville, Connecticut under All-Starr-turneen i 2006. Som gjesteartister medvirket Billy Squier, Edgar Winter, Hamish Stuart, Richard Marx, Rod Argent og Sheila E. Starrs langvarige produsent-makker Mark Hudson avslo å bli med, noe som førte til avslutningen av deres langvarige samarbeide. Bristol Island. Bristol Island er en ubebodd øy i øygruppen Sør-Sandwichøyene. Øyene administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Bristol Island er 8 km lang og ligger mellom Montagu Island og Thule Island. Det har vært vulkanutbrudd på øya i 1823, 1935, 1936, 1950 og 1956. Bristol Island ble oppdaget i 1775 av James Cook, som oppkalte øya etter Augustus Hervey, tredje jarl av Bristol. Utdannings-, forsknings- og kulturdepartementet (Island). Utdannings-, forsknings- og kulturdepartementet (islandsk: "Menntamálaráðuneytið") er et departement i den islandske regjeringen. Siden 1. februar 2009 har Katrín Jakobsdóttir vært utdannings-, forsknings- og kulturminister. Hun tok over for Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir. Vetil. Vetil (finsk: Veteli) er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Vetil har cirka innbyggere og har et flatemål på 520,57 km². Vetil er enspråklig finsk. Kommunen grenser til Kaustby, Halsua, Perho, Vimpeli, Lappajärvi, Evijärvi og Kronoby. Noen steder i Vetil er Dunkars (fi.: Tunkkari), Röringe (fi.: Räyrinki) og Övervetil (fi.:Yli-Veteli). I Vetil finnes også fossen Karjalankoski. Nedervetil ligger imidlertid i Kronoby kommune. Den finske politikeren Esko Aho kommer fra Vetil, det samme gjør langrennsløperen Hannu Taipale. Anders Haave. Anders Faret Haave (født) er en norsk trommeslager. Han er mest kjent fra bandet Blood Red Throne, men han har også spilt i Ground Zero System og In Vain. Norsk Plateproduksjon. Norsk Plateproduksjon (etablert 1988, nedlagt 1996) var et norsk plateselskap drevet av Ivar Dyrhaug, en underavdeling og finansiert av Gunnar Hordvik fra Plateselskapet i Trondheim (1980–92). Norsk Plateproduksjon figurerte etterhvert i variert samarbeid med Sony BMG som til slutt tok over selskapet. Blant kjente utgivelser var de landskjente Dance with a Stranger, Bjørn Eidsvåg og Steinar Albrigtsen som også figurerte hyppig i de av eieren ledede TV-program. Selskapet hadde prefikset ID etter eieren. Beveridge-rapporten. Beveridge-rapporten er en rapport for trygdeordninger av økonomen, baron William Beveridge i 1942. Rapporten ble utarbeidet på oppdrag av regjeringen i Storbritannia. Mahanadi (elv). Mahanadi er en elv i India. Den er 885 kilometer lang. Liste over Færøyenes skoleministre. Skoleministeren eller undervisningsministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í skúlamálum"/"undirvísingarmálum") var fra 1959 til 2002 en ministerpost i Færøyenes regjering, med ansvar for utdanningssaker. Ministeren har aldri vært uten andre ansvarsområder, oftest sammen med kultur- og kommunalsaker. I 1998 ble departementets oppgaver lagt inn under Undervisnings- og kulturdepartementet, og fra 2002 har dette vært kjent som Kulturdepartementet. Eksterne lenker. Skoleministre Choose Love. "Choose Love" er det trettende studioalbumet til Ringo Starr, utgitt i 2005. Albumet ble spilt inn i løpet av 2004 og 2005. Albumet ble godt mottatt av kritikere. Han brukte det samme ensemblet som han spilte inn albumene "Vertical Man" og "Ringo Rama" med. Starr produserte albumet sammen med sin musikalske makker gjennom flere år, Mark Hudson. På samme måte som på tidligere album, har Ringo Starr også her med kjente gjesteartister; Billy Preston og Chrissie Hynde fra The Pretenders er de mest kjente gjestene. "Choose Love" ble originalt gitt ut som dobbeltsidig diskett (dual disc) med CD på en side og DVD på den andre. Innholdet på DVD-en er en dokumentar om innspillingen av albumet. "Choose Love" oppnådde ikke plassering på albumlistene hverken i Storbritannia eller i USA. Begge forgjengerne, "Vertical Man" og "Ringo Rama", var større kommersielle suksesser. Sporliste. Alle sanger av Richard Starkey/Mark Hudson/Gary Burr/Steve Dudas/Dean Grakal, unntatt hvor merket. Bernt André Moen. Bernt André Moen (født) er en norsk musiker. Han er kjent for å ha programert trommer i bandet Blood Red Throne, og keyboard i Green Carnation. Er også kjent som keyboardist i ultra jazz/metal bandet Shining (No). Aleksandr Bessmertnykh. Aleksandr Aleksandrovitsj Bessmertnykh, russisk Александр Александрович Бессмертных (født 10. november 1933 i Bijsk i Altaj kraj i Sovjetunionen – nå Russland) var en sovjetisk jurist, diplomat og en kort periode utenriksminister. Han gikk først på skole i Gorno-Altajsk og ble ansatt i utenriksministeriet i 1957 etter å ha fullført en juridisk utdannelse på MGIMO, universitetet i Moskva hvor de fleste russiske diplomatene får sin utdannelse. I 1957 tok han juridisk doktorgrad. Han behersker flere språk og det er kjent at han skrev noen av talene til Nikita Khrusjtsjov. Fra 1960 til 1966 arbeidet han som oversetter for Sikkerhetsrådet i New York. Siden kom han til utenriksminister Andrej Gromykos stab og arbeidet med nedrustningsspørsmål og forholdet mellom USSR og USA før han i 1970 kom som førstesekretær og stedfortreder for ambassadøren i den russiske ambassade i Washington D.C., en stilling han hadde helt til 1983. I denne tiden møtte han en rekke av de amerikanske presidentene: Richard Nixon, Gerald Ford, Ronald Reagan, Jimmy Carter og George H. W. Bush. I 1983 ble han medlem av kollegiet for utenrikssaker i USSR og utnevnt til leder for avdelingen for USA og Canada. Dette vervet førte til at han arrangerte et møte mellom Gorbatsjov og Reagan i Genève. I 1988 ble han første viseutenriksminister, og i 1990 utnevnte Gorbatsjov ham til ambassadør i Washington. Da Sjevardnadse trådte tilbake i desember 1990, ble Bessmertnykh 15. januar 1991 valgt til utenriksminister av Det øverste Sovjet. Men etter augustopprøret i Moskva i 1991 måtte han gå fra sin ministerpost. Han har siden arbeidet videre med internasjonale spørsmål i ulike sammenhenger. Han er medlem av flere universiteter og akademier og har skrevet en rekke artikler og forskningsoppgaver om diplomatiske emner. Han har flere ordener og utmerkelser og bor i Moskva med sin kone Marina Wadimirovna, som han har en sønn og en datter med. Xinyi (Xuzhou). Xinyi (kinesisk: 新沂; pinyin: "Xīnyí") er et byfylke i byprefekturet Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Filmåret 1917. Filmåret 1917 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1917. Fødsler. Ernest Borgnine (* 24. januar) Celeste Holm (* 29. april) Dean Martin (* 7. juni) Huqiu. Huqiu (kinesisk: 虎丘区; pinyin: "Hǔqiū Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 258 km² og teller 472 000 innbyggere. Yunyanpagoden, bedre kjent som Huqiutårnet, og kalt Kinas «skjeve tårn i Pisa» står i Huqiu. Johanna Schnarf. Johanna («Hanna») Schnarf (født 16. september 1984 i Brixen) er en italiensk alpinist fra Syd-Tirol. Hun er spesialist i disiplinene utfor og Super-G. Schnarf debuterte i verdenscupen 5. desember 2004, Super-G-rennet i Lake Louise. På grunn av svake resultater tok det ytterligere år før hun igjen stilte til start i et verdenscuprenn. Hun tok sine første verdenscuppoeng ved å bli nr. 20 i Super-G-rennet i St. Moritz 20. januar 2006, og to dager senere kom hun på 10. plass samme sted i superkombinasjonen. I sesongen 2005/06 kom hun på andreplass sammenlagt i utfordelen av europacupen. Hennes hittil beste plassering i verdenscupen er en 9. plass som hun oppnådde 2. mars 2007 i Tarvisio. Karrierens foreløpige høydepunkt kom under VM 2009 i Val-d’Isère, der hun kom på 6. plass i superkombinasjonen. Pingjiang (Suzhou). Pingjiang (kinesisk: 平江区; pinyin: "Píngjiāng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 22 km² og teller 240 000 innbyggere (2004). Cecilia Colledge. Cecilia Colledge (født 28. november 1920 i London, død 12. april 2008 i Massachusetts) var en britisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen Colledge var kun elleve år og fire måneder da hun kom på åttende plass i kvinnenes kunstløp under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Fire år senere, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen vant hun en olympisk sølvmedalje, hun kom på andre plass bak Sonja Henie. Rugao. Rugao (kinesisk: 如皋; pinyin: "Rúgāo") er et byfylke i byprefekturet Nantong i Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. En av Kinas best kjente erotiske forfattere fra overgangstiden Ming/Qing, Li Yu, stammet fra Rugao. Kulturminner. Shuihuihagen ("Shuihui yuan", 水绘园) fra qing-dynastiets tid ble i 2001 tilføyd på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Storkommunene Rucheng, Chaiwan, Taoyuan, Changjiang, Xue'an, Dongchen, Dingyan, Baipu, Linzi, Xiayuan, Jiuhua, Guoyuan, Shizhuang, Wuyao, Jiang'an, Gaoming, Banjing, Motou, Yuanqiao og Changqing. Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Kinas riksvei 328 i løper gjennom området, fra Nanjing via blant annet Yangzhou til Nantong. Lindan. Lindan er en klororganisk forbindelse som har vært brukt både som insecticid i jordbruket og som farmasøytisk behandling for hodelus og skabb. Lindan er en nervegift, som hos mennesker først og fremst påvirker nervesystemet, leveren og nyrene, og kan være kreftfremkallende. Verdens helseorganisasjon klassifiserer lindan som «middels farlig» ("Moderately Hazardous"), og internasjonal handel med stoffet er underlagt restriksjoner og er regulert i henhold til Rotterdam-konvensjonen. Lindan er for tiden forbudt i over 50 land, og er under vurdering for å bli inkludert under Stockholm-konvensjonen om persistente organiske miljøgifter (POP), som ville forby produksjon og bruk av stoffet over hele verden. Haimen. Haimen (kinesisk: 海门; pinyin: "Hǎimén") er et byfylke i byprefekturet Nantong i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Avløser. Avløser er et yrke innen landbruket. Som avløser tar man over arbeidet på en gård slik at bonden kan få ferie og fritid, eller hjelp nå de er syke. Avløserne er normalt ansatt i avløserlagene, og avløserlaget har ansvar for utlønning og personalbehandling. Avløserlagene har gode forsikringsordninger for de ansatte. I tillegg til yrkesskadeforsikring, har avløseren ansvarsforsikring. I dette ligger at avløseren er forsikret mot de skader han skulle være så uheldig å påføre personer, dyr og utstyr han har ansvaret for i sitt arbeid hos bonden. Jordskiftetekniker. En jordskiftetekniker arbeider med landmåling og kartlegging, og jordskiftekandidatene er ofte utdannet innen geomatikk eller arealplanlegging, eller andre eiendomsfag. Jordskifteteknikeren skal skaffe til veie data som skal danne grunnlag for arealplanlegging. En jordskiftetekniker eller jordskiftekandidat kan være ansatt i Jordskifteverket, som er en statlig etat under Landbruksdepartementet, og assisterer jordskifteretten ved rettsmøter og forberedelser til disse, deltar i befaringer og utfører de tekniske oppdragene som sakene fører med seg, men kan også være ansatt i kommuner, i eiendomsselskap eller forskningsinstitusjoner. Jordskifteteknikere kan dessuten arbeide selvstendig med kart- og beregningsoppgaver, oppmåling og grensemerking. Jan Cato Poulsen. Jan Cato Poulsen (født 21. august 1936, død 18. april 2007) var en norsk jazzpianist. Han er omtalt som «Cato Poulsen, den grå eminense» i norsk jazzliv og musikkansvarlig i den Oslo-baserte "Jazzradio’n" helt fra den startet i 1997 med daglige 4-timers sendinger, 7 dager i uka. Han var også utøvende jazzpianist med mainstreamjazz og norske utøvere på repertoiret. Cato Poulsen døde i april 2007. Det var fullt i Oslos Vestre krematorium da han ble bisatt onsdag 25. april 2007, og Laila Dalseth/Totti Berghs kvintett bidro til en minnestund i Poulsens ånd. Kimære (uhyre). a> i Italia ca. 350-340 f. Kr. Kimære eller Khimaira (gresk: χίμαιρα – «geit»), også omtalt i bestemt form som Kimæren, er et fabelvesen i gresk mytologi. Kimæren ble vanligvis framstilt som et ildsprudende uhyre som var en tredel løve (hode og kropp), en tredel geit (rygg) og en tredel drage eller slange (hale). I følge sagn fra gresk oldtid ble Kimæren drept av Bellerofon. Kimærer i form av dragelignende dyreskikkelser har vært brukt som dekorasjon i kunsten, blant annet som vannspyere på gotiske kirker fra middelalderen. Annet. Ordet "kimære" er i biologien også brukt som betegnelsen for et individ som består av celler som stammer fra forskjellige zygoter, det vil si et individ som er vokst sammen fra to arter, eller for en krysning mellom to planter ved poding. Kimære kan i overført betydning dessuten bety «fantasifoster» «luftslott», «innbilning» eller «utopi». På svensk er ordet "chimär" vanlig med denne betydningen. Khaled. Khaled Hadj Brahim (født 29. februar 1960), bedre kjent som Khaled, er en algerisk sanger og låtskriver av raï-musikk. Han er kjent for flere store slagere som «Aicha» og «Didi». Han begynte innspillinger tidlig i tenårene under navnet Cheb Khaled og har trolig blitt den mest internasjonalt kjente Algerisk sanger. Oppvekst. I en alder av fjorten dannet Khaled sitt første band, Les Cinq Étoiles («Fem Stjerner»), og begynte å spille i brylluper og lokale kabareer. Han spilte inn sin første solo-single, «Trigue Lycée», på samme tid og ble raskt involvert i endringene i Raï-sounden som skjeddee på det tidlige 1980-tallet, der bruk av vestlige instrumenter og studioteknikker var vesentlig. Trusler fra muslimske fundamentalister. Algeriske muslimske fundamentalister motsatte seg kraftig raï, enkelte ganger med voldelige midler, på grunn av den til tider noe uærbødige tonen og det faktum at raï-sangere åpent sang om saker som ble betraktet som tabu innen islam, slik som sex, narkotika og alkohol. Sangere som Khaled formulerte sosialt progressive og mer moderne temaer, som mange yngre mennesker identifiserte seg med. Khaled uttalte selv «gjennom raï-musikken kan folk uttrykke seg selv. We bryter med tabuer.» Denne åpne holdningen til tabuer i islamsk kultur blir grundig demonstrert i musikkvideoen til Khaleds hit, «Didi», som viser lettkledde kvinner som danser – begge deler tabu i islams kultur. Ståle Tørring. Ståle Tørring er en norsk skuespiller og sanger. Tørring startet sin karriere i 2001, og han har hatt roller i en rekke produksjoner. Bleikvier. Bleikvier (latin: "Salix hastata" Linnaeus) er en lav busk som blir 1-2 meter høy. Bladene er 3-7 cm lange, glatte og spisst lansettformete, og små tenner langs kanten. Bladene er lyse under, bladnervene er ofte rødlige, og bladskaftene er bare 2-5 mm lange. Det er sagtannede øreblad ved bladstilken. Bilde av kultivar med blomstrende hannrakler. Årskvister er rødgrønne og grovt krushårete, eldre kvister er snaue og brungrå. Aksene har tydelige blader på aksskaftet, i blomsterstanden er det tett med hår langs midtaksen. Det er brunrøde dekkskjell med hvite krushår, dette får akset tidlig til å se hvitt og loddent ut. Hunnraklene har ullhårete skaft og er 2,5 - 5 cm lange, med 3-5 blad, med lysebrune rakleskjell som er hårete og butte. Arrene er utbøyde fliker, og griffelen er kort. Kromosomtall (2n) = 38. Bleikvier vokser i nesten hele landet bortsett fra kysten Halden-Bergen, og den er også sparsom et stykke innover landet på Østlandet. Underarter. Bleikvier tilhører underslekten "vetris" innenfor vierslekten "(Salix)", som igjen tilhører pilefamilien / vierfamilien "(Salicaceae)". Det regnes nå med at den har tre underarter i Norge. Dunia. Dunia er en spillmotor som er en etterkommer eller en annen versjon av CryEngine2. Dunia-motoren har god grafikk når det gjelder å få det til å ligne virkeligheten. Hovedkjennetegnet er dynamisk vær og natur. 24 timer natt- og dagsyklus er en funksjon. Det eneste spillet som bruker "Dunia" er første-persons skytespillet Far Cry 2 Gross-Titlis-bakken. Gross-Titlis-bakken ("Store Titlis-bakken") er en hoppbakke ved fjellet Titlis i kommunen Engelberg i Sveits. Den har K-punkt 125 meter og bakkestørrelse 137 meter, og er den største hoppbakken i Sveits. Anerkjent bakkerekord er 141 meter, satt av Janne Ahonen (Finland) i verdenscupen 18. desember 2004, og av Simon Ammann (Sveits) i verdenscupen 20. desember 2009. I kontinentalcupen hoppet imidlertid Sigurd Pettersen (Norge) 142 meter 28. desember 2008. Historie. Den første hoppbakken i Engelberg, Sandrain-bakken, ble åpnet alt i 1907. Etter kort tid var bakken umoderne, og den første Titlis-bakken ble bygd på 1920-tallet. Bare fire år etter åpningen måtte Titlis-bakken ombygges, etter at én hopper hadde omkommet og flere andre skadet seg under et renn. De neste tiårene ble både Sandrain-bakken og Titlis-bakken ombygd og modernisert flere ganger, men likevel tilfredsstilte de knapt tidens standard, og i 1964 ble en ny hoppbakke åpnet, Klein-Titlis-bakken (Lille Titlis-bakken) med K-punkt 62 meter. Denne bakken hadde flomlysanlegg, og var arena for flere internasjonale kveldsrenn. Klein-Titlis-bakken fikk snart selskap av en mindre bakke med K-punkt 36 meter. Hopper i svevet under trening til kontinentalcuprennet i desember 2007 På slutten av 1960-tallet valgte Unterwasser å trekke seg som arrangørsted i den sveitsiske hoppuka, og Engelberg grep muligheten. Enda en ny hoppbakke ble bygd – Gross-Titlis-bakken, den største i Sveits. Den nye bakken ble innviet med et renn i den sveitsiske hoppuka i 1971. Sepp Zehnder ble historisk da han i sitt andre hopp i rennet nådde 102 meter og ble den første til å hoppe over 100 meter i Sveits. Gross-Titlis-bakken var arena for lag-VM i 1984, ettersom lagkonkurranse ikke sto på programmet under OL i Sarajevo samme år. Bakken måtte ombygges før mesterskapet, men innbyggerne i Engelberg stemte i en folkeavstemning imot å bruke offentlige penger til dette, og ombyggingen måtte dermed finansieres med private midler. I 2001 ble bakken igjen ombygd, til moderne bakkeprofil. Tilløpet ble modernisert i 2006. Gross-Titlis-bakken har vært arena for verdenscuprenn de fleste sesongene siden verdenscupen ble startet i 1979/80, og har også renn årlig i kontinentalcupen. Verdenscuprenn. Inkluderer også lag-VM 1984. Wonderwall Music. "Wonderwall Music" er George Harrisons første soloalbum og er soundtracket til filmen "Wonderwall". De fleste av sangene er praktiskt talt instrumentale, unntatt noen ikke-engelske vokalinnslag og noe snakking i redusert tempo. Sangene ble spilt inn i desember 1967 i England, og resten den følgende januar (1968) i Bombay, India. "Wonderwall Music" blir regnet med for å være det første offisielle soloalbumet fra noen av medlemmene i The Beatles. Innspilling. Innspillingen av albumet startet i desember 1967 i England. Resten ble spilt inn i januar 1968 i Bombay, India. I India spilte man samtidig også inn instrumentalsporet til Beatles-sangen «The Inner Light», som ble B-siden til «Lady Madonna», den aller siste Beatles singelen på Parlophone. Noen av musikerene som står oppført som medvirkende er pseudonymer for George Harrison, Eric Clapton, og Ringo Starr. Harrison er bare kreditert som produsent, arrangør og komponist av albumet. Peter Tork fra The Monkees spilte banjo, men er ukreditert. Alle sporene er skrevet og komponert av Harrison. Det var det første albumet som ble gitt ut på det nylig grunnlagte plateselskapet Apple Records (et underselskap av the Beatles' selskap Apple Corps), gitt ut i november 1968, noen få uker før "The Beatles" (White Album). Det ble også det første albumet fra Apple records som ble slettet, selv om det ble restaurert og gjenutgitt på CD i 1992. I teksten fra CD-heftet beskriver Harrison innspillingen i England: «I had a regular wind-up stopwatch and I watched the film to 'spot-in' the music with the watch. I wrote the timings down in my book, then I'd go to Abbey Road, make up a piece, record it." While the tracks recorded in England were made on multitrack recording machines and remixing, the Indian portions were recorded live to two-track stereo». Listeplasseringer. "Wonderwall Music" kom ikke på noen bestselgerliste i Storbritannia, men kom som nummer #49 i USA tidlig i 1969. Kulturell betydning. Britpopbandet Oasis, som er velkjent for å være påvirket av The Beatles, hadde en stor hit med sangen kalt «Wonderwall» på 1990-tallet. Tittelen på sangen referer til dette albumet. Sporliste. Alle sanger av George Harrison. Spor 2, 5, 8, 10, 11, 14, 16 og 18 ble spilt inn i England, mens sporene 1, 3, 4, 6, 7, 9, 12, 13, 15, 17 og 19 ble spilt inn i India. Jakobsstav. a> (ca 1587-1657) med en jakobsstav En jakobsstav (vanlig navn i forbindelse med navigasjon) eller en radius astronomicus (som måleinstrument i forbindelse med astronomi) er et enkelt måleinstrument som blir brukt til å måle vinkelen mellom to objekter. I forbindelse med navigasjon gjaldt dette i all hovedsak måling av høyden til solen eller polarstjernen over horisonten. Andre navn på jakobsstaven er gradbue og baculus Jacob. Historie. Opphavet til navnet "Jakobsstav" er ukjent. Enkelte viser til staven til den bibelske patriarken Jakob, nevnt i. Den kan også ha fått navnet sitt på grunn av likheten med stjernebildet Orion, som på enkelte stjernekart fra middelalderen blir kalt "Jakob". På skandinaviske språk, så vel som engelsk, går de tre stjernene som vanligvis blir omtalt som «Orions belte», fremdeles under navnet «Jakobsstaven». Den opprinnelige jakobsstaven ble utviklet som et enkelt redskap med en tverrstav på 1300-tallet, og ble brukt til astronomiske målinger. Jakobsstaven ble først beskrevet av den jødiske matematikeren, astronomen og filosofen Leví ben Geresjón (også kjent som «RaLBaG» og «Gersonides») fra Provence. Trolig ble ikke Jakobsstaven oppfunnet av ham, men av Jangakób ben Makhír, som også levde i Provence på den tiden. Enkelte har tilskrevet astronomen Georg Purbach denne oppfinnelsen, men det er opplagt at han ikke kunne være oppfinneren, ettersom han ikke ble født før 1423 - 79 år etter at Leví ben Geresjón døde. Slike tilskrivelser viser muligens til et annet instrument med samme navn. May hevder at jakobsstavens opphav kan spores helt tilbake til kaldeerne omkring 400 f.Kr. Den frisiske matematikeren, kartografen og instrumentmakeren Gemma Frisius og den nederlandske matematikeren og landmåleren Metius skal ha laget sine egne, forbedrede utgaver av jakobsstaven. Konstruksjon. I de tidligste utgavene av jakobsstaven var skalastaven (hovedstaven) markert med lengdegraderinger. Tverstaven, også kalt "transversalen", blr forflyttet opp og ned etter hovedskalaen. På eldre instrumenter var endene på tverstaven skåret rett av. På nyere instrument hadde tverrstavene messingbeslag, med hull i messingen til å sikte gjennom. I marinarkeologi er disse beslagene ofte de eneste sporene etter jakobsstaven som er igjen. Det var vanlig å ha flere tverrstaver av ulik lengde. Alt etter lengden kunne disse tverrstavene måle ulike vinkelspenn. Tre tverrstaver var vanlig. Senere ble det vanlig å ha bare en tverrstav, men da med utstående plugger som markerte endene. Disse pluggene var monterte i en serie av parvise, symmetriske hull på hver side av tverrstaven. Dette gjorde at man fikk fordelen av flere tverrstavsett med en tverrstav. Tverrstaven på Frisius' versjon hadde glidende endestykke. Bruk. Navigatøren plasserte ene enden av skalastaven mot kinnet rett under øyet, peilet inn horisonten med nedenden av tverrstaven (eller hullet i messingbeslaget), og justerte så tverrstaven langs skalastaven til solen (eller nordstjernen eller et annet objekt) var peilet inn ved øverenden av tverrstaven. Høyden kunne da bli avgjort ved å avlese tverrstavposisjonen på skalastaven. Denne verdien kunne så bli omgjort til vinkelmål ved hjelp av en tabell. Jakobsstaven som navigasjonsinstrument. Jakobsstaven ble opprinnelig bare benyttet innen astronomi, og ikke som navigasjonsinstrument. I 1514 foreslo Johannes Werner at jakobsstaven kunne brukes ombord på skip, og forbedrede utgaver av jakobsstaven ble utviklet for navigasjon. John Dee introduserte jakobsstaven i England i 1550-årene. De forbedrede versjonene var gradert direkte i grader. Jakobsstaven slik den var på den tiden var vanskelig å bruke. For å få konsise resultater plasserte navigatøren enden av skalastaven i akkurat rett posisjon på kinnet. Han observerte horisonten og en stjerne i to ulike retninger uten å bevege instrumentet, mens blikket ble forflyttet mellom målene. I tillegg måtte navigatøren se direkte på solen for å måle solhøyden. Dette kunne være heller smertefullt, og det var vanskelig å avlese nøyaktig høyde for solen. Etterhvert sørget sjøfolk for soting av glasset på tverrstaven for å skjerme øynene fra det skarpe sollyset. Som navigasjonsredskap ble jakobsstaven erstattet, først med kvadranten, som ikke krevde at navigatøren så rett på solen, og senere med oktanten og sekskanten. Trolig førte bruken av kvadranter, daviskvadranter inkludert, til at en del navigatører modifiserte jakobsstaven slik at den fungerte mere som en kvadrant. Det ble lagt til dioptere på endene av tverrstaven og på enden av skalastaven. Instrumentet ble reversert slik at skyggen av diopteret på øverenden av tverrstaven falt på enden av skalastaven. Navigatøren holdte instrumentet slik at han så horisonten fra diopteret på enden av skalastaven gjennom diopteret på den nedre delen av tverrstaven. Ved å samordne horisonten med skyggen av solen på enden av skalastaven kunne solhøyden fastsettes. Dette gjorde faktisk instrumentet mere presist, da navigatøren ikke lengre trengte å plassere skalastavenden på en fast plass på kinnet. En senere variant av jakobsstaven og en forløper til oktanten var Joost van Breens «spiegelboog» (reflekterende jakobsstav), oppfunnet 1660. På sikt viste det seg umulig for jakobsstaven å konkurrere med kvadrantene i mange land, ettersom kvadrantene var mye enklere å bruke, men samtidig har flere forfattere påvist at jakobsstaven var bedre enn kvadranten når det gjaldt målepresisjon. Kvadranter var ikke lengre tillatte ombord på Vereenigde Oostindische Compagnies (Det nederlandske Østindia-kompaniet) fartøy i 1731, mens oktanter ikke var tillatte der før i 1748. Dafeng. Dafeng (kinesisk: 大丰; pinyin: "Dàfēng") er et byfylke i byprefekturet Yancheng i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Dongtai. Dongtai (kinesisk: 东台; pinyin: "Dōngtái") er et byfylke i byprefekturet Yancheng i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Jiangdu. Jiangdu (kinesisk: 江都; pinyin: "Yízhēng") er et byfylke i byprefekturet Yangzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 328 i løper gjennom området, fra Nanjing via blant annet Yangzhou til Nantong. Danyang (Zhenjiang). "Folkets plass" i det sentrale Danyang Danyang (kinesisk: 丹阳; pinyin: "Dānyáng") er et byfylke i byprefekturet Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Steininnskriftene i mausoleene fra Sørdynastiene ("Danyang Nanchao lingmu shike", 丹阳南朝陵墓石刻) ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Ekspressjernbanen mellom Beijing og Shanghai går også gjennom byen. Mellom Danyang og Kunshan går denne jernbanen på en viadukt over bakkenivå, noe som litt avhengig av hvilken definisjon som benyttes, kan regne strekningen som verdens lengste bro, på nesten 165 km. Xinghua. Xinghua (kinesisk: 兴化; pinyin: "Xīnghuà") er et byfylke i byprefekturet Taizhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Suyu. Suyu (宿豫区) er et bydistrikt i byprefekturet Suqian i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 236 km² og teller 680 000 innbyggere. The Family Way (soundtrack). "The Family Way" er et album med musikk komponert av daværende Beatles-medlem Paul McCartney, utgitt i januar 1967. Albumet inneholder filmmusikken (lydsporet) til filmen med samme navn fra 1966, regissert av Roy Boulting. Albumet ble gitt ut under navnet "The George Martin Orchestra, The Family Way (Original Motion Picture Soundtrack)". "The Family Way" vant en Ivor Novello Award i 1967 og ble restaurert og gitt ut på CD i 1996. Denne innspillingen blir noen ganger sett på som det første soloalbumet fra en Beatle, men de fleste kritikere anser George Harrisons "Wonderwall Music" for å være det første, selv om dette ikke ble gitt ut før i november 1968. Sporliste. Alle sanger er skrevet og komponert av Paul McCartney, unntatt hvor merket. Herbert Giles. Herbert Allen Giles (født 8. desember 1845, død 13. februar 1935) var en britisk sinolog. Mellom 1880 og 1893 virket han i den britiske kolonialadministrasjon i Keiserriket Kina. Han innehadde en rekke diplomatiske posteringer i landet: Visekonsul på Pagoda Island, det vil si Taiwan (1880–1883), visekonsul i Shanghai (1883–1885), konsul i Tamsui (1885–1891) og konsul i Ningpo (1891–1893). I 1897 etterfulgte han Thomas Wade på lærestolen for sinologi ved University of Cambridge. Giles sammensatte den normsettende ordboken "A Chinese-English Dictionary" og finjusterte det romaniseringssystemet som Thomas Wade hadde utviklet. Resultatet ble kalt Wade-Giles-systemet. Det var basert på uttalen i Beijing, og fortrengte de systemene som baserte seg på Nanjing-uttalen som hadde dominert frem til sent 1800-tall. Det fikk stor gjennomslagskraft først i engelsktalende land, så i de fleste vestlige land, inntil det ble omtrent helt fortrengt av pinyin. Sønnen Lionel Giles ble sinolog som sin far. Filmåret 1916. Filmåret 1916 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1916. Fødsler. Gregory Peck (* 5. april) Glenn Ford (* 1. mai) Thomas Francis Wade. Sir Thomas Francis Wade (født 25. august 1818 i London i Storbritannia, død 31. juli 1895 i Cambridge) var en britisk diplomat og sinolog. Han er mest kjent for å ha lagt grunnlaget for det romaniseringssystemet av kinesisk som nå går under navnet Wade-Giles. Wade ble offiser i 1838, og kom i 1842 med sitt regiment til Kina, Der deltok han i første opiumskrig gfrem tilø fredsslutningen i Nanking i august samme år. Han forble etterpå i Hongkong som embetsmann, var 1852-55 britisk visekonsul i Shanghai og deretter kinesiskkyndig sekretær først hos guvernøren i Hongkong og under krigen 1857-58 hos den britiske regjeringskommissær Lord Elgin. Som sådan hadde Wade vesentlig andel i de forhandlinger som i 1858 ledet til Tianjintraktaten. I samme egenskap deltok han i forhandlingene i 1860 (Beijingkonvensjonen). Han ble i 1861 legasjonssekretær i Beijing, og ble i 1871 forfremmet til britisk sendemann der. Han ble adlet i 1875. I 1876 var han den britiske undertegner av Chefookonvensjonen. Han vendte tilbake til Storbritannia i 1883. Der ble han i 1888 den første professor i sinologi ved Universitetet i Cambridge. Det var der han offentliggjorde sitt romaniseringssystem; det ble noe finjustert av hans etterfølger på den sinologiske lærestol, Herbert Giles, etter hans død, og er kjent som Wade-Giles. Det var basert på uttalen i Beijing, og fortrengte de systemene som baserte seg på Nanjing-uttalen som hadde dominert frem til sent 1800-tall. Systemet fikk stor gjennomslagskraft først i engelsktalende land, så i de fleste vestlige land, inntil det ble omtrent helt fortrengt av pinyin. Tyne and Wear Metro. Tyne and Wear Metro (ofte kalt bare "the Metro") er et kollektivtransporttilbud bestående av elektriske tog som betjener grevskapet Tyne and Wear i England. Togene kjører i tunnel under de mest sentrale delene av grevskapet, som Newcastle-upon-Tyne, Gateshead og Sunderland, men mesteparten av trafikken foregår ute i dagen. Sveits under Vinter-OL 1936. Sveits under Vinter-OL 1936. Trettifire sportsutøvere fra Sveits, tretti menn og fire kvinner, deltok i sju sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, ishockey og kombinert. Sveits kom på femte plass med en gull- og to sølvmedaljer. Hoggerne. Hoggerne er en roman skrevet av Roy Jacobsen, utgitt i 2005. Handlingen utspiller seg under vinterkrigen i den lille byen Suomussalmi øst i Finland. Vi følger landsbyidioten Timmo gjennom krigen i byen. Han blir igjen i byen etterhvert som finnene evakuerer og russerne inntar den. Timmo blir tvunget til å hogge ved for russerne sammen med en gjeng andre hoggere. Dette blir etterhvert en farlig jobb, i og med at i skogen ligger finnene på lur, og skyter alt som beveger seg. Timmo blir etterhvert som dagene går venn med hoggerne, og blir lederen deres. Utover i krigen bestemmer Timmo seg for å rømme fra byen med hoggerne, og de drar mot gården til Timmo som ligger to mil unna. Dette blir ikke lett siden hoggerne verken kan bli sett av finnene eller russerne som er overalt i området. Hoggerne vant Ungdommens kritikerpris 2006. Boken var én av åtte nominerte til International IMPAC Dublin Literary Award i 2009. Ingemar Holde. Ingemar Reinhold Holde (2. januar 1916 i Norrköping død 22. mars 1982 i Upplands Väsby) var en svensk skuespiller. Herre Håndbold Ligaen. Herre Håndbold Ligaen er den den profesjonelle håndballigaen for menn i Danmark. Ligaen ble etablert i 1936 og består av 14 klubber. I sesongen 2008/09 het ligaen "CBB Mobil Ligaen" og i sesongene 2009/10 og 2010/11 "Jack & Jones Ligaen". De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene. De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene (spansk: "Las Guerras de independencia hispanoamericanas") refererer til de mange krigene som fant sted på starten av det 19. århundre – fra 1808 til 1829 – som resulterte i at mange tidligere spanske kolonier ble selvstendige, fra Argentina og Chile i sør til México i nord. Krigene starta i 1808 med juntaene i México og Montevideo. På den tida var "junta" navnet som ble brukt av flere lokale administrasjoner i Spania som et patriotisk alternativ til Joseph Bonapartes styre. I Amerika ble ordet brukt om de første selvstendighetsregjeringene som en reaksjon på utviklingen i Spania. Disse krigene burde ikke blandes sammen med den haitiske revolusjonen eller med den brasilianske uavhengighetskrigen, som ikke blir definert som Hispanoamerika, som kun refererer til Amerikas spansktalende land. Av det store spanske verdensrike i Amerika forble bare Cuba og Puerto Rico under spansk kontroll, i tillegg til Filippinene og enkelte andre øyer i Stillehavet. I 1898 mistet Spania også disse øyene etter den spansk-amerikanske krig. Bakgrunn. De latinamerikanske revolusjonene var inspirert av den franske og den amerikanske revolusjon på slutten av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet hadde det spanske Bourbon-regimet også innført mange upopulære reformer i Amerika. Opplysningstidens idéer var del av grunnlaget for revolusjonene. Disse idéene stimulerte sosiale og økonomiske reformer, frihandel, i Latin-Amerika. I 1808 ble Spania invadert av Det første franske keiserdømmes styrker, og den spanske selvstendighetskrigen begynte som en del av napoleonskrigene. Spania ble isolert fra sitt imperium og var også selv uten styre. Det gikk nesten et år før spanjolene satte opp en provisorisk regjering, og mange amerikanere mente det var på tide at de skulle styre over seg selv. Krigingen i Europa ga kreolene en sjanse til å få selvstendighet fra Spania, en sjanse de brukte, og revolusjoner startet over hele det spanske Amerika. Realistas. "Rojalistene" ("realistas") i disse konfliktene var de amerikanerne og europeerne som støttet kong Ferdinand VII av Spania. Riktignok besto rojalisthæren av mer enn 90 % amerikanere. Hæren hadde to typer enheter, ekspedisjonsstyrker, organisert i Spania, og militsen, organisert i Amerika. Bare 11 % av militsen besto av hvite kreoler. Etter Rafael del Riegos revolusjon i 1820 ble ikke flere spanske soldater sendt til Amerika. I 1820 var det kun 9954 spanske soldater i Amerika, og de utgjorde mindre enn 10 % av rojalisthæren. Bare halvparten av soldatene i ekspedisjonsstyrkene var europeiske. I slaget ved Ayacucho i 1824 var et sted mellom mindre enn 1 % og ca. 10% av soldatene europeere. Libertadores. "Frigjørerne" ("libertadores") var lederne for revolusjonene. De var i stor grad småborgerlige "criolloer", dvs. folk født i Amerika med europeisk, spansk, bakgrunn, inspirert av liberalismen, som ledet soldater med blandet bakgrunn. Ofte hadde de hatt militær trening i Spania, ofte under den spanske selvstendighetskrigen mot Napoléons soldater. I dag blir disse lederne sett på som nasjonalhelter i Latin-Amerika, som for eksempel José Gervasio Artigas i Uruguay. Mange endte opp med å bli presidenter, eksempelvis var Simón Bolívar president i fire forskjellige land; Venezuela, Gran Colombia, Peru og Bolivia. Enkelte av dem regnes som "caudilloer" – militære statsledere – som for eksempel Ramón Castilla. Steder og institusjoner over hele Sør-Amerika er oppkalt etter libertadorene. De såkalte "britiske legionene" ("Legión Británica" eller "legiones británicas") var en gruppe britiske og irske frivillige som sloss for amerikansk selvstendighet under Bolívar, og ble en viktig del av hæren hans. Til sammen besto de tre legionene av over et tusen frivillige, hvorav de fleste var britiske eller irske veteraner fra napoléonskrigene, men de inkluderte også enkelte tyske veteraner og lokale søramerikanere. México og Sentral-Amerika. Krigen i México varte fra 16. september 1810 med Miguel Hidalgo y Costillas opprør, og endte i 1821 med landets uavhengighet. Krigen startet som et idealistisk bondeopprør mot Spania, men utviklet seg til en lang geriljakrig mot de spanske autoritetene ble spanjolene beseiret av en allianse mellom de liberale og konservative meksikanerne, og i 1822 ble Det første meksikanske keiserriket opprettet. I 1823 ble keiserriket styrta og keiser Agustín flykta. 1. desember erklærte Antonio López de Santa Anna den (første) meksikanske republikk. Mellom 1823 og 1829 gjorde Spania noen forsøk på å gjenerobre México, særlig bemerkelsesverdig var Isidro Barradas' invasjon av Cuba i 1829. I 1836 anerkjente endelig Spania México. Sentral-Amerika. 15. september 1821 erklærte en kongress bestående av sentralamerikanske "criolloer" sin uavhengighet fra Spania. Den faktiske selvstendigheten ble kortlivet, siden det mexicanske keiserriket annekterte området. Konservative ønsket de meksikanske okkupasjonsstyrkene velkommen, mens de liberale ikke kunne gjøre mye mot den meksikanske hæren. Da México ble en republikk, anerkjente landet sentralamerikanernes rett til selvstyre. 1. juli 1823 erklærte den sentralamerikanske kongressen full selvstendighet fra Spania, México og alle andre fremmede nasjoner, og innførte et republikansk system. Den mellomamerikanske føderasjon ble opprettet, men ble endelig oppløst i en borgerkrig mellom 1838 og 1840, og de seks statene ble selvstendige, selv om Los Altos snart ble annektert av Guatemala og Mexico. Merk at Panamá var del av det spanske visekongedømmet Ny-Granada, og ikke Ny-Spania, og ble dermed en del av Gran Colombia og senere Republikken Colombia, og ikke Den av den mellomamerikanske føderasjonen. Det nordlige Sør-Amerika. Selvstendighetsbevegelsene i det nordlige Sør-Amerika fikk en dårlig start i 1806. Den lille gruppen med utenlandske frivillige som den venezuelanske Francisco de Miranda tok med seg til sitt hjemland klarte ikke å starte et folkeopprør mot det spanske styret. De hvite kreolene i regionen ønsket en utvidelse av frihandel, som ville være en fordel for deres plantasjeøkonomi. Samtidig fryktet de at det ville komme en revolusjon som truet deres egen makt hvis det spanske styret ble fjernet. Venezuelas kreolelite hadde velbegrunnet frykt for dette, siden en slik revolusjon hadde eksplodert i den franske kolonien Saint-Domingue, hvor et massivt slaveopprør i 1791 startet et generelt opprør mot plantasjesystemet og den franske myndigheten på øya. Ved inngangen til 1800-tallet hadde opprørerne knust det som hadde blitt regnet som en modellkoloni og skapt den selvstendige staten Haiti. Delvis inspirert av disse karibiske hendelsene startet venezuelanske slaver sine egne opprør i 1790-årene. Opprøret på Haiti ble en advarsel for eliten i de kakao-produserende områdene og i andre slavesamfunn i Amerika, på samme måte som det var et lyspunkt for slavene. Venezuela. Venezuela erklærte seg selvstendig fra Spania 5. juni 1811, og selvstendighetskrigen begynte. I 1812 beseiret spanske styrker ledet av general Juan Domingo de Monteverde Venezuelas revolusjonshær, ledet av Francisco de Miranda som overga seg ved La Victoria 12. juli 1812, noe som ble den virkningsfulle slutten på Venezuelas første republikk. Etter nederlaget i 1812 flyktet Simón Bolívar til Ny-Granada. Han dro senere tilbake med hæren sin, mens krigen hadde gått inn i en fryktelig blodig fase. Svarte og mulattoer fortsatte kampen etter at mye av aristokratiet hadde tatt avstand fra selvstendighetssaken. Eliten svarte med mistro og motstand mot folkets kamp. Bolívars styrker invaderte Venezuela fra Ny-Granada under det glimrende felttoget i 1813. Den grusomme kampen de utkjempet ble reflektert av deres motto "guerra a muerte" – krig til døden. Bolívars styrker beseiret Monteverdes hær i en rekke slag, tok Caracas 6. august og beleiret Monteverde i Puerto Cabello i september. Siden lojalistene utkjempet krigen med like stor lidenskap og vold, kunne opprørerne bare oppnå kortvarige seiere. I 1814 led en sterkt forsterka spansk styrke en rekke nederlag for Bolívars styrker, før de beseiret Bolívar i et avgjørende slag ved La Puerta 15. juni, og tok Caracas 16. juni, før de igjen slo Bolívar ved Aragua 18. august i et slag som kostet spanjolene 2 000 av 10 000 soldater, og flesteparten av patriotenes 3 000 soldater. Bolívar og de andre lederne dro tilbake til Ny-Granada. Lojalisten José Tomás Boves' hær demonstrerte den viktige rollen som llaneroene, nord-søramerikaske cowboyer, kom til å utspille i regionens kamp. Disse meget mobile og grusomme krigerne utgjorde en formidabel styrke som nok en gang presset Bolívar ut av sitt hjemland, og snudde tidevannet mot selvstendighet. I desember 1816 returnerte Bolívar til Venezuela og ledet en opprør fra 1816 til 1818, som i stor grad mislyktes. I april 1821 dro Bolívar igjen tilbake til Venezuela foran en hær med 7000 soldater fra Ny-Granada. I slaget ved Carabobo 24. juni knuste styrkene hans de spansk-kolonialske styrkene, og sikret venezuelansk selvstendighet, selv om fiendtlighetene fortsatte. Colombia. Colombias selvstendighetskrig kan regnes fra 1810 til 1822. I Colombia kalles perioden fra 1810 til 1816 for "la Patria Boba", eller det tåpelige fedrelandet. I denne perioden var det konstante kamper mellom ulike politiske grupperinger. En lignende utviking skjedde i Visekongedømmet Río de la Plata. Hver provins og også enkelte byer satte opp sine egne juntaer som erklærte selvstendighet. I 1815 så det ille ut for selvstendighetsbevegelsene i Venezuela og over nesten hele Sør-Amerika. Samme år hadde en stor militærekspedisjon sendt av Ferdninand VII gjenerobret Venezuela og mesteparten av Ny-Granada. I 1816 mislyktes enda en av Bolívars invasjoner. Så, i juli og juni 1819 dro Bolívar og Francisco de Paula Santanders sterkt begrensete hær gjennom Los Llanos og over Andes og inn i Ny-Granada. 7. august slo hæren hans på 3400 mann en spansk-amerikansk styrke på 2500 mann i slaget ved Boyacá. Våren 1820 tok Bolívars republikanske styrker Bogotá, og han ble deretter Gran Colombias første president. Ecuador. I Ecuador fant det første anti-spanske opprøret sted i 1809, men først i 1820 fikk landet full selvstendighet som en del av Gran Colombia-føderasjonen, som Ecuador trakk seg ut fra i 1830. Luz de América var Quitos kallenavn, hvor det første opprøret mot det spanske styret fant sted. I slaget ved Pichincha 24. mai 1822, i nærheten av dagens Quito beseiret general Antonio José de Sucres styrker de spanske styrkene som skulle beskytte byen. Dette spanske nederlaget sikret Ecuadors frihet. Det sørlige Sør-Amerika. Mesteparten av det sørlige Sør-Amerika, inkludert Argentina, Chile og Perú, utkjempet frihetskrigene sine under José de San Martín, "El Libertador", en viktig politisk og militær leder. San Martín tjente også som Perús "beskytter" fram til det første parlamentet ble samlet. Han møtte Bolívar i Guayaquil 26. juli 1822, hvor de hadde fortrolige samtaler om planene for kontinentets fremtid. Argentina. Argentinas frigjøringskrig ble utkjempet mellom 1810 og 1822 av argentinske patriotstyrker under Manuel Belgrano og José de San Martín mot det spanske monarkiets styrker. 9. juli 1816 møttes en forsamling i San Miguel de Tucumán, og erklærte full uavhengighet med en anskaffelse av en nasjonal grunnlov. Chile. Chiles selstendighetskrig startet 10. september 1810 og pågikk fram til 1821, da spanjolene ble drevet bort fra det chilenske fastlandet, eller 1826, da de siste spanske troppene overga seg og Chiloé ble innlemmet i den chilenske republikk. Chile erklærte offentlig sin selvstendighet 12. februar 1818, og ble formelt anerkjent av Spania i 1840, da et fult diplomatisk samarbeid ble innstiftet. Chiles selvstendighetsbevegelse ble ledet av chilenskfødte "criolloer" som ønsket politisk of økonomisk selvstendighet fra Spania. Bevegelsen fikk riktignok ikke noen enstemmig støtte fra chilenerne, som ble splittet mellom dem som ønsket selvstendighet og dem som ville fortsette å være en spansk koloni. Det som startet som en elitepolitisk bevegelse mot deres koloniherre ende opp med å bli en full borgerkrig. Tradisjonelt blir denne krigen delt opp i tre deler: "Patria Vieja, Reconquista" og "Patria Nueva"; det gamle fedrelandet, gjenerobring og det nye fedrelandet. Selvstendigheten ble endelig sikret etter slaget ved Maipú i 1818. Paraguay og Uruguay. Paraguay, da en provins i visekongedømmet Río de la Plata, oppnådde selvstendighet 15. mai 1811, etter en plan uttenkt av forskjellige nasjonalister, inkludert Fulgencio Yegros og José Gaspar Rodríguez de Francia. I Uruguay ledet José Gervasio Artigas, som senere ble Uruguays nasjonalhelt, i 1811 et suksessfullt opprør mot spanjolene. I 1821 ble "Provincia Oriental del Río de la Plata", dagens Uruguay, annektert av Brasil under navnet "Provincia Oriental", Østprovinsen, før de erklærte selvstendighet 25. august 1825, etter flere tidligere opprør, og ble med i den regionale føderasjonen Río de la Platas forente provinser, dagens Argentina. Río de la Platas forente provinser, inkulert Provincia Oriental, utkjempet en 500-dagerskrig mot Brasíl. Ingen av partene klarte å få overtaket, og i 1828 ga Montevideo-traktaten, støttet av Storbritannia, liv til Uruguay som en selvstendig stat. Det sentrale Sør-Amerika. a> i 1824 skiret Perús selvstendighet Perú. Peruanerne støttet rojalistene under Napoléons invasjon sv Spania, da styrker fra Buenos Aires angrep øvre Perú og rojalistene mistet mye av makten sin i Amerika. Kreolopprøret i Huánuco i 1812 og opprørene i Cusco i 1814 og 1816, støttet av Buenos Aires' arméer, ble slått ned. I årene etter frykt for indianske opprør, som Túpac Amaru IIs opprør i 1780-83, og under kommersielt og nasjonalistisk press fikk visekongene støtte mot Chile og Argentinas interesser. Visekongedømmet i Perú ble det siste stedet monarkistyrkene holdt i Sør-Amerika. Til slutt bukket det under for for José de San Martín (1820-1823) og Simón Bolívars (1824) felttog. Mens San Martín ledet det militære landfelttoget, startet den nybygde chilenske marinen under Lord Thomas Cochrane et sjøfelttog mot den spanske marinen i Stillehavet. San Martín, som hadde fordrevet rojalistene i Chile etter slaget ved Maipú, og som hadde gått i land ved Paracas i 1820, erklærte Perús selvstendighet 28. juli 1821. Fire år senere vant Simón Bolívar en liten men moralsk viktig seier i slaget ved Junín. Senere samme år var det spanske monarkiet endelig slått etter slaget ved Ayacucho, som ofte regnes som selve slutten på uavhengighetskrigene. Etter selvstendighetskrigen gjorde kreolsamfunnets forskjellige konflikter, særlig "caudilloenes" ambisjoner, landet organisering særs vanskelig. I løpet av de første 75 selvstendige åra, ble kun tre sivile presidenter: Manuel Pardo, Nicolás de Piérola og Francisco García Calderón. Etter splittelsen av Alto Perú i 1815, ble Republikken Bolivia grunnlagt. I 1837 ble Perú-Bolivia-konføderasjonen lagd, men den ble oppløst to år senere grunnet chilensk militærintervensjon. Bolivia. Bolivia erklærte sin selvstendighet fra Spania i 1809, men det måtte 16 års kamp til før etableringen av republikken Bolivia. Høydepunktet i uavhengighetskrigen var slager ved Ayacucho 9. desember 1824 i Perú, som en del av Bolívars krig, da de Sucres republikanske hær på 7 000 mann beseiret José de la Serna spansk-amerikanske hær på 10 000 mann. Republikanerne hadde over 1 000 døde og sårede, mens spanjolene hadde over 2 000, i tillegg til mer enn 2 000 fanger, inkulert de la Serna. Spanjolene overga seg den følgende dagen. Resultat. I tillegg kom 25px Paraguay, erklært selvstendig i 1811, 25px Den mellomamerikanske føderasjon, selvstendig etter Det meksikanske keiserrikets sammenbrudd i 1823 og Uruguay, erklært selvstendig fra Brasil i 1825. I dag utgjør disse områdene 16 hispanoamerikanske stater. Internasjonalt. På 1800-tallet møtte de nye amerikanske statene flere problemer da de utvilket økonominene sine. Selv om de nå var uavhengige fra Spania, så forble de økonomisk avhengig av Europa. Latinamerikansk land eksporterte sukker, biff, kopper og kaffe mot framstilte europeiske varer. I De forente stater fikk president James Monroe statssekeretær John Quincy Adams til å lage monroedoktrinen, som erklærte at De forente stater ikke tolererte europeisk innflytelse på den vestlige halvkule. Dette ble gjort for å beskytte friheten Bolívar og San Martín hadde kjempet for, og som en forholdsregel mot de europeiske maktenes flåtestyrker. Storbritannias handel med Latin-Amerika hadde hatt en stor økening, slik at de støttet revolusjonene mot Spania, som hadde forsøkt å hindre brisik handel med Latin-Amerika. Britisk diplomatisk press var nok til å hindre Spania fra å seriøst prøve å skaffe seg kontroll over de tapte koloniene i de tidlige 1820-åra. I Hispano-Amerika. Simón Bolívar forsøkte å skape en pan-amerikansk regjering i Gran Colombia. Geografiske barrierer gjorde at dette ikke var mulig, i motsetning til hvordan de britiske koloniene i Nord-Amerika hadde blitt De forente stater. Indre splittelser resulterte i kriger, og føderasjonen kollapsa. Siden så godt som alle ledere var fra militæret, "caudilloer", var det også utallige revolusjoner. I tillegg er Latin-Amerika veldig kulturelt varierende. Disse revolusjonene førte riktignok ikke til noen store sosiale endringer i samfunnet. Den tidligere spanske eliten ble i stor grad erstattet med "criolloene". Bare i México ble det gjort et forsøk på større sosiale endringer, men det misslyktes på da det første keiserriket ble opprettet. Det at de tidligere makthaverne og de som hadde kjempet for rojalistene mistet sine posisjoner svekket også samfunnet. Tre øyer var alt som gjensto av det spanske imperiet i Amerika: Cuba, hvor flere senere opprør mot Spania ble slått ned, Puerto Rico og, mildertidig, Hispañola, som noen år senere fikk sin endelige selvstendighet. Etter flere selvstendighetskriger på Cuba, mistst Spania øya etter den spansk-amerikanske krigen. Senere har Organisasjonen av amerikanske stater blitt lagd som et skritt på veien til Bolívars drøm. De søramerikanske landenes union hevder å fullføre denne drømmen. Opprørere. Bildene viser José Gervasio Artigas, José de San Martín, Simón Bolívar, som sammen med San Marín regnes som den viktigste uavhengighetslederen i Sør-Amerika, og Miguel de Hidalgo y Costilla. Rojalistene. Bildene viser Santiago de Liniers, José Fernando de Abascal, Mariano Osorio, Pablo Morillo og Félix María Calleja del Rey. Sverige under Vinter-OL 1936. Sverige under Vinter-OL 1936. Trettito sportsutøvere fra Sverige, trettien menn og én kvinne, deltok i sju sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey og kombinert. Sverige kom på tredje plass med to gull- to sølv- og tre bronsemedaljer. Sven Selånger var svensk flaggbærer under åpningsseremonien. Kerstin Berger. Kerstin Berger eller "Kerstin Berger Olsson", født 3. januar 1916 i Norrköping, død 23. mai 2003 i Stockholms domkyrkoförsamling, Stockholm, var en svensk skuespillerinne. Berger drev teaterstudier hos Julia Håkansson og trådte inn i filmbransjen 1938. Vivi-Anne Hultén. Vivi-Anne Hultén (født 25. august 1911, død 15. januar 2003) var en svensk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Hultén vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, hun kom på tredje plass bak Sonja Henie fra Norge og britiske Cecilia Colledge. Claes Thelander. Claes Thelander født "Klas Fredrik Vilhelm Thelander" 14. januar 1916 i Helsingborg, død 12. desember 1999 i Bromma, var en svensk skuespiller. Something New. "Something New" er The Beatles' tredje Capitol-utgivelse, men det femte amerikanske albumet etter United Artists-utgivelsen av "A Hard Day's Night". Dette albumet inneholder åtte sanger fra den originale britiske utgaven av "A Hard Day's Night", såvel som de resterende sporene «Slow Down» og «Matchbox» fra "Long Tall Sally" EPen og den tyske versjonen av «I Want to Hold Your Hand». Monoutgaven har alternative versjoner av «Any Time At All», «I'll Cry Instead» (med det «manglende» tredje verset), «When I Get Home», og «And I Love Her» (McCartneys single vokalspor). Albumet ble også gitt ut på Parlophone for salg kun for de amerikanske væpnede styrker med baser i Europa. Disse kopiene har stor samlerverdi. I 2004 ble dette albumet gitt ut for første gang på CD som en del av samleboksen "The Capitol Albums, Volume 1". Sporliste. Alle spor skrevet av John Lennon og Paul McCartney, (Lennon-McCartney), unntatt hvor merket. FCK Håndbold. FCK Håndbold (Football Club København Håndbold) var en dansk håndballklubb. Den ble stiftet 1. juli 2002 og opphørte i 2010. Den tilhørte PARKEN Sport & Entertainment A/S sammen med bl.a. fotballklubben FC København. Klubbens herrelag spilte i Jack & Jones Ligaen, mens kvinnelaget spilte i GuldbagerenLigaen. Herrelaget ble seriemester i sesongen 2007/2008. Damelaget vant cupvinnercupen i håndball i 2009, og både herre- og damelaget vant den danske cupen i 2010. De norske landslagsspillerne Steinar Ege, Erlend Mamelund, Thomas Drange og Einar Sand Koren spilte for klubbens herrelag, og den tidligere, norske landslagskeeperen Cecilie Leganger samt Linn-Kristin Riegelhuth spilte for damelaget. Etter sesongen 2009/2010 fusjonerte herrelaget med AG Håndbold til AG København. Damelaget ble lagt ned. Culture Club. Culture Club er et britisk band opprettet tidlig på 1980-tallet. __NOTOC__ Bandets medlemmer var vokalist Boy George, bassist Mikey Craig, gitarist/keyboardist Roy Hay, og trommeslager Jon Moss. Bandets debutalbum ble utgitt i 1982, og de hadde flere hits inntil oppløsningen i 1986. De hadde så en gjenforening i 1998, som varte til 2002. Culture Club har solgt omtrent 22 millioner musikkalbum verden over. Ludwig Renn. Ludwig Renn (til venstre), 1954 Ludwig Renn (22. april 1889 i Dresden — 21. juli 1979 i Berlin) var en tysk forfatter, kommunist, esperantist og militær. 1889-1920: hauptmann, pasifist, student. Frem til 1930 var han kjent under sitt opprinnelige navn, "Arnold Vieth von Golßenau". Renn var av saksisk adel, født i Dresden. Hans far, Carl Johann Vieth von Golßenau (1856–1938), var matematikkprofessor og lærer ved kongens hoff i Dresden mens moren, Bertha Julie født Raspe (1867–1949), var av borgerlig slekt. Slekten hadde sete i Golßen i Niederlausitz. Via faren ble han kjent med Friedrich August Georg von Sachsen, Sachsens kronprins. I 1910 begynte han sin offiserskarriere ved 1. Königlich-Sächsischen Leibgrenadierregiment Nr. 100, og fra 1914 til '18 kjempet han på Vestfronten under den første verdenskrig. Han var leder for et kompani, og fra tid til annen også leder for en bataljon. I 1928 ble hans første bok, "Krieg", utgitt og i denne forteller han om sine erfaringer ved fronten. Boken er en anti-krigsroman skrevet i en nøktern og saklig stil, som fikk et stort antall lesere og gjorde ham berømt. Etter krigen var han kaptein (hauptmann) ved sikkerhetspolitiet i fødebyen Dresden, men i 1920 nektet han å åpne ild mot arbeidere som deltok i Kappkuppet og sluttet kort tid etter ved sikkerhetspolitiet. Mellom 1920 og 1923 studerte han ved Georg-August-Universität i Göttingen og Ludwig-Maximilians-Universität i München. Fagene var jus, nasjonaløkonomi, kunsthistorie og russisk filologi. Under inflasjonstiden (i 1923) arbeidet han som kunsthandler i Dresden. Han vandret gjennom Sydeuropa og Orienten i 1925/'26. I 1927 avsluttet Renn studiene i arkeologi og østasiatisk historie ved Universitetet i Wien og vendte deretter tilbake til Tyskland der han holdt forelesninger for arbeidere om Kinas historie. 1928-1936: inn i kommunistpartiet. a> med Ludwig Renn under den spanske borgerkrigen i 1936 Renn ble angrepet av nazistene, og som en følge av dette oppga han adelstittelen, tok navnet han hadde gitt helten i romanen "Krieg" – Ludwig Renn. Som Renn sluttet han seg i 1928 til KPD, det tyske kommunistiske parti. Renn ble også medlem av KPDs paramilitære organisasjon Rote Frontkämpferbund. Han engasjerte seg dessuten i forbundet for proletarisk-revolusjonære forfattere som dets sekretær og ble redaktør for de kommunistiske litteraturtidsskriftene "Linkskurve" og "Aufbruch". Ludwig Renn var også medlem av «Aufbruchkreis» som hadde blitt startet av ti offiserer i mars 1931 i anledning av løytnant Richard Scheringers overgang fra NSDAP til KPD. Med romanene "Nachkrieg" (1930) og "Rußlandfahrten" (1932) ble han mellomkrigstidens viktigste tysk-kommunistiske forfatter, men etter Riksdagsbrannen arresterte nazistene ham. Anklagen lød: «litterært høyforrederi», og Renn satt fengslet i tukthuset «Gelbes Elend» i Bautzen i mer enn to år. Etter at han ble løslatt reiste han til Spania, der han under den den spanske borgerkrigen var kommandør for Thälmann-bataljonen som bestod hovedsakelig av tyske emigranter, men som også det skandinaviske kompaniet var en del av. Renn deltok blant annet i forsvaret av Madrid, senere ble han stabssjef for den XI Internasjonale brigaden. I DDR 1947-79. "Ludwig Renn" (DDR-frimerke fra 1989) Etter republikanernes nederlag reiste Renn via England og USA til Mexico, der han forble i eksil mens han arbeidet som formann for bevegelsen «Freies Deutschland» og var aktiv for å fremme esperantoens sak. Ludwig Renn reiste tilbake til Tyskland i 1947 og bosatte seg i DDR. Han meldte seg inn i SED, og arbeidet ved Technischen Hochschule Dresden og Humboldt-Universität zu Berlin. Fra 1952 skrev han som freelanser militærhitoriske og politiske avhandlinger, reisehistorier, biografier og barnebøker. Renn var en esperantist, og medlem av arbeidernes esperanto-bevegelse. Under den 10. esperantokongressen i Berlin var han en av talerne. Renn var åpen om sin homofile orientering, og etter at han vendte tilbake fra Mexico, bodde han sammen med Max Hunger fra Dresden. I 1949 ble de kjent med Hans Pierschel og frem til han døde bodde Renn sammen med begge i bydelen Kaulsdorf i Berlin. Etter at Renn døde i 1979 ble Hunger og Pierschel boende i deres felles bolig. Senere ble de bisatt i Renns grav på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Berlin. Graven er fredet. Utmerkelser. Ludwig Renn mottok flere statlige og litterære æresbevisninger. Ved siden av priser for barnebøker som han mottok fra DDRs kulturdepartement ble han to ganger tildelt DDRs nasjonalpris. Fra 1969-1975 var han ærespresident for Berlins Akademie der Künste. En gate er oppkalt etter ham i i bydelen Marzahn i Berlin. Patriark Maxim av Bulgaria. Patriark Maxim ("Bulgarsk: Патриарх Максим") (født Marin Naidenov Minkov, 29. oktober 1914 i Oreshak i Bulgaria) er den nåværende patriark og overhode i den bulgarske ortodokse kirke, og metropolitt av Sofia eparki. Han var fra 1960 metropolitt av Lovetsj. Maxim ble 4. juli 1971 valgt til ny patriark etter Kiril. Patriark Kiril av Bulgaria. Patriark Kiril ("Bulgarsk: Патриарх Кирил") (født Konstantin Markov, 3. januar 1901 i Sofia i Bulgaria, død 7. mars 1971) var overhode i den bulgarske ortodokse kirke fra 1953 til 1971. Fra 1938 var Kiril metropolitt av Plovdiv. Han ble 10. mai 1953 valgt til patriark av Bulgaria, da patriarkatet ble gjenopprettet. El Mundo. "El Mundo" (fullt navn "El Mundo del Siglo Veintiuno") er Spanias nest største dagsavis. Den har et opplag på opptil 330 000. Den ble grunnlagt av Alfonso de Salas, Pedro J. Ramírez, Balbino Fraga og Juan González, og den første utgaven kom ut 23. oktober 1989. "El Mundo" eies av RCS MediaGroup. Avisa definerer seg selv som liberalistisk. Hovedkontoret ligger i Madrid, og den har flere lokale avdelinger rundt om i landet. El País. "El País" er den største avisa i Spania målt på både opplag og lesere. Avisa kommer ut i ca. 450 000 eksemplarer, men har omkring 2,1 millioner lesere (2005), og overgås dermed kun av sportsavisene. Avisa kom ut for første gang 4. mai 1976, og har hovedredaksjon i Madrid. Politisk tilhører den sentrum-venstre. Avisa blei grunnlagt et halvt år etter Francos død, og blei et viktig ledd i landets politiske, sosiale og kulturelle overgang fra diktatur til demokrati. Grunnleggeren José Ortega Spottorno hadde den velrenommerte franske avisa "Le Monde" som forbilde. I dag er "El País" en del av mediekonglomeratet Grupo Prisa, som også driver radio og tv. "El País" har siden 2004 hatt et ukentlig bilag med nyheter fra USA, "New York Times International Weekly". "El País" kommer også selv ut i en engelsk utgave, som gis ut i samarbeid med "International Herald Tribune". "El País" har lokalredaksjoner i Barcelona, Valencia og Sevilla. Sport (avis). "Sport" er en katalansk sportsavis med hovedkontor i Barcelona. Den blei grunnlagt i 1979, og tilhører Grupo Zeta, som også gir ut "El Periódico de Catalunya". Avisa regner seg som supporter av FC Barcelona, og har «Sempre amb el Barça» («Alltid med Barça») som slagord. Den har hovedfokus på katalansk idrett, men dekker også nasjonal og internasjonal idrett. El Mundo Deportivo. "El Mundo Deportivo" er en landsdekkende spansk sportsavis. Hovedkontoret befinner seg i Barcelona. Avisa blei grunnlagt i 1906, og eies av Grupo Godó. Den fokuserer hovedsakelig på FC Barcelona, men dekker også andre lag og idretter. Johann Georg Walch. Johann Georg Walch (født 17. juni 1693 i Meiningen – død 18. februar 1775 i Jena) var en luthersk teolog. Walch studerte i Leipzig, hvor han ble inspirert av pietismens tanker. I 1713 oppnådde han en stilling der som magister i klassisk filologi. Etter 1718 underviste han i Jena, hvor en av hans kollegaer var Johann Franz Buddeus hvis eneste datter han giftet seg med. Samme år ble han professor extraordinarius i filosofi og oldtidskunnskap, 1719 professor ordinarius i retorikk, 1721 i diktekunsten, 1728 i teologi. Han utgav omfattende verker om kirke- og dogmehistorie, særlig fremheves "Historische und theologische Einleitung in die Religionsstreitigkeiten der evangelisch-lutherischen Kirche" (1730–39), "Historische und theologische Einleitung in die Religionsstreitigkeiten, welche sonderlich außer der evangelisch-lutherischen Kirche entstanden" (1733–36) og "Bibliotheca theologica selecta" (1757–65). I en betenkning, som han i 1747 ble oppfordret av den lokale fyrsten til å skrive, uttalte han seg imot den herrnhutiske trosretning. 1740-53 utgav han i 24 bind Martin Luthers skrifter på tysk under tittelen "Dr. Martin Luther’s sämmtliche Schriften". Av større filosofihistorisk betydning var hans "Philosophisches Lexicon" og "Kontroversstücke gegen die Wolffsche Metaphysik". Johann Georg Walch var far til teologene Johann Ernst Immanuel Walch og Christian Wilhelm Franz Walch. Johann Franz Buddeus. Johann Franz Buddeus, Tysk luthersk teolog og filosof; født Anklam, Svensk Pommern, hvor hans far var prest, 25. juni, 1667; døde i Gotha 19. november, 1729. Liv. Han mottok tidlig grundig undervisning i klassiske og orientalske språk, og hadde lest hele Bibelen på originalspråkene før han kom til Universitetet i Wittenberg i 1685. Han ble ansatt som adjunkt professor i filosofi der rett etter at han hadde tatt sin mastergrad i 1687, og i 1689 byttet han til en lignende stillig ved Universitetet i Jena, hvor han tilbrakte mye tid med å studere historie. I 1692 reiste han videre til Universitetet i Coburg som professor i gresk og latin, og året etter til den nye Universitetet i Halle som professor i moralfilosofi. Her ble han til 1705, da han reiste til Jena som andreprofessor i teologi. Hans forelesninger omfavnet alle deler av denne vitenskapen, og han berørte regelmessig filosofi, historie og politikk. Respektert av alle som menneske og kristen forble han i Jena resten av sitt liv, virket flere ganger midlertidig som rektor ved universitetet og ble overhode for sin avdeling og en kirkelig rådgiver fra 1715. Han ble vurdert som den dyktigste tyske teolog i sin tid. I filosofi bekjente han seg til en eklektisisme som hvilte på et bredt historisk fundament; men han anerkjente i Descartes skaperen av en ny periode, og igjennom å angripe ”ateisten” Spinoza etterfulgte han spesielt forkjemperne for naturlovene, slike som Hugo Grotius, Puffendorf, og Thomasius. Hans teologiske posisjon var bestemt av tradisjonen fra Johannes Musäus i Jena, og delvis gjennom hans nære relasjon til Johann Wilhelm Baier, men på den andre siden helte han mot pietismen. Hans forbindelse med Spangenberg, Spener, and Zinzendorf vekket mistanke og resulterte i en formell undersøkelse av hans lære. På noen måter var han påvirket av føderal teologi, men uten at det fikk ham til å bryte med tradisjonen fra den lutherske ortodoksi. På alle områder viste han seg som en mann med sunn lære og med vitenskapsmannens instinkt. Hans arbeid var epokeskapende i kirkehistorien, spesielt arbeidet med Det gamle testamentet og den apostoliske tidsperioden. Livet til Buddeus var preget av enkel luthersk ortodoksi og innflytelsen fra en ny tid. Likevel gikk han i sin bibelske kritikk ikke så langt som til den minste innrømmelse, ikke et vers av de kanoniske bøker kunne tukles med uten at det gikk ut over perfeksjonen til helheten. Som akademisk lærer oppnådde han stor suksess. Verker. Hans verk, store og små, er på over hundre i antall. Av dem utgitt i Halleperioden kan nevnes "Elementa philosophiæ practicæ" (1697) og "Elementa philosophiæ eclecticæ" (1703). I den andre Jenaperioden kom blant annet "Institutiones theologiæ moralis" (1711; tysk oversettelse, 1719), et arbeid i streng overensstemmelse med hans filosofiske etikk; "Historia ecclesiastica veteris testamenti" (1715–18); "Theses theologicæ de atheismo et superstitione" (1716), som var rettet mot Spinoza vakte mye oppmerksomhet; "Institutiones theologiæ dogmaticæ", (1723), et verk som en gang var veldig innflytelsesrikt og tydelig bygde på Baier's Compendium; "Historische und theologische Einleitung in die vornehmsten Religionsstreitigkeiten" (1724, 1728), redigert av Johann Georg Walch; "Isagoge historico-theologica ad theologiam universam" (1727), som omhandlet metodene og historien til teologien på en måte som var bemerkelsesverdig for tiden; og "Ecclesia apostolica" (1729), tenkt som en introduksjon til studiet av Det nye testamente. Julia jubilerer. Julia jubilerer er en svensk-dansk dramafilm fra 1938 i regi av Alice O'Fredericks og Lau Lauritzen. Handlingen. På AB Pianofabriken der Julia er kasserer, forteller hun for pianostemmeren om Gretha, en foreldreløs jente som hun ønsker å hjelpe. De bestemmer seg for å reise til Åre for å finne en frier til henne. Når de har reist oppdages det et tyveri på pianofabrikken. Mistanken faller på Julia og man spør seg hvordan hun plutselig har fått råd til å reise til Åre? Saken blir ikke bedre av at Julia får kofferten sin stjålet med sparepengene sine. stulen. Om filmen. Filmen ble premiärvisades 13. august 1938. Filmen ble spilt inn ved ASA-Atelieret i Lyngby Danmark med eksteriører fra Åre av Karl Andersson etter Ernst Marischka og Geza von Bolvarys filmanus til filmen "Winternachtstraum" fra 1935. Den danske versjonen av filmen ble gitt tittelen "Frøken Møllers Jubilæum". Johann Wilhelm Baier. Johann Wilhelm Baier (født 11. november 1647 i Nürnberg, død 19. oktober, 1695 i Weimar) var en tysk luthersk teolog. Han studerte filologi, spesielt orientalsk, og filosofi ved Universitetet i Altdorf fra 1664 til 1669, da han reiste til Jena og ble student under den berømte Johannes Musäus, representanten for middelpartiet i den synkretistiske kontroversen, hvems datter han giftet seg med i 1674. Etter å ha tatt doktorgraden samme år, ble han i 1675 professor i kirkehistorie ved Universitet i Jena. I 1682 ble han valgt til å representere den protestantiske siden i forhandlingene med den pavelig legat Nicolas Steno, biskop av Titiopolis, for gjenforening av kirkene. Han var tre ganger rektor ved Universitetet i Jena før han ble kalt av kurfyrste Fredrik III i 1694 som professor og midlertidig rektor ved det ny Universitetet i Halle. Hans hengivenhet til den lutherske ortodoksi fikk han i konflikt med noen av kollegaene, og den pietistiske bevegelsen gav han også problemer, så etter et år aksepterte han gladelig den kombinerte posisjonen som kapellan, superintendent og prest i Weimar – som han for øvrig kun holdt i noen få måneder før han døde. Han opparbeidet seg et navn i kirkehistorien, spesielt på grunn av sitt dogmatiske kompendium, som fortsatt representerer den tidlige protestantiske tradisjonen blant en del høykirkelige lutheranere, spesielt i USA med Missourisynoden. Teologene i Jena, og spesielt Johannes Musäus hadde blitt spurt av Ernst den gudfryktige, hertug av Sachsen-Gotha og Altenburg, om å lage et verk som kunne erstatte den antikvariske Hutter, og Musäus overtalte sin svigersønn til å gjøre det. Første utgaven av "Compendium theologiae positivae" kom i 1686, den andre utvidede utgaven i 1691, og den ble siden regelmessig trykt opp. Den ble anbefalt for generell bruk som tekstbok på grunn av metoden, kortfattetheten og mangelen på ren polemikk. Det var opplagt at intensjonen til forfatteren var en rettferdiggjørelse av Jenateologien, som hadde blitt kraftig angrepet fra det teologiske fakultet ved Universitetet i Wittenberg, og ble anklaget for synkretisme. Avhengigheten av Musäus kjennetegner boken, som bygger mye på hans arbeider. Baiers andre arbeider inkluderer polemiske verk mot Erbermann, en konvertitt til romersk-katolisismen og en jesuitt, og mot kvekerne; og tre andre kompendiumer som ble utgitt etter hans død. Et av eksegetisk, et om moralteologi og et i dogmehistorie. Hans betydning ligger i det faktum at han fortsatte og populariserte teologien til Musäus, og hans gjerning ble fortsatt av Johann Franz Buddeus, som han etterlot som professor i moralfilosofi ved Universitetet i Halle. Ola Morten Aanestad. Ola Morten Aanestad (født 28. februar 1963) er en norsk journalist og næringslivsmann. Han har stillingen som informasjonsdirektør i Statoil. Aanestad var ansatt i "Stavanger Aftenblad" fra 1986 til 2000, senest som avisens olje- og energimedarbeider. Han har også vært korrespondent med ansvar for Norge og Nord-Europa i den internasjonale oljeavisen "Upstream" (2000–2003), kommunikasjonsrådgiver i Oljeindustriens Landsforening (2003–2004) og informasjonssjef for naturgass i Statoil (2004–2005). Han var informasjonsdirektør i Statoil fra våren 2005 og fram til fusjonen mellom Statoil og Hydros olje- og energivirksomhet, som trådte kraft 1. oktober 2007, og i StatoilHydro fra 2007 til 2009. Siden 2010 har han jobbet på Statoils kontor i Houston, Texas, som informasjonsdirektør og leder av selskapets kommunikasjonsavdeling for Nord-Amerika. Fakhra Salimi. Fakhra Salimi (født 1958 i Pakistan) er leder for MiRA (Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner), som hun tok initiativ til etableringen av i 1989. Fakhra Salimi har vært engasjert i nord-sør-problematikk og kvinne- og likestillingsspørsmål siden 1975, og har initiert og ledet en rekke prosjekter og tiltak innenfor disse områdene. I 1979 flyttet hun til Norge. Der oppnådde hun Cand. mag.-graden med fagkretsen sosiologi, sosialantropologi, samt medier og kommunikasjon fra Universitetet i Oslo. Hun er også utdannet psykosyntese psykoterapeut/ samtaleterapeut fra Norsk Institutt for Psykosyntese i Oslo. Fakhra Salimi startet tidsskriftet MiRA- Forum for minoritetskvinner i 1994 og er redaktør for magasinet. Hun har skrevet faglige bidrag til flere publikasjoner både i Norge og i utlandet, og har en rekke audiovisuelle produksjoner bak seg. Hun er søster av Khalid Salimi. Utmerkelser. Fakhra Salimi fikk Ossietzky-prisen fra Norsk PEN for fremragende innsats for ytringsfriheten i 2005, Folkehelseprisen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen i 2005 og YS' likestillingspris for 1999. Maren Lundby. Maren Olstad Lundby (født 7. september 1994) er en norsk skihopper. Hun representerer "Kolbukameratene" og debuterte i Kontinentalcupen den 12. august 2007. Lundby har deltatt i totalt 12 renn i kontinentalcupen, og hun har to 24. plasser fra rennene på Lillehammer den 13. og 14. september 2008 som beste resultat. I tillegg til at hun har deltatt i Junior-VM i 2008 og 2009, der hun kom på henholdsvis 30. og 34. plass. Lundby gjorde seg bemerket da hun tok bronse under Norgesmesterskapet på ski 2009, bak Anette Sagen og Line Jahr. Etter bronsen ble hun også tatt ut til Norges tropp i verdensmesterskapet i Liberec, der skihopping for damer stod på programmet for første gang. Hun hoppet først av alle, ble historisk, og endte på 22. plass med hopp på 73,5m og 59,5m. 6. september 2010 gjorde hun det første hoppet da den nye Midtstubakken i Oslo ble åpnet. Hun hoppet 87 meter. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på 11. plass i normalbakke, som nest beste norske jente. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Hun spiller også fotball på Eina SK J16. English guitar. «English guitar» er et strengeinstrument, en type sister (eller cittern), som var populær mange steder i Europa ca 1750 til 1850. Instrumentet var også kjent i Norge hvor det trolig ble kalt "guitarre". Det er bevart flere eksemplarer i norske museer, bl.a. på Norsk Folkemuseum. Instrumentet har pæreformet kropp, flat bunn og forholdsvis kort hals. Det har ti strenger, stemt C E GG cc ee gg. MiRA. MiRA-Senteret (MiRA – Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner) er en landsdekkende, frivillig organisasjon som siden 1989 har jobbet for å bedre minoritetskvinners- og jenters levekår i Norge. MiRA tilbyr juridisk bistand, krisehjelp og veiledning, kurs og seminarer, og er et viktig møtested for minoritetskvinner og unge jenter i Norge. I tillegg til faste tjenester og tilbud driver MiRA senteret en utstrakt informasjonsvirksomhet som er rettet både mot minoritetskvinner og mot samfunnet ellers. MiRA-Senterets arbeid har et særlig fokus på usynlige smerten, dvs psykiske vansker og utfordringer som mange minoritetskvinner- og jenter lever med, tvangsekteskap, seksualitet,mm. MiRA-Senteret vil at det norske samfunnet skal se og bli oppmerksom på innvandrer- og flyktningkvinner, og unge jenter med minoritetsbakgrunn. MiRA ønsker at kvinnene skal synliggjøres i samfunnet, som enkeltindivider med mangfoldig bakgrunn, historie, erfaring og ressurser. Kvinnene skal synes i samfunnsdebatten, i arbeidslivet og på fritiden, som aktive og likeverdige deltagere i samfunnet. VM i kunstløp 1938. VM i kunstløp 1938. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Stockholm i Sverige 4. og 5. februar og for menn og par i Berlin i Tyskland 18. og 9. mars 1938. Felix Kaspar fra Østerrike ble verdensmester for menn og britiske Megan Taylor for kvinner. Maxi Herber og Ernst Baier fra Tyskland ble verdensmester i parløp. VM i kunstløp 1939. VM i kunstløp 1939. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Praha i Tsjekkoslovakia 11. og 12. februar og for menn og par på Városligeti Műjégpálya i Budapest i Ungarn 17. til 19. februar 1939. Graham Sharp ble verdensmester for menn og Megan Taylor for kvinner begge fra Storbritannia. Maxi Herber og Ernst Baier fra Tyskland vant sitt fjerde strake verdensmesterskap i parløp. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1936. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1936. Førtifire sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia, trettini menn og fem kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, kombinert, skøyter, skihopping og ishockey. Tsjekkoslovakia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en fjerde plass i ishockey. Tyrkia under Vinter-OL 1936. Tyrkia under Vinter-OL 1936. Seks sportsutøvere fra Tyrkia, alle menn, deltok i to sporter, alpint og langrenn, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Tyrkia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en 72. plass på 18 km langrenn. The Amazing Race. "The Amazing Race" er et amerikansk reality-game show der lag med to personer som er søsken, kjærester, foreldre eller venner reiser om kapp rundt i verden (i «Family Edition» (sesong 8) i den amerikanske originalversjonen av programmet besto lagene av fire personer). Deltakerne prøver å komme først til «pit stops» på slutten av hver etappe i løpet for å vinne premier og for å unngå å komme sist, som innebærer muligheten for eliminasjon eller en betydelig ulempe i den neste etappen. I ca. 3 til 4 av etappene er det ingen som blir slått ut. Deltakerne reiser til, og rundt i, flere forskjellige land ved hjelp av flere forskjellige transportmidler, blant annet fly, drosjer, leiebil, tog, busser, båter og løp til fots. Ledetrådene i hver etappe leder lagene til den neste destinasjonen eller leder dem til å utføre en oppgave, som utføres enten sammen eller bare av en av persone. Disse utfordringene er på en eller annen måte relatert til landet eller kulturen der de befinner seg. Lagene elimineres etter hvert inntil det gjenstår tre lag. Det laget som ankommer først i sluttetappen blir tildelt premien på 1 million dollar. En del av oppgavene parene må utføre er såkalte veisperringer, hvor det kun er en fra hvert lag som kan utføre oppgaven. Andre oppgaver er såkalte omveier, der deltakerne må velge mellom to steder å dra for å fullføre en oppgave. Den ene kan være kort, men vanskelig og hard, mens den andre kan være lang, men lettere. "The Amazing Race" er et av verdens mest populære reality-konkurranse show og sesong 18 er for tiden under innspillingen. I tillegg har det blitt laget flere internasjonale versjoner av serien. USA. Programmet hadde premiere i USA i 2001. Programleder for den amerikanske originalversjonen av programmet er Phil Keoghan. "The Amazing Race" har blitt tildelt totalt 12 Emmy-priser, og har blitt nominert totalt 47 ganger. Sesong 21 av programmet starter 30. september 2012. Straffen "Hazard" ble introdusert i sesong 19. Den går ut på at det laget som fullførte første utfordring sist, måtte gjøre en ekstra oppgave før de kunne sjekke inn på pitstoppet. Norge. TV 2 produserte og sendte i 2012 første sesong av en norsk versjon av realityprogrammet kalt "The Amazing Race Norge". Første episode hadde 435 000 seere. VG Netts anmelder skrev at «"Det er definitivt verdt å følge med på «Amazing race Norge». Bare husk å puste."», og ga første program terningkast fem. Eksterne lenker. __NOTOC__ Angie Sage. Angie Sage (født 1952) er engelsk forfatter som er kjent for serien om Septimus Heap, med samme navn. Dette inkluderer Magyk, Flyte, Physik, Queste, Syren, Darke og den fremtidige 7. romanen. Hun er også illustrator og/eller forfatter av mange barnebøker og er den nye forfatteren av Araminta Spook-serien. Biografi. Angie Sage vokste opp i Thames Valley i London og Kent. Hennes far var forlegger. Han tok med seg hjem tomme bøker som hun fylte med bilder og historier. Hennes første studier var innen medisin, men hun ombestemte seg og gikk så på kunstskolen i Leicester. Der studerte hun grafisk design og illustrasjon. Hun startet å illustrere bøker etter høyskolen. Senere fortsatte hun å skrive barnefortellinger, inkludert småbarnsbøker og kapittelbøker. Hennes første novelle var Septimus Heap-novellen "Magyk". Angie Sage er gift og har to døtre, Laurie og Lois. Bibliografi. Dette er en liste over bøker som er "skrevet" av Angie Sage. Listen inneholder ikke bøker som hun kun har illustrert. Henning Ohlson. Henning Ohlson (født i 15. juli 1884 Kinstaby, Söderala socken, Hälsingland, død 3. januar 1941 i Stockholm), var en svensk forfatter, manusforfatter og sjømann. Han benyttet psevdonymet Olof Sörby. Tyskland under Vinter-OL 1936. Tyskland under Vinter-OL 1936. Femtifem sportsutøvere fra Tyskland, trettiåtte menn og sju kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey og kombinert. Tyskland ble nest beste nasjon med tre gull- og tre sølvmedaljer. Lars Thorstensen Tønsager. Lars Thorstensen Tønsager (født 1788 i Eidsvoll, død 1873) var en norsk gårdbruker og politiker. Han ble valgt inn på Stortinget i 1830, 1836, 1842, 1845, 1848 og 1851, for "Akershus Amt". Han var også vararepresentant i 1833. Han var gårdbruker. Karin Vaage. Karin Vaage født i 21. februar 1925 Oslo, er en norsk skuespiller. Waltzing Matilda. Waltzing Matilda er en australsk folkesang. Visen ble laget av den australske «bush»-poeten og nasjonalisten, Banjo Paterson. Lorna Patterson. Lorna Patterson (født 1. juli 1956 i Whittier i California) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle i den amerikanske komedien Hjelp, vi flyr! fra 1980. Ungarn under Vinter-OL 1936. Ungarn under Vinter-OL 1936. Tjuefem sportsutøvere fra Ungarn, tjueto menn og tre kvinner, deltok i fem sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, kunstløp, skøyter, kombinert og ishockey. Ungarn kom på delt tiende plass med en bronsemedalje. Finn Lange. Finn Lange (født i 10. oktober 1895 på Gjøvik, død 7. desember 1976), var en norsk skuespiller. Tonje Grave. Tonje Grave er en norsk journalist, som i 2009 tiltrådte stillingen som kommunikasjonsdirektør ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Fra april 2005 til 2009 arbeidet som informasjonsdirektør ved Nasjonalbiblioteket, mens hun fra 2000-2005 var ansatt som informasjonssjef ved Ullevål universitetssykehus. Hun har grunnfag i statsvitenskap og mediefag (fra henholdsvis Universitetet i Oslo (UiO) og MRDH) og er utdannet journalist ved Norsk Journalisthøgskole i Oslo (1991-1993.) Hun har også en mastergrad i PR og strategisk kommunikasjonsledelse fra handelshøyskolen BI. Hun har journalistisk erfaring blant annet fra NRK som reporter i Dagsrevyen og Morgennytt, og som programleder og reporter i Dagsnytt, NRK Alltid Nyheter og NRK Vestfold og Telemark (i perioden 1990 – 1999). Hun har også hatt et årsvikariat i TV 2 Nyhetenes Oslo-redaksjon, og arbeidet fra 1999/2000 som prosjektutvikler og programleder i Dagbladet.nos web-tv-prosjekt og en kort periode i avisens kulturavdeling før hun begynte ved Ullevål universitetssykehus. Før journaliststudiene arbeidet hun som frilansjournalist i det sørlige Afrika (1988–1989) og deretter som vikar og frilanser i norske nyhetsredaksjoner parallelt med studier. Indias Grand Prix. Indias Grand Prix er et Formel 1-løp som første gang ble arrangert på Buddh International Circuit ved New Delhi i India fra -sesongen. Daniel Gosling. Daniel Gosling (født 2. februar 1990 i Brixham, England) er en engelsk fotballspiller i fotball som nå spiller i Premier League for Newcastle United. Han er angrepsspiller, og har spilt på alderbestemte landslag for England. Plymouth Argyle FC. Gosling begynte sin profesjonelle karriere hos Plymouth Argyle og debuterte på A-laget bare 16 år og 310 dager gammel, den 9. desember 2006 mot Hull City, da han kom inn som innbytter for den skadede kapteinen Paul Wotton. Gosling sin debut fra start kom 1. nyttårdag i 2007 mot Southampton at Home Park. I begynnelsen av mars 2007 var han en uke hos Premiership klubben Chelsea sammen med lagkameratene Luke Summerfield og Scott Sinclair. Everton. Den 3. januar 2008 ble det kjent at Gosling skulle signere for Everton, bare dager etter at Evertons Lukas Jutkiewicz ble lånt ut til «the Pilgrims». Goslings overgang ble endelig dagen etter, og han fikk skjorte nr 32. Den 4. februar 2009, skårte Gosling et mål på overtid i det 118.minutt, som sikret seieren 1-0 i en omkamp i 4. runde i FA Cup på Goodison Park mot erkerivalene Liverpool Newcastle. Den 22. juli 2010 ble det klart at Gosling skrev under på en fireårskontrakt med Newcastle United. Han gikk vederlagsfritt til klubben etter at spilleren ikke kom til enighet med Everton om en ny kontrakt. Landslagsspill. Hans gode form i 2007 gjorde at han ble plukket ut til England U17 for kvalifiseringskampene for U17 europamesterskapet. Gosling ble også tatt med på U17-laget i selve mesterskapet i 2007 i Belgia. England fikk sølvmedalje i mesterskapet og kvalifiserte seg til U17 verdensmesterskapet, der Gosling også ble med på laget. Strimmelen. Boliganlegget Strimmelen ligger på Landås i Årstad bydel i Bergen. Boligområde omfatter Strimmelen 1-46 og Landåslien 15-31 og ligger i området hvor Strimmelen gård en gang lå. Reguleringsplanen for Bergensdalens østlige del. Det var stor boligmangel i etterkrigstiden – rundt 8000 boliger manglet i Bergen. Landås bydel preges sterkt av boligbyggingen som skjedde i etterkrigstiden. Den mest omfattende reguleringsplanen for Landås var reguleringsplanen for Bergensdalens østlige del. Denne ble laget av arkitekt Harald Løkeland i 1951 og dette skulle være en idealby, en hageby med grøntareal, lys og luft. Området ble utbygget årene 1956–1961 og bebyggelsen preges av 3-4 etasjers boligblokker. Da reguleringsplanen for Bergensdalens østlige del ble laget ble området med Strimmelen holdt utenfor. For dette område ble holdt en arkitektkonkurranse hvor vilkåret var å skaffe minst 250 boliger. Strimmelen boliganlegg. Arkitektkonkurransen ble vunnet av arkitekt Halfdan B. Grieg. Vinnerutkast fra 1951 fikk plass til 337 boliger fordelt på tre 11-etasjers høyblokker, to 3-etasjers lavblokker og åtte 2-etasjers gavlhus. Boligprosjektet var den gang det største på Vestlandet. Halfdan Griegs vinnerutkast for boligbebyggelse på Strimmelen inkluderte både butikk, industri, barnehage, forsamlingslokaler og garasjer. Utbyggingen av boligene ble satt i gang av Bergen kommune ved Strimmelen Borettslag. Prosjektet ble etter en tid overført til BOB – Bergen og Omegn Boligbyggelag. Strimmelen ble ferdig utbygd i 1958. Butikken i Strimmelen 1 ble tegnet av Grieg i 1957 og oppført av Bergen Samvirkelag. Utmerkelser. Det særegne boligområde preges av en vellykket gruppering av bygningsvolumer og terrengtilpasning. Anlegget fikk Det Nyttige Selskabs premie for god arkitektur i 1959. I 1961 ble boliganlegget Strimmelen, Landåslien/Natlandsveien, premiert med A. C. Houens fonds diplom. Strimmelen er i dag markert som verneområde i Bergen kommunes kommunedelplanen for Landås. Hans Scheib. Hans Scheib (født i 1905 i Berlin, er en tysk filmfotograf som hovedsakelig gjorde filmer i Tyskland og Spania, men også fotograferte Eli Sjursdotter i 1938. Emilie Rotter. Emilie Rotter (født 8. september 1906 i Budapest, død 28. januar 2003) var en ungarsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen Rotter vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Hun kom på tredje plass i parløp med Laszlo Szollas, bak det franske paret Pierre Brunet / Andrée Brunet og Sherwin Badger / Beatrix Loughran fra USA. Fire år senere, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen vant de sin andre olympiske bronsemedalje i parløp. Rotter og Szollas ble verdensmester i parløp fem ganger i perioden 1931 til 1936. László Szollás. László Szollás (født 13. november 1907 i Budapest, død 4. oktober 1980 i Budapest) var en ungarsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen Szollás vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han kom på tredje plass i parløp med Emilie Rotter, bak det franske paret Pierre Brunet / Andrée Brunet og Sherwin Badger / Beatrix Loughran fra USA. Fire år senere, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen vant de sin andre olympiske bronsemedalje i parløp. Szollas og Rotter ble verdensmester i parløp fem ganger i perioden 1931 til 1936. Østerrike under Vinter-OL 1936. Østerrike under Vinter-OL 1936. Seksti sportsutøvere fra Østerrike, femti menn og ti kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skøyter, skihopping, kombinert og ishockey. Østerrike kom på sjette plass med en gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Die Prinzen. Die Prinzen er ei tysk a capella-gruppe fra Leipzig som ble opprettet i 1987. De har hatt store slagere som "Milionär", "Deutschland", "Alles Nur Geklaut" og "Gabi und Klaus". Tekstene deres er ofte humoristiske med kritikk av den tyske regjering og politikk. Gruppen består av Sebastian Krumbiegel, Tobias Künzel, Wolfgang Lenk, Jens Sembdner, Henri Schmidt, Mathias Dietrich og Ali Zieme. Løven (sjakkåpning). Løven, eller «den sorte løven», er en sort sjakkåpning som kan spilles uavhengig av hva hvit spiller. Åpningens trekk er (med et eksempel på hvits trekk) Først ved hvits fjerde trekk må sort velge en variant. Det finnes tre hovedvarianter; Løvens hule, Løvens klør, og Løvens hode. I tillegg finnes tre andre sidevarianter; Løvens brøl, Løvens gjesp, og Løvens gap. Løvens hule. Løvens hule er en variasjon som følger etter hvits trekk 4.f4. Hvit får en sterk posisjon i senter med hele tre bønder i spill. Åpningen kan minne om en variasjon av Pirc. Sorts svar på 4.f4 i denne varianten er 4...e5. Fra denne stillingen følger to varianter avhengig av om hvit tar bonden på e5 eller ei. Dersom hvit spiller 5.dxe5 følger Dersom hvit istedet spiller 5.Sf3 finnes flere varianter for sort. Mange mener at sort nå er nødt til å ta hvits bonde. hvorpå hvit kan svare med enten 6.Sxd4 eller 6.Dxd4. hvor hvit kan spille 7.fxe5, 7.Sxe5, eller 7.Lc4. Andre varianter inkluderer et løperflytt i trekk 6. 6.Le2, 6.Ld3, 6.Lc4, eller 6.Le3 Løvens klør. Løvens klør er en variant som følger etter hvits trekk 4.Sf3. Dette er den mest aggressive og minst forutsigbare varianten av løven, noe som gjør den til en favoritt blant dem som spiller denne åpningen. Sort rokerer ikke i denne varianten. Sorts svar på 4.Sf3 i denne varianten er også 4...e5. Fra denne stillingen følger to varianter. i denne varianten er det vanlig for sort å spille 7...h6 for å forhindre at hvit får en binding på sorts springer på f6. Alternativt 5. Lc4. Etter dette trekket finnes to hovedalternativ for sort. hvorpå 7...c6 er vanlig for å forhindre hvit å komme med springeren til den gode posisjonen d5. Om sort istedet spiller 6...O-O ender man opp i varianten Løvens hode. Løvens hode. Løvens hode er en variasjon som følger etter trekkene 4.Sf3 e5 5.Lc4 Le7 6. O-O O-O. Dette er en åpning for de litt forsiktige, kongen rokere inn i trygghet. Denne varianten har flest sidevarianter av alle i Løven. Posisjonen er svært skarp og komplisert. Strategiske og posisjonelle spillere spiller gjerne denne varianten. På grunn av de mange sidevariantene er det vanskelig å definere en hovelinje i denne varianten. Det er vanlig for sort å legge inn trekket 7...c6 for å hindre hvits springer å komme inn på d5. Under følger et eksempel på hvordan en av linjene i denne åpningsvarianten kan forløpe seg. Sidevarianter. Disse variantene listes bare opp for ordens skyld. De er lite brukt men kan være greie å kjenne til. Mathis Bolly. Mathis Gazoa Kippersund Bolly (født 14. november 1990 i Oslo) er en norsk fotballspiller som siden 2008 har spilt for LSK. Han kom da fra spill for juniorlaget til Holmlia. Bolly spilte fotball for Lyn og Oppsal i de aldersbestemte klassene før familien flyttet til Holmlia. Han har norsk mor og far fra Elfenbenkysten. I 2006 begynte han på idrettsfag ved Bjerke videregående skole på Linderud i Oslo. I 2008 ble han hentet til juniorlaget til LSK. Han spilte noen juniorkamper for LSK, men kom seg raskt inn på rekruttlaget i andre divisjon, og fikk fast plass på der. Bolly debuterte for LSKs A-lag 1. september 2008 i eliteserien, da han i det 90. spilleminutt kom inn som reserve for Karim Essediri i hjemmekampen mot Stabæk. I februar 2009 ble han tatt ut til Norges U19-landslags vinterturnering på La Manga. Faure Gnassingbé. Faure Gnassingbé (født 6. juni 1966) er politiker og utdannet økonom i Togo. Han er sønnen til den tidligere presidenten Gnassingbé Eyadéma. Han ble medlem i togolesiske parlamentetet i 1998. I 2002 skrev faren hans under på en lov som gjorde det mulig for sønnen hans å overta som president etter ham. To dager etter at faren døde i februar 2005 utnevnte Gnassingbé seg til president med støtte fra det militære. Etter sterkt internasjonalt press måtte han trekke seg og godta et nyvalg. Etter valget ble han erklært som vinner men opposisjonen i landet nektet å godta valgresultatet. Formelt overtok han som president i mai 2005. Store halvakse. Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler. Ellipse. Hovedaksen eller "storeaksen" i en ellipse er den største diameteren, det vil si en linje som går gjennom senteret og begge brennpunktene og som ender i de to punktene på ellipsen som er lengst fra hverandre. Den store halvaksen er halvparten av hovedaksen og strekker seg fra ellipsens sentrum, gjennom ett brennpunkt og ut til ellipsens periferi. For en sirkel, som er et spesialtilfelle av en ellipse, er den store halvaksen det samme som radiusen i sirkelen. En parabel kan dannes som grensen til en rekke av ellipser når ett brennpunkt holdes konstant og det andre flyttes vilkårlig lengre bort mens formula_4 holdes konstant. Da vil formula_9 og formula_10 gå mot uendelig, og formula_1 raskere enn formula_2. Zhoushan. Zhoushan (kinesisk: 舟山; pinyin: "Zhōushān") er et byprefektur i provinsen Zhejiang i det østre Kina, som omfatter Zhoushanøyene utenfor provinsens nordøstre kyst. Det sentrale Zhoushan, før kjent som Dinghai, hadde 169 761 innbyggere ved folketellingen i 2000, med totalt én million innbyggere i hele byprefekturet som administreres. Byprefekturet er provinsens minste, både av areal og innbyggertall. Administrativ inndeling. Zhoushans byprefektur er inndelt i to bydistrikter og to fylker. Zhoushans to bydistrikter hadde totalt 715 685 innbyggere i år 2000, på et areal på 1 028 kvadratkilometer. Zhoushans byprefektur omfatter ikke bare det sentrale Zhoushan men også et antall andre større eller mindre byer. Det sentrale Zhoushan er inndelt i fire gateområder ("jiedao") som hadde totalt 169 761 innbyggere i år 2000. Andre større steder er Shenjiamen (også kjent som Putuo) med 146 788 innbyggere samme år, og Gaoting (71 863 innbyggere). Historie. Zhoushan har lenge vært et viktig handelssted i Kinas sjøhandel. Under første opiumkrig (1839–1842) ble øya okkupert av admiral Charles Elliot og ble ikke tilbakelevert før i 1846, da Qing-regjeringen hadde utbetalt krigsskadeerstatning i pakt med Nanjingtraktaten. Samferdsel. Kinas riksvei 329 går gjennom området, fra Hangzhou via Shaoxing og Ningbo til Putuo på Zhoushanøyene. Den lange hengebroen Xuhoumenbroen (riksvei 329) er i byprefekturet. Den var Kinas lengste hengebro da den ble åpnet for trafikk i 2008, og inngår i en serie på fem broer som – når de alle er ferdige – gir Zhoushanøyene fastlandsforbindelse. USA under Vinter-OL 1936. USA under Vinter-OL 1936. Femtifem sportsutøvere fra USA, førtiseks menn og ni kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey og kombinert. USA kom på åttende plass med en gull- og tre bronsemedaljer. Raúl Alfonsín. Raúl Alfonsín (født 12. mars 1927 i Chascomús, provinsen Buenos Aires, død 31. mars 2009), var en argentinsk politiker. Han var Argentinas president 1983–1989, den første demokratisk valgte etter militærdiktaturet 1976–1983. Biografi. Alfonsin fikk en militær utdannelse og studerte deretter jus. Han ble cand.jur. i 1950 og åpnet samme år advokatpraksis i Chascomús. Allerede i studietiden hadde han vært medlem av "Movimiento de Intransigenica y Renovación (bevegelsen for modernisering og fornyelse)" som var en gren av det radikale partiet "Union Civica Radical". Han ble valgt inn i kommunestyret i sin hjemby i 1950 og to år senere ble han valgt inn i provinskongressen. I 1953 ble han arrestert. I 1963 ble han valgt inn i den nasjonale kongressen, men han sa fra seg plassen i protest mot at president Arturo Umberto Illia ble styrtet ved et militærkupp i 1966. Gilbert Colgate. Gilbert Bayard Colgate, Jr. (født 21. desember 1899 i New York, død 9. oktober 1965 i New York) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Colgate vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han kom på tredje plass i toerbob sammen med Richard Lawrence bak sine landsmenn Ivan Brown og Alan Washbond og sveitsisk lag. Konkurransen ble avviklet i 14. og 15. februar 1936. Richard Lawrence. Richard W. Lawrence (født 22. juli 1906, død juni 1974) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Lawrence vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han kom på tredje plass i toerbob sammen med Gilbert Colgate bak sine landsmenn Ivan Brown og Alan Washbond og sveitsisk lag. Konkurransen ble avviklet i 14. og 15. februar 1936. Lawrence deltok også i firerbob, USA II, og ble nummer seks. Finansdepartementet (Island). Steingrímur J. Sigfússon, dagens finansminister på Island. Finansdepartementet (Islandsk: "Fjármálaráðuneytið") er et departement i den islandske regjeringen. Det har ansvaret for økonomien til regjeringen. Fra 1. februar 2009 har Steingrímur J. Sigfússon fra Vinstrihreyfingin – grænt framboð vært finansminister. Løve (andre betydninger). Løve eller løven kan vise til Markane. Markane er ei jordbruksgrend som ligger delvis i Stryn kommune og Hornindal kommune i Sogn og Fjordane fylke. Markane grenser til Hornindalsvatnet i vest og Tverrfjellet/Hogden i øst. Arealet er ca. 25-30 km² med 300 innbyggere. Skianlegget Ullsheim er drevet av Markane Idrettslag. I 1996 arrangerte klubben Norgesmesterskapet på ski (nordiske greiner) der, og det er også arrangert NM i skiskyting, og junior-VM i nordiske grener, samt flere norgescuper. Den første busetningen var på Maurset der det er registrert funn fra jernalderen. Navnet Markane kommer fra skog. Tidligere skrivemåte var Markerne, senere Markene (uttales Markjene). Navnet ble senere endret til Markane. Bellevue (Washington). Bellevue er en by i delstaten Washington, i King County. Fra Seattle ligger Bellevue til øst, tvers over innsjøen Lake Washington, og byene er forbundet ved flere flytebroer. Byen var lenge regnet som forstad og drabantby til Seattle, men i senere år har byen hatt en betydelig vekst i næringslivet og bygningsmassen inkluderer flere høyhus og skyskrapere. Byen har 130 000 arbeidsplasser, som overstiger antall innbyggere. Området Bellevue ligger ved var inntil 1900-tallet preget av tykk skog og myrer. Oppdagelsen av kullforekomster bidro til at mye av skogen ble ryddet, og at arealer ble benyttet til jordbruk. Mye av arealen ble utviklet av japansk-amerikanere, men under andre verdenskrig ble mange av disse sendt vekk og internert. Den første broen over Lake Washington ble bygget i 1940 og bidro til å gjøre området til en drabantby. Bellevue fikk bystatus i 1953, opprinnelig med at areal på 12 km², men byen har vokst etter flere sammenslåinger. Hedemarksbanen. Hedemarksbanen er et av de opprinnelige navnene på jernbanen mellom Eidsvoll og Hamar. Et annet navn var Eidsvold-Hamarbanen, med banemerket E.H.B malt på rammen til vognene denne banen eide. Denne 58,6 km lange jernbanen ble satt i drift 8. november 1880 og offisielt åpnet 11. november 1880 av kong Oscar II. Banen inngikk sammen med Rørosbanen og Meråkerbanen i fellesbetegnelsen Nordbanerne, som ikke må forveksles med Nordbanen som er en eldre betegnelse på Gjøvikbanesystemet. I 1890 vedtok Stortinget å forlenge Hedemarksbanen oppover langs Mjøsas østside og videre opp Gudbrandsdalen helt til Otta. Det nye baneselskapet ble derfor kalt Eidsvoll-Ottabanen og senere også Eidsvoll-Dombåsbanen. Dermed opphørte "Hedemarksbanen" som offisielt navn på banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar. I dag inngår den som en del av Dovrebanen. Árni M. Mathiesen. Árni Matthias Mathiesen (født 2. oktober 1958) er en islandsk politiker. Han var Islands finansminister fra 2005 til 2009, da Geir Haardes andre regjering gikk av. Før dette, fra 1999 til 2005 var han Fiskeri- og landbruksminister. Mathiesen ble valgt inn på Alltinget første gang i 1991, og var da den yngste representanten, med 33 år. Han er utdannet veterinær, er gift med Steinunn Kristín Friðjónsdóttir, og har tre døtre. Arni Mathiesen Arni Mathiesen Raymond Milton. Raymond Bernard Milton (født 27. august 1912, død september 2003) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Milton spilte på det canadiske amatørlaget "Port Arthur Bearcats" som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene. James Haggarty. James Haggarty (født 14. april 1914, død 1998) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Haggarty spilte på det canadiske amatørlaget "Port Arthur Bearcats" som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene. Kenneth Farmer. Kenneth «Ken» Pentin Farmer (født 26. juli 1912 i Ontario, død 12. januar 2005) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Farmer spilte på det canadiske amatørlaget "Port Arthur Bearcats" som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene. Farmer ble med fjorten poeng, ti mål og fire assist, nest beste spillere under OL-turneringen. Han var, fra 1953 til 1961, leder for "Canadian Olympic Association" og i 1981 ble han tildelt Order of Canada, landets høyeste sivile orden. Quzhou (Zhejiang). Quzhou (kinesisk: 衢州市; pinyin: "Qúzhōu") er et byprefektur i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det hadde en befolkning på 2,46 millioner innbyggere i 2004, og har et areal på 8836,52 km². Her ligger hovedkvarteret og produksjonsanlegg for Wuxijiang-demningen, som gir energi til et større industrikompleks i prefekturet. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Jinhua. Jinhua (kinesisk: 金华市, pinyin: "Jīnhuá Shì") er et byprefektur i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Jinhua har en velutviklet økonomi, og ligger ca 300 kilometer sør for Shanghai, i en dal. Jinhua har ca 4,5 millioner innbyggere og et areal på 10.900 km². Jinhua er kjent for sine matspesialiteter jinhuaskinke og dousha subing, det siste søtt bakverk av røde bønner. Luftfart. Jinhua betjenes av Yiwu lufthavn i fylket Yiwu. Vei. Kinas riksvei 330 løper gjennom området. Den fører nordvestover fra Wenzhou i Zhejiang til Shouchang i Jiande i samme provins. Robert Penn Warren. Robert Penn Warren (født 24. april 1905 i Guthrie, Kentucky, død 15. september 1989 i Stratton, Vermont) var en amerikansk forfatter, lyriker og litteraturkritiker. Han har mottatt tre Pulitzerpriser: i 1947 for romanen "Alle kongens menn" og lyrikkprisen i 1957 og 1979. Han er den eneste som har vunnet Pulitzerprisen for roman og lyrikk. "Alle kongens menn" var løst basert på politikeren Huey Pierce Long, som blant annet var guvernør i Louisiana og senator. Boken følger politikeren «Willie Stark» gjennom journalisten «Jack Burden». Boken ble filmet i 1949, og vant Oscar for beste film. Boken ble også filmet i 2006. Scary Kids Scaring Kids. Scary Kids Scaring Kids er et American post-hardcore band, stiftet i Gilbert, Arizona i 2002. Navnet 'Scary Kids Scaring Kids' kommer fra en sang på Cap'n Jazz'album Analphabetapolothology. Starten. Bandet - som opprinnelig var sammensatt av vokalist Tyson Stevens, gitarist Chad Crawford og Steve Kirby, og trommis Peter Costa - spilte inn sitt selvlagde finansiert debut EP,"After Dark", mens de var fortsatt på videregående. "After Dark"ble nyutgitt av Immortal Records i 2005. Etter nesten nedleggelsen, bestemte de seg for å følge bandet på heltid, vaske biler og ta opp lån for å finansiere sine turer. Bandet ga ut sin første hele album i 2005. Kalt"The City Sleeps in Flames", den ble spilt inn i fem uker og produsert av Brian McTernan. "The City Sleeps In Flames"reflekterer mange personlige utfordringer bandet møtte mens de var på turné bort fra sine venner og familie. Album og Fremtid. "Scary Kids Scaring Kids", utgitt den 28 august 2007 og produsert av Don Gilmore (som tidligere jobbet på Dashboard Confessional, Linkin Park, og Good Charlotte poster) i North Hollywood, California, ble resultatet av en nøye vurdering og innsats av bandet, selv om de hadde tilbrakt mesteparten av året på veien.Bandet spesielt savnet registreres for å være en sammensatt album, snarere enn en samling av låter kastes sammen. Dette er dokumentert ved overganger mellom sanger, et forspill og et mellomspill, samt referanser hele album til forrige spor på plata. Tekstene var søken etter sannheten i sin mest organiske form. "Det handler om å nå langt og trekke ut hvem du virkelig er" Pouyan forklarer. Registreringen omfatter flere ulike, ennå knyttet temaer fra beholde og setter pris individualitet å stå opp for hva man tror på, og ikke baksidematerialet. "Jeg tror vi virkelig hatt tid til å gjøre dette albumet, høres akkurat slik vi ønsket å fokusere på hver spor individuelt," forklarer Pouyan. "Tidligere har vi vært så begrenset med tid, men med denne platen vi kunne virkelig fokusere på de små detaljene som har gjort en stor forskjell for oss." Pouyan snakket om albumet; "Vi var så stolt av dette albumet at vi hadde ingen andre navn for det. Dette er hva Scary Kids handler om i dag." I januar 2008 fikk Bandet en Libby Award ved Sideoversikt Beste Nykommere. Scary Kids forlot Immortal men før den kollapset. Bandet annonserte at de vil jobbe på deres tredje album når turen er slutt. Den lanseringsdato er spekulert skal etter sommeren 2009 og forventes å fortsette å holde mange ulike lyder. Arne Bornebusch. Arne Bornebusch, (født "Arne Folke Harald Bornebusch" 10. desember 1905 i Hjortsberga, Blekinge, død 13. oktober 1973 i Johannes församling, Stockholm), var en svensk regissør og manusforfatter. Bornebusch var gift med Maj-Annika Backelin. Nordbanerne. Nordbanerne er en gammel betegnelse på de tre jernbanene Hedemarksbanen (Eidsvoll-Hamar), Rørosbanen (Hamar-Røros-Trondheim) og Meråkerbanen (Trondheim-Storlien). Disse gikk nord for Østbanerne som var en fellesbetegnelse på Hovedbanen og Kongsvingerbanen. "Nordbanerne" var i bruk som offisiell betegnelse mellom 1880 (da ble Hedemarksbanen åpnet) og 1883. "Nordbanerne" må ikke forveksles med Nordbanen som er en betegnelse på Gjøvikbanen med sidelinjer, et banesystem som ble tatt i bruk fra 1900. Malakhovka. Malakhovka (russisk: Мала́ховка) er en bymessig bosetning i Moskva oblast i Russland. Innbyggertall: 18 552 (folketelling 2002), 26 454 (folketelling 1989). Malakhovka ligger 29 km sørøst for Moskva. Byen har småindustri, to sanatorier, et historisk museum og gamle datsjaer. Lokalavisa i byen heter "Malakhovskij Vestnik" (russisk: Мала́ховский Ве́стник – «Malakhovka Herald»). Marc Chagall underviste ved et herberge for jødiske gutter i byen i 1921 Kløfta Idrettslag. Kløfta Idrettslag (stiftet 23. september 1922) er et idrettslag som holder til på tettstedet Kløfta i Ullensaker kommune. Klubben tilbyr idretter som innebandy fotball, håndball, tennis og sykkel. Idrettslaget har mer enn 1 000 aktive medlemmer. Håndballagene spiller sine hjemmekamper i Kløftahallen. Fotball. Hjemmebanen til fotballaget heter Kløfta Stadion, hvor det finnes klubbhus, gressbane, grusbane, tennisanlegg og friidrettsarena. Klubbens A-lag spiller i 5. divisjon. Nederland under Sommer-OL 1908. Nederland under Sommer-OL 1908. 113 sportsutøvere fra Nederland, alle menn, deltok i elleve sportsgrener under Sommer-OL 1908 i London. OL-troppen besto av tjueto turnere, nitten friidrettsutøvere, sytten skyttere, tretten fekterte, tolv fotballspillere, ni brytere, sju vannpolospillere, fem syklister, fire roere, tre svømmere og to tennisspillere. Nederland kom på syttende plass på medaljestatistikken med to bronsemedaljer. Þorsteinn Pálsson. Þorsteinn Pálsson (født 29. oktober 1947 på Selfoss) er en islandsk redaktør og tidligere politiker for Sjálfstæðisflokkurinn. Han var Sjálfstæðisflokkurinns partileder fra 1983 til 1991, og Islands statsminister fra 1987 til 1988, og også innehatt flere andre ministerposter. Bakgrunn. Þorsteinn Pálsson ble født på Selfoss på Sør-Island, som sønn av økonomen Páll Sigurðsson (1916–) og Ingigerður Nanna Þorsteinsdóttir (1920–1982). Faren var halvbrors sønn av politikeren Svein Guðmundsson. Þorsteinn er gift med Ingibjörg Þórunn Rafnar (1950–), datter av politikeren Jónas G. Rafnar, som han har tre barn med. Han har studenteksamen fra 1968, og er cand.jur. fra 1974. Han var formann i studentforeningen Vöka 1969–1970, samt sentralstyremedlem i Sjálfstæðisflokkurinns ungdomsorganiasjon, Samband ungra sjálfstæðismanna, 1975–1977. Han var journalist i "Morgunblaðið" 1970–1975, redaktør i den konserative avisen "Visir" 1975–1979. Direktør i Vinnuveitendasambands Íslands 1979–1983. Etter sin politiske karriere var Þorsteinn ambassadør til Storbritannia 1999–2002 og Danmark 2002–2005. Han er i dag medredaktør i "Fréttablaðið". Politisk karrière. Han ble første gang valgt inn på Alltinget i 1983. Samme år ble han valgt til partileder. Fra 1985 til 1987 var han finansminister under statsminister Steingrímur Hermannsson, som han overtok som statsminister etter i 1987. Han ble da Islands yngste statsminister noen sinne, 40 år gammel. Han var også industriminister en kort periode i 1987. Som statsminister ledet han en koalisjonsregjering med Framsóknarflokkurinn, og senere også Alþýðuflokkurinn. Han gikk imidlertid av som statsminister i september 1988, på grunn av den økonomiske krisen i landet, da regjeringen ikke greide å enes om en krisepakke. I 1991 mistet han vervet som partileder til Davíð Oddsson, som den gang var partiets nestleder og ordfører i Reykjavík. Da Oddsson dannet sin første regjering samme år, ble imidlertid Pálsson utnevnt til både fiskeri- og landbruksminister og justis- og kirkeminister. Han skjøttet begge verv inntil 1999, da han gikk ut av politikken. FC Honka. Football Club Honka Espoo eller bare FC Honka er en finsk fotballklubb fra byen Esbo. Klubben rykket opp til den finske eliteserien, Veikkausliiga, for første gang i klubbens historie etter 2005-sesongen. Hovedtrener og manager for klubben er Mika Lehkosuo, og klubben spiller sine hjemmekamper på Hagalunds idrottspark. Før 2005-seseongen hadde klubben i lang tid blitt sett på som en «nesten-klubb» som uten unntak underpresterte i Ykkönen, det nest høyeste nivået i finsk fotball. Eksterne lenker. Honka Espen Løvås. Espen Løvås er en norsk skuespiller kjent fra Det Norske Teater og Kaptein Sabeltann. Løvås gikk på Statens Teaterhøgskole ifra 1996 til 1999, var ansatt ved Trøndelag Teater fra 1999 til 2004, hvor han så ble ansett ved Det Norske Teater. Han spilte Glade Gorm i teaterforestillingen "Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt", og i filmen av samme navn. Han har også spilt hovedrollen som Orlando i Trøndelag Teaters fremføring av "Hver sin lyst", som er basert på William Shakespeares "As You Like it". Real Oviedo. Real Oviedo (asturiansk: "Real Uviéu)") er en spansk fotballklubb fra Oviedo i Asturias som spiller i Tercera División, det fjerde høyeste nivået i spansk fotball. Klubben ble grunnlagt 26. mars 1926 og var det første asturiske laget som spilte i Primera División og er også det asturiske laget som har spilt flest sesonger på det øverste nivået i spansk fotball. Sist de spilte der var sesongen 2001/2002. Hjemmedrakten er blå, med hvite shorts. Layup. En layup er et basketballuttrykk som er brukt når en spiller hopper fra under, eller nær avstand, fra kurven og dytter ballen mot kurven med en hånd. Ofte løfter spilleren benet nærmest kurven da denne personen tar en layup. Det at spilleren dytter ballen med en hånd, skiller skuddet fra et hoppskudd. En layup er kjent som det mest vanlige skuddet i basketball. En layup er sett på som en relativt lett og sikker scoring. Problemet med å få til en layup, er det å komme seg nære kurven, og det å unngå blokkeringer. En spiller som er høy nok eller som har god nok spenst til å komme seg en håndstørrelse over ringen kan velge om han vil prøve en mer atletisk variant, kalt slam dunk. Ettersom spillet har forandret seg over årene, har også layupen. En layup kategoriseres enten som en underhåndslayup eller en overhåndslayup. Ved en underhåndslayup brukes håndleddet og fingrene til å legge ballen direkte mot kurven eller ved at ballen støtes mot tavlen bak kurven. Denne type layup er i USA mer kjent som en fingerrull, og er klart vanskeligere å utføre enn en overhåndslayup. To spillere som benytter seg svært mye av denne typen layup er Mike Bibby og Allen Iverson. En fingerrull har flere varianter, inkludert «rundt jorden», som involverer at ballen går rundt spilleren en gang før layupen. En annen variant av en fingerrull er at en spiller later som han skal skyte, men venter med skuddet til han er ferdig med layupen, også kalt en «fake». Et klassisk eksempel på flere varianter av en fingerrull er Jason Williams mens han spilte for Sacramento Kings. Under denne manøveren tar Williams ballen bak ryggen med hans høyre hånd, i et forsøk på å ta en lurepasning bak ryggen, før han tar ballen tilbake foran seg før han har sluppet pasningen for å avslutte layupen. Bob Cousy ble også svært kjent for denne varianten av en layup. Den andre varianten av en layup er overhåndslayupen, som er nesten helt likt et vanlig hoppskudd, men fra betydelig nærmere avstand. En overhåndslayup involverer nesten alltid at ballen støtes mot tavlen bak kurven. Spillere som er spesielt kjent for denne typen layuper er Scottie Pippen og Karl Malone. Einar Tveito. Einar Tveito, (født 14. april 1890 i Lårdal, død januar 1958), var en norsk skuespiller. Nina Nymark Andersen. Nina Nymark Jakobsen (tidl. Andersen) er en tidligere, norsk fotballspiller som har spilt på landslaget. Hun ble europamester i 1993 og verdensmester i 1995. Nina Nymark Andersen ble inspirert av tvillingsøster Anne til å spille fotball. Hun spilte, som sin søster, på Sandviken fram til hun i 1994 begynte på Fløya som resultat av at hun flyttet til Tromsø. Da Fløya rykket ned igjen etter endt sesong, pendlet Nymark Andersen fram til og med 1996, da hun la opp som spiller, 24 år gammel. I Sandviken fikk dermed Nymark Jakobsen med seg et cupgull i 1995. Nymark Jakobsen var bare med på landslaget i tre år, fra 1993 til 1996, men i de tre årene rakk hun å få med seg EM-gull, VM-gull og OL-bronse. Som assistenttrener for Fløya fikk hun laget opp i Toppserien i 2002 og var med på å sikre laget to tredjeplasser i cupen. Hun la opp som assistenttrener i 2005, men kom tilbake i 2008. Først trente hun med Rune Repvik, så, etter at han dro som resultat av en spillerkonflikt, med Rune Bolstad fram til Trine Lise Andersen (ikke i slekt) ble ny trener for Fløya. Hallingdal Museum. Hallingdal Folkemuseum på Nesbyen i Hallingdal ble grunnlagt i 1899 av landbruksdirektør Gudbrand Tandberg og er et av de eldste friluftsmuseer i Norge. 1. april 2004 ble en rekke av bygdemuseene i Hallingdal samlet under samme administrasjon: Hallingdal Museum på Nesbyen. Hallingdal Museum er organisert som en stiftelse med det faglige, administrative og driftsmessige ansvaret for museene i Hallingdal. Administrasjonen har pr 2006 ca. 8 årsverk. Borgund videregående skole. Borgund videregående skole er en videregående skole lokalisert i Fremmerholen i Ålesund, med flere avdelinger i Nørvasundet. BVGS består av flere yrkesrettede linjer som Helse- og sosialfag, Frisørfag, Bygg og Anlegg, TIP med mer. Borgund vidaregående hadde tidligere to lokaliteter i Ålesund; i Spjelkavik/Fremmerholen og på Nørve. Avdelingen på Nørve ble fraflyttet i 2009. Skolen har 715 elevplasser, fordelt på 5 yrkesfaglige utdanningsprogram på VG1-nivå og 28 programområder. I tillegg har skolen om lag 400 privatister per år, 150 som blir realkompetansevurdert og utstrekt ressurssentervirksomhet. Skolen har 180 ansatte. Det er vedtatt utbygging for ca 450 mill kr. Utbygginga skal føre til samlokalisering på sikt. Første byggetrinn er ferdig, andre byggetrinn er under bygging og tredje byggetrinn er under planlegging. Borgund vgs arbeider for å være en regional utviklingsaktør i samarbeid med bransjene i arbeidslivet, ungdomsskolene og høgskolene. Lanchester SMG. Lanchester SMG (Lanchester submachine gun) er en britisk maskinpistol fra andre verdenskrig. Den ble utviklet da Royal Air Force bestemte seg for at de trenge en ny type maskinpistol for beskyttelse av flyplasser. De valgte å lage en kopi av den tyske MP28, da de hadde fått tak i eksemplarer som de hadde testet. Det britiske Admirality (ledelsen av marinen) valgte å slå seg sammen med flyvåpenet og innføre samme våpen. Tilslutt ble det til at det var kun Admirality som innførte våpenet. Våpenet fik navnet Lanchester etter George Lanchester som sto for produksjonen hos Sterling Armament Company. Våpenet var tiltenkt for å bevokte fanger og til bruk ved landgang og av angrepsgrupper. Den første modellen, MK I hadde omvelger for halv- og helautomatisk ild, mens de nyere modellene med betegnelse MK I* hadde kun helautomatisk ild. DiaGenic. DiaGenic er et norsk farmasøytisk selskap. Selskapsbeskrivelse. Selskapet utvikler blodprøvebaserte tester for tidlig diagnose av sykdommer hvor tidlig inngripen er nødvendig for en suksessfull behandling, som for eksempel brystkreft, Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Selskapet har patentert metoder for å identifisere sykdomsspesifikke gensignaturer. Selskapet er basert i Oslo og er børsnotert på Oslo børs. Firmaet ble grunnlagt i 1998. Produkter. BCtect ble CE merket 29. juni 2009 og benytter blod som prøvemateriale. BCtect oppdager kreften tidlig og har potensial til å skille mellom godartede svulster og kreftsvulster. Testen lanseres først som et supplement til mammografi. Den individuelle prognosen vil være avhengig av type brystkreft, men felles for alle former for brystkreft er at tidlig diagnose med påfølgende behandling er avgjørende for gode leveutsikter. ADtect ble CE merket 12. juni 2009 og benytter blod som prøvemateriale. ADtect oppdager Alzheimers på et tidlig stadium og har potensial til å skille mellom ulike demensformer som for eksempel mellom Alzheimers sykdom og Parkinson’s demens. ADtect er et supplement til dagens diagnosemetoder for å sikre raskere og bedre diagnostikk. Tidlig diagnose med påfølgende behandling er avgjørende for sykdomsforløpet da behandlingsmetoder i nær fremtid forventes å kunne bremse forløpet for Alzheimers sykdom. Visjon og misjon. DiaGenic’s visjon er å bli en ledende tilbyder av molekylærdiagnostikk for tidlig påvisning av sykdom. DiaGenic’s misjon er å tilby pasientvennlige diagnostiske verktøy for tidlig deteksjon av sykdommer for på den måten å bidra til bedret livskvalitet for pasienter og reduserte kostnader for samfunnet. Forretningskonsept og strategi. DiaGenic er ledende innen utvikling av tester for tidlig deteksjon av sykdom ved analyse av genuttrykk i vanlige blodprøver. Selskapet tar produktkandidater fra eksplorativ forskning gjennom hele produktutviklingssyklusen, fram til etablering av salgs og markedsførings kanaler av testene. Salg og markedsføring tas hånd om i samarbeid med partnere. DiaGenic bruker en differensiert strategi for de ulike produktkandidater innen i de forskjellige geografiske områder. Teknologi, produktutvikling, kjernekompetanse og teknologi. DiaGenic’s teknologi tar utgangspunkt i kunnskapen om at en sykdom lokalisert et sted i kroppen vil gi sekundære karakteristiske responser i andre deler av kroppen. Disse responser kan deretter måles i vanlige blodprøver, hvor blodets celler reflekterer responsen og har utviklet et sykdomsspesifikt genuttrykk. Endring i genaktivitet i de utvalgte gener måles ved hjelp av genekspresjonsteknologi. DiaGenic var svært tidlig ute med studier som viste at dette var mulig, og konseptet ble søkt patentert allerede i 1997. DiaGenic har siden den gang vært en av innovatørene innen bruk av genuttrykk for diagnostiske formål. Selskapet benytter kommersielt tilgjengelige, kvalitetssikrede og robuste plattformer som er egnet for diagnostisk bruk i klinisk medisin. DiaGenic sin kjernekompetanse er konsentrert rundt identifikasjon av genutrykksmønster i blod som er karakteristiske for definerte sykdommer. Videre utvikling av aktuelle teknologiplattformer for kommersiell diagnostisk bruk vil bli besørget av internasjonale plattformleverandører. Ledelsen. Erik Christensen (1956) er fra 1. januar 2007 ansatt som administrerende direktør i DiaGenic. Han er utdannet lege fra Odense Universitet med tilleggsutdanning fra Universitetet i Oslo. Fra 1983-1996 praktiserte han som lege, fra 1993 som overlege på klinisk kjemisk avdeling på Ullevål Universitetssykehus. Fra 1996-2006 har han hatt ulike lederstillinger i Abbott Norge AS, sist som Country Manager for diagnostikavirksomheten. Morten Sten Johansen (1975), er International Business Director i DiaGenic ASA med ansvar for salg og forretningsutvikling. Han er utdannet bioingeniør og har flere års erfaring fra ledende IVD selskaper. Morten startet i bioMérieux fra 1999 hvor han var Business Manager for de nordiske land innen segmentene molekylær biologi, klinisk kjemi og virologi. Fra 2003 ledet han Ventana Medical Systems (Roche) i Norden med fokus på forretningsutvikling og strukturering av organisasjonen. Morten ble ansatt i DiaGenic i januar 2009. Anders Lönneborg (1956) er forskningsdirektør og gründer i DiaGenic. Han har utdannelse som Fil. Dr. i molekylär plantefysiologi Umeå Universitet 1986, og har videre en Post Doc fra Michigan State University. Lönneborg har omfattende erfaring i ledelse av forskningsgrupper og godkjent professorkompetanse. Han har hatt en rekke forsker-/forkningssjefstillinger fra universitet og forskningsinstitutt, sist ved Norsk Institutt for Skogforskning. Han ble ansatt i DiaGenic i 2000 og fungerte som daglig leder i tidsperioden 2005-2006. Praveen Sharma (1964) er teknologidirektør og gründer i DiaGenic. Han har universitetsutdannelse fra India, en Cand. Scient grad Universitetet i Oslo 1990 samt Dr. Scient. Molekylær Biologi, NLH 1995. Sharma har hatt flere forskerstillinger, sist ved Norsk Institutt for Skogforskning. Han ble ansatt i DiaGenic i 2000. Sharma har vært styremedlem i DiaGenic siden 1998. Dag Christian Christiansen (1954) er markedsdirektør ble i januar 2005 ansatt som Markedsdirektør i DiaGenic. Han er Cand. Scient, i biokjemi fra Universitetet i Bergen, 1983 og Diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI, 1992. Han har over 20 års erfaring i salg og markedsføring av kjemikalier og diagnostika nasjonalt og internasjonalt. Christiansen har tidligere arbeidet i Dyno Particles og sist i Axis-Shield, hvor han hadde markedsansvar for hjerte-kar diagnostikk. Edith Rian (1966), er ansvarlig for laboratorievirksomheten i DiaGenic. Hun er utdannet Siv.ing fra NTNU og PhD i molekylær biologi fra Universitetet i Oslo. Rian var ansatt ved det Norske Radiumhospital i perioden 1998 til 2008 og hadde forsker og prosjektlederstillinger. Hun ble ansatt i DiaGenic i 2008. Ruben Ekbråten (1976) er Financial Controller og har ansvaret for økonomi i DiaGenic ASA. Han har en MBA fra Heriot Watt University, og Diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI. Han har erfaring som aksjemegler, og har hatt flere økonomistillinger i GE Healthcare i Norge og internasjonalt. Før han begynte i DiaGenic i 2007 var han Finance Manager for Japan og Central Costs i GE Healthcare. Styret. Henrik Lund, styreleder, kom til DiaGenic fra rollen som Global Vice President MC Clinical Development, AstraZeneca R & D. Lund har mer enn 15 års internasjonal ledererfaring fra den farmasøytiske industrien. Hans faglige bakgrunn er fra Universitetet i Oslo og University of California, San Francisco. Lund sluttet AstraZeneca i 1994 og siden 2005 har han ledet AstraZeneca kliniske utviklingsprogram, fase I-III, over 43 datterselskaper i Europa, Asia og Latin-Amerika. For de siste 5 årene Lund har vært en del av den kliniske utviklingen ledergruppe. Før han kom til AstraZeneca Lund har fått erfaring fra både kommersielle og FoU-ledelse roller fra Nycomed Imaging og Rhône-Poulenc Rorer. Henrik Lund er også styremedlem i andre Life Science organisasjoner i Skandinavia (Oslo Cancer Cluster, Medcoast Scandinavia). Ingrid Wiik, nestleder i styret, har en Master of Pharmacy fra Universitetet i Oslo, og en M. Sc (Biopharmacy) fra University of London, og en MBA fra den norske School of Management. Hun har tilbrakt mer enn 30 år i legemiddelindustrien, både i FoU og generell ledelse, og har omfattende lederskap og internasjonal erfaring. I årene 2000 til 2006 var hun administrerende direktør i Alpharma Inc., et NYSE børsnoterte amerikanske Corporation med $ 1,5 milliarder i omsetning og 4300 ansatte. Ms Wiik har i dag flere styreverv: Photocure ASA og Algeta ASA. Gustav Ingemar Kihlström, har en doktorgrad i fysiologi fra Uppsala Universitet. Han er førsteamanuensis i Uppsala Universitet og har mer enn 15 års erfaring fra Astra og Pharmacia i Sverige og andre land. Fra 1996 til 2004 arbeidet han som finansanalytiker, sist som leder av helsesektoren team ved ABG Securities i Stockholm. I dag er han selvstendig konsulent innen området vitenskap og finansiering av life science. Han er formann i styret i Recopharma AB, Creative Antibiotika AB og Hammercap AB, og styremedlem i flere børsnoterte og unoterte selskaper. Ulrica Slane innehar i dag stillingen som leder for life science investeringer på AP3, Den tredje nasjonale svenske Pensjonskasse. Hun er også i styret i det børsnoterte selskapet Karolinska Development, basert i Stockholm. Slane har en B Sc i finans og Business Administration fra Stockholm School of Economics, og har også studert fysiologi og farmakologi ved Karolinska Institute. Før sin stilling som fondsforvalter, tilbrakte Slane ti år som finansanalytiker for Life Science sektor på ulike investeringsbanker. Tom Pike er aktivt involvert med en rekke life science bedrifter og organisasjoner i egenskap av konsulent og / eller styremedlem. Hans tidligere erfaring spenner fra styreformann og administrerende direktør i Clavis Pharma ASA, et offentlig onkologi narkotika utvikling selskapet til Partner of the venture Capital Group NeoMed Management og mer enn 18 års erfaring som administrerende direktør, salg og marketing direktør, business allianse leder og andre stillinger i Hoffmann-La Roche i Sveits og Norge. Han har sittet i styret (tidligere leder) i Norsk Forening Legemiddelindustriforeningen i seks år. Gjedde er en norsk og britisk statsborger og har en B.Sc. Honours i farmakologi. Scientific Advisory Board for Brystkreft. Professor Anne-Lise Børresen-Dale er leder for Avdeling for Genetikk på Radiumhospitalet i Oslo. Hun er president i European Association for Cancer Research (EARC) og sitter i styret i European CanCer Organization (ECCO). Hun forsker på genotyper og genuttrykksprofiler som bidrar til forhøyet kreftrisiko, strålefølsomhet, tumoraggressivitet og terapiresistens. Dr Alan Hollingsworth er medisinsk direktør ved Mercy Women’s Center and Mercy Cancer Center i Oklahoma City. Hans fagområde er diagnostisering og risikovurdering av brystkreft. Dr. Hollingsworth driver en av USAs ledende klinikker for overvåking og oppfølging av høyrisiko brystkreftpasienter. Dr Martine Piccart er professor i onkologi på Université Libre de Bruxelles og leder av Department of Medicine på Jules Bordet Institute. Hun er for tiden President i European Organization for Research and Treatment of Cancer (EORTC). I 1996 etablerte Piccart Breast International Group (BIG), hvor hun nå er styreleder. Piccart er styremedlem i American Society of Clinical Oncology (ASCO). Dr Christos Sotiriou er Assistant Professor ved den medisinske onkologienheten og også leder av Functional Genomics & Translational Research Unit ved Jules Bordet Institute ved Université Libre de Bruxelles. Hans forskning fokuserer på molekylærbiologi i brystkreft. Han er også medlem av TRANSBIG, et søsternettverk til Breast International Group. Scientific Advisory Board for Alzheimers sykdom. Samuel Gandy er professor for Alzheimer’s Disease Research, professor of Neurology og Psychiatry, og Associate Director ved Mount Sinai Alzheimer’s Disease Research Center, og Chair ved National Medical og Scientific Advisory Council for Alzheimer’s Association. Dr. Gandy er en internasjonal ekspert i metabolismen av substansen som kalles amyloid, denne avleires i hjernen hos pasienter med Alzheimers. I 1989 oppdaget Gandy og hans team det første legemiddel som kunne redusere dannelsen av amyloid. Dr. Gandy har publisert mer enn 150 vitenskapelige artikler, kapitler og oversiktsartikler innen dette feltet. Professor Khalid Iqbal er leder for avdeling for nevrokjemi ved New York State Institute for Basic Research i Staten Island, New York. Sammen med Bengt Winblad etablerte han biennalen International Conferences on Alzheimer’s Disease & Related Disorders (ICAD). Dr. Iqbal er forfatter av mer enn 200 vitenskapelige artikler i prestisjefylte og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter og har gitt ut åtte bøker om Alzheimers sykdom. Bengt Winblad er professor i geriatrisk medisin på Karolisnka Institutet og overlege på Karoliska Universitetssjukuset. Han er leder for Karolinska Institute for Alzheimer’s Diseaases Research Center og for programmet Swedish Brain Power. Professor Winblad er forfatter av mer enn 800 originale publikasjoner i gerontologi, geriatri og demensforskning og er medlem av mer enn 10 internasjonale redaksjoner i vitenskapelige tidsskrifter. Han har siden 1988 vært medlem av Nobel komitéens vitenskapelig råd for fysiologi og medisin på Karoliska Institutet. Han ble i 1995 valgt til leder av Medical Advisory Panel for Alzheimer’s Disease International (ADI). Dag Aarsland er professor i geriatrisk psykiatri på Institutt for Psykiatri, ved medisinsk fakultet på universitet i Bergen. Videre er han leder for Senter for Alders og Nevropsykiatrisk Forskning i Stavanger. I 2001 mottok Professor Aarsland Leon Arner-prisen for sin forskning på Alzheimers sykdom. Professor Aarsland er også medlem av redaksjonskomitéen i International Psychogeriatrics. Hermannus Höfte. Hermannus Höfte (født 5. august 1884 i Amsterdam, død 18. november 1961 i Amsterdam) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Höfte vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1908 i London. Han var med på den nederlandske båten som kom på tredje plass i firer uten styrmann, bak to britiske båter. De andre roerne var Albertus Wielsma, Johan Burk og Bernardus Croon. Johan Burk. Johan Frederik Karel Hendrik Jacob Burk (født 11. mai 1887 i Amsterdam, død ukjent) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Burk vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1908 i London. Han var med på den nederlandske båten som kom på tredje plass i firer uten styrmann, bak to britiske båter. De andre roerne var Hermannus Höfte, Albertus Wielsma og Bernardus Croon. Håndtering av udøde. Håndtering av udøde (Svensk: Hanteringen av odöda) er en grøsserroman fra 2005. Den er skrevet av John Ajvide Lindqvist og er hans andre roman. Boken handler om en uforklarlig hendelse i Stockholm; tusenvis av nylig avdøde våkner igjen. Boken fokuserer på samfunnets reaksjoner og de mange konflikter som oppstår mellom svenske myndigheter og de dødes etterlatte. Et viktig tema i boken er kjærligheten mellom barn og foreldre. En frittstående epilog til romanen finnes i kortroman-form i novellesamlingen "Papperväggar" (gitt ut på norsk som "Papirvegger" i 2007) som utkom i 2006. Bernardus Croon. Bernardus Hermanus Croon (født 11. mai 1886 i Amsterdam, død 30. januar 1960 i Amsterdam) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Croon vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1908 i London. Han var med på den nederlandske båten som kom på tredje plass i firer uten styrmann, bak to britiske båter. De andre roerne var Hermannus Höfte, Albertus Wielsma og Johan Burk. Albertus Wielsma. Albertus Wielsma (født 19. desember 1883 i Amsterdam, død 26. mars 1968 i Amsterdam) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Wielsma vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1908 i London. Han var med på den nederlandske båten som kom på tredje plass i firer uten styrmann, bak to britiske båter. De andre roerne var Hermannus Höfte, Johan Burk og Bernardus Croon. Privlaka. Privlaka er en kommune i Zadar fylke i Kroatia. Filmåret 1915. Filmåret 1915 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1915. Fødsler. Orson Welles (* 6. mai) Frank Sinatra (* 12. desember) Curd Jürgens (* 13. desember) LNM. LNM er forkortelse for blant annet Marija Gimbutas. Marija Gimbutas (litauisk "Marija Gimbutienė") (født 23. januar 1921 i Vilnius – død 2. februar 1994 i Los Angeles) var en litauisk-amerikansk arkeolog kjent for sin forskning i neolittisk og bronsealderens kulturer i «Gamle Europa», et begrep hun selv innførte. Hennes verker, utgitt i årene 1946 og 1971, introduserte nye synsvinkler ved å kombinere tradisjonell arkeologisk forarbeid med lingvistisk og mytologisk tolkninger, men hun fikk til dels blandet mottagelse blant sine kollegaer, dels ble hun betraktet som radikal og nyskapende, dels preget av forenklinger og spekulasjoner. Tidlig liv. Minneplakett i gaten Mickevičius, Kaunas. Familien bosatte seg i Kaunas, Litauen daværende hovedstad, i 1931, da hun begynte sine studier. Det samme året ble hennes foreldre skilt og levde sammen med sin mor og broren Vytautas i Kaunas. Fem år senere døde faren brått, og ved sin fars dødsleie sverget Gimbutas på at hun skulle bli forsker: «Helt plutselig begynte jeg å tenke på hva jeg skulle bli, hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Jeg hadde vært skjødesløs med sportslige aktiviteter, svømte flere kilometre, skøytet, syklet, red på hest. Jeg endret meg helt og begynte å lese». I løpet av de neste årene deltok hun i etnografiske ekspedisjoner for å nedtegne tradisjonelle folkeminner og studerte litauiske trosforestillinger og dødsritualer. Hun tok eksamen fra Aušra Gymnasium i Kaunas i 1938 og ble innrullert ved Universitet Vytautas Magnus det samme året hvor hun studerte lingvistikk ved Fakultet for filologi. Hun begynte deretter ved Universitet i Vilnius for å studere arkeologi under Jonas Puzinas, foruten også lingvistikk, etnologi, folkeminne og litteratur. I 1941 giftet hun seg med arkitekten Jurgis Gimbutas. Det påfølgende året fullførte hun sin magisteravhandling, «Modes of Burial in Lithuania in the Iron Age» ("Begravelsesmetoder i Litauen under jernalderen") med hedersbevisninger. Gimbutas opplevde den store omveltning i sitt hjemland under den andre verdenskrig som var under omfattende okkupasjon av henholdsvis Sovjetunion og Tyskland fra 1940–1941 og 1941-1943. Et år etter at hun fødte datteren Danuté i juni 1942 flyktet den unge familien fra landet i kjølvannet av den nye sovjetiske okkupasjonen, først til Wien og deretter til Innsbruck og så til Bayern i sørlige Tyskland. I hennes refleksjon fra den urolige tiden har Gimbutas bemerket, «Livet bare vrengte meg som en liten plante, men mitt arbeid bare fortsatte i samme retning». I 1946 mottok hun sin doktorgrad i arkeologi og med bifag i etnologi og religionshistorie fra Universitet i Tübingen med doktoravhandlingen "Die Bestattung in Litauen in der vorgeschichtlichen Zeit" («Forhistoriske begravelsesritualer i Litauen»), som ble utgitt samme år. Mens hun hadde en stilling som post doc. ved Tübingen fødte hun sin andre datter, Živilé. Familien Gimbutas forlot Tyskland og bosatte seg USA i 1949. Karriere. I USA fikk Gimbutas arbeid ved Harvard University som oversetter av østeuropeiske, arkeologiske tekster. Hun begynte deretter som foreleser ved Fakultet for antropologi. I 1955 fikk en forskerstilling ved Harvards Peabody Museum. Kurgan-hypotesen. I 1956 introduserte Gimbutas sin Kurgan-hypotesen, som kombinerte arkeologiske studier av de særegne gravhaugene (russisk "Kurgan" = gravhaug) i Øst-Europa med lingvistikk for utrede en del problemer i studiet av urindoeuropeisk talende folk som hun kalte «kurganere» i et forsøk på å utrede deres opprinnelse og spore deres folkevandringer inn i Europa. Denne hypotesen og hennes tverrfaglige tilnærming hadde betydelig innvirkning på studiet av indoeuropeere (se Indoeuropeistikk). I løpet av 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet fikk Gimbutas et rykte som en førsteklasses spesialist på den indoeuropeiske bronsealder foruten også litauisk folkeminne og balterne og slavernes forhistorie, delvis oppsummert i hennes endelige "opus", "Bronze Age Cultures of Central and Eastern Europe" ("Bronsealderkulturene i sentrale- og østlige Europa", 1965). I sin forskning gjentolket hun europeisk forhistorie i lys av hennes bakgrunn i lingvistikk, etnologi, og religionshistorie, og utfordret mange tradisjonelle antagelser om den europeiske sivilisasjons begynnelse. Som professor i arkeologi ved University of California, Los Angeles, fra 1963 til 1989 ledet Gimbutas flere betydelige utgravninger av neolittiske funn i sørøstlige Europa mellom 1967 og 1980, inkludert i Sitagroi og det neolittiske funnstedet Achilleion i Thessalia i Hellas. Ved å grave gjennom kulturlag som representerte en tidsepoke før samtidige beregninger av den neolittiske bosetningen av Europa – hvor andre arkeologer ikke hadde forventet å finne ytterligere funn – avdekket hun en rekke kulturobjekter fra dagligliv og religiøse kulter som hun forsket på og dokumenterte resten av karrieren. Sen-feministisk arkeologi. Gimbutas fikk uventet berømmelse med sine tre siste bøker: "The Goddesses and Gods of Old Europe" ("Gudinner og guder i Gamle Europa", 1974); "The Language of the Goddess" ("Gudinnens språk", 1989) som inspirerte en utstilling i Wiesbaden i 1993/1994; og hennes siste bok, "The Civilization of the Goddess" ("Gudinnens sivilisasjon", 1991), som presenterte en oversikt over hennes spekulasjoner om neolittiske kulturer over hele Europa: bosettingsmønstre, sosiale strukturer, kunst, religion, og graden av lese- og skrivekyndighet. "Gudinnens sivilisasjon" artikulerte hva Gimbutas så som ulikhetene mellom de gammeleuropeiske system som hun betraktet som gudinne- og kvinneorientert («matristisk»), og bronsealderens indoeuropeiske patriarkalske («androkratisk») kultur som etterfulgte den. I henhold til hennes fortolkninger, var gynosentriske (kvinnestyrt) samfunn fredelig som tillot homoseksualitet og fremmet en økonomisk likhet. De «androkratiske» eller mannsdominerte, «kurganfolkene», på den annen side, invaderte Europa og påtvang de innfødte deres hierarkiske styre av mannlige krigere. Litteratur og priser. Gimbutas’ skrifter, bøker og utgivelser er huset, sammen med de av hennes kollega, mytologen Joseph Campbell, ved biblioteket "Joseph Campbell and Marija Gimbutas Library" på campus ved Pacifica Graduate Institute i Carpinteria, rett sør for Santa Barbara, California. I 1993 mottok Marija Gimbutas et æresdoktorat ved universitetet Vytautas Magnus i Kaunas, Litauen. Den 2. februar 1994 døde hun i Los Angeles. Kort tid etter ble hun gravlagt i gravlund Petrašiūnai i Kaunas. Bedømmelse og ettermæle. Joseph Campbell og Ashley Montagu har hver for seg sammenlignet viktigheten av Marija Gimbutas’ arbeid med Rosettastenen i å avkode egyptiske hieroglyfer. Campbell skrev forordet av en ny utgave av Gimbutas' "Gudinnens språk" (1989) før han døde, og nevnte ofte hvor mye han angret på at hennes forskning på de neolittiske kulturer i Europa ikke hadde vært tilgjengelig da han skrev "The Masks of God" ("Guds masker", fire bind, 1959–1968). Kritikk. Bernard Wailes, professor av antropologi ved Universitet i Pennsylvania, fortalte Peter Steinfels en avisartikkel i New York Times i 1990 at Marija Gimbutas var «utrolig kunnskapsrik, men ikke spesielt god i kritisk analyse... Hun samler mengder med data og hopper deretter til konklusjoner uten noe mellomliggende argument... De fleste av tenderer til å si, å min gud, her går Marija igjen». Andre kritikere i den samme artikkelen uttrykte tilsvarende meninger, inkludert Ruth Tringham, professor i antropologi ved University of California, Berkeley, og Linda Ellis. David Anthony, professor i antropologi ved Hartwick College, motsatte seg Gimbutas' påstand at det var en utstrakt matriarkalsk samfunn før invasjonen av «Kurgan-folket», og pekte på at Europa hadde både bygdeborger og våpen, og således antagelig også krigføring lenge før den antatte invasjonen. Andrew Fleming skrev i artikkelen «The Myth of the Mother Goddess» ("Myten om Jordgudinnen", 1969) at han var uenig i Gimbutas' ide at neolittiske spiraler, sirkler, og groper var symboler på øyne, at øyne, ansikter og kjønnsnøytale figurer var symboler på kvinnekjønn, eller at Gimbutas' påstand at kvinnefigurer av symboler på gudinner. Kritikere har også pekt på at gravgjenstander som karakteriserte mer gjenkjennbare neolittiske kjønnsroller ble ikke tatt hensyn til av Gimbutas. De har stilt spørsmål ved hennes utheving av kvinnelige figurer når mange mannlige eller kjønnsnøytrale figurer også ble funnet på de samme arkeologiske funnstedene. Peter Ucko har spekulert i om Gimbutas' påståtte fruktbarhetsfigurer var intet annet enn neolittiske dukker og leketøy. Kanskje særlig Gimbutas' forsøk på å avkode neolittiske tegn som ideogrammer i "Gudinnens språk" (1989) har fremmet den hardeste akademiske motstanden. Innflytelse på den nyhedenske bevegelse. Gimbutas' teorier har blitt omfattende grad omfavnet av et antall forfattere i den motkulturelle og nyhedenske bevegelse, skjønt hennes egne fagfeller har ofte betraktet Gimbutas' konklusjoner som spekulative. Gimbutas identifiserte den spredte og komplekse paleolittiske og neolittiske kvinnerepresentasjoner som hun mente avbildet en enkeltstående og universell «Store Mor» eller «Store Gudinne», men hun manifesterte også en rekke av kvinnelige guddommer: slangegudinner, biegudinner, fuglegudinner, fjellgudinner, herskerinne av dyr og videre som ikke nødvendigvis var allestedsnærværende over hele Europa. I en video med tittelen «The Age of the Great Goddess» ("Den store gudinnes tidsalder") diskuterte hun de ulike manifestasjonene til Gudinnen, og framhevet den ytterste enhet bak dem alle som jordens kvinnelighet. I 2004 utga filmregissøren Donna Read og den nyhedenske forfatteren og aktivisten Starhawk en felles dokumentarfilm om livet og arbeidet til Gimbutas: "Signs Out of Time". Halfdan B. Grieg. Halfdan B. Grieg (1925–2001) var en arkitekt fra Bergen. Tegnet en rekke sentrale bygg i Bergen og drev arkitektfirmaet Grieg Arkitekter frem til 1987. Danmark under Sommer-OL 1908. Danmark under Sommer-OL 1908. 78 sportsutøvere fra Danmark deltok i åtte sportsgrener under Sommer-OL 1908 i London. De deltok i turn, friidrett, skyting, fekting, fotball, bryting, boksing og svømming. Danmark kom på 16. plass på medaljestatistikken med to sølv- og tre bronsemedaljer. Ludvig Dam. Hans Peter Ludvig Dam (født 24. mars 1884, død 29. mars 1972) var en dansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1908 i London og Ekstralekene 1906 i Athen. Dam vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1908 i London. Han kom på andre plass i finalen på 100 meter rygg, 2 sekunder bak tyske Arno Bieberstein. Han deltok også på det danske stafettlaget på 4 x 100 meter fri men de klarte ikke å kvalifisere seg for finalen. Real Live. "Real Live" er et konsertalbum som dokumenterer Bob Dylans 1984-turné i Europa, utgitt på slutten av samme år av Columbia Records. Mesteparten av konserten ble spilt inn på Wembley Stadium den 7. juli, men «License to Kill» og «Tombstone Blues» er fra St James' Park, Newcastle den 5. juli, og «I and I» og «Girl from the North Country» ble spilt inn på Slane Castle, Irland den 8. juli. Albumet er produsert av Glyn Johns, og har Mick Taylor (tidligere Rolling Stones-medlem) på lead-gitar, Ian McLagan (tidligere Faces-medlem) på keyboard og gjesteopptreden fra Carlos Santana. Opptredene på "Real Live" ble spilt inn for å promotere hans suksessfulle "Infidels"-album. "Infidels" ble hyllet som en «tilbakekomst til musikalsk form» av Kurt Loder fra "Rolling Stone". Eller var kritikernes respons generelt mikset. Albumet ble gitt ut i desember for å kapitalisere på julehandelen, men "Real Live" solgte skuffende, og nådde 115. plass i USA og 54. plass i Storbritannia. Mottagelse. I sin anmeldelse for skrev "Rolling Stone Magazine: «Selv om kynikere måtte mene at Dylans karakteristiske snerring nærmer seg det parodiske, er vokalen hans tvers igjennom inspirert.». Sporliste. Alle sanger er skrevet av Bob Dylan. Randi Leinan. Randi Solli Leinan er en tidligere norsk fotballspiller. Leinan var trippelt mester med Trondheims-Ørn i 1994–1996, cupmester i 1993, 1994 og 1996, toppscorer i Eliteserien for kvinner i 1993, 1995 og 1996, og verdensmester i fotball. I 1996-sesongen scoret Leinan 15 mål mer enn nummer to i serien. Leinans innsats i fotball var mest bemerket i Toppserien, der hun på det meste scoret 31 mål i 18 kamper i 1995-sesongen. På landslaget slapp hun imidlertid lite til, og endte med 8 mål på 19 kamper. Leinan var sent igang i forhold til sine samtidige, og slo ikke igjennom på Trondheims-Ørn før i 1991, som 23-åring. To år senere debuterte Leinan på landslaget, den 4. september mot Den tsjekkiske republikk. Leinan scoret i debuten og hun scoret hat-trick i sin tredje kamp (om enn ikke "ekte", Agnete Carlsen scoret en gang imellom de tre målene, som for øvrig var i samme omgang). Deretter uteble målene, og Leinan ble etter hvert plassert på benken. I VM i 1995 ble Leinan bare brukt i tre kamper, sist i kvartfinalen mot Danmark. Leinan ble ikke tatt ut til OL året etter. Randi Leinan, som for øvrig deler den noe rare gleden av å ha et oppkalt etter seg med Rune Bratseth, har per avsluttet sesong 2008 nest flest mål i en serie med 31, fem mål bak Marianne Pettersen og likt med Ragnhild Gulbrandsen. Oskar Øksnes. Oskar Ingemann Øksnes (født 11. april 1921 i Kvam i Nord-Trøndelag, død 27. mars 1999) var en norsk politiker (Ap). Oskar Øksnes ble i 1972 leder for Øksnes-utvalget som foreslo jamstillingsvedtaket som sa at bøndene skal ha en inntektsutvikling på linje med industriarbeiderne. Stortinget vedtok forslaget i 1975. Senere ble Øksnes landbruksminister i Oddvar Nordlis regjering, og fikk da ansvar for gjennomføringen av vedtaket. Øksnes var utdannet sivilagronom fra Norges Landbrukshøgskole og arbeidet som driftsagronom i Nord-Trøndelag fra 1948 til 1955. Han hadde også et spesialoppdrag i Landbruksdepartementet i 1952-1953. Senere ble han fylkesagronom i Nord-Trøndelag frem til 1963, før han flyttet til Molde og ble fylkeslandbrukssjef i Møre og Romsdal. Han var statssekretær i Landbruksdepartementet i perioden 1964-1965. Han ble fylkeslandbrukssjef i Nord-Trøndelag i 1975 – en stilling han hadde frem til 1986. I løpet av denne perioden var han statsråd i Landbruksdepartementet i Odvar Nordlis regjering (1976–1981) og Gro Harlem Brundtlands første regjering (1981). Øksnes ble i 1987 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Filmåret 1914. Filmåret 1914 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1914. Fødsler. Lilli Palmer (* 24. mai) Louis de Funès (* 31. juli) Robert Wise (* 10. september) Jack Cardiff (* 18. september) Glamis Castle. Glamis Castle er et slott som ligger ved landsbyen Glamis (uttalt "Gläms") i Angus i Skottland. Slottet er hjemmet til jarlen og grevinnen av Strathmore og Kinghorne og er åpent for offentligheten. Glamis Castle var barndomshjemmet til Elizabeth Bowes-Lyon, best kjent som dronningmoren. Hennes andre datter, prinsesse Margaret, grevinne av Snowdon, ble født her. Siden 1987 har en illustrasjon av slottet prydet baksiden av ti pund-sedlene utgitt av Royal Bank of Scotland. Carl Jensen. Carl Marinus Jensen (født 13. september 1882, død 4. april 1942) var en dansk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Jensen vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i vektklassen lett tungvekt, opp til 93 kg, i gresk-romersk stil bak de finske bryterne Verner Weckman og Yrjö Saarela. Vilde Frang. Vilde Frang Bjærke er en norsk fiolinist som ble født i Oslo 19. august 1986. Hun begynte å spille fiolin da hun var 4 år. I grunnskoleårene var hun elev av Alf Richard Kraggerud, Henning Kraggerud og Stephan Barratt-Due ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo. Siden studerte hun med Kolja Blacher i Hamburg og med Ana Chumachenco ved Kronberg-akademiet i Hessen. Hun debuterte som solist med orkester da hun som 10-åring fremførte Pablo de Sarasates Carmen-fantasi med Kringkastingsorkesteret. Etter at hun 12 år gammel ble invitert av Mariss Jansons til å opptre med Oslo-filharmonien, er hun nå forlengst etablert internasjonalt som en av de mest etterspurte fiolinsolistene i sin generasjon. Hun har turnert med Anne-Sophie Mutter i Europa og USA, hun har spilt kammermusikk med Martha Argerich, Renaud Capucon og Gautier Capucon, Julian Rachlin, Gidon Kremer, Yuri Bashmet, Leif Ove Andsnes, Lars Anders Tomter og Truls Mørk og hun har flere ganger opptrådt som solist under Maxim Vengerovs taktstokk. I 2008 utropte tysk presse henne til den neste "Miss Violin". Sommeren 2009 tegnet hun kontrakt med EMI Classics og i januar 2010 ble hun presentert som EMI's Young Artist of the Year 2010. CD-utgivelsene hennes har fått meget gode mottagelser i fagpressen verden over og har bragt henne mange priser og utmerkelser. Den toneangivende musikkskribenten Norman Lebrecht uttalte at hun "opens Sibelius with the iciest wisp of evanescent sound, announcing a major new force on the strings front" og "Frang is my hot tip for 2010". Vilde Frang disponerer en Jean Baptiste Vuillaume fiolin på utlån fra Anne-Sophie Mutter Stiftung Freundeskreis. Madsen M50. Madsen M50 er en dansk maskinpistol i kaliber 9 x 19 mm Luger, utviklet i 1950. Den har fått navnet etter Vilhelm Herman Oluf Madsen, som er grunnlegger av Dansk Industri Syndikat (også kjent som Madsen) i København, som utviklet og produserte våpenet. Våpenet er en modifisert utgave av M46. Den ble introdusert 7. november 1950 i Moside, Danmark, og er i kun helautomatisk modus og med innfellbar kolbe. Noe som er litt spesielt for dette våpenet er at ved magasinet er det en spesiell sikkerhetsfunksjon, en spak foran magasinet må holdes inne ellers kommer det ingen ild, noe som gjør at våpenet må avfyres med 2 hender. M50 har blitt solgt til El Salvador, Guatemala, Venezuela, Colombia, Indonesia og flere andre land, samt blitt produsert på lisens i Brasil i kaliber .45 ACP. Se også. Liste over maskinpistoler Sjøslaget utenfor Point Pedro (august 1993). Sjøslaget utenfor Point Pedro om morgen den 29. august 1993 er en av de aller første maritime sammenstøter mellom kampfartøyer av begge parter under den srilankiske borgerkrigen, og dessuten også første gang SLN mistet en av deres verdifulle Dvora-klasse patruljebåter i åpen strid med fiendtlige sjøstyrker. Sjøslaget forvarslet en meget aktiv periode i krigen til sjøs. Sjøslaget. Ved daggry til den 29. august var patruljebåten P 484 kommanderte av løytnant Wimalaweera på patrulje nordøst for Point Pedro på Jaffna-halvøya. Men de kom under angrep av fire hurtiggående småfartøyer bestykket med 12,7mm mitraljøser ved kl. 9.30 om formiddag og deretter under sjøstridighetene ble omringet og beskutt på alle kanter av sjøtigrene helt fram til en båt med eksplosiver kjørt inn i patruljebåten. De to svarte sjøtigrene, major Puvindran og kaptein Manirasan, sprengte seg og sin båt i en stor eksplosjon som ødelagte patruljebåten og etterlatt den i synkende tilstand. Deretter kom de andre sjøtigrene til og tok seg om bord hvor de tok bort all bestykning inkludert to 23mm maskinkanoner og 1 12,7mm mitraljøse samt ammunisjon. Alle SLN-personell hadde blitt drept under eksplosjonen og senere idet båten sank, tilsammen var 13 drept, hvorav to skipskommandanter- løytnant Wimalaweera og hans kollega løytnant Punchihewa som var med på tokten på det indiske havet denne dagen istedenfor å være på sin egne patruljebåt. Bærum symfoniorkester. Bærum symfoniorkester er et norsk symfoniorkester som ble grunnlagt i 1951 ved en sammenslåing av Høvik Orkesterforening og Sandvika orkesterforening. Orkesteret er et fullt utbygd amatørsymfoniorkester med medlemmer i alle aldrer og har ukentlige øvelser på Ramstad skole i Bærum. Orkesteret har i alle år lagt stor vekt på samarbeid med kor, og fremførelse av store kirkemusikalske verk har vært sentrale i orkesterets drift. For øvrig er tyngdepunktet i orkesterets repertoar symfonier og solokonserter fra den romantiske tidsperioden. Orkesterets leder er Eline Lundgaard. Operasjon Yal Devi. Operasjon Yal Devi (etter ekspresstoget mellom Jaffna by og Colombo) ble startet av de srilankiske regjeringssoldatene den 28. september 1993 på den øverste del av Jaffna-halvøya fra deres basen på Elefantpasset i retning nordvest langs strendene mot havnestedet Kilali underveis mot Chavakacheri. Formålet med offensiven som hadde vært planlagt i minst tre uker, var å ødelegge sjøtigrenes nyetablerte infrastruktur med fasiliteter for bygging av kampfartøyer. Men tamiltigrene gav så sterk motstand at soldatene ble stoppet og påført stor tap samt forhindret fra å fortsette videre etter å ha tatt Kilali. Uten forsterkninger var det ikke mulig å holde stand, og dermed ble offensiven avblåst. Forspillet. Sjøtigrene hadde begynte å bli en seriøs trussel mot regjeringens sjøstyrkene både i Jaffna-lagunen medregnet stredet som ledet til Elefantpasset og på farvannet rundt Jaffna-halvøya som sett under Sjøslaget utenfor Point Pedro der en ny patruljebåt av type Dvora var senket med et tap på 13 liv. Dette var en av flere alvorlige tilbakeslager i sommeren 1993 til sjøs og på landet som tamiltigrenes ødeleggelsen av militærleiren i Janakapura den 24. juli. De militære planleggerne ønsket å ødelegge den viktige sjøbasen som også tjente som et viktig bindeledd mellom Jaffna-halvøya og nordøstlige Sri Lanka. Operasjon Yal Devi. Tamiltigrene trukket seg tilbake for regjeringsstyrkene som under ledelse av oberst Sarath Fonseka kom seg fram til jernbanestasjonen i Pallai i løpet av den første dagen uten å ha støttet på sterk motstand. Fra om morgenen den neste dagen brøt de første større sammenstøter ut med voldsomme artilleribeskytning som skadet oberst Fonseka så meget, at han måtte evakueres fra slagmarken som ble forverret for soldatene som fant seg under et sterkt motangrep som brøt seg inn i deres rekker. De tamilske militante konsentrerte deres angrepene på de pansrede enhetene deriblant flere T-55 stridsvogner som beskyttes av infanteristene mot disse med panservernvåpen. Etter beskyttelsen var brutalt feiet til siden, ble stridsvognene omringet og ødelagt eller tvunget tilbake. To stridsvogner var ødelagt med deres besetninger drept og en hadde blitt sterkt skadet, men fremdeles i stridsdyktige tilstand. Etter oberst Fonseka hadde blitt skadet, kollapset ledelsen slik at bataljonen som utgjorde den fremste kolonnen, ikke maktet å svare tilbake på tamiltigrenes angrepet, og led meget stor tap inkludert over 70 døde. En andre kolonne som kom til ved Pallai, ble også utflanket og angrepet av tamiltigrene. Men til tross for de alvorlige tilbakeslagene den andre dagen, klarte ikke de tamilske separatistene å stoppe fremstøtet mot Kilali som falt den tredje dagen av offensiven, 30. september. Etter å ha konsolidert seg i Kilali, hadde militærledelsen sluttet seg til den innlysende konklusjonen om at de måtte ha forsterkninger for å fortsette operasjonen mot nord om mulig fram til Chavakacheri. Men det var allerede på forveien klart at de kan ikke få større styrker overført til Elefantpasset, og politiske hensyn spilt inn i østlige Sri Lanka. SLA hadde garantert at regjeringsvalget i februar 1994 skulle gjennomføres uten større vanskeligheter i østlige Sri Lanka, og dermed kan ikke avse større styrker til nord. Operasjonen ble avbrutt og en tilbakeretrett ble gjennomført i dagene fram til den 4. oktober, ikke lenge etterpå inntok sjøtigrene deres tidlige sjøbasen i Kilali med en meget stor sjøstyrke på tilsammen tre hundre båter, som hadde vært evakuert i forveien. Sjøtigrene hadde vært forvarslet om den forekommende offensiven fra Elefantpasset i sørøst. Etterspillet. Det hadde vært påstått at opptil 500 båter var erobret av regjeringsstyrkene i Kilali som hadde blitt tamiltigrenes viktigste sjøbase med fasiliteter for omfattende båtbygging, men til tross for disse skadene man hadde forårsaket, så hadde sjøtigrene likevel ikke blitt vesentlige svekket av offensiven fra Elefantpasset. Deres besittelse i det strategiske viktige havnestedet sammen med en utbredelse av deres sjøkontroll med et voksende antall kampfartøyer på Jaffna-lagunen hadde sikret en sjøvei mellom Jaffna-halvøya underlagt LTTEs kontroll og resten av øya. Det var først i 1996 mindre enn tre år senere tamiltigrene mistet kontrollen over havnestedet. SLA hadde meget smertelige tap under operasjonen som så minst 111 drepte, 7 savnede og 187 sårede soldater på tilsammen over tre hundre døde og sårede soldater i få dager samt stor materiell tap inkludert to totalødelagte T-55 stridsvogner og 1 sterkt skadet stridsvogn. Tamiltigrene tok et rikt krigsbytte, blant annet ti mitraljøser og 4 maskingeværer samt to morterskytser. Patrick Moraz. Patrick Philippe Moraz (født 24. juni 1944 i Villars-Ste-Croix, Morges i Sveits) er en progressiv rock-keyboardist og pianist. Han er mest kjent som keyboardist for Yes fra 1974 til 1976, og for The Moody Blues mellom 1978 og 1991. Han har klassisk pianoutdannelse fra konservatoriet i Lausanne, men var hovedsakelig jazz-pianist før hans «progressive» karriere begynte. Moraz er kjent for sin virtuose spillestil. Moraz turnerte i Europa som soloartist på midten av 1960-tallet da han ofte var oppvarmer for større jazz-artister. Han startet så gruppen "Mainhorse" sammen med Jean Ristoiri i 1968 og ga ut et album med samme navn. Senere flyttet han til England, der han startet bandet Refugee sammen med Lee Jackson og Brian Davidson som tidligere spilte i The Nice sammen med Keith Emerson. Yes og Moody Blues. Patrick Moraz ble verdenskjent da han i 1974 erstattet Rick Wakeman i Yes, og spilte på albumet "Relayer" og var med bandet på to verdensturnéer. Med "Relayer" søkte Yes å utforske et mere jazz-preget lydbilde, noe Moraz sterkt bidro til. I 1976 ga alle Yes-medlemmene ut hvert sitt soloalbum, med påfølgende verdensturné. "The Story of I" var Moraz' soloalbum-bidrag og han viser her sin varierte bakgrunn med både jazz- og klassisk-inspirert musikk. Han flyttet til Brasil og lagde musikk med brasilianske rytmer. På slutten av 1976 måtte han forlate Yes. Han ble hyret til The Moody Blues for å spille keyboard på "Octave"-turneen i 1978, som erstatter for Mike Pinder, og han fortsatte i bandet fram til 1991. Samtidig som han spilte i Moody Blues, fortsatte han å spille inn musikk utenfor bandet. Han turnerte med sitt brasilianske band, gjorde innspillinger sammen med Chick Corea og Bill Bruford. Han sluttet i The Moody Blues i 1992, og gikk så til søksmål mot bandet fordi han mente han var blitt snytt for royalties som band-medlem. Motsvaret fra The Moody Blues var at han aldri var medlem, men kun var med som innleid musiker, til tross for at han er listet opp som band-medlem på alle plateomslagene. Selv om Moraz vant rettssaken, ble han tilkjent en mye lavere sum enn det han krevde. Senere år. Etter dette har Moraz hovedsakelig konsentrert seg om sine soloprosjekter, med hovedvekt på piano. I 1995 turnerte han i USA, og det spesielle med denne turneen var at han var sin egen agent og booking-operatør. Dermed kunne man for 800 dollar få en privat konsert med Patrick Moraz hjemme i stua, forutsatt at man kunne stille opp med et egnet piano. Under turneen spilte han enkelte konserter for så få som to personer og noen konserter for opptil hundre personer. En av disse konsertene ble innspilt, og utgitt som "PM In Princeton" på både CD og video. Han har siden fortsatt å spille inn album og gi konserter. For tiden bor Patrick Moraz i USA på vestkysten av Florida. Hermann Sasse. Matteuskirken i Berlin hvor Sasse ble ordinert til prest. Hermann Otto Erich Sasse (* 17. juli 1895 i Sonnenwald, Niederlausitz, Tyskland; † 9. august 1976 i Adelaide, Australia) var en tysk luthersk teolog og forfatter. Han ble betraktet som en av de mest konfesjonstro lutherske teologene i det 20. århundre. I USA ble han kalt "Mr. Lutheran". I 1913-16 studerte Sasse teologi ved Universitetet i Berlin under storheter som Adolf von Harnack, Ernst Troeltsch og Karl Holl før han 1916-18 tjenestegjorde som infanterisoldat under den første verdenskrig. Han ble ordinert til prest 13. juni 1920 i Matteuskirken i Berlin. I 1921-28 virket han som prest i Oranienburg ved Berlin og i perioden 1928-33 i en menighet i Berlin. I 1923 tok han den teologiske doktorgrad og reiste så på flere studiereiser for å se på de kirkelige forholdene i Sverige, England og USA. Hans lærer Adolf Deissmann (1866–1937) fikk han med i den økumenske bevegelsen. Han deltok en tid i ”Life and Work”-bevegelsen (for kirkelig fellesskap i liv og arbeid), og fra 1927 var han med i ”Faith and Order”-bevegelsen. I 1933 kom han til Universitetet i Erlangen som professor i kirkehistorie, dogmehistorie og konfesjonsvitenskap. Der viste han seg som en kritisk røst mot Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti og Tysklands nye kansler Adolf Hitler. Han var hovedforfatter sammen med Dietrich Bonhoeffer på det første utkastet til den lutherske Bethelbekjennelsen i 1933 som klart tok avstand fra nazistenes jødehat. Sasse var et aktivt men kritisk medlem av bevegelsen som gikk under navnet Bekjennelseskirken, likevel valgte han å ikke signere Barmenerklæringen skrevet i 1934 av Karl Barth. Årsaken var at den forsøke å få til en samlingen av de lutherske og reformerte kirkene, i stedet skrev han boken "Hva er luthersk kristendom?". I 1935 ble passet hans inndradd, men hans popularitet som foreleser ved universitet og beskyttelse fra dekan ved fakultetet gjorde at han fikk beholde stillingen gjennom nazitiden. I 1948 protesterte Sasse mot opprettelsen av "Evangelische Kirche in Deutschland" som var en samling av de lutherske, reformerte og unierete protestantiske kirkene. Bekymringen over statstøttede teologiske fakulteter gjorde at han ble medlem av en luthersk frikirke som var tro mot konfesjonen i Konkordieboken. Da han mottok et kall om å undervise ved "Immanuel Seminary" i Adeaide i 1948 emigrerte Sasse året etter til Australia, hvor han tjenestegjorde ved det teologiske fakultet til "United Evangelical Lutheran Church of Australia" til hans død i 1976. Han ivret for sammenslåing av de ulike lutherske kirkene i Australia og det gikk i oppfyllelse da Lutheran Church of Australia ble etablert. I 1972 ble Sasse tildelt Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstkors av første klasse. Selbständige Evangelisch-Lutherische Kirche i Tyskland hedrer Sasse gjennom å annet hvert år dele ut "Hermann-Sasse-Preis für lutherisches theologische Literatur". Juryen som tildeler prisen består av biskopen i SELK, tre andre teologer fra SELK og tre teologer fra universitetsfakulteter eller landkirker i Tyskland. Følgende har blitt tildelt prisen: Albrecht Peters (1991), Jörg Baur (1993), Oswald Bayer (1995), Karlmann Beyschlag (1997), Gunther Wenz (1999), Johannes Wirsching (2001), Ernst Koch(2003), Michael Roth (2005), Bengt Hägglund (2007). Steve Howe. Stephen James «Steve» Howe (født 8. april 1947 i London i England) er en engelsk gitarist og låtskriver, mest kjent som medlem i progressiv rock-bandet Yes fra 1970 til 1981, fra 1991 til 1992 og fra 1996 til dags dato. Han har også spilt i The Syndicats, Bodast, Tomorrow, Asia og GTR, samt at han hele tiden har vært en meget aktiv solo-artist. Howe ble som ung inspirert av Les Paul og gruppen "Tennessee Ernie Ford" med gitaristene Speedy West og Jimmy Bryant. I tillegg var han også interessert i klassisk gitar og jazz, og han har nevnt Barney Kessel som en inspirasjonskilde. Han nevner også Chet Atkins som en stor kilde til inspirasjon, og adopterte Atkins' prinsipp om at en gitarist bør kunne spille hvilken som helst stilart. Tidlig karriere. Han fikk sin første gitar i julegave som 12-åring og begynte etterhvert å spille på lokale utesteder. Han kjøpte sin første el-gitar i 1961. I 1964 kjøpte han gitaren som skulle bli hans «varemerke», en Gibson ES-175D. Den første plateinnspillingen han gjorde, var Chuck Berrys "Maybellene" i 1964 med "The Syndicats". I 1968 spilte han inn album med både "Tomorrow" (som først het "The In Crowd") og "Bodast". Howe takket nei til tilbud om å bli med i The Nice og Jethro Tull fordi han forventet at "Bodast" skulle få platekontrakt. Plateselskapet som etterhvert signerte bandet gikk kort etter konkurs. Han ble så kontaktet av Yes som trengte en erstatter for Peter Banks som hadde spilt gitar på bandets to første album. Yes. Våren 1970 ble Howe medlem av Yes og spilte sin første konsert med bandet i "Queen Elizabeth Hall" den 21. mars samme år. I August 1970 ble albumet "Time and a Word" utgitt, og til tross for at Howe ikke spilte på dette albumet, var han avbildet på USA-versjonen av coveret. Howes første album for Yes var "The Yes Album", der Howes elektriske og akkustistke gitar ga bandet en ny dimensjon. Da Rick Wakeman kom med i bandet i 1971 og de ga ut albumet "Fragile", ble fundamentet for det klassiske «Yes-soundet» lagt. Med Yes utviklet Howe sin teknikk på mange forskjellige strenge-instrumenter, blant annet pedal steelgitar, dobro, lutt, mandolin og banjo. Han skapte en ny unik stil innen rock-musikk med nye og spennende måter å gripe an instrumentene på. Med Yes' eksperimentelle stil og Howes klassisk og jazz-inspirerte teknikker ble bandet et av de ledende innen progressiv rock på 1970-tallet. Asia og GTR. Han fortsatte i Yes fram til 18. april 1981, da det ble annonsert at Yes var oppløst. Yes «sto opp fra de døde» bare to år senere, men da med Trevor Rabin som gitarist. Howe konsentrerte seg nå om bandet Asia som han hadde startet sammen med Geoff Downes, John Wetton og Carl Palmer. Etter en stund sluttet Howe grunnet uoverensstemmelser med Wetton, som på den tiden hadde visse problemer med alkohol. Senere har Howe deltatt på flere gjenforeningskonserter og sågar en 25-årsjubileumsturné, samt at det er planer for fremtiden med Asia. I 1985 startet han sammen med Steve Hackett fra Genesis bandet "GTR" (uttales:gitar). Denne supergruppen ble kortlivet, og ga kun ut albumet "GTR" før både Howe og Hackett gikk tilbake til sine respektive solo-prosjekter. ABWH, og så Yes igjen. I 1989 spurte Jon Anderson Howe, Wakeman og Bill Bruford om de skulle prøve å spille inn noen sanger sammen. Resultatet ble gruppen "Anderson Bruford Wakeman Howe" som ga ut albumet med samme navn. Dette forårsaket en rettslig tvist, da enkelte konsertarrangører annonserte bandet under navnet Yes. Chris Squire hevdet at han hadde rettighetene til navnet, ettersom han ikke hadde lagt ned bandet. Squire fikk rettighetene utenfor rettsalen, men snart skulle alle sår leges. I 1991 samlet de to «rivaliserende» gruppene seg til ett stort Yes, og ga ut albumet "Union". Det er stor enighet innen alle de involverte Yes-medlemmene at denne platen er et produkt med uforløst potensial. For mange utenfor gruppen ville ha en finger med i spillet, og albumet ble ikke den triumfen mange ventet. Den påfølgende turneen var derimot en stor suksess. Etter Union-turneen gikk Howe tilbake til sine solo-arbeider før han i 1995 var tilbake i bandet. Howe har spilt på alle albumene Yes har gitt ut fra og med "Keys to Ascension" som kom i 1996. Solo og jazz-trio, Yes og Asia. Steve Howe har hele tiden hatt diverse prosjekter i gang, i tillegg til Yes og solokarrieren. I 2007 startet han jazz-trioen "Steve Howe Trio" sammen med sin sønn Dylan på trommer og med Ross Stanley på Hammond-orgel. Howe var på høsten 2008 og tidlig i 2009 på turné med en ny inkarnasjon av Yes. Denne turneen ("In The Present") ble avlyst i februar da kollega Chris Squire måtte på sykehus og operere i et ben. Den 19. mars 2009, som annonsert, startet han og de tre andre original-medlemmene i Asia «"Phoenix" 2009»-turneen i Moskva i Russland. Den ble avsluttet 24. april 2009, og sommeren 2009 spilte Howe både i Yes og Asia under turneen "Yes with very special guests Asia". Howe var med på Yes' Europa og USA-turneer høsten 2009 og vinteren 2010, og spilte under bandets sommerturné i USA i juni og juli 2010. Høsten 2010 gikk Howe i platestudio sammen med resten av Yes og produsent Trevor Horn for innspillinger til det nye Yes-albumet, "Fly from Here", som ble utgitt sommeren 2011. Solo-diskografi. "For diskografi med Yes, se Yes' diskografi" Høyere doktorgrad. Høyere doktorgrad er en betegnelse som brukes om bestemte doktorgrader i noen land. I bl.a. Storbritannia, Irland og de britiske samveldestatene, samt i en del land i den tidligere østblokken, finnes det en gruppe høyere forskningsdoktorgrader som er plassert over vanlige doktorgrader. I Storbritannia finnes det høyere doktorgrader som Doctor of Science (D.Sc.) og Doctor of Letters (D.Litt.). Storbritannia innførte PhD-graden, som en lavere doktorgrad etter amerikansk-tysk forbilde for å tiltrekke seg utenlandske forskere og studenter, på 1900-tallet. Tidligere hadde Storbritannia bare høyere doktorgrader. Den tyske habilitasjonen, som også kjennes fra andre land i Sentral-Europa, regnes til samme kategori som de høyere doktorgradene. Ved endel universiteter får den som habiliterer seg graden "dr. habil." og kan f.eks. kalle seg "dr. phil. habil.", mens ved andre universiteter får man ikke noen ny grad, bare en anerkjennelse av ens kompetanse. I Danmark har uttrykket høyere doktorgrad blitt tatt i bruk på 2000-tallet, som en betegnelse på de tradisjonelle doktorgradene til forskjell fra ph.d.-graden. Ph.d., som er en 3-årig forskerutdannelse, regnes som en lavere grad enn de tradisjonelle doktorgradene dr. theol., dr. juris, dr. med., dr. phil. osv. Offisielt er det bare de tradisjonelle doktorgradene som er doktorgrader i egentlig forstand, og «høyere doktorgrad» er derfor i dansk sammenheng synonymt med «doktorgrad», selv om ph.d. uoffisielt kalles «den lavere doktorgrad». De tradisjonelle doktorgradene i Danmark var historisk sammenfallende med de norske doktorgradene, og den danske ph.d.-graden har dessuten samme omfang som ph.d.-graden i Norge. Generelt har de skandinaviske doktorgradene lenge holdt et høyere nivå enn vanlige doktorgrader i andre land, og har f.eks. fylt den funksjonen som habilitasjonen har på kontinentet. Filmåret 1913. Filmåret 1913 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1913. Fødsler. Gert Fröbe (* 25. februar) Tyrone Power (* 5. mai) Vivien Leigh (* 5. november) Jean Marais (* 11. desember) Ivan Rakitić. Ivan Rakitić (født 10. mars 1988 i Rheinfelden, Sveits) er en kroatisk fotballspiller. Han spilte for FC Basel, før han gikk til FC Schalke 04 i 2007. Samme året debuterte midtbanespilleren på det (mot). Så langt (1. august 2010) har han scoret elleve ganger for Schalke 04 og åtte ganger for Kroatia. Slinger i Valsen. "Slinger i Valsen" er et musikkalbum fra Slaraffenhatten. Låtene ble spilt inn i studio på Stovner Rockefabrikk og gitt ut på selskapet "Slæff Skiver". De fleste låtene er signert Hesthagen og/eller Johannesen. Alle låtene ble spilt inn med Bård Norheim som tekniker, som også mikset albumet sammen med Slaraffenhatten, med et unntak: «Borrelåshukommelse», hvor Ken Theodorsen var tekniker og mikset låten. Plata ble mastret på Strype Audio av den samme Theodorsen. CD-omslaget er designet av Børre Bratvold ved BEBE Grafisk Design. Gunnar Ekström. Gunnar Karl Ekström (født 2. januar 1913 i Arvika, død 24. oktober 1996 i Malmö), var en svensk skuespiller. Tom Reichelt. Tom Reichelt (født 12. mai 1982 i Marienberg) er en tysk langrennsløper som har sin styrke i fristil. Han ble født i Marienberg, men bor i Oberwiesenthal og går for skiklubben "WSC Erzgebierge Oberwiesenthal". Reichelt debuterte i verdenscupen den 25. januar 2003, på 15 km klassisk, fellesstart på hjemmebane i Oberhof. Da ble han nummer 33, og først to år senere begynte han å delta fast i verdenscupen. Reichelt har en individuell pallplassering i et vanlig renn. Den tok han i 06, da han ble nummer tre på 5-mila i Holmenkollen. I 2008 var han med på å ta en tredjeplass på stafetten i Gällivare. Han har deltatt i den første og tredje utgaven av Tour de Ski, og han gjorde det best i den tredje utgaven. Da ble han nummer 29. sammenlagt, og han tok sjetteplass på prologen og andreplass på den siste klatreetappen. Reichelt deltok i 50 km klassisk, fellesstart i VM i 2007, hvor han ble nummer 18. Ole Falck Ebbell (arkitekt). Ole Falck Ebbell (født 13. september 1839 i Oslo, død 1919) var en norsk arkitekt. Han var født i Christiania som sønn av jurist og senere rådmann Ole Falck Ebbell. Han studerte bygningskunst i Tyskland og Sveits og hadde flere års virke i Christiania før han kom til Trondhjem. Blant annet medvirket han som assistent ved byggingen av Stortingsbygningen i 1861. I 1867 kom han til Trondhjem. Han ble lærer i mekanikk og bygningskunst ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt (forløperen til NTH) i 1871, 32 år gammel, og i 1891 ble han overlærer i bygningskunst og leder for arkitektavdelingen. Ebbell var samfunnsengasjert og medlem av formannskapet i Trondhjem i tillegg til mange offentlige og private verv. Han var medlem av kommisjonen for restaureringen av Domkirken i Trondhjem 1882-1894. Arkitekt Ebbells veg i Trondheim er oppkalt etter ham. Eksterne lenker. __NOTOC__ Terje Bongard. Terje Bongard (født 19. august 1958) er en norsk humanbiolog og forsker ved NINA. Bongard er cand.mag. fra Universitetet i Oslo (1982) og cand.scient. fra Universitetet i Trondheim (1986). I 2005 ble han dr.scient. ved NTNU med en avhandling om menneskets adferdsøkologi, med tittelen "Life history strategies, mate choice, and parental investment among Norwegians over a 300-year period". Den 30. juni 2010 publiserte Bongard boken "Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon". Den gir en grundig framstilling av evolusjon som et grunnprinsipp i naturen, og trekker linjer fra den første kjønnede formering for ca. 3 milliarder år siden, og fram til dagens machiavelliske intriger i ”Paradise Hotel”. Den inneholder blant annet kunnskap fra reduksjonistisk naturvitenskapelig metodikk kombinert med et holistisk menneskesyn med rom for fabuleringer. Boka gir også svar på spørsmål som; Hvorfor er vi sjalu? Hvorfor ofrer vi livet for egne barn, men ikke for naboens? Hvorfor er vi selvgode? Og hvorfor er vi samtidig medfølende og rause? Og hvorfor holder vi hagen i perfekt stand, men ødelegger klodens miljø? Breaking Bad. "Breaking Bad" er en amerikansk Emmy-belønnet TV-serie skapt og produsert av Vince Gilligan. TV-serien sendes på den amerikanske kanalen AMC i USA og Canada, og kanalen MAX i Norge. Serien hadde premiere den 20. januar 2008. Det til nå blitt produsert fire sesonger med totalt 46 episoder og det er planlagt en femte og avsluttende sesong. Serien foregår, og blir produsert, i Albuquerque, New Mexico, og handler om kjemilæreren Walter White (Bryan Cranston), som blir diagnostisert med lungekreft i begynnelsen av serien. Han vender seg til Albuquerques kriminelle verden ved å begynne å produsere og selge metamfetamin sammen med sin tidligere student, Jesse Pinkman (Aaron Paul). Hans mål er å sikre sin families økonomiske framtid. Sesong én. Den første sesongen var først planlagt med ni episoder, men grunnet skribentstreik i 2007–2008 ble bare sju episoder produsert. Den første sesongen hadde premiere den 20. januar 2008, og ble avsluttet den 9. mars 2008. Kjemilæreren Walter White (Bryan Cranston) får diagnosen uhelbredelig og fremskyndet (nivå 3A) lungekreft. På en tur sammen med sin svoger Hank (Dean Norris), som jobber i narkotikapolitiet, får Walter øye på en tidligere student, Jesse Pinkman (Aaron Paul), som rømmer fra en ulovlig og ussel metamfetaminlab. Walter tar senere kontakt med Jesse, og presenterer en plan hvor de to blir partnere i det øyemed at de slår sammen sine evner til å produsere og selge metamfetamin. Walter sier at han ønsker å gi økonomisk stabilitet til sin gravide kone og handikappede sønn, og for å betale for sin dyre kreftbehandling. I løpet av sine første dager som langere av Albuquerques beste metamfetamin, får de raskt store problemer med lokale langere som forsøker å overta hele opplegget, men ender som lik som gir dem nye problemer. Miniepisoder. Den 17. februar 2009 gikk AMC og Sony sammen for å produsere miniepisoder av "Breaking Bad", som foregår både før første sesong, og mellom første og andre sesong. Det er også annonsert at tre miniepisoder vil bli produsert for å dempe skillet mellom sesong 3 og 4. Sesong to. Den 7. mai 2008 annonserte AMC at "Breaking Bad" ble fornyet for en andre 13-episoders sesong. Produksjonen startet i juli 2008, og sesongen hadde premiere den 8. mars 2009, og ble avsluttet den 31. mai 2009. Sesongen fortsatte der den forrige avsluttet. Walter og Jesse har blitt kidnappet av langeren Tuco etter samarbeidet med DEA (narkotikapolitiet) ble oppdaget. Tuco planlegger å bruke Walter og Jesse i et komplott som blant annet innebærer en meksikansk lab. I en dramatisk kamp klarer Walter og Jesse å skyte Tuco, og forlater ham for å dø. Det de ikke vet er at Hank har klart å spore opp Jesses bil, og det leder ham rett til dem, men de klarer å holde seg ute av syne. Hank møter en meget beruset og skadeskutt Tuco. Hank dreper Tuco etter en skuddveksling, og Jesse mister pengene sine i bilen etter at DEA konfiskerer den, og han er blakk. Jesse blir igjen samarbeidspartner med Walter, og de fortsetter å produsere metamfetamin. For å slippe mellommenn i produksjonen av metamfetamin, og da for å produsere metamfetamin uten det særegne kjemikaliet pseudoefedrin, velger de å bryte seg inn i et kjemilager og stjele et lignende kjemikalium, som kan brukes til produksjonen. Etter et vellykket ran fortsetter de å produsere metamfetamin i campingbilen sin. Etter at de returnerer til Albuquerque med 17 kilo metamfetamin, blir Badger arrestert. Walter og Jesse må leie en advokat, Saul Goodman (Bob Odenkirk), og dette setter ytterligere spor i deres økonomiske situasjon ettersom Saul krever $80 000 for å gjøre jobben. Jesse innleder et forhold til sin husverts datter, Jane (Krysten Ritter), en heroinmisbruker på rehabilitering. Når Walter ringer Jesse med en avtale om å bli kvitt alle 17 kiloene metamfetamin samtidig, svarer ikke Jesse. Walter bryter seg så inn hos Jesse for å hente dopet. Walter fullfører handelen, og når han returnerer, blir han vitne til at Jane blir kvalt i sitt eget oppkast mens hun er høy på heroin, men han griper ikke inn, og hun dør. I forbindelse med dette går Walter glipp av fødselen til sin datter, Holly. Når Jesse våkner, og finner Jane død, blir han sønderknust. I sesongavslutningen blir Skyler, Walters kone, så mistenksom over Walters mange forsvinninger, og ber ham til slutt pakke sakene sine og forlate huset. Sesongen avsluttes med at Janes far, Donald, er på jobb som flygeleder. Han er så distrahert over tapet av datteren at han ved et uhell fører to fly inn i hverandre, og de styrter over byen. Sesong tre. Den 2. april 2009, annonserer AMC at "Breaking Bad" blir fornyet for en tredje 13-episoders sesong. Den tredje sesongen hadde premiere den 21. mars 2010, og ble avsluttet den 13. juni 2010. Albuquerques befolkning er i sjokk etter at to fly kolliderte i luften over byen. Walter og Skyler har blitt separert, og Jesse er til rehabilitering etter Janes død. Skyler avslører til Walter at hun har hatt en affære med sjefen sin som en straff for Walters oppførsel. Gus Fring (Giancarlo Esposito) gir Walter en tilbud om 3 millioner dollar for 3 måneders arbeid, som han først avslår, men senere godtar. Senere i sesongen godtar Walter Gus' tilbud om å 15 millioner dollar i året, som leder Walter enda dypere inn i metamfeatminverdenen. Jesse kommer senere nok en gang inn som Walters partner, og de to havner nok en gang i en krangel, som videre leder til en konfrontasjon med Gus. Når Gus planlegger å erstatte Walter med Gale (David Costabile, tar Walter og Jesse ting i egne hender for å sikre sin egen sikkerhet og nødvendighet i organisasjonen. Sesong fire. Den 14. juni 2010 annonserte AMC at "Breaking Bad" ble fornyet for en fjerde 13-episoders sesong. Produksjonen startet i januar 2011, og sesongen hadde premiere den 17. juli 2011 på AMC. Oberwiesenthal. Oberwiesenthal er en by og et vintersportssted i distriktet Erzgebirgskreis i Sachsen i Tyskland. Den ligger i fjellrekken Erzgebirge, på grensen til Tsjekkia. Byen ligger 19 km syd for Annaberg-Buchholz og 23 km nordøst for Karlovy Vary. Erviken (Øvre Ervik). Erviken hovedbygning er en lystgård fra 1732 som ligger i Øvre Ervik i Åsane bydel i Bergen. Historie. I 1811 ble Erviken skilt ut og kjøpt av Bergenskjøpmannen Christian Jürgens. Gården ble trolig brukt som lyststed den første tiden, men på slutten av 1800-tallet ble stedet helårsbolig for eierne. Gården ble overtatt av døtrene til Christian Jürgens i 1853. Gjennom arv overtok deretter familien Wallem eiendommen. Skipsreder og mesen Haakon Wallem ble eier fra 1910. Han kjøpte også opp flere eiendommer i området. Restaureringen av hovedhuset. På oppdrag fra Haakon Wallem ble hovedbygningen «restaurert» av arkitekt Ole Landmark årene 1916-1920. Restaureringen var en tilbakeføring til en tenkt tilstand, en stilgjendiktning i rokokko, Louis-seize-stil og lokale forbilder. Hageanlegget. Haakon Wallem fikk i årene 1913–1918 også restaurert hageanlegget etter anleggsgartner og hagearkitekt Ingolf Eides planer, senere Torborg Zimmer Frølich. Parken og naturtomten er på rundt 40 mål og var antakelig Vestlandets rikeste privatborgerlige anlegg fra denne perioden. Hagen er i engelsk inspirert stil med buktende grusveier, grønne plener og en rik vegetasjon. Hagen er utstyrt med saluttbatterier, skulpturer og lysthus. Skulpturen "Havmann og Havfru" er utført av den svenske skulptøren Carl Milles. «Stabbur» og «hønsehus» er oppført i en humoristisk sveitserstil. Badehus og paviljong ble av Ole Landmark holdt i klassiserende stil. Anlegget har blitt karakterisert som «Vestlandets antakelig rikeste privatborgerlige anlegg fra perioden». Fredning. Erviken hovedbygning ble fredet av Riksantikvaren i 1923. Nedre delen av hagen og området rundt viken ble regulert til område av antikvarisk og kulturell verdi 1970. Resten av hagen ovenfor ble regulert til bevaring 1991. Orlando (roman). "Orlando" (originaltittel: "Orlando: A Biography") er en roman av den engelske forfatteren Virginia Woolf. Den ble skrevet i 1928. Hovedpersonen Orlando fødes som aristokratisk unggutt på slutten av 1500-tallet. 300 år senere har Orlando skiftet kjønn og blitt en kvinne midt i 30-årene. Romanen er inspirert av Woolfs venn og elsker Vita Sackville-West, hun var en kjent britisk aristokrat, som hadde forhold til flere kvinner gjennom sitt liv ved siden av ekteskapet. Vita Sackville-West lekte med kjønnsroller og kledde seg noen ganger som mann. Romanen behandler temaer som kvinnens stilling, kjønnets betydning, tidens gang, øyeblikket og evigheten. Pablo Fanque. Pablo Fanques sirkusplakat fra 1843. Pablo Fanque er et pseudonym eller artistnavn for William Darby (født i Norwich i 1796, død i Stockport 4. mai 1871). Han var den første svarte sirkusdirektøren i Storbritannia, og var i sin tid en stor publikumsattraksjon både på grunn av hudfargen og som tryllekunstner og akrobat. Likevel er det gjennom omtalen av familien Henderson, som "late of Pablo Fanque's fair" i teksten til Beatlessangen Being for the Benefit of Mr. Kite! han har vunnet sin verdensberømmelse. Sangen ble skrevet av John Lennon etter inspirasjon fra et av sirkusets posters, som han fikk kjøpt på et antikvariat i Kent i 1967. Pablo Fanque ble gravlagt på Woodhouse Cemetery i Leeds, ved siden av sin første hustru, Susannah Darby. William Kite. Pablo Fanques sirkusplakat fra 1843. William Kite var en 1800-talls sirkusartist. Hans navn er senere gjort udødlig gjennom Beatlessangen "Being for the Benefit of Mr. Kite!". "William Kite" var sønn av sirkusdirektør James Kite, og en antar at han hadde ansettelse ved sirkuset til Pablo Fanque kun i en kortere periode, fra 1843 til 1845. You Ain't Goin' Nowhere. "You Ain't Goin' Nowhere" er en sang av Bob Dylan og The Band, offisielt utgitt i 1975 på albumet "The Basement Tapes". Med start i sent 1967, var Bob Dylans legendariske "Basement Tapes" en undergrunnskilde for mange nye sanger for sultne fans og artistkolleger. Columbia Records som eier alle Dylans innspillinger, sendte The Byrds (også på Columbia) noen demoer fra innspillingene, blant annet denne sangen og "Nothing Was Delivered". De spilte inn begge i Nashville, Tennessee i mars 1968 for deres album "Sweetheart of the Rodeo", gitt ut sent i august. Dylan spilte inn sangen på nytt i 1971 og ble med på hans samlealbum "Greatest Hits Vol. II", med en tekst som varierte betydelig fra den på "Basement Tapes". Han spilte også en misforstått tekstlinje fra Byrds-versjonen. Dylans originale Basement Tapes demo hadde teksten "Pick up your money, pack up your tent", som ble misforstått av the Byrds til "pack up your money / pick up your tent". Dylan modifiserer feilen på 1971 versjonen, hvor han synger "Pack up your money, put up your tent, McGuinn," en referanse til The Byrds' vokalist og gitarist Roger McGuinn, som tilsynelatende var ansvarlig for denne tekstglippen. McGuinn svarte tilbake på utgivelsen Nitty Gritty Dirt Bands ' fra 1989, hvor han legger til "Dylan" etter den samme "pack up your money / pick up your tent". McGuinns versjon, som var sammen med Chris Hillman,ble også gitt ut som singel, og ble nummer #6 på Hot Country Singles i 1989. Amors pilar eller Kärlek i Höga Norden. Amors pilar eller Kärlek i Höga Norden, er en svensk film fra 1913 i regi av John Bergqvist. Om filmen. Filmen hade premiere den 11. mars 1913 på kinoen "Central" i Stockholm. Innspillingen av filmen skjedde i Åre av John Bergqvist og Gustaf Berg. Etter innspillingene fortsatte skuespillerne Birger Lundstedt, Charles Paterson og Hildi Waernmark å turnere som en teatergruppe under Birger Lundstedt ledelse. M3 Grease Gun. M3 Grease Gun (United States Submachine Gun, Cal..45, M3) er en amerikansk maskinpistol i kaliber .45 ACP. Den ble tatt offisielt i bruk av US Army 12. desember 1942 for å erstatte M1 (Thompson) maskinpistolen. Våpenet ble designet av G. Hyde, mens F. Sampson, General Motors Inlands sjefsingeniør, sto for tilrettelegging og produksjon. Kallenavnet «Grease Gun» (fettpistol) kommer fra likheten med verktøyet av samme navn. M3 er helautomatisk blowback-operert og skyter med åpent sluttstykke. Ved slutten av andre verdenskrig var det blitt produsert ca 600 000 M3, inklusive 25 000 stk i kaliber 9 x 19 mm Luger til Office of Strategic Services. John Bergqvist. John Bergqvist (født 10. oktober 1874, død 27. januar 1953) var en svensk fotograf, regissør og produsent. Bergqvist åpnet et fotoatelier i Linköping 1901, i slutten av 1905 startet han Linköpings første kino. Han begynte å produsere film i liten skala først og fremst for å skaffe film til sin egen kino, men solgte også filmer til kinoeiere rundt om i Sverige. Han startet sammen med sin svoger Gustaf Berg et filmlaboratorium 1907, virksomheten vokste og han ble administrerende direktør for Etablissement Viking i Linköping 1908-1911, administrerende direktør AB Etablissement Viking, Linköping 1911-13, kinoeier i Enskede 1915-1920, laboratoriesjef ved Baltic Film Co. 1920-1925, laboratoriesjef AB Hasse W. Tullberg 1920-25, laboratoriesjef AB Tullbergs Film fra 1925. Sonrise. "Sonrise" er det eneste studioalbumet til det norske death metal bandet Schaliach. Altbumet ble gjennutgitt i 2005 av Monumentum Scandinavia med et bonusspor: 9. «Purple Filter». Northern Lights. "Northern Lights" er et split album mellom de fire norske death metal bandene Schaliach, Groms, Antestor og Extol. Marian Cozma. Cozma under en håndballkamp i 2007. Marian Cozma (født 9. september 1982, død 8. februar 2009) var en rumensk håndballspiller. Han ble født i București. Gjennom sin karriere spilte han for Dinamo București, KC Veszprém og landslaget. Cozma ble knivstukket og drept i et diskotek i Veszprém i Ungarn etter en krangel med lokale sigøynere som angivelig var ute etter noen andre. Cozma ble knivstukket i hjertet og døde på sykehus etter to timer. To andre lagkamerater av Cozma ble skadet og innlagt på sykehus. Overvåkningskameraer identifiserte gjerningspersonene, og alle ble tatt etter få dager. Drapet har ført til en kraftig oppblomstring av sigøynerhat i Ungarn, men både statsministeren, Ferenc Gyurcsány, og Cozmas far har prøvd å dempe gemyttene. Glomerulonefritt. Glomerulonefritt er en sykdom i nyrene med mange årsaker. Sykdommen sitter i glomerulus, som er et nøste av blodårer som er omgitt av en kapsel der ca 180 liter væske i døgnet filtreres fra blodet til et fint rørsystem som kalles nefron med en slynge som kalles Henles sløyfe som munner ut i nyrebekkenet. Fare for glomerulonefritt etter streptokokkhalsbetennelse. En av de viktigste årsakene til glomerulonefritt er revmatisk feber etter en halsbetennelse/tonsillitt med Gruppe A-streptokokker. Disse bakteriene forårsaker produksjon av et antistoff som også angriper den såkalte basalmembranen i glomerolus. Disse bakteriene er følsomme for penicillin. De fleste legekontorer og legevaktsentraler har utstyr til en StrepAtest som identifiserer bakterien og berettiger penicillinbehandling ved halsbetennelse. Halsbetennelsen vil ha det samme forløpet med penicillin, men det er viktig å beskytte nyrene fra streptokokkene. Alle glomerulonefritter kan føre til nyresvikt. Symptomer. Betennelsen i glomerulus resulterer i at blodlegemer passerer ut i urinen. Når urinen konsentreres i Henles sløyfe dannes det såkalte sylindre som kan sees i urinen med mikroskop. Det passerer også mye eggehvite/albumin ut i urinen. Dette kan resultere i væskeopphopning i vevene med ødemer. Pasienter kan bli slappe, få lite urin med mørk farge, høyt blodtrykk med synsforstyrrelser, kvalme og hodepine. Behandling. Det er ingen spesifikk behandling for glomerulonefritt. Kost med lite salt og lite eggehvite og vanndrivende medikamenter kan dempe symptomene. Dersom det oppstår høyt blodtrykk må det behandles. Selv om flere av årsakene til glomerulonefritt er bakterieinfeksjoner, har det liten eller ingen effekt av antibiotika etterat symptomene er oppstått og diagnosen er stilt, fordi den aktuelle infeksjonen fant sted omtrent 2 uker, (mellom 1 og 6 uker), før glomerulonefritten utviklet seg, og bakteriene allerede er borte. Prognose. En lett glomerulonefritt som gir lite eller ingen tydelige symptomer er relativt vanlig. Mange vil få moderate symptomer som gir seg i løpet av få uker. Noen få pasienter vil utvikle fullt nefrotisk syndrom og / eller nyresvikt og vil trenge nyretransplantasjon. Nordic Fest. Nordic Fest er en norsk alkoholfri heavy metal-festival. Festivalen ble startet opp i 2002 med en dag og 6 band, og har utviklet seg til en fire dagers festival (2008) med band fra hele Europa. Festivalen avholdes på Sub Scene i sentrum av Oslo, som har også avholdt Infernofestivalen, og Øyafestivalen, men Nordic Fest er den som har vært der lengst. Tiffeny Milbrett. Tiffeny Carleen Milbrett er en amerikansk fotballspiller. Milbrett er verdensmester og olympisk mester i fotball. Milbrett ble oppdratt av moren, og ble tidlig voksen. Moren til Milbrett, Elaine, introduserte henne tidlig til idrett, og især fotball. Milbrett ble en anerkjent idrettsutøver, som også var lovende i basketball og friidrett. Imidlertid satset hun i hovedsak på fotball. Milbrett debuterte på landslaget mot Norge og scoret, men hun ble ikke noen umiddelbar hit, ettersom hun i hovedsak spilte når mer etablerte stjerner var skadet. Dette gjaldt også under VM i Sverige, der hun skal ha følt seg som en outsider. Milbrett møtte igjen Norge der, og tapte i semifinalen. Etter VM dro Milbrett til Japan, der hun spilte for Shiroki Serena. Her møtte hun flere av nordmennene hun tapte for i topplaget Nikko Securities. I 1996 var Milbrett en selvfølge på landslaget som vant OL, og hun var like selvfølgelig til VM på hjemmebane og neste OL, der hun scoret to mål i finalen, som likevel endte med tap. Milbrett er en av USAs mest anerkjente kvinnelige fotballspillere, og enda hun selv skal ha klaget på at hun og resten av laget sto i skyggen av Mia Hamm, er hun nesten like kjent. Milbrett er også kjent for å si ting rett ut, og da April Heinrich tok over, trakk Milbrett seg fra landslaget fordi hun mente det ble styrt ihjel av treneren. I 2001 spilte hun for New York Power sammen med Ann Kristin Aarønes og Gro Espeseth. Den første sesongen gikk veldig bra, men da Espeseth, som sammen med Milbrett hadde blitt tatt ut på All-Star laget, trakk seg, falt laget sammen. Milbrett ble riktignok anerkjent som beste spiller, men New York Power hadde lite å stille opp med. Under VM i 2003 ble Milbrett nesten ikke brukt, og Milbrett trakk seg fra landslaget tre år senere, etter å ha scoret sitt hundrede mål. I klubbsammenheng ga hun seg imidlertid ikke, og hun ble koblet til Chelsea ladies. Karl-Henrik Gunderssen. Karl-Henrik Gunderssen (født 12. oktober 1968) er en norsk musiker. Han er grandnevø av Jens Gunderssen. Thomas Morley. Thomas Morley (født 1557 eller 1558 sannsynligvis i Norwich, død oktober 1602 i London) var en engelsk komponist, musikkteoretiker og organist fra renessansen. Liv. Morley var elev av William Byrd og fikk en bachelorgrad i musikk fra Oxford i 1588. Fra å være organist i St. Pauls katedral i London, steg han i gradene til å bli "Gentleman" i Chapel Royal («det kongelige kapell») hvor han var fra 1592 til sin død. Etter at "Nicholas Yonge" i 1588 gav ut samlingen "Musica transalpina", italienske madrigaler med engelsk tekst, opplevde engelske madrigaler en voldsom popularitetsbølge. Morley fant tydeligvis sin stil på den tiden og publiserte kort tid etter sin første av i alt 11 madrigalsamlinger. Morley skrev noe kirkemusikk og noen instrumentalverker for "broken consort" og tangentinstrumenter, men det er som madrigalist han har hatt størst betydning. Musikken hans er lystig og tiltalende og ble svært populær i samtiden. Han har mye av æren for at italiensk musikk så hurtig ble så populær i England. Morleys musikk framføres også i vår tid; "April is in my mistress' face" (1594) og "Now is the month of maying" (1595) er fremdeles blant de mest kjente engelske madrigaler. Verdslige verk. "A Plaine and Easie Introduction to Practicall Musicke" Alle bevarte verk er trykt i London. Kirkemusikk. Flere salmer (anthems), tolv motetter, stykker for virginal. Harald Laurin (forfatter). Harald Laurin, var en svensk forfatter og manusforfatter. Birger Lundstedt. Birger Lundstedt (født "Wilhelm Birger Lundstedt" 17. mai 1882 i Maria Magdalena församling i Stockholm, død 22. april 1916 i Klara församling i Stockholm), var en svensk skuespiller. Costa Blanca. Costa Blanca (spansk for "Den hvite kyst") er en 200 km lang kyststrekning i provinsen Alicante i det østlige Spania. Costa Blanca strekker seg fra Denia i nord til Pilar de la Horadada i sør. Navnet stammer fra 1957, da flyselskapet British European Airways lanserte sin rute fra London til Valencia og brukte navnet "Costa Blanca" i sin markedsføring. Siden har kysten, som ligger ut mot Middelhavet, blitt til et av Europas mest attraktive turiststeder. Turismeindustrien er velutviklet i området, som blant annet er populært blant britiske og tyske turister. I 2007 estimerte de norske konsulatene i Benidorm og Torrevieja at det bodde cirka 23 000 nordmenn på Costa Blanca. Området er tilholdssted for Den norske skole Costa Blanca. Falsen. Falsen er en kjent norsk-dansk slekt som stammer fra Falle Pederssøn (1625–1702) på gården Østrup på Sjælland. Navnet Falle er antagelig avledet av Valentin. Derav kommer slektsnavnet Falsen. Berømte slektsmedlemmer. Falle Pederssøns sønn Enevold Falsen (1686–1769) var borgermester i København. Han ble adlet som Enevold de Falsen i 1758. Han hadde sønnen Christian Magnus de Falsen (1719–1799) som ble justitiarius i Akershus og var far til forfatteren og embedsmannen Enevold Falsen (1755–1808). Denne var far til statsmannen Christian Magnus Falsen, amtmann Carl Valentin Falsen og kontreadmiral Jørgen Conrad Falsen. Slektens våpenskjold. a>t som ellers er hengende fra hjelmens isse og ned langs sidene på skjoldet. Slektsvåpenet har et skjold kløvd av sølv og rødt. Over kløvningen en traneklo som holder en stein. Som hjelmtegn er det en due med oljeblad i nebbet og stående under et laurbærtre mellom to vesselhorn vekselvis delte av rødt og sølv. En trane eller bare en traneklo som holder en stein, er et symbol for årvåkenhet. Gamle sagn forteller at når en traneflokk står sovende i vannet om natten, er det en av tranene som står på vakt med en stein i en løftet klo. Dersom denne vaktposten sovner, faller steinen i vannet og vekker de andre tranene. Duen med bladet i nebbet er Bibelens due som Noa sendte ut av arken, og som er et utbredt fredssymbol. Vesselhornene er vanlige figurer i en mengde hjelmtegn fra både skandinaviske land og tysktalende områder. Liste over sanger covret av The Beatles. Denne artikkelen er en liste over sanger The Beatles har covret. Denne listen er ikke komplett og trenger og utvides Celluloid. Celluloid ("av latin ce'llula, celle, og gresk ei'dos, utseende") er et hornaktig og formbart stoff lagd fra nitrocellulose og kamfer. Den første termoplast, man kjente. Utviklet sist i 1860-tallet av John Wesley Hyatt fra New York i USA som erstatningsstoff for elfenben til produksjon av billiardkuler. Egenskaper. Stoffet er rødt og relativt hardt. Ved oppvarmning til litt over 100 °C blir det en seig plastisk masse som kan formes og modelleres etter ønske. Ved tilsetting av andre fargestoffer kan det anvendes til imitasjon av perlemor og skilpaddeskjold. Celluloid er brannfarlig. Ved tenning dannes det en masse røyk som sirkuleres med ildens varmestigning. Når celluloid blir antent ligner det en gasseksplosjon. Avgassene fra brennende celluloid er giftige og farlige. Anvendelser. Stoffets mange egenskaper gjorde at det tidlig ble brukt til produksjon av forskjellige bruksgjenstander som kammer og børster, briller, knapper, håndtak og spenner, til leketøysproduksjon og som bekledning på harmonikaer og gitarer. Celluloid ble også brukt til fremstilling av råfilm til film og fotografi. Etter 2. verdenskrig ble celluloid utkonkurrert av plast. Benyttes i dag i fremstillingen av bordtennisballer og gitarplektre. Celluloid oppløst i aceton gir balsalim. Minnesundtrinnet. Minnesundtrinnet var et lengre opphold i isens tilbaketrekning for 9400 år siden, da strandlinjen lå 192 meter over dagens havnivå. Minnesundtrinnet utgjør i dag en israndavsetning av sand og grus ved Minnesund i Eidsvoll, som ble avsatt langs iskanten. Kristian Valbo. Kristian Valbo (født 3. desember 1988) er en norsk trommeslager fra Kolbotn, kjent fra det norske death metal-bandet Obliteration. Han var tidligere trommeslager for death metal bandet Deject, og session for doom metal bandet Valhall. I 2011 ble han session-trommeslager for det norske black thrash bandet Aura Noir. Forsøksrådet for skoleverket. Forsøksrådet (for skoleverket) ble opprettet ved lov 8. juli 1954 om forsøk i skolen. Organisasjon. Rådet fikk sju (senere ni) medlemmer og en forsøksleder, oppnevnt av Kongen i statsråd for henholdsvis tre (fire) og fem år av gangen. Tre medlemmer dannet et arbeidsutvalg. Hovedoppgavene var å bistå Kirke- og undervisningsdepartementet med råd, initiativ og tilsyn vedkommende forsøksvirksomheten i skolene. Forsøkslederen kom etterhvert til å stå sentralt i reformarbeidet og styrte rådets kontor, som senere fikk egen kontorsjef. Sekretariatet ble etter hvert sterkt utbygd og hadde rundt 1980 ca. 50 heltidsansatte. Av disse var vel 30 skolekyndige spesialister. Oppgaver. Fram til slutten av 1960-årene var Forsøksrådet i særlig grad opptatt av forsøk i tilknytning til den niårige grunnskolen (linjedelt ungdomsskole), jf. lov 10. april 1959 om folkeskolen og lov 13. juni 1969 om grunnskolen. Hertil kom reformer innen lærerutdanningen. Senere kom de andre skoleslagene – gymnaser, yrkesskoler, videregående skoler og spesialskoler – sterkere med i forsøksvirksomheten. Rådet avga årlig melding til Stortinget (også publisert i «Norsk Skole»), og utga tidsskriftet «Forsøksnytt» 1970-1984 samt publikasjonene «Forsøk og reform» 1956-1979 og «Informasjon om forsøksarbeid» 1969-1984. Avslutning. I juni 1982 vedtok Stortinget å oppheve forsøksloven. Det ble satt opp en avviklingsplan for Forsøksrådet, og det ble formelt nedlagt pr. 31. desember 1984. Men det eksisterte et eget Avviklingssekretariat i 1985. Noen uavsluttede prosjekter ble overført til Grunnskolerådet og Rådet for videregående opplæring. Bjørn Olav Holter. Bjørn Olav Holter (født 15. juni 1981 i Eidsvoll) også kjent under artistnavnet Narrenschiff er en norsk vokalist. Han er mest kjent fra folk metal-bandet Ásmegin. Men han har også vært medlem i death metal-band som Illnath, Esgaroth og gjesteartist i Deject. Liste over soloalbum av The Beatles. Etter The Beatles splittet, fortsatte alle fire medlemmen å gi ut soloalbum. Diskografier. "For en komplett liste av album og singler gitt ut av hver av medlemmene i the beatles, se:" "For informasjon om platene til The Beatles selv, se" Locking. Locking (opprinnelig kalt «Campbellocking») er en funk-dansestil, som i dag er forbundet med hiphop. Navnet er basert på konseptet av å låse bevegelsene, som går ut på frysing av en rask bevegelse og «låse» den i en bestemt posisjon, og holde den posisjonen i en kort stund og deretter fortsette i samme hastighet som før. Dansen inneholder raske arm- og håndbevegelser, kombinert med mer avslappede hofter og ben. Bevegelsene er generelt ganske store og overdrevet, og ofte veldig rytmisk og tett synkronisert med musikken. En som danser locking kalles en «locker». En locker bruker vanligvis en særegen klesstil, som fargerike klær med striper og bukseseler. Mange lockere «leker» også med publikum ved å smile eller å gi dem en «high five». Locking ble opprinnelig danset til tradisjonell funk-musikk, for eksempel James Brown-sanger. Funk-musikken er fortsatt tatt i bruk mye i locking, og brukes i mange konkurranser, for eksempel «Juste Debout» i Frankrike. Locking-dansen ble dannet av Don Campbell på 1960-tallet, og ble populært da The Jackson 5 begynte å gjøre det. I senere tid har locking blitt en del av hiphopdans-kulturen, og har påvirket mange dansestiler, som breakdance, popping og liquid. Eineåsen. Eineåsen, skogkledd ås ved Rykkinn i Bærum; 335 moh. Den har utsikt mot sør over Gommerud og Indre Oslofjord. Åsen har tilsvarende geologi som Kolsås, med permisk lava øverst og kambrosilurske skifre under. Kader Abdolah. Kader Abdolah er forfatternavnet til Hossein Sadjadi Ghaemmaghami Farahani (født 12. desember 1954, Arak, Iran). Han er en iransk forfatter som har bodd i Nederland siden 1988. Mens han studerte naturvitenskap i Teheran, ble han en del av en venstreorienterte undergrunnsbevegelse som arbeidet først mot Sjahens og senere mot ayatollahens diktatur. Han skrev for et undergrunnstidsskrift og publiserte sine første fortellinger under pseudonymet Kader Abdolah, et navn han satte sammen av navnene til to venner som var blitt drept. I 1985 måtte Abdolah flykte fra Iran. Han tilbrakte to år i Tyrkia før han i 1988 ble invitert til Nederland av FN. I Nederland bodde han først på et asylmottak i Apeldoorn, senere fikk han en bolig i Zwolle. Abdolah skriver poesi, noveller og romaner og arbeider for tiden med en ny oversettelse av Koranen. Under pseudonymet Mirza ("kronikør") skriver han en ukentlig spalte i avisen de Volkskrant. Han var gjest på TV-programmet Grosvold den 24. april 2009. Umeå IK. Umeå Idrottsklubb er en svensk idrettsklubb fra Umeå. Umeå IK ble stiftet i 1917 som "Tegs Idrottsklubb", og var i utgangspunktet en klubb for friidrett, skiidrett, fotball og bandy. Senere ble det utvidet med sykling, gymnastikk, svømming og boksing i 1925, med kunstløp i 1940 og bowling i 1958. Av disse grenene har kunstløp, fotball og bowling bestått, og i tillegg er bryting, innebandy og håndball kommet til. Umeå er blant svært få klubber som er åpne for begge kjønn, men som bare har et kvinnelag i fotball. Kvinnefotball. Det har lenge vært spilt kvinnefotball i Umeå. Allerede på 1930-tallet ble det organisert en liga i området. Det var imidlertid liten aktivitet før de to klubbene Umeå IK og Umeå Södra FF dannet lag på tidlig 80-tall. Umeå IK startet et seniorlag i 1984. Laget brukte tolv sesonger på å komme seg opp i seriesystemet, der det debuterte i 1996-sesongen. Det endte med nedrykk, men Umeå gikk rett opp igjen. Damallsvenskan. Siden 1998 har Umeå vært i den øverste divisjonen, og fotballaget har siden vært klubbens flaggskip. Satsingen begynte umiddelbart med aggressiv sponsorjakt, hardere treningsøkter og anskaffing av kjente spillere. Først ut var den lokale spilleren Hanna Ljungberg. Etter hvert ble Umeå Damallsvenskans beste lag. Laget vant serien for første gang i 2000 og fulgte opp med the double i de to neste sesongene. Etter et lite opphold på to sesonger, der Älvsjö vant serien, vant Umeå serien fire sesonger på rad (2005-2008), før de måtte gi tapt mot Linköpings FC. En av hovedårsakene til suksessen var anskaffingen av Marta Vieira da Silva, en på den tiden svært lovende 18-åring, etter sesongslutt 2004. Anskaffelsen av Marta ga Umeå oppmerksomhet i media både i Sverige og i resten av verden og sterkt økte tilskuerantall. Også Lise Klaveness spilte på Umeå i to sesonger (2006 og 2007). Flere andre storspillere ble trukket inn i klubben. Imidlertid har det kostet. Umeå IK har store problemer med økonomien, og har trimmet stall og styre for å få virksomheten til å gå rundt. Det var i 2010 fare for at storlaget ikke fikk fornyet lisens for Damallsvenskan på grunn av sin store gjeld. Imidlertid lyktes Umeå, men samtidig mistet laget mange stjerner til WPS. Vieira da Silva dro i januar 2009 til Los Angeles Sol, og Ramona Bachmann dro til Atlanta Beat. Flere andre stjerner dro også, og i Damallsvenskan 2010 ble Umeå en middelhavsseiler. Mesterligaen i fotball for kvinner. Allerede før Vieira da Silva kom var Umeå å regne med i det europeiske toppsjiktet. Umeå kom til finalen i den første UEFA Women's Cup i 2002, der de tapte for Frankfurt. Anført av en rekke landslagsspillere, inkludert finske Laura Kalmari, vant Umeå UEFA Women's Cup 2003 ved å slå Fortuna Hjørring i finalen. Året etter vant Umeå finalen ved å ta hevn over 1. FFC Frankfurt. Umeå er det eneste laget som har slått Frankfurt i finalen hittil. Ettersom Umeå ikke vant serien i 2003 og 2004, ble det først i 07-sesongen at de ble med igjen. Det endte med finale både i 2007 og sesongen etter, men begge kampene endte med tap. I 09-sesongen kom Umeå til semifinalen, der de ble slått ut av Zvezda 2005 Perm. I 2010 kom Umeå til semifinalen igjen, der det var Lyon som slo Umeå knepent. I neste mesterligasesong ble Umeå noe overraskende slått ut i kvalifiseringen av Apollon Limassol fra Kypros. The Capitol Albums, Volume 1. "The Capitol Albums, Volume 1" er en samleboks som inneholder The Beatles' amerikanske album gitt ut i 1964 på Capitol Records. Boksen, som inneholder den offisielle stereoversjonen av sangene på CD, ble gitt ut i sent 2004. CD-ene ble mastret fra bånd fra Capitol Records hvelv, som ble gjort klar av Capitol A&R-leder Dave Dexter jr., som la til reverb på flere av sporene og simulerte stereo på mono spor. Samleboksen debuterte på Billboard 200 den 4. desember 2004 som nummer 35 med ett salg på 37 303 kopier. Den lå 6 uker inne på lista. Boksen ble sertifisert med gull og platina av RIAA, den 17. desember 2004. Oversikt over plater i boksen. Hver disk i boksen inneholder stereo og mono versjonen av albumet. Se under for lenker til artikler for hvert individuelle album. Promosjonell disk. I ukene før samleboksen ble gitt ut, ble en disk kalt "Sampler" sirkulert for å promotere albumet. Sporliste. Alle sanger av McCartney, unntatt hvor annet er merket. Alle sporene går igjen to ganger, først i stereo (spor 1-8) og så i mono (spor 9-16). Utgivelsesdetaljer. Samleboksen ble gitt ut i forskjellige land i november 2004. Liste over Færøyenes utenriksministre. Utenriksministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í uttanríkismál") har siden 2008 vært en egen ministerpost i Færøyenes regjering, etter at denne oppgaven tidligere har tilfalt statsministeren. Utenriksdepartementet har blant annet ansvaret for å markedsføre Færøyene som reisemål internasjonalt, samt å opprettholde øyenes kontakt med regionale og internasjonale organisasjoner som Nordisk Råd, FN, EU, EFTA og UNESCO. Eksterne lenker. Utenriksministre Slaget om Guadalcanal. Slaget om Guadalcanal, også kjent under kodenavnet Operasjon Watchtower av allierte styrker, var en serie land-, sjø- og luftslag i Stillehavskrigen rundt Guadalcanal i Salomonøyene mellom 7. august 1942 og 9. februar 1943. Slaget sto mellom de allierte (fortrinnsvis amerikanske styrker) og japanske styrker og var den første store offensiven de allierte hadde mot Japan. Noen mener at slaget om Guadalcanal var et vendepunkt i krigen mot Japan under andre verdenskrig, sammen med slaget om Midway. Den 7. august 1942 landet allierte styrker, hovedsakelig amerikanske, på øyene Guadalcanal, Tulagi, og Florida i de sørlige Salomonøyene. De ville nekte japanske stryrker å true forsynings- og kommunikasjonlinjene mellom USA, Australia og New Zealand. De allierte hadde også planlagt å bruke Guadalcanal og Tulagi som baser for senere å kunne nøytralisere den store japanske basen i Rabaul på New Britain. De allierte overveldet de undertallige japanske forsvarerne, som hadde okkupert øyene siden mai 1942, og hadde erobret Tulagi og Florida, samt en flyplass (senere kalt Henderson Field) som var under bygging på Guadalcanal. Store amerikanske marinestyrker støttet landgangen. Overrasket over den allierte offensiven, gjorde japanerene flere forsøk på å gjenerobre Henderson Field. Tre store bakkekamper og sju store sjøslag samt kontinuerlig, nesten daglige luftkamper kulminerte i det avgjørende Sjøslaget om Guadalcanal i begynnelsen av november 1942, der det siste japanske forsøket på å ta Henderson Field fra hav og land, ble beseiret. I desember 1942 ga japanske styrker opp alle planer om å gjenerobre Guadalcanal og evakuerte deretter sine gjenværende styrker den 7. februar 1943 og overga dermed øya til de allierte. Slaget om Guadalcanal var en betydelig strategisk seier for de allierte styrker over japanerne i Stillehavet. De japanske styrkene hadde nådd toppen av sine erobringer i Stillehavet. Eksterne lenker. Guadalcanal Redningspakken for det norske finanssystemet (2009). Redningspakken for det norske finanssystemet 2009 (offisielt kalt Regjeringens kredittpakke 2009 og ofte omtalt som Bankpakke II) er en «redningspakke» som ble foreslått av Stoltenberg II-regjeringen den 8. februar 2009 for å stimulere økonomien. Kredittpakkens formål er å stimulere den norske økonomien etter at finanskrisen, som begynte sommeren 2007, hadde sørget for lavere investeringsvillighet og dermed lavere økonomisk aktivitet. Måten økonomien skal stimuleres på er ved å stille 100 milliarder norske kroner til disposisjon via to nye fond; statens obligasjonsfond og statens finansfond som vil få 50 milliarder hver. Forslaget om kredittpakken kom i form av stortingsproposisjon 40 odeltingsproposisjon 35. Bakgrunn. Finanskrisen som startet sommeren 2007 sørget for at tilliten i verdens finansmarkeder sank betraktelig. Dette førte til at bankene ble mer kresne på hvem som skulle få låne penger. Konkursen i den store amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers den 15. september 2008 forverret denne situasjonen betraktelig. USAs myndigheter grep ikke inn for å redde selskapet og dette førte til at bankene mistet all tillit til andre finansaktører i og med at man ikke kunne regne med regjeringens støtte om store aktører fikk problemer. Den økte risikoen førte til at pengemarkedsrentene, som er den renten bankene bruker seg imellom, steg raskt og holdt seg høye frem mot juletider da flere sentralbanker satt ned styringsrentene dramatisk og man så flere redningspakker bli lansert rundt om i verden. Dette førte også til at bedrifter fikk liten tilgang til kapital gjennom sine bankforbindelser. Uten kapital fikk flere bedrifter problemer med å realisere prosjekter og hente inn likviditet for å komme seg igjennom de finansuroen. Dette fører igjen til permiteringer, oppsigelser og konkurser. I desember 2008 nådde gjeldsveksten i Norge sitt laveste nivå siden mars 2004. Omregnet til årsbasis ble gjeldsveksten -1,2 %. Statens obligasjonsfond. Statens obligasjonsfond (SOF) ble opprettet 6. mars 2009. SOF forvaltes av folketrygdfondet på vegne av finansdepartementet. SOF vil være et midlertidig tiltak i en periode på 5 til 10 år hvor fondet skal låne ut penger på obligasjonsmarkedet. Obligasjonsmarkedet er et alternativt marked for lån istedenfor lån i banker. Fondet vil avvikles når lånene er gjort opp. Statens finansfond. Statens finansfond ble opprettet 6. mars 2009. Imotsetning til SOF så er statens finansfond et eget rettsubjekt og registrert i foretaksregisteret. Statens finansfond skal kun operere i 3 – 5 år frem i tid. Liste over Færøyenes sosialministre. Sosialministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í almannamálum") er siden 1968 en ministerpost i Færøyenes regjering. Sosialsaker har bare ved to anledninger hatt et eget departement, og har som regel vært samlet med saker som helse og arbeid. Stillingen har siden starten vært dominert av venstreorienterte ministre, og har flere ganger blitt gitt til partier som har endt opp som kortvarige i færøysk politikk. Sosial- og helsedepartementet ble delt i to, til Helsedepartementet og Sosialdepartementet, i 2008. Eksterne lenker. Sosialministre Popping. Popping er en robotlignende hiphopdans fra 70-tallet. Den kommer fra California, og er delinspirert av locking. Kjente poppere er bl.a. Phillip «Pacman» Chbeeb, Salah og. Noen kjente popping-understiler er; boogaloo, bopping, liquid, miming, robot, ticking, tutting, fingertutting og waving. Magaluf. Magaluf er en by på den spanske middelhavsøya Mallorca. Den er et populært reisemål for sydenturister, særlig unge, og ligger i kommunen Calviá, ca 24 kilometer fra hovedflyplassen på øya. Den svenske popartisten Orup sang i 1992 om byen i melodien «Magaluf». Filmåret 1912. Filmåret 1912 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1912. Fødsler. Richard Brooks (* 18. mai) Samuel Fuller (* 12. august) Michelangelo Antonioni (* 29. september) Hålandsdalen leirskole. Hålandsdalen leirskole er en leirskole som ligger i Hålandsdal i Fusa i Hordaland. Skolen eies og drives av Bergen kommune og brukes hele uken året rundt av byens grunnskoleelever. I tillegg inviteres det elevgrupper fra skolene i Fusa kommune og fra vennskapsbyene Göteborg, Århus og Åbo. Rektoren ved skolen heter Anne Martinsen, og skolen har en stab på 12 ansatte. Leirskoleanlegget omfatter et areal på ca. 30 mål. Bygningsmassen består av 13 hus og inkluderer hovedbygg med overnatting til 44 personer, ungdomshuset "Solvang" og «"Plassen"», som framstår som et «gardsanlegg» bygget for undervisning. "Plassen" er en unik samling av hus med stor kulturhistorisk verdi. Flere er flyttet til leirskolen, andre er bygget i gammel stil på anlegget. Her står stove, eldhus, stabbur, stall, smie og bakstehus, samt drengestove og utedass. "Plassen" er et undervisningsmiljø der elevene lærer om levekår og arbeidsmåter fra en tid da alle måtte være selvhjulpne. Rommene på leirskolen har navn etter mange av gårdene som ligger i Hålandsdal. MAS M38. MAS M38 (Pistolet Mitrailleur MAS modèle 38) er en fransk maskinpistol i kaliber 7,65 x 20 mm (7,65mm Long). Den ble approbert av det franske forsvar i 1938, men produksjonen startet først i 1939. Den er en utvikling av den eksperimentelle MAS M35. Under den tyske okkupasjonen av Frankrike i andre verdenskrig fortsatte tyskerne produksjonen av våpenet under betegnelsen MP722(f). Benito Mussolini ble skutt 28. april 1945 av italienske partisaner med en MAS M38. Produksjonen stanset i 1946, men ble brukt av fransk politi frem til 1950-tallet, da den ble erstattet av MAT-49. Leconte de Lisle. Charles Marie René Leconte de Lisle (født 22. oktober 1818 på Réunion i Det indiske hav, død 17. juli 1894 i Voisins i departementet Seine-et-Oise) var en fransk dikter. Han regnes som lederen av den parnassiske skolen. Liv. Leconte de Lisle var sønn av en feltskjær, som oppdro ham strengt og sendte ham til Østindia for at han skulle forberede seg til et liv som forretningsmann. Etter denne reisen dro han til Rennes for å fullføre utdannelsen, og studerte gresk, italiensk og historie. Han vendte tilbake til Réunion én eller to ganger, men slo seg ned i Paris for godt i 1846. Her ga han ut sin første diktsamling, "La Venus de Milo" («Venus fra Milo»), som skaffet ham mange beundrere. I 1873 ble han biblioteksassistent ved Luxembourg-slottet, og i 1886 ble han valgt inn i Académie Française som Victor Hugos etterfølger. Foruten en mengde diktsamlinger og tragedier etter gresk mønster ga han ut en rekke prosaoversettelser av Theokrit, Homer, Hesiod, Aiskhylos, Sofokles, Euripides og Horats. Komponisten Jules Massenet har satt musikk til hans tragedie "Les Érinnyes". Diktning. Leconte de Lisle regnes som lederen av den parnassiske skolen. Hans diktning er inspirert av de antikke poetene, den har en klassisk korrekt rytme, og er rik på eksotiske beskrivelser og fremmedartede navn. Samtidig er den preget av "impassibilité", en viss avstand til sitt emne, som gjør at den kan virke kald. Under de strenge estetiske kravene ligger en dyp pessimisme, som fikk Leconte de Lisle til å ta tilflukt i antikken og i myter og religioner i det gamle India. Immateriell kultur. Immateriell kultur eller ikke-materiell kultur er en fellesbetegnelse for åndelige kulturytringer, så som folkediktning, språk, performans, sosiale skikker, ritualer, samt kunnskaper og ferdigheter knyttet til tradisjonelt håndverk. Immateriell kultur er dessuten brukt om ideer og menneskelige erfaringer i form av nedarvede tanker og handlingsmønstre. Den immaterielle kulturen har vært folkloristikkens primære forskningsfelt. I en grenseoppgang mot etnologien er det sagt at de to søsterfagene deler studiet av skikker, i det materielle (etnologi) og dets negasjon, det immaterielle eller åndelige (folkloristikk), mellom seg. Dokumentasjon. Når det gjelder dokumentasjon av immateriell kultur i Norge står Norsk Folkeminnelag (NFL) og deres skriftserie i en særstilling. Siden starten i 1920 og frem til nå (2008) har NFL utgitt 160 boktitler med diverse emner fra hele det immaterielle kulturfeltet, med tradisjonsspesifikke kulturytringer fra alle landets fylker og fra nær sagt hver bygd; eventyr, sagn, anekdoter, ballader, trosforestillinger, religiøse, politiske og holdningsmessige aspirasjoner, skikker, folkelig dramatikk, ritualer, værmerker, trollformler, osv.. Andre anvendelsesområder. Når termen "immateriell" blir brukt i sammenstilling med andre ord, som f.eks. verdier, kulturarv, rettigheter, mål, etc. viser det straks til ulike interesseområder eller til strategiske valg. «Immaterielle verdier» er også kommet til anvendelse som et mer dynamisk, vitalt og moderne uttrykk for det oppkonstruerte, sammensatte ordet «hjerne-kapital». Kulturvern under «usynlighetshatten». I forbindelse med kulturvern er immateriell kulturarv satt opp som et spesielt satsningsfelt innenfor UNESCO-konvensjonen. Så lite håndfast, usynlig og flyktig som den immaterielle kulturen er må det ekstraordinære tiltak til for å bevare og trygge den. I det den immaterielle kulturen er avhengig av menneskelig formidling eller tradering mellom generasjoner er den allerede i utgangspunktet foranderlig. Dette er ikke alltid til skade, men like gjerne til berikelse, men uttrykkene bør dokumenteres. Dette kan gjøres ved film- og lydopptak eller ved å oversettes til andre konserverende medier som trykksaker, bøker, CDer og DVDer. Bevaring og revitalisering. I sær hvor nærings- og livsformer er truet, hvor en etnisk minoritet underlegges en dominant kultur eller hvor det foregår en sterk modernisering kan innsamlingsvirksomhet både virke styrkene ved at det vises respekt og interesse for kulturuttrykkene og føre til at kunnskap som for all tid ville forsvunnet likevel kunne bli bevart. I visse tilfeller har arkivert og publisert materiale (bøker, plater og film) ført til revitalisering eller såkalte folklorismer, slik vi i det senere har sett eksempler på vedrørende det middelalderlige stjernespillet, som riktignok uten sitt opprinnelige, folkelig-burleske innhold er tatt opp igjen både som masseprosesjoner i gatene og som dramatiske forestillinger i barnehager og skoler. 7,65 x 20 mm. 7,65 x 20 mm (7,65mm Long) er en fransk patron for pistol. Den ble produsert for Pistol M1935 og i ble også brukt i MAS M38 maskinpistol. Den er en rett randløs patron og er litt lengre enn den vanlige 7,65 x 17 mm Browning (.32 ACP) patronen. Selv om den har større volum enn vanlig 7,65 er den likevel vesentlig svakere enn 9 x 19 mm Luger, som tyskerne og britene brukte under andre verdenskrig, og som senere ble standard NATO-patron. Patronen er bygget på den amerikanske.30 Pedersen (.30-18 Automatic) patronen. Den ble produsert i større antall fra 1935 til 1960. Maria Magdalena församling. Maria Magdalena er en församling (sogn) i Stockholms stift på Södermalm i sentrale Stockholm. Sognekirken: Maria Magdalena kyrka som ligger på hjørnet av Hornsgatan (Stockholm) og Bellmansgatan med postnr 11847. Landslaget for norskundervisning. Landslaget for norskundervisning (LNU) er en landsomfattende ideell organisasjon som arbeider for å styrke norskfaget på alle undervisningstrinn fra barnehage til universitet. LNU er språk- og fagpolitisk uavhengig og ønsker å være en pådriver til debatt om norskfaglige emner både innen undervisningssektoren og i samfunnet ellers. LNU gir ut tidsskriftet "Norsklæreren" og aktuelle norskfaglige bøker i en egen skriftserie i samarbeid med Fagbokforlaget. Jungelboka (norsk musikal). "Jungelboka" er en musikal basert på Rudyard Kiplings bøker med samme navn, som hadde première på Bryggeteatret i Norge i november 1989. Musikalen ble koreografert og regissert av Wayne McKnight. Svein Gundersen har skrevet musikken og Arne Lindtner Næss og Wayne McKnight har skrevet manus. Det var Bryggeteatrets daværende teatersjef Trond Lie som ba Wayne McKnight om å lage en teaterversjon av Jungelboka. Det var opprinnelig meningen å vise 40 forestillinger, men i løpet av tre år ble musikalen vist hele 200 ganger, med publikummere. Sanger. Musikken er utgitt på CD og kassett to ganger, først med det originale ensemblet i 1989, og senere med ensemblet fra Det Norske Teatret i 1992. Lambic. Belgiske øl basert på lambicLambic er en svært særegen øltype som nesten utelukkende produseres i Belgia. Den kjennetegnes ved at ølet ikke tilsettes gjær under bryggingen, men at vørteren istedet kjøles i åpne kjølingskar, slik at villgjær fra lufta blandes inn. Ølet gjærer dermed "av seg selv", og slikt øl kalles derfor ofte for spontangjæret øl. Over- og undergjæret øl brygges med en gjærtype som er tilpasset ølet som skal lages og omhyggelig fremdyrket i kontrollerte omgivelser. Lambic er på sin side bokstavelig talt prisgitt mikroorganismene som svever forbi i lufta, noe som gjør at lambicbryggeriene ofte er svært forsiktige med å gjøre endringer i bryggeriene. På grunn av villgjæren får lambic en svært særegen smak. Ølet er surt, ofte svært surt, med preg av sitron, epler og gjerne fjøs og skarp ost. Dette er nok en bidragende faktor til at produksjonen av lambic i dag er nokså begrenset. Ølet brygges tradisjonelt med minst 30% hvete, og alkoholprosenten ligger typisk mellom 4.5% og 6.5%. Historie. De første ølene menneskene brygget må nødvendigvis ha vært spontangjærede, siden ølgjær selvsagt ikke eksisterte da ølet ble oppfunnet, men de var neppe lambic slik vi kjenner øltypen i dag. Gradvis gikk man over til å tilsette gjær i ølet i mesteparten av verden, men lambicbryggeriene i Belgia har altså forblitt et unntak helt fram til i dag. Dette er unikt i den industrialiserte verden. Lambicølets opprinnelse ligger så langt tilbake at den for det meste er ukjent i dag, men surt spontangjæret hveteøl har historisk vært utbredt over mye av Europa. De fleste av disse øltypene er utdødde i dag, men i Tyskland overlever Berliner Weisse og gose fortsatt såvidt. Disse blir i dag syrnet med melkesyrebakterier, men har opprinnelig vært spontangjæret på samme måte som lambic. Hvorfor spontangjæret hveteøl overlevde i Belgia, men ikke andre steder i Europa, er ukjent. På begynnelsen av 1900-tallet ble lambic for det meste drukket i Brussel og regionen vest for Brussel som kalles Payottenland. Etter andre verdenskrig begynte pils å ta over, og produksjonen og antall bryggerier falt dramatisk. En del bryggerier valgte å fokusere på svært søte fruktlambicer for å overleve, mens noen få sto hardnakket for den tradisjonelle stilen. Så, på 1990-tallet, begynte mikrobryggeri-revolusjonen i USA, og stadig flere fikk øynene opp for annet øl enn lys lager, deriblant lambic. Dette snudde utviklingen, og det siste tiåret har et par nye lambicbryggerier åpnet produksjon. Lambic i dag. I dag finnes det mindre enn 20 lambicbryggerier i Belgia, alle i Brussel og Payottenland. Bryggeriene varierer i størrelse, og noen er svært små og relativt sårbare. Lambic er fortsatt en relativt obskur øltype, og smaken er slik at ølet er nokså vanskelig tilgjengelig sammenlignet med andre øltyper. De beste lambicene er likevel ekstremt høyt ansett blant kjennere, og lambicølene har blitt beskrevet som kronjuvelene blant Belgias tradisjonelle og særegne øltyper. De tradisjonelle lambicbryggeriene har gått sammen og dannet Horal (Hoge Rad voor Ambachtelijke Lambikbieren), en interesseorganisasjon for lambicølets fremme. Lambicølet har i dag status som et tradisjonsprodukt beskyttet i belgisk lovgivning, og Horal har oppnådd å gi ølet offisiell beskyttelse også fra EU (såkalt TSG-status). Horal arrangerer annethver år Toer de Geuze, en åpen dag ved ni av lambicbryggeriene, der bryggeriene serverer mat, øl og gir omvisninger. Mikrobryggeri-revolusjonen har også gjort at noen få bryggerier utenfor Belgia har begynt å brygge lambicøl. Langt de fleste av disse ligger i USA, men norske Haandbryggeriet utga i 2010 Haandbic, det første norske lambicølet. Bryggemetode. Lambic produseres på samme måte som annet øl helt fram til vørteren er ferdig kokt. Man bruker ca 70% byggmalt og 30% umaltet hvete. I tillegg tilsettes humle som har vært lagret i flere år, slik at bitterhet og aroma forsvinner. Bryggerne sier de gjør det slik for å kunne bruke mer humle, som skal beskytte mot uønskede mikroorganismer. Etter koking kjøles vørteren ned i store flate kjølingskar, og det er her den kommer i kontakt med luften og får i seg villgjær. Etterpå tappes vørteren på tretønner, der den ligger i et par uker før gjæringen starter. Tønnene må være åpne under gjæring for å unngå eksplosjon. Undertyper. Det finnes en rekke undertyper av lambicøl. Lambic er grunnlaget som de andre øltypene produseres fra, men ren lambic selges sjelden. Når den er tilgjengelig finnes den som "ung" (nederlandsk: jong) ca 1 år gammel, eller "gammel" (nederlandsk: oud) ca 2-3 år gammel. Geuze (skrevet gueuze på fransk) lages ved å blande forskjellige årganger av lambic og tilsette litt sukker. Dette setter i gang en sekundær gjæring, og gir et friskere øl enn lambic. Ren lambic er i dag som regel kun tilgjengelig i form av geuze. Faro er lambic blandet med brunt sukker, og dermed mindre surt og lettere å drikke. Tradisjonelt ble faro blandet ved servering, for at gjæren ikke skulle spise opp sukkeret og gjøre ølet surt igjen, men i dag kan ferdigprodusert faro kjøpes på fat og i flaske. Biére de Mars er en lettere variant av lambic som tradisjonelt ble produsert ved å meske maltet på nytt etter at man hadde produsert lambic. Dette ga et alkoholsvakt (og antagelig mindre surt) øl på rundt 2%. Denne øltypen har i dag forsvunnet nesten helt. Den mest utbredte formen for lambic i dag er fruktølene, som tradisjonelt ble produsert ved å legge frukt i lambic. Den vanligste formen er kriek, som lages av kirsebær, men det finnes også frambozen/framboise (bringebær) og mange andre varianter. Tradisjonelt var disse fruktølene også nokså sure, men en del kommersielle bryggerier lager dem i dag av fruktsirup, slik at ølene blir søte og nokså pregløse. Bryggerier. Det er i dag få lambicbryggerier som faktisk brygger lambic. Mange av bryggeriene i listen under er såkalte geuzestekerij, det vil si geuze-blandere, som kjøper lambic-vørter fra andre bryggerier og så produserer geuze og fruktøl fra den. Referanser. "Lambicland", Tim Webb, Chris Pollard, Siobhan McGinn, utgitt av Cogan & Mater 2010, ISBN 978-0-9547789-2-7. 1. divisjon fotball for kvinner 2009. Lagene i 1. divisjon 2009 Alta Medkila Grand Bodø Orkla Voss Haugar Donn Fart Gjøvik Linderud-Grei Larvik 1. divisjon fotball for kvinner 2009 er den øverste divisjonen i fotball for kvinner. Divisjonen består av en, landsdekkende avdeling. Som et resultat av en regelendring i 2008, ble det fra og med 2009 12 lag i 1. divisjon. Lagene som kvalifiserte seg til spill i 1. divisjon var Alta, Donn, Fart, Gjøvik, Grand Bodø, Haugar, Larvik, Linderud-Grei, Star, Medkila, Orkla og Voss. Det var Fart og Larvik som rykket ned fra Toppserien, og Alta og Orkla som rykket opp fra 2.divisjon. Alta er det første laget fra Finnmark som er med i den nest øverste divisjonen i fotball for kvinner. Heller ikke Orkla har tidligere spilt i den nest øverste divisjonen siden den ble samlet. I tillegg til Alta og Orkla har heller ikke Gjøvik, Voss, Manglerud/Star eller Linderud/Grei spilt i den øverste divisjonen. Vinneren av 1. divisjon ble Linderud-Grei. De vant etter at de i nest siste omgang slo Manglerud-Star hjemme, samtidig som Fart og Alta spilte uavgjort. Donn tok andreplassen i samme serierunde, og greide å forsvare den ved å slå Orkla borte i siste serierunde. Gjøvik og Haugar rykket ned. Tabell. 1Haugar ble fratatt ett poeng for bruk av en ikke-berettiget spiller. Syndere i sommersol. "Syndere i sommersol" er en roman av den norske forfatteren Sigurd Hoel, utgitt i 1927. Romanen skildrer åtte unge mennesker – fire menn og fire kvinner – i noen sommeruker på et feriested. Den inneholder humor, satire, frisinnethet, generasjonsfølelse, strimer av undergangsfrykt og fremfor alt en grenseløs optimisme på sin egen generasjons vegne. Romanen ble Hoels gjennombrudd, og Philip Houm skriver om den at «Mottagelsen av 'Syndere' ble særdeles livlig og mangeartet, slik som tilfellet har vært med de fleste av Hoels bøker. 'Syndere' opplevde den ære å bli utskjelt fra syv prekestoler på én og samme søndag, og den falt ikke i bare god jord bak den andre frontlinjen heller. Erling Falk rynket på nesen og ville ha det til at Hoel lot de unge menneskene leke en frivol lek med alvorlige idéer. Men der foreligger også andre vitnesbyrd, blant dem Arnulf Øverlands, som går ut på at den lille romanen har virket befriende på et helt slektledd.» Romanen er filmatisert to ganger: i 1934 og 2001. Forfatteren følger de samme personene videre i "Jeg er blitt glad i en annen" (1951). Doctor medicinae veterinariae. Doctor medicinae veterinariae, forkortet dr. med. vet., er en doktorgrad i veterinærmedisin, som ble innført ved Københavns Universitet i 1935. I Norge ble graden innført i 1959. Graden finnes også i Tyskland. Bergljot Børresen. Bergljot Børresen (født 27. april 1936) er en norsk veterinær (dr. med. vet. og spesialist i klinisk patofysiologi), miljøforkjemper og forfatter. Hun har utgitt flere bøker og artikler om dyrs og menneskers adferd og samspill, og om husdyrbrukets betydning for etikk, økonomi, handel, økologi, folkehelse og kulturhistorie. Børresen har forsket innen klinisk patofysiologi og undervist i befolkningsgenetikk. På 1970-tallet var hun medlem av regjeringens kjernekraftsikkerhetsutvalg. I 1986 var hun den første til å varsle den norske befolkning om alvoret av Tsjernobyl-ulykken. Hun mottok Rachel Carson-prisen i 1993. Prisen ble overrakt av Thor Heyerdahl. Børresen fikk prisen for «flere tiårs arbeid gjennom bøker, artikler og etermedia – et arbeid drevet av innsikt, vidd og ærbødighet for menneskets plass i naturens store sammenheng». Støvern. Støvern er et gårdsnavn fra Sigdal. Navnet bæres som etternavn i dag av 2 slekter som ikke er i familie med hverandre. På gårdene (Nord-, Mellom- og Sør-Støvern) er det funnet slipesteiner som er over 3000 år gamle samt ting fra vikingtiden. Det finnes en rekke personer i USA som bærer samme navn (Stovern). Disse er etterkommere etter utvandrere fra 1800-tallet. Noen er etterkommere av slektene på gårdene og noen er etterkommere av husmenn tilknyttet Støvern-gårdene. Felix Kaspar. Felix Kaspar (født 14. januar 1915 i Wien, død 5. desember 2003 i Bradenton i Florida) var en østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Kaspar vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han kom på tredje plass bak sin landsmann Karl Schäfer og Ernst Baier fra Tyskland. Kaspar ble verdensmester to ganger, 1937 og 1938. Multietnolekt. Multietnolekt er den språkvarianten som oppstår når talere med flere ulike språk- og kulturbakgrunner tilegner seg et nytt språk, i motsetning til etnolekt, som betegner den varianten av et språk som oppstår når én bestemt etnisk gruppe tilegner seg språket. Bruken av multietnolekt er gjerne knyttet til etableringen av en egen gruppeidentitet blant ungdommer som vokser opp i språklig og kulturelt heterogene urbane miljøer. Både ungdommer med og uten minoritetsbakgrunn kan være brukere av multietnolekt. Ungdommer som snakker multietnolekt, kan i de fleste tilfeller veksle mellom denne og mer tradisjonelle varianter av majoritetsspråket. Det kan derfor være hensiktsmessig å snakke om bruken av multietnolekt som en "stil" mer enn som en fokusert varietet på linje med en dialekt. Begrepet ble først brukt i 2000 av språkforskerne Michael Clyne og Pia Quist. Vi finner eksempler på multietnolekter i innvandrertette områder i de fleste større europeiske byer. I Skandinavia finner vi eksempler på multietnolekter på Nørrebro i København og i forsteder til Stockholm, som for eksempel i Rinkeby, samt i de østlige delene av Oslo. Karakteristiske trekk. En multietnolektisk språkstil er gjerne kjennetegnet av bruken en rekke lånord fra ulike innvandrerspråk. I norsk sammenheng har dette populært blitt betegnet som kebabnorsk. Multietnolektisk norsk er også gjerne preget av noen grammatiske trekk som er typisk for innlærere av norsk som andrespråk, som manglende subjekt-verb-inversjon i utsagnssetninger, samt en særegen prosodi som kan betegnes som en stakkato-aktig måte å snakke på. Perler for Svin. Perler for Svin (engelsk: "Pearls Before Swine") er en amerikansk humoristisk tegneserie tegnet og skrevet av Stephan Pastis. I Norge går serien fast i blant annet Aftenposten og Kollektivet. Den ble først publisert i de to amerikanske avisene Orlando Sentinel og The Washington Post i desember 2001. I 2007 gikk serien i over 400 aviser over hele verden. Serien vant Reuben Awards i kategorien beste avisstripe både i 2003 og 2006. Controller. En controller er en økonom med fokus på virksomhetsstyring, hovedsakelig ved hjelp av økonomiske mål. Controllerens yrkesrolle varierer avhengig av den aktuelle organisasjonens behov, men inneholder ofte analyse av nøkkeltall, organisasjons-, forretnings- og logistikkspørsmål. Controlleren ses som en ressurs for ledelsen og kan sitte i ledelsesgruppen eller tilsvarende. Opprinnelse og historie. Den særskilte controllerrollen oppsto først i de amerikanske jernbaneselskapene på 1800-tallet, i takt med at de fikk et større behov for å følge opp interne hendelser. Ordet ble i begynnelsen ofte stavet "comptroller", og gjør det i blant fremdeles. På 1920- og 1930-tallet utviklet mange virksomheter budsjettering og budsjettoppfølging. I forbindelse med dette forandret controllerens rolle bort seg fra registrering og beskrivelse av det som hadde inntruffet. I den nye rollen ble controlleren en fortolker, rådgiver, problemløser og den som gav tidlige advarsler om oppdagede trusler. Interessen for controllingfunksjonen var dog fremdeles svak i Europa på denne tiden. Først på 1970-tallet økte interessen i Europa. Behovet for controllerfunksjonen har økt blant annet på grunn av en økt desentralisering, som medfører et behov for informasjon til flere nivåer. Krav på grunn av øket internasjonal konkurranse, økt medbestemmelse og krav fra intresseorganisasjoner og myndigheter har bidratt til denne utviklingen. Arbeidsoppgaver. Controllerens hovedsakelige arbeidsoppgaver er å analysere, følge opp resultat, overvåke lønnsomheten og virksomhetens indre effektivitet, samt bistå i utvikling og styring av virksomheten. Oppgaver og plassering i organisasjonen varierer sterkt avhengig av organisasjonens behov og ledelsesfilosofi. Som oftest rapporterer controlleren direkte til enhetens sjef; en divisjonscontroller rapporterer til divisjonsjefen osv., men controlleren kan også rapportere direkte til økonomisjefen. Controllere finnes i mange virksomheter, også i statlig og kommunal forvaltning. Arbeidsoppgavene omfatter som regel budsjettering, budsjettoppfølging, andre periodiske rapporter, prognoser, lønnsomhetsoppfølginger, analyser, gransking av investeringsoppgaver og utvikling av rutiner og systemer. Utredninger er også en vanlig oppgave. Controlleren deltar av og til i arbeidet med årsavslutning og regnskapsrapportering. Controlleren bruker data fra regnskapet, men minst like viktig er informasjon fra andre kilder som for eksempel personalsystem, produksjonssystem og opplysninger som innhentes spesielt. Analysen av denne informasjonen krever god kunnskap om datasystem og gode analytiske evner. En viktig del av rollen er også å formidle informasjonen innen organisasjonen og påvirke slik at analysene fører til utvikling i ønsket retning. Dette innbefatter å være diskusjonspartner til sjefer og andre beslutningstagere. Yrkesrollen krever derfor også et visst mål av pedagogiske evner og lederskap. I blant får controlleren oppgaver som ligger klart utenfor det som er tradisjonelt arbeid for en økonomiavdeling, for eksempel mer omfattende utredninger om produkters utviklingsmuligheter. Controlleren har i Europa en noe mer spesialisert yrkesrolle enn i USA, der controlleren også kan ha ansvar for eksternrapportering, likviditet, internrevisjon med mer. Andre controllerroller. En business controller (forretningsøkonom) er en controller med sterkt fokus på styrning av selskapets forretningsvirksomhet og markedsføring i skjæringspunktet mellom selskapet og markedet. Oppfølging av konjunkturer og nye lovers innvirkning på virksomheten kan inngå i arbeidsoppgavene. Accounting controller ligner mer på tittelen regnskapssjef. Dessuten forekommer etterleddet -controller mer og mer i sammenhenger som ikke har med økonomi å gjøre, som for eksempel personalcontroller og kvalitetscontroller. Disse yrkesrollene kan variere sterkt, men betegnelsen controller indikerer vanligvis at rollen innbefatter analyse og rådgivning. Immateriell kulturarv (UNESCO). Immateriell kulturarv er et begrep knyttet til aktivt vern av immateriell kultur, og er et tema som for alvor ble satt på den politiske dagsorden med Unesco-konvensjonen av 17. oktober 2003. Den immaterielle kulturen har av sin egenart fortonet seg som usynlig versus den materielle, men ble gjennom Unesco gjort til et spesielt hovedsatsingsområde. I globalt perspektiv er immateriell kulturarv ikke bare viet oppmerksomhet, men også atskillige bekymringer mht. til alle muntlige kulturtradisjoner og kulturelle kunnskaper som daglig forsvinner fra det menneskelige repertoar. Konvensjonen skal legge grunnlaget for en mer målrettet og systematisk innsats for å dokumentere, bevare og fremme immaterielle kulturuttrykk som muntlige fortellergenre, ritualer og skikker, dans, musikk, kunnskaper om tradisjonelt håndverk, osv., både nasjonalt, i forbindelse med kulturmøter, dvs. gjennom satsingsfeltet mangfoldige minner, og gjennom internasjonale prosjekter rettet mot utviklingsland. ABM-utvikling. Unesco-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven ble i Norge ratifisert gjennom vedtak i Stortinget, 17. januar 2007 [St.prp. nr. 73 (2005-2006)]. Av det årlige tildelingsbrevet av 23. januar 2009 går det frem at Kulturdepartementet ber ABM-utvikling om å komme opp med en oversikt over de relevante fagmiljøene og en kartlegging av de ulike kulturarvsområdene som etterspørres gjennom Unesco-konvensjonen om immateriell kulturarv. Folkloristikk. Med Jørgen Moes universitetsstipendium i 1850-51 er Norge så heldig stilt at vårt universitet fikk opprettet verdens første profesjonelle stilling innenfor den folkloristiske vitenskap, noe som var med på å legge grunnen for den internasjonale posisjon som både faget og Asbjørnsen og Moes utgivelser den nasjonale folkediktningen (eventyr og sagn) fikk, noe som også ble fulgt opp av Magnus Brostrup Landstad, Ludvig Mathias Lindeman og Sophus Bugge på middelalderballadenes og folkevisenes område. Videre har Norsk Folkeminnelag (NFL), gjennom sin skriftserie, siden grunnleggelsen i 1920 utgitt i alt 160 boktitler med diverse emner av især norske, men også samiske og innvandrernes kulturtradisjoner. I Frankrike er det nylig startet en tilsvarende utgivelse, "La Grande Oreille", med fokus på kommuniserte muntlige tradisjoner, men ellers er det svært få eksempler, om i det hele tatt noen, å vise til, som på samme systematiske vis som NFL har dokumentert, bevart og formidlet hele nasjonens immaterielle kulturarv. Britisk Honduras. Britisk Honduras var en britisk koloni på østkysten av Mellom-Amerika, sørøst for Mexico. Den blei helt selvstendig i 1981, og landet heter i dag Belize. Britisk Honduras blei bebodd av spanske erobrere på 1600-tallet, og var seinere britisk kronkoloni fra 1862 til 1964. Fra 1964 til 1981 var området delvis avhengig av Storbritannia. Det var Storbritannias siste fastlandsterritorium i Amerika. Arthur Roche. Arthur Roche (født 6. mars 1950 i Batley Carr i Yorkshire i Storbritannia) er en britisk katolsk biskop. Han har vært biskop av Leeds siden 2004. Arthur Roche er fra en katolsk familie i Yorkshire. Han studerte til prest fra 1969 til 1975 ved St. Alban's College i Valladolid i Spania, der han tok en grad i teologi fra Comillas pavelige universitet. Han ble presteviet 19. juli 1975. Han virket i bispedømmet Leed til han i 1991 begynte på videre studier ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma, og ble senere spiritual ved The Venerable English College i Roma. I 1996 ble han generalsekretær for den katolske bispekonferanse for England og Wales. I april 2001 ble Roche utnevnt til hjelpebiskop av det katolske erkebispedømme Westminster. I april 2002 ble han koadjutor biskop i Leeds, og i april 2004 rykket han inn som ordinarie biskop der. Filmåret 1911. Filmåret 1911 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1911. Fødsler. Vincent Price (* 27. mai) Lucille Ball (* 6. august) Riga by- og sjøfartsmuseum. Hovedinngangen til Riga by- og sjøfartsmuseum Riga by- og sjøfartsmuseum (latvisk: Rīgas vēstures un kuģniecības muzejs) holder til i en bygning tilknyttet domkirken i Riga, sentralt i Rigas gamleby. Rigas by- og sjøfartsmuseum fører sine røtter helt tilbake til Nikolaus von Himsels private samling som i året 1773 ble overlatt til Riga by og etablert som et museum. Museet er dermed et av de eldste museer i Europa. Ingen andre museer dekker Rigas historie på en bedre måte. Fra museets utstilling om hansatiden I 1890-åra da domkirken ble restaurert ble de gamle klosterbygningene ombygd og tilpasset museet. Museet har utstillinger som viser Rigas historie fra middelalderen til i dag. Riga var en viktig bye for handel- og sjøfart. Byens sjøfartshistorie er et av museets hovedtemaer, såvel under hanseatene som under Sovjetunionen. Rigas by- og sjøfartsmuseum har også ansvaret for flere mindre spesialmuseer, bl.a. Latvias museum for fotografi. Alan White. Alan White (født 14. juni 1949 i Pelton i County Durham) er en engelsk trommeslager, mest kjent som medlem av progressiv rock-bandet Yes, og hans samarbeide med blant andre John Lennon, George Harrison og Ginger Baker. White begynte som seksåring å spille piano, og byttet senere til trommer og spilte offentlig for første gang som 13-åring. På 1960-tallet spilte han i en lang rekke band, og ble ofte brukt som studiomusiker. Hans første smak av suksess kom i 1967 sammen med "The Alan Price Set", og i 1968 da han ble med i "Ginger Baker's Airforce". Gjennombrudd. Det store gjennombruddet kom da han i 1969 ble kontaktet per telefon av John Lennon som ville ha han med i "Plastic Ono Band". White trodde først at det var en «tulle-telefon», men Lennon forklarte at dette faktisk var sant. Konserten "Live Peace in Toronto" ble spilt inn og utgitt samme år. Han spilte også trommer på albumet "John Lennon/Plastic Ono Band" i 1970, og senere samme år ble George Harrison gjort oppmerksom på Whites talenter, og fikk ham med på sitt album "All Things Must Pass". Han spilte også på Lennons soloalbum "Imagine" og singelen "Instant Karma" i 1971. Trommeslager i Yes. I 1972, mens White var med Joe Cocker på turné, fikk han en invitasjon fra Yes om å erstatte Bill Bruford, som nettopp hadde forlatt bandet til fordel for King Crimson. Bare tre dager etter hans første møte med Jon Anderson og Chris Squire, spilte han på sin første Yes-konsert. Det som er imponerende med dette er at han lærte seg de viktigste låtene til Yes, inkludert det komplekse albumet "Close to the Edge", på den korte tiden. White og Yes ga hverandre en frist på tre måneder for å finne ut om de passet sammen, og White har vært medlem av bandet siden da. Prosjekter utenfor Yes. Alan White ga ut sitt hittil eneste soloalbum, "Ramshackled", i 1976. I tillegg til trommene, er White god på pianoet også, og har bidratt flere ganger til komponering av Yes-låter. For tiden bor han i Seattle i USA der han har hatt flere prosjekter på gang, blant annet bandene "White" og '. Han spilte på "Circa:"s første album før han sluttet i bandet. Turneer og nytt album med Yes. Fra høsten 2008 til februar 2009 var han opptatt med turneen "In the Present" sammen med Yes. Denne turneen ble etter to måneder avlyst på grunn av at Chris Squire ble innlagt på sykehus, og ble operert i et ben. White medvirket på en konsert til minne om John Lennon den 18. april 2009 sammen med blant andre en friskmeldt Squire. White var i store deler av 2009 og 2010 på turné sammen med Yes. Høsten 2010 gikk han og resten av bandet i platestudio for å spille inn låter til det nye albumet "Fly from Here". Albumet ble produsert av Trevor Horn, og ble utgitt sommeren 2011. Anderson Bruford Wakeman Howe. Anderson Bruford Wakeman Howe (også kjent under forkortelsen ABWH) var en konstellasjon av progressiv rock-bandet Yes. Gruppen besto av vokalist Jon Anderson, trommeslager Bill Bruford, keyboardist Rick Wakeman og gitarist Steve Howe, som alle var en del av Yes' mest suksessrike besetning tidlig på 1970-tallet. I tillegg var Tony Levin fra King Crimson med som bassist. Utgivelser. De ga ut et selvtitulert album, "Anderson Bruford Wakeman Howe" i 1989 og konsertalbumet "An Evening of Yes Music Plus", innspilt under turneen i 1989 og utgitt i 1993. De startet i 1991 arbeidet med et studioalbum nummer to, "Dialogue", men materialet ble en del av Yes-albumet "Union". Chris Squire la til bakgrunnsvokal på et par av låtene. Yes ? Selv om bandet ble initiert av Anderson som en gjenforening av Yes, var for eksempel Bruford ikke så begeistret for igjen å bli assosiert med Yes-navnet. På dette tidspunktet var navnet "Yes" eid av Anderson, Chris Squire og Alan White, og de to sistnevnte hadde planer om å fortsette Yes sammen med Trevor Rabin og Tony Kaye. Squire saksøkte Anderson for å få enerett til band-navnet, men saken ble løst utenfor rettssalen og navnet ABWH var et faktum. Andre navn som ble vurdert var "NO" og "The Affirmative". Enkelte kritiserte navnevalget og mente at «Anderson Bruford Wakeman Howe» hørtes mest ut som et advokat-firma, noe Wakeman humoristisk mente ikke var langt unna sannheten. Turneen i 1989 ble kalt "An Evening of Yes Music Plus", noe som også ble navnet på konsertalbumet som ble utgitt i 1993. På innspillingene til konsertalbumet var det Jeff Berlin som spilte bass, på grunn av at Tony Levin var syk. Mange fans anså ABWH for å være «det ekte Yes», bare ikke i navnet. Det bandet som faktisk het Yes, ble kalt "Yes-West" på grunn av at medlemmene hadde bosatt seg på vestkysten av USA (i Seattle og i California). Union mellom ABWH og Yes. I 1991 smeltet bandet sammen med Yes, og etter "Union"-turneen ble Rick Wakeman og Steve Howe bedt om å forlate bandet mens Bill Bruford gikk tilbake til King Crimson. Flere av sangene fra det planlagte albumet "Dialogue" ble omarbeidet og utgitt på albumet "Union", men på Jon Anderson-utgivelsen "The Lost Tapes" og senere på Anderson-albumet "Watching the Flags That Fly", kan man høre ABWHs originalversjoner. Ichilo. Ichilo er ei elv i Bolivia, på østsiden av Andesfjellene. Den har sitt utspring i departementet Santa Cruz i 2 437 meters høyde, hvor den kalles "Alto Ichilo" (Øvre Ichilo). Ichilo er 632 km lang, med et nedslagsfelt på 15 660 km². Førsteminister av nasjonalforsamlingen for Wales. Førsteministeren av nasjonalforsamlingen for Wales (walisisk: "Prif Weinidog") er den administrative lederen av nasjonalforsamlingen for Wales, som ble etablert i 1999. Da embedet ble definert i "Government of Wales Act 1998", ble det kalt førstesekretær (walisisk: "Prif Ysgrifennydd") ettersom nasjonalforsamlingen i Wales hadde mindre utøvende makt enn nasjonalforsamlingene i Nord-Irland og Skottland. På walisisk betyr «førstesekretær» ("Prif Ysgrifennydd") også premierminister, og embedets navn ble også endret for å unngå en forveksling med Storbritannias premierminister. Embedets offisielle sete er i Ty Hywel og Senedd i Cardiff Bay. Et kontor for embedet befinner seg også i bygningen til nasjonalforsamlingen for Wales i Cathays Park. RS «Ruth Opsahl». RS 105 «Ruth Opsahl» er ei redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1989 ved West Products AS i Måløy. Skøyta ble finansiert ved at frk Ruth Opsahl donerte en hel bygård i på Torshov i Oslo til Redningsselskapet. Dette er den hittil største gaven gitt av en enkeltperson i selskapets historie. Opprinnelig bar skøyta navnet «Ruth», det ble skiftet navn til Ruth Opsahl i 1995 etter en forlengelse fra 48 fot til 52 fot». Pr. 1. januar 2008 har «Ruth Opsahl» som redningsskøyte berget 12 personer fra «den visse død», 25 fartøyer fra totalforlis, og gitt assistanse til totalt 2955 fartøy. Alajuela. Alajuela er en by i Costa Rica, og er hovedstad i provinsen Alajuela. Kantonen Alajuela hadde 254 886 innbyggere i 2011, og er dermed Costa Ricas nest største by. Alajuela ligger 952 meter over havet, i Valle Central, 19 kilometer nordvest for landets hovedstad San José. Costa Ricas hovedflyplass, Juan Santamaría internasjonale lufthavn, ligger like ved Alajuela. Veterinærmedisin. Veterinærmedisin er læren om medisinsk profylakse (forebyggende), diagnosering, behandling og terapi for dyr. Hovedsakelig er medisinen rettet mot tamme dyr, som husdyr, kjæledyr og sportsdyr, men også ville dyr i frihet og dyreparker omfattes av fagfeltet. Sentralt i faget er forebyggende dyrebeskyttelse. En profesjonsutøver av veterinærmedisin har gjennomført et fem- til seksårig studium, i Norge ved Norges veterinærhøgskole, og fått yrkestittelen veterinær og i Norge den akademiske cand.med.vet. Dr. med. vet. er en doktorgrad i veterinærmedisin. Costa Ricas provinser. Costa Rica er delt inn i sju provinser. Provinsene er ytterligere inndelt i kantoner, som igjen er delt inn i distrikter. Innbyggertalla i tabellen nedafor er fra 2011. Hafslund Infratek. Hafslund Infratek er et datterselskap av Hafslund ASA som leverer tjenester innen utbygging, drifting og vedlikehold av infrastruktur. Dette omfatter høyspenningslinjer, telekom og andre energibærere som bio- og fjernvarme samt vei- og gatelys. Innen nærinfrastruktur tilbys sterk- og svakstrøm, elsikkerhet og sikkerhetsløsninger. Stanislav Indruch. Stanislav Indruch (født 6. oktober 1899, død 2. februar 1974) var en tsjekkoslovakisk turner. Han deltok i verdensmesterskapet i turn 1922, der det tsjekkoslovakiske laget vant gull foran Jugoslavia. I dette VM-et vant han også to individuelle medaljer; sølv i bøylehest og skranke. Han fikk 6. plass i den individuelle sammenlagtkonkurransen. Han har også deltatt i to OL; i 1920 og 1924, men han har ingen OL-medaljer. I 1920 kom han på 4. plass i mangekampen sammenlagt, og i 1924 fikk han 18. og 19. plass i hhv skranke og svingstang. Václav Wirt. Václav Wirt (født 9. september 1893 i Praha, død 16. desember 1962 samme sted) var en tsjekkoslovakisk turner. Han deltok i turn under Sommer-OL 1920, og var der med på det tsjekkoslovakiske laget som fikk 4. plass i lagkonkurransen. Justin. Justin er et mannsnavn dannet som en kortform av "Justinus", en lantinsk variant form av det romerste familienavnet "Justus". Betydningen av navnet er «rettferdig». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. MAT-49. MAT-49 er en maskinpistol utviklet av den franske våpenfabrikanten "Manufacture Nationale d'Armes de Tulle" (MAT) for bruk i den franske hær. Våpenet ble produsert på MAT fabrikken fra 1949 til midten av 1960-tallet, da produksjonen ble flyttet til "Manufacture d'Armes de St-Etienne" (MAS), hvor produksjonen foregikk frem til 1979. MAT-49 ble da erstattet av automatgeværet FAMAS, og ble så faset ut av service. MAT-49 ble brukt i større omfang under den første indokinesiske krig, frigjøringskrigen i Algerie og under Suezkrisen i 1956. Som standard er våpenet kamret for kaliber 9 x 19 mm Luger ammunisjon, og bruker et 20-patroners enkeltraders våpenmagasin for bruk i ørken eller et 32-patroners magasin hvor patronene ligger annenhvert for vanlig bruk. Mekanismen er blowback og skuddhastigheten er rundt 600 skudd i minuttet. En modifisert utgave for politiet, MAT 49/54, har to avtrekkere, en for halvautomatisk ild, og en for helautomatisk ild. Men som standard gir våpenet kun helautomatisk ild. Torleiv Austad. Torleiv Austad (født 9. mars 1937 i Sauland i Telemark) er professor i teologi ved Menighetsfakultetet. Han fikk H.M. Kongens gullmedalje i 1964. Marin Mersenne. Marin Mersenne, "Marin Mersennus" eller "le Père Mersenne" (født 8. september 1588 i Sountière ved Bourg d'Oizé, Maine, død 1. september 1648 i Paris) var en fransk katolsk prest og munk, teolog, matematiker og musikkteoretiker, ofte kalt «akustikkens far». Mersenne studerte sammen med René Descartes ved jesuittkollegiet i La Flèche fra 1604 til 1609 og studerte teologi ved Sorbonne i Paris fra 1609 til 1611. I 1611 gikk han inn i Paulanerordenen og ble presteviet følgende år. Fra 1620 foretok han mange reiser gjennom hele Vest- og Sør-Europa. Formidler og forsker. I yngre dager var Mersenne en trangsynt skolastiker, men gjorde helomvending midt i livet og ble en glødende motstander av det aristoteliske verdensbilde, og av okkulte retninger som alkymi, astrologi, kabbala og Rosenkorsordenen. I stedet støttet han Galileis astronomiske teorier og René Descartes’ filosofi. Fra 1623 korresponderte Mersenne aktivt med, eller oppsøkte ledende vitenskapsmenn, blant annet Galilei og Descartes. Dermed ble han en viktig formidler av informasjon og kontakt mellom tidens vitenskapsmenn, særlig mellom matematikere som Pierre Gassendi, Gilles Personne de Roberval, Blaise Pascal og Pierre de Fermat. Det ble sagt at dersom man informerte Mersenne om en oppdagelse var det det samme som å offentliggjøre den. Han ansporet Gassendi til å gi et tilsvar til Descartes' "Meditasjoner" og han gjorde Christiaan Huygens oppmerksom på hvor anvendelig pendelen var på tidsmålinger, noe som førte til oppfinnelsen av pendeluret. Han var likevel ikke bare en formidler, også som forsker ga Mersenne betydelige bidrag. I 1626 publiserte han tekstsamlingen "Synopsis mathematica" hvor han behandlet matematikk og mekanikk og ga bidrag til akustikk og musikkteori. Han behandlet også sykloider. Hvor formula_3 er et primtall. Tall med denne egenskapen kalles i dag Mersennetall. Listen er feil og ufullstendig, men likevel har generasjoner av tallteoretikere fortsatt med undersøkelser rundt disse tallene. Akustikk. I akustikken undersøkte Mersenne sammenhengen mellom frekvens og tonehøyde og fant ut at en vibrerende strengs frekvens er direkte proporsjonal med kvadratroten av strengens spenning "F" og omvendt proporsjonal med strenglengden "l" og kvadratet av tverrsnittet "q". Mersenne ga den første verdien for lydens hastighet i luft ved å måle tiden mellom munningsflamme og smell, og fant den for høye verdien 448 m/s. I "Harmonie Universelle" fra 1636 målte han tiden fra en direkte lyd kom tilbake som ekko fra en vegg på kjent avstand og fant 316 m/s. Det riktige er ca 342 m/s. I boken "Traité de l’harmonie universelle" (1636–37) behandlet Mersenne "affektlære"n som var en populær musikkteori og -praksis på den tiden. Boken er en verdifull informasjonskilde for musikkhistorien på 1600-tallet. Mersenne ga også et forslag til temperert stemming hvor han delte oktaven i 12 like halvtoner, hver halvtone skilt av en ratio på 1.05946 som var mer presis enn Vincenzo Galileis. Skrifter. I tillegg til bøkene nevnt over hører "Quaestiones celeberrimae in Genesim" (1623), et kampskrift mot okkulte retninger, og "La Vérité dans les sciences" (1625 – Sannheten i vitenskapene) til Mersennes mer kjente publikasjoner. Historiske steder og kulturminner i Antarktis. Historiske steder og kulturminner i Antarktis er steder eller monumenter av anerkjent historisk verdi som er blitt utpekt som spesielle verneområder eller forvaltningsområder i Antarktis, eller som ligger innenfor slike områder. Disse føres opp på listen over historiske steder og kulturminner ("Historic Sites and Monuments, HSM") som ble opprettet i 1972. Forslag om oppføring av nye steder og kulturminner kan godkjennes av Antarktistraktatens konsultative parter. Registrerte historiske steder og kulturminner skal ikke skades, fjernes eller ødelegges. På hvert sted finnes det oppslag på engelsk, fransk, spansk og russisk som gir en forklaring på områdets vernestatus. Av de 81 oppføringene på lista (pr. 2011), forvalter Norge alene eller sammen med andre nasjoner åtte historiske steder eller kulturminner, alle knyttet til norsk polarhistorie. Vilja. Vilja er et opprinnelig finsk kvinnenavn som betyr «rikdom». Ordet "vilja" betyr også «korn» på finsk og «vilje» på svensk. "Vilja" har finsk navnedag 12. september. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Otterstad. Otterstad er et norsk slektsnavn og gårdsnavn. Navnet er sammensatt av mannsnavnet Ottar og sted. Det finnes tre norske gårder som opprinnelse for familienavnet Otterstad. En har navnet fra nær Hvittingfoss i Kongsberg kommune i Buskerud, en fra Rygge i Østfold og en i Modalen på Vestlandet. Otterstad er også et kirkested i Lidköping kommune i Sverige, på Kållandsö i Vänern. Filmåret 1910. Filmåret 1910 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1910. Fødsler. Luise Rainer (* 12. januar) David Niven (* 1. mars) Akira Kurosawa (* 23. mars) Jacques Cousteau (* 11. juni) Jean-Louis Barrault (* 8. september) George McManus. George McManus (født 23. januar 1884 i St. Louis i Missouri i USA, død 22. oktober 1954 i Santa Monica, California) var en amerikansk tegneserieskaper best kjent som skaperen av den irske immigranten i USA, Fiinbeck og hans kone Fia, som er hovedpersonene i tegneserien Fiinbeck og Fia. McManus ble født i St. Louis i Missouri av irske foreldre. Han hadde en medfødt talent for tegning og sans for humor. Han droppet ut av skolen da han var 15 for å kunstavdelignen ved "St. Louis Republic", hvor han også skapte sin første tegneserie, "Alma og Oliver". I 1904, etter at han hadde vunnet litt penger, flyttet han til New York for å jobbe i prestisjetunge avisen "The York World", hvor han jobbet på noen striper, men ingen av dem fikk noe langt liv. McManus fikk sitt internasjonale gjennombrudd med "Fiinbeck og Fia" da serien ble syndikert gjennom King Features Syndicate. Han produserte "Fiinbeck og Fia" fra 1930 og frem til hans død i 1954. Etter hans død, tok Vernon Greene og Frank Fletcher over. Kaldfjord. Kaldfjord er et tettsted i Tromsø kommune i Troms. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på Kvaløya, innerst i Kaldfjorden, rundt 15 kilometer vest for Tromsø sentrum. Stedet har en del småindustri. Riksvei 862 går gjennom bygda, og fra Eidkjosen går Riksvei 858 sørover til Larseng og via en undersjøisk tunnel (Ryatunnelen) til Storsteinnes i Balsfjord kommune. Nguyen Chi Thanh. Nguyễn Chí Thanh (født 1914, død 7. juli 1967) var en nordvietnamesisk general under Den første indokinesiske krig og Vietnamkrigen. Han var født inn i et fattig bondefamilie i Thua Thien-provinsen i det som dengang var Annam i Fransk Indokina. Han sluttet seg til kommunistpartiet på midten av 1930-årene og satt fengslet det meste av andre verdenskrig. Han arbeidet i kommunistpartiet i det sentrale Vietnam til han ble forfremmet til politbyrået i 1951. Under Den første indokinesiske krig ble han utnevnt till general i den såkalte Vietnams folkehær. Fra 1965 og fram til hans død var han leder for de nord-vietnamesiske styrkene som opererte i Sør-Vietnam utfra sitt hemmelige hovedkvarter ved byen Mimot i Kambodsja. I 1967 presenterte han planene for Tết-offensiven for politbyrået, men døde av hjerteinfarkt rett etter at planene var godkjente. Veikkausliiga. Veikkausliiga er den finske eliteserien og det øverste nivået i finsk fotball. Den er pr. 2010 rangert som den 29. beste fotballigaen i Europa. Hovedsponsoren er det finske tippeselskapet Veikkaus, som har gitt navnet til ligaen. Veikkausliiga ble etablert i 1990, før det var navnet på det øverste nivået Mestaruussarja. På slutten av hver sesong vil det nederste av de 14 lagene i Veikkausliiga rykke ned til Ykkönen. Vinneren av Ykkönen vil rykke opp til Veikkausliiga. Nest nederste lag i Veikkausliiga vil spille kvalifisering mot nest øverste lag i Ykkönen. De fleste klubbene som spiller i eliteserien er profesjonelle, med unntak av noen få som er semiprofesjonelle. Gjennomsnittlig tilskuersnitt har de siste sesongene ligget på litt under 3000. Akademiske grader i Danmark. Akademiske grader i Danmark er grader tildelt av høyere læresteder i Danmark, historisk kun av Københavns Universitet. Under den dansk-norske unionen var Københavns Universitet det eneste universitetet også for Norge. Danmark og Norge har av historiske grunner hatt et gradssystem som i stor grad har vært sammenfallende, også etter 1814. Historie. Ved opprettelsen av Københavns Universitet i 1479 var baccalaureus den laveste graden. Over baccalaureus fantes lisensiatgraden. De høyeste gradene var doktorgraden, som ble tildelt av de teologiske, juridiske og medisinske fakulteter, og magistergraden, som ble tildelt av det filosofiske fakultet og var likestilt med doktorgraden. Baccalaureusgraden ble avskaffet i 1775, og etter innføringen av den filosofiske doktorgraden i 1824 ble den historiske magistergraden avskaffet. Det ble imidlertid opprettet en ny magistergrad, plassert under doktorgraden. Moderne gradsstruktur. Danmark skiller i moderne tid mellom en rekke typer grader. Øverst er doktorgradene, som gjerne omtales som høyere doktorgrader for å skille dem fra graden plassert under doktorgradene, nemlig ph.d.. Den tidligere tildelte lisensiatgraden og ph.d. er plassert på samme nivå. Under disse finner man den tidligere tildelte magistergraden (den moderne magistergraden). Under magistergraden er gradene som det tildeles flest av: kandidatgradene, som i moderne tid er fem/seks-årige profesjonsutdannelser innenfor teologi, jus, medisin og andre fag. Den laveste graden, som ble innført med Bolognaprosessen, er den treårige bachelorgraden. Tallene i det følgende viser til opprettelsesår for gradene. Grader i kursiv er grader som ikke tildeles lenger. Magistergrad. Hunkjønnsformen "magistra" er i praksis lite brukt. Kandidatgrad. Hunkjønnsformen i første ledd er "candidata". Statens pensjonsfond. Statens pensjonsfond (også kalt "Pensjonsfondet" eller "Oljefondet") er et norsk statlig fond som ble etablert 1. januar 2006 som en overbygning over Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Virksomhetene i de to fondene ble videreført, og de to har ingen felles organisasjon eller administrasjon, bare et felles navn. De to delene av Statens pensjonsfond kalles "Statens pensjonsfond utland" (SPU) og "Statens pensjonsfond Norge" (SPN). Statens pensjonsfond utland, som utgjør hoveddelen av fondets aktiva, hadde i annet kvartal 2011 en markedsverdi på 3 111 milliarder kroner. Finansdepartementet har ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er delegert til Norges Bank, som plasserer midlene i samsvar med retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Avdelingen Norges Bank Investment Management (NBIM) står for den operative forvaltningen av fondet, mens hovedstyre i Norges Bank har rollen som styre. Statens pensjonsfond Norge forvaltes av Folketrygdfondet. Regjeringen foretar en evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond for å sikre at de etiske retningslinjene fungerer etter hensikten og fange opp innspill som kan medvirke til å styrke den etiske profilen til fondet. Statens pensjonsfond utland. Statens pensjonsfond utland (SPU), tidligere Statens petroleumsfond, ble opprettet 22. juni 1990 og har som formål å forvalte den norske finansielle formuen som stammer direkte fra petroleumsvirksomheten. Fondet tilføres hvert år inntekter som tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, samt avkastningen av fondets formue. Fra fondet blir det trukket et beløp som går med til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Dette beløpet skal i henhold til handlingsregelen tilsvare forventet realavkastning, anslått til 4 prosent av fondets verdi ved inngangen til budsjettåret. Handlingsegelen er jevnlig blitt overskredet siden den ble innført i 2001, men har likevel fungert som en rettesnor for finanspolitikken i Norge. Tanken om å opprette et petroleumsfond kan spores minst tilbake til utvalget som forfattet «Norsk økonomi i forandring. Perspektiver for nasjonalformue og økonomisk politikk i 1990-årene», også kjent som «Steigum-utvalget». Det norske "oljefondet" er i internasjonal særstilling når det gjelder forvaltning av fellesskapets formue, og har høstet internasjonal anerkjennelse for sin åpenhet når det gjelder de faktiske investeringer fondet foretar. Finansdepartementet er den formelle eier av Statens pensjonsfond utland og har det rettslige ansvaret for forvaltningen av fondet, mens Norges Bank har ansvaret for den operative forvaltningen (i samsvar med retningslinjer gitt av Finansdepartementet), og det er Norges Bank Investment Management som har dette arbeidet. Fondets midler anbringes som innskudd på konto i Norges Bank. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av Finansdepartementet. Det er staten ved Finansdepartementet som formelt tar de overordmede beslutningene om strategi, som hvor store deler av fondet som skal plasseres i ulike eiendeler som aksjer, obligasjoner og eiendom. Dette valget vil over tid bestemme mer enn nitti prosent av fondets avkastning og risiko. Alle fondets midler er investert i utlandet. Sommeren 2007 vedtok Stortinget at 60 prosent av fondet skal investeres i aksjer mens 40 prosent skal settes i rentebærende verdipapirer. I mars 2010 fikk fondets forvaltere et mandat til å investere i eiendom. Målsetningen er å redusere renteinvesteringene med 5 prosent av fondskapitalen, og sette dette i eiendom. Første innskudd i fondet ble gjort i 1996. Ved utgangen av 2009 var den samlede verdien av fondet på milliarder kroner, noe som gjør det til Europas største fond. I forbindelse med statsbudsjettet for 2010 anslo Finansdepartementet at fondet vil doble sin verdi innen 2020. Knut Kjær ledet Statens pensjonsfond utland frem til nyttår 2008, da Yngve Slyngstad tok over. Statens pensjonsfond utland har oversikt over hvor stor andel av investeringene som blir foretatt i grønne fond. Historiske tall. Ved utgangen av 2011 var fondet investert med 58,7 prosent i aksjer, 41 prosent i rentepapirer og 0,3 prosent i eiendom. Verdien pr. juli 2012 var (uoffisielt) beregnet til drøyt 3 600 milliarder kroner – altså over 700 000 kroner pr. innbygger i Norge. 3000 milliarder. Den 19. oktober 2010 passerte fondets størrelse 3000 milliarder, (3 billioner) NOK. Statsobligasjoner. Statsobligasjoner er obligasjoner utstedt av land for å få tilgang til kapital. Det å investere i et lands statsobligasjoner er i praksis det samme som å gi landet et lån. Land utsteder statsobligasjoner for å stabilisere finansmarkedene, finansiere investeringer, betale ned gjeld, bygge opp valutareserver eller finansiere regjeringens aktiviteter. For et utviklingsland vil det å utstede statsobligasjoner være et viktig tegn på internasjonal kredittverdighet. I starten ble nesten hele SPU investert i statsobligasjoner. Aksjeinvesteringer ble introdusert i fondets portefølje i 1998. I 2006 ble det vedtatt at 60 % av fondet skal investeres i aksjer og 40 % i verdipapirer, deriblant stasobligasjoner. Ved utgangen av 2008 hadde SPU investert ca 555 milliarder i 45 lands statsobligasjoner. 19 av disse landene var utviklingsland. Dette utgjorde i underkant av 1/4 av SPUs totale investeringer. Investeringer i statsobligasjoner er ikke underlagt de etiske retningslinjer som styrer resten av fondets investeringer. Det har siden 2006 vært mulig for Finansdepartementet å stoppe NBIM fra å kjøpe statsobligasjoner fra et land, men dette må baseres på bred internasjonal konsensus. Et land har blitt eksludert fra fondets investeringsunivers, og det var Burma i 2007. Frem til 2010 var SPU styrt av et eneste etisk krav: «Fondet kan ikke plasseres i rentebærende instrumenter utstedt av følgende stater: Burma. I 2010 kom Finansdepartementet med et forslag om å endre retningslinjene til å kunne gjelde andre land enn Burma. Kravet for utelukkelse er imidlertid så strengt at Burma fremdeles er det eneste landet som i praksis blir berørt: «Utelukkelse av statsobligasjoner utstedt av bestemte land bør bare besluttes der det er vedtatt omfattende FN-sanksjoner, eller andre internasjonale tiltak av stort omfang rettet mot et bestemt land og Norge har sluttet opp om tiltakene.» Etikkrådet. Etikkrådet i Statens pensjonsfond utland har som oppgave å vurdere om selskaper som det blir investert i, er i samsvar med fondets etiske retningslinjer. Rådet sender tilrådninger til finansdepartementet, som fatter beslutninger om selskaper som det ikke skal investeres i. I sin vurdering av hvilke selskaper som skal utestenges, brukes informasjon fra selskapenes hjemmesider eller de er bekreftet av andre kilder. Selskapene blir også anmodet om å offentliggjøre detaljer rundt sin virksomhet. Etikkrådet evaluerer eller uttaler seg ikke om investeringer i statsobligasjoner. Den 9. september 2008 fortalte HegnarOnline hvordan Statens pensjonsfond utland hadde plassert 270 milliarder kroner i aksjer notert på de amerikanske børsene. Det viste seg blant annet at mye penger var plassert i volatile amerikanske banker og finansinstitusjoner, deriblant både Lehman Brothers (nå konkurs), Fannie Mae og Freddie mac (begge kjøpt opp av den amerikanske staten). Den 25. september 2008 ble det skrevet en artikkel i Dagbladet som hevdet at Statens pensjonsfond – utland per 31. desember 2007 hadde store eller små investeringer i minst 22 internasjonale gamblingselskaper, i alt verdt 1,85 milliarder kroner. Statens pensjonsfond Norge. Statens pensjonsfond Norge (SPN), tidligere Folketrygdfondet, er et norsk, statlig fond som forvalter de økonomiske ressursene til folketrygden, med det til hensikt å gi størst mulig avkastning. Fondet ble opprettet i 1967 av Borten-regjeringen med hjemmel i lov om folketrygd 17. juni 1966. Forvaltningsreglene vedrørende fondet legges av Stortinget. Fondet ledes av ni styremedlemmer (oppnevnt av Kongen i statsråd), som sitter i fire år hver. Fondets midler er plassert i en lang rekke forskjellige former for verdipapirer. Fondets midler anbringes som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av Finansdepartementet. Når du minst venter det... "Når du minst venter det.." (engelsk tittel: "Something's Gotta Give") er en amerikansk romantisk komedie fra 2003. Den ble skrevet, produsert og regissert av Nancy Meyers for både Columbia Pictures, som distribuerte i Nord-Amerika, og Warner Bros. som distribuerte utenfor kontinentet. I hovedrollene er Jack Nicholson og Diane Keaton som finner hverandre sent i livet selv om de er totalt ulike. I andre roller finner en Amanda Peet, Keaunu Reeves, Frances McDormand, Paul Michael Glaser, Jon Favreau og KaDee Strickland. Jack Nicholson ble nominert til en en Golden Globe for sin rolle. Diane Keaton fikk både en Golden Globe, Satellite Award og ble nominert til en Academy Award. Svenska hemvärnet. Svenska hemvärnet er Sveriges hjemmevern, en organisasjon underlagt Försvarsmakten. Hemvärnets oppgaver er å beskytte viktig nasjonal infrastruktur og andre objekter mot sabotasje, samt siden 1990-tallet stå for territorialforsvaret i Sverige. Styrken består av rundt 64 000 personer. Svenske hjemmevernssoldater oppbevarer våpen i hjemmet. Hemvärnet ble opprettet etter et vedtak 29. mai 1940, etter at svenske myndigheter hadde observert utviklingen i Europa, og etter hvert også hvor fort Norge og Danmark falt for tyske styrker. Opprinnelig skulle Hemvärnet bestå av rundt 50 000, delvis unge gutter som ikke ennå hadde avtjent verneplikten og dels eldre karer som var ferdige med sin verneplikt. Det var beregnet at styrken skulle bestå av rundt 50 000 mann, men allerede noen uker etter opprettelsen kunne oberst Gustaf Petri, den nye styrkens øverstkommanderende, telle nærmere 100 000 frivillige. Tjeneste i Hemvärnet er fremdeles frivillig, og de som skriver kontrakt forplikter seg til å øve minst 20 timer per år. Øvelsene er som regel helgeaktiviteter. Åke Söderblom. Åke Söderblom, født 20. januar 1910 i Fritsla, Seglora pastorat, Västergötland, død 22. mai 1965 i Göteborg, var en svensk skuespiller. Far til skuespillerinnen Lena Söderblom. Söderblom ble kjent som en sprudlende gøteborger som ofte spilte energisk og snakkesalige slyngler i en mengde filmlystspill. Han medvirket i sin første revy i 1927 og ble en av de store revystjernene på Södran og Scalateatern i Stockholm. Han skrev tusenvis av humoristiske og satiriske sanger, samt viser og revynummer, ofte i samarbeid med Jules Sylvain. Blant hans mange hit kan nevnes f.eks. "Jag kommer i kväll under balkongen", "Kan du vissla Johanna?", "Två små fåglar på en gren" og "Vi har så mycket att säga varandra". Han ble parhest med Thor Modéen, Åke Grönberg og Egon Larsson. Blant hans kvinnelige motspillere fantes Annalisa Ericson og Sickan Carlsson. Blant hans mange filmsuksesser kan nevnes f.eks. "Gentleman att hyra" 1940, "Spökreportern" 1941 og "Löjtnantshjärtan" 1942. Han hadde sin storhetstid på 1930- og 40-tallet, siden ble det mindre lekenhet og kreativiteten i rolletolkningene. Han fortsatte allikevel å medvirke i filmer selv om kritikken var ubarmhjertig og de kinobesøkende stadig færre. Söderblom var langt over 40 år siste gangen han spilte vernepliktig matros på film. Sammen med tekstforfatteren Fritz Gustaf Sundelöf, skrev han flere manus og viser under pseudonymet "Dom Där". Åke Söderblom døde i pausen av forestillingen "Himmelssängen" på Lisebergsteatern i Göteborg i 1965. Kitron. Kitron er et selskap som driver med produksjon av elektronikk. Selskapet ble etablert på Kilsund i Arendal i 1966. Hovedkontor ligger i dag på Billingstad i Asker. Bedriften har vært ledende i Skandinavia på kontraktsproduksjon av elektronisk utstyr av mange ulike typer, blant annet hotellåser og militært kommunikasjonsutstyr. Da IT-selskapet Kitron presenterte sitt resultat for 4. kvartal 2008, varslet selskapet at de ville kvitte seg med 250 av sine 1 470 ansatte. Nedskjæringen skyldtes markedssituasjonen. Etter sterk vekst var det forventet en ti prosents nedgang i omsetningen for 2009. Jonas Bakken. Jonas Bakken (født 14. juni 1976 i Sarpsborg) er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (tidligere Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling), ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UiO). Han avla doktorgrad i 2007 med avhandlingen "Litteraturvitenskapens retorikk. En studie av tekstnormene for gode norske empiriske litteraturvitenskapelige artikler i perioden 1937-57". Jonas Bakkens faglige kompetanseområder er primært retorikk, nordisk litteratur og barnelitteratur. Han er norsk redaktør i tidsskriftet Rhetorica Scandinavica og har virket som barnebokkritiker. Referanser. Bakken, Jonas Bakken, Jonas Bakken, Jonas Bakken, Jonas Arenys de Mar. Arenys de Mar er en av de største kommunene i comarca Maresme i provinsen Barcelona i Catalonia, Spania. I 2010 hadde den en befolkning på 14 688. Arealet er på 6,87 km². MGP SMG. MGP SMG (Marina de Guerra del Peru Sub Machine Gun) er en serie med maskinpistoler og pistoler produsert i Peru. Våpnene har blitt produsert av marinen i Peru via "SIMA CEFAR" fabrikken siden 1980-tallet. De er bygget på enkelt blowback-prinsipp og skyter fra åpent sluttstykke, og er i kaliber 9 x 19 mm Luger. De har foldekolbe for å stabilisere ved skyting på lengre hold, og alle versjoner kan brukes med lyddemper. De er laget for å bruke med Uzi våpenmagasiner. Atkabukta. «Polarstern» ved isbremmen i Atkabukta med forsyninger til den tyske forskningsstasjonen Neumayer Atkabukta (engelsk: "Atka Iceport" eller "Atka Bay") er en bukt i isbremen Ekströmisen, øst på Kronprinsesse Märtha Kyst i Dronning Maud Land. Den er oppkalt etter det amerikanske ekspedisjonsskipet «USS Atka» som i 1955 la til her for å rekognosere mulige steder for baser i forbindelse med det internasjonale geofysiske året (IGY) 1957/58. Den tyske forskningsstasjonen Neumayer ble etablert her i 1981. Good Old-Fashioned Lover Boy. Good Old-Fashioned Loverboy er en sang av det engelske rockebandet Queen fra deres album A Day at the Races fra 1976. Sangen ble på konsertene spilt i en medley, som bestod av Killer Queen, Good Old-Fashioned Loverboy, The Millionaire Waltz, You're My Best Friend og en instrumental-versjon av Bring Back that Leroy Brown. Sangen har også fått plass på Queen's Greatest Hits plate. Annet. Good Old-Fashioned Lover Boy oppnådde Top of the Pops juni 1977. 25. serierunde i Premier League 2008/09. 25. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 7. februar 13:45 med Manchester City – Middlesbrough. 16:00 ble det spilt seks kamper og 18:30 spilte Portsmouth – Liverpool. Runden ble avslutta søndag 8. februar med Tottenham mot Arsenal og West Ham mot Manchester United. PEZ. PEZ er en type sukkertøy med bakgrunn i Østerrike. PEZ er en forkortelse for "Pfefferminz". Disse sukkertøyene er særlig kjent for sine miniautomater ("PEZ dispensers") som kan forestille dyr, tegneseriefigurer og annet. Ecclesiam a Jesu Christo. Ecclesiam a Jesu Christo var en apostolisk konstitusjon og en pavelig bulle som ble utstedt av pave Pius VII den 13. september 1821. Bullen slår fast at frimurere må bli gjenstand for ekskommunikasjon på grunn av deres eder om hemmeligholdelse og deres konspirasjoner mot kirken og staten. Alle medlemmer av Carbonariene ble gjenstand for ekskommunikasjon, sammen med de som holdt på Carbonarienes hemmeligheter og som fremmet organisasjonens litteratur. Anti-klerikalisme. Anti-klerikalisme er en historisk bevegelse som opponerer mot religiøs makt og innflytelse i institusjonelle former, i alle sider av det offentlige og politiske liv, og i religionens innblanding i borgernes hverdagsliv. Den spiller en mer aktiv politisk rolle enn den rene Laïcité, og har til tider vært voldelig og ført til angrep på og beslagleggelse av kirkelig eiendom. Anti-klerikalismen har eksistert i en eller annen form gjennom nesten hele kristendommens historie, og betraktes som en av drivkreftene bak reformasjonen. Enkelte av opplysningstidens filosofer, deriblant Voltaire, angrep den katolske kirke, dens lederskap og prester og anklaget mange av dens geistlige for moralsk korrupsjon. Disse angrepene var medvirkende til undertrykkelsen av Jesuittene, og spilte en stor rolle under angrepene på selve kirkens eksistens under den franske revolusjon. Sammen med reaksjonene på revolusjonens manglende måtehold, spesielt etter 1815, ble den katolske kirke møtt på mer velkommen i det europeiske offisielle liv, og i den ene nasjonen etter den andre ble jesuittenes lovlige eksistens anerkjent. Kaldvellelva. Kaldvellelva (også kjent som Stigselva, Stikselva, Kaldvella eller Grimelva) er en del av "Stigselvvassdraget". Den ligger noen km øst for sentrum i Lillesand, og går fra Østre Grimevann til Kaldvellfjorden. Kaldvellelva er unik på flere måter. I gamle dager la tresliperi og papirfabrikk grunnlag for et helt lite samfunn med egen butikk/landhandel, en butikk som holdt det gående til 1975. På Kalvild Træsliperi jobbet ca. 70-80 mann inntil det ble nedlagt på 1960-tallet. Vassdraget var preget av tømmerfløting, den tids transport av råvarene til papp- og papirfabrikken på Kaldvell. Store deler av Lillesands befolkning, og en rekke turister, bruker de fine, opparbeidede turstiene som det er mange av både langs Kaldvellelva og ellers i Kaldvellområdet. Den delen av Kaldvellelva som fører sjøørret ble etter restaurering (ferdig i 1994) åpnet for fiske i 1998. Det er sportsfiskeforeningen «Skitt Fiske Lillesand» som har gjort elva så populær, både blant lokale og tilreisende sportsfiskere. Alt i 1999 ble det tatt sjøørret på rundt 3 kilo i Kaldvellelva. Det er også tatt laks på over 3,4 kilo i elva. Årlig fangst i sesongen ligger på rundt 50-60 sjøørret, til tross for at den sjøørretførende strekningen bare er på ca. 900 meter. Foreningen «Skitt Fiske Lillesand» har opparbeidet og vedlikeholder 14 fine, godkjente, tilrettelagte fiskeplasser langs Kaldvellelva. Videre har foreningen søkt om, og fått, tillatelse til å sette opp både gapahuk og fiskebrygge for handikappede. Dette arbeidet har foreningen gjort på dugnad med god hjelp fra Lillesand kommune. Den sjøørretførende delen er som sagt bare ca 900 meter, men videre oppover har elva flere hundre meter med stryk og fosser som til slutt ender i Østre og Vestre Grimevann. Her finnes blant annet trepigget stingsild, røyr, sik, lagesild, abbor, ål og ørret. Langs hele vassdraget fra utløpet nederst mot riksvei 420 (tidligere E-18) og opp til Østre Grimevann er det laget turstier på begge sider. Østre Grimevann er forøvrig drikkevannskilden for Lillesand. Kaldvellområdet er blitt turområde nummer én i Lillesand, både for dem som fisker og for turgjengere som bare vil kose seg ved en av de mange sitteplassene eller grillene som er satt opp i området. I nedre del av Kaldvellelva ved Sådehola er det bygget et amfi. Irminsul. Ødeleggelsen av Irminsul som et hedensk symbol i 772 av Karl den store. Irminsul, fra gammelsaksisk med den antatte betydningen «store/mektige pilar» eller «reisende pilar», var en form for søyle eller pilar/stolpe som er dokumentert i at den spilte en betydningsfull rolle i germansk hedendom til det saksiske folket. Den eldste krønike som beskriver en Irminsul referer til det som en trestamme reist i åpen luft. Hensikten med en Irminsul og det underforståtte med gjenstanden har vært emne for adskillig faglig diskurs og spekulasjon i hundrevis av år. Plassering og ødeleggelse. Den nøyaktige plasseringen er ukjent, det sannsynligvis var imidlertid nær Eresburg ved Marsberg i Tyskland slik "Annales regni Francorum" ("Annalene til frankernes kongedømme", dekker årene fra 741 til 829) for år 772 antyder. Andre mulige områder er blant annet Drudenhöhle på Teutoniaklippen i Eggegebirge (ei lav, skogkledd fjellkjede helt øst i Nordrhein-Westfalen i Tyskland); eller Externsteine, en markant fjellformasjon av sandstein i skogen Teutoburger Wald, også i Nordrhein-Westfalen; Desenberg, som er en kjent høyde i østlige Nordrhein-Westfalen; Iburg, som er en borg i Kreis Höxter; og Tönsberg ("ikke til å forveksles med norske Tønsberg") i Teutoburger Wald; og Velmerstot, det nordligste og høyeste berg i Eggegebirge. Irminsul ble bevisst ødelagt av Karl den store i år 772 i de saksiske krigene, kriger som kan bli betraktet som en religionskrig. Frankernes konge Karl den store proklamerte at det var en krig for konvertere de hedenske sakserne til kristendommen, og var i den forstand en forløper til de senere korstogene. Etymologi. En germansk gud, Irmin, er sluttet av eller avledet fra navnet Irminsul og stammenavnet "irminonene" er stundom antatt å ha vært den nasjonale gud eller en halvgud for sakserne. Det har blitt foreslått at Irmin var sannsynligvis heller et aspekt, en avatar (guddommelig inkarnasjon) eller epitet (tilnavn) til en annen guddom – mest sannsynligvis Wodan (Odin) – eller kan også være en nyhedensk oppfinnelse: den er dokumentert som en uavhengig guddom i førmoderne kilder om germansk hedendom. Irmin kan også ha vært et tilnavn for guden Ziu (Ty) i tidlig germansk tid, kun senere overført til Odin i henhold til oppfatningen at Odin erstattet Ty som den øverste germanske guddom på begynnelsen av folkevandringstiden. Det var en akseptert oppfatning tidlig på 1900-tallet blant forskere på norrøn mytologi, men har ikke like unisont oppslutning i våre dager. Den gammelnorrøne formen for Irmin er "Jørmunr", akkurat som "Yggr" var ett av navnene til Odin. Yggdrasil (fra "Ygg" = Odin + "drasil" = hest) var et verdenstre, en barlind eller ask, hvor Odin ofret seg selv, og som forbinder himmel og jord. Jakob Grimm knyttet Irmin med gammelnorrøne begreper som "iörmungrund" («store jord») eller "iörmungandr" («store slange», det vil si Midgardsormen). Det er således antatt at Irminsul var et verdenstre, tilsvarende til Yggdrasil, blant saksiske stammer i Tyskland, men de få primærkildene som dokumenter til det er ikke entydig om det enten er et «verdenssøyle» eller ganske enkelt en sokkel for et kultbilde. I "Annales Pettaviani" er det nevnt som "... locum, qui dicitur Ermensul..." («... [et] sted hvor de kalte Irminsul...»). Likeledes er det ukjent om Irminsul var gjort av tre eller stein og om det var ett eller flere. Imidlertid er den «T»-formede Irminsul, en representasjon som oftest blir sett i dag, helt og holdent uviss og bygd på antagelser. Samtidige kilder referer alltid til den som en rett pilar eller søyle. Den lingvistiske forbindelsen mellom "Irmin-" og "iörmun/jörmun-" er generelt akseptert, men begrepet betyr ganske enkelt «stor/mektig» eller «stigende/reisende høy». Det er lett å se hvordan «Den store» eller «Den opphøyde/ekstatiske» kunne bli et tilnavn for Odin, men det beklageligvis til liten nytte for å avgjøre om det saksiske begrepet referer til en guddom eller ganske enkelt betyr – slik som det oftest blir foretrukket i dag – «store pilar» isteden for «Irmins pilar» eller «Odins pilar». "De kongelige frankiske annaler". I henhold til "Annales regni Francorum" ble Karl den store gjentatte ganger under de saksiske krigene beskrevet som den som ga ordre om ødeleggelsen av høvdingseter for saksernes religion, en Irminsul. Irminsul er beskrevet for å være ikke altfor langt fra Heresburg (i dag Stadtbergen i sørlige Tyskland). Jacob Grimm hevder at «sterke grunner» peker til det faktiske stedet for Irminsul som omtrentlig 24 km unna i skogen Teutoburger Wald og hevder dessuten at det opprinnelige navnet for regionen «Osning» kan ha hatt betydningen «Hellig skog». "De miraculis sancti Alexandri". Benediktinermunken Rudolf av Fulda (død 865) gir en beskrivelse av en Irminsul i kapittel 3 av hans latinske verk "De miraculis sancti Alexandri" (også kalt "Translatio Sancti Alexandri)". Rudolfs beskrivelse hevder at Irminsul var en stor trepilar reist og dyrket under åpen himmel og at dens navn, Irminsul, tilkjennega en allestedsnærværende pilar. "Hildesheim". I løpet av Ludvig den frommes tid på 800-tallet ble en steinsøyle gravd opp i Obermarsberg eller Stadtbergen i Westfalen, Tyskland, og relokalisert til Hildesheimerdomen i Hildesheim, Niedersachsen, Tyskland. Søylen ble etter hva det fortelles brukt som en "candelabra" (lysestake) fram til minst slutten av 1800-tallet. På 1200-tallet ble ødeleggelsen av Irminsul av Karl den store nedtegnet som fortsatt feiret i Hildesheim på søndagen etter Midtfasten. Minnefesten ble etter sigende gjort ved å plante to pilarer på katedralplassen, seks fot høy, hver overgått av et treobjekt en fot i høyden formet som en pyramide eller en kjegle. Ungdommen brukte deretter stokker og steiner for å velte objektene. Denne skikken er også beskrevet for å ha eksisterte andre steder i Tyskland, særlig i Halberstadt hvor den ble reist på midtfastdagen av kannikene selv. "Kaiserchronik". En sen tolkning fra 1500-tallet av Irminsul som bærer et kultbilde av en handel- og krigsgud, fra Sebastian Münsters "Cosmographia". Det er kjent at det store flertallet av kildene fra middelalderen forsto Irminsul som en pilar og ikke som en trelignende struktur. I dette er de enige med eldre forfattere. I kontrast til disse er det imidlertid forstått at objektet for dyrkelsen eller betydningen ble plassert på toppen av Irminsul heller enn å være pilaren i seg selv. "Germania". I Tacitus' "Germania" nevner forfatteren rykter om hva han beskriver som «Herkules’ pilarer» i det land som var bebodd av "frisii" (frisere) som ennå ikke hadde vært undersøkt. Tacitus legger til at disse pilarene eksisterte enten ettersom Herkules faktisk hadde vært der eller ettersom at romerne har blitt enige om å tilskrive samtlige underverk overalt til Herkules. Tacitus hevder at mens Drusus Germanicus med stort mot drev hærtokt mot germanske stammer var han ikke i stand til å komme til dette området, og at siden var det ingen andre som gjorde et forsøk på det heller. Det har blitt foreslått å sette en sammenheng mellom disse «Herkules’ pilarer» med senere nedtegnelser av Irminsul. Herkules ble likeledes identifisert med det germanske guden Tor av romerne grunnet praksisen med "interpretatio romana". Relieffet på Externsteine. På Externsteine er det et motiv fra «Nedstigningen fra korset». Den bøyde strukturen i høyre midte (se detalj til venstre) er populært blitt identifisert som Irminsul. Dette er dog ikke bekreftet av noen samtidige kilder. I henhold til en velkjent antydning fentes det en Irminsul på eller nær Externsteine, en berømt fjellformasjon i nærheten av Detmold i Tyskland. Et kristent relieff på Externsteine ("se foto til høyre") har blitt beskrevet som et bøyd trelignende struktur ved føttene av Nikodemus. Dette kunstverket, datert til mellom tidlig 800-tall og tidlig 1100-tall, er populært antatt å representere et bøyd eller nedrevet Irminsul under en triumferende kristendom. Mens både kunstverket og Irminsul har vært kjent for forskere og lærde i århundrer – Goethe diskuterte eksempelvis relieffet i detaljer – ble sammenhengen mellom de to ikke knyttet før i en tolkning i 1929 av Wilhelm Teudt, amatørarkeolog og medlem av Nazipartiet. Teudt har siden blitt kritisert som pseudohistoriker. I tiden 1934 til 1935 gjorde Ahnenerbe, en forskningsstiftelse grunnlagt av blant annet Heinrich Himmler, omfattende feltarbeid i et forsøk på å avdekke materiale som kunne bevise at Externsteine hadde vært benyttet som et sted for germansk hedensk dyrkelse, men slike bevis ble ikke avdekket. Detalj.De fleste moderne forskere betrakter det som ikke noe annet enn fullstendig oppfinnelse av Teudt som ikke maktet å komme med noe bevis som støttet sine påstander. Det er i dag generelt akseptert av historikere at det ikke finnes historiske vitnesbyrd som knytter formgivingen på Externsteine-relieffet til Irminsul. Eresburg ligger 45 km fra Externsteine, og i den forstand fantes det et Irminsul «i nærheten av Externsteine», men omfattende arkeologiske studier av Externsteine har ikke gitt noe bevis for at stedet ble benyttet som et hellig sted mellom mesolittisk tid og førkristen tid. Datering ved termoluminescens (lysstråling fra oppvarmede legemer) av ildsteder antyder at stedet ble tidvis benyttet som en halvgrotte, et overheng i fjellet som ble benyttet som beskyttelse mot vær og vind, i saksisk tid, men tilsynelatende ikke i den grad som man må kunne anta for et betydelig hellig sted Jupitersøylene. Det har blitt gjort sammenligninger mellom Irminsul og Jupitersøylene som ble reist langs Rhinen i Germania en gang mellom 100-tallet og 200-tallet e.Kr. Forskeren Rudolf Simek hevdet at søylene var gallisk-romerske religiøse monumenter og at den antatte lokaliseringen av Irminsul i Eresburg ikke faller innenfor det området hvor arkeologene har funnet Jupitersøylene. Far til fire. Far til fire er et fenomen i dansk familieunderholdning – opprinnelig en tegneserie, siden en filmserie, en rekke bøker og til slutt en teaterforestilling. I alle varianter handler "Far til fire" om en familie, bestående av en far og hans fire barn: storesøsteren "Søs", tvillingene "Ole" og "Mie" samt lillebroren "Lille Per". Tegneserien utkom første gang i 1948, mens den opprinnelige filmserien begynte i 1953 og ble avsluttet i 1961. I 1971 forsøkte Panorama Film, med Ib Mossin som regissør, å gjenopplive serien med Helge Kjærulff-Schmidt i hovedrollen som "Far" og Buster Larsen som "Onkel Anders". Der ble kun produsert én film med denne besetningen, og denne anses ikke å være en del av Far til Fire-kanonen av størstedelen av seriens tilhengere. I den opprinnelige serien ble det i alt laget 8 filmer i og omkring ASA filmstudiene i Lyngby, og alle filmene ble regissert av Alice O'Fredericks. Tegneserien kom ut helt frem til tegneren Kaj Engholms død i 1988. Senere er ASA Film selv gått i gang igjen i samarbeide med Scanbox, og har pr. oktober 2008 produsert 3 filmer med Niels Olsen som "Far", Jess Ingerslev som "Onkel Anders" og Kasper Kesje som "Lille Per". De nye film har hittil vært store suksesser, med gode anmeldelser og 3-500.000 solgte kinobilletter per film. Tegneserien. Tegneren Kaj Engholm laget "Far til fire" fra 1948 til sin død i 1988. Tegneserien ble først trykket i "Politiken" som en avisstripe inntil 1955, og så i "Berlingske Tidende". Serien ble også utgitt i en rekke hefter. Teksten ble primært skrevet av Olav Hast. Som det er alminnelig med avisstriper og familietegneserier, blir barna i "Far til fire" ikke eldre med tiden, så der skjer ingen egentlig karakterutvikling. Til gjengjeld ble tegneseriens "Far", som opprinnelig var skallet, påvirket av filmens "Far", fordi Ib Schønberg nektet å tilpasse seg rolle på dette punktet. Rollelisten. er stort sett uforandret i de 8 årene. Bare dødsfall (Ib Schønberg) og graviditet (Birgitte Price) medførte endringer i rollelisten. Film i serien. Far til fire - på hjemmebane. Filmen regisseres av Claus Bjerre og får premiere i høsten, 2008. Far til fire og Norge. De fleste av de opprinnelige filmene ble satt opp på norske kinoer og filmen Far til fire i sneen foregår i Norge. Dessuten hadde Grethe Kausland (Grete Nielsen) som Lille Grete rolle i filmene Far til fire og onkel Sofus i 1957 og Far til fire og ulveungene i 1958. Sanger og sitater. De fleste melodier er komponert av Sven Gyldmark Hanna Mjåvatn. Hanna Filomen Gjessing Mjåvatn (født 1982 på Filippinene) er en norsk danser som i 2007 vant andre sesong av Dansefeber. Seieren innbefattet et dansestipend på 500 000 kr. Hun slo Eric C. Nærbø, Michelle Purvis og Bjørn Holthe i finalen. Mjåvatn er opprinnelig adoptert fra Filippinene. Marco Casagrande. 60 Minute Man, Veneziabiennalen, Casagrande & Rintala, 2002 Marco Casagrande (født 7. mai 1971 i Åbo, Finland) er en finsk arkitekt, forfatter og professor i arkitektur. Han er også kjent som leiesoldat. Bøker. Casagrande utga i 1997 "Mostarin Tien Liftarit" (under forfatternavnet Luca Moconesi). I boken beskrives forskjellige hendelser av en leiesoldatavdelings fremfart i Bosniakrigen. Beskrivelsene inneholder flere hendelser som klassifiseres som krigsforbrytelser, blant annet nedskytingen av skadede personer. Bokens skildringer ledet til en politietterforskning som ble henlagt på grunn av uklarheter rundt hendelsene. Casagrande selv påsto at alt var fiksjon. I 2001 ble kom hendelsene igjen frem i lyset, ettersom Casagrande da påsto at alt som sto i teksten hadde skjedd i virkeligheten. En ny politietterforskning ble iverksatt, men også denne ble henlagt. Årsaken var at det ikke fantes tilstrekkelig med tilforlatelig informasjon. Karriere og verk. Marco Casagrande studerte arkitektur i Finland. Han fikk i 2004 jobb som professor i økologisk byplanlegging i Tamkang universitet i Taiwan. Han arbeider med forskjellige temaer og i sine verk kombinerer han forskjellige elementer fra arkitektur, miljøkunst og byplanlegging. Casagrande arbeidet i perioden 1999-2003 sammen med Sami Rintala i arkitektbyrået Casagrande & Rintala. Fra og med 2003 har han arbeidet i Casagrande Laboratory. Verkene fra Casagrande & Rintala var kunstneriske arkitektoniske installasjoner, mens de senere verk har konsentrert seg om økologisk byplanlegging og "teorien om den tredje generasjonens by". Casagrandes verk, som står i krysningspunktet mellom arkitektur og kunst, har blitt valgt til Veneziabiennalen tre ganger, 2000, 2004 og 2006, samt til følgende utstillinger og begivenheter: Havanna Biennalen 2000, Yokohama triennalen 2001, New Trends of Architecture in Europe and Japan 2001, Firenze Biennalen 2001, Demeter 2002, Montreal Biennalen 2002, Biennalen i Puerto Rico 2002, Alaska Design Forum 2003, Etchigo Tsumari Triennalen 2003, Greetings from London och Londons Arkitekturbiennal 2004, Camp for Oppositional Architecture 2004, Taiwan New Landscapes 204, Sensoria 2004, Future Pavillion / Taiwan Design Forum 2005, Urban Flashes Mumbai 2006, World Architecture Festival 2009, Shenzhen & Hong Kong Biennial of Urbanism/Architecture 2009 og 2012, Beaufort04 Triennial of Contemporary Art 2012. Hetland kommune. "se også Hetland (andre betydninger)" Hetland kommune er en tidligere kommune i Rogaland fylke. Hetland ble den 1. januar 1965 slått sammen med Stavanger og en mindre del med Sandnes. Hetland kommune omfattet fra 1837 prestegjeldet med det samme navnet som bestod av soknene Frue/Hetland. Kommunen tilsvarte det som i dag er Stavanger kommune med unntak av datidens byområde og Madla, Sunde og Revheim. Hetland kommune omfattet også Dale, Riska og Randaberg sokn. Randaberg ble utskilt i 1922 med et areal på 24,5km² og ca.1300 innbyggere. Hetland kommune ble gjennom flere byutvidelser i Stavanger (1848, 1867, 1879, 1906 og 1923) innlemmet i Stavanger, inntil 1965 da Hetland kommune vest for Gandsfjorden ble slått sammen med Stavanger og områdene øst for Gandsfjorden ble en del av Sandnes kommune. Kommunens areal var i 1964 91,05km². Befolkning 1951-1964. (*) Ved grenseregulering 1. juli 1953 ble 831 personer overført fra Hetland til Stavanger. Jordskjelvet i Dudley 2002. Jordskjelvet i Dudley 2002 var et jordskjelv som målte en styrke på 4.7 etter Richter skala, og rammet Midlands av England den 22. september 2002 23:54 UTC (23. september 00:54 lokal tid) og varte i 20 sekunder. Det var det største jordskjelv på over 12 år siden 1990 Bishop's Castle earthquake, men den forårsaket bare mindre bygningsskader. Episenter var veikrysset mellom High Arcal Road og Himley Road (), i South Staffordshire - som er like utenfor Metropolitan Borough of Dudley og to miles utenfor grensene til Dudley by. Skjelvet kunne føles innenfor et område på 260,000km² på steder som Wales, Liverpool, Derby, Yorkshire, Wiltshire og London. Lengst unna kom det rapporter fra Carlisle i nord, og Truro i sør. Et etterskjelv med styrke 2.7 kom den 23. september klokken 03:32 UTC, som kunne kjennes lokalt i Dudley. Eksterne lenker. Dudley Mission design. Mission Design er ett av flere norske designbyråer som leverer tjenester innen grafisk design. Byrået ble etablert i 2001, og består av 12 designere og rådgivere. Byrået har et fokus på strategisk design, og jobber etter filosofien "simplicity works". Det handler i korte trekk om å finne kjernen i problemer, produkter, tjenester, osv., for så å benytte design, kreativitet og visuelle teknikker til å løse problemene eller bedre få frem tilbudet. Tjenester. Byrået leverer ulike tjenester innenfor utvikling av merkevareidentiteter og grafisk design, så som grafisk profil, web-design, logo, merkevarearkitektur, konseptutvikling, pakningsdesign, publikasjoner og trykksaker, interne presentasjoner, animasjoner, m.m. Alison Krauss. Alison Krauss på Rockygrass bluegrassfestival 2005. Alison Krauss (f. 23. juli 1971 i Decatur, Illinois, USA) er en amerikansk bluegrassartist og fiolinist. Hun har blitt tildelt flere Grammy-priser enn noen annen kvinnelig artist i historien. Madla kommune. Madla kommune er en tidligere kommune i Rogaland fylke, etter 1964 en bydel, Madla i Stavanger kommune. Madla var egen kommune i perioden 1930–1965. Kommunen ble opprettet i 1930, da Håland herred ble delt i to, i Sola kommune og Madla kommune. Kommunegrensene fulgte de gamle sognegrensene fra 1100-tallet. Den gangen bestod Madla kirkesokn av de fire gårdene Madla, Revheim, Sør-og Nord-Sunde. I 1837 ble Madla kirkesokn en del av Håland herred. Madla, med sine da 6 025 innbyggere ble slått sammen med Stavanger kommune den 1. januar 1965. Asyndeton. Asyndeton (fra gresk: ἀσύνδετον, «uforbundet») er et grammatisk virkemiddel hvor man bevisst utelater konjunksjoner (bindeord) fra to eller flere relaterte setninger/delsetninger. Eksempler er "en stor, stygg ulv" eller det italienske "veni, vidi, vici" («Jeg kom, jeg så, jeg vant»). Manglekasse. Manglekasse (fra latin, via tysk mangel(e)n) antas å ha blitt oppfunnet i det 17. århundre. Den består av en solid ramme med et underliggende brett. Oppå dette ligger to ruller og derette en stor kasse fylt med steiner eller lignende. Ved hjelp av en sveiv kunne denne tunge kassen rulles frem og tilbake. Et rent laken eller lignende ble lagt ut på et bord. Det ferdig vaskede tøyet ble lagt oppå og det hele rullet sammen rundt en rulle. Steinkassa ble løftet og rullen med tøy lagt under. Deretter ble steinkassa trukket frem og tilbake ved hjelp av en sveiv. for å bringe det hele i balanse og med trykk, måtte bruke to ruller samtidig. Dette tilsvarer en mekanisering av mangletre som er kjent over store deler av nordeuropa. En annen metode er der en strekker ut tøyet på den nedre platen. Deretter legges et antall ruller oppå og den øvre kassen senkes. Deretter rulles den øvre kassen frem og tilbake som beskrevet over. Siden det er tre ruller på fotografiet, må en anta at dette var den foretrukkene metoden på den viste manglekassen. Etter en omgang i en kassemangle var tøyet så glatt at det sjelden trengte noen ytterligere stryking En manglekasse var et stort og kostbart apparat og ble for en stor del bare brukt av storfamilier og i kommersielle vaskerier. Flere er funnet i leiegårder og borettslag i Oslo. I det 19. århundre kom klesrulle med to ruller som ble presset mot hverandre av en bladfjær. Rocky (band). Rocky var et rockeband fra Trondheim bestående av Kjell Arne Brødreskift, Per Gunnar Lauritzen, Stein Bonesmo, Knut J. Dahle og Per Otto Wigum. Rocky debuterte med albumet "Hard granitt & mjuk marmor" i 1981. Det ble utgitt en singel fra dette albumet med gla'holdningslåta «Hasj e' Bæsj» på a-sida og «E' du hypp på jogging» på b-sida. I 1982 utgav bandet singelen «Videot». Bellingshausen Island. Bellingshausen Island er en ubebodd øy i øygruppen Sør-Sandwichøyene, som administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Bellingshausen Island utgjør den sørlige delen av Sør-Sandwichøyene sammen med Cook Island og Thule Island under navnet Southern Thule. Øya er oppkalt etter Fabian Gottlieb von Bellingshausen, som ledet en russisk ekspedisjonen i området i 1820. Gelogisk er øya en stratovulkan, og består av basalt og andesitt. Det ferskeste krateret er 150 meter i diameter og er 60 meter dypt, dannet eksplosivt en gang mellom 1968 og 1984. Sandro Viletta. Sandro Viletta (født 23. januar 1986) er en sveitsisk alpinist. Han har spesialisert seg på disiplinene slalåm og storslalåm. Karriere. Viletta ble sveitsisk juniormester i storslalåm 1. februar 2004. Under junior-VM 2006 i Mont Sainte-Anne vant han bronsemedalje i slalåm. Han debuterte i verdenscupen 12. desember 2006 i Levi. 25. februar 2007 ble han nr. 16 i slalåmrennet i Garmisch-Partenkirchen og tok dermed sine første verdenscuppoeng. Under VM 2009 i Val-d’Isère ble han nummer seks i superkombinasjonen. Han deltok for Sveits under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 14. plass i kombinasjonen som beste resultat. Han oppnådde sin første pallplassering i verdenscupen da han 3. desember 2011 vant super-G i Beaver Creek foran Aksel Lund Svindal. Hans beste plassering inntil da var en fjerdeplass i storslalåm fra Adelboden 10. januar 2009. Ole Nilssen. Ole Nilssen (født 27. september 1829, død 28. mai 1912) var en norsk lærer, lensmann og politiker. Han var stortingsrepresentant fra 1865 til 1894, først som uavhengig og deretter for Venstre fra og med 1883. Nilssen ble valgt inn som representant for Romsdals amt. Han var medlem av protokollkomiteen i periodene 1865–66 og 1868–69, medlem av kirkekomiteen i 1871–85, sekretær i Odelstinget i 1883–8 og sekretær i Stortinget og medlem av justiskomiteen i 1889–91. Fra 1892 til 1894 var han medlem av Lagtinget, valgkomiteen, fullmaktskomiteen og justiskomiteen. Nilssen fikk også tilbud om å bli statsråd av statsminister Johannes Steen, men han avslo tilbudet. Nilssen drev med fiske under oppveksten og han tok eksamen ved Klæbu seminar i 1849. Før han ble valgt inn på Stortinget, jobbet han som lærer og klokker i Tingvoll fra 1853 til 1856 og deretter som lærer på Frei. Etter at Straumsnes i Tingvoll ble egen kommune, ble han også valgt inn som ordfører der. I 1880 søkte han på og fikk jobben som lensmann i Gjemnes. Han bosatte seg deretter på en gård i Øre. I 1908 pensjonerte han seg og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse i St. Olavs Orden. Jay and Silent Bob. Jay and Silent Bob er to metalhead-karakterer spilt av Jason Mewes og Kevin Smith. De fremtrer i mange av Kevin Smith sine filmer, og begynte i filmen "Clerks". De driver for det meste med salg av marihuana, og henger på det lokale gatehjørnet eller utenfor den lokale videosjappa hvor de selger til den som kjøper. De har interesse for John Hughes sine filmer, filmen Purple Rain, og black metal-bandet King Diamond. Jay and Silent Bob ble født i Leonardo New Jersey, på tidlig 1970-tallet. Første gang de møttes satt de i barnevogn utenfor "Quick Stop Groceries" da foreldrene var inne og handlet. Jay sitt kjennetegn er konstant banning, og det er fra moren han har fått dette, hans første ord var «Fuck». Han har også langt blondt hår. Jay tar som oftest rollen som leder da Silent Bob som navnet tilsier, sjelden snakker. Når han først sier noe er det innsiktsfulle monologer som kommer på fortreffelige tidspunkt. Silent Bob sine kjennetegn er kontinuerlig røyking, skjegg, hans lange frakk, og en caps som er bak frem. De fremkommer ofte hentydninger på deres seksuelle legning, uten at det er fremkommet at en eller begge er homofile. Jason Mewes. Jason Edward Mewes (født 12. juni 1974) er en amerikansk skuespiller kjent som rollefiguren Jay i Jay and Silent Bob. Jacob Obrecht. Jacob Obrecht (født ca. 1457 i Gent i Nederlandene, død 1505 i Ferrara i Italia) var en nederlandsk renessansekomponist. Han tilhører generasjonen etter den både i samtiden og ettertiden mer berømte Johannes Ockeghem. Han ble også raskt overskygget av Josquin des Prez. Det er bevart i underkant av 30 messer, både cantus firmus-messer og parodimesser, en håndfull chansoner og en rekke motetter fra Obrechts hånd. Stilen hans er nederlandsk, men med en tidvis sterk italiensk innflytelse. Han har en forkjærlighet for motivisk imitasjon og formfullhet, som kommer til uttrykk gjennom gjentakelser og ostinatbruk. Svane (madrass). Svane er et registrert varemerke som eies av møbelprodusenten Ekornes. Merket blir brukt i markedsføring av firmaets senge- og madrasskolleksjon. Historikk. J.E.Ekornes Fjærfabrikk ble etablert i 1934. Denne fabrikken produserte fjærer til møbler og madrasser og var opprinnelsen til selskapet Ekornes ASA. Året etter ble "svanemadrassen" lansert, og i 1937 kom varemerket Svane. Madrassene ble de første årene produsert i Sykkylven og på 1950-tallet ble det også etablert en fabrikk i Bodø. I 1959 startet Ekornes skumplastproduksjon for bruk i både madrasser og til stopning i sittemøbler. Ekornes Fetsund ble etablert som madrass- og møbelfabrikk i 1962 og i 1969 ble madrasskolleksjonen samlet ved fabrikken på Fetsund. I 1967 skiftet konsernet navn til Svane Møbler AS, et navn det beholdt til 1979, da det skiftet til Ekornes AS. I en periode produserte Ekornes også madrasser på Tibro i Sverige, produksjonen av Svane er nå samlet hos Ekornes Fetsund AS. Produkter. Svanemadrassene er produsert i forskjellige varianter, de fleste med varianter av fjærsystemer. Ekornes bruker tre ulike fjærsystem i sine madrasser, disse er bonell, LFK og posefjærer. Selskapet produserer også en madrasskolleksjon der madrassen er bygd opp av en kombinasjon av fjær og "IntelliGel", en elastisk, celleoppbygd gelématte. Annet. Svanemadrassen fikk i 2006 Miljømerket Svanen fra Stiftelsen Miljømerking. Gioseffo Zarlino. Gioseffo Zarlino (født 22. mars 1517 i Chioggia nær Venezia, død 14. februar 1590 i Venezia) var en italiensk kapellmester, musikkteoretiker og komponist. Han var kanskje den mest berømte musikkteoretikeren mellom helleneren Aristoxenos og Rameau, og ga store bidrag til kontrapunktikken og stemming av musikkinstrumenter. Biografi. Hans tidlige utdanning skjedde hos fransiskanerne, og senere gikk han inn i ordenen selv. I 1536 var han sanger i katedralen i Chioggia og i 1539 var han blitt diakon og førsteorganist. Han ble ordinert til prest i 1540, og i 1541 studerte han med den berømte kontrapunktisten og "maestro di cappella" ved Markuskirken i Venezia, Adrian Willaert. I 1565 ble Zarlino selv kapellmester i Markuskirken etter Cipriano de Rore, en post han hadde til sin død. Som maestro di cappella underviste han noen av de fremste karakterene i Den venetianske skole, eksempelvis Claudio Merulo, Girolamo Diruta, Giovanni Croce, Vincenzo Galilei og den berømte reaksjonære polemikeren Giovanni Artusi. Musikk. Det materialet som er bevart etter Zarlino er lite og oversiktlig, det omfatter 41 motetter, stort sett for fem og seks stemmer og 13 verdslige verk, de fleste er madrigaler for fire og fem stemmer. Som komponist var Zarlino ganske konservativ – i sine motetter begrenset han seg til å vise han at han behersket kanonisk kontrapunktikk, og i madrigalene unngikk han homofone teksturer og beholdt polyfonien på samme måte som i motettene. Innflytelse. Zarlinos største musikkhistoriske betydning er utvilsomt som musikkteoretiker, han kalles av og til for «den moderne musikkteoriens far». Pietro Aaron ser ut til å ha vært den første teoretikeren som beskrev en versjon av middeltone temperering, men Zarlino var den første som gjorde det presist: i "Le istitutioni harmoniche" (1558) beskriver han 2/7-komma middeltone. Han beskriver også en 1/4-komma og en 1/3-komma middeltone, og regner alle tre som brukbare. Disse stemmingene er forgjengerne til henholdsvis 50- 31- og 19-toners temperert stemming. I "Dimonstrationi harmoniche" (1571) la Zarlino vekt på C'en og den joniske kirketonearten foran de andre modale toneartene, og nærmet seg dermed dagens harmoniske og melodiske system som bygger på dur- og moll-skalaene. Zarlino var den første som forsto at det var bedre å basere harmonikken på treklangen framfor på intervallet. Han utviklet renstemming etter at han innså de pythagoreiske intervallenes begrensninger og i et ønske om å beholde så mye renhet som mulig ved hjelp av et begrenset antall toner. Zarlinos skrifter ble hovedsakelig publisert av Francesco Franceschi og ble spredt over hele Europa på slutten av 1500-tallet. Oversettelser var vanlig i Frankrike, Tyskland, og blant Sweelincks elever i Nederland, og påvirket slik den neste generasjonen musikere som var de første i den tidlige barokken Fjorten dager før frostnettene. "Fjorten dager før frostnettene" er en roman av den norske forfatteren Sigurd Hoel, utgitt i 1935. Som flere andre av Hoels bøker er dette en selvoppgjørsroman, og som i flere av hans romaner er det bondestudentens livsveier og klassereise som skildres. Hovedpersonen er legen "Knut Holmen". I forbindelse med sin 40-årsdag, som han feirer i stor stil, føres han til ettertanke. Ettertanken følger ham gjennom tre faser i livet: oppveksten i en pietistisk bondefamilie, fattige studentår i Kristiania, og etterhvert overklasselivet som mondén lege. Romanen inneholder også fine miljøskildringer fra Oslo og en engstelig, bittersøt kjærlighetshistorie i hovedpersonens jakt på kvinnen han en gang elsket og sviktet. Romanen ble filmet i 1966, med tittelen "Før frostnettene". Far til fire (film). "Far til fire" er en dansk film fra 1953. En feelgood film med en skildring av en alenefar med fire barn, der den eldste datteren, Søs, både styrer huset og er omsvermet. Det var den første i en serie av i alt åtte Far til fire-film, som ble laget i perioden 1953-1961. Konavle. Konavle er en kommune og et landskap helt sørøst i Kroatia, mot grensen til Montenegro i øst og Bosnia-Hercegovina i nord. Kommunen ligger i Dubrovnik-Neretva fylke. I 2001 hadde kommunen et areal på 209,25 km2 og ialt 8.250 innbyggere, med 96,5% kroater. Konavle er en lang dal omgitt av frodige lyse kalksteinsfjell. Konavle er en dal sørøst for Dubrovnik med kalksteinsgrunn og frodige marker langs Adriaterhavet i vest, med stigning opp mot fjellet Sniježnica i øst (1.234 moh.). landskapet er ellers lett kupert med blandingsskog og sypresser. Elveløpet Konavocica er underjordisk, og gjør området svært fruktbart. I Konavle ligger Dubrovnik lufthavn. Historie. Siden 800-tallet var området en del av Dubrovniks besittelser, deretter var det et viktig korndyrkingsområde også for Venezia. ved en bukt lengst vest på sletta ligger middelalderbyen Cavtat "(Epidaurum)". Det var et viktig dyrkingsområde for hvete i middelalderen og tidlig moderne tid. Elveløpene skaffer vanning til kanalanlegg i landbruket – derav områdets navn "Kovavle". Mellomkrigstidas politiske skikkelse Frano Supilo var fra Konavle. Under Kroatia-krigen 1991–95 ble området hardt rammet og ødelagt av serbiske og montenegrinske tropper som avanserte mot Dubrovnik. Likevel er kommunen i dag en av de rikeste i hele Kroatia, ikke minst takket være inntekter fra turisme og fra flyplassen. Brian Naylor (fjernsynsjournalist). Brian Naylor (født 21. januar 1931, død 7. februar 2009) var en australsk fjernsynsjournalist, best kjent som ankermann fra 1978 til 1998 og for frasen «"May your news be good news. Goodnight."» som han avsluttet sendingene med. Naylor og hans hustru Moiree ble drept i skogbrannene i Victoria 2009. Mindre enn ett år tidligere hadde deres sønn omkommet i en flyulykke. Naylor vokste opp i Melbourne og begynte sin karriere i radio og fjernsyn i 1956, blant annet som programleder for et talentprogram for barn. Yoann. Yoann Chivard (født 8. oktober 1971 i Alençon, Frankrike), bedre kjent under kunstnernavnet "Yoann" er en fransk tegneserietegner. I januar 2009 blei det annonsert at Yoann vil overta ansvaret for tegneserien Sprint sammen med manusforfatteren Fabien Vehlmann. Det hadde da en stund vært klart at Dupuis hadde planer om å skifte ut Morvan og Munuera, som da noen år hadde hatt hovedansvaret for serien. Yoann og Vehlmann hadde da allerede utgitt et Sprint-album, som i Frankrike blei publisert utenom den ordinære Sprint-serien. Yoann og Vehlmann vil etter planen utgi sitt første album i den ordinære Sprint-serien i oktober 2009. Interpretatio graeca. "Interpretatio graeca" er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden. Eksempelvis refererte Herodot til antikkens egyptiske guder Amon, Osiris og Ptah som henholdsvis «Zevs», «Dionysos» og «Hefaistos». Romersk versjon. Den tilsvarende romerske praksis ble kalt for "interpretatio romana". Den første bruk av denne frasen ble gjort av Tacitus i hans bok "Germania" hvor han rapporterer om en hellig lund til "Naharvali", og hvor han sier «Praesidet sacerdos muliebri ornatu, sed deos interpretatione Romana Castorem Pollucemque memorant» ("«en prest presiderer i en kvinnes klær, men i tolkningen til romerne dyrker de gudene Castor og Pollux»"). Andre steder sier han at de øverste gudene hos oldtidens germanere var Herkules og Merkur og referer da antagelig til henholdsvis Tor og Odin. Roma overtar greske guder. Romersk kultur skylder meget til antikkens grekere. Etruskerne hadde allerede tatt til seg en del greske guder og benyttet deres egen utgave av det greske alfabetet. Greske kolonier grunnlagt i sørlige Italia fra 700-tallet f.Kr. bidro mye til den unge, voksende byen Roma, og senere da romerne erobret den hellenistiske verden tilpasset de seg en ny bølge av greske trosforestillinger og praksiser. Hvor de to mytologiene delte en opprinnelse kom fortolkningene naturlig: både Zevs og Jupiter kom begge fra Dyeus i den urindoeuropeiske gudeverden. I andre tilfeller var sammenligningene mindre presise, og den romerske gud kunne få attributter og egenskaper lånt fra den greske, men forble forskjellige: Mars beholdt sin latinske tilknytning til jordbruk og fruktbarhet sammen med sin funksjon for krig, og i motsetningen til den fryktinngytende greske Ares var Mars både en menneskekjær og omfattende dyrket kultfigur. I henhold til terminologien til den tyske klassiske filologen Georg Wissowa var begrepet "di indigetes" («innenlandske guder») en gruppe av romerske guder, gudinner og ånder som ikke ble overtatt fra andre mytologier i motsetning til "di novensides" («nykommer guder»). En del "di indigetes" som Janus og Terminus hadde således ingen gresk tilsvarende guddom og opprettholdt en uavhengig tradisjon. Noen få, som Bona Dea, beholdt også sin uavhengige tradisjon til tross for at hun delte attributter og egenskaper med en gresk guddom, i dette tilfellet Artemis. Andre, som de tolv assistentene til Ceres, ble mer direkte underordnet til greske guddommer (her Demeter). Roma og rikets guder. Romerne tolket keltiske mytologi og guder i Midtøsten som romerske guddommer med lik ferdighet eller område. Keltiske Cernunnos og Lug ble identifisert med Merkur, Nudd (som romerne kalte Nodens) ble identifisert med Mars som helbreder og beskytter, Sulis til Minerva, og den anatoliske stormguden med sitt tobladet øks ble Jupiter Dolichenus, en kultfigur som var særlig dyrket blant soldater. Selv den jødiske påkalling av Jahve "Sabaoth" kan ha blitt identifisert med Sabazios, en himmel- og fadergud i Frygia, og som grekerne identifiserte med Zevs og romerne med Jupiter. Denne sammenligningen var mindre egnet, og ingen moderne leser vil feiltolke den jødiske gud med Sabazios. Hvor romerne ikke hadde en tilsvarende figur hadde de ikke noe problem med å legge til en utenlandsk guddom til deres egen gudeverden. Noen ganger kunne de endre navnet: når Kybele ble tilpasset fra frygerne (grekerne hadde tidligere tolket henne som Rhea) og ble da kalt for "Magna Mater deorum Idaea". Noen ganger ble navnet ikke endret, Apollon ble kalt for Apollo på henholdsvis gresk og latin. Likheter mellom romersk, gresk og etruskisk religion. Romersk mytologi var sterkt påvirket av gresk og etruskisk mytologi. Følgende liste er en oversikt over likhetene mellom guddommene i de forskjellige mytologiene. Legg likevel merke til at mange forskere avviser både likhetstankegangen som ble gjort i eldre tider og de som er foreslått av moderne akademikere av grunner at hver guddom må tolkes fra den kultur de ble dyrket i. I tillegg kan slike sammenligninger skjule feilkilder og føre til misforståelser. De greske gudene står oppført med den opprinnelige stavemåten og de norske oversettelsene. De romerske og etruskiske står bare med sine norske navn, og stavemåten her kan skille seg mye fra den opprinnelige formen av navnet. "Interpretatio germanica". Simek hevder at den problematiske i "intrepretatio germanica" er åpenbart, og at guddommelige attributter synes å ha vært de opplagte faktorer for tilsvarenheter mellom Jupiter og Tor, men de andre gudefigurer må bero på rene spekulasjoner, og at det altfor lite kjent om hvilken rolle gudene spilte i den daværende samtidige tro for at vi i dag skal kunne benytte deres identifikasjon med en bestemt romersk gud for å spore deres roller i senere norrøn mytologi. Morten Dreyer. Morten Dreyer (født 1954 i Oslo) er en norsk gründer, forretningsmann og kunstpromotor. Han er blitt kjent for sitt arbeid for å promotere kunstneren Pushwagner og for konflikten som kom i etterkant av samarbeidet. I 1985 var han med å etablere rockemagasinet Beat. Han har også drevet flere restauranter i Oslo: Beach Club (1989 – 2006), Wollans Eftf. (1998 – 2003) og Archimboldo (1999 – 2008). Samarbeidet med Pushwagner. Samarbeidet med Pushwagner startet i 1981, da han tok kontakt med kunstneren etter å ha sett bilder fra serien "En dag i familien Manns liv". Det ble begynnelsen på et langt vennskap hvor Dreyer på ulike måter hjalp kunstneren med praktiske gjøremål i forbindelse med kunstproduksjonen. Blant annet fikk Pushwagner spise gratis på restauranten Beach Club, og Dreyer ordnet også atelier for ham på Ekely i forbindelse med en utstilling i Kunstnernes Hus i Oslo i 1997. Dreyer overtok i 1998 en stor del av kunstverkene til Pushwagner og har solgt fem malerier og 300-400 trykk etter 1998. I mai 2008 ble Dreyer anmeldt for urettmessig eierskap, splitting av verk og signaturforfalskning. Morten Dreyer har i et intervju i Aftenposten 09.02.09, tatt avstand fra Pushwagner's versjon av denne konflikten. 28.10.09 ble det avsagt dom i Pushwagners favør, og Dreyer ble dømt til å levere tilbake all kunsten og betale 1 million i erstatning. Jan Pieter van Suchtelen. Grev Jan Pieter van Suchtelen (født 2. august 1751, død 6. januar 1836), nederlandsfødt, gikk i russisk tjeneste og avanserte til general, kjent blant annet for psykologisk krigføring som bidro til festningen Sveaborgs kapitulasjon under finskekrigen mellom Russland og Sverige. van Suchtelen avsluttet ironisk nok sin karriere som Russlands ambassadør i Stockholm. Župa dubrovačka. Katolsk kirke i landsbyen Brgat i Øvre Župa. landsbyen Plat i Nedre Župa er en turistby ved Adriaterhavet. Župa dubrovačka er en kommune og et landskap nesten helt sørøst i Kroatia, ved Župabukta mellom byene Dubrovnik og Cavtat. Kommunen grenser i nordøst til Bosnia-Hercegovina. Den ligger i Dubrovnik-Neretva fylke, og i 2001 hadde kommunen et areal på 22,81 km² og ialt 6 663 innbyggere, med 93% kroater. Župa dubrovačka har kalksteinsgrunn og frodige marker langs Adriaterhavet i vest, men landbruket er i dag mindre viktig enn turismen. I tillegg omfatter kommunen tre øyer i Adriaterhavet – Supetar, Mrkan og Bobara. Historie. Župa dubrovačka var den tidligste ytre besittelsen til byen Dubrovnik "(Ragusa)", fra 800-tallet. I senmiddelalderen og ut 1700-tallet var området en del av Venezia. Chibchanske språk. Chibchanske språk er en språkfamilie i Mellom-Amerika og nordlige Sør-Amerika. De chibchanske språka snakkes fra østlige Honduras i nord, til nordlige Colombia og nordvestlige Venezuela i sør, noe som også omfatter områder i Nicaragua, Costa Rica og Panama. Det er i dag 16 chibchanske språk som fremdeles er i bruk. De snakkes til sammen av om lag 250 000 mennesker. Det historisk viktigste chibchanske språket, muisca, også kjent som chibcha, ble snakka av innbyggerne i Bogotá da europeerne invaderte Amerika, og er i dag utdødd. De største chibchanske språka i dag er guaymí og kuna, som begge hovedsakelig snakkes i Panama. De chibchanske språka har utvikla seg fra urchibchansk og stammer sannsynligvis opprinnelig fra området rundt grensa mellom Panama og Colombia, hvor man finner den største variasjonen av chibchanske språk. De chibchanske språka har tidligere blitt assosiert med andre språkfamilier i den makrochibchanske hypotesen, som i dag er avvist av de fleste forskere. De siste åra har det imidlertid blitt funnet mulige beviser for at de chibchanske språka likevel er i slekt med misumalpaspråk og lencaspråk, som tradisjonelt har blitt regna som uavhengige språkfamilier, og at de dermed utgjør en undergruppe av en språkfamilie som kalles lenmichíspråk. Klassifisering. Constenlas klassifisering av de chibchanske språka Flere andre utdødde språk er sannsynligvis også chibchanske, uten at det kan slås fast helt sikkert. Dette gjelder blant annet voto, som har gitt navnet til den votiske undergruppa. Det mest utbredte språket i Costa Rica på 1500-tallet, huetar, samt corobicí, var sannsynligvis også votiske språk. Gammelcatío, nutabe og tairona, som ble snakka i Colombia, var antakelig cundicocuyiske språk. Slektskap med andre familier. Skjema som viser når oppdelingene av språkfamilien lenmichí kan ha funnet sted Joseph Greenberg (1987) baserte seg på arbeidene til lingvister som tidligere hadde inkludert mange flere språk i den chibchanske familien, og la fram en hypotese om en makrofamilie som han kalte makrochibchansk, eller chibchansk-paezansk, som omfatter, i tillegg til de chibchanske språka, språket paes, barbacoanske språk og misumalpaspråk. Denne hypotesen har ikke blitt tilfredsstillende bekrefta, og har blitt kritisert av mange seinere lingvister. Adolfo Constenla (2005) hevder å ha funnet et slektskap mellom de chibchanske språka, lencaspråk og misumalpaspråk, ved hjelp av den komparative metoden. Han kaller denne språkfamilien for lenmichíspråk. Urspråket til denne familien skal ha blitt snakka omtrent 8000 fvt. et sted på det mellomamerikanske eidet. Øystein Eek. Øystein Eek (født 17. mai 1952) er en norsk filolog og forlagsarbeider som siden 1996 har vært er redaksjonssjef i Kunnskapsforlaget. Eek har nordisk hovedfag, samt historie og latin i fagkretsen. Han har vært i forlagsbransjen hele sitt voksne liv. I årene 1977-80 og 1983-84 var han forlagsredaktør for Kunnskapsforlaget. Han har også vært ansatt ved Hjemmets bokforlag og i Cappelen. Han har vært gift med Ragnhild siden 1975 og er bosatt i Hosle i Bærum. Silje Salomonsen. Silje Østin Salomonsen (født 12. juli 1978 i Stavanger) er en norsk skuespillerinne og musiker fra Randaberg. Hun har blant annet spilt i de norske spillefilmene "Monstertorsdag", "Jonny Vang", "Detektor" og "Mongoland". I september 2009 er hun aktuell i filmen Rottenetter regissert av ektemannen Arild Østin Ommundsen. For filmen "Jernanger" fra 2009 var hun castingansvarlig og for kortfilmen "Før solen står opp" fra 1999 var hun instruksjonsassistent. Hun har også vært programleder i U på NRK og jobbet ved Rogaland Teater, hvor hun blant annet har vært med i oppsetningen av Charles Dickens' «Nicholas Nickleby». I tillegg til film og teater, driver hun mye med musikk og har i en årrekke vært en fast del av Thomas Dybdahls backingband. Hun spiller også i bandene Bright Paper Werewolves, The Substitutes og Attention Now!. Ludvig II av Frankrike. Ludvig II eller Ludvig stammeren (fransk: Louis le Bègue, født 1. november 846, død 10. april 879) var østfrankisk konge fra 855 til 877, konge av Aquitaine fra 867, og senere konge av Vest-Lotharingia og det vestfrankiske rike, fra desember 877 til 879. Han var eldste sønn av Karl den skallede og Ermentrude av Orléans. Han etterfulgte sin yngre bror i Aquitaine i 866, og sin far i vestfrankerriket i 877, selv om han aldri ble kronet keiser. Han giftet seg to ganger. Med sin første kone, Ansgarde av Burgund, fikk han sønnene Ludvig (født i 863) og Carloman (født i 866), som begge ble konger av Frankrike, og døtrene Hildegarde (født i 864), og Gisela (865-884), som giftet seg med Robert, greven av Troyes. Med sin andre kone, Adelaide av Paris, fikk han én datter, Ermentrude (875-914), som ble moren til Cunigunde. Cunigunde ble konen til pfalzgreven Wigeric av Bidgau. De ble arvtagere av Huset Luxembourg. Adelaide fikk også en sønn som ble født etter farens død, Karl den enkle, som, lenge etter sine eldre brødres død, skulle bli konge av Frankrike. Han ble kronet 8. desember 877 av Hincmar, erkebiskop i Reims, og senere andre gang i september 878 av pave Johannes VIII i Troyes. Paven kan til og med ha tilbudt keiserkronen, men den ble avvist. Ludvig stammeren ble sagt å ha vært fysisk svak og overlevde faren med bare to år. Han hadde relativt liten innflytelse på politikken, og ble beskrevet som «en enkel og vennlig mann som elsket fred, rettferdighet og religion». I 878 gav han grevskapene Barcelona, Gerona og Besalú til Wilfred den hårete. Det siste han gjorde som konge var å marsjere mot vikingene som da herjet Europa. Han ble syk og døde 9. eller 10. april 879, ikke lenge etter at han startet sin siste kampanje. Ved sin død ble riket delt mellom hans to sønner, Carloman og Ludvig. Besalú. Besalú er en landsby i Garrotxa comarca i Catalonia. Landsbyen spilte en større rolle tidlig i middelalderen, og var hovedstaden i grevskapet Besalú, hvis område grovt sett var på størrelse med det nåværende Garrotxa comarca, men i visse tilfeller nådde så langt som til Corbières i Frankrike. Wilfred den hårete, som skal ha forent Catalonia, var greve i Besalú. Landsbyen var også fødestedet til Raimon Vidal, en trubadur fra middelalderen. I landsbyen fins en romansk bro over elven Fluvià. Kirken Sant Pere ble innviet i 1003. Byen har gater med bueganger og kvadrater og et restaurert Mikva, et rituelt jødisk bad som stammer fra 1000- eller 1100-tallet, og restene av en synagoge fra middelalderen i nedre del av byen nær elven. Alice O'Fredericks. Alice O'Fredericks (født "Mitzi Otha Alice Fredericksen" 8. september 1899 i Göteborg, død 18. februar 1968 i Hellerup i Gentofte kommune i Danmark), var en dansk-svensk skuespiller, script, manusforfatter og regissør. O'Fredericks arbeidet hovedsakelig i Danmark. Hun arbeidet også under navnet "Alice Frederiksen". En dag i oktober. "En dag i oktober" er en roman av den norske forfatteren Sigurd Hoel, utgitt i 1931. Romanen foregår i løpet av ett døgn(10 oktober), i en leiegård ved St. Hanshaugen i Oslo. Romanen beskriver de forskjellige beboernes liv. Romanen som noen ganger feilaktig beskrives som en kollektivroman er i følge litteraturhistorikeren Philip Houm inspirert av amerikaneren Elmer Rices "Street scene" i bruk av tidens og stedets enhet. Houm skriver videre at «Formen passer fortrinlig til den oppgaven Hoel hadde stilt seg: å gi et raskt og satirisk tverrsnitt gjennom samtidens borgerlige liv, nærmere bestemt det ekteskapelige liv». Rammen av stedet og tiden brytes for ett av parenes vedkommende, og disse blir en slags hovedpersoner, midt i det brede tverrsnittet. Allerede i åpningskapitlet presenteres den fraskilte "Tordis Ravn" som leier et værelse i gården. Hennes seksualliv forarger øvrige beboere, og hennes nervesammenbrudd bringer dem til forlegenhet. Ektemannen "dr. Ravn" er en distansert naturvitenskapsmann, og Houm mener at Ravn «blir en ny utgave av forfatterens hovedfigur: mannen som sviker sin elskede, fordi han ikke tør binde seg – fordi han ikke har kjærlighet nok». Romanen vant 2. pris i en stor nordisk romankonkurranse; både i den norske delkåringen og i den totale nordiske kåringen. Første pris ble vunnet av Sigurd Christiansens "To levende og en død". I samtiden ble romanen både kritisert for å være for preget av psykoanalysen, og for at den ikke hadde en gjennomført psykoanalytisk perspektiv. Hoel avviste at det var spor av psykoanalyse i boken, og pekte på at hans egen lesning om emnet lå 10-12 år tilbake i tid. Romanen var også en av de bøkene som be trukket fram i kritikeren Fredrik Ramms artikkel «En skitten strøm flyter over landet» i Morgenbladet 28. oktober 1931; en artikkel som ble opptakten til en opphetet verdi- og kulturdebatt. Apamea. Engfly ("Apamea" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet engfly brukes også på noen arter som tilhører andre, nærtstående slekter. Det er en artsrik slekt, 17 arter er funnet i Norge, der de kan påtreffes over alt der det vokser gras. Vanligst er stort engfly ("Apamea monoglypha"), vanlig engfly ("Apamea crenata") og slåttengfly ("Apamea remissa"). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 30 – 55 mm), kraftige nattfly, grå eller brune på farge. Forvingene har vanligvis de fleste av de tegningene som er karakteristiske for nattfly: en kort, mørk lengdestrek ved roten (rotstrek), rundt midten to bølgete tverrlinjer (mellomlinjer) som avgrenser vingens midtfelt og nærmer seg hverandre mot bakkanten. I den fremre delen av midtfeltet sitter nyre- og ringmerker som vanligvis er tydelige hos denne slekten. Langs ytterkanten går den an smal, lys bølgelinje som ofte har pile- eller kileformede flekker i midten. Ytterkanten er mer eller mindre bølgete. Bakvingen er silkekaktig grå- eller brunlig, ofte mørkere langs ytterkanten. Larvene er bleke på farge med spredte, middels lange børster. Levevis. Engflyene har larver som lever på røttene og den nedre delen av stenglene av ulike gras (Poaceae). De fleste artene lever nede i bakken, der de overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr om natten, vanligvis rundt midtsommer, og kommer gjerne til lys. Disse artene er ikke kjent for å vandre særlig langt. Litterære virkemidler. Litterære virkemidler brukes for å gjøre det lettere å fremsi sin mening om et litterært emne. Det finnes mange virkemidler, noen som passer i forskjellige situasjoner. Det gir også leseren et større bildet av hendelsen i en historie. Cipriano de Rore. Cipriano de Rore (også "Cyprian(o)"; født 1515/16 i Ronse; død 1565 i Parma) var en flamsk renessansekomponist, hovedsakelig kjent for sine madrigaler. Biografi. Cipriano de Rore kan ha vært sanger i Markuskirken i Venezia og fått opplæring av Adrian Willaert som var "maestro di capella" der. Fra 6. mai 1556 var Rore kapellmester hos hertug Ercole II. d'Estes hoff i Ferrara, men reiste tilbake til Flandern i 1558 for å ta seg av sine syke foreldre. Han var tilbake i Ferrara i desember samme år bare for å returnere til Flandern i juli 1559. Der fant han hjembyen Ronse ødelagt i uavhengighetskrigen, og etter et lengre opphold i Antwerpen ble han hoffkapellmester i Parma i 1561. Da Willaert døde i 1563 fikk Rore stillingen som kapellmester i Markuskirken, men sluttet året etter fordi han fant lønna for lav og koret for dårlig. Han returnerte til Parma hvor han døde året etter, bare 49 år gammel. Musikk. Cipriano de Rores første madrigalbok kom i 1542 og ble fulgt opp av to bøker med motetter i 1544 og 1545. Stilistisk og teknisk viser de likhet med Adrian Willaert, og dette er en av indikasjonene på at den unge Rore kan ha vært Willaerts elev. Rores madrigaler representerer kunstformens første blomstringstid og ble veivisende i tiden fram mot Claudio Monteverdi (1567–1643). Verk i utvalg. I tillegg skrev han over 80 motetter og fem messer, deriblant "Missa Praeter rerum seriem". Harald Tunheim. Harald Tunheim, født 21. august 1958, er oppvokst i Hommersåk, tettsted i Sandnes kommune, Rogaland. Han er utdannet lærer/ adjunkt. Harald Tunheim har bodd og jobbet i Alta siden 1985. I november 1986 fikk han sine to første trekkhunder. Han gjennomførte sitt første Finnmarksløp i 1989, og har fullført hvert år fram til og med 1998. Harald har vunnet Finnmarksløpet fem ganger,i 1996, 1997, 1998, 2006 og 2008. Foruten dette har han to andreplasser, en tredjeplass, tre fjerdeplasser, en femteplass, en sjetteplass og en åttendeplass. I perioden 1999 til 2002 har Harald deltatt tre ganger i Iditarod – verdens lengste sledehundløp. Plasseringene ble hhv. nr. 19 ('Rookie Of The Year'-award), nr. 25 og nr 12. Han har i dag 50 – 60 hunder i kennelen "North Cape Huskies" på Øytun folkehøgskole. Harald Tunheim underviser ungdom i friluftsliv og hundekjøring. På slutten av 80-tallet bygde han opp Skandinavias første undervisningstilbud i hundekjøring ved Øytun folkehøgskole i Alta. På 90-tallet har andre skoler kommet etter, men Haralds linje er klart ledende i Norden på dette feltet. Tunheim vektlegger å formidle natur- og frilufslivsglede, og setter sledehundene inn i en sammenheng der de er en del av naturen. Metković. Metković er en kommune og by helt nordøst i Dubrovnik-Neretva fylke i det sørlige Kroatia, mot grensen til Bosnia-Hercegovina i nord. I 2001 hadde kommunen et areal på ca. 40 km², og ialt 15.384 innbyggere, hvorav 96,4% kroater. Kommunen ligger ved elven Neretva, som kommer fra Bosnia-Hercegovina hvor den blant annet renner gjennom byen Mostar. I kommunen ligger også landbyen Vid (795 innbyggere), som i romertiden het "Narona" og var en handelsby. Metković nevnes første gang i 1422 som en jordbrukslandsby, men blomstret først opp på 1800-tallet. Miroslav Karásek. Miroslav Karásek var en tsjekkoslovakisk turner. Han deltok i verdensmesterskapet i turn 1922, der det tsjekkoslovakiske laget vant gull foran Jugoslavia. I tillegg vant han gull i ringer individuelt. Dette gullet delte han med tre andre gymnaster: Leon Štukelj, Petar Sumi og sin landsmann Josef Malý. Skålahalvøya. Skålahalvøya er halvøya som stikker ut fra høyre bildekant Skålahalvøya er en halvøy som ligger sørøst for Molde i Møre og Romsdal. Størstedelen av halvøya ligger i Molde kommune, mens en mindre del ligger i nabokommunen Nesset. Skålahalvøya domineres av Molde kommunes høyeste fjell Skåla (1128 moh), som også er opphavet til navnet. Tettstedene Hovdenakken (321 innbyggere) og Nesjestranda (362 innbyggere) ligger her, og halvøya har siden 1991 hatt fergefri forbindelse til Molde via Bolsøybrua og den undersjøiske Fannefjordtunnelen på Skålavegen (riksveg 64). Skålahalvøya har også forbindelse til Åndalsnes over fergestrekningen Sølsnes – Åfarnes på riksveg 64. Tallolje. Tallolje er en gulsvart (mørkebrun) illeluktende væske og dannes som biprodukt fra sulfatprosessen ved produksjon av papirmasse (cellulose). Ordet «tall» kommer fra svensk og betyr furu. Rå tallolje kommer fra ekstraktivemnene (harpiksen) i vedråvaren og kalles tallolje uansett hvilket trestag den kommer fra. Produksjon. Tallolje lages ved at sulfatsåpe skilles av luttanker i inndampingen av svartlut fra sulfatprosessen. Avskillingen skjer ved dekantering av luttankene. Tallolje produseres så i "hartskokeriet" hvor sulfatsåpe reageres med svovelsyre for a spalte av sulfat og danne karboksylsyrer. Anvendelse. Tallolje kan anvendes som brensel i oljepanner til energiproduksjon og har brennverdi omtrent som mineralolje. Tallolje inneholder mange verdifulle kjemiske forbindelser som kan videreforedles. De kjemiske forbindelsene i tallolje er også gode utgangsmaterialer for produksjon av kompliserte kjemiske strukturer. Saigons fall. Saigons fall 30. april 1975 markerte avslutningen på Vietnamkrigen. Hendelsen markerte også samlingen av landet og omdannelsen av Sør-Vietnam til kommunistisk styre. Byen skiftet umiddelbart navn til Ho Chi Minh-byen. Dagen og hendelsen kalles offisielt i Vietnam som Giải phóng miền Nam («Frigjøring av sør»), mens de vietnamesiske flyktningmiljøene i utlandet kaller dagen Ngày mất nước («Dagen for tap av landet»). Bakgrunn. Mot slutten av krigen var Saigon et hovedmål for FNL og Den nord-vietnamesiske hær. 8. april beordret det nordvietnamesiske politbyrå general Văn Tiến Dũng å starte en offensiv mot Saigon. Denne fikk navnet Ho Chi Minh-offensiven etter revolusjonslederen Ho Chi Minh. I mars/april hadde Sør-Vietnams hær brutt sammen på nesten alle frontavsnitt. Den robuste nordvietnamesiske offensiven tvang sørvietnamesiske tropper til en blodig retrett som endre med en håpløs beleiring 9. april ved Xuan Loc, en strategisk viktig by 60 km øst for Saigon. Den 21. april brøt forsvarslinjene til den sørvietnamesiske 18. divisjon sammen etter uvanlige intense kamper. Det kraftige slaget ved Xuan Loc hadde trukket mange sørvietnamesiske styrker vekk fra Mekongdeltaet, noe som gjorde det lettere for Nord-Vietnam å omringe Saigon. Nordvietnamesiske stridsvogner og infanteri kunne da rykke raskt fram mot den sørvietnamesiske hovedstaden. 27. april hadde mer enn 100 000 nordvietnamesere omringet Saigon, der rundt 30 000 sørvietnamesere skulle holde stand, men byens skjebne var på dette tidspunktet beseglet. 28. april ble general Duong Van Minh president etter at Nguyen Van Thieu hadde flyktet til Taiwan. Minh prøvde å få til en fredsavtale med Nord-Vietnam, men på dette tidspunktet var den militære situasjonen imidlertid slik at Nord-Vietnam ikke hadde noe å vinne på noen avtale med Minh. Operation Frequent Wind. Helikopter lander i Saigon under "Operation Frequent Wind" 29. april satte amerikanerne i gang med "Option IV" (også kalt "Operation Frequent Wind"), historiens største helikopterbårne evakuering. Kaos, uroligheter og panikk oppstod da hektiske vietnamesere forsøkte å komme seg vekk fra Saigon før det var for sent, mange fryktet gjentakelse av massakrene i Huế under Tết-offensiven i 1968, hvor det var funnet store massegraver etter gjenerobringen av byen under slaget om Huế. Helikoptrene begynte å evakuere fra den amerikanske ambassaden og fra flyplassen. Samme dag startet nordvietnameserne en omfattende artilleribombardement av byen, noe som bidro til å øke panikken. Evakueringene kom ikke i gang tidligere fordi den amerikanske ambassadør Graham Martin lenge trodde at Saigon kunne forsvares og holdes. Operasjonen begynte i en atmosfære preget av desperasjon ettersom hysteriske mengder av sørvietnamesere styrtet av sted til landingssonene for å komme seg med. Bare utenfor den amerikanske ambassade vokste mengden til omkring 5 000. Imidlertid hadde en annen større evakuering startet endel dager tidligere, "Operation Babylift" som skulle bringe ca 2 000 foreldreløse barn ut av landet på amerikanske transportfly. De fleste ble bragt til USA, andre til bl.a. Australia. Martin hadde lenge forsøkt å få den amerikanske regjering til å sende 700 millioner dollar for i siste liten å styrke Saigon-regjeringens evne til å kjempe og mobilisere nye styrker. Men hans bønn ble avslått. Og mange amerikanere var sikre på at Saigon-regimet stod foran sin uavvendelige undergang. Den 23. april hadde president Gerald Ford holdt en tale der han erklærte at Vietnamkrigen var over og at all amerikansk hjelp til Saigon opphørte. Helikopterevakueringen fortsatte hele dagen og natten mens de nordvietnamesiske stridsvognene rullet inn i utkanten av Saigon. Blant de som flyktet på denne måten var blant andre den profilerte tidligere statsminister og visepresident Nguyen Cao Ky. Tidlig på morgenen den 30. april forlot de siste ambassadevaktene fra "US Marines" ambassaden mens hektiske vietnamesere stormet sperringene rundt ambassadeområdet. Militær overtakelse. De nordvietnamesiske T-54-stridsvognene rullet samtidig inn i Saigon. Den sørvietnamesiske motstanden var svak, etter at ledelsen med hærsjefen Cao Văn Viên i spissen hadde flyktet fra landet to dager før. Det kom til noen trefninger mellom sørvietnamesernes M41-stridsvogner og nordvietnamesernes sovjetiske stridsvogner. Nordvietnameserne rykket raskt frem for å innta ambassaden, den viktigste garnisonen for den sørvietnamesiske hær, politihovedkvarteret, radiostasjonen, presidentpalasset og andre nøkkelmål. Her og der støtte de på sterkere motstand enn de hadde regnet med. På dette tidspunkt hadde helikopterevakueringen bragt ut 7 000 amerikanere og sørvietnamesere, men den kom nå raskt til sin avslutning. Presidentpalasset ble erobret, og FNLs flagg ble heist kl. 12.30. Den sørvietnamesiske øverstkommanderende og fungerende president, general Duong Van Minh hadde fortsatt enn del styrker stående i og utenfor byen, men skjønte at krigen var tapt og ville skåne byen og befolkningen fra ytterligere ødeleggelser. Kl. 15.30 erklærte Minh betingelsesløs overgivelse i en radiotale. Han erklærte i radiotalen at «Republikken Vietnam (Sør-Vietnam)s politikk er politikk for fred og forsoning, med sikte på å spare vårt folks blod. Vi venter her på at Den provisoriske revolusjonære regjeringen til å ta over makten for å hindre meningsløs blodsutgytelse.» Da de nordvietnamesiske styrkene under ledelse av Phạm Xuân Thệ gikk inn i regjeringskontorene, satt Minh med sine nærmeste medarbeidere og ventet på dem. Etter at kapitulasjonen var kringkastet, kom de gjenværende sørvietnamesiske styrker frem fra sine forsvarsposisjoner og la ned våpnene. De fleste av dem havnet etterpå i «omskoleringsleirer» som ofte også fungerte som dødsleire ettersom det anslås at omkring én million vietnamesere omkom under sitt fangenskap der. Datakvalitet. Datakvalitet er i de senere årene blitt mer og mer viktig innen IT systemer. Ordet er ofte brukt i betydningen informasjonskvalitet. Data og informasjon er ikke det samme. Data er ikke i seg selv informasjon, men en kilde av verdier som kan settes sammen i en riktig kontekst til å danne informasjon. Definisjon. God datakvalitet innebærer at dataene har evnen til å støtte de informasjonsformål de brukes til. Utvidet definisjon. De 4 kriteriene for god datakvalitet er etterhvert godt innarbeidet innen fagfeltet dataintegrasjon. Informasjonskvalitet vs. Datakvalitet. God informasjonskvalitet deler flere av kriteriene for god datakvalitet, men har gjerne i tillegg krav om relevans (for en sak), objektivitet og andre mer raffinerte krav. Informasjon er gjerne spesielt rettet mot spesifikke formål, mens data skal kunne tjene flere forskjellige formål. Aktualitet. Datakvalitet har blitt spesielt aktuelt etter at man begynte med distribuerte IT-løsninger, eller klient-tjener løsninger i organisasjoner. Disse systemene er såkalt heterogene kilder til informasjon for organisasjonen. Dvs at de lagrer den samme informasjonen på forskjellige måter, med forskjellig detaljeringsgrad og med vekt på forskjellige sider ved dataene. Dette skaper behov for bearbeiding av ulike sider ved datakvaliteten for å kunne kombinere og konsolidere informasjon fra disse kildene. Det finnes, i tillegg til egne dataintegrasjonsverktøy, som opererer på lavnivå, også større administrasjonssystemer for automatisk datakonsolidering. De to hovedgruppene av slike systemer er Golden Copy systemer og MDM systemer. Verktøy. Det finnes ulike verktøy på markedet for å håndtere de forskjellige sidene ved datakvalitet. På lavt nivå finnes det verktøy for datastandardisering av mer eller mindre fritekst informasjon, deduplisering av datasett og berikelse av datarader fra ekstene kilder. For de to sistnevnte er det vanlig å bruke såkalt fuzzylogikk, eller fuzzymatching for å kunne sammenligne data. På høyt nivå finnes det verktøy for å profilere og modellere data, slik at de lagres på en måte som ivaretar konsistens og dataintegritet. Det finnes også verktøy for å overvåke dataintegritet, eller såkalt data auditing. Josef Malý. Josef Malý (født 25. mars 1894 i Praha, død 23. mars 1943 i Berlin) var en tsjekkoslovakisk turner. Malý deltok i turn under Sommer-OL 1920 i Antwerpen, der det tsjekkoslovakiske laget fikk 4. plass. Italia vant denne konkurransen. I VM-sammenheng deltok han i 1922 i Ljubljana, der han vant gull i ringer (delt med 3 andre utøvere) og i lagkonkurransen sammenlagt. Gunnar Hordvik. Gunnar Hordvik (født 16. februar 1952 i Trondheim, død 23. mars 2005) var en norsk platedirektør (ansvarlig for drøyt tre hundre utgivelser), kjent som pådriver for det norske sanguttrykk, spesielt trønderrock. Han etablerte Arctic Records (1976) og senere Norsk Plateselskap, Plateselskapet A/S (1980–1992), Norske Gram (1993–2002) og Norwave (2003–05), Han tok del i etableringen av FONO (1980) og underavdelingen Norsk Plateproduksjon (1988). Hordvik døde i en kanoulykke på Hitra. František Vaněček. František Vaněček (født 11. september 1891 i Praha, død 14. februar 1945 samme sted) var en tsjekkoslovakisk turner. Vaněček deltok i verdensmesterskapet i turn 1922 i Ljubljana, der det tsjekkoslovakiske laget vant gull foran Jugoslavia. Han deltok også i turn under Sommer-OL 1920, der han deltok på det tsjekkoslovakiske laget som fikk 4. plass i lagkonkurransen. Italia vant denne lagkonkurransen. NM i fotball for kvinner 2008. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2008 er en norsk fotballturnering. Det var det 31. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Røa Idrettslag ble norgesmestre etter å ha slått Team Strømmen i finalen, som ble spilt lørdag 8. november på Bislett stadion i Oslo. Team Strømmen kom til finalen ved å slå Linderud-Grei, Orkla, Arna-Bjørnar og Asker. Røa kom til finalen ved å slå Bækkelaget, Amazon Grimstad, Fløya og Kolbotn. 2. runde. 1= Onsdag 28. mai. 3. runde. 4= onsdag 27. august (Nær samtlige av Kolbotns spillere var satt ut i hele juni av virusinfeksjon) 4. runde/Kvartfinale. 6= onsdag 17. september - Røa var opptatt med Europacupspill Semifinale. 7 Kampen ble utsatt som resultat av at Røa måtte ta igjen kamper etter europacupspillet Finale. Finalen ble spilt på lørdag 8. november foran 6749 tilskuere i en regntung dag. Eksterne lenker. Fotball kvinner Fimbulisen. De største isbremmene i Antarktis. Fimbulisen er en stor isbrem ved kysten av Dronning Maud Land i Antarktis. Den er omtrent 41 000 km² i utstrekning og ligger på den østre delen Kronprinsesse Märtha Kyst fra 3° vest til 3° øst. Fimbulisen får næring fra isbreen Jutulstraumen, beliggende mellom Maudheimvidda og Fimbulheimen. Isbremmen ble flyfotografert under den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 og kartlagt av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering fra Maudheimekspedisjonen 1949–1952 og Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Den norske forskningsstasjonen Norway Station ble oppført her i forbindelse med det internasjonale geofysiske året 1957/58. Stasjonen ble overtatt av Sør-Afrika i 1959 og omdøpt til SANAE ("South African National Antarctic Expedition"). Denne basen har blitt erstattet av nye baser to ganger, SANAE II og SANAE III. SANAE III ble stengt for vinterbemanning i 1994 fordi den over årene hadde blitt begravd under store mengder snø. Den nåværende sørafrikanske forskningsstasjonen, SANAE IV, ble flyttet ca. 200 km inn på kontinentet. Den første strømmåleren under Fimbulisen ble satt ut i desember 2009 i prosjektet "Fimbulisen - fra topp til tå". Filmåret 1909. Filmåret 1909 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1909. Fødsler. Errol Flynn (* 20. juni) Elia Kazan (* 7. september) Kystnellikfly. Kystnellikfly ("Hadena albimacula") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra kysten av Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 36 mm), olivenbrunt og hvitt nattfly. Arten kan minne mye om flekkfly ("Crypsedra gemmea"), men skiller seg fra denne på at vingene ikke har tydelig grønnskjær, og på at de hvite områdene er mindre, dessuten er fasettøynene hårete. Forkroppen er olivenbrun med hvite striper på sidene. Forvingen er olivenbrun, hvit ved roten og i en bred, V-formet tegning ved framkanten rundt midten. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er smale, bølgete og svarte og hvite. Midtfeltet er usedvanlig bredt. Langs ytterkanten går det en svart og hvibølgelinje i sik-sak. Bakvingen er lysgrå, mørkere langs ytterkanten. Levevis. Arten lever ute ved kysten, på steinete strender, og på og rundt klipper, særlig der det er kalk i berggrunnen. Larvene lever på frøene av nikkesmelle ("Silene nutans"). De er bare aktive om natten og gjemmer seg nede i bakken om dagen. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli, de kommer gjerne til lys og besøker også blomster. Utbredelse. Kystnellikflyet er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den bare funnet langs kysten fra Østfold til ytre Telemark. Vágtázó Halottkémek. Vágtázó Halottkémek ("no: Galopperende hjørner") er et ungarsk band som spiller musikk i grenselandet mellom punk og ungarsk folkemusikk, med tydelige tekstmessige og kunstneriske referanser til hunerne og hunerkongen Attila, som styrte et imperium med utgangspunkt i dagens Ungarn frem til 400-tallet, så vel som ungarsk mytologi. Bandet er også kjent for å benytte seg av flere ulike uttryksformer, da særlig film i tillegg til musikken. Bandet ble startet i Budapest i 1975, men siden myndighetene mente de representerte en opposisjonell bevegelse, ble alle bandets første åtte konserter stoppet, og bandet var forbudt de neste elleve årene, selv om de opptrådte i ulike konstellasjoner en rekke ganger i denne perioden. Etter å ha bidratt til flere filmer og spilt flere konserter i vesten siden 1984, ble de i 1987 invitert til å delta på et arrangement i forbindelse med at Amsterdam var europeisk kulturhovedstad. Myndighetene forsøke først å nekte dem utreise, men etter henvendelse direkte fra Dronning Beatrix, fikk de anledning til å delta. Også i Østerrike måtte myndighetene gripe inn for å sikre at bandet fikk spille der. Selv om de kun hadde deltatt på en samleplate, samt gitt ut en kassett i USA, fikk de etter hvert et betydelig navn, og artister som Einstürzende Neubauten, Iggy Pop, Henry Rollins og Jello Biafra snakket alle varmt om bandet. I 1988 kom den egentlige debutplata på tyske Sonic Boom Records; i likhet med de påfølgende utgivelsene, ble denne også utgitt i USA på Alternative Tentacles. Plata "A semmi kapuin dörömbölve" fra 1992 ga bandet et større publikum, og de fikk blant annet omfattende radiospilling i Belgia. Vágtázó Halottkémek ga ut sin foreløpig siste plate i 2000, og har siden kun spilt sammen sporadisk siden. Skifernellikfly. Skifernellikfly ("Hadena caesia") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 36 mm), blålig grått nattfly. Forvingen kan være helt uten tegninger, eller den kan ha mindre tydelige, mørke mellomlinjer midt i vingen og en lys bølgelinje langs ytterkanten. Bakvingen er grå. Levevis. Arten lever på steinete steder nær havet, men også i innlandet. Larvene utvikler seg på frøene til strandsmelle ("Silene maritima"), trolig også andre smeller. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa. I Norge forekommer den nord til Sør-Trøndelag. Ekströmisen. Ekströmisen er en isbrem ved kysten av Dronning Maud Land i Antarktis. Den er beliggende på Kronprinsesse Märtha Kyst mellom Halvfarryggen og Søråsen og dekker et areal på omtrent 8 700 km². Isen er omtrent 160 meter tykk ved kanten og rager ca 15 meter over havflaten. Isbremmen er oppkalt etter den svenske mekanikeren Bertil Ekström som omkom 24. februar 1951 under Maudheimekspedisjonen, da M29 Weasel beltekjøretøyet han førte styrtet over kanten av Quarisen. Ekströmisen ble kartlagt første gang i løpet av denne ekspedisjonen. Den tyske forskningsstasjonen Neumayer Station ble etablert 1981 i Atkabukta nordøst i Ekströmisen. Brunt nellikfly. Brunt nellikfly ("Hadena perplexa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 34 mm), lyst gråbrunt nattfly med tydelige vingetegninger. Forvingens midtfelt er vanligvis noe mørkere enn resten, ellers varierer den mye i fargen. Midtfeltet er avgrenset av brede, doble mellomlinjer. Nyre- og ringmerkene, som sitter i midtfeltet foran midten, er hvitkantede og tydelige. Langs vingens ytterkant går det en tydelig, hakkete, hvit bølgelinje som danner en w midt på ytterkanten. Bakvingen er mørkgrå, lysere ved roten. Levevis. Arten finnes på tørre enger, steinete steder og strender, mest ved kysten. Larvene lever på frøene av ulike smeller ("Silene" spp.) og tjæreblom ("Lychnis" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juni. Utbredelse. Den er utbredt i Europa. I Norge er den funnet nord til Sogn og Fjordane, og dessuten i Sør-Trøndelag. Fiolett nellikfly. Fiolett nellikfly ("Sideridis rivularis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 33 mm), brunlig nattfly. Nyklekte eksemplarer har et purpuraktig eller fiolett skjær. Forvingen har hvitkantede nyre- og ringmerker som nærmer seg hverandre sterkt bakerst og noen ganger flyter sammen. Rett bak ringmerket er det en ganske stor, oval, svart flekk. Langs ytterkanten går det en hvit bølgelinje som danner en w i midten. Av mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er den ytterste tydelig i vingens bakerste halvdel, den innerste ikke i det hele tatt. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Arten finnes i åpne områder, særlig blomsterenger. Larvene lever på frøene av smeller ("Silene" spp.) og tjæreblom ("Lychnis" spp.) og andre planter i nellikfamilien. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juni. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa. I Norge er den funnet nord til Sør-Trøndelag. Sandstrandfly. Sandstrandfly ("Sideridis turbida") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Rogaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 43 mm), grått nattfly. Forvingen er grå, ofte litt grønnlig, med mer eller mindre tydelige nyre- og ringmerker, ellers gjerne uten markerte tegninger. Bakvingen er lysgrå med mørkere årer. Levevis. Sandstrandfly finnes på strender, sanddyner og andre tørre, sandete områder, mest ved kysten. Larvene lever på ulike lave planter og er aktive om natten. Om dagen graver de seg ned i sanden. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den bare funnet på Jærstrendene i Rogaland. Engsmellefly. Engsmellefly ("Heilophobus reticulata") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35–40 mm), brunt nattfly. Forkroppen er lysbrun med en smal, hvit krage. Forvingens årer er lyse. Nyre- og ringmerkene er markerte, kantet med svart og hvitt. Under ringmerket er det en kølleformet, svart flekk med lysere kjerne som går ut fra indre mellomlinje. De to mellomlinjene et tydelige, svarte og lyse. De er jevnt krummede og avgrenser et omtrent ovalt midtfelt, men begge har brå knekker nær fram- og bakkantene. Langs ytterkanten går det en smal, hvit bølgelinje. I feltet mellom ytre mellomlinje og bølgelinjen er den en svart lengdeflekk i hvert åremellomrom. Bakvingen er lysgrå, mørkere ytterst. Levevis. Arten finnes på åpne områder ved kysten, og også på skrotemark der det vokser smeller. Larvene utvikler seg på blomstene til smeller ("Silene" spp.) og nelliker ("Dianthus" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni–juli. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den funnet langs kysten av Sørlandet og det sørligste Østlandet. Bjertnes videregående skole. Bjertnes videregående skole er en kombinert videregående skole som ligger på Rotnes i Nittedal. Skolen sto ferdig i 1976, men har vært ombygget og utvidet flere ganger siden. Skoleåret 2009-2010 ble en ny 4. etasje bygget. I 2011 ble mange av de eldre delene av skolen pusset opp, blant annet aulaen. Offisiell åpning av nybyggene var 15. juni 2011. Skolen har 530 elevplasser og 87 ansatte. Bjertnes har en pedagogikk forankret i konsekvenspedagogisk filosofi, inspirert av den danske filosofen og pedagogen Jens Bay. Opplæringstilbud. I studiespesialiserende utdanningsprogram tilbyr skolen fag fra andre utdanningsprogrammer: musikk og toppidrett som programfag. Historikk. "Bjertnes i Nittedal: Fra jernalderens gårdsdrift til utviklingen av en moderne kunnskapsbedrift. Av Tom Christophersen" Bjertnes ble ryddet og tatt i bruk som gard i jernalderen, før vikingtiden. Navnet betyr bjørkeneset og har sikkert navn etter den delen av jordveien som stikker ut i Nitelva. Opp gjennom århundrene har den vært regnet som et av de beste gardsbruka i bygda. Det var også en av de største gardene i denne delen av bygda. Etter hvert ble Bjertnes et sentralt sted i bygda. Den gamle Bergensveien gikk over tunet her. Bygdas skysstasjon og skjenkested vekslet mellom å ligge her og på nabogarden Mo. Da den nye Hadelandsveien ble bygd i 1870-årene, ble det bygd er nytt gjestgiveri på gardens grunn: Dam cafe. Bygdas ulike foreninger holdt ofte møtene sine på Bjertnes. Her ble Nittedal og Hakadal Bondelag grunnlagt i 1882. Og her fikk Skytterlaget i bygda navnet Bjertnes Skytterforening. Også i skolesammenheng lå Bjertnes sentralt til. Rotnes barneskole ligger på den gamle husmannsplassen Bjertnesbråtan. Nittedal ungdomsskole ligger på grunn som kommunen har kjøpt fra Bjertnes. Skoler har vi hatt i om lag 200 år i Nittedal og Hakadal. Det begynte med omgangsskole. Den første, faste skolen fikk vi på Hakadels jernverk, nærmere bestemt på Nes. Siden fikk vi folkeskoler på Holm, Hauger og Nordby i Nittedal og Kirkebyhaugen og Hagen i Hakadal. Den siste skolen er i bruk idag, men de fire andre er erstattet av Slattum, Rotnes og Kirkeby. I tillegg til disse fikk vi i 1970-årene mindre barneskoler på Sørli og Ulverud. Disse skolene er senere utvidet. I 1995 ble det ny barneskole i Holum skog, Holumskogen skole, tatt i bruk. Den eneste undervisning utover 7-årig folkeskole vi hadde i bygda før 1960, var framhaldsskole. Det året var Nittedal en av de første kommunene som begynte med ungdomsskole, dvs. at kommunen la om til niårig grunnskole. Dette var en reform som gjorde slutt på at så mange av bygdas ungdommer måtte reise til Oslo for å gå på realskolen. Bygda har idag tre ungdomsskoler: Hakadal, Nittedal og Li. I 1968 ble det opprettet en midlertidig klasse i husstellfag og en klasse for maskin- og mekanikerfaget i lokaler leid av Nittedal ungdomsskole. I 1972 fikk vi så Nittedal gymnas, som holdt til først på Nittedal ungdomsskole, og så i den gamle skolen på Kirkeby. Rektor var A. Haraldstad, fram til 1977. Det var starten til den nåværende videregående skolen på Bjertnes. Høsten 1976 tok undervisningen til i de nye lokalene på Bjertnes, under ledelse av rektor Haraldstad. Men da var det laget nye skoleplaner. Gymnaset var blitt til studieretning for allmennfag, og i tillegg hadde skolen fått undervisning i flere yrkesfag: mekaniske fag, tømrerfag, elektrofag, handels- og kontorfag, husholdningsfag, helse- og miljøfag – altså dagens kombinerte videregående skole. Fra 1977 var Alf J Einarsen rektor. I årene 1994 til 1997 ble Reform 94 gjennomført på alle trinn i skolen. Skolen hadde etter reformen 5 studieretninger: studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, studieretning for helse- og sosialfag, studieretning for byggfag, studieretning for elektrofag, studieretning for mekaniske fag. Arild Sollie var rektor i 1997-98, før Pål Olav Røstad overtok i 1998. I 2003 kom studieretning for salg og service til, slik at skolen hadde i alt 6 studieretninger. I tillegg hadde skolen selv utviklet studieretningen "Allmennfag med fordypning idrett" fra 2004 og studieretningsfag i musikk fra 2005. Dagens skole. Fra 2006/07 ble reformen Kunnskapsløftet innført på 1.trinn (Vg1), i 2007/08 på 2.trinn (Vg2) og i 2008/09 på Vg3. Dagens skole gir et variert opplæringstilbud til ungdom, har en inkluderende filosofi, og har som mål å skape god læring og tett oppfølging av elevene. Skolens aula er i tillegg et sentrum for kulturelle aktiviteter i Nittedal. Aulaen er utsmykket med fire store malerier (Årstidene) av Kåre Tveter, og en bronseskulptur av Skule Waksvik. Fra høsten 2010 er Bjertnes utvidet med 1700 kvadratmeter i en helt ny etasje, og deler av den gamle bygningen er pusset opp. Quarisen. Quarisen (tidligere Maudheimisen) er en isbrem ved kysten av Dronning Maud Land i Antarktis. Den er beliggende på Kronprinsesse Märtha Kyst mellom Søråsen og Kapp Norvegia. Isbremmen er oppkalt etter den britiske radiomekanikeren Leslie Quar som omkom 24. februar 1951 under Maudheimekspedisjonen, da M29 Weasel beltekjøretøyet han satt i styrtet over kanten av Quarisen. Quarisen ble kartlagt første gang i løpet av denne ekspedisjonen, som hadde sin base Maudheim beliggende på isbremmen. Jelbartisen. Jelbartisen er en isbrem ved kysten av Dronning Maud Land i Antarktis. Den er beliggende på Kronprinsesse Märtha Kyst nord for Giæverryggen og er ca 65 km lang. Isbremmen er oppkalt etter den australske observatøren John Ellis Jelbart som omkom 24. februar 1951 under Maudheimekspedisjonen, da M29 Weasel beltekjøretøyet han satt i styrtet over kanten av Quarisen. Jelbartisen ble kartlagt første gang i løpet av denne ekspedisjonen. Riiser-Larsenisen. De største isbremmene i Antarktis. Riiser-Larsenisen er en stor isbrem ved kysten av Dronning Maud Land i Antarktis. Den er omtrent 48 000 km² i utstrekning og ligger på den sørvestre delen Kronprinsesse Märtha Kyst, mellom Kapp Norvegia i nord og Lyddan Island og Stancomb-Willsstraumen i sør i en lengde på omtrent 400 km. Deler av isbremmen ble observert av William Bruce i 1904, av Ernest Shackleton i 1915 og av Hjalmar Riiser-Larsen i 1930. Mesteparten av isbremmen ble flyfotografert og kartlagt under Maudheimekspedisjonen 1949–1952. Ytterligere kartlegging ble foretatt fra 1967 til 1969 som en del av Operasjon Deep Freeze. Historien om Tom Jones, et hittebarn. Tittelbladet i den engelske utgaven fra 1749. "Historien om Tom Jones, et hittebarn", ofte omtalt bare som "Tom Jones", er en komisk roman av den engelske skuespill- og romanforfatteren Henry Fielding. Den ble første gang utgitt den 28. februar 1749, og regnes for å være blant de første engelske prosaverkene som tilhørte sjangeren roman. Romanen er inndelt i 18 mindre bøker. Svart hagefly. Svart hagefly ("Melanchra persicariae") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 39 – 47 mm), silkeaktig gråsvart nattfly. Forkroppen og forvingen er gråsvarte. Forvingen har et skinnende hvitt nyremerke, ellers har den alle tegningene som er typiske for nattfly, men disse er vanskelige å se på grunn av den mørke fargen. Bakvingen er mørkgrå, lysere ved roten. Larven er naken, grønn eller brun, lysere på ryggen enn på buken. På sidene har den lyse skråstriper, på det bakerste kroppsleddet en spiss pukkel. På to av de fremste kroppsleddene har den mørke tverrflekker på ryggen. Levevis. Arten lever mest i bebodde områder: hager, veikanter og skrotemark. Larvene kan leve på en rekke ulike løvtrær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge forekommer den bare langs kysten av Sørlandet og Østlandet. Nakkehoved fyr. Nakkehoved fyr var opprinnelig betegnelsen for to fyrtårn ved "Nakkehoved", beliggende på den omtrent 30 meter høye klint "Fyrbakkerne" om lag 2 km øst for Gilleleje. I de seneste år brukes betegnelsen om det vestlige av de to fyr, som nu er det eneste aktive. Det er et "anduvningsfyr", som sammen med fyret på Kullen i Sverige markerer innseilingen til Øresund fra Kattegat. Det er et 21 m høyt blinkfyr, som avgir 3 blink a 0,3 sekunder varighet (umiddelbart etter hverandre, "gruppeblink") for hvert 20. sekund. Lysstyrken er 229 358 cd, og fyret kan i klart vær sees 25 nautiske mil (omtrent 46 km). Fyret huser dessuten i dag Fyrhistorisk Museum. Det østlige fyr ble slukket i 1898 og er i dag ført tilbake til sin skikkelse fra år 1800. Det inngår nå i, og var det opprinnelige Fyrhistorisk Museum. Ertefly. Ertefly ("Melanchra pisi") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 41 mm), mer eller mindre brokete nattfly. Den kjennes lettest på den hvite flekken ved forvingens bakhjørne, som på innersiden er forlenget i en svart, pileformet flekk. Forkroppen og forvingene er ganske variable i fargen men ofte brokete i grått og rødbrunt, kan også være ganske mørke. Forvingen har nokså tydelige nyre- og ringmerker, området mellom dem er mer eller mindre svart. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er doble og tydelige. Bølgelinjen som går langs vingens ytterkant er hvit, forholdsvis bred og ujevn. Ved bakhjørnet og ofte også midt på er den utvidet til en hvit flekk som på innersiden er forlenget til en svart, pileformet flekk. Bakvingen er grå med et mørkere tverrbånd i den ytre delen. Larven er karakteristisk, naken og slank, mørkt grønn eller rødbrun med brede, gule lengdestriper. Levevis. Arten kan finnes i mange forskjellige miljøer. Tross navnet er larven nærmest altetende og kan finnes på en lang rekke ulike planter, både løvtrær, busker (vanlig på bjørnebær), urter og endogtil bregner (vanlig på einstape). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa. I Norge er den funnet nord til Nordland. Kaffefilter. Kaffefilter er en husholdningsartikkel for trakting av kaffe. Normalt blir de lagd av papir, men kan også være lagd av andre materialer. Papirfilter. Kaffefilter av papir blir lagd av ca 100 g/cm² kreppet papir. Kreppingen gjør at kaffen kan flyte fritt langs innsiden av filtertrakten hvor kaffefilteret er plassert. Råvare for filtrene er grove langfibre, normalt fra hurtigvoksende trær. Både blekede og ublekede kvaliteter blir produsert. Historie. Et kaffefilter etter bruk. Filteret fylles med ønsket mengde filtermalt kaffe og etterlater kafferester etter at kokende vanntilførsel renner gjennom filteret og trekker til seg farge og smak. Kaffefilteret ble i sin moderne utgave oppfunnet av tyskeren Melitta Bentz i 1908. Hun borret små hull i beholderen, klippet ut en rund bit av papp og plasserte den i bunnen av beholderen og satte beholderen på kaffekannen. Dette fikk navnet Melittafilteret. En eldre versjon ble oppfunnet av den franske katolske geistlige Jean-Baptist de Belloy-Morangle. Kålfly. Kålfly ("Mamestra brassicae") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 37 – 46 mm), mørkgrått nattfly. Arten kan variere en del og ligne på flere andre arter, men kan kjennes sikkert på at leggen (tibia) på framfoten har en krum spore. Kroppen og forvingen er mørkgrå. Forvingen har et tydelig, hvitkantet nyremerke og et grått ringmerke. Bølgelinjen langs ytterkanten av vingen er hvit og smal men tydelig. Ytre mellomlinje, som danner yttergrensen for vingens midtfelt, er mørk, enkel, smal men tydelig og går i en vid bue. Indre mellomlinje er gjerne utydelig. Bakvingen er grå, mørkere langs ytterkanten. Larven er naken, grønnsvart på ryggen og grønn på buken, med en bred, lys sidestripe. Levevis. Arten finnes helst i hager og på åkre. Larvene går først og fremst på kål ("Brassica oleracea"), men også på diverse andre urter. De kan gjøre betydelig skade i kåldyrking. De voksne sommerfuglene flyr i to eller tre generasjoner mellom mai og september. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa. I Norge er den vanlig nord til Sogn og Fjordane, og er også funnet i Nordland. Blåbærfly. Blåbærfly ("Papestra biren") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt over hele Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 40 mm), grått nattfly. Forvingen er grå, midtfeltet ofte noe mørkere enn resten. Nyre- og ringmerkene er svartkantede og tydelige, mellomlinjene som avgrenser midtfeltet ofte noe utydelige. Bak ringmerket er det en kort, svart lengdestrek som er gaffeldelt i begge ender (tappmerke), streken er ofte forkortet slik at det ser ut som en svart X. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er smal og har ofte svarte pileflekker langs innerkanten. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Arten finnes på heier og andre åpne områder. Larvene lever på ulike løvtrær og busker, blant andre bjørk, selje, viere, blåbær, tyttebær, blokkebær og pors. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juni og kommer gjerne til lys. Fargene gir god kamuflasje og de hviler gjerne ganske åpnet på trestammer, steiner o.l. om dagen. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa, og over hele Norge. As Our Days Come to Pass. "As Our Days Come to Pass" er den eneste demoen til det norske death metal bandet Deject. Hulen, Bergen. "Hulen, Bergen" er den første EPen til det norske death metal bandet Deject. EPen ble utgitt offisielt på en konsert i Bergen, og var originalt den uoffisielle EPen "Obey No More". About To Rot. "About To Rot" er den andre EPen til det norske death metal bandet Deject. MGV 176. MGV 176 er en maskinpistol i kamret for ammunisjon i kaliber .22 Long Rifle. Den ble produsert i Jugoslavia av Gorenje inntil 1979, så ble produksjonen flyttet til Slovenia hvor den fremdeles blir produsert av Orbis. MGV 176 har våpenmagasin som tar 161 patroner over løpet, og en skuddtakt på 1200-1600 patroner i minuttet. Våpenet kan utstyres med lyddemper og annet utstyr som lasersikte. Som de fleste våpen kamret for.22 Long Rifle er den kresen på ammunisjonen for å kunne å fungere optimalt. Idar Burheim. Idar Burheim (født 6. juni 1979), kjent under artistnavnet Archaon, er en norsk gitarist og låtskriver. Han er kjent fra det norske black metal-bandet 1349 og doom metal-bandet Funeral (2001–2003). Han har også gjort gjesteopptredener på blant annet den medfølgende DVDen til El Cacos album "From Dirt" og på Nefariums album "Ad Discipulum". Sør-Rondane (Dronning Maud Land). Sør-Rondane er en ca 200 km lang fjellkjede i Dronning Maud Land i Antarktis med topper på rundt 3 000 moh. Fjellkjeden strekker i øst-vest-retning mellom Belgicafjella i øst og Carsten Borchgrevinkisen i vest. Sør-Rondane ble oppdaget og flyfotografert under Lars Christensens Thorshavnekspedisjon i februar 1937. Ytterligere flyfotografering ble gjennomført under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over deler av området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Likasi. Likasi, tidligere kjent som Jadotville eller Jadotstad, er en by i Katanga-provinsen i den sørøstlige delen av Den demokratiske republikken Kongo. Byen har (pr. 2005) et innbyggertall på cirka 360 000. Byens hovednæring er gruvedrift. Laksefjordskatten. Laksefjordskatten er navnet på et arkeologisk funn som ble gjort sommeren 1929 i Laksefjorden i Finnmark. Samen Erik Johnsen fant under en stein på sin eiendom en stor og fem mindre gullringer, et gullsmykke og en armring av sølv sammen med noen beinrester. Han solgte skatten til kaptein Lars Ask, som i i 1931 solgte den videre til Aalesunds Museum for 1050 kroner etter at den av Oldsaksamlingen var taksert til en metallverdi på 950 kroner, det er 408 gram gull i skatten. Man antar at gjenstandene er fra folkevandringstiden, vikingtiden eller tidlig middelalder. Omstridt. Skatten ble utstilt i Ålesund sommeren 2008. I 1970 var den utstilt på Tromsø Museum. Gamvik Museum vil gjerne ha en kopi av skatten eller aller helst ha den tilbakeført til kommunen hvor den ble funnet. I utgangspunktet var loven slik da skatten ble funnet, at dette var Statens eiendom. Men det visste ikke finneren, så han solgte den. Og etter 80 år mener noen at Staten ikke kan ekspropriere funnet, kravet om statlig eierskap er foreldet. Allerede i 1938 tok arkeologen Guttorm Gjessing til orde for at funnet burde deponeres i Tromsø og beklaget at Tromsø Museum ikke hadde penger til å løse ut Laksefjordskatten, så den befinner seg derfor fremdeles i Ålesund. Filmåret 1908. Filmåret 1908 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1908. William Boyce. Willam Boyce (døpt 11. september 1711 i London, død 7. februar 1779 i Kensington, London) var en av få betydningsfulle engelskfødte komponister på 1700-tallet. Biografi. Boyce sang i koret ved St. Pauls katedral. Etter stemmeskiftet studerte han musikk med Maurice Greene. I 1734 fikk han sin første profesjonelle post som organist ved Oxford Chapel, og han fortsatte med en rekke lignende poster før han ble utnevnt "Master of the King's Musick" i 1755 og organist ved Chapel Royal i 1758. Boyce ble gradvis døv, og etter at han ikke lengre klarte å fortsette som organist trakk han seg tilbake og arbeidet på "Cathedral Music", et verk over engelsk kirkemusikk på 1500- til 1700 tallet som Maurice Greene hadde påbegynt. Trebindsverket med oversikt over komponister som William Byrd, Henry Purcell og Thomas Tallis var i over hundre år standardverket om engelsk kirkemusikk. Musikk. Boyce skrev et stort antall kirkelige og verdslige vokalverk, oder, sanger, kantater, sceneverk og instrumentalmusikk (8 symfonier, 15 triosonater, 12 overtyrer, 3 concerti grossi og klaververk). Boyce var ved siden av Thomas Arne en av de svært få av tidens engelske komponister som tålte sammenligning med sine kontinentale kolleger. Til forskjell fra de fleste andre klarte Boyce stort sett å unngå Georg Friedrich Händels forføreriske innflytelse. Etter Willian Boyce død falt musikken hans i glemsel. Først på 1900-tallet opplevde instrumentalmusikken hans, særlig symfoniene og kammermusikken, fornyet interesse. Dekorum. Dekorum (latin "decorum") er innen klassisk litterær estetikk et begrep som angir hva som er passende, og i overført betydning hva som er sosialt passende i en situasjon. Å bryte med sjangerens gitte dekorum, kalles for stilbrudd. Aristoteles behandler dekorum gjeldende retorikk og poetikk i sin "Poetikken", på lik linje som Horatius gjør i "Ars Poetica". Dekorum innebærer i denne sammenhengen hva som er en egnet stil i en gitt litterær kontekst, for eksempel at en komisk figur ikke passer i en tragedie. Stiler ble senere delt inn i tre nivåer under antikken: høystil, mellomstil og lavstil. Disse nivåene besatt ulike språkstiler, og burde ikke blandes, fastslo estetikken. De tre nivåene ble eksemplifisert med tre verker av Vergilius: "Aeneiden, Georgica" og "Bucolica", «Vergilius hjul», senere omdefinert som epikk (høystil), didaktikk (mellomstil) og pastoral (lavstil). Stilistisk sett var det et brudd å blande fra disse stilene. Lyrikken ble så etter hvert den litterære formen som i størst grad avviker fra de andre, med ord og meningsinnhold som aldri forekommer i annen litteratur. Under modernismen og senere har derimot denne estetikken blitt utfordret. For dramaet har dekorum også omfattet hvilke handlinger som anses passende eller upassende for scenen, deriblant det fransk-klassiske kravet på de tre enhetene (tid, rom og handling). Thomas Arne. Thomas Augustine Arne (født 28. mai 1710 i London, død 5. mars 1778 London) var en av få engelskefødte komponister som var i stand til å konkurrere med de utenlandske komponistene som dominerte engelsk musikk på 1700-tallet. I dag er Arne mest kjent som opphavsmann til engelskmennenes uoffisielle nasjonalsang, «Rule, Britannia!». Opprinnelig skulle Arne bli jurist, men studerte samtidig fiolin og komposisjon, og valgte å egne seg til musikken. Hans første verk, operaen "Rosamond" etter en libretto av Joseph Addison fikk straks en stor suksess, og det gjaldt i enda høyere grad de neste, "Thumb, or the opera of operas" og i 1738 operaen "Comus" med tekst av John Milton. Siden Arne var katolikk gikk han glipp av profitable oppdrag for Church of England som andre samtidige engelske komponister, eksempelvis William Boyce og John Stanley, kunne nyte godt av, og Arne egnet seg derfor nesten fullstendig til teatermusikk. Thomas Arne var gift med "Cecilia Young", elev av Francesco Geminiani og en av de største engelske sopranene på 1700-tallet. Deres sønn Michael Arne var også komponist. Musikkhistorikeren og komponisten Charles Burney var elev av Thomas Arne. Musikk. Arne skrev i alt 30 operaer og en rekke oratorier som ved siden av Händels virker tørre og fargeløse. Størstedelen av Arnes scenemusikk er tapt, det meste sannsynligvis i den ødeleggende brannen i Covent Garden i 1808. Han viste liten interesse for konsertmusikk, og det han skrev av symfonier, overtyrer og konserter for klaviaturinstrumenter er stort sett biprodukter av teatermusikken. Han skrev musikk i en rekke ulike stilarter, for eksempel tok han i bruk trekk fra engelsk folkemusikk, han skrev italienske operaer og komponerte i 1700-tallets "galante stil". Seiko. Grand Quartz, produsert i 1978. , mer kjent som bare Seiko (uttales sey-koh), er en japansk produsent av armbåndsur. Historie. Selskapet startet i 1881, da Kintarō Hattori åpnet en klokke- og smykkebutikk som han kalte i Ginza-området av Tokyo. 11 år senere, i 1892, begynte han å produsere klokker under navnet. I følge selskapets offisielle historie "A Journey In Time: The Remarkable Story of Seiko" (2003), er Seiko et japansk ord, som betyr "suksess". De første urene som ble produsert med merket Seiko dukket opp i 1924. I 1969 introduserte Seiko «Astron», verdens første quartz-klokke. Ved introduksjonstidspunktet kostet den like mye som en middels stor bil. Senere laget de den første quartz-kronografen. I 1985 etablerte Seiko og Orient en felles fabrikk. Seikos produkter benyttes ofte som offisiell tidtaker under store idrettsarrangementer, som OL og VM i fotball i Argentina (1978), Spania (1982), Mexico (1986) og Italia (1990). Selskapet ble stiftet som K. Hattori & Co., Ltd. i 1917, omdøpt til Hattori Seiko Co., Ltd. i 1983, og til Seiko Corporation i 1990. Etter å ha omstrukturert og skilt ut virksomhetene i underselskaper (som Seiko Watch Corporation og Seiko Clock Inc.), ble det et holding-selskap i 2001 og fikk sitt nåværende navn Seiko Holdings Corporation fra juli 2007. Produkter. left Seiko er nok best kjent for sine armbåndsur og er en av svært få ur-produsenter som produserer alle sine klokker og urverk i sin helhet på egen fabrikk. Til og med små deler som oljen som brukes til smøring av urverk, det selvlysende på viserne og urskivene produseres på Seikos fabrikker. Seiko produserer både mekaniske ur og quartz-ur i varierende prisklasser, fra US$ 50 og opp til $US 100 000. Seikos mekaniske ur er mest verdsatt blant samlere, fra Seikos «5»-serie (5-tallet reflekterer de fem grunnleggende egenskaper ved uret, støtsikkert, vanntett, automatisk, samt dag- og datovisning) som er de vanligste; Seikos automatiske Chronometer-serie; «Bell-Matic» med mekanisk alarm; til de høyt prisede «Credor»-, «King Seiko»- og «Grand Seiko»-seriene. «Kinetic»-klokkene står for en stor del av Seikos salg. Disse kombinerer de selvtrekkende egenskapene til et automatisk ur med et quartz-urs nøyaktighet. Det er ikke batteri i mekaniske ur og Kinetic-ur, de er i sin helhet drevet av bevegelsene til bæreren. Seiko produserer også annet elektronisk utstyr. I 1980-årene produserte selskapet en rekke digitale synthesizere, som f.eks. Seiko DS-250. I dag produserer musikk-divisjonen metronomer og stemme-apparater. Spring Drive. 7. oktober 2005 annonserte Seiko verdenslanseringen av Seiko Spring Drive, et nytt mekanisk urverk som gir nøyaktighet som et quartz-ur og 72 timer gangreserve, mot gjennomsnittlig 40 timer for andre mekaniske ur. I disse klokkene ordnes reguleringen med en "Tri-synchro Regulator", hvor en oscillerende quartz-krystall regulerer farten til urverket og dermed nøyaktigheten. Seiko i film og media. Forskjellige Seiko-ur ble brukt av Roger Moore som James Bond i fire filmer fra 1977-85. Sean Connery brukte også en Seiko som Bond i Never say never again fra 1983. Jason Bourne bruker en Seiko kronograf i boken "The Bourne Identity" av Robert Ludlum. Youth Pictures of Florence Henderson. Youth Pictures of Florence Henderson er et norsk post-rock-band. Det ble startet opp av journalistikkstudenter i Bodø høsten 2003, og har gitt ut to album. Bandnavnet er hentet fra tv-serien "The Brady Bunch", der en av skuespillerne heter «Florence Henderson». Medlemmene i bandet driver også det norske uavhengige plateselskapet How is Annie Records. Debutalbumet "Unnoticeable in a Tiny Town, Invisible in the City" fikk fremragende kritikker. Panorama ga albumet 6 av 6 og skrev at «gruppen vekker til livs hele spektret av følelser og leverer postrock i den aller ypperste verdensklasse.» Adresseavisen mente at det «som gjør albumet bra, er bandets rørende vakre melodilinjer og forsiktige, forunderlige stemninger». Debutalbumet ble en gedigen suksess i både Norge og utlandet, og florerte på årsbestelistene i 2005. Fem år etter kom oppfølgeren, et dobbeltalbum innbundet i en 32 siders kunstbok laget av kunstnerne Hanne Grieg Hermannsen og Hans B. Hansen. Albumet inneholder 8 storslåtte låter med blant annet mer bruk av vokal enn tidligere. Platen er selvtitulert. Dagsavisen skriver "spektakulært fra norsk undergrunn" og mener videre at plata "fortjener sammenligning med Motorpsycho anno «Timothy‘s Monster»" og gir platen 5 av 6 mulige. Adresseavisen mener også YPoFH har noe til felles med skjeggete trønderband og skriver "Et band har gjort mye riktig når det styggeste du kan si om dem er «Emo-Motorpsycho»" – en positiv anmeldelse må man understreke: "like fullt er dette et fordømt bra album. Faktisk ei lita åpenbaring for undertegnede". 5/6 Dagbladet hevder albumet "er velegnet for avskjeder og reiser. Et perfekt lydspor til øyeblikket der toget glir ut fra perrongen", mens Bergens Tidende tror plata har potensial også når toget har gått: "Et vakkert album, med godt utspekulerte arrangementer og fine melodier, som godt kan vise seg å bli sommerens store stemningsskaper.". Furoreiharare slår fast at "det hele kicker ass som bare faen", Musikknyheter spår at det "ikke komme som noen stor overraskelse om Youth Pictures of Florence Henderson også denne gangen vil komme langt opp på ”årets beste”-lister når året skal oppsummeres i desember, akkurat som de gjorde, spesielt blant undergrunnskritikerne, med debutplaten Unnoticeable In A Tiny Town, Invisible In The City (som dessverre er helt utsolgt) for fem år siden". Nettstedet gir 8 av 10 mulige. Studvest synes at "ikke bare er musikken bra – det er en fryd å svi av penger på noe en kan holde i hendene og sakte studere, fremfor å klikke på noen filer på en skjerm. Leve nostalgien" – et tema også grus er inne på da anmelderen "ler faktisk litt akkurat nå. Mens store plateselskaper lanserer sine album som mobiltelefonapplikasjoner og distribuerer dem digitalt, gjør det meg så ekstremt glad å se at noen plateselskap fortsatt opererer på gammelmåten og holder det ekte, som gjør seg flid og som ikke presenterer musikken sin som rask, men som gjennomkomponerte kunststykker". Firdapostens anmelder mener dette er "ei nydelig plate som veks og veks, eg anbefaler at du tar deg tid til å sette deg inn i musikken her", Musikkfranorge mener "bandet er som Nerdrum, de skaper noe nytt ut av for lengst opptråkkete stier, noe det står respekt av, for dette er som kjent umulighetens kunst", mens Panorama trår referanserikt til med følgende påstand: "Er du fan av såpass forskjellige, men like, band som Death Cab For Cutie, Band Of Horses, Mogwai, Sigur Rós, Explosions In The Sky, The Get Up Kids eller The Appleseed Cast, så kan du vanskelig trå feil her". Begge slår til med en 5er på terningen. Tromsø liker også bandet: 6/6 fra iTromsø og også musiq.no slår til med 5/6 mulige. Alternativrockens Pitchfork, The Silent Ballet, flesker til med 8/10 og skriver blant annet " It is elegiac and mournful, flowing effortlessly from rising melodies to contemplative breakdowns, very post-rock in its structure but with fragile, emotive vocals that expose the track to a sense of redemption, hope, love, and fear.", nettstedet rock-metal-punk gir karakteren 93/100. YPoFH har pussig nok fått mye omtale i benelux-landene, Knack Focus, et av Belgias største kulturmagasin, utropte bandet til dagens tips og mener YPoFH trekker veksler på både Band of Horses og Explotions in the Sky. Audiosuede gir 98/100 og mener bandet ser bort fra genrer fordi "They only care about what really matters most when listening to music: beauty and feeling." og Textura skriver at: "It's a superb release from a band whose work unquestionably deserves to be more widely known." YPoFH har også blitt radiolistet i Qatar med sitt nye album, men mer overraskende var det at da CBS Interactive Music Group plukket ut YPoFH sammen med Sade og Massive Attack som en hype – rett etter at den lakk på nett, et par uker før skiva offisielt ble sluppet. Sangen «We may be remembered by what we did when we sat down» ble brukt av HBO i programmet de sendte før boksekampen mellom Kelly Pavlik og Bernard Hopkins. Moelva (Lillesand). Moelva (Maa Elv) er en elv som har sitt utspring bl.a. fra Fjellskårvannet og Fiskelausvannet sør for Tveide i Birkenes, og sitt utløp i Tingsakerfjorden vest for Lillesand sentrum. Store deler av den forlengst nedlagte jernbanen Flakkvannsbanen gikk i sin tid langs denne elva. Ved Helvetesfossen står den gamle steinbroa ennå på sin plass. Den ble restaurert av Statens Vegvesen i 1993. Lillesand Elektrisitetsverk ble startet som et privat selskap i 1916. Det ble bygget stemmer (demninger) i alle sidevassdrag til Moelva, demning ved Helvetesfossen og rørgate ned til kraftstasjonen på Tingsaker. Denne hadde en turbin pa 150 hk, en generator på 125 kw og en oljetranstormator på 7 kw, og leverte strøm til byen pluss distriktet Fossbekk – Øvre Tingsaker. Kraftstasjonen ble overtatt av Aust-Agder Kraftverk og nedlagt i 1970. Moelva er igjen sjøørretførende i den nederste delen. Det er Lillesand Kommune som har stått for både tilrettelegging og rydding av elvebunnen samt bygd en terskelsdam i nedre del av vassdraget. Videre oppover er det også bygget fisketrapper og dammer i Moelva i 2004, slik at sjøørreten skal komme seg opp både Tingsakerfossen og Helvetesfossen. Planen var å åpne sjøørretfisket for publikum i 2006/2007. Den 23.august 2006 ble det imidlertid funnet store menger død ørret i nedre del av Moelva. Det var avrenning av surt vann til elva fra utbyggingsarbeidene på Storemyr industriområde som førte til fiskedøden. Moelva ble mye benyttet til bading på 1970 tallet. Antoing. Antoing er en by og kommune i provinsen Hainaut i Belgia. Kommunen består av de tidligere kommunene Antoing, Maubray, Péronnes-lez-Antoing, Bruyelle, Calonne og Fontenoy. Historie. Slaget ved Fontenoy, et større militært slag under den østerrikske arvefølgekrigen fant sted i nærheten av den 11. mai 1745. Oyrarbakki. Oyrarbakki (, dansk: "Ørebakke") er en bygd på vestkysten av Eysturoy, den nest største av Færøyene. Det går en bro over fra Oyrarbakki til Streymoy. Oyrarbakki har ligget i Sunda kommuna siden 1944. 1. januar 2009 bodde det 113 personer på Oyrarbakki, mot 110 i 1985. 120 elever fra 7 nærliggende kommuner i området sogner til "Felagsskulin á Oyrarbakka", en grunnskole på Oyrarbakki. Eichmann i Jerusalem. "Eichmann i Jerusalem. En rapport om ondskapens banalitet" er en bok av den politiske filosofen Hannah Arendt. Den opprinnelig utgitt i 1963. Boka er en sammenfatning av artikler skrevet av Arendt for avisa "The New Yorker" fra rettssaken mot Adolf Eichmann i Israel. Litteratur. Eichmann i Jerusalem Myten om Sisyfos. "Myten om Sisyfos: essay om det absurde" (fransk: "Le mythe de Sisyphe") er et av den fransk-algeriske forfatteren og filosofen Albert Camus' mest kjente verk. Det er filosofisk essay første gang utgitt på fransk i 1942. Litteratur. Myten om Sisyfos Kalvild Træsliperi. Kalvild Træsliperi i Lillesand var en fabrikk for produksjon av tremasse og senere også kartong. Fram til 1870-årene var Østre Kaldvell en vanlig gård med sagbruk og kvern oppe ved Savefossen. Ca. 1880 kjøpte brødrene Herlofson fra Arendal Kaldvellelva og vannrettighetene i Stigselvvassdraget med tanke på industrireisning. I 1889 kjøpte I.M. Daae både gård, elv og rettigheter og bygde opp bedriften Kalvild Træsliberi. Driften ble startet i 1889 med produksjon av tremasse. I 1913 overtok brødrene Wiborg bedriften og gården. I 1917 bygde Justus Wiborg det store huset på Øvre Kaldvell. Etter brødrene Wiborg har bedriften hatt flere eiere. Driften var basert på vannkraft. Fra Nedre Lonestem gikk det vannrenne til turbinen på fabrikken og tømmerrenne til Sliperihøen. Bak sliperiet sto Tørkebua. Etter 1920 ble også kartongen produsert her. I 1930-årene sysselsatte bedriften rundt 70 personer. Driften tok slutt 1962. Sliperibygningen brant i 1974. I 1964 kjøpte Aust-Agder NKS hovedbygningen på Østre Kaldvell til sykehjem. I 2007 ble Kaldvell Sykehjem solgt til Sparebanken Sør for bruk til både kurs og konferanser, og også som representasjonsbolig. Demningen "Nedre Lonestemmen" ble restaurert i 1991. Den øvre delen av vannrenna er ennå intakt. Heldal stem ble anlagt allerede på 1500-tallet, den nåværende er fra 1886. Ved stemmen sto Heldal Sav og Heldals kverner. Husene på Savemyr og Savebakken ble bygd ca. 1820 av folk som arbeidet på saga. De øvre deler av vannrenna i Kaldvellelva er også senere restaurert i forbindelse med utviklingen av tur- og fiskeområdet. Kaldvell har også flere populære turløyper i området rundt Kaldvellelva, med den for lokalbefolkningen godt kjente Kniben, det høyeste punktet på denne løypa, 94 moh. Her er det flott utsikt til alle kanter, med mulighet for "å skrive seg inn" når man først har nådd toppen. Tatjana Nikolajevna av Russland. Storfyrstinne Tatjana Nikolajevna i 1914 Storfyrstinne Tatjana Nikolajevna av Russland (f., d. 17. juli 1918) var den andre datteren av tsar Nikolaj II og hans kone Aleksandra. Hun hadde fire søsken. Olga var den eldste, og etter henne fulgte Tatjana, Maria, Anastasia og søstrenes eneste bror Aleksej. Tatjana hjalp de russiske soldatene under første verdenskrig sammen med Olga og moren. Tatjana ble henrettet av bolsjevikene i Jekaterinburg den 17. juli 1918, sammen med sin familie. De ble senere brent. Maria Nikolajevna av Russland. Storfyrstinne Maria Nikolajevna, ca. 1914 Storfyrstinne Maria Nikolajevna av Russland (født, død 17. juli 1918) var den tredje og nest siste av døtrene til tsar Nikolaj II og hans kone Aleksandra. Hun hadde fire søsken. Olga var den eldste, og etter henne fulgte Tatjana, Maria, Anastasia og søstrenes eneste bror Aleksej. Hun ble henrettet av bolsjevikene i Jekaterinburg den 17. juli 1918, sammen med sin familie. Andromeda-trusselen. "Andromeda-trusselen" (originaltittel: "The Andromeda Strain") er en amerikansk sciencefiction-thriller og katastrofefilm fra 1971 regissert av Robert Wise. Hovedrollene spilles av Arthur Hill, James Olson, Kate Reid og David Wayne. Filmen er basert på Michael Crichtons roman "The Andromeda Strain", fra 1969. Filmen avviker lite fra boka. "Andromeda-trusselen" var den første filmatiseringen av Michael Crichtons bøker. Handling. En militær satellitt faller ned i nærheten av den isolerte landsbyen Piedmont i New Mexico. Like etter dør nesten hele befolkningen av en mystisk sykdom, og bare en eldre mann og et spedbarn overlever. En ekspertgruppe blir sendt for å finne ut hva som har skjedd i landsbyen, og det blir etterhvert klart at satellitten var bærer av et ukjent, dødelig virus fra verdensrommet. De to overlevende bringes så til det topphemmelige underjordiske forskningslaboratoriet "Wildfire" i Nevadaørkenen for videre granskning. Et forskerteam på fire får i oppdrag å løse gåten rundt den dødelige mikroben som har fått kodenavnet "Adromeda". Konflikter oppstår da forskerne oppdager at Wildfire er et laboratorium som forsker på biologiske våpen. Om filmen. Filmen ble i 1972 nominert til to Oscar-priser i kategoriene beste klipp og beste Art Direction-Set Decoration. Den ble samme år nominert til en Golden Globe i kategorien beste musikk, og en Hugo Award i kategorien beste dramatiske produksjon. Mottakelse. "Andromada-trusselen" fikk blandet mottakelse da den kom. "Variety" beskrev filmens tema som interessang, men at manuset lå for nært opp til boka. De beskrev også hovedrolleinnehaverne som kjedelige og filmen som noe langtekkelig. Roger Ebert i "Chicago Sun Times" var mer positiv i sin omtale og beskrev filmen som underholdende. Han roste også miljøskildringene i filmen. Rotten Tomatoes har (per mai 2011) gitt filmen brukbare 67%. VGs anmelder gav den terningkast fire og skrev følgende: «Teknisk-vitenskapelig gyser — spennende og nifs, men troverdig om en av de gåter våre vitenskapsmenn kan få å løse». Trivia. Laboratoriet Wildfire kostet over $300 000 å lage og ble beskrevet som det mest detaljerte filmsettet noensinne. (IMDb trivia) Filmen ble innspilt i Red Rock Canyon State Park i California og Shafter i Texas. DVD. Den ble lansert på region 1 i 1998 og i 2003 i en bedre versjon. Den ble lansert på region 2 i 2005. Borgerlig offentlighet. "Borgerlig offentlighet" er den tyske filosofen og sosiologen Jürgen Habermas' mest kjente verk. Verket var Habermas doktorgradsavhandling og utkom på tysk første gang i 1962. Boka drøfter hvordan offentligheten utviklet seg i Vest-Europa fra 1700 til 1900-tallet. Den er en av de hyppigst siterte verk innen sosiologi og andre samfunnsvitenskaper. Bernard Hopkins. Bernard Hopkins (født 15. januar 1965) er en amerikansk bokser. Han bokser i klassen mellomvekt, og var verdensmester i ti år. Han vant sin første tittelkamp 29. april 1995, da han slo Segundo Mercado i kampen om IBF-beltet. 14. april 2001 vant han over WBC-mester Keith Holmes. 29. september samme år slo han ut WBA-mester Felix Trinidad. Han ble kåret til "Fighter of the Year 2001" av Ring Magazine og World Boxing Hall of Fame. I 18. september 2004 møtte han WBO-mester Oscar de la Hoya, og vant på knockout. Han ble den første bokseren noen sinne til å inneha beltene til alle de fire store bokseorganisasjonene. 16. juli 2005 tapte han alle titlene til Jermain Taylor. Det var den første kampen han tapte på tolv år. Den internasjonale havrettsdomstolen. Havrettsdomstolens bygning i Hamburg, sett fra Elben Den internasjonale havrettsdomstolen, eller Det internasjonale havrettstribunalet (ITLOS) (engelsk: "International Tribunal for the Law of the Sea"; fransk: "Tribunal international du droit de la mer") er en internasjonal domstol med sete i Hamburg, som ble opprettet i 1982 på grunnlag av FNs havrettskonvensjon. Domstolens 21 dommere velges av konvensjonens medlemsland. Den startet sitt arbeid i 1996. Domstolens president fra og med oktober 2008 er den kappverdiske folkerettseksperten José Luis Jesus. Mens den internasjonale domstolen i Haag utelukkende tar seg av saker der partene er stater og i så henseende utgjør en konkurrerende myndighet hva havrettslige stridsspørsmål angår, kan ITLOS under bestemte forutsetninger også påkalles av privatpersoner og internasjonale organisasjoner. Domstolen er således åpen også for andre enn havrettskonvensjonens medlemsstater. Dette er imidlertid en mulighet som så langt ikke har spilt noen rolle i domstolens virksomhet. ITLOS fikk innvilget observatørstatus i FNs generalforsamling i og med generalforsamlingens resolusjon 51/204 av 17. desember 1996, og har således anledning til å delta i forsamlingens møter når saker som berører havretten står på dagsordenen. Domstolens bygning i Hamburg. Bygningen ble oppført mellom 1997 og 2000 ved bredden av Elben i bydelen Nienstedten i Hamburg, og ble overlevert 3. juli 2000 ved overrekkelse av nøkkelen til FNs daværende generalsekretær Kofi Annan. Byggekostnadene på 123 mill. D-mark ble fordelt med 80% på den tyske stat og 20% på delstaten Hamburg. (En fredet bygning – ’’Schröder’sche Villa’’ – som allerede befant seg på tomten ble bevart og integrert i det nye anlegget.) Driftskostnadene dekkes av FN. Malajube. Malajube er en franskspråklig, canadisk rockegruppe som holder til i Montreal. Canadian Broadcasting Corporation har beskrevet bandet som et av få Québec-grupper som har hatt suksess i den engelskspråklige delen av Canada, selv om ingen av sangene er på engelsk. Leggsår. Leggsår er sår på leggen som skyldes dårlig blodsirkulasjon i venene i leggene pga åreknuter, ødelagte veneklaffer eller tidligere gjennomgått årebetennelse, f.eks. under graviditet. Det er først og fremst mennesker over 60-70 år, både kvinner og menn, som får venøse leggsår. Cook Island (Sør-Sandwichøyene). Cook Island er en ubebodd øy i øygruppen Sør-Sandwichøyene, som administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Cook Island utgjør den sørlige delen av Sør-Sandwichøyene sammen med Bellingshausen Island og Thule Island under navnet Southern Thule. Øya ble oppdaget i 1775 av James Cook og ble navngitt Cook Island under en russisk ekspedisjon under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen i 1819-20. Gardinstang. En gardinstang er en stang man henger gardiner på. De finnes i mange forskjellige former. Gardinstenger blir vanligvis festet til veggen med et veggfeste eller til et overheng med skruer e.l. Tor Stavenes. Tor Risdal Stavenes (født), kjent under artistnavnene «Seidemann» og «Kjøttring», er en norsk bassist. Han spiller i black metal bandet 1349. Men er mest kjent fra black metal bandene Slavia, Pantheon I, Nidingr (2006-) og Den Saakaldte. Han har også vert gjesteartist i black metal bandene som Koldbrann fra 2002 til 2003 og Vidsyn. Eddie Kendricks. Edward James Kendrick (født 17. desember 1939, død 5. oktober 1992; med tilnavnet «Corn» (mais) på grunn av sin forkjærlighet for maisbrød) var en soul-/rhythm-and-blues-sanger fra USA, en av grunnleggerne av Motown-gruppa The Temptations. Han sang førstestemmen på blant annet «The way you do the thing you do», «Get Ready» og «Just My Imagination». På 1970-tallet hadde han også en del hits som soloartist. Kendricks begynte tidlig å synge. Som ung var han med i det lokale kirkekoret. 16 år gammel gikk han sammen med kameratene Paul Williams, Kel Osbourne og Willie Waller om å lage doo-wop-gruppa "The Cavaliers". Da de seinere flytta til Detroit, skifta de navn til "The Primes" og blei nokså populære lokalt. Gruppa blei oppløst i 1961, og Kendricks og Williams slo seg da sammen med sangere fra "The Distants". Dette blei "The Temptations", som fikk kontrakt med Motown. The Temptations blei tidlig anerkjent for sin flotte sang, sine harmoniske arrangementer og sitt elegante sceneshow. Det tok imidlertid noen år før de store hitlåtene kom, men når dette skjedde, etablerte de seg som den mest suksessrike vokalgruppa på 1960-tallet. Kendricks var førstetenor, men han er mest kjent for sin klare falsett. Han hadde førstestemmen på blant annet «Dream Come True» (1962), «The Way You Do the Things You Do» (1964), «I'll Be in Trouble» (1964), «The Girl's Alright With Me» (1964), «Girl (Why You Wanna Make Me Blue)» (1964), «Get Ready» (1966), «Please Return Your Love to Me» (1968) og «Just My Imagination» (1971). I gruppas funk-periode hadde de ofte lange melodier, der alle sangerne hadde sine partier som førstesanger, blant annet Grammy-vinneren «Cloud Nine» (1968), «I Can't Get Next to You» (1969) og «Ball of Confusion» (1970). Kendricks sang også den mannlige hovedstemmen på duetten «I'm Gonna Make You Love Me» (1968), som de spilte inn sammen med Diana Ross & the Supremes. Han er videre i front på The Temptations' kjente versjon av juleklassikeren «Rudolph the Red-Nosed Reindeer» (1968). I gruppa hadde Kendricks ansvaret for de fleste vokalarrangementene. Han var også medkomponist på mange av gruppas låter. I tillegg til dette var han ansvarlig for sceneantrekkene. Kendricks forlot The Temptations i 1971 etter en lang periode da han ikke trivdes med gruppas utvikling. Han likte dårlig overgangen til funk og psykedelisk soul og foretrakk de rolige balladene fra den første tida. Han kom heller ikke godt overens med kollegene Otis Williams og Melvin Franklin – og heller ikke med Motown-direktøren Berry Gordy. Den siste låten han spilte inn med The Temptations var «Just My Imagination (Running Away with Me)» i 1971. Den nådde toppen av listene i USA omtrent samtidig som Kendricks lyktes å få en solokontrakt med Tamla, som var eid av Motown. Solokarrieren var nokså slapp, men Kendricks fikk et visst innpass på discoklubber, og i 1973 fikk han en listetopp med «Keep on Truckin'». Han hadde noen flere populære låter, men interessen var svinnende både hos publikum og plateselskap. I 1978 tok han overgang først til Arista Records, og så til Atlantic Records, uten særlig effekt. Stemmen blei også dårligere på grunn av utstrakt røyking. I 1982 var han med på en gjenforeningsturne med The Temptations, og i 1988 spilte han inn ei plate med David Ruffin, som hadde vært sentral i gruppa en periode. I 1989 blei The Temptations innvotert i Rockens æresgalleri. Kendrick og Ruffin slo seg da sammen med Dennis Edwards og danna gruppa "Ruffin/Kendrick/Edwards, Former Leads of The Temptations". De rakk å turnere litt før Ruffin døde av en overdose i 1991. Samtidig fikk Kendrick diagnosen lungekreft, og han døde 5. oktober 1992. Hanestad. Utsikt mot Hanestad sentrum fra Hanekampen Hanestad ligger i Rendalen kommune i Østerdalen, ca. 266 kilometer fra Oslo. SSB oppgir at stedet har 61 innbyggere i (2010). Rørosbanen, Glomma og riksvei 3 passerer bygda. På Hanestad finnes det jernbanestasjon, bensinstasjon/servicesenter, vertshus, Bjøntegaard leirskole og kirke. Seks kilometer nord for Hanestad renner Tegninga ut i Glomma, her kan man finne vannfallet Tegningfallet. Tyve kilometer nord for Hanestad ligger Jutulhogget, en av Nord-Europas lengste canyoner. Thule Island. Thule Island, også kjent som Morrell Island, er en ubebodd øy i øygruppen Sør-Sandwichøyene, som administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Thule Island utgjør den sørlige delen av Sør-Sandwichøyene sammen med Cook Island og Bellingshausen Island under navnet Southern Thule. Øya ble oppdaget i 1775 av James Cook og har fått sitt navn fra gresk mytologis Thule etter øyas avsidesliggende beliggenhet. Argentina etablerte forskningsstasjonen "Teniente Esquivel" i Ferguson Bay på sørkysten av øya 25. januar 1955 i forbindelse med sitt suverenitetskrav på øygruppen. Forskningsstasjonen ble evakuert i januar 1956 på grunn av et vulkanutbrudd. I 1976 ble en forskningsstasjon, Corbeta Uruguay, etablert på lesiden av øya (sørøstkysten). Britene oppdaget den argentinske stasjonen i 1976 og protesterte via diplomatiske kanaler. Stasjonen ble okkupert av britene etter Falklandskrigen og deretter fjernet 20. juni 1982. Sebastian Warholm. Sebastian Warholm (født 1995) er en norsk skuespiller fra Oslo. Han har røtter i Brønnøysund og Alta. Sebastian har spilt rollen som Nure i "Linus i Svingen" og "Jul i Svingen", vært en av programlederne i "Barnas Supershow" og Robin i "Himmelblå". Han har også spilt Edwin i musikkvideoen til The BlackSheeps sin låt med samme navn. Hordfast. Hordfast er et veiprosjekt som er under utredning for strekningen Bergen-Stord. Prosjektet skal gi fergefri veiforbindelse ved hjelp av broer og kanskje en undersjøisk tunnel, og da erstatte opptil fire ferjesamband. Hordaland fylkeskommune legger spesiell vekt på dette veiprosjektet som skal binde sammen Bergen og Sunnhordland. Det er ikke med i nasjonal transportplan 2010-2019, og er ikke planlagt av Vegvesenet. Hordaland fylkeskommune har begynt å planlegge veien, og håper at byggestart kan være rundt år 2020. Fakta. Hordfast, en indre, fergefri stamveg mellom Stord og Bergen via Tysnes og Fusa, vil være Norges største fergeavløsningsprosjekt. Fire fergesamband kan legges ned og staten vil med dette spare opp mot 50 mill.kr. i årlige fergekostnader. Dessuten spares et CO2-utslipp tilsvarende 10% av biltrafikken i Bergen. Trafikantene vil få 25 minutter kortere kjøretid mellom Leirvik og Bergen – døgnåpent. I tillegg til å knytte Sunnhordland tettere til Bergensområdet, vil vegsambandet knytte Hardanger nærmere Bergenshalvøyen. Flere av kommunene i indre deler av fylket vil få betydelig forbedret tilgjengelighet, spesielt Fusa. Det vil bli en moderne stamveg med høg standard og god trafikksikkerhet. Foreløpige analyser indikerer at Hordfast er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt, dvs. har positiv nettonytte. Det tales om tre hovedalternativer: en vestlig over Austevoll og Sotra, en i midten over Tysnesøy med ferge til Halhjem, og en østlig over Tysnesøy og Eikelandsosen-Os. Hordfast vil koste ca. 6,5 mrd. kr (i 2007-kroner) over Våge-Halhjem, 10 mrd. over Fusa, og 11 mdr over Austevoll – ifølge Hordaland fylkeskommune og Bergens Næringsråd med flere. Alternativ Austevoll. Alternativ Austevoll er det nyttigste alternativet, men også det mest kostbare på grunn av de to tunnelene. 4 fergesamband kan legges ned, og 50 millioner spares i årlige fergekostnader. Klokkarvik-Lerøy-Bjelkarøy-Hjellestad, Hufthamar-Krokeide, Halhjem-Sandvikvåg og Husavik-Sandvikvåg kan legges ned, i tillegg til at 5 000 mennesker får fastlandsforbindelse. Det er allerede fast forbindelse mellom Bergen og Sotra (med Klokkarvik), men her er det ikke kapasitet for flere biler. Sotrasambandet skal bygges der før 2020. Alternativ Tysnes. Hvis Tysnesbrua bygges, kan man bygge ny og bedre vei til Tysnes, og så bruke fergeforbindelsen Våge-Halhjem for å få hurtigere forbindelse Stord-Bergen. Å bygge tunnel eller bru er her ikke mulig da fjorden er omtrent 550 m dyp her. Alternativ Fusa. Brua over Langenuen, Tysnesbrua vil kanskje komme uansett om strekningen blir lagt over dette området. Dette er det lengste alternativet, men en vil spare opp mot 25 minutter reisetid samt 50 mill. i årlige fergekostnader, da følgende 4 fergesamband kan legges ned: Hatvik-Venjaneset, Våge-Halhjem, Halhjem-Sandvikvåg og Jektevik-Nordhuglo-Hodnanes. Rød farve betegner planlagte veier, og vit farve eksisterende. Tony Laureano. Tony Laureano er en black metal-trommeslager opprinlig fra Puerto Rico. Han har spilt for mange band, deriblant Dimmu Borgir, Nile, Angelcorpse, Malevolent Creation, God Dethroned, Acheron, Aurora Borealis, Belphegor, Nachtmystium, 1349 og Brujeria. Lena Kristin Ellingsen. Lena Kristin Ellingsen (født 14. september 1980) er en norsk skuespiller fra Saltdal, Nordland. Hun ble uteksaminert ved Statens Teaterhøyskole i 2004, og har også gått musikkteater/artistlinjen ved Bårdar Akademiet, der hun gikk ut i 2001. Etter utdanningen har hun jobbet ved Riksteatret, Oslo Nye Teater, Det Norske Teatret og Teatret Vårt i Molde, før hun fikk rollen som Karoline i "Himmelblå." I tillegg er hun å finne i en Tele2-reklame fra 2008. Hun fikk prisen for beste kvinnelige skuespiller for sin rolle i "Himmelblå" under Gullruten 2009. Utover høsten 2009 var også hun blant annet med i konkurransen Camp Senkveld i programmet Senkveld med Thomas og Harald på TV 2. Hun vant også kremtoppen 2009. Filmåret 1907. Filmåret 1907 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1907. Barnet er født. Barnet er født er et musikkalbum av Anne Marie Kvien. Det er en juleplate, det er bare en av sangene på den som ikke er relatert til julen, det er nr. 6, "La meg få tenne et lys", som kan brukes til alle tider av året. Medvirkende. Plata er gitt ut på Grappa Musikkforlag i 2007 og har benevnelsen GRCD 4274. Den er innspilt i Allegro Studio og Fagerborg Studio, hvor den også er mikset av Per Sveinson og Pete Knutsen, han spiller tangentinstrumenter, gitar og bass. Steinar Larsen spiller gitar, Thor Andreassen spiller trommer. I koret finner vi Hilde Heltberg, Åshild Stensrud og Per Øystein Sørensen. Strykere er Kristin Skjjølaas, Arne Jørgen Øian, Einy Langmoen og Ole Eirik Ree. Fløyte: Anne Karine Hauge Rønning. Obo: Ingrid Uddu. Plata er arrangert og produsert av Pete Knutsen. Lars Larsen. Lars Larsen (født 25. mai 1974) er en norsk black metal-musiker kjent under artistnavnet «Balfori». Han var medlem av bandet 1349 fra 1997 der han spilte gitar til 1998, han er i dag medlem av bandet Lunaris som vokalist. Ketil Kivedahl. Ketil Kivedahl (født 1955, bosatt på Fjerdingby i Lørenskog) er en norsk økonom og næringslivsleder, og fra 2003 administrerende direktør i TDC Norge, tidligere "TDC Song Norge AS". Forut for dette var Kivedahl administrerende direktør i Xerox Norge. Postboks. En åpen postboks fylt med brev og dokumenter Postboks er en personlig og stasjonær postkasse til utleie hos postvesenet. Leietaker blir tildelt en boks med tilhørende nøkkel og unikt nummer. Tradisjonelt brukes postbokser av bedrifter som mottar store postmengder fordi det er en rasjonell funksjon. Bruk av postboks muliggjør forsendelse av post til mottakere som ønsker å anonymisere sin identitet. André Kvebek. André Kvebek (født 24. april 1980) kjent under artistnavnet Tjalve'", er en norsk black metal-musiker. Han var medlem av 1349 fra 1997 der han spilte gitar til 2006, han er i dag medlem av bandet Pantheon I som gitarist og vokalist. Han er også livegitarist i bandet Sarkom. Olav Bergene. Olav Bergene (født) er kjent som Ravn, vokalisten i 1349. Han har vært med bandet fra sin start i 1997 etter at hans tidligere band Alvheim ble oppløst. Han har fungert som produsent fra 1349 i en årrekke. Han har også vert gjest på et av albumene til Celtic Frost. Fotballklubben Voss. Fotballklubben Voss fra Voss i Hordaland er en fotballklubb for begge kjønn stiftet i 1921. Klubbens herrelag spiller i 3. divisjon, mens kvinnelaget spiller i 1. divisjon. Klubben har i overkant av 600 medlemmer. Herrelaget. FBK Voss ble dannet den 26. september 1921 etter at fotballspillere brøt ut fra Turnforeningen Bjart, der de hadde blitt tatt opp etter at klubbene Voss Ballklubb og Kjapp ble nedlagt. Fotballklubben Voss ble store lokalt relativt tidlig, og vant syv kretsmestre på rad fra 1924. Imidlertid har det vært mer beskjedent på nasjonalt nivå. Topplasseringen er det tredje øverste nivå i 1975–1977 i serie, og 4. runde i cupen i 1946. I 1999 kom herrelaget på 4. plass i 4. divisjon avd. 2., og hadde bare en gradvis framgang fram til de i 2001 kom på andreplass og rykket opp til 3. divisjon. Der forble de en middelhavsfarer fram til de i 2005 vant serien, men tapte opprykkskampen mot Askøy. Siden det har Voss tilhørt den øvre delen av 3. divisjon uten helt å klare opprykk. I 2010 vant FBK Voss avdelingen sin, men tapte opprykkskampene mot Austevoll. Kvinnelaget. Kvinnelaget ble stiftet i februar 1980 etter å ha blitt vedtatt på årsmøtet måneden før. Laget gikk mye opp og ned i tabellene de første sesongene. Laget har i de siste ti årene spilt i den nest øverste og den tredje øverste divisjonen. I 1999 spilte Voss om opprykk til Toppserien, men tapte for Larvik sammenlagt etter uavgjort mot dem og Medkila. Siden det gikk det nedover, og da den landsdekkende 1. divisjon ble startet i 2001, var det uten Voss. Voss holdt seg i 2. divisjon fram til 2007, da de rykket opp. I sin første sesong i den nasjonale 1. divisjon, var de med på å avgjøre opprykkskampen gjennom å slå favoritten Medkila. Selv havnet Voss på 7. plass, og unngikk nedrykk som resultat av den siste kampen. Smalahoveberget. Supporterklubben til FBK Voss blir kallet Smalahoveberget. De ble opprettet til opprykkskampene mot Austevoll i 2010, og stillet mannsterke både hjemme og borte i disse kampene. De stilte også sterkt i sesongen 2011. Marion Rolland. Marion Rolland (født 17. oktober 1982 i Saint-Martin-d’Hères) er en fransk alpinist. Hun kjører hovedsakelig disiplinene utfor og Super-G. Hun debuterte i verdenscupen 30. januar 2004 i utforrennet i Haus im Ennstal. Om lag ett år senere, 26. februar 2005, oppnådde hun en overraskende 12. plass i utforrennet i San Sicario, og tok sine første verdenscuppoeng. Per 10. februar 2009 er hennes foreløpig beste plassering en 11. plass i utforrennet i Sestriere 9. februar 2008. Hun deltok under VM 2009 i Val-d’Isère med gode resultater. I utforrennet ble hun beste franske deltaker med femteplass. I Super-G ble hun nr. 16 og i superkombinasjonen nr. 18. Hver tiende mann måtte dø. "Hver tiende mann måtte dø" er en dokumentarbok av den norske forfatteren Per Hansson, utgitt i 1967. Boka forteller om krigsseilernes erfaringer under annen verdenskrig. Hansson hadde allerede skrevet flere dokumentariske bøker fra krigen. Han var journalist i Dagbladet, og hadde skrevet flere artikler for å skape forståelse for de torpedotruedes situasjon. En av Hanssons hovedkilde til boka var Leif Heimstad. Historien er til dels skrevet nokså nær en fortellende sakprosasjanger. Boka spilte en betydelig rolle for å skape forståelse for krigsseilernes påkjenninger, og de senskader de led av John Blow. John Blow (døpt 23. februar 1649 sannsynligvis i Collingham, Nottinghamshire, død 1. oktober 1708 i Westminster, London) var en engelsk komponist og organist. Som ung gutt var John Blow sanger i Chapel Royal hvor han utmerket seg med sin musikkbegavelse. Han fikk organistposten i Westminster Abbey i 1669, og trakk seg i 1680 tilbake til fordel for sin elev Henry Purcell. I 1673 ble Blow Gentleman i Chapel Royal. September samme år giftet han seg med Elizabeth Braddock som døde i barsel ti år senere. I 1687 overtok han ledelsen av koret i Saint Paul's Cathedral. Etter Purcells død i 1695 fikk han igjen organistposten i Westminster Abbey, og i 1699 den nyopprettede posten som komponist ved Chapel Royal. Blows mest kjente verk er "Venus and Adonis", det første eksempelet på en ekte engelsk opera. Purcells "Dido and Aeneas" er sterkt påvirket av dette verket. Blow skrev stort sett kirkemusikk, 110 antemer og 14 "services" (en musikkform brukt i den anglikanske kirkens liturgi). Ellers skrev Blow oder til forskjellige anledninger som for eksempel nyttårsdag eller Ceciliafesten. Blow døde i 1708 i sitt hus i Broad Sanctuary og er bisatt i Nordapsiden i Westminster Abbey. Valget i Israel 2009. Valget i Israel 2009 var valget til Israels nasjonalforsamling Knesset, avholdt den 10. februar 2009. Valget skulle opprinnelig holdes i 2010 men ble fremskyndet på grunn av tidligere statsminister Ehud Olmerts avgang som følge av en korrupsjonsskandale, og på grunn av at utenriksminister Tzipi Livni (leder for det det liberalistiske sentrumspartiet Kadima) ikke klarte å danne en koalisjonsregjering, selv om hun var den kandidaten som fikk flest stemmer. Sentrumspartiet Kadima fikk 28 representanter, høyrepartiet Likud fikk 27 representanter, mens det israelske arbeiderparti Ha‘Avoda fikk 13. President Shimon Peres ga oppgaven å danne en koalisjonsregjering til Benjamin Netanyahu fra Likud. Dette er første gang denne oppgaven ikke ble gitt til lederen for det største partiet (selv om det flere ganger har hendt at statsministeren ikke er fra det største partiet). Peres bakgrunn for dette var at Netanyahu hadde bedre grunnlag for å danne regjering, siden hans potensielle partnere på høyresiden hadde vunnet flere seter enn partiene i sentrum og på venstresida, som antakelig hadde støttet Kadima. Netanyahu dannet en koalisjonsregjering med Yisrael Beitenu, Shas og Arbeiderpartiet, samt The Jewish Home ("jødisk hjem"). Regjeringen trådde i kraft den 31. mars, med Netanyahu som statsminister. Eksterne lenker. Israel Vestre Grimevann. Vestre Grimevann i Lillesand er en innsjø i Stigselvvassdraget. Vannet er forbundet med Østre Grimevann (samme høyde over havet) via en naturlig kanal. Vannene ligger i et populært turområde og benyttes mye for rekreasjon, som bading, fisking og kanopadling. På øya Bærholmen ligger «Beints skogskjøkken» med bålplass og greie sitteplasser i stein til flere personer. Vannet er rikt på fisk – det er totalt åtte forskjellige fiskeslag i Vestre Grimevann: ørret, abbor, ål, trepigget stingsild, røyr, lagesild, sik og bekkerøye. I tillegg kommer laksen og sjøørreten i Kaldvellelva. Asenvågøy fyrstasjon. Asenvågøy fyrstasjon er et fyr som ligger øst på Asen, om lag 9 km nordvest for Lysøysund i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Fyret sto ferdig i 1921 og ble oppretta for å sikre trafikken under sildefisket mellom Stoksund og Lysøysundet. Fyret har ei unik havn der en kan legge til uansett vær. 6. oktober 1975 ble fyret avbemanna og automatisert. Stiftinga Frohavet har i dag tatt over drifta av fyret og om sommeren er det i perioder omvisning på fyret. Hellas under Sommer-OL 1908. Hellas under Sommer-OL 1908. 20 sportsutøvere fra Hellas deltok i tre sporter, friidrett, skyting og sykling, under Sommer-OL 1908 i London. Hellas kom på femtendeplass med tre sølvmedaljer. Mikhalis Dorizas. Mikhalis Dorizas (gresk: Μιχάλης Δώριζας; født 16. april 1890 i Istanbul, død 21. oktober 1957 i Philadelphia) var en gresk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker; 1908 i London, 1912 i Stockholm og Ekstralekene 1906 i Aten. Dorizas vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i spydkast fristil med resultatet 51,36 meter, vant gjorde Eric Lemming fra Sverige med et kast på 54,44 meter. Han deltok okså i kulestøt og diskos, i diskos gresk stil ble han nummer fem. Karen Toller. Karen Toller (født 1662 i Tønsberg, død 13. august 1742 i Christiania) var en norsk skipsreder og godseier, og en av Christianias rikeste kvinner og største eiendomsbesittere tidlig på 1700-tallet. Hun var datterdatter av borgermester Anders Madssøn i Tønsberg og gift med Casper Herman Hausmann (født 1653, død 1718). Fra sin far, den velstående overhoffrettsassessor Niels Toller, bragte hun med seg Nordre Frogner inn i sitt ekteskap og hennes datter Karen arvet det etter farens død. Karen Toller dro som enke til København og krevde sin rett av kongen selv. Hun drev forretningene videre etter sin manns død. De omfattet drift av skip og eiendommer. Hun var mormors mormor til (Johan Caspar) Herman Wedel-Jarlsberg, som var oppkalt med navnene Caspar Herman etter Karen Tollers ektemann Casper Herman Hausmann. Åshild Stensrud. Åshild Kristin Stensrud (født i Oslo) er en norsk vokalist som er mye brukt som korist på plateinnspillinger. Hun er også den norske utøver som har deltatt flest ganger som korist i Melodi Grand Prix. Per 2007 hadde hun deltatt i ni europeiske finaler og ti norske. I de norske finalene har hun deltatt på forskjellige solisters melodier, noe som krever at hun må lære seg flere melodier til hver konkurranse. Stensrud har også skrevet både tekst og musikk til gospelsangen «Anywhere you go». 20. august 2007, 12. september 2007 og 22. oktober 2010 var hun med i Beat for Beat. Til vanlig er Stensrud frilanssanger, jobber i barnehage og skriver egne låter under artistnavnet «Kristin Hild». London Business School. Atriumet ved LBS, med bannere som markerer at skolen gikk inn i 2009 med verdens beste MBA-utdanning. London Business School er en av de ledende handelshøyskolene i verden. Den prestisjetunge institusjonen ble grunnlagt i 1964 som en del av University of London, og ligger i den vestlige enden av Regents Park i nordvestre London. Utdanning. "London Business School" tilbyr studier på master og doktorgradsnivå. Skolen har til enhver tid rundt 2000 mastergradsstudenter og 60 doktorgradsstipendiater. Skolen er rangert som en av verdens beste i de fleste rankinger av universiteter som tilbyr ledelsesutdannelser. I 2009 kåret Financial Times både MBA og EMBA-programmene ved "London Business School" til nr 1 i verden. Det amerikanske økonomitidsskrifet Forbes kåret samme år "London Business School" som det beste 2-årige MBA-programmet utenfor USA. "London Business School" er kjent for sin internasjonale profil. Hvert år uteksamineres ca. 800 mastergradskandidater fra over 80 land. Skolen samarbeider med Columbia Business School i New York og Hong Kong University i Kina om felles EMBA-program. Skolen tilbyr også videreutdanning for ledere gjennom åpne kurs og skreddersydde programmer for bedrifter. Forskning. "London Business School" har 150 vitenskaplige ansatte, fordelt på 16 forskningssentra og instittuter. Skolen ble i 2009 rangert av The Higher Education Funding Council for England (HEFCE) som en klar nr 1 i Storbritannia innen forskning innen ledelses- og forretningsfag (management and business studies), med 55% av forskningsvirksomheten klassifisert som ledende i verden. Cinema. Cinema var et kortlivet progressiv rock-band som ble startet i 1982 av to tidligere medlemmer av Yes, Alan White og Chris Squire, sammen med sørafrikaneren Trevor Rabin. White og Squire var i Los Angeles i 1982 og fant ut at de ville starte et nytt band etter at Yes ble oppløst året før. De møtte Rabin, og sammen dannet de bandet "Cinema". Planen var å spille inn og utgi et album med låter hovedsakelig komponert av Rabin. Bandet skiftet navn til Yes i 1983. Bandets historie - fra Cinema til Yes. Chris Squire, Alan White og Trevor Rabin startet innspilling av demoer som en trio, men Squire tok etter hvert kontakt med sin tidligere kollega i Yes, Jon Anderson, for å høre om han var interessert i å bidra som vokalist på enkelte av låtene. Anderson takket ja til å høre på demoene, og likte det han hørte. Han ble med i studio og sang inn sine bidrag, og takket også ja til å bli medlem av det nye bandet. Senere ble Tony Kaye med i "Cinema", også han var original- og tidligere medlem av Yes. Til å begynne med hadde ikke Kaye lyst til å forplikte seg til flere plateinnspillinger og turneer, men etter en kort periode der Eddie Jobson (kjent fra Roxy Music) var involvert, ombestemte Kaye seg. Bandet satte i gang med å skrive flere nye låter, men under innspillingen av det som skulle bli albumet "90125", mente både managementet og plateselskapet at de skulle skifte navn til "Yes". Da bandet inneholdt hele fire tidligere medlemmer, syntes også medlemmene at dette var logisk, og dermed «gjenopplivet» de Yes. En instrumental-låt på Yes-albumet "90125" heter «Cinema», og den vant Grammy i 1983 for beste rock-instrumental. Kuskokwim. Kuskokwim (yupik: "Kusquqvak") er ei 1 165 km lang elv i det sørvestre Alaska i USA. med unntak av det aller øverste løpet er er elva bred og flat over det hele, og er dermed en nyttig transportrute for mange typer fartøyer. Elva har utspring i flere grener i det sentrale og sørlige Alaska. Den 400 km lange North Fork begynner i Kuskokwimfjellene, rundt 320 km vest-sørvest for Fairbanks og renner mot sørvest i et vidt dalføre. South Fork (320 km) begynner i den sørvestre delen av Alaskakjeden, vest for Mount Gerdine og renner nord-nordvetover gjennom fjellene. De to grenene løper sammen nær Medfra og renner derfra mot sørvest. I det sørvestre Alaska kommer elva ut fra Kuskokwimfjellene i et enormt slettelandskap med utallige innsjøer, sør for elva Yukon, omringet av endeløse granskoger. Elva passerer en rekke eskimo-landsbyer, herunder Aniak. Sørvest for Bethel, den største bosetningen langs elva, vider den seg ut til et bredt, sumpete delta som munner ut i Kuskokwimbukta rundt 80 km sør-sørvest for Bethel. Trevor Rabin. Trevor Charles Rabin (født 13. januar 1954 i Johannesburg) er en sørafrikansk-født musiker, låtskriver og plateprodusent med statsborgerskap i USA, mest kjent for sin tid som medlem av progressiv rock-gruppen Yes i tiden 1983 til 1994. I den senere tiden har han blitt en kjent komponist av filmmusikk. Tidlige år i Sør-Afrika. Rabin kommer fra en familie av klassisk skolerte musikere, og hans far Godfrey var første-fiolinist i "Johannesburg Philharmonic Orchestra". Trevor Rabin gikk på pianoskole før han som 12-åring oppdaget gitaren. Hans foreldre oppmuntret ham til å bli så god som mulig på instrumentet, og var støttende i hans valg å spille rock, selv om de foretrakk klassisk selv. Trevor har selv beholdt sin interesse for klassisk musikk, og har senere arrangert og dirigert en rekke orkestere i Sør-Afrika. Rabin nevner Arnold Schoenberg, Tchaikovsky, Cliff Richard med The Shadows, The Beatles og Jimi Hendrix som sine første inspirasjonskilder. Hans to første band, The Conglomeration og Freedom's Children spilte blant annet progressiv rock og hard rock. Freedom's Children var et band med tekster som kritiserte Sør-Afrikas regjering og spesielt apartheidpolitikken. I denne perioden ble Rabin også ofte brukt som studiomusiker, og spiller bass og gitar på en del jazz-album med sørafrikanske artister. Under avtjeningen av verneplikten i den sørafrikanske hæren som 19-åring, tjenestegjorde han i underholdningsavdellingen. I 1974 startet Trevor Rabin gruppen Rabbitt sammen med Neil Cloud (trommer), Ronnie Robot (bass) og Duncan Faure (keyboard, gitar og vokal). Rabbitt startet rett før Rabin ble dimittert i 1974, og allerede i 1975 begynte de å bli populære i Johannesburg der de spilte på rockeklubben "Take It Easy". Deres første single var en coverversjon av Jethro Tulls «Locomotive Breath», en låt som også var med på bandets første album, "Boys Will Be Boys" som ellers bare inneholdt originale komposisjoner av Trevor Rabin. Rabbitts andre album, "A Croak and a Grunt in the Night" ble utgitt i 1977. Trevor Rabin vant det året en rekke "South African Sarie Music Awards", Sør-Afrikas versjon av Spellemannprisen. De forsøkte å dra nytte av denne populariteten ved å skaffe seg en platekontrakt i USA med selskapet Capricorn, men på grunn av den verdensomspennende boikotten av Sør-Afrika og regjeringens apartheidpolitikk, kunne de ikke komme noe særlig videre. Rabin besluttet å forlate Rabbitt og Sør-Afrika for å flytte til England. Rabbitt uten Rabin spilte inn ytterligere ett album før de la ned bandet i 1978. Studiomusiker i England og USA. Trevor Rabin flyttet til London i 1978, og spilte inn sitt første solo-album, "Beginnings". Han fortsatte som studiomusiker og produsent i England, og spilte inn sitt andre solo-album " Face To Face", som ble kritisert i Rolling Stone for å være for blankpolert med for søte ballader, men han fikk også ros for hans tekniske kvaliteter som musiker. Han ga ut solo-album nummer tre, "Wolf" i 1981 før han flyttet til Los Angeles og skrrev kontrakt med plateselskapet Geffen Records. Han spilte inn noen demoer med diverse musikere, og låtene skulle senere dukke opp i et annet prosjekt. Geffen sa opp kontrakten med Rabin i 1982, men han beholdt låtene for å eventuelt spille de inn og gi ut et fjerde solo-album. Han hadde mye å gjøre som studiomusiker på denne tiden, så han lot solo-prosjektet vente. Cinema, som ble Yes. Mens han planla sin videre karriere, vurderte han på et tidspunkt å bli med i Asia som da bestod av de tidligere Yes-medlemmene Steve Howe og Geoff Downes. Hans multi-instrument talent gjorde ham nå til en av musikkverdenens mest ettertraktede, og han takket ikke ja til Asia med en gang fordi han ville se an andre tilbud først. I Los Angeles møtte han en dag bassisten Chris Squire og trommeslageren Alan White, tidligere medlemmer av Yes. Yes hadde offisielt sluttet å eksistere i april 1981, så de snakket om å starte et nytt band sammen. Rabin likte dette og takket nei til Asia for å starte bandet Cinema. De likte hverandres idèer, og startet tidlig i 1982 å spille inn materiale til et album. Produsent Trevor Horn (som var vokalist på Yes-albumet "Drama" fra 1980) jobbet sammen med bandet, som nå var blitt utvidet med Tony Kaye (også med bakgrunn fra Yes) på keyboard. I løpet av åtte måneder i 1982 begynte det som skulle bli albumet "90125" å ta form. En av de sangene som hadde mest hit-potensial var «Owner of a Lonely Heart», en rockelåt med et saftig gitar-riff. Plateselskapet Atco Records likte låtene, men ønsket at de skulle skaffe en vokalist. På denne tiden var Rabin både vokalist og gitarist i Cinema. Trevor Horn fikk tilbud om å bli med, men med «marerittet» fra Yes-turneen i 1980-81 friskt i minne, takket han nei. Ved en mer eller mindre tilfeldighet, kom Squire i snakk med sin gamle Yes-kollega Jon Anderson. De snakket om å gjøre noe sammen, og Squire ga Anderson en demo av det Cinema hadde spilt inn, og nevnte sånn tilfeldig at de var på let etter en vokalist. Anderson hørte på demoen og ba om å få bli med i Cinema. Yes og filmmusikk. Anderson kom inn i studio veldig sent i prosessen, og la vokalen oppå Rabins eksisterende vokal-spor. Fordi Cinema nå inneholdt fire tidligere medlemmer av Yes, bestemte de seg for at det ville bli enklere å markedsføre seg som "Yes" enn som "Cinema" og skiftet dermed navn på bandet. Denne gjenopstandelsen av Yes ble tatt i mot med varierte følelser hos fans og musikkpressen, men både «Owner of a Lonely Heart» og «Leave It» ble store hits verden over. Albumet "90125" solgte over seks millioner enheter mellom 1983 og 1985 og er fremdeles Yes' mest-selgende album. Albumet var også med på å skaffe Yes en ny, yngre fanskare. Tidlig i 1986 begynte Yes med innspillingen av et nytt album. Det var planen at Trevor Horn skulle produsere også denne gangen, men han trakk seg på grunn av konflikter mellom ham, Anderson og Squire. Til slutt bestemte Trevor Rabin seg for å produsere selv, og i 1987 kom albumet "Big Generator". Dette albumet ble kritisert for å høres mere ut som et Trevor Rabin solo-album enn et Yes-album, og populariteten fra årene før var nesten forsvunnet. Etter turneen forlot Anderson bandet, og Rabin gikk tilbake til solo-karrieren. Hans fjerde soloalbum ble kalt "Can't Look Away", og ble utgitt i 1989. Etter et par år med bråk i Yes-leieren, sluttet man nå fred med Anderson Bruford Wakeman Howe som ble ansett som et rivaliserende Yes. Resultatet ble at alle åtte (fire fra ABWH og fire fra Yes) slo seg sammen til ett stort Yes og ga ut albumet "Union". Etter en suksessfull turné, bestemte plateselskapet at Rabin, Anderson, White, Squire og Kaye skulle fortsette som Yes. Rabin satte så i gang med innspilling av et nytt Yes-album der han benyttet mange banebrytende teknikker. I 1994 kom albumet "Talk" ut, og Rabin var en av de første produsentene i verden som benyttet digital innspilling av musikk. Dessverre ble ikke "Talk" den salgs-suksessen den hadde fortjent å bli. Her forente Rabin og Anderson sine talenter og lagde noe av den beste Yes-musikken verden hadde hørt på mange år. På grunn av den dårlige interessen besluttet Rabin at han nå var ferdig i Yes. I 2008 ble Trevor kontaktet og spurt om han ville være en del av turneen "In the Presence", men måtte takke nei fordi han var opptatt med andre ting som ikke kunne vente. I 1991 fikk Rabin statsborgerskap i USA, og har de siste årene skrevet musikk til flere filmer. Tony Kaye (musiker). Tony Kaye (eg. Anthony John Selvidge, født 11. januar 1946 i Leicester i England) er en engelsk keyboardist, mest kjent for sin tid som pianist og organist i progressiv rock-bandet Yes i periodene 1968 til 1971 og 1983 til 1995. Kaye var den originale pianisten og organisten i Yes, og ble i 1971 erstattet med Rick Wakeman. Etter den første tiden med Yes startet han prog-rockgruppen Badger. Senere var han med på å starte bandene Flash og Detective før han i 1981 spilte på Badfingers siste album. For tiden spiller han i bandet som blant annet har med det tidligere Yes-medlemmet Billy Sherwood. Både Kaye og Sherwood er også med i bandet Yoso, sammen med blant andre den tidligere Toto-vokalisten Bobby Kimball. Tidlige år, Yes og Badger. Han var med i en rekke jazzband på 1960-tallet før han i 1968 ble invitert av Chris Squire til å bli med i et nytt band han hadde startet, nemlig Yes. Kaye spilte på de tre første albumene til Yes, "Yes", "Time and a Word" og "The Yes Album" før han ble sparket på grunn av sin uvillighet til å spille moderne synthesizere og Mellotron, noe Wakeman var kjent for å gjøre. Sammen med David Foster, som hadde skrevet en del sanger sammen med Yes, startet han i 1972 bandet Badger, som ga ut to album. Konsertalbumet "One Live Badger" i 1973 og "White Lady" i 1974. Han turnerte med David Bowie i 1975 og 1976, og ble så med i bandet Detective. De ga ut albumene "Detective" og "It Takes One To Know One" i 1977 samt en promo-plate kalt "Live From The Atlantic Studios" i 1978. Badfinger, Detective og Cinema/Yes. Kaye hadde nå flyttet til Los Angeles, og ble med Badfinger på turné i 1979. Han var også med å spille inn albumet "Say No More" med bandet i 1981. Da Badfinger la bandet på is i 1982 var Kaye usikker på om han skulle fortsette videre som soloartist, eller takke ja til invitasjonen fra Chris Squire om å bli med i et nytt band han kalte Cinema. Dette bandet hadde også Alan White på trommer og Trevor Rabin på gitar. Han valgte å bli med i Cinema, og ble dermed i 1983 med på å gjenopplive Yes da Jon Anderson kom med i bandet. Etter fire album og tolv år til med Yes, sluttet han. Han tilbød seg å hjelpe til i kulissene dersom de trengte ham, men det ble ikke noe av. Han jobbet ikke noe særlig i musikkbransjen på slutten av 1990-tallet, men de siste årene har han vært med på prosjekter som "The Neil Deal", et hyllest-band til ære for Neil Young, og han er for tiden med i bandet som han har gitt ut to album sammen med. I 2008 var han igjen på turné med Badfinger. Stigselvvassdraget. Stigselvvassdraget i Aust-Agder begynner i Birkenes kommune, i noen mindre tjern som drenerer til Langevann, 230 meter over havet. Total lengde på vassdraget er regnet til litt under 41km fra Tvittjønna til fjorden ved Kaldvell øst i Lillesand. Nedbørsfeltets areal er ca 75 km2. Fra Tvittjønna (242moh.) og Langevann (230moh.) renner Stigselva til Steinsvannet/Østervann (217moh.). Dette vannet får også tilførsel fra Skrelletjenn (ca. 221moh.) og fra Vestervann (222moh.). Fra Østervann danner Stigselva kommunegrense mellom Birkenes og Grimstad, og renner gjennom Ålekjerrvann og noen mindre høler til Hundlandsvannet (183moh.). Endel mindre tjern og vann fra Grimstadsiden renner også ut i Hundlandsvannet. Deretter får elva vanntilførsel fra Beislandstjenna og Beislandsvannet (180moh.). Gjennom flere mindre tjønn og høler når elva den stille flytende Storelona og Stigslelona (169moh.) og videre til Lindvann (122moh.). Etter Lindvann krysser elva kommunegrensen mot Lillesand, først til Lille – (84moh.) og Store Eftevann (64moh.). Etter utløpet herfra kalles hovedelva Grima eller Grimeelva. Grima renner vestover til eidet mellom Vestre- og Østre Grimevann. Begge disse vannene ligger på samme nivå (44moh.). Vestre Grimevann har også vanntilførsel fra Øvre Fjellvannet (69 moh.) og endel myrdrag og tjern på Birkenessiden av kommunegrensen, fra Budalstjønna, og fra Tvieidtjønna (som forresten i flomtider renner ut både i Vestre og Østre Grimevann). Ut i Østre Grimevann renner ellers bare vann fra Eftevannet, og fra noen mindre tjern, Skjebbetjønn, Ormetjønn, Svartetjønn og Kaldvelltjønnane. Østre Grimevann har et areal på 3.94 km², og er klart det største vannet i vassdraget, fulgt av Vestre Grimevann, Steinsvannet/Østervann, Lindvannet, Beislandsvannet, Hundlandsvannet og Store Eftevann. Det nederste stykket av vassdraget, mellom Østre Grimevann og Kaldvellfjorden har mange navn. Den er kjent som Stigselva, Stikselva, Grima, Kaldvella eller Kaldvellelva. Vassdraget var for endel år siden preget av sur nedbør og fiskedød, men kalking av vassdraget har ført til at fisken igjen er kommet tilbake. Lokal innsats fra kommunen og fra foreningen Skitt Fiske Lillesand har gjort elva og områdene langs den til et mye brukt rekreasjonsområde, til glede for lokalbefolkningen, turister og sportsfiskere i særdeleshet. Stigselvvassdraget har lang historie for utnyttelse av vannkraften, gårdsmøller og kverner, sagbruk og tresliperier. Vassdraget er vernet mot kraftutbygging ifølge «Verneplan IV for vassdrag». Kvalifisering til VM i fotball 2010 (CONCACAF). a>, første kamp i kvalifiseringas 4. runde Det deltok 35 lag fra CONCACAF i kvalifiseringen til VM i fotball 2010 i Sør-Afrika. De tre beste lagene fra konføderasjonen gikk direkte til VM-sluttspillet, mens fjerdeplassen spilte play-off mot femteplassen fra CONMEBOLs kvalifisering. De to første rundene reduserte de 35 lagene til 24 og 12 lag. Disse 12 lagene ble fordelt på tre grupper med fire lag i hver, hvor de to beste fra hver gruppe gikk videre til 4. kvalifiseringsrunde. , og tok de tre første plassene i 4. kvalifiseringsrunde og kvalifiserte seg direkte til VM. endte på 4. plass og møtte i omspill, en kamp de tapte 2–1 sammenlagt. Runde 4. I 4. og siste kvalifiseringsrunde var de seks gjenværende lagene sammen i én gruppe. Alle spilte mot hverandre hjemme og borte. Kamper. 11. februar 2009 28. mars 2009 1. april 2009 3. juni 2009 6. juni 2009 10. juni 2009 12. august 2009 5. september 2009 9. september 2009 10. oktober 2009 14. oktober 2009 Eksterne lenker. CONCACAF Peter Banks. Peter William Brockbanks, født 15. juli 1947 i Barnet i London), er en engelsk gitarist mest kjent for sin tid som gitarist for progressiv rock-bandet Yes mellom 1968 og 1970. Han var bandets første gitarist, og ble erstattet av Steve Howe. Peter Banks og Chris Squire møttes første gang da Banks ble med i gruppa The Syn, som ga ut to singler i 1967 før de ga seg. De startet året etter opp Yes sammen med Jon Anderson, Bill Bruford og Tony Kaye. Banks foreslo å gi bandet et navn som skulle være «et kort, positivt ord som for eksempel Yes (ja)», noe resten av bandet godkjente. Han var med på de to første Yes-albumene, "Yes" og "Time and a Word". Flash og solo - tiden etter Yes. Banks forlot Yes i april 1970, og startet i 1971 bandet "Flash" med tidligere kollega Tony Kaye på keyboard. Albumet "Flash" ble godt mottatt, og i 1973 kom to nye album kalt "In the Can" og "Out of Our Hands". Senere i 1973 oppløste han "Flash" og spilte inn sitt første solo-album "Two Sides of Peter Banks" med gjestemusikere som Jan Akkerman fra Focus, Phil Collins og Steve Hackett fra Genesis, John Wetton fra King Crimson samt Ray Bennett og Mike Hough fra "Flash". Sommeren 1973 spilte Peter Banks i et jazz-rock-prosjekt som het Zox & the Radar Boys, der medlemmene var Phil Collins (trommer), Mike Piggott (fiolin), Ronnie Caryl (gitar) og John Howitt (bass). I 1974 forsøkte han å starte opp en ny utgave av "Flash", da han møtte sangerinnen Sydney Foxx som han forelsket seg i og senere giftet seg med. Sammen med Foxx og andre musikere startet han bandet "Empire", som spilte inn tre album i tiden mellom 1974 og 1980. Albumene ble ikke utgitt før på midten av 1990-tallet. Banks og Foxx hadde dessuten rukket å skille seg i mellomtiden. Solo og prosjekter. Etter en periode med diverse prosjekter, ga han i 1993 ut et solo-album, "Instinct", som inneholdt instrumental-låter med Peter Banks på alle instrumentene. Han fikk med seg en keyboardist på sitt neste solo-album, "Self Contained", i 1995. I 1997 overvåket han miksingen av gamle live-opptak med Yes, utgitt samme år som "Something's Coming" i Europa, og med navnet "Beyond and Before" i USA. Dette var opptak fra konserter gitt i BBC-programmer, av den originale besetningen av Yes. En «ny» plate med "Flash" ble gitt ut i 1998 kalt "Psychosync", et konsertopptak fra 1973. I 1999 kom et nytt solo-album, "Reduction", og samle-albumet "Can I Play You Something" ble utgitt året etter. I 2004 var han med på gjenforeningen av The Syn, men sluttet etter kort tid for å starte bandet "Harmony In Diversity", et band han forlot i 2006. Han takket også nei til et forslag om en gjenforening av bandet "Flash". Banks planlegger nå et prosjekt sammen med keyboardisten Gonzalo Carrera. Deportivo Saprissa. Deportivo Saprissa er en costaricansk idrettsklubb som er mest kjent for fotballaget sitt. Klubben er fra Tibás i hovedstaden San José, og spiller hjemmekampene sine på Estadio Ricardo Saprissa. Både klubben og stadionet er oppkalt etter grunnleggeren Ricardo Saprissa. Deportivo Saprissa er en av tidenes mest meritterte fotballklubber i Nord- og Mellom-Amerika. Den har vunnet CONCACAFs mesterliga tre ganger (i 1993, 1995 og 2005), Copa Interclubes UNCAF fem ganger (i 1972, 1973, 1978, 1998 og 2003) og den costaricanske eliteserien hele 29 ganger. I 2009 blei Saprissa kåra av FIFA til det 20. århundets lag i L CONCACAF. Draktene til Deportivo Saprissa er lilla med hvitt og oransje. Laget kalles ofte "El Monstruo Morado" («Det lilla monsteret») eller "Los Morados" («De lilla»). Saprissas erkerival er Liga Deportiva Alajuelense. Kampene dem imellom kalles «El Clásico». Eksterne lenker. Saprissa XYZ (band). XYZ var det foreslåtte navnet på et prosjekt i 1981, som kunne blitt en supergruppe bestående av Chris Squire og Alan White fra Yes og Jimmy Page fra Led Zeppelin. Navnet er laget for å vise at de var ex Yes og (Led) Zeppelin-medlemmer. Supergruppe. Page ville at bandet skulle ha en profilert vokalist, og inviterte sin gamle kollega fra Led Zeppelin, Robert Plant, til å bli med i bandet. Plant deltok på kun en øving, den 28. februar 1981, men ville ikke være med i bandet fordi han ikke likte at musikken var så kompleks. Med en uvillig Robert Plant og ikke minst problemer med management og kontrakter om hvem som skulle være manager for gruppen, Peter Grant eller Brian Lane, ble prosjektet avblåst tidlig i prosessen. Bootlegs. Siden 1994 har et utall bootleg-innspillinger dukket opp. Dette er innspillinger gjort i hjemmestudioet til Chris Squire i Surrey i løpet av april 1981. Det antas at kilden til disse bootlegene er demoer som ble stjålet fra Jimmy Pages hjem i 1987. Innholdet på disse bootlegene er fire låter – to instrumentaler og to med vokal. Den ene instrumentale ble senere til sangen «Fortune Hunter» som var åpningssporet på bandet The Firms album "Mean Business", den andre ble brukt av Yes på albumet "Union", og senere utviklet til låta «Mind Drive» som finnes på Yes-albumet "Keys to Ascension 2". Det ene kuttet med vokal på kalt «Telephone Secrets» eller «Telephone Spies» var et forsøk på å videreutvikle låta «Song No. 4 (Satellite)» som ble påbegynt under innspillingen av Yes-albumet "Drama" og utgitt på remaster-utgivelsen av albumet på 2000-tallet. Den fjerde låta ble kalt «And (Do) You Believe It» (eller «Can You See»), og ble i 2001 omarbeidet til låta «Can You Imagine» og utgitt på Yes-albumet "Magnification" samme år. Det er mulig det ble spilt inn flere låter, men kun disse fire er til nå gjort «tilgjengelige». I følge Alan White ble det spilt inn «fire-fem-seks låter». Etter XYZ. Etter at XYZ ble avsluttet, ga Squire og White ut singelen «Run with the Fox» i oktober 1981, før de i 1982 startet bandet Cinema med gitaristen Trevor Rabin. Dette bandet skulle senere omdøpes til Yes. I 1984 kom Jimmy Page på scenen sammen med Yes og spilte Beatles-låta «I'm Down» under en konsert i Westfalenhalle i Dortmund i Tyskland. Demoer fra dette prosjektet dukket opp på YouTube på slutten av 2000-tallet. Mads Gullbekkhei. Mads Herman Gullbekkhei (født) er en norsk death metal trommeslager. Han spiller i bandet The Allseeing I, og har spilt i Zeenon. Han har også vært gjestemusiker i black metal bandene 1349 og Black Hole Generator. Kathrine Hauger. Kathrine Hauger er en norsk manusforfatter. Hun har sammen med Sissel Hauger skrevet manuset til dramaserien " Himmelblå" som vises av NRK, etter en idé av Timothy Prager. Morten Bergeton Iversen. Morten Bergeton Iversen (født), også kjent under artistnavnet «Teloch», er en norsk black metal gitarist. Han spiller i dag i bandene Nidingr, Mayhem, NunFuckRitual, Condenado, The Konsortium og Umoral. Han er tidligere medlem av bandet Orcustus. Og har vært gjest i bandene 1349 (1996- 2007) og Gorgoroth (2002-2008) og God Seed. Imperial (øl). Imperial er et costaricansk ølmerke. Det produseres i dag av Florida Ice & Farm Company i Cervecería Costa Rica, og ble for første gang brygga i 1924. Imperial er landets mest populære ølmerke. Logoen, som er gul og rød med en sort ørn på, har blitt et nasjonalsymbol i Costa Rica. Imperial. Imperial er den opprinnelige varianten og den mest solgte. Det har en alkoholprosent på 4,6. Imperial Light. Imperial Light blei introdusert i 2006 og har både mildere smal og en lavere alkoholprosent (3,6). Imperial Silver. Imperial Silver er en lysere og mildere variant av originalen, men har samme alkoholprosent (4,6). Vinkelhakefly. Vinkelhakefly ("Polia bombycina") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 47 – 56 mm), grått nattfly. Forvingen har markerte nyre- og ringmerker og en lite, trekantet svart flekk ved bakhjørnet, ellers ingen tydelige tegninger, men arten er likevel nokså lett å kjenne på størrelsen. Bakvingen er grå. Levevis. Arten ser ut til å foretrekke områder med kalkrik berggrunn, men biologien er ufullstendig kjent. Larvene lever trolig på løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli og kommer gjerne til lys, de besøker også blomster. Utbredelse. Arten forekommer i Europa og også i det nordøstlige Asia, men synes å mangle i noen av de mellomliggende områdene. I Norge er den utbredt nord til Møre og Romsdal. Spaniolen. "Spaniolen" er en dramatisk-lyrisk diktsyklus av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i Samlingen veksler mellom flere sjangre: monologer, dialoger, scener. Verkets hovedperson er en frihetskjemper som forfølges av den spanske kong Ferdinand VII. I diktets verden blir mannen jaget av "kongens onde genius" (ånd), og beskyttet av "dronningens milde genius". Som flyktning forviller han seg til Norge, hvor han dør av kulde innunder Fanaråken, mens som en røst fra oven forkynner at også den spanske kongen dør samtidig. Wergeland fikk ideen til diktet etter at han under sin vestlandsreise sommeren 1832 fikk høre om en sydlandsk utseende mann som hadde frosset ihjel ved den samme breen. Diktsamlingen er tilegnet irlenderen Robert Major, omtalt som «en gammel grå republikaner», som forfatteren hadde møtt via foreldrene mens familien Wergeland bodde i Kristiansand. Litteraturhistorikeren Edvard Beyer peker på at «sterkere enn noen gang før ser dikteren her sitt eget lands frihet i internasjonal sammenheng». I samlingens nest siste dikt skildrer forfatteren en mytisk relasjon mellom trikoloren og det norske flagget. Buehakefly. Buehakefly ("Polia hepatica") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 44 – 51 mm), grått nattfly. Vingene har markerte tegninger. Det beste kjennetegnet er at forkroppen (thorax) har to flekker av brunrøde hår, en midt på ryggen og en lenger bak, over scutellum. Forvingen er grå. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er doble og brede. I den fremre delen av midtfeltet sitter tydelige, svartkantede nyre- og ringmerker. Nyremerket er ofte rødlig på farge. Bak ringmerket er det en oval, svartkantet flekk (tappmerke) som er festet i indre mellomlinje. Bølgelinjen, som går langs vingens ytterkant, er smal og mørk, på to steder (midt på og ved bakhjørnet) utvidet til svarte flekker. Bakvingen er mørkgrå. Levevis. Arten har larver som lever på forskjellige løvtrær, busker og urter, blant andre bjørk og pors. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Buehakeflyet er utbredt i Europa. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal Grått hakefly. Grått hakefly ("Polia nebulosa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 47 – 57 mm), grått nattfly. Forvingen har mer eller mindre tydelige nyre- og ringmerker, bak ringmerket er det en ganske stor, oval, svartkantet flekk (tappmerke). Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er lyse, smale, bølgete og ofte ganske utydelige. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er knapt synlig, men det er små, svarte flekker midt på ytterkanten og ved bakhjørnet. Bakvingen er mørkgrå. Levevis. Arten finnes helst i skog. Larvene går på ulike løvtrær, busker og urter, blant andre bjørk og viere. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Grått hakefly er utbredt i Europa. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal. Fjellhakefly. Fjellhakefly ("Polia richardsoni") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer mest i fjellene i nord i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 34 mm), grått nattfly. Arten er mye mindre enn de andre "Polia-"artene som forekommer i Norge og ligner ikke på dem, derimot er den ganske lik flere andre arter av nattfly som lever i fjellet. Kroppen er kledt med ganske lange hår. Forkroppen har mønstre dannet av svarte og grå hår. Forvingen er grå, midtfeltet vanligvis noe mørkere enn resten. Mellomlinjene, som avgrenser midtfeltet, er brede og lyse, nyre- og ringmerkene lysgrå. Bølgelinjen, som går langs vingens ytterkant, er markert som en rad av svarte, trekantede flekker. Bakvingen er mørkgrå med en lysere flekk i midten. Levevis. Arten lever på fjellet i nordlige områder, og på tundraen. Larvene kan finnes på setermjelt ("Astragalus alpinus"), rødsildre ("Saxifraga oppositifolia"), ullvier ("Salix lanata") og fjellsyre ("Oxyria digyna"). De voksne sommerfuglene flyr i juli. Utbredelse. Arten er utbredt i de nordligste delene av Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge er den funnet i fjellene i Oppland, Sør-Trøndelag og indre strøk av Nord-Norge. Fjærfly. Fjærfly ("Pachetra sagittigera") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare registrert i ytre Telemark i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 38 – 45 mm), gråbrunt nattfly. Hannen har smalt fjærformede antenner. Forvingens midtfelt er noe mørkere enn resten av vingen, med med lysgrå nyre- og ringmerker og et kort, tykt, svart tappmerke rett bak ringmerket. Bølgelinjen, som går langs vingens ytterkant, er utydelig men markert av 3-5 svarte, trekantede flekker. Bakvingen er grå. Levevis. Arten lever i åpne områder, særlig på kalkrik grunn. Larvene lever på ulike gras, særlig rapp ("Poa" spp.). Utbredelse. I Norge er den bare funnet én gang, i Skien i Telemark i 1991. Morten Nystrøm. Morten Nystrøm (født 31. juli 1978) er en tidligere svømmer fra Hokksund i Buskerud. Han representerte IL Varg og Øvre Eiker SK. Nystrøm var tidligere innhaver av Norsk rekord på langbane både på 50 og 100 bryst med tidene 28.32 og 1.02.32. Nystrøm har flere enn 20 NM-gull, samt kongepokal. Karrierens høydepunkt kom da han nådde semifinale i VM langbane i Barcelona i 2003. Hvitflekket grasfly. Hvitflekket grasfly ("Mythimna conigera") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31 – 38 mm), gulbrunt nattfly. Forvingen er nokså tilspisset. Den bakre delen av nyrmerket står frem som en liten, trekantet, hvit flekk midt i vingen. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er smale og brune. Indre mellomlinje er vinklet i midten, ytre mellomlinje er formet som en nesten rett skrålinje. Ellers har vingen ingen tegninger. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Arten lever helst i skogkanter og veikanter. Larvene lever på ulike gras, særlig hundegras ("Dactylis glomerata") og kveke ("Elytrigia repens"). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli og besøker blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, dessuten er den rapportert fra Kashmir. I Norge er den vanlig i den sørlige delen av landet, funnet nord til Sør-Trøndelag. Stane Derganc. Stane Derganc (født 1893 i Ljubljana, død 1981) var en jugoslavisk turner. Han deltok i to olympiske leker for Jugoslavia, og to VM i turn. Under OL 1924 i Paris kom han på fjerdeplass i den individuelle mangekampen, og fikk femteplass i hopp på tvers og sjetteplass i bøylehest som beste resultat i enkeltapparater. Under neste OL, i 1928 fikk han bronse i lagkonkurransen og hopp individuelt. I VM-sammenheng har han flere medaljer. Under sitt første VM, i 1922 i Jugoslavia, deltok han på det jugoslaviske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. I tillegg fikk han bronse i den individuelle mangekampen, og delt sølv i skranke. Han deltok også i det neste verdensmesterskapet, i Lyon i Frankrike i 1926. Der vant Jugoslavia på nytt sølv i lagkonkurransen. Han vant ingen individuelle medaljer i dette verdensmesterskapet. Bodøsaken. Bodøsaken var en tvist mellom Sverige-Norge og England, og som foregikk fra 1818 til 1821 i forbindelse med en smuglersak i Bodø. Saken begynte med at norske myndigheter beslagla smuglergods fra et engelsk skip, men engelskmennene gjorde væpnet motstand. Saken endte med at Norge måtte betale en ydmykende erstatning til England. Denne saken ble et av argumentene mot at Norge skulle få sterkere innflytelse på utenrikspolitikken som Sverige og Norge hadde sammen. Litteratur. Yngvar Nielsen, "Bodösagen, fremstillet paa grundlag af officielle og private aktstykker" (1897) Karel Jaromír Erben. Karel Jaromír Erben (født 7. november 1811 i Miletín, Bøhmen, død 21. november 1870 i Praha) var en tsjekkisk forfatter, lyriker, oversetter, litteraturhistoriker og samler av tsjekkiske eventyr og – sanger. Han var en representant for romantikken. NKS Nettstudier. NKS Nettstudier, tidligere Norsk Korrespondanseskole, er en norsk utdanningstilbud som tilbyr høyskolestudier og yrkesrettet undervisning på internett. I dag tar NKS i bruk både lyd, bilde og film i undervisningen sin. Skolens historie starter med at Ernst G. Mortensen etablerte en "Norsk Korrespondenceskole" i 1914. NKS har som grunnidé å gjøre utdanning tilgjengelig. Undervisningen er organisert ut fra prinsippet om tilgjengelighet. NKS internettbaserte kurs og studier er alltid tilgjengelige – enten man vil studere hjemmefra eller på jobben. NKS er ikke en tradisjonell skole, men heller et levende nettverk av fagfolk, veiledere, pedagoger og studiekonsulenter som skaper en aktiv og lystbetont læringsprosess sammen med studentene. Skolen ledes av Erik Brandt (direktør), Morten S Henriksen (salgs- og servicesjef), Anders Nome (utviklingsjef), Heidi Åberg (fagsjef) og Cecilie Bryner (markedssjef). NKS Nettstudier er en del av stiftelsen Campus Kristiania. Stella. Stella er et kvinnenavn dannet av det latinske ordet "stella" som betyr «stjerne». "Stella" er også en gresk feminin form av mannsnavnet "Stelios", en variant av "Stylianós", som kan ha opprinnelse i greske "stylos" eller "styli", «søyle». "Estelle" er en fransk form av navnet. "Stella" har tysk navnedag 21. juli, svensk navnedag 15. august og finsk-svensk navnedag 16. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kuvvet Atakan. Kuvvet Atakan (født 5. november 1957 i Eskişehir i Tyrkia) er en tyrkisk geofysiker. Han har vært professor i seismologi ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen siden 2001, og var førsteamanuensis ved samme universitet 1994–2001. Atakan har bachelorgrad fra Midtøstens tekniske universitet i Ankara fra 1980, cand.mag. i geologi fra Universitetet i Bergen fra 1986, hovedfag i struktur geologi/sedimentologi fra 1988 og dr.scient. fra 1994. Senere har han også hatt lengre forskningsopphold i England og Tyrkia. Atakan har særlig forsket på felt som seismologi, seismotektonikk og seismisk risiko. Han er også kjent for å formidle forskningsbasert kunnskap om jordskjelv til publikum gjennom media. Atakan ble, som en del av Sigmund Grønmos rektorlag, i april 2009 valgt til viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen. Parowozownia Pilska Okraglak. Parowozownia Pilska Okraglak er en organisasjon dannet av innbyggere i byen Piła i Polen for å restaurere Pilas lokomotivstall. Lokstallen ble bygget mellom 1870-1874, i tilknytning til en intensiv utbygging av jernbanen på prøyssisk territorium. Man brukte utypiske byggemåter og arkitektoniske løsninger, og bygget ble et forbilde for andre bygninger av samme type i resten av Europa. Lokomotivstallen ble tatt ut av bruk og nedlagt på 1990-tallet. Den ble deretter stående og forfalle, helt til noen av Pilas innbyggere, som var bekymret over lokomotivstallens tilstand, dannet organisasjonen for å redde det historiske bygget. Haka. a>-folket danser Haka.Haka er navnet på Maori-folkets «krigsdans». Dansen har blitt kjent for et større publikum gjennom New Zealands herrelandslag i rugby union (også kjent som "All Blacks"), som utfører en variant av dansen foran hver kamp. Mange av de newzealandske rugbyspillerne er maorier. Idiot. Idiot er et ord som kommer fra gresk "ἰδιώτης" ("idiōtēs"), «en person som ikke er interessert i politikk», «en person uten yrkeskunnskaper» eller «en vanlig innbygger», fra "ἴδιος" ("idios"), «egen», «privat». Ordets latiniserte form er "idiota", «ordinær person», i vulgærlatin utviklet det seg imidlertid til å betegne en «uutdannet eller uvitende person». Ordets moderne betydning og form stammer fra gammelfransk "idiote". Det relaterte ordet "idioti" kan ha blitt dannet i analogi til ord av typen "profeti" (fra "profet"). Ordet har kognater i mange andre språk. Legebetegnelse. I Norge har "idiot" vært en medisinsk betegnelse brukt av leger i gamle dager, på personer som ble ansett for å være tilbakestående. Mennesker med lærevansker, skrivevansker eller lignede former for problemer fikk ofte denne betegnelsen. En idiot ble ansett for å være uhelbredelig og ble ansett for å være bortkastet å bruke tid og ressurser på. Da de første IQ-testene kom på 1930-tallet fikk personer med lavere IQ enn 60 den medisinske betegnelse idiot, men en med IQ 60-70 ble kalt imbesill osv. Som regel var det psykisk utviklingshemmede som havnet i den kategorien. Ordet blir i dag brukt som en nedsettende fornærmelse mot folk som gjør eller sier noe mindre intelligent. Abdul Ghafoor Sediqi. Abdul Ghafoor Sediqi var en afghansk generalløytnant Seboré. Seboré (fra latin: "seborrhoea", "sebum"=talg; "rhoia"=strøm) er en medisinsk/kosmetisk betegnelse som brukes for å beskrive overproduksjon av talg som fører til ansamling av fettstoff fra talgkjertelen i hårsekkene slik at den danner skjellaktige flak, skorper eller en hinne i hodebunnen. Seboré forkommer oftest på hodet og kan påvirke hårveksten og bli årsak til hårtap og delvis skallethet. Overproduksjon kan også forekomme i andre hudområder som har mange talgkjertler. Talgproduksjon og -funksjon. Talget (sebum) har normalt som oppgave å smøre hårsekkene og holde det øverste hudlaget smidig. Produksjonen påvirkes av genetiske forhold, hormoner (som f.eks dihydrotestosteron), arvelige disposisjoner, alder/livsfase, næringsinntak/-opptak og ytre miljø. Man kjenner ikke den nøyaktige årsaken til at enkelte har overproduksjon av talg. Seboré hos spedbarn. Hos spedbarn kan en form for seboré oppstå allerede ved noen få ukers alder. Tilstanden viser seg ved at det dannes et lag av fett flass med gulbrun farge i hodebunnen. Hos spedbarn er tilstanden ufarlig og forbigående, men for å dempe eller fjerne eventuell kløe kan urenhetene fjernes (se nedenfor). Seboré hos unge og voksne. Man antar at 3-5% av befolkningen i alderen 30-50 år plages av seboré. Det dannes oftest i hodebunnen, men også andre hudpartier som har mange talgkjertler kan rammes. Hos voksne viser talget seg som skjell eller flass. Hodebunnen i det aktuelle området kan være irritert og rødfarget. Hos enkelte, spesielt hos ungdom, kan plagene også ramme ører, øyebryn, neserygg og -vinger, bryst, rygg og i skrittet, da gjerne i form av såkalte hudormer (komedoner), sorte prikker bestående av talg, døde hudceller og bakterier i hudporene. Denne formen kan forårsake kviser (akne). Behandling. I første omgang kan man både hos barn, ungdom og voksne starte med å rense hodebunnen ved hjelp av kosmetiske remedier. I tillegg til oljer eller rektifisert sprit, finnes flere slags kosmetiske produkter for hodebunnsrensing (scalp lotion/hodebunnsrens). Disse skal gjerne få virke en tid etter påføring for å myke opp og løsne urenhetene. Deretter vaskes hår og hodebunn med en god sjampo. Om slik behandling ikke er tilstrekkelig, kan man be om råd om medisinske preparater hos lege eller farmasøyt. En langvarig tilstand kalt seboreisk eksem, bør behandles i samråd med lege. Sannhet og metode. "Sannhet og Metode" (tysk: Wahrheit und Methode), først utgitt i 1960, er Hans-Georg Gadamers hovedverk. Boken er sterkt influert av Wilhelm Dilthey og romersk hermeneutikk. Den avviser målet om objektivitet som uoppnåelig, og foreslår at mening oppnås gjennom intersubjektiv kommunikasjon. Sannhet og metode blir regnet som Gadamers magnum opus, og har påvirket mange filosofer, deriblant Jürgen Habermas. Boken ble oversatt til norsk i 2010 av Lars Holm-Hansen. Enterprise Europe Network. Enterprise Europe Network er et europeisk nettverk av rådgivningstjenester rettet mot små og mellomstore bedrifter i Europa. Nettverkets rådgivningstjenester er gratis for næringslivet å benytte seg av. Bakgrunn. Nettverkets formål er å hjelpe små og mellomstore bedrifter i Europa å nyttegjøre seg av mulighetene som finnes i Det europeiske indre marked, slik at deres konkurranseevne og markedsadgang styrkes. Enterprise Europe Network bygger på de tidligere nettverkene Euro Info Centres og Innovation Relay Centres. Enterprise Europe Network ble satt i operasjon 1. januar 2008 og skal i første omgang driftes ut år 2013. Tiltaket finansieres av EU gjennom EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP), samt nasjonale offentlig bedriftsstøttestrukturer, handelskamre, teknologi- og forskningsinstitutter eller regionalutviklingsorganer. I Norge finansieres den nasjonale andelen av Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Rådgiverne i nettverket er tilknyttet Innovasjon Norges distriktskontorer samt forskningsinstituttene, IRIS, Nofima Mat og Norut. Nettverket i Europa. Enterprise Europe Network er verdens største nettverk av bedriftsrådgivere. Det består av omkring 3000 spesialister i over 40 land. Alle de 27 EU-landene samt blant andre Norge, Island, Liechtenstein, Kroatia, Makedonia, Tyrkia, USA, Kina og Chile deltar i nettverket. Nettverket opererer etter prinsippet «one stop shop», som innebærer at bedriften får tilgang på riktig kompetanse hvor som helst i nettverket ved å henvende seg til sin regionale representant. Alle de 600 deltakende organisasjonene og bedriftsstøtteapparatene har tett kontakt inn mot resten av nettverket. Nettverket er sterkt representert i regionene og samarbeider tett med regionale myndigheter og virkemiddelapparatet. I Norge har nettverket kontorer følgende steder: Oslo, Ås, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Leikanger, Narvik og Tromsø. Siden nettverket er initiert og delfinansiert av EU har rådgiverne også tett kontakt med Europakommisjonen. En viktig del av nettverkets arbeid er å fungere som et mellomledd mellom næringslivet og EUs politiske institusjoner. Nettverket gir formelle og uformelle tilbakemeldinger til Kommisjonen om hvordan europeisk regelverk fungerer i praksis og hvilke utfordringer bedriftene møter i sitt daglige virke. Dette gir EU et bedre kunnskapsgrunnlag for utforming av nytt regelverk og reform av eksisterende regelverk. Gratis tjenester for bedrifter. Nettverkets tjenester omfatter partnersøk og bedriftssamarbeid (både innenfor teknologi og marked), råd og veiledning om europeisk regelverk, markedsadgang, bedrifters tilgang på prosjektfinansiering innenfor EUs programmer og en rekke andre emner. Lori Singer. Lori Singer (født 6. november 1957) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for filmen Footloose der hun spilte rollen som Ariel. Fruitopia. Fruitopia var en fruktjuice på 0,5 liters glassflasker lansert av Coca-Cola Company. Drikken fantes i Norge en liten periode på midten av 1990-tallet. Den var populær, men ble utkonkurrert av produktet Snapple. Maudheimvidda. Maudheimvidda er den vestligste delen av Dronning Maud Land i Antarktis og strekker seg fra 20° vest til Jutulstraumen omtrent ved nullmeridianen. Området ble undersøkt og kartlagt under den Norsk-britisk-svenske antarktisekspedisjonen (Maudheimekspedisjonen) fra 1949 til 1952. Norsk Polarinstitutt utga i 1963 topografisk kart i målestokk 1:1 000 000 over området. Kyststrekningen fra 16° 30' vest til 5° øst kalles Kronprinsesse Märtha Kyst. Notre-Dame skolen. Notre-Dame skolen eller "Notre-Dame epoken" er en musikkhistorisk betegnelse på en gruppe komponister som arbeidet i eller ved Notre-Dame katedralen i Paris i tidsrommet ca 1160 til ca 1250, og på den musikken de skrev. Notre-Dame komponistene er representanter for den videre musikkhistoriske æraen som kalles ars antiqua. De eneste Notre-Dame-komponistene fra denne tiden vi kjenner navnet på er Léonin og Pérotin. Begge nevnes av en anonym engelskmann som kalles "Anonym IV" og som enten studerte eller arbeidet i Notre-Dame senere på 1200-tallet. Anonym IV forteller at Léonin og Pérotin er «de beste organum-komponistene» og at de arbeidet med å samle materiale i en stor bok om organum som kalles "Magnus Liber Organi". Pérotin er den første kjente komponist av "organum quadruplum", dvs fire-stemmers polyfoni. De tidligste motetter vi kjenner ble skrevet av Notre-Dame komponistene på 1200-tallet. Motettene var polyfone med forskjellig tekst i de forskjellige stemmene. De utviklet seg fra "clausula" som var polyfone alternativer til den enstemmige gregorianske sangen den var ment å erstatte, og den musikkformen det er flest eksempler på i "Magnus Liber Organi". Selv om mye musikk er bevart kjenner man ikke til hvordan musikken ble framført, spesielt med hensyn til rytmen. I Notre-Dame skolen synger de laveste stemmene med lange noteverdier mens overstemmen(e) synger ornamenterte linjer som ofte repeterer mønstre av lange og korte noter kjent som "rytmiske modi". Notasjonen kalles "modalnotasjon", og er de første eksempler på musikknotasjon som er i stand til å vise tonenes relative varighet innenfor og mellom stemmene. Samtidskomponistene Steve Reich og Arvo Pärt nevner at de er påvirket av Notre-Dame skolen. Arctowski (forskningsstasjon). Arctowski forskningsstasjon, King George Island Arctowski (polsk: "Polska Stacja Antarktyczna im. Henryka Arctowskiego") er en polsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Admiralty Bay på King George Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Stasjonen ble etablert i 1977 etter at den første polske marine forskningsekspedisjonen til Antarktis hadde kartlagt krill- og fiskeressursene i farvannet rundt Sør-Shetlandsøyene med fartøyene «Profesor Siedlecki» og «Tazar» et år tidligere. Stasjonen opereres av det polske vitenskapsakademiet ("Polska Akademia Nauk"). Forskningen omfatter feltene marinbiologi, oseanografi, geologi, geomorfologi, glasiologi, meteorologi, klimatologi, magnetisme og økologi. Et drivhus sørger for ferske grønnsaker til en av de mest besøkte stasjonene i Antarktis. Langs strendene nær stasjonen ligger en rekke hvalbein som historiske tegn på hvalfangsten som ble drevet i området på begynnelsen av 1900-tallet. I nærheten finnes også kolonier med Adeliepingviner, ringpingviner og bøylepingviner, og dette området er utpekt som et spesielt verneområde i Antarktis (ASPA). Graven til Wlodzimierz Puchalski sør for stasjonen er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Puchalski døde her 13. januar 1979 mens han lagde en naturfilm. Stasjonen er oppkalt etter den polske meteorologen Henryk Arctowski (1871–1958) som deltok på Belgica-ekspedisjonen 1897–1899. Attert. Attert ("Atert" på luxembourgsk, "Ater" på vallonsk) er en kommune i Belgia. Attert ligger i provinsen Luxembourg i regionen Vallonia. Kommunen, som har et areal på 70.94 km², hadde pr. 1. januar 2007 4,802 innbyggere, noe som gir en befolkningstetthet på 67.7 innbyggere pr. km². Kommunen ligger innenfor det luxembourgskspråklige området og mange gatenavn og gateskilt er på to språk. Filmåret 1906. Filmåret 1906 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1906. Fødsler. Louise Brooks (* 14. november) Princess Elizabeth Land. Princess Elizabeth Land er et landområde på det antarktiske kontinentet som strekker seg fra Amery Ice Shelf, Lars Christensen Land, ved 73° østlig lengde til Cape Penck, Wilhelm II Land, ved 87°43' østlig lengde. Kysten av Princess Elizabeth Land er delt i Ingrid Christensen Kyst fra 73°35'Ø til 81°24'Ø og Leopold og Astrid Kyst fra 81°24'Ø til 87°43'Ø. Princess Elizabeth Land ble oppdaget 9. februar 1931 av BANZARE-ekspedisjonen under ledelse av Douglas Mawson, som kalte opp området etter den britiske prinsessen, senere dronning Elisabeth II. Hekseprosessene. De store hekseprosessene eller trolldomsprosessene er betegnelsen på et avgrenset historisk fenomen i Europa, fra om lag 1420 til rundt 1750. Hekseprosessene betyr rettslig forfølgelse av mennesker som hadde begått trolldomskriminalitet i en eller annen form. Denne typen menneskeforfølgelse rammet ofte kvinner og var på sitt mest intense i perioden 1560 til 1630. Den korrekte juridiske betegnelsen på forbrytelsen i Norge er "trolldom", og om forbryteren "trollkvinne" eller "trollmann". Det er først på slutten av 1600-tallet at man i Norge tok i bruk den tyske samlebetegnelsen heks (tysk "hexe") for alle typer magi. I Norge (og andre skandinaviske land) er det altså mer historisk korrekt å tale om trolldomsprosessene. Rettslig forfølgelse av trollfolk forekom svært sjelden i den «mørke» middelalderen, selv om det også på denne tiden eksisterte lover rettet mot all magi. Den religiøse debatten og oppsplittingen på midten av 1500-tallet – reformasjon og motreformasjon – er en viktig bakgrunn for hekseprosessene. Det er vanlig å hevde at det første utbruddet av moderne heksejakt finner sted i Sveits på 1420-tallet. Omtrent samtidig kan det etterspores lignende prosesser i Roma. Rundt 1430 kommer de første lærde avhandlingene om den nye heksetrusselen. "Malleus Maleficarum", eller Heksehammeren, kom ut mot slutten av 1486 og kompilerte det verste av det som var blitt sagt eller skrevet om hekseri. Selv om denne håndboken var ekstrem og ble møtt med kald skulder til å begynne med, skulle den særlig på 1500-tallet likevel få et gjennomslag i visse miljøer. Flere nyere forskere betviler likevel betydningen av slike bøker. De påpeker at de fleste hekseprosesser ble ført av verdslige domstoler etter verdslig lov, og at de involverte i de aller fleste tilfellene neppe kunne ha kjennskap til denne typen litteratur. Fra slutten av 1400-tallet til om lag 1550 er hekseprosessene likevel omtrent fraværende for så å slå ut i systematisk forfølgelse fra slutten av århundret. Hekseprosessenes begrensning til en bestemt tidsperiode av den vestlige sivilisasjonens historie er et av kjennetegnene ved fenomenet, og skiller trolldomskriminalitet fra de fleste andre forbrytelser. Omfang og utbredelse. Anslaget over antall hekseprosesser har variert enormt med forskerens utgangspunkt. De fleste regner nå med at det ble reist formell rettslig trolldomsanklage mot litt i overkant av 100 000 personer – av disse fikk rundt 40 000 dødsdom, som gjerne betød «ild og bål» – i mange tilfeller riktignok etter forutgående halshugging. I England og New England ble heksene hengt. Tysk illustrasjon av henrettelse med bål De fleste europeere på 1500- og 1600-tallet fikk aldri oppleve rettslig forfølgelse av trollfolk eller heksebrenning, mens henrettelse og lemlestelse av andre typer forbrytere var dagligdags. Hekseprosessene var kanskje verst i de tyske småstatene (halvparten av dødsdommene), Luxemburg, Sveits, Østerrike, Skottland, Flandern, Kanaløyene, Øst-Finnmark og andre deler av Norden, i forhold til folketallet. Vi finner også en god del heksesaker i land som Polen, Ungarn og England. Prosessene er mindre utbredt i Italia, Spania, Russland, Irland, Holland og Frankrike. Antallet kjente saker avhenger imidlertid også av de, ofte tilfeldig, bevarte kildene. Hekseprosessene kan altså ikke knyttes til inkvisisjonen i de katolske land. Inkvisisjonen var mer opptatt av kjettere enn av trollfolk, og var generelt skeptisk til anklager om hekseri. Selv om det var unntak, betød det i regelen redningen for en trolldomsmistenkt å bli stilt for den kirkelige inkvisisjonsdomstol. De fleste av sakene endte med frifinnelse, dersom de ikke rett og slett ble avvist. En av Europas mest omfattende hekseprosesser fant imidlertid sted i Baskerland mellom 1609 og 1614. Av rundt 7 000 mistenkte ble 11 baskere brent. Etter 1614 opphørte heksebrenning i hele det spanske riket. Rettsprosesser mot trollfolk foregikk der flesteparten av befolkningen bodde i det før-industrielle Europa, nemlig på bygda og i landsbyer. Tilfeller av heksebrenning fant også sted i byene. Den siste henrettelsen av en dømt heks i Norge fant sted på Holmeneset i Stordal på Sunnmøre, i Sverige i 1704, Island og England i 1685, i Holland var heksebrenningen slutt allerede i 1608, New England i 1692 og Skottland i 1727. Den siste offisielle henrettelse for hekseri i Europa blir vanligvis sagt å ha funnet sted i Sveits 18. juni 1782 (Anna Göldin), men i Polen skal man ha brent hekser i offentlig regi tidlig på 1800-tallet. Foruten henrettelse kunne trollfolk straffes med livsvarig landsforvisning, bøter, pisking og andre skam- og kroppsstraffer. Både lovgrunnlag og rettspraksis varierte mye landene imellom. Ikke minst bemerkelsesverdig er forskjellen på de "akkusatoriske" rettssystemene i Norden og Storbritannia, og de "inkvisitoriske" i det meste av Europa forøvrig. I det første tilfellet var rettssakene basert på en anklage (oftest fremført av en privatperson), og den anklagede måtte fri seg gjennom ed støttet av pålitelige folk. Her var tortur i prinsippet ikke tillatt før skyld var formelt fastslått eller i alle fall sannsynliggjort. I det inkvisitoriske systemet (som altså ikke var begrenset til den kirkelige Inkvisisjonen) ble den mistenkte utsatt for forhør (som regel under tortur), inntil en tilståelse forelå. Det er viktig å understreke at mange gjennomgikk en hekseprosess som endte med frifinnelse. Under den store hekseforfølgelsen i Sverige 1668–76 ble over 60% av de tiltalte fullstendig frifunnet for hekseanklager. Situasjonen i Norge. Anklager mot både menn og kvinner for trolldom var spesielt hyppige i Norge mellom ca. 1610 og 1690, selv om det er belagt endel saker både før og etter denne perioden. I Norges største by på denne tiden, Bergen, var det flere heksebål allerede mot slutten av 1500-tallet. En av de mest kjente prosessene der var mot Anne Pedersdotter, enken etter Absalon Pedersson Beyer, den teologiske lektor ved byens latinskole. Også konen til Bergens lutherske biskop Anders Foss ble anklaget for trolldom, og det var bare ved biskopens iherdighet at hun ble frikjent fra anklagene i 1592. Den siste kjente heksebrenningen var av Johanne Nilsdatter i Kvæfjord i 1695. I alt kjenner man navnet på 860 kvinner og menn som ble anklaget for å være trollfolk i Norge, men det er grunn til å anta at det har vært ført prosesser mot dobbelt så mange. Ikke alle sakene endte med fellende dom eller henrettelse. I Norge kan vi dokumentere at 307 mennesker ble henrettet for hekseri fra 1570-årene til 1695, og bruken av dødsstraff avtok gradvis etter "toppåret" 1663 og utover mot slutten av 1600-tallet. Heksejakten i Norge rammet Finnmark verst der iallfall 92 mennesker fikk dødsdom. De tre nordnorske fylkene (Nordland, Troms og Finnmark) har over 40% av alle dødsdommene i norske trolldomssaker. Flest kvinner? I europeisk sammenheng var nesten 80% av de rettsforfulgte og 86% av de henrettede kvinner. Denne overvekten gjelder imidlertid ikke for alle land. I enkelte land og regioner, for eksempel Island, Finland, Estland, Normandie og blant samene på Nordkalotten var det omtrent like mange eller flere menn blant de som ble hekseridømt. I Finland ble flere menn enn kvinner anklaget, på Island ble bare menn henrettet i trolldomssaker. Flere faktorer kan bidra til å forklare den generelle overvekt av kvinner. En er at flere kvinner enn menn befant seg i sosiale posisjoner der de ble utsatt for mistanke om trolldom. Den svenske historikeren Linda Oja peker på at menns muligheter til å avgjøre konflikter ved voldsbruk eller rettssaker i stor grad var stengt for kvinner. Eldre forskere fremhever hvordan teologer hadde avledet av den bibelske skildring av syndefallet at kvinnen var lettere mottagelig for djevelens list enn mannen (se Heksehammeren). Den danske sosialantropologen Kirsten Hastrup (se Ankarloo & Henningsen 2001) hevder at overvekt av menn blant de trolldomstiltalte er typisk for områder med sjamanistiske tradisjoner. I Norge er der registrert om lag 50 dødsdommer over menn, mens litt i overkant av 250 kvinner fikk dødsstraff. Forfølgelsen av europeiske trollfolk rammet sjelden jøder, tatere, sigøynere og andre minoritetsgrupper – med unntak av de samiske sjamanene. Sinnssyke eller psykisk ustabile individer er heller ikke å finne blant de trolldomsdømte. Det samme gjelder mennesker med «merkelige» sykdommer, slik som f.eks. epilepsi. Mange av de anklagde var noe opp i årene, gjerne over 40 år. Det kan ha sammenheng med at de hadde hatt hekserykte hengende over seg i lang tid før rettsmyndighetene grep inn. Blant trollkvinnene finner vi imidlertid unge tjenestejenter og pikebarn, det vil si «trollunger» under 12 år. En god del av heksesakene fra Sverige, Tyskland, New England og Spania er kjent for sitt store innslag av barn. Trollkvinnene var oftere gifte kvinner enn enslige. De tilhørte heller ingen spesiell yrkesgruppe, for eksempel jordmødre. Europas hekser utgjør ingen typisk fattigdomsgruppe. I Norge er det ikke uvanlig å finne ektepar som blir mistenkt for trolldom – sml. saken mot Ole og Lisbet Nypan. Trollmenn er en oversett gruppe i hekseforskningen, og mannlige hekser er tidvis blitt bortforklart som «sekundære» – trukket inn i rettssaker som i utgangspunktet ble ført mot «trollmennenes» hustruer eller kvinnelige slektninger (jf. nyere perspektiver hos Apps & Gow 2003). Dagens hekseprosesser. Mange afrikanske land er i dag plaget av en intens hekseforfølgelse som minner mye om prosessene i Europa i tidlig nytid. På samme måte som i det tidlige, moderne Europa, ser dagens hekseforfølgelser i Sør-Afrika, Zimbabwe, Kamerun og andre land ut til å ha sammenheng med modernitetens oppkomst. Fenomenet er altså ingen rest fra en tradisjonell afrikansk kultur som vil forsvinne med moderniseringen. Kamerun har også store problemer med at kvinner anklages for heksekunst. Teglrødt grasfly. Teglrødt grasfly ("Mythimna ferrago") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 41 mm), vanligvis rødlig nattfly. Forvingene er brune, vanligvis med et rødlig skjær. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er smale og svarte, oppstykket i spredte, kommaformede, svarte tverrstreker. Nyremerket er kommaformet, med litt hvitt i den nederste delen, vanligvis lite tydelig. Bakvingen er grå. Hannen har en svart, trekantet flekk på undersiden av bakkroppen. Levevis. Denne arten finnes mest i skog. Larvene lever på ulike gras, men også på lave urter som for eksempel løvetann og vassarve. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa. I Norge finnes den nord til det nordlige Oppland og Sogn og Fjordane. Sumpgrasfly. Sumpgrasfly ("Mythimna pudorina") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Agderfylkene i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 43 mm), lyst grålig eller brunlig nattfly. Forvingene er forholdsvis smale, ikke så tilspisset som hos mange andre "Mythimna-"arter. Vingeårene er hvite, ellers er forvingen ensfarget lyst grålig eller rødbrun. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Denne arten lever på myrer og fuktige heier. Larvene utvikler seg på ulike gras. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Sumpgrasflyet er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge ble arten først funnet i Grimstad i 1989. Den er senere også funnet i Vest-Agder. Rørgrasfly. Rørgrasfly ("Mythimna straminea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er sjelden og bare funnet langs kysten fra Østfold til Vest-Agder i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30–35 mm), grågult nattfly. Forvingen har hvite årer og to–tre små, svarte flekker i den ytre delen, ellers er den ensfarget grågul. Bakvingen er hvit. Larven er grågul med en smal, grå ryggstripe, naken bortsett fra noen korte børster. Levevis. Arten finnes i takrørsumper og fuktige enger. Larvene lever på takrør ("Phragmites australis") og strandrør ("Phalaris arundinacea"), og gjemmer seg inne i stenglene om dagen. De overvintrer, og når de er utvokst spinner de seg inn mellom noen blader av gresset og forvandler seg til pupper. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli. Utbredelse. Rørgrasflyet er utbredt i hele Europa bortsett fra lengst i nord. I Norge er den bare funnet langs kysten av Østlandet og Sørlandet. Brungult grasfly. Brungult grasfly ("Mythimna impura") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 35 mm), grågult nattfly. Den er svært lik på rørgrasfly ("Mythimna straminea"), bortsett fra at bakvingene er grå, ikke hvite som hos rørgrasflyet. Forvingen er grågul ved hvite vingeårer og 1-3 små, svarte flekker i den ytre delen. Bakvingen er nokså mørkt grå med lyse vingefrynser. Levevis. Arten lever på åpne, graskledte områder, også på sanddyner. Larvene lever på ulike gras. De voksne sommerfuglene flyr i juni – august. Utbredelse. Den er utbredt over så godt som hele Europa. I Norge forekommer den nord til Nord-Trøndelag. Linn Stemland. Linn Stemland (født 26. april 1971 i Bodø) er lærer og sosiolog. Hun er også politiker. Hun har vært aktiv i kulturlivet fra 1980-tallet innen både musikk og kunst. Studerte kunst ved Kunstskolen i Kabelvåg 1989-1991. Fra 1996 medlem av Bodø frimalerforening. Fra 2007 har hun vært i styret i Norsk sosiologforening avd. Bodø, med hovedoppgave som web-redaktør. Linn Stemland har vært leder av Sosialistisk Venstreparti i Bodø og fylkessekretær, Nordland Sosialistisk Venstreparti i perioden 2004-2006. Meldte overgang til partiet Rødt etter kommunevalget 2007 og står på tredjeplass på Rødt Nordlands liste ved stortingsvalget høsten 2009. Har siden februar 2008 sittet i styret for Nordland Rødt. Siden høsten 2008 sittet i styret for Rødt Bodø. I september 2011 ble hun innvalgt som representant for Rødt i Nordland sitt fylkesting. Halmgult grasfly. Halmgult grasfly ("Mythimna pallens") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 38 mm), lyst grågult (halmgult) nattfly. Den ligner på rørgrasfly ("Mythimna straminea") og brungult grasfly ("Mythimna impura"), bakvingens farge er mørkere enn hos førstnevnte men lysere enn hos den andre. Forvingen er halmgul med hvite årer og tre små, svarte flekker i ytre del, disse kan være utydelige. Bakvingen er gråhvit til lysgrå. Levevis. Arten lever i åpne områder der det vokser gras. Larvene lever på ulike slags gras. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august. Utbredelse. Halmgult grasfly er utbredt over hele Europa. I Norge er den funnet nord til Sogn og Fjordane. Punktgrasfly. Punktgrasfly ("Mythimna obsoleta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes langs kysten vest til Vest-Agder i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 38 mm), lyst gulbrunt eller rødbrunt nattfly. Forvingen har hvite årer. Arten kjennes lettest på at det noe utenfor midten på forvingen er en skrå rad av små, grå flekker. Ellers er det ingen tegninger. Bakvingen er silkeaktig gråhvit, mørkere ved bakkanten. Larven er brunlig. Levevis. Arten finnes der det vokser takrør ("Phragmites australis"), som er larvenes næringsplante. De skjuler seg inne i stråene om dagen og forpupper seg også der. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den sjelden og bare funnet langs sørkysten vestover til Vest-Agder. Kommagrasfly. Kommagrasfly ("Mythimna comma") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 29 – 37 mm), gulbrunt nattfly. Arten kjennes lett fra de andre "Mythimna-"artene som forekommer i Norge på forvingenes mørke lengdestreker. Forvingene er gulbrune med hvite årer, og varierende, brune eller svarte lengdestreker, særlig i vingens bakre del. Bakvingen er lysgrå, mørkere ytterst, med gulhvite hårfrynser langs kanten. Levevis. Denne arten kan man treffe på i mange ulike habitater. Larvene utvikler seg på ulike gras, særlig hundegras ("Dactylis glomerata"). De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa. I Norge er den funnet nord til Nord-Trøndelag. Vandregrasfly. Vandregrasfly ("Mythimna unipuncta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne vandrende arten er bare funnet én gang i Norge, på Sotra i Hordaland. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 44 mm), lyst grågult (sandfarget) nattfly. Den skiller seg fra de fleste andre "Mythimna-"arter på at forvingens årer ikke er merkbart lysere enn resten av vingen. Forvingen kan ha en rødlig lengdestripe i midten. Midt i vingen er det en ganske liten, hvit, mer eller mindre firkantet flekk. Utenfor denne går det en bue av små, grå flekker. Larven er mørkt grønnlig brun med lysere lengdestriper. Levevis. Dette er en vandrende art som ikke har faste bestander i Nord-Europa, men av og til besøker dette området sørfra. Larvene lever på ulike slags gras. Utbredelse. I Norge er den funnet bare én gang, i Fjell på Sotra, Hordaland. Andy. Andy er et opprinnelig engelsk kjæleform av mannsnavnet "Andrew", som har opprinnelse i "andrós", den greske genetivformen av "anér", «mann». "Andy" kan også være en kjæleform av "Anthony". Andy er også et kvinnenavn. Det kan være en norsk kjæleform av "Anna", som har opprinnelse i det hebraiske ordet "channah", «gunst, nåde», eller en engelsk kjæleform av kvinnenavnet "Andrea". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kaj Leo Johannesens første regjering. Kaj Leo Johannesens første regjering var Færøyenes regjering fra 26. september 2008 til 14. november 2011. Kaj Leo Johannesen fra Sambandsflokkurin var statsminister, og andre deltagende partier var Fólkaflokkurin og Javnaðarflokkurin. Den 6. april 2011 trakk Fólkaflokkurin seg ut av regjeringen etter uoverensbestemmelser med regjeringspartnerne om den økonomiske politikken, og regjeringen ble Færøyenes første mindretallsregjering. Den 4. mai 2011 ble regjeringen omorganisert slik at statsministeren overtok ansvaret for utenrikssaker, næringsministeren overtok fiskerisaker, helseministeren overtok innenrikssaker (unntatt kommunalsaker), og kulturministeren overtok kommunalsaker. Broket seljefly. Broket seljefly ("Orthosia incerta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 37 – 41 mm) nattfly, svært variabel i fargen. Forvingen kan være brun, grå, rødlig eller oransje, mer eller mindre brokete. Vanligvis har den tydelige, hvitkantede nyre- og ringmerker, men disse kan mangle. Bølgelinjen langs ytterkanten av vingen er gjerne tydelig, lys og svakt buet, ikke tannet. Larven er grønn med små, lyse flekker og en smal, gul sidestripe. Levevis. Broket seljefly lever i skog og på andre steder der det vokser trær. Larvene lever på ulike løvtrær, særlig eik ("Quercus" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mars – mai. De besøker blomster (gåsunger) av selje og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa. I Norge er den vanlig nord til det sørlige Nordland. Vanlig seljefly. Buemerket seljefly ("Orthosia gothica") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt over hele Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 39 mm), tettbyd, rødlig brunt nattfly. Arten kjennes vanligvis lett på den svarte tegningen på forvingen. Forvingen er gråbrun til brunrød. I vingens midtfelt er det en flekk, vanligvis svart, som strekker seg fra indre mellomlinje til nyremerkets indre kant, og omslutter den nedre halvparten av ringmerket. Bak nyremerket er det en kort, smal, svart lengdetrek (tappmerke) som går fra ytre mellomlinje halvveis til indre mellomlinje. Ytre mellomlinje, som danner ytterkanten av vingens midtfelt, er brun, smal og buet. Det mangler vanligvis en tydelig bølgelinje langs vingens ytterkant. Bakvingen er lysgrå. Larven er blågrønn på ryggen, gulgrønn på buken, med en grønngul og svart sidestripe mellom. Levevis. Arten er meget vanlig og kan påtreffes nært sagt hvor som helst der den finnes. Larvene lever på ulike løvtrær og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mars – mai og er blant de første sommerfuglene på vingene om våren. De kommer ofte til lys og besøker blomster (gåsunger) av selje. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Europa, og også over så godt som hele Norge. Den finnes også på Kurilene i Stillehavet. Akwasi Oduro. Akwasi Oduro (født 8. februar 1987 i Tyskland) er en belgisk/ghanesisk fotballspiller som spilte venstrekant og venstre back for Glimt i 2009. Han har tidligere spilt for Gierle, FC Turnhout, Standard Liège og Beveren. 10. februar 2009 signerte han en treårskontrakt med Bodø/Glimt som Bosmann-spiller. Han ble hentet til klubben foran 2009-sesongen som erstatter for Trond Olsen, som ble solgt til Rosenborg. Oduro fikk 15 kamper for Bodø/Glimt før klubben offentliggjorde 28. oktober 2009 at begge parter ble enig om å bryte kontrakten med virkning fra 31. oktober. Oduro ble dermed ikke med på sesongens siste kamp, etter at Bodø/Glimt rykket ned i nest siste serierunde. Lite seljefly. Lite seljefly ("Orthosia cruda") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i det sørligste Norge vest til Rogaland. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 24 – 34 mm), gulbrunt, tettbygd nattfly. Hannen har smalt fjærformede antenner. Den er i gjennomsnitt mindre enn de andre Orthosia-artene som finnes i Norge og kan kjennes på dette, og på forvingens mellomlinjer. Forvingen er gulbrun med spredte, mørkere skjell. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er markert som rekker av små, svarte flekker. I midtfeltet sitter nyre- og ringmerkene, som er nokså utydelige, bortsett fra at nyremerkets nedre del er mørk brun og står fram som en mørk flekk. Bakvingen er lysgrå. Larven er grønnsvart med smale, hvite lengdestriper. Levevis. Lite seljely finnes i skog og hager. Larvene løever på ulike løvtrær og busker, blant andre eik ("Quercus" spp.) og viere ("Salix" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mars – april og besøker blomster (gåsunger) av selje. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa. I Norge er den funnet på Sørlandet, det sørligste Østlandet og i Rogaland. Gult seljefly. Gult seljefly ("Orthosia miniosa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i det sørligste Norge vest til Vest-Agder. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 39 mm), kraftig bygd, gråbrunt til rødbrunt (ikke gult) nattfly. Forvingene er lyst brunlige med spredte, mørkere skjell og et mørkere, rødbrunt midtfelt. Nyre- og ringmerkene er vanligvis mørke og markerte. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er smale, mørkbrune og lyse. Langs ytterkanten går det en vanligvis utydelig, smal, lys bølgelinje. Bakvingen er skinnende hvit med spredte, mørkere skjell, dessuten et utydelig, smalt, brunt tverrbånd. Larven er gråaktig med svarte og gule tegninger. Levevis. I motsetning til de fleste andre Orhtosia-artene, som har larver som kan finnes på mange ulike planter, går larvene til gult seljefly nesten utelukkende på eik ("Quercus" spp.). De lever selskapelig i store klynger i et felles silkespinn som unge, men skiller siden lag. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mars – april. De kommer gjerne til lys og besøker også blomster (gåsunger) av selje. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa. I Norge er den funnet langs kysten fra Østfold til Vest-Agder. Jóannes Eidesgaards andre regjering. Jóannes Eidesgaards andre regjering var Færøyenes regjering fra 4. februar til 26. september 2008. Den var en koalisjon mellom Javnaðarflokkurin (med Jóannes Eidesgaard som statsminister), Tjóðveldi og Miðflokkurin. Regjeringen ble etablert i etterkant av lagtingsvalget 2008, og var mer enstydig politisk farget enn mange av de foregående regjeringene, med et klart sentrum- og venstreorientert, og ikke minst selvstyresøkende, utgangspunkt. Grunnet interne stridigheter, med en krangel om kontorlokaler som utløsende årsak, trakk Tjóðveldi seg ut av regjeringen den 15. september, og forårsaket dermed en regjeringskrise. Dette banet vei for Kaj Leo Johannesens første regjering den 26. september. Brunbåndet seljefly. Brunbåndet seljefly ("Orthosia opima") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i det sørligste Norge vest til Rogaland. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 39 mm), grått nattfly. Forvingen er lysgrå med mer eller mindre rødbrunt midtfelt og en nesten rett, skrå bølgelinje langs vingens ytterkant. Nyre- og ringmerkene er lyse, ofte lite tydelige. Bakvingen er grå. Levevis. Denne arten finnes helst i åpne områder, som lyngheier og områder med spredte trær. Larvene lever på ulike løvtrær, busker og urter, blant andre bjørk, selje og landøyda ("Senecio jacobaea"). De voksne sommerfuglene flyr i april – mai. Utbredelse. Den er utbredt i Europa. I Norge finnes den i de sørligste landsdelene nordover til det sørlige Hedmark og Rogaland. Plettseljefly. Plettseljefly ("Orthosia populeti") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 39 mm), gråbrunt eller rødbrunt nattfly. Hannen har smalt fjærformede antenner. Forvingen er brunlig med lyskantede, mer eller mindre tydelige, nyre- og ringmerker. Nyremerket er ofte mørkt. Langs ytterkanten går det en smal, brunrød bølgelinje. Bakvingen er grå. Levevis. Plettseljeflyet lever i løvskog. Larvene lever på osp ("Populus tremula") og poppel ("Populus" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i april. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa. I Norge finnes den nord til Sør-Trøndelag. Tverrlinjet seljefly. Tverrlinjet seljefly ("Orthosia cerasi") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 40 mm), lyst gråbrunt nattfly. Arten virker nokså ensfarget. Forvingen har store og tydelige, lyskantede nyre- og ringmerker, dessuten en hvit og mørkt brunrød bølgelinje langs ytterkanten. Bakvingen er temmelig mørkt grå. Larven er gulgrønn med tallrike små, lyse flekker og smale, lyse lengdestriper. Levevis. Denne arten finnes i løvskog der larvene lever på eik, selje og andre løvtrær og busker. De voksne sommerfuglene flyr i mars – april og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa. I Norge er den utbredt nord til Sør-Trøndelag. Punktseljefly. Punktseljefly ("Orthosia gracilis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Hordaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 41 mm), gråbrunt nattfly. Forvingene er lyst gråbrune med spredte, mørkere skjell. Nyre- og ringmerkene er tydelige og lyskantede. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er ofte utydelige. Bølgelinjen, som går lags vingens ytterkant, er nesten rett og tofarget, brun og hvit. Bakvingen er hvit ved roten, lyst brunlig lenger ute, med brun ytterkant. Larven er grågrønn med brede, svarte og grønnhvite sidestriper. Levevis. Arten finnes i ulike, mest åpne områder, blant annet heier. Larvene lever på ulike løvtrær, busker og urter, blant andre pors, selje og mjødurt. De voksne sommerfuglene flyr i april – mai og kommer gjerne til lys, og besøker blomster, blant annet på selje. Utbredelse. Den er utbredt i Europa. I Norge er den funnet spredt nord til Hordaland. Bouillon. Bouillon er en kommune i Belgia. Bouillon ligger i provinsen Luxembourg i regionen Vallonia. Kommunen, som har et areal på 149.09 km², hadde pr. 1. januar 2008 5.501 innbyggere, noe som gir en befolkningstetthet på 37 innbyggere pr. km². Stort seljefly. Stort seljefly ("Anorthoa munda") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den ble i 2004 observert i Aust-Agder i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 37 – 45 mm) nattfly. Arten kjennes vanligvis på de to tettstilte, svarte flekkene ved forvingens ytterkant, men disse kan være utydelige. Hannen har smalt fjærformede antenner. Forvingene er gråbrune eller gulbrune. Nyre- og ringmerkene er lyskantede. Bølgelinjen, som går langs vingens ytterkant, har to tettstilte, svarte flekker omtrent midt på ytterkanten. Ofte er det også svarte flekker ved framkanten og bakkanten. Bakvingen er grå. Larven er gråbrun med en bred, brunsvart ryggstripe. Levevis. Den lever mest i skog. Larvene finnes på ulike løvtrær og urter, blant andre eik, osp og vier. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mars – april. De besøker ofte blomster av selje. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa. I Norge ble den første gang funnet i Aust-Agder i 2004. Vanlig grasfly. Gressmarkfly ("Cerapteryx graminis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 24 – 38 mm), brunt nattfly, kraftig bygd. Arten kjennes lett igjen på forvingens lyse tegninger. Hannen har fjærformede antenner. Forvingen er avrundet, rødbrun eller gulbrun, den midtre delen mørk. Nyre- og ringmerkene er lyst gulbrune, like bak dem går det en bred, hvit lengdestrek som henger sammen med bakkanten av nyremerket. Det er også en kortere, lys lengdestrek bak denne. Bakvingen er lysbrun. Levevis. Den er vanlig og ofte ganske tallrik på åpne områder med gras, også i fjellet. Larven lever på ulike gras som for eksempel sølvbunke ("Deschampsia caespitosa"), smyle ("Deschampsia flexuosa") og svingel-arter ("Festuca" spp.) og kan forårsake store masseangrep. De voksne sommerfuglene flyr både om dagen og om natten, i juni – september. De besøker gjerne blomster for å drikke nektar, om natten kommer de også til lys. Arten har en ganske rask, brå flukt. Utbredelse. Gressmarkfly er utbredt over hele Europa og forekommer også i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig over hele landet. Maureen Van Zandt. Maureen Van Zandt er en amerikansk skuespiller som er best kjent for sin rolle som "Gabriella Dante" i Sopranos. Maureen er gift med Steven Van Zandt (som er kjent fra E Street Band) som også spiller hennes ektemann, "Silvio Dante", i serien. De har vært gift siden 1982. Gulringet åkerfly. Gulringet åkerfly ("Tholera cespitis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 40 mm), mørkt farget nattfly. Den kjennes lett på de mørke vingene med markerte nyre- og ringmerker. Forvingen er svartbrun med gulkantede nyre – og ringmerker. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er brune og svarte og hakkete, vanskelige å se på grunn av vingens mørke farge. Langs ytterkanten går det en brungul siksak-bølgelinje. Bakvingen er hvit med to oppstykkede, brune tverrbånd. Levevis. Gulringet åkerfly er knyttet til grasmarker, men ikke spesielt til dyrket mark, så det norske navnet er litt misvisende. Larvene lever på ulike gras, blant andre finnskjegg ("Nardus stricta") og bunke-arter ("Deschampsia" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i august – september. Utbredelse. Den er utbredt i Europa. I Norge er den bare funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet. Morgengave. Morgengave er en tradisjon som går ut på at brudgommen gir en gave til bruden morgenen etter bryllupet. Det kan for eksempel dreie seg om et smykke. Men det kan også for eksempel være en sum penger som da gjerne er ment med tanke på å forsørge henne dersom ektemannen dør. I noen tilfelle har morgengaven hatt tilknytning til inngåelsen av et morganatisk ekteskap. Morgengaven var da alt hun kunne vente seg av ektemannen, og ikke alle de rettighetene han og hans familie hadde. Hvitribbet åkerfly. Hvitribbet åkerfly ("Tholera decimalis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 46 mm), gråbrunt nattfly. Arten kjennes lett på de hvite årene i forvingen, som står i sterkt kontrast til resten av vingen. Hannen har lange og kraftige, fjærformede antenner. Forvingen er gråbrun, den midtre delen mørkere. Vingeårene er hvite. Nyre- og ringmerkene er brungule og tydelige. Langs ytterkanten av vingen er det en pileformet, svart flekk i hvert åremellomrom. Bakvingen er hvit ved roten, lysbrun i den ytre delen. Levevis. Denne arten lever på graskledte heier og enger. Larvene lever på ulike gras, først på bladene, når de blir større kryper de ned på bakken og angriper rothalsene. De voksne sommerfuglene flyr i august – september og kommer gjerne til lys, særlig hannene. Utbredelse. Den er utbredt i Europa. I Norge er den funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet, dessuten i indre Hordaland. NASOL. NASOL (Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund) ble stiftet i 1948. NASOL organiserer norske symfoniorkestre og kammerensembler. Forbundets mål er å ivareta og fremme medlemmenes kunstneriske, musikkfaglige, økonomiske og musikkpolitiske fellesinteresser. Pr. 1. desember 2008 hadde NASOL 67 medlemsorkestre spredt ut over hele landet. NASOL gir ut medlemsbladet «Orkesterforum» i samarbeid med De Unges Orkesterforbund (UNOF). Anfinn Kallsbergs andre regjering. Anfinn Kallsbergs andre regjering var Færøyenes regjering fra 6. juni 2002 til 3. februar 2004, med Anfinn Kallsberg fra Fólkaflokkurin som statsminister. Regjeringen var utgått av Fólkaflokkurin (FF), Tjóðveldisflokkurin (TF), Sjálvstýrisflokkurin (SF) og Miðflokkurin (MF). Høgni Hoydal var selvstyre- og justisminister, men var dessuten visestatsminister. Han ledet kulturdepartementet fra mars til september 2003 som visestatsminister. En mistenkelig økonomisak gjorde at Anfinn Kallsberg måtte skrive ut nyvalg halvveis ute i lagtingsperioden, og Tjóðveldisflokkurin trakk seg fra regjering. Etter lagtingsvalget 2004 ble regjeringen avløst av Jóannes Eidesgaards første regjering. Sola er en feit gud. Sola er en feit gud er den første boka i en trilogi og kom ut i 1999. De andre to bøkene heter "Månen er en diger pudding" og "Jorda er tøff og naken". Bøkene er skrevet av Jon Ewo. With Full Force. "With Full Force" (utgitt 2003) er det første bootleget til det norske black metal-bandet 1349. Cool Kids. Cool Kids var en dansk musikkgruppe som vant den De unges Melodi Grand Prix 2004, med sangen "Pigen er min". Gruppen består av Caroline Forsberg Thybo (født 1993), Ibrahim Chouqeir (født 1994) og Niki Popovic (født 1992). De representerte senere Danmark i den internasjonale finalen, Junior Eurovision Song Contest 20. november hvor de endte på 5. plass av blant 18 deltakende land. Cool Kids har deltatt på utgivelsen "Go!" fra 2005 og "De tre Vindere" fra 2004. Gruppen holdt sin siste opptreden i november 2006. Jóannes Eidesgaards første regjering. Jóannes Eidesgaards første regjering var Færøyenes regjering fra 3. februar 2004 til 4. februar 2008, med Jóannes Eidesgaard fra Javnaðarflokkurin som statsminister. Regjeringen var utgått av Fólkaflokkurin, Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin. Disse partienes valgbokstaver er hhv. A, B og C, og regjeringen blir derfor omtalt som «ABC-samgongan» («ABC-koalisjonen»). I januar 2008 ble det klart at det ikke var nok enighet mellom partiene til å fortsette regjeringssamarbeidet etter lagtingsvalget samme måned. Live 06.11.2003 Hamburg. "Live 06.11.2003 Hamburg" (utgitt 2003) er det andre bootleget til det norske black metal-bandet 1349. Huleboeren på Blindern. «Huleboeren på Blindern» er navnet studenter og andre tilknyttet Universitetet i Oslo har gitt en norsk mann fra Nord-Norge (født i 1953) som fra 1978 til 2006 levde i askese bak en presenning i en skråning rett ved siden av Universitetet i Oslos campus på Blindern (ved Blindern stasjon). «Huleboeren» er blant studentene ved universitetet også kjent som «Sidelengsmannen» på grunn av sin utelukkende sidelengse gange. Ulike spørsmål som gjelder Huleboeren har blitt behandlet i Høyesterett tre ganger (1988, 1996 og 2010), og regnes dermed som prinsipielt viktige. Den senere Huleboeren begynte å studere realfag ved universitetet i 1971. 25 år gammel bestemte han seg for å slutte å vaske seg. I 1978 ble han kastet ut av et studenthjem på grunn av den spesielle livsstilen, og bosatte seg i en «hule» ved universitetet. I 1987 ble han nektet å avlegge hovedfagseksamen i atomfysikk og astrofysikk, på grunn av kroppslukten. Han ble nektet adgang til universitetsområdet, og i 1991 ble han nektet enhver mulighet til å avlegge eksamener så lenge han ikke vasket seg. Som konsekvens av dette gikk han til sak mot universitetet og krevde tre millioner kroner for tapt arbeidsinntekt. Saken gikk til Høyesterett, der «Huleboeren» tapte i 1996. Huleboeren ble frem til 1988 tvangsinnlagt i psykiatrien fem ganger, men fikk da Høyesteretts medhold i at han ikke kunne tvangsinnlegges på grunn av huleboerlivet (Rt. 1988 s. 634). Under høyesterettsbehandlingen i 1988 begrunnet han sitt valg av livsstil med ønsket om «å utforske livet og miljøet, og sprenge grenser for forståelsen av tilværelsen» og viste til at asketisk praksis og ritualer er kjent fra både kristen og hinduistisk troslære. I 1992 uttalte han at «den filosofiske dimensjonen i min utdanning blir styrket gjennom måten jeg lever på». Hans daværende advokat John Christian Elden (som førte saken pro bono) hevdet under behandlingen av saken mot universitetet i Høyesterett i 1996 at «huleboertilværelsen er et uttrykk for asketisk selvdisiplin, og bør ifølge professor Jan Brøgger kunne omfattes med respekt». Videre skrev Elden at «han har avlagt de fleste eksamener, og er i ferd med å avslutte sin akademiske utdanning. Han har ikke utvist noen opptreden som gjør de sanksjonsmuligheter som fremgår av universitetsloven anvendelige. Han har en individuell og annerledes livsstil, der han blant annet er bosatt i en jordhule i nærheten av universitetsområdet». Huleboeren fikk et illebefinnende i 2000, og ble i 2006 innlagt på pleiehjem etter år med kulde, manglende hygiene og mangelfull ernæring. Høyesterett tok stilling til et spørsmål som gjaldt Huleboeren for tredje gang i 2010. Det dreide seg da om spørsmålet om pleiehjemmet hvor han er innlagt kan vaske Huleboeren mot hans vilje. Høyesterett avgjorde under dissens, med knappest mulig flertall (3-2), at pleiehjemmet kan tvangsvaske Huleboeren. Mark Udall. Mark Emery Udall (føft 18. juli 1950 i Tucson, Arizona) er en amerikansk politiker (demokrat). Han har vært medlem av USAs senat fra januar 2009. Han representerer delstaten Colorado. Representanten David Skaggs bestemte seg for å ikke stille til gjenvalg i 1998. Udall stilte, vant valget og representerte Colorados andre distrikt i Representantens hus fra 1999 til 2009. Efter fem mandatperioder i Representantenes hus bestemte Udall seg for å stille i kongressvalget i USA 2008. Også søskenbarnet Tom Udall ble valgt inn i Senatet i 2008. Faren Mo Udall representerte Arizonas andre distrikt i Representantenes hus fra 1961 til 1991. Udall avla eksamen ved Williams College i Massachusetts i 1972. Tadj-ordenen. Tadj-ordenen eller Kroneordenen var en iransk orden. Den ble innstiftet i 1941 og ble tildelt, såvel iranske som utenlandske mottagere, så lenge Pahlavi-dynastiet satt på Irans trone. Ved revolusjonen i 1979 ble ordenen opphevet. "Tadj-ordenen" rangerte som den tredje fornemste orden under Pahlavi-dynastiet, men som den fornemste av dem som ble tildelt for sivile fortjenester. Inndeling. "Tadj-ordenen" var inndelt i fem klasser. Insignier. Ordensinsigniene for "Tadj-ordenen" ligner Æreslegionens. Ordenstegnet var utformet som et femtagget kors med fem grønnkantede hvite armer. Mellom armene er det plassert stråler i gull. Midtmedaljongen er prydet av en iransk krone mot blå bakgrunn og er omgitt av en bord i gull som bærer en laurbærkrans i grønt. Baksiden av medaljongen er grønn og bærer en persisk sol som motiv. Ordenstegnet er opphengt i båndet i en krans. Ordensstjernen har samme kors og midtmedaljong som ordenstegnet, men er plassert på en større stjerne med ti grupper av stråler. Ordensbåndet var gult med smale kanter i lyst blått. Tildeling. Ordenen ble tildelt både iranske og utenlandske borgere. Øverste grad av "Tadj-ordenen" var begrenset til samtidige iranske medlemmer, som måtte inneha rang av regjeringsmedlem for å kunne motta ordenen. Mottagere ble gitt statsbegravelse. Øvrige grader ble tildelt for innsats for Iran. Det var for disse gradene ingen begrensninger på antall tildelinger. Norske innehavere. Kong Olav var innehaver av det som tilsvarer storkors av "Tadj-ordenen". Pro bono publico. Pro bono publico, vanligvis forkortet til pro bono, er et latinsk uttrykk som betyr «for det offentlige gode». Uttrykket brukes om arbeid som utføres frivillig og ubetalt som en tjeneste til det offentlig samfunnet. Pro bono-arbeid innebærer at fagfolk stiller opp med sine tjenester til folk som ikke normalt har råd til dem. Det er særlig vanlig i den juridiske profesjonen at advokater vil påta seg å representere eller gi råd til personer som blir ansett som trengende eller i saker som advokaten oppfatter som viktige. Et advokatfirma vil ofte ha som politikk å utføre en viss mengde pro bono-arbeid. Marche-en-Famenne. Marche-en-Famenne er en kommune i Belgia. Marche-en-Famenne ligger i provinsen Luxembourg i regionen Vallonia. Kommunen, som har et areal på 121.40 km², hadde pr. 1. januar 2006 16,994 innbyggere, noe som gir en befolkningstetthet på 140 innbyggere pr. km². Odd André Elveland. Odd André Elveland (født 1965) er en norsk jazzmusiker (saxofon), komponist/arrangør og pedagog. Elveland er utdannet ved Jazzlinjen ved NTNU. Han var aktiv i Trondheimsmiljøet og turnerte med blant annet Trondheim Bopservice og senere The Stoken Experience. Elveland har etter at han flyttet til Oslo hatt egen kvartett med Håvard Wiik, Mats Eilertsen og Jarle Vespestad. Han har også opptrådt i trio med Ingebrigt Håker Flaten og Thomas Strønen. Han har medvirket ved innspillinger med Ditlef Eckhoff/Einar Iversen, The Sinatra Songbook (blant annet i samarbeid med KORK), Per Husby/Anne Lande med flere. Parallelt med utøvende virksomhet har han drevet utstrakt pedagogisk virksomhet og instruert en rekke storband og lignende ensembler. Han jobber for tiden med å etablere et landsdekkende ressurssenter for improvisasjon rettet mot barn og ungdom, på Kråkstad i Akershus. Neufchâteau. Neufchâteau er en kommune i Belgia. Neufchâteau ligger i provinsen Luxembourg i regionen Vallonia. Kommunen, som har et areal på 113.79 km², hadde pr. 1. januar 2006 6,539 innbyggere, noe som gir en befolkningstetthet på 57 innbyggere pr. km². Virton. Virton er en kommune i Belgia. Virton ligger i provinsen Luxembourg i regionen Vallonia. Kommunen, som har et areal på 94.49 km², hadde pr. 1. januar 2006 11,165 innbyggere, noe som gir en befolkningstetthet på 118 innbyggere pr. km². Vinnuflokkurin. Vinnuflokkurin (VF, "Næringspartiet") var et konservativt politisk parti på Færøyene. Partiet ble stiftet av en gruppe forretningsfolk, anført av Thorstein Petersen og Christian Holm Jacobsen, i 1935. Den samme grupperingen hadde også medvirket til opprettelsen av den første rent færøyske banken, Sjóvinnubankin, hvor Petersen og Jacobsen var henholdsvis direktør og styreformann. Partiet ble stiftet i opposisjon til Javnaðarflokkurin, og ble dermed Færøyenes andre primært økonomisk orienterte parti. I selvstyrespørsmålet utkonkurrerte snart Vinnuflokkurin, og senere Fólkaflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin om å være Sambandsflokkurins hovedmotstander. Dette var på tross av at Vinnuflokkurin i utgangspunktet var noe avholdende i spørsmålet. Partiet stilte liste («I» som valgbokstav) ved lagtingsvalget 1936, og fikk 8,1 prosent oppslutning, som var nok til å få valgt inn Sámal Ellefsen og Christian Holm Jacobsen på Lagtinget. Thorstein Petersen representerte aldri partiet på Lagtinget. I 1938 tilsluttet Jóannes Patursson seg Vinnuflokkurins lagtingsgruppe. Vinnuflokkurin og utbrytere fra Sjálvstýrisflokkurin gikk sammen om å stifte Fólkaflokkurin i 1939, hvor Petersen ble valgt til nestformann og Patursson til formann. "Dagblaðið" var Vinnuflokkurins nyhetsorgan, og gikk videre til å være dette for Fólkaflokkurin i 1939. Fagskolen i Kristiansand. Fagskolen i Kristiansand er en fagskole i Kristiansand. Skolen er en del av Kvadraturen skolesenter og eies av Vest-Agder fylkeskommune. Skolen tilbyr tekniske og maritime linjer samt helsefag. Hypergami. Hypergami vil si at man gifter seg med en person av høyere klasse, sosial status eller økonomisk status enn en selv. Det brukes ofte om en praksis enkelte steder hvor en kvinne forventes å gifte seg med en mann av høyere klasse. Dette forekommer for eksempel noen steder i India. Det kan også brukes mer folkelig om en som gifter seg med en som er rik eller berømt for å oppnå fordeler. Stian Kristiansen. Stian Kristiansen (født 9. august 1972 i Stavanger) er en norsk filmregissør, mest kjent for å ha regissert "Mannen som elsket Yngve" fra 2008. Norsk scenekunstbruk. Norsk scenekunstbruk ble startet av Danse- og teatersentrum i 1994 og er i dag den største landsdekkende formidler av scenekunst i Norge. Fra 2009 er Norsk scenekunstbruk et eget aksjeselskap, eid av Danse- og teatersentrum. Scenekunstbruket er den nasjonale aktøren for scenekunst i Den kulturelle skolesekken. 17 av landets 19 fylker (utenom Oslo og Nord-Trøndelag) er medlem av Scenekunstbruket, med til sammen 386 kommuner. Norsk scenekunstbruk arrangerer festivalen Showbox, en visningsarena og møteplass for scenekunstnere og arrangører, med spesielt fokus på å øke kompetansen på scenekunst innenfor Den kulturelle skolesekken. Styret. Janne Langaas (leder), Frode Sannum, Tove Bratten, Carl Morten Amundsen, Ine Therese Berg, Kjell Moberg (vara), Eirin Gjelsås (vara) Daglig ledere. 2009 – Ådne Sekkelsten Finnbogi Ísakson. Finnbogi Ísakson (født Isaksen, 7. februar 1943 i Klaksvík, død 7. september 2005 i Tórshavn) var en færøysk journalist, forfatter og politiker (TF). Som mediemann var han aktiv i både radio, fjernsyn og aviser. Lagtingsmedlem 1966–1984 og 1990–2002, og medlem av Færøyenes regjering 1975–1979, 1989 og 1993–1994. Ísakson var ansatt i Útvarp Føroya fra 1963 til 1974. Som nest yngst i historien ble han i en alder av 23 år valgt inn på Lagtinget fra Norðoyar i 1966. Han var videre redaktør i "Tíðindablaðið" fra 1974 til 1975. Jobbet freelance fra 1975 til 1984, mens han var skole-, bolig- og samferdselsminister i Atli Dams andre regjering fra 1975 til 1979. Johan Simonsen møtte i hans sted på Lagtinget. I 1984 ble ikke Ísakson gjenvalgt til Lagtinget. Samme år ble han ansatt i Sjónvarp Føroya, hvor han jobbet frem til 1988. Møtte som vararepresentant på Lagtinget for Jóngerð Purkhús 1989–1990. På nytt valgt inn på Lagtinget på eget mandat ved lagtingsvalget 1990, da fra Suðurstreymoy. Færøyenes finansminister i 1989, og igjen fra 1993 til 1994. Redaktør i Tjóðveldisflokkurins partiavis, "14. september", fra 1991 til 1993. Lagtingsformann fra 1998 til 2002, og stilte ikke som kandidat etter dette. Finnbogi Ísakson ble svært syk sommeren 2005, og døde 7. september, 62 år gammel. Jonas Schanche Jonasen. Jonas Schanche Jonasen (født 1897, død 1979) fra Sandnes var en norsk motstandsmann, forfatter og journalist. Oppvekst og studier. Jonasen satt i styret til Det Norske Studentersamfund i 1919. 12. februar 1920 var Jonas Schanche Jonasen på forelesning holdt av Albert Einstein i Berlin, da Einstein ble mobbet ut av forelesningssalen under antisemittiske tilrop fra studentene. En uke senere ønsket studentene å rette opp fadesen, og det ble samlet inn underskrifter til støtte for foreleseren. Senere var Jonasen med på å invitere Einstein til Kristiania i regi av Det Norske Studentersamfund. Arbeid. Jonas Schanche Jonasen var den første norske journalist som i sin tid intervjuet den unge Adolf Hitler. Intervjuet ble trykket på forsiden av Aftenpostens lørdagsutgave 20. oktober 1923. Jonasen får i dette intervjuet frem kjernelementer ved Hitlers ideologi, deriblant at parlamentarismen har feilet og må avskaffes til fordel for et diktatur med en sterk fører, og at de germanske land må samles til et stor-tysk rike. I 1925 intervjuet Schanche den italienske fascisten og diktatoren Benito Mussolini. Under andre verdenskrig ble Jonasen utnevnt til redaktør for motstandsavisen Norsk Tidend av in absentia statsminister Johan Nygaardsvold. Dette skapte reaksjoner, da Jonasen på 30-tallet ikke var kjent for å være særlig kritisk til den gryende fascismen og nazismen i Europa. Gunnar Nyquist. Gunnar Nyquist (født 1951 i Oslo), norsk oversetter. Tidligere utenriksjournalist i Norsk Telegrambyrå (NTB). Statsautorisert translatør i engelsk. Revelations of the Black Flame. "Revelations of the Black Flame" (utgitt 2009) er det fjerde studioalbumet til det norske black metal-bandet 1349. Studioalbumet ble innspilt i desember 2008 i Studio Studio Nyhagen i Bøverbru, og i januar 2009 har bandet startet å mikse albumet. Album er mikset i samarbeid med Tom Gabriel Fischer. Sporliste. Ett begrenset opplag ble gitt ut med en bonus-CD som inneholder konsertopptak fra Forces of Hell-festivalen i Stockholm. Works Of Fire – Forces of Hell Live Stockholm 2005 Mercedes-Benz W124. Mercedes-Benz W124 er en bilmodel fra Mercedes-Benz produsert fra 1985 til 1995. W124 var en etterfølger av Mercedes-Benz W123 og ble selv etterfulgt av Mercedes-Benz W210. W124 ble levert som sedan, stasjonsvogn (kalt S124), Coupe (kalt C124) og cabriolet (A124). W124 fulgte i tradisjonen til W123 og var med dette en særdeles solid og velbygd bil som var designet for å kunne kjøre mange kilometer. W124 var laget med en "koste-hva-det-koste-vil" mentalitet som gjorde at dette ble en av de mest solide Mercedes-Benz-bilene som noensinne er produsert. Filterpapir. Filterpapir er en halvgjennomtrengbar papirbarriære som blir plassert i en væske- eller luftstrøm for å fjerne partikler. Egenskaper. Filterpapir blir lagd med forskjellige porøsiteter og grader avhengig av applikasjon. Viktige parametere er porøsitet, partikkelretensjon, gjennomstrømningshastighet, styrke, kompatibilitet, effektivitet og kapasitet. Filtreringen kan skje med to forskjellige mekanismer: volumfiltrering hvor partiklene samles opp i papiret eller overflatefiltrering hvor partiklene samles på papiroverflaten. Fremstilling. Råvarene er forskjellige typer papirmasse avhengig av filterkvaliteten. Massen kan komme fra løvtrær, bartrær, plantefiber, eller syntetiske fiber. Normalt lages filterpapir på små papirmaskiner. For laboratoriefilter kan papirmaskinen være så liten som 50 cm i papirbredde. Papiret blir ofte kreppet for å gi mer porøsitet. Filterpapiret kan også behandles med reagenser eller impregneres for å få de rette egenskapene. Drivstoffilter. Papirfiltere blir anvendt i drivstoffiltere. Vanligst i dieselmotorer. Papiret er et kreppet papir med kontrollert porøsitet. Filterpapiret blir plassert i holdere. Vanligvis anvendes blandinger av løv- og bartrefiber. Basepapiret har vekt på 50 - 80 g/m². Luftfilter. Filterpapir til luftfiltre er normalt plassert i kassetter eller bokser og krever at papiret er stivt nok til at kassetten ikke kollapser. Papiret må være porøst nok til å ikke hindre luftstrømmen nevneverdig. Vanligvis er papirvekten 100 - 200 g/m² og det anvendes ekstra lange papirfiber. Filterpapir til luftfiltre impregneres for hindre at de ikke ødelegges av fuktighet i luften. Noen kvaliteter blir også lagd for å kunne renses og dermed forlenge levetiden tl filteret. Kaffefilter. Kaffefilter av papir blir lagd av ca 100 g/cm² kreppet papir. Råvare for filtrene er grove langfibre, normalt fra hurtigvoksende trær. Både blekede og ublekede kvaliteter blir produsert. Laboratoriefilter. Papir til laboratoriefilter lages etter spesifikasjoner til anvendelsen. Råvarene kan være syrevasket papirmasser, karbonfiber, glassfiber, og lignende. Sluttbehandling og pakking er oftest de mest krevende operasjonene i produksjon av filterpapir til laboratoriebruk. I laboratorier anvendes filterpapir sammen med en filter-, hirsch- eller büchnertrakt. Askefritt filterpapir anvendes mest til gravimetriske metoder i kvantitative kjemiske analyser. Basepapiret har vekt på ca 80 g/m². Filterpapiret kan også impregners med forskjellige reagenser for anvendelser i diverse tester, slik som pH-papir, graviditetstester eller diabetestester. Oljefilter. Smøreoljer til motorer blir normalt utført med volumfiltrering. Filterpapiret blir impregnert for å tåle høye temperaturer. Teposer. Teposer lages av abacáfiber som er en veldig tynn og langfibret hamp. Papiret blir ofte tilsatt en mindre andel syntetiske fiber. Teposer er svært porøse og tynne og har stor våtstyrke. Papirvekten er 12 - 20 g/cm². Cebu Pacific. Cebu Pacific Air er et filippinsk lavprisflyselskap. Cebu Pacific er Filippinenes ledende innenriksflyselskap. Destinasjoner. Cebu Pacific flyr til 27 innenriksdestinasjoner og 15 internasjonale destinasjoner i 10 land. Flåte. Flyselskapet studerer Airbus A340 i bare økonomi-klasse, som kan bli brukt til ruter til Vest-kysten i USA. Etter at en Airbus A380 landa i Manila 11. oktober 2007, har Cebu Pacific en interesse om å ordre flytypen. Airbus A380 fly kan ha over 800 passasjerer i bare økonomi-klasse, og flya i Cebu Pacific har bare økonomi-klasse. Flytypen kan bli brukt til ruter i USA. Cebu Pacific vil vente med å ordre flytypen, før alle de 20 Airbus A320 har kommet i flåten. Den 18. desember 2007, Cebu Pacific ga en ordre på fire ATR 72-500 fly. Cebu Pacific er på svartelisten i EU fra 23 November 2011 Filmåret 1905. Filmåret 1905 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1905. Fødsler. Anna May Wong (* 3. januar) Greta Garbo (* 18. september) Lakmus. Lakmus fremstilles blant annet av "Parmelia sulcata" Lakmus er et farvestoff, som utvinnes fra forskjellige lavarter. Farvestoffet er egentlig en blanding av flere forskjellige kjemiske forbindelser. Lakmus anvendes som pH-indikator, enten som pulver, som oppløses i vann, i form av væske eller som lakmuspapir. "Lakmustest" anvendes også som en metafor for klare og tydelige måter å avgjøre hvordan noe er på. Norsk Forening for Genitale Anomalier. Norsk Forening for Genitale Anomalier er en interesseorganisasjon for mennesker med genitale anomalier. Historie. Foreningen ble stiftet i samarbeid med "Smågruppesenteret" som senere byttet navn til Senter for sjeldne diagnoser. Ÿ. Ÿ og ÿ (("Y" med trema) er en bokstav som opptrer i noen franske stedsnavn, for å vise at y-en ikke inngår i en diftong med den forestående vokalen. Eksempler på slik bruk er navnene Moÿ-de-l’Aisne, Faÿ-lès-Nemours og L’Haÿ-les-Roses. Walisisk bruker trema for å markere at en vokal i en posisjon der den ellers skal uttales som halvvokal skal uttales fult ut, som en stavelsesbærende vokal. Ofte droppes trema når man skriver walisisk. Bokstaven brukes også i bandet Queensrÿches navn, uten at den har noen egentlig fonetisk funksjon. I Unicode kodes ÿ som U+0178 (Ÿ) og U+00FF (ÿ). Y 05 Edith Tolkien. Edith Mary Tolkien (født Edith Mary Bratt 21. januar 1889 i Gloucestershire, død 29. november 1971) var kona til forfatteren J. R. R. Tolkien og hans inspirasjon til rollefiguren Lúthien Tinúviel. Hun og Tolkien ble hindret av Tolkiens verge til å være sammen, men de giftet seg uansett i 1916. Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg. Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg var et rekonvalesenthjem for sårede norske frontkjempere under andre verdenskrig. Hjemmet befant seg på Lysebu, nå Lysebuveien 12 på Voksenkollen i Oslo. Det var oppkalt etter den falne legionæren Ragnar Berg. Mannen som hadde mye av æren for dets eksistens var den rike forretningsmannen, NS-medlemmet og SS-offiseren Olaf Fermann. Per Imerslund tilbrakte tid på hjemmet etter at han i Finland pådro seg skade i krigen mot Russland. Eiendommen var fra 1920 eid av skipsreder Anton Fredrik Klaveness. Hovedbygget ble oppført 1916 av arkitekt Thorvald Astrup og senere utvidet. Eiendommen ble rekvirert til rekreasjonshjem for norske frontkjempere fra Waffen SS og Den Norske Legion under navnet «Soldatheim Ragnar Berg». I 1947 ble Lyseby gitt til Fondet for dansk-norsk samarbeid, som en takk for danskehjelpen under okkupasjonen. Lysebu er ombygd og tilbygd en rekke ganger. Arkitekt for de første store endringene var Magnus Poulsson. Idag brukes Lysebu som studie- og konferansesenter. Ò. Ò og ò ("O" med grav aksent) er den 22. bokstaven i det kasjubiske alfabetet, mellom o og ó. Bokstaven opptrer også på andre språk, deriblant norsk, men ansees da for å være en annen utgave av bokstaven o, og ikke en egen bokstav. På kasjubisk representerer ò lyden [w]. På norsk brukes aksenten for å skille ord fra hverandre, f.eks. brukes den for å markere forskjellen mellom ordene «og» og «òg» og òg «for» og «fòr». På vietnamesisk og i pinyin-systemet for å transkribere kinesisk markerer aksenten fallende tone. I Unicode kodes ò som U+00D2 (Ò) og U+00F2 (ò). O 03 Bikolibri. Bikolibri ("Mellisuga helenae") er den minste av alle verdens fugler, og verdens minste jevnvarme dyr. Den er omtrent så stor som en stor bie, veier rundt 1,8 g og er ca. 5 cm lang. Denne kolibriarten er endemisk til Cuba, og finnes dessuten på den cubanske øya Isla de la Juventud. På Cuba er den kjent som «zunzuncito». Bikolobrien ble beskrevet av naturhistorikeren og taksonomikeren Juan Gundlach i 1844. Den ble skrevet om for første gang i "Las Aves de Cuba" (Cubas fugler) av Juan Lembeye i 1850. Beskrivelse. Hannen har strupe, panne og hode i kraftig grønn farge, iriserende krage med fjær som er forlenget ned på begge sidene av strupen. Oversiden er blåfarget, mens resten av undersiden er lys grå til hvit. Hunnen er blågrønn med noe lyst i bryst og underside. Dessuten har hun hvite flekker på enden av de ytre halefjærene. I hekkedrakt har hannfugler iøynefallende rosa til rød farge i panne, på hode og i nakke, og er iriserende metallisk blå på rygg og vinger. Som for andre kolibrier er de iriserende fargene i fjærene ikke alltid synlige. Effekten er avhengig av vinkelen mellom observatør, fugl og lyskilde. Lengden er ca. 5 cm fra nebbspiss til halespiss og gjennomsnittlig vekt er ca. 1,8 g. Denne fuglen er også det minste varmblodige virveldyret. På grunn av deres størrelse kan bikolibrier lett forveksles med bier. Frekvensen på vingeslagene er rundt 80 ganger i sekundet. Dette holder fuglen stille i lufta foran blomster som den beiter på. Det svarte nebbet er veldig tynt, tungen er ekstremt tynn og relativt lang. Kroppstemperaturen er 40 °C på dagen (den høyeste av fugler), men bare 19 °C om natta, for å spare energi. Disse fuglene er slanke med rett nebb utformet for å trenge dypt inn i blomster. Med tungen formet som et langt rør suger fuglen opp nektar – og fra tid til annen også insekter og edderkopper – akkurat som om tungen var et sugerør. I denne prosessen får fuglen blomsterpollen på nebb og hode og sprer det til andre blomster. På denne måten spiller fuglen en viktig rolle i reproduksjon av planten. Bikolibrien konsumerer daglig mat som tilsvarer halvparten av kroppsvekten og drikker opptil 8 ganger så mye vann pr. dag som av sin egen vekt. Hunnen av bikolibrien bygger et skålformet reir av biter av spindelvev, bark og lav. Eggene er mindre enn kaffebønner. Hunnen ruger alene i 21 eller 22 dager. Ungene får fjærdrakt etter 13 til 14 dager og flyr ut av reiret etter ca. 18 dager. Populasjonen minker, sannsynligvis på grunn av tap av habitat. Arten ser ut til å være avhengig av moden skog. Dean-Erik Andersen. Dean-Erik Andersen (født 4. mars 1971 i Kristiansand) er en norsk skuespiller og artist, mest kjent fra drag-gruppen Great Garlic Girls og Grand prix-duoen Queentastic. Duoen som han utgjør sammen med Geir Lillejord, vant delfinalen i Bodø i 2006 med låta «Absolutely Fabulous». Europavei 105 (Norge). Europavei 105 (Norge), også kalt E105, er en norsk riksvei som går mellom Kirkenes og Storskog. Veiens lengde er 15 km, og er del av europavei 105. Den skiltes med bynavn på både norsk og russisk (Kirkenes/Киркенес mot vest og Murmansk/Мурманск mot øst) Karen Rasmussen. Karen Rasmussen eller "Karen Jacobsson", (født 19. februar 1905 i Bergen, Norge, død 25. januar 2002 i Enskede församling, Stockholm), var en norsk-svensk skuespiller. Rasmussen filmdebuterte i 1922 i Norge. Hun medvirket i fire svenske filmproduksjoner og giftet seg med skuespilleren Nils Jacobsson i 1930. I 1943 fikk de datteren Anne-Marie (gift Liljegren). Dragshow. Dragshow er en underholdningsform eller -forestilling der aktørene, som kalles dragartister, kler seg og agerer som det motsatte kjønn og fremfører kostyme-, dans- og musikknumre eller spiller på motsetningene i den vestlige kulturens oppdeling i to kjønn. Den er utbredt i LHBT-kulturen. En kvinne som kler seg og opptrer som en mann kalles dragking og en mann som kler seg og opptrer som en kvinne kalles dragqueen. Tress. Tress eller tresemesterordning er et tilbud for studenter som har gått yrkesrettede linjer på videregående skole, eller på andre måter ikke har oppnådd studiespesialisering i realfag. I TRESS er det vanlig å begynne studieåret midt på sommeren, og det blir da gjennomført et intensivkurs i matematikk og fysikk. Fra høsten av kjøres TRESS parallelt med vanlig undervisning. Olaf Fermann. Olaf Willy Fermann (født 17. februar 1892 i Oslo, død 20. april 1975 i Oslo) var en norsk diplomat, forretningsmann, et ledende medlem av Nasjonal Samling, SS-offiser, visedirektør i Norges Røde Kors, og kollaboratør som ble dømt under landssvikoppgjøret. Førkrigstiden. Fermann studerte på Oslo Handelsgymnasium og ble uteksaminert i 1910. Som ung arbeidet han ved det norske generalkonsulatet i Petrograd (St. Petersburg). Senere startet han en egen transportforretning og giftet seg med russiske Maria. De fikk en sønn og en datter, Ilsa Marquerite. Under oppholdet i Russland ledet han hjelpearbeid for krigsfanger og mottok det russiske Røde Kors' orden av 1. og 2. klasse. Under revolusjonen i Russland traff han første gang Vidkun Quisling. I denne perioden forhandlet han også mot bolsjevikene. Etter et opphold i Danmark kom han i 1924 til Danzig som ansatt for Det Bergenske Dampskibsselskab. Senere ble han leder for et amerikansk transportselskap, og var utstasjonert blant annet i Hamburg, Wien, Zürich og Berlin. Allerede på denne tiden var Fermann tilhenger av en pan-europeisk tankegang. Han møtte Heinrich Himmler i 1927-1928 hos deres felles venn, godseier Lorentz, og opprettholdt god kontakt. Himmler og Fermann kom til å forbli i samme krets. I Tyskland bygget han seg opp en betydelig industri- og handelsvirksomhet på 30-tallet. Da han i 1939 måtte velge mellom å ta tysk statsborgerskap eller beholde sitt norske, valgte han det siste. Dermed ble han også nødt til å gi fra seg betydelige eierinteresser i virksomheter i Tyskland. Fermann eide blant annet en fabrikk i Burg i det som senere ble Øst-Tyskland. Inklusive bankinnskudd var verdien av dette i 1939 angivelig riksmark, hvilket tilsvarer et vesentlig antall millioner norske kroner på 2000-tallet. I 1933 traff han igjen Quisling, og ble et av de første medlemmer av Nasjonal Samling og mest engasjerte medlemmer av NS i dets tidlige fase. Fermann var en velstående mann på denne tiden, med egen virksomhet og privatbil, og var blant Quislings sterkeste støttespillere, også finansielt. Våren 1934 forsøkte han å knytte bånd mellom NS og Adolf Hitlers NSDAP i Tyskland, for at norske NS-medlemmer skulle kunne følge undervisning ved Führerschule i Tyskland. Næringsvirksomhet. I 1940 var Fermann bosatt i Tyskland, men han hadde lenge gått med planer om etablering av et selskap for kullimport. Dette skulle gjøres i samarbeid med Deutsches Kohlendepot. Sjursøya Kull og Koks A/S ble kjøpt og tomt på Sjursøya leid av Havnevesenet. Allerede 25. april 1940 reiste han til Berlin for møte med ministerialdirektør dr. Sarnow ved det tyske handelsdepartementet, og la her grunnlag for et nært økonomisk samarbeid med tyske myndigheter. På forsommeren 1940 flyttet han med sin familie fra Tyskland til Norge. I 1941 fikk Fermann en avtale med den tyske Armee-Oberkommando om import av all sement fra Tyskland til Norge, for bygging av Festung Norwegen. For gjennomføring av dette tok Fermann initiativ til samarbeid med den bergenske forretningsmannen Thomas S. Falck, direktør i Det Bergenske Dampskibsselskab. I 1942 trådte han inn i styret til Det Tyske Handelskammer. Politisk engasjement. Fermann engasjerte seg politisk og kritiserte åpent okkupasjonsmakten. Hans relasjoner gjorde dette mulig uten at det fikk konsekvenser for ham selv eller familien. For eksempel tok Fermann åpent avstand etter Terbovens tale den 25. september 1940. Han var leder av Nasjonal Samlings Utenriksorganisasjon og fylkesfører. Videre var han leder av Frontkjemperkontoret, som drev med rekruttering av soldater til SS og reassimilering av frontkjempere. Han ytte personlig støtte på 900000 kroner til Nasjonal Samling-formål, deriblant Frontkjemperkontoret. Kommandostab Reichführer SS. På vårparten 1941 besøkte øverste leder av Schutzstaffel, Reichsführer-SS Heinrich Himmler Norge. Dette sees i sammenheng med det tredje rikets planer om kolonisering av de okkuperte områder i Øst-Europa og Russland. På Himmlers oppfordring dro han med familien til Tyskland, med planer om å bli ett års tid, altså så lenge man antok krigen ville vare. På høsten 1941 fulgte deretter Fermann, da med graden SS-Untersturmführer, Himmler på en reise til Estland, Polen og Ukraina. Han var registrert som SS-Fachführer i Persönlicher Stab Reichsführer SS, altså en del av Kommandostab Reichsführer SS (RFSS). Himmler ønsket da at Fermann skulle lede kolonisasjon i Ljublin, hvor store jordbruksområder var blitt stilt til rådighet for norske bønder. Underveis tok Fermann med to russiske 152mm kanonhylser, som han fikk inngravert. Den ene hadde en julehilsen og signatur RFSS, datert august 1941, og ble forært Vidkun Quisling. Den andre fikk hans datter, som var jentehirdleder. Fermann ble under eller etter reisen belønnet med det tyske krigstjenestekors av andre klasse med sverd. Det var i denne perioden, 29–30. september 1941 at de tyske dødsskvadronene Einsatzgruppe 4a under ledelse av Paul Blobel gjennomførte en massakre på russiske jøder i området, kjent som massakren i Babij Jar. sivile ble henrettet av tyske spesialstyrker. Allerede mens Fermann var i Kiev, var massehenrettelsene begynt. Den sovjetiske dommeren Wolf Kieper og hans adjutant Mosche Kogan ble offentlig henrettet den 7. august, og tyske tropper arresterte 400 jødiske menn, som ble tunget til å bivåne henrettelsen før de selv ble ført avgårde og henrettet av SD og tyske tropper. Angivelig var Fermanns opplevelse av de tyske slik at han senere ikke ville snakke i familien eller ellers om turen. Norges Røde Kors. Fra 1942 var Fermann visepresident i den norske del av Røde Kors, og fikk etablert rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg på Voksenkollen for skadede norske frontkjempere, der blant annet Per Imerslund oppholdt seg i 1942-43. Han benyttet også relasjonen med Himmler til å forsøke å påvirke okkupasjonsmakten i forholdet til nordmenn. Videre reiste han under krigen til Marseille, der han benyttet sine kontakter i forhandlinger med tyske myndigheter til fordel for Norge, da han sikret at norske skip som var overtatt av den tyske okkupasjonsmakten fortsatt ville seile under norsk flagg og ikke swastikaen. Trollvasshytta. Under krigen bodde Fermann med familien på eiendommen Trollvasshytta på Lillevann i Oslo. Denne kjøpte han i 1940 for 120000 kroner fra aksjeselskapet AS Trollvasshytta og Kommunefunksjonærenes Forening, og pusset i løpet av krigen opp for 400000 kroner. I 1944 forærte han hytten, med da anslått verdi 300000 kroner, til Nasjonal Samling. Landssvikoppgjøret. Etter krigen ble Fermann dømt i det norske landssvikoppgjøret. Aktor var høyesterettsadvokat Gunnar Meyer. Fermann ble først dømt til 20 års straffarbeid og inndragning av formue. I lagmannsretten var det innkalt 75 vitner og rettssaken var ventet å ta tre uker. Straffen ble redusert til 9 års fengsel og store bøter, men han ble frifunnet på punktene om forræderi og troløshet. Fermann var millionær i den tids penger og økte sin formue med £ under tyskernes okkupasjon. Det ble i et førstesideoppslag i Verdens Gang etter krigen hevdet at han hadde benyttet egne båter til å frakte tyskere til Norge før de store styrkene ankom Norge i april 1940. Vitner hevdet dette var umulig. Avisen trykket intet dementi, men Aftenposten meldte under rettssaken i lagmannsretten at påtalemyndigheten betraktet dette som grunnløse rykter. Fermann ble heller aldri dømt på dette punktet. Det ble også under frigjøringsdagene hevdet at han skal ha forsøkt å kjøpe seg fri mot en donasjon til det Røde Kors på £, eller en sum på 8 eller 11 millioner norske kroner. Også dette ble i Lagmannsretten avklart at ikke hadde vært tilfelle. Donasjonen hadde vært penger som Quisling opprinnelig ønsket å gi til Frontkjemperkontoret, men som Fermann fikk allokert til Røde Kors. Hans datter, jentehirdlederen Ilsa Marquerite Lindvig (kallenavn Mossig) (død 2007), ble også fengslet, og hun satt på Bredtvedt kvinnefengsel. Hun var gift med SS-Hauptsturmführer Olaf T. Lindvig. Konstruksjonspunkt. Konstruksjonspunktet eller K-punktet (også kalt kalkuleringspunktet eller det kritiske punkt) i en hoppbakke er starten av overgangen til sletta, altså der bakken begynner å flate ut. Dette er egentlig ikke et enkelt punkt, men ei linje på tvers av bakken. Konstruksjonspunktet er det bratteste stedet i bakken, eller det nederste bratteste stedet, dersom bakken har jevn helling. Konstruksjonspunktet er utgangspunktet for beregning av lengdepoengene i bakken. Hopp til K-punktet gir 60 lengdepoeng, unntatt i skiflygingsbakker, der det gis 120 poeng. For kortere eller lengre hopp legges det til eller trekkes fra et visst antall poeng pr. meter. Denne meterverdien er minst for skiflygingsbakker og størst for små hoppbakker. Se tabellen til høyre. K-punkt var tidligere den eneste tallet på størrelse for hoppbakker. Siden sommeren 2004 brukes også bakkestørrelse (engelsk: "Hill Size", forkortet HS) som et mer presist tall på hoppbakkenes størrelse og hvor lange hopp de kan tåle. a> med rød strek for konstruksjonspunktet (øverst, 185 meter) og bakkestørrelse (nederst, 215 meter) og røde og blå sidepaneler I verdenscupen i spesielt hopp brukes for det meste storbakker med K-punkt 120 meter, skjønt det brukes også bakker opptil K130 (Mühlenkopfbakken i Willingen) og skiflygingsbakker. I kontinentalcupen i hopp for menn brukes i dag flere storbakker enn normalbakker. Også i verdenscupen i kombinert brukes storbakker i økende grad. I kontinentalcupen i hopp for kvinner brukes hovedsakelig normalbakker, med noen få mellombakker som unntak i sommersesongen. K-punktet markeres ofte med en rød strek på tvers av bakken, og røde sidepaneler fra K-punktet til merket for bakkestørrelsen. Fra K-punktet og oppover i bakken markeres det ofte med blå sidepaneler. Hekataios fra Abdera. Hekataios fra Abdera (eller fra Teos) var en gresk historiker og skeptisk filosof som blomstret på 300-tallet f.Kr. Han kom fra Abdera, helt i nord Hellas. Datoene for hans fødsel og død er ikke kjent. Diogenes Laërtius ("ix.61") forteller at Hekataios var en student av Pyrrho sammen med Eurylochos, Timon fra Fleios, Nausiphanes fra Teos og andre, og Diogenes plasserer Hekataios sammen med «pyrrhosene», det vil si skeptikerne. Diodorus Siculus ("i.46.8") forteller at Hekataios besøkte den egyptiske byen Theben på den tiden da Ptolemaios I av Egypt styrte, og han skal også ha skrevet en egyptisk historieverk. Diodorus legger til bemerkningen at mange andre grekere reiste til Egypt og skrev om landet i samme periode. Det bysantinsk–gresk historisk encyklopedi "Suda" fra 900-tallet e.Kr. ga ham tilnavnet «den kritiske grammatikeren», og skriver at han levde på samme tid som Alexander den stores etterfølgere. Verker. Beklageligvis har intet fullstendig verk av Hekataios blitt bevart til vår tid, og vår kunnskap av hans skrifter eksisterer kun i fragmenter funnet i ulike greske og latinske forfatteres verker, hovedsakelig hos Diodorus Siculus hvis egyptiske etnografi ("Bibliotheca historica", Bok I) representerer helt og holdent den største andelen. Diodorus parafraserer Hekataios slik at det er vanskelig trekke ut Hekataios’ egentlige skrift. Hekataios skrev boken "Aegyptiaca" eller "Om egypterne", begge titlene er antydninger på hva den opprinnelige tittelen kanskje var basert på andre kjente etnografiske titler. Det var en redegjørelse av Egypts sedvaner, trosforestillinger og geografi. Det enkeltstående største fragmentet av Hekataios fra dette tapte verket er Diodorus’ omtale av Ramesseum, graven til Ramses II av Egypt ("i.47-50"). Diodorus ("ii.47.1-2") og Apollonios Rhodios (fra Rhodos) forteller begge om et annet verk av Hekataios, "Om Hyperboréerne", om et mytisk folk i Hyperborea, som også Strabo og Plinius den eldre senere har skrevet om og som kan ha fått sin informasjon fra nettopp Hekataios. Selv om det ikke kjennes tittelen på et eneste filosofisk verk av ham skrev han i henhold til leksikonet "Suda" et avhandling om poesien til Homer og Hesiod, men intet av dette har overlevd. "Suda" lister ikke opp noe annet verk av Hekataios, men nevner heller ikke hans historiske redegjørelser om Egypt. Samopal vz. 61. Samopal vz. 61 Škorpion (Maskinpistol modell 61 Skorpion) er en Tsjekkoslovakisk maskinpistol. Den ble utviklet på 1950-tallet av Miroslav Rybář og produsert på fabrikken til våpenfabrikanten "Ceska Zbrojovka" (CZ) i Uherský Brod. Selv om den var tiltenkt sikkerhetsstyrker ble den adoptert av den tsjekkoslovakiske hæren, som sidevåpen for kjøretøypersonell og spesialstyrker. Våpenet er eller har vært i bruk i militære styrker i Slovakia, Angola, Kroatia, Egypt, Irak, Libya, Mosambik og Uganda. Den produseres kamret for kaliber 7,65 x 17 mm Browning (.32 ACP) ammunisjon. Varianter. "Zastava Arms" har rettigheter til å lage våpenet, og de laget dem på lisens på 1980-tallet under navnet M84. Den har syntetisk grep som den originale ikke har. De laget også en sivil utgave i halvauto-fremførelse, M84A, som også ble levert kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 17 mm Browning (.380 ACP). På 1960-tallet ble tre andre varianter av vz. 61 laget; vz. 64 kamret for 9 x 18 mm PM ammunisjon, vz. 65 for 9 x 17 mm Browning ammunisjon og vz. 68 for 9 x 19 mm Luger. På 1990-tallet tilbød CZ vz. 61 E (7,65 x 17 mm Browning med plastgrep), vz. 82 (9 x 18 mm Makorov med 113 mm løp, og vz. 83 (9 x 17 mm Browning). En halvautomatisk utgave med modellnavn CZ-91S ble laget for det sivile markedet. Enskede-Årsta församling. Enskede-Årsta församling i Stockholms stift er en församling (sogn) i Svenska kyrkan. Den omfatter flere bydeler i Söderort innen Stockholms kommun. Kirker i sognet: Dalens sjukhuskyrka, Enskede kyrka og Årsta kyrksal. Sognet ble dannet i 1931 ved at den ble skilt ut fra Brännkyrka församling. Før 2008 het sognet "Enskede församling". Isokor prosess. En isokor prosess er en termodynamisk tilstandsendring som foregår med konstant volum. Eksempler på isokore prosesser er oppvarming eller avkjøling av stoffer i tett beholder med konstant volum. Ved en slik prosess vil det ikke utføres noe volumarbeid og temperaturen går kun med til trykkendring eller faseovergang. Navnet kommer fra gresk isos och χώρος [khoros], som kan oversettes til "likt volum". Gasslov. Ved konstant volum er det normalt å skrive om tilstandsligningen PV=nRT til P1 = Trykk ved Temperatur 1 og P2 = Trykk ved Temperatur 2. V(volum), n(molar) og R(gasskonstant) er konstanter som går mot hverandre i denne sammenhengen og forkortes. Sør-Afrika under Sommer-OL 1908. Sør-Afrika under Sommer-OL 1908. 14 sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok i fire sporter, friidrett, fekting, sykling og tennis, under Sommer-OL 1908 i London. Sør-Afrika kom på fjortende plass med en gull- og en sølvmedalje. Isotermprosess. Isotermprosess er en kjemisk prosess som foregår ved konstant temperatur. Isotermer får en ved endring av trykk og volum når en holder temperaturen konstant. Gasslov. Ved konstant temperatur er det normalt å skrive om tilstandsligningen PV=nRT til p1 = Trykk ved Volum1, p2 = Trykk ved Volum2. T(temperatur), n(molar) og R(gasskonstant) er konstanter som går mot hverandre i denne sammenhengen og forkortes. Barndommens rike. "Barndommens rike" er en episodisk erindringsbok skrevet av den norske forfatteren Johan Borgen, først utgitt i 1965. Borgen var i flere år fast kåsør i radioprogrammet Søndagsposten. Våren 1965 holdt han en serie selvbiografiske kåserier, under tittelen "Barndommens rike". Kåseriene ble utgitt i bokform samme høst. Litteraturhistorikeren Øystein Rottem peker på at det er klare paralleller mellom oppveksten til "Wilfred Sagen", hovedpersonen i Borgens Lillelord-trilogi, og Borgens egen barndom, slik forfatteren selv fremstiller den i Barndommens rike. Skitt Fiske Lillesand. «Skitt Fiske Lillesand» er en lokal fiskeforening fra Lillesand. Foreningen ble stiftet den 17. november 1998, og mottar støtte blant annet fra Grimevann fiskelag som består av Stigselvvassdraget med Østre Grimevann, Vestre Grimevann og Kaldvellelva i Lillesand kommunes grunneiere. Foreningen har i samarbeid med kommunen bl.a stått for bygging av fiskebrygge og gapahuk, begge deler tilrettelagt for handikappede, i Kaldvellelva i Lillesand. Foreningen har også en stor del av ansvaret for tilrettelegging av fiskeplasser langs den nedre delen av elva. De bidrar også til å spre kunnskap om tur- og fiskemuligheter i marka langs Stigselvvassdraget med stor vekt på Østre- og Vestre Grimevann. I forbindelse med utbygging av den nye 4 felts motorveien (E-18) gjennom store deler av Kaldvellområdet og over Kaldvellelva, har foreningen også bidratt med konstant overvåking av både pH i elva og pH-målinger av både sulfidholdige og ikke sulfidholdige avrenninger. Filmåret 1904. Filmåret 1904 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1904. Fødsler. Joan Crawford (* 23. mars) Jean Gabin (* 17. Mai Peter Lorre (* 26. Juni) Anders Eriksson (musiker). Anders Eriksson (født 1960 i Sverige) er produsent, musiker (trompet) og musikkarrangør. Han kom til Norge fra Sverige i 1986 og er prosjektleder og musiker i Ensemble Denada. Han var også medlem av Oslo Groove Company. Ansatt som leder konsertproduksjon ved Festspillene i Nord-Norge. Har jobbet med en rekke konsert- og turneproduksjoner i Norge og internasjonalt. Jobber som produsent i alle sjangere. Som utøver, arrangør og komponist er hovedfokus jazz og verdensmusikk. Anders Eriksson har samarbeidet med en rekke artister: Dee Dee Bridgewater, Marilyn Mazur, Ralph Myerz & The Jack Herren Band, Ragnhild Furebotten, Mory Kante, Angelique Kidjo, Frode Alnæs, Vidar Busk, Arto Tuncboyaciyan, Anne Grete Preus, Morten Abel, Cæcilie Norby mfl. Ove Christian Owe (farmasøyt og politiker). Ove Christian Owe (født 6. april 1871 i Holmestrand, død 10. juni 1941) var en norsk apoteker, redaktør og politiker. Owe var i 1902 medlem av Bodø bystyre og senere ordfører i Bodø fra 1923 til 1925. I Stortingsperioden 1919–1921 var han innvalgt på Stortinget som 1. representant fra valgkretsen Bodø og Narvik, og representerte Frisinnede Venstre. I lokalpolitikken var han formann i Bodø kommunikasjonskomité, og som stortingsrepresentant var han medlem i Jernbanekomiteen. Biografi. Owe ble født i Holmestrand som sønn av malermester Ove Olsen (1829–1886) og Christiane Marie Halvorsen (1829–1917). Etter middelskoleeksamen, studerte han apotekerlære i Kristiansand, Holmestrand og Arendal. I 1892 tok han medhjelpereksamen, og i 1894 apotekereksamen. Etter å ha vært redaktør i Bodø-avisen "Nordland", arbeidet han ved Hortens apotek (1892–1897), Apoteket Hygiea i Oslo (1897) og var i årene 1897–1902 farmasøyt og provisor ved Bodø apotek. Fra 1902 var han redaksjonssekretær i Trondheimsavisen Dagsposten, og deretter i årene 1909–1910 redaksjonssekretær i Morgenbladet. Fra 1910 til 1912 arbeidet han som redaktør i bladet "Akershus" i Lillestrøm. Owe var både medstifter og formann i Trondhjems Journalistforening. Han var også redaktør i Norges Farmaceutiske Forenings tidsskrift, foreningens generalsekretær i årene 1912–1915. I 1913 var han Norges delegat ved den internasjonale farmasi-kongressen i Haag. I 1915 bestyrte han det første universitetskursus til videreutdannelse av provisorer og apotekere, og samme år opprettet han Tordenskiolds apotek i Bodø, hvor han arbeidet som apoteker fra 1915. Den 17. juli 1925 ble han apoteker i Oslo, og i 1926 opprettet han Rosenkrantz apotek i Oslo, som han senere bestyrte. I årene 1924–1926 var Owe medlem av administrasjonsstyret i Nordlands Privatbank. I tillegg til dette hadde Owe ulike verv i en rekke foreninger. I 1916 ble han nestformann, og deretter i 1917 formann av Nord-Norges krets av Norges Apotekerforening, et verv han besatt frem til 1925. I årene 1916–1931 var han medlem av Apotekernes landsforeningens hovedstyre. Owe var også formann (1927–1930), og senere æresmedlem (fra 1931) av Nordlændingenes Forening. Fra 1921 til 1924 var Owe Ordførende Forstander i Nordland Filialforening, og i årene 1924–1927 første Ordførende Mester i St. Johanneslogen Midnatsol i Bodø. Fra 1938 frem til sin død i 1941 var han Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. I årene 1934–1935 var han også formann av Oslo Rotaryklubb. Benoît David. Benoît David (født 19. april 1966 i Montreal), er en canadisk progressiv rock-vokalist, mest kjent som tidligere vokalist for Yes. Han startet sitt samarbeide med bandet som gjestevokalist under bandets «In The Present»-turné i 2008–2009. David ble 15. oktober 2009 presentert som offisielt medlem av Yes. Han sluttet i bandet i februar 2012, etter at han fikk problemer med stemmen under bandets Europa-turné høsten og vinteren 2011. Han er også medlem av bandet Mystery, og var fra 1994 til 2009 med i Yes-coverbandet Close to the Edge. Benoît David var våren og sommeren 2010 med på Yes' USA-turné, og bandet startet høsten 2010 innspillinger av albumet "Fly from Here" med David som vokalist. Albumet ble utgitt sommeren 2011. Han er også vokalist på Yes' konsertalbum "In the Present – Live from Lyon", som ble innspilt i desember 2009 og utgitt november 2011. Ekornslekten. Ekornslekten ("Sciurius") inneholder det vi forstår som ekorn i streng forstand. Slekten omfatter alle de vanligste trelevende ekornartene med stor, buskete hale i Europa, Nord-Amerika og de tempererte delene av Asia og Sør-Amerika. Navnet "Sciurius" kommer fra gresk: "skia" «skygge» og "oura" «hale» – «haleskygge». Jean Molinet. Jean Molinet (født 1435 i Desvres i Frankrike, død 23. august 1507 i Valenciennes i Frankrike) var en fransk poet, kronikør og komponist. Han er mest kjent for sin prosaoversettelse av "Roman de la rose". Han ble født i Desvres, som nå er en del av Frankrike, og studerte i Paris. Her tjenestegjorde han for Karl I av Burgund fra 1463, og ble sekretæren til Georges Chastellain. I 1464 skrev han "La complainte de Grece", et politisk verk som handlet om burgunderne og deres syn på aktuelle saker. Han erstattet Chastellain som historiograf i 1475, og var også bibliotekaren til Margarete, erkehertuginne av Østerrike. Hans krønike dekket årene 1474 til 1504, og ble utgitt i 1828 etter å ha blitt redigert av J. A. Buchon. Oliver Wakeman. Oliver Wakeman (født 26. februar 1972 i London) er en engelsk keyboardist, Rick Wakemans eldste sønn og bror til Adam Wakeman. Han er mest kjent som tidligere keyboardist i progressiv rock-bandet Yes, og for sitt samarbeide med flere tidligere kollegaer av sin far, blant annet Steve Howe fra Yes og bandet Strawbs. I 2008–2009 var han på turné med Yes som erstatter for sin far. Etter turneen med Yes, som ble kalt "In The Present", var han med Strawbs på turné og spilte på deres album "Dancing to the Devil's Beat" i 2009, før han 15. oktober 2009 ble presentert som offisielt medlem av Yes. I oktober–desember 2009 var Wakeman med på Yes' Europa-turné, og han var også med på USA-turnéen i februar og mars 2010. Han var videre med på bandets USA-turné i juni og juli 2010. Høsten 2010 gikk Wakeman sammen med resten av Yes og produsent Trevor Horn i platestudio for å spille inn låter til et nytt album. Etter at Geoff Downes ble presentert som ny keyboardist i Yes 31. mars 2011, var det en stund usikkerhet om Wakemans posisjon i bandet. 9. april 2011 bekjentgjorde Oliver Wakeman på sitt offisielle nettsted at han ikke lengre er medlem av Yes. Yes-albumet "Fly from Here" inneholder bidrag fra Wakeman som keyboardist på «We Can Fly», «We Can Fly (reprise)» og «Hour of Need», samt at han er medkomponist på låten «Into the Storm». Han spiller også på Yes' konsertalbum "In the Present – Live from Lyon", som ble innspilt i desember 2009 og utgitt november 2011. Santi Cazorla. Santiago «Santi» Cazorla González (født 13. desember 1984) er en spansk fotballspiller. Han spiller midtbane for Arsenal FC og. Etter EM i 2008, hvor Spania vant, ble han virkelig kjent i fotball-Europa. Strawbs. Strawbs er et rockeband som ble startet i England i 1964. De het opprinnelig Strawberry Hill Boys og var et bluegrassband, som etterhvert spilte flere forskjellige stilarter som for eksempel folk, folk rock, glam rock og progressiv rock. Bandet ble startet av vokalisten og gitaristen Dave Cousins, og har hatt mange forskjellige besetninger opp igjennom årene. Av de mest kjente medlemmene er Sandy Denny, som i 1968 gikk til Fairport Convention, Rick Wakeman, som i 1971 gikk til Yes og Don Airey. Strawbs ble oppløst i 1980, men ble samlet igjen i 1983, og har siden spilt med flere av de gamle besetningene. I 2009 er det besetningen fra 1974 "Hero And Heroine" som turnerer, men med Oliver Wakeman på tangentinstrumenter i stedet for John Hawken (født 1940), som pensjonerte seg i 2008. Siden 2000 har Dave Cousins sammen med Brian Willoughby (til 2004), Chas Cronk (fra 2004) og Dave Lambert turnert i Europa og Nord-Amerika som «Acoustic Strawbs», med tre gitarer og vokal. Strawbs markerte sitt 40-årsjubileum på Twickenham Stadium i London 12. og 13. september 2009. Badger (band). Badger var et engelsk progressiv rock-band som ble startet i 1972 av Tony Kaye sammen med David Foster etter at Kaye forlot Yes i 1971. Foster hadde spilt sammen med Kayes ex-kollega fra Yes, Jon Anderson i bandet "The Warriors" på 1960-tallet, og hadde skrevet låter for Yes sammen med Anderson. De ga ut to album hvor av det første var et konsertalbum med opptak fra en konsert i 1972 utgitt som "One Live Badger". Opptaket ble gjort under en spillejobb som oppvarmer for Yes. Besetningen i bandet bestod av Kaye på keyboard, Foster på bass og vokal, Roy Dyke på trommer og Brian Parrish på gitar. Jon Anderson er kreditert som med-produsent av albumet. Deres andre og siste album ble utgitt i 1974, men før innspillingen var bare Kaye og Dyke tilbake i bandet. De fikk med seg bassisten Kim Gardner, gitaristen Paul Pilnick og vokalisten Jackie Lomax, og ga ut albumet "White Lady". Før albumet var utgitt var bandet allerede blitt oppløst, men Lomax og Gardner ville fortsette bandet under navnet White Lady. Dette var et kortlivet prosjekt, og Lomax startet en solo-karriere. Tony Kaye ble så med David Bowie på turné, og startet senere bandet "Detective". Rakettfly. Rakettfly er som navnet indikerer, et fly hvis fremdrift blir besørget utelukkende av en eller flere raketter. De viktigste fordelene med rakettfremdrift er større skyvekraft og lavere luftmotstand, siden rakettmotoren ikke trenger luftinntak. Ulempene er eksplosjonsfarlig drivstoff, begrenset brenntid (og dermed rekkevidde), og vanskeligheter med å justere pådraget. Historie. Verdens første rakettfly var «Lippisch Ente». Ente (tysk for and) var et glidefly designet av den tyske flykonstruktøren Alexander Lippisch. To svartkrutt-raketter ble montert på det haleløse flyet, og 11. juni 1928 gjennomførte testpiloten Fritz Stamer en vellykket flyvning. Under den andre flyvningen eksploderte den ene raketten og ødela flyet. Stamer greide imidlertid å nødlande, og overlevde. Det første masseproduserte operative rakettflyet var det tyske Messerschmitt Me 163 «Komet» som ble utviklet under andre verdenskrig. Me 163 hadde en rakettmotor som var drevet av et tokomponents flytende drivstoff, C-stoff og T-stoff. Disse etsende og giftige væskene reagerte voldsomt når de ble blandet, og forårsaket mange eksplosjoner under drivstoffylling og motor-start. På grunn av sin enorme klatre-evne ble Me 163 et fryktet fly for de allierte bombeflyformasjonene underveis til Tyskland. Flere av USAs eksperimentfly var rakettfly. De mest berømte er kanskje Bell X-1 som brøt lydmuren i 1947, og North American X-15 som satte flere hastighetsrekorder. Det (foreløpig) siste rakettflyet er SpaceShipOne som i oktober 2004 vant «The Ansari X-Prize» (10 millioner US Dollar) for å ha fullført 2 bemannede romferder med samme fartøy i løpet av 2 uker. Billy Sherwood. William «Billy» Wyman Sherwood (født 14. mars 1965 i Las Vegas) er en multi-instrumentmusiker, produsent og lydtekniker fra USA. Han er mest kjent for sin tid som medlem av progressiv rock-bandet Yes og for sitt arbeide som produsent for en rekke kjente grupper og artister som for eksempel Yes, Motorhead og Toto. Lodgic og World Trade. Han ble først kjent som bassist og vokalist i bandet "Lodgic", der han spilte sammen med sin bror Michael. De ga ut ett album i 1985 kalt "Nomadic Sands". Senere startet Billy bandet "World Trade" som ga ut albumet med samme navn i 1989. Han ble nå kjent med Chris Squire fra Yes, og ble invitert til å spille sammen med bandet. Jon Anderson og Trevor Rabin hadde på dette tidspunktet forlatt Yes, og bandet trengte en gitarist og vokalist. Planen var at multi-instrumentale Sherwood skulle fylle begge rollene. Men så kom Rabin tilbake, og samtidig var sammenslåingen mellom Yes og Anderson Bruford Wakeman Howe på trappene. Sherwood var med i begrenset grad på det påfølgende albumet "Union", men han holdt kontakten med Squire. Samarbeide med Chris Squire. Sherwood ble kontaktet av Chris Squire et par år senere, da Yes-bassisten hadde startet prosjektet "Chris Squire Experiment". De skrev noen låter sammen og spilte inn noen demoer, men dette ble ikke utgitt før i 1997. I 1994 var han med som ekstra musiker da Yes turnerte etter utgivelsen av albumet "Talk". Etter turneen med Yes, startet han opp "World Trade" igjen, og ga ut albumet "Euphoria" i 1995, før han var med som produsent for Yes i 1996 og 1997 på studio-låtene på utgivelsene "Keys to Ascension" og "Keys to Ascension 2". Medlem av Yes. Etter disse utgivelsene forlot Rick Wakeman Yes og bandet trengte en ny keyboardist, og Sherwood var førstevalget som erstatter. Samtidig forsøkte han å spille inn nytt materiale med "World Trade", men det viste seg håpløst, og bandet oppløstes. Mye av dette materialet dukket opp på solo-albumet "The Big Peace" som ble utgitt i 1999. Som nytt medlem i Yes var han med som keyboardist og gitarist på det nye albumet "Open Your Eyes" i 1997. Yes ville ha en klassisk skolert tangent-spiller, og fikk inn Igor Khoroshev. Sherwood fortsatte i bandet, men nå som andre-gitarist og korist. Han var med på en kort turné, så gikk Sherwood og Yes inn i studio for å spille inn albumet "The Ladder" som ble utgitt i 1999. Etter den påfølgende turneen ble det annonsert an Sherwood ikke lenger var medlem av Yes. Etter Yes. Senere jobbet han sammen med Chris Squire for å ferdigstille "Chris Squire Experiment"-albumet "Conspiracy" i 1999. I 2003 spilte han inn albumet "The Unknown" med bandet "Conspiracy" med Chris Squire på bass. Soloalbumet "At the Speed of Life" ble utgitt i 2008, og Sherwood er også medlem av bandet ' sammen med Jay Schellen, Tony Kaye og Jimmy Haun. Bandet har per 2009 git ut to album. Han spiller også i bandet Yoso sammen med Kaye og tidligere vokalist i Toto, Bobby Kimball. Yoso ga i 2010 ut albumet "Elements", og har fått med seg Scott Connor på trommer og gitaristen Johnny Bruhns. Under bandets turné sommeren 2010 spilte bandet gamle Yes- og Toto-låter i tillegg til sanger fra sitt eget album. Igor Khoroshev. Igor Petrovitsj Khoroshev (russisk:Игорь Петрович Хорошев), (født 14. juli 1965 i Moskva) er en russisk keyboardist mest kjent for sin tid som medlem i progressiv rock-gruppen Yes mellom 1997 og 2001. Han er klassisk utdannet pianist, har diplom-grad i musikk og spiller i tillegg instrumentene trombone, valthorn, gitar og trommer. Han flyttet til USA tidlig på 1990-tallet, og bor i Boston. Etter perioden som Yes-medlem har han spilt inn et solo-album kalt "Piano Works", og arbeider nå mest med filmmusikk. Tom Brislin. Tom Brislin (født i 1973 i New Jersey) er en keyboardist, pianist, vokalist og plateprodusent fra USA som er mest kjent for sin tid som assosiert medlem av progressiv rock-gruppen Yes i 2001 og for sitt samarbeid med mange kjente artister. Han er heltidsmedlem av bandet Spiraling og av progressiv rock-bandet Reneissance. For tiden er han også en av redaktørene i magasinet Keyboard Magazine. Robert Fripp. Robert Fripp (født 16. mai 1946 i Wimborne Minster i Dorset) er en engelsk gitarist, komponist og produsent mest kjent som gitarist i, og grunnleggeren av progressiv rock-bandet/prosjektet King Crimson. Han er også kjent for sitt samarbeid med blant andre Brian Eno og David Sylvian. Han har utviklet en spesiell spillestil som kalles "Frippertronics". Han er også venstrehendt, men spiller på vanlige høyrehendte gitarer. Diskografi. "Se også diskografi for King Crimson" Rødknappfly. Rødknappfly ("Eriopygodes imbecilla") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på det sørlige Østlandet i Norge, i tillegg finnes det spredte funn fra andre landsdeler. Utseende. Et lite til middelsstort (vingespenn 23 – 29 mm), tettbygd, gulbrunt nattfly. Antennene er lange og kraftige. Forvingen er lyst gulbrun, midtfeltet oftest litt mørkere. Den har vanligvis markerte, brune mellomlinjer som avgrenser midtfeltet (særlig hos hannen). Nyremerket er lite, smalt og lyst, noen ganger hvitt. Bakvingen er gråbrun. Larven er lysbrun med en perlekjede-formet, mørkere brun ryggstripe. Levevis. Arten har larver som lever på ulike urter. Utbredelse. Den finnes i Europa og Sibir. I Norge er den vanligst på det sørlige Østlandet, det finnes dessuten mer isolerte funn fra Vest-Agder, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Båndfjellfly. Båndfjellfly ("Anartomima secedens") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det indre Østlandet og i Troms og Finnmark i Norge. Utseende. Et nokså lite (vingespenn 20 – 28 mm), mørkfarget, forholdsvis slankbygd nattfly. Forvingen er mørkgrå med svarte siksak-mellomlinjer som avgrenser vingens midtfelt og svartkantede, lysere grå nyre- og ringmerker. Bakvingen er blekgul med bredt svart ytterkant, noe svart bestøvning også på framkanten, og en liten, svart flekk i vingens framre del. Levevis. Larvene lever trolig på blokkebær ("Vaccinium uliginosum"). Utbredelse. Arten forekommer både i det nordlige Europa og i det nordøstlige Nord-Amerika. I Norge er den funnet i fjellet i Hedmark og Oppland, og i indre strøk av Troms og Finnmark. Guyanas bank. Guyanas sentralbank (engelsk: "Bank of Guyana") er sentralbanken i Guyana, som ligger på nordøstkysten av Sør-Amerika. Den har hovedkontor i hovedstaden Georgetown. Historie. Guyana gikk over i britisk eie i 1815, under navnet "Britisk Guyana", men fikk sin selvstendighet 26. mai 1966. Året før, som en del av forberedelsene til selvstendighet, ble sentralbanken etablert ved "Bank of Guyana Ordinance No. 23 of 1965". Banken hadde sin første driftsdag 16. oktober 1965, 7 måneder før landet ble selvstendig. Bankens første sentralbanksjef var Horst Bockelman. Sentralbankens forløper var British Caribbean Currency Board (BCCB), som ble etablert i 1950, og fungerte som et felles valutaråd for medlemsstatene Barbados, Britisk Guyana, Leewardøyene, Windwardøyene og Trinidad og Tobago. BCCB ble i mars 1965 erstattet av East Caribbean Currency Authority (ECCA), etter at Trinidad og Tobago og Britisk Guyana gikk ut av BCCB. Denne felles sentralbanken heter i dag Den østkaribiske sentralbanken. Målsetting og hovedoppgaver. Sentralbankens primære målsetting er å formulere og implementere Guyanas pengepolitikk, med prisstabilitet som hovedmål. I tillegg skal banken bidra til et sunt og effektivt finansvesen, samt bidra til gyldigheten og verdien til Duyanas dollar. Om banken. Sentralbanken er under lagt Finansdepartementet, ved finansministeren. Finansministeren utnevner visesentralbanksjefen, lederen for Bankavdelingen og de andre styremedlemmene, mens sentlralbankefen utnevnes av landets president. Pr januar 2012 er Lawrence T. Williams sentralbanksjef, og Dr. Gobind Ganga er visesentralbanksjef. Williams har vært sentralbanksjef siden juni 2005. Før dette var han visesentralbanksjef i et halvt år. Logoen er også representert i sentralbankens flagg, som har grønn bakgrunn bak logoen. Dvergbjørk-fjellfly. Dvergbjørk-fjellfly ("Lasionycta skraelingia") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne sjeldne arten er funnet noen få ganger på det indre Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31 – 33 mm), middels kraftig, grått nattfly. Forvingen har et svakt markert, litt lysere nyremerke, ellers knapt noen synlige tegninger. Bakvingen er også grå, gjerne litt lysere enn forvingen. Larven er ukjent. Levevis. Arten lever i høytliggende skogområder. Larvene lever trolig på blåbær ("Vaccinium myrtillus"), blokkebær ("Vaccinium uliginosus") og tungras ("Polygonum" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten er utbredt nordvestlige Europa og i Canada, den ble nylig også funnet i Japan. I Norge er den kjent fra til sammen fem lokaliteter, fire i Hedmark (Våler, Engerdal, Åmot og Trysil) og én i Oppland (Vestre Slidre). Klippefjellfly. Klippefjellfly ("Lasionycta leucocycla") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt i fjellet nord til Nordland i Norge. Utseende. Et nokså lite (vingespenn 22 – 28 mm), mørkgrått nattfly. Forvingen er mørkgrå, gjerne med to brede, mørkere tverrbånd. Ringmerket er grått og tydelig, nyremerket mindre tydelig. Bakvingen er gråhvit med bred, svart ytterkant og en svart flekk litt foran midten. Levevis. Arten finnes på heier i fjellet. Larvene lever på reinrose ("Dryas octopetala") og kanskje også på mjelt-arter ("Astragalus" spp.). De voksne sommerfuglene flyr en kort tid i juni – juli. Utbredelse. Arten forekommer i Skandinavia, i Sibir og i den nordlige delen av Nord-Amerika. I Norge er den funnet spredt i fjellet fra Buskerud i sør til det sørlige Nordland i nord. Høynordisk fjellfly. Høynordisk fjellfly ("Lasionycta staudingeri") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt i fjellet fra Oppland til Finnmark i Norge. Utseende. Et forholdsvis lite (vingespenn 21 – 27 mm), mørkgrått nattfly. Arten virker svært mørk, nesten svart. Kroppen er kledt med ganske lange hår og virker rufsete. Forvingen er mørkgrå, med få definerte tegninger bortsett fra litt lysere mellomlinjer (tverrlinjer rundt midten). Nyre- og ringmerkene er neppe synlige. Bakvingen er grå, mørkere langs ytterkanten, uten noen markert, svart flekk i den indre delen. Levevis. Larvene lever trolig på ulike lave planter, blant annet løvetann ("Taraxacum" spp.) og krekling ("Emptrum" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i en ganske kort periode i juli. Utbredelse. Arten er kjent fra Skandinavia, det nordvestlige Russland, Sibir og Nord-Amerika. I Norge er den funnet i fjellet i Oppland, Sør-Trøndelag, Nordland og Finnmark. Smellefjellfly. Smellefjellfly ("Lasionycta proxima") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag og er den vanligste arten i slekten "Lasionycta" i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 34 mm), grått nattfly. Ulikt de andre norske "Lasionycta-"artene har den skarpe vingetegninger. Forvingen er grå med noe mørkere midtfelt, i dette midtfeltet er det tydelige, lysgrå nyre- og ringmerker. Bak ringmerket er det en smal, svart skråstrek (tappmerke). Mellomlinjene, som avgrenser midtfeltet, er skarpe og mørke. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Tross det norske navnet er denne arten ikke spesielt knyttet til fjellet, selv om den kan forekomme ganske høyt over havet. Larvene lever på smeller ("Silene" spp.) og andre planter i nellikfamilien (Caryophyllaceae). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa, unntatt lengst i vest. I Norge er den funnet nord til Nord-Trøndelag, men på Vestlandet forekommer den bare i indre strøk. Ubuntu Netbook Edition. Ubuntu Netbook Edition (Ubuntu Netbook Remix) er en offisiell distribusjon av Ubuntu for netbooks som bruker Intel Atom-prosessoren. Løsningen er basert på en standard Ubuntu Desktop-distribusjon, men legger til en løsning med miniatyriserte faneark og et miljø for oppstart av applikasjoner som er spesielt tilpasset netbooks. Canonical, som er firmaet bak Ubuntu, samarbeider med Moblin (Mobile Linux Internet Project) for å optimalisere koden slik at den kan kjøre på enklere maskinvare og gi lengre batterilevetid. Ubuntu Netbook Remix har valgfrie ekstra dekodere for audio og video. Vegard Stalsberg. Vegard Stalsberg (født 5. april 1949) er en kunstner som bor i Bruselia på Tretten, han jobber hovedsakelig med malerier og akvareller, men er også meget interessert i treskulpturer. Stalsberg har utdanning fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens Kunstakademi i Oslo. Han jobber som lektor på Nansenskolen. 1940. 1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag. Første kvartal. a>. Bildet er tatt i 1938. Sørvær (Bodø). Sørvær er den såkalte hovedøya på Helligvær i Bodø kommune i Nordland, der mesteparten av Helligværs befolkning bor. Her ligger Helligvær skole, Helligvær Sjømat og nærbutikken. Changle (Fuzhou). Changle (kinesisk: 长乐; pinyin: "Chánglè") er et byfylke i byprefekturet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Språket fuzhouhua tales i området. Mawei. Mawei (kinesisk: 马尾区; pinyin: "Mǎwěi Qū"), før kalt Mamoi, er et bydistrikt i byprefekturet Fuzhou i provinsen Fujian. Det har et areal på 254 km² og teller 150 000 innbyggere (2004). Mawei ligger ved munningen av elven Min; noe lenger inn ligger selve storbyen Fuzhou. Kommunikasjoner. Kinas riksvei 104 løper gjennom distriktet. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Fauxbourdon. Fauxbourdon (fra fransk "faux bourdon" som betyr "falsk bass") er en satsteknikk som ble brukt i vokalkomposisjoner på 1400-tallet, spesielt i den burgundiske skolen. Guillaume Dufay (er muligens oppfinneren til denne teknikken) og John Dunstable brukte denne fauxbourdon-teknikken mye. I sin enkleste form består fauxbourdon av cantus firmus og to andre stemmer en sekst og en ren kvart under. For å unngå monotoni, eller for å skape en kadens hopper den laveste stemmen ned til oktaven, og en av de akkompagnerende stemmene kan få små forsiringer. Vanligvis ble fauxbourdon-teknikken bare brukt i mindre deler av en komposisjon. Slavko Hlastan. Slavko Hlastan (født 1897 i Trbovlje, dødsår ukjent) var en jugoslavisk turner. Han deltok i et OL og et VM i turn for Jugoslavia. Under OL 1924 i Paris kom laget på fjerdeplass i lagkonkurransen, og han fikk fjerdeplass i hopp på tvers som beste resultat i enkeltapparater. I VM-sammenheng har han én medalje; under VM i 1922 i Ljubljana deltok han på det jugoslaviske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. Yong'an. Yong'an (kinesisk: 永安; pinyin: "Yǒng'ān") er et distrikt i byprefekturet Sanming i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Byfylket ligger i den regionen av Fastlandskina som har kyst mot Taiwanstredet og dermed er avstanden til Taiwan ikke så lang. Her er det rakettutskytningsbaser, og herfra ble det avfyrt raketter under krisen i Taiwanstredet i 1996. Befolkningen var på innbyggere i 1999, og i selve byen Yong'an – byfylkets administrasjonssentrum – var det innbyggere i 2000. Ifølge Laogai Research Foundation ligger det to "laogai" (leirer for omskolering ved arbeid) i byfylket. Kulturminner. Anzhenbao ("Anzhenbao", 安贞堡), et fort fra slutten av Qing-dynastiets tid, ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Yongan Sulfonat. Et sulfonat er funksjonell gruppe som inneholder ionet -S(=O)2-O−. Den generelle formelen er R-SO2O−, hvor R er en organisk gruppe. Sulfonater er salter av sulfonsyrer og er generelt svake baser. Terrengsykkelrittet. Terrengsykkelrittet er et terrengsykkelritt av type stisykling, med løype i Østmarka i Oslo. Det ble arrangert for første gang i 2008 av en gruppe entusiaster og veteraner innen norsk terrengsykling, og har blitt arrangert hvert år siden da. Historikk. Rittet oppsto som en resultat av den sterkt økende interessen for terrengsykling i Norge, og da særlig etterspørselen etter ritt med mer teknisk krevende terreng enn de typiske grusrittene. Mest kjent av grusrittene er kanskje Birkebeinerrittet, som mange fullfører med terrengsykler uten knastedekk, dempere eller skivebremser, endog hybridsykler og landeveissykler. Visjonen til arrangørene er «å få terrenget tilbake til terrengsyklingen». Terrengsykkelrittet er et samarbeid mellom magasinet Terrengsykkel, IF Frøy og Bøler IF, og er et av rittene som gir deltagere poeng i Norgescupen i terrengsykling. Rittprofil. Rittet går i Østmarka. Hver runde i rittet er på 30 kilometer. Elite sykler 2 runder, mens andre sykler én. Bruk av hjelm er som ved alle andre sykkelritt i Norge påbudt. Løypa er tiltenkt syklister som liker stisykling, med tekniske vanskeligheter og bratte kneiker. Da rittet har teknisk krevende terreng, vil det medføre større belastning på utstyr og syklist enn typiske grusritt. Det kan derfor være en fordel å benytte utstyr som er tilpasset slikt teknisk terreng, for eksempel dempergaffel, kraftige dekk med knaster, hydrauliske skivebremser og gjerne støtdemping på bakhjulet. Terrengsykkelrittet 2011. Terrengsykkelrittet hadde i 2011 status som Norgescupritt i maraton. Rittet ble vunnet av Greg Saw fra laget KTM UCI Mountainbike Racing Team. Terrengsykkelrittet 2010. Terrengsykkelrittet 2010 ble avhold på Haraløkka lørdag 22. mai 2010 med start kl 09:00. Det var pengepremier for de beste plasseringer i rittet. Terrengsykkelrittet 2009. Start for Terrengsykkelrittet 2009 var på Haraløkka i Østmarka i Oslo. Dato for arrangementet var lørdag den 23. mai 2009. Terrengsykkelrittet 2008. Terrengsykkelrittet 2008 ble avholdt med stor suksess. Over 400 deltagere fullførte rittet. Vinner av herreklassen på 2-runders ritt var Anders Hovdenes på tiden 2:30:31 og vinner av kvinneklassen var Linda Larsen. Filmåret 1903. Filmåret 1903 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1903. Fødsler. Bing Crosby (* 3. mai) Yasujiro Ozu (* 12. desember) Brusletto. Bruslettos kniv «Hunter», ny og gammel utgave. Brusletto & Co AS er en norsk knivfabrikk. Selskapet ble etablert i 1896 av Rognald Brusletto på Geilo og fabrikken ligger fortsatt på samme sted. Brusletto lager kniver for jakt, fiske og fritid. Den mest kjente kniven er "Hunter", som også er Norges mest solgte kniv med mer enn 1,4 millioner solgte kniver siden den kom på markedet i 1961. Bruslettos kniver er i tradisjonell nordisk knivdesign der andre kjente kniver er "Bamse", "Tiur", "Storbukken" og "Fiskern". Oerlikon 20 mm maskinkanon. Oerlikon 20 mm maskinkanon er en serie maskinkanoner designet av Reinhold Becker under første verdenskrig og ble produsert i stort omfang av Oerlikon Contraves og andre. Den er også forløperen for Hispano 20 mm maskinkanonene. Den opprinnelige kanonen brukte 20x70RB ammunisjon og hadde en skuddtakt på 300 runder i minutter. Den har ett løp og mates med ett 60-runders magasin som står på toppen av våpenet. Våpenet må ha smurt ammunisjon for å fungere. Patentet ble solgt i 1919 til sveitsiske Seebach Machinenbau Aktien Gesellschaft (SEMAG), som kort tid etter ble kjøpt av Werkzeug Maschinenfabrik Oerlikon, også fra Sveits. Kombinasjonen av relativt høy skuddtakt og granater med sprenglanding gjorde at den var i utstrakt bruk under andre verdenskrig. Tyskerne hadde den montert som antiluftskytts på båter og utviklet en lettere variant til bruk i sine jagerfly, kalt MG FF 20mm maskinkanon. Før utbruddet av krigen bestilte Royal Navy et større parti fra Oerlikon, men krigen gjorde at bare noen få ble levert. Britene fikk kjøpt produksjonsrettighetene og Royal Navy klarte å få smuglet ut tegningene og nødvendig dokumentasjon til å starte produksjonen. Oerlikon-kanonen ble brukt som antiluftskyts på båter, og en variant ble prøvd ut som maskinkanon i Hawker Hurricane. Modellen for bruk i fly var ikke vellykket, og førte til utviklingen av Hispano 20 mm maskinkanon. Utover i krigen begynte også amerikanerne å bruke våpenet som antiluftskyts, og Oerlikon-kanoner ble produsert i store kvanta. Forskjellige varianter er fremdeles i bruk mange plasser idag (2009). Åndelig jøde. Begrepet «åndelig jøde» ble brukt av Nasjonal Samling fra 1930-årene for å betegne kulturliberalere som ble ansett som venner og meningsfeller av såkalte konkrete eller rasemessige og intellektuelle jøder, slik som Max Hodann, Wilhelm Reich og Leo Trotskij. Blant annet ble Arnulf Øverland, Nic Waal, Karl Evang og Otto Lous Mohr omtalt som "åndelige jøder". Under andre verdenskrig benyttet NS seg av begrepet i aviser og organer de kontrollerte, og begrepet ble med brukt som et mer generelt begrep for ideologi som sto lavt i kurs, uavhengig av tilknytning til jødiske intellektuelle. Bjarte Haugsdal. Bjarte Haugsdal (født 9. mars 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Stabæk. Han kom til Brann før 2009-sesongen, og hadde før dette spilt for Os. I slutten av august 2010 ble Haugsdal utlånt til Løv-Ham for resten av sesongen. Etter 2011-sesongen fikk han ikke ny kontrakt med Brann og han signerte da for Stabæk. Haugsdal har flere landskamper på aldersbestemte landslag. Hutteritter. Hutterittene er en protestantisk-anabaptistisk bevegelse som, på grunn av forfølgelsen de ble utsatt for i Europa, flyktet til Nord-Amerika på 1870-tallet. I likhet med mennonittene og amishene har de sine røtter i den radikale reformasjon, nærmere bestemt i 1500-tallets døperbevegelse. De er oppkalt etter den døperske reformatoren Jakob Hutter fra Sør-Tyrol. Det finnes rundt 460 hutterittkolonier i det vestre USA og Canada, med til sammen 46 000 medlemmer. Det helt sentrale i hutterittenes tro er Bergprekenen. Hutterittene er likesom mennonittene pasifister. Dog bor hutterittene utelukkende i kollektive samfunn. Spillprogrammering. Spillprogrammering er et studietilbud på Bachelor fra Høgskolen i Narvik. Studiets innhold er sentrert rundt programmering av dataspill for PC og XBox. Sentrale emner i studiet er Spillprogrammering (C#/C++), 3D modellering, Grafikk, og Spilldesign. Etter fullført Bachelor kan man fortsette direkte på Høgskolen i Narviks Master innen Data/IT – dataspill. Hellige Herman av Alaska. thumb Hellige Herman av Alaska ble født omkring 1756 (eller 1760) i Serpukhov i Russland og døde omkring 13. desember (eller 15. november) 1837 på Spruce-øya i Alaska. Hl. Herman var en del av den første, ortodokse misjonen til Nord-Amerika. Utsendinga fra Russland, ei samling av 10 munker og prester, kom til Alaska 24. september, 1794. Etter to år var munken Herman den eneste overlevende av de ti. Han slo seg ned på Spruce Island, nær Kodiak Island og forsvarte ofte rettighetene til aleutfolket mot russiske handelsselskap. I Ortodoks kristendom er Hl. Herman kjent som skytshelgen for Nord-Amerika. Peter Šumi. Peter Šumi var en jugoslavisk turner. Han deltok i tre VM i turn for Jugoslavia. Under VM i 1922 i Ljubljana deltok han på det jugoslaviske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. I tillegg vant han gull i den individuelle mangekampen, samt gull i ringer, skranke og svingstang og sølv i bøylehest. I neste VM, i Lyon i Frankrike i 1926, ble det på nytt sølv i lagkonkurransen, også denne gang bak Tsjekkoslovakia. Sumi vant den individuelle mangekampen for andre gang, men vant ingen apparatmedaljer denne gangen. Hans siste VM-medalje fikk han i 1930, under VM i Luxembourg, her ble det sølv i bøylehest. Sumi var den eneste turneren som ble individuell verdensmester sammenlagt i to VM på rad, inntil kinesiske Yang Wei gjentok dette i 2006 og 2007. Wilkes Land. Kart over Antarktis, med Wilkes Land til høyre Wilkes Land er et stort landområde i den østre delen av det antarktiske kontintentet og inngår i Australias kravområde i Antarktis, Australian Antarctic Territory. Området er oppkalt etter løytnant, senere kontreadmiral Charles Wilkes, som ledet den amerikanske antarktisekspedisjonen 1838–1842 og observerte land flere steder i denne sektoren. Kystlinjen ble undersøkt og kartlagt av Operasjon Highjump 1946–1947, Operasjon Windmill 1947–1948, Australian National Antarctic Research Expeditions (ANARE) 1956–1960 og sovjetiske antarktisekspedisjoner 1956–1959. Engfly (Oligia). Engfly ("Oligia" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet engfly brukes også på mange arter som tilhører andre, nærtstående slekter. Det forekommer tre arter i Norge. De svært like artene buelinjet engfly og rettlinjet engfly er utbredt over hele Sør-Norge, mens rødgult engfly bare finnes på Sør- og Vestlandet. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 22 – 28 mm), kraftige nattfly, grå eller rødlige på farge. Forvingene har vanligvis de fleste av de tegningene som er karakteristiske for nattfly: en kort, mørk lengdestrek ved roten (rotstrek), rundt midten to bølgete tverrlinjer (mellomlinjer) som avgrenser vingens midtfelt og nærmer seg hverandre mot bakkanten. I den fremre delen av midtfeltet sitter nyre- og ringmerker som ofte er utydelige hos denne slekten. Den ytre del av vingen er ofte lysere enn resten. Bakvingen er grå eller brunlig. Levevis. Artene har larver som lever på røttene og den nedre delen av stenglene av ulike gras (Poaceae). De fleste artene lever nede i bakken, der de overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr i kveldingen og utover natten, vanligvis rundt midtsommer, og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Slekten forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Australia og Antarktis, men det er flest arter i Afrika og Nord-Amerika. Kløfta. Kløfta er et tettsted i Ullensaker kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent ni kilometer sør for kommunesenteret Jessheim. Trondheimsveien er hovedveien gjennom sentrum. Der er handelen konsentrert i kjøpesenteret Romerikssenteret. På Kløfta ligger også Ullersmo fengsel. Utbyggingen av flyplassen på Gardermoen like nord for Kløfta har også ført til økt aktivitet og utbygging på Kløfta. Navnet. Kløfta var historisk et trafikknutepunkt, da veien fra Oslo til Kongsvinger(Riksvei 2) og til Trondheim (E6) skilte lag her. Det het seg at veien «kløyvet» seg her, derav navnet Kløften (senere Kløfta). Kollektivtransport. a>s 36 kilometer nordøst for Oslo. Den forrige stasjonsbygningen, i bakgrunnen til høyre, er fra 1926 a> (Zenair CH 601) på mikroflybanen Stokker på Kløfta Kløfta stasjon ble åpnet i 1854 og ligger langs Hovedbanen, 36,48 kilometer fra Oslo og 168,5 meter over havet. Den eldste Kløfta (Kløften) stasjon er Norges første stasjonsbygning, fordi Kløfta ligger midtveis på Hovedbanen og stasjonen opprinnelig ble bygd som anleggskontor under byggingen av banen. Denne gamle stasjonsbygningen ble flyttet til Jernbanemuseet på Hamar da stasjon nr.2 ble reist. Veinett. E6 ligger øst for tettstedet, og avstanden til Oslo er 38 km langs denne veien. Idrett og friluftsliv. Dyrskuplassen er en idrettsplass med fotballbane og friidrettsområde. Hiltonskogen er et populært sted å gå tur. På vinteren er det også kjørt opp skiløyper i skogen og på jordene. På Kløfta finner man også golfbanen, Miklagard Golf som har har en 18-hulls internasjonal mesterskapsbane tegnet av Robert Trent Jones jr. Golfbanen rangeres høyest i Norge – blant de 20 beste i Europa. Om sommeren er det turveier og om vinteren skiløyper på golfbanen. Kirker. Ullensaker kirke, også kalt «Romeriksdomen», ligger 2 km øst for Kløfta sentrum, på andre siden av E6. Den er antagelig det 6.gudshuset som ligger omtrent på samme sted (1.Hedensk hov 2.Stavkirke (stolpekirke)på 1000-tallet(?). 3.Steinkirke fra 1100-tallet, tatt av leirskred på 1300-tallet. 4.Ny stavkirke, råtnet ned og revet på 1700-tallet. 5.Forrige (tre-) kirke, brant ned etter lynnedslag i 1952. 6.Nåværende murkirke, innviet i 1958.) Sion Kløfta eller Kløfta pinsemenighet, er en frikirkelig menighet tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Sion Kløfta ble stiftet i 1931. Rikets sal for Jessheim og Lillestrøm menighet av Jehovas vitner er beliggende på Kløfta. Grunnkretser. De følgende Grunnkretser i Ullensaker Kommune er en liste over nabolagene på Kløfta. Europavei 75 (Norge). Europavei 75 (Norge) (E75) er en norsk riksvei som går mellom Vardø og Samelandsbrua i Tana i Finnmark. Veiens lengde er 125,4 km, og den er del av europavei 75. Nasjonal turistvei. Sammen med har strekningen mellom Svartnes i Vardø og Gornitak i Nesseby fått status som "nasjonal turistvei Varanger". Turistveien er 154 km lang. Fugleredehuske. En fugleredehuske er en type huske. To personer står på kanten av huska, på siden, og holder i to stenger som huska henger i. De bruker kroppen og stengene for å få huska opp i passende fart. Et antall personer, vanligvis en eller to, ligger oppi huskas kurv. Odd Olav Bolstad. Odd Olav Bolstad (født 24. mai 1948 i Røyken, død 9. desember 2007 på Hovseter i Oslo) var en norsk kunstmaler og reklamemann. Han var blant annet kjent som Art Director på 1980-tallet, da han jobbet for blant andre Ogilvy & Mather. Han startet reklamebyrået JBR sammen med T.P. Reimers og Ingebrigt Steen Jensen. Clas Ohlson (1895–1979). Clas Ohlson (født 1895 i Insjön i Leksands kommun i Sverige, død 1979) var en svensk bedriftsgründer og konstruktør. Clas Ohlson og hans halvbror Emil grunnla i 1918 postordreselskapet Clas Ohlson & Co. Han virket frem til sin død i sitt selskap, som opplevde en rivende vekst og utvikling. Ohlson, Clas Ohlson, Clas Øystein Berntsen. Øystein Berntsen (født 15. september 1977 i Fredrikstad) er en norsk musiker som startet karrieren som vokalist i bandet Lassie n the Lads. Lassie n the Lads ble kjent gjennom Dan Børge Akerøs program Kjempesjansen høsten 2006. Lassie n the Lads kom i 2008 ut med debutalbumet «Storyteller». Europavei 14 (Norge). Europavei 14 (Norge) (E14) er en norsk riksvei som går mellom Stjørdal og Skurdalsvollen grense i Nord-Trøndelag. Veien er 67,1 km lang, og den er del av europavei 14. Fra 1958 hadde veien betegnelsen "riksvei 710", da europaveiene ble innført i 1965 hadde den betegnelsen "E75" til europaveiene ble omorganisert i 1975 og den fikk det nåværende veinummeret. Engfly (Mesoligia). Engfly ("Mesoligia" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet engfly brukes også på mange arter som tilhører andre, nærtstående slekter. Det forekommer to arter i Norge, begge bare i de sørligste landsdelene. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 22 – 28 mm), nokså spinkle nattfly, grå eller rødlige på farge. Artene er gjerne ganske variable i fargen. Den ytre del av vingen er ofte lysere enn resten. Bakvingen er lyst grå eller brunlig. Levevis. Artene har larver som lever på røttene og den nedre delen av stenglene av ulike gras (Poaceae). De voksne sommerfuglene flyr om natten, vanligvis på ettersommeren. Utbredelse. Mesoligia-artene er bare utbredt i den gamle verden. Tre arter lever i Palearktis, to er beskrevet fra Tanzania og den siste er bare kjent fra Saudi-Arabia. Farvannsbeskrivelsen «Den norske los». Historikk . I 1791 kom de første seilingsbeskrivelser i 7 hefter og het «Oplysende beretning for de siøfarende til det specielle kaart over den norske kyst». Disse seilingsbeskrivelsene ble utgitt som en tilleggsbeskrivelse til hvert sitt kart. Alle utgitt av «Det kongelige Søe-Kaarte-Archiv i Kjøbenhavn». I 1816 ble «Samlet Beskrivelse over den Norske Kyst» utgitt. Disse inneholdt ikke noe vesentlig nytt, men alle heftene ble samlet i en bok. I 1830/40-årene kom 10 hefter, «Beskrivelse til kartet over den norske kyst». I 1850-årene 10 bøker av samme navn som omfattet strekningen «svenske grænse til Korsfjorden». Seilingsbeskrivelsene utkom inntil midten av 1860-årene særskilt for hvert kart, men i 1866 ble det besluttet at de skulle samles i ett verk, «Den norske lods» i 8 hefter. I 1914 utkom 8. bind. I 1920-årene ble bind 8, «Trondhjemsleden til Den Russiske Grændse», delt i tre bind. Totalt 10 bind. I 1955 utkom «Dnl» i modifisert utgave i 6 bind, hvorav ett bind inneholder «Alminnelige opplysninger». I 1987 ble bind 2 delt i bind 2A «Svenskegrensen–¬Langesund» og bind 2B «Langesund–Jærens rev». Dette pga økt stoffmengde i forbindelse med at også fritidsflåtens behov skulle dekkes. I 1988 utkom første utgave av bind 7 «Svalbard og Jan Mayen» i kombinert norsk-/engelskspråklig utgave. I 1990 ble bind 3 delt i bind 3A «Jærens rev–Bergen» og bind 3B «Bergen–Statt». Dette pga fritidsflåtens behov og at bøkene kom ut i kombinert norsk-/engelskspråklig utgave. I 1993 utkom bind 2A og 2B i kombinert norsk-/engelskspråklig utgave. «Den norske los» er en viktig informasjonskilde når det gjelder hvordan seilasen praktisk bør gjennomføres, hvilke farer/forhold en bør være særlig oppmerksom på. Bøkene gir opplysninger om farvannet, større og mindre havner, strøm, klimaforhold og mye annet. Mens farvannsbeskrivelsen tidligere i hovedsak var laget for nyttetrafikken, legges det nå vekt på at også fritidsflåtens behov blir dekket. Bøkene revideres jevnlig, og før nyutgivelse blir vedkommende kyststrekning befart. Sjøkartene ajourføres oftere enn farvannsbeskrivelsene. Ved uoverensstemmelser mellom sjøkartet og «Den norske los» er det derfor sjøkartet en skal forholde seg til. Affecto. Affecto er et nordisk selskap som leverer konsulenttjenester innen området Business Intelligence (BI). Selskapet har sitt hovedkontor i Helsingfors, Finland. Med mer enn 900 ansatte i Finland, Norge, Sverige, Danmark, Polen og Baltukum har Affectokonsernet en ledende posisjon på det Nordiske og Baltiske markedet med tjenester innenfor Business Intelligence og Corporate Performance Management. I Norge har selskapet sin historie fra selskapet Component Software som ble startet i 1997 og ble kjøpt opp av Affecto i 2007 etter kort periode på Oslo Børs. Selskapet leverer tjenester innen Rådgivning, Implementering, Software, Support, Kurs og Service Management. Vår kompetanse er basert på mer enn 10 års erfaring med å implementere løsninger hos Nordens mest krevende kunder og nært samarbeid med markedets ledende teknologipartnere. De leverer løsninger og konsulenttjenester fra Oracle, SAP, Informatica og Microsoft. Europavei 14 (Sverige). Europavei 14 (Sverige) er en svensk stamvei som går mellom Storlien og Sundsvall i Sverige, der den møter europavei 4. Veiens lengde er 355 km, og den er del av europavei 14. Gerhard Lognberg. Gerhard Lognberg (født 1. november 1950 i Skopun) er en færøysk politiker (JF). Han er rørsmed av utdannelse. Han var sjømann 1964–1967, deretter håndverker periodevis frem til 1998. Han har vært leder for ambulansetjenesten på Sandoy siden 1993. Lognberg har sittet i kommunestyret i Skopunar kommuna siden 1984, var viseborgermester 1984–1992 og har vært borgermester siden 1992. Han har vært valgt inn på Lagtinget fra Sandoy siden 2002. Martin Ljung. Martin Vilhelm Ljung (født 15. august 1917 i Luleå i Norrbottens län (Norrbotten) i Sverige, død 30. september 2010, var en svensk komiker og skuespiller. Han begynte sitt karriereløp som smed hjemme i Norrbotten, men ble snart komiker og skuespiller. Han tilhørte kjernetroppen i Povel Ramels "Knäppupp"-produksjoner. Samarbeidet med Ramel begynte med at Ljung med sin karakteristiske bassrøst imiterte et kinoorgel i radioprogrammet "Frukostklubben" i 1947. I den aller første "Knäppupp"-revyen "Akta huvet" i 1952 gjorde han suksess som hypokonderen "Viking". Flere av Ljungs monologer og oneliners er blitt klassikere innen svensk humor. Hit hører sketsjene "Fingal Olsson", "55:an Olga", "Ester" og "Skojten". Han var med i flere av "Knäppupps" filmproduksjoner, blant annet "I rök och dans", "Ratataa" og "Den store amatören". Han spilte farlig sjørøver i "Pippi Långstrump på de sju haven" i 1970 og var med i Per Oscarssons film "Sverige åt svenskarna" i 1980. Filmdebuten skjedde imidlertid allerede i 1947 i Nils Poppes "Tappa inte sugen". Han samarbeidet ofte med Hasse och Tage, blant annet i "Spader Madame!" på Oscars i 1969, filmen "Äppelkriget" i 1971 og revyen "Glaset i örat" på Berns i 1973. I 1973 spilte han også revy hos Hagge Geigert i Göteborg. Martin Ljung beviste ofte at man med små midler kunne gjøre en birolle til en hovedrolle, for eksempel da han spilte betjenten i "Charleys Tant" i 1977, lommeyven i "Rampfeber" i 1983 og moralisten i "Gamle Adam" i 1984, samtligr på Vasan i Stockholm. Han medvirket i Björn Skifs musical "Spök" i 1981 og i "Skål" på Maximteatern i 1985. I begynnelsen av 1990-årene gjorde Martin Ljung karriere som ståoppkomiker med nyskrevet materiale som han blandet med klassikere som "Fingal Olsson" og "Ester". Europavei 16. Europavei 16 (E16) er en europavei som går mellom Londonderry i Nord-Irland, Storbritannia og Gävle i Sverige (med en arm fra Hønefoss til Sandvika rett utenfor Oslo). Lengden er 1180 kilometer, inkludert 190 kilometer i Storbritannia, 630 km i Norge og 360 kilometer i Sverige. FNs økonomiske kommisjon for Europa besluttet i oktober 2009, etter anmodning fra både den svenske og norske regjering, å anbefale ruten mellom Hønefoss og Gävle som Europavei, som en del av E16. Beslutningen ble bekreftet i mai 2011 og ruten ble omskiltet høsten 2012, med en seremoni 25. september. Før utvidelsen bestod E16 av strekningen Londonderry - Edinburgh - Bergen - Fagernes - Oslo og var 710 km lang, derav 493,8 km i Norge. Frem til forlengelsen i 2012 var Bergen - Oslo den eneste strekningen som noen gang har blitt skiltet E16 (etter dette kom i bruk i 1992). Verdens lengste veitunnel, Lærdalstunnelen med en lengde på 24 509 meter, ligger på E16. Det gjør også den over 11,4 kilometer lange Gudvangatunnelen, Norges nest lengste. Mellom Gudvangen og Lærdal er det 51,5 km, og av det 43,0 km i tunnel. Mellom Bergen og Åsane deler veien trasé med europavei 39 og et lite stykke nord for Belfast med europavei 18. Trasé fastlagt av UNECE: Londonderry – Belfast... Glasgow – Edinburgh... Bergen – Fagernes – Oslo. I Norge er E16 skiltet mellom Bergen og Sandvika. Ny trasé fastlagt av UNECE 19.-21. oktober 2009: Londonderry – Belfast – Glasgow – Edinburgh – Bergen – Fagernes – Hønefoss (-Oslo) – Gardermoen – Kongsvinger – grensen Norge/Sverige – Torsby – Malung – Borlänge – Falun – Sandviken – Gävle. Forlengelse. E16 har blitt forlenget til Gävle i Sverige (via Kongsvinger), gjennom omklassifisering av eksisterende veier. Se mer detaljer i Forlengelse. Tilsvarende utredninger foretas også i Sverige. I Sverige planlegges den til å gå via Torsby-Malung-Borlänge-Falun-Gävle. I Sverige har man vedtatt at hele strekningen skal være stamvei, og at riksvei 16 i Skåne skal bytte nummer. Norges og Sveriges regjeringer søkte om forlengelse av E16 hos UNECE i Genève i oktober 2009. Det ble godkjent og formelt bekreftet 1. oktober 2010. Hvor E16 skal føres mellom Hønefoss og Gardermoen er ikke avklart enda. Omskilting til E16 skal gjøres under høsten 2012. Åpningsseremoni er 24-25 september 2012. Daigo Kobayashi. (født 19. februar 1983) er en japansk fotballspiller. Han er offensiv midtbanespiller og spiller for den greske klubben Iraklis Thessaloniki. I 2009 var han utlånt til den norske klubben Stabæk. Japan. Kobayashi har tidligere spilt for Tokyo Verdi (2001-2005, 100 kamper, syv mål) og for Omiya Ardija (2006-2008, 98 kamper, 15 mål). Stabæk. Han er på lån i Stabæk ut 2009-sesongen. Han debuterte i Superliga-finalen mot Vålerenga og skårte også et av målene i 3-1 seieren. Han skåret senere sitt første seriemål den 19. april på et frispark mot. Landslagsspill. Kobayashi har én A-landskamp for samt flere kamper på U20-nivå. Krumping. Krumping er en dansestil beslektet av hiphop og breakdance. Dansen har hatt sin utvikling i USA, og utføres gjennom voldsomme bevegelser med både armer, hode, bryst, bein og føtter. Krumping har vokst til å bli en markant del av hiphop dans. «Krump» er sagt å være et akronym for "Kingdom of Radically Uplifted Mighty Praise". Ungdommene som startet krumping så dansen som en utvei fra livet i gategjenger, men også en måte å utagere aggressivitet og frustrasjon på en positiv og ikke voldelig måte. Krumping kan i denne sammenheng også utføres som en ’’battle’’ mellom to dansere som møtes ansikt til ansikt, ikke ulikt stiler fra Freestyle rap. " MP34. Steyr Solothurn S1-100 (også kjent under navnet MP30 og MP34) er en maskinpistol fra Østerrike. Den ble designet av Louis Stange hos sveitsiske Waffenfabrik Solothurn. Den er bygget på Stanges prototype MP19 og er lik designmessig til MP28, som igjen er tatt fra MP18. Etter Versaillestraktaten fra 1919 fikk ikke Tyskland produsere egne maskinpistoler, så den sveitsiske Waffenfabrik Solothurn fikk i oppgave i 1929 å lage en hemmelig prototype. Den fikk navnet S1-100 som inngikk i selskapets navnsystem. Selskapet er ikke egnet for masseproduksjon, så Waffenfabrik Steyr sto for produksjonen. Den østerrikske hæren ga den navnet Steyr MP34, mens det østerrikske politiet ga den navnet Steyr MP30. MP34 har omvelger for halv- og helautomatisk ild, og har blowbackmekanisme og skyter med åpent sluttstykke. Den blir matet med et 34 patroners våpenmagasin på venstre side av våpenet. Den har trestokk med et halvveis pistolgrep. Løpet er beskyttet av en perforert kjølekappe, og det er bajonettfeste på høyre side. Siktene er justerbare fra 100 til 500 meter. Óli Breckmann. Óli Breckmann (født 30. mars 1948 i Tórshavn) er en færøysk lærer, redaktør og politiker (FF). Han var fast innvalgt på Lagtinget 1974–2004, møtte som vararepresentant 2004–2011, og var innvalgt på Folketinget 1984–2001. I kraft av dette, og sitt verv som parlamentarisk leder for Fólkaflokkurin 1995–2004, var Breckmann en sentral politiker på Færøyene gjennom tredve år. Breckmann er særlig kjent for sine mange kontroversielle og sterkt høyreorienterte utspill. Han er også kjent for å konsekvent bruke sløyfe istedenfor slips. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han har mastergrad i engelsk fra University of Edinburgh samt bachelorgrad i historie og økonomisk historie fra University of Bristol. Han var adjunkt ved Føroya Studentaskúli og HF-skeið 1974–1984 samt redaktør i partiavisen "Dagblaðið" 1975–1991 og 1998–2002. Da han tok over som redaktør i avisen i 1975, ble det lagt vekt på modernisere avisen, med større vekt på nyheter og næringsliv enn partitilknytning, og i 1977 var avisen Færøyenes nest største. Han ble ridder av Dannebrogordenen den 18. februar 1994. Politisk arbeid. Breckmann vært innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy siden 1974, altså siden han var 26 år gammel, og var parlamentarisk leder 1995–2004. Han har egentlig vært varamedlem siden 2004, men møtte hele perioden 2004–2008 fast for Bjarni Djurholm. Breckmann var medlem av Færøyenes delegasjon til Nordisk Råd 2004–2006. Breckmann var medlem av Folketinget 1984–2001, hele tiden tilsluttet Det Konservative Folkepartis folketingsgruppe. Han gjorde seg snart bemerket også i Danmark for sine ytterst høyreorienterte standpunkter. Han erklærte at han ikke ville stemme i danske, innenrikspolitiske spørsmål, men at han ville støtte Det Konservative Folkeparti om det stod om regjeringens overlevelse, og brukte forøvrig en vid tolkning av dette. I mai 1986 var han med på å vippe flertallet i Folketinget slik at man vedtok å opprette TV 2 som et alternativ til Danmarks Radio. I november 1986 ble det kjent at han skulle gjeste apartheidregimet i Sør-Afrika, på tross av Danmark og Færøyenes vedtatte sanksjoner mot landet. «Hva raker det meg, at en flokk kujoner i Folketinget har vedtatt en sanksjonspolitikk overfor Sør-Afrika», skrev Breckmann i en pressemelding, og la til at han «gremmes over den moralske feigheten og intellektuelle uhederlighet» som han mente hadde preget dansk Sør-Afrika-politikk de siste årene. I 1988 uttalte han også sin støtte til færøysk fiske utenfor Sør-Afrika og Namibia, som var i strid med FNs resolusjoner og Uffe Ellemann-Jensens politikk, og dette gav antageligvis fremgang for Fólkaflokkurin ved lagtingsvalget i 1988. I 1987 dro Breckmann og en gruppe leger og fredsaktivister til Afghanistan for å hente åtte krigsskadede, afghanske barn til Norge for operasjon med hovedsakelig plastisk kirurgi. Hvert av barna skulle representere ett år med krig i landet etter Sovjetunionens invasjon i 1979. Det vakte stor oppsikt at hverken Breckmann eller Djurholm ikke ble valgt inn på fast mandat i 2008. Dette var imidlertid spådd gjennom meningsmålinger på forhånd, hvorpå Breckmann kommenterte: «Av de minst 3 000–4 000 Fólkaflokkurin-velgere, som velger etter et konservativt, kristent ståsted, pleier jeg å få min del,» og at: «Vi kjenner hverandre, og har støttet hverandre, mine velgere og jeg. De som velgere, og jeg som lagtingsmann». Breckmann og Djurholm møtte igjen fast på Lagtinget fra 26. september 2008, Breckmann for innenriksminister Annika Olsen. Breckmann var medlem av Lagtingets kulturkomité og varamedlem av Utenrikskomiteen inntil han trådte tilbake for Olsen den 6. april 2011. Han ble beskyldt for å ha et snevert verdenssyn av Høgni Hoydal i en direktesendt fjernsynsdebatt mellom Hoydal, Breckmann og Jóannes Eidesgaard på "Dagur og vika", hvorpå Breckmann svarte: «Ja, det er forskjell på disse barføtte, daddelspisende jihadistene nede i Midtøsten, selv om alle ville ha stemt Tjóðveldi om de bodde på Færøyene.» ("Ja, tað er munur á hasum berføttu dadluetandi jihadistunum niðri í miðeystri, sjálvt um teir høvdu allir stemma Tjóveldið hvis teir búði í Føroyum".) Han har også uttalt seg kritisk til Kyoto-avtalen, som kan har kalt «det største svindelnummeret siden den katolske kirken solgte avlatsbrev til færøyingene». Han er forøvrig en markert Israel-tilhenger. Europavei 18. Europavei 18 (E18) starter i Craigavon i Nord-Irland og har sitt endepunkt i St. Petersburg i Russland. Underveis er den innom Skottland, England, Norge, Sverige og Finland. Veiens lengde er rundt 1890 km. Trasé fastlagt av UNECE: Craigavon – Belfast – Larne... Stranraer – Gretna – Carlisle – Newcastle... Kristiansand – Oslo – Örebro – Arboga – Västerås – Stockholm/Kapellskär... Mariehamn... Åbo/Nådendal – Helsingfors – Vaalimaa – St. Petersburg. Mellom Storbritannia og Norge er det ingen fergeforbindelse. Alternative veier. Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet. Finnmarksloven. Finnmarksloven (Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke) regulerer rettighetsforholdene til grunn og naturressursene på den tidligere statsgrunnen i Finnmark. Loven som ble vedtatt av Stortinget 17. juni 2005 skal sikre grunnlaget for samisk kultur innenfor folkerettens rammer om urfolks rettigheter, og samtidig sikre den ikke-samiske befolkningens rettigheter i fylket. Staten eide gjennom Statskog anslagsvis 96 prosent grunnen i Finnmark fram til 2005. Med innføringen av finnmarksloven ble grunnen overført til Finnmarkseiendommen (FeFo) 1. juli 2006. Fra dette tidspunktet trådte FeFo inn i Statskogs tidligere posisjon som eier av grunnen i Finnmark. Styret i FeFo oppnevnes av Finnmark fylkesting og Sametinget med tre representanter hver. Ledervervet går på omgang mellom Sametinget og fylkestinget. Bakgrunnen for loven. Bakgrunnen for Stortingets vedtak om Finnmarkloven var behovet for å avklare spørsmålet om samiske rettigheter 25 år etter striden om utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget i 1980. Samer og norske myndigheter ble den gang enig om å utrede samiske kulturelle, politiske og arealbaserte rettigheter i Finnmark. Utredningene har vært omfattende og er foretatt av ulike sammensetninger av Samerettsutvalget. I 2003 fremmet regjeringen det første forslaget til lov om ny regulering av statsallmenningen i Finnmark. Både lovforlaget og lovprosessen ble kritisert for å være i strid med folkerettens bestemmelser om urfolks rettigheter. Stortinget gjennomførte egne konsultasjoner direkte med Sametinget og Finnmark fylkesting og kom i denne prosessen fram til det lovforslaget som ble vedtatt som lov 17. juni 2005 nr. 85. Både Sametinget og Finnmark fylkesting vedtok å slutte seg til det endelige lovforslaget. Finnmarkskommisjonen. Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt i mars 2008 med hjemmel i Finnmarksloven. Kommisjonen skal kartlegge om det finnes grupper og enkeltpersoner som har opparbeidet seg rettigheter til å bruke eller eie grunnen som Finnmarkseiendommen overtok fra staten. Medlemmene av kommisjonen er Jon Gauslaa (leder), Ole Henrik Magga, Anne Marit Pedersen, Hilde Heggelund og Kjell Næss. Med unntak av Magga, som er professor på Samisk Høgskole, er samtlige medlemmer heltidsansatte i kommisjonen. Kommisjonen ble oppnevnt av regjeringen i mars 2008. Utmarksdomstolen. Utmarksdomstolen er en særdomstol for Finnmark som skal dømme i tvistesaker hvor det er uenighet eller tvil om hvem som har bruks- eller eiendomsrett til arealer eller ressurser i et område. I motsetning til kommisjonen, trer ikke domstolen i funksjon av eget tiltak. Den skal behandle de sakene som bringes inn for den av parter som er uenige i kommisjonens konklusjoner. Utmarksdomstolen var per oktober 2011 ikke oppnevnt. Francisco de Paula Santander. Francisco José de Paula Santander y Omaña (født 2. april 1792, død 6. mars 1840) var en politisk og militær leder under frihetskampen til Colombia (1810–1819), da kjent som Ny-Granadas forente provinser, det tidligere spanske visekongedømmet Ny-Granada, som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene. Senere tjente han som Gran Colombias visepresident for Simón Bolívar, og enda senere som Republikken Ny-Granadas president. Militær karriere. Maleri av General Paula Santander av Santiago Martínez Delgado Paula Santander studerte rettsvitenskap da han i 1810 begynte sin militære karriere som en soldat i føderalistgruppen i Ny-Granadas selvstendighetsbevegelse, og ble senere med i sentrumsfløyen. I 1812 ble Santander utnevnt til oberst. Etter at den spanske invasjonen av Ny-Granada førte til flere nederlag for opprørerne, og til at mange av Ny-Granadas offiserer dro i eksil eller flykta, trakk Santander seg tilbake til de østlige slettene, i dag nær den venezuelanske grensa. Mens han opererte i dette området ble han i 1817 utnevnt til brigadegeneral under Bolívar. Ved inngangen til 1819 hadde han fått kommandoen over den republikanske hærens fortropp av Simón Bolívar, da deres invasjon av Ny-Granada startet fra den nygranadiske-venezuelanske grensa. Santander var en av kommandantene under den republikanske seieren i slaget ved Boyacá 7. august samme år. Etter slaget ble han forfremmet til divisjonsgeneral, som tilsvarer generalmajor. I oktober 1821, etter at Cúcuta-grunnloven ble proklamert, ble Santander valgt av den nylig samlede kongressen til Gran Colombias visepresident i et opphetet valg hvor han slo Antonio Nariño med 38 stemmer, mot Nariños 18. Gran Colombias utøvende leder. Da Simón Bolívar, den nye republikkens president, bestemte seg for å fortsette å lede de republikanske styrkene mot Ecuador og Peru, førte grunnloven til at Santander ble igjen i Bogotá for å representere den utøvende delen av regjeringen. Som virkende leder måtte Santander ordne den alvorlige økonomiske krisen, som var en av de dirkete konsekvensene av nesten et tiår med konstant krigføring, og også med gjenværende rojalister, kravet om fortsatte militære operasjoner, inkludert rekruttering, utstyring og trening av soldater, administrative og lovgivende spørsmål og indre politisk oppdeling. Økonomisk sett brakte Santander landet et steg videre mot frihandel mens han styrte Colombia for Bolívar. Først av alt fjernet eller senket han en rekke skatter som var igjen etter det spansk styret, og åpnet havnene for alle fremmede nasjoner. Han fremmed også naturalisering for innvandrere, og utdeling av land. Bolívar fjernet riktignok mange av Santanders endringer da han kom tilbake og tok over som president. Politiske forskjeller - Santander og Bolívar. Bolívar og Santander under Cúcuta-kongressen I begynnelsen ble Santander og Bolívar regnet som nære venner og allierte, men gradvis utviklet de forskjellige politiske og ideologiske synspunkter. I dag regner man med at Santander trodde at man skulle styre etter loven, kanskje i en større grad en Bolívar, som skal ha vært mer fleksibel. I 1826, da det første venezuelanske opprøret fant sted, oppsto det uenighet mellom Bolívar og Santande over hvordan situasjonen skulle behandles. Santander mente opprørerne, ledet av José Antonio Páez og føderalisttilhengere, burde straffet eller i det minste innordne seg etter den etablerte loven. Da Bolívar hadde returnert fra Peru og tatt over den utøvende makta, arrangerte han amnesti for opprørerne, og gjorde Páez til den øverste militærsjef over Venezuela, mente Santander at sentralmyndighetenes makt ble underminert av presidenten. Santander og Bolívar var også uenige om Bolívars forsøk på å fremme en reform av 1821-grunnloven før det lovlig kunne gjøres (grunnloven sa at det måtte gå ti år), og særlig om Bolívars forsøk på å innføre grunnloven han hadde skrevet for Bolivia, som blant annet inkluderte et livslangt presidentskap hvor presidenten hadde mulighet til å velge en direkte etterfølger. Santander mente dette ville bringe landet farlig nært monarkisme. I 1828 vokste de indre konfliktene. Santander ble valgt som delegat til den konstitusjonelle kongressen i Ocaña, hvor Santander og hans tilhengere og andre opposisjonsgrupper blokkerte Bolívars reformforsøk. Dette førte til at mange av de bolivaristiske delegatene ga seg, siden de mislikte kongressens politiske utfall. Disse hendelsene fikk Simón Bolívar erklære seg diktator i august samme år, og visepresidentembedet ble fjernet. Santander og hans politiske tilhengere mente at dette forrådet liberalismen og opplysningstidas ideologi, og sammenlignet til og med Bolívar med Napoléon og Julius Cæsar. I september unnslapp Bolívar et attentat. Santander var blant de som ble anklaget for å ha stått bak attentatet, og i en kort militærrettssak ble han opprinnelig dømt til døden uten bevis på hans deltakelse i hendelsen. I stedet ble han benådet og beordret i eksil av Bolívar. Også i dag er ikke de faktiske detaljene klare. Enkelte historikere mener at Santander visste om mulighetene for et attentat og opprinnelig var imot det, men senere godtok at det skjedde, uten å selv ta del i handlingen. Det var dette Santander selv senere hevdet. Andre mener at Santander hadde hele tiden vært involvert i planen, siden det ville komme han til fordel politisk sett, selv om det ikke har blitt funnet noe bevis på hvilken rolle han spilte. Ny-Granadas president. Etter Bolívars død og Gran Colombias oppløsning returnerte Santander fra sin eksil i 1832, og tjente som president for Republikken Ny-Granada fra 1832 til 1837. Santander hadde bodd en del i Europa og studert opplysningstida, og da han kom tilbake, ble handlingene hans i stor grad påvirket av disse tankene. Hans andre termin ble meget forskjellig fra hans første. Santander framhev nå en alternativ form av proteksjonisme. Først gikk han tilbake til flesteparten av hans opprinnelige planer, som Bolívar hadde fjernet, selv om noen nå var noe devaluert. Deretter søkte han beskyttelse av industrialiserte land, i motsetning til å fraråde handel med dem, og gikk så langt som å sette inn økonomiske kontakter i 11 byer i Amerikas forente stater. Han håpet at han kunne unngå den høye tollen, som han mislikte, ved å innlede et nært forhold med dem. Etter slutten på hans periode som president forble Santander en viktig og innflytelsesrik politiker i Colombia. Han døde i 1840, og har senere blitt regnet som en av de originale historiske representantene til Colombias liberale parti, som ble grunnlagt åtte år senere. Wi-Fi Protected Access. Wi-Fi Protected Access (WPA og WPA2) er en avansert krypteringsmetode for å kryptere trådløse nettverk, med et enda høyere krypteringsnivå enn forgjengeren, WEP (Wired Equivalent Privacy). WPA sikrer dataoverføring ved å bruke en sikkerhetsnøkkel som med WEP, men med WPA forandrer denne nøkkelen seg dynamisk (skiftende). Dette gjør det betydelig vanskeligere for datasnokere/hackere å klare å lese/knekke sikkerhetsnøkkelen for å komme seg inn på det trådløse nettverket. WPA ble utviklet på grunn av svakhetene man fant i WEP. Nyere rutere og nettverkskort støtter WPA. WPA2 er en forbedret utgave av WPAkrypteringen. WPA2 har et enda høyere krypteringsnivå enn WPA, med en nyere Advanced Encryption Standard (AES) basert algoritme, og CCMP (Counter Mode with Cipher Block Chaining Message Authentication Code Protocol). Medinor. Medinor AS er et norsk selskap som er leverandør av ulike produkter og tjenester til helsemarkedet. Selskapet har ca 100 ansatte i Norge, fordelt på 4 kontorer; i Trondheim, Bergen, Sandnes og Oslo. Det er en del av Axis-Shield-konsernet, som er børsnotert i Oslo og London, og er markeds- og salgskanal for Axis-Shields Point-of-Care (POC)-produkter. Medinor har datterselskaper i Danmark, Sverige, Finland og Storbritannia. Historie. Den norske organisasjonen har sin opprinnelse fra to forskjellige selskap. Det ene, Carl Hartwig AS, ble startet i Bergen 1897, og betjente helsesektoren på Vestlandet. Virksomheten forble lokal til 1974, da den ble landsdekkende. Selskapet omsatte medisinske produkter og brakte med seg kunnskap om segmentet primærhelsetjeneste og sykehus til Medinor. Det andre selskapet, Reidar Holmsen AS, ble etablert i Oslo i 1936. Hovedaktiviteten til dette selskapet var markedsføring og salg innen in vitro-diagnostikk og laboratorieutstyr. I 1987 skiftet selskapene navn til Medinor. De to virksomhetene ble slått sammen til dagens norske organisasjon i 1996. Medinor ble en del av Axis-Shield i 1999. Produktsortiment. Medinor AS er totalleverandør til legekontor og medisinske senter innen medisinsk diagnostisk utstyr og forbruksvarer. Til sykehusavdelinger selger Medinor utstyr innen Anestesi/Intensiv/Akutt, Medisinsk teknisk utstyr, Laboratorieprodukter, Fysioterapiprodukter og utstyr til rehabilitering. Medinor er leverandør av diverse tester og medier til forskningsinstitusjoner. Elektronisk handel. Medinor AS er tilknyttet og tilbyr elektroniske kataloger til kunder på den offentlige markedsplassen. En er tilgjengelig for kunder som ønsker å handle elektronisk. What I Like About You. What I Like About You ("Det jeg liker ved deg") er en amerikansk TV-serie. Valerie Tyler (Jennie Garth) synes hun har et perfekt liv med en ryddig liten leilighet på Manhattan og en frilynt kjæreste. Men hennes velorganiserte verden snus på hodet når søsteren, 16 år gamle Holly (Amanda Bynes), flytter inn med alle sine underlige påfunn. Søstrenes far flytter til Japan for å jobbe, og vimsete Holly bestemmer seg for å flytte inn til sin ryddige og fornuftige storesøster. Men Holly betyr problemer, og søskenkjærligheten blir ofte satt på hard prøve. Jennie Garth har tidligere spilt Kelly i TVNORGE-serien Beverly Hills 90210. Hovedrollene spilles av Jennie Garth (Valerie) og Amanda Bynes (Holly) Freddy Bolsø. Freddy Bolsø (født) også kjent under artistnavnet Fred The Shred er en norsk trommeslager kjent fra bl.a. Blood Red Throne (1999-2002), Enslaved (2003), Ulf Risnes (2005 - 2010), Deleted Waveform Gatherings (2006 - idag) og Tre Små Kinesere (2010 - idag) 9 x 23 mm Steyr. 9 x 23 mm Steyr er en østerriksk patron for pistol. Den var standard ammunisjon for det militære i Østerrike, og laget for Steyr M1912 pistolen, som var standard sidevåpen under første verdenskrig. Den ble også brukt av det østerrikske politiet i maskinpistolen Steyr MP30. Steinar Jøraandstad. Steinar Jøraandstad eller "Steinar Baard Jøraandstad" (født 14. juni 1903 i Oslo, død 2. mai 1946), var en norsk skuespiller og sanger. Jøraandstad debuterte på scenen 1926 på Chat Noir i Oslo. Han var en av Norges fremste plateartister på 1930-tallet med innspillinger for Odeon og Telefunken. Jean-Bédel Bokassa. Jean-Bédel Bokassa (uttalt [; født 22. februar 1921, død 3. november 1996), også kjent som Bokassa I av Sentralafrika og Salah Eddine Ahmed Bokassa, som var hans navn under hans kortvarige periode som muslim i 1976, var den militære lederen (presidenten) i Den sentralafrikanske republikk fra 1. januar 1966 til han erklærte seg keiser av Det sentralafrikanske keiserriket 4. desember 1976, en posisjon han hadde til han ble avsatt i 1979. Bokassa tilhørte partiet Mouvement pour l'évolution sociale de l'Afrique noire (MESAN). Bokassa fikk støtte fra Libyas leder Muammar al-Gaddafi. Bokassa kom til makten etter å ha styrtet sin fetter David Dacko, som hadde vært landets første president. I 1972 erklærte han seg som president på livstid. I 1976 innførte han en monarkisk styreform, utropte seg til keiser Bokassa I, og endret landets navn til Det sentralafrikanske keiserdømme. Han vendte tilbake tl katolisismen og omtalte seg selv som "Sa Majesté Impériale". Hans fulle tittel var "Empereur de Centrafrique par la volonté du peuple Centrafricain, uni au sein du parti politique national, le MESAN". Han gjennomgikk en kroningsseremoni 4. desember 1977, inspirert av Napoléon Is kroning i 1804. Kroningsseremonien til Bokassa var svært kostbar og ble finansiert av penger fra Frankrike. Pave Paul VI nektet å delta i seremonien. I 1979 ble han styrtet i et franskstøtta statskupp. Han ble etterfulgt av David Dacko, som hadde vært hans forgjenger. Bokassa gikk deretter i eksil i Côte d'Ivoire og Frankrike. I 1986 dro han tilbake til sitt hjemland etter å ha hørt at han skulle bli mottatt som Napoléon da han kom tilbake fra Elba. Dette viste seg å ikke stemme, og Bokassa ble dømt til døden for mord, tortur og kannibalisme. Dommen ble senere omgjort til fengsel på livstid, men med tiden skjenket president André Kolingba samtlige fanger amnesti. Bokassa døde av et hjerteinfarkt 3. november 1996. Han hadde sytten koner og skal ha hatt 50 barn. Inge Ulrik Gundersen. Inge Ulrik Gundersen (født 1. oktober 1963) er en norsk frilans bassist og låtskriver fra Fredrikstad. I løpet av sin 20 år lange karriere har Gundersen spilt en lang rekke revy, teateroppsetninger og konserter over hele landet. Siden 2004 har han vært tilknyttet revygruppen «Fredrikstadguttane» og deres forestillinger på «Båthusteatret» i Fredrikstad. Gundersen er også flittig brukt som studiomusiker. Som låtskriver har Gundersen levert musikk og tekster til en rekke artister. Han skrev all musikk og tekst til Gone Fishing`s «A million little stars» i 2000 og ga ut sin egen debutplate «Tøffelhelt» i 2006. Hans andre soloplate, «Fristelser», kom i 2008. Gundersen gir ut sin musikk på Fredrikstad Plateselskap, som han også er medeier i. I tillegg til å skrive tekst og musikk, spiller Gundersen elbass, kontrabass og gitar. Han er også selv produsent på egne utgivelser og tekniker på innspillinger gjort i hans eget «Smashing Studio». Gundersens musikk får mye radiospilling, og han blir betegnet som en god representant for norskspråklig musikk. Stilmessig har hans to egne utgivelser blitt betegnet som henholdsvis «Viser i bossanova-drakt» og «Visefunk». Hans tekster kjennetgnes av et rikt språk der humor og alvor speiler hverandre, og de tilsynelatende trivielle vendingene har ofte en underliggende betydning. I tillegg til sitt arbeid som bassist og låtskriver jobber Gundersen også som oversetter. RS «Christiania». RS 10 «Christiania» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1896. Konstruktør var Colin Archer. Frem til 1932 var «Christiania» i tjeneste som redningsskøyte og berget 257 personer fra «den visse død», 90 fartøy fra totalforlis og ga assistanse til totalt 2811 fartøy. I 1997 sank «Christiania» på vei fra Norge til England, men ble hevet i 1999 fra 500 meters dyp. Undersøkelser av skøyta tydet på at det var en konstruksjonsfeil fra byggingen som var årsak til forliset. Skøyta ble restaurert hos "Hansen og Arntsen" i Stathelle. 7,65 x 21 mm Luger. 7,65 x 21 mm Luger er en tysk patron for pistol. Historie. Den ble introdusert i 1898 av den tyske våpenfabrikanten "Deutsche Waffen und Munitions Fabriken" (DWM) for deres nye pistol Pistole-Parabellum (Luger). Designerne var Georg Luger og Hugo Borchardt, som laget den ut ifra 7,65 x 25 mm Borchardt patronen mens de arbeidet hos DWM. Bruk. Patronen ble ganske raskt erstattet i den tyske Lugeren av 9 x 19 mm Luger patronen, da hylsehalsen ble utvidet til å kunne ta et 9mm prosjektil. I det militære i Sveits brukte de patronen fra rundt 1906 til slutten av 1940-tallet i sin Luger. Finland kjøpte 8000 Lugerpistoler i kaliberet i 1923, og kalte den for M/23. Patronen ble også brukt i mindre utstrekning i maskinpistolen MP34. Discodub. Discodub er Palace of Pleasure sin egenpatenterte musikksjanger. Som navnet tilsier er det en blanding av musikkstilene disco og dub. Fana Fotball. Fana Fotball er en av idrettsgruppene i Fana Idrettslag. A-Laget til Fana Fotball rykket høsten 2011 opp fra 3. divisjon til spill i 2. divisjon. Fana Fotball er i allianse med Fana Idrettslag I 2012 ble det avholdt en offisiell avstemning av "tidenes Fana spiller". Anders Engeseth også kalt "captain ordinary" vant soleklart. Serie-historikk. Grønt markerer opprykk, mens rødt er nedrykk. RS «Fredrikstad». R/S 77 «Fredrikstad» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1968 ved Smedvik Mek. Verksted AS i Tjørevåg. Frem til 1988 var «Fredrikstad» i tjeneste som redningsskøyte og berget 11 personer fra «den visse død», 11 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 623 fartøy. I 1997 ble «Fredrikstad» bygget om til luksusyacht i England, og den er nå i amerikansk eie. RS «Knut Johan». RS 91 «Knut Johan» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1975 ved Fjellstrand Aluminium Yachts AS. Anne-Margrethe Bugge donerte skøyta til minne om hennes eneste sønn, Knut Johan, som 16 år gammel omkom da båten «M/S Bess» forliste i Nordsjøen 12. august 1951. Frem til 2008 var «Knut Johan» i tjeneste som redningsskøyte og berget 90 personer fra «den visse død», 55 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1466 fartøy. I desember 2008 ble «Knut Johan» solgt til Kvernhusvik skipsverft på Hitra. Europavei 8 (Norge). Europavei 8 (Norge) (E8) er en norsk riksvei som går mellom Tromsø og grensen mot Finland ved Kilpisjärvi. Mellom Nordkjosbotn og Skibotn deler den trasé med europavei 6. Veiens lengde i Norge er 117,9 km unntatt felles trasé med E6. Veien er del av europavei 8. Historikk. Betegnelsen E78 ble innført 1. juni 1965 for strekningen Tromsø – Kilpisjärvi – Torneå. UNECE besluttet i 1983 å reformere systemet. E78 skulle få nummeret E08 og E6 skulle få nummeret E47. Det tok noen år med forhandlinger om E6 og først 1992 ble det nye systemet innført i Norge der E8 gikk (Tromsø – Kilpisjärvi – Torneå). Westworld. "Westworld" er en amerikansk sciencefictionthriller fra 1973 skrevet og regissert av Michael Crichton. Hovedrollene spilles av Richard Benjamin, James Brolin og Yul Brynner. "Westworld" var den første spillefilmen som Crichton regisserte. Den ble i 1976 etterfulgt av "Futureworld" og i 1980 den kortlivede TV-serien "Beyond Westworld". Handling. Peter og John kommer til den eventyrlig og høyteknologiske fornøyelsesparken Delos. Selskapet reklamerer for en autentisk ferie for de pengesterke – til en annen epoke med tidsriktige kulisser og roboter i menneskedrakt som innbyggere. Gjestene kan velge mellom en romersk verden, en middelaldersk verden eller western world. De velger den siste, en tro kopi av ville vesten befolket med roboter. Ved første øyekast er alt i skjønneste orden. De havner i barslagsmål, går i duell som i en westernfilm, og går til sengs med robothorer. Robotene styres av en datasentral på dagtid og repareres nattestid. En elektronisk feil i datasentralen gjør imidlertid at robotene begynner å styre seg selv. Det oppstår kaos når de menneskelignende maskinene inntar en fiendtlig holdning til stedets gjester. Om filmen. "Westworld" var den første filmen som benyttet Computer-generated imagery (GGI) i 2D. Tre år etter, i "Futureworld" ble tredimensjonale animerte effekter første gang tatt i bruk. Filmen fikk meget god omtale av Variety, som blant annet beskrev den som «utmerket», og den har fått så mye som 90% på Rotten Tomatoes. Filmen ble i 1974 nominert til en Hugo ved Hugo Award og året etter til en Golden Scroll ved Saturn Award. Michael Crichton ble i 1974 nominert til en Nebula Award ved Science Fiction and Fantasy Writers of America for sitt arbeid med filmen. Nyinnspilling. I 2007 var det snakk om en nyinnspilling, men det er usikkert når produksjonen starter. Europavei 8 (Finland). Europavei 8 (Finland) (E8) er den finske delen av europavei 8, og går mellom Kilpisjärvi og Åbo (finsk "Turku"). I nord følger den i hovedsak grensen mot Sverige ned til Bottenviken. Historikk. Betegnelsen E78 ble innført 1. juni 1965 for strekningen Tromsø – Kilpisjärvi – Torneå. UNECE besluttet i 1983 å reformere systemet. E78 fikk da nummeret E08. E8 ble forlenget fra Torneå til Åbo i 2002. Grensestein på grensen mellom Norge og Finland Trondenes Historiske Senter. Trondenes Historiske Senter (THS) er et kulturhistorisk senter i Harstad. Senteret er plassert i historiske omgivelser med Trondenes kirke (ca.1200 – 1450 e.kr) som naturlig midtpunkt, og med skiltet kultur- og natursti til Altevågen – der det fortsatt finnes spor av nausttufter og gravsteder fra vikingtid. THS ble innviet i mai 1997, og er i dag en avdeling av Sør-Troms museum. Den historiske museumsutstillingen «Med kors og sverd gjennom 1000 år» viser nord-norsk historie fra vikingtid og middelalder, frem til 2. verdenskrig og dagens bysamfunn. Utstillingen er tekstet på norsk, engelsk og tysk og inkluderer bildespill med norsk og engelsk tale. Utstilling. Utstillingen skal etablere en forståelsesbakgrunn for det unike kulturhistoriske monumentet kirka på Trondenes med det nærmeste landskapet er. I overensstemmelse med aktuell forskning skal utstillingen på samme tid ha et lokalt forankret hverdagsperspektiv og et nærmest globalt perspektiv med Trondenes som utkikkspunkt. Plavac Mali. En flaske "Plavac" til mat Plavac Mali (kroatisk: "plav" «blå», "mali" «liten») er en rødvinsdrue som dyrkes lans Dalmatiakysten av Kroatia. Druen er en kryssning av de gamle druene Zinfandel og Dobričić. Plavac Mali er kjent for å produsere viner som er rike på smak og sterke på både alkohol og garvesyre. Kroatiske viner av denne druen er blant annet den røde Dingač og Postup (begge fra Pelješac-halvøya), Ivan Dolac og Sveta Nedilja (Hvar-øya), Bolski plavac (Brač-øya) og rosen Opolo. Guided by Voices. Guided by Voices (ofte forkortet GBV) er et amerikansk indieband fra Dayton, Ohio. Etter at bandet ble dannet i 1983 hadde det hyppige utskiftinger av medlemmer, men den viktigste komponisten i bandet, Robert Pollard, var alltid med. Guided by Voices ble oppløst i 2004, men mange av de tidligere medlemmene i bandet driver fremdeles med ulike soloprosjekter eller andre band. I Guided by Voices musikk finner man påvirkning fra sjangere som British Invasion garage rock, psychedelic rock, progressive rock, punk rock og post-punk. Bandet fikk stor oppmerksomhet for sin store produksjon, med en tilsynelatende endeløs strøm av utgivelser. Mesteparten av sangene er på rundt to minutter, men mange er kortere. Ofte slutter de brått, eller blir avbrutt av lydeffekter. Guided by Voices utviklet seg fra et lovende band som spilte i puber, via et obskurt kjellerband til et profesjonelt band mot slutten av 1990-tallet. Den konstante faktoren var Pollard med sin meloditeft, sine kryptiske tekster og musikalske påfunn. Den tidlige historien. Da bandet ble dannet i Dayton tidlig på 1980-tallet, begynte de karrieren som et pub-band som spilte på de lokale scenene. Medlemmene i bandet endret seg etter som hvilke dagjobber de hadde, og etterhvert tok Pollard bandet i en mer studio-orientert retning. Guided by Voices' platekarriere begynte med en strøm av selvfinansierte, uavhengige utgivelser som "Devil Between My Toes", "Sandbox", "Self-Inflicted Aerial Nostaligia" og "Same Place The Fly Got Smashed". Platene ble bare trykket i noen få hundre eksemplarer, og ble stort sett ikke spredt ut over den nærmeste kretsen av familie og venner. Lo-fi årene. Med utgivelsen av det svært eksklusive albumet "Propeller" i 1992, fikk Guided by Voices for første gang oppmerksomhet utenfor hjembyen. Albumet ble kun trykket i 500 eksemplarer, og hvert eksemplar hadde et unikt, håndlagt omslag. Den økte oppmerksomheten kom av at de fikk innpass i den såkalte college-rock-scenen, sammen med band som Sonic Youth, R.E.M. og The Breeders. I 1993 begynte de igjen å spille konserter,og spilte sine første konserter utenfor Ohio, i New York og Philadelphia. På denne tiden var den alltid endrende kjernen i bandet sentrert rundt Pollard, gitaristene Tobin Sprout og Mitch Mitchell (som ikke må blandes med Jimi Hendrix' trommeslager med samme navn), bassist Dan Toohey og trommeslager Kevin Fennell. Sprout hadde vært med i bandet også tidlig på 80-tallet, og ble med i bandet igjen rundt utgivelsen av "Propeller". Han ble snart Pollards musikalske motstykke i bandet, og bidro også selv med egen musikk til bandet. I 1993 gav Guided by Voices også ut "Vampire on Titus" i tillegg til EP-ene "Fast Japanese Spin Cycle" og "Static Airplane Jive". I løpet av det følgende året begynte de å få landsdekkende medieoppmerksomhet fra magasiner som Spin. I 1994, etter å ha vært innom både produksjon av nye sanger og jobbet med sanger fra bandets arkiv, lagde Pollard indielandemerket "Bee Thousand" som ble utgitt på Scat Records og distribuert gjennom indieselskapet Matador Records. Ikke lenge etter ble bandet offisielt signert på Matador, og Pollard og de andre i bandet sluttet i dagjobbene sine for å jobbe med musikk på fulltid. Bandet overrasket mange som kom på konserter, da de forbandt bandet med den skranglete lyden på platene og ikke hadde forventet energien og showet på konsertene. Showet bestod blant annet av Pollards hjemmelagde rocketeatersport med karatespark, hopp og mikrofonsnurring, Mitchell som brukte gitaren som vindmølle men han kjederøyket, bassisten Greg Demo som møtte opp i stripete bukser og en rekke med sanger som alle varte under nitti sekunder kombinert med svært høyt alkoholforbruk. Den virkelige debuten på Matador kom i 1995 med "Alien Lanes", som til tross for stort budsjett ble innspilt under svært sparsommelige forhold. Tilhengerskaren fortsatte å vokse i undergrunnsmiljøer, og bandet fikk også noe oppmerksomhet fra store medier som MTV og Rolling Stone. Etter at de avbrøt arbeidet med et album som skulle fått tittelen "The Power of Suck", samlet bandet sammen stoff til "Under the Bushes, Under the Stars" fra sin første 24-spors studiosesjon. Dette ble tatt opp sammen med blant andre Kim Deal og Steve Albibi i 1996. Påkjenningen fra utstrakt turnevirksomhet førte til at den «klassiske sammensetningen» av bandet gikk fra hverandre i 1996. Sprout trakk seg for å være hjemme med sitt første barn og satse på maling og en solokarriere. Sprout og Pollard markerte dette med å gi ut hvert sitt soloalbum den samme dagen i 1996. Sprout "Carnival Boy" og Pollard "Not in My Airforce". Begge hadde en gjesteopptreden på den andres album. Pollard hadde en aktiv solokarriere resten av bandets levetid, men disse platene ble stort sett selvpublisert. Siden platene oftest ble spilt inn med gamle medlemmer av Guided by Voices, og sangene ofte ble spilt på Guided by Voices sine konserter, blir ofte disse utgivelsene regnet for en del av bandets utgivelser. Den «profesjonelle tiden». Pollard skapte en ny inkarnasjon av Guided by Voices med glam rockerne fra bandet Cobra Verde i 1997. det neste albumet, "Mag Earwhig" kombinerte hard rock-elementer med lo-fi fragmenter, og på ett spor «Jane of the Waking Universe», spiller den «klassiske sammensetningen» av bandet sammen for siste gang. Etter et år med stor turnevirksomhet skilte også denne sammensetningen av bandet, Pollard og Cobra Verde, lag. Dette skjedde etter at Pollard sa i et intervju at han planla å jobbe med andre musikere på sitt neste Guided by Voices prosjekt. Doug Gillard fra Cobra Verde ble med også i den neste versjonen av bandet i 1998, da sammen med bassisten fra den «klassiske perioden», Greg Demos, den tidligere trommeslageren i The Breeders Jim Macpherson og etterhvert den tidligere gitaristen i Breeders og The Amps Nate Farlet. Bandet skilte lag med Matador, og lagde sammen med produsenten Ric Ocasek det som var ment som Guided by Voices debut på et stort plateselskap, nemlig Capitol Records. Platen, "Do the Collapse" ble gjentatte ganger forsinket, og ble til slutt utgitt i 1999 på indieselskapet TVT Records. Platen hadde et gjennomprodusert lydbilde som var svært ulikt tidligere utgivelser fra Guided by Voices. Den slo aldri gjennom på radio, og ble møtt med blandede kritikker. Gjennom utstrakt turnevirksomhet i 1999 og 2000 ble Guided by Voices kjent som et svært bra live-band som ofte hadde konserter som var over tre timer lange og inneholdt både nye og gamle sanger av Guided by Voices, soloinnslag av Pollard og improviserte coverversjoner av sanger av The Who, David Bowie og The Rolling Stones, alt sammen med tungt alkoholinntak. Bandet turnerte i USA og Europa og hadde også konserter i Australia og Japan. I 2000 gav de også ut boksen "Suitcase: Failed Experiments and Trashed Aircraft", en boks med fire CDer med 100 sanger som gikk gjennom tre tiår med Pollards arkiv av upublisert materiale. En oppfølgerboks, "Suitcase 2: American Superdream Wow|", ble utgitt i 2005. I 2001 kom "Isolation Drills" som ble tatt opp med Rob Scnapf. Han forsøkte å fange bandets liveuttrykk i større grad enn tidligere plater hadde gjort. Platen debuterte på Billboard top 200-listen og fikk gode kritikker, men slo aldri gjennom på radio. Sluttårene. Etter at de gikk fra TVT i 2002, returnerte Guided by Voices til Matador, og gav ut "Universal Truths and Cycles". Dette var en ny vei i forhold til de to tidligere platene som var mer radiofrierier, og mer i retning av hvordan bandet var på midten av 1990-tallet. Produsenten av denne platen, Todd Tobias, skulle også produsere de to siste platene for bandet på Matador. I 2003 kom den progaktige "Earthquake Glue", etterfulgt av samleboksen "Hardcore UFOs: Revelations, Epiphanies and Fast Food in the Western Hemisphere" og samleplaten "Best of Guided by Voices: Human Amusements at Hourly Rates". 9. november 2004 spilte Guided by Voices på "Austin City Limits", sendt av PBS 22. januar 2005. deres siste opptreden på TV var på "Late Night with Conan O'Brien" 2. desember 2004. De spilte da sangen «Everybody Thinks I'm a Raincloud (When I'm Not Looking)». etter en runde med utvalgte konserter i USA, spilte de sin siste konsert på The Metro i Chicago 31. desember 2004.. Konserten var en fire timer og 63 sanger lang maraton, og ble utgitt på DVD under navnet "The Electrifying Conclusion". Etter Guided by Voices. Pollard slapp sitt første post-Guided by Voices-album i 2006 på Merge Records. Albumet, "From a Compound Eye", var en dobbelplate og ble produsert av Todd Tobias. Senere gav han ut flere album på Merge og sitt eget plateselskap Guided by Voices Inc. Etter at Guided by Voices ble oppløst, har Pollard stadig fått spørsmål om gjenforeninger. I 2007 sa han tl magasinet "MAGNET" at om bandet skulle gjenforenes måtte det være for å spille inn nye plater, ikke for å spille konserter og leve på gammel suksess. Pollard har også kommentert at Guided by Voices og hans soloprosjekter stort sett er det samme, da han sa til "Harp Magazine" i 2005 «Mange mennesker prøver å skulle mellom hva som er Robert Pollard og hva som er Guided by Voices. Jeg sier til dem at det ikke er noen forskjell. Jeg er Robert Pollard og jeg er Guided by Voices.» I 2008 sa Pollard at han nesten fikk Guided by Voices tilbake for å spille inn sitt soloalbum "Robert Pollard Is Off to Business", men ombestemte seg, og lagde isteden for selskapet Guided by Voices Inc. Medlemmene fra 1998-1999 kom sammen og spilte noen sanger på Pollards 50-årsdag i 2007. I oktober 2008 ble det offentliggjort at Guided by Voices' musikk skulle bli brukt i en 3D-filmmusikal basert på Kleopatras liv. Filmen skal bli regissert av Steven Soderbergh og er skrevet av det tidligere medlemmet i Guided by Voices, Jim Greer. Soderbergh og Greer skal omskrive tekstene for å passe til historien. Soderbergh hadde tidligere brukt en sang av Guided by Voices i filmen "Full Frontal", og skrev en introduksjon til Greer sin bok om bandet. Pollard skrev filmmusikken til Soderberghs film "Bubble", og den ble publisert som "Music for Bubble". Filmåret 1902. Filmåret 1902 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1902. Fødsler. Tallulah Bankhead (* 31. januar) Heinz Rühmann (* 7. mars) David O. Selznick (* 10. mai) O - U. "Reisen til månen" (fr. orig. "Le voyage dans la lune") Kadetten Schaffhausen. Kadetten Schaffhausen er en håndballklubb i Schaffhausen i Sveits. Klubben ble sveitsisk mester i sesongene 2004/2005, 2005/2006, 2006/2007 og 2009/10. Den norske landslagsspilleren Stian Vatne spilte for klubben fra 1997 til 2001. Grenland Group. Grenland Groups anlegg i Tønsberg. Grenland Group er et entreprenørselskap innenfor engineering, anskaffelser og fabrikasjon. Selskapet ble etablert 27. september 2004 etter en fusjon mellom Grenland Offshore Holding, Karmøy Stålindustrier og Hitec Framnæs. Grenland Group utfører prosjekter innen design, prosjektering og modifikasjoner av boreskip og halvt nedsenkbare plattformer, FSO-er, FPSO-er, shuttletankere og andre offshore eller marine flytere. Dessuten produserer selskapet manifoldmoduler, integrerte brønnrammesystemer, stigerør- og strømningsbaser, samt annet undervannsutstyr. Selskapets største fabrikasjonsanlegg ligger på området til tidligere Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg. Team Tvis Holstebro. Team Tvis Holstebro (stiftet 1. mai 2000) er en håndballklubb i Holstebro i Midtjylland i Danmark. Klubbens herrelag spiller i Herre Håndbold Ligaen, og kvinnelaget spiller i 1 GuldbagerenLigaen. Den norske landslagsspilleren Thomas Skoglund spiller for klubben. Lars Erik Bjørnsen spilte for klubben fra 2007 til 2011. Øyvind Flatnes. Øyvind Flatnes (født 6. mai 1978 i Sveio i Hordaland) er en norsk forfatter, skribent og historiker. Flatnes er utdannet master i historie fra Universitetet i Bergen i 2005. Han spesialiserte seg i middelalderhistorie og militærhistorie med masteravhandlingen "Leidangen i operativ tjeneste". Flatnes debuterte i 2005 med boka "Vakre våpen – svart krutt: svartkruttskyting i krig, jakt og konkurranse", utgitt på Landbruksforlaget (nå Tun forlag). Boka ble kåret til årets fagbok av Dagbladets lesere i 2005. Som skribent er han mest kjent for artikler knyttet til historie og den praktiske bruken av eldre skytevåpen. Han har blant annet bidratt med historieartikler i bøkene om westernhelten Morgan Kane. Antonio José de Sucre. Antonio José de Sucre y Alcalá, stormarskalk av Ayacucho (født 3. februar 1795, død 4. juni 1830) var en søramerikansk selvstendighetsleder, og ble regnet som en av Simón Bolívars nærmeste venner, generaler og statsmenn. Sucre ble senere Bolivias andre president, og tjente en kort periode som Perus guvernør. Bakgrunn. Sucre ble født inn i en velstående og framstående familie i 1795 i Cumaná, som da var del av det spankse visekongedømmet Ny-Granada, og som i dag ligger i "Sucre"-staten i Venezuela. Antonio var sønnen til Vicente de Sucre y García de Urbaneja og hans kone María Manuela de Alcalá y Sánchez Ramírez de Arellan. Det er litt uenighet om Sucres bakgrunn; i følge en venezuelansk genealog var Sucre en etterkommer av Charles de Succre, et medlem av en fransk-flamsk familie som ble utnevnt av den spanske kongen som guvernør over Cuba. I følge det tyske "Lexikon des Judentums", var Sucre en etterkommer av en bayersk jødisk familie kalt "Zucker". Livet i militæret. I 1814 ble Sucre med i den amerikanske kampen for selvstendighet fra Spania. Han viste seg å være en dyktig militær leder; i 1818 ble han utnevnt til oberst og i 1821, da 26 år gammel, brigadegeneral, noe som gjorde ham til en av hærens yngste generaler. Etter slaget ved Boyacá i 1819, ble Sucre Simón Bolívars stabssjef. I 1821 satte Bolívar Sucre til å lede felttoget for å befri Quito; Ecuador, og 24. mai 1822 vant han en avgjørende seier i slaget ved Pichincha. Kort tid etter slaget dro Sucre og Bolívar inn i den nylig befridde byen, og Sucre ble utnevnt til president over Quito-provinsen, noe han ble mektig irritert over. Deretter kom flere seiere over de spanske styrkene i Peru, for eksempel det merkbare slaget ved Junín 6. august 1824. 9. desember ble flesteparten av de gjenværende spanske soldatene og offiserene, inkludert visekongen José de la Serna e Hinojosa, tatt til fange i slaget ved Ayacucho. Denne seieren sikret Øvre og Nedre Perús selvstendighet, som Sucre og andre snart omgjorde til et nytt land, Bolivia, etter Simón Bolívar, og endte dermed størsteparten av kampen for selvstendighet i de spansk-amerikanske koloniene. Som belønning for sin innsats ble Sucre gitt den høyeste ærestittel var mulig: "stormarskalk av Ayachucho" ("Gran Mariscal de Ayacucho"), 29 år gammel. Etter selvstendigheten. Sucre ble valgt til Bolivias president i 1826, men ble etter hvert misfornøyd med den politiske utviklingen. President Sucre trakk seg i 1828, da en større bevegelse gikk imot Bolívar, hans tilhengere og grunnloven han hadde skrevet for landet. Sucre flytta til Quito, hjembyen til kona Mariana de Carcelén y Larrea, markise av Solanda (født i Quito 27. juli 1805, død 15. desember 1861, også i Quito), datter av Felipe de Carcelén y Sánchez de Orellana og Teresa de Larrea y Jijón. Han var aldri helt tilfreds med politikk, og tenkte å trekke seg fra den. 7. juni samme år fikk han en sønn utenfor ekteskap med Manuela de la Concepción de Roxas y Iñíguez (født i Tarija 13. desember 1809), navngitt Pedro César de Sucre y Roxas. Sent i 1828, etter Bolívars oppfordring, ble han gjort til president for Gran Colombias kongress av nevnte kongress. De hadde også intensjoner om å utnevne ham til Bolívars etterfølger som president, men det skjedde ikke, siden Sucre sannsynligvis ville ha nektet. Sucre ble gjort til et medlem av kommisjonen ledet av José Antonio Páez som dro til Venezuela i 1829 for å slå ned politisk separatisme blant lokale myndigheter der. Denne vanskelige oppgaven bidro til Sucres fortsatte misnøye med det politiske miljøet i Stor-Colombia. Det året hadde han også sin eneste datter innenfor ekteskapet, Teresa de Sucre y Carcelén, som ble født i Quito 30. juni 1829, og døde der 15. november 1831. Arven etter stormarskalk Sucre. Tidlig i 1830 hørte Sucre nyhetene om Bolívars avgang og om hans intensjoner om å forlate landet. Sucre bestemte seg da for å dra til Quito for å gjenoppta privatlivet sitt, men falt i et bakhold og ble skutt og drept i nærheten av Pastro, i Sierra de Berruecos i Sør-Colombia 4. juni 1830. Detaljene om drapet er usikre, og det vrimler av teorier om hvorfor Sucre ble myrdet. En av de eldre og veldokumenterte teoriene sier at José María Obando, som i 1831 ble Colombias president, var hjernen bak bakholdet. En av morderne nevnt i denne teoriene ble senere henrettet for hans tilsynelatende rolle i mordet. Senere teorier innebar også andre eller flere individer, slik som Juan José Flores, ecuadoriansk president, Agustín Gamarra, peruansk president og Francisco de Paula Santander, storkolombiansk president. Sucre-departementet i Colombia og byen Sucre i Bolivia er oppkalt etter ham, og Ecuadors tidligere myntenhet het sucre. Staten hvor han ble født, Cumaná, ble omdøpt til Sucre. Et stort nabolag i Caracas heter også Sucre etter ham. Enkelte av Sucres etterkommere i Venezuela har fulgt hans militære og politiske fotspor. Antonia José de Sucre er gravlagt i Quito-katedralen i Ecuador, siden han sa mens han levde at han for alltid ønsket at beina hans skulle være i Quito. Ì. Ì og ì ("I" med grav aksent) er en bokstav som brukes i latinsk skrift på flere språk. Den ansees dog ikke for å være en egen bokstav på noe språk: Den er alltid bare en annen utgave av bokstaven "i". På vietnamesisk representerer aksenten lav, fallende tone, i pinyin-systemet for å transkribere kinesisk, fallende tone, i skotsk-gaelisk, representerer den lang uttale, mens på walisisk, kort uttale. I ISO 9-systemet for å transkribere kyrillisk skrift, representerer "ì" den ukrainske bokstaven І. I Unicode kodes "ì" som U+00CC (Ì) og U+00EC (ì). I 03 Ib Schønberg. Ib Schønberg eller "Ib Christian Albert von Cotta Schønberg" (født 23. oktober 1902 i København, død 24. september 1955) var en folkekjær dansk skuespiller, som var kjent fra en lang rekke teater- og filmroller. Han ble bare 52 år gammel og ligger begravet på Bispebjerg Kirkegård. Han medvirket i 111 lydfilm og debuterte på Sønderborg Teater i 1919 med oppsetningen "Herren ser dine veje". Blant hans mest kjente og elskede roller er faren i de to første "Far til fire"-filmene og drankeren i "Café Paradis". I 1954 spilte han i den norske filmen "Troll i ord", hvor han fremførte sangen «Man må tute med de ulve som er ute». Den ble spilt inn av Ib Schönberg, Egil Monn-Iversens orkester, og utgitt på 78-platen Musica A 5105. Nina Rotsjeva. Nina Rotsjeva (russisk: Нина Рочева; født "Nina Seljunina" (russisk: Нина Селюнина) 13. oktober 1948) er en tidligere sovjetisk langrennsløper som konkurrerte internasjonalt fra 1974 til 1980. Hun gikk andreetappen på det sovjetiske laget som tok sølvmedaljene på 4 x 5 km stafett under OL 1980 i Lake Placid. Rotsjeva tok også to VM-medaljer i stafett: gull (under pikenavnet Seljunina i VM 1974 i Falun, og bronse i VM 1978 i Lahtis. Hun er gift med OL-vinneren Vasilij Rotsjev og mor til Vasilij jr., som også er OL-medaljør i langrenn. Juan Negrín. Juan Negrín (født 3. februar 1892, død 12. november 1956) var en spansk lege og politiker som representerte sosialistpartiet PSOE. Han var Spanias finansminister, fra september 1936 til mai 1937, i regjeringen til Francisco Largo Caballero, og deretter statsminister fram til republikken falt i februar 1939. Negríns mål som statsminister var å stake ut en progressiv, moderat venstreorientert kurs for å demme opp mot "både" Fransisco Francos opprørsstyrker, og venstreorienterte anarkister og revolusjonære. Derimot ble han kritisert for å gi for store konsesjoner til maktpartneren Partido Comunista Español – det spanske kommunistpartiet. Etter Republikkens fall i 1939 gikk han i eksil og døde i Paris i 1956. Førkolonial tid. Førkolonial tid er et relativt tidsbegrep som brukes i forbindelse med geografiske områder som har vært kolonisert, først og fremst under europeiske nasjoner samt USA. For slike områder gir det mening å diskutere historien gjennom tre tidsperioder: "Førkolonial tid" som ble fulgt av "kolonitiden" som igjen avløses av "postkolonial tid". For å fastslå når "førkolonial tid" tok slutt må en bestemme når kolonitiden begynte. Den første europeiske virksomhet i Afrika var ikke basert på kolonistyre, men samarbeid med lokale makthavere. Etablerte handelsforbindelser, f.eks. i form av handelsfort, er ikke tilstrekkelig, og det blir feilaktig å omtale de ulike handelsfort fra europeiske nasjoner som kolonier. Danmark, Sverige, Holland og Tyskland hadde ikke kolonier på Gullkysten. De tolv små profeter. De tolv små profeter ("tolvprofetboken") er betegnelse for de siste tolv bøkene i Det Gamle Testamente. Grunnen til at bøkene kalles små, er at deres skrifter er mindre og som sådan mindre betydningsfulle enn de 3(4) store profetbøkene Jesajaboken, Jeremias bok, Esekiels bok og til tider også medregnet Daniels bok. GOG Svendborg TGI. GOG Svendborg TGI (stiftet 2005) var en håndballklubb i Gudme på Fyn i Danmark. Klubbens herrelag spilte i Håndboldligaen og ble seriemester i sesongen 2006/2007. 26. januar 2010 ble klubben slått konkurs og lagets kamper i sesongen 2009/2010 ble satt til resultatet 0–0. De norske landslagspillerne Thomas Skoglund og André Jørgensen spilte for klubbens herrelag inntil konkursen. Moderklubben GOG spiller i 2. divisjon fra sesongen 2010/2011. Klubben hadde et kvinnelag som opphørte i 2009 da det gikk inn Odense GOG. De tidligere norske landslagsspillerne Marianne Rokne og Anette Hovind Johansen spilte tidligere for damelaget. Lutz Pfannenstiel. ASV Cham Dunedin Technical Bradford Park Avenue Dunedin Technical Bærum Calgary Mustangs Otago United FK Vllaznia Bærum Vancouver Whitecaps Hermann Aichinger Fløy Manglerud Star Lutz Pfannenstiel (født 12. mai 1973 i Zwiesel) er en tysk fotballkeeper som spiller for det norske 2. divisjons-laget Manglerud Star. Klubbkarriere. Han er mest kjent for å ha spilt for 24 forskjellige klubber over hele verden i løpet av sin karriere. Da han signerte for den brasilianske klubben Hermann Aichinger, hadde han spilt fotball på alle de seks kontinentene. Da han spilte i Singapore ble han anklaget for å hjelpe mafiaen med kampfiksing. Han satt fengslet i tre måneder, men ble aldri funnet skyldig av verken en dommer eller jury. Etter å ha passert flere løgndetektortester ble han til slutt sluppet fri, 16 kg. lettere og et titalls tusen dollar fattigere. 26. desember 2002 var han klinisk død tre ganger etter en kollisjon da han spilte for Bradford Park Avenue mot Harrogate Town i UniBond League. Skaden var så alvorlig at dommeren, John Moss, valgte å avbryte kampen. Bradford Park Avenue ledet 2-1 i det kampen ble avbrutt. Mens Pfannenstiel spilte for Bærum i 2003 var det flere speidere fra europeiske toppklubber på kampene. De var der for å se nærmere på Nick Rios Haugen. I følge han selv, skal speiderne ha vært på fire kamper, og Pfannenstiel ble banens beste i samtlige. Dette resulterte i at han ble tilbudt en måneds prøvespill med AC Milan. Italienerne var fornøyd med Pfannenstiel, men valgte å la ham gå til Calgary Mustangs. For øyeblikket er Pfannenstiel spillende trener i Manglerud Star. Det første store togrøveriet. "Det første store togrøveriet" (originaltittel: "The First Great Train Robbery") er en britisk action- og kriminalfilm fra 1979 regissert av Michael Crichton. Den er basert på hans egen 1975-roman, "Det store togrøveriet". Hovedrollene spilles av Sean Connery, Donald Sutherland og Lesley-Anne Down. Både filmen og boka er basert på en virkelig hendelse kjent som Great Gold Robbery of 1855. Den er kjent under tittelen "The Great Train Robbery" i USA. Handling. Handlingen er lagt til året 1860 i England. Det transporteres gull for 25 000 pund med jernbane, og historiens første kupp på tog i fart utføres. Filmanmelderne og popularitet. Filmen gjorde det kommeriellt brukbart i USA hvor den brakte inn $13 millioner på kino. Den fikk bra omtale av "Variety" og Roger Ebert. Den har fått brukbare 78% på Rotten Tomatoes. Priser og nominasjoner. Filmen vant en Edgar-pris i 1980 og ble i 1978 nominert til en "Best Cinematography Award" ved British Society of Cinematographers. Den aleksandrinske krønike. Den aleksandrinske krønike ("Chronicum Alexandrinum", eller "Chronicon Paschale"/"Paschal Chronicle", eller "Fasti Siculi") er det konvensjonelle navnet på bysantinsk universal verdenskrønike fra 600-tallet e.Kr. Navnet "Chronicon Paschale" har sin opprinnelse i en kristen kronologi basert på den liturgiske påskesyklusen (engelsk «paschal cycle», fra gresk Πάσχα, «Pascha» = påske). Krønikens greske forfatter kalte den «Utdrag av tidsaldrene fra det første mennesket Adam til tyvende år av regimet til den fremste August Herakleios...» Folkelig og kirkehistorisk. Ved å være en bysantinsk krønike følger den således kjente kilder. For årene 600 til 627, det vil si de siste årene til keiser Maurikios, regimet til Fokas, og de første sytten årene av regimet til keiser Herakleios, noe som gjør forfatteren til en samtidshistoriker, og hans fortelling er således historisk interessant og betydningsfull. Som alle bysantinske krøniker og ulikt de mer ærverdige historikere omtaler og forholder forfatteren av "Den aleksandrinske krønike" seg til populære anekdoter, den fysiske beskrivelsen av det viktigste personligheter som tidvis er omsorgsfulle portretter, usedvanlige hendelser som jordskjelv og kometer, alt sett fra en kirkehistorisk synsvinkel og en kronologisk plan i henhold til "Bibelen". Den litterære stilen er preget av dagligdagse og folkelige vendinger som er lite polert, men sirlig pyntet. Sempronius Asellius har pekt på denne bysantinske forskjellen i folkelig vendinger og særegne komposisjon som skiller krøniker ("Annales") fra historieverker ("Historia"). "Den aleksandrinske krønike" er en meget stor samling bestående av en kronologisk liste av hendelser som begynner med Adams skapelse. Manuskriptet, "Codex Vaticanus græcus 1941" fra 900-tallet, er ødelagt i begynnelsen og stopper brått ved år 627. Den øvrige delen av krøniken består av en introduksjon som inneholder en del refleksjoner om kristen kronologi og kalkuleringen av påskesyklusen. Den såkalt bysantinske eller romerske tidsalder (som fortsatte å være i bruk i den greske kirke fram til dens frigjøring fra tyrkisk undertrykkelse) ble tilpasset for krøniken for første gang som grunnleggelsen av kronologien, i henhold til dette ble datoen for skapelsen satt til 21. mars 5507. I resten av manuskriptet setter forfatteren kun sammen tekster fra tidligere verker. Forfatteren og kildene. Forfatteren identifiserer seg som en samtidig med keiser Herakleios (610-641) og var sannsynligvis en prest tilknyttet den økumeniske patriark Sergius. Verket ble sannsynligvis skrevet i løpet av de siste ti årene av regimet til Herakleios. De viktigste kildene som ble benyttet var Sextus Julius Africanus, en kristen reisende og historiker på 200-tallet; den romerske kalender og almanakk som ble kalt "Fasti"; Eusebius av Cæsareas "Krønike og kirkehistorie"; Johannes Malalas; "Acta Martyrum"; avhandlingen "Om vekt og mål" av Epiphanius av Salamis, biskop av Konstantia (Salamis) på Kypros. Olta Boka. Olta Boka (født 13. september 1991 i Tirana, Albania) er en albansk sangerinne som representerte Albania i Eurovision Song Contest 2008 med sangen Zemrën e lamë peng ("norsk: «Vi satte hjertet på spill»"). I 2007 vant hun den albanske musikkfestivalen Festivali i Këngës, der vinneren fikk representere Albania i Eurovision Song Contest. Våren 2009 slapp hun sin første singel, foruten Zemrën e lamë peng, med navn "S'duhet të të dua", som ble en hit i Albania. Høsten 2009 var hun deltaker i den albanske låtkonkurransen Kënga Magjike, der hun kom på 9. plass. I 2010 deltok hun i Kënga Magjike med låten "Mbete një breng", som hun kom på 8. plass med, og vant prisen for "Beste ballade". I 2011 deltok hun for tredje år på rad i samme konkurranse, med låten "Anna", som hun ende på 14. plass med. Festivali i Këngës. Boka ble oppdaget av låtskriver Adrian Hila i den Idol-lignende sangkonkurransen "Ethet". Hun avbrøt sin deltakelse i TV-programmet for å ta del i Festivali i Këngës. Hun vant finalen i desember i 2007, men ikke uten kontroverser. Låten "Jeta kërkon dashuri" så lenge ut til å vinne, men de to siste av syv jurymedlemmer gav Zemrën e lamë peng full pott, mens "Jeta kërkon dashuri" ikke fikk ett eneste poeng. Etter finalen var det snakk om at jurymedlemmene Alban Skënderaj og Gjergj Xhuvani diskriminerte de kosovo-albanske jentene Flaka Krelani og Doruntina Disha. TV-kanalen RTSH bestemte seg allikevel etter et møte at Zemrën e lamë peng var den rette vinner. Boka endte på 17. plass i Eurovision Song Contest 2008. Hun tok del som gjesteartist i Festivali i Këngës under duettaften både i 2008 og 2009, sammen med henholdsvis Marjeta Billo og Denisa Macaj. Flinders University. Flinders University eller The Flinders University of South Australia er et offentlig universitet i Adelaide i delstaten Sør-Australia i Australia. Det ble grunnlagt i 1966 og er oppkalt etter oppdageren Matthew Flinders som utforsket store deler av South Australias kystlinje tidlig på 1800-tallet. Universitetet ble åpnet som Bedford Parkcampusen av University of Adelaide av Dronning Elizabeth, Dronningmoren 25. mars 1966. Miguel Santín del Castillo. Miguel Santín del Castillo var en salvadoransk politiker. Fra 7. februar 1858 til 24. januar 1859 var han president i El Salvador. Stiletthæl. En stiletthæl eller bare stilett er en lang, tynn hæl på damesko. Høyden kan variere fra 5 til 18 cm og ha en diameter på cirka en halv til en cm. Stiletter med hæler under 5 centimeter i høyde kalles for "kitten heels" på engelsk. Stiletthæler har fått navn fra stilett, et kort stikkvåpen. Fottøy med høye hæler omfatter for øvrig alt fra cowboystøvler og platåsko til pumps og fetisjistiskt skotøy brukt i erotisk lek. Høyhælte sko gir en høyreist figur, et framskutt bekkenparti og stor belastning på tærne, spentmuskulatur i beina og ustø gange. Slike damesko, særlig spisse og med overdrevne stiletthæler er, sammen med nylonstrømper, blitt et symbol for «velkledd, sensuell kvinnelighet» i den vestlige populærkulturen. På 1600- og 1700-tallet var sko og støvler med store hæler også del av den europeiske herremoten. Eddy Offord. Eddy Offord (også stavet Eddie Offord) er en produsent og lydtekniker, som arbeidet sammen med noen av de mest berømte bandene innen progressiv rock på 1970-tallet. Han er mest kjent for sitt samarbeide med Yes og Emerson, Lake and Palmer. Emerson, Lake and Palmers låt «Are You Ready, Eddy?» fra albumet "Tarkus", er en hyllest til Eddy Offord. Offord er gitt mye av æren for lydbildet til Yes og ELP, og regnes som en av bransjens «glemte» genier. Han var også med Yes på turneer, og var lydtekniker for bandet under konserter. I 1999 trakk Eddy Offord seg tilbake fra musikkbransjen. Han bor nå i California i USA. Grasengfly. Grasengfly ("Mesapamea" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Det forekommer to arter i Norge, begge bare i Sør-Norge. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 mm), middels kraftige nattfly, grå eller brunlige på farge. Artene er gjerne ganske variable i fargen. Den ytre del av vingen er ofte lysere enn resten. Bakvingen er lyst grå eller brunlig. De to norske artene kan ikke skilles på ytre kjennetegn, man må undersøke kjønnsorganene for å bestemme arten med sikkerhet. Levevis. Artene har larver som lever på røttene og den nedre delen av stenglene av ulike gras (Poaceae). De voksne sommerfuglene flyr om natten, vanligvis på ettersommeren. Leni. Leni er en opprinnelig tysk kjæleform av kvinnenavnene "Magdalena", "Lena", "Helene" eller "Lene". Leeni er en finsk kjæleform av kvinnenavnet "Leena". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Riksvei 3 (Finland). Riksvei 3 (Finland) ("finsk: Valtatie 3") er en finsk riksvei som går via Tammerfors mellom Vasa og Helsingfors. Veiens lengde er 422 km, og den er den finske delen av europavei 12. Nyland. Til Tallinn: minst 6 daglige bilfergeturer (ca 3 timer) og 15 daglige (ca 1 time 45 min) hurtigbåtturer (ikke i perioden januar-april). Til Stockholm: to daglige bilfergeturer. Til Travemünde: 1-2 daglige gods/bilferger. Europavei 12 (Sverige). Europavei 12 (Sverige) (E12, "Blå vägen") er en svensk stamvei som går mellom grensen mot Norge og Holmsund via Storuman og Umeå. Veien er rundt 460 km lang, og den er del av europavei 12. Hviterussland. Hviterussland (hviterussisk og russisk: Беларусь, "Belarus"), offisielt Republikken Hviterussland (hviterussisk: Рэспубліка Беларусь, "Respublika Belarus"; russisk: Республика Беларусь, "Respublika Belarus") er et land i Øst-Europa. Det grenser til Latvia i nord, Litauen i nordvest, Russland i øst, Polen i vest og Ukraina i sør. Hviterussland dekker et areal på ca., og har innbyggere (pr. 2005). Hovedstad er Minsk. Hviterussland ble et selvstendig land så sent som i 1991, da Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærte uavhengighet fra Sovjetunionen. Opp igjennom historien har hviterusserne vært underlagt de langt mektigere nabolandene Polen-Litauen og Det russiske keiserriket, og dagens Hviterussland er en videreføring av sovjetrepublikken som ble opprettet i 1919. Landet fikk sine nåværende grenser i 1945 i forbindelse med andre verdenskrig. Siden 1994 har Hviterussland blitt ledet av president Aleksandr Lukasjenko. Lukasjenko styrer landet med hard diktatorisk hånd, og internasjonale organisasjoner beskylder regimet for en mengde brudd på menneskerettighetene. Dette har ført til at Hviterussland i stor grad er isolert på den internasjonale arenaen, og landet har blant annet blitt utestengt fra Europarådet. Naturgeografi. Våtmark, skog og innsjø i Hviterussland. 30 % av Hviterusslands areal består av skog og sumpskog, og landet har omtrent innsjøer. Hviterussland er hovedsakelig et flatt land beliggende på Den østeuropeiske slette uten naturlige grenser. Landet dekker et areal på kvadratkilometer. Nabolandene er Russland i øst og nordøst, Latvia i nord, Litauen i nordvest, Polen i vest og Ukraina i sør. Mesteparten av Hviterussland består av lavtliggende sletteland med morenerygger i nord og sumpområder i sør. Landet har omtrent innsjøer og preges også av en rekke elver. Omtrent 30 % av landarealet består av skog og sumpskog, og omtrent halve landarealet er oppdyrket mark. Hviterusslands høyeste punkt er Dzyarzynskaya Hara (345 moh.). Hviterussland har et typisk innlandsklima, med fuktige, kalde vintre og varme, fuktige somre. Folkegrupper. Ifølge folketellingen i 1999 består Hviterusslands befolkning av 81,2 % hviterussere, 11,4 % russere, 3,9 % polakker, 2,4 % ukrainere, 0,3 % jøder og 0,8 % andre. Før andre verdenskrig hadde Hviterussland omtrent jøder, noe som gjorde jødene til landets nest største folkegruppe. Spesielt var det hviterussiske byer som var preget av jøder. Hviterusslands jødiske samfunn ble nesten i sin helhet utryddet i Holocaust, og i etterkrigstiden har emigrasjon til Israel videre ført til at tallet på hviterussiske jøder har sunket. Hviterusslands etniske russere og ukrainere har i hovedsak flyttet til landet i sovjettiden. I de senere år har tallet på russere og ukrainere gått noe ned. Den polske minoriteten i Hviterussland bor i hovedsak i den vestlige delen av landet, og er et resultat av grenseendringene i forbindelse med andre verdenskrig. Språk. Både hviterussisk og russisk er offisielle språk i Hviterussland. Den hviterussiske grunnloven gir også en viss beskyttelse til minoritetsspråk. Russisk er det klart mest brukte språket i Hviterussland. 63 % av befolkningen bruker russisk i det daglige, og også blant etniske hviterussere dominerer russisk. Etniske ukrainere og jøder i Hviterussland bruker også for det meste russisk. Blant den polske minoriteten er hviterussisk det vanligste språket, med russisk som nummer to. Polsk brukes av under 5 % av de etniske polakkene. Religion. Den hviterussiske grunnloven garanterer religionsfrihet, men i praksis blir ikke dette etterfulgt av landets myndigheter. På tross av at det ikke er noen statskirke har Den hviterussisk-ortodokse kirke (som er en del av Den russisk-ortodokse kirke) en spesiell stilling, og det er en viss grad av diskriminering mot protestanter. Utenlandske misjonærer har store problemer med å operere i Hviterussland, og landet har også til dels blitt plaget av antisemittisme. Offisielle tall viser at av hviterussere som har en religiøs tilhørighet er omtrent 80 % russisk-ortodokse, 14 % katolske, 4 % tilhørende østlige religioner (muslimer, bahaier og hinduer) og 2 % protestanter. 18 % av de ortodokse og 50 % av katolikkene går jevnlig i kirken. Historie. Den første statsdannelsen i dagens Hviterussland kom på slutten av 800-tallet. Fyrstedømmet Polatsk dominerte området fram til 1300-tallet, da Storhertugdømmet Litauen overtok landområdet. Hviterussland skulle være en del av Polen-Litauen frem til Polens delinger på slutten av 1700-tallet, da landet ble en del av det russiske imperiet. Etter første verdenskrig ble Hviterussland erklært som en sosialistrepublikk, og ble en del av den nyopprettede Sovjetunionen. Med unntak av noen år under tysk okkupasjon under andre verdenskrig forble Hviterussland en del av Sovjetunionen frem til unionens oppløsning i 1991. I 1994 ble Aleksandr Lukasjenko president, og han har beholdt makten siden. Politikk og administrasjon. a>, en nær alliert av Lukasjenko. Hviterussland er en republikk med en sterk presidentmakt. Landet har hatt dette styresettet siden 1994. I perioden fra 1991 (da landet fikk sin uavhengighet fra Sovjetunionen) til 1994 var det politiske systemet noe annerledes, med formannen i parlamentet som statsoverhode. Siden 1994 har Aleksandr Lukasjenko vært Hviterusslands president. Presidenten velges for femårsperioder, og har siden 2004 kunnet sitte i et ubegrenset antall perioder. Presidenten har svært store fullmakter, og kan oppløse nasjonalforsamlingen, utstede dekreter, utskrive folkeavstemninger, utnevne og sparke dommere, og har også vetorett for nye lover. Presidenten har også ansvaret for utenrikspolitikken. Presidenten er regjeringssjef, og utnevner statsministeren. Siden 2010 har Mikhail Mjasnikovitsj vært statsminister. Den hviterussiske nasjonalforsamlingen har to kamre. Underhuset kalles Representantenes hus, og har 110 representanter. Representantene velges i flertallsvalg i enmannskretser. Overhuset kalles Republikkrådet, og har 64 delegater. Delegatene til Republikkrådet blir delvis utnevnt av presidenten og delvis valgt av landets regionale myndigheter. Stemmerettsalderen er 18 år. Ifølge Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa har ikke de siste valgene som har blitt avholdt i Hviterussland tilfredsstilt internasjonal standarder. Internasjonale valgobservatører har blitt nektet adgang, og myndighetene legger aktivt hindringer i opposisjonens muligheter til å drive valgkamp. Administrativ inndeling. Hviterussland er delt inn i seks "voblaster" (omtrent tilsvarende norske fylker). Disse har navn etter sitt administrasjonssentrum. Hver voblast har en valgt politisk forsamling ("oblsovet"), og en administrasjon utnevnt av presidenten. Voblastene er igjen delt inn i "rajoner" (tilsvarende kommuner), som også har valgte kommuneråd. I tillegg kommer landets hovedstad Minsk, som har en egen, uavhengig status ("horad"). Minsk er administrasjonssentrum i Minsk voblast, men er ikke underlagt voblasten. Forsvars- og utenrikspolitikk. a>. Hviterusslands forsvar har arvet praktisk talt alt sitt utstyr fra sovjettiden. Hviterusslands forsvar består av en hær og et luftforsvar. Siden landet ikke har noen kystlinje har det heller ikke noe sjøforsvar. Hviterusslands forsvar bruker praktisk talt bare utstyr arvet fra Sovjetunionen, og mye av dette må i dag anses som utdatert. Hviterussland har verneplikt, med en tjenestetid på enten 12 eller 18 måneder. Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk var en av grunnleggerne av De forente nasjoner (FN) i 1945, og Republikken Hviterussland har siden uavhengigheten fra Sovjetunionen i 1991 overtatt sovjetrepublikkens plass i FN. Landet er også med i Samveldet av uavhengige stater (SUS), og SUS' administrasjon ligger i Hviterusslands hovedstad Minsk. Hviterussland er også med i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, Partnership for Peace og Det nordatlantiske samarbeidsrådet. Sammen med Russland har Hviterussland dannet Unionsstaten Russland og Hviterussland, selv om bestemmelsene i unionsavtalen i liten eller ingen grad har blitt implementert. Menneskerettigheter. Vestlige menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International har uttrykt sin bekymring for en rekke menneskerettighetsbrudd i landet. Blant disse er «forsvinninger», politivold og manglende ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Lukasjenko-administrasjonen blir også beskyldt for å slå ned på fagforeninger, opposisjonsbevegelser, ikke-ortodokse kirkesamfunn, ikke-statlige organisasjoner og organisasjoner som kjemper for minoritetsrettigheter. Hviterussland er også det siste landet i Europa som praktiserer dødsstraff. Samferdsel. Hviterussland har pr. 2008 et jernbanenettverk på km, hvorav mesteparten bredsporet (mm). Jernbanesystemet driftes av det nasjonale, statseide jernbaneselskapet "Belarusskaja Železnaja Doroga" (BŽD), og infrastrukturen og utstyret skriver seg i hovedsak fra sovjetepoken. Utdanning. a> ble grunnlagt i 1921, og er landets største høyere utdanningsinstitusjon. Skoleplikten i Hviterussland begynner når barna er enten seks eller syv år gamle. Til og med fjerde trinn har alle elevene samme skoleløp, før elevene fra femte trinn (10 år) kan velge mellom et teoretisk løp eller en mer praktisk variant. Den praktiske varianten går frem til niende trinn (14 år), der elevene enten kan gå i lære (i 2-5 år) eller ta allmennfaglig påbygning på to år. Det teoretiske skoleløpet går fra femte til ellevte trinn (10-16 år), og gir mulighet til opptak til høyere utdanningsinstitusjoner. Skolegangen fullfinansieres over offentlige budsjetter. Hviterussland har 57 høyere utdanningsinstitusjoner, hvorav 43 er offentlige. 28 av disse har universitetsstatus. Det er stor konkurranse om studieplassene, og opptaksprøver avgjør hvem som skal få de ordinære studieplassene. Disse er gratis for studentene, mens søkere som ikke når opp i opptaksprøvene må betale skolepenger om de likevel ønsker studieplass. Gode heltidsstudenter får et månedlig stipend av staten, dette baseres på karakterer. Massemedia. Pr. 1 januar 2009 hadde Hviterussland ifølge offisielle tall registrerte papirmedier, blant dem aviser og tidsskrifter. Hviterussland har også et statseid telegrambyrå, BelTA. Landet har fem nasjonale TV-kanaler, med "Pervyj" («Kanal 1») som den dominerende. Det er også 29 FM-radiostasjoner i Hviterussland. Det er generell enighet utenfor landets grenser om at Hviterussland mangler reell pressefrihet, og landet scorer svært dårlig i internasjonale rangeringer. Lukasjenko-kritiske aviser blir rammet av restriktive tiltak fra myndighetene, og EU har protestert mot det de mener er vedvarende trakassering av aviser og journalister som er uavhengige eller i opposisjon. Organisasjonen Freedom House rapporterer at politiet settes inn mot aviser som støtter opposisjonen, samtidig som myndighetene aktivt overvåker Internett og blokkerer tilgangen til uavhengige og kritiske nettsider. Urbanitet. a> med praktbygg, grandiose avenyer og store plasser og torg. Omtrent 70 % av Hviterusslands 10 millioner innbyggere bor i urbane områder. Det klart viktigste byområdet er hovedstaden Minsk, med omtrent 1,7 millioner innbyggere. Hviterussiske byer har slitt med overgangen til markedsøkonomi etter Sovjetunionens fall, med en utbredt industridød etter at subsidiene til den gamle tungindustrien forsvant. Billedkunst og byggekunst. Med unntak av i religiøs kontekst var hviterussisk kunst frem til det 19. århundre i hovedsak basert på folkekunst. Hviterusserne utmerket seg spesielt innenfor treskjæring, og Ivan den grusomme skal ha ansatt hviterussere til å utsmykke sine palasser og kirker. Hviterussland var også kjent for utskårne treleker. Andre tradisjonelle hviterussiske folkekunstformer er keramikk, broderier og smykkekunst. I mer moderne tider er Marc Chagall den helt klart mest kjente hviterussiske kunstneren. Hviterussiske billedkunstnere var også aktive innenfor den sosialistiske realismen i sovjet-perioden, blant annet Mikhail Savitski. Hviterussisk byggekunst følger i hovedtrekk de samme prinsipper som i nabolandene Litauen, Russland og Ukraina. Et tidlig eksempel på hviterussisk arkitektur er St. Sofia-katedralen i Polotsk, som sannsynligvis er landets eldste kirke. Andre betydningsfulle kirkebygg i landet er Kolozja-kirken i Hrodna (et av få gjenværende kulturminner fra den svarterutenske kulturen) og Jomfru Maria-katedralen i Minsk. Under andre verdenskrig ble store deler av Hviterussland lagt i ruiner. Under gjenoppbygningen etter krigen lå fokuset stort sett på lave kostnader og praktisk funksjonalitet, noe som resulterte i at Hviterussiske byer i dag stort sett preges av prefabrikkert blokkbebyggelse basert på mikrorajon-prinsippet. Hviterussland har fire oppføringer på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Disse fire er Struves meridianbue (delt med ni andre land), Mir-slottet, Njasvizj-slottet og Belaveskaja pusjtsja (delvis i Polen). Folkedrakt. Folkedrakten har sitt opphav i Kievriket, og er vel tilpasset Hviterusslands harske klimatiske forhold. Kostymene er laget av enten lin eller ull og dekorert med utsmykkede mønster, som med tiden er blitt påvirket av nabolandenes kultur. Hver region har sitt spesielle mønster, og et av mønstrene finnes på det hviterussiske flagget. Mat og drikke. Det hviterussiske kostholdet består hovedsakelig av grønnsaker, kjøtt og brød. Matslagene inkluderer svin, kål, poteter og brød. Drikker som f.eks. russisk vodka eller kvass er populære. Kvass er en type alkoholfri drikk laget av maltet brunt brød eller rugmel. Kvass kan også kombineres med skivede grønnsaker for å lage en suppe kalt okrosjka. Idrett. Kjente idrettsutøvere fra Hviterussland omfatter turnerne Olga Korbut og Vitalj Sjtsjerba, judoutøveren Igor Makarov, friidrettsutøveren Julija Nesterenko og tennisspilleren Maks Mirny. Hviterussland deltok for første gang i De olympiske leker i Helsingfors i 1952, da som en del av et samlet sovjetisk lag. Landet har deltatt med eget lag siden 1994, og har siden den tid samlet 10 gull, 22 sølv og 38 bronse. I Beijing i 2008 fikk landet totalt 19 medaljer (inkludert 4 gull), noe som gjorde at de kom på sekstendeplass på medaljestatistikken. Eurovision Song Contest. Hviterussland deltok for første gang i Eurovision Song Contest 2004 i Istanbul. Siden, har de kun kvalifisert seg to ganger: I Helsingfors 2007 med Dmitry Koldun og sangen "Work your Magic". Det endte med en 6 plass med 145 poeng og er i dag Hviterusslands beste resultat i konkurransen. I Oslo 2010 kvalifiserte Hviterussland seg med gruppa 3+2 og sangen "Butterflies". De lå sist hele finalen med kun 3 poeng fra Moldova, 2 poeng fra Russland og 1 poeng fra Bulgaria. Da Georgia skulle stemme som land nr. 37 av 39 ga de Hviterussland 12 poeng og Hviterussland klatret seg opp til en 24. plass foran Storbritannia. Vladimir Simoncic. Vladimir Simoncic var en jugoslavisk turner. Han deltok i ett VM i turn for Jugoslavia; i 1922 i Ljubljana. Her deltok han på det jugoslaviske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. I tillegg vant han sølv i skranke, bak Leon Štukelj. Hele 5 utøvere fikk delt andreplass i skranke i dette mesterskapet. Asteroidefamilie. a> deler opp asteroidebanene (A, B+C, D, E+F+G). En asteroidefamilie er en gruppe av asteroider som deler baneelement, slik som store halvakse, eksentrisitet og banehelling, og spektra. Medlemmene er tenkt å være fragmenter av en tidlegere asteroidekollisjon. Generelle egenskaper. Store asteroidefamilier inneholder flere hundre av de kjente asteroidene i tillegg til mange flere, mindre objekter som ennå ikke har blitt oppdaget, eller som ennå ikke har blitt studert. Små tette familiar kan ha bare ti identifiserte medlemmer. Omtrent 33 til 35 prosent av asteroidene i hovedbeltet hører til i en familie. Det finnes omtrent 20-30 anerkjente asteroidefamilier i tillegg til et titals mindre sikre grupperinger. De fleste asteroidefamiliene finner man i hovedbeltet, men flere familielignende grupper, som Pallas-familien, Hungaria-familien og Phocaea-familien ligger ved mindre store halvakse eller større inklinasjon enn hovedbeltet. En familie har blitt foreslått i forbindelse med det store transneptunske-objektet 2003 EL61. Noen studier har forsøkt å finne bevis for kollisjonsfamilier blant jupitertrojanene, men så langt fins det ikke konkluderende slike. Opphav og utvikling. Asteroidefamiliene er tenkt å være resultat av kollisjoner mellom asteroider. I mange eller de fleste tilfellene ble opphavslegemet knust og delt i småbiter, men der er også flere familier som stammer fra et større nedslagskrater som ikke ødela opphavslegemet (f eks Vesta-, Pallas-, Hygiea- og Massalia-familiene). Slike kraterfamilier består typisk av et enkelt stort legeme i tillegg til en sverm av andre asteroider som er mye mindre. Noen familier, som Flora-familien, har komplekse indre strukturer som til nå ikke er tilstrekkeleg forklart, men kan være resultatet av flere kollisjoner i den samme regionen til ulike tider. På grunn av måten de ble dannet på, har alle medlemmene en mye lik samensetning. Merkbare unntak er de familiene som ble dannet fra et stort differensiert legeme, som Vesta-familien. Buckethead. Buckethead (Brian Carroll, født i 1969) var gitarist i Guns N' Roses i perioden 2000–2004. Han opptrår alltid med maske og Kentucky Fried Chicken-bøtte på hodet, derav navnet. Han ble lært å spille gitar rundt 12 års alderen av flere forskjellige lærere, mest kjent er Paul Gilbert. Han begynte ikke å ta det seriøst før han spilte på en lokal café. Der oppfordret Jas Obrecht han til å utnytte talentet sitt mer etter å ha hørt en demo. Vennskapet mellom Jas Obrecht og Buckethead har blant annet resultert i DVDene Young Buckethead vol. 1 og 2. Buckethead er mest kjent for å spille el-gitar, men han spiller mange andre instrumenter, blant annet banjo, saksofon, fiolin, keyboard, ukulele og akustisk gitar. Tamokdalen. Tamokdalen er en 30 km lang dal i Troms. Dalen begynner der Lyngsalpene slutter i sør til den møter Målselva i nord. Dalbunnen ligger cirka 200 meter over havet, og de høyeste fjellene ligger 1600 meter over havet. Navnet er av samisk opprinnelse og betyr egentlig «Ørretdalen». Polarforskningssekretariatet. Polarforskningssekretariatet er en svensk statlig myndighet under Utbildningsdepartementet. Polarforskningssekretariatets oppgave er å fremme og samordne svensk polarforskning. Det innebærer blant annet å følge og planlegge forskning og utviklingsarbeid samt organisere og gjennomføre ekspedisjoner i Arktis og Antarktis. Polarforskningssekretariatet er forvaltningsmyndighet for loven om Antarktis og vurderer om søknader om tillatelse til opphold eller virksomhet i området er i overensstemmelse med loven. Polarforskningssekretariatet er lokalisert utenfor Stockholm, nær Stockholms universitet. Kontoret ligger i samme hus som Kungliga Vetenskapsakademien. Sekretariatet forvalter Sveriges to forskningsstasjoner i Antarktis, Wasa og Svea. Linderud-Grei Toppfotball. Linderud-Grei Toppfotball (LGT Oslo) er en ren kvinnefotballklubb fra Oslo, med kjerne i Linderud og Rødtvet. Linderud-Grei Toppfotball er en sammenslåing av kvinnelagene til Linderud IL og Sportsforeningen Grei fra 2006. Lagets uttalte målsetting er å være Groruddalens ledende kvinnefotballag og etablere seg i toppen av norsk kvinnefotball. Etter avsluttet sesong 2009, er laget på god vei til å ha nådd disse målene. 2008-sesongen ble lagets andre i 1. divisjon. I 2007 endte Linderud-Grei på åttende plass, og unngikk akkurat nedrykk. I 2008 endte Linderud-Grei nest sist, men siden serien ble utvidet, rykket ikke Linderud-Grei ned, men spilte kvalifisering om å beholde plassen mot Vålerenga. Linderud-Grei vant sammenlagt etter å ha vunnet 4-2 borte og spilt uavgjort 3-3 hjemme. I cupen kom Linderud-Grei til andre runde, der de møtte Team Strømmen og tapte 1-3. Kontrasten til 2009-sesongen kunne dermed ikke ha vært større. Linderud-Grei møtte Stabæk i cupen, og tapte knepent 1-2. Laget fortsatte med å vinne 1. divisjon, og dermed å kvalifisere seg til Toppserien for 2010. Linderud-Grei blir det fjerde Oslo-laget i Toppserien etter Bondeungdomslaget, Bøler og Røa. Linderud-Grei blir det første laget fra Oslo Øst siden Bøler rykket ned etter 1997-sesongen og laget er det første fra Groruddalen i Toppserien. Europavei 12 (Norge). Europavei 12 (Norge) (E12) er en norsk riksvei som går mellom Mo i Rana og riksgrensen ved Umbukta. Hele strekningen ligger i Rana kommune i Nordland fylke og er del av europavei 12 mellom Norge, Sverige og Finland. E12 går østover fra E6 i Mo i Rana. Forlengelsen vestover er skiltet riksvei 12 og fylkesvei 12. E12 går østover til Raudvatnet før den går sørover til riksgrensen mot Sverige ved Umbukta. Historie. Grensesteinen mellom Norge og Sverige langs E12, ble reist i 1939 Veien mellom Mo og Uman sto ferdig som vintervei i 1891. De siste 3 km av veien fram til Umbukta ble bygd mellom 1936 og 1938, og veien ble offisielt åpnet 13. august 1939. Utbedringer 1962–1972. Beslutningen om å legge Norsk Jernverk til Mo i Rana i 1946, medførte en stor kraftutbygging i Korgen kommune og Nord-Rana. Dette økte også behovet for at riksveg 772 skulle være vinteråpen og tåle store kjøretøy. Mellom Utsikten og Umbukta ble det satt igang store omlegginger av veien, slik at NVE skulle få sikker framkomst til anleggene ved Sauvassåga og Storakersvatnet. Mellom 1962 og senhøstes 1972 ble veien asfaltert. På Gruben ble den flyttet til den nybygde Storgata. Fra Gruben til Utsikten ble det bygd en helt ny veistrekning, og fra Utsikten til Riksgrensen ble veien delvis utbedret, og delvis erstattet av nye veistrekninger. Ny trasé fra Tverråneset (1995). I 1983 ble det utnevnt en veiplankomité, som i 1985 fremla innstillingen «Transportplan Mo». Rapporten foreslo å legge veien utenfor Gruben sentrum, og legge en ny veitrasé fra Tverrånes til øvre Gruben. Det ble også foreslått en rundkjøring ved Tverrånes, der veien skulle møte E6. En ny bru («sagbrua») over Tverråga ble bygd i løpet av årene 1991 og 1992, og den nye veitraséen ble åpnet den 10. november 1995. Umskartunnelen (2006). Den 31. oktober 2006 ble tunnelen gjennom Umskaret åpnet, og erstattet dermed en veistrekning over et værutsatt fjellparti. Samtidig ble E12 utbedret på begge sider av fjellovergangen, fra Raudvatnet i vest til Riksgrensen i øst. En rekke fjell-nabber, som forårsaket uoversiktlige situasjoner i svinger, ble fjernet på vestsiden. Langs Umbukta, øst for Umskaret, ble svinger erstattet av rette veistrekninger. Mark Austin. Mark Austin (født 1. november 1958 i London) er en britisk journalist bosatt i Surrey. Han begynte med journalistikk i 1986, og reiser verden rundt og dekker utenlandske saker. Nicola Vicentino. Nicola Vicentino (født 1511 i Vicenza, død 1575/76 i Milano) var en italiensk komponist og musikkteoretiker, og en av sin tids mest visjonære musikere. Vicentino kan ha studert hos Adrian Willaert i Venezia sammen med Cipriano de Rore og Carlo Gesualdo. Senere ble han kapellmester i Ferrara, som var et senter for eksperimentell verdslig musikk på siste halvdel av 1500-tallet. Etter et kort opphold i Roma var han tilbake i Ferrara og senere i Siena. I 1563 ble han "maestro di cappella" ved katedralen i Vicenza og to år senere i Milano, hvor han døde i pesten 1575–1576. Selv om Vicentino skrev to bøker med madrigaler og motetter i en sofistikert harmonisk stil, fikk han størst betydning som musikkteoretiker. I hovedverket "L' antica musica ridotta alle moderna prattica" (Roma 1555) forsøkte han å knytte antikkens kromatiske og enharmoniske skalaer sammen med samtidens nyskapende verk som var i behov av et system for justering av tonehøyden i kromatiske intervaller. Vicentino konstruerte blant annet et "archicembalo", et mikrotonalt klaviatur med 36 tangenter i oktaven og laget et praktisk system for å skape kromatisk musikk med den middeltonetempereringen som var i bruk i renessansen – to hundre år før oppfinnelsen av temperert stemming. Han kan ha vært den første som nevnte volum som et ekspressivt musikalsk virkemiddel. Skogbrannene i Australia 2009. Sattelitfoto av brannene, tatt den 7. februar Skogbrannene i Australia 2009 er en rekke branner, som herjet den australske delstat Victoria i perioden 7. februar-14. mars 2009. Brannene kostet totalt 173 mennesker livet mens 500 ble skadet Brannen ble i 2009 definert som Australias verste naturkatastrofe på 110 år. De verst rammede steder er områdene nord for millionbyen Melbourne, hvor en rekke mindre byer, blant andre Kinglake, Maryville, Narbethong og Strathewen nesten er lagt øde. Minst 922 hjem er nedbrent. Brannene opsto på det verst tenkelige tidspunkt, midt i en kraftig hetebølge, og nettopp på en dag med de høyeste temperaturer, som er registrert i delstaten siden 1859. Brannårsakene vurderes til å være såvel en følge av lynnedslag som av ildspåsettelser. Den australske premierminister Kevin Rudd kalte i et TV-intervju de påsatte brannene for «massemord». Stane Vidmar. Stane Vidmar (født 29. november 1891 i Ljubljana, død 28. julij 1957 i Ljubljana) var en jugoslavisk turner. Han deltok i fire VM i turn for Jugoslavia. Hans første VM var i Luxembourg i 1911, her fikk han én medalje; bronse i skranke. Hans neste VM var i 1913, i Paris. Der fikk han ingen medaljer, men fikk en femteplass i den individuelle mangekampen. Neste VM ble ikke arrangert før i 1922, i Ljubljana. Her deltok han på det jugoslaviske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. I tillegg vant han sølv i skranke, bak landsmannen Leon Štukelj. Hele fem utøvere kom på delt femteplass i skranke. Igjen fikk han femteplass i den individuelle mangekampen. I neste VM, i Lyon i Frankrike i 1926, ble det på nytt sølv i lagkonkurransen, også denne gang bak Tsjekkoslovakia. Vidmar vant ingen apparatmedaljer denne gangen. Midob. Midobene er en afrikansk etnisk gruppe eller stamme som tradisjonelt holder til nordøst i Darfurregionen i Sudan. Samlet utgjør de drøyt 140 000 mennesker. Omtrent halvparten snakker fortsatt et eget språk som er i nær slekt med nubisk og tilhører den nilosahariske språkfamilien. Den andre halvdelen er arabisert, det vil si at de har gått over til å bruke arabisk som morsmål. Midobene har tradisjonelt vært nomader og har særlig drevet med sauehold, men også med kameler og kveg i noen utstrekning. Arabisering. Arabisering innebærer at en folkegruppe som opprinnelig snakket et annet språk til daglig, går over til å bruke arabisk som morsmål. På lengre sikt kan arabisering også innebære at en folkegruppe som har gått over til å snakke arabisk som morsmål, oppgir sin opprinnelige etniske identitet, og antar en arabisk identitet. Asuka (forskningsstasjon). Asuka (japansk: あすか基地, "Asuka Kichi") er en japansk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende 930 moh på Prinsesse Ragnhild Kyst nord for Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Stasjonen åpnet desember 1984. I perioden 1987 til 1991 var stasjonen helårsbemmanet og det ble gjennomført forskning innen meteorologi, glasiologi, geofysikk og atmosfæriske studier. Stasjonen ble stengt i desember 1991 og benyttes nå kun til uovervåkede meteorologiske observasjoner av National Institute of Polar Research. Mesteparten av bygningsmassen på 450 kvadratmeter er begravet under snø. MP35. MP35 (Maschinenpistole 35) er en maskinpistol brukt av Tyskland før og under andre verdenskrig. __NOTOC__ Den ble utviklet tidlig på 1930-tallet av Emil Bergmann (sønn av Theodor Bergmann). Den er en enklere versjon av Bergmann MP34 (ikke til å bli forvekslet med MP34 fra Steyr), som igjen er bygget på Bergmann MP32 som det danske selskapet Schultz & Larsen produserte på lisens fra Bergmannselskapet. Den ble produsert på Bergmannfabrikken i Suhl og hos Walther Waffenfabrik i Zella-Mehlis, hvor 5 000 eksemplarer ble laget mellom 1936 og 1940. Ved krigsutbruddet ble produksjonen flyttet til Junker & Ruh (produksjonskode «ajf»), hvor omtrent 40 000 eksemplarer ble produsert frem til produksjonen stoppet i 1944. De aller fleste av disse ble levert til Waffen-SS. Design. MP35 har progressiv avtrekker for valg mellom hel- og halvautomatisk ild, er blowbackoperert og skyter fra åpent sluttstykke. Sikringen er plassert på venstre side av låsekassen. Mating av ammunisjon foregår ved at våpenmagasinet sitter på høyre side og tomhylsene kastes ut på venstre side. Løpet er innesluttet av en kjølekappe, og har munningsbrems foran. Den er kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger. Versjoner. MP35 ble også eksportert til Bolivia, Etiopia, Spania og Sverige, (hvor den gikk under navnet Kpist m/39). Forskningsstasjoner i Antarktis. En rekke land opererer forskningsstasjoner i Antarktis, både helårsbemannede og sommerbemannede. Tilsammen 30 land, som alle har signert Antarktistraktaten, driver forskningsstasjoner på helårsbasis eller sommerbasis på det antarktiske kontinent eller på øyer sør for 60° sørlig bredde. Stasjonene har en samlet kapasitet på omtrent 4 000 personer om sommeren og 1 000 personer som kan overvintre. I tillegg til de faste stasjonene, finnes hver sommer noen titalls mindre stasjoner som benyttes til feltarbeid (feltstasjoner). For å få status som konsultativ part under Antarktistraktaten, og dermed voteringsrettigheter i samarbeidet, kreves det at landet driver omfattende forskning i Antarktis. Liste over land med forskningsstasjoner i Antarktis. Land med forskningsstasjoner i Antarktis 2006. Belgias første stasjon innviet i 2009. Nederland er eneste konsultative part under Antarktistraktaten uten forskningsstasjon i Antarktis, men landet har et samarbeid med British Antarctic Survey. Kendra Bentley. Kendra Bentley (født 17. mai 1980) er en amerikansk modell som sammen med Freddy Holliday deltok i og vant sjette sesong av The Amazing Race. Hun har også hatt en gjesterolle i Scrubs. Margareta Bergman. Margareta Bergman (født "Sigrid Maria Margareta Bergman" 28. januar 1901 i Johannes församling i Stockholm, død 23. februar 1990 i Maria Magadalena församling i Stockholm), var en svensk skuespiller. Hun var gift med skuespilleren Gustaf Malmgren og mor til skuespilleren Marjo Bergman. Europavei 10 (Sverige). Europavei 10 (Sverige) ("E10"), er en svensk stamvei som går mellom riksgrensen mot Norge (ved Bjørnfjell) og Luleå i Nord-Sverige. Veiens lengde er 470 km, og den er del av europavei 10. Veiforbindelsen over Bjørnfjell fra Norge åpnet i 1984. Frem til 1992 hadde veien betegnelsen riksväg 98. Eksterne lenker. S Fermenteringstank. En fermenteringstank er en tank, som oftest rustfritt stål som brukes for å gjæring av alkoholholdige drikker. I en fermenteringstank foregår det en kjemisk omdanning av karbohydrater til alkoholer. Europavei 10. Europavei 10 (E10), er en europavei som går mellom Å i Lofoten og Luleå i Sverige. Det norske avsnittet hadde betegnelsen Kong Olav Vs vei, før Lofast-traseen kom. Veien krysser riksgrensen på Bjørnfjell rett nord for Narvik. Trasé fastlagt av UNECE: Å i Lofoten – Harstad – Narvik – Kiruna – Luleå. Veien gikk tidligere om Melbu, Stokmarknes og Sortland. Ny europavei 10 mellom Fiskebøl og Gullesfjordbotn («Lofast») åpnet 1. desember 2007 av dronning Sonja. Delstrekningen mellom Fiskebøl og Raftsundet ble åpnet i 1998. Knutepunkter. Se europavei 10 (Norge) og europavei 10 (Sverige) for detaljer. Zhu Biao. Zhu Biao (kinesisk: 朱標, født 1355 i Kina, død 1392) var den kinesiske Hongwu-keiserens første sønn, og tronarving etter denne første keiser av Ming-dynastiet. Kronprins Zhu Biao gikk for å være mild til sinns. Han skal en agang ha spurt sin far hvorfor så mange av de ministre og generaler som hadde vært Ming-styrets pionerer ble drept eller forvist. Faren skal ha svart at de var som tornene på en vinranke, og at han fjernet disse tornene før han overlot vinranken (kronekransen) til sin sønn. Zhu Biao døde i 1392 i en alder av 38 år, således før han var blitt keiser ettersom Hongwu-keiseren overlevde ham. Keiseren bestemte da at Zhu Biaos sønn, Zhu Yunwen, skulle bli den neste keiser. Og slik ble det. Cantus firmus. Cantus firmus (omtrentlig "fastholdt sang", flertall "Cantus firmi", forkortet c. f.) er betegnelsen på en melodi som danner basis for en polyfon komposisjon, dvs ved at de andre stemmene veves rundt den faste "cantus firmus"-stemmen. I middelalderens begynnende flerstemmighet ble den faste gregorianske melodien vanligvis sunget i tenorstemmen mens en, to og senere også tre andre stemmer sang rundt denne. "Tenor" kommer av latin "tenere" som betyr å "holde", så tenorstemmen fikk sitt navn fordi den holdt "cantus firmus". Komposisjoner med cantus firmus var vanlige gjennom hele 1200-tallet. Nesten all musikk i Notre-Dame skolen er med cantus firmus, i likhet med 1200-talls motettene. Mange av disse motettene var skrevet med tekst på forskjellige språk, for eksempel med kirkelige latinske tekster i cantus firmus i den laveste stemmen og med kjærlighetsdikt på folkespråket i høyere toneleier. Eller kirkelige tekster kunne synges til kjente verdslige melodier. På 1300-tallet var teknikken i vanlig bruk for de fleste vokale kirkemusikalske verk, etterhvert med betydelige utbroderinger. Kontinentale komponister brukte gjerne isorytmikk, i England eksperimenterte komponister med å la cantus firmus-melodien bevege seg fra stemme til stemme uten at den ble vesentlig endret. Barokk-komponister brukte gjerne cantus firmus-teknikker i instrumentalmusikken, spesielt i orgelbearbeidelser. Som de fleste kirkemusikk-komponister brukte Johann Sebastian Bach teknikken i sine kantater og orgelverk. En annen betydelig komponist av cantus firmus-verk var Johann Pachelbel. Hvit løgn. Hvit løgn betegner en løgn eller bevisst usann ytring som ikke har til hensikt å gjøre noen skade, men som eksempelvis nyttes for å unngå en ubehagelig situasjon. En hvit løgn kan også være et tvetydig utsagn som legger opp til feil tolkning av mottaker. Det motsatte av hvit løgn kan være "sort løgn". En sort løgn vil da vært en alvorlig løgn som kan ha, eller bevisst har til hensikt å skade andre. Europavei 39. Europavei 39 er en europavei som går mellom Trondheim i Norge og Ålborg i Danmark. Veiens lengde er rundt 1 360 km inkludert ferger. Veien starter i nord ved Klettkrysset der den møter europavei 6, fra Klett løper den vestover gjennom Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland til den, på norsk jord, ender i Kristiansand. I Danmark fortsetter den fra Hirtshals via Hjørring til Ålborg, der den møter europavei 45. Europavei 39 har otte fergeoverfarter langs strekningen, mest av alle veier i Europa. Trasé fastlagt av UNECE: Trondheim – Ålesund – Bergen – Stavanger – Kristiansand... Hirtshals - Hjørring – Nørresundby – Aalborg. I Trondheim er E39 ikke skiltet mellom sentrum og Klettkrysset. Historikk. Strekningen Trondheim – Ålesund – Bergen – Stavanger – Kristiansand ble skiltet "E39" i 2000. Strekningen Kristiansund – Ålesund – Bergen – Stavanger var før "riksvei 1" og strekningen Stavanger – Kristiansand var E18. Før 1992 var strekningen Ålesund – Bergen – Stavanger skiltet "riksvei 14". Den danske veien mellom Hirtshals og Ålborg ble skiltet "E39" i 1992 og var vei "A14" før det. Det var tolv ferger i 1990 på aktuell strekning, ni i 2000 og otte i 2013. Mindetunnelen. Mindetunnelen er en foreslått firefelts tunnel på E39 fra Fjøsanger til Danmarks plass på søndre utfartsåre fra Bergen (Fjøsangerveien). Nordre tunnelinnslag er tenkt ved Forum kino like nord for Danmarks plass, og tunnelen skal gå 2,7 km med søndre innslag ved Kristianborgvannet på Fjøsanger. Tunnelen er foreløpig ikke kommet stort lenger enn til skissestadiet, og den er ikke er nevnt i Nasjonal Transportplan 2006-15. Danmarks plass, som i utgangspunktet var anlagt som et torg (Kronstadtorget) omgitt av butikker, restauranter, boliger og servicetilbud, fremstår idag som et gigantisk gatekryss, med opptil ni filer for biltrafikk. Med Mindetunnelen vil biltrafikken bli lagt under jorden, og de tettbefolkede områdene Kronstad, Minde og Solheim vil få en lenge etterlengtet miljøforbedring når det gjelder støy og luftkvalitet. Forurensningen langs Fjøsangerveien og rundt Danmarks plass når stadig nivåer som gjør det helsefarlig å oppholde seg i området, og er en viktig bidragsyter til «giftlokket» som stadig legger seg over Bergensdalen om vinteren. Mindetunnelen er et mulig knutepunkt for den planlagte Arnatunnelen. Skansentunnelen (Bergen). Skansentunnelen er en planlagt tunnel for å avlaste Bergen sentrum for biltrafikk. Det foreligger to alternative traséer for Skansentunnelen, hvorav den ene er en bytunnel mellom Christies gate og Bontelabo, og det andre tilknyttes Fløyfjellstunnelen og ender ved Bontelabo. Skansentunnelen inngår i Bergensprogrammet og det er utarbeidet kommunedelplan og konsekvensutredning for prosjektet. Konsekvensutredningen er godkjent av Vegdirektoratet. Foreløpig kostnadsoverslag ligger på ca 430 millioner kroner. Prosjektet er planlagt gjennomført i perioden 2011 til 2015. Skansentunnelen (Trondheim). Skansentunnelen er en undersjøisk veitunnel som går fra Ila under Skansenløpet til Brattøra i Trondheim. Tunnelen ble åpnet 27. mai 2010 som en del av åpningen av Nordre avlastningsvei. Filmåret 1901. Filmåret 1901 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1901. Utflukt. Utflukt er et idealistisk drevet tidsskrift som omhandler spørsmål innen kultur, litteratur og samfunnsspørsmål. Den redaksjonelle profilen er rettet mot feministiske perspektiver. Skribenter, illustratører og lesere er av begge kjønn, men redaksjonen består kun av kvinner. Tekstene er i ulike former; både tegneserier, bokanmeldelser, personlige essays, ledige samtaler og grundige artikler. Tidsskriftet utkommer med fire nummer årlig, tre av dem med et klart definert tema som skribentene behandler relativt fritt. Første nummer av Utflukt kom ut i 1994. Tidsskriftet mottar støtte fra Norsk Kulturråd. Sabena. En Boeing 737-200 fra Sabena i 1983 Sabena var et statlig belgisk flyselskap som ble stiftet i 1923, og eksisterte til det gikk konkurs i 2001. Flyselskapet hadde base på Brussel lufthavn. Navnet Sabena er en forkortelse for "Société Anonyme Belge d'Exploitation de la Navigation Aérienne". Nordnestunnelen. Nordnestunnelen er en foreslått veitunnel mellom Nøstet og Holbergsallmenningen i Bergen, som også skal være hovedinnkjørsel til Klostergarasjen. Continental Airlines Flight 3407. Continental Airlines Flight 3407 var en flygning operert av Colgan Air mellom Newark Liberty International Airport (EWR) i New Jersey og Buffalo Niagara International Airport (BUF) i New York. Like etter siste melding fra flyet klokken 22:11 EST (03:11 UTC 13. februar 2009), styrtet flyet i et hus nordøst for Buffalo, i forstaden Clarence, 10 km før BUFs rullebane 23. Totalt 50 mennesker ble drept inkludert to piloter, to kabinpersonaler, 44 passasjerer, en off-duty pilot, og en beboer i huset. Besetningen gjorde ingen nødanrop før styrten. Det var det første dødelige styrten for et sivilt passasjerfly i USA på to og et halvt år, forrige ulykke var styrten av Comair Flight 191. Liang Yusheng. Liang Yusheng (kinesisk: 梁羽生, født som "Chen Wentong" 陳文統 den 5. april 1926 i fylket Mengshan i Guangxi i Kina; død 22. januar 2009 i Sydney i New South Wales i Australia) var en kinesisk wuxiaforfatter. Osmund Andersen Lømsland. Osmund Andersen Lømsland (født 2.juli 1765, død 26 august 1841) var gårdbruker og Eidsvollsmann. Han ble født på Mosby i Oddernes. Han ble først bonde i Vennesla, samt elvefogd ved fløtningen i Otra. I 1806 kjøpte han gården Lømsland i Tveit. Han var valgt som første-representant til Riksforsamlingen i 1814 fra Mandals amt, og representerte der unionspartiet. Osmund Andersen Lømsland var ikke senere aktiv i politikken. På hans grav på Tveit kirkegård ble det reist en bautastein 17.mai 1914. Pondus. Pondus er en norsk tegneserie som tegnes og skrives av Frode Øverli. Serien er hovedsakelig tegnet i stripeformat, og utgis både som dagsstriper og søndagsstriper. Enkelte lengre historier har også blitt produsert, da vanligvis som spesialalbum og julehefter. Frode Øverli startet arbeidet med "Pondus" i 1995. Den gang het serien "A-laget" og handlet om tre fotballsupportere. To av dem ble senere utviklet til figurene i dag kjent som Pondus og Jokke. Da "Ernie" fikk sitt eget blad i 1996 var "Pondus" med på lasset og ble svært godt mottatt. Serien ble oppdaget av lokalavisen Vestnytt, og fikk umiddelbart fast spalteplass. Året etter ble "Pondus" plukket opp av Dagbladet, som har publisert i avisen siden. Pondus gis i dag ut i mer enn 130 aviser, blader og nettsteder i både inn- og utland. Sommeren 2000 fikk "Pondus" sitt eget blad i Norge med 5 utgivelser i sitt første år. Fra og med 2001 har Pondus blitt publisert som fast månedsblad med 13 bladutgivelser i året. I 2001 kom Pondus i tillegg som et eget blad i Sverige, og debuterte året etter som første Pondusbok på latin. Pondus er også oversatt til Esperanto, og har siden 2007 blitt publiser på ungdomssidene i medlemsbladet til Norvega Esperantista Ligo. Pondus' Julealbum har siden 2002 blitt utgitt hver jul på kvensk og de tre samiske språkene nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. I tillegg har Pondus blitt utgitt i Frankrike, Danmark og England. Fra 2007 overtok Egmont Serieforlaget som utgiver. Frem til da hadde Schibsted forlag vært ansvarlig for utgivelser av "Pondus"-bladene og -bøkene. Funeral. Funeral er et norsk funeral doom band fra Drammen. Bandet ble etablert i 1991 av Thomas Angell og Anders Eek. Like etter ble også Einar Andre Fredriksen på bass og som låtskriver og Christian Loos på gitarist medlemmer av bandet. De er pionerer innen funeral doom-sjangeren. Bandoppstart. Bandet spilte inn sin første demo, "Tristesse" i 1993. Året etter ble demoen utgitt som et studioalbum av det amerikanske plateselskapet Wild Rags Records. I følge hjemmesiden til bandet vant denne demoen tittelen «the most depressing band in the world» (det mest deprimerende bandet i verden). Som et av de første doom metal-bandene fikk Funeral i 1994 en kvinnelig vokalist, Toril Snyen. Bandet utgav studioalbumet "Tragedies", som man regner som bandet gjennombrudd. Etter dette sluttet Toril Snyen i bandet. I 1996 laget Anders Eek et side-prosjekt av Funeral, som fikk navnet Fallen. Demo '97. I 1997 reiste bandet til England der de innspilte ti spor på Academy Studios uten vokalist, delvis i sammen med band som My Dying Bride, Anathema og Cradle of Filth. Senere ble vokalisten Sarah Eick medlem av bandet slik at de kunne avslutte fem av de ti sporene, dette resulterte i demoen "To Mourn Is a Virtue" (kjent som "Demo '97") i 1997. Demoen ble laget i 30 eksemplarer og distribuert til plateselskaper, radiostasjoner og flere fanzines over hele verden. Demo '99. Bandet mistet igjen sin kvinnelige vokalist, men fant igjen raskt en erstatter, Hanne Hukkelberg. Funeral produserte enda en demo i 1999, nemlig "The Passion Play" (kjent som "Demo '99") som ble spilt inn i Studio Tinnilus. Denne demoen ble også laget i få eksemplarer og distribuert til plateselskaper, radiostasjoner og fanzines. Det tredje studioalbumet. I det siste intervjuet med Einar Fredriksen forklarer han hva han mener er grunnen til at det har tatt sju år å få på plass et nytt album. Han mente grunnen var at det gamle plateselskapet Arctic Serenades ødelagte bandet da de presset Toril Snyen ut av bandet. Dette har ført til at det har blitt vanskelig å finne en erstatter. Det bidro også til at flere av bandmedlemmene mistet litt av motivasjonen sin. De fant tilslutt et nytt plateselskap og gav ut "In Fields of Pestilent Grief". Konserter. Bandet spilte på Inferno 2006. De spilte også på Månefisken samme år, og i 2007 spilte de på Screamfest på Betong. Finland under Sommer-OL 1908. Finland under Sommer-OL 1908. 62 sportsutøvere fra Finland deltok i seks sporter, bryting, friidrett, skyting, stuping, svømming og turn, under Sommer-OL 1908 i London. Finland kom på trettendeplass med en gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Europavei 6 (Sverige). Europavei 6 (Sverige) er en svensk stamvei som går mellom Svinesund og Trelleborg. Veiens lengde er 490 km, og den er del av europavei 6. Eksterne lenker. Sverige Li Zuopeng. Li Zuopeng (kinesisk: 李作鹏, pinyin: "Lǐ Zuòpéng"; født 24. april 1914 i Ji'an i Jiangxi i Kina, død 3. januar 2009) var general i Folkets Frigjøringshær og senere politiker i Folkerepublikken Kina. Han ble med i den kommunistiske røde armé i 1930. Under Kulturrevolusjonen ble han valgt til medlem av politbyrået for det kinesiske kommunistparti i 1969. Han var en av Lin Biaos støttespillere, og etter Lin Biaos fall mistet også general Li sin stilling. Han ble stilt for retten og dømt til 17 år lang fengselsstraff i 1981. Arvid Lindén. Arvo Leander Lindén (født 27. februar 1887 i Tammerfors, død 18. mars 1941 i Helsingfors) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lindén vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i vektklassen lettvekt i gresk-romersk stil bak italienske Enrico Porro og Nikolaj Orlov fra Russland. Altevågen. Altevågen er et naturområde som ligger på Trondenes utenfor Harstad. Navnet Altevågen er trolig etter gammelnorsk alptr som betyr svane. Altevågen er altså "svanevågen", eller "vågen der svanene holder til". Det beste utsynet over området får man fra Prekestolen. Denne fremskytende berghyllen gir et flott overblikk over vågen og Toppsundet. En informativ tavle gir forklaringer til landskapet og navn på de områder og fjelltopper en se fra dette utkikkspunktet. Nede på strandflaten ligger fornminnene som knytter Altevågen til Snorres saga om Olav den hellige, samt nyere tids kulturminner som tufter etter kirkestue og naust. Jinggangshan (Ji'an). Jinggangshan (井冈山; pinyin: "Jǐnggāngshān") er et byfylke i byprefekturet Ji'an i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Dødelig skjønnhet. "Dødelig skjønnhet" (originaltittel: "Looker") er en amerikansk thriller- og sciencefictionfilm fra 1981 skrevet og regissert av Michael Crichton. Hovedrollene spilles av Albert Finney, Susan Dey og James Coburn. Filmen har tematisk likhetstrekk med Crichtons sykehusthriller "Coma" fra 1978. Handling. Filmen kretser rundt en plastisk kirurg (Albert Finney) som har som spesialitet å perfeksjonere kvinnelige modeller. Når en rekke av hans pasienter blir myrdet fatter han mistanke om at det ikke er helt tilfeldig. Han starter derfor sin egen etterforskning, og etterhvert leder sporene til det multinasjonale- og høyteknologiske dataselskapet Digital Matrix. Det viser seg at selskapet bruker avansert datateknologi til å hypnotisere/påvirke TV-seere til kjøp av reklameprodukter. Sentralt i denne prosessen er selskapets hemmelige apparat kalt L.O.O.K.E.R. (Light Ocular-Oriented Kinetic Emotive Responses). Om filmen. Filmen gikk på norske kinoer i 1983 under tittelen "Dødelig skjønnhet". Priser. Michael Crichton ble for "Looker" tildelt prisen for beste sciencefictionfilm ved Brussels International Festival of Fantasy Film i 1985. Mottakelse. "Looker" er ikke blant Crichtons mest kjente filmer og fikk lunken mottakelse av anmelderne. Den har bare oppnådd 29% på Rotten Tomatoes. Europavei 6. Europavei 6 (E6) er en europavei som går mellom Kirkenes i Norge og Trelleborg i Sverige. Veiens lengde er rundt 3120 km, hvorav 2627,9 km i Norge. Trasé fastlagt av UNECE: Trelleborg – Malmö – Halmstad – Göteborg – Oslo – Lillehammer – Trondheim – Narvik – Olderfjord – Karasjok – Kirkenes. Før 1985 gikk E6 helt fra Roma til Kirkenes, men begynner nå altså i lengst sør i Sverige. Strekningen Helsingborg–Olderfjord på E6 var tenkt som en del av E47 men den fikk beholde nummeret som gjaldt inntil 1985 (i Norden ble gamle europaveinummer beholdt til 1992). Dette unntaket ble innvilget Sverige og Norge fordi kostnadene med en omskilting på denne særdeles lange veistrekningen ville blitt altfor store. Motorvei. Trafikken på E6 øker veldig sør for Kolomoen i Hedmark, fordi E6 og riksvei 3 der møtes. I Akershus, Hedmark og Bohuslän pågår utbygging slik at E6 i 2014 er ferdigutbygd som motorvei alle de 68 milene fra Kolomoen til Trelleborg. Motorveibyggingen tok 60 år. E6 ble åpnet som motorvei fra Göteborg til Kungälv allerede i 1958. I perioden 1968-1974 ble motorveien forlenget til Stenungsund. Deretter skjedde lite før det på 1990-tallet ble motorvei fra Moss til Gardermoen og Stenungsund til Uddevalla. De 16 milene mellom Moss og Uddevalla er mindre trafikkert, og her planla og bygget man lenge med filosofien om at veien skulle forbli uten motorveistandard, men kraftig vekst i trafikk og ulykker på 1990-tallet gjorde at beslutningen ble endret. Fra 2003 ble derfor stadig nye delstrekninger åpnet, blant annet Svinesundsbroen på riksgrensen i 2005. Moss-Strömstad sto ferdig som sammenhengende motorvei i 2008, mens Strömstad-Uddevalla er ferdig i 2014 og Kolomoen-Gardermoen i 2014. De 30 sørligste milene av E6 fra Göteborg til Trelleborg ble bygget ut til motorvei fra 1961 til 1996, unntatt den siste milen fra Vellinge til Trelleborg, som først åpner i 2011. En ny motorvei forbi Malmö åpnedes i 2000. Nord for Kolomoen foreligger det planer om motorvei på en drøyt 4 mil lang strekning til og med Mjøsbrua, men bygging er ikke vedtatt. Tromsø Alpinsenter. Tromsø Alpinsenter er et alpinanlegg som ligger i Kroken, Tromsø by. Anlegget består av fire løyper og tre heiser. I tilknytning til alpinanlegget finnes det også langrennsløyper med en total lengde på åtte km. John DeFrancis. John DeFrancis (født 31. august 1911 i Bridgeport i Connecticut i USA, død 2. januar 2009 på Hawaii) var en ledende amerikansk sinolog. Han var professor i kinesisk språk ved University of Hawaii i USA, og forfattet i særlig 1960- og 1970-årene mange verker som utviklet en ny didaktisk tilnærming til standard kinesisk. Særlig hans "Readers"-serie ble særlig innflytelsesrik. Noen av hans viktigste verker tilkom etter at han sluttet som professor. De viktigste er "The Chinese Language: Fact and Fantasy" (1986), der han avdekker og retter på en rekke svært utbredte feiloppfatninger om kinesisk språk og kinesisk skrift; og boken "Visible Speech" (1989), der han foretar lignende avklarer vedrørende den historiske utvikling av skriftspråket. Han var utgiver av «ABC»-rekken av kinesisk-engelske ordbøker. Tidligere i sin karriere var han medutgiver av tidsskriftene "Journal of the American Oriental Society" (1950–1955) og "Journal of the Chinese Language Teachers Association" (1966–1978). RS «Ragni Berg». R/S 89 «Ragni Berg» er en redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1974 ved Fjellstrand Aluminium Yachts AS i Omastrand. «Ragni Berg» er stasjonert på Brekstad i Sør-Trøndelag. Pr. 1. januar 2008 har «Ragni Berg» som redningsskøyte berget 51 personer fra «den visse død», 115 fartøyer fra totalforlis, og gitt assistanse til totalt 2916 fartøy. Russland under Sommer-OL 1908. Russland under Sommer-OL 1908. Sportsutøvere fra Russland deltok i tre sporter, bryting, friidrett og kunstløp, under Sommer-OL 1908 i London. Russland kom på tolvte plass med én gull- og to sølvmedaljer. Medaljevinnerne. Nikolai Panin, olympisk mester i kunstløp 1908 Jon Rosslund. Jon Kirkebø Rosslund (født 25. september 1960) er en norsk perkusjonist og låtskriver. Jon Rosslund er en frilansmusiker som har samarbeidet med en rekke andre musikere og kunstnere, med utgangspunkt i musiker- og kunstnermiljøer i Vestfold. Han spiller trommer og flere andre instrumenter, og komponerer. En av hans sangmelodier er "Vår beste dag" med tekst av Erik Bye som finnes i flere visebøker. Jon Rosslund er medlem i Tønsberg-bandet Herrene i haven sammen med bassisten Olaf Kamfjord, gitaristene Terje Johannesen og Reidar Vinje Stensvold samt tekstforfatteren Stein Erik Lunde. Han har jobbet fast med Odd Børretzen og Lars Martin Myhre. Andre han har jobbet med, er countryrock-artisten Linda Kvam, jazzpianisten Tord Gustavsen, folkesangeren Tone Krohn, skuespilleren Juni Dahr samt en mengde artister innen mange sjangre. Han har komponert musikk til plata Saltholmen sammen med Odd Børretzen og Margaret Skjelbred og har samarbeidet med lyrikeren Gro Dahle. Rosslund har også vært produsent på en rekke studio-innspillinger. Jon Rosslund bor i Andebu kommune i Vestfold. Nikolaj Orlov. Nikolaj Orlov (russisk: Николай Орлов) var en russisk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Orlov vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i vektklassen lettvekt i gresk-romersk stil bak italienske Enrico Porro. Einar André Fredriksen. Einar Andre Fredriksen (født, død) var en norsk bassist, mest kjent fra det norske doom metal-bandet Funeral. Einar Andre Fredriksen var en av de fire første medlemmene i Funeral. Der var han bassist og låtskriver helt fram til sin død. Han har også vært vokalist og bassist for death metal-bandet The Flesh, det usignerte thrash metal-bandet Anti-Chord og doom metal-bandet Paradigma fra 1997 til 2003. Aleksandr Petrov. Aleksandr Petrovitsj Petrov (russisk: Александр Петрович Петров; født, død februar 1941) var en russisk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Petrov vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 93 kg, i gresk-romersk stil bak ungarske Richárd Weisz. Ramón Castilla. Ramón Castilla y Marquesado (Tarapacá 31. august 1797-Tivilche 25. mai 1867) var en peruansk "caudillo", militærpolitisk leder, og tjente fire ganger som Perús president. Hans første merkbare opptreden i peruansk historie var som en kommandør i "libertadorenes" hær under frigjøringskampen mot Spania, som førte til at Peru ble en selvstendig nasjon. Senere ledet han landet under dets økonomiske oppvekst som skyldtes utnyttelsen av avleiret guano. Castillas regjering avskaffet også slaveriet og moderniserte staten. Den første gangen han ble president var en kort periode i 1844, etter general Domingo Nietos død. Deretter var han president fra 1845 til 1851, og igjen fra 1855 til 1863 og til slutt for en kort periode i 1863. Oppveksten til Perus selvstendighetskrig. Castilla ble født i Tarapacá, da en del av Visekongedømmet i Peru, og var den andre sønnen til Pedro Castilla, som var av spansk-argentinsk opprinnelse, og Juana Marquezado de Romero, som var delvis aymara. I 1807, da ti år gammel, dro han til Lima for å studere sammen med broren, og fortsatte senere utdannelsen sin Concepción, og hjalp broren med hans forretning. I 1817 meldte han seg inn i den spanske kolonihæren under Perus uavhengighetskrig, og kjempet mot selvstendighetsstyrkene sendt av den argentinske generalen José de San Martín. Castilla ble tatt som krigsfange, men klarte å rømme, og dro tilbake til Peru i 1821. Han deserterte fra spanjolenes hær og tilbød seg å bli med San Martín, som skrev han inn i patriothæren med rang som løytnant, den rangen han hadde hatt i den spanske hæren. Da San Martín gikk av som "Perus beskytter" støttet han José de la Riva Agüero, som deretter ble president i 1823. I 1824, da den peruanske kongressen utnevnte Simón Bolívar til diktator, formelt "Perus frigjører," ble Castilla med i Bolívars hær, og kjempet i det avgjørende slaget ved Ayacucho, som sikret Perus selvstendighet fra Spania. I 1825 ble han utnevnt til guvernør over hans hjemprovins, Tarapacá, og i 1833 giftet han seg med Francisca Diez Canseco. Anarki: Castilla og Nieto. I 1839 ble Castilla utnevnt til krigsminister og finansminister under Agustín Gamarra. Ramón Castilla kjempet i konføderasjonskrigen, som varte fra 1836 til 1839, hvor han kjempet med de chilenske og argentinske styrkene mot Peru-Bolivia-konføderasjonen. Som finansminister var Castillo ansvarlig for Perus første innbringende bruk av guanoeksport. I mellomtiden hadde president Gamarra planer om å gjeninnlemme Bolivia i Peru, og i 1841 ledet han en invasjonshær til Bolivia. Gamarra endte opp med å bli beseiret og drept av José Balliviáns hær i slaget ved Ingavi, og Peru endte opp uten noen leder. I løpet av året var det forskjellige kamper blant caudilloene, som stadig erklærte seg som presidenter. Manuel Menéndez, da visepresident, tok over presidentembedet, men ble styrta i et statskupp ledet av Juan Crisótomo Torrico i 1842. Kort tid senere ble Manuel Ignacio de Vivanco styrta av Castilla, Domingo Nieto og andre i slaget ved Carmel Alto. Nieto ble president, men døde bare noen måneder senere. Castilla tok over stillinga 17. februar 1844, og holdt den til 10. august samme år. Etter å ha beseiret de andre caudilloene rundt omkring i landet gjeninnsatte Castilla Menéndez som president, for dermed å oppnå en konstitusjonell overgang til demokrati. Republikkens president. I 1845 vant Castilla det peruanske presidentvalget og avla presidenteden i april samme år. I dette året var det stor vekst i guanoeksporten, i stor grad på grunn av avtaler med det britiske selskapet Anthony Gibbs, som hadde kommersialisert guanoen i Europa. Viktige urbane prosjekt ble også satt i gang i denne perioden, som landets første jernbane, fra Lima til Callao, noe som førte til at guanoen kunne bli transportert lettere fra produksjonssentrene til havna hvor den ble sendt ut fra. Etter seks år ved makten ble Castilla etterfulgt av José Rufino Echenique. I 1854 startet Castilla selv et opprør i Perus nest største by, Arequipa, hvor han ble oppfordret av andre peruanske liberale til å hjelpe til med avskaffelsen av slaveriet i landet. 3. desember 1854 ble en lov som avskaffet slaveriet vedtatt i byen Huancayo. Mens man jobbet med denne loven konfronterte og beseiret Castilla Echenique i slaget ved La Palma 5. januar 1855. I 1859 hadde Peru en konfrontasjon med nabolandet Ecuador om omstridte områder ved Amazonas. Selv om Peru ble regnet som vinneren, klarte ikke Castilla å sikre en endelig avtale med Ecuador, og spørsmålet forble uløst fram til slutten av det 20. århundre, da Peru, Ecuador og Brasil undertegnet en avtale i 1997. I desember 1860 ble en ny grunnlov vedtatt under Castillas termin som president, og den forble Perus overordnede lov helt fram til 1920. Dermed ble Castillas andre termin som president markert av frigjørelsen av slavene og de peruanske indianerne, og også av et nytt politisk system og en ny grunnlov. I 1862 ble han etterfulgt som president av Miguel de San Román, som døde før ett år hadde gått, noe som førte til at Castilla krevde stillingen, og nektet å anerkjenne Pedro Diez Canseco, republikkens andre visepresident. Riktignok ble Diez Canseco valgt som midlertidig president fra april til august 1863, og ble etterfulgt av Juan Antonio Pezet. I 1864 fordømte Castilla Pezets utenrikspolitikk, bare for å bli fengslet og sendt til Gibraltar. Under hans fravær ble det historiske slaget ved Callao utkjempet, som ble Spanias endelige og mislykkede forsøk på å gjenerobre det nå selvstendige Peru. Da Castilla vendte tilbake til Peru, ble han igjen utvist, denne gangen til Chile etter president Mariano Ignacio Prados ordre. Castilla, som nå var nesten sytti år gammel, gjorde et siste forsøk på å ta makten en femte gang, og sammen med en gruppe tilhengere gikk han i land i Pisagua og dro mot Tiviliche-ørkenen. Dette siste forsøket skulle riktignok vise seg å være skjebnesvangert, og Castilla døde under sitt siste forsøk på å komme seg inn i det sørlige Peru 30. mai 1867. Zhang Hanzhi. Zhang Hanzhi (kinesisk: 章含之, pinyin: "Zhāng Hánzhī"; Wade–Giles: "Chang Han-chih"; født 1935 i Shanghai i Kina, død 26. januar 2008) var en kinesisk diplomat som underviste Mao Zedong i engelsk. Hun var tolk under den amerikanske president Richard Nixons besøk til Kina i 1972. Hun var uekte barn av en butikkekpeditrise og en ung mann fra fra en fremstående Shanghai-familie. Hun ble adoptert av Zhang Shizhao. Familien flyttet til Beijing i 1949. Fire år etter begynte hun på Beijing universitet for utenlandsstudier, der hun etter eksamen selv underviste. Hun møtte Mao i 1950, og begynte da å oversette fra engelsk for ham, og gi ham undervisning i språket. Undervisningen tok slutt i 1964, og noen år utbrøt kulturrevolusjonen. Zhang og hennes familie og venner var blant dem som ble forfulgt, skjønt hun senere sa at Mao til tider holdt en beskyttende hånd over dem. I 1971 ble hun overført til det kinesiske utenriksdepartement, der hun begynte sin diplomatiske karriere og deltok ved en rekke viktige internasjonale møter – hvorav det ovennevnte med Richard Nixon – på den tid da Folkerepublikken Kina hadde sine viktigste gjennombrudd på den diplomatiske arena. Hun skilte seg og inngikk i 1973 nytt ekteskap med Kinas sjefsdelegat til FN, Qiao Guanhua, som var 22 år eldre enn henne. Han døde ti år etter. Gammelnederlandsk. Gammelnederlandsk er språket som ble snakket og skrevet i den tidlige delen av middelalderen (ca 500 – 1150) i en del av områdene som nå utgjør Nederland og Belgia samt på den franske Nordsjøkysten, i området ved Dunkerque som kalles Fransk-flandern. Ved hjelp av navnet angis at dette betreffer den eldste formen for nederlandsk i motsetning til middelnederlandsk og ungnederlandsk. Gammelnederlandsk er dermed noe helt annet enn gammel-nederlandsk, som generelt sett brukes for å angi foreldede språkformer. Disse formene kan til og med skrive seg fra tiden etter den annen verdenskrig. Gammelnederlandsk og gammelnederfrankisk. Disse to begrepene ansees ofte for å være synonymer fordi gammelnederfrankisk er forløperen for de hollandske og brabantske dialektene. Disse to ligger til grunn for det moderne nederlandske standardspråket. Likevel kan ikke "gammelnederlandsk" og "gammelnederfrankisk" sees som det samme fordi de vestlige dialektene, hollandsk og vest-flamsk hadde blitt påvirket av ingveonsk, spesielt i tiden da man brukte gammelnederlandsk. Språkområde. Omtrentlig angivelse av området der gammelnederlandsk ble brukt Gammelnederlandsk er en gruppe beslektede gammelnederfrankiske dialekter og like lite et standardspråk som middelnederlandsk er. Området der det ble brukt er ikke det samme som området der nederlandsk nå brukes. I de områdene som idag (2008) utgjør de nederlandske provinsene Groningen og Friesland og videre langs kysten av Noord-Holland sydover snakket man vestfrisisk. I den (midt-)østlige delen, Achterhoek, provinsene Overijssel og Drenthe var språket gammelsaksisk (nedertysk). I sør og sørøst dekket gammelnederlandsk et større område enn nederlandsk gjør nå. Det ble brukt i Fransk-Flandern, en del av Vallonien og en stor del av området rundt Nederrhinen og Westfalen. Avgrensning i forhold til middelnederlandsk. Selv om store forskjeller kan finnes, flyter gammelnederlandsk og middelnederlandsk over i hverandre. Grensen har blitt lagt der et språk som er bedre dokumentert, takket være at det finnes flere kildeskrifter, oppstod selv om en slik grense er meget vanskelig å angi. Generelt sett legges grensen metodologisk sett mellom 1150 og 1200, selv om det knapt nok finnes lengre tekster fra det 12. århundre. Avgrensning i forhold til frisisk. En karakteristisk forskjell mellom gammelnederlandsk og gammelfrisisk er den germanske "au". På gammelnederlandsk var denne lyden en "ō" (lang "o") mens den var en "ā" (lang "a") på frisisk. Et eksempel på dette er at stedsnavnet "Akersloot" skrives som "Ekerslat" i gamle frisiskspråklige diplomer. Avgrensning i forhold til gammelhøytysk. Hovedforskjellen mellom disse er at den andre konsonantmutasjonen bare fant sted i gammelhøytysk.Dette plasserer gammelnederlandsk nærere gammelfrankisk og dette kan sees som en restant der høyfrankisk ble splittet av. Dialektkontinuumet fantes fremdeles. Avgrensning i forhold til gammelnedertysk. Mellom gammelnederlandsk og gammelnedertysk var det tidligere et dialektkontinuum, som ble brutt da standardspråk fikk innflytelse på dem. Trass i alle likheter mellom disse to språkene er det også en del forskjeller. Gammelnederlandsks posisjon innen vest-germansk. Gammelnederlandsk hadde en tydelig identitet i forhold til de andre vestgermanske språkene og dialektgruppene. Det er viktig å understreke at de andre gruppene ikke utgjorde en enhet i forhold til nedertysk. Dagens situasjon (2008) der kontinentets vestgermanske dialekter har tysk som sin standard mens den eneste ekte unntagelsen er området der det brukes standardnederlandsk kan ikke overføres til fortiden på en korrekt måte. Fortiden hadde ingen standarder, og det var ikke tydelig hvilke språk som ville utvikles videre og hvor store geografiske områder disse ville omfatte. Bevarte tekster. Gammelnederlandske tekster er meget sjeldne, og sammenlignet med gammelengelsk og gammelhøytysk meget begrenset. Det er kun enkelte tekster og fragmenter som har blitt bevart. De fleste eldre tekstene som ble skrevet i Nederlandene på denne tiden ble skrevet på latin, av og til ispedd gammelnederlandske ord. Fra den eldste tiden, årene 600-900, er det så godt som ingenting bevart. Videre er det vanskelig å avgjøre hvorvidt teksten er skrevet på gammelnederlandsk eller ikke siden de germanske dialektene som den gang ble brukt lå meget nær hverandre. De viktigste gammelnederlandske tekstene og fragmentene ble samlet og utgitt av Maurits Gysseling i "Corpus van Middelnederlandse teksten (tot en met het jaar 1300)" (også kjent som Corpus Gysseling). At så lite har blitt bevart skyldes også at Den «eldste» setningen. Denne formelen ble brukt ved frigivelse av en livegen. Bortsett fra dette fragmentet finnes mange fragmenter og ord (de såkalte Malbergse gloser, notater til annen tekst) som ansees å være gammelnederlandske. En berømt setning. quid expectamus nu(nc?). Abent omnes uolucres nidos inceptos nisi ego e tu. Hebban olla uogala nestas bigunnan hinase hi(c) (e)nda thu...uug...mb ada...e nu. Rectar celi nos exuadi ut dignare nos saluare Den mest kjente gammelnederlandske setningen er Det antas at verset ble til da en munk som arbeidet med et manuskript rundt år 1100 ville teste en ny penn (= "probatio pennae", penneprøve) før han fortsatte med sitt egentlige arbeide. Munken skal ha kommet fra Flandern, og oppholdt seg i et kloster i Rochester (Kent) i England. Setningen ble funnet av en student i 1932 i universitetsbiblioteket i Oxford. Denne setningen ble lenge ansett å være den eldste (gammel)nederlandske setningen, men ifølge professor Luc de Grauwe kunne teksten like gjerne være gammelengelsk, eller mer spesifikt, gammel kentsk. Dette er ikke ulogisk, siden den ble skrevet i England, men de store overenskomstene mellom gammel(vest)nederlandsk og gammelengelsk må ikke glemmes. Det ser ikke ut til å være en bred enighet om dette. Andre mindre tekster. Den første delen av setningen er gammelnederlandsk, den andre latin. Bortsett fra disse, finnes fremdeles også noen dåpsløfter, magiske besvergelser, runeinskripsjoner og dessuten flere (steds)navn og gloser. Det eldste kjente nederlandske ordet er "vadam" (mudderflate). Dette ble skrevet ned i 107 e.Kr. av historieskriveren Tacitus og brukt om området som nå (2009) heter Wadenoijen i provinsen Gelderland. De Wachtendonckse Psalmen. De Wachtendonckse Psalmen (norsk: Wachtendoncks salmer) er en samling salmer fra Salmenes bok. Oversettelsen fra latin til gammel-østlavfrankisk (forløperen for limburgsk) eller gammelnederlandsk er en såkalt interlineær oversettelse: ordenes rekkefølge i den latinske kildeteksten ble fulgt i oversettelsen slik at teksten også kunne brukes til skolering. Samlingen er oppkalt etter kannik Arnold Wachtendonck som levde i det 16. århundre. Av ham lånte humanisten Justus Lipsius i 1598 et håndskrevet manuskript som han gjerne ville undersøke nærmere, og han kopierte derfor noen av salmene. Disse kopiene er det som utgjør dagens versjon av de "Wachtendonckse Psalmen". Det opprinnelige dokumentet er tapt. Tekstene har blitt datert til å stamme fra det niende eller 10. århundre. Tekstene er hovedsakelig skrevet på gammelnederlandsk, bortsett fra Salme 1, 2 og 3 som alle har et tydelig middelfrankisk preg. En vanlig antagelse er at teksten i Wachtendonks Psalmen er en gammelnederfrankisk overlevering av den opprinnelige middelfrankiske teksten. Noe som fremdeles ikke er oppklart er hvor den opprinnelige teksten kommer fra. Willy Sanders antar på bakgrunn av språklige egenskaper at teksten stammer fra et et område ved den nedre delen av Rhinen, nærmere bestemt mellom Roermond, Venlo, Straelen, Duisburg, Kaiserswerth og Düsseldorf. En annen forsker, H.K.J. Cowan, mener at teksten stammer fra et sted innenfor grensene av provinsen Limburg i Belgia eller Nederland.. Willieram fra Leiden. Willeram fra Leiden, også kjent som "Willeram fra Egmond" er den lengste teksten som viser tydelige gammelnederlandske kjennetegn. Manuskriptet befinner seg idag i Universitetet i Leidens bibliotek, og er en oversettelse og bearbeidelse av en kommentar som abbed Williram i det bayerske benediktinerklosteret Ebersberg skrev om bibelboken Salomos høysang. Språklig sett er teksten en blanding av gammelhøytysk og gammelnederlandsk. I 1974 beviste den tyske filologen Willy Sanders at teksten var en munks ikke helt vellykkede forsøk på en oversettelse av en østfrankisk tekst til sin lokale dialekt. Munken kom fra nordvestkysten av de lave landene, og i teksten finnes det både mange gammelnederlandske ord som ikke finnes i gammelhøytysk og feiloversatte ord. Man regner med at årsakene til at ord ble oversatt feil var at munken ikke var godt kjent med gammelhøytysk. Videre var ortografien sterkt påvirket av den gammelhøytyske originalen. Et eksempel på ortografien er at grafemet ble brukt på gammelhøytysk vis, der det står for en germansk "t" som veksler til /ts/. Sanders beviste videre at manuskriptet ble skrevet på slutten av det 11. århundre i abbediet i Egmond i dagens Noord-Holland. Sanders publiserte dette resultatet i studiet "Der Leidener Willeram". Den middelfrankiske rimbibelen. Den middelfrankiske rimbibelen er skrevet på rim, og beskriver den bibelske historien og Jerusalems historie frem til byen falt i år 70 e.Kr. Den ble skrevet av Jacob van Maerlant i 1271, og er basert på middelalderboken "Historia scholastica" av Petrus Comsetor og klassikeren "De bello Judaico" av Josephus Flavius. Gammelnederlandsk ordbok. En gammelnederlandsk ordbok er under utarbeidelse av Instituttet for nederlandsk leksikologi i Leiden. De viktigste kildene for denne er de verkene som ble beskrevet i de forrige kapitlene, de tidligere nevnte fragmentene og gloser og navn som er funnet i latinske manuskripter. Mange gammelnederlandske tekster og tekstfragment har blitt samlet i "Corpus van Middelnederlandse teksten (tot en met het jaar 1300)" som også er kjent som "Corpus Gysseling". Staving. Gammelnederlandsk skrives med latinske bokstaver. Siden misjonærene i datidens Nederlandene kom fra områder der gammelengelsk og gammehøytysk var de herskende språkene, finnes det elementer fra disse i gammelnederlandske tekster. Det er her tale om elementer som aldri forekom i språket som ble brukt av dem som hadde gammelnederlandsk som morsmål. Lengden av en vokal ble ikke uttrykt i skriftspråket, antagelig fordi munkene (som da var de eneste som kunne skrive), hadde en tendens til å basere det skriftlige språket på sine kunnskaper om latin. I latin uttrykkes ikke lengden på vokalene ved hjelp av skriftspråket. Eksempel: "dag" (nederlandsk/norsk: "dag" (kort "a"), "thahton" (nederlandsk: "zij dachten", norsk: "de tenkte" (lang a)). Vokalenes lengde ble senere i noen tekster angitt ved hjelp av en horisontal linje (makron) over bokstaven, mens man i andre anga lange vokallyder ved å doble de vokalene som skulle ha lengde. Eksempler: Stedet "Heembeke" (idag "Hembeke"), og fornavnet "Oodhlemus". Begge eksemplene er hentet fra buller fra 941 og 797. Kjennetegn. Et viktig kjennetegn innen gammelnederlandsk er bruken av "runde vokaler" i utlyd. De følgende ordene er eksempler på dette: "vogala" ("vogel", fugl), "hebban" ("hebben", har), "geuon" ("geven" – i gamle tekster skrives "v" ofte som "u" og "w" som "uu", gir), "herro" ("heer", herre), "gesterkon" ("versterken", forsterke), "geuuisso" ("gewis, waarlijk", sannelig, sikkert), "fardiligon" ("verdelgen", utrydde). Et annet tydelig kjennetegn er den utbredte bruken av kasus, der ulikhetene mellom de ulike forskjellige tidene og formene er tydeligere enn i middelnederlandsk og dagens nederlandsk. Overenkomstige rekker kan settes opp for adjektiv, demonstrative pronomen ("die" og "dat") og personlige pronomen. Monoftongering. De gamle germanske diftongene "ai" og "au" ble i gammelnederlandsk til de lange monoftongene "ē" og "ō". Eksempler på dette er "hēm" (norsk: "hjem"), "slōt" (nederlandsk "sloot", norsk: "kanal"). Den samme utviklingen fant også sted innen gammelsaksisk, og en lignende innen de nordvestgermanske språkene gammelfrisisk og gammelengelsk. I gammelfrisisk ble de germanske lydene "ai" til "ē" (og bare sjelden en "ā"), mens "au" ble til "ā". Eksempler: "hēm" (eller "hām"), "slāt". I det gammelengelske språket ble de germanske lydene "ai" til "ā" og "au" til en "ēa"-diftong. Eksempler: "hām" (engelsk "home"), "slēat". "h"-lyden forsvinner fra begynnelsen av ord. I løpet av det 9. århundre forsvinner "h"-lyden fra begynnelsen av ord i gammelnederlandsk. For eksempel har da genitivsformen av det gammelnederlandske ordet for ring, "ringis" mistet h'en, mens det tilsvarende ordet på gammelnedertysk og gammelengelsk, "hring", fremdeles har den. Vokalreduksjon. I de Wachtendonkse Psalmene føyes i stavelser uten ettertrykk vokalene "e" og "i" sammen, akkruat som "o" og "u". Dette gir varianter som "dagi" og "dage" (dativ entall, norsk: dag) og "tungon" og "tungun" genitiv, dativf, akkusativ entall og nominativ, dativ og akkusativ flertall). Etter det 10. århundre ble stumme vokaler redusert til «schwa» (), en lyd som kan staves som både "e" og "a" (i Willeram fra Leiden). «Auslautverhärtung». Auslautverhärtung hadde funnet sted i gammelnederlandsk, noe som betyr at de stemte konsonantene ble ustemte når de befant seg på slutten av et ord. Legg merke til at "uu" i "uuort" ikke er en lang vokal men den gamle skrivemåten for "w". Videre er "u" i det andre eksempelet (geuon) er den gamle skrivemåten for "v". "eh" i det siste eksempelet angir ikke en lang "e" og "hen er ikke stum. Ordet ble uttalt omtrent det moderne nederlandske ordet "weg" (omtrent som eller). I dagens nederlandsk finnes "auslautverhärtung" selv om den ikke alltid er synlig i hvordan ord staves. Et eksempel er ordet for "ord", "woord" som uttales omtrent som "vort" dvs. at d går over til t. "hs"-lyden transformeres til "s". "hs", det vil si "ch+s", gikk på gammelnederlandsk over til en ustemt "s". Eksempel:"uusso" (norsk: revene, genitiv flertall) i forhold til det germanske "fuhs-" (). Skrivemåten "fuhs-" for det germanske ordet angir ikke en lang "u" men en kort "u" etterfulgt av en "ch" som i "Bach". Denne ch-klangen skrives ofte som "χ" istedenfor som "h". På tysk og engelsk har "hs" blitt til, det vil si "Fuchs" (tysk) og "fox" (engelsk). "h"-lyden forsvinner der den er mellom vokaler. På ny-høytysk blir "h" skrevet, men ikke uttalt, mens den på gammelhøytysk også ble uttalt der den stod mellom vokaler. Lenisering av "f" og "s". Under den gammelnederlandske språkperioden gikk spirantene og over fra å være stemmeløse til å være stemte, og, når de stod i begynnelsen av et ord. Denne utviklingen kan knapt sees i de Wachtendonkse Psalmen. I det 10. og 11. århundre sees stedsnavn ofte stavet på ulikt vis, noe som viser at uttalen endret seg på den tiden. Oversettelse av en gammelnederlandsk setning til middelnederlandsk og nåtidens nederlandsk. Dette er et eksempel på hvordan det nederlandske språket har utviklet seg. Setningen på gammelnederlandsk er tatt fra Wachtendonckse Psalmen som ble skrevet rundt år 900. Owen Gun. Owen Gun (Owen Machine Carbine) er en maskinpistol fra Australia, designet av Evelyn Owen i 1939. Våpenet er det eneste australske våpen som ble brukt under andre verdenskrig, og var standard maskinpistol for den australske hæren gjennom krigen. Våpenet ble produsert av John Lysaght, ca 50 000 våpen ble produsert mellom 1941 og 1945. Den ble også brukt senere av australske tropper i både Koreakrigen og Vietnamkrigen. Den var standard maskinpistol frem til tidlig på 1960-tallet, hvor den ble byttet ut mot F1 maskinpistolen. Den er bygget på direkte blowback, og skyter med åpent sluttstykke. Den er lett igjenkjennbar da den har et topp-montert våpenmagasin og sidemonterte sikter. Den har en stokk som ikke er foldbar, men kom også med pistolgrep. Pauline Gedge. Pauline Gedge (født 1945 i Auckland, New Zealand) er en prisbelønnet, canadisk forfatter. Hun ble født på New Zealand, men flyttet til England 6 år gammel. Åtte år senere flyttet familien til Canada, hvor hun har bodd siden. Hun har to sønner: Simon (30) og Roger (28) med hennes ex ektemann Bernie Ramanauskas. De fleste av bøkene hennes er historiske romaner fra det gamle Egypt, mens Stargate er science fiction. Romanene hennes er oversatt til 18 språk. De er svært suksessfulle på det europeiske markedet, og har på verdensbasis et totalt salg på over 6 millioner bøker. Gedges mann, Bernie Ramanauskas, foretok de historiske bakgrunnsundersøkelsene for mange av romanene hennes. Første gang hun var i Egypt var med sønnen Simon i 1984. Den yngste sønnen hennes har begynt å skrive sin første bok og Pauline valgte å kommentere det slik: «Jeg er selvsagt glad, men det er i tidligste laget å begynne når du er 28, men det er hans valg. Han har sagt ja, til at jeg får lese den når den er ferdig.» Christian Loos. Christian Loos (født, død) var en norsk gitarist. Han spilte i de to norske pionerbandene innenfor sjangeren funeral doom, Funeral og Fallen. Christian Loos var en av de fire første medlemmene i Funeral. Der var han gitarist helt fram til sin død. Hans yrke var gullsmed. Australasia under Sommer-OL 1908. Australasia under Sommer-OL 1908. Tretti sportsutøvere fra Australia og New Zealand deltok i seks sporter, boksing, friidrett, rugby union, skyting, stuping og svømming, under Sommer-OL 1908 i London. Australasia kom på ellevteplass med en gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1908 RS «Odd Fellow II». R/S 90 «Odd Fellow II» er en redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1974 ved Fjellstrand Aluminium Yachts AS. Skøyta er oppkalt etter Odd Fellow-ordenen som i mange år har hatt et tett forhold til Redningsselskapet og som også finansierte byggingen. «Odd Fellow II» var den første båten som nådde frem til MS «Rocknes» etter at den hadde kantret i Vatlestraumen utenfor Bergen 19. januar 2004. Redningsskøyta plukket da seks overlevende personer fra sjøen. Den var da stasjonert på Kleppestø på Askøy og var på vei til et annet oppdrag da den plutselig mottok nødmeldinger fra havaristen. Senere har den blitt flyttet til Oscarsborg i Oslofjorden. Pr. 1. januar 2008 har «Odd Fellow II» som redningsskøyte berget 39 personer fra «den visse død», 78 fartøyer fra totalforlis, og gitt assistanse til totalt 2806 fartøy. Slaget om Filippinene (1941-42). Slaget om Filippinene eller Filippinene-felttoget var den japanske invasjonen av landet 8. desember 1941, kun timer etter Pearl Harbor, og det filippinsk-amerikanske forsvaret av øyriket under begynnelsen av Japans erobring av Stillehavet under andre verdenskrig. Selv om felttoget endte i en klar japansk seier, holdt forsvarerne ut så lenge at de forsinket andre japanske angrep i Stillehavet og dermed indirekte hjalp de allierte motangrepene i det sørvestlige Stillehavet, som begynte i slutten av 1942. Forsvarernes styrker var tallmessig overlegne i forhold til fienden i forholdet 3:2, men var dårlig trent og utstyrt, mens japanerne brukte sine beste frontlinjesoldater i begynnelsen av felttoget. Japans 14. hær konsentrerte også styrkene sine under felttogets første måneder, slik at den raskt kunne okkupere mesteparten av Luzon. Fordi de trodde de allerede hadde vunnet felttoget, bestemte den japanske høykommando seg for å framskynde sine planlagte operasjoner på Borneo og i Indonesia med en måned, og trakk derfor bort deres beste divisjoner og størsteparten av flystyrker tidlig i januar 1942. Sammen med forsvarernes beslutning om å trekke seg tilbake og opprette en forsvarslinje på Bataan-halvøya gjorde dette at de filippinsk-amerikanske forsvarerne klarte å holde ut i fire måneder. Til slutt overga styrkene på Bataan seg. Nærmere 100 000 menn hadde blitt tatt som krigsfanger under felttoget og ble nå utsatt for hard behandling av japanerne. Filippinene ble okkupert av japanerne, som satte opp en marionetteregjering, Den andre filippinske republikk. Japanerne møtte riktignok stor motstand fra filippinerne. 260 000 menn sies å ha vært organisert i geriljagrupper som meget effektivt kjempet mot okkupasjonen, for eksempel kommunistpartiets hukbalahap. I 1944, under ett nytt slag om Filippinene, invaderte og befridde allierte og filippinske styrker landet. Opptil én million filippinere ble drept under denne okkupasjonen, mange under krigens siste måneder, og landet, inkludert hovedstaden Manila, ble i stor grad ødelagt Filippinene Mina Markenrud. Mina Markenrud (født 1863, død 17. oktober 1944) var samfunnsengasjert og en politisk aktivist. Den som hadde anledning til å hilse på Fru Mina Markenrud i Fiskum, vil ikke glemme det inntrykket av gammel solid bondekultur som preget så vel mennesket Mina Markenrud som hennes omgivelser. Mina Markenrud ble offer for en urettferdig bestemmelse i odel og arveretten. Resultatet var at hun måtte forlate sitt hjem hvor hun hadde bodd i over 30 år og hvor hennes mann og barn døde. Hun satte i gang en aksjon med fremsynte stortingsmenn som førte til at odelsloven den 3. juni 1915 ble gitt følgende tillegg: «andre odelsberettige kan ikke så lenge den lengstlevende ektefelle forblir ugift, drive denne fra gården, med mindre de kunde gjort odelsrett gjeldende om den første avdøde ektefelle hadde levet». Internasjonal arbeidsdeling. Internasjonal arbeidsdeling er knyttet til internasjonal handel og kan defineres som den spesialisering av produksjonen som foregår i to eller flere land i forbindelse med handel mellom landene. Årsakene til internasjonal arbeidsdeling. Handel over landegrensene (fjernhandel) har foregått til nær sagt alle tider i alle samfunn, og det har følgelig også alltid vært en viss internasjonal arbeidsdeling. Men det er særlig med spredningen av den kapitalistiske produksjonsmåten og framveksten av et kapitalistisk verdensmarked at internasjonal arbeidsdeling har fått stort omfang. Den kapitalistiske varehandelen videreutviklet den tidligere handelen og utnyttet systematisk de prisforskjellene som kunne oppnås for varene i forskjellige land. Nye handelsruter ble åpnet, og nye områder ble (ofte uvillig) trukket inn i handelen. Framveksten av en kapitalistisk produksjonsmåte, karakterisert ved produksjon for salg og konkurranse mellom produsentene, skapte et behov for utvidete markeder (vareeksport) og billigere varer som kunne holde kostnadene nede (vareimport). Gjennom kolonisering og kapitaleksport ble enda flere områder tvunget til å produsere for det kapitalistiske markedet. Den internasjonale arbeidsdelingen ble utvidet, og handelen økte med bedre transport – og kommunikasjonsmuligheter, lavere toll og reduksjon av andre handelshindringer. I den internasjonale konkurransen vil det være privatøkonomisk lønnsomt å konsentrere produksjonen om de varer som kan oppnå et bedre bytteforhold på verdensmarkedet enn innenlands. Resultatet blir dermed en internasjonal arbeidsdeling der de relative prisforskjellene basert på landenes absolutte eller komparative fortrinn avgjør hvordan spesialiseringen foregår. (Med komparativ menes at det er fortrinn sammenliknet med andre land.) Under kapitalistiske produksjonsforhold vil landenes konkurransemessige fortrinn være basert på lavere priser og større tilgang på særlig slike produksjonsfaktorer som råvarer og andre ressurser, arbeidskraft, kapital og teknologi. Noen fordeler kan være naturlige som mineralforekomster, klima. osv., mens andre vil være skapt og formet bevisst eller være et resultat av tidligere økonomisk virksomhet. Den økonomiske strukturen i koloniene og de ny-koloniale landene (u-landene) er et godt eksempel på at det er blitt dannet produksjonsforhold som gir disse områdene kunstige komparative fortrinn. Deres produksjonsbetingelser er et resultat av kolonimaktenes og de tidlige imperialistenes virksomhet; eksisterende samfunn ble nedkjempet, bøndene ble fratatt sin jord, både jordbruk og gruvedrift ble ensidig orientert mot produksjon for eksport til de imperialistiske sentra, nye forbruksbehov ble skapt, eksisterende håndverk ble utkonkurrert, mens utviklingen av nye industrier og andre næringer ble blokkert. (Se art. Imperialisme, Kolonialisme) Internasjonal arbeidsdeling i dag. Resultatet er den karakteristiske arbeidsdelingen mellom kapitalistiske i-land og u-land, der over 80% av u-landenes eksportverdi består av matvarer, råvarer og brenselstoffer, mens rundt 70 % av i-landenes eksportverdi består av bearbeidede varer. (Alle tall i artikkelen er fra 1973-74.) Denne arbeidsdelingen er imidlertid ikke statisk, men i stadig forandring og utvikling. I u-landene fører kapitalismens raske utvikling til en omforming og rasering av ikke-kapitalistiske produksjonsmåter. Større deler av produksjonen skjer for et marked, antallet jord- og arbeidsløse stiger, og det vokser fram et lokalt borgerskap. Samtidig vokser de flernasjonale selskapene og trekker stadig flere områder inn i sin verdensomspennende produksjonsstrategi. Industrigrener og -prosesser som er spesielt arbeidsintensive, blir lagt til u-land for å utnytte den billige arbeidskraften der (se art. Arbeidskraftintensiv produksjon). Det er også en tendens til å flytte forurensende industrier til u-land fordi det der stilles færre krav til rensing og miljøvennlighet. I noen land foregår det en mer omfattende kapitalistisk industrialisering i forbindelse med dannelsen av et mer selvstendig nasjonalt borgerskap (som f.eks. i India), eller med utviklingen av såkalte subimperialistiske («underimperialistiske») sentral (bl.a. i Brasil). I i-landene foregår en fortsatt akkumulasjon (opphoping) av kapital, som sammen med et økende teknologisk nivå gjør det mer lønnsomt å videreutvikle den mest kapital- og teknologikrevende produksjonen, herunder selve teknologiproduksjonen, forsknings- og utviklingsarbeidet, informasjonsinnsamlingen og -bearbeidingen, markedsføringsarbeidet m.v. Arbeidsdelingen mellom (kapitalistiske) i-land på omtrent samme utviklingsnivå er langt mer komplisert og omfattende. Særlig innen frihandels- og fellesmarkedsområder (som EFTA og EF) fører den frie bevegelighet for varer, kapital og arbeidskraft til at den internasjonale arbeidsdelingen innen området blir bestemt av de samme faktorer som arbeidsdelingen mellom distrikter innen hvert land. Det skjer en sentralisering av produksjonen både geografisk og organisatorisk. Etablerte industrier og bedrifter får et fortrinn framfor nyetableringer. Det skjer en utstrakt spesialisering for å oppnå monopolstillinger på markedet, utvikling av nye varer, reklame og varemerker får stor betydning for arbeidsdelingen i tillegg til ressursgrunnlaget og teknologiske fortrinn. Den internasjonale arbeidsdelingen mellom i-land foregår ikke så mye mellom næringer som mellom bransjer, enkeltprodukter og mellom ulike varemerker av samme produkt. Land der sosialistiske krefter har overtatt, er ofte blitt boikottet av det kapitalistiske verdensmarkedet, eller de har selv redusert forbindelsene med dette verdensmarkedet for å frigjøre seg økonomisk. De sosialistiske landene forsøker likevel å øke handelen seg imellom og med de kapitalistiske landene. Innen CMEA (ofte kalt COMECON) har handelen innbyrdes økt sterkt. Storparten av denne blir regulert av tosidige handelsavtaler. Men de økonomiske planene søkes samordnet og spesielt blir industriutbyggingen i de mindre industrialiserte medlemslandene stimulert. Bare Sovjets eksport består nå av mest råvarer og brensel, for de andre medlemslandene er over 50 % av eksporten bearbeidde varer. Det er utarbeidet planer for produkt- og bransjespesialisering for å utnytte stordriftsfordeler og videre utbygge den internasjonale arbeidsdelingen mellom landene. Omtrent 30 % av utenrikshandelen til de sosialistiske landene i Øst-Europa foregår med de kapitalistiske i-landene. Det kapitalistiske verdensmarkedet blir bl.a. benyttet for å balansere overskudd eller underskudd i egen produksjon i forhold til etterspørselen, både av mat, visse råvarer og forskjellige forbruksvarer. De sosialistiske landene importerer også avansert teknologi og kapitalutstyr fra i-landene. Handelen mellom de sosialistiske landene og de kapitalistiske u-landene er svært liten og konsentrert om få land. Strukturen i denne handelen er svært lik den mellom i-land og u-land. Men handelen bygges ut, særlig i forbindelse med mer omfattende handels- og bistandsavtaler. Det arbeides for å få i stand en mer planlagt internasjonal arbeidsdeling med industrielt samarbeid, produkt- og bransjespesialisering etter mønster av CMEA-samarbeidet. Dessuten ønsker CMEA å få dekket et økende råvareunderskudd ved import fra u-land. Prisene i denne handelen er avtalt og kan avvike sterkt fra verdensmarkedets. Det er i-landene som dominerer verdenshandelen i dag, nær 90 % av varehandelen (etter gjeldende priser) har sin opprinnelse eller sitt bestemmelsessted i et i-land, og nær 50 % er handel mellom i-land innbyrdes. U-landene står for bare 25-30 % av verdens eksport. Hele 75 % av denne går til i-land, mens bare 20 % går til andre u-land. De sosialistiske landene deltar bare i begrenset grad i den internasjonale arbeidsdelingen og står for under 10 %. av verdens eksport. Omtrent halvparten av denne er innbyrdes handel. Konsekvensene av internasjonal arbeidsdeling. De økonomiske følgene av internasjonal arbeidsdeling og handel blir ujevnt fordelt på de nasjoner og klasser som deltar i eller blir berørt av denne. Allment kan en ikke si at et land har fordel av en internasjonal arbeidsdeling selv om enkelte produsenter vil ha fordeler. Ser en bare på de direkte pengeinntektene, vil som regel begge parter i en handel ha umiddelbare fordeler av denne, selv om gevinstfordelingen avhenger av prisene og det forholdsvise styrkeforhold mellom partene. Handelen vil imidlertid også få konsekvenser for andre, som kan få lavere priser, bli utkonkurrert, måtte legge om sin produksjon m.v. Den innenlandske fordelingen av gevinsten avhenger derfor av kapitalens bevegelighet og den nasjonale klassekampen. Internasjonal arbeidsdeling har også sterkt påvirket det enkelte lands muligheter til økonomisk vekst og utvikling. De sterke og dominerende i-land har kunnet utnytte internasjonal arbeidsdeling til videre økonomisk vekst, mens koloniene/u-landene er blitt og blir underutviklet. Internasjonal arbeidsdeling skaper også avhengighet og sårbarhet overfor internasjonale konjunkturer, økonomisk maktbruk m.m. Fallen (band). Fallen er et norsk doom metal-band. Alle medlemmene har spilt eller spiller i Funeral med unntak av Jarno Salomaa og Cecilie Langlie. Prosjektet er for tiden satt på pause, mens resten av medlemmene spiller inn et nytt Funeral album. Bandet ble etablert som et side-prosjekt av Anders Eek i 1996. Eek etablerte bandet fordi han ønsket et band hvor han kunne eksperimentere med ekstreme ideer. Noe som ikke ville passet inn med det alt etablerte bandet Funeral sin stil. Fallen sin stil blir omtalt som svært dyster og «tung», ved et langsomt tempo og lange tunge riff. Bandet hadde en konsert 12. november 2004 på Betong i Oslo. RS «Odd Fellow». R/S 88 «Odd Fellow» er en redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1973 ved Fjellstrand Aluminium Yachts AS. Skøyta er oppkalt etter Odd Fellow-ordenen som i mange år har hatt et tett forhold til Redningsselskapet og som også finansierte byggingen. «Odd Fellow» var stasjonert i Arendal, men er nå erstattet av RS «Sundt Flyer». Den går nå som reserve fartøy og har vært i oprativ drift vår/sommer 2010 i Oslo, mens Rs Uni Oslofjord var på verksted Pr. 1. januar 2008 har «Odd Fellow» som redningsskøyte berget 66 personer fra «den visse død», 103 fartøyer fra totalforlis, og gitt assistanse til totalt 2294 fartøy. Jarno Salomaa. Jarno Salomaa, artistnavn Vindasyl og Raven, er en finsk musiker. Han etablerte funeral doom metal bandet Shape of Despair i 1995 under navnet Raven. RS «Odd Godager». R/S 92 «Odd Godager» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1975. Den var stasjonert i Arendal da den ble tatt ut av tjeneste. Under et tokt i april 2007 slo plutselig skroget sprekker i baugen og vann sivet inn i båten. Man forstod da at skøyta var klar for utskifting. I 2008 ble den erstattet av RS «Odd Fellow». Frem til 2008 var «Odd Godager» i tjeneste som redningsskøyte og berget 60 personer fra «den visse død», 82 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 2590 fartøy. Overtatt av KNS, og døpt om til Sigval Bergesen etter giveren. Demo 04 (Fallen-demo). "Demo 04" er den første demoen til det norske doom metal-bandet Fallen, utgitt i 2004. Demoen ble spilt inn på Studio Tinnitus i 2003 og 2004. A Tragedy's Bitter End. "A Tragedy's Bitter End" er debutalbumet til det norske doom metal-bandet Fallen, utgitt i 2004. Studioalbumet ble bare utgitt i 1000 eksemplarer. Låtskrivere og komponister er Einar Fredriksen og Anders Eek. Haiti under Sommer-OL 1932. Haiti under Sommer-OL 1932. To sportsutøvere fra Haiti deltok i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Haiti vant ikke noen medaljer. Monaco under Sommer-OL 1928. Monaco under Sommer-OL 1928. Sju sportsutøvere fra Monaco deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ikke noen medaljer. Rhodesia under Sommer-OL 1928. Rhodesia under Sommer-OL 1928. Sportsutøvere fra Rhodesia deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. To mannlige utøvere deltok i boksing. Det var første gangen Rhodesia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Litauen under Sommer-OL 1928. Litauen under Sommer-OL 1928. Tolv sportsutøvere fra Litauen deltok i fire sporter, boksing, friidrett, sykling og vektløfting, under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Det var andre gang Litauen deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Panama under Sommer-OL 1928. Panama under Sommer-OL 1928. Panama deltok for første gang i et OL under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer. Tian Zhuangzhuang. Tian Zhuangzhuang (kinesisk: 田壯壯, pinyin: "Tián Zhuàngzhuàng"; født i 1952 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk filmregissør. I 1982 ble han uteksaminert fra Beijings filmakademi, der han studerte med bl.a. Zhang Yimou og Chen Kaige och andre i den såkalte femte generasjonens filmmakere. Filippinene under Sommer-OL 1928. Filippinene under Sommer-OL 1928. Fire sportsutøvere fra Filippinene, alle menn, deltok i to sporter, friidrett og svømming, under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Filippinene kom på 32. plass med en bronsemedalje. Johann Conrad Dannhauer. Johann Conrad Dannhauer (* 24. mars 1603 i Köndringen i Breisgau; † 7. november 1666 i Strasbourg) var en tysk luthersk teolog. Dannhauer begynte sin utdannelse ved gymnasiumet og presteseminaret i Strasbourg og fortsatte studiene i Marburg, ved universitetene i Altorf og Jena. I Jena vant han anerkjennelse for sin eksegese av Paulus' brev til efeserne. Han returnerte til Strasbourg i 1628 og startet en aktiv karriere som administrator, lærer og teolog. I 1628 ble han utnevnt til inspektør ved presteseminaret, han ble følgende år professor i retorikk, i 1633 professor i teologi, prest ved Straßburger Münster (katedralen Notre Dame i Strasbourg), formann for kirkekonventet og domprost i Thomaskirken i Strasbourg. Han var i opposisjon til kalvinismen og synkretismen som blant annet Georg Calixt representerte. Blant hans elever var Philipp Jacob Spener, en av de viktigste representantene for pietismen. Med sitt verk "Hodosophia Christiana sive Theologia positiva" (1649) inntok han en mellomstilling mellom den lutherske ortodoksi og pietismen. Plateselskapet. Plateselskapet var et norsk plateselskap i Trondheim som ble etablert i 1980 og lagt ned i 1992. Selskapet ble eid og drevet av Gunnar Hordvik som overtok det etter Hans Rotmo, Terje Tysland og Åge Aleksandersen som hadde startet det som et dugnadsprosjekt under navnet Norsk Plateselskap i 1980 og utgitt storselgeren "Dains me mæ". Platene hadde prefikset GH etter eieren, og musikken var stort sett fra Midt- og Nord-Norge. Etter nedleggelsen fortsatte Hordvik aktiviteten i plateselskapet Norske Gram fra 1993 til 2001. Ernst Kusserow. Ernst August Rudolf Kusserow (født 29. desember 1903 i Berlin, død 1. januar 1968 i Bonn/Reihn) var i ledelsen av Luftwaffe og Luftflotte 5 i Norge under andre verdenskrig. Andre verdenskrig. Kusserow ble overført til Norge med Luftflotte 5 i april 1940. Han var da leder for 3 skvadron, i kampgruppe 4 (III./KG-4). Skvadronen deltok i angrepene på Åndalsnes i april 1940. Flyet Kusserow var ombord i, en Heinkel He-111P ble skutt ned. Han ble hardt såret i krasjlandingene på Holum Gård. Han ble reddet ut av flyet av Olav Holum og bragt til sykehus, trolig i Ålesund. Han ble restituert og kom tilbake i tjeneste. Fra 1941-1943 som stabssjef ved Luftwaffenführungsstab, 1943-1944 stabssjef, 2. Luftkorps, 1944 stabssjef, Luftflotte 5, 1944-1945 stabssjef, 1 Fallskjermarmé Som stabssjef i Luftflotte 5 hadde han en sentral lederrolle i Luftwaffe i Norge. Thomas Doe. Thomas Bartwell Doe, Jr. (født 12. oktober 1912, død 19. juli 1969 i Hendersonville i Nord-Carolina) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz. Doe vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den amerikanske femmerboben som kom på andre plass bak et annet amerikansk lag. David Granger. David Granger (født 26. januar 1903, død 27. september 2002 i New York) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz. Granger vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den amerikanske femmerboben som kom på andre plass bak et annet amerikansk lag. Lyman Hine. Lyman Northrop Hine (født 22. juni 1888 i Brooklyn i New York, død 5. mars 1930) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz. Hine vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den amerikanske femmerboben som kom på andre plass bak et annet amerikansk lag. Zab. Zab (tyrkisk: "Zap suyu", kurdisk: "زێ", persisk: زاب; "Zâb", syrisk: ܙܒܐ; "Zawa") er navnet på to separate elver som renner gjennom Iran, Irak og Tyrkia. De er de to viktigste bielvene til Tigris. De to elvene som kalles Store Zab og Lille Zab, var basisen for oldtidens assyriske sivilisasjon. Navnet "Zab" kommer fra det persiske ordet "zehâb" (زهاب), som betyr "vann som flommer fra bakken". Elvene benyttes til irrigasjon og vannkraft, med store demninger i begge elvene. I løpet av våren er det flom i begge elvene, og dette dobler vannmengden i Tigris. Restene av oldtidsbyen Assur finnes på vestbredden av Tigris, omtrent midt mellom der Zab-elvene møter Tigris. Valentin Krempel. Valentin Krempl (født 15. april 1904, død 1944) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz. Krempl vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den tyske femmerboben som kom på tredjeplass bak to amerikanske lag. Hans Nägle. Hanns Nägle (født 8. februar 1902, død ukjent) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz. Nägle vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den tyske femmerboben som kom på tredje plass bak to amerikanske lag. Thorstein Augensen. Thorstein Augensen (født 1913, død 1960) var en norsk maler og friidrettsutøver. Han var mest aktiv som kunstner på 1940 og 50-tallet. Han malte mye i olje, og motivene var bl.a. bybilder fra Oslo, Akershus festning, sommerbilder fra sørlandet og mange vakre vinterbilder. Han tegnet også mye med pastell og kullstifter, med motiver som gamle hus og hytter, sørlandsidyll og vinterbilder, og også portretter. Thorstein var far til Thorhild Augensen, som også er maler. Sebastian Huber. Sebastian Huber (født 26. juni 1901, død 6. mars 1985) var en tysk sportsutøver som deltok flere olympiske leker, 1928 i St. Moritz, 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Huber vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den tyske femmerboben som kom på tredje plass bak to amerikanske lag. Fire år senere, under Vinter-OL 1932 i Lake Placid vant han sin andre olympiske bronsemedalje i bobsleigh. Hans Heß. Hans Heß (født 1902) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz. Heß vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den tyske femmerboben som kom på tredje plass bak to amerikanske lag. Nordstrandskolenes musikkorps. Nordstrandskolenes musikkorps er et skolekorps som rekrutterer medlemmer fra "Nordstrand skole", "Munkerud skole", "Kastellet skole", "Steinerskolen på Nordstrand", "Nordseter ungdomsskole", og eventuelt andre i rette alder som er bosatt i lokalmiljøet, men er elever ved andre læresteder. Stiftelsesdato og historikk. Korpset er et resultat av en fusjon mellom "Nordstrand Skoles Musikkorps" og "Munkerud Skoles Musikkorps", som fant sted 1. mai 1993. "Nordstrand Skoles Musikkorps" ble stiftet av lærer Karsten Kjelberg, den 1. juni 1928, og Munkerud Skoles Musikkorps, den 1. februar 1960, med Finn Hemsen arbeidsutvalgets formann. Slik det også ligger i betegnelsen opphørte Munkerud i navnet og ble ved en flertallsendelse innlemmet i Nordstrand, med det eldste korpsets stiftelsesdato 1. juni 1928 videreført som det nye korpsets stiftelsesdato. 75 års jubileum. I anledning 75 årsmarkeringen i 2003 ble det arrangert korspsstevne på "Nordseter ungdomsskole", med gjestende musikkorps og hele fire konstellasjoner av Nordstrandskolenes musikkorps; aspirantkorpset, juniorkorpset, hovedkorpset og 50-årskorpset fra jubileet i 1978, foruten Nordstrand janitsjarkorps. Oppbudet av musikanter fra nærmiljøet er en indikasjon på hvor sterkt musikklivet blomstrer i bydelen. Formål. Av korpset formålsparagraf fremgår at korpset for det første skal fremme gleden over musikalsk utøvelse blant medlemmene, og gi den enkelte opplæring i musikkteori og grunnleggende ferdigheter som musikanter på respektive instrument, både enkeltvis og i samspill. I tillegg drives aktiviteter for drillgrupper og storband. Korpset har drevet frem flere store talenter, og har også gjort det skarpt i Oslomesterskapene. Korpset følger Norges Musikkorpsforbunds gjeldende aldersbestemmelser, således at de som fyller 18 år i et kalenderår kan stå som utøvende medlemmer ut det skoleåret som starter 1. august samme kalenderår. Det er meget god rekruttering til NSMK, slik at det for tiden opereres med to aspirantkorps (nybegynnere, viderekomne nybegynnere), juniorkorps og hovedkorps med ekstra storband. Loppemarked. NSMK avholder to ganger i året (gjerne i april og oktober) ett av Norges største, mest velorganiserte og inntektsbringende loppemarkeder. Inntektene av loppemarkedene har siden 2003 hatt mer enn 1 million kroner i årlig omsetning. Hanns Kilian. Hans Kilian (født 2. mai 1905, død 17. april 1981) var en tysk sportsutøver som deltok flere olympiske leker, 1928 i St. Moritz, 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Kilian vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var fører på den tyske femmerboben som kom på tredje plass bak to amerikanske lag. Fire år senere, under Vinter-OL 1932 i Lake Placid vant han sin andre olympiske bronsemedalje i bobsleigh. Også denne gangen kom den tyske boben bak to amerikanske lag. Bebe Daniels. Bebe Daniels (født Phyllis Daniels 14. januar 1901 i Dallas i Texas, død 16. mars 1971 i London i England) var en amerikansk skuespillerinne. Portugal under Sommer-OL 1928. Portugal under Sommer-OL 1928. Trettini sportsutøvere fra Portugal, alle menn, deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Portugal kom på delt 32. plass med en bronsemedalje. Malta under Sommer-OL 1928. Malta under Sommer-OL 1928. Ni sportsutøvere fra Malta deltok i et OL for første gang under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer. Nordstrand skole. Nordstrand skole ble bygd i 1913, på initiativ fra en engasjert sokneprest Ole Moe. Presten så hvordan hyppig byggeaktivitetene på Nordstrand i perioden frem mot første verdenskrig og avstandene til nærmeste barneskole skapte store problemer for familiene som etablerte seg i området. Han mente noe måtte gjøres for å skape et trygt og godt lokalmiljø på stedet. Skolebygningene. Skolebygningen av 1913 var på den tid regnet som den mest moderne i Norge. Skolens hovedbygning (A-bygg) er den samme i dag som for 95 år siden, og inneholder klasserom for 4.- 7.trinn. I A-bygget finnes dessuten naturfagrom, keramikkrom, skolebibliotek, datarom og helsestasjon. Skolen ble i 1937 utvidet med et nybygg (B bygg), som i 2000 ble påbygd og samtidig gjennomgikk en kraftig renovering og modernisering av fasilitetene. Her er klasserom for 1. til 3. trinn, personalfløy, kunst- og håndverksrom, datarom og matematikkværelse. Antall elever. Skolen, som ligger i Nordstrandveien omtrent 200 meter vest for Sæterkrysset, hadde i 2008 cirka 430 elever. Chile under Sommer-OL 1928. Chile under Sommer-OL 1928. Trettiåtte sportsutøvere fra Chile deltok i seks sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Chile kom på delt 30. plass med en sølvmedalje. Manuel Plaza. Manuel Jesus Plaza Reyes (født 17. mars 1900, død 9. februar 1969) var en chilensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Plaza vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i maraton med tiden 2.33,23 bak franske Boughera El-Ouafi som vant med 2.32,57. Det var Chiles første olympiske medalje. Reinhardt Søbye. Reinhardt Søbye (født 24. mars 1956 i Oslo) er en norsk billedkunstner, fotograf, tegner og digitalkunstner. Søbye, som er medlem av flere fagorganisasjoner, ble født i Oslo og studerte psykologi ved Universitetet i Bergen fra 1979 i seks år, uten å ta avsluttende eksamen. Til tross for at han er selvlært, fikk han professorkompetanse i tegning av både Kulturdepartementet og Kunsthøgskolen i 1997. Da han deltok i Høstutstillingen i 1987, var hans verk det eneste som ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Dette førte til at han fikk både kritikernes oppmerksomhet såvel som det brede publikums. I Japan og i Australia er han den eneste norske kunstneren ved siden av Edvard Munch som er pensum i kunsthistorie i skolen. Har fått flere priser i Norge og en i Italia, og har mottatt Statens kunstnerstipend i flere år. Siden han hadde sin første separatutstilling i Japan i 1994, har han nesten hvert år blitt invitert tilbake til å holde utstilling. I 1999 arrangerte Asahi Shimbun (Japans nest største avis) en retrospektivutstilling av ham, som ble sett av 50 000 besøkende i Tokyo, Shimonoseki og Kariya. Der er han blitt innkjøpt av flere museer og firmaer. I Norge er verkene hans kjøpt inn av Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Norsk kulturråd. Kunsten hans kan ofte sees på som en skarp kritikk mot det moderne samfunnet, ved at krig, fattigdom, ensomhet og diskriminering er sentrale elementer av det han beskriver. Tilkskueren blir ofte sjokkert av realismen i hans verker. Siden han mistet atelieret sitt i en brann i 2001, har han arbeidet for det meste med digitalkunst. Han gjør bruk av er kollasjeteknikk, tredimensjonale elementer, pleksiglass osv. Separatutstillinger. I 2000 deltok han (med bl. a. Anselm Kiefer) med ti storformatportretter i ”The Third Kwangju Biennale” i Sør-Korea, avdeling for ”Art and Human Rights” hvor han ble meget vel mottatt av kritikerne. Reinhardt Søbye er blant annet innkjøpt av Nasjonalgalleriet og Museet for Samtidskunst i Norge og av flere museer i Japan. Min By. Min By var en programserie på 10 programmer på TVNorge høsten 1997. Serien besto av 10 portretter av kjente personer og deres hjemsteder. Programleder var Per A. D. Jynge. Regien var ved Per A.D. Jynge og Stein Løvø. Serien ble produsert av TMM Produksjon. Munkerud skole. Munkerud skole ble bygd i 1959, etter at det i 1954 ble vedtatt å bygge en ny skole på stedet. Skolekrets Munkerud regnes som en del av strøket Nordstrand. Skolen er for barn som etter det norske skolesystemet går på 1.-7. trinn. Under 50års jubileet i 2009, gikk skolen først i 17.mai-toget i Oslo. Skolen med den grønne lunge. Skolens arkitekt var Per Lunde, som fikk den vanskelige oppgaven å skape en stor og moderne barneskole på en kupert og forholdsvis liten tomt (21 mål). Samtidig var det viktig å kunne bevare furutrærne, fjellknattene og vegetasjonen, noe som stadig setter sitt preg på skoleanlegget. De asfalterte områdene har etter hvert satt sitt preg også på Munkerud skole, selv om skogen fremdeles er nærværende. Skolen har nemlig senere blitt påbygd i flere etapper med ditto utvidelse av skolegårdene. I anledning skolens femtiårsjubileum i 2009 skal skolen totalt rehabiliteres. Målet er at ny skole og barnesenter med skole, SFO, flerbrukshall og barnehage skal stå ferdig i 2011. Historikk: Glasskunst fremfor svømmekunst? Skolebygget fortonet seg nesten «luksuriøst» da det var nytt, med en romslig hall ved inngangspartiet med store, sandblåste vinduer med motiv hentet fra yrkesliv, geografi og dyrene i Noahs ark. Vindusdekorasjonen var tegnet av Leif Henstad og ble sandblåst av Trygve Orfjell. Et rykte ville ha det til at overlærer Djuve valgte glasskunsten med de sandblåste vinduene framfor svømmehall ved skolen, men anekdoten er fullstendig grunnløs. Det var tvert imot en bestemmelse at alle kommunale bygninger skulle sette av 2 % på budsjettet til kunstnerisk utsmykking. Løpende aktiviteter ved skolen. Skolen har i 2008 i overkant av 600 elever, 25 kontaktlærergrupper og nesten 80 ansatte på skolen og i skolefritidsordningen SFO. Munkerud skole har siden 2005 organisert et tilbud om fleksibel skolestart for 6-åringer. Ved siden av Osloskolens felles satsningsområder knyttet til gode grunnleggende lese, skrive og regneferdigheter, har skolen de siste årene spesielt satset på å utvikle god kompetanse innen IKT og kulturaktiviteter. To viktige tiltak vedrørende dette er skolens årlige musikal på 5. trinn, og musikkvideoproduksjon på 7. trinn. Skolen gjennomfører også hvert år en lysaksjon, basert på den tyske modellen rundt stjernespill, hvor barn hjelper barn. Pengene som samles inn går hvert år til spesielle prosjekter til barn i land som har spesielle behov for støtte og bidrag. Nautilus (TV-program). Nautilus var en programserie på NRK2 høsten 1997, som omhandlet resultater fra norsk kulturforskning. Serien ble finansiert av Norges Forskningsråd og produsert av Infinitiv Televisjon. Regien var ved Samuel Haugum og Pål Karlsen. Programledere og manusforfattere var Per A.D. Jynge og Marte Spurkeland. Cuba under Sommer-OL 1928. Cuba under Sommer-OL 1928. En sportsutøver fra Cuba deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam, men vant ikke noen medaljer. Herbert Grevenius. Gustaf Vilhelm Herbert Grevenius født 7. oktober 1901 i Adolf Fredriks församling, Stockholm, Sverige, død 9. desember 1993 i Kungsholms församling, Stockholm, var en svensk dramatiker, manusforfatter og journalist. Grevenius var teaterkritiker i Stockholms-Tidningen 1931-1950, før han ble teatersjef ved Radioteatern i Sveriges Radio 1950–1957. Han var ansatt som dramaturg ved Dramaten 1966–1971 og fra 1979. Grevenius debuterte som dramatiker 1927 med "Sonja", en ekteskapskonflikt i et arbeidermiljø. Stykket, som ble filmatisert i 1943 (se "Sonja"), regnes fortsatt som et av hans fremste dramatiske arbeider ved siden av "Tåg 56" (1936) og "Krigsmans erinran" (1947). Sportrettet. Sportrettet var en TV-serie på 10 programmer på TV3 høsten 1997 som portretterte norske idrettskjendiser. Programmene ble vist i forkant av TV3s sendinger fra Champions League med Rosenborg Ballklub. De portretterte i serien var Serien ble produsert av TMM Produksjon. Progamleder var Per A. D. Jynge. Regien var ved Per A.D. Jynge, Dag Rune Johansen og Stein Løvø. Belgia under Sommer-OL 1928. Under Sommer-OL i Amsterdam i 1928 deltok Belgia med 188 sportsutøvere, 176 menn og tolv kvinner i femten øvelser. Belgia kom på 29. plass på medaljestatistikken med en sølvmedalje og to bronsemedaljer. Bulgaria under Sommer-OL 1928. Bulgaria under Sommer-OL 1928. Fem sportsutøvere fra Bulgaria deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer. Haiti under Sommer-OL 1928. Haiti under Sommer-OL 1928. To sportsutøvere fra Haiti, begge menn, deltok i friidrett under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Haiti kom på delt 30. plass med en sølvmedalje. Andre Lindboe. Andre Lindboe (født 1988) er en norsk håndballspiller. Lindboe spiller for eliteserieklubben Elverum. Lindboe har i tillegg hatt juniorlandskamper for Norge. Han spiller også på landslaget i beachhåndball. Lindboe har tidligere spilt for Halsen IF, Larvik Håndballklubb herrer, Fram IF og Sandefjord. Senter for adferdsforskning. Senter for adferdsforskning (SAF) er et forskningssenter på Universitetet i Stavanger (UIS). Skalmeie. Renessanseskalmeier (sopranino og sopran - rekonstruksjoner) Kvinne med bass-skalmeie (Tobias Stimmer ca. 1500) Skalmeie er et treblåseinstrument med dobbelt rørblad eller et klemt sylindrisk rørblad og konisk rør. På det meste har den syv hull på oversiden og det kan også være et hull for venstre tommelfinger. Klangen er svært høy, skarp og – spesielt for de lave tonene – nasal. Toneomfanget er 1½-2 oktaver. Ved hjelp av gaffelgrep kan man spille kromatisk med unntak av halvtonen over den dypeste tonen. Skalmeien stammer fra den orientalske zurna, og dukket opp i Europa i middelalderen. I renessansen ble den bygget i c/f-stemming med omfangene piccolo, sopranino, sopran, alt, tenor og bass. Bass-skalmeien er lite håndterlig og krever svært mye luft. Skalmeien er igjen blitt bygget og spilt fra midten av 1900-tallet. Den brukes under framføring av middelalder- og renessansemusikk, av folkemusikere og i moderne musikk. Skalmeien var utgangspunktet da barokkoboen ble konstruert i musikkmiljøet rundt franskekongens hoff på midten av 1600-tallet. Silvio Cator. Silvio Cator (født 9. oktober 1900 i Cavaillon, død 1953) var en haitisk friidrettsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, Sommer-OL 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Cator vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i lengdehopp med et hopp på 7,58 kun slått av amerikanske verdensrekordinnehaveren Edward Hamm som vant med 7,73. En måned etter de olympiske lekene, 9. september 1928 på Olympiastadion i Paris, satte Cator ny verdensrekord i lengdehopp, han hoppet 7,93 meter. Tobias Gjertsen. Tobias Gjertsen (født 1988) er en norsk håndballspiller. Gjertsen spiller for eliteserieklubben ØIF Arendal. Gjertsen har i tillegg hatt 55 offisielle ungdoms- og juniorlandskamper og en rekke kamper for Norges Rekruttlandslag for Norge. Gjertsen har tidligere spilt for Halsen IF, Larvik Håndballklubb herrer og Stord Handball. Alf Östlund. Alf Östlund, (født 20. januar 1901 i Gudmundrå i Västernorrlands län, død 4. januar 1974 i Oscars församling, Stockholm), var en svensk skuespiller og manusforfatter. Östlund utdannet seg til danser i Berlin. Han debuterte på scenen i 1920 i Ivar Kallings teater- og operetteselskap. Han ble engasjert av Ragnar Klange i 1935. Östlund medvirket i de fleste av Karl Gerhards revyer på 1950-tallet og også i Povel Ramels revymusikal "Funny Boy" 1958. På 1960-tallet var han engasjert ved Dramaten der han medvirket i noen av Ingmar Bergmans oppsetninger. Han filmdebuterte i 1929 i Gustaf Edgrens "Konstgjorda Svensson", og medvirket i mer enn 60 filmer. Edward Cullen. Edward Cullen er en fiktiv person fra bok- og filmserien Twilight, skrevet av Stephenie Meyer. Han er en av de mange adoptivbarna til Carlisle og Esme Cullen. Han er med i bøkene "Evighetens kyss", "Under en ny måne", "Formørkelsen" og "Breaking Dawn", samt Twilight-filmen og den enda uferdige boka "Midnight Sun" – den første Twilight-boken skrevet fra Edwards synsvinkel. Edward er en vampyr som, i løpet av Twilight-serien, blir forelsket i, gifter seg med, og har barn med Bella Swan, et tenåringsmenneske som senere også velger å bli vampyr. I filmen fra 2008 blir Edward Cullen spilt av skuespilleren Robert Pattinson. "Evighetens kyss" (Twilight). I Twilight møter Edward Bella Swan, en jente som han ikke kan lese tankene til, og som lukter overveldende søtt for ham, pga. blodet hennes. Han kjemper mot en økende tiltrekning til henne, men til tross for dette blir han forelsket i henne. Edward innrømmer overfor Bella at han er en vampyr, og at selv om han har den fysiske kroppen til en sytten år gammel gutt, ble han faktisk født 20. juni 1901. Hans adoptiv far, Carlisle Cullen, forvandlet ham til en vampyr i 1918 for å hindre ham fra å dø i influensa-epidemien i Chicago, Illinois (se Spanskesyken) Edward advarer stadig Bella mot å være med ham, men på grunn av Bellas kjærlighet og tillit til Edvards ignorerer hun hans advarsler, selv etter at hun blir vampyren James sitt mål. I motsetning til Cullen-familien, som er «vegetarianere» (vampyrer som bare drikker blod fra dyr), drikker James jevnlig menneskeblod og vil ikke stoppe før han drikker Bellas blod. Med familiens hjelp, er Edward istand til å redde Bella fra James. "Under en ny måne" (New Moon). Edward frykter for Bellas sikkerhet, etter at hun fikk et papirkutt og broren hans, Jasper, prøvde å angripe henne. I et forsøk på å beskytte henne, overbeviser han Bella om at han ikke lenger elsker henne, og flytter med familien sin. Edward synes det er vanskelig å leve uten Bella, og går inn i en dyp depresjon ved tanken på et uendelig langt og meningsløst liv. Ved en feiltagelse, tror Edward at Bella har begått selvmord, og prøver derfor å få en gruppe med italienske vampyrer, "volturiene", til å drepe ham. Sammen med søsteren hans, Alice, drar Bella til Italia og stopper Edward før volturiene dreper ham. Edward forklarer hvorfor han dro, og ber om tilgivelse selv om han ikke synes han fortjener det. Hun tilgir ham, og de forsetter forholdet sitt som om Edward aldri dro. Selv om Edward ikke liker tanken på å forvandle Bella til en vampyr, går han senere med på å forvandle Bella selv hvis hun sier ja til å gifte seg med ham først. "Formørkelsen" (Eclipse). Bella går med på å gifte seg med Edward på den betingelsen at de har samleie mens hun fortsatt er menneske. Edward går til slutt med på det, men stiller den betingelsen at det skal skje etter at de er gift. Handlingen er drevet av vampyren Victoria, som er på jakt etter Bella fordi hun vil hevne seg. Victoria lager nye vampyrer for å skape en hær. Cullenfamilien forener krefter med varulvflokken for å bekjempe denne trusselen. Mens alle andre forbereder seg på kamp, slår Edward, Bella og Jacob leir oppe i fjellene, hvor de ligger skjult under slaget. Det kommer frem at Bella også er forelsket i Jacob, noe Edward aksepterer og ser på som en unngåelig følge av at han forlot Bella. De klarer å ødelegge Victoria, og Bella innser til slutt at det er Edward som er viktig for henne. "Ved Daggry" (Breaking Dawn). Bella og Edward gifter seg, og Bella blir gravid på bryllupsreisen. De haster hjem, og graviditeten er ikke uten komplikasjoner. Edward prøver å overtale Bella til å ta abort, siden graviditeten utgjør en stor risiko for Bellas helse. Bella nekter og insisterer på å gjennomføre graviditeten og fødselen. Etterhvert blir også Edward glad i det ufødte barnet, etter at han hører barnets tanker og skjønner at barnet også elsker Bella. Ved fødselen er Bella i ferd med å dø, og Edward blir nødt til å forvandle henne til en vampyr, noe hun har ønsket siden hun oppdaget Edwards hemmelighet. Det er takket være dette at Bella overlever og føder en velskapt datter. Hun gir barnet navnet Renesmee, med inspirasjon fra de to bestemødrene, Renée og Esme. Karakterisering. I bøkene og av Bella er Edward beskrevet som sjarmerende, høflig, bestemt og veldig sta. Han er veldig beskyttende overfor Bella, og setter hennes sikkerhet og velferd over alt annet. Han overanalyserer ofte situasjoner, og har en tendens til å overreagere, spesielt i situasjoner hvor Bella er i fare. Edward ser på seg selv som et monster, og han skulle ønske han var et menneske i stedet for en vampyr. Fysisk utseende. Som alle vampyrene i Twilight-serien, er Edward beskrevet av Bella som utrolig og umenneskelig vakker. På ulike tidspunkter i bøkene, sammenligner hun Edward med den greske guden Adonis. Huden er «som marmor», blek, iskald, og glitrer i solskinnet. Hun beskriver hans ansiktstrekk som perfekte, høye kinnben, sterk kjevelinje og rett nese. Håret, som alltid er rotete, har en uvanlig bronse skygge som han arvet fra sin biologiske mor. Øynene hans, som en gang var grønne, blir nå beskrevet som topas. Hans utseende endres hvis han går lenge uten føde: øynene blir mørkere, nesten sort og lilla blåmerker vises under øynene. Edward har en slank, men muskuløs kropp. Egenskaper, evner og interesser. Edward har, som alle de andre vampyrene i Twilight, supermenneskelig styrke, fart og utholdenhet, og er beskrevet som umenneskelig vakker. Hans duft og stemme er enormt forførende, så forførende at Bella flere ganger blir helt overveldet. I Twilight, forklarer Edvard at han, som andre vampyrer, ikke trenger å puste, men at han velger å gjøre det av gammel vane og fordi det er nyttig å lukte omgivelsene. Han kan ikke fordøye vanlig mat, og sammenligner vanlig mat for ham med at et menneske skulle spise jord. I tillegg, som andre vampyrer, er Edward ikke i stand til å sove. I tillegg til egenskaper han deler med de andre vampyrene, har Edward visse ferdigheter som er hans alene. Han er den raskeste i Cullenfamilien, og i stand til å løpe fra hvem som helst av dem. Kanskje som et resultat av et talent for empati i sitt menneskeliv, kan Edward også lese tankene til de innen rekkevidde på et par mil, Bella er eneste unntaket fra denne regelen. Stephenie Meyer har uttalt at dette skyldes at Bella har et veldig privat sinn. Edward har også beholdt noen av de tradisjonelle tankemåtene og talemåten fra hans tidligere liv i det 20. århundre som menneske. Edward er musikalsk, og er veldig talentfull på piano. Han har et bredt spekter av musikk, inkludert klassisk, jazz, progressiv metall, alternativ rock og punk rock, men misliker country. Han foretrekker indie rock fremfor mainstream, og setter like mye pris på rock og klassisk musikk. Han nevner i Twilight at han liker musikk fra femtitallet bedre enn musikken fra sekstitallet, misliker syttitallet, og sier åttitallet var «utholdelig». En av Edwards hobbyer er å samle biler. Han eier en Volvo S60 R og en Aston Martin V12 Vanquish som en bil for «spesielle anledninger». Han ga også en Porsche 911 Turbo i gave til sin søster Alice i Eclipse. Han kjøpte en motorsykkel for å kunne kjøre sammen med Bella, men ga den til Jasper etter at han skjønte at det var en hobby hun likte å dele med Jacob. Mottagelse og kritikk. Larry Carroll for MTV Movies anså Edward og Bella som «en ikonisk kjærlighetshistorie for en hel generasjon», mens Kirkus siterte Edwards fremstilling i skumring som «altfor Byronic». Edward Cullen ble også rangert som nr. 5 på Forbes sin liste over «Hollywood's 10 Most Powerful Vampires». Siden utgivelsen av Twilight-serien, har karakteren Edward utviklet litt av en kultstatus, med millioner av hengivne, hovedsakelig kvinnelige, fans verden over. Men selv om karakteren er overveldende godt mottatt av leserne og har vært kalt «besettelsen til tenåringsjenter», har det kommet flere kritikker av hans karakter, og da særlig anklager om sexisme. Gina R. Dalfonzo i "National Review Online" beskrev Edwards karakter som mentalt ustabil og som en «overgriper» med atferdsvansker. Dalfonzo nevner spioneringen på Bella mens hun sover, overvåkingen av hennes samtaler, det at Edward dikterer hennes valg av venner og oppmuntrer henne til å bedra sin far, som årsaker til at hun tror han er «en av moderne fiksjon beste kandidater for et besøksforbud». Pattinson har også kritisert karakteren, og sagt: «Hvis Edward ikke var en fiktiv person og du møtte ham i virkeligheten, er han som en av de gutta som trolig ville være en øks morder eller tilsvarende». Anders Eek. Anders Eek (født) er en norsk trommeslager. Han er kjent fra bandene Funeral, Fallen, Myrkskog, Odium, Glittertind og The Flesh. Hellas under Sommer-OL 1928. Hellas under Sommer-OL 1928. 23 sportsutøvere fra Hellas deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer. Luftflotte 5. Luftflotte 5 var en av hoveddivisjonene i det tyske Luftwaffe under andre verdenskrig, den ble opprettet 12. april 1940 i Hamburg Tyskland, og overført til Oslo Norge 24. april 1940. Historie. Totalt ble 1008 fly disponert av Luftflotte 5, hvorav nesten halvparten var transportfly. Etter at kampene i Sør-Norge endte i mai 1940 ble det meste av styrken sendt for å støtte de tyske styrkene ved Narvik. Milch ble i mai 1940 avløst av general Stumpff. Luftwaffe tok over flyplassene i landet, og opprustet mange av dem. Det ble også anlagt flere sjøflystasjoner, og man konstruerte falske flyplasser for å avverge bombing av de virkelige basene. Etter den norske kapitulasjonen var det særlige i Nord-Norge Luftwaffe opererte. De kunne derfra nå konvoier i Nord-Atlanteren og fungerer til støtte for tyske skip. Etter angrepet på Sovjetunionen i juni 1941 ble store deler av Luftwaffe omdisponert til Østfronten. Fra sommeren 1941 hadde Luftflotte 5 også ansvar for Nord-Finland. Hovedkvarteret ble flyttet til Kemi i Nord-Finland. De ble først satt inn mot allierte konvoier til Murmansk og Arkangelsk, og senere mot Murmansk-banen og andre landmål. Noen få bombeoppdrag mot de britiske øyer ble flydd fra norske baser, men dette tilhørte sjeldenhetene. I november 1943 ble Stumpff avløst av general Kammhuber, og hovedkvarteret ble samtidig flyttet tilbake til Oslo. I oktober 1944 ble Luftflotte 5 oppløst da hele Luftwaffe ble omorganisert. Latvia under Sommer-OL 1928. Latvia under Sommer-OL 1928. Femten sportsutøvere fra Latvia deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Det var andre gang Latvia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Luxembourg under Sommer-OL 1928. Luxembourg under Sommer-OL 1928. Førtiseks sportsutøvere, førtifire menn og to kvinner, fra Luxembourg deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De deltok i bryting, fotball, friidrett, svømming, sykling, vektløfting, turn og vannpolo. Det var femte gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Ole Windingstad. Ole Windingstad (født 18. mai 1886 i Sandefjord, død 3. juni 1959 i Kingston) var en orkesterleder og komponist som i tidlig alder utvandret til USA, der han hadde sitt virke. Som 14-åring studerte han ved musikk-konservatoriet i Oslo, og 3 år senere i Leipzig. Der studerte han piano- og orgelspill, samt komposisjonslære og direksjon. I 1905 reiste han til USA. I perioden 1913 til 1939 ledet han Scandinavian Symphony Orchestra, og fra 1939 ledet han New Orleans Symphony Orchestra. I 1926 ble han utnevnt til Ridder av St. Olavs orden for sitt arbeid for norsk musikk i Amerika. Ole Windingstads viktigste musikalske verk var symfonien "The tides", som ble komponert i 1936 og uroppført i Albany i 1938. Den ble bl.a. også spilt i New Orleans i 1941, og på Ole Windingstads Norges-turné i 1955 – deriblant i Universitetets Aula i Oslo. Han giftet seg med Anna Hansen. De fikk fem barn: Solveig, Alf, Edgar, Kari og Arthur. Solveig, Alf og Kari døde i spanskesyken i 1918, og Edgar i en trafikkulykke i 1959. Kropp-sjel-todelingen. a> i i hjernen og derfra til den immaterielle sjelen. Kropp-sjel-todelingen, også omtalt som det psykofysiske problem, referer til forklaringen av forholdet mellom bevisstheten og kroppslige tilstander. Ett av filosofiens mål er å forklare hvordan en påstått ikke-materiell bevissthet kan påvirke en materiell kropp og vice versa. I en religiøs betydning referer det til en deling av kroppen og sjelen. Todelingen er dualismens utgangspunkt, og ble begrepsmessig i en kjent form i den moderne vestlige verden i René Descartes', skjønt den kom også til overflaten i før-aristoteliske konsepter og i tidlig islamsk filosofi. Dette synet på virkeligheten fører til at man betrakter det legemlig eller materielle som lite verdifullt i seg selv. Avvisningen av kropp-sjel-todelingen finnes i fransk strukturalisme, og er en posisjon som generelt har karakterisert fransk filosofi etter den andre verdenskrig. Fraværet av et empirisk identifiserbart møtested mellom det ikkefysiske sinn og dets fysiske utvidelser har vist seg problematisk å skille og mange moderne filosofer har opprettholdt at sinnet er noe som ikke kan skilles fra det legemlige. Disse tilnæringene har vært særlig innflytelsesrike i vitenskapene, spesielt innenfor sosiobiologi, datavitenskap, evolusjonær psykologi og ulike neurovetenskaper. Platons ide. Platon argumenterte at legemet befinner seg i den materielle verden, sjelen i ideenes verden og er således udødelig. Han mente at sjelen var midlertidig forent med legemet og ville kun bli skilt ved døden hvor den da ville gå tilbake til formenes verden. Ettersom sjelen ikke eksisterer i tid og rom som legemet, kan den nå universelle sannheter fra ideenes verden. Mats Lerberg. Mats Lerberg (født 20. august 1983 i Kongsberg) er en norsk gitarist og vokalist. Han er kjent fra de to norske doom metal bandene Fallen og Funeral og folk metal bandet Glittertind. Han har også spilt i det usignerte bandet Silent Vanquish. Longquan. Longquan (kinesisk: 龙泉市, "Lóngquán Shì") er byfylke i byprefekturet Lishui i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 et folketall på I 271.375 innbyggere. Kulturminner. Longquan-keramikkovnene i Dayao ("Dayao Longquan yao yizhi", 大窑龙泉窑遗址) i storkommunen Xiaomei 小梅镇 ble i 1988 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Celadon. Celadon er en keramisk glasur som regnes blant de klassiske orientalske glasurer, det vil si en glasur som forekom i de antikke kinesiske eller japanske kulturer århundret før den kom til europeisk eller amerikansk kjennskap. Denne typen steintøy ble opprinnelig utviklet i den gamle Kina, særlig i provinsen Zhejiang. Celadonglasurer er transparente svakt grønnaktige glasurer som tiltar effektfullt i fargestyrke der de ligger tykkere. Jiande. Jiande (kinesisk: 建德; pinyin: "Jiàndé") er et byfylke i den subprovinsielle by Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. I 1974 ble fossiler av Jiandemennesket funnet her. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Kinas riksvei 330 ender opp i Jiande. Den fører nordvestover fra Wenzhou i Zhejiang til Shouchang i Jiande. Xiangshan (Ningbo). Xiangshan (kinesisk: 象山县; pinyin: "Xiāngshān Xiàn") er et fylke i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Xiangshan Nanxun. Nanxun (kinesisk: 南浔区, pinyin: "Nánxún Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Huzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 716 kvadratkilometer og teller ca. 500 000 innbyggere (2004). Kulturminner. Det gamle bolighuset til familien Zhang i Nanxun ("Nanxun Zhangshi jiuzhai jianzhuqun", 南浔张氏旧宅建筑群), og den velhavende forretningsmannen Zhang Shimings hus i kinesisk og vestlig stil ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Haiyan (Jiaxing). Haiyan (kinesisk: 海盐县, pinyin: "Hǎiyán Xiàn") er et fylke i byprefekturet Jiaxing i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 503 km², og ligger inntil Hangzhoubukten. Befolkningen var på innbyggere i 1999. I fylket ligger Qinshan kjernekraftverk, og dessuten er et annet, Fangjiashan kjernekraftverk, under bygging (2009). Samferdsel. Hangzhoubuktbroen har sitt nordlige endepunkt i Haiyan. Bose Corporation. Bose Corporation er et amerikansk selskap som produserer høyttalere og lydsystemer. Firmaet ble etablert i 1964 av dr. Amar G. Bose. Bose var ansatt som professor i elektroteknikk ved Institute of Technology i Massachusetts (MIT) og startet omfattende forskning innen høyttalerdesign og psykoakustikk. I tillegg til lyd- og multimediasystemer for hjemmet har Bose blant annet levert lydsystemene til NASAs romferger og det sixtinske kapell i Vatikanet. Bose A/S Norge ble grunnlagt som datterselskap til Bose Corporation i 1993. Hovedkontoret ligger på Kongsvinger. Shengsi. Shengsi (kinesisk: 嵊泗县; pinyin: "Shèngsì Xiàn") er et fylke i byprefekturet Zhoushan i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Huaniaoshan-fyrtårnet ("Huaniao dengta", 花鸟灯塔) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Shengsi Shaoxing (Shaoxing). Shaoxing (kinesisk: 绍兴县; pinyin: "Shàoxīng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Shaoxing i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.196 km² og teller 700.000 innbyggere. Jiangshan. Jiangshan (kinesisk: 江山市, "Jiāngshān Shì" ) er et byfylke i byprefekturet Quzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 talte det 563.196 innbyggere. Kulturminner. Porsellenproduksjonsanlegget i Sanqingkou (Sanqingkou zhici zuofang 三卿口制瓷作坊) ble i 2006 oppført på Kinas liste over verneverdige kulturgoder. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Dongyang (Jinhua). Dongyang (kinesisk: 东阳市; pinyin: "Dōngyáng Shì") er et byfylke i byprefekturet Jinhua i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det 785 802 innbyggere. Hengdian World Studios, et av verdens største filmstudioer, ligger i storkommunen Hangding i bykommunen. Kulturminner. Slekten Lus boliger i Dongyang ("Dongyang Luzhai", 东阳卢宅) og haugggravene i Dongyang ("Dongyang tudunmu qun" 东阳土墩墓群) ble i 1988 henholdsvis 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Linhai. Linhai (kinesisk: 临海市, pinyin: "Lín Hǎi Shì") er et byfylke i byprefekturet Taizhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2 203,13 km² og teller rundt 1,11 millioner innbyggere (2004). Linhai har en beskyttelsesmur som tiltrekker seg endel turisme. Den var opprinnelig 6000 meter lang, og ble påbegynt under Jin-dynastiet (265-420) men stor ikke ferdig før under Sui- (581-618) eller Tang-dynastiet (618-907). Den nordlige delen, som løper langs et høydedrag, samt noen deler av den vestlige og sørlige del, er bevart og i god stand. Bilprodusenten Geely har en stor bilfabrikk i Linhai. Jernbane. Høyhastighetsbanen Ningbo–Taizhou–Wenzhou-banen går gjennom området. Vei. Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Cangnan. Cangnan (kinesisk: 苍南县; pinyin: "Cāngnán Xiàn") er et fylke i byprefekturet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 talte det 1 189 456 innbyggere. Det spesielle kinesiske språket mango tales i deler av fylket. Kulturminner. Puzhuangsuofestningen ("Puzhuangsuo cheng", 蒲壮所城), og Wudongbroen i Chixi ("Chixi Wudong qiao", 赤溪五洞桥), en steinplatebro av fem plater fra det sørlige Song-dynastis tid, ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. I 2001 tilkom gravene "Zhenan shipengmu qun", – noen av dem ligger i Cangnan. Jernbane. Høyhastighetsjernbanen Wenzhou–Fuzhou-banen fører fjennom området. Vei. Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Engebøfjellet. Engebøfjellet er et 300 meter høyt fjell som ligger på nordsiden av Førdefjorden i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane. En rutilforekomst ble funnet på 1970-tallet. På 1990-tallet gjennomførte DuPont og NGU prøvetakning og kjerneboringer. Rutil og granat finnes i en eklogittforekomst som strekker seg øst-vest i Engebøfjellets lengderetning. Ekoglittforekomsten består av 400 millioner tonn malm med et rutilinnhold på 3.96 % eller 15 mill tonn rutil. Utmålsrettighetene ble overdratt til datterselskapet Conoco. På 1990-tallet ble det drevet steinbrudd/pukkproduksjon i dagbrudd fra fjellet. Kaianlegg ble bygget og en del stein ble skipet ut. Rutilforekomsten i Engebøfjellet er omfattet av 9 utmål på til sammen vel 2.6 km2. Nordic Mining har inngått inngått intensjonsavtale med et større internasjonalt selskap om å starte gruvedrift. Yan Baihu. Yan Baihu (levde under Han-dynastiets siste tider) var en mindre krigsherre i det østlige Wu under det senere Han-dynastiet og De tre rikers tid i Kina. Yan Baihu kalte seg selv «det østlige Wus moralens konge». En gang ble Yan Baihu angrepet av Sun Ce. Han tok da tilflukt hos Wang Lang og søkte hans hjelp. Men mens dette pågikk, ble han igjen tvunget på flukt. Dong Xi rakk i kapp med ham og slo ham ihjel. Dong Xi sendte så Yan Baihus hode i en boks som gave til Sun Ce. Mexico under Sommer-OL 1928. Mexico under Sommer-OL 1928. 29 sportsutøvere fra Mexico deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer. Terminus post quem. Terminus post quem («tpq») er latin og betyr omtrent "tidspunkt etter hendelse". Det brukes med betydningen "tidligst", i sammenhenger der man ikke er i stand til å angi noen eksakt alder, for eksempel på datering innen arkeologi. Dersom man for eksempel finner en nedgravd mynt og kan fastslå myntens pregingstid, kan man sette gravens alder til "terminus post quem", altså da nedgravingen tidligst ble utført under myntens pregingstid. Romania under Sommer-OL 1928. Romania under Sommer-OL 1928. 21 sportsutøvere fra Romania deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer. Tyrkia under Sommer-OL 1928. Tyrkia under Sommer-OL 1928. 31 sportsutøvere fra Tyrkia deltok i seks sporter, bryting, fekting, friidrett, fotball, sykling og vektløfting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Tyrkia vant ingen medaljer, beste plassering var en fjerde plass i bryting fristil i vektklassen lettvekt. Østerrike under Sommer-OL 1928. Østerrike under Sommer-OL 1928. Sportsutøvere fra Østerrike deltok i flere sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Østerrike kom på attende plass med to gull- og en bronsemedalje. Uruguay under Sommer-OL 1928. Uruguay under Sommer-OL 1928. Tjueto sportsutøvere fra Uruguay deltok i én sport, fotball, under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Uruguay kom på delt 24. plass med en gullmedalje. Medaljevinnerne. Uruguay Uruguay under Sommer-OL 1924. Uruguay under Sommer-OL 1924. Trettitre sportsutøvere, alle menn, fra Uruguay deltok i tre sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var første gangen Uruguay deltok i et OL. OL-troppen besto av fem boksere, seks fektere og tjueto fotballspillere. Uruguay kom på nittende plass med en gullmedalje. Medaljevinnerne. Uruguay Hofstad skole. Hofstad skole er en barneskole i Asker beliggende på utskilt tomt fra Hofstad gård i nærheten av Hvalstrand. Den har ca. 400 elever fordelt på syv klassetrinn. Elevtallet ved skolen var over 500 på 1970 og 1980-tallet. Skolen ble rehabilitert i 1988. Særpreg. Skolen benytter porteføljemetodikk og elevsamtaler i arbeidet med skape gode læringsvilkår for elevene. La Toya Jackson. La Toya Yvonne Jackson (født 29. mai 1956 i Gary i Indiana) er en amerikansk sanger, låtskriver, musiker, forfatter, skuespiller og fjernsynspersonlighet. Hun er den femtefødte i den berømte Jackson-familien. Hun hadde en omstridt karriere som sanger gjennom 1980- og 1990-årene, hvor hun ofte ble kritisert for dårlige salgstall og for manglende sangstemme. Hun returnerte til hitlistene i 2004 med sangene «Just Wanna Dance» og «Free The World». De første årene. La Toya Yvonne Jackson ble født den 29. mai 1956, samme dato som hennes eldre søster Rebbie Jackson fylte 6 år. La Toya var det femte barnet, i en familie som skulle ende opp med ni barn, og den mellomste av de tre jentene, mellom støresøsteren og lillesøsteren, Janet Jackson, født 1966. La Toya ble beskrevet som et sjenert barn, og hun fulgte morens trosretning innenfor Jehovas Vitner. Hun har selv sagt at «"hver morgen gikk jeg og Michael rundt i Los Angeles og banket på dører for å spre Jehovas ord"», og at livet hennes tidlig dreide seg rundt religion og skole. Fram til 1974 hadde brødrene hennes hatt suksess med gruppa The Jackson 5, og det var under et show i Las Vegas samme året at La Toya trådde fram på scenen, ikke som sanger, men som danser under brødrenes nummer. La Toya var på dette tidspunktet 18 år, og hadde bestemt seg for å fortsette advokatutdannelsen. Hun gikk på college en kort periode, før hennes far, Joe Jackson, insisterte på at La Toya, skulle jobbe for å skape seg en karriere i showbiz som resten av familien. 1976 - 1977, "The Jackson Variety". I 1976 underskrev The Jackson 5 en ny avtale med plateselskapet CBS Records, og forhandlet også fram en avtale om et TV-show som skulle inneholde alle de ni Jackson-barna i en halv-times sending hver onsdag kveld. I de tolv episodene showet gikk, var La Toya med som danser, sanger og skuespiller. Den siste episoden gikk 12. mars 1977, da gruppens klare midtpunkt, Michael, skulle til New York for å begynne filmingen av "The Wiz" hvor han spilte mot blant andre Diana Ross. La Toya, som alltid hadde vært nær Michael, ble med på flyttelasset, og dette ble første gang hun bodde uten foreldrene sine. Både La Toya og Michael kom til å forlate familiehjemmet i Encino, Los Angeles i begynnelsen av 30-årsalderen. På dette tidspunktet hadde La Toya et kort forhold til DeBarge-medlemmet Bobby DeBarge. Under farens innflytelse ble det bestemt tidlig i 1979 at de tre Jackson-søstrene skulle danne en gruppe under navnet The Jackson Sisters. Gruppen framførte aldri noe live, og responsen fra plateselskapene var kjølig. La Toya skrev dette året under platekontrakt med plateselskapet Polydor, og begynte innspillingen av sitt første album. 1980 - 1982: Solokarriere. I 1980 ble albumet "La Toya Jackson" utgitt i Amerika og Europa. LP-en møttes med god kritikk, men nådde kun 116. plass på den amerikanske Billboard-listen, og to singler ble utgitt: «If You Feel the Funk» (#42 i Tyskland og #13 i Nederland) og den Michael Jackson-produserte «Night Time Lover» (#59 på Billboard R&B-listen). Dette albumet står i dag som hennes bestselgende. Det kom senere fram at La Toya ikke ville ha etternavnet sitt på albumet, etter som hun ville se hva hun klarte uten hjelp fra Jackson-navnet. La Toya slapp i 1981 albumet "My Special Love" (#175 på Billboards album-liste), og singlene «Stay the Night»" (#31 Billboard Hot Soul Singles) og «I Don't Want You to Go» som ikke plasserte seg på listen. "My Special Love" ble La Toyas siste album på Polydor. 1983 - 1987: "Heart Don't Lie". I 1983 skrev La Toya en ny platekontrakt, denne gangen med Epic Records, og i 1984 ga hun ut albumet "Heart Don't Lie" som ble møtt med god kritikk. Albumets første singel, tittelsporet, gjorde stor suksses i forhold til resten av La Toyas utgivelser, og klatret opp på 56. plass på Billboards singel-liste. Andre singler som ble utgitt inneholdt blant annet en cover av Princes «Private Joy». Albumet nådde 149. plass på den amerikanske albumlisten. La Toya ble også dette året nominert til en Grammy, for låten «Reggae Nights» sunget av Jimmy Cliff. I 1985 dukket også La Toya opp som en av artistene under «We Are The World», og «Stop the Madness», en antidop-sang sponset av den da sittende presidenten Ronald Reagan. La Toya representerte også USA i den populære «Yamaha Music Festival», også kalt «World Popular Song Festival» i Tokyo, med låten «Baby Sister». La Toya ble møtt med stor pressedekning, og var storfavorit. Lillesøster Janet stilte opp som korist, men til tross for oppmerksomheten ble det «bare» en 5. plass og en «Outstanding Song Award». Låta kom fra La Toyas fjerde album "Imagination" som regnes som hennes største kommersielle flopp da plateselskapet gikk konkurs, med det resultatet at promotering ble utelukket. I 1987 ble Jack Gordon ansatt som manager for La Toya, ved siden av hennes far. Gordon tok senere over kontrollen av managementet for fullt. På dette tidspunktet var den tyske plateprodusenten Sherman Heinig i USA på utkikk etter artister til hans nyoppstartede selskap Teldec Records. Han fikk høre om La Toya, og lovnader om at hun var en god sangerske. Det var riktignok etternavnet hennes Heinig var interessert i, og da innspillingen av hennes femte album for Teldec begynte i mars 1987, fikk Heinig høre at La Toya på ingen måte var Michael. «"I starten ble jeg fortalt at hun var en god sanger, men vokalt vil jeg si at hun ikke hadde noe. Hun var ikke en god ballade sanger, hun hadde bare ikke en sterk stemme"» sa Heinig i 2000. Etter en lang innspillingstid kunne La Toya endelig utgi hennes femte album, "La Toya" som inneholdt sanger skrevet blant andre den amerikanske hip-hop gruppa Full Force og de britiske låtskriverne Stock Aitken Waterman. Albumet floppet. 1988 - 1991: Playboy, boklansering. I 1988 hadde La Toya sjokkert verdenspressen ved å stille opp i Playboy. Utgaven solgte 8 millioner i løpet av de første 30 dagene, og står fremdeles i dag som bladets best selgende utgave, og lanserte henne som sex-symbol. Hun skulle senere posere igjen i 1991, og stilte i 1994 opp i en Playboy-video. Det kom senere fram at La Toya selv ikke ville stille opp de andre gangene, men at hennes manager, og senere ektemann slo henne til hun stilte opp. Mesteparten av 1989 gikk med på innspillingen av hennes sjette album, "Bad Girl", orginialt kalt "On My Own" men på grunn av problemer mellom Jackson og plateselskapet ble utgivelsen utsatt. Albumet ble senere solgt til flere forskjellige plateselskap rundt Europa, under forskjellige navn. La Toya holdt en «pay-per-view» konsert fra Bally-teateret i Reno, Nevada, kalt "A Sizzling Spectacular!" med låter fra hennes to siste album. Det var etter denne konserten at Gordon skal ha tvunget Jackson til å inngå ekteskap med han. La Toya skal senere ha sagt at hendelsen var mot hennes ønske, men at Gordon sa at det var for å kunne beskytte henne mot hennes familie. La Toya hadde på dette tidspunktet ingen kontakt med familien eller søskene. De neste årene brukte Gordon fysisk vold og løgner for holde La Toya under hans kontroll. I 1990 stilte La Toya opp under den italienske «Sanremo Music Festival» med en engelsk versjon av en av de deltagende låtene «Verso l'ignoto», som fikk navnet «You And Me». La Toya framførte sangen 100% live, og møtte etter framførelsen massiv kritikk for sin manglende stemme. Singelen lå på sitt beste som nummer 28 på den italienske salgslisten. Det tyske selskapet Teldec droppet nå La Toya, som skrev under en ny kontrakt med BCM Records, som utga singelen «Why Don't You Want My Love?», men gikk konkurs før albumet kunne utgis. La Toya skrev i begynnelsen av 1991 under med Dino Records, som utga albumet "No Relations" med singelen «Sexbox» som nådde 25. plass i Nederland. Samme året ble hennes biografi "La Toya: Growing Up in the Jackson Family" utgitt, en omstridt bok hvor La Toya fortalte åpent om farens seksuelle misbruk av barna. 1992 - 1996: Moulin Rouge og personlig frihet. La Toya ble på denne tiden karaktisert som den eneste fra Jackson-familien uten talent, og som sjalu på sine søsken. Men i Europa var La Toya ettertraktet i talk show hvor hun aldri la skjul på noe. I 1992 skrev La Toya under en kontrakt med det verdenskjente Moulin Rouge i Paris, for å være hovedstjernen i sitt eget show, "Formidable!". La Toya framførte to show om dagen, totalt seks kvelder i uken. Showet var en stor suksess, med utsolgte hus og stående applaus etter forestillingene. Likevel valgte La Toya å forlate showet etter fire måneder, og ble saksøkt for kontraktsbrudd, og ble dømt til å betale 550 000 kroner. På dette tidspunktet hadde Gordons voldelige behandling nådd toppen, da han i 1993 ble arrestert for å ha slått La Toya med en stol. La Toya hadde blåmerker rundt øynene, leppene og kinnene. Hun måtte sy totalt 12 sting. Gordon ble løslatt da han mente han slo henne i selvforsvar. Da La Toyas bror, Michael, i 1993 møtte de første anklagene om misbruk av barn, støttet La Toya han åpent. Men under en tur til Jerusalem i desember 1993 sjokkerte La Toya verden på nytt, da hun fortalte pressen at hun trodde at anklagene var sanne og at hun håpet at broren fikk hjelp. Samme året holdt La Toya en times konsert i Polen, under «Sopot International Song Festival». Hun ga videre ut to album, et med gamle country sanger, og et med gamle Motown-klassiskere. Begge floppet. La Toya klarte i 1996 etter en episode i Ohio å komme seg vekk fra Gordon, og saksøkte så Gordon for mishandling. Skilsmissen var klar i sent 1996, og Gordon ble dømt til å betale tilbake en ukjent sum med penger, gi tilbake deres leilighet i Las Vegas og New York og bryte alle kontrakter og avtaler La Toya var bundet under hans management. La Toya var nå fri, og kunne endelig vende tilbake til familien. Nåtid. Fra 1996 til 2002 trakk hun seg tilbake, men dukket opp i et Larry King-intervju i 2003, som førte til telefonstorm til fordel for La Toya. Hun ga i 2004 ut singlene «Just Wanna Dance» og «Free the World» som nådde 13. plass og 25. plass på R'n'B-listen i USA. Hun har siden det vært med på flere realityprogram som Big Brother, og ga i etterkant av broren Michaels død ut singelen «Home» dedikert til han. Hun var også den første til å gå åpenlyst ut og si at hun trodde broren ble drept. Hun har siden 2002 jobbet med et album som har arbeidstittelen "Startin' Over" men albumet har fremdeles ikke blitt utgitt. Kjetil Ottersen. Kjetil Ottersen () er en norsk gitarist, vokalist, pianist/keyboardist og lydtekniker. Han er kjent fra de to norske doom metal bandene Fallen og Funeral. Han er også produsent og låtskriver. Spania under Sommer-OL 1928. Spania under Sommer-OL 1928. Åttiåtte sportsutøvere fra Spania, alle menn, deltok i ni sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Spania kom på delt 24. plass med en gullmedalje. Våre demoner. "Våre demoner" er det femte studioalbumet til Kaizers Orchestra, utgitt 27. april 2009. Albumet ble spilt inn i januar 2009 på Jæren, med Janove Ottesen og Yngve Sætre som produsent. Sporene er nye innspillinger av overskuddsmateriale fra Kaizers Orchestras fire forrige studioplater, som ikke ble inkludert av diverse grunner. I albumets coverinnlegg står det forklaringer om hver enkelt sang, i tillegg til informasjon om selve utgivelsen. CD-en var i salg i butikkene kun i én uke, hvoretter den kun er å få tak i som digital nedlastning. Det ble trykt opp et opplag på 3000 digipack-versjoner, og utover de ble resten trykt opp i vanlig dual-case. I tillegg ble et vinyl-opplag utgitt på 700 eksemplarer. Bandet garanterte allikevel at alle som ønsket å kjøpe albumet ville få tak i det. Sporliste. Alle tekster er skrevet av Ottesen om ikke annet er spesifisert. Store Milde. Store Milde sett fra hagen Store Milde sett fra gårdsplassen Store Mildes fasade mot hagen Ole Landmarks vestfløy fra 1917 Krokusblomstring i hagen på Store Milde Store Milde hovedgård er et herregårdsanlegg på Milde i Ytrebygda bydel i Bergen. Hovedhuset er sammen med hagen landets mest komplette miljø fra rokokkoperioden. Tidlig historie. Navnet "Milde" kjenner vi fra skriftlige kilder fra 1530 og refererer trolig til jordsmonnet som var rikt på leire og silt (milðar, flertall av milðr eller milði på gammelnorsk). Gården var tidligere delt i to, i Store og Litle Milde, selv om eierskapet i stor grad forble udelt fram til 1816. Mot slutten av middelalderen tilhørte Milde «svartebrørne» – dominikanerklosteret i Bergen. Klosterets siste prior, abbed Jens Mortensen, fikk i 1530 Milde i et gavebrev fra Kongen. Milde ble en skattefri setegård fram til rundt 1620. Skattefritaket opphørte og eierne fikk problemer med å betale skatt. Gården ble igjen Kongens eie årene 1624-1639. Gården har deretter vært i ulike Bergensborgeres eie. Lagmann i Bergen, Hans Glad, fikk bruksretten i 1630. Da den velstående bergenskjøpmannen Sander Janson (1595–1649) eide Milde fra 1639-1678 er det mulig at han fikk huset utvidet og hagen anlagt. Hovedhuset fikk trolig sin nåværende størrelse, 10 x 32 meter, i løpet av andre halvdel av 1600-tallet. I 1701 ble Milde, Nordre Hjellestad og halve søndre Hjellestad gårder kjøpt av generaltollforvalter og kammerråd Hans S. Schreuder. I 1723 ble gårdene solgt på tvangsauksjon til Henrich Henrichsen Weinwich (1676–1733). Hovedbygningen. Rundt 1723 bygde Henrich Henrichsen Weinwich trolig nytt hele eller deler av hovedbygning. Huset ble ombygget i rokokkostil rundt 1784, da Johan Frederik Cappe eide Store Milde. Et maleri fra 1851 av Tycho Christoffer Jæger (1819–1889) viser at inngangspartiet mot hagen tidligere hadde en søylebåret portiko. På 1880-tallet ble denne erstattet av en ark og altan i sveitserstil. Interiører. Interiørene fra perioden er godt bevart og består blant annet av regencesalen som har fått sitt navn etter dekorasjonene som pryder rommet. Lerretsapetene er laget etter mønster av den belgisk-franske kunstneren Jean Bérain den eldres (1640–1711) kobberstikk. De originale tapetene av «Lærret, Mahled blaa og hvid» stammer fra tiden før 1719, og er trolig malt mellom 1701-1708, da Hans S. Schreuder eide Milde. Noen av de øvrige tapetfeltene er signert «I. C. C. M.». Disse er trolig utført i forbindelse med en restaurering i 1786 av den hollandske dekorasjonsmaleren J.C.C. Michaelsen, som blant annet er kjent for å ha dekorert Stiftsgården i Trondheim. Plafonden i taket på regencesalen viser slaget ved Lützen hvor kong Gustav II Adolf av Sverige falt 6. november 1632. Veggmaleriene i Michaelsen- eller rokokkosalen stammer også fra 1786, da Johan Frederik Cappe var eier av Store Milde. En supraport i midtrommet er signert og datert av Michaelsen. Restaurering og fredning. I 1909 ble Store Milde overtatt av Fana kommune. I 1915 ble bygningene og hagen stilt til disposisjon for Nord- og Midthordland Høgskulelag (Fana Folkehøgskule) mot at hovedhusets restaurering og planlagte nybygg skulle skje under tilsyn av Fortidsminneforeningen. Arkitekt for restaureringen i 1916 var Ole Landmark. Restaureringen omfattet en tilbakeføring hvor sveitserstilarken og altanen ble revet, vinduene tilbakeført og veggene rettet opp. Landmark fikk også tilbakeført en lav trekantgavl som ble funnet på loftet. Denne gavlen over søndre inngangsparti vender mot hagen og markerer husets midtakse. Store Milde ble fredet av Riksantikvaren 27. februar 1924. Takmaleriet «Gustav Adolf i slaget ved Lützen» ble restaurert av konservator Bjørn Kaland i 1955. Restaureringen innebar en fjerning av senere påmalte overflater, bl.a. en fane og en falsk Gustav Adolf til hest. Restaureringene avdekket også to bord med barokke dekorasjoner som hadde vært skjult bak takmaleriet. Arkitekt Jon Lindstrøm var ansvarlig for restaureringen av hovedhuset i 1976-1980. I forbindelse med dette arbeidet ble det avdekket malt dekor i hallen som bl.a. avbilder fire kvinnebyster i taket. Sidefløyer. Arkitekt Ole Landmark tegnet en ny vestfløy i 1917. Vestfløyen er tilpasset hovedhuset i dimensjonering og takform. Detaljeringen er derimot utført i louis-seize-stil med smårutede krysspostvinduer og spissgavlede takarker. Inngangsportalen er en tilnærmet kopi av portalene i hovedhuset. Østfløyen er bygget etter Landmarks tegninger fra 1940 i en funksjonalismepåvirket panelstil. Hageanlegget. Hagen på Store Milde er av renessansetype, med element fra tidligere perioder. Hagen er omkranset av en massiv mur, som trolig går tilbake til middelalderen og munkevesenet. Det er en gammel vestlandstradisjon å ha slike murer rundt hager. Hagen har ikke gjennomgått noen store endringer gjennom århundrene. Buksbombuskene – "Buxus sempervirens" – er datert i en bestilling fra 1766 og er blant de eldste i Europa. Årringstellinger av buksbomen på Milde daterer denne til tiden rundt 1670, det vil si omtrent samtidig som hagen ved Baroniet i Rosendal. Hagen på Store Milde er mest kjent for krokusblomstringen i slutten av mars hvert år. Det lilla teppe består av en gammel krokustype som har fått navnet mildekrokus – "Crocus vernus". Haicang. thumb Haicang () er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xiamen i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 155 km² og teller 130 000 innbyggere (2002). Distriktet ble etablert i 2003. Administrative enheter. Subdistriktene Haicang (海沧街道) og Xinyang (新阳街道) Storkommunene Dongfu (东孚镇) og Haicang (海沧镇) Andre enheter: Haicang regjeringsfarm (海沧农场), Nummer en regjeringsfarm (第一农场), Tianzhufjellet regjeringsskog (天竺山林场) Xiang'an. Xiang'an (kinesisk: 翔安区) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xiamen i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Xiang'an har et areal på 351,6 km² og teller 260 131 innbyggere (2004). Chengxiang (Putian). Chengxiang (kinesisk: 城厢区) er et bydistrikt i byprefekturet Putian i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Chengxiang har et areal på 484 km² (andre kilder: 502 km²) og ca. 360 000 innbyggere (2004). Chengxiang kalle gjerne "litchibyen" på grunn av områdets store produksjon av litchi. Meilie. Meilie (kinesisk: 梅列区, pinyin: "Méiliè Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Sanming i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Meilie har et areal på 352 km² og ca. 140 000 innbyggere (2004). Meilie har mye tungindustri. En stor jern- og stålfabrikk, Sanming, er med sine 12 000 arbeidere provinsens største bedrift. Administrative enheter. Subdistriktene Liedong (列东街道); Liexi (列西街道); Xubi (徐碧街道); New Zealand under Sommer-OL 1928. New Zealand under Sommer-OL 1928. Ti sportsutøvere fra New Zealand, ni menn og én kvinne, deltok i tre sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. OL-troppen besto av to boksere, fire svømmere og fire friidrettsutøvere. New Zealand kom på delt 24. plass med en gullmedalje. Frode Forsmo. Frode Forsmo (født), også kjent under artistnavnene «Gottskalk» og «Gonde», er en norsk vokalist og bassist. Han har spilt i band som Minas Tirith, Funeral, Tulus og Old Man's Child. Teaterkrigen. Teaterkrigen (engelsk "The War of the Theatres") betegner en strid eller en kontrovers som foregikk i sent elisabethansk teater. Thomas Dekker kalte striden for "Poetomachia". På grunn av et faktisk forbud mot satire i trykt prosa og poesi i 1599, det såkalte «biskopenes forbud», hadde satiren intet annet utløp enn på teaterscenen. Den resulterende kontroversen som skjedde i tidsrommet 1599 og 1602 i England og involverte dramatikeren Ben Jonson på den ene siden og hans rivaler John Marston og Thomas Dekker (med Thomas Middleton som en tilhørende medkjemper) på den andre siden. Den rollen som William Shakespeare spilte i konflikten, om enn noen, har lenge vært et diskusjonsemne blant litteraturforskerne. Jonson og Marston kom senere til en forsoning, og faktisk samarbeidet med George Chapman på stykket "Eastward Hoe" i 1605. Dette stykket fornærmet kong Jakob I av England med sin antiskotske satire (denne delen av tilsynelatende skrevet av Marston); mens Marston unngikk å bli arrestert endte både Jonson og Chapman i fengsel. Forskere har vært uenige over det sanne vesen og omfanget av rivaliseringen i denne teaterstriden. Noen har sett på det som en konkurranse mellom ulike teaterselskap enn mellom enkelte forfattere, men dette synet er i mindretall. Det har også blitt foreslått at forfatterne som var involvert hadde ikke noe seriøst fiendskap og tvert i mot beundret hverandre, og at hele «krigen» bare var et promoterende stunt, en «planlagt... krangel for bekjentgjøre hverandre som litterære figurer og for profitt». De fleste litteraturforskere se teaterkrigen som en blanding av personlig rivalisering og smålighet med en alvorlig kunstnerisk interesse – «et redskap for aggressivt å uttrykke motsetninger.. i litterær teori... [en] grunnleggende filosofisk debatt om statusen for litteraturen og dramatisk forfatterskap». Irland under Sommer-OL 1928. Irland under Sommer-OL 1928. 27 sportsutøvere fra Irland deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Irland, som deltok for andre gang i et OL, kom på delt 24. plass med en gullmedalje, nasjonens første medalje i et OL. Luperina. Stengelfly ("Luperina" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet stengelfly brukes også om arter i andre slekter. Det forekommer to arter i Norge, blekt stengelfly forekommer langs sørkysten mens stort stengelfly bare er funnet en gang i landet. Utseende. Middelsstore til store, lyst gråaktige nattfly. Levevis. Artene har larver som lever på røttene og den nedre delen av stenglene av ulike gras (Poaceae). De voksne sommerfuglene flyr om natten, vanligvis på ettersommeren. Utbredelse. Artene er utbredt i Palearktis og i Nord-Amerika. Albert Hansen (biskop). Albert Hansen (død 21. februar 1593) var biskop i Århus domkirke 1591–1593. Hansen var født i København og sønn av professor, senere biskop, Hans Albertsen. I 1576 ble han rektor i Helsingør, hvor han i 1580 oppførte skuespill for byens borgere sammen med sine elever. Samme år tok han magistergraden sammen med Hans Christensen Sthen, og i 1582 ble han prest ved Nicolai Kirke i København. I 1584 ble han, mot sin vilje, kalt til hoffpredikant og prest for slottsmenigheten ved Frederiksborg slott. I 1586 ble han flyttet til København for å være hoffprest hos Frederik II. Og i 1588 fulgte han kongen til Antvorskov og var til stede ved hans dødsleie og holdt sørgetalen, før liket ble ført tilbake til Roskilde. Etter kongens død fortsatte han som hoffprest for enkedronning Sophie og den unge kong Christian IV. I 1590, mens Sjællands bispestol stod ledig, tok han seg av en del av de gjøremål som hørte til biskopen, og han utarbeidet en disposisjon til bededagstekstene for det følgende år. I 1591 ble han av regjeringen utnevnt til biskop i Århus, men døde allerede 21. februar 1593. Eksterne lenker. Hansen, Albert India under Sommer-OL 1928. India under Sommer-OL 1928. 21 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. India kom på delt 24. plass med en gullmedalje. Østerrike under Sommer-OL 1924. Østerrike under Sommer-OL 1924. Sportsutøvere fra Østerrike deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. Østerrike kom på tjuende plass med tre sølv- og en bronsemedalje. Citroën AX. Citroën AX er en bilmodell i supermini-klassen produsert av den franske bilprodusenten Citroën fra 1986 til 1998. AX ble lansert på bilutstillingen i Paris i 1986 som en erstatter for Citroën Visa. Bilen var fra lanseringen tilgjengelig som tredørs hatchback med 1.0, 1.1 og 1.4-liters motorer med overliggende kamaksel. Kort tid senere ble en femdørs modell samt en 1.4-liters dieselmotor tilgjengelig, en motor som senere ble erstattet av en 1.5-liters motor. Bilen var utstyrt med uavhengig hjuloppheng, og ble introdusert gjennom en stor reklamekampanje innspilt i Kina og frontet av skuespillerinnen Janet Mas. På grunn av god aerodynamikk og lav vekt for sin klasse var bilen svært økonomisk sammenliknet med konkurrentene. Den lave vekten ble blant annet oppnådd ved bruk av plast i ikke-bærende deler av bilen samt varierende tykkelser i karosseristålet, avhengig av hvor mye som var nødvendig for å tåle de nødvendige belastninger. Denne teknologien var hentet fra et samarbeid mellom PSA-gruppen (Peugeot-Citroën-Renault) og de franske myndigheter, kalt ECO 2000. I 1989 ble en AX utstyrt med en 1,4-liters dieselmotor notert i Guinness Rekordbok som verdens mest økonomiske serieproduserte bil etter å ha oppnådd et gjennomsnittlig drivstofforbruk på 0,27 liter/mil på strekningen fra Dover til Barcelona, en strekning på 1 000 miles (1 609 meter). Den første sportslige varianten var AX Sport i 1987, som ble produsert i et begrenset antall med en 1,3-liters motor og doble forgassere. Modellen hadde en ytelse på 95 hestekrefter, og et kjennetegn for modellen var hvitlakkerte stålfelger, i likhet med søstermodellen Peugeot 205 Rallye. Modellen fikk senere en ansiktsløftning, og ble tilgjengelig i andre farger samt med lettmetallfelger som ekstrautstyr. Senere ble AX 14GT introdusert, utstyrt med en 1,4-liters motor med enkel forgasser og 85 hestekrefter. Fra 1991 av var denne modellen utstyrt med direkte innsprøytning, for å oppfylle de hardere utslippskravene som ble introdusert i 1992. Modellserien ble slanket betraktelig i 1996, da Saxo ble introdusert, og AX ble tatt ut av produksjon i 1998 etter en produksjonsperiode på 12 år. AX-varianter. Heuliez presenterte i 1988 en stasjonsvognutgave av AX, kalt "AX Evasion". Den portugisiske Citroën-forhandleren Benjamin Barral utviklet en liten roadsterutgave kalt Citroën AX BB Cabrio, utstyrt med en 1,4-liters motor. Bilprodusenten Proton bygget en AX-versjon under navnet Proton Tiara for det malaysiske markedet fra 1996 til 2000. Aixam Mega bygget i en tid en AX-versjon kalt Mega Club. Denne var inspirert av Citroën Méhari, og utstyrt med et plastkarosseri. Bilen var tilgjengelig med to- og firehjulstrekk, og gikk ut av produksjon i 1998. En konkurranseutgave av Mega Club med rørrammechassis deltok i Andros Trophy tidlig på 1990-tallet, men her var bilene utstyrt med motorer fra Ford og Honda. Leopold Friedrich. Leopold Friedrich (født 1. januar 1898, død 1962) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Friedrich vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Friedrich løftet sammenlagt 490,0 kilo, samme som sølvmedaljevinneren Fritz Hünenberger fra Sveits men 12,5 kilo mindre enn gullvinneren Charles Rigoulot fra Frankrike. Belgia under Sommer-OL 1932. Belgia under Sommer-OL 1932. Trettiseks utøvere fra Belgia deltok i to øvelser (kunst og fekting) under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Belgia vant 1 bronsemedalje i kunst-konkurransen for byplanlegging ved André Verbeke. Brasil under Sommer-OL 1932. Brasil under Sommer-OL 1932. Sekstisju sportsutøvere, sekstiseks menn og en kvinne, fra Brasil deltok i fire sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Brasil vant ikke noen medaljer. Medaljer. Brasil Colombia under Sommer-OL 1932. Colombia under Sommer-OL 1932. En sportsutøver fra Colombia deltok under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Det var første gang Colombia deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Colombia Politiskolen (TV-serie). "Politiskolen" (originaltittel: "Police Academy: The Animated Series") er en amerikansk animasjonsserie. Serien ble først sendt i 1988. Franz Gruber (alpinist). Franz Gruber (født 8. november 1959 i Molln) er en tidligere østerriksk alpinist. Hans beste disiplin var slalåm, der han vant sin eneste verdenscupseier 30. januar 1983 i Kranjska Gora. Samme sesong ble han nummer ni både i verdenscupen sammenlagt og i disiplincupen i slalåm, og dermed beste østerriker i begge disse. I 84 oppnådde han flere gode plasseringer i enkeltrenn og ble nummer tre i slalåmcupen. Totalt sikret han seg åtte pallplasseringer i slalåm, pluss én i kombinasjonsøvelsen. Han ble østerriksk mester i slalåm i 1979, 1981 og 1986, og mester i storslalåm i 1982 og 1984. Charles Jensen. Charles Kristoffer Peter Jensen (født 24. desember 1885 i Bislev, død 5. juni 1920 i Roskilde) var en dansk turner. Han representerte først klubben "Århus 1900", senere "HG" i København. Han deltok i to OL; i 1908 og 1912. I 1908 var han med på det danske laget som kom på 4. plass i lagkonkurransen. Han og Ingvar M. Hansen var de første turnerne fra Århus 1900 som deltok i et OL. Neste OL, i 1912 i Stockholm var han med på det danske bronselaget i lagkamp (fritt system). Han representerte da HG. Norge vant denne konkurransen, foran Finland. I denne olympiaden kom han også på 30. plass i den individuelle mangekampen. José Miguel Carrera. José Miguel Carrera Verdugo var en chilensk general som regnes som en av det selvstendige Chiles grunnleggere. Carrera var en av de viktigste lederne under den chilenske uavhengighetskrigen, som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, under "Patria Vieja"-(det gamle fedrelandet)-perioden. Etter Spanias "Reconquista", gjenerobring, fortsatte han krigen i eksil. Til slutt ble Carrera henrettet i Mendoza av Río de la Platas forente provinsers militære. De første årene. Carrera ble født i Santiago de Chile, og var det tredje barnet til Ignacio de la Carrera og Francisca de Paula Verdugo Fernández de Valdivieso y Herrera, etter søsteren Javiera Carrera og broren Juan José Carrera. Carrera studerte ved "Convictorio Carolino", som da var landets beste skole. På denne tida ble han venn med Manuel Rodríguez, nabo og medstudent, og fremtidig geriljaleder i den chilenske selvstendighetsbevegelsen. Etter å ha studert ferdig ble han sendt til Spania av foreldrene. Der ble han i 1808 med i den spanske hæren, og han kjempet bra mot Napoléons styrker, og ble forfremmet til sersjantmajor, og fikk kommandoen over "Húsares de Galicia"-regimentet. I Spania kom han også i kontakt med selvstendighetsbevegelsene, og ble med i Cádiz-ordenen. La Patria Vieja - Det gamle fedrelandet, 1810-1814. Han dro tilbake til Chile og ble innblandet i politikken da han hørte om "Junta de Gobernio", den første regjeringsjuntaen, som hadde blitt opprettet for å styre Chile under det spanske monarkiets fravær. Siden Carreraene var en av de tre store politiske maktene i landet, ble han med i regjeringa. 15. november 1811 gjennomførte Carreraene et statskupp, og José Miguel ble landets eneste hersker, siden brødrene hans var militære kommandanter. Carrera kom i konflikt med Lautaro-losjen på grunn av sitt personlige og Chile-nasjonalistiske syn på landets selvstendighet. Losjen ville heller samle Latin-Amerika på samme måte som Amerikas forente stater. Under påvirkning av Joel Roberts Poinsett, De forente staters første utsending til Chile, hjalp Carrera til med å lage flere chilenske nasjonalsymboler og institusjoner under sin første regjering. Carrera skrev Chiles første grunnlov, lagde landets første flagg og første riksvåpen og fremmet pressen ved å bringe den første trykkemaskinen til Chile, noe som direkte førte til Chiles første avis, "La Aurora de Chile". Han gjorde også 18. september til Chiles nasjonaldag, noe som dagen fortsatt er. Carrera ble øverstkommanderende for de chilenske patriotstyrkene og forlot derfor regjeringa da den spanske hæren og flåten invaderte Sør-Chile. Han ledet et suksessfullt felttog, og drev spanjolene bort fra byen Concepción. Etter overraskelsen under slaget ved El Robe, hvor Carrera ble omringet og måtte hoppe ut i en elv for å redde livet etter å ha skutt rett mot hodet på fiendens kommandant, fjernet regjeringa ham fra hans embede og innsatte heller brigadegeneral Bernardo O'Higgins, som hadde klart å slå tilbake fiendens angrep. Carrera ble tatt til fange av spanjolene, men klarte å rømme, og styrtet regjeringen en tredje gang. O'Higgins anerkjente ikke Carrera, og kjempet mot den carreranske hæren i slaget ved Tres Acequias, hvor Josés yngste bror, Luis Carrera, beseiret O'Higgins med en slu forsvarsstrategi. Under kaoset som hersket gjenerobret spanjolene Concepción og gikk mot Santiago. Carrera og O'Higgins bestemte seg for å igjen samle hæren. Carreras plan var å trekke spanjolene til Angostura de Paine, mens O'Higgins ville møte dem ved Rancagua. De bestemte seg til slutt for å bruke Angostura de Paine, en kløft, noe som virket som det mest logiske, siden de lokale styrkene var i mindretall. Riktignok bestemte O'Higgins seg i siste liten for å plassere chilenske styrker i Rancagua, og etter en hel dags kamp vant den spanske kommandanten Mariano Osorio slaget ved Rancagua (1.-2. oktober 1814) Argentina og Amerikas forente stater. Etter de chilenske patriotstyrkenes nederlag, unnslapp mange patrioter, og fant veien til Mendoza, som da ble styrt av José de San Martín. Siden San Martín også var et medlem av Lautaro-losjen, ønsket han O'Higgins og hans allierte velkommen. José Miguel og hans brødre ble derimot tvunget til å reise til Buenos Aires, hvor Carlos María de Alvear, som hadde vært Carreras venn siden napoleonskrigen i Spania, akkurat hadde blitt erklært argentinsk nasjonalhelt. Kort tid senere kom Alvear til å ta makten i Argentina. Mens Alvear var i regjeringen hadde Carrera en god posisjon i Buenos Aires. Men Alvear ble styrta og medlemmer av Lautaro-losjen tok makta. Carrera seilte til De forente stater, og fikk med commodore David Porters hjelp tak i fem skip på kreditt for den chilenske uavhengighetsvirksomheten. Men da han kom tilbake til Buenos Aires konfiskerte den argentinske regjeringa flåten og arresterte Carrera. Mens han satt i fengsel organiserte San Martín, sammen med O'Higgins, en hær i Mendoza som for det meste besto av afrikanske slaver og argentinske og chilenske soldater, som krysset Andesfjellene og beseiret spanjolene i slaget ved Chacabuco 12. februar 1817. Carrera fikk hjelp av utsendingen fra De forente stater som kom med ham, og klarte dermed å komme ut, og søkte tilflukt i Montevideo under beskyttelse av general Carlos Fredrico Lecor. Mens han var i Montevideo, sammensverget brødrene seg mot O'Higgins, og ble arrestert og henrettet i Mendoza etter Bernardo de Monteagudos ordre etter patriotenes nederlag i det andre slaget ved Cancha Rayada. Lautaro-losjen hadde allerede planlagt at om de ble beseiret, så skulle alle politiske fiender bli henrettet. Etter at Carrera fikk vite om dette, bestemte han seg for å starte en avis mot den argentinske regjeringa. Riktignok er ikke Carrera anerkjent i argentinsk historie. Senere var han en av de viktigste personene bak Argentinas føderalkrig og kjempet mot foreningsbevegelsen. Carrera og føderaliststyrkene beseiret regjeringa og gikk inn i Buenos Aires. 23. januar 1820 undertegnet de Pilar-traktaten, dokumentet som etablerte det argentinske føderalsystemet. Som et resultat av denne traktaten mottok Carrera soldater, som han deretter marsjerte mot Chile med. Han ble avskåret og tatt til fange i Mendoza. Etter en rettssak ble han henrettet 4. september 1821. Arven etter Carrera. I Chile regnes Carrera i dag som en av nasjonens fedre ("Padres de la Patria"). Konflikten mellom Carrera og O'Higgins' tilhengere fortsetter i en viss grad fram til våre dager, og mange erklærer seg som carrerister eller o'higginister. Carreristene hevder at denne mannen ikke får den oppmerksomheten han fortjener, sammenliknet med Bernardo O'Higgins. I Patagonia-regionen er en innsjø kalt "General Carrera-sjøen", og den eldste og prestisjefulle høyskolen i Chile bærer også hans navn: "Instituto Nacional General José Miguel Carrera". Carreras sønnesønn, Ignacio Carrera Pinto, døde i slaget om Concepción under salpeterkrigen. Frederico Santa María, som ga pengene sine til å bygge Frederico Santa María-teknologiuniversitetet, en av de beste ingeniør- og teknikkskolene i Chile, var også en av Carreras etterkommere. Det er blitt lagd en tv-serie om Carrera og andre frigjøringshelters liv. Olga Zajtseva. Olga Zaitseva i Kontiolahti 2010 Olga Aleksejevna Zajtseva (russisk Ольга Алексеевна Зайцева, født 16. mai 1978) er en russisk skiskytter. Hun er født og bor i Moskva. Zajtseva startet sin karriere i 1994, og hun debuterte i verdenscupen i 2000. Hun har elleve verdenscupseire, og hun tok den første på sprinten i Östersund den 5. desember 2002. I tillegg har hun ti andreplasser og ti tredjeplasser. Sesongen 2004/05 var hennes beste og jevneste sesong. Da ble hun nummer fire i verdenscupen, og hun tok tre verdenscupseire. I verdensmesterskapet tok hun tre medaljer, gull på stafetten, sølv på sprinten og bronse på jaktstarten. Zajtseva var også med på å ta sølv i VM i mixed stafett samme år. Under Vinter-OL i 2006 var hun med på å ta gull i stafett, og hennes beste individuelle resultat ble niendeplass på sprinten. Etter OL-sesongen 2005/06 gikk hun ikke verdenscupløp på to hele sesonger. Men hun var tilbake i 09, og tok gull på stafetten og fellesstarten i verdensmesterskapet. Hun tok sølv under OL i 2010, på kvinnenes fellesstart. Afghanistan under Sommer-OL 1936. Afghanistan under Sommer-OL 1936. Fjorten sportsutøvere, alle menn, representerte Afghanistan under Sommer-OL 1936 i Berlin. Dette var første gang Afghanistan deltok i et OL. De deltok i to grener, friidrett og landhockey, men vant ingen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1936 Erlend Eide Nybø. Erlend Eide Nybø (født) er en norsk gitarist. Han har spilt i de doom metal bandene Funeral, Fallen og Silent Vanquish. Canadas konservative fremskrittsparti. Canadas konservative fremskrittsparti (engelsk: "The Progressive Conservative Party of Canada", fransk: "Parti progressiste-conservateur du Canada") var et politisk parti i Canada, som ble grunnlagt den 10. desember 1942. Partiet ble oppløst den 7. desember 2003, da det slo seg sammen med Canadisk allianse og dannet Canadas konservative parti. Partiets politiske ideologi var en blanding av konservativisme, liberalkonservatisme og (siden 1984) nyliberalisme. Etter 2003 fortsatte enkelte av partiets tidligere representanter i Canadas senat, som var motstandere av sammenslåingen med Canadisk allianse, å benytte det gamle partinavnet. Navnet er også fortsatt i bruk i de fleste Canadiske provinser. Den 29. mars 2004 dannet tidligere partimedlemmer Canadas Fremskrittsparti. Saigō Takamori. Saigō Takamori (japansk: 西郷隆盛; 7. februar 1827-24. september 1877) var en av de mest innflytelsesrike samuraiene i Japans historie. Han levde under slutten av tokugawa-perioden og begynnelsen på meijiperioden, og har blitt kalt "den siste sanne samurai". Saigō Takamori var en lavtstående samurai fra Satsuma som ledet de keiserlige styrkene under boshinkrigen, som han også i en viss grad startet selv. Senere ble han viktig under selve meijirestaurasjonen, men var i begynnelsen imot moderniseringen av landet. Han argumenterte for en japansk invasjon av Korea i 1873, siden koreanerne ikke ville akseptere Meiji-keiseren som Japans hersker, og da han ikke fikk viljen sin trakk han seg ut fra politikken og dro tilbake til hjembyen Kagoshima. Til slutt startet han satsuma-opprøret i 1877, et samuraiopprør mot regjeringa, det siste og det største opprøret mot den nye regjeringa. Etter tidlig suksess ble opprøret knust, og Saigō ble drept (eller begikk "seppuku") i det nesten symbolske siste slaget, slaget ved Shiroyama. Mange legender nektet for at Saigō var død, og hevdet han ville komme tilbake fra India, Kina eller Russland for å styrte urettferdigheten. Siden de ikke klarte å kue folkets hengivenhet til samuraiverdiene, tilga meijiregjeringa ham posthumt 22. februar 1889. Lautaro. Lautaro (mapudungun: "Lef-Traru"; "Rask Caracara"; ca. 1535 – 29. april 1557) var en "toqui", en mapucheleder valgt for å lede folket i krig, og han ledet dem under araucokrigen mot det spanske imperiet i spanjolenes forsøk på å erobre mapucheenes land i dagens Chile. Han beseiret og henrettet de spanske styrkene til guvernør Pedro de Valdivia og klarte nesten å drive dem ut av området før han ble drept i krigen. Noen av taktikkene hans studeres fortsatt i krigsakademier rundt omkring i verden. Schanzen Einsiedeln. Schanzen Einsiedeln (norsk: "Einsiedelnbakkene") er et skihoppanlegg i kommunen Einsiedeln i Sveits. Anlegget ligger i Eschbach og består av fire hoppbakker med størrelse K105 (HS117), K70 (HS77), K45 (HS50) og K25 (HS28). Det er det viktigste treningsanlegget for skihopping for det sveitsiske skiforbundet. I 2001 ble det bygd en midlertidig hoppbakke der dagens anlegg ligger, med K-punkt 20 meter. Denne bakken ble revet tre år etter under byggingen av det store hoppanlegget, som startet i 2003. Hele anlegget sto ferdig i 2005. Det avløste de mindre hoppbakkene i Fryherrenberg, med K-punkt 57 og 40 meter. Alle de moderne hoppbakkene har plastmatter og porselensspor i tilløpet slik at de kan brukes hele året. Anlegget har også stolheis, snøkanoner og flomlys. Den største av hoppbakkene er Sveits' største helårsbakke. Internasjonale konkurranser i Schanzen Einsiedeln har alle vært på plast: Sommer Grand Prix, kontinentalcupen og FIS-cupen, samt juniorrenn. Bermuda under Sommer-OL 1936. Bermuda under Sommer-OL 1936. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Bermuda deltok i én sport, svømming, under Sommer-OL 1936 i Berlin. Det var første gang Bermuda deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Rolf Rasch-Engh. Rolf Rasch-Eng (født 5. mai 1942 i Oslo) er en norsk forfatter. Han har arbeidet i skoleverket og i fylkeskommunal kulturadministrasjon. Rasch-Engh har skrevet et utall artikler og bøker om historie og våpen. Per Terje Norheim. Per Terje Norheim er en norsk forfatter. Norheim er utdannet cand.mag fra Universitetet i Oslo og har kandidateksamen fra BI. Han er blant annet forfatter av boka "Våpen i Norge" og "Norske sølvbegre", utgitt på forlaget N. W. Damm & Søn. Norheim har vært formann i Norsk Våpenhistorisk Selskap, og har skrevet mange artikler om våpen og våpenhistorie. Blålid. Blålid er ei lita bygd i Bremanger kommune, i Sogn og Fjordane. Bygda har ca. fastbuende 20 innbyggere. Screamfest. Screamfest er en heavy metal-festival som holder til på Chateau Neuf i Oslo. John Ertzgaard. John Ertzgaard (født 18. juni 1977 i Nairobi) er en norsk tidligere friidrettsutøver av ugandisk opphav. Han var mange år i toppen av norsk sprint siden 1994 da han kvalifiserte seg til sitt første juniorverdensmesterskap. Internasjonalt markerte han seg i 1999 som U23 Europamester og VM-semifinalist på 200 m. I 2000 fikk han kongepokalen og deltok i Sommer-OL 2000 i Sydney. I 2004 ble han tildelt Norges Friidrettsforbunds fortjenestemedalje. Han har representert Raufoss IL store deler av sin karriere. Etter en rekke skader la han i 2008 opp sin internasjonale karriere og ble student på BI samt sportssjef ved Wang Toppidrettsgymnas. Idag er han også idrettslig leder i Idrettsklubben Tjalve. Portugal under Sommer-OL 1936. Portugal under Sommer-OL 1936. Nitten sportsutøvere fra Portugal, alle menn, deltok i fem sporter, friidrett, fekting, hestesport, seiling og skyting, under Sommer-OL 1936 i Berlin. Portugal kom på delt 30. plass med en bronsemedalje. De bøhmiske brødre. De bøhmiske brødre (på tsjekkisk: "Jednota bratrská", på latin: "Unitas Fratrum" = Brødrenes enhet, også kalt "Tsjekkiske brødre" og "Mæhriske brødre"), var et kristent fellesskap etablert 1457 i Bøhmen. Begynnelsen til De bøhmiske brødre går tilbake til Petr Chelčický og hans tilhengerne som ble kalt "Petr av Chelčický brødrene". Selv om han var en lekman, vant han anseelse på det teologiske område som talsmann for frivillig fattigdom. Kong Georg av Podiebrad gav hans følgesvenner eiendommen Kunvald som fast tilholdssted, og der ble De bøhmiske brødre stiftet i 1457. Blant støttespillerne og teologiske inspirasjonskilder var en av stifterne Broder Řehoř og den husittiske biskopen Jan Rokycana. Folk ble kjent med brødrene gjennom deres apologier og traktater vedrørende viktige spørsmål hvor de skilte seg fra Husittene. "Spis o dobrých a zlých kněžích" (en tekst vedrørende gode og onde prester), "Zdali hříšný kněz posvěcuje" (Hvorvidt en syndig prest innvier sakramentet), "O rozdíil, který jest mezi Bratřími" (Vedrørende de ulike oppfatningene som er blant Brødrene) som også tok for seg gode og falske kristne, "O ouzkě cestě Kristově" (Vedrørende den trange vei til Kristus), "O církvi svaté" (Vedrørende den hellige kirke), "Kterak se lidé majíti k církvi římské" (Hvordan folk skulle forholde seg til den romerske kirken), "O moci světské neb o moci mečové" (Vedrørende verdslig makt eller sverdets makt). Sannsynligvis var Broder Řehoř forfatteren til mange av dem. Til tross for at de ble forfulgt vokste antall tilhengere, og på et møte i 1467 i Lhotka nær Rychnov nad Kněžnou bestemte de seg for å etablere et styresett etter apostolisk modell. Gjennom loddtrekning valgte de tre prester. De tre som ble prester var Matěj sønn av en bonde, Eliáš en møller og Tůma Přeloučský en skredder som kunne latin. Matěj, som kun var 24 år og mest ble valgt på grunn av sin moralske standard heller enn lederegenskaper ble valgt til biskop. Sannsynligvis ble alle medlemmene døpt om igjen rett etter møte i Lhotka, for å markere at de ikke aksepterte sakramenter forvaltet av prester i Den romersk-katolske kirken. Det ble normen at ny medlemmer måtte døpes om igjen når de ble tatt opp i Brødreuniteten. Imot representantene for en streng lære, reiste det seg en gruppe med mildere oppfatninger. På synoden i Rychnov nad Kněžnou 1494 kom den mildere gruppen under ledelse av Lukas fra Praha til makten. Frem til hans død i 1528 hadde han stor innflytelse på De bøhmiske brødrene. I stedet for å ha en biskop som øverste leder, hadde brødrene nå et råd med fire eldste. Det strengere partiet eksisterte under navnet Amositen rundt 50 år etterpå. Verken den fredelige konverteringen til Dominikanerne rundt 1500 eller den blodige forfølgelsen til kong Wladislaw II (1503–1516) fikk brødrene tilbake til Den katolske kirke. Heller ikke Martin Luther som forhandlet flere ganger med dem, kunne få dem på sin side. De insisterte på sølibat, syv sakramenter og nattverdslære etter den katolske tro. Etter at Lukas døde mistet brødrene mer og mer sin særegne karakter, og nærmet seg lutheranerne (blant annet skrev Martin Luther et forord til "De bøhmiske brødres bekjennelse fra 1535") og siden de reformertes lære. I 1548 måtte mange brødre emigrere på grunn av nye forfølgelser til Polen og Hertugdømmet Preussen. Med Confessio Bohemica i 1575 ble de også tolerert i Bøhmen. Under Tredveårskrigen ble brødrene i Bøhmen nesten fullstendig utslettet, de kunne kun møtes i hemmelighet. Deres biskop Johann Amos Comenius måtte forlate hjemlandet i 1627. Som brødremenigheten fikk de senere under Nikolaus Ludwig von Zinzendorf en oppblomstring. I 1918 ble Evangelische Kirche der Böhmischen Brüder etablert. I 1501 tok De bøhmiske brødrene i bruk en av de første menighetssalmebøkene. Filippinene under Sommer-OL 1936. Filippinene under Sommer-OL 1936. Førtiåtte sportsutøvere fra Filippinene, alle menn, deltok i seks sporter, basketball, boksing, bryting, friidrett, skyting og svømming, under Sommer-OL 1936 i Berlin. Filippinene kom på delt 30. plass med en bronsemedalje. Tabu Records. Tabu Records er et amerikansk plateselskap grunnlagt av Clarence Avant. Plateselskapet ble etablert i 1976 og opphørte i 1999. Amalie Sofie Bekkevold. Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819 i Moss, død 27. oktober 1889 i Kristiania) er kjent i ettertiden som Henrik Wergelands hustru og inspirasjonskilden for mange av hans dikt. Hennes yngste bror var filologen og sangeren, Frederik August Bekkevold (1830–1911; se NBL1, bd. 1). Oppvekst på Moss og i Christiania. Amalie Sofie Bekkevolds mor var av den kjente Ihlenslekta fra Modum, Gunhild Marie Evensdatter Ihlen (1800–81), født på Landfaldøen ved Drammen den 28. august 1800. Hun ble gift med enkemann og frakteskuteskipper Peter Svendsen Bekkevold(1780–1851). De ble viet 19. november 1818. Ekteparet flyttet året etter til Moss der deres første datter ble født. Hun fikk navnet Amalia Sophia under en hjemmedåp, men 1. desember ble hun båret til Moss kirke. Amalie Sofie fikk en rekke søsken, hvorav 8 vokste opp. Bekkevold med familie slo seg senere ned i Christiania som traktør og småhandler. Skjenkestua eksisterer den dag i dag i Skippergata 3 under navnet Grei Kafé. Stedet har en plass i norsk litteraturhistorie fordi Henrik Wergeland fant sin tilkommende der. Han fikk lov å sette inn årer og seil hos Bekkevolds mens han tjenestegjorde som annenamanuensis ved Universitetsbiblioteket som den gang lå ved Christiania gamle torv. Han kom innom før han gikk på arbeid, og hentet sakene ved arbeidstidas slutt for å ro eller seile over Bjørvika til hytta si i Grønlia under Ekebergåsen. Henrik Wergeland bodde i Grønlia fra mai-juni 1838 til han solgte stedet i april året etter. Poesier. Henrik Wergeland ble snart oppmerksom på datteren i huset Amalie Sofie, som nærmet seg 19 år. Han ble dypt betatt og opplevde alle «Ungdommens Symptomer med Søvnløshed, Ulyst til at gjøre noget, Menneskeskyhed, Aandsfraværelse osv.» Forelskelsens stadier kan følges i de 14 dikt (kalt Poesier) han skrev sommeren og høsten 1838. Kjærlighetshistorien er gjengitt i erindringsboka "Hassel-Nødder"(1845). Der forteller han at han la merke til at foreldre og småsøsken viste henne hengivenhet og respekt, og at hvert ord fra hennes munn vitnet om god forstand. Han forteller videre at han i stedet for å dra rett hjem etter arbeidstid, gjerne ble sittende hos Bekkevold til denne stengte kl. 21 om kvelden. Amalie Sofie var sky og tilbakeholdende til å begynne med, men han gav ikke opp, og 12. august samme år ble de forlovet. To uker senere drog paret til Eidsvoll, til Wergeland-familien, som var glad for at Henrik endelig hadde funnet en livsledsager. De falt også for hennes umiddelbare vesen. Hun hadde en varme man ikke var vant til i prostehjemmet. Henrik Wergeland ble satt i stand til å gifte seg da kong Karl Johan bevilget ham en årilig pengestøtte fra sin private kasse, i første omgang for to år, i påvente av stilling. Det var et vederlag for tapet av Nannestad kapellani, som han hadde søkt, men ikke fikk. 27. april 1839 sto bryllupet på Eidsvoll der paret ble viet av Henriks far, Nicolai Wergeland. Etter bryllupet leide de nygifte seg inn i første etasje i Akersveien, nå Damstredet 1-3, ved Vor Frelses Gravlund. I 1840 søkte og fikk han stillingen som landets første riksarkivar, og 17. mai 1841 kunn det unge ekteparet flytte inn i eget hus "Grotten" i utkanten av Slottsparken. I et par år hadde de også Henriks sønn med en av prestegårdens tjenestepiker, Olaf Knudsen (1835–1921), boende hos seg. Henrik Wergeland sørget for at han fikk skolegang. Henrik Wergeland bidro også til at Amalie Sofies yngre bror, Frederik, fikk akademisk utdannelse. Henrik fortsatte å skrive dikt til Amalie Sofie også etter at de ble gifte, dikt som «Min Hustru» og «Min Vivs Hjemkomst», og han tilegnet henne "Den engelske Lods". Selv har hun fortalt at han aldri skrev lettere enn når hun gikk på gulvet og sang. Hun var glad i å synge og kunne akkompagnere seg selv på gitar. Hun var også med i en en oppsetning i Det dramatiske Selskab av Bjerregaards populære stykke "Fjeldeventyret" senvinteren 1844, der hun framstilte Ragnhild-skikkelsen. Hun skal ha vært uforglemmelig vakker på scenen. Ekteskapet ble lykkelig, men kort. Våren 1844 ble Henrik Wergeland kastet på sykeleiet. Grotten måtte selges sist i januar 1845 på grunn av gjelden etter Praëm-saken. Et nytt hus, i stil som en husmannsstue, kom opp i Pilestredet og fikk navnet "Hjerterum". Amalie Sofie pleiet sin mann omsorgsfullt til han døde 12. juli 1845. Skriftstykker etter Amalie Sofie viser at hun ble flink til å uttrykke seg skriftlig, selv om hun som en pike av «folket» ikke hadde fått det som kaldtes "Dannelse". Men hun var lærenem, og hjertes dannelse har hun utvilsomt hatt. Også hennes svigerfar satte pris på hennes kvikke, vennlige og utjevnende vesen og tok henne enda med på prostevisitas. Amalie og pastor Biørn. Henrik Wergeland hadde skrevet i sitt testamente at han håpet hans rikt utrustede hustru ville motta et «godt Tilbud». Hans gode venn, pastor Nils Andreas Biørn (25. februar 1807–14. august 1887) sønn av skipsreder og trelasthandler Christian Ludvig Schøtz Biørn (død 1838) og Maren Arctander (1786–1840), giftet seg med med Amalie Sofie 21. august 1846. Han var da hjelpeprest i Christiania. Biørn hadde redigert bladet Børnevennen (der Wergeland hadde publisert noen av sine barnedikt), og han hadde holdt gravtalen over dikteren. 1850 ble han sogneprest i Leksvik i Nord-Trøndelag og 1863 i Nord-Aurdal i Valdres. Pastor Biørn var enkemann med 5 barn. Amalie fødte ham 8 nye barn. Det glade prestepar i Nord-Aurdal er omtalt i skuespilleren, Hauk Aabels, erindringer. Amalie Sofie og Nils Biørn dyrket i fellesskap Henrik Wergelands minne. Hun omtalte alle dager sin første mann som «min Henrik». Hun var til stede da jødenes minnesmerke ble avduket på dikterens grav på fødselsdagen 17. juni 1849, og hun la ned krans da Wergelandsstøtten på Eidsvolls plass ble avduket 17. mai 1881. Det var siste gang hun trådte fram for offentligheten. Etter at Amalie var blitt fru Biørn, mistet hun for det meste kontakten med Wergeland-familien. Henrik Wergelands søster, Camilla Collett besøkte imidlertid Amalie ikke så lenge før denne døde. De talte da om uheldige/usanne myter som var oppstått rundt Henrik Wergelands ettermæle, og de var skjønt enige om at disse burde gjendrives. Amalie Sofie overlevde også sin andre mann og døde 27. oktober 1889, 70 år gammel. I en nekrolog i "Verdens Gang" 29. oktober ble hun omtalt som «Wergelands Enke» og hyllet som den kvinne som mer enn noen annen var blitt «besunget i norsk Poesi». Miguel White. Miguel S. White (født 9. oktober 1909, død 30. august 1942) var en filippinsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. White vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i finalen på 400 meter hekk med tiden 52,8 bak amerikanske Glenn Hardin 52,4 og John Loaring 52,7 fra Canada. Laurent Grech. Laurent Grech var en fransk turner. Han deltok i det sjette turn-VM som ble arrangert, i 1913, der han deltok på det franske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. Individuelt fikk han i tillegg gull i ringer. Gullet ble delt mellom Grech og tre andre; Marco Torrès, Giorgio Zampori og Guido Boni. Grech deltok også i OL 1920 i Antwerpen, der han fikk 6. plass i den individuelle mangekampen. Hochfirstschanze. Hochfirstschanze (norsk: "Hochfirstbakken") er en hoppbakke i Schmiedsbachtal ved fjellet Hochfirst (1192 moh.) ved byen Titisee-Neustadt i Tyskland. Den har K-punkt 125 meter og bakkestørrelse 142 meter. Hochfirstschanze er Tysklands største naturbakke, og etter bakkestørrelse landets tredje største hoppbakke, etter Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf og Mühlenkopfschanze i Willingen. Hochfirstschanze har siden 2000 blitt brukt i verdenscupen og kontinentalcupen. Anerkjent bakkerekord (satt i verdenecupen) er 145 meter, satt av Adam Małysz (Polen) 3. februar 2007. Maximilian Mechler (Tyskland) hoppet 150 meter 21. januar 2011, på trening foran et kontinentalcuprenn. Ved siden av Hochfirstschanze ligger treningsbakken Fritz Heitzmann-Schanze ("Fritz-Heitzmann-bakken") med K-punkt 40 meter. Historie. Den første hoppbakken ved Neustadt (nå en bydel i Titisee-Neustadt) ble bygd ved Mühlrain i 1911. I 1932 ble den første Hochfirstschanze åpnet, med K-punkt 60 meter. Den store Hochfirstschanze, med K-punkt 80 meter, ble i 1950 bygd på samme sted som bakken i dag ligger. Denne bakken er blitt utbygd og modernisert flere ganger. I 1971 ble bakken utbygd til K90, og i 1988 til K113. Ved den siste større ombyggingen i 2001 ble bakken utvidet til K120. I 2003 ble bakkeprofilen justert og K-punkt flyttet til 125 meter. Todagersrennet Schwarzwälder Springertournee ble arrangert i Hochfirstschanze i Titisee-Neustadt og Adlerschanze i Schönwald fra 1977 til 2003. Rennet ble første gang arrangert i 1971 i Hinterzarten og Schönwald, men etter at FIS-sertifikatet til Adlerschanze i Hinterzarten utløp i 1976 og den bakken måtte ombygges og moderniseres, overtok Titisee-Neustadt for Hinterzarten. I august 2010 ble operetten Schwarzwaldmädel av Leon Jessel oppført utendørs i Hochfirstschanze. Hochfirstschanze har årlig renn i kontinentalcupen, men hadde sist verdenscuprenn i 2007. Etter et fravær på nærmere sju år har FIS tildelt Titisee-Neustadt verdenscuprenn for menn i desember 2013. Thomas Angell (musiker). Thomas Angell (født 5. mai 1973) er en norsk gitarist som spilte fra 1993 til 1997 i det norske doom metal bandet Funeral. Stengelfly. Stengelfly ("Amphipoea" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet stengelfly brukes også om arter i andre slekter. Det forekommer fire arter i Norge, vanligst er vanlig stengelfly. Utseende. Middelsstore (vingespenn 28 – 37 mm), gulbrune eller rødbrune nattfly. Vingene har uvanlig lange frynser langs ytterkanten. Forvingen har doble, fine, brune mellomlinjer som avgrenser vingens midtfelt. Nyremerket er hvitt eller oransje og ganske påfallende, ringmerket gjerne lyst brunlig. Bakvingen er gråbrun. Artene er ganske like hverandre, og da de også varierer en del innen arten er de vanskelige å skille fra hverandre uten å undersøke hannens kjønnsorganer, som er nokså ulike hos de ulike artene. Levevis. Artene har larver som lever på røttene og den nedre delen av stenglene av ulike gras (Poaceae), eller på andre planter som sverdlilje. De voksne sommerfuglene flyr på ettersommeren og høsten. Utbredelse. Artene er utbredt i Palearktis og i Nord-Amerika. Toril Snyen. Toril Snyen Marjala () er en norsk vokalist som var medlem fra 1994 til 1995 i det norske doom metal bandet Funeral. Hun er kjent som en av Norges første, kvinnelige doom metal-artister. Hun har utover 2000-tallet jobbet mer og mer i retning av jazz og elektronika, og hatt mange solokonserter og opptredener fra 2004-2009. Louis Stoop. Louis Stoop var en belgisk turner. Han deltok i lagkonkurransen i turn under Sommer-OL 1920, der Belgia vant sølv på hjemmebane, bak Italia. Fitjars historie. Fitjars historie starter under steinalderen, og ender den dag i dag. Eldre historie. Kongsbrønnen på Fitjar. Dette var trolig brønnen som hørte til kongsgården på Fitjar Området rundt Fitjar har vært bosett siden steinalderen. På denne tida stod havet 10–15 meter høyere enn i dag, det vil si at det gikk inn i Storavatnet og langt opp Fitjarelva. Det milde klimaet etter den siste istiden gjorde at store deler av området var dekket av skog, trolig mest eik, ask og lind, og området var rikt på vilt, hjort og villsvin. Arkeologer mener det har vært folk på Fitjar i 10 000 år, og det er gjort mange funn av steinredskaper rundt om på Fitjar, men disse stammene var hovedsakelig omflakkende og var her bare i perioder om gangen. Ved Rimbareid ble det likevel funnet en hustuft fra steinalderen under ei gravrøys som ble undersøkt av arkeolog E. de Lange i 1906. Dette bostedet er trolig fra seint i steinalderen, men kan også være fra tidlig i bronsealderen siden restene viste et firkantet hus, mens runde hus var mer vanlig i steinalderen. Det var først i bronsealderen, omkring 1800–1600 f.Kr. at det ble fast bosetting på Fitjar. På denne tiden startet man med primitivt jordbruk, og de første gårdene lå i skråningene fra Fitjar sentrum til Rimbareid rett sør for sentrum. Bronse var det eneste kjente metallet man hadde på denne tida, og det ble stort sett fraktet gjennom handel nordover i Europa fra Middelhavsområdet. Bronse kostet derfor en formue og var sjeldent i Norge, men på Fitjar er det gjort flere flotte bronsefunn. I en myr på Kloster ble det funnet ei bronseøks. Øksa blir regnet som et av de flotteste bronsefunnene i Skandinavia, støpt uten en feil og dekorert med flotte mønster av spiraler, sirkler og tungeformede figurer. I tillegg er det funnet et sverd av kobber og en kniv i ei gravrøys på Rimsvarden oppfor Fitjar sentrum. Gravrøysa er omkring 30 meter i diameter og er ei av de største gravrøysene i Hordaland. I følge et sagn er det kong Rim som er begravet her, og derfor har røysa fått navnet Rimsvarden. Rundt år 1790 ble graven åpnet, og det ble funnet en steinhelle oppå et firkantet og fint muret gravkammer. I graven lå det en kniv og et sverd av bronse. Kniven er kommet bort, men sverdet ligger i dag på Historisk museum i Bergen. Steinhella ble tatt med til kirkegården og benyttet som gravstein for en bonde fra Rimbareid, 3000 år etter at den ble benyttet som gravstein på Rimsvarden. I tillegg er det funnet flere andre gravrøyser på Fitjar. Alle de storslagne funnene og gravrøysene vitner om at Fitjar trolig hadde velstående storgårder med høvdingeætter alt i bronsealderen. I jernalderen kom det til flere gårder og folketallet vokste, men det er gjort svært få funn fra denne perioden. Før slaget på Fitjar. En gammel storætt på Fitjar var Fitjung-sønnene. Håvamål, det eldste sogeskriftet i Norge, nevner blant annet høvdingene i "Fitjungr"-ætten og at de var svært rike, men at Fitjung-sønnene, altså etterkommerne i ætten, så ble lutfattige. Grunnen til fattigdommen var at Harald Hårfagre tok eiendommene til Fitjungsønnene og gjorde gården om til en kongsgård. Fitjarætten var trolig med i kampen mot Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord, og som del av den tapende siden ble gården underlagt kongen og gjort om til kongsgård, som han gjorde med flere av høvdingene og stormennene i Hordaland og Rogaland. Da Fitjar-ætten ble fratatt all rikdommen sin, flyttet de mest trolig til Island og opprettet nye bosetninger der. Landnåmaboken nevner at en av landnåmsmennene, Qnundr Breiðskeggr, slo seg ned mellom Hvilá og Reykjadalsá i Borgarfjörður på Island, og at han slektet på Ulfr Fitjumskeggi, altså den skjeggete fra Fitjar. Landnåmaboka nevner også fem ætteledd: Þorir hlamandi (omkring 890), sønnen Ulfr Fitjumskeggi (omkring 920), sønnen Ulfarr (omkring 950), sønnen Qnundr Breiðskeggr (omkring 980) og sønnen Tungu-Oddr, som var høvding på Island omkring 1010. Alle disse var av Fitjung-ætten og i lag med Gudinge-ætten på Huglo og Waringe-ætten på Varaldsøy må de ha vært av de rikeste ættene i Hordaland. Både Heimskringla og Egilssoga nevner at Harald Hårfagre bodde på Fitjar i perioder. Fra her kunne han holde oppsyn med de argeste motstanderne sine i landet, som holdt til i Hordaland og Rogaland, i tillegg til at Sørvestlandet var første sted eventuelle fiender ville komme fra vest og sørvest. Det er ikke utenkelig at det var her han møtte kvinnen Tora Mosterstang, som ble mor til Håkon den gode. Navnet hennes tyder på at hun kom fra Moster, en av nabogårdene til Fitjar. Håkon holdt seg også mye på kongsgården. Slaget på Fitjar. Håkon hadde tidligere drevet broren sin Eirik Blodøks ut av landet, og mens han var i gjestebud på kongsgården omkring år 961, gikk sønnene til Eirik, Eirikssønnene, til angrep i det som i ettertid er kjent som slaget ved Fitjar, der Håkon fikk banesåret han senere døde av. Slaget fant sted i området der kirken i dag står og vestover til Skålevik, like vest for selve sentrum.. Håkon forlot Fitjar og gikk i land på Håkonshella, der han ble født. Like før han døde ba han nordmennene om å godta Eiriksønnene som sin etterkommer. Håkon lot noen av mennene sine være igjen på Fitjar for å begrave de falne. Skikken i de dager var at fienden skulle begraves så langt borte som mulig fra kongsgården. Kongen eide en del av Fitjarøyene, og øya som lå lengst borte var Risøya. Her kan man fremdeles se restene etter gravfeltet. Kongen sine menn ble begravd nærmere kongsgården, på Skumnes, der det ble reist bautasteiner for de falne. Etter slaget på Fitjar. Fitjar kirke og området der kongsgården lå. Fitjar holdt frem som kongsgård også etter at Håkon den gode døde og ble nevnt i sogene igjen under Olav II sin regjeringstid. Erling Skjalgsson var den mektigste mannen på Sørvestlandet. Han holdt til på Jæren, var gift med søsteren til Olav Tryggvason og regjerte over et område helt fra Lindesnes til Sogn. Olav II mente at Erling hadde fått for mye makt og kom ikke overens med han. Han fikk derfor Aslak, en av de beste vennene sine, til å bosette seg på kongsgården på Fitjar for at han skulle ta over makten i dette området. Han fikk navnet Aslak Fitjaskalle (som betyr Fitjarbonde). Aslak var også av storætt og var tremenningen til Erling Skjalgsson. Erling likte lite at Aslak skulle ta over deler av området han styrte over, og Olav kalte til slutt begge til Tønsberg, der de ble enige om at Erling skulle få holde fram som før. Erling dro hjem til Jæren og Aslak hjem til Fitjar. Forholdet mellom Erling og kong Olav ble derimot konfliktfylt, og da Olav skulle seile nordover, forbi Jæren, møtte Erling han til kamp. Selv om Erling hadde flere skip enn kongen, klarte mennene til kongen å vinne slaget, som stod i Soknasundet. Det blir sagt at Erling var sistemann som stod igjen da Olav sa: «Du snur ansiktet mot oss i dag, Erling?» og Erling svarte: «Ansikt mot ansikt skal ørner klores». Olav spurte Erling om han ville gå i hans tjeneste, noe han takket ja til. Olav stakk så spissenden av øksa inn i kinnet på Erling og sa: «Merke skal eg kongssvikeren!» Da sprang Aslak Fitjaskalle fram og kløyvde skallen på Erling med sverdet sitt og Olav sa: «Nå hogg du Norge av hånden min!», og mente med det at Erling var så viktig at dette kunne komme til å koste Olav tronen. Aslak ble likevel tilgitt av Olav, og man mener at grunnen til at Aslak var så godt likt av Olav var at det trolig var han som reiste den første kirken på Fitjar. Fitjar holdt frem som kongsgård også i tiden etter dette, men man hører lite om Fitjar i sogene. Snorre nevner at kong Svein Alfivason i 1035 holdt seg i Sunnhordland, og trolig bodde han da på Fitjar, som var den eneste kongsgården i området. da han fikk høre at Magnus Olavsson hadde blitt tatt til konge av trønderne på Øyrating, sende han bud til bygdene om å møte hos han for å avgjøre om de skulle gå til strid mot Magnus eller ikke. Dette tinget ble trolig holdt på kongsgården på Fitjar. I 1198 seilte kong Sverre fra Bergen med 30 skip sør til Selbjørn (Salbirne). Her fikk han høre at baglerne var på vei nordover, og det oppstod kamper mellom de to flåtene i Selbjørnsfjorden uten at det kom til avgjørelse. I 1207, da det var strid mellom birkebeinerne og baglerne, kom baglerne med flåten sin fra Bergen til Bårdsund mellom Reksteren og Tysnesøy, og dagen etter lå de i le for sønnavinden ved "Hvistvíkr" før de møtte birkebeinerne til kamp i Eldøysund på sørsiden av Stord. Enkelte sogeforskere mener at Hvistvíkr er ei vik nær Leirvik på Stord, men det er mer sannsynlig at det var snakk om gården Vestvik på østsiden av Stord på Fitjar. Her er en stor vik som gir god livd mot sønnavinden. Under Håkon Håkonssons styre i 1240 blir det nevnt at «Fitjarbranden» var mellom hærskipene til kongen da han hadde fått høre at hertug Skule hadde tatt kongsnavn på Øyrating. Etter denne tiden hører man ikke mer til Fitjar i sogene. Fra Olav Kyrres tid ble maktsenteret i landet flyttet fra Sørvestlandet til Bergen og fra 1300-tallet til Oslo og Østlandet frem til danskene tok over på 1400-tallet. Klosterveldet. På 1100-tallet ble det grunnlagt to klostre i Sunnhordland, Lyse kloster og Halsnøy kloster. Lyse kloster ble grunnlagt av biskop Sigurd fra Bergen i 1146 og var det eldste cistercienserklosteret i Norge. Det ble likevel ikke nevnt i kongesogene, trolig fordi det lå for langt unna seilingsleden. Klosteret drev mye med handel, mellom annet med engelskmennene, og ble snart velstående. De eide et stort jordegods med gårder rundt om i Sunnhordland, inkludert Fitjar der de eide gårdene Blænes, Vestbøsted, Nesbø, Skålevik, Hjelmen, Kjeholmen, Glopholmen og Gloppen, i tillegg til en del av Helland. Halsnøy kloster lå på øya Halsnøy i Kvinnherad kommune. Det ble visstnok grunnlagt av Erling Skakke i 1164 da sønnen Magnus ble kronet til konge. Klosteret var viet den hellige ånd. Klosteret eide også mange gårder i Sunnhordland, og på Fitjar hele 12. Disse var Eide, Nore-Raunholm, Hageberg, Hovland, Vestvik og Øvre-Levåg ved Langenuen, der det var kort vei til Halsnøy som ligger ved sørenden av Langenuen, og Landa, Skumsnes, Litlenes, Litle Tuftaland og Tveit, i tillegg til deler av Tveita. Begge klosterne ble lagt ned i 1536 i forbindelse med reformasjonen, og jordegodset kom inn under kronen. Godset ble holdt samlet som et kongelig len, som mot avgift ble leid ut til «lensherrer». Dansketiden. Under krigen mellom Norge og Hansabyene i 1338 herjet tyskerne opp langs vestlandskysten og det er også grunn til å tro at de plyndret på Fitjar, som lå midt i seilingsleden. I Kristian IIs regjeringstid (1513–1523) ble det dårlige tider for folket i Norge. Han drev krig mot Sverige, og det ble stadig krevd høyere skatter for å styrke krigskassen. De som betalte skatt ble ført opp i skattemanntall som fremdeles er bevart, og som dermed er de eldste sikre kildene om gårder og folk og de økonomiske forholdene deres fra denne tida. De harde skattene, og særlig tiendpengeskatten, førte til flere opprør på Vestlandet. I 1560-årene var det krig med Sverige igjen — den nordiske sjuårskrigen —, der svenskene tok Hamar og Trondheim og ønskte å holde frem mot Vestlandet. Erik Rosenkrantz i Bergen sanket så sammen folk fra byen og bygdene og en væpnet styrke på 4000 mann reiste nordover, tok tilbake Trondheim og Trøndelag og jaget svenskene ut av landet. Det var flere fra Sunnhordland og Fitjar med i styrken. I lange perioder fra 1611 til 1720 tok danskane Norge ut i krig og bøndene led så hardt at flere gårder på Fitjar ble lagt ned. Gjennom mellomalderen var Fitjar fremdeles kongsgård, men kongen bodde aldri her selv og leide ut gården til adels- eller embetsmenn mot en liten avgift. Nyere historie. På grunn av pengemangel ble kongsgården løst fra kronen i 1665 og solgt som sjefsgård for sjefene over Sunnhordlandskompaniet, og den første som bodde her var oberstløytnant Jacob Pederson Due fra Danmark. Ole Mikkelsen Tosche, en kjøpmann fra Bergen, kjøpte godset i 1744, men kom i pengemangel og la det ut for salg i 1761. Fitjarbøndene, som var leilendinger, hadde førsteretten på gården. Salomon Årskog, faren Knut Rimbareid og svogeren Jakob Vinnes var pengesterke menn og reiste til Bergen for å gjøre handel. Etter mye forhandlinger kjøpte de godset for 800 riksdaler. Den 5. mai ble det gjort avtale om at fitjarbøndene skulle få sitte på gårdene sine på livstid, men de måtte fremdeles betale leie til eierne før de etter kvart kjøpte seg ut. Kirkene på Fitjar. Fitjar kirke med Håkonarparken og statuen av Håkon den gode i fremgrunnen Den første kirken på Fitjar var fra 1100-tallet, og trolig bygd i tilknytning til kongsgården. Kirken skal ha vært mye lik Moster gamle kirke på Moster på Bømlo, den eldste kirken i Norge, men kirken på Fitjar skal ha vært større. Den var av stein med kirkehus, kor av mur og våpenhus i tre. Den gamle steinkirken ble revet i 1860-årene, og den nåværende trekirken ble bygd på same stedet i 1867. Stein fra den gamle kirken ble benyttet som steingård rundt kirkegården. Japanske Nobukazu «Nobu» Imazu er kirkelydsprest på Fitjar. Han er den første japaneren som er ordinert i Den norske kirken. Sogneprest er Olav Johannes Oma. Fusas historie. Fusas historie starter under perioden med Ous herad, og ender i dag. Fusa var i perioden 1837–1854 del av Ous herad sammen med Samnanger og Os. Fusa ble skilt fra Ous som egen kommune og egen prestegjeld fra 1855. I 1903 ble Fusa igjen delt i tre kommuner etter kyrkjesoknegrensene. Fusa, Strandvik og Hålandsdal var egne kommuner i perioden 1903–1963. Fra 1964 ble Fusa kommune samlet til en stor kommune, slik som den er kjent i dag. Kommunesenteret i det nye Fusa ble Eikelandsosen. Kongedømmet Fusa. Kongedømmet Fusa var et kunstprosjekt for å utforske spørsmål knyttet til begrepet identitet. Den 21. juni 2003 ble Fusa kommune erklært som egen stat under en seremoni på Eide. Kunstneren Morten Holmefjord ble av formannen i eldrerådet utnevnt til visekonge. Kommunen ble slik til Kongedømmet Fusa. Forholdet mellom Visekongen og de folkevalgte var regulert i Engeviktraktaten, som ble signert av daværende ordfører Asbjørn Heidal og Visekongen. 21. juni 2004 gav Fusa Sentralbank ut den nye valutaen fusisk krune (FSK). Ei fusisk krune var like mye verd som 100 norske kroner. Året etter utgav Sentralbanken i samarbeid med Det viseregale kontoret et eget sett med brevmerker for Fusa. 21. juni 2005 ble Fusapasset lansert. I tillegg til mange vanlige passfunksjoner, inneholdt Fusapasset m.a. ein statskalender for kongedømmet, lister over viseregale og kongelege verv, forvaltning og reglement, en revidert utgave av Engeviktraktaten og 10 teser for kongedømmet Fusa. Forsiden viste Fusas riksvåpen og bar teksten «Fusa», «pass», «Kingdom of Fusa» og «Passport». Kongedømmet Fusa ble aldri anerkjent som selvstendig stat i juridisk sammenheng. Allikevel rakk landet å få et omfattende representasjonskorps den korte tiden det eksisterte. Det hadde utenriksråd, ambassadører, konsuler og generalkonsuler i flere land og i en rekke norske byer, såvel som omreisende representanter. Kongedømmet Fusa avvikles. Den 12. september 2005 ble det holdt en folkeavstemning i Fusa om kongedømmets fremtid. Resultatet ble 680 stemmer for å holde frem som egen stat (42,8%), 908 stemmer imot (57,2%) og 22 henlagte stemmer, til sammen 1 610 stemmer av 2 757 med stemmerett (et fremmøte på 60,6%). Nyttårsaften 2006 ble Kongedømmet Fusa høytidelig nedlagt da Visekongen abdiserte som følge av flertallets nei. Representasjonskorpset fikk avskjed, kongekronen ble sluppet i vannet midtfjords, Visekongen reiste i eksil til Sør-Amerika, og Fusa gikk tilbake til en styreform som en vanlig, norsk kommune. Tusenårssted. Kommunens Tusenårssted er det nye sentrumsområdet Leiro i kommunesenteret Eikelandsosen. Området er definert i en ny reguleringsplan i kommunen og er tenkt å bli en park/et torg mellom det gamle og det nye sentrumsområdet. Jon Borgerud. Jon Borgerud (født 1. mars 1972) er den faste sesong-keyboardist til det norske doom metal bandet Funeral. Han har vært med på flere av innspillingene og låtskrivingen til bandet. Slaget ved Ayacucho. Slaget ved Ayacucho (spansk: "La batalla de Ayacucho") var et avgjørende slag under den peruanske uavhengighetskrigen som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, og fant sted nær småbyen Quinua i Perús høyland, 37 km fra byen Ayacucho, (Ayacuchu eller Ayakuchu på quechua, nå også Wamanqua). Dette var slaget som ikke bare avgjorde Perus selvstendighet, men som i stor grad sikret selvstendighet for hele spansk Sør-Amerika, og var dermed det siste store slaget under de søramerikanske selvstendighetskrigene. Bakgrunn. Visekonge José de la Serna "El Gran Mariscal de Ayacucho"; General Antonio José de Sucre Perú hadde kjempet for sin selvstendighet fra Spania helt siden 1811, men rojalistene sto sterkt i dette visekongedømmet. Det kan delvis forklares ved frykten for indianeropprør, som det store opprøret mellom 1780 og 83. Rojalistene i Perú hadde allerede slått ned et kreolopprør i 1812 og opprør støttet av argentinske uavhengighetskjempere i 1814 og 1816 i Cusco. I 1820 seilte den argentinske "libertadoren" José de San Martín til Peru for å frigjøre landet etter å ha beseiret rojalistene i Chile i slaget ved Maipú i 1818, og han sikret slik også uavhengigheten til sitt hjemland Argentina. 28. juli 1821 erklærte San Martín Perús uavhengighet i Lima, men så sent som i 1824 hadde rojalistene kontroll over mesteparten av Sør-Peru og også Real Felipe-festningen i Callao, mens de ellers i stor grad var beseiret på resten av det amerikanske fastlandet. Fram til 1822 hadde general Simón Bolívar hjulpet av blant annet Antonio José de Sucre sikret uavhengigheten i de nordlige delene av Sør-Amerika, dagens Colombia, Venezuela & Ecuador. 26. juli 1822 møtte han San Martín i Guayaquil i et svært omdiskutert møte, som endte med at Bolívar tok på seg oppgaven å fullføre frigjørelsen av Perú og overtok kommandoen over de chilenske, peruanske og argentinske selvstendighetsstyrkene, og i 1824 startet han et felttog for å endelig beseire rojalistene i landet. Før slaget ved Ayacucho hadde Bolívar beseiret de Canteracs rojalistkavaleri i slaget ved Junín i Perus høyland, noe som ble en viktig moralsk seier for uavhengighetsforkjemperne. 3. desember hadde også Sucre blitt beseiret av rojalistene i slaget ved Corpahuaico. Slaget. Oversiktskart over slaget som viser patriotenes og rojalistenes stillinger og de viktigste angrepene. Hærene. La Sernas rojalisthær besto for det meste av lokale rojalister og quechua-indianere. Bare i overkant av 500 var europeiske spanjoler. Valentín Ferraz kommanderte hærens kavaleri, mens José de Canterac var nestkommanderende og stabssjef. Videre var hæren delt inn i en fortroppsdivisjon under Jerónimo Valdés på 2006 mann, første divisjon under Juan Antonio Monet på 2000 mann, andre divisjon under Alejandro González på 1700 mann og reservedivisjonen under José Carratalá på 1200 mann. Rojalistene hadde dermed omtrent 6900 soldater i slaget, mens de skal ha hatt 9310 soldater da de krysset Apurímac. Den andre siden utgjorde en forent selvstendighetshær, "el Ejército Unido Libertador del Perú" – Perús forente frigjøringshær. ledet av Antonio José de Sucre, Simón Bolívars general. Bolívar selv hadde dratt til Lima og hadde gitt kommandoen over hæren til Sucre i dette slaget. La Serna hevdet at Sucre staret Ayacucho-felttoget med 13.000 soldater, og skal videre ha hatt 8500 mann da de krysset Apurímac. Hæren bestod for det meste av av stor-colombianske og peruanske soldater. Argentina bidro med ett rytterregiment fra Buenos Aires. Noen chilenske soldater skal ha kjempet blant det stor-colombianske kavaleriet, og noen britiske frivillige skal også ha tatt del i slaget, som patriotenes kavalerioffiser, senterdivisjonskommandanten, William (Guillermo) Miller, som før hadde kjempet for Argentinas og Chiles selvstendighet under José de San Martín. Britene hadde riktignok ingen betydelige styrker og tok liten del i slaget. Peruanske Agustín Gamarra tjente som Sucres stabssjef. Videre var hæren delt inn i første divisjon under colombianeren José María Córdoba på 2300 colombianske og venezuelanske soldater, andre divisjon med peruanske soldater under José de La Mar på 1580 mann og reserven under venezuelaneren Jacinto Lara på 1700 mann. Hæren som kjempet i slaget besto dermed av 5780 soldater. Slagets gang. Rojalistene mistet 2000 til 2500 døde og sårede og over 3000 fanger, mens resten av hæren ble spredt. Patriotene mistet 979 mann; 370 døde og 609 sårede. Visekonge la Serna ble skadet og fanget under slaget, og rojalistenes stabssjef og nestkommanderende, José de Canterac undertegnet den endelige overgivelsen til rojalisthæren. La Serna ble kort tid senere frigitt, og seilte deretter til Europa. Ayacuchos betydning. Kapitulasjonen ved Ayacucho, malt av Daniel Hernández Slaget ved Ayacucho malt av Martín Tovar y Tovar Dette slaget var det siste i en rekke slag vunnet av patriotene det året, eksempelvis Bolívars seier ved Junín, og sikret selvstendigheten til Peru og Bolivia (det tidligere Øver Perú, nå oppkalt etter "el Libertador"), som Sucre opprettet kort tid senere, oppkalt etter Bolívar. Slaget regnes ofte som slutten på de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, siden spanjolene nå i stor grad var drevet bort fra Sør-Amerika, selv om de også senere gjorde noen forsøk på å gjenerobre tapte kolonier, som slaget ved Callao i 1866. De spanske koloniene på det amerikanske fastlandet hadde nå fordelt seg på sju uavhengige stater. Først 14. august 1879 anerkjente Spania Perú som et uavhengig land. Kommandanten for uavhengighetsforkjempernes hær, general Antonio José de Sucre ble utnevnt av Simón Bolívar til "stormarskalk av Ayacucho", praktisk talt den høyest mulige utmerkelsen han kunne fått. Sucre var da 29 år gammel. Han ble ett år senere valgt til Bolivias president, men likte seg ikke i denne stillingen og trakk seg tilbake i 1828. I 1830 ble han myrdet i det sørlige Colombia på veg mot Quito. Hvert år feirer den peruanske hæren seieren ved Ayacucho. Navnet "Ayacucho". Fra 17. mai 1544 til 15. februar 1825 var byen Ayacucho kjent som "La Muy Noble y Leal Ciudad de Huamanga" ("den nobleste og mest lojale byen i (provinsen) Huamanga"). Tidligere, fra den moderne byens grunnleggelse 25. april 1549 het den "San Juan de la Frontera de Huamanga". 15. februar 1825 beordret Bolívar at byens navn skulle skiftes til det originale navnet "Ayacucho", som skal ha kommet av slaget. De nye bosetterne skal ha kalt stedet Ayakuchu, omtrent "Dødens hjørne" på quechua etter å ha sett alle de falne. La Paz i Bolivia skiftet også navn til "La Paz de Ayacucho" etter dette slaget. Ayacucho kan også bety "Lilla sjel", som kan ha vært den opprinnelige betydningen. Ayacucho-deklarasjonen. På Ayacuchos 150-årsjubileum, 9. desember 1974, undertegnet representanter fra åtte latinamerikanske nasjoner, Argentina, Bolivia, Chile, Colombia, Ecuador, Panamá, Peru og Venezuela, "Ayacucho-deklarasjonen" for å begrense utbredelsen av våpen. Tristesse (demo). "Tristesse" er den første demoen til det norske doom metal bandet Funeral. Lisbeth L. Petersen. Lisbeth Beate Lindenskov Petersen (født 18. februar 1939 i Tórshavn) er en tidligere færøysk politiker (SB). Hun ble en av de første kvinnene i færøysk politikk, og har vært borgermester, lagtingsmedlem, folketingsmedlem, parlamentarisk leder og partiformann. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Hun er datter av redaktør Georg L. Samuelsen, og dermed barnebarn av Andrass Samuelsen, niese av Trygvi Samuelsen, og søster av Beate L. Samuelsen. Hun har vært gift med Jákup Petersen siden 1960. Hun tok realeksamen i Tórshavn i 1955, og examen artium ved Bagsværd Kostskole og Gymnasium i Danmark i 1958. Petersen jobbet som avløser i ulike kontorstillinger ved blant annet advokatkontorer i Tórshavn 1960–1970, og var prosjektsekretær med ulike prosjektoppgaver for riksarkivaren ved Føroya Fornminnissavn 1980–1992. Petersen var dessuten partisekretær i Sambandsflokkurin 1982–1987, samt største enkeltaksjonær i "Dimmalætting" inntil 2010. Politisk arbeid. Petersen stilte til valg for første gang ved kommunevalget i Tórshavn i 1984. Hun ble Sambandsflokkurins første valgte kvinnelige representant noen gang, og ble tilbudt stillingen som borgermester. Hun foretrakk posten som viseborgermester og Sosialutvalgets formann. Hun kom i god kontakt med byens borgere i disse stillingene etter valget i 1988. Presset fra hennes støttespillere gjorde at hun takket ja til å bli Tórshavns første kvinnelige borgermester i 1992. Sambandsflokkurin fikk rekordoppslutning ved valget i 1996, men fikk ingen sentrale posisjoner i den påfølgende perioden, og var fra da ferdig som borgermester. Petersen fortsatte som kommunestyremedlem frem til 2000. Petersen var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1990–2008. Etter partiets seier ved lagtingsvalget 1994 fikk hun en sentral posisjon i rikspolitikken. Hun var partiformann og parlamentarisk leder 2001–2004. Petersen var innvalgt på Folketinget fra Færøyene 2001–2005, og var tilsluttet Venstres folketingsgruppe. Hun har dessuten vært formann i Vest-Nordens parlamentariske samarbeidsråd, nå kjent som Vestnordisk Råd. Hun var medlem av Lagtingets delegasjon til rådet 1990–2002, og var delegasjonsleder 1994–1998. Petersen kunngjorde i 2007 at hun trakk seg fra aktiv politikk, og stilte ikke til gjenvalg til Lagtinget i 2008. Murano. Utsyn fra en bru på Morano over "Canal Grande di Murano" Murano er en øy med 5500 innbyggere utenfor Venezia der det er tradisjon for å produsere glass, for eksempel glassperler med innlagt bladgull til bruk i smykker. Øya ligger om lag 1,5 km nord for Venezia og består, selv om den omtales som en øy, av flere øyer som er bundet sammen med bruer. Fra først av var øya, som er bebodd fra 500-tallet, kjent som en fiskerlandsby. Men i 1291 måtte alle glassmakerne i Venezia bosette seg på Murano på grunn av brannfaren i Venezia. De begynte med eksport, først av glassperler og speil, senere av andre glassprodukter, og en periode var øya den største glassprodusenten i Europa. Lysekroner fra Murano ble spesielt kjent, og selv om næringen ikke er like viktig som på 1700-tallet, er den fremdeles en viktig næring på øya. Men etter hvert har turisme overtatt også her som den viktigste næringen. Blant annet er et museum som viser glasskunsten i Murano et populært besøksmål. Australia under Sommer-OL 1936. Australia under Sommer-OL 1936. Trettitre sportsutøvere, tjueni menn og fire kvinner, fra Australia deltok i seks sporter, boksing, bryting, friidrett, roing, sykling og svømming, under Sommer-OL 1936 i Berlin. Australia kom på delt 30. plass med en bronsemedalje. Skumplast. Skumplast, ulike typer av plast som inneholder luft. En type er frigolitt. Kraftig røykutvikling ved forbrenning, kan innebære alvorlige helseaspekter ved innåndning. Tristesse (album). "Tristesse" er debutalbumet til det norske doom metal bandet Funeral. Albumet ble innspilt på Norsk Lydskole. Adatom. Adatom er et atom som ligger på en krystalloverflate, og er det motsatte av et ledig overflateatom. Termen brukes i overflatekjemi, for å beskrive enkeltatomer som ligger på overflater og overflateruhet. Ordet er sammensatt av «adsorbert atom». Et enkeltatom, klynger av atomer, eller et molekyl eller klynger av molekyler kan kalles «adpartikkel». Dette er en termodynamisk ustabil tilstand. Det liberal-konservative parti (Canada). Det liberal-konservative parti var det formelle navnet på Canadas konservative parti fra 1864 frem til 1873. Navnet har sin bakgrunn i den store koalisjonen som ble dannet den 22. juni 1864 mellom konservative og den liberale reformbevegelsen, som samarbeidet om opprettelsen av den Canadiske konføderasjon den 1. juli 1867. Noen av de politikerne som benyttet denne benevnelsen, var derfor liberale som samarbeidet med John Macdonald i tiden før og like etter opprettelsen av konføderasjonen. Under valgene i Canada fra 1867 frem til 1911, benyttet noen konservative kandidater fortsatt benevnelsen «liberal-konservative», mens andre bare kalte seg «konservative». Dette var to ulike navn på samme politiske parti, som ikke stilte lister mot hverandre, og som begge deltok i MacDonalds regjering og senere konservative regjeringer. Det var heller ikke uvanlig at samme kandidat benyttet henholdsvis den ene og den andre benevnelsen ved ulike valg. Den siste konservative kabinett-minister som benyttet benevnelsen, var Sam Hughes, som gikk av den 12. oktober 1916. Beyond All Sunsets. "Beyond All Sunsets" er den andre demoen til det norske doom metal bandet Funeral. Demoen ble spilt inn på Norsk Lydskole. John O. Arnstad. John Olsen Arnstad (født 23. juni 1838 på Skatval, død 1919) var en norsk gårdbruker og politiker (V). Han var født og oppvokst på Arnstad østre, og var sønn av Ola Petersen Arnstad (1801–1867) og Marit Johnsdatter Hammer (1813–1873). John var nest eldste gutt i en søskenflokk på ti. Han drev etterhvert gården Hollan østre, og giftet seg med Eli Johnsdatter Hollan (1839–1888) i 1863. De fikk åtte barn sammen, hvorav fire nådde voksen alder, deriblant Olav Arnstad (1870–1948) og John Arnstad (1876–1955). Arnstad var medlem av Nedre Stjørdal herredsstyre fra 1867, og satt der frem til delingen den 1. januar 1902 (med unntak av én periode hvor han frasa seg gjenvalg). Han var ordfører i Nedre Stjørdal 1876–1883 og 1890–1891, og i Skatval 1902–1907. Han var valgmann ved stortingsvalg fra 1873, samt 2. vararepresentant til Stortinget fra Nordre Trondhjems amt i en valgperiode. Et utvalg andre tillitsverv han innehadde i bygda var forlikskommissær, formann i fattigstyret, samt medlem av likningskommisjonen. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv av kong Haakon VII for sin langvarige samfunnstjeneste i 1916. Idrettslaget Fri. Idrettslaget Fri er et idrettslag fra Espeland og Arna i Hordaland. Klubben ble stiftet 5. april 1929. Klubben har i dag grupper for blant annet friidrett og fotball i tillegg til barneidrettsgrupper og trimgrupper. Arnaløpet. IL Fri har siden 1984 arrangert Arnaløpet. Løpet har en kort løype på 3,4 km, og en lang løype på 8,8 km. På begynnelsen av 1990-tallet hadde løpet over 1500 deltakere. Etter noen år med rundt 600 deltakere var løpet tilbake med over 1100 deltakere i 2008. Ole Nikolai Wæhre. Ole Nikolai Olsen Wæhre (født 18. april 1854 i Strinda, død 27. juni 1914 i Kristiania) var en norsk gårdbruker og politiker (H). Han var opprinnelig fra Trondheimsområdet, men bodde i mange år på Skatval. Han var Skatvals varaordfører 1902–1907 og ordfører 1908–1913, og representerte Høyres og Venstres liste. Wæhre selv var nokså konservativ, og orientert mot partiet Høyre. Wæhre hadde også mange andre verv i kommunen og i Nordre Trondhjems amt. Han ble utnevnt til å være dommer under en utstilling for landbruksmaskiner og -redskaper i Kristiania i 1914, men døde under oppholdet i hovedstaden. Han var svigersønn av Gunnar Johanson Skatval, som han kjøpte gården Skatval østre (eller Kirke-Skatval) av i 1882. Wæhres fosterdatter var gift med John Arnstad, som senere kjøpte gården fire år etter Wæhres død. Tragedies. "Tragedies" er det andre studioalbumet til det norske doom metal bandet Funeral. Dette albumet regnes som gjennombruddet til Funeral. Karl Eidsvik d.e.. Karl Johan Bernhard Eidsvik (født 29. juli 1868 i Vatne, død 24. januar 1934 på Skatval) var en norsk offiser, gårdbruker og politiker (B). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var sønn av Karl Andreas Ringstad (1819–1889) og Andrine Severine Kippervik (1823–1903), og vokste opp på Sunnmøre. Karl Eidsvik var sanitetssersjant, også benevnt fanejunker, og overtok i 1899 gården Vinge nordre på Skatval gjennom giftermål med odelspiken, Klara Olsdatter Vinge (1876–1960). De ble foreldre til gårdbruker og ordfører Karl Eidsvik (1904–1997) og ingeniør Olav Eidsvik (1904–1997). Politisk arbeid. Eidsvik var medlem av Skatval kommunestyre 1905–1910 og 1914–1934 (til sin død) for forskjellige jordbrukerlister og lister for Bondepartiet. Han var ordfører 1914–1934 (til sin død), og ble dermed den lengstsittende ordføreren i kommunen. Eidsvik var kjent for sin raske stil å lede kommunestyremøtene på. Han var også formann (ordfører) i Nord-Trøndelag fylkesting 1926–1933. Eidsvik mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt samfunnsengasjement i 1927. Arctic Serenades. Arctic Serenades var et kortlevende plateselskap innen ekstrem metal. Det varte fra 1994 til 1997 og de holdt til i Oslo. De hadde signert band fra Norge og Skottland. Plateselskapet ble mot slutten sett på som en fiasko og Torodd Fuglesteg fikk som følge av det et dårlig rykte i metal kulturen. Karl Eidsvik. Karl Eidsvik (født 29. desember 1904 på Skatval, død 18. november 1997) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var sønn av gårdbruker Karl Eidsvik d.e. (1868–1934) og husmor Klara Olsdatter Vinge (1876–1960) samt bror av ingeniør Olav Eidsvik (1904–1997), og kjøpte farsgården Vinge nordre på Skatval i 1938. Karl Eidsvik ble gift med Mette Arnstad (1906–1991), som han fikk tre barn med. Eidsvik var medlem av Skatval kommunestyre 1945–1961 og medlem av Stjørdal kommunestyre 1962–1975. Han var varaordfører i Skatval 1948–1951 og 1956–1961 og ordfører i Stjørdal 1968–1975. Eidsvik innehadde ellers flere kommunale og fylkeskommunale verv fra han var 26 år, deriblant som formann i fylkesskolestyret i 16 år. Wild Rags Records. Wild Rags Records var et plateselskap etablert i 1986 av Ricardo Campos i Montebello, California. Plateselskapet signerte band som Blood, Emperor og Funeral. Firebox Records. Firebox Records er et finsk plateselskap etablert i 2001 med kontorer i Seinäjoki, Södra Österbotten. Plateselskapet har spesialisert seg på doom metal, death metal og hard rock. Firedoom Music er et underprosjekt av Firebox Records. De har spesialisert seg i ekstrem doom metal. Hamnet Shakespeare. Hamnet Shakespeare (døpt 2. februar 1585 – gravlagt 11. august 1596) var den eneste sønnen til William Shakespeare og Anne Hathaway, og tvillingbror av Judith Shakespeare. Han døde kun elleve år gammel av ukjente årsaker. Det er flere teorier om forholdet, om noe, mellom Hamnets død og farens senere skuespill "Hamlet". Andre teorier postulerer forbindelser mellom Hamnets død og skrivingen av skuespillene "Kong Johan", "Romeo og Julie", "Julius Cæsar" og "Helligtrekongersaften", blant andre. Slike biografiske teorier som knytter Hamnet til sin fars verker begynte å bli populære allerede tidlig på 1700-tallet og fortsatte til inn på 1930-tallet før de forsvant med begynnelsen av modernismen og nykritikken som prominente og antibiografiske litterære bevegelser. I nyere tid, etterhvert som nykritikken har mistet innflytelse blant akademikerne, har teorier om Hamnet og hans far verker igjen kommet til overflaten. Liv. Svært lite er kjent om det korte livet til dette barnet som kunne ha ført videre familienavnet Shakespeare om han levd til han hadde blitt voksen. Hamnet og hans tvillingsøster Judith ble født i Stratford-upon-Avon og døpt den 2. februar 1585 i Treeninghetskirken i Stratford av Richard Barton av Coventry. Tvillingene ble sannsynligvis navngitt etter foreldrenes venner, Hamnet eller Hamlet Sadler, en baker, og hans hustru Judith. Det er svært liten informasjon om Hamnets oppvekst. Han var sannsynligvis oppdratt hovedsakelig av sin mor Anne i huset i Henley Street som tilhørte guttens bestefar. Germaine Greer tror det er usannsynlig at Shakespeares barn hovedsakelig vokste opp i Henley Street, og foreslår isteden muligheten for at det nygifte ekteparet Shakespeare tok bolig i en liten hytte, eller faktisk også tok bolig i New Place som leietakere tidlig i ekteskapet før de kjøpte huset senere. På den tiden da Hamnet var fire år gammel var hans far allerede blitt en kjent skuespillforfatter i London. Han kan ikke ofte ha vært hjemme i Stratford hos sin sønn da han popularitet stadig vokste. Honan mener at Hamnet kan ha fullført barneskolen før han døde elleve år gammel, omtrent en tredjedel av alle barn døde før de ble ti år gammel slik at hans unge død var slett ikke uvanlig for denne tiden. Forbindelsen til Hamlet og andre skuespill. Forskere har lenge spekulert på i hvilken grad William Shakespeares forfatterskap var påvirket av hans sønns død, eller om det i det hele tatt hadde en påvirkning. I motsetning til hans samtidige forfatterkollega Ben Jonson som skrev et lengre stykke om sin sønns død, gjorde Shakespeare, om han i det hele tatt gjorde det, langt mer subtilt. På den tiden da hans sønn døde skrev Shakespeare hovedsakelig komedier, og det fortsatt i noen år etter Hamnets død da han begynte å skrive sine betydelige tragedier. Det er mulig at hans tragedier fikk dybde fra denne opplevelsen, men det er umulig å påvise at de ikke ville ha blitt skrevet om hans sønn ikke hadde dødd. Biografisk lesning hvor litteraturforskerne forsøker å knytte avsnitt i stykkene og sonettene til bestemte hendelser i Shakespeares liv har vart siden iallfall den romantiske perioden. Mange berømte forfattere, skribenter, og forskere fra 1700- og fram til tidlig på 1900-tallet har grublet på forbindelsen mellom Hamnets død og Shakespeares skuespill. Disse omfatter blant andre Samuel Taylor Coleridge, Edward Dowden, og Dover Wilson. I 1931 uttalte C. J. Sisson at slike tolkninger hadde «gått for langt». I 1934 sa Shakespeareforskeren R. W. Chambers seg enig og uttalte at Shakespeares mest lystige verker ble skrevet etter sin sønns død, noe som gjorde en slik forbindelse tvilsom. Fra midten til slutten av 1900-tallet ble økende upopulært for forskerne å forbinde hendelser i kunstnernes liv til deres verker, ikke bare for Shakespeare, men for alt kunstnerisk arbeid. I nyere tid, imidlertid, har tankene til nykritikk-bevegelsen tapt mark og biografisk tolkning av Hamnets forhold til sin fars verker har begynt å komme tilbake. De fleste teorier om Hamnets påvirkning på sin fars skuespill er sentrert rundt tragedien "Hamlet". Det tradisjonelle synet er at spekulasjon om at sorgen over sin eneste sønns død har sporet Shakespeare til å skrive "Hamlet" (komponert i årene 1599/1601) er i all sannsynlighet ikke riktig, og i Shakespeares eget testamente ble Hamnet Sadlers fornavn stavet som «Hamlett», hvor navnet på rollen i stykket hadde en annen avledning. Prins Hamlets navn er mer enn ofte antatt å være beslektet med figuren Amleth i Saxo Grammaticus' "Vita Amlethi", en eldre dansk legende som er svært lik Shakespeares fortelling. Nyere forskning har argumentert at mens "Hamlet" var av dansk opprinnelse og kan ha blitt valgt som et emne for et skuespill av kommersielle hensyn, kan Shakespeares sorg over tapet av sin eneste sønn gjerne ligge i hjertet av tragedien. Spekulasjoner over Hamnets påvirkning på Shakespeares verker er ikke begrenset til Hamlet alene. Richard Wheeler har fremmet teorier om Hamnets død kan ha påvirket skrivingen av "Helligtrekongersaften" som sentrerer rundt en pike som tror at hennes tvillingbror er død. På slutten finner hun ut at hennes bror aldri døde, men lever i beste velgående. Wheeler har også fremmet tanken at kvinner som kler seg ut som menn i "Kjøpmannen i Venedig", "Som dere vil ha det", og "Helligtrekongersaften" er representasjoner av William Shakespeares visjoner av sin sønn i håpet av sine døtre etter Hamnets død. Bill Bryson har argumentert at Constances tale fra tredje akt av "Kong Johan" (skrevet på midten av 1590-tallet) var inspirert av Hamnets død. I talen sørger hun over tapet av sin sønn Arthur. Mange andre skuespill av Shakespeares har teorier som omhandler Hamnet. Disse omfatter spørsmål om en scene i "Julius Cæsar" hvor Cæsar adopterer Marcus Antonius som en erstatning for sin døde sønn er inspirert av Hamnets død, eller om "Romeo og Julie" er en tragisk refleksjon over tapet av en sønn, eller om Alonsos skyld over sin sønns død i "Stormen" er tilknyttet det samme. Shakespeares sonett 37 kan også ha blitt skrevet som et svar på Hamnets død. Shakespeare sier i det, "«As a decrepit father takes delight / To see his active child do deeds of youth / So I, made lame by fortune's dearest spight / Take all my comfort of thy worth and truth»". Dog, om dette er en allusjon til Hamnet er den svært vag. Hamnet i verker av andre forfattere. James Joyces episke "Ulysses" inneholder referanser til Hamnet. I kapittelet Scylla & Charybdis legger Stephen Dedalus fram en teori i Nasjonalbiblioteket som er knyttet til forholdet mellom stykket Hamlet til Shakespeares sønn Hamnet. John Macdonald (statsminister). Sir John Alexander Macdonald (født 11. januar 1815 i Glasgow, Skottland, død 6. juni 1891 i Ottawa, Ontario) var den første statsministeren i Canada, og den dominerende skikkelsen i dannelsen av den Canadiske konføderasjon. Macdonald er den person som har sittet nest lengst som statsminister i Canada, og den eneste som har ledet åtte flertallsregjeringer. Han var den fremste forkjemper for en nasjonal jernbane, som ble fullført i 1885, og som knyttet Canada sammen fra Stillehavet til Atlanterhavet. Han var også en viktig og forenende skikkelse i samlingen av en nasjon med et svært geografisk areal, med mennesker fra to europeiske kollonimakter, tallrike urfolk og med et mangfold av kulturell bakgrunn. I Was A King. I Was A King er et norsk band med tilholdssted Egersund og Oslo, opprinnelig startet i Egersund i 2005, med første konsert i slutten av 2006. Bandet ledes av vokalist, gitarist og låtskriver som er eneste medlem som har vært med siden starten. Bandet debuterte i 2007 med EP-en "Losing Something Good For Something Better". Januar 2009 kom debutalbumet "I Was A King" som førte til at bandet fikk sitt gjennombrudd. Singelen «Norman Bleik» ble b-listet på NRK P3 og albumet ble svært godt mottatt av anmeldere. Blant annet skrev Vårt Lands anmelder: «Hvis 2008 var Snåsamannens år, blir 2009 I Was A Kings år». Albumet ble tatt opp i New York med blant annet Sufjan Stevens som gjestemusiker. I 2010 ga de ut sitt andre album, "Old Friends", og ble for det nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen popgruppe. Bandet var også et av ti band som ble nominert til Statoil-stipendet under 2011. Medlemmer. Besetning har har variert gjennom bandets eksistens og flere faste og midlertidige medlemmer og studiomusikere har vært involvert i bandet. Battalion Wars. Battalion Wars er et nåtids strategi spill for Nintendo GameCube. Spillet er et tredjepersons skyte spill, hvor du kan kontrollere både infanterier, fly og kjøretøy. Historie. Den militære sonen på grensen mellom Tundran territories og Western Frontier har lenge vært vitne til en vanskelig våpentilstand. Samme tid som konflikten, går lederskapet av Tundra fra Tsar Gorgi til hans sønn Marshall Nova. Når Marshall Nova er i ledelsen tørr folket i Tundra og håpe på fred. Tsar Gorgi har lyst på en konflikt og angriper i hemmelighet Western Frontier. Nova får vite at det er hans far og ikke Western Frontier som har brutt våpenhvilen og nekter dermed Tsar Gorgi og styre militæret mer, og gir dermed ansvaret til Major Nelly. I det Tundra bare har en holdeplass igjen i sin sikkerhet, drar Tsar Gorgi til Xylvania får å gjør en pakt om sammen å ta Western Frontier. Men Kaiser Vlad av Xylvania har allerede sent bombefly for å sprenge begge hærene som er i krig. Tundra og Frontier slår seg sammen til en allianse for å stoppe Xylvania og lage fred. Samtidig har General Herman fra Western Frontier fått en ny alliert, nemlig Empress Lei-qo av Solar Empire. I Xylvania lider de sterkt av tap, og en desperat Countess Ingrid gjenoppliver et eldgammelt folk kalt Iron Legion. Ingrid blir helt hjernevasket og Kaiser Vlad må plutselig både sloss mot Wester frontier og Iron Legion. Western Frontier greier til slutt og overta Vladstag, hovedstaden i Xylvania mens Solar empire tar Iron Legion. Men Kaiser Vlad tar av i et helikopter før noen får tatt ham og forsvinner. Lukáš Pražský. Lukáš Pražský (norsk: "Lukas fra Praha") (født ca. 1460, død 11. desember 1528 i Mladá Boleslav, Tsjekkia) var en tsjekkisk skribent, biskop og teolog. Lukáš fullførte sitt baccalaureat ved Universitetet i Praha i 1481. Han sluttet seg til De bøhmiske brødre, og ble involvert i organiseringen av broderskapet. En av sakene han var opptatt av å forandre på, var den opprinnelige puritanske holdningen broderskapet hadde. Det regnes også som Lukáš' fortjeneste at De bøhmiske brødre oppgav sin negative holdning til verdslig utdannelse, noe som førte til at flere høyt utdannede personer ble medlem av broderskapet. Han ble gjentatte ganger sendt til utlandet for å forhandle med trosfeller, blant annet i Nord-Italia, Frankrike og Hellas. I år 1500 ble han valgt til biskop hos De bøhmiske brødre, og i 1518 ble han leder av eldsterådet i broderskapet. Lukáš Pražský etterlot seg mer enn hundre verk. Gjennom dem forsøkte han å oppnå litterær og stilistisk perfeksjon. De inneholder de teologiske prinsippene til De bøhmiske brødre og tjente som praktiske instruksjoner for dem. Videre forsvarte ham broderskapet litterært når de ble angrepet av andre. Antero Ojala. Yrjö Antero Ojala (født 10. desember 1916, død 5. februar 1982 i Helsingfors) var en finsk skøyteløper som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen og 1948 St. Moritz. Ojala vant en olympisk bronsemedalje i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han kom på tredje plass på 5000 meter bak norske Ivar Ballangrud og sin landsmann Birger Wasenius. Han ble nummer åtte på 500 meter, nummer ni på 1 500 meter og på 10 000 kom han på sjuende plass. Tolv år senere, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz ble Ojala nummer fjorten på 500, tolv på 1500 og på 5000 meter kom han på 26. plass. Leo Freisinger. Leonhard «Leo» Freisinger (født 7. februar 1916 i Illinois, død 29. august 1985) var en amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Freisinger vant en olympisk bronsemedalje i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han kom på tredje plass på 500 meter bak Ivar Ballangrud og Georg Krog begge fra Norge. Freisinger ble nummer fire på 1 500 meter. Arthur Nash. Arthur «Jakie» Nash (født 5. september 1914, død januar 2000) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Nash spilte på det canadiske amatørlaget "Port Arthur Bearcats" som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene. Maxwell Deacon. Maxwell Arnold Deacon (født 22. mars 1910, død 29. april 1970) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Deacon spilte på det candiske amatørlaget "Port Arthur Bearcats" som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andre plass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene. Ralph Saint-Germain. Ralph E. Saint Germain (født 19. januar 1904, død 2. august 1974) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Saint-Germain spilte på det candiske amatørlaget "Port Arthur Bearcats" som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andre plass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene. Kunvald. Kunvald er en landsby 5 km nord for Žamberk i Okres Ústí nad Orlicí, i Pardubice regionen i Tsjekkia. Den har 1 000 innbyggere. De bøhmiske brødre ble stiftet i Kunvald i 1457, da tilhengere av martyren Jan Hus fant et tilfluktssted på eiendommen til kong Georg av Podiebrad. Historie. Kunvald ble sannsynligvis etablert i andre halvdel av det 13. århundre. Den første dokumenterte omtalen er fra år 1363, når Petr z České Třebové som var prest i Nekoř nevner landsbyen. Hydraecia. Stengelfly ("Hydraecia" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet stengelfly brukes også om arter i andre slekter. To arter er funnet i Norge, vanligst er brunt stengelfly. Utseende. Middelsstore (vingespenn 33 – 43 mm), gulbrune eller rødbrune nattfly. Nyre- og ringmerket gjerne lyst brunlige. Bakvingen er brunhvit. Artene er ganske like hverandre, og da de også varierer en del innen arten er de vanskelige å skille fra hverandre uten å undersøke hannens kjønnsorganer, som er nokså ulike hos de ulike artene. Levevis. Artene har larver som lever på røttene og den nedre delen av stenglene av ulike planter. De voksne sommerfuglene flyr på ettersommeren og høsten. Utbredelse. Artene er utbredt i Palearktis og i Nord-Amerika, dessuten finnes det en art i India. Bolivia under Sommer-OL 1936. Bolivia under Sommer-OL 1936. Én mannlig sportsutøver fra Bolivia deltok i svømming, under Sommer-OL 1936 i Berlin. Det var første gangen Bolivia deltok i et OL. De vant ingen medaljer. Faustas perler. "Faustas perler" (originaltittel: "La teta asustada") er en peruansk film fra 2009. Filmen er skrevet og regissert av Claudia Llosa. Filmen handler om en mor og hennes barn. Hun fikk barnet etter å ha blitt voldtatt mens geriljakrigene herjet i Peru på 1980- og 1990-tallet. Filmen vant Gullbjørnen på Filmfestivalen i Berlin februar 2009. Det var første gang en film fra Peru vant Gullbjørnen. Filmen ble også brukt som åpningsfilm for Film fra sør. Det er den første peruanske filmen som har fått kinodistribusjon i Norge. Den ble distribuert av arthaus. Argentina under Sommer-OL 1936. Argentina under Sommer-OL 1936. Femtien sportsutøvere, femti menn og én kvinne, fra Argentina deltok i åtte sporter, boksing, friidrett, fekting, polo, roing, seiling, skyting og svømming, under Sommer-OL 1936 i Berlin. Argentina kom på trettende plass med to gull-, to sølv og tre bronsemedaljer. Juan Carlos Zabala, som ble olympisk mester i maraton 1932, var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1936 Horacio Podestá. Horacio Podestá (født 26. juli 1911, død 15. juli 1999) var en argentinsk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Podestá vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i toer uten styrmann sammen med Julio Curatella bak Tyskland og Danmark. Julio Curatella. Julio Pedro Curatella (født 27. februar 1911, død 1995) var en argentinsk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Curatella vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i toer uten styrmann sammen med Horacio Podestá bak Tyskland og Danmark. To Mourn Is a Virtue. "To Mourn Is a Virtue" eller Demo '97 er den tredje demoen til det norske doom metal bandet Funeral. Demoen var originalt bestående av ti spor som alle var Instrumentale. Når bandet fikk den kvinnelige vokalisten Sarah Eick, spilte de inn juli 1997 fem av låtene med vokalist. Det er disse fem låtene som er på denne demoen. Belgia under Sommer-OL 1936. Belgia under Sommer-OL 1936. 150 sportsutøvere, 145 menn og fem kvinner, fra Belgia deltok i femten sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Belgia kom på delt 29. plass med to bronsemedaljer. The Passion Play. "The Passion Play" eller Demo '99 er den fjerde demoen til det norske doom metal bandet Funeral. Tysnes' historie. Tysnes' historie starter i middelalderen og ender i dag. Tysnes var tidligere først og fremst en jordbrukskommune, men har nå små og mellomstore industrivirksomheter, bygg- og anleggsfirmaer, håndverkere, handel, og offentlige og private tjenestenæringer som viktigste næringsgrunnlag. Tysnes kommune har ikke godkjent kommunevåpen, men kommunen har brukt merket med to kryssede økser med sparre over fra midt på syttitallet. I middelalderen ble Olavsgildet holdt på Onarheim i Tysnes. Det var en brorskap som samlet folk fra store deler av Sunnhordland og Hardanger. Etter dette Olavsgildet fant man et segl – to kryssede økser med ei krone over, og dette seglet ble senere symbolet i Hordaland fylkeskommunes våpen. Sparrer over øksene i Tysnes' merke symboliserer at Tysnes holdt Olavsgildet. Navnet «Tysnes». I førkristen tid og en stund utover i middelalderen ble Tysnesøya kalt Njarðarlǫg, som betyr guden Njords lovdømme. Njord vet vi ikke så mye om, men han var særlig gud for fangst, fiske og sjøfart. Tysnes var fra først av navn på prestegården, som ligger på nordsiden av øya. Også det navnet skriver seg fra førkristen tid. Førsteleddet er navnet på guden Ty, som vi vet enda mindre om, men som kan ha vært en slags krigsgud i slutten av vikingtida, og kan ha vært en slags overgud eller himmelgud i eldre faser av hedendommen. Njarðarlǫg-navnet ser ut til å ha levd helt til 1800-tallet på folkemunne før det ble helt erstattet av Tysnes, men i forvansket form. Fra 1400-tallet har vi skrivemåter som Iardhalogh, og på 1800-tallet Gierlou Øen, som tyder på en uttale *Jarlo eller *Jerlo. Litteratur: Olsen, Magnus, 1905: Det gamle norske ønavn Njarðarlǫg. Christiania Videnskabs-Selskabs Forhandlinger for 1905. No.5. Christiania: I Commission hos Dybwad. Tusenårssted. Kommunens tusenårssted er Olavsgildet på Onarheim. Asplan Viak har laget en modell og en prosjektskildring til utforming av området, men prosjektet er ikke gjennomført på grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen. Tusenårstreet er planta ved skolene i kommunen og ved Årbakka Handelsstad. Rychnov nad Kněžnou. Rychnov nad Kněžnou (tysk: "Reichenau an der Knieschna") er en by i regionen Hradec Králové i Tsjekkia. Den har rundt 12 000 innbyggere. Det er en liten by, med et nettverk av andre mindre byer i omegnen. Den nærmeste større by (med mer enn 100 000 innbyggere) er Hradec Králové. Madeleine Albright (tidligere amerikansk utenriksminister) stammer fra dette området. Historie. Rychnov nad Kněžnou ble første gang nevnt i 1258, da den kongelige embetsmannen Heřman z Drnholce (Hermann av Dürnholz) nevnte byen i et dokument til den senere böhmiske kongen Ottokar II av Böhmen. I andre halvdel av det 15. århundre var byen et sentrum for De bøhmiske brødre. Allerede i 1567 fantes den en jødisk menighet i byen. Synagogen brant ned i 1779, men en ny ble bygget i 1782. Den ble benyttet av den jødiske menighet fram til 1939. Henri Disy. Henri Disy (født 6. september 1913, død september 1989) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Disy vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det belgiske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Disy spilte alle sju kampene som målvakt under vannpoloturnering i Berlin. Kronograf. En kronograf er et ur som i tillegg til vanlig klokkefunksjon har en stoppeklokkefunksjon. Lommeur-kronografer ble produsert så tidlig som i det 18.århundre, men ble ikke populære før i 1820-årene. Begrepet "kronograf" blir ofte blandet med begrepet "kronometer" som i de fleste tilfeller er en klokke som er sertifisert som spesielt presis. Edmond Michiels. Edmond Michiels (født 12. oktober 1913) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Michiels vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Michiels spilte to kamper under vannpoloturnering i Berlin. Fernand Isselé. Fernand Isselé (født 22. februar 1915, død 1994) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Isselé vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Isselé spilte alle sju kampene under vannpoloturnering i Berlin. Tolv år senere, under Sommer-OL 1948 i London, spilte han alle sju kampene på det belgiske laget som kom på fjerde plass. Henri Stoelen. Henri Stoelen (født 3. september 1906) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Stoelen vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Stoelen spilte alle sju kampene under vannpoloturnering i Berlin. Osterøys historie. Osterøys historie starter under siste istid, hvor øya Osterøy ble til, og ender i dag. Utvikling. Med de sentrale byggene rådhus og ungdomsskole på plass, ble det fart i bygge aktiviteten i kommunen. I Lonevåg ble det bygget sykehjem (1984), og et nybygg for elforsyningen ble også bygget. Senere kom det vernebustader etter HVPU reformen, og det ble også bygget et sentralidrettsanlegg med fotballbane, friidrettsbane og klubbhus. I 2000 ble det også bygget en flerbrukshall. Kommunesammenslåingen. Ved kommunesammenslåingen i 1964 ble deler av de tidligere kommunene Hamre, Haus, Hosanger og Bruvik slått sammen til Osterøy kommune. Den nye fastlandskommunen Vaksdal skulle likevel ha et areal på Osterøy (74 km²). I de gamle kommunene var administrasjonene delvis på «Osterøysiden» og delvis på «fastlandet». Hosanger kommune holdt til i nybygget kommunehus i Mjøsdalen, mens Hamre kommune på Hamre og Bruvik kommune hadde administrasjonen på Dale. Haus kommune hadde sin administrasjon i Indre Arna. I den første tiden var administrasjonen i Osterøy kommune delt, der formannskapskontor, teknikk og landbruk var i Haus, økonomi i Hosanger og skule, sosial og elforsyning på Valestrandsfossen. Etter intense drøftinger ble det til slutt vedtatt at Lonevåg skulle bli kommunesenter med bygging av eget administrasjonsbygg. Og i 1978 stod Osterøy rådhus ferdig og administrasjonen var samlet. Tusenårssted. Kommunen valgte to tusenårssteder i forbindelse med markeringen av tusenårsskiftet. Disse er Hamre kyrkjestad og området rundt rådhuset og idrettshallen i Lonevåg. Hamre blir brukt i offisielle sammenhenger, som f.eks. ved kulturprisutdelinger og kulturukeåpninger. Kommunens tusenårstre står også plantet på Hamre. På Valestrandsfossen har lokalbefolkningen plantet et tusenårstre foran gamleskolen. Hamre kirke. Hamre kirke er en kirke fra middelalderen. Første kirken var bygget i 1023. Stavkirke bygget etter vedtak på Mostratinget i 1170. Nevnt 1329. Var hovedkirke for hele Nordhordland. Denne ble revet da nåværende kirke ble bygget. Delvis ombygget i 1859. Restaurert på 1940-tallet. Av gamle "skatter" nevnes antemensale fra 1290, benk fra middelalderen, krusifiks fra ca 1250–1300, del av relikvieskrin fra 1200-tallet, runeinnskrift fra ca 1300, prekestol fra 1640, døpefont fra 1200-tallet, alterskap fra ca 1500, korstol fra middelalderen, skriftestol fra slutten av 1690-årene, kalk og disk fra 1500-tallet, almisseblokk fra 1640, veggdekor fra 1600 og 1700-tallet, messehagel fra 1755 og 1800-tallet, to alterstaker fra 1600-tallet, lysestake fra 1600-tallet, 2 lysekroner fra 1600 og 1700-tallet, alterkrusifiks fra 1700-tallet, skip fra 1600 eller 1700-tallet, vinmugge, dåpsmugge og fat fra 1878. Havråtunet. Gården dukker først opp i skriftlige kilder i 1303. Tidlig på 1600-tallet var gården delt i fire bruk, sent i århundret var det åtte, og dette tallet holdt seg uforandret bortsett fra tidsrommet 1840–1906 da der var ni bruk. Gården var, som stort sett ellers på kysten eid av andre, og fikk ingen odelsbonde før sent på 1700-tallet. Tunet ligger i et svært bratt terreng på øyas sydside og fellestunet eller klyngetunet har form av rekketun typisk for bratte Vestlandslandskap. Det er lett synlig fra Bergensbanen og Europaveien Bergen-Oslo. Gården var det første kulturminnet som ble fredet i henhold til kulturminnelovens §20. Fellestunet fremviser eksempler på bygningstyper typisk for det indre kystområdet mellom Bergen og Sognefjorden med tyngdepunkt i Lindåsområdet: Kombinasjonen av tørrmur og einerkledning (kalles "brakjekledning") mot påkjente himmelretninger. In Fields of Pestilent Grief. "In Fields of Pestilent Grief" er det tredje studioalbumet til det norske doom metal bandet Funeral. De fem første sporene er innspilt i Studio Tinnilus og er fra demoen "The Passion Play" i 1999. mens fra spor seks til ti er spilt inn samme sted, bare i november og desember 2000. PM-63 RAK. PM-63 Ręczny Automat Komandosów (RAK) ("håndholdt automatisk kommandovåpen") er en polsk maskinpistol. Historie. Den ble designet av Piotr Wilniewczyc i samarbeid med Tadeusz Bednarski, Grzegorz Czubak og Marian Wakalski. Utviklingen startet på 1950-tallet, og våpenet var tiltenkt kjøretøypersonell. Men det var først etter Wilniewczyc død i 1960 at den ble ferdiggjort og satt i produksjon ved den statlige våpenfabrikken Łucznik i Radom, hvor den ble produsert frem til 1974. Våpenet ble approbert av den polske hæren og politiet i 1965 som «9 mm pistolet maszynowy wz. 1963» ("9mm maskinpistol modell 196"3). Mindre antall ble eksportert til flere arabiske land, Vietnam og tidligere Øst-Tyskland. En modifisert u-lisensiert utgave ble produsert i Kina under navnet Type 82, og ble solgt til allierte i Asia. Design. Den har blowbackmekanisme og skyter med åpent sluttstykke, har to typer våpenmagasiner, kort med kapasitet til 15 patroner, og lang med plass til 25. Den kan skyte i halv- og helautomatisk modus, som velges ved enten å trykke avtrekker halvveis inn og slippes, eller helt inn og holdes. Skjefteplatene og det vertikale forgrepet er laget av syntetisk materiale. Sikringen sitter på venstre side bak pistolgrepet. Den har også en innskyvbar kolbe laget av flate metallspiler. Baksiktet er omstillbart mellom 75 og 150 meter (flip-type). Den er kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 18 mm PM. Brasil under Sommer-OL 1936. Brasil under Sommer-OL 1936. Nittifire sportsutøvere, åttiåtte menn og seks kvinner, fra Brasil deltok i ti sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Brasil vant ikke noen medaljer, beste plassering var to femteplasser i friidrett og skyting. Sylvio de Magalhães Padilha, som ble nummer fem på 400 meter hekk, var Brasils flaggbærer under åpningsseremonien. João Havelange, som senere ble FIFA-president, kom på femte plass i sitt forsøksheat i svømming 1500 meter fri og klarte ikke å kvalifisere seg for finalen. Medaljer. Brasil Peter Svendsen Bekkevold. Peter Svendsen Bekkevold (født i 1781 og døpt i Nordby kirke 12. august samme år, død 1851) var Henrik Wergelands svigerfar, Bekkevold hadde navn etter plassen Bekkevold innerst i Bunnefjorden der han skal ha bodd i oppveksten. Det heter seg at slekten kom fra Värmland. Peter selv og en yngre bror Frederik, begynte som frakteskuteskippere og høkere på Moss. De var dristige og flinke sjøfolk, og fraktet fetevarer fra Danmark til Christiania under slutten av Napoleonskrigene 1807-1814, da helstaten Danmark-Norge kom med i krigen på Napoleons side. Det førte til en ulykkelig tofrontskrig for Norges vedkommende. Landet var i krig både med Sverige og England. Brødrene Bekkevold kom opp i flere farlige situasjoner, og det hendte at de mistet både skip og last. Men de satte seg i ny gjeld, og fortsatte sin virksomhet. Peter Bekkevold var snarrådig og uredd, kom seg ut av vanskelige kniper og skaffet seg derved et ry som ville ha gitt ham Dannebrogsordenen om ikke unionsoppløsningen hadde kommet i 1814. Peter Bekkevold var gift to ganger, annen gang med Gunhild Evensdatter Ihlen. Hun ble mor til 10 barn, hvorav ni vokste opp. Sine siste år holdt Peter Bekkevold med familie til i Christiania der han drev en liten forretning med skjenkestue på gateplan i det som i dag er Skippergata 3. Den eldste datteren Amalie Sofie Bekkevold, ble gift med dikteren Henrik Wergeland i 1839. Sønnen Frederik Bekkevold fikk akademisk utdannelse ved Henrik Wergelands hjelp. Han ble en dyktig franskpedagog og tidens store bass-baryton. Han skal også ha vært en fremragende taler. Han gledet Henrik Wergeland med sang på hans dødsleie. Wergelands åre. I dag heter Bekkevolds skjenkestue Grei Kafé og drives av en norsk-pakistaner. Oppunder en takbjelke ble det sist på 1900-tallet plassert en åre til minne om at Henrik Wergeland fikk lov å sette inn årer og seil hos Bekkevold mens han var på arbeid på Universitetsbiblioteket. I lokalet finner man også bilder av Henrik og Amalie ved siden av idoler som Marilyn Monroe og Elvis Presley. Eisenhower Executive Office Building. Eisenhower Executive Office Building, tidligere kjent som Old Executive Office Building, er et kontorbygg i Washington, DC, ved siden av Det hvite hus. Bygningen eies av General Services Administration og leies av Executive Office of the President. Bulgaria under Sommer-OL 1936. Bulgaria under Sommer-OL 1936. Tjuefire sportsutøvere fra Bulgaria deltok under Sommer-OL 1936 i Berlin. Bulgaria vant ikke noen medaljer. From These Wounds. "From These Wounds" er det fjerde studioalbumet til det norske doom metal bandet Funeral. Hermann Starheimsæter. Hermann Starheimsæter (født 1950 i Lærdal) er en norsk forfatter bosatt i Sykkylven. Han debuterte i 1980 med diktsamlinga "Lungeblæretre". Han har siden gitt ut tre diktsamlinger til, ei novellesamling og to barnebøker. Den tospråklige dikt/fotoboka "Steinskuggar/Stoneshadows" (1991) som han gav ut sammen med fotograf Jens Hauge og oversetter Robin Fulton, blir av mange regnet som et høydepunkt i sin sjanger. De senere årene har Hermann Starheimsæter markert seg mest som romanforfatter. For sin første roman, den gripende barneskildringen "Han gjorde det" (1990) fikk han flere priser. Han har siden gitt ut fire romaner til, og utvidet sitt formelle og språklige register for hver bok. I romanene sine skildrar Starheimsæter gjerne det pressede sinn, sammenbrudd, abnorme sjelstilstander. Ikke minst gjelder dette hans to siste romaner, "Nordvegen" (2003) og "Nattbussen" (2007). Disse bøkene er de første i en større serie om språk og galskap. Blant litteraturkritikere er Hermann Starheimsæter kjent for sin evne til å skildre sansninger og "mimoseaktige" sinnsstemninger. Han får ofte ros for sine språklige kvaliteter. Språklig kraftverk var ord som ble brukt om hans siste bok, "Nattbussen". José Gervasio Artigas. José Gervasio Artigas Arnal (19. juni 1764-23. september 1850) var en uruguayansk nasjonalhelt, offiser og politiker, og har blitt kalt «faren til den uruguayanske selvstendigheten.» Gervasio var en av de viktigste politikerne under revolusjonen i det spanske Visekongedømmet Río de la Plata, dagens Argentina, Paraguay og Uruguay, og deltok til disse landenes uavhengighet, og til Argentinas føderalisme. Sørgermansk mytologi. Gjengivelse av runeinskripsjon på Pforzen-brosjen. (cf. Düwel, side 19) Kilder. I motsetningen til nordgermanere, det vil si folk i Norden, og i en mindre grad angelsaksisk mytologi, er bevitnelsen av kontinental germansk hedendom ekstremt fragmentarisk. Foruten en håndfull inskripsjoner i eldre futhark (runer) er ekte kontinental germansk dokumentasjon den korte Merseburgerformelen på middelhøytysk. Mytologiske elementer er derimot bevart i senere litteratur, mest merkbart i middelhøytysk episk poesi, men også i tyske, sveitsiske og hollandske folkeminner. Historikerne har få bevis, men arkeologene har flere kilder å øse fra: graver, spor av hellige steder, treskulpturer, og amuletter. De skriftlige kildene består av stedsnavn og personnavn, og minnesteiner med runeskrifter reist av germanere i romersk tjeneste, men disse brukte romerske navn på de lokale gudene, slik skikken var – "interpretatio romana", «å tolke romersk» – er det vanskelig å trekke bastante slutninger da gudene aldri kan være helt overlappende. Når germanernes hovedgud kalles for Merkur er det antagelig Odin det er snakk om. De fleste detaljer om de kontinentale germanske gudene (se nedenfor) er hovedsakelig avledet fra hva vi vet om de tilsvarende norrøne gudene. Det er derfor mulig at en del trekk er nordiske eller lokale og blitt utviklet på et senere tidspunkt enn i gudenes mytologiske opprinnelse på det europeiske kontinentet. «Det er ikke innlysende at norrøne tekster kan brukes til å tolke sørgermanske kilder», slår den fremstående norske filologen Gro Steinsland fast. Det finnes dog en del andre tekster som har gitt informasjon. Ett bokverk av særdeles stor betydning er "Germania" (latin "De Origine et situ Germanorum") av den romerske forfatteren Tacitus fra rundt år 98 e.Kr. Boken som er delt inn i 46 seksjoner beskrev samfunn, levevis, sedevaner og religiøse forestillinger hos en del vestgermanske stammer. Seksjon 40 er det som har tiltrukket seg mest oppmerksomhet ved å fortelle om en modergudinne ved navn Nerthus. Kultfeiringene om denne er knyttet til nordlige Tyskland og sørlige Danmark. Lingvistisk er Nerthus en parallell til den norrøne guden Njord. I beskrivelsene av kultfeiringen kommer Tacitus stadig tilbake til at ofringene ble gjort ved regelmessige tidspunkter. Germanerne samlet seg i en hellig lund hvor de mente at guden oppholdt seg, «...og med en menneskeofring ferier de den barbariske ritens forferdelig begynnelse». Hvor etterrettelig Tacitus kan leses er også et åpent spørsmål. Hans fortelling er «tendensiøs på den måten at han har en hensikt med å fremstille germanerne som «edle barbarer» i kontrast til dekadansen som etter hans mening preget den samtidige romerske kulturen». Nerthus beskrives som en "terra mater" – «moder jord» – og blir ført i en vogn som besøker alle de lokale stammene, og hun knyttes til vann. Denne kulten blir også bekreftet av flere arkeologiske funn hvor det er avdekket krigsbytte som er ofret til vann i innsjøer, blant annet i Danmark med Illerupfunnet. Guder og helter. De betydeligste gudene kan bli identifisert av deres ekko i ukedagene, som de norske: tirsdag, onsdag, torsdag og fredag som er navngitt etter henholdsvis gudene "Tiw", "Wóden", "Þunor", og "Fríge", eksempelvis i de angelsaksiske navnene "Tíwesdæg", "Wédnesdæg", "Þunresdæg" og "Frígedæg". Gudene tilsvarer de norrøne æsene: Woden (Odin), lederen av Oskorei og den som henter de døde. Han var en av hovedgudene for anglerne og sakserne før den kristne tiden. Han ble holdt for å være stamfar til de angelsaksiske høvdingene eller småkongene Hengist og Horsa, to legendariske figurer fra tidlig engelsk historie. Woden har gitt navnet til engelske "Wednesday", tilsvarende norske onsdag («Odins dag»). Thunor, (angelsaksisk Þunor), tilsvarende den norrøne Tor, var tordenguden som hersket over stormer og himmelen. Han beskyttet menneskeheten mot kjemper (jotner). Han var guden for vanlige folk og hans navn har gitt ukedagen torsdag. Fríge (Frigg) er kjærlighetsgudinnen, og Wodens hustru. Hun er en av de mektigste gudinnene, denne posisjonen ble truet kun av Freyja (Frøya). Hennes dag er fredag grunnet hennes assosiasjon til romerske Venus. Tiw (Ty) er krigsguden, og har gitt navn til tirsdag. Det er en del spekulasjon om han var en himmelgud og tidligere øverste gud som over årene ble erstattet av Woden. Wonene tilsvarte vanene: Ingui Fréa (Yngve-Frøy) var en av de mest populære gudene etter Thunor og Woden. Han er fremfor alt en fruktbarhetsgud som fremmet overflod og fruktbarhet til høsten og avlingen, husdyrene og folkene selv. Selv om han var en fruktbarhetsgud var han også knyttet til krigføring, men denne var en defensiv i motsetningen til en offensiv som skaper strid og ødeleggelse. Fred var nødvendig for å skape en god høst og et produktivt samfunn mens meningsløs krigføring ødelegger alle forhåpninger om fred og overflod. Ynglingene, en kongelig ætt i Sverige, og indirekte også den norske, hevder å nedstamme fra ham. a>, et angelsaksisk relikvieskrin utskåret i hvalben som viser Ægil og hans hustru mens han forsvarer seg med skyte piler mot angriperne. Navnet "Ægili" er skrevet med angelsaksiske runer over bueskytteren. Freo (Frøya)er sagt å ha vært den vakreste av alle gudinner og er derfor beskrevet som en kjærlighetsgudinne. Hun skal imidlertid ikke forveksles med Frige, og Freos rike er den erotiske kjærlighet mens Friges er den romantiske. Ved å være en gudinne av sprelsk lidenskap tar hun også sin halvpart av de døde fra slagmarken mens den andre halvparten tilhørte Woden. Som sin bror Fréa er hun knyttet til rikdom og overflod, men hennes rikdom er hovedsakelig kostbare metaller og edelsteiner. Hun er også magiens gudinne og den som lærte Woden "seiðr" (seid). Neorð (Njord) er far til Frea og Freo, og er guden for hav og handel. Han blir tilkalt av fiskere og seilere som er avhengig av god sjøfart. Som sin sønn og datter er rikdom hans tilknytning, og da rikdommen fra havene. Han ektet kjempen (jotnen) Sceadu (Skade), skjønt ekteskapet var ikke heldig for noen av dem da ingen av dem kunne bo der den andre bodde, hun tilhørte fjellene mens han tilhørte havene og kysten. Eorðe, hvis navn betyr «jord», tilsvarende norrøne Fjorgyn, var også en hustru av Woden og den som fødte Þunor. Hun er også datteren av gudinnen Niht (norrøne Natt). Hennes ære er generelt passiv i motsetning til aktiv, skjønt hun ble også kalt for «mektig og kraftig». Hennes latente kraft kan antagelig bli bevitnet i hennes sønn Þunor. Eostre (Påske) er en lokal angelsaksisk gudinne som i henhold til den kristne forfatteren Bede som var knyttet til «vårens voksende lys» og legemliggjorde således antagelig renhet, ungdom og skjønnhet foruten tradisjonell gjenfødsel og fornyelse. Den nåværende kristne påskefestivalen er antatt å inneholde en del elementer av en førkristen fest til ære for Eostre. Med unntak av Bedes redegjørelse finnes det ingen andre vitnemål for Eostre, skjønt Jacob Grimm forsøkte å konstruere en tilsvarende kontinental germansk gudinne ved navn Ostara. Niht, nevnt overfor, er nattens gudinne, og er også mor til Eorðe (Fjorgyn). Den norrøne Natt var datter av jotnen Narve. Hun ble gift tre ganger: først til Naglfari hvor hun fødte Auðr, andre gang til Annar hvor hun fødte Eorðe, og tredje gangen til Dag. Sigel (tilsvarende norrøne Sol var solens gudinne og hennes dag var antagelig etter romersk skikk søndag. Geografisk og regionalt. Hjertet til de sørgermanske områdene lå i de nordeuropeiske lavlandene i dagens Tyskland. Den geografiske avgrensningen kan ikke bli klart definert, men ble dannet i kontaktsoner hvor det ble synkretisme med andre mytologiske tradisjoner, blant annet keltisk mytologi i Gallia (dagens Frankrike) og romersk mytologi i møte med romerne som plasserte de store elvene som Rhinen som grense mot germanerne. Det store slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e.Kr. hvor romerne tapte tre legioner – nær 30 000 mann – i ett eneste slag stanset den romerske erobringen nordover. Antagelig var også forhistorisk felles germansk mytologi dannet og preget av kontakt og blanding med keltisk mytologi. Slik områder er antagelig Nederlandene i vest (med gallo-romersk kultur), Alpene i sør (med alpekulturen), Jylland i dagens Danmark (med norrøn mytologi), og Sentraleuropa, den såkalte Visegrádgruppen i øst, tilsvarende hovedsakelig dagens Tsjekkia, Ungarn, Polen, og Slovakia (baltisk og slavisk mytologi). Østgermansk innflytelse strekker seg enda lengre sør, vest og øst til Italia, Den iberiske halvøy, Sarmatia, Dakia og Illyria, men har kun etterlatt seg meget fragmentariske spor, og trekke en felles eller enhetlig kultur og trosforestillinger blir meget spekulativt. Slaget ved Kapp Bon. Sjøslaget ved Kapp Bon fant sted den 13. desember 1941 under andre verdenskrig. Slaget i Middelhavet ble utkjempet mellom to lette, italienske kryssere og en alliert jagerflåte utenfor Kapp Bon, Tunisia. Tapet av de to krysserne var et skikkelig tilbakeslag for Regia Marina. Bakgrunn. Det var uenighet mellom italienske Regia Marina og Royal Navy om kontrollen over Middelhavet. Royal Navy var støttet av skip fra andre allierte land, der Nederland var det mest fremtredende. Dette samspillet blant de allierte var avgjørende for forsyningen av italienske og tyske styrker til Nord-Afrika og for opprettholdelsen av Malta som en britisk base. Uten Malta kunne ikke Storbritannia avskjære italienske konvoier og dermed heller ikke unngå forsyningen av aksemaktenes tropper. I enkelte perioder var forsyningene på så stor målestokk at til og med krigsskip måtte brukes av begge parter til rask transport over Middelhavet. Da Italia erklærte krig i juni 1940 hadde nasjonen en av verdens største mariner, men marinens styrke var begrenset til Middelhavet. Britene hadde til sammenligning flåter spredt på de fleste krigsherjede områder, og kunne erstatte tap ved å ta i bruk nye skip. Dette førte til forsiktighet blant den italienske ledelsen og en tendens til å unngå kamper. Britene hadde fordel av at de hadde radar og at de italienske sjøkodene var blitt ødelagte. Slagets gang. Italienske 4. krysserdivisjon, ledet av Contrammiraglio Antonio Toscano og bestående av de to Da Giussano klasse lettkrysserne "Alberto da Giussano" og "Alberico da Barbiano" og torpedobåten "Cigno", seilte fra Palermo i retning Tripoli. Skipene fraktet rundt 2000 tonn drivstoff til aksemaktenes flyoperasjoner i Nord-Afrika, og dette drivstoffet skulle videre til Libya. Drivstoffet var så viktig at drivstofftankene til og med ble plassert på skipenes dekk. Samtidig seilte britenes 4. jagerflåte bestående av fire jagere (HMS "Sikh", HMS "Maori", HMS "Legion" og den nederlandske jageren "Isaac Sweers"), mot Malta. Den britiske flåten ble oppdaget av et italiensk fly, men hovedkvarteret til Regia Marina gikk ut fra at britene ikke ville rekke Kapp Bon før 4. krysserdivisjon hadde passert. Imidlertid ga britene deres jagere ordre om å avskjære de italienske krysserne. Britene ga ordre ved hjelp av avskårede signaler fra "Ultra", navnet på den britiske intelligensen som ble brukt for avlytting av radiokommunikasjon i andre verdenskrig. Klokken 03:25 den 13. desember møtte partene. De allierte ankom fra akter i mørket ved hjelp av radar, og dette kom overraskende på motparten. I løpet av kort tid sendte de allierte torpedoer og åpnet ild. De to italienske krysserne ble skutt i senk. Slaget var raskt over og den britiske flåten forlot området uten noen tap. Mens "Cigno" evakuerte 500 overlevende, svømte andre til land eller ble seinere reddet av italienske antiubåt-motorbåter (MAS). Mer enn 900 italienere mistet livet i slaget, inkludert admiral Toscano. Eksterne lenker. Kapp Bon UD Las Palmas. Unión Deportiva Las Palmas er et spansk fotballag fra Las Palmas de Gran Canaria, på Kanariøyene. Klubben ble stiftet i 1949, og spiller sesongen 2008-2009 i "Segunda División". Klubben har sin hjemmebane på Estadio de Gran Canaria, som har en kapasitet på 32 520. Eksterne lenker. Las Palmas Las Palmas Filmåret 1900. Filmåret 1900 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1900. Malgorzata Jaworska. Malgorzata Jaworska (født 1955) er en klassisk pianist av polsk nasjonalitet. Hun har sin utdannelse fra Konservatoriet og Musikkakademiet i Krakow, i Polen, hvor hun studerte under professor Ludwik Stefanski. Hun har holdt konserter i en rekke land og deltatt på internasjonale festivaler. Hun har også flere CD-innspillinger bak seg. Hennes repertoar spenner fra Bach til samtidsmusikk og hun har høstet særlig rosende omtale for sine tolkninger av Frédéric Chopins musikk. Siden 1984 har Jaworska bodd i Norge, og hun har etter hvert føyd den norske komponisten Thomas D.A.Tellefsen til sitt repertoar. Malgorzata Jaworska får mye av æren for at T. Tellefsen har fått sin renessanse.Hun har spilt hans komposisjoner både i Krakow og Warszawa, samt i en rekke norske byer. I 2006 fremførte hun T. Tellefsens Klaverkonsert g-moll, op. 8 for første gang i Polen. Jaworska har spilt inn alle klaververkene til Thomas Tellefsen på fire CDer (verdenspremiere – plateselskapet Acte Préalable)som ble dedikert H.M. Dronning Sonja i forbindelse med hennes 70-års jubileum. I Arendal gamle Rådhus fremførte pianisten verker til T.D.A. Tellefsen og F. Chopin for H.K.H. Kronprins Haakon og H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit under deres fylkesbesøk i Aust-Agder i 2010. Malgorzata Jaworska var medlem av Æreskomitéen for feiringen av Chopin 200-års jubileum i Norge ved Republikken Polens Ambassade i Oslo, og spilte finale – konserten for Chopin 2010 i Norge i den Polske Ambassaden den 1.mars 2011. Leivur Hansen. Leivur Hansen (født 13. mai 1951 i Tórshavn) er en færøysk journalist og politiker (T). Hansen er i dag kommunikasjonsdirektør i SEV, og var tidligere medlem av dets tilsynsråd 1997–2004, og styreformann 2005–2008. Han er utdannet journalist fra Danmarks Journalisthøjskole i Århus fra 1984. Hansen har vært programleder for flere produksjoner hos Sjónvarp Føroya. Han var blant annet programleder i Færøyenes første talkshow, "Leivssjóð" (2007). Hansen har vært kommunestyremedlem i Tórshavn siden 1988, og var borgermester 1997–2000. Styremedlem i Føroya Handilsskúli og Tórshavn tekniske skole 1997–2002, nestformann i Kommunusamskipan Føroya 1998–2000, formann i Tórshavns havneutvalg 2005–2008, samt styremedlem i Den kommunale arbeidsgiverforeningen ("Kommunala Arbeiðsgevarafelagið") 2007–2008. Kjell Landmark. Kjell Landmark (født 14. oktober 1930 i Stokken i Arendal, død 21. oktober 2010 i Kristiansand) var en norsk lyriker og politiker, og en av stifterne i Sosialistisk Folkeparti. Han vr blant annet utdannet som sosionom og lærer og spesialpedagog og har hatt en lang rekke tillitsverv i ulike organisasjoner. Han var sentral i kampen mot norsk medlemskap i EF, og senere EU og har vært sentral i kampen mot atomvåpen. Landmark var den første i Norge som ble tilkjent erstatning for politisk overvåkning. Karriere. I 1972 ble Kjell Landmark valgt inn i Kristiansand bystyre for SF. I 1977 brøt han med partiet og dannet Kristiansand by- og miljøvernliste, som senere ble en del av Miljøpartiet De Grønne. Han har blant annet jobbet i forsvaret, FN-sambandet og vært lærer i grunnskolen og den videregående skole. I en årrekke var han også knyttet til pp-tjenesten i Kristiansand Kommune. Han har også bidratt med tekster i lærebøker for skolen. Kjell Landmark har vært en permanent politisk opposisjonell i norsk samfunnsdebatt i en god mannsalder. Landmark har sin egen faste spalte "Subjektivt" i Fædrelandsvennen. I tillegg til disse ytringene har Kjell Landmark også formulert sin samfunnskritikk gjennom lyrikk. Norske Talenter (sesong 1). Norske Talenter sesong 1 er den første sesongen Norske Talenter, et norsk underholdningsprogram basert på "Britain's Got Talent" fra Storbritannia. Første sesong ble sendt på TV 2 våren 2008. Dommere var Jan Fredrik Karlsen, Mia Gundersen og juryleder Thomas Giertsen. Programledere var Marte Stokstad og Sturla Berg-Johansen. Vinneren i 2008 ble sangeren Erlend Bratland som vant med sangen «Lost» i finalen. På andre plass kom Vegard F. Dommersnes (rockering), og på tredje plass Nora Foss Al-Jabri (sang). Audition. Fra audition ble det plukket ut 10 finalister fra hver by. Kontrovers. Thomas Giertsen skapte kontrovers da han uttalte at han ikke ville sende den samiske rap-gruppen Duolva Duottar videre fra auditionen fordi han ikke skjønte språket: «Jeg kan oppfatte at dere har en klar og tydelig tilstedeværelse på scenen, men hva dere snakker om og hvor bra teksten deres er, og hvordan det er fremført, ja, det mister jeg helt. For meg blir det dessverre vanskelig å bedømme det dere gjorde». De to andre dommerene sendte gruppen videre til semifinalen. Giertsens uttalelser fikk mange til å reagere, blant andre Mikkel Isak Eira (Farmen-vinneren 2007) og sangerinnen Ann-Mari Andersen. Giertsen responderte på kritikken ved å kommentere Duolva Duottar sin opptreden i semifinalen delvis på samisk, og sørget også for å gi de den avgjørende stemmen som sendte de videre til finalen. Programmet fikk også kritikk, etter den første semifinalen, for måten publikum stemte på, da telefonlinjene sto åpne hele tiden fra den første artisten startet, slik at seerne fikk mere tid til å stemme på den første artisten som opptrådte (og som tilslutt vant semifinalen) enn på de øvrige deltakerne. Dette ble avvist, da en henviste til at dette var samme metodikk som for Idol, og at «det er ikke slik at det er de første som alltid vinner». Før den fjerde semifinalen ble det mye mediastøy rundt en av deltakerene fra semifinalisten Fredrikstad turnforening, glamourmodellen Marielle Mathiassen, med fokus på nakenbilder av henne og at hun ble utpekt til Vi Menn-piken i 2007. Norske Talenter (sesong 2). "Norske Talenter" er et norsk underholdningsprogram basert på "Britain's Got Talent" fra Storbritannia. Sesong to hadde premiere 13. februar 2009 på TV 2 der Thomas Giertsen, Mia Gundersen og Jan Fredrik Karlsen var dommere, mens Pia Lykke og Sturla Berg-Johansen var programledere. Finalen ble holdt 8. mai 2009 der dansegruppen Quick tok vinnerplassen, mens klassisk sanger Lydia Hoen Tjore fikk 2. plass. Kontrovers. Under en av auditionene for den andre sesongen kastet en av de håpefulle en mikrofon ut i salen, og traff en litt treg publikummer. Noe som ikke kom frem på TV var at han ba om unskyldining til vedkommende for så å skjelle ut dommer-panelets meningsløse ytringer, noe som førte til at Jan Fredrik Karlsen løp gråtene ut av lokalet, for så å skjelle han ut i pressen. Deltakeren selv repliserte med at han reagerte fordi han ikke fikk lagt forhollene til rette for å prestere på noen måte. Under auditionen fra Trondheim som ble vist på tv 13. mars, var det en 17-årig deltaker som kastet alle klærne etter oppfordring bl.a fra dommeren Karlsen og publikum. TV2 selv beskrev stuntet som «humor» og «uproblematisk» da kanalen sladdet de mest intime kroppsdelene, mens deltakeren selv, Kim André Olsen, sa at han «ikke hadde tenkt å gå fullt så langt» som han gjorde. Media meldte etterhvert at en tredjedel av de deltakerene en så på «Norske Talenter» i 2009, var regelrett håndplukket av TV 2. Flere av de som ble stemt ut av dommerene reagerte og mente de kun var med for å dumme seg ut, og som rene underholdningsinnslag, og ikke reelle deltakere. Teatersjef ved Oslo Nye, Svein Sturla Hungnes uttalte at «Programmet gir seg ut for å være noe det ikke er. TV2 fører seere og deltaker bak lyset.» TV2 på sin side avviste at de lurte noen. Etter finalen ble det klart at Tv2 hadde brukt autotune under sangene til en av finalistene, Sebastian Hekneby, slik at stemmen hans ble hørende lysere ut. Hekneby selv uttalte at han fikk sjokk, da han hørte sin egen stemme etterpå. Visekongedømmet Río de la Plata. Visekongedømmet Río de la Plata (spansk: "Virreynato del Río de la Plata; Sølvelvas visekongedømme") var det fjerde, siste og mest kortlivde visekongedømmet innenfor det spanske imperiet i Amerika. Visekongedømmet omfattet omtrent områdene som i dag er Argentina, Bolivia, Paraguay og Uruguay. Chile var styrt som en del av Visekongedømmet i Peru. Visekongedømmet ble først opprettet av sikkerhetsmessige årsaker på grunn av andre stormakters, særlig Storbritannia og Portugals, økende interesser i områder. Det gikk til slutt i oppløsning rundt 1814 på grunn av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene og mangelen på spansk støtte til å slå ned opprørene, og området ble selvstendig. Nekoř. Nekoř er en landsby i Okres Ústí nad Orlicí, i Pardubice regionen i Tsjekkia. Den har 897 innbyggere. Kullens fyr. Kullens fyr som ligger i det nordvestlige Skåne ble bygget i 1900. Fyret ligger cirka 78,5 meter over havet og tårnet, som er av granitt og tegl, er 15 meter høyt. Fyrtårnet, som er Sveriges nesteldste og Skandinavias kraftigste, ligger i et av verdens mest trafikkerte farvann. Lyset fra fyret kan ses på cirka 50 kilometers avstand. Kullens fyr markerer sammen med Nakkehoved fyr på Sjælland de to sidene av innseilingen til Øresund. Fyret er åpent for besøkende. I nærheten av fyret ligger en liten naturpark med informasjon om Kullens natur. Federal Law Enforcement Training Center. Federal Law Enforcement Training Center (FLETC) er et nasjonalt treningssenter for amerikanske føderale myndigheter. Senteret ligger i Glynn County i Georgia, men har avdelinger i Eddy County i New Mexico og Charleston i South Carolina. FLETC ble opprettet i 1970 og er underlagt Sikkerhetsdepartementet. Omkring en tredel av instruktørene er permanent tilsatt ved FLETC, mens resten er føderale tjenestemenn og spesialagenter som hospiterer eller har trukket seg fra feltarbeid. Voldsløkka Stadion. Voldsløkka stadion var fotballaget Skeids hjemmebane i mange år, men tilfredsstiller ikke lengre kravene som fotballforbundet setter for spill i de øverste divisjonene. Stadionet tar cirka 4000 tilskuere. Voldsløkka er også strøkbetegnelsen på banens nærområde som består av friarealet som i hovedsak ligger mellom Stavangergata, Uelandsgate og Biskop Heuchs vei. Dette brukes av mange voksne og barn i bydelen, og også av Bjølsen Skole. Stien rundt Voldsløkka er 1460 meter. Voldsløkka ble åpnet for eliteseriespill søndag 2. mai 1999. Det var Fritz Huitfeldt og Åse Kleveland som foretok den høytidelige åpningen. Åpningskampen gikk mellom Skeid og Strømsgodset (4-0). Voldsløkka er ikke godkjent som hjemmebane i 1. divisjon fotball for herrer, dermed måtte Skeid spille kampene i 2007-sesongen på Bislett. Like ved Voldsløkka ligger Bjølsenfeltet, et område som rommer flere gressbaner samt en kunstgressbane. Žamberk. Žamberk (tysk: "Senftenberg in Böhmen") er en by i området Okres Ústí nad Orlicí, i Pardubice regionen av Tsjekkia. Den har rundt 6 079 innbyggere. Sumpfly. Sumpfly ("Celaena" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet sumpfly brukes også om arter i andre slekter. To arter er funnet i Norge, vanligst er brunt sumpfly. Utseende. Middelsstore (vingespenn 25 – 39 mm), brune eller svartbrune nattfly. Nyremerket er hvitt. Bakvingen er brungrå. Levevis. Artene har larver som lever i stenglene av ulike sumpplanter. De voksne sommerfuglene flyr på ettersommeren og høsten. Utbredelse. Artene er utbredt i Palearktis og i Nord-Amerika. Chile under Sommer-OL 1936. Chile under Sommer-OL 1936. Førti sportsutøvere fra Chile deltok under Sommer-OL 1936 i Berlin. Chile vant ingen medaljer. Mount Belinda. Mount Belinda er en stratovulkan på øya Montagu i Sør-Sandwichøyene, som er en del av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Mount Belinda hadde sitt første utbrudd i nyere tid i oktober 2001, som ble oppdaget av MODIS Thermal Alert System. Den første visuelle observasjonen av utbruddet ble observert av forbipasserende skip i februar og mars 2003. I 2005 førte økt aktivitet til en 3,5 km lang lavastrøm, fra fjelltoppen og helt ned til sjøen. Colombia under Sommer-OL 1936. Colombia under Sommer-OL 1936. Fem sportsutøvere fra Colombia, alle menn, deltok i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Colombia vant ingen medaljer. Costa Rica under Sommer-OL 1936. Costa Rica under Sommer-OL 1936. Én mannlig idrettsutøver fra Costa Rica deltok i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Det var første gangen Costa Rica deltok i et OL. De vant ikke noen medaljer. Slaget ved Junín. Slaget ved Junín (spansk: "La batalla de Junín") var et mindre militært sammentreff under den peruanske uavhengighetskrigen som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene. Det ble utkjempet 6. august 1824 i høylandet i den peruanske Junín-regionen. I februar det året hadde rojalistene gjeninntatt Lima, og etter å ha omgruppert i Trujillo ledet frigjøringshelten Simón Bolívar soldatene sine mot spanjolene og rojalistene under den franskfødte feltmarskalk José de Canterac. De to hærene møttes på Junín-slettene, nordvest for Jauja-dalen. Bolívars kavaleri beseiret Canteracs i trefningen som fulgte. Slaget. Bolívar med sine 13 000 soldater skyndte seg for å kutte retretten til rojalistenes 2700 soldater mot Cusco. Han sendte ut kavaleriet, 900-1000 soldater, for å forsinke de spanske troppenes marsj mot Junín-sletta. Spanjolene sendte da ut sitt kavaleri på 1300 soldater for å møte patriotenes kavaleriangrep og gi Canterac tid til å trekke infanteriet sitt fra sletta. a>, til hest, malt av Arturo Michelena Nær Junín-sjøen består sletta av myr. Patriotene prøvde å sette opp en slagoppstilling da det spanske kavaleriet traff dem og sendte dem tilbake i forvirring. Spanjolenes angrep nådde riktignok ikke en av de peruanske legionenes husar-skvadroner, som derfor klarte å stille opp til kamp og dermed angrep spanjolenes baktropp. Overraskelsen fikk det spanske kavaleriet til å kaste våpnene sine, snu og ri mot infanteriet for å søke beskyttelse fra dem, men infanteriet hadde allerede rømt fra sletta. Slaget ved Junín varte i omtrent én time, og det involverte nærkamp mellom kavalerister med lanser og sabler. Det var et rent kavalerislag, så ingen skytevåpen skal ha blitt brukt. Omtrent 250 rojalister og 150 uavhengighetskjempere ble drept. Betydning. Selv om dette slaget ikke kan regnes for noe særlig mer enn en liten trefning, så hadde det en enorm moralsk betydning for de seierrike patriotene med deres første seier i Perú. Canteracs troppers tilbaketog etter nederlaget ved Junín var uforsonlig, og mange flere peruanske rojalister deserterte nå til patriotene. Til slutt måtte den spanske visekongen i Perú, José de la Serna e Hinojosa, ta den personlige kommandoen over spanjolenes hær for å prøve å gjenopprette moralen. La Serna og Canterac ble slått på nytt senere det året av Antonio José de Sucre i slaget ved Ayacucho, som sikret Perús selvstendighet og endte de store spanske offensivene i Sør-Amerika. Danmark under Sommer-OL 1936. Danmark under Sommer-OL 1936. 116 sportsutøvere fra Danmark deltok i 13 sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Danmark kom på tjuetredjeplass med to sølv og tre bronsemedaljer. Åsgard Transport. Åsgard Transport er en rørledning som transporterer gass fra feltene Åsgard, Heidrun, Norne og Draugen til gassanlegget på Kårstø. Den 707 kilometer lange rørledningen ble satt i drift 2. oktober 2000 og har en diameter på 42 tommer. Andre verdenskrig i Hordaland. Andre verdenskrig i Hordaland pågikk fra 1940 til 1945. Den kjente motstandsmannen i norsk historie var Max Manus, som var fra Bergen. Norge ønsket nøytralitet i andre verdenskrig, men ble overraskende invadert av tyske tropper i deres Operasjon Weserübung den 9. april 1940. Bergensdelen av operasjonen var frontet av de tyske krysserne Königsberg og Köln, og bestod av rundt 1900 soldater. Kvarven fort var bemannet med 33 offiserer og 279 korporaler og menige. Fortet skjøt mot skipene da de seilte inn mot Bergen kl. 3:58 om natten. Det ble umiddelbart innlysende hvor utdatert og dårlig vedlikeholdt kanonene var; en av de få granatene som traff, gikk ikke av, for eksempel. Skipene besvarte ikke ilden med annet enn den morsekodete meldingen "stop shooting!" telegrafisten ringte til Kommandanten og spurte om de skulle stoppe og skyte og kommandanten svarte med "Visst faen skal dere skyte". Kvarven fort ble tatt kort tid etter, delvis grunnet soldatenes dårlige kamptrening. Tysk marinepersonell bemannet fortet resten av krigen, og gjorde den til del av deres Festung Bergen, som skulle forsvare den strategisk viktige byen mot allierte angrep. I denne perioden ble fortet utvidet og modernisert. Natt til 3. juli 1941 ble dramatisk. Tidlig om morgenen begynte det å brenne i forretnings-bygget ved kaien på Kleppestø, Askøy. Trebygningen ble et lett bytte for flammene. Det var ikke mulig å hindre total ødeleggelse. Posten, landhandelen og bakeriet ble startet på nytt i det gamle Mondstadhuset. Det ble også telefonstasjonen som var kommet til i 1923. Krigen gjorde det umulig å reise bygningen på nytt. Så snart krigen var slutt startet gjenoppbygningen av forretningsbygget ved kaien. I 1946 ble det nye bygget tatt i bruk. Ødelagte hus i Bergen sentrum etter eksplosjonen Eksplosjonen på Vågen. Eksplosjonen på Vågen var en eksplosjonsulykke som skjedde i Bergen den 20. april 1944. Det tyske ammunisjonsskipet «Voorbode» med 120 tonn ammunisjon kom i brann og detonerte ved festningskaien klokken 0839. Minst 98 mennesker ble drept, 4 800 skadet, 131 hus forsvant, 117 hus ble så sterkt skadet at de måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet, mens 3 500 hus fikk mindre skader. Viktige historiske bygninger som Nykirken, Tollboden, Rosenkrantztårnet og Håkonshallen ble sterkt skadet, men ble senere restaurert. Bombingen av Laksevåg. Bombingen av Laksevåg, var en av de største enkeltstående tragediene som rammet Norge under den andre verdenskrig. Onsdag 4. oktober 1944 gikk britiske bombefly til angrep på nazi-tyskernes ubåtbunker i Nordrevågen på Laksevåg. Et fåtall av disse bombene traff målet, de fleste falt ned over den vanlige bebyggelsen og drepte 193 sivile, derav 61 barn ved Holen skole. Totalt 152 fly deltok i angrepet; 93 Handley Page Halifax og 47 Avro Lancaster bombefly, samt 12 Mosquito jagerbombere som eskorte. Totalt deltok over 1 000 mannskap i raidet. Klokken 09:05 gikk luftvernsirenene på Laksevåg og Bergen, og i løpet av en time ble totalt 1 432 bomber sluppet over Laksevåg. Den store røykutviklingen fra bombenedslagene gjorde det vanskelig å skjelne bombemålet fra vanlig bebyggelse, og kombinert med stor høyde ble resultatet en av de største enkeltkatastrofene i Norge under den andre verdenskrig. Harry Larsen. Harry Julius Larsen (født 4. september 1915, død 12. august 1974) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Larsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i toer uten styrmann sammen med Peter Olsen bak den tyske båten med roerne Willi Eichhorn og Hugo Strauß. Peter Olsen. Peter Richard Olsen (født 31. oktober 1911, død 13. februar 1956) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Olsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i toer uten styrmann sammen med Harry Larsen bak den tyske båten med roerne Willi Eichhorn og Hugo Strauß. Storyboard. Et storyboard er bildemateriale som en instruktør og en storyboarder i tillegg til eventuelt en kameramann lager sammen for å ha en visuell representasjon av hvordan en ferdig film skal se ut. Storyboardet beskriver hver nye kamerainnstilling, og gir et overblikk over hvilke vinkler av gitte rom som er nødvendig å visualisere samt hvilke skuespillere det er nødvendig å ha til stede samtidig på settet. En storyboarder er som regel en illustratør, animatør eller tegneserietegner. Formål. Et grundig storyboard er et bidrag til en grundig og økonomisk fordelaktig produksjonsplanlegging; filmen kan nærmest rå-klippes på forhånd og det blir mindre nødvendig å samle på manglende klipp og innstillinger etterpå. Dette gjør at man slipper at en gjenoppbygging av scenografien blir uforholdsmessig dyr. Utover dette kan storyboardet brukes av instruktøren til å bevare den kunstneriske kontrollen. Form. Storyboardet kan bestå av et bilde som skal være med i den ferdige innstillingen på den ene siden, og en tekst med det som blir sagt eller teknisk informasjon til skuddet på den anden siden i tillegg til piler i bildet som beskriver eventuelle bevegelser. En annen form for storyboard består av små (enten tegnede eller beskrevne) papirlapper som settes opp på oppslagstavler. Dette kan kan roteres rundt og justeres etterhvert og underveis. Til svært dyre produksjoner som for eksempel tegnefilm, actionfilm eller eventyrfilm fremstilles det også ofte en animatic som er et filmet storyboard med midlertidig lyd og eventuelt med animerte sekvenser. Harald Barwin. Harald Barwin (født 1908 i Duluth, Minnesota, død 1970), var en norsk jazzmusiker, tenorsaksofonist, klarinettist og fiolinist fra tidlig 1930-tall. Han ledet flere egne orkestre. Spilte i Logen, Funny Boys, Scala Danseorkester, Kr. Haugers Radiodanseorkester, Chat Noir, Regnbuens orkester, Alf Søgaards orkester, Trygve Fjelddalens orkester og Yngvar Wangs orkester. Flere plateinnspillinger. Solist på tenorsaksofon i Coleman Hawkins' stil. I mange år spilte han på MY «Stella Polaris», et av verdens mest kjente cruiseskip. Barwin var døpt Olsen, men skiftet etternavn i voksen alder. Nasjonalbiblioteket har et opptak fra 17. mars 1936 hvor han spiller tenorsaksofon på "Mr. Rythm Man" av Glifford/ Watts/ Grady med Kristian Haugers orkester. Archanara. Rørfly ("Archanara" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Tre arter forekommer i det sørligste Norge, men alle er uvanlige Utseende. Middelsstore (vingespenn 26 – 41 mm), lyst gulbrune nattfly. Forvingen er nokså smal, avrundet, vanligvis ensfarget bortsett fra noen små, svarte flekker. Bakvingen er lyst gulbrun. Levevis. Artene har larver som lever i stenglene av ulike sumpplanter. De voksne sommerfuglene flyr på ettersommeren og høsten. Utbredelse. Artene er utbredt i Palearktis, Nord-Amerika og dessuten i det sørlige Kina og Taiwan. Långe Erik. Långe Erik er et 32 meter høyt fyrtårn som ligger nord på Öland ved Grankullavik nord for Byxelkrok. Långe Erik er bygd av kalkstein og ble ferdigstilt 1845. Det er 138 trappetrinn opp til balkongen som befinner seg 28 meter over bakken. Fyrets store fyrlykt ble er tatt ur drift siden 1990-tallet og ble erstattet med en betydelig mindre fyrlykt på balkongens rekkverk. På sommertid er fyret er åpent for besøkende. Tōgō Heihachirō. Tōgō Heihachirō (japansk: 東郷 平八郎; 27. januar 1848-30. mai 1934) var en japansk samurai og "kōshaku" (侯爵; omtrent marki) som tjente som flåteadmiral i den keiserlige japanske marinen. Tōgo var en av Japans største sjøhelter, og er særlig kjent for sin seier over den russiske marinen i slaget ved Tsushima. Vestlige journalister ga han navnet "Østens Nelson." Lambertseterparken. Lambertseterparken er en park i drabantbyen Lambertseter i Oslo. Parken består av en lyssatt oval gangvei, med et stort åpen areal i midten. Den ligger mellom Lambertseter senter, Lambertseter skole og Antenneveien. Parken var inngjerdet i perioden hvor Oslo Kringkaster sendte sine sendinger gjennom de to 150 meter høye mastene som var plassert på høyden midt i parken. Om sommeren gjøres gressområdet i parken om til fotballbaner, derav har parken fått kallenavnet «fotballjordet» eller bare «jordet». Sommeren 2009 ble deler av parken gravet opp fordi det var funnet jordlag som kunne inneholde arkeologiske verdier, det ble ikke gjort noen funn og ble gravet igjen på høsten. Acer Aspire 7720z. Acer Aspire 7720z er en bærbar datamaskin produsert av datafirmaet Acer. Modellen har en harddisk på 250 GB, et minne på 2048 MB og en prosessorhastighet på 1466 MHz. Den har også innebygd DVD-brenner og webkamera. Thomas S. Falck. Thomas Scheen Falck (født 19. februar 1892 i Stavanger, død 1. november 1972) var en norsk næringslivsleder og mottager av St. Olavs orden. Han drev forretningsvirksomhet fra Bergen og Vestlandet. Arbeid og virke. Thomas S. Falck utdannet seg ved Bergens Handelsgymnasium (1909) og senere ved handelshøyskolen i Köln (1911). Etter et opphold i London arbeidet han med shipping i St. Petersburg i Russland frem til revolusjonen i 1917, fra 1915 som medinnehaver av rederiet Ejbøl, Falck & Co. Fra 1919 var han ansatt i det Bergenske Dampskipsselskab, først som leder av utenlandsavdelingen. Han var direktør fra 1932-1943 og ble styreformann i 1943. Fra 1961 overtok Erik Waaler som toppleder av BDS. Som styreformann i Det Norske Luftfartsselskap in 1946 ble han en av de tre stifterne av Scandinavian Airlines System (SAS). Under krigen. I mai 1940 ble Falck utpekt til tillitsmann, «Vertrauensmann», for skipsfarten på Vestlandet. Tillitsmannens viktigste funksjon var å undertegne de nødvendige dokumentene når tyskerne gikk til beslagleggelse av tonnasje. Falck var tilstede den 19. november 1940 ved stiftelsesmøtet for Norsk-Tysk Handelskammer i Rokokkosalen på Grand i Oslo. 1000 andre norske bedriftseiere hadde også svart ja på tilbudet om medlemskap i Tysk-Norsk handelskammer. Tidlig i 1941 møtte Falck med NS-medlemmet og SS-offiseren Olaf Fermann i Bergen, da Fermann hadde fått enerett på transport av sement fra Tyskland til Norge. Til sammen importerte de tonn sement (4 millioner sekker) fra Tyskland til Norge, som blant annet ble benyttet for å bygge Festung Norwegen, hvis primære hensikt skulle være å beskytte Norge mot en alliert invasjon. BDS fikk samtidig anledning til også å frakte sårt tiltrengte matvarer fra Danmark med disse skipene til kystbefolkningen i Norge. Ved årsskiftet 1942/43 ble Falck invitert til middag hos den tyske rikskommissær for de okkuperte norske områder Josef Terboven på Skaugum Falck satt nærmest Terboven ved bordet, og ble bedt av de andre norske om å holde tale. I 1942 ble 150 norske redere tilskrevet av Terboven og innkalt til et møte i Stortinget, hvor Terboven i en lang og truende tale forlangte at alle rederne over radio skulle beordre sine skip å avslutte all seiling for de allierte. Etter møtet ble man enig om at Rederforbundets fire siste presidenter, samt Falck, skulle utgjøre et utvalg som skulle forhandle videre. De fem redere, med Thomas S. Falck i spissen, innkalt til Terbovens kontor i Stortinget. Terboven krevde at norske redere beordret sine skip hjem eller til andre tyskkontrollert havner, da tyskerne trengte mer tonnasje og var lite glad for at skipene ble benyttet i alliert tjeneste gjennom Nortraship. Da de fem nektet dette, til tross for at de ble truet med fengsel og formuekonfiskasjon, samt tortur og dødsstraff. Rederforbundet ble senere oppløst, men det fortsatte å operere illegalt resten av krigen. Det tyske transportbehovet gjorde at BDS, som landets største transportselskap, tidlig ble avkrevd transporttjenester av okkupasjonsmakten. BDS utførte en rekke tjenester for tyskerne, det drev transport av tropper, våpen, kull, drivstoff, høy, mat og byggevarer. En gang berget BDS spedisjonsavdeling en 12 tonn tung kanon som tyskerne hadde satt fast i en myr på Ulven. Både Falck og Olaf Fermann arbeidet for at norske skip ikke skulle bli ekspropriert av tyskerne. Videre er det på det rene at Falck under krigen reiste til Stockholm der han diskuterte elementer av vidtrekkende betydning med representanter for Londonregjeringen og Nortraship, og at Falck var tilknyttet den sjømilitære etterretningen. Etter krigen. Falck holdt i løpet av sitt virke en rekke tillitsverv; han var bl.a. styreformann i Det Norske Luftfartselskap som i 1946 sammen med SILA og DDL stiftet og ble eierselskapene til SAS og spilte en sentral rolle som pådriver i utviklingen av norsk sivil luftfart. Han mottok sin St. Olav personlig av Kong Haakon på Gamlehaugen i Bergen. Granskning etter krigen. I 1946 ble Falck og BDS etterforsket av politiet i Bergen for økonomisk landssvik og å «ha ydet fienden bistand». Under etterforskningen av Falck og BDS skrev en sentral motstandsmann, Herman Gram, til Bergen politikammer: «Falcks positive arbeid for Hjemmefronten utsatte ham for meget stor personlig risiko». Falck var en av frontfigurene i avvisningen av tyskernes og NS' bestrebelser på å nazifisere Rederforbundet, og han deltok aktivt i det illegale redersamarbeidet, både lokalt og nasjonalt, som formann i Bergens Rederiforening og fungerende visepresident i Norges Rederforbund. Etter at de to organisasjonene var blitt nazifisert eller oppløst 1942, ble Falcks hytte på Mjølfjell ved Voss et viktig sted for hemmelige redermøter. Fra 1943 deltok Falck som representant for det illegale Centralstyret i Rederforbundet på flere møter i Sverige med representanter for London-regjeringen og Nortraship, der man blant annet drøftet det fremtidige erstatningsoppgjøret. Granskningen ble først behandlet av statsadvokaten for landssviksaker i Bergen, Claus Wiig, som senere erklærte seg inhabil da hans bror Gustav Wiig var direktør i BDS. Juristen som overtok var Andreas Cappelen, han valgte å ikke følge politiets råd. Han anbefalte heller riksadvokaten å henlegge saken etter bevisets stilling, en anbefaling riksadvokat Sven Arntzen etterkom. Saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling og med henvisning til de betydelige tjenester Falck hadde ytet landet under krigen. Claus Wiig ble selv videre ansatt som rederiets advokat og ble i denne rollen i en årrekke. At tilliten til Falck ikke var svekket som følge av krigen, viste valget av ham til Norges Rederforbunds 1. visepresident juni 1945, og to år senere til forbundets president. Høsten 1945 oppnevnte Utenriksdepartementet ham til å representere rederne i den rådgivende nemnd for norske erstatningskrav som følge av krigen. Långe Jan. Långe Jan (svensk for «lange Jan») er med sine 41,6 meter Sveriges høyeste fyrtårn. Fyret ligger sør på sveriges nest største øy Öland. Långe Jan ble tatt i bruk 1. november 1785. Det var da omkring 36 meter høyt. Opprinnelig var det et åpent steinkullsfyr, men fra 1948 ble det installert strøm, og fyret er idag helautomatisert og ubemannet. Fyret ble hvitpusset i 1845 og ringen, som først var rød og senere ble svart, kom til i andre halvdel av 1800-tallet. Det er 197 trappetrinn opp til plattformen på fyret. Om sommeren er Långe Jan åpent for besøkende. Kristian Haugers orkester. Kristian Haugers orkester var et orkester som spilte jazzmusikk og lettere musikk. Orkesteret var ledet av Kristian Hauger. Han hadde med seg Haakon Buntz, Kristian Sletmo, Thorleif Østereng, tp, Trygve Fjelddalen, tb, Egil Langbrecke, klarinett, altsaksofon, vokalist, Alf Malm, altsaksofon, Harald Barwin, tenorsaksofon, Øivind Bergh, vokalist, Arild Andresen, piano, Frithjof Svendsen, gitar Bjarne Daffinrud, kontrabass, Rolf Birkedal, trommer. Kristian Haugers orkester spilte på debutplaten til Nora Brockstedt 21. februar 1945 da hun sammen med Oddvar Sanne, som Harmony Duo sang inn «Kanskje engang tilbake den kommer» / «Enn en gang skal fuglene synge». (Telefunken T-8340). Nasjonalbiblioteket har et opptak fra 17. mars 1936 hvor orkesteret spiller "Mr. Rythm Man" av Glifford/ Watts/ Grady, et opptak fra Herman Records, HJCD 9001, P & C 2001. Gjengitt med tillatelse fra Sonor as og TONO. Denise Feierabend. Denise Feierabend (født 15. april 1989 i Engelberg) er en sveitsisk alpinist. Hun kjører alle disipliner, man har fremfor alt oppnådd gode resultater i slalåm. Den 9. februar 2008 ble hun sveitsisk juniormester i slalåm, og fikk dermed anledning til å starte i verdenscupen. Seks dager senere debuterte hun i verdenscupen i Zagreb, der hun ble nr. 18 fra startnummer 54. I starten av 09 forbedret hun seg ytterligere ved å bli nr. 13 i slalåm i finske Levi. Hennes hittil fremste prestasjon er sjetteplassen i slalåm under VM 2009 i Val-d’Isère. Germansk mytologi. Germansk førkristen kultur strakte seg i ulike tider og i forskjellige lokale varianter fra Svartehavet i øst til Grønland i vest. Germansk religion og trosforestillinger har spilt en betydelig rolle i å forme den europeiske sivilisasjon, men siden kristendommen ble innført på kontinentet og i England fra rundt år 500 og framover er det svært lite dokumentasjon om de førkristne trosforestillingene. Kristendommen kom senere til Norden, fra rundt år 1000, og det tok ytterligere et par hundre år til innpå middelalderen før Norden var helt kristnet, og de mest detaljerte framstillingene er derfor norrøne, hovedsakelig fra islandske skrifter. Elof Ahrle. Gustaf "Elof" Ahrle,(født 21. januar 1900 i Nyköping, Södermanlands län, Sverige, død 3. juni 1965 i Sollentuna), var en svensk skuespiller og filmregissør. Foreldre: Meierieier Karl August Carlson og Karolina Matilda Carlson. __TOC__ Biografi. Født og oppvokst i Nyköping begynte han i Elin Svenssons teaterskole i 1919. Han ble der og under kommende eventyrlig turnéliv kamerat med Weyler Hildebrand, Nils Ferlin og Harald Beijer. Samtidig som han studerte på Elin Svenssons teaterskole, hadde han midlertidig ansettelse hos Albert Ranft ved Svenska- och Vasateatrarna. Sommeren 1920 ble han tilknyttet Råsunda friluftsteater og på vinteren samme år til Leopold Edins selskap, der han vakte oppsikt som Jack Chesney i Charleys tante. Han skrev også et titall folklystspill, det første var Smugglarkungen i 1929. I 1932-1937 var han knyttet til Folketshus teateret som ble drevet av Ragnar Klange som et i hovedsakelig revyteater. Som Loffe var han ofte en Ekenkis og snakket ekensnack (gammel stockholmsdialekt). Elof Ahrle medvirket i 77 filmer, regisserte iblant og skrev manus til blant annet "Sextetten Karlsson" 1945, som bygget på en nærmest selvbiografisk bok. Han fikk en vellykket start som dramatisk skuespiller i Herbert Grevenius’ "Krigsmans erinran" i 1947 og fortsatte blant annet i Arthur Millers "En handelsreisendes død" i folkeparkene i 1959. Ahrle var gift med Naemi Briese fra 1931 til 1939 og fra 1940 med Birgit Rosengren. Han er far til skuespilleren Leif Ahrle. Eirik Petersen. Eirik Petersen (født 4. mai 1958) er en norsk forfatter og foreleser fra Oslo. Petersen har bakgrunn fra Handelshøyskolen BI, samt, og. Han avholder kurs og forelesninger i fagene salg, salgsledelse, key account management, markedsføring og operativ ledelse. Han foreleser ved Handelshøyskolen BI. Petersen jobber med flere av landets største bedrifter som konsulent og rådgiver. Han har yrkeserfaring fra Canon, Ricoh,, samt eget konsulentselskap. Medlem av Norsk faglitterær forfatter - og oversetterforening. Svensk Filmdatabas. Redaksjonen for Svensk filmdatabas i desember 2009. Svensk Filmdatabas er Svenska Filminstitutets (SFI) internettdatabase over svensk film. Den inneholder informasjon og produksjonsfakta om svenske filmproduksjoner (også kortfilmer) fra 1897 og fremover samt utenlandske filmer som hatt svensk kinopremiere. Den inneholder også en hel del biografier over skuespillere, regissører, produsenter, mm. som har medvirket i svenske filmer gjennom årene. Den er laget med støtte fra Riksbankens Jubileumsfond. Siden kan beskrives som et svensk motstykke til Internet Movie Database når det gjelder søkemotor og faktaopplysninger, men allikevel mangler helt den formen av nettmøteplass og interaktivitet som IMDb tilbyr. Demo 2008 (Funeral-demo). "Demo 2008" er den fremte demoen til det norske doom metal bandet Funeral. Mount Hodson. Mount Hodson er en isdekt stratovulkan på øya Visokoi i Sør-Sandwichøyene, som er en del av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Det antas at Mount Hodson hadde utbrudd i 1830 og 1930, og det er som regel damp fra vulkantoppen. As the Light Does the Shadow. "As the Light Does the Shadow" er det femte studioalbumet til det norske doom metal bandet Funeral. Robert Lowe. Robert Lowe er en amerikansk vokalist. Han er kjent fra bandet Solitude Aeturnus som han har vært medlem i fra 1989. Han har også vært gjest i Funeral og Last Chapter sine album. Han ble med i Candlemass i 2007. PM-84 Glauberyt. PM-84 Glauberyt er en polsk maskinpistol. Den har omvelger for halv- og helautomatisk ild, og brukes av polsk politi og militære styrker under navnet «Pistolet maszynowy wz. 1984». Den erstattet den tidligere PM-63 RAK maskinpistolen og bruker samme ammunisjon (9 x 18 mm PM), men det er laget varianter for NATO-ammunisjon (9 x 19 mm Luger). Den har blowbackmekanisme og skyter med lukket sluttstykke. Tom Cleverley. Thomas «Tom» William Cleverley (født 12. august 1989 i Basingstoke i Hampshire) er en engelsk fotballspiller, som for tiden spiller for Manchester United FC. Cleverley spiller som regel i en offensiv rolle på midtbanen, enten sentralt eller til høyre, men har også blitt benyttet som høyreback ved enkelte anledninger. Han startet sin karriere i Bradford City FC, men i august 2000 signerte han for Manchester United sitt akademi, bare 12 år gammel. Han spilte sin første U12-kamp mot Plymouth Argyle på Littleton Road. Cleverley utmerket seg ved å score mål for A-laget i sesongoppkjøringen både i 2008 og 2009. I 2008 scoret han mot Kaizer Chiefs i finalen i Vodacom Cup, mens han i 2009 scoret i 2-0-seieren hjemme mot Valencia. I januar 2009 ble Cleverley sendt på utlån ut sesongen til Leicester City FC i League One. Oppholdet var vellykket, med totalt 15 opptredener og 2 scoringer, men ble avbrutt da han pådro seg en skulderskade i april 2009. Leicester City avsluttet sesongen som vinnere av League One og rykket opp til The Championship. I august 2009 var det duket for et nytt utlån for Cleverley, denne gang til Watford FC i the Championship. Debuten borte mot Nottingham Forest FC ble markert med en scoring som fastsatte sluttresultatet til seier 4-2. I hjemmedebuten i påfølgende kamp ble det igjen scoring, men møtet med Blackpool FC endte med uavgjort 2-2. George Cross. George Cross, norsk Georgskorset, er en britisk utmerkelse innstiftet av kong Georg VI 24. september 1940 til belønning av heltemodig innsats og tapperhet under farlige omstendigheter. "Georgskorset" var primært tiltenkt sivile, men kan også tildeles militære. Utmerkelsen er tildelt innbyggere i Storbritannia, landets kolonier og i Samveldeland. "Georgskorset" rangerer etter Victoriakorset, men foran øvrige ordener og utmerkelser i Storbritannia og Samveldet. Mottagere er berettiget til å føre bokstavene "GC" etter sitt navn. I tilknytning til "Georgskorset" finnes "Georgsmedaljen", som tildeles for innsats av mindre heroisk karakter. Utforming. "Georgskorset" er utformet i sølv. Mellom korsvinklene finnes Georg VIs kongemonogram. Midtmedaljongen bærer et motiv med Sankt Georg dragedreperen og omskriften «FOR GALLANTRY». Mottagerens navn og datoen for tildeling inngraveres på baksiden. Medaljebåndet er blått. Tildeling. Det er foretatt til sammen 159 tildelinger av "Georgskorset", 86 av disse posthumt. Ved to tilfeller er "Georgskorset" gitt til kollektiver. Det skjedde første gang 15. april 1942 da George VI tildelte utmerkelsen til Malta for å ha motstått blokaden av øyen. En avbildning av "Georgskorset" er å finne i Maltas flagg. I 1999 tildelte dronning Elizabeth II "Georgskorset" til Royal Ulster Constabulary, Nord-Irlands politistyrke fram til 2001. Tragedies (samlealbum). "Tragedies" er det første samlealbumet til det norske doom metal bandet Funeral. Albumet består av demoen "Tristesse" og studioalbumet "Tragedies" pluss tre ekstra spor, merket (*). Slaget ved Maipú. Slaget ved Maipú (spansk: "La batalla de Maipú") var et slag under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene som ble utkjempet mellom den chileansk-argentinske selvstendighetshæren – "Ejército de los Andes" – Andes-hæren og spansk-amerikanske rojaliststyrker. Det ble utkjempet i nærheten av Santiago de Chile 5. april 1818. Opprørerne ledet av José de San Martín, hovedlederen for motstanden mot Spania i det sørlige Sør-Amerika, vant slaget, som sikret og fullførte Chiles selvstendighet fra Spania. Bakgrunn - veien til Maipú. Mariano Osorio, Chiles tidligere guvernør. General San Martín, kommandant for "Ejército de los Andes". I 1817 ledet den argentinske generalen José de San Martín en hær over Andesfjellene og beseiret de spanske styrkene i slaget ved Chacabuco og slaget ved Chalchuapa og inntok Santiago. Det spanske visekongedømmet sendte derfor en hær mot Santiago under general Mariano Osorio, som beseiret San Martín i det andre slaget ved Cancha Rayada. Lengselen etter selvstendighet forble riktignok like stor, og det følgende året startet San Martín en endelig offensiv, som kom til å avgjøre krigen. Slaget. I april 1818 marsjerte Osorio fra Santiago og besteg Andesfjellene for å finne San Martín, og dro helt opp til 4000 meters høyde. Nær Maipú-elva i fjellenes ulendte terreng, tok San Martín general Osorios spanske hær i et bakhold. Rojalistene stilte seg opp på et høydedrag, men med flanken avskilt fra hoveddelen av hæren. San Martín angrep denne flanken, og drev bort rojalistkavaleriet med sine egne elitehestegrenader, og isolerte den, og dermed sikret de sin høyre flanke. Deretter angrep han rojalistene i sentrum, men ble først slått tilbake. Videre ble et rojalistmotangrep møtt med effektiv artilleriild, og dermed også drevet tilbake. På dette tidspunktet flyktet general Osorio fra slagmarken, slik at oberst José Ordoñez tok over kommandoen over rojalisthæren. San Martín satte reserven sin inn i angrepet, og rojalistene flyktet. Noen av dem gjorde noe motstand på en gård i nærheten. Resultat. Seieren ved Maipú kom til å få enorm betydning. Den endte striden om Chiles selvstendighet, og demoraliserte dermed andre spanske styrker i Sør-Amerika. Omtrent 2 000 rojalister døde og rundt 3 000 ble fanget, mens patriotene mistet rundt 1 000 mann. Etter å ha sikret Chiles selvstendighet fortsatte San Martín kampen for å befri Amerika, og dro nå til Peru. I 1822 møtte han en annen viktig frigjøringsleder, Simón Bolívar, i Guayaquil i dagens Ecuador, hvor de diskuterte kontinentets fremtid. I 1824 vant frigjøringshærene slaget ved Ayacucho, som i stor grad sikret hele det tidligere spanske Sør-Amerikas selvstendighet. Chortodes. Stråfly ("Chortodes" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Tre arter forekommer i det sørlige Norge. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 22 – 38 mm), brunlige eller rødlige nattfly. Forvingen er avrundet, vanligvis ensfarget. Bakvingen er lyst gråaktig. Levevis. Artene har larver som lever i stenglene av ulike gras, siv og starr. De voksne sommerfuglene flyr på ettersommeren og høsten. Utbredelse. Artene er utbredt i Palearktis. Christoph Martin Wieland. Christoph Martin Wieland (født 5. september 1733 i Oberholzheim (nå del av Achstetten), død 20. januar 1813) var en tysk dikter, forfatter og oversetter. Wieland var ved siden av Gotthold Ephraim Lessing, Georg Christoph Lichtenberg og Immanuel Kant, en av de betydeligste forfattere i opplysningstidens tyskspråklige område. Han var den eldste av de såkalte «fire stjerner fra Weimar» som dannet kjernen i Weimarklassisismen. De øvrige var Johann Gottfried Herder, Johann Wolfgang von Goethe og Friedrich von Schiller. Wieland er spesielt kjent for boka "Geschichte des Agathon" som kom ut i 1766-67, som regnes som den første tyske dannelsesroman. I perioden 1762-66 oversatte han 22 av Shakespeares av i alt 37 dramaer til tysk. Han utgav tidsskriftet "Der teutsche Markus" i perioden 1773-89. Norsk atferdsanalytisk forening. Norsk atferdsanalytisk forening (NAFO) er en norsk organisasjon som arbeider for å utbre kunnskap om atferdsanalyse, en gren av psykologien grunnlagt av amerikaneren B. F. Skinner. Foreningen ble stiftet i 1973, og har pr. 2009 om lag 1100 medlemmer. Psykologer, vernepleiere, pedagoger og miljøarbeidere er godt representerte grupper. De fleste medlemmene arbeider innen helsevesenet, utdanning eller sosialfaglige virksomheter. Foreningen utgir Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse. Jean van Guysse. Jean van Guysse var en belgisk turner. Van Guysse deltok i to OL for Belgia; første gang i 1908, deretter i 1920. I 1908 fikk han ikke registrert noen plassering, men står i resultatlistene som "deltatt". Han deltok senere i lagkonkurransen i turn under Sommer-OL 1920, der Belgia vant sølv på hjemmebane, bak Italia. Gullfagerfly. Gullfagerfly ("Pyrrhia umbra") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 38 mm), friskt brunoransje nattfly. Den ligner på den ubeslektede arten tistelstengelfly ("Gortyna flavago"), men skilles lett fra denne på at forvingene er friskere i fargen og at bakvingen har mørk ytterkant. Forvingen er brunoransje, mørkere utenfor den ytre mellomlinjen, med brune årer. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er brune og skarpe. Den ytre mellomlinjet er jevnt buet, den indre går i sik-sak. Det er dessuten en tredje tverrlinje som går i en bue mellom ringmerket og nyremerket, og tangerer innerkanten av nyremerket. Nyre- og ringmerkene er brunkantede og skarpt markerte. Bakvingen er gråhvit i den indre delen med en grå flekk nær roten, mørkgrå i den ytre delen. Larven er gulgrønn med små, svarte flekker og en gul sidestripe. Levevis. Gullfagerflyet finnes på åpne steder, helst ute ved kysten. Larvene lever på blomster og frø av ulike planter, som vikker ("Vicia" spp.) og beinurt ("Ononis" spp.) i erteblomstfamilien og torskemunn ("Linaria" spp.) og løvemunn ("Antirrhinum" spp.) i maskeblomstfamilien. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet. Xiangqiao. Xiangqiao (kinesisk: 湘桥区; pinyin: "Xiāngqiáo Qū") er et bydistrikt byprefekturet Chaozhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den har et areal på 176 km² og teller ca. 340 000 innbyggere. Distriktets navn er etter en bro (= "qiao") som tidligere lå her. Flekkfagerfly. Flekkfagerfly ("Schinia scutosa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den har ikke bestander i Norge, men kan vandre over lange avstander og dukker av og til opp her. Slekten "Schinia" har over 100 arter i Nord-Amerika, men bare denne forekommer i Nord- og Vest-Europa. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 36 mm), hvitt og brunflekket nattfly. Den er lett å kjenne igjen på fargen. Vingene er brunhvite med brune flekker og bånd. I forvingen er det et stort, svartkantet, brunt nyremerke, innenfor dette en 8-tallsformet flekk (sammenvokst ringmerke og tappmerke) som også er brun og svartkantet. Området mellom ytre mellomlinje (yttergrensen for vingens midtfelt) og bølgelinjen er lysbrunt, det er også vingens ytterkant, som har en rekke av små, tofargede svarte og hvite flekker. Bakvingen har en avlang, brun flekk nær midten og et smalt, brunt tverrbånd. Ytterkanten er bredt lysbrun med 3-4 hvite flekker. Levevis. Den er en vandrende art som bare dukker opp som streifere i Skandinavia. De kan da påtreffes nesten hvor som helst. Larvene lever på markmalurt ("Artemisia campestris"). Utbredelse. Arten er utbredt i Europa. I Norge er enkelteksemplarer påtruffet i Østfold, Vest-Agder og Rogaland. Menelik I av Etiopia. Menelik I av Etiopia (opprinnelig kalt Ebna la-Hakim; "Den vises sønn" eller Ibn-al-Malik; "Kongens sønn") skal ha vært den første, jødiske keiseren av Etiopia. Menelik I var i følge tradisjonen sønnen til kong Salomo av Israel og Makeda, dronningen av Saba. I følge tradisjonelle kilder styrte han rundt år 950 f.Kr. I følge tradisjonen skal han ha brakt paktens ark til Etiopia etter et besøk i Jerusalem, hvor han dro for å treffe faren da han hadde blitt voksen. Kebra Negast hevder at kong Salomo hadde intensjoner om å sende en sønn fra hver av adelsmenna og tempelprestene hans med Menelik på hans reise tilbake til morens kongerike. Han skal ha fått lagd en kopi av arken for å ha den med seg, men sønnen til øverstepresten Zadok byttet den med den virkelige arken, som Menelik dermed tok med seg til Etiopia, hvor den fortsatt skal ligge i Aksum. Da dronning Makeda døde skal Menelik ha tatt over tronen med en ny tittel, keiser og konge over kongene av Etiopia ("nəgusä nägäst"). I følge tradisjonen grunnla han det salomoiske dynastiet som styrte som keisere over Etiopia med en del avbrudd i 225 generasjoner i nesten tre tusen år, og endte til slutt med keiser Haile Selassie i 1974. Riktignok kom ikke det slekten igjen til makten før i 1270, og krevde slektskap med kongeriket Aksums konger, mens deres forgjengere, Zagwe-dynastiet, ikke skal ha vært av "Israels hus" (Solomon og Menelik). Chancheng. Chancheng (kinesisk: 禅城区, pinyin: "Chánchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Foshan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 153,69 km² og teller 580 000 innbyggere (2003). Med midlertidige innbyggere kommer befolkningen opp i ca 960.000. Her er Foshans administrative sete. Distriktet ligger på en relativt flat elveslette i Perleflodens delta. Mot øst, vest og nord ligger bydistriktet Nanhai, og i sør bydistriket Shunde. En gren av undergrunnsbanen i nabobyen Guangzhou, provinshovedstaden, blir (2009) utbygd helt frem til Chancheng. Carl Erik Mannerheim. Carl Erik Mannerheim (født 14. desember 1759, død 15. januar 1837) var en finsk-russisk embetsmann og greve, ansett som en av grunnleggerne av det selvstendige Finland. Han var farfars far til president Carl Gustaf Mannerheim. Mannerheim var major i Den russisk-svenske krig (1788–1790) og sluttet seg til Anjalaforbundet, han ble dømt til døden for forræderi, men benådet. Under finskekrigen 1808-1809 ledet Mannerheim en deputasjon til tsaren i oktober 1808 og bidro til at tsaren innkalte en finsk lovgivende forsamling, den såkalte Borgå lantdag. Mannerheim var landshövding i Åbo og Björneborgs län 1816-1820 og så senator og sjef for finansdepartementet 1822-1826. Mannerheim ble utnevnt til greve i 1824. Huicheng (Huizhou). Huicheng (kinesisk: 惠城区, pinyin: "Huìchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Huizhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 410 km² og teller ca. 690 000 innbyggere (2003). Huicheng er Huizhous administrative sentrum. Grønnfagerfly. Grønnfagerfly ("Heliothis viriplaca") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 33 mm), lysbrunt nattfly med et rødlig eller grønnlig skjær. Kroppen er svært kraftig. Forvingen er lysbrun, midtfeltet mørkere, med et rødlig eller grønnlig skjær. Den har en mørk flekk på framkanten nær vingespissen. Bakvingen er hvit med en stort, brunsvart flekk i midten, noe svart bestøvning på framkanten og bredt brunsvart ytterkant med en eller to hvite flekker. Larven er rosa med hvite lengdestriper, med spredte, korte, oppstående børster. Levevis. Arten forekommer helst i åpne områder. Den er en rask flyger og kan foreta lange vandringer – de individene som er funnet i Nord-Europa er innfløyne, men etter store invasjoner kan arten etablere bestander der for noen tid. Larvene utvikler seg på blomsterhoder og frøemner av ulike urter, blant andre haukeskjegg ("Crepis" spp.), kløver ("Trifolium" spp.), smeller ("Silene" spp.) og blåknapp ("Centaurea" spp.). De kan også drepe og spise andre larver. De voksne sommerfuglene flyr i to generasjoner, i mai – august. De er aktive både om dagen og om natten. Utbredelse. Arten er funnet over det meste av Europa, men har bare faste bestander i sør. I Norge kjenner man to sikre funn, fra Nesodden i Akershus i 1914 og fra Nøtterøy i Vestfold i 1969, begge i august. Jianghai. a> og Jianghai (rosa) i Jiangmen (gult) i provinsen Guangdong Jianghai (kinesisk: 江海区; pinyin: "Jiānghǎi Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Jiangmen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 107 km² og teller ca. 150 000 innbyggere. Puning. Puning (kinesisk: 普宁; pinyin: "Pǔníng") er et distrikt i byprefekturet Jieyang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 620 km² og teller 2,04 mill. innbyggere (2003). Språket teochew, et minnanspråk, har hjemstavn i denne delen av Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Pestfagerfly. Pestfagerfly ("Helicoverpa armigera") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 40 mm), kraftig nattfly. Forvingens grunnfarge kan variere fra brunhvit til rødbrun, ofte lyst gulbrun. Vingen har ca. 5, ofte utydelige, hakkete, brune tverrlinjer, ellers ingen tegninger. Bakvingen er gråhvit med en smal, mørk flekk nær midten, bredt brunsvart langs ytterkanten. Den utvokste larven er grønn med en smal, hvit sidestripe, og med spredte, mørke, oppstående børster. Nyklekte larver er ganske mørke. Levevis. I varmere områder er den et alvorlig skadedyr som kan angripe mange ulike kulturplanter, blant andre bomull, mais og tomater. Den blir forholdsvis ofte innført til Norge med grønnsaker og annet plantemateriale, spontane forekomster er sjeldnere. Utbredelse. Pestfargerflyet finnes over det meste av den gamle verden. Den var funnet en gang i Norge inntil 2006. I 2006 var det en innflyvning av arten til Norge og minst 13 funn ble gjort nord til Karmøy i Rogaland. Antoine Bordang. Antoine Bordang var en luxembourgsk turner. Han deltok i det første VM som ble arrangert, i 1903, der han var med i lagkonkurransen, der Luxembourg vant bronse. Un bon vin blanc. «"Un bon vin blanc"» "dans un verre" (i et glass). "Un bon vin blanc" (en god hvitvin), er et utsagn som består av fire enstavelsesord, som gjerne brukes for elever som skal lære fransk, ettersom hvert ord representerer en av de fire franske nasalene, samtidig som den også gir en viss mening. Noen fransktalende uttaler gjerne den første () og den tredje nasalen () likt, noe som resulterer i at de i sin uttale bare har tre nasaler. Edle Daasvand. Edle Daasvand (født 23. desember 1969 i Stavanger) er en norsk politiker og tidligere partisekretær i Sosialistisk Venstreparti (SV). Daasvand er utdannet lærer med fordypning i musikk. Hun har tidligere vært organisasjonssekretær i Sosialistisk Ungdom (SU) og generalsekretær i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Norsk personvernforening. Norsk Personvernforening ble stiftet på Kolbotn den 29. mai 2007. Til daglig brukes betegnelsen Personvernforeningen (PVF). Foreningen ledes av Oddbjørn Jonstad og skal arbeide for et bedre personvern i Norge. Personvernforeningen mener at den viktigste oppgaven er å øke bevisstheten om at i den digitale tidsalder vil kampen for personvernet aldri ta slutt. Foreningen personvern i Norge som ble stiftet 20, august 2000 omtales også under navnet personvernforeningen. Sosialhistorie. Sosialhistorie er en gren av historiefaget som særlig benytter samfunnsvitenskaplige metoder. Historieskriving som regnes som sosialhistorisk har gjerne et «nedenfra og opp perspektiv» på samfunnet og la større vekt på underpriviligerte i samfunnet. Sosialhistorikere pleide i sine analyser å tone ned fokuset på politikk på topp-planet og eliter. De fleste historikere regner 1970-tallet som disiplinens gullalder. Disiplinen fikk kritikk for et for stort fokus på arbeiderhistorie og fagorganisering, og for at mange av sosialhistorikerne var for ideologisk farget av (særlig) marxistisk klasseanalyse. Det andre historiefagfeltet som ble løftet frem av sosialhistorikere på 1970 og 1980-tallet, kvinne- og kjønnshistorie, har derimot fått stadig større vekt i historiefaget. Sosialhistorie har i stor grad blitt innarbeidet i akademisk historieforskning, og nevnes derfor sjelden som en eget fagfelt lenger. Huazhou (Maoming). Huazhou (kinesisk: 化州; pinyin: "Huàzhōu") er et byfylke i byprefekturet Maoming i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i Guangdong. Anthon Walle. Anthon Walle (født 1847 i Bærum, død 1912) var en norsk gårdeier og hotelleier, også kalt «proprietær». Han eide Walles hotell i Sandvika, og har fått en vei oppkalt etter seg der: Anton Walles vei. Walles Hotell lå i det som nå er Rådhusparken i Sandvika. Det ble bygget av madam Haagine Walle ca 1875. Hotellet brant ned i 1919. Hotellet hadde sin glansperiode fra det ble bygget og fram til ca 1900, og huset blant annet Annette Anker, Kitty Kielland og Harriet Backer. Walle eide og bodde i 1900 på Søven, en bygning som lå tett ved det nåværende rådhuset i Bærum. Etter Walles død i 1912 kjøpte kommunen den gjenværende delen av Sandviksgrunnene. Bygningen ble revet i 1970 i forbindelse med bygging av en bro på E-18. Walle drev også kjørebrovekta, som ble revet i 1931. Walle solgte i 1887 deler av gårdsnummer 7, Sandviksgrunnene, til sorenskriver O. Thommesen, som oppførte Villa Langset, som er registrert som et fast fortidsminne i Bærum. Walle var i 1865 elev ved Ringeriges Realskole. Trondarnes Folkehøgskole. Trondarnes Folkehøgskole (Trofo) er en frilynt folkehøgskole som ligger på Trondenes, ca 3 km utenfor Harstad sentrum. Skolen tar årlig imot vel 70 elever og eies av Stiftelsen Trondarnes Frilynte Folkehøgskolelag. Skolen ble etablert i 1919 og gjenreist i 1948 etter en brann. Skolen inneholder blant annet internat, undervisningsrom, matsal og elevstue. I tillegg har skolen egen gymsal med scene, musikkrom og sauna. Skolen har i tillegg egen barnehage. Skolen var i mange år tilknyttet Norske Vandrerhjem, med tilbud om overnatting i sommerperioden, men besluttet i 2011 å legge ned tilbudet. Blokkering (basketball). a> (nummer 13) er i posisjon til å blokkere et skudd En blokkering, ofte bare kalt en blokk, er, i basketballsammenheng, et uttrykk som brukes når en spiller slår ballen lovlig tilbake fra en offensiv spiller som kaster den. Forsvarsspilleren må ikke være nær motstanderens hånd da dette blir blåst som en feil. For at blokkeringen skal foregå lovlig må forsvarsspilleren ta ballen mens den er på vei oppover i luften. Hvis ballen er på vei nedover når forsvarsspilleren treffer ballen, vil dette bli blåst som målforsvaring, og teller som et truffet skudd. I de fleste ligaer telles også en blokkering som målforsvaring dersom ballen kun har truffet tavlen bak kurven først. I engelsktalende land omtales blokkeringer oftetest som en «block», men også under navnene «checked», «denials», «rejections», «stuffs» og «swats». Fra og med 1973–1974-sesongen har blokkeringer blitt oppført i NBA. Som oftest er det de høyeste spillerne som blokkerer mest. Dette er ofte centerene og power forwardene over 210 cm, men også mindre spillere med god spenst får blokkeringer. Et eksempel er den 206 cm høye Josh Smith. En blokkering anses som noe av det mest innflytelsesrike som skjer under en kamp, og en spiller som med muligheten til å blokkere mange skudd kan ha stor betydning for lagets forsvar da han ofte gjør det vanseklig for motstanderen å score nær kurven. Ofte blir motstanderlaget nødt til å sende ballen rundt på laget og holde den i spill. Etter en blokkering kan ballen føre til en rask scoringsmulighet i angrep for det forsvarende laget hvis ballen ikke går utenfor linjemerkingen av banen. Bill Russell var særlig kjent for å snappe ballen etter en blokkering, og for å score enkle og raske poeng. Ofte trenger en spiller høyde, spenst, god spillforståelse og beregning av tid, gjerne flere eller alle disse egenskapene. En spiller som er god til å blokkere er ofte god til å skremme motstanderen de gangene han ikke får blokkert skuddet slik at det resulterer i at motstanderen bommer. De spillerne som er mest kjent for sine blokkeringer i NBA er Bill Russell, Wilt Chamberlain, Kareem Abdul-Jabbar, Bill Walton, Mark Eaton, Manute Bol, Hakeem Olajuwon, Tree Rollins, Patrick Ewing, Michael Redd, Tayshaun Prince, Shaquille O'Neal, David Robinson, Stromile Swift, Dikembe Mutombo, Alonzo Mourning, Ben Wallace, Theo Ratliff, Jermaine O'Neal, Andrej Kirilenko, Marcus Camby, Tim Duncan, Rasheed Wallace, Dwight Howard, Kevin Garnett, Elmore Smith, og Josh Smith. Slaget ved Boyacá. Slaget ved Boyacá (spansk:" La Batalla de Boyacá") var slaget hvor Colombia sikret sin endelige uavhengighet fra Spania og det spanske monarkiet under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, selv om kampene mellom rojalistene og patriotene kom til å fortsette i flere år. Det ble utkjempet i Boyacá i Colombia, da en del av Visekongedømmet i Ny-Granada. Brigadegeneralene Francisco de Paula Santander og José Antonio Anzoátegui ledet en kombinert republikansk hær bestående av colombianere og venezuelanere, komplementert med frivillige fra de britiske legioner, og beseiret rojalistisk hær bestående av colombianske og venezuelanske rojalister ledet av oberstene José María Barreiro og Francisco Jiménez. Simón Bolívar hevdet seiren skyltes de britiske frivillige, og da han ble tilbudt laurbær etter slaget, hevdet han at det var britene som fortjente dem. Slaget fant sted rundt 150 km fra Bogotá, i Andesfjellene, på et sted kalt "Casa de Teja", nær en bro over Teatinos-elva hvor tre veier går til Samaca, Montavia og Tunja, et område som er nå kjent som Boyacá-regionen. Slaget. Monument til Simón Bolívar, Puente de Boyacá, Colombia Etter å ha sikret en smal seier i slaget ved Pantano de Vargas dro begge hærene mot Bogotá, som bare var lettere forsvart, den 7. august 1819. Hvis patriotene kunne ta hovedstaden ville det effektivt stoppe fremmarjen til den spanske hæren og gi dem det strategiske initiativet. Klokka 6.00 dro de spanske styrkene fra Motavia mot Casa de Teja, en distanse på bare 25 km. Spanjolene var fremme etter sju og en halv time. Klokka 10.00 dro general Santander fra Tunja mot Casa de Piedra og veien til Bogotá, en distanse på 16 km, og kom fram etter fire timer. Den spanske hæren delte seg i to, fortroppen kom til Casa de Teja klokka 13.30, mens baktroppen stoppen en og en halv kilometer unna for å hvile. Kort tid før 14.00 så kaptein Andrés Ibarra og styrkene hans Casa de Teja og fortroppen av spanjolenes hær. Spanjolene så ham òg, og oberst Sebastián Díaz, fortroppens kommandant, beordret et angrep på hva han trodde var en liten observasjonsstyrke. De dro tilbake, og general Santander beordret løyntnantoberst Paris til å angripe spanjolenes styrker. Den spanske fortroppen krysset Teatinos-elva på en strategisk plassert bro og inntok angrepsposisjoner der. I mellomtiden hadde hele patriothæren under Santander nådd Casa de Piedra. Den spanske baktroppen lå fortsatt noen meter bak, så general Anazoátegui beordret at veien mellom spanjolenes fortropp og baktropp skulle blokkeres. Den da tallmessig underlegne baktroppen trakk seg tilbake til en liten ås nær Casa de Piedra. Simón Bolívars styrker kom fra Papia etter slaget ved Pantano de Vargas, Vargas-myrene. Han beordret et flankeangrep mot den spanske baktroppen. Barcelona- og Bravos de Paéz-bataljonene skulle angripe fra den høyre siden mens britene, Britanica-legionen, og riflelegionen skulle angripe fra venstre. Fienden inntok slagposisjon, med tre kanoner i midten omringet av den 12. og 22. kongelige bataljon og kavalerienheter ytterst. Den tallmessig underlegene spanske baktroppen begynte å trekke seg tilbake, men uten å ha noe klart mål, så Bolívar beordret lanseenheter til å angripe midten av rojalistenes infanteriposisjon, mens en full kavaleriskvadron kom seg unna på veien mot Samaca. Barreiro forsøkte å bryte patriotenes blokade og gjenforene seg med den spanske fortroppen, men han måtte overgi seg og styrkene sine på grunn av tung artilleriild. I mellomtiden, omtrent en og en halv kilometer bak Casa de Piedra, krysset patriotfortroppen elva til fots, og nærmet seg den bakre delen av rojalistenes fortropp. De de nådde fram, angrep fortroppene hverandre og begynte å kjempe, mens baktroppen forsøkte å krysse elva ved bruk av bajonetter. Spanjolene flykte og etterlot lederen sin, oberst Juan Taira, på broa. Slaget var over kort tid etter 16.00, da samlingen av fiendtlige gisler startet. Nesten 1600 tropper og flere spanske kommandanter, inkludert Barreiro, ble fanget nær slutten av slaget. Nueva Granadas frihet var sikret ved denne seieren, som la veien til Bogotá og også byen selv praktisk talt uten forsvar, siden de overlevende nå prøvde å komme seg andre steder. Etter slaget ble Francisco de Paula Santander og José Antonio Anzoátegui forfremmet til divisjonsgeneraler. Etter Santanders ordre ble oberst José María Barreiro Manjon og 38 andre henrettet i Bogotá 11. oktober 1819. Broen som er nevnt over, El Puente de Boyacá, Boyacá-bora, er ikke lenger i bruk, men har blitt bevart som et symbol på Sør-Amerikas selvstendighet. Oppsummering av slagets betydning. Visekongen Juan de Sameno ble informert om nederlaget og flyktet til Spania, som førte til slutten på det spanske styre i denne delen av Latin-Amerika. 7. august er en nasjonaldag i Colombia på grunn av dette slaget. På denne daten blir blir den valgte presidenten hvert fjerde år i Casa de Nariño. I Bogotá går feireingen sammen med feiringen av byens grunnleggelse, 6. august 1538. Battalion Wars 2. Battalion Wars 2 er et strategi og skytespill til Nintedo Wii og etterfølgeren av spillet Battalion Wars til GameCube. Spillet har samme spillestil som forgjengeren men drar nytte av Wii'ens funksjoner hvor du styrer ved å bevege kontrollen. Det ble gitt ut 29. oktober 2007 i Nord-Amerika og 15. februar 2008 i Europa. Spillet har 20 spillbare oppdrag og 6 forskjellige fraksjoner; Western Frontier, Tundran Territories, Solar Empire, Xylvania, og Iron Legion fra forgjengeren og Anglo Isles som er en ny fraksjon. Karl Adam. Karl Adam (født 22. oktober 1876 i Freudenberg i Oberpfalz i Tyskland; død 1. april 1966 i Tübingen) var en tysk katolsk prest og teolog. Levned. Etter skoleutdanning ved gymnaset i Amberg studerte Karl Adam ved det filosofisk-teologiske seminar i Regensburg og promoverte til doktorgraden i 1904 ved Universitetet i München. I 1900 ble han presteviet. De påfølgende år befattet han seg med dogmehistorie. I 1915 ble han professor i teologi i München, i 1917 overtok han lærestolen for moralteologi i Straßburg og i 1919 vekslet han over til Universitetet i Tübingen, der han overtok lærestolen for dogmatikk. I tiden etter første verdenskrig var Karl Adam blant Tysklands mest kjente teologer. Hans berømmelse ble verdensvid med hans verk "Das Wesen des Katholizismus", som utkom i 1924 og ble oversatt til ti andre språk. I 1933 var han en av en relativt liten gruppe katolske teologer som mente at at man forene katolisisme og nasjonalsosialisme. Han gikk også inn for standspunkter av rasistisk og antijudaistisk karakter. Året etter så han imidlertid tingene i et annet lys. Han fordømte da den såkalte «tyske religion» i en tal om «Den evige Kristus». Den bragte ham i konflikt med de nazistiske styresmakter. Han ble truet på livet, hans hus ble beskutt, og han ble nektet retten til å undervise. Han oppfattet situasjonen så truende at han tok tilflukt hos biskopen av Rottenburg. Han nektet å oppgi sin lærestol. Etter 1945 kunne Adam forbli på sin lærestol i Tübingen, inntil han gikk i pensjon i 1949. PPD-40. PPD-40 (Pistolet-Pulemyot Degtyaryova) er en sovjetisk maskinpistol. Den ble utviklet av våpendesigner Vasily Degtyaryov i 1934, og er nesten en direkte kopi av den tyske Bergmann MP28. Den har en vanlig trestokk og skyter med åpent sluttstykke. Den er kamret for å kunne bruke den dengang nye pistolpatronen 7,62 x 25 mm Tokarev. Den har et våpenmagasin som er en kopi av det finske trommelmagasin til Suomi M-31, men kom også med stavmagasin. Den har omvelger for halv- og helautomatisk ild. PDD kom først i militær tjeneste i 1935 som PPD-34, men i kun i et lite antall. Den ble modifisert i 1938 og 1940, og kom ut som PDD-34/38 og PDD-40, med mindre endringer. Uansett så var PDD-40 for komplisert og kostbar for masseproduksjon, så selv om den ble brukt i de innlederne rundene av andre verdenskrig var det den rimeligere og bedre PPSj 41 som offisielt erstattet den i slutten av 1941. Ca 90 000 enheter ble laget. PPD-34/38 og PPD-40 maskinpistoler som ble tatt av Wehrmacht fikk modellnavnet MP.715(r) & MP.716(r). Slaget ved Anegawa. Slaget ved Anegawa (japansk: 姉川の戦い; "Anegawa no Tatakai") ble utkjempet 9. august 1570 ved Ane-elva under sengoku-perioden i Japan. Det kom som en reaksjon mot Oda Nobunagas beleiring av Odani- og Yokoyama-borgene, som hørte til Azai- og Asakura-klanene. Oda- og Azai-klanene kalte slaget slaget ved Nomura (野村合戦 " Nomura Kassen"), mens Asakura-klanen kalte det slaget ved Mitamura (三田村合戦 "Mitamura Kassen"). Da krigerne seilte fram fra borgene, utviklet slaget seg til nærkamp utkjempet midt i den grunne elva. En liten stund sloss Oda mot Azai mens Tokugawa sloss mot Asakura litt lenger oppe. Etter Tokugawa hadde beseiret Asakura, snudde de og angrep Azais høyre flanke. Inaba Yoshimichi, som hadde blitt holdt i reserve, angrep da Azais venstre flanke. Mange av Yokoyamas beleirere oppga også beleiringen for å hjelpe til i slaget, og Azai og Asakuras styrker ble snart beseiret. Det er kanskje merkbart at Nobunaga brukte 500 arkebusere i slaget. Han er berømt for sin strategiske bruk av ildvåpen selv om bruken av ildvåpen kom til å virke mot ham i beleiringen av Ishiyama det året. Samtidig finnes det ikke noen troverdig kilde som kan gjenopplive slaget. Slaget er levende skildret i bøker fra midten av Tokugawa-perioden, men mange av disse historiene er rent fiksjon. Den eneste verdifulle kilden er "Shinchokoki", som beskriver slaget veldig enkelt, og ikke har noen videre detaljer om taktikkene brukt under slaget. De eksakte tapstallene fra Anegawa er ukjente, men "Shichiokoki" hevder at 1100 Asakura-samuraier ble drept. En hær på denne tida hadde som oftest mange ganger så mange ikke-samuraier, ahigaruer, som samuraier, så derfor kan en regne med at flere tusen menn ble drept. Skillebekk (Oslo). Skillebekk er en gate på Skillebekk i bydel Frogner. Den går fra Gabels gate, krysser Niels Juels gate, før den ender i Framnesveien. Det finnes kun ett bygg som har adresse til gaten. Den er oppkalt etter bekken Skillebekken og fikk sitt navn i 1896. Skillebekk (Nittedal). Skillebekk er et boligområde helt syd i Nittedal kommune i Akershus. Det grenser til Oslo og strøket Vestli (Bydel Stovner, Groruddalen) i sør, og Gjelleråsen i nord. Området tilhører Nittedalsdelen av tettstedet Oslo sammen med Gjelleråsen og Hagan. Kommunikasjon. Skillebekk nås via Riksvei 4 og avkjørselen til Gamle Trondheimsveien fra vest. Osvald Egeland. Osvald Egeland (født) også kjent under artistnavnet "Vald", er en norsk vokalist kjent fra bandet Blood Red Throne. Han har også spilt for de to usignerte bandene Trioxin og Goatlord. Brynjulf Bjørklid. Brynjulf Bjørklid (født 1946) er blant annet en norsk produsent av videoer, tekstforfatter av rock og visetekster og som skjønnlitterær forfatter av en rekke romaner med miljø fra barndomsbyen Tromsø. Han er medlem av Nordnorsk Forfatterlag. Tromsøforfatter. Han er utdannet cand. polit. med blant annet kriminologi i fagkretsen. Han har vært ansatt i mer enn tyve år som seniorrådgiver i Barne- og familiedepartementet (BFD), hvor han jobber med barnevern, men han har hatt hyppige permisjoner for å jobbe med film og video. Lokalt i Tromsø er Bjørklid godt kjent som tekstforfatter, blant annet for sangen til Tromsø Idrettslag som synges ved hjemmekampene. Han har også skrevet tekster for Sverre Kjelsberg og Pussycats, og skrevet barnesangtekster for Rikskonsertene. I 1997 vant Bjørklid novellekonkurransen som ble arrangert i forlengelsen av at avisen Nordlys hadde 95-årsjubileum med novellen "Negerprinsessa". Juryen uttalte at vinnernovellen sto i en klasse for seg. I 2002 vant han også en novellekonkurranse for Kommunal Rapport med bakteppe fra den offentlig, byråkratisk sfære. Han har også utgitt tekster i Nordnorsk Magasin. Brynjulf Bjørklid debuterte som romanforfatter med "Engelen fra Kaunas" i 2002. Den har sin handling om den tidligere politimann Jens Lyting, som til dels deler en noen trekk med forfatteren selv, og som etter flere år sørpå reiser tilbake til Nord-Norge for å jobbe som privatetterforsker. Det går sånn passe, men deretter får han oppdraget med å finne engelen fra Kaunas. I 2004 utga han kriminalromanen "Død indianer", igjen med den nordnorske kriminaletterforskeren Jens Lyting som forfatterens løse "alter ego", noe som ga seg utslag i dels essayistiske betraktninger om fotball og populærmusikk. Begge romanene har skildringer fra det moderne nordnorske livet, både urbane Tromsø som det langt mindre siviliserte Barentsområdet. I forfatterens kriminalroman, "Puma", er handlingen plassert utenfor Tromsø og da på det fiktive stedet Rivergood i delstaten Oregon. Bjørklid var selv i USA i 2003 og 2005. I "Puma" blir en ung pike blir tilsynelatende drept av en puma, noe som ikke har skjedd i staten Oregon på flere tiår, og ikke alle er sikre på at det virkelig er pumaen som er synderen. Psykologen John Lafaro har voldskriminalitet som spesiale og knyttes til saken som sakkyndig. I 2011 utkom "Noen som gråter i tjernet". Selv om bokens fortelling har en mystisk hendelse i sentrum, er den mer å betrakte som generell skjønnlitterær roman enn en renskåret krimbok, med fokus på en fluefiskers død. I tillegg har Bjørklid også har tatt utgangspunkt i del trekk fra egen familiehistorie og spunnet videre på disse. Formfin. Formfin er en norsk møbelfabrikk lokalisert i Hundeidvik i Sykkylven kommune, Møre og Romsdal. Fabrikken ble etablert i 1946, daglig leder er Olav Utgård. Selskapet har rundt 70 ansatte. Formfin produserer stoppede sittemøbler (sofaer og hvilestoler) beregnet for privat husholdning. Møblene distribueres i Norge hos kjedene Bohus, Møbelringen og Fagmøbler, i tillegg finnes de også hos en del frittstående møbelbutikker. Ronny Thorsen. Ronni Thorsen (født 3. januar 1978) er en norsk vokalist kjent fra bandet Blood Red Throne. Han har også vært sesongmedlem i Scariot, Trail of Tears (1997–) og Tristania. Bokhandlaren som slutade bada (film). Bokhandlaren som slutade bada, er en svensk film fra 1969, som var Jarl Kulles regidebut, etter en roman av Fritiof Nilsson Piraten. Handling. Jakob bokhandleren i en liten by er medlem av en klubb som pleier å bade hver søndag. Han er ikke interessert i kvinner inntil Amelie Arbel flytter til byen. Hun er rik og tiltrekkende og de gifter seg. Når de er gift oppdager Jakob at saker og ting ikke riktig ble som han hadde tenkt seg... Om filmen. Filmen bygger på Fritiof Nilsson Piratens roman Bokhandlaren som slutade bada som kom ut 1937. Średnia Krokiew. Średnia Krokiew (norsk: "Mellomste Krokiew"), offisielt Średnia Krokiew im. Bronisława Czecha'", er en hoppbakke og et skihoppanlegg ved byen Zakopane i Polen. Anlegget ligger på nordsiden av fjellet Krokiew (1378 moh.) i Tatrafjellene, ikke langt fra storbakken Wielka Krokiew. Det består av tre hoppbakker som ligger ved siden av hverandre: Średnia Krokiew (K85, HS94), Mała Krokiew ("Lille Krokiew") (K65, HS72) og Maleńka Krokiew ("Minste Krokiew") (K35, HS38). De to største bakkene deler slette. Anlegget ble bygd i 1950. Siste større modernisering ble gjort i 2004. Da ble blant annet den daværende minste hoppbakken i anlegget revet. Den var kalt Malutka Krokiew ("Aller minste Krokiew") og hadde K-punkt 30 meter. Siden 1976 har alle hoppbakkene hatt plastmatter, som gjør at de kan brukes også i sommerhalvåret. Średnia Krokiew ble blant annet brukt under ski-VM i 1962 (første gang det ble konkurrert både i stor og normalbakke), under vinter-Universiaden 1993 og 2001, og da junior-VM 2008 ble flyttet fra Szczyrk til Zakopane på grunn av snømangel. Anlegget har hatt ett verdenscuprenn i spesielt hopp, i 1981. Bakkerekorden på snø i K85-bakken er 94 meter, satt av Łukasz Rutkowski (Polen) i junior-VM 27. februar 2008, og av Daniela Iraschko (Østerrike) i kvinnenes kontinentalcup 7. mars 2010. På plast er rekorden 94,5 meter, satt av Tomasz Byrt (Polen) 8. oktober 2009. I K65-bakken er bakkerekorden 73,5 meter, satt av Kamil Stoch 25. februar 2002. I K35-bakken er rekorden 39,5 meter, satt av Paweł Słowiok. Hoppanlegget og den største bakken ble i juli 2008 oppkalt etter kombinertløperen, fjellklatreren og motstandsmannen Bronisław Czech, i anledning 100-årsdagen for hans fødsel. Innen 2015 er det planlagt at Średnia Krokiew skal moderniseres og oppgraderes. Agustín Gamarra. Agustín Gamarra Messia (27. august 1785-18. november 1841) var en peruansk soldat og politiker som to ganger tjente som landets president, fra 1829 til 1833 og fra 1838 til 1841. Gamarra var en mestizo med spansk og quechua-bakgrunn. Helt fra barndommen levde han et militært liv, og kjempet mot rojaliststyrkene. Gamarra ble med i selvstendighetskampen som nestkommanderende etter Andrés de Santa Cruz. Han deltok i det avgjørende slaget ved Ayacucho, og ble senere utnevnt til stabssjef. Etter invasjonen av Bolivia i 1828 ble han utnevnt til marskalk (mariscal). Etter José de la Mars nederlag i Gran Colombia, oppfordret Gamarra til at la Mar skulle styrtes, og tok over som president for en kort periode etter Antonio Gutiérrez de la Fuente. Fredsavtalen med Gran Colombia ble signert i Gamarras regjeringstid. Første termin. Gamarras regjering fulgte de motsatte prinsippene i forhold til la Mars regjering. Dette falt sammen med en stor peruansk konstitusjonell bevegelse, og Gamarra satte bort 1828-grunnloven, som han var imot på grunn av de begrensningene den hadde mot den utøvende delen av regjeringen. Etter en stor anstrengelse fullførte Gamarra sin første konstitusjonelle regjering. Han hadde en veldig aktiv personlighet, noe som gjorde at han var i stand til å forlate Lima for å slå ned opprør rundt omkring i landet. Under slike ekspedisjoner lot han Antonio Gutiérrez de la Fuente ta over presidentmakten. Gutiérrez ga uttrykk for sin autoritære personlighet og skaffet seg dermed fiender blant de andre regjeringsmedlemmene i Lima. Peru og Bolivia - Én og udelelig? Anneksjonen av Bolivia var en annen idé som forfulgte Gamarra, og en idé han delte med Andréz de Santa Cruz. Men mens Bolivia ikke ønsket å forenes i én enkelt stat, så ønsket Gamarra at Bolivias territorium skulle annekteres av Peru, slik det hadde vært før landet ble delt av Antonio José de Sucre. Andre termin og invasjonen av Bolivia. Gamarra var sterkt imot traktaten undertegnet av Santa Cruz og Luis José de Orbegoso som opprettet Perú-Bolivia-konføderasjonen. Han deltok derimot i felttoget for å oppløse dem med chilensk hjelp. Dette førte til slaget ved Yungay og til at Santa Cruz ble styrtet. Gamarra ble så offisielt utnevnt til president av den peruanske kongressen. Under hans andre regjering møtte Gamarra utfordringen ved pasifisere landet som det på flere måter gikk tilbake med samtidig som han startet en ny krig mot Bolivia. Gamarra ble beseiret og drept av bolivianske styrker i slaget ved Ingavi i 1841. Stanislav Řezáč. Stanislav Řezáč (født 29. april 1973) er en tsjekkisk langrennsløper som er spesialist på lange løp. Řezáč vant FIS Marathon Cup sammenlagt i 2005, ble nummer to i 2003 og har blitt nummer tre hele fem sesonger. Han vant eliteklassen i Birkebeinerrennet i 2005, 2008 og 2011, og han vant Marcialonga i 2005. Han ble nummer to i Vasaloppet i 2011, slått med ett sekund av Jörgen Brink. Han har dessuten tre tredjeplasser i Vasaloppet, fra 2003, 2009 og 2010. 8. januar 2012 vant han det 50 km lange Jizerská padesátka i Tsjekkia. Løpet gikk i klassisk stil og inngikk i 12. Alf Ahlberg. Alf Ahlberg (født 21. oktober 1892 i Laholm i Sverige, død 29. januar 1979) var en svensk forfatter, humanist og filosof. Alf Ahlberg var sønn av Axel Ahlberg og Anna Lindskog, og bror til arkitekten Hakon Ahlberg. Han studerte ved Universitetet i Lund og kom der i kontakt med Sigfrid Lindstrom og Gunnar Aspelin. Han tok doktorgrad i 1917 med arbeidet "Materieproblemet i platonismen: Platon, Aristoteles, Plotinos, Bruno: en historisk-kritisk studie." Senere underviste han i Stockholm og ved "Arbetarinstitutet". I 1927 begynte han å undervise ved Brunnsviks folkhögskola, og i 1932 ble han rektor der. Han forble i det embedet til sin pensjonering i 1959. Ahlberg var særlig kjent for sine vitenskapelige arbeider innen filosofi. I et av sine mest kjente verker, "De sociala och politiska myterna" (1937), er blant annet om nazistisk propaganda og mytologi. I "Flykten från ensamheten" (1949) tok han for seg hvorfor det moderne menneske er så mottakelig for propaganda. Hans hovedverk om filosofiens historie, "Filosofins historia I-VI" (1925–28), var det første av sitt slag og ble utgitt i flere utgaver – den femte og siste reviderte utgave kom i 1967. Han skrev i 1935 et verk om psykologiens historie. Dessuten utgav han biografier om blant annet Augustin av Hippo, John Malmberg, Nietzsche og Schopenhauer, og oversatte verker av José Ortega y Gasset. Georg Skarstedt. Georg Skarstedt (født "Per Georg Wilhelm Skarstedt" 31. januar 1900 i Kristine, Dalarna, død 8. desember 1976 i Vällingby, Stockholms län), var en svensk skuespiller. Skarstedt filmdebuterte i 1920 i Ivan Hedqvists "Carolina Rediviva", og han medvirket i over 120 film- og TV-produksjoner. Han komponerte "Lyckan flyger med vinden bort" som benyttes i filmen "Förtrollad vandring". __TOC__ Sosialdemokratiet.no. Sosialdemokratiet.no er et uavhengig politisk nettsted (blogg) som ble opprettet i mars 2007. Nettstedet er etablert og drives av Fredrik Mellem, som er leder i Oslo Arbeidersamfunn. Sosialdemokratiet.no henvender seg primært til et politisk interessert publikum, og har som navnet indikerer – en klar sosialdemokratisk profil. Det publiseres flere nye artikler, samt politiske videoer ukentlig. Fra januar 2009 har nettstedet også fått flere skribenter, ved at det hver fredag blir invitert en gjesteskribent. Sosialdemokratiet.no legger vekt på å formidle sosialdemokratiske betraktninger om dagsaktuell norsk politikk, men også utenrikspolitiske hendelser og politisk historie blir viet betydelig oppmerksomhet. Med 20 000 besøkende i januar 2009 har nettstedet etablert seg som et av de største politiske nettsteder i Norge. Angelsaksisk mytologi. Angelsaksisk mytologi referer til førkristne trosforestillinger og polyteisme (flerguderi) som ble praktisert av angelsaksere i England fra 400-tallet til 600-tallet. Angelsaksisk mytologi hadde sine røtter i germansk mytologi og delte derfor trosforestillinger med norrøn mytologi i Norden og sørgermansk mytologi på det nordeuropeiske kontinentet. På grunn av den tidlige kristningen av England er angelsaksisk hedendom i liten grad dokumentert og langt vanskeligere å rekonstruere enn norrøn hedendom. De viktigste kildene er toponymi (studiet av stedsnavn) og arkeologi (særlig gravsteder som Sutton Hoo) foruten en del fragmentariske skriftlige vitnemål som Bedas skrifter og hva som kan leses ut av bevarte litterære verker av angelsaksisk poesi som "Beowulf". Opprinnelse og historie. a> i tiden rundt år 600. Angelsakserne besto tradisjonelt, ifølge den angelsaksiske krønike, av tre germanske stammer fra kontinentet: anglere, saksere og jyder. Da den romerske statsadministrasjonen kollapset i provinsen Britannia kom det innvandrende befolkningsgrupper fra sør i Norden, sørlige Danmark, fra nordlige Tyskland og Nederlandene. Disse grunnla nye kongeriker i dagens England. Lignende hendelser skjedde i de øvrige romerske provinsene som en del av urolighetene under folkevandringstiden. Den innfødte befolkningen i Britannia besto av en sammensatte befolkningsgruppe britonere, bestående av keltere og romerske folk som enten ble presset vekk eller gradvis gikk opp i den nye invasjonen av innvandrende angelsaksere. Disse romersk-keltiske britonene hadde vært kristne helt siden den nye troen fra Midtøsten hadde erstattet både keltisk og romersk hedendom på 300-tallet. Angelsakserne brakte med seg sin religiøse tro og praksis til Britannia, og de området som de hovedsakelig slo seg ned og bosatte ble kjent som «Angle-land», noe som ble til «England» og folket ble kjent som «englisce» eller engelske. De områder som forble ubebodd av angelsakserne er de som i dag er kjent som Cornwall, Wales, og Skottland (unntatt sørlige Skottland som Lothian). De angelsaksiske stammene var ikke forent. Det var minst syv betydelige kongedømmer, kjent kollektivt som det angelsaksiske heptarki og utgjorde Northumbria (= "Nord for elven Humber"), Mercia, East Anglia (= "Østanglere"), Essex (= "Østsaksere"), Wessex (= "Vestsaksere"), Sussex (= "Sørsaksere"), og Kent. Bestemte guddommer og religiøse praksiser var særskilte og egne for bestemte steder, eksempelvis var Seaxneat kun dyrket i Essex da han ble sett på som østsaksernes egen guddommelige stamfar. Vestsakserne og sørsakserne hevdet en annen guddommelig og mytisk stamtavle. Kilder. Det er to hoveddokumentasjoner: litterære bevis etterlatt av tidlige middelalderforfattere og arkeologisk bevis. Litterære spor. Det er langt mindre litterære bevis om angelsaksisk hedendom enn det er for andre europeiske hedenske religioner som for grekerne, romerne og de nordiske folkene. Den viktigste litterære kilden er Beda, en kristen munk som skrev av den gammelengelske hedenske kalender i sitt verk "De temporum ratione" («Beregningen av tid»), og som nevner aspekter av hedensk religion i andre verker som "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" («Anglerfolkets kirkelige historie»). Kun en del gammelengelsk poesi har blitt bevart og disse hadde alle kristne nedskrivere. Det episke diktet "Beowulf" er en betydelig kilder for angelsaksisk hedensk poesi og historie, men er opplagt adressert for et kristent publikum, inneholder tallrike referanser til den kristne gud og benytter kristne fraseringer og metaforer, men også en del førkristne referanser for et publikum som fortsatt hadde gamle, tradisjonelle forestillinger i minnet. Det kjennes kun til ett eneste tekstfragment som stammer fra før kristendommen eller som ikke har blitt redigert av kristne redaktører, og det er "Finnsburghfragmentet" eller "Finnsborgstriden". Referanser til angelsaksisk hedendom har også blitt bevart i varierende grad i andre tekster som "Niurteforbannelsen" (engelsk "Nine Herbs Charm"), en benevnelse av "Woden" (Odin) i "Regler I" ("Maxims I") i "Exeterboken", og en annen referanse til Woden som oppfinneren av runealfabetet i "Salomo og Saturn", et angelsaksisk diskusjonsdikt som er bevart i en rekke tekstfragmenter. Arkeologiske spor. En del betydningsfulle arkeologiske oppdagelser har bidratt til å etablere et mer fyldig bilde av angelsaksisk hedendom. Det meste av dette har kommet fra gravsteder, og kun to steder som kan bli tolket som templer har blitt funnet. Et av de mest kjente oppdagelsene er skipsgraven Sutton Hoo hvor den hedenske småkongen Rædwald av East Anglia fikk en rik og kostbar gravsted. Rikdommene fra denne graven er i dag huset i British Museum. En del av avbildningene viste flere mytologiske scener som var knyttet til felles germansk mytologi. Trosforestillinger. Angelsaksisk mytologi og religiøse forestillinger er kun bevart i meget fragmentarisk form, men de elementer som kjennes viser trosforestillinger som var nært beslektet med de nordiske og sørgermanske. Ved å sammenligne levninger fra den hedenske angelsaksiske tradisjon med de yngre nordiske kildene og med de samtidige levninger fra de øvrige germanske områdene har historikere og religionsforskere kunne sette sammen et ufullstendig bilde av den førkristne religion i England. Den angelsaksiske kultur var i den førkristne tid hovedsakelig skriftløs, og historier, myter og legender ble overlevert i muntlig form. Mytene ble med stor sannsynlighet fortalt i versform som var lettere å huske og som mer sjelden ble endret. Denne poesien ble framført av forskjellige skalder som ble kalt for "skoper" (engelsk "scops"). Et sentralt emne i den angelsaksiske mytologi var forestillingen om "wyrd" (et ord som er etymologisk beslektet med det norske «å være» og det tyske «werden») som generelt oversettes til «skjebne», men dette moderne begrepet dekker langtfra de samme betydninger. Fra nordiske forhold kjennes et mulig parallell begrep i konseptet «lykke». Dorothy Whitelock mener derimot at wyrd var et begrep knyttet til kristen tid. Et annet vesentlig element var ideen om eksistensen av en rekke forskjellige overnaturlige vesener, for eksempelvis «elfs» (tilsvarende norrøne alver) og «etins» (norrøne jotner). Det er mange eksempler på ord, stedsnavn og personnavn, som inneholder ordet «elf» i England, også i det bevarte kildematerialet med oversettelser fra gresk og latin hvor begrepet «nymfe» ble «wæterelf» ("vannalv"). Det er ikke avdekket en angelsaksisk kosmologi tilsvarende den komplekse norrøne, men i "Niurteforbannelsen" er det en omtale av «syv verdener» som kan være en indikasjon på at de førkristne angelsaksere hadde en forestilling om syv guddommelige riker. Kristne angelsaksere refererte til det rike som menneskene levde i som "Middangeard" og som kan korrespondere til det norrøne "Midgard", og at det rike som ble kalt for "Neorxnawang" tilsvarte den kristne oppfatningen av Himmelen. Mens dette er kristne begrepet har en del forskere antatt at de kan ha hatt sin bakgrunn i tidligere hedenske oppfatninger og begrepsdannelser. Antagelig trodde angelsakserne på etterlivet ettersom de tok godt vare på sine døde. I det angelsaksiske England ble døde enten kremert eller gravlagt med gaver. Slike gaver omfattet våpen for menn og husholdningsredskaper for kvinner, og en del gaver hadde også mat, muligens som niste for ferden mot etterlivet. Guddommer. Angelsaksisk gudeverden besto av mange guder og gudinner, og de meste mektige var de som tilhørte en gruppe kalt "Ése", tilsvarende de norrøne æser. De fleste guddommer var assosiert til bestemte aspekter av naturen, eksempelvis var "Thunor" (norrøne Tor) en gud for himmelen og torden. Ved å ha germanske røtter hadde de angelsaksiske guddommen hovedsakelig de samme navn og samme områder som de guder som ble dyrket av folkene i Norden og i nordlige Tyskland. Navnene hadde delvis andre variasjoner grunnet forskjeller i språk mellom de germanske stammene. Angelsaksiske "Thunor" var den norrøne Tor og den germanske "Donar". Likeledes var den angelsaksiske "Woden" den samme som germanske "Wodan" og den norrøne "Óðinn" / Odin. Den fremste guden var "Woden", lederen av «Den ville jakt» (norrønt Oskorei), og den som frakter de døde til de dødes verden. Woden tilsvarer den norrøne Odin, og som i den norrøne verden rettferdiggjorde også angelsaksiske konger sin guddommelige rett som konger ved å hevde å nedstamme fra gudene. Det ble hevdet at Woden var stamfar til høvdingene eller småkongene Hengist og Horsa, to legendariske figurer fra tidlig engelsk historie. Woden har gitt navnet til engelske «Wednesday», tilsvarende norske onsdag («Odins dag»). "Thunor", (angelsaksisk "Þunor", norrønt Tor) var tordenguden som også beskyttet menneskene fra kjemper (norrønt jotner). Ukedagen torsdag var «Thunors dag», på moderne engelsk «Thursday». "Fríge" var Wodens hustru og gudinne for åndelig kjærlighet. Ukedagen fredag var hennes, «Friges dag», moderne engelsk «Friday». Tiw" (norrønt Ty, gammelhøytysk Zîu) var en krigsguden, og ukedagen tirsdag var hans, moderne engelsk «Tuesday». De dyrket gudenes moder. Som ritenes emblem bar de formene til ville bjørner [...]. Herbert diskuterer gudinnen Nerthus slik det ble nedtegnet av romeren Tacitus i "Germania". Hun foreslår at det er sannsynlig at angelsakserne dyrket Nerthus som en jordmoder-gudinne ved å gjøre referanser til magi, beskyttelser og høstfester som varte i hundrevis av år. «Den 14. september 1598 kom en gruppe tyske besøkende til Eton. En av dem rapporterte det følgende: "vi var på veg tilbake til vårt overnattingssted og ved et tilfelle kom vi over noen bønder som feiret høsttakkefest. Det siste knippe med korn hadde blitt kronet med blomster og de hadde festet det til en fantastisk vakkert kledt bilde som kanskje var ment å representere Ceres [...] De bar henne hit og dit med mye støy, menn og kvinner sammen på vognen, stallgutter og tjenestejenter som skrek og hojet gjennom gatene [...]" Omtrent 1 500 år etter Tacitus beskrev Nerthus-riten, allerede lenge etablert blant de kontinentale anglere, hadde engelskmenn en gudinne for den fruktbare jord som fortsatt red på vogn, skred tilfeldige fram blant offentlig glede.» Særskilte guddommer. Guden "Seaxnēat" / "Saxnōt" ble ikke dyrket av alle angelsaksere, kun de fra den østsaksiske stamme som bosatte seg i sørlige England og dannet kongedømmet Essex. Saxnōt er den mytiske grunnleggeren av sakserne, men kan muligens ha vært et annet navn for Tiw / Ty. "Eostre" var i henhold til Beda en gudinne som ble feiret med en egen fest om våren. Beda forsikrer at den nåværende kristne festivalen, påskefesten, har tatt sitt navn fra Eostres fest i "Eostur-monath Aprilis" (april). Påske på engelsk er "Easter". Det er ikke funnet annen referanse for denne ellers helt lokale angelsaksiske gudinne. En annen guddom nevnt av Beda som det heller ikke finnes annen bekreftende kilder til er gudinnen "Hretha", hvis navn skal ha betydd ære. En gudinne kjent som "Helith" / "Helia" var, i henhold til lokale legender, dyrket i Dorset, noe som ble forsøkt utryddet som hedensk av den kristne misjonæren Augustin av Canterbury. Angelsakserne hadde også tro på husguder, kjent som "cofgoda" (engelsk «cove god»), som man antok beskyttet et hus eller hjem, og bli gitt egne ofringer slik at de ville bli der. Etter at England ble kristnet er det antatt at troen på cofgoda fortsatte i form av feer og alver kjent som "hob". Tilsvarende er funnet i andre hedenske trosforestillinger som Lares i romersk hedendom og Agathos Daimon i gresk religion i antikken. Heltefigurer. a> som bekjemper dragen, av J. R. Skelton. Hengest og Horsa opptrer som nevnt i historiske kilder, men det er også antydninger på at de senere ble tillagt guddommelige egenskaper. Deres navn kan ha hatt mytologisk betydning, Hengest betyr «hingst» og Horsa «hest». Dette dyret hadde stor mytologisk betydning i angelsaksisk kultur. Andre figurer var blant annet "Weyland", "Wayland" eller "Welund", en legendarisk smed som også kjennes i Norden under navnet Volund. Han var sannsynligvis av alveætt og hadde evnen til å skifte ham, akkurat som sin hustru som var svanemø og valkyrie. Han er blant annet avbildet på et skrin fra Sutton Hoo hvor han muligvis symboliserte rikdom og partnerskap. En annen figur som opptrer i angelsaksisk mytologi var den sørsvenske helten Beowulf («Krigsulven») fra Götaland. Selv om han ikke var angelsakser har han en egen episk fortelling som framstiller hans eventyr i Norden til han dreper monsteret Grendel som hadde terrorisert kongedømmet Hrothgar. Deretter dro han av sted for å drepe monsterets mor. Han ble selv konge av Götaland til han selv døde i kamp med en monster. Selve fortellingen har sin opprinnelse i Norden, men diktet kan ha blitt fullført og funnet sin endelig form i East Anglia. Religiøs utøvelse. Angelsakserne skar og lagde statuer av sine guddommer av tre, men på grunn av dette materialets forgjengelige natur har intet blitt bevart for ettertiden, men eksempler som ble skapt av samtidige germanske stammer på kontinentet viser antagelig hvordan de en gang så ut i England. To førkristne templer er blitt identifisert av arkeologene og utgravd i England. Pave Gregor I den store sendte munken Augustin til England i år 597 med den instruksjon om å ødelegge hedenske statuer, men også ta hensyn til den nasjonale egenart og fare forsiktig og klokt fram. Eksempelvis skulle Augustin vigsle hedenske templer til kirker isteden for å ødelegge dem. I praksis betydde dette at nær alle spor etter hedensk kultpraksis i årenes løp forsvant under kristne nybygg. Det moderne engelske ord for å «velsigne», «bless», stammer opprinnelig fra det hypotetiske urgermanske ord "*blothisojan", som betyr «å smøre med blod» (det vil si blod fra ofring). En annen utbredt seremoni var "symbel" som var et rituelt drikkegilde hvor deltagerne oppnådde en merkelig ekstase og fikk åpenbaringer gjennom å drikke alkoholholdige drikkevarer, hovedsakelig mjød. Disse åpenbaringene ble typisk assosiert med spådom og varsel og ønske om å oppnå lykke gjennom en forsterket forbindelse med de krefter som kontrollerte skjebnen og "wyrd". De deltagere som ikke tok del i drikkeriet var "symbelgifa" (verten), "scop" (skjalden), "alekeeper" (som serverte mjødet) og en "þyle" (som sørget for orden ved drikkingen). Religiøse festivaler. Angelsaksernes religiøse tilstelninger er beskrevet i Bedas "De Temporum Ratione" («Beregningen av tid») som er en opplistning av den hedenske årskalenderen. Året besto av tolv månemåneder med enkelte år som hadde tretten måneder slik måne- og soltilpasningen kunne bli korrigert. Beda hevdet at den største hedenske festen var "Modraniht" («Moder natt») som var ved vintersolverv og begynnelsen på det angelsaksiske året. For februar måned, kjent som "Solmonað", hevdet Beda at hedningene tilbød kaker for sine guddommer. En annen festival ble feiret på rundt samme tid, dedikert til gudinnen Eostre og var en vårfestival. Den senere kristne påskefeiringen på omtrent samme tid skal ha tatt sitt navn fra denne gudinnen. September måned var kjent som "Halegmonath", «Helligmåned», som kan indikere at den hadde en særskilt religiøs betydning. November måned var kjent som "Blod-Monath", «Blodmåneden», og ble feiret med ofring av et dyr, både til gudene og som en kilde for matlagring for vinteren. Denne tilstelningen tilsvarer vanlig norrøn bloting. Magi. «Vi påbyr at hver eneste prest nidkjært fremmer kristendommen, og utsletter totalt hedendommen, og forbyr dyrkelse av brønner, og åndemaninger, og spådomsvarsler, og trollkvinner, og dyrkelse av mennesker, og den intetsigende praksiser som blir gjort med ulike forhekselser, og med "frithsplots", og med eldre, og også med ulike andre trær, og med steiner, og med mange forskjellige forblindelser hvor menn gjør mye som de ikke burde gjøre. – Og vi påbyr at hver eneste kristne mann nidkjært venner sine barn til kristendommen og lærer dem fadervår og trosbekjennelse. Og vi påbyr at på fastedagene skal [man] avholde seg fra hedenske sanger og djevelens spill» ("Kong Edgars eklektiske regler", år 959 Franks Casket, en kiste av hvalbein med detaljerte utskjæringer av tradisjonelle scener fra ulik kulturbakgrunner. Et magisk gjenstand som overlevde ødeleggelse fra presteskapet er det kostbare skrinet "Franks Casket", et angelsaksisk kongelig kiste av hvalbein med runeinskripsjoner fra tidlig på 600-tallet. Den har avbildninger i relieff med scener fra romersk og germansk kulturbakgrunn foruten også et bilde av Magi som tilber Kristus. Disse utskjæringene med deres runer hadde til hensikt å påvirke skjebnen, "wyrd", og gi beskyttelse for dens eier, en krigerkonge. Bildet av «De hellige tre konger» kan ha vært grunnen til skrinet faktisk ikke ble ødelagt. Det er mulig å konkludere fra dette at magisk praksis var hyppig og fremherskende, og at vann, egne trær og steiner sto sentralt i den religiøse kulten i ulike former. Bemerkes skal også "frithspottum" som knyttes til kjernekonseptet for tro, og som fra "frith" (norrønt friðr) betyr «fred», men hadde også en dypere og videre meningsbetydning. Religionsskiftet. Overgangen fra hedenskap til kristendom var en gradvis prosess som skjedde i løpet av 600-tallet, påvirket på den ene siden av keltisk kristendom og irsk misjon, på den andre siden av romersk katolisisme som kom til England ved Augustin av Canterbury i år 597. Den angelsaksiske adelen ble bortimot alle konvertert i løpet av et århundre, blant annet av at de hadde økonomiske fordeler: konvertering førte med seg større handelsmuligheter med naboland både vest i Irland og Wales, og øst i Frankrike. Men trosforestillingene til folk flest endret seg ikke like raskt, og en del av disse ble videreført i folkeminne og eventyr. Flere angelsaksiske hedenske praksiser ble omformet til kristne praksiser, eksempelvis ble den kristne påskefeiringen overtatt fra en tidligere hedensk vårfest dedikert til gudinnen Eostre, og det engelske begrepet for påske, "Easter", var i seg selv en tilpasning fra «Eostre». Den siste hedenske konge i det angelsaksiske England var Arwald av Wight som ble drept i 686 av den kristne kongen Cædwalla av Wessex. Germansk hedendom kom tilbake til England i tidsrommet 800- til 1000-tallet i form av norrøn hedendom av vikinger fra Norden, hovedsakelig dansker i øst og nordmenn fra nord og vest, men også disse lot seg etterhvert omvende til kristendommen. Stedsnavn. Mange stedsnavn over hele England har navn etter de gamle gudene, eksempelvis Frigedene og Freefolk er navngitt etter Frige, Thundersley etter Thunor, og Woodway House, Woodnesborough og Wansdyke er opprinnelig navngitt Woden. Ukedagene. Syvdagers uke hadde sin opprinnelse i hellenistiske Egypt fra 100-tallet f.Kr. og ble overtatt i "interpretatio romana" av greske guder i den romerske tiden, navngitt "Sol, Luna, Mars, Mercurius, Jupiter, Venus" og "Saturnus". De engelske ukedagene er, med unntak av Saturday (lørdag) som er navngitt etter Saturn, den romerske gud for jordbruk og høsting, alle oversettelser av latinske navn i henhold til "interpretatio romana" til germanske guddommer. Mens søndag og mandag må betraktes som direkte oversettelser av "Dies Solis" «solens dag» og "Dies Lunæ" «månens dag», er navnene for "Tuesday" (tirsdag, «Tiws dag», oversatt fra «Mars’ dag»), "Wednesday" (onsdag, «Wodens dag», ovesatt fra «Merkurs dag»), "Thursday" (torsdag, «Thunors dag», oversatt fra «Jupiters dag») og "Friday" (fredag, «Fríges dag», oversettelse av «Venus’ dag»), noe som gjør det klart at lånoversettelsene var basert på teonomi enn noe annet. Nyhedendom. På slutten av 1900-tallet, som en del av nyhedenske bevegelser, ble en rekonstruert form for angelsaksiske hedendom gjenoppstått som undergruppe av generell germansk nyhedendom. En tradisjon av wicca, kjent som "Seax-Wica", ble grunnlagt av Raymond Buckland i 1973, og benytter symbolisme og ikonografi fra angelsaksisk mytologi, men innenfor wiccas tradisjonelle rammer. Gyland trevarefabrikk. Gyland trevarefabrikk er en trevarefabrikk i Gyland, Flekkefjord. Den ble etablert i 1920 og nedlagt i 1956. Den produserte alt fra vinduer og dører til møbler, lastebiler og kjøkkeninredninger. Innvendig er den fortsatt identisk med foto fra 1920, og har en samlet maskinpark fra 1890. Maskinene stod opprinnelig i Risaaens Trevarefabrikk på Øya i Kvinesdal, (1890 – 1920), men da denne fabrikken ble lagt ned i 1920, solgte man ut alt av utstyr på auksjon og slik havnet de på Gyland Trevarefabrikk. Fabrikken regnes pr. i dag som en av Norges best bevarte og mest autentiske møbelfabrikker i sitt slag. Fabrikken er under restaurering med plan om oppstart av museal drift og formidling av tradisjonshåndverk som mål. Norsk Kulturminnefond har bevilget 160.000,- til restaureringen. Marad. Marad (sumerisk: "Marda", dagens navn: Tell Wannat es-Sadum) var en by i Sumer. Marad lå på vestbredden av det som da var den vestlige grenen av øvre Eufrat, vest for Nippur i dagens Irak. Marad dekker et område på mindre enn 124 hektar, og hadde en estimert maksimum befolkning på 5 000. Byens ziggurat "E-igi-kalama", som ble bygget av en av sønnene til Naram-Sin, var dedikert til stormguden Ninurta, og også guden Lugalmarada (også kalt "Lugal-Amarda"). Marad ble grunnlagt rundt 2700 f.Kr. Etter erobringen av Sargon av Akkad ble byen liggende innenfor grensene til det Akkadiske riket. Bursaspor. Bursaspor er en profesjonell fotballklubb fra byen Bursa i Tyrkia, grunnlagt i 1963. Laget spiller siden 2007 i den tyrkiske superligaen. Klubben har to store nasjonale titler, serien i 2010 og cupen i 1986. Hjemmebanen heter Bursa Atatürk, som ble grunnlagt i 1979. Den kan ta 19 000 tilskuere. Bursaspors seriegull i 2010 var det første av et lag utenfor Istanbul på 26 år. Spillere og trenere. Trener: Ertuğrul Sağlam (ansatt januar 2009) Mosjømarka. Mosjømarka er et skogsområde og populært turområde øst for Løten i Hedmark. Området strekker seg fra tettbebyggelsen i vest til kommunegrensa mot Elverum, hvor det militære skytefeltet ved Terningmoen hindrer adkomst i øst. I nord avgrenses området av Riksvei 3/riksvei 25, og i syd av Rokosjøvegen. Rondanestien passerer gjennom Mosjømarka fra Oset ved Rokosjøen til Tobru. Hermann Gmeiner. Hermann Gmeiner (født 23. juni 1919, død 26. april 1986) var en østerriksk filantrop og grunnlegger av SOS-barnebyer. Liv. Hermann Gmeiner ble født som det sjette av ni barn i en bondeslekt i Vorarlberg. Da han var fem år døde moren, og hans eldste søster Elsa tok ansvaret for de minste barna og ble den viktigste omsorgspersonen for ham. På grunn av gode skoleresultater fikk han et stipend som gjorde det mulig for å ham å gå på gymnaset i Feldkirch. I 1940 ble han innkalt til krigstjeneste, og tjenestegjorde i Finland, Russland og Ungarn. Han ble såret flere ganger, og kom tilbake til hjemstedet i 1945, der han tilbragte flere måneder på lasarett og deretter tok fatt på et medisinstudium. Hans egne opplevelser av krigens redsler og lidelsene til foreldreløse barn etter krigen gjorde dypt inntrykk på ham, og gjennom sin lokale katolske menighet fikk han hjelp til å starte en gruppe som skulle hjelpe de foreldreløse barna. Han ble i denne perioden overbevist om at hjelp ikke kunne være effektiv uten at barna vokste opp i et hjem som var deres, og at anstalter ikke var riktig vei å gå. Da tenkte han også tilbake på sin egen barndom, der søsteren hadde vært en «erstatningsmor». Gmeiner utviklet en plan for å bygge et hus til barna, hvor en «mor» gav dem omsorg – og ikke bare et hus, men en hel «barneby». Arbeidet for foreldreløse barn tok etterhvert det meste av tiden til Gmeiner, slik at han gav opp medisinstudiet, med tungt hjerte, i 1949. Samme år startet han arbeidet med å realisere den første barnebyen. Han tenkte seg at dersom nok mennesker gav bare en schilling kunne arbeidet la seg finansiere. Da han grunnla SOS-barnebyer i 1949 startet han med en kapital på bare 600 schilling, som var alle hans oppsparte midler. Gmeiners idé om barnebyer med en mor, brødre og søstre ble møtt med latterliggjøring og lite støtte, men borgermesteren i småbyen Imst, Josef Koch, lovet foreningen en gratis tomt til den første barnebyen. På julaften 1950 åpnet det første barnebyhuset, og året etter var det fem hus med 45 barn i den første barnebyen. I årene som fulgte ble det etablert flere barnebyer i Østerrike og andre land i Europa. I 1960 ble SOS-Kinderdorf International etablert, som en internasjonal paraplyorganisasjon for barnebybevegelsen, med Gmeiner som president. Organisasjonen tok etterhvert initiativ til å opprette SOS-barnebyer også utenfor Europa. I 1963 åpnet en barneby i Daegu i Korea, og senere fulgte barnebyer i Amerika og Afrika. I dag finnes det over 500 SOS-barnebyer og totalt over 2100 SOS-programmer over hele verden. Gmeiner ble nominert til Nobels fredspris en rekke ganger. Selv understreket han alltid at arbeidet bare var mulig takket være alle støttespillerne rundt om i verden. Hermann Gmeiner døde i Innsbruck i 1986. Han er begravet i SOS-barnebyen i Imst. Rishamn. Rishamn er en badeplass på sørøstsiden av Korsneset ved Krokeide i Bergen. Stranden er ikke en offisiell fristrand, men har lenge vært benyttet av naturister. Kronometer. Et kronometer er et urverk i en klokke som er testet og sertifisert til å møte spesifikke presisjonsstandarder. I Sveits kan bare urverk som er sertifisert av "Contrôle Officiel Suisse des Chronomètres" (COSC) kalles kronometre. John Harrisons marine-kronometer Uttrykket "kronometer" brukes også for å beskrive marine kronometre, som brukes til Astronomisk navigasjon. Marine-kronometret ble oppfunnet av John Harrison i 1730. Dette var den første klokken som gjorde nøyaktig navigasjon mulig. De neste 250 årene var et nøyaktig kronometer helt essensielt for enhver form for sjø- eller luftnavigasjon, inntil innføringen av GPS-systemet på slutten av det 20.århundre. Marine-kronometret brukes i praksis ikke i navigasjon i dag. Mekaniske kronometre. Kronometre har ofte inkludert forskjellige innovasjoner for å øke nøyaktigheten. Harde stener som diamanter, rubiner og safirer blir ofte brukt i lagrene for å minske friksjon og redusere slitasjen på urverket. Urmakere benyttet seg gjerne av de fysiske egenskapene til edelmetaller som gull, platina og palladium. I dag. Atomur og radiostyrte ur har gjort mekaniske ur overflødig for vitenskapelige og industrielle formål, men noen urprodusenter lager fortsatt kronometre. Offisielt sertifiserte kronometre. Over 1 000 000 urverk sertifiseres hvert år av COSC, flesteparten i mekaniske armbåndsur. I følge COSC er et kronometer et høy-presisjons urverk som kan vise sekunder og har et urverk som er testet over flere dager i forskjellige posisjoner, ved forskjellige temperaturer av en nøytral instans (i praksis COSC). Hvert urverk er testet i flere dager i fem forskjellige posisjoner og tre forskjellige temperaturer. Alle sveitsiske klokker med påskriften chronometer inneholder et sertifisert urverk. SOS-barnebyer. Tysk frimerke til minne om 50-årsjubileet til SOS-barnebyer SOS-barnebyer (tysk "SOS-Kinderdorf") er en internasjonal humanitær organisasjon som arbeider for å gi barn et trygt hjem. SOS-barnebyer har over 60 års erfaring innen barneomsorg og jobber uavhengig av nasjonalitet, kultur og religion i 132 land over hele verden. SOS-barnebyer støtter familier slik at de kan skape et godt oppvekstmiljø for barna sine, og gir barn som trenger en ny familie, et nytt hjem i en SOS-barneby. SOS-barnebyer ble grunnlagt i 1949 i Østerrike av medisinstudenten Hermann Gmeiner som ønsket å hjelpe foreldreløse barn etter andre verdenskrig. Organisasjonen bygger på Gmeiners idé om familiebasert barneomsorg, med en SOS-mor og søsken som fungerer som en familie. Den første barnebyen åpnet i Imst i Østerrike i 1950. Den internasjonale paraplyorganisasjonen "SOS Children's Villages International" (tidligere "SOS-Kinderdorf International") ble grunnlagt i 1960, etter etableringen av nasjonale organisasjoner i Frankrike, Tyskland og Italia. Organisasjonen er i dag aktiv i 132 land over hele verden og driver over 2100 programmer som SOS-barnebyer, familieprogram, medisinske sentre, barnehager, skoler, yrkesopplæringssentre og nødhjelpsprogram. Det internasjonale sekretariatet ligger i Innsbruck og Wien. SOS står for "Societas Socialis", «sosialt samfunn». Styrker familier. SOS-familieprogram styrker vanskeligstilte familier. Målgruppene er alenemødre med barn, familier som ledes av barn eller besteforeldre, samt familier der omsorgspersonene er syke. Familiene får ulike tilbud som rådgivning, yrkesopplæring, hjemmebesøk, psykososial oppfølging, matvaresikkerhet og hiv- og aidsforebyggende tiltak. Det fokuseres på ”hjelp til selvhjelp”, og målet er at familiene skal klare seg selv og kunne ta vare på barna. SOS-barnebyer Norge. "Komiteen for norske venner av SOS-barnebyer" ble etablert i 1964 og ble senere til Stiftelsen SOS-barnebyer Norge. Organisasjonen støtter SOS Children's Villages Internationals aktiviteter i hele verden. SOS-barnebyer Norge har i underkant av 100 000 fadderskap og 150 000 øvrige givere, og er den største private innsamlingsorganisasjonen på bistand i Norge. I 2009 åpnet den første norske SOS-barnebyen i Olsvik i Laksevåg bydel i Bergen. Barnebyen er et fellesskap med åtte nye hjem for barn som ikke kan bo sammen med sin egen familie, og som er under omsorg av barnevernet. Søskengrupper blir prioritert ved inntak. Yngvild. Yngvild er et kvinnenavn dannet som en variant av "Inghild", som har opprinnelse i norrøne "ingwia", «dedikert til Ing», og "hildr", «strid». "Yngvildr" var den norrøne formen av navnet "Yngvild". "Yngvild" har norsk navnedag 8. november, samme dag som Ingvild. Utbredelse. "Yngvild" er mest utbredt i Norge, men det er et sjeldent navn også der. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Stedsnavn i Antarktis. Den vitenskapelige komité for antarktisforskning (SCAR) har en egen komite for geografisk informasjon og stedsnavn i Antarktis, "Standing Committee on Antarctic Geographic Information" (SC-AGI). SC-AGI arbeider for at navnsettingen i Antarktis skal være enhetlig ved at hvert objekt bare skal ha ett navn. Medlemslandene blir derfor henstilt til ikke å oversette navn til eget språk, men velge de tidligst satte. Til tross for dette finnes mange terrengobjekter med flere navn og forskjellige oversettelser. I 1974 inngikk Norge og Storbritannia en avtale om gjensidig bruk av hverandres stedsnavn i landenes kravområder. Dette praktiseres også i Australias, New Zealands og Frankrikes kravområder, dog uten at det er inngått noen formell avtale. Norske stedsnavn i Antarktis. Ansvaret for navnsetting og behandling av stedsnavn i Norges biland Dronning Maud Land, Bouvetøya og Peter I Øy tilligger Norsk Polarinstitutt, som har opprettet en egen stedsnavnkomite. De eldste norske stedsnavn i Antarktis finnes på den antarktiske halvøy, der Carl Anton Larsens hvalfangstekspedisjon med skipet «Jason» i 1893/94 blant annet ga navn til Foyn Land (senere endret til Foyn Coast) og Mount Jason. De fire Norvegia-ekspedisjonene fra 1927 til 1931, finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen, kartla land rundt det antarktiske kontinentet. På de to siste ekspedisjonene ble det også benyttet flyfotografering. Kartlegging og navnsetting var viktige faktorer for å kunne hevde norsk suverenitet over områdene som ble annektert. Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 kartla store områder i Dronning Maud Land i 1938–39, og satte navn på mange fjell og fjellrekker. Norske navnemyndighetene var redd for å underkjenne for mye av den tyske navnsettingen, i fare for at det kunne få negative konsekvenser for den norske navnsettingen andre steder. Andre land har akseptert flere tyske navn enn det Norge har: Området som Norge benevner Jutulsessen, hvor forskningsstasjonen Troll ligger, har Russland vedtatt å bruke det tyske navnet "Bundermann Ketten", mens USA bruker oversettelsen "Bundermann Range". Navnekomiteen har vedtatt å holde på den gamle, innarbeidede skrivemåten av navn som Dronning Maud Land, Kronprins Olav Kyst og så videre. Lovverket sier at de norske polarområdene er unntatt fra stedsnavnlovgivningen når det gjelder både fastsetting og skrivemåte av stedsnavn. Språkrådet mener imidlertid at norsk rettskriving må følges, og denne saken er oppe til avgjørelse hos de overordnede departementene. Marit Mathiesen. er en tidligere norsk vise- og rockesanger med flere plateutgivelser. Hun flyttet til Tromsø (1967) der hun på 70-tallet drev bandet Småfolk, samt ble som medlem i Ungdomslaget Ny Von, landskjent for fremføringen av Sverre Kjelsberg sin "Ellinors vise". Mathiesen hadde også en meget spilt kvinnepolitisk komposisjon, "Tenk om...", men I dag virker hun i Kirkens Bymisjon. Hamachi. Hamachi er et konfigurasjonsfritt VPN-program som er i stand til å etablere direkte tilkobling mellom datamaskiner bak NAT-brannmurer. Programmet oppretter en tilkobling via Internett som svært tett emulerer tilkoblingen som ville eksistere hvis maskinene ble koblet over et lokalnettverk. Programmet er tilgjengelig for Microsoft Windows og Mac OS X, og har betaversjon for Linux. Slik fungerer det. Hamachi er et sentralt styrt VPN-system, bestående av server cluster administreres av leverandøren av systemet og klienten programvare som er installert på sluttbrukerdatamaskiner. Klientprogramvare legger et virtuelt nettverksgrensesnitt til en datamaskin, og den brukes for avskjære utgående samt injeksjonsbruk innkommende VPN trafikk. Utgående trafikk som sendes av operativsystemet til dette grensesnittet er levert til kunden, som krypterer og godkjenner det og sender det til destinasjonen VPN peer over et spesielt innvidde UDP forbindelse. Hamachi tiden behandler tunnelering av IP-trafikk, inkludert sendinger og. Windows-versjonen også gjenkjenner og tunneler IPX trafikk. Hver klient etablerer og vedlikeholder en kontroll forbindelse til serveren klynge. Når forbindelsen er opprettet, klienten går gjennom en pålogging sekvens, etterfulgt av funn prosess og stat synkronisering. Påloggingsknappen trinn godkjenner klienten til tjeneren og omvendt. Funnet er brukt for å bestemme topologien av kundens internettforbindelse, spesielt for å detektere tilstedeværelsen av NAT og brannmur enheter på sin rute til Internett. Synkroniseringsserveren skritt bringer en klient visning av sin private nettverk synkronisert med andre medlemmer av disse nettverkene. Når et medlem av et nettverk går tilkoblet eller frakoblet serveren instruerer andre jevnaldrende til enten å etablere eller rive ned tunneler til tidligere. Ved fastsettelse av tunneler mellom jevnaldrende, Hamachi bruker en server-assistert NAT Traversal teknikken ligner UDP hole punching. Detaljert informasjon om hvordan det fungerer ikke har blitt gjort offentlig. Leverandørens påstander "... til å mekle P2P forbindelser i omtrent 95% av alle tilfeller..." Denne prosessen fungerer ikke på enkelte kombinasjoner av NAT-enheter, som krever at brukeren må eksplisitt sette opp en port fremover. I tillegg 1,0 rekke klientprogramvare er i stand til relésending trafikk gjennom leverandørspesifikke opprettholdt 'relésending servere. I tilfelle uventet mister en forbindelse til serveren klienten beholder alle sine tunneler og starter aktivt sjekke statusen deres. Når serveren uventet taper kundens tilkobling, det opplyser klientens kolleger om fakta og forventer at de skal også starte liveliness sjekker. Dette gjør at Hamachi tunneler å tåle transient nettverk problemer på ruten mellom klienten og serveren samt korte perioder av komplette server utilgjengelighet. Hver Hamachi klienten er tildelt en IP-adresse fra 5.0.0.0 / 8 adresse blokk. Denne adressen er tildelt når klienten logger seg inn i systemet for første gang, og er henceforth tilknyttet kundens public crypto tasten. Så lenge klienten beholder nøkkelen, kan logge på og bruke denne 5.xxx IP-adresse. The 5.0.0.0 / 8 nettverk brukes for å unngå kollisjoner med private IP-nettverk som kan allerede være i bruk på klientsiden. Spesifikt – 10.0.0.0 / 8, 172.16.0.0/12 og 192.168.0.0/16. The 5.0.0.0 / 8 adresse blokering forbeholdt IANA og ikke er i bruk i Internet routing domenet, men dette er ikke garantert å fortsette. Den IANA gratis pool forventes å bli utmattet av februar 2011. Hvis dette området, er tildelt, Hamachi brukere vil ikke kunne koble til Internett-IP-adresser innen rekkevidde så lenge Hamachi klienten kjører. I tillegg bruker en / 8 nettverk prefikset skaper en enkelt broadcast domene mellom alle klienter. Dette gjør det mulig å bruke LAN protokoller som bruker IP-sendinger på funnet og utlysningen tjenester over Hamachi-nettverk. Hamachi brukes ofte til gaming og fjernadministrasjon. Leverandøren gir gratis grunnleggende tjenester og ekstra funksjoner for et gebyr. I februar 2007, en IP-nivå blokken var pålagt av Hamachi servere på deler av vietnamesisk Internet plass på grunn av "omfanget av misbruk av systemet stammer fra blokkerte adresser". Selskapet arbeider med en mindre påtrengende løsning på problemet. Hardangertunnelen. Hardangertunnelen eller Kvamskogtunnelen er en foreslått veitunnel som vil føre Rv7 under Kvamskogen. Eksisterende Rv7 over Kvamskogen mellom Liaros i Samnanger og Neteland i Kvam er 20 km og når 460 moh. Det er bratte oppstigninger på begge sider, men spesielt Tokagjelet på Kvamsiden er meget svingete og bratt, med flere farlige partier om vinteren. En 12 km lang tunnel vil korte inn kjøretiden med 10-15 minutter, og spare 400 høydemetre. Det er foreslått å legge ny høyspentlinje gjennom tunnelen, istedenfor et nytt luftspenn gjennom sårbar natur i Hardanger. Odim. Odim er et norsk teknologiselskap som leverer utstyr og tjenester til den maritime oljeservice-industrien. Spesielt har Odim levert utstyr til mange nybygg av spesialfartøyer spesielt innen seismikk. Odim ble børsnotert på Oslo Børs den 18. februar 2005. Rolls-Royce la den 26. februar 2010 inn bud på alle aksjene i Odim ASA på 45 kroner per aksje eller 2120 millioner kroner. John Erik Andersen. John Erik Andersen (født) er vokalisten og gitaristen i det norske black metal-bandet Allfader. Han startet bandet sammen med Finn Henriksen i februar 2001. Finn Henriksen. Finn Henriksen (født 11. desember 1970 i Stavanger) er gitaristen i det norske black metal-bandet Allfader. Han startet bandet sammen med John Erik Andersen i februar 2001. Per Valla. Per-Frank Presteng Valla (født) var gitaristen i det norske death metal-bandet Allfader. Han sluttet i bandet etter bandets debutalbum "At Least We Will Die Together" i 2005. John Erik Andersen tok over gitarrollen til Per Valla i bandet. Per Valla spiller i dag for black metal-bandet Elite. Admiralty Bay. Kart over King George Island Polens forskningsstasjon Arctowski i Admiralty Bay Admiralty Bay er en bukt på sørsiden av King George Island i den antarktiske øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Bukta er irregulær med tre fjordarmer og har en bredde på 8 km ved innseilingen. Det er ca 16 km fra innløpet til innerst i bukta. Navnet forekommer på et kart fra 1822 og er internasjonalt etablert. Sammen med Port Foster på Deceptionøya, har Admiralty Bay Sør-Shetlandsøyenes beste ankringsforhold grunnet moderat vanndybde og god beskyttelse mot Sørishavet. Det norske hvalkokeriet «Admiralen» benyttet Admiralty Bay som havn fra januar 1906, og var dermed først til å etablere moderne hvalfangst sør for Sør-Georgia. Storbritannia etablerte en forskningsstasjon her i 1947 ("Base G"), som frem til den ble stengt i 1961 drev forskning innen geologi, meteorologi og glasiologi. Restene etter stasjonen ble fjernet av personell fra den nærliggende brasilianske forskningsstasjonen Comandante Ferraz i 1996/97. Polen og Peru opererer også hver sin stasjon i Admiralty Bay, henholdsvis Arctowski og Machu Picchu. Admiralty Bay ble i 2006 utpekt til et spesielt forvaltningsområde i Antarktis (ASMA) for å beskytte miljøet og bevare stedets enestående biologiske, økologiske, historiske og estetiske verdier. François Verboven. François Verboven var en belgisk turner. Han deltok i OL 1920 i Antwerpen, der det belgiske laget fikk sølv i lagkonkurransen, bak Italia. Her kom han på 17. plass i den individuelle sammenlagtkonkurransen. Kristiansand Internasjonale Barnefilmfestival. Kristiansand Internasjonale Barnefilmfestival er et stort kulturarrangement for barn og unge i Kristiansand og omegn. Barnefilmfestivalen setter preg på byen med filmverksteder, utendørskino, barnedisco og mange andre aktiviteter. Over 12 500 billetter til barne- og ungdomsfilmer og verksteder ble registrert i 2008, fordelt på 96 filmer fra over 24 forskjellige land. I tillegg har festivalen hatt over 400 tilreisende gjester fra inn- og utland, og har med dette blitt et arrangement av nasjonal betydning for filmbransjen. Festivalen ble arrangert for 13. gang fra 27. april til 2. mai 2010. Pedosfære. Pedosfære (fra gresk πέδον [pedon] jord + σφαίρα [sfaíra] sfære) er det ytterste lag på Jorden som består av jord og blir utsatt for jorddannelsesprosesser. Pedosfæren finnes ved overgangen mellom litosfære, atmosfære, hydrosfære og biosfære. Trond K. Botnen. Trond K. Botnen (født 1967) er tidligere leder i Norges Fredslag. Han har vært aktiv i organisasjonen siden 2003, og har også vært nestleder og kasserer. Botnen overtok som fungerende leder i Norges Fredslag i november 2003, etter Sigurd Lydersen. Geraldine McEwan. Geraldine McEwan (født Geraldine McKeown 9. mai 1932 i Old Windsor i Berkshire i England) er en engelsk skuespillerinne. McEwan er muligens best kjent i Norge for sin rolle som Miss Marple i dramatiseringen av Agatha Christies bokserie av samme navn. Hun spilte denne rollen i perioden 2004-2006. McEwan er datter av Donald McKeown og hans kone Nora (Burns). Hun var gift med Hugh Currwell, som jobbet som rektor på RADA, inntil hans død i 2002. Elite (band). Elite er et norsk black metal band fra Mo i Rana. Det ble startet i 2001 av Tor Arne Fallingen og Torgeir Nordahl. De to spilte i starten i duo med flere sesongmedlemmer. Sent i 2002 fikk bandet resten av sine medlemmer. Bandet har aldri spilt inn noen demoer, men spilte inn to split album med det australske bandet Carbon og det tyske bandet Seeds of Hate. Debutalbumet "Kampen" kom i 2004 på Agonia Records. Energihotellet. Energihotellet er et lite hotell som ligger på Nesflaten i Suldal kommune, Rogaland. Hotellet var tidligere «messen» til Norsk Hydros kraftstasjon på Nesflaten. Anlegget inklusive hotellet ble tegnet av Geir Grung og Georg Greve på 60-tallet. I 2007 ble anlegget kåret av en jury på oppdrag av Morgenbladet til et av de ti viktigste byggene i etterkrigstiden. I 2011 kåret også Dagbladet anlegget til ett av Norges ti viktigste offisielle bygg. Hotellet har fokus på mat, kultur og kraft. Den unike arkitekturen til Energihotellet og Røldal-Suldal kraft ført til bl.a omtale i det anerkjente designmagasinet Wallpaper (des 09). Energihotellet avholder også en årlig operafest. Torgeir Nordahl. Torgeir Nordahl (født) er en norsk black metal gitarist. Han er sammen med Tor Arne Fallingen en av grunnleggerne til bandet Elite i 2001. Ernest Bernard Allo. Ernest Bernard Allo (født i 1873, død i 1945) var en sveitsisk katolsk prest tilhørende dominikanerordenen. Han var en ledende nytestamentlig ekseget. Han var professor ved Ecole Biblique i Jerusalem og senere professor ved Universitetet i Fribourg. Tor Arne Fallingen. Tor Arne Fallingen (født) også kjent som «Taf», er en norsk black metal gitarist. Han var sammen med Torgeir Nordahl en av grunnleggerne av bandet Elite i 2001. Han sluttet i bandet i 2005 og flyttet til Amerika. Bent-Arne Mathisen. Bent-Arne Mathisen (født 15. april 1981 i Mo i Rana) er en norsk black metal vokalist. Han har vært vokalist i bandet Elite siden 2002. Rainer Røreng. Rainer-Andre Røreng (født 1981) er en norsk black metal trommeslager. Han har vært trommeslager i bandet Elite siden 2002. Chris-Rudi Lind. Chris-Rudi Lind (født 11. februar 1987) er en norsk black metal bassist. Han ble medlem av bandet Elite i 2005. Tor Arne Fallingen som var gitarist sluttet i bandet, slik at Per Valla tok over hans plass i bandet. Per Valla spilte tidligere bass som Lind tok over plassen til. Hoveri. Hoveri var betegnelsen på en leilendings pliktarbeid på herregården. Det var en ytelse i form av arbeidsinnsats, som en festebonde (leilendingen) skulle utføre på eller for det gods hans gård tilhørte. Opprinnelig var det fastlagt hvor mye en bonde måtte yte, men opp gjennom det 17. og 18. århundre ble ytelsene mer vilkårlige. Ordet er kjent fra det danske språket, men brukes i sosiologien for å betegne formelle og uformelle herredømmerelasjoner i jordbrukssamfunnet og det tidligindustrielle samfunnet. Omfanget av hoveriet hadde aldri vært fastlagt, men godseierne var flittige brukere av denne gratis arbeidsforpliktelsene de kunne pålegge festebøndene å utføre. Ettersom bøndene ikke fikk tid til å passe sin egen jord godt nok, resulterte det i matvaremangel vinterstid. Ifølge C.F Allen, var bonden kuet og manglet mot og lyst til nye foretagender. Antallet av selveiende gårder falt drastisk på midten av 1700-tallet. Det var for besværlig å rive seg løs og prisen var alt for høy; bare for å få lov til å forlate en festegård skulle man betale en avgift som svarte til en bondes årslønn. Denne ordningen var en del av stavnsbåndet som jo nettopp skulle forhindre utvandring fra festegårdene. Bonden hadde bare to valg: Enten å overta en fattig festegård på sin godseiers befaling, eller å la seg innkalle som soldat i militæret. Det var stavnsbåndet som sikret godseierne denne autoriteten overfor gårdmennene. Etter stavnsbåndets innføring i 1733 under Christian VI kunne den mannlige delen av bondebefolkningen ikke lenger flytte fra fødegodset uten godseierens tillatelse. Aldersgrensene var opprinnelig 14–36 år, men ble i 1742 utvidet til 9–40 år og i 1760 til 4–40 år. Offisielt het det seg at stavnsbåndet ble innført for å gjeninnføre landmilitsen som ellers var avskaffet tre år tidligere. Avskaffelsen av militsen innebar at bøndene nå slapp den forhatte militærtjenesten og fikk frihet til å reise hvor de ville og slippe umenneskelig hoveriarbeid under tyranniske godseiere. Undertrykkelsen av bøndene og krisen i landbruket medførte nå en flukt fra landsbygda som gjorde at godsene i høy grad mistet arbeidskraft. Godseierne krevde derfor landmilitsen innført igjen for å forhindre bøndenes flukt fra det kriserammede landbruket og dermed sikre sig billig arbeidskraft. Landmilitsen ble gjeninnført med det samme og hang som en trussel over bøndenes hoder dersom de nektet gårdovertakelse. Denne enorme frihetsberøvelsen gjorde det vanskelig å få livet til å henge sammen som bonde. Den vitenskapelige komite for antarktisforskning. Den vitenskapelige komité for antarktisforskning (SCAR) er en komité under Det internasjonale vitenskapsråd som ble opprettet i 1958 i forbindelse med Det internasjonale geofysiske året. SCARs arbeidsområde er initiering, utvikling og koordinering av vitenskapelig forskning i Antarktis. Den faglige virksomheten i SCAR håndteres av faste vitenskapelige grupper, og SCAR gir råd til de konsultative møtene under Antarktistraktaten samt andre organisasjoner angående forskning og bevaring som påvirker forvaltningen av Antarktis og Sørishavet. Delegatmøter i SCAR holdes annethvert år for å håndtere administrative spørsmål. Et styre valgt fra delegatene er ansvarlig for den daglige administrasjonen av SCAR gjennom sekretariatet ved Scott Polar Research Institute i Cambridge, England. I forkant av delegatmøtene arrangerer SCAR en større åpen konferanse for å rette oppmerksomheten mot antarktisspørsmål, samt møter i de vitenskapelige gruppene for sluttbehandling av forskningsprogrammene for eventuell godkjenning av delegatene. I 2002 mottok SCAR den prestisjefylte Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid. Carbon / Elite. "Carbon / Elite" er et split album mellom det norske black metal bandet Elite og det australske bandet Carbon. Albumet ble utgitt på 333 håndnummererte eksemplarer. Bernt David Assarson. Bernt David Assarson (født 1892 i Lund, død 1955) var en svensk katolsk prest og forfatter. Hans innsats for den svenske katolisismes utvikling i Sverige var betydelige. Hans mest kjente verk er "Fädernas kyrka: En programskrift", fra 1918. Han beskjeftiget seg også meget med historiske spørsmål. Assarson var professorsønn fra Lund og barnebarn til den kjente høykirkelige lutherske biskop Wilhelm Flensburg av Lund. Han konverterte i 1912, etter sin fil.cand.-eksamen i Lund, og ble opptatt som katolikk av jesuittene i Ordrup i Danmark. Konversjonen skjedde omtrent til samme tid som libertalteologien hadde slått gjennom på det teolohgiske fakultet i Lund, noe som ble markert også ved Magnus Pfannenstills utnevnelse til domprost og første teologie professor. Assarson fikk sin katolske presteutdannelse ved jesuittenes presteseminar og teologiske høyskole i Innsbruck i Østerrike, og ble presteviet der i 1917. Ved hjemkomsten til Sverige ble han kapellan ved den katolske domkirke St. Erik på Södermalm i Stockholm, og ble samtidig biskopens sekretær. Det vervet beholdt han også etter at biskop Albert Bitter gikk av og biskop Johannes Müller overtok. Han gjorde seg raskt bemerket med boken "Fädernas kyrka: En programskrift" (1917), som var en misjonerende fremstilling av katolsk tro og en tilbakevisning av det han betraktet som fortdommer og feil i den svenske almenhets vurderinger av den. Boktittelen lånte han fra en salme fra den lutherske biskop Johan Fredrik Eklund, men appliserte den spesifikt på den katolske kirke. I 1920 var han med på å starte det katolske tidsskriftet "Credo", og ble dets redaktør. Han var noe senere også involvert i den katolske akademikerforening "Academicum Catholicum". Under striden om den da temmelig negative fremstillingen av den katolske tro i svenske skolebøker forfattet han med biskop Bitter i ryggen et katolsk skoleboksvedlegg som ble distribuert til offentlige skoler over hele landet. Dette initiativet vakte stor oppstandelse i svensk presse, og ble med få unntak avvist overalt. Det ble fremholdt at de svenske skoler måtte forbli konfesjonelt preget, og at finne seg i at de svenske læreboksforfattere gav en konfesjonelt farget blikk av katolisismen. Den antikatolske avispolemikk i anledning saken var den kraftigste siden 1890-årene; selv om myndighetene avviste de katolske synspunkter, kom det blant annet fra sosialdemokratisk hold noen forståelsesfullere kommentarer, og senere utgitte lærebøker ble noe dempet i sine karakteristikker. Han engasjerte seg på samme tid også mot det svenske forbud mot opprettelse av katolske kloster, og henviste til offentlige utsagn om religionsfrihet, og til Norge og Danmark tillot slike klostre. Assarson engasjerte seg også for feiringen av den hellige Ansgar, noe som bidro til å styrke svensk katolisismes nasjonale røtter. Dette skjedde flere år før Svenska Kyrkan tok opp Ansgarsfeiringen, noe som kanskje var en reaksjon på katolikkenes feiringer av denne «Nordens apostel» som sin egen. Seeds of Hate / Elite. "Seeds of Hate / Elite" er et split album mellom det norske black metal bandet Elite og det tyske bandet Seeds of Hate. Albumet ble utgitt i 250 eksemplarer. Rosa sløyfe. Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse for å øke kunnskapen om brystkreft og samle inn penger til brystkreftforskning. I Norge står Kreftforeningen og Foreningen for brystkreftopererte (FBB) sammen om aksjonen i oktober hvert år. Målet med Rosa sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft og samle inn penger til brystkreftforskning. Den rosa sløyfen brukes for å vise solidaritet med brystkreftrammede. I Norge har Rosa sløyfe blitt markert siden 1999. Pengene som samles inn i aksjonen går direkte til brystkreftforskning og brystkreftrelaterte prosjekter. Rosa sløyfe, eller «Pink Ribbon», har sitt opphav i USA der amerikanske kvinner krevde større bevilgninger til brystkreftforskning. I Norge har Rosa Sløyfe-aksjonen en rekke sponsorer og samarbeidspartnere som bidrar til aksjonen på ulikt vis, blant annet ved å selge rosa produkter (undertøy, hansker, joggesko osv) i oktober måned. Dette bidrar til oppmerksomhet om sykdommen og sikrer inntekter til brystkreftforskning. Kampen (Elite-album). "Kampen" er debutalbumet til det norske black metal bandet Elite. De forente arabiske emiraters riksvåpen. De forente arabiske emiraters riksvåpen De forente arabiske emiraters riksvåpen ble antatt i sin nåværende form 22. mars 2008. Motivet er en gull falk, Kuraish-ættens emblem. På falkens bryst er det en plate i nasjonalflaggets farger omgitt av syv stjerner, en stjerne for hver av de syv emiratene i føderasjonen. Falken holder i klørne et rødt banner med landets navn i gull: الإمارات العربية المتحدة‎ / al-Imārāt al-ʿArabiyya al-Muttaḥida. Historisk utvikling. Tidligere riksvåpen for De forente arabiske emirater (1973-2008) I versjonen før 2008 var falkens brystplate rød med en arabisk seilbåt på et blått hav som motiv. Passtvang. Passtvang er tvang til å vise pass og visum for å komme over en grense inn til ett land. I Norge var det ikke passtvang i perioden 1860–1917. Liste over ordførere i Farsund. Liste over Farsunds ordførere er en liste over personer som har vært ordførere i Farsund kommune. "Farsund kommune ble opprettet i 1965 etter sammenslåing av kommunene Farsund, Lista, Herad og Spind." Farsund José de la Serna e Hinojosa. José de la Serna e Hinojosa Don José de la Serna e Hinojosa, 1. greve av Andes (spansk: "Primer Conde de los Andes"; 1770–1832) var en spansk general og kolonifunksjonær. La Serna var formelt sett den nest siste visekongen av Peru og den siste spansk-peruanske visekongen som hadde utøvende makt. Denne stillingen holdt han fra 29. januar 1821 til 9. desember 1824. La Serna tok kommandoen over rojalisthæren i Peru for å slå ned opprør mot Spania, men ble beseiret og tatt til fange av Antonio José de Sucre i slaget ved Ayacucho. Senere ble han frigitt og dro tilbake til Spania. Den senere argentinske revolusjonære Ernesto Guevara de la Serna var blant hans etterkommere. Bekmørkt. "Bekmørkt" er den første EP-en til det norske black metal bandet Elite. Marie Tussaud. Marie Tussaud (født 1. desember 1761, død 16. april 1850) var en fransk kunstner kjent for sine voksskulpturer og voksmuseet som hun satte opp i London, Madame Tussauds. Biografi. Hun ble født Marie Grosholtz (noen ganger stavet Grossholtz eller Grossholz) i Strasbourg. Hennes far, en soldat ved navn Joseph Grosholtz, ble drept i Syvårskrigen kun to måneder før Marie ble født. Hennes mor Anne Made tok henne med til Bern. Moren flyttet dit for å arbeide som husholderske for Dr. Philippe Curtius (1741–1794). Der tok hun sveitsisk statsborgerskap. Curtius var lege. Han laget voksmodeller som han benyttet for å illustrere anatomi. Han senere startet også å lage portretter. Tussaud kalte ham onkel. Curtius flyttet til Paris i 1765 og startet arbeidet med å sette opp et vokskabinett. Det året lagen han voksarbeider av Madame du Barry, Ludvig XVs elskerinne. En avstøpning av denne er den eldste arbeidet som vises i Madame Tussauds. I 1767 flyttet Tussaud og hennes mor sammen med Curtius til Paris. Den første utstillingen av Curtius' voksarbeider ble vist i 1770. Utstillingen tiltrakk seg mange mennesker. Utstillingen flyttet til Palais Royal i 1776. Han åpnet en andre utstillingslokale på Boulevard du Temple i 1782, Caverne des Grands Voleurs, en forløper for det senere skrekkabinettet. Curtius lærte Tussaud kunsten å modellere i voks. Hun begynte å arbeide for ham og viste at hun hadde talent for voksarbeidet. Hun laget sin første figur av Jean-Jacques Rousseau i 1778. Andre kjente personer som hun modellerte på den tiden var Voltaire og Benjamin Franklin. Claudia Llosa. Claudia Llosa (født 15. november 1976 i Lima, Peru) er en peruansk filmregissør. Hennes første film "Madeinusa" vant prisen for beste manus under filmfestivalen i Havanna. Filmen "Madeinusa" har vunnet flere priser blant annet under International Film Festival Rotterdam. Med filmen "La teta asustada" som ble lansert i 2009 vant hun Gullbjørnen under Filmfestivalen i Berlin 2009. Da hun mottok prisen uttalte hun at denne prisen går til landet vårt Peru. Bifrost (Elite-album). "Bifrost" er det andre studioalbumet til det norske black metal bandet Elite. Albumet har også blitt utgitt med et bonusspor (*) begrenset til 500 eksemplarer. Fugleedderkopper. Fugleedderkopper eller taranteller er en gruppe store edderkopper, og kan bli på størrelse med en tallerken. Fugleedderkopper tilhører de edderkoppene (Mygalomorphae) hvor giftkrokene går vertikalt. Hos de fleste andre edderkopper (Araneomorphae), vender giftklørne horisontalt innover. Det vil si at fugleedderkopper «dolker» sitt bytte i stedet for å «bite» med giftkrokene. Det er kjent over 900 forskjellige fugleedderkopper, men nye arter beskrives stadig. Noen av de største artene blir brukt til mat av enkelte stammer i Sør-Amerika. Fugleedderkopper blir ofte omtalt som «taranteller», men de «egentlige tarantellene», er ulveedderkopper i slekten "Lycosa", som er utbredt i Sør-Europa. Vanligst er tarantellen "Lycosa tarantula". a>" er verdens største edderkopp, opptil 25 centimeter i beinspenn og 170 gram tung Utseende. Store til meget store kraftige, hårete edderkopper, oftest brune på farge, men noen er mer fargerike, enkelte arter kledt med blå hår. Den største, "Theraphosa blondi" fra Sør-Amerika, er den opptil 28 centimeter lang. Som hos andre mygalomorfe edderkopper er chelicerene store og vendt slik at giftklørne vender bakover i hvile. Når edderkoppen hugger (den biter ikke), bøyer den overkroppen bakover, svinger chelicerene forover og hugger nedover med giftklørne. De åtte øynene er ganske små og sitter samlet i et lite område oppe på forkroppen. Det ene paret av spinnvorter er temmelig lange og stikker ut bak dyret som et par haletråder. Levevis. Fugleedderkoppene er mest artsrik i fuktige områder som tropisk regnskog, men de finnes også i ørkener. De er nattaktive, om dagen lever de skjult i jordganger, som de forer med silkespinn. Hulen er lukket med et «hengslet lokk». Noen arter lever i trærne. De fleste mygalomorfe edderkopper, sitter i ro og venter på at byttet skal komme til dem. Dette i motsetning er artene i familien Theraphosidae, som er aktive jegere og vandrer rundt på jakt etter byttet. Navnet «fugleedderkopper» viser til at de største artene av og til kan fange og spise små fugler, men dette skjer sjelden. Vanlige byttedyr er insekter og små frosker, også ganske store slanger kan bli tatt. De store fugleedderkoppene har imponerende kjever og giftklør, men de fleste artene er lite aggressive og heller ikke særlig giftige. Noen kan forsvare seg ved å børste av seg irriterende hår som kan skape problemer om man får dem i øynene. Hunnene kan bli ganske gamle, trolig så mye som 40 år hos noen arter, mens hannene er mer kortlivede. Populære kjæledyr. a>" og (kunstig) hodeskalle fra menneske De fleste av de «tarantellene» som selges i kjæledyrbutikker hører til underfamilien Theraphosinae. Navnet «taranteller» på denne gruppen kan imidlertid være litt misvisende, siden de egentlige tarantellene ("Lycosa") fra Sør-Europa hører til familien ulveedderkopper (Lycosidae), som verken er beslektet med eller ligner noe særlig på Theraphosidae. Mange av artene er forholdsvis lette å holde i terrarier bare det er varmt nok for dem, men de må behandles varsomt, både fordi de kan bite og fordi disse edderkoppene er svært vare for støt, slik at de gjerne dør om man mister dem i bakken. De fores gjerne med sirisser eller kakerlakker. Spesielt store, fargerike eller sjeldne arter er særlig ettertraktet. En god del av de artene som man kan få kjøpt som kjæledyr har ennå ikke blitt formelt beskrevet. For noen arter utgjør kjæledyr-handelen en trussel siden store mengder av disse gjerne forholdsvis sjeldne dyrene blir samlet inn. Den fargerike, mellom-amerikanske slekten "Brachypelma" er derfor fredet og det er ikke lovlig å handle med villfangede eksemplarer av denne slekten. Mange av artene formerer seg godt i fangenskap og det foregår et betydelig oppdrett. Systematisk inndeling. "Brachypelma smithi", en fargerik men truet art We Own the Mountains. "We Own the Mountains" er det tredje studioalbumet til det norske black metal bandet Elite. Filmåret 1899. Filmåret 1899 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1899. Fødsler. Alfred Hitchcock (* 13. august) Humphrey Bogart (* 25. desember) No Colours Records. No Colours Records er et tysk Postorder og plateselskap fra Mügeln i Tyskland. De har spesialisert seg på Black metal, men har også signert ekstrem metal-band. Noen band plateselskapet har signert er Graveland, Nargaroth og Elite. En av de første bandene No Colours Records signerte var Dimmu Borgir på deres album "For all tid". I 1996 signerte selskapet debutalbumene til både Absurd og Falkenbach. Gulbrunt viftefly. Gulbrunt viftefly ("Paracolax tristalis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 25 – 29 mm), spinkelt nattfly. Hodet har labialpalper som er tydelig lengre enn resten av hodet og stikker fram som et nebb. Vingene er lyst gulbrune med spredte, mørkere skjell. Forvingen har to omtrent parallelle, buede, brune tverrlinjer, bakvingen bare én slik linje. Utenfor disse er det ofte 1-2 ufullstendige og utydelige linjer. Forvingen har en smal, brun tverrflekk i midten. Levevis. Arten finnes i åpne løvskog og kratt, gjerne med et innslag av eik. Larvene utvikler seg på visne blader av eik, or, vier og bringebær. De spinner seg inn i et silkehylster mellom bladene før de forvandler seg til pupper. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia østover til Japan og Korea. I Norge er den forholdsvis vanlig langs kysten fra Østfold til Vest-Agder. Almirante Brown (forskningsstasjon). Almirante Brown i februar 2009 Almirante Brown (spansk: "Estación Científica Almirante Brown") er en argentinsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Paradise Bay på den antarktiske halvøy. Den opprinnelige stasjonen fra 1951 brant i 1984, men har blitt delvis gjenoppbygget. Den benyttes nå kun i sommersesongen og har en kapasitet på 18 personer. Stasjonen er oppkalt etter den irsk-argentinske admiralen William Brown (1777–1857), som regnes som grunnlegger av den argentinske marine. Roswell-saken. Roswell-saken er en av de mest omskrevne UFO-relaterte hendelsene. I moderne folketro anses det at en flygende farkost bemannet med utenomjordiske vesener kræsjlandet på jorden den 5. juli 1947, noen mil nord for Roswell i den amerikanske delstaten New Mexico. I henhold til myten skal farkosten ha blitt tatt hånd om den amerikanske regjering som siden mørkla hele saken. Da relevante dokumenter fra US Air Force ble offentliggjort i 1994, gikk det frem av disse at det dreide seg om en topphemmelig overvåkingsballong som kræsjlandet etter et uvær. Ole Conrad Evenstad. Ole Conrad Evenstad (født 1948, død 11. februar 2009) var en norsk politiker for Kristelig Folkeparti. Han var ordfører i Farsund kommune fra 1987 til 1991. Han representerte Kristelig Folkeparti i kommunestyret i Farsund og var aktiv i ulike politiske verv i 20 år. I yrkeslivet arbeidet Evenstad på Lista Aluminiumsverk og hadde stillinger på laboratoriet, som skiftformann og i personalavdelingen. Musikkalbum. I 2000 laget han en innspilling av en rekke sanger. Den ble gitt ut like før jul 2008 under tittelen "Til trøst". Irans riksvåpen. Den Islamske Republikkens riksvåpen siden 1979. The Irans riksvåpen ble i sin nåværende utforming offisielt antatt 9. mai 1980, ved ayatollah Ruhollah Khomeinis godkjennelse. Riksvåpenet framstiller navnet Allah i stilisert form med persiske bokstaver og kan også leses som trosbekjennelsen "La ilaha ill Allah" (Det er ingen annen Gud enn Allah). Emblemet består av fire halvmåner og ett sverd. De fem delene symboliserer også shiaenes fem religionsprinsipper. Over sverdet ligger et shadda-tegn. I det arabiske alfabetet betegner det vanligvis en lang konsonant. Her er betydningen en dobbelt styrke til sverdet. Emblemets form er valgt å ligne en tulipan, til minne om alle som har falt for Iran. I iransk tradisjon heter det at en rød tulipan vil vokse på graven til en ung soldat som dør for fedrelandet. I nyere tid er tulipanen brukt som symbol for martyriet. Utformingen av emblemet kan ha vært inspirert av sikh-symbolet khanda. Emblemet er tatt med i Unicode med koden U+262B () under navnet "persisk symbol". Det er uklart hvorfor det ble tatt med i Unicode 1.0, siden det teknisk sett er en logo og ikke et tegn. Det blir ikke brukt i persiske tekster som et eget tegn, og blir ikke betegnet som "persisk symbol" utenom i Unicode-standarden. Historisk utvikling. Før den Iranske revolusjonen i 1979 hadde et emblem med løve og sol vært det dominerende nasjonale symbolet siden Safavidene antok det som dynastisk symbol. Løvens sverd ble lagt til i det 19. århundre. Magni Laksáfoss. Magni Laksáfoss (født 3. desember 1969) er en færøysk økonom, demograf og politiker (SB). Han var Færøyenes finansminister fra 15. mai 2007 til 4. februar 2008 i Jóannes Eidesgaards første regjering. Han har sittet på Lagtinget siden lagtingsvalget 2008. Han er formann i Lagtingets kulturkomité, og er medlem i Lagtingets finanskomité. Laksáfoss er utdannet cand.polit. fra Fróðskaparsetur Føroya, hvor han også har forelest i økonomisk historie. Han er også utdannet økonom fra Københavns Universitet, med økonometriske modeller, statistikk og demografi som spesialfelt. Laksáfoss jobbet fra 2005 til 2007 med dr.phil.-oppgaven sin om langtidsforholdet mellom demografi og økonomisk utvikling. Laksáfoss er bosatt på Streymnes i Sunda kommuna. Egge Idrettslag. Egge Idrettslag (stiftet i 1900) er et idrettslag fra Egge i Nord-Trøndelag. Idretter klubben tilbyr inkluderer; allidrett, fotball, håndball, ski og sykkel. Fotball. De har fotballag fra G7-G19, J7-J19 samt A-lag for damer i 2. divisjon, 7'er lag for damer og herrelag i 5. divisjon og et herrelag i 6.divisjon Den nye kunstgressbanen ble ferdig i 2005. Trommeslått. Trommeslått er slått spilt på slåttetromme. Trommeslåttene i Norge bygger på de gamle militære signalene som var i bruk ihvertfall siden Christian IVs legdshær ble reist i 1628. Slåttene kjennetegnes ved at de, til forskjell fra trommemarsjer, har en borduntone, virvel, liggende under rytmen i hele slåttens lengde. Tradisjonelt helst brukt ved brudeferd/bryllup; å feire bryllup uten tromme var som "hundasjaund" (les "bikkjebegravelse") å regne! Når slåtten sluttet, hadde hver tambur sin egen "signatur" som de hengte på som en liten coda (hale). Khanda. Khanda representerer kunnskap om Gud. Chakkar representerer Guds evige natur og menneskehetens enhet. De to sverdene representerer prinsippene "Mirianlu" og "Piripu", henholdsvis politisk uavhengighet og religiøs uavhengighet. Symbolet er vanligvis framstilt på sikhenes flagg "Nishan sahib", opphengt i Gurdwara. Symbolet er Unicode-tegnet U+262C (). Bjarni Djurholm. Bjarni Djurholm (født 19. mars 1957 i Kollafjørður) er en færøysk lærer og politiker (FF). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Djurholm er utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1982 og har tatt flere etterutdanningskurs. Han var lærer ved Skúlin á Trøðni 1982–1984 og ved Tórshavns tekniske skole 1984–1996. Fra 1996 er han assisterende rektor ved Eysturskúlin. Han var timelærer ved Føroya Handilsskúli 1993–1995. Han var dessuten Fólkaflokkurins representant i Tórshavns skoleråd ("Tórshavnar Skúlaráð") 1984–1996. Djurholm er bosatt i Hoyvík. Fra 20. juni 2005 er han ridder av Dannebrogordenen. Politisk arbeid. Han var vararepresentant til Lagtinget fra Suðurstreymoy 1984–1994, og møtte fast i 1987 og for Jógvan Sundstein 1991–1993. Djurholm var fast innvalgt 1994–2008, men satt sammenhengende i regjering 2000–2008 og var møtende vararepresentant for Jacob Vestergaard 2008–2011. Djurholm var næringsminister 2000–2008, visestatsminister 2004–2008, formann i Lagtingets kultur- og skolekomité 1991–1993 og 1996–1998, Lagtingets 1. nestformann 1996–1998 og formann i Lagtingets finanskomité 1998–2000. I 2007 stilte han som kandidat til formannsvervet i Fólkaflokkurin, men tapte i en kampavstemning mot Jørgen Niclasen. Fra 2011 er Djurholm innvalgt på Lagtinget på eget mandat og formann i Lagtingets kulturkomité. Tveita Senter. Tveita Senter er ett av Oslos 15 største kjøpesentre, med en omsetning på 768 mill. NOK i 2008. Kjøpesenteret ligger på grensen mellom Alna og Østensjø Bydel, i Tvetenveien 150. Det er et godt tilbud av offentlig kommunikasjon, med både T-bane og fem ulike bussforbindelser. Tveita Senter eies av OBOS Forretningsbygg AS, som igjen eies av OBOS. Tveita Senter ble gjenåpnet i 2003, etter en total ombygning og forvandling av senteret både innvendig og utvendig. Senteret fremstår som et moderne senter, og er et av de største og mest komplette sentrene i området. Med 73 butikker finner du alt fra post, bank, apotek, vinmonopol og dagligvare, til en 2. etasje full av motebutikker. Senteret har høy aktivitet på dagtid, og i 2008 besøkte 3,5 millioner mennesker Tveita Senter. Siden ombyggingen har senteret hatt en sterk omsetningsvekst og utvikling. I 2005 ble senteret nominert til Årets Kjøpesenterpris av Nordic Council of ShoppingCenter. Quality Spa & Resort Kragerø. Quality Spa & Resort Kragerø, også kalt Kragerø sparesort eller Kragerø spahotell, er et hotell- og fritidsanlegg i Kragerø kommune i Telemark. Hotellet ligger på Stabbestad med utsikt over Kragerøskjærgården i nord, og består av hotell med 235 overnattingsværelser, deriblant flere suiter, en restaurant, kurs- og konferanserom for 250 mennesker, svømmebasseng, spaanlegg og trimrom. I forbindelse med anlegget er det i tillegg 18- og 6-hulls golfbaner, hyttefelt, badestrand og småbåthavn. Spahotellet arrangerer også konserter. Nær hotellet er det dessuten planlagt et boligfelt. Quality Spa & Resort Kragerø er tegnet av arkitektkontoret Lund Hagem Arkitekter AS. Det åpnet i mars 2007 og er tilsluttet hotellkjeden Choice Hotels Skandinavia. I 2008 fikk spahotellet Kragerø kommunes byggeskikkspris. Fra hotellet er det cirka 45 minutters kjøretid inn til Kragerø sentrum. Det går også bilferje fra Stabbestadstranda til byen og øyene flere ganger daglig. Komitativ. Komitativ er en kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd. Grunnbetydningen til komitativ er "med". Komitativ finnes i finsk, i andre østersjøfinske språk, og i samiske språk. Språkhistorisk sett er komitativ en ganske ny kasus i alle disse språkene. Det er egentlig en grammatikalisert postposisjon "kanssa" «med». Ett eksempel fra finsk er "Tässä on Porvoo vanhine taloineen" «Her er Borgå med sine gamle hus» ("vanha talo" «gammelt hus»). I samiske språk blir komitativ også brukt for å uttrykke instrumentet, som instumentalis i en del andre språk, f.eks. nordsamisk "Eksámenvástádusa galgá čállit čáhppes tuššapeannain dahje dábálaš čáhppes peannain" «Eksamenssvaret skal bli skrevet med sort tusjpenn eller vanlig sort penn» ("peanna" «penn»). Slaget ved Carabobo. Slaget ved Carabobo (spansk: "La Batalla de Carabobo") var et slag under Venezuelas frigjøringskrig fra det spanske imperiet under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene som ble utkjempet mellom den stor-kolombianske selvstendighetshæren under Simón Bolívar og rojalist-styrkene ledet av den spanske feltmarskalken Miguel de la Torre 24. juni 1821. Slaget endte i en avgjørende seier for Bolívars uavhengighetsstyrker, og sikret dermed Venezuelas selvstendighet. Bakgrunn. a> av Martín Tovar y Tovar Enda et bilde av slaget av Tovar Venezuelas frigjøringskrig startet i 1811 med en selvstendighetserklæring og var politisk koblet sammen med resten av uavhengighetskrigene i spansk Amerika. Spanske styrker klarte i 1812 å skaffe seg kontroll over landet, men krigen fortsatte lenge i en stillestående tilstand hvor rojalistene kontrollerte de større byene i nord og republikanerne kontrollerte de tynt befolkete områdene i sør. I 1819 invaderte Simón Bolívar Ny-Granada og vant en viktig seier i slaget ved Boyacá i dagens Colombia. Videre opprettet han Gran Colombia, som besto av dagens Ecuador, Colombia og Venezuela for å danne en forent front mot spanjolene. Slagorden. Venezuelanernes hær var ledet av Simón Bolívar og videre delt opp i tre divisjoner under José Antonio Páez, Manuel Cedeño og Ambosio Plaza. Videre var hæren delt inn i en rekke kavaleri- og infanteribataljoner. Den spanske hæren var kommandert av Miguel de la Torre, og delt inn i seks infanteribataljoner og fire kavaleribataljoner. Rojalistene hadde også to kanoner. Slaget. Rojalistene okkuperte veien fra Valencia til Puerto Cabello. Mens Bolívars styrke på omtrent 6500 soldater nærmet seg rojalistenes stillinger, bestemte Bolívar seg for å dele opp styrken sin, og sende halve styrken ut på en flankemanøver i det ujevne terrenget. På samme måte delte la Torre styrken sin, og sendte halve styrken mot Bolívars. Mens de beskjøt patriotene med muskettild, holdt rojalistene tilbake angrepet sitt en stund. Det venezuelanske infanteriet sviktet sin oppgave, og flyktet, men irlenderne, waliserne og engelskmennene fra den såkalte britiske legionen, altså britiske frivillige, kjempet hardt og inntok åsene. Omtrent halvparten av Bolívars tap var soldater fra den britiske legionen. Til slutt brøt patriotene gjennom rojalistenes flanke og angrep deretter la Torres styrke. Hele det venezuelanske rojalistkavaleriet valgte da å flykte fra slaget. Det spanske infanteriet valgte da å forme firkantformasjoner og kjempet hardt til de bukket under for patriotenes kavaleriangrep. Dette angrepet var så effektivt at bare omtrent 400 soldater fra ett infanteriregiment kom trygt fram til Puerto Cabello. Nå da rojalistenes hovedstyrke i Venezuela var knust, var selvstendigheten sikret. Slaget var ekstremt ensidig; for hver døde patriot var 14-15 rojalister blitt drept eller såret. Dette er enda mer bemerkelsesverdig når en tenker på at slaget ble utkjempet på slutten av muskettenes tidsalder, hvor vinnerne av et slag som oftest mistet like mange, om ikke flere soldater enn dem de beseiret. Riktignok døde både Manuel Cedeño og Ambrosio Plaza (døde egentlig dagen etter av sår fra slaget), i tillegg til Nevado, Bolívars hund. Betydning. Etter denne viktige seieren var Cumaná og Puerto Cabello de eneste større byene som rojalistene fortsatt kontrollerte. Cumaná ble snart inntatt, mens Puerto Cabello overga seg i oktober 1823 etter en beleiring. Det samme året sendte spanjolene styrker for å gjenerobre landet, men ble beseiret i slaget på Maracaibo-sjøen. Kampen for selvstendighet var nå over i Venezuela, men hadde kostet over halvparten av landets hvite befolkning livet. Som en del av Gran Colombias hær kjempet venezuelanerne videre under Bolívar og sammen med argentineren José de San Martíns styrker for å befri Ecuador, Peru og Bolivia, fram til den endelige seieren ved Ayacucho i 1824. I Venezuela blir 24. juni feiret som "slaget ved Carabobo-dagen" eller alternativt "hærens dag". Das War Das. "Das War Das" er det tredje musikkalbumet til den norske rockegruppen DDR. Albumet ble sluppet 9. februar 2009. Albumet er en samleplate med kjente sanger som er oversatt til tysk, samt en nyinnspilling av 1980-tallshiten «99 Luftballons». Releasekonserten ble holdt på Rockefeller 13. februar 2009, med diverse gjester (inkludert D.D.E. og Prepple Houmb). Primordial. Primordial er et black metal band fra Dublin i Irland. Start. Bandet ble først startet i 1987 under det uoffisielle navnet "Forsaken" av {Pól MacAmlaigh, hans bror og Ciáran MacUiliam. De eksperimenterte på den tiden med death metal og thrash metal. I 1991 ble vokalisten Naihmass Nemtheanga medlem. Bandet fikk det offisielle navnet Primordial, og endret stilretning inspirert av band som Bathory, Celtic Frost og sjangeren True Norwegian Black Metal. Sjanger. Bandets første utgivelse, demoen "Dark Romanticism" i 1993 viste tydelige kjennetegn til black metal. De ble signert av Cacophonous Records og fikk utgitt debutalbumet "Imrama" i 1995. Debutalbumet fikk likevel kritikk for å være for mye påvirket av melodisk black metal spesielt med bruken av mandolin og fløyte, fremfor den harde black metal-linjen bandet hadde ligget på tidligere. Med albumene "The Burning Season" og "Spirit the Earth Aflame" hadde bandet lagt seg på en blanding av black metal, celtic metal og folk metal. Konserter. I januar 2006 spilte bandet for første gang i USA sammen med bandene Thyrfing og Moonsorrow i Anoka County. Bandet har flere ganger spilt i Norge, blant annet under Inferno 2007, Hole in the Sky 2008 og på Hovefestivalen i 2008. I 2004 og 2008 spilte de på den tyske festivalen Summer Breeze Open Air. Bærums historie. Bærums historie kan føres tilbake til bronsealderen. Under Kolsås er det funnet helleristninger og skålgroper fra bronse- og jernalderen. På Kalvøya finnes gravrøyser fra jernalderen. Pilegrimsleden til Nidaros er merket gjennom Bærum med informasjonsskilt og ved severdigheter. Haslum og Tanum er steinkirker fra midten av 1100-tallet. Kalkbrenning har i 850 år vært en viktig næring i bygdene. Bærum har kalkovn som symbol i kommunevåpenet. I begynnelsen av 1600-tallet ble det funnet jernmalm i Bærum. Bærums Verk preget bygden i mange århundre. Industrien utviklet seg i Bærum først og fremst langs vassdragene, med sagverk, teglverk, spikerverk, tresliperier, papirfabrikker og glassverk. Gode havner og jernbanen som kom i 1872 var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien. Inn i forrige århundre var isskjæring på de mange dammene i Bærum også en stor næringsvirksomhet, og det samme var bær- og fruktdyrkingen. Eckersberg holdt malerskole i Sandvika på 1800-tallet. Malerne Fritz Thaulow, Christian Skredsvig, Harriet Backer, Kitty Kielland og Otto Sinding malte og bodde i perioder i Bærum. Mest kjent er Fleskummalerne og den såkalte Lysakerkretsen med Eilif Pettersen, Gerhardt Munthe og Erik Werenskiold. Til kretsen hørte også Fridtjof Nansen på "Polhøgda". Kongeveien fra Kongsberg til Christiania, som er videreført i E18, sto ferdig 1665. Kongeveien til Bergen fra 1800 heter nå E16. I 1872 kom jernbanen. Fornebu var landets hovedflyplass i 60 år. Colombias riksvåpen. Colombias riksvåpen består av et skjold med flere symboler. På toppen av skjoldet sitter en kondor som holder en olivenkrone. Kondoren symboliserer frihet. Det nasjonale mottoet, Libertat y Orden (Frihet og orden) er på et pergament mellom fuglen og skjoldet med svarte typer på gylden bakgrunn. Kondoren er fremstilt med vingene utstrakt og hodet vendt mot høyre. USAs riksvåpen. Forsiden av det store seglet, brukt som riksvåpen Baksiden av Det store seglet USAs store segl (på engelsk "Great Seal of the United States") ble utformet for bruk av Kongressens sekretær i 1782, tatt i bruk som statens offisielle segl i 1789, og bekreftet som riksvåpen av USAs Høyesterett i 1790. USA har ikke et «riksvåpen» i vanlig heraldisk forstand. Innholdet i hovedseglets sentralmotiv er imidlertid et emblem som har en del likhet med heraldiske våpenskjold. Emblemet brukes tilsvarende et riksvåpen på pass, pengesedler, mynter, militære insignier, ambassadeskilt og flere flagg. Emblemet har også offisielle farger. Seglet i svart-hvitt er anvendt på papir. Emblemet på seglets framside er en hvithodet havørn framstilt som en flakt, heraldisk ørn. Ørnen er brun med hvitt hode, gult nebb, gule klør og blå halefjær. Den har på brystet et skjold som er flere ganger kløvd av hvitt og rødt under et blått skjoldhode. Ørnen holder en olivenkvist i sin høyre klo og en bunt av piler i sin venstre, som symboler for fred og krig. Ørnens hode peker i retning mot olivenkvisten som et symbolsk uttrykk for å foretrekke fred. Ørnen har i nebbet et skriftbånd med latinsk tekst "E pluribis unum", «én kommet fra mange». Over ørnen er det en flerdobbel krans med hvite stjerner på blå bunn i midten. Seglets revers (bakside) inneholder en pyramide som i stedet for en ferdig topp, har det altseende øye, innenfor en trekant og en strålekrans på en rund skive. Dette forestiller Guds øye i treenighetens trekant. Pyramiden står i et ørkenlandskap, over den er det en tekst på latin, på pyramidens fot er det et årstall i romertall, og nedenfor pyramiden ligger det et skriftbånd med latinsk tekst. Pyramiden og øyet er for øvrig vanlige symboler blant frimurere. Siden 1935 har begge sider på seglet blitt brukt som bakside på en-dollar seddelen. Presidentens segl er direkte basert på Det store seglet og dets elementer er brukt på adskillige regjerings- og statsegl. Karmageddon Media. Karmageddon Media (tidligere "Hammerheart Records") er et nederlandsk, uavhengig plateselskap. Det har spesialisert seg på black metal, death metal, doom metal og folk metal band fra hele verden. Blant utøvere som har vært signert på plateselskapet er: Chuck Schuldiner, Control Denied og Primordial. Karsten Hansen. Karsten Hansen (født 18. august 1944 i Søldarfjørður) er en færøysk politimann og politiker (MF). Han var sjømann 1959–1962 og i næringslivet 1962–1966. Han er utdannet politi fra 1966 og har vært sysselmann på Norðoyar siden 1985. Hansen var formann i politiforeningen Føroya politistafelag 1973–1984. Som politiker representerte han Tjóðveldisflokkurin inntil 2008, da han meldte overgang til Miðflokkurin. Han var kommunestyremedlem i Klaksvíkar kommuna 1989–1998, herav viseborgermester 1993–1998, og finans- og økonomiminister fra 15. mai 1998 til 5. desember 2003. Han har vært innvalgt på Lagtinget siden 2004, og har hatt avbrekk som finansminister fra 4. februar til 26. september 2008, da Tordur Niclasen møtte i hans sted, og som helseminister siden 14. november 2011. Sentinel Records. Sentinel Records er et uavhengig plateselskap med kontorer i Dublin i Irland. Plateselskapet ble etablert i august 2000. De har gjennom historien signert blant annet Primordial, Mael Mordha, Mourning Beloveth og Abaddon Incarnate. Det amerikanske presidentembetets våpen. Det amerikanske presidentembetets våpen er en avbildning av et rundt, fargelagt segl som er det offisielle emblemet til USAs president. Innenfor skriftringen inneholder seglet en flakt ørn som på brystet har et skjold og som i klørne har en olivengren og en bunt av piler. Denne ørnen er Amerikas forente staters riksvåpen. Den første amerikanske president til å bruke et eget emblem til å symbolisere presidentembetet var Rutherford B. Hayes som godkjente det i 1880. Hayes brukte blant annet emblemet på invitasjoner til Det hvite hus. Woodrow Wilson var den første presidenten som brukte det på statlig porselen i stedet for riksvåpenet. Harry S. Truman fikk emblemet utformet på nytt 26. oktober 1945 ved at sirkelen av stjerner ble utvidet først fra 48 til 49, og så til 50, etter at Alaska og Hawaii ble med i unionen. Dessuten ble ørnens stilling snudd ved å bli vendt mot sin høyre side, altså med blikket vendt mot olivengrenen. Dette skulle symbolisere at USA foretrekker fred. Slik ble emblemet mer likt ørner i europeisk heraldikk. Amerikas konfødererte staters riksvåpen. Amerikas konfødererte staters riksvåpen var det offisielle seglet til de elleve statene som meldte seg ut av USA under den amerikanske borgerkrigen. Riksvåpenet forestiller George Washington til hest i samme posisjon som statuen av ham i Richmond, Virginia. Washington er omgitt av en krans laget av det som var de viktigste jordbruksproduktene i CSA: hvete, mais, tobakk, bomull, ris og sukker. Ytterkantene av våpenet har påskrevet ordene "The Confederate States of America: 22 February 1862" og det nasjonale mottoet "Deo Vindice" ("Under Gud, Vår Vindikator"). Datoen på våpenet representerer når Jefferson Davis ble sverget inn som den første og eneste presidenten i CSA og er også George Washingtons fødselsdag. Dark Romanticism… Sorrow's Bitter Harvest…. "Dark Romanticism... Sorrow's Bitter Harvest..." er den første demoen til det irske black metal-bandet Primordial. Demoen ble gjennutgitt i 2004 av Karmageddon Media med fire bonusspor (*) på CD-en og en bonus-DVD der Primordal opptrer på scenen. Demo (Primordial-demo). "Demo" er den andre demoen til det irske black metal-bandet Primordial. Søve videregående skole. Søve videregående skole på Ulefoss i Nome kommune i Telemark, har siden oppstarten i 1893 primært vært en landbruksskole. Etter skolereformen i 1994 skiftet skolen navn fra "Telemark Landbruksskole" til Søve videregående skole. Skolen disponerer ca 750 daa dyrkbar mark, ca 3 500 daa skog og eget fjøs med kyr, sau og gris. Kufjøset er et løsdriftfjøs fra 2008. Skolen har egne staller med oppstallingsplass for 30 hester, både egne og elevenes. Skolen har et ridebaneanlegg i samarbeid med Islandshestforeningen Hørdur. En ridehall ventes å stå ferdig våren 2011 i samarbeid med Nome Rideklubb. Skolen har internat, kantine, kennel og smådyravdeling for elevenes kjæledyr. Akademisk festouverture. Akademisk festouverture (tysk, "Akademische Festouvertüre") er en konsertouverture av Johannes Brahms med opusnummer 80. Den ble komponert i 1880 som takk for at han året før var blitt utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Breslau, og er bygget på studentviser. Slaget ved Pichincha. Slaget ved Pichincha (spansk: "La Batalla del Pichincha") var et slag under Ecuadors frigjøringskrig 24. mai 1822 som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, og fant sted på skråningene opp til Pichincha-vulkanen, 3500 meter over havet, rett ved byen Quito, nå Ecuadors hovedstad. I slaget ved Pichincha sloss en forent patriothær ledet av general Antonio José de Sucre, bestående av kolombianere, peruanere, ecuadorianere, argentinere, chileanere, skotter, engelskmenn og irlendere inndelt i en colombiansk og en peruansk divisjon, mot en rojalisthær ledet av feltmarskalk og Quito-"audenciaens" president, Melchor Aymerich, som for det meste bestod av amerikanske rojalister, men også inkluderte en spansk bataljon, "1. Aragón-bataljon", som hadde erfaring fra napoleonskrigene i Spania. General Sucres styrker endte opp med å beseire Aymerichs rojalisthær. Dette nederlaget førte til at patriotene fikk kontroll over Quito og sikret selvstendigheten til området styrt av "Audiencia Real de Quito", den delen av Visekongedømmet i Peru som i dag utgkør Ecuador, som dermed utviklet seg til Republikken Ecuador. MS «Victoria». MS «Victoria» er et passasjerskip som ble overlevert "Interessentskapet for dampskibsfart på Norsjø" i 1882. Skipet var byggnummer 93 ved Akers mekaniske verksted i Oslo, og var opprinnelig utstyrt med en kullfyrt dampmaskin. MS «Victoria» har gått i mer eller mindre fast rute på Telemarkskanalen, mellom Skien og Dalen, siden 1882. Etter 1963 har skipet hovedsakelig gått i turisttrafikk i sommermånedene. MS «Victoria» eies og driftes i dag av Skien-Dalen Skipsselskap AS. Skipet er oppkalt etter kronprinsesse Victoria som var den svensk-norske kronprins Gustavs tyske hustru. Historie. Etter åpningen av Norsjø-Skienkanalen i 1861 økte passasjertallet og godsmengden på ruten. "Interessentskapet for dampskibsfart på Norsjø" besluttet derfor å bygge et nytt og større skip for å erstatte DS «Amtmand Aall» fra 1861. Kontrakten gikk til Akers mekaniske verksted i Oslo, og 11. februar 1882 ble skipet sjøsatt og døpt DS «Victoria». Postbefordring hadde hele tiden vært en del av trafikkgrunnlaget, men i 1888 ble oppgaven formalisert gjennom en kontrakt med Postverket som betød årlig tilskudd på 2 500 kroner. Kontrakten forutsatte at skipene hadde postkontor med postfunksjonær ombord, en ordning som varte fram til 1929. 23. oktober 1893 hadde skipet celebre gjester da Kong Oscar og sønnen Prins Eugen var passasjerer på en seiling opp kanalen. I 1953 ble dampmaskinen erstattet med en dieselmotor, men allerede etter 1956-sesongen ble ruten nedlagt, og MS «Victoria» ble lagt i opplag. 24. februar 1961 ble selskapet AS Turistrafikk dannet, med det formål å gjenoppta passasjertrafikken på Bandak-Norsjøkanalen. Selskapet kjøpte MS «Victoria», og 21. juni 1963 ble skipet igjen satt inn i ordinær rutetrafikk. I sommermånedene går skipet fortsatt i turisttrafikk på Telemarksskanalen. Skipet. MS «Victoria»s tonnasje var ved levering 141,76 bruttoregistertonn og 71,73 nettoregistertonn. Fremdriften ble besørget av en propell drevet av en kullfyrt compound dampmaskin med arbeidstrykk 70 psi og oppgitt ytelse 29 nhk (nominelle hestekrefter). Kjelen ble etter en tid ombygd fra kullfyring til oljefyring, noe som reduserte driftskostnadene. I 1953 ble dampmaskinen erstattet av en dieselmotor. I 1907 var skipet sertifisert for 75 passasjerer. I dag har hun en kapasitet på 180 passasjerer, og har vært ombygd og oppgradert en rekke ganger. Vincenzo Vinciguerra. Vincenzo Vinciguerra (født 1949) er et tidligere medlem av de nyfascistiske organisasjonene "Avanguardia Nazionale" («nasjonal avantgarde») og "Ordine Nuovo" («ny orden»). Vinciguerra soner for tiden en livstids-straff for drapet på tre politimenn med en bilbombe i Peteano i 1972. Etterforskningen av forbrytelsen, som ble ledet av magistraten Felice Casson, førte til opprullingen av "Organizzazione Gladio" og andre "«Stay Behind»"-grupper i Vest-Europa. Bilbomben i Peteano i 1972. Den 31. mai 1972 eksploderte en bilbombe i en skog utenfor den italienske landsbyen Peteano. Bomben drepte tre medlemmer av Arma dei Carabinieri og såret en fjerde. Politiet ble lurt til åstedet av en anonym telefonoppringing. Da en av dem åpnet panseret på en forlatt Fiat 500 gikk bomben av. En ny anonym telefon til politiet den 2. juni hevdet at de røde brigader stod bak. Omkring 200 kommunister ble arrestert i kjølvannet av hendelsen. I 1984 ble saken gjenopptatt av den unge dommeren Felice Casson, som oppdaget en rekke usannheter i saksdokumentene. Det hadde ikke vært noen politi-etterforskning. Rapporten som hevdet at eksplosivene stammet fra de røde brigader, inneholdt usannheter. Marco Morin, som var medlem av "Ordine Nuovo" og arbeidet for italiensk politi som ekspert på eksplosiver, hadde med overlegg skrevet i sin rapport at det ikke ble benyttet C4 i bilbomben. Ny etterforskning viste at C-4 eksplosivene i bilbomben, stammet fra et av Organizzazione Gladios våpendepoter som var gjemt bak en kirkegård i nærheten av Verona. Våpenlageret ble avslørt for dommerne Casson og Carlo Mastelloni av den tidligere statsministeren Giulio Andreotti. Den 24. februar 1972 oppdaget Carabinieri et underjordisk våpenarsenal nær Trieste, med våpen, ammunisjon og C4 eksplosiver identisk med dem som ble benyttet i bilbomben. Det som de trodde var våpenlageret til et kriminelt nettverk, var et av mer enn hundre underjordiske Gladio-depoter som tilhørte NATO. Da Casson etterforsket sakene i Peteano og Trieste, oppdaget han at fascistiske grupper og den italienske militære etterretningstjenesten SID (Servizio Informazione Difesa) var innblandet i attentatet, og at SID hadde gått svært langt i å hemmeligholde saksopplysninger. I en lang kommandokjede ble Vincenzo Vinciguerra til slutt identifisert som mannen som plantet bilbomben. Han ble arrestert og innrømmet å ha utført handlingen på vegne av innenriksministeren og militære etterretningstjenester i inn- og utland. CIA og Richard Nixon. I mars 2001 forklarte general Giandelio Maletti, tidligere leder av italiensk etterretningstjeneste, at terror-handlinger i Italia ble utført gjennom et samarbeid mellom fascister, Gladio og CIA. Den 79 år gamle Maletti utpekte Richard Nixon som «hjernen» bak handlingene, forklarte at «Italia har blitt behandlet som et slags protektorat [av USA]» og at «jeg skammer meg over tanken på at vi fortsatt er gjenstand for en særlig overvåkning». Øvre Verket. Øvre Verket er en klynge vernede arbeiderboliger på Ulefoss i Nome kommune. Bebyggelsen er en del av den gamle verksbebyggelsen på Ulefoss som lå i tilknytning til Ulefos Jærnverk. Husene ble oppført som leieboliger av verkseieren på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Opprinnelig fremstod bygningene med en helhetlig stil, men er senere bygget ut og endret til nye behov hos arbeiderfamiliene på stedet. Steve Hughes. Steve Hughes er en australsk musiker og Stand up-komiker. Han ble kjent som trommeslager for det australske thrash metal bandet Slaughter Lord. Senere har han vært med i flere andre band, som Mortal Sin og Nazxul. Hughes startet sin komediekariere på midten av 1990-tallet på Sydney Comedy Store. Han ble raskt kjent. På denne tiden var han også programmleder for Australsk MTV. Han flyttet i 2002 til England, og hadde etter noen Edinburgh festivaler gjort seg selv kjent. Bam's Unholy Union. "Bam's Unholy Union" er en amerikansk reality-serie, som ble sendt på MTV. Serien følger Bam Margera og forloveden Missy Rothstein i planleggingen fram til bryllupet (som fant sted 3. februar 2007). I tillegg til Margera og Rothstein, var flere av CKYs medlemmer også med i serien. Ed de Goeij. Eduard Franciscus de Goeij, eller bare Ed de Goey (født 20. desember 1966 i Gouda i Zuid-Holland) er en nederlandsk tidligere fotballmålvakt. I sin 20 år lange karriere spilte de Goey for Sparta Rotterdam, Feyenoord, Chelsea og Stoke City. Klubbkarriere. Ed de Goey signerte for Feyenoord i 1990 og var i klubben i hele syv år. I løpet av sin tid i Feyenoord mistet han kun åtte kamper og vant sin første tittel i 1993 (Eredivisie). Han vant også fire cuptitler med Feyenoord. I 1994 vant han også kåringen; Årets nederlandske spiller. I juni 1997 gikk De Goey fra Feyenoord til Chelsea for ca 20 millioner kroner. Dette gjorde han til den dyreste keeperen i Premier League på den tid. Ed De Goey var førstevalg på keeperplassen nesten hele sin tid hos Chelsea og i 1998 vant han både ligacupen og cupvinnercupen. Han var også med på finalelaget i FA-cupen i 2000. I 1999-2000 sesongen satte han rekorder i flest antall kamper og for å holde buret rent i flest kamper i en og samme sesong. Han spilte hele 56 kamper og slapp ikke inn noen mål i 29 av disse. Rekordene er senere slått av henholdsvis Frank Lampard og Petr Čech. Senere mistet De Goey keeperplassen til den italienske målvakten Carlo Cudicini, og i sine tre siste sesonger ble han regnet som reservekeeper og fikk kun 25 kamper. I 2003 gikk han vederlagsfritt til Stoke City etter 179 kamper for Chelsea. I hele 71 av disse hadde han holdt buret rent. Han spilte 56 kamper for Stoke før han la opp som profesjonell målvakt i 2006. Ed De Goey var nederlandsk landslagskeeper fra 1992 til 1998 og fikk 31 kamper for de oransje. I 1994 spilte han alle kampene da Nederland kom til kvartfinalen i VM i fotball 1994, der de tapte for. Sommeren 2007 fikk Ed De Goey kontrakt som hovedtrener for det engelske laget Queens Park Rangers, men bare et halvt år ut i sin ferske managerkarriere ble han sparket på grunn av svake resultater. Marie Pedersen. Marie Pedersen (født 16. januar 1893 i Trondheim, døde 27. juni 1990 var en norsk pedagog og forfatter. Hennes foreldre var dampskipslos Hans og Christine Pedersen. Marie Pedersen tok eksamen artium ved Trondheim katedralskole i 1912. Hun deretter tok Lærerprøven ved Elverum lærerskole i 1913 påfølgt av Diplomeksamen fra Institut des Sciences de l’Education Université de Geneve i 1931. Marie Pedersen var lærer ved folkeskolen i Trondheim i årene 1913-1928. Hun var styrer for hjelpeskolen i Trondheim i perioden 1928-1939. Fra 1939 var hun direktør for Døve-, blinde og åndssvakeskoledirektoratet i Kirke- og undervisningsdepartementet. 1. juni 1951 ble dette direktoratet slått sammen med Direktoratet for skolehjemmene til Direktoratet for spesialskolene, og Marie Pedersen fortsatte som direktør for det nye direktoratet. Hun gikk av etter oppnådd aldersgrense i 1963. Direktoratet ble nedlagt 1. juli 1963, og oppgavene overført til Kontoret for spesialskolene og det nyoppnevnte Spesialskolerådet. Marie Pedersen utga «Intelligensprøving av barn» i 1933 og «De evnesvake i skole og samfunn» i 1946, den siste i samarbeid med Ingolf Eik. Hun publiserte en rekke artikler i norske og utenlandske tidsskrifter. Mesternes Mester. a> – med pokalen til "Mesternes Mester" "Mesternes Mester" var et norsk TV-program som viste tidligere idrettsstjerner i uhøytidelig konkurranse om tittelen «Mesternes Mester». Programmet gikk fire sesonger på NRK1 fra 2009 til 2012. Programleder var den tidligere syklisten Dag Erik Pedersen. Konseptet var basert på det belgiske TV-programmet "Eeuwige roem". Opplegg og konkurranseregler. Mesternes Mester handlet om tidligere idrettsmestere fra Norge som konkurrerte mot hverandre om å bli «Mesternes Mester». Hver konkurransedag måtte deltakerne gjennom tre øvelser der det ble gitt poeng etter oppnådd plassering. Sammenlagtvinneren var immun i nattesten. Nattest. Utøveren som lå sist etter de tre øvelsene måtte velge en annen utøver å møte i nattesten. Deltakerne skulle prøve å få tak i istapper som i de første sesongene hang i et stativ, men fra sesong tre sto på et bord med blått LED-lys. I de første sesongene skulle deltakerne ta isbitene når de falt ned fra stativet, mens deltakerne fra tredje sesong skulle ta istappen når lyset slukket. Den som først greide å få tak i istappen vant nattesten, og fikk være med videre i "Mesternes Mester". Taperen måtte reise hjem. I løpet av de tre første sesongene var det ingen av sammenlagtvinnerne (Dag Otto Lauritzen, Daniel Franck og Finn Christian Jagge) som noen gang deltok i nattesten. Imidlertid ble statistikken brutt da Tor-Arne Hetland vant sesong 4, siden Hetland var i nattesten én gang. Gøran Sørloth og Roar Strand måtte heller aldri delta. Sune Wentzel fra sesong 4 er den deltakeren som har vært flest ganger i nattesten med sine fire ganger (han gikk seirende ut samtlige ganger). Trine Hattestad, Trine Haltvik og Jim Marthinsen har deltatt tre ganger hver, de to førstnevnte ubeseiret. Sesong 1 (2009). a> – vinner av "Mesternes Mester" 2009 Den første sesongen ble spilt inn i Spania. Vinneren ble syklist Dag Otto Lauritzen. Ole Klemetsen var den eneste bortsett fra Lauritzen som aldri ble slått, men han måtte avbryte oppholdet da faren John Klemetsen døde. Finalen. Deltakerne i finalen var syklisten Dag Otto Lauritzen, fotballspilleren Gøran Sørloth og vektløfteren Stian Grimseth. Sørloth ble slått ut, og tilslutt sto det mellom Grimseth og Lauritzen, hvor sistnevnte vant siste konkurranse og ble «mesternes mester». Finalen ble sendt 27. februar 2009. Sesong 2 (2010). Sesong 2 hadde premiere 6. mars 2010 og innspillingene startet på Malta i september 2009. Vinneren ble snøbrettkjører Daniel Franck, og spydkaster Trine Hattestad kom på en annenplass etter å ha tapt finaleduellen. Sesong 3 (2011). Sesong 3 hadde premiere 12. mars 2011. Innspillingen startet 5. september 2010, for første gang i Paphos på Kypros. Finalen. Finalen ble sendt på NRK1 lørdag 14. mai. Det var motocrosskjører Ailo Gaup, alpinist Finn Christian Jagge og håndballspiller Trine Haltvik som i finalesendingen kjempet om tittelen «Mesternes Mester 2011». Gaup var forhåndsfavoritt da han vant fem av totalt ni delkonkurranser på vei mot finalen, hvorav de fire siste var på rad. Den første øvelsen var klatring. Deltakerne skulle klatre opp en 20 meter høy vegg, via to mellomtidpunkter. Ailo Gaup (01:01) vant konkurransen soleklart med over dobbelt så bra tid som Finn Christian Jagge (02:14). Trine Haltvik hadde høydeskrekk, men vant over seg selv og kom på 3. plass med en tid på litt over tre minutter. Andre øvelse var en hinderløype organisert som jaktstart. Deltakerne startet altså utifra hvilken tid de fikk i første øvelse. De to deltakerne som først ble ferdig med denne øvelsen gikk videre til den store finalen. Hinderløypen bestod av flere mindre øvelser, hvor den siste var å få pulsen ned i hvilepuls. Den første som klarte dette var Finn Christian Jagge og deretter var det Trine Haltvik som sikret seg finaleplass. Forhåndsfavoritt Ailo Gaup klarte aldri å nå hvilepuls og røk dermed ut av konkurransen. Finaleøvelsen gikk ut på at deltakerne skulle bevege seg over et felt kun ved hjelp av tre klosser, uten å være nær bakken. Hvis de kom nær bakken måtte de rykke tilbake til forrige passeringspunkt, det var to slike passeringspunkt før målstreken. Både Finn Christian Jagge og Trine Haltvik hadde store problemer i starten, men Finn Christian Jagge klarte etterhvert å komme seg til både første og andre passeringspunkt. Den siste distansen skulle vise seg å by på større problemer, men etter en rekke forsøk klarte han det og kunne dermed kalle seg «Mesternes Mester 2011». Deltakere. a> var den siste deltakeren som røk ut før finalen. Sesong 4 (2012). Høsten 2011 ble ti deltakere presentert foran sesong 4. Innspillingene fant sted ved Balatonsjøen i Ungarn, og serien ble vist på NRK1 våren 2012. Spanskrøret. Spanskrøret er linjeforeningen for Lektorutdanning i Realfag ved NTNU. __TOC__ Historie. Linjeforeningen Spanskrøret ble startet 24. september 2004 i kunnskapens høyborg. Stiftelsesmøte fant sted på Møterom 546, Sentralbygg II. Under møtet ble bl.a. styret valgt, linjeforeningslogo diskutert og man ble enige om at Styret skulle kontakte prodekanus ved IME Kari Hag, for å be henne være Spanskrørets Høye Beskytter. På møtet ble også linjeforeningens reglement vedtatt. Reglementet sier hvem som har rett til å være med i linjeforeningen og hva slags plikter linjeforeningen har overfor sine medlemmer. Styresammensetning. Sekretær og eteransvarlig: sekretær og nettansvarlig Egg (mat). Egg har vært en del av menneskers diett så langt tilbake vi kan spore. I dag produseres egg for konsum i landbruket der man holder fugler, særlig høns, og samler inn eggene. Eggproduksjon strekker seg fra småskala lokalproduksjon der en bonde har et hønsehus og en håndfull høns i bakhagen, til store industrielle anlegg der tusenvis av høns legger egg. Egg anses som som en god kilde til protein og cholin, og regnes på grunn av dette under kjøtt i matpyramiden. __TOC__ Hønseegg. Hønseegg kan spises direkte, men brukes ofte i matlaging som speilegg, eggerøre, eggedosis og omelett. Egg er en av hovedingrediensene i kaker og pannekaker/vafler. Hønseegg som brukes i matlaging er fortrinnsvis ubefruktede, og det er altså bare den kvinnelige kjønnscellen som spises. Egg er et viktig tilskudd til landbruket. Eggehviten inneholder ca. 15 % proteiner. Resten er stort sett vann. Eggeplommen inneholder ca. 15 % proteiner, men også fett og kolesterol. Egg fra andre tamfugler. Egg fra andre arter enn høns brukes også som mat, særlig fra tamfugler som tamgås og tamand. De små eggene fra vaktel regnes som en delikatesse. Etter hvert som strutsefarming har blitt vanligere, har man også begynt produksjon av strutseegg. Eggene har ikke bare en næringsverdi, men også de sterke og vakre skallene kan omsettes og ha en verdi i seg selv. Egg fra eggsanking og fangst. En nordnorsk spesialitet er måsegg. Disse samles inn fra villfugl, og regnes ikke med i eggproduksjon. Likeledes brukes rogn fra en del fiskearter som kaviar, tilsvarende er eggene den eneste biten av kråkeboller som spises som menneskeføde. Historie. Fugleegg har vært viktige i menneskenes kosthold siden førhistorisk tid, både i jaktsamfunn og i nyere kulturer hvor fugler har blitt temmet. I Theben i Egypt er det, i Haremhabs grav, bygd rundt 1420 f.Kr., en beskrivelse av en mann som bærer boller med strutseegg og andre store egg, antakelig fra pelikanen, som offer til ofringene. I Romerriket ble egg konservert på ulike måter, og måltidene startet ofte med en eggerett. Romerne knuste skallet i tallerkenene sine for å forhindre onde ånder i å gjemme seg der. I middelalderen ble egg forbudt under fastetiden, siden de var så næringsrike. Det er mulig at ordet "majones" ble avledet av "moyeu", det middelalderske franske ordet for eggeplommen, i betydningen "senter" eller "midtpunkt". Egg blandet med sure fruktjuicer var populært i Frankrike i det 17. århundre; dette kan ha vært forløperen til sitronkrem. I løpet av det 19. århundre ble det utviklet industri rundt tørket egg, før man begynte med frysing av egg. I 1878 startet et selskap i St. Louis i Missouri å omdanne eggeplommer og eggehvitte til en lysebrun, mellignende substans ved en tørkeprosess. I løpet av andre verdenskrig ble produksjon av tørkede egg utvidet, til bruk av USAs styrker og deres allierte. Eggekartongen ble oppfunnet av Joseph Coyle i Smithers i British Columbia, for å løse en uenighet rundt knuste egg. De første eggekartongene ble laget av papir. Kulturell betydning. En populær påsketradisjon i enkelte deler av verden er dekorering av utblåste eller hardkokte egg, vanligvis med maling, men også ofte ved spraying. Voksne gjemmer eggene for at barn skal finne dem, i en aktivitet kalt påskeeggjakt. En lignende tradisjon med egg-maling finnes i de områdene i verden som er påvirket av den persiske kulturen. Før vårjevndøgn i den persiske nyttårstradisjonen (kalt norouz) dekorerer hvert familiemedlem et hardkokt egg og legger dem sammen i en bolle. T (andre betydninger). T er den tyvende bokstaven i det latinske alfabetet, se T. Det finnes også en kyrillisk og en gresk bokstav av samme utseende, for den kyrilliske, se "Т", for den greske, se "Tau (bokstav)". Imrama. "Imrama" er debutalbumet til det irske black metal bandet Primordial. I 2000 ble albumet gjennutgitt av Hammerheart Records med to bonusspor (*). Hadula. Heifly ("Hadula" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet heifly brukes også på noen arter som tilhører andre, nærtstående slekter. Det er en nokså artsrik slekt, med rundt 75 arter, de fleste i karrige områder som høyfjell og ørkener. Tre arter er funnet i Norge. Vanligst er kløverfly ("Hadula trifolii"). Svartflekket heifly ("Hadula melanopa") er utbredt over hele Norge i fjellet, mens fiolett heifly ("Hadula colletti") er en sjelden og lite kjent fjell-art som bare med sikkerhet er funnet i Norge og Russland. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 – 40 mm), kraftige nattfly, vanligvis grå eller brune på farge. Kroppen er ofte kledt med temmelig lange hår som er en tilpasning til kaldt klima. De fleste av artene er mørke på farge, forvingene har gjerne utydelige tegninger. Larven er naken, ofte grønn. Levevis. Larvene lever på ulike lave planter. Noen av artene er dagaktive. Ordine Nuovo. Ordine Nuovo (italiensk for «ny orden»), egentlig Centro Studi Ordine Nuovo («studiesenter for ny orden»), var en italiensk nyfascistisk, kulturell og utenomparlamentarisk organisasjon, som ble grunnlagt av Pino Rauti i 1956. Et stort antall medlemmer og ledere av organisasjonen, deriblant Rauti selv, var innblandet i terrorist-handlinger. Primordial/Katatonia. "Primordial / Katatonia" er et split album mellom det irske black metal-bandet Primordial og det svenske death metal-bandet Katatonia. Albumet ble utgitt i 777 eksemplarer. A Journey's End. "A Journey's End" er det andre studioalbumet til det irske black metal bandet Primordial. Ove Rullestad. Ove Rullestad (født 1940 i Stavanger) var en norsk lektor og politiker for Høyre. Han var ordfører i Farsund kommune i 12 år, fra 1991 til 2003. Før han ble ordfører, hadde han representert Høyre i kommunestyret i flere perioder, så han hadde nesten 30 år i kommunepolitikken da han sluttet. Rullestad er lektor med fagene engelsk, historie og kunsthistorie. Han studerte ved Universitetet i Bergen og kom til Farsund i 1970 som lektor på daværende Farsund Gymnas, det som nå heter Eilert Sundt videregående skole. Etter fem år der ble han ansatt på Farsund ungdomsskole. The Burning Season. "The Burning Season" er den første EPen til det irske black metal bandet Primordial. Svenska Filminstitutet. Stiftelsen Svenska Filminstitutet ble opprettet i 1963 for å styrke og utvikle svensk film. Filminstitutets styre oppnevnes av Sveriges regjering og virksomheten reguleres i en avtale mellom staten, SVT, TV4 og filmbransjen. Filminstitutets midler skal brukes til produksjonstøtte for svensk film, støtte til distribusjon og visning av film i hele Sverige og støtte til filmkulturell virksomhet. I Filminstitutets bygg "Filmhuset" ligger to kinoer: "Bio Victor" (etter Victor Sjöström) og "Bio Mauritz" (etter Mauritz Stiller). Gustaf Aulén. Gustaf Emanuel Hildebrand Aulén (født 15. mai 1879 i Ljungby församling i Kalmar län i Sverige, død 16. desember 1977) var luthersk teolog, professor i Uppsala og så i Lund, og så biskop i Strängnäs stift 1933–1952. Aulén avla fil.kand.-eksamen i 1899, teol.lic. i 1906, teol.dr. i 1915 og ble i 1907 dosent i teologisk encyklopedi, 1910 i dogmatikk, alt ved Uppsala universitet, og fra 1913 professor i systematisk teologi ved Lunds universitet. Gustaf Aulén gav ut flere teologiske verk, bl.a. "Den allmänneliga kristna tron", "Dramat och symbolerna" og "Kristen Gudstro i förändringens värld". Den førstnevne ble utgitt i seks opplag mellom årene 1923-1965, og hver gang så kraftig revidert at det nesten er helt nye bøker. Aulén regnes som en av Lundteologene sammen med Anders Nygren og Ragnar Bring. Aulén var også komponist og blant annet ordfører i den salmebokkomité som lå bak den svenske koralbok av 1939. Kong Haakon utnevnte i 1946 Aulén til storkors av St. Olavs Orden «for særlig fremragende fortjenester av Norges sak under krigen.» Han ble gitt æresdoktorat ved universitetene i Erlangen, Saint Andrews, Oslo og Glasgow samt ved Augustana College. Spirit the Earth Aflame. "Spirit the Earth Aflame" er det tredje studioalbumet til det irske black metal-bandet Primordial. Albumet er også utgitt på en begrenset «digipak»-versjon med et bonusspor (*), og en «jewel case»-versjon av Hammerheart med fire bonusspor (**) Gastrula. Gastrula er et tidlig stadium i fosterutviklingen. Gastrulaen er en hul ball og består av et dobbelt lag med celler med en urmunn som leder inn i hulrommet – urmagen. Det indre cellelaget er det som hos det voksne dyret vil bli endoderm (slimhinner), det ytre cellelaget tilsvarer ektoderm (først og fremst hud, men også nerveceller). Hos enkle dyr som nesledyr har gastrulastadiet i prinsippet samme struktur som det voksne dyret, med en enkel åpning inn til magen, som også gjør tjeneste som anus. Hos flatormer finnes oppstår det et lag med celler mellom de to lagene i gastrulaen (mesoderm), men ellers har gastrulaen og det voksne dyret mye til felles. Hos høyere dyr med en gjennomgående tarm vil gastrulaen gjennomgå store forandringer, og ikke alltid være gjenkjennbar i det voksne dyret, selv om urmagen vil forbli tarmen. Hos deuterostome dyr (pigghuder, hemikordater og ryggstrengdyr) vil urmunnen lukkes, etterfulgt av en innforldning langs ryggsiden av gastrulaen (primitivfuren). En ny munn åpnes i motsatt ende. Hos amniotene som har store egg med mye plomme, er hele gastrulastadiet undertrykket, og gastrulasjonen sees best på at primitivfuren foldes inn langs det som ville vært ryggsiden av gastrulaen. Punktviftefly. Punktviftefly ("Macrochilo cribrumalis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes i Norge på Sørlandet og det sørlige Østlandet. Utseende. Et lite til middelsstort (vingespenn 23 – 26 mm), spinkelt nattfly. Labialpalpene er noe lenger enn resten av hodet og stikker fram som et nebb. Hanne har dobbelt kamtannede antenner. Kroppen og forvingene er brunhvite til lysbrune med gråbrun bestøvning. Forvingen har to, ofte delvis utydelige, tverr-rader av små, brune flekker, dessuten en liten,brun flekk midt i vingen. Bakvingen er skinnende hvit. Levevis. Denne arten er knyttet til våte steder, der larvene utvikler seg på gras (blant andre takrør) og starr. De kan kanskje også leve på viere. De voksne sommerfuglene flyr fra skumringen og utover natten i juni – august. Utbredelse. Punktvifteflyet er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og nord, østover til Kaukasus. I Norge er den lokal og sjelden langs kysten av Østlandet og Sørlandet, nordligst i Rygge i Østfold og Tønsberg i Vestfold, vestligst ved Kristiansand. De norske bestandene kan være truet av drenering og gjenfylling av myrer. Lotte fra Oppfinnerland. "Lotte fra Oppfinnerland" er en estisk animasjonsfilm om jentehunden Lotte som sammen med sin gode venn Bruno lærer Judo av den japanske bien Susumu. I Oppfinnerland der Lotte og Bruno bor arrangeres den årlige oppfinnerkonkurransen, og Lottes pappa Oskar deltar også i år. Filmen ble opprinnelig vist på kinoer i 2006 og den norske versjonen hadde kinopremiere 11. mai 2007. De norske stemmene er ved Anya Rasmussen, Helge Jordal, Kristoffer Joner, Johannes Joner, Bjørn Wiberg Andersen, Linda Steinhoff, Christine Hope, Reny Marie Gaasand, Arne Lindtner Næss, Roar Brække, Christine Sandtorv, Lin Stokke og Davy Wathne. Norsk regi var ved Jørn Lavoll. Norsk distributør er Coriander Film. Tissot. Tissot SA er en sveitsisk produsent av klokker og tidtakersystemer, grunnlagt i 1853. Selskapet er i dag en del av Swatch-gruppen. Historie. Tissot ble grunnlagt av Charles-Felicien Tissot og hans sønn Charles-Emile. De etablerte Tissot-fabrikken i byen Le Locle i Sveits. Tissot introduserte det første masseproduserte lommeuret i 1853, og den første antimagnetiske klokken i 1929-30. Selskapet var også først i verden til å produsere klokker av plast, perlemor, tre og stein. Tissot fusjonerte med Omega SA i 1930, og Tissot-Omega-klokker fra denne perioden er svært etterspurte av samlere. Hovedkvarteret ligger fremdeles i Le Locle i Sveits, og selskapet er tilstede i mer enn 150 land verden over. Siden 1983 har Tissot vært en del av Swatch-gruppen, verdens største produsent og distributør av klokker. Tissot er offisiell tidtaker for verdensmesterskapene i sykling, motorsykkel, fekting og ishockey. Tissot har de siste årene blitt kjent for sine "T-touch"-klokker, svært avanserte armbåndsur med et berøringsfølsom safirglass. Disse klokkene har funksjoner som kompass, termometer, barometer og altimeter. Klokkene har vært vist frem i filmer som Lara Croft-serien og Mr. & Mrs. Smith. Storm Before Calm. "Storm Before Calm" er det fjerde studioalbumet til det irske black metal-bandet Primordial. Albumet ble gjennutgitt av Karmageddon Media med et bonusspor (*). Lite viftefly. Lite viftefly ("Herminia grisealis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. Et nokså lite (vingespenn 23 – 27 mm), spinkelt, gråbrunt nattfly. Labialpalpene er noe lengre enn hodet og stikker fram som et nebb. Hannen har en vifte av lange hår på framfoten. Forvingen er noe smalere enn hos de fleste andre viftefly, lyst gråbrun med tre brune tverrlinjer. Den innerste av disse er ganske rett, den midterste går parallelt med den innerste i den bakre halvdelen, men går så i en stor bue utover rundt den kommaformede midtflekken. Fremst nærmer den seg den innerste tverrlinjen og de to møtes ofte nesten ved framkanten. Den ytterste tverrlinjen er bred og kraftig og går i en jevn bue til vingespissen. Bakvingen er noe blekere enn forvingen, med to utydelige, brungrå tverrbånd, det ytterste av dem kantet med hvitt på yttersiden. Arten ligner på vanlig viftefly ("Zanclognatha tarsipennalis"), men er mindre, dessuten ender det ytre tverrbåndet i forvingen klart innenfor vingespissen hos vanlig viftefly. Levevis. Det lille vifteflyet finnes i løvskog og krattvegetasjon. Larvene lever på visne blader av blant andre slåpetorn, hagtorn, eik og bringebær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og videre østover til Japan. I Norge er den forholdsvis vanlig langs kysten fra Oslofjorden til Farsund og Kvinesdal i Vest-Agder. Det finnes også en bestand i innlandet i Kviteseid i Telemark. Nebbviftefly. Nebbviftefly ("Polypogon tentacularia") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Østlandet i Norge, dessuten er den funnet i Sør-Trøndelag og Troms. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 23 – 29 mm, hannen litt større enn hunnen), spinkelt nattfly. Den kjennes lett på at labialpalpene, som stikker fram på undersiden av hodet, er flere ganger så lange som resten av hodet. De ytterste leddene spriker i V-form. Hannens antenner er fjærformede. Vingene er gulhvite til lysbrune med brungrå bestøvning. Forvingen har tre, ofte utydelige, brune tverrlinjer hvorav de to innerste er sterkt krummet eller vinklet, bakvingen har to tverrlinjer, begge ofte nesten usynlige. Levevis. Arten lever på lysåpne steder. Larvene spiser visne blader av ulike urter, blant andre løvetann, gullris og svever. De voksne sommerfuglene flyr både om dagen og om natten, i juni – juli. Utbredelse. Arten er utbredt fra Europa østover til Japan. I Norge er den lokal og sjelden på det indre Østlandet fra Telemark i sør til Oppdal i Sør-Trøndelag. Dessuten er den funnet i Kåfjord i Troms og muligens i Nesseby i Finnmark. Dark Romanticism. "Dark Romanticism" er et samlealbum til det irske black metal-bandet Primordial. Albumet inneholdt en CD og en DVD på 40 minutter. Eikeviftefly. Eikeviftefly ("Pechipogo strigilata") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 27 – 31 mm), spinkelt nattfly. Labialpalpene stikker fram under hodet somet nebb som er lenger enn resten av hodet. Hannen har smalt fjærformede antenner og en vifte av lange hår på bakbeinet. Forvingen er nokså avrundet, lyst brungrå eller gulgrå med brun bestøvning. Den har tre brune tverrlinjer, der de to innerste er omtrent parallelle, sterkt krummet i den fremste delen av vingen. Den ytterste tverrlinjen er smal og ganske rett. Bakvingen er hvit med grå bestøvning, to, vanligvis uskarpe, gråbrune tverrbånd og mørk ytterkant. Levevis. Eikevifteflyet finnes i løv- og blandingsskog, særlig der det er innslag av eik. Larvene, som overvintrer, spiser blader av eik, også av og til bjørk og viere. I alle fall på høsten lever de av visne blader. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli, men skremmes også lett opp om dagen. Utbredelse. Arten er utbredt fra Europa og østover til Japan. I Norge er den forholdsvis vanlig fra Vest-Agder nordover til det nordlige Hedmark. Den er nordligst funnet i Stor-Elvdal. Den mangler på Vestlandet. Skogviftefly. Skogviftefly ("Zanclognatha lunalis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 26 – 31 mm), lyst brunlig nattfly. Arten er litt kraftigere bygd enn andre norske viftefly men likevel temmelig spinkel. Labialpalpene er litt lengre enn resten av hodet og stikker fram som et nebb. Hannen har en kuleformet utvidelse ca. 1/3 ut på antennen og en stor vifte av lange hår på frambeinet. Vingene er lyst brungrå, forvingen har tre brune tverrlinjer og en oval, brun flekk litt foran midten. De to innerste tverrlinjene er omtrent parallelle, sterkt krummet i den framre delen, og avgrenser et bredt midtfelt. Den ytterste tverrlinjen er bredere og nesten rett. Arten ligner på vanlig viftefly ("Zanclognatha tarsipennalis"), men har mørkere vinger og et mer tydelig midtmerke i forvingen. Bakvingen er grågul med to brune, ofte utydelige, tverrbånd. Levevis. Den forekommer i åpen løv- og blandingsskog. Larvene lever på visne blader av ulike trær og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa, videre østover til Korea og Japan. I Norge er den lokal og sjelden i den sørligste landsdelen fra Østfold til Rogaland, dessuten er den funnet i Lærdal i Sogn. Gråbrunt viftefly. Gråbrunt viftefly ("Herminia tarsipennalis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til det nordlige Oppland og Hordaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 27 – 32 mm), lyst gråbrunt nattfly. Den er litt kraftigere enn de fleste andre viftefly men likevel spinkel. Den ligner skogviftefly og lite viftefly, men skiller seg fra førstnevnte på at vingene har gulskjær og at forvingens midtflekk er ganske utydelig, fra sistnevnte på størrelsen og på at den ytterste tverrlinjen i forvingen ender et stykke fra vingespissen. Hannen har en kuleaktig utvidelse ca. 1/3 ut på antennen og en vifte av lange hår på frambeinet. Forvingen er lyst gråbrun med et markert gulskjær, med tre smale, brune tverrlinjer. De to innerste er omtrent parallelle og sterkt buede. Mellom dem er det en svak, smal, brun flekk. Den ytterste tverrlinjen er nokså rett og ender et lite stykke innenfor vingespissen. Bakvingen er gråhvit med grå bestøving, med to, delvis utydelige, grå tverrbånd. Det ytterste av disse er kantet med hvitt på yttersiden. Levevis. Vanlig viftefly lever der det vokser løvtrær. Larven utvikler seg på visne blader av ulike løvtrær. Den spinner seg inn i et silkehylster om høsten og overvintrer, forvandler seg til en puppe neste vår. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august. Utbredelse. Arten er utbredt fra Europa østover til Korea og Japan. I Norge er den forholdsvis vanlig på Sørlandet og det sørligste Østlandet, sjelden på Vestlandet der den nordligst er funnet i Hardanger. Märta Ekström. Märta Ekström,(født 28. januar 1899 på Värmdö, død 25. januar 1952 Jakobs församling i Stockholm), var en svensk skuespiller og sangerinne. Ekström studerte ved Musikaliska akademien for å bli romansesangerinne, men hun endret retning og innledet studier ved Dramatens elevskola 1921–1923. Etter studiene ble hun engasjert ved ulike privatteater i Stockholm fram til 1927. Deretter var hun engasjert ved Dramaten. Hun debuterte med sang på grammofonplate i 1927 og filmdebuterte i 1925 og medvirket i åtte filmer. Hun var gift 1930–1934 med regissøren Alf Sjöberg og 1937–1947 med skuespilleren Frank Sundström. Alberico Archinto. Alberico Archinto (født 8. november 1698 i Milano i Italia, død 30. september 1758) var en kardinal tilknyttet den romerske kurie. Han var kardinalstatssekretær fra 1756 til sin død. Alberico Archinto ble presteviet i 1736, og utnevnt til titularerkebiskop i 1739. Han ble elevert til kardinalsverdigheten ved konsistoriet den 5. april 1756 av pave Benedikt XIV. Olivenfly. Olivenfly ("Trisateles emortualis") er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 24 – 29 mm), slankt, olivgrønt nattfly. Ulikt andre norske viftefly har den ikke påfallende lange labialpalper. Vingene er olivgrønne, men blekner fort til grått på døde eksemplarer. Forvingen har to smale, nesten rette, gule tverrlinjer, bakvingen en slik linje. Begge vingepar har en smal, kommaformet, gulaktig flekk nær midten, men denne er ofte utydelig, særlig i bakvingen. Levevis. Gulbåndflyet lever i varmekjær løvskog. Larvene lever på visne blader av eik, sjeldnere bøk, de kan også spise friske blader. Den overvintrer som puppe på bakken spunnet inn mellom de døde bladene. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst sør og nord, og i det nordlige Asia østover til Japan. I Norge er den funnet spredt i den sørligste landsdelen fra Østfold til Vest-Agder. Den er lokal og sjelden men har muligens blitt vanligere de siste årene. Rosslandsguden. Kopi av Rosslandsguden, plassert på en høyde ved Rossland hvor det originale hodet ble funnet Rosslandsguden er et 61 cm høyt steinhode funnet på begynnelsen av 1700-tallet på Rossland i Sokndal kommune i Rogaland. Hodet ble oppdaget i en steinur i et område rikt på arkeologiske funn, som blant annet to blotekar, et horg og flere skålgroper. Man antar at Rosslandsguden har vært forbundet med dyrkelse av Frøy. Det har vært debatt om hvorvidt hodet er en forfalskning eller om det faktisk er et ekte steinhode fra forhistorisk tid. Arkeologer har etter nærmere undersøkelser kommet frem til at det trolig er autentisk og kan dateres til førkristen jernalder. Rosslandsguden er da unik, ettersom det er det eneste steinhodet av sitt slag som er funnet i Norge. I dag står Rosslandsguden på Dalane Folkemuseum i Egersund, men en kopi av steinhodet er plassert på Rossland hvor originalen en gang ble funnet. Lundateologin. Lundateologin ("Lund-teologien") er en luthersk teologisk retning som vokste frem fra 1920-årene og fremover ved og rundt Universitetet i Lund. Dens fremste skikkelser var Anders Nygren, Gustaf Aulén og Ragnar Bring. Felles for lundteologene var at de ville gjøre opp med den liberale teologi og benytte seg av et vitenskapelig holdbart grunnlag i det teologiske arbeidet. De interesserte seg også for undersøkelsen av kristendommens «egenart». Blåfjærfly. Blåfjærfly ("Phytometra viridaria") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et ganske lite (vingespenn 17 – 21 mm) og spinkelt nattfly, et av de minste norske medlemmene av denne familien. Den ligner ikke på noen andre nattfly men kan forveksles med gressmott (Crambidae) i underfamilien Pyraustinae. Palpene er lange og tynne, men oppoverbøyd slik at de ikke stikker fram som et nebb foran hodet. Forvingen er trekantet, gulaktig brunoliven, den ytterste tredjedelen mer eller mindre purpurfarget. Det røde området er delt i to av en lys siksak-tverrlinje (bølgelinje). Bakvingen er farget omtrent som forvingen men gjerne litt mørkere. Den har to purpurfargede tverrbånd men disse er ofte utydelige. Levevis. Arten finnes på enger, tørre bakker og i åpen skog. Larvene lever på blåfjær ("Polygala" spp.). Arten overvintrer som puppe. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i juni – juli, av og til også mai og august. Det er sannsynlig at den kan ha to generasjoner enkelte somre. Utbredelse. Den er utbredt fra Europa østover til Japan. I Norge er den funnet spredt nord til Molde. Forekomsten er lokal men den kan være tallrik der den finnes. The Gathering Wilderness. "The Gathering Wilderness" er det femte studioalbumet til det irske black metal-bandet Primordial. Neslenebbfly. Neslenebbfly ("Hypena proboscidalis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31 – 39 mm), slankt, gulbrunt nattfly. Labialpalpene er lange og stikker fram som et nebb foran hodet. Antennene er trådformede hos begge kjønn. Forvingen er bred og trekantet, med markert, litt uttrukket spiss. Den er gulbrun med spredte, mørkere skjell, den fremre delen av ytterkanten er mørkere enn resten. Vingen har to nesten rette, brune tverrlinjer, den innerste av disse har et V-formet innhakk nær framkanten. Bakvingen er hvit, med grå bestøvning unntatt langs framkanten. Ytterkanten er brun. Larven er ensfarget grønn. Levevis. Arten er vanlig i hager, løvskog, på skrotemark, i kanten av dyrket mark og andre steder der det vokser brennesle ("Urtica dioica"), som er larvenes næringsplante. Larvene utvikler seg mellom sammenspunne blader av nesle. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august og kommer gjerne til lys. De skremmes også lett opp om dagen. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Afrika, i hele Europa og i det nordlige Asia østover til Korea og Japan. I Norge er den vanlig nord til Saltdal i Nordland. Humlenebbfly. Humlenebbfly ("Hypena rostralis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det sørlige Østlandet i Norge,men er trolig ganske sjelden. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 26 – 30 mm), slankt nattfly. Labialpalpene er svært ange og stikker fram foran hodet som et nebb. Antennene er trådformede hos begge kjønn. Forvingene er temmelig små og smale, bakvingene derimot påfallende store og brede. Forvingen er brun- eller gråaktig, av og til svært mørk. Den er vanligvis delt i en mørkere, indre del og en lysere, ytre del av en mer eller mindre lys skrålinje. Vingespissen har en kort, svart skråstrek. Bakvingen er hvit med brun ytterkant, med grå bestøvning ved roten. Larven er grønn med en smal, hvit lengdestripe på hver side av ryggen. Levevis. Denne arten har larver som lever på humle ("Humulus lupulus") og finnes der denne vokser, helst i skogkanter og i gamle hager der humlen har vært dyrket. Larvene utvikler seg mellom sammenspunne humleblader. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – oktober før de overvintrer og flyr igjen i april – juni. De kommer sjelden til lys. Denne arten er derfor trolig en del oversett, det er enklere å finne larvene enn de voksne sommerfuglene. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og videre østover til Japan. I Norge er den funnet på Østlandet fra Tvedestrand i sør til Elverum i nord, men den er regnet for å være svært sjelden. Den kan muligens være en del oversett fordi de voksne sommerfuglene ikke kommer til lys og er vanskelige å finne. Primordial / Mael Mórdha. "Primordial / Mael Mórdha" er et split album mellom de to irske bandene Primordial og Mael Mórdha. Blåbærnebbfly. Blåbærnebbfly ("Hypena crassalis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet i det sørligste Norge vestover til Rogaland. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 27 – 31 mm), slankt nattfly med brede vinger. Palpene er lange og stikker fram foran hodet som et nebb, dog ikke så lange som hos de andre norske "Hypena-"artene. Antennene er trådformede hos begge kjønn. Forvingen er trekantet med markert vingespiss. Arten erlett kjennelig på at forvingen har et stort, mørkbrunt eller mørkgrått felt som strekker seg langs framkanten fra roten og ca. 2/3 ut i vingen, og gjør en bue bakover nesten til bakkanten. Vingens grunnfarge er vanligvis brunhvit eller lysbrun, men kan være ganske mørk. Det er en kort, svart skråstrek i vingespissen. Vingens ytterkant er grå, ytterst med en stiplet, mørk linje. Bakvingen er hvit til lysbrun med grå bestøvning og en stiplet, mørk linje langs ytterkanten. Helt mørke (melanistiske) eksemplarer forekommer nokså ofte. Levevis. Arten lever i skog der det vokser rikelig med blåbær ("Vaccinium myrtillus"), som er larvenes næringsplante. De utvikler seg der på ettersommeren og forvandler seg til pupper før de overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr fra skumringen og utover natta i juni – juli. Utbredelse. Blåbærnebbflyet er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og nord. Mot øst går den til Armenia og det sørlige Russland. I Norge er den nokså vanlig på Sørlandet og det sørligste Østlandet, fra Vestlandet er det bare ett funn fra Klepp i Rogaland. Avanguardia Nazionale. Avanguardia Nazionale (italiensk for «avantgarde») var en utenomparlamentarisk og nyfascistisk organisasjon som, under ledelse av Stefano Delle Chiaie, ble grunnlagt i 1960 av utbrytere fra det fascistiske partiet Movimento Sociale Italiano. Organisasjonen forkastet partiets parlamentariske arbeide, og arbeidet utenfor det politiske systemet for å undergrave demokratiet og gjeninnføre den fascistiske totalitære stat. Organisasjonens medlemmer ble ofte betegnet som terrorister, og det ble hevdet at Della Chiaie var involvert i produksjon av bomber i Spania. Della Chiaie var også en nær venn av Licio Gelli, som var stormester i Propaganda Due. Organisasjonen hadde tette forbindelser til "Ordine Nuovo" og andre ekstremistiske grupper. Et kjent medlem var Vincenzo Vinciguerra som i 1984 ble dømt til livsvarig fengsel for bilbomben i Piteano, Venezia, i 1972. En gruppe med samme navn ble grunnlagt i 1970 av Adriano Tilgher. Bevegelsen ble forbudt av den italienske regjeringen, som betraktet den som et forsøk på å gjenopprette Benito Mussolinis nasjonale fascistparti. Et medlem av bevegelsen, Mario Ricci, deltok i 1978 i drapet på den baskiske separatistorganisasjonen ETAs leder José Miguel Beñaran Ordeñana. Ordeñana hadde på sin side deltatt i drapet på Francisco Francos statsminister Luis Carrero Blanco i 1973. En nyfascistisk månedlig publikasjon kalt "Avantgardia", som utgis av Comunità Politica di Avanguardia, hevder å være det offisielle organet til "Avanguardia Nazionale", selv om organisasjonen fortsatt er forbudt i Italia. Kjukefly. Kjukefly ("Parascotia fuliginaria") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 22 – 28 mm), slankt, mørkfarget nattfly. Med sin slanke kroppsbygning, brede vinger og fjærformede antenner hos hannen ligner arten mer på en måler (Geometridae) enn på et nattfly, den hviler også som en måler med vingene spredt flatt mot underlaget. Det finnes imidlertid ingen målere i Norge den kan forveksles med. Labialpalpene er lange og stikker fram foran hodet som et nebb. Hannen har fjærformede antenner. Vingene er mørkgrå med 2-3 uskarpe, oppbrutte, gule tverrbånd. Begge vingepar har en avlang, svart midtflekk. Larven har nokså lange, stive børster og er svart med parvise, gule flekker langs ryggen. Levevis. Kjukeflyet lever i skog, som helst skal ha mye død ved. Larvene utvikler seg vanligvis på kjuker, særlig knuskkjuke ("Fomes fomentarius"), men de kan også leve på sopphyfer i morknende ved eller på lav. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa østover til Uralfjellene og Kaukasus. I Norge er den nokså vanlig på Sørlandet og på Østlandet nordover til Gjøvik. På Vestlandet finnes den i de indre delene av Hordaland og Sogn og Fjordane. To the Nameless Dead. "To the Nameless Dead" er det sjette studioalbumet til det irske black metal bandet Primordial. Det ble også utgitt en CD fra Rock Hard Festivalen i 2006 med seks bonusspor (*). Chemikal Underground. Chemikal Underground er et skotsk plateselskap som ble startet i 1994 av medlemmene av bandet The Delgados fra Glasgow. Bandet startet plateselskapet for å utgi sin første single. Chemikal Underground utviklet seg til å bli et viktig plateselskap for den skotske indiescenen, blant annet med å gi ut debutplatene til Mogwai og Arab Strap. Andre band og artister selskapet gir ut, er for eksempel Magoo, Aereogramme, Cha Cha Cohen, Sluts of Trust, Suckle, Radar Brothers, Mother and the Addicts og De Rosa og soloarbeidet til Malcolm Middleton fra Arab Strap. I tillegg har selskapet gitt ut de fleste av The Delgados' plater. Erlend Johansen. Erlend Johansen (født 13. januar 1986) er en norsk fotballspiller. Han er målvakt og spiller på Årdal FK. Han har tidligere spilt for moderklubben Bjarg, Brann, Vålerenga og Åsane. Han signerte for Løv-Ham sommeren 2008 og var i klubben ut 2010-sesongen. I 2004 var han på prøvespill hos den engelske klubben Blackburn. Johansen hadde ett suksessrikt opphold i Brann og bare 18 år gammel signerte han proffkontrakt med Vålerenga. Oppholdet ble aldri den helt store suksessen etter å ha spilt med brukket hånd i syv måneder. Johansen har over ti landskamper for aldersbestemte landslag. Den 16. mai 2009 fikk Johansen sin debut i 1. divisjon da Løv-Ham beseiret Sarpsborg 08. Han studerer idrett i Sogndal og dette var vanskelig å koordinere med fotball i Bergen. Erlend Johansen spiller nå i 3 divisjon, for klubben Årdal FK. Egypt under Sommer-OL 1936. Egypt under Sommer-OL 1936. 60 sportsutøvere fra Egypt, alle menn, deltok i ti sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Egypt kom på femtendeplass med to- gull- en sølv og to bronsemedaljer. Pól MacAmlaigh. Pól MacAmlaigh er en irsk bassist. Han er kjent som en av grunleggerne til bandet Primordial. Ciáran MacUiliam. Ciáran MacUiliam er en irsk gitarist. Han er kjent som en av grunleggerne til bandet Primordial. Vestcup. Vestcup er en årlig volleyballturnering som arrangeres av KFUM Stavanger Volleyball i Stavanger. Historie. Turneringen startet i 1987 som Vestcup og har i løpet av årene blitt en av Norges største innendørs volleyball turneringer. Åpningsturneringen i Rogaland var før 1987 en årlig turnering for alle lag i Rogaland. Turneringen var en stormønstring med kamper i omtrent alle idrettshaller i Stavanger området, og tilreisende lag fra hele fylket. I 1987 overtok KFUM Stavanger den tekniske delen av arrangementet og skiftet navn til Vestcup. Deltakelse. Vestcup har alltid vært turneringen for elite og bredde. Alle lag på alle nivå deltar, og gjennom årenes løp har det også vært utenlandsk deltakelse. Interessen for volleyball har generelt sett vært varierende siden 1980-tallet og 2009 spilles det senior serier i kun tre divisjoner. Denne nedgangen i antall divisjoner/lag har også betydning for antall påmeldte lag til Vestcup, men allikevel har Vestcup klart å være attraktiv for mange lag hvert år. Årsaken til dette er mange men Vestcup har alltid lagt vekt på å gi lagene så god turnering som mulig med så mange kamper som mulig. Kampoppsettet i Vestcup lages blant annet med innledende puljespill samt sluttspill med cup med plasseringskamper for alle lag. Dette betyr at alle lag uansett plassering får minimum 4 og helt opp mot 7-8 kamper i løpet av helgen. Dermed blir det en turnering med stort utbytte med verdifull kamptrening før volleyballsesongen starter. Siden tidlig på 1990-tallet har det Vestcup blitt arrangert i sin helhet i Stavanger Idrettshall uten behov for å bruke flere idrettshaller rundt omkring i Stavanger området. Etter ca 2000 har det vært en oppgang i antall lag til Vestcup etterhvert som interessen for volleyball i Norge også har blitt større, og antall lag har øket slik at det har vært behov for flere haller igjen. Vestcup har da benyttet KFUM Stavanger sin egen idrettshall – Ynglingehallen – i tillegg til Stavanger Idrettshall for å arrangere Vestcup. Stavanger Idrettshall. Stavanger Idrettshall deles inn i 4 deler hvor det totalt kan benyttes 12 volleyballbaner med redusert servefelt. Ynglingehallen. Ynglingehallen er KFUM Stavanger sin egen idrettshall og hjemmebanen for KFUM Stavanger sine elitekamper. Hallen ligger kun 5 minutters gange fra Stavanger Idrettshall og like ved klubbhuset Ynglingen. Ynglingehallen kan deles inn i 4 baner eller en stor bane med internasjonal standard som utnytter hele hallen. KFUM Stavanger har arrangert mange turneringer i Ynglingehallen samt Norgesmesterskap for aldersbestemte klasser. U19 i 2003, U17 i 2004, U17 i 2009. Ibrahim Shams. Ibrahim Hassanien Shams (født 20. september 1914 i Alexandria, død 1984) var en egyptisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Shams vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de tre foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris og Los Angeles. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Shams løftet sammenlagt 300,0 kilo, 12,5 kilo mindre enn gullvinneren Anthony Terlazzo fra USA og fem kilo mindre enn landsmannen Saleh Soliman som fikk sølv. Tolv år senere, under Sommer-OL 1948 i London, ble Shams olympisk mester i vektløfting. Han vant lettvekt-klassen, opp til 67,5 kg, med sammenlagt løft på 360 kilo. Naihmass Nemtheanga. Alan Averill, kjent under artistnavnet Naihmass Nemtheanga, er en irsk vokalist. Han har vært medlem av bandet Primordial siden 1991. Han er også medlem av det italienske bandet Void of Silence og driver solo-prosjektet Plagued. 2900 Happiness. 2900 Happiness er en dansk TV-serie som TV3 Danmark startet å sende 17. september 2007. I Danmark vises det en episode hver mandag-torsdag klokken 19.30. Seriens produseres av Nordisk Film for TV3 Danmark. Hver episode er 30 minutter lang (inkludert en reklamepause). Først ble det produsert 48 episoder, men på grunn av at serien fikk mange seere ble det bestemt at ytterligere 96 episoder ble produsert. Navnet refererer til postnummeret i Hellerup, der serien utspiller seg. Serien er en stor suksees i Danmark, men da TV3 Sverige startet å sende den i Sverige i 2008 oppnådde ikke serien den samme populariteten, og serien ble etter hvert flyttet til å kun vises på nett-tv på grunn av liten seeroppslutning. TV3 Sverige bestemte seg for å ikke sende mer en den første sesongen av serien. I Norge er serien ikke vist. Ebbe Sand. Ebbe Sand (født 19. juli 1972 i Hadsund nord på Jylland) er en dansk tidligere profesjonell fotballspiller som er mest kjent for sin tid i den tyske storklubben Schalke 04. I 2001 ble han Bundesligas toppscorer og tok samme året og året etter cupgull med Schalke. I løpet av sin karriere fikk han med seg 66 landskamper, inkludert kamper i to verdensmesterskap, i 1998 og 2002, samt to europamesterskap, i 2000 og 2004. Sand er kjent som den spilleren som gjennom tidene som har scoret det raskeste målet etter innbytte i et verdensmesterskap, under mesterskapet i 1998. Etter han la opp som fotballspiller i 2006 gikk han til Silkeborg IF som talentspeider og fikk sin testimonalkamp for sin danske moderklubb Brøndby IF mot det danske landslaget. Biografi. Ebbe Sand startet sin fotballkarriere ved å spille for hjembyens fotballklubb Hadsunds BK sammen med tvillingbroren Peter. Peter Sand spilte senere for flere store og små klubber i inn og utland, blant annet for Stabæk. Etter flere år i juniorklubben sin flyttet Ebbe og Peter fra småbyen Hadsund til hovedstaden København. Her var planen for begge å prøve seg i byens andre toppserieklubb Brøndby IF, samtidig som de ville studere til å bli bygningsingeniører. Begge brødrene slet i starten og det var først i 1995 at Ebbe fikk sitt gjennombrudd i hovedstadsklubben, mens broren Peter aldri fikk sitt gjennombrudd og la fotballen på hylla for en stund. Nasjonalt gjennombrudd. I sin gjennombruddsesong i 1995 scorte Ebbe Sand 12 mål på 30 kamper og hjalp dermed Brøndby til å vinne den danske serietittelen. Brøndby med Sand på laget vant også serien de to neste sesongene, og i 1998 var lykkeåret for Ebbe Sand da han tok «The Double» i Danmark, vant toppscorertittelen og fikk sin første landskamp mot den 22. april 1998. Samme år ble han også tatt ut til s tropp for verdensmesterskapet i fotball i Frankrike. Ebbe Sand fikk spille i alle fem kampene i hans første verdensmesterskap og hans første landslagsmål kom i kampen mot Nigeria. Det var her han fikk sin eksepsjonelle rekord som den raskeste scoringen etter innbytte i et verdensmesterskap noensinne. 1998 skulle vise seg å bli Ebbe Sands mest innholdsrike år. I tillegg til en dryss med priser (blant annet årets danske spiller) fikk han sent på året beskjed om at han hadde fått påvist kreft i testikkelen. Sand fikk fjernet kreften og mot alle odds var han tilbake igjen bare en måned etter operasjonen. Utlandet venter. Sand foran Schalkes tidligere stadion, Parkstadion. Etter verdensmesterskapet i 1998 fikk Ebbe Sand enda en sesong for Brøndby med 20 mål for de gule, før han ble solgt til den tyske toppklubben Schalke for ti millioner tyske mark. På den tiden gjorde dette Sand til tidenes dyreste eksport fra en dansk klubb. Sands første sesong i Tyskland ble en stor suksess og han scorte 14 mål selv om Schalke endte på en skuffende 13. plass i Bundesligaen. Internasjonalt gikk det heller ikke så bra, og Sand fikk kun to kamper i Europamesterskapet i 2000 og ble benket etter to dårlige fremvisninger for til den siste kampen. Neste sesong ble derimot mer suksessfull for Sand. Hans tyske klubb Schalke 04 tok seriesølv i 2001 etter å ha blitt slått av Bayern München på målstreken. Sølvet gjorde at Schalke kvalifiserte seg til Champions League. Samme året vant de også den tyske cupen og Ebbe Sand endte på 22 mål og delt topscorertittel. Han vant også prisen årets danske spiller. Året etter vant Schalke den tyske cupen igjen og endte på 5. plass i Bundesligaen. For landslaget scorte Sand hele ni mål på ti kamper og det endte med kvalifikasjon til Verdensmesterskapet i fotball 2002 i Japan/Korea. For Danmark gikk ikke denne turneringen så bra og de kom ikke videre til finalerundene. Ebbe Sand spilte to kamper og en kamp som innbytter og reiste hjem skuffet over sin egen innsats. Etter VM 02 gikk karrieren til Sand gradvis nedover. Han scorte ikke like mye og i 2002-2003 scorte Sand 6 mål, mens i 2003-2004 scorte han åtte mål. s innsats i Europamesterskapet 2004 var bedre enn de to foregående mesterskapene og Danmark tok seg videre til finalespillet, men Sand gikk glipp av kvartfinalen grunnet skade. Etter EM 04 tok Ebbe Sand beslutningen om at han trekker seg fra videre landslagsspill siden han ville fokusere mer på klubbfotballen i Schalke. 2004-2005 sesongen gikk like dårlig som de to foregående årene og han scorte bare åtte mål i serien. Sommeren 2005 tok Ebbe Sand beslutningen om at den forestående sesongen skulle bli hans siste som aktiv spiller. Han ville gjøre virkelighet av drømmen om å bli talentspeider og ville flytte tilbake til Danmark. Han avslo tilbud fra Schalke om videre trenervirke i klubben. I hans siste sesong for Schalke ble han også valgt som lagkaptein, selv om både Søren Larsen og Kevin Kurányi viste plass til benken og reservespiller. Hans siste kamp som aktiv fotballspiller kom mot Stuttgart i mai 2006 og det endte med scoring og seier, samt stående applaus da han ble byttet ut. Miles Davis' diskografi. Miles Davis' diskografi er en samlet liste over album utgitt av Miles Davis. Columbia 1955 – 1976. Innspillingene for Columbia Records regnes for å være den mest kunstneriske og økonomiske suksessfulle perioden i Davis sin karriere. Assault on Precinct 13 (2005). "Assault on Precinct 13" er en fransk-amerikansk krim- og actionthriller fra 2005 regissert av Jean-François Richet. Hovedrollene spilles av Ethan Hawke og Laurence Fishburne. Andre sentrale roller spilles av John Leguizamo, Maria Bello, John Leguizamo, Drea de Matteo, Brian Dennehy og Gabriel Byrne. Filmen er en nyinnspilling av John Carpenters kultfilm "Assault on Precinct 13" (1976), men avviker en del fra originalen. Handling. Handlingen er lagt til en falleferdig politistasjon i Detroit på nyttårsaften. Den avsidesliggende politistasjonen skal etter planen nedlegges og alle på stasjonen er i ferd med å planlegge avviklingen. Sersjant Jake Roenick (Ethan Hawke) har ansvaret for stasjonen fram til midnatt og akter å tilbringe kvelden med en flaske sprit og den sexy sekretæren Iris (Drea de Matteo). Nyttårskvelden blir imidlertid ikke fult så rolig som det de ansatte forventer da en fangetransport ser seg nødt til å søke ly på stasjonen grunnet en voldsom snøstorm. Plutselig får Roenick ansvaret for en fargerik samling fanger – som inkluderer den legendariske forbryterkongen Bishop (Laurence Fishburn). Etter en stund beskytes og beleires polistasjonen av en ukjent gruppering som samtidig sørger for å kutte stasjonens forbindelse med omverdenen. De som bestyrer stedet skjønner raskt at angriperne er ute etter fangen Bishop som er siktet for drap på en politimann. Men da Roenick klarer og drepe en av de desperate angriperne finner han til sitt sjokk ut at vedkommende er politimann. De ansatte skjønner etterhvert at de er utsatt for et komplott og at også deres egne liv er i stor fare. Både politifolk og stedets fanger er nødt til å beskytte seg med alle midler mot en gruppe profesjonelle angripere som besittet de mest avanserte våpen. Filmanmelderne og seertall. Filmen fikk middels mottakelse fra filmkritikerne, men ble ikke så godt besøkt på kino. Den spilte inn ca $20 millioner på amerikanske kinoer og ca $35 millioner på verdensbasis ($50 000 i Norge). Sett i forhold til filmens budsjett på $30 millioner er dette ansett som dårlig. Den havnet på 113-plass over de mest innbringende kinofilmene i USA for 2005. Den har fått brukbare 61% på Rotten Tomatoes. Den kjente filmkritikeren Roger Ebert gav den middels bra omtale. Mottakelse i Norge. "Assault..." fikk god omtale av NRKs Filmpolitiet som gav den terning 5. Anmelderen skrev blant annet at: «Endelig kommer en fullverdig actionfilm fra Hollywood som definitivt ikke er redigert ned til lavere aldersgrense for å tjene penger. Beleiringen – Assault on Precinct 13” er en blodig tøff orgie av kuler og krutt!». VGs anmelder gav den terningkast fire og beskrev den som «En gjennomført stilsikker actionstudie». Anmelderen påengerer samtidig at dette er en filmtype som er mest for fansen. Aftenpostens anmelder var middels førnøyd og gav den terningkast tre. Anmelderen forsøkte å påengtere at dette var en rendyrket sjangerfilm, og at den derav ikke bøde på mange overraskelser – «Men den fungerer og er akkurat passe spennende, om enn ikke alltid like logisk». Filmen fikk dårlig mottakelse av Dagbladets anmelder som gav den terningkast to. Anmelderen beskrev den i ordelag som «Gjenbruk av velkjent actiontema», og «Dette er David mot Goliat, samt heftig bruk av pyroteknikk mot tynnkledte kvinner i snøstorm, uten at det blir særlig sexy eller spennende». Priser og nominasjoner. Filmens lyd-team ble i 2005 tildelt en DGC Craft Award ved Directors Guild of Canada. Skuespiller og rapartist Ja Rule ble samme år nominert til en Teen Choice Award for sin rolle i filmen. Laurence Fishburne ble året etter nominert til en Image Award. Forskjeller fra originalen. Denne filmen skiller seg fra originalen fra 1976 på flere områder. For det første er den mer kynisk og mørkere enn originalen, og miljøet den er hensatt i er også helt ulikt den første. Mens handlingen i den første filmen er lagt til en varm sommernatt i California er denne lagt til en kalt nyttårsnatt i Detroit med snøstorm som et av bakgrunnsteppene. De mer rasmessige rollene er også byttet om. I den første filmen var det en ubekymret farget politimann som fikk i oppdrag å lede stasjonen de siste dagene før den skulle nedlegges, mens det i denne er en hvit mann med psykiske problemer som er den leder. Fangerollen er også byttet om. I den første filmen var en den hvit drapsdømt mann på vei til dødscelle som hadde rollen som fangen, mens det i denne er en rik farget mann som nylig har blitt arrestert for drapet på en politimann. Bakgrunnen for beleiringen er også helt forskjellig fra den første. I den første var det en blodtørstig gategjeng som ønsket å få utlevert en sivilist som søkte tilflykt ved stasjonen. I denne filmen er derimot bakgrunnen for beleiringen et komplott med sterke forgreninger inn i politiets rekker. Den avviker også ved at sluttfasen av filmen utspiller seg utenfor politistasjonen, mens handlingen i den første var lagt til politistasjonen til siste slutt. Plagued. Plagued er et black metal-soloprosjekt fra Irland. Naihmass Nemtheanga har i alt utgitt et split album sammen med det tyske black metal bandet Trimonium. Split albumet hadde bare to spor, ett fra Plagued, «Fire Still Burns» (8:18), og ett fra Trimonium, «Fire Still Burns» (7:37). Herrene i Haven. Herrene i Haven er en norsk musikkgruppe som oppstod i Tønsberg på 1980-tallet under navnet Kjernefamilien. Bandet bestod av Reidar Vinje Stensvold (vokal/gitar), Olaf Kamfjord (bass), Terje Johannesen (gitar/trompet) og Jon Rosslund (perkusjon). Bandet skiftet senere navn til Herrene i Haven. Andrè Vrolijk ble med i bandet i 2004 og deltok på den siste utgivelsen som sanger og låtskriver. Bandet skriver musikk til tekster av forfatteren Stein Erik Lunde. Dette bandet utgjorde også prosjektet "Ødeland Kvartal", sammen med Malvina Wisløff på 1990-tallet. De ga ut plata "4 sanger av Bob Dylan" i 1996. De opptrådte i flere år med oversatte sanger av Bob Dylan. Ibrahim Wasif. Ibrahim Wasif var en egyptisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wasif vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de tre foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris og Los Angeles. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Wasif løftet sammenlagt 360,0 kilo, 12,5 kilo mindre enn gullvinneren Louis Hostin fra Frankrike og fem kilo mindre enn tyskeren Eugen Deutsch som fikk sølv. Zulifqar Munir. Zulifqar Munir (født 3. april 1970 i Lahore, Punjab, Pakistan) er første norsk-pakistanske advokat, med juridisk embetseksamen fra UiO (1999). Fra 2000 var Zulifqar Munir advokatfullmektig ved Advokatfirmaet Furuholmen AS, inntil 2002 hvorpå Munir startet Advokatfellesskapet H-M i samarbeid med Advokat Petter Halvorsen. Gran Torino. "Gran Torino" er en amerikansk dramafilm fra 2008 regissert av Clint Eastwood. Han spiller selv hovedrollen som en innesluttet enkemann som må forholde seg til de nye, fremmede naboene. Filmen hadde premiere første gang i USA 12. desember 2008 og i Norge 20. mars 2009. Filmåret 1898. Filmåret 1898 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1898. Fødsler. Bessie Love (* 10. september) Lotte Lenya (* 18. oktober) Egypt under Sommer-OL 1928. Egypt under Sommer-OL 1928. 38 sportsutøvere fra Egypt deltok i fem sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Egypt kom på syttendeplass med to- gull- en sølv og en bronsemedalje. Giovanni Antonio Facchinetti de Nuce. Facchinetti de Nuce, Giovanni Antonio1 Facchinetti de Nuce, Giovanni Antonio1 Farid Simaika. Farid Simaika (født 18. juni 1907 i Alexandria, død 1944) var en egyptisk stuper som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Simaika vant to olympiske medaljer i stuping under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i tårnstup bak Pete Desjardins fra USA og i sviktstup ble han nummer tre bak de begge amerikanske stuperne Pete Desjardins og Michael Galitzen Simaika var USA pilot under andre verdenskrig, han ble skutt ned over Ny Guinea og drept av hodejegere Amund Svensson. Amund Svensson (født), også kjent under artistnavnene Pzy-clone og Psy Coma, er en norsk gitarist og låtskriver. Han er mest kjent som gitaristen i industriell metal bandet The Kovenant, tidligere kjent som Covenant. Han har også vært gjest i bandet Troll på de to studioalbumene "The Last Predators" og "Universal". Solveig Barstad. Solveig Margrethe Barstad (født 4. desember 1966 i Førde) er en norsk programleder for TV 2. Hun har hovedfag i statsvitenskap og grunnfag i historie og offentlig rett fra Universitetet i Oslo. Solveig Barstad jobbet tidligere i NRK "Dagsnytt" og har vært journalist i NRK Sogn og Fjordane og kanalvert i NRK Fjernsynet. Siden 1995 har hun vært tilknyttet TV 2, først som programleder og redaksjonsleder i "God morgen, Norge!" før hun i år 2000 tok over som programleder i "TV 2 hjelper deg" etter Arve Juritzen. Hun er datter av Helge Barstad og søster av Hilde Barstad, begge Høyre-politikere. Sammen med søsteren var hun aktiv i Unge Høyre i 1980-årene og deltok på Unge Høyres elitekurs i 1986. Solveig Barstad er gift med Høyre-politiker Jan Tore Sanner og bosatt på Høvik i Bærum. Albert Castelyns. Albert Castelyns (født 2. mai 1917) var en belgisk sportsutøver som deltok i både sommer- og vinter-OL, Sommer-OL 1936 i Berlin og Vinter-OL 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Castelyns vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Stoelen spilte fem kamper under vannpoloturnering i Berlin. Han var også med i to vinter-OL, 1952 og 1956 og konkurrerte i bobsleigh. Hans beste plassering var en sjetteplass i toerbob under OL 1952 i Oslo. Stefano Delle Chiaie. Stefano Delle Chiaie (født 13. september 1936 i Caserta, Italia) er en italiensk fascist som var involvert i Organizzazione Gladios spenningskapende strategi og Sør-Amerikas operasjon Condor. Chiaie var medlem av "Ordine Nuovo" og grunnleggeren av "Avanguardia Nazionale". Han var også medlem av Propaganda Due og en nær venn av dens stormester Licio Gelli. Stefano Chiae var blant aktørene i Yves Guérin-Séracs såkalte «Aginter Press» som ble grunnlagt i Portugal i 1965 av fascisten António de Oliveira Salazar. Den 8. desember 1970 deltok han i Junio Valerio Borgheses mislykkede forsøk på å gjennomføre et statskupp i Italia, hvoretter han flyktet til Francisco Francos Spania, i likhet med Vincenzo Vinciguerra. I Spania stiftet han bekjentskap med fremtidige medlemmer av dødsskvadronen Grupos Antiterroristas de Liberación. Den 20. juni 1973 var Stefano Chiae delaktig i Ezeiza-massakren i Argentina. I 1975 samarbeidet han med Michael Townley, agent for Augusto Pinochets hemmelige politi Dirección de Inteligencia Nacional, i et mislykket drapsforsøk på den kristelig-demokratiske, Chilenske politikeren Bernardo Leighton. I 1976 deltok Chiae i terror-handlinger i Montejurra, Spania, rettet mot Carlistene. Sammen med den tidligere nazisten og krigsforbryteren Klaus Barbie, var han delaktig i Luis García Meza Tejadas «kokain-kupp» i Bolivia i 1980. Etterforskningen som ble utført av den Spanske dommeren Baltasar Garzón, viser at Stefano Chiae på én og samme tid arbeidet for Argentinas antikommunistiske allianse, Augusto Pinochets hemmelige politi Dirección de Inteligencia Nacional og Hugo Banzers diktatur i Bolivia. I 1989 ble Stefano Chiae arrestert i Caracas, Venezuela, etter å ha flyktet fra Bolivia like etter at Hernán Siles Zuazo ble valgt til president den 10. oktober 1982. Les Têtes Brulées. Les Têtes Brulées var en verdenskjent popgruppe fra Kamerun som spilte bikutsi musikk. Navnet betyr "svidde hoder" på fransk. Gruppen ble startet i 1986 av sangeren Jean-Marie Ahanda og gitaristen Theodore Epeme, også kjent under artistnavnet Zansibar. Gruppens slo gjennom internasjonalt i 1990 med LP-platen "Hot Heads", det første internasjonale bikutsi-albumet. Les Têtes Brulées turnerte i USA og en rekke land i Europa og Asia. Gruppen opptrådte bl.a. på TMV-festivalen i Trondheim i 1991. Samleplaten "Bikutsi Fever" kom ut i 2000. Knappetunnelen. Knappetunnelen er en veitunnel under bygging på fylkesvei 557 Ringvei Vest i Bergen. Byggetrinn 1 som nå er ferdig omfattet 2,6 km fra Dolvik under Søreide og Nordåsstraumen til Sandeide, samt arm til Straume. Denne strekningen ble åpnet 10. september 2010. På denne strekningen under Nordåsstraumen krysser Knappetunnelen rett på innsiden av dagens bro og ligger 29 meter under havnivå, med minste fjelloverdekning på 13-15 meter. Vegdirektoratet har gitt dispensasjon for dette da normal overdekning på undersjøiske tunneler er på 50 meter. Byggetrinn 2 omfatter nye 2,8 km videreføring nordover til Liavatnet med planlagt byggetid fra 1. kvartal 2011 til åpning i 2015. Tunnelens totallengde fra Dolvik til Liavatnet blir da ca. 5,4 km. Navnestrid. Statens vegvesen bad om Bergen kommunes uttalelse vedrørende valg av navn på den nye tunnelen, og vurderte fire navneforslag: Knappentunnelen, Bjørgetunnelen, Søreidetunnelen og Dolviktunnelen, hvorav førstnevnte ble foreslått. Bergen kommune gav sin tilslutning til navnet Knappentunnelen. Statens kartverk mottok deretter sterke innvendinger til skrivemåten av navnet fra Språkrådet – Stadnamntenesta på Vestlandet. I innvendingene fra Stadnamntenesta står det blant annet: – I stadnamnsamlinga til Asbjørn Øye finn me «knappa, fjelle» og «knappa, sonne» i det området det her er snakk om, og i SSR finst Knappasundet og Knappatjørna som to vedtekne namneformer. Alle desse tre namna er tilliks med det aktuelle tunnelnamnet avleidde av namnet Knappen. I bygdemålet som rådde tidlegare i dette området, heiter det på dame måten «ei knappanål» med a i mellomleddet. I bymålet og i talemålet som er dominerande i det aktuelle området i dag, blir det sagt «knappe-nål». Difor må det no vera like tilrådeleg å skriva Knappetunnelen som Knappatunnelen», mener Stadnamntenesta på Vestlandet. Knappentunnelen som Statens vegvesen foreslo, og byrådet gav sin tilslutning til, er derfor ikke å anbefale ifølge Stadnamntenesta. Statens kartverk Bergen, som har vedtaksretten for skrivemåten, vedtok da at tunnelen skulle lyde navnet Knappetunnelen. Dette vekket en hissig debatt i lokalpressen, og hva den blir hetende på folkemunne er en helt annen sak. Shanachie Records. Shanachie Records er et av verdens største uavhengige plateselskap. Selskapet ble startet i Canada i 1976. Ordet "shanachie" betyr historieforteller på irsk. The Mahotella Queens. The Mahotella Queens er en sanggruppe fra Sør-Afrika som ble startet i 1964. "The Mahotella Queens" er kjent for sine klare tredjedels harmonier. Gruppen spiller en variant av township-musikk i mbaqanga-genren som den kaller for "mgqashiyo". Selv om flere av den opprinnelige besetningen fra 1960-tallet nå er døde er gruppen fortsatt aktiv. I dag består den av tre medlemmer: Hilda Tloubatla, Nobesuthu Mbadu og Mildred Mangxola. Mbaqanga. Mbaqanga er en musikkgenre som oppsto på 1960-tallet i Sør-Afrika. Musikken har røtter i Zulu-folkets musikktradisjoner. Musikkstilen har blitt internasjonalt kjent bl.a. gjennom artister som Miriam Makeba og The Mahotella Queens. Den amerikanske musikeren Paul Simons album "Graceland" er inspirert av "mbaqanga". Bikutsi. Bikutsi er en musikkgenre som oppsto på 1940-tallet i området rundt byen Yaoundé i Kamerun. Musikken har røtter i Beti-Pahuin-folkegruppen sine musikktradisjoner. "Bikutsi" har blitt internasjonalt kjent på slutten av 1980-tallet gjennom gruppen Les Têtes Brulées. John Green. John GreenJohn Green (født 24. august 1977 i Indianapolis i USA) er en amerikansk forfatter og videoblogger. Oppvekst og tidlig karriere. Green gikk på Indian Springs School, en kostskole utenfor Birmingham, Alabama. Senere tok han en dobbel grad i Engelsk og Religion ved Kenyon College. Hans første bok; "Looking for Alaska", er inspirert av hans tid på Indian Springs School. Videoblogging "Vlogging". Sammen med sin bror Hank laget han prosjektet «Brotherhood 2.0» hvor de bestemte seg for å kutte ut tekstbasert kommunikasjon gjennom hele 2007. I stedet laget de videoblogger, som ble lagt ut på YouTube og på hjemmesiden deres. Videobloggen deres ble en massiv suksess på Youtube, og slo for alvor igjennom da Johns bror Hank, i forbindelse med den kommende utgivelsen av Harry Potter og Dødstalismanene, la ut en sang han hadde skrevet kalt "Accio Deathly Hallows". Denne sangen ble "featured", altså promotert på Youtubes forside, noe som førte til en stor økning i såkalte abonnenter. Etter suksessen med Brotherhood 2.0 valgte brødrene og fortsette med sine videoblogger, dog de legger ikke lengre ut videoer hver dag. Vlogen deres drives nå med et format der de legger ut videoer på Mandag, Onsdag og Fredag hver uke. Bøker. John Green har utgitt en rekke bøker. Hans første bok, Looking for Alaska gjorde det bra og fikk blant annen Michael L. Printz Award for utmerket ungdomslitteratur. Looking for Alaska og Paper Towns er begge oppvekstromaner og bærer tydelig preg av inspirasjon fra The Catcher in the Rye av J.D Salinger. Både Looking for Alaska og Paper Towns bærer selvbiografiske trekk, men Green svarer ofte noe avvikende på spørsmål om dette, men innrømmer at mye av inspirasjonen er hentet fra hans liv og oppvekst. Looking for Alaska. Looking for Alaska er den første romanen til den amerikanske forfatteren John Green. Boken er strukturert med et "før" og "etter" format, der den første halvdelen av boka foregår før en viktig hendelse og den siste halvdelen foregår etter denne hendelsen. Boken er tidvis selvbiografisk inspirert. Boken begynner med at hovedpersonen Miles Halter skal reise hjemmefra for å begynne på en kostskole i Alabama. Foreldrene arrangerer en avskjedsfest for ham, og de blir skuffet når bare to personer dukker opp til tross for at dette ikke ser ut til å påvirke Miles. Han bruker François Rabelais siste ord for å forklare hvorfor han drar hjemmefra; I go to seek the Great Perhaps. Dette sitatet blir det filosofiske fokuspunktet for romanen. Will Grayson, Will Grayson. Denne boka var et samarbeidsprosjekt mellom John Green og David Levithan. Den handler om to gutter som begge heter Will Grayson, og som møtes tilfelig i midten av boken. Dette møtet vil på merkelig vis forandre livene deres. John Green skrev fra den ene karakterens perspektiv i kapitlene med oddetall, mens David Levithan skrev de med partall. The Fault in Our Stars. I Juli 2011 kunngjorde han tittelen på sin nye bok The Fault in Our Stars og fortalte at tittelen er hentet fra et sitat fra Shakespeares Julius Cæsar; The fault, dear Brutus, is not our stars, but in ourselves, that we are underlings. Han kunngjorde samtidig at alle forhåndsbestillinger vil bli signert av han. Senere sa han at hele det første opplaget vil bli signert. Det er nå blitt kjent at det første opplaget blir på hele 150,000 bøker, noe som er John Greens absolutt største så langt. Han har startet signeringen av bøkene nå, og sender ofte direktesendinger på Youtube når han signerer bøker. Dette har ført til massiv oppmerksomeht rundt hans kommende bok, og forlaget Penguin Books har flyttet utgivelsesdatoen fra Mai 2012 til den 10. januar 2012. 1. februar 2012 kjøpte Fox filmrettighetene til The Fault in Our Stars Privatliv. John Green bor for tiden i Indianapolis, Indiana med sin kone Sarah Green (Kjent som Yetien i videobloggene fordi hun ikke ønsker å vises på kamera), sin sønn Henry Atticus Green og sin hund: Fireball Wilson Roberts sp, er mest kjent som bare Willy, Bubbles, eller Bubbles the nerdfighting puppy. Four Jets. var et prisbelønt norsk danseband med flere plateutgivelser. Besetningen var initielt Jens Petter Søreng gitar (daglig leder), Bjørn Eggen gitar, Arnt Pettersen bass og Svein Amundsen trommer. Alle sang og de kalte seg tidvis "The Vulcans". Etter et par år var Odd Reitan på tangent, Johnny Bremseth vokal og Liv Mylius tilkommet. Men, besetningen varierte sterkt i innhold og antall, etterhvert som de ble populære. Four Jets hadde sin storhetstid på tidlig 70-tall da Eurotreff-serien solgte i store antall. De konkurrerte i salg med Arve Sigvaldsens Treff-serie som blant andre hadde artister som Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal. I denne perioden satte Four Jets publikumsrekord på Dovrehallen i Oslo, studentens tilholdssted på denne tiden. I 1980 kom gruppa med sitt første originalskrevne album «Klovn på deltid» der Svein Strugstad og Tor Brovold sto bak flere av låtene; bl.a. «Vi har det så bra». Også Hans Rotmo bidro med låter på dette albumet, blant annet «Elgesæter Bru» som er en av bandets største hits. - Svein Strugstad, keyboard og vokal - Stein Haanshus, bass. Litt senere fikk bandet to kvinnelige vokalister i Bente Smaavik og Anita Bogen. Bandet hadde en kort reunion i 1996 i forbindelse med deltakelse i «Tore på Sporet» og Tande P's «Sveip», begge på NRK1. Samme år kom bandets samlealbum «Keiserens nye klær» som solgte til gulltrofe. (Distribuert gjennom Rema 1000.) FOUR JETS var en av gjengangerne på NRKs Norsktoppen med 21 førsteplasser fra 1973 og frem til listas opphør. I 2008 dukket Four Jets opp på dansefestivalen på Sel sammen med blant andre The Monroes, New Jordal Swingers og The Betales. Four Jets gjorde flere festivaljobber denne sommeren (bl.a. Olavsfestdagene i Trondheim, Olsokdagene Stiklestad), det samme i 2009 og 2010. 80-tallsbesetningen utgjorde grunnfjellet, i tillegg Steinar Krokstad (Four Jets 1977-1980) på trommer (2008) og Magnus Forsberg (2009, 2010). Mariann Grammofon. dansebandgrupper, herunder norske som Four Jets. Det var drevet av Bert Karlsson og har i sin stall hatt storheter som Christer Sjögren, Hans Martin, Kikki Danielsson, Lasse Stefanz, Mats Bergmans, Roland Cedermark Det ble solgt til Warner (2006). Sidsel Sidsærk. "Sidsel Sidsærk og andre kjærringemner" er en barnebok av den norske forfatteren Hans Aanrud, utgitt i 1903. Handlingen er, som for de fleste av Aanruds bøker lagt til et østnorsk bygdemiljø, likt hans hjemtrakter i Gausdal. Hovedpersonen "Sidsel" følges gjennom oppveksten som legdejente. Det meste av handlingen er knyttet til hennes første i tjeneste, som gjeterjente, men fortellingen føres fram til hun blir konfirmert, og som voksen kan ta jobb som budeie på gården "Hoel". Aanrud skriver i allvitende tredjepersons synsvinkel, og skildrer et bygdesamfunn med «harmonisk realisme», hvor storbønder viser en patriarkalsk omsorg og vennlighet, og hvor fattigbarn kan få rom og anledning til å utvikle seg. Forfatteren legger vekt på skildring av naturen, årsrytmen på gården og på sunne karakteregenskaper som arbeidsglede og pliktfølelse. En undertone av følsomhet kommer til syne i kapitlet der Sidsel og broren møtes ett år etter morens død. Bekk Consulting. Bekk Consulting AS er et norsk konsulentselskap som leverer rådgivnings-, teknologi- og forvaltningstjenester til store offentlige og private virksomheter. Selskapet har pr. august 2010 260 ansatte og er heleiet av ErgoGroup. Bekk Consulting ble etablert 1. april 2000, etter at flere medarbeidere i Cell Network, Andersen Consulting og 13 andre selskaper sluttet i sine respektive firmaer for å starte eget. Selskapet hadde fra starten ca. 25 ansatte. De ansatte i Bekk har vært deleiere helt frem til juli 2010. Charlene. Charlene er et kvinnenavn dannet som en feminin diminuitiv form av mannsnavnet "Charles", som betyr «fri mann». Navnet er først kjent brukt fra 1900-tallet. "Charline" er en eldre fransk feminin diminuitiv form av "Charles". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ungdomslaget Ny Von. var en visegruppe fra Tromsø som utmerket seg med egen plateutgivelse og rasende tekster. Den besto av landsdelens ypperste protest-musikere, som Marit Mathiesen vokal (frontalfigur), gitaristene Jan Henrik Henriksen, Arvid Esperø og Ragnar Olsen, samt fiolinieste Svein Nymo. Gruppen hadde meget suksess med komposisjonen "Utfløttarrock", blant annet fremført på den legendariske Troilltampen 1978. Song og Spelkorlaget av 8. mars & Søn. Song og Spelkorlaget av 8. mars & Søn (som regel kun omtalt som Song og Spelkorlaget) er et Stavanger-basert kor som ble stiftet den 8. mars 1984. Det var en voksen guttegjeng som ønsket seg en hobby, som et alternativ til fruenes syforening. Med sin utradisjonelle musikalske profil og humørfylte konserter ble koret ble snart en hit i hele Stavanger-regionen. Musikalsk leder i alle år har vært Erik Lindboe, som også skriver alle musikkarrangementene. Song og Spelkorlaget har etter hvert opparbeidet seg et stort publikum og nettverk, og korets sosiale profil har bidratt til populariteten. I samarbeid med Lions Club Stavanger har koret arrangert «Syng med oss» i Stavanger Konserthus hvert år siden 1984, hvert år med stappfullt hus. Overskuddet fra Syng med oss, samt overskudd fra tre CD-utgivelser har gått til div. humanitære organisasjoner i Stavanger-regionen. Spelkorlagets siste CD "Rett fra Drøvelen" ble lansert våren 2010. Song og Spelkorlaget er hyppig benyttet som underholdningsinnslag både i offentlige virksomheter og i næringslivet forøvrig. Koret har deltatt i tv-sendinger på NRK og TV 2, samt på lokaltv og i radio. Erik Andreas Thomle (senior). Erik (Erich) Andreas Thomle (senior, født 13. september 1782 i Arendal, død 23. januar 1848 i Christiania (Oslo)) var grosserer. E. "Andreas" Thomle var sønn av Erik Iversson Thomle fra Tomle i Nordsinni, Nordre Land, og Anna Sophie Colstrup fra Sjælland. Han ble gift i København med Mette Marie Binneballe (født i København 28. november 1788, død i Christiania 27. februar 1878), datter av skipsfører Rasmus Binneballe og Johanne Steensen. E. Andreas Thomle møtte som stortingsrepresentant for Arendal by i årene 1824, 1827-1828 og 1830, og oppgis da å være handelsmann, skipsreder og verftseier. Kilder. E. A. Thomle 1913. Familien Thomle. W. C. Fabritius, Kristiania. Se videre Erik Andreas Thomle (junior). Paradise Bay. Paradise Bay med den chilenske forskningsstasjonen Gonzáles Videla til høyre. a> besøker Paradise Bay i 2006 Paradise Bay (også kalt Paradise Harbour) er en bukt på den antarktiske halvøy som er flittig benyttet som havn av cruiseskip. Bukta er omgitt av høye fjell og kalvende isbreer. 5. desember 2005 møttes for første gang to Hurtigruteskip på den sørlige halvkule, da MS «Nordnorge» og MS «Nordkapp» anløp Paradise Bay. Det ligger to forskningsstasjoner her, Almirante Brown (Argentina) og Gonzáles Videla (Chile). En minnestein etter Jostein Helgestad som omkom på Monica Kristensen Solås' tredje sydpolsekspedisjon i 1993 er reist nær den argentinske stasjonen. Japans riksvåpen. Det keiserlige segl framstilt på forsiden av et japansk pass. Japans riksvåpen er egentlig Japans keisers segl i den heraldiske "Mon-tradisjonen" (japansk: 菊の御紋 "Kiku No Gomon"). Symbolet er en gul eller oransje krysantemum, streket opp med svart eller rødt. En sirkulær sentralmynt er omgitt av et regelmessig sett av seksten kronblader. Et bakenforliggende sett av seksten kronblader stikker fram og er synlig mot kanten av blomsten. Japansk lov har ingen egentlig bestemmelse om riksvåpen, men inneholder strafferett ved misbruk av keiserens segl. Historisk utvikling. Seglet har symbolisert keiserverdigheten siden Kamakuraperioden, og første gang brukt av keiser Go-Toba (1180–1239). Under Meiji-forfatningen var det forbeholdt keiseren å benytte seglet, en krysantemum med 16 kronblader og 16 spisser av ytterligere en rad kronblader synlig bak den øverste raden. Hvert medlem av den keiserlige familie brukte en modifisert utgave til eget bruk. Shinto-templer viser enten det keiserlige seglet eller har tatt deler av seglet inn i sitt eget emblem. Da keiser Go-Daigo, etter å ha forsøkt å bryte shogunatets makt, ble sendt i eksil 1333, antok han som segl en krysantemum med sytten kronblader for å markere skillet mot etterfølgeren, keiser Kōgon, som beholdt den keiserlige sekstenbladers "mon". Andre medlemmer av den keiserlige familie bruker versjoner med fjorten enkle kronblad. En form med 16 enkle kronblad er i bruk for medlemmer av Japans riksdag, ordener som krysantemumsordenen, pass o.a. Det keiserlige segl er også brukt på den keiserlige familiens flagg. Holmenkollmarsjen. Holmenkollmarsjen (fra 2005 til 2012 Holmenkollen skimaraton) er et skiturrenn i klassisk stil. Løpet arrangeres av Skiforeningen og gikk tidligere av stabelen i forbindelse med Holmenkollen skifestival, med målgang i området rundt Holmenkollbakken på Holmenkollsøndagen. Rennet arrangereres i dag uavhengig av dette og er også seedingrenn for Birkebeineren og Vasaloppet. Opprinnelig var rennet 42 km langt og gikk fra Hakadal til Holmenkollen. Fra 2011 er startområdet flyttet til Sørkedalen med en lang trasé (55 km) og en kort trasé (23 km). Oppslutning. Rennet hadde sitt høydepunkt målt i antall deltagere i årene 1979–1981 med 6–7000 startende. Etter snøfattige vintre og avlysninger i 1989, 1990 og 1992 har rennet tapt oppslutning, men samler fortsatt et betydelig antall løpere. I 2011 var oppslutningen på 4185 løpere som fullførte distansene 23 km (kort trasé) og 55 km (lengre trasé). Tradisjonell løype. Løpet startet på jordene ved Hakadal Ungdomsskole i Hakadal. De første 5 km gikk løypa i lett terreng gjennom åpent landskap i nordre del av Hakadal, før den krysset Gjøvikbanen ved Elnes og fortsatte videre inn i Nordmarka. I jevn stigning bar det opp mot Langvannet og første matstasjon ved 10 km. Løypa fulgte skogsbilveien forbi Gørjavannene, Helgeren og Fortjern frem til ny matstasjonen ved Kikutstua, 22 km. Videre gikk løypa over Fyllingen, opp Middagsdalen til løypas høyeste punkt ved Øyvannet, ca. 450 moh. Løypa fulgte deretter skogsbilveien rundt Øyvannet til Sakariashytta, ned til Sulutjern, opp til Appelsinhaugen, ned til Kobberhaugmyra og tredje matstasjon, 31 km. Fra Kobberhaugmyra gikk løypa over Blankvannsbråten til Tryvannsstua og siste matstasjon før mål, 36 km. Fra siste matstasjon gikk løypa over Tryvannet og ned til Frønsvolltråkka. Her gikk løypa inn på 50 km traseen og fulgtes videre ned til Holmenkollen, hvor løypa gikk rundt Gratishaugen og inn på Holmenkollens skistadion. Ny løypetrasé 2011. 5. februar 2011 gikk turrennet i ny trasé. Målgang er fortsatt ved Holmenkollen, men starten er flyttet fra Hakadal til Sørkedalen. Bakgrunnen for denne endringen er et ønske fra arrangøren om en mer snøsikker løype. Start er ved Skansebakken innerst i Sørkedalen for den 55 kilometer lange løypen. Løypen følger Gråseterveien med kraftig stigning opp til Heggelivann. Herfra går løypen vannet til Skamrek og videre til Langlia, Fyllingen og inn på den gamle traseen forbi Kobberhaugen, Tryvann, Frognerseteren, Midtstuen og til slutt i mål i Holmenkollen. Den korte løypen på 23 km har start ved Elveli i Sørkedalen og slutter seg til den lange traseen rett før Øyvannet. Reservearenaer. Enkelte snøfattige vintre har det ikke vært mulig å gjennomføre rennet i tradisjonell løype. Fram til 2005 var Ringkollen reservearena. Fra 2005 har reservearena vært Gåsbu ved Hamar. På grunn av ombyggingen av skianlegget i Holmenkollen ble rennet i 2009 arrangert på Gåsbu selv om snøforholdene ville tillatt gjennomføring i tradisjonell løype. Sporstoffer. Sporstoffer er biologiske stoffer og mineraler som er livsviktige for kroppen, og som forekommer i ytterst små mengder i levende organismer. Et voksent menneske trenger 100 mg eller mindre av slike mineraler hver dag, ellers kan det gi mangelsykdommer. For store mengder av disse stoffene er giftige. Hvis inntaket av sporstoffer er for lavt vil det kunne gi effekter på helsa. For store mengder vil i verste fall gi forgiftning. Om det hadde vært mulig å samle kroppens innhold av sporstoffer, så ville det ikke utgjort stort mer enn en teskje, men disse stoffene er likevel veldig viktige for at mange forskjellige prosesser i kroppen skal kunne gå som normalt. For å dekke behover for sporstoffer er det best med et allsidig kosthold. Når det gjelder planter kalles slike sporstoffer ofte for mikronæringsstoffer. Øverbygda skole (Brønnøy). Øverbygda skole ligger ved Sausvatn i Brønnøy kommune. Skolekretsen strakk seg fra Tosbotn i øst til Langfjord i vest. Det nye skolebygget ble oppført i 1960, da var det ca. 50 elever på det meste. Da skolen ble lagt ned i 2005 hadde den kun 16 elever. Finlands Antarktisforskningsprogram. Finlands Antarktisforskningsprogram (FINNARP) organiserer Finlands forskningsekspedisjoner til Antarktis, forestår vedlikehold av forskningsstasjonen Aboa i Dronning Maud Land og koordinerer internasjonalt samarbeid. Havsforskninsinstituttet har ansvar for logistikkfinansieringen, mens Finlands Akademi er hovedansvarlig for prosjektfinansiering. FINNARP tilrettelegger også for forskningsprojekt ved andre lands forskningsstasjoner ved behov. FINNARP er dessuten ansvarig for antarktisekspedisjonenes reisekostnader, transport, helsetilsyn, feltopplæring, bekledning og kost. De nordiske landene har avtale om felles transporter till Antarktis, og Finland, Sverige og Norge står ansvarlig for transportene på rundgang. Fijitrefrosk. Fijitreforsken er en liten, uanselig froskeart som bare finnes på Fiji. Det er en av de få artene der både hannen og hunnen kvekker. Fijifrosken gjennomgår direkte utvikling i egget, uten rumpetrollstadie. Dette setter dem i stand til å utnytte vannsamlinger som er for små for at rumpetroll skal kunne utvikle seg der. Fijitrefrosken er den eneste av de ekte froskene som gjør dette. Det samme fenomenet finnes hos slekten "Eleutherodactylus". Mattis Hætta. er en samisk sanger og plateartist fra Masi, kjent som vinner av Melodi Grand Prix 1980 med Sverre Kjelsberg og "Sámiid ædnan". Han er utdannet lærer fra lærerskolen i Alta (1983–86) og har virket i Kautokeinos kulturliv samt hatt engasjement ved Luleå Stadsteater innen pantomime og joik. Øra (Ulefoss). Øra er et våtmarksområde utenfor sentrumsområdet på Ulefoss. Deler av Øra er vernet som våtmarksområde og fuglereservat. Øra strakk seg opprinnelig helt inn til dagens sentrum, Ringsevja, men er siden 1970-tallet i stor grad fylt ut og bebygd. Idag går skillet mellom den vernede og næringsregulerte delen av området der den nye riksvegen går. Mon (symbol). ("flertall" mon), eller,, er japanske heraldiske symboler. "Mon" kan betegne hvilkt som helst symbol, mens "kamon" og "mondokoro" spesifikt angir familiesymboler. Kamon (ka-mon) betyder slekts- eller familieemblem. Bruken av Kamonmerker begynte blant japansk adel for omkring det 12. århundre for å markere familietilhørighet. Senere ble de også brukt av samuraier. Idag er den viktigste bruken på kimonor og ved begravelser. Som i vestlig heraldikk var "mon" opprinnelig symboler for aristokratiet. Tradisjonelle festdrakter har vanligvis "mon"-merket. Vanlige folk uten adelstilknytning brukte ofte "mon"-symbolet for føydalherren eller organisasjonen de tilhørte. Bruken var likevel ikke strengt regulert, men mer basert på kutyme. Bare "mon" båret av herskerne som Tokugawa-klanens stokkroser eller keiserens krysantemum, var beskyttet ved lov. Appelsinhaugen. Appelsinhaugen eller Appelsinhaugene er en åsrygg (458 moh) vest for Kobberhaugen i Nordmarka. Turmål. Flere stier og løyper mellom Tryvann og Kikutstua passerer rett forbi åsryggen og stedet har vært et yndet turmål i lang tid. Navnet. Stedets navn har ikke tilknytning til til stedets utseende eller bofast folk. Navnet skal stamme fra den gang pionerene fra skiklubbene i Kristiania tok seg helt inn hit, belønnet seg med en appelsin og slengte fra seg skallet i snøen. Litteratur. I boken Jokeren av Lars Saabye Christensen skal romanens antihelt har gravet ned en skatt i nærheten av Appelsinhaugene - 200 000 kroner som er utbytte fra et ran. MS «Henrik Ibsen». MS «Henrik Ibsen» er det største, raskeste og mest luksuriøse skipet på Telemarkskanalen. Skipet er opprinnelig bygget som dampskip ved Eriksberg Mekaniske Verkstad i Göteborg i 1907 av Styrsö Bolaget og døpt DS «Styrsö». I peroioden 2009-2011 ble skipet pietetsfullt oppgradert og renovert som unikt historisk elvecruise skip anno 1910. Norwegian Hospitality Group AS eier og drifter Telemarkskanalen Skipsselskap AS med MS Henrik Ibsen og det historiske nasjonalromantiske Dalen Hotell ved enden av Telemarkskanalen. Kanalsesongen er vanligvis fra rundt 18. mai til 22. september og det forventes ca 10000 passasjerer ombord. Seilasen på Telemarkskanalen tar ca 9 timer fra Skien til Dalen. Det er to skip på kanalen, MS Henrik Ibsen og MS Victoria, som daglig seiler hver sin vei i pendel langs hele kanalen. MS Henrik Ibsen har aller rettigheter og det er førsteklasses restaurant ombord med daglig servering av stor frokost og a la carte lunsj. Historie. DS Styrö gikk opprinnelig i rutetrafikk i Göteborg-skjærgården frem til 1960. Deretter fortsatte hun som charterbåt inntil hun ble kjøpt til bruk i Telemarkskanalen. Skipets originale dampmaskin ble skiftet ut i 1952 med en Burmeister & Wain Alpha 406 FLO. Dagens MS Henrik Ibsen har B&W motoren fremdeles og hun er i dag ett av kun seks gjenværende skip med denne unike saktegående skipsmotoren. Motoren er en sekssylindret totakter som yter 360 HK Turtallet er mellom 80 til 400 omdreininger og hun gjør inntil 13 knop på maks hastighet. Skipet ble kjøpt til Norge i 1992 og satt i drift Telemarkskanalen i forbindelse med kanalens 100 års jubileum. Året etter ble hun ytterligere tilpasset kanaltrafikk ved ombygging på Knardalstrand Slip & Verft. i 1993 ble skipet omdøpt til MS «Henrik Ibsen» etter det tidligere dampskipet DS «Henrik Ibsen», omtalt som «det raskeste og mest luksuriøse kanalskip noensinne» som gikk i trafikk på Telemarkskanalen fra 1907 til 1917. Fra 1992 til 2009 var skipet eid og drevet av Skien Dalen Skipsselskap AS. Etter 2008-sesongen gikk skipet i opplag på grunn av skader og slitasje. Året etter ble hun solgt til Telemarkskanalen Skipsselskap AS ved Thor Morten Halvorsen, eier av Dalen Hotell. Den nye eieren ønsket å innrede skipet som Telemarkskanalens Orient Ekspress cruise skip i Agatha Christie stil anno 1910 med chesterfield sofaer i plysj, mahoganyinteriør, krystall lysekroner og messingdetaljer. Oppgradering av skipet ble igangsatt og deler av skrog og drivverk ble først renovert på Hansen & Arntzens verft i Stathelle. Deretter gikk skipet til Fjærholmen trebåtbyggeri og Båtbygger Geir Røvik ved Tønsberg for overhaling og oppgradering med nytt promenadedekk, kahytter og styrhus m.m. Interiøret og innredningen er delvis antikk og tilpasset spesielt for skipet av det engelske interiør og møbelverkstedet Andy Thornton. Skipets 38 krystall lysekroner er spesiallaget og levert av Hotel Contract Interiør i Oslo. Forøvrig fikk skipet nytt elektrisk og elektroniske anlegg samt tidsmessige VVS. Hun har det siste inne moderne styring, sikkerhet og overvåkning i kombinasjon med det nostalgiske og opprinnelige uttrykk fra århundreskiftet. Engelsviken Verft stod for oppgradering og installasjon av nytt sikkerhets- og redningsutstyr. Doyle Lyngør Seilmakerverksted leverte spesia duk til seildukstekking av toppdekk samt promenadedekket. Skipet seiler daglig og serverer stor hotell frokost rett etter avgang i den originale Damesalongen akterut som er innlemmet som en del av skipets 1. klasse-restaurant. Her serveres og a la carte lunch ca kl 1330 og ellers byr skipets restaurant på mange og varierte retter og forfriskninger. Skipet har alle rettigheter og er registrert for 100 passasjerer. Vintersesongen tibringer skipet i Oslo som markedskontor for Dalen Hotel og Telemarkskanalen Skipsselskap. MS «Henrik Ibsen», juni 2010 Underslag. Underslag er en kriminell handling som går ut på å tilegne seg en løsøregjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, men som man er i besittelse av. Underslag skiller seg altså fra tyveri ved at man allerede er i besittelse av gjenstanden, og noen besittelsesforrykkelse finner dermed ikke sted. Underslagets karakter av tillitsbrudd er ofte brukt for å betegne forskjellen mellom tyveri og underslag. Man kan også straffes for underslag dersom man «rettsstridig forføyer over penger han har innfordret for en annen eller som på annen måte er betrodd ham». Underslag reguleres i dag av straffeloven § 255. Skyldkravet ved underslag er forsett, jf. straffeloven § 40. I tillegg kreves det såkalt vinnings hensikt. Dette innebærer kort forklart at formålet ved underslaget må ha vært å tilegne seg selv eller en annen person en uberettiget vinning. Er formålet et annet, for eksempel å plage fornærmede, kan man ikke straffes for underslag (men andre straffebud vil kunne komme til anvendelse). Kasakhstans herrelandslag i ishockey. Kasakhstans herrelandslag i Ishockey representerer Kasakhstan i ishockey. De er rangert på 19. plass i 2010, på IIHFs rankingliste. De deltok i sitt første OL i 1998, der de vant sin gruppe i den innledende runden, og endte på 8. plass. Hovedtrener er Andrei Shayanov. Latter (scene). Latter er et kulturhus som ligger på Aker Brygge i Oslo. I lokalene finnes flere scener, restaurant og bar. Huset har fire scener, hovedscenen, klubbescenen, eventscenen og utescenen som er området utenfor. Her kan det settes opp seildukstak og området kan åpnes for events i somemrhavlåret. Opptredener i regi av Stand Up Norge foregår ofte på Latter. Blant de mest suksessfulle artistene på Latter er Stand-up komikerne Dagfinn Lyngbø, Rune Andersen, Ingrid Bjørnov, Marit Voldsæter, Anne-Kat. Hærland, Otto Jespersen, Atle Antonsen og Johan Golden. Ludo (navn). Ludo er en nederlandsk og frisisk kortform av mannsnavnene "Ludovic" eller "Ludolf". "Ludovic" er en opprinnelig latinsk form av "Ludwig", som er dannet av germanske "hlud", «berømmelse» og "wig", «kriger». "Ludolf" er et germansk navn dannet av "hlud", «berømmelse» og "wolf", «ulv». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Samerettsutvalget. Samerettsutvalget ble første gang oppnevnt av den norske regjeringen 10. oktober 1980 for å utrede samiske kulturelle, politiske rettigheter, og de samiske rettighetene knyttet til land, vann og ressurser i Finnmark. Utvalget ble gjenoppnevnt 1. juni 2001 for å utrede samiske rettigheter knyttet til land og vann i Troms og sørover til Hedmark. Bakgrunnen for regjeringens opprettelse av utvalget i 1980 var de omfattende demonstrasjonene for samiske rettigheter og mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Demonstrasjoner og ulike andre aksjoner førte i 1980 til at regjeringen aksepterte å utrede eventuelle samiske rettigheter i Finnmark. Samerettens utvikling. Utvalgets mange og omfattende juridiske og historiske utredninger av forholdene i Finnmark og fastlandet sørover til Hedmark, har i særlig grad bidratt til utvikling av den norske sameretten. Spesielt viktig var utredningen NOU 1984:18 Om samenes rettstilling. Denne utredningen banet veien for en grunnlovsbestemmelse om vern og utvikling av samisk kultur og samfunnsliv, sameloven og etablering av Sametinget. Utvalgets utredninger og generelle bidrag til fokus på og innhold i norsk samepolitikk bidro også til Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1991 og anerkjennelsen av samene i Norge som urfolk i tråd med konvensjonen. Samerettsutvalget I anbefalte i 1997 (NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur) at statens grunn i Finnmark skulle overføres i befolkningen eie. I 2005 ble den såkalte Finnmarksloven vedtatt og all grunn i fylket ble overtatt av Finnmarkseiendommen sommeren 2006. Jerry Ahrlin. Jerry Ahrlin (født 15. januar 1978) er en svensk langrennsløper. Han representerer Brunflo IF i Jämtland og er tilknyttet Team Xtra personell. Ahrlin ble nummer to i Vasaloppet i 2006 og 2007 og nummer tre i 2008. I 2006 inngikk Vasaloppet i verdenscupen. Ahrlin vant Marcialonga i 2007, 2009 og 2011, og han vant Birkebeinerrennet i 2009. Maratoncupen sammenlagt. Jerry Ahrlin vant FIS Marathon Cup sammenlagt i sesongene 07 og 11 mens han ble nummer to i 2007/08 og 2008/09. I 2005/06 kom han på tiendeplass, mens han ble nr. 14 i 2009/10. Blankvannsbråten. Blankvannsbråten er en av de eldste plassene i Nordmarka beliggende i søndre del av Nordmarka og i nærheten av Blankvann. Stua nærmest vannet er trolig Nordmarkas eldste hus. Området har Nordmarkas rikeste flora. Den legendariske 5-milsløypa i Holmenkollrennene gikk forbi denne plassen, hvor det tidligere var matstasjon. Til tross for sin relative nærhet til Oslo by fikk plassen først elektrisitet i 1953 og bilvei i 1966. Blankvannsbråten har fortsatt en del åpen innmark, men mye har vokst igjen de siste årene I dag er Blankvannsbråten, på grunn av sin spesielle vegetasjon, del av Blankvann landskapsvernområde. Froskebitt. Froskebitt eller froskebit er en art i gruppen enfrøbladede planter. Det er en liten flyteplante som ligner på en liten nøkkerose. Den har nedsenkede røtter og bærer små grønne og hvite blomster. De små flytebladene er nyreformede og vokser i rosetter på overflaten. Froskebitt er hurtigvoksende. Den hører hjemme i Europa og deler av Asia. Den ble introdusert til områder i Canada i 1930-årene, og regnes nå som et ugress, da den tetter igjen overflaten på vannveiene. Den regnes som en fremmed art i østlige Canada og nordøstlige USA. I Norge er Froskebitt sjelden og den er nå truet. Juan Jesús Gutiérrez. Juan Jesús Gutiérrez Cuevas (født 26. juni 1969 i Reinosa i Cantabria i Spania) er en tidligere spansk langrennsløper. Han ble nummer seks på 50 km under Ski-VM 1995 i Thunder Bay. Han vant Marcialonga i 2001 og 2002. Hans beste verdenscupplassering var en 3. plass på 72 km fellesstart i det franske langdistanseløpet La Transjurassienne i 2000. Gutiérrez deltok i fem olympiske leker, i 1992, 1994, 1998, 2002 og 2006 med en 17. plass på 30 km fellesstart i Salt Lake City 2002 som beste plassering. Liste over største flyplasser i Europa. Dette er en liste over de største flyplasser i Europa i 2006–2007. Se lenken "English" til venstre for oppdaterte data. Škoda Fabia. Škoda Fabia er en bil fra den tsjekkiske bilprodusenten Škoda, som eies av tyske Volkswagen. Modellen kommer som kombikupé og stasjonsvogn. Den er bygget på plattformen til Volkswagen Polo/Seat Ibiza. Fabia er den minste serien til Skoda. Målgruppen er enkeltpersoner (kombikupé) og familier (stasjonsvogn). Med små motorer og god plassutnyttelse og kun det nødvendige av utstyr som standard, satset Fabia på mindre utvendig mål enn konkurrentene og mindre forbruk av materiell og konstruksjonstid for å holde en rimelig pris. kollisjonsputer, elektronisk antispinn- og antisladdsystem (ESP), lyktespylere, varmeseter, manuelt klimaanlegg med AC, hanskerom med kjølefunksjon, kjørecomputer, utetemperaturmåler, integrert radio/CD, elektrisk drevne speil, og vinduer foran, høydejusterbart førersete, 2-veis justering av ratt, fjernbetjent sentrallås, rails. Vi aner deg. "Vi aner deg – Nye salmer og sanger" er et musikkalbum med 18 ferske salmer og sanger til tekst av Eyvind Skeie og med musikk av Asbjørn Arntsen. Det kom ut i 2008 på Lynor og har en rekke forskjellige utøvere. Svært mange av dem er eller har vært knyttet til Universitetet i Agder sitt Institutt for musikk. Utvidelseskort. Et utvidelseskort er et kretskort som kan monteres i en datamaskin for å gi den utvidet kapasitet eller ekstra funksjonalitet. Eksempler på utvidelseskort er grafikkort, lydkort og nettverkskort. Selv om slik funksjonalitet nå ofte er innebygget i hovedkortet, er det fortsatt et marked for utvidelseskort. Et alternativ til utvidelseskort kan være eksterne enheter som kobles til datamaskinen vi USB eller liknende. Utvidelseskort har ofte kontakter som stikker ut på utsiden av datamaskinen, men dette gjelder ikke for alle typer utvidelseskort. Standarder. For at et utvidelseskort skal kunne benyttes i en datamaskin må begge benytte samme standard som definerer den fysiske kontakten og hvordan kommunikasjonen mellom utvidelseskortet og datamaskinen forøvrig foregår. Forskjellige plattformer har forskjellige standarder og nye standarder med bedre ytelse og funksjonalitet kan gradvis erstatte eldre standarder. Filmåret 1897. Filmåret 1897 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1897. Fødsler. Gloria Swanson (* 27. mars) Elisabeth Bergner (* 22. august) Odland. Odland er ei grend mellom Varhaug og Vigrestad på Jæren. Odland består av 6 gårdsbruk samt kirken Varhaug kirke. Stedet har blant annet fostret navn som Eldar Odland (tidligere ordfører i Hå) og Olav Madland (Vokalist i Silo & Saft) med flere. Odland ligger på en høyde i det flate jærlandskapet, og man har god utsikt over jærkysten herfra. Stiftelsen Organdonasjon. Stiftelsen Organdonasjon ble opprettet i 1997 på bakgrunn av den store mangelen på organer for transplantasjoner. Stiftelsen skal arbeide for å øke tilgangen på organer for transplantasjoner, for slik å redde menneskeliv. Stiftelsens daglige drift ledes av et informasjonskontor, som består av 1,7 årsverk. Deres formål er å bidra til å bedre tilgangen på organer for transplantasjoner. Dette gjøres ved å informere allmennheten om hva organdonasjon er, og ved å formidle hvor viktig det er at alle tar stilling til organdonasjon mens man lever. Stiftelsen Organdonasjon er pådrivere i forhold til helsevesen og myndigheter for å sikre at nødvendige resurser stilles til disposisjon for å redde liv. De distribuerer også en brosjyre med donorkort via apotek, legekontor, blodbanker m.fl. Høsten 2008 lanserte de en undervisningskampanje, rettet mot videregående skoler i Norge. Bakgrunnen for dette skoleprosjektet var å få større oppmerksomhet om organdonasjon blant ungdom. Daglig leder for Stiftelsen er Hege Lundin Kuhle. Staci Keanan. Staci Keanan (født Anastasia Sagórski 6. juni 1975 i Devon i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller. Hun hadde hovedrollen i tv-programmet My Two Dads (1987–1990) og Steg for steg (1991–1998) Navnet Staci er fra den amerikanske utalelsen fra hennes russiske fornavn, Anastasia. Keanan spilte Nicole Bradford i TV-serien My Two Dads fra 1987 til 1990, og deretter en feministisk tenåringsjente, Dana Foster, i TV-serien Step by Step fra 1991 til 1998. Før hun viste seg på Step by Step, viste hun seg den lille serien ABC sitcom Going Places. Keanan har også opptredd i flere flimer, som filmen Stolen Poem (2004), Nowhere (1997) (som Stacy Keenan) og Ski Hard (1995). Hun hadde også en av hovedrollene i Hidden Secrets som Rachel Wilson i 2006. Keanan opptrådte også i Holyman Undercover i 2008. Trophy Hunter Legendary Hunting 2003. Trophy Hunter Legendary Hunting 2003 er et dataspill som kom ut 16. desember 2003 i Nord-Amerika. Spillet går ut på at man skal jakte på ni forskjellige dyr. Dyr. Elgen finnes kun i to områder i spillet. Elgen kan enkelt lokkes. Elgen i dette spillet ses på som farlig og kan angripe deg. Elgen er det tyngste dyret i dette spillet. Svartbjørnen finnes i to områder i spillet. Svartbjørnen kan også enkelt lokkes. Svartbjørnen kan ikke angripe deg. Svartbjørnen er et av de normale dyrene i spillet. Grizzlybjørnen finnes kun i et område i spillet. Grizzlybjørnen kan lukte godt og lokkes dermed kjapt av mat. Grizzlybjørnen kan angripe deg. Grizzlybjørnen er et av de sjeldne dyrene i spillet. Fjellgeiten finnes kun i et område i spillet. Fjellgeiten er sky og løper med en gang den ser noe bevegende. Fjellgeiten kan ikke angripe deg. Fjellgeiten hviler midt på dagen og er sårbare da. Tykkhornsauen finnes i to områder i spillet. Tykkhornsauen er også sky, men løper ikke med en gang. Tykkhornsauen kan ikke angripe deg. Tykkhornsuaen er ypperlig for bueskyting. Hjorten finnes i hele fire områder i spillet. Hjorten kan enkelt lokkes og lager mye lyd. Hjorten kan ikke angripe deg. Hjorten er et av de normale dyrene i spillet. Ulven finnes i to områder i spillet. Ulven er sky og vanskelig å finne. Ulven kan ikke angripe deg. Ulven er en av de sjeldne dyrene i spillet. Karibouen finnes kun i et område i spillet. Karibouen er sky og bor i flokk. Karibouen kan ikke angripe deg. Karibouen er an av de sjeldne dyrene i spillet. Pumaen finnes i tre områder i spillet. Pumaen er sky og man må snike seg inn bakfra, for at den ikke skal løpe. Pumaen kan ikke angripe deg. Pumaen er en av de sjeldne dyrene i spillet. Hedmarksvidda. Hedmarksvidda er et natur- og rekreasjonsområde i Hedmark avgrenset av Østerdalen i øst, Mjøsa og Gudbrandsdalen i vest, Løten i sør og Sjusjøen i nord. Området ligger i kommunene Løten, Hamar og Ringsaker. Området er mye brukt som utgansgpunkt for turer sommer og vinter. Populære hytteområder er Budor og Gåsbu. Geografien i området er ikke spesielt dramatisk, men strekker seg allikevel fra 450 – 800 moh med god utsikt over Hamar-regionen. Dikteren Per Sivle har fått sin bauta på toppen av Nordhue (767 meter) på grensa mellom Løten og Elverum. I følge innskriften var det her Sivle fikk inspirasjon til diktet "Varde" ("Vardevakt"). RORG-samarbeidet. RORG-samarbeidet (RORG er en forkortelse for RammeavtaleORGanisasjoner) er et samarbeid blant norske, frivillige organisasjoner som gjennom rammeavtaler med Norad mottar offentlig støtte til å drive opplysningsarbeid i Norge om Nord/Sør- og utviklingsspørsmål. I alt 42 organisasjoner deltar i dag i dette samarbeidet, som i henhold til vedtektene skal utgjøre et informasjonsfaglig forum og en arena for å styrke koordinering, samarbeid, utspill og mobilisering for et bredest mulig omfang av opplysningsarbeid om Nord/Sør- og utviklingsspørsmål i Norge. Samarbeidets øverste organ er årsmøtet, som bl.a. vedtar virksomhetsplaner og budsjetter og godkjenner årsrapporter og regnskaper. Årsmøtet velger også et styre, som bl.a. er ansvarlig for det løpende virksomheten og er nærmeste overordnede for RORG-samarbeidets daglige leder. Sør-evalueringen av RORG-medlemmene i 2002/03. RORG-samarbeidet tok i 2001 initiativ til å få evaluert opplysningsarbeidet i Norge av representanter fra sivilsamfunnet i Sør. Evalueringen ble gjennomført i 2002/03, og ble ledet av Stiaan van der Merwe fra Sør-Afrika sammen med Alejandro Bendaña (Nicaragua) og Naty Bernardino (Filippinene) i en referansegruppe. Fagfellevurderinger. RORG-samarbeidet begynte å utføre fagfellevurderinger (peer reviews) av medlemsorganisasjonenes arbeid med Nord/Sør-informasjon i 2007. Dette er et frivillig tilbud til den enkelte organisasjon. Fagfellene kan både være informasjonsarbeidere fra andre medlemsorganisasjoner eller eksterne fagfolk. Selv om fagfellevurderingene tilpasses de ulike RORGenes egenart og behov skal de også ha fellestrekk som muliggjør en viss grad av sammenligning. Siden 2009 har prosessmetoden LØFT (LØsningsFokusert Tilnærming) vært brukt som et hovedverktøy i fagfellevurderingene. Fra denne prosessen produseres en Fagfellerapport. 3D-printing. 3D-printing er en hurtig prosess som lagvis bygger opp en prototype eller modell. Prosessen tilføyer lag for lag nytt materiale i flytende form eller pulverform og fikserer dette i den ønskede konturen. Prosessen styres av et dataprogram, og foregår i spesielle prototypemaskiner som også kalles 3D-skrivere. Forutsetning for å kunne produsere en prototype på en 3D-skriver er en 3D-datafil av den delen som skal lages. Fordelen med 3D-printing er at man utfra en 3D-datafil kan lage en fysisk del raskt og kostnadsgunstig, og uten bruk av støpeverktøy. 3D-printing anvendes idag eksempelvis innen produktutvikling og industridesign, innen arkitektur og annen modellbygging, og innen ortopedi og tekniske hjelpemidler. Det finnes både kommersielle og frie ("open source") 3d-skrivere. En "open source" variant er RepRap. Norske Gram. Norske Gram (etablert 1993, nedlagt 2001) var et plateselskap basert i Trondheim og ledet av platedirektør Gunnar Hordvik som en fortsettelse av Plateselskapet som ble nedlagt 1993. Mange av utgivelsene var gjenutgivelser fra eierens tidligere selskap, eller av utgivelser i Sverige. Selskapet fortsatte å utgi norsk folkelig musikk, og mottok for dette Bjellesauprisen i 1996. Selskapet ble etterhvert overtatt av EMI og hadde Arve Løberg som daglig leder inntil 2001 da Stein Vanebo overtok. Norske Gram ble nedlagt som ledd i sammenslåingen av EMI og Virgin (2002). Hordvik fortsatte så med plateselskapet Norwave (2002). Rapid Prototyping. Rapid Prototyping («hurtig modellframstilling») er en prosess som lagvis bygger opp modeller eller prototyper. RP er en additiv prosess, der materiale tilføyes, til forskjell fra maskinering som er en subtraktiv prosess, der materiale fjernes. Den første kommersielle RP maskinen ble lansert i USA i 1985. En spesiell hurtig versjon av Rapid Prototyping er 3D printing. Far, mor og oss. "Far, mor og oss" er en humoristisk skildring av en families hverdagsliv under andre verdenskrig, skrevet av den norske forfatteren Johan Borgen under hans vanlige kåseripseudonym "Mumle Gåsegg", og utgitt i 1945. Boken skildrer en familie med likhetstrekk med forfatterens egen: tre veslevoksne døtre, og barnslige kunstnerforeldre. Fortellerstemmen og synsvinkelen, som ligger hos den ene av døtrene, minner om Borgens ene barnebok fra tre år tidligere "Anes eventyr" Boken ble utgitt på svensk samme år, med tittelen "Far mor och vi". Ulrich Fredrich von Cappelen. Ulrich Fredrich von Cappelen (født 1770, død 1820) var grosserer og skipsreder i Porsgrunn. Silhuett av Ulrich Fredrich von Cappelen ca 1790. Han startet sin forretningsvirksomhet med trelasthandel og skipsrederi i Skien, sammen med faren og broren Didrich (von) Cappelen (død 1828). En tid etter farens død i 1794, kjøpte Ulrich Fredrich herregården Frednes i Porsgrunn og flyttet dit med sin familie. Han fikk økonomiske problemer mens det var nedgangstider i markedene, og han mistet sin formue i tiden før sin død. Ulrich Fredrich von Cappelen var sønn av Diderich von Cappelen (født 1734, død 1794), Skien, i ekteskap med Petronelle Pedersdatter Juell, og var bror også til Peder Juel von Cappelen. Han ble den 26.2.1793 gift med Benedicte Henrikke Aall (født 1772 og død 1812) fra Porsgrunn. Blant deres ni barn var: Jørgen Wright Cappelen, Ulrik Frederik Cappelen, Nicolai Benjamin Cappelen og Benedicte Cappelen. Det finnes i etterslektens eie både portrettmalerier og silhuetter av Ulrich Fredrich og Benedicte. Deres storslagne bryllupsfeiring er skildret av hennes bror Jacob Aall i hans erindringer, og sitert i Haagen Krog Steffens store bok om slekten Aall. Kjetil Aano. Kjetil AanoKjetil Aano (født 29. april 1949) er prost i Tungenes prosti og tidligere generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Han var selv vært misjonær på Madagaskar for NMS i to omganger på til sammen sju år. Han har også vært stiftskapellan hos biskop Ernst Baasland i Stavanger, menighetsprest i Hinna og redaktør for Misjonstidende. Han ble generalsekretær for NMS i 2000. I 2009 var han den av fem kandidater til bispestolen i Stavanger som fikk klart mest stemmer i kirkelige avstemninger, men han ble forbigått da kirkeminister Trond Giske i juni utvalgte Erling Pettersen til embedet. I den rådgivende avstemmingen fikk Aano, som vant denne første runden, fikk 122 førstestemmer og 264 stemmer totalt. Pettersen fikk 79 førstestemmer og 161 stemmer totalt. I neste runde (Kirkerådet og biskopene) fikk Aano sju av ti førstestemmer fra biskopene (derav tre til Pettersen), og kom på første plass i Kirkerådets avstemming (10 stemte for Aano, og 5 for Pettersen). Det var derfor overraskende at Regjeringen på tross av et nokså klart kirkelig votum utnevnte Erling Pettersen til ny biskop i Stavanger i stedet for Aano. Kirke- og kulturminister Trond Giske sa selv etter utnevnelsen at Pettersens syn på homofili ikke hadde vært utslagsgivende. Han sa tvert imot at dette ikke hadde vært et tema i det hele tatt i denne sammenheng. Kjetil Aano er sønn av tidligere stortingsrepresentant Jakob Aano. Spenningskapende strategi. En spenningskapende strategi (italiensk: "strategia della tensione") er en måte å oppnå makt på ved å splitte, manipulere og kontrollere folkeopinionen gjennom frykt, propaganda, desinformasjon, psykologisk krigføring, agent provocateurer og terroristhandlinger under falskt flagg. Begrepet ble første gang brukt i en artikkel i avisen "The Observer" den 7. desember 1969. Avisen hevdet at USA samarbeidet med den daværende fascistiske greske regjeringen i å støtte fascistiske og nynazistiske terrorgrupper. Hensikten skal ha vært å spre panikk i befolkningen og utløse krav om en «sterk regjering» (diktatur) i Italia og Tyrkia, der de demokratiske institusjonene ifølge noen observatører ble truet av kommunistpartiene. Teorien er ikke alment akseptert, ettersom det ikke finnes beviser på at USAs regjering var direkte involvert i terrorhandlinger. Begrepet ble igjen brukt under rettssakene i kjølvannet av terrorhandlingene i Italia på 1970-tallet og 1980-tallet, som blant annet ble utført av nyfascistiske terrorister med tilknytninger til organisasjonene Ordine Nuovo, Avanguardia Nazionale og Fronte Nazionale. De er også knyttet til Organizzazione Gladio, som var Italias forgreining av NATO-alliansens hemmelige hær "Stay Behind". Lars Nedland. Lars Are Nedland (født), også kjent under artistnavnet «Lazare», er en norsk vokalist, trommeslager og keyboardist. Lazare var med i norske band som Carpathian Forest i 1998, Ásmegin i 2003. I dag spiller han for Borknagar, Solefald og Age of Silence. Lazare jobber som regissør, og har bl.a. regissert Skaperen på TV 2 og Krimkommisjonen på TV Norge. Years of Refusal. "Years of Refusal" er tittelen på det niende studioalbumet til Morrissey. Det kom ut tre år etter hans forrige studioalbum, "Ringleader of the Tormentors". På insiden av coveret så finner en oljemaleriet Bodegon Con Jarra de Vino fra 1914, av A. Fuentes. Emmett Cullen. Emmett Cullen er en fiktiv person i Twilight-serien. Han er en av adoptivbarna til Carlisle og Esme Cullen. Han er beskrevet som en muskuløs og diger tenåring. Han er som de andre i familien vampyr, men er ikke gitt noen spesielle evner i bøkene. Emmett er sammen med Rosalie Hale. Kellan Lutz spiller Emmett Cullen i Twilight – evighetens kyss. Lundfly. Lundfly ("Lacanobia" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Fire arter er funnet i Norge, alle er vanlige i Sør-Norge. De utgjør en nokså enhetlig gruppe. Utseende. Middelsstore (vingespenn 36 – 42 mm), kraftige nattfly, mer eller mindre brune på farge. Et karakteristisk trekk er at den hvite bølgelinjen, som går langs forvingens ytterkant, danner en w i midten. Ellers har de vanligvis de vingetegningene som er typiske for nattfly, bortsett fra mørke eksemplarer, særlig av hagelundfly. Bakvingene er grå. Larven er naken, ofte grønn. Levevis. Disse artene har larver som kan leve på en rekke ulike planter, både løvtrær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten, mest tidlig på sommeren. De kommer gjerne til lys. Utbredelse. Denne slekten finnes bare i Palearktis og Nord-Amerika. Thomas Kronenes. Thomas Kronenes (født), også kjent under artistnavnet «Pest», er en norsk black metal vokalist, mest kjent for sitt arbeid i det norske bandet Gorgoroth. Pest var også en av grunnleggerne i bandet Obtained Enslavement i 1989. i 1995 fikk Pest tilbud av Infernus om å bli med i Gorgoroth som deres nye vokalist. Det valgte Pest å takke ja til. Han sluttet i Gorgoroth i 1997, men ble igjen med i bandet i 2009. Han har også gjort vokal for de amerikanske bandene Octagon og Blood Stained Dusk. Alisa Andersen. Alisa Phimpha Andersen (født 1. august 1989) er en norsk friidrettsutøver som primært satser på sprint. Alisa startet karrieren i Malm IL i en alder av 15 år, men representerer for øyeblikket Steinkjer Friidrettsklubb. Hun hadde en periode krestrekorden for kvinner på 100 m i Nord-Trøndelag med 12,28. Hun har NM-medaljer både på junior- og seinor-nivå, og har representert Norge blant annet i Nordisk juniorlandskamp. Berit Øksnes Gjerløw. Berit Øksnes (født 13. april 1959) er politiker (KrF) og luthersk prest i Den norske kirke. Hun ble sokneprest i Skiptvet i Østfold i 1993. Hun var statssekretær for KrF i Kultur- og kirkedepartementet i Bondevik II-regjeringen. Hun var nominert til bispestilling i Møre i 2008. Øksnes har sittet i styret for Misjonshøgskolen siden 2006, og hun ble valgt leder i 2008. Den 29. august 2010 ble hun innsatt som prost i Asker prosti. Pardubice. Pardubice er den største byen og administrasjonssenter for Pardubice regionen i Tsjekkia ved elva Elbe, 104 km øst for Praha. Byen ble grunnlagt rundt 1340, men det hadde vært et kloster her siden tidlig på 1200-tallet. Pardubice er en viktig industriby, og her finnes blant annet en kjemisk fabrikk (som produserer Semtex, et plastisk eksplosiv), et oljeraffineri, en fabrikk for tungt maskineri og elektronisk utstyr. Sidan 1874 har det blitt arrangert et svært kjent hesteløp her, "Velká Pardubická". Det er sagt at dette er det hardeste hesteløpet på kontinentet. Pardubice har et gammelt sentrum med mange restauranter. Her finner en også et gammelt tårn og et nylig renovert slott. Arnošt av Pardubice, den første erkebiskopen i Praha, var født i Pardubice i 1297. Tila Tequila. Thien Thanh Thi Nguyen (født 24. oktober 1981 i Singapore), bedre kjent som Tila Tequila, er en amerikansk TV-personlighet, internettkjendis, modell, skuespiller, musiker og låtskriver. Bakgrunn. Nguyen ble født i Singapore, der hennes familie emigrerte fra Vietnam etter Vietnam-krigen. Da hun var ett år gammel flyttet hun og hennes familie til Alief, en forstad til Houston i Texas. Profesjonell karriere. Nguyen ble kjent med sine opptredener i Stuff, Maxim, Time og i Penthouse, i tillegg til sin rolle som programleder for Fuse TV. Fra 2007 til 2008 hadde Nguyen sin egen TV-serie, reality-serien "A shot at Love med Tila Tequila" på MTV. Serien hadde premiere 9. oktober 2007, og ble avsluttet 8. juli 2008 etter to sesonger. Som musiker har Nguyen utgitt EPene "Sex" (2007) og "Welcome to the Dark Side" (2010). Familieliv. Nguyen forlovet seg med Johnson & Johnson-arvingen og jetsetteren Casey Johnson i desember 2009. Kort tid etter, 4. januar 2010, døde Johnson. Holmenkollsøndagen. Holmenkollsøndagen er siste arrangementsdag i Holmenkollen skifestival og har vært arrangert nesten hvert år siden 1892, med unntak for krigsårene 1941–1945 og årene 1898, 1954,1994 og 2009. Avslutningsøvelsen er spesielt hopprenn i Holmenkollbakken og regnes for å være en stor folkefest. Det er tradisjon at kongen og Hans Majestet Kongens Garde deltar. Rennet i 1946 samlet store folkemengder, for første gang over 100 000. Fra kombinert til spesialrenn i hopp. I årene 1892–1932 besto konkurransen av 18. kilometer langrenn, gjennomført på lørdagen, og deretter hopprenn på søndag. Fra 1933 ble det innført spesialrenn hopp og dette regnes i dag som selve hovedrennet selv om kombinert fortsatt er en øvelse på programmet. Mary Higgins Clark. Mary Higgins Clark (født 24. desember 1927) er en amerikansk forfatter. Hun har skrevet 24 bøker, de aller fleste har blitt bestselgere i USA. Olsenbanden jr. Mestertyvens skatt. "Olsenbanden jr. – Mestertyvens skatt" er en norsk barnefilm om Olsenbanden jr fra 2010. Handling. Denne gangen jakter banden på en forsvunnet pengeskatt som stammer fra ranet av Norges bank i 1835. De har fått snurten av et skattekart og den spennende jakten leder dem til gamlebyen i Fredrikstad, gjennom mørke ganger på Akershus festning og til slutt Ole Høilands hule i Oslomarka. I denne filmen får vi også for første gang stiftet et nærmere bekjentskap med barnehjemsbarnet Egon Olsens familie, da Egon kommer på sporet av sin egen stamfar. Utspiller seg i begynnelsen av 1960-årene. Egon Olsen kommer på sporet av to skumle typer som driver et gamlehjem, hvor det bor en pensjonær som heter Eugen Olsen. De skumle typene er sikker på at Eugen er styrtrik, og har gjemt bort pengene sine på et hemmelig sted. De forsøker å få lurt ut av ham hvor pengene er, men møter utfordringer på veien. Eugen Olsen har begynt å fable om at han har et barnebarn i Oslo, nemlig Egon Olsen! Egon får vite at slektens stamfar er Mestertyven Ole Høiland. Han som ranet Norges bank i 1835. Dette gjør stort inntrykk på Egon. Og når bestefaren forteller at ikke alle pengene Ole stjal den gangen ble funnet, og kanskje ligger et sted og venter på dem, er Egon villig til å hjelpe ham. Egon, Kjell og Benny kaster seg inn i en spennende skattejakt. Alt er taima og tilrettelagt for et nytt eventyr med Olsenbanden junior. Produksjon. Innspillingen startet i juni 2009 og det er fra Norsk filminstitutt bevilget 8,5 millioner kroner i produksjonsstøtte. Fengxi. Fengxi (kinesisk: 枫溪区; pinyin: "Fēngxī Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Chaozhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 24 km² i teller ca. 106 200 innbyggere. Jakov Fak. Jakov Fak (født 1. august 1987 i Rijeka) er en kroatisk skiskytter som fra sesongen 2010-2011 konkurrerer for Slovenia. Han overrasket en hel skiskytter-verden da han tok bronsemedalje på normaldistansen (20 km) for menn under VM i skiskyting 2009 i Pyeongchang. Etter strålende skyting og god fart i sporet, tok han Kroatias første VM-medalje i skiskyting bak vinneren Ole Einar Bjørndalen og Christoph Stephan på andreplass. Faks beste plassering i verdenscupen før VM var en 16. plass, og han klarte en 14. plass på åpningsdistansen (sprint) i VM. Han var for øvrig Kroatias eneste mannlige deltaker i VM. I november 2010 fikk Fak slovensk statsborgerskap, og vil i fremtiden representere Slovenia. Shunde. Shunde (kinesisk: 顺德区; pinyin: "Shùndé Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Foshan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Det store kjøkkenindustrikonsernet Midea har hovedkontor i Shunde, likeså klimaanleggprodusenten Galanz. Jernbane. Høyhastighetsbanen Guangzhou–Zhuhai Intercity Mass Rapid Transit betjener byen. Vei. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Shunde Conghua. Conghua (kinesisk: 从化市; pinyin: "Cónghuà Shì") er et byfylke i den subprovinsielle by Guangzhou (Kanton) i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. I 1999 talte det 504 114 innbyggere. Kulturminner. Guangyu-anetempelet ("Guangyu ci", 广裕祠) ble i 2006 tilføyet på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Pengjiang. a> (rosa) i Jiangmen (gult) i provinsen Guangdong Pengjiang (kinesisk: 蓬江区; pinyin: "Péngjiāng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Jiangmen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 325 km² og teller ca. 430 000 innbyggere. Jenny Hansson. Jenny Hansson (født 26. august 1980) er en svensk langrennsløper. Hun representerer Östersunds SK i Jämtland. Hansson vant Vasaloppet i 2011, ble nummer to i 2007 og 2008 og nummer fire i 2010. Hun vant Marcialonga i 2008 og 2010, og hun vant kvinneklassen i Birkebeinerrennet 2010. Hun vant FIS Marathon Cup sammenlagt i 2009 og 2010. Rongcheng (Jieyang). Rongcheng (kinesisk: 榕城区; pinyin: "Róngchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Jieyang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 182 km² og teller ca. 660 000 innbyggere (2003). Orne (elv). Orne er en elv i Normandie, nordvest i Frankrike. Den munner ut i Den engelske kanal ved havnen Ouistreham. Elven har sitt utspring i Aunou-sur-Orne øst for Sées. En av sideelvene til Orne er Odon. Orne dannet den østlige flanken for de allierte som en del av Operasjon Overlord under annen verdenskrig den 6. juni 1944. Orneelven var faktisk de alliertes første fase på D-dagen. Hydrologi og vannkvalitet. Vannet i Orne er normalt moderat grumsete og brunt i fargen, og pH-verdien i elven har blitt målt til 8,5 ved byen St. Andre sur Orne hvor vannet om sommeren når en temperatur på omkring 18 °C. Den elektriske ledeevnen i Orne er målt til 30 micro-Siemens pr. centimeter. Søvitt. Detaljkart av fensfeltet med bergartene inntegnet. Søvitt er en eruptiv bergart som består av kalkspat og mineraler hvor blant annet grunnstoffet niob inngår. Forekomster av søvitt er funnet ved gårdene Søve og Tufte i Fensfeltet på Ulefoss i Telemark fylke. Søvitt er en hvit, marmorlignende, magmatittisk kalkstein. Søvitt forekommer som store og små ganger i fenitt, hovedsakelig i den nordlige og den vestlige delen av Fensfeltet. Bergarten holder seg hvit, selv på forvitret overflate. Søvittens hovedmineral er kalsitt (kalkspat), kalsiumkarbonat, CaCO3 (hvit). Kalsitten utgjør 70–95 % av bergarten og danner en jevnt kornet masse. Kornstørrelsen varierer fra sted til sted, fra 0,5 til 5 mm (fra fin- til middelskornet). Underordnede lyse mineraler er dolomitt, kalsium-magnesium-karbonat, (Ca,Mg)2(CO3)2 (hvit) (utgjør ofte ca. 10 % av bergarten), og apatitt, et fluor- og klorholdig kalsiumfosfat, Ca5(PO4)3(F,Cl,OH), synlig som små, fargeløse nåler (utgjør 3–7 % Kolbjørn Knudsen. Kolbjørn Knudsen (født 13. oktober 1897 i Bergen Norge, død 8. januar 1967 i Göteborg), var en norskfødt svensk skuespiller. Benevnes også som "Kolbjörn Knudsen" eller "Colbjörn Knudsen". Knudsen var elev ved Lorensbergsteatern i Göteborg 1919-1922, han debuterte på scenen 1923 og var engasjert ved Lorensbergsteatern til 1927. Kolbjørn Knudsen flyttet over til Konserthusteatern før han kom til Stockholm og Dramaten i 1927. Han vendte tilbake til Göteborg og Lorensbergsteatern i 1932 og arbeidet der fram til 1934 da han ble engasjert ved Göteborgs stadsteater. Cristina Paluselli. Cristina Paluselli (født 23. oktober 1973) er en italiensk tidligere langrennsløper. Paluselli var med på det italienske stafettlaget som tok bronse under VM 2001 i Lahtis. Hun ble nummer 39 på 10 km klassisk på begge sine OL-deltakelser, i 2002 og i 2006. Hun vant Birkebeinerrennet i 2005, Vasaloppet i 2006 og Marcialonga i 2005 og 2006. Etter seieren i Vasaloppet i 2006 ble hun beskyldt for juks etter at hun hadde blitt dyttet av sin trener. Åsarna IK la inn protest, men denne ble avvist av juryen. Åsarna IK appellerte avgjørelsen til appellutvalget i det internasjonale skiforbundet som avviste appellen. Hun vant FIS Marathon Cup sammenlagt tre år på rad fra 2004 til 2006. Régence. "Régence" (opprinnelig et fransk ord som betyr "regent") er en periode i fransk historie mellom 1715 og 1723, da kong Louis XV var mindreårig og landet ble styrt av en regent, Filip II av Orléans, Louis XIV nevø. Kultur. Régence-perioden markerer slutten for Versailles som politisk maktsentrum. Regentens hoff var i Palais Royal i Paris. Perioden markerer også starten for salongene i Paris som kulturelle sentre. Dette var møteplasser for intellektuelle og sentrum for en diskret, liberal motstand mot offisiell politikk. I salongene kunne aristokratene også lettere få omgang med høyborgerskapet i den nye atmosfæren preget av avslappende dekorum, behag og intimitet. Kunsthistorie. I kunsten regnes Régence-stil som en tidlig form for rokokko, slik man eksempelvis ser det i maleriene til Antoine Watteau (1684–1721). Perioden regnes fra rundt 1700 og noen tiår fremover. Man finner Régence-stil i Norge rundt 1710. Stilen preget perioden fram til rokokkoen kom for fullt rundt 1750. Régence Henri de Pauw. Henri De Pauw (født 26. februar 1911) var en belgisk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1936 i Berlin og 1948 i London. De Pauw vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. De Pauw spilte alle tre kamper under vannpoloturnering i Berlin. Christer van der Kwast. Edward "Christer" van der Kwast, født 3. juni 1944 i Stockholm, er en svensk jurist og førstestatsadvokat («överåklagare»). Han var aktor i rettssakene mot Thomas Quick. Som førstestatsadvokat er han leder for området økonomisk kriminalitet innen den svenske påtalemyndigheten, og er blant annet kjent fra Skandia-rettssaken, der bl.a. sjefen for Skandia Liv ble dømt til 1,5 års fengsel for økonomisk utroskap. I begynnelsen av 1990-tallet arbeidet Christer van der Kwast som regional statsadvokat i Härnösand i Västernorrlands län. Barry Robson. Barry Robson (født 7. november 1978 i Aberdeen i Skottland) er en skotsk fotballspiller som spiller for Vancouver Whitecaps. Han er først og fremst sentral midtbanespiller, men kan spille overalt i midtbanelinjen. Tidlige år. Barry Robsom begynte sin profesjonelle karriere i den skotske storklubben Rangers FC. Starten var frisk, men Robson klarte aldri å etablere seg i første-elleveren i hovedstadslaget. Høsten 1997 ville han satse på en annen klubb i stedet og valget falt på Inverness Thistle og selv om han ikke ble regnet som førstevalg de første sesongene, hjalp han likevel Inverness til opprykk fra skotsk andredivisjon til Premier League i 1998-1999 sesongen. I 1999-2000 sesongen gikk Robson på lån til den skotske tredjedivisjonsklubben Forfar Athletic, men returnerte etter endt sesong for å kjempe om en plass i Inverness' første-ellever. Dundee United. Etter mange år i Inverness byttet Robson endelig klubb i mai 2003. Dundee United hadde lagt inn bud og avtalen var snart klar for undertegnelse. Debuten til Robson kom og i hans første kamp for United ble Robson sent av banen med rødt kort. Selv denne tråkige starten ble Robson en kjent figur i Dundees første-ellever utover årene og i sin andre sesong for klubben mistet han kun to kamper i løpet av sesongen og endte med nest flest mål av Uniteds spillere denne sesongen. På slutten av sesongen scoret han det avgjørende målet mot sin gamle klubb Inverness og berget dermed Dundee United i skotsk Premier League. Dette gjorde at han ble tatt opp i B-troppen til Skottland. Robson gikk inn i 06-07 sesongen som lagkaptein for Dundee United og i løpet av denne sesongen nådde han 100 spilte kamper for klubben. Han signerte også en fire-års kontrakt ut sesongen 2011. I samme sesong ble han den mestscorende midtbanespilleren med 11 mål på 29 kamper. Sesongen 07-08 ble enda bedre og han scoret hele 12 mål på 24 kamper og endte på og ble nest-beste målscorer i den skotske ligaen dette året. Celtic. Den siste dagen i overgangsvinduet i januar 2008 gikk Robson til Celtic for en ukjent sum, samt Celtic-spiller James O'Brien på lån ut sesongen. Den 10. februar fikk han sin Celtic-debut mot Aberdeen FC og på hans aller første berøring på ballen som Celtic-spiller scoret han sitt første mål på frispark. Hans andre mål kom i en annen debut, debuten i Champions League mot Barcelona. Samme året, 27. april, kronet han sin debut-sesong med å score i sin første by-derby (Old Firm) mot Rangers. I dag er han fast på Celtics lag som leder den skotske toppserien. Landslag. I mars 2006 ble Robson for første gang tatt opp til landslaget, da B-landslaget til Skottland. I august 2007, da som Dundee-spiller fikk han sin første a-lagsinnkalling da han fikk sin debut mot Sør-Afrika. Han ble også kalt inn til de forekommende kampene mot Litauen og Frankrike i EM-kvalifiseringen, men fikk ikke noen minutter denne gangen. Hans første landslagsmål kom i kvalifiseringskampen mot Island, selv om det er tvil om det er han eller James McFadden som er kreditert scoringen siden. Robson er senere offisielt kreditert scoringen fra FIFAs hold. Ramsau am Dachstein. Ramsau am Dachstein er en by og en kommune i distriktet Liezen i delstaten Steiermark i Østerrike. Ramsau er navnet som benyttes i dagligtale. Kommunen Ramsau am Dachstein består av flere små byer, nemlig Leiten, Rössing, Ramsau, Schildlehen, Vorberg og Hirzegg. På grunn av at kommunen ligger på et høyereliggende platå, er befolkningen meget spredt. Navnet Ramsau er første gang registrert med staveformen "Ramsowe" i et dokument fra ca. 1120. Ramsau-platået er meget gunstig i forhold til skisport, og det har i det siste blitt et senter for nordiske grener i området. Ramsau arrangerte VM på ski i nordiske grener i 1999. Det er også noen fasiliteter for alpint i området, og Ramsau kan tilby gode forhold for skisport og snøbrett året rundt. Avant-garde metal. Avant-garde metal er en undersjanger av heavy metal, med opprinnelse fra Sentral-Europa på begynnelsen av 1980-tallet. Beskrivelse. Ordet avant-garde er fransk og betyr «fortropp», og avant-garde metal er en betegnelse på heavy metal musikk som er radikal, eksperimentell og nyskapende. Bruk av nye lyder, instrumenter og sangstrukturer kjennetegner sjangeren. Avant-garde metal er hele tiden er nyutviklende og går et steg videre og bryter nye grenser. I andre heavy metal sjangere er det ofte en ideologi eller estetikk som kjennetegner sjangeren, mens i avant-garde er det ikke slike fellesnevnere. Avant-garde kontra prog-metal. Avant-garde metal kan til tider forveksles med progressiv metal, som har kompliserte og varierte oppbygninger, hastigheter og stilarter, en kompleks sjanger fordi musikken er meget teknisk og vokalen er operainspirert med stor dynamikk og variasjon. Det er det eksperimentelle og nyskapende i avant-garde metal som virkelig skiller disse sjangerne. Band. De tidligste avant-garde metal bandene var blant andre Master's Hammer og Celtic Frost. Blant norske band i sjangeren er Arcturus, Solefald DHG, Ulver, Fleurety og Ved Buens Ende. Målforsvaring. Målforsvaring, mest brukt kjent under uttrykket goaltending, er, i basketball, et uttrykk som brukes om ulovligheten når en spiller er nær ballen når den er på vei nedover i luften og er over kurven, som henger 305 cm fra bakken, mens den har en mulighet for å gå oppi kurven uten at den treffer ringen. Både i college-basketball og i NBA blir det også blåst for målforsvaring dersom ballen har truffet tavlen bak kurven mens den er over kurven da en spiller tar den. Da spiller det ingen rolle om ballen går nedover eller oppover i luften så lenge den har truffet tavlen og er over kurvens høyde. Ofte avgjør målforsvaringregelen om en blokkering blir lovlig utført, eller om det er en feil. Både i college-basketball og i high school-basketball blir det også blåst for målforsvaring dersom en spiller er nær ballen mellom den tiden straffeskytteren har kastet den og til ballen enten går under 305 cm. Dersom målforsvaring inntreffer under en kamp får laget som skjøt ballen antall poeng som de ville fått dersom ballen gikk i kurven. Hvis målforsvaring inntreffer på en straffe i college-basketball eller i high school-basketball får laget som skjøt straffen ett poeng og motstanderen som begikk målforsvaringen får en teknisk feil. Målforsvaring blir ofte forvekslet med målforstyrrelse. Begge involverer forstyrring av skudd fra banen, og angrepslaget får i begge tilfellene mulighet til å få poeng selv om ballen ikke nødveningvis hadde gått i kurven. Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes riksvåpen. Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes riksvåpen ble antatt i 1985 etter opprettelsen av øyene som et eget britisk oversjøisk territorium. Fra 1962 til 1985 var Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene en del av territoriet Falklandsøyene og brukte deres riksvåpen. Før 1962 var øyene en del av Britisk Antarktis og brukte deres riksvåpen. Riksvåpenet består av et skjold med en gylden løve som holder en fakkel, som representerer Storbritannia og oppdagelse. Bakgrunnet på skjoldet er blått og hvitt, fra våpenskjoldet til James Cook som oppdaget øyene. En sel og en gulltoppingvin er henvoldsvis på skjoldets høyre og venstre side. På toppen av riksvåpnet er det et reinsdyr, etter de to stammene på Sør-Georgia som ble introdusert av norske hvalfangere. Vrangstrupen. Vrangstrupen er Trondhjems Studentersangforenings orden. Den ble innstiftet 24. mars 1915. Ordenspromosjonen foregår som regel under Studentersangforeningens vårball på slutten av studiesemesteret ved NTNU. Blastula. Blastula eller bringebærstadiet er et tidlig stadium i fosterutviklingen hos dyr. Navnet blastula kommer fra gresk "βλαστός" (blastos) – skudd). Blastulastadiet følger morulastadiet, og etterfølges av gastrulastadiet. Dannelse og utseende. En blastula dannes ved gjentatte delinger av zygoten. Denne delingen leder til en morula, som er en klump av celler. Etter hvert som antall celler stiger, vil de midterste cellene i klumpen miste kontakten med hverandre. Ved 7 celledeling, når fosteret er rundt 128 celler, dannes et væskefylt hulrom i midten. Cellelaget rundt kalles "blastoderm", mens hurommet inni kalles "blastocoel". Hos dyr med en del eggeplomme vil cellene i den nedre (vegetative) delen av fosteret være større og inneholde mer plomme enn de i den øvre. Disse cellene vil ved gastrulasjonen ende opp som slimhinnene i magen på fosteret. Blastula hos forskjellige dyregrupper. Hos pigghuder, hemichordater og ryggstrengdyr foregår dannelsen av blastula som beskrevet over. Beskrivelsen over stemmer for et egg med lite eggeplomme, slik som man finner hos lansettfisker (primitive ryggstrengdyr). Denne formen for egg viser en meget enkel fosterutvikling. Hos protostome dyr kan eggdelingen forgå litt annerledes. Celledelingen foregår etter et spiralmøsnter i stedet for tverrdeling, men resultatet er mer eller mindre det samme i hele dyreriket, med unntak av svamper og dyr med mye eggeplomme. Hos svamper dannes ikke gastrula i det hele tatt. Hos dyr med stor eggeplomme (slik som fugler og krypdyr) vil ikke celledelingen ha mulighet til å skjære gjennom plommen. Selve fosteret blir liggende som en liten skive over plommen, og blastulaen dannes som en liten klump med celler uten noe klart hulrom. Blastula og blastocyst hos pattedyr. a>. 1 – hulrom, 2 – tropoblast (chorin), 3 – yttermembran, 4 – cellemasse (fosteret) Hos placentale pattedyr foregår dannelsen av blastulaen på en litt annen måte. Cellene danner et hulrom, men dette hulrommet tilsvarer ikke blastocoel, men derimot chorin, en av fosterhinnene. Utenpå chroin ligger en membran som ved kontakt med livmorveggen vil kunne danne en morkake. Den tomme blastulahulen tilsvarer det som ville ha vært en plommemasse i et egg, og noen virkelig blastocoel forekommer ikke. Bahrainsk dinar. Bahrainsk dinar er valutaen i Bahrain. Valutakoden er BHD. Den er delt opp i 1000 fils og ble introdusert i 1965 som erstatning for Gulf rupee, med vekslingskursen 10 rupee = 1 dinar. Navnet på den bahrainske dinaren stammer fra den romerske denariusen, og gis ut av Bahrains sentralbank, Central Bank of Bahrain. Alessandro Malaspina. Alessandro Malaspina (5. november 1754 - 9. april 1810) var en adelig italiener som tilbrakte mesteparten av sitt liv som spansk marineoffiser og oppdager. På et spansk kongelig oppdrag, foretok han en reise rundt jorda fra 1786-1788. Fra 1789-1794, foretok han en vitenskapelig ekspedisjon i stillehavet for å undersøke og kartlegge vestkysten av Amerika fra Kapp Horn til Alaskabukta, og reiste igjennom Guam og Filippinene og stoppet i New Zealand, Australia og Tonga. Nellikfly. Nellikfly ("Hadena" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Det er en artsrik slekt med ca. 140 kjente arter, de fleste i Asia. Seks arter er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (vingespenn 27 – 40 mm for de norske artene), kraftige nattfly, mer eller mindre grå eller brune på farge, ofte med hvite flekker. Bakvingene er grå. Levevis. Disse artene har larver som bare lever på frøene av planter i nellikfamilien (Caryophyllaceae), særlig smeller ("Silene" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten, mest tidlig på sommeren. De besøker gjerne blomster, et interessant trekk er at de ofte selv bestøver de blomstene som larvene utvikler seg på frøene til. De har dermed en direkte interesse av at blomstene blir bestøvet. De fleste av artene finnes på tørre steder, ofte ute ved havet. Utbredelse. Denne slekten finnes bare i Palearktis, Nord-Amerika og i Sørøst-Asia. Synd (film). "Synd" er en svensk film fra 1928 regissert av Gustaf Molander. Om filmen. Filmen hadde premiere den 26. desember 1928. Innspillingen av filmen ble utført i Filmstaden i Råsunda med eksteriører fra Stockholm av J. Julius. Filmen bygger på August Strindbergs skuespill "Brott och brott" fra 1899, skuespillet ble uroppført på Dramatiska Teatern i Stockholm 1900. En tidigere innspilling av stykket ble gjort i Tyskland 1919 med Ernst Lubitsch som regissør. En innspilling av en film med samme tittel ble utført i regi av Arnold Sjöstrand i 1948, se Synd. Disse to filmene har bare tittelen til felles. Kristoffer Hegge. Kristoffer Hegge (født 2. februar 1990) er en norsk bridgespiller fra Snåsa i Nord-Trøndelag. Han vant gull i juniorklassen under norgesmesterskapet på Lillehammer i 2008, 2009 og 2011, med 3 forskjellige makkere. Høsten 2008 deltok han på Norges U-21 lag under "World Mind Sports Games" i Beijing, der laget tapte for Kina i kvartfinalen. Vladimir Smirnov (fekter). Vladimir Viktorovitsj Smirnov, russisk Владимир Викторович Смирнов, ukrainsk Володимир Вікторович Смирнов – Volodymyr Viktorovytsj Smyrnov, (født 20. mai 1954 i Rubizjne, i Ukraina i Sovjetunionen, død 27. juli 1982, Roma, Italia) var en sovjetisk florett-fekter. Han vant OL gull under Sommer-OL 1980 i Moskva, og han vant VM året etter i samme øvelse. Under VM i Roma i 1982, da han fektet mot Matthias Behr fra Vest-Tyskland brakk bladet til tyskeren. Den delen gikk gjennom nettet i masken til Smirnov. Bladet forsatte gjennom øyehullet og inn i hjernen. Etter ulykken ble han holdt kunstig i live til mesterskapet var over. Han ble holdt kunstig i live til den 27. juli. Ulykken førte til at sikkerhetsutstyret for fektere ble kraftig forbedret. Behind Enemy Lines. "Behind Enemy Lines" er en amerikansk actiondrama og krigsfilm fra 2001 med Owen Wilson og Gene Hackman i hovedrollene. Filmen er regissert av John Moore. Handlingen er lagt til Bosnia-krigen midt på 1990-tallet og er inspirert av virkelige hendelser. Handling. Filmen handler om en amerikansk pilot (Owen Wilson) som skytes ned av serbiske styrker under krigen i Bosnia etter å ha fotografert en massegrav fra luften. NATO vil ikke sette i gang en redningsaksjon, og piloten må selv komme seg ut av fiendens område. Han blir tvunget ut på en strabasiøs flukt med serbiske hærstyrker og leiemordere etter seg som er desperate etter å få ham likvidert før han får levert det avslørende fotomaterialet. Han får etterhvert hjelp av den amerikanske admiralen Leslie McMahon Reigart (Gene Hackman). Kommersielt. Filmen ble en moderat kommersiell suksess og spilte inn over $58 millioner i USA alene og over $91 millioner på verdensbasis ($320 000 på norske kinoer). Den ble den 40-ende mest innbringende filmen i USA i 2001. Filmanmelderne. "Behind Enemy Lines" fikk relativt dårlig mottakelse av amerikanske kritikere. Den kjente filmkritikeren Roger Ebert vendte tommelen ned og mente den var alfor heroisk og usansynlig, og på Rotten Tomatoes har den bare oppnådd 36%. Filmen fikk noe bedre omtale av "New York Times" anmelder, som mente den var mer autentisk en de fleste krigsfilmer fra Hollywood. Den fikk også brukbar omtale i britiske "Guardian". I Norge. Filmen fikk jevnt over dårlige kritikker i Norge, men gjorde det kommersielt bra på kino med ca. 2 millioner innbrakte kroner. "Aftenpostens" anmelder gav den terningkast to og skrev i nedsettende ordelag at «Filmen måtte passe for dem som ikke vil ha noen intellektuelle komplikasjoner, men adrenalindusjer og testosteron i fritt løp». "Dagbladets" anmelder var heller ikke særlig begeistret og gav den terningkast tre, blant annet med kommentaren «Krigsaction med lite treffsikre skurker». "VGs" anmelder var også lite begeistret og gav den terningkast to, samtidig som han beskrev den som en kommersiel, amerikanske heltefilm der behovet for amerikansk «sjøldigging» og heltekrønike overtar totalt mot slutten. Han brukte videre uttrykk som «Halvveis og lunkent», og «omfattende uspiselig». Anmelderen mener imidlertid også at det gjøres visse forsøk på nyanseringer i filmen. "Adressas" anmelder gav den også terningkast to og beskrev den som «en oppblåst og dum krigsfilm med årets hittil mest patetiske finale». Som mange av de andre anmelderne peker også denne på at filmen behandler selve konflikten på en lettvint og svart-hvitt måte: «En mildt sagt dårlig film, er ujevn, utflytende regi, et manus som sporer av og en pompøs svart-hvitt-tegning av selve konflikten som gir assosiasjoner til lettvinte propagandafilmer». På den fordelaktige siden mente anmelderen at den inneholdt imponerende actionscener. Innspilling. Filmen ble innspilt i Slovakia. Ingen av de serbiske karakterene var serbere i virkeligheten. Bakgrunn. Filmen har flere likhetstrekk med opplevelsene til den amerikanske flygeren Scott O'Grady, som ble skutt ned over Bosnia den 2. juni 1995. Han klarte å holde seg i live i seks dager før han ble reddet. O'Grady oppholdte seg imidlertid aldri i befolkede områder og ble heller ikke jaget av serbiske styrker slik som i filmen. Enkelte mener at filmen har flere likhetstrekk med opplevelsene til den britiske piloten Nick Richardson, som ble skutt ned over Gorazde den 16. april 1994. Hans historie er blitt publisert i boka "No Escape Zone". Oppfølgere. Den har fått to mindre kjente oppfølgere: ' (2006) og ' (2009). Begge gikk direkte til video uten kinovisning. Volvo XC60. Volvo XC60 er en mini-SUV lansert i begynnelsen av 2009, da slike biler er veldig populære på bilmarkedet. Som resten av bilene i Volvofamilien er XC60 en utpreget premiumklassebil, med bruk av eksklusive materialer og fremtidsrettet teknologi. Den særpregde skandinaviske designen er gjennomgående gjennom hele bilen, ikke minst den «svevende konsollen» som Volvo har blitt kjent og elsket for siden de lanserte konseptet. Sikkerhet. Sikkerhet er klart Volvo sin sterkeste prioritering. Gjennom avansert teknologi og sterke karosseri er Volvo et av verdens sikreste bilmerker. XC60 er muligens det beste eksempelet på dette. Bilen er fylt til randen av diverse sikkerheitsteknologi som gjør fører og passasjer ganske trygge i trafikken. En kan blant annet nevne cruise control som avpasser avstanden til bilen foran og bremser automatisk ned dersom bilen foran gjør det. En annen nyvinning er BLIS, radarer i sidespeilene som kontinuerlig sjekker blindsonen. Dersom der kommer en annen bil i den vil en tydelig lampe lyse opp. Motor. Volvo XC60 får man med to diesemotorer, begge på 2,4 liter. Den ene (2,4 D) har 163 hk og 340 NM, mens den sterkeste (2,4 D5) har 185 hk og 400 NM. I flere tester har XC60 kommet ut som vinner over konkurentene sine; Audi Q5, BMW X3, Land Rover Freelander II og Mercedes Benz GLK. Alle disse konkurentene er selvsagt og premiumbiler, det hadde vært urettferdig å sammenligne XC60 med billigere biler som Mitsubishi Outlander, Jeep Compass eller Nissan Qashqai. XC60 har fått spesielt krass kritikk for unødvendig høye CO2-utslipp. Selv om det jo er en SUV, og SUVer slipper ut mye CO2 er utslippet mye høyere enn det kunne ha vært – med begge motorene er utslippene 199 CO2/km med manuell girkasse og 219 CO2/km med automatkasse. Peru under Sommer-OL 1936. Peru under Sommer-OL 1936. Førti sportsutøvere fra Peru deltok under Sommer-OL 1936 i Berlin. Det var første gangen som Peru deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Big Business Band. Big Business Band (BBB) er studentstorbandet ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Det hadde sitt utspring fra revyorkesteret under UKEN i 1984, og ble offisielt stiftet samme året. Bandet har standard storbandbesetning og rundt 20 medlemmer til enhver tid. Det har et variert repertoar og har de siste årene samarbeidet blant andre Frank Brodahl, Olav Dale, Frode Alnæs, Øyvind Elgenes, Jan Kåre Hystad, Jens Wendelboe, Birger Carlsen, Magne Thormodsæter og Direksjonsmusikken. BBB ledes av trompeteren Are Ovesen, er medlemsstyrt og har årlig generalforsamling. Uruguay under Sommer-OL 1936. Uruguay under Sommer-OL 1936. Trettiseks sportsutøvere fra Uruguay, alle menn, deltok i seks sporter, basketball, boksing, fekting, polo, roing og seiling under Sommer-OL 1936 i Berlin. Uruguay vant ikke noen medaljer, beste plassering var en sjetteplass i basketball. Heyuan. Heyuan (kinesisk: 河源市; pinyin: "Héyuán") er et byprefektur i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 15.478 km² og har ca. 3,32 millioner innbyggere (2002). Mesteparten av befolkningen er kantonesere eller hakka. I november/desember 2002 utbrøt den dødelige sykdommen og epidemien SARS i dette byprefekturet. Administrative enheter. Byprefekturet Heyuan har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 5 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Liechtenstein under Sommer-OL 1936. Liechtenstein under Sommer-OL 1936. Seks sportsutøvere fra Liechtenstein, alle menn, deltok i tre sporter, friidrett, sykling og skyting, under Sommer-OL 1936 i Berlin. Det var første gang Liechtenstein deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Yuancheng. Yuancheng (kinesisk: 源城区; pinyin: "Yuánchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Heyang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Yuancheng har et areal på 365 km² og teller 300 000 innbyggere (2003). Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Huizhou og Shenzhen. Devon-Berwyn. Devon-Berwyn er et sensusdesignert område som beskriver det bosatte området som innbyggerne og postvesenet ser på som de to tettstedene Devon og Berwyn i Chester County i Pennsylvania i USA. I følge folketellingen 2000 var det 5 067 innbyggere i området. Devon og Berwyn er begge deler av Pennsylvanias Main Line. Det er ingen offentlige enheter knyttet til noen av dem, og begge er delt mellom offentlige enheter tilhørende Tredyffrin Township (i nord) og Easttown Township (i sør). Yingde. Yingde (kinesisk: 英德市; pinyin: "Yīngdé") et byfylke i byprefekturet Qingyuan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 5 679 km² og teller 1,05 millioner innbyggere. Talespråkene er kantonesisk og hakka. Fylket er kjent for Yingdesteinen og for sin Ying De Hong-te. Samferdsel. Wuhan-Guangzhou høyhastighetstog går gjennom området. Jingguangbanen, som er den tradisjonelle toglinjen mellom Beijing i nord og Guangzhou i sør, har også stoppested her. Denne sterkt trafikkerte jernbanelinjen er også innom blant annet Baoding, Shijiazhuang, Handan, Anyang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Shaoguan. Qingcheng (Qingyuan). Qingcheng (kinesisk: 清城区; pinyin: "Qīngchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Qingyuan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 927 km² og teller 540 000 innbyggere (2003). Longhu. Longhu (kinesisk: 龙湖区; pinyin: "Lónghú Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shantou ("Swatow") i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 103,58 km² og teller ca. 340 000 innbyggere (2003). Tyrkia under Sommer-OL 1936. Tyrkia under Sommer-OL 1936. Førtini sportsutøvere fra Tyrkia deltok under Sommer-OL 1936 i Berlin. Tyrkia kom på nittende plass med en gull- og en bronsemedalje. Vegard Aanestad. Vegard Aanestad (født 12. juni 1987 i Stavanger) er en norsk fotballspiller som spiller høyreback i Sandnes Ulf. Aanestad kom til Viking i januar 2009. Den offensive høyrebacken spilte tidligere for Randaberg. Etter flere gode sesonger i RIL var Strømsgodset, Bryne FK og SIF på jakt etter signaturen til høyrebacken, men til slutt var det Viking som Aanestad valgte. Den 17. mars 2010 skrev han under for Sandnes Ulf. Urindoeuropeere. a>. Det purpurfargede området tilsvarer det antatte urhjemmet og det røde området til området som kan ha blitt bosatt av indoeuropeisketalende folkeslag fram til rundt 2500 f.Kr. Det orange området ved 1000 f.Kr. Urindoeuropeere eller protoindoeuropeere (PIE) er det antatte folket som snakket det urindoeuropeiske språket, og antagelig levde en gang på 3000-tallet f.Kr. i løpet av kobberalderen og bronsealderen, eller muligens tidligere i løpet av neolittisk tid eller paleolittisk tid. Kunnskapen om dem kommer hovedsakelig ved å rekonstruere deres språk som opphav til de indoeuropeiske språkene som innbefatter blant annet norsk. Urindoeuropeeres genetikk og fenotyper er et emne for spekulasjon som det er vanskelig å trekke noen konklusjon om. Forskningen om urindoeuropeere utgår fra historisk lingvistikk ved hjelp av arkeologi og tidlige dokumenter fra hovedsakelig indisk litteratur. Et mangfold av teorier om urindoeuropeernes kultur og opphav har blitt framlagt siden 1800-tallet, men ingen har vunnet et allment støtte blant forskerne på fagfeltet. Bevis for urindoeuropeere. Urindoeuropeere er definert som det folket som snakket det rekonstruerte urindoeuropeiske språket som gikk forut indoeuropeiske språk. Den grunnleggende informasjonen om disse forhistoriske folkene har oppstått fra komparativ lingvistikk av indoeuropeiske språk og historien til de folkene som snakker disse språkene. Dette kan bli forstørret ved å sammenligne hva som kan bli dedusert fra disse språkene og historiene med studier i arkeologi og genetikk. Det betyr at den informasjonen som finnes tilstede i indoeuropeiske språk og rekonstruerte urindoeuropeiske språk kan forskningen forsøke å knytte den informasjonen med resultater fra hva som kommer fra arkeologi og genetisk materiale til konstruere et mer fullstendig bilde av urindoeuropeere i seg selv. Nanxiong. Nanxiong (kinesisk: 南雄; pinyin: "Nánxióng") er et byfylke i byprefekturet Shaoguan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Sanyingtårnet ("Sanying ta", 三影塔) fra året 1009 ble i 1988 oppført på listen over Folkerepublikken Kinas kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Yangchun. Yangchun (kinesisk: 阳春市, pinyin: "Yángchūn") er et byfylke i byprefekturet Yangjiang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 4 055 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999. India under Sommer-OL 1936. India under Sommer-OL 1936. Tjuesju sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1936 i Berlin. India kom på delt 20. plass med en gullmedalje. Michael J. Bird. Michael J. Bird (født 31. oktober 1928 i London, død 11. mai 2001 i Great Shelford i Cambridgeshire) var en forfatter og manusforfatter for TV. Bird skrev flere romaner, men er kanskje best kjent for dramaseriene han skrev for BBC. Han skrev flere serier satt til middelhavsområdet: "The Lotus Eaters" og "Who Pays the Ferryman?" foregår på Kreta mens "Gåten på Afroditeøya" er satt til Kypros og "The Dark Side of the Sun" foregår på Rhodos. Hans siste serie for BBC, "Malstrøm", foregikk i og rundt Ålesund i Norge. I tillegg til å lage egne serier, skrev Bird også for blant annet "Danger Man", "Special Branch", "The Onedin Line", "Arthur of the Britons" og "Secret Army". Ústí nad Orlicí. Ústí nad Orlicí (tysk: "Wildenschwert") er en by i Pardubice regionen i Tsjekkia og administrasjonssenter for Okres Ústí nad Orlicí. Byen ble grunnlagt på midten av den 13. århundre, under regjeringstiden til den böhmiske kongen Ottokar II av Böhmen. Historie. Ústí nad Orlicí ble etablert 1241 av Wilhelm av Dunholz, siden Wilhelm krevde inn skatt og hersket over Lanškroun på den tiden. Den böhmiske kongen Wenzel II gav stedet i 1292 til Cistercienserordenen i Zbraslav. De gav siden stedet 1358 til bispedømmet i Litomyšl. Etter bispedømmets fall og konsekvensene av husitterkrigene fikk stedet en verdslig posisjon, og tilhørte blant andre de aristokratiske familiene Kostka z Postupic, Pernštejnové og Hrzán z Harasova. I 1544 ble byen kalt Wildenschwert første gangen. Siden slutten av det 15. århundre eksisterte det en menighet av De bøhmiske brødre i byen, men den ble oppløst under motreformasjonen i 1626. Etter slaget ved det hvite fjell ble byen overbrakt til den aristokratiske familien Liechtenstein. I 1706 rammet en brann byen. 1795 løsrev Ústí nad Orlicí seg fra Huset Liechtenstein og ble en selvstendig by. Simen, Bonden og Bror min. "Simen", "Bonden" og "Bror min" er en serie på tre bøker, skrevet og illustrert av den norske forfatteren Kjell Aukrust (1920–2002). Bøkene ble utgitt henholdsvis i 1958, 1964 og 1960. De omtales gjerne under ett som "Alvdalstrilogien". Bøkene, som var Aukrusts første, inneholder humoristiske episoder og småstykker fra forfatterens barndom og oppvekst i grenda "Steijela" i Alvdal, med Alvdal stasjon og Storsteigen jordbrukskole, på 1920- og 1930-tallet. Humoren knytter seg både til guttestreker og barnlig oppfinnsomhet, til grenderivalisering mellom Alvdal og Tynset, og til typekarakteristikk av voksne personer. Debutboken "Simen" ble en salgssuksess og et gjennombrudd for forfatteren. Episoder og typer fra de to første bøkene lå til grunn for dramatiseringen "Dobbeltsats og freske fraspark", som ble oppført på Det Norske Teatret i 1960, og som senere ble filmet som "Freske fraspark" (1963). Bøkene er gjenutgitt samlet i ett bind, da med tittelen "Simen, Bonden og Bror min". Hulda. "Ulla" er en utbredt kjæleform av navnet. "Holda" er en nederlandsk form av navnet som har tysk opprinnelse og betyr «gjemt». "Hulda" brukes også i en del sammensatte navn: mannsnavnet "Huldar" og kvinnenavnene "Huldeborg", "Huldis" og "Huldrika". "Hulda" har norsk navnedag 7. juli og svensk navnedag 8. september. Utbredelse. "Hulda" er et vanlig navn på Island. Det er også en del brukt i Finland, men er mindre vanlig i andre land. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hilda Fredriksen. Hilda Fredriksen (født 10. desember 1873 i Kristiania, død 30. juni 1945 i Oslo) var en norsk skuespiller. Helgeren. Helgeren (358 moh.) er et av de større vannene i Nordmarka (1,83 kvadratkilometer). Brannodden som stikker ut på østsiden av vannet hindrer full utsikt fra den ene enden til den andre. Nord for Brannodden har Helgeren et lite vedheng: Gørjefløyta. Helgeren inngår i det østlige Nordmarksvassdraget og i nordenden av vannet, Sølvvika, kan man ved lav vannstand se tunnelutløpet der vannet som er overført fra Trehørningen kommer ut. En gammel demning som vanligvis ligger under vannflaten skiller Sølvvika fra resten av Helgeren når vannet av ulike årsaker er tappet ned. I tillegg til det naturlige avløpet med demning og tømmerrenne i sørenden av Helgeren er det bygget en 100 meter lang tunnel som knytter Helgeren sammen med Myrtjern. Times New Roman. Times New Roman er en skrifttype som ble innført i den britiske avisen The Times i 1931. Den ble designet av Stanley Morison og Victor Lardent. Den ble tatt i bruk etter at Morison hadde skrevet en artikkel og kritisert avisen for den eksisterende skrifttypen, "Times Old Roman". Times New Roman er basert på skriftypen "Plantin". Første gang den ble brukt i avisen var 3. oktober 1932. Etter ett år ble den lagt ut for kommersielt salg. Avisen brukte skrifttypen i 40 år, men nye produksjonsteknikker og formatskifte til tabloid i 2004 har gjort at avisen har skiftet skrifttype fem ganger siden 1972. Alle skrifttypene har vært varianter av den originale New Roman skrifttypen. Selv om den ikke lengre brukes av The Times brukes den fremdeles mye til boktrykking, og er en av de mest suksessfulle skrifttyper i historien. Andreas Carlsson. Andreas Carlsson (født 3. april 1973 i Danderyd, Sverige) er en musikkprodusent og låtskriver. __NOTOC__ Karriere. Han skrev låter i produksjonsteamet "Cheiron" ifra 1996 og frem til 31. desember 2000, da selskapet ble lagt ned. Han arbeidet så for "The Location" som ble startet opp i 2001 av Max Martin og Tom Talomaa. I 2008 startet han selskapet "Meriola" sammen med Anders Bagge, hvor de har skrevet låter for blant andre Madonna, Janet Jackson og Jennifer Lopez. Carlsson har igjennom karrieren skrevet låter for artister som Britney Spears, Lindsay Lohan, NSYNC, Westlife, Celine Dion og Bon Jovi. Låten «I Want It That Way», skrevet av Max Martin og Andreas Carlsson og fremført av Backstreet Boys, ble nominert til Grammy Award i 2000 som «Årets sang». Prisen ble vunnet av «Smooth» av Santana featuring Rob Thomas. Andre prosjekter. Sammen med Laila Bagge og Anders Bagge satt Carlsson i juryen for den svenske utgaven av Idol 2008. Han skrev vinnerlåten «With Every Bit of Me» sammen med Jörgen Elofsson. Han har selv sunget på eget album "The Real Thing" på Sony BMG (1996). Privatliv. Han har en sønn sammen med den tidligere modellen og artisten Hannah Graaf. Morula. 'Morula eller bringebærstadiet er et tidlig stadium i fosterutviklingen. Morulastadiet følger zygotestadiet, og etterfølges av blastulastadiet. Navnet "morula" kommer av latin: "morus" – morbær. Utvikling. Morulaen dannes ved celledeling av zygoten. Hos de fleste dyregrupper vil den første delingen følge den framtidige midtaksen i dyret, slik at det dannes en «høyrecelle» og en «venstrecelle». Neste celledeling går på tvers av denne slik at det dannes to «forranseceller» og to «bakceller». Neste deling går på tvers av denne igjen og deler fosteret i en overdel og en underdel. Avhengiv av plommemengden i egget vil denne delingen ikke gå gjennom sentrum av dyret, men litt over, slik at de plommerike nederste cellene er noe større enn de øverste. Hos egg med stor plomme vil ikke celledelingen nå gjennom plommemassen, og morulaen vil i stedet danne en liten skive på toppen av plommen. Hos de alle fleste dyregrupper vil moulaen forsette å dele seg til cellene i midten ikke lenger har kontakt med hverandre. Dette skjer vanligvis når cellene når 7. deling (128 celler), og morulaen vil gå over til å være en hul ball av celler, en blastula. Morula hos pattedyr. Hos menneske og andre pattedyr med morkake vil morulaen bevege seg til livmoren 3-4 dager etter befruktningen. Etter å ha nådd 16-cellersstadiet vil cellene begynne å differensiere seg. De indre cellene danner en kompakt masse som er det egentlige fosteret, og de ytre cellene vil bli flate og danne en tynn hinne som skaper et hulrom rundt cellemassen. Rundt 4 dager etter befrukningen vil dette hulrommet være komplett og morulaen vil ha blitt til blastocyst. Den tynne hinnen rundt fosteret ugjør zona pellucida (chorin), som vil være viktig for dannelsen av morkaken. Kurt von Stedingk. Kurt Bogislaus Ludvig Kristoffer von Stedingk (født 26. oktober 1746, død 7. januar 1837) var en svensk offiser og diplomat, mangeårig ambassadør for Sverige i Russland. Bakgrunn og tidlig karriere. Kurt von Stendingk ble født i Pommern som sønn av major Kristoffer Adam Stedingk og grevinne Kristina Charlotta von Schwerin, hans bror var Victor von Stedingk. Kurt von Stedingk tjenestegjorde allerede som 13 år gammel som fenrik i den svenske hæren under syvårskrigen. Etter krigsslutt begav von Stedingk seg til Sverige for å ansøke om erstatning for skade som familiens eiendom hadde lidt under krigshandlingene. Familien fikk neppe noen erstatning, men unge Kurt von Stedingk fikk innpass ved det kongelige hoff, ble bekjent med kronprinsen og fikk kontakter han under sin karriere skulle dra stor nytte av. Fra 1763 studerte Stendingk ved Uppsala universitet og fra 1766 fikk han tillatelse til å gå i fransk tjeneste og ble samme år utnevnt til underløytnant ved Royal Suédois. Her ble han i 1770 utnevnt til kaptein og i 1773 til kapteinmajor, mens han året før hadde blitt utnevnt til kaptein ved kongens vervede regiment. I 1776 ble han oberstløytnant og i 1778 oberst ved sitt regiment i Frankrike mens han i Sverige i 1777 ble utnevnt til kammerherre og i 1783 sjef for de karelske dragonene. Da Frankrike fra 1779 bidro med tropper til USAs uavhengighetskrig deltok Stendingk som befalhaver for en infanteribrigade under. Stendingk utmerket seg ved erobringen av Grenade 3. juli, og ved stormingen av Savannah samme år. For sin innsats for den nye republikken ble han også inntatt som medlem av Society of the Cincinnati, kong Gustav III nektet imidlertid Stedingk å bære selskapets insignia da de var gitt han av et folk som hadde gjort opprør. Vel tilbake i Frankrike ble han mottatt med velvilje av kongefamilien, fikk en orden og en livstidspensjon på 6 000 livre. Tjeneste for Sverige. Under Gustav IIIs russiske krig ble Kurt von Stedingk utnevnt til øverstkommanderende for forsvaret av Savolax. Ved Porrassalmi i 1789 slo styrkene under hans kommando tilbake en langt sterkere russisk styrke og 21. juli samme år angrep hans styrker russerne ved Parkumäki og tilførte de store tap, for den seieren ble Stendingk utnevnt til generalmajor. Ved fredsforhandlingene etter krigen ble Stedingk i 1790 utnevnt til svensk ambassadør ved St. Petersburg, han fikk snart god kontakt med Katarina II, og hennes etterfølger, Paul I. Tsar Aleksander I som etterfulgte sin myrdede far i 1801 betraktet Stedingk mer som en venn av familien enn som et fremmed sendebud, og tildelte Stedingk Russlands tre fornemste ordner. I 1792 ble Stedingk utnevnt til generalløytnant og i 1794 mottok han serafimerordenen for så i 1796 bli utnevnt til en af rikets herrar, den eneste som har blitt utnevnt til dette uten å være inntatt på Ridderhuset. Under den russiske militære oppbyggingen før finskekrigen rapporterte Stedingk både til Stockholm og til de svenske styrkene i den finske delen av riket om Russlands kapasitet og hensikter, blant annet var det etter en varsling fra Kurt von Stedink at fungerende øverstkommanderende Karl Nathanael af Klercker mobiliserte i Finland før det russiske angrepet. Da krigen brøt ut reiste Kurt von Stedingk tilbake til Stockholm, etter kuppet mot Gustav IV ble han også i en periode satt i husarrest av de nye makthaverne, da de var skeptisk til hans bakgrunn som gammel «Gustavianer». Da krigen mot Russland skulle avsluttes var det imidlertid umulig å komme utenom Stedingk og han ble igjen kalt til tjeneste. Ved fredsforhandlingene i Fredrikshamn representerte Stedingk Sverige sammen med oberst Anders Skjöldebrand og brukte sine svært gode forbindelser med russerne for å forsøke å oppnå mest mulig i de harde forhandlingene. Samme år ble Stedingk opphøyd til greve. Etter fredsslutningen med Russland høsten 1809 ble Kurt von Stedingk igjen Sveriges ambassadør i St. Petersburg, men ble tilbakekalt i 1811 og utnevnt til feltmarskalk. I 1813 ble Stedingk øverstkommanderende, under kronprins Karl Johan for den svenske arméen som ble satt inn på tysk side mot Frankrike under Napoleon. Da Karl Johan overtok kommandoen over den såkalte nordre tyske armé, beholdt Stedingk kommando over de svenske styrkene i de påfølgende slagene ved Grossbeeren, Dennewitz og Leipzig. De svenske styrkene under Stedingk deltok videre i kampene i Holstein, marsjen til Brabant og fulgte derpå kronprinsen til Paris etter Napoleons nederlag. Eldre dager. På sine eldre dager var han kansler for krigsskolen i årene 1818-1826. Året 1826 ledet han en delegasjon til Russland for å kondolere ved tsar Alexander Is død og bivåne tsar Nikolaj Is kroning i Moskva. I 1807 hadde Stedingk kjøpt gården Elghammar og lot der oppføre en større bygning i empirestil, tegnet av den italienske arkitekten Giacomo Quarenghi, stedet er idag kjent som Elghammar slott. Kurt von Stedingk ble gift med Ulrika Fredrika Ekström. Han døde i den høye alder av 90 år og både kongen og den svenske arméen anla sorg ved hans bortgang. Argentinsk Antarktis. Argentinsk Antarktis (spansk: "Antártida Argentina") er en sektor av Antarktis som Argentina gjør krav på. Området er strekker seg fra 25° vest til 74° vest, og omfatter hele området sør for 60° sørlig bredde. Argentinsk Antarktis, med unntak av Sør-Orknøyene, utgjør departementet Antártida Argentina i provinsen Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur. Sør-Orknøyene medregnes i departementet Islas del Atlántico Sur sammen med Falklandsøyene ("Islas Malvinas"), Sør-Georgia ("Islas Georgias del Sur") og Sør-Sandwichøyene ("Islas Sandwich del Sur"). Området overlapper Chilensk Antarktis og Britisk Antarktis og omfattes av Antarktistraktaten. Stater som har tiltrådt traktaten skal ikke gjøre noe for å hevde, støtte eller benekte territorielle krav i Antarktis, men traktaten slår også fast at statene ikke har oppgitt sine territoriale krav ved tiltredelse. Argentina har tiltrådt traktaten. Forskningsstasjoner. Argentinsk utforskning av Antarktis startet på begynnelsen av 1900-tallet. José María Sobral var den første argentineren som satte sin fot på kontinentet i 1901 som deltaker på Otto Nordenskjölds antarktisekspedisjon. Antarktis' første forskningsstasjon, Orcadas, ble etablert av Argentina i 1904 på Sør-Orknøyene og er fremdelses i drift. Alle de 13 argentinske forskningsstasjonene er beliggende i Argentinsk Antarktis. Esperanza og Marambio er de største stasjonene med tilsammen 70 bygninger, en sommerbemanning på opptil 250 personer og over med 100 personer som overvintrer. Argentinas antarktisforskning organiseres av Instituto Antártico Argentino. Argentinske baser i Antarktis (helårsbaser i rødt) Argentinas krav. Argentinas krav overlapper med Chiles krav (53° vest til 90° vest) og Storbritannias krav (20° vest til 80° vest), og et fåtall nasjoner anerkjenner kravet. Jordans riksvåpen. Jordan riksvåpen ble utformet i 1921 på oppdrag av kong Abdullah I som familievåpen for hasjimidene. Fra 1934 var det Transjordans riksvåpen. Kongedømmet Jordan beholdt riksvåpenet som landets offisielle emblem. Siste endring var i 1999, da kong Husseins navn i banneret ble byttet ut med kong Abdullahs navn. Våpenets sentralmotiv er en blå klode dekket av et bronse skjold. Skjoldets mønster danner en fløyelsblomst. En ørn med utspredde vinger sitter på kloden omgitt parvis symmetrisk av to spyd med sølv spydodd, to nasjonalflagg, to gull sabler og to brune buer med sølv pil. Skjoldet er omkranset av tre gyldne hveteaks og et grønt palmeblad, festet til opphenget av den jordanske gjenfødelses-ordenen (Wisam Al-Nahda) og et gull banner med de røde innskriftene "Abdullah ibn Al Hussein ibn Aoun", "konge av Hashemittkongedømmet Jordan" og "som håper på hjelp og suksess fra Gud". Emblemet er omgitt av kappe og kongekrone. David Ekholm. David Ekholm (født 16. januar 1979 i Ekshärad) er en tidligere svensk skiskytter. Han la opp i 2010 i Holmenkollen. Han jobber nå som sportskommentator i TV 4. Ekholm nådde sitt beste resultat til nå da han ble nr. 5 på 20 km normaldistanse i VM i Sydkorea 2009. Hans samboer Helena Jonsson hadde tatt gull i samme mesterskap to dager tidligere. Biografi. David Ekholm begynte med skiskyting i 1993. Fra 2002 har studenten fra "Bore Biathlon" vært med på det svenske laget. Hans trenere har vært Wolfgang Pichler og Leif Andersson. Sin internasjonale debut fikk han i juniorverdensmesterskapet i 1999 i Pokljuka. Han fikk ingen plassering i enkeltdistanser, men med det svenske laget tok han gull i stafetten. Det neste store resultatet fikk han i EM i Haute Maurienne, da han fikk en tiendeplass i stafett. Debuten i verdenscupen kom i Holmenkollen i 2002, da fikk han 75. plass på sprinten. Etter detten fikk han delta i verdenscupen. Bedre plasseringer gjorde at han fikk gå stafett. Første gang han deltok i VM for seniorer, var i 2004. Da fikk han ingen plassering i enkeltdistanser, men fikk en sjetteplass i stafett. Samme år deltok han også i militært VM. Med Björn Ferry, Carl Johan Bergman og Jakob Börjesson fikk han niendeplass i patruljeløp, en øvelse som kun arrangeres i militært VM. I sprinten, som Raphael Poirée vant, ble han nr. 37. I sesongen 2004/2005 vant han stafett med det svenske laget i verdenscupen i Oberhof. Men ved VM i skiskyting 2005 i Hochfilzen ble det bare en sjuendeplass. Året etter kunne Ekholm for første gang presentere seg med poeng i verdenscupen. Da fikk han en 28. plass i sprinten. I Osrblie fikk han en 19.-plass, noe som var hans bestenotering inntil resultatet i VM i 2009. Ekholm deltok også i OL i Torino i 2006. Her fikk han 35. plass på normaldistanse, 39. plass på sprint og 40. plass på jaktstart, og han fikk ikke bli med på stafettlaget, som tok en fjerdeplass. Ved VM i skiskyting 2007 i Antholz ble han nr. 52 på normaldistanse, men fikk en sjuendeplass med stafettlaget. 26. serierunde i Premier League 2008/09. 26. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 21. februar 13:45 med Aston Villa – Chelsea. 16:00 ble det spilt fire kamper før Manchester United og Blackburn avslutta dagen 18:30. Søndag 22. februar ble det spilt tre kamper. Runden ble avslutta mandag 23. februar med Hull – Tottenham 21:00. Min venstre fot. "Min venstre fot" (originaltittel: "My Left Foot: The Story of Christy Brown") er en irsk biografisk dramafilm fra 1989 regissert av Jim Sheridan med Daniel Day-Lewis i hovedrollen. Den forteller historien om Christy Brown, en ire født med cerebral parese som kun hadde kontroll over sin venstre fot. Christy Brown vokste opp i en fattig arbeiderklasse-familie, og ble en kjent forfatter. I filmrollene møter vi også skuespillerne Ray McAnally, Brenda Fricker, Fiona Shaw, Alison Whelan, Kirsten Sheridan, Declan Croghan, Eanna MacLiam, Marie Conmee og Cyril Cusack. Historien ble omksrevet og tilpasset for film av Shane Connaughton og Jim Sheridan fra boka "My Left Foot" av Christy Brown. Daniel Day-Lewis rolleprestasjon som Christy Brown ble belønnet med en Oscar for beste mannlige skuespiller og Brenda Ficker som spilte Christy Browns mor ble tildelt Oscar for beste kvinnelige birolle. Filmen ble også nominert til beste regi, beste film og beste filmatisering. Den ble også tildelt prisen for beste film ved New York Film Critics Circle Awards for 1989. Jim Sheridan. Jim Sheridan (født 6. februar 1949) er en irsk filmregissør som er blitt Oscar-nominert seks ganger. Han er kanskje best kjent for filmene "Min venstre fot", "I min fars navn" og "In America". Inter Revisjon. Inter Revisjon er en norsk kjede stiftet i desember 1985 med formål å utøve revisjon og rådgivningsvirksomhet. Kjeden var en av landets største revisjonskjeder frem til den gikk inn i BDO i 2011. Inter Revisjon hadde per 2011 40 kontorer over hele Norge med til sammen ca. 400 ansatte. Kjedens hovedkontor lå i Trondheim. Kjeden hadde til sammen 18 000 kunder, hovedsakelig små og mellomstore virksomheter. Norsk Petroleumsdata. Norsk Petroleumsdata (NPD) var en norsk it- og oljekomet som ble etablert i Oslo 1985 og avviklet i 1987 som følge av kollaps i kapitalmarkedet og utsatt letevirksomhet i nord. Administrerende direktør var. I selskapets ledelse satt i tillegg Olaf Arthur Schjelderup (Direktør EDB), Torfinn Stulen Jonassen (Finansdirektør), Trond Davidsen (Markedsdirektør), Frank Olav Jægtnes (Direktør Source Management), Christian Roger Oprand Pedersen (Direktør logistikk) og Leif Ove Olaisen (Direktør Eiendom og Teknisk Utstyr). Selskapet var banebrytende innen utvikling av bunding mellom petroleumsbaserte produkter og IT-tjenester. Sentralt i selskapets forretningsidé sto utvikling av prosjekter i forbindelse med letevirksomhet nord for 62o. Kompetansebasen i selskapet var av denne grunn rekruttert hovedsakelig fra Vesterålen, og det ble satt inn store ressurser på nettverksbygging i nettopp denne regionen. Selskapets to generalforsamlinger fant for øvrig sted på Melbu og Sortland i hhv 1985 og 1986. Infocom. Infocom var et tekstspillselskap grunnlagt i 1979, i Cambridge i Massachusetts. I 1979 ble det laget et spill ven "Dungeon", men det ble til slutt utgitt med navnet Zork. I 1989 gikk selskapet konkurs etter mange tekstspill og ble kjøpt opp av Activision og det er fremdeles en del av dette selskapet. Wuchuan (Zhanjiang). Wuchuan (kinesisk: 吴川; pinyin: "Wúchuān") er et byfylke i byprefekturet Zhanjiang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 325 ("Guangnan-veien") løper gjennom området. Den fører vestover fra Guangzhou i Guangdong til Nanning til den autonome region Guangxi. Teo Härén. Teo Härén (født 1968) er en svensk foreleser og forfatter. Han er en av Sveriges mest kjente forelesere i emnet kreativitet. Han er også deleier i idéfirmaet interesting.org. Teo Härén bor i Sverige, men han har i de senere år arbeidet mye fra land som Sri Lanka, Mauritius, Sør-Afrika, Malawi, Zimbabwe. Han (og hans tvillingbror) ble utpekt til årets talere i 2006 og 2007 av Eventakademin. I 2006 valgte avisen LEVA ut han som en av «Sveriges mest inspirerende personer». Teo Härén har skrevet flere bøker, blant andre «Härarbeta- Arbeta där du gör det bäst», «Idébok för service» og «Idébok för föräldrar». Bøkene hans er utgitt på 9 språk og utgitt i over 40 land. Teo Härén er en særdeles etterspurt og populær foredragsholder også i Norge. 4. februar 2009 ble han (sammen med sin bror) med på topp 10-listen over Sveriges mest etterspurte foredragsholdere. Norwave. Norwave var et norsk plateselskap etablert i 2003 og eid av Gunnar Hordvik som en videreføring av hans plateselskap Norske Gram etter at dette ble nedlagt 2002. Norwave ble nedlagt etter Hordviks død i 2005. Fortjern. Fortjern (337 moh.) er et av mange vann i Nordmarka. Fortjern ligger rett øst for Bjørnsjøen. Løypa fra Hakadal til Kikutstua (traséen til Holmenkollen skimaraton) krysser tjernet, og løypa fra Bjørnholt og Rottungen kommer ned fra sør. Skogsbilveien fra Bjørnholt kommer ned til vestenden av tjernet i en kraftig nedoverbakke og møter veien fra Hakadal. På østsiden av vannet ligger plassen Fortjernbråten. Dette er en av de eldste plassene i Nordmarka, men det har ikke bodd folk her siden omtrent 1930. Fortjernbråtan ble mye besøkt av naturskildreren Bernhard Herre på 1800-tallet, og han omtaler stedet som "romantisk beliggende Plads". Gaoyao. Gaoyao (kinesisk: 高要; pinyin: "Gāoyào") er et byfylke i byprefekturet Zhaoqing i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Utvandring. I Sydney i Australia er det særlig mange kinesere med sine føtter i fylket Gaoyao. Pagoder. Gaoyao er kjent for sine tre pagoder. Jinwan. Jinwan (kinesisk: 金湾区; pinyin: "Jīnwān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhuhai i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 376 km² og teller 110 000 innbyggere (2003). Både Jinwan kullkraftverk og Zhuhai-Sanzao lufthavn ligger i dette bydistriktet. Daju. Dajuene er en folkegruppe i Sudan og det østlige Tsjad. De er delt i fem grupper som snakker hvert sitt nært beslektede språk tilhørende den nilosahariske språkfamilien. Daju Dar Daju utgjorde i følge Ethnologue 34 000 i Tsjad i 1993. Daju Dar Sila utgjør i følge Joshua Project 110 000 i Tsjad og 61 000 i Sudan. Daju Dar Fur talte i følge anslagene fra Joshua Project for 2008 83 000 mennesker i Darfur Sudan, mens de i følge Ethnologue talte 143 000 i år 2000. Daju Shatt og Daju Logorik er mindre grupper som tradisjonelt lever lenger øst i Sudan. I følge Ethnologue utgjorde Daju Shatt 15 000 mennesker i 1984, mens Logorik utgjorde 2000 mennesker i 1972. Rinde stavkirke. Rinde stavkirke var en stolpekirke som stod på Feios i Leikanger Sogn i Sogn som nå er forsvunnet. Kirken var en stolpekirke bygget i det 13de århundre og revet i 1866. Kirken var lang og smal, 22 x 6,6 meter (skip og kor). Kirken ble påbygget i høyden i 1684 og samtidig kom det en ny svalgang på vestsiden. I 1858 var kirken "alldeles cassabel" og ble i 1866 erstattet av en ny kirke. Arkeologiske steder og revne stavkirker. Mange stavkirker er nå tapt, men lever videre i sagn. Listen er veldig omfattende, se liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger. Kambodsjas riksvåpen. Kambodsjas riksvåpen har vært kongedømmets emblem siden landet ble uavhengig i 1953. Riksvåpenet inneholder elementer fra kambodsjansk kultur, men i vestlig heraldisk stil. På blå bakgrunn er våpenets sentralmotiv to gull skåler på en gull pidestall. Over skålene et liggende gull sverd. Over sverdet et gull khmer skrifttegn for mantraet om. Emblemet er omgitt av en rød kappe og gull kongekrone. Kongekronen har en gull strålekrans. Under våpenet Kambodjsas kongelige ordens stjerne i gull. Som skjoldholdere to gull mytiske dyr. "Gajasimha", en løve med elefantsnabel til høyre, og "singha", en løve til venstre. Dyrene holder hver sin gull æresparasoll. Nederst et gull banner tre khmer ord: ព្រះចៅ "(preah'jao)" (konge) – ក្រុង "(krung)" (kongedømme) – កម្ពុជា "(Kampuchea)" (Kambodsja), eller altså ព្រះចៅក្រុងកម្ពុជា – "kongedømmet Kambodsjas konge". Historisk utvikling. Da det konstitusjonelle monarkiet ble avsatt i 1970 ble riksvåpenet byttet ut med ulike versjoner av Angkor Vats stiliserte profil, mens Røde Khmer førte et riksvåpen av sosialistisk type. Fra 1993 er kongens våpen gjeninnført som riksvåpen. Elnes. Elnes er et område og grunnkrets beliggende på vestsiden nord i Hakadal i Nittedal kommune. Elnes er en innfallsport til Nordmarka da både skiløype og skogsbilvei mot Nordmarka starter her. Fram til mai 2006 var Elnes også stoppested på Gjøvikbanen. I området nord for Elnes finnes store løsmasseavsetninger (morene) og området er en mulig grunnvannsressurs og beredskapskilde. Forsvaret hadde tidligere beredskapslager og mobiliseringsplass ved Elnes; Elnes Leir. Rett nord for Elnes Leir ble det på 1980-tallet bygget forsøksanlegg for bølgekraft. Anlegget er ikke lenger i bruk. Live to Win. "Live to Win" er Paul Stanleys andre soloalbum. Det ble gitt ut i 2006. Leikanger sogn. Leikanger er hovedsogn i Leikanger prestegjeld. Sognet består nå bare av Leikanger kirke og har samme grenser som kommunen. Navnet er tidligere skrevet "Leganger", "Lechanger" og "Leikvanga". Før reformasjonen. I Leikanger, på nordsiden av Sognefjorden, var det fire kirker: Njøs (1200- til 1600-tallet), Henjum (1100-til 1500-tallet), Leikanger (fra ca. 1250) og Hamre (1100- til 1500-tallet). Fra reformasjonen til 1992. Leikanger kirke ble hovedkirke i Midtre Sogn prosti. Under Leikanger prestegjeld lå også kirkene på sørsiden av Sognefjorden, Rinde stavkirke (Feios) og Fresvik. Rinde og Fresvik kirker var begge bygd i tre – Rinde som stolpekirke, og Fresvik som stavkirke. Leikanger-kirken ble ombygget til det ugjenkjennelige i 1872. Rinde-kirken ble erstattet av en ny i 1866, og Fresvik-kirken ble erstattet i 1881. Feios og Fresvik ble lagt under Vik prestegjeld i 1992, etter at bygdene var innlemmet i Vik kommune i 1991. Leikanger prestegård. Leikanger prestegård ligger like nedenfor Leikanger kirke i Sogn og Fjordane. Våningshuset er bygd av Gerhard Geelmuyden i 1752, ble revet i 1911 og flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Det nåværende våningshuset er fra 1912 og ble bygget av Fredrik Vilhelm Bull-Hansen. Prestegården rommer også borgstue, vedskål og eldhus fra 1700-tallet og en garasje fra 1950-tallet. Tidligere fantes også en "Bergstue", eller "Rødstuen" og et naust. Prestegården er fredet. Sideridis. "Sideridis" spp. er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Denne slekten, med 26 kjente arter, ble tidligere ofte regnet som en del av den store slekten "Hadena." Fem arter forekommer i Europa, to er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (vingespenn 30 – 43 mm for de norske artene), kraftige nattfly, mer eller mindre grå eller brune på farge, ofte med hvite flekker. Bakvingene er grå. Levevis. Noen av disse artene har, i likhet med artene i slekten "Hadena," larver som bare lever på frøene av planter i nellikfamilien (Caryophyllaceae), særlig smeller ("Silene" spp.). Andre arters larver lever på lave planter. De voksne sommerfuglene flyr om natten, mest tidlig på sommeren. De fleste av artene finnes på tørre steder, ofte ute ved havet. Utbredelse. Denne slekten finnes i Palearktis, Nord-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia. Gørjavannene. Gørjavannene er betegnelsen på Store Gørja (376 moh) og Lille Gørja (371 moh), to vann nord i Nordmarka. I nordenden av Store Gørja ligger en tømmerkistedam. Dammen som som opprinnelig var her, ble restaurert i 1995. Like ved dammen ligger også Gørjahytta. Hytta ble bygget i 1929. Hytta disponeres av Oslomarkas Fiskeadministrasjon og er åpen for servering hver helg i skisesongen. Adel (navn). Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Eide ungdomsskole. Eide ungdomsskole er den eneste ungdomsskolen i Eide kommune. Barneskolene på Eide, Lyngstad og Vevang sokner til denne ungdomsskolen. Det er til sammen ca. 160 elever i 8. – 10. trinn. Eide ungdomsskole ble startet ombygget i 2007 på grunn av dårlige arbeidsmiljøer. Arbeidet ble ferdig i 2009. Skolen ligger litt utenfor Eide sentrum, like ved Eidehallen. Persetorsk. Persetorsk er en tradisjonell julemat som er sukker-saltet torskefilet som er lagt i press i ca 2 døgn. Serveres nydampet med eggesmør og mandelpoteter samt enkle sprø grønnsaker. Dette er en eldre, typisk tradisjonell rett fra Bergen. Charles Lyell. Sir Charles Lyell (født 14. november 1797 i Kinnordy i Forfarshire, død 22. februar 1875 i London) var en britisk geolog. Charles Lyell har navngitt flere geologiske tidsepoker, blant annet pleistocen. Virke. Sir Charles Lyell betraktes sammen med James Hutton som den moderne geologis fedre, i den forstend at de utviklet geologien til en egen vitenskapsgren. Hans viktigste arbeid var omfattende lagfølgestudier for å utrede forskjellige tidsepoker, studier som han utførte i 1830-årene. Hans viktigste publikasjon kom i 1830: "Principles of Geology", med undertittelen "Being an inquiry how far the former changes of the earth's surface are referable to causes now in operation." Han var nær venn med og mentor for Charles Darwin, men aksepterte aldri dennes evolusjonsteori fullt ut, til tross for at han var en av de første som ble konsultert av Darwin om disse teorier. Han utviklet dog sammen med en annen geolog det kompromiss som resulterte i at Darwin til slutt publiserte "The Origin of Species" i 1859. Lyell skrev selv boken "Geological Evidence of the Antiquity of Man" (1863) der han beskrev sin tolkning av utviklingslæren. Utmerkelser. Han ble tildelt Royal Medal i 1834. I 1858 mottok han Copley Medal. I 1966 mottok han Wollaston Medal. Han ble tildelt Tistelordenen, og i 1864 ble han utnevnt til baronett. Månekrateret Lyell på månen er oppkalt etter ham, likeså et krater på Mars. Fjellet Mount Lyell vest på Tasmania i Australia er også oppkalt etter ham. Frønsvolltråkka. Frønsvollstråkka er et sentralt sti-, løype- og veikryss i søndre del av Nordmarka og navn på området hvor bomveien fra Midstua møter skogsbilveien fra Ullevålseter. International Gymnastics Hall of Fame. International Gymnastics Hall of Fame er et æresgalleri for turnere, som ligger i Oklahoma City i USA. Æresgalleriet er opprettet for å ære prestasjonene og bidragene til verdens utøvere, trenere og ledere innen turn. Det første æresgalleriet for turn ble grunnlagt i 1972 av Frank Wells fra "National Gymnastics Clinic". Dette hadde bare én oppføring; Olga Korbut, og opphørte på slutten av 1970-tallet. Dagens museum ble opprettet i 1986 av Glenn Sundby, som utgir magasinet "International Gymnast". Museet lå opprinnelig i Oceanside i California, men ble flyttet til Oklahoma City i 1997. Museet ligger i Science Museum Oklahoma. Iowa (album). "Iowa" er det andre studioalbumet til det amerikanske heavy metal-bandet Slipknot. Albumet ble produsert av Ross Robinson og utgitt 28. august 2001 av Roadrunner Records. Albumnavnet er hentet fra staten hvor bandet kommer fra; Iowa. Det var store forventninger etter bandets selvtitulerte debutalbum, noe som førte til at albumet var blant topp ti mest solgte i i ni land. To av sporene, «Left Behind» og en remiks av «My Plague» ble nominert til Grammy. Albumet solgte til platina i Canada og USA. Haruhiro Yamashita. Haruhiro Yamashita (japansk: 山下 治広) (født 11. november 1938 i Uwajima) er en tidligere japansk turner. Han deltok i turn under Sommer-OL 1964, der han vant to gullmedaljer, i lagkonkurransen og i hopp individuelt. I tillegg fikk han 4. plass i bøylehest og 6. plass i den individuelle mangekampen. Yamashitas styrke var i hopp, og han har to VM-medaljer i hopp; Sølv i 1962 og gull i 1966. Mens han gikk på "University of Physical Education" så han en ung turner som gjorde dette hoppet. Yamashita adopterte hoppet, og brukte det i konkurranser i Europa. FIG godkjente hoppet, ga det en verdi, og kalte det "yamashita". Han gjorde dette hoppet bl.a. under VM i Praha i 1962, der han vant sølv. Etter dette ble han redd for at noen skulle lære seg dette hoppet bedre enn ham selv, så til Sommer-OL 1964 i Tokyo la han til halv skru i sitt andre hopp. Han fikk 9,9 for det første hoppet, uten skru, og 9,75 for det andre, dette holdt til OL-gull. Etter OL i 1966 fikk han imidlertid ikke til å skru lenger, så i VM 1966 gjorde han to yamashita uten skru; en med anslag på enden av hesten, og en med anslag midt på hesten. Dette holdt til VM-gull. Candlemas Islands. Candlemas Islands er en gruppe ubebodde øyer i den nordlige delen av Sør-Sandwichøyene. Øyene administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Candlemas Islands består av øyene Candlemas Island og Vindication Island, i tillegg til flere holmer. Candlemas Islands ble oppdaget 2. februar 1775 av en britisk ekspedisjon under ledelse av James Cook, og har fått sitt navn etter kirkedagen samme dag, Kyndelsmesse (engelsk: "Candlemas"). Det tyske monistforbund. Det tyske monistforbund (tysk: "Der Deutsche Monistenbund" ble stiftet i 1906 av Ernst Haeckel. Han gikk generelt inn for å få utbredt vitenskaplige erkjennelser, og i særdeleshet en monistisk verdensanskuelse – altså prinsippet om enheten mellom natur og ånd. Derutover forfektet han en sekulær etikk som stod i motsetning til kristelige dogmer. Forbundet ble oppløst den 16. desember 1933 av Tysklands nye nasjonalsosialistiske makthavere. Grunnleggelsen av monistforbundet. Grunnleggelsen av forbundet fant sted den 11. januar 1906 i Jena. Ernst Haeckel hadde foreslått opprettelsen av et slikt forbund allerede i september 1904 i Roma, der han deltok på den internasjonale fritenkerkongress. Der ble Haeckel etter en fellesfrokost høytidelig utropt til "motpave". Ned dette forbundet fant de da eksisterende og ofte svært heterogene monistiske bestrebelser en overgripende organisatorisk ramme. Den baserte seg klart på et naturvitenskapelig grunnlag i Haeckels ånd. Men ikke alle tyske eksponenter for monisme tilsluttet seg Det tyske monistforbund. Med monistforbundet oppstod det - med støtte fra fritenkerske grupper - en ny fritenkerbevegelse som etterstrebet en filosofisk-naturvitenskapelig dannelseskarakter. Monistforbundet hadde også en rekke jødiske medlemmer. Slik som andre organisasjoner innen den frireligiøse og fritenkende bevegelse utviklet den sin egne seremonielle kultur. Første formann var reformteologen Albert Kalthoff fra Bremen. Den første generalsekretær ble Heinrich Schmidt. Blant grunnleggelsesmedlemmene og folk som undertegnet grunnleggelsesoppropet var dessuten folk som Snart etter tilkom Det østerrikske monistforbund (1909: Ortsgruppe Wien des DMB; 1913: Monistenbund in Oesterreich), Det sveitsiske monistforbund (1913) og Det tsjekkiske sosialistiske monistforbund (1913). Wilhelm Breitenbach, som hadde studert zoologi fra 1877 til 1880 under Haeckel, og som i 1906 ble redaktør for Haeckels tidsskrift «Der Monismus», brøt ut i 1908 på grunn av meningsforskjeller, og grunnla både et eget tidsskrift («Neue Weltanschauung», 1908) og en egen mon istisk organisasjon, Humboldtforbundet (1911). Monistforbundets vitenskapelige og samfunnspolitiske orientering. Monistforbundet var opptatt både med å spre konnskap bunnet gjennom, moderne naturvitenskap, og vat især opptatt av descendensteorien) som et grunnlag for en materialistisk monisme. De var ogsaå opptatt av sosialreformerene, økonomiske og utdannelsespolitiske anliggender (som for eksempel jordreform, mødrevern, massiv satsing på folkedannelse, avholdsbevegelsen). Et tyngdepunkt lå på kampen mot kirkelig og ideologisk dogmatisme. Ved siden av neolamarckistiske og neomalthusianiske standpunkter ble det også inntatt sosialdarwinistiske standpunkter i arvelæren (genetikken) og i eugenikken. Dette mangfoldet gjør at det er galt å hevde at Det tyske monistforbund på en særlig måte var en rent protofascistisk eller protonasistisk organisasjon. Man hadde også et betydelig slektskap med annerledes orienterte sosialreforminteresserte organisasjoner. Det var et sterkt nærvær av sosialister i forbundet. Forbundets videre utvikling. Monistforbundet var i 1907 med på grunnleggelsen av Weimarkartellet. Det var et foerum for en rekke fritenkerske og friåndelige organisasjoner. Det gikk inn for en fullstendig sekularisering av staten (skiller mellom Stat og Kirke), laisisme). Den 29. desember 1910 erklærte naturvitenskapsmannen og nobelprisvinneren Wilhelm Ostwald seg i et brev til Ernst Haeckel beredt til å overta formannsvervet i monistforbundet. Slik gikk det fra 1911. Han skulle sette sitt sterke preg på Folrbunet i tiden som fulgte. Trass sin borgerlig-elitære orientering samarbeidet Det tyske monistforbund også med arbeiderbevegelsens organisasjoner og oppfordret gjennom en felles komite - Komitee Konfessionslos - folk knyttet til Weimarkartellet til å melde seg ut av kirken. Ved utbruddet av første verdenskrig forsvarte Haeckel og Ostwald den tyske krigsdeltakelse, og ble etterhbvert mer og mer nasjonalistiske. Tidligere hadde de heller vært kjent for pasifistiske og kosmopolitiske ytringer. Haeckel og Ostwald undertegnet i oktober 1914 oppropet «An die Kulturwelt» mot «Englands blodskyld», som også ble undertegnet av Max Planck og ytterligere 90 professorer. Den pasifistiske fløy utøvet imidlertid et massivt trykk mot Ostwald. Forel, Kammerer og Goldscheid forble også under krigen strikte pasifister. Temaet utløste store interne konflikter, og krav fra Det østerrikske monisforbund i 1915 Ostwald måtte trekke seg. I 1917 trakk Ostwald seg under protest også ut av Deutsche Friedensgesellschaft. Etter første verdenskrig ble monistforbundet atter tydelig pasifistisk. En sosialistisk orientering som var kommet krafrig inn i 1920 forsterket seg, blant annet under innflytelse fra den tidligere president for det østerrikske monisforbund, Rudolf Goldscheid og den sveitsiske psykiater og nevroanatom Auguste Forel. Formenn for Det tyske monistforbund. Det tyske monistforbund hadde også flere ærespresidenter: Ernst Haeckel (fra 1906), Wilhelm Ostwald (fra 1915) og Rudolf Goldscheid (fra 1917: Ærespresident for det østerrikske monistforbund, og fra 1925 for det tyske). I 1913 ble Wilhelm Knaupp (1835–1916) utnevnt til æresmedlem av forbundet. Etterfølgerorganisasjon. I 1946 ble monistforbundet gjenopprettet i München som "Freigeistige Aktion – Deutscher Monistenbund". Det er medlem av Dachverband freier Weltanschauungsgemeinschaften og International Humanist and Ethical Union. Sionsalmene. Sionsalmene er en betegnelse som er blitt brukt for å kategorisere noen av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamentet i Bibelen. Disse salmene har som fellestrekk at de feirer stedet Sions særstilling. De salmene som klart regnes som sionssalmer er Salme 46, 48 og 87, men det er flere andre salmer og tekster i andre bøker som har elementer av dette i seg Stedet Sion. Stedet Sion har blitt benyttet om tre forskjellige steder i Jerusalem. Kong David inntok ifølge 2 Samuelsbok Sionsborgen som på den tiden var jebusittisk, og som ligger hvor den arabiske landsbyen Silvan ligger i dag. Senere bygde kong Salomo tempelet på et høydedrag noen hundre meter lenger nord hvor nå Klippemoskeen ligger – og da ble dette tempelet kalt Sion. I bysantinsk tid (379-640 e. Kr.) tenkte de kristne at et område lenger vest i Jerusalem, også kalt Mount Sion hvor man mente at disiplene spiste påskemåltidet. Men ofte regnes også Sion å være synonym for Jerusalem. Forestillinger knyttet til stedet Sion. Sion var for en del av forfatterne i Det gamle testamentet som en magnet for teologiske forestillinger, men det er ikke de samme forestillingene man møter i tekster fra ulike perioder.a> Overnaturlig beskyttelse. Sion ble regnet for å være under overnaturlig beskyttelse, og dette synes å være en tanke som stammer fra perioden før David inntok stedet. I 2 Samuelsbok står det «Kongen og mennene hans drog nå til Jerusalem, mot jebusittene som bodde der i landet. Men de sa til David: 'Her kommer du aldri inn! Selv blinde og lamme kan drive deg bort.' Med det mente de at der kom David aldri inn. Men David tok likevel Sion-borgen, som nå er Davids-byen.» Dette sitatet synes å bety at stedet skulle stå under overnaturlig beskyttelse, men historikerens skildring av dette synes ironisk. Denne tanken om Sions overnaturlige beskyttelse ble overtatt av israelittene, og kommer særlig til uttrykk i Sionssalmene. Salme 48:4-6 lyder «Gud er i byens borger, kjent som et trygt vern. Se, kongene slo seg sammen, i fylking drog de fram. Men da de så opp, ble de slått av skrekk og rømte i all hast.» Lignende tanker finner man også i Salme 46:5-8 og 76:3-4. I Jesaja - og 2 Kongebok - beskrives det hvordan Israel ble angrepet av assyrerkongen Sankerib, og i et av lagene i denne teksten beskrives det hvordan Herren slo ihjel 185000 assyrere. Denne fortellingen er farget av Sionsteologien. Det er flere av forfatterne i Det gamle testamentet selv som er skeptisk til disse forestillingene. Både forfatteren av 2 Samuelsbok 5 og profeten Jeremia uttrykker seg ironisk om dette. I Jeremia finner vi hvordan Sions døtre pynter seg, for så å falle i hender på mordere. I Amos står det: «Ve dem som sitter trygge på Sion», underforstått at denne tryggheten er falsk. Det synes heller ikke som om Jerusalem var den eneste byen som hadde knyttet til seg forestillinger om overnaturlig beskyttelse i antikken. I Salme 48:3 beskrives Sion som en bedre versjon av Safon-fjellet i Kaanaan og i «Et gudefjell er Basan-fjellet, Basan-fjellet med de mange tinder. Fjelltopper, hvorfor ser dere skjevt til fjellet som Gud har valgt seg til bolig, der Herren vil bo til evig tid?» I begge disse tekstene beskrives andre steder enn Jerusalem som overnaturlig beskyttet sted. Stedet Herren har utvalgt som bolig for sitt navn. Noen av forfatterne i Det gamle testamentet er opptatt av Jerusalem som «det stedet Herren deres Gud velger ut til bolig for sitt navn.» (5 Mosebok;;;. Hoveddelen av 5 Mosebok er en tale av Moses som han ifølge teksten holdt før de inntok landet. Det er naturlig å tenke at stedet som refereres til er Jerusalem, men enkelte forskere har ment at stedet som opprinnelig disse tekstene omhandlet var Sjilo. Særlig teksten i tyder på dette: «Gå bare til mitt hellige sted i Sjilo, hvor jeg lot mitt navn bo i den første tiden, og se hva jeg gjorde med det på grunn av ondskapen hos mitt folk, Israel». Det synes altså som denne navnteologien opprinnelig var knyttet til et annet sted enn Jerusalem. I Sjilo stod paktkisten, som var et viktig relikvie som det var knyttet store overnaturlige krefter til (Se f. eks. 1 Samuelsbok 4-6). I 2 Samuelsbok står det om hvordan David førte paktkisten fra Sjilo til Jerusalem, for å overføre helgekraften fra Sjilo til Jerusalem. Stedet for Davids ætt. Lignende tanker finner man også i Salme 2, 89 og 110, og i. Verdens sentrum som alle folkeslag skal komme til for å lære Herrens lov. Denne tanken kan man også finne flere andre steder i Det gamle testamentet som i Salme 22:29; og. Denne forestillingen om Sion som verdens senter, og som valfartssted for alle folkeslag utgjør den siste stasjon i utviklingen av sionsmotivene. Det finnes ikke i noen av de typiske sionssalmene, men danner en forlengelse av disse. Sionmotivenes videre historie. Grupperinger innen jødedommen – sionistbevegelsen - har ventet på en gjenreisningstid for Israel helt opp til vår tid. Opprettelsen av staten Israel i 1948 er blitt sett på som et ledd i denne gjenrisningstiden, og sionsmotivene i Salmene og ellers i Det gamle testamente har vært fremtredende i denne bevegelsens selvforståelse. For den kristne kirke har Jesus uttrykkelig avvist forestillingen om at et bestemt sted på jorden skal være Guds bolig, men tilbedelse skal skje «i Ånd og sannhet» (Johannes). Samtidig synes sionstanken å ha betydning for den lukanske misjonsteologi, der evangeliet nettopp starter sin vandring fra tempelet i Jerusalem og brer seg utover verden (Apostlenes Gjerninger). Man kan også gjerne si at den romersk-katolske kirken har overført elementer fra denne teologien til byen Roma – på samme måte som israelittene overtok mange av forestillingene knyttet til Sion fra andre helligsteder. Fires at Midnight. "Fires at Midnight" er et album fra Blackmore's Night, gitt ut 10. juli 2001 av Steamhammer US. Sporliste. B-side til singelen «The Times They Are a Changin'» Heinz Winckler. Heinz Carl Heinrich Winckler (født 22. mars 1978) var den første vinner av Idol i Sør-Afrika. Han var den eldste av tre søsken, født i Stellenbosch. Etter å ha vunnet Idol i juni 2002 sluttet han på juss-studier og satset på en artistkarriere. I Idol-finalen sang han blant annet "Once In A Lifetime" skrevet av Stig van Eijk, som også var debutsinglen og solgte til dobbel platinum. Heinz Winckler deltok i World Idol i 2003 som Kurt Nilsen vant, og kom der på 4. plass. Rising Sun. "Rising Sun" er en amerikansk thriller- og kriminalfilm fra 1993 med Sean Connery og Wesley Snipes i hovedrollene. Andre sentrale roller spilles av Harvey Keitel, Cary-Hiroyuki Tagawa, Tia Carrere og Ray Wise. Filmen er regissert av Philip Kaufman og er basert på Michael Crichtons bok "Rising Sun" fra 1992. Crichton hadde også manus på filmen (sammen med Kaufman og Michael Backes). Filmen fikk lunken mottakelse av de amerikanske filmkritikerne, men ble til tross for det en kommersiell suksess. Handling. Filmen tar utgangspunkt i et seksualisert mord på en ung, vakker kvinne i L.A. Hun blir funnet under en innvielsesfest i bygningen til et japansk storkonsern. Politietterforskerne John Connor (Sean Connery) og Wesley Snipes (Webster Smith) settes på saken, men opplever å bli motarbeidet av japanerne. Etterhvert oppdager de at morderen har blitt tatt opp på video, men identiteten er skjult av manipulerte skygger. Historie er lagt til konkurranse-løpet mellom japanske og amerikanske forretningsmenn. Om filmen. "Rising Sun" fikk lunken mottakelse av de amerikanske filmkritikerne og har bare oppnådd 36% på Rotten Tomatoes (januar 2009). Til tross for den lunkene mottakelsen fra kritikerne ble filmen en kassasuksess og innbrakte over $63 millioner på amerikanske kinoer alene og over $107 millioner på verdensbasis. I Norge. Filmen gikk på norske kinoer under tittelen "Blodrød Sol", men ble utgitt på video under originaltittelen. Filmen pådro seg en rasistanklage på grunn av det Dagbladets anmelder karakteriserte som «nipponfobi» (anti-japanske holdninger). Geir Kamsvåg i Filmaktuelt på kino skrev i 1993 følgende om filmen: «Blodrød sol er først og fremst en underholdende thriller. Framstillingen av japanerne i filmen er blitt vel stereotypiske, men for all del – Sean Connery er alltid en fornøyelse på kinolerretet». SF Norge skrev følgende: «Denne “elegante, fengslende og ladede” (Joanna Langfield, The Movie Minute) filmatiseringen av Michael Crichton’s bestselger er like tankevekkende som den er spennende. Den lokalt stasjonerte etterforskeren (SNIPES) må oppklare mordet på en luksusprostituert i styrerommet til et japansk storkonsern. Hjulpet av en detektiv med uovertruffen innsikt i japansk kultur (CONNERY) må han trenge til bunns i drapsmysteriet gjennom en “skyggeverden” av ultramoderne teknologi, urgammel tradisjon og forræderiske omgivelser». Ben Sadoun. Ben Sadoun var en fransk turner. Han deltok i det sjette turn-VM som ble arrangert, i 1913, der han deltok på det franske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. Pierre Hentges. Pierre Hentges (født 3. september 1890 i Bonnevoie, død 26. desember 1975 i Luxembourg by) var en luxembourgsk turner. Han deltok i det sjette turn-VM som ble arrangert, i 1913, der han fikk bronse i skranke. Italienerne Guido Boni og Giorgio Zampori delte gullet med 20,0 poeng av 20 mulige, mens Hentges fikk 19,5 poeng. Han deltok også i turn under Sommer-OL 1912, der Luxembourg fikk 4. plass i lagkonkurransen og 5. plass i lagkonkurranse, fritt system. Hentges ble senere professor i sport, og jobbet ved Lycée de Garçons Luxembourg, en videregående skole i Luxembourg. Louis-Charles Marty. Louis-Charles Marty (født 30. desember 1891 i Celte-l'Herault, dødsår ikke kjent) var en fransk turner. Han var med i to OL og et turn-VM. Hans første OL var i 1912, der han fikk 11. plass i den individuelle mangekampen. Giorgio Zampori vant denne konkurransen. Neste OL, i 1920 i Paris, ble det 13. plass i den individuelle mangekampen. Denne gangen ble Giorgio Zampori olympisk mester. I VM-sammenheng har han én VM-deltakelse: i 1922. Her ble det bronse i lagkonkurransen, bak lagene fra Tsjekkoslovakia og Jugoslavia. Dette var Frankrikes eneste medalje i dette VM. Jacques Moser. Jacques Moser var en fransk turner. Han var med i turn-VM i 1922. Her ble det bronse i lagkonkurransen, bak lagene fra Tsjekkoslovakia og Jugoslavia. Dette var Frankrikes eneste medalje i dette VM. Robert Morin. Robert Morin var en fransk turner. Han var med i turn-VM i 1922. Her ble det bronse i lagkonkurransen, bak lagene fra Tsjekkoslovakia og Jugoslavia. Dette var Frankrikes eneste medalje i dette VM. Alexandre Pannetier. Alexandre Pannetier var en fransk turner. Han var med i turn-VM i 1922. Her ble det bronse i lagkonkurransen, bak lagene fra Tsjekkoslovakia og Jugoslavia. Dette var Frankrikes eneste medalje i dette VM. Melanchra. "Melanchra" spp. er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Denne slekten har 10 kjente arter, inkludert to som tidligere ble regnet til slekten "Ceramica. " To arter, svart hagefly og ertefly, er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (vingespenn 36 – 47 mm for de norske artene), kraftige nattfly, mer eller mindre grå, brune eller svarte på farge, ofte med hvite flekker. Bakvingene er grå. Levevis. Disse artene kan påtreffes i mange ulike miljøer, og larvene er nærmest altetende. De kan spise på løvtrær, busker, urter og bregner. Utbredelse. Denne slekten finnes i Palearktis og Nord-Amerika. Arab Strap. Arab Strap var et Indie rock band fra Falkirk i Skottland. Bandet bestod av vokalist Aidan Moffat og instrumentalist Malcom Middelton. Bandet var kjent for sine nedstemte og personlige tekster som omhandlet ulykkelig kjærlighet og høyt alkoholforbruk. Begge medlemmene i bandet jobbet med sine soloprosjekter ved siden av Arab Strap. Bandet jobbet også sammen med flere andre fra indiescenen i Glasgow, og særlig miljøet rundt plateselskapet Chemikal Underground. Bandet ble oppløst i 2006, ti år etter at de gav ut sin debutplate i 1996. Svarthetta. Svarthetta, eller Svarthøtta, (1548 moh.) er et fjell på grensen mellom kommunene Rindal i Møre og Romsdal, og Oppdal og Rennebu i Sør-Trøndelag. Fjellet ligger sentralt i Trollheimen. Fjelltoppen kan for eksempel nås fra Jøldalshytta (ca. 800 moh.), Trollheimshytta (ca. 500 moh.), Gjevilvasshytta, eller fra Nerskogen. Volta ao Algarve. Volta ao Algarve (norsk: "Algarve rundt") er et etapperitt innen profesjonell landeveissykling som blir avholdt årlig i Algarve-regionen i Portugal. Siden 2005 har rittet vært en del av UCI Europe Tour. Rittet blir av mange syklister brukt som forberedelse til vårklassikerne. Dock. Apple OS X har en såkalt "Dock" nederst på skrivebordet. Denne kan sies å være oppgavelinjen og startmenyen i windows slått sammen. Den er enkel, kan inne holde mange snarveier, og kan krympes og forstørres. Om man vil kan den også innstilles til å skjules automatisk. Apples Dock viser om programmet kjører. I Leopard ser man dette med et virtuelt lys under hvert ikon. Keisertetra. Keisertetra er en art i gruppen karpelakser. Det er en ferskvannsfisk som finnes i Atrato- og San Juan-vassdragene i Colombia. Keisertetra lever av krepsdyr og makk. Den minner om kerritetra i utseende, og kan enklest skjelnes fra denne ved at keisertetraen mangler fettfinne. Italia under Sommer-OL 1908. Italia under Sommer-OL 1908. Sekstiåtte sportsutøvere fra Italia, alle menn, deltok i åtte sporter, bryting, fekting, friidrett, roing, skyting, stuping, svømming, og turn, under Sommer-OL 1908 i London. Italia kom på niendeplass med to gull- og to sølvmedaljer. Slaget ved Bzura. Slaget ved Bzura (eller Kutno eller slaget om Kutno - tysk navn) var et slag i startfasen av andre verdenskrig, nærmere bestemt under den tyske invasjonen av Polen. Slaget fant sted mellom 9. september og 19. september 1939 og ble utkjempet mellom polske og tyske styrker. Enkeltmessig var dette slaget det største under tyskernes felttog i september 1939 og det fant sted vest for Warszawa, i nærheten av elven Bzura. I selve slaget fikk polakkene raskt overtak etter et vellykket angrep, men falt sammen da tyskerne kom med et konsentrert motangrep. Slaget er også kjent for å være en av tidenes største militæraksjoner utført på hester. Motstridende krefter. De to partene var ikke helt i balanse med tanke på militær kraft. Polens styrke bestod av åtte infanteridivisjoner og mellom to og fire kavaleribrigader. Hovedstyrken til Polen lå i Armé Poznań og Armé Pomorze. På den andre siden hadde man en tysk styrke som bestod av tolv infanteridivisjoner i tillegg til fem armerte og motoriserte divisjoner. Tyske styrker inkluderte 8. og 10. armé av Armégruppe Syd (Heeresgruppe Süd). Slagets gang. En brigade av polsk kavaleri under slaget. Den 9. september begynte den polske Poznań armé et motangrep sør for Bzura-elven. Dette angrepet hadde som mål å stoppe de fremrykkende tyske divisjonene mellom Łęczyca og Łowicz. Kommandanten til Poznań armé, Tadeusz Kutrzeba, la merke til at den tyske 8. armé kommandert av general Johannes Blaskowitz, var svakt sikret fra nord. Det eneste som fantes av sikkerhet var 30. infanteridivisjon som lå spredt i en 30 km lang forsvarslinje, resten av arméen rykket fram mot Warszawa. Størsteparten av de polske troppene befant seg i området rundt Stryków. Høyrevingen til offensiven inkluderte Podolska kavaleribrigade og på venstresiden, i området rundt Głowno, hadde man Wielkopolska kavaleribrigade. Disse gruppene klarte å påføre de tyske forsvarerne betydelige tap og skader. Rundt 1,500 tyske soldater mistet livet eller ble skadet i kampene og 3,000 ble tatt til fange i løpet av polakkenes angrep rundt Stryków tidlig i slaget. Kavaleribrigadene presset tyskerne ved å rykke fram mot utsatte flanker og skape uorden blant de bakre forsvarerne. De klarte også å bruke TKS og TK-3 rekognoseringsstridsvogner til sin fordel. Den tyske 30. divisjon viste stor resistans og mistet mange menn. Kommandanten til denne divisjonen, generalmajor von Briesen, ledet hans siste reservebataljon inn i kampene, stoppet polakkene, men mistet sin venstre underarm i utkjempingen. På sykehuset ble han besøkt av Wilhelm Keitel og Adolf Hitler, og seinere fikk von Briesen jernkorsets ridderkors for hans galanteri og for at han klarte å holde Blaskowitz's 8. armé samlet. De tyske styrkene ble presset tilbake omtrent 20 km sør for deres opprinnelige posisjoner og polakkene tok på nytt kontroll over flere byer, inkludert Łęczyca and Piątek. Tyskernes 8. armé led også store tap. Den 10. september møtte Polens 17. infanteridivisjon tyskernes 17. infanteridivisjon ved byen Małachowicze. Polens 18. infanteridivisjon rykker frem under slaget. I starten hadde Tyskland undervurdert den polske fremrykkingen, men 11. september bestemte tyskerne seg for å omdirigere hovedstyrken til deres 10. armé, 4. armé, reservene til Armégruppe Syd og fly fra 4. flyflåte mot Bzura-elven. Neste dag nådde polakkene linjen Stryków-Ozorków. På samme dag fikk general Tadeusz Kutrzeba vite at enheter av Armé Łódź hadde trukket seg tilbake til festningen ved Modlin. Da han fikk høre dette, bestemte Kutrzeba seg for å stoppe offensiven og heller prøve å nå Sochaczew og Kampinosskogen. Dette var slutten på første fase av slaget. På morningen den 14. september begynte gruppen til general Władysław Bortnowski andre fase av slaget. 16. og 26. infanteridivisjon krysset Bzura i nærheten av Łowicz, og den polske 4. infanteridivisjon kom frem til veien som knyttet Łowicz til Głowno. Ved dette punktet ble imidlertid Bortnowski informert om at tyskernes 4. panserdivisjon var i ferd med å trekke seg tilbake fra dens posisjoner i utkanten av Warszawa. I redsel for at denne panserdivisjonen skulle utgjøre en direkte trussel mot hans menn, ga han 26. infanteridivisjon ordre om tilbaketrekking. Den 15. og 16. september tok Armé Pomorze posisjoner på den nordre bredden av Bzura. General Stanisław Grzmot-Skotnicki's gruppe befant seg mellom Kutno og Żychlin, general Michał Karaszewicz-Tokarzewski's enheter nær Gąbin og deler av Armé Poznań ved Bzura i nærheten av Sochaczew, og disse stod klare for å starte en aksjon mot Warszawa. For å omringe og ødelegge de polske styrkene, tok tyskerne i bruk mesteparten av deres 10. armé, inkludert to armerte, en motorisert og tre lette divisjoner. Disse divisjonene hadde i alt omkring 800 stridsvogner. Tyskerne gikk inn for Blitzkrieg-taktikken. Angrepet på polske posisjoner fra alle kanter begynte den 16. september, med støtte fra Luftwaffe. Tyskernes 1. panserdivisjon klarte å okkupere Ruszki, etter kryssing av Bzura mellom Sochaczew og Brochów og igangsetting av polsk 25. infanteridivisjon. Imidlertid stoppet deres fremrykking her. I løpet av natten den 17. september angrep hovedstyrkene til Armé Poznań de tyske troppene, i håp om å bryte ut av den tyske omringningen mellom Witkowice og Sochaczew. 15. infanteridivisjon og Podolska kavaleribrigade krysset igjen Bzura i Witkowice. I Brochow krysset 17. og 25. infanterdivisjon Bzura-elven. 14. infanteridivisjon var konsentrert i Łaziska. Samtidig marsjerte Armé Pomorze mot landsbyene Osmolin, Kierozia og Osiek. Neste morning startet tyskerne deres aksjon sørover langs begge bredder av Bzura, med støtte fra mer enn 300 fly og tungt artilleri. Tyske howitzere tok fordel av deres posisjon i det høye landskapet på Wisła's høyre bredde og bombarderte polske posisjoner gjennom hele dagen. Og etter to dager med intense kamper, med mangel på både ammunisjon og mat, ble det vanskelig for polakkene å gjennomføre nye framstøt for å unngå omringningen. Bare noen få polske enheter klarte å bryte seg gjennom den tyske omringningen. Ved kryssing av Kampinosskogen gikk disse gruppene inn i Warszawa og Modlin. Blant dem var generalene Kutrzeba, Knoll-Kowachi og Tokarzewski, to kavaleribrigader og 15. og 25. infateridivisjon. De gjenværende styrkene med general Bortnowski i spissen, kapitulerte mellom 18. og 22. september. Ettervirkninger. Etter slaget fortsatte de gjenværende tyske divisjonene frammarsjen mot Warszawa og Modlin. Det gikk ikke lang tid før begge byene ble omringet. Selv om polakkene tapte slaget ved Bzura, ligger dets strategiske betydning i det at den tidlige polske suksessen og de lokale seirene saknet den tyske offensiven mot Warszawa for flere dager, og Wehrmacht ble nødt til å omdirigere enheter fra felttoget mot Warszawa. Dette åpnet for de polske styrkene som forsvarte Warszawa og området rundt, slik at de kunne forberede seg på et langvarig, men totalt mislykket forsvar av hovedstaden. Eksterne lenker. Bzura Dansen gjenom skuggeheimen. "Dansen gjenom skuggeheimen" regnes som det store verket om fremveksten av arbeiderklassen i Norge, om rallarnes liv og om deres fagorganisering. "Dansen gjenom skuggeheimen" er et 10-binds romanverk av den norske forfatteren Kristofer Uppdal (1878–1961), utgitt i perioden 1911–1924. Det er samtidig tittelen på den først utgitte av romanene, som kom i 1911, og senere i ny, omarbeidet utgave i 1921. Romanverket skildrer framveksten av arbeiderklassen og arbeiderbevegelsen i Norge, og overgangen fra bondesamfunnet til rallar- og arbeiderkulturen. Handlingen utspiller seg i perioden fra ca. 1885/90 til 1920, dels i hovedstaden Kristiania, dels i trøndersk bondemiljø – trolig fra Steinkjertraktene – og dels på ulike anlegg forskjellige steder i Norge: Rjukan, Ålesund og Innherred. Tittelen kan oppfattes som en beskrivelse av «proletariseringa», av arbeiderbevegelsens framvekst fra den vage, utydelige tilstanden «i skuggeheimen», i mørket, og fram til fullt førlig synbarhet og avklarethet, og fram til politisk makt. Forfatteren mente sjøl at verket både kunne leses som én sammenhengende «storroman», og at hvert bind kunne leses som separate fortellinger. Tittelromanen ble filmatisert i 1979 som "Rallarblod". Forfatteren og verket. Uppdal debuterte som forfatter med diktsamlinga "Kvæde" i 1905, som ble fulgt av ytterligere to samlinger før han i 1909 fant sin egen stemme og sitt eget materiale i diktsamlinga "Vill-fuglar". På denne tida var han fremdeles anleggsarbeider, med et år på Askov folkehøjskole i Danmark bak seg. a>, og flere av romanene er lagt til et miljø som kan minne om dette. Litteraturhistorikeren Odd Solumsmoen peker på at romanserien fulgte forfatteren i hans beste år, fra han var 33 til han var 46. På disse årene hadde verdenskrigen satt sitt preg på både forfatteren og omgivelsene, og Uppdals eget liv hadde gått fra godt mot verre. Verket «hadde åpnet i overmot, med festfanfarer, og sluttet i dyp tragedie». Da han i 1910 prosadebuterte med "Ved Akerselva", bodde han i Kristiania. Denne novellesamlinga må sees som en del av "Dansen"-verket, og ble da senere omarbeidet til "Vandringa" (1923). Siden fulgte tre romaner i en raptus fra 1911–14, før Uppdal tok en fem års pause fra romanverket. I denne tida skrev han dikt og arbeidet som litteraturkritiker. Han giftet seg i 1913 med "Bergljot Isabella Magnusen", og paret bosatte seg i Asker. De fikk tre barn fra 1917–23. I 1924 ble Bergljot Uppdal lagt inn på sykehus, som mentalt nedbrutt. Uppdal selv holdt det gående i ytterligere to år, hvor han blant annet ga ut den særmerkte aforismesamlinga "Jotunbrunnen" (1925), med fyndord som forfatteren ikke hadde funnet rom for i romanene. I 1926 ble Kristofer Uppdal innlagt på Gaustad sykehus, hvor han ble værende i tre år. Han ble friskskrevet, men var i realiteten skademerket, og deltok i liten grad i samfunnslivet etter dette. Barna ble satt bort. Romanserien ble skrevet og fullført i en arbeidsbølge, mens han var på høyden av sin kraft. Likevel er det i ettertid mulig å lese inn et forvarsel om sammenbruddet i den melankolien som finnes i personskildringene i de siste bindene. Det er trekk fra Uppdals egen biografi i flere av bøkene og personene. Slik både i "Stigeren", "Vandringa" og "Dansen...". Tydeligst kan man likevel gjenkjenne Uppdal i dikteren "Audun Rambern", som er en av hovedpersonene i den siste av bøkene, "Herdsla". Audun har skrevet romanserien «Ut av myrkret», og han er bror av "Sjugur Rambern", hovedpersonen i to av de tidligere bøkene. I et originalt, personlig og viktig sluttkapittel i romanen samles forfatteren/Audun og alle hans hovedpersoner til en samtale ved havna, innunder Akershus festning. Romanverket slutter med at Audun Rambern framsier en hymne, kalt «Avreisa mot glitretind». Verket og samtida. Både tematisk og tidsmessig er "Dansen gjenom skuggeheimen" en del av nyrealismen i norsk litteratur, en litterær periode preget av dikterisk behov for nytt stoff, og av betydelige omveltninger i samfunnet: den andre fasen av industrialisering, og flukten fra landsbygda inn i industrien. Før og under denne perioden blomstret heimstaddiktninga, der stadig nye deler av landet og samfunnslivet ble gjort til gjenstand for litterær behandling. Som en del av dette kom også de første arbeiderdikterne. Den første av dem var Andreas Haukland (1873–1933) med "Ol-Jørgens barndom" (1902) og de tre påfølgende bind. Etter Haukland fulgte Johan Falkberget, Uppdal og noen år senere Oskar Braaten som første generasjon av arbeiderdiktere. Både Haukland og Uppdal skrev om rallaren, mens Falkberget skrev fra gruvearbeidet. Braaten på sin side skrev fra byens arbeidermiljø. Det er også pekt på at "Vandringa", som er den mest sjølbiografiske av de ti bøkene i "Dansen...", i stor grad minner om, og faktisk foregrep med 10–15 år, de store selvbiografiske proletarromanene som de svenske forfatterne Eyvind Johnson og Harry Martinson skrev på 1930-tallet. 1920-årene var de store romanserienes æra, både i Norge, Norden og Europa forøvrig. Dette kan både forklares med psykologisk motivasjon hos forfatterne: krigens og økonomiens omveltninger gjorde at flere forfattere hadde trang til å få overblikk, og finne fram til sammenhenger, eller søkte den indre sammenheng i folkets liv. En utvikling i bokmarkedets kundegrunnlag var også en del av bildet: den framvoksende middelklassen kjøpte bokverk og episke romanserier på avbetaling. Uppdal kom selv med en original analyse av verket i forhold til annen litteratur i samtida. I en polemikk med redaktør Henrik Rytter i bladet "Ung Norig" skrev han at «Eg er elles i det siste no vorten vár, at Kristin Lavransdatter, Juvikingane og Dansen gjenom skuggeheimen er ei line, frå mellomalderen og til idag, "den gamle norske adel, bonden" og "arbeidaren". Dei tri hovudmakter og stand gjenom tida. Det er so å segja eitt verk skrive av tri forfattarar av same generasjon». Nøkkelroman fra LO. Flere kjente historiske personer kan identifiseres i verket. I noen henseende kan verket oppfattes som en nøkkelroman fra framveksten av Norsk Arbeidsmandsforbund, stiftet i 1895 av rallarer og gruvearbeidere. Særlig i "Domkyrkjebyggjaren" kan Ølløvs skjebne ligne på forbundslederen Olav Strøms triste avgang, og i flere av romanene forekommer "advokat Sibbern", som minner om Ludvig Meyer. Martin Tranmæl gjenkjennes som "Butulv Melan", og "Benk Benkson" ligner reiseagitatoren Hans Berntsen, mens LO-lederen med navnet "Lars Lunnan" minner om Ole Lian. Uppdal var selv tillitsvalgt i arbeidsmandsforbundet, og møtte på forbundets landsmøte i 1908 og på LO-kongressen i 1910. Verket ble i samtida kritisert for disse «avsløringene fra det indre livet» i Arbeidsmandsforbundet/LO. Oversikt over serien og enkeltbøkene. Uppdal arbeidet med verket i to perioder. Fra 1911 til 1914 ga han ut tre av bøkene. Disse tre ble omarbeidet og utgitt på nytt, og føyd inn i bokverket på ulike steder da Uppdal tok opp igjen arbeidet med verket i perioden 1919–24. Flere har pekt på at verket er utviklet trinnvis, og i flere retninger. Uppdal skrev sjøl i forordet til det siste bindet at Uppdal publiserte i sine senere leveår en tredje versjon av to av romanene. Denne versjonen preges av at språket ble gjort mer arkaisk, og av at det politiske budskapet ble ytterligere tydeliggjort, på en måte som litteraturhistorikerne mener at forringer verket. Gjenutgivelsen av verket i 1985–91 bygde på utgaven fra 1919–24. Personnavnene i verket kan virke forvirrende; det er trønderske dialektformer av navn som "Torbjørn, Oddleif, Sjur/Sigurd, Mildrid Anna" og "Ingeborg Anna". Stigeren. "Stigeren" (1919) er det første bindet i seriens episke kronologi. Det var også det første bindet Uppdal utga etter at han i 1919 tok opp igjen arbeidet med serien. Handlingen er lagt til de fiktive Lifjellgruvene, et sted i Trøndelag, som har vært uten drift og nå skal tømmes for vann og settes i ny drift. Et arbeidslag dannes, bestående av bygdegutter og erfaren gruveslusk. Tida er antagelig rundt 1890. Hovedpersonen i boka er "Arnfinn Landsem", han er stiger, dvs arbeidsformann. Ved at bokas undertittel presenterer ham som «"Tørber Landsems far"» tydeliggjøres det at Arnfinn er opphavet, begynnelsen til det som skal skje framover i romanserien. Tørber Landsem blir etterhvert hovedperson i fire av de senere bøkene i serien: "Kongen, Domkyrkjebyggaren, I skiftet" og "Herdsla". Stigeren representerer vilje, kraft og pågangsmot, egenskaper som Uppdal så som karakteristiske for rallartypen. Leif Mæhle karakteriserer dette første bindet som «ei av ei mest intense bøkene Uppdal har skrive», men indre dramatikk og ytre spenning. Kollisjonen mellom arbeidernes alkoholvaner og bondesamfunnets avholdskultur skaper også situasjoner. I skildringen av Arnfinns motgang i ekteskapet med den sytende Petenilla, og av et mytteri mot ham i arbeidsflokken, skaper forfatteren et bilde av den store rallaren som en kjempe av mytiske dimensjoner, med store krefter, og et stort fall. Sønnen Tørber, som etterhvert blir en av hovedpersonene i verket, hisser først arbeiderne opp mot faren, og forsøker deretter å verge ham. Denne dobbelheten sees som et første signal om veivalg som ledemotiv gjennom verket. Uppdal hadde selv en morbror som het Arnfinn Landsem, og forfatteren hadde også egne gruvearbeidererfaringer fra unge år, da sinkgruva Skrattåsgruva i Egge skulle tømmes for vann og settes i drift. Dette må sees som bakgrunnsmateriale, og det er neppe noe direkte selvbiografisk i handlingen. Trolldom i lufta. "Trolldom i lufta" (1912/1922, og 1953) er det andre bindet i seriens kronologi. Det var den andre boka Uppdal skrev i sin første arbeidsperiode med verket. Handlingen blir vanligvis oppfattet som om den er lagt til Ålesund, som omtales som «byen ved havet», i gjenoppbyggingsperioden etter bybrannen i 1904. Flere grupper av anleggsarbeider kommer til byen, lokket av utsiktene til arbeid i forbindelse med gjenoppbyggingen. I denne kaotiske perioden lever mange av dem på et eksistensminimum både fysisk og etisk, og romanen tematiserer blant annet forholdet mellom forråelse og solidaritet mellom arbeiderne. Hovedpersonen "Ølløv Skjølløgrinn" ble introdusert i det første bindet, "Stigeren" som en av bondeguttene som blir gruvearbeidere. Senere kommer han igjen i "Domkyrkjebyggaren", hvor han følges frem til en lederrolle i arbeiderbevegelsen. Slik sett er også dette bindet en introduksjon til de forhold som skapte arbeiderklassen, og en opptakt til arbeiderbevegelsens klassebevissthet, idégrunnlag og organisering. Uppdals nøkkelord «sjølvbergingsdrifta» peker på Ølløvs erfaringer og utvikling: han forkaster individualismen og den sterkestes rett, for å finne berging gjennom klassesamholdet. Mot slutten av romanen reiser fire av arbeiderne fra byen, og overmannes av en snøstorm på vei over fjellet. Både i den intense skildringen av den ødelagte byen og av de voldsomme naturkreftene har forfatteren skapt en nærmest mytisk dimensjon over menneskenes prøvelser. Vandringa. Steinkjer ca. 1890, da Uppdal og Øl-Kalle bodde der "Vandringa" (1923) er plassert som det tredje bindet i kronologien, men står relativt fritt i forhold til de lange episke linjene i verket forøvrig. Hovedpersonen "Øl-Kalle", egentlig "Kal Ølstad", opptrer bare som bifigur i noen av de øvrige bindene. Romanen er en mer tradisjonell utviklingsroman enn de fleste andre bøkene i verket, og kan lett leses uavhengig av disse. Unge menns oppbrudd fra bondesamfunnet og klassereise inn i arbeiderklassen er et hovedmotiv i hele verket. Likevel blir selve oppbruddet og årsakene til dette sjelden behandlet utførlig. Denne «proletariseringa av bondeungdom» er imidlertid hovedmotiv i denne romanen, som forfatteren selv tematiserte som «lausrivinga frå upphavet». Kal Ølstads livsferd skildres fra fem års alder, gjennom familiens oppbrudd fra gården, flytting til byen, tapet av mora, og livet som gjetergutt, anleggsarbeider og til sist uteligger i Kristiania. Romanen forteller både om Øl-Kalles individuelle livsreise fra Kal Ølstad til Øl-Kalle, og om den store reisen som familien og bondestanden foretar. Romanen har et mer selvbiografisk preg enn mange av de øvrige bindene. Uppdal var selv eldste sønn på gården "Opdal" i Beitstad, en gård faren måtte selge da Kristofer var 4 år gammel; hvoretter familien bosatte seg i Steinkjer. Syv år gammel mistet han mora, og etter at faren stiftet ny familie, ble han bortsatt i tjeneste på ulike gårder i Steinkjerområdet. Romanen gjentar også mye av materialet fra Uppdals første prosabok, novellesamlinga "Ved Akerselva" (1910), der novellene var skrevet i jeg-form. Sammenlignet med novellene har romanen mer stoff fra hovedpersonens barndom og familiens oppbrudd fra gården. Kongen. Sammen med den erfarne rallaren og omstreiferen «Suliskongen» gjennomgår Tørber sine lære- og vandreår. "Kongen" (1920 og 1953) følger handlingen og personene fra førsteboka "Stigeren". Romanen skildrer "Tørber Landsems ungdom", ifølge undertittelen. Romanens første del skildrer barndomshjemmet fra Tørber er om lag 12–13 år gammel. Han lever med mora Petenilla og broren Ola etter at faren rømte fra dem etter nederlag. Tørber blir bortsatt som gårdsgutt, men rømmer raskt, og blir omstreifer sammen med den legendariske «Kongen» eller «Sulis-Kongen» "Halvor Rossvoll", som er omstreifer, rallar og blir en farsskikkelse for Tørber. Handlingen følger i tid etter bind 1, og foregår til dels samtidig med handlingen i bind 2 og siste del av bind 3. Romanen skildrer Tørbers lære- og vandreår, og det er gjennom reisene og samværet med «Sulis-Kongen» at han møter «kraftene i folkedjupet», som er Uppdals stikkord til denne romanen. I et hovedparti av romanen er Halvor og Tørber på anleggsarbeid i Rjukan, et sted Uppdal selv hadde arbeidet i perioden 1907–10. Tørber lærer å kjenne landet, ulike arbeidermiljøer, og han får kjenne fantestempelet det ene året han og Halvor er bofaste for at Tørber skal bli konfirmert. Han får også møte erotikken, hos ei taterjente, og han er på «eksis», i militærtjeneste. «Sulis-Kongen» er en vitalistisk skildret, erketypisk rallar: sterk, individualistisk, løsrevet fra røttene og med en anarkistisk holdning til det ordnede samfunnet. Tørber fanger først opp disse holdningene, men velger etterhvert en annen retning: vandretida hadde gitt ham et kontaktnett og en livserfaring som han kunne bruke i arbeiderbevegelsen. Det er et poeng for Uppdal at den arbeidslivsnære erfaringa som Tørber hadde fått seg, var mer betydningsfull enn den boklærde kunnskapen som andre lederemner i fagbevegelsen hadde: «No kom han midt uppi fagforeiningsarbeidet. Arbeidarane ymta frampå um å velje han til sin leidar. Ingen kjende arbeidarane kringum landet betre enn Tørber Landsem. Han var det rette til å laga foreiningane til ein stige eller ein veg over til samfundet so han vart farande». Dansen gjenom skuggeheimen. "Dansen gjenom skuggeheimen" (1911/1921) var den første av bøkene som Uppdal ga ut, og den har gitt tittel til hele verket. Romanen skildrer møtet mellom et bygdesamfunn og en gruppe anleggsarbeidere som skal føre jernbanelinja fram gjennom bygda. Handlingen foregår i løpet av én sommer, og selv om den ikke er stedfestet, er det vanlig å tenke seg at det foregår i Nord-Trøndelag. Skildringa av anleggsarbeidet kan for en del være hentet fra forfatterens egen tid som jernbanearbeider på Hell-Sunnanbanen rundt 1904. Møtet mellom de to kulturene fokuseres i møtet mellom rallaren "Sjugur Rambern" og storbondedattera "Innbranna Røysing". Forfatterens tese er at erotikken og kjærlighetens skapende kraft kan virke dempende på motsetninger. Skildringen er episk enkel, med klare fronter mellom rallarne og bygdeungdommen, og med tydelige scener: slåsskamp på lokalet, og forsoning på kirketrappa i siste kapittel. Avslutningen, hvor alle konflikter løses opp, og de elskende får hverandre, kan minne om klassiske komediemønster. Romanen inneholder også en kunstnerdrøm: Sjugur maler, og ønsker å skape et verk som skal skildre rallarens liv og historie. Selve kunstnerdrømmen har rimeligvis gjenklang i Uppdals eget ønske om å formulere det samme i skrift, men ellers er det ikke grunn til å lese noen selvbiografi inn i romanen. Sjugur Rambern blir såvidt introdusert i åpningsbindet "Stigeren", og er med når trådene samles i sistebindet "Herdsla"; ellers er historien om Sjugur og Innbranna en bihistorie i romanverket, som særlig utspiller seg i denne boka og i fortsettelsen "Røysingfolket". Romanen ble filmatisert i 1979 som Rallarblod, i Erik Solbakkens regi, og med Nils Ole Oftebro og Ragnhild Hilt i hovedrollene. Sangen «Rallarblod» ble skrevet av Hans Rotmo og framført på Heimevernslagets plate "Spællet om Trøndelag" (1979). Musikalen "Ei ny tid", som ble framført i Steinkjer i 2005 bygger også på denne romanen. Domkyrkjebyggjaren. a>. Her fra åpningen av det første Folkets Hus i 1907 "Domkyrkjebyggjaren" (1921) er den sjette romanen i verket. I dette bindet møtes de to hovedpersonene "Tørber Landsem" og "Ølløv Skjølløgrinn" som tillitsvalgte i Kristiania, og det er også deres navn som er brukt som romanens undertittel. Bindet kan sees som en overgang fra den skildring av lære- og vandreår som disse to hadde gjennomlevd i den andre, tredje og fjerde boka, og inn i en ny, organisasjonsbyggende fase. Uppdals stikkord til romanen var «Dådshug og tru», som kan forstås som om det nå er tid for å handle. I det første kapitlet gjenfortelles fra Tørbers synsvinkel et sammendrag av handlingen fra tidligere bøker, og det forklares også hva Ølløv har opplevd siden sist: under gruvearbeid på Grønland møtte han danske arbeidere som lærte han om fagorganisering. Og «då Skjølløgrinn kom heim til Noreg att, fekk han til å samle rallarane i eit forbund. Sjølv vart han formann i forbundet». Han er en visjonær leder, som har Bibelen og Karl Marx' skrifter side om side i bokhylla, og som tenker på organisasjonsutviklinga som å «byggje ei domkyrkje» – ikke ulikt Uppdals egen visjon for romanverket. Tørber blir i begynnelsen av romanen ansatt i forbundet som sekretær og læregutt. Tråden tilbake til tidligere bøker synliggjøres også ved at boktitlene kursiveres når de forekommer som ord i den løpende teksten. Hovedmotiv i romanen er vennskapsforholdet mellom de to mennene, og de motsetningene som de to står oppe i som organisasjonsledere: spenningen mellom teoretiske og praktiske erfaringer, avstand og mistro mellom menige medlemmer og valgte tillitsmenn, og politisk uenighet mellom en revolusjons- og en reformlinje. Uppdal og hans hovedpersoner er motstandere av den revolusjonære linjen til Fagopposisjonen av 1911. Mot slutten av romanen blir Ølløv arrestert, og dømt for underslag. Tørber blir valgt som hans etterfølger. Ølløvs kone "Ambjør" gifter seg deretter med Ølløvs motmann "Odd Klampan". Ambjør er søster til "Mildrianna", som Tørber gifter seg med i romanens siste kapitler. Romanen gir også et godt bilde av Kristiania anno 1900. I skiftet. "I skiftet" (1922) er en direkte videreføring av handlinga fra den forrige romanen; den følger Tørber og Mildrianna videre, han som forbundsleder og paret som nygifte og bosatte i ei bygd utenfor hovedstaden. Bygda kan lett gjenkjennes som Asker, hvor Uppdal selv bodde. Handlingen veksler mellom det psykologiske og private i forholdet mellom de to, og det fagligpolitiske livet i fagforeningen. Tittelen må forstås i betydningen "vendepunktet", noe som understrekes av Uppdals stikkord «krisa». Ekteskapet skildres som urolig og spent. Mildrianna opplever isolasjon og baksnakk i den nye hjembygda, og følelsen av å ikke bli sett av ektemannen; dette slår også tilbake slik at Tørber opplever henne som mistenksom og vár for rykter om ham. Tørber utfordres dels i ekteskapet, og dels av problemene og valgene han møter i fagforeningen: fraksjonsstrid, lederkrise og veivalg. Romanen er skrevet med stadig skiftende synsvinkel mellom de ulike personene i handlingen, noen ganger endog med kollektivperspektiv i indre monologer. Røysingfolket. "Røysingfolket" (1914/1923) var den tredje romanen i den første runden med utgivelsen av verket. Da den ble gjenutgitt i revidert utgave hadde forfatteren plassert den som den åttende boka. Romanen følger handlingen og personene fra "Dansen gjenom skuggeheimen", rallaren Sjugur Rambern og bondedattera Innbranna Røysing, og foregår 10–12 år senere enn denne. Paret er gift, og driver hennes farsgård Røysing. Å dømme etter stedsnavn i boka ligger gården i Steinkjerområdet. Handlingen i romanen følger både gårdsdrifta, parforholdet og en politisk karriere for Sjugur. Rallaren må først slite for å få respekt fra svigerfaren "Gamle-Stål". Sjugurs sønn fra et tidligere kjærlighetsforhold, "Litl-Sjugur", introduseres, og arbeider som gjeter på gården. Sjugur blir valgt til ordfører i bygda, og legger mye energi i arbeidet med å bygge ned klassemotsetninger, blant annet ved å hjelpe arbeiderne til å eie jord. («Ein skulle hjelpe arbeidarane til å få jord, noko fast å stå på i samfundet. Då turvte ikkje bøndene ottast dei. Frå jorda si vil dei då koma til å sjå både utetter og innetter.»). Mot slutten av romanen blir han også valgt til stortingsrepresentant. Forholdet mellom Sjugur og Innbranna er sterkt, og ildfullt i mer enn en forstand. Romanen har en heroiserende skildring av Sjugur, og en skildring av velstand og framgang i gårdsdrifta som i enkelte avsnitt kan virke idylliserende. Uppdals eget stikkord til romanen, «sambandet med upphavet», kan oppfattes som et ønske om en avspenningsallianse mellom bønder og arbeidere, slik hovedpersonen Sjugur også arbeidet for i sitt politiske liv. Fjellskjeringa. "Fjellskjeringa" (1924) er den niende boka i verket. Boka utkom i mars 1924, et halvt år før sistebindet. De første utkastene til kapitler i boka ble publisert i 1910 og 1912; og første halvparten av boka ble også publisert som føljetong i avisene Demokraten, Hamar og Ny Tid våren 1913. Forut for den endelige utgivelsen i 1924 hadde noen avsnitt blitt trykt i Arbeiderbladet og Norig i november og desember 1923. Handlingen i boka er lagt til et jernbaneanlegg noen høstmåneder. Anlegget er ikke stedfestet, men det er rimelig å tenke seg at det foregår på Hell-Sunnanbanen, som i tidligere bøker. «Stiftsstaden» som nevnes i teksten er av forfatteren bekreftet å være Trondheim. Hovedpersonene i boka har i liten grad vært synlige i de øvrige bøkene; med ett unntak: Øl-Kalle fra "Vandringa" er med her, nå som eldre og erfaren slusk. Sjugur Rambern og hans liv og virke, slik det skildres i "Røysingfolket", ble nevnt og omtalt i denne boka, uten at Sjugur medvirker i handlingen. Boka kan med en viss rett kalles en kollektivroman, der typen, miljøet og mentaliteten er hovedperson. De karakterene som står tydeligst fram er Øl-Kalle, den gamle sliteren "Gamal-Ola", og arbeidsformannen "Basola", som svinger mellom barsk myndighet og redselen for å ikke makte oppgavene sine. Forfatterens stikkord til romanen var «det primitive kjenslelivet», og han går da også inn på de ulike personene i deres mest usminkede adferd og mest karakteristiske manns- og arbeiderrolle. Det er lite episk framdrift i historien, som best kan oppfattes som en komedie med en serie typeportrett og miljøskildringer. I dette veksler Uppdal mellom barske skildringer av slit, noen sentimentale scener, og grotesk uvøren humor. Herdsla. "Herdsla" (1924) er den tiende og siste boka i verket, med undertittelen "Tørber Landsem og Audun Rambern". Tørber Landsem er en av romanverkets hovedpersoner, og har vært sentral i tre tidligere bøker; Audun Rambern er en ny hovedperson – han er dikter og bror av "Sjugur Rambern" fra tidligere bøker. Boktittelen betyr "herding"; sammen med Uppdals egen tolkning av temaet for romanen («geniet») er det rimelig å tolke dette som om boka vil skildre den sluttførende og avgjørende politiske og psykologiske utviklingen av personene og den klassen de representerer. Uppdal beskrev romanverket som ei domkirke, med tverrskip og sideskip; i forordet til Herdsla skriver han at «sjølve bygningen er med alle skip ferdig med "Fjellskjeringa". "Herdsla" er tårnet over "bygningen".» Handlinga i denne romanen utspiller seg i perioden 1914–18, og det er mange innslag fra forhold i samtida, både i det store samfunnsbildet, og fra veivalgsdiskusjonen i fagbevegelsen. Tørbern Landsem har gjennom serien gått fra barndom, via lære- og vandreår i anleggsbransjen til læreår i fagbevegelsens ledelse. I dette siste bindet velges han til LO-leder, etter at den sittende lederen "Lars Lunnan" dør i vervet. Tørber kommer hel og styrket gjennom alle intriger i forbindelse med valget, på samme måte som han også må gjennomleve flere andre kriser i privatlivet: alkohol, forholdet til kona Mildrianna og ansvaret for alle valg han selv må stå inne for. Forfatteren Audun Rambern er et utilslørt selvportrett fra forfatterens side. Forfatteren gjengir systematisk detaljer fra eget liv og fra arbeidet med verket, og legger det i Auduns hender: «fyrste året sende han ut eit bind kvart år. No kjøyrer han på med to bind for året, av romanseria si 'Ut av myrkret'». I romanens sluttkapittel samles alle hovedpersonene fra romanen, sammen med Audun/forfatteren, som i ørske veksler mellom å forholde seg til de andre personene som faktiske personer og som romanpersoner han har diktet. Verket toner ut med at Audun framsier kvadet «Avreise mot glitretind», som er en poetisk oppsummering av den idémessige handlinga i verket; her et utdrag: «Til endeleg ho renn den stunda, / med han, i ætta, / som er av alle / og som alt må bli med, mot glitretind». Vurderinger av verket. I samtidskritikken var meningene om verket delte. Arbeiderpressens kritikere var i flere henseende skeptiske, og mente f.eks. at 1911-utgaven av "Dansen..." ikke holdt mål som proletarskildring. Borgerlige kritikere som Alf Larsen var blant de første som så «geniets kaotiske kraft» i Uppdals bøker. Andre kritikere reagerte på råskapen som Uppdal skildrer. Verket inneholder en marxistisk analyse av forholdet mellom kapital og arbeidskraft, men markerer samtidig tydelig avstand overfor revolusjonære ideer. Forfatteren ser ut til å oppfatte samarbeidslinja, fagforeningsarbeidet og allianse mellom bonde og arbeider som den beste politiske løsningen. Samtidig er det en grunnleggende tvetydighet mellom verkets uttalte tillit til de kollektive, fagligpolitiske løsningene, og den underliggende, grunnleggende beundringen for «enerne, de sterke, heroiske unntaksmenneskene. Hele syklusen er gjennomglødd av beundring for denne mennesketypen» Edvard Beyer tolker verket på samme måte når han peker på at rallaren blir sett som «bærer av evige krefter i menneskelivet». Willy Dahl peker også på at romanverket skildrer en mannsverden. «Kvinner er for Uppdals hovedpersoner enten en forbruksvare [...] eller de er en ulykke». Både Petenilla, Innbranna, Ambjør og Mildrianna blir til ulempe for sine ektemenn. Anders M. Andersen, som skriver om Uppdal i Norsk biografisk leksikon, peker på at verket særmerker seg i forhold til andre, samtidige romanverk ved å være framtidsoptimistisk. Riccardo Nowak. Riccardo Nowak (født 16. januar 1885 i Bergamo, død 18. februar i 1950 i Bergamo) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Nowak vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. De andre på laget var Marcello Bertinetti, Sante Ceccherini, Alessandro Pirzio Biroli og Abelardo Olivier. Filmåret 1895. Filmåret 1895 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1895. Fødsler. Rudolph Valentino (* 6. mai) Buster Keaton (* 4. oktober) Alessandro Pirzio Biroli. Alessandro Pirzio Biroli (født 23. juli 1877 i Bologna, død 20. mai 1962 i Roma) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Biroli vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. De andre på laget var Marcello Bertinetti, Sante Ceccherini, Riccardo Nowak og Abelardo Olivier. Adam Sedgwick. Adam Sedgwick (1785 - 1873) Adam Sedgwick (født 22. mars 1785 i Dent i Yorkshire i England; død 27. januar 1873 i Cambridge) var en av grunnleggerne av den moderne geologi. Han foreslo både Devon- og Kambrium-perioden som bestanddeler av den geologiske tidsskala. Sistnevnte forslag baserte seg på den stratigrafiske forskning han foretok i Wales. Sedgwick var tredje barn av en anglikansk prest. Han ble utdannet ved Sedbergh School og ved Trinity College ved Universitetet i Cambridge. I 1810 ble han assistent der, og i 1818 ble han som en av John Woodwards etterfølgere "Woodwardian Professor" i geologi i Cambridge. Samme år ble han ordinert til prest i den anglikanske kirke. I Cambridge var han medvirkende i de reformer som gjorde universitetet til en moderne utdannelses- og forskningsinstitusjon. I 1829 ble han president for "Geological Society" i London. I 1834 ble han "Prebendary" ved katedralen i Norwich; han ivaretok sine geistlige forpliktelser der ved siden av sine universitetsoppgaver frem til sin død. I 1835 publiserte han sammen med Sir Roderick Murchison verket «"On the Silurian and Cambrian Systems, Exhibiting the Order in which the Older Sedimentary Strata Succeed each other in England and Wales"». I 1845 ble han stedfortredende rektor for Trinity College. Til tross for disse meningsforskjellene forble de to gode venner gjennom hele livet. Rock 12-24. __TOC__ Rock 12-24 er en festival for uetablerte band som blir holdt årlig i Åsane i Bergen. Festivalen ble startet i 2006 av Terje Birkeland og Nina Riska. Navnet Rock 12-24 kommer av festivalens varighet som er i 12 timer – fra kl. 12.00 til 24.00. Siden starten har festivalen hatt mer enn 70 band på scenen, deriblant The New Wine, Susie And The Snipers, The Red Wire og November Homecoming. Vinnerene av Rock 12-24 2008 fikk spillejobb på Torgallmenningen under Tall Ships Race 2008 i Bergen. Festivalen. Rock 12-24 er en festival for uetablerte band, som siden starten i 2006 har hatt over hundre band på scenen. Festivalen har blitt holdt i månedene mars-april. Konseptet bak Rock 12-24 er enkelt: 12 timer med rock, fra kl. 12.00 om dagen til 24.00 om kvelden. Festivalen sitt formål er å presentere uetablerte band ved å gi unge band muligheten til å stå på scenen for første gang. Mange band har hatt en av sine første spillejobber der, og interessen for festivalen har vokst år for år. Målt i antall band på scenen er festivalen den største for uetablerte band i Norge. I 2009 hadde Rock 12-24 29 band på scenen, med over 50 påmeldinger. Interessen var så stor at det tok kun 24 timer før festivalen var fullbooket. Rock 12-24 2011. Vinnerene ble Rednumb, Blomstereng & Old Nick's Housband. Rock 12-24 2010. Vinnerene ble Imperial Lights, Downfall og The Red Haired Temperament Rock 12-24 2009. Vinnerene ble Twilight Retrogade, Rafael og The Positives. Rock 12-24 2008. Vinnerene ble A New Low, Ryan Idiot og The New Wine Helen Brinchmann. Helen Brinchmann (født 18. august 1918 i Oslo Norge) er en prisbelønt norsk skuespiller, kjent fra teater og fjernsyn. Hun er datter av legen Alex Brinchmann (1888–1978). Hun debuterte på Trøndelag Teater i 1940 og var i et par år, før hun hadde sine hovedår ved Det Nye Teater i to perioder og Nationaltheatret i tre perioder, tidvis avbrutt av opphold ved Carl Johan Teatret i 1944 og Den Nationale Scene i Bergen 1949–51. Abelardo Olivier. Abelardo Olivier 9. november 1877 i Portogruaro, død 24. januar 1951 i Milano) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen. Olivier vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. De andre på laget var Marcello Bertinetti, Sante Ceccherini, Alessandro Pirzio Biroli og Riccardo Nowak. Tolv år senere, under 1920 i Antwerpen, ble han olympisk mester i fekting to ganger. Han var med på de italiendske lagene som vant lagkonkurransen både i kårde og florett. Idrettslaget Bjørn West. Idrettslaget Bjørn West er et fleridrettslag fra Matre i Masfjorden kommune i Hordaland. Idrettslaget ble stiftet i 1961 og har tilbud innen fotball, volleyball, svømming, friidrett og skiidrett. Laget er deleier i Stordalen Skisenter, og driver også Matre svømmebasseng. Laget har lysløype på Haukeland og eget trimrom. Laget tilbyr blant annet allidrett for 6 til 11 åringer og "snjofokktrening" for 12 til 16 år, samt aerobic og fjelltrim. Klubbens fotballgruppe har par 2009 herrelag i 6. divisjon. Bjørn West Fotball spiller sine hjemmekamper på Brekke Idrettsplass. Arrangement. Det tradisjonelle «Bjørn West rennet» i Stordalen ble arrangert for siste gang i 2000, men terrengløpet «Matre Rundt» arrangeres 1. mai. Andre juledag arrangeres «Romjulsmarsj». Rokta-forliset. Det norske fraktefartøy DS «Rokta» forliste i storm ved Gallerskjæra på Hustadvika på Romsdalskysten natt til 3. april 1938. På grunn av været og det urene farvannet kunne et redningsforsøk først settes i gang etter et og et halvt døgn. Da ble 6 av mannskapet på 12 berget i live. I tillegg omkom to av redningsmennene under redningsarbeidet. Til sammen deltok rundt 90 personer i redningsforsøket. Den langvarige redningsaksjonen ble utfyllende dekket i aviser og radio i Norge og utlandet. Om forliset og bergingen skrev Arnulf Øverland diktet "Sjøfolkene på Hustadvika". Skipet. Dampskipet DS «Rokta» ble bygd ved Glommens Mekaniske Verksted i Fredrikstad i 1918, og var først eid av Indherreds Aktie-Dampskibsselskab i Steinkjer. Fra 1933 tilhørte skipet Eides Rederi i Øystese i Hardanger. Den siste tida gikk «Rokta» med skifer fra Alta til Leith i Skottland, og med kull og koks tilbake til Norge. Fra Alta til Skottland tok turen vanligvis omtrent ei uke. Forliset. «Rokta» gikk fra Alta med skifer 30. mars 1938. Da skipet nærmet seg Kristiansund om kvelden lørdag 2. april, var det sendt ut varsel om storm fra nordøst og snø. Offiserene på skipet vurderte å dra inn til Kristiansund og vente mens været raste fra seg, men de valgte å fortsette, siden været fremdeles var ganske bra da de måtte bestemme seg. «Rokta» tok fatt på det farlige havstykket Hustadvika. Klokka 03.15 natt til søndag 3. april gikk «Rokta» på et skjær og sprang lekk. Etter noen minutter ble skipet stående fast mellom tre skjær ved Østre Stauren vest for Gallerskjæra, nå i Aukra kommune. Én av mannskapet kom seg ombord i en livbåt som så falt i havet og drev bort. Han ble senere funnet omkommet i livbåten. En til prøvde også å hoppe i livbåten, men falt i havet. Han ble berget ombord i skipet igjen med livet i behold. Han og de andre 10 ble værende i skipet. «Rokta» hadde vanlig radiomottaker, men ikke radiotelefon, og de kunne derfor ikke påkalle hjelp fra land. Styrhuset hadde fått skader i grunnstøtingen, og skipet tok inn vann, så etter at de hadde måttet evakuere styrhuset, oppholdt de 11 ombord seg for det meste i bestikklugaren, et lite jernhus på dekk der sjøkart og navigasjonsinstrumenter ble oppbevart. Redningen. Skipet på skjæret ble oppdaget av folk på land om morgenen 3. april, og både redningsskøyta «Christian Bugge», som lå stasjonert i Kristiansund, og flere andre båter gikk ut mot havaristen. Det var imidlertid for dårlig vær til at noen kunne komme nær det havarerte skipet, og redningsmennene måtte gå til lands igjen uten å kunne hjelpe. Den første dagen var det også uvisst om det var folk ombord på skipet; de 11 som var ombord prøvde å signalisere at de var der, men de ble ikke sett av de som kom til for å hjelpe. Først om morgenen mandag 4. april oppdaget mannskapet på «Christian Bugge», som på ny hadde kommet til, at det var folk i live på skipet. På det tidspunktet var «Rokta» brukket i to, forskipet hadde drevet unna og sunket, mens akterskipet, der mannskapet fremdeles oppholdt seg, var i ferd med å gli av skjæret. Fra redningsskøyta ble det tilkalt flere folk fra land, og flere fiskebåter kom igjen til for å hjelpe. Ved flo sjø rundt klokka 14.00 gjorde redningsskøyta og de ankomne båtene et redningsforsøk. I tillegg til redningsskøyta «Christian Bugge» gikk fiskebåtene «Grei» fra Gossen og «Forsøk» fra Rindarøy gjennom grunnbrottene inn til havaristen. Like utenfor brottene lå «Barvåg», «Aksel» og «Dønning» fra Bjørnsund, samt «Parat» fra Ona. En dory (robåt) med fire mann fra «Barvåg» gikk også inn til den havarerte «Rokta», det samme gjorde en føringsbåt (også robåt) med åtte mann fra «Aksel». «Dønning» pumpet olje på havet i et forsøk på å dempe brenningene. Mens redningen pågikk, gikk også «Aksel» inn gjennom brottene. Til sammen i disse båtene var rundt 90 personer med på redningsforsøket. Redningsmennene kom fram til «Rokta» omtrent samtidig med at det som var igjen av skipet gled ned av skjæret og sank, og alle de 11 ombord måtte hoppe i sjøen. Åtte av det havarerte mannskapet ble berget ombord i redningsbåtene, men to av dem omkom. De tre siste forsvant i sjøen og ble ikke funnet; blant dem var kapteinen på «Rokta». Under den dramatiske redningsaksjonen ble doryen truffet av en kraftig brottsjø og nesten slått rundt, men båten klarte seg såvidt. Like etter ble føringsbåten slått rundt av en annen brottsjø, og alle de åtte ombord falt i sjøen. To av de åtte omkom, de andre ble berget. Med alle som kunne reddes ombord, kom alle båtene seg ut igjen til tryggere farvann og i havn. Monumenter. Et monument til minne om Rokta-forliset ble avduket på Rindarøy 16. juni 1991. Monumentet er laget av Nicolaus Widerberg. I Øystese ble et monument til minne om forliset avduket 5. september 2008. Dette minnesmerket er laget av Øystein Laupsa fra Øystese. DS «Rokta». Rokta Campo de' Fiori. Campo de' Fiori (omtrent: "Blomsterfeltet", eller "Blomsterenga" – misvisende er navnet blitt oppfattet som "Blomstermarkedet", fordi plassen i dag huser et marked, som blant annet selger blomster. Men i virkeligheten stammer navnet fra overgangen mellom middelalder og renessanse, den gang plassen var en blomstereng i utkanten av bebyggelsen.) er en plass sentralt i Roma, i bydelen Parione, øst for Tiberen. I det gamle Roma var dette et ubebygd og ubrukt område mellom Pompeius' teater og Tiberen, som ofte flommet over og innover til dette strøket. Selv om Orsiniene etablerte seg på sørflanken av området på 1200-tallet forble det uutviklet frem til 1400-tallet. Den første kirken i plassens nærhet ble bygd under pave Bonifatius IXs pontifikat (1389–1404), "Santa Brigida a Campo dei Fiori". Den svenske Birgitta av Vadstena, helligkåret av Bonifatius IX, hadde lenge levd og døde også der, altså inntil datidens Campo de' Fiori. Da strøket senere ble utviklet ble Birgittakirken avskåret fra den krympede Campo de' Fiori og ligger nå mot Piazza Farnese. I 1456, under pave Callixtus III, sørget kardinal og pavelig camerlengo Ludovico Trevisano for brolegging av området som del av et større prosjekt for å forbedre bydelen Parione. I samme forbindelse ble det foretatt mange andre utbedringer og strøket fikk flere viktige byggverker, om enn ikke direkte inn mot dagens plass. Orsinienes plass ble ombygd, og det staselige renessansebyggverket Palazzo della Cancelleria, bygd og utsmykket av Andrea Bregno og Donato Bramante, butter så vidt mot Campo de' Fiori. Dette palasset har siden 1929 vært ett av Vatikanstatens ekstraterritoriale områder i Roma; det huser sentrale vatikanske rettsinstanser. Offentlige henrettelser fant sted på Campo de' Fiori fra senmiddelalderen av. Markedet på Campo de’ Fiori Midt på plassen ble det i 1889 satt opp en bronsestatue av dominikaneren og filosofen Giordano Bruno, som ble brent som kjetter der torsdag den 17. februar 1600. For å spare ham for noe av smertene ble en pose krutt hengt rundt halsen hans, slik at han døde av eksplosjonen fremfor av å bli brent sakte. Selv om det er ubestridt at han ble henrettet som kjetter etter en rettssak ledet av inkvisisjonen, er det faktisk noe uklart hva nøyaktig dette kjetteriet bestod i; rettspapirene er gått tapt. Bare et sammendrag er kjent; det ble gjenfunnet i 1940. Statuen var særlig frimurermesteren og billedhuggeren Ettore Ferraris verk. Han ledet den mektige losjen Grande Oriente d'Italia. Statuen ble satt opp som et svar fra frimurerne på den pavelige encyklika "Humanum genus" av 20. april 1884, der pave Leo XIII fremstiller frimureriet som ødelegger av Guds rike. Under denne tiden pågikk det en særlig intens strid mellom Den katolske kirkes læreembede og frimureriet. Det var i sin tid stor strid i byen om denne statuen. En internasjonal komite hadde siden 1885 arbeidet for at en slik statue skulle reises. Den bestod blant annet av Victor Hugo, Herbert Spencer, Ernest Renan, Ernst Haeckel, Henrik Ibsen og Ferdinand Gregorovius. "Campo de’ Fiori" er ellers ikke noen viktig plass i Roma; det er ingen viktige byggverker ved den, og det er den eneste piazza i Romas eldre indre deler uten noen kirke. Rivingen av noen bygninger i 1858 utvidet Campo de' Fiori igjen, og siden 1869 har det vært et grønnsaks- og fiskemarked i denne nyvunne delen av plassen hver morgen. En gammel fontene, kalt «la Terrina» (suppetallerkenen), som tidligere tjente til å forsyne kveg med vann, ble flyttet til plassen i 1889, og gjør nytte for seg ved å holde blomstene friske. Den har inskripsjonen FA DEL BEN E LASSA DIRE («Gjør vel og la dem snakke»). I 1869 ble blomstermarkedet på Piazza Navona noe lenger nord i Romas indre by stengt, og blomsterhandelen flyttet da over til "Campo"en, der det før hadde vært et hestemarked to dager i uken. Det er en utbredt feiloppfatning at plassens navn ble gitt da. Men navnet er mye eldre: I middelalderen, før hestehandelen begynte her, vokste det blomster her. Folkelivet på piazzaen er antagelig tatt på kornet i filmen "Campo de' fiori" fra 1943, med skuespillerne Anna Magnani og Aldo Fabrizi. Plassen spiller også en rolle i Ernst Haeckels liv. I september 1904 deltok han på den internasjonale fritenkerkongressen i Roma som en av 2000 deltakere. Der ble han høytidelig utropt av deltakerne til «motpave», og ved en demonstrasjon på Campo de' Fiori festet Haeckel en laurbærkrans på Giordano Bruno-statuen. I dag er plassen også marked for matvarer. "Cinema Farnese" ved plassen er en av Romas tradisjonsrikeste kinoer. Det ligger nå en rekke puber, kneiper og vinlokaler i området. David Knopfler. David Knopfler (født den 27. desember 1952 i Glasgow, Skottland) er en britisk komponist, produsent og musiker. Han vokste opp i Newcastle, England, sammen med sin søster Ruth og kjente bror Mark, og som yngste sønn av Mary Louise og Erwin Knopfler. Knopfler utviklet tidlig interesse for musikken, allerede som 11-åring spilte han på flere instrumenter der særlig orgel, gitar og piano var viktige. Tidlig i tenårene, på 1960-tallet, skrev han sine første sanger og fremførte dem på lokale samfunnshus og skoler. I årene 1977 til 1980 var han medlem av Dire Straits, en popgruppe han selv var med på å grunnlegge. Sammen med Dire Straits deltok Knopfler på gruppens to første utgivelser, "Dire Straits" (1978) og "Communiqué" (1979), som medsanger og gitarist. En heller skjult konflikt med broren Mark førte til at Knopfler sommeren 1980 forlot gruppen. Konflikten med broren gikk i korte trekk ut på rollefordelingen innad i gruppen og det musikalske vegvalget. Forut for tiden i Dire Straits, arbeidet Knopfler i noen år som sosialarbeider. 1983 var året da Knopfler lanserte sitt første album, "Release". Her deltok blant andre hans bror og bassisten fra Dire Straits, John Illsley. Senere ga David Knopfler ut platene "Behind the Lines" (1985), "Cut the Wire" (1986), "Lips against the Steel" (1988), "Lifelines" (1991), "The Giver" (1993), "Small Mercies" (1995), "Wishbones" (2001), "Ship of Dreams" (2004) og endelig "Songs for the Siren" (2006). Høsten 2009 utkom samleplaten "Anthology" og sent i 2011 ventes en ny utgivelse. Ved siden av plateutgivelser har Knopfler opp gjennom årene produsert og komponert musikk for fjernsyn og film, blant annet den tyske Tatort-serien, en kriminalserie som og har vært vist på norsk fjernsyn. Ellers var han tidlig ute med å ta i bruk datateknologi og Internett som hjelpemidler i markedsføringen og produksjonen av musikk. Som musikalske inspirasjonskilder har David Knopfler flere ganger trukket frem størrelser som Joni Mitchell, Leonard Cohen og Bob Dylan. Gjennom årene har han samarbeidet nært med blant andre Peter Gabriel, Eddi Reader og Chris Rea. Parallelt med sin musikalske virksomhet, har Knopfler gjennom årene aktivt tatt del i samfunnsengasjement der særlig mellommenneskelig forståelse og naturvern har vært blant emnene. Blant annet har han aktivt støttet organisasjoner som Amnesty international og Greenpeace, og han figurerer ellers ofte i samfunnsdebatten som paneldeltaker. Kontakten med broren har begrenset seg til samvær ved private tilstelninger. De har siden bruddet i 1980 og Marks deltakelse på Release i 1983, ikke spilt sammen offentlig. Noen gjensidige planer om en eventuell musikalsk gjenforening foreligger heller ikke. Privatlivet lever Knopfler sammen med sin kone Anna i herskapelige og landlige omgivelser i traktene nordøst for London. Sammen har de sønnen Jackson. Olav Kristian Strømme. Olav Kristian Strømme (født 1907, død 1976) var en norsk luthersk prest. Han var også kjent som lokalhistoriker og slektsgransker. Men han er mest kjent for de mange hjelpeprosjekter han samlet inn penger til støtte. Gjennom annonser i aviser oppfordret han folk til å gi penger til prosjekter som norske misjonærer hadde startet opp, og summene han fikk inn gjennom annonsene gjorde at han ble omtalt som en hel hjelpeorganisasjon i en enkeltperson. Biografi. Strømme ble cand.theol. i 1932 og var vikarprest flere steder før han i 1942 ble hjelpeprest i Domkirken i Kristiansand. Her ble han værende selv om stillingsbenevnelsene endret seg med årene til kallskapellan og residerende kapellan. Til hans oppgaver lå tjeneste både som fengselsprest og sykehusprest. Men det var som organisator av innsamlingsprosjekter han ble kjent, en oppgave han sto for selv helt til han døde i 1976. Han etterlot seg 3,3 millioner kroner innsamlet til ulike prosjekter, og dette ga grunnlaget for at Strømmestiftelsen ble opprettet for å videreføre arbeidet som Olav Kristian Strømme hadde startet. Da Olav Kristian Strøme ble begravet, var Kristiansand domkirke fullsatt og utenfor kirken var det tusenvis av mennesker som ikke kom inn. Pengeinnsamler. I 1964 dukket misjonæren Agnar Espegren opp i programmet Vi går ombord som Erik Bye hadde på TV. Der fortalte han om sitt arbeid blant narkomane i Hongkong. Etter programmet ble det etablert kontakt mellom Strømme og Espegren, og innsamlingen skjøt fart. Hans frimodige evne til å be om gaver til hjelpearbeid ble belønnet rikelig, og svært mange fikk ekstra kroner til tiltak de ellers ikke hadde hatt råd til å gjennomføre. Ometepe. Ometepe (nahuatl: "Ometepetl") er ei øy i Nicaraguasjøen i Nicaragua. Den er danna av to vulkaner som reiser seg opp fra innsjøen. De to vulkanene, Concepción og Maderas, er forbundet med et eid, som gir øya en timeglasslignende form. Ometepe har et areal på 276 km², er 31 km lang, og 5 til 10 km brei. Den har rundt 35 000 innbyggere, og de viktigste inntekstkildene er dyrehold, landbruk og turisme. Øya er også kjent for sine over 2000 år gamle steinstatuer og helleristninger. Navnet kommer fra nahuatl-orda "ome" («to») og "tepetl" («fjell»), og betyr «to fjell». Hersfeldklosteret. Utsyn over klosterruinene fra tårnet av bykirken. Hersfeldklosteret var et viktig benediktinsk rikskloster i byen Bad Hersfeld i Hessen (tidligere i Hessen-Nassau), Tyskland, ved sammenløpet av elvene Geisa, Haune og Fulda. Historie. Hersfeldklosteret ble grunnlagt av sankt Sturmius, en disippel av sankt Bonifatius, Tysklands apostel, i 736-742. På grunn av stedet lokalitet lå det sårbart for angrep fra saksere, og han overførte det til Fulda. Noen år senere, i eller omtrent år 749 etter at sakserne var blitt beseiret av frankerne, grunnla Lullus, erkebiskopen av Mainz, klosteret i Hersfeld på nytt. Karl den store, som nylig hadde tatt den frankiske kronen, og andre bidragsytere ga økonomisk støtte, og i 775 fikk klosteret status som «Reichsabtei», rikskloster, hvilket betydde at det var territorialt uavhengig under en fyrsteabbed innenfor riket. Pave Stefan III ga klosteret fritakelse fra episkopal jurisdiksjon. Det eide snart 1050 "hider" av land og et samfunn bestående av 150 munker. Lullus ble gravlagt i kirken etter sin død i 786. Klosterbygningene ble reist mellom 831 og 850, og i 852 ble Lullus’ grav flyttet til den nye kirken. I løpet av denne seremonien ble Lullus' helgenerklæring formelt annonsert av Rabanus Maurus. «Lullusfest» eller «Feiring av sankt Lullus» har blitt markert i Hersfeld siden da på den 16. oktober og er den lengst etablerte lokale fest i den tysktalende verden. Klosteret hadde allerede blitt et pilegrimsmål etter år 780 på grunn av relikviene av sankt Wigbert av Fritzlar som ble brakt hit på denne tiden, og de mirakler som etter sigende skal ha skjedd. Et verdifullt bibliotek ble samlet, annalene for klosteret ble gjort jevnlig, og stedet ble et velkjent sete for fromhet og læring. Mot slutten av 900-tallet led Hersfeld under den generelle nedgang av alder, og klosterdisiplinen ble svak. En del år senere ble praksisen reformert av sankt Godehard av Hildesheim, den senere biskop av Hildesheim, og en del av medlemmene ble sendt til andre klostre for at de skulle lære religiøs fromhet. I løpet av investiturstriden tok Hersfeld side med den keiserlige sak mot pavedømmet. Keiser Henrik IV av Det tysk-romerske rike besøkte selv klosteret ofte, noen ganger fulgt av sin hustru, og hans sønn og etterfølger Konrad II av Italia ble født og døpt innenfor klosterets område. I det siste tiåret av 1000-tallet synes det som om klosteret hadde igjen fått pavedømmets gunst og det fortsatte å blomstre for en lang påfølgende periode. Byen Hersfeld, i dag Bad Hersfeld, vokste opp på utsiden av klosteret og blomstret i den grad at det ble sterkt nok til kreve sin uavhengighet, og 1371 plasserte byen seg formelt under beskyttelse av landgrevene av Hessen. Med tiden begynte klosteret igjen å forringes, og i 1513 hadde det nådd et slikt lavmål at abbed Volpert Riedesel overlot sin posisjon i hendene på pave Leo X, og abbeden av Fulda ble autorisert av keiser Maximilian I for å legge klosteret inn under hans eget abbedi. I henhold til samtidig redegjørelser var biblioteket i en tilstand av ruiner og forfall, mange kostbare bind hadde forsvunnet og manuskripter som inneholdt arkiver og nedtegnelser for klosteret ble brukt i kennelen som søppel for hundene. Reformasjonen. Den tvangspåførte sammenslåingen av Hersfeld og Fulda vart litt mer enn to år. Deretter ble en ny abbed av Hersfeld valgt. Abbed Krato som holdt posisjonen i 1517 sympatiserte med lutherismen. Martin Luther stoppet ved klosteret på veg tilbake fra riksdagen i Worms i 1521 og holdt en gudstjeneste. Krato sverget lydighet til den lutherske landgreve Philipp av Hessen i 1525. Klosterkirken ble følgelig stengt for romersk-katolsk gudstjenester. Messe ble kun gitt i et kapell på innsiden av klosteret. Oppløsningen. For resten av århundret fortsatte klosteret som en protestantisk virksomhet under tett overoppsyn av herskerne i Hessen, og da Joachim Röll døde i 1606 ble han den siste abbed og Otto, prins av Hessen, ble valgt til ikkekirkelig administrator. Paven gjorde et mislykket forsøk etter Ottos død å føre klosteret tilbake under katolsk administrasjon. Det fortsatt under fyrstefamiliens kontroll inntil avslutningen av freden i Westfalen i 1648. Hersfeld som keiserlig len ble forent med Hessen som et verdslig fyrstedømme. Bygninger. Klosterkirken i romansk arkitektur ble bygd tidlig på 1100-tallet, men ble brukt som kruttmagasin og deretter ødelagt av franskmennene i 1761 i løpet av Syvårskrigen. Ruinene er nå et velkjent møtested for konserter og offentlige hendelser, og er sete for den årlige festivalen i Bad Hersfeld. Biblioteket. Det latinske verket Germania ("De Origine et situ Germanorum"), skrevet av Gaius Cornelius Tacitus rundt år 98, et etnografisk arbeid om germanske stammer utenfor Romerriket, er bevart i et enkeltstående manuskript. Dette ble funnet i Hersfeldklosterets bibliotek og ført til Italia i 1455. Klosterets annaler, "Annales Hersfeldienses", er en betydningsfull kilde for tysk middelalderhistorie. Flying Norwegians. var en norsk rockegruppe, kjent fra flere plateutgivelser. De besto initielt av Rune Walle (gitar), Gunnar Bergstrøm (trommer), Cato Sanden (vokal), Johannes Torkelsen (bass) og Jarle Zimmermann (piano). Gruppen hadde senere noen utskiftinger, ble oppløst i 1982, og hadde en kortvarig gjenforening midt på 90-tallet. Manuel Antonio nasjonalpark. Manuel Antonio nasjonalpark (spansk: "Parque Nacional Manuel Antonio") er en nasjonalpark vest i Costa Rica, rett sør for Quepos i Puntarenas, og 132 km fra hovedstaden San José. Den ble oppretta i 1972, og er med sine 16,24 km² landets minste nasjonalpark. Så mange som 150 000 mennesker besøker nasjonalparken årlig, og den er kjent for sine flotte strender og turstier. Fire strender befinner seg innafor grensene til Manuel Antonio nasjonalpark. Til tross for sitt lille areal, lever det 109 ulike pattedyrarter og 184 fuglearter i nasjonalparken. Se også. Costa Rica Sandaker Ski- og Fotballklubb. Sandaker Ski og Fotballklubb (stiftet 6. juli 1915) er et idrettslag på Sandaker i Oslo. Sandaker Ski og Fotballklubb har historisk sett vært en klubb med aktive lag innen både skisport og fotball. I dag innbefatter aktiviteten kun fotball, representert gjennom klubbens herrelag som sesongen 2012 skal spille i 6. divisjon avd 01, samt Sandaker Menn 33 som spiller i 2. divisjon. Klubbens hjemmebane og klubbhus ligger på Nordre Åsen og brukes også av Skeid. Historie. Sandaker har tradisjonelt hørt hjemme i de lavere divisjonene, men sesongen 1948/49 var klubben oppe i Hovedserien. Klubbens mest meritterte spiller er utvilsomt Ragnar Larsen, som var proff i Italia i flere sesonger på 1950-tallet, og er Sandakers eneste A-landslagsspiller gjennom tidene. Åsen. I 1961 slo Sandaker SFK seg sammen med naboklubben Åsen Sportsklubb (stiftet 1932). Åsen var opprinnelig medlem av Arbeidernes Idrettsforbund og hadde vært en foregangsklubb innen aldersbestemt idrett. Fra og med 1930-tallet arrangerte de juniorturneringer i fotball og håndball, i regi av Harry Næss. Sammenslutningen gikk under navnet Sandaker/Åsen fram til 1973, da det ble vedtatt å bare bruke Sandaker-navnet. Som en reaksjon på dette ble fotballklubben Åsenkameratene stiftet, men denne hadde kort levetid. Futsal. Sandaker Ski og Futsal ble etablert vinteren 2006. Laget består av spillere fra Sandaker SFK og deltar i futsalturneringer i Osloområdet. Etter flere gode regionale turneringer i Coca Cola Cup i Ekeberghallen ble Sandaker Ski og Futsal kvalifisert til nasjonalt sluttspill. Sandaker Futsal tapte imidlertid tapte bronsefinalen 3-0 mot Nidaros Futsal fra Trondheim. Sesongen 2009/2010 deltok klubben i Umbro5cup og Norgesautomaten Indoor Cup som begge var nasjonale futsalturneringer. Sandaker Futsals lag i Umbro Cup i Valhall i 2008 Maria Bello. Maria Elena Bello (født 18. april 1967) er en Golden Globe-nominert skuespiller fra USA. Elverumsturneringen. Elverumsturneringen er en fotballturnering som arrangeres av Elverum Fotball. Turneringen ble arrangert første gang i 1977, og feiret 30 års jubileum i 2007. Fra en beskjeden start med 16 smågutt- og guttelag har turneringen vokst år for år og blitt meget populær, med mellom 250 og 300 deltakende lag. For klassene opp til 12 år spilles puljespill, mens fra 13 – 16 år er det først puljespill og deretter A- og B-sluttspill – der alle lag deltar. I tillegg til lokale lag fra Hedmark og Oppland er turneringen populær og godt besøkt av lag fra Akershus og Oslo. Enkelte klubber har sin faste sommeravslutning på Elverum, og spesielt nevnes Kjelsås IL som kommer med mellom 20 og 30 lag til turneringen. Elverumsturneringen gjennomføres normalt den 2. helgen i juni, og byr på god sportslig kvalitet med gode gressbaner og dommere, et velorganisert arrangement og med mange flotte opplevelsestilbud. Anders Beggerud. Anders Beggerud (født 22. juni 1894 i Sandsvær, død 22. juni 1957) var en NS-mann og opprinnelig lærer ved Den høyere almenskole i Kongsberg, blant annet i sløyd. Beggerud var medlem av NS fra 1933. I september 1940 ble Beggerud oppnevnt som direktør i Pressedirektoratet, en stilling han hadde under hele krigen. Under landssvikoppgjøret ble han dømt til åtte års straffarbeid. Beggerud døde av hjerneblødning dagen han fylte 63 år. Kasakhstans riksvåpen. Republikken Kasakhstans riksvåpen ble vedtatt i sin nåværende form 4. juni 1992. Riksvåpenet er et blått eller himmelblått sirkulært emblem med et gull bilde av en "sjanirak" (kasakhisk Шаңырақ, russisk Шанырак) som sentralmotiv. Sjanirak er jurtens øverste, sammenflettede, velving. Gull stråler i alle retninger framstiller jurtens stolper. To symmetrisk stilte gull, bevingede hester (enhjørninger kalt "tulpar") omgir sjaniraken. Øverst en gull stjerne arvet fra den tidligere sovjetrepublikkens riksvåpen. Nederst et blått banner med landets navn "ҚA3AҚCTAH" i gull. Historisk utvikling. Riksvåpenet for Den Kasakhiske Sosialistiske Sovjetrepublikken Kasakhiske SSRs riksvåpen ble antatt i 1937, og er basert på utformingen Sovjetunionens riksvåpen. Sentralmotivet er i rødt, gull korslagte hammer og sigd over en oppadstigende gull sol. Øverst kommunismens røde stjerne. Omkring våpenet to gull nek av hveteaks omviklet av et rødt banner. På banneret valgspråket "Proletarer i alle land, foren dere", i russisk på venstre side, og i kasakhisk (Барлық елдеpдің пролетарлары, бірігіңдер!) på høyre side. Midt på banneret står republikkens forkortelse KSSR på de samme to språkenes alfabet. Birøkter. Birøkter er en person som holder Honningbier (birøkt) for produksjon av honning, bivoks og pollen. I Norge organiseres birøktere i Norges Birøkterlag. Honningcentralen. Honningcentralen AL er en medlemseid organisasjon som tar imot honning fra sine medlemmer og omsetter denne. I tillegg driver Honningcentralen AL med salg av birøkterutstyr. Honningcentralen AL ble opprettet i 1927 og er et utspring fra Norges Birøkterlag. Honningcentralen har i svært mange år holdt til på ulike lokaliteter i Oslo. Siden 2005 har de vært samlokalisert med Norges Birøkterlag på Kløfta hvor de har et nytt og moderne produksjonsanlegg. Marielle. Marielle er en opprinnelig fransk kjæleform av kvinnenavnet "Marie". Det finnes alternative skriveåter som f.eks. Mariell, Marièl og Marjelle. "Marielle" har norsk navnedag 15. august. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Geir Bergkastet. Geir Bergkastet (født 6. mai 1961) er administrerende direktør i Oslo Kino. Han tiltrådte stillingen 1. juni 2006. Oslo Kino er Norges største kinovirksomhet og driver 9 kinoer i Oslo. Bergkastet er i tillegg styreleder for datterselskapene Norsk Kinodrift, Oslo Kinodrift, Media Direct Norge, Norsk Filmdistribusjon, Colosseum Kino Eiendom og Eldorado Kino Eiendom. Geir Bergkastet er utdannet økonom fra Høgskolen i Stavanger. Karrieren startet på Statens teaterhøgskole, der han var i administrasjonen fra 1988 til 96. Bergkastet har tidligere vært direktør ved Nationaltheatret og direktør ved Rogaland Teater. Han sitter også i styret for Sparebankstiftelsen DnBNOR og Filmweb. Bergkastet er gift med skuespiller Ingjerd Egeberg. Sommeren 2010 flyttet familien til den gamle kapellangården Dusgård i Ringsaker. Fotball for kvinner. Fotball for kvinner, eller kvinnefotball er en av de eldste og mest utbredte organiserte lagidrettene for kvinner. Per september 2010 er det over 160 landslag som enten er eller har vært aktive. Sporten er spredt over hele verden, også i områder og kulturer der det at kvinner spiller fotball sees som en trussel mot deres femininitet. I flere land, inkludert Norge, er fotball den idretten med flest kvinnelige utøvere. Idretten har hatt offisiell godkjenning av FIFA siden 1970, men de fikk først i 1991 sitt første VM, på tross av at kontinentale mesterskap hadde pågått siden 1970-tallet. Fotball har imidlertid flere steder blitt sett på som en maskulin sport, og kvinnefotball har fått hardere kritikk i samfunnet enn de fleste andre idretter der kvinner deltar. Fotball for kvinner har periodevis blitt spilt siden sent 1800-tall, med en lang periode med mer eller mindre opphold fra 1921 til 1970, da FIFA anerkjente kvinnefotball. Fotball er også en av de få idrettene der kvinner spiller på samme bane og med samme ball som menn. I en periode på 70- og tidlig 80-tall ble kampene spilt på kortere intervaller, da oftest 2x40 minutter, men siden den tid blir de samme regler og regelendringer gjennomført både for menn og kvinner. En av disse, golden goal, ble faktisk sist brukt i en avgjørende kamp under en kvinnefotballfinale, da Tyskland slo Sverige. Silver goal ble imidlertid aldri brukt i en kvinnefotballturnering. Siden 1991, da FIFA arrangerte sitt første VM for kvinner, har organisasjonen også gitt klare tegn på at fotball for kvinner langt på vei er likestilt med fotball for menn, blant annet da Sepp Blatter sa at «fremtidens fotball er feminin». Kvinnefotball i dag. a> og er fremdeles aktiv pr 2010. Etter at fotball ble anerkjent også for kvinner, har det vært en rask utvikling på kvinnesiden, der spillkvaliteten i 2010 er langt bedre enn i 1991 da det første VM ble arrangert. Fotball er sannsynligvis den idretten for kvinner med størst geografisk utbredelse, og det er en stadig økning i antall medlemsland i FIFA. I senere tid har også sterkt konservative muslimske land, som i lang tid ikke har hatt et landslag, fått seg både landslag og klubblag. Blant disse er Pakistan og De forente arabiske emirater. Ifølge FIFAs egne tall, var det i 2006 26 millioner kvinnelige fotballspillere, og siden 2000 hadde tallet økt med over fire og en halv million kvinnelige utøvere. Det ble spilt 448 landskamper i 134 land, og TV-dekningen av VM i fotball for kvinner har økt fra å ha gått ut til 67 land i 1999 til 200 i 2007. Fordelingen er 10 millioner spillere i Nord- og Mellomamerika (hvorav 7 millioner i USA), 6,4 millioner i Europa og andre UEFA-tilknyttede land, 5,1 millioner i Asia (og Australia), 3 millioner i Sør-Amerika, nesten 1,4 millioner i Afrika og 56 000 i Oseania. Antall registrerte spillere har økt med 54 % fra 2000 til 4,1 millioner spillere av de tilsammen 38,3 millioner registrerte spillere. I Europa er det 13 000 klubber med minst ett kvinnelag. I Europa stilte 43 klubber fra sine respektive ligaer med lag til start i trekningen til Mesterligaen i fotball for kvinner for 2010/2011. Blant disse er Kypros' mesterlag, enda Kypros ikke har et offisielt landslag. Litauen, Latvia, Armenia og Aserbajdsjan stiller imidlertid ikke. I Copa Libertadores for kvinner, stilte samtlige ti land med lag til den første gjennomføringen i 2009. Med denne interessen er det påfallende lite som finnes av materiale tilrettelagt for kvinnefotball. Det finnes enkelte tidsskrifter, det mest kjente er, men disse er unntak. I Norge fantes det kortlivede bladet Toppserien, og andre blader i andre land har også hatt en kort levetid. Hva gjelder TV, har enkelte land, som Sverige og Tyskland, TV-dekning av kamper fra sin liga, og fra finalene i Champions League for kvinner. Norge har av og til høydepunkt på internett, men det er relativt sjelden det vises på TV. I England er det unntaksvis at TV overfører kamper fra serien. Både Norge og England viser cupfinalen på TV. Blant ikke-statlige kanaler har Eurosport god dekning fra fotballmesterskap for kvinner. Kvinnefotball i Norge i dag. Klubbene har også problemer med å engasjere de mange kvinnelige utøverne og fotballtilskuerne til å se på kvinnefotball. a> ble innført, og måtte tåle mye kritikk for gjennomføringen de første årene.For å støtte opp om kvinnefotballen, satse Norges Fotballforbund på Jenteløftet, med utdannet sykepleier og daglig leder for Orkdal sykehus, Ida Lise Salberg, som prosjektleder. Ideen bak Jenteløftet var å gjøre Toppserie-klubbene mer uavhengige ved å gi økte bevilgninger, betale reiser og knytte dem tettere opp mot massemedia. Klubbene ble gitt en million til utgifter, der flesteparten av pengene var øremerket en daglig leder, en markedsansvarlig og en trener på heltid, samt en spillerutvikler i 50 prosent stilling. Norges Fotballforbund hadde også flere mål, deriblant å øke antall tilskuere slik at det nådde 100 000 på en sesong innen 2012. Dette fikk mye oppmerksomhet, og etter hvert hard kritikk da det viste seg at planen lå langt bak skjema. For Norges Fotballforbund har kommunikasjonen med kvinnefotballag og -landslag ikke gått spesielt bra siden innføringen av Jenteløftet. Forbundet måtte tåle kraftig kritikk av sin manglende håndtering av krisen mellom Bjarne Berntsen og fem Røa-spillere i oktober 2008. NFFs krav til banestandard har også vært gjenstand for kritikk, og det er blitt ment at Fotballforbundet gjør dette for å skaffe flere fotballbaner framfor å støtte kvinnefotball. Det har blant annet ført til at Trondheims-Ørn i sine 24 sesonger i Toppserien har spilt på 10 baner. Det skapte også stor oppmerksomhet da det kom frem at NFF først skulle kutte med først 400 000 kroner, og så med ytterlige 200 000 kroner, som resultat av forverrede inntekter, og da det senere kom frem at inntektene faktisk hadde "økt", mens utgiftene hadde økt i takt. Anklager gikk på at utgiftene var finansiering av EM-søknad og andre engangsutgifter på drift, men dette er ikke bekreftet eller avkreftet fra NFFs side. I tillegg ble misnøyen mot Nils Johan Semb som i hvert fall på papiret er ansvarlig for kvinnelandslaget, men aldri til stede på landskamper, spesielt sterk. Historie. Ettersom fotball har vært forbundet med maskulinitet i de fleste deler i verden (Australia og USA unntatt), har kvinnefotball ofte hatt problemer med å bli godkjent. Historien om fotball for kvinner er sterkt preget av samfunnets forhold til at kvinner beveger seg inn på hva som oppfattes tradisjonelt som mennenes felt. Imidlertid var det i begynnelsen forbeholdt kvinner å spille fotball i Skottland, der det i høylandet var del av en lokal skikk å la ugifte kvinner spille mot gifte, og mennene skulle ut ifra kvinnenes evner dømme hvem som passet som en potensiell brud. Ettersom dette er lenge før de tradisjonelle reglene for fotball kom, kan det imidlertid knapt regnes formelt som den første fotballen på de britiske øyer. Begynnelsen: Nord-England og London. Som i mennenes tilfelle var det i Storbritannia at organisert fotball for kvinner var tidligst ute. I 1881 spilte England mot Skottland gjentatte ganger, om enn det er uklart om nasjonaliteten til de to landslagene, og om de spilte «ren» fotball eller om de spilte delvis rugby. Skottland vant flest kamper, men flere av dem ble avbrutt av at publikum stormet banen. Dette negative omdømmet gjorde at det tok åtte år til neste registrerte kamp, i 1889. Da det ble annonsert at Canadas kvinnelandslag i fotball skulle komme til England, ble det hurtig igangsatt rekruttering til engelske lag for å møte dem. På tross av sterk motstand fra flere samtidige, ble tre lag dannet. Enda canadierne aldri viste seg, spilte to av de nydannede engelske lagene en five-a-sidekamp. Det første relativt vellykkede kvinnefotballarrangementet ble satt igang av Nettie Honeyball (muligens et pseudonym). Hun startet The British Ladies' Football Club i 1894, og året etter spilte de sin åpningskamp, der spillerne ble delt i to, London Sør (lyse- og mørkeblå) og Nord (rød), foran mange skuelystne. Kampen førte til at det ble arrangert flere turer rundt om i England, Skottland og Irland, og særlig i Skottland ble det økt interesse for fotball for kvinner. Imidlertid ga det seg etter nesten to år, i slutten av 1896. Bedriftsidrett for tungindustrien. Som resultat av at mange menn måtte tjenestegjøre i hæren i første verdenskrig, jobbet mange kvinner i ammunisjonsfabrikker. Flere av disse dannet egne bedriftslag som møtte hverandre. En av de størstre het offisielt «Tyne Wear & Tees Alfred Wood Munition Girls Cup», men ble som oftest kalt «The Munitionettes' Cup» (krigsmateriellagerskernes cup). Kampene, som fikk relativt stor tilskuerskare, ble arrangert i 1917–1918 (vinner Blyth Spartans) og 1918–1919 (vinner Palmer's Shipyard/Hebburn Works). Bella Reay var med på begge vinnerlagene, og var en lokal storhet i fotball for kvinner. Imidlertid kom hun ikke med på landslaget som ble valgt ut blant 22 spillere på de konstruerte lagene «Probables» og «Possibles», som spilte en finale der de beste spillerne ble landslagsspillere, enda hun stilte for Possibles. Til sammen tolv spillere fra kampen og en utenforstående ble valgt ut til å spille landskamp mot Irland 2. juledag 1917. Enda Irland begynte best, vant England til slutt 4-1. Nor-England spilte senere en landskamp mot Vest-Skottland som England vant 3–2. I returkampen mot Irland vant England 5-2. Dick, Kerr's Ladies. Imidlertid var det virkelig store laget som kom ut av bedriftidrettslagene Dick Kerr's Ladies. Dagen før Englands første landskamp for kvinner, 1. juledag 1917, spilte laget, som var fabrikkarbeidere ved en ammunisjonsfabrikk, sin første kamp mot et annet kvinnelag. Dick, Kerr's Ladies var blant de beste lagene, men de ble slått av flere lag. Likevel er de legendariske av flere grunner. Den første er at de, som repesentanter for England, slo Frankrike i flere vennskapslandskamper. Det ble riktignok ett tap, ved Chelsea FCs hjemmebane Stamford Bridge, men Dick, Kerr's vant flere landskamper enn de tapte mot Frankrike, inkludert en kamp den 30. april 1920 foran 22 000 tilskuere. Det ble i tillegg to uavgjort. Den andre grunnen var at manageren Alfred Frankland overdrev deres dyktighet ved å tillegge dem titler som «verdensmestre» 50 år før det første, uoffisielle VM. Den tredje grunnen er den legendariske kampen mot St. Helen's som ble spilt på Goodison Park. Kampen ble sett av 53 000 tilskuere, og der det antas at mellom 10 og 14 000 tilskuere ikke fikk billett. Den 5. desember året etter forbød FA kvinnefotball, muligens på grunn av de høye tilskuertallene. For Dick, Kerr's Ladies betydde det at det ikke gikk an for dem å spille på FA-godkjente fotballbaner, og de gikk over til å spille på rugbybaner og områder som i utgangspunktet ikke var beregnet for ballspill. Populariteten var imidlertid stor nok til at kvinnelige fotballspillere ble brukt som karakterer i spenningsromaner, som «Ray of the Rovers», der den kvinnelige hovedpersonen er like modig og målrettet som hennes mannlige kolleger. Et resultat av populariteten til Dick, Kerr's Ladies var at så godt som alle pengene som laget tjente på sine imponerende billettsalg gikk til krigsinvalide, en ikke ubetydelig sum. Dick, Kerr's Ladies fortsatte ufortrødent videre, og spilte ni kamper på tur i USA i 1922, alle mot herrelag. Kvinnene vant tre, tapte tre og spilte tre kamper uavgjort. Keeper for de regjerende amerikanske mestrene for 1923, Pete Renzulli, skal ha sagt: "«I played against them in 1922. We were national champions and we had a hell of a job beating them»". Dick, Kerr's Ladies fortsatte å spille fotball i over 40 år, og i en svært uformell «finale» i «The Championship of Great Britain and the world» mot Edinburgh Ladies vant laget, som siden 1927 het Preston Ladies, 5-1. Som resultat av få lokale spillere og få motstandere, ble laget imidlertid nedlagt i 1965. Året etter ble kvinnefotball svært populært som følge av at Englands herrelandslag i fotball vant VM. Fem år etter det igjen godkjente FA kvinnefotball. Først i 2009 kom FA med en offentlig unnskyldning for at de hadde forbudt kvinnefotball 88 år tidligere. Fotball fram til 1970. Kvinnefotball i Frankrike i 1923 I England ble English Ladies Football Association (ELFA) dannet som en motvekt mot FA, og de gjorde sitt beste for å holde kvinnefotballen ved like. I andre land, inkludert Norge, var også interessen varierende. Det ble imidlertid ingen gjentakelse på en stund. Frankrike hadde en liten opptur på 20-tallet på tross av manglende motstand, men i 1932 ble landslaget avviklet etter en 0-0 kamp mot Belgia. Det foregikk noe klubbfotball, men interessen ble begrenset. Det samme gjaldt Polen, der klubben Unja Poznań dannet et kvinnelag som fort forsvant. I Tyskland ble svært spede forsøk fort avviklet, og de hadde ingen fotballbølge i mellomkrigstiden, i motsetning til flere av sine naboland. Etter andre verdenskrig vokste interessen sakte frem. Både Italia og Nederland fikk halvoffisielle eller uoffisielle kvinnefotballforbund i 1955, men samme år nektet det tyske fotballforbundet at deres baner skulle brukes av kvinner. Imidlertid begynte ting å skje i Tyskland, Frankrike, Danmark, Italia, England, Tsjekkoslovakia og Sverige på slutten av sekstitallet. Både interne serier og uoffisielle landskamper begynte å ta seg opp, og uoffisielle turneringer begynte. Den 23. februar 1968 ble en av de tidligste landskampene i moderne tid, mellom Italia og Tsjekkoslovakia, spilt. I 1970 ble fotball for kvinner allment godkjent i det meste av Europa. England kom et år senere, mens Norges kvinnelandslag i fotball ikke ble startet før i 1978, etter at kvinnefotball ble godkjent av Norges Fotballforbund to år tidligere. Det tyske landslaget ble først offisielt dannet i 1981. I Asia var fotball for kvinner på stadig frammarsj, og i 1968 ble Asian Ladies Football Confederation dannet. De grunnleggende medlemmene var Taiwan, Malaysia, Hongkong og Singapore, og det ble jobbet mot å stille med et asiatisk mesterskap i fotball. 1970–1991. Det ble arrangert en rekke invitasjonsturneringer, det vil si turneringer som ikke krever kvalifisering, for kvinnelandslag i fotball. En av de første var i Italia i 1970, der vertslandet, England, Mexico, Vest-Tyskland (representert ved klubblag), Danmark, Østerrike og Sveits deltok. Danmark slo Italia 2-0 i finalen. Året etter slo Danmark Mexico i finalen. Andre lag som deltok var England, Sverige, Argentina, Italia, Østerrike, Frankrike, Nederland og Costa Rica. Imidlertid forble ikke turneringene uofffisielle. I 1975 ble det første offisielle kontinentalmesterskapet i fotball for kvinner satt igang. Asian Ladies Football Confederation hadde lyktes i å danne det offisielle Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Utover 1970-tallet og tidlig 80-tall ble mesterskapet stadig mer populært, på tross av at den første vinneren, New Zealand, og også Australia og Taiwan ble overflyttet til et eget oseaniamesterskap, som arrangeres for første gang i 1983. I 1984 arrangeres det første EM, om enn det er uoffisielt. Det neste EM arrangeres i 1987, og det påfølgende i 1989, begge disse var også uoffisielt. Det første offisielle EM ble arrangert i 1991, og samtidig fikk de to foregående EM offisiell status. I 1991 ble også det første offisielle VM avholdt i Kina. På klubbnivå hadde også en rekke land etablert seg. Danmark og Sverige var tidlig ute, i 1973 fikk de sin første turnering. Tyskland kom i 1974 og deretter flere andre, inkludert Norge i 1984. Imidlertid var disse enten regionale serier der vinnerne møtte hverandre, eller rene utslagingsrunder. Nasjonale serier kom senere; i Norge i 1987, i Sverige i 1988, i Danmark i 1994 og i Tyskland i 1997. 1991–. a>, en av de største profilene i kvinnefotball i senere tid.Etter at det ble klart at VM ble arrangert, ble også det også arrangert mesterskap i tre gjenværende overnasjonale forbundene, CAF, CONMEBOL og CONCACAF i 1991. Det har stort sett vært en stadig økning i antall land som har meldt seg på de forskjellige mesterskapene, og etter at OL hadde med fotball for kvinner i 1996, har oppmerksomheten blitt enda større. Det er per februar 2009 bare et fåtall av selvstendige land som ikke har eller har hatt et kvinnelandslag. Norge, USA og Tyskland og Japan har vunnet VM. De to førstnevnte har også vunnet OL. Av de seks VM som har blitt arrangert (per 2012), har Tyskland og USA vunnet to hver, Japan har vunnet et, mens Norge har vunnet et. VM har blitt arrangert i fire land hittil, i Kina (1991 og 2007), USA (1999 og 2003) Sverige (1995) og Tyskland (2011). Av disse ble VM i 1999 den største publikumssuksessen, med over 90 000 tilskuere under finalen og bronsefinalen. VM skapte også større interesse for idretten i USA, og ble en direkte grunn til at den profesjonelle amerikanske ligaen ble innført. Dette VM huskes også for Brandi Chastains kontroversielle feiring, for øvrig en kopi av en tidligere feiring av Linda Medalen, der hun tok av seg skjorta. Bildet kom på forsiden av Time, Newsweek og flere andre ledende tidsskrifter, og er et ikonisk bilde innen idretten. Neste VM arrangeres i Canada i 2015. Klubbfotball. I klubbsammenheng skjedde det også en utvikling. Den japanske L-ligaen ble den første halvprofesjonelle serien i verden i 1992. Året etter kom den engelske serien i gang. Deretter kom den danske serien i gang i 1994, og den tyske i 1997.Den japanske serien skaffet seg flere markante spillere, inkludert Hege Riise, Linda Medalen, Anneli Andelén og Gunn Nyborg. I 1999, derimot, trakk mange seg ut som følge av økonomisk krise i Øst-Asia, og som følge av dette ble samtlige utenlandske spillere kastet ut. Som følge av den store publikumssuksessen under VM i USA, dukket Women's United Soccer Association (som oftest forkortet til WUSA), den amerikanske profejsonelle ligaen, opp. Den trakk til seg langt flere stjerner enn den japanske ligaen, og de fleste store stjernene ble invitert dit og flesteparten takket ja. De norske spillerne i serien var Hege Riise, Bente Nordby, Linda Ørmen, Anita Rapp, Unni Lehn, Dagny Mellgren, Ragnhild Gulbrandsen, Ann Kristin Aarønes og Gro Espeseth. Andre toppspillere var Kelly Smith, Mia Hamm, Birgit Prinz, Tiffeny Milbrett, Laura Kalmari og Pia Sundhage (sistnevnte som trener). Ligaen hadde høye tilskuertall, men de falt noe etter første sesong, og i 2003 trakk flere sponsorer seg, og ligaen falt sammen. Omtrent samtidig som den amerikanske serien hadde sin storhetstid, satset Fulham FC på kvinnelaget, som ble helprofesjonelt. Imidlertid, da laget var på høyden av sin suksess, trakk Mohammed Al-Fayed støtten sin, og laget ble igjen halvprofesjonelt. Deretter har Arsenal LFC dominert som det mest suksessfulle halvprofesjonelle laget. I 2009 ble WPS, Women's Professional Soccer, lansert i USA, denne gangen med mer sobre finansielle takter og betydelig lavere lønn. Enda flere stjerner spiller der, har det ikke slått an i like stor grad som forgjengeren. Hvilke løsninger som passer varierer i stor grad med land og publikumskultur. Som oftest kan det variere i forhold til klubber. For eksempel har Arsenal LFC og Stabæk Fotball Kvinner blitt suksesser, mens Liverpools og LSKs satsinger har ikke levd opp til forventningene. I motsatt tilfelle ble Athene Moss ingen suksess, mens Amazon Grimstad først ble et topplag etter at de ble selvstendige. USA har i sin helhet hatt selvstendige klubber, men de har ofte fridd til samarbeid med herreklubber, noe som mer eller mindre fungerer. I Sverige og Italia foregår det også direkte sponsorvirksomhet i forhold til klubbene. To av de dominerende klubbene i Sverige, LdB FC Malmö og Göteborg FC, har sponsornavn som del av klubbnavnet. Det samme har hendt i Italia, men der skifter klubbene navn så ofte at det er vanskelig å se tendenser. Utbredelse. Ettersom fotball generelt er utbredt i de fleste land, har fotball for kvinner kommet mer eller mindre naturlig som følge av økt likestilling i stadig flere land. I dag har de fleste land med unntak av sterkt konservative muslimske og svært små land, et landslag for kvinner. Imidlertid har det skjedd lite for å forandre på dominansen; etter 40 år med uoffisielle og 20 med offisielle verdensmesterskap, er fortsatt de største landslagene blant de landene som på ingen måte dominerer i herrefotball. USA, Norge og Kina dominerer. Først i senere tid har også Tyskland og Brasil fått konkuransedyktige lag. FIFA har som utbredt politikk å fobedre forholdene og tilrettelegge for bedre vilkår for kvinnefotballen i medlemslandene, og gjennom dette forbedre kvinners stilling i samfunnet. Dette ble bekreftet av Sepp Blatter i 2010, da han i en tale erklærte at Fotball-VM i 2015 kom til å ha 24 lag, og ellers gjentok flere av FIFAs hovedpunkter. Det foregår fortsatt en sterk økning i antall spillere i flere land, deriblant England. EM i Finland i 2009 ble også ansett som et tegn på at kvinnefotballen har blitt større både kommersielt og kvalitetsmessig. Det er imidlertid fortsatt ting å gjøre for FIFA. I Bosnia-Hercegovina sliter flerfoldig seriemester SFK 200 Sarajevo med å få noen som helst støtte og oppmerksomhet fra både byen og media. VM og OL. Som for menn, er de største turneringene for kvinner VM og EM, men også, ulikt for menn, OL. VM og OL får mest oppmerksomhet, siden teknisk sett alle land kan kvalifisere seg til dem. a>. Kampen endte 3–1 til USA.VM ble innført i 1991 etter initiativ av Joao Havelange, etter at det hadde blitt arrangert gjentatte uoffisielle mesterskap. Det første VM ble arrangert i Kina, og hadde bred publikumsoppslutning. Deretter ble det arrangert i Sverige, før det ble arrangert i USA to ganger og så Kina. I 2011 skal Tyskland arrangere VM. VM har blitt vunnet av USA, Tyskland og Norge. Kina, Sverige og Brasil har vært tapende finalister. Det er 16 land som deltar i VM, etter at det ble utvidet fra 12 i 1999. I OL ble fotball innført som gren for kvinner i 1996. Det er 12 land som deltar i grenen, etter en utvidelse fra 8 til 10 i Athen i 2004 og videre fra 10 til 12 i Beijing i 2008. Samtlige konføderasjoner med unntak av UEFA bruker sine kontinentale mesterskap som kvalifisering. Land fra UEFA kvalifiseres ved at de tre (eller to, om det arrangeres i et europeisk land) beste landene i VM kommer til OL. Norge og USA er de eneste kvinnelandslagene som har vunnet OL-gull i fotball. Asia. De asiatiske landene, organisert i AFC, har i lengre tid vært sterkt dominert av øst- og sørøstasiatiske land. Per i dag er de beste lagene i Asia Kina, Nord-Korea, Japan, Sør-Korea og det nye medlemmet Australia. I tillegg er tidligere storheter som Taiwan og Thailand og lovende lag som Vietnam blant de bedre. I Sentralasia har de tidligere sovjetrepublikkene beveget seg i forskjellig tempo. Kasakhstan og Usbekistan var de første, i 1995, mens Kirgisistan kom med i 2009. India har stort sett vært aktive, men deltok ikke i kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2010. Afghanistan har ikke offisielt landslag, men de har kvinnelige fotball- og futsal-spillere. Bangladesh, Sri Lanka og Pakistan fikk landslag i 2010. Maldivene har også hatt et landslag en stund. I Vest-Asia har det skjedd en liten utvikling de siste årene, der Iran har blitt utfordret om hegemoniet av De forente arabiske emitater og Jordan. Andre land som har landslag inkluderer Syria, Bahrain, Libanon og Palestina. Palestina, Jordan og Iran er imidlertid de eneste tre (per 2010) som har stilt opp i Asiamesterskapet. Afrika. a>, her representert ved (daværende) U20-spiller Esther Sunday, har lenge vært Afrikas dominerende lag i fotball for kvinner.Det er flere uoffisielle konkurranser i Afrika, inkludert det arabiske mesterskapet i samarbeid med vestasiatiske land, COSAFA-Cup og det planlagte, men ikke gjennomførte Østafrikamesterskapet. Afrika (CAF) var sent ute i kvinnefotball, og de fleste landslag er fra 1991 eller senere. Nigeria har dominert, med Ghana, Sør-Afrika, Kamerun og regjerende afrikamester Ekvatorial-Guinea som utfordrere. I Afrika sør for Sahara har interessen stort sett vært høy, mens den i muslimske land har variert sterkt. Ifølge FIFA-rankingen for september 2010, rangerer Algerie og Marokko høyt innen Afrika og Egypt, Mali, Senegal, Tunisia, Eritrea og Egypt er noe bak, mens Sudan, Libya, Niger, Mauretania, Somalia, Djibouti og Tsjad ikke har landslag. Niger og Djibouti har hatt landslag som har spilt noen få kamper, men ikke nok til å bli registrert. I Niger ble kvinnefotball forbudt ved lov i 2003. I den siste hadde 35 av 52 afrikanske land FIFA-poeng. I Afrika er tendensen at land som er gode i fotball for menn også er gode for kvinner, særlig i tilfellene Kamerun, Nigeria, Sør-Afrika og Ghana. De fleste landene som ikke har lag for kvinner, har heller ikke noen særlige tradisjoner for fotball for menn på noe høyt nivå. Turneringer. CAF: Afrikamesterskapet i fotball for kvinner – Arrangert siden 1991, der Nigeria har vunnet alle turneringene bortsett fra én, da Ekvatorial-Guinea vant. Mesterskapet har kvalifisering, og siden 1998-mesterskapet har turneringen hatt et fast tilholdssted og åtte plasser i to grupper. Mesterskapet er også en kvalifisering til VM. Nord- og Mellom-Amerika. I CONCACAF er det stadig økning av land med lag, og samtlige selvstendige og de fleste uselvstendige øyer har lag. USA er det klart dominerende landet, mens Canada nærmer seg. De to dominerer sportslig, og de fleste turneringer har de to i finalen. I senere tid har kampene blitt svært jevne. Mexico har også blitt stadig bedre, og har vært med i både VM og Algarve Cup. Blant de karibiske øyene er Jamaica, Haiti og Trinidad og Tobago blant de beste, med Puerto Rico som outsider. I Mellom-Amerika er Costa Rica, Panama og til dels Guatemala de dominerende. Imidlertid er denne verdensdelen tradisjonelt svak hva gjelder fotballs anseelse, også for kvinner. Publikum foretrekker som oftest baseball, basketball og volleyball, og de to sistnevnte er som oftest mer populære blant kvinner som vil spille lagidrett. Sør-Amerika. CONMEBOL har færrest medlemsland, 10, men til gjengjeld har samtlige også et landslag for kvinner. Som CONCACAF startet CONMEBOL først i 1991 med et kontinentalmesterskap, Sudamericano Femenino. Brasil dominerer, men Argentina er regjerende søramerikansk mester. Resten av landene varierer i stor grad, bortsett fra Bolivia, som tradisjonelt er et bunnlag. Ettersom det er mesterskap hvert fjerde år, og bare to land kommer til VM, er det langt mellom landskampene for flere av lagene. Imidlertid er det noen panamerikanske mesterskap som har med fire-fem lag. Oseania. Oseania dukket opp som aktivt kvinnefotballområde i 1981, da Australia, New Zealand og Taiwan ble sendt ut av AFC og over i egen konføderasjon. De tre dominerte oseaniamesterskapet fram til Taiwan gikk tilbake til Asia. Deretter var det Australia som dominerte, helt til de også dro tilbake til AFC. Etter at Australia meldte overgang til AFC, er New Zealand det dominerende landet. Det er 10 registrerte land, og dermed er det bare Vanuatu som ikke har et aktivt kvinnelandslag (de var sist aktive i 2003). I tillegg til New Zealand er også Papua Ny-Guinea og Tonga i framgang. I Oseania konkurrerer fotball med andre idretter, som cricket, rugby og netball, om oppmerksomheten. Europa. Fotball for kvinner er sannsynligvis mest utbredt i UEFA. Hovedvekten av medlemslandene har en egen liga, og det er blitt arrangert Mesterliga siden 2001. 47 av Europas 53 land har kvinnelandslag. Det største landet som ikke har kvinnelandslag er Albania, og også Kypros og Montenegro er uten et aktivt kvinnelandslag. Kypros har hatt et kvinnelag, og samtlige tre land har planer (per 2010) om å opprette et i nær framtid. De tre andre landene som ikke har kvinnelandslag er San Marino, Andorra og Liechtenstein. De tre sistnevnte er unntaksvis med i flere idretter. San Marino har på sett og vis et landslag som spiller i italiensk ligasystem, og Andorra har et landslag som per 2010 ikke har spilt mot andre landslag. UEFA har også, som eneste konføderasjon, en egen VM-kvalifisering. Som AFC har Europa flere lag som er med å dominere. Europas tradisjonelt beste lag er Tyskland, Norge, Sverige, Italia, Frankrike, England og Danmark. Over halvparten av de 25 beste landene på FIFA-rankingen er fra UEFA. Turneringer. UEFA: EM i fotball for kvinner – det mesterskapet som har flest kvalifikasjonsdeltakere, best dekning og lavest snitt på FIFA-rankingen. Fram til 1997 ble samtlige kamper spilt i deltakerlandenes respektive hjemland, men fra og med 1997-mesterskapet, ble EM arrangert på et fast sted, og med grupper. I EM i 2009 ble antall lag utvidet fra 8 til 12. EM er ikke kvalifisering til VM. Andre turneringer. a>.Det arrangeres flere regionale multisportsarrangementer, som oftest regionale versjoner av OL med passende idretter. Av disse er de Panamerikanske Leker, De Bolivarske Leker, De Asiatiske Leker, de Sørøstasiatiske Leker, de Østasiatiske Leker, de Afrikanske Leker og Sørstillehavslekene blant de mest kjente. De fleste mesterskapene har egne utgaver for U17 og U 20-landslag. Det er også flere årlige invitasjonsturneringer, blant annet på Kypros, og Algarve Cup. Algarve Cup har fått en del oppmerksomhet fordi flere av de beste landslagene, som USA, Norge, Sverige, Danmark og Tyskland stiller opp. Det er imidlertid usikkert hvor alvorlig denne cupen tas av deltakerne. Tysklands beskjedne plasseringer i turneringen tyder på at de ikke nødvendigvis tar den så seriøst. For klubblag er Mesterligaen i fotball for kvinner det mest anerkjente turneringen, men det finnes også en Copa Libertadores for kvinner i Sør-Amerika. Mesterligaen i Europa har blitt dominert av svenske og tyske lag, med 1. FFC Frankfurt som mestvinnende lag (per september 2010). Foran turneringen i 2010 ble navnet på turneringen forandret fra UEFA Women's Cup til UEFA Women's Champions League. I tillegg til anerkjennelsen, betydde dette at det ble én finale på nøytral grunn i stedet for to finaler på hjemme- og bortebane. Historie. I europeisk målestokk kom Norge sent med kvinnefotball. Det var noen spede forsøk på begynnelsen av 20-tallet, da blant annet i Østfold, der lag fra Moss og Askim møttes. Muligens var det disse kampene Norsk Idrætsblad og Sport hadde i tankene da de skrev at «når kvinden slår sig på fotballen bør man reagere. Fotball er og blir en "mandig" sport, og den dag den ikke er det har den tapt sin gloria». En av de første fotballkampene ble spilt den 16. juni 1928, med fire tilfeldig inndelte lag med trekkplasteret Sonia Henie. «"Det første kvindelige fotballstevne i Oslo"», Aftenposten 16. juni 1928. Bildet viser kapteinene for de fire lagene; Heljja Heidenreich, Signe Aars-Johansen, Berit Sverre og Sonja Henie. Ettersom finalen ble avgjort på stilpoeng, kan det knapt kalles et seriøst forsøk, enda kronprins Olav delte ut pokalene. Imidlertid ble tanken introdusert. Senere, i 1931, møtte Hamar Idrettslags damelag Kapp Idrettslag til seriøs kamp med dommer, linjedommere. Hamar vant 3-0. Det dukket i en kort periode opp flere lag, men de ble knapt hjulpet av samtidige. Da Fløya ba om tillatelse til å spille fotball, nektet Norges Fotballforbund dem tillatelse basert på vage formuleringer om kvinnenes helsetilstand. I 1970, da det første uoffisielle VM for kvinner ble arrangert, møttes Sandvikens og Branns håndballdamer til fotballkamp. Imidlertid er det kampen under Levermyrdagene, mellom Amazon Grimstad, da del av Jerv, og BUL som regnes som den første ekte kvinnefotballkampen, riktignok som pauseunderholdning. I tillegg ble jenter tatt med helt fra begynnelsen i Norway Cup i 1972. Det ble en økning i antall kvinnelag, og det ble arrangert uoffisielle norgesmesterskap allerede siden 1971, arrangert av Frigg og Dagbladet, som på den tiden var sterk tilhenger av kvinneidrett. Her kom særlig BUL til å spille en viktig rolle, både organisatorisk og resultatmessig. Først i 1976 anerkjente Norges Fotballforbund kvinnefotball. Da hadde Danmark hatt et landslag i underkant av åtte år, og Sverige, om enn uoffisielt, nesten like lenge (offisielt siden 1973). Norgesmesterskapet ble offisielt først i 1978, og samme år fikk Norge et kvinnelandslag. De to første årene spilte kvinnelandslaget tilsammen seks landskamper, to mot hver av nabolandene, Danmark inkludert. Norges første seier kom mot Nord-Irland. Norge gjorde ikke heller en stor innvirkning de første årene internasjonalt, og de kom på andreplass i sin kvalifiseringspulje til EM i1984, der bare vinneren gikk videre. Imidlertid ble norsk klubbfotball organisert, først regionsvis, og så, fra 1987, i en nasjonal serie. Samme år vant Norge EM, og året etter ble landslaget uoffisielle verdensmestre i et invitasjonsmesterskap i Kina. Begge gangene slo Norge Sverige i finalen. Norges gullalder var imidlertid på 90-tallet fram til 2000, da landslaget vant EM, det offisielle VM (1995) og OL (2000), i tillegg til VM-sølv (1991) og OL-bronse (1996). Deretter har ikke Norge vunnet noen mesterskap, men i 2005 fikk landslaget sølv i EM. Norge ble på FIFA-rankingen rangert som verdens nest beste lag da den ble innført, men etter de to første rangeringene har Norge for det meste ligget på tredjeplass. Da Eli Landsem tok over som landslagstrener lå Norge på 7. plass etter å ha vært innom tiendeplassen, den laveste plasseringen i norsk kvinnefotballs historie. I klubbsammenheng har det vært aktivitet siden flere år før NFF godkjente kvinnefotball. Det første offisielle Norgesmesterskapet ble arrangert i 1978, og ble vunnet av IL i BUL, som holdt til i Oslo. BUL vant fire ganger til, med et opphold i 1981, da de ble slått av Bøler. Dette er den eneste gangen en Oslo-klubb har tapt cupfinalen, og da sågar for en annet Oslo-klubb. Andre klubber som dominerte i NM var Asker og Sprint-Jeløy. Den mestvinnende klubben er imidlertid Trondheims-Ørn, som vant Norgsmesterskapet samtlige år fra 1993 til 2002, med unntak av 1995 og 2000. I 2003 vant den første klubben fra Nord-Norge, Medkila Idrettslag, cupen. Medkila har bare én sesong i den øverste divisjonen for kvinner, for øvrig den påfølgende sesongen. a>. Hun har spilt i 3 VM, 3 EM og to OL, og regnes som en av norsk kvinnefotballs store legender.Serien har holdt på siden 1987, og hatt to navneskifter. Det første var i 1996, da navnet ble endret fra 1. divisjon fotball for kvinner til Eliteserien for kvinner, og det andre var i 2000, da Toppserien ble etablert. Serien ble vunnet for første gang av Klepp, men deretter har det som oftest gått i tospann: Fram til 1993 dominerte Asker og Sprint-Jeløy, 1994 til 1999 dominerte Asker og Trondheims-Ørn, fra 2000 til 2003 Trondheims-Ørn og Kolbotn, og fra 2004 og framover har Kolbotn og Røa konkurrert om den øverste plassen. Mye peker på at Røa og Stabæk vil bli det neste tospannet. Trondheims-Ørn er per avsluttet sesong 2009 detnmestvinnende klubb i Toppserien med syv seire. Nummer to er Asker med seks seire. Anerkjennelse. I motsetning til Norges kvinnelandslag i håndball, har ikke kvinnelandslaget i fotball, eller for den saks skyld, klubblagene, den samme store anerkjennelsen i Norge. Argumentene mot kvinnefotball handler i hovedsak om at kvaliteten er for lav i forhold til herrene. Det har gjentatte ganger vært påpekt at fotball er noe maskulint, og dermed at kvinner ikke kan, eller burde, spille fotball. Det har også vært mye uttalt og uuttalt homofobi i forhold til idretten. Som oftest blir kvinnefotball kommentert med det apokryfe sitatet «Damefotball? Ikke er de damer, og ikke er det fotball», som feilaktig er tillagt Ivar Hoff. Hoff selv har dementert sitatet. Også byttet av cupfinalestadion fra Ullevål til Bislett fikk oppmerksomhet, da flere spillere for de aktuelle klubbene boikottet semifinaletrekningen, og tok kontakt med Likestillingsombudet, som ga dem medhold i at avgjørelsen var kritikkverdig. Imidlertid har kvinnelige fotballspillere blitt belønnet for sin innsats. I 1993 vant kvinnelandslaget Kniksens ærespris og i 1995 ble Hege Riise Årets Kniksen. I 2008 ble Guro Knutsen nominert til samme pris. Samme år vant Geir Nordby prisen for årets trener delt med Jan Jönsson. NISO har har i lengre tid kåret årets spiller, keeper, forsvarsspiller, midtbanespiller og angrepsspiller i Toppserien. Gunn Nyborg er den eneste norske fotballspilleren uansett kjønn og en av to kvinner på verdensbasis (per 2010) som har fått FIFAs Order of Merit. Media. Blant massemedia er det varierende. Der Dagbladet var de beste mediene på kvinnefotball (jamfør at de fikk arrangert NM i 1971), har nå TV 2 og 100% Fotball (et samarbeid mellom Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen, Hamar Arbeiderblad med flere) tatt over. Hva gjelder innsatsen til 100% Fotball, har den fått kritikk for å være for preget av lokalaviser, mens Aftenposten knapt skriver om lagene i deres største nedslagsfelt, da topplagene LSK Kvinner Fotballklubb, Kolbotn, Stabæk og Røa. Generelt er det imidlertid lite skriving om fotball for kvinner med tanke på hvor mange utøvere som finnes, og det tas sjelden opp konkrete tilfeller som fordeling av ressurser. Fjernsynsmediet har i hovedsak vært lite dekket, men etter 1996, ble i hvert fall OL-sendingene dekket, både med Norges og andre lags kamper. Etter suksessen i VM og OL, ble norske hjemmekamper delvis dekket av NRK, særlig i mesterskap, men aldri andre lands kamper. I 2005 ble det gjort en avtale der EM i England skulle vises med samtlige kamper, ikke bare Norges. Samtidig skulle også 15 minutter av fotballprogrammet 4-4-2 dedikeres til Toppserien. Dette varte imidlertid bare ett år før NFF skiftet samarbeid til TV 2. Fra 2006 av begynte TV 2 dermed å dekke Toppserien, og etter hvert også landslaget. TV 2 begynte relativt forsiktig, men de hadde i 2008-2009 en aktiv satsing med tippekamp fra Toppserien på søndager, og en halvtimes program etter kampen. Dette forsvant imidlertid før 2010-sesongen, og kampene er flyttet over på TV 2 Sumo, en internettbasert kanal. NRK på sin side har lenge av og på dekket kvinnefotball, men har måttet tåle kritikk for behandlingen og for kommenteringen, blant annet av Øyvind Håbrekke i Kringkastingsrådet i 2008. Utbredelse. a>, og det med suverent størst suksess.Fotball for kvinner er svært utbredt i Norge, og de fleste klubbene holder til i omtrent samme områder som mennenes klubber. Stor-Oslo dominerer, enda Røa er den eneste faktiske Oslo-klubben som har tilhørt toppen av serien. Ellers har Asker, Kolbotn og Team Strømmen dominert i lengre tid. Akershus er det best representerte fylket i den øverste divisjonen for kvinner siden oppstarten i 1987. Imidlertid har ikke Bærum hatt noen sterk klubbtradisjon for fotball for kvinner. Jardar Idrettslag er den eneste klubben som har rykket opp til den øverste divisjonen for kvinner, der de ble i tilsammen tre sesonger. I 2008 overtok Stabæk plassen og spillerne til Asker, og tok dermed over som Toppserielag. Deres til da topplag lå i 4. divisjon. I Toppserien 2009 hadde både Trondheim og Bergen to lag i den øverste serien, tilhørende henholdsvis Trondheims-Ørn og Kattem og Sandviken og Arna-Bjørnar. Ingen Stavangerlag har spilt i den øverste divisjonen, men Klepp fra Kleppe like utenfor, har vært med i samtlige sesonger. Både Bodø (Idrettsklubben Grand Bodø) og Tromsø (Idrettsforeningen Fløya) har vært hyppig representert i den øverste divisjonen. Imidlertid har ikke Oppland, Telemark eller Finnmark vært representert i den øverste divisjonen. Oppland og Finnmark er imidlertid i den nasjonale 1. divisjon fotball for kvinner i 2009, og Telemark har hatt et lag der tidligere. Der Telemark skiller seg negativt fra herrefotballen, skiller Aust-Agder seg positivt ut. Amazon Grimstad er det eneste laget i den øverste divisjonen, uansett kjønn, i den øverste divisjonen i fotball noensinne. Det er svært få tilfeller av Tippeligaklubber med egne kvinnelag. Stabæk og Vålerenga er de eneste fra den nåværende Tippeligaen med eget lag, med LSK Kvinner Fotballklubb som et slags tillegg, der LSK Kvinner kan bruke logo og forkortelse, men ikke kalle seg Lillestrøm. Molde hadde et lag fram til 2008, da laget ble spist opp av Sportsklubben Træff. Også Viking har hatt et lag, men det forsvant også relativt tidlig, og det markerte seg aldri. Flere av tippeligaklubbene har stilt egne lokaler til disposisjon. Den siste var Aalesunds Fotballklubb, som lar Fortuna Ålesund benytte seg av Color Line Stadion. Også Tromsø har en liknende avtale med Fløya. Rosenborg lot Trondheims-Ørn bruke banen i 2008, men for en høy leie. Dette ble starten på en stor økonomisk krise for Trondheims-Ørn, som trakk seg fra leien i 2009. Kvinnefotball i populærkulturen. Akkurat som med filmer, er det sjelden musikk kommer innom fotball. Punkbandet "The Randi Leinan Punk Rock Orchestra" kan imidlertid nevnes, om enn kanskje som en kuriositet. Vokalisten stilte imidlertid i en kopi av Randi Leinans drakt fra Trondheims-Ørn-tiden. Aihui. Aihui (kinesisk: 爱辉区; pinyin: "Àihuī Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Heihe i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 443 km², og har ca 190 000 innbyggere. Historie. Selve byen er etterfølger av Aigun. Den var opprinnelig kjent som "Saghalien Ula hoton" (mandsjuisk: "Sahaliyan ulai hoton", kinesisk: 黑龍江城 pinyin: "Heilongjiang cheng"). Den lå først på venstre bredd av floden Heilongjiang (den bredden som nå er på russisk territorium), nedenfor munningen av sideelven Seja, men ble forlatt. Den nye byen, på flodens høyre og kinesiske bredd, ble grunnlagt i 1684 under Kangxi-regjerungsperioden på Qingdynastiets tid. Kulturminner. Den historiske bykjernen ("Aihui xincheng yizhi", 瑷珲新城遗址) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Aihui Opphalingsslipp. Opphalingsslipp er en innretning på flytende hvalkokerier hvor hvalen kan trekkes direkte fra sjøen og opp på dekket for videre bearbeiding. Opphalingsslippen består av et hull på høyde med vannflaten, vanligvis i akterenden av skipet, og et skrått plan, den såkalte «låvebrua», som fører opp til flenseplanet. Hvalen trekkes gjennom hullet og oppover «låvebrua» ved hjelp av en kraftig vinsj. Petter Sørlle fikk i 1922 patent på oppfinnelsen. Frem til da hadde hvalen blitt flenset langs skutesiden, et arbeid som var forbundet med stor risiko og der utnyttelsesgraden var lav. Sammen med andre tekninske nyvinninger økte oppfinnelsen fangstresultatet til det mangedobbelte og var en viktig forutsetning for ekspansjonen av pelagisk hvalfangst etter 1927, som da ble uavhengig av britiske konsesjoner, lisenser og eksportavgift. Opphalingsslippen ble først installert på FLK «Lancing» av Larvik og brukt i Antarktis i sesongen 1925/26. Jianshan (Shuangyashan). Jianshan (kinesisk: 尖山区, pinyin: "Jiānshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 118 km² og teller 210 000 innbyggere (2004). Stavros Niarchos. Stavros Spyros Niarchos (gresk Σταύρος Νιάρχος – "Stávros Niárkhos") født 3. juli 1909, død 16. april 1996) var en gresk storreder, noen ganger kjent som "Den gylne greker." Tidlig liv. Han var født i Athen, sønn av Spyros Niarchos. Hans foreldre emigrerte til USA og fikk amerikansk borgerskap. Foreldrene hadde en forretning i Buffalo, New York før de returnerte til Hellas, tre måneder før Stavros ble født. Stavros studerte jus ved universitetet i Athen, og begynte å arbeide i noen slektningers firma som drev med import. I forbindelse med disse forretninger ble han involvert i shipping og han overbeviste sine slektninger at det kunne være større profit å hente ved å selv eie skip istedet for å chartre disse. Shippingvirksomheten. Han var marineoffiser under andre verdenskrig, og på den tiden ble deler av flåten som han hadde bygget opp sammen med sin onkel tapt som følge av krigshandlinger. Han brukte forsikringspengene til å fornye flåten. Stavros Niarchos grunnla Niarchos Ltd., et internasjonalt shippingkonsern som på en tid opererte mer enn 80 tankskip på verdensbasis. I 1952, bugde han den første supertanker for olje. Hans rival rival, Aristoteles Onassis gjorde det samme. Under Suezkrisen som startet 1956 ble det stor etterspørsel etter supertankere. Forretningene blomstret og lhan ble snart milliardær. Eketeskap og familieliv. Stavros Niarchos var gift seks ganger med fem forskjellige koner og fikk fem barn, første ekteskap ble inngått i 1930, og siste i 1971 da han var 62 år gammel. ("En oversikt over ekteskap og ektefeller finnes på engelsk Wiki") Senere karriere. Etter oljekrisen i 1973 solgte Nicharos seg ut av noen av sine selskaper og iversterte i handel med diamanter På 1980-tallet styrte han sin internasjonale handel fra Genève. «Den gyldne greker», som hans landsmenn likte å kalle ham, trakk seg tilbake fra sine forretninger på 1990-tallet og oppholdt seg mest i sin residens i St. Moritz, hvor han dyrket sin favititthobby, skisport. I 1956 fikk Niarchos hånd om en betydningsfull kunstsamling av kunstneren Edward G. Robinson Hans kunstsamling ble etterhvert en av tidenes mest betyningsfulle med malerier av mer enn hundre Impressionister og post-Impressionistiske malerier. I 1989, kjøpte han Picassos sevportret "Yo Picasso" for 79,3 millioner dollar at han tilførte sin samling arbeider av Van Gogh, Goya, El Greco, and Rubens. Interesse for rasehester og hesteveddeløp. Tidlig på 1970-tallet begynte Stavros Niarchos å investere i fullblodshester ved å kjøpe seg inn i stutterier i Frankrike og England og senere i USA med suksessrike veddeløpshester som deltok i konkurranser i Frankrike og England. Han kjøpte opp stutteriet «Haras de Fresnay-le-Buffard» i Neuvy-au-Houlme i Frankrike og «Oak Tree Farm» i Lexington, Kentucky hvor han i 1984 fikk avlet frem den vellykkede "Miesqu" Niarchos var den ledende hesteeier i Frankrike to ganger, i (1983, 1984) og toppet oppdretterlisten tre ganger, i (1989, 1993, 1994). Efter hans død i 1996, var det hans datter, Maria Niarchos-Gouazé som overtok ansvaret for forretningene med veddeløpshester. Hun fortsatte å bygge opp farens suksess og i 2004 vant hennes hest «Bago» Frankrikes viktigste veddeløp, "Prix de l'Arc de Triomphe". Stavros Niarchos døde i 1996, i Zürich. Han er gravlagt på familiens gravsted i Lausanne. Lingdong. Lingdong (kinesisk: 岭东区, pinyin: "Lǐngdōng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 908 km² og teller 90 000 innbyggere (2004). Sifangtai. Sifangtai (kinesisk: 四方台区, pinyin: "Sìfāngtái Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 169 km² og teller 70 000 innbyggere (2004). Baoshan (Shuangyashan). Baoshan (kinesisk: 宝山区, pinyin: "Bǎoshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 572 km² og teller 130 000 innbyggere (2004). Thor Eggen. Thor Eggen (født 18. mai 1952 i Oslo) er en norsk journalist utdannet ved journalisthøyskolen i Volda. Han har de senere år vært sportskommentator på fjernsyn. Han er spesielt kjent for sitt brede register som dekker de aller fleste sportsgrener. Eggen har figurert i fjernsynet siden midten av 80 tallet. Han har blant annet kommentert sykling, trav,boksing, fotball, golf, alpint, ishockey, håndball og amerikansk fotball. Av de store begivenheter har han kommentert finalen i Super Bowl som gikk direkte på TV 2 i 1999, Olympiske vinterleker på Lillehammer i 1994 og i Albertville i 1992. På begynnelsen av milleniet kommenterte han i flere år Tour de France og alpint sammen med Finn Aamodt på TV 2. Eggen har også kommentert store begivenheter som VM og EM i håndball og fotball. Tidlig på 1990-tallet var han «Hallomann» på NRK sporten, og var i 1988 med å starte fjernsynskanalen TV Norge. Han har jobbet i NRK radio, NRK sporten, Canal+, TV 2 sporten, TV Norge og jobber i dag som kommentator på Viasat og TV3 som frilansjournalist. Eggen er spesielt populær for sin uortodokse stil og har de siste årene arbeidet alene som kommentator. Eggens kommentatorspor kan imidlertid høres på flere offisielle utgivelser. Jiguan. Jiguan (鸡冠区) er et bydistrikt i byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 144 km² og teller 330 000 innbyggere (2004). Didao. Didao (kinesisk: 滴道区) er et bydistrikt i den byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 515 km² og teller 120 000 innbyggere (2004). Samferdsel. Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Stig Tenold. Stig Tenold (født 29. november 1970) er en norsk økonomisk historiker. Han er professor ved Norges Handelshøyskole. Chengzihe. Chengzihe (kinesisk: 城子河区; pinyin: "Chéngzǐhé Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 181 km² og teller 150 000 innbyggere (2004). Mashan (Jixi). Mashan (kinesisk: 麻山区, pinyin: "Máshān Qū") er et bydistrikt i den byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 411 km² og teller 40 000 innbyggere (2004). Samferdsel. Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Sairt. Sairt (萨尔图区, "Sà'ěrtú Qū") er et bydistrikt i den byprefekturet Daqing (大庆市) i den kinesiske provins Heilongjiang. Sairt har et areal på 549 km² og teller ca. 270 000 innbyggere (2004). Longfeng. Longfeng (龙凤区, "Lóngfèng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Heilongjiang. Er er et bydistrikt i den byprefekturet Daqing (大庆市). Longfeng har et areal på 510 km² og teller ca. 160 000 innbyggere (2004). Michelle. Michelle er et opprinnelig fransk kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Michel", som har opprinnelse i det hebraiske navnet "Mika'el" som betyr «hvem er som Gud?». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. michelle er også et gutte navn i frankrike, over 1000 menn heter michelle. Datong (Heilongjiang). Datong (大同区, "Dàtóng Qū") er et bydistrikt i kinesiske provins Heilongjiang. Det er et bydistrikt i byprefekturet Daqing. Datong har et areal på 2 235 km² og teller ca. 250 000 innbyggere (2004). Honggang. Honggang (红岗区, "Hónggǎng Qū") er et bydistrikt i kinesiske provins Heilongjiang. Det er et bydistrikt i byprefekturet Daqing. Honggang har et areal på 812 km² og teller ca. 130 000 innbyggere (2004). Shangganling. Shangganling (上甘岭区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 461 km² og teller 20 000 innbyggere (2004). Yichun (Yichun). Yichun (kinesisk: 伊春区; pinyin: "Yīchūn Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 100 km² og teller ca. 150 000 innbyggere (2004). Fly. I 2009 åpnet Yichun Lindu lufthavn, en flyplass for den sivile luftfart. Den 24. august 2010 styrtet et passasjerfly fra Henan Airlines med 96 personer om bord ved innflyvning til denne flyplassen. Xinqing. Xinqing (新青区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 181 km² og teller ca. 50 000 innbyggere (2004). Nancha. Nancha (南岔区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 3 088 km² og teller ca. 140 000 innbyggere. Youhao. Youhao (友好区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 2 366 km² og teller ca. 70 000 innbyggere. Xilin (Yichun). Xilin (西林区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 457 km² og teller ca. 50 000 innbyggere. Cuiluan. Cuiluan (kinesisk: 翠峦区, pinyin: "Cuìluán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 560 km² og teller ca. 50 000 innbyggere. Meixi. Meixi (美溪区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 2 259 km² og teller ca. 42 000 innbyggere (2004). Jinshantun. Jinshantun (金山屯区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 850 km² og teller 47 777 innbyggere (2004). Wuying. Wuying (五营区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 040 km² og teller 40 000 innbyggere (2004). Wumahe. Wumahe (kinesisk: 乌马河区, pinyin: "Wūmǎhé Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 254 km² og teller 40 000 innbyggere (2004). Tangwanghe. Tangwanghe (汤旺河区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 263 km² og teller 40 000 innbyggere (2004). Dailing. Dailing (带岭区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 041 km² og teller 37 000 innbyggere (2004). Wuyiling. Wuyiling (乌伊岭区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 3 162 km² og teller 26 546 innbyggere (2004). Hongxing. Hongxing (红星区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 3 042 km² og teller 30 000 innbyggere (2004). Frost/Nixon. "Frost/Nixon" er en historisk dramafilm fra 2008 basert på et skuespill ved samme navn av Peter Morgan som dramatiserer det TV-sendte Frost/Nixon-intervjuet fra 1977. Filmversjonen er regissert av Ron Howard og produsert av Brian Grazer, Tim Bevan og Eric Fellner for Universal Pictures. I hovedrollene finner vi Frank Langella som den tidligere amerikanske presidenten Richard Nixon og Michael Sheen som den britiske TV-produsenten David Frost. Medvirkende. "Frost/Nixon" was selected by the American Film Institute as one of the best ten movies of 2008. Aimin. Aimin (kinesisk: 爱民区; pinyin: "Àimín Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Mudanjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 359 km² og teller 230 000 innbyggere (2004). Yangming. Yangming (kinesisk: 阳明区; pinyin: Yángmíng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Mudanjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 358 km² og teller 160 000 innbyggere (2004). Xi'an (Mudanjiang). Xi'an (kinesisk: 西安区; pinyin: Xī'ān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Mudanjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 325 km² og teller 210 000 innbyggere (2004). Johannes Falnes. Johannes Falnes (født 15. desember 1931 i Skudenes) er professor emiritus ved institutt for fysikk på NTNU i Trondheim og forfatter. Johannes Falnes har vært aktiv i forskning på bølgekraft og har gitt ut "Ocean Waves and Oscillating Systems: linear interactions including wave-energy extraction" (Cambridge University Press, Cambridge, UK, 2002) og "Bølgjelære med særleg vekt på akustikk og på optisk diffraksjon"(Tapir, Trondheim, 1974). Taoshan. Taoshan (桃山区) er et bydistrikt i det kinesiske byprefekturet Qitaihe i provinsen Heilongjiang. Det har et areal på 74 km² og teller 160 000 innbyggere (2004). Qiezihe. Qiezihe (茄子河区) er et bydistrikt i det kinesiske byprefekturet Qitaihe i provinsen Heilongjiang. Det har et areal på 1 560 km² og teller 150 000 innbyggere (2004). Rekvisisjon. Rekvisisjon på kart- og oppmålingsarbeid, Grimstad Den som rekvirerer varen eller tjenesten kalles for en rekvirent. Mischa Maisky. Mischa Maisky (født 10. januar 1948 i Riga, Latvia) er en israelsk cellist. Maisky begynte studiene sine med Mstislav Rostropovitsj på Moskva Konservatorium. I 1970 ble han fengslet i en sovjetisk arbeidsleir nær Nizhny Novgorod i 18 måneder. Etter at han var satt fri, rømte han til Israel, hvor han nå har statsborgerskap. Han studerte også en stund med Gregor Piatigorsky i Los Angeles. Nå bor han i Belgia. I løpet av sin karriere har han samarbeidet med artister som pianistene Martha Argerich, Radu Lupu, og Sergio Tiempo, fiolinister som Gidon Kremer og Janine Jansen, og dirigenter som Leonard Bernstein, Zubin Mehta, Vladimir Ashkenazy, Daniel Barenboim, og Giuseppe Sinopoli. Han har spilt over store deler av verden og lagd flere innspillinger. Beilin (Suihua). Beilin er et bydistrikt i byprefekturet Suihua i provinsen Heilongjiang. Det har et areal på 2 723 km² og teller 870 000 innbyggere (2004). Bioplast. Bioplast er former for plast lagd fra fornybare kilder av biomasse. For eksempel fra vegetabilske oljer, stivelse eller bakterier, i stedet for plast lagd fra petroleum. Applikasjoner. På grunn av at bioplaster normalt er lett biologisk nedbrytbare er anvendelsen populær i gjenstander for engangsbruk, slik som forpakninger, engangsbestikk, handleposer, flasker og lignende. Disse kan gjenvinnes eller bli kompostert. Biopolymerer anvendes også som plastmaterialer i gjenstander som ikke er ment for engangsbruk, men at råvarene lages fra fornybare resurser. Eksempler på anvendelser er mobiltelefonskall, teppefibre, bilinteriør etc. Stivelsesbasert plast. Stivelsesbasert plast er fuktabsorberende, noe som både kan være ønskelig og en ulempe. I legemiddelkapsler er det en fordel med at plasten absorberer fukt og brytes ned, mens andre applikasjoner er følsomhet for regn et problem. Termoplastisk stivelse lages ved at stivelsen tilsettes mykgjørere (som for eksempel sorbitol og glyserol). Ved å variere på mykgjørerene kan plasten lages med de egenskaper som ønskes. Termoplastisk stivelse står for omtrent 80 % av bioplasten som lages. Celluloseprodukter. Cellulose er en naturlig biopolymer av sukkermolekyler. For å lage bioplaster av cellulose gjøres normalt kjemiske modifiseringer, slik som forestringer for å lage celluloseacetat. Celluloseacetat er den viktigste av cellulosebaserte biopolymerene, men også andre derivater som celluloid, cellofan, cellulosenitrat, cellulosepropionat, celluloseacetobutyrat, vulkanfiber, etc lages. Polymelkesyre (PLA). Polymelkesyre (kalles også PLA fra) er en transparent plast som lages ved polymerisering av melkesyre. En stor fordel med PLA er at den kan lages både som lett nedbrytbar og ha stor bestandighet, men ett problem er at det ikke tåler over 60°C. Poly-3-hydroksybutyrat (PHB). Biopolymeren poly-3-hydroxybutyrate (PHB) er en polyester lagd ved biosyntese av glucose eller stivelse. Den har tilsvarende egenskaper som polypropylen. PHB kan lages til en transparent film og har smeltepunkt på over 130°C. Det blir ingen reststoffer når den nedbrytes biologisk. Biologisk fremstilt polyetylen (PE). Råvaren for polyetylen (PE) er etylen. Etylen kan enkelt fremstilles fra etanol, som igjen kan lages ved fermentering av sukker- eller stivelsesholdige landbruksprodukter. Biologisk fremstilt PE har samme egenskaper som petrokjemisk fremstilt PE. Det er ikke biologisk nedbrytbart som de fleste andre biopolymere. Follo sjakkforening. Follo sjakkforening er en sjakklubbb i Follo i Akershus. Den er medlem i Norges sjakkforbund, og ble stiftet 17. september 1996 ved en sammenslåing av sjakklubbene i Ås og Ski. Det arrangeres spillekvelder torsdager fra 19:00 på Kulturhuset D6 på Ås. Kickflip. Kickflip er et skateboard triks, der brettet poppes opp i lutfen og spinner en runde rundt til venstre i det kjøreren tar et hopp. Det som regnes som den moderne kickflipen ble oppfunnet av skateboarderen Rodney Mullen i 1983. Spunting. Spunting, her for å holde masser på plass mot vann. Spunting vil si å slå ned vegger i massene under gravearbeider hvor det graves loddrett ned i løs masse (sand, bløt leire, silt o.l). Spuntvegger brukes for å stive av massene slik at veggene ikke kollapser. Etter at spuntveggene blir slått ned i den løse massen kan gravearbeidet påbegynnes. Gravitasjonsmur. Gravitasjonsmur er en støttemur som skal holde oppe løse masser. Muren utformes slik at den holder seg på plass ved hjelp av sin egen vekt. Den utføres vanligvis i betong eller naturstein. Filmåret 1894. Filmåret 1894 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1894. Fødsler. Pola Negri (* 31. desember) FA-cupen 1874/75. FA-cupen 1874/75 var den fjerde sesongen av FA-cupen. 29 lag var med, men tre av dem spilte aldri en kamp. Finalen ble spilt mellom Royal Engineers og Old Etonians. Torgrim Øyre. Torgrim Øyre (født i Øyre), også kjent under artistnavnet «T. Reaper», er en norsk black metal-musiker og skribent. Han var vokalist, tildels også gitarist, i bandet Malignant Eternal (M-Eternal) fra 1991 til 2001. Han har også spilt bassgitar i bandet Obtained Enslavement fra 1998 til 1999. Han har vidre vært sesongbassist i det kjente norske bandet Gorgoroth i 1998. Gissur Þorvaldsson. Gissur Þorvaldsson (født 1208, død 12. januar 1268) var en islandsk høvding eller gode av Haukdælir-ætten og oldebarn av Jón Loftsson. Gissur var uvenn med og svigersønn av Snorre Sturlason og ble sendt av kong Håkon Håkonsson for å drepe Snorre, og det klarte han 23. september 1241. Sandy Cohen. Sandy Cohen er en rollefigur i The OC som blir spilt av Peter Gallagher. Sandy er faren til Seth (Adam Brody) og mannen til Kirsten(Kelly Rowan). Han er advokat og blir advokaten til Ryan Atwood som spilles av Benjamin McKenzie, da Ryan stjal en bil sammen med broren sin. Ryan blir kasta ut av Mora og flytter da inn til Sandy. Sandy bor i Orange County, California. Han var egentlig forlovet med Rebbeca, en figur som dukker opp i serien. Rebecca forsvinner, og på Berkely møter Sandy, Kirsten Nichol. Hun er datter av Caleb Nichol(Alan Dale) som så å si eier hele Newport. Caleb og Sandy kommer ikke overens, men når Caleb dør tar Sandy over Newport group som Caleb eide. Tidligere hadde Sandy sluttet å forsvare barn som Ryan og starta i en ny jobb hvor han forsvarte rike folk. Bjørnsjøen. Bjørnsjøen (337 moh) er et vann i Nordmarka og ligger sør for Kikutstua og nordvest for Bjørnholt. Med sine 2,53 km² overflate er Bjørnsjøen et av de store vannene i Nordmarka. Største dybde er 39 meter. Skiløypene mellom Kikutstua og Bjørnholt og Kikutstua og Ullevålseter går over vannet. Vest for Bjørnsjøen ligger Østre Fyllingen, i øst Fortjern. Hakkloelva sørger for det meste av vanntilførselen, mens Bjørnsjøelva fører vannet videre til Skjærsjøen. Eksterne lenker. Padling på Bjørnsjøen i solnedgang. Ullevålseter. Ullevålseter ligger i Nordmarka og er foruten et betjent serveringsted, et knutepunkt i Nordmarka med turveier, skiløyper og stier. Det går lysløype til Ullevålseter både fra Sognsvann og Frognerseteren. Ullevålseter er opprinnelig seter til Store Ullevål gård som en gang lå der Ullevål sykehus ligger i dag. Ullevålseter har vært i Oslo kommunes eie siden 1900. Siden 1927 har stedet vært drevet som serveringssted av en og samme familie. Hvor da Pål Anders Ullevålseter kanskje er det mest kjente "medlemet" Fallforhold. Fallforhold er høydeforskjellen mellom to punkter. Når en konstruksjon skal drenere bort vann bruker vi uttrykket fall. Hvilke fallforhold vi skal ha avhenger av hvilke konstruksjon som bygges. Når man skal lese av hvilke fall konstruksjonen skal ha brukes det tallforhold. Vanligvis skal en dreneringsledning omsluttet med grus ikke ha mindre fall enn 1:100. Det vil da si 100cm lengde vil ha 1cm høydeforskjell fra høyeste punkt (HP) til lavest punkt (LP). Menn som hater kvinner (film). "Menn som hater kvinner" (originaltittel: "Män som hatar kvinnor") er en svensk kriminalfilm fra 2009 regissert av Niels Arden Oplev med Michael Nyqvist, Noomi Rapace og Lena Endre i hovedrollene. Filmen er basert på Stieg Larssons roman med samme navn. Filmen hadde offisiell premiere i Sverige 27. februar 2009 og ble lansert i Norge 13. mars samme år. Handling. Journalisten Mikael Blomkvist har blitt dømt for injurier og vil unnslippe oppmerksomheten i Stockholm. Av industrimagnaten Henrik Vanger får han i oppdrag å skrive familien Vangers slektskronikk, men egentlig vil Vanger at han skal se nærmere på sin niese Harriets merkelige forsvinning sommeren 1966. Blomkvist får hjelp av den unge og sosialt misstilpassede datahackeren Lisbeth Salander. I sin graving i familien Vangers fortid snubler de over en mørkere og blodigere historie enn de kunne forestille seg. Malignant Eternal. Malignant Eternal var et black metal band fra Rosendal og Bergen. Bandet ble etablert i 1991 og «oppløst» i 2001. Historie. Etter bandets siste utgivelse "Alarm" ble de kaldt «M-Eternal». Etter navnebyttet til bandet gjorde de noen få turneer til de tilslutt ble borte. Bandet har aldri offisielt blitt oppløst. Den kjente musikeren Ares spilte på M-Eternal siste konsert i 2003. Bandet spilte på Hole in the Sky festivalen i 2000 og i 2003 og på Inferno 2001. Igor Larionov. Larionov spillende i 2008 Legends Classic i Toronto Igor Nikolajevitsj Larionov (russisk: Игорь Николаевич Ларионов; født 3. desember 1960 i Voskresensk, Sovjetunionen nå Russland) er en tidligere russisk ishockeyspiller. Han var en forkjemper for at sovjetiske spillere kunne få delta i National Hockey League. Han var primært center, og er ansett som en av tidenes beste pasningsleggere. Larionov vant to OL-gull og fire VM-gull for Sovjetunionen og tre Stanley Cup-mesterskapet med Detroit Red Wings. Han var den femte russiske hockeyspilleren som som ble medlem av Hockey hall of fame (10. november 2008). Karriere. Igor Larionov var center i den berømte KLM-rekka med Vladimir Krutov, Sergej Makarov, Alexej Kasatonov og Vjatsjeslav «Slava» Fetisov som alle spilte for CSKA Moskva. Han vant to gull (1984, 1988) for Sovjetunionen og en bronse for Russland (2002) i OL, og fire gull (1982, 1983, 1986, 1989), én sølv (1987) og én bronse i VM (1985). Larionov ble draftet av Vancouver Canucks i 1985, men Viktor Tikhonov (trener for CSKA Moskva og landslaget) lot han ikke reise til NHL før i 1989. Larionov dro til NHL sammen med mange andre sovjetiske spillere, inkludert alle hans fire rekkekamerater. Han og Krutov havnet i Canucks i 1989. Krutov var bare én sesong i NHL og spilte bare for Canucks, mens Larionov spilte tre sesonger i Canucks. Etter hans tre årskontrakt med Canucks hadde utløpt, valgte Larionov å spille ett år i Lugano i Sveits. Han vendte tilbake til NHL og San Jose Sharks i 1993-94 der han spilte med tidligere rekkekamerat Sergej Makarov. Larionov ble byttet til Detroit Red Wings i 1995-96 og ble der medlem av en «Russian fiver» sammen med Vjatsjeslav Fetisov, Vladimir Konstantinov, Slava Kozlov og Sergej Fjodorov. I 2000 signerte han med Florida Panthers, men det ble ikke vellykket, og han vendte tilbake til Detroit Red Wings. Han spilte sin siste NHL-sesong med New Jersey Devils i 2003-04. Larionov avsluttet sin karriere ved å spille to kamper for det svenske laget Brunflo IK i 2005-06, der han scoret ett mål og tre assist. Larionov og Vjatsjeslav Fetisov er de eneste to spillere i verden som har vunnet OL-gull (1984, 1988), VM-gull (1982, 1983, 1986, 1989), Stanley Cup (1997, 1998, 2002), Canada Cup (1981) og junior-VM (1978, 1979). Promo 95 (Malignant Eternal-demo). "Promo 95" er den første demoen til det norske black metal-bandet Malignant Eternal. Tårnet (Malignant Eternal-album). "Tårnet" er debutalbumet til det norske black metal-bandet Malignant Eternal. Stig Eide Sivertsen. Stig Eide Sivertsen (født 20. januar 1959) er en norsk næringslivsleder. Fra våren 2008 til februar 2010 var han administrerende direktør i Opplysningen AS. Tidligere har han vært finansdirektør i medieselskapet Schibsted og i seismikkselskapet Petroleum Geo-Services og gründer i Nettavisen. Før han gikk til Opplysningen 1881 var han konserndirektør i Telenor, med ansvar for mediedivisjonen Telenor Broadcast. Sivertsen har også en rekke styreverv, særlig i ulike medieselskaper. Han er utdannet Master of Business fra Durham University. Norge under Sommer-OL 1928. Norge under Sommer-OL 1928. 50 sportsutøvere fra Norge deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. I tillegg stilte Norge med to kunstnere i kunstkonkurransene. Norge kom på nittende plass med en gull to sølv og en bronsemedalje. Orvar Sæther. Orvar Sæther, (født 1904, død 1991), var skolelærer og mest kjent som Hirdens stabssjef og som leder av det nazifiserte Norges Lærersamband under okkupasjonen. Sæther som hadde vært medlem av NS siden 1933 og fikk i oppdrag å nazifisere lærerstanden og skoleverket. Forsøket på å tvangsinnmelde alle lærere i det nye Norges Lærersamband var mislykket og utløste lærerstriden fra 1942 med protestaksjoner og arrestasjon av rundt 1 000 lærere. Dette var en av de store fiaskoene for NS-regimet. I sin offentlige framtreden hadde Sæther en form som gjorde det lett å latterliggjøre ham. Kombinasjonen av en aggressiv, ofte brutal stil, en lite fleksibel karakter og en kortvokst, tykkfallen skikkelse var ikke egnet til å gi ham autoritet i spente situasjoner. Som taler var han ikke noen spesielt imponerende figur, og økenavnet Virvar Sæther ble grepet begjærlig. Han ble idømt 18 års tvangsarbeid da hans sak kom opp i 1948. Far Beneath the Sun. "Far Beneath the Sun" er det andre studioalbumet til det norske black metal-bandet Malignant Eternal. Médaille militaire. Médaille militaire (norsk: "Militærmedaljen") er en fransk, militær utmerkelse innstiftet 22. januar 1852 av Louis-Napoléon Bonaparte, som da var president og som senere ble keiser, til belønning av underoffiserer eller menig mannskap som har utvist mot i strid med fienden. Mannskaper i både hæren og flåten kan tildeles medaljen. Medaljen tildeles også Frankrikes høyeste offiserer, da for fremragende lederskap. I meget sjeldne tilfeller kan "Médaille militaire" også tildeles bysamfunn, militære eller andre enheter. Blant franske utmerkelser rangerer "Médaille militaire" etter "Frigjøringsordenen", men foran "Den nasjonale fortjenstorden". Medaljen forvaltes av "Æreslegionens" kanselli. Bakgrunn. Da "Médaille militaire" ble innstiftet var den Frankrikes eneste dekorasjon for belønning av menige og underoffiserer. Behovet for belønning av heroisk innsats hadde økt, i særdeleshet som følge av Frankrikes erobring av Algerie. Den kom til å bli utdelt i stort antall, særlig under de store krigene Frankrike har vært engasjert i. Medaljens prestisje økte som følge av at den også ble tildelt landets fremste militære ledere, generaler, admiraler og marskalker. Utforming. Ved innstiftelsen bar medaljen Napoleon IIIs portrett i medaljongen, som på toppen hadde en keiserlig ørn. Ved innføring av republikk ble utformingen endret. "Médaille militaire" består nå av en madaljong med republikkens personifiserte portrett omgitt først av en blåemaljert bord med innskriften «République Française» og deretter av en laurbærkrans. Baksiden bærer innskriften «Valeur et Discipline». Medaljongen er opphengt i et ledd bestående av korslagte våpen og et anker. Medaljebåndet er gult med grønne kanter. Tildeling. "Médaille militaire" ble første gang tildelt 21. mars 1852, under en seremoni der 48 soldater ble tildelt medaljen. Under den første verdenskrig ble 230.000 eksemplar av medaljen utdelt. Medaljen er til sammen tildelt omkring 1 million personer. Blant fremstående militæroffiserer som har fått utmerkelsen er Ferdinand Foch, Joseph Joffre, Joseph Gallieni, Hubert Lyautey, Antoine Béthouart, Jean de Lattre de Tassigny, Philippe Leclerc de Hauteclocque, Alphonse Juin og Maxime Weygand. Jean Moulin, leder for Conseil national de la Résistance, ble også dekorert med medaljen. Blant sivile mottagere er Maurice Feltin og Pierre-Marie Gerlier. "Médaille militaire" ble i 1859 for første gang tildelt en kvinne. Militære enheters faner er også dekorert med "Médaille militaire". Et eksempel på dette er tildelingen til 3ème compagnie du "1er Régiment de chasseurs parachutistes" etter at enheten tapte 58 mann i et angrep i Libanon 8. november 1983. Kompaniets fane ble da dekorert med "Médaille militaire". "Médaille militaire" er i beskjedent omfang også tildelt utenlandske statsborgere. Blant utenlandske mottagere av "Médaille militaire" er Albert I av Belgia, Storhertug Nikolaj av Russland, Viktor Emmanuel III av Italia, John J. Pershing, Winston Churchill, Dwight D. Eisenhower og Franklin D. Roosevelt. Sistnevnte ble tildelt medaljen posthumt. Norske mottagere. Kong Haakon og kong Olav ble begge hedret med "Médaille militaire". Society of the Cincinnati. Society of the Cincinnati (norsk "Cincinnatiselskapet") er et nordamerikansk brorskap, som ble stiftet av en gruppe offiserer etter Den amerikanske uavhengighetskrigen i 1783. Formålet var å forsvare de republikanske idealer og unionen. Medlemmene kalte seg cincinnater, da de som det antikke romerske forbildet Cincinnatus etter krigen vendte tilbake til sine landlige gjøremål. Medlemskap var begrenset til offiserer som tjenestegjorde i revolusjonskrigen. Det skulle være arvelig, noe som medførte at kritikere anså selskapet å stride mot republikkens idé. Medlemskap gikk i arv til eldste sønn. George Washington var selskapets første president. Andre enn etterkommere av revolusjonsoffiserer kan utnevnes til æresmedlemmer. Blant mottagerne av denne æresbevisningen finner vi blant andre de svenske Hans Axel von Fersen d.y. og Kurt von Stedingk. Selskapet antok et ordenslignende tegn, som det synlige bevis på tilhørighet. Dette besto blant annet av en hvithodet havørn, et av USAs nasjonalsymboler. På bakgrunn av de ordenslignende insigniene omtales selskapet noen ganger som "Cincinnatiordenen". I dag finnes sammenslutninger både i USA og Frankrike som har som formål å fortsette det opprinnelige selskapets virksomhet. Gausel naturreservat. Gausel naturreservat, også kalt Gauselskogen, er et 53 dekar fredet område på Gausel i Stavanger kommune. Naturreservatet ble fredet 21.desember 1984 og ligger vest for riksvei 44. Formålet med vernet er å ta vare på et frodig skogsområde med et rikt fugleliv, i et ellers urbant område. Reservatet inneholder edelløvskog, hovedsakelig eik, med innslag av alm, bjørk, bøk, hassel og lønn. Undervegetasjonen er svært rik. Skogen har et usedvanlig rikt fugleliv og utgjør et viktig hekkeområde for spurvefugl. Bilder fra slutten av 1800-tallet viser at området da var nokså åpent. Skogen er derfor antagelig av nokså ens alder og ikke så mye over 100 år. I bunnvegetasjonen finner en lundstjerneblom, stankstorkenebb, gaukesyre og hvitveis, samt bregnearter som geittelg og skogburkne. Flere fremmede arter har spredd seg fra hageavfall, blant annet den amerikanske sildreplanten telima (Telima grandiflora). Naturvernforbundet har fremmet forslag til Stavanger kommune å gjennomføre tiltak for å hindre at platanlønn overtar for den naturlige vegetasjonen i området. 20th Century Beast. "20th Century Beast" er den eneste EPen til det norske black metal-bandet Malignant Eternal. Folkerepublikken Kinas riksvåpen. Folkerepublikken Kinas riksvåpen (forenklet kinesisk: 中华人民共和国国徽, pinyin: "Zhōnghuá rénmín gònghéguó guóhuī") ble i sin nåværende form vedtatt i regjeringen 20. september 1950. Det røde emblemet er stilmessig en blanding av østasiatisk mon-heraldikk og kommunistisk heraldikk etter mønster av Sovjetunionens riksvåpen. Sentralmotivet er en stilisert gull profil av Den himmelske freds port i Beijing, inngangen til Den forbudte byen. Over porten fem gull stjerner som også finnes i Folkerepublikken Kinas flagg. Nederst et gull tannhjul og et rødt banner uten innskrift. Våpenet er omkranset av gull oppbundne hveteaks. Symbolikken i de fem stjernene kan tolkes på minst to måter. De kan representere landets fem etniske grupper han-kinesere, mandsjuer, mongoler, uighurer og tibetanere i tråd med inndeling som ble brukt symbolsk av den første kinesiske republikken i 1912. De kan også representere de fire sosiale klassene arbeidere, bønder, småborgere og patriotiske kapitalister under Kinas kommunistiske partis ledelse. ...Flaggets røde farge symboliserer revolusjon, og stjernenes gule farge de gyldne strålene som skinner fra det enorme røde landet. Utformingen med fire mindre stjerner omkring en større angir det kinesiske folkets enhet under I en annen offisiell sammenheng er våpenet beskrevet som "en sammensetning av mønstre fra nasjonalflagget." Alarm (Malignant Eternal-album). "Alarm" er det tredje og siste studioalbumet til det norske black metal-bandet Malignant Eternal. Brynjulv Guddal. Brynjulv Guddal (født) er en norsk musiker og plateprodusent. Han har spilt i black metal bandet Malignant Eternal (M-Eternal), men også i band som Clububba, Earshot og Jack. Slaget om Mława. Slaget om Mława eller forsvaret av Mławaposisjonen fant sted nord for byen Mława i den nordre delen av Polen mellom 1. og 3. september 1939. Det var et av de første slagene i invasjonen av Polen og dermed også andre verdenskrig. Slaget ble utkjempet mellom den polske Modlinarméen under general Krukowicz-Przedrzymirski og tyskernes 3. armé under general Georg von Küchler. Historisk bakgrunn. Som et resultat av Versailles-traktaten var den nye grensen mellom Tyskland og Polen lokalisert kun rundt 120 km nord for den polske hovedstaden Warszawa. I 1939 ble den polske Modlinarméen kommandert av brigadegeneral Emil Krukowicz-Przedrzymirski, sett på som hovedforsvaret ved den polske grensen i nord. Arméen var forrykket langs grensen til Østpreussen og skulle stoppe fiendtlige styrker som rykket frem mot Warszawa, Nidizica og Modlin festning. Rett før krigen brøt ut, ble det gjort en bestemmelse som gikk ut på å styrke det polske forsvaret gjennom utbygging av en linje med festninger og bunkere på nordsiden av Mława. Dette var midt i arméens posisjoner. Forsvarets hovedlinje fulgte linjen mellom elvene Narew og Wisła. Det fantes en rekke festninger fra 1800-tallet i området, men de flate områdene i nord hadde nesten ikke noe forsvar. For å forsinke militære aksjoner i tilfelle krig med Tyskland, bestemte den polske generalstaben seg for å transportere Modlinarméen til grensen mot Østpreussen, slik at arméen kunne forsvare linjen så lenge som mulig. Deretter kunne enhetene under ledelse av general Przedrzymirski-Krukowicz trekke seg bakover mot sør og forsvare linjen mellom Narew og Wisła, sammen med styrkene fra Narews selvstendige operasjonsgruppe. Etter at den hemmelige mobiliseringen til de polske styrkene hadde startet i mars 1939, ble 20. infanteridivisjon tildelt Modlinarméen og fraktet til området rundt Mława. I tillegg fikk arméens øverstkommanderende utdelt en rekke forsyninger til konstruksjon av bunkere og festninger, blant annet betong. Tog stod for det meste av transporten av råvarene. Det hadde blitt bestemt at en linje med festninger skulle bygges i området som var kontrollert av 20. infanteridivisjon. Den 19. juni 1939 var prosjektet klart og den 3. juli ble det godkjent av Polens marskalk, Edward Rydz-Śmigły. Linjen av piggtråder og bunkere, beskyttet av panservernpiggtråder og hindringer, skulle bygges rundt en lav ås nord for byen. Fra toppen hadde man god oversikt over dalen rundt Mławka-elven. Selve elven kunne blokkeres ved hjelp av en dam, for ytterligere å styrke områdets forsvar. I midten av elven var det myrlendt terreng, der det så å si ville være umulig for fienden å passere med tunge, armerte kjøretøy. Dette myrlendte terrenget delte området i to sider. Den vestre siden skulle etter planen forsterkes med 68 bunkere, og den langt mindre østlige siden skulle utstyres med 25. I fredstid befant 20. infanteridivisjon seg i Baranowicze. I tilfelle Sovjetunionen skulle gå til krig mot Polen, var det planlagt at denne divisjonen skulle utgjøre den første forsvarslinjen i området med de tyske festningene som ble bygget under første verdenskrig. De fleste soldatene som oppholdt seg i dette området hadde derfor tidligere erfaring med forsvar av festningene. Byggingen av bunkerne i den vestre delen av fronten, i nærheten av byen Mława, begynte den 14. juli. Det var for det meste soldater som stod for byggingen. På østsiden begynte konstruksjonen av bunkerne like ved landsbyen Rzęgnowo den 12. august. Det gikk ikke lang tid før soldatene fikk hjelp av sivile til utbyggingen av piggtrådene. Imidlertid stod ikke forsvarsposisjonene klare til krigens utbrudd og mange bunkere ble ikke en gang bygget ferdig. Slagets gang. Midt på dagen den 1. september 1939 ble den polske forsvarslinjen kontrollert av 20. infanteridivisjon, angrepet av tyskernes 1. armékorps kommandert av general Walter Petzel. Selv om angriperne var utstyrt med stridsvogner og støttet av krigsfly, ble det første angrepet slått ned av polskbygde 37 mm "Armata ppanc. wz. 36" panservernvåpen. Den øverstkommanderende til den tyske 3. armé, Georg von Küchler, ga ordre til hans styrker om å angripe de polske forsvarsposisjonene flere ganger på rad, men alle angrepene mislyktes. Sent på kvelden den samme dagen ble tyskerne nødt til å trekke seg tilbake til sine opprinnelige posisjoner. På ettermiddagen neste dag startet de tyske troppene med storartet bombardering av de polske posisjonene på høyresiden av Rzegnów ved hjelp av artilleri. Etter to timer med konstant artilleribombardering startet tyskerne med deres angrep, som resulterte i nærkamper med polske forsvarere. De polske styrkene begynte etter hvert å veive med det hvite flagget. Motangrepet til Polens 79. infanteriregiment mislyktes og kommandanten til Modlinarméen ga 20. infanteridivisjon ordre om å utvide deres posisjoner ytterligere østover og klargjøre forsvaret av den andre fronten, mellom landsbyene Dębsk og Nosarzewo på høyresiden. Samtidig fikk 8. infanteridivisjon, som hittil hadde vært en reservedivisjon, beskjed om å gjøre klart et motangrep. 8. infanteridivisjon ankom området tidlig den 3. september. Ettersom Mazovian kavaleribrigade kontrollerte mer østliggende områder, også følte seg truet av de armerte troppene til Tyskland, bestemte arméens leder seg for å dele divisjonens styrker og angripe fra to retninger: mot Grudusk øst for Mława og mot Przasnysz. Imidlertid førte konflikterende ordre og tysk spionasje til at begge angrepene ble slått ned. Dette førte videre til at det hersket kaos blant de polske styrkenes øverstkommanderende. På kvelden var det meste av divisjonen borte og det var bare oberst (senere general) Stanisław Sosabowski's 21. infanteriregiment som klarte å trekke seg tilbake fra kampene, i retning Modlin festning. Til tross for dette var de tyske angrepene mot begge sidene av 20. infanteridivisjon mislykkede. Den 3. september klarte tyskerne endelig å bryte seg gjennom den polske panservernbarrieren. De tyske styrkene brukte sivile i området som skjold, noe som gjorde det mulig for dem å okkupere en rekke bunkere på venstresiden av de polske styrkene. De klarte imidlertid ikke å presse seg videre. På høyresiden eller nærmere bestemt i Rzegnówregionen øst for myra, lyktes tyskernes angrep mye mer. I løpet av kvelden klarte deler av tyskernes Wodrigkorps å bryte seg gjennom linjene til Polens 79. infanteriregiment og dermed forbi de bakerste forsvarslinjene til polakkene. Dette åpnet fronten i området rundt Grudusk. General Emil Krukowicz-Przedrzymirski ga 20. infanteridivisjon og de gjenværende styrkene til 8. infanteridivisjon ordre om å trekke seg tilbake mot Warszawa og Modlin, i frykt for at styrkene hans skulle bli omringet og kapitulere som følge av det. Festningene som soldatene selv hadde bygget i forkant av slaget, ble dermed forlatt. Polen hadde tapt slaget om Mława. Ettervirkninger. Polakkenes tilbaketrekking begynte tidlig på morgenen den 4. september. Selv om tyskernes armerte og motoriserte enheter led store tap og ikke var i stand til å holde presset oppe, var området sør for Mława lite opprustet. De polske styrkene var ofre for konstant bombardement fra tyske Luftwaffe, og dette medførte store tap både med tanke på tropper og utstyr. Selv om de polske styrkene til slutt forlot området, måtte også tyskerne lide for slaget. De hadde tapt et betydelig antall soldater og det var ikke før den 13. september at de endelig klarte å komme frem til Modlin festning, som lå mindre enn 100 km mot sør. Dette slaget førte til kraftige reaksjoner fra de allierte, og da først og fremst Storbritannia og Frankrike. Den 3. september erklærte begge nasjonene krig mot Tyskland, etter at et ultimatum med 48 timers svarfrist ikke ble svart. Tyskerne på sin side fortsatte med invasjonen av Polen, og kom stadig dypere inn i landet. Eksterne lenker. Mława Hakefly. Hakefly ("Polia" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Fire arter er funnet i Norge, av disse finnes vinkelhakefly, buehakefly og grått hakefly alle i Sør-Norge nord til Møre og Romsdal, mens de fleste av funnene av fjellhakefly er fra Nord-Norge. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 30 – 57 mm for de norske artene), kraftige nattfly, mer eller mindre grå på farge. Tegningene på vingene er ofte nokså utydelige, derimot har forkroppen (thorax) gjerne mønster av lyse og mørke hår. Bakvingene er mørkt grå. Levevis. Disse artene kan påtreffes i mange ulike miljøer, og larvene kan spise på løvtrær, busker og urter. Utbredelse. Denne slekten finnes i Palearktis, Nord-Amerika og det sørlige Kina. Arve Isdal. Arve Isdal (født), også kjent under artistnavnet «Ice Dale», er en norsk black metal-gitarist og plateprodusent. Han spilte for Malignant Eternal fra 1998 til 2001, og Demonaz. I dag spiller han i Trinacria, Enslaved, Audrey Horne og I. Dvergmål. Dvergmål er en norsk folkemusikkgruppe som baserer seg på folkemusikk. Gruppa består av Øyonn Groven Myhren, Marit Mattisgard, Jon Anders Halvorsen og Turid Spildo Nerdrum. Gruppa har tatt navn etter et gammelt ord for ekko, folk trodde det var dvergene som hermet når det kom ekko fra fjellet. Dvergmål ble formelt startet i 1996 da de ga ut en plate med musikk basert på Ivar Aasens tekster. Den ble nominert til Spellemannprisen. De ble så utfordret til å lage en konsert til Folkemusikkdagane i Ål i 2002, og da laget de en kirkekonsert med salmedikteren Elias Blix sine tekster til folketoner. Dette stoffet ble i 2004 spilt inn på plate i Ris kirke i Oslo. Alle medlemmene i gruppa er kvedere og synger. Jon Anders Halvorsen spiller i tillegg harmonium, Marit Mattisgard spiller langeleik, Øyunn Groven Myren spiller lyre og seljefløyte og Turid Spildo Nerdrum spiller hardingfele. Lita. "Lita" er det tredje studioalbumet fra den amerikanske hardrock-artisten Lita Ford. Albumet ble utgitt i februar 1988 på RCA Records. Albumet inneholder fire hits; «Kiss Me Deadly», «Back to the Cave», «Close My Eyes Forever», og «Falling in and Out of Love» (skrevet sammen med Nikki Sixx fra Mötley Crüe). Balladen «Close My Eyes Forever», er en duett med Ozzy Osbourne. Den nådde 8. plass på Billboard Hot 100, og solgte til platina i USA og gull i Storbritannia. Song i himmelsalar. "Song i himmelsalar" er et musikkalbum av Dvergmål, en folkemusikkgruppe som består av Jon Anders Halvorsen, Marit Mattisgard, Øyonn Groven Myhren, Turid Spildo Nerdrum. Albumet er innspilt i Ris kirke i Oslo og kom ut i 2004. Produsent er Leiv Solberg og tekniker er Tor Magne Hallibakken. Albumet er basert på en kirkekonsert som gruppen hadde under Folkemusikkdagane i Ål i 2002. Det er basert på tekster av Elias Blix, nynorskspråklig salmedikter og professor i hebraisk på Universitetet i Oslo. Medlemmene av Dvergmål er alle kvedere som i tillegg spiller et instrument og bruker det aktivt på denne produksjonen. Yohan – Barnevandrer. "Yohan – barnevandrer" er en norsk barne- og familiefilm som hadde premiere 26. mars 2010. Manus og regi er ved Grete Salomonsen. Handling. Filmen omhandler den nesten glemte arbeidsvandringen av barn på Sørlandet mellom Vest- og Aust-Agder på 1800-tallet og fram til 1910–20. Handlingen foregår i indre deler av Agder, Arendal, Kristiansand og i New York. I begynnelsen av april hvert eneste år i denne perioden dro barn fra små gårder i Konsmo, Kvås, Hægebostad og Kvinesdal sammen i flokker til Konsmo kirke. Der arbeidet barna med med fjøsstell, matlaging, slåttonn, snekring og gjeting. Mange av disse barna emigrerte senere videre til USA når de ble 15 eller 16 år gamle. Filmen begynner i New York i 1986 hvor Knut og Yohan, som er brødre, sitter og snakker om hvordan det var i gamlelandet. Samtalen starter med at Knut gir Yohan tilbake munnspillet fra sin barndom, og Yohan sier at dette munnspillet skjuler mange hemmeligheter. Filmen følger den 10 år gamle Yohan, som vokser opp på en gård i indre Vest-Agder på slutten av 1800-tallet. Livet til Yohan er ganske så hardt, men likevel prøver han å alltid gjøre det beste ut av situasjonen. Yohan blir solgt som barnevandrer til Aust-Agder av sin eldre bror Knut siden familien trengte penger, og hans far var på sjøen. Det er Knut som signerer papirene uten at moren vet noe, mens Yohan drar ut som barnevandrer så treffer han Anna og Annas yngre bror Olai som han får et godt kjennskap til. Yohan blir arbeidsgutt på en gård der bonden en gang var barnevandrer selv, mens Anna og hennes bror Olai arbeider på nabogården hos en alkoholisert og slem bonde. Rolleliste. Filmen har nærmere hundre navngitte personer på rollelisten. I tillegg deltar flere hundre statister og dyr, blant andre bjørneungen «Pepper». Aylar Lie fikk i 2008 rollen som sigøynerkvinnen Lexia, en rollefigur som bygger på historien til den virkelige sigøynerkvinnen Raya Bielenberg. Sønnen hennes spilles av Melodi Grand Prix-vinneren Alexander Rybak. Riksvei 21 (Finland). Riksvei 21 (Finland) ("finsk: Valtatie 21") er en finsk riksvei som går mellom Kilpisjärvi ved grensen mot Norge og Torneå. Veiens lengde er 459 km, og den er del av europavei 8. Traséen følger stort sett grensen mot Sverige sørover til Bottenviken. Grensestein på grensen mellom Norge og Finland Se også. R021 Cut the Crap. "Cut the Crap" er The Clashs sjette og siste album, utgitt i 1985. Albumet er det første fra bandet etter at Topper Headon ble kastet ut fra gruppa i 1982 og Mick Jones sluttet i 1983. Albumet blir av mange fans, og av flere av bandets originalmedlemmer, regnet som et Joe Strummer-soloalbum, og ikke som et «ekte» The Clash-album. Det blir heller ikke nevnt i dokumentarfilmen om The Clash, "Westway to the World". Sporliste. Alle sangene er skrevet av Joe Strummer og Bernie Rhodes. Personell. Joe Strummer og Paul Simonon er de eneste originalmedlemmene av The Clash som medvirker på albumet. Tom Stien. Tom Stien (født 5. mai 1977) er en norsk gitarist og bassist. Han har spilt i det norske black metal-bandet Malignant Eternal. Dobbelpunktfly. Dobbeltpunktfly ("Axylia putris") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 40 mm), lyst gråbrunt nattfly. Hodet er gulbrunt, forkroppen (thorax) brungrå med gulbrun krage, en svart ring skiller det to fargene. Forvingen er lyst grålig okerfarget. Det to mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er svarte og går sterkt i sik-sak. I midtfeltet er det nokså små, mørke nyre- og ringmerker med blålig kjerne. Langs ytterkanten er det litt mørkere lengdestreker i hvert åremellomrom. Bakvingen er perlegrå, med en silkeaktig glans. Larven er lyst gulbrun, med mørke, trekantede flekker på sidene av ryggen. Levevis. Arten finnes i skogbryn, hekker og parker. Larvene lever på ulike urter, blant andre syrer ("Rumex" spp.) og maurer ("Galium" spp.). Arten hviler ved vingene tett pakket rundt kroppen og ligner då sterkt på en avbrukket kvist. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Den finnes over hele Europa. I Norge er den funnet i den sørligste landsdelen nord til Rogaland og de sørlige delene av Oppland og Hedmark, dessuten er den kjent fra Nord-Trøndelag. Seventh Star. "Seventh Star" er det tolvte studioalbumet av Black Sabbath, utgitt i 1986. Det ble opprinnelig skrevet, spilt inn, og er ment å være det første soloalbumet av gitarist Tony Iommi, men på grunn av press fra bandets manager Don Arden, ble plata utgitt som «Black Sabbath featuring Tony Iommi». Enkelte fans anser ikke dette albumet for å være et ekte Sabbath album, da ingen andre originale Sabbath-medlemmer var med annet en Tony Iommi. Plektafly. Plektafly ("Ochropleura plecta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 28 – 34 mm), kraftig, brunrødt nattfly. Hodet og den fremste delen av forkroppen (thorax) er lysbrune, resten av thorax mørkt rødbrun. Forvingen er brunrød, de innerste 2/3 av framkanten er bredt lyst okerfargede. Bak denne lyse streken går det en bred, svart strek som når ut til nyremerket. Det kommaformede nyremerket og ringmerket er lyskantede og tydelige. I vingens ytre del er årene mørkere enn resten av vingen. Bakvingen er silkeaktig skinnende hvit. Arten er lett å kjenne igjen på forvingens tegninger. Levevis. Plektaflyet lever i skogkanter og hager, men også i åpent terreng. Larvene lever på ulike urter, blant andre syrer ("Rumex" spp.) og kjemper ("Plantago" spp.). Denne arten har to generasjoner hver sommer, som flyr henholdsvis i mai – juni og i august – september. De kommer gjerne til lys. Utbredelse. I Norge er den vanlig nord til det sørlige Nordland. Riksvei 29 (Finland). Riksvei 29 (Finland) ("finsk: Valtatie 29") er en finsk riksvei som går mellom Torneå ved grensen mot Sverige og Keminmaa. Veiens lengde er 16 km, og den er del av europavei 4 og europavei 8. Vanlig teglfly. Skogteglfly ("Diarsia mendica") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele landet i Norge, også i fjellet. Utseende. Sommerfuglen er middelsstor (vingespenn 28–39 mm), og en kraftig bygd nattfly. Fargen varierer sterkt men er gjerne mer eller mindre rødlig brun eller grå. Noen eksemplarer er nesten ensfargede, andre kontrastrikt tegnede. Forvingen er noe avrundet, vanligvis med tydelige, lyse nyre- og ringmerker. To mellomlinjer avgrenser vingens midtfelt, den innerste av disse er ganske rett, den ytterste buet. De er vanligvis godt synlige. Bakvingen er grå. Levevis. Arten lever i skog og på heier. Larvene kan spise en lang rekke ulike løvtrær, busker og urter, blant andre bjørnebær ("Rubus" spp.) og blåbær ("Vaccinium myrtillus"). De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli og kommer gjerne til lys. De kan være svært tallrike, særlig i bjørkebeltet. Utbredelse. Skogteglfly er utbredt i Europa og i det nordlige Asia østover til Kamtsjatka, sørover til Kina. I Norge finnes den over hele landet, men er gjerne mest tallrik i høyereliggende strøk. The Song Remains the Same (film). "The Song Remains the Same" er en konsertfilm fra 1976 av Led Zeppelin. Fredrik Neij. Hans Fredrik Lennart Neij (født 27. april 1978 i Norrahammar; også kjent under aliaset TiAMO) er en svensk IT-spesialist og gründer. Han eier selskapet PRQ, og er også kjent som en av personene bak nettstedet The Pirate Bay. I februar 2009 ble Neij stilt for retten sammen med Gottfrid Svartholm, Peter Sunde og Carl Lundström, anklaget for medvirkning til brudd på opphavsrettslovgivningen. Augustteglfly. Augustteglfly ("Diarsia dahlii") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 28 – 40 mm), kraftig bygd, gulbrunt eller rødbrunt nattfly. Hunnene er gjerne noe mørkere og mer rødlige enn hannene, men begge kjønn varierer ganske mye i fargen. Et godt kjennetegn er en liten, svart flekk rett bak ringmerket i forvingen. Forvingen er vanligvis gulbrun, men noen hunner er rødbrune. Nyre- og ringmerkene er lysere med mørke kanter og er vanligvis i det minste synlige, hos de fleste individene er i alle fall nyremerket tydelig. Bak ringmerket er det en liten, svart flekk (tappmerke). Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt er brunsvarte, smale og går i sik-sak. De konvergerer forholdsvis lite mot bakkanten av vingen. I den ytre delen av vingen er vingeårene mørke. Bakvingen er gråhvit, silkeaktig glinsende. Levevis. Augustteglflyet lever i åpne skog og på heier. Larvene lever særlig på bjørk ("Betula" spp.) og blåbær ("Vaccinium myrtillus"), men kan også finnes på mange andre trær, busker og urter som syrer ("Rumex" spp.) og kjemper ("Plantago" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten, mest i august, som det norske navnet tyder på, men de kan også finnes i slutten av juli og begynnelsen av september. Utbredelse. Augustteglflyet er utbredt i Europa og i det nordlige Asia østover til Kamtsjatka. I Norge finnes den nord til Sør-Trøndelag. Rødfrynset teglfly. Rødfrynset teglfly ("Diarsia brunnea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort til ganske stort (vingespenn 36 – 45 mm), rødbrunt nattfly. Den kan kjennes på at området mellom nyremerket og ringmerket i forvingen er mer eller mindre svart. Forvingen er lyst rødbrun, nyremerket er tydelig, lysgrått med rett bakkant. Ringmerket er større enn nyremerket og omtrent kvadratisk, men ofte dårlig avgrenset. Området mellom dem er delvis svart, ellers mørkt brunrødt. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er doble og brede, grå med rødbrune kanter. Utenfor den ytre mellomlinjen er det et brunrødt tverrbånd, vingens ytterkant er rødlig grå. Bakvingen er lysgrå med en silkeaktig glans. Noen individer kan være mørkt grå. Vingefrynsene på begge vingepar er rødlige. Larven er naken, kort og trinn, grågrønn på farge med et lyst tverrbånd på ryggen av bakerste kroppsledd. Levevis. Rødfrynset teglfly lever i skog, der larvene finnes på en rekke ulike trær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juni og ut juli. Utbredelse. Den er utbredt i det meste av den palearktiske økosone bortsett fra Nord-Afrika, fra vest-Europa østover til Kurilene og fra Nord-Norge sør til Himalaya. I Norge er den utbredt nord til Nordland. Bringebærteglfly. Bringebærteglfly ("Diarsia rubi") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 34 mm), kraftig bygd, gulbrunt eller rødbrunt nattfly. Forvingen har tydelige nyre- og ringmerker, området mellom dem er brunt, noe mørkere enn resten av vingen. Bak ringmerket er det en liten, mørk flekk (tappmerke). Langs ytterkanten går det et jevnbredt, lysere tverrbånd. Ellers er vingetegningene gjerne utydelige. Vingefrynsene er gulbrune. Bakvingen er lysgrå med en silkeaktig glans. Levevis. Arten finnes helst på litt fuktige steder. Larvene kan finnes på busker som bringebær, vier og blåbær, men også på ulike urter. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Arten er vidt utbredt i den palearktiske økosonen fra Storbritannia til Stillehavet, sør til Sentral-Asia. I Norge forekommer den nord til Nordland. Engteglfly. Engteglfly ("Diarsia florida") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Troms i Norge. Arten er vanskelig å skille fra bringebærteglfly ("Diarsia rubi"), og det er mulig at de to bare er former (økotyper) av samme art. Utseende. Et middels stort (vingespenn 32 – 35 mm), gulbrunt nattfly. Forvingen er avrundet. Arten er meget vanskelig å skille sikkert fra bringebærteglfly, men skal i gjennomsnitt være litt større og lysere enn denne. Vingetegningene er for variable til å kunne brukes til å skille de to artene. Nyre- og ringmerkene er tydelige, området mellom dem rødbrunt. Det er en svart flekk bak ringmerket. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er doble. Vingefrynsene er gulbrune. Bakvingen er lysgrå med silkeaktig glans. Levevis. Arten finnes helst på fuktige eller myrlendte, åpne områder. Larvene lever på ulike urter. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Engteglflyet er bare registrert med sikkerhet fra vest-Europa og fra Kaukasus, men artens virkelige utbredelse er usikker fordi den er så lik på bringebærteglfly (om den da i det hele tatt er en egen art). I Norge er den funnet nord til Troms. Vanlig båndfly. Hagebåndfly ("Noctua pronuba") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er type-arten for familien nattfly (Noctuidae). Denne store og karakteristiske arten er vanlig nord til Troms i Norge. Utseende. Et stort (vingespenn 48 – 60 mm) og kraftig nattfly, brunt med gule bakvinger. Arten kjennes nokså lett på størrelsen, den eneste andre båndflyarten som er like stor er breibåndfly ("Noctua fimbriata"), men denne er mye mer kontrastrikt tegnet. Kroppen er lysbrun til brunsvart. Forvingen er svært variabel i fargen, fra nærmest ensfarget kanelbrun til kontrastrikt tegnet og ganske mørk. Framkanten er ofte helt eller delvis lysere enn resten av vingen. Det er alltid en liten, svart flekk nær vingespissen. Nyre- og ringmerkene er vanligvis i alle fall synlige, området mellom dem er ofte svart. Bakvingen er oransjegul med et svart tverrbånd litt innenfor ytterkanten. Larven er naken, brunlig eller grønn med trekantede, mørkere flekker. Levevis. Arten er vanlig nesten over alt i lavlandet, særlig i hager og ved dyrket mark. Larvene lever på mange ulike planter, mest nede på bakken. Når de er tallrike kan de gjøre betydelig skade ved å gnage over rothalsene på ulike kulturplanter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september og kommer ofte til lys i stort antall – disse store nattflyene kan fylle opp lysfeller på kort tid enkelte år. Arten skremmes lett opp på dagtid, da den i tillegg til å fly svært raskt også kan løpe temmelig fort. De gule bakvingene tjener trolig til å forvirre forfølgere – de gjør at sommerfuglen er svært synlig når den flyr, men den gule fargen forsvinner når den folder vingene sammen, og en forfølger har vanskelig for å vite hva han skal se etter når han leter etter den godt kamuflerte sommerfuglen. Enkelte år kan arten vandre i store mengder. Utbredelse. Hagebåndfly er utbredt i Palearktis, fra Kanariøyene i vest til Sentral-Asia i øst. I Nord-Amerika ble den først innført til Nova Scotia i 1979, men har nå spredt seg til mye av den østlige delen av kontinentet. I Norge er den vanlig over hele landet, men mindre vanlig i fjellet. Marie-Laure Brunet. Marie-Laure Brunet (født 20. november 1988) er en fransk skiskytter. Hun ble født i Lannemezan, men hun bor i Villard-de-Lans. Brunet begynte med skiskyting i 2003, og slo gjennom for fullt da hun tok gull i jaktstart og stafett under Junior-VM i 2007. Hun debutert i verdenscupen i 08. Brunet har sin styrke på standplass, og i debutsesongen i verdenscupen hadde hun en treffprosent på 87 %. Samme sesong ble hun nummer 33 i verdenscupen sammenlagt, og hennes beste individuelle plassering ble en fjerdeplass på jaktstarten i Pyeongchang. Under VM i Östersund i 2008 tok hun 30. plass på sprinten, 26. plass på jaktstarten og hun var med på å ta bronse på stafetten. De andre på laget var Delphine Peretto, Sylvie Becaert og Sandrine Bailly. Under VM i Pyeongchang i 2009 var hun med på å ta gull i mixed stafett sammen med Sylvie Becaert, Vincent Defrasne og Simon Fourcade. Hun tok også 52. plass på sprinten, 15. plass på normaldistansen og en sjuendeplass på jaktstarten. Brunets første pallplass i verdenscupen var en tredjeplass på jaktstarten i Trondheim i 09. Brain Cooler. Brain Cooler er Norges mest solgte slushprodukt. Brain Cooler er en halvfrossen fruktis (slush) som spises/drikkes med sugerør/skje. Produktet lages i en is-maskin (slush-maskin) der konsentratet sammen med vann fryses slik at det dannes en halvfrossen masse bestående av små iskrystaller med fruktsmak. Plettbåndfly. Plettbåndfly ("Noctua orbona") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Hordaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 45 mm), ganske kraftig nattfly, brunt med gule bakvinger. Som andre båndfly legger den vingene tett sammen over ryggen når den hviler og virker ganske smal. Den ligner mest på variabelt båndfly ("Noctua comes"), men skiller seg fra denne på at den har en svart flekk nær vingespissen. Kroppen og forvingen er gulbrun eller rødbrun. Forvingen har mørke, lyskantede nyre- og ringmerker og en liten, svart flekk nær vingespissen, ellers vanligvis uten tydelige tegninger. Bakvingen er gul med et bredt, svart tverrbånd langs yterkanten. Litt foran midten er det en nokså stor, kommaformet, svart flekk. Levevis. Larvene lever på ulike gras og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Afrika og i hele Europa, og i Asia østover til Irak og Turkmenistan. Den er også rapportert fra Afghanistan og det nordlige India, men dette er mer usikkert. I Norge er den funnet spredt nord til Hordaland. Variabelt båndfly. Variabelt båndfly ("Noctua comes") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 39 – 46 mm), gråbrunt eller gulbrunt nattfly med gule bakvinger. Som hos vanlig båndfly ("Noctua pronuba") er forvingen sterkt variabel i fargen. Den nærmest lignende arten er plettbåndfly ("Noctua orbona"), fra denne skiller den seg ved at den mangler en svart flekk nær spissen av forvingen, og at den mørke flekken i bakvingen er mindre og smalere. Forvingen er gråbrun eller gulbrun, med sterkt varierende mønster, men nesten alltid med tydelige, mørke nyre- og ringmerker. Ellers kan vingen være ensfarget brun, eller ha mer eller mindre klare tegninger. Den har ikke noen svart flekk ved vingespissen. Bakvingen er gul, gjerne noe blekere enn hos andre båndfly, med et bredt, svart tverrbånd litt ineffor ytterkanten og en smal, kommaformet, svart flekk litt foran midten. Larven er lyst gråbrun med en mørkere sidestripe. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike miljøer, og larvene kan leve på en lang rekke ulike trær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa, i Midtøsten, Nord-Afrika og Asia øst til Iran. Dessuten er den innført til Nord-Amerika, der den har spredt seg over store deler av kontinentet. I Norge er den vanlig nord til Sør-Trøndelag, men ikke så tallrik som vanlig båndfly. Ronny Hansen. Ronny Hansen (født 19. august 1970, i Fredrikstad) er en mangeårig leder av Støttekomiteen for Vest-Sahara (SKVS), tidligere leder av SAIH i perioden 1997–1998 og tidligere generalsekretær i Afghanistankomiteen i Norge (AIN). Hansen var én av de fire opprinnelige grunnleggerne av SKVS i 1993. Han har siden den tid vært inn og ut av komiteen. Hansen har tidligere arbeidet i Flyktninghjelpen, og arbeider nå i Regnskogfondet. Breibåndfly. Breibåndfly ("Noctua fimbriata") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne store og karakteristiske arten er funnet nord til Rogaland i Norge. Utseende. Et stort (vingespenn 53 – 60 mm), kraftig, livlig farget nattfly. Den virker renere i fargene enn andre båndfly. Den er samme størrelsen som vanlig båndfly ("Noctua pronuba"), men skilles lett fra denne på bakvingens brede svarte tverrbånd. Forkroppen og forvingen er ofte lysgrå med et oransje skjær, men kan også være ganske mørke, sjokoladebrune. I så fall er vingens ytre del vanligvis lysere. Forvingen har lyskantede nyre- og ringmerker og en lys, krummet ytre mellomlinje ca. 2/3 ut i vingen. Langs ytterkanten går det en smal, lys bølgelinje. Bakvingen er guloransje med et bredt, svart tverrbånd som opptar omtrent halve vingebredden. Den har ikke noen mørk flekk i midten. Larven er lyst kanelbrun med runde, mørke flekker på sidene. Levevis. Breibåndflyet finnes helst i løvskog, men kan også forekomme andre steder. Larven kan finnes på ulike løvtrær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa og det nordlige Asia østover til Turkmenistan og Novosibirsk-området i Russland. I Norge finnes breibåndflyet bare langs sørkysten vestover til Rogaland. Fiolett båndfly. Fiolett båndfly ("Noctua janthe") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne karakteristiske arten er funnet nord til Hordaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 47 mm), kraftig, broket farget nattfly. Arten kjennes på at bakvingene har nokså brede, svarte tverrbånd og er mørke ved roten. Hodet er lysbrunt, forkroppen (thorax) mørkt brungrå med et skarpt definert, lysbrunt område foran. Forvingen er gråbrun, gjerne med et fiolett eller noen ganger blålig skjær. Den innerste delen er temmelig mørk, den ytterste noe lysere, de to områdene er skilt av en S-formet ytre mellomlinje. Nyre- og ringmerkene er lyskantede men ofte vanskelige å se. Nær vingespissen på framkanten er det en trekantet, brunrød flekk, noen ganger er store deler av vingeframkanten brunrød. Bakvingen er gul med et bredt, svart tverrbånd litt innenfor ytterkanten og et brunsvart område ved roten. Levevis. Den finnes i skogkanter, hekker og hager. Larvene lever på ulike trær, busker og urter. De voksne somerfuglene flyr om natten i juli – september. De kommer gjerne til lys og besøker også blomster. Utbredelse. Fiolett båndfly er utbredt i Nord-Afrika og Vest-Europa. I Norge finnes den bare i de sørligste landsdelene nord til Hordaland. Brunt båndfly. Brunt båndfly ("Noctua interjecta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Aust-Agder i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31 – 34 mm), kraftig, brunlig nattfly med gule bakvinger. Den kjennes fra andre båndfly på den lille størrelsen, forvingens nesten helt manglende tegninger, bakvingens brede tverrbånd og lille midtflekk. Forkroppen og forvingen er gulbrune eller rødbrune. Forvingen har fire, noe utydelige, mørkere tverrlinjer, ellers nesten ingen tegninger. Nyre- og ringmerkene er oftest knapt synlige. Bakvingen er gul med et forholdsvis bredt, svart tverrbånd litt innenfor ytterkanten, litt foran midten av vingen er det en liten og smal, mørk flekk. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike habitater. Larvene lever på ulike gras, urter og busker. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. I Norge ble den først funnet i Aust-Agder i 2003. Sør-Afrika under Sommer-OL 1912. Sør-Afrika under Sommer-OL 1912. 21 sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok i seks sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Sør-Afrika kom på sjuende plass med medaljefordelingen fire gull- to sølvmedaljer. J. Ludwig Mowinckels rederi. A/S J. Ludwig Mowinckels Rederi er et Bergens-rederi, med hovedkontorer på Bradbenken, som idag råder over åtte tankskip og har seks nybygninger. Rederiet ble grunnlagt i 1898 av den senere norske statsminister Johan Ludwig Mowinckel. Det eies idag privat av to stiftelser. Burzum (demo). "Burzum" er den tredje demoen til Burzum. Bergen sjøflyplass, Sandviken. Bergen sjøflyplass, Sandviken er en sjøflyplass for Bergen. Sjøflyplassen ligger i Sandviken, på Kristiansholm ved Byfjorden ved Bergen sentrum. Operatøren er Fonnafly. Banedekket er asfalt. Flyplassen ligger på en holme som tidligere ikke var forbundet med fastlandet. Her har det tidligere vært flere branner. Demo II (Burzum-demo). "Demo II" er den andre demoen til Burzum. Demo I (Burzum-demo). "Demo I" er den første demoen til Burzum. Traversay Islands. Traversay Islands er en gruppe ubebodde øyer i den nordlige delen av Sør-Sandwichøyene. Øyene administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Traversay Islands består av øyene Zavodovski, Leskov og Visokoi. Øyene ble oppdaget i 1819 av en russisk ekspedisjon under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen, som oppkalte dem etter markien av Traversay, Jean Baptiste Prevost de Sansac (1754–1831). Bjørg Tosterud. Bjørg Tosterud (født 15. august 1943 på Modum i Buskerud) er universitetslektor i latin ved Universitetet i Oslo. Hun er oversetter, grammatikkbokforfatter og dessuten en viktig aktør innenfor de siste revideringer av Rektorordboken, standardverket innenfor norsk latinsk filologi. Hun har undervist som latinlærer på Oslo Katedralskole, men jobber i dag på Universitet i Oslo, og underviser i alt fra innføringskurs til masteremner. Oversettelser. Jacobus de Voragine erkebiskop av Genova; Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek (Utgiver); Det Norske akademi for sprog og litteratur (Utgiver); m.fl. (2008) Paulus Diaconus; Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek (Utgiver); Det Norske akademi for sprog og litteratur (Utgiver); m.fl. (2003) Jens Nilssøn; Egil Kraggerud (Redaktør); Mette Heuch Berg (Oversetter); m.fl. (2004) Ordbok og grammatikk. av Egil Kraggerud / Bjørg Tosterud / Jan Johanssen / M. Nygaard / Emil Schreiner (1998) Samson Eitrem; Bjørg Tosterud Danielsen (Redaktør); Egil Kraggerud (Redaktør) (1996) Brigade Combat Team. Brigade Combat Team (BCT) er den minste deployerbare manøveravdelingen i den amerikanske hæren, og har nok støttelementer, som forsyningstjenester og artilleri, til at den kan operere uavhengig av den overliggende divisjonen. En består av en mobil brigade av en bestemt våpenart med tilknyttede støttefunksjoner som logistikk, artilleri og annen støtte. De kommanderes som regel av en oberst (O-6), i noen sjeldne tilfeller vil de bli kommandert av en brigader. BCTene inneholder organisk artilleristøtte, som tidligere ble mottatt fra divisjonsartilleriet (DIVARTY). For tiden er den amerikanske hæren igang med å konvertere sine brigader i det nye Brigade Combat Team-programmet. I dette programmet vil divisjoner som vanligvis ikke deployerer enkelte brigader på grunn av manglende integrert støtte (såsom 1st Armored Division, 25th Infantry Division osv.) har blitt restrukturert, hvilket gir dem muligheten til å deployere en eller flere BCT'er overalt i verden. Disse BCT'ene vil kunne stå på egne ben akkurat som en mini-divisjon, men soldatene tilordnet en BCT skal tjenestegjøre i sin enhet i 3 år. Dette er ment å fremme beredskap og forbedre samholdet i enheten. The Runaways. The Runaways var et amerikansk jenteband med tenåringer som spilte på 1970-tallet. Bandet turnerte USA og Japan, men spilte også konserter i Storbritannia, Sverige, Finland, Norge, Belgia, Frankrike, Nederland, Sveits og Tyskland. Selv om bandet var suksessfullt, holdt det på kun i kort tid, fra 1975 til 1979. Bandets styrke var gitaristene, råheten på rytmegitaren til Joan Jett og soloene til gitartalentet Lita Ford. Stilen var en blanding av glamrock, heavy metal og punk rock. Bandet var det første rene jenteband innen rock som hadde hits, musikkalbum som solgte til platina, internasjonal turne, og oppnådde berømthet. David D. McKiernan. David D. McKiernan (født 11. desember 1950) er en general i United States Army og siden juni 2008 øverstbefalende for International Security Assistance Force i Afghanistan (ISAF). Siden oktober 2008 er han også sjefen for den nyopprettede kommandoen U.S. Forces Afghanistan (USFOR-A), som har kommandoen over alle amerikanske tropper som ikke opererer under ISAF-mandatet. Tidligere var han fra desember 2005 til mai 2008 sjefen for den Syvende armé (Seventh Army) i Europa. Fra 2002 til 2004 var han sjefen for Coalition Forces Land Component Command (CFLCC), hvor han hadde ansvaret for koalisjonens bakkestyrker i invasjonen av Irak i 2003. Fredrik Risp. Lars Fredrik Risp (født 15. desember 1980 i Lysekil) er en svensk fotballspiller som sesongen 2009 er på utlån hos Stabæk Fotball. Risp er midstopper og har to A-landskamper og 1 A-landslagsmål for. Karriere. Risp startet sin karriere i sin lokale fotballklubben Lysekils FF. Etter et kortere besøk i det italienske laget Chievo Verona, ble han hentet av IFK Göteborg. Risp fortsatte sin karriere i tyriske Gençlerbirligi SK i 2005, der han i sesongen 2005-2006 ble kåret til årets spiller på laget hjemmeside. I 2007 gikk turen videre til tyrkiske Trabzonspor sammen med lagkameraten Ayman Adelaziz. Året etter gikk han videre til en tredje tyrkisk klubb, Ankaraspor. I 2009 gikk på lån til Stabæk Fotball, blant annet for å erstatte en skadet Pontus Segerstöm. Stabæk har sikret seg opsjon på kjøp. Congo (film). "Congo" er en amerikansk action og eventyrfilm fra 1995 regissert av Frank Marshall. Hovedrollene spilles av Dylan Walsh, Laura Linney, Tim Curry, Ernie Hudson, Adewale Akinnuoye-Agbaje, Grant Heslov og Joe Don Baker. Filmen er basert på Michael Crichtons roman "Congo" fra 1980. "Congo" kan beskrives som en eventyrfilm fra Afrikas indre med et slags økologisk budskap. Den fikk dårlig mottakelse av kritikerne, men ble til tross for det en kommersiell suksess. Den havnet på 16-plass over de meste innbringende filmene i USA i 1995 og spilte inn over 150 millioner dollar på verdensbasis. Handling. Det profittgrådige multimedie-konsernet TraviCom har kastet sine øyne på en øde del av Kongo, hvor det skal finnes en ekstra hardfør type diamanter, ideelle til laserstrålemaskiner. Selskapet sender en ekspedisjon til det mystiske stedet som ledes av Karen Ross (Laura Linney). Med på samme ekspedisjon er også Dr. Peter Elliot, som har som oppdrag å returnere gorillaen Amy til sitt fødested. Den rumenske eventyrer og diamantelskeren dr. Homolka blir ved en tilfeldighet også med på ekspedisjonen, og han er på utkikk etter den legendariske kong Salomos by. Etter en farefull ferd kommer de til en plass der menneskelig grådighet og naturlovene har gått beserk. De oppdager den hemmelige byen Zinj, og finner ut at i Congo er menneskene den arten som holder på å dø ut. I tillegg til de ettertraktede diamantene viser ruinene seg å være bebodd av en særdeles aggressiv rase med gorillaer. Filmanmelderne og seerne. De amerikanske anmelderne gav den forholdsvis dårlig omtale, og filmen har bare oppnådd 22% på Rotten Tomatoes (oktober 2008). Den kjente filmkritikeren Roger Ebert gav den imidlertid brukbar omtale. Til tross for lunken mottakelse ble filmen en publikumssuksess og innbrakte over $81 millioner på amerikanske kinoer alene, og over $152 millioner på verdensbasis. Priser og nominasjoner. "Congo" ble nominert i syv kategorier ved Razzie Awards i 1996, blant annet verste film og verste regissør. Jerry Goldsmith ble i 1996 tildelt en BMI Film Music Award for filmmusikken, mens Ernie Hudson ble tildelt en Universe Reader's Choice Award i 1995 for beste birolle. Filmen ble nominert til tre Saturn Awards i 1996 i kategoriene beste film, beste regissør og beste spesial effekter. Den ble samme år nominert til en Blimp Award ved Kids' Choice Awards, USA i kategorien «Favorite Animal Star». I Norge. Filmen fikk terningkast fire av "Dagbladets" anmelder, mens "VG"s anmelder gav den terningkast 1 og beskrev den som «dill-dall». Aura Noir. Aura Noir er et norsk black og thrash metal band fra Oslo. Bandet er kraftig inspirert av thrash metal band som Slayer, Sodom og Kreator, noe som blant annet fremkommer ved at flere av deres låter har blitt dedikert til bandene. Låttekstene deres omhandler blasfemi og død. Historie. Bandet ble formet i 1993 av Carl-Michael «Aggressor» Eide og Ole Jørgen «Apollyon» Moe. De utgav to demoer før de slapp EPen "Dreams Like Deserts" i 1995. I 1996 ble gitaristen Rune «Blasphemer» Eriksen medlem. Sammen gav de tre ut debutalbumet "Black Thrash Attack" i 1996. I 2004 var bandet de første til å bli signert av plateselskapet Tyrant Syndicate Productions, et datterselskap av Peaceville Records drevet av Ted «Nocturno Culto» Skjellum og Fenriz (begge fra Darkthrone). Bandet slapp så sitt tredje studioalbum, "The Merciless", med gjesteartistene Roger Rasmussen og Fenriz, begge som vokalister. Bandet hadde en pause sent i mars 2005 grunnet at «Aggressor» hadde vært i en ulykke der han skal ha falt ti meter fra et vindu. I mars 2006 offentliggjorde «Aggressor» på radioprogrammet Tinitus at han ville komme til å sitte i en rullestol resten av livet. Til tross for denne motgangen fortsatte bandet å spille inn nytt materiale som tilslutt resulterte i deres fjerde studioalbum "Hades Rise" i 2008. Konserter og festivaler. Aura Noir har opptråd på flere kjente festivaler. Deriblant var de på Inferno 2005, Hole in the Sky 2004 og 2001. Dunk. En dunk, som oftest kalt slam dunk i engelskspråklige land, er et av de mest kjente uttrykkene i basketball, og det enkleste skuddet å score for en spiller som har kvalifikasjonene som trengs. En dunk utføres ved at en spiller hopper opp over kurven, med ballen i hendene, for så å kaste ballen nedover i kurven. En dunk regnes som et vanlig skudd fra banen der to poeng blir gitt dersom skuddet er vellykket. Den første personen som brukte uttrykket slam dunk var Los Angeles Lakers-kommentatoren Chick Hearn. Før det var en slam dunk kjent som et dunkskudd eller, på engelsk, et dunk shot. En slam dunk er det skuddet i basketball der det er høyest sannsynlighet for å treffe. I tillegg vekker en dunk stor oppmerksomhet blant publikum. En dunk går oftest under dette navnet, men det finnes også andre begreper i tillegg til dette og slam dunk som brukes, spesielt i engelsktalende land: «Jam», «stuff», «flush», «cram», «spike» og «throw down». Dunking foregår også som ren underholdning utenom basketballkamper, da særlig i slam dunk-konkurranser. Den mest kjente av disse konkurransene er NBA Slam Dunk Contest som foregår under NBA All-Star Weekend. Triks. Det er mulig å gjøre forskjellige triks i luften og på bakken før en dunk. Vi har for eksempel en alley-oop. Under en slik dunk sendes ballen først av en medspiller av dunkeren før han tar tak i den i luften og dunker. I tillegg kan en god dunker gjerne ta triks. På bakken kan spilleren enten hoppe med et eller to bein. Det regnes som vanskeligst å hoppe med to ben da spilleren ikke kommer så høyt opp i luften. Spilleren kan også bestemme seg for å spinne opptil 180 grader på bakken før dunken. I luften kan man da velge å spinne videre til 360 grader eller mer, avhengig av hvor atletisk dunkeren er. De mest atletiske spillerene hopper disse 360 gradene uten å snu 180 grader på bakken først. I tillegg til slike spinninger i luften kan en spiller ta en «tomahawk», som innebærer at spilleren kaster ballen hardt ned i kurven etter den har vært bak hodet hans, en «windmill», som innebærer at ballen går i en sirkel ned til spillerens hofte for å så bringes opp igjen til en dunk mens spilleren er i luften, eller et kast under beinet med ballen før den dunkes. Til slutt har spilleren et valg om å avslutte dunken med en eller to hender, avhengig av hvor atletisk han er. Det er vanskeligst å fullføre en tohåndsdunk da spilleren i slike tilfeller må være høyere oppe i luften. De noen av de aller vanskeligste dunkene innebærer en 360-graders rotasjon med en windmill eller en tomahawk som ender med to hender, men dette er svært sjeldent tilskuere får oppleve i kamp. Regel om dunking. I NCAA var det ikke lov å dunke fra år 1967 til år 1976. Mange har sett på dette som kjennetegnet til dominansen som Lew Alcindor hadde under hele hans NCAA-karriere. Noen ganger blir denne regelen om at dunking ikke var lov kalt «Lew Alcindor-regelen». Buksevann. Buksevann ble brukt som uoffisiell avstraffelse for ikke-speiderlig adferd, den tid speideruniformen var med korte bukser. «Synderen» ble da holdt med bena opp, mens en passende mengde vann ble helt ned i buksene. Dette ble regnet som så fryktelig at det sjelden ble noe mere enn rykter om at det visstnok hadde skjedd med den og den. Skikken opphørte omtrent i 1950-årene, da olabukser ble mere vanlige. Agricola (bok). Agricola (latin "De vita et moribus Iulii Agricolae", «Om livet og karakteren til Julius Agricola») er en bok av den romerske historikeren Gaius Cornelius Tacitus, skrevet ca år 98, og som forteller om livet til hans svigerfar Gnaeus Julius Agricola, en eminent romersk general. Boken dekker også, i korthet, geografi og etnografi i romersk Britannia. Som i Tacitus’ andre bok, "Germania", kontrasterer forfatteren friheten til de innfødte britonerne opp mot korrupsjonen og tyranniet i Romerriket. Boken inneholder også veltalende og ondskapsfulle polemikker mot Romas griskhet og grådighet. Etter at keiser Domitian ble myrdet i år 96 og midt i denne forutsigbare uroen i regimeskiftet fant Tacitus nyfunnet frihet til å utgi sin bok om svigerfaren, hans første historiske verk. I løpet av regimet til Domitian hadde Agricola, en trofast soldat for keiserdømmet, vært den viktigste general som var involvert i erobringen av den største delen av Britannia. Den stolte tonen i boken gjenkaller stilen til "laudationes funebres" (gravtalene). Et kort sammendrag av karrieren til Agricola før hans misjon i Britannia er fulgt av en fortelling av erobringen av øya. Det er en geografisk og etnologisk digresjon som ikke bare tar referater og minner om Agricola, men også fra "De Bello Gallico" ("Gallerkrigen") av Julius Cæsar. Innholdet er så variert at den går hinsides begrensningene av enkelt biografi, men fortellingen, uansett form, tjener til å opphøye biografiens hovedperson. Tacitus forherliger sin svigerfars karakter ved å vise hvordan – som guvernør av romerske Britannia og kommandant av hæren – tjener statens saker med troskap, ærlighet og kompetanse, selv under styret til den forhatte keiser Domitian. Kritikk av Domitian og hans spionerende og undertrykkende regime kommer i forgrunnen ved verkets konklusjon. Agricola forblir ukorrupt, og i unåde under Domitian dør han uten å søke ære i skrytende martyrium. Tacitus fordømmer stoikernes selvmord ved at de ikke tjente staten. Tacitus kommer ikke med noe klart standpunkt om Agricolas død var av naturlige årsaker eller på ordre fra Domitian, skjønt han sier at det gikk rykter i Roma om at Agricola ble forgiftet på keiserens ordre. For Tacitus synes Agricola å tjene som et eksempel, selv under et despoti, på at det var mulig å opptre korrekt, unngå å bli servil eller gå i fånyttes opposisjon. Verket kan bli lest som et forsvarsskrift for store deler av den herskende klasse: mennesker som hadde samarbeidet med Flavianfamilien og hadde gitt velbegrunnete bidrag i lovarbeidet, til provinsstyret, til å øke rikets størrelse og som hadde forsvart dets grenser. På den annen side, verket kan også ha vært en bønn til de nylig reinstituerte stoikerne om ikke å plage og motsette seg det nye styret i en tid med mye uro. Verket har en sterk antidispotisk tone. Tacitus setter Domitians despoti opp mot Agricolas fortjenester: en offiser som ikke er korrupt og var en stor kommandant som fortreffelig passer modellen "mos maiorum" («forfedrenes sedvane», den antatt overlegne moral fra tidligere tid). Forfatteren impliserer at keiserdømmet skal bli akseptert som et nødvendig onde, og den enkelte skal beholde sin egen verdighet uten å sammenblande sitt eget ansvar med ansvaret til en tyrann som Domitian. Man kan være en ærlig og samvittighetsfull offiser, gjøre sitt arbeid med verdighet og i samarbeid med regimet, opprettholde rikets interesser, og endelig vente for de bedre tider når en forfatter er i stand til å skrive i frihet. Agricola blander ulike sjangrer. Det er en elegi som endres til en biografi, en "laudatio funebris" (latin for prisende gravtale) blandet med historisk og etnografisk materiale. Av den grunn inneholder boken deler skrevet i forskjellige stiler. Exordium, talene og den avsluttende hyllesttalen viser en sterk påvirkning fra Cicero, antagelig avledet fra Tacitus' egen trening i retorikk. I de fortellende og etnografiske delene kan det ble sett to modeller for historisk stil: en tilsvarende Gaius Sallustius Crispus med uoverensstemmelser, arkaiske vendinger, paratakser, og nøkternhet; og en tilsvarende Titus Livius med en oratorisk stil som er omfattende, flytende, hypotaksisk og dramatisk. Langvannet (Nordmarka). Utstikt fra nordenden av Langvannet like ved bilveien og stendammen mot Elvann. Langvannet (372 moh) er en innsjø i Nordmarka beliggende dels i Nittedal og dels i Oslo. Første matstasjon i Holmenkollen skimaraton er lagt hit etter en relativt kraftig oppstigning fra Hakadal. Åmfoss bru. "Åmfoss bru" over Nidelva i Åmli sentrum. Åmfoss bru er ei steinbru i hvelvkonstruksjon over Nidelva. Brua ligger i Åmli sentrum i Åmli kommune i Aust-Agder. Den ble bygd i 1918, og har en lengde på 135 meter, med to spenn. Den er en del av fylkesvei 278. Åmfoss bru omtales som verneverdig i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Hammerstads gate (Oslo). Hammerstads gate er en gate på Majorstuen i Oslo. Den går i dag fra Industrigata til Gydas vei. Gaten ble i 1879 oppkalt etter stortingsmann og gårdbruker Ole Larsen Hammerstad (1817-1873) som var fra Østre Toten. Husrekken 1-11 er leiegårder fra 1880-1890 årene som ble solgt fra Balkeby. Den gamle trehusbebyggelsen som stod der brant i 1879. Nr 7 var fra 1887 Arbeidshjem for blinde, senere barnehjem. Kart fra 1881 viser at gatens navn var Hammerstads Gade og var så sent som i 1896 anlagt og bebygd kun fra Industrigata til Schultz' gate, dvs ett kvartal. Hammerstads gate 12. Hammerstads gate 12 ble tegnet av arkitekt MNAF (nå MNAL) Arne Enger i 1921 (-1924) og byggeanmeldt i Kristiania 1923. Bygget ble ferdigstilt i 1925. I arkitektens tegninger er denne gården omtalt som Hammerstadsgaten. Bygningen er oppført i slemmet tegl med trebjelkelag og i en arkitektur påvirket av nasjonalromantiske strømninger. Enger tegnet på samme tid den tilliggende hjørnebygningen Jacob Aalls gate 27. Hammerstads gate ligger på den tidligere løkkeeiendommen Sorgenfri (eg. fra 1741) som lå mellom Majorstuen og Stensparken. Løkkeeiendommens endelige størrelse og navn er fra 1817, og den ble utskilt fra Nedre Blindern gård i 1856. Selve bebyggelsen på Sorgenfriløkken lå der der kvartalet syd for Hammerstadsgate 12 ligger, mellom Trudvangveien og Ole Vigs gate. Hammerstads gate 12 (gnr 215, bnr 86) ble opprettet som egen eiendom 2. mars 1918 og med et tomteareale på 1456,8 m2. Fra 1924 til 1984 var gården organisert som et aksjeselskap, A/S Hammerstads gate 12. Gården ble seksjonert som Sameiet Hammerstads gate 12 vinteren 1984. Gottfrid Svartholm. Per Gottfrid Svartholm Warg (født 17. oktober 1984; også kjent under aliaset Anakata) er en svensk IT-ekspert. Han er kjent som en av personene bak The Pirate Bay, og som eier av selskapet PRQ. Svartholm står bak tracker-programvaren Hypercube. Sammen med de andre Pirate Bay-bakmennene ble Svartholm stilt for retten i 2009 anklaget for medvirkning til brudd på opphavsrettslovgivningen. Ringstabekk stasjon. "Nye" Ringstabekk stasjon erstattet Gamle Ringstabekk stasjon og Tjernsrud stasjon i forbindelse med oppgraderingen av Kolsåsbanen til metrostandard. Stasjonen ligger mellom stasjonene den erstattet og ble åpnet 15. august 2011. Banen forbi stasjonen er en kombibane, hvor det går både T-bane og bybane (trikk), men på tross av dette vil kun T-banen stoppe på stasjonen. Grunnen til dette er at det ikke er plass til en ekstra plattform for trikken, og denne stopper kun på nabostasjonene Jar stasjon og Bekkestua stasjon i Bærum. Liste over kjente elever ved Firda videregående skole. Denne listen dekker kjente personer som er, eller har vært, elever ved Firda videregående skole, også under skolens tidligere navn, "Firda Gymnas". Kjente pedagoger ved Firda videregående skole. Denne listen dekker kjente personer som er, eller har vært, ansatt som pedagoger ved Firda videregående skole, også under skolens tidligere navn, "Firda Gymnas". Firda videregående skole Mari Rege. Mari Rege (født 1974) er en norsk professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger. Da hun fikk opprykk i 2009 ble hun den yngste professoren i økonomi i Norge. Rege tok dr.polit.-graden ved universitetet i Oslo i 2002. Deretter underviste hun ved universitetet før hun hadde en stilling som universitetslektor ("Assistant Professor") ved Case Western Reserve University i USA. Hun ble ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger i 2006, og fikk opprykk til professor i 2009. I 2007 ble hun av de 20 som fikk fireårsstipend som "Yngre fremragende forsker" av Norges forskningsråd. Rege var 2008-2009 medlem av det regjeringsoppnevnte Fordelingsutvalget, som analyserte årsaker til økonomiske forskjeller i befolkningen. Bukserolle. En bukserolle er innen opera og andre teaterforestillinger en mannlig rollefigur som spilles av en kvinne. Bukserollen utgjør en viktig del av teaterets historie og representerer også en historisk kjønnsproblematikk. Hatta. a>-tallet, med Hatta Fort "(Al-Husen)" i midten av bildet. Hatta er en by i De forente arabiske emirater, som ligger i Hattafjellene 128 km øst for Dubai. Byen har om lag 2 000 innbyggere. Den tilhører også formelt emiratet Dubai, men er plassert som en enklave omgitt av andre emirater. Byen har hatt beboelse i om lag 5 000 år, med tidlig jordbruk og handel over fjellpasset. Den er et festningspunkt med festningen "Al Husen", som er godt bevart. Byen ligger ved motorvei 44 som går fra Dubai og østover til Oman via Hatta. Den har et hotell, en brannstasjon, en politistasjon og et lite sykehus. I det åpne friluftsmuseet "Hatta Heritage Village" kan besøkende se tradisjonelle, arabiske bolighus, skoler og landbruksbygninger rundt "Al Husen"-fortet, som er fra 1800-tallet. Rundt fortet ligger to militære utkikkstårn på to høyder. Fortet var sete for en lokal høvding som kontrollerte fjellpasset og meklet i klanstrid og avgjorde lokale tvister. "Juma"-moskeen er fra 1780. Petr Chelčický. Petr Chelčický (ca. 1390 – ca. 1460) var en kristen og politisk leder og forfatter i det 15. århundres Bøhmen i perioden 1420-60. Chelčický's bakgrunn. Petr Chelčický antas å ha blitt født syd i Bøhmen rundt 1390, selv om en teori setter hans fødsel til så tidlig som 1374. Veldig lite er kjent om hans personlige historie. Forskjellige historikere har kalt ham en livegen, en uavhengig bonde, godseier, en adelsmann, skomaker, en prest, og en valdenser. Ved en anledning kalte Chelčický seg selv jordarbeider, med denne beskrivelsen stemmer dårlig med hans evne til å leve i Praha fra 1419-1421, hans elementærkunnskaper i latin, og den tid han var i stand til å bruke på litterære, politiske og religiøse formål. Det er sikkert at han var uvanlig lese- og skrivekyndig til å være en middelaldermann uten vanlig akademisk utdannelse. Etter 1421 levde og dyrket han jorden i sin fødelandsby Chelčice nær Vodňany. Han produserte 56 kjente verk, men flesteparten forble upubliserte og utilgjengelige bortsett fra originalmanuskriptene. Hans tenkning var påvirket av Tomáš Štítný ze Štítného, John Wycliffe, Jan Hus, og den valdensiske tradisjonen. Han døde rundt 1460. Chelčický's lære. Petr Chelčický's lære inkluderer idèer senere adoptert av Den mähriske kirke, Anabaptister, Kvekerne og Baptistene. Han var den første pasifistforfatter i renessansen, og var nesten 100 år forut for Erasmus og Menno Simons. Kirke og stat. Chelčický kalte Paven og keiseren (kirke og staten) “hvaler som har revet i stykker troens nett”, fordi de etablerte kirken som overhode for et sekulært imperie. Chelčický trodde at kristne skulle følge kjærlighetens lov, og de skulle ikke tvinges av staten til å gjøre det. Han lærte at troende ikke skulle akseptere verdslig øvrighet, eller appellere til dets autoritet, og for sanne troende å ta del i verdslig øvrighet var syndig. Han argumenterte med at dødsstraff og andre former for voldelig straff var galt. Hans oppfatninger av verdslig øvrighet samsvarer med lignende kristne anarkistprinsipper hos Leo Tolstoj. Tolstoj priste Chelčický’s arbeider i sin bok Царство Божие внутри вас (Guds kongerike inni deg) som kom ut i 1894. Bokens tittel henspiller på Lukas 17:21. "Mennesket som adlyder Gud trenger ingen annen autoritet (over ham)" — Petr Chelčický Ikkevold og krig. Så tidlige som i 1420 lærte Chelčický at vold ikke skulle brukes i religiøse saker. Chelčický brukte lignelsen med klinten og hveten (Matteus 13:24-30) for å vise at både syndere og hellige skulle tillates å leve sammen inntil høsten. Han lærte at det var synd å drepe de syndige, og at kristne skulle nekte militærtjeneste. Han argumenterte med at dersom de fattige nektet ville adelskapet ikke ha noen som kunne krige for dem. Chelčický lærte at ingen menneskelige makt kunne tilintetgjøre ondskapen, og at kristne skulle akseptere forfølgelse uten å ta igjen. Han var også motstander av defensiv krig. Han var overbevist om at eksemplene til Jesus og Evangeliet var eksempler på fred. Eiendomsfelleskap. Chelčický var en kommunist i den opprinnelige kristen betydning, og lærte at det måtte være fullstendig likhet i den kristne menighet. Han sa at det ikke skulle være noen rike og fattige, siden de kristne oppgav all eiendom og status. Han fastholdt at kristne kunne støte ut onde mennesker fra deres menighet, men skulle ikke tvinge dem til å være gode. Han trodde på likhet, men at staten ikke skulle tvinge det på samfunnet, og gikk så langt som til å påstå at sosial ulikhet var en skapelse av staten, og oppstod og falt med den. I følge Kautsky i "Communism in Central Europe in the Time of the Reformation", var den første opprinnelige organiseringen av De bøhmiske brødre var ikke klar i det hele tatt, siden de senere brødrene skammet seg over deres opprinnelige kommunistiske opprinnelse, og forsøkte å skjule den på alle mulige måter. Noen av Chelčický's ytringer indikerer at han trodde kun fattige kunne være sanne kristne. Alle troendes presteskap. Chelčický kritiserte bruken av makt i trossaker. Han lærte at kristne skulle kjempe for rettferdiggjørelse av sin egen frie vilje, at de ikke skulle tvinge andre til å være gode, fromhet skulle være frivillig. Han trodde at kristne måte elske Gud og sine naboer, og at det var måten å omvende mennesker på heller enn med tvang. Han fastholdt at alle typer av tvang var av det onde, og at kristne ikke skulle delta i politiske maktkamper. Chelčický's forfatterskap. "Åndelig krig", skrevet i 1421, var hans første større verk. I det argumenterer Chelčický med at Taboritene hadde tatt del i vold gjennom djevelens bedrageri og verdens lyst. Han kritiserer også chiliaistene, motsetter seg krig, og bemerker at forpliktelsen til skyldner gav makt over debitoren. I "Om det tredelte samfunn" kritiserer Chelčický adelskapet, presteskapet og middelklassen. I den beskriver ham hvordan de undertrykker vanlige folk og behandler dem "som om de var dyr". Han mest omfattende verk, skrevet i 1443 og et av hans siste, var "Troens nett". I det viser han hvordan Jesu apostler behandlet alle mennesker som likeverdige, og betraktet Kristus som det eneste hode. Det var i denne boken han argumenterte med at keiseren og paven var to store hvaler som ødela troens nett. I boken er det også inkludert omfangsrike kommentarer til Konsilet i Basel (1431–1449). Chelčický's innflytelse. Chelčický har blitt kalt "den fremste tenkeren i det 15. århundres Tsjekkiske Husittreformasjonsbevegelse". Han var helt sikkert en innflytelsesrik tenker blant De bøhmiske brødre i sin tid. Etter hans tid er hans innflytelse sett i Den mähriske kirke ("Unitas Fratrum"), De bøhmiske brødre ("Jednota Bratrská"), og også blant Baptistene i Tsjekkia (Bratrská jednota baptistů), Viktige likheter kan også ses blant Anabaptistene, og i den engelske baptistbevegelsen, selv om det ikke er bevist noen direkte kontakt. Han la vekt på Det nye testamentet som den endelige kilden til å kjenne Guds vilje. Han mente det kun fantes to sakramenter: Dåpen og Nattverden. Han oppfordret folk til å lese og tolke Bibelen på egenhånd. Chelčický's verk, spesielt "Troens nett", hadde innflytelse på Leo Tolstoj og er referert til i hans bok "Guds kongerike inni deg". "Hvem som ikke er av Gud kan sannelig ikke nyte eller tåle alt som hører til Gud, bortsett fra voldsmannen som urettmessig nyter det som ikke er hans eget. " — Petr Chelčický Yohan (navn). Yohan er en fransk variant av mannsnavnet "Johan", som har opprinnelse i hebraiske "Yochanan" og betyr «Gud er nådig». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Peik. "Peik" er brukt i finsk-svenske og norske folkeeventyr. "Peik" har finsk-svensk navnedag 8. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Riksvei 8 (Finland). Riksvei 8 (Finland) ("finsk: Valtatie 8") er en finsk riksvei som går mellom Limingo, litt sør for Uleåborg, og Åbo. Veiens lengde er 626 km, og den er del av europavei 8. Traséen følger for det meste kysten av Bottenviken. Mullah Dadullah. Mullah Dadullah eller Dadullah Akhund (Pashto: ملا دادالله آخوند) (c. 1966 – 12. mai 2007) var Talibans øverste militære leder indtil sin død i 2007. Han var etnisk pashtuner fra stammen Kakar i landsbyen Kalai-Kakaran i Oruzgan-provinsen i Afghanistan. Han hadde også et hjem i Alajilga, en grenselandsby i Kandahar-provinsen. Tidlig liv. Ikke mye er kjent om Dadullahs tidlige liv. Han ble såret som kriger i den antisovjetiske mujahedin-bevegelsen på 1980-tallet, med resultatet at han mistet sit ene ben. Han var medlem av Talibans 10-mann ledelse kommunestyre før den amerikansk-ledede invasjonen i 2001. Han var angivelig også en nær støttespiller til Mullah Omar. I 1999-2000 ledet han undertrykkelsen av hazarere i Bamiyan-provinsen. Når Taliban-regimet falt i desember 2001 flyktet han og unngikk dermed fangenskap av Nordalliansens styrker i Kunduz-provinsen. Lasso rundt fru Luna. "Lasso rundt fru Luna" er en roman av den norske forfatteren Agnar Mykle, utgitt i 1954. Handlingen foregår i tre tidsplan. Fra et nåtidstidspunkt ser hovedpersonen Ask Burlefot tilbake på sitt år som ung handelsskolebestyrer i en småby i Nord-Norge. Tilbakeblikk til oppvekst og gymnasår er det tredje tidsplanet. Litteraturhistorikeren Øystein Rottem karakteriserer romanen som en «dannelsesroman med omvendt fortegn»: den handler om oppbruddet og tilværelsen i det fremmede, men også om det umulige i å «vende hjem»; hovedpersonen har brent bruer og kommet til en bitter erkjennelse av sin annerledeshet. I oppfølgerromanen "Sangen om den røde rubin" (1956) følges hovedpersonen som student ved Norges Handelshøyskole. Begge romanene vakte betydelig oppsikt i samtiden, for sine direkte og a-moralske skildringer av seksualitet. EarthBound. "EarthBound", kjent i Japan som, er et rollespill utviklet av Ape og HAL Laboratory og gitt ut av Nintendo for Super Nintendo. Spillet er designet av Shigesato Itoi, spm også utviklet forgjengeren, "Mother", som bare ble gitt ut i Japan. Spillet kom i salg i Japan 27. august 1994, og i Nord-Amerika 1. juni 1995. Handling. Spillet starter en natt i Onnet, en liten by i Eageland. I et hus bor en 13 år gammel gutt ved navnet Ness som sover i sengen sin. Men han våkner etter at et metoritt har landet i bakketoppen i nærheten.Da Ness går opp bakken for å sjekke, blokkerer politiet veien, så går han hjem igjen. Senere blir Ness vekket av banking på døren. Det viser seg å være Pokey, som forteller at hans bror Picky har forsvunnet, han ber Ness bli med for å finne ham. Ness tar også med seg hunden King som blir med begge mot meteoren, men King løper vekk underveis. Øverst på bakken finner de Picky, som sov bak en busk. Han våkner og blir med Ness og de andre. Men da de skulle gå ned, hører Pokey en summing. Og når et lys kommer fra metoritten hører Ness den også. Da lyset forsvinner, kommer en bie som kan snakke. Den forteller Ness at den heter Buzz Buzz og er fra ti år i fremtiden, da hele verden er blitt ødelagt av en romvesen som heter Giygas. De eneste som kan beseire Giygas er tre gutter og en jente. Riksvei 1 (Finland). Riksvei 1 (Finland) ("finsk: Valtatie 1") er en finsk riksvei som går mellom Åbo og Helsingfors. Veiens lengde er 164 km, og den er del av europavei 18. Urban (navn). Urban er et mannsnavn dannet som en kortform av det romerske navnet "Urbanus", som betød «bybeboer» på latin. "Panu" og "Urpo" er vanlige finske kortformer av navnet. "Urban" har svensk og finsk-svensk navnedag 25. mai. "Urbanus" har dansk og "Urpo" har finsk navnedag samme dato. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Man on Wire. "Man on Wire" er en prisbelønnet britisk dokumentarfilm fra 2008 regissert av James Marsh. Filmen forteller historien om Philippe Petit som gikk på line mellom de to tvillingtårnene til World Trade Center i New York i 1974. Filmen er basert på Philippe Petits bok "To Reach the Clouds" som nylig har blitt sluppet i pocketutgave, omdøpt til "Man on Wire". Filmen presenterer sjeldne bilder og opptak av forberedelsene til hendelsen og stillbilder fra selve hendelsen, i tillegg til rekonstruerte scener (med Paul McGill i rollen som den unge Petit) og intervjuer med deltakerne fra 2007–2008, over 30 år etter hendelsen. I februar 2009 vant filmen en BAFTA-pris for enestående britisk film. Den vant også en Oscar for beste dokumentarfilm. Abs Breen. Richard Abidin «Abs» Breen (født 29. juni 1979) var en rapper i boybandet 5ive. Breen har også kommet med soloalbumet "Abstract Theory". I dag jobber han som produsent og DJ for flere kjente artister i Storbritannia. Abstract Theory. "Abstract Theory" er det første soloalbumet til Abs Breen. Albumet ble utgitt i 2003, og kom på en 28. plass på albumlisten i Storbritannia. Bruskganoider. a>" med ganoinskjell og armaktig brystfinne Bruskganoidene er en liten gruppe svært primitive beinfisker. Bruskganoidene oppsto i slutten av silur og representerte den første store radiasjonen av strålefinnede fisker. De er kjennetegnet av store, tunge beinskjell dekket med ganoin (derav navnet), et emaljeaktig stoff. Systematisk plassering. Bruksganoidene har gitt opphav til de øvrige strålefinnede fiskene i overgangen til devon. Hvorvidt det er størene eller bikirene som er nærmest beslektet med de resterende strålefinnefiskene er usikkert, og resultatet av analyser av slektskapsforholdet varierer med hvilke faktorer man vektlegger. Det er også mulig at de øvrige strålefinnefiskene har sitt opphav i en nå ukjent gruppe bruskganoider, og at de to nålevende gruppene av bruskganoider er hverandres nærmeste slektninger. Selv om de eldste fossilene vi kjenner av bruksganoider er fra trias, er det liten tvil om at grupper er langt eldre. Bruskganoidene med sine særegne bygningstrekk og store tunge skjell gir oss et glimt av devontidens fiskeliv, et vindu inn i en fjern fortid. Oslo Reptilpark. Oslo Reptilpark er en norsk dyrepark, og Norges eneste reptilpark. Den ligger i St. Olavs gate 2 i bydel St. Hanshaugen i Oslo sentrum. Parken flyttet fra Storgata 26 til nåværende adresse høsten 2007. Parken har åpent tirsdag til søndag klokken 10.00 til 18.00 og har over 80 dyr i utstilling. Peaceville Records. Peaceville Records er et britisk uavhengig heavy metal-plateselskap. Plateselskapet ble grunnlagt av Paul «Hammy» Halmshaw i 1987 i Cleckheaton. Selskapet signerte i starten punk-band. Paul Halmshaw styrte plateselskapet på fulltid først i 1988. Plateselskapet er kjent for å ha signert doom metal-band og crust punk-band i 1980-årene. På 1990-tallet signerte de; My Dying Bride, Anathema og Paradise Lost som alle ble svært suksessfulle band. I november 2006 ble det kjent at Paul Halmshaw og Lisa Halmshaw ville forlate plateselskapet og at Paul Groundwell ville ta over. UCSD Pascal. UCSD Pascal eller UCSD p-System var et portabelt operativsystem, som ble utviklet av "Institute for Information Systems" ved University of California, San Diego i 1978. Operativsystemet kunne kjøre på alle datidens mikrodatamaskiner, deriblant DEC PDP-11. IBM lanserte operativsystemet for den opprinnelige IBM-PC (sammen med PC-DOS og 86). IBM benyttet også UCSD p-System på den mikrodatamaskin-baserte datamaskinen "Displaywriter", som var spesiallaget for tekstbehandling. Operativsystemet var skrevet i en variant av programmeringsspråket Pascal, med trendsettende utvidelser av syntaksen til standard-Pascal. UCSD Pascals datatyper "Unit" og "String" påvirket trolig programmeringsspråket Ada. Enkelte innebygde funksjoner "(intrinsic functions)" akselrerte prosesseringen av strenger og søking gjennom tabeller; andre utvidelser av syntaksen gjorde det mulig for adminstratorer å kompilere operativsystemet med dets egen kompilator. Rettslære. Rettslære er et fag i den videregående skolen, ved Norges Handelshøyskole, Handelshøyskolen BI, og andre norske utdanningsinstitusjoner. Faget er et valgfritt programfag i den videregående opplæringen. Rettslære har som mål å gi kunnskap om og forståelse for rettsreglene slik de er nedfelt i lovene. Ifølge kunnskapsløftet skal studentene blant annet lære om lovene, hvordan det er bygd opp og hvordan det henger sammen med hvordan det internasjonale rettssamfunnet fungerer i praksis. Rettslære skal utvikle evnene til å tolke og bruke lovene både i privat sammenheng og i yrkeslivet, samtidig som det skal stimulere til refleksjon. Bergensprogrammet. Bergensprogrammet er et meget omfattende program for nye samferdselsprosjekter i Bergen, som omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveier, miljøprosjekt, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye veisamband. I perioden 2002–2015 skal det investeres for nær 5,3 milliarder kroner. Bergensprogrammet har som et overordnet mål å oppnå at kollektivtrafikk får en større del av persontransporten. Det er særlig fokusert på persontransporten mellom Bergen sentrum og de største boligkonsentrasjonene. I sentrum skal trafikken reduseres, og byutviklingen skal gi generelt mindre transportbehov. Miljøbelastningen fra trafikk og antallet trafikkulykker skal reduseres, og det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelveinett i Bergen. Det mest omfattende prosjektet er Bybanen hvor første delstrekning, sentrum–Nesttun, ble satt i drift i 2010. På sikt er det planlagt å bygge et banenett som dekker alle bydelene i Bergen. Riksvei 7 (Finland). Riksvei 7 (Finland) ("finsk: Valtatie 7") er en finsk riksvei som går mellom Helsingfors og grensen mot Russland ved Vaalimaa. Veiens lengde er 189 km, og den er del av europavei 18. Alternative veier. Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet. Danny Coralles. Danny Coralles er en ekstrem metal-gitarist fra USA. Han spilte for bandet Autopsy til det ble oppløst. Så startet han bandet Abscess sammen med Chris Reifert. De to har også laget musikkprosjetene The Ravenous, Eat My Fuk and Doomed. Coralles var også gjesteartist i det norske black metal-bandet Aura Noir i albumet "Hades Rise" i 2008. Ganoin. a> er blant fiskene som har ganoin i skjellene Ganoin er en substans som likner tannemalje, og som finnes som et hardt, nesten porselensaktig, iriserende overtrekk på skjell hos enkelte grupper av fisker. I motsetning til virkelig emalje, som ligger i et jevnet krystallinske lag, gror ganoin med store folder som gir stoffet en lagdelt struktur. De kjemiske hovedkomponentene er de samme som i emalje, men strukturen gjør at ganoin ikke er like hard og slitesterk som emalje. Til gjengjeld er den heller ikke like sprø. Ganoin skilles ut av lærhuden (som er den del av mesodermen), i motsetning til emalje som skilles ut av ytterhuden. Ganoin finnes som det ytterste laget i skjell hos bikirer og pansergjedder, og forekommer som en del av skjellene og tennene hos haier. Rushprint. RUSHPRINT er filmmagasinet for film- og kinolivet i Norge og Norden, samt den filminteresserte offentlighet. Magasinet følger de kreative aktørene foran og bak kamera som setter premissene for hva som lages av film, uavhengig om den vises på kino, video eller på web. Magasinet har også som mål å sette dagsorden i form av filmpolitiske og faglig orienterte debatter. Papirutgaven kommer ut annen hver måned, webutgaven oppdateres daglig med nyhetssaker, faste spaltister og blogg. Rushprint gir oss ut to internasjonale utgaver årlig på engelsk, New Norwegian Films, som distribueres på filmfestivalen i Berlin og i Cannes. Bladet eies av Norsk Filmforbund og Norske Film- og TV-produsenters forening og kommer ut 6 ganger i året. Rushprint er et av mange organisasjoner som holder til i Filmens hus i Oslo sentrum. Martin Bajčičák. Martin Bajčičák (født 12. juni 1976 i Dolný Kubín) er en slovakisk langrennsløper. Bajčičák debuterte i verdenscupen i 1995, og har én verdenscupseier. Den kom på 15 kilometer klassisk i Reit im Winkl i februar 2005. I VM-sammenheng har han en fjerdeplass fra 2005 som bestenotering, mens en åttendeplass fra 2006 er det beste han har oppnådd individuelt i de Olympiske leker. I junior-VM i 1996 tok han sølv på 10 kilometer klassisk og bronse på 30 kilometer fri teknikk. I tillegg er det verdt å nevne at han har fire topp 10-plasseringer fra fem-mila i Holmenkollen, den siste i 2010. Mythimna. Grasfly ("Mythimna" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet grasfly brukes også på arten vanlig grasfly ("Cerapteryx graminis"), som ikke ligner eller er nært beslektet med disse. Det er en artsrik slekt med over 400 beskrevne arter, 38 av disse forekommer i Europa. Utseende. Middelsstore (vingespenn 29 – 44 mm for de norske artene), kraftige nattfly, mer eller mindre brungule på farge. De er en ganske enhetlig gruppe, forvingene er grågule, brungule eller lyst rødbrune på farge, ofte uten tydelige tegninger. Hos mange arter er forvingens årer tydelig lysere enn resten av vingen. Bakvingene er hvit eller grå. Larvene er grå eller brunlige. Levevis. Disse artene kan påtreffes i mange ulike miljøer. Med få unntak lever larvene på ulike slags gras (Poaceae), de oppholder seg gjerne inne i stråene om dagen. De voksne sommerfuglene flyr om natten. Noen arter kan vandre lange avstander. Utbredelse. Denne slekten finnes på alle kontinenter bortsett fra Antarktis. Untitled (Aura Noir-demo). "Untitled" er den første demoen til det norske black metal bandet Aura Noir. Scenario. Scenario (flertall scenarier) er et begrep som stammer fra italiensk "Commedia dell'arte"-teatertradisjon. I skuespillsammenheng betyr det det manuskript brukt av instruktøren for teaterstykke eller film med fullstendig oversikt over handlingsgangen og de enkelte scener. Uttrykket har blitt tatt i bruk i økonomifaget, administrasjon, planlegging og forskning. Her betyr det en systematisk ordnet oversikt over tenkte begivenheter til å belyse fremtiden. Konsekvenser ved ulike valg i en beslutningsprosess eller endringer i markedet eller politiske forhold kan da belyses ved å utrede flere altenative scenarier, hvor hvert scenario består av én av flere handlingsalternativer. Et scenario skisserer mulige fremtidige handlingsplaner. Det er et planleggingsverktøy for å analysere og strukturere tanker om flere alternative utviklinger, oftest i fremtiden. Two Voices, one King. "Two Voices, one King" er den andre demoen til det norske black metal bandet Aura Noir. Dreams Like Deserts. "Dreams Like Deserts" er den første EP-en til det norske black metal bandet Aura Noir. Black Thrash Attack. "Black Thrash Attack" er debutalbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Studioalbumet ble gjennutgitt av Century Media i 1999. Alle låtene med unntak av spor 7, som er skrevet i samarbeid med Bjørn Dencker Gjerde, er skrevet av Aura Noir. Riksvei 9 (Finland). Riksvei 9 (Finland) ("finsk: Valtatie 9") er en finsk riksvei som går mellom Kuopio og Åbo. Veiens lengde er 454 km, og den er del av europavei 63. Egentliga Finland. R009 Terasekund. Terasekund er en SI-enhet for måling av tid. Et terasekund er lik 1012 sekunder eller 31 688 år, 279 døgn, 5 timer, 46 minutter og 17 sekunder. Eivind Bråstad Jensen. Eivind Bråstad Jensen (født 1946) er en norsk pedagog og forfatter. Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Tromsø med hovedfag i pedagogikk. Han arbeidet som lærer i grunnskolen før han kom til daværende Tromsø lærerhøgskole, hvor han også var undervisningsleder og rektor. Eivind Bråstad Jensen har også vært informasjonsdirektør ved Universitetet i Tromsø og utdanningsdirektør i Troms. Deep Tracts of Hell. "Deep Tracts of Hell" er det andre studioalbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Rune Eriksen var ikke med på dette albumet fordi han turnerte med det norske bandet Mayhem under innspillingen. Sverre Dæhli fra Audiopain tok derfor over gitarspillet i spor 2. Planula. En planula er det frittsvømmende larvestadiet til nesledyr. Larven har flimmerhår og er er avflatet og bilateralt symmetrisk. Planulaen utvikler seg enten direkte fra et befruktet egg fra hos stormaneter og noen småmaneter, eller fra en polypp som hos sjøanemoner. Hos mange stormaneter som lever i åpne vannmasser vil planulalarven metamorfosere direkte til en frittsvømmende liten versjon av det voksne dyret. Hos småmaneter, kystlevende stormaneter og sjøanemoner vil planulalarven slå seg ned på bunnen og vokse opp til en polypp. Hos stormaneter vil polyppen danne en strobila som lager nye maneter ved en form for knoppskyting, mens hos småmaneter og sjøanemoner vil den gro direkte opp til et voksent individ. Planulalarver hos stor- og småmaneter mangler planulalarven noen form for mage, og kan ikke ta til seg næring. Hos sjøanemonene har planulaen en mage og kan spise. Disse larveformene tilsvarer henholdsvis morula- og gastrulastadiene hos høyere dyr. Larvestadiet hos svamper likner en planula, men er ikke avflatet og mangler tosidig symmetri. Yoctosekund. Yoctosekund er den korteste SI-enheten for måling av tid. Et yoctosekund er lik 10−24 sekunder. Tidsenheten er så liten at den knapt har praktisk anvendelse i forskningen. Som en illustrasjon kan nevnes at lyset bruker 3 335 640 952 000 yoctosekunder på å tilbakelegge en millimeter. Svarttjernshøgda. Svarttjernshøgda (717 moh) er Nordmarkas høyeste topp. Svarttjernshødga ligger i Jevnaker kommune og er en av 5 topper i Nordmarka som er høyere enn 700 meter. De øvrige er:Helgehaugen, Oppkuven, Ringkollen og Lamannshaugen. På grunn av åsens langstrakte form er utsikten fra toppen ikke den beste, men det er et bygget et fint utsiktstårn som hjelper på utsikten. Åsryggen huser også Puttmyrene, Akerselvas kilde. Puttmyrene renner ned i Ølja som er første vann i Nordmarksvassdraget. Zeptosekund. Zeptosekund er den nest korteste SI-enheten for måling av tid. Et zeptosekund er lik 10−21 sekunder. Finn Thiesen. Finn Vilhelm Thiesen (født 4. august 1941) i Lyngby utenfor København er en dansk-norsk språkforsker, iranist og oversetter. Han var frem til 2008 førsteamanuensis i persisk språk ved Universitetet i Oslo. Thiesen snakker språkene urdu, hindi, persisk, tyrkisk, engelsk, tysk og fransk og behersker i tillegg et titalls andre språk. Han er spesialist i gammelgresk, middelpersisk og sanskrit. Finn Thiesen er en av de fremste kjennere av den persiske poeten Hafiz, og har skrevet en innledning til den norske utgaven "I vinens speil", utgitt i serien Verdens hellige skrifter 2010. Fra 1977 til 1979 studerte han persisk litteratur ved Universitetet i Teheran. Skjennungstua. Skjennungstua er et privat serveringsted beliggende sentralt mellom Sognsvann og Frognerseteren i søndre del av Nordmarka. Hytta er en av de eldste stuene i marka og ble opprinnelig satt opp av Skiforeningen i 1910. Skiforeningens ekstraordinære generalforsamling fikk 6. januar 1910 fullmakt til å bygge skistue på Skjennungsåsen. Byggebudsjettet lå på 18 000 kroner og omsetninger skulle balansere på kr. 1300,- pr. år. I 1952 ble stedet solgt til Gudbrandsdalslaget for 85 000 kroner. I skjøtet pålegges foreningen plikt til å holde stedet åpent for alminnelig servering. Skjennungstua AS ved bestyrerparet Hanne og Bjørn Stenen overtok i 1992 stedet etter å ha drevet det i 15 år på kontrakt. Bjørn Stenen solgte stedet i 2010 for 6.5 millioner kroner etter at hans hustru falt fra. Martinussen la inn bud i februar 2010, men ble først på høsten enige om pris for salget. Kommunen bød på et tidspunkt 5 millioner kroner for bygningene, men budet ble avslått. 7. januar 2011 overtok Petter Martinussen driften av Skjennungstua. Filmåret 1893. Filmåret 1893 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1893. Fødsler. Lillian Gish (* 14. oktober) Sverre Dæhli. Sverre Dæhli () er en norsk gitarist og vokalist som spiller for det norske thrash metal bandet Audiopain. Han har også vært gjeste-gitarist i studioalbumene "Deep Tracts of Hell" til Aura Noir og "Plaguewielder" til Darkthrone. Increased Damnation. "Increased Damnation" er det første samlealbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Albumet er sammensatt av de tidligere utgivelsene: "Black Thrash Attack", "Deep Tracts of Hell" og "Dreams Like Deserts". Spor 15 er det første sporet som ble innspilt av bandet. Vitaltour. Vitaltour er et privat reiseselskap som holder til i Osøyro i Os i Hordaland. Det ble opprinnelig startet som et lite selskap av Göran Nordström og Hans Parnefält. Etter at de hadde bodd mange år i Italia og på Kypros bestemte de seg for å starte Vitaltour. Hovedkontoret ligger i Osøyro, sør for Bergen. Chakra. De syv chakraer"Chakra" (fra sanskrit ' चक्रं; fonetisk uttale «chukr»; pali chakka; tibetansk khorlo; malaysisk cakera) er et ord fra sanskrit som kan oversettes med "hjul". Chakra er et begrep som refererer til hjullignende virvler som, ifølge tradisjonell indisk medisin, skal ligge i kroppen på et eterisk plan. Sju større chakra eller energisenter skal eksistere. Tilhengere av hinduisme og moderne New Age-tradisjoner mener at chakraene påvirker kroppen både fysisk og psykisk. Det finnes et stort utvalg av litteratur om historien og filosofien rundt chakra. Mye av den opprinnelige informasjonen om chakra kommer fra den hinduistiske teksten "Upanishad", som ble notert ned for første gang mellom 1200-900 f.kr. Chakra-begrepet blir mer og mer brukt i vesten på grunn av New Age-bevegelsen. The Merciless. "The Merciless" er det tredje studioalbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Viktoria Rebensburg. Viktoria Rebensburg (født 4. oktober 1989 i Kreuth) er en tysk alpinist. Hun ble olympisk mester i storslalåm under OL 2010 i Vancouver. I 2006, bare 16 år gammel, ble hun tysk mester i Super-G. Hun fikk sin debut i verdenscupen i desember 2006 i Reiteralm. Noen uker senere plasserte hun seg for første gang blant de ti beste. På grunn av sterke resultater ble hun tatt ut til VM 2007 i Åre, og imponerte ved å bli nummer åtte i storslalåm. Hun feiret sin første internasjonale tittel 23. februar 2008, da hun gikk topps i Super-G under junior-VM i Formigal. Hun tok i tillegg sølv i storslalåm og bronse i utfor. 23. oktober 2010 vant hun sin første seier i verdenscupen, storslalåmrennet i Sölden. Jazzland. for jazz og elektronika (ofte kalt nu jazz), drevet av jazzmusiker Bugge Wesseltoft som selv gir ut sine plater der. De fleste utgivelsene er laget i Bugge's Room, et platestudio lokalisert samme sted (etablert 1995), forøvrig også med to andre plateselskap, Punkt Recordings og Village Studio Records. Tettstedet Bergen. Tettstedet Bergen er Norges nest største sammenhengende tettstedsbebyggelse, som strekker seg fra Hordvik i nord til Milde i sør, og fra Flaktveit i øst til Drotningsvik i vest. I følge Statistisk sentralbyrå hadde tettstedet innbyggere per 1. januar fordelt på km². Bergen tettsted innebefatter samtlige bydeler i Bergen med unntak av Arna. I Bergen kommune ligger det i tillegg åtte mindre tettsteder. Disse er Espeland, Fanahammeren, Flesland, Hylkje, Krokeide, Indre Arna og Ytre Arna, samt tettstedet Nordvik som ligger dels i Bergen og dels i Os kommune. Tettstedene Askøy, Straume, Frekhaug og Knarvik i nabokommunene er adskilt fra Bergen tettsted kun av broer. Bergen tettsted er dermed ett av i alt ni tettsteder definert av Statistisk sentralbyrå som ligger innenfor Bergen kommunes grenser og samlet utgjør Bergen by, som ikke må forveksles med Storbyregionen Bergen og omland som i tillegg inkluderer omliggende kommuner. Se også. Bergen Matti Heikkinen. Matti Heikkinen (født 19. desember 1983) er en finsk langrennsløper. Han ble født i Kajana, men han bor i Jyväskylä og representerer skiklubben "Vantaan Hiihtoseura". Heikkinen debuterte i verdenscupen den 23. november 2002 på 10 km fristil i Kiruna. Hans første topp ti-plasseringer var en niendeplass på 15 km klassisk i Lahtis i 2008, men det var samme distanse i verdensmesterskapet året etter som ble hans store gjennombrudd. Før dette rennet var hans beste verdenscupresultat en sjetteplass på 15 km klassisk i Davos, dersom man ikke regner med fjerdeplassen på den siste etappen i 09. Heikkinen overrasket og tok bronsemedalje, 16,4 sekunder bak gullvinner Andrus Veerpalu og 10,1 sekunder bak sølvvinner Lukáš Bauer. Han tok sin første pallplassering under verdenscupåpningen i 2010, en tredjeplass på 15 km fristil. 12. desember vant han sin første verdenscupseier på 15 km fristil i Kuusamo. Den 1. mars vant han gull på 15 km klassisk i Ski-VM 2011 i Oslo der Eldar Rønning og Martin Johnsrud Sundby tok henholdsvis sølv og bronse. Heikkinen gikk inn på tiden på 38:14:07. Kaare Skevik. Kaare Skevik jr. (født 26. oktober 1952) er en norsk trommeslager, forfatter og gründer. Karrieren. Som musiker er han best kjent fra sin tid i Prudence og deretter Åge Aleksandersen og Sambandet. Han måtte imidlertid gi opp musikkarrieren da han ble rammet av revmatisme. Han arbeidet senere som journalist, blant annet i Aftenposten og Dagbladet, og i 2002 utga han en erindringsbok om trønderrockens historie: "Drunk and happy, 30 år med trønderrock". Han har også startet og drevet en rekke forskjellige virksomheter, som plateselskap, bookingbyrå, forlag og lokalavis. Han er far til P3-programleder Pia Skevik. Deep Dreams of Hell. "Deep Dreams of Hell" er det andre samlealbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Albumet består av de to tidligere utgivelsene "Deep Tracts of Hell" (spor 1-10), "Dreams Like Deserts" (spor 11-16) og noen ekstra låter (spor 17-20). Råsjøen. Råsjøen (436 moh) er et vann i Romeriksåsene. Raasjøskog. I østenden av vannet var det i eldre tider et lite skogssamfunn. Råsjøens historie som skogssamfunn går tilbake til omtrent 1750. "Raasjøskog" var den gang kongealmenning. Hele området var en viktig arbeidsplass og et eget lite samfunn, med seter; sagbruk, smie, egen kraftstasjon, skogshusvær og staller. I perioder var det grendeskole her. På det meste var det 50 – 60 mann og ca. 30 hester i arbeid i skogen og på sagbruket. De siste stokkene gikk gjennom saga i 1947. Jaktslottet. Jaktslottet Råsjøen ble bygget i 1916 av familien Fearnley på Aas Gård. Gården er tegnet av arkitektene Morgenstierne og Eide. Jaktslottet er i dag åpent for utleie og hovedsakelig benyttet av spise- og overnattingsgjester. I 1992 mottok ekteparet Fearney Nittedal kommunes kulturpris «for sin forvaltning av kulturverdier og åpenhet til å dele disse med befolkningen.» Fearnley er også tildelt Olavsrosa. Kunstnerliv. I en periode etter 2.verdenskrig var det hver vinter i mars sammenkomster med noen av landets betydeligste kunstnere og andre representanter for åndslivet. Henrik Sørensen, Harald Kihle og Per Krohg er blant kunstnerne som besøkte jaktslottet og som også har malt en rekke flotte vinterbilder fra traktene omkring. Friluftsliv. Råsjøen er et knutepunkt for skiløyper og sykkelveier i denne delen av marka. Nordfra kommer løype fra Råbjørn. Østfra går det skogsbilveg og løyper fra Sjonken i Nannestad, det samme gjelder fra vest, med skogsbilveg og skiløype fra Harestua og Bjørgeseter. Sørfra er det løype og veg fra Hakkim. Hit kan man også kjøre bil for å slippe de kraftige stigningene opp fra Hakadal. Råsjøstua. Den gamle stallen på Råsjøen var ferdig restaurert i 1992 og stedet fikk med dette et nytt og populært serveringsted i helgene. I Råsjøstua serveres en egen lokal spesialitet; elgpølse. Bør Børson II. Miljøet på Råsjøen ble valgt som innspillingsted til den norske filmkomedien Bør Børson II som hadde premiere i 1976 med blant annet Rolv Wesenlund og Britt Langlie i hovedrollene. HJK Helsinki. Helsingin Jalkapalloklubi (kjent som HJK Helsingfors eller HJK Helsinki) er en finsk fotballklubb, som kommer fra Helsingfors, hovedstaden i Finland. Historie. Klubben ble grunnlagt i 1907 av Fredrik Wathen. De er Finlands største klubb, og de har vunnet Veikkausliiga 24 ganger. De har vunnet den finske cupen åtte ganger, og ligacupen fire ganger. Mange av de beste finnene i fotball har spilt her før de kom til større lag. De har spilt i Mesterligaen i 1998/99-sesongen, og de er per dags dato det eneste finske laget som har spilt i Mesterligaen. Hades Rise. "Hades Rise" er det fjerde studioalbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Danny Coralles var gjesteartist på låten «Gaping Grave Awaits», mens Blasphemer spilte på låtene «Iron Night/Torment Storm», «Death Mask» og «Unleash the Demon». Mikael Forssell. Mikael Kaj Forssell (født 15. mars 1981 i Steinfurt, Vest-Tyskland) er en tyskfødt finsk fotballspiller, som for øyeblikket står uten kontrakt. Riksvei 5 (Finland). Riksvei 5 (Finland) ("finsk: Valtatie 5") er en finsk riksvei som går via Kuopio mellom Sodankylä og Heinola. Veiens lengde er 905 km. Mellom Sodankylä og Kuopio er den del av europavei 63. Päijänne-Tavastland. R005 Kong Georg Vs jubileumsmedalje. Kong Georg Vs jubileumsmedalje er en britisk medalje innstiftet i 1935 til minne om Georg V av Storbritannias sølvjubileum som konge. Den ble utdelt som ledd i feiringen av kongens 25 år på tronen. Utforming. Medaljen er i sølv og bærer på forsiden et venstrevendt dobbeltportrett av kong Georg V og dronning Mary sammen med omskriften «GEORGE • V • AND • QUEEN • MARY • MAY • VI • MCMXXV •». Majestetene portretteres i kroningsskrud, med kroner på hodet og ikledd kroningskåper. Kongen bærer et ordenskjede. Baksiden prydes av Georg Vs kongemonogram flankert av datoene «MAY 6 / 1910» og «MAY 6 / 1935». Medaljebåndet er rødt med to blå og en hvit stripe langs kantene. Medaljen ble utformet av William Goscombe John. Tildeling. "Kong Georg Vs jubileumsmedalje" ble tildelt i stort antall til kongelige, tjenestegjørende ved det kongelige hoff, ledende politikere, statstjenestemenn, folkevalgte på ulike nivåer, militære og medlemmer av politistyrkene i Storbritannia, i landets oversjøiske besittelser og i Samveldeland. Hvert land og område fikk et bestemt antall medaljer til disposisjon for tildeling etter bestemmelse av de politiske myndigheter i det enkelte land og område. Det ble i alt tildelt 85234 eksemplarer av "Kong Georg Vs jubileumsmedalje". Kong Olav ble tildelt "Kong Georg Vs jubileumsmedalje". Italia under Sommer-OL 1912. Italia under Sommer-OL 1912. Sekstiåtte sportsutøvere fra Italia, alle menn, deltok i sju sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Italia kom på ellevteplass med medaljefordelingen tre gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. OL-troppen besto av atten turnere, fjorten friidrettsutøvere, fjorten fotballspillere, tretten fektere, seks brytere, to svømmere og en stuper. Turneren Alberto Braglia, som vant to gullmedaljer, var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Alberto Braglia olympisk mester i mangekamp både individuelt og i lag under Sommer-OL 1912 Målforstyrrelse. Målforstyrrelse, som oftest omtalt som basket interference i engelsktalende land, er et uttrykk som brukes om ulovligheten når noen er nær ballen mens den er på kanten av ringen eller inne i sylinderen på vei oppover fra ringen. Målforstyrrelse kan også være når en spiller er nær ballen nedenifra når ballen er inne i ringen eller når en spiller drar kurven ned og lar den treffe ballen før den går tilbake til sin opprinnelige posisjon. Det er viktig å merke seg at hvordan ballen kommer inn i kurvens sylinder er irrelevant. Et eksempel er at dersom et innkast går innenfor sylinderen, skal det dømmes som en målforstyrrelse. Det eneste unntaket fra denne regelen er dersom en spiller dunker ballen. Da kan en spiller holde på ballen helt til han slipper den inne i sylinderen og velger å henge i en kort periode i ringen. Dersom forsvarslaget begår en målforstyrrelse skal poengene bli talt som om ballen hadde gått i kurven. Når en målforstyrrelse blir dømt imot det angripende laget skal poengene derimot ikke bli talt, og ballen skal bli gitt til det forsvarende laget. Målforstyrrelse og målforsvaring er de eneste reglene i basketball som fører til automatiske poeng. I FIBA og ULEB-kamper så gjelder ikke regelen når en spiller er nær ballen mens den er på kanten av ringen eller inne i sylinderen på vei oppover fra ringen. Time Is Empty. "Time Is Empty" er den første demoen til det norske industriell metal bandet. Promotion CD 2003. "Promotion CD 2003" er den andre demoen til det norske industriell metal bandet. Rekonstruksjon. Rekonstruksjon innebærer en tilstand der en juridisk person – som vurderes å ha en god forretningsidé, men som av noen grunn har havnet i økonomiske vanskeligheter – kan rekonstruere gjelden uten en konkurs med likvidering av eiendeler. Begrepet anvendes iblant som en allmenn betegnelse på store forandringer av foretak i problemer, men i mange land finnes et særskilt juridisk förfarande for foretaksrekonstruksjon, som innebærer at et foretak kan få en beskyttelse mot konkurs under en viss tid. I Sverige styres rekonstruksjoner av lov om foretaksrekonstruksjon, som trådte i kraft i september 1996. Foretak søker hos tingretten om rekonstruksjon. Om tingretten bevilger dette utnevnes en "rekonstruktør". Rekonstruksjon bevilges normalt for en periode på tre måneder, og kan deretter forlenges med opp til tre måneder om gangen, men aldri til mer enn tolv måneder. Kapittel 11 i den amerikanske skattelovgivningen åpner for en slik konkursmulighet for amerikanske bedrifter. I Norge utføres konkurser som likvideringer hvor kreditorer fordeler de gjenværende eiendelene. Det er ingen adgang for rekonstruksjoner. NonAnthropogenic. "NonAnthropogenic" er debutalbumet til det norske industriell metal bandet. Bjerkreim prestegjeld. Bjerkreim prestegjeld omfatter det som i dag er Bjerkreim kommune. Fra før reformasjonen var det en del av Helleland prestegjeld og presten bodde på Helleland. Men i 1988 ble Helleland sokn en del av Eigersund fellesråd i Dalane prosti. Bjerkreim sokn ble da eget prestegjeld, også det under Dalane prosti. Prestegjeldet har tre kirker: Bjerkreim kirke, Ivesdal kapell og Ørsdalen kapell. SoulSaviour. "SoulSaviour" er det andre studioalbumet til det norske industriell metal-bandet. Promotion CD 2006. "Promotion CD 2006" er den tredje demoen til det norske industriell metal-bandet. Cochise. Cochise (født ca 1815, død 8. juni 1874) var høvding for Chokonene, en gruppe av Chiricahua-apacher. Han var kjent for å ha startet opprøret i 1861. Den utløsende faktor for dette opprøret var en beskylding fra en hvit godseier om at Cochise og flere av hans venner hadde kidnappet hans lille sønn. Cochise og fem andre ble bedt om å komme inn til avhør. De ble garantert fritt leide av øverstkommanderende for de amerikanske soldatene på stedet, Løytnant Bascome. Avhøret foregikk i et armè-telt. Chokonene bedyret i avhøret at de ikke hadde noe å gjøre med denne kidnappingen. Senere viste det seg at de fortalte sannheten. Da Cochise og de fem andre ikke ville tilstå, bestemte Lt. Bascome seg for å arrestere dem. Det oppsto kamp og det endte med at en av indianerne ble drept, fire arrestert, mens Chochise på mirakuløst vis klarte å skjære seg ut av teltet og komme seg unna. Det hører med til historien at han på dette tidspunkt hadde tre kuler i kroppen. For å få frigitt de fire Chokonene som var i hærens varetekt tok Cochise og hans menn flere hvite til fange for å forsøke en byttehandel. Lt. Bascome svarte med å henge et halvt dusin Chokonner, deriblant flere slekninger av Cochise. Etter dette var Cochise i krig med den amerikanske hæren i lang tid før han sluttet fred og aksepterte en tilværelse i et reservat i 1872. I en lang periode kjempet han sammen med Juh og Mangas Coloradas. Cochise var kjent for å være stor og sterk, og meget intelligent. Han var nysgjerrig på hvordan de hvite levde og skaffet seg flere venner blant de hvite amerikanerne. Det finnes idag ingen fotografier tilgjengelig av Cochise. Han giftet seg med Dos-teh-seh, datteren til Mangas Coloradas, på 1830-tallet. De fikk barna Taza (1842–1876) og Naiche (c. 1856–1919). Cochise County i Arizona er oppkalt etter ham. Cochise døde i juni 1874 av sykdom, antagelig magekreft. Han regnes av mange for å ha vært en av de aller største Apache-høvdingene. VioLution. "VioLution" er det tredje studioalbumet til det norske industriell metal-bandet. Total ReConstruction. "Total ReConstruction" er det eneste samlealbumet til det norske industriell metal-bandet. Attosekund. Attosekund er en SI-enhet for måling av tid. Et attosekund er lik 10−18 sekunder. Femtosekund. Femtosekund er en avledet SI-enhet for tid. Et femtosekund er lik 10−15 sekunder. Kristoffer Oustad. Kristoffer Oustad (født) er en norsk gitarist. Han er, sammen med Eddie Risdal, grunnlegger av death metal-bandet. Picosekund. Picosekund er en SI-enhet for måling av tid. Et picosekund er lik 10−12 sekunder. Emil Lie. Emil Carl Jonas Lie (født 29. juli 1897 i Berchtesgaden i Tyskland, død 3. august 1976 i Oslo) var en norsk billedhugger. Lie var sønn av forfatteren Bernt Lie. Familien reiste mye og bodde blant annet flere år i Roma, der Emil fikk sin første kunstutdannelse. I Paris studerte han fra 1916 til 1918 ved École des Beaux-Arts. Etter mange år i Frankrike bosatte han seg 1933 i Oslo, men hadde han hadde også lange opphold i USA og tilbake i Paris. Han lagde også gallionsfigurer til flere av Fred. Olsens skip, en gammel tradisjon som ble tatt opp igjen av ham. Tidlig i karrieren var mange av Lies arbeider abstrakte og kubistiske. De fleste av disse ødela han imidlertid selv senere og bare få er bevart. Han gikk så over til mer klassiske former, og mange av hans viktigste arbeider er naturalistiske aktfigurer. Lie hadde tallrike verv i kunstnerorganisasjonene. Han var formann i Norsk Billedhuggerforening 1954–57 og satt i direksjonen for Kunstnernes Hus 1936–41 og 1964–65. Eddie Risdal. Eddie Risdal (født) er en norsk vokalist, gitarist og bassist. Han var sammen med Kristoffer Oustad grunnlegger av death metal-bandet. Han var også medlem av Ancestral Legacy, Misvita, Sykdom og V:O:I:D. Afghanistans nasjonalhær. Afghanistans nasjonalhær er den største forsvarsgrenen i det afghanske forsvaret, og har ansvaret for landets landbaserte militære styrker. Hæren er sammen med resten av det afghanske forsvaret under opplæring og utbygging av koalisjonstyrkene i ISAF med målet om å bli i stand til selv å sørge for landets sikkerhet. Afghanistans hær ble offisielt etablert på 1880-tallet da landet ble styrt av Emir Abdur Rahman Khan. Lilija Podkopajeva. Lilija Oleksandrivna Podkopajeva (ukrainsk: Лілія Олександрівна Подкопаєва, russisk: Лилия Александровна Подкопаева (Lilija Aleksandrovna Podkopajeva), født 14. august 1978 i Donetsk) er en tidligere ukrainsk turner som ble olympisk mester sammenlagt i 1996. Podkopajeva ble ofte referert til som en "komplett turner"; hun var sterk både teknisk og artistisk. I tillegg var hun like dyktig i alle fire apparater, hun hadde ingen svake apparater. Hun har fått oppkalt to momenter etter seg, hoppet "Podkopajeva" og dobbel forlengs salto med halv skru i siste salto på frittstående. Familie. Hun er den yngste av to barn. Hennes far forlot familien da Lilia var to år gammel, så hun vokste opp sammen moren og besteforeldrene. Det var bestemoren som oppdro henne, og da hun var fem år gammel begynte hun med turn. Turnkarriere. Podkopajeva begynte med turn da hun var fem år gammel. Hun hadde først Ulla Pugacheva som instruktør, og hun trente allerede da fire timer pr dag, seks dager i uken. Snart fikk hun Galyna Losinska som trener, og da hun var seks år gammel vant hun sin første konkurranse. 11 år gammel, i 1988, ble hun tatt ut til det ukrainske landslaget, og tilbagte de neste årene på treningsleir sammen Losinka. Podkopajeva gjorde sin internasjonale debut som senior i 1993. Bare 14 år gammel kom hun på 16. plass i mangekampen i VM dette året. Hun kvalifiserte seg for finalen i hopp, men for hvelv endelige, men landet på ryggen i sitt første hopp, og endte på sisteplass. Hun gjorde det også godt i europacupen i 1993, med sølv i mangekampen og bronse i bom. Hun vant også det ukrainske mesterskapet. 1994 ble en bedre sesong for Podkopajeva. Under VM i 1994 kom hun på sjetteplass i den individuelle mangekampen – ti plasser bedre enn året før – og hun fikk sølvmedalje i bom. Under EM vant hun fire medaljer, gull i frittstående, sølv i bom, og bronse i hopp og lagkonkurransen. Hun kvalifiserte seg til finalen i mangekampen og i apparatfinalen i skranke, og endte på hhv. femte- og sjetteplass. Podkopayeva gjorde det også godt i Goodwill Games i St. Petersburg, der hun vant gull i hopp, kom på fjerdeplass i mangekampen, fikk sølv i lagkonkurransen og sølv i frittstående. Foran VM i 1995 hadde hun satt sammen helt nye øvelser, og stilte godt forberedt. Hun hadde i tidligere mesterskap vist ustabile prestasjoner, derfor stilte hun som en utfordrer i dette mesterskapet. Men mens mange av de mer meritterte turnerne feilet, gjorde Podkopajeva sitt livs beste konkurranse, og vant sammenlagtkonkurransen. Hun slo Svetlana Khorkina fra Russland og Lavinia Milosovici fra Romania, som endte på hhv. andre- og tredjeplass. Også i apparatfinalene gikk det bra for Podkopajeva, her vant hun gullmedalje i hopp og sølv i både skranke og bom. Hennes innsats i lagkonkurransen hjalp Ukraina til en femteplass, noe som gjorde at de kvalifiserte seg til OL i 1996. Tidlig i 1996 ble Podkopajeva alvorlig skadet da hun falt ned fra bommen under trening. Hun knekte et ribben, og skadet et annet. Hun kom seg imidlertid nok til at hun vant tre gullmedaljer under EM i 1996: sammenlagt, skranke og frittstående. I frittstående slo hun sin barndomshelt, Svetlana Boginskaja, som måtte nøye seg med sølv. Det var i dette mesterskapet hun viste dobbel forlengs salto med halv skru første gang. Hun vant også bronse i hopp. Som regjerende verdens- og europamester var Podkopajeva favoritt under OL 1996 i Atlanta. I lagkonkurransen fikk hun best karakter av de ukrainske turnerne i alle apparater unntatt selvvalgt hopp. Dette ga Ukraina en femteplass i lagkonkurransen. Hun vant kvalifiseringen i mangekampen, og vant gull i denne øvelsen. Dette gjorde henne til første kvinnelige turneren som vant den olympiske mangekampen som regjerende verdensmester siden Ludmilla Tourischeva i 1972. I tillegg ble Podkopajeva også ble den første kvinnelige turner, siden Tourischeva, som var regjerende sammenlagtmester i OL, VM og EM samtidig. Hun ble den første, og hittil eneste, olympiske mangekampmesteren som representerte et lag der ingen andre sanket noen medaljer. Hun tilegnet OL-gullet sitt til sin bestemor, som døde bare tre uker før OL. Podkopajeva vant også gull i finalen i frittstående og sølv på bommen - som den eneste kvinnelige turneren siden Nadia Comăneci til å vinne en individiell gullmedalje etter å ha vunnet mangekamptittelen i samme OL. Som takk for innsatsen i OL fikk hun både hus og bil av den ukrainske regjeringen. Podkopajeva planla opprinnelig å fortsette å konkurrere etter 1996-OL, og hun ble tatt ut på det ukrainske laget til VM 1997. Men skader tvang henne til å stå over VM, og hun la etterhvert opp. Etter turnkarrieren. Podkopajeva er for tiden Ukrainas FN-goodwillambassadør for HIV og AIDS. Hun er gift med den ukrainske forretningsmannen Timofei Nagorny, og de har to barn, hvorav den ene ble adoptert i juli 2006. Hun er fortsatt aktiv innen turn, og er Ukrainas Sportsambassadør i Europarådet. Hun ble utnevnt til internasjonal dommer i 2004, og driver mye som turntrener i USA og Ukraina. Hjemme i Ukraina har hun også etablert en egen konkurranse, "Golden Lily", som ble avholdt første gang i 2002. Denne har etterhvert utviklet seg fra å være en konkurranse til å være mer en gallaforestilling. Hun har jobbet i TV-sammenheng, og vært programleder for serien "Aerobics for Champions". I 2006 vant hun den ukrainske versjonen av Skal vi danse, og representerte Ukraina under Eurovision Dance Contest 2008, sammen Sergey Kostetskiy. Chenab (elv). Elva Chandrabhagha i Pangidalen i Himachal Pradesh Indus og dens sideelver, hvorav Chenab Chenab (punjabi: ਚਨਾਬ – "canāb", hindi: चनाब, urdu: چناب) er ei elv i Pakistan og India. Den er 1242 kilometer lang, og dannes ved samløpet mellom elvene Chandra og Bhaga ved Tandi, som ligger i det øvre Himalaya i Himachal Pradesh i India. I det øvre løpet kalles elva også "Chandrabhaga". Den renner gjennom Jammu-regionen i Jammu og Kashmir og ut på slettelandet i Punjab. Den løper sammen med Jhelum ved Trimmu og deretter med Ravi. Deretter løper den sammen med Sutlej nær Uch Sharif. Chenab munner ut i Indus ved Mithankot. Norsk Herpetologisk Forening. Norsk Herpetologisk Forening (NHF) ble stiftet i 1970 og er en interesseforening for alle som er interessert i reptiler og amfibier. NHF arbeider for å få herptilhold legalisert i Norge, og fungerer som høringsinstans og bidragsyter i forbindelse med arbeid rundt ny lovgivning og nye forskrifter ovenfor lovgivende myndigheter. De støtter vern av herptiler nasjonalt og internasjonalt, og arbeider for at et mer riktig bilde av herptiler og herptilhobbyen presenteres gjennom media. Videre arbeider NHF for vern av herptiler nasjonalt og internasjonalt og sprer informasjon om norske arter. Siden 1977 har det vært et forbud mot å holde, innføre og omsette reptiler og amfibier i Norge. Man mente at klimaet i Norge ikke var egnet for hold av eksotiske dyr, og valgte derfor å forby hold av dyrevernshensyn. NHF mener at dette forbudet virker mot sin hensikt, og i de siste årene har NHFs fremste oppgave vært å arbeide for en legalisering når det gjelder hold av herptiler. NHF arbeider også med å informere om lovverket og forvaltningen, gir informasjon og veiledning i riktig hold av herptiler, og informerer om veterinærspørsmål. Foreningen støtter dessuten feltarbeid og vern av herptiler nasjonalt og internasjonalt, og arrangerer jevnlig herptil-ekskursjoner i norsk natur for medlemmer og andre interesserte for å se dyrene i sitt naturlige miljø. NHF ønsker også å hindre fryktreaksjoner som fører til at folk dreper f.eks. hoggormer eller padder i sitt nærmiljø ved å opplyse og påvirke holdningene overfor disse dyrene og evt. finne andre løsninger som f.eks. å omplassere dyrene lenger unna boligområdet. Eksterne lenker. Herpetologisk Pharnavaz I av Iberia. Pharnavaz I (datert til 300-tallet og 200-tallet f.Kr.) var konge i Kartlis, også kjent som Kaukasisk Iberia. Han regnes som grunnlegger av den første dynastiet i landet. Han er blant annet beskrevet i verket "Kongenes Liv", som dateres til 800-tallet e.Kr. Spania under Sommer-OL 1920. Spania under Sommer-OL 1920. Femtisju sportsutøvere fra Spania, alle menn, deltok i sju sporter, friidrett, fotball, polo, skyting, svømming, tennis og vannpolo under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Spania kom på delt 17. plass med to sølvmedaljer. Fotballspilleren Mariano Arrate var Spanias flaggbærer under åpningsseremonien. Tora Teje. Tora Teje, (født "Tora Adelheim Johansson" 17. januar 1893 på Maria Magdalena församling, Södermalm i Stockholm, død 30. april 1970), var en svensk skuespiller. Hun var gift fra 1913 med hovfotografen Herman Sylwander. Teje studerte ved Dramatens elevskola 1908-1911. Hun spilte mange store roller på Dramaten der hun foruten årene 1913-22 var engasjert i hele sitt yrkesaktive liv. Hun spilte roller som Jean Racines Fedra, Euripides Medea, Indras datter i August Strindbergs Ett drömspel, som Farmor i Hjalmar Bergmans Farmor och vår herre, og Eugene O'Neills Nina Leeds i skuespillet Sällsamt mellanspel og Christine Mannon i skuespillet Klaga månde Elektra. Innen filmen slo hun igjennom i Erotikon av Mauritz Stiller, i 1920. To år seinere spilte hun kleptomanen i "Häxan". I 1939 agerte hun i "Gubben kommer" mot Victor Sjöström. Japan under Sommer-OL 1920. Japan under Sommer-OL 1920. Femten sportsutøvere fra Japan, alle menn, deltok i tre sporter, friidrett, stuping og tennis under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Japan kom på delt 17. plass med to sølvmedaljer. Sturm und Drang (band). Sturm und Drang er et hardrock/power metal-band fra Vasa, Finland. Sturm und Drang har lansert to studioalbum og turnert land i Europa, Skandinavia og Japan. Bandet har solgt over 100 000 plater. Bandet startet i 2004, da André Linman og Henrik Kurkiala var på vei hjem fra en Judas Priest-konsert. Navnet på bandet ble foreslått av Henriks far. Kort tid etter ble Jesper Welroos og Calle Fahllund med i bandet, og de hadde sin første trening i Calles kjeller. Noen uker senere hadde de sin første konsert. Senere innså at de trengte en gitarspiller, og Alexander Ivars ble deres femte medlem. Bandet fikk flere spillejobber og spilte på Stafettkarnevalen 2004 i Vasa, også gjør en cover av DIO s"Rainbow in the Dark". I 2007 de allerede spilt som overskrift på Stafettkarnevalen. André, Jesper, Calle, Alexander og Henrik tilhører mindretallet av svensktalende finner. Da deres første album ble utgitt i 2007, var guttene bare 15-16 år gamle. Råbjørn. Råbjørn (490 moh) er et vann i nordøstre del av Romeriksåsene. Råbjørn ligger nord for Råsjøen med adkomst via skogsbilvei til vestenden av vannet. Råbjørn har mange viker og kroker. På en voll i østenden av vannet ligger Råbjørnhytta, en ubetjent hytte eiet av Den norske turistforening. Ichiya Kumagae. Ichiya Kumagae (født 10. september 1890, død 16. august 1968) var en japansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Kumagae vant to olympiske sølvmedaljer i tennis under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i både single- og doubleturneringen for menn. Han tapte singlefinalen til sørafrikanske Louis Raymond med 7–5, 4–6, 5–7, 4–6. Doublefinalen som han spilte sammen med Seiichiro Kashio tapte de til det britiske paret Oswald Turnbull og Maxwell Woosnam med 2–6, 7–5, 5–7, 5–7. Kumagae var Japans første olympiske medaljevinnere og han var også Japans førsts Davis Cup-kaptein. Seiichiro Kashio. Seiichiro Kashio (født 2. januar 1892 i Osaka, død 6. september 1962) var en japansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Kashio vant en olympiske sølvmedalje i tennis under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i doubleturneringen for menn sammen med Ichiya Kumagae. De tapte finalen til det britiske paret Oswald Turnbull og Maxwell Woosnam med 2–6, 7–5, 5–7, 5–7. Chris Leonard. Chris Leonard (født 13. mars 1979 i London) er gitarist og korist i bandet Son of Dork. Roman 1987. "Roman 1987" er en roman av den norske forfatteren Dag Solstad, utgitt i 1987. Romanen ble tildelt Nordisk råds litteraturpris. I romanen følges hovedpersonen "Fjord" fra 1961 til romanens nåtid, gjennom journalistår i Dagningen, Lillehammer, student, år som lektor i historie og sju år med selvproletarisering som fabrikkarbeider ved "Mesna Kartong". Ved romanens avslutning er Fjord igjen lektor ved distriktshøgskolen, og erkjenner at han har mistet sine illusjoner og visjoner; han trekker seg tilbake til den private sfære, og faller på plass i middelklassen. Romanen er skrevet i jeg-form, og er en fortløpende monolog fra fortelleren, uten kapittelinndeling. Forfatteren har karakterisert boka som «Det er ikke en roman som taler, men som mumler. Det er en omstendelig og sær monolog, beregnet på å bli lyttet til under naknere vilkår enn dette.» Et innslag i romanen er utdrag fra Fjords hovedfagsoppgave i historie om 1500-tallspresten Absalon Pederssøn Beyer fra Bergen. Boka oppfattes som en tematisk fortsettelse av "Arild Asnes 1970" og "Gymnaslærer Pedersens beretning", i sin drøfting av forholdet mellom borgerskap og politisk engasjement gjennom AKP. Aftenpostens anmelder Finn Jor kaller den «et forsøk på å forklare hva som hendte med Solstad selv og hans generasjon, den som sto på de politiske og litterære barrikader i 1970-årene». Den beskrives også som vittig eller humoristisk. Kunstjournalen B-post. Kunstjournalen B-post er et norsk tidsskrift med årlige utgaver om og med samtidig kunst. Publikasjonen er frittstående, ikke-kommersiell og kom med sitt første nummer i 2006. Utgiver er "Foreningen av 2007 til fremme for kunstfaglig refleksjon og debatt" basert i Bøvågen og Bergen. I redaksjonsrådet sitter Jannecke Heien, Annette Kierulf, Sissel Lillebostad, Arne Rygg og Bjørg Taranger. Redaktør velges for hvert nummer. Knut Ivar Skeid. Knut Ivar Skeid (født 31. januar 1957, død 13. desember 2010) var en norsk redaktør, gründer og medieforretningsmann. Skeid gikk økonomisk linje ved Nadderud gymnas i Bærum, men utdannet seg senere til overtrykker på Centraltrykkeriet. Skeid ble tidlig aktiv i den norske ml-bevegelsen. På begynnelsen av 1980-tallet satt han i sentralstyret i Rød Ungdom, og var redaktør for organisasjonens tidsskrift "Rute 80" fra 1981 til 1983. Skeid arbeidet en periode i bevegelsens trykkeri Duplotrykk. Deretter begynte han sin aviskarriere som journalist og vaktsjef i "Klassekampen". Fra "Klassekampen" gikk han til IT-avisen "Computerworld", som han bygde opp til en stor aktør i mediebransjen. Senere jobbet han i "Ingeniørnytt" og "Økonomisk Rapport", før han begynte i Trygve Hegnars "Kapital". Hos Hegnar spilte han en viktig rolle da "Finansavisen" i 1992 ble lansert som dagsavis. I 1996 startet han "Nettavisen" sammen med Odd Harald Hauge og Stig Eide Sivertsen. "Nettavisen" ble solgt til svenske selskapet Spray da IT-bransjen var på det heteste, noe som gjorde Skeid til mangemillionær. Først på 2000-tallet bosatte han seg en periode i Berlin, der han var sentral i oppbyggingen av den tyske nettavisen "Netzeitung". Skeid var også arbeidende styreformann og investor i PR-byrået Brynhildsen Woldsdal, og daglig leder i det norske programvareselskapet Escenic, som lager publiseringsverktøy for nettaviser. Lik. Lik eller kadaver er en død kropp. Lik brukes stort sett for å beskrive døde mennesker, mens kadaver (eller åtsel) som regel omhandler døde dyr. Undersøkelse av døde kropper kalles for obduksjon. Portugal under Sommer-OL 1932. Portugal under Sommer-OL 1932. Seks sportsutøvere fra Portugal, alle menn, deltok i tre sporter, friidrett, moderne femkamp og skyting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Portugal vant ikke noen medaljer, beste plassering var to sjuende plasser i skyting. Jugoslavia under Sommer-OL 1932. Jugoslavia under Sommer-OL 1932. Én mannlig sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i friidrett (diskos) under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Jugoslavia vant ikke noen medaljer. Børre Iversen. Børre Iversen (født) er en norsk black metal-musiker. Han har vært trommeslager i de to norske bandene og Ancestral Legacy. Republikken Kina under Sommer-OL 1932. Republikken Kina under Sommer-OL 1932. Én mannlig sportsutøver fra Republikken Kina deltok i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Republikken Kina vant ikke noen medaljer. Morten Mørland. Morten Mørland (født 1979) er en norsk karikaturtegner fra Tromøy, mest kjent for sine politiske karikaturtegninger i London-avisen The Times. Han har graden Bachelor of Arts fra Surrey Institute of Art & Design i London. Han begynte sin karriere som avistegner i Agderposten i Arendal i 2000, og flyttet til England i 2002, hvor han begynte å tegne for The Times som 23-åring. I tillegg til The Times og Agderposten har han flere oppdragsgivere, blant andre GQ Magazine, Economist Magazine, Euromoney, Times Educational Supplement, Channel 4 News, SKY One, BBC Four, Breakthru Films, Atletico International Advertising, Spill and Building Magazine. 20. februar 2009 var han gjest i NRK-programmet Grosvold. Vestre strete. Vestre strete var en av Middelalderbyen Oslos viktigste gateløp. Den hadde sitt utspring fra vestenden av Oslo torg (dagens kryss Bisegata-Oslo gate) og løp sør/sørvestover til Øra der Alnaelva hadde sitt utos fram til 1922. I middelalderen lå bygårdene tett i tett langs Vestre Strete. Forøvrig lå Klemetskirka like sørøst for krysset Vestre strete – "Klemetsallmenningen". Lengst sør lå Kongsgården og Marikirka, også disse øst for strete. De tre nevnte monumentalbyggene ligger i dag som ruiner på Sørenga. På nordsida av Oslo torg fortsatte gateløpet som "Nordre strete". (Dagens Oslo gate nord for Oslo torg følger Nordre stretes gateløp.) Gateløpene Vestre strete – Nordre strete betegnes samlet som "Langstrete" i middelalderkilder. Vestre strete er ikke bevart i dagens gatenett. Den ble tildekket med jord etter den store bybrannen i 1624, og ble dermed liggende under Oslo Ladegårds søndre eng (Sørenga). Imidlertid er deler av gateløpet markert i terrenget som gangvei. I flg. reguleringsplan S-4099 skal hele gateløpet markeres så vidt mulig som del av Middelalderparkområdet. Deler av Vestre strete ligger under NSBs togstall reist på 1880-tallet. Det foreligger ideer for å markere gateløpet gjennom lokmotivstallen. Like vest for Vestre stretes utløp fra Oslo torg ligger i dag "Treruinparken" som viser rekonstruerte ruiner av en middelalderbygård fra rundt år 1300. På østsida av strete ligger adressen Oslogate 15. Brevik (Sarpsborg). Brevik er en bydel i Sarpsborg, og ligger sør for byens sentrum. Bydelen har nærhet til til skog og mark, kort vei til Glomma og passeres av E6. Brevik er hjemstedet til ishockeyklubben Sparta Warriors, noe som trekker mange mennesker på kampdagene. Sparta Sarpsborg Fotball har for øvrig sin treningsbane ved siden av ishallen Sparta Amfi. Kollektiv. Brevik betjenes av ruten Brevik-Alimhaugen som har avgang fra Sarpsborg Bussterminal. Reisen fra sentrum tar ca 10 minutter og kjøres av moderne busser. Handel. Kjøpesenteret Stopp Tune og hypermarkedet Coop Obs! ligger begge på Tunejordet, som er en del av Brevik. Tunejordet har flere store varehus og forretninger, som Elkjøp, Plantasjen og Skeidar, samt en lang rekke bilforretninger. Anders Hana. Anders Hana (født 7. august 1982) er en prisbelønt norsk gitarist fra Stavanger, kjent fra flere plateutgivelser. I hjembyen etablerte han Jazzuken (2003) og drev jazzklubben Sting i tre år. Han flyttet så til hovedstaden. På All Ears (2005) spilte han med Mats Gustafsson. Med Morten J. Olsen på trommer o.l., driver han duetten MoHa! (flere plater). Han er i kvartetten "Ultralyd" med Kjetil Møster faks, Kjetil D. Brandsdal gass og nevnte Olsen. I rockegruppen Noxagt har han også virket. Møster og Hana danner duoen "Hakj". Trioen "Morthana" er Olsen, Hana og Andrew d'Angelo. Med Paal Nilssen-Love utga han duoplate på det amerikanske Utech Records. I trio med Per Zanussi og Børge Fjordheim har han også figurert. Og han har spilt og turnert med Jaga Jazzist i drøyt ett år (2005). Den siste tiden har han studert psykologi ved Universitetet i Oslo. Field Mill. Field Mill er et fotballstadion i byen Mansfield i England. Det har en tilskuerkapasitet på 10 000, og brukes av fotballaget Mansfield Town FC. Det er planer om å bygge ut dette stadionet til 20 000 men dette er ikke klart enda. Tilskuerrekorden er på 5 222 i 2002 mot Leicester. Mansfield. Mansfield er en by i Nottinghamshire i regionen Øst-Midlands i England. Mansfield er administrasjonssenter for distriktet Mansfield. Byen har navn etter elva Maun, og hadde 169 987 innbyggere i 2001. Det lokale fotballaget heter Mansfield Town FC. Zanzibar by. Zanzibar by er hovedstaden og den største byen på øya Zanzibar i Tanzania. Den er også hovedstad for Zanzibars urban/vest-region. I 2002 var befolkningen på 205870 innbyggere. Byen betjenes av Zanzibar internasjonale lufthavn. Byen ligger på vestkysten av Zanzibar. Hovedattraksjonen er Steinbyen, som er det historiske sentrum. Steinbyen har siden 2000 vært med på UNESCOs liste over verdensarv. Mange hus er laget av korall eller kalkstein, og er renovert de siste tiårene. Oldřich Marek. Oldřich Marek (født 3. april 1911 i Ústí nad Orlicí, død 26. desember 1986 Žamberk, Tsjekkoslovakia) var en Tsjekkisk entomolog og lærer. Mark Stallard. Mark Stallard (født 24. oktober 1974) er en tidligere engelsk fotballspiller som spiller i Corby Town FC. Han har siden 1991 spilt i en rekke engelske fotballklubber. Han har spilt over 450 kamper i Football League, aller flest for Notts County mellom 1999 og 2004. Anders Fredrik Skjöldebrand. Anders Fredrik Skjöldebrand (født 14. juli 1757, død 23. august 1834), var en svensk offiser, adelsmann, forfatter og tegner. Skjöldebrand er mest kjent for bidraget til å fremforhandle freden i Fredrikshamn som avsluttet finskekrigen mellom Sverige og Russland i 1809. Unge år. Anders Fredrik Skjöldebrand ble født i Alger, han var sønn av Erik Skjöldebrand som var svensk konsul i byen. I fjortenårs alder begynte Skjöldebrand ved universitetet i Uppsala, tre år etter, i 1774 ble han kvartermester ved Södra skånska kavaleriregiment. Med grad av løytnant ble han i 1779 overført til Östgöta kavaleri og ble utnevnt til rittmester i 1783. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) tjenestegjorde han først i Sverige, blant annet i Karlskrona, men i 1789 fulgte han med flåten som adjutant hos hertug Karl. St. Halvards gate (Oslo). St. Halvards gate er en gate i Bydel Gamle Oslo. Den har utløp fra Oslo gate i Gamlebyen, løper nordøstover Galgeberg, og ender nederst på Vålerenga, ca. 50 meter øst for krysset med Enebakkveien. Herfra fortsetter veifaret som Strømsveien. Veifaret skifter navn der bygrensa mellom Kristiania og Aker lå 1859-1878. Den delen av gateløpet som ligger i Gamlebyen følger grovt sett nordre delen av middelalderens "Østre strete". Over Galgeberg ("Martestokker") het veien "Gatene" i middelalderen, trolig med referanse til at gata ble brukt for å lede bufeet på beite. Gata ble navnsatt med dagens navn i 1866 etter St. Hallvardskatedralen, som i dag ligger som ruiner øst for Gamlebyens sentrum: Oslo torg, og vest for St. Halvards gate. Gata har også het "Galgeberggaden" og "St. Halvardsstredet". Gata ble fredet i 2009, som del av en større fredning av veger i Norge, med følgende begrunnelse: «Vegen er antagelig den eldste bevarte hovedvegen til/fra Oslo, med en brukstid på minst 800 år. Selve vegen er endret og utviklet, men traseen er opprettholdt. Traseen forteller viktig samferdselshistorie.» Samferdselsetaten i Oslo. Samferdselsetaten i Oslo var en av Oslo kommunes etater. Den lå under byrådsavdelinga for miljø og samferdsel og forvaltet kommunale veier etter retningslinjer fra de politiske myndighetene. Samferdselsetaten ble opprettet 1. januar 1996 og innlemmet i Bymiljøetaten 1. mai 2011. Filmåret 1892. Filmåret 1892 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1892. Fødsler. Ernst Lubitsch (* 28. januar) Mary Pickford (* 8. april) Fritz Kortner (* 12. mai) Kilosekund. Kilosekund er en SI-enhet for måling av tid. Et kilosekund er lik 103 sekunder eller 16 minutter og 40 sekunder. Cementmuseet. Cementmuseet ligger på Slemmestad i Røyken. Det inneholder gjenstander, arkiv og fotografier fra "Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik" som lå på Slemmestad. Museet har materiale fra da bedriften ble norskeid i 1892 til den inngikk i Norcem-konsernet i 1968. Museet er åpent etter avtale og er samlokalisert med Røyken folkebibliotek i sekkefabrikken til bedriften. Megasekund. Megasekund er en SI-enhet for måling av tid. Et megasekund er lik 106 sekunder eller 11 døgn, 13 timer, 46 minutter og 40 sekunder. Beatleskonserter, kronologisk liste 1961–1969. Kronologisk liste over samtlige kjente Beatleskonserter 1961-1969 En hver opptreden med medlemmer som varierer fra den vanlige besetningen med The «Fab Four»; John Lennon, Paul McCartney, George Harrison, og Ringo Starr, (for eksempel med tidligere trommeslager Pete Best, turneen med Jimmy Nicol som vikar for Ringo, og betydningsfulle gjesteartister som Billy Preston under The Rooftop Concert på taket av Applebygningen) er spesielt merket i teksten. 1963. 3. januar Two Red Shoes, Elgin 5. januar Museum Hall, Bridge of Allan 11. januar Plaza Ballroom, Old Hill 26. januar El Rio Club, Macclesfield 27. januar Three Coins Club, Manchester 28. januar Majestic Ballroom, Newcastle-upon-Tyne 1. februar Maney Hall, Sutton Coldfield FØRSTE DEL AV TURNEEN MED HELEN SHAPIRO, 1963 ANDRE DEL AV TURNEEN MED HELEN SHAPIRO 4. mars Plaza Ballroom, St. Helens 8. mars The Royal Hall, Harrogate TURNEEN MED TOMMY ROE OG CHRIS MONTEZ, 1963 21. mars ABC, Croydon 31. mars De Montfort Hall, Leicester 5. april Swimming Baths, Leyton, London 7. april Savoy Ballroom, Portsmouth 9. april Gaumont State Cinema, Kilburn, London 15. april Riverside Dancing Club, Tenbury Wells 18. april Swimming Sound ’63, Royal Albert Hall, London 20. april Mersey View Pleasure Grounds, Warrington 21. april NME Poll Winners Concert, Empire Pool, Wembley 21. april Pigalle Club, Piccadilly, London 24. april Majestic Ballroom, Finsbury Park, London 11. mai Imperial Ballroom, Nelson 9. juni King George's Hall, Blackburn 13. juni Palace Theatre Club, Cheshire 13. juni Southern Sporting Club, Manchester 14. juni Tower Ballroom, New Brighton 30. juni ABC Cinema, Great Yarmouth 5. juli Plaza Ballroom, Old Hill 7. juli ABC Theatre, Blackpool 28. juli ABC Cinema, Great Yarmouth 6-7. august The Springfield Ballroom, Jersey, Channel Islands 8. august Candie Gardens, Guernsey, Channel Islands 9-10. august The Springfield Ballroom, Jersey, Channel Islands 15. september Great Pop Prom, Royal Albert Hall, London 19. oktober Pavilion Gardens Ballroom, Buxton 4. november Royal Variety Show, Prince of Wales Theatre, London 1. desember De Montfort Hall, Leicester 2. desember Grosvenor House Hotel, London 11. desember Futurist Theatre, Scarborough 14. desember Wimbledon Palais, Wimbledon, London 21. desember Christmas Show Preview, Gaumont Cinema, Bradford 22. desember Christmas Show Preview, Empire Theatre, Liverpool 24. desember The Beatles Christmas Show, Astoria Cinema, London 26-28. desember The Beatles Christmas Show, Astoria Cinema, London 30-31. desember The Beatles Christmas Show, Astoria Cinema, London 1964. 1-4. januar The Beatles Christmas Show, Astoria Cinema, London 5-11. januar The Beatles Christmas Show, Astoria Cinema, London 15. januar Cinema Cyrano, Versailles 16. januar – 4. februar Olympia Theatre, Paris Første besøk iUSA. 26. april NME Poll Winners Concert, Empire Pool, Wembley 31. mai Prince of Wales Theatre, London 4. juni Tivoli K.B. Hallen i København, Danmark (med Jimmy Nicol) 6. juni Veilinghal, Blokker, Nederland (med Jimmy Nicol) 10. juni Fullfører to opptredener i Princess Theatre, Kowloon, Hongkong (med Jimmy Nicol) 12-13. juni Centennial Hall, Adelaide, Australia (med Jimmy Nicol) 15-17. juni Festival Hall, Melbourne, Australia 18-20. juni Sydney Stadium, Sydney, Australia 22-23. juni Town Hall, Wellington, New Zealand 24-25. juni Town Hall, Auckland, New Zealand 26. juni Town Hall, Dunedin, New Zealand 27. juni Majestic Theatre, Christchurch, New Zealand 29-30. juni Festival Hall, Brisbane, Australia 23. juli The Night of a Hundred Stars, London Palladium, London 26. juli Opera House, Blackpool 28-29. juli Johannesshovs Isstadion, Stockholm 9. august Futurist Theatre, Scarborough THE BEATLES' FIRST US TOUR, 1964 19. august Cow Palace, San Francisco 20. august Convention Hall, Las Vegas 22. august Empire Stadium, Vancouver 23. august Hollywood Bowl, Los Angeles 26. august Red Rocks Amphitheatre, Denver 28-29. august Forest Hills Stadium, New York 30. august Convention Hall, Atlantic City 3. september State Fair Coliseum, Indianapolis 5. september International Amphitheatre, Chicago 7. september Maple Leaf Gardens, Toronto 11. september Gator Bowl Stadium, Jacksonville 12. september Boston Garden, Boston 16. september City Park Stadium, New Orleans 17. september Municipal Stadium, Kansas City 20. september Paramount Theatre, New York TOUR OF THE UNITED KINGDOM, Høsten 1964 10. oktober De Montfort Hall, Leicester 24. desember Another Beatles Christmas Show, Odeon Cinema, London 25-26. desember Another Beatles Christmas Show, Odeon Cinema, London 28-31. desember Another Beatles Christmas Show, Odeon Cinema, London 1965. 1-2. januar Another Beatles Christmas Show, Odeon Cinema, London 4-9. januar Another Beatles Christmas Show, Odeon Cinema, London 11-16. januar Another Beatles Christmas Show, Odeon Cinema, London 11. april NME Poll Winners Concert, Empire Pool, Wembley Europaturné 1965. 20. juni Palais De Sports, Paris 25. juni Palazzo dello Sport, Genève 27-28. juni Teatro Adriano, Roma 30. juni Palais des Fetes, Nice 2. juli Plaza de Toros de Madrid, Madrid 3. juli Plaza de Toros Monumental, Barcelona USA-turnéen 1965. . august 15 Shea Stadium, New York City . august 17 Maple Leaf Gardens, Toronto . august 18 Atlanta Stadium, Atlanta . august 19 Sam Houston Coliseum, Houston . august 20 Comiskey Park, Chicago . august 21 Metropolitan Stadium, Bloomington . august 22 Memorial Coliseum, Portland . august 28 Balboa Stadium, San Diego . august 29 Hollywood Bowl, Los Angeles . august 30 Hollywood Bowl, Los Angeles . august 31 Cow Palace, San Francisco 1966. 1. mai NME Poll Winners Concert, Empire Pool, Wembley 24. juni Circus-Krone-Bau, München, Tyskland 26. juni Ernst Merck Halle, Hamburg, Tyskland 30. juni – 2. juli Nippon Budokan, Tokyo, Japan 4. juli Rizal Memorial Football Stadium, Manila, Philippinene 13. august Olympia Stadium, Detroit 15. august D.C. Stadium, Washington DC 16. august Philadelphia Stadium, Philadelphia 17. august Maple Leaf Gardens, Toronto 18. august Suffolk Downs Racetrack, Boston 21. august Crosley Field, Cincinnati 21. august Busch Stadium, St Louis 23. august Shea Stadium, New York 28. august Dodger Stadium, Los Angeles 29. august Candlestick Park, San Francisco 1969. 30. januar 1969 Rooftop Concert, Apple Corps, London, (med Billy Preston). Gigasekund. Gigasekund er en SI-enhet for måling av tid. Et gigasekund er lik 109 sekunder eller 31 år, 251 døgn, 13 timer, 34 minutter og 55 sekunder. Mother Love. Mother Love var den siste sangen til det britiske rockebandet Queen før vokalisten Freddy Mercury døde av sykdommen AIDS. I sangen synger Mercury om moren sin og livet sitt, altså "mors kjærlighet." Germansk religion. a> vitnet om at germanerne holdt hvite hester som hellige dyr i hellige lunder. Frøya i dvergenes hule, illustrasjon fra 1800-tallet. Germansk religion refererer til de førkristne trosforestillingene til germanske folk. Begrepet er romslig og omfatter germansktalende folkegrupper på det europeiske kontinentet med sørgermansk mytologi, germansktalende folk i Norden (førkristne nordmenn, svensker og dansker og i vest med Island og andre norrøne øyer) med norrøn mytologi, og germansktalende folk i Britannia med angelsaksisk mytologi. Begrepet er også romslig i den forstand at det ikke tar hensyn til regionale og kulturelle forskjeller over tid, men forutsetter en kjerne av felles religiøse oppfatninger som utviklet seg fra en tidligere forhistorisk indoeuropeisk religion og indoeuropeisk mytologi. Den best dokumenterte trekkene fra germanske religion er norrøn hedendom som fra 900-tallet og framover som ble nedskrevet på 1100-tallet og 1200-tallet. Det finnes også en del spredte kilder fra angelsaksisk hedendom og vesttysk hedendom. Spredte referanser finnes også i tidlige skrifter av andre germanske folk og romerske beskrivelser. En del av informasjonene har blitt supplert av arkeologiske funn og rester av førkristne trosforestillinger i senere folkeminne. Den germanske religion var polyteistisk (tro på flere guder) med en del underliggende likheter med andre indoeuropeiske tradisjoner. De viktigste gudene i løpet av vikingtiden var Odin (norrønt "Óðinn", gammelhøytysk "Wodan", angelsaksisk "Wōden") og Tor (norrønt Þórr, gammelhøytysk Donar, angelsaksisk Þunor). Ved et tidligere tidsalder kan den viktigste guden ha vært Ty (norrønt "Týr", gammelhøytysk "Ziu", angelsaksisk "Tiw") som hadde en antatt opprinnelse i urgermanske "*Tîwaz". Det synes som om både Odin og Tor overtok Tys autoritet og popularitet ved et tidspunkt en gang før folkevandringstiden. Kildene. De fleste kildene som dokumenterer germansk religion har antagelig gått tapt. Fra Island var det betydelig litteratur, den norrøne sagalitteraturen og Eddaene ("Den eldre Edda" og "Den yngre Edda"), skjønt det meste av dette ble skrevet lenge etter at islendingene var blitt kristne. Forfattere som Snorre Sturlason støttet seg på førkristne skaldekvad som ble sitert helt eller delvis, og som gir en unik kilde tilbake til hedensk tid. En del informasjon er funnet i "Nibelungenlied". En litterære kilde som ligger nær opp til den hedenske perioden er angelsaksiske "Beowulf" som en del forskere mener kan ha bli skrevet ned så tidlig som 750-tallet. Selv om verket er preget av den kristne skriveren er det bygd på eldre muntlige tradisjoner som strekker seg tilbake til hedensk tid og utenfor angelsaksiske England. Begrenset informasjon av stor interesse finnes også i den romerske historikeren Tacitus' etnografiske verk "Germania". En god del av hva vi vet har blitt avdekket av nyere arkeologi, blant annet den kongelige førkristne skipsgraven Sutton Hoo i East Anglia og det kongelige hedenske tempelet ved Yeavering ("Gefren") i Northumberland. Utgravningene av skipsgraver som Osebergskipet og Gokstadskipet i Norge har også gitt verdifull kunnskap ved kulturgjenstandene som var en del av gravene. Annen materiale som har gitt forståelse har blitt avledet fra sedvaner funnet i bevarte folketradisjoner på landet som enten har blitt mildt og overfladisk forkristnet eller lett modifisert, inkludert bevarte lover og lovgivningsmakt: det norrøne ting, eksempelvis Alltinget, og de norrøne lovene, eksempelvis Gulatingsloven ved Gulatinget. Til sammenligning finnes det også informasjon om angelsaksisk lov. Steiner, runer, kalenderdatoer, eventyr og tradisjonell symbolisme funnet i folkekunst har også gitt innblikk i tidligere tiders førkristne forestillinger. Det store puslespillet for å komplimentere de historiske kildene er også blitt utvidet med tradisjonelle sanger på Færøyene, nordlige England og europeiske motparter har også gitt aspekter av germansk trosforestillinger. Hovedandelen av litterære bevis for germansk hedendom ble antagelig bevisst ødelagt da kristendommen langsomt fikk dominerende politisk makt i angelsaksiske England, deretter Germania og senere i de nordiske landene i løpet av middelalderen. Selv om Karl den store, kanskje den som særdeles var mest ansvarlige for ødeleggelsen av hedenske steder, inkludert påståtte massemord som massakrene i Verden og den påfølgende avviklingen oldtidens ættesystemene, også etter sigende skal ha samlet inn en betydelig andel av germansk førkristne skrifter. Disse ble dog bevisst ødelagt etter hans død. Julius Cæsar. De eldste former for germansk religion er kun gjenstand for spekulasjon basert på arkeologiske bevis og komparativ religion. Den første skriftlige beskrivelsen er Julius Cæsars "Commentarii de Bello Gallico". Han setter de omfattende religiøse skikkene til gallerne opp mot de enklere germanske tradisjonene. I henhold til Cæsar har germanerne ikke druider i hellige posisjoner og bryr seg heller ikke om ofringer. De guder de har er rangert i henhold til deres nytte, det være seg solen, ilden og månen. Cæsars beskrivelser står i kontrast til annen informasjon om de tidlige germanske stammene og blir således ikke gitt større tyngde av moderne forskere. Det er dog verd å nevne hans bemerkning at Merkur er gallernes viktigste gud: «De dyrker som deres guddom, særlig Mercurus, og har mange avbildninger av ham og ser på ham som oppfinneren av alle kunstarter, de betrakter ham som ledsageren på deres reiser og marsjer, og tror at han har stor påvirkning over tilgangen på gevinster og handel». Dyrkelsen av guddommer identifisert av romerne som Merkur synes å ha vært framtredende blant de nordlige stammene. Tacitus. En langt mer detaljert beskrivelse av germansk religion blir gitt i Tacitus' "Germania", datert til slutten av 100-tallet e.Kr. Tacitus beskriver både ofringer av dyr som mennesker. Han identifiserer den viktigste germanske guden med den romerske Merkur som på bestemte dager mottok menneskeoffer mens gudene identifisert av Tacitus som Herakles og Mars mottok dyreofringer. Den største germanske stammen, svebere, gjorde også ofringer, etter sigende av romerske soldater som var blitt tatt til fange, til en gudinne som Tacitus identifiserte med Isis. En annen gudinne, Nerthus, er aktet av reudignianere, avionere, anglere, varinere, jyder, suarinere, og nuithonere. Nerthus er antatt å innvirke direkte i menneskelige affærer. Hennes helligdom var på en øy (motstridende nevnt ved sjøen) som spesifikt lå i en skog kalt "Castum". En vogn dekket med et teppe var dedikert gudinnen, og kun en yppersteprest kunne røre ved den. Presten er i stand til å se gudinnen gå inn i vognen som ble trukket av kuer. Vognen ble fraktet rundt om distriktet og de stedene som fikk besøk av gudinnen feiret med en stor fest. I løpet av gudinnens reiser var det ingen kriger eller stridigheter mellom stammene, og de la ned sine våpen. Når presten erklærte at gudinnen var trett av samtalene med de dødelige dro vognen tilbake og ble vasket, sammen med teppene, i en hellig innsjø. Også gudinnen ble vasket. Trellene som utførte denne renselsesprosessen ble etterpå kastet i innsjøen. I henhold til Tacitus tenkte de germanske stammene på templer som lite egnede boliger for gudene, og de representerte dem ikke som idoler i menneskelig form. Isteden for templer samlet de seg i skogen i hellige lunder for de enkelte gudene. Omdømmet til Tacitus' "Germania" er blitt noe skjemmet som en historisk kilde av forfatterens retoriske tendenser. Hovedhensikten til Tacitus synes å være å holde opp eksempler av dyd og lyter for hans romerske medborgere heller enn å gi en sannferdig etnografisk eller historisk redegjørelse. Mens Tacitus’ fortolkninger er tidvis tvilsomme er navnene og de grunnleggende faktaene som han rapporterer trolig pålitelige. Tacitus berører flere elementer i germansk kultur som er kjent fra senere kilder. Ofringer av mennesker og dyr er dokumentert av arkeologisk bevis og middelalderkilder. Ritualer knyttet til trekk i naturen er funnet både i middelalderkilder og i norrøn folkeminne. En rituell vogn slik det er beskrevet av Tacitus ble utgravd i Osebergfunnet. Kilder fra middelalderen fram til 1800-tallet peker på spådommer som en måte ta beslutninger på eller å avlese gudenes vilje i tilfeldige fenomen som tvangstanke i germanske kulturer. Eller som Tacitus sier det, «I bruken av loddtrekninger og varsler er de mer avhengig av enn noen andre nasjoner». Mens det er rik arkeologisk og lingvistiske bevis på tidligere germanske religiøse tanker er alle disse kildene stumme og de kan ikke bli fortolket med sikkerhet. Sett i lyset av hva vi vet om middelalderens videreføring av germanske religioner slik de ble praktisert av de nordiske landene kan man gjøre en del kvalifisert gjetninger. Imidlertid er det en fare for at regionale forskjeller gjøre generaliseringer til en risikabelt foretagende. Vi vet imidlertid at på Tacitus’ tid skjelnet germanerne profetisk guddom i kvinner og jomfruelige profeter som Veleda ble æret som en sann og levende gudinne. Folkevandringstiden. I løpet av folkevandringstiden ble germansk religion preget av synkretisme, det vil si påvirket av kristendom og middelhavskulturen. Den hellige Kolumban av Bobbio ("Columbanus") på 500-tallet møtte et øloffer til Woden (Odin) i Bregenz. På 700-tallet æret de germanske sakserne en Irminsul (se også Donars eik). Karl den store skal etter sigende ha fått ødelagt saksernes Irminsul som et hedensk symbol i 772. På gammelhøytysk finnes det i "Merseburgerformelen", den eneste førkristne vitnesbyrd på germansk (norrøne skaldekvadene unntatt) en "Sinhtgunt" som er søster av soljomfruen "Sunna" ("Sól"). Hun er ikke kjent ved navn i norrøn mytologi og om hun referer til månen er da forskjellig fra den norrøne Måne (nørrønt "Máni") som var en mannlig gud. I tillegg er også Nanna nevnt. Goterne ble konvertert til den arianske utgaven av kristendommen på 300-tallet, samtidig med overgangen til kristendommen i Romerriket. Beklagelig på grunn av deres tidlige konvensjon til kristendommen er det svært lite som kjennes om de religiøse særegenhetene til østgermanske folkene som ble skilt fra de gjenværende germanske stammene i løpet av folkevandringstiden. Slik kunnskap ville være egnet til skille urgermanske elementer fra senere utviklinger i både nordlig som sørlig germansk kultur. Frankere, alamannere, angelsaksere, saksere og frisere ble alle kristnet mellom 500- og 700-tallet. Ved slutten av folkevandringstiden var det kun folkene i Norden som fortsatt var hedenske. Vikingtiden. Tidlig middelaldersk nordgermansk eller nordisk hedendom i vikingtiden, er langt bedre dokumentert enn forgjengerne, særlig på grunn av beskrivelsene av norrøn mytologi i "Den eldre Edda" og "Den yngre Edda", men også skaldekvadene, "Heimskringla" og sagalitteraturen. Det meste av dette ble skrevet ned på Island i årene 1150–1400. Kildematerialet er i første rekke gjenstandsmaterialer, runeinnskrifter, stedsnavn, litterære kilder (foruten ovennevnte også utenlandske kilder som Saxos "Gesta Danorum" og andre) og de gamle lovene. Tendensen i den moderne kildekritikken har økt tilliten til de litterære tekstene. Ofringer, kjent som blot, var sesongavhengige feiringer hvor gaver ble gitt til utvalgte guder, og det ble også gjort forsøk på å spå om den kommende årstiden. Tilsvarende hendelser ble også foretatt i krisetider. Frøya med sitt hellige dyr, stridsgalten Hildisvin, som bevitnet i "Hyndlas sang", norrønt "Hyndluljóð". Illustrasjon av Lorenz Frølich. Blot er rituelle gjestebud og de viktigste offentlige kulthandlingene. Man regner med at det var tre til fire hovedblot i året under vikingtiden: om våren feiret man blotet "at sumri", «mot sommer»; sommerblotet var til Odin, hvor man blotet for lykke, seier, og god seilfart, "fagna sumri", «hilse sommeren»; høstblotet var i midten av oktober, en form for høsttakkefest tilegnet Frøy, fruktbarhetsguden, da avlingene skulle i hus; og til sist feiret man "jol", jul i måneden "ýlir", midtvinters. Hensikten var å hjelpe maktene å overvinne mørke og vinterkulde. Grisen, som var Frøys hellige dyr, ble spist. Ved kristningen ble julefeiringen overtatt av Jesu fødsel, men fortsatt serveres svinesteik som julemat i store deler av Norden, en tradisjon som har holdt seg i tusener av år. Den eldste skriftlige kilden til julefeiringen er "Haraldskvadet" av skalden Torbjørn Hornklove. Den germanske gudinnen synes i norrøn mytologi å ha blitt delt i to ulike, men opplagt beslektede gudinner: Frigg og Frøya. I norrøn mytologi er der bestemte levninger av et tidligere stadium hvor de var en og den samme gudinnen, som at ektemannen deres hette "Óðr / Óðinn" (Odin), de sjamanistiske ferdighetene de hadde og utroskapet til Frøya/Friggs. Til tross for ordlikheten i navnene Frøya og Frigg har de ikke samme betydning. Frøya, som Frøy, er avledet fra "*fraujaz", «herre», «hersker», mens Frigg stammer fra ordet "fría", «elske», og betyr således «den elskede». Likevel er det lingvistisk en bro mellom ordene ved at "–ggja" ved et tidspunkt ble "–yyj" slik at det opprinnelige "*Friggla" kunne ha blitt forskjøvet til "*Friyyja" som ligger nært Frøya. Snorre Sturlason hadde problemer med å holde gudinnene fra hverandre, og blir til dels selvmotsigende i omtalene: han plasserer Frigg som den fremste gudinnen i Åsgård, og sier tidligere at Frøya er «den mest lysende». Middelalderen. Rett før år 1000 ble Norge kristnet med vold og tyranni, og i år 1000 valgte islendingene tvunget frivillig å bli kristne for unngå samme skjebne, skjønt hedenskap ble tillatt i det private. Det meste av Norden ble kristnet i løpet av 1000-tallet. Adam av Bremen gir de siste rapporter om standhaftig norrøn hedendom. Stundom var det undersåtter som nektet å følge en konges konvertering til kristendommen, noe som skjedde med de svenske kongene Olof Skötkonung, Anund Gårdske og Inge Stenkilsson den eldre, og ville stundom tvinge kongene til oppheve kristningen, noe som skjedde med kong Håkon Haraldsson av Norge, som deretter fikk tilnavnet «Håkon den gode». Forsøket til den avsette kristne kongen Olav Digre av Norge til å ta tronen tilbake resulterte i at frie menn og bønder i Norge gikk mot ham med våpen i Slaget på Stiklestad i Trøndelag i år 1030 og drepte ham. I Sverige tidlig på 1080-tallet ble Inge Stenkilsson den eldre avsatt ved en avgjørelse på tinget da han ikke å ønske å ofre til de gamle gudene, og han ble erstattet av sin svoger Blot-Svein. Etter tre år i landflyktighet kom Inge tilbake i all hemmelighet til Gamle Uppsala og løpet av natten omringet de kristne Blot-Sveins kongelig hall og brente ham inne. Det førte dog ikke til at Inge fikk tronen og den ikkekristne Erik Årsæl tok kortvarig tronen før han også ble veltet av Inge. Antagelig var kristningen til det beste for de nordiske landene i det lange løp. Det kristne Europa ville ikke ha tolerert et hedensk Norden og hadde antagelig sendt korstog nordover slik norske Sigurd Jorsalfare gjorde i år 1123 da han dro til svenske Skåne og drepte bønder han mente var hedninger, og tok med seg rikt økonomisk krigsbytte tilbake. I tillegg dro danske Valdemar Seier på korstog til Estland og svenskene på korstog i Finland. De nordiske korstogene var en erobringskrig i forkledning som betydde store massakrer av den lokale befolkningen i de gjeldende landene. I løpet av høymiddelalderen var nordisk hedendom blitt marginalisert og blandet inn i folkelig folkeminne. I legender og folkeminne har aspekter av germansk mytologi og gamle trosforestillinger blitt videreført, og opptrer i form av eventyr slik som de som ble samlet av brødrene Grimm, Asbjørnsen og Moe og andre innsamlere av folkeeventyr og skikker, se Valborgsnatten, Holda, Perchta, smeden Volund ("Weyland"), "Krampus" i førkristne alpetradisjoner, Lorelei, og Nøkken, foruten også middelalderens hofflitteratur, se "Nibelungene". Moderne innflytelse. De germanske gudene har påvirket elementer i dagliglivet i nær alle europeiske land som snakker germanske språk, men særlig i Norden. Et eksempel er noen av navnene på ukedagene, Island unntatt. Dagene var navngitt etter romerske guder på latin (navngitt etter solen, månen, Mars, Merkur, Jupiter, Venus og Saturn). Navnene for tirsdag til fredag ble erstattet med germanske versjoner av de germanske gudene. På engelsk og hollandsk ble Saturn ikke erstattet. Lørdag, norrøne "laugardagr", («vaskedag») og var tradisjonelt dagen man utførte rituelle vaske seremonier Også mange stedsnavn er navngitt etter de gamle, hedenske gudene og viser hvilken posisjon de enkelte gudene hadde i gamle, førkristne tider: Torshov i Oslo var et kultsted for Tor, og Ull hadde en åpenbart en stor posisjon ved de mange stedsnavn: Ullensaker kommune rundt de tre gårdene Ullern, foruten også Ullershov i Nes på Romerike, i Hardanger er Ullensvang. I England finnes stedsnavn avledet fra Odin, "Woden": Woodway House, Wansdyke, og Wednesbury. Kirsten Appfjell-Eira. Kirsten Gunnhild Annie Appfjell-Eira (født 1977) er en norsk politiker, som representerer partiet Åarjel Læstoe («Sørlista»). Hun var Sametingsrepresentant fra 2005 til 2009, etter å ha blitt valgt inn der ved Sametingsvalget 2005. Hun var Helgelands første kvinnelige representant på Sametinget. Hun satt i oppvekst- og utdanningskomiteen fra 2005-07, og i kultur- og næringskomiteen fra 2007-09. Hun er utdannet som allmennlærer, men har også grunnfag sosialantropoligi, og har studert sørsamisk. Hun har tidligere jobbet som lærer. Hun er gift og har to barn. Kjempekonvall. Kjempekonvall (Polygonatum multiflorum X odoratum) er en hybrid av kantkonvall og storkonvall. Den kjennetegnes ved at stengelen er rundt nede, og kantet oppe. I Norge finnes den fra Asker og Bærum, ned til Egersund. Bjertnessjøen. Bjertnessjøen (335 moh) er et vann nordøst i Romeriksåsene beliggende i Nannestad kommune. Bjertnessjøen ligger øst for Råsjøen og nord for Storøyungen. Vannet inngår i Rotuvassdraget sammen med Store Elsjø og Råsjøen. Bjertnessjøen er drikkevannskilde for Ullensaker og Nannestad. Vannet føres fra et uttak i Bjertnessjøen til vannbehandlingsanlegget i Sjonken. Klaus Peter Nickel. Klaus-Peter Nickel er en tysk språkforsker og pedagog fra Danzig, nå Gdansk i Polen. Han flyttet til Kautokeino i 1960, og arbeidet som reingjeter. Nickel har skrevet standardgrammatikken over nordsamisk, "Samisk grammatikk" fra 1990, en lærebok i samisk, "Máhtátgo sámegiela?" sammen med Ánne Ristiinna O. Hætta, en lærebok i nordsamisk, "Davvin 1-4" fra 1983-85 sammen med Inga Guttorm og Johan Jernsletten, og en samisk-tysk ordbok "Sámi-duiskka sátnegirji – Saamisch-deutsches Wörterbuch" fra 2006 sammen med Pekka Sammallahti. Akademiet Bergen. Akademiet Bergen AS er en privat videregående skole i Bergen. Skolen startet opp i 2004 og skolen har i dag konsesjon for 410 elever. Akademiet Bergen AS har konsesjon som et faglig-pedagogisk alternativ. Akademiet Bergen er kjent for å ha høye inntakskrav og flinke elever. Skolen er kjent for sitt gode klassemiljø og scorer høyt på elevundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet. Beliggenhet. Skolen holder til i Lars Hilles gate 17, men disponerer også klasserom og auditorier i Lars Hilles gate 15. Studiespesialisering. Dette utdanningsprogrammet er forberedende for videre studier ved universitet og høyskoler. Med bestått vitnemål etter videregående trinn 3 oppnås generell studiekompetanse eller spesiell studiekompetanse dersom du oppfyller visse krav tl fagsammensetning realfag. I Videregående trinn 1 er utdanningsprogrammet likt ved alle skoler, bortsett fra fellesfagene i fremmedspråk og matematikk. På Akademiet kan du velge mellom språkene tysk, fransk eller spansk. I matematikk kan du velge mellom T-matte (teoretisk matematikk) og P-matte (praktisk matematikk). I tillegg har du følgende fellesfag på Vg1: Norsk, naturfag, engelsk,samfunnsfag, geografi og kroppsøving. Videregående trinn 2 og 3 består av både fellesfag og programfag. Valgmulighetene av fag er stor, og skolen tilbyr utdanningsprogram for Språk, samfunnsfag og økonomi eller realfag. Fellesfagene som er obligatorisk er: Norsk, religion og etikk, historie, tysk/fransk/spansk, kroppsøving og matematikk. Innenfor programområde for språk, samfunnsfag og økonomi tilbyr Akademiet følgende programfag: Økonomistyring, økonomi og ledelse, samfunnsøkonomi, markedsføring og ledelse, entreprenørskap og bedriftsutvikling, psykologi, historie og filosofi, politikk og menneskerettigheter, samfunnsgeografi, sosialkunnskap, sosiologi og sosialantropologi, rettslære, medie- og informasjonskunnskap, internasjonal engelsk, engelskspråklig litteratur og kultur, tysk, fransk, spansk, japansk og kinesisk. Innenfor programområdet for realfag tilbyr Akademiet: Matematikk (R-matte og S-matte), fysikk, kjemi og biologi. Medier og kommunikasjon. Utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon gir deg generell studiekompetanse, men er også et godt utgangspunkt for senere jobb innenfor avis, TV, radio, web, reklame eller grafisk design. Medier og kommunikasjon gir deg både teoretisk og praktisk innføring. Allerede første året får du lage ulike medieprodukter. Du vil jobbe med både tekst, lyd, bilde og kombinasjoner av disse. Skolen har moderne utstyr og alle elevene har egen bærbar mac med det siste av programvare for multimedia. Tredje året får du muligheten til å spesialisere deg innenfor ett av disse emnene. Utdanningen gir deg generell studiekompetanse og er etter tre år et godt utgangspunkt for videre mediestudier. Service og samferdsel. Drømmer du om å starte din egen bedrift, jobbe med reiseliv eller varehandel? Da er utdanningsprogrammet Service og samferdsel noe for deg. Service og samferdsel passer for deg som ønsker å arbeide med service innen reiseliv, IT, kontor, butikk, vekteryrket eller har ambisjoner om å starte din egen bedrift. Allerede mens du går på videregående kan du etablere egen ungdomsbedrift eller du kan velge å være utplassert i en bedrift. Dette gjør skoledagen din mer variert og du får både praktisk erfaring og teoretisk kunnskap. På Vg2 kan du velge mellom programområdene Salg service og sikkerhet eller IKT-servicefag. Akademiet Bergen samarbeider med sikkerhetsselskapet G4S slik at du på Vg2 Salg service og sikkerhet kan få gratis vekterutdanning mens du går på skolen. IKT-servicefag er ett ettårig kurs i videregående skole for VG2. Det er ingen krav til hvilket kurs du har gjennomført på VG1, men ofte kommer søkerne fra allmenne fag, service- og samferdsel, elektrofag eller medier og kommunikasjon. IKT-servicefag gir også et godt grunnlag for videre utdanning slik som tradisjonell høgskoleutdanning i IKT. Historie. Akademiet Bergen ble etablert i 2004 og holdt den første tiden til i Fabrikkgaten i Bergen. I 2006 flyttet skolen til Lars Hilles gate 17. Skolen har vokst gradvis fra under 100 elever til dagens elevtall på 400. Skolen har konsesjon på 410 elevplasser. Akademiet Bergen er en del av skolekjeden Akademiet som er Norges største private videregående skolekjede med seks skoler i Oslo, Drammen, Sandnes, Bergen, Ålesund og Molde. Jimmy Nicol. James George Nicol, best kjent som Jimmy Nicol (ble født i England 3. august, 1939), er en britisk trommeslager. Han ble straks berømt da han fikk vikariere som trommeslager i The Beatles, etter at Ringo Starr om aftenen 3. juni 1964 måtte gi opp starten på Europaturneen og kaste inn håndkleet. Ringo hadde fått betente mandler og måtte opereres. Jimmy Nicol som den gang spilte med Georgie Fame and the Blue Flames fulgte verdensturneen (The Beatles' World Tour) fra 4. til 15. juni. Discografi og opptredener. På 1950-tallet var han korgutt ved Honeywell Road School, Wandsworth, i London, og spilte trommer i The Boys Brigade. Jimmy fikk opptak på trommer og xylofon ved Army Cadet Military Band. En tid arbeidet han også som trommereparatør for musikkinstrumentdistributørene "Boosey & Hawkes" 1957/1958 Colin Hicks & The Cabin Boys: (Colin Hicks er en yngre bror av den britiske rock 'n' rollartisten Tommy Steele). 1959/60 Vince Eager and the Quite Three. Jimmy (trommer), Kenny Packwood (gitar), Colin Green (gitar) og Tex Makins (bass). 1961-1963: sessionmusiker for Ted Heath, Johnny Dankworth, m.fl.. 1964 April / May: Georgie Fame and The Blue Flames. 1964/1965: Jimmy Nicol & The Shubdubs (turné). Solosingel som The Sound of Jimmy Nicol – (Decca F12017) 1965 (Sept) – 1967 (Feb): The Spotnicks. I september 1965 ble Jimmy Nicol trommeslager i den svenske instrumentalgruppa The Spotnicks. Han avslo et tilbud om å spille trommer for musikerne i West Side Story, samme dag dag som han svarte ja til svenskene. The Spotnicks ønsket Jimmy velkommen med å full fart å utgi singelen, The Spotnicks Introducing Jimmy Nicol, med låta "Husky and Drum Diddley". I 1967 var Nicol bosatt i Mexico, hvor han spilte for samba & bossa nova grupper. Han ble gift og fikk sønnen, Howard, som i 1990-årene vant en premie som lydtekniker for arbeidet med utgivelsen av dobbelt CDen med BBCs arkivopptak av The Beatles. I 1969 spilte han inn "Jumpin' Jack Flash" (sanget på spansk med sitt eget band, "Jimmie Nicol Show". Skitliv. Skitliv er et norsk black/doom metal-band. Det ble etablert i 2005 av Sven Erik «Maniac» Kristiansen, som er vokalisten i Mayhem. Bandet spilte på Inferno 2008. I desember 2007 måtte den canadiske trommeslageren Trish slutte i bandet, og svensken Ted Wedebrand tok over. Patricia Thomas er managern til bandet. Protector Shoal. Protector Shoal er en undersjøisk vulkan 50 km nordvest for øya Zavodovski i øygruppen Sør-Sandwichøyene. Protector Shoal har sitt høyest punkt 27 meter under havoverflaten og hadde siste utbrudd i mars 1962. 14. april 2008 var det et jordskjelv på 6,0 på Richters skala ved vulkanen. Kristiansen and Kvarforth Swim in the Sea of Equilibrium While Waiting. "Kristiansen and Kvarforth Swim in the Sea of Equilibrium While Waiting" er den første demoen til det norske black/doom metal bandet Skitliv. Amfetamin (Skitliv-EP). "Amfetamin" er den første EPen til det norske black/doom metal bandet Skitliv. Attila Csihar var gjestevokalist på spor 1. Skandinavisk misantropi. "Skandinavisk misantropi" er debutalbumet til det norske black/doom metal bandet Skitliv, utgitt i 2009. Daniel K. Ludwig. Daniel Keith Ludwig (født 24. juni 1897, død 27. august 1992) var en amerikansk skipsreder og milliardær. Cold Spring. Cold Spring er et uavhengig plateselskap fra Northamptonshire i England, etablert i 1990 av Justin Mitchell. De har spesialisert seg i ambient og støy musikk. De representerer for det meste artister fra Russland, Kina, Japan og Polen. Brødretomten. Brødretomten er et lyststed i Amalie Skrams vei 45 i bydelen Sandviken i Bergen. I 1796 fikk kjøpmann Hendrich Meyer kjøpt skjøte på tomten på en auksjon. Sammen med sin bror, Frederich Meyer, oppførte han bygningen i 1797 etter arkitekt Johan Joachim Reichborns tegninger. Huset er en etasjes bygning med mansardtak og en bred loftsark mot lindeallén og hagen. Huset ble senere forbilde for en rekke villaer i nyempire i Bergen. Spisestuen på Brødretomten har veggmalerier av bergensmaleren Johan Georg Müller (1771-1822) som framstiller "Slaget på Københavns red 2. april 1801" og "Den engelske flåte på vei gjennom Øresund" (1802). Et prospekt av Johan F. L. Dreier viser at huset opprinnelig hadde engelske skyvevinduer. Disse ble skiftet ut med empirevinduer på 1800-tallet. På nabotomten mot nord for Brødretomten lå Christineborg. På 1800-tallet ble de kalt «tvillinghusene» på grunn av sine like fasader. Eierskifter. I 1825 ble Frederich Meyer eneeier. Huset var i Meyerslektens eie frem til 1859, da Lars Olsen Rødberg fikk auksjonskjøte. Pastor Jørgen Walnum overtok eiendommen i 1866. I 1904 ble eiendommen solgt til disponent Alf Falck. Sidebygg, ombygging og restaurering. Ved siden av hovedhuset fikk disponent Alf Falck oppført en kombinert garasje og portnerbolig etter arkitekt Ole Landmarks tegninger i 1919. Landmark ble også engasjert til å bygge om og restaurere huset i 1924. Hovedtrekkene i første etasjes romplan ble i stor grad beholdt, selv om to tidligere soverom ble slått sammen med en eldre stue til en dagligstue. Andre etasje fikk nye rom hvor listverk og dører ble laget etter modell fra første etasjen. En bakbygning i tre ble erstattet med et toetasjes tilbygg. Bakbygningen fikk moderne boligfunksjoner som baderom og garderobe med vannklosett. Bakbygningen fikk engelske skyvevinduer, lik de som huset hadde på prospektet av Dreier. Eksteriørmessig var det få endringer. I sydfasaden ble et nytt vindu satt inn hvor den nye dagligstuen ble lagt. Brødretomten ble fredet av Riksantikvaren i 1927. På 1950- og 60-tallet ble mesteparten av eiendommen bygget ut og en vei anlagt i forkant av huset. Deler av alléen ned mot Sandviksvei er fremdeles i behold. Ex auditorio. Ex auditorio (latin, «fra tilhørernes krets», «fra auditoriet») er en tilhører som opptrer som opponent under en doktordisputas ("opponent ex auditorio"), ved å stille spørsmål til doktoranden. De offisielle opponentene, som er utnevnt av universitetet, kalles opponenter "ex officio". Ravelseidet. Ravelseidet er ei sørvendt bygd i Nordreisa kommune i Troms. Bygda ligger 15 km nordvest for kommunesenteret Storslett.Og 30 km fra Skjervøy tettsted. På Ravelseidet bor det i dag 70 mennesker. Ravelseidet hørte til Skjervøy kommune fram til 1972. Lars Hallen som var og er lengst sittende ordfører i Skjervøy kommune var bosatt på Ravelseidet. Ravelseidet strekker seg fra Langslett til Ravelseidbotn langs Rv 866, og ligger ved nordenden av Rotsundet som går mellom Uløya og fastlandet. Det er flotte turmuligheter både sommer og vinter. Rotsundelv IL har merkede turløyper fra kommunal vei. Løypa går til Bjørnskarhaugen og videre opp til Storberg, og er velegnet til familieturer. Om vinteren trekkes det av og til skispor, men det er uansett fine skiforhold både til Storberg og opp til Sandesfjellet, og videre til Veibrink. På Ravelseidet er det gjort forskjellige arkeologiske funn. Det har vært bosetning på stedet siden urgammel tid. Animal Collective. Animal Collective er en avant garde-gruppe fra USA. Gruppen har gitt ut ni album, og er blitt kritikerfavoritter, særlig i indie-kretser. Trigonometriske funksjoner. I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel. De er viktige i studien av trekanter og modellering av periodiske fenomener, blant mange andre anvendelser. Trigonometriske funksjoner er vanligvis definert som forhold mellom to sider i en rettvinklet trekant der vinkelen inngår, og kan på samme måte defineres som lengder av forskjellige linjestykker i en enhetssirkel. Mer moderne definisjoner uttrykker dem som uendelige rekker eller som løsninger av bestemte differensialligninger, noe som utvider dem til å bruke positive og negative vinkelverdier, og til og med komplekse tall. I moderne bruk er det seks grunnleggende trigonometriske funksjoner, som er nevnt her sammen med ligningene for hvordan de forholder seg til hverandre. Spesielt i tilfellet med de siste fire er disse forholdene ofte ansett som "definisjonene" av de funksjonene, men man kan like godt definere dem geometrisk eller på andre måter, og så utlede disse forholdene. Definisjoner i en rettvinklet trekant. For å definere de trigonometriske funksjonene for vinkelen "A" starter vi med en vilkårlig rettvinklet trekant der vinkelen "A" inngår. De trigonometriske funksjonene er oppsummert i tabellen under. Deretter kommer beskrivelser i detalj. Vinkelen "θ" er den samme som vinkel "A" på figuren. Sinus, cosinus og tangens. Sinus til en vinkel er forholdet mellom motstående katet og hypotenusen. I vårt tilfelle Cosinus til en vinkel er forholdet mellom hosliggende katet og hypotenusen. I vårt tilfelle Tangens til en vinkel er forholdet mellom motstående katet og hosliggende katet. I vårt tilfelle Resiproke funksjoner. De tre gjenstående funksjonene defineres best ut fra de tre funksjonene over. Definisjoner i enhetssirkelen. De trigonometriske funksjonene kan også defineres ut fra en enhetssirkel, en sirkel med radius lik 1 og sentrum i origo. Etter en slik definisjon kan alle reelle tall brukes som argumenter. Vi tenker oss en vinkel med toppunkt i origo, og det ene vinkelbeinet langs "x"-aksen. Der det andre vinkelbeinet skjærer sirkelen får vi et punkt vi kaller vinkelpunktet. Cosinus til vinkelen er definert som "x"-koordinaten til vinkelpunktet og sinus som "y"-koordinaten. De andre funksjonene defineres ut fra sinus og cosinus som nevnt ovenfor. for alle vinkler "θ" og alle heltall "k". Alle de trigonometriske funksjonene til vinkelen "θ" kan konstrueres geometrisk ut fra en enhetssirkel Alternativt kan alle de trigonometriske funksjonene defineres ut fra en enhetssirkel som vist i bildet til høyre, og tilsvarende geometriske definisjoner ble brukt i historien. For en korde "AB", der "θ" er halvparten av den utspente vinkelen, er sin "θ" = "AC" (halve korden). cos "θ" er den vannrette avstanden "OC", og versin "θ" = 1 − cos "θ" = "CD". tan "θ" er lengden av linjestykket "AE" som er tangenten gjennom "A", derfor ordet "tangens". cot "θ" er linjestykket "AF". sec "θ" = "OE" og csc "θ" = "OF" er sekantlinjene. "DE" er exsec "θ" = sec "θ" − 1 (delen av sekanten som er utenfor, eller "ex", sirkelen). Rekkedefinisjoner. a>et av 7. grad (rosa) for et helt omløp Identiteter. Andre viktige forhold er formlene for sinus og cosinus av summen og differansen mellom to vinkler. Kalkulus. For integraler og deriverte av trigonometriske funksjoner, se de relevante avsnittene i tabell over deriverte, tabell over integraler og liste over integraler av trigonometriske funksjoner. Under er listen over deriverte og integraler til de seks grunnleggende trigonometriske funksjonene. Utregning. Utregningen av trigonometriske funksjoner er et komplisert emne, som i dag kan unngås av de fleste, pga. datamaskiner og vitenskapelige kalkulatorer. I dette avsnittet beskriver vi imidlertid flere detaljer om utregningen i tre viktige sammenhenger: historisk bruk av trigonometriske tabeller, de moderne teknikkene som brukes av datamaskiner, og eksakte verdier for noen bestemte vinkler. Før datamaskinene brukte man tabeller, og fant mellomliggende verdier ved interpolasjon. Slike tabeller har vært tilgjengelige så lenge som trigonometriske funksjoner har vært beskrevet (se Historie nedenfor), og ble vanligvis utregnet ved gjentatt bruk av formlene for halve vinkler og summen av vinkler (se Trigonometriske identiteter) ved å gå ut fra en kjent verdi (slik som formula_46). For noen enkle vinkler kan verdiene utregnes for hånd ved hjelp av Pythagoras’ læresetning, som i de følgende eksemplene. Eksakte verdier av sinus, cosinus og tangens for alle multipler av formula_47 radianer (3°) kan faktisk finnes for hånd. De eksakte verdiene av sinus for vinklene 0°, 30°, 45°, 60° og 90° kan lett huskes som formula_57. Den tilsvarende rekken for cosinus er rekken for sinus baklengs, og tangens er som nevnt sinus delt på cosinus. Inverse funksjoner. For inverse trigonometriske funksjoner blir skrivemåtene sin−1 og cos−1 ofte brukt for arcsin, arccos osv. Akkurat som sinus og cosinus, kan de inverse trigonometriske funksjonene også defineres som uendelige rekker. For eksempel, Sinussetningen. der "R" er radius til trekantens omskrevne sirkel Den kan bevises ved å dele trekanten inn i to rettvinklede trekanter og bruke definisjonen av sinus. Cosinussetningen. I denne formelen er vinkel "C" motstående til side "c". Denne setningen kan bevises ved å dele trekanten inn i to rettvinklede trekanter og bruke Pythagoras’ læresetning. For å bruke cosinussetningen må vi kjenne tre opplysninger (vinkler/sidelengder) om trekanten, deriblant minst én side. Periodiske funksjoner. a> med økende antall harmoniske bølger Trigonometriske funksjoner er nyttige i studien av generelle periodiske funksjoner. Disse funksjonene har karakteristiske bølgeformer som grafer, og er nyttige for å modellere gjentagende fenomener slik som lyd eller lysbølger. Hvert signal kan skrives som en (vanligvis uendelig) sum av sinus- og cosinusfunksjoner av forskjellige frekvenser; dette er den grunnleggende ideen i fourieranalyse. Firkantbølgen kan f.eks. skrives som Fourier-rekken I animasjonen til høyre fremgår det at bare noen få ledd allerede lager en ganske god tilnærming. Historie. Kordefunksjonen ble oppdaget av Hipparkhos fra Nikea (180–125 f.Kr.) og Ptolemaios fra Egypt (90–165 e.Kr.). Sinus- og cosinusfunksjonene ble oppdaget av Aryabhata (476–550) og studert av Varahamihira og Brahmagupta. Tangensfunksjonen ble oppdaget av (780–850), og secans-, cotangens- og cosecansfunksjonene ble oppdaget av Abū al-Wafā’ al-Būzjānī (940–998). Alle de seks trigonometriske funksjonene ble så studert av Omar Khayyám, Bhaskara, Nasir al-Din al-Tusi, Ghiyath al-Kashi (14. århundre), Ulugh Beg (14. århundre), Regiomontanus (1464), Rheticus og Rheticus’ student Valentin Otho. Madhava fra Sangamagramma (ca. 1400) gjorde tidlig arbeid i analysen av trigonometriske funksjoner som uendelige rekker. Leonhard Eulers "Introductio in analysin infinitorum" (1748) hadde stor betydning for at analytisk behandling of trigonometriske funksjoner i Europa ble påbegynt, og han definerte dem også som uendelige rekker og presenterte Eulers formel i tillegg til de nesten-moderne forkortelsene "sin., cos., tang., cot., sec.," og "cosec." Etymologisk sett stammer ordet "sinus" fra ordet "jya-ardha" (sanskrit), som betyr «halvkorde», forkortet til "jiva". Dette ble translitterert i arabisk som "jiba", skrevet "jb", i det vokaler ikke ble skrevet på arabisk. Så ble denne translitterasjonen feiloversatt i det 12. århundre til latin som "sinus", ved at "jb" ble antatt å stå for ordet "jaib", som betyr «bukt» eller «fold» på arabisk, som også "sinus" gjør på Latin. Ordet "tangens" er latin og betyr «berørende», siden linjen «berører» enhetssirkelen, mens "secant" kommer fra "secans" – «kuttende» – siden linjen "kutter" sirkelen. De moderne navnene på funksjonene tangens og secans ble innført av den danske matematikeren Thomas Fincke i hans "Geometriæ rotundi" (1583). Autoharpe. Autoharpe er et strengeinstrument. Det er akkordknapper som trykkes ned, og da dempes resten av strengene. Det er et enkelt instrument, men veldig følsomt. Dersom den utsettes for raske temperaturforandringer kan den lett bli ustemt. Autoharpa hadde stor betydning da den ble brukt som en viktig del i countrygruppa The Carter Family. Jan Akkerman. Jan Akkerman (født 24. desember 1946 i Amsterdam) er en nederlandsk gitarist, mest kjent for sin tid som gitarist for progressiv rock-bandet Focus i tiden 1970 til 1976, og for sitt distinktive gitar-sound og sin utvikling av spilleteknikker. Han spiller også de fleste andre strengeinstrumenter. Akkerman har gjort seg bemerket innen forskjellige musikk-sjangere som for eksempel progressiv rock, jazz, fusion, folk rock og middelalder-musikk. Han har etter tiden med Focus samarbeidet med en rekke andre artister, både som studiomusiker, gjestemusiker og som produsent og lydtekniker. Han er også skribent for det nederlandske gitar-magasinet "GitaarPlus". Diskografi. "Se også Focus' diskografi" Operasjon Harekate Yolo. Operasjon Harekate Yolo (persisk for "«Korrektur av fronten»") var den første større militæroperasjonen i Nord-Afghanistan for å bekjempe Taliban-opprørerne. I slutten av oktober 2007 igangsatte ISAFs Regional Command North sammen med den afghanske hæren og afghanske sikkerhetsstyrkene sin første større operasjon mot fiendtlige Taliban-opprørere i det nordlige provinsene. Det var sammensatt av omkring 2000 koalisjonssoldater fra Afghanistan, Norge, Tyskland, Italia, Spania og Ungarn, og formålet var å fjerne Taliban-opprørernes tilstedeværelse i flere steder i Ghowrmach-distriktet, Faryab-provinsen, Faizabad, Badakhshan-provinsen, hvorfra de hadde operert og forårsaket en rekke ANA og koalisjon tap siden sommeren 2007. Offensiven kom som et respons mot trusler fra ledende Taliban-ledere om å utvide opprøret til det relativt fredelige Nord-Afghanistan. I tillegg er dette den første militære offensiven under tysk kommando siden andre verdenskrig. Vesle Olsok. Vesle Olsok (også kalt "Olavsmesse") er en tidligere norsk festdag, som ble feiret den 3. august. Den ble markert på primstaven med en liten olavsøks, og ble feiret til minne om at Olav den hellige ble tatt opp fra sandbakken ved Nidelva og flyttet til høyalteret i Klemenskirken i Nidaros. De oppdaget da at kroppen var like frisk, og hår og negler hadde fortsatt å vokse. Dette skjedde 1 år og 5 dager etter slaget på Stiklestad. Etter sterkt press fra folket ble da Olav kåret til helgen, av biskop Grimkjell. Venstre Om. Venstre Om er medlemsavisen til Sosialistisk Venstreparti. Den kommer ut ca. seks ganger i året, i et opplag på drøye 10 000 eksemplar. Den er gratis for medlemmer av SV. Vassfjøra. Vassfjøra er et fjell i Ulvik herredskommune i Hardanger. Toppen ligger på 1633 moh. Gaute Tyssebotn. Gaute Tyssebotn (født 1978) er tidligere redaktør for nettportalen Spray og har jobbet som journalist i Nettavisen. Han er redaktør for Side2 og som er en del av Mediehuset Nettavisen. Vartdalsstranda. Vartdalsstranda med Storfjorden til venstre og Vartdalsfjorden til høyre, bak Hjøringneset a> er en særmerket formasjon på Vartdalstranda. Her sett fra Storfjorden. Europavei 39 går langs Vartdalsstranda. Niklas Olsson. Niklas Olsson (født), også kjent under artistnavnet «Kvarforth», er en svensk black metal-musiker. Han er mest kjent som grunnleggeren av bandet Shining, men har også deltatt i det norske bandet skitliv. Varnes fyr. Varnes fyrstasjon er et fyr som ligger på sørsida av inngangen til Listafjorden i Farsund kommune i Vest-Agder. Det ligger ca 10 km nord for Lista fyr. Det ble opprettet fyr her i 1836, samtidig med at Lista fyr ble bygd. Fyrvoktaren ved Lista var forpliktet til å holde en fyrvoktar til å holde oppsyn med Varnes. Denne ordningen opphørte i 1879. Her lå en trebygning med uthus og naust. Fyret ble avfolket og automatisert i 1950, og det ble bygd en fyrlykt i stedet. Ted Wedebrand. Ted Gunnar Wedebrand (født), også kjent under artistnavnet «Impaler», er en svensk black metal-trommeslager. Han er mest kjent som en av grunnleggeren av bandet Shining, men har også deltatt i det norske bandet skitliv. Arthur Tessem. Arthur Tessem (født 19. februar 1918 i Beitstad, Nord Trøndelag) er en norsk kunstmaler fra Steinkjer. Tessem skaffet seg sin kunstneriske utdannelse i landskapsmaling der han ble inspirert av Roar Matheson Bye i 1971 og 1974. Tessem har også studert landskapsmaling med Kjell Arne Johansen i 1979. I årene 1981, 82 og 83 studerte han landskaps og aktmaling ved Nansenskolen i regi av; Paulsen, Raaen, Sjetne og Reinsbu. Kunstnerens verker er blant annet solgt til: Nord Trøndelag landbruksselskap, Inntrøndelag skogsselskap, Beitstad eldresenter, Egge helsetun, Ligningskontoret i Steinkjer, Nord Trøndelag politidistrik, Vegkontoret i Nord Trøndelag samt Krigsinvalidhjemmet på Bæreia i Kongsvinger. I 2007 overleverte Tessem og hans kone Lilly Tessem et portrett av musikeren og komponisten Hilmar Alexandersen til ordfører Per Sverre Rannem i Steinkjer kommune. Maleriet henger i Steinkjer rådhus. Mezzerschmitt. Mezzerschmitt er et norsk black metal-band. Det ble etablert i 2000 av Jan Axel Blomberg og Rune Eriksen fra Mayhem, i samarbeid med Lars Sørensen fra Red Harvest. De prøvde å skape et Industriell metal-band, men musikkteknisk er bandet likevel i black metal-sjangeren. Bandet ble assosiert som nazi-ideologiske, blant annet fordi de spilte i tyske nazi uniformer og brukte nazi symboler. Blasphemer forklarte dette med at bandets stil var et resultat av hans frie fantasi og uttalte at bandet ikke var politisk motivert. Linderudkollen hoppsenter. Linderudkollen hoppsenter er et idrettsanlegg for skihopp beliggende på Linderudkollen i Lillomarka i Oslo. Anlegget har fem hoppbakker fra K10 til K70, og brukes jevnlig til trening og konkurranse. Bakken nyttes til hopping på plast om sommeren. Linderudkollen er hjemmeanlegget til idrettsklubben Østre Aker skiklubb. I 2009 var Linderudkollen arena for The Arctic Challenge. Linderudkollen. Linderudkollen er et idrettslanlegg, serveringssted, og tidligere støl i Lillomarka i Oslo. Stedet ligger idyllisk til ved Svartpytt. Husene har garderobe- og dusjanlegg, men ikke lenger overnattingsmuligheter. Linderudkollstua har åpent for servering. Linderudkollstua. Linderudkollstua er en kombinert markastue og sportsstue. Stua ligger tett på idrettslanlegget og nyttes av idrettsutøvere og turfolk. Stua har sitteplasser for 170 personer, og tilbyr leie for store og små selskaper. Tidligere var det tilbud om overnatting, men nye brannforskrifter har stoppet dette. Disse lokalene er i dag Østre Aker skiklubbs klubblokaler. Idrettsanlegget. Linderudkollen er hjemmeanlegget til idrettsklubben Østre Aker skiklubb. Området rundt er godt tilrettelagt for aktivitet med godt løypenett for langrenn tilpasset både turski, trening og konkurranser. Løypene strekker seg til både Årvoll og Kjelsås. Her er også et godt utgangspunkt for bruk av skogsveier for gående, joggende og syklister, med strekninger til Solemskogen, Tonsenhagen, Trollvannstua, Årvoll og Breisjøen med veier til Ammerud og Grorud, samt vei videre til Lilloseter. Linderudkollen Hoppsenter. Linderudkollen har hele fem hoppbakker fra K10 til K70, og brukes jevnlig til trening og konkurranse. Bakken nyttes til hopping på plast om sommeren. I 2009 var Linderudkollen arena for The Arctic Challenge. Historie. Linderudkollen var stølen til Linderud gård, og en av de siste stølene i Akersdalen. Driften ble lagt ned omkring 1930, og den siste seterbudeie som bodde på stedet var Mari. Weltherrschaft. "Weltherrschaft" er den første EP-en til det norske black metal-bandet Mezzerschmitt. Østre Aker skiklubb. Østre Aker skiklubb (ØAS) er en skiklubb fra Lillomarka i Oslo. Klubben ble stiftet 24. april 1963. Klubbens klubblokaler og hjemmeanlegg er på Linderudkollen. Klubben drifter og bruker blant annet Linderudkollen Hoppsenter. Lech. Lech (uttales «lækj») er en elv i Østerrike og Tyskland, og en av sideelvene til Donau fra høyre. Lech er 264 km lang og har et nedslagsfelt på 3926 km². Elven har sitt utspring ved innsjøen Formarinsee i den østerrikske delstaten Vorarlberg og renner etterpå gjennom Tirol. Den østerrikske delen av elveløpet heter Lechtal. Her renner Lech gjennom et uregulert rullesteinsleie. Dermed er Lech den eneste naturlige elven i de nordlige Alpene. Mellom Reutte og Füssen forlater elva Østerrike og mister sitt alpine preg. Etter grensen til Bayern tar den opp i seg Vils. Like nedenfor grensen går elven ned i Lechfall, en tolv meter høy foss. Lech fortsetter videre gjennom det bayerske Schwaben og senere Oberbayern. Her utnyttes elven også i flere vannkraftverk. De største byene langs Lech er Landsberg am Lech og Augsburg, hvor den tar opp i seg Wertach. Lech munner ut i Donau ved Marxheim i nærheten av Donauwörth. Den siste byen langs elvebredden før utløpet i Donau er Rain. Vannføringen er i gjennomsnitt 115 m³/s, men varierer sterkt mellom 50 og 2000 m³/s. Lechs løp i Bayern markerer grensen mellom alemanniske og bairiske dialekter og er østgrensen for landskapet Allgäu. Borgen Litice nad Orlicí. Borgen Litice nad Orlicí (tysk: Littitz, engelsk: Lititz) er en borg 7 km vest for Žamberk i Okres Ústí nad Orlicí, i Pardubice Region av Den tsjekkiske republikk. Historie. Skråningen ned fra Orlickéfjellene (Ørnefjellene) gav en naturlig strategisk fordel ved plasseringen av denne gotiske borgen som ble reist mot slutten av det 13. århundre. Høylandet hvor elven Divoká Orlice renner ble valgt før 1300 av Drslavicfamilien for å bygge en borg, som de navngav etter deres opprinnelige bosetning i Plzeňområdet. En kort tid i det 14. århundre ble borgen eiet av to grever av Luxemburg, Johann den blinde av Luxemburg og Karl IV av Det tysk-romerske rike. I 1371 bosatte Boček av Kunštát, en adelsmann fra Mähren, seg med sin familie på borgen. En gren av familien fikk statsborgerskap i Bøhmen gjennom giftemål og gjennom oppkjøp av godsene Poděbrady og Pardubice. Utsende til den gamle gotiske borgen gikk tapt under omfattende byggevirksomhet igangsatt i 1450 av Georg av Kunštát auf Poděbrad senere Konge av Bøhmen. Den tidligere gotiske byggestilen finnes igjen i enkelte deler av borgen, som minner om lignende arkitektur anvendt i det 14. århundre. Den turbulente tiden som fulgte med Husitterkrigene, som var full av interne konflikter mellom adelsfolk som kjempet om Kongeriket Böhmen, hvor et av de sterkest partiene var Utrakvistpartiet til Jiri av Poděbrad, som arbeidet for å sikre denne viktige borgen. Regjeringstiden til Georg av Kunštát auf Poděbrad fra 1458 brakte fred og stillhet til Bøhmen for en kort tid. Dette ble avbrutt i sekstiårene av det 15. århundre med krig fremprovosert av det pavelige hoff som hisset opp det lokale katolske adelskapet og så oppfordret den ungarske kongen Mattias I Corvinus til å megle. Dette var den historiske bakgrunnen til borgen og dens festningsverk. Tidsånden og det aristokratiske miljøet hadde innflytelse på arkitekturen hvor den foreldede tradisjonen fra det 14. århundre fortsatt kan ses. Denne tradisjonen var i praksis utdatert i 1450. Det utvendige systemet av festningsverk, de fleste bevart, viser at det faktisk også ble brukt artilleri i forsvaret av borgen. Dette skyldes det vanskelige terrenget som gjorde utvendige festningsverk unødvendig og reduserte artilleristandplassene til et minimum Adkomstveien til Borgen Litice nad Orlicí var stengt på det mest sårbare stedet av en mur og en dyp vollgrav som ble krysset ved hjelp av en vindebro. Eikelandsosen. Eikelandsosen er et tettsted og administrasjonssenteret i Fusa kommune i Hordaland. Eikelandsosen har innbyggere per 1. januar, og er kommunenes eneste tettsted. Det ligger innerst i Eikelandsfjorden og Fusafjorden. Riksvei 48 og fykesvei 552 går gjennom Eikelandsosen, i retning Bergen og Gjermundshamn. Lars Sørensen (musiker). Lars Sørensen, også kjent under artistnavnet «LRZ», er en norsk black metal-musiker. Han spiller Synthesizer i Red Harvest og deltar i prosjektet Mezzerschmitt. Pete Trewavas. Peter Trewavas (født 15. januar 1959 i Middlesbrough), er en engelsk musiker mest kjent som bassgitarist for progressiv rock-bandet Marillion og for supergruppen Transatlantic og for sideprosjektet "Kino". Selv om han ble født i Middlesbrough, bodde han mesteparten av sin oppvekst i byen Aylesbury i Buckinghamshire. Han ble med i Marillion i 1982, og er fremdeles medlem av bandet. Han har vært gjestemusiker for en rekke artister, samt at han har deltatt i diverse sideprosjekter som for eksempel Transatlantic og Kino. Han var med på gjenforeningen av Transatlantic, som ga ut et nytt album høsten 2009. Europavei 4. Europavei 4 går mellom Helsingborg i Sverige og Torneå i Finland. Trasé fastlagt av UNECE: Helsingborg – Jönköping – Norrköping – Södertälje – Stockholm - Sundsvall – Umeå – Luleå – Haparanda – Torneå. E4 var planlagt som en del av Klasse A-veien E55, men den er fremdeles skiltet med nummeret som gjaldt inntil 1992. Dette unntaket ble innrømmet Sverige fordi kostnadene med en omskiltning på denne særdeles lange veidelen (1590 km i Sverige) ville blitt altfor store. Se også E6. Før 2002 sluttet E4 i Kemi i Finland, men etter at E8 ble forlenget til Åbo ble veien forkortet og har nå endepunkt i Torneå. Keith Reid. Keith Stuart Brian Reid (født 19. oktober 1946 i Welwyn Garden City i Hertfordshire), er en engelsk låtskriver mest kjent for å skrive tekstene til rockegruppen Procol Harum. Selv om han ikke spilte noe instrument eller sang, var han en viktig del av Procol Harums suksess og ble anerkjent som medlem av bandet. Han skrev så godt som samtlige av bandets originallåter sammen med vokalisten i bandet, Gary Brooker. Hans mest kjente tekst er på låta «A Whiter Shade of Pale» fra 1967, som solgte seks millioner singler verden over. Seljefly. Seljefly ("Orthosia" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Det er en artsrik slekt med ca. 85 beskrevne arter, 11 av disse forekommer i Europa. Utseende. Middelsstore (vingespenn 24 – 41 mm for de norske artene), kraftige nattfly, mer eller mindre brune på farge. Hannene har smalt fjærformede antenner. De er en ganske enhetlig gruppe, forvingene er gråbrune, brune eller rødbrune på farge. Bakvingene er hvite eller grå. Larvene er vanligvis grønnlige. Levevis. Navnet seljefly viser ikke til larvenes næringsplanter, men til at disse artene gjerne besøker blomstene (gåsunger) til selja tidlig på våren. De voksne sommerfuglene flyr om natten, tidlig på våren. De er blant de første nattflyene som er på vingene etter vinteren. De kommer ofte til lys i ganske store antall. Larvene lever mest på ulike løvtrær og busker, men også på urter. Utbredelse. I Norge er broket seljefly og vanlig seljefly utbredt over det meste av landet, mens plettseljefly og tverrlinjet seljefly finnes nord til Trøndelag, de andre artene bare i det sørligste landsdelene. InsideOut. InsideOut Music (eller InsideOut) er et uavhengig plateselskap som har spesialisert seg på utgivelse av progressiv rock og progressiv metal-album. Det ble startet i Tyskland, og har siden utvidet virksomheten til å dekke hele Europa samt at de har et søsterselskap i USA som heter "InsideOut Music America". Ann-Mari Thomassen. Ann-Mari Katharine Thomassen (født 1964) er sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund i perioden 2009-13, der hun sitter som nestleder i plan- og finanskomiteen. I tillegg er hun medlem i parlamentarisk lederskap i NSRs sametingsgruppe, og leder for Hinnøy og omegn sameforening. Hun var også sametingsrepresentant i perioden 2001-05 og 2005-09, og fra 2006 til 2007 var Thomassen ansatt i sametingsrådet. I tillegg til Sametinget er hun lærer ved Kongsvik skole, og hun er utdannet allmennlærer. Hun er samboer med Sten Jakob Olsen, og har 4 barn. Tanzanias kvinnelandslag i fotball. Tanzanias kvinnelandslag i fotball representerer Tanzania i internasjonal fotball. Tanzania har vært med på kvalifiseringen til Afrikamesterskapet siden 2002, men kvalifiserte seg først i 2010. Fram til 2000 var det bare ett kvinnelag i Tanzania. Deretter, etter at kvinnene viste framgang, ble det satset på et landslag som deltok for første gang i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2002. Siden den tid har Tanzania vært med på kvalifisering til både Afrikamesterskapet og OL. I kvalifiseringen til Afrikamesterskapet har Tanzania stort sett enten kommet seg forbi første kvalifiseringsrunde (ofte på bekostning av Eritrea) eller vært seedet til andre, men aldri videre til selve finalen. Tanzania befinner seg i et nivå under de beste og nest beste lagene, men betydelig bedre enn de dårligste. Imidlertid har avstanden blitt mindre, fra de i 2002 tapte 0-10 over to kamper for middelhavsseilerne Zimbabwe til de i 2008 tapte 1-5 for medaljekandidat Kamerun, også over to kamper, og med 1-2 borte. I kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2010 var Tanzania heldigere i sin kvalifisering. De begynte riktignok mot mer meritterte Etiopia, men en overraskende borteseier la grunnlaget for videre avansement. Deretter møtte Tanzania sin nær obligatoriske motstander Eritrea, som de slo klart ut i andre runde. Dermed kvalifiserte Tanzania seg for sitt første afrikamesterskap. Terje H. Tretnes. Terje H. Tretnes (født 18. juni 1960) er en samisk politiker. Han er partileder i Samefolkets parti, og er representant fra Karasjok for partiet sitt i Sametinget. Tretnes er en av medlemmene i den såkalte firerbanden, dvs. en gruppe på 4 énpartirepresentanter som utgjør deler av NSR sitt parlamentariske grunnlag. Han satt også på Sametinget i perioden 2001-05. Hjelmhodeskinker. Hjelmhodeskinker er en slekt av små skinker som forekommer på Ny Guinea og naboøyene. De har en rød eller oransje ring rundt øynene, og et stort, trekantet hode. Hjelmhodeskinker skiller seg fra andre skinker ved å ha ru hud, og fire rader med forstørrede skjell med torner. De er også blant de få øgler som kan skrike høyt. Synnøve Solbakken-Härkönen. Synnøve Solbakken-Härkönen (født 1958) er sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund i perioden 2005-2009. Hun har tidligere vært rektor ved Samisk videregående skole i 7 år. Hun er gift med Seppo Härkönen og har et barn. Frydenlund (Bergen). Lyststedet Frydenlund på Gamle Bergen Museum Frydenlund er et lyststed som tidligere lå i Frydenlundsveien 9, på «Holmen» i den midtre delen av Sandviken i Bergen. Bygningen ble demontert og gjenreist på Gamle Bergen Museum 1949-1951. Bygningen. Lyststedet ble oppført av kjøpmann Lorentz Holtermann (1768–1837) mellom 1797-1799. En tegning av Johan F. L. Dreier viser at dette var en enetasjes bygningen med valmtak og en midtark som har saltak med sterk svai. Tapetet i salen er dekorert med malte ranker og medaljonger av Johan Georg Müller (1771–1822). Opprinnelig var det en hage foran huset med geometrisk formete bed på begge sider av en vei som førte frem til hovedinngangen. Lyststedet Frydenlund ble modell for mange mindre hus i grendene i Sandviken. Eiere. Fra 1832 hadde eiendommen ulike eiere. Kjøpmann Christian Joachim Mohn (1802–1894) eide huset fra 1849 og frem til kjøpmann Gerhard Stoltz overtok eiendommen i 1870. Stoltz satte i stand huset og tok det i bruk som helårsbolig. Dette medførte noen endringer, men planen i første etasje ble ikke endret, og bygningen beholdt sine opprinnelige detaljer. I 1947 solgte familien Stoltz grunnen til et byggeselskap. Huset, på tross av at det hadde blitt fredet i 1927, ble flyttet til Gamle Bergen Museum. Den tropiske stormen Allison. Den tropiske stormen Allison var en tropisk storm som rammet sørøst-Texas under orkansesongen i juni 2001. Den var første storm i sesongen, i tillegg varte Allison uvanlig lenge for en junistorm, og den holdt seg tropisk eller subtropisk i 15 dager. Stormen utviklet seg fra en tropisk bølge i nordlige Mexicogulfen den 4. juni 2001, og traff øvre Texas-kysten like etter. Den drev nordover gjennom staten, snudde mot sør, og drev tilbake ut i Mexicogolfen. Stormen fortsatte videre mot øst-nordøst, gjorde landfall i Louisiana, og fortsatte sørøst i USA og Midtatlanteren. Allison var første storm siden Tropisk Storm Frances i 1998 som rammet kystlinjen i nordlige Texas. Stormen etterlot kraftige regnskyll med opptil 1,000 mm nedbør i Texas. Verst flom forekom i Houston, der Allison gjorde mest skade: 30,000 mennesker ble hjemløse etter at stormen flommet over 70,000 hus og ødela 2,744 hjem. Sentrum av Houston var oversvømmet og forårsaket skade på sykehus og næringsbygninger. Tjuetre mennesker døde i Texas. Allison forårsaket $ 5.5 milliarder i skade og 41 dødsfall. Bortsett fra Texas var Louisiana og sørøstlige Pennsylvania verst rammet. I etterkant av stormen erklærte President George W. Bush 75 counties langs Allison's vei som katastrofeområder, slik at innbyggerne kunne søke om hjelp. Allison er den eneste tropiske storm som har beholdt sitt navn historisk uten å ha nådd orkan styrke. Gamle Uppsala. Gamle Uppsala fornminneområde sett fra gravfeltet hvor de større haugene (tl venstre) ligger i nærheten av kongehaugene. Bortenfor kongehaugene skimtes kirken mellom tretoppene. Til høyre skimtes den lave, flate tinghøyden og helt i høyre billedkant museet. Gamle Uppsala er et historisk område i Uppland i Gamle Uppsala sogn, Uppsala kommune i Uppsala län. Der finnes blant annet de kjente Uppsalahaugene og Gamla Uppsala kirke, som har vært både domkirke og erkebispesete. Gamle Uppsala er også en del av tettstedet Uppsala som en forstad eller strøk, men har også tidligere vært et eget tettsted. Gamla Uppsala som kommunedel. Uppsala kommune var i mange år oppdelt i kommunedeler, noe som tilsvarte for en stor del av den kommunale forvaltningen. Fra og med 2003 er kommunedelene avskaffet, og delvis erstattet av distriktsnemnder. I Gamle Uppsala var kommunedelen stort sett samme geografiske utstrekning som Gamle Uppsala sogn, og det finnes nå en distriktsnemnd med ansvar for deler av skolen og sosialtjenesten. Den viktigste endringen i geografisk grensedragning mellom sogn og kommunedel var at sognets tunabergsdistrikt, det vil si stadsdelene Svartbäcken og Tunabackar, som ble inndelt i en kommunedel. Innenfor store deler av den gamle kommunedelen finnes del en del tettstedsidentifikasjon blant beboerne. De største bostadsområdene er Löten, deler av Gränby (hvis andre områder tilhører Vaksala), Nyby centrum, Nyby gård og villaområdet i Gamla Uppsala. Den største lokale forretningsvirksomheten skjer i Gamla Upsala sportklubb (GUSK). Historisk område. Gamle Uppsala var antagelig en sentralt sted innenfor det forhistoriske maktstrukturen i dagens Svealand. I den eldre jernalder lå stedet nord for en fjord som forente vannstrømmen fra det østlige Attundaland med viken fra Mälaren i sør. Nord fra stranden og Gamle Uppsala rant dagens Fyrisån, hvilket etter en kort trekking av båter åpnet vegen for ferd i Tiundaland. Stedets posisjon tilsvarte Stockholms senere posisjon, et lås mot de indre vannvegene og et religiøst og administrativt handelssentrum med forbindelse mot havet. Etter at domkirken brant ned i 1251 ble det besluttet å flytte erkebispesetet til dagens Uppsala. Overføringen av relikvier skjedde i 1273. Flyttingen minsket Gamle Uppsalas betydning og kan ha hatt begrunnelse i at vannvegene ble endret på grunn av landhevingen. Kungshögarna. I Gamle Uppsala finnes det tre store gravhauger som ofte kalles Kungshögarna eller «Uppsala högar». I henhold til mytologi og folkeminne er de reist over de gamle sveakongene på 500-tallet. Haugene er 55 – 70 meter i diameter og sju til elleve meter høye, og er dermed blant de største i Sverige, bare Anundshaugen er større. Noen myter vil til og med ha det til det skal være de norrøne gudene Tor, Odin og Frøy som ligger i haugene. Arkeologen Birger Nerman argumenterte for at de er reist over tre navngitte konger nevnt i Ynglingatal; Adils, Aun og Egil. I dag kalles de helst med det mer nøytrale Vesthaugen, Midthaugen og Østhaugen. Fra utgravningen av Vesthaugen i 1874. To av haugene er undersøkt. Østhaugen ble gravet ut under ledelse av riksantikvar Bror Emil Hildebrand i 1846. Under en mektig kappe av matjord lå det en kjernerøys som igjen inneholdt en branngrav. Vesthaugen ble undersøkt i 1874, den inneholdt også en branngrav med brente bein samlet i et laggekar. Selv om gravgavene er kraftig påvirket av varmen på likbålet viser de tegn på å tilhøre det aller høyeste sosiale skikt. Her er fragment av en hjelm med stor likhet til prakthjelmen fra Sutton Hoo, og gullgjenstander med filigransarbeid. Gjenstandene dateres til merovingertiden; mellom 550 og 625. Tinghaugen. Øst for kirken ligger Tinghaugen (Tingshögen), en lav flat haug som etter tradisjonen ikke har vært et gravminne, men samlingsplass for tinget. Dersom dette er riktig kan den ha spilt en stor seremoniell rolle ved fortidens kongevalg. Ved flere anledninger har Tinghaugen vært brukt av Gustav Vasa som talerstol ved viktige anledninger. Rundt Gamle Uppsala finnes også gravfelt som er beregnet til å ha inneholdt 200-300 graver, og levninger nær og under kirken. Det er funnet over 1000 fornminner i Gamle Uppsala. En større mengde har også blitt fjernet ved jordbruk. Det finnes branngraver og spredte steinsettinger, noe som tyder på bosetning fra bronsealderen. De fleste fornminnene ligger på et gravfelt fra eldre og yngre jernalder. Særskilt bør tre av gravfeltene framheves. Det fremste feltet er kongehaugene. Dette gravfeltet ligger på åsen sør for kirken. Det andre gravfeltet ligger øst for kirkebyen. Der finnes et gravfelt fra eldre jernalder. Det har rundt 200 graver. Det tredje er Valsgärde. Dette gravfeltet ligger rundt 3 km nord for kirken, inntil Fyrisån. Det har skipsgraver fra yngre jernalder. Dessuten finnes det rester av flere gravfelt rundt kirkebyen. Det finnes også oppbygde terrasser etter kongsgården som fortsatt kan bli sett. Tro og religion. Gamle Uppsala kirke fra øst i dens nåværende tilstand. Her ses mursteinsornamentikk med blinderinger på gavlene. Kirken fra vest med klokken til venstre. Sammenstilning av resultatene fra de antikvariske undersøkelsene. Stadium 1 = Før steinkirkebyggingen på 1100-talet. Gamle Uppsala synes å ha vært et religiøst sentrum for åsatroen før kristendommen ble innført. Da landet ble kristnet ble sluttfasen for en stor del avgjort ved Uppsala hvor i henhold til landets lover at kongen ble valgt (om ikke ved Morasteinen som det senere ble lovlagt). Ved Uppsala skulle den valgte kongen forrette det årlige blotet, og minst en kristen konge, Inge den eldre, skal ha bli avsatt da han verget seg å fullføre denne plikten. Landets endelige kristning skjedde ved at makten i Gamle Uppsala ble konvertert til kristendommen og deretter ble Gamle Uppsala først et bispesete som ble flyttet dit fra Sigtuna. Senere, i år 1164 ble Gamle Uppsala også et sete for erkebispestol. Domkirken, den nåværende Gamle Uppsala kirke kan ha bli reist på stedet hvor det tidligere sto et hedensk tempel, omtalt av Adam av Bremen som Uppsala tempel omkring 1076. I henhold til denne skribenten skal tempelet ha ligget en dagsreise fra såvel Sigtuna som Birka. Stedet for de kjente Uppsalahaugene kan også tyde på dette, dessuten støttet av arkeologiske funn. Siden år 2000, da Svenska kyrkan opphørte å være en statskirke, har Sveriges Asatrosamfunn hatt årlige blot ved Uppsalahaugene. Vårblotet skjer under påskehelgen. Gamla Uppsala kirkes senere historie. Den nåværende kirkebygget består av et «stympat» sentraltårn og av et kor med apside (som i dag benyttes som langhus og kor). Både absidekoret og sentraltårnet stammer fra den opprinnelig langt større kirken som kan ha bli blitt påbegynt på midten av 1100-tallet og stått ferdig på 1240-tallet. Deler av det bevarte treinventaret fra kirken kan stamme fra 1100-tallet, blant annet et sammenlagt tre som kalles for triumfkrusifiks. I 1273 ble erkebispesetet offisielt flyttet til dagens Uppsala der Uppsala domkirke hadde blitt påbegynt før den tid. Dit flyttet også navnet Uppsala som tidligere hadde blitt kalt "Östra Aros". Kirken, som da var en katedral med tre skip med korsarmer ble degradert ned til en sognekirke. I løpet av 1400-tallet fikk kirken sitt nåværende utsende da langhuset med og korsarmene ble revet etter ytterligere en brann. Myte og historie. Den historiske skildringen av Gamle Uppsalas rolle på den tiden da Sverige ble forent er preget av at det knapt finnes troverdige kilder. For tiden før år 800 er det meste mytologi og sagn, noe som åpner opp for både historisk forsiktighet og spekulasjon. Det som finnes av skriftlig informasjon foreligger utenfor Sveriges grenser. I henhold til det norske kvadet "Ynglingatal" skal Ynglingeætten ha regjert fra Uppsala fra tiden før Kristus og fram til en gang på 600-tallet. Noenlunde den samme informasjonen finnes i "Gesta Danorum" som plasserer Frøys sønner i Uppsala. Islandske Snorre Sturlason forteller at kongene Aun, Egil og Adils fra 400- og 500-tallet skal ligge begravd på Gamle Uppsala, noe som er forenlig med den arkeologiske dateringen av gravene. Andre kilder er det angelsaksiske epos "Beowulf" med røtter førkristen muntlig tradisjon, den norsk slektsoppregningen "Historia Norvegiæ", omtalte "Ynglingatal", "Heimskringla", den danske Gesta Danorum og "Rolv Krakes saga" hvor navn og steder omtales. Gamle Uppsalas posisjon som Sveriges vugge var antagelig dominerende i tidlig svensk historieoppfatning og sto uimotsagt fram til den sterkt omdiskuterte Västgötaskolan kom på banen og som hevder at Sveriges vugge tvert imot lå i Västergötland. Annet. Plassen ligger i tilknytning til andre viktige samtidige funnsteder, eksempelvis gravfeltet på Valsgärde og, lengre opp langs den gamle handelsvegen, Vendel. Gamla Uppsala Museum ble åpnet i år 2000 og viser de myter og historier som har tilknytning til stedet. I 1874 ble jernbanen mellom Uppsala og Gävle åpnet av det private selskapet Uppsala-Gävle Järnväg. En av stasjonene langs banen lå i Gamle Uppsala. Selv om det er lenge siden toget stoppet på stasjonen finnes den fortsatt der som møtestasjon fram til inn på 1990-tallet. Jernbanen har ett spor gjennom Gamle Uppsala og på grunn av nærheten av gravhaugene er det vanskelig å bygge den ut. I dag studerer det svenske Banverket to alternativer, å bygge et nedgravd dobbeltspor eller bygge et dobbeltspor gjennom Gamle Uppsala. Samtidig planlegges det for en jernbanestasjon for pendeltog i Gamle Uppsala. Dagens Uppsala ligger på det opprinnelige stedet for Gamle Uppsalas havn, Östra Aros. Angistri. Angistri (gresk: "Αγκίστρι") er en øy som ligger uten for Athen. Angistri hører inn under prefekturet Pireus. Øya er dekket av pinjer og har tre hovedbosettinger: Milos, hvor det meste av den lokale befolkningen lever, Skala, en 20 til 30 minutters spasertur langs veien fra Milos, og den lille landsbyen Limenaria på andre siden av øya. Angistri er så liten at den kan ofte glipp av de besøkende til Hellas. Det kan nås med ferge fra både Athen port of Piraeus og øya Egina. Skala, dominert av store hvite kirken ligger nær sandstrand med den grunne trygt farvann. Dette er øyene main tourist area. og hjemme hos de fleste av øyene barer og tavernaer. Stille i uken, kan det bli veldig opptatt i helgene og i løpet av det greske høytider. Så nær Athen, Angistri er et populært ferie øy for grekerne selv. De fleste av de besøkende arbeiderklassen grekerne så prisene her holdes mye lavere enn på mange av de mer up-market greske øyene. Det er et økende antall boligblokkene i Skala. resulterer i et bredt utvalg av god, ren overnatting. Det er også noen gode tavernas. Limenaria, med det er gull domed kirke, kan nås med den lille øya bus. Det er en Taverna i bygda der du kan kjøpe hånd vevde tekstiler. Et skilt i landsbyen leder deg mot "strand", er dette faktisk et lite konkrete plate, perfekt for dykking i vannet, men ikke så lett når du ønsker å komme ut, så det er vanskelig å unngå å kutte deg selv på omkringliggende bergarter. Hvis du følger veien gjennom Limenaria, vil det ta deg forbi noen salt leiligheter til bittesmå islet av Aponissos, som kan nås via en liten steinete Causeway. The Causeway kan bli vått og glatt, men padling er enkelt. Du kan svømme fra lille takspon vikene på islet, men de fleste velger å finne et sted i nærheten av de viktigste øya. I løpet av ferien, er det en Taverna med plass til å parkere både biler og motorsykler. Halikadha er en populær strand på øya består av småstein som blir mindre videre langs stranden du drar. Halikadha er interessant som ikke bare er det øyene utpekt naturiststrand, men det har også en hule som bodde i sommermånedene. For å komme til stranden, følg veien ut av Skala forbi havnen, holder på å dra til du passerer Agistri Club. Det er her at veien blir til et spor, følger kysten veien til du finner deg selv ser ned på stranden. Det er her den virkelige problemene begynner, hvordan får du der? For første timer, det beste alternativet er å vente til noen kommer til å vise deg veien, så banen er vanskeligere å se, bli advart, er det svært bratt. Den alternative måten er å gå ned en vei til venstre, dette tar deg ned til havet hvor du kan vandre rundt nes til stranden. Dette kan innebære at enkelte kanopadling, og du kan få splashed når sjøen er litt aktiv. Eldar Vågan and The Eldarados. Eldar Vågan and The Eldarados er et norsk rockabilly- og underholdningsband. Åkerfly. Åkerfly ("Tholera" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. To arter, gulringet åkerfly og hvitribbet åkerfly, forekommer i det sørligste Norge. Utseende. Middelsstore (vingespenn 32 – 46 mm for de norske artene), kraftige nattfly, grå, brune eller svartaktige på farge. Hannene har smalt fjærformede antenner. Levevis. Artene har larver som lever på gras og finnes helst på grasmarker, men de to som forekommer i Norge er ikke spesielt knyttet til dyrket mark, så navnet åkerfly er misvisende. De to norske artene flyr i august – september. Bjørn Holm. Bjørn Holm spiller bass i blant annet Eldar Vågan and The Eldarados Marie Therese Nordsletta Aslaksen. Marie Therese Nordsletta Aslaksen (født 1979) er en norsk samisk politiker, som representerer Samer bosatt i Sør-Norge (SbS). Hun er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13, der hun er medlem i plan- og finanskomiteen. I tillegg er hun leder av tilskuddsstyret. Hun var også sametingsrepresentant i periodene 1997-01 og 2005-09, men da for Arbeiderpartiet. For perioden 2001-05 var hun 1. vararepresentant, og var samtidig nestleder i Tilskuddsstyret. Hun er utdannet sosionom og bedriftsøkonom, og jobber som lærer ved Volla skole. Den strikte observans. Den strikte observans, også kalt den strikte tempelobservans, var et høygradssystem som ble praktisert innenfor en grein av frimureriet på 1700-tallet. Den knyttet frimureriets opprinnelse til tempelherrene. Før sin død i 1314 hadde deres siste stormester Jacques de Molay, ifølge legenden, videreført frimureriet til nevøen Beaujeu, som bevarte frimureriet blant tempelriddere som flyktet til Skottland under forfølgelsene i Frankrike. Legenden er aldri blitt akseptert av Englands forente storlosje. På 1700-tallet ble den populær blant frimurere i Frankrike og Tyskland som ønsket å gjeninsette Stuartslekten på den engelske tronen. I 1743 dukket tempelridder-legenden opp i graden «riddere av Kadosh» i en frimurerorden i Lyon. Samme år ble baron Karl Gotthelf von Hund innviet som «skotsk ridder» i en fransk frimurerlosje, og det har vært spekulert i en mulig sammenheng mellom disse hendelsene. Uviss opprinnelse. Den franske historikeren Claude Antoine Thory trodde at von Hund ble innviet av "kapittelet i Clermont". Problemet med denne forklaringen er at kapittelet ikke ble opprettet før den 24. november 1754. Karl Gotthelf von Hund forlot Frankrike siste gang mellom desember 1742 og september 1743, og opprettet sitt «tempel-kapittel» i Unwurde, Tyskland i 1751. Baron von Hunds tittel «ridder av den røde fjær» (latin: "Eques a penna rubra)", er heller ikke er dokumentert hos kapittelet i Clermont. Von Hund hevdet å ha blitt innviet med den engelske tronpretenderen Charles Edward Stuart tilstede (som ikke var i Frankrike på denne tiden). Von Hund kan ha blitt et offer for jakobittenes intriger i Paris, og deres planer som brøt sammen i Culloden, Skottland i 1746. Von Hund mottok sine instruksjoner fra Lord Kilmarnock; han var derfor ikke «oppfinneren» av den strikse observans, men snarere dens ytre talsmann. Hans forgjenger i Tyskland, C. G. Marschall von Bieberstein, grunnla losjen «de tre hammere» i Naumburg i 1749 og en annen i Dresden. Begge losjene opererte med tempelherre-titler. Von Hund erklærte seg ikke som provinsiell stormester før etter Marschalls bortgang. Innhold og betydning. Ordenen ble i 1751 grunnlagt i den tyske byen Unwurde under navnet «det rektifiserte frimureri». Syvårskrigen satte en demper på dens utbredelse, og i 1763 hadde den bare 30 medlemmer i Tyskland. Allerede i 1752 ble dens ritualer imidlertid praktisert av de danske losjene St. Martin, Zorobabel og deretter Zorobabel til Nordstjernen. Den strikse observans hadde syv grader. I 1752 begynte St.Olai Loge gradvis å praktisere den strikte observans. Systemet var ferdig utbygd i Norge i 1762, og ble praktisert av St. Olai i samarbeid med danske frimurelosjer frem til 1782. Høygradene i den strikse obsersvans ble senere inkorporerte i det svenske Frimurersystem. I 1764 skiftet den navn til den strikte observans, og omtalte den forente engelske landslosje som «den sene [den nyere tids] observans». Ordenen apellerte til tysk nasjonalfølelse, og opptok medlemmer som ikke tilhørte adelen. Den strikte observans betraktet seg selv som tempelherrenes videreføring. Under ritualene var medlemmene ikledt tempelherrenes drakter, våpen og dekorasjoner. Medlemmene av 6 º bar en hvit underkledning av ull, og over denne en hvit kappe med det røde tempelkorset på venstre side. De bar også en purpurfarget frakk med ni små innsydde gyldne sløyfer. Under denne var det en lyseblå vest. Om halsen bar de et rødt kors hengende i et rødt bånd. Ordenen inndelte Europa i ni provinser, med hver sin stormester. Disse ni stormestrene utgjorde ordenens Høye Råd. Deler av Tyskland utgjorde provins VII. Danmark var provins VIII og Sverige provins IX. Denne inndelingen ble senere overtatt av det svenske systemet, og da Den Norske Store Landsloge ble opprettet den 24. juni 1891 ble derfor Norge omtalt som «den X frimurerprovins». Denne navneformen ble brukt frem til 1937, da den ble erstattet av navnet Den Norske Frimurerorden. Et annet særpreg ved den strikte observans, var at den hevdet at frimureriet ble styrt av det som ble betegnet som de «ukjente overordnede». Infiltrasjon. I 1763 hadde en person ved navn Becker eller Leucht, under pseudonymet «Mr. Johnson», overbevist en avdeling av "kapittelet i Clermont", i den tyske byen Jena, om at han var utsendt av tempelherrene for å reorganisere den strikse observans i Tyskland. Dette fikk han Von Hund til å tro på, og den 3. januar 1764 anerkjente Von Hund skriftlig hans påståtte posisjon. Under ordenens konvent i Altenberg den 26. mai 1764 utropte han Von Hund til ordenens fremtidige overordnede. Von Hund oppfattet aldri seg selv som en av ordenens «ukjente overordnede». Den 24. februar 1765 ble «Mr. Johnson» arrestert, anklaget av Von Hund for bedrageri. Uten rettssak ble han den 18. april overført til et fengsel i Wartburg, hvor han døde den 13. mai 1775. Konventet anerkjente Von Hund som «provinsiell stormester», og ordenen utbredte seg raskt, med losjer i Russland, Nederland, Italia og Sveits. Blant medlemsmassen var også tyske prinser som sverget troskap til ordenens «ukjente overordnede» og dens provinsielle stormester Von Hund. Starcks klerikat. I 1767 opprettet J. A. Starck fra Wismar høygradsystemet «Starks klerikat». Starck ga aldri Von Hund innsyn i ordenens dokumenter, og de to systemene ble aldri forent til én institusjon. De henger likevel sammen som forløpere til det svenske systemet. Det svenske systemet hentet den ytre ridderdrakten fra den strikte observans, mens ritualene i «Starcks klerikat» ble fordelt i kapittelgradene. Skillet mellom riddere og prester innenfor det svenske system, er også hentet fra «Starcks klerikat». Ordenenlegenden går ut på at pave Alexander III i 1172 hadde frisatt Patriarken av Jerusalem som den geistlige leder av Tempelridderordenen, og gitt tempelherrene tillatelse til å innvie sine egne prester. Disse prestene forkynte at menneskene kunne få et dypere og renere forhold til Gud, dersom de befridde seg fra det jordiske og materien. Esséerne skal ha overlevert sine kunnskaper til dette klerikatet, ved at syv kristne fra Syria hadde søkt tilflukt hos tempelridderne. Enkelte av de rituelle aktene i 6 º, hadde Starck tatt med seg hjem fra St. Petersburg. Historikeren Ferdinand Runkel beskrev gradenes ritualer, lære og undervisning som en blanding av rosenkors-tradisjoner, alkymi, kristen kabbala og opplysningstidens tradisjonelle elementer. Per Andersen Bæhr. Per Andersen Bæhr (født 1944) er en samisk politiker. Han er representant for Flyttsamelista sin liste på Sametinget for perioden 2009-13, der han er medlem i Nærings- og kulturkomiteen. Han var også sametingsrepresentant de to foregående periodene; 1997-2001, 2001-05 og 2005-09. I tillegg til Sametinget er han medlem i styret for Finnmarkseiendommen, og har siden 2003 vært varamedlem i fylkestinget i Finnmark for Høyre. Han er også formannskapsmedlem i Kautokeino kommune. Tidligere har han vært bl.a. leder i styringsgruppen ved distriktsinndelingsprosjektet for Vest-finnmark, varaordfører i Kautokeino kommune og leder i Kautokeino flyttsamelag. Ved siden av politikken er han også reineier. Han er gift og har ett barn. Southern Thule. Southern Thule er en gruppe ubebodde øyer som utgjør den sørligste delen av Sør-Sandwichøyene. Øyene administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Southern Thule består av øyene Bellingshausen, Thule og Cook. Stranda stadion. Stranda stadion er et fotballstadion i Svolvær i Vågan i Lofoten. Det er hjemmebane for FK Lofoten, Svolvær IL og Knausen FK. Tilskuerkapasiteten er på 3000. To Kingdom Come. "To Kingdom Come: The Definitive Collection" er et samlealbum fra det kanadisk-amerikanske rockebandet The Band, utgitt i september 1989. Albumet består av 31 spor, hovedsakelig fra gruppens åtte album på Capitol Records. Det presenterte et definitivt portrett av gruppen. Gruppens bedre kjente sanger; «The Weight», «Up on Cripple Creek», «Chest Fever», «The Night They Drove Old Dixie Down», «The Shape I'm in», «Life Is a Carnival» og «It Makes No Difference». Rarieteter som «Loving You Is Sweeter Than Ever», «Get Up Jake» og «Back to Memphis» finnes også på platen. Albumet er oppkalt etter en låt på gruppens debutalbum "Music From Big Pink", en av de veldig få sangene sunget av gitarist og hovedskribent Robbie Robertson. Albumet ble gitt ut på tre LP-er og to CD-er. Albumet er nå ute av print. Mount Andromeda (Sør-Sandwichøyene). Mount Andromeda er det høyeste fjellet på øya Candlemas i Sør-Sandwichøyene, som er en del av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Fjellet ble navngitt av UK Antarctic Place-Names Committee i 1971 sammen med det nærliggende fjellet Mount Perseus. Navnene refererer seg til Andromeda og Persevs i gresk mytologi. Filmåret 1891. Filmåret 1891 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1891. Quadrant Peak. Quadrant Peak er det høyeste punktet på øya Vindication i Sør-Sandwichøyene, som er en del av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Quadrant Peak er 430 moh. Fjelltoppen ble navngitt av UK Antarctic Place-Names Committee (UK-APC) i 1971 og fikk navnet etter sitt kvadratiske utseende. Flyttsamelista. Flyttsamelista (samisk: "Johttisápmelaččaid Listu") er et samisk politisk parti i Norge. De har de siste årene vært representert på Sametinget ved Per Andersen Bæhr, som har sittet sammenhengende fra 1997 til 2009. Ved Sametingsvalget 2009 ble han gjenvalgt, og Anders Somby jr. fikk også plass på Sametinget. Omar Barboza. Omar Barboza er partileder for det politiske opposisjonspartiet Un Nuevo Tiempo (En Ny Tid) i Venezuela som er i opposisjon til Hugo Chávez som sitter som president i Venezuela. Etter den andre folkeavstemningen 14. februar 2009, der 54 prosent av de stemmeberettigede i Venezuela stemte for å endre grunnloven i Venezuela slik at president Hugo Chávez kan stille til gjenvalg som president i Venezuela så mange ganger han vil, uttalte Barboza til The Associated Press at «Vi er demokrater. Vi aksepterer resultatet.», men la til at «I praksis blir dette et diktatur. Det er kontroll over all makt, manglende maktdeling, skruppelløs bruk av statlige ressurser og forfølgelse av motstandere». Wiebke Synnøve Slåtsveen. Wiebke Synnøve Slåtsveen (født 1967) er sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet i perioden 2005-2009. Hun er også medlem av Plan- og finanskomiteen. Hun har tidligere hatt flere kommunale verv i Lebesby kommune, og har jobbet hos TINE i Alta, bl.a. som "hygieneansvarlig" og "kvalitetssjef". I dag er hun bonde ved siden av politikken. Hun er gift med Svein Slåtsveen og har to barn. Petasekund. Petasekund er en SI-enhet for måling av tid. Et petasekund er lik 1015 sekunder eller 31 688 764 år, 195 døgn, 10 timer, 23 minutter og 59 sekunder. Individuelle klagesalmer. a>.Individuelle klagesalmer er en sjangerbetegnelse benyttet til å kategorisere salmetekster fra Salmenes bok i Det gamle testamente og tilsvarende tekster som uttrykker en klage og en bønn fra en enkeltperson til en gud. Denne type salmer er de det finnes flest av i Det gamle testamente. Ifølge Hermann Gunkels bok «Einleitung in die Psalmen» kan følgende 54 salmer regnes til denne kategorien: Salme 3; 4; 5; 6; 7; 11; 12; 13; 17; 22; 26; 27; 28; 31; 35; 36; 38; 39; 40; 41; 42/43; 51; 52; 54; 55; 56; 57; 58; 59; 61; 62; 63; 64; 69; 70; 71; 73; 75; 77; 84; 86; 88; 94; 102; 109; 120; 121; 130; 139; 140; 141; 142; 143. Denne typen bønner finnes også i andre gammeltestamentlige tekster, og andre nærorientalske tekstfunn. Formelementer i en individuell klage. Den individuelle klagen består av bestemte sjangerelementer. De typiske komponentene i en individuell klage er [1] Tilrop, [2] Selvbeskrivelse (Elendighetsskildring), [3] Bønn, [4] Tillitsutsagn, [5] Argumenter for Guds inngripen (Beveggrunner), [6] Løfter og [7] Takk og Lovsang Hvert av disse momentene har sin retoriske funksjon i bønnen. Salmer blir kategorisert som individuelle klager fordi de hovedsakelig består av disse elementene. Det har forøvrig vært en diskusjon hvorfor det finnes et vendepunkt i alle individuelle klagesalmer i Salmenes bok (utenom Salme 88), hvor bønnen går over i takk og lovsang. Det finnes tre ulike måter å forstå disse takk- og lovsangsmomentene i salmene, og disse representerer måter å oversette verbet i Salme 13:6 «jeg har satt min lit til» (). Det kan enten tolkes som et ordinært perfektum (som oversettelsen), eller det kan tolkes som et "perfectum confidentia" (også kalt "perfectum propheticum"): «Men jeg stolte på din trofasthet» underforstått at den som ber skal tenke seg at hjelpen allerede har inntruffet ved at bønnen er fremført. Den tredje måten å oversette dette på er som et "Perfectum coincidentiae": «Jeg stolte på din trofasthet», i betydningen fortid, hvor man uttrykker at bønnhørelsen allerede har funnet sted. I så fall vil vers 6 være et tillegg som er satt inn etter at bønnen har blitt oppfylt. Hver av disse måtene å forklare stemningsomslagene i de individuelle klagesalmene har hatt sine tilhengere. Men den forklaringen som har vært mest populær, og som bl. a. Hermann Gunkel stod for var den andre av disse løsningene: "perfectum confidentiae" eller "profeticum" hvor bønnhørelsen ble forutsatt som en del av bønnehandlingen. Hvem har benyttet disse bønnene? Det er et vesentlig problem ved disse tekstene at alle, med unntak av Salme 13 inneholder sjangerforstyrrende momenter. Det finnes uttrykk i disse tekstene som bryter med bønnesjangeren, og som omhandler andre ting. Disse momentene regnes å være innskudd i eldre tekster. De opprinnelige tekstene var følgelig bønner som man bad i nødsituasjoner, men tekstene synes videre å ha blitt benyttet som lesetekster for å huske gudens under. Det finnes ingen fortellende tekster i Det gamle testamente hvor det står at den nødlidende "leste" en bønn, eller at en profet eller prest "leste" en bønn for vedkommende. Det typiske er at den som er i nød enten selv sier en improvisert bønn, eller at en profet fremførte en improvisert bønn på den nødlidendes vegne. I mange av de babylonske bønnene følger det omfattende instruksjoner med hva slags rituelle handlinger som skal utføres sammen med bønnen. I de fleste av disse instruksjonene er det benyttet tiltaleform «Du skal...» underforstått at den som skal be bønnen er av det lavere presteskapet, og at teksten er til opplæringsformål. Det er rimelig å tenke at det også er slik flere av grunnsjiktene i de individuelle klagene i Det gamle testamentet opprinnelig er blitt til. Et annet fenomen man kjenner fra babylonia er at kongelige bønner blir skrevet ned i nødssituasjoner. Det er også mulig at noen av bønnene kan ha blitt til på en slik måte. Vi har en bønn i 2 Kongebok hvor en konge (Hiskia) ber en bønn når han er syk, men denne er kort og improvisert. Så det er altså mulig at bønner kan ha blitt nedskrevet til bruk i en bestemt situasjon, men man har ikke gammeltestamentlige eksempler til støtte for dette. Hvor ble disse bønnene benyttet? Selve salmetekstene synes altså å ha vært benyttet i opplærings- og gudstjenestesammenhenger, men sjangeren "individuell klage" har sin opprinnelse og "plass i livet" i virkelige bønner (1 Samuelsbok). Det forekommer i enkelte fortellinger at slike bønner blir uttalt ved et helligsted. Men dette kunne ikke være tilfelle om personer var synlig syke, for da ble man utestengt fra helligstedene. Selv ikke kongen fikk tilgang til tempelet når han var syk (2 Kongebok). Det synes mer typisk at disse bønnene ble bedd i hjemmet, enten av en selv (Jesaja), eller av en profet (2 Kongebok). Espen Grjotheim. Espen Grjotheim (født 20. september 1976 i Grimstad) er en norsk sanger og skuespiller som er utdannet på Bårdar Akademiet (1997–1999). Grjotheim deltok i første utgaven av Idol i Norge i 2003, der han ble nummer 5. Grjotheim spilte Sky i oppsettingen av Mamma Mia! på Folketeateret, der premieren var 19. mars 2009. Han har spilt i blant annet «I blanke messingen» (Den Nationale Scene 2002), «Fame» (Chat Noir 2003), «» (Oslo Nye Teater 2004). Han har medvirket på en rekke plateproduksjoner, blant annet for artister som Sissel Kyrkjebø, Bel Canto, Erik Faber og Maria Arredondo. I 2008 var Grjotheim gjestesolist på Secret Gardens verdensturné. Espen Grjotheim er gift og har to barn. Sir Vereda. Sir Vereda er artistnavnet til en av de tre grunnleggerne av det kjente norske bandet Gehenna. Han spilte trommer for bandet i 1993 før han forlot bandet rett før debutalbumet "First Spell". Lasionycta. Fjellfly ("Lasionycta" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Fire arter er funnet i Norge, av disse er tre forholdsvis sjeldne, nordlige arter, mens smellefjellfly ("Lasionycta proxima") er nokså vanlig i lavlandet. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 21 – 34 mm for de norske artene), kraftige nattfly, stort sett mørkgrå på farge. Forvingen har gjerne utydelige tegninger på grunn av den mørke grunnfargen. Bakvingen er ofte lys med bredt mørk ytterkant. Levevis. De fleste av artene lever i nordlige skoger, på fjell og tundra, der larvene utvikler seg på ulike lave planter. De voksne sommerfuglene har en ganske kort flygetid på høysommeren. Utbredelse. Slekten forekommer i det nordlige Palearktis og i Nord-Amerika, der de fleste artene lever. Systematisk inndeling / europeiske arter. Slektene "Eriopygodes" og "Anartomima" blir ofte inkludert i "Lasionycta". Alan Huckle. Alan Edden Huckle (født 15. juni 1948) er en britisk guvernør og kommissær. Han var kommissær for Det britiske territoriet i Indiahavet og Britisk Antarktis fra 2001 til 2004, da han ble Anguillas guvernør. Han ble utnevnt til Anguillas guvernør i juli 2003 og tjenestegjorde fra 28. mai 2004 til juli 2006. I juli 2005 ble han utnevnt til guvernør over det britiske oversjøiske territoriumet Falklandsøyene og kommissær for Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Andrew George etterfulgte ham som guvernør i Anguilla 10. juli 2006. Nigel Haywood tiltrådte som guvernør over Falklandsøyene og kommissær for Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene etter Huckle den 16. oktober 2010. Exasekund. Exasekund er en SI-enhet for måling av tid. Et exasekund er lik 1018 sekunder. Concert for George (album). "Concert for George" er et konsertalbum til ære for George Harrison, gitt ut i 2003 i forbindelse med DVD'en med samme navn. Albumet består av liveopptredener fra mange av Harrisons velkjente sanger, fremført av hans nærmeste musikervenner. "Concert for George" blir sett på som en passelig og hjertlig feiring av Harrisons utrolige karriere. Struktur og utgivelse. Spilt inn i Royal Albert Hall den 29. november 2002 – første jubileum for Harrisons død – konserten inneholdt en del musikere som kjente Harrison godt. Eric Clapton, en av Harrisons næreste venner, ikke bare spiller, men er også musikalsk leder for showet. Ravi Shankar og hans datter Anoushka Shankar representerer Indisk musikk, en viktig innflytelse på Harrisons sound. Blant Harrisons rock and roll-kolleger er Jeff Lynne, Gary Brooker, Joe Brown, Tom Petty and the Heartbreakers, Billy Preston og to av Harrisons tidligere bandkompiser i The Beatles, Paul McCartney og Ringo Starr. "Concert for George" ble gitt ut i november 2003, og markerte det to-årsdagen for Harrisons død. Albumet ble godt mottatt av publikum, den nådde nummer 97 i USA. I 2005 ble DVD'en med konserten tildelt en Grammy for «Best Long Form Music Video». DVD'en inneholder ytterligere materiale med blant annet; «Sit On My Face» og «The Lumberjack Song» av Monty Python, og «Horse To The Water» fremført av Jools Holland med vokal av Sam Brown, datter av den britiske sangeren Joe Brown. Disk 1 inneholder kinoversjonen av filmen, mens disk 2 er den fullstendige konserten. I 2008 ble albumet lagt ut på iTunes med alle sangene nedenfor samt «Horse To The Water». Monty Python-sangene fra konserten var de eneste som ikke var med. iTunes krediterer feilaktig Paul McCartney som hovedutøver på sangen «Your Eyes». McCartney spiller ikke på sangen. Sporliste. Alle sanger er skrevet av George Harrison, unntatt hvor annet står. Steffen Simestad. Tom Steffen Voetmann Simenstad, (født) også kjent under artistnavnet «Dolgar», er norsk bassist, vokalist og gitarist fra Hundvåg ved Stavanger. Han er en av de tre grunnleggerne av det norske bandet Gehenna. Han har også spilt i band som Forlorn og Twin Obscenity. Fairytale. «Fairytale» (engelsk: "eventyr") er en sang skrevet og fremført av Alexander Rybak. Teksten handler om Rybaks ekskjæreste. I 2009 deltok Rybak med sangen i Melodi Grand Prix, som han også vant etter å ha fått hele 747 888 stemmer i finalen. Rybak og «Fairytale» ble dermed Norges bidrag i Eurovision Song Contest 2009, som ble arrangert i Moskva den 16. mai 2009. Her tok han en klar seier blant 42 bidrag. «Fairytale» fikk til slutt 387 poeng, noe som var ny poengrekord i konkurransen. Sangen fikk også 169 poeng mer enn Islands på andreplass. Etter seieren i Melodi Grand Prix solgte sangen i over 5 000 eksemplarer og toppet dermed VG-lista. Sangen er gitt ut på selskapet BpopMentometer, som er selskapet til Rybaks manager, Kathrine Synnes Finnskog. Ellinor Hamsun. Ellinor Hamsun (født 23. oktober 1916, død 27. august 1987 i Danmark) var en norsk skuespillerinne, hun var datter av Marie og Knut Hamsun. Ellinor Hamsun arbeidet som skuespiller i Berlin fra 1936, og var fra 1938 til 1943 gift med den tyske filmregissøren Richard Schneider-Edenkoben. Hun forlot Tyskland i 1943 og dro hjem til Nørholm. Hun hadde store psykiske problemer, og led blant annet av bulimi. Hun ble lobotomert to ganger. Ellinor Hamsun levde nesten halvparten av sitt liv på pleieinstitusjoner i Danmark. Ellinor Hamsun etterlot ved sin død betydelige midler samt sine rettigheter til Marie og Knut Hamsuns verk til Ellinor Hamsuns Legat til Nørholms bevaring. Sammen med Stiftelsen Nørholm og familien Hamsun forvalter legatet eiendommen Nørholm ved Grimstad som et minne om Marie og Knut Hamsun, samtidig som eiendommen fungerer som privat hjem for familien. Professor Gerd Høst har skrevet om sin ungdoms vennskap med Ellinor Hamsun i boka "Mange slags kjærlighet" (Aschehoug forlag, 2004) Zettasekund. Zettasekund er den nest lengste SI-enheten for måling av tid. Et zettasekund er lik 1021 sekunder. Greatest Hits (Tom Petty and the Heartbreakers). "Greatest Hits" er et samlealbum av Tom Petty and the Heartbreakers, gitt ut i 1993. Det er Pettys bestselgende album og ble sertifisert 10 x platina (Diamantplate) av RIAA den 13. november 2003. Singelen «Mary Jane's Last Dance» ble en av Pettys mest populære sanger og nådde nummer 14 på Billboard Hot 100 og nummer 1 på Billboard Mainstream Rock Tracks-listen. Den andre nye sangen på albumet er en coverversjon av Thunderclap Newman-hiten «Something in the Air». Jason Ringenberg. Jason Ringenberg (født 22. november 1958 i Kewanee i Illinois) er en vokalist, gitarist, låtskriver og tidligere frontfigur i 1980-talls bandet Jason & the Scorchers. The Scorchers introduserte «cow-punk» musikken og hadde suksess i USA og Europa. Jason har også sitt alter-ego i skikkelsen Farmer Jason hvor han opptrer for barn med utgangspunkt i dyr på gården og sanger rundt dette. Jason vokste opp i tøffe kår hvor han og broren måtte passe familiens griser fra morgen til langt på kveld. Han bestemte seg tidlig for å bli sanger og flyttet til Nashville i ungdommen. Etterhvert fikk han etablert The Scorchers og de skapte en helt ny sound, «cow punk». Dinas bok. "Dinas bok" er en roman av den norske forfatteren Herbjørg Wassmo, utgitt i 1989. Romanen var den første i trilogien om "Dina", og ble fulgt av "Lykkens sønn" (1992) og "Karnas arv" (1997). Romanens hovedperson "Dina Grønelv" vokser opp som enebarn og arving til en stor gård i Nordland, på 1800-tallet. Hun er preget av en barndom hvor hun som 5-åring blir skyld i morens død, etter å ha veltet et kar med lut over henne. Senere blir hun som nygift ung frue muligens skyld i sin eldre ektemanns død. Hovedpersonen utfolder seg i spennet mellom det skadeskutte barnet, og en kvinnelig koloss, som utfolder seg innen alle dyder som tradisjonelt tilhører mennenes sfære: forføringskunst og elskere, jakt, hester, sigarer, husbondsrollen, dømmende myndighet over sine og sine omgivelser, hun musiserer og hun driver handel. Dagbladets kritiker mente at «Det er noe ved Dina som likner en feministisk urdrøm», og at «Hele «Dinas bok» kan leses som et forsøk på å forstå de mørke sidene ved kjærlighetsdriften, både hos mann og hos kvinne. Metoden Herbjørg Wassmo bruker er å gå tilbake i tid, og anvende som sentralfigur en kvinne som istedenfor å la seg knekke av det sterkt patriarkalske og autoritære gamle mannsamfunnet sjøl gjør seg sterk og hard og mannhaftig». Aftenpostens kritiker Erik Fosnes Hansen mente at «Wassmos visjon av Dina altså [er] så sterk at man ikke kan unngå å ta denne skikkelsen inn over seg. Selv om hun til tider fremstår som så overmenneskelig, uredd, valkyrieaktig og månestyrt at hun kan få et noe sjablongmessig preg. Men her er også brå søkk av følelse, ømhet og en sinnets spenning og poesi som trekker oss helt inn til henne. Hun opplever å bli skyld i at andre mennesker dør eller skades, fordi hun har kjempet seg frem til frihet. Og et fritt menneske med sterke motsetninger i seg er farlig og fruktbart samtidig. Dina fremstår i det hele som levende og uberegnelig»; men pekte også på at boken «krenger faretruende mot det banale, det hultklingende føljetongaktige». VGs anmelder Tinic Talén peker på at «Mens Tora var offer for «farligheten», er Dina farligheten selv. Hun har makten, og bruker den. Nådeløst og uten barmhjertighet som en gammeltestamentlig gud. Hun har skapende krefter i seg, og kan velge det gode.». Ved Bokklubben Nye Bøkers 25-årsjubileum i 2001 ble Dinas bok valgt av bokklubbens medlemmer til den mest populære boken i klubbens historie. Anders Hall Grøterud. Anders Hall Grøterud er spesialrådigver i kommunikasjonsbyrået Gambit Hill & Knowlton og lærer ved Barratt Due Musikkinstitutt. Han har tidligere vært pressetalsmann og informasjonsdirektør i SATS, landslagstrener i triathlon og jobbet som journalist i blant annet Aftenposten, Dagbladet og VG. Grøterud har hovedfag i idrettspsykologi fra Norges idrettshøgskole om overføringsverdier fra toppidrett til næringsliv og underviser i sports management, treningslære og coaching på høyskolenivå. Etter å ha ledet kampen mot innføringen av moms på vegne av treningsbransjen i 2000/2001 har han også holdt en rekke foredrag om lobbyisme, blant annet i Stortinget. Han har utgitt boken «Sporty business – hvordan lykkes på jobb med toppidrettens metoder» på Hegnar Media i 2005 sammen med Geir Jordet. Siden 2007 har Grøterud utviklet at praktisk orientert prestasjonsfag for musikere på høyskolenivå kalt Prestasjonsforberedelse, som han underviser i på Barratt Dues Musikkinstitutt. Anders Hall Grøterud er også individuell prestasjonsrådgiver for musikere, talspersoner, ledere og idrettsutøvere. Høgt gras. Høgt Gras var et viserock og progrock-band fra Sula, utenfor Ålesund. Bandet hadde sin høytid i slutten 70-tallen og starten av 80-tallet. Bandet ga ut én plate på en egen label (HGMS 001) i 1982 med tittelen "Frihet". Musikere som har spilt i Høgt Gras er Øysten (vokal, gitar, perkusjon), Numan (bass, congas), Kjell (trommer) og Pelle (gitar, fløyte, perkusjon og vokal) Høgt Gras var et av hovedbandene på den første og siste utendørs rockefestival i Ålesund. Eric Engstam. Eric Engstam (født "Erik Karlsson" 2. januar 1891 i Ljuders socken, Kronobergs län; død 21. juli 1944) var en svensk sangtekstforfatter, visesanger og skuespiller Engstam begynte umiddelbart etter artium i 1909 ved teateret. Han var ansatt som skuespiller ved ulike stockholmsscener som Södermalmsteatern, Kristallsalongen, Mosebacketeatern og Casino-teateret og på landsbygden hos Carl Deurell, John Liander og Knut Lindroth. Dessuten tilbrakte han flere somrer på turneer som visesanger. Filmografi (utvalg). ... munter gjest i 60-årskalas (ikke kreditert) ... den trettekjære bondedrengen hos Grijp ... radiolyttere med høretelefoner (ikke kreditert) Cyberbase. Cyberbase er en operatørstasjon som brukes når man skal bore etter olje. Den styrer maskinene som blir brukt under boreprosessen. Den ser ut som en avansert kontrollstol. Den har to skjermer som viser viktig informasjon for operatøren. For å styre maskinene er det to armlener med joystikker og knapper som operatøren kan bruke. Utviklet og produseres av Natinal Oilwell Varco Norway Forsvarets kampavdelinger og støtteavdelinger. Dette er en liste over Den Norske Hærens viktigste kampavdelinger og støtteavdelinger pr. 2009. Næringsvirksomhet. Industribedrifter er en viktig funksjon i et moderne næringsliv. Næringsvirksomhet er etablering, utvikling og drift av en virksomhet (organisasjon) også kalt bedrift, firma, foretak eller selskap som bruker ressurser for å frembringe et økonomisk resultat. Virksomheten kan være basert på utvinning eller bruk av naturressurser, på produksjon, handel, håndverk eller andre produkter eller tjenester. Mange virksomheter driver i tradisjonelle bransjer med produkter og tjenester som dekker daglige behov hos vanlige forbrukere, mens andre utvikler produkter eller forretningskonsept som er nisjepregede eller oppdragsbaserte. All forretningsmessig virksomhet er avhengig av akseptable driftsbetingelser og næringsmiljø. Felles for de fleste virksomheter er at de orienterer seg mot produkter eller tjenester som er attraktive for kunder og potensielle kunder og ofte konkurrerer intensivt for å øke eller opprettholde markedsandeler. Virksomheten krever økonomiske ressurser, organisering, kompetanse, kvalifikasjoner og tidshorisont sett i forhold til målene for virksomheten. Formelle, juridiske krav til måten næringsvirksomheten drives på fremgår av lover, forskrifter og bestemmelser om firma, selskapsform, regnskap og arbeidsmiljø. Formelt ledes alle virksomheter i det daglige av en daglig leder som kan ha tittel av administrerende direktør, disponent, daglig leder mv. Noen sektorer i næringslivet er sterkt preget av myter, noe som ikke minst gjelder varehandelen og i håndverksbedrifter. Lokale faktorer kan ha stor betydning for en virksomhet. Fysisk flytting av en butikk 50 eller 100 meter kan øke eller redusere omsetningen vesentlig. Spesielle utsagn forutsettes å romme en sannhet, som "den enes død er den andres brød", noe som gjeder spesielt i områder med lite bosetting eller i spesielle bransjer. Myter og ordtak kan romme noen sannheter, men er lite egnet til forståelige beskrivelser. Med dagens utviklingstendenser innen transport, databehandling og markedsføring kan også noe snus, som utsagnet "den enes brød er den den andres død." Næringsvirksomheten i verden er i en hurtig utvikling som fører til store forandringer. Teknikk som maskiner og databehandling gir radikalt nye praktiske betingelser på nesten alle områder, ikke minst i næringslivet. Den industrielle revolusjonen er et tilbakelagt stadium, men nå er verden i en teknologisk revolusjon som hurtig endrer faktorer som infrastruktur og selskapsrelasjoner. Markedsføring er en kritisk faktor for mange bedrifter, og i industrisektoren er varemesser av stor betydning. Ole Staveteig. Ole Staveteig (født 3. april 1968) er en norsk gitarist fra Florø i Sogn og Fjordane. Han har spesialisert seg på spilleteknikken tapping. Staveteig gikk på musikklinja ved Firda videregående skole på Sandane fra 1985 til 1988. I 1995 ble Staveteig observert på "Lekter'n" på Aker Brygge av Christer Falck. Han fikk deretter kontrakt med på Falcks C+C Records. I 1996 flyttet Staveteig til Australia. I 1998 ble det laget en dokumentar-film for NRK om Staveteig og teknikken hans. Blant flere var australske Tommy Emmanuel gjest i dokumentaren. Se også. Liste over kjente elever ved Firda videregående skole Frikar Dance Company. Frikar Dance Company er en norsk dansegruppe som bruker tradisjonell dans fra Norge og andre land i en moderne uttrykksform. Dansegruppen ble etablert i 2006 av koreograf Hallgrim Hansegård. I 2009 består gruppen av fjorten lausdansere (hallingdansere), fem breakdansere, fem capoeirister, to sirkusakrobater, fem samtidsdansere, tre fiolinister og tre trommister. Dansekompaniet har en intensjonsavtale med Rff-senteret ved NTNU om spesialisering av 2-klassinger som studerer til graden bachelor i dans. Det er planer om å lage et større produksjonslokale for dans i Rogne. Bakgrunn for uttrykket. Uttrykket «frikar» som navnet bygger på, kommer av en gammel ærestittel for en danser, – han kunne danse de andre av gulvet med «godkarsstykker». Uttrykket har også noen dystrere undertoner. En frikar var også en som var vanskelig å hanskes med, han var slåsskjempe og gikk sine egne veier. En nyere tolking kommer fra engelsk og er knyttet til en uttrykt klesstil, gjerne ukonvensjonell og uvøren, og er ikke i samme grad knyttet til den opprinnelige, norske betydningen av ordet. Historie. Danseoppsettingen "Laus" ble laget i 2006 på bestilling av Norsk Folkemusikkuke, og ble oppført av syv av landets beste lausdansere. I fortsettelsen av dette, stiftet Hansegård dansekompaniet Frikar, og målet var å gi de akrobatiske dansene en kunstnerisk utforming. Året etter ble noen av Norges beste breakdancere, capoeiristas og lausdansere samlet og sammen dannet de "The snuff grinders". Før ble det å spinne på hodet kalt å male snus av lausdansere. Samme bevegelsen finnes også i break dance og capoeira. Produksjonene "Bastard" og "Kruk!" ble også til dette året, den første er en samtidsproduksjon, mens den andre er en lausdansproduksjon. For dette ble Hansegård utropt til «Årets folkemusikkartist». Idéen til å lage "Kruk!" oppstod mens Hansegård og Ljones arbeidet i Egypt med den store Peer Gynt-forestillinga ved Sfinksen i Kairo. Utover i 2008 ble det økt konsentrasjon på "Kruk!" og "The snuff grinders". En ny produksjon, "JAMSÍIS" ble koreografert av Sølvi Edvardsen og gruppen var også med på videoinstallasjonen "Virvelvind". Den var også med i Norske Talenter 2008 på TV 2. Melodi Grand Prix 2009. I 2009 koreograferte Hallgrim Hansegård sceneshowet til låten «Fairytale» for Alexander Rybak. Rybak hadde fått i oppdrag fra NRKs programleder Per Sundnes å foreslå en låt som passa til Frikar fordi de fire beste innslagene i den internasjonale finalen året før hadde hatt mannlige dansere på scenen. Sammen med Torkjell Børsheim og Sigbjørn Rua danset Hansegård Rybak fram til seier i den norske finalen av Melodi Grand Prix. Sangen de danset til var en egenkomponert kjærlighetssang av Alexander Rybak. Den 16. mai 2009 danset de, da Rybak vant den internasjonale finalen av konkurransen med nesten dobbelt så mange poeng som neste land på lista. Dette ble det store nasjonale gjennombruddet for dansegruppen Frikar Dance Company. Kommende produksjoner. Under Festspillene i Bergen skal Frikar fremføre "Yr" sammen med Ragnhild Hemsing. Gruppa fremførte en forestilling kalt "TiderÅ" ("tidas elv") under Peer Gynt-stemnet 5. til 9. august 2009. Denne forestillingen foregår i juvet Bergsveinhølen i Frya. Totalt 18 dansere er med; dels ute på en flåte, dels på stolper, dels på bergvegger og dels på en wire over juvet. Det er også kjent at gruppa skal fremføre "Kruk!" i Operaen i Bjørvika. I denne forestillingen, som inkluderer seks dansere og to musikere, skal felespilleren Anders Ljones ta baklengs salto mens han spiller fele. Kommunefritt område. Kommunefritt område kalles et område som ligger utenfor kommuneinndelningen i et land og således ikke tilhører noen kommune. Slike områder kan for eksempel være store ubebodde områder eller militære øvelsesfelt, direkte underlagt respektive lands krigsmakt. Forekomsten av kommunefrie områder er uvanlig i Europa. Likevel finnes de både i Danmark og Norge. I Danmark utgjør Ertholmene et slikt område. Det inngår ikke i Bornholms kommune men er direkte underlagt det danske forsvarsministeriet, og de 96 innbyggerne (2008) betaler ikke "sundhedsbidrag" (en slags statlig helseskatt). I Norge ligger Jan Mayen og Svalbard utenfor landets kommunale inndeling. På Svalbard har dog Longyearbyen siden år 2004 en kommunelignende lokal administrasjon, kalt "Longyearbyens lokalstyre". I USA og Canada kalles et landområde "ikke-inkorporert" ("unincorporated area") om det ikke inngår i noen kommune. Å "inkorporere" betyr i denne sammenheng å danne en kommunal sammenslutning, det vil si en by ("city" eller "town") som har sin egen administrasjon. En ikke-inkorporert by har altså vanligvis ikke et eget bystyre som kan beslutte om for eksempel beskatning, og byen sorterer som regel heller ikke under noen nærliggende by. I stedet kan byen sortere direkte under et "county." Også i Tyskland forekommer kommunefrie områder ("gemeindefreie Gebiete"). Disse områdene er ofte ubebodde, for eksempel større skogsområder eller innsjøer. Det største kommunefrie området i Tyskland ligger i Oberharz i Niedersachsen og heter Harz (Landkreis Goslar); det har et areal på 371,84 kvadratkilometer, det vil si nesten 40 kvadratkilometer. Totalt finnes 247 kommunefrie områder i Tyskland (per 1. januar 2004). De dekker et areal på totalt cirka 1,2 prosent av hele landets areal. Det sammenlagte antall innbyggere i disse områdene er kun 1 854 (per 31. desember 2004). I Australia finnes "ikke-inkorporerte" områder ("unincorporated areas") i Nortern Territory. Store deler av delstaten Sør-Australia hører til det "ikke-inkorporerte" "Outback Areas Community Development Trust". De vestligste og nordligste delene av delstaten New South Wales kalles "Far West Region" og er for det meste "ikke-inkorporert". Også i delstaten Victoria, finnes noen mindre "ikke-inkorporerte" områder. Yottasekund. Yottasekund er den lengste SI-enheten for måling av tid. Et yottasekund er lik 1024 sekunder. Hier Kommt Alex. "Hier Kommt Alex" er en rockesang av den tyske rockegruppen Die Toten Hosen fra 1988. Den var første tittel på albumet Ein kleines bisschen Horrorschau. Musikken er av Andreas Meurer, teksten av Campino. «Alex» er Alesander Delarge, protagonisten i Anthony Burgess sin dystre framtidsroman A Clockwork Orange fra 1962. Boken ble i 1971 filmet av Stanley Kubrick. Alex er leder av en ungdomsbande som hver kveld jakter på forsvarsløse borgere. Han er besatt av Ludwig van Beethovens musikk, særlig av hans niende symfoni. Jødisk mytologi. Jødisk mytologi er generelt de hellige og tradisjonelle fortellingene som hjalp til å forklare og symbolisere den jødiske religion hvor jødisk folkeminne og sagn består av folkelige fortellinger og legender som eksisterte i den generelle jødiske kulturen. Det er dog svært lite tidlig folkeminne som er atskilt fra Aggadah-litteraturen. Imidlertid har mytologi og folkeminne har overlevd og utfoldet seg blant jødiske folk i alle tider av deres historie. Tanakh. "Tanákh" ("Den hebraiske Bibelen") er de grunnleggende jødiske tekstene. De inneholder alt av den hellige jødiske kunnskap fra skapelsen til grunnleggelsen av egen stat og til tapet av statshøyhet, inkludert Guds direkte inngripen, hans pakt, lover, rituelle krav, og mirakler som er bevart i Tora, og hovedsakelig den historiske redegjørelse for den jødiske nasjon som sporer historiene til Israels tolv stammer tilbake til Adam og Eva. Mens det store flertallet av verdens myter skjer før den nedskrevne historien til de respektive samfunn begynner er det meste av Tanakh-jødenes nedskrevne historie, og hvor kun en liten del er dedikert førjødisk historie. Mens Tanakh inneholder en betydelig andel kunnskap som kan bli sagt er «hellige fortellinger i den forståelse at de bidrar til tankesystemer og verdier, og at folk knytter religiøs eller åndelig betydning til det», inneholder det også en stor andel av kunnskap av strengt tatt praktisk verdi som byggekoder, reguleringer om menneskelig hygiene og matinntak og diett, finans og måleenheter og annet. Faktisk er det som blir betraktet som åndelig av et moderne samfunn, den jødiske Kabbala, kom i gang før i Misjná-perioden (ca 200-tallet), og hadde ikke nådd sitt aksepterte høydepunkt som en del av det religiøse system i sin helhet før i middelalderen. I en bred definisjon av mytologi som folkeminne er selve kjernen i de jødiske tradisjoner, eller Minhag-tradisjonen, som utgjør en overgangseksistens, nådde sjelden til Tanakh-perioden. Bortimot ingen «kultur» kan bli sporet fra dagens moderne jødiske samfunn til Tanakh. Den vide differensiering som kan bli sett selv innenfor ortodokse haredi-samfunn understreker mangelen på en felles «kultur» til tross for den jevne befolkningen i området Kol Torah blant deres ledere som Agudath Israel («Den verdensjødiske union»). Selv om «atferd» er noe som er avledet fra Tanakh av oppmerksomme jøder er de mange ritualer som kan bli betraktet som folkeminne og sagn kan ikke svinne hen i mangelen av tilgjengelighet av et egnt sted som tempelet i Jerusalem. Disse ritualene har blitt erstattet av andre, mer rasjonelle ritualer som minner lite om de aksepterte former for folkeminne eller mytologi i andre samfunn. Talmud. Det jødiske folks tendens til tilpasse seg naboenes hedenske skikker, til tross for at det har blitt fordømt av jødiske profeter, kom tilbake med stor styrke i løpet av den talmudiske tid. Imidlertid er bortimot ingen mytologi lånt før i tidene med Midrash og Talmud da det kan bli beskrevet som mystisisme framsto i de kabbaliske skolene. Et slikt aspekt var framtoningen av «Shedim», eller demoner, som ble allestedsnærværende for jøder flest med den økende tilgangen til studier av Talmud etter at trykkeriprosessen ble oppfunnet. Et eksempel på typisk mytologi i Talmud (חולין נט ע"ב - ע"ב, "Chullin 59b") eksisterer som en diskusjon om en gigantisk hjort og en gigantisk løve som begge oppholder seg i en mytisk skog kalt «Dvei Ilai». Hjorten er kalt for «keresh», løven for «tigris», og det ble sagt at løven var så stor at det var et mellomrom på ni fot i flikene av lungene hans. Den romerske keiser Hadrian spurt en gang en rabbiner om å vise am en løve ettersom alle løver kan bli drept, men rabbineren avslo og pekte ut at dette var ikke en normal og ordinær løve. Keiseren insisterte og rabbineren tilbød ham da løven i «Dvei Ilai». Denne brølte en gang fra en 400 "amot" og bymurene i Roma falt i grus. Deretter kom ham til 300 amot og brølte igjen og fortennene og kinntennene til Romas menn falt ut. Fortellingen skal ikke bli fortolket bokstavelig, men er typisk for en rekke av tilsvarende tilsynelatende mytiske fortellinger som går igjen gjennom hele Talmud og som er en felles kilde for materialer for jødisk eksegese (skriftfortolkninger). Autoritetene på Talmud synes å være særlig påvirket av populære begreper innenfor folkelig medisin. Troen på «det onde øye» var også rådende i talmudisk tid og stundom ble varsler tatt alvorlig, skjønt i en del tilfeller gjenkjent som kun populære trosforestillinger. Således mens det var erklært at det førte med seg uhell å gjøre ting to ganger, som spise, drikke, eller vaske, rabbiner Dunai anerkjente dette som en eldre tradisjon. En bemerkelsesverdig sedvane som er nevnt i Talmud er skikken med å plante et tre når et barn blir født og tvinner sammen for å danne en "huppah" når de gifter seg, skjønt denne vanen kan være av persisk opprinnelse og den er også gjenfunnet i India Det kan være mulig å skille ut i de haggadiske legender med bibelske figurer de delene som sannsynligvis dannet deler av de opprinnelige redegjørelser fra de som har blitt utviklet av skriftfortolkninger av haggadistene. De unike i den talmudiske stilen, både det som angår den nedtegnet mening og det som er avledet av skriftfortolkninger, som de mange steder som synes være mytologiske komponenteter av en langt større Halakha-innhold, er det innhold som er svært ulike andre kulturers rene fortellende historier. Tiden etter Talmud. Etter at jødene ble fordrevet ble det jødiske folket spredt over hele kloden og ble påvirket av andre kulturer. Mytografer har studert hvordan jødisk mytologi begynte å låne eller tilpasse historier og tanker fra andre kulturer. Mytologi ble naturlig opptatt og tilpasset i henhold til tid og sted. Det esoteriske skriftet Sefer jetsira, som antagelig er fra 900-tallet, består av spekulasjoner om jordens skapelse, og har hatt stor utbredelse. En variasjon i sedvane er stundom funnet blant en gruppe jøder og andre som tillater å avgjøre opprinnelsen til disse. Således har eksempelvis engelske jøder stundom vist en ulyst til å sette seg ved et bord hvor det er tretten tilstede, en vane sannsynligvis opptatt fra deres kristne naboer som er forbundet til en overtro med Jesus’ siste nattverd; mens russiske jøder betrakter tretten som et særlig lykketall, ettersom det er gematri av «echad» (ett), det siste og aller viktigste ord i Shema, den hebraiske trosbekjennelsen. ["aleph" (1) + "khet" (8) + "daled" (4) = 13] På den annen side, mange fortellinger er spesielt jødiske i sitt vesen og opprinnelse. Eksempelvis troen at gjenoppstandelsen av de døde vil skje dalen Jehoshaphat og at derfor må likene ha en gaffel med tre tenner for grave seg en tunnel til Jerusalem om man er gravlagt utenfor Det hellige land. Det er en særlig jødisk konsekvens av deres fortellinger som angår etterlivet og en ærefrykt for Jerusalem. I oldtidens folkeeventyr. Jødiske folkeeventyr var de fortellinger som vanligvis inneholdt innslag med overmenneskelige figurer, spredt blant folket enten i form av de eldre eller fra fremmede. Folkeeventyr er karakterisert av tilstedeværelse av uvanlige figurer som dverger og kjemper, feer og alver, ånder og spøkelser, og lignende, og som ved brå forvandling ble omdannet til uhyrer eller omvendt. Det var også uvanlige hendelser som flygende hester, søvn som varte i hundre år og lignende. Av tilsvarende form er barneværelsets komiske spøkefugl som vanligvis besto av en rekke enkle «svindlere». Et antall av de haggadiske fortellingene har trekk fra folkeeventyrene, særlig de som var relatert til "Og", en mytologisk konge av Bashan, som hadde de samme overdrivelser som «Lügenmärchen» i moderne tyske folkeeventyr. Det er tegn på at en rekke fabler ble overtatt av rabbinerne fra enten gresk, eller indirekte fra indiske kilder. I middelalderen. Det er betydelige bevis på at de jødiske folk bidro til å spre orientalske og østlige folkeeventyr i Europa. Foruten disse fortellingene fra fremmede kilder samlet eller diktet jøder andre fortellinger som ble fortalt i alle de europeiske ghettoene, og disse ble samlet på jiddisch i boken "Maasebücher". Et antall av de folkeeventyrene som ble samlet i slike verk ble også utgitt hver for seg. Det er imidlertid vanskelig å karakterisere mange av disse som folkeeventyr i den mening gitt overfor da det ikke skjer noe som er alveaktig eller overnaturlig i dem. Legender. Det er noen få definitivt jødiske legender fra middelalderen som har trekkene til folkeeventyr, eksempelvis de om den jødiske pave Andreas og om golem, eller de som er knyttet muren til Rashi-kapellet som flyttet bakover for å berge livet til en fattig kvinne som sto i fare for å bli kjørt over en av en bil i en trang gate. Flere av disse legender ble samlet av i verket "Sagen und Legenden der Jüdischen Vorzeit". På slutten av 1800-tallet ble mange folkeeventyr samlet blant jøder eller utgitt fra hebraiske manuskripter av Israel Lévi i "Revue des Etudes Juives" i "Revue des Traditions Populaires", og i "Melusine"; av Moses Gaster i "Folk-Lore" og i en rekke andre avhandlinger. Rundt seksti eller sytti jødiske folkeeventyr har blitt funnet, men i de fleste tilfeller kan de bli sporet tilbake til tilsvarende eventyr i nabokulturene. Således er fortellingen om «Kunz og hans gjeter» som opptrer på engelsk som «Kong Johan og abbeden av Canterbury»; og «Trollmannens læregutt» er også funnet i mange andre versjoner. Den velkjente fortellingen om «Fuglenes språk» er også funnet i andre versjoner. Fortellingen «Kjempens datter» har blitt sporet tilbake til legenden om Medea, en kvinne i gresk mytologi. Både «Ibycus’ fugler» og «Polycrates’ ring» har på samme vis blitt sporet tilbake til klassiske kilder, mens en velkjent episode i «Det takknemlige uhyre» har blitt sporet over hele Europa og tilbake til indiske kilder av den tyske filologen Theodor Benfey. Selv i fortellinger som har en komisk avslutning er det ingen tegn på en særegen jødisk opprinnelse. De første av fortellingene som ble samlet er «Mannen i sekken» som kommer seg ut av vanskeligheter ved å fortelle forbipasserende at han har motvillig blitt dømt til å gifte seg med en prinsesse. Komparativ mytologi. Jødisk mytologi inneholder likheter med myter fra andre kulturer, og den kan ha tatt opp i seg elementer fra andre mytologier i oldtidens Midtøsten og Orienten. Jødedommen hadde også reaksjoner mot disse mytologier og søkte å rense sin egen mytologi fra «hedenske» elementer. I tillegg hadde jødisk mytologi gjennomgripende innflytelse på kristen og islamsk mytologi foruten på vestlige kultur generelt. Kristen mytologi arvet direkte mange jødiske fortellinger og delte felles fortellinger fra "Det gamle testamente", særlig de som fortalte om jordens skapelse og om folk og trosforestillinger om en Gud som en himmelsk far. Islamsk mytologi oppsto etter den jødiske og deler således flere av de samme fortellingene; eksempelvis legenden om Abraham, og fortellingene om Moses og israelittene. Kontraster til hedensk mytologi. Oldtidens hebreere (folket som er definert som etterkommere av Bibelens patriark Abraham, igjen en etterkommer av Noah) deltok ofte i de religiøse praksisene til deres naboer i Midtøsten, dyrket andre guder samtidig med deres egen gud Jahve. Eksempelvis i løpet av Esekiels tid (eksiltiden) deltok hebraiske kvinner i dyrkelsen av Tammuz, en babylonsk fruktbarhetsgud. Disse hedenske religionene var former for naturdyrkelser: deres guddommer var personifiseringer av naturlige fenomener som stormer og fruktbarhet. Nettopp på grunn av deres tilknytning til naturen, argumenterer Mircea Eliade, uttrykte de orientalske religionene i Midtøsten seg selv i «rike og dramatiske mytologier» som fremmet «sterke og dynamiske guder» og «orgastiske guddommer». De bibelske profeter, inkludert Jesaja, Esekiel, og Jeremia, hadde et konsept om at det guddommelige som skilte seg fra de omgivende naturreligionene. I henhold til jødisk mytologi var deres liv preget av mirakler, tegn og visjoner fra Jahve som opprettholdt jødisk religion, holdt den levende, voksende og forskjellig fra naboenes religioner. Isteden for å se på Jahve som deres egen stammegud, en gud blant andre, så disse profetene Ham som "Den Ene Gud" i hele universet. «Hvor de babylonske gudene var opptatt i en evig kamp mot kaosets krefter, og trengte ritualene ved festivalene for det nye året for å få tilbake sine krefter, kunne Jahve rett og slett hvile seg på den syvende dagen; hans verk var fullført». «Det var teofani av en ny type, hittil helt ukjent – Jahves innblanding i historien. Det var derfor noe uomstøtelig og ikke repeterbart. Jerusalems fall repeterte ikke Samarias fall: Jerusalems ruiner presenterte en ny historisk teofani, Jahves andre «vrede». (...) Jahve står ut fra en verden av abstraksjoner, av symboler og av alminneligheter; han handler i historien og går inn i forhold med faktiske historiske figurer.». På den annen side, denne oversanselige Gud var absolutt unik og vanskelig for menneskene å forholde seg til. Mytene som omga ham var, i en mening, mindre komplekse: de involverte ikke handlingene til et mangfold av antropomorfistiske (menneskelignende) guder. I denne mening var «Jahve ikke omgitt av mangfoldige og varierte myter», og delte ikke den «rike og dramatiske mytologiene» til hans hedenske motstykker. De hebraiske profetene måtte kjempe mot naturgudenes popularitet, og jødisk mytologi reflekterer den kampen. Den del jødiske myter synes å ha blitt bevisst formet for reflektere konflikten mellom hedendommen og den nye, kompromissløse monoteismen. I salme 82 står Gud opp blant andre guder og fordømmer hedenske guddommer: «Dere er guder, (...) Men som mennesker skal dere dø, som en av fyrstene skal dere falle.». Skapelsesmyten kan tolkes som «som en rolig, behersket polemikk mot gamle krigførende kosmogonier», særlig den babylonske skapelsesmyten. Den babylonske Enuma Elish beskriver guden Marduk som skaffer seg herredømme over andre guder, bekjemper uhyret Tiamat, og skaper verden fra hennes lik. I kontrast finnes det i første Mosebok (og i boken til Jesaja som beskriver Jahves seier over sjøuhyret Leviathan), «solen, månen, stjernene og jorden er ikke guder i deres egen rett, fiendtlig til Jahve. De er underordnet ham og skapt helt og holdent av praktiske årsaker. Sjøuhyret er intet Tiamat, men er Guds skapning og gjør hans befaling». Forbindelser til hedensk mytologi. En del komparative mytologer mener at jødisk mytologi har tatt til seg elementer fra hedensk mytologi selv om jødene motsto hedensk dyrkelse i seg selv. Om jødedommen faktisk absorberte hedensk forestillinger eller ikke, inneholder jødiske myter likheter med myter fra andre kulturer. Syndeflod. Den hebraiske fortellingen om Noahs ark og oversvømmelsen har likheter med oldtidsfortellinger om oversvømmelser fortalt verden over. En av de nærmeste paralleller er den mesopotamiske myten om en verdensoversvømmelse, nedtegnet i eposet om Gilgamesj. I den hebraiske Bibelens fortelling om syndefloden ("Første Mosebok" 6:5-22), beslutter Gud å oversvømme verden og begynne på nytt på grunn av menneskenes synder. Noah blir advart av Gud og bedt om å bygge en ark, og befaler ham å ta med seg i arken minst to av alle slags dyr, sammen med sin familie. Floden kommer og dekker verden. Etter 40 dager sender Noah en ravn for sjekke om vannet har begynt å synke, deretter en due; etter å ha forlatt skipet gir Noah et offer til Gud som luktet som «den behagelige duften» og lovte å aldri mer ødelegge jorden med vann igjen, – og skapte regnbuen som et symbol på dette løftet. Tilsvarende i det mesopotamiske epos "Gilgamesj" forstyrrer menneskenes travelhet gudene som bestemmer seg for å sende oversvømmelse over dem. Advart av gudene bygger en mann ved navn Utnapishtim en båt og tar med seg sin familie og dyr av alle slag ombord. Etter oversvømmelsen sender Utnapishtim en due, deretter en svale, og så en ravn for å sjekke om vannet har sunket. Etter å ha gått fra borde gir Utnapishtim et offer til gudene som lukter som «den søteste lukt» og de angrer på deres valg av å sende oversvømmelsen. En annen oldtidsmyte om en oversvømmelse er den hinduistiske fortellingen om fisken Matsya. I henhold til denne fortellingen tar guden Vishnu form som en fisk og advarer stamfaren Manu om en kommende oversvømmelse. Han forteller Manu å ta med seg alle skapninger på jorden i en båt. I motsetningen til den bibelske og mesopotamiske oversvømmelsen er ikke denne oversvømmelsen en unik hendelse som kommer på grunn av guddommelig valg; isteden er det en hendelse av destruksjon og gjenskapelse i universet som skjer med faste mellomrom i hinduistisk mytologi. Tvekampmyten. Mange av hebreernes hedenske naboer hadde en myte om en tvekamp mellom den gode gud som bekjempet kaosets demoner; et eksempel er den babylonske Enuma Elish. I henhold til historikeren Bernard McGinn har tvekampmyten påvirket jødisk mytologi. Myten om Hashems triumf over Leviatan (et uhyre og et symbol på kaos) har form av en tvekampmyte. I tillegg mener McGinn at hebreerne anvendte motivet tvekampen til forholdet mellom Gud og Satan: opprinnelig en underordnet ved Guds hoff, utpekt til fungere som menneskehetens «anklager» (satan betyr «å motsette seg»), utviklet Satan seg til et vesen med «et tilsynelatende uavhengig rike for virksomheter som en kilde for ondskap» – ikke lenger Guds underordnete, men hans motstander i en kosmisk kamp. Selv fortellingen om utvandringen ("Andre Mosebok") viser påvirkninger. McGinn mener at «Sjøens sang» som hebreerne sang etter å ha sett Gud drukne den egyptiske hæren i Rødehavet innbefatter «motiver og språk fra tvekampmyten brukt for å framheve betydningen av den grunnleggende hendelsen i Israels religiøse identitet: kryssingen av Rødehavet og befrielsen fra farao». Likeledes noterer Armstrong likheten mellom hedenske myter hvor gudene «deler sjøen i to når de skaper verden» og fortellingen om utvandringen fra Egypt hvor Moses deler Rødehavet – «skjønt hva som blir brakt inn i væren i Exodus er ikke et kosmos, men et folk». Uansett, motiv med Gud som «den himmelske kriger» som kjemper på Israels side er opplagt tilstede i "Sjøens sang" ("Andre Mosebok", 15). Dette motivet er tilbakevendende i poesien i de hebraiske skriftene (I Samuelsbøkene 2; Sakarjas bok 9:11-16;14:3-8). Andre forbindelser med annen mytologi. En fortellingen i første Mosebok () om kjemper kan også muligens ha en opprinnelse fra hedensk mytologi. I henhold til denne fortellingen hadde gudene, «gudesønnene», en gang sin opprinnelse på jorden, ble inngiftet med menneskene og produserte "nefilim", «veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne». Jødisk tradisjon i henhold til disse guddommelige vesener ser på dem som onde engler. Men denne myten kan være et fragment fra hedensk mytologi om guder som får barn med mennesker for å skape helter. Joseph Campbell noterte at fortellingen om det forbudte treet i Paradiset er et eksempel på et motiv som er «svært populær i eventyr, kjent for studenter av folkeminne som "Den forbudte tingen"». Et annet eksempel om "Den forbudte tingen", se det russiske eventyret Bash Chelik hvor helten blir forbudt å åpne en bestemt død, men han åpner den uansett og således slipper løs en kjeltring. En parallell er den klassiske fortellingen om Pandoras eske som eksisterte i antikkens greske mytologi. Jødisk mytologi og tidslinje. I henhold til midtøstenspesialisten William A. Irwin presenterer den hebraiske Bibelen historien som «en storstilt virkelighet» reist «til den største viktighet». Tiden er lineær i jødisk mytologi, og jødiske skrifter sporer forfedre og stamtavler. «Samarias fall skjedde faktisk i historien (...) Det var derfor noe uomstøtelig og noe som ikke kunne gjentas. Jerusalems fall var ikke en gjentagelse av Samaria: ruinene av Jerusalem presenterte en ny historisk teofani». Ved å portrettere tiden som hendelsenes lineære progresjon heller enn en evig gjentagelse antydet jødisk mytologi muligheten for progresjon. Dette synet på historien var svært nyskapende for tiden. Kristendommen arvet dette synet og har satt dype spor i vestlig filosofi og kultur. Selv angivelige sekulære eller politiske vestlige bevegelser har fungert innenfor dette verdenssynet på progresjon og lineær historie arvet fra jødedommen. På grunn av denne arven har religionshistorikeren Mircea Eliade argumentert at «de jødisk-kristne har gjort en nyvinning av største betydning» i mytologi. Muligheten for påvirkning fra zoroastrisme. Mytologen Joseph Campbell mener at den jødisk-kristne tanken om lineær, progressiv historie har sin opprinnelse med den persiske religionen zoroastrisme. I mytologiene fra India og det fjerne østen har «verden ikke blitt reformert, men kun kjent, aktet og dens lover adlydt». I kontrast er den nåværende verden for zoroastrisme «korrupt (...) og til å bli endret av menneskelig handling». I henhold til Campbell kan dette «progressive synet på kosmisk historie» «bli hørt som ekko og nye ekko på gresk, latin, hebraisk, og arameisk, og på hvert eneste tungemål i vesten». R. C. Zaehner, en professor av østlige religioner, argumenterer for zoroastrismens direkte påvirkning av jødisk eskatologiske myter, særlig gjenoppstandelsen av de døde med belønning og straff. Mircea Eliade tror hebreere hadde en mening om lineær tid før deres kontakt med zoroastrismen. Imidlertid er han enig med Zaehner at jødedommen utdypet dens mytologi om lineær tid med eskatologiske elementer som hadde sin opprinnelse i zoroastrismen. I henhold til Eliade omfattet disse elementene etisk dualisme, myten om en frelser, og «en optimistisk eskatologi som proklamerte det godes endelige triumf». Alfredfjellet. Alfredfjellet er et fjell på Bjørnøya. Høyden er 420 moh. Frikar. frikar eller frimann er et norsk begrep brukt på en mann som ikke var bundet av føydalsystemet, og derved fri for forpliktelser til en herre. Det motsatte var typisk en husmann som bodde på en husmannsplass, og var forpliktet til å jobbe for storbonden. I forskjellig europeiske land var en husmann mer eller mindre bundet til godset. Bonden hadde kontroll over husmannen både legalt, sosialt og økonomisk. En frimann hadde ingen slike forpliktelser, og kunne både reise og ta seg arbeid som passet. Bruken har variert mye fra tid til tid og fra føydalsamfunn til føydalsamfunn. Tilsvarende bruk i England, "freeman", og i Tyskland, "freiherr", var til tider en adelig tittel. Frikar var også en gammel ærestittel for en danser – han kunne danse de andre av gulvet med «godkarsstykker». Uttrykket har også noen dystrere undertoner. En frikar var også en som var vanskelig å hanskes med, han var slåsskjempe og gikk sine egne veier. En frikar eller frimann var også en midlertidig permittert, vervet soldat. Denne ordningen, frimannsordningen, var en del av et utbredt mobiliseringssystem i Europa rundt år 1700. Systemet ble brukt hovedsakelig for å spare statskassen. En frikar fikk en liten del av lønnen utbetalt, og måtte tjene til livets opphold ved å ta lønnet arbeid. Hvor lenge en soldat kunne være frikar varierte, men han måtte møte til tjeneste noen ganger i året. I den siste halvdelen av 1700-tallet var bortimot halvparten av de vervede soldatene frikar. En nyere tolking kommer fra engelsk og er knyttet til en uttrykt klesstil, gjerne ukonvensjonell og uvøren, og er ikke i samme grad knyttet til den opprinnelige norske betydningen av ordet. Hallgrim Hansegård. Hallgrim Hansegård (født 28. januar 1980) er en norsk koreograf og danser. Han stiftet Frikar Dance Company i 2006, og var danseren som var modell for dansebevegelsene i onlinespillet Age of Conan. Hansegård ble i 2009 tildelt prisen for beste koreografi under Eurovision-konkurransen, han var hovedartist under Festspillene i Bergen 2010 og ble norgesmester i lausdans (hallingdans) både i 2011 og 2012. Utdanning. Hansegård studerte to år ved Nordland kunst- og filmfagskole i Kabelvåg og tre år på Akademiet for Digital Kunst i Firenze. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd som kunstner med en animasjon for bestillingsverk på Veneziabiennalen 2003. Siden produserte han flere animasjoner og dokumentarfilmer som senere er vist på norske kinoer og på Skandinavisk Panorama 2005. Disse fikk tredjepremie på SUPERDOK 2005. Globalt perspektiv. Hallgrim Hansegård er et eksempel på en nyskapende koreograf som i høy grad bruker lokale tradisjoner i et globalt perspektiv, og her er han i godt selskap med blant andre koreografene Akram Khan fra England som bruker kathak-tradisjonene fra Bangladesh i samtidsdansen sin og Sidi Larbi fra Belgia som bruker lokale tradisjoner fra ulike verdensdeler. Hansegård, som ble norgesmester i tradisjonsdansen hallingdans i 2011, henter inspirasjon fra dansebevegelser og akrobatikk han har funnet i eldre tekster, intervju med gamle dansere og gjennom studier av filmopptak fra 1920 og 30-tallet. Med dette grunnlaget har han sammen med dansekompaniet Frikar produsert en rekke forestillinger: LAUS (2006), KRUK! (2007), THE SNUFF GRINDERS (2007), Skredet (2007), BASTARD (2007), Bukkerittet (2008), Fairytale (2009), YR (2009), TidarÅ (2009) og JAMSIIS (2010). Dette er forestillinger med en til ti utøvere som bruker sjangrene lausdans, capoeira, break, sirkus og samtidsdans. I tillegg til dansen bruker han videokunst i en svært avansert form. Priser. «Lekenhet er beskrivende for den stereotypen jeg her kaller en Fri Kar. Navnet er naturligvis inspirert av gruppa Frikar – anført av fjorårets Dansens Dager-ambassadør Hallgrim Hansegaard. Som Ny Norsk Ballett, krysser Frikar grensene mellom folkedans og scenedans – og gjør det med sjarme og virtuositet. Denne kombinasjonen er en gylden nøkkel til å åpne publikums hjerter og pressens spalter. Her er viktige kulturelle identitetsuttrykk for ulike folkegrupper, danserisk poesi, innsiktsfull komposisjonskunst, dans i utradisjonelle rom og kruttsterke samtidskommentarer.» Head Not Found. Head Not Found er et norsk plateselskap og datterselskap av Voices Music & Entertainment. Plateselskapet har spesialisert seg innen heavy metal-undersjangre. Godkar. Godkar var en litt nedsettende betegnelse på en Frikar som gjorde ekstra for å fremheve seg selv, ofte kalt "godkarsstykke". I dans kunne han ta vanskelige, spesielle dansetrinn. Men det kunne også være å løfte tunge steiner, såkalte "lyfte". Voices Music & Entertainment. Voices Music & Entertainment er et norsk plateselskap av Voices of Wonder fra 2001. Plateselskapet hører til Oslo, og tar for seg musikksjangre fra elektronisk musikk til black metal. Selskapet har en del underplateselskaper. Ivan Trofimovitsj Pokinboroda. Leonid Dnjeprovskij eller Ivan Trofimovitsj Pokinboroda som sannsynligvis var hans virkelige navn, var en rømt sovjetisk krigsfange fra Odessa i Ukraina, som ble sabotør i den norske motstandsbevegelsen Osvaldgruppen. Han fikk oppholdstillatelse i Norge som statsløs flyktning i 1946, og bodde i landet inntil han ble deportert i 1958. Han arbeidet som revisor i Nord-Kaukasus og Sibir inntil han forsvant i 1972. Han døde i 1982. Kjente dekknavn var «Leonid Dnjeprovskij» og «David Daazenko» som var hans offisielle navn i Norge. Operasjon Mountain Fury. Operasjon Mountain Fury var en NATO-ledet operasjon som varte fra den 16. september 2006 til den 15. januar 2007. Operasjonen ble utført av ISAF og den afghanske hæren som en oppfølger til Operasjon Medusa for å nedkjempe Taliban-opprørere som hadde gravd seg ned langs grensen til Pakistan i de østlige provinsene Paktika, Paktia, Khost, Ghazni, Lowgar og Nurestan. Et annet fokus for operasjonen var å muliggjøre gjenoppbyggingsprosjekter av skoler, helsevesenfasiliteter, og domstoler i de målrettede provinsene. Canada gjenopptar kampene i Panjwaii. SAF-styrkne begynte gjenoppbyggingsarbeidet etter at de største militæroperasjonene i Operasjion Medusa hadde opphørt. Men de britiske og canadiske styrkene fortsatte med å støte inn i Taliban-opprørere, som blant annet angrep dem ved Panjwaii og i Kandahar med bakholdsangrep, veisidebomber og selvmordsbombere, som kostet flere canadiske og amerikanske soldater livet. Den canadiske deltakelsen i Operasjon Mountain Fury ble trappet opp da de den 15. desember 2006 igangsatte sin egen operasjon kalt Operasjon Falcon Summit. Styrker fra Canada, Storbritannia, Danmark og Estland forberedet seg på opretholde presset den tidligere Operasjon Medusa hadde lagt på Taliban, og rydde distrikterne Panjwaii og Zhari for Taliban-styrker. I operasjonen vant de canadiske ISAF-styrkene kontrollen av flere hovedlandsbyer omkring Panjwaii som tidligere ble brukt som tilfluktssteder av Taliban. Et område ved byen Howz-e-Madad, med omkring 400 Taliban-opprørere, ble omringet. I den første uken av operasjonen ble massive canadisk artilleri- og stridsvognsbeskytning benyttet med stor suksess for å nedkjempe kommer med Taliban-opprørere.. Den 2. januar 2007 erklærede lederen af de canadiske tropper at operationen var en suksess og at distriktene hadde blitt sikret. Amerikanerne går på offensiven. Den 16. september 2006 igangsatte amerikanerne «Operasjon Mountain Fury» for å bekjempe Taliban-opprørere som hadde gravd seg ned langs grensen til Pakistan i de østlige provinsene Paktika, Paktia, Khost, Ghazni, Lowgar og Nurestan. 10th Mountain Division ledet operasjonen ledet operasjonen med å etablere mange eksterne utposter i områder som tidligere var dominert av Taliban. Disse utpostene og de amerikanske patruljene kom under nesten kontinuerlige angrep som medførte at de amerikanske soldatene ble påført 16 døde og 190 sårede i de to og en halv måned som operasjonen varte. Mullah Osmani blir drept. Den 19. desember ble Mullah Akhtar Mohammad Osmani, lederen for Talibans operasjoner i Sør-Afghanistan, og to andre drept i et luftangrep da NATO-fly angrep bilen de befannt seg i i Helmand-provinsen. Operasjon Anaconda. Operasjon Anaconda er kodenavnet for en operasjon tidlig i mars 2002 hvor militære styrker fra en amerikansk-ledet koalisjonsstyrke, støttet av CIA paramilitære offiserer og allierte afghanske militære styrker, forsøkte å nedkjempe og ødelegge al-Qaida- og Talibanstyrker i Shahi-Kot-dalen og Arma-fjellene sørøst for Zormat. Denne operasjonen var det første store slaget krigen i Afghanistan siden slaget om Tora Bora i desember 2001. Dette var den første operasjonen felttoget i Afghanistan som involvere et stort antall konvensjonelle (dette vil si ikke-spesialstyrker) amerikanske styrker som deltok i direkte strid. Norske FSK deltok også i Operasjon Anaconda. Mellom 2. og 16. mars 2002 bekjempet 1700 luftbårne styrker og 1000 regjeringsstyrker fra Afghanistan mer enn 1000 krigere fra al-Qaeda og Taliban om kontrollen over dalen. Sistnevnte trakk seg tilbake til huler og sprekker i fjellterrenget og skjøt på de amerikanske styrkene i et forsøk på sikre området med bombekastere og tunge maskingevær. Den afghanske kommandanten Maulavi Saifur Rehman Mansoor ledet forsterkninger fra Taliban inn i kampene. USA har beregnet styrken til opprørerne i Shahi-Kot-dalen til mellom 150-200, men senere beregninger har antydet at den egentlige styrken var på mellom 500 og 1000 mann. USA beregnet at de drepte rundt 500 opprørere i løpet av kampen. Operasjon Mountain Thrust. Operasjon Mountain Thrust var en NATO-ledet operasjon i Afghanistan som varte fra 15. mai til 31. juli 2006. Operasjonen ble utført av ISAF og den afghanske hæren mot Taliban- og Al-Qaida- styrker. Dette var den største operasjonen siden Talibans fall i 2001. Operasjonens hovedmål var å stoppe Taliban-opprøret sør i Afghanistan. 155 NATO-soldater mistet livet i operasjonen, mens 106 ble såret og 43 tilfangetatt. 1 134 Taliban- og Al Qaida-soldater mistet livet og 387 ble tilfangetatt. Sydmähriske region. Sydmähriske region (tsjekkisk: "Jihomoravský kraj") er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i syd-vestdelen av den historiske regionen Mähren, med unntak av Jobova Lhota som tilhører Bøhmen. Administrasjonsenter er Brno. Digerud. Digerud er et bryggested og tettbebyggelse i Frogn kommune i Akershus, og grenser til Fagerstrand i Nesodden kommune i nord. Det ligger mot Oslofjorden i nordre ende av Drøbaksundet. Her ligger Digerudgrunnen fyr. Plzeň region. Plzeň region (tsjekkisk: "Plzeňský kraj") er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i vestlige delen av Bøhmen i Tsjekkia. Regionen er navngitt etter sitt administrasjonsenter Plzeň (Tysk: Pilsen). Sydbøhmen region. Sydbøhmen region (tsjekkisk: "Jihočeský kraj") er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i sydlige delen av det historiske Bøhmen i Tsjekkia. Regionen var kalt "Budějovický kra'j" eller "Českobudějovický kra'j" etter sitt administrasjonsenter České Budějovice frem til 2001. Befolkning og areal. Det totale arealet til regionen er 10 056 km² noe som er 12,8 % av det totale arealet av Tsjekkia. Sydbøhmen regions befolkning er på 626 870 og med bare 62 personer per 1 km² har regionen laveste befolkningstettheten i hele landet. Frank Brunner (billedkunstner). Frank Brunner (født 30. juni 1971 i Kristiansand) er norsk billedkunstner, bosatt i New York. Brunner er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo, Ilija Repin-akademiet i St. Petersburg, Russland, og Yale University, hvor han tok sin mastergrad i 2000. Brunner hadde sin første separatustilling på Stenersenmuseet i 2001, siden det har han stilt fast ut ved Galleri Haaken i Oslo (2009, 2007, 2005, 2003, 2001). Brunner har hatt en rekke utstillinger i inn- og utland, blant annet ved Galerie Zidoun i Paris (2009), Høvikodden kunstsenter (2004), Haugar kunstmuseum (2002, 2008), Drammen kunstmuseum (2008), Cynthia Broan Gallery i New York (2005), Sørlandets kunstmuseum (2005), og Stiftung Stadtmuseum Berlin, Ephraim Palais i Berlin (2004). Orkla Fotballklubb. Orkla Fotballklubb fra Orkdal i Sør-Trøndelag er en fotballklubb for begge kjønn stiftet i 1998 som en sammenslåing av all senior- og juniorfotball i Orkdal Idrettslag og Orkanger Idrettsforening. Dette varte frem til 2010 da Orkanger IF trakk seg ut av samarbeidet etter flere år med interne uenigheter og sviktende resultater, spesielt på herresiden. Herrelaget. I 1999 kom herrelaget på 4. plass i 2. divisjon avd. 6, men året etter rykket de ned til 3. divisjon, der de har spilt siden i avdeling 19. I 2003 vant de serien, men tapte kvalifiseringen mot Kolstad Idrettslag. Herrelaget rykket ned til 4. divisjon i 2010. Kvinnelaget. Kvinnelaget rykket opp til den regionale 1. divisjon i 1999, men rykket ned året etter fordi de forskjellige divisjonene skulle flettes sammen til én divisjon, og da holdt det ikke med en 4. plass. Deretter ble det 2. divisjon for Orkla. Med unntak av en 5. plass i 2002 har Orkla alltid tilhørt toppen. Orkla spilte kvalifisering i 2004 (tap mot Træff), 2005 (tap mot Star) og 2007 (tap mot Gjøvik uten å lykkes. I 2008 vant Orkla nok en gang serien, og spilte kvalifisering mot Sola. Orkla vant både hjemme og borte, og spiller 2009-sesongen i 1. divisjon. Klubben har tatt mål av seg å bli Sør-Trøndelags sjette toppserielag. Kvinnelaget rykket derimot ned i 2010, men fikk beholde plassen i 1. divisjon likevel da Donn ikke fikk fornyet sin lisens. Tilbake til gamle dager. Lenge har ulike miljø i moderklubbene Orkanger IF og Orkdal IL forsøkt å danne seniorlag innenfor gamleklubbene. Vinteren 2009 toppet det hele seg, med lederkrise i Orkla FK. Krefter på Fannrem hadde allerede dannet et kompislag under navnet Fannrem Fotballklubb, som senere på grunn av regler fra sammenslåingen og mangel på administrative krefter gikk inn i Orkla under navnet Orkla 3. På Orkanger er det miljøet rundt Glimt og sterke Orkangerpatrioter som kjemper sterkest for seniorfotball under Orkanger IF. Mangelen på resultater og engasjement rundt laget på herresiden var åpenbar, men ledelse og styret i Orkla har hittil vært lite lydhøre overfor den skarpe kritikken som har kommet blant annet på Facebook-grupper og internettfora hos lokalavisa Avisa Sør-Trøndelag. Orkla fikk etter hvert stablet sammen en ledelse i 2010, men møtte fortsatt motbør på grunn et lukket miljø og dårlig økonomi og nedrykk for både kvinnelaget og herrelaget. Senhøsten 2010 gikk Orkanger IF ut av samarbeidet med Orkla, og hele intensjonen med et topplag i regionen falt i grus. Orkla FK fortsetter som egen klubb, mens Orkanger IF danner to herrelag i 6. divisjon samt gjenoppretter all annen fotballaktivitet. Orkanger IF har ikke kvinnelag. Veronika Vítková. Veronika Vítková (født 9. desember 1988) er en tsjekkisk skiskytter. Hun ble født i Vrchlabí, men hun bor i Jilemnice og representerer klubben "KB Jilemnice". Vítková begynte med skiskyting i 2003, og gull på normaldistansen i Junior-VM i 2006. Hun debuterte i verdenscupen i 07, men hun deltar ikke fast i verdenscupen. Vítková har deltatt i to verdensmesterskap, i Östersund i 2008 og Pyeongchang i 2009, og hennes beste resultat er en femteplass på normaldistansen i 2009. Det er også hennes beste verdenscupresultat, mens hennes beste plassering i et vanlig verdenscuprenn er en 15. plass på sprinten i Hochfilzen i 09. Volsungesaga. a>s hjerte, illustrasjon av Arthur Rackham, 1901 a> fra 1000-tallet viser flere epiosder fra Sigurds liv. Volsungesaga er en norrøn fornaldarsaga fra siste del av 1200-tallet hvor sagnene om den legendariske frankerkongen s etterkommere blir knyttet sammen med en rekke andre sagn, blant annet bygger sagaen på heltediktene i "Den eldre Edda". Hovedpersonen i sagaen er helten Sigurd Fåvnesbane, som vi følger i sagaens midtre tredel. Den første tredelen handler om Sigurds forfedre, mens den siste tredjedelen skildrer Sigurds enke Gudrun Gjukesdatter og hennes slektninger. Bakgrunn. Forfatteren eller skriveren av "Volsungesaga" er en ukjent islending som har komponert sagaen ved å støtte seg på tidligere sykluser av heltekvad og lagt inn i prosaen et antall poetiske vers og et nær fullstendig dikt som også er nedtegnet i "Den eldre Edda". Sagaen har blitt beskrevet som «i alt væsentlig en omskrift til prosa av Eddadigtningen om Sigurd Fåvnesbane, om Gjukungerne, Atle og Jormunrekk» og som «hovedsakelig med grunnlag i heltedikt som er overlevert i Den eldre Edda.» Men sagnkretsen er langt eldre enn som så. I sagnene blir han satt i forbindelsen med fyrstene i Burgunderriket som levde på 400-tallet. Sagnene om Sigurd Fåvnesbane har vært kjent i hele den germanske kulturkretsen, inkludert det norrøne området i vikingtiden, Norden, Island, og vesterhavsøyene. Særlig kjent er det tyske "Nibelungenlied". Om det skjuler seg en historisk skikkelse bak sagnene er uvisst, men noen av hendelsene som omtales er historiske nok. I tysk tradisjon heter han Siegfried [Zeegfreed]. I Eddadiktene er det skikkelser fra denne tradisjonen, det samme i det angelsaksiske heltediktet "Beowulf". Et anslag er at 75 % av Volsungesagaen bygger på Eddadikt, og at prosateksten følger diktene nøye, noen ganger slik at også ordlyden skinner gjennom. Noen steder er det tydelig at prosaforfatteren har basert sin fortelling på en sammenredigering av opplysninger fra flere heltedikt. Forfatteren har valgt en skrivestil som minner om islendingesagaer fra 1200-tallet, «det virker som forfatteren ønsker å skrive historie.» De delene av sagaen som ikke har grunnlag i Eddadiktene er kapittel 1-7 om volsungenes eldste generasjoner, kapittel 11-13 om Sigmunds siste kamp og Sigurds fødsel, kapittel 15 («Regin lager Gram»), kapittel 17, 23-31 og 42. Kapittel 23 er trolig et lån fra Didrikssagaen, og Didrikssagaen har ellers både mye fellesstoff med Volsungesaga og noen avsnitt hvor fremstillingen avviker. Sigurdmyten gjengis også i Tåtten om Norne-Gjest. Det er ulike oppfatninger om hvorvidt det har eksistert en eldre prosafortelling, en "Sigurds saga", som både Eddakvadene og Volsungesagaen bygger på. Finnur Jónsson mente at «foruden eddadigte er også uden tvivl en saga om Sigurd fafnisbane benyttet», og han viser også til andre sagatekster som synes å bekrefte eksistensen av en slik saga. Halvorsen, i "Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder", er avvisende. Innhold. Det er flere gjennomgående tema i sagaen: hamskifte, magiske drikker, spådommer og skjebnefatalisme. Volsungene. Ættens stamfar Volsung, som neppe har levd, var angivelig oldebarn av Odin, sønnesønn av Sige og farfar til Sigurd. I motsetning til fortellingene om gjukungene, som muligens er inspiret av faktiske hendelser i en burgundisk kongeslekt på 400-tallet, har Volsung og hans forfedre ingen historiske motstykker. «Dei høyrer då òg heims i den delen av soga som har flest eventyrlege og overnaturlege innslag, kap. 1-8» Særlig fortelles det om Sigurds foreldre, moren Hjørdis og faren Sigmund som igjen var sønn av Volsung, i henhold til sagaen konge av "Hunaland", et fiktivt land, eller et mytologisk land et sted i frankernes land, deler av Tyskland og Frankrike, og således sammensatt av flere inntrykk. Også de andre etterkommerne til Volsung omtales. Helten Sigurd Fåvnesbane. Sagaens hovedhandling er den kjente fortellingen om helteskikkelsen Sigurd Fåvnesbane som dreper dragen Fåvne og tar gullskatten som dragen har voktet. Sigurd blir født i sagaens 13. kapittel, og brent på likbål i det 33. av 44 kapitler. «I den norrøne Sigurd-diktninga er fleire segner knytte saman: Ei segn om Sigurd som drep ormen, ei om Sigurd som vinn gullskatten, og ei om undergangen til gjukungane i kamp mot hunane.» En gammel mann, Odin i forkledning, gir Sigurd råd om hvordan han skal overvinne dragen. Sigurd møter Brynhild, en skjoldmø, men i sagaen er det ikke klart om hun er valkyrie eller på noe vis overnaturlig. Når han møter Gudrun glemmer han Brynhild, og gifter seg med henne. Senere anklager Brynhild Sigurd for at han har hatt seksuell omgang med henne, og Gudruns bror Guttorm gir Sigurd banesår mens han ligger i sengen, men Sigurd klarer å drepe Guttorm før han selv dør: «Og nå er det hendt, som lenge var spådd, og som vi nektet å tro, men ingen kan overvinne sin skjebne.» Brynhild dreper siden Sigurds tre år gamle sønn og dør så selv av egen vilje. Et stort likbål reises. Etter Sigurd: Gjukungene. Etter Sigurds død sørger Gudrun i «sju halvår», før hun aksepterer et frieri fra Kong Atle (som antagelig henspiller på hunerkongen Attila). Dette forholdet ender i strid og blod, og hun gifter seg på nytt med kong Jonaker. Teksthistorie og etterliv. Sagaen dateres til 1260, 1200-tallet, «annen halvdel av 1200-tallet». Rangeringen som den eldste av fornaldersagaene har imidlertid også blitt problematisert: «there is nothing in its content to attest such a great age, while the style and diction indicate a later period, and the trreatment links it with later stories of other kinds.» Det eneste gjenværende manuskriptet av sagaen (Ny kgl. Saml. 1824 b 4to) er nedskrevet en gang rundt 1400. I dette manuskriptet leder sagaen direkte over i "Ragnar Lodbroks saga" ("Ragnars saga loðbrókar"); Ragnar Lodbrok ble gift med Sigurd Fåvnesbanes datter Åslaug Sigurdsdatter. I middelalderen ble disse to sagaene ansett som én sammenhengende saga. Et «mellomkapittel» om Heime og Aslaug blir i noen utgaver tatt med i Volsunga Saga og i noen utgaver i Ragnars saga. En av tidligste kjente visuelle representasjonene av Sigurdtradisjonen er i Ramsundhelleristningen i Sverige, fra ca år 1000. Helten Sigurd overlevde religionskiftet og ble videreført i middelalderens ikonografi. Utskjæringene i tre på portalen på den nå nedrevne Hylestad stavkirke i Setesdal fra 1200-tallet er i dag på Historisk museum i Oslo. Det middelhøytyske eposet "Nibelungenlied" er basert i stor grad på eldre fortellinger som var kjent av alle i germanske landene i tidlig middelalder, men omarbeidet inn i en høvisk middelaldersetting. Richard Wagners operaverk "Nibelungenringen" (1854–74). bygger på en kombinasjon av Nibelungenlied og "Volsungesagaen". Også den engelske kunstneren William Morris var inspirert av verket, var selv med på å lage en engelsk oversettelse og skrev selv det episke diktet «Sigurd the Volsung». Sagaen er flere ganger oversatt til norsk; først av Sophus Bugge i 1865 og senere som "Oldsagn om Vølsunger og Gjukunger" i 1872. En moderne oversettelse finnes bare til nynorsk: "Soga om volsungane", 1974, ved Magnus Rindal, som avløste en eldre oversettelse ved Torleiv Hannaas fra 1907. Frank Brunner (serietegner). Frank Brunner i februar 2008 Frank Brunner (født 21. februar 1949) er en amerikansk tegneseriekunstner og illustratør. Han er best kjent for sitt arbeid ved Marvel Comics på 1970-tallet. Brunner begynte sin karriere som tegneserieskaper med serier i svart-hvitt for horror-bladene "Web of Horror", "Creepy", "Eerie" og "Vampirella". Hans best kjente arbeid i fargeserier er hans samarbeid i Marvel Comics med Steve Engelhart om den overnaturlige helten Doctor Strange i "Marvel Premiere" fra 1972 til 1973, og i "Doctor Strange" vol. 2, i 1974. Av hans andre verk fra Marvel-tiden er antologiene "Chamber of Chills", "Haunt of Horror" og "Unknown Worlds of Science Fiction"; den overnaturlige serien "The Tomb of Dracula"; sumpmonster-serien "Man-Thing" og science fiction-serien "Silver Surfer". Også for Marvel laget Brunner den 42 sider lange «The Scarlet Citadel», basert på Robert E. Howards «sword-and-sorcery»-helt Conan, og tegnet mange omslag for de lignende seriene "Red Sonja" og "Savage Sword of Conan". Brunner og forfatteren Michael Moorcock samarbeidet om en tegneserieversjon av Moorcocks «sword-and-sorcery»-helt Elric i magasinet "Heavy Metal". Brunner flyttet senere til Hollywood og startet på en karriere innen animasjon for film og TV, og arbeidet på prosjekter for Hanna-Barbera ("Jonny Quest"), Walt Disney ("Tomorrowland"), Warner Bros. (pre-produksjon design for "Batman") og DreamWorks ("Invasion USA"). Han var leder for karakterdesign for Fox-tegneserien "X-Men". Kong Georg VIs kroningsmedalje. Kong Georg VIs kroningsmedalje er en britisk medalje innstiftet i 1937 i anledning av kroningen av Georg VI av Storbritannia. Den ble utdelt i stort antall som ledd i feiringen av kroningen, som fant sted i London 12. mai 1937. Utforming. "Kong Georg VIs kroningsmedalje" ble tilvirket i sølv og bærer på forsiden portrett av kong Georg VI og dronning Elizabeth. Begge bærer krone og er kledd i kroningsskrud. Baksiden prydes av Georg VIs kongemonogram og bærer innskriften «CROWNED 12 May 1937», samt omskriften «GEORGE VI QVEEN ELIZABETH». Medaljebåndet er blått med striper i hvitt, rødt og hvitt langs kantene. Medaljen ble designet av Percy Metcalf. Den ble produsert hos Royal Mint. Tildeling. "Kong Georg VIs kroningsmedalje" ble tildelt i stort antall til kongelige, ledende politikere, statstjenestemenn, folkevalgte på ulike nivåer, militære og medlemmer av politistyrkene i Storbritannia, i landets oversjøiske besittelser og i Samveldeland. Hvert land og område fikk et bestemt antall medaljer til disposisjon for tildeling etter bestemmelse av de politiske myndigheter i det enkelte land og område. Det ble i alt tildelt 90279 eksemplarer av "Kong Georg VIs kroningsmedalje". Kong Olav ble tildelt "Kong Georg VIs kroningsmedalje". Frode Clausen. Frode Clausen (født), også kjent under artistnavnene «Amok» og «Shulak», er norsk black metal-musiker. Han er kjent som bassist og gitarist, men har også vært trommeslager. Han er medlem av det norske bandet Gehenna og har vært medlem i Dismal Euphony og Imperium. Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje. Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje er en britisk medalje innstiftet i 1953 i anledning av kroningen av Elisabeth II av Storbritannia. Den ble utdelt i stort antall som ledd i feiringen av kroningen, som fant sted i London 2. juni 1953. Utforming. "Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje" er i sølv og bærer på forsiden et høyrevendt portrett av dronning Elisabeth II. Dronningen bærer krone og Hosebåndordenens ordenskjede, samt ordenstegnet for Badets orden. Baksiden prydes av dronningens monogram og omskriften «QUEEN ELIZABETH II CROWNED 2ND JUNE 1953». Medaljebåndet er rødt, har to smale blå striper i midten, og smale hvite striper langs kantene. Skulptøren Cecil Thomas var ansvarlig for utforming av medaljen. Den ble produsert av Royal Mint. Tildeling. "Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje" ble tildelt i stort antall til kongelige, ledende politikere, statstjenestemenn, folkevalgte på ulike nivåer, militære og medlemmer av politistyrkene i Storbritannia, i landets oversjøiske besittelser og i Samveldeland. Hvert land og område fikk et bestemt antall medaljer til disposisjon for tildeling etter bestemmelse av de politiske myndigheter i det enkelte land og område. 37 eksemplar av "Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje" ble inngravert med navnene til medlemmer av ekspedisjonen som i mai 1953 nådde toppen av Mount Everest og tildelt disse. Det ble i alt tildelt 138 214 eksemplarer av "Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje". Norske innehavere. Kong Olav ble tildelt "Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje". Det ble også offiserene Charles Oluf Herlofson og Gunnar Halle. Basstone. Basstonen er den dypeste tonen i en akkord. Den må ikke forveksles med grunntonen som alltid er tonen på første trinnet til den skalaen akkorden tilhører. En F-Dur-akkord har F som grunntone, men ikke nødvendigvis som basstone. Dette gjelder for samtlige moll- og Dur-akkorder. Beatles '65. "Beatles '65" er the The Beatles' femte album på Capitol Records, men det syvende amerikanske albumet. "Beatles '65" inneholder mesteparten av sangene fra "Beatles for Sale", men mangler «Eight Days a Week», «Words of Love», «Every Little Thing», «I Don't Want to Spoil the Party», «What You're Doing» og «Kansas City/Hey, Hey, Hey, Hey»-medleyen, som senere dukket opp på "Beatles VI". I tillegg til de sporene fra "Beatles for Sale", så er også «I'll Be Back» fra "A Hard Day's Night" og singelen «I Feel Fine» / «She's A Woman» tilstede. De to siste sangene ble remixet til «duophonic» (falsk) stereo og druknet i ekko av Capitol Records' lydtekniker Dave Dexter, Jr. for å dekke over monomixene sendt fra England. I USA ble albumet en stor hit, det hoppet fra nummer 98 og opp til nummer 1, noe som er det største hoppet opp til toppplasseringen gjennom hele Billboard Album Charts' historie. I ettertid ble flere album gitt ut og promotert i Amerika i løpet av 1965 med ganske like titler. Blant annet; "Sinatra '65" av Frank Sinatra og "Ellington '65" av Duke Ellington gitt ut på Reprise Records, "Trio '65" av jazzpianist Bill Evans gitt ut på Verve Records, og "Brasil '65" av Sergio Mendes gitt ut på Capitol Records. Den 16. november 2004 ble dette albumet gitt ut på CD for første gang som en del av "The Capitol Albums, Volume 1", en samleboks som inneholder de fire første Beatles albumene gitt ut på Capitol Records, med både stereo- og monomikser. Sporliste. Alle sanger skrevet av John Lennon og Paul McCartney (McCartney), unntatt hvor annet står. Gunnar Wefring. (født 24. mai 1900 i Løten, død 20. mars 1981) var en anerkjent norsk maler med flere separatutstillinger. Sin utdannelse tok han ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1919–21) og Kunstakademiet (1920–22) under Christian Krohg og Halfdan Strøm. Senere studerte han hos Per Krohg og Georg Jacobsen, samt foretok et titall Han debuterte på Høstutstillingen i 1924 med "Broen". Samtidig var han glad i utelivet og var blant annet med på Finn Devolds tur til Grønland (1931) og Adolf Hoels tur til Eirik Raudes Land (1932), og en tur til Svalbard (1936). Bilder derfra var å finne på Høstutstillingen. Han var far til jazzpianisten Ivar Wefring (1927–78). Per Husebø. Per Husebø (født 18. juni 1976). Endret i 2007 navn til Per Håvarstein. Bedre kjent under artistnavnet «Dirge Rep», er norsk black metal-trommeslager fra Stavanger. Han er også låtskriver. I tillegg er han vokalist, bassist og gitarist, men i mye mindre grad. Dirge Rep begynte å spille trommer allerede som 15-åring og begynte i det norske svartmetall bandet Gehenna i 1993, da han var 17 år. Fire år seinere gikk han over til Enslaved, som har vunnet flere priser, blant annet for deres musikalske presasjoner og plateomslag. Dirge Rep er opptatt av å motarbeide kommersialiseringen av svartmetall musikk og har vært med på å definere den norske undergrunnen gjennom konseptet "TNBM" og via selskapet "Misantrof ANTIRecords". I 2008 gikk Dirge Rep tilbake til Gehenna, men fire år seinere, i august 2012 spilte han sin siste konsert med Gehenna under Wacken Open Air festivalen i Tyskland. Han har også spilt i de kjente norske bandene Gorgoroth, Aura Noir og Nattefrost. Per Håvarstein/Dirge Rep har i 2012 skrevet blant annet tittelsporet til "Aura Noir"s siste utgivelse "Out to Die". Han har også skrevet tekster til blant annet "Orcuctus", "Obliteration", "Deathcult", "Taake", "Enslaved", "Bloodline", "Gehenna", og "Cadaver". I dag spiller han i "Nettlecarrier" som kom ut med deres selv-tittulerte utgivelse i august 2012, og i "Djevel". Han spiller også fortsatt i "Orcustus", et alternativt black metal-band som beveger seg i grenselandet mellom musikk og kunst og som i mange år har vært hans største lidenskap. Dirge Rep har designet flere plateomslag, blant annet til EP-en "World Dirtnap" og til CD/LP-en "Orcustus". Siret. Siret (latinsk "Hierasus", rumensk "Siret", ukrainsk "Серет", russisk "Сирет", ungarsk "Szeret") er en elv som renner gjennom Ukraina og Romania og er en av sideelvene til Donau fra venstre. Geografi. Siret har sitt utspring i Karpatene i det nordlige Bukovina og renner gjennom den rumenske regionen Moldavia i sørøstlig retning før den munner ut i Donau ved Galati. Elven er 706 kilometer lang, hvorav 596 kilometer går gjennom Romania. Sirets nedslagsfelt på 44 835 m² er det tredje største blant Donaus sideelver. Elvens navn. I antikken ble elven kalt "Hierasus". Byer og landsbyer. Langs Siret, fra kilden til munningen ligger følgende byer og landsbyer: Berehomet, Storozhynets, Siret, Grămești, Zvoriștea, Liteni, Pașcani, Stolniceni-Prăjescu, Roman, Bacău, Adjud, Mărășești, Galați. Sideelver. Venstre bredd: Bahna, Molnița, Bahna, Gârla Sirețel, Gârla Huțanilor, Vorona, Pleșu, Turbata, Pitrosul, Trestioara, Sirețel, Sodomeni, Stolniceni, Hărmănești, Pârâul Țigăncilor, Mihailei, Boca, Albuia, Vulpășești, Țiganca, Icușești, Glodeni, Râpaș, Pârâul Morii, Răcătău, Fulgeriș, Polocin, Lupa, Bârlad, Călmățui, Gerului, Mălina, Fălcoaia, Cătușa Høyre bredd: Găvan, Negostina, Verehia, Baranca, Leahu, Hănțești, Grigorești, Sălăgeni, Suceava, Șomuzul Mic, Șomuzul Mare, Probota, Conțeasca, Ruja, Valea Părului, Podul Turcului, Tămășeni, Moldova, Valea Neagră, Turbata, Bistrița, Cleja, Răcăciuni, Orbeni, Botohan, Fântânele, Conțești, Trotuș, Valea Boului, Carecna, Zăbrăuți, Șușița, Gârla Morilor, Putna, Leica, Râmnicul Sărat, Buzău Heini Klopfer. Heini Klopfer (født 3. april 1918 i Immenstadt im Allgäu, død 18. november 1968 i Oberstdorf) var en tysk arkitekt og skihopper. Livsløp. Etter gymnaseksamen i Oberstdorf og krigstjeneste i Russland tok Klopfer arkitektstudiet ved den tekniske høyskolen i Darmstadt. Deretter arbeidet han særlig med å bygge hoppbakker over hele verden. Han konstruerte rundt 250 hoppbakker, deriblant den første skiflygingsbakken i Oberstdorf, som i dag bærer hans navn. Bakgrunnen for denne spesialiseringen var Klopfers begeistring for skihopping, som han hadde hatt siden guttedagene. På slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet var Klopfer en av «Oberstdorf-trioen» i verdenstoppen i skihopping, sammen med Toni Brutscher og Sepp Weiler. Han oppnådde imidlertid ikke de aller største sportslige plasseringene, blant annet fordi Tyskland ble nektet å delta i vinter-OL 1948 i St. Moritz og andre internasjonale konkurranser like etter 2. verdenskrig. Under den første tysk-østerrikske hoppuka i 1952 ble Heini Klopfer nummer 9 i rennet i Oberstdorf og nummer 17 sammenlagt. Året etter kunne han ikke delta på grunn av skade, og i 1954 greide han ikke å kvalifisere seg. Etter at han la opp i 1955, engasjerte han seg enda mer i hoppbakkebygging. Som leder av FIS' komité for bygging av hoppbakker planla han og holdt oppsyn med byggingen av et stort antall hoppbakker over hele verden. Han døde natt til 18. november 1968 etter et hjerteinfarkt, nettopp hjemkommet fra en anstrengende reise til skiflygingsbakken i Planica. Finn Devold. Finn Devold (født 24. april 1902 i Bergen, død 26. mai 1977 i Bergen) var en allsidig norsk forsker innen meteorologi og marinbiologi, mest kjent for sine studier av sild, men også fra flere polarekspedisjoner på 1930-tallet, blant annet med broren Hallvard Devold. Deres far var sogneprest Harald Ophus Devold. Etter avbrutte studier i realfag var han i lengre perioder overvintrende i polare områder. Han bestyre meteorologi-stasjonen Kvadehuken på Svalbard (1923–24), hvorved han og broren (samt Kristian Jacobsen) nådde rikspressen etter en redningsaksjon for to engelske som hadde falt ned i fly. Deretter ledet han den meteorologiske stasjon på Jan Mayen (1926–28) og målte Beerenbergs høyde (1927). Devold arrangerte selv turer til nordøstlige Grønland (1928–30), samt tok del i aksjonene på sørøstlige Grønland, mer bestemt de i Myggbukta (1931–33) der han forøvrig også etablerte Finnsbu radio (63°22'48"N, 41°18'0"W). I mellomtiden var han også en tid Fridtjof Nansens assistent (1927–28). Han fikk jobb hos Havforskningsinstituttet (1936) der han ble fiskerikonsulent i 1943. I mellomtiden tok han embedseksamen innen matematikk og realfag (1940). Hans kjendisstatus ble ytterligere styrket med Devolds ledelse av det nye fartøyet «G. O. Sars» (1950), hvormed han i tiden etter 1950 kunne publisere resultater i rikspressen som anga nøye sildas vandringer før vintersildefisket. Kystbefolkningen ga ham tilnavnet Sildeprofeten av dette. Jon Tolaas. Jon Tolaas (født 1939 i Måløy, død 1. september 2012 i Nordfjordeid) var en norsk forfatter og lyriker. Han var utdannet pedagog og arbeidet som lektor ved Eid videregående skole på Nordfjordeid, hvor han også var bosatt. Tolaas debuterte med diktsamlingen "Gjest i ditt tjeld" i 1967, og har gitt ut en rekke diktsamlinger og fagbøker innen forskning på drømmer. Handelskompani. Handelskompani var en form for bedrift som var dominerende som organisasjonsform for internasjonal handel fra middelalderen fram til 1700-tallet. De nye handelsveiene som ble åpnet etter de store geografiske oppdagelsene på 1400-tallet var insitamentet til etablering av handelskompaniene, f.eks. direkte forbindelse til India og Amerika som da ble trukket inn i verdenshandelen. Handelsreiser til så fjerntliggende steder krevde mye kapital for å kunne gjennomføres, og da det måtte etableres handelsplasser og ofte festningsverk ble kompaniene drevet i fellesskap av flere privatpersoner, som alle bidro med økonomiske midler. Risikoen ble også fordelt på flere. Kompaniene hadde ofte nær kontakt med staten, og fikk ofte monopol og andre handelsprivilegier, mot at kongehuset fikk sin andel av overskuddet. Handelskompaniene fungerte fram til slutten av 1700-tallet, da internasjonale forbindelser og vanlige handelsfirmaer sto sterkere. Ofte ble handelskompaniene overlatt til staten som måtte dekke deres gjeld. Papoose Peak Jumps. Papoose Peak Jumps var et skihoppanlegg i Squaw Valley i California, USA. Det lå i hellingen til fjellet Little Papoose Peak. Anlegget ble brukt under vinter-OL 1960 og besto av tre hoppbakker med K-punkt 80, 60 og 40 meter. Den største bakken ble brukt i spesielt hopp, mens den mellomste bakken ble brukt i kombinert. Hoppanlegget ble konstruert av den tyske hoppbakkekonstruktøren Heini Klopfer. Det ble bygd sommeren og høsten 1958, og den første internasjonale konkurransen var prøve-OL i februar 1959. Etter OL ble anlegget for det meste liggende ubrukt og forfalt. Det ble satt i stand igjen til det nasjonale USA-mesterskapet i 1976, men ble deretter hensatt til forfall igjen. I dag er alle hoppbakkene revet. Bakkerekord i den største bakken var 93,5 meter, satt i OL-rennet 28. februar 1960 av Helmut Recknagel (Tyskland). Kari Andreassen. Kari Andreassen (født 10. oktober 1968) er byrådsdirektør i Oslo kommune. Hun har tidligere vært rådmann i Grue kommune, der hun ble ansatt i 2007. Fra 2011 er hun styreleder i Kongsvinger IL Toppfotball. Måseskjæret 1. Måseskjæret, Kahrsegården eller Holen er et lyststed med adresse Måseskjæret 1 i bydelen Sandviken i Bergen. Lystedet har fått sitt nåværende navn fra holmen like utenfor. Bygningen ble oppført av Christopher Kahrs i 1795. Huset er en enetasjes bygningen med et høyt valmtak og midtark. Hovedfasaden preges av to symmetrisk plasserte innganger. Dette er et dobbelthus og trolig holdt herskapet til i den nordlige delen og pakteren til mot syd. Eiendommen var i familien Kahrs eie fram kaptein Martin Borthen overtok denne i 1916. Senere ble den overtatt av Bergen kommune og i en periode planla man å rive huset og gjenreise det på Gamle Bergen Museum. Lyststedet Måseskjæret ble fredet av Riksantikvaren i 1927. Grunntone. I europeisk musikkteori er grunntonen første trinnet i en diatonisk skala eller nederste tone i en akkord i grunnstilling. Grunntonen i C-Dur er c, grunntonen i e-moll er e. I de såkalte kirketonearter avledes grunntonen fra skalaens navn. Det betyr at dorisk i all regel starter på d, frygisk på e, lydisk på f og miksolydisk på g. Grunntonen må ikke forveksles med starttonen i en skala. Kirketoneartene har som regel en variant som starter en kvart lavere enn grunntonen, den såkalte "plagale" skalaen. Grunntone er heller ikke ensbetydende med tonika etter som tonika alltid er en treklang (riktignok "med" en bestemt grunntone). Uttrykket grunntone brukes også om tonen som betegner stemmingen til et blåseinstrument, eller om tonen man får ved å slå an en åpen streng på et strengeinstrument. Kroningsmedaljen 1906. Kroningsmedaljen 1906 er en norsk utmerkelse innstiftet i anledning av kong Haakon VIIs kroning i Trondheim 22. juni 1906. Medaljen hadde to klasser, sølv og bronse. Den ble tildelt nordmenn og utlendinger som deltok ved kroningshøytidelighetene 22. juni 1906. Medaljen er den siste kroningsmedalje i Norden. Utforming. "Kroningsmedaljen" viser kong Haakon VIIs og dronning Mauds høyrevendte dobbeltportrett. Majestetene bærer begge kroner og kroningskapper. Kong Haakon avbildes med ordenskjedet for St. Olavs orden om halsen. Motivet er omsluttet av omskriften «KONG • HAAKON • VII • OG • DRONNING • MAUD». Baksiden prydes av det norske kongevåpenet, det vil si riksvåpenet omgitt av ordenskjedet for St. Olavs orden, satt på en kronet hermelinskappe. Våpenet har omskriften «KRONINGEN • I • TRONDHJEM • 22DE • JUNI • 1906 • ALT • FOR • NORGE •». På toppen har medaljen majestetenes kronede dobbeltmonogram. Medaljebåndet er rødt med smale kantstriper i gult og hvitt. Fargene er hentet fra det norske riksvåpenet, som også er kongens våpen. Medaljen er utformet av Ivar Throndsen etter tegning av Eilif Peterssen. Medaljongen ble produsert ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg, mens monogrammet ble laget av gullsmedfirmaet Tostrup i Oslo. Det ble produsert 1 252 medaljer i sølv og 640 i bronse. Tildeling. Kroningsmedaljen ble tildelt både gjester og personer som hadde vært med på å forberede og gjennomføre arrangementene. Den ble tildelt både nordmenn og utlendinger. Kroningsmedaljen ble tildelt medlemmer av kongefamilien og andre kongelige gjester. Den yngste av disse var den daværende prins Olav. Kroningsmedaljen ble videre tildelt medlemmer av det norske kongelige hoff, Stortinget, regjeringen, biskoper og prester, militæroffiserer, sangere og musikere, politifolk og havnebetjenter. Tildeling fant også sted etter kroningsfestlighetene i 1905. Liberec-regionen. Liberec-regionen (Tsjekkisk: "Liberecký kraj") er en administrativ region i Tsjekkia som ligger i den nordlige delen av det historiske Böhmen. Regionen er navngitt etter sitt administrative senter Liberec. Industripneumatikk. Industripneumatikk er bruken av pneumatikk til industriformål. Nesten alle industribedrifter har en produksjon som bruker teknikker med energioverføring til maskiner, aktuatorer og prosessutstyr. Industripneumatikk er trykkluftsystem designet for produksjon av trykkluft og bruk av industriell pneumatikk. Marching Out. "Marching Out" er det andre soloalbumetet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Albumet ble utgitt 30. september 1985. Trampolino Italia. Trampolino Italia (norsk: "Italia-bakken") er en hoppbakke ved byen Cortina d'Ampezzo i Italia. Bakken ligger i forstaden Zuel og har K-punkt 90 meter. Den var arena for skihopping og kombinert under OL i 1956, og tidligere utgaver av bakken ble brukt under VM i 1927 og det senere annullerte VM i 1941. Tårnet i bakken er av betong, men er hult, ikke massivt. På toppen av tårnet er et oppholdsrom for hopperne. Tribunene på hver side av unnarennet kan romme til sammen 2900 tilskuere, mens det er plass til 40 000 tilskuere rundt sletta. Bakkeprofilen er utarbeidet av ingeniørene Guglielmo Holzner fra Bolzano og FIS' bakkeekspert Reinhard Straumann fra Sveits. Hovedkonstruksjonen av hoppanlegget ble gjort av ingeniørene Holzner, Piero Pozzati, Enzo Mantovani og Luciano Berti. Bakkerekorden er 92 meter, satt av Roger Ruud (Norge) i verdenscupen 20. desember 1981. Historie. Den første større hoppbakken i Cortina var Trampolino Franchetti (norsk: Franchetti-bakken), som ble bygd ved Zuel i 1923, med tårn av tre og K-punkt ca. 40 meter. Den ble i 1926 utbygd til K52, og var arena for skihopping under ski-VM året etter. Svenske Tore Edman satte bakkerekord med 54 meter da han ble verdensmester. Den etter hvert umoderne bakken ble revet i 1939, og den første bakken med navnet Italia ble bygd samme sted, med K75. Denne bakken ble brukt under ski-VM 1941, som senere ble annullert fordi krigen gjorde at så få nasjoner kunne delta. Tyske Sepp Weilers bakkerekord på 76 meter ble senere forbedret til 78 meter av finske Ossi Laaksonen. I 1955 ble bakken igjen revet og nybygd, foran OL året etter. Den nye bakken ble offisielt innviet 8. desember 1955. Den nye utgaven av bakken hadde offisielt K-punkt 72 meter, mens overgangen til sletta begynte på 86,5 meter (tilsvarende dagens definisjon av K-punktet). Foruten OL, fant det de neste årene sted mange nasjonale og internasjonale renn i bakken. Blant annet ble det første rennet i verdenscupen i hopp arrangert i Trampolino Italia, 27. desember 1979. Det siste verdenscuprennet i bakken ble holdt i 1985, samme år som bakken ble brukt under vinter-Universiaden. I 1990 utløp bakkens FIS-sertifikat, og siden da har den stått ubrukt. Danny Lee. Danny Lee (født 24. juli 1990 i Sør-Korea) er en golfspiller fra New Zealand. Som 18 år gammel amatør vant han i februar 2009 Johnnie Walker Classic, en europatourkonkurranse i Australia. Han var da den yngste vinner noensinne, samt bare den andre amatøren gjennom tidene til å vinne en turnering på denne touren. I august 2008 ble han den yngste til å vinne US Amateur Championship, 6 måneder og 29 dager yngre enn den forrige rekordholderen, Tiger Woods. Perpetual Flame. "Perpetual Flame" er et studioalbum av gitarist Yngwie Malmsteen. Albumet ble utgitt 13. oktober 2008 i Europa og 14. oktober samme år i USA og Canada. Albumet er det første med tidligere Judas Priest og Iced Earth vokalist Tim «Ripper» Owens. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Yngwie Malmsteen. Frode Sivertsen. Frode Sivertsen, også kjent under artistnavnet «E.N. Death», er norsk bassist. Han har også spilt blant annet de kjente norske black metal bandene Gehenna og Forlorn. Unleash the Fury. "Unleash the Fury" er et studioalbum av gitaristen Yngwie Malmsteen utgitt 26. juli 2005. Navnet på albumet er tatt fra en hendelse da bandet satt på et fly til Tokyo. Malmsteen hadde vært uhøflig og full og fikk et glass vann kastet på seg av en kvinnelig medpassasjer. Malmsteen ble rasende og skrek blant annet «You've released the fucking fury». Hendelsen ble tatt opp på bånd. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Yngwie Malmsteen. Jan Egil Fosse. Jan Egil Fosse (født), også kjent under artistnavnet «Blod», er norsk trommeslager. Han har også spilt blant annet de kjente norske black metal bandene Gehenna og Forlorn. Josef Ingmar Vedhugnes. Josef Ingmar Vedhugnes (født 1948) er en norsk politiker. Han sitter på Sametinget for Arbeiderpartiet i perioden 2005-2009, for Porsanger valgkrets. Han satt også i periodene 1997-2001 og 2001-05. Tidligere har han bl.a. vært leder i Samisk språkråd. Han er gift og har to barn. Igman-Olympiabakkene. Igman-Olympiabakkene er et skihoppanlegg ved Sarajevo i Bosnia-Hercegovina. Anlegget ligger i hellingen til fjellet Igman, og ble brukt under OL i Sarajevo i 1984. Anlegget består av to hoppbakker med K-punkt 112 og 90 meter. Disse hoppbakkene var og er de største i Bosnia-Hercegovina, men er ikke i bruk i dag. Byggingen av bakkene startet 1. juni 1981, og anlegget sto ferdig 1. desember 1982. Etter OL er det ikke blitt arrangert internasjonale konkurranser i anlegget, og hoppbakkene er blitt stående å forfalle. De skal også ha fått skader under Bosnia-krigen. Bakkerekorden i K112-bakken er 116 meter, satt av Matti Nykänen (Finland) under OL 18. februar 1984. I K90-bakken er rekorden 95 meter, satt av Primož Ulaga (Jugoslavia) 12. februar 1983. Under OL var det lengste hoppet 91 meter, gjort av Matti Nykänen 12. februar 1984. Black Seared Heart (demo). "Black Seared Heart" er den første demoen til det norske black metal bandet Gehenna. Samisk språkråd. Samisk språkråd (sam. "Sámi giellaráđđi") var et organ for normering av de samiske skriftspråkene i Norge. Språkrådet bestod av fem representanter for nordsamene, en for lulesamene og en for sørsamene. Det ble, sammen en del andre samiske råd, lagt inn under Sametinget i 2002, reorganisert under namnet Sametingets språkavdeling ("Sámi giellaossodat"). Leder for Sametingets språkavdeling er Anne Britt Hætta. Ole-Jacob Abraham. Ole-Jacob Abraham (født 19. januar 1969) er en norsk forfatter og historiker. Han er ansatt i Museum Vest, som avdelingsleder ved Fjell festning. Biografi. Ole-Jacob Abraham er utdannet cand.polit. med hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen 1999. Han har også utdannelse i russo-sovjetiske studier (sam.pol.), grunnfag, russisk mellomfag, marin historie og religionshistorie. Abraham har gjort fredstjeneste i Jugoslavia i Den norske bataljonen i Kosovo (KFOR II) 2000. Han har også jobbet som redaktør i. Ancestor of the Darkly Sky. "Ancestor of the Darkly Sky" er den første EP-en til det norske black metal bandet Gehenna. EP-en ble begrenset til tusen eksemplarer. Filmåret 1890. Filmåret 1890 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1890. Fødsler. Henny Porten (* 7. januar) Gösta Ekman (* 28. desember) The Beatles' First. "The Beatles' First" er navnet på den første britiske utgivelsen av det tyske albumet "My Bonnie" av Tony Sheridan og The Beat Brothers, også kjent som The Beatles. Albumet ble spilt inn i Hamburg i 1961 og ble først utgitt i Tyskland i 1962. "The Beatles' First" har blitt utgitt i 1964, 1967 og 2004. Original LP. "The Beatles' First" ble gitt ut i 1964 av tyske Polydor og var tilgjengelig i Storbritannia som import. I 1967 utga Polydor albumet offisielt i Storbritannia, men med et anderledes cover. I USA ble albumet i 1970 gitt ut under tittelen "In the Beginning (Circa 1960)" (Polydor 24-4504). Alle påfølgende utgivelser av Tony Sheridan/Beatles/Beat Brothers-innspillingene er gjenpakninger av de samme sporene. Deluxe versjon. Dette albumet er tilgjengelig i et utvidet dobbelt CD sett med bonusspor, utgitt av Universal Music den 12. juni 2004. Sporene på den første CD-en er i stereo og de på den andre er i mono. Original LP. Alle vokaler av Tony Sheridan hvis ikke annet står. Det franske vestindiske kompani. Det franske vestindiske kompani (fransk "Compagnie des Indes Occidentales Françaises") var et fransk handelskompani etablert 1664 som eide og forvaltet de franske områdene Ny-Frankrike, Louisiana og Acadia i Nord-Amerika, samt områder i Vestindia, særlig Hispaniola, Guadeloupe og Martinique, før disse i 1674 ble overtatt av Frankrike og da ble gjort til offisielle kolonier. Selskapet. Det franske vestindiske kompaniet ble etablert i mai 1664 i Le Havre av den franske finansministeren Jean-Baptiste Colbert på oppdrag av kong Ludvig XIV. Målet var å utvikle handel med de franske områdene i Nord- og Søramerika (særlig omkring Cayenne) og kompaniet fikk handelsmonopol. Kompaniets forvaltning inkluderte også de franske områdene i Afrika omkring Senegal og Guinea. Kompaniet hadde fra starten sterk økonomi da det i prinsippet var statlig, og innen seks måneder disponerte kompaniet mer enn 45 fartøyer. Handelen dreide seg i første rekke om produkter som tobakk, bomull og frenfor alt sukker fra Vestindia til Europa. Historie. De små Antillene tilhørte tidigere "Compagnie de Saint-Christophe" som ble etablert 1625 av Richelieu. Kompaniet ble omstrukturert, blant annet som "Compagnie de la Nouvelle-France" men gikk til slutt konkurs 1649. De fleste områdene ble solgt og fikk private eiere. Før etablering av det Franske Vestindiske Kompaniet ble områdene igjen kjøpt av Frankrike. Krig mellom Frankrike og Nederland hadde negative konsekvenser for handelen og tærte hardt på kompaniets økonomi. Handelsmonopolet skapte også stort misøye i befolkningen i de små Antillene som hadde en lukrativ smuglerhandel med hollenderne i området. Selskapets økonomi ble stadig dårligere, og staten tok tilbake forvaltningen av områdene for til slutt å oppløse kompaniet i 1674. I 1733 ble øya Saint Croix solgt til det danske vestindisk-guineisk kompani. Forelebig udö! "Forelebig udö!" er en norsk bok skrevet av Ole-Jacob Abraham og utgitt på Kapabel Forlag i 2007 (ISBN 978-82-8163-015-4). Bokas fulle tittel er "Forelebig udö!" Sovjetiske krigsfangar, norske partisanar og russaren "Nils". Boka handler om den sovjetiske krigsfangen Leonid Dnjeprovskij alias Ivan Trofimovitsj Pokinboroda og hans opplevelser i Norge i 1942-1958 og i Sovjetunionen 1914-1942 og 1958-1982, og behandler emnene sovjetiske krigsfanger i Norge og norske partisaner (Osvaldgruppen). First Spell. "First Spell" er debutalbumet til det norske black metal bandet Gehenna. Albumet ble begrenset til 666 eksemplarer. Hakuba-bakkene. Hakuba-bakkene (japansk: 白馬ジャンプ競技場, "Hakuba-jampu-kyōgijō") er et skihoppanlegg ved landsbyen Hakuba i Japan. Anlegget ble brukt under vinter-OL i Nagano i 1998. Det består av to hoppbakker med størrelse K120 (HS131) og K90 (HS98). Planleggingen av anlegget begynte i 1987, og hoppbakkene sto ferdig i 1992. Året etter ble det lagt plastmatter i hoppbakkene, slik at de kan brukes også sommerstid. De første internasjonale konkurransene i anlegget var verdenscuprenn i spesielt hopp 25. og 26. januar 1997. Etter OL brukes storbakken hovedsakelig til renn i Sommer Grand Prix, men den har også hatt verdenscuprenn (sist i 2004) og kontinentalcuprenn (sist i 2000). Normalbakken brukes til trening, men har ikke blitt brukt internasjonalt etter OL. Anerkjent bakkerekord i HS131-bakken er 137 meter, satt av Takanobu Okabe og Masahiko Harada (begge Japan) i OL 17. februar 1998. Takanobu Okabe hoppet 140 meter 26. februar 2011. I HS98-bakken er rekorden 100 meter, satt av Masaki Tomii (Japan) 14. februar 1999. Seen Through the Veils of Darkness. "Seen Through the Veils of Darkness" er det andre studioalbumet til det norske black metal-bandet Gehenna. Attack!! "Attack!!" er et studioalbum av gitaristen Yngwie Malmsteen. Det er det første albumet med vokalist Doogie White, og ble utgitt 15. oktober 2002. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Yngwie Malmsteen unntatt hvor annet er notert. Kystmagasinet. Kystmagasinet er et tidsskrift som utgis av Atlantic Forlag i Bergen. Tidsskriftet fokuserer på fiskeri- og sjømatindustri i Norge og Nordsjøområdet (Island, Danmark, Færøyene). Tidsskriftet utgis 10 ganger årlig. Redaktør er. Le Mont. Le Mont (norsk: "Fjellet"), også kalt Tremplin aux Bossons, er en hoppbakke i Chamonix i Frankrike. Bakken ble brukt under vinter-OL 1924 og ski-VM 1937, samt vinter-Universiaden 1960. Den har K-punkt 95 meter og bakkestørrelse 102 meter. Hoppbakken ble bygd i 1905, og var arena for spesielt hopp og kombinert hopp under det første vinter-OL som ble arrangert. I årene etter OL ble bakken stadig modernisert, og den var i flere tiår en viktig bakke for internasjonale renn. Bakken har imidlertid ikke vært brukt internasjonalt siden 2001. Siste verdenscuprenn i hopp i bakken ble holdt i 1998. Bakkerekorden i Le Mont er 106,5 meter, satt av Kazuyoshi Funaki (Japan) i verdenscupen i spesielt hopp 5. desember 1998. Stan Laurel. Stan Laurel, født "Arthur Stanley Jefferson" 16. juni 1890 i Ulverston, Cumbria, Storbritannia, død 23. februar 1965 i Santa Monica, Los Angeles, California), var en britisk-amerikansk skuespiller og komiker. Han var "Halvan" i komikerduoen Helan og Halvan (engelske "Laurel and Hardy"). Både Laurels mor og far var skuespillere, produsent, regissør og impressario. Laurel debuterte på scenen som 16-åring på et lite teater i Glasgow, Skottland, og de følgende årene spilte han så vel drama som komedie, og danset og klovnet på music-hallscenene. I 1910 sluttet Laurel seg til Fred Carnos trupp som Charles Chaplins innhopper, og fulgte med til USA på gruppens første turné der. Truppen vendte tilbake til USA i 1912, og når de andre siden reiste tilbake til England valgte Laurel å bli værende. Han begynte å opptre på varietéer og i 1917 gjorde han sin filmdebut. Han medvirket i 79 filmer før han i 1927 sammen med Oliver Hardy dannet filmfarsens mest populære par "Helan og Halvan". I sine tidige filmer på egen hand hadde Laurel for det meste klovneroller, ofte ikledd altfor store klær. I Helan og Halvan-filmene var Laurel den morsomste av de to, med ett aldeles spesielt kroppsspråk, som for eksempel babylignende gråt, forvirret blunking og han pleide å klø seg på hodet. I Filmåret 1961 fikk han en spesial-Oscar for sitt kreative pionerinnsats innen filmfarsen. Laurel var gift fem ganger; hans ekteskap var stormfulle. En av konene giftet han seg med og skilte seg fra to ganger. En annen av hans hustruer var en eksentrisk russisk "grevinne" og operasangerinne, som påstod at Laurel hadde planer på å myrde henne. Røsslyngfly. Røsslyngfly ("Lycophotia porphyrea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig der det vokser lyng nord til det nordlige Nordland i Norge. Utseende. Et lite til middelsstort (vingespenn 24 – 34 mm), kraftig nattfly, livlig farget i rødbrunt, svart og hvitt. Arten er lett å kjenne igjen. Forkroppen (thorax) er rødbrun med hvite tverrflekker over der forvingen er festet, et par hvite flekker på sidene bak og to små, hvite flekker ved scutellum. Forvingen er rødbrun med svarte og hvite tegninger. To svarte og hvite tverrlinjer (mellomlinjer) avgrenser et nesten ovalt midtfelt. Mellomlinjene møtes ved bakkanten og nesten også ved framkanten. I midtfeltet sitter det svartkantede, hvite nyre- og ringmerker. Nyremerket er kommaformet. Bak ringmerket er det et avlangt, svartkantet, lysbrunt tappmerke. Langs ytterkanten er det en rad av vekselvis hvite og svarte pileflekker. Bakvingen er grå. Larven er brunlig med mer eller mindre utviklede, hvite eller gulaktige lengdeflekker eller -striper. Levevis. Røsslyngflyet lever på lyngheier, der det ofte er den tallrikeste nattflyarten. Larvene lever på røsslyng ("Calluna vulgaris") og andre lyng-arter ("Erica" spp.). De voksne sommerfuglene fly i juni – august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt noen områder i sydøst. I Norge er den vanlig nord til Nordland. Kobberfly. Kobberfly ("Chersotis cuprea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til det sørlige Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 38 mm), kraftig, kobberaktig brunt nattfly. Forvingen er brun, midtfeltet mørkere. Nyre- og ringmerkene har samme farge som resten av vingen men er markert ved tynne, lyse kanter. Den ytterste delen av vingen er noe lysere enn resten. Bakvingen er brungrå. Levevis. Larven lever på ulike urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i vest, og østover til Stillehavet i Øst-Sibir. Mot sør finnes den til Tibet. I Norge er den vanlig i indre og høyereliggende strøk nord til den sørlige delen av Nordland, mindre vanlig ved kysten. Kong Oscars gate 48 (Embetsmannshuset). Kong Oscarsgate 48, "Embetsmannshuset" på Gamle Bergen Museum Kong Oscars gate 48 eller "Embetsmannshuset" er en bygning fra Bergen sentrum som er flyttet til Gamle Bergen Museum. Huset ble oppført av tollprokurør Carsten Lytkien (Lytken) (1757–1797) i 1795. I de kommende århundrene ble huset eid av personer med fremtredende stillinger i offentlig administrasjon. I perioden 1809-1828 eide stiftsamtskriver og kammerråd Nicolai Lambrecht (1758–1833) huset. Bygningen. Huset var en romslig embedsmannsbolig som en gang dominerte de andre, mindre husene i Kong Oscars gate. Huset er en toetasjes bygning med valmtak og en ark med en karakteristisk, barokk gavlløsning. Huset har en symmetrisk plan med inngangparti på midten. Mot gaten ligger to stuer og bakenfor er det kjøkken og soverom. Annen etasje har den samme gjennomløpende gang, flankert med stue og en stor sal. Salen var husets mest representative rom og har franske papirtapeter som avbilder klassiske ideallandskap med templer, søylehaller og scener som fremstiller landlig idyll. Tapetene stammer trolig fra perioden da kammerråd Lambrecht eide huset. Fredning, demontering og gjenreising. Kong Oscars gate 48 ble fredet av Riksantikvaren i 1927. Bergen kommune eksproprierte eiendommen i 1961 og utvidet gateløpet. På tross av fredningen ble bygningen, sammen med Kong Oscars gate 42 og 52, flyttet til Gamle Bergen Museum. Bygningen fikk rundt 1900 store butikkvinduer i førsteetasje. Da bygningen ble flyttet til Gamle Bergen valgte man å tilbakeføre huset til perioden kammerråd Nicolai Lambrecht eide huset. Sandmarkfly. Sandmarkfly ("Rhyacia simulans") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 40 – 45 mm, kan bli større), grått eller gråbrunt nattfly. Forvingen er lyst grå eller gråbrun med små, svartkantede nyre- og ringmerker og mer eller mindre tydelige, doble, mørke mellomlinjer som avgrenser vingens midtfelt. Ytterkanten er gjerne litt lysere enn resten hos mørke eksemplarer. Bakvingen er grå. Levevis. Larvene lever trolig på ulike gras og urter, men det foreligger få observasjoner på hvilke næringsplanter de bruker ute i naturen. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. I alle fall lenger sør i Europa holder de seg i ro på et kjølig og fuktig sted en tid på ettersommeren, før de flyr igjen om høsten. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika og i hele Europa bortsett fra lengst i nord. I Norge er det spredte funn nord til Sør-Trøndelag, hyppigst på Østlandet. Allen / Lande. Allen / Lande er et svensk bandprosjekt frontet av de to vokalistene Jørn Lande og Symphony X-vokalisten Russell Allen. Alle sangene har blitt skrevet av gitarist Magnus Karlsson. De har så langt gitt ut tre album på Frontiers Records. Tremplin du Praz. Tremplin du Praz er et skihoppanlegg i Courchevel i Frankrike. Anlegget kalles også Stade de Saut à Ski de Courchevel (norsk: "Courchevel Skihoppstadion") eller Stade Olympique de Courchevel (norsk: "Courchevel Olympiastadion"). Det ligger i byen Courchevel 1350 (Le Praz) og ble brukt under OL i Albertville i 1992. Anlegget består av tre hoppbakker med størrelse K120 (HS132), K90 (HS96) og K60. Den første hoppbakken på stedet der dagens anlegg nå ligger, ble bygd i 1944. I 1990 ble et helt nytt og moderne hoppanlegg bygd til OL, med storbakke og normalbakke. En K60-bakke ble bygd i tilknytning til normalbakken i 2004. Alle bakkene har plastmatter slik at de kan brukes hele året. Storbakken har renn årlig i Sommer Grand Prix. Normalbakken brukes ikke lenger til internasjonale renn, selv om begge bakkene fremdeles er homologert (sertifisert til internasjonale renn) av FIS. Anlegget skal moderniseres i 2011 og 2012. Tilløpet i K90- og K120-metersbakken blir modernisert sommeren og høsten 2011, mens plastmattene skal oppgraderes våren 2012. Bakkerekorden på snø i K120-bakken er 134 meter, satt av Jörg Ritzerfeld (Tyskland) i kontinentalcupen 19. januar 2002. På plast er anerkjent rekord 137 meter, satt av Kamil Stoch (Polen) i Sommer Grand Prix 12. august 2011. Andreas Wank (Tyskland) hoppet 137,5 meter i kontinentalcupen 30. juli 2011. I K90-bakken er rekorden 100,5 meter, satt av Nicolas Mayer (Frankrike) i et FIS-renn 7. mars 2010. Malice (Gehenna-album). "Malice" er det tredje studioalbumet til det norske black metal-bandet Gehenna. Gunhild Nygaard. Gunhild Nygaard (født 22. februar 1965 i Oslo) er en norsk klesdesigner. Hun er oppvokst i Bergen, og gjennom sine foreldre har hun nær tilknytning til Vikedal og Imsland i Ryfylke. Hun er utdannet ved Esmod, og arbeider i Paris i Frankrike. Siden 1990 har hun bodd i Paris, og har arbeidet som designer hos både Givenchy og Christian Dior. I 2007 lanserte hun sin første solokolleksjon, og fikk i 2009 prisen Créateur de l'Année fra borgermesteren i Paris. Absurdisme. Absurdisme er en retning innen filosofi, litteratur og kunst der man fastslår at man aldri kan finne meningen med livet fordi menneskelivet i seg selv er meningsløst ("absurd"). Står, og er, sterkt relatert til eksistensialisme og nihilisme. Historisk sett bygget absurdismen seg opp og frem etter den annen verdenskrig med utgangspunkt i det tilsynelatende meningsløse og håpløse i menneskenes eksistens. Dette mye basert på den danske filosofen Søren Kierkegaards tanker. Retningen er særlig viktig innenfor dramatikken. Kjente representanter på dette området er blant annet Samuel Beckett, Eugène Ionesco og Fernando Arrabal. 20 Greatest Hits. "20 Greatest Hits" er et samlealbum med et utvalg av sanger av The Beatles som var nummer en på hitlistene i Storbritannia og USA. Albumet er nå trukket tilbake, da det ble erstattet av samlealbumet "1" gitt ut i 2000. "20 Greatest Hits" ble gitt ut for å markere 20-årsjubileet av The Beatles' første utgivelse, «Love Me Do», i Storbritannia 1962; det var det siste Beatlesalbumet som ble gitt ut med variasjoner mellom den amerikanske og britiske utgaven (fordi noen av Beatles hitsene i USA ble ikke gitt ut som singler i Storbritannia, sånn som «Eight Days a Week» og «Yesterday»). På det amerikanske albumet var det en redigert versjon av «Hey Jude» som ble redigert ned til fem minutter på grunn av plassmangel. Denne redigerte versjonen daterer tilbake til 1968, da den ble lagd til bruk av Capitol Records på 4-tommers flexi «Pocket Discs» som ble solgt i myntautomater på den tiden. Den amerikanske versjonen av denne LP'en ble gitt ut i Canada, selv om sporene på albumet ikke korresponderer med nummer 1-hits fra det landet; for eksempel nådde «Can't Buy Me Love» bare nummer 3 på «CHUM Singles Charts», og de canadiske nummer 1-hitene «All My Loving» og «This Boy» er utelatt. De originale utgivelsene av dette albumet indikerte at sangen «Yesterday» kun var 1 minutt og 4 sekunder i lengde. Senere opplag har den korrekte tiden, 2:04 på seg. Sporliste. Alle sanger skrevet av McCartney. Black Seared Heart (album). "Black Seared Heart" er det første samlealbumet til det norske black metal-bandet Gehenna. Spor ti kommer fra en gammel innspilling før den første demoen ble innspilt. Peter Blake. Sir Peter Thomas Blake (født 25. juni 1932 i Dartford, Kent) er en britisk popkunstner. Han er best kjent for designet på albumomslaget til The Beatles album Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Deadlights. "Deadlights" er den andre EP-en til det norske black metal-bandet Gehenna. De to første sporene er forsmaker til albumet "Adimiron Black", mens det tredje sporet er originalversjonen til låten «Master Satan». Esmod. Esmod er verdens første og eldste modedesignskole, og har røtter tilbake til 1841, da Alexis Lavigne grunnla en motedesignskole basert på egenutviklede metoder. Skolen ble etterhvert kjent som ESMOD INTERNATIONAL og utviklet et nettverk av skoler over hele verden, og har i dag skoler i Berlin, Beijing, Beirut, Bordeaux, Damascus, Dubai, Jakarta, Lyon, Moskva, München, Osaka, Oslo, Paris, Rennes, Roubaix, Sao Paulo, Seoul, Sousse, Tokyo, Tunis og Sydney. Love Songs. "Love Songs" er et samlealbum fra 1977 som omfatter kjærlighetssanger spilt inn av The Beatles mellom 1962 og 1970. Albumet kom på 24. plass på "Billboard"s albumliste i løpet av et tretti-en ukers opphold på listen som begynte den 12. november 1977. The RIAA sertifiserte albumet med et salg på tre millioner kopier i 2000, selv om albumet ble tatt av markedet sent på 1980-tallet. Albumet har aldri blitt gitt ut på CD. Sporliste. Alle spor er skrevet av John Lennon og Paul McCartney (se McCartney), unntatt hvor annet står. Singel. Det var egentlig ment at Capitol Records skulle gi ut en singel for å promotere albumet. Sangen «Girl» som A-side med «You're Going to Lose That Girl» som B-side som Capitol 4506, men singelen ble avlyst tidlig i oktober 1977. Adimiron Black. "Adimiron Black" er det fjerde studioalbumet til det norske black metal-bandet Gehenna. Dette albumet har en annen sjangerstil en de tidligere utgivelsene til bandet. Man kan høre tegn på death metal i albumet. Plateomslaget er laget av Petter Hegre, en kjent norsk nakenfotograf. Banjo-Tooie. Banjo-Tooie er et plattform og action/eventyrspill utviklet av Rare/Rareware og publisert av Nintendo i 2000 for Nintendo 64 som en del av spillserien Banjo-Kazooie. Spillet er oppfølgeren til Banjo-Kazooie og Banjo-Kazooie: Grunty's Revenge og var en av de mest ventede oppfølgerne til Nintendo 64. Navnet 'Banjo-Tooie' kommer av engelsk: Banjo Two/Banjo-Twooie (Banjo 2). Historie. Spillets historie finner sted to år etter Banjo-Kazooie. Skurken i spillet, heksa Gruntilda Winkybunion ble i Banjo-Kazooie bekjempet av Banjo og Kazooie, og falt fra toppen av tårnet sitt og ble sperret inne under jorden, fanget av en stor stein. I slutten av Banjo-Kazooie: Grunty's revenge, bad Gruntilda sin tjener Klungo om å hente søstrene hennes for hjelp. Samtidig blir Bottles (Glugge) og Mumbo Jumbo (Hokus Pokus) invitert til et slag poker hos Banjo. Gruntilda blir liggende under steinen ved foten av Spiral Mountain. Banjo-Tooie begynner like etterpå. Mumbo, Banjo, Bottles og Kazooie spiller poker hos Banjo når Gruntilda's søstre Mingella og Blobbelda plutselig ankommer i sin store gravemaskin. De befrir Gruntilda fra sin grav under steinen med magi. Gruntilda kommer opp, og er bare et skjelett etter de to årene som har gått. Mumbo får øye på dem, og løper for å fortelle det til Banjo. Gruntilda ser ham, og løper etter. Hun stopper utenfor huset og lager en stor trylleformel for å drepe dem alle. Mumbo kommer inn til Banjo, Kazooie og Bottles og forteller hva som har skjedd, og at Grunty er i ferd med å blåse dem alle til himmels. Banjo og Kazooie kommer seg ut i tide, men Bottles, som tror det hele er en spøk, blir igjen i huset og blir truffet av Grunty's formel. Gruntilda og søstrene hennes drar fra Spiral Mountain, og setter ut monstre som ødelegger hele omerådet i det de drar. Etter stormen står Banjo, Mumbo og Kazooie utenfor Banjo's hus, som ligger i ruiner etter Grunty's trylleformel. Resten av Spiral Mountain er også ødelagt. Skrekkslagen ser de en svartsvidd og skadet Bottles halte ut av huset og dø foran øynene på dem. Banjo, Kazooie og Mumbo lengter etter hevn, og setter etter Gruntilda for å få akkurat det. De følger etter heksa og kommer til Jinjo Village (Hjembyen til jinjo-folket). Der møter de King Jingaing, som gir dem deres første jiggy for å hjelpe dem videre. I mens har Gruntilda og søstrene hennes dratt til deres nye slott, hvor søstrene har bygd en stor masking kalt B.O.B. (Big-O-Blaster). Denne maskinen kan avfyre en stråle for å suge opp livskraft fra planter, skapninger og omeråder. Som straff for å ha gitt Banjo en jiggy, avfyrer de en stråle mot jinjo-kongen, palasset blir livløst og grått og kongen selv blir forvandlet til en zombie. Når Banjo og Kazooie endelig når frem til slottet og vinner den store quizen Gruntilda har forberedt for dem, får de tilgang til maskinen. De setter den i revers, og redder både King Jingaling og Bottles. Deretter må de ta seg av heksa. Når Gruntilda er overvunnet, er det ingen ting igjen av henne annet enn en hodeskalle. Banjo og Kazooie lar henne bli igjen på toppen av slottet og drar hjem til Spiral Mountain. Oppfølgeren 'Banjo-Kazooie: Nuts & Bolts' begynner åtte år senere, når Gruntilda, som kun er en hodeskalle, endelig greier å krabbe tilbake til Spiral Mountain. Gameplay. Banjo-Tooie bygger hovedsakelig på den samme spillemåten som Banjo-Kazooie. Spilleren styrer bjørnen Banjo, med en ryggsekk på ryggen med fuglen Kazooie i. Duoen lærte i Banjo-Kazooie mange "moves" (teknikker) som kan hjelpe dem gjennom spillet. Dette kan være alt fra f.eks. å bruke B-knappen til å slå og A-knappen til å hoppe, til å trykke Z og deretter A for å sende duoen opp i lufta, før de deiser i bakken of dreper eventuelle monstre under seg. I Banjo-Tooie beholder man alle disse teknikkene og lærer mange nye. Noe nytt var også muligheten til å spille som sjamanen Mumbo. Man må som vanlig utforske store 3D-verdener med mange farer og feller og hjelpe snille karakterer. Hver verden inneholder 10 gyldne "jiggies" (Puslespill-biter), Som spilleren bruker til å åpne nye verdener. Hver verden har også en 'boss' (Et stort monster som er vanskelig å slå). Man får tak i puslespill-bitene på alskens forskjellige måter. I Banjo-Kazooie foregikk handlingen i Gruntilda's hule, og verdenene var der inne. I Banjo-Tooie kan man gå inn i hulen, men inngangen til verdenene er blokkert. I stedet utspiller handlingen seg på 'Isle of Hags' (Kjerringøya), som viser seg å være halvøya som grenser til Spiral Mountain. Banjo og Kazooie må spille seg gjennom verdenene for å få flere jiggies og nye teknikker så de kan komme seg videre på øya, og til slutt komme frem til Gruntilda's nye slott på fjelltoppen. Der spiller man, akkurat som i Banjo-Kazooie, en quiz med spørsmål om spillet og innhold, før man hiver seg løs på den siste bossen, som er Gruntilda i sin borremaskin. Etter at hun er beseiret, kan man fortsette å spille og samle de jiggiene man ikke fant tidligere. Olympiabakken (St. Moritz). Olympiabakken (tysk: "Olympiaschanze") er en hoppbakke i St. Moritz i Sveits. Bakken ligger i forstaden St. Moritz Bad, og ble brukt under vinter-OL i 1928 og 1948, og også junior-VM 1998. Den har K-punkt 95 meter og bakkestørrelse 100 meter. I tillegg til selve Olympiabakken omfatter anlegget tre mindre bakker med størrelse K61, K38 og K15. Bakkerekorden er 105,5 meter, satt av Thomas Thurnbichler (Østerrike) i et FIS-renn 21. mars 2004. Historie. Den første større hoppbakken i St. Moritz var Julierbakken ("Julierschanze"), som ble bygd i 1905 med K-punkt ca. 20 meter og senere utbygd til K40. Den ble brukt fram til slutten av 1950-tallet, men er i dag forfalt. I 1926/27 ble den nye Olympiabakken bygd i St. Moritz Bad. Bakken ble offisielt åpnet 20. januar 1927. De neste tiårene ble den utbygd flere ganger. Bakkens beliggenhet rundt 1800 meter over havet gjør at den får snø tidlig om høsten, og dette gjorde at den ble brukt av flere landslag til trening foran sesongstart. De senere årene har bakken blitt brukt i kontinentalcupen og FIS-cupen/FIS-renn i spesielt hopp. Det siste verdenscuprennet i hopp i bakken ble holdt i 1992, eneste (doble) verdenscuprenn i kombinert i 2000. I mange år var også julerennet i Olympiabakken 26. desember en tradisjon, de siste årene som en del av kontinentalcupen. Men med årene forfalt bakken mer og mer, og det 95. julerennet i 2006 ble avlyst på grunn av bakkens dårlige tilstand. Det første delvis anerkjente (men uoffisielle) internasjonale rennet i skihopping for kvinner i moderne tid ble arrangert i Olympiabakken i forbindelse med junior-VM 22. januar 1998. Rennet hadde 17 deltakere fra 7 forskjellige land. Petter Hegre. Petter Hegre (født i Stavanger) er en norsk fotograf, kjent for sine nakenfotografier av kvinner. Biografi. Hegre studerte ved Brooks Institute of Photography i California og jobbet i New York som assistent for Richard Avedon før han returnerte til Norge. Han mottok prisen "Photographer of the Year 2001" under den åttende årlige 'Erotic prizes' i London. Han har gitt ut flere bøker og har hatt utstillinger over hele verden. Hans offisielle nettsted, Hegre-Art, ble lansert i 2002 under navnet Hegre-Archives. Nettstedet ble redesignet og fikk nytt navn i desember 2005. Familie. Hegre er gift med den ukrainske modellen Luba Shumeyko. De bor sammen i Algarve i Portugal. Bøker. Listen viser noen bøker Petter Hegre har skrevet. Argentina under Sommer-OL 1932. Argentina under Sommer-OL 1932. Argentina kom på ellevte plass med tre gull- og en sølvmedalje. Alberto Zorrilla, som ble olympisk mester i svømming 1928, var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Santiago Lovell, olympisk mester i tungvekt Sommer-OL 1932 Per Åge Sivertsen. Per Åge Bergquist Sivertsen (1976) er en norsk moteskaper og klesdesigner, og er sjefsdesigner i motehuset FIN. I 2009 mottok han på vegne av FIN, designprisen Nåløyet under Oslo Fashion Week. I mai 2010 ble 3 av kjolene han desinget for FIN innlemmet i den permanente samlingen til FIT Fashion Institute of Technologie, hvor disse også ble stilt ut. Samme måned var 2 antrekk fra FIN vår/sommer 2009 med på triennalen "Why Design Now" ved Cooper-Hewitt Museum, New York. Isak Mathis O. Hætta. Isak Mathis O. Hætta (født 1968) er en norsk, samisk politiker. Han representerer lokallista Kautokeino Fastboendes Liste. Han er Sametingsrepresentant for perioden 2005-09, for Kautokeino valgkrets. Han satt også i perioden 2001-05. Australia under Sommer-OL 1932. Australia under Sommer-OL 1932. Tolv sportsutøvere fra Australia deltok i fem sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Australia kom på tiendeplass med tre gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Andrew Charlton, som ble olympisk mester i svømming 1924, var Australias flaggbærer under åpningsseremonien. Clare Dennis. Clara «Clare» Dennis (født 7. mars 1916 i New South Wales, død 5. juni 1971) var en kvinnelig australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Dennis ble olympisk mester i svømming under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun vant 200 meter brystsvømming med tiden 3.06,4 som var ny olympisk rekord foran Hideko Maehata fra Japan. Weyler Hildebrand. Weyler Hildebrand, (født "Veiler Hildebrand Ekwall" 4. januar 1890 i Västervik, død 17. november 1944 i Solna), var en svensk skuespiller, filmregissør og manusforfatter. Hildebrand spilte ofte mot Fridolf Rhudin, og rollenavnet hans var vanligvis "Göransson". Kautokeino Fastboendes Liste. Kautokeino Fastboendes Liste ("Guovdageainnu Dáloniid Listu") er et norsk, samisk politisk parti. De stiller til kommune- og sametingsvalg i Kautokeino valgkrets. På Sametinget har de én representant for perioden 2005-09; Isak Mathis O. Hætta. John Ball (prest). Tegning fra senmiddelalderen som skal representere presten John Ball. John Ball (ca 1338 – 15. juli 1381) var en engelsk lollardisk prest som deltok aktivt del i bondeopprøret i England i 1381. En opprørsk predikat. Svært lite er kjent om Balls tidligste år. Han levde i St Albans, Hertfordshire og deretter ved Colchester mens Svartedauden raste. Hva som er nedtegnet om hans voksne liv kommer fra fiendtlige kilder som er tilbøyelig til å overdrive hans politiske og religiøse radikalisme. Etter sigende skal han ha blitt kjent som en omflakkende predikant – en såkalt «hedge priest» uten sogn eller noe som knyttet ham til en etablert kirkeorden – som fremmet tankene til John Wyclif, og særlig dennes ideer om sosial likhet. Disse ytringene førte ham i konflikt med erkebiskopen av Canterbury, og han ble ved tre anledninger kastet i fengsel. Han synes også å ha blitt bannlyst; i 1366 var det forbudt ved lov å høre ham preke. Disse grepene fikk ham ikke til å endre sine meninger, heller ikke svekket det hans popularitet, og hans ord hadde en betydelig effekt på å gi næring til et sosialt opprør som brøt ut i juni 1381. Krønikene var overbevist om en omfattende konspirasjon som hadde vokst før det spontane opprøret brøt ut. Noen kilder som ikke sympatiserer med Ball forfekter at han krevde at hans publikum skulle drepe de øverste herrer i kongedømmet og advokatene, og at han etterpå var blant de som stormet Tower of London for å gripe Simon av Sudbury, erkebiskop av Canterbury. Det er tvilsomt om dette er riktig da han ikke opptrer i de fleste redegjørelser om opprøret etter sin tale ved Blackheath. Da rebellene hadde blitt spredt av autoritetene ble Ball tatt til fange og fengslet ved Coventry, stilt for retten hvor han, i motsetningen til de fleste andre, fikk tillatelse til å tale, og deretter henrettet ved hengning, trekking og kvartering. Hans hode ble satt på en påle ved London Bridge i nærvær av kong Rikard II av England den 15. juli 1381. Ball, som ble kalt «den sinnssyke presten fra Kent» av den franske kronikøren Jean Froissart, synes å hatt evnen til enkelt å rime mens han talte. Han ble talsmann for følelsene til en del av de misfornøyde lavere klasser i samfunnet som på den tiden hadde få sosiale rettigheter, og som levde på nåde og unåde ved deres herres rett til ulønnet arbeid ("Corvée"). Ball og kanskje mange av opprørerne som fulgte ham fant en del gjenklang mellom deres egne ideer og mål i det litterære verket "Piers Plowman", en nøkkelfigur i et samtidig dikt som antagelig var skrevet av William Langland (som man ellers ikke vet noe om). Ball plasserte Piers Plowman (kan fornorskes som «Per Plogmann») og andre figurer fra William Langlands dikt inn i hans egne kryptiske og allegoriske skrifter som kan ha vært profetier, motiverende beskjeder, og eller kodete instruksjoner til hans følgesvenner. Dette kan ha utvidet Langlands virkelige eller antatte radikale og lollardisk slektskap foruten også til Ball. Murder (Gehenna-album). "Murder" er det femte studioalbumet til det norske black metal-bandet Gehenna. Wangaratta High School. Wangaratta High School er en offentlig skole i byen Wangaratta i Victoria i Australia. Skolen består av tre campus. Ole Egeli. Ole Egeli (født), også kjent under artistnavnet «Nekro», er en norsk gitarist som har spilt i det norske bandet Gehenna. Mattias Klum. Arne Kristian Mattias Klum (født 10. februar 1968) i Uppsala, er en svensk naturfotograf. Han begynte å fotografere i tenårene og har siden 1986 vært frilansfotograf på heltid, med spesialisering på natur, miljø og kultur. Klums store ekspedisjoner har gått til Malaysiske Borneo og Brunei 1988, Nigeria 1990, Brasil og Costa Rica 1991, Malaysiske Borneo 1995-1996, India 1999, Guyana 1999, India 2000 og Malaysia, Thailand, India, Sør-Afrika 2001, Ecuador, Panama og Mongolia 2002, Malaysia 2003 og 2004, Peru og Antarktis 2005, Expedition Linné, et eventyr i syv verdensdeler 2006-2007, Island 2007, Indonesia, Malaysia 2007 og 2008 samt Brasil, Ecuador, Argentina og Chile 2008. Hans arbeid har blitt publisert i mange av verdens ledende tidskrfter slik som National Geographic, Wildlife Conservation, Audubon, Geo, Terre Sauvage, Stern og Der Spiegel. Klums fotografier er representert på "The National Geographic Image Collection" og har blitt stilt ut på museer og kunstgallerier i blant annet USA, Sverige, Malaysia, India og Japan. Han har produsert et par lengre dokumentarfilmer; "The Eye of the Forest", en film om Borneo, "Den Sköra Tråden" og "Search for the Sea Eagle" sammen med sin ektefelle og kollega Monika Klum og "Expedition Linné", den siste i samarbeid med produsenten Folke Rydén med assistanse fra prins Carl Philip. Gjennom årene har Klum blitt tildelt et stort antall utmerkelser og stipender for sitt arbeid. Uppsala kommune har tildelt han sin hedersmedalje i gull for sitt enestående arbeide med utgangspunkt i Uppsala. I 2007 ble Mattias Klum utnevnt til "hedersupplänning" av Länsstyrelsen i Uppsala. I 2008 ble han nominert til Young Global Leader av World Economic Forum. Kong Carl XVI Gustaf har tildelt Klum sin medalje i 8. grad med høyblått bånd, for betydningsfull innsats som naturfotograf. To av hans ni bøker har blitt utnevnt til Årets Pandabok i Sverige. Klum er medlem i "förtroenderådet" i WWF – Sverige, samt en Fellow av The Linnean Society of London. Siden 2008 er Klum gjesteforelser ved Uppsala Universitet. I 2007 bidro han til etableringen av bokforlaget Tierra Grande Publishing, innsamlingsstiftelsen Terra Magna Foundation, det 5-årige miljø- og inspirasjonsprosjektet EXPEDITIONSVERIGE.SE samt et 10-årig prosjekt om situasjonen i Østersjøen, Baltic Sea Media Project, sammen med Folke Rydén. Den 17. juli 2008 var Klum programleder i Sveriges Radio P1s program "Sommar". Klum var også "Sommarpratare" i 1997. MacKenzie Intervale Ski Jumping Complex. thumb MacKenzie Intervale Ski Jumping Complex er et skihoppanlegg i Lake Placid i delstaten New York, USA. Anlegget ble brukt under vinter-OL 1932 og 1980, samt ski-VM 1950, junior-VM 1986 og vinter-Universiaden 1972. Det består av to hoppbakker med størrelse K120 (HS134) og K90 (HS100), samt tre mindre bakker med K48, K18 og K10. Bakkerekorden i K120-bakken er 135,5 meter, satt av Veli-Matti Lindström (Finland) 2. februar 2002. I K90-bakken er rekorden på snø 105 meter, satt av Andrew Osadetz (Canada). På plast er rekorden 108 meter, satt av Peter Frenette (USA) 9. oktober 2010. Historie. Man begynte med vintersport i Lake Placid i 1904/05, deriblant skihopping. En K20-bakke ble bygd på Golf Hill i 1917, og der sto også en K10-bakke. På Intervales Hill ble den første bakken bygd i 1920, som K35-bakke. I det første rennet 21. februar 1921 hadde Anthony Maurer det lengste hoppet på 124 fot (37,8 meter). Bakken ble utvidet til K50 i 1923 og K60 i 1927/28. Den ble brukt under OL i 1932, der det lengste hoppet var 71,5 meter (Hans Beck, Norge). Ved ombyggingen i 1927 og 1928 fikk bakken tårn av stål, med slak (stor) radius i overgangen til hoppet, og bratt unnarenn på 39 grader. Bakken var konstruert av Godfrey Dewey, som var president for vinter-OL 1932 og sønn av Melvil Dewey. I tilknytning til OL-bakken lå også to mindre hoppbakker med K15 og K30. Dagens hoppbakker ble bygd foran OL i 1980, på samme sted som den gamle hadde stått. Byggingen startet i mai 1977. Normalbakken (K86) var klar til bruk i desember 1978, mens storbakken (K114) ble forsinket til februar 1979, etter at et stålfirma som var involvert i byggingen gikk konkurs. Bakkene har tårn av betong og ovarenn av stål, og ble konstruert av Karl Martitsch. Bakkene har permanent snøkanonanlegg, og har senere blitt utvidet og oppgradert. Alle bakkene bortsett fra storbakken har plastmatter som muliggjør helårsbruk. Anlegget blir brukt til både trening, nasjonale og internasjonale renn, men det har ikke hatt verdenscuprenn i spesielt hopp siden 1990. På sommerstid ble det holdt kontinentalcuprenn for menn og kvinner i 2005 og for kvinner i 2007. Viktige renn. Listen inneholder OL, VM, verdenscuprenn og junior-VM, men ikke sommerrenn som for eksempel kvinnenes kontinentalcup. The Genesis. "The Genesis" er et musikkalbum fra gitaristen Yngwie Malmsteen. Albumet inneholder spor innspilt i 1980, da Malmsteen var 17 år, og utgitt 24. desember 2002. Albumet har også blitt utgitt av Marcel Jacob, under navnet "Birth of the Sun". Sporliste. Alle sangene er skrevet av Yngwie Malmsteen unntatt hvor annet er notert. Louis de Champsavin. Louis Marie Joseph Le Beschu de Champsavin (født 24. november 1867 i Assérac, død 20. desember 1916 i Nantes) var en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Champsavin vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under Sommer-OL 1900 i Paris. Han kom på tredje plass i sprangridning med hesten «Terpsichore» bak de belgiske rytterne Aimé Haegeman på «Benton II» og Georges van de Poele på «Windsor Squire» Concerto Suite LIVE With the New Japan Philharmonic. "Concerto Suite for Electric Guitar and Orchestra in E Flat Minor Live With The New Japan Philharmonic" er et musikkalbum av gitaristen Yngwie Malmsteen. Albumet ble utgitt 29. januar 2002 på plateselskapet Pony Canyon. Sporliste. Komponert av Yngwie Malmsteen. Filmåret 1889. Filmåret 1889 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1889. __TOC__ Fødsler. Charlie_Chaplin (* 16. april) George S. Kaufman (* 16. november) FA-cupen 1875/76. FA-cupen 1875/76 var den femte sesongen av FA-cupen. 32 lag deltok, men fem lag spilte aldri en kamp. Finalen mellom Wanderers og Old Etonians ble avgjort etter omkamp. Utah Olympic Park Jumps. Utah Olympic Park Jumps er et skihoppanlegg i Park City i Utah, USA. Anlegget ble brukt under OL i Salt Lake City i 2002. Det består av to hoppbakker med størrelse K120 (HS134) og K90 (HS100), samt fire mindre bakker med K64, K40, K20 og K10. Anlegget er en del av Utah Olympic Park, som er et ca. 1,6 km² stort sports- og fritidsområde som i tillegg til hoppbakkene blant annet har bobsleighbane, freestylebakker og et olympiamuseum. Byggingen av Utah Olympic Park startet i 1991. HS100-bakken og de mindre treningsbakkene ble åpnet i 1993. Foran OL ble normalbakken modernisert og storbakken bygd, dessuten ble infrastrukturen i anlegget kraftig utbygd. Det utbygde anlegget sto ferdig høsten 2000, og holdt verdenscuprenn i spesielt hopp i januar 2001 («prøve-OL»). Alle bakkene i anlegget har plastmatter, slik at de kan brukes hele året. Med en høyde på 2237 meter over havet er hoppanlegget i Park City de høyestliggende internasjonalt brukte hoppbakkene i verden. Bakkene er blitt brukt i kontinentalcupen i hopp for menn og kvinner. Bakkerekorden på snø i HS134-bakken er 134 meter, satt av Wolfgang Loitzl (Østerrike) i verdenscupen 20. januar 2001. På plast er rekorden 137,5 meter, satt av Marcin Bachleda (Polen) i kontinentalcupen 2. oktober 2005. I HS100-bakken er anerkjent rekord 99 meter, satt av Sven Hannawald (Tyskland) i OL 10. februar 2002. Evan Bliss (USA) hoppet 104,5 meter 9. februar 2008. Bakkerekorder i de mindre bakkene: K64: 72 meter, satt av Anders Johnson (USA) i 2002. K40: 45 meter, satt av Trey Oxford (USA) i 1997. K20: 23 meter, satt av Anders Johnson i 2000. K10: 15,5 meter, satt av Dusty Korek (Canada), Nathaniel Mah og Colton Kissell (begge USA) i 2004. Viktige renn. Inkluderer OL og verdenscupen for menn og kontinentalcupen (vinter) for kvinner, men ikke sommerrenn. Lyst klippefly. Lyst klippefly ("Epipsilia grisescens") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 39 mm), lysgrått nattfly. Den kjennes lettest på bakvingens farge, hvit med grå ytterkant. Forvingen er lyst grå med svarte siksak-tverrlinjer (mellomlinjer) som avgrenser vingens midtfelt. Dette er omtrent dobbelt så bredt ved framkanten som ved bakkanten. Nyremerket og ringmerket, som sitter i dette feltet nær framkanten, er små og gjerne utydelige. På vingens framkant nær vingespissen er det en mørk flekk. Bakvingen er gråhvit med grå ytterkant. Levevis. Larvene lever på ulike gras. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Den finnes i Nord-Europa og i fjellområder i Sør- og Mellom-Europa. I Norge er den utbredt nord til Nord-Trøndelag. Syndflod. Avbildning av Noahs ark som lander på en fjelltopp, fra en nordfransk jødisk bok på 1200-tallet. «The Deluge» - «Oversvømmelsen», av John Martin, 1834. Olje på lerret. Yale University. Syndflod er en oversvømmelse som utsletter store deler av jordens befolkning. Mest kjent er beretningen om Syndfloden i Bibelen, hvor Gud beslutter å utrydde «alt kjøtt» ved en oversvømmelse, men befaler Noah å bygge et stort skip, en ark, slik at han selv og hans familie og alle dyr med ham kan overleve. Som en mytologisk fortelling om en stor oversvømmelse sendt av gudene og som drukner verden for å ødelegge en sivilisasjon som en guddommelig straff er syndfloden et vidstrakt emne i tid og geografi. De meste kjente mytene er som nevnt Bibelens fortelling om Noahs ark, den hinduistiske fortellingen om Manu, og gjenfortelles også om Utnapishtim i Gilgamesj-eposet og om Deukalion i gresk mytologi. Hypoteser om opprinnelse til syndfloden. a> (1865), hvor druknede mennesker klamrer seg til en klippe som allerede er tatt av en tiger og hennes valp. Utgivelsen av "The First Fossil Hunters" (2000) av Adrienne Mayor, fulgt av "Fossil Legends of the First Americans" (2007) hevder at foranledning for at fortellinger om syndfloder har blitt inspirert av at oldtidens mennesker har observert spor av sjøskjell og fisk i innlandet og på fjellgrunn. Selv om grekere, egyptere, romere, og kinesere har alle kommentert i oldtidens skrifter om sjøskjell og/eller fisk som de har funnet i innlandet og/eller i fjellene, var det Leonardo da Vinci som postulerte at det ikke var syndflod som kan ha ført til de lagdelte og pent ordnet strata som han fant i de italienske Apenninene. Grekerne fremmet hypotesen om at jorden hadde vært dekket av vann ved flere anledninger, og merket seg at fossiler av sjøskjell og fisk som de fant på fjelltopper var bevis for denne antagelsen. En del geologer antar at en meget dramatisk, større enn en normal oversvømmelse i fjern fortid kan ha påvirket legendene om syndfloden. En av de siste og fortsatt omdiskuterte hypotese om denne typen er Ryan-Pitman-teorien som argumenterer om en katastrofal oversvømmelse som skjedde en gang rundt 5600 f.Kr. da Middelhavet strømmet inn i det bassenget som ble til Svartehavet på grunn av økt vannstand ved smeltevann fra isbreene. Det hensiktsmessige med denne teorien er at den også kan forklare innføringen av jordbruket i Europa da jordbrukskulturene rundt det tidligere ferskvannsbassenget i Svartehavet ble spredt på grunn av oversvømmelsen. Det har også vært spekulasjoner om en stor tsunami i Middelhavet frambrakt av utbruddet på øya Santorini i Egeerhavet, datert til rundt 1630-1600 f.Kr. geologisk, var det historiske grunnlaget for et folkeminne som ble utviklet til den greske myte om syndfloden (se "Devkalions oversvømmelse" nedenfor). Imidlertid hadde den flodbølge som rammet sørlige områdene av Egeerhavet og Kreta ingen større effekt på det greske fastlandet og byer som Mykene, Athen, og Theben som fortsatte å blomstre. Det har derfor blitt argumentert for at denne hendelsen var mer lokal enn en omfattende effekt, men en legende kan ha hatt en lokal opprinnelse og siden blitt spredt til kulturer som ikke nødvendigvis var direkte involvert ved at fortellingen i seg selv er fengende. Myten om Atlantis kan blant annet også ha hatt sin opprinnelse i den samme myten. En annen teori er at en meteor eller komet kræsjet i Indiahavet i forhistorisk tid, en gang rundt 2800-3000 f.Kr., og skapte det 30 km lange undersjøiske Burcklekrateret og samtidig førte til en voldsom tsunami som oversvømmet sivilisasjonene langs kystene. Stephen Oppenheimer har i boken "Eden in the East: The Drowned Continent of Southeast Asia" (1998) fremmet hypotesen om at eurasiere har opprinnelse i Sør-Asia. Geologisk bevis viser til en økning av havnivået som fulgte den avtakende istiden, så mye som opp til 150 meter, i løpet av tidsepoken 14 000 til 7 000 år siden. Dette førte til kontinentalsokkelen utenfor kysten av sørøstlige Asia sank. Dette tapte kontinentet kalles for «Sundaland» og arkeologiske bevis peker på en opprinnelig kultur i dette området. Økningen av havnivået førte til at denne kulturen ble spredt til alle kanter. Oppenheimer har merker seg at kulturene i regioner hvor geologi har ført til nedsenket kontinentalsokkel også har myter om syndflod mens det er "ingen" myter om syndflod i Afrika ettersom landet ble relativt uberørt av økningen i havnivået. Sumer. Den tidligste omfattende myte om syndfloden finnes i den fragmentariske sumeriske skapelsesberetningen om Eridu, datert av dens skrift til 1600-tallet f.Kr. Fortellingen viser hvordan guden Enki advarer Ziusudra ("Zi-ud-sura" i betydningen «han som så livet», i referanse til gaven om udødelighet som han fikk av gudene) om gudenes beslutning om å ødelegge menneskeheten med en flodbølge eller oversvømmelse. Avsnittet som beskriver hvorfor gudene har tatt denne beslutningen har gått tapt. Enki gir instrukser til Ziusudra (også kjent som "Atrahasis") om å bygge et stort skip – teksten som beskriver instruksjonene har også gått tapt. Etter at dette har skjedd skal han befolke jorden på nytt, akkurat som i mange andre syndflodlegender. Etter en oversvømmelse som varer i syv dager gjør Ziusudra de nødvendige ofringer og knefall til An, himmelguden, og Enlil, den øverste gud, og blir gitt evig liv i Dilmun, det sumeriske paradiset, av An og Enlil. Babylonia. I den babylonske eposet om "Gilgamesj" er det referanser til en stor oversvømmelse i tavle 11, mot slutten av versjonen til skriveren Sin-liqe-unninni i "Han som så dypet". Dette var et senere tillegg til Gilgamesj-syklusen, hovedsakelig parafrasert eller kopiert ordrett fra eposet om "Atrahasis". Helten Gilgamesj, som søker udødelighet, lette etter Utnapishtim, som er gitt udødelighet, i det jordiske paradiset Dilmun. Utnapishtim forteller hvordan Ea (tilsvarende til den sumeriske guden Enki) advarte ham om gudenes plan for å ødelegge alt liv på jorden med syndflod og ga ham instruksjoner om å bygge et stort skip som han kunne redde sin familie, sine venner, og sin rikdom og krøtter. Etter syndfloden angret gudene sin beslutning og gjorde Utnapishtim udødelig. Jødisk. Den best kjente versjonen om syndfloden er den jødiske legende om oversvømmelsen som er bevart i "Første Mosebok": "«Da sa Gud til Noah: «Jeg har satt meg fore å gjøre ende på hver levende skapning; for de har fylt jorden med lovløshet. Nå vil jeg utrydde dem fra jorden. Du skal lage deg en ark av sypresstre, innrede den med mange rom og tjærebre den både innvendig og utvendig...»" To apokryfiske bøker, "Første Enoksbok" og "Boken om Jubelårene", begge skrevet senere enn Første Mosebok, inneholder utdypinger av Noah-fortellingen. Gud velger Noah, «en rettferdig og hederlig mann blant sine samtidige» og «Men Noah fant nåde for Herrens øyne.» Gud kommanderte Noah til å bygge en ark for å redde seg selv, sin familie og jordens dyr og fugler. Etter at Noah bygget arken, "«Da nå sju dager var til ende, kom storflommen over jorden. I det året da Noah fylte 600 år, den syttende dagen i den andre måneden, brøt alle kilder fra det store havdypet fram, og himmelens luker åpnet seg. Og regnet strømmet ned på jorden i førti dager og førti netter.»" Og videre «Nå flommet vannet over jorden i førti dager. Det steg og løftet arken, så den fløt opp fra jorden. Ja, vannet økte voldsomt på jorden, og arken fløt på vannet. Høyere og høyere steg det over jorden; alle høye fjell under himmelen ble skjult. Femten alen over fjellene steg det, så de ble helt borte.» Dette varte til "«Den syttende dagen i den sjuende måneden ble arken stående på Ararat-fjellene. Og vannet minket mer og mer helt til den tiende måneden. Den første dagen i den tiende måneden kom fjelltoppene til syne.»" Ved dette tidspunkt slapp Noah ut en ravn og deretter en due for å undersøke hvordan verden sto til. Deretter forlot Noah og hans familie arken, Noah bygde et alter og ofret dyr til Gud som plasserte en regnbue i skyene som et tegn på at han aldri på nytt ville ødelegge jorden med vann: "«Så lenge jorden står, skal sæd og høst, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt, aldri mer ta slutt.»" Den apokryfiske "Første Enoksbok" fra 100-tallet f.Kr. legger til fortellingen ved å nevne at Gud sendte syndfloden for å fjerne Nefilim, gigantiske vesener som tilhørte de falne englene, vokterne (Grigori, «Guds sønner»), og av menneskehetens kvinner. Også Bibelen nevner disse kjempene i 1. Mos 6,4: «"På den tiden, og siden også, var det kjemper på jorden. For gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne."» Islam. "Koranen", muslimenes hellige bok som er skrevet på et langt senere tidspunkt, inneholder en fortelling som er tilsvarende den jødisk-kristne fortelling om syndfloden. De viktigste forskjellene er at kun Noah og noen få troende fra lekfolket går ombord i arken. Noahs sønn, den ene av fire, og hans hustru nekter å gå ombord da de mener de ville overkomme oversvømmelsen for seg selv. Koranens ark ("sura 11:44") kommer til å hvile på fjellet "Judi" (arameisk Djûdi, arabisk جبل جودي – "Jabal Ǧūdī") eller "Qardu" tradisjonelt antatt å være et fjell i nærheten av Mosul i dagens Irak eller Cudi Dağı i dagens Tyrkia. Koranens gjenfortelling er basert på jødisk-kristne legenden, tilsynelatende av syrisk opprinnelse fra romersk provins Syria, men kan også gå tilbake til inspirasjoner fra syndflodmyter utenfor den bibelske tradisjon. Antikkens Hellas. Gresk mytologi referer til tre syndfloder: Ogyges’ oversvømmelse; Devkalions oversvømmelse; og Dardanos’ oversvømmelse. To av dem avsluttet menneskets tidsalder: Ogyges’ oversvømmelse avsluttet Sølvalderen og Devkalions oversvømmelse avsluttet den første bronsealder. Ogyges. Den ogugenske oversvømmelse er kalt så ettersom den skjedde på samme tid som Ogyges, en mytisk konge i Attika. Selve navnet «Ogyges» synes å være synonymt med «opphavelig» eller «første soloppgang». I mange tradisjoner fortelles det at denne oversvømmelsen dekket hele verden og var så ødeleggende at Attika forble uten konger helt til Kekrops ble konge. Platon har beregnet i sin "Lovene" (bok III) at denne oversvømmelsen skjedde 10 000 år før hans egen tid. I "Timaeus" (22) og i "Critias" (111-112) har Platon beskrevet «den største oversvømmelse av alle» som skjedde 9000 år før tiden til Solon, i løpet av 9000-tallet f.Kr. I tillegg nevner tekstene at «mange store oversvømmelser har skjedd i løpet av ni tusen år» siden Athen og Atlantis var fremtredende. Kart av østlige Middelhavet og Hellas for tiden 10 000 f.Kr. Teorien om en oversvømmelse i Egeerhavet framlegger at en stor oversvømmelse skjedde på slutten av Sen pleistocen eller begynnelsen av Holocen. Sistnevnte er en geologisk periode som begynte tilnærmelsesvis 9600 f.Kr. og fortsetter til dagens tid. Denne oversvømmelsen ville ha skjedd ved slutten av siste istid, beregnet til rundt 10 000 år siden da havnivået steg til så mye som 130 meter, særlig under "Smaltvannpuls 1A" da havnivået steg med omtrent 25 meter i deler av den nordlige hemisfære over en periode på mindre enn 500 år. Kartet til høyre viser hvordan regionen ville ha sett ut for rundt 12 000 år siden, eller 10 000 f.Kr., da havnivået ville ha vært 125 meter høyere enn i dag. Peloponnes var knyttet til fastlandet og Korintbukta var ikke dannet. Øyene rundt Attika, som Egina, Salamis og Euboia, var deler av fastlandet. Kykladene dannet en stor øy kjent som Aegeis mens Bosporos og Hellespont var ikke dannet ennå. Disse geologiske funnene støtter hypotesen om at den ogugenske oversvømmelsen var basert på en faktisk hendelse. Devkalion. Devkalions legende er fortalt av Apollodor fra Athen i "Bibliotheke" og har en del likheter med Noahs ark. Prometheus rådet sin sønn Devkalion om å bygge en «kiste». Alle andre menn omkom, unntatt de få som unnslapp ved å klatre opp høye fjell. Fjellene i Thessalia ble delt, og hele verden bortenfor Peloponnes’ eide ble oversvømmet. Devkalion og hans hustru Pyrrha gikk i land på Parnassos etter å ha drevet med strømmen i kisten i ni dager og netter. En eldre versjon av den samme fortellingen som ble fortalt av Hellanikos av Lesbos lar Devkalions «ark» gjøre landgang på fjellet Othrys i Thessalia. En annen redegjørelsen lar ham landsette på en topp, antagelig Fouka, i Argolida, senere kalt for Nemea. Da regnet opphørte gjorde han ofringer til Zevs, han kaster steiner bak seg og disse steinene ble gjort om til menn, og de steinene som Pyrrha kastet ble til kvinner. Apollodor mener at dette var etymologien til at det greske "Laos" (folk) er avledet fra "laas" (stein). Megaranerne har fortalt at Megaros, sønn av Zevs, slapp fra Devkalions oversvømmelse ved å svømme til toppen av fjellet Gerania, ledet fram av skrikene til traner. Dardanos. Samothraki, med fjellet Fengari i bakgrunnen, som Dardanos i henhold til legenden reddet seg i land på under syndfloden. Dardanos’ oversvømmelse har den samme basisfortelling. I henhold til Dionysios fra Halikarnassos forlot Dardanos byen Feneos i Arkadia for å bosette seg i et nytt land nordøst for Egeerhavet. Da Dardanos’ oversvømmelse skjedde ble landet lagt under land og det fjellet som Dardanos og hans familie reddet seg i land på dannet øya Samothraki. Dardanos forlot dog Samothraki på en oppblåst skinnpose og fløt i land ved kysten av Lilleasia og bosatte seg ved det legendariske fjellet Ida («gudinnenes fjell»). I frykt for en ny oversvømmelse bygde han ikke en ny by, men levde utendørs i femti år. Hans sønnesønn Tros bygde dog til slutt en ny by som ble hetende Troja etter ham. Norrøn verden. I norrøn mytologi var det to adskilte oversvømmelser. I henhold til den fortelling som Snorre Sturlason videreførte i "Den yngre Edda" skjedde den første ved tidens gryning før verden var formet. Yme, den første jotne eller selve urjotnen, ble drept av Odin og hans brødre Vilje og Ve, og da han falt fløt det så mye blod fra hans sår at det druknet nesten alle andre jotner med unntak av Bergelmer og hans hustru. De unnslapp i et skip og overlevde, og fra dem nedstammer den nye slekten av jotner. Mens Ymes blod utgjorde havet brukte gudene Ymes kropp som byggematerialer for å forme jorden. Den andre oversvømmelsen i den norrøne tidssyklus er forutbestemt til å skje i framtiden i løpet av den siste kampen mellom gudene og jotnene – Ragnarok. I løpet av denne apokalyptiske hendelse vil den fryktelige Midgardsormen som ligger under havet som omgir Midgard, de dødeliges rike, stige opp fra havets dyp og ta del i kampen, noe som resulterer i en katastrofal flodbølge og oversvømmelse som vil drukne alt land. Etter Ragnarok vil jorden og verden fødes på nytt og menneskehetens nye tidsalder vil begynne. Mytologisten Brian Branston har merket seg likhetene mellom denne legenden og en hendelse som er beskrevet i det angelsaksiske episke diktet "Beowulf" som tradisjonelt har blitt assosiert med syndfloden i Bibelen. Isteden kan det ha vært en korresponderende hendelse i den bredere germanske mytologi som gjenspeiles i angelsaksisk mytologi. Irland. I henhold til den apokryfiske historie om Irland i "Lebor Gabála Érenn" ("Boken om erobringen av Irland") ble de første bosettere av Irland ført til øya av Noahs barnebarn Cessair. Her ble de alle sammen druknet (på nytt), unntatt en person av en oversvømmelse førti dager etter at de nådde fram til Irland. Senere etter at Partholón, lederen av en andre gruppe mennesker som nådde fram til Irland, og Nemed, lederen av en tredje gruppe, nådde fram til Irland, kom enda en oversvømmelse som drepte alle, unntatt tredve bosetterne som ble spredt over verden. Det var kristne munker som første skrev ned denne fortellingen som tidligere hadde vært fortalt muntlig, og det er sannsynlig at den er blitt farget av Bibelens fortelling om Noah i et forsøk å gjøre den mer kristen. Mørkt klippefly. Mørkt klippefly ("Standfussiana lucernea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt over hele Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 47 mm), brungrått nattfly. Arten virker litt rufsete. Forvingene er brungrå med to diffuse, lyse tverrlinjer (mellomlinjer) som avgrenser et nesten jevnbredt midtfelt. Ellers er det ingen synlige tegninger. Bakvingen er brungrå. Levevis. Den lever mellom klipper og steinblokker, mest ute ved kysten, lenger sør i Europa i fjellet. Larvene lever på ulike gras og lave urter, blant andre bergknapp ("Sedum" spp.) og sildre ("Saxifraga" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august, om natten, men også av og til om dagen i solskinn. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Europa, og i fjellområder i Sør- og Mellom-Europa. I Norge er den funnet over hele landet, men den er ikke vanlig. Rødkantfly. Rødkantfly ("Epilecta linogrisea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten fra Østfold til Aust-Agder i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 41 mm), brokete nattfly. Forkroppen (thorax) er brungul eller rødbrun i midten, grå på sidene, en klokkeformet, svart tegning skiller de to fargene. Forvingen er lysgrå, den ytterste delen og en stor flekk ved bakkanten ca 1/3 ut i vingen er okerfarget. Nyre- og ringmerkene er svartkantede og tydelige med mørk eller okerfarget kjerne. Den indre mellomlinjen, som danner ytterkanten på oker-flekken ved bakkanten, er trippel, kraftig i den bakre halvdelen. Den ytre mellomlinjen, som danner yttergrensen for vingens midtfelt, er dobbel, på innersiden bølgete, yttersiden mer jevnt buet. Vingens ytterkanter smalt brunsvart. Bakvingen er lysgul med et bredt, brunsvart bånd langs ytterkanten. Hos hannen er de bakerste bakkroppsleddene kledt med gulhvite hår. Levevis. Rødkantflyet lever på tørre grasmarker og enger. Larvene lever på ulike urter, blant andre syrer ("Rumex" spp.), marianøkleblom ("Primula veris") og nonsblom ("Anagallis arvensis", også kjent som rød pimpernell). De voksne sommerfuglene flyr i august – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Afrika, i Europa bortsett fra lengst i nord og vest, i Midtøsten og videre østover til Iran. I Norge finnes den bare langs kysten fra Østfold til Aust-Agder. WW (Gehenna-album). "WW" er det sjette studioalbumet til det norske black metal-bandet Gehenna. Albumet ble spilt inn fire år etter deres forrige utgivelse "Murder". Dale videregående skole. Dale videregående skole (Dale vidaregåande skule) er en videregående skole i Dale i Sunnfjord i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane. Skolen ble stiftet i 1980, og tok over for filialen til Førde videregående skole på Vevang som ble etablert året før. Skolen tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Helse- og sosialfag, Teknikk og industriell produksjon, Bygg- og anleggsteknikk og Service og samferdsel Henry Darcy. Henry Philibert Gaspard Darcy (født 10. juni 1803, død 3. januar 1858) var fransk ingeniør som gjennomførte grunnleggende arbeid innenfor hydraulikk og hydrogeologi. Darcy var den første som formulerte en bevegelsesligning for væskestrøm i porøse medier, og denne er i dag gitt navnet Darcys lov. Også måleenheten darcy for permeabilitet er oppkalt etter den franske ingeniøren. Darcy-Weisbachs ligning brukes for å beregne trykkfall i rør, forårsaket av friksjon. I perioden 1999-2003 delte European Geophysical Society (EGS) ut Darcy-medaljen som en anerkjennelse for fremragende vitenskapelig arbeid innenfor hydrogeologi og vannteknikk. Etter 2004 ble ansvaret for utdelingen overtatt av European Geosciences Union (EGU). Biografi. Henry Darcy var født i Dijon i Frankrike i 1803. Faren døde da han var 14 år, men han greide likevel å fullføre utdannelsen ved hjelp av pengelån. I 1821 begynte han ved den tekniske høyskolen École Polytechnique i Paris, og to år senere flyttet han over til den like prestisjefylte École des Ponts and Chaussées, også i Paris. Etter fullført utdannelse fikk Darcy tilsettelse i det statlige "Corps des Ponts et Chaussées", og i 1827 ble han utnevnt til ingeniør for hjembyen Dijon. Året etter giftet han seg med Henriette Carey, av engelsk avstamning. I 1848 ble Darcy utnevnt til sjefsingeniør for departementet Côte-d'Or, der Dijon er hovedstad. Dette var samme år som februarrevolusjonen, en politisk urolig tid. Darcy måtte etter kort tid forlate Dijon av politiske grunner. Han flyttet da til Paris og en stilling som sjefsdirektør for vannforsyningen der. På grunn av sviktende helse måtte Darcy trekke seg tilbake fra stillingen i Paris i 1855, men fikk tillatelse til å flytte tilbake til Dijon og fortsette vitenskapelig arbeid der. Det var i denne perioden i Dijon han gjennomførte eksperimentene som resulterte i Darcys lov. I 1857 ble Darcy nominert til det franske vitenskapsakademie, men ble ikke innvalgt. Under en reise til Paris døde Darcy i 1858 av lungebetennelse. Han er gravlagt i Dijon. Arbeid. En av oppgavene som byingeniør i Dijon i 1830-årene var å lede byggingen av et stort anlegg for distribusjon av vann til byen. Darcy beregnet vannforbruket til å være 150 liter per innbygger per dag. Vannet ble fraktet nesten 13 kilometer fra Rosoir, der naturlige kilder i kalkbergarter sørget for rikelig vanntilførsel. Høydeforskjellen mellom Rosoir og Dijon er cirka 46 meter, og vannet ble fraktet i en tildekket akvedukt fram til to store reservoar i byen. Over 100 små og store fontener gjorde vannet tilgjengelig i byen. I 1843 foreslo Darcy en rute for jernbanen gjennom Darcy, og i 1845 ledet han arbeidet med den fire kilometer lange Blaisy-tunnelen. Som sjefsdirektør i Paris arbeidet Darcy med forskning knyttet til væskestrøm i rør, spesielt beregninger av friksjonstap i slike. Han videreutviklet pitotrøret, som brukes til å måle hastigheten til en væskestrøm, fram til den formen som er i bruk idag. Streksandfly. Streksandfly ("Spaelotis ravida") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Hordaland i Norge. Utseende. Et middelsstort til ganske stort (vingespenn 42–50 mm), grått nattfly uten slående tegninger. Forkroppen (thorax) er lyst brunlig grå med mørkere krage. Forvingen er brungrå med markerte, delvis svartkantede, nyre- og ringmerker, og tre diffuse, lyse tverrlinjer: to mellomlinjer rundt midten og en bølgelinje ytterst nær ytterkanten. Bakvingen er skinnende hvit med grå bestøvning i den ytre delen. Levevis. Streksandflyet finnes helst på fuktige eller myrlendte steder, men også i hager. Larvene lever på ulike urter, blant andre syrer ("Rumex" spp.), dyller ("Sonchus" spp.), løvetann ("Taraxacum" spp.) og ormehode ("Echium vulgare"). De voksne sommerfuglene flyr i juli – september og kommer av og til til lys. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av den palearktiske økosonen. I Norge er den funnet her og der i de sørligste landsdelene nord til Hordaland. Grått sandfly. Grått sandfly ("Spaelotis suecica") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det sørligste Østlandet i Norge. De nordiske bestandene har tidligere blitt kalt "Spaelotis clandestina", men dette er en annen art som forekommer lenger sør i Europa. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 40 mm), grått nattfly uten noen påfallende tegninger. Den ligner mye på streksandfly ("Spaelotis ravida"), men er mindre og har mørkere bakvinger. Forkroppen og forvingen er grå, forvingen med utydelige nyre- og ringmerker og mer eller mindre synlige, mørke mellomlinjer, ellers ingen tegninger. Bakvingen er perleaktig grå. Levevis. Arten lever påområder med åpen sand eller grus og spredt vegetasjon. Grustak har vist seg å være et særlig gunstig miljø for denne arten (). Den ser ut til å kreve tørt og varmt klima, i Norge er den bare funnet i de aller tørreste områdene. Larven lever på ulike urter, særlig geitrams ("Chamerion angustifolium"). Den er aktiv om natten, om dagen gjemmer den seg mellom blader eller nede i sanden. Arten overvintrer som ung larve. De voksne sommerfuglene klekkes i juni, men holder seg i ro i 30-45 dager før de begynner å fly (). Flygetiden varer ut august. Denne arten kan tidvis vandre over lange avstander. Utbredelsen i Norden har øket og trukket seg sammen flere ganger, det ser ut til at lokale bestander av denne arten er lite stabile over tid. Utbredelse. Den er vidt utbredt og finnes i Nord-Europa, fjellområder i Mellom-Europa, det nordlige Asia østover til Japan, Korea og Kamtsjatka og det nordlige Nord-Amerika inkludert østkysten av Grønland. I Norge er den sjelden og bare funnet i de tørre områdene i østlandets dalfører, særlig Gudbrandsdalen. Den er listet som direkte truet (EN) i den norske rødlisten fra 2006. Prestige (oljeutslipp). Frivillige renser kystlinjen i Galicia etter Prestigekatastrofen i mars 2003. «Prestige» var en enkelskroget oljetanker som sank utenfor Galicia (Spanias nordkyst) den 19. november 2002. Prestige var lastet med 77 000 tonn råolje. Grønt skogfly. Grønt skogfly ("Anaplectoides prasina") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal og dessuten i Nordland i Norge. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 43 – 53 mm), slankvinget, grå-grønt nattfly. Arten kjennes lett på fargen. Forkroppen (thorax) og forvingen er grå med et sterkt grønnskjær. Vingen er spraglete med mer eller mindre tydelige, mørke tverrlinjer og av og til en lys flekk nær vingespissen. Nyre- og ringmerkene er svartkantede men skiller seg ikke fra resten av vingen i farge. Bakvingen er grå. Hannen har en pensel av lange, gulhvite hår på bakkroppsspissen. Levevis. Den lever i løvskog. Larvene utvikler seg på ulike trær, busker og urter, blant andre blåbær ("Vaccinium myrtillus"), vivendel ("Lonicera periclymenum") og tungras ("Polygonum" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Grønt skogfly er utbredt i hele den palearktiske økosonen bortsett fra Nord-Afrika, og i det meste av Nord-Amerika. I Norge forekommer den nord til Møre og Romsdal, dessuten er den funnet i Nordland. Lena Adelsohn Liljeroth. Lena Elisabeth Adelsohn Liljeroth (født 24. november 1955 i Spånga) er en svensk politiker for det konservative partiet, Moderaterna. Hun har vært medlem av Sveriges Riksdag siden 2002 og kulturminister i Regjeringen Reinfeldt siden 2006. Fra 1. januar 2007 ble hun også sjef for det nye Kulturdepartementet (kulturpolitikken var frem til da lagt til Utbildnings- och kulturdepartementet). Hun er bosatt i Stockholm. Hun har vært medlem av det moderate partiet siden hun var 14 år, og ble innvalgt i bystyret i Stockholm i 1998. Etter at hun ble valgt inn i Riksdagen, var hun medlem av kulturutvalget frem til 2006. Hun er gift med Ulf Adelsohn, tidligere partileder for Moderaterna. De ble introdusert av Carl Bildt og giftet seg i 1981. Kjølfly. Kjølfly ("Opigena polygona") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 42 mm), brågrunt nattfly. Arten er svært ordinært farget men kjennes lett på at forkroppen (thorax) har tre høye kjøler av tett, oppstående, gulbrune hår: en bred kjøl som går langs ryggen og to smalere skråkjøler som går over "skuldrene" nesten tilbake til midtkjølen. Forvingen er mørkt gråbrun med mer eller mindre tydelige, lyse, siksak-bølgelinjer og et lyst nyremerke. Bakvingen er ganske mørkt gråbrun med en silkeaktig glans. Levevis. Larvene lever på ulike urter, blant andre gjetertaske, nøkleblom, tungras, syrer og kløver. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september. Utbredelse. Den er utbredt i den palearktiske økosonen, bortsett fra Nord-Afrika, Sørvest-Europa og Nordøst-Asia. Mot sør går den til Nord-India og Nepal. I Norge er den bare funnet på det sørligste Østlandet. Stort skogfly. Stort skogfly ("Eurois occulta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over det meste av Norge. Utseende. Et stort (vingespenn 55 – 65 mm), grått nattfly. Arten kjennes lett igjen på størrelsen. Vingetegningene varierer, vanligvis er de ganske tydelige men hos enkelte individer kan de være nesten helt utvisket, bare nyremerket er synlig. Forvingen har mer eller mindre tydelige, lysgrå nyre- og ringmerker, mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er lyse men ofte utydelige. Langs ytterkanten går det en svart og hvit siksak-linje (bølgelinje). Bakvingen er lysgrå. Noen individer er svært mørke. Larven er naken, grågrønn med en bred, gulhvit sidestripe og rekker av svarte, trekantede flekker rett over sidestripen og på sidene av ryggen. Levevis. Stort skogfly lever i løvskog, men også på åpne heier. larven lever på ulike løvtrær, busker og urter, blant andre pors, bjørk og selje. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september og kommer gjerne til lys. Denne arten kan vandre en del. Utbredelse. Stort skogfly er utbredt i Europa, i Asia fra Himalaya og nordover, og i det nordlige Nord-Amerika. I Norge er den vanlig over det meste av landet. Holycaust Records. Holycaust Records er et plateselskap med kontorer i Virginia Beach i USA. Selskapet har signert band som Triumphator, Nocturnal Breed, 1349, Morbid og Gehenna. Eid videregående skole. Eid videregående skole (Eid vidaregåande skule) er en videregående skole på Nordfjordeid i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Skolen ble stiftet i 1922 som Eid Gymnas, en toårig privatskole. Skolens rektor fra 1922 til 1963, Andreas Berg, fikk i 1964 Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt virke ved Eids gymnas. Historie. På 1980-tallet var det to videregående skolar på Nordfjordeid. "Eid yrkesskole", som videreførte tredisjonene fra "Holmøy arbeidsskole", med møbelsnekkerfag og smed- og mekanikarfag, og utvidet med opplæring innen elektrofag og elektronikk. Eid videregående skole videreførte gymnaset og "Georg Kragseths handelsskole". På 1990-tallet tok fylkeskommunen over eierskapet og skolene ble slått sammen fra 1. august 1992 under navnet Eid videregående skole. Skolen tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Service og samferdsel, Design og handverk, Teknikk og industriell produksjon og Elektrofag Necromantic Gallery Productions. Necromantic Gallery Productions er et nederlandsk plateselskap, spesialisert i black metal og Ambient. De har signert blant annet de norske bandene Gehenna, Dimmu Borgir og Thornium Nordnesgaten 23 (Håndverkerhuset). Nordnesgaten 23 eller "Håndverkerhuset" er en bygning fra Nordnes i Bergen som er flyttet til Gamle Bergen Museum i Sandviken. Bygningen. Huset ble bygd på Nordnes en gang mellom bybrannen i 1756 og 1778, da huset er nevnt i en branntakst. Bygningen lå i forlengelsen av Strandgaten, som fram til 1945 het Nordnesgaten. Huset har halvannen etasje med utsvaiet saltak i nord og valmtak i sør. På østsiden har huset en asymmetrisk plassert pulttaksark. Hovedfasaden mot nord er symmetrisk utformet og har et tydelig empirepreg. Fredning, demontering og gjenreising. Nordnesgaten 23 ble fredet av Riksantikvaren i 1927, sammen med de nærliggende bygningene Nordnesgaten 25, Allersgården og Sliberget 1-3. Huset ble skadet i eksplosjonen i 1944. Bygningen ble demontert i 1963 og gjenreist på Gamle Bergen Museum årene 1964-1965. Håndverkerhuset. Nordnesgaten 23 ble opprinnelig brukt som bolig, men på museet har ulike håndverkerverksteder blitt bygd inn i huset. Huset inneholder nå boktrykkeri, bokbinderverksted, Bergens Tidende-kontor, blikkenslagerverksted og fotoatelier med venterom. FA-cupen 1876/77. FA-cupen 1876/77 var den sjette sesongen av FA-cupen. Denne sesongen var 39 lag med, syv flere enn forrige sesong, men syv lag spilte aldri en eneste kamp. Kai Henning Henriksen. Kai Henning Henriksen (født 30. november 1959) er næringsmegler i Mo i Rana, fylkestingspolitiker for Nordland Høyre og gruppeleder i Rana formannskap og kommunestyre. Fra 2011 er han ordfører i Rana kommune i Nordland. Henriksen er styreleder i skipsmeklingsfirmaet Strand Shipping og styremedlem i de kommunalt eide selskapene Rana Produkter og Museumsgården. Henriksen ble i 2003 leder for det nyopprettede næringsutvalget i Rana kommune. FA-cupen 1877/78. FA-cupen 1877/78 var den syvende sesongen av FA-cupen. 43 lag var med, fire flere enn forrige sesong, men tre lag spilte aldri en kamp. Wanderers vant turneringa. Haga (Samnanger). Haga er et tettsted i Samnanger kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av de tettbebygde områdene i Tysse og Steinsland. Haga ligger innerst i Samnangerfjorden, og Fylkesvei 136 går gjennom tettstedet. FA-cupen 1878/79. FA-cupen 1878/79 var den åttende sesongen av FA-cupen. 43 lag deltok, men seks lag spilte ikke noen kamper. Old Etonians vant finalen mot Clapham Rovers. War to End All Wars. "War to End All Wars" er et studioalbum fra gitaristen Yngwie Malmsteen. Mens bandet turnerte for å promotere albumet sluttet vokalist Mark Boals, og ble erstattet av den norske vokalisten Jørn Lande i en periode. Frasen «the war to end all wars» ble brukt historisk om første verdenskrig, spesielt i mellomkrigstiden. Albumet ble utgitt 7. november 2000. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Yngwie Malmsteen. DLE. DLE (Dry Low Emission) er en teknikk som blir brukt for å redusere utslipp av NOx og Co fra gassturbiner. Teknikken blir blant annet brukt på oljeplattformer i Nordsjøen. Konvensjonelle turbiner har inne i brennkammeret en enkel ring med brennstoffdyser. Mengde brennstoff varierer med lasten som er påført turbinen. En DLE turbin er utstyrt med 3 ringer med brennstoffdyser. Ring A, B og Ring C. Ring A er minst og ring C er størst. Ring B er i midten og er alltid tent under drift av turbinen. For å få en optimal blanding av luft og brennstoff igjennom hele lastområdet til turbinen blir først ring B brukt og videre A og B, B og C og til slutt ABC. Mengde brennstoff kan optimaliserers for hver av last modusene B, AB, BC og ABC. For å sikre seg at en finne riktig mengde brennstoff i hver modus blir det koblet til utstyr for å måle NOx og Co i eksosen. Brennstoffparametere blir lagret i turbinens kontrollsystem for hver av lastmodusene B, AB, BC og ABC. Måleutstyret for eksosmåling blir kun brukt under første igangkjøring og senere koblet ned. Dunc Gray. Edgar Laurence «Dunc» Gray (født 17. juli 1906, død 30. august 1996) var en australsk syklist som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Gray ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han vant 1000 meter tempo foran Jacobus van Egmond fra Nederland. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. kom han på tredje plass på 1000 meter temporitt bak danske Willy Hansen og Gerard van Drakestein fra Nederland. Henrik Forsberg. Henrik Forsberg (født 16. februar 1967 i Borlänge) er en svensk skiskytter. På samme måte som ektefellen Magdalena Forsberg var Henrik Forsberg opprinnelig langrennsutøver som etter hvert gikk over til skiskyting. Han oppnådde imidlertid ikke samme framgang som Magdalena Forsberg, og har en andreplass i et verdenscuprenn som fremste resultat. Magnus Jonsson. Magnus Jonsson (født 4. april 1982 i Sollefteå er en svensk skiskytter som har tatt verdenscuppoeng. Hans beste plassering individuelt er en 21. plass i sprint fra 15. desember 2007. Agenturhandel. Agenturhandel er handel for egen regning og risiko som næringsforetak driver med varer fra en eller flere leverandører. Ordet agentur signaliserer at handelen skjer for å fremme omsetning av leverandørenes produkter. Kundene handler da med agenturhandlerens foretak som juridisk sett er kundenes leverandør. Hvilke retts- eller avtalebetingelser som gjelder mellom agenturhandleren og hans leverandører har ikke primær interesse for kundene bortsett fra tilfeller der disse kan ha interesse av å gjøre en bestilling direkte på grunn av pris eller andre hensyn. Agenturprodukter. De produktene en agenturhandler tilbyr presenteres vanligvis som produkter i hans eget leveringstilbud. Det er de også juridisk sett. Salget kan skje fra butikk eller lager og også i kombinasjon med reklameaktiviteter eller annet salgsarbeid. Kundens rett til å gå utenom og gjøre bestilling hos hans leverandører kan være avtaleregulert mellom agenturhandleren og hans leverandører. Vanligvis vil verken agenturhandleren eller hans leverandører være interessert i å tilby direktekjøp fordi det er mer kostnadskrevende for dem. Agenturforretninger. Ordet agenturforretning er sammensatt av ordene agent og forretning. En agent har en funksjon som er eller ligner på detaljhandel, men agenturbetegnelsen angir at det er snakk om produkter som ikke selges fritt utenom avtale med den som arbeider som agent. Grunnen er at han har påtatt seg å virke for omsetning av agenturproduktene og har den løpende kostnaden som det medfører. Distriktsforhandlere. Ordet distriktsforhandler dekker det som kalles detaljist eller som er brukerrettet engroshandel. Distriktsforhandlere arbeider med mange typer produkter og er ikke alltid avhengig av presise avtaleforhold med sine leverandører. De står ofte mer fritt med hensyn til valg av leverandør på grunn av markedssituasjonen. Ordet distriktsforhandler brukes også som et generelt navn på både agenturhandel, detaljhandel og brukerrettet engroshandel. Agenturloven. Agenturloven gjelder spesielle arbeidsformer der salgsagenter eller handelsreisende gjør avtaler for en forretningsforbindelse eller arbeidsgiver. Provinsen Barletta-Andria-Trani. Provinsen Barletta-Andria-Trani (italiensk "provincia di Barletta-Andria-Trani") er en ny provins i Italia. Den ble stiftet i 2004 og trådte i kraft i juni 2009. Hovedstadene er byene Barletta, Andria og Trani. Provinsens 10 kommuner hadde tilsammen 390 010 innbyggere i 2007. Barletta-Andria-Trani, provins Anna Maria Nilsson. Anna Maria Nilsson, født 13. mai 1983 i Östersund, er en svensk skiskytter. Hun er søsteren til skiskytteren Mattias Nilsson. Nilsson har konkurrert i skiskytting siden 2000, og deltok i junior-VM 2002, 2003 og 2004. Hennes beste plassering ble en 20. plass i distanseløpet fra junior-VM 2004. Nilsson har konkurrert i verdenscupen siden sesongen 2006/2007, og hannes beste plasseringer er to sjetteplasser i slovenske Pokljuka 2007, i henholdsvis distanseløpet og sprinten. The Answer. The Answer er et hardrock- og bluesrockband fra Nord-Irland og Newcastle, dannet i 2000. Deres debutalbum Rise har solgt 100 000 på verdensbasis. I 2009 turnerte bandet som oppvarmingsband for DC. 18. februar 2009 spilte de på Telenor Arena før AC/DC. Distriktsforhandler. Distriktsforhandler betegner en forretningsmessig virksomhet som innenfor et definert, geografisk område (salgsdistrikt) har enerett på salg, levering og gjerne også service på et produkt for egen eller andres regning. I Norge er denne distribusjonsformen utbredt innenfor f.eks bilbransjen, maskiner og industriutstyr samt ferdighus og -hytter. Den primære økonomiske, salgs- eller markedsføringsoppgaven kan ligge hos en produsent, grossist, generalagent, importør eller nasjonal distributør. Hvilke nøyaktige rettsbetingelser som gjelder mellom en distriktsforhandler og hans leverandører er avhengig av avtaleforholdet mellom dem og ikke et relevant tema i forholdet til kundene. De praktiske driftsbetingelsene med handel er bransjeavhengige, og også varierende for forskjellige typer produkter. For den som arbeider i et geografisk område med produkter fra grossister eller tilsvarende tilbydere er hensynet til egen inntjening avgjørende for de forholdsregler som tas avtalemessig med leverandørene. Temaet gjelder i første rekke bedrifter som primært arbeider i bedriftsmarkedene, men kan også gjelde bedrifter som tilbyr spesielle forbrukerprodukter eller arbeider i andre markedsnisjer. Produktleverandører. Distriktsforhandlere har som hovedoppgave å selge og levere produkter og arbeider vanligvis med produkter fra mange leverandører som vanligvis er importører eller grossister. Unntaksvis kan leveringen også omfatte bruksanbefalinger eller andre arbeidsytelser, og leveringstilbudet kan omfatte reparasjonsservice eller vedlikehold. Verksteder. Verksteder eller mobile serviceytelser er tjenester orientert rundt teknisk service. Disse arbeider ofte med produkter som det kan medføre en del kompleksitet å betjene servicemessig. De kan derfor være spesialister på bestemte typer vedlikeholdsoppdrag. Unntaksvis kan en produktleverandør ha reparasjoner som hovedaktivitet og i tillegg levere produkter fra butikk som urmaker er eksempel på. Kombinasjonen av verksted og varelevering er lite utbredt og ikke rasjonell vanligvis. Kirkeasyl. Kirkeasylet er en praksis hvor kirkerommets spesielle status gir beskyttelse til den som befinner seg i det. Da kristendommen kom til Norge ble det raskt vanlig at forfulgte og fredløse kunne finne trygghet for en kort periode i kirken. Selv ikke den modigste konge turde utfordre kirkemakten ved å bringe med seg våpen inn i et gudshus. I de fleste kriger opp igjennom historien i Europa har kirkebygg og klostre blitt brukt som provisoriske sykehus da det kunne gi de sårede soldater noe vern mot overgrep fra fienden. I moderne tid har kirkeasyl i Norge bare blitt brukt av flyktninger og asylsøkere. Det er ingen etablert ordning eller praksis, og det finnes egentlig ingen sanksjonsmuligheter hvis myndighetene skulle bestemme seg for å bryte kirkeasylet og hente ut dem som oppholder seg der. Justisdepartementet har imidlertid valgt å avstå fra å hente ut kirkeasylanter (instruks til politimestrene i 1993). Kirkeasylet oppstår når noen ikke frivillig forlater kirkerommet i den hensikt å unngå pågripelse. Kirkeasyl, i motsetning til vanlig asyl, innvilges ikke av noen og man kan derfor heller ikke nektes kirkeasyl. Siden kirkeasylet kan gi opphav til forskjellsbehandling er dette en problematisk sak for kirken. Den norske kirkes biskoper har da også påpekt at man bør unngå tiltak som kan bidra til å institusjonalisere fenomenet, som f.eks. å bevilge ekstra ressurser til menigheter som huser asylanter eller la menigheten opptre som talspersoner for asylanten. Tross dette har flere mennesker sittet i kirkeasyl i mange år. Blant annet satt en kurdisk kvinne i kirkeasyl i over 7 år på Mysen før hun fikk opphold i desember 2007. Referanser. Norges Kristne råd; Kirkeasyl – erfaringer, dilemmaer og veien videre – 1998 Krohnstedet. Krohnstedet er et lyststed som tidligere lå like nord for Måseskjæret, i Sandviksveien 94, Sandviken i Bergen. Hovedbygning og pakterbolig ble demontert og gjenreist på Gamle Bergen Museum. Lyststedet ble oppført av etter at agent Hans Krohn (1742–1808) overtok eiendommen i 1785. På eiendommen hadde det tidligere også vært et lyststed fra slutten av 1600-tallet. Tiårene før Krohn kjøpte eiendommen hadde stedet vært brukt som vertshusområde. Hovedbygningen og pakterboligen ble fredet av Riksantikvaren i 1927. Hovedbygning. Hovedbygningen er et toetasjes hus med en tilnærmet symmetrisk fasade med hjørnepilastre og utsvaiet valmtak. Inngangsportalen, som står litt til venstre for midtaksen, er en klassisk portal med riflete pilastre og gavl med tympanonfelt. Bygningen har klassisistiske krysspostvinduer med fire like rammer. Nordfasaden har ti slike vinduer plassert symmetrisk. Øst- og vestveggen har kun et vindu sentralt plassert i første etasje. Huset har gjennomgått noen endringer på 1800-talet. Da huset ble gjenreist i 1959 på Gamle Bergen Museum, valgte man å tilbakeføre den opprinnelig rominndelingen, slik bygget var etter oppføring i 1785. I andre etasje har museet gjenskapt en middag som fant sted i huset 20. juni 1808. Pakterboligen. Pakterboligen er en enetasjes bygning med saltak og en gjennomgående midtark med svakt svaiet saltak. Nordfasaden har to symmetrisk plasserte inngangsdører under midtarken. Dørene og mange av vinduene har louis seize-stilpreg. Holmfrid Olsson. Holmfrid Olsson (født 20. mai 1943, død 27. januar 2009) var en svensk skiskytter og OL-medaljør. Han tok bronse i Vinter-OL 1968 i Grenoble. Han deltok også i laget som vant bronse i VM i skiskytting i henholdsvis 1966 og 1967. Conpot. Conpot er et norsk fagblad, første gang utgitt i 1993. Fagbladet utgis både i Norge og Sverige, og har i Norge tilhold i Industriveien 5, på Heimdal i Trondheim. Fagbladet Conpot er rettet spesielt mot bygg- og anleggsbransjen. Fagbladet Conpot endret i oktober 2008 navn fra GH bygg & anlegg. Selv om avisen endret navn og utseende, så er innholdet fortsatt gjenkjennelig, med aktuelle bransjerelaterte nyheter, reportasjer og annonser. USS «Gridley» (DDG-101). USS «Gridley» (DDG-101) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen. Den tilhører Stillehavsflåten i den amerikanske marinen. Eddie Scarf. Edward «Eddie» Richard Scarf (født 3. november 1908, død 7. januar 1980) var en australsk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Scarf vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i den nest tyngste vektklassen lett tungvekt, 87,0 kg, i fristil bak amerikanske Peter Mehringer og Thure Sjöstedt fra Sverige Bernstorff. Bernstorff er en tysk-dansk adelsslekt som stammer fra Mecklenburg. Den er kjent fra 1300-tallet. Alchemy. "Alchemy" er et studioalbum fra gitaristen Yngwie Malmsteen. Albumet ble utgitt av plateselskapet Pony Canyon 23. november 1999. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Yngwie Malmsteen. Edvard Holm. Peter Edvard Holm (født 26. januar 1833 i København, død 18. mai 1915 i samme by) var en dansk historiker. Han var professor i historie ved universitetet i København 1864–1899 og er kjent for sine verker om Danmark-Norges historie. Liv. Holm studerte filologi, og tilbragte et år i Italia etter å ha avlagt embetseksamen. I 1860 fikk han doktorgraden på et arbeid om «De græske Undersaatters politiske Stilling under de romerske Kejsere», og i 1864 utga han "Gejstlighedens Optræden lige over for Staten indtil det vestromerske Riges Fald". Året etter ble han dosent ved universitetet, og i 1867 professor. Ved universitetet ble han ledet over til moderne historie, særlig Danmarks nyere historie. I begynnelsen beskjeftiget han seg mest med Danmark-Norges utenrikspolitikk; i 1875 utkom "Danmark-Norges udenrigske Historie under den franske Revolution og Napoleon’s Krige fra 1791 til 1807". Senere studerte han også rikets indre forhold, og satte seg som mål å skrive et stort verk om Danmark-Norge på 1700-tallet. Som innledning til dette arbeidet utkom "Danmark-Norges indre Historie under Enevælden 1660–1720", og i 1891 begynte han å utgi "Danmark-Norges Historie fra den nordiske Krigs Slutning til Rigernes Adskillelse". Etter å ha tatt avskjed fra universitetet i 1899 kunne han konsentrere seg helt om dette arbeidet, og frem til 1912 rakk han å skrive syv bind. Ikke Krøll med Zohan. Ikke Krøll med Zohan (Originaltittel: "You Don't Mess with the Zohan") er en amerikansk actionkomedie fra 2008. Concerto Suite for Electric Guitar and Orchestra. "Concerto Suite for Electric Guitar and Orchestra in E flat minor, Opus 1" er et musikkalbum fra Yngwie Malmsteen. Albumet er Malmsteens første prosjekt med å spille sammen med et klassisk orkester. I motsetning til diverse andre tilsvarende album (med for eksempel Metallica og Deep Purple) er ikke dette albumet med et band som spiller med et klassisk orkester, men et klassisk orkester som spiller med en elektrisk gitar som soloinstrument. Sporliste. Komponert av Yngwie Malmsteen. Oslo Voksenopplæring Sinsen. Oslo Voksenopplæring Sinsen ("Oslo VO Sinsen", eller "Sinsen VO") er en skole for voksenopplæring rettet mot all eksamensrettet grunnopplæring for voksne i Oslo. Skolen har rundt 1500 elever fordelt på 9. og 10. trinn, forberedende Vg1 og en rekke yrkesfaglige utdanningsprogram, studiespesialiserende opplæring samt fordypning i ulike realfag. Skolen ble opprettet i 1990. Elevene ved Oslo VO Sinsen varierer fra 20 til 65 år i alder, men de fleste er fra 25 til 35 år. Elevene må være bosatt i Oslo, men kommer fra alle deler av Norge. Ca 65 % av elevene har bakgrunn fra andre land enn Norge. Historie. I 1958 ble "Oslo Realskole og Gymnas" startet for voksne som ønsket videre utdanning. Senere ble denne undervisningen overført til Hegdehaugen videregående skole, og i 1989 til Sinsen videregående skole. Året etter, i 1990, overtok Staten voksenopplæringen. "Statens Ressurs- og Voksenopplæringssenter" (SRV) flyttet da inn i byggene til tidligere Sinsen videregående skole, som det året ble avviklet og flyttet Linderud videregående skole. I 1999 ble SRV slått sammen med Norsk Fjernundervisning (NFU) og Norsk Voksenpedagogisk Institutt (NOV) og fikk navnet VOX. VOX flyttet til Skullerud ved årsskiftet 2001–2002 og fortsatte opplæringen der. I august 2003 flyttet all kommunal voksenopplæring tilbake til Lørenveien 11 på Sinsen i nyrenoverte lokaler, og fikk fra august 2005 navnet Oslo Voksenopplæring Sinsen. Filmåret 1945. Filmåret 1945 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1945. Fødsler. Tom Selleck (* 29. januar) Daniel Olbrychski (* 27. februar) Hellen Mirren (* 26. juli) Steve Martin (* 14. august) Bette Midler (* 1. desember) Sinsen videregående skole. Sinsen videregående skole var en videregående skole Lørenveien 11 i bydel Grünerløkka i Oslo, etablert i 1939. Skolen ble nedlagt i 1990 og avgangsklassene tok sitt siste år ved Linderud videregående skole. Statens Ressurs- og Voksenopplæringssenter (SRV) ovetok byggene til Sinsen videregående skole, og i dag huser byggene Oslo Voksenopplæring Sinsen. Bygget på fire etasjer er tegnet av arkitekt Georg Greve. Johannes Aventinus. Johannes Aventinus (4. juli 1477 – 9. januar 1534) var en tysk filolog og historiker fra Bayern. Hans egentlige navn var Johann Georg Turmair, og «Aventinus» var en latinifisering av hans fødested Abensberg. Han brevvekslet ivrig med protestanter som Philipp Melanchthon og Martin Luther. Han regnes som en pioner i klassisk filologi i Tyskland. Den senere kong Ludwig I av Bayern fikk reist en byste av ham i sitt marmortempel Walhalla på 1800-tallet. Det er også et tysk øl brygget på hvete som er oppkalt etter ham, Aventinus, produsert av G. Schneider & Son. Hans grav ligger i Sankt Emmeram-klosteret i Regensburg. Første tyske historie. Et ølmerke er oppkalt etter Aventinus. Fra 1495 studerte Aventinus ved universitetene i Ingolstadt, Wien, Krakow og Paris hvor han først og fremst foretrakk de humanistiske fagene. I Ingolstadt og Wien ble han kjent med Conrad Celtis som også delte hans interesse for tysk historie. Fra Paris kom han tilbake med sin magistergrad i 1507 og ga deretter privatundervisning i Ingolstadt. Hertug Wilhelm IV av Bayern ga ham i 1509 oppdraget å undervise sine to yngre brødre Ludwig og Ernst. Som støtte for undervisningen skrev han i 1512 en latinsk grammatikk, "Rudimenta grammatica Latina", som ble meget populær og ble omfattende spredt. I iver for sin undervisning grunnla Aventinus et litterært samfunn, «Sodalitas litteraria Angilostadensis», som dog bare varte til 1520. Hans adelige elev Ernst var et av medlemmene og som ble tatt med på studietur til Pavia i Italia og i 1515 begynte Ernst å studere ved Universitetet i Ingolstadt. I 1517 ble Aventinus utpekt som Bayerns offisielle historiker og fikk oppdraget å skrive landets historie. Resultatet var "Chronicon Bavariæ" ("Bayerns krønike"), en verdifull nedtegnelse av Tysklands tidlige historie fram til året 1460. Flere av de betydningsfulle autoriteter som han samlet for denne hensikten er av den grunn kun bevart i hans kopier og som han ga en kritisk vurdering av. Han utga også en tyskspråklig utgave av sitt latinske verk, "Bayerische Chronik", det første betydningsfulle historieverk på tysk. Kritisk til kirken. Selv om han er ansett som en katolikk sympatiserte han som humanist med meningene til reformatorene, avviste bekjennelsen, protesterte mot pilegrimsreiser og avlatsbrev, og han henvendte seg i et kraftig språk mot kravene på hierarki som han mente var urimelig. Av denne grunn ble hans historieverk ikke utgitt i Ingolstadt før i 1554, flere år etter hans død, og da kun med utelatelse for de avsnitt som var kritisk mot kirken. "Bayerische Chronik" ble utgitt i Frankfurt am Main i 1566. Akademiet i Bayern har utgitt en fullstendig og kritisk utgave av alle hans skrifter i fem bind (München 1880-86). Bjørn Thevik. Bjørn Thevik (født 7. mars 1977) er en norsk jazzbassist (kontrabass/elbass/synthesizer). Han spiller i band som Dinosau og Piim Flamingokvintetten. Flamingokvintetten er et svensk danseband dannet i 1960 i Partille i Sverige. Karl Gotthelf von Hund. Baron Karl Gotthelf von Hund und Altengrotkau (født 1. september 1722, død 28. oktober 1776) var en tysk frimurer og grunnleggeren av høygradsystemet den strikte observans. Industriteknikk. Industriteknikk er bruk av råstoffer eller materialer i en produksjonsprosess som fremstiller fabrikkens produkter. Administrasjon og drift av næringsvirksomhet, i dette tilfellet produksjon, krever bruk av økonomiske, tekniske og arbeidsmessige ressurser. Industrialisering er en kontinuerlig prosess med endringer i måten produksjonen skjer på. Produksjon. Produksjon er den bearbeidningsprosessen som skjer for å fremstille industriprodukter. Den kan skje ved manuelle arbeidsoperasjoner, ved mekaniserte produksjonsprosesser og ved bruk av automatiserte prosesser som styrer produksjonen helt eller delvis automatisk. Håndtering. Mellom produksjonstrinnene håndteres bedriftens materialer og produkter manuelt eller ved bruk av tekniske hjelpemidler. Oppbevaring og transport skjer på den måten som tjener hensynet til drift og sikkerhet best mulig. Bruk av hjelpemidler som magasiner, transportører, roboter e.l. gir halv- eller helautomatisk drift av transport og håndtering. Markeder. Industribedrifter gjør ofte bruk av varemesser når de skal promotere eller selge sine produkter. Stacey Cook. Stacey J. Cook (født 3. juli 1984 i Truckee, California) er en amerikansk alpinist. Hun har spesialisert seg innen fartsdisiplinene (utfor og Super-G). Hun debuterte i verdenscupen 30. januar 2004 under utforrennet i østerrikske Haus im Ennstal. Det tok imidlertid ytterligere ett og et halvt år før hun tok sine første poeng i verdenscupen. I starten av 06 tok Cook overraskende 10. og 8. plass i sesongens første utforrenn i Lake Louise, og kvalifiserte seg dermed til OL 2006 i Torino. Hun greide imidlertid ikke å følge opp de gode resultatene, og ble satt ut av verdenscuplaget. Først i begynnelsen av sesongen 2006/07 fikk hun igjen en plassering blant de ti fremste, med en fjerdeplass i utforrennet i Lake Louise. Per februar 2009 er dette hennes fremste plassering. Jeff Scott Soto. Jeff Scott Soto (født 4. november 1965 i Brooklyn, New York) er en amerikansk vokalist, best kjent for å deltatt på Yngwie Malmsteens to første soloalbum. Han var også vokalist for Journey på 2006-2007 turneen etter at Steve Augeri måtte trekke seg grunnet stemmeproblemer. Lausdans. __NOTOC__ Lausdans, eismal (alene) eller halling er en gammel folkedanstype som utøves i Norge. Ordet lausdans viser at danseren eller danserne er "lause" og danser alene, i motsetning til pardans som springar. Lausdansen går ofte inn som en deltur i tradisjonell springar og gangar. "Laus" kunne ha sine lokale former på samme måte som en finner Vestlandsspringar, Valdresspringar, Nordlandsspingar, men en antar at slik den ble danset i Hallingdal ble mest vanlig fra 1800-tallet. Dette kan kanskje forklare at dansen gjerne blir kalt "laus" i Hallingdal og Valdres, men "halling" i de fleste andre dalføre. Sommeren 2009 oppstod en avisdiskusjon om hvorvidt "laus" er en særegen dans fra Hallingdal, eller om "laus" er en mer generell dans fra flere kanter av landet. Med kun referanse til navnet hevder Språkrådets formann Sylfest Lomheim at «Lausen er fra Hallingdal». En nært beslektet danseform er irsk reel. Utførelse. Lausdansen har blitt oppfattet som en ren mannfolkdans, men det finnes eksempler på at også jenter har danset og gjort det bra i konkurranser. Noen av dem, slik som Rande-Ambjørg, var så flinke til å danse at de målte seg med de beste mannlige danserne. De som danset var ofte yngre frikarer som målte krefter med hverandre, og ikke minst godkarer – karer som danset for å vise seg frem for jentene. Dansen har blitt fremført litt forskjellig i de ulike dalførene, men rekkefølgen på turene er nokså lik. Danseren begynner med noen lette springsteg før han tar mer avanserte godkarsstykke, som å slå stiften, gå på hendene med sprett tilbake til stående, og mer avanserte turer som "korketrekkaren", "nakkespretten" (rulle tilbake mot nakken for så å sprette opp i stående), "hoppe over leggen" (bruke den ene hånda og en legg som «hoppetau», "kaste over geita", "kruking" (sitte nede med benspark – «kosakkdans») og så videre. Klimaks i dansen er hallingkastet, der målet er å spenne ned en hatt fra en kjepp. De sprekeste danserne har nådd nestn fire meter opp på de høyeste kasta. I historisk tid har gode lausdansere vært vidt kjent for sin dansekunst og ikke så lite stolte av den. Et godt eksempel på dette er Rotneims-Knut. Gode dansere har ofte fått lausslåttar kalt opp etter seg. Samtidig kom mange lausdansere på kant med loven, fordi de ikke bare var gode danserer, men også raske til å trekke kniv. Det er flere eksempler på drapssaker og skadesaker der gode lausdanserer har vært innblandet. Lausdans-avdelinga er i dag en av de mest populære delene av Landskappleiken, og danserne i har godt omdømme. Stilmessig har det blitt påpekt at dansestilen er lik mange lignende mannsdanser i andre verdensdeler, slik som capoeira, reel fra Skottland og Irland. og i nyere tid breakdance. Det er også blitt vanlig at yngre lausdansere har møtt og konkurrert med dansere fra disse stilartene. Under Melodi Grand Prix i Moskva i 2009 deltok dansegruppa "Frikar" med laus, noe som har gitt dansen et oppsving, også med mange jenter som deltakere. Litteratur. Gullik Kirkevoll: "Tak og vendingar i lausdansen", Årbok for Valdres historielag 1971. Vannvei. Fartøyer som bruker vannveier varierer fra små prammer til enorme havgående tankskip og cruiseskip. Kanaler. Kanaler er vannveier som er bygget for å gi en ny transportrute for fartøyer (i motsetning til å forbedre en naturlig vannvei langs den eksisterende traseen). Til å begynne med ble kanaler bygget hovedsakelig for små fartøyer trukket av hester eller andre trekkdyr. I dag blir større kanaler bygget for å muliggjøre passering av store havgående fartøyer (se skipskanal). Brian Horrocks. Brian Gwynne Horrocks (født 7. september 1895, død 4. januar 1985) var en britisk generalløytnant. Horrocks ble utnevnt til "Knight Commander" av "Order of the Bath (KBC)" og "Knight Commander" av "Order of the British Empire". Han var derved opphøyet i ridderstanden og hadde rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Han ble også tildelt "Distinguished Service Order" og "Military Cross". Han huskes hovedsakelig for å ha ledet britiske trettiende korps under operasjon Market Garden, men også for andre operasjoner under annen verdenskrig. Han tjenestegjorde også i første verdenskrig og deltok i den russiske borgerkrigen, var krigsfange to ganger, og deltok i sommerlekene i Paris 1924. Senere var han programvert på TV, forfattet bøker om militær historie, og ordensgiver i det britiske overhuset ("Black Rod") i fjorten år. Dønski. Dønski er et område sørvest i Gjettum postområde, vest i Bærum. Området er avgrenset i vest av Bærumsveien mot områdene Rud og Hauger, i sør av Franzefoss Bruk, i nord mot Levre, i nordøst av Evje og i sørøst av liene ned mot Hamang og Sandvika. Geografien er kuppert med flere små topper, hvor høyeste punkt er Dønskitoppen på ca. 85 moh. og laveste punkt er ca. 40 moh. Dønski er hovedsakelig et boligområde med småveier og lite gjennomgangstrafikk. Det finnes ingen industri på området og det består hovedsakelig av eneboliger og rekkehus, med et fåtall lavblokker. Det finnes en nærbutikk, et bo- og behandlingshjem og et sykehjem på området.Bærum sykehus og Martina Hansens Hospital ligger i grenseområdet mellom Dønski og Evje, men adkomsten er gjennom Dønski. Området sogner til Levre barneskole, hvor også Rud barnehage ligger, samt at det er en barnehage på Helgerud. I tillegg er en videregående skole lagt dit (Dønski vgs). Det er noen mindre bekker som stammer fra avrenning, hvorav den største, på folkemunne Vebekken, løper helt fra foten av Kolsåstoppen. Den ligger åpen mot de nordvestlige delene av området, mot Hauger, men er lagt i rør langs Bærumsveien ned mot Sandvikselva i Dønskis vestre del. Den utgjorde tidligere den «grensen» mot Rud og Hauger som nå er blitt erstattet av Bærumsveien. Bruno Kernen (1961). Bruno Kernen (født 25. mars 1961 i Schönried i kantonen Bern) er en tidligere sveitsisk alpinist. Han kjørte i verdenscupen fra 1982 til 1986. I løpet av karrieren hadde han 22 plasseringer blant de 10 beste. Det beste resultatet kom i 1983, da han vant utforrennet under Hahnenkammrennene i Kitzbühel. Bruno Kernen har en navnebror som også var alpinist. Denne fjerne slektningen ble i tyskspråklige TV-sendinger ofte omtalt som "Bruno Kernen II". Kernen driver et hotell på hjemstedet sammen med familien. Jimmy Cochran. James «Jimmy» Cochran (født 29. mai 1981 i Burlington) er en amerikansk alpinist. Han har spesialisert seg innen disiplinene storslalåm og slalåm, og kommer fra Cochran-familien i Vermont, som har frembrakt flere alpinister i verdensklassen. Han er sønn av Bob Cochran, og Marilyn Cochran, Barbara Ann Cochran og Lindy Cochran er tanter av ham. Også kusinen Jessica Kelley tilhører det amerikanske alpinlandslaget. Han debuterte i verdenscupen 23. november 2003, i storslalåmrennet i Alta Badia. Han plukket sine første verdenscuppoeng 19. desember 2004 (14. plass i storslalåm i Alta Badia), men han har bare unntaksvis greid å kvalifisere seg til finaleomgangen. Hans hittil beste resultat er en sjuendeplass, en plassering han oppnådde i storslalåmrennet i Kranjska Gora 21. desember 2005. I denne disiplinen oppnådde han en 12. plass under OL 2006 i Torino, og under VM 2009 i Val-d’Isère ble han nr. 10 i slalåm, med beste omgangstid i finaleomgangen. Cochran er hittil blitt amerikansk mester tre ganger (storslalåm 2004, slalåm 2004 og 2007). Ulrike Gräßler. Ulrike Gräßler (født 17. mai 1987 i Eilenburg, Landkreis Nordsachsen) er en tysk skihopper. Under VM 2009 i Liberec (Tsjekkia), tok hun sølv i historiens første VM-hopprenn for damer, bak amerikanske Lindsey Van og foran norske Anette Sagen. Gräßler har vært spesielt framgangsrik i sommerhopprenn på plast, med sju av 15 kontinentalcupseire på det underlaget. Hun vant også sommersammendraget i kontinentalcupen både i 2008 og 2009. Hun representerer skiklubben i Klingenthal, hvor Heinz Wosipiwo og Henry Glaß er med i trenerteamet. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på 19. plass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Amadeus (navn). Amadeus er et mannsnavn med opprinnelse i latinske "amare", «å elske», og "deus", «gud». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kilian Albrecht. Kilian Albrecht (født 13. april 1973 i Au, Vorarlberg) er en østerriksk alpinist som representerer Bulgaria. Under OL 2002 i Salt Lake City kom han på fjerdeplass, bare 4 hundredels sekund bak Benjamin Raich. Etter sesongen 2004/05 fikk han ikke plass på Østerrikes landslag. I desember 2006 fikk Albrecht innvilget bulgarsk statsborgerskap og representerer nå Bulgaria. Under VM 2007 i Åre ble han nr. 13 i slalåm. Peter Roth. Peter Roth (født 30. januar 1961 i Berchtesgaden) er en tidligere tysk alpinist. Mellom 1981 og 1994 vant han seks tyske mesterskap i utfor, slalåm og storslalåm. I verdenscupen var han aktiv fra 1980 til 1994, og tilhørte i flere sesonger Tysklands fremste slalåmkjørere. Sanni Leinonen. Sanni Leinonen (født 8. november 1989 i Siilinjärvi) er en finsk alpinist. Hun har spesialisert seg i disiplinene slalåm og storslalåm. Tvillingbroren Kalle Leinonen har gjort karriere som freestylealpinist. Den 3. februar 2006 deltok hun i sitt første renn i verdenscupen, storslalåmrennet i Ofterschwang. Sine første verdenscuppoeng tok hun 11. november 2006 i Levi. Hennes foreløpig beste plassering er en 10. plass fra 29. desember 2006 i Semmering. Leinonen deltok i VM 2007 i Åre, der hun var med på å ta fjerdeplassen for Finland i lagkonkurransen. Hun deltok også for Finland under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 30. plass i storslalåm som beste resultat. Vikas Swarup. Vikas Swarup (født 1963 i Allahabad) er en indisk diplomat og forfatter, som i 2005 skrev bestselgeren "Q and A" (= Questions and Answers, norsk tittel: "Gutten som hadde svar på alt"), en roman om en fattig indisk kelner som blir arrestert etter å ha vunnet en milliard rupi i et quizshow. Boken, som er oversatt til 30 språk, ble filmatisert gjennom "Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt", som ble tildelt åtte Oscarstatuetter i 2009. Preah Pithu. Preah Pithu (khmer: ប្រាសាទព្រះពិធូ) er en gruppe på fem templer i Angkor, Kambodsja, som ligger i Angkor Thom nordøst for Elefantterrassen. Selv om templene ofte refereres til som én gruppe var dette sannsynligvis ikke tanken da de ble bygget. Templene identifiseres av bokstaver: T,U,V,W og X. X er buddhistisk, de andre hinduistiske. De to eldste templene, T og U, ble bygget under kong Suryavarman II, det yngste under kong Jayavarman VIII. Templene er ikke restaurerte i moderne tid, men mange av utskjæringene er fortsatt i god stand. Tjærepapp. Tjærepapp er tykk papp innsatt med tjære og lages normalt av 100 % resirkulert papir. Gir ett vann og vindtett papir som slipper gjennom fuktighet. Anvendes ofte som bygningspapp, f.eks. "takpapp". Fru Inés. "Fru Inés" er en roman av den norske forfatteren Amalie Skram, utgitt i 1891. Romanen ble først utgitt sammen med noen noveller under tittelen "Kjærlighed i Nord og Syd". Romanen regnes blant Skrams ekteskapsromaner, sammen med "Constance Ring, Forraadt" og "Lucie." Hovedpersonen "Inés" er spansk, gift med en «rik, brutal og pervers gammel svenske»; paret bor i Konstantinopel. Inés søker å forstå sin egen kvinnelighet og seksualitet, særlig sin manglende evne til seksuell nytelse. Romanen karakteriseres som «den dristigste og også dystreste utforskningen av frigiditetens årsaker og av den kokette kvinnens følelsesliv». Et forhold som hun innleder til en ung engelskmann fører henne ikke videre, men ender tvert imot med begges død. Selv om det finnes skjematiske trekk ved romanen, regnet Skram den selv blant sine fineste bøker. Pražský krysařík. Pražský krysaříkPražský krysařík er en hunderase. Prazksy betyr Praha og Krysarik betyr rottefanger på tsjekkisk. Rasen ble godkjent i Norge i 2008 som selskapshund med navnet «tsjekkisk rottehund», mens den på engelsk heter «Prague Ratter». Rasebeskrivelse. Rasen kan være både korthåret og langhåret. Den kommer også i forskjellige farger som gul, blue tan, rød og red & tan, men black & tan er det mest vanlige. Idealhøyde er 20 – 23 cm, mens under 17 og over 23 cm ikke er godkjent. Vekt i voksen alder er 1,5 til 3 kg, med en idealvekt på 2,5 kg. Den mister relativ lite pels. Rasen har store, mørke øyne og store, flaggermuslignende ører. Tidligere ble halen avskåret, men dette er ikke lenger lovlig. Mange steder står det å lese at dette er verdens minste hunderase, men siden den er så sjelden er det ofte den mer kjente rasen Chihuahua som får den tittelen. Tsjekkisk rottehund har en slank og elegant kropp, med et bredt bryst. Nakken er relativt lang og slank. Rasen har en veldig god luktesans, og da den i tillegg er så liten av vekst ble den derfor populær å bruke i jakten på rotter, derav navnet. Temperament. Tsjekkisk rottehund er en veldig aktiv, livlig og oppmerksom rase. Rasen er kjent for å gi masse kjærlighet til sin eier og familie, men er naturlig forsiktig i forhold til fremmede. Dette er likevel ikke en aggressiv hund, men en kjærlig hund, som krever masse omsorg og oppmerksomhet. Bjeffer sjeldent, lydig, veldig sosial og intelligent. Helse. Pelsen krever lite arbeid. Forsiktig børsting eller å gå over med en fuktig klut er alt som trengs. Dens tynne ben kan lett knekke, så man må ta hensyn til hunden, og ikke la den løpe for mye i trapper og hoppe ned fra høye avsatser før den er ferdig utvokst. Ved voksen alder trenger man ikke å være fullt så forsiktig, men man må forstatt ta mer hensyn enn ved tradisjonelle hunderaser i Norge. Det er viktig å huske at dette er en rase med svært lite fettlag, og den skjelver lett på kalde dager, for ikke å snakke om en norsk snøfull vinterdag. Den vil da sette stor pris på en varm genser. Mosjon. Det kan være fristende å bære disse små, søte hundene rundt, spesielt nå med så mange moteriktige bærevesker, men det er viktig å huske at dette er en veldig aktiv rase, som trenger daglige turer. Hunder som ikke får møtt sitt behov for trim, kan lett utvikle adferdsproblemer, uansett rase. Den Tsjekkiske Rottehunden elsker også å få løpe fritt rundt på et stort jorde eller lignende. Selv om det er en liten rase, har den behov for fysisk utfoldelse. Rasen kan lett, for eksempel, følge en boxer på en tur på et par timer, noe som overrasker mange. Forventet levealder. Rasen lever normal mellom 12-14 år. Historie. Rasens opprinnelse er fra det tidligere Tsjekkoslovakia. Den var en royal rase som ble brukt som selskapshund av landets overklasse. Man vet ikke nøyaktig når rasen oppstod, men det sies at det var før kong Boleslav II (1058–1080), som hadde to eksemplarer av rasen. Den ble også kjent ved andre europeiske kongehus, da de bøhmiske prinsene introduserte dem. På 1800-tallet mistet rasen sin popularitet til fordel for Mini Pincheren. På 1980-tallet økte populariteten igjen, og antallet oppdrettere økte. Fremdeles i dag er rasen sjelden utenfor Tsjekkia og Slovakia, selv om Polen, Danmark og Sverige har noen få oppdrettere. Dette er en flott familiehund, men som alle raser er det viktig at man ikke overlater den med barn alene, selv om den er en snill og omsorgsfull rase. Scott McDonald. Scott Douglas McDonald (født 21. august 1983 i Melbourne, Victoria, Australia) er en av skotsk herkomst. Han spiller for Middlesbrough. McDonald staret karrieren i lokale klubber i Melbourne og debuterte i den australske ligaen med klubben Gippsland Falcons da han var bare 14 år, noe som gjorde han til den yngste debutanten i ligaens historie. Han kom til Southampton som trainee i 2001, hvor han imidlertid bare fikk starte i en kamp og hadde to kamper som innbytter. Han ble deretter lånt ut til først Huddersfield Town og deretter Bournemouth hvor han fikk kamptrening. Da kontrakten med Southampton gikk ut, tegnet han en månedlig rullerende kontrakt med Wimbledon. Etter han kom til den skotske eliteserien skjøt karrieren fart, først fire sesonger i Motherwell FC, og deretter i Celtic. McDonald debuterte på Australias herrelandslag i fotball i kamp mot Bahrain 22. februar 2006 i en kvalifiseringskamp i Asiamesterskapet. Han hadde tidligere spilt på både U-17, U-19 og U-23- landslagene, og deltok i undomsverdensmesterskapet i 2003. Inntil dette tidspunktet var han også berettiget til å spille på, da begge foreldrene er av skotsk herkomst. Han har deltatt for Australia i kvalifiseringskampene til VM i fotball 2010. Hi-Fi Klubben. Hi-Fi Klubben er en kjede av elektronikkbutikker, med satsning på Hi-fi og fjernsynsapparater. Kjeden ble startet i Danmark i 1978 av Peter Lyngdorf, som en reaksjon på de unormalt høye prisene som resten av bransjen opererte med. Han begynte selv å importere produkter fra en rekke kjente produsenter og kunne selge dem til nesten halve prisen. I løpet av kort tid ble det som den gang het Danmarks Hi-Fi Klub en gedigen suksess. Interessen for klubben begynte å spre seg ut over grensene. I Sverige ble NAD Svenska AB startet opp i 1982 med et sortiment på 15 NAD produkter. Fire år senere, i 1986, ble navnet forandret til Sveriges Hi-Fi Klub og sortimentet utvidet betraktelig. Også i Norge var det flere og flere musikkinteresserte som ble interessert i konseptet. Danmarks Hi-Fi Klub begynte etterhvert å få mange medlemmer med postadresse Norge, og i 1987 åpnet Danmarks Hi-Fi Klub, avdeling Oslo, dørene for første gang. Etter noen år gikk selskapet gjennom et lite navneskifte, og siden 1994 har de vært kjent som Hi-Fi Klubben. Pr 2009 har Hi-Fi Klubben 70 butikker i Danmark, Norge og Sverige. Nordisk Uke. Nordisk Uke ("Nordisk Vecka") er et sosialt og faglig studentarrangement som arrangeres tolv ganger hvert år, ved de fleste nordiske universiteter som har fullverdig juristutdanning. Det er i forbindelse med årsballet i regi av Juristforeningen og dens søsterforeninger at det inviteres en gjest fra hver av de andre foreningene, selv om flere også kan delta. I Oslo er arrangementet organisert slik at Juristforeningen betaler billigste reisemåte og opphold for en reisende til hver av de andre ukene. På disse samlingene er faglige innslag i større grad prioritert. Presidentskapet for arrangementet velges årlig og rulleres mellom landene og universitetene. Sensorikk. Sensorikk er et fagområde som beskriver egenskaper som menneskelige sanser kan oppfatte, enten ved å lukte, smake, se, berøre eller høre på et produkt. Sensorisk analyse er en vitenskapelig disiplin som handler om å planlegge, utføre og analysere forsøk hvor de menneskelige sansene er blitt brukt til å vurdere ett eller flere produkter. Opprinnelig ble sensorisk analyse brukt i forbindelse med mat, men blir også benyttet på enhver gjenstand som lar seg vurdere etter de ovennevnte sanser. Eksempler på andre produkter enn mat som analyseres ved hjelp av sansene er: TV-apparater (visuell bedømmelse av bildet, kontrast, farger, oppløselighet,…), biler (kjøreegenskaper på forskjellige underlag, lukt, sittefølelse, …), mobiltelefoner (utseende, høyttalerlyd, brukervennlighet,…). Mat bedømmes både i forbindelse med produktutvikling og kvalitetskontroll. I sensorisk analyse kan man være ute etter objektive eller subjektive bedømmelser. Objektive bedømmelser gis av et sensorisk panel, vanligvis bestående av 8-15 trenede dommere som har blitt rekruttert på basis av deres evne til å gjenkjenne og rangere styrken av 4 grunnsmaker (søt, salt, bitter, sur). (Umami holdes vanligvis utenfor i slike sammenhenger, siden den fremdeles regnes som ukjent for de fleste). I forbindelse med mat bedømmer dommerne egenskaper som har med farge, tekstur, lukt og smak å gjøre. I sjeldnere tilfelle bedømmes også lyd: ”knekk”-lyden i wienerpølser; knasingen i frokostblandinger. Fargeegenskapene som bedømmes er særlig hvithet, fargetone og fargestyrke, definert i følge NCS (Natural Colour System fra Färginstitutet, Sverige). Lukt- og smaksegenskapene er enten utledet av grunnsmakene, er produktspesifikke, så som rånelukt, eller gruppespesifikke, så som viltsmak, malinglukt (som beskrivelse av harskhet). De vanligste teksturegenskapene er hardhet, mørhet, saftighet og fethet. Et sensorisk panel regnes som et objektivt måleapparat: de bedømmer hvor mye det er av de forskjellige egenskapene, aldri hvorvidt de liker produktet, dette må gjøres ved hjelp av en forbrukerundersøkelse. Nesten alle som arbeider med sensorisk analyse benytter et system for elektronisk registrering. Dette fungerer på den måten at dommeren markerer på en skjerm eller ved hjelp av et tastatur hvor mye det er av de forskjellige egenskapene, og resultatene blir straks lagret på en datafil for videre analyse. Tidligere registrerte dommerne sine bedømmelser ved hjelp av papir og blyant, men dette var både tidkrevende og førte lett til feil, særlig ved at dommerne glemte å registrere enkelte tall. I tillegg lå det en feilkilde i den prosessen hvor disse dataene ble overført til et elektronisk lagringsmedium. Å gjøre de statistiske analysene for hånd har neppe blitt praktisert i noen særlig stor grad – datamaskiner har stort sett blitt benyttet til dette siden 1970-tallet. Nettverk. Sensometrics Society: Internasjonal forening for personer med interesse for statistikk og/eller sensorikk. Chairman: Per Bruun Brockhoff, Danmark. Vytautas. Vytautas er et litauisk mannsnavn dannet av litauiske "vyti", «jage bort», eller "vyd", «se», og "tauta", «folk». "Witold" og "Witołd" er polske former av navnet. Utbredelse. "Vytautas" er det nest vanligste mannsnavnet i Litauen, etter "Jonas". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Usbekistans Islamistiske Bevegelse. Usbekistans Islamistiske Bevegelse (på usbekisk: Ўзбекистон Исломий Ҳаракати; "O'zbekiston islomij harakati") også kjent under navnet Islamic Movement of Uzbekistan (noen ganger forkortet til IMU) er en militant islamistisk gruppe som ble grunnlagt i 1998 av den tidligere sovjetiske fallskjermjegeren Juma Namangani sammen med den islamske ideologen Tahir Yuldashev. Da gruppen ble dannet var hovedmålet å styrte president Islam Karimov som var president i Usbekistan og deretter skape en islamsk stat under det muslimske sharia-lovverket. Organisasjonen opererte hovedsakelig fra baser som lå i Tadsjikistan og i de Taliban-kontrollerte områdene i Nord-Afghanistan. IMU lanserte en rekke bombeangrep i det sørlige Kirgisistan i 1999 og 2000. Men i 2001 ble IMU for det meste ødelagt mens de kjempet sammen med Taliban mot de USA-ledede koalisjonsstyrkene i Afghanistan under krigen mot terror. Mens de slåss i Afghanistan ble flere av gruppens høytstående kommandanter drept og resten flyktet til Pakistan der de har slått seg sammen med andre grupperinger som har som mål å styrte den pakistanske regjeringen. Til tross for restene av organisasjonen har vært driftsmessig inaktivt siden 2001 så blir IMU fortsatt sitert som en terrortrussel av flere regjeringer både innenfor og utenfor regionen. Gruppen har blant annet vært delaktig i terrorisme i Usbekistan, Borgerkrigen i Afghanistan (1996–2001) og krigen mot terrorisme som begynte i 2001. Thiệu Trị. a> fra Thiệu Trị. Hans segl sier «orden og adlyd» Thiệu Trị, "Nguyen Mien Tong" (født 16. juni 1807 i Huế, død 4. november 1847 samme sted) var en vietnamesisk keiser av Nguyen-dynastiet. Han regjerte etter faren Minh Mạngs død, fra 14. februar 1841 og fram til sin egen død 4. november 1847. Under hans regjeringstid økte konfliktene med de europeiske landene, særlig Frankrike. Dette skyldtes ofte den dårlige behandlingen de kristne misjonærene i Vietnam ble utsatt for, men også på grunn av Frankrikes forsøk på å utvide som innflytelse i området. I 1845 var det brøt det nesten ut kamper med vietnamesiske fartøyer og den USA-amerikanske fartøyet USS «Constitution» da denne prøvde å hente ut den franske misjonæren Dominique Lefebvre. Da den franske flåten 23. mars 1847 ødela en rekke av de båtene som lå i havnen i Danang, ble Thiệu Trị så provosert han beordret alle kristne i landet skulle henrettes. han døde imidlertid selv før ordren ble iverksatt og ble etterfulgt av sin sønn Nguyen Hong Nhiem i 1847 med keisernavnet Tự Đức. Den yngre sønnen ble valgt til tronfølger av faren foran sin eldre bror da han var hardere mot de kristne misjonærene enn broren. Søvndagen. Den internasjonale søvndagen arrangeres hvert år både for å feire søvnen og for å sette søkelyset på de utfordringer og problemer søvnmangel og sykdommer relatert til dette, kan ha for samfunnet. Søvndagen i 2010 faller på 19. mars. Overgangen fra vintertid til sommertid utfordrer en rekke mennesker med søvnmangel. Søvnkvalitet og hvor mye søvn man får er viktig. Hensikten med arrangementet er sette fokus på søvnproblemene og oppfordre til forskning på dette området. Den internasjonale søvndagen arrangeres av World Association of Sleep Medicine (WASM). Patrick Shaw Iversen. er en amerikansk-norsk fløytist, kjent fra flere plateutgivelser. Han har siden sin debut i 1977 samarbeidet på utgivelser med Oslo-musikerne Sidsel Endresen (spesielt "Undertow", 2001), Arild Andersen, Nils Petter Molvær, Bugge Wesseltoft, Audun Kleive, Søyr. På tidlig 90-tall ledet han besetningen Bugge Wesseltoft piano, Carl Morten Iversen bass, Pål Thowsen trommer og Tore Brunborg faks. Han var i Inga Juuso group med Steinar Raknes bass og Espen Aalberg trommer (2005). Den senere tid (2006) har han figurert i kvartetten "Gamelan Shobreker" med Arve Henriksen, Pål Nyhus (DJ Strangefruit) og Peter Baden trommer. Han har også skrevet teatermusikk, for Boreas Teater og Beaivvás Sámi Teáhter. Spilleren. Spilleren (russisk: Игрок – "Igrok") er en roman skrevet av den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij, publisert i 1866. Under romanens tilblivelsesprosess led forfatteren av fattigdom som et resultat av blant annet spillegalskap og forleggerne, som hadde forhåndsbetalt forfatteren, ønsket at verket skulle bli fullført fortest mulig. Samtidig med dette skrev Dostojevskij også Forbrytelse og straff (også kjent som "Raskolnikov"), men til tross for dette ble Spilleren en stor suksess og et referansepunkt for russisk 1800-talls litteratur. I romanen analyserer Dostojevskij spillere, eller spillegalskapen om man vil, og skildrer også forskjellige holdninger til skikkelsene også i forhold til hvilket land de kommer fra. Eksempler på dette er; den strenge tyske baronen; den overfladiske og forfengelige italienske greven; den rike engelske gentleman og den manipulative franskmann. Hans Cappelen (1945–). Hans Arne Kristian Torolf Cappelen (født 6. juni 1945 i Porsgrunn) er en norsk jurist og heraldiker. Familie og yrke. Han vokste opp i Skien som sønn av sorenskriver Didrik («Dixe») Cappelen og ektefellen Gudrun Cappelen, født Knudsen. Han er oppkalt etter de som reddet faren ut av «nazifengsel» under andre verdenskrig. Hans Cappelen er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Oslo i 1973 og fikk bevilling som advokat i 1975. Etter dommerfullmektigpraksis i Nedre Telemark var han advokatfullmektig i Advokatfirmaet Wiersholm, Bachke & Helliesen i Oslo i perioden 1975–1978. Da opprettet han sin egen advokatpraksis i Oslo, men med deltidsansettelse som advokat i Byggherreforeningen. Etter hvert opprettet han sammen med sin kone, advokat Annie Krefting, Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA. Fra 1. januar 2007 er begge tatt opp som partnere i Hartsang Advokatfirma DA i Oslo. De er bosatt på Smestad i Oslo og har tre barn. Advokatvirksomhet. Hans Cappelen har som advokat spesialisert seg på emnene bygge- og entrepriserett, konsulent- og anbudsrett, eiendomsrettslige områder inkludert salg og annen avhending, leieforhold og sameier, offentlige anskaffelser og leverandørforhold. I tillegg til prosedyre for domstolene, opptrer han også som oppmann i tvister, som voldgiftsdommer og som rettsmegler. Han holder også kurs og seminar er i disse rettsområdene. Dertil har han skrevet en mengde juridiske artikler om emnene i forskjellige fagtidsskrifter. Han har forfattet bøkene "NS 3430 og byggherrene" og "Byggherren og kontraktene", samt redigert og vært medforfatter til bøkene "Oppføring av egen bolig" og "NS 8405 og byggherrene". Endelig har han vært fast juridisk medarbeider med egen spalte i bladene "Byggherren" og "Ditt Hus", og juridisk medarbeider i HolteProsjekts dataprogram Bygglex. Heraldikk, genealogi og lokalhistorie. Helt fra tiårsalderen har Cappelen vært interessert i heraldikk og regnes i dag som en av landets mest kunnskapsrike heraldikere. Han var med å stifte Norsk Heraldisk Forening i 1969 og var dens første sekretær. Han var foreningens formann fra 1977 til 1990 og ble utnevnt til dens annet æresmedlem i 2005. Han har vært styremedlem i det nordiske Heraldisk Selskap i tiden 1983–2009 og han holder foredrag om heraldiske emner og deltar jevnlig i nordiske og internasjonale, heraldiske kongress er. Han er en av tre norske medlemmer av L'Académie Internationale d'Héraldique. Innenfor det heraldiske emneområdet har Cappelen, i tillegg til en rekke artikler i forskjellige norske og utenlandske tidsskrifter, forfattet bøkene "Norske slektsvåpen", Oslo 1969, "Norske kommunevåpen", Oslo 1987 (i samarbeid med avdelingsarkivar Knut Johannessen) og "Fakta om flagget", Oslo 1987 (i samarbeid med journalist Peter Beck). Han har endelig også beskjeftiget seg med genealogi og lokalhistorie, særlig artikler m.m. fra sitt barndomslandskap Grenland. Han har blant annet vært medarbeider i bøkene "Ætt og annet – jubileumsbok ved Grenland Ættehistorielags 30 års jubileum", Porsgrunn 2003, "1932-2007 Glimt – Skien Historielag 75 år", Skien 2007 samt i "Skienspatrioter – med skjemt og alvor", Skien 2001. Tự Đức. Tự Đức, "Nguyen Hong Nhiem" (født 22. september 1829 i Huế, død 19. juli 1883 samme sted), var en vietnamesisk keiser av Nguyen-dynastiet. Han var sønn av Thiệu Trị og regjerte fra farens død i 1847 og fram till sin egen død i 1883. Som barn var han svak og sykelig, og ble rammet av kopper noe som førte til at han ble steril. Han forsøkte å isolere Vietnam fra omverdenen, noe som imidlertid hemmet Vietnams utvikling. Faren hadde sørget for at arvefølgen skulle gå til Tự Đức og gikk forbi hans eldre bror Hong Bao, siden den yngste var som sin far en sterk tilhenger av forfølgelse av de kristne. Dette førte til et opprør fra Hong Baos side, men dette ble hardt slått ned. Hong Bao begikk selvmord i fangenskapet. Tự Đức prøvde å isolere landet fra omverdenen og stoppet alle forsøk på modernisering. Han var en ivrig konfucianist og videreførte farens forfølgelse av de kristne. De kristne ble mistenkt for å medvirke i et opprør. Mange franske misjonærer ble fengslet og dømt til døden, inkludert prest og misjonæren Dominique Lefèbvre, som virkelig hadde konspirert mot keiser Thiệu Trị. Uten å vite at han faktisk var blitt løslatt, blokkerte den franske marinen havnebyen Danang og bombarderte byen. Den rasende keiseren truet med represalier mot misjonærene, men satte foreløpig ikke truslene ut i livet. De franske og spanske anstrengelsene for å beskytte sine landsmenn forårsaket et stort fremmedhat og antikristne grusomheter. Keiser Tu Dúc utstedte dekreter mot kristendommen i 1848 og 1851. Innfødte katolikker ble svimerket og fikk sine eiendommer konfiskert. Mange døde i årene som fulgte, både innfødte legfolk og prester og utenlandske misjonærer. Eldre misjonærer begynte å appellere til Frankrike for beskyttelse, og den apostoliske vikaren Pellerin dro til Frankrike for å be regjeringen om å etablere et permanent nærvær i Vietnam ved å kreve territoriale konsesjoner som britene og franskmennene hadde gjort i Kina. I 1856 bombarderte franske krigsskip igjen Danang. I august 1858 gikk franske tropper i land i byen under ordre fra Napoleon III, som ville kolonisere området. Invasjonsstyrken, 5 000 menn på 14 skip, klarte forsåvidt å innta byen på bare én dag, men hadde ikke tilstrekkelig med flatbunnede fartøyer til å seile opp Parfymeelva lenger nord og innta hovedstaden Huế. De fikk noe bistand fra Spania da Filippinenes generalguvernør Fernando Norzagaray y Escudero sendte noe mer tropevante styrker fra Manila. Men det var ikke tilstrekkelig. Ei heller fikk de forsterkninger fra Frankrike, de ble omdirigert til Kina for å støtte britene i den andre opiumkrig. Det antikeiserlige opprøret franskmennene hadde håpet på blant vietnamesiske katolikker, uteble også. På toppen av alt dette døde svært mange franske soldater av tropesykdommer, og franskmennene trakk seg etterhvert ut av Danang, som de kalte Tourane. Franskmennene rettet deretter fokus mot Mekongdeltaet. I 1859 ble Saigon angrepet, og i årene fram til 1867 tok de stadig større områder i Mekongdeltaet og dannet kolonien Cochinkina. Få år senere gikk de i land i det nordlige Vietnam og inntok Hanoi to ganger, i 1873 og 1882. Etter harde kamper som en del av Den fransk-kinesiske krig ble franskmennene koloniherrer gjennom Saigontraktaten og etablerte Fransk Indokina i 1887. Tự Đức ble rammet av en svulst i ryggen og ble stadig mer svekket. Han døde i 1883 samtidig med at franske styrker rykket mot Huế. Johan Fredrik Holst. Johan Fredrik Holst (født 1745 i Jylland, død 14. januar 1813 i Trondheim) var en norsk teolog og bibliotekar. Han ble student fra Horsens i 1765. I 1771 tok han teologisk attestas og kom samme år til Trondheim som huslærer hos stiftsprost Ole Irgens. Etter oppfordring tok han magistergraden i 1781 og fikk deretter konrektoratet ved Trondheim katedralskole. I 1782 ble han vicebibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Han arbeidet der sammen med bibliotekar Lorents Wittrup og fra 1784 overtok han egentlig bibliotekarvervet. I 1787 ba han om å bli løst fra sitt verv, men fortsatte å arbeide i biblioteket til i 1810. Tutankhamom Ale. Tutankhamom Ale er en type øl som har en alkoholstyrke på 6%, og som lages av emmerhvete. Denne typen hvete var vanlig å bruke for 3-4000 år siden men er nesten ikke i bruk i dag. Sommeren 1999 ble den hittil dyreste flasken med Tutankhamom Ale kjøpt for 5000 pund i London, Storbritannia. Denne ølen ble brygget etter egyptisk oppskrift som var cirka 3250 år gammel. Per Edvind Varsi. Per Edvind Varsi (født 1945 i Sirma) er en norsk, samisk politiker. Han representerer Arbeiderpartiet. Han er sametingsrepresentant for perioden 2005-09. Varsi er også medlem av Møtelederskapet, Nærings- og kulturkomiteen og Kontrollkomiteen. For sametingsperiodene 1993-97, 1997-01 og 2001-05 var han andre vararepresentant for Arbeiderpartiet. Han er gift og har to barn. Kringlebotn skole. Kringlebotn skole er en kommunal barneskole i Helldalsåsen i Fana bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1994, og er dimensjonert for 450 elever. Eksisterende Ulsmåg skole skal rives, og det skal bygges ny med opprinnelig planlagt oppstart 2012 og planlagt ferdigstillelse 31.12. 2014. Elever fra 7. trinn skal fra høsten 2012 ha undervisning i lokaler på Kringlebotn skole. Foreldrerådets arbeidsutvalg har egen hjemmeside: http://www.bergensskolen.no/kringlebotn/FAU. VEPS Forlag. VEPS Forlag A/S er et plateselskap i Oslo for gitarmusikk og klassisk. Opprinnelig var navnet "Vårt Eget PlateSelskap", etablert ved Skjeberg Folkehøyskole av elevene Knut Nærum, Hilde Lundgaard, Håkon Torgersen, Geir Sandøy, Marit Pettersen samt læreren Yngve Blokhus (1980). I 1985 overtok Blokhus bedriften og drev et par år i Fredrikstad. Senere ble Sonet involvert, rettighetene overgitt (1990). Selskapet drives i dag av Ole Bendik Eilertsen. True Blood. True Blood er en amerikansk dramaserie produsert av HBO i samarbeid med Your Face Goes Here Entertainment, produksjonsselskapet til Alan Ball, seriens skaper og produsent. Serien er basert på bokserien The Southern Vampire Mysteries skrevet av Charlaine Harris. True Blood handler om sameksistens mellom mennesker og vampyrer i den fiktive småbyen Bon Temps, St.Bernard Parish i Louisiana. Serien senterer seg om den telepatiske kelneren Sookie Stackhouse (Anna Paquin) som forelsker seg i en vampyr, Bill Compton (Stephen Moyer). Anna Paquin fikk en Golden Globe for sin rolle som Sookie Stackhouse, og serien fikk også to Emmy Awards i 2009. Serien hadde premiere på NRK3 1. oktober 2009. Episoder. Se: Liste over True Blood-episoder The Deviant. The Deviant, tidligere 122 Stab Wounds (1995–2003) og Agony (1993–1995), er et Blackened death metal-band fra Norge. Historie. Bandet ble først startet i Hafrsfjord under navnet «Agony» i 1993. På den tiden var de usignerte å gav kun ut de to demoene "Ressurrect" i 1993 og "Hunting Humans" i 1995. Bandet skiftet så navn i Stavanger til «122 Stab Wounds» hvor de ble signert med Head Not Found og gav ut debutalbumet "The Deity of Perversion" i 1996. Bandet laget igjen et nytt band i 2003 i Stavanger som de gav navnet «The Deviant» og oppløste sitt gamle band. Dette bandet gav ut demoen "Intimate Skinning" i 2004 og det nye debutalbumet "Ravenous Deathworship" i 2005. Bandet beskrives som et brutalt death metal-band med hint av thrash metal og groove metal. Antanas. Antanas er en litauisk form av mannsnavnet "Anton", som er avledet av det romerske slektsnavnet "Antonius". Navnet stammer muligens fra det greske ordet "ánthos", «blomster». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Neumayer III. Neumayer III (tysk: "Neumayer-Station III") er en tysk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Atkabukta på Ekströmisen i den østlige delen av Dronning Maud Land. Stasjonen åpnet 20. februar 2009 og erstattet Neumayer II som ble etablert i 1992 og lå noen kilometer lenger nord. Neumayer III flytter seg nordover med isbremmen med en hastighet på omtrent 200 meter pr år og har en forventet levetid er 25–30 år. Stasjonen opereres av Alfred-Wegener-Institut og er oppkalt etter den tyske geofysikeren Georg von Neumayer. Stasjonen vil være bemannet hele året. Stasjonen er bygget som en plattform (24x68 meter) seks meter over isoverflaten som står på 16 hydrauliske støtteben. Det forventes at stasjonen må heves med 80–100 cm pr år for ikke å synke i akkumulert snø. En garasje og teknisk utstyr befinner seg i en snøhule under overflaten foran stasjonen. Plattformen er satt sammen av containere og omfatter 12 laboratorier på tilsammen 210 m², dobbelt så stort som Neumayer II. 15 soverom gir plass til 40 personer. Jacob von der Lippe Parelius. Jacob von der Lippe Parelius (født 4. mai 1744 på Hopsø på Hitra, død 25. september 1827) i Meldal var en norsk teolog og en meget aktiv mann i Trondheim, bl.a. ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Bakgrunn og yrkesliv. Jacob von der Lippe Parelius var sønn av proprietær og handelsmann Rasmus Parelius og hans 2. hustru Dorthea von der Lippe. Han var student fra Trondheim katedralskole i 1762 og ble teologisk kandidat i 1764. I 1766 ble han amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus og etter dennes død i 1773 hos biskop Marcus Fredrik Bang. I november 1766 ble han innvalgt i Vitenskapsselskapet og 3. desember samme år ble han, i forbindelse med reorganiseringen av selskapet, valgt til inspektør for naturaliesamlingen og tegner. Referanse. "Det kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 1993, nr. 1: Til opplysning, Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768 – 1993." Lønnsomhet. Lønnsomhet er et økonomisk faguttrykk. Det brukes innen økonomiteorien for å angi avkastningen av den innsatsen som legges i en virksomhet i form av penger (kapital), arbeid og kunnskap. Regnskapsfaget omfatter fagområdet «verdsettelse av innsats» og gir grunnlag for beregning av lønnsomhet. Lønnsomhetsberegning. I økonomisk terminologi brukes «» sammen med «inntekt» og «kostnad». Lønnsomhet angir et forhold mellom innsats og resultat i form av forrentning (avkastning). Økonomisk analyse kan være inngående studier av inntekts- og kostnadstyper, men også mer enkle regneteknikker avhengig av bedriftens økonomiske kompleksitet. Kortsiktige finansmål. Total rentabilitet og residualregnskap er to viktige finansielle måltall som sier noe om virksomhetens lønnsomhet foruten årsresultatet. Inntekt. Inntekt er den målbare effekten av en innsats. Denne kan være målbar ved hjelp av regnskapsinntekter direkte (kortsiktig tidshorisont) eller være knyttet til opparbeidelse av forretningsposisjon (langsiktig tidshorisont). Den skattbare inntekten er basert på regnskapstall og er primært målet på en kortsiktig gevinst fordi den langsiktige verdien forutsettes å gi skattbar inntekt i fremtiden. Denne kan også aktiveres som formue (goodwill) i regnskapet hvis det er mulig å angi verdien. Runaway (film). "Runaway" er en amerikansk actionkrim-, sciencefiction- og fremtidsfilm fra 1984 skrevet og regissert av Michael Crichton. Hovedrollene spilles av Tom Selleck, Gene Simmons og Cynthia Rhodes. Filmen fikk lunken mottakelse fra filmanmelderne og gjorde det også kommersielt dårlig på kino. Handling. Filmens handling er satt inn i en nær fremtid hvor robotene, maskinene som skal tjene menneskeheten, vender seg mot dem. Politiet har opprettet en spesialavdeling for å ta seg av «Runaways» – roboter på villspor, men de må også sloss mot skurkene som feilprogrammerer. Ramsay (Tom Selleck) og hans assistent Thompson (Cynthia Rhodes), blir tilkalt når to elektronikk-ingeniører blir drept på en voldsom måte. De oppdager en forbindelse mellom drapene og et nytt, skremmende våpen som et ondskapsfull geni står bak. Om filmen. Filmen fikk lunken mottakelse av kritikerne og har bare oppnådd 47% på Rotten Tomatoes (november 2008). Den ble også en kommersiell skuffelse og innbrakte kun $6,7 millioner på amerikanske kinoer. Priser og nominasjoner. Kirstie Alley ble i 1985 nominert til en Saturn Award i kategorien beste kvinnelige birolle for sin innsats i filmen. I Norge. Filmen ble satt opp på kino i 1985/86 under tittelen "Døden går amok", men ble utgitt på video under originaltittelen. DVD. Utgitt på region 1 i 2000 og region 2 i 2005. Nordnes skole. Nordnes skole er en kommunal barneskole som ligger ved Nordnesparken på Nordnes i Bergen sentrum. Skolen ble åpnet 17. august 1903 med 1800 elever fordelt over 54 klasser. Idag er skolen innrettet for 300 ordinære elever fra 1. til 7. klassetrinn og en spesialavdeling for funksjonshemmede elever, samt Fredriksberg barnehage som holder til i den gamle vaktmesterboligen. Den makedonske navnekonflikten. Områdene som involverer navnekonflikten, Republikken Makedonia markert med rødt mens den delen av Hellas knyttet til navnet Makedonia er markert med hvit linje Den makedonske navnekonflikten mellom Hellas og Republikken Makedonia kommer fra uenighet mellom de to statene over bruken av navnet Makedonia. Hellas motsetter seg at Republikken Makedonia benytter «Makedonia» i landets navn uten en geografisk presisering, da Hellas har en provins med navnet Makedonia. Hellas motsetter seg også betegnelsen makedoner uten geografisk presisering for nabolandets største etniske gruppe og språk. Uenigheten har eskalert til de høyeste internasjonale nivåer for internasjonal megling med flere forsøk på å få en løsning, blant annet fra de forente nasjoner. Den midlertidige betegnelsen «the former Yugoslav Republic of Macedonia» – FYROM (norsk Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia) benyttes av stater som ikke anerkjenner navnet Republikken Makedonia. Grunnet konflikten om navnet blir Republikken Makedonias søknad om medlemskap i forsvarsorganisasjonen NATO blokkert av Hellas. Diplomaten Zoran Jolevski ble i november 2008 utnevnt av republikken Makedonia til sjefsforhandler i den makedonske navnekonflikten. Jelsa skule. Jelsa skule ligger på Jelsa i Suldal kommune. Det foreligger planer om å legge ned ungdomskolebiten av skolen. Skolen har mellom 30 og 50 elever. Codan. Codan konsernet er Skandinavias tredje største forsikringsselskap. Selskapet heter Codan i Danmark og Trygg-Hansa i Sverige. Codan-konsernet har 3 200 ansatte i Norden og tilbyr skadeforsikring til både privatkunder og næringslivet. Selskapet er resultat av en rekke fusjoner gjennom mange år og har røtter tilbake til England i 1781. I Norge har Codan vært representert under diverse merkenavn, de ti siste årene som Trygg-Hansa Forsikring. Selskapet i Norge ble etablert så tidlig som i 1937, da under navnet Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig og ble i 1996 kjøpt opp av Trygg-Hansa Försäkrings AB. I 1999 kjøpte det danske Codan-konsernet alle aksjer i Trygg-Hansa Försäkrings AB, og det norske selskapet ble omgjort til filial. 1. januar 2008 skiftet selskapet i Norge navn fra Trygg-Hansa til Codan Forsikring. Navnet Codan er betegnelsen på havet rundt Danmark: Sinus Codanus, som er det latinske navnet for Skagerrak. Codan konsernet er 100 % eid av britiske RSA Group. Det er dermed en del av et av verdens største forsikringsselskap med ca. 20 millioner kunder og 24 000 medarbeidere rundt i verden. Robert Elswit. Robert Elswit (født 22. april 1950) er en Oscar-belønt amerikansk kinematograf. Han er kanskje best kjent for sitt bidrag som sjeffotograf på "There Will Be Blood" som belønnet ham med en Oscar for beste kinematografi. John Toll. John Toll (født i Cleveland, Ohio) er en Oscar-belønt amerikansk kinematograf. I 1978 medvirket han på sitt første filmprosjekt, "Norma Rae", som kameraoperatør. Han vant to Oscar for beste kinematografi på rad i 1994 og 1995 for filmene "Legends of the Fall" og "Braveheart". Han ble også nominert til Oscar for sitt arbeid med "Den tynne røde linjen" i 1998. Dục Đức. Dục Đức, "Nguyen Phuoc Ung Chan" (født 23. februar 1852 i Huế, død 30. juli 1884 samme sted) var keiser tilhørende Nguyen-dynastiet i Vietnam i bare tre dager 20. til 23. juli 1884. Han var nevø til og ble adoptert av den forrige keiseren Tự Đức, som ikke kunne få barn etter at han hadde hatt kopper. Dục Đức ble da franske styrker var i ferd med å erobre hele Vietnam, etter at Cochinkina tidligere var erobret i 1867. Han ble ikke ansett til å være sterk nok til å stå imot presset fra Frankrike og ble betraktet mer som en levemann. Han ble derfor avsatt av ledende mandariner og stengt inne i en bygning til han sultet ihjel. Sønnen Thành Thái ble imidlertid keiser fem år senere. Twister. "Twister" er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1996 med Helen Hunt og Bill Paxton i hovedrollene. Filmen er regissert av Jan de Bont, mens manus er ved Michael Crichton og Anne-Marie Martin. Handlingen kretser rundt to grupper med tornadojegere – og da den største tornadoen på mer enn 50 år når Oklahoma, oppstår det rivalisering mellom dem. "Twister" fikk moderat mottakelse av filmkritikerne, men ble en kommersiell kjempesuksess på amerikanske kinoer og endte til slutt opp som den nest mest innbringende filmen i USA for filmåret 1996 (bare slått av "Independence Day"). Filmen fikk mye skryt for spesialeffektene, noe som blant annet avspeilet seg i en BAFTA-pris og en Oscar-nominasjon. "Twister" er ellers kjent for å være den aller første Hollywood-filmen som ble lansert på det nye videoformatet DVD, og den siste amerikanske filmen som ble lansert på HD DVD (sammen med "P.S. I Love You" i 2008). Handling. Da den største tornadoen på mer enn 50 år når Oklahoma, oppstår det rivalisering mellom to grupper vitenskapsmenn om å fravriste tornadoen dens hemmeligheter og vinne seg en plass i historien. For å løse tornadoens mysterium må de stille seg i dens vei. Gruppa med offentlig støtte har bare gamle, utrangerte kjøretøyer, og er klare outsidere mot gruppa med private sponsorer og millionbudsjetter. Lederen for den offentlige finansierte gruppa er Jo Harding (Helen Hunt). Som småjente var hun vitne til at sin far ble tatt av stormen og har siden vært besatt av å finne ut hva som skjer «inni» en slik. Idet hun og resten av teamet skal ut i felten, dukker hennes fraseparerte mann Bill (Bill Paxton) opp med forlovede for å få Jo til å undertegne skilsmissepapirene. Samtidig kommer det varsler om at en kjempetornado er i emning, noe som gjør at skilsmisseplanene utsettes. Sentralt i gruppens plan for å kartlegge tornadoens natur er «Dorothy», en teknisk innretning utstyrt med små kuleformede peileapparater som skal tas av vinden for å avlese og omsette virvelstormens atferd i data. Filmen følger gruppa til Jo og de dramatiske hendelser de gjennomgår – med en tornado som knuser alt på sin vei. Filmanmelderne og seerne. Filmen ble en kjempesuksess på kino i USA og spilte inn over $241 millioner, noe som gjorde den til den nest mest innbringende filmen i 1996, bare slått av "Independence Day". Den innbrakte over $494 millioner på verdensbasis. Filmen fikk blandet mottakelse fra kritikerne. Mange gav den ros for spesialeffektene, men mente samtidig at den hadde lite å by på utover det. Roger Ebert skrev i 1996 at filmen har energi, men at den bruker forholdsvis liten tid på dramaet og dialogen mellom aktørene. Han gir filmen skryt for effektene. Den har fått 55% på Rotten Tomatoes (november 2008). Priser og nominasjoner. "Twister" ble i 1997 tildelt en BAFTA-pris for beste spesialeffekter og samme år nominert til to Oscar-priser for henholdsvis visuelle effekter og lyd. Den ble samme år nominert til fire Saturn Award, blant annet i kategorien beste spesialeffekter. Filmen ble ellers tildelt en MTV Movie Award for beste action-sekvens, en Blockbuster Entertainment Award (Helen Hunt), og en BMI Film Music Award (Mark Mancina). Den vant også en Golden Screen i Tyskland. Den ble også tildelt en Razzie Award i kategorien «verste film som innbrakte over $100 millioner». Jami Gertz ble i tillegg nominert til verste birolle. I Norge. Filmen trakk et relativt stort publikum i Norge, men ble ikke blant de 10 mest besøkte filmene i 1996. Anmelderne var imponert over spesialeffektene, men ellers lunkene. "Dagbladet" gav den så mye som terningkast fem, men påpekte samtidig at det var mest grunnet effektene. De skrev i den forbindelse at: «Våre fem terningprikker er altså tilegnet de ukjente damer og herrer i firmaet Industrial Light & Magic, m.fl.». "VGs" anmelder gav den terningkast to og beskrev den som «forrykende banal». Anmelderen skrev videre at «Det beste med filmen er en del riktig gode meteorologiske filmsnutter. Historien eier ikke en eneste liten overraskende kastevind. Den fyker frem og drysser ut akkurat passe doser av kjærlighet og spenning for å holde oss våkne». Trilogy. "Trilogy" er det tredje soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Albumet ble utgitt i 1986. Trygg-Hansa. Forsikringskonsernet Trygg-Hansas tidligere hovedkontor på Kungsholmen, oppført i 1976. Trygg-Hansa var et svensk forsikringskonsern som eksisterte mellom 1971 og 1997, da det ble oppkjøpt av SEB. I virksomheten, som hadde aner tilbake til 1828, inngikk både skade- og livforsikring, og under de siste årene også bankvirksomhet. Varemerket brukes idag, på lisens fra SEB, av det danske forsikringsselskap Codan for å drive skadeforsikringsvirksomhet i Sverige. Fram til 2008 brukte Codan på samme måte også varemerket "Trygg-Hansa" i Norge, men nå anvender man sitt eget varemerke her. Historie. Forsikringskonsernet Trygg-Hansa ble dannet i 1971 gjennom en fusjon mellom forsikringsselskapene "Trygg" og "Städernas Allmänna Brandstodsbolag", og et par år senere, i 1976, sto det nye hovedkontoret, tegnet av Anders Tengbom, klart på Kungsholmen i Stockholm. På begynnelsen av 1990-tallet deltok Trygg-Hansa i flere store forretninger, både i Sverige og internasjonalt, som i forbindelse med den svenske finanskrisen skulle vise seg å få mer eller mindre katastrofale følger. Mellom 1991 og 1994 gikk de sammen med forsikringsselskapet SPP, via holdingselskapet Trygg-Hansa SPP Holding ervervet de den svenske Gota Bank, og gjorde en større investering i det amerikanske forsikringsselskapet Home Insurance. Selskapet overlevde dog og lyktes å trekke seg ut av samarbeidet med SPP, og så smått kunne man etter store tap også avvikle eierskapet i Home Insurance. Gota Bank gikk helt tapt og ble overtatt av staten under finanskrisen. Krisen førte imidlertid fram til en endring i lovgivningen hvor kravene på atskilt eierskap mellom forsikringsselskap og banker ble oppmyket. Som følge av dette ble det etablert et antall "nisjebanker", blant annet Trygg-Banken i 1995. Den andre siden av den endrede lovgivningen var at de nye reglene også åpnet opp for strukturelle forretninger mellom banker og forsikringsselskap. Dette muliggjorde "S-E-Bankens" kjøp av Trygg-Hansa i 1997, og det nye konsernet byttet etter sammenslåingen varemerke til "SEB". Livsforsikringsvirksomheten "Trygg-Hansa Liv" ble "SEB Trygg Liv" og Trygg-Banken ble slått sammen med SEBs egne nisjebank Sesam. Hva som skulle skje med skadeforsikringsvirksomheten "Trygg-Hansa Sak" ble klart i 1999, da det ble kjøpt av det danske forsikringsselskapet Codan, samtidig som SEB kjøpte den danske bankvirksomheten i "Codan Bank". Codan fikk gjennom kjøpet en lisens til benytte varemerket "Trygg-Hansa" for sin skadeforsikringsvirksomhet, men eierskapet til varemerket ble værende hos SEB. Trygg-Hansas livbøyer. I samarbeid med Svenska Livräddningssällskapet startet "Svenska Lif-Balder", en av forgjengerne til Trygg-Hansa, en sponsingsvirksomhet hvor man ga livbøyer til kommuner, båtklubber og andre organisasjoner for plassering ved badeplasser og i kystområdene. Gjennom denne virksomheten ble Trygg-Hansa sterkt forbundet med livbøyer, og en stilisert livbøye er endog en del av Trygg-Hansas varemerke. Martin Fourcade. Martin Fourcade (født 14. september 1988 i Perpignan) er en fransk skiskytter. Han har fire VM-gull og én sammenlagtseier i verdenscupen. Han er yngre bror av skiskytteren Simon Fourcade. Karriere. Martin Fourcade debuterte i verdenscupen 08 i Holmenkollen. Under VM 2009 gikk han for det franske laget som kom på fjerdeplass. Han tok sølv på fellesstart under OL 2010. Han vant jaktstarten under VM i skiskyting 2011 i Khanty-Mansijsk og sprinten, jaktstarten og fellestarten under VM i skiskyting 2012 i Ruhpolding. I 2011 tok han også sølv på 10 km sprint og var med på Frankrikes lag som tok bronse på mixed stafett. I 2012 gikk han på det franske laget som tok stafettsølv. Han vant verdenscupen sammenlagt 2012. Hiệp Hoà. Hiệp Hoà, "Nguyen Phuoc Thang" (født 1. november 1847 i Huế, død 30. november 1883 samme sted) var keiser fra Nguyen-dynastiet i Vietnam i bare fire måneder, i perioden 30. juli til 29. november 1883. Han var broren til den forrige keiseren Tự Đức og da han tiltrådte var landet i krig med Frankrike uten muligheter til å kunne vinne. Det første han måtte gjøre var å skrive ubnder på en fredsavtale som gjorde det nordlige og sentrale Vietnam til et fransk protektorat, etter at Frankrike tidligere hadde erobret Cochinkina i 1867. Han kom i konflikt med de ledende mandarinerne og ble tvunget til å gå av og ta gift. Bedriftsmarked. Bedriftsmarked er i vid betydning alle markeder som omfatter levering av produkter eller tjenester til bedrifter, enten kjøpet er råvarer, driftsutstyr, handelsvarer, tjenester eller andre ting. Mer avgrenset kan det defineres som levering av driftsutstyr eller tjenester til bedrifter. Leverandørene er da vare- eller tjenesteleverandører som tilfører alle typer anleggs- og driftsressurser til bedrifter. Vareeleveringen skjer vanligvis ved å bruke en transport fra selgerbedriften til kjøperen. Konstellasjoner. Bedriftsmarkedene omfatter mange typer problemstillinger knyttet til økonomiske driftsforhold. Noen av disse er typiske for spesielle bransjer. Produksjonsbedrifter orienterer vanligvis (ofte) sin selgende aktivitet rundt messearrangementer, mens rederier som et annet eksempel bruker skipsagenter eller andre metoder for å skaffe tilstrekkelig mange fraktoppdrag. Innen handel deles aktiviteten mest typisk i engroshandel og detaljhandel som generelle forretningsområder. Livsfarlig fangst. Livsfarlig fangst (engelsk: Deadliest Catch) er en dokumentarserie som sendes på Discovery Channel og som handler om krabbefiske i Beringhavet (kongekrabbe og snøkrabbe). Startstedet for fiskebåtene er Dutch Harbour i Alaska. I serien følger man et knippe fiskebåter som fisker på Beringhavet. Serien ble døpt "Deadliest Catch" fordi yrket utgjør en stor sikkerhetsrisiko hvor konsekvensene kan være død eller skade på de ulike besetningene. Kaptein på krabbeskipet "Northwestern", Sig Hansen, var gjest hos Skavlan på NRK1 den 12. mars 2010, hvor han blant annet sa at krabbefiskingen i Barentshavet er verdens farligste jobb, nettopp på grunn av den store risikoen. Krabbebåter. Serien spilles inn på flere krabbebåter, noen følges i flere sesonger. Mens den første sesongen ble filmet sank F/V "Big Valley" 15. januar 2005, en gang etter 07:34 Alaska Standard Time da kystvakten mottok EPIRBsignal fra henne. Fem av bessetningen på seks døde, tre av dem ble aldri funnet. Cache Seel var den eneste overlevende. Discovery Channels team på "Maverick" og "Cornelia Marie" var de første som filmet området der vrakrestene befant seg, og bekreftet at båten hadde kantret og sunket. Letingen etter krabbebåten vises i episoden "Dead of Winter". Phil Harris ble tvunget til å forlate "C. opilio"-sesongen i seriens fjerde sesong på grunn av noe som viste seg å være lungeemboli. Murray Gamrath overtok som kaptein. Phil Harris fikk et kraftig slag 29. januar 2010 under filmingen av snøkrabbesesongen for sesong 6 og døde 9. februar 2010 etter komplikasjoner. Derek Ray overtok som kaptein for resten av sesongen. Må ikke blandes med manageren for baseballaget St. Louis Cardinals. Nyhammer som er F/V "Rollo" sin kaptein, var eldstemann på dekk på "North American" i kongekrabbedelen av sesong 4. F/V "Time Bandit" vises i bakgrunnen av episoden som viser hvordan ting gikk for seg bak kameraene. Den var der båten det ble filmet mest fra i sesong 1 selv om hun aldri ble offisielt identifisert under sesongen. F/V "Trailblazer" var med i episodene "Man Overboard!" og "Cheating Death" i sesong 3. Hun spilte også en hovedrolle i seriens femte sesong. Det var et filmteam ombord på F/V "Vixen", men materiale derfra ble ikke brukt i den amerikanske versjonen av serien selv om noe ble brukt i den internasjonale versjonen. Tambur. Tambur var dansk-norsk betegnelsen på en militær signaltrommeslager fra 1600-tallet og framover. Tamburer kunne også være bryllupsmusikanter. Historikk. Tamburer skulle finnes i alle kompanier etter 1628. Tamburen var offentlig embetsmann, oppført med yrke i folketellingene. De militære signalene ble spilt på tamburtromme. Tamburer ble særlig brukt under trettiårskrigen på 1600-tallet, men er kjent minst hundre år tidligere i renessansen. Tamburene omsatte offiserenes muntlige ordre til lydsignaler som soldatene kunne oppfatte på lang avstand. En tambur kunne i gamle dager tegne en kontrakt på ti, tjue eller trtti år. Kongen kunne lei ut regimentene for å tjene penger. Tamburen måtte følge regimentet i Europa, eventuelt sammen med familien. På 1700- og 1800-tallet var det vanlig med en tambur og en eller to felespillere i bryllup. Tamburen spilte da bryllups- og andre trommeslåtter som ofte var variasjoner over militære signaler. Tamburer som ikke hadde tilknytning til militære ble gjerne kalt bryllupstamburer. Bestevenner. "Bestevenner" er en norsk film som hadde premiere 30. oktober 2009. Den er regissert av Christian Lo, og er hans langfilmdebut. Morten Hovland har skrevet manus. Filmingen begynte 16. februar 2009. Dette er historien om et uvanlig vennskap på tvers av kultur og livssituasjon, og om to jenter på 9 år som tar saken i egne hender for å redde sin beste venn. Det er fortellingen om mot, moro og mye oppfinnsomhet, om en togtur som skal forandre livet deres for alltid og om tre jenter som aller helst vil leke i snøen, men blir tvunget ut på en eventyrlig reise hvor utfallet er uvisst. TRE VENNER: Har du noen gang hatt en venn du kunne dele alt med? Som er den morsomste og snilleste du vet om? De tre vennene Mette, Naisha og Julie er ekte bestevenner. Men plutselig en dag er Naisha forsvunnet. Mette og Julie tar saken i egne hender og sniker seg av gårde med nattoget til storbyen, uten noe annet spor enn en adresse skrevet med usynlig blekk – en hemmelig beskjed fra Naisha. Slik begynner jakten på Naisha som skal lede de to jentene inn på et eventyr de ikke hadde trodd var mulig. Dette er den første filmen som er skrevet, utviklet, regissert, produsert og ferdigstilt av lokale selskaper i Hedmark og Oppland. Bestevenner fikk Norske Kinosjefers Forbunds pris Sølvklumpen for årets beste barnefilm i 2009 og ble også tatt ut til å delta i Generation Kplus programmet under Filmfestivalen i Berlin. SF international er filmens internasjonale distributør, og filmen vil bli lansert i utlandet som "RAFIKI" Formue. Formue er en betegnelse for den økonomiske verdien av de eiendeler og rettigheter en fysisk eller juridisk person disponerer med fradrag av de tilhørende, økonomiske forpliktelsene (gjeld). Skattbar formue. Skattbar formue er differansen mellom brutto formue og gjeld og samsvarer nærmest med netto formue. Beregning av skattbar formue baseres på ligningsreglene og er ikke nødvendigvis samsvarende med virkelig formue. Virkelig formue. Virkelig formue kan baseres på forskjellige typer verdifastsettelse. Kostverdi er den verdien som gir en formue basert på hva anskaffelsen kostet eller den ville kostet på et bestemt tidspunkt. Salgsverdi er den verdien som det er mulig å realisere ved salg av verdien. Verdigjenstander. Alle formuestyper som er antydet er i prinsippet verdigjenstander, men verdien kan være knyttet forskjellige typer gjenstand. Forbruksgjenstand, bruksgjenstand og samleobjekt er ord som antyder forskjeller i verdier over tid. Bedrifter skriver ned verdien av gjenstander som anskaffes overensstemmende med ligningsreglene på grunn av at de har begrenset funksjonstid, mens verdigjenstander som ikke kan verdifastsettes presist kan ha en sannsynlig salgsverdi. Formuesinntekt. Formuesinntekt er den inntekten en formue gir. Inntekten kan fremkomme ved forrentning, plassering av en verdi i virksomhet som gir avkastning eller ved salg. Forrentnings- og avkastningsinntekt gir verdiøkning eller utbytte mens salg gir utbetaling for hele verdien, både inntekt og anslått verdi. Anslått verdi kan være anskaffelsesverdi eller en annen verdifastsettelse. Ligningsreglene har bestemmelser om hvordan forskjellige typer formuesinntekt skal beskattes. Jakten på hukommelsen. "Jakten på hukommelsen" er en norsk dokumentarfilm fra 2009, regissert av Thomas Lien. Den hadde norsk kinopremiere 20. februar 2009 Filmen handler om Øyvind Aamot, som fikk hukommelsestap, og følger hans «jakt på hukommelsen». Stefano Benni. Stefano Benni (født 12. august 1947 i Bologna) er en italiensk satiriker, poet og journalist. Bøkene hans har blitt oversatt til over 20 språk og har høstet betraktelig kommersiell suksess. Han har solgt 2,5 millioner eksemplarer av bøkene sine i Italia. Han har bidratt med tekster til blant annet Panorama (italiensk ukeavis), Linus (magasin), La Repubblica og Il Manifesto. I 1989 regisserte han filmen Musica per vecchi animali. Gunnar Vikene. Gunnar Vikene (født 23. mars 1966) er en norsk regissør og manusforfatter Tommy Jakobsen. Tommy Jakobsen (født 10. desember 1970 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller til daglig i Lørenskog Ishockey Klubb i GET ligaen. Han har tidligere spilt for blant annet Graz 99ers (Østerrike), SC Bern (National Liga A, Sveits), Augsburger Panther, DEG Metro Stars (Deutsche Eishockey Liga, Tyskland), Spektrum Flyers, Lillehammer og Furuset IF i Norge. I tillegg har han også spilt for Djurgården i Sverige. De første årene som A-lags spiller. I 1985, bare 15 år gammel fikk Tommy sin debut i eliteserien for moderklubben Furuset IF. Her var han i 5 sesonger og spilte i 3 NM finaler, alle mot VIF (1988,1989,1991). I 89/90-sesongen tok han med Furuset seriemesterskap så vel som NM-gull. Deretter ble det 2 sesonger i Lillehammer IK der han i 1994 som kaptein nok en gang var med på å ta sølv i serien og deretter NM gull. Etter OL på Lillehammer i 1994 fulgte en sesong i Spektrum Flyers og en sesong i svenske elitserien hos Djurgården. Tyskland. Fra 1996/97 til 2005/06 spilte han i DEL (Deutsche Eishockey Liga), først i Augsburger Panther og deretter i DEG Metro Stars. I løpet av 10 sesonger i DEL spilte han 481 matcher, scoret 41 mål og hadde 123 assists (164 poeng). I 2002/2003 deltok han i DEL all-star game. I 2005/2006 sesongen tok han med DEG Metro Stars sølvmedalje etter tre strake tap mot Eisbären Berlin i Play-Off finalen. Samme sesong vant han med DEG også den tyske cupfinalen i ishockey. Østerrike, Sveits og retur til Norge. Etter 06/07 sesongen spilte Tommy Jakobsen for Graz 99ers i den østerrikske ligaen. Allerede før sesongstart ble han av trener Mike Bullard utnevnt til kaptein på laget, noe han forble så lenge han spilte i Graz 99ers. Etter at Graz ikke kvalifiserte seg til play-off i 97/08 sesongen, signerte han 31.01.2008 for SC Bern. I mars samme år signerte han igjen for Graz. I 2009 returnerte Tommy til Norge, og signerte en 2-års kontrakt for Lørenskog Ishockey Klubb. Landslaget. Tommy Jakobsen debuterte på A-landslaget i 1989. Totalt har han spilt 304 landskamper og var i mange år kaptein på det norske landslaget. Med sine 136 kamper er Tommy Jakobsen den norske ishockey-spilleren med flest offisielle landskamper (OL og VM kamper). Han har deltatt i 18 verdensmesterskap (verdensrekord!), 13 A VM, 5 B VM og 3 vinter OL for Norge; OL 1992 i Albertville, OL 1994 på Lillehammer, og i OL 2010 i Vancouver der han som første ishockeyspiller var norsk flaggbærer. Under VM i Tyskland i 2010 ble Tommy Jakobsen tildelt matchstraff i kampen mot Canada i mellomrunden etter at han hadde taklet en av dommerne. Han hevdet selv at det var et uhell. IIFH besluttet deretter å utestenge ham fra videre spill i turneringen. Daltons lov. Daltons lov er en empirisk lov innen naturvitenskapen som sier at det totale trykket i en gassblanding er lik summen av partialtrykket fra de gassene som er i blandingen. Loven ble fremsatt i 1801 av den engelske vitenskapsmannen John Dalton. hvor formula_3 representerer partialtrykket til hver komponent i blandingen. Denne sammenhengen forutsetter at det ikke er noen interaksjoner mellom molekylene i gassblandingen. Conrad Mohr. Conrad Mohr (født 4. januar 1849 i Bergen, død 3. oktober 1926 i Bad Kissingen i Bayern i Tyskland) var en norsk forretningsmann og legatstifter. Familie. Conrad Mohr var sønn av kjøpmann Wilhelm Mohr (1820–80) og Antoinette Ulrikke Mowinckel (1823–94) og bror av embetsmannen August Christian Mohr (1847–1918). Han giftet seg for 1. gang 10. juli 1873 med Julie Cecilie Løberg (1854–1875) og for 2. gang 18. april 1879 med Agnete Katharine Kroepelien (1861–1905). Med sist nevnte fikk han sønnene godseier Wilhelm Mohr (1886–1978) og geograf Anton Mohr (1890–1968). Forretningsvirksomhet. Etter å ha fått en grundig handelsutdannelse trådte han i 1877 inn i det bergenske firmaet Aug. C. Mohr & Søn. Etter farens død i 1880 ble han sjef for firmaet sammen med onkelen Anthon Mohr. Etter onkelens død i 1890 ble han eneinnehaver, men opptok Christian Magnus Kjær som kompanjong i 1897. I 1902 trådte han ut av firmaet. I Mohrs tid ble firmaet opparbeidet til å være Norges største kornimportør, særlig ved å utnytte kornmarkedene ved Svartehavet. Conrad Mohrs legat. 24. september 1917 stiftet Mohr «Conrad Mohrs legat» med en egenkapital på én million kroner. Rentene av legatet skulle anvendes til reisestipender for forfattere, skuespillere, malere, billedhuggere og journalister, samt for personer som ville studere sosialismen. Forslag til utdeling skulle komme fra bestyrelsen i Norsk forfatterforening, Norsk skuespillerforbund, Bildende kunstnere, Norges presseforbund og Norges sosialdemokratiske arbeiderparti. Legatet ble senere slått sammen med A.C. Houens legat og heter i dag "Anton Christian Houens og Conrad Mohrs legat for kunstnere". Utmerkelser. Conrad Mohr ble i 1887 utnevnt til tysk konsul og hadde ofte befatning med den tyske keiser Wilhelm II under dennes reiser i Norge. I 1918 ble han tysk generalkonsul. Et portretthode av ham, utført av Sofus Madsen, står ved Lille Lungegårdsvann i Bergen. Conrad Mohrs vei på Minde i Bergen er oppkalt etter ham. Stara Zagora. Stara Zagoras plassering i Bulgaria Stara Zagora (bulgarsk: Стара Загора) er Bulgarias sjette største by, med om lag 160 000 innbyggere. Den bulgarske ølen Zagorka stammer fra denne byen. Oscar Pedersen. Oscar Eugen Nicolai Pedersen (født 6. november 1857 i Fredrikshald, død 5. mars 1913 i Holmenkollen i Aker) var en norsk ingeniør og industrileder. Han begynte som ingeniør ved Hafslunds sulfittfabrikk. Etter Pedersens råd kjøpte firmaet The Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd. i 1890 Borregaard med Sarpsfossen ved Sarpsborg for å starte cellulosefabrikasjon i stor stil. Han ble selv direktør for denne bedriften, og hadde bolig på Borregaard hovedgård. Etter sin død ble han etterfulgt av broren Nils Pedersen. Anfinn Kallsbergs første regjering. Anfinn Kallsbergs første regjering var Færøyenes regjering fra 15. mai 1998 til 6. juni 2002. Den bestod av Anfinn Kallsberg (FF) som statsminister, med ministre fra Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin (TF) og Sjálvstýrisflokkurin (SF). Visestatsminister og selvstyre- og justisminister Høgni Hoydal var dessuten Færøyenes utsending (samarbeidsminister) til Nordisk Råd. Christian Langaard. Knud Christian Langaard (født 5. august 1849 i Christiania, død 31. august 1922 i samme by) var en norsk forretningsmann og mesén. Christian Langaard var sønn av Mads Langaard (1815–91), grunnleggeren av Frydenlunds Bryggeri. Forretningsmann. Etter å ha utdannet seg som handelsmann i Norge og i utlandet, gikk han i 1873 inn i farens forretning. Etter farens død ble han medeier i firmaet og overtok ledelsen av Frydenlunds bryggeri og Follum tresliperi. Ved siden av dette ble han etter hvert medeier og til dels leder i en rekke andre større industriforetak, som for eksempel Norges største margarinfabrikk, Aug. Pellerin, fils & Co. Kunstvenn. Ved siden av forretningsvirksomheten var Langaard i mange år formann i Kristiania kunstforening, formann i direksjonen for Kunstindustrimuseet og medlem av bestyrelsen for Nationaltheatret mens dette ble bygget. Han var en av stifterne av foreningen «Nationalgaleriets Venner» og av «Foreningen for fransk kunst». På sin egen 60-årsdag forærte han en stor samling gamle figurtepper til Kunstindustrimuseet. I sitt testamente ga han museet sine samlinger av sølvarbeider, møbler, porselen og andre saker, mens Nasjonalgalleriet fikk hans samling av flamske og hollandske mestere. Angerfist. Danny Masseling (født 20. juni 1981 i Almere, Nederland), best kjent som Angerfist, er DJ og produsent av hardcore musikk. Karriere. Masselings karrière begynte i 2001, da han sendte en demo tape til DJ Buzz Fuzz, leder av BZRK Records. Buzz likte båndet og signert Masseling, som fikk gitt ut sine første EP s under navnet 'Menace II Society' og 'Angerfist'. Han oppnådde raskt respekt innenfor nu style gabber / hardcore miljøet for sitt kompromissløse, voldelige og aggressive lydbilde, preget av bass trommer som er ekstreme selv innenfor gabber musikk. Han har også gitt ut plater under artistaliasene 'Kid Morbid', 'Bloodcage', 'Floorcrushers' (Hardstyle) og 'Denekamps Gespuis' (som var engangsalias for et gimmick-spor) Angerfist-imaget berører ofte emner som seriemorder og psychopathisme: Medlemmer av live-mannskapet opptrer i Jason Voorhees-hockey masker på scenen (en gimmick som også brukes av den italienske hardcoregruppen Art of Fighters, selv om de hevder de begynte å bruke den først), sportitler består av fraser som"Maniac Killa" (gal morder),"Murder Incorporated" ("Drap AS") eller"Criminally Insane" (kriminelt gal), og deres offisielle inneholdt en "Sicko Corner", som inneholder gyselig fan-bidratt poesi, som siden hevdes å være" "en form for kunst & ferdighet ". 25. mars 2006 ble Angerfist's første album Pissin' Razorbladez utgitt. Dette inneholdt alle hans tidligere største hits. I mars 2008 ble Angerfists nyeste album, Mutilate, gitt ut på plateselskapet Masters of Hardcore. Deepika Padukone. Deepika Padukone (født 5. januar 1986 i København) er en indisk modell og skuespiller i Bollywood. Faren hennes var badmintonspiller og moren reisende agent. Padukone ble født i København, men familien flyttet til Bangalore, Karnataka, India da hun var elleve måneder gammel. Hennes morsmål er derfor Konkani.deepika har en søster som heter simar padukone og en bror som heter arjun padukone Edmund Joensens andre regjering. Edmund Joensens andre regjering var Færøyenes regjering fra 11. juni 1996 til 15. mai 1998, under ledelse av Edmund Joensen fra Sambandsflokkurin (SB). Øvrige partier i regjeringskoalisjonen var Fólkaflokkurin (FF), Verkamannafylkingin (VMF) og Sjálvstýrisflokkurin (SF). Den eneste forskjellen fra den Edmund Joensens første regjering var altså at Fólkaflokkurin erstattet Javnaðarflokkurin. Sjálvstýrisflokkurin, med Sámal Petur í Grund som minister, trakk seg fra regjeringen den 1. desember 1997. Natsionalna Telekompanija Ukraïny. Natsionalna Telekompanija Ukraïny (ukrainsk: Національна телекомпанія України) er Ukrainas nasjonale kringkastingsselskap. Den består av kanalene UT-1, UT-2 (1+1) og UT-3 (Inter). Tidlige år. Den første offisielle prøven om å sende program direkte i Ukraina var gjort 1. februar 1939. Den ble filma i et lite studio i Kiev. Programmet varte i 40 minutter. Den viste et portrett av Sergo Ordzjonikidze. Den 6. november 1951, Kiev Telecentre (som kanalen hette da) gjorde en debut med å vise den patriotiske filmen "Den fine glød". Den 1. mai, gikk en konsert på lufta, filma i den eneste studioet til kringkastingen kalt Studio B. I 1953, begynte kringkastingen å sende vanlige program. Før det året, viste kanalen en film eller en dokumentar to ganger om dagen. Chanel No. 5. Chanel No. 5 i den klassiske flasken. Chanel No. 5 er en av de mest kjente parfymene i verden. Den var den første duften fra den parisiske moteskaperen Gabrielle «Coco» Chanel, og ble lansert i mai 1921. Det var også den første aldehydiske parfymen på markedet. Den fikk sitt navn ettersom flere ulike dufter ble laget for at Coco skulle avgjøre hvilken hun foretrakk, og de var merket No. 1, No. 2 osv. Det ble den femte flasken som Chanel kom til å foretrekke. Spesielt kjent ble merket over tretti år senere. I 1953, da Marilyn Monroe ble spurt om hva hun hadde på seg når hun sov svarte hun: «Chanel No. 5, selvfølgelig». Salget økte markant etterpå, en markedsføring som ikke kostet Chanel noe. Odyssey (album). "Odyssey" er det fjerde soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Albumet ble utgitt i mars 1988, og var det første med Joe Lynn Turner som vokalist, og det siste med Jens Johansson på keyboard Minde. Minde er et nærings- og boligområde i Årstad bydel i Bergen kommune, som ligger mellom Solheim og Fridalen i nord og grensen mot bydelene Fana og Fyllingsdalen i sør. I øst ligger Slettebakken, Fantoft og Tveitevannet, i vest byfjellet Løvstakken. Minde hører til Storetveit sogn under Fana prosti i Den norske kirke. Sognekirken Storetveit kirke ligger på grensen til nabostrøket Storetveit i sør. På Minde ligger Kristianborgvannet, tidligere Minde stasjon, Minde skole, Tine meieriet og NRK Hordaland, samt godstrerminaler og omfattende bolig- og næringsområder. En av bybanens holdeplasser Wergeland ligger på Minde. Minde var opprinnelig utmark under gården Nyhaugen som ble eid av Gerhard Krohn. Hans gårdsbestyrer, Evensen, dyrket opp området, som først ble kalt Evensens Minde, senere bare Minde. Navnet "minde(t)" har med et minne å gjøre, oftest etter en person. Krohnsminde i Bergen er til minne om Danckert Krohn, som i sin tid eide et stort område fra Strømmen til grensen mot Fana. Minde hadde 3 882 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 1,53 km² hvorav 0,06 km² er ferskvann, fordelt på grunnkretsene Wergeland, Minde, Kristianborg, Grønnestølen og Fredlund. Området var en del av Fana kommune frem til kommunesammenslåingen i 1972, med unntak av grunnkretsen Minde som hørte til gamle Årstad kommune som ble innlemmet i Bergen i 1915. Edmund Joensens første regjering. Edmund Joensens første regjering var Færøyenes regjering fra 10. september 1994 til 11. juni 1996, under ledelse av Edmund Joensen fra Sambandsflokkurin. Øvrige partier i regjeringskoalisjonen var Javnaðarflokkurin, Verkamannafylkingin og Sjálvstýrisflokkurin. Den satt i en viktig periode hvor Færøyenes økonomi var på randen av kollaps, og sluttførte det bergningsarbeidet som var påbegynt av Marita Petersens regjering. Lagtingsvalget 1994 var den utløsende årsaken til at regjeringen kunne ta plass, da unionistiske Sambandsflokkurin fikk svært høy oppslutning. Selger. Selgere er vanligvis avhengige av å reise effektivt og bruker i stor grad bil. Selger betegner en fysisk eller juridisk person som har til oppgave på egne eller andres vegne å slutte en avtale eller kontrakt om overdragelse av et produkt, en vare eller tjeneste mot et avtalt vederlag til en kjøper. Ut over den rent juridiske definisjonen, brukes også betegnelsen som en yrkestittel i sammenstillinger som f.eks butikkselger, bilselger, dørselger, telefonselger ol. Tidligere var også betegnelsen «reisende» eller «salgsrepresentant» brukt for denne funksjonen. Forfinede og tvilsomme versjoner av begrepet. Én svært utbredt og forfinet versjon av tittelen er «salgskonsulent». Innen bank- og finansvirksomhet er betegnelsen «kunderådgiver» den fremherskende tittelen på selgerne. Etter en rekke klanderverdige saker hvor rådgiverne først og fremst har etablert falsk tillit og så drevet salg av egne, tvilsomme produkter og verdien av rådgivningen har vært slett og tapsbringende, har Forbrukerombudet tidlig i 2009 pålagt virksomheter innen disse bransjene å stoppe bruken av denne tittelen siden den kan representere en form for villedende markedsføring. Pålegget kommer i kjølvannet av en rettslig kjennelse hvor det er fastslått at en «rådgiver» har oversolgt potensialet i lånefinansierte spareprodukter. Den egentlige selgerrollen. En selger har normalt rollen som promotør og representant for en virksomhet. I tillegg til produktkunnskap må selgeren ha evner og kunnskap til å håndtere juridiske, psykologiske og merkantile elementer i salgssituasjonen. Salgssituasjonen (bedriftstypen, produktene, kundekategoriene og markedssituasjonen) gir rammer som er bestemmende for selgerens rolle og oppgaver. Salget kan medføre stor eller liten kompleksitet i forhold til produkter, levering, kontraktsforhold og interne forhold hos såvel leverandørvirksomheten som hos kjøper. Salgsrepresentasjon. Selgerens rolle som representant for virksomheten han opptrer på vegne av er basert på den tilliten han er gitt implisitt ved å være ansatt i en selgerfunksjon eller på formelle fullmakter som gjelder mellom ham og arbeidsgiveren. Selgeren har prinsipielt fullmakt til å inngå avtaler i overensstemmelse med virksomhetens normale betingelser eller praksis. Det innebærer at selgeren inngår avtaler og kontrakter med kunden basert på virksomhetens tilbud og priser. Salgsarbeidet skjer vanligvis ved kundebesøk. Salgsagent. En salgsagent er en representant for et foretak som tilbyr produkter eller tjenester til bedrifts- og institusjonsmarkeder. Ordet selger brukes vanligvis om en selger med fast lønn, eventuelt lønn i kombinasjon med en tilleggsprovisjon. Bruk av personlig salg skjer ofte i bedriftsmarkeder der markedsforholdene endres over tid og gir forandring i den praktiske arbeidssituasjonen. En handelsagent arbeider for å fremme salget av en eller flere bedrifters produkter. En salgsagent arbeider for å fremme salget av en eller flere bedrifters produkter. Han kan være ansatt i selgerbedriften, men arbeider som agent på provisjonsbasis. Kjell Skjelsbæk. Kjell Skjelsbæk (født 8. august 1942 i Kristiansand, død 20. juni 1991 i Oslo) var en norsk statsviter, mag.art. ved Universitetet i Oslo i 1970. Skjelsbæk arbeidet på Institutt for fredsforskning (PRIO) 1967-75, der han bl.a. var instituttbestyrer 1973-74. Skjelsbæk var redaktør for Journal of Peace Research 1974-76. Han arbeidet senere ved Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo som førsteamanuensis (1975–1986) og fra 1986 ved NUPI der han var konstituert som direktør (1986–1989) mens Johan Jørgen Holst var statsråd. Forøvrig hadde Kjell Skjelsbæk forskningsopphold bl.a. ved Harvard University, University of Michigan, UNITAR og som direktør ved Life and Peace Institute i Uppsala. Kjell Skjelsbæk er far til dr.polit Inger Skjelsbæk (1969–) Joe Lynn Turner. Joseph Linquito, (født 2. august 1951 i Hackensack, New Jersey) bedre kjent som Joe Lynn Turner, er en amerikansk vokalist og låtskriver, kjent fra Rainbow, Yngwie Malmsteen og Deep Purple. Han er for tiden vokalist i Rainbow-coverbandet Over the Rainbow. Han fikk sitt gjennombrudd da han erstattet Graham Bonnet som som vokalist i Rainbow i 1980. Han deltok på tre musikkalbum før bandet ble oppløst i 1984. Han ga så ut sin solodebut med albumet "Rescue You". I 1988 ble han med Yngwie Malmsteen og deltok på et studioalbum, et konsertalbum og senere et samlealbum. Han forlot Yngwie Malmsteen i 1989 for å bli med Deep Purple. Han deltok på albumet "Slaves and Masters", etter dette har han hovedsakelig konsentrert seg om sin solokarriere. Han har også vært studiomusiker for norske TNT og sang støttevokal på albumene "Intuition" (1989) og "Realized Fantasies" (1992). I 2011 var han vokalist på The Jan Erling Holberg Project ft. Joe Lynn Turners "Sense of time", som hadde en miniturnè i Norge samme sommer. Marita Petersens regjering. Marita Petersens regjering var Færøyenes regjering fra 24. april 1993 til 10. september 1994. Statsminister var Marita Petersen fra Javnaðarflokkurin, med ministre fra Tjóðveldisflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Petersen hadde ledet Atli Dams sjette regjering siden 18. januar 1993, men hun byttet ut regjeringspartneren Fólkaflokkurin med Tjóðveldisflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Til tross for den korte regjeringtiden fikk regjeringen utrettet mye som var vinklet mot den dype økonomiske krisen som Færøyene var inne i. Blant annet fikk Petersen forhandlet frem en bankavtale med Danmark. Unionistiske krefter vant imidlertid lagtingsvalget 1994, og regjeringen måtte gå av til fordel for Edmund Joensens første regjering. Trial by Fire/Live in Leningrad. "Trial by Fire/Live in Leningrad" er det første konsertalbumet som soloartist til gitaristen Yngwie Malmsteen. Albumet ble utgitt av Polydor Records 17. oktober 1989, og ble innspilt i Leningrad (idag St. Petersburg) samme år. Jegerne. "Jegerne" (originaltittel: "Jägarna") er en svensk dramathriller- og kriminalfilm fra 1996 regissert av Kjell Sundvall. Hovedrollene spilles av Rolf Lassgård, Lennart Jähkel, Helena Bergström og Jarmo Mäkinen. "Jegerne" er en mørk thriller og har blitt beskrevet som en dyster studie av primitiviten og degenereringen i et lummert og lite svensk bygdesamfunn med fremmedhat, trangsyn og menneskelig forfall. Filmen ble en av de største svenske filmsuksesser noensinne. Handling. Etter mange år som politietterforsker i Stockholm, vender Erik (Rolf Lassgård) tilbake til hjembygda, et lite sted langt oppe i Norrland. Han blir først tatt imot som hjemvendt helt, men da han etter hvert oppdager sprekker i den idylliske landsbygdfasaden, og hans ryggmargsrefleks tvinger ham til å ta affære, går det galt. Hans populariteten synker raskt når han blir litt for ivrig i tjenesten og prøver å oppklare en neddysset tjuvjakt av rein. Han skjønner etterhvert at tilpasning til dette kompliserte nettverk og de uskrevne regler er viktigere enn paragrafer. Folk flest er nemlig fornøyde med sitt trygge, lille sted og er full av fordommer om og frykt for det fremmede. Det viser seg snart at hele bygda er involvert i lyssky virksomhet, virksomheter som forgrener seg langt inn i hans egen familie. Om filmen. "Jegerne" ble en av de mest suksessfulle svenske filmene noensinne og fikk god mottakelse av filmanmelderne. Den fikk terningkast fire både av "Dagbladets" og "VGs" anmeldere. Dagbladets anmelder skrev følgende om filmen: «Når det kommer noe så sjeldent som en thriller fra det høye nord, er det morsomt å melde at den faktisk fungerer». "VG"s anmelder skrev følgende: «Det er også den mørkeste, mest depressive film vi har fått hit tillands på lenge – en dyster studie av primitiviten og degenereringen i et lummert og lite norrlandsk bygdesamfunn med fremmedhat, trangsyn, kulturløshet og materielt og menneskelig forfall». «Regissør Kjell Sundvall har laget en av tidenes beste svenske filmer med Jegerne. Fra å være en relativt ordinær krimhistorie bretter den seg ut til å fortelle hva som kan skje dersom man prøver å snu på tingenes tilstand for folk. Vi blir brutalt skjøvet inn i jegernes brutale verden allerede fra starten av filmen, hvor reinen nådeløst blir felt og slaktet, og vi ser en massakre av døde dyr som ligger igjen. Også skuespillet hjelper på her. Jeg våger påstanden om at hvis Jegerne hadde vært en amerikansk produksjon, hadde Rolf Lassgård i rollen som Erik vært Oscarnominert. Det gnistrer virkelig av skuespillet til mannen, han spiller fortreffelig som politimannen med aggressjonsproblemer» (DVD-arkivet, 2001). Priser og nominasjoner. Kjell Sundvall vant i 1997 en Guldbagge for regien på filmen – og Lennart Jähkel for beste mannlige birolle. "Jegerne" ble i tillegg nominert til en Guldbagge i kategoriene beste film, beste foto, beste manus og beste mannlige hovedrolle (Rolf Lassgård). Markedsrespons. Markedsrespons er den virkningen et etablerings-, lanserings- eller markedsføringstiltak har for bedriften. Markedsanalyse er et fagområde som omhandler markedsplanlegging og markedsføringsaktiviteter. Markedstiltak gjennomføres også med enklere midler som messedeltakelse, reklame og personlig salg uten omfattende innsats i markedsplanleggingen. Kobberavtalen. Kobberavtalen var en avtale mellom Norge og Storbritannia som ble inngått i august 1916, under første verdenskrig. For å kunne importere foredlet kobber måtte Norge gå med på å utstede utførselsforbud for kis, som Tyskland hadde behov for til sin krigsindustri. Bakgrunn. Den viktigste grenen av bergverksdriften i Norge i årene frem mot første verdenskrig var utvinningen av kis (kobberkis og svovelkis). Kisen ble brukt til fremstilling av svovelsyre, og fra avbrannen etter denne prosessen kunne det trekkes ut kobber. I 1913 ble det utvunnet 500 000 tonn svovelkis. Noen av de viktigste gruvene var Sulitjelma Gruber, Løkken verk og Stord gruver. Nesten 30% av svovelkisen ble eksportert til Storbritannia, mens noe over 20% gikk til Tyskland. Til tross for store forekomster av kis måtte imidlertid Norge importere kobber, siden landet ikke foredlet kisen selv. Norsk kobbereksport og -import i krigens første år. I begynnelsen av krigen falt produksjonen av kis i Norge, men i 1915 var det høykonjunktur for de norske bergverkene. Den norske kisen var særlig etterspurt i Tyskland, som på grunn av landets beliggenheten var blitt utestengt fra verdensmarkedet. Samtidig som Norge eksporterte kis, ble det imidlertid fra senhøsten 1915 vanskeligere å importere foredlet kobber, ettersom Storbritannia hadde inngått en hemmelig avtale med de amerikanske kobbereskportørene. Britene gjorde det klart at Norge måtte stanse eksporten av kis til Tyskland for å få tilgang til foredlet kobber. Forhandlinger om en kobberavtale. I april 1916 tok den britiske ministeren i Norge, Mansfeldt Findlay, kontakt med utenriksminister Ihlen med forslag om en avtale. Han foreslo at Norge skulle utstede eksportforbud for alle kobberholdige produkter, med unntak av eksport i bytte mot foredlet kobber. Importen skulle foregå gjennom en bransjeforening, og Storbritannia skulle forplikte seg til å kjøpe et visst kvantum kis. I juli opplyste Ihlen representanter for gruvene om situasjonen. Etter forhandlinger seg imellom ble gruvene så enige om å opprette en forening av gruver som ville komme til å bli rammet av et eksportforbud. Imidlertid krevde de at gruver som produserte kobberfattig svovelkis måtte kunne stå utenfor avtalen. Dermed ble «Foreningen for eksport av norsk kobberholdig svovlkis», ofte kalt «Kiseksportforeningen», dannet. Medlemmene var Folldal gruver, A. Huitfeldt & Co., Nils Juul & Co., Reitan gruver, Meråker gruver, Løkken verk, Røros kobberverk, Røstvangen gruver, Sulitjelma gruver, Svanøy gruver og Vigsnes gruver. 28. august 1916 oversendte den norske regjeringen sitt avtaleforslag til Storbritannia. Den britiske regjeringen godtok avtalen dagen etter, og 1. september innførte Norge utførselsforbud for kobber, kobbermalm, kobberholdig svovelkis, kobberholdig kisavbrann og kobberholdige produkter. Kobberavtalens innhold. Ifølge avtalen skulle Norge innføre utførselsforbud for kis, men det skulle kunne gis dispensasjon dersom mottagerlandet til gjengjeld eksporterte en tilsvarende kobbermengde til Norge i form av kobbervarer. Norge kunne også fortsatt eksportere til de nøytrale landene Sverige, Danmark og Nederland. Storbritannia ville tillate at Norge importerte 8 000 tonn foredlet kobber og kobbervarer. Dette måtte altså skje i bytte mot en tilsvarende mengde eksportert kis. Dessuten skulle Norge straks kunne importere 3 000 tonn kobber fra Storbritannia, og Storbritannia skulle ha forkjøpsrett til norsk kis inntil Norge hadde levert et tilsvarende kvantum. Uenigheter om avtalens innhold. Alt en uke etter at utførselsforbudet var innført, kom det til uenighet mellom Norge og Storbritannia om hvorvidt utførselsforbudet også skulle omfatte kobberfattig kis. Uenighetene ledet frem til Rio Tinto-avtalen av oktober 1916. Linjespekter. Et linjespekter er et emisjonsspekter eller absorpsjonsspekter som dannes når et stoff sender ut eller absorberer EM-stråling. Linjespekter blir altså en fellesbetegnelse for disse to spektrene. Norminol. Norminol er et norsk oljeselskap som var basert på Andenes i Nordland. Selskapet ble opprettet 22. juni 1971 med formål om å lete etter gass og olje på Andøya. I 1991 ble det kjøpt opp av Saga Petroleum, og senere innfusjonert. I 1995 ble selskapet reetablert med fokus på oljehandel i nordområdene og er registrert i Tromsø. Historikk. Selskapet var det andre oljeselskapet som ble etablert i Norge. Det Norske Oljeselskap (nå DNO International) ble stiftet i 1971.Det var det første nasjonale oljeselskap, startet som et folkeaksjeselskap. Det norske stat oljeselskap, Statoil, ble stiftet året etter. Startfasen, 1970-1974. Sommeren 1970, noen måneder etter at Ekofisk-funnet var et faktum, ble det gjennom daværende Andøy Tiltaksnemnd, med Odd Sigvald Olsen som formann og utførende, igangsatt forberedelser til etablering av et oljeselskap basert i Nord-Norge. Målet for et slikt selskap var i første fase å gjennomføre kjerneboring på Andøya, der kontinentalsokkelen strekker seg inn på land. Videre var det planlagt en påfølgende offshore borevirksomhet i Nord-Norge. På dette tidspunktet ble det forventet at sokkelen i nord ville bli åpnet for prøveboring i 1973 og 1974. Våren 1971 ble Norminol stiftet med Andøy kommune, entreprenør Einar Larsen, de trondheimsbaserte oljeletingselskapene Norsk Vikingolje og Norsk Polarnavigasjon, og med Odd Sigvald Olsen som medgründer, direktør og styreformann. I perioden frem til 1974 ble det fortatt fire kjerneboringer på Andøya, den dypeste ned til ca 750 meter. Det ble funnet gass, og spor av olje. Tidligere olje- og energiminister i Norge Odd Roger Enoksen bodde på Andøya og var i tenårene på den tiden. Han fikk deltidsjobb som bestod i å kjøre traktor med seismiskutstyr over jordene. Utenlandske eksperter som var engasjert i boringen mente at boringene kunne grense opp til et olje-/gassfelt i Andfjorden. Boredataene fra Andøya fikk solid faglig anerkjennelse og ble solgt til en rekke andre oljeselskaper på norsk sokkel. I denne perioden ble Norminol også børsnotert på SMB-listen på Oslo Børs. "Lov om undersøkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområder av 4. mai Nr 21. 1973", ble forklart som «Lex Norminol». Britisk sokkel og Vest-Afrika: 1975-1979. I 1975 kjøpte Norminol det britiske selskapet "Petromin Ltd", med andeler i 10 blokker på britisk sokkel samt en andel i et senere produserende felt. I 1977 ble Norminol tildelt lisens i et 50/50-samarbeide med kamerunske interesser i en større offshoreblokk, Sanga North, i Vest-Afrika. Ved lisenstildelingen var det allerede klart at blokken inneholdt olje og gass. I samarbeide med et amerikansk oljeselskap ble et omfattende seismikkprogram igangsatt for å fastslå borelokaliteter og omfang. Grunnet svært vanskelige rammebetingelser for mindre oljeselskaper i Norge og derav sviktende finansiering til oppfølgningsinvesteringer, måtte Norminol i 1979 selge både Petromin, andelen i Sanga North, samt selskapets 5% andeler i boreriggene «Norddraug» og «Nordskald». Via sameie til fusjon. I 1981 og 1982 ble sameiet Viking Petroleum dannet, basert på et initiativ fra norske myndigheter. Norminol deltok med andeler på 2–15 % i sameiet. Viking Petroleum ble senere tildelt mindre andeler på Snorre og Snøhvit/Albatross og Oseberg. I 1985 kjøpte Norminol Cofranord for MNOK 200. Dette selskapet hadde en 0,33% andel i Ekofisk og i en rekke omkringliggende blokker samt mindre andeler i ilandsføringsledninger og terminaler i Emden og Teesside. Oppkjøpet ble finansiert med egenkapital og lån, og Sparebanken Nord-Norge spilte en viktig rolle. Denne virksomheten genererte en årlige inntekter på MNOK 70–90 (oljepris rundt USD 10 / fat) og solide resultater. Etter 18 år som administrerende direktør forlot Odd Sigvald Olsen Norminol høsten 1988. I 1991 kjøpte Saga Petroleum AS opp Norminol og fusjonerte selskapet inn i sin virksomhet. Saga Petroleum ble i 1999 fusjonert inn i Norsk Hydro Oil & Gas, og som igjen ble innfusjonert i Statoil i 2007. Reetablering og restrukturering. Norminol ble reetablert og registrert i Foretaksregisteret i 1995 med Odd Sigvald Olsen som styreleder og Odd Ivar Olsen som direktør. I 2001 ble det gjennomført en restrukturering hvor et selskap stiftet som Dispasjørkandidat Odd Sigvald Olsen 1. Desember 1971, endret navn til Norminol. Dispasjørkandidat Odd Sigvald Olsen utførte på 1970-80 tallet viktige administrasjonsfunksjoner for Norminol, og selskapene var også samlokalisert på Andenes i Nordland. Dispansasjørkandidat Odd Sigvald Olsen gis mye av æren for at Norminol ble holdt i livet under trange økonomiske tider i denne perioden og med manglende arbeidsoppgaver på norsk sokkel. Med Odd Sigvald Olsen som arbeidende styreformann var Norminols virksomhet oljehandel i nordområdene frem til 2006 med særlig fokus på forsyninger til den russiske fiskeriflåten. Selskapet tilegnet seg i denne perioden meget verdifulle erfaringer og nettverk for handel med Russiske statlige – og private selskaper. Selskapet hadde i denne perioden representasjonskontorer i Murmansk og Arkhangelsk i det nordvestlige Russland. Selskapene Norminol Holding og Norminol ble etablert høsten 2012. Norminol Holding formål er eierskap og drift av skip, terminaler samt handel med fysiske oljelaster i nordområdene, og ellers i tilknytting til Norge. Norminol formål er innovativ leting og produksjon av olje & gas på norsk sokkel.Odd Ivar Olsen er selskapenes hovedaksjonær. Eclipse (album). "Eclipse" er det femte soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Albumet ble utgitt i 1990, og har Göran Edman som vokalist. Steeler (album). "Steeler" er det selvtitulerte debutalbum fra bandet Steeler. Albumet ble utgitt av Shrapnel Records i 1983, og bandet brøt opp kort tid etter. Bonnie Mealing. Phillomena Alecia «Bonnie» Mealing (født 28. juli 1912 i Woolloomooloo i Sydney, død 1. januar 2002 i Sydney) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Mealing vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på andre plass i finalen på 100 meter rygg, bak sin amerikanske Eleanor Holm. Enakter. Enakter er et kort skuespill hvor handlingen kun foregår i løpet av èn akt. Ett eksempel er Washingtin av Johan Harstad. Khor Fakkan. Khor Fakkan (arabisk: خورفكان) er en by i emiratet Sharjah i de forente arabiske emirater, og ligger på østkysten ved Omanbukten og Indiske hav. Byen har om lag 35 000 innbyggere, og ligger som en enklave inne i emiratet Fujairah. Like sørvest for byen ligger også en liten, isolert enklave som tilhører Oman. Strandpromenaden og dyphavnen i Khor Fakkan. Khor Fakkan er en viktig havneby, med en stor dypvannshavn med tørrlast- og containerterminal for varehandelen til og fra Emiratene. Det er også en viss utviklet turisme langs den meget lange stranden og fint oppbygde strandpromenaden i byen. "Oceanic hotel" er stedets fremste, og det drives mye dykking og fjellvandring med utgangspunkt i Khor Fakkan. Sør i kommunen ligger en lokal avdeling av Sharjah University. Fem km sør for byen, men i Fujairah, ligger et av verdens største anlegg for avsalting av sjøvann, Fujairah kraft- og avsaltingsanlegg. Området har vært bebodd siden 2. årtusen f.Kr. «Chorf» var en viktig havneby allerede i middelalderen, og Portugal hadde et fort her på 1500-tallet. Her ble det dyrket dadler, fiken og produsert myrra. Handelsmenn fra Nederland nevner i skriftlige kilder byen som «Gorfacan». Den falt under Persia i 1737, men ble gjenerobret av sjeikefamilien i Sharjah allerede i 1765. Siden har byen tidvis vært styrt av ulike føydale grupperinger, delvis med sete i Abu Dhabi. Steeler. Steeler var et amerikansk heavy metal-band fra 1980-tallet. Bandet ble opprettet i 1981 i Nashville. Medlemmer var Ron Keel (vokalist & gitarist) Michael Dunigan (gitarist), Bobby Eva (trommeslager) og Tim Morrison (bassist). De ga ut sammen en vinylsingle med navnet "Cold Day in Hell", B-siden hadde sporet «Take Her Down». Eva forlot bandet og ble erstattet av Mark Edwards. Dunigan og Morrison forlot så bandet og ble erstattet av Rik Fox på bass og den 18 år gamle svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Denne besetningen ga ut bandets eneste studioalbum, et selvtitulert debutalbum med samme navn ("Steeler"). Malmsteen forlot bandet for å spille i Alcatrazz, og Fox og Edwarts sluttet også. De ble erstattet av Kurt James (gitar), Greg Chaisson (bassgitar) og Bobby Marks (trommer). Bandet ble så oppløst i 1984. Ron Keel opprettet så bandet Keel. I 2005 ga Ron Keel ut et samlealbum med spor fra singlen, konserter, bootlegs og u-utgitte spor. ALbumet fikk tittelen "Metal Generation: The Steeler Anthology". Alessandro Valerio. Alessandro Valerio (født 18. mai 1881, død 30. mai 1955) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Valerio vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i sprangridning med hesten «Cento» bak sin landsmann Tommaso Lequio di Assaba på «Trebecco». Kalba. Kalba (arabisk: كلبــاء‎) er en by i emiratet Sharjah i de forente arabiske emirater, og ligger på østkysten ved Omanbukten og Indiske hav. Byen har om lag 25 000 innbyggere, med bebyggelse i nord-sørretning langs Detindiske hav. Kalba ligger som en enklave helt sør i den østlige kyststripen av Emiratene, nær grensen til hovedområdet i Oman. Byen har lange, opparbeidede strender, stor turisme, men også en godt bevart mangroveskog sør for byen. Portugal inntok Kalba og bygde et støttepunkt her fra 1507 til 1623, og den ble referert til som «Chelb». Kalba falt under perserne i 1737, men ble gjenerobret av Sharjah i 1775. Byen har en engelsk skole. Louis Finet. Louis Finet (født 1894, død ukjent) var en belgisk rytter som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Finet ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som vant lagkonkurransen i voltige. I den individuelle konkurransen ble han nummer tre. Carl Gustaf Lewenhaupt. Carl Gustaf Moritz Thure Lewenhaupt (født 7. januar 1884, død 11. mai 1935) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Lewenhaupt vant en olympisk bronsemedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i sprangridning med hesten «Mon Coeur» bak de italienske rytterne Tommaso Lequio di Assaba på «Trebecco» og Alessandro Valerio på «Cento». Fire år senere, under Sommer-OL 1924 i Paris vant han en ny medalje i hestesport. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i feltritt bak Nederland. Toril Bakken Kåven. Toril Bakken Kåven (født 1968) er sametingsrepresentant for Nordkalottfolket (tidligere Finnmarkslista) i Valgkrets 3 Nordre. Hun er leder i nærings- og kulturkomiteen og nestleder i møtelederskapet. Hun satt også på Sametinget i perioden 2005-09, og var da medlem av plan- og finanskomiteen. Ved siden av politikken er hun eier, direktør og rådgiver i BK Rådgivning, og hun har vært med og etablere Nordlysmat, som driver med arktiske matprodukter. Mye av sin yrkesmessige bakgrunn er fra reiselivsnæringen, der hun bl.a. har vært reiselivsleder for Svalbard næringsutvikling, og foreleser i Internasjonale reiselivsfag og bærekraftig turisme ved Høgskolen i Finnmark. Selv har hun en mastergrad i reiseliv fa University of Surrey i England og Universitetet i Gent i Belgia, i tillegg til en Cand.Mag fra Høgskolen i Finnmark og italiensk grunnfag fra Universitetet i Bergen. Hun er gift og har et barn. Hans Backe. Hans «Hasse» Backe (født 14. februar 1952 er en svensk fotballtrener og TV-personlighet. Backe har i sin trenerkarriere blant annet vunnet fire danske mesterskap (for AaB og FC København). Backe har trent alle de tre storklubbene i Stockholm – AIK, Djurgården og Hammarby, samt en rekke klubber i Danmark og Norge. Backe er en av få svenske trenere som har gjort trenerkarriere utenfor Norden; Backe har vært hovedtrener for Red Bull Salzburg i Østerrike og for Panathinaikos FC i Hellas, samt vært i samme trenerteam som Sven-Göran Eriksson i engelske Manchester City. Backe har hatt en rolle som ekspertkommentator i forbindelse med fotballkamper på TV 4. Kjersti Graver. Kjersti Graver (født 8. oktober 1945 i Oslo, død 14. februar 2009 på Jar) var en norsk jurist som det meste av sitt yrkesaktive liv jobbet med forbrukerspørsmål. Hun etterfulgte Hans Petter Lundgaard som forbrukerombud fra 1987 til 1995, da hun ble utnevnt til lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Den stillingen hadde hun til hun måtte redusere stillingen og etter hvert slutte på grunn av kreftsykdommen hun fikk i 2007. Kjersti Graver jobbet etter sin juridiske utdannelse som forbruksforsker ved Swoka-instituttet i Haag i tre år. Hun ble siden ansatt i Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Deretter var hun underdirektør hos forbrukerombudet fra 1979 til 1984. Som forbrukerombud var hun særlig opptatt av kjønnsdiskriminerende reklame. Hun satt også i EOS-utvalget, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene, og hun var styremedlem i Amnesty International Norge. En periode var hun også medlem av styret i Den norske Dommerforening. I de første årene etter opprettelsen av Domstolsadministrasjonen var hun også medlem av dette styret. Kjersti Graver var gift med Lars Oftedal Broch. Valleløkken. Valleløkken er et strøk i Bydel St. Hanshaugen i Oslo, avgrenset av gatene Colletts gate langs St. Hanshaugen og Geitmyrsveien i øst, General Birchs gate i vest og Ullevålsveien i sydvest. Inne i strøket ligger Anton Schjøths gate, Banksjef Frølichs gate (i den såkalte Frølichbyen), von der Lippes gate, Pavels gate og Vallegaten. Strøket har en blandet bebyggelse med lav tetthet og villaer, byvillaer og bygårder fra 1800- og 1900-tallet. I sydvest ligger parken Idioten og nord i strøket Valleløkken tennisbane som driftes og eies av Anton Schjøths gate nr. 10. Næringsmiljø. Næringsmiljø er de driftsmessige rammebetingelsene som en bestemt bedrift har. Disse omfatter næringsarealer, lokalsamfunn, transportmuligheter og andre viktige infrastrukturelementer avhengig av bedriftstypen. Næringsmiljø er den delen av de praktiske driftsbetingelsene som er knyttet til et bestemt lokalsamfunn eller geografisk område. Svensk slavehandel. a>, som tilhørte Sverige 1784-1878, og var senter for svensk slavehandel på 1700-tallet. Svensk slavehandel er kjent i vikingtiden og på 16- og 1700-tallet. Svenske vikinger tok slaver, som ble kalt treller, særlig ved krigføring og raid blant sine slaviske naboer i øst. På 16- og 1700-tallet hadde Sverige, som andre europeiske sjøfartsnasjoner, handelsfort på Gullkysten og en koloniøy i Karibia, uten at dette kastet spesielt mye av seg. Slaveri før og i vikingtiden. I tiden før vikingene, og i vikingtiden, gjorde svenske stammer medlemmer av nabosamfunn til slaver. Vikingenes samfunn var et lagdelt samfunn, der trellene ifølge nordisk mytologi var avkom av en gud av samme navn, og det nederste lag i samfunnet. Trellene kunne bli født inn i slaveri, eller bli slaver ved å begå kriminalitet. Disse forhold var alminnelige i Skandinavia og Danelagens England. Svenske vikinger reiste østover, inn i Russland, og var kjent for å plyndre de slaviske folk og ta fanger som ble solgt som treller. Trellene kom også fra germanske eller vesteuropeiske stammer, og ble noen ganger solgt til arabiske og jødiske kjøpmenn, som transporterte dem ennå lenger. Begynnelsen på slavehandelen i Afrika. På 1500-tallet kjempet Sverige og Danmark om å være den førende makt i Nord-Europa. Begge land etablerte handelsfort langs den vestafrikanske kyst. Den svenske slavehandelen i Afrika ble aldri vellykket, og da den svenske koloni i Nordamerika, Nye Sverige, blev overtatt av hollenderne i 1655, var grunnlaget for svensk slavehandel borte. Sverige oppga denne virksomheten og konsentrerte seg i stedet om krigføring øst og sør for Østersjøen. Danmark, derimot, lykkes med å beholde sine kolonier og forsatte med slavehandel. Slavehandel på Saint-Barthélemy. I 1771 ble Gustav III konge av Sverige. Han ville gjenskape Sveriges posisjon som europeisk stormakt, og inspirert av Danmarks fortjeneste fra sine kolonier i Karibia, planla han å etablere nye svenske kolonier. Kolonier var i samtiden symbol på makt og prestisje. I 1784 henvendte han seg til kongen i Frankrike og kjøpte den vestindiske øya Saint-Barthélemy. "(Saint-Barthélemy) er en ubetydlig øy uten strategisk position. Den er tørr og ufrugtbar og med svært liten befolkning. Det blir kun produsert salt og bomull. En stor del av øya er bart fjell. Øya har ikke drikkevann; alle brønner på øya gir kun brakkvann. Vann må importeres fra naboøyene. Der er ingen veier." Ifølge Bérards rapport var det små muligheter for å dyrke noe på grund af jordens ufrugtbarhed. Øyas eneste store pluss var den gode naturlige havna. Bérard anbefalte at øya ble frihandelsområde for slaver. På denne tida hadde Frankrike problemer med leveranser av slaver til sine kolonier i området. Sverige kunne prøve å eksportere et antall slaver til de franske kolonier i området hvert år. Hvis handelen på Saint-Barthélemy ble suksess, kunne Sverige seinere utvide sitt koloniherredømme til flere øyer i området. Den svenske kongen kjente til at de største slavehandelsnationene i Europa -Storbritannia, Frankrike, Portugal, Spania og Holland – tjente store summer på slavehandelen. Gustav III fulgte Bérards anbefalinger og prøvde å skape Saint-Bathélemy om til et center for slavehandelen. Høsten 1786 ble et svensk handelskompani, Det svenske vestindiske kompani etablert på øya. Kongen fortalte børshandlerne at de kunne se fram til stor profitt. Enhver, som hadde råd, kunne kjøpe aksjer i kompaniet, men kongen beholdt selv 10 prosent av aksjene, som gjorde ham til den største aksjeeier. 31. oktober samme år ble det utstedt et privilegiebrev til Vestindisk Kompagni. Kompaniet ble tildelt rettighetene til å handle med slaver mellom Afrika og Karibia. Paragraf 14 i brevet lyder: "kompaniet er frittstilt til å operere slavehandel på Angola og den afrikanske kyst, hvor det er tilladt." All fortjeneste i det Vestindiske kompani blev delt slik at kongen fikk 1/4 og Kompaniet 3/4, selv om kongen kun eide 10 prosent av selskapet. I 1790, ble en ny normalskatt og forfatning introdusert på øya. Begge skulle gjøre Saint-Barthélemy til et fristed for slavehandlere. De nye lovene ga uforutsette muligheter for alle kjøpmenn. Alle som direkte importerte slaver fra Afrika til Saint-Barthélemy, skulle slippe toll: "Fri import av slaver og handel med sorte slaver eller såkaldte neger fra Afrika er gitt til alle nationer, uden at have skulle betale for nogen told eller afgift ved aflastningen." Mennesker fra hele Vestindia kom til øya for å kjøpe slaver. Folk som kom fra andre øyer for at kjøpe sine slaver på Saint-Barthélemy skulle betale toll, når de tok med seg en slave fra øya. Der var også forskjell på om en slave var transportert til Den Nye verden på et svensk skip eller på et utenlandsk skip. Tollen på å eksportere en svensk-eiet slave var kun 50% af en "utenlandsk". Den svenske konge prøvde å stimulere landets slavehandel. Den nye forfatning slo fast: "Frihed for alle på Saint-Bartélemy, levende og ankommende bevæbnet at sende skip ut og skibsladninger til Afrika til at købe slaver på steder, der er tilladt for alle nationer. Den vei er veien frem for en ny branche for den svenske handel i Afrika og på Guineus kyst." Nedleggelse. Men slavehandelen gikk mot sin slutt. I 1790-åra vokste motstanden mot slavehandel seg sterkere, særskilt i det landet som var ledende i bransjen, Storbritannia. Flere og flere nasjoner begynte å overveie å avskaffe handelen med slaver. Da temaet kom opp for alvor, besluttet den svenske regjering å avslutte landets slavehandel, og handelen på Saint-Barthélemy blev nedlagt. Nøyaktig hvor mange slaver som ble brakt til den Nye Verden på svenske skip er umulig å si i dag. De fleste dokumenter som kunne kastet lys over virksomheten er forsvunnet. Det er hevdet at ikke flere end par tusen mennesker er bragt over Atlanten. I 1788 sendte den engelske komite for avskaffelse av slaveri, Anders Sparman, en svensk motstander av slavehandel til Gustav III. Komiteen fryktet at andre nasjoner ville ekspandere sin slavehandel, hvis England avskaffede sin egen. De sendte bøker om emnet og et brev hvor kongen ble oppfordret til å hindre sine undersåtter til å delta i denne utålelige handel. I kongens svar, avlevert gjennom Sparman, skrev han at ingen i landet, hadde deltatt i slavehandelen og at han ville gjøre alt i sin makt til å holde dem fra å gjøre det. Filmåret 1888. Filmåret 1888 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1888. __TOC__ Fødsler. Marx brødrene, Harpo til høyre (* 23. november) Dødsfall. Theodor Storm (d. 4. juli) Virkelig Tromsø. "Virkelig Tromsø" er et gatemagasin som selges på gata i Tromsø av vanskeligstilte personer. De fleste er rusavhengige, men det kan også være mennesker som vil selge det av andre årsaker. "Virkelig" ble første gang utgitt i desember 2005. Det har siden utkommet med 5–6 utgaver i året, og har nå et opplag på 12 til 14 000. Bladet har rundt 120 registrerte selgere. Trond Schjefstad var ansvarlig redaktør 2005-2009. Siden 2009 har Eirik Junge Eliassen vært ansvarlig redaktør. Det finnes over 200 gatemagasiner i verden, hvorav de fleste, inkludert "Virkelig", er tilsluttet International Network of Street Papers (INSP). Foruten i Tromsø finnes det i Norge gatemagasiner i Oslo ("=Oslo"), Bergen ("Megafon"), Trondheim ("Sorgenfri"), Kristiansand ("Klar"), Asker og Bærum (Grip Dagen) og Rogaland ("ASFALT") Bodø har "ekko". Mari Holmboe Ruge. Mari Holmboe Ruge (født 1934) er en norsk samfunnsforsker. Hun stod sentralt ved opprettelsen av Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959, sammen med bl.a. Johan Galtung og Ingrid Eide. Mari Holmboe Ruge er MA i sosiologi fra Columbia University og mag.art. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun arbeidet i mange år i administrasjonen i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. Hun har også vært aktiv i fredsbevegelsen, spesielt i IKFF – Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. Mari Holmboe Ruge er gift med informatikeren Herman Ruge. Eksterne lenker. Ruge, Mari Holmboe Ruge, Mari Holmboe Ruge, Mari Holmboe The Yngwie Malmsteen Collection. "The Yngwie Malmsteen Collection" er Yngwie Malmsteens første samlealbum. Albumet ble utgitt i november 1991. Gary Locke. Gary Faye Locke (navn på kantonesisk: 駱家輝, uttalt "Lok Gaa-Fai", men i pinyin "Luò Jiāhuī", født 21. januar 1950 i Seattle i Washington i USA) er en amerikansk jurist og politiker, og guvernør i Washington fra 1997 til 2005. Han ble USAs handelsminister i 2009, og ble den 9. mars 2011 nominert til amerikansk ambassadør til Folkerepublikken Kina. Han studerte jus ved Boston University og statsvitenskap ved Yale University. Locke har også vært ordfører i King County i Washington, og medlem av Representantenes hus i delstaten. Gary Lockes forfedre var innvandrere fra Taishan i Guangdongprovinsen i Kina. Pashmina. Pashmina er en betegnelse på en type fin kasjmir, som er betegnelsen på underull fra pasjminageit (changthangi), kasjmirgeit, angorageit eller andre geiteraser tilpasset kaldt klima. Angora blir til Pashmina så snart det blir vevet. Pashmina brukes i stor grad til store sjal. Ofte blandes pashmina med silke – 20 % er ikke uvanlig. Pashminasjal er myke og varme, og er en betydelig handelsvare. Fire and Ice. "Fire and Ice" er det sjette soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Albumet ble utgitt 31. mars 1992, og er det andre studioalbumet med Göran Edman som vokalist. The Seventh Sign. "The Seventh Sign" er det syvende soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Albumet ble utgitt 9. mai 1994, og er det første med Michael Vescera som vokalist. Årsoppgave. Årsoppgave er en oversikt over alle pengebevegelsene fra et år. F.eks. får man årsoppgaver fra bankene, hvor det står hva man har satt inn på konto, tatt ut, fått i lønn, fått i renter osv. 5071. 5071 er et norsk plateselskap med base i Loddefjord i Bergen. Selskapet har sitt navn fra det gamle postnummeret til Loddefjord. Deres første offisielle utgivelse var Fjorden Baby!s selvtitulerte debutalbum. Nummer to var "For sant til å være godt", som er debutalbumet til John Olav Nilsen & Gjengen. Albumet ble sluppet 14. september 2009 og debuterte på 3. plass på den internasjonale og som nummer 1 på den norske albumlisten til VG. Mannen på taket (film). "Mannen på taket" er en kritikerrost svensk action- og kriminalfilm fra 1976 regissert av Bo Widerberg. Hovedrollene spilles av Carl-Gustaf Lindstedt, Sven Wollter og Thomas Hellberg. Filmen er basert på Sjöwall & Wahlöös kriminalroman "Mannen på taket", fra 1971. "Mannen på taket" regnes som Nordens første actionfilm. Den amerikanske filmen "Brennpunkt New York" var inspirasjonskilden til Wiederberg da han lagde den. Filmen har et dokumentarisk preg og regnes som meget autentisk. Handling. Martin Beck og kollegaene innser at de går en morder løs når deres kollega, politimannen Nyman, blir myrdet med en bajonett i sin sykehusseng i Stockholm. Det fremgår etterhvert at den myrdede politimannen var særdeles rå og brutal i sin tjeneste og i et av tilfellene førte dette til at en kvinne døde på fengselscellen. Den døde kvinnens mann går fra forstanden og en dag klatrer han opp på taket av en boligblokk og begynner å fyre løs på forbipasserende. Filmen tar opp mordet på en politimann i Stockholm, og viser politiets arbeidsmetoder, indre konflikter og klare feilgrep. Om filmen. Den svenske filmsiden MovieboX gav den i 2004 åtte av ti mulige poeng og skrev følgende: «Mannen på taket er en sjelden realistisk politifilm med troverdighet og autentisitet som utklasser det meste. Her romantiseres ikke politiyrket som et spennende detektivarbeide, slik som i mange andre filmer». Den danske filmsiden PHILM gav den i 2005 fem av syv stjerner og skrev følgende: «...selv i dag fremstår filmen uhyre effektivt. Den bærer i stor grad av å være et stykke perfeksjonistisk håndverk og viser at Bo Widerberg så absolutt aldri gikk på kompromis med sine egne forestillinger. Carl-Gustaf Lindstedt spiller med stor overbevisning kriminalkommissær Martin Beck, som sammen med sine assistenter kommer på karrierens uhyggeligste og mest morbide oppgave. Teknisk er filmen på et utrolig høyt nivå – virkelig høy standard for svensk film på den tid. Alle scener er gennemarbeidet, like fra den etsende uhyggelige indledning til den finurlige slutten, og filmens unike fotografiske, ren håndholdte, stil sitter lenge på nethinnen». VG gav den i sin tid terningkast fem og beskrev den som et «actiondrama av beste klasse» og en «god og viktig film». Filmen ble svært populær på svenske kinoer og spilte inn nesten elleve millioner svenske kroner. Den huskes ofte for de dramatiske helikopterscenene, og var den mest påkostede svenske filmen til da. Priser. Filmen ble i 1977 tildelt to Guldbagge-priser; for beste film og beste mannlige hovedrolle (Håkan Serner). DVD. Den ble utgitt på DVD i Sverige i 2004 med en ekstra disk med ekstramateriale. Ekstramaterialet inneholder en 75 minutter nyprodusert dokumentar, "Med sikte på realism", av Ronny Svensson og Markus Strömqvist. I Can't Wait. "I Can't Wait" er en EP fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. EP-en ble utgitt 21. oktober 1994, og inneholder tre studiospor og to konsertspor fra Budokan konserten i 1994. Ingrid Eide. Ingrid Eide (født 12. juli 1933) var sentral i grunnleggelsen av Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959. Hun arbeidet i flere år ved instituttet, og var av avgjørende betydning for PRIOs kontakt med fredsbevegelsen og kvinnebevegelsen. Senere var hun i mange år amanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Ingrid Eide har vært vararepresentant til Stortinget fra Oslo (1977–85), hvor hun møtte for Knut Frydenlund og Sissel Rønbeck. Fra 2007 sitter hun i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Eide har også en omfattende internasjonal yrkeserfaring, bl.a. fra UNESCO og som direktør i UNDP, FNs program for kvinner og utvikling. Ingrid Eide har vært aktiv i arbeidet med PRIOs 50-årsjubileum i 2009. 1960: Magistergrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo 1973-76: Statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet. 1977-85: Vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet Ingrid Eide har tidligere vært gift med Johan Galtung og Sverre Lodgaard. Ingrid Eide er mor til tre barn, blant dem juristen Andreas Galtung. Hjaltlandsgata. Hjaltlandsgata er en gate på Eiganes i Stavanger kommune. Gaten fikk først navnet "Shetlandsgata" i 1934, men fikk sitt nåværende navn i 1937 etter at den ble omdøpt som Hjaltlandsgata. Gaten er en boliggate som går fra Eiganesveien i nordvestlig retning, dreier så nordøst til Ogmund Finnsons vei. Mange gater i området er oppkalt etter kjente steder i norsk sagahistorie. Hjaltland var det norrøne navnet påShetlandsøyene. Gaten er bebygd med eneboliger. Asko Parpola. Asko Heikki Siegfried Parpola (født 1941) er en professor emeritus i indologi og sørasiatiske studier ved Helsingfors universitet i Finland. Han er spesialist i indusskrift, et begrep som referer til korte symbolstrenger knyttet til en tidlig sivilisasjon i Indusdalen og som var i bruk mellom 2500-tallet og 1900-tallet f.Kr. Han er kjent for sin teori at skriften er en kode for et dravidisk språk. Han er bror av Simo Parpola, en epigraf av akkadisk språk. Spånga IS. Spånga IS er et svensk idrettslag i Spånga, Stockholm. Spånga idrottssällskap (SIS) ble stiftet 6. september 1929 Idrettslaget hadde avdelinger innen idretter som tennis, turn (gymnastikk), bandy, skiidrett, håndball med flere da det i 1990 ble splittet, og hver avdeling dannet sitt eget idrettslag. Fotball. Spånga IS FK er en av Stockholms ti største fotballklubber, med ca 1500 medlemmer. Blant tidligere spillere i klubben finner vi Hans Backe, Lars Sandberg, Mohamed Kallon, Göran Marklund, Stefan Bergtoft og Isak Dahlin. Klubben spilte i 1991 og 1994 i divisjonen under Allsvenskan. A-laget spiller sine hjemmekamper på Spånga IP og trenes av Spångaprofilen Lars Sandberg. Ishockey. Innen ishockey har Spånga IS på sitt beste, sesongene 1969/70 og 1971/72, spilt i det som i dag tilsvarer svensk andredivisjon. Ishockeyavdelingen ble stiftet i 1948, og det var denne avdelingen som i 1991 ble til Spånga IS Ishockeyklubb. Spånga IS Hockey står bak bl.a. talentene Oscar Möller og Andreas Engqvist. Bandy. Fram til 1997 hadde Spånga IS en egen bandyavdeling, men som ishockeyavdelingen brøt avdelingen for bandy ut fra moderklubben, og dannet sammen med Bromstens BK Bromstens BK. Spånga/Bromstens BK. Spånga/Bromstens BK (SBBK) er en svensk bandyklubb, og ble stiftet 12. juni 1997 etter en sammenslåing av bandyklubbene Spånga IS BK og Bromstens BK. Det nye idrettslaget fikk på denne måten ca 300 aktive fordelt på A-lag, farmerlag, juniorlag samt et ungdomslag. En viktig hendelse for klubben er bandyskolen som arrangeres om vinteren på Spånga IP. Spånga/Bromstens bandyklubb hører til under Stockholms bandyförbunds avdeling. Olomouc region. Olomouc region (tsjekkisk: " Olomoucký kraj ") er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i nordvestlige og sentrale delen av det historiske Mähren. Regionen er navngitt etter sitt administrasjonssenter Olomouc. Rolf Pedersen. Rolf Pedersen (født 3. august 1953 i Stavanger) er en norsk redaktør og nærradiopioneer. Han blir betraktet av mange som «nærradioens far», som fikk NRKs monopol opphevet. Pedersen var redaktør av bladene «» og «» som ble utgitt i perioden 1975-1978. Pedersen etablerte Norsk nærradioforening i 1980 som hadde som formål å oppheve NRK monopolet. Han utgav medlemsavisen Radio- og TV Expressen med artikler om hvorfor NRKs monopol måtte oppheves. Han etablerte også flere piratsendinger for å vise politikerne hvor enkelt kringkasting kunne drives. Han etablerte Siddis radio i Stavanger i 1982 og deretter nordens første satellittradio, Radio Scandinavia i 1989. Han fortsatte med satellittradio, Radio Atlantic i 1994 og etablerte Radio Atlantic Ryfylkeradioen i 1995. Deretter startet han Radio Atlantic Dalane (Radio Nordsjø) i Egersund i 2001. Pedersen etablerte Siddis radio på nytt i 2009 og drev også plateselskapet Siddis records i perioden 1985 til 1989. Han utgav blant annet Leif og kompisane sin første LP og en rekke andre utgivelser med lokale artister. Har lært opp flere kjente mediepersonligheter opp gjennom årene. Mähren-Schlesien region. Mähren-Schlesien region (tsjekkisk: " Moravskoslezský kraj ") er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i nordøstlige delen av det historiske Mähren og i mestedelen av tsjekkiske Schlesien. Regionen grenser til Olomouc region (i vest) og Zlín region (i syd). Det grenser også til to andre land – Polen i nord og Slovakia i øst. Zlín region. Zlín region (tsjekkisk: " Zlínský kraj ") er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i den sentraløstlige delen av det historiske Mähren. Regionen er navngitt etter sitt administrasjonsssenter Zlín. Vysočina region. Vysočina region (tsjekkisk: "Kraj Vysočina") er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i den sentraløstlige delen av det historiske Bøhmen og delvis i den sørvestlige delen av det historiske Mähren. Regionens administrasjonssenter er Jihlava. Ústí nad Labem region. Ústí nad Labem region (tsjekkisk: " Ústecký kraj ") er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i den nordvestlige delen av det historiske Bøhmen. Regionens administrasjonssenter er Ústí nad Labem. Alajuela (provins). Alajuela er en provins i Costa Rica. Den ligger nord i landet, og grenser til Nicaragua og provinsene Heredia, San José, Puntarenas og Guanacaste. Provinsens administrasjonssentrum er byen Alajuela. Provinsen har et areal på 9 757,53 km² og et innbyggertall på 848 146 (2011). Provinsen Alajuela er delt inn i 15 kantoner. Cartago (provins). Cartago er en provins i Costa Rica. Den ligger nord i de sentrale delene av landet, og grenser til provinsene Limón i øst og San José i vest. Provinsens administrasjonssentrum er byen Cartago. Provinsen har et areal på 3 124,61 km² og et innbyggertall på 490 903 (2011). Provinsen Cartago er delt inn i åtte kantoner. Heredia (provins). Kart over kantonene i Heredia Heredia er en provins i Costa Rica. Den ligger nord i landet, og grenser til Nicaragua og til provinsene Limón, San José og Alajuela. Provinsens administrasjonssentrum er byen Heredia. Provinsen har et areal på 2 657 km² og et innbyggertall på 433 677 (2011). Provinsen Heredia er delt inn i ti kantoner. Guanacaste. Guanacaste er en provins i Costa Rica. Den ligger nordvest i landet, og grenser til Nicaragua og provinsene Alajuela og Puntarenas. Guanacastes administrasjonssentrum er Liberia. Provinsen har et areal på 10 141,53 km² og et innbyggertall på 326 953 (2011). Navnet Guanacaste kommer fra guanacastetreet ("Enterolobium cyclocarpum"), Costa Ricas nasjonaltre, som er vanlig i provinsen. Guanacaste er delt inn i 11 kantoner. Puntarenas (provins). Puntarenas er en provins i Costa Rica. Den ligger vest i landet, langs Stillehavskysten, og grenser til Panama og provinsene Guanacaste, Alajuela, San José og Limón. Provinsens administrasjonssentrum er byen Puntarenas. Provinsen har et areal på 11 266 km² og et innbyggertall på 410 929 (2011). Provinsen Alajuela er delt inn i 11 kantoner. Pre Rup. Pre Rup er bygget som et tempelfjell med tre nivåer Pre Rup (khmer: ប្រាសាទប្រែរូប) er et tempel i Angkor, Kambodsja, bygd som kong Rajendravarmans statstempel og dedikert i 961 eller 962. Det er et tempelfjell av murstein, lateritt og sandstein. Pre Rup ligger like sør for Østre Baray på en nord-sør aksen med Østre Mebon-tempelet, som også ble bygget under kong Rajendravarman. Pre Rup var dedikert til den hinduistiske guden Shiva. Kombinasjonen av lateritt og murstein gir tempelet en fin rødaktig tone som er forsterkes av sollyset tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen. Tempelet har en firkantet layout og to vegger omgir det. Den ytterste veggen måler 127 meter fra øst til vest og 117 meter fra nord til sør. I alle fire himmelretningene har veggene en stor, korsformet gopura midt på. Den indre veggen, som måler 87 x 77 meter, har også fire gopuraer i alle himmelretningene. En gangvei i lateritt gir adgang fra øst; dessverre har en moderne vei kuttet over denne. Mellom den ytre og den indre veggen, på hver side av den østlige inngangen, er en gruppe på tre tårn ført opp i en nord-sørakse; ett av tårnene virker som aldri har blitt bygget eller det er demontert senere. Videre fremover, mellom den indre gopuraen og tempelet, ligger et bibliotek på hver side av gangveien. Trapper fører opp til det øverste nivået, med utskårne, sittende steinløver plassert på de mellomliggende nivåene. Øverst, er fem tårn ordnet i et quincunxmønster – et på hvert hjørne og et i midten. Guddommer skåret som relieffer står vakt på hver side av det sentrale tårnets østlige dør; de andre dørene er falske dører. Tempelet har detaljerte utskjæringer på forskjellige steder – i en scene står guden Indra oppå sin trehodete elefant. Limón (provins). Limón er en provins i Costa Rica. Den ligger øst i landet, langs hele Atlanterhavskysten, og grenser til Nicaragua, Panama og provinsene Puntarenas, San José, Cartago og Heredia. Provinsens administrasjonssentrum er byen Limón. Provinsen har et areal på 9 189 km² og et innbyggertall på 386 862 (2011). Inger Jørstad. Inger Jørstad (født 1975) er sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Alta/Kvalsund valgkrets. Jørstad har sittet på Sametinget siden Sametingsvalget 2005. I tillegg er hun medlem av Oppvekst- og utdanningskomiteen. Hun er utdannet "cand.pharm", og jobber som sykehusfarmasøyt i tillegg til politikken. Hun er gift og har to barn. Festflagg. Festflagg er en flaggdefinisjon brukt i bl.a. Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes ved høytidelige anledninger. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare 1/2 av flaggstangens høyde. Korrekt lengde på festflagg regnes ut som følger: stangens lengde/2=flagglengde Stormflagg. Stormflagg er en flaggdefinisjon brukt i bl.a. Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes ved sterk vind. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare 1/5 av flaggstangens høyde. Korrekt lengde på stormflagg regnes ut som følger: stangens lengde/5=flagglengde Dagligflagg. Dagligflagg er en flaggdefinisjon brukt i bl.a. Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes til daglig flagging. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare 1/3 av flaggstangens høyde. Denne definisjonen ansees også som rett flaggstørrelse for privat flagging i henhold til god flaggskikk. Korrekt lengde på dagligflagg regnes ut som følger: stangens lengde/3=flaggets lengde Willy Ørnebakk. Willy Ørnebakk i mai 2010.Willy Ørnebakk (født 5. mai 1960) er sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Gáisi valgkrets. Ørnebakk har vært innvalgt på Sametinget siden Sametingsvalget 1997. I tillegg er han medlem av Plan- og finanskomiteen. Fra 2005 til 2009 var han nestleder i tilskuddstyret. Den 2. november 2010 ble han oppnevnt til medlem i rovdyrnemnda i Region 8 Troms og Finnmark. Han er utdannet befal innen infanteriet, og jobber som gårdbruker i tillegg til politikken. Han har fem barn. Beyonce Knowles Live at Wembley. "Beyonce Knowles: Live at Wembley" er en engelsk-språklig DVD av R&B-sangerinnen Beyoncé Knowles. Den ble lansert i 26. april 2004. Chris Sawyer's Locomotion. Locomotion er et spill som er etterkommer av det gamle Transport Tycoon-spillet fra 1994. Det ble lansert i september 2004 av Chris Sawyer. Spillet lar spillerene bruke tog, busser, lastebil, fly og båter til å tjene penger. Tor Mikalsen. Tor Mikalsen (født 1968) er sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund i Nord-Troms valgkrets. Mikalsen har sittet på Sametinget siden Sametingsvalget 2005. I tillegg er han medlem av Nærings- og kulturkomiteen. Han er utdannet innen historie, sosialantropologi og historie. Lene Hansen. Lene Hansen (født 6. april 1971) fra Kåfjord i Troms representerer Norske Samers Riksforbund på Sametinget i perioden 2005–2009. Hansen var med å starte opp den samiske kulturfestivalen Riddu Riđđu i Kåfjord i 1991, og hun var festivalsjef der til 2005. Høsten 2006 ble Hansen valgt til parlamentarisk leder for Norske Samers Riksforbunds sametingsgruppe. Truls Berg. Truls Petter Berg (født 1963) er en norsk gründer, konsernsjef og forfatter, med mer enn 20 års erfaring fra IT-bransjen. Han innehar en rekke styreverv, er en hyppig brukt foredragsholder og er fast kronikør i Computerworld. Han har så langt vært med å starte opp 10 virksomheter, blant annet Component Software, Integrate og Comperio. I tillegg har han bistått en rekke andre oppstartsbedrifter. I perioden 1992-96 var han med på å bygge opp Sybase Norge fra 2 til 75 medarbeidere. Etter at selskapet ble solgt til amerikanerne startet han i 1997 opp Component Software som i perioden 1997 til 2001 var Norges raskest voksende IT-selskap. Etter en kort periode i FAST ledet Berg i 2005 oppstarten av Comperio, et ledende kompetansesenter innen søketeknologi. I år 2000 ble han kåret til «Årets IT-Leder». I perioden 2002 – 2004 var han styreleder for Den Norske Dataforening. For tiden (2009) sitter Berg i styret til nettverket First Tuesday. I tillegg er han medlem i Dataforeningens Rosingkomite’ og leder for IT-politisk råd. Han er forfatter av boken "Informasjonshavet – en overlevelsesguide for morgendagens kunnskapsmedarbeidere". Eugène Michel Antoniadi. Eugène Michel Antoniadi (f. 1. mars 1870 i Konstantinopel, d. 10. februar 1944), eller Eugenios Mikhail Antoniadis (gresk Ευγένιος Μιχαήλ Αντωνιάδης), var en gresk astronom som i store deler av sitt liv oppholdt seg i Frankrike. Han foretok flere observasjoner av planetene Mars, Venus og Merkur. Han er kjent for å ha oppfunnet den såkalte "Antoniadi-skalaen". Hilde Anita Nyvoll. Hilde Anita Nyvoll (født 1976) er sametingsrepresentant som representerer Arbeiderpartiet. På Sametinget er hun medlem i plan- og finanskomiteen, leder i valgkomiteen og medlem i møtelederskapet. Hun var APs representant nr. 1 for valgkrets 3 Nordre ved Sametingsvalget 2009. Hun er utdannet innen markedsføring og IT, blant annet fra Høgskolen i Finnmark (3-årig IT-utdanning) og Unitec Auckland i New Zealand. Nyvoll har sittet på Sametinget siden Sametingsvalget 2005. I tillegg har hun vært medlem av medlem av Sametingsrådet og Plan- og finanskomiteen siden 2007. Før dette, fra 2005-2007 var hun medlem av Oppvekst- og utdanningskomiteen, og var samtidig leder for Sametingets Kontrollkomité. Hun er bosatt i Nordreisa kommune. United Artists Records. United Artists Records var et plateselskap som Max E. Youngstein grunnla i 1958 for å gi ut filmmusikken til filmene. Selskapet begynte imidlertid også å gi ut musikk i alle sjangere. Loma Records. Loma Records er et plateselskap som ga ut plater i årene 1964 til 1969. Loma Records ga ut musikk for blant annet Ike & Tina Turner. Sue Records. Sue Records er et amerikansk plateselskap. Det ble grunnlagt i 1957 av Henry «Juggy» Murray i New York. Hans første suksess var med Bobby Hendricks og Don Covay og fortsatte på sekstitallet med Ike & Tina Turner Henry Murray solgte Sue masterne til United Artists Records, men beholdt rettighetene til Sue navnet. Kent Records. Kent Records var et Los Angeles basert plateselskap som på seksti tallet ga ut plater av brødrene Bihari. De var en oppfølger til Modern Records, som ble slått konkurs, og de gjenutga Moderns innspillinger. Selskapet ble senere kjøpt opp av Ace Records, som brukte navnet til å utgi Northern soul-plater. De to platemerkene er for øvrig uten forbindelser, bortsett fra felles eierskap. Kent Records ga ut plater for blant annet Ike & Tina Turner Liberty Records. Liberty Records var et amerikansk plateselskap. Det ble startet av styreformann Simon Waronker i 1955, med Alvin Bennett som president. Liberty Records ga ut plater for blant andre Ike & Tina Turner. Liberty Records er i dag en del av EMI. Anastasija Kuzmina. Anastasija Vladimirovna Kuzmina (russisk Анастасия Владимировна Кузьмина, født 28. august 1984 i Tjumen) er en slovakisk skiskytter, tidligere russisk. Hun representerer klubben "Dinamo". Kuzmina begynte med skiskyting i 1999, og da hun debuterte i verdenscupen i 2006 hadde hun sju medaljer fra Junior-VM. Hun deltok ikke i verdenscupen i store deler av 07 og hele 08. Fra og med 09 har hun konkurrert for Slovakia. Den første sesongen for Slovakia har vært hennes mest suksessfulle i seniorsammenheng hittil. Hun deltok i verdensmesterskapet i Pyeongchang, der hun tok sjuendeplass på sprinten og sølvmedalje på fellesstarten, kun slått av russiske Olga Zajtseva. Det beste resultatet hennes i et vanlig verdenscuprenn er en 3. plass på normaldistansen i Pokljuka i sesongen 2009/10. Kuzmina ble olympisk mester på sprinten i Vancouver 2010, selv om hun fikk en bom i liggende. Hun gikk seirende ut av en spennende duell mot tyske Magdalena Neuner, hvor det skilte 1,5 sekunder i mål. På jaktstarten fikk hun sølvet, bare slått av Magdalena Neuner. Pompeii Records. Pompeii Records var et amerikansk plateselskap som ble grunnlagt av Ike Turner i 1968. Pompeii Records ga ut flere plater for blant annet Ike & Tina Turner og The Kings Of Rhythm. Minit Records. Minit Records var et amerikansk plateselskap som opprinnelig var basert i New Orleans. Det ble grunnlagt av Joe Banashak. Minit Records ga ut plater med blant andre Ike & Tina Turner Blue Thumb Records. Blue Thumb Records var et amerikansk plateselskap og var grunnlagt i 1968 av Bob Krasnow, sammen med tidligere daglige leder for A&M Records Tommy LiPuma og Don Graham. Blue Thumb Records ga ut plater for blant andre Ike & Tina Turner Vittorio Storaro. Vittorio Storaro (født 24. juni 1940 i Roma) er en Oscar-belønt italiensk kinematograf. Hans første film som kinematograf, etter mange år som kameraoperatør, var "Giovinezza, Giovinezza" ("Youthful, Youthful") i 1968. Han har siden jobbet med mange innflytelsesrike filmregissører, især Bernardo Bertolucci, som han har hatt et langt samarbeid med, i tillegg til Francis Ford Coppola og Warren Beatty. Hans filmografi inkluderer blant annet "1900", "Fascistene", "Siste tango i Paris", "Den siste keiseren", "Apokalypse nå!", "Elskede, jeg hater deg", "Reds", "Bulworth", "Med himmelen som tak", "Tucker – En mann og hans drøm", "Ladyhawke" og "Tango". Storaros første store Hollywood-film var Francis Ford Coppolas "Apokalypse nå!" i 1979 som han ble belønnet med en Oscar for beste kinematografi for. Han har også mottatt Oscar-prisen for filmene "Reds" (1981) og "Den siste keiseren" (1987). I tillegg ble han nominert for fjerde gang for "Dick Tracy" (1990). Inga Juuso. Inga Juuso (født 1945) er en samisk joiker fra Kautokeino, kjent fra plateutgivelser. Hun har jobbet for Kultur i Troms siden 1999 i samarbeid med ledende jazzmusikere som Steinar Raknes (i den plateutgivende duetten Skàidi), Håkon Mjåset Johansen og Jørn Øien. Hennes egen Inga Juuso Group har eksistert siden 2003. Hun var skuespiller i Kautokeino-opprøret (film) samt joikmedvirkende på utgivelser med joikfusion-orkesteret Orbina. Sammen med Bárut vant hun Spellemannprisen 2011 i åpen klasse for albumet "Bálggis". Conrad Hall. Conrad L. Hall (født 21. juni 1926, død 4. januar 2003) var en anerkjent amerikansk filmfotograf og trippel Oscar-vinner for beste kinematografi. Hall mottok Oscar for sitt arbeid på filmene: "Butch Cassidy and the Sundance Kid" (1969), "American Beauty" (1999) og "Road to Perdition" (2002) (de to siste regissert av hans venn Sam Mendes). Det trettiår lange gapet mellom hans første to Oscar er en rekord for denne prisen. I tillegg ble Hall nominert til Oscar for følgende filmer: "Morituri" (1965), "The Professionals" (1966), "In Cold Blood" (1967), "The Day of the Locust" (1975), "Tequila Sunrise" (1988), "Searching for Bobby Fischer" (1993) og "A Civil Action" (1998). Ellers har han også vært kinematograf på "Divorce American Style", "Cool Hand Luke", "The Day of the Locust", "Maratonmannen" og "Love Affair". Hans Oscar for "Road to Perdition" ble posthumt mottatt av hans sønn Conrad W. Hall, som også er en filmfotograf. Tannemalje. Tannemalje er et emaljeaktig stoff, det hardeste og mest mineraliserte stoffet kroppen framstiller og er en viktig bestanddel i tenner hos virveldyr og i skjellene hos bruskfisker og noen beinfisker. Funksjon. Emaljen er en av fire hovedgrupper av vev som utgjør tenner og er normalt den overflaten på den delen av tennene som stikker opp av gummen. Emalje i seg selv er hardt, men relativt sprøtt, og støttes opp innenfra av tannbein. 96% av emaljen består av mineraler, mens vann og organisk material utgør resten. Utseende. Tannemalje er i seg selv svakt gjennomskinnelig og varierer normalt fra svakt gulaktig til gråhvit i fargen. Når emalje forekommer i svært tykke lag, som på forsiden av tennene til gnagere, virker emaljen rødbrun. Tynne lag med emalje uten strukturer under, slik som man kan se lags kanten av tennene, virker blålig. Tannemalje varierer i tykkelse fra art til art og tann til tann. Hos de fleste pattedyr er emaljen tykkest over spissene på tannkronen, og tynnest langs den nedre kanten. Materiale. Hoveddelen av mineralene i tannemalje er Hydroxylapatit, som er krystallinsk kalsiumfosfat, Ca10(PO4)6(OH)2. Den store andelen mineraler i tannemaljen er årsaken til at den er så hard og slitesterk, men gjør også at den er sprø og kan knuse lett. I motsetning til dentin og bein inneholder ikke emaljen ikke noe kollagen. I stedet finnes det to typer proteiner som bare finnes i tannemalje: amelogenin og enamelin. Funksjonen til disse proteinene er ikke fullt ut kjent, men trolig hjelper de til ved dannelsen av emaljelaget ved å fungere som et rammeverk for kalsiumfosfatkrystallene. Krystallstruktur. Den grunnelegende enheten i krystallstrukturen er en krystallstav eller prisme, 4-8 μm i tverrmål som består av tettpakkede krystaller av hydroxylapatit. Disse prismene står vertikalt mot tannbeinet under. Tversnittet av en slik prisme kan minne om et nøkkelhull, med toppen (hodet på nøkkelhullet) orientert opp mot tannspissen. Dannelse. Siden tannemalje ikke har rom for celler eller blodårer, kan den ikke vokse. All tannemalje dannes derfor ved utskillelse av hydroxylapatit fra ameloblaster i egne kapsler i vevet. Disse kapslene er alltid dannet fra lommer av ektoderm som flytter seg til der tenner skal dannes under fosterutviklingen. I kapslene dannes først selve tannbeinet, deretter vil de omkringliggende cellene legge på krystaller av emalje i mønsteret beskrevet over. Når tannen (eller skjellet hos de fisker som har emaljedekkede skjell) bryter gjennom og opp i dagen, kan det ikke legges på ny emalje. Hos fisk, amfibier og krypdyr vil de emaljedekkede tennene skiftes ut etter hvert som de slites. Hos pattedyr kommer det bare to sett med tenner, og de endelige tennene vil ikke erstattes etter at emaljen er slitt ned. Noen pattedyrtenner med stor tannslitasje (som fortennene hos gnagere og hjørnetennene hos svin, har åpen rot. Kapselen med ameloblaster dannes ikke på nytt etter at tannen er brutt fram, men forsetter å produsere tannbein og tannemalje slik at tanna hele tiden vokser fram og slites i fasong av bruk. Bronsenatten. Demonstranter i sentrum av Tallinn i forbindelse med flytting av bronsesoldatmonumentet i april 2007 Bronsenatten (estisk: Pronksiöö), også kjent som aprilurolighetene (estisk: Aprillirahutused) eller aprilbegivenhetene (estisk: Aprillisündmused) var opptøyer i Tallinn i Estland i forbindelse med flytting av det sovjetiske Bronsesoldat-monumentet i Tallinn. Under den tiden Estland var en delrepublikk i Sovjetunionen var bronsesoldaten det sentrale minnemonumentet i landet for andre verdenskrig. Mange estere så imidlertid monumentet som et symbol på sovjetisk okkupasjon og undertrykkelse. For den russisktalende minoriteten i landet har monumentet en tilsvarende symbolsk verdi; det viser ikke bare til seieren over Tyskland i den store fedrelandskrigen men også til deres krav på rettigheter i Estland. Under protester fra den russisktalende minoriteten startet den estiske regjering i april 2007 arbeidet med å relokalisere monumentet og de sovjetiske soldatene begravet under det, slik regjeringspartiene hadde lovet i valgene i mars samme år. Uenighet over flyttingen av monumentet førte til protester og opptøyer i to netter, fra 26. april 2007, opptøyene var de verste Estland hadde opplevd siden uavhengigheten i 1991. Etter den første nattens opptøyer bestemte den estiske regjeringen i et krisemøte å gjennomføre en øyeblikkelig flytting av monumentet, begrunnet med sikkerhetshensyn og monumentet ble flyttet til en nærliggende krigskirkegård. Geir Seljeseth. Geir Seljeseth (født 21. juni 1965 på Inndyr i Gildeskål) er samfunnskontakt i Oljeindustriens landsforening med arbeidssted Tromsø. Seljeseth er første ansatte i OLF utenfor Stavanger og Oslo. Han er er tidligere norsk journalist i avisa Nordlys i Tromsø fra 1996 til 2011, oppvokst på Ørnes i Meløy kommune. Han jobber mye med politiske forhold knyttet til Nordområdene, Barentshavet og norsk politikk. Fra 1. november 2007 til 1. november 2010 har han permisjon for å jobbe som frilans journalist i Moskva. Fra sommeren 2009 til vinteren 2010 er Seljeseth Aftenpostens og Dagens Nyheters korrespondent i Moskva. Vostok (forskningsstasjon). Vostok er en russisk forskningsstasjon i østre Antarktis, ikke langt fra den geomagnetiske sydpolen på Antarktisplatået. Avstanden til den geografiske sydpolen er om lag 1 000 km. Stasjonen ble opprettet i 1957 av Sovjetunionen, men nå drives stasjonen i fellesskap av russiske, amerikanske og franske forskere. Beliggenheten nær den geomagnetiske sydpolen er utmerket for å kunne studere jordens magnetfelt. Forskning gjennomføres også innenfor områder som klimatologi, geofysikk og meteorologi. Vostok er blant de mest utilgjengelige og ugjestmilde plasser i verden. Stedet ligger nesten 3 500 moh. og isdekket under stasjonen er nesten 4000 meter tykt. Kombinasjonen av et ekstremt kaldt klima, fem måneders polarnatt, svært lav fuktighet og lavt oksygennivå gjør regionen bortimot umulig for permanent opphold. Forskerne trenger ofte flere uker for å venne kroppen til de ekstreme forholdene. Økt blodtrykk, vekttap, søvnløshet, dårlig appetitt og kvalme er vanlige plager blant nykommere. I 1996/97 ble det oppdaget en stor innsjø omtret 4 000 meter under Vostok. Vostoksjøen er verdens største kjente innsjø som ligger i innlandsis med et areal på ca 14 000 km². Jordens kaldeste sted. Vostok er det kaldeste sted på jorden hvor kontinuerlige temperaturmålinger er gjort. 21. juli 1983 ble det målt en temperatur på ÷89,2°C, den laveste temperatur som noen gang er registrert på jorda. Gjennomsnittlig årstemperatur (daglig gjennomsnitt) er ca ÷57°C, og ingen måneder når den daglige gjennomsnittlstemperaturen høyere enn ÷30°C. Varmerekorden er ÷12,2°C. I juli 1987 var den varmeste registrerte temperaturen ÷72,2°C. Korrektive linser. En korrektiv linse, eller brilleglass er en linse som normalt bæres i en brille like foran øyet. Formålet er å avhjelpe synsreduksjon grunnet myopi (nærsynthet), hyperopia (langsynthet) astigmati («skjeve hornhinner») og presbyopi («gammelmannsyn»). Mens brilleglass bæres foran øyet, bæres kontaktlinser direkte på øyet. Interoculare linser er implantater. Det mest vanlige er etter kataraktoperasjon der øyets naturlige linse er byttet ut med en kunstig, men i senere tid også som ren, refraktiv korreksjon, gjerne i tilfeller pasienten ellers ville trenge unormalt kraftige brilleglass. Myopia kan korrigeres med spredelinser eller minusglass, mens hyperopia korrigeres med samlelinser eller plussglass. __TOC__ Innmåling av brillestyrke. Brilleglass måles vanligvis inn av en optiker (optometerist) eller en øyenlege. En brilleseddel inneholder tilstrekkelig informasjon til å lage en egnet brilleglass. Brilleglassets «styrke» angies i dioptrier, vanligvis med en oppløsning på 0,25 D. Komponentene i en normal sfærisk-sylindrisk linse. Den sfæriske komponenten er en ren korreksjon for langsynthet eller nærsynthet. Linsens styrke angis i dioptrier. En konvergerende linse («brennglass») med positive verdier. En konvergerede linse vil korrigere for hyperopi og gjøre det lettere å se på nært hold som ved lesing. Divergende linser (spredelinser) angis i negative dioptrier og korrigerer for myopi. Dersom pasienten ikke trenger sfærisk korreksjon, angis dette med teksten «plan». Mange pasienten har en astigmatisk feil i øyet, de har «skjeve hornhinner». Astigmati kan korrigeres med en sylinderlinse, en «skalk» av en sylinder. Optikeren angir dette i en egen kolonne på brilleseddelen under "Cyl" med positiv eller negative dioptriverdier. Jo større verdier, jo større er astigmatifeilen i øyet. Dersom pasienten ikke trenger noen sylinderkorreksjon er dette feltet normalt ikke fylt ut. Mens en sfærisk line er rotasjonssymmetrisk om synslinjen, vil sylinderlinsen måtte spesifiseres med en akse – retningen på sylinderaksen angitt i grader. Orienteringen av aksen har ingen betydning for pasientens synsevne. Sorgenfri (tidsskrift). Sorgenfri er et gatemagasin som utgis og selges på gata i Trondheim av vanskeligstilte og rusavhengige. Det ble første gang utgitt i juni 2007. Redaktør for magasinet siden 2008 er Dag Rønning. Adamantium. Adamantium er et fiktivt metall som eksisterer i en lang rekke fantasy fiction (bl.a. Dungeons & Dragons), inkludert spill (deriblant World of Warcraft m.m.). Metallet stammer opprinnelig ifra tegneseriene til det amerikanske forlaget Marvel, og har der den egenskapen at det ikke kan ødelegges når det har gått fra flytende til fast form. Andre fiksjoner har gitt Adamantium (alt. Adamant, Adamantitt eller Adamantin) egenskaper som likner på dette, som å generalt tåle ekstreme påkjenninger, å stamme ifra meteoritter o.l. Adamantium ble første gang nevnt i en historie av Roy Thomas og Barry Windsor-Smith i "Avengers" nr. 66 (1969). Det har blitt brukt til å lage tegneseriefiguren Wolverines metallskjelett. Wolverine er en figur i X-Men, en av Marvels mest sentrale tegneserier. Klar (tidsskrift). Klar er et gatemagasin som utgis og selges på gata i Kristiansand av rusavhengige og vanskeligstilte personer. Det ble første gang utgitt i 2006. Eksterne lenker. Gatemagasinet Klar ble etablert under navnet Klar Kristiansand. Etterhvert som også andre byer i Agder etterspurte dette tilbudet, i 2008, fjernet gründeren den geografiske bindingen i navnet,Kristiansand, og døpte magasinet til Gatemagasinet Klar. Det selges nå på gata av vaskeligstilte i Kristiansand, Søgne, Mandal, Lyngdal og Kvinesdal i Vest-Agder. I Arendal, Grimstad, Lillesand og Vennesla i Aust-Agder. Totalt 100 selgere over hele Agder opplever nå å få sosial og yrkesmessig trening gjennom å møte mennesker i en trygg setting der de selger en lovlig vare. Magasinet blir alibiet for samtaler og kunnskap om hverandre, noe som bidrar til å fjerne frykt og fordommer. Reglement. Et reglement (fra fransk "règlement") er en samling av nedskrevne regler for en viss virksomhet. Betegnelsen er gjerne brukt av offentlige virksomheter eller offentlige eller private institusjoner, etter vedtak i et besluttende organ (ordensreglement, uniformsreglement). Et reglement vil, i likhet med forskrifter, gjerne være inndelt i punkter eller paragrafer, men reaksjoner på brudd vil gjerne være mildere enn ved brudd på forskrifter. I gamle dager ble betegnelsen reglement også benyttet i betydningen budsjett (Statsreglement, lønningsreglement). Erik Stenstadvold. professor ved Norges Musikkhøgskole. Han er kjent fra flere plateutgivelser og forskningsstudier av blant annet Antoine Meissonnier. Med sin tidligere student, Martin Haug har han unike utgivelser av Antone de Lhoyers musikk, fremført på gamle gitarer fra 1823 og 1835. Duoen har turnert i LHoyers hjemland Frankrike, samt Spania, Sveits, Storbritannia, Sverige, USA og Sør-Amerika. Med Mona Julsrud har han spilt meget lutt. Stenstadvold har vært i ledelsen for Norsk Tonekunstnersamfund. Pawnshop. Pawnshop er et norsk rockeband fra Stavanger startet i 1992. Bandet spiller det de selv kaller "kick ass rock'n'roll" og er et av pionerbandene innen norsk stoner rock sammen med We, El Caco og Honcho. Bandet gav ut sin første CD, "Broke", i 1997 på labelen Elephant Tanks. Senere ble de signet til italienske Beard of Stars hvor de gav ut to kritikerroste album, "Aloha from Saturn" (BOS 2000) og "Cruise'o'matic" (BOS 2002). De medvirker også på samleutgivelsene "Volume Two" (Molten Universe 2002) og "(Not just) Another x-mas" album (CCAP 2004). Monica Løkkeberg. Monica Brun Løkkeberg (født 5. mai 1985) er en norsk fotballdommer. Hun debuterte som hoveddommer i Toppserien høsten 2006. Januar 2009 ble hun oppnevnt som FIFA-assistentdommer. Hun var assistentdommer i cupfinalen for kvinner i 2006 og 2008. Kyrre Eggen. Kyrre Eggen (født 1968) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett med særlig spesialisering innen ytringsfrihet. Han er partner i advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech og ble dr. juris fra Universitetet i Oslo i 2004. Eggen har ført saker for Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg. Magnum Opus (album). "Magnum Opus" er det åttende soloalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen, utgitt 17. oktober 1995. Sporliste. Alle spor av Yngwie Malmsteen unntatt hvor annet er nevnt Inspiration. "Inspiration" er et coveralbum fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Albumet er et samlealbum med coverlåter som har inspirert Malmsteen i musikken. Albumet ble utgitt 5. november 1996. Facing the Animal. "Facing the Animal" er et studioalbum fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen, utgitt 10. februar 1997. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Yngwie Malmsteen. Attila (navn). Attila er et mannsnavn dannet av gotiske "atta", «far», og en diminuitiv endelse. Betydningen av navnet kan være «lille far» eller «som en far». Navnet kan muligens også være dannet av det latinske familienavnet "Attilius" "Attila" har ungarsk navnedag 7. januar. Utbredelse. "Attila" er et svært vanlig navn i Ungarn. Formen "Attilio" er nokså vanlig i Italia. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Nord (2009). "Nord" er en norsk film fra 2009. Den er regissert av Rune Denstad Langlo, og har Anders Baasmo Christiansen i hovedrollen som «Jomar Henriksen». Manus er skrevet av Erlend Loe. Filmen hadde norgespremiere 6. februar 2009. 23. februar 2009 hadde filmen hatt besøk av 22 531 besøkende. Priser. Filmen deltok i Panorama-programmet under Filmfestivalen i Berlin, hvor den vant prisen «Berlin Europa Cinemas Label ex aequo». "Nord" delte prisen med den franske filmen "Welcome". Hovedprisen under Transilvanian Internatinal Film Festival, The Transilvania Trophy 2009 ble delt mellom norske Nord og rumenske Police, adjective (Corneliu Porumboiu). Nord fikk også prisen "Best Cinematography Award" (Philip Øgaard). Titanic International Film Festival "Breaking Waves Award" 2009 gikk til norske "Nord". Publikumsprisen gikk til islandske White Night Wedding (Baltasar Kormákur). Under Tribeca Film Festival 2009 fikk "Nord" prisen "Best New Narrative Filmmaker". Under Brussels Film Festival 2009 fikk "Nord" prisen "Special Mention for Best Scene". Amandaprisen 2009 for beste mannlige birolle ble tildelt Mads Sjøgård Pettersen for rollen som bygdeoriginalen Ulrik i "Nord". "Nord" var også en av tre nominerte i fire andre kategorier: beste norske kinofilm, beste filmmanus, beste foto og beste musikk. Under Kosmorama i Trondheim fikk medvirkende i "Nord" tre tildelinger av Kanonprisen 2010: Prisen for beste mannlige skuespiller til Anders Baasmo Christiansen; Prisen for beste produksjon til Brede Hovland og Sigve Endresen; Prisen for beste lyddesign til Bent Holm. Kanonprisens vinnere avgjøres etter avstemning blant medlemmene i de forskjellige fagforbundene innen film i Norge. Filmen ble også nominert til Nordisk Råds filmpris for 2009. Sammen. "Sammen" er en norsk dramafilm fra 2009 regissert og skrevet av Matias Armand Jordal. Hovedrollene spilles av Fridtjov Såheim, Evy Kasseth Røsten og Odin Waage. Filmen handler om hvordan en far og en sønn takler hverdagen og sorgen etter morens død. Ved siden av Norge ble filmen også vist ved Filmfestivalen i Toronto i 2009 under Discovery-programmet. Handling. En lykkelig norsk familie bestående av far, mor og sønn er på ferietur med bil. Deres lystige ferietur får imidlertid en brå slutt da moren dør i en bilulykke. Uten moren, som har vært bindeleddet for den lille familien, blir alt som å starte på nytt. Resten av filmen omhandler hvordan far og sønn takler hverdagen og sorgen etter at moren døde. Faren tar tapet særlig tungt og får etterhvert store vansker med å tilpasse seg den nye situasjonen. I ren desperasjon gir han opp sønnen og melder seg ut av sine omgivelser med et sterkt ønske om selv å dø. Sønnen nekter imidlertid å gi opp troen på at de atter kan bli en familie og må kjempe en tapper kamp for å få faren tilbake til livet. Priser og Nominasjoner. Sammen mottok en 'Special Mention' av juryen til the Kutxa-New Directors Award under San Sebastian Filmfestival 2009 Filmen mottok prisen 'the Church of Iceland award' under Reykjavik Internationale Filmfestival 2009. Sammen ble også nominert til 'Bronshästen' under Stockholm Internationale Filmfestival 2009 Om filmen. Dette er Matias Armand Jordal spillefilmdebut, både som regissør og manusforfatter. Filmanmelderne. Filmen fikk til dels god kritikk. "Filmmagasinet" skrev at «"Sammen" er en av 2009s beste norske filmer.» "Bergens Tidende" skrev at filmen «viser til fulle hvor godt det kan gå når filmskaperen har noe viktig å melde og tør å gå inn i det dypt alvorlige og menneskelige, uten å ty til fiksfakserier og forsterkende melodrama», og ga den terningkast fem. "Natt&Dag" skrev «filmen er god fordi den skaper et troverdig bilde av stemningen i et hus i sorg, hjulpet frem av knallgodt skuespill fra de sentrale aktørene. Og dårlig fordi dette huset ikke er særlig nennsomt valgt». "Aftenposten" ved Per Haddal mente at «bedre styringsdisiplin ville ha bragt filmen over en del skjær i sjøen» og ga filmen terningkast tre. Matias Armand Jordal. Matias Armand Jordal (født 24. november 1970) er en norsk regissør og manusforfatter. Han har regissert og skrevet langfilmen "Sammen", som kom i 2009. Før den har han regissert flere kortfilmer, blant annet "Fly", som han vant Kortfilmfestivalen i Grimstad med. Jordal har også regissert flere episoder av "Hotel Cæsar". Jordal gikk ut fra Dramatiska institutet i 1999. Kamil Stoch. Kamil Stoch (født 25. mai 1987 i Zakopane) er en polsk skihopper. Han deltok for første gang i et stort internasjonal seniormesterskap under VM 2005 i Oberstdorf, der han var med på det polske laget som ble nummer seks i lagkonkurransen. Stoch debuterte i verdenscupen 17. januar 2004 i hjembyen Zakopane, men kom ikke til finaleomgangen. Samme året ble han nummer 16 i Junior VM på Stryn. 11. februar 2005 fikk Stoch sine første verdencupoeng da han ble nummer 7 i Prøve OL i Pragelato. Under OL i Torino ble han nummer 16 i normalbakken og nummer 26 i storbakken. Under 07 ble han nr. 15 i sammendraget. Sommeren 2007 ble en god periode for Stoch, han vant Sommer Grand-Prix rennet i Oberhof. 12. januar 2008 fikk Stoch en 6.plass under et verdenscuprenn i Val di Fiemme. Under VM i Liberec i 2009 ble Stoch nummer 4 i normalbakken og nummer 24 i storbakken. Under samme VM var han med på det polske laget som fikk en 4.plass. I 2010 hadde Stoch en moderat sesong, under OL i Vancouver ble han nummer 27 i normalbakken og nummer 14 i storbakken. Han var også med på det polske laget som kom på 6.plass i lagkonkurransen. Samme sesong ble Stoch nummer 16 under VM i Skiflyvning i Planica. Kamil Stoch fikk en kjempeperiode sommeren 2010, han ble nummer 2 i sammendraget etter tre seiere totalt i Sommer Grand-Prix. Vinteren 2011 ble et skikkelig gjennombrudd for Kamil Stoch, han vant overraskende verdencuprennet i Zakopane 23. januar i et renn hvor Adam Małysz som er Polens største hoppstjerne ble skadet. Samme sesong vant han også et renn i Klingenthal. Under VM i Holmenkollen 2011 ble han nummer 6 i normalbakken og nummer 19 i storbakken. Stoch var også med på Polens lag som ble nummer 4 i normalbakken og nummer 5 i storbakken. Stoch vant også det siste verdenscuprennet 11 i Planica og sikret seg en 10. plass i verdenscupen totalt. Dette rennet ble også det aller siste verdenscuprennet for Adam Małysz som fikk en 3.plass. Kamil Stoch tok dermed over den polske hopp-tronen etter Adam Małysz. Roter Frontkämpferbund. Fra pinsetreffet i Berlin i mai 1928 Roter Frontkämpferbund («Det røde frontkjemperforbund») var en paramilitær organisasjon i Tyskland i mellomkrigstiden. Bakgrunn. Organisasjonen ble stiftet 18. juli 1924 som en formelt uavhengig organisasjon, men var i realiteten under ledelse av det tyske kommunistpartiet. Den første lederen var kommunistlederen Ernst Thälmann. I 1927 hadde organisasjonen over 1600 lokale grupper med om lag medlemmer. Organisasjonens symbol var en knyttet hånd og den ga ut en avis som het "Die Rote Front" («Den røde front»). Kampforbundet hadde også egen ungdomsforening, Rote Jungfront, og kvinneforening, Roter Frauen- und Mädchenbund. Kamper. Forbundet deltok i gatekampene mot NSDAPs Sturmabteilung på slutten av 20-tallet og begynnelsen av 30-årene. 1. mai 1929 deltok organisasjonen i den ulovlige 1. mai-demonstrasjonen til KPD i Berlin. Gatekampene med politiet resulterte i 33 døde. Dagen fikk tilnavnet «Blutmai» og fikk innenriksministeren til å nedlegge forbud mot organisasjonen. Illegal virksomhet. Frem til nasjonalsosialistenes maktovertakelse i 1933 levde organisasjonen videre illegalt. Kjente medlemmer var da blant de første som ble arrestert og satt i konsentrasjonsleir som hevn for de nasjonalsosialistene som hadde blitt drept i gatekampene. Mange av de som overlevde arrestasjon eller kom seg unna, sluttet seg til De internasjonale brigadene under Den spanske borgerkrig i årene 1936-1939, særlig til Thälmann-bataljonen, oppkalt etter Ernst Thälmann som da satt fengslet av nasjonalsosialistene. Under andre verdenskrig kjempet mange tidligere medlemmer av Roter Frontkämpferbund i Den røde arme mot Tyskland. Etter andre verdenskrig. Etter andre verdenskrig var tidligere medlemmer av Roter Frontkämpferbund sentrale i etableringen av Den tyske demokratiske republikk (DDR), blant dem Erich Honecker og Erich Mielke. I Øst-Tyskland ble tradisjonene fra Roter Frontkämpferbund videreført innen de såkalte "Arbeiterkampfgruppen" («Arbeiderkampgrupper») og Nationale Volksarmee, mens det i Vest-Tyskland ble forbudet fra 1929 forsterket og det ble innledet rettsforfølgelse mot tidligere medlemmer for de kriminelle handlingene som de aventuelt hadde begått, tilsvarende som mot tidligere medlemmer av Sturmabteilung. Double LIVE!! "Double LIVE!!" er et dobbelt konsertalbum fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Det ble innspilt i Brasil på 1998 verdensturneen. Albumet ble utgitt samme år. Daniel Nardiello. Daniel Antony Nardiello (født 22. oktober 1982 i Coventry) er en engelskfødt walisisk fotballspiller som for øyeblikket spiller hos den engelske fotballklubben Exeter City. Han er imidlertid mer kjent for sitt opphold i Manchester United fra 2000 til 2005. Nardiello kom fra Wolverhampton FCs akademi. Hans posisjon på fotballbanen er angriper I blanke messingen. "I blanke messingen" (originaltittel: "The Full Monty") er en britisk filmkomedie fra 1997, regissert av Peter Cattaneo. Filmen ble en av de mest fremgangsrike britiske filmene gjennom tidene, og den har til og med blitt satt opp som en Broadway-musikal. Musikalen har også blitt satt opp i Norge, med blant andre Sven Nordin i hovedrollene. Handling. Stålindustrien tvinges til å si opp mange av sine arbeidere som fryktløst forsøker å finne et nytt levebrød. Spesielt viktig er det for Gaz, spilt av Robert Carlyle, som ikke vil miste foreldreretten til sin sønn. Han kommer på ideen om å sette opp et strippeshow sammen med noen av de andre arbeidsløse, på tross av at de alle mangler stort sett alt som kreves, kanskje bortsett fra sjarme. Helligskogen. Kart over Storfjord viser Skibotndalen med E-8 forbi Helligskogen mot Finland. Helligskogen (fra finsk "Pyhaouta", «den hellige skogen») er et sted med militær grensestasjon og vandrerhjem i Skibotndalen. Stedet ligger ved E8 om lag 30 km fra Skibotn og om lag 10 km fra grenseovergangen til Finland, like der hvor nedstigningen begynner. Vandrerhjem og tollstasjon. Vandrerhjemmet er en gammel fjellstue som markedsfører seg med at den er et godt utgangspunkt for turer til Treriksrøysa, som er verdens nordligste i sitt slag. Helligskogen tollstasjon er den stasjon som det transporteres mest varer over av grenseovergangene i Troms og Finnmark. Overgangen er spesielt viktig for eksport av fisk fra Troms. Militær vaktstyrke. Hæren hadde under den kalde krigen en stående vaktstyrke på stedet, som er en gammel møteplass for reisende på Nordkalotten. Vaktstyrken på Helligskogen var en del av Brigade Nords forsvarsverk i Skibotndalen. Den framskutte styrken på Helligskogen skulle sinke en eventuell sovjetisk eller finsk invasjon over land via Finland. Stasjonen var bemannet med styrker fra Brennfjell leir i Skibotndalen, og det lå en tropp på Helligskogen og resten av kompaniet på Brennfjell lenger nede i Skibotndalen. Avdelingene kom fra 2. bataljon Skjold. Oppgaven var å stenge veien gjennom dalen ved å føre oppholdende strid. På en rekke steder var det laget mulighet for å sprenge veien om det skulle bli en invasjon. Leiren er fremdeles i bruk av avdelinger fra Skjold leir i forbindelse med øvelser og lignende Litteratur. Forfatteren John Giæver ga i 1928 ut boka "Mattis fra Helligskogen". Solaris korrigert. "Solaris korrigert" er en diktsamling av den norske forfatteren Øyvind Rimbereid, utgitt i 2004. Samlingen består av det lange titteldiktet, og 8 dikt til. Boka mottok Kritikerprisen det året den utkom, og har senere blitt innlemmet i en 2007-utgave av Norges litterære kanon. Titteldiktet, som omfatter 800 vers og 40 sider, er et episk dikt med et science fictionmotiv. Jegfortelleren lever i framtidsbyen "Stavgersand", i året 2480. Han er operatør for et lag av roboter som utfører vedlikehold på undersjøiske rør på havbunnen utenfor kysten av Rogaland. Sammen med kvinnen Shiri lever han i byområdet "organic 14.6". Samfunnet som skildres i diktet er et høyteknologisk univers, preget av klasseskiller og med spor av økologiske katastrofer som har rammet deler av jorden. Språklig uttrykker jegpersonen seg på et urent språk med trekk av stavangerdialekt, oldnorske former, dansk, engelsk og lavlandsskotsk. Utypisk for science fiction-fortellinger er ikke hovedpersonen en opprører eller analytiker, men en enkel arbeider, med aktive, konkrete drømmer om trygghet og et godt liv for seg og sin kjære. I løpet av diktet skildres en situasjon hvor menneskene skal evakuere verden, tilsynelatende gjennom å bli klonet («so kan ein modell / af meg lefa der inn, abstract-faktical. / Den ska ku existen long eftr meg»). Diktets tittel kan gi assosiasjoner til Stanislaw Lems roman "Solaris" (1962) og Andrej Tarkovskijs filmatisering "Solaris" fra 1972. Visjonsdimensjonen kan lede tankene til Harry Martinsons "Aniara", mens det hybride språket minner om Axel Jensens bøker fra Oblidor. Krattfly. Krattfly ("Graphiphora augur") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 38 – 48 mm), gråbrunt nattfly. Forvingen er jevnt gråbrun med to smale, bølgete tverrlinjer (mellomlinjer) som avgrenser vingens midtfelt. Nyre- og ringmerkene er svartkantede, ringmerket med delvis mørk kjerne. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Arten finnes både i skog, på buskmark og på gresskledte, åpne områder. Larvene lever på ulike løvtrær og busker, blant andre hagtorn og slåpetorn. De er aktive om natten. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli. Utbredelse. Krattflyet er utbredt over det meste av den palearktiske økosonen, bortsett fra Nord-Afrika. Den finnes sør til Tibet. I Nord-Amerika er den utbredt i Canada. I Norge er den nokså vanlig nord til den sørlige delen av Nordland. Bodø Spektrum. Bodø Spektrum er kombinert badeland, fotballhall og idrettshallanlegg i Bodø kommune. Nordlandshallen. Nordlandshallen er den eldste delen av anlegget og består av en innendørs kunstgressbane på 101 x 66 meter med tribunefasiliteter for 5500 tilskuere. Banen er vanligvis delt inn i flere seksjoner og hallen har 12 ulike garderober. Bodø/Glimt bruker banen til trening og flere treningskamper mellom sesongene og i 2006 ble flere av Glimts 1. divisjonskamper da Aspmyra ble bygget om til kunstgress. Enkeltkamper i Tippeligaen 1993 (mot Kongsvinger) og i 1997 (mot Skeid) har også blitt spilt i hallen. Bodøhallen. Bodøhallen ble bygd samtidig som Nordlandsbadet og ligger lokalisert mellom badet og Nordlandshallen. Hallen er like stor som to ordinære idrettshaller og har en kombinasjon av faste og teliskoptribuner. Hallen er hjemmebane til Bodø Håndballklubb og flere større arrangementer som semifinaler til Norsk Melodi Grand Prix, konserter med Morten Abel, Madrugada og flere andre. Av idrettsarrangementer har Norgesmesterskapet i volleyball og landslagskamper i håndball for både kvinner og herrer har blitt arrangert i hallen. multiLAN, Nordlands mest besøkte dataparty, har siden hallen åpnet arrangert sitt arrangement i hallen en helg hvert år inntil 2009. Nordlandsbadet. Nordlandsbadet er badeanlegg med blant annet bølgebasseng, strømkanal, to rørsklier og stupetårn (1, 2,5 og 5 m). Anlegget har også et opplæringsbasseng med justerbar dybde og et terapibasseng på 33 grader. Bassengene har bevegelsessensorer som skal oppdage personer som ligger livløs i bassenget, men likevel omkom en fire år gammel gutt i oktober 2006 etter en drukningsulykke i tilknytning til strømkanalen. Legevakt. Bodø legevakt leier lokaler i bygningen, legevakten har også et overgrepsmottak som i tillegg Fauske, Sørfold, Røst, Værøy, Beiarn, Saltdal, Steigen, Hamarøy, Gildeskål og Meløy. Leietakere. Anlegget har også en kommersiell del som leier ut arealer til blant annet spa, treningssenter og ballettstudio. Grått kilefly. Grått kilefly ("Eugnorisma glareosa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 37 mm), lysgrått nattfly, forvingen av og til med rødskjær. Arten er lett å kjenne på de lysgrå forvingene med to svarte flekker. Forvingen er lysgrå med to svarte flekker: en på innersiden av ringmerket og en mellom ringmerket og nyremerket. Nyre- og ringmerkene har en smal, lys kant. Ytre mellomlinje er lys og jevnt krummet, området utenfor denne ofte litt rødlig. Bølgelinjen, langs vingens ytterkant, er smal og lys. Bakvingen er hvit. Levevis. Arten finnes i skogkanter, i hager men også på åpne heier. Larvene lever på ulike busker, urter og gras. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt i Vest-Europa og Nord-Afrika. I Norge er den nokså vanlig på Sørlandet og Vestlandet, nord til Sør-Trøndelag, men det er få funn fra Østlandet. Brunt kilefly. Brunt kilefly ("Eugnorisma depuncta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Vestlandet og ved Oslofjorden i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 44 mm), gråbrunt nattfly. Forvingen har et par med runde, svarte flekker ved roten g et par på innersiden av ringmerket. Nyre- og ringmerkene er lyskantet og området mellom dem noe formørket. Dessuten er det en mørk flekk ved framkanten like utenfor nyremerket. Ytre mellomlinje, som danner ytterkanten av vingens midtfelt, er lys, bred og jevnt krummet, området utenfor dette er gjerne noe mørkere enn resten av vingen, ensfarget bortsett fra at vingeårene ofte er mørke. Bakvingen er mørkgrå. Larven er brunlig med en lys sidestripe. Levevis. Brunt kilefly lever i løvskog. Larvene utvikler seg på ulike urter, blant andre syrer ("Rumex" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juli – september. Utbredelse. Den er utbredt i Europa østover til Armenia og Kaukasus, dessuten er det usikre funn fra Marokko. I Norge er den funnet i Akershus og nedre Buskerud, og fra Rogaland til Sogn og Fjordane. San Agustin. San Agustin er en by på sørsiden av Gran Canaria. Den ligger i storkommunen San Bartolomé de Tirajana, som forøvrig består av byene San Fernando, Playa del Inglés og Maspalomas. Den grenser i vest til Playa del Inglés, som den har vokst helt sammen med. Det var i San Agustin at turisteventyret på sørsiden av Gran Canaria startet. I dag er tempoet i denne lille byen mye langsommere enn i for eksempel nabobyen Playa del Ingles. Stedet har et stort shoppingsenter og mange utmerkede restauranter og fornøyelsessteder, blant annet et tradisjonsrikt kasino. Fra San Agustin kan man til fots følge den vakre strandpromenaden vestover forbi Playa del Ingles og helt bort til sanddynene i Maspalomas. Samfunnet her har stor svensk tilknytning med mange svenske butikker, barer och restauranter. Her er også den svenske kirken og den svenske skolen. Gulhodefly. Gulhodefly ("Eugraphe sigma") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet ved Oslofjorden i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 37 – 43 mm), brungrått nattfly. Forvingene er mørkt brungrå med litt lysere, svartkantede nyre- og ringmerker, men en svart strek mellom dem, også litt svart på innersiden av ringmerket. Ytre mellomlinje, som danner den ytre grensen for vingens midtfelt, er lys og jevnt buet, ellers er tegningene utydelige. Bakvingen er brungrå. Levevis. Larvene lever på ulike urter, blant andre tvetann ("Lamium album"). De voksne sommerfuglene flyr i juli. Utbredelse. Den er utbredt over hele den palearktiske økosonen. I Norge er den bare funnet i Østfold, Buskerud og Vestfold. Den er listet som sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2006. Darcy. En darcy er en måleenhet for permeabilitet til gass og væsker i et porøst materiale, navngitt etter Henry Darcy. Symbolet for darcy er D. Permeabilitet har samme dimensjon som areal, og i SI-systemet er enheten kvadratmeter m². Selv om darcy ikke er en SI-enhet, er måleenheten likevel mye brukt i hydrologi og petroleumsteknologi. Darcy er basert på en blanding av flere enhetssystemer. Et porøst medium med en permeabilitet på 1 darcy som utsettes for en trykkgradient på 10 atm/cm vil transportere en væskestrøm på 1 cm³ gjennom et areal på 1 cm² dersom væskeviskositeten er 100 cP. Konvertert til SI-enheter er 1 darcy ekvivalent med 9.869233×10−13 m² eller 0.9869233 µm². For praktiske formål brukes ofte tilnærmingen 1 D = 1 µm². Porøse bergarter i oljereservoar har typisk permeabilitetsverdier målt i millidarcy, forkortet "mD". Broket fjellviddefly. Broket fjellviddefly ("Xestia quieta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Finnmark i Norge. Utseende. Et lite til middelsstort (vingespenn 25 – 29 mm), nokså spinkelt, grått nattfly. Forvingen er lysgrå med svarte tegninger. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er nokså tykke og svarte. Nyre- og ringmerkene er små og lyse, forbundet med en svart, gjennomgående strek. Ved ytterkanten er det et par avlange, svarte flekker litt foran midten. Bakvingen er lysgrå med hvite områder i den indre delen. Levevis. Arten finnes på fjellet. Larvene lever på krekling ("Empetrum" sp.). De voksne sommerfuglene flyr i juli. Utbredelse. Det er en ekstremt nordlig art som er utbredt langs nordkystene av Skandinavia og Russland. I Norge er den bare kjent fra Finnmark. Grått fjellviddefly. Grått fjellviddefly ("Xestia lyngei") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra Troms i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 26 – 32 mm), nokså spinkelt, mørkgrått nattfly. Kroppen og vingene har oppstående hår og skjell og virker ganske rufsete. Forvingen er mørkgrå, ensfarget bortsett fra at midtfeltet gjerne er noe mørkere. Ringmerket er lite og lyst, andre tegninger er ikke synlige. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Den lever på tundra og tundralignende landskaper. Larvene utvikler seg på krekling ("Empetrum" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juli. Utbredelse. Det er en nordlig art som er utbredt i det nordligste Fennoskandia, på Novaja Zemlja, i det nordøstlige Sibir, Alaska og Yukon. I Norge er den bare funnet én gang i Lyngen i Troms. Nesepiercing. Nesepiercing er en ansiktspiercing der piercingen går gjennom brusket eller huden i Nesen. Nesepiercing er den nest mest vanlige piercingen, etter ørepiercingen. De tre mest populære nesepiercingene er Nostril-piercing spesielt populært i India, septum-piercing spesielt populært blant urfolk i USA og Bridgepiercing. Systematikk. Alternative piercingstiler av septum- og nostril-piercingen er Nasallang. Vanlig taigafly. Grått taigafly ("Xestia speciosa") er en sommerfugl som tilhører familien "nattfly" (Noctuidae). Den er utbredt over det meste av Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 37 – 48 mm), gråspraglete nattfly. Kroppen og forvingene er lysgrå. Forvingen har markerte tegninger: to brede, bølgete, svarte og hvite tverrbånd (mellomlinjer) avgrenser vingens midtfelt. Fremst i dette feltet sitter lyse, delvis svartkantede nyre- og ringmerker med mørk kjerne. Bak ringmerket er det et ovalt tappmerke som er svart i alle fall langs kanten. I vingens ytre del er det en svart flekk på framkanten nær vigespissen, et par avlange, svarte flekker ca. 1/3 fra framkanten og et par mindre, svarte flekker ved bakhjørnet. Bakvingen er lysgrå, lysere ved roten, med en diffus, grå diskflekk litt foran midten. Levevis. Arten finnes hos oss helst på fjellet. Larvene utvikler seg på busker som blåbær, blokkebær, gullris og dvergbjørk. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Den er utbredt i store deler av Europa og det nordlige Asia, og i midtre og nordlige deler av Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet, vanligst i indre strøk. Gråpudret taigafly. Gråpudret taigafly ("Xestia rhaetica") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra de indre delene av Østlandet og Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 37 – 45 mm), grått nattfly med markerte tegninger. Forvingen har lyse, svartkantede nyre- og ringmerker. Bølgete, svarte og hvite mellomlinjer avgrenser vingens midtfelt. Dessuten er det en svart og hvit tverrlinje i vingens fremre halvdel nær roten, denne ender i en smal, svart rotstrek. Bak ringmerket er det et avlangt-ovalt, svartkantet tappmerke. I vingens ytre del er det svarte flekker ved framkanten, et par flekker ca. 1/3 fra framkanten og ved bakhjørnet. Langs ytterkanten går det en stiplet, mørbrun linje. Bakvingen er grå med stiplet, brunsvart ytterkant. Levevis. Gråpudret taigafly lever i åpen granskog med rikelig undervegetasjon av blåbær. Det bør også være mye lav på trærne. Den foretrekker høyereliggende skog, i Sør-Norge fra 500 moh. og oppover. I Trøndelag forekommer den ned til kysten i kystgranskogen i Namdalen. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den finnes i fjellområdene i Mellom-Europa, i det nordlige Fennoskandia og Russland østover til Stillehavet, og i Nord-Amerika. I Norge finnes den i indre strøk av Østlandet, i Trøndelag og i Nordland nord til Rana. Arten er listet som nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2006. Flatehogst kan være en trussel mot denne arten, men muligens ikke så alvorlig siden den stort sett lever i høytliggende skoger der hogstaktiviteten er mindre. Papaya. Papayaen vokste opprinnelig i Mexico og Mellom-Amerika, men vokser nå i alle tropiske land. Planten beskrives gjerne som et tre, men er egentlig en hurtigvoksene urt. Frukten spises alene, i desserter, eller som tilbehør til kjøtt og fisk. Papayaen har en søt, fyldig, og syrlig smak som minner om en blanding av melon og pærer og har vitamin A, B1 og 2, C, samt jern og kalsium. Normalt er frukten pæreformet, og melonaktig. Den er i plantefamilien Caricaceae, som er i slekt med fiolfailien. Trærne blir fra 3-9 m, og frukten til høyest 8-10 kg, men de vi importerer er 200–500 g. Lyst taigafly. Lyst taigafly ("Xestia sincera") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er finnes i de indre delene av Østlandet og i Nordland i Norge, men er meget sjelden og truet. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 39 mm), lysgrått nattfly. Den ligner på gråpudret taigafly ("Xestia rhaetica"), men skiller seg ved de hvite bakvingene. Forvingen er lysgrå med markerte, svarte tegninger. Ved roten er det en smal, svart rotstrek. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er svarte og bølgete. Nyre- og ringmerkene er svartkantede. Langs ytterkanten er det en rad av svarte pileflekker. Bakvingen er gråhvit med grå årer. Levevis. Lyst taigafly lever i flerskiktet granskog med rikelig med blåbær på bakken og lav på trærne. Ulikt gråpudret taigafly foretrekker den skog i lavlandet, fortrinnsvis under 400 moh., og skogen bør være godt drenert på sand- eller grusgrunn. Larvene bruker to år på utviklingen. Den første sommeren lever de på blåbær ("Vaccinium myrtillus"). Deretter kryper de opp i grantrærne der de tilbringer dagene skjult blant lav på greinene, om natten spiser de på baret. De overvintrer for andre gang som fullvoksne larver før de forpupper seg om våren. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt i fjellområdene i Mellom-Europa, i de nordlige områdene fra Fennoskandia østover til Amur og Japan, og i Nord-Amerika. Den er regnet for å være sjelden over alt. I Norge er den funnet i indre strøk med granskog fra Aust-Agder nord til Rana i Nordland. I Norge er den listet som direkte truet (EN) på den norske rødlisten fra 2006. Den er truet av flatehogst og av sur nedbør som dreper laven på greinene. Skei (Jølster). Skei er et tettsted og administrasjonssenteret i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved østenden av Jølstravatnet omtrent tre kilometer vest for Jostedalsbreen. Spinkelt bakkefly. Spinkelt taigafly ("Xestia laetabilis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes i de indre delene av Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 28 – 40 mm), spinkelt, grått nattfly. Forvingen er grå med tydelige, svarte tegninger. Mellomlinjene er svarte og kraftige. Nyre- og ringmerkene er lyse og forbundet med en kraftig, svart strek. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er smal og utydelig. Bakvingen er lysgrå med et nokså smalt, grått tverrbånd rundt midt i vingen og en utydeleig, grå flekk litt foran midten. Levevis. Arten lever i barskog, der larvene lever på blåbær ("Vaccinium myrtillus"). De voksne sommerfuglene flyr i juli. Utbredelse. Den er utbredt i Fennoskandia og videre østover langs nordkysten av Russland til Stillehavet, dessuten i det nordlige Mongolia. I Norge finnes den på det indre Østlandet, og er funnet spredt i Trøndelag og Nord-Norge nord til Øst-Finnmark. Den er ikke vanlig men ikke like sjelden som enkelte andre "Xestia-"arter. Det svenske vestindiske kompani. Det svenske vestindiske kompaniet eller "Svenska Västindiska Kompaniet" var et svensk handelskompani som bedrev handel på Vestindia. Mellom 1786 og 1805 drev det handel fra den svenske øya Saint-Barthélemy. Kompaniet var et privat selskap med kongelig monopol på all svensk handel via Saint Barthélemy. Av toll og avgifter gikk tre firedeler til kompaniet, resten tilfalte den svenske staten som avgift. Kompaniet var hovedaktøren i den svenske slavehandelen. Vanlig fjellbakkefly. Grått fjellbakkefly ("Xestia alpicola") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet i fjellet over det meste av Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 42 mm), ganske kraftig, grått nattfly. Arten kjennes lettest på forvingens rødbrune felter. Hannen har smalt fjærformede antenner. Forvingene har markerte, svarte tegninger. De har rødbrune felt ved roten og i midtfeltet. Ringmerket er lysgrått og svartkantet, nyremerket rødbrunt. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er bølgete og svarte og hvite. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Arten lever i fjellet. Larvene lever på dvergbjørk, melbær, krekling og røsslyng. Larvene bruker to år på utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr i juni – august. Utbredelse. Den er utbredt fra Skottland i vest, i fjellene i Mellom-Europa, i Skandinavia og i det nordvestlige Russland. I Norge finnes den i fjellet over det meste av landet. Rødt fjellbakkefly. Rødt fjellbakkefly ("Xestia tecta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det indre Østlandet, og fra Dovrefjell til Finnmark i Norge. Utseende. En middelsstort (vingespenn 32 – 41 mm) nattfly, brunt eller rødbrunt. Arten kan ikke forveksles med andre norske nattfly men kan overflatisk ligne på bjørkespinnere ("Eriogaster" spp.) i familien ekte spinnere (Lasiocampidae). Forvingen er rødbrun, midtfeltet noe mørkere. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er brune. Nyre- og ringmerkene er lyse og tydelige. Bakvingen er grå. Levevis. Arten lever i fjellet og fjellbjørkeskogen. Larvene lever på blåbær, blokkebær og dvergbjørk, og bruker to år på utviklingen. Utbredelse. Den er utbredt i det nordlige Fennoskandia, det nordlige Russland, Alaska og Yukon. I Norge finnes den i fjellområdene fra Buskerud til Finnmark. C-tegnet bakkefly. C-tegnet bakkefly ("Xestia c-nigrum") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 40 mm), grått eller gråbrunt nattfly. Forvingen har en karakteristisk, svart tegning som omslutter det lyse ringmerket og strekker seg ut til nyremerket, som også er lyst. Det er også en svart flekk ved roten og en nær vingespissen. Bakvingen er gråhvit, grå langs ytterkanten. Levevis. Larvene lever på ulike trær, busker og urter, særlig på brennesle ("Urtica dioica"), geitrams ("Chamerion angustifolium") og vassarve ("Stellaria media"). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Palearktis, og i Nord-Amerika. I Norge er den utbredt nord til den sørlige delen av Nordland. Triangelbakkefly. Triangelbakkefly ("Xestia triangulum") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 46 mm), gråbrunt nattfly. Forvingen har to kavdratiske, svarte flekker som noen ganger er forbundet bakerst, en innenfor ringmerket og en mellom ringmerket og nyremerket. Disse merkene er lyskantede. Mellommlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er lyse, ikke bølgete. Det er en svart flekk nær vingespissen og også en utydelig, svart flekk ved roten. Bakvingen er lyst gråbrun. Larven er naken, trinn, brun med et rosaaktig skjær, med en svart flekk på ryggsiden av det bakerste kroppsleddet. Levevis. Den lever mest i skog. Larvene lever på ulike busker og urter, blant andre bringebær. De voksne sommerfuglene flyr i juni – august. De kommer gjerne til lys, og besøker blomster. Utbredelse. Den finnes over det meste av Europa og videre østover til det sentrale Sibir. I Norge er den utbredt nord til Møre og Romsdal. Skiferbakkefly. Skiferbakkefly ("Xestia ashworthii") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 40 mm), lysgrått nattfly, vingene med et svakt, blålig skjær. Forvingen har bølgete, svarte og hvite mellomlinjer og lyse nyre- og ringmerker. Ved framkanten er det to – tre små, svarte flekker. Bakvingen er grå. Larven er naken, svartgrå med brunrødt hode, langs sidene av ryggen med rekker av svarte trekanter. Levevis. Skiferbakkeflyet lever i åpne områder med framstikkende klipper av skifer eller kalkstein. Larvene lever på ulike busker, blant andre røsslyng ("Calluna vulgaris") og revebjelle ("Digitalis purpurea"). De soler seg gjerne på næringsplantene eller på steiner i solskinn. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt i mesteparten av Europa, videre østover til Stillehavet, mot sør til Tibet. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal. Vanlig bakkefly. Kantplettbakkefly ("Xestia baja") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 38 – 44 mm), mer eller mindre brunlig nattfly. Arten er ganske variabel i fargen og kan ligne på flere andre arter. Forvingen er gulbrun, rødbrun eller purpuraktig. Nyre- og ringmerkene er noe lysere, den bakerste delen av nyremerket mørkt. Det er gjerne en liten, svart flekk nær vingespissen. Bakvingen er lysbrun. Levevis. Larvene lever på ulike busker og urter, blant andre pors og bjørnebær. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt over hele Palearktis bortsett fra Nord-Afrika. I Norge er den utbredt nord til det nordlige Nordland. Fiolettbrunt bakkefly. Fiolettbrunt bakkefly ("Xestia stigmatica") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 38 – 43 mm), gulbrunt nattfly. Forvingen er gulbrun med et mørkt felt som går fra noe innenfor ringmerket til nyremerkets innerkant. Nyre- og ringmerkene er hvitkantede. Mellomlinjene er utydelige. Bølegelinjen, som går langs vingens ytterkant, går i sik-sak, området utenfor den er lysere enn resten av vingen. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Arten lever i løvskog, der larvene sannsynligvis lever på mange ulike løvtrær, busker og urter, blant andre bjørk og bjørnebær. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og videre østover til Iran. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal. Randi A. Skum. Randi Kristin Anthonsen Skum (født 1967) er en norsk, samisk politiker. Hun representerer Norske Samers Riksforbund, og er valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13 for Valgkrets 4 Gáisi. Hun har sittet på Sametinget siden 1997. Skum er også medlem av Nærings- og kulturkomiteen, og er leder av kontrollkomiteen. Tidligere har hun sittet i Plan- og finanskomiteen. I tillegg til politikken er hun styremedlem i "Samisk Hus", og har tidligere vært medlem av Norsk-Svensk reinbeitekonvensjon, og hun har vært styremedlem i Senja- og Omegn Sameforening. Hun er utdannet innen IT og jus, og har tidligere jobbet som lærer, og har drevet eget kunstgalleri i Tromsø. Dessuten har hun hatt egen driftsenhet for reindrift siden 1997. Hun er samboer og har et barn, og er bosatt i Gibostad i Lenvik. Mikael Engström. Mikael Engström (født 1961 i Solna i Sverige) er en svensk forfatter som i tillegg er journalist og fotograf. Det rektifiserte system. a> som overlever å bli brent på bålet, og stiger opp av asken Det rektifiserte system, også kalt det skotske rektifiserte system (fransk: "Rite Écossais Rectifié"), er et høygradssystem innenfor frimureriet som ble etablert i Lyon, Frankrike i 1778. Ritens opprinnelse. Riten ble i hovedsak utarbeidet av Jean-Baptiste Willermoz, en elev av Martinez de Pasqually, som en modifisert utgave av den strikte observans. Det var mindre opptatt av kristne institusjoner, og hadde blant annet fjernet tradisjonen om Tempelridderordenen. De tre første gradene i den blå losje av St. Johannes, praktiserer ritualene i den modifiserte form som ble benyttet av det franske frimureriet på denne tiden, og som ble videreført innenfor den franske rite. Det rektifiserte system bygger også på en rekke «skotske grader» som på denne tiden ennå ikke var blitt formaliserte, og integrerte også deler av høygradsystemet Ordenen av de Mureriske Riddere Elus Coëns av Universet, som ble etablert av Martinez de Pasqually i Bordeaux i 1761. Systemet ble modifisert under konventet i Lyon i 1778 og i Wilhelmsbad i 1782. Det har overlevd fra dets grunnleggelse til idag, og er også åpen for kvinner. Ritualene ligner den strikte observans, men ordenens underliggende filosofi i gradene over den «blå losje» av St. Johannes er basert på Martinez’ bok «Avhandling om reintegrering av vesener» ("Traite de la reintegration des Etres"). Fra 1782 ble det rektifiserte system innført i Danmark og Norge. I Norge ble det praktisert av St. Olai loge fra 1782 frem til 1819. Lyngbakkefly. Lyngbakkefly ("Xestia castanea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Hordaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 40 mm), så godt som ensfarget gråbrunt, rødbrunt eller lysbrunt nattfly. Nyre- og ringmerkene er små og brungule eller brunoransje. Bakvingen er lyst gråbrun med en silkeaktig glans. Levevis. Arten lever på lyngheier. Larvene lever på røsslyng ("Calluna vulgaris") og andre lyng-arter ("Erica" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i august – september. Utbredelse. Lyngbakkeflyet forekommer i Nord-Afrika, Europa og Midtøsten. I Norge er den funnet i Østfold og Akershus, og langs kysten fra Telemark til Hordaland. Skogbakkefly. Skogbakkefly ("Xestia collina") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det sørlige Østlandet og i Hordaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 27 – 32 mm), brunt nattfly, en av de mindre "Xestia-"artene. Forvingen er brun med små, svarte flekker innenfor ringmerket og mellom nyremerket og ringmerket. Disse merkene er lyse uten markerte kanter. Bakvingen er silkeaktig lysgrå. Levevis. Arten lever i skog. Larvene lever på ulike urter. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Den er utbredt i det meste av Palearktis bortsett fra Nord-Afrika. I Norge finnes den på det sørlige Østlandet. Dessuten er den funnet én gang i Røldal, Hordaland. Susanne Amalie Andersen. Susanne Amalie Andersen (født 1984) er en samisk politiker. Hun er fra Skånland, og representerer Norske Samers Riksforbund. Hun var sametingsrepresentant for perioden 2005-2009 for Sør-Troms valgkrets, og var der medlem av Oppvekst- og utdanningskomiteen fra 2007. Fra 2005 til 2007 satt hun i Nærings- og kulturkomiteen. Da hun ble stemt inn var hun historiens yngste sametingsrepresentant. Hun har tidligere jobbet som samisk veiviser, og ble i oktober 2009 valgt til leder i den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh!. Alessandro Alvisi. Alessandro Alvisi (født 12. februar 1887, død 9. mai 1951) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Valerio vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i lagkonkurransen i sprangridning med hesten «Raggio di Sole». Fire år senere, under Sommer-OL 1924 i Paris var han med på de italienske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt bak Nederland og Sverige. I den individuelle konkurransen ble han og hesten «Capiligio» nummer tolv. Tverrlinjet bakkefly. Tverrlinjet bakkefly ("Xestia sexstrigata") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 40 mm), gulbrunt nattfly. Forvingen er gulbrun med 4-5 smale, brune tverrstriper. Nyre- og ringmerkene er brunkantede, men vanligvis samme farge som resten av vingen. Bakvingen er lyst gråbrun med brun ytterkant. Levevis. Arten lever i fuktig skog og i myrlendt terreng. Larvene lever på ulike urter. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august og komnmer gjerne til lys. Utbredelse. Denne arten er bare kjent fra Vest-Europa. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal. Gulflekkbakkefly. Gulflekkbakkefly ("Xestia xanthographa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 39 mm), vanligvis mørkbrunt nattfly. Forvingen er brun, vanligvis ganske mørk, med mer eller mindre gulaktige nyre- og ringmerker. Området mellom dem er gjerne formørket. I den ytre delen av vingen er det en bue av små, svarte flekker. Bakvingen er skinnende hvit, grått bestøvet langs ytterkanten. Levevis. Arten finnes i skogkanter, på ruskemark og i hager og parker, også i bynære områder. Larvene, som er aktive også om vinteren i mildvær, lever på ulike gras og urter. De voksne sommerfuglene flyr i august – september og kommer ofte til lys. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Afrika, i Europa unntatt lengst i nord, og i Asia østover til Sentral-Asia, sørover til Midtøsten. I Norge forekommer den nord til Møre og Romsdal. Polaris Media. Polaris Media ASA er et norsk børsnotert mediekonsern. Selskapet ble etablert 26. april 2008 ved en fusjon av Adresseavisen ASA og Harstad Tidende-gruppen. Forretningsadressen er på Heimdal i Trondheim (tidligere Adresseavisen ASA). Schibsted ASA var største aksjonær inntil 2011, da Schibsted solgte seg ned til en aksjepost på 7,1 %. Aksjekapitalen er på 48 897 000 NOK. Polaris Media eier 30 norske aviser (november 2011), de største er "Adresseavisen", "Sunnmørsposten" og "Romsdals Budstikke". Organisasjon. Polaris Media er organisert i fem hoveddatterselskaper: Adresseavisen Gruppen, Harstad Tidende-gruppen, Polaris Media Nordvestlandet, Polaris Trykk og I Adresseavisen Gruppen inngår Adresseavisen, Brønnøysunds Avis (69% eierandel), Fosna-Folket, Hitra-Frøya (49%), Innherreds Folkeblad, Levangeravisa (55%), avisa Sør-Trøndelag, Trønderbladet, samt 10,1 % eierandel i FINN.no. I Harstad Tidende-gruppen inngår Harstad Tidende, Troms Folkeblad, Framtid i Nord, Vesteraalens Avis, iTromsø (96% eierandel), Sortlandsavisa (80%), Altaposten (78%), Andøyposten (78%) og Vesterålen Online (60%). HTG har også en eierandel på 38% i Avisa Nordland. I Polaris Media Nordvestlandet inngår Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke, Sunnmøringen, Nye Åndalsnes Avis, Driva, Fjordenes Tidende, Fjordingen, Vikebladet Vestposten, Møre-Nytt, Herøynytt samt lokalradiostasjonen 1 FM. Bjarne Store-Jakobsen. Bjarne Store-Jakobsen (født 1944) er en norsk, samisk politiker. Han representerer Arbeiderpartiet. Han er sametingsrepresentant for perioden 2005-09 for Midt-Troms valgkrets, og er medlem av Nærings- og kulturkomiteen. I tillegg er han vararepresentant i Samisk parlamentarisk råd. Han er utdannet journalist, og har jobbet i 15 år med film- og TV-produksjon. Samtidig har han vært journalist og redaktør. Jana Danielsen. Jana Danielsen (født 1967 i St. Petersburg) er en norsk-russisk kunstmaler som har bodd og arbeidet i Oslo siden 1998. Danielsen har utviklet et særegent bildespråk ved bruk av akryl og sand og maler med akryl blandet i sand, abstrakt med figurative elementer. Danielsen var vinneren i Kunst Idol 2008 (Cyan Galleri). Kjersti Myrnes Balto. Kjersti Myrnes Balto (født 1962) er en norsk, samisk politiker. Hun representerer Norske Samers Riksforbund. Hun er sametingsrepresentant for perioden 2005-09 for Nordre Nordland valgkrets, og er medlem av Oppvekst og utdanningskomiteen, samt medlem i Sametingets Kontrollkomiteé og Sametingets valgkomité. Hun er utdannet agronom, og har en cand.mag innen EDB og sosialøkonomi. Kasakhstans visepresident. Kasakhstans visepresident var en politisk posisjon i Kasakhstan 1991–1996. President Nursultan Nazarbajev utstedte 22. februar 1996 et dekret, hvor Asanbayev ble fjernet fra sin stilling. Vostoksjøen. Vostoksjøens plassering (markert med rødt) Vostoksjøen er en underjordisk innsjø under den antarktiske isen. Innsjøen er høyst sannsynlig verdens største innsjø under is. Innsjøen har vært isolert i minst 20 millioner år, men vannet i sjøen er bare en halv million år gammelt. Innsjøen ligger 4 kilometer under den russiske forskningsstasjonen Vostok. Den er 240 kilometer lang og 50 kilometer bred. I midten av vatnet er det en forhøyning, noe som betyr at det kan være to forskjellige typer miljøer i de to delene av vannet. Vostoksjøen ble oppdaget i 1996 av japanske, britiske og russiske forskere. Et prosjekt for å utforske sjøen begynte i 2007 og vil holde på i minst 10 år. Den 5. februar 2012 nådde russiske forskere innsjøens overflate etter å ha boret gjennom meter is. Det ble brukt parafin i sluttfasen av boringen for å hindre tilfrysing av borehullet, og enkelte forskere fryktet at parafinen skulle forurense vannprøvene som skal hentes opp. I det borehodet kom i kontakt med det flytende vannet, strømmet vann fra innsjøen 30–40 meter opp i borehullet før hullet frøs igjen. Forskerne ønsker i neste omgang å hente opp prøver fra dette nylig frosne vannet for å analysere det. Liste over Færøyenes helseministre. Helseministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í heilsumálum") er siden 1968 en ministerpost i Færøyenes regjering. Helsesaker har i stor grad fulgt sosialsaker når departementsstukturen skal bestemmes, men ble delt inn i et eget departement i 2008. Stillingen har siden starten vært dominert av venstreorienterte ministre, og har flere ganger blitt gitt til partier som har endt opp som kortvarige i færøysk politikk. Stillingen var sterkt preget av hyppige utskiftninger fra slutten av 1980-årene og frem til 2004. Sosial- og helsedepartementet ble igjen delt opp i Helsedepartementet og Sosialdepartementet i 2008. Eksterne lenker. Helseministre Liste over Færøyenes kulturministre. Kulturministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í mentamálum") er medlem av Færøyenes regjering og sjef for Kulturdepartementet. Departementet skiftet navn fra Undervisnings- og kulturdepartementet i 2002, og før 1998 inngikk kultursaker i ulike departementer. Kultursaker har som regel fulgt skole- og sosialsaker, og dagens Kulturdepartement har ansvar for undervisning, forskning, kultur, kirke, media, idrett og andre fritidsaktiviteter. Eksterne lenker. Kulturministre Pedro Roberto Silva Botelho. Pedro Roberto Silva Botelho, kjent som Pedro (født 14. desember 1989 i Salvador) er profesjonell fotballspiller fra Brasil som spiller for Atlético Paranaense. Han spiller enten venstre back eller venstre midtbane. Hans foretrukne posisjon er venstre midtbane. I juli 2007, etter en avtale mellom Arsenal og Figueirense, ble Pedro solgt til Emirates Stadium. Han ble deretter umiddelbart utlånt av Arsenal til UD Salamanca i spansk andredivisjon for resten av 2007/2008-sesongen. Dette var på grunn av at han trengte arbeidstillatelse for å spille i England. I 2008 returnerte Pedro til Arsenal for trening, for deretter å bli lånt ut til klubbene Celta de Vigo (2009–2010), FC Cartagena (2010–2011), Rayo Vallecano (2011–2012) og Levante UD (2012). Sommeren 2012 returnerte han til hjemlandet, hvor han skrev under på en kontrakt med Clube Atlético Paranaense. Eleanor Holmes Norton. Eleanor Holmes Norton (født 13. juni 1937) er en amerikansk jurist og politiker og representerer District of Columbia (DC) som delegat uten stemmerett i den føderale Kongressen. Norton studerte jus ved Yale University og var aktiv i borgerrettighetsbevegelsen som student. Hun ble utnevnt av president Jimmy Carter som den første kvinnelige leder i Equal Employment Opportunity Commission. I 1990 ble Norton valgt til delegat for DC i Kongressen, og hun har blitt gjenvalgt hvert annet år siden. Hun representerer Det demokratiske parti. Som delegat for DC har hun ikke stemmerett i Kongressen, men kan delta og stemme i komiteer. Crash (1996). "Crash" er en kanadisk-britisk dramafilm og erotisk thriller fra 1996 regissert av David Cronenberg. Hovedrollene spilles av James Spader, Holly Hunter, Elias Koteas, Deborah Kara Unger og Rosanna Arquette. Filmen er basert på J. G. Ballards roman "Crash" fra 1973. "Crash" ble viden ansett som kontroversiell da den kom, mest grunnet dens direkte sexskildringer av sadomasochisme og aktørenes erotiske forhold til bilulykker. I Norge fikk filmen 18 års aldersgrense av Statens filmtilsyn med begrunnelsen: «Filmens kombinasjon av sex og nær-døden-opplevelser tilsier spesiell voksengrense 18 år». Filmen ble nektet vist på Oslo-kinoene av kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen med begrunnelsen at den var «pervers». Den ble også nektet vist i store deler av London. Regissøren David Cronenberg vant juryens spesialpris for filmen i Cannes. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne Handling. Handlingen er lagt til Toronto i Canada og spinner rundt ekteparet James (James Spader) og Catherine (Deborah Unger). Paret pleier allerede et noe spesielt seksualliv, men dette når nye høyder da James en dag involveres i en voldsom bilkrasj hvor en mann omkommer, mens offerets kone; doktor Helen Remington (Holly Hunter) overlever. Etter sykehusoppholdet møtes James og Helen på en bilkirkegård og innleder et heftig forhold, et forholdt der parets seksuelle aktiviteter på en sykelig måte er koblet opp til bilulykker. De to blir etterhvert koblet til en mann kalt Vaughan. Han leder en kult som er besatt av bilulykker. "Crash" beveger seg i et urovekkende grenseland mellom lyst og død og handler om en subkultur hvor seksuell opphisselse og dødsangst er nært knyttet sammen Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse i Nord-Amerika og har oppnådd 64% på Rotten Tomatoes (september 2008). Den fikk god omtale av den kjente filmkritikeren Roger Ebert som brukte ord som «utfordrende, modig og original». Filmen gjorde det kommersielt dårlig i USA og spilte bare inn drøyt $2 millioner. "Crash" fikk høyeste aldersgrense de fleste steder i verden, blant annet i USA der den uklippede versjonen fikk en NC-17 grense (som er lite brukt voksensensur). Priser og nominasjoner. Den vant juryens spesialpris ved Filmfestivalen i Cannes og var også nominert til Gullpalmen. Den vant også seks Genie Award og var nominert til ytterligere to. I 1998 ble den nominert til en Golden Reel av Motion Picture Sound Editors (USA). Det kan også nevnes at den i 1998 vant en pris ved Adult Video News Awards i kategorien "beste alternative pornofilm". I Norge. Filmen ble dårlig mottatt av norske anmeldere. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast tre og beskrev den som «en trist liten film om seksuell perversjon i en sær beretning om et ektepar som dras inn i en bisarr og skremmende sfære der leken med bildøden gir de mest storartede orgasmer». "VGs" anmelder gav den terningkast to og beskrev den som «kollisjonsporno». Anmelderen skrev videre at: «...i hovedsak er Crash en tålmodighetsprøve, en temmelig kjedelig opplevelse... Men kjedelig er kjedelig. Provoserende er Crash ment å være, det er det som er advarselens våpen. Men hvordan den kan oppleves spekulativt, er en gåte. Tristere blir det ikke». Psykiater og filmkritiker Finn Skårderud skrev i 1996 at filmen dels handler om dekadente kropper, om å tenne seksuelt av trafikkulykker. Og dels er det en film som forsøker å gjøre noe med kroppen din. Han utdypet videre at: «Én måte å se filmen på er at Cronenberg ikke har fått det til denne gangen (til forskjell fra hans mesterlige «Tvillingskjebner», 1988). Det er simpelthen kjedelig, og filmen er et langt, tomt og trafikalt serieknull. En annen og langt mer sjenerøs måte å se den på - og nå snakker hodet - er at han har villet det slik. Han ville være pornograf (riktignok blyg); med pornografi definert som kalde bilder som minner om at det et eller annet sted finnes en god erotikk. Han vil vise oss kjedsomheten, og gjør det ved å lage en kjedelig film». Han avsluttet med å skrive at: «Det mest stimulerende med Cronenberg er at han etterlater en tvil. «Crash» er ekkel, ja, barnslig også, men også noe mer? Vanskene med å la seg kategorisere er i seg selv et talent». Filmen ble nektet vist på Oslo-kinoene av kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen med begrunnelsen at den var pervers, skadelig og dårlig. Beslutningen til Hanssen ble omstridt og avstedskom en del debatter og reaksjoner. Særlig sterke var reaksjonene til filmens regissør, David Cronenberg, som kalte Hanssen for en diktator og uttalte at «hun oppfatter kinopublikum som sin egen eiendom, noe hun kan bestemme over». Hanssen hevdet på sin side at "Crash" var en orgie i pervers seksualitet, at hun ikke var stand til å anbefale og tilby verket til Oslo-folk. Debatten mellom de to ble kringkastet i NRKs "Ukeslutt". Flere filmklubber i Oslo viste imidlertid filmen, blant annet Rockefeller og Cinemateket. ORPS – The Movie. "ORPS – The Movie" er en norsk familiefilm fra 2009. Den er regissert av Atle Knudsen, og er en fortsettelse av tv-serien ORPS, som har gått på NRK1. Den hadde kinopremiere 6. mars 2009 og ble sett av nesten 24 000 besøkende første helg. Vibeke Larsen. Vibeke Larsen (født 1971) er en norsk, samisk politiker. Hun representerer Arbeiderpartiet. Hun er én av fem medlemmer i Sametingsrådet, som er Sametingets styrende råd. Hun var sametingsrepresentant for perioden 2005-09 for Nordre Nordland valgkrets, og var fra 2007 til 2009 vært medlem av medlem i Sametingsrådet, Oppvekst- og utdanningskomiteen og Samisk parlamentarisk råd. Fra 2005 til 2007 var hun medlem i Plan- og finanskomiteen, samt i møtelederskapet. Hun har sittet på Sametinget siden 2004, da hun overtok for Per Solli, som hun var vararepresentant for. Ved Sametingsvalget 2009 ble hun stemt inn på Sametinget for perioden 2009-13, men 25. februar 2010 besluttet Sametingets plenumsmøte at sametingsrådets medlemmer skal tre ut av Sametingets plenum, og bli erstattet av sine varamedlemmer. Inga-Lill Sundset overtok da Vibeke Larsens plass som sametingsrepresentant. Tord Høivik. Tord Høivik (født 19. februar 1942) arbeider ved Høgskolen i Oslo, avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. 1969 Cand. real. i matematisk statistikk, Universitetet i Oslo. Fra 1969 til 1991 arbeidet Tord Høivik som forsker ved institutt for fredsforskning (PRIO), der han i to perioder var instituttleder. Denne perioden ble avbrutt av fem år ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo og to utenlandsopphold som forsker (Mexico og Tanzania). Ulykken. "Ulykken" er en norsk film fra 2009. Det er spillefilmdebuten til regissør Marcelino Martin Valiente, som også har hatt ideen til filmen, og som har skrevet manus sammen med Morten Thomte. San Fernando. San Fernando er en by på sørsiden av Gran Canaria. Den ligger i storkommunen San Bartolomé de Tirajana, som for øvrig består av byene San Agustin, Playa del Inglés og Maspalomas. I sør grenser den til Playa del Inglés, som den er vokst helt sammen med. Innbyggertallet er 18 800 (2008). Til tross for sin geografiske nærhet til masseturismen har den beholdt sin status som kanariernes egen by. Her bor stort sett bare den lokale befolkningen. Som en følge av dette er prisene på all slags varer lavere her enn i turistområdene omkring. I San Fernando er det et stort ukemarked hver onsdag. Italia under Sommer-OL 1920. Italia under Sommer-OL 1920. 162 sportsutøvere fra Italia, 161 menn og én kvinne, deltok under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. De deltok i boksing, fekting, fotball, friidrett, hestesport, moderne femkamp, sykling, stuping og turn. Italia endte på syvendeplass i den uoffisielle rangeringer med tretten gull- fem sølv og fem bronsemedaljer. Upperdog. "Upperdog" er en norsk spillefilm som hadde premiere 26. august 2009. Den er den andre langfilmen som regisseres av Sara Johnsen, som også har skrevet manus. Filmmusikken er ved Marcus Paus. Handlingen kretser rundt en hjemvendt norsk soldat fra Afghanistan; polske Maria, som jobber som hushjelp og oppvasker i Norge med en sønn i Polen; hennes venninne Yanne, som jobber på asiatisk restaurant og Axel, en overklassegutt som har problemer med å binde seg. Yanne og Axel er adoptert, men har havnet i forskjellige familier, Axel i en rik vestkantfamilie og Yanne i en vanligere familie, men uten at Axel vet at de er søsken. Priser. Under Kosmorama i Trondheim fikk medvirkende i "Upperdog" fire tildelinger av Kanonprisen 2010: Prisen for beste regi til Sara Johnsen; Prisen for beste manus til Sara Johnsen; Prisen for beste foto til John Andreas Andersen; Prisen for beste klipp til Zaklina Stojcevska. Kanonprisens vinnere avgjøres etter avstemning blant medlemmene i de forskjellige fagforbundene innen film i Norge. Filmen ble tildelt Filmkritikerprisen for beste langfilm i 2009, og under filmfestivalen i Rouen i 2010 ble filmen tildelt juryens hovedpris. Under Filmfestivalen i Haugesund i 2010 ble filmen tildelt fem Amandapriser: Beste norske kinofilm, beste regi til Sara Johnsen, beste kvinnelige hovedrolle til Agnieszka Grochowska, beste klipp til Zaklina Stojcevska og beste foto til John Andreas Andersen. Filmen var i tillegg nominert i ytterligere tre klasser. Filmen er nominert som norsk kandidat til Nordisk Råds filmpris i 2010. Maspalomas. Maspalomas (navnet betyr «mange duer») er et bymessig område på sørkysten av Gran Canaria. Den utgjør en del av storkommunen San Bartolomé de Tirajana, som for øvrig består av byene San Agustin, San Fernando og Playa del Inglés. Det egentlige administrasjonsstedet for storkommunen befinner seg i fjell-landsbyen San Bartolomé de Tirajana, som ligger 23 km inne på øya (900 moh.). Men på grunn av at veksten i kommunen foregår i de sydlige områdene har man valgt å legge stadig mer av den kommunale forvaltningen og de kommunale kontorene her. Navnet Maspalomas brukes ofte som fellesbetegnelse på de fire byene sør i kommunen. Sørøstlige del av Maspalomas består av de velkjente sanddynene som delvis er fredet (naturreservat). Midtre og østlige deler består av lave ferieboliger (bungalower), golfbaner, parker og andre areal som er mer eller mindre klare for utbygging. Den nordvestlige del omfatter bydelen Sonnenland, mens søndre del kalles Las Meloneras. Her finnes flere luksushoteller, kasino og flere store kjøpesentre. Av attraksjoner kan nevnes fornøyelsesparken Holiday World og vannparken Aqualand. Meloneras huser også et kulturhus og et kongressenteer. Det brandenburgske afrikanske kompani. Skip fra Det brandenburgske-afrikanske kompani. Det brandenburgske-afrikanske kompani var et brandenburg-prøyssisk handelskompani, som drev oversjøisk handel med Vest-Afrika. Selskapet deltok i den europeiske trekantfarten, mellom Europa, Afrika og Amerika, og handelsvarene var bl.a. slaver. Hjemmehavnen var Emden, og selskapet hadde et støttepunkt i Vest-Afrika, bl.a. kolonien eller handelsfortet Gross Friedrichsburg. Kompaniet eksisterte fra 1682 til det ble oppløst i 1711. Selskapet regnes som det første tyske aksjeselskap. Aldo Nadi. Aldo Nadi (født 29. april 1899 i Livorno, død 10. november 1965 i Los Angeles) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Nadi ble olympisk mester i fekting tre ganger under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de italienske lagene som vant lagkonkurransene i florett, kårde og sabel. Han vant også en sølvmedalje i den individuelle konkurransen i sabel, gullmedaljen ble vunnet av broren Nedo Nadi. Aldo Nadi emigrerte til USA i 1935. Elsesro. a>s prospekt av Elsesro fra 1808-1814 Elsesro er et tidligere lyssted i bydelen Sandviken i Bergen. Siden 1935 har eiendommen vært et bergensk bygningsmuseum, Gamle Bergen Museum. Elsesro ble fredet av riksantikvaren i 1927. Hovedbygningen, pakterboligen, hønsehuset og duehuset inngår i dag i fredningen. Skipsverft og lyststed. Rasmus Rolfsen (1760 – 1808) kom fra Kristiansand til Bergen julaften 1781 for å assistere bradbenkmester Gunder Eide. Da Eide døde allerede dagen etter, 1. juledag 1781, overtok Rolfsen som bradbenkmester. I 1783 fikk Rolfsen i oppdrag å bygge den store fregatten «Anna Magdalena». Etter å ha fått problemer med å bygge skipet på Bradbenken kjøpte han i 1784 eiendommen i Sandviksbukten hvor han anla et skipsverft. Rundt 1785 ble midtbygningen på hovedbygget Elsero oppført. Bygningen skal ha vært flyttet fra Nordfjord eller Sogn. Et prospekt av Johan F. L. Dreier fra 1808-1814 viser at dette var en enetasjes bygningen med saltak og midtark med svai. Stedet er oppkalt etter Rasmus Rolfsen kone, Elsebe. Masteboden. I 1800-1801 ble «masteboden», den sørligste bygningen på eiendommen, oppført. Bakgrunnen var at et av de største skipene i den russiske tsarens flåte, «St.Peter» («Sv.Petr») i november 1799 brakk baugspissen og alle tre master utenfor kysten av Austevoll. Skipet ble loset til Bergen med en besetning på 506 mann. Med ledsagene skip ankom det til Bergen tilsammen rundt 700 russere. Skipsbygger Rasmus Rolfsen fikk oppdraget med å reparere skipet, på tross det ikke fantes en bygning dimensjonert for dette arbeidet. Masteboden målte opprinnelig i overkant av 40 meter i lengde og 10 meter i bredde. Byggets dimensjoner var samsvarende med de største mastebodene man finner i Europa. Det tok 1 år og 8 måneder før «St.Peter» i juli 1801 igjen ble sjødyktig. Da Rasmus Rolfsen døde i 1808 overtok hans sønn, Tønnes Rolfsen (1784 – 1838) verftet og tittelen bradbenkmester. Etter en lang Europareise anla Tønnes Rolfsen rundt 1810 en romantisk park etter engelsk forbilde. Parken på Elsesro er blant annet utstyrt med buktende vannløp, en gresk paviljong og en kinesisk tepaviljong. Trolig fikk også Tønnes Rolfsen oppført stallen i sveitserstil på 1820-tallet. Om dateringen er korrekt er bygningen den eldste i sveitserstil oppført i Norge. Tønnes Rolfsen bygde også på hovedhuset, bl.a. med sidefløyene. Malteriet. I 1829 gikk Tønnes sønn, Rasmus Rolfsen d.y. (1811 – 1903), inn i ledelsen av verftet etter skipsbyggingsstudier i utlandet. Etter 1839 opphørte verftsdriften på Elsesro og man la om virksomheten. Rolfsen skal ha fattet interesse for malt- og brennevinproduksjon på en gjennomreise i København. I masteboden startet han antakelig Vestlandets første brenneri og malteri. Rundt midten av 1800-tallet opphørte brennevinsproduksjonen og viksomheten ble konsentrert om malt. Liggende parallelt, like nord for masteboden, ble malteriet på to etasjer oppført i mur årene 1854-1856. Bygninger er rundt 53 meter lang, 14 meter bred og 8,6 meter høy. Bygningen i senempire var i sin tid en av de største murbygningene i Bergen privat eie. Typelokalitet (geologi). Typelokalitet er et uttrykk, som innenfor geologien refererer til den lokaliteten der det første eksemplaret av en stein som har ført til beskrivelsen av et nytt mineral eller en ny bergart ble funnet. Mange mineraler og bergarter har sitt navn etter denne lokaliteten. Tommy Emmanuel. Tommy Emmanuel (født 31. mai 1955 i New South Wales i Australia) er kjent for å spille akustisk gitar med fingerplukking slik at han bruker alle 10 fingre når han spiller. I 1999 ble han tildelt tittelen "Certified Guitar Player" av Chet Atkins og derfor blir navnet hans ofte avsluttet med C.G.P. Biografi. I ung alder ble Emmanuel inspirert av gitarlegenden Chet Atkins og han fikk sin første gitar allerede da han var fire år gammel. Han lærte å spille etter gehør og fikk ingen formell undervisning. Sammen med broren, Phil, startet de et familieband og da faren døde i 1966 fikk den australske countrystjernen Buddy Williams øye på de begavede brødrene. Han tok dem ut på veien helt til de ble tvunget å slutte å reise av barnevernet. Emmanuel måtte begynne på vanlig skole og i helgene spilte han i bandet "The Trailblazers" med søsknene Chris på trommer og Virginia på slidegitar. Samtidig underviste han i gitar og deltok i konkurranser på TV. Som tenåring flyttet Tommy Emmanuel til Sydney på søken etter en profesjonell karriere som musiker. Han spilte på klubber rundt om i byen og ble etterspurt som studiomusiker, og i 1985 begynte han i bandet Dragon som allerede var kjent i Australia. Senere i karrieren sin har han spilt med musikere som Chet Atkins, Eric Clapton, Les Paul, George Martin og Air Supply. Tommy Emmanuel spiller turnéer i hele verden og konsertene hans er spesielt populære av tilhengerne hans på grunn av den energiske og engasjerende sceneopptredenen. Emmanuel ble i dronningens fødselsdagsliste for 2010 utnevnt til medlem av Order of Australia for sin musikalske innsats og for sitt samfunnsnyttige bidrag til Kids Under Cover. Barokkpop. Barokkpop, også kjent som «kammerpop» er en sjanger innenfor vestlig popmusikk, der elementer fra klassisk musikk blir blandet med pop- og rock. Utøvere innenfor sjangeren har ofte tatt i bruk instrumentering som er utdradisjonell i populærmusikk, men vanligere innenfor den klassiske musikken (særlig musikk fra barokken). Cembalo, valthorn og cello er typiske instrumenter i barokkpopen. Under sjangerens mest populære periode, på siste halvdel av 1960-tallet, blomstret også nye former for populærmusikk opp. Psykedelisk- og progressiv rock, hadde også sin begynnelse på denne tiden, og barokkpopen har en viss sammenheng med disse sjangerene. Mer komplekse akkordprogressjoner, melodier og låtstrukturer enn vanlige popmelodier, kan på lik linje med progrock, kjennetegne barokkpop. Allikevel er barokkpop langt «enklere» enn progrock, og står nærmere den tradisjonelle popmusikken, enn det prog- og psykedelisk rock gjør. Barokkpopens begynnelse. Selv om det finnes eksempler på barokkpop fra første halvdel av 1960-tallet, skjedde det først en betydelig oppblomstring av sjangeren under den siste halvdelen. The Left Banke, The Beach Boys, Burt Bacharach og Phil Spector er regnet som pionerer innenfor sjangeren. Mye av Spectors arbeid fra 1960-tallet, kan regnes som barokkpop, og var en stor inspirasjon for The Beach Boys' låtskriver, produsent og frontfigur Brian Wilson. Beach Boys-platen "Pet Sounds" fra 1966 er regnet for å være et svært viktig album for barokkpopen, og har igjen inspirert nye musikere innen- og utenfor sjangeren. Noen andre tidlige barokkpop-utøvere: Scott Walker, The Turtles, Emitt Rhodes, The Association, Love, The Zombies og Van Dyke Parks. The Beatles har også komposisjoner som regnes for å være barokkpop, og har vært med på å utvikle sjangeren. «Yesterday» fra 1965 kan regnes som et tidlig eksempel på barokkpop. Barokkpop i dag. Moderne barokkpop, er ofte deler av klassisk komposisjon og arrangering, blandet med en moderne pop-sjanger, som oftest indie rock, indie pop eller andre «alternative» musikksjangere. Dette skaper et mer orkestrert lydbilde, sammen med den vanlige indie-instrumenteringen. Dette kan minne litt om post-rock, og sjangerne har på den måten en viss tilknytning til hverandre. Den moderne barokkpopen ser allikevel ut til å ha en bredere og mer kommersiell appell enn post-rocken. I motsetning til sjangeren på 1960-tallet, der akustiske instrumenter stod i fokus, kan den moderne barokkpopen også ta i bruk elektroniske lyder og instrumenter. Typiske utøvere i moderne barokkpop: Andrew Bird, Arcade Fire, Fleet Foxes, Belle and Sebastian, Fiona Apple, Rufus Wainwright, Joanna Newsom og Sufjan Stevens. Carl O. Hertzberg. Carl O. Hertzberg (født 31. mars 1889, død 4. mai 1955), var en svensk skuespiller og produsent. Hertzberg var direktør for filmproduksjonsselskapet Skandinavisk Biografservice i Stockholm. Erminio Dones. Erminio Dones (født 14. april 1897, død 25. april 1945) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Dones vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom sammen med Pietro Annoni på andre plass i dobbeltsculler bak de amerikanske roerne Paul Costello og John B. Kelly Pietro Annoni. Pietro Annoni (født 4. desember 1886, død 19. april 1960) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Annoni vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom sammen med Erminio Dones på andre plass i dobbeltsculler bak de amerikanske roerne Paul Costello og John B. Kelly Ernesto Ambrosini. Ernesto Ambrosini (født 29. september 1894, død 4. november 1951) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ambrosini vant en olympisk bronsemedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass på 3 000 meter hinder bak britiske Percy Hodge og Patrick Flynn fra USA. Valerio Arri. Valerio Arri (født 22. juni 1892, død 2. juli 1970) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Arri vant en olympisk bronsemedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i maratonløpet bak finske Hannes Kolehmainen og Jüri Lossmann fra Estland. Sædeligheds-Tilstanden i Norge. "Sædeligheds-Tilstanden i Norge" er en sosiologisk avhandling av den norske forfatteren Eilert Sundt, utgitt i 1857. Verket regnes som en klassiker, både faglig og allmennkulturelt. Sundt hadde fra 1850 fått stipend for å undersøke «folkelivet i Norge», først de reisende, og senere ulike forhold knyttet til almuen. De reisene har beretter om i "Sædeligheds-Tilstanden" var gjort over flere deler av landet fra 1851 av. Sundt brukte en folkloristisk tilnærmingsmåte i sin omgang med bønder, husmenn og omstreifere. Han samtalte og noterte, på samme måte som Asbjørnsen, Landstad og andre innsamlere av tradisjonsmateriale. Hans tilnærming var en del av den samme nasjonalromantiske søken etter folkesjelen, både i dens moral og i dens umoral. Av særlig betydning var den brede tilnærmingen Sundt brukte, med en veksling mellom analyse av statistiske mønstre, blant annet over andel barn født utenfor ekteskap i de ulike fogderiene, og den personlig erfaringen fra reiser i Norge og intervjuene han gjorde. Avhandlingen ble videreført i "Fortsatte Bidrag angaaende Sædeligheds-Tilstanden i Norge" (1864) og "Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge. Tredie Beretning" (1866). Av innholdet. Kjernen i avhandlingen er Sundts teser om forholdet mellom fattigdom og lettsinn, forstått som individuell adferd. Sundt var imidlertid også opptatt av i hvilken grad husbondene hindret, eller fremmet, lettsinn gjennom de arbeids- og bovilkår som ble budt tjenestefolkene. Skikken med at tjenestefolk hadde sengeplass i fjøset, og menn og kvinner i samme rom, var et sentralt tema i boken. Frontkjempermerket. Frontkjempermerket er en norsk utmerkelse innstiftet av ministerpresident Vidkun Quisling i 1943 som en belønning til frivillige norske frontkjempere under andre verdenskrig. Merket ble utdelt til norske frontkjempere som hadde tjenestegjort i tysk tjeneste ved fronten til lands, til sjøs eller i luften. Det ble også tildelt frontsøstre, selv om et eget Frontsøstermerke ble laget (som antagelig aldri ble utdelt). Merket er i sølv, og utformet som en viking med hevet sverd og med solkorset som skjold i en sekskantet ramme med innskriften: «FRONTKJEMPER» i de tre øverste ledd. Merket ble designet av Harald Damsleth. Vekt på merket er omtrent 17 gram. Frontkjemperne måtte selv be om å få merket igjennom Frontkjemperkontoret. Et utvalg satt opp av ministerpresidenten kom så med en innstilling, hvor ministerpresidenten så avgjorde om utdeling skulle finne sted. Utvalget bestod av leder av Frontkjemperkontoret Bjørn Noreger, Arne Tvedt fra Waffen-SS, og Bjørn Østring fra Den Norske Legion. Merket ble mottakers eiendom, og skulle bæres på venstre bryst som vanlige utmerkelser. Merket ble også tildelt posthumt til nærmeste familie i de tilfeller der frontkjemperen falt i tjenesten. Med merket fulgte et tildelingsbevis samt Frontkjempermerket i miniatyr – til bruk på sivile klær av mottakeren. Det er to kjente krigsversjoner med tre forskjellige nåler, og en som er laget i sink (syv varianter totalt). Det er to kjente erstatningsversjoner som ble laget til frontkjempere etter krigen. Det er også laget et ukjent antall kopiversjoner, hvor noen er av særdeles god kvalitet og kan vanskelig skilles fra originale. Merket er ettertraktet av samlere over hele verden. Oreste Puliti. Oreste Puliti (født 18. februar 1891 i Livorno, død 5. februar 1958 i Lucca) var en italiensk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Puliti ble olympisk mester i fekting to ganger under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de italienske lagene som vant lagkonkurransene i florett og sabel. Fire år senere, under Sommer-OL 1924 i Paris vant han en ny gullmedalje i lagkonkurransen i sabel og under Sommer-OL 1928 i Amsterdam var han med på de italienske lagene som tok gull og sølv i florett og sabel Dubai (by). Dubai kommune har sine kontorer på Deira-siden, ved nordbredden av Dubai Creek. Bilde av Dubai International Financial District ved Sjeikh Zayed Road, litt sør for bysentrum. "Denne artikkelen omhandler byen Dubai. For omtale av emiratet av samme navn, se: Dubai." Dubai (arabisk دبي) er hovedstaden i emiratet Dubai i De forente arabiske emirater. Dubai er den største byen på den arabiske halvøya, og er i praksis helt sammenvokst med nabobyene mot nord: Sharjah, Ajman og Ras al-Khaimah. Selve Dubai har om lag 2 100 000 innbyggere (2008), mens det sammenhengende byområdet "Dubai – Ras al-Khaimah" har drøye 3 millioner innbyggere – nesten to tredeler av folketallet i føderasjonen. Dubai kommune ble offisielt dannet i 1954, og i året 2001 startet kommunen et prosjekt med å tilby 40 ulike offentlige tjenester elektronisk på internett "(www.Dubai.ae)". Byen har egen flyplass – "Dubai International Airport", nær grensen til nabokommunen Sharjah i nord. Historie. Dubai ligger ved Persiabukta, og ble etablert i middelalderen først i bydelen Jumeirah, deretter som "Shindagah" – et sted for perledykking og handel rundt munningen av Dubai Creek, en 10 km lang, periodisk elv. Den venetianske handelsreisende Gasparo Balbi beskrev i 1580 byen "Dibei", med perlefiskere og handel. Det lille tettstedet var dominert av to klaner – Bani Yas-klanen som hadde utvandret fra Liwa-oasen i sør og grunnlagt kystbyen Abu Dhabi, og Qawasim-klanen som regjerte Oman og nordlige områder. Sistnevnte var en mektig herskerfamilie som grunnla handelskolonier hele veien ned til Pemba og Zanzibar på østkysten av Afrika, og som med pirat- og krigsøvelser lå i konflikt med britene da de for alvor underla seg Afrika-kysten fra tidlig på 1800-tallet. Britisk overherredømme. I 1820 signerte sjeik Mohammad bin Hazza den første freds- og handelsavtalen med Storbritannia. Britenes mål var å sikre perlehandelen på egne hender og holde andre europeiske stormakter utenfor området. bin Hazza's mål var å sikre seg britisk støtte for kontroll med perlehandelen, i konkurransen mot de mektigere lokale herskerne i Abu Dhabi og Oman. I 1833 tok Makhtoum-klanen makten i den lille handelsbyen, da Makhtoum bin Butti utnyttet et maktvakuum til å skaffe seg kontroll over perlehandelen. Klanens hovedsete var "Shindagah" helt ute ved elvemunningen. Midt på 1800-tallet bestod denne landsbyen ikke av mer enn kanskje 250 arabiske hus, mens ytterligere 100 hus tilhørende indiske handelsmenn lå i "Bur Dubai", dagens historiske sentrum. På nordsiden av elva, i Deira, lå om lag 1.600 hus eller hytter, hvor også persiske og ulike arabiske handelsmenn holdt til. Sjeik Makhtoum bin Hashar, som regjerte fra 1894, var opptatt av å stimulere handelen og innførte skattefritak for halvparten av perlefiskerne og -handlerne. Befolkningen økte sterkt, og ble doblet fra 1900 til 1920, etter at all beskatning av utlendinger ble opphevet. Særlig etablerte mange persiske og indiske handelsmenn seg i den nye bydelen "Bastakia", og Dubai gikk nå forbi nabobyen Sharjah som den nordlige kystens ledende handelsby. Depresjonen i verden på 1930-tallet rammet Dubai hardt, avhengig som byen var av utenlandske investeringer og etableringer. Perlehandelen fikk en kraftig knekk da japanske forskere utviklet en måte å dyrke perler. En økonomisk redning for byen ble smugling og svartebørshandel med Persia i nord, hvor skattetrykket og kostnadsnivået var høyere. Men stor arbeidsløshet blant dykkerne førte til sosial uro i oktober 1938, og de lokale lederne måtte gå med på å sette opp en "oligarkisk", rådgivende forsamling («majlis»). Andre verdenskrig var tøff for Dubai, med stadig mangel på mat, drivstoff og andre forsyninger. Britene fløy inn forsyninger som ble rasjoenrt, men mange så sitt snitt til å tjene penger ved å selge dyrebare krigsrasjoner i Persia. Det stod enda verre til i innlandet, hvor nomadiske grupper sloss om de få rasjonene som var å fremskaffe. Etterkrigstidens vekst. Selv om kvasi-demokratiet i 1938 ble kortvarig, satte liberaliseringen varige spor. Sjeik Makhtoum bin Rashid al-Makhtoum satte i etterkrigstiden ut i livet mange av ideene som den demokratiske bevegelsen stod for før verdenskrigen. På 1950-tallet var hovedmålet å gjenopprette handelen, og bygge en dyphavn ved munningen av elva – den senere "Port Rashid". Britiske og franske oljeselskap fant olje i Abu Dhabi i 1958, mens de lenge ikke fant noe utenfor Dubai. Men i 1966 ble det funnet olje i Dubai, og eksporten startet i 1969. Allerede på 1960-tallet startet en rask utbygging av infrastruktur og velferdsoppgaver i Dubai. Kombinasjonen av gode handelsbetingelser og oljeinntekter ga massiv vekst og tilstrømming av investeringer og immigranter. Den forsterkede havneutbyggingen i Port Rashid fra 1967 skapte ny vekst, og falt tidsemssig sammen med at britene proklamerte uttrekning fra Emiratene samme år og overlot alt styre til lokale emirer fra 1971. De to emirene av Abu Dhabi og Dubai var drivkreftene bak dannelsen av en føderasjon – Forente arabiske emirater – og delte makten ved å bekle henholdsvis president- og statsministerrollen. Oljekrisen i 1973 og 1974 brakte høye oljepriser og enda sterkere vekst i Dubai, selv om oljeinntektene hvert år var langt lavere enn i Abu Dhabi. Samholdet i føderasjonen ble derimot forsterket evd at spenningen steg i nære områder – først med Ayatollah Khomeinis revolusjon i 1979, deretter med Gulfkrigene på 1980-tallet. Herskerne i Dubai så nå en ny mulighet til å stimulere byens handel – som sikker havn og utgangspunkt for næringsvirksomhet i en rik, men usikker og krigsherjet region. Selv om Port Rashid var helt ferdig i 1973, startet sjeik Rashid utbyggingen av et oljefyrt aluminiumsverk "(Dubai Aluminium Co, Dubal)" i 1975, og en helt ny havn – "Port Jebel Ali" sør for byen, i 1976. Den enorme havnen stod ferdig i 1983, samme året som krigen mellom Irak og Iran brøt ut. Og med opprettelsen av Jebel Ali Free Zone i 1985 gikk denne sørlige delen av byregionen inn i en veritabel økonomisk boom. Etter 11 år hadde frisonen i Jebel Ali 900 selskaper og 30 000 sysselsatte. Utenlandske skip anløp nå heller Dubai enn de krigsherjede, indre delene av Persiagulfen. Og skip som ble skadet inne i Gulfen, gikk hyppig til reparasjon til den nybygde "Dubai Dry Dock" oppe ved Port Rashid, nær sentrum av byen. Innvandring og turisme. På 1970-tallet begynte for alvor den økonomiske og befolkningsmessige veksten i Dubai, og en rekke nye skoler, sykehus, veier og broer ble anlagt. Mens 1970-tallet var tiåret for de store havne- og industriutbyggingene, var det handelen som særlig vokste etter 1980. Et lokalt World Trade Centre ble åpnet i 1979, og en rekke selskaper etablerte seg i det nye tiåret med doblet befolkning som resultat. Samtidig ble det satset sterkt på turisme, ikke minst for å kompensere for den raske reduksjonen og etterhvert totale bortfall av oljeinntekter. Aantall hoteller økte fra 42 i 1985, til hele 272 i 2002. Lokale forretningsmenn og herskerfamilien i Dubai startet flyselskapet Emirates i 1985, og åpnet en rekke linjer til Europa, Asia og Afrika. Hvert år siden 1996 arrangerer byen "Dubai Shopping Festival", en av de få av sitt slag og som i nyere tid har samlet 3,5 millioner besøkende hvert år. Radikal byplanlegging. Kart som viser bydelene nummerert, fra Port Jebel Ali til venstre (vest), til grensen mot Sharjah til høyre (øst). Kart som viser utbyggingsprosjekter i Dubai. Palm Jumeirah midt på kartet er den eneste av utfyllingene som er ferdig og bebygd. Palm Jumeirah er en av verdens største kunstige øyer. Nærmere år 2000 ble Dubai i stadig sterkere grad preget av radikal og nesten enestående byplanlegging. Hangen - og evnen - til å konstruere helt nye bydeler av enormt omfang, har forbløffet mange. Utfylling av Persiagulfen har skapt den enorme Palm Jumeirah - en palmeformet bolig- og fornøyelsesbydel med plass til titusenvis av innbyggere. Prosjektet "The World" skal gjenskape verdenskartet gjennom utfylling av tomter formet som verdens stater, og konstruksjonen av ytterligere to palmer er iverksatt i henholdsvis Jebel Ali i sør og i Deira i nord. I 1999 åpnet Dubai bydelen Dubai Internet City, et (vellykket) forsøk på å bygge opp et nærings-cluster av IT-bedrifter i byen, like innenfor Palm Jumeirah. Innen 2005 hadde Dubai Internet City tiltrukket seg mer enn 600 IKT-selskaper. Vest for dette ligger Dubai Media City med reklameselskaper og filmstudio, og de to bydelene utgjør TECOM (Dubai Technology, Electronic commerce and Media Free Zone Authority). TECOM har tiltrukket seg internasjonale selskaper som EMC Corporation, Oracle, Microsoft og IBM. Videre ble Dubai International Financial Centre åpnet nærmere bykjernen i 2005, med børs og eget «short-marked» for finansiell transaksjoner og omsetting av verdipapirer. Nyere utbygginger omfatter Dubai Marina fra 2002, verdens nest største menneskelagde marina, og The Greens med nyskapende boligområder for velhavende innflyttere. Andre eksperimentelle boligområder omfatter «Emirates Hills» og «Global Village», noen kilometer innenfor kyststripen ved Jumeirah. Siden 2006 fikk utlendinger retten til å eie egen leilighet eller hus i Dubai, noe som øyeblikkelig skapte økt markedspress og høyere boligpiser. I disse årene ble anslagsvis 70 000 nye boliger fullført hvert år. i 2006 døde sjeik Makhtoum bin Rashid al-Makhtoum, og hans yngre bror Makhtoum bin Rashid al-Makhtoum besteg emirtronen. Han viderefører den radikale og visjonære byutviklingspolitikken, med blant annet planer for utfylling av en gjenskaping av planetene i «bane» rundt "The World" utenfor kysten. i 2008 åpnet den britiske investoren Charles Branson fornøyelsesparken "Atlantis" ytterst på Palm Jumeirah, og samtidig stod hovedbanen for Dubai Metro ferdig for testkjøring – en monorail svevebane som strekker seg 40 km fra Deira i nord til Jebel Ali free Zone i sør. Noen kilometer innenfor kysten åpnet "Dubailand" også i 2008, en av verdens største fornøyelsesparker med et lokalt Legoland. Gigantprosjekter igangsatt av private selskaper som Emaar Properties og offentlige selskaper som Nakheel har ledet til byggingen av flere av verdens høyeste skyskrapere som Emirates Towers, Burj Dubai og Pentominium, for ikke å nevne verdens høyeste og mest eksklusive hotell Burj Al Arab. Burj Khalifa er verdens høyeste skyskraper på 828 meter, offisielt åpnet i januar 2010. Demografi og byutvikling. Den enorme befolkningsveksten som ligger til grunn siden 1990-tallet, skyldes innvandring av fremmedarbeidere fra andre land i Midtøsten, samt fra Asia og Europa. Litt forenklet kan man si at arabere fra Midtøsten driver mye handel og frie yrkespraksiser, europeere er i stor grad eksperter og ansatt i de mange utenlandske selskapene i landet, mens asiaterne generelt og inderne spesielt er overveiende anleggsarbeidere, men også eksperter og i en viss grad handelsdrivende. De drøye 15 000 innbyggerne fra vestlige land dominerer i lederstillinger i de vestlige selskapene i Dubai, men disse har etter loven plikt til å ansette et visst antall lokale emirati i arbeidsstokken, avhengig av regelverket i og utenfor de økonomiske frisonene. I tillegg er mange vestlige og indere forskere og lærere ved byens universiteter, som i stor grad er utenlandske institusjoner. Utdanning og helsetjenester. Dubai startet lavere utdanning med lokale koranskoler omkring 1912. Landets ledende universitet – United Arab Emirates University – ligger i provinsbyen Al Ain i emiratet Abu Dhabi, mens byen Sharjah har et annet ledende lærested – Sharjah University. I selve Dubai er alle de ledende lærestedene utenlandske: American University in Dubai øst for bykjernen, og Warwick Universitys campus i Jumeirah. I 2006 fikk London Business School egen campus i Dubai. Av lokale institusjoner kan særlig Dubai College nevnes. I 1993 fikk byen to høyskoler for ytrkesutdanning av hnhv menn og kvinner – slike separate høyskoler er også grunnlagt i andre byer i landet. De største sykehusene er de fire offentlige "Dubai Hospital" og "Al Maktoum Hospital" i nord, "Amal Hospital" i sør og "Rashid Hospital" i øst, mens det også er et stort iransk sykehus ("Iranian Hospital") med en egen iransk moské nord i Jumeirah, og et "American Hospital" nær sentrum. Nær sentrum ligger også "International Modern Hospital". vennskapsbyer. Dubai har 15 vennskapsbyer, de fleste erklært etter 2002. G-punkt. G-punktet er her merket med sifferet 4 G-punktet er et punkt som ligger ca fem centimeter inni kvinnens vagina, og er oppkalt etter den tyske legen Ernst Gräfenberg. G-punktet ligger oppe i fremre vaginavegg mellom urinrøret og vagina. Punktet er et svamplegeme, og har likhetstrekk med en manns penis. Selve punktet består av nerveender og kjertler. Ved stimulering av punktet kan kvinnen få orgasme, men det gjelder ikke alle. Noen kvinner er mer ømfintlige for stimulering enn andre, og noen reagerer ikke i det hele tatt. Skepsis og forskning. Blant leger og gynekologer er det skepsis om G-punktet i det hele tatt eksisterer Dr. Amichai Kilchevsky ved Yale-New Haven Hospital i Connecticut har ledet en studie om G-punktet, ved å gjennomgå engelskspråklig forskningsmateriale som foreligger fra 1950 frem til 2011, som har gitt treff ved visse søkeord. Konklusjonen hans er at det ikke eksisterer, med forbehold om at alle mulige metoder for å påvise G-punktet er tatt i bruk. I 2012 fant den amerikanske forskeren Adam Ostrzenski ved instituttet for gynekologi i St. Petersburg G-punktet under en obduksjon. Studien ble publisert i The Journal of Sexual Medicine. 20 minutos. "20 minutos forside 8. januar 2008 "20 minutos" er en spansk gratisavis som kommer ut i 15 byer i Spania, fra mandag til fredag. Den ble grunnlagt i Madrid 3. februar 2000 under navnet "Madrid y M@s". Den er Spanias mest leste avis, 2 889 000 lesere daglig (2008). Nettutgaven registrerte 6 396 941 unike brukere i 2008. Disse talla gjør avisa til den avisa med flest daglige lesere i Spania gjennom alle tider. "20 minutos" utgis under lisensen "Attribution-ShareAlike" Creative Commons, noe som betyr at alt innholdet kan brukes fritt, under visse restriksjoner. I tillegg kan avisa lastes ned gratis i sin helhet fra hjemmesida. Hovedaksjonær i "20 minutos" er det norske selskapet Schibsted. Avisas administrerende direktør er José Antonio Martínez Soler, mens nordmannen Sverre Munck er direktør i Multiprensa Holding, som er underlagt Schibsted og styrer "20 minutos". Metro (avis). Aviskasse for gratisavisen Metro i Torshälla, Eskilstuna kommune "Metro" er en gratisavis som gis ut i over 100 byer i 20 land, på til sammen 18 forskjellige språk. Avisa har over 20 millioner lesere daglig, og 42 millioner på ukesbasis. I enkelte land har den et annet navn. Hovedmålgruppa er pendlere "Metro" gis ut av det svenske mediekonsernet Metro International, med hovedsete i Luxembourg. Den første utgaven kom i 1995 under navnet "Metro Stockholm", og ble delt ut i Stockholms tunnelbane. Illa de la Discòrdia. Illa de la Discòrdia er en bygningsblokk i Passeig de Gràcia i distriktet Eixample i Barcelona. Kvartalet er kjent for å ha bygninger av tre av de viktigste arkitektene innen katalansk modernisme, Lluís Domènech i Montaner, Antoni Gaudí og Josep Puig i Cadafalch. Ettersom disse arkitektenes stiler var veldig forskjellige, står bygningene i kraftig kontrast til hverandre og til bygningene rundt. Alle ble bygd på begynnelsen av 1900-tallet. Blokka ligger på sørvestsida av Passeig de Gràcia, mellom carrer del Consell de Cent og Carrer d'Aragó, og er en populær turistattraksjon. Kirgisistans visepresident. Kirgisistans visepresident var en politisk posisjon i Kirgisistan 1991–1993. Stillingen ble avskaffet i 1993. Nåværende suksesjonsordning. Hvis presidenten i den kirgisiske republikk ikke er i stand til å utføre sine funksjoner av årsaker som er angitt i artikkel 50 i 2007-grunnloven, skal statsministeren utføre hans funksjoner fram til valget av en ny president i den kirgisiske republikk. Forsinkelsesrente. Morarente, (av "mora", rettsstridig forhaling), også kalt forsinkelsesrente, er erstatnings- eller strafferente en debitor må betale når en økonomisk forpliktelse ikke er oppfylt i tide. Bestemmelsene om morarente er gitt i Lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. desember 1976 nr 100, som blir kalt Forsinkelsesrenteloven. Departementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten til en fast årlig prosentsats hvert halvår. Den skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik den er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle året, tillagt minst syv prosentpoeng. Loven har særlige og noe lempeligere bestemmelser for beregning av rente når skyldneren er forbruker enn det som gjelder næringsvirksomheter. I forskrift gitt av Finansdepartementet 21. juni 2012 nr. 565, gjeldende fra 1. juli 2012, ble forsinkelsesrenten satt til 8,50 %. Den norske forsinkelsesrenteloven er utarbeidet i et nordisk lovsamarbeid. Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island har dessuten innarbeidet Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2000/35/EF av 29. juni 2000 om bekjempelse av forsinket betaling ved handelstransaksjoner (også kalt Betalingsdirektivet). Dette innebærer at starttidspunktet for beregningen av forsinkelsesrentene er samkjørte, samt at fastsettelsen av rentesatsene bygger på en likeartet modell. I Norge, Danmark og Finland fastsettes forsinkelsesrenten den 1. januar og 1. juli hvert år til den lokale nasjonalbankens referanserente med et tillegg på 7,00 %-poeng. I Sverige skjer fastsettelsen på samme måte og til samme tidspunkt, men med et tillegg på 8,00 %-poeng. I Island fastsettes forsinkelsesrenten på månedlig basis til nasjonalbankens referanserente med et tillegg på 7,00 %-poeng. Hvis forfallsdato faller på en lørdag, søndag, helligdag, 1. eller 17. mai, starter forsinkelsesrenter å løpe fra første virkedag etter forfallsdato, jf. prinsippet i gjeldsbrevloven § 5 annet ledd. Reza Rezaee. Reza Rezaee (født 1960) er en norsk-iransk politiker, som tidligere representerte Sosialistisk Venstreparti (SV). Han sitter i bydelsutvalget i Sagene bydel og satt som bystyremedlem i Oslo bystyre 2003–2007. Han har vært internasjonal leder i SV. I 2009 meldte han seg ut av partiet på grunn av partiets utenrikspolitikk. Rezaee har fra 2010 vært leder for Fredsinitiativet. I 2007 ble han innvalgt i styret til Noregs Mållag. Siden valget 2011 har Rezaee representert Rødt i Oslo bystyre. Abdelmajid Jerad. Abdelmajid Jerad (født 3. juni 1968) er en politiker for Høyre. Han var medlem av Bergen bystyre 2007–2011. Han ble valgt inn på Arbeiderpartiets liste, men meldte seg ut av Ap etter 11 års medlemskap og inn i Høyre i oktober 2010. Han ble ikke gjenvalgt til bystyret i 2011, da han stod som nummer 39 på Høyres liste, og endte opp som nummer 40. I februar 2009 kom han med et utspill om at det bør gis adgang til muslimsk teologisk utdanning på universitetsnivå, slik at norske muslimer får religiøse lærere som forstår det norske samfunnet. Per Solli. Per Solli (født 1947, død 19. desember 2004) var en norsk, samisk politiker. Han representerte Arbeiderpartiet. Solli satt på Sametinget fra 1993 til sin død, for Nordre Nordland valgkrets. Vibeke Larsen overtok hans plass på Sametinget da han døde. Han var major i hæren, var gift og hadde to barn. Kikkan Randall. Kikkan Randall (født 31. desember 1982 i Salt Lake City) er en langrennsløper fra USA. Hun konkurrerer for skiklubben "Apu Nordic ski Center", og hun har sin styrke i sprint, særlig sprint i fristil. Randall deltok under OL i 2002 uten særlig suksess, og hun debuterte i verdenscupen først i 05, på 10 km fristil i Reit im Winkl. Hun deltok under OL i 2006, og der tok hun niendeplass på sprinten og tiendeplass på sprintstafetten, sammen med Wendy Kay Wagner. Randalls første pallplassering var en tredjeplass på sprinten i Rybinsk i 07, og hennes første seier kom på samme sted en sesong senere. Denne seieren var historisk siden hun ble den første kvinnelige langrennsløper fra USA som vant et verdenscuprenn. Samtidig ble hun den første langrennsløper fra USA som tok en verdenscupseier på 24 år. Randall har 19 topp ti-plasseringer i verdenscupen. Hun ble nummer 12 i verdenscupen i sprint i sesongen 2006/07, og samtidig nummer 30 i verdenscupen sammenlagt. Hennes beste plassering i et vanlig distanserenn er en åttendeplass på 10 km fristil på Sjusjøen i 12. Hun har deltatt i alle verdensmesterskap siden 2001, og hennes største meritt er sølvmedaljen på sprinten i VM i 2009, bak Arianna Follis. Rollin' With Ike & Tina Turner – Live. "Rollin' With Ike & Tina Turner – Live" er en samlevideo med Ike & Tina Turner, gitt ut i 2006 The Legends Ike & Tina Turner – Live In '71. "The Legends Ike & Tina Turner Live In '71" er en konsertvideo og CD med Ike & Tina Turner, den ble gitt ut i 2004. Opptaket var en del av deres 1971-turnè, innspilt i Nederland for nederlandsk TV 11. februar 1971. Taishan (Jiangmen). Taishan (kinesisk: 台山; pinyin: "Táishān", taishanesisk: "Hoisan" [hɔ̀isān]; kantonesisk: "Toi⁴saan¹" [tʰɔ̭ːisáːn]) er et byfylke i byprefekturet Jiangmen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Dets gamle navn lød Xinning, men fordi den kunne forveksles med andre byer, som Xinning i provinsen Hunan, fikk den det nåværende navn i 1914. Men dermed er det for ikkekinesere oppstått en lydlig forvekslingsmulighet med det hellige fjell Tai Shan (泰山, "tàishān") i provinsen Shandong. Svært mange av utenlandskineserne særlig i Nord-Amerika har sine røtter i Taishan. Befolkningen i Taishan var på innbyggere i 1999. Siden 2003 bygges verdens største kullkraftverk ut i denne byen – Guohua Taishan kullkraftverk med en planlagt kapasitet på 9.000 MW, hittil (2011) med installert 5.000 MW effekt. Kulturminner. Området er kjent for sine særegne tårn, kalt diaolou. De er oppført på UNESCOs liste over verdensarven. Økern aldershjem. Økern aldershjem er et alders- og sykehjem på Økern i Oslo, tegnet i 1955 av arkitektene Sverre Fehn og Geir Grung. For sin tegning av bygningen fikk arkitektene i 1961 Houens fonds diplom. Audun Erlien. Audun Erlien (født 22. februar 1967 i Oslo) er en norsk musiker (bass, gitar og elektronika), kjent fra flere plateutgivelser i diverse sjangere. Han er oppvokst i Tønsberg og musiker siden 1985. Han er å finne på plater med Knut Reiersrud (fast bandmedlem på 90-tallet), Bendik Hofseth (bandmedlem), Jonas Fjeld, Rick Danko og Eric Andersen, David Lindley og Henry Kaiser, Deepika Thathaal, Vidar Busk, Anja Garbarek, Silje Nergaard (bandmedlem 1985-91), Alex Rosén, Earl Wilson, Grethe Svensen, Øystein Sevåg, Carsten Loly, Ole Paus, Karl Seglem, Patrick Shaw Iversen, Anita Skorgan, Siri Christensen, Jacob Young, May Britt Haug, Knut Halmrast, Lakki Patey, Kristin Skaare, Jan Eggum, Lars Lillo Stenberg, Frode Alnæs (i hans band), Nils Petter Molvær (bandmedlem i "Khmer", 1997-2002), Dhafer Youssef, Eivind Aarset (i hans trio), Jarle Bernhoft, Mathias Eick (i hans kvintett). Lisa Bonnár, Han er også timelærer på Norges Musikkhøgskole, da i bass. Lysakerbakken. Lysakerbakken (Lysaker`n) er en hoppbakke som ligger på Eidsvoll Verk i Akershus. Den inneholder K-6, K-12, K-27 og K-37, som alle med unntak av K-37 (1950) er bygget i 1980. De tre minste bakkene er fremdeles åpne mens K-37 er nedlagt. Det arrangeres Romeriks Cup i Lysakerbakkene hvert år. Maurice Baron. Maurice Baron (født 1. januar 1889 i Lille i Frankrike, død 5. september 1964 i Oyster Bay, New York, USA), var en fransk-amerikansk komponist. Opptakt. Opptakt er en eller flere ubetonte impulser, som da kommer før første takt. For at det skal gå opp med takter og slag, blir opptakten en del av siste takt, dvs at hvis en sang går i 4/4, og har en opptakt på 1/4, så må siste takt være på 3/4. Bokmessen i Leipzig. Fra bokmessen i Leipzig i 2008 Bokmessen i Leipzig (tysk Leipziger Buchmesse) er den nest største bokmessen i Tyskland etter bokmessen i Frankfurt. Bokmessen i Leipzig arrangeres over fire dager i messeområdet Leipziger Messe i den nordlige delen av byen Leipzig i Saksen. Bokmessen i Leipzig er den første store bokmessen internasjonalt i året og den spiller derfor ofte en viktig rolle i markedet. Bokmessen i Leipzig har eksistert siden 1500-tallet og passerte bokmessen i Frankfurt i antall bøker presentert i 1632, deretter var den regnet som Europas viktigste bokmesse. Etter andre verdenskrig tok imidlertid igjen bokmessen i Frankfurt ledelsen og bokmessen i Leipzig ble hemmet av beliggenheten i Øst-Tyskland. Etter jernteppets fall har messen igjen fått økt betydning internasjonalt. Syowa. Syowa (japansk: 昭和基地 "Shōwa Kichi", engelsk: "Showa station") er Japans største og eneste helårsbemannede forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Lützow-Holmbukta i østre del av Dronning Maud Land. Stasjonen ble bygget i forbindelse med det internasjonale geofysiske året i 1957 og er oppkalt etter æraen i den japanske kalender den ble etablert, Syowa-perioden (1926–1989). Syowa fungerer som en logistisk base for stasjonene Mizuho og Dome Fuji og har 47 bygninger med et samlet areal på 6 400 m². Stasjonen har en kapasitet på 110 personer i sommersesongen, som blir redusert til 40 i gjennomsnitt om vinteren. Ved stasjonen drives det blant annet forskning innen meteorologi, seismologi, gravimetri, oseanografi, glasiologi, geologi, geografi, biologi, medisin og atmosfæriske studier. Syowa er en del av Verdens meteorologiorganisasjon, med identifikasjonsnummer 89532. Henrik Ameln. Utsikt over Bergen omkring 1900 Henrik Ameln (født 29. april 1879 i Bergen, død 17. september 1961) var en norsk dispasjør, sakfører og politiker (H). Han blir først og fremst husket som sjørettsekspert og for sitt langvarige og allsidige virke innen sjøforsikring, men også for sin innsats som stortingsrepresentant i mellomkrigstiden. Amelns største innsats er knyttet til forsikringsfaget i vid forstand, og gikk i front for innføring av offentlig syketrygd i Bergen allerede i 1911. Han ledet etableringen av kretssykekassen i byen, som primært var myntet på industriarbeidere, et pionérarbeid som la grunnlag for tilsvarende ordninger andre steder. Han blir gjerne omtalt som «syketrygdens far» i Norge. Bakgrunn. Han ble født i Bergen i 1879, som sønn av dispasjør Theodor Ameln (1847–1925) og Olivia Dorothea Hildegund Wilander (1849–1912). Han var dermed bror av assurandør Haakon Ameln (1881–1949) samt brorsønn av kjøpmann og stortingsmann Johan Ameln (1838–1917). Faren hadde tyske aner, og var en etablert jurist. Henrik Ameln vokste dermed opp i et velstående forretningsmiljø på Fjøsanger utenfor Bergen, og bestemte seg tidlig for å gå i farens fotspor. Henrik Ameln giftet seg i 1906 med Aagot Christensen (1881–1968), datter av kjøpmann Lars Christensen (1844–1903) og Karen Marie Gundersen (1852–1925). Sønnen Henrik Ameln (1910–1971) ble også dispasjør og høyesterettsadvokat, og sønnedatteren, psykolog Signe Bjelland Ameln (1947–), har tidligere vært gift med forfatter Edvard Hoem (1949–). Han døde i 1961 mens han satt og arbeidet ved skrivebordet, 82 år gammel. Yrkeskarrière. Henrik Ameln hadde examen artium fra Hambros skole i Bergen fra 1897 og juridisk embedseksamen fra 1902. Fra 1903 var han overrettssakfører, og arbeidet da særlig med sjøretts- og forsikringssaker. I 1904 gikk far og sønn Ameln i kompaniskap og skapte sammen et levebrød på sjøforsikring og erstatningsoppgjør etter forlis og havarier. Henrik Ameln avla etterhvert dispasjøreksamen i 1911, og virket som dispasjør fra 1917. Han studerte forøvrig budsjett- og regnskapsføring i Sverige, Danmark og USA 1923–1924. Som overrettssakfører og dispasjør ble han tidlig kjent som en av de fremste ekspertene innen fastsettelse av erstatninger, både for skipenes verdi og av selve fraktegodset, ifølge biograf Olav Garvik. Både under første og andre verdenskrig spilte han en nøkkelrolle i oppbyggingen av en offentlig ordning med varekrigsforsikring. Ameln var også opphavsmann til krigskaskoforsikringen for skip, der skipsrederne deltok etter gjensidighetsprinsippet, og både krigskaskoforsikringen og varekrigsforsikringen skulle vise seg å bli høyst nødvendige idet handelsflåten led store tap under første verdenskrig. Han var aktiv i opprettelsen av Krigsforsikringen for norske skib og Norsk Varekrigsforsikring, og var formann i sistnevnte 1914–1931. Krigsforsikringen for norske skib ble avviklet etter første verdenskrig, men i 1935 ble Den Norske Krigsforsikring for Skib etablert. Ameln var da formann i Norges Rederforbunds assuranseutvalg og spilte, sammen med Thorolf Wikborg, en avgjørende rolle i opprettelsen av foreningen. Han var styremedlem og viseformann i Den Norske Krigsforsikring for Skib 1935–1944, og trakk seg ufrivillig fra styret i 1944. Ameln fikk også utallige andre betrodde oppgaver i skipsfartsmiljøet, blant annet som formann i Det Norske Veritas 1929–1945 og sekretær i Bergens Rederiforening 1907–1944. Ameln var medstifter av Bergens Handelsbank, og var direktør i Den norske Handelsbank 1920–1923. Han var dessuten redaktør i "Norsk Forsikringstidende" og i det politiske organet "Bjørgvin". Han innehadde også utallige andre verv innen forsikrings- og rederivesenet, og var medlem av styrer og representantskap i en rekke selskaper. Han skrev en mengde artikler i aviser og tidsskrifter, og var en mye brukt foredragsholder innen blant annet sjørett, forsikring, politikk og offentlig regnskapsvesen. Politisk arbeid. I Bergen Høyre var han styremedlem fra 1908 og formann 1920–1923, 1927–1928 og 1931–1934. Han var også medlem av Høyres sentralstyre 1916–1919 og medlem av Høyres arbeidsutvalg 1923–1929. Ameln var innvalgt i Bergen bystyre 1910–1925 og 1934–1945, det meste av tiden som medlem av formannskapet, og var dessuten ordfører 1920–1922. Han var innvalgt på Stortinget fra Bergen 1913–1915 og 1922–1933, den første perioden fra Bergens 1. krets, Nygård. Han markerte seg som en tungvekter innen finanspolitikk, men ivret også for å effektivisere stortingsarbeidet. Han var blant annet formann i Stortingets budsjettkomité og Stortingets justiskomité, og ledet en rekke komiteer som skulle gjøre stortingsarbeidet mer rasjonelt, foruten å være odelstingspresident 1926–1927. Til tross for at han var omstridt, og i vide kretser direkte forhatt, som partipolitiker, var han samtidig dypt respektert på tvers av partigrensene som organisator. Arbeidet med å sette opp et oversiktlig og tidsmessig statsbudsjett og moderniseringen av statens regnskapssystem blir gjerne regnet som Amelns hovedbragder som stortingsrepresentant. Ameln gjorde seg bemerket med sine raske replikker, og kunne være infam og ubehøvlet, også fra talerstolen. Han likte ikke Norges Banks daværende direktør, Nicolai Rygg, og sa en gang at «Norges Bank har ikke noe hode, bare enn rygg». I en forsvarsdebatt med statsminister Johan Ludwig Mowinckel sa Mowinckel først at «herr Ameln vil jeg ikke innstille til major engang», og fikk sporenstreks svar fra Ameln: «Men jeg vil innstille statsministeren til klossmajor.» Ameln var stadig i konflikt med Høyres formenn, især C.J. Hambro. Foran stortingsvalget 1933 var Ameln blant pådriverne for et samarbeid mellom Høyre og Nasjonal Samling, som også ble en realitet, til Hambros store ergrelse. Utmerkelser. Ameln ble i 1932 utnevnt til kommandør av 2. klasse av St. Olavs Orden «for fortjeneste av A/S Norsk Varekrigsforsikring». Han var også kommandør av den franske Æreslegionen. Hammeren (Rana). Hammeren er en bydel i Mo i Rana som ligger 3 kilometer fra Gruben (Grubhei), ved foten av Mofjellet. Bydelen sogner til Gruben og skoleelevene blir skysset med buss til Gruben daglig. Stadler FLIRT. Stadler FLIRT, kjent - uten «engelsk uttale» - som Flirt (tysk akronym for: "Flinker Leichter Innovativer Regional Triebzug"; engelsk: "Fast Light Innovative Regional Train"; oversatt til norsk: "Raskt, lett, innovativt regiontog") er en serie elektriske togsett utviklet av togprodusenten Stadler Rail med hovedbase i Bussnang i det nordlige Sveits. Utviklingen startet i 2001 og de første togene ble levert i Sveits i 2004. Togsettene er romslige og kan leveres i en rekke forskjellige varianter for å kunne tilpasses alt fra mellomdistanse regionaltog til lokaltog i bynære områder. De leveres med fra to til seks vogner. Store deler av vognene har lavt gulv og tilfredsstiller derfor generelle krav til tilgjengelighet for alle. Lavgulvsløsningene gjør at mye av det tekniske utstyret er plassert på taket, noe som også gjør at det ligger bedre beskyttet og vil være lettere tilgjengelig for vedlikehold. Stadler har per januar 2011 levert eller fått bestilling på over 600 FLIRT-sett. FLIRT i Norge. 18. august 2008 besluttet styret i NSB å bestille 50 nye togsett av typen FLIRT fra Stadler Rail til en totalkostnad på 4 milliarder kroner. Dette er NSBs største investering i togsett noensinne. Av disse 50 er det bestilt 24 korte regiontog og 26 lange lokaltog, med en generell opsjon på ytterligere 100 togsett. Togene vil ha eget underholdningssystem. Leveringstidspunkt for togsettene er satt til 2012 og skal sammenfalle med utbyggingen av dobbeltspor i jernbanenettet (Vestfoldbanen og Askerbanen). De norske togsettene har flere modifikasjoner i forhold til andre typer FLIRT. Den visuelt mest opplagte forskjellen fra de andre typene er utformingen av fronten. Denne er betydelig endret for å gi føreren bedre beskyttelse i sammenstøt med blant annet elg og løse objekter i sporet. Siden Norge har et bredere profil enn resten av Europa er også togene noen desimeter bredere enn vanlige FLIRT, som blant annet muliggjør 3+2 seteløsning i vognene. Togene er også utstyrt med et system for å smelte snø og is på bremsene, som forhåpentligvis vil gi mindre av de vinterproblemene man har i dag. Det at alle kritiske komponenter er bygget inn i toget eller plassert på taket vil også være en fordel under vinterbruk. Hovedbasen for vedlikeholdet av FLIRT-settene vil være på Sundland i Drammen, men det vil også gjøres vedlikehold på Nylende i Skien. Vinteren 2009 ble et sveitsisk FLIRT-sett prøvekjørt i Norge. Dette var SBB RABe 521 011-7 «Oberdorf/Weissenstein», et fire-vogners to-strøms sett hjemmehørende i Basel-området. NSB type 74. Type 74 er regionaltogvarianten og blir levert først. Disse vil i første omgang bli satt inn i Inter-City-trafikken på Østlandet, der blant annet NSB type 70 brukes i dag, som den etterhvert skal erstatte. Det første togsettet av type 74 ble bygd ferdig 8. september 2010 og ble for første gang vist under Innotrans i Berlin i slutten av måneden. I løpet av 2011 begynte testkjøringer i Norge. Ett testkjørende tog ble totalskadet etter en alvorlig ulykke i februar 2012. Årsaken til ulykken var trolig betydelig høyere fart enn tillatt på den aktuelle strekningen. Det første toget ble satt i rutetrafikk 2. mai 2012. Vognene vil bli nummerert som følger: BMa 74.1xx – BPa 74.2xx – BCMU 74.3xx – BPb 74.4xx – BMb 74.5xx EVN-typen for disse togene vil være 0401. NSB type 75. Type 75 er lokaltogvarianten som vil bli satt inn på de lengre lokaltogstrekningene på Østlandet, sånn som Kongsberg – Eidsvoll. Disse togsettene vil bli levert etter at type 74 er levert. EVN-typen for disse togene vil være 0402. Utskiftinger. I takt med at de nye togene kommer i bruk, blir eldre togmodeller faset ut. FLIRT i utlandet. Da NSB bestilte sine tog i august 2008 hadde Stadler levert 285 FLIRT-togsett til Sveits, Ungarn, Tyskland, Polen og Italia og det var totalt 413 togsett til Sveits, Tyskland, Østerrike, Frankrike, Italia, Ungarn, Algerie, Polen, Norge og Finland i bestilling. Mange av dem er blitt levert siden da. Under finnes noen eksempler på FLIRT i andre land. Finland (Sm5). I Finland har det siden 2009 blitt levert 4-vogners FLIRT til lokaltrafikken rundt Helsingfors. Disse har fått den finske benevnelsen Sm5. Togene kjøres av VR, men de eies av et nytt selskap som heter "Huvudstadsregionens Vagnpark Ab" (finsk: "Pääkaupunkiseudun Junakalusto Oy"). Dette er et interkommunalt selskap som er eid av Helsingfors, Vanda, Esbo og Grankulla, men også VR eier omtrent en tredel av det. Man har opprettet selskapet for å ha en bedre styring med utgifter i byens kollektivtrafikk, men det åpner også en fremtidig mulighet for å legge trafikken ut på anbud, der Huvudstadsregionens Vagnpark er eieren av materiellet. Inntil videre har VR monopol på all jernbanetrafikk i landet. Sm5 er utrustet med totalt 260 seter og opp til 323 ståplasser (beregnet), og er i likhet med type 74 og 75 hele 3,2 meter brede. Togene går på 1524 mm bredspor. Trine Syvertsen. Trine Syvertsen (født 1958) er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hun ble i 2007 valgt til dekan ved Det humanistiske fakultet. Syvertsen mottok graden MA ved University of Leicester i 1986, og ble samme år cand.polit. ved Universitetet i Bergen. I 1992 tok hun ph.d.-graden ved University of Leicester. Hun var vit. ass. ved Senter for medieforskning ved Universitetet i Bergen (1981–85), stipendiat og amanuensis ved Institutt for massekommunikasjon samme sted (1987–92) og post doc. ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO (1992–96), før hun ble utnevnt til førsteamanuensis (1996) og professor (1998) samme sted. Fra 2002 til 2006 var hun prodekan for forskning og forskerutdannelse ved Det humanistiske fakultet, og ble deretter valgt til dekan. Syvertsen var prorektorkandidat under valget til rektor ved Universitetet i Oslo i 2005. Hun stilte til valg sammen med Stein A. Evensen. Syvertsen har skrevet flere bøker og artikler, og publisert bredt i både nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Hun er en internasjonalt anerkjent forsker på områdene allmennkringkasting, medieregulering og mediekonvergens. Særlig på området allmennkringkasting er arbeidene hennes blitt standardreferanser. Hun har vært invitert taler ved tallrike internasjonale og nordiske konferanser, og medlem av IAMCRs International Council. Det internasjonale geofysiske år. Det internasjonale geofysiske år (IGY) 1957/1958 var et globalt samarbeidsprogram med 66 deltakende nasjoner som varte fra 1. juli 1957 til 31. desember 1958. IGY omfattet geovitenskaper som polarlys, kosmisk stråling, geomagnetisme, gravitasjon, ionosfærisk fysikk, bestemmelse av lengde- og breddegrader, meteorologi, oseanografi, seismologi og solaktivitet. Resultatene fra IGY førte til omskrivning av mange geofysiske lover og teorien om kontinentaldrift ble bekreftet. De første satellittene ble skutt opp, deriblant den sovjetiske Sputnik. IGY var også det tredje Polaråret og resulterte i etableringen av Den vitenskapelige komite for antarktisforskning (SCAR) og dannet grunnlaget for Antarktistraktaten som ble vedtatt i 1959 og trådte i kraft to år senere. De første estimatene av den totale ismassen på det antarktiske kontinentet ble framlagt. I forbindelse med IGY etablerte tolv nasjoner forskningsstasjoner i Antarktis. Norge deltok med en treårig ekspedisjon til Antarktis og etablerte Norway Station på Kronprinsesse Märtha Kyst. Norge var også involvert i 24 andre prosjekter på Svalbard, Jan Mayen, Norskehavet samt på det norske fastlandet. Une. Une er et mannsnavn og et kvinnenavn med opprinnelse i norrøne "una", «fornøyd, glad, nyte». I Norge var "Une" tidligere kun tillatt brukt som kvinnenavn dersom det stod sammen med et annet kvinnenavn slik at kjønnet var fastslått. "Une" har norsk navnedag 28. desember. Utbredelse. "Une" er et sjeldent navn, både som mannsnavn og kvinnenavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Marek Thee. Marek Thee (født 21. november 1918 i Rzeszów i Polen, død 20. april 1999 i Oslo) var fredsforsker. De siste 30 år av sitt liv bodde og virket han i Norge, først ved Institutt for fredsforskning (PRIO), der han også var direktør i en periode, og senere ved Institutt for menneskerettigheter (senere Norsk senter for menneskerettigheter). Marek Thee var jøde, og opplevde å miste hele sin familie i Holocaust. Selv var han fratatt sitt polske statsborgerskap, og reiste til Palestina etter Krystallnatten i 1938. Marek Thee stiftet en forening for polske patrioter i Midtøsten, som ivret for åpning av en vestfront mot Tyskland. Etter andre verdenskrigs slutt, gikk Thee inn i polsk utenrikstjeneste, men opplevde å bli utrensket fra statsadministrasjonen under en bølge av antisemittisme, inspirert fra Moskva. Dette brakte ham over i forskningens verden ved det utenrikspolitiske instituttet i Warszawa, der han tok sin doktorgrad og senere fikk sin professortittel. I 1955 vendte han tilbake til utenrikstjenesten som ambassadør i Indokina. I 1963 ble han leder for Asia-avdelingen ved det utenrikspolitiske instituttet i Warszawa, men i 1968 rullet en ny antisemittisk bølge over Polen, og han ble fratatt sin stilling og fikk forbud mot å publisere. Johan Galtung og Ingrid Eide møtte Marek Thee på en konferanse i Warszawa, og så muligheten til å bringe denne begavede forskeren til PRIO i Norge. I sin tid på PRIO grunnla Marek Thee tidsskriftet Bulletin of Peace Proposals (senere Security Dialogue), som han var redaktør for i nesten 20 år. Marek Thee var ekspert på rustningskappløpet og internasjonale forhandlinger om nedrustning og rustningskontroll. Han mottok en rekke priser fra fagmiljøer i så ulike land som USA, Sør-Korea og Japan. Marek Thee hadde en stor produksjon av bøker og artikler, hovedsakelig på engelsk. Flere ble oversatt til en rekke språk. Vinranke. Vinranke er det samme som en vinstokk som opprinnelig stammer fra områdene rundt Svartehavet. Vindruene på vinstokken er enten røde, blå, grønne eller gule og har mellom 1 og 4 frø. Fruktkjøttet inneholder mellom 10 og 20% druesukker. Vinstokken kan egentlig vokse overalt, men trives best i kupert terreng. Bjørg Øygarden. Bjørg Øygarden (født 1960) er en norsk psykolog og forfatter. Hun vokste opp på Fie i Risør kommune mellom Tvedestrand og Risør. Hun studerte psykologi på Universitetet i Oslo og er spesialist i klinisk nevropsykologi og i barne- og ungdomspsykologi. Før hun flyttet tilbake til Sørlandet, jobbet hun flere år i Kongsvinger. Bjørg Øygarden bor nå i Arendal med mann og to barn. Hun arbeider ved Habiliteringstjenesten for voksne ved Sørlandet sykehus Arendal. Øygarden fikk publisert en del dikt i Agderposten som tenåring, men det var først i 1990 hun fikk gitt ut sin første bok, "Især Unni". Hennes bok "Askeladden og de nye hjelperne" ble nominert til Sørlandets litteraturpris for 2009. Fra 2001 har hun også bidratt som tekstforfatter til Granerevyen, og hun har fått bronse i NM i teatersport sammen med sitt lag fra Arendal Dramatiske Selskab. Kunstnervin. Kunstnervin er vin der kunstnere har bidratt til utforming av etikketen. I Norge begynte Vinmonopolet å lage slik vin i 1968. I begynnelsen ble det produsert 50 000 slike flasker i året, begrenset til rødvin. Laminat. Laminat er et produkt som lages ved å forbinde flere lag av materiale. Lagene av materiale som forbindes i et laminat kan være av forskjellig type. Ett eksempel er å legge en plastfilm på begge sider av en glassplate. En effekt av laminering er styrke som normalt ikke ville vært til stede. Dette kan brukes til for eksempel avstivning og beskyttelse av papir eller et meget sterkt treemne til bruk som geværkolbe eller byggebjelke. Engelen (film). "Engelen" er en norsk dramafilm fra. Den ble regissert av Margreth Olin, som også har skrevet manuset. Det er den første spillefilmen til Olin som ikke er en dokumentar. Filmens premiere foregikk under Filmfestivalen i Toronto i 2009, der den konkurrerte i Discovery-programmet. Filmen handler om «svik og kjærlighet, om å ta umulige valg og bryte blodsbånd. Om når avhengigheten er det trygge, og friheten er det skremmende.» Maria Bonnevie spiller hovedrollen som den narkomane moren «Lea». Filmen er basert på en dokumentar Olin filmet på slutten av 90-tallet, men som aldri ble gitt ut. Hun fulgte den narkomane Pia over flere år, men valgte å avslutte filmingen da Pia gikk inn i en sårbar prosess mot å bli nykter. «Og da står du der og må velge mellom hva er viktigst for deg: kunsten eller livet? Og da kjenner du at det er selvfølgelig at det er livet. Hele ønsket om å være dokumentarist handler om en genuin respekt for enkeltmennesket, uansett hvem dette mennesket er. Det å ha stått i den valgsituasjonen kommer til å prege meg for alltid.» Hun har sagt at den uutgitte dokumentaren er «det beste jeg noen gang har skutt». Filmen er norsk kandidat til Oscar for beste fremmedspråklige film. De aksepterte nominasjonene ble kunngjort 25. januar 2011 og prisene delt ut 27. februar 2011. Jens Michael Lund. Jens Michael Lund (født 13. januar 1872 i Kristiania, død 1943) var en norsk jurist og den første riksmeglingsmannen (1916–20). Han ble student i 1890, "cand. jur." i 1897 og høyesterettsadvokat i 1902. 1916–20 var han Norges første riksmeglingsmann. Årene under første verdenskrig var preget av tallrike arbeidstvister i Norge. Ved sitt meglingsarbeid vant Lund anerkjennelse både fra arbeidsgiverne og arbeiderne. Også etter at han hadde fratrådt som riksmeglingsmann ble han flere ganger tilkalt for å ordne vanskelige konfliktsituasjoner. Han var konstituert riksmeglingsmann under sjømannskonflikten i 1921 og formann i voldgiftsretten for en rekke tvister i 1922. 1922–36 var han formann i arbeidsrådet og 1933–36 i boikottdomstolen. Lund var formann i riksforsikringens appellkommisjon fra 1911 og redaktør av "Norsk retstidende" fra 1908. Jens Michael Lund var bror av juristen og politikeren Fredrik Stang Lund (1859–1922) og av slekten Stang. Hans barnebarn Ketil Lund er høyesterettsdommer. Wilhelm Aarek. Wilhelm Aarek (født 17. april 1907, død 26. desember 1999) var en norsk pedagog. Aarek studerte filologi og tok engelsk som hovedfag. I 1938 begynte han å undervise i engelsk ved lærerskolen i Kristiansand. I 1948 ble han rektor. I 1940-årene studerte han pedagogikk, og utga etter krigen en rekke bøker om emnet. Sammen med Einar Boyesen reviderte han dessuten Fredrik Ordings "Pedagogikkens historie". Utmerkelser. Aarek var ridder av St. Olavs Orden. Einar Boyesen. Einar Boyesen (født 1888, død 1972) var en norsk skolemann. Han var formann i samordningsnemnda for skoleverket, som ble opprettet i 1947. Boyesen skrev en to binds biografi om Hartvig Nissen, reviderte Fredrik Ordings Pedagogikkens historie og skrev Norsk korrespondanseskoles historie. Han utga også en stor biografi om bokhandler J. W. Cappelen. Lektor ved Halling og Aars & Voss skoler til 1924. Inspektør og lektor ved Vahl skole til 1930. Rektor ved Hamar offentlige lærerskole til 1938. Ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementets skoleavdeling 1938 – 1958 Anders Bugge. Anders Ragnar Bugge (født 1889 i Sandsvær i Numedal, død 1955) var en norsk kunsthistoriker. Han var professor i kunsthistorie ved universitetet i Oslo 1935–1955. Anders Bugge var sønn av teologen Christian August Bugge (1853–1928), som var residerende kapellan i Sandsvær. Han ble ansatt som konservator ved Kunstindustrimuseet i Kristiania i 1912, og var siden antikvar i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring og hos Riksantikvaren. I 1935 ble han professor i kunsthistorie ved universitetet i Oslo. Fredrik Ording. Fredrik Christian Wildhagen Ording (født 6. april 1870 i Drammen, død 2. februar 1929) var en norsk skolemann. Fredrik Ording var sønn av rektor Jørgen Frederik Ording (1832–88) og Marie Benedicte Wildhagen (1845–1913). Han ble student i 1888 og tok lærereksamen i 1895. Han virket i flere år som lærer, et par år som prins Gustav Adolfs lærer i Stockholm og Kristiania. 1904–12 var han bestyrer for Nissens pikeskole og Kristiania lærerskole. Fra 1912 var han rektor ved Holmestrand lærerskole og fra 1926 ved Drammens skole. Ording var medlem av bystyret i Holmestrand og 1919–24 byens ordfører. I stortingsperiodene 1922–24 og 1925–27 var han suppleant (vararepresentant) for Høyre i valgkretsen Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Han utga flere lærebøker, og skrev flere mindre skrifter om lærerutdanningen i Norge, samt en "Pedagogikens historie". Denne kom ut i seks opplag helt frem til 1972, revidert av Einar Boyesen og Wilhelm Aarek. Ording interesserte seg særlig for vennekretsen Det lærde Holland, som hadde samlet seg omkring Paul Botten-Hansen på 1850- og 1860-tallet. I 1927 utga han avhandlingen "Henrik Ibsens vennekreds Det lærde Holland" i "Historisk tidsskrift", og han hadde tidligere gitt ut flere skrifter som behandlet medlemmer av denne kretsen: Han utga Michael Birkelands skrifter og brev, skrev en mindre biografi om Jakob Løkke og utga hans brev, og skrev en liten biografi om Ludvig Daae. August Schleicher. August Schleicher (født 19. februar 1821 i Meiningen, død 6. desember 1868 i Jena) var en tysk lingvist. Han anses som grunnleggeren av stamtreteorien innenfor sammenlignende språkforskningen og sammen med Franz Bopp som foregangsmann for indoeuropeistikken. Schleicher utforsket sammenhengene innenfor den indoeuropeiske språkfamilien. Han anså lingvistikken som en del av naturvitenskapene, og definerte språket som en naturlig organisme. Forandringer i språket var derfor underlagt evolusjonens lovmessighet. På grunnlag av sine forskningsresultater opptegnet han i august 1853 de indoeuropeiske språkenes opphav i et av de første stamtrærne i språkvitenskapens historie. Som hans hovedverk regnes "Compendium der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen" (1861). Liv. August Schleicher var sønn av legen Johann Gottlieb Schleicher og hans første hustru Henriette Heym. Da han var ett år flyttet familien til Sonneberg i nærheten av Coburg. 1835–40 var han elev ved gymnaset i Coburg. Han begynte å studere teologi ved universitetet i Leipzig, senere ved universitetet i Tübingen, men han ble etter hvert mer interessert i studiet av Hegels filosofi og orientalske språk: arabisk, hebraisk, persisk og sanskrit. I 1843 oppga han teologien og dro til universitetet i Bonn for å studere filologi. Filologiske studier og reiser. I Bonn studerte han klassiske språk og tok doktorgraden i 1846. Etter studiene vendte han tilbake til hjembyen Sonneberg og drev språkvitenskapelige undersøkelser på egenhånd. I Bonn hadde imidlertid prins Georg av Sachsen-Meiningen blitt oppmerksom på ham, og skaffet ham et stipend slik at han i årene 1848–50 kunne oppholde seg i Paris, London og Wien. Under reisene arbeidet han som korrespondent for avisene "Allgemeine Zeitung" og "Kölnische Zeitung". Her berettet han om de politiske begivenhetene i Paris i 1848 og viste sympati for den liberal-demokratiske fraksjonen i Frankfurtparlamentet. Dermed kom han i det habsburgske politiets søkelys, og opplevde enkelte vanskeligheter under oppholdet i Wien og i Praha. I 1849 reiste han til Praha for å studere slaviske språk og lære tsjekkisk. Schleicher hadde allerede offentliggjort enkelte betydelige språkvitenskapelige arbeider, slik at Karlsuniversitetet i Praha i 1850 utnevnte ham til ekstraordinær professor i klassisk filologi og i 1853 til professor i sammenlignende språkvitenskap, tysk og sanskrit. Arbeidet med de slaviske språkene førte frem til offentliggjøringen av "Formenlehre der kirchenslawischen Sprache" («Det kirkeslaviske språkets formlære») i 1852. I dette standardverket innførte han begrepet «kirkeslavisk» i språkvitenskapen. Professor i Praha. Under professoratet i Praha konsentrerte han seg om de slaviske språkene og om litauisk, som inntar en særstilling innenfor indoeuropeistikken. I 1852 fikk han et stipend fra det østerrikske vitenskapsakademiet til å foreta en forskningsreise til Østprøyssen. Her oppholdt han seg i et halvt år, lærte litauisk i samtale med litauere og samlet materialer til sin "Handbuch der litauischen Sprache" («Håndbok i det litauiske språket»), som ble offentliggjort i 1856. Samme år trakk han seg av politiske og sannsynligvis også av helsemessige årsaker tilbake fra professoratet i Praha og vendte tilbake til Sonneberg, hvor han drev språkvitenskapelig feltarbeid. Professor i Jena. I 1857 fikk han et professorat ved universitetet i Jena, men fant seg ikke helt til rette blant de konservative Jena-professorene. I 1861 ble han imidlertid venner med Ernst Haeckel. Med ham kunne han diskutere evolusjonsteoretiske og naturvitenskapelige spørsmål. Han arbeidet her på tre større verker: "Die vergleichende Grammatik der slawischen Sprachen", "Die vergleichende Grammatik der baltischen Sprachen" og "Die Grammatik der slawobaltischen Ursprache" («Grammatikk over det baltoslaviske urspråket»). Han ble imidlertid avbrutt av en tidlig død i 1868, 47 år gammel. 1. divisjon fotball for herrer 1999. 1. divisjon fotball for herrer 1999 startet 17. april 1999 og ble avsluttet 17. oktober 1999. Dette var det nest øverste nivået i norsk fotball 1999. Nye lag denne sesongen var og som rykket ned fra Tippeligaen i 1998, mens, og var nyopprykket fra 2. divisjon. Dette var første sesong for i helnorsk serie. Opp- og nedrykk. De to beste lagene rykket direkte opp til Eliteserien 2000, mens nummer tre spilte kvalifisering om opprykk mot nummer 12 i Eliteserien. Fire lag rykket ned til 2. divisjon 2000. Kvalifisering: rykket opp etter kvalifiseringskamper mot Vårt folks historie. "Vårt folks historie" er et historieverk i ni bind om Norges historie utgitt av Aschehoug forlag 1961–64. "Vårt folks historie" var den tredje store Norgeshistorien Aschehoug utga, etter "Norges historie fremstillet for det norske folk" (13 halvbind, 1909–17) og "Det norske folks liv og historie" (11 bind, 1930–38). Redaksjonen besto av Thorleif Dahl (hovedredaktør), Axel Coldevin og Johan Schreiner. Sosialurin. Sosialurin (, «Sosialen») er Færøyenes nest største dagsavis, og hovedkonkurrent til "Dimmalætting". Avisens første utgave kom ut den 24. mai 1927 under navnet "Føroya Social Demokrat". Avisen var heleid av Javnaðarflokkurin, Færøyenes sosialdemokratiske parti. Fra 1945 het den "Føroya Sosial-Demokratur", til den skiftet til det nåværende navnet i 1955. I mars 2006 kjøpte avisens ledelse og ansatte to tredjedeler av avisen, mens Føroya Tele kjøpte den resterende tredjedelen. «Typisk norsk» med Petter Schjerven kåret "Sosialurin" til å være verdens morsomste firmanavn i 2007, grunnet begynnelsen "-sosial" og endelsen "-urin". Yatzy (film). "Yatzy" er en norsk film med premiere 20. mars 2009. Den ble regissert av Katja Eyde Jacobsen og var hennes langfilmdebut. Harald Rosenløw Eeg skrev manus basert på sin egen roman, "Yatzy", fra 2004. Filmen er spilt inn på Flisa. Erlend Myhre. Erlend Myhre (født 20. april 1978) er en norsk styrkeløfter fra Oslo. Myhre har vært med i en rekke stevner og kan blant annet vise til NM-gull i junior NM i Bergen i år 2000. Myhre er også aktiv innen andre idretter og blir sett på som Norges OL-håp i slegge i 2012. Lingasong Records. Lingasong Records var et plateselskap med kort levetid i 1977, og var en divisjon av CBS Records. Det eneste albumet som ble utgitt på dette selskapet var The Beatles' konsertalbum "Live! at the Star-Club in Hamburg, Germany; 1962". Jean-Baptiste Willermoz. Jean-Baptiste Willermoz (født 10. juli 1730 i Lyon, død 29. mai 1824 i Lyon) var en fransk martinist og frimurer som i det 18. århundre spilte en viktig rolle i oppbyggingen av høygrads-frimureriet i Frankrike og Tyskland. Willermoz ble født den 10. juli 1730 i Lyon (Rhône), som den eldste av 12 barn. Han tilbragte mesteparten av sitt liv i Lyon, hvor han også tok sin utdannelse. Faren Claude Cathrin Willermoz var en selger av kortevarer, og sønnen Jean-Baptiste åpnet sin egen silkefabrikk i 1754. Willermoz ble frimurer i 1750, 20 år gammel, og i 1752 ble han innviet i graden «ærværdig mester» "(Vénérable Maître)". I 1753 grunnla han losjen «det perfekte vennskap» "(La Parfaite Amitié)", hvor han ble innsatt som stormester den 24. juni 1753. I 1756 ble denne losjen tilsluttet moderlosjen i Lyon. Dets charter fra den Franske Storlosje er datert 21. november 1756. Den 4. mai 1760 opprettet de «ærværdige mestere» i losjene «det perfekte vennskap» (30 medlemmer), «vennskap» "(L’Amité)" (20 medlemmer) og «de sanne venner» "(Les Vrais Amis)" (12 medlemmer) – med tillatelse fra den franske storlosje, provinsial-losjen «Storlosjen av regulære murere i Lyon» "(Grand Loge des Maîtres Réguliers de Lyon)". Willermoz var provinsiell mester fra 1762 til 1763, og ble deretter utnevnt til provinsial-losjens arkivar og «vokter av seglene». Provinsial-losjen praktiserte et høygrads-system med 7 grader som var vanlige i denne perioden, samt en åttende grad som ble kalt «skotsk stormester, ridder av sverdet og Rosenkorset» "(Grand Maître Écossais, Chevalier de l'Épée et de Rose-Croix)". I 1763 grunnla han sammen med sin bror Pierre-Jacques «det høye kapittel av riddere av den sorte ørn – Rosenkorset» "(Souverain Chapitre des Chevaliers de L”Aigle Noir – Rose-Croix)" I mai 1767 foretok Willermoz en reise til Paris, hvor han møtte "Bacon de la Chevalerie, marquis de Lusignan", som var deputiv-stormester i Den universelle martinist-ordenens utvalgte prester. Samme år ble Willermoz innviet i ordenen i Versailles av Martinez de Pasqually. Fra den 11. august til den 13. august 1772 hadde grev Weiler, hertug av Braunschweig, besøkt Lyon og opprettet «den skotske rektifiserte losje, ordenen av velgjørende riddere av den hellige by» "(Loge Ecossaise Rectifiée, l'Ordre des Chevaliers Bienfaisants de la Cité Sainte)". Losjen praktiserte høygrads-systemet til den strikte observans, som var blitt etablert av baron Karl Gotthelf von Hund. Weiler hadde erstattet baron von Hund som stormester. Den 14. desember 1772 sendte Willermoz inn en skriftlig søknad om medlemskap. Hans søknad ble akseptert i et svarbrev fra grev Weiler, datert 18. mars 1773, og han tiltrådte som "Eques ab Eremo" i kapittelet i Lyon. Etter bortgangen til Martinez i september 1774 var martinistene blitt splittet i ulike retninger. Martinez hadde operert med ulike høygrads-systemer samtidig, og også hemmelige grader. Ordenen manglet et lederskap, og Willermoz forsøkte å opptre som en forenende skikkelse. Han fikk hjelp av Louis-Claude de Saint-Martin, som var blitt innviet i graden «Réaux Croix» av Martinez, til å holde en foredragsrekke kalt «leksjonene i Lyon» fra 7. januar 1774 til 23. oktober 1776. I desember 1777 ankom Rudolphe Salzmann, «mester over novisene ved direktoratet i Strasbourg», Lyon som representant for martinistene. Sammen med Salzmann og Bacon de la Chevaliere, arbeidet Willermoz med å bevare martinistenes esoteriske lære (men ikke deres ritualer) innenfor rammene av den strikte observans. De planla en høyere klasse kalt «profesjonen» "(La Profession)" med de to gradene «ridder» "(Le Chevalier)" og «utøvere» "(Le Profès)". Læren i martinistenes høyeste grad «Réaux Croix» skulle imidlertid holdes utenfor den strikte observans. Under det såkalte «konventet i Gallia» fra 25. november til 10. desember 1778 i Lyon, som ble avhold etter initiativ fra Willermoz, ble det besluttet at Auvergne-provinsen av den strikte observans skulle omdøpes til «velgjørende riddere av den hellige by» "(Chevaliers Bienfaisants de la Cité Sainte)". Losjens ritualer og innhold ble samtidig omdannet til 6 º grad i det rektifiserte system. Etter opprettelsen av det rektifiserte system, prøvde Willermoz å utbre systemet til hjertet av moderlosjen til den strikte observans i Tyskland. Med dette som formål, reiste han til konventet i Wilhelmsbad i 1782. Hans planer ble støttet av prins Ferdinand av Braunschweig og prins Karl av Hessen. Derimot møtte han kraftig motstand fra Illuminatus-ordenen (grunnlagt av Adam von Weishaupt), fra "Francois de Chefdebien de Saint-Amand" som representerte "Filaletenes orden", og også fra "Savalette de Lange". Etter opphetede debatter, lyktes likevel Willermoz å innføre tittelen «velgjørende ridder av den hellige by» hos alle medlemmer av den indre orden. Han opprettet også en komité som skulle forberede høygrads-ritualene og de planlagte hemmelige grader i klassen av «profesjon». Arbeidet var godt igang da den franske revolusjon avbrøt arbeidet. Petter Midthun. Petter Midthun (født 1. oktober 1990) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller for Lillehammer ishockeyklubb. SAMAK. SAMAK ("Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité") samler de sosialdemokratiske partiene og fagforeningene i Norden. SAMAK feiret 120. år i juni 2006. Helle Thorning-Schmidt er SAMAKs leder (valgt 31. januar 2011) (Danmark). Organisasjonens generalsekretær er Inger Segelström (Sverige). Forrige leder var Jens Stoltenberg, som satt fra 2005 (Norge). Eksterne lenker. Sverige Einar Waag. Einar Fróvin Waag (født 29. juni 1894 i Klaksvík, død 6. juni 1989) var en færøysk forretningsmann og politiker (JF). Waag overtok stillingen som direktør i bryggeriet Föroya Bjór i Klaksvík etter sin far, og slapp senere til sin egen sønn Einar Waag. Fra 1943 til 1947 var han kommunestyremedlem i Klaksvíkar kommuna. Waag representerte Javnaðarflokkurin på Lagtinget fra 1950 til 1954, innvalgt fra Norðoyar. Han var senere partiformann i overgangen fra Peter Mohr Dams død i 1968 til Jákup Fredrik Øregaard ble valgt til ny formann i 1969. Rostadalen. Rostadalen ligger i Målselv kommune i indre Troms. Rostaelva, som har sitt utspring fra Rostojávri, renner gjennom dalen, og sammen med Dividalselva og Tamokelva danner den øvre delen av Målselva. Rostadalen er et populært turmål for mange pga den vakre naturen og det rike dyrelivet. Her blir det med jevne mellomrom observert bl.a. bjørn, jerv og gaupe. Jákup Frederik Øregaard. Jákup Frederik Øregaard (født 29. juli 1906 i Leirvík, død 6. mars 1980 i Kollafjørður) var en færøysk kjøpmann og politiker (JF). Øregaard satt på Lagtinget for Eysturoy fra 1940 til 1978, og var lagtingsformann i periodene 1946–1950, 1958–1963 og 1966–1978. Han var kommunestyremedlem i Gøtu kommuna fra 1950 til 1954, og igjen fra 1958 til 1962. Fra 1960 til 1962 var han dessuten borgermester. Han var formann i Javnaðarflokkurin fra 1969 til 1972. Roopa Farooki. Roopa Farooki (født i 1974) er en britisk forfatter av pakistansk herkomst. Hun studerte økonomi og samfunnsvitenskap ved University of Oxford, og begynte etterpå å jobbe innenfor reklame. I 2007 debuterte hun som forfatter med romanen "Bitter Sweets". Den kom ut i Norge samme år under tittelen "Bittersøt". Boken handler om en familie og strekker seg over 3 generasjoner. David Allardyce Webb. David Allardyce Webb (født 1912 i Dublin, død 26. september 1994 i Oxford) er en irsk naturvitenskapsmann som har gitt navn til en gruppe kjente frukttrær fra Midtøsten, blant annet mandler og dadler. Kirsti Guvsám. Kirsti Guvsám (født 1979) er en norsk, samisk politiker. Hun representerer Norske Samers Riksforbund. Guvsám er sametingsrepresentant for perioden 2009-13 for Valgkrets 7, der hun er medlem i oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen. I perioden 2005-09 var hun også sametingsrepresentant, for Sør-Norge valgkrets, og var da medlem av Plan- og finanskomiteen og fullmaktskomiteen og varamedlem i Samisk parlamentarisk råd. I tillegg til Sametinget er hun sekretær i Møre og Romsdal Sameforening, og medlem i både Teologisk nemnd og World Council of Churches. Tidligere har hun vært leder for Oslo Sameforening, og fra 2002 til 2006 var hun samisk representant i Utvalg for Ungdomsspørsmål i Kirkerådet i Den norske kirke. Hun har utdanning innen bl.a. sykepleierfag, religion, musikk og arabisk språk, og har en bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag. Hun har tidligere jobbet som bl.a. lærer og organist, og har jobbet syv år innen hjemmesykepleien og på pleiehjem. Fra 2005 til 2007 var hun også ungdomskonsulent i Samisk kirkeråd. Hun jobber nå som flyktningkonsulent. Neem. Neemtreet ("Azadirachta indica") er en viktig del av vegetasjonen på landsbygda i India. Det tåler dårlig jord og utstår tørke. Derfor vokser det over alt og gir skygge og beskyttelse. Men treet har flere gode sider. Helt siden oldtiden har det vært en viktig del av indisk folkemedisin, og er fremdeles en av de mest brukte legeplantene i India og andre land i Asia. Gandhi kalte det «favoritt-treet» og brukte neem hver dag. På det gamle indiske språket sanskrit blir neem omtalt som «nimba», som er avledet av uttrykket «nimbati swastyamdadati», som betyr «gir god helse». I India kaller de treet for «landsbyapoteket», fordi alle deler av treet blir brukt til medisiner. De som sverger til og bruker indisk folkemedisin mener at neem er en av de mest fantastiske plantene på denne jord. De mener at den kan være til hjelp ved en rekke plager og sykdommer. Neem har også blitt eksportert til Afrika. Der vokser det villig i mange land, spesielt i Senegal. I dette landet, og i de fleste vestafrikanske land, blir neem brukt til insektskontroll i hager. Blader blir også brent for å holde moskitoene borte og blir bundet rundt hodet på folk for å dempe feber. Ellers er håpet at neem skal kunne bety mye for denne delen av verden. Neem brukes med hell i tannkrem. Her finnes ulike merker. Du føler deg aldri så ren i munnen som etter å ha pusset deg med tannkrem med neem. Det finnes forskning på neems rensende virkninger. - «Throughout India village people use Neem twigs and leaves to brush their teeth, and keep their gums free of disease and infection even though they have limited access to modern dental care. The ancient Ayurvedic practice of using Neem to heal and rejuvenate gum tissue and to prevent cavities and gum disease is verified in modern clinical studies.» I boka "Den store togbasaren" av Paul Theroux er forfatteren på reise med tog gjennom sørlige deler av India. Han vet kanskje ikkje at det er neem han beskriver i dette sitatet: ”Tamilene er mørkhudede og tynne. De har tykt glatt hår og store tenner som er skinnende hvite etter grundig tannpuss med grønne kvister de flerrer barken på. Å se en tamil pusse tennene med en tjue centimeter lang kvist, kan nesten få en til å tro at han forsøker å dra en gren opp av magen. Noe av det forlokkende ved denne banen er at den går gjennom skogene i Madhya Pradesh, der de beste tannbørstekvistene kommer fra. De selges i bunter ombundet som cerutter på stasjonene i provinsen”. Jørn Are Gaski. Jørn Are Gaski (født 1966) er en norsk, samisk politiker. Han representerer Arbeiderpartiet. Gaski er sametingsrepresentant for perioden 2009-13 for Valgkrets 7 Sør-Norge, og er medlem av medlem i oppvekst-, omsorg og utdanningskomiteen, møtelederskapet og kontrollkomiteen. Han var også sametingetsametingsrepresentant i perioden 2005-09, for Sør-Norge valgkrets, og satt i oppvekst- og utdanningskomiteen, og var gruppestyremedlem i Arbeiderpartiets sametingsgruppe. Fra 2007 var han også medlem av Sametingsrådet og Nærings- og kulturkomiteen. I forrige sametingsperiode, fra 2001 til 2005 satt han også på Sametinget, og ledet da Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Tidligere har han bl.a. vært hovedsekretær i Norske Samers Riksforbund, leder for Bergen Sámiid Searvi, leder i Hordaland Aps samepolitiske utvalg og landsstyremedlem i Europabevegelsen. Han er utdannet cand.jur., og har jobbet i NAV og Helsedirektoratet. Han er samboer og har et barn. Rita-Alise Porsanger. Rita-Alise Porsanger (født 1961) er en norsk, samisk politiker. Hun representerer Norske Samers Riksforbund. Porsanger er sametingsrepresentant for perioden 2005-09 for Sør-Norge valgkrets, og har der vært medlem av Opplærings- og utdanningskomiteen. Han er utdannet sosionom, og har i tillegg studert personaladministrasjon og pedagogikk. Yrkesbakgrunnen hennes omfatter bl.a. jobb som tilsynsfører, samisk miljøterapeut, barnevernskonsulent og rådgiver innen bufetat. Sten Erling Jönsson. Sten Erling Jönsson (født 22. september 1956) er en svenskfødt, samisk politiker. Han bor i Namsos, og representerer Det norske arbeiderparti. Jönsson er sametingsrepresentant for perioden 2009-13 for Valgkrets 6, Sørsamisk valgkrets. Han er leder av Plan- og finanskomiteen, medlem av Sametingets delagasjon til Samisk parlamentarisk råd, og er medlem av rovdyrnemnda i Nord-Trøndelag. Han satt også på Sametinget i perioden 2005-09, for Sør-Norge valgkrets, og var da medlem av Plan- og finanskomiteen. I foregående sametingsperiode, fra 2001-05, var han også sametingsrepresentant, men var da medlem av Oppvekst- og utdanningskomiteen. Han har hatt politiske verv i en årrekke; fra 1982-92 var han sekretær i Sveriges socialdemokratiska arbetareparti i Sverige, og siden 2006 har han vært medlem av Den interregionale overvåkingskomiteen Sverige-Norge. Han er skilt og har to barn. Miriam Paulsen. Miriam Anna Stina Paulsen (født 1980) er en norsk, samisk politiker. Hun representerer Norske Samers Riksforbund. Paulsen er sametingsrepresentant for perioden 2009-13 for Valgkrets 5, og er medlem i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen, medlem i tilskuddsstyret, samt medlem i valgkomiteen. Hun var også sametingsrepresentant i perioden 2005-09 for Midtre Nordland valgkrets, og var fra 2007-09 medlem av Plan- og finanskomiteen. Fra 2005-07 var hun medlem av Nærings- og kulturkomiteen. Hun er utdannet hjelpepleier, og har Bachelorgrad i sykepleie fra Høgskolen i Finnmark. Hun har arbeidserfaring fra både sykehus, legekontor og ambulanse. Siden 2008 har hun vært leder for Salten sameforening. Tone Finnesen. Tone Finnesen (født 1973) er en norsk, samisk politiker. Hun representerer Norske Samers Riksforbund. Finnesen er sametingsrepresentant for perioden 2005-09 for Midtre Nordland valgkrets, og har siden 2007 vært medlem av Sametingets møtelederskap, samt Oppvekst- og utdanningskomiteen. Fra 2005-07 var hun i tillegg nestleder i Oppvekst- og utdanningskomiteen. Hun er utdannet rørlegger og sykepleier, og har arbeidserfaring sykepleier. For tiden jobber hun som fagkoordinator ved hjemmetjenesten i Bodø kommune. Jarle Jonassen. Jarle Jonassen (født 1950) er en norsk, samisk politiker. Han representerer Norske Samers Riksforbund. Ved Sametingsvalget 2009 ble han valgt inn på Sametinget fra valgkrets 6, for perioden 2009-13, der han også er medlem i plan- og finanskomiteen, og leder i møtelederskapet. Jonassen var også sametingsrepresentant for perioden 2005-09 for valgkretsen Sørsameområdet, og var fra 2007 leder av Sametingets møtelederskap. I tillegg var han medlem i Oppvekst- og utdanningskomiteen og Samisk parlamentarisk råd. Tidligere har han sittet i Nærings- og kulturkomiteen. Han har sittet sammenhengende på Sametinget siden det første sametingsvalget i 1989; dermed er han inne i sin sjette periode på Sametinget. Ved siden av politikken er han reineier. Han er gift, og har tre barn. Liste over ordførere i Austevoll. Liste over ordførere i Austevoll inneholder ordførerne fra 1886, da Austevoll ble skilt ut som egen kommune fra Sund kommune. Kilde. Austevoll Lulin. Kometen Lulin fotografert 31. januar 2009 (øverst) og 4. februar 2009 (nederst) Lulin (offisiell betegnelse C/2007 N3) er en ikke-periodisk komet oppdaget i juli 2007 av en gruppe astronomer fra Kina og Taiwan. Kometen er oppkalt etter Lulin-observatoriet på Taiwan der oppdagelsen fant sted. Den var nærmest Solen den 10. januar 2009, og var nærmest Jorden 24. februar samme år med en avstand på 61 millioner kilometer (0,41 AU). Historie. I 1996 satt en syv år gammel kinesisk gutt og studerte nattehimmelen gjennom et lite teleskop. Han så noe som skulle forandre livet hans: en komet med en aktiv hale. Til å begynne med trodde han at han var oppdageren, men fant snart ut at de to astronomene Hale og Bopp hadde kommet ham i forkjøpet (kometen han hadde sett var Hale-Bopp). Unge Quanzhi Ye svelget skuffelsen, men bestemte seg for å finne sin «egen» komet en dag. I 2007 var Quanzhi Ye blant astronomene ved Lulin-observatoriet på Taiwan som oppdaget et asteroide-lignende objekt på et fotografi. Bedre bilder som ble tatt noen dager senere avslørte et diffust objekt, og dette betydde at det dreide seg om en hittil ukjent komet, og ikke en asteroide. Kometens bane ble raskt fastslått, og det viste seg at den var på vei mot solsystemets indre del. Den var nærmest Solen 10. januar 2009 i en avstand litt utenfor Jordens bane. Det er uvisst om Lulin har vært innom solsystemet vårt tidligere, og om den noengang vil komme tilbake. Bane. Lulins bane gjennom det indre solsystemet Lulin var synlig med kikkert i siste halvdel av februar 2009. Den passerte like under stjernen Regulus i stjernebildet Løven, og like nord for stjernen Spica i Jomfruen. Kometens bane har en helling på 2° i forhold til Jordens bane, og befinner seg derfor i omtrent samme plan som Jorden og de andre planetene (ekliptikken). Den bevegde seg imidlertid i motsatt retning av planetene. 26. februar sto Solen, Jorden og Lulin på rett linje, med Jorden i midten. Dette gjorde at støv- og gasshalen kunne være vanskelig å observere. Kometen. Kometens kjerne har en diameter på noen få kilometer og består hovedsakelig av støv og frosne gasser. Da Lulin nærmet seg Solen, sublimerte de frosne gassene og dannet en sky av støv og gass rundt kjernen. Denne skyen kalles komethodet, og i Lulins tilfelle var hodet på størrelse med planeten Jupiter da det var på sitt største. Gassene som ble frigjort var blant annet cyanogen (CN) og toverdig karbon (C2). Disse gassene gløder grønt i sollys, og det var dette som ga Lulin den grønne fargen. På grunn av trykket fra sollyset og solvinden dannes det komethaler av ionisert gass og støv. Begge disse peker vekk fra Solen. Kai Møller. Kai Bisgaard Anker Møller (født 22. mai 1859, død 22. september 1940) var en norsk godseier og politiker. Kai Møller var sønn av godseieren Edvard Johannes Møller (1819–85) på Torsø i Borge i Østfold og fredsforkjemperen Diderikke Annette Anker (1838–1911), og var gift med kvinnesakskvinnen Katti Anker Møller (1868–1945). Han var fetter av forfattersken Ingeborg Møller og far til legen og kvinnesakskvinnen Tove Mohr (1891–1981). Som sønn av en godseier fikk Møller teoretisk og praktisk utdannelse i jordbruk, dels ved Norges landbrukshøyskole på Ås, dels i utlandet. I 1885 overtok han farens gods, og videreutviklet driften. Han var en av Norges mest fremtredende menn innenfor landbruket i sin tid. I mange år var han blant de ledende i Selskabet for Norges Vel, og dets preses 1906–22. Dessuten var han i mange år formann i Smaalenene (Østfold) landhusholdsningsselskap. Han var medlem av styret i Landmandsforbundet (Norges Bondelag) og av en rekke institusjoner og komitéer. I 1907 var han medlem av styret for landbruksutstillingen i Kristiania og president for den skandinaviske landbrukskongressen som ble avholdt i forbindelse med utstillingen. Møller var stortingsrepresentant for Smaalenene 1900–03. Da Gunnar Knudsen dannet regjering i mars 1908, fikk han tilbud om landbruksministerstillingen, men avslo. Under første verdenskrig var han medlem av provianteringskommisjonen og trustkommisjonen. Fra 1923 var han medlem av styret i Norges venstreforening. Utmerkelser. Kai Møllers vei i Fredrikstad er oppkalt etter ham. Johan Mellbye. Johan Georg Hansteen Mellbye (født 9. desember 1835 i Trøgstad, død 21. september 1913 i Vestre Aker) var en norsk offiser. Liv. Johan Mellbye var sønn av lensmann Gudbrand Mellbye (1792–1867) og bror av stempelpapirforvalter Ove Caspar Gunner Mellbye (1823–94), lensmann Andreas August Mellbye (1831–1913), og trafikkdirektør Jens Christian Mellbye (1833–1910). Han var onkel av politikeren Johan E. Mellbye. Han ble i 1877 sjef for den norske garden i Stockholm og i 1882 for det norske jegerkorpset i Kristiania. I 1894 ble han generalmajor og sjef for den kristiansandske infanteribrigaden, i 1895 sjef for den 2. akershusiske infanteribrigaden og kommandant på Akershus festning. I 1901 ble han utnevnt til generalløytnant. Han tok avskjed i 1904. Mellbye var formann i skytterkomiteen 1884–85, medlem av artilleri- og konstruksjonskomiteen, av den permanente geværkomiteen og av de svensk-norske geværkomiteene av 1889 og 1893. I den norske hæren innførte han Krag-Jørgensen-geværet. I 1899 var han formann i komiteen som skulle drøfte forsvaret av Kristiania og hadde en vesentlig andel i dens innstilling om bygging av grensefestningene. Han var dessuten formann i komiteen for restaurering av Akershus festning. Helen Fielding. Helen Fielding (født 1958) er en britisk forfatter, mest kjent for romanene om Bridget Jones (1996 og 1999), som innledet en bølge av såkalt «chic litt», underholdende romaner om unge single kvinners strabasiøse yrkes- og kjærlighetsliv i bymiljø. Begge bøkene er filmet. Fielding har også skrevet andre bøker. Trond Johansen (fotballspiller). Trond «Slegga»Johansen (fotballspiller) er en tidligere fotballspiller og trener i Tromsø IL. Johansen var som spiller delaktig i Tromsø Ils opprykk til øverste divisjon i 1985, cupfinaleseieren i 1986, bronsemedaljen i 1989 og sølvmedaljen i 1990. I tillegg var han trener da Tromsø IL rykket opp igjen til øverste divisjon (Tippeligaen) i 2002. Johansen var en hardskytende angrepsspiller som gikk under kallenavnet ”Slegga”. Johansen scoret engang et mål i norsk toppserie fra midtbanen bare sekunder etter avspark. Avspark ble tatt av Lars Espejord, hvorpå «Slegga» dundret ballen i mål fra egen banehalvdel. Det hele var over i løpet av rundt 3-4 sekunder. Utrolig nok klarte NRK å gå glipp av hele hendelsen – og unnskyldte seg med at de ikke hadde rukket å sette kassetten inn i kamera. Johansen har også vært trener i klubben Skarp IF. Hans sønn Jonas Johansen spiller for Tromsdalen Fotball og har tidligere spilt for blant annet Tromsø IL. Tempelridderordenen (frimurere). Tempel Ridder Ordenen er en organisasjon som har sitt utspring i amerikansk avholdsbevegelse på 1800-tallet, og som i dag er representert i alle nordiske land. Den nordiske Tempel Ridder Orden har ingen direkte forbindelse med den opprinnelige tempelridderordenen å gjøre, utover noen historiske referanser. Den har heller ingen organisasjonsmessig forbindelse med Frimurerordenen, eller med andre organisasjoner som også bruker navn som Tempelriddere/Knight of Templars etc. I Norge er det 26 templer. De vil i sin krets samle menn med etiske og sosiale interesser til et brorskap grunnlagt på kjærlighet, trofasthet, ansvar og pliktfølelse. De legger ingen bånd på medlemmenes politiske eller religiøse oppfatninger, men forutsetter interesse for ideelt arbeid og et ønske om å arbeide for et høyere etisk mål. Ved innvielse i ordenen lover hvert medlem å avstå fra bruken av berusende drikker og andre rusmidler. Dette er unikt sammenlignet med andre seriøse ordener mener de. Historie. Det nåværende broderskap har sin opprinnelse i totalavholdsbevegelsen i USA. Forholdene i USA på slutten av 1700 tallet og utover var svært broket og preget av elendighet og forfall. Vertshusene ble over alt det absolutte midtpunkt. Her møttes folk når arbeidstiden var omme. Her ble det «dans, kortspill og drikk». Etter hvert sto det frem en del mennesker som innså at noe effektivt måtte gjøres for å snu denne uheldige utviklingen. En av de som kom til å spille en dominerende rolle i dette arbeidet var dr. Benjamin Rush. Han var lege og professor samt en fremragende statsmann. Han ble en av de ledende menn i Amerika. I 1840 kom Washingtonbevegelsen. I Baltimore samlet en klubb sorgløse menn av arbeiderklassen seg på en kro. Om kvelden 2. April fikk de høre at en kjent avholdspredikant pastor Mathew Hale Smith skulle tale i en av kirkene i Baltimore. Klubben sendte da to av medlemmene for å høre på talen og for å gjøre innvendinger mot argumentene hans. De ble imidlertid så grepet av talerens fremstilling, som på mange måter avspeilet deres egen situasjon, at det ble en voldsom diskusjon mellom disse to og de øvrige medlemmene i klubben. Diskusjonen fortsatte i flere dager til den 5. April, og sluttet med at 6 av medlemmene sa seg beredt til å forandre sin livsstil og ikke bare selv bli avholdsmenn, men også å kjempe for et edruelig samfunn. De tok hverandre i hendene og lovet å kjempe trofast sammen. De dro sammen til Washington hvor de overfor en prest avla løfte om selvtukt, fast besluttet på å følge den sannhetens vei som de nå ville slå inn på. Washingtonbevegelsen, som fikk sitt navn etter de seks mennenes besøk i Washington, fikk helt fra begynnelsen mange tilhengere og hundretusener skrev under på avholdsløftet. I 1842 ble «Sons of Temperance» stiftet i New York. Denne sammenslutningen skulle arbeide ordensmessig med ritualer, seremonier, passord og regalier. Kjærlighet, renhet og troskap ble antatt som motto for den nye ordenen, og som symbol tok de et likesidet triangel med en seksoddet stjerne inni til minne om de 6 Washingtonmennene. Etter hvert ble ordenen utvidet med enda mer ordensmessighet med gradsystem og i 1845 ble Tempel of Honor stiftet med medlemmer fra Sons of Temperance. Denne dato er derfor den virkelige starten av ordenen. Ved overføringen til Sverige ble dette til Tempelridderordenen. Tempelridderordenen i Norge. Tempelridderordenen ble grunnlagt i Norge 10. desember 1922 med innstiftelsen av RT Noreg i Arendal. Stortemplet for Norge og Island ble innstiftet i 1947 i Oslo. Det finnes i dag 42 templer og utposter i Norge, med til sammen ca. 1200 medlemmer. Den lokale enhet er et Ridder Tempel. Mange av templene har også en enhet kalt Utpost. Formålet med utposten er å gi personer som kan tenke seg å gå inn i ordenen informasjon om hva ordenen står for, slik at de får et godt grunnlag for å ta stilling til et eventuelt medlemskap. Det gis også informasjon om ordenen gjennom åpne møter (Åpen Forgård). Alle templene i et land danner et Stor Tempel som igjen inngår i Det Høyeste Tempel. Tempelridderordenen er bygd opp i et gradsystem, der hver grad gir en fordypning i ordenens ideologi og budskap. Hver grads særegenhet og budskap forbeholdes dem som innehar graden, slik at hvert gradmøte blir til en unik høytid og en givende opplevelse. Det er dette som er bakgrunnen for taushetsløftet. Dessuten innebærer vandringen gjennom gradene ny innsikt og tilpassede forklaringer på de lavere gradenes innhold, noe som gir ytterligere en dimensjon til de ulike budskap. Det finnes tolv grader, oppdelt i syv arbeidsgrader og tre styregrader. Den første graden kalles innvielsesgraden, de tre neste kalles vebner grader og deretter følger tre ridder grader. De to siste grader er hedersgrader og tildeles bare brødre som har gjort en ekstraordinær innsats for ordenen. Stor Templet arbeider i den åttende og niende graden og Det Høyeste Tempel i de tre siste gradene. Ridder Templene arbeider i de fire første gradene. Gradene 5, 6 og 7 gis av en organisatorisk enhet kalt Ridder Kapitler. Et Ridder Kapittel er en overbygning over Ridder Templer i en region. Det er 6 Ridder Kapitler i Norge. Det tar ca 12 år å få de 10 ordinære gradene som et tempel gir. Medlemmene får delta i møter i den graden de selv innehar og lavere grader. I innvielsesgraden kan det være opp til 12 møter på et år. Gradene kan mottas etter visse tidsintervall og etter den interesse man viser. Hver grad har egne dekorasjoner som alltid benyttes ved møtene. Tempelridderordenen har sitt stamhus i Parkveien 41 A i Oslo. Ordenen har en medlemsoversikt som kalles matrikkel og inneholder de viktigste data som navn, f.dato, grad etc. Embedet består av, et mesterråd, mester, vicemester, undermester, sekretær, seremonimester, skattmester og kapellan. Det høyeste møte i templene kalles general konvent og holdes hvert tredje år. (GK). Tempelridderordenen er en internasjonal sammenslutning med templer i Danmark, Finland, Færøyene, Island,Norge og Sverige. Tempel Ridder Ordenens symbol er et triangel med tre indre triangler. Tempelridderordenens gradsystem og benevnelser.. Tempelridderordenen er som nevnt bygget opp på et system av 12 grader. Medlem som har tilhørt ordenen i mere en 25 år kan uten hensyn til grad eller embete utnevnes til ordenens veteran(OVN. (Ordenen har tre hedersmedaljer; Eklund medaljene i gull, sølv og bronse er innstiftet for å hedre minnet om ordenens nyskaper og stor mester gjennom årene 1903 til 1940, Oskar Eklund. Eklund Merdaljen i gull (EMG) kan bare tildeles Ordens Prefekt. Kommandør av det hvite kors, som har utført en særskilt gavnlig gjerning av overordentlig stor betydning for Tempel Ridder Ordenen. Høyeste stor mester skal, som ordenens høyeste embetsmann inneha EMG. Den særskilte medaljen som tilhører embete, tildeles HSM i forbindelse med installasjonen. Eklund medaljen i sølv (EMS) kan tildeles broder som innehar minst Stor Tempel Graden, og som gjennom omsorgsfullt, fortjenstfullt og trofast arbeid gjennom lengre tid har tjent ordenen og sitt tempel. Eklund medaljen i bronse (EMB) kan tildeles medlem som har gjort en betydelig innsats for det enkelte tempel, for utpost som lyder under templet eller for ordenen som helhet. Grunnlaget for ordenens arbeid er møtene i lokalavdelingene rundt om i landet, som kalles templer. Møtene holdes i de ulike gradene. Bare de medlemmer som innehar vedkommende grad eller høyere, kan delta i møter i denne graden. For eksempel kan et medlem som bare har innvielsesgraden delta i møter i denne graden. I eget eller i alle andre Templer. Inntil han er innviet i neste grad. Medlemmer med høyere grader kan bare delta innen samme grad eller i møter med lavere grader. Tempelridderordenen er representert med avdelinger i følgende byer og tettsteder i Norge.. Bergen, Bodø, Drammen, Fredrikstad,Førde, Halden, Hamar, Haugesund, Hønefoss, Kongsberg, Kristiansand, Larvik, Molde, Mysen, Narvik, Notodden, Oslo, Sandefjord, Skien, Sortland, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg Verdal,og Ålesund. Utposter i Norge. Bergen, Førde,Hamar,Kristiansand, Larvik,Molde, Mysen, Narvik, Reykjavik, Saltdal, Sortland, Stavanger, Sykkylven, Tromsø, Tønsberg og Verdal. Det finnes i dag 42 Templer og Utposter i Norge. Tempelriddere er etablerte med ordener i disse landene. Tempel Ridder Ordenen er internasjonal, og for tiden representert i Sverige, Norge, Danmark, Finland, Island og på Færøyene. Eksterne lenker. Moderne tempelriddere Kjell Arne Totland. Kjell Arne Totland (født i Bergen 29. oktober 1944) er en kjent norsk kongeekspert og hoffreporter. Totland var frilans hoffreporter i ukebladet Se og Hør fra juni 1991 frem til juni 2011. Han er ofte benyttet som kommentator og ekspert på kongesaker både i NRK og på TV 2 – og i utenlandske medier. Han kommenterer også jevnlig aktuelle kongesaker på nettsteder som Seher.no og VG.no. Totland har filologisk embetseksamen med fagene engelsk, fransk og spansk. Han har pedagogisk seminar og har dessuten studert kunsthistorie. I studietiden var han byguide i Bergen og reiseleder. Han underviste i mange år i språkfag ved gymnas i Bergen – og i spansk ved Universitetet i Bergen. Totland ble hoffreporter i Se og Hør ved tronskiftet i 1991 og hadde hovedansvaret for kongestoffet i bladet fram til juni 2011. Han har som eneste norske journalist fulgt kongeparet på samtlige av deres statsbesøk i utlandet siden 1991 – og også dekket alle deres innkommende statsbesøk for Se og Hør. Han har også hvert år fulgt kongeparet på alle deres fylkesturer i Norge siden tronskiftet. Totland har også fulgt kronprinsparet og prinsesse Märtha Louise på de fleste av deres offisielle reiser i inn- og utland. Han var med kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit til Mexico i 2009 og til Malaysia i 2010. Totland har dekket 22 kongelige bryllup, og er med dette ledende i Europa på sitt felt. I juli 2011 kommenterte han fyrstebryllupet i Monaco direkte på NRK 1. Mange hevder at Totland i 2000 sa at han ville flytte utenlands hvis kronprins Haakon giftet seg med Mette-Marit Tjessem Høiby. Selv har Totland karakterisert dette som en misforståelse og feiltolking – og en myte som har fått leve sitt eget liv siden. Kongereporteren legger ikke skjul på at han som mange andre rojalister var urolig og bekymret for den splittelsen man så i folket før forlovelsen i 2000. Totland har imidlertid mange ganger siden gitt uttrykk for sin glede over at Mette-Marit selv og kronprinsparet sammen har gjort alle dystre spådommer fra den gang grundig til skamme. Totland sluttet i Se og Hør da han ved utgangen av mai 2011 sa opp sin frilansavtale med bladet for å stå fritt til å kunne jobbe med kongestoff på flere plattformer og for andre aktører. Hans første oppgave ble å kommentere fyrstebryllupet i Monaco direkte på NRK 1. Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika. Kart som viser medlemslandene i det nåværende SADC, organisasjonen som er en videreføring av SADCC. Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika (engelsk: Southern African Development Coordination Conference, forkortet SADCC) ble opprettet 1. april 1980, som følge av Lusakadeklarasjonen "Sørlige Afrika: Mot økonomisk frigjøring". SADCC var opprinnelig en løs allianse mellom medlemsstatene, dannet som et resultat av en langvarig konsultasjonsprosess på 70-tallet. Et av hovedmålene var å initiere og koordinere utviklingsprosjekter for å redusere landenes økonomiske avhengighet av det daværende apartheid-regimet i Sør-Afrika, samt å styrke medlemsstatenes og regionens innflytelse. SADCC besto opprinnelig av ni stater: Angola, Botswana, Lesotho, Malawi, Mosambik, Swaziland, Tanzania, Zambia og Zimbabwe. Namibia ble den tiende medlemsstaten i 1990. 17. august 1992 ble Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC) opprettet som en videreføring av SADCC. Opprettelsen skjedde i Windhoek i Namibia da SADCs deklarasjon og traktat ble signert, som dermed ga organisasjonen en rettslig rolle. Sør-Afrika ble medlem høsten 1994. SADC har nå 15 medlemsland: Angola, Botswana, Lesotho, Den demokratiske republikken Kongo, Madagaskar, Malawi, Mauritius, Mosambik, Namibia, Seychellene, Sør-Afrika, Swaziland, Tanzania, Zambia og Zimbabwe. Hvert medlemsland koordinerer en eller flere sektorer. Trosvik skole. Trosvik skole er en barneskole i Fredrikstad kommune i Østfold. Skolen ble grunnlagt i 1906 etter en deling av Trara skolekrets i tre. Skolen har i dag 22 klasser på trinnene 1. til 7. klasse. __TOC__ Skolen ligger ca 1 km nord for Fredrikstad sentrum. Skolen har elever fra Gluppe, Pettersand og Labråten i nord til gamle Fredrikstad Stadion i sør, og fra Seutelva i vest til Oredalsveien i øst. Skolen er pent beliggende på et grøntområde nord for Fredrik II Videregående skole. Antall elever har økt fra 336 til 510 elever de siste ni år. Før hadde skolen kun to eller tre klasser pr. trinn, men etter hvert som antall elever har økt, har skolen nå begynt med fire klasser pr. klassetrinn. Ved Trosvik skole er en rekke nasjonaliteter representert. Vinteren 2009 gjorde 5.klassetrinnet en undersøkelse sammen med to lærerstudenter fra Høgskolen i Østfold. Av 421 elever som svarte på undersøkelsen kommer 358 fra Norge. Resten var fordelt på 22 land, der flest er fra Somalia(12), deretter Irak(8) og Kosovo(6) godt representert. Trosvik skole er en av de største skolene i Fredrikstad kommune. Den aller første skolen i Trosvikområdet var Vestliskolen, som ble bygget i 1892. Den innholdt to klasserom og lærerbolig. Før den tiden gikk elevene fra Trosvik på Trara skole. I 1906 ble så gamle Trosvik skole bygd og var eneste skole fram til 1961. Den gamle Trosvik skole ble oppført i 1906 etter tegning av statskonduktør Petter Hoffstad. Gamle Trosvik skole er i dag Nåværende ’’nye Trosvik skole’’ ble bygd i 1961 og er således 48 år gammel høsten 2009. På grunn av stort elevtall ble imidlertid den gamle skolen i flere år brukt i tillegg til den nye som avlastning for småskoleelevene og SFO. Fram til januar 2005 var imidlertid ’’den nye skolen’’ inni en lengre hvileperiode, våren 2003 startet nemlig en fullstendig rehabilitering av denne bygningen, som ble sluttført ved årsskiftet 2004-2005. På nyåret 2005 fant innflytningen i det rehabiliterte bygget sted, og det var en stor glede for elever og lærere å få en ny skole igjen. Innvielsen av den utbygde og rehabiliterte Trosvik skole fant sted 31. mars 2005. Skolen har mange arbeidsrom, og vinteren 2008 fikk skolen også et auditorium, og den har pr. 2009 åtte arbeids- og hobbyrom. SFO er en stor del av Trosvik skole og har 15 ansatte. På ti år har antall elever under SFO økt fra 125 til 190 barn. Lærertallet på skolen har økt mye siden 2008. Det er pr. mars 2009 58 ansatte. Antall elever øker stadig, og dette har gjort at skolen allerede nå har blitt for liten. Skolen vil derfor få to nye brakker høsten 2009 og skal få ytterligere to brakker i 2010. Dette betyr at skolen da vil ha ni klasserom i brakker. I mer enn 20 år har Fredrikstad kommune hatt vennskapsarbeid med San Martin i Guatemala. Trosvik skole har vert med helt fra begynnelsen. Hvert år setter skolen San Martin på timeplanen, blant annet ved at de inviterer folk som nylig har besøkt landet og som kan fortelle om ”siste nytt”. Skolens årlige loppemarked har blitt en tradisjon. I år solgte skolen også gjenstander laget i San Martin. Resultatet våren 2007 ble tett oppunder kr 25.500 kr. Pengene går til skolestipend til barn og ungdom der foreldrene ikke har råd til å betale for skolegang. Trosvikområdet. Trosvik ligger i Fredrikstad. Det som nå gjerne kalles Trosvik er området vest for Veumbekken i syd-nord-retning fra jernbanen til Skrellen. Her finner en Trosvik gård, barnehage, barneskole, Frederik II videregående skole og en idrettsplass, men strøket er først og fremst et boligområde utbygd i etterkrigstiden. I tillegg har Seiersten ungdomsskole som lå ved Holmen, flyttet, og kalles nå Kvernhuset ungdomsskole. Ungdomsskolen ligger i Veumveien. Trosvik idrettsbane ligger på Stræbsomhet nedenfor Skrellen om lag 100 meter fra Trosvik skole. Det første anlegget er fra 1950, anlagt av Trosvik idrettsforening på kommunal grunn. Det er senere utvidet og forbedret. Nytt klubbhus sto ferdig i 1984, men noe utbygging har skjedd også etter dette. Banen benyttes som oftest av fotballaget til Trosvik IF. Foruten fotballbane er her også barnehage og lekeplass. Opprinnelsen til Trosviknavnet. Ordet Trosvik kommer av ordet tros, som betyr et sted der kvist og kvas samler seg. Salme ved reisens slutt. "Salme ved reisens slutt" er en roman av den norske forfatteren Erik Fosnes Hansen, utgitt i 1990. Romanen skildrer livene og døden til sju fiktive skipsmusikere på RMS «Titanic». Hansen gjør bruk av den tradisjonelle fin-de-siecle-oppfatningen at den gamle tidsalderen dør i og med Titanics forlis i 1912, og gir brede, innsiktsfulle skildringer av leveforhold og livsfølelse i flere europeiske land i perioden 1890-1912. Forfatteren mottok Riksmålsforbundets litteraturpris for boka. Boka er oversatt til svensk, finsk, islandsk, albansk, serbisk, russisk, dansk, fransk, polsk, portugisisk, estisk, latvisk, litauisk, engelsk, spansk, katalansk, nederlandsk, tysk, tsjekkisk, Ordenen Riddere av det hvite kors. Ordenen Riddere av Det Hvite Kors er en frimurerorden der oppbygging og organisasjon er esoterisk og hierarkisk i sin form, som ble stiftet i Chicago, USA, den 27. januar 1863, da 129 norske utvandrere signerte et stiftelsesdokument. Ordenen kom til Norge og da først til Drammen for over 100 år siden. Ordenen R.H.K. har sin opprinnelse i det norske selskap Nora i USA. I 1897 ble ordenen R.H.K. ført fra Amerika til Norge av Drammenseren Hans Hansen, og den 27. mars 1902 ble det stiftet en St. Olav losje i Drammen. Denne datoen regnes derfor som ordenens stiftelsesdag i Norge. Rikslosjen i ordenen ble stiftet den 22. januar 1908, og da ordenen fikk sitt charter overlevert fra Amerika i 1914 var R.H.K i Norge formelt en selvstendig orden. Etter at ordenen ble forbudt under krigen tok aktivitetene til igjen etter krigen og i tidsrommet 1947 til år 2000 ble det stiftet 19 nye losjer i Norge. R.H.K. Ordenen er innordnet i fire kapitlér. St.Olavlosjene, St.Antoniuslosjene, St.Andreaslosjen, St.Mikaellosjen. St.Antonius, St.Andreas, og St.Mikalelosjene som ledes av en egen hovedlosje. Ordenen Riddere av Det Hvite Kors er en høygradsorden med i alt 33.Grader. Ordenen har arbeidet i 21 grader og forventes å ha åpnet for alle sine 33 grader i løpet av 2012. Gradsystemet heter «Den Gamle og Anerkjente Skotske Ritus». De grunnleggende ritualer og ordensregler kan spores tilbake til Fontenay og Clairvaux i Frankrike i årene 1099 – 1118. Ordenen består av 1550 brødre fordelt på 27 St.Olav losjer i Norge. Alle landets losjer bærer navnet Losje St. Olav og med nummer i rekkefølge etter dato for stiftelsen. For å bli medlem i denne ordenen, må man være over 25 år og være nordisk statsborger. Det arbeides for å bringe ordenens formål og innhold fram for menn som søker etter verdier i livet sitt, og det stiftes nye losjer og verves nye medlemmer. Diskusjoner av partipolitisk karakter eller diskusjoner om religiøse trosretninger innen ordenen er ikke tillatt. Denne ordenen er et lukket samfunn, men den er ikke hemmelig. Erkelosjen i USA vedtok i 1911 at også kvinner kunne opptas som medlemmer i denne ordenen. R.H.K. var dermed den første norsk-amerikanske organisasjon som ga kvinner stemmerett. Likestilt med menn i denne ordenen. De kalles Valkyrjesøstrene. Den 24. november 1953 ble «Losje Valkyrjen» stiftet. De har 12 losjer, og er ca. 450 medlemmer. St.Olav losjer i Norge. I Drammen. II Oslo. III Kongsberg. IV Sarpsborg. V Fredrikstad. VI Halden. VII Moss. VIII Larvik. IX Tønsberg. X Skien. XI Sandefjord. XII Bergen. XIII Hønefoss. XIV Kristiansand. XV Gjøvik. XVI Hamar. XVII Stavanger. XVIII Lillehammer. XIX Trondheim. XX Haugesund. XXI Voss. XXII Stiklestad. XXIII Otta. XXIV Arendal. XXV Steinkjer. XXVI Eidsvoll. XXVII Drøbak. Den europeiske menneskerettighetskommisjon. Den europeiske menneskerettighetskommisjon var et menneskerettsorgan som ble opprettet i 1954 på grunnlag av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) fra 1950, i kraft fra 1953. Klagesaker fra individer som mente å ha fått sine konvensjonsrettigheter krenket kunne, innen seks måneder etter å ha uttømt alle nasjonale rettsmidler, anlegge sak for Kommisjonen. Denne kunne så velge å henvisen saken til EMD eller avsi avgjørelse på egenhånd. Da tilleggsprotokoll 11 til EMK trådte i kraft i 1998 ble Kommisjonen slått sammen med Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), og klageren kunne heretter fremme sin sak direkte fremfor EMD. Europeiske menneskerettsdomstol Telenorsenteret. Telenorsenteret er Telenor sitt hovedkontor i Bergen. Det ligger på Kokstad i Ytrebygda bydel, rett utenfor Bergen lufthavn, Flesland, omtrent 17 km sør for Bergen sentrum. Bygningen fikk i 2001 æresprisen Betongtavlen. Mariaordenen. Mariaordenen er en lukket orden for kvinner. Ordenen ble grunnlagt den 27. september 1916 i Kristiania av Dagny Kristensen, som ledet den frem til 28. mars 1955. Ordenen har hentet sitt navn fra en av flere Mariaer som omtales både i Bibelen og andre steder. Ritualene er hemmelige, og har pr dato (2009) vært uforandret siden grunnleggelsen. Mariaordenens øverste styre består av en ordenspresident, sekretær og kasserer og æresmedlemmer. Dens provinsialstyre ligger i Sverige, og består av Provinsialpresident, sekretær og kasserer. Det finnes i dag (2011) 40 norske, 15 svenske, 6 danske, 2 tyske og 1 islandsk og 2 finsk Marialoge. Antall medlemmer var ca. 7500 den 1. januar 2011. Idémessig står ordenen nær frimureriet, og mange medlemmer har også menn som er frimurere. I motsetning til andre lukkede ordener, holder den ikke bare medlemsregisteret hemmelig, men også sine lover. Den grenser således opp mot å kunne karakteriseres som et hemmelig selskap. Ordenen er tuftet på kristen etikk, og gjennom rituelle innvielser i dens gradssystem blir ordenens lære gradvis åpenbart. Ordenens formål er å fremme selverkjennelse og arbeide for personlighetens utvikling. For å bli medlem må man tro på Gud, nyte almen borgerlig aktelse, være fylt 25 år og anbefales av to medlemmer. Medlemmene har ikke lov å tilhøre en annen lukket orden. Ordenens logo er orakelet til den greske guden Apollon i Delfi. I sirkelen omkring tempelet står det skrevet på gresk «Kjenn deg selv!», og viser til at menneskets utvikling skjer gjennom selverkjennelse. I 3 º får medlemmene tildelt ordensringen. De tre siste gradene har en klarere kristen profil enn de fire første. Gradene og ritualene ligner frimureriets; en viktig forskjell er at mannsdominerte symboler er skiftet ut med kvinnelige symboler, og at ritualene er mye mer estetiske, med blomster, lyrikk og vakre symboler. Ordenen har et eget sangkor. Slaget om Vidattaltivu. Slaget om Vidattaltivu var et militært sammenstøt om kontrollen over den viktige havnebyen Vidattaltivu (Veduthaltivu) i Mannar-distriktet mellom den srilankiske regjeringshæren og de tamilske opprørsstyrkene (LTTE) under den srilankiske borgerkrigen. Etter flere dager med forfektninger mellom begge parter kom det til et oppgjør den 16. juli som tvunget tamiltigrene på retretten nordover fra byen. For første gang på 18 år ble byen underlagt landets regjeringens kontroll siden 1987. Erobringen av den strategiske viktige byen med sitt havnestedet fulgt til tapet av den viktigste sjøbasen for Sjøtigrene på vestkysten. Forspillet. Etter Task Force 1 på 3 000 mann hadde fullført Operasjon Rice Bowl som gikk ut på å renske landskapet mellom innsjøen Giant`s Tank og vestkysten med Mannar-øya, ble den større 57. divisjon flyttet vestover for å etablere kontakt med TF 1 som senere skulle utvides inn i en faktisk divisjon ved Periyamadu. Ved den 30. juni hadde begge enheter dannet en felles front i Mannar-distriktet, og den første av de såkalte «"humanitære operasjoner"» ble startet med rundt ti tusen soldater langs vestkysten. Offensiven i nord ble dessuten støttet av de andre regjeringsstyrkene på ulike frontavsnitter for å holde LTTE engasjert. I løpet av fire dager tok troppene seg gjennom de befestede linjene i Mannar-distriktet, og de første soldatene fra TF 1 i sør hadde kommet fram til 2,5 km fra byen Vidattaltivu mens 57. divisjon fra øst hadde slått seg fram til bare 3,5 km fra byen. LTTE klarte ikke å stoppe fremstøtene i sør og øst, og gradvis trakk seg tilbake vekk fra regjeringsstyrkene mens man konstruert en ny forsvarslinje. Denne forsvarslinjen strakk seg 10 km fra vestkysten til Paramayankulam som lå rundt 8 km sørøst for Vidattaltivu og besto av en dyp grøft med en voll opptil 7 fot i høyde og befestede bunkeranlegger. Deretter stoppet regjeringsstyrkene så snart de var kommet innenfor rekkevidde, men flere dager senere startet brigader Silva de første forfektningene inn i området sør og øst for Vidattaltivu med spesialstyrker som 2. Commando (2CR). Kommandosoldatene stadige testet de tamilske forsvarerne med mindre anslag og deretter rekognoserte terrenget på vegne av de regulære bakketroppene. Flere ganger kom det til væpnede sammenstøter med uklare resultater for begge parter. Men deres innsatset var meget viktig både mot Vidattaltivu i nordvest og nordøst for Periyamadu mot den strategiske viktige byen Nedunkandal som ble erobret av regjeringssoldatene den 11. juli. Deretter kom det srilankiske flyvåpenet (SLAF) inn med viktig assistanse til bakkestyrkene mens den srilankiske marinen (SLN) tvunget seg lengre nordover langs vestkysten i kontakt med Task Force 1. Om aften den 15. juli hadde troppene fra TF 1 marsjert fram til de første forsvarsverkene mindre enn to kilometer utenfor byen støttet av flystyrker som i den samme dagen angrepet og bombet en konvoi på A-32 vegen mellom Mannar og Pooneryn, forhindret all bevegelse fra nord mens flere kamphelikoptre tilintetgjort en mindre militærbase nord for Vidattaltivu. Fra øst hadde en flankeomgående bevegelse av 57. divisjon tvunget seg fram til A-32 vegen to kilometer nord for byen. Silva som kommanderte TF 1, hadde beordret 582. brigade mot øst for å støtte 57. divisjon og deretter kom seg rundt forsvarslinjen 10 km østover. Med denne flankebevegelsen hadde regjeringssoldatene kommet inn i en fordelaktige posisjon for angrep på forbindelsesvegen mellom nord og sør. Slaget. Fra om aften den 15. juli startet det egentlige slaget om Vidattaltivu, idet styrkene fra TF 1 rullet opp to og en halv kilometer befestede stillinger langs forsvarslinjen få hundrer meter fra bygrensen i sør. LTTE som hadde allerede realisert at de kunne ikke lenge holde byen mot TF 1 når deres forbindelsene mot nord var allerede truet og deres bevegelsesfrihet av større styrker sterkt redustert mot fly- og helikopterangrep, valgt å evakuere området. Men det var vanskelige å bryte av kontakten med de pågående regjeringstroppene som fulgt etter og truet dem fra sør, øst og nordøst. Tilbakeretretten fra Vidattaltivu ble meget blodig under angrepene fra SLA som kalt inn artilleri og kamphelikoptre. De fleste tamiltigrene klart å ta seg ut til sjøs på båter forbi A-32 vegen som den 16. juli hadde blitt avskåret av troppene fra 57. divisjon. Men SLA hevdet å ha påført de tamilske opprørerne betydelige tap, rundt 30 skulle ha blitt drept. SLAF kom med erklæringer om å ha senket to flyktende båter fra Vidattaltivu mens SLN sendt inn deres IPC (Inshore Patrol Vessel) fartøyene for å gi støtte til bakkestyrkene. Illuppakadavai. Så snart byen var sikret av regjeringssoldatene, erklærte brigader Silva av Task Force 1 som deretter ble populært kalt «58. divisjon», at hans styrkene hadde påført LTTE et tap på rundt 70 til 80 drepte i de siste dager før erobringen av Vidattaltivu var fullført. Forsvarsministeriet i Colombo underrettet mediene om at militære rapportene fra Mannar-distriktet tyder på rundt 51 drepte tamiltigrene og over 17 sårede ved 16. juli og rundt 25 drepte og sårede ved 15. juli. SLAF hevdet de hadde påført tamiltigrene et tap på 30 falne under angrepet på konvoien på A-32 vegen 15. juli. Men offensiven som hadde startet den 30. juni, sluttet ikke med erobringen av byen og havnestedet Vidattaltivu Jetty. Nesten lik umiddelbart etterpå beordret Silva sine soldatene om å avansere meget raskt framover og på bare en dag tok to kilometer av A-32 vegen uten motstand. Hans neste objektet i militæroffensiven vist seg å være Illuppakadavai 5 km nord for Vidattaltivu, som også hadde vært benyttet som sjøbase for sjøtigrene langs vestkysten. Uten å gi de tamilske forsvarerne pause, gikk Silva`s troppene rett inn i Illuppakadavai den 19. juli og drevet ut de fåtallige tamiltigrene som rakk ikke å organisere et nytt forsvar etter tapet av deres viktigste holdepunktet langs vestkysten. Som et resultat hadde LTTEs militære forsvar langs vestkysten kollapset. Kampene om Illuppakadavai i to dager kostet LTTE rundt 15 døde og SLA mistet 1 soldat. Etterspillet. Etter erobringen av Vidattaltivu og det etterfølgelige fallet av Illuppakadavai til regjeringsstyrkene, hadde Silva avansert så raskt framover at det strategiske viktige objektet Vellankulam som grenset mot Kilinochchi-distriktet 7 km nordover, for første gang var kommet innenfor rekkevidde for regjeringshæren. 57. divisjon fikk nye fordelaktige posisjoner å lansere nye angrep mot Tunukkai og Mallavi på deres østlige flanke innover i landet. Gjennombruddsoffensiven langs vestkysten hadde produserte store strategiske gevinster ved bruk av flankeomgående bevegelser, kloss samarbeid mellom de involverte divisjoner, spesialsoldater sendt ut i aggressiv rekognosering og assistanse av flyvåpenets fly og kamphelikoptre. Deretter var SLA kommet meget offensivt dypt inn i LTTE-holdte territorium. Druidordenen. Den norske Druidorden FGDO. (Forenede gamle druid-orden) Med utgangspunkt i interesse for oldtidens druider, for hva disse hadde utrettet for å bedre menneskenes kår og for den store kunnskapen druidene hadde hatt, ble det i England på 1700-tallet gjort flere forsøk på å starte losjer. De fleste av disse fikk kortvarig betydning. I 1781 ble det imidlertid opprettet en druidlosje i London på initiativ av en idealist ved navn Henry Hurle. En liten flokk likesinnede ville etter beste evne arbeide for å forbedre og trygge menneskers kår. Denne losjen og de tanker den bygget på, fikk stor oppslutning. I løpet av kort tid ble rundt 50 losjer etablert i England. I denne første tiden var en gjensidig forsikringsordning en sterkt medvirkende årsak til den store veksten i arbeidet. Offentlige trygdeordninger var et ukjent begrep. Vår Orden regner Henry Hurle som grunleggeren av den moderne druidisme. Fra England spredte Ordenen seg videre til andre engelsktalende land, til Canada i 1824 og til USA i 1830. I 1851 ble den første losjen etablert i Australia, og derfra kom Ordenen til New Zealand. Fra USA slo Ordenen rot i Tyskland hvor den første losjen ble etablert i Berlin i 1872. Fra Tyskland bredte så Ordenen til Sverige der den første losje ble stiftet i 1904 i Malmö. Til Norge kom druidismen via Sverige, og den første norske losje, Nordstjernen i Oslo, ble stiftet i 1935. I dag er det rundt 50 losjer i Norge, og ordensarbeidet vinner stadig større tilslutning. Fra Norge har Ordenen spredt seg videre til Island. Ordenen er noe mer enn vanlig foreningsliv. Hovedsaken er arbeidet med Ordenens ideelle formål, arbeidet med å utvikle seg som et bedre medmenneske, og arbeidet med å tilegne seg kunnskaper av varig verdi. Et viktig element i dette arbeidet, er den rituelle del av et losjemøte. Gjennom tidløse, faste ritualer meddeles medlemmene kunnskaper og holdninger. Ordenen arbeider gjennom et gradssystem der medlemmene tilegner seg skrittvise kunnskaper om Ordenen og dens idealer. Nye medlemmer opptas i 1. grad. I alt er det 7 grader, hvorav 7. grad er en spesiell æresgrad som bare et fåtall brødre kan innstilles til. De vanlige losjene kalles grunnlosjer og arbeider i 1., 2. og 3. grad. Grunnlosjene er tilsluttet såkalte storlosjer som arbeider i 4., 5. og 6. grad. Storlosjene dekker et større geografisk område som f. eks. et fylke, deler av et fylke eller flere fylker, avhengig av antall grunnlosjer i området. Grunnlosjene er av variert størrelse fra de nystiftede med 15 – 25 medlemmer til de største og eldste losjer med 80 – 100. Et medlemstall midt i mellom er ideelt for at brødrene skal bli godt kjente med hverandre og for å gi de fleste som ønsker det en oppgave for losjen. Losjene velger hvert annet år medlemmer til å lede losjen og til de forskjel-lige utvalg. Medlemskapet varer for de aller fleste hele livet. Birgittalosjen har sitt utspring fra Druidordenen og er en kvinnelosje. Saltvern skole. Saltvern skole ligger i bydelen Rønvik nær Bodø sentrum. Skolen er en barne- og ungdomsskole som har et småtrinn 1. – 4. klasse, et mellomtrinn 5. – 7. klasse (barnetrinnet) og et ungdomstrinn 8. – 10. klasse. Skoleåret 2008/2009 har skolen ca. 720 elever, fordelt på 32 klasser og vel 100 ansatte totalt. Rektor er Anne-Marie Carolin. Historikk. I 1957 åpnet den nye Saltvernskolen i Øvre Rønvik, dette regnes som starten på den moderne historien til Saltvern skole. Skolen har senere blitt utvidet med flere bygg, i 1967 åpnet barneskolen, i 1993 Mellombygget og i 2008 SFO/1.trinnsfløya, disse sees på som milepæler i historien. Skolen hadde 50-årsjubileum i 2007 med show i Bodø spektrum 8. november som et stort høydepunkt. Morten Berg. Morten Berg (født 1952) er en gründer og bedriftsleder fra Ørland. Han grunnla "Mascot Berg tekstil" i 1986, og sitter som hovedaksjonær og daglig leder i Mascot Høie. Berg begynte i bransjen i 1981, med soveposeproduksjon hos "Alaska tekstil" i Trondheim. I 1986 startet han for seg selv på Brekstad. I 1998 overtok han konkurrenten Norsov på Dokka og i 1999 overtok han konkurrentene Høie og Nordiska Fjäder. I tillegg til sengetøyforetaket er han også eier/medeier i "Libra kjøpesenter", Brekstad og Ørland Kysthotell. Dollhouse. "Dollhouse" er en amerikansk science fiction-fjernsynsserie som er skapt av Joss Whedon. Den hadde premiere i USA 13. februar 2009 på FOX. Estland under Sommer-OL 1920. Estland under Sommer-OL 1920. Fjorten sportsutøvere fra Estland, alle menn, deltok i tre sporter, bryting, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Estland, som debuterte som OL-nasjon, kom på fjortendeplass med en gull- og to sølvmedaljer. Vektløfteren Harald Tammer var Estlands flaggbærer under åpningsseremonien. Jüri Lossmann. Jüri Lossmann (født 4. februar 1891, død 1. mai 1984 i Stockholm) var en estisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lossmann vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i maratonløpet med tiden 2.32.48,6 som var 13 sekunder bak finske Hannes Kolehmainen. No Parole from Rock 'n' Roll. "No Parole From Rock n' Roll" er debutalbumet til heavy metal-bandet Alcatrazz. Albumet ansees av mange som det beste Alcatrazz-albumet, og det var også med på å gi Yngwie Malmsteen en glitrende solokarriere i etterkant. Det nådde 128. plass på Billboard-listen, og lå i 7 uker på listen. Maria Garland. Maria Garland (født 16. mai 1889 i København, død 26. oktober 1967) var en dansk skuespiller. Av hennes teaterroller huskes blant annet Magdelone i "Henrich og Pernille" (Holberg), Else Skolemesters i "Barselstuen" (Holberg), Fru Krans i "Eventyr paa Fodreisen" (Hostrup), Tante Et i "Skærmydsler" (Gustav Wied) og Marta Boman i "Swedenhielms" (Hjalmar Bergman). I "Colombe" (Anouilh) spilte Maria Garland først den lille rollen som Madame Georges, men rykket seinere opp i hovedrollen som Madame Alexandra. Alcatrazz. Alcatrazz er et heavy metal-band opprettet i 1983 i Los Angeles. Biografi. Opprinnelig bandoppsetning besto av Graham Bonnet (vokal), Yngwie Malmsteen (gitar), Gary Shea (bassgitar), Jimmy Waldo (keyboard) og Jan Uvena (slagverk). Bandets debutalbum "No Parole from Rock 'n' Roll" ble utgitt i 1983 på Rocshire Records. Malmsteen sluttet i bandet i 1984 og begynte sin solokarriere. Han ble erstattet av Steve Vai som kom fra Frank Zappa. "Disturbing The Peace" ble så utgitt i 1985, produsert av Eddie Kramer. Steve Vai forlot så bandet for å bli med David Lee Roth i 1986. Han ble erstattet av Danny Johnson. De ga så ut sitt siste studioalbum, "Dangerous Games. Albumet var ingen suksess og bandet ble oppløst i 1987. Bandet har senere oppstått igjen som «Alcatrazz featuring Graham Bonnet». De har turnert og planlegger et nytt album. Shea og Uvena har også startet opp bandet på nytt, under det gamle navnet. Live Sentence. "Live Sentence" er et konsertalbum fra heavy metal-bandet Alcatrazz. Opptakene er gjort under turneen for å promotere studioalbumet "No Parole from Rock 'n' Roll" med samme personell som på albumet. Pony Canyon. Pony Canyon (株式会社ポニーキャニオン, Kabushiki kaisha Ponī Kyanion) er et stort japansk multimediaselskap opprettet i 1966, som utgir musikk, videoer og videospill. De er en del av Japanese Media Group, Fujisankei Communications Group, og har hovedkvarter i Tokyo, og kontorer i Malaysia, Sør-Korea og Hongkong. De har ca 360 ansatte. De eier også plateselskapet "Flight Master". Stikkebrodd. Stikkebrodd eller giftbrodd finnes særlig hos insekter med sterile hunner (arbeidere), særlig hos humler, bier og stikkevepser, blant de sosiale insektene. Ikke bare insekter har stikkebrodd, blant annet finnes det en giftbrodd hos skater. Brodden er et forsvars- og angrepsvåpen og er forbundet med giftkjertler. Hos insekter er stikkebrodden et omdannet eggleggningsrør. Derfor er det bare hunnene som stikker. Noen vepser, som veivepser og gravevepser har også en stikkebrodd med gift, den brukes til å lamme eller bedøve et byttedyr. Hos gravevepser blir det bedøvde dyret gravd ned sammen med ett egg, og blir mat for den nyklekte gravevepslarven. Liste over homonymer. Et homonym (fra gresk homoios = «identisk» og onoma = «navn») er hvert av to eller flere ord som uttales eller skrives likt, men har ulikt opphav og ulik betydning. Fordi de lett blandes sammen kalles de også forvekslingsord. På norsk finnes det, i forhold til andre språk, mange homonymer av ulik art. Språkutviklinga i norsk ser ut til å fjerne skillet mellom [sj-lyd] og [kj-lyd], og til dels også [tj-lyd]. Dette vil føre til enda flere homonymer. Disse er tatt med i listen. Også moderne låneord og slangord er tatt med i listen. Listen er sortert alfabetisk, der homonymet som vil kunne sorteres først er plassert først. Gabriel Werner Johanson. Gabriel Werner Johansen (Gunnar Gabriel Grønnestad.) (født 24. januar 1950 i Stavanger) vokste opp i fattige kår på 1950-tallet. Hans mor var av rom-folket noe som preget oppveksten. Han opplevdte i tidligere barneår hvordan det var å vokse opp i en romani-familie. Han ble mobbet og trakasert hver dag, og ble som 12 åring sendt til Lindøy skole, en øy for barn med adferdsvansker som ligger i kort nærhet til Stavanger. Da han ble eldre engasjerte han seg sterkt i debatten om sigøynere og tateres oppvekstvilkår i Norge. Skremmende historier kom frem og i samarbeid med andre engasjerte han seg i kampen for romani-folkets velferd. Han etablerte i 1996 romani & romanesfolkets landsforbund hvor formålet var å fremheve romanifolkets kultur og historie mellom medlemmene og samfunnet. Det var blant annet i denne foreningen arbeidet ble igangsatt for å gi romanifolk erstatning for tap av skole og oppvekst. Han har også vært nestformann i Romanifolkets landsforening. Gabriel Werner Johansen mottok Rafto-prisen sammen med Ian Hancok i 1997 på vegne av romani-folket for arbeidet med å spre forståelse og rettferdighet i Norge. Han har også deltatt i flere debatter på TV, Radio og i avisene. Han er nå President for Romani council (RCU). Han er også medlem i Nordisk Romanieråd for å øke det nordiske samarbeidet mellom Romani-folket. Michael Chekhov. Michael Chekhov eller Mikhail Aleksandrovitsj Tsjekhov (russisk: Михаил Александрович Чехов) (født, død 30. september 1955) var en russiskfødt amerikansk skuespiller, teaterregissør, teaterprodusent og skuespillerinstruktør. Han utviklet sin egen skuespillerteknikk som han underviste til blant annet Marilyn Monroe, Clint Eastwood, Yul Brynner og Jack Palance. Chekhov døde 64 år gammel av hjerteinfarkt. Biografi. Mikhail Aleksandrovitsj Tsjekhov ble født 1891 i St. Petersburg. Hans far var Aleksandr Pavlovitsj Tsjekhov, broren til dramatikeren Anton Tsjekhov. Hans mor var Natalja Golden, den eldste av tre jødiske søstre. Karriere. I 1912 ble Tsjekhov medlem i Moskva kunstnerteater etter å ha blitt kjent med Konstantin Stanislavskij. Til tross for at han var en av Stanislavskijs mest lovende elvever, gjorde han opprør mot læren hans. Etter den russiske revolusjonen hadde Tsjekhov brutt med Stanislavskij og lot seg i stedet inspirere av Rudolf Steiner. Han oppdaterte Stanislavskijs skuespillerteknikk, blandet med yoga, teosofi, psykologi og fysiologi, med sine egne ideer om hvordan en skuespillers bevissthet skulle formes, om psykologiske prosesser og bevegelsesteknikker for å oppnå en en spesiell type underbevisst kreativitet. Hans ideer om å bruke skuespillerens egen intuisjon og kreative fantasi, var et klart steg vekk fra sin læremesters metoder. Tsjekhov startet sin egen teatergruppe i 1918, men den ble lagt ned av økonomiske årsaker i 1921. To år senere ble han utnevnt som regissør på Moskva kunstteaters andrestudio. I 1927 ble Tsjekhov fordømt av Sovjetkongressen som en «mystiker» og «idealist». Året etter immigrerte han til Tyskland, der han startet sin egen teatergruppe. Denne gruppen turnerte i sju år gjennom Europa. I 1938 startet han en teaterskole i Dartington Hall i Devon i England. På grunn av starten på andre verdenskrig ble imidlertid skolen flyttet til Connecticut, der den tok tilhold i lokalene til en tidligere kostskole. De første diplomene ble delt ut i 1939. Chekhov (engelsk stavemåte) fortsatte karrieren som skuespiller både på Broadway og i Hollywood. I tillegg jobbet han som teaterregissør og teaterprodusent. Som skuespillerinstruktør underviste han blant annet Marilyn Monroe, Clint Eastwood, Yul Brynner, Jack Palance, Sterling Hayden, Anthony Quinn, Gary Cooper, Mala Powers, Elia Kazan, Patricia Neal og Robert Stack. I 1946 ble Chekhov nominert til Oscar for beste mannlige birolle for rolletolkningen hans i Alfred Hitchcocks "Spellbound". Hovedrollene ble spilt av Ingrid Bergman og Gregory Peck. Dokumentaren "From Russia to Hollywood: the 100 Year Odyssey of Chekhov and Shdanoff" fra 1998, handlet om Chekhov og George Shdanoff. Privatliv. Chekhov var gift med skuespillerinnen Olga Tsjekhova fra 1914 til 1917. I 1916 fikk de datteren Olga. I 1918 giftet han seg med Ksenya Karlovna Ziller. Ekteskapet varte frem til hans død. Chekhov døde 30. september 1955 i Beverly Hills av hjerteinfarkt. Rosengård (Malmö). Rosengård er en bydel i Malmö i Skåne i Sverige. I Rosengård bor cirka 21 000 personer. Rosengård er en bydel med hovedsakelig høyhus oppført som en del av det såkalte millionprogrammet fra 1967 til 1972. Bydelen har i de senere årene hatt en del uro, blant annet stenkasting mot brannbiler. I desember 2008 var det større demonstrasjoner i forbindelse med stenging av et islamsk kultursenter. Dette ble i Sverige benevnt som «kravallerna i Rosengård». Demografi. Av innbyggerne har minst 86 prosent utenlandsk bakgrunn (definert som begge foreldrene født utenfor Sverige) og 60 prosent er født utenfor Sverige, mens tilsvarende tall for 1972 var 20 prosent. Rundt 60 prosent er født i utlandet og ytterligere 26 prosent er født i Sverige med to utenlandsfødte foreldre. Irak, Jugoslavia, «palestinere», Libanon og Bosnia-Hercegovina er de fem viktigste opprinnelseslandene. I seksjonen "Herrgården" har totalt 96 prosent utenlandsk bakgrunn. Andelen unge er høy i bydelen. En tredjedel av befolkningen er under 18 år, noe som kan sammenlignes med landsgjennomsnittet på 21 prosent. I delområdet "Herrgården" er andelen barn og unge 50 prosent. Mange husholdninger i bydelen har barn, og familiene er store i gjennomsnitt. Av 7 186 husholdninger har 2 172 barn. I Rosengård finnes det gudstjenestehus for flere forskjellige trossamfunn. Den gamle, lutherske sognekirken Västra Skrävlinge kyrka, Malmö moské, som ble bygd i 1980 som den første moskéen i Skandinavia, og den katolske kirken, "Sankta Maria i Rosengård", kan alle plasseres innen en tenkt sirkel med radius på 300 meter. Danielsen Videregående Skole. Danielsen videregående skole (DVS) er en kristen videregående skole i Bergen sentrum. Ved Danielsen videregående kan en ta studiespesialiserende programområde, hvor en kan velge mellom flere ulike programfag. Innenfor yrkesfag tilbys helse- og sosialfag og påbygg til generell studiekompetanse. Kristen friskole. Skolen bygger virksomheten og undervisningen på kristen virkelighetsoppfatning og på det kristne menneskesynet. Det legges vekt på at kristendomsfaget skal ha en sentral plass, og at elevene skal bli møtt med et andaktsord hver morgen. Skolen søker også å formidle troen gjennom den daglige undervisningen og gjennom andre aktiviteter i skolen. En stiftelse. Skolen eies og drives av Egill Danielsens Stiftelse som driver fem privatskoler i Bergensområdet. Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsfobundet oppnevner stiftelsens råd. Danielsen videregående skole er en tradisjonsrik skole, som startet sin virksomhet som Danielsen skole med privat gymnas i 1932. Skolens grunnlegger, eier og rektor var Egill Danielsen. Teglfly. Teglfly ("Diarsia" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Noctuinae. Fire eller fem arter er funnet i Norge, alle er forholdsvis vanlige i Sør-Norge. Vanligst er vanlig teglfly ("Diarsia mendica"), som kan finnes nær sagt over alt og ofte er ganske tallrikt. To av de norske artene, bringebærteglfly og engteglfly, er meget vanskelige å skille, noen eksperter mener de bare er former av samme art. Utseende. Middelsstore (vingespenn 28 – 45 mm), kraftige nattfly, vanligvis gulbrune eller rødbrune på farge. Forvingene har tydelig krum ytterkant. Nyre- og ringmerkene er vanligvis tydelige, området mellom dem som oftest mørkere enn resten av vingen. De fleste artene er ganske variable i fargen. Levevis. Larvene lever på løvtrær, busker og urter av mange arter. Disse artene finnes mest i skog og på heier, gjerne der det er litt fuktig. De voksne sommerfuglene flyr om natten fra midtsommer til tidlig høst. Utbredelse. Slekten er utbredt over det meste av den palearktiske økosonen, i Nord-Amerika og Sørøst-Asia. Det finnes også noen få arter i Ny-Guinea, Australia og New Zealand. Det største artsmangfoldet er i Øst-Asia, der nær halvparten av artene hører hjemme. I Europa forekommer seks arter, fem av dem også i Norge. L (roman). "L" er en roman av den norske forfatteren Erlend Loe, utgitt i 1999. Forfatteren skriver fra en reise som han og 6 andre gjorde til ei øy i Polynesia. Det ytre begrunnelsen var å imitere en oppdagelsesreise, av samme type som store nordmenn som Thor Heyerdahl hadde begått tidligere. Et gjennomgående motiv var at «alt er allerede gjort, alt er oppdaget». Den gjennomgående tonen er naivistisk, og romanen kan sees som en videreføring av det generasjonstolkende prosjektet Loe hadde påbegynt med "Tatt av kvinnen" og "Naiv. Super": «Jeg ser på menneskenes liv her på jorden som et endeløst stykke gruppearbeid. Oppgaven, formulert i tidenes morgen, er som følger: Grei ut om det dere ser rundt dere. Finn ut hvordan dere på beste måte kan organisere dere og ta naturen i bruk. Beskriv, med deres egne ord, hvordan det er å være menneske. Ta rede på hvordan alt henger sammen og hvorfor dere er her. Bruk den tiden dere trenger». Også kritikeren Tom Egil Hverven oppfatter L som en generasjonsroman:: «den tar opp i seg så mye av denne følelsen, denne stemningen på 1990-tallet som virker så utbredt, ja, nærmest riktig: Vi befinner oss etter. Etter modernismen, etter industrialismen, etter alvoret, etter muren, etter at Norge er ferdig bygget, ja, til og med etter postmodernismen eller poststrukturalismen.» Romanens prosjekt var godt markedsført, og Loe fikk god pressedekning både i forbindelse med reisen og bokutgivelsen. Romanen fikk Bokhandlerprisen for 1999, og var en av årets bestselgere. Tor-Arne Moen. Tor-Arne Moen (født 1966) er en norsk maler, grafiker og forfatter. Han er bosatt på Notodden, med atelier i Hydroparken. Han er medlem av Norske Bildende Kunstnere, Den norske forfatterforening, og Norske Grafikere. Moen debuterte på Høstutstillingen i 1994. Han har laget omslag til Knut Hamsuns samlede verker, en serie malerier som fikk sitt permanente galleri på Hamarøy i 1995 (Tranøy galleri). Han har siden holdt en stor utstillingsvirksomhet med oljemaleri, eggoljetempera og fargetresnitt. Moen ga ut novellesamlingen "Høst i sommerfuglhagen" på Cappelen forlag i 1998, og romanen "Brønnørreten" på Piratforlaget i 2008. Ketil Eide. Ketil Eide (født i 1954) er sosiolog og dr. polit. med doktorgrad fra Universitetet i Bergen (2005). I tillegg er han utdannet sosionom og sykepleier fra Diakonhjemmets Høgskolesenter, og han har jobbet som sosialarbeider innen psykiatri, barnevern, flyktningarbeid og på sosialkontor. Han er nå forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) i helseregion Øst og Sør, og er i tillegg ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark. Eide har i flere år forsket på enslige Eide (RBUP- helseregion øst og sør/Høgskolen i Telemark) er redaktør for boka "Over Profesjonelle Barrierer, Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge" (Gyldendal Akademisk 2009) sammen med Naushad A. Qureshi (Høgskolen i Lillehammer), Marianne Rugkåsa (Høgskolen i Oslo) og Halvard Vike (Universitetet i Oslo). Hans Isak Olsen. Hans Isak Olsen (født 1957) er en norsk politiker. Han representerer Kautokeino Fastboendes Liste, og er én av partiets tre repreesntanter i kommunestyret i Kautokeino for perioden 2007-11. Olsen er tredje vararepresentant for Isak Mathis O. Hætta på Sametinget for perioden 2005.09. Arnd Peiffer. Arnd Peiffer (født 18. mars 1987 i Wolfenbüttel) er en tysk skiskytter. Han representerer klubben "WSV Clausthal-Zellerfeld". Peiffer debuterte i europacupen i 2007 og han har to seire (per 25. februar 2009). Under Junior-VM i 2008 tok han bronse på sprinten, bronse på stafetten og sjuendeplass på jaktstarten. Han debuterte i verdenscupen i 09, med en sjuendeplass på sprinten i Oberhof. På sprinten i Khanty-Mansijsk i samme sesong tok han sin første verdenscupseier, hele 23 sekunder foran toer Ole Einar Bjørndalen. Han deltok også på det tyske laget i flere verdenscupstafetter i 2008/2009-sesongen, blant annet da de tok tredjeplass i Vancouver, andreplass i Ruhpolding og Oberhof i og VM-bronse både på herrestafetten og mixed stafetten. Han var med på det tyske laget som vant VM i mixed stafett 2010. Under VM i skiskyting 2011 i Khanty-Mansijsk vant han 10 km sprint, og var med på Tysklands lag som tok sølv på mixed stafett. Álora. Alora sett fra fortet med fjellet Hacho. Fortet i Alora i kveldssol. Øvre torvet i Alora med rådhuset til venstre. Álora er en småby i Andalucia sør-Spania 30km nord- nordvest for Málaga. Byen ligger ved elva Guadalhorce og ved jernbanen mellom Málaga og Córdoba. I 1900 var innbyggertallet 10 525, i 2002, 12 538. Byen er kommunesentrum for et landbruksdistrikt der det dyrkes oliven, appelsiner, sitroner, mandler og druer. I kommunen er det flere små hvite landsbyer. Selv om noen eiendommer er kjøpt som feriehus for nordeuropeere, fremstår byen som en vanlig spansk by fri for turistindustri. På avstand sees byen som en tett samling små hvite hus. Det er smale gater og hus med 2-3 etasjer med små hager på baksiden. Byen ligger på høyder ved elva. På en av høydene ligger et gammelt fort, først bygget av fønikerene, videre bygget ut under romerriket. Det ble ødelagt i det 5. århundre og gjenoppbygget av maurerne og senere bygget om til kirke og gravmausoleum. Nord for byen ligger fjellet Hacho 559 m.oh. Noe lenger nord ligger canyonen El Chorro som er et av europas mest berømte steder for fjellklatring. Ernst Gervin. Ernst Ancher Gervin (født 6. desember 1908, død 27. januar 1978) var en norsk redaktør og forfatter. Fra 1934 til 1952 var Gervin redaktør for Norsk Ukeblad, og deretter redaktør for ukebladet Hjemmet fra 1952 til 1964. Fra 1965 til 1976 arbeidet han for mediabedriften Gutenbergshus, hvor han var redaktør for utgivelsen av Donald Duck & Co. Gervin skrev teksten til en historie utgitt i Donald Duck & Co (1969) som Alf Næsheim illustrerte. Rett før den andre verdenskrig startet han å skrive tekstene til den norske 91 Stomperud som Thorbjørn Weea illustrerte. Han ble med tegneren Gunnar Bratlie, arrestert av okkupantene etter en tegneserie i Norsk Ukeblad (nr. 8, 1943) som harselerte med Vidkun Quisling. Wang Begravelsesbyrå. Wang Nordstrand Begravelsesbyrå as ble stiftet av Kristian August Lyche Wang i Christiania i 1877 under navnet Kristiania Begravelses-Bureau og er dermed Norges eldste begravelsesbyrå. Byråets første annonse stod på trykk i Morgenbladet 15. mai 1877. Kontor og utsalg lå fra starten av i Kirkegaten 10. På 1600-tallet fantes ennå ingen form for begravelsesbyrå i Norge. Lokale snekkere produserte likkister for avhenting. I 1695 stiftet kjøpmenn i Christiania Store Kiøbmands Liig-Laug. Formålet var begravelse av medlemmer på en standsmessig måte. Lauget besto kun i 10 år; kassabeholdningen på 2566 speciedaler ble overdratt til Selskabet Handelens Venner, senere kjent som Oslo Handelsstands Forening. 14 år gammel kom Kristian August Lyche Wang fra Vang i Valdres til Christiania for å ta forretningsutdannelse. 35 år gammel hadde han drevet ulike virksomheter i hovedstaden, og han hadde sett behovet for profesjonell håndtering av praktiske sider ved gravferd. Etter Wangs død ble byrået omgjort til aksjeselskap med Christian Meidell som disponent. I 1951 overtok familien Palma og Torstein Schee, og byrået flyttet inn i Jacob Aalls gate 42. Magne Schee var disponent frem til 1992, Kjell Bjaanes i perioden 1992 – 96. I 1996 fusjonerte byrået med Nordstrand Begravelsesbyrå og drives nå med avdelingene Wang Nordstrand og Wang Majorstuen. Harald Schee er administrerende direktør. Kristian August Lyche Wang. Kristian August Lyche Wang (født 27. juli 1842 i Lesja, død 1904 i Kristiania) stiftet i 1877 Norges første begravelsesbyrå i Christiania under navnet "Kristiania Begravelses-Bureau", som senere endret navn til Wang begravelsesbyrå. 14 år gammel kom han til Christiania fra Vang i Valdres for å ta forretningsutdannelse. 35 år gammel hadde han drevet ulike virksomheter i hovedstaden, og han hadde sett behovet for profesjonell håndtering av praktiske sider ved begravelser. Yoweri Museveni. Yoweri Kaguta Museveni (født i 1944) er politiker og president i Uganda. Liv. Museveni ble med i Milton Obotes militær etterretningstjeneste i 1970. Da Idi Amin kuppet seg til makten et år senere måtte han flykte til Tanzania. I eksil dannet han sin egen motstandsgruppe (Front for National Salvation (FRONASA)), men samarbeidet med andre motstandsgrupper under krigen mellom Uganda og Tanzaniai 1979; motstandsgruppene deltok her på Tanzanias side. Etter at man hadde fjernet Amin ble hans frihetskjempere del av den ugandiske armeen, men forble lojal mot Museveni. Etter å ha vært del av regjeringen på ulike posisjoner trakk han seg tilbake til en del av landet der ahns stamme hadde kontroll og ledet en geriljakamp mot Obotes nye regjering ifra 1981 og hans etterfølger fra 1985, Tito Okello. I januar 1986 inntok Museveni hovedstaden Kampala og ble tatt i ed som han president i Uganda 29. januar. Presidentskap. Etter nesten 20 år med vanstyre forsøkte Museveni å gi sin regjering en bred etnisk base og forhindre fraksjonering. Han fikk bred støtte internasjonalt. I forhold til hans forgjengere ble landet roligere og utviklet seg stort sett positiv. Han har problemer med interne konflikter, særlig med acholi-folkegruppen i nord og deres svært kontroversielle Herrens motstandsarmé. dessuten deltok Uganda under hans ledelse i den første og andre Kongokrigen. Hans presidentskap fikk demokratisk legitimering i 1996, da han vant presidentvalget med 74% av stemmene. Valget ble betegnet som gyldig av internasjonale observatører. I 2001 ble han gjenvalgt med 69% av stemmene. Foran valget i 2006 endret han grunnloven slik at han kunne bli gjenvalgt for tredje gang. I begge de siste valgene var resultatet mer omstridt enn i 1996. Internasjonalt har Musevenis regjering blitt anerkjent for sitt suksessrike engasjement mot HIV epidemien, relativ vellykket økonomisk politikk og relativ pressefrihet. All That Remains. All That Remains er et amerikansk metalcore-band fra Springfield, Massachusetts, opprettet i 1998. Pranab Mukherjee. Pranab Mukherjee (bengali: প্রনব কুমার মুখার্জী, født 11. desember 1935 i distriktet Birbhum i Vest-Bengal) er en indisk jurist og politiker for Kongresspartiet. Han ble 25. juli 2012 innsatt som Indias president. Mukherjee har hatt en rekke ministerposter, sist som finansminister fra 2009 til 2012. Mukherjee ble i 1969 innvalgt i Rajya Sabha, overhuset i Indias nasjonalforsamling, der han vant gjenvalg i 1975, 1981, 1993 og 1999. I 2004 ble han valgt til underhuset, Lok Sabha. Fra 1982 til 1984 var han finansminister, fra 1995 til 1996 utenriksminister, fra 2004 til 2006 forsvarsminister og fra 2006 til 2009 utenriksminister. Fra 2009 til 2012 var han finansminister i regjeringen til Manmohan Singh. Mukherjee ble i 2012 nominert til Indias presidentembete, og forlot derfor finansministerposten. I valget møtte han opposisjonskandidaten P. A. Sangma. Mukherjee vant valget, og etterfulgte 25. juli 2012 Pratibha Patil i presidentembetet. Norsk-russisk handelskammer. Norsk-Russisk Handelskammer (NRHK) er en bransjeuavhengig næringsforening som ble etablert 20. oktober 2003 i Oslo av norske og russiske bedrifter. Bakgrunn og formål. Foreningen har som formål å bistå norske og russiske medlemsbedrifter med etablering av forretningskontakter, utveksling av informasjon, kunnskaper og erfaringer. Virksomheten til NRHK finansieres hovedsakelig gjennom medlemsavgifter og sponsorbidrag. Handelskammeret yter bistand primært til sine medlemmer. Styret i Norsk-Russisk Handelskammer består av representanter for Norges ledende investorer, eksportører og næringslivsaktører som Telenor, A-pressen, DnB NOR, Eksportutvalget for fisk, Norsk Hydro, Eksportfinans, Innovasjon Norge, Advokatfirmaet Selmer, Det Norske Veritas, Troika Seafood, Statoil og CapMan. Norsk-Russisk Handelskammer har hovedsete i Oslo og representasjonskontor i Moskva. I tillegg til nettverksmøter i Oslo arrangerer handelskammeret nettverksmøter både i Moskva,St. Petersburg, Murmansk og Kaliningrad. Engelsk er det offisielle språket i handelskammeret. Medlemmer. Kammerets medlemmer er både store, mellomstore og små bedrifter som har virksomhet rettet mot Russland (og russiske bedrifter – mot Norge) eller som har interesse av å følge med i utviklingen i norsk-russiske næringslivsrelasjoner. Kun bedrifter som er registrert i Norge eller i Russland kan søke om medlemskap i kammeret, uavhengig av bedriftens selskapsform, bransjetilhørighet eller virksomhetsomfang. Det er styret i kammeret som avgjør medlemsopptak. Per februar 2009 har foreningen om lag 130 norske og russiske medlemmer. Tjenester og publikasjoner. Norsk-Russisk Handelskammer tilbyr en egen publikasjon, "Norsk-Russisk Næringslivsjournal", som utgis på norsk og russisk og distribueres gratis til kammerets medlemsbedrifter, eksterne næringslivsaktører, myndigheter, foreninger og organisasjoner i Norge og i Russland. NRHK tilbyr sine medlemmer omfattende nettverksbygging ved å arrangere regelmessige nettverksmøter i Oslo, Moskva,St. Petersburg og Murmansk, Russlandsseminarer og kurser,rundebord,delegasjonsreiser til russiske regioner og veiledning i de to respektive markeder. Kammeret har siden oppstart av virksomheten hatt et nært samarbeide med Kammeret for handel og industri i den russiske føderasjonen i Moskva, og har forøvrig særskilte samarbeidsvataler med alle kamre i det Nordvestlige distrikt i Russland og Moskva bys kammer for handel og industri.Det finnes i dag om lag 170 regionale kamre i Russland og kan tilby NRHKs medlemmer ulike tjenester ved aktivitet i det russiske markedet. 18. SS-frivillige-pansergrenaderdivisjon «Horst Wessel». 18. SS-frivillige-pansergrenaderdivisjon «Horst Wessel» ble dannet rundt en enhet fra 1. SS-infanteribrigade og besto vesentlig av folketyskere fra Ungarn og av tidligere SA-medlemmer. Den ble brukt i tjeneste mot partisaner før den ble sendt til Østfronten, bortsett fra ett regiment som bekjempet et opprør i Slovakia i august 1944. Divisjonen deltok i tilbaketoget fra Østfronten gjennom Ungarn til den ble ødelagt i Tsjekkoslovakia. Divisjonen var oppkalt etter SA-mannen Horst Wessel, en av nazimartyrene som ble drept i 1930 og som skrev kampsangen «Die Fahne Hoch», senere kalt Horst-Wessel-Lied. Changeling. "Changeling" er en amerikansk dramafilm fra 2008 regissert av Clint Eastwood og skrevet av J. Michael Straczynski. Filmen begynner i 1928 i Los Angeles og forteller en historie som er basert på en virkelig hendelse. Handling. Filmen handler om en mor (spilt av Angelina Jolie) og hennes sønn som en dag forsvinner. Senere kommer en gutt tilbake som politiet mener er hennes ekte sønn, selv om moren nekter for det. For å slippe å høre på henne sender politiet moren på et sinnssykehus. Hendelsene som er skildret i filmen henger tett sammen med "Wineville Chicken Coop Murders", en sak fra 1928 hvor en mann kidnappet og drepte adskillige barn. "Changeling" tar opp temaer som kvinners avmakt og korrupsjon i offentlige myndigheter. Filmen er laget av Imagine Entertainment og Malpaso Productions for Universal Pictures. Filmen hadde premiere første gang i USA 24. oktober 2008 og i Norge 30. januar 2009. Den offisielle premiere fant imidlertid sted under Cannes filmfestival 20. mai 2008. Reising M50. Reising M50 er en amerikansk maskinpistol fra 1940 produsert av Harrington & Richardson. Den ble designet av Eugene Reising i 1940. Det ble produsert to versjoner under andre verdenskrig, M50 og M55 med foldestokk. Over 100 000 våpen ble bestilt, og de ble brukt av United States Navy, United States Marine Corps og United States Coast Guard, og noen gikk til Canada, Sovjetunionen, og andre land. Selv om den er karakterisert som en maskinpistol så ble den designet som en kompakt halvautomatisk karabin, med mulighet for helautomatisk ild. August Vilhelm av Preussen. August Wilhelm Heinrich Günther Viktor prins av Preussen (født 29. januar 1888 i Potsdam, død 25. mars 1949 i Stuttgart) var den fjerde sønnen til den tyske keiser Wilhelm II og hans hustru Auguste Viktoria av Tyskland. Han ble kalt «Auwie» innen familien. Han studerte statsvitenskap i Bonn, Berlin og Strasbourg fram til 1907. Han giftet seg 22. oktober 1908 i Berliner Stadtschloss med sin kusine på morssiden, prinsesse Alexandra av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1887–1957). De fikk sønnen prins Alexander Ferdinand (1912–1985), men ekteskapet endte i skilsmisse i 1920. Han deltok i første verdenskrig og engasjerte seg etter denne i den konservative veteranorganisasjonen Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten. På 1930-tallet engasjerte August Wilhelm seg, mot farens vilje, sterkt i NSDAP og fra 1933 i Sturmabteilung, hvor han etter hvert fikk graden SA-Obergruppenführer som er den nest høyeste graden i SA. Etter å ha kommet med noen kritiske bemerkninger om Joseph Goebbels til Adolf Hitler i 1942, mistet han Hitlers tillit. Etter andre verdenskrig ble han arrestert og satt tre år i amerikansk krigsfangenskap. Han ble i denne perioden syk, og døde på sykehus i Stuttgart året etter at han ble løslatt, 61 år gammel. Boye (navn). Boye er et mannsnavn som muligens har opprinnelse i norrøne "bogi", «bue». "Boye" har norsk navnedag 5. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lützow-Holmbukta. Lützow-Holmbukta er en bukt i Antarktis, beliggende mellom Prins Harald Kyst og Kronprins Olav Kyst i Dronning Maud Land. Den er om lag 200 km bred og ligger øst for Riiser-Larsenhalvøya og vest for øygruppen Flatvær. Bukta ble oppdaget i februar 1931 av Hjalmar Riiser-Larsen som foretok flyrekognosering i området under den fjerde Norvegia-ekspedisjonen som var finansiert av Lars Christensen. Den er oppkalt etter Finn Lützow-Holm som deltok på flere av Christensens ekspedisjoner til Antarktis. Japans hovedbase i Antarktis, Syowa, ligger på Ongul, den største øya i Flatvær. Soundgarden (selskap). Soundgarden AS er en norsk landsdekkende lyd- og bildeforhandler med totalt 16 butikker og en nettbutikk. Historie. I 1994 åpnet Hi-Fi Center kjeden sin første avdelinger i Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen. I årene etter ekspanderte kjeden sakte men sikkert til antallet på seksten butikker som er dagens status. 1. juni 2008 gjorde de en helomvending og byttet navn til Soundgarden. Dette var siste leddet i en større omprofileringsprosess som startet i 2006 med full ombygging av alle eksisterende avdelinger. Anna Spafford. Anna Spafford (født Anne Tobine Larsen Øglende 16. mars 1842 i Stavanger, død 17. april 1923), var en norsk kvinne som sammen med sin amerikanske mann Horatio Spafford slo seg ned i Jerusalem og etablerte American Colony der i 1881. Kolonien er kjent som en av inspirasjonskildene til Selma Lagerlöf da hun skrev romanen Jerusalem. Skyte- og vinterskolen for infanteriet. Skyte- og vinterskolen for infanteriet (SVI) var en norsk militæravdeling med skole for videreutdanning av infanteribefal som ansvarsområde. Den ble etablert i 1861 og nedlagt i 2004. Skolen holdt kurs i vinterkrigføring og opplæring av alliert personell. Skolen hadde i forskjellige perioder fagansvaret for infanteristrid, infanterivåpen, jeger- og patruljetjeneste, vintertjeneste, strid i bebygd område, nærkamp og overlevelse. Disse fagområdene ble overtatt av Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK) (nå Hærens våpenskole), og Forsvarets vinterskole (FVS) ble opprettet. Siste sjef ved skolen var oberst Svein Ruderaas. Historie. Skyte- og vinterskolen ble etablert 21. august 1861 som "Instructionsskole i Skiveskydning", men den var fra starten av ingen fast institusjon. Den ble flyttet til Terningmoen leir i 1896, og ble fra 1902 en fast institusjon med egen sjef og faste instruktører. Med Hærordningen av 1927 ble stillingen som sjef kombinert med stillingen som generalinspektør for Infanteriet. I 1932 ble Infanteriets skyteskole og Infanteriets vinterskole slått sammen til Skyte- og vinterskolen for infanteriet. Etter andre verdenskrig ble skolen igjen en selvstendig institusjon. I 1955 ble Hærens fjellskole opprettet, og senere slått sammen med Skyte- og vinterskolen. I 1984 fikk Infanteriregiment nr. 5 (IR5) det forvaltningsmessige ansvaret for Terningmoen, og skolen ble faglig lagt under Infanteriinspektøren. 1. august 2002 trådte den nye hærorganisasjonen i krraft, og da Oppland regiment/Infanteriinspektøren ble nedlagt 6. september 2002 ble kommandoen for skolen overført til Kampinspektøren. SVI ble lagt ned i 2004, men oppgavene er videreført i Forsvarets vinterskole. Bjørnar Alseth. Bjørnar Alseth (født 1965) er forsker ved Universitetet i Oslo med doktorgrad om barns læring av matematikk. Han har arbeidet lenge med allmennlærerutdanning og var leder av læreplangruppa i matematikk til Kunnskapsløftet 2006. Bjørnar er en erfaren kursholder. Han er også medforfatter på matematkkverket Multi. Jostein Olseng. Jostein Olseng (født 6. oktober 1977) er journalist i forbrukerprogrammet TV 2 hjelper deg. 30. juli 2012 startet Olseng i et vikariat som redaksjonssjef i TV 2 hjelper deg. Olseng har arbeidet i "TV 2 hjelper deg" siden august 2007. Han er utdannet journalist, fra Mediehøgskolen i Kristiansand. Han har også studert Afrikakunnskap ved NTNU. Olseng har jobbet som lokalradioprogramleder i radiostasjoner som Radio Øst, Radio 8000 og Radio 1 Fredrikstad. Fra 1999 til 2001 var Olseng nyhetssjef i Radio Øst. I 2001 arbeidet Olseng som nyhetsoppleser, vaktsjef og reporter i TVØstfold. Fra 2002 til 2007 jobbet Olseng som reporter og vaktsjef i TVNORGE nyhetene, Aktuelt. Olseng hadde i TVNORGE et spesielt fokus på forsvaret, sikkerhets- og bistandspolitikk. Han hadde flere feltreiser, blant annet til Kosovo, Sudan, Burkina Faso, Malawi, Sør-Afrika og Mosambik. I 2010 ble Olsengs avslørende reportasjer om Norsk Omsorg Forbund vurdert av SKUP-juryen. Olseng var klubbleder i selskapet Mastiff, som produserer TV 2 hjelper deg, fra 2008 til 2012. Vegas (film). "Vegas" er en norsk film som hadde premiere 25. september 2009. Den ble regissert av Gunnar Vikene, og dette var hans tredje langfilm. Vikene har også skrevet manus, sammen med Torun Lian. Helge Jordal i rollen som Reidar er hans første langfilm på ti år. Tidsskrift for rettsvitenskap. Tidsskrift for rettsvitenskap er et norsk juridisk forskningstidsskrift. Det utgis av Universitetsforlaget. Redaktører er Viggo Hagstrøm, Are Stenvik og Erling Johan Hjelmeng. Tidsskriftet er klassifisert som et nivå 2 tidsskrift i norsk vitenskapsindeks. Multi. Multi er Gyldendals matematikkverk for grunnskolens 1.-7. trinn. Det er skrevet i henhold til Læreplanen av 2006. Forfattere er: Bjørnar Alseth, Henrik Kirkegaard, Gunnar Nordberg og Mona Røsseland. Ellen Anete Hætta. Ellen Anete Hætta (født 1973) er en norsk politiker fra Kautokeino. Hun representerer Kautokeino Fastboendes Liste, og er én av partiets tre representanter i kommunestyret i Kautokeino for perioden 2007-11. Hætta er første vararepresentant for Isak Mathis O. Hætta på Sametinget for perioden 2005-09. Norwegian Archaeological Review. Norwegian Archaeological Review (forkortet NAR) er et norsk arkeologisk forskningstidsskrift. Tidsskriftet ble startet opp i 1968 etter en idé av arkeologen Bjørn Myhre, som også var første sjefredaktør. Siden 2008 har NAR blitt utgitt av forlaget Routledge. Sjefredaktør siden 2010 er Knut Andreas Bergsvik (UiB). Den øvrige redaksjonen er Håkan Karlsson (Göteborg, S), Julie Lund (UiO), Bjørnar Olsen (UiT), Birgitte Skar (NTNU) og Marie Louise Stig Sørensen (Cambridge, UK). Tidsskriftet er klassifisert på nivå 2 i CRISTIN, det vil si høyeste faglige nivå. The Crying Light. "The Crying Light" er Antony and the Johnsons tredje musikkalbum. Olav Engebregtssons jordebok. Olav Engelbrektssons jordebok ble laget for erkebiskop Olav Engelbrektsson ca. 1533 under navnet "Register paa Sancte Oluffs Ioerdher". Jordeboken listet opp eiendommer som tilhørte erkebispestolen i Nidaros, men registeret er ikke like fullstendig som Aslak Bolts jordebok. Olav Engelbrektsson tok boken med da han reiste til Nederland under reformasjonen i 1537. Trykte utgaver. Riksarkivet gav ut en trykt utgave av jordeboken i 1926. Kilder. Chr. Brinchmann og Johan Agerholt: "Olav Engelbrektssøns jordebog – Register paa St. Olavs jorder" Norges Rigsarkiv 1926 Samer bosatt i Sør-Norge. Samer bosatt i Sør-Norge (Sámit Mátta/Lulli-Norggas) er et politisk parti som stilte til valg til Sametinget i 2005 og fikk en representant, Johan Mikkel Sara. Ved sametingsvalget i 2005 fikk Arbeidarpartiet og Norske Samers Riksforbund like mange representanter (18), og syv småparti fikk en representant hver. Fire av disse, den såkalte "firerbanden" (Samer bosatt i Sør-Norge, Samefolkets parti, Senterpartiet og Flyttsamelista), støttet NSR mot at de fikk gjennomslag for visse krav, både med hensyn til politikk og posisjoner. Bl.a. fikk "Samer bosatt i Sør-Norge" visepresidentposten. Nordkalottfolket. Nordkalottfolket, tidligere Finnmarkslista er et norsk politisk parti. De fikk én representant på Sametinget i Sametingsvalget 2005; Toril Bakken Kåven. Ved Sametingsvalget 2009 ble hun gjenvalgt, i valgkrets 3. Ransom (1996). "Ransom" er en amerikansk kriminal-thriller fra 1996 med Mel Gibson, Rene Russo og Gary Sinise i hovedrollene. Regi er ved Ron Howard. Filmen er en nyinnspilling av "Ransom" (1956) med Glenn Ford i hovedrollen. "Ransom" ble en stor publikumssuksess og ble den femte mest innbringende filmen i USA i 1996. Den fikk også bra mottakelse av filmanmelderne. Gibson ble nominert til en Golden Globe for sin rolleinnsats. Handling. Tom Mullen (Mel Gibson) har bygget seg opp til å bli en styrtrik flyselskap-mogul som lever et godt liv med sin kone Kate (Rene Russo) og sønnen Sean. Hele sitt liv har han tatt risikoer og aldri latt seg knekke. Han og kona opplever sitt livs verste mareritt da hans sønn blir kidnappet. Hjernen bak kidnappingen er den korrupte politietterforskeren Jimmy Shaker (Gary Sinise) som advarer dem mot å kontakte politiet. Tom og Kate bestemmer seg allikevel for å kontakte FBI, og straks kommer et team med FBI-agenter som skal forsøke å få sønnen helskinnet tilbake. For å få ham tilbake går han og hans kone med på å betale to millioner dollar i løsepenger til kidnapperne. Noe går imidlertid galt, og kidnappernes tålmodighet tar slutt. I desperasjon tar Tom saken i egne hender og setter i gang en dristig plan som skal forhindre kidnapperne å sette alle premissene. Men med dette setter han både sitt ekteskap og sin sønns liv i fare. Etterhvert som historien utspiller seg blir seerne også godt kjent med kidnapperne, og interne stridigheter og problemer oppstår når situasjonen stadig blir mer og mer marginal. Publikum og anmelderne. "Ransom" ble en stor publikumssuksess og spilte inn over $136 på amerikanske kinoer alene og over $309 på verdensbasis. Den ble den femte mest innbringende filmen i USA i 1996. Filmen ble relativt godt mottatt av de amerikanske anmelderne og har oppnådd 70% på Rotten Tomatoes (februar 2006). Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den god omtale, men mener også at sluttfasen av filmen hadde et større potensial enn de utnyttet. Priser og nominasjoner. Filmen ble i 1997 tildelt både en ASCAP Award og en Blockbuster Entertainment Award. Den ble samme år nominert til en Golden Globe i kategorien beste mannlige hovedrolle (Mel Gibson). Den ble i tillegg nominert til en Saturn Award, Image Award og en Young Artist Award. I Norge. "Ransom" fikk relativ god mottakelse av de norske anmelderne. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fire og skrev følgende kommentar: «I "Ransom" er det store actionthrillerapparatet mobilisert. Av det blir det amerikansk spenning, brutalitet og sentimentalitet i kraftige doser». "VGs" anmelder gav den terningkast tre og skrev følgende kommentar: «Påkostet amerikansk krim gir gjerne valuta for pengene. Så også denne – som i tillegg har en solid dose nerveslitende menneskedrama i seg». De mente også at filmen inneholdt to alvorlige feil – «unødvendig sadistisk behandling av historiens egentlige offer, en 10-årig kidnappet gutt. Samt ram humørløshet gjennom hele filmen». "Aftenpostens" anmelder beskrev den som et intenst drama med høy spenningspuls. Filmsiden Cinerama gav den terningkast fem og skrev følgende: «Dette er langt fra en kjedelig film. Det hele utspilles på et høyt psykologisk plan som er meget nøye gjennomtenkt, og dette skaper utrolig høy spenning igjennom hele filmen. Gary Sinise (biroller i The Stand, Forest Gump) spiller den psykopatiske politimannen Jimmy Shaker, som alene står for den grusomme stemningen i filmen». "Ransom" hadde premiere på juleaften i Norge og ble den mest sette «julefilmen» med 90 000 besøkende. DVD. Den ble utgitt på region en i 1997 og region 2 i 1998. Den har etter det blitt utgitt i «special edition». SimCity Creator. SimCity Creator er et videospill i Sim spill serien av utviklet av Hudson og utgitt av Electronic Arts. Det ble sluppet ut på Nintendo Wii i September 2008. Alfred A. Tomatis. Alfred A. Tomatis (født 1. januar 1920, død 25. desember 2001) var en internasjonalt kjent Øre-nese-hals-lege og oppfinner. Han mottok sin doktorgrad i medisin fra Paris School of Medicine. Hans teorier innenfor alternativ medisin om hørsel er kjent som Tomatis metode eller Audio-Psycho-Phonology (APP). Nyhavn 17. "Nyhavn 17" er en dansk film fra 1933 som karakteriseres som et hyggelig lystspill. Handling. Filmen starter en tidlig søndag morgen, da ekspeditrisen Primula Rask (Karina Bell) på vei til arbeid på sykkel, blir truffet av en ung mann (Sigfred Johansen) som er ute og kjører med sin forlovede (Lili Lani). Det viser seg at Primula er uekte datter av stormagasindirektøren Theodor Falk (Frederik Jensen). Hun forelsker seg i den ung mannen, og han forelsker seg også i henne, og så skyter handlingen fart, men alt ender som det skal i en folkekomedie. Båndfly. Båndfly ("Noctua" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Noctuinae. Seks arter er funnet i Norge, av disse er vanlig båndfly ("Noctua pronuba") meget vanlig over det meste av landet, de andre forekommer helst i Sør-Norge. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 30 – 60 mm), kraftige nattfly, forvingene mer eller mimdre brune på farge, bakvingene gule med et svart tverrbånd litt innenfor ytterkanten. Nyre- og ringmerkene er vanligvis tydelige. De fleste artene er ganske variable i fargen på forvingene, mens bakvingene er temmelig konstante. Levevis. Larvene lever på løvtrær, busker og urter av mange arter. Disse artene finnes mest i skog og i hager. De voksne sommerfuglene flyr om natten på sensommeren og høsten. De kommer gjerne til lys. Larvene til vanlig båndfly kan bli meget tallrike og gjøre betydelig skade i hager. Utbredelse. Slekten er naturlig utbredt bare i den palearktiske økosonen, og alle artene utenom én er kjent fra Europa. Noen få arter har blitt spredt til Nord-Amerika. Kari, Per og Søren på bytur. Kari, Per og Søren på bytur er den første norskskrevne tegneserien. Den ble skrevet av Nanna With (datter av Richard With) i samarbeid med tegneren Gunnar Tandberg, og ble trykket i magasinet "For Hus og Hjem" en periode i 1912–1913. Norsk Bartender Forening. Norsk Bartender Forening, forkortet NBF, er en norsk interesseforening for bartendere. NBF er politisk nøytral og ikke medlem av noen fagforbund. Medlemmer opptas i foreningen gjennom en praktisk og teoretisk prøve. Foreningens hovedmål er å utvikle faget slik at norske bartendere blir så dyktige som mulig. Dette skjer gjennom konkurranser, kurs og nettverksbygging. Foreningen har medlemmer fra hele Norge og er delt i seks seksjoner hvor hver seksjon har et eget styre. Norsk Bartender Forening ble stiftet av åtte bartendere 6. oktober 1949 på restauranten Regnbuen i Oslo under navnet Oslo Bartender Club. Foreningens første president var Arne Normann. I 1952 ble foreningen medlem i International Bar Association (IBA), den internasjonale bartenderforeningen. Medlemsantallet har siden økt jevnt og var 350 ved utgangen av 2004. Alle medlemmene er også medlem av IBA. Det nasjonale bartendermesterskapet arrangeres hvert år der vinnerne representerer Norge i VM. Eksterne lenker. Bartender FLK «Kosmos II». FLK «Kosmos II» var et hvalkokeri som ble bygget i 1931 for Anders Jahres hvalfangstselskap S Kosmos II, et søsterselskap til S Kosmos. Etter å ha gått rett i opplag første sesong, fanget den i sin første fangstsesong 1932/33 1 979 hval og produserte 222 244 fat hvalolje. Dette er den største fangsten for et norsk flytende hvalkokeri noensinne i Antarktis. Skipet ble senket av tyske ubåter 28. oktober 1942 og 33 mennesker mistet livet. Olav Dikkanen. Olav Magnar Dikkanen (født 1932) er en norsk politiker som har sittet i Sametinget. Han har også sittet i NSR landsstyre og Nordisk sameråd. Han ble valgt inn på Sametinget ved det første sametingsvalget i 1989, der han representerte Samarbeids-gruppen (NSR/S), og ble valgt inn fra Varanger valgkrets. Han var også sametingsrepresentant i perioden 2001-05, der han også satt i Plan- og finanskomiteen. Dikkanen har vist engasjement for samepolitikk siden 1970. Han var med å stifte Unjárgga sámiid searvi i 1972, og har representert NSR i Varanger på Sametinget i 4 perioder (1989-2005). Han har også sittet i NSRs Landsstyre og Nordisk sameråd. I 2010 ble han tildelt NSRs ærespris. Myrfly. Myrfly ("Coenophila subrosea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 41 mm), mer eller mindre rødlig grått nattfly. Hannen har smalt fjærformede antenner. Forvingen er grå eller rødlig, med et svart merke som strekker seg fra indre mellomlinje, rundt den nedre halvdelen av ringmerket til innerkanten av nyremerket. Disse to merkene er lysgrå. Mellomlinjene er svarte, smale og går i sik-sak, noen ganger lite synlige. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er brun og diffus. Bakvingen er lysgrå med silkeaktig glans. Larven er naken, mørkt brunlig med gule og røde lengdestriper. Levevis. Arten lever på myrer. Larvene utvikler seg på ulike trær, busker og urter som vokser på myrene, særlig pors ("Myrica gale"). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Palearktis. I Norge finnes den nord til Hordaland, dessuten er den funnet i Sør-Trøndelag. Michaela Marzola. Michaela Marzola (født 21. februar 1966 i Wolkenstein) er en tidligere italiensk alpinist. På midten av 1980-tallet tilhørte hun den utvidede favorittgruppen i Super-G. Karrierens høydepunkt var seieren i verdenscuprennet i Super-G i Megève 25. januar 1986, foran østerrikske Elisabeth Kirchler og tyske Traudl Hächer. Denne sesongen kom hun på 3. plass sammenlagt i Super-G-cupen. Hennes beste plassering i utfor var en femteplass i Puy St. Vincent. Under OL 1988 i Calgary kom hun på 7. plass i Super-G og på 10. plass i kombinasjonsøvelsen. Fiolett vårfly. Fiolett vårfly ("Cerastis rubricosa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 38 mm), kraftig, grålig nattfly, vingene ofte med rødfiolett skjær. Forvingen har omtrent fem svarte flekker langs framkanten. Nyre- og ringmerkene er svartkantede, ringmerket ganske lite. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er brun. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten lever i skog og på fuktige heier. Larvene lever på ulike trær, busker og urter, blant andre svineblom og maurer. De voksne sommerfuglene flyr alt i april – mai. Utbredelse. Den er utbredt i hele Palearktis bortsett fra Nord-Afrika. I Norge er den vanlig nord til det sørlige Nordland. Brunt vårfly. Brunt vårfly ("Cerastis leucographa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet to ganger i Norge, i Vest-Agder og Møre og Romsdal. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 38 mm), kraftig, rødbrunt nattfly. Hannen har smalt fjærformede antenner. Forvingen er rødbrun med lysgrå nyre- og ringmerker. Ytre mellomlinje er mørk og tannet, bølgelinjen lys og smal. Bakvingen er gråhvit med silkeglans. Levevis. Arten lever i skog. Larvene lever på ulike trær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr tidlig på våren. De to norske funnene har vært i april – mai. Utbredelse. Den er utbredt fra Nord- og Mellom-Europa i et belte østover til Japan. I Norge er den bare funnet to ganger, i Sunndal i Møre og Romsdal i 1988 og i Kristiansand i 2000. Den er oppført som Nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2006. Aadne K. Mykland. Aadne Knutsen Mykland (født 1933) var ordfører for Arbeiderpartiet i Froland kommune i 20 år, fra 1983 til 2003. Han var medlem av formannskapet i Froland i 24 år, fra 1983 til 2007, og han var kommunestyrerepresentant i 36 år, fra 1971 til 2007. I perioden som ordfører ble han også valgt til den første styreleder i det nyfusjonerte selskapet Agder Energi og gjorde her en stor jobb for å hindre at selskapet ble solgt ut av regionen. Mykland var i ungdommen en god skiløper og fikk sølvmedalje på 50 km langrenn i NM på ski 1959. Han har også vært instruktør, trener og leder i Mykland idrettslag. «For samfunnsmessig livsinnsats av landsomfattende betydning» ble han 19. februar 2009 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull av konstituert fylkesmann Svein Åril. Nettfly. Nettfly ("Naenia typica") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Hordaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 46 mm), mørkt brungrått nattfly med lyse vingeårer. Sammen med de tre lyse tverrlinjene danner vingeårene et lyst nett. Arten ligner mye på engsmellefly ("Heliophobus reticulata") og hvitribbet åkerfly ("Tholera decimalis"), men skiller seg fra disse på at vingene er bredere, området mellom nyremerket og ringmerket er formørket, og at antennene er trådformede hos begge kjønn. Forvingen har hvitkantede nyre- og ringmerker, området mellom dem er mørkt. De to mellomlinjene og bølgelinjen er lyse og smale. Bakvingen er lyst brungrå. Larven er gråbrun med lys sidestripe. Levevis. Nettflyet lever gjerne på kulturpåvirkede steder, som avfallsplasser og annen ruskemark, hager og parker, men også i myrlendt terreng. Larvene kan leve på en rekke ulike trær, busker og urter. Som nyklekte lever de selskapelig og kan gnage ut store "vinduer" i bladene de spiser på. Om høsten kryper den ned på bakken og lever av visne blader, i mildvær kan de være aktive også om vinteren. De voksne flyr i juni – august, men de kommer sjelden til lys, så man kan lett få inntrykk av at arten er sjeldnere enn den er. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa og i det nordlige Asia østover til Altai. I Norge finnes den i de sørligste landsdelene nord til det sørlige Hedmark og Oppland og Hordaland. Barskogfly. Barskogfly ("Protolampra sobrina") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 38 mm), nesten ensfarget brungrått nattfly. Forvingen kan av og til ha en silkeaktig glans, og har smale, hakkete, mørke mellomlinjer som avgrenser et nesten jevnbredt midtfelt. Nyre- og ringmerkene er tydelige, kantet med mørkbrunt. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er kraftig og mørk. Bakvingen der brungrå med en silkeaktig glans. Levevis. Tross det norske navnet finnes barskogflyet gjerne i bjørkeskog. Larvene lever på ulike trær, busker og urter, blant andre blåbær, lyng og bjørk. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Barskogflyet er utbredt i det meste av Europa og det nordlige Asia øst til Stillehavet. I Norge er den vanlig nord til den sørlige delen av Nordland. Vandrefly. Vandrefly ("Peridroma saucia") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne vandrende arten er funnet nord til Rogaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 45 – 50 mm), gråbrunt nattfly med forholdsvis lange og smale vinger. Arten kan ligne på båndfly-artene ("Noctua" spp.) til den åpner vingene og det viser seg at bakvingene er hvite, ikke gule. Forvingen er gråbrun, ganske variabel i farge og mønster, nyremerket er vanligvis tydelig. Bakvingen er hvit med brune årer, tynt skjellkledt og delvis gjennomsiktig, med en perleaktig glans, gråbrunt bestøvet langs ytterkanten. Levevis. Det er en vandrende art som ikke danner bestander i Nord-Europa, men kommer flygende inn fra tid til annen. Larvene lever på ulike urter, men det er sjelden at den formerer seg hos oss. Den kan dukke opp nesten når som helst på året men er hyppigst i september – oktober. Utbredelse. Den er vidt utbredt i varme og tempererte områder, og finnes i Nord- og Sør-Amerika, Nord-Afrika, Europa bortsett fra den nordlige delen, India, Kina og Japan. I Norge er det nokså få funn fra kysten mellom Østfold og Rogaland. Tommy Salo. Tommy Mikael Salo (født 1. februar 1971 i Surahammar i Sverige) er en svensk ishockeymålvakt. Han er mest kjent for en avgjørende strafferedning mot Canada i OL på Lillehammer som gjorde at Sverige vant sitt første OL-gull i Ishockey. Etter OL-gullet flyttet Salo over til NHL, men han var fortsatt førstemålvakt for Tre kronor (Sveriges hockeylandslag) og i 1998 tok han VM-gull med Sverige. Joaquín Eufrasio Guzmán. Joaquín Eufrasio Guzmán (født 1801 i Cartago, Costa Rica, død 1875 i San Miguel, El Salvador). Guzmán var en salvadoransk politiker og offiser. I to perioder, fra 15. februar 1845 til 1. februar 1846 og fra 24. januar 1859 til 15. februar 1859 (konstituert), var han president i El Salvador. Grønt langvingefly. Grønt langvingefly ("Actebia praecox") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 38 – 45 mm) nattfly med påfallende lange og smale forvinger. Forvingen er grågrønn med lyse nyre- og ringmerker. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er mørke og ujevnt bølgete. Rett innenfor ytterkanten er det et brunt tverrbånd. Bakvingen er grå. Levevis. Den lever særlig på åpne, sandete steder med sparsom vegetasjon, som sanddyner, sandige heier og grusete elvebredder. Larvene lever på ulike urter og busker, blant andre krypvier og geitrams. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Om de blir forstyrret om dagen, slipper de seg gjerne til bakken og spiller døde. Utbredelse. Arten er utbredt i Palearktis, fra Europa og østover til Stillehavet. I Norge er den funnet spredt nord til Sør-Trøndelag. Østlig langvingefly. Østlig langvingefly ("Actebia fennica") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 38 – 44 mm), mørkgrått nattfly. Forvingene er smale men ikke så smale som hos grønt langvingefly ("Actebia praecox"). Forvingen er mørkgrå, bakkanten ofte bredt hvitgul. Nyremerket og av og til også ringmerket er hvite til lysbrune. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt er svarte og doble, men ofte utydelige. Ved vingespissen er det en svart flekk. Bakvingen er gråhvit. Levevis. Den finnes i åpne områder. Larvene lever på ulike busker, urter og gras, blant andre blokkebær, vier, melder, syrer og strandrug). De voksne sommerfuglene flyr i juli – september. Utbredelse. Arten er utbredt i Fennoskandia, det nordlige Russland, Asia øst til Japan og Korea, og den nordlige delen av Nord-Amerika. I Norge er den funnet spredt fra Vest-Agder til Nord-Trøndelag. Dovrejordfly. Dovrejordfly ("Euxoa adumbrata") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i den nordlige delen av Gudbrandsdalen i Norge, og den er ikke funnet her i landet siden 1911. Det norske navnet er misvisende, siden arten ser ut til å være utdødd på Dovre men er ganske vanlig enkelte andre steder. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 41 mm), mørkt brunlig nattfly. Kjønnene er forskjellige på farge, hannens forvinger er rødbrune, hunnens mørkt svartbrune. Nyre- og ringmerkene er gulkantede og tydelige, ellers har den få markerte tegninger. Bakvingen er lyst gråbrun, lysere i midten. Levevis. Dovrejordflyet lever på grasmark og enger, i Nord-Amerika også på dyrket mark. Larvene lever nede i bakken av røtter, men man vet ikke hvilke planter de foretrekker. Utviklingen tar ett år. De voksne sommerfuglene flyr om natten. Utbredelse. Arten finnes i det nordlige og nordøstlige Europa, det nordlige Asia og Nord-Amerika. Den norske bestanden er etter alt å dømme utdødd, men den finnes fortsatt fåtallig i Sverige. I Nord-Amerika er den vanlig og utbredt fra Alaska gjennom det meste av Canada, mot sør til fjellene i Colorado. Fiolettbrunt jordfly. Fiolettbrunt jordfly ("Euxoa recussa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 40 mm), mørkt gråbrunt nattfly, vingene kan ha et fiolettaktig skjær. Arten kjennes lettest på at det er tre mørke flekker på rad langs forvingens framkant – svarte flekker mellom indre mellomlinje og ringmerket og mellom ringmerket og nyremerket, og en svartbrun flekk utenfor nyremerket. Nyre- og ringmerkene er bare tydelig avgrensede fra de mørke flekkene, ikke fra resten av vingen. Mellomlinjene er doble og mørke, men gjerne mer eller mindre utydelige. Bakvingen er gråhvit med grå årer, grå langs ytterkanten. Levevis. Larvene lever nede i bakken på røttene av ulike gras (Poaceae). De voksne sommerfuglene flyr om natten fra slutten av juli til september. Utbredelse. Arten er utbredt i Palearktis, fra Vest-Europa østover til Amur. I Norge forerkommer den nord til Nord-Trøndelag, men er sjelden på Vestlandet. Birger Nymo. Birger Nymo (født 1950) er en norsk politiker. Han er partileder i Samefolkets parti. Samefolkets parti er en utbrytergruppe fra Norske Samers Riksforbund. Nymo var Sametingsrepresentant i perioden 2001-05, for Sør-Norge valgkrets. Han representerte da Norske Samers Riksforbund. Svart jordfly. Svart jordfly ("Euxoa nigricans") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 26–42 mm), mørkgrått nattfly. Forvingen er mørkgrå, nyre- og ringmerkene sitter på et svart område som strekker seg fra like innenfor ringmerket til like utenfor nyremerket. Bak ringmerket er det en kort, tynn, svart lengdestrek (tappmerke). Ellers er vingen ensfarget. Bakvingen er gråhvit eller lysgrå. Levevis. Den lever i hager, på ruskemark og i mange andre miljøer. Larvene lever på røttene av ulike urter og gras, blant andre kløver, groblad og ulike hageplanter. Som mange andre jordfly kan den gjøre noe skade i hagen. De voksne sommerfuglene flyr i august – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt i Europa. I Norge er den vanlig nord til Nord-Trøndelag. Markjordfly. Markjordfly ("Euxoa eruta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Rogaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 29 – 38 mm), gråbrunt nattfly. Forvingen er gråbrun med lyse, delvis svartkantede nyre- og ringmerker. Bak ringmerket er det en smal, S-formet strek, tappmerket, ellers ingen synlige tegninger. Bakvingen er hvit med gråbrun bestøvning, brun langs ytterkanten. Levevis. Larven er ukjent men lever trolig på røtter. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, men mangler blant annet lengst i nordøst og sydøst, og videre østover i den nordlige delen av Asia. I Norge forekommer den langs kysten fra Østfold til Rogaland. Liste over byer i De forente arabiske emirater. Byene i De forente arabiske emirater er alle nesten uten unntak relativt nye, og har i mange tilfelelr vokst enestående raskt de siste førti årene. Eksempelvis har folketallet i den største byen, Dubai, blitt mer enn 50-doblet i løpet av de siste 50 årene. Det er den sterke veksten i olje-inntekter og etableringen av frisoner for utenlandske etableringer som har gitt mange av byene en nærmest eventyrlig vekst. Dubai er den største byen på den arabiske halvøy, og hovedstaden Abu Dhabi vokser også meget raskt. Den tredje storbyen er Al Ain, mens øvrige byer – inklusive fem emirat-hovedsteder, har mindre enn en halv million innbyggere, og oftest mindre enn 100.000. Det finnes gamle byer i Emiratene, eksempelvis Khor Fakkan og Dubai, men i mange tilfeller er de gamle bydelene lite bevart. Hvetejordfly. Hvetejordfly ("Euxoa tritici") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet i Østfold, Vestfold og Rogaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 26 – 42 mm), mer eller mindre grått nattfly. Arten er svært variabel i farge og tegninger men er jamtover av de mer sterkt tegnede "Euxoa-"artene. Forvingen er lyst til ganske mørkt grå, nesten alltid med markerte, lyse, svartkantede nyre- og ringmerker som gjerne står i et svart, avlangt felt. En lys vingeåre danner en smal, lys lengdestrek rett bak disse merkene. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er doble og krumme, midtfeltet er bredest bak framkanten av vingen. Langs yterkanten er det svarte, kileformede flekker. Bakvingen er gråhvit, litt gjennomsiktig, med grå bestøvning langs ytterkanten. Levevis. I Nord-Europa er arten knyttet til åpne landskaper ved kysten, lenger sør finnes den i et videre spenn av habitater. Larvene lever på ulike lave urter og gras, også hageplanter. Artsnavnene (både det latinske og det norske) tyder på at arten kan angripe korn, i Norge er den imidlertid for fåtallig til å gjøre nevneverdig skade. Arten overvintrer som egg, de voksne sommerfuglene flyr i juli – august og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Afrika, i Europa bortsett fra lengst i nord, og i Asia østover til Sentral-Asia. I Norge er den kjent fra Østfold og Vestfold, i 2007 ble den også funnet på Karmøy i Rogaland (). Inger Vonheim. Inger Vonheim (født 3. mars 1943 i Velfjord i Brønnøy, død 18. februar 2009 i Oslo) var en norsk forfatter. Hun fikk sin første novelle på trykk i debutantantologien som Gyldendal ga ut i 1975. Obeliskjordfly. Obeliskjordfly ("Euxoa obelisca") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Hordaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 29 – 38 mm), grått nattfly med markerte vingetegninger. Arten er nokså variabel og ganske lik på hvetejordfly ("Euxoa tritici"), man må gjerne undersøke kjønnsorganene for å skille artene sikkert. Forvingen er gråbrun, framkanten vanligvis noe lysere, med lyse nyre- og ringmerker. Området mellom og rundt disse er mer eller mindre svart. Den har vanligvis en tykk, svart rotstrek og en svart flekk (tappmerke) bak ringmerket. Bakvingen er silkeaktig hvit med brun ytterkant. Levevis. Larven lever på ulike lave planter. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Afrika, Midtøsten, Europa og vestlige og sentrale deler av Asia. I Norge er den funnet i den sørlige delen av landet, fra Østfold til Hordaland. Variabelt sandjordfly. Variabelt sandjordfly ("Euxoa cursoria") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31 – 40 mm), grått eller brunaktig nattfly. Som mange andre arter i slekten "Euxoa" er den svært variabel, forvingene kan variere i farge fra lyst sandfarget til mørkbrunt, med mer eller mindre tydelige tegninger. Nyre- og ringmerkene er vanligvis tydelige og står på mer eller mindre mørk bakgrunn. Bakvingen er gråhvit med grå ytterkant. Levevis. Arten er knyttet til sandete steder ved kysten, for eksempel sanddyner. Larvene lever på ulike lave planter som vokser i dette miljøet. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september. Utbredelse. Den er utbredt fra vest-Europa østover til det sentrale Sibir og Mongolia. Den finnes også i Afghanistan og Tibet. I Norge er den funnet her og der fra Østfold til Sør-Trøndelag. Hotchkiss mitraljøse M1898. Hotchkiss mitraljøse m/1898 er et tungt maskingevær lisensbygd på den franske Hotchkiss Mle 1897 (senere Mle 1914). Våpenet var Norges første maskingevær, og ble produsert på lisens på Kongsberg våpenfabrikk. Den ble senere byttet ut med 29, men flere var i bruk under det tyske angrepet på Norge i 1940 i 1940. Den franske modellen som het Hotchkiss Mle 1897 fikk stadige oppdateringer som gjorde at den skiftet navn til Mle 1900, Mle 1908 og tilslutt Mle 1914 Fjelljordfly. Fjelljordfly ("Agrotis luehri") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Arten er oppkalt etter den norske entomologen C.F. Lühr. Den er kjent fra fjellet i Sør-Norge, og er foreløpig ikke funnet utenfor Norge. Den er slike en av bare tre sommerfuglarter som er regnet for å være endemisk for Norge. Inntil 1987 ble den regnet som identisk med "Agrotis fatidica" fra Alpene. Utseende. Et middelsstort, grått eller brunlig nattfly, gjerne nokså kontrastrikt tegnet. Hannen har smalt fjærformede antenner. Forkroppen (thorax) er lysgrå med mørke tegninger. Forvingen er lyst grå eller gråbrun, midtfeltet noe mørkere. Dette er avgrenset av kraftige mellomlinjer som består av tettstilte rader av svarte flekker. Nyre- og ringmerkene er bredt svartkantede, området mellom dem gjerne rødbrunt. Langs ytterkanten er det smale, innovervendte, svarte pileflekker. Bakvingen er lysgrå med to uskarpe, grå tverrbånd. Levevis. Arten finnes fra bjørkebeltet og opp på snaufjellet. Ellers synes lite å være kjent om biologien dens. De voksne sommerfuglene flyr i juli. august. Utbredelse. Den er utbredt fra Ryfylkeheiene til Dovrefjell, men er ikke vanlig. Ikke funnet utenfor Norge. Hvitt sandjordfly. Hvitt sandjordfly ("Agrotis ripae") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra Lista i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 45 mm), lysgrått nattfly. Forvingen er ofte ensfarget bortsett fra et litt mørkere nyremerke og et ovalt, litt mørkere tappmerke bak der ringmerket pleier å være, men den kan også ha skarpe, mørke tegninger. Bakvingen er skinnende hvit. Levevis. Den er knyttet til sanddyner, der larvene utvikler seg på ulike urter, blant andre sodaurt, strandmelde og strandreddik. De er aktive om natten og graver seg ned i sanden på dagtid. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Den har en ganske begrenset utbredelse i Nord-Afrika og Vest-Europa. I Norge er den bare kjent fra Lista i Vest-Agder. Den er listet som sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2006. Colt mitraljøse m/29. Colt mitraljøse m/29 er et Browning M1917 tungt maskingevær bygget på lisens i Norge. Den overtok etter 1898 i det norske forsvaret i 1929. Den spilte en stor rolle i Norge ved angrepet på Norge i 1940, og var i utstrakt bruk i kampene som fulgte. 1 800 maskingevær var den norske beholdningen ved krigens utbrudd. Våpenet ble produsert på Kongsberg Våpenfabrikk på lisens og var bygget på Browning M1917. Det var opprinnelig kamret for ammunisjon i kaliber 7,92 x 57 mm Mauser, men ble senere bygget om for 7,92 x 61 mm da denne ammunisjonen var bedre egnet mot fly. Stort jordfly. Stort jordfly ("Agrotis ipsilon") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort til ganske stort (vingespenn 40–56 mm), lyst gråbrunt eller gulbrunt nattfly. De kjennes vanligvis lett igjen på størrelsen kombinert med at det går en kraftig, svart, kileformet flekk ut fra nyremerkets ytterkant, utenfor denne er det to innoverrettede, svarte pileflekker. Ellers har forvingen er mørk strek som strekker seg ut fra roten (kombinert rotstrek og tappmerke) og et smalr svartkantet nyremerke. Bakvingen er hvitaktig, tynt skjellkledt og delvis gjennomsiktig, med en perleaktig glans, brune årer og brun bestøving langs ytterkanten. Larven er lysbrun, kort og trinn. Levevis. Det er en vandrende art som enkelte år dukker opp i store mengder. Det er usikkert om den formerer seg hos oss. Larvene lever i bakken på røttene av ulike urter. De voksne sommerfuglene kan dukke opp når som helst mellom mars og november, men hyppigst i august–oktober da bestandene lenger sør i Europa er store. Skadedyr. Arten er et betydelig skadedyr i jord- og hagebruk i litt varmere strøk over så godt som hele Jorden. Larvene kan angripe røttene på så ulike kulturplanter som kål, soyabønner, bomull, mais, jordbær, tomater og vinranker. Utbredelse. Stort jordfly er nokså nær en kosmopolitt, det vil si at den finnes over hele Jorden. Den er vanlig i varme og varm-tempererte områder, men fordi den vandrer mye dukker den også ofte opp nord og sør for disse områdene. I Norge er den funnet nord til Nordland. Utne Hotell. Utne Hotell som ligger like ved ferjekaien på Utne er et av Norges eldste hotell. Det startet som gjestgiveri i 1722 og har siden da vært i kontinuerlig drift. En del av hotellet er fra 1700 tallet, men en stor del er utbygget og påbygget. De største utbyggingene skjedde på slutten av 1800 tallet og er preget av sveitserstilperioden. Den siste påbyggingen skjedde i 1930 da hotellet fikk ny matsal og kjøkken. Arkitekt Terje Alvsaker innredet matsalen der han tok utgangspunkt i et gammelt rosemalt skap som står i den ene enden av matsalen. Selv om denne delen av hotellet er den yngste har det høy verneverdi da den utgjør en fargemessig og formmessig helhet. Fredning. Hotellet ble inkludert i en større fredning av et bygningsmiljø i 2006. Fredningen omfatter eksteriør og interiør til Utne hotell med ishus, tingstova med naust og det tilgrensende, laftede naustet. «det mest tradisjonsrike hotellet i Hardanger og eitt av dei mest særmerkte hotella i heile landet.» Hordaland fylkeskommune startet med fredningssaken allerede i 1991, og etter 15 år ble fredningen vedtatt i 2006. Fylket har samarbeidet med Ullensvang kommune for å få en passende verneform til hotellet og de bygningene som ligger inntil hotellet. Brochhuset som er et handelshus med uthus og hage og som ligger nær hotellet ble fredet i 2003. Selv om fredningssaken var tilbehandling har det vært utført oppussing og modernisering på hotellet, og arbeidet har blitt utført i samarbeid med fylkeskommunen på en måte alle parter var tjent med. Åkerjordfly. Åkerjordfly ("Agrotis exclamationis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 46 mm), lyst gråbrunt nattfly. Den har et svart tverrbånd over den fremre delen av forkroppen, som er synlig forfra. Forvingen er lyst gråbrun med brune, delvis svartkantede nyre- og ringmerker. Bak ringmerket er det en kraftig, kort, svart lengdestrek (tappmerke), dette er artens beste kjennetegn. Denne har gjerne form som et utropstegn (!) og har gitt arten dens latinske navn. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er mer eller mindre synlige, smale, brune og tannete. Bakvingen er hvit. Levevis. Arten kan finnes i mange habitater men er kanskje vanligst i hager og på dyrket mark. Larvene lever på røttene av ulike urter, også hageplanter, der de kan gjøre noe skade. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt over hele Palearktis. I Norge finnes den nord til Møre og Romsdal. Brunpudret jordfly. Brunpudret jordfly ("Agrotis clavis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34 – 41 mm), lysbrunt nattfly. Forvingen er lysbrun med en mørk flekk i spissen. Nyre- og ringmerkene er svartkantede, noen ganger også mørke i midten. Bak ringmerke er det en svart flekk eller kort strek, tappmerket. Vanligvis mangler den tydelige tverrlinjer i forvingen. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten finnes på åpne områder, blant annet sanddyner, ruskemark og dyrket mark. Larvene lever på røttene til ulike urter, blant andre tungras og kløver, men også kulturplanter som spinat og salat. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Palearktis, bortsett fra Nord-Afrika og den nordlige delen av Sibir. I Norge er den funnet nord til Nord-Trøndelag. Gråpudret jordfly. Gråpudret jordfly ("Agrotis segetum") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Rogaland i Norge. Utseende. Et middelsstort til ganske stort (vingespenn 30 – 46 mm), gråbrunt nattfly. Fargen er ganske variabel. Forvingen er brungrå med svartkantede nyre- og ringmerker. Ringmerket er ofte noe uttrukket, noen ganger gror de to merkene sammen. Bak ringmerket er det et svartkantet, langt ovalt, brunt tappmerke. Frynsene langs vingens ytterkant er lysbrune med en mørk tverrstripe. Bakvingen er hvit, gråpudret langs ytterkanten. Levevis. Arten finnes særlig i hager og på dyrket mark. Larvene lever nede i bakken av røttene på ulike planter, ofte på grønnsaker og andre kulturplanter der de kan gjøre betydelig skade ved å gnage over rothalsene på unge planter, ødelegge rotsystemet på eldre, og gnage på rotgrønnsaker. Arten har to generasjoner hver sommer, de voksne sommerfuglene flyr i mai – juni og i august – september. Utbredelse. Arten finnes over hele Palearktis og Afrika, og i deler av Sørøst-Asia. Man har brukt store ressurser, foreløpig med hell, for å hindre at denne brysomme arten sprer seg til Nord-Amerika. I Norge finnes den bare i de sørligste landsdelene nordover til Rogaland. Fagerjordfly. Fagerjordfly ("Agrotis vestigialis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 44 mm), brunt nattfly med klare tegninger. I motsetning til de fleste andre jordfly er denne arten livlig tegnet. Forkroppen (thorax) er lysbrun med mørke tegninger. Forvingen er gråbrun eller gråaktig med noe gulbrunt i midtfeltet. Bølgelinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er svarte og hvite og grovt tannet. Ringmerket er ganske lite og avlangt, svartkantet. Nyremerket er svartkantet og mer eller mindre mørkt. Bak ringmerket er det et langt ovalt, svartkantet, mer eller mindre lyst tappmerke. Langs ytterkanten av forvingen er det en rekke av svarte og hvite, innoverrettede pileflekker. Bakvingen er silkeaktig grå. Levevis. Arten er knyttet til åpne, ofte vegetasjonsfattige, områder på sandgrunn. Larvene lever på lave urter, for eksempel maurer ("Galium" spp.) og arver ("Stellaria" spp.), og gras. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september. Utbredelse. Fagerjoprdflyet er utbredt over det meste av Palearktis. I Norge er den funnet spredt nord til Nord-Trøndelag. Brunhalsjordfly. Brunhalsjordfly ("Agrotis cinerea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Vestfold, Aust-Agder og Rogaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 40 mm) nattfly, ofte lysgrått på farge men dette kan variere og den kan også være ganske mørkt brunlig. Forvingen har mørke, enkle siksak-mellomlinjer, som avgrenser vingens midtfelt. Nyremerket er mer eller mindre mørkt, ofte går det et skyggeaktig tverrbånd gjennom det. Ringmerket er vanligvis ikke synlig. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Arten lever mest på steinete, åpne steder ved kysten, blant andre steinete strender. Larven lever blant annet på syrer ("Rumex" spp.), timian ("Thymus" spp.) og lusern ("Medicago sativa"). De voksne sommerfuglene flyr i mai – juni. Utbredelse. Den er i utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og i vestlige og sentrale deler av Asia. I Norge er den sjelden, kjent fra Vestfold, Aust-Agder og Rogaland. Petter Brandtzæg. Petter Brandtzæg (født 1943) er en norsk spesialist i pediatri og indremedisin. Han er seksjonsoverlege ved Barnesenteret, Ullevål universitetssykehus, og professor ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på sykdomsmekanismer ved septisk sjokk. Brandtzæg har publisert en rekke artikler. Brandtzæg betraktes som en av de fremste ekspertene på «Meningococcoal disease» (hjernehinnebetennelse). Wacom. Wacom Co. Ltd, på japansk 株式会社ワコム, "Kabushiki-gaisha Wakomu", er et internasjonalt firma som produserer enheter til datamaskiner. Hovedkontorene ligger i Otone i Saitama i Japan. Firmaet er en av de største produsentene av digitale tegnebrett, som brukes av designere, arkitekter, illustratører og animatører. Wacom refereres ofte til som en industristandard for tegnebrett. Albert Pike. Albert Pike (født 29. desember 1809 i Boston, død 2. april 1891 i Washington DC). Biografi. Pike var født i Boston i Massachusetts og var sønn av Ben og Sarah (Andrews) Pike. Han var den eldste av seks barn. Hans foreldre var fattige. Han tilbrakte sin barndom i Byfield og Newburyport i Massachusetts. Han gikk på skole i Newburyport og Framingham til han var femten år. I august 1825 gjorde han ferdig sine eksamener og ble akseptert ved Harvard universitetet. Skjønt når høyskolen ville ha betalt for undervisningen for de første to årene valgte han ikke å delta. Han startet et program med selvtillit utdanning. Senere ble han skolelærer i Gloucester i nord Bedford Fairhaven og Newburyport. Fra 1825 til 1831. Han giftet seg med Mary Ann Hamilton og i sammen fikk de seks barn. Han begynte å studere jus i 1837. Han ble også selger og talsmann samme år. Han var den første reporter for Arkansas Høyesterett. Pike skrev en bok som ble utgitt anonymt med tittelen The Arkansas Form Book. Som ble en guidebok for advokater. Pike skrev på flere juridiske fag og fortsatte å produsere dikt, en hobby han hadde begynt i sin ungdom i Massachusetts. Hans dikt var høyt ansett i USA i sin tid men nå er det meste glemt. Når den meksikansk-amerikanske krigen startet ble Pike med i kavaleriet og ledet kompaniet som sjef, han tjenestegjorde i slaget om Buena Vista. Pike var brigadegeneral. Etter krigen returnert Pike til sin advokat praksis og flytter til New Orleans for en tid i 1853. Han skrev bøker. En doktrine om rettsvitenskap. Og om den romerske loven som nå er i biblioteket for høyesterett i USA. Hans omdømme blant hans advokatkollegaer økte på grunn av bøkene. Han vendte tilbake til Arkansas i 1857. Han ble utnevnt til forbundfelle til indianerne. I denne stillingen har han utarbeidet flere traktater. En av de viktigste var med Cherokee sjef John Ross, som ble avsluttet i 1861. Pike ble ansatt som Brigadegeneral den 22. november 1861 og fikk en kommando i indisk territorium. Sammen med General Ben McCulloch trente Pike tre regimenter av det indiske kavaleriet som tilhørte de siviliserte stammene. Hans lojalitet i militæret var variabelt. Pike kom i konflikt med sine overordnede offiserer, i et utkast av et brev til Jefferson Davis som klaget over hans direkte overlegenhet. Pike sto overfor beskyldninger om at hans tropper hadde skalpert soldatene i felten. General Thomas C. Hindman belastet også Pike med at han hadde gjort et underslag av penger og materiell og han ble arrestert. Begge disse beskyldningene ble senere funnet å være av betydelig mangel på bevis. Etter forræderibeskyldningene sa han opp sin jobb som ble godkjent 11.November 1861 i militæret. Han fikk tillatelse til å dra tilbake til Arkansas. Arkansas er en av sørstatene som grenser mot Missouri i nord, Oklahoma og Texas i vest, Louisiana i sør og mot Mississippi og Tennessee i øst. Østgrensen består av Mississippielven. Albert Pike i sin frimurer regalia. Statue i Washington DC.. Albert Pike var advokat, soldat, forfatter, taler og filosof. Pike er den eneste militære offiser eller figur som har blitt æret med en utendørs statue i Washington, DC. I rettsvesenet Square. Kongressen godkjente plassering av en statue til Albert Pike på føderalt land i Washington DC den 9. april 1898. Pike blir representert i en bronsestatue i sivil dress. Frimurer.. I 1850 i en alder av 41 år ble Pike frimurer. Han er ansett som en stor vitenskapsmann og filosof innen frimureriet. I den tidligere del av sin karriere, kom Pike i kontakt med det attende århundres politiske filosofi, som ble klassisk amerikansk politiske tenkning fordi det var filosofien og utformingen av den amerikanske grunnlov av rettigheter og inngåtte rammer av deres institusjoner i formativ periode. Også i denne delen av sin karriere i sin studie av loven kom han i kontakt med attende århundre juridiske filosofi og den amerikanske felles-loven som advokat. I den siste delen av sin karriere i sin brede filosofiske studier ble han satt i kontakt med den rådende metafysiske teori til det nittende århundre. Albert Pike. Morals and Dogma of the Ancient and Accepted Scottish Rite of Freemasonry. Han hadde i mellomtiden begynt i en frimurer losje og blitt svært aktiv i forhold til organisasjonen. Han kunne snakke hebraisk, gresk, latin og fransk. Han ble suveren storkommandør av den sørlige jurisdiksjon i Scottish Rite i 1859, og viet nesten trettito år av sitt liv i stadig økende grad i arbeidet med grader inntil han døde. Han utga en bok som heter; Moral og dogme av Ancient og Accepted Scottish Rite of Freemasonry i 1871. Eller moral og dogme. Bokomslaget er logen til de fleste frimurer losjer som bruker gradsystemet i Scottish Rite i dag, men med andre farger. Boka består av Pike`s meninger innen gradene 1 til 32 i Scottish Rite. Og boken er ment som en lederbok for medlemmer i frimureriet innen AASR. (Accepted Scottish Rite of Freemasonry). En bok med 861 sider med tekst. Og 32 kapitler. En kopi av boken moral og dogme ble gitt til hvert nytt medlem av den sørlige domsmyndighet inntil 1974, da boken ble ansett som for avansert til å være nyttig til de nye Scottish Rite medlemmer. Flere frimurere har etterlyst boken. Og mange frimurere er uvitende om boken. Boken ble utgitt til frimurere med 14 grad i scottish rite. Albert Pike har ikke utformet gradsystemet. Selv om han har fått det meste av æren og reklamen for sin bok. En komplett liste over Pike sine frimurer grader og utmerkelser er ført. Han er oppført som æresmedlem i 7 provincial losjer. Og er æres kommandør i seks av de øverste råd i USA. Albert Pike er kjent som frimurer stormesteren i Amerika. Pike døde i Washington DC. 2. april 1891. I en alder av 81 år, og ble begravet på Oak Hill kirkegård. I Washington DC. Robert Tombs spurte Albert Pike om hvorfor han ikke oppga frimureriet og heller gikk inn i politikken slik at han i det minste fikk et rykte. Albert Pike; Well... jeg kan fortelle deg det. Jeg tror jeg fikk gjort mere innen frimureriet, enn jeg hadde fått gjort innen senatet. Browning M1917. Browning M1917 er en amerikansk mitraljøse fra 1917, designet av John Moses Browning. Den ble brukt av United States Army i første verdenskrig, andre verdenskrig, Koreakrigen og i mindre utstrekning i Vietnamkrigen. Den er beltematet og vannavkjølt. Den ble ofte montert på kjøretøy, som for eksempel en Jeep. Modeller. Det er to hovedmodeller, M1917 som ble brukt i første verdenskrig, og M1917A1 som ble brukt etter. M1917 har en skuddhastighet på 450 skudd/min, mens M19171 har 600 skudd/min. Begge versjoner var kamret for ammunisjon i kaliber .30-06 Springfield. Norge laget en versjon på lisens under navnet 29. Garmin. Garmin er en av de ledende produsentene av GPS-utstyr, særlig innen forbruker-segmentet. Firmaet ble startet av Gary Burrell og dr. Min Kao i 1989 i USA og er verdensomspennende pr. 2009. Hovedkvarteret ligger i Olathe (1200, E. 151st Street) i delstaten Kansas, mens det europeiske hovedkontoret ligger i England. Mesteparten av produksjonen foregår på Taiwan. Produktene omfatter så godt som alle typer elektroniske hjelpemidler for navigering til lands, vanns og i luften. Pelle Politibil går i vannet. "Pelle Politibil går i vannet" er en norsk animasjonsfilm med premiere 8. januar 2010. Den ble regissert av Rasmus A. Sivertsen, som blant annet også har regissert "Kurt blir grusom". Arthur Johansen, som sammen med flere skrev manus til "Pelle Politibil" fra 2002, har også skrevet manus til oppfølgeren. Alfred Romer. Alfred Sherwood Romer var en amerikansk paleontolog, komparativ anatom og spesialist på virveldyrenes evolusjon. Biografi. Alfred Romer ble født i White Plains i New York i 1894 og studerte ved Amherst College og Columbia University. Han meldte seg til American Field Service i Frankrike under første verdenskrig i 1917 og som soldat senere samme år. I 1919 vendte han tilbake til USA, og i 1923 fikk han stilling som førsteamanuensis ved geologisk og paleontologisk avdeling på University of Chicago. Han var både aktiv forsker og foreleser, med særlig interesse for virveldyrenes utvikling i paleozoicum. Feltarbeidsprogrammene hans første til at mange viktige fossiler fra perm ble tilført universitetets museumssamling: "The Walker Museum of Paleontology". I 1946 ble han professor i biologi ved Harvard University, og samme år ble han også utnevnt til direktør ved Harvard universitets "Museum of Comparative Zoology". Forskning på form og evolusjon. Romers interesse lå hovedsakelig på virveldyrenes evolusjon. Ved å kombinere paleontologiske funn, komparativ anatomi og embryologi la han grunnlaget for mye av vår kunnskap om evolusjonen fra fisk til panserpadder og videre til de første krypdyrene. Særlig viktig var hans inndeling av krypdyr i fire underklasser basert på åpninger i kraniet bak øyet (se anapsider, synapsider, diapsider og euryapsider). Han vektla alltid sammenhengen mellom "form" og "funksjon" hos dyr, og hvordan dyr utviklet seg som en respons til miljøskiftninger. I 1933 utgav Romer tekstboken "Vertebrate Paleontology", som var den første boka som tok for seg alle grupper av virveldyr, både fossile og nålevende. Boka inneholdt en systematisk oversikt over alle virveldyr, systematikk som den gangen kunn fantes spredt rundt i spesialistlitteratur for de forskjellige gruppene, og kombinerte dem i en enkel og oversiktlig systematikk. Hans klassifikasjon er det som i dag er tradisjonell virveldyrsystematikk. Romers systematikk ble fulgt av mange etterfølgende forskere (særlig Robert Carroll), og er i bruk den dag i dag. Oppkalt etter Romer. En liten Captorhinide (et urreptil) beskrevet i 1937 ble gitt navnet "Romeria" etter Romer, og i fylogenetisk systematikk brukes «Romeriida» om alle nålevende krypdyr og deres fossile slektninger, utenom skilpadder. I 2007 ble et eksempler av en «proto-dinosaur» funnet og gitt navnet "Dromomeron romeri". Artsnavnet er «til ære for paleontologen Alfred Romer, en nøkkelfigur i evolusjonssforskningen». Funnet er viktig i forståelsen av dinosaurenes utvikling fordi det viser at dinosaurer og proto-dinosaurer levde side om side så lenge som 15-20 millioner år. Bøker. Romer utgav en rekker bøker om virveldyr i løpet av sin karriere. Mange av disse ble standardverk og kom i mange utgaver. Bøkene var svært populære som lærebøker og referansebøker for generasjoner av studenter og forskere. Australia under Sommer-OL 1920. Australia under Sommer-OL 1920. Tretten sportsutøvere fra Australia, tolv menn og en kvinne, deltok i fem sporter, friidrett, svømming, stuping, sykling og tennis under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Australia kom på 16. plass med to sølv- og en bronsemedalje. NM i fotball for kvinner 2007. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2007 er en norsk fotballturnering. Det var det 30. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Kolbotn Idrettslag ble norgesmestre etter å ha slått Asker i finalen, som ble spilt lørdag 10. november på Bislett stadion i Oslo. Asker kom til finalen ved å slå Vålerenga, Rapid, Klepp og Røa. Kolbotn kom til finalen ved å slå Fart, Fortuna Ålesund, Amazon Grimstad og Arna-Bjørnar. 1. runde. Volda kom seg videre til 2. rundeettersom Førde trakk seg. 2. runde. 1= Lørdag 19. mai. 2= Mandag 21. mai. Finale. Ubenyttede reserver, Asker: Julianne Fredin Larsen, Gunhild Kvaalen Herregården, Pernille Frostad Bakken, Marie Olsen. Ubenyttede reserver, Kolbotn: Camilla Galborgen – Silje Kopke da Fonseca, Michelle Söderström, Tonje Hansen Boork, Mari Romstad Stavne Eksterne lenker. Fotball for kvinner George Parker. George R. Parker (født 1896, død 1976) var en australsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Parker vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass på 3 000 meter kappgang med tiden 13.19,6 som var 5,4 sekunder bak italienske Ugo Frigerio. Jämtlands Flyg. Jämtlands Flyg AB er et svensk flyselskap med hovedkontor i Östersund men som ofte utfører oppdrag i Norge. Selskapet ble stiftet i 1954 av Gunnar "Spökis" Andersson. Helikopterflåte. Jämtlands Flyg AB opererer idag med sju helikoptre. Tormod Lunde. Tormod Karsten Lunde (født 29. november 1954) er en norsk sosiolog. Han var direktør ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) fra 1990 til 1997, og professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og Handelshøyskolen BI. Lunde er utdannet magister i sosiologi ved Universitetet i Oslo (1981), og tok doktorgrad (1987) ved Stanford University i USA. Han var først "Assistant Professor" ved Columbia University. Lunde ble ansatt som forsker ved SIFO i 1988, og i 1990 konstituert som direktør, etter først å ha vært forskningsleder. Han ble ansatt som direktør i 1992. Han var også professor i annenstilling ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo fra 1991, og senere professor ved Handelshøyskolen BI. Han har hatt en rekke styreverv og er mye brukt som foredragsholder i næringslivet. Han er nå Managing Partner i konsulentfirmaet Crux Consulting, og driver i tillegg konsulentfirmaet Lunde Consulting Ltd. sammen med sønnen, samfunnsøkonomen og shippinganalytikeren Anders K. Lunde. Lunde har forsket på organisasjonsteori, forbrukeradferd, penger, kreditt, gjeld og levekår, internett og elektronisk handel. Brasil under Sommer-OL 1920. Brasil under Sommer-OL 1920. Tjueen sportsutøvere fra Brasil, alle menn, deltok i fire sporter, roing, skyting, stuping og vannpolo under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Brasil, som deltok i et OL for første gang, kom på femtende plass med en gull, en sølv- og en bronsemedalje. Afrânio da Costa, som vant to medaljer i skyting, var Brasils flaggbærer under åpningsseremonien. Dario Barbosa. Dario Barbosa (født 21. juli 1882, død 25. september 1965) var en brasiliansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Barbosa vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 50 meter militærpistol med 2 264 poeng, bak USA og Sverige. De andre på laget var Afranio da Costa, Guilherme Paraense, Fernando Soledade og Sebastiao Wolf. Barbosa skjøt 441 poeng som var det nest svakeste resultatet på Brasils lag. Sebastião Wolf. Sebastião Wolf (født 5. februar 1869, død 15. mars 1936) var en brasiliansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wolf vant en bronsemedalje i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 50 meter militærpistol med 2 264 poeng, bak USA og Sverige. De andre på laget var Dario Barbosa, Afranio da Costa, Guilherme Paraense og Fernando Soledade. Wolf skjøt 454 poeng, som var det tredje beste resultatet på Brasils lag. Afrânio da Costa. Afrânio Antônio da Costa (født 1892 i Rio de Janeiro, død 26. juni 1979 i Rio de Janeiro) var en brasiliansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Da Costa vant to olympiske medaljer i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 50 meter militærpistol med 2 264 poeng, bak USA og Sverige. De andre på laget var Dario Barbosa, Sebastião Wolf, Guilherme Paraense og Fernando Soledade. Da Costa skjøt 489 poeng som var det beste resultatet på Brasils lag og det nest beste i den individuelle konkurransen, bak amerikaneren Karl Frederick. Da Costa var Brasils flaggbærer under åpningsseremonien OL 1920. Blindinger. Blindinger ("Chrysops") er en slekt med fluer (Diptera) som tilhører familiegruppen klegger. Noen av artene biter mennesker. Det er 7 arter i Norge. "Chrysops relictus" er den vanligste blindingarten i Norge. Utseende. Blindinger er middelsstore, kroppen har hvit-gule og svarte farger. Vingene med mørke tverrbånd. Øynene reflekterer lyset og er vakkert fargede; de er ofte røde eller grønne. Levevis. De voksne blindingene lever vanligvis på åpne solrike områder i nærheten av innsjøer eller myrområder. Larvene lever i ferskvann som predatorer på andre mindre dyr. Alle tovinger gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Puppestadiet er i mudder, like under vannoverflaten. 7,92 x 61 mm. 7,92 x 61 mm er en norsk patron for 29. Patronen ble kun laget for Colt mitraljøsen, og var en modifikasjon fra 7,92 x 57 mm Mauser som mitraljøsen opprinnelig var kamret for. Patronen har et prosjektil på 14.2 gram, og en munningshastighet på 760 meter i sekundet. Den har en effektiv rekkevidde på 1200 meter. Det er ikke kjent om noen andre våpen som er kamret for kaliberet, og patronen har heller aldri vært produsert utenfor Norge. Eva Dahr. Eva Frederikke Dahr (født 30. oktober 1958 i Oslo) er en norsk filmregissør, manusforfatter og filmprodusent. Eva Dahr er en av Norges mestproduserende regissører. Hun er utdannet ved Distriktshøyskolen i Volda og ved Bela Balaz studio i Budapest i Ungarn. Av spillefilmer har Eva Dahr regissert filmdramaet "Brennende blomster" (1985), etter et originalmanuskript av Lars Saabye Christensen, der hun stod for regien sammen med Eva Isaksen. Hun har videre laget den romaniske dramakomedien "Mars & Venus" (2007) med Pia Tjelta og Thorbjørn Harr. Filmen ble nominert til Årets kinofilm og Pia Tjelta ble nominert til Amandapris for beste kvinnelige hovedrolle. Filmen ble sett av på norske kinoer. Eva Dahr har filmatisert "Appelsinpiken" (2009), basert på Jostein Gaarders roman av samme navn. Filmen er en co-produksjon mellom Norge, Spania og Tyskland. Filmen ble nominert til Folkets Amanda, er er distribuert på kino i Tyskland, der den er sett av over personer. Sammen med søsteren, skuespilleren Juni Dahr, har hun laget tre kortfilmer, "Dolce Vita" (1989), der Juni Dahr spiller en kvinnelig skopusser,"Du er ikke alen" og "Troll" (1991). I 2008 regisserte Dahr sin første TV-serie, NRKs dramaserie "Himmelblå". Hun er konseptuell regissør på serien som hun startet opp og også har regissert de 2 siste episoden som sendes våren 2010."Himmelblå" vant Gullruten for beste tv-dramaserie 2009, den ble også nominert til Prix Italia. Eva Dahr har også laget flere filmer for barn bl.a. Drømmehesten, Taktikk og In Transit. Eva Dahr har vunnet flere norske og internasjonale priser, deriblant en Amandastatuett og 2 ganger Gullstolen under Kortfilmfestivalen i Grimstad for kortfilmene "Dolce Vita" og "En mann" (1997), som inspirert av Mannsrolleutvalget så den nye mannsrollen med kvinneblikk. Eva Dahr var kortfilmkonsulent ved Norsk filminstitutt og Norsk filmfond i perioden fra 1998 til 2002. Videre har hun vært seksjonssjef og producer i reklamebyrået Stayer as og linjeleder ved Kunst og Filmskolen i Nordland, Kabelvåg. Oslolosen. Kjell Aronsen, kjent som «Oslolosen», er en en fiktiv person spilt av komikeren Harald Eia. Den ble lansert i TV-programmet "Uti vår hage 2" på TV-kanalen NRK i januar 2008. Rollefiguren debuterte i sesong 2 av programmet, og har siden blitt vist i flere segment på NRKs hjemmeside og på YouTube. Den 1. april 2010 hadde det mest sette klippet av Oslolosen over 455 000 visninger på YouTube. Oslolosen er også brukt av Eia i andre tv-programmer som "Storbynatt" i 2010, og har hatt opptredener på Komiprisen og Hovefestivalen. Oslolosen var også frontfigur for Oslo kommunes kildesorteringskampanje i 2008. Biografi. Rollefiguren er en sertifisert guide for byen Oslo. Oslo kommune har vedtatt losplikt for utenbys kjøretøy som entrer hovedstaden, og i hans første TV-opptreden er jobben hans å guide en gruppe menn fra Nord-Norge som kommer til byen i buss. Aronsen snakker (en parodi på) Oslodialekt. Fyr og flamme. "Fyr og flamme" er en roman av den norske forfatteren Kjartan Fløgstad, utgitt i 1980. Romanen skildrer, gjennom tre generasjoner, den norske industriarbeiderklassens historie gjennom 1900-tallet. Første generasjon, som knyttes til industrialiseringens mytiske etableringsfase, representeres ved "Hans Attrå", kalt "Hertingen", en person med overnaturlige egenskaper. Gerhardsenepoken, hvor arbeiderklassen stivner i en pasifisert velstand, representeres av familiene "Bruhøl, Holmsjø" og "Hetlebrekk". Den tredje, unge, generasjonen bryter ut av industrikulturen, og søker nye veger: "Sylfest Bruhøl" (som skifter navn til "Bruhoel") studerer geologi og fanges i olejindustrien, mens "Perry Moatræ" blir rockeimpressario. Som i Fløgstad øvrige romaner er det flere innslag av magisk realisme og sjangerblanding med høystil og lavstil i fortellingen. Fortellerstemmen i romanen er lagt til filologen "Wim Runar Leite". Romanen fikk Kritikerprisen da den utkom, og har av litteraturhistorikeren Øystein Rottem blitt karakterisert som «et av etterkrigslitteraturens hovedverker». Finn Aasen. Finn Lauritz Aasen (1916 – 1994) var en norsk forfatter og oversetter. Aasen har arbeidet i mange bransjer, og reist vidt. Han er særlig kjent i Syd-Amerika og gjendiktet flere syd-amerikanske lyrikere til norsk. Han debuterte i 1947 med novellesamlingen "Guttene på pampaen", og utga senere samlingen "Fløytespilleren" (1955). Han redigerte i 1967 antologien "Moderne latin-amerikansk lyrikk i nordisk gjendiktning ". Aasen har oversatt en rekke romaner og andre bøker, blant annet Labyrinter av Jorge Luis Borges og en rekke romaner av Wilbur Smith. Kjent er også hans oversettelse av Stormfulle høyder av Emily Brontë. Askeladden og de nye hjelperne. "Askeladden og de nye hjelperne" er en barnebok av Bjørg Øygarden. Den kom ut på Cappelen Damm i 2008 og ble nominert til Sørlandets litteraturpris i 2009. Boka er illustrert av Åshild Irgens. Den har 21 korte kapitler og spiller på eventyrene om Askeladden og de gode hjelperne og Prinsessen på glassberget. I tillegg er det allusjoner til flere andre eventyr hvor Askeladden er med. Boka er på 118 sider og har ISBN 9788202277635 Thomas André (figur). Thomas André er en en rollefigur spilt av komikeren Harald Eia. Figuren, som er en ensom, men optimistisk ung mann, ble lansert i TV-programmet "Lille Lørdag" på TV-kanalen NRK. Caroline Teinum. Caroline Teinum (født 1983) er norsk journalist og pressefotograf, for tiden ansatt i avisen Vårt Land. Christian Nicolai Bjørke. Christian Nicolai Bjørke (født 1982) er norsk journalist, for tiden ansatt i avisen Vårt Land. Han er tidligere redaktør i Credo Studentmagasin. Vant i 2009 sølv for featurereportasjen «Siste ord fra dødsdømte» under Nordiske mediedager. Annet. Bjørke har oversatt to bøker til norsk: "Leter etter Gud vet hva" av den amerikanske forfatteren Donald Miller og "Vitne" av den rwandiske forfatteren Immaculée Ilibagiza. Vinterfestivalen Bøverbrus. Vinterfestivalen Bøverbrus arrangeres hvert år i Bøverdalen i Lom kommune i Nord-Gudbrandsdal i Oppland. Festival for 2009 foregår 6.-8. mars. Festivalens visjon er: «Vinterfestivalen Bøverbrus skal synleggjera kvalitetar ved Bøverdalen vinterstid. Festivalen skal skape aktivitet og inspirere til utvikling i ei roleg tid. Vi vil skape optimisme og glede med eit program som spenner frå kunst til skirenn, seminar til konsert.» Sterol. Steroler er en klasse organiske forbindelser som forekommer naturlig i både planter og dyr. De er en viktig gruppe steroider. Klassifisering og struktur. Steroler er steroidealkoholer. De har en hydroksylgruppe i 3-posisjon i A-ringen. Typer av steroler. Steroler fra planter kalles fytosteroler og steroler fra dyr kalles zoosteroler. Svein Harald Øygard. Svein Harald Øygard (født 29. juni 1960 i Drøbak i Akershus i Norge, oppvokst i Ås og bosatt i Oppegård) er en norsk forretningskonsulent og interim-sentralbanksjef på Island etter at Davíð Oddsson trakk seg 26. februar 2009. Biografi. Øygard er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Han var konsulent i Finansdepartementet, komitésekretær for Stortingets finanskomité, samt rådgiver for Arbeiderpartiets finansfraksjon på Stortinget. Øygard ledet den norske virksomheten til McKinsey & Company fra 2005 til 2007, et globalt strategi-konsulentselskap. Han startet i McKinsey i 1995, ble valgt til Partner i 2000 og direktør i 2006. Øygard jobbet i Finansdepartementet i perioden 1983-1988, og var statssekretær i Finansdepartementet fra 1990 til 1994 under Sigbjørn Johnsen (Ap). I sin periode som statssekretær var han med å gjennomføre en rekke tiltak for å få Norge ut av den daværende bankkrisa. De grepene som ble gjennomført da studeres nå verden over i forbindelse med finanskrisen. Han ledet også arbeidet med Skattereformen 1992, Regjeringens Langtidsprogram og utredningen om økonomiske effekter av et eventuelt EU-medlemskap. Sentralbanksjef på Island. Finansminister Kristin Halvorsen skal ha blitt spurt om råd av sitt islandske søsterparti, for å finne en midlertidig sentralbanksjef. Øygard ble den 27. februar 2009 ansatt som sentralbanksjef på Island av Islands Statsminister. Han kunne bare besitte stillingen midlertidig, siden embedsmenn på Island skal være islandske statsborgere. Etter at han overtok som sentralbanksjef satt han ned styringsrenten flere ganger. Første gang fra 18 % til 17 %, og videre ned til 10,5 %. Økonomikommentatorer mente dette var et tegn på at Øygard følte at det er et redusert behov for å beskytte den islandske kronen og at økonomien var på rett vei. Øygard uttalte at han håpet og trodde at Island kunne snu trenden og bli forbundet med rask økonomisk bedring. Han mente dette krevde kraftig handling og skisserte fire hovedgrep han mente må til. Jobben gjort. I september 2009 var Øygard igjen tilbake i Norge. Grepene var tatt og veksten på Island skulle deretter komme gjennom satsing på fisk og energi fremfor finans. Han tiltrådte igjen som Direktør i McKinsey & Company September 2009. Siden tidlig 2010 er han bl.a. ansvarlig for McKinsey sin globale kompetanseutvikling og research innen Olje- og Gassektoren. Javid Aslam. Javid Iqbal Aslam (født 26. januar 1963 i Lyallpur i Pakistan) er en tidligere norsk bokser som representerte Norge under de olympiske sommerleker i 1984 i lett weltervekt, hvor han ble utslått i 3. runde. Han ble senere belønnet med utmerkelsen "Årets Bokser" av Norges Bokseforbund i 1984/1985. Aslam er av pakistansk herkomst, og er bosatt i Moss. Odfjell SE. Odfjell SE () er et norsk rederi stiftet i 1915. Rederiet har hovedkontor i Bergen og er registrert på Oslo Børs. Det er et av verdens største rederier innen kjemikalietankfart. Rederiet ble grunnlagt av brødrene Abraham Odfjell og Fredrik Odfjell med navnet "Rederiet Odfjell". I 1980 ble rederiet delt i "J. O. Odfjell", som senere ble JO Tankers, og "Odfjell Tankers", som senere ble til "Skibsaksjeselskapet Storli" (1985), "Storli ASA", "Odfjell ASA" (1998) og "Odfjell SE" (2007). Fanget (TV-dokumentar). "Fanget" (originaltittel "Trapped") er en dokumentarserie fra National Geographic Channel, startet i 2007. Den handler om bemerkelsesverdige hendelser der mennesker blir satt på prøvelser som flyulykker, bilulykker, båt-havarier, snøskred, jordskjelv, og om hvordan de overlever dette helt til redningen ankommer, eller i andre tilfeller hvordan de redder seg selv. Episoder. Handler om en tragisk flyulykke, der et fly med 45 mennesker, deriblant et rugby-lag, Stella Maris Colleges "Old Christians rugby union team" fra Montevideo i Uruguay krasjlander på en isbre i Andesfjellene underveis til en kamp i Santiago i Chile. Tolv omkommer under havariet, og ytterligere 17 mens de venter på hjelp. De gjenværende 13 blir berget mer enn to måneder etter havariet. Et lokaltog på vei til Osaka sporer av i en kurve. Det holder høyere fart enn tillatt for strekningen. De to første vogner havner inn i en boligblokk. 107 omkommer; 555 blir skadet. Sirkel (film). "Sirkel" er en norsk film fra 2005. Filmen er en nullbudsjetts spillefilm, produsert i Bergen i 2004 og 2005, og den er regissert av Aleksander Nordaas. Skuespillerne var blant andre Jon Sigve Skard og Kristoffer Joner. Filmen kan lastes gratis ned fra filmens nettside. Handling. Filmen handler den unge studenten Harald som har flyttet til Bergen for å studere. I Bergen søker han etter nye venner og han treffer den halvskummle Noah som ønsker å få med Harald i den hemmelige klubben med navnet Sirkel. Og Harald blir med. I starten er alt bare bra, men det er bare i starten... Priser. Filmen vant publikumsprisen under Bergen Internasjonale Filmfestival i 2005. Norwegian Hull Club. Norwegian Hull Club (Gjensidig Assuranseforening) er en sjøassuranseforening og har som formål å drive direkte gjensidig skadeforsikringsvirksomhet innen bransjen sjø- og transportforsikring, gjenforsikringsvirksomhet samt virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet. Historie. Norwegian Hull Club er et resultat av flere sammenslåinger, og ble etablert 1. januar 2001 i fusjonen mellom Bergen Skibsassuranceforening og Unitas Gjensidig Assuranseforening, og har således historiske røtter tilbake til 1837. Bergens Skibsassuranseforening – Gjensidig – ble stiftet 17. desember 1936 og var en sammenslutning av Bergens Assuranceforening (stiftet 1850) og Bergens Dampskibsassuranceforening (stiftet 1879). Unitas Gjensidig Assuranceforening var en fortsettelse av Skibsassuranseforeningen Unitas som ble etablert i 1951 som en sammenslutning av Skibsassuranseforeningen Vidar (stiftet 1894). Skipsassuranseforeningen Vidar hadde tidligere fusjonert med Den Første Norske Assuranseforening (stiftet 1837) og Den Gjensidige Damskibsassuranceforening Nora, etablert i 1879. I 1963 ble Skibsassuranseforeningen Skjold (stiftet 1897) en del av Unitas. Skjold var tidligere fusjonert med Assuranceforeningen Odin (stiftet 1897). Skibsassuranceforeningen i Arendal og Christiania. Som var etablert som en sammenslåing av Skibsassuranceforeningen i Arendal (stiftet 1837) og Skibsassuranceforeningen i Christiania (stiftet 1867) ble en del av Unitas i 1986. I 1996 ble Christianssands Skibsassuranseforening (stiftet 1915), integrert i Unitas. Norwegian Hull Club har kontorer i Bergen, Oslo og Kristiansand og har per 2011 115 ansatte. Cycliophora. "Cycliophora" eller ringbærere er siste rekke av dyr som har blitt beskrevet (1995). Til nå kjenner man bare tre arter som lever på munndelene til ulike hummerarter, deriblant sjøkreps. Ringbærere har en krans av små flimmerhår som brukes for å tilegne seg matrester fra hummeren de bor på. De blir opptil 350 mikrometer. Ringbærere er den første rekken med flercellede dyr som har blitt beskrevet siden korsettdyr (Loricifera) i 1983. Smith & Wesson Modell 10. Smith & Wesson Model 10 er en revolver produsert av Smith & Wesson siden 1899. Den gikk først under navnet Smith & Wesson.38 Hand Ejector model, men byttet så til Smith & Wesson Military & Police, og de som ble produsert i siste del av andre verdenskrig fikk navnet Smith & Wesson Victory (fikk en V stemplet under skjeftet). Revolveren er kamret for ammunisjon i kaliber .38 Special og har en kapasitet på 6 patroner. Over en halv million eksemplarer produsert under andre verdenskrig ble kamret for ammunisjon i .38 S&W for bruk av det britiske militære. I 1957 byttet de navn på revolveren igjen, denne gang til Smith & Wesson Model 10. Sandfly. Sandfly ("Spaelotis" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Noctuinae. To arter er funnet i Norge, av disse er streksandfly ("Spaelotis ravida") ikke sjelden, mens grått sandfly ("Spaelotis suecica") har en meget begrenset utbredelse i tørre østlandsdaler. Utseende. Middelsstore (vingespenn 35 – 50 mm for de norske artene), kraftige nattfly, forvingene omtrent ensfarget grå. Bakvingene er skinnende og hvit- eller gråaktige. Levevis. Larvene lever på ulike urter. Disse artene finnes mest i åpne områder. De voksne sommerfuglene flyr om natten på sensommeren og høsten. De kommer gjerne til lys. Utbredelse. Slekten er utbredt i den palearktiske økosonen, dessuten i Nord-Amerika, også på Grønland. Piratvirksomhet ved Somalia. Sammensatt bilde av ulike somaliske pirater ombord på MV Faina Piratvirksomhet ved Somalia har vært en trussel mot internasjonal skipsfart siden starten på borgerkrigen i Somalia tidlig på 1990-tallet. Etter 2005 har mange internasjonale organisasjoner, blant dem Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen og Verdens matvareprogram, uttrykt stor bekymring for økende piratvirksomhet ved landets kyst. Piratvirksomheten har bidratt til økte kostnader for skipsfarten og hindret levering av matvarehjelp til landet. De somaliske piratene har mottatt titalls millioner dollar i løsepenger for handelsskip og det bidrar igjen til økt piratvirksomhet. Den internasjonale gruppen av marinefartøyer, Task Force 150, opprettet i august 2008 et patruljeområde i Adenbukta for å redusere piratvirksomheten. I tillegg til denne gruppen er marinefartøy fra India, Russland, Folkerepublikken Kina og Japan på patrulje i området. I desember 2010 var rundt 600 sjøfolk gisler hos de somaliske forbryterne, det er imidlertid lite internasjonal oppmerksomhet på deres skjebne og problemet. I følge skipsreder Herbjørn Hansson kommer dette av at gislene ikke er vestlige. «Hadde det vært vestlige sjøfolk blant de 600 gislene som nå holdes av pirater i Aden, ville det blitt et forferdelig spetakkel», tror Herbjørn Hansson. Steve Lukather. Steve «Luke» Lukather (født 21. oktober 1957 i San Fernando Valley i California) er en amerikansk Grammy Award-vinnende gitarist, vokalist, låtskriver, arrangør og produsent, best kjent for sitt arbeid med rockebandet Toto. Lukather har også gitt ut flere solo-album, og som studiomusiker har han arrangert, komponert og spilt på over 1000 album. Lukather ble kåret til den beste gitaristen i verden etter en internett-avstemming på nettstedet VoteNumber1.com. Mens musikkstilen til Toto er hovedsakelig basert på pop og rock, spenner Lukathers soloarbeider over mange sjangre inkludert rock, progressiv rock, jazz og funk. Keyboardisten David Paich og trommeslageren Jeff Porcaro var Lukathers beste venner på skolen, og de ville ha han med da de skulle starte Toto i 1976. Lukather var medlem av Toto frem til bandet ble oppløst i 2008. Lukathers talentfulle gitarspill og hans vennskap med de allerede etablerte studiomusikerene Paich og Porcaro, gjorde at han fikk mange spilleoppdrag som studiomusiker på 1970- og 1980-tallet. Han er en produktiv låtskriver, og har komponert og vært medkomponist på mange låter både for Toto og for flere andre artister. I løpet av karrrieren har han spilt på hundrevis av konserter og medvirket på et utall av album for Toto og andre kjente musikere. Sommeren 2008 forlot han Toto, og dermed var bandet i praksis oppløst. I 2010 var han med på gjenforeningsturneen til Toto som var til inntekt for Mike Porcaro, som har fått diagnosen ALS. Lukather har blitt nominert til Grammy tolv ganger og han har vunnet fem priser. Mike Porcaro. Michael Joseph «Mike» Porcaro (født 29. mai 1955 i South Windsor, Connecticut, USA) er en amerikansk musiker, mest kjent som bassist i rockebandet Toto. Han spilte bass ved noen få uoffisielle anledninger med bandet helt siden dets tidlige dager på slutten av 1970-tallet, men ble ikke offisielt medlem før i 1982 (like etter utgivelsen av "Toto IV"), da han kom inn i stedet for David Hungate, som sluttet for å begynne som studiomusiker i Nashville. Han erstattet Hungate på bass på albumets musikkvideoer og den påfølgende turneen. I følge Toto-gitaristen Steve Lukather skulle Porcaro vært et av bandets opprinnelige medlemmer, men plateselskapet ønsket å beholde den suksessfulle besetningen fra Boz Scaggs' kritikerroste album "Silk Degrees" (hvor Hungate, Lukather og andre medlemmer av Toto utgjorde Scaggs backingband på den tiden). Porcaro spilte også cello på sangen «Good for You» på "Toto IV", og også på «After You've Gone» på albumet "Mindfields" fra 1999. Mike Porcaro er bror til de tidligere Toto-medlemmene Jeff Porcaro og Steve Porcaro. Deres far er den kjente jazz-trommeslageren og perkusjonisten Joe Porcaro. I februar 2010 fikk han diagnosen ALS. TOTO var i 2010 og 2011 på en lang verdensturne, for å samle inn penger til behandling og for å gjøre hverdagene bedre for Mike i sin sykdom. Louis Michel. Louis Michel (født 2. september 1947) er en belgisk liberal politiker og litteraturviter. Han ble partimedlem i 1995, og medlem av parlamentet i 1978. Mellom 1999 og 2003 var han Belgias visestatminister. I perioden 2004-2009 var han Belgias medlem av Europakommisjonen med ansvar for bistand, nødhjelp og utvikling. I juni 2009 ble han innvalgt som medlem av Europaparlamentet der han tilhører den liberaldemokratiske fløyen. USAs føderale distrikter. USAs føderale distrikter er områder opprettet av den amerikanske Kongressen som en geografisk inndeling av den føderale domsmakten. Hvert distrikt har en føderal domstol, statsadvokat og marshal. Det er 94 distrikter, organisert i 12 regionale kretser. Det er minst ett distrikt i hver delstat, og mange delstater er delt i flere distrikter. Noen distrikter dekker områder på tvers av delstatsgrensene. Et eksempel på dette er det føderale distriktet Wyoming, som dekker hele Yellowstone nasjonalpark, også områdene i delstatene Montana og Idaho, fordi området er føderal grunn eiet av National Park Service. Distriktene Columbia og Puerto Rico dekker ingen delstat overhodet, men henholdsvis føderal grunn (byen Washington) og biland (samveldet Puerto Rico). Annie Dahr Nygaard. Annie Dahr Nygaard (født 3. august 1988 i Oslo) er en norsk skuespiller. Annie Dahr Nygaard har hatt flere mindre roller, blant annet i de norske spillefilmene "Lille Frøken Norge" (2003) og "Tommys inferno" (2007), og i kortfilmene "På velvet" (2007), "Hemmeligheten" (2008) og "Vektløs" (2008). Hun hadde også en birolle i Bertolt Brechts "Det gode mennesket fra Sezuan" som ble satt opp på Centralteatret i Oslo i 2003. Dahr Nygaard har dessuten spilt hovedrollen i "Appelsinpiken", filmatiseringen av Jostein Gaarders roman med samme navn, regissert av Dahr Nygaards tante Eva Dahr. Annie Dahr Nygaard er datter av forfatteren Martin Nygaard og Victoria Dahr som sammen driver Hurra Forlag på Smestad i Oslo. Svarthamaren. Svarthamaren er et isfritt fjell i Dronning Maud Land i Antarktis, beliggende ca. 200 km fra kysten på østre side av Vestre Skorvebreen i Mühlig-Hofmannfjella i Fimbulheimen. Fjellet ble kartlagt og navngitt under Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Ved Svarthamaren finnes Antarktis' største innlandskoloni av sjøfugl og verdens største bestand av antarktispetrell ("Thalassoica antarctica") med nærmere 250 000 hekkende par. Den ornitologiske feltstasjonen Tor ligger i dette området som er utpekt som et spesielt verneområde i Antarktis. Den norske forskningsstasjonen Troll ligger ca. 100 km lenger vest. Fluidteknikk. Fluidteknikk er en fellesbetegnelse på hydraulikksystem, pneumatikksystem og andre teknikker som gjør bruk av gasser eller væsker som energibærer. I produksjons- og industriteknikken er bruk av fluidteknikk utbredt. Systemdesign. Systemdesign er teknikker som brukes for å beskrive en systemfunksjon. I maskinteknikken brukes systemdesign for å beskrive funksjonen til et hydraulisk system, et pneumatikksystem eller andre styringssystem. Bruken av fluidtekniske systembeskrivelser brukes i forhold til behovet for å dokumentere en systemfunksjon. Hydraulikk. Dokumenterte hydrauliske system er hydrauliske funksjoner som fremstilles som et funksjonsprinsipp grafisk. Beskrivelsen har form som et flytskjema med systemkomponenter og rør inntegnet. Hydrauliske komponentfunksjoner vises av hydraulikksymboler, og forbindelsene mellom systemets komponenter vises med linjer som angir rør- eller slangeforbindelser. Hydraulisk trykk er i området opp til 100-150 bar og kan også være høyere. Pneumatikk. Dokumenterte pneumatiske system er pneumatiske funksjoner som fremstilles som et pneumatisk fluidsystem grafisk. Beskrivelsen har form som et flytskjema med systemkomponenter og rør inntegnet. Pneumatiske komponentfunksjoner vises av pneumatikksymboler, og forbindelsene mellom systemets komponenter vises med linjer som angir rør- eller slangeforbindelser. Pneumatisk trykk er i området rundt 5-7 bar og kan også være lavere eller høyere. Dokumenterte pneumatiske styresystem beskriver en pneumatisk funksjon ved å fremstille et pneumatisk styresystem grafisk. Pneumatiske styresystem arbeider med signalbehandling basert på logikk- eller sekvensfunksjoner eller en kominasjon av disse. Til formålet brukes systemkomponenter med funksjoner og design teknisk rasjonelt tilpasset oppgaven. Pneumatiske styresystem arbeider generelt med 6 (5-10) bars trykk. De er et alternativ til elektrisk styring, men vanligvis mindre hensiktsmessige enn bruk av elektrisk styring med PLS. Styresystem. Styresystem kan også dokumenteres med teknikkuavhengige symboler som logiske funksjoner. Innovasjonen av elektroniske PLS-system som har skjedd gradvis fra rundt 1980-1985 har nesten eliminert behovet for tidligere brukte teknikker, som pneumatiske styresystem, relésystem, og andre beslektede metoder. Hydropneumatikk. Hydropneumatiske system er fluidtekniske system som kombinerer bruken av pneumatikk og hydraulikk. Hydraulikkens oppgave kan være kraftutveksling, stabilisering, hastighetskontroll og andre funksjoner som krever bruk av olje. Pneumatikken brukes da som energikilde og driver for hydraulikken. Kraftutveksling skjer ved å bruke en pneumatikksylinder med stort stempelareal til å presse olje med en mindre hydraulikksylinder. Stabilisering kan skje ved å oljefylle parallelle sylindre og utnytte sylindervolumet som posisjonsutveksler. Olje er også generelt lettere å volumregulere ved små hastigheter enn pneumatikk når det er spesielt behov for finjustering. Johnson M1941 rifle. Johnson M1941 rifle er en amerikansk rifle designet i 1939 av Melvin Johnson. Den ble produsert som konkurrent til M1 Garand, men den lyktes ikke å bli approbert i USA, selv om den hadde flere fordeler ved seg en sistnevnte. Men allikevel ble endel rifler kjøpt og brukt av det amerikanske forsvar under andre verdenskrig. Ut av det blå. "Ut av det blå" (engelsk "Out of the Blue") er en australsk TV-serie fra Southern Star Entertainment, sendt på Network Ten siden 2008. I Norge sendes serien på TV 2. Basia A'Hern, John Atkinson, Zoe Carides, Diane Craig, Clayton Watson og Katherine Hicks er noen av de sentrale skuespillerne i serien. Basia A'Hern. Basia A'Hern (født 7. desember 1989) er en australsk skuespiller, kjent fra blant annet såpeseriene McLeods døtre og Ut av det blå. Aksla Idrettslag. Aksla Idrettslag (stiftet 1928) er et idrettslag fra Ålesund. Aksla IL hører til byregionen Nørvasund/Hatlane, og rekrutterer dermed fra Nørvasund skolekrets. Stjernespiller Andreas Kvinnesland Ringstad meldte overgang fra Aalesunds FK høsten 2007 for en liten overgangssum. Laget befinner seg for øyeblikket i 5. divisjon og har et ungt lag for framtiden. Spjelkavik Idrettslag. Spjelkavik Idrettslag, forkortet Spjeklavik IL eller SIL, er et idrettslag i bydelen Spjelkavik i Ålesund. Klubben ble stiftet 18. mars 1932 og har rundt 900 medlemmer. Aktivitetene er hovedsakelig fotball, håndball og alpint. Fotball. Spjelkavik spiller for tiden i sunnmørsk 4. divisjon, med mål om å bli nest best i byen, etter Aalesunds Fotballklubb). Spjelkaviks fotballag for kvinner spilte i 1992 i øverste divisjon, med én seier på 18 kamper, og nådde kvartfinalen i NM 1990. I 1995 gikk kvinnelaget inn i samarbeid med Fortuna Ålesund. Fotballtrenere. For sesongen 2012 er Jan Ove Lange sjef for Spjelkavik A-lag. Assistent er Alexander Hagerup. Johnny Vattøy ga seg etter fire år som trener og begynte som spiller for Skarbøvik. Ny trener ble Stig Johansen. I 2010-sesongen hentet Spjelkavik inn Geir Hansen som hovedtrener. Da han sommeren 2010 flyttet til Spania for å jobbe som lærer, kom assistenttrener Johnny Vattøy tilbake som hovedtrener. For 2011-sesongen tar Tommy Larsen over hovedtreneransvaret etter Vattøy. Larsen var tidligere assistenttrener i 2008-09-sesongen. Alexander Hagerup blir spillende assistenttrener etter at han var kaptein for 2010-sesongen. Alpint. Klubben utvikler mange stjerner innen alpint. Mest kjent er søstrene Lene, Nina og Mona Løseth. Siste sesongene har også Sebastian Foss Solevåg gjort seg bemerket på nasjonalt nivå og har sist sesong også gode resultater i E-cup. Spjelkavik idrettspark. Spjelkavik idrettspark består av to store fotballbaner, hvorav en med kunstgress, en hall med kunstgress (2007) for fotball, en ski- og turheis og en turløype med lys. Hessa Idrettslag. Hessa Idrettslag (stiftet 1936) er et idrettslag fra Ålesund. Klubben driver med fotball og volleyball, men er også medlem av Norges Gang- og Turmarsforbund. Hessa spiller sine hjemmekamper på Hessa Kunstgressbane, og rekrutterer unge fra Hessa skolekrets. Fotball. A-laget i fotball, "Hessa/SIF", er et samarbeidslag med Skarbøvik Idrettsforening, og spiller i 5. divisjon. Sportsklubben Guard. Sportsklubben Guard er et fotballag fra Ålesund som ble stiftet 28. mai 1928. Klubben spiller sine hjemmekamper på Color Line Stadion i Ålesund. Stadionet ble realisert i samarbeid med Aalesund Fotballklubb. I 1980 fikk klubben bygd klubbhus på Volsdalsneset i Ålesund. Klubben bygde i 1984 også den første kunstgressbanen på Sunnmøre. Den lå der Color Line Stadion ligger i dag. Styreleder i klubben er Sigurd Rekkedal, mens Thorbjørn Aasen er sportslig leder. Ellingsøy Idrettslag. Ellingsøy Idrettslag (sitftet 1945) er et idrettslag fra Ålesund. Ellingsøy rekrutterer fra Vik, Stokke og Grimstad skolekrets. I sin glanstid spilte Ellingsøy i Tippeligaen, og klubbens eneste meritt er cuptriumfen i 1983. Etter cuptriumfen spilte de også i UEFA-cupen, der de kom seg til kvartfinale før de røk mot Valencia. Fredrik Gade. Fredrik Georg Gade (født 21. mars 1855 i Bergen, død 1933) var en norsk lege. Gade ble student i 1872, "cand. med." i 1880, tjenestegjorde som kandidat ved Rikshospitalet og som reservelege ved Kristiania Bysygehus, og var 1882–85 assistent ved patalogisk-anatomisk institutt, samt 1886–89 reservelege ved Rikshospitalet. Da histologien ble utskilt som eget fag ved universitetet i 1888, ble han demonstrator, og 1891–1906 var han "prosector histologiae". Som histolog var han også lærer ved Statens veterinærkursus, og han konkurrerte i 1900 om professoratet i patologisk anatomi, men fikk ikke stillingen. Samme år tok han doktorgraden men en avhandling om «De pathologisk-anatomiske forandringer i vævene af neurotrofisk oprindelse». I tillegg til histologi studerte Gade også bakteriologi under Carl Friedländer, Robert Koch, Karl Weigert og Victor André Cornil. Han skrev en stor mengde tidsskriftartikler, og var redaktør for "Norsk Magasin for Lægevidenskaben" 1893–97. Han skrev også populære skrifter; særlig drev han opplysning om tuberkulosen, og ga 150 000 kroner til opprettelsen av et patologisk-anatomisk laboratorium ved Bergens kommunale sykehus som ble ferdig i 1911 og innviet 15. mars 1912 og heter i dag Gades Institutt. Gade var en av stifterne av Nordmandsforbundet i 1907 og redaktør av forbundets tidsskrift. Aasulv Bryggesaa. Aasulv Olsen Bryggesaa (født 25. april 1856 i Hægebostad, død 3. april 1922 samme sted) var en norsk bonde, Venstrepolitiker og statsråd. Han var kirke- og undervisningsminister i Gunnar Knudsens andre regjering 1913–15. Bryggesaa gikk ut av Holt seminar i 1877, og var deretter lærer i seks år. I 1878 overtok han farens gård. Han var medlem av herredsstyret i Hægebostad fra 1884 og ordfører fra 1889. 1900–06 var han stortingsrepresentant for Lister og Mandals amt og 1906–15 for Lyngdal valgkrets. I januar 1913 ble han utnevnt til statsråd og sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet i Gunnar Knudsens andre regjering. Han gikk av i oktober 1915 og ble etterfulgt av Jørgen Løvland. Som politiker var Bryggesaa en ivrig tilhenger av stemmerett for kvinner, kirkereformer og demokratisering. Han var imøtekommende overfor avholdsfolkets krav og arbeidet energisk for å fremme landsmålet. Andreas Urbye. Andreas Tostrup Urbye (født 8. mai 1869 i Fredrikshald, dagens Halden, død 1955) var en norsk embetsmann. Han var arbeidsminister 1913–16 og justisminister 1916–17 i Gunnar Knudsens andre regjering. Liv. Urbye ble student i 1869, "cand. jur." i 1891, og var et par år edsvoren fullmektig. I 1894 og 1897–98 var han i utlandet med stipend for å studere strafferett. I mellomtiden var han sekretær i straffelovskommisjonen og fullmektig hos Riksadvokaten. I 1898 ble han statsadvokat i Tromsø og Finnmark lagsogn. Mens Francis Hagerup var statsminister, ble han konstituert som professor i strafferett ved universitetet i Kristiania 1904–05. I 1905 var Urbye sekretær for de norske delegerte under Karlstadforhandlingene om oppløsning og avvikling av unionen. 1906–12 var han amtmann i Finnmarkens amt, og deltok som sådan 1907 ved forhandlingene i St. Petersburg om et grensedistrikt mellom Finnmark og Russland. I 1909 fikk han doktorgraden med en avhandling om «Norsk strafferet». I 1912 ble han sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal, men inntrådte alt i januar 1913 som statsråd i Gunnar Knudsens andre regjering. Her var han 1913–16 arbeidsminister og 1916–17 justisminister. Som justisminister la han frem et lovforslag om innskrenkninger i trykkefriheten («Lex Urbye»), men gikk av da forslaget ble nedstemt i odelstinget. I 1918 ble han norsk sendemann i Helsingfors, 1924–1939 i Moskva. 1939–49 var han medlem av voldgiftsdomstolen i Haag. IMAGE. http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Unionsuppl%C3%B6sningen_sverige_norge_Karlstadkonventionen_den_23_september_1905.jpg Spean Thma. Spean Thma (khmer: ស្ពានថ្ម) ved Angkor, Kambodsja er kjent som steinbroen vest av Ta Keo. Det er en av få broene fra Khmerrikets storhetstid som har overlevd til i dag. Broen ble bygget over det tidligere elveløpet til Siem Reap-elva mellom Angkor Thom og Østre Baray og trolig gjenoppbygd etter khmerrikets tid (rundt det 15. århundre). Den inneholder mange gjenbrukte sandsteinsblokker med utskjæringer som kan tyde på at steinene er tatt fra flere forskjellige templer. De 14 smale buene er 1,10 m brede. Flere andre broer etter samme modell kan ses både i Angkor (Spean Memai) og flere steder i det tidligere imperiet. På veien fra Angkor til Beng Mealea, er Spean Praptos en av de lengste med 25 buer. Nikolai Prebensen. Nikolai Christian Grove Prebensen (født 13. april 1850 i Risør, død 1938) var en norsk diplomat og politiker (H). Prebensen tok juridisk embetseksamen i 1873 og studerte siden språk i Frankrike og England, før han i et par år var partner i farens forretning i Risør. I 1876 bestemte han seg for å bli embetsmann og gikk først inn i Kirkedepartementet, senere i Justisdepartementet. I 1887 ble han politimester i Vardø og i 1889 amtmann i Finnmarkens amt. Han var dessuten ordfører i Vadsø 1892–94. I 1896 ble han forflyttet til Nedenes amt. Han var stortingsrepresentant for byene i Finnmark 1892–97 og for Arendal og Grimstad 1904–06. I 1905 var han formann i spesialkomitéen som skulle forberede opprettelsen av et eget norsk konsulatvesen og kom dermed til å spille en fremtredende rolle under unionsoppløsningen. I april 1906 ble han utnevnt til norsk minister i St. Petersburg. Da bolsjevikene kom til makten i 1917 trådte han tilbake. Prebensen ble tildelt 7. juni-medaljen. Karl Vilhelm Hammer. Karl Vilhelm Hammer (født 12. juni 1860 i Moss, død 24. november 1927 i Oslo) var en norsk arkivar og journalist. Liv. Hammer studerte rettsvitenskap i noen år, før han oppga studiene og gikk over i journalistikken. Fra 1887 var han medarbeider i "Verdens Gang", i noen år også redaksjonssekretær. 1898–1902 var han generalsekretær i komitéen for Norges deltagelse i Verdensutstillingen i Paris i 1900. I den anledning redigerte han verket "La Norvège à l'Exposition universelle de 1900 à Paris" og skrev rapporten om "Norges deltagelse i verdensudstillingen i Paris" (1904). Våren 1905 ble han sekretær i Utenriksdepartementet, og ble året etter utnevnt til førstearkivar. Fra 1906 var han konsulent ved Nobelinstituttet. Hammer skrev en stor mengde avhandlinger og artikler med sosialøkonomiske og biografiske emner, særlig i konversasjonsleksika, i pressen og i tidsskrifter. Han var med på å utgi den første norske utgaven av "Hvem er hvem?" (1912), var norsk medarbeider for "Nordisk familjebok" og "Salmonsens konversationsleksikon" og utga sammen med C. J. Hambro "Opslagsboken. Norsk konversationsleksikon". Sammen med L. A. Havstad utga han i 1903 en "Haandbog for Avislæsere". Med sitt inngående kjennskap til statsøkonomisk og sosialvitenskapelig litteratur skrev han årlige oversikter over denne i "Statsøkonomisk Tidsskrift". I "Norges Næringsliv" (1908–10) skrev han en oversikt over Norges skipsfart. United Defense M42. United Defense M42 er en amerikansk maskinpistol fra andre verdenskrig. Den ble produsert fra 1942 til 1943 av United Defense Supply Corp. som en mulig erstatter for M1 (Thompson). Den ble brukt av Office of Strategic Services (OSS) agenter. Maskinpistolen ble kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger, men det ble også laget seks prototyper i kaliber .45 ACP. Produksjonen foregikk hos "High Standard Firearms" og "Marlin Firearms", og ca 15 000 eksemplarer ble laget. Det viste seg under bruk at det oppsto endel mateproblemer, og de tålte lite sand og gjørme før de låste seg. Den feilet som erstatter av M1 Thomson, men den kom allikevel til nytte under andre verdenskrig. Der Sturm. "Der Sturm" (tysk, «Stormen») var et viktig tidsskrift innenfor ekspresjonismen. Det ble utgitt i Berlin av Herwarth Walden i årene 1910–1932 og utkom først ukentlig, senere månedlig og til slutt hvert kvartal. Historie. Til de litterære medarbeiderne hørte blant andre Peter Altenberg, Max Brod, Richard Dehmel, Anatole France, Knut Hamsun, Arno Holz, Karl Kraus, Selma Lagerlöf, Else Lasker-Schüler, Adolf Loos, Heinrich Mann, Paul Scheerbart og René Schickele. Omkring tidsskriftet oppsto det en egen krets, "der Sturmkreis". På forlaget "Sturmverlag" ble det utgitt ekspresjonistiske dramaer (av blant andre Hermann Essig og August Stramm), kunstmapper (Oskar Kokoschka), kunstnermonografier (Kandinsky-album) og kunstteoretiske skrifter av Herwarth Walden. De mest kjente utgivelsene var "die Sturm-Bücher" («"Sturm"-bøkene»). Ved siden av bøkene ble det også utgitt kunstpostkort etter verker av yngre og for det meste til da ukjente kunstnere: Franz Marc, Wassily Kandinsky, Oskar Kokoschka, August Macke, Carlo Mense, Gabriele Münter, Georg Schrimpf, Maria Uhden og andre. Begrepet "Sturm" ble av Herbarth Walden utviklet til et merkevare for moderne kunst i Tyskland. Det fantes en "Sturmbühne" («"Sturm"-scene») (1918), et "Sturm-Galerie" («"Sturm"-galleri») og "Sturm-Abende" («"Sturm"-aftener») hvor det ble foredratt futuristisk lyrikk. Galleriet oppnådde europeisk betydning gjennom den «første tyske høstsalongen» i 1913. Ved "die Sturm-Kunstschule" («"Sturm"-kunstskolen», 1916), som ble ledet av Georg Muche, underviste blant andre Oskar Kokoschka og Wassily Kandinsky samt malere som tilhørte Brücke-gruppen og Blaue Reiter-gruppen. I 1917 ble det også opprettet en "Sturm-Buchhandlung" («"Sturm"-bokhandel»). Fremfor alt i tiden før utbruddet av første verdenskrig spilte "Der Sturm" en avgjørende rolle i samkvemmet mellom franske og tyske ekspresjonister. Det ble regelmessig offentliggjort dikt og tekster av franske eller franskspråklige ekspresjonister (Guillaume Apollinaire, Blaise Cendrars og andre). Da det brøt ut krig mellom de to landene ble dette samkvemmet avbrutt, men det ble gjenopptatt i 1920-årene, om enn i mindre utstrekning. Georg Trakl. Georg Trakl (født 3. februar 1887 i Salzburg, død 3. november 1914 i Kraków i Galicia) var en østerriksk ekspresjonistisk dikter. Liv. Georg Trakl vokste opp i Salzburg som sønn av en jernhandler, og fikk undervisning av en fransk guvernante. 1897–1905 var han elev ved byens statsgymnas. På denne tiden skrev han sine første dikt. I 1905 forlot han skolen uten å ha tatt eksamen, og begynte som lærling ved apoteket "Zum weißen Engel". Etter farens død i 1910 kom familien ut i økonomiske vanskeligheter, men Trakl klarte å ta farmasieksamen og dro deretter til Wien for å gjennomføre den ettårige militærtjenesten. Etter tjenesten forsøkte han å etablere seg som apoteker i Innsbruck. Her møtte han forleggeren Ludwig von Ficker, som lot diktene hans trykke i tidsskriftet "Der Brenner". Dessuten ble han kjent med flere av Østerrikes viktigste kunsterpersonligheter, som Karl Kraus, Adolf Loos og Oskar Kokoschka. I 1912 fikk han en stilling som militærapoteker i Wien, men ga den opp etter få uker. I den følgende tiden pendlet han mellom Salzburg, Wien og Innsbruck på jakt etter en stilling og en forlegger til diktene sine. Etter at hans "Gedichte" («Dikt») var blitt utgitt hos Kurt Wolff Verlag i Leipzig, reiste han sammen med Kraus, Loos og Ficker til Venezia og holdt mot slutten av året en offentlig opplesning i Innsbruck. Våren 1914 reiste han til Berlin for å besøke sin søster, og ble kjent med Else Lasker-Schüler. Tilbake i Innsbruck arbeidet han på sin andre diktsamling, "Sebastian im Traum", som han gjortde klar til utgivelse. I august 1914 brøt første verdenskrig ut. Trakl ble innkalt til hæren som militærapoteker, og opplevde slaget ved Grodek. Her gjennomgikk han et nervesammenbrudd, og ble sendt til militærhospitalet i Krakau (Kraków). 3. november 1914 døde han av hjertesvikt etter en overdose kokain. Diktsamlingen "Sebastian im Traum" utkom våren 1915. Oversettelser. Utvalg av Trakls dikt er blitt gjendiktet til norsk av Ellinor Lervik (1974), Odd Abrahamsen (1976) og Arild Vange (2002). Georg Heym. Georg Heym (født 30. oktober 1887 i Hirschelberg i Schlesien, død 16. januar 1912 i Berlin) var en tysk forfatter og en av de fremste lyrikerne innenfor den tidlige litterære ekspresjonismen. Liv. Georg Heym var sønn av embetsmannen Hermann Heym (1850–1920). Som barn flyttet han mange ganger, siden faren stadig ble forflyttet i tjenesten. Hans første dikteriske forsøk går tilbake til 1899. I 1907 fullførte han gymnaset, og begynte samme år å studere jus ved universitetet i Würzburg. I 1908 dro han til Friedrich-Wilhelm-universitetet i Berlin, og i 1910 til universitetet i Jena. Et avgjørende moment i Heyms utvikling som dikter var stiftelsen av "Der Neue Club" vinteren 1909–10. Her traff han sammen med kunstnere som Kurt Hiller, Jakob von Hoddis, Erwin Loewenson, Ernst Blass, David Baumgardt og Robert Jentzsch. På denne tiden oppsto diktverkene som skulle gjøre ham berømt etter sin død. I 1911 utga han diktsamlingen "Der ewige Tag", den eneste som ikke utkom posthumt. Studiene ble avsluttet ved universitetet i Berlin, og i 1911 begynte Heym i statstjenesten i Lichterfelde utenfor Berlin. Han ble imidlertid snart avskjediget, og universitetet i Würzburg avviste dissertasjonsavhandlingen hans. Han tenkte nå å slå inn på en løpebane som offiser, men døde allerede i 1912 under en skøytetur på Havel. California Highway Patrol. California Highway Patrol (CHP) er delstatspolitiet i California i USA. Etaten ble opprettet i 1929 for å patruljere delstatens motorveier, men har siden fått ansvar også innen sikring av delstatens bygninger og ansatte, kriminaletterforskning og bistand til det kommunale politi. Med 9 900 ansatte, herunder 6 800 polititjenestemenn, er CHP landets største politietat på delstatsnivå. Browning M1919. Browning M1919 er en amerikansk mitraljøse fra 1919. Det har blitt brukt av lett infanteri, vært fastmontert, blitt brukt på kjøretøy, og på på fly, og mot fly, i mange land. Det har blitt brukt i stort omfang under andre verdenskrig, Koreakrigen og Vietnamkrigen. M1919 er en luftavkjølt videreutvikling av vannavkjølte Browning M1917 fra første verdenskrig. Den var opprinnelig kamret for ammunisjon i kaliber .30-06 Springfield, men ble senere ombygget til standard NATO-kaliber og diverse andre kaliber. Virkemåte. Browning M1919 er rekyloperert og fungerer ved prinsippet "piperekyl", det vil si at løpet og sluttstykket beveger seg bakover låst sammen før sluttstykket låses opp. Ved opplåsing stopper løpet mens sluttstykket fortsetter for å trekke en patron ut av beltet, samtidig som prosessen med utdragning og utstøtning av hylsen foregår. Sluttstykket returnerer deretter til låst stilling og skyter igjen hvis avtrekkeren er holdt inne. Mekanismen kan også betegnes som "assistert piperekyl" eller "gass-assistert piperekyl", da munningen danner et ekspansjonskammer fremme i løpsrøret. Dette gir et press bakover på løpet som hjelper løp og sluttstykke bevege seg bakover og overvinne rekylfjæren. Massetreghet fullfører sluttstykkets bevegelse bakover. Browning M1919 har også blitt konvertert til åpent sluttstykke i noen land, men var originalt designet for å fungere med lukket sluttstykke. Browning AN/M2. Med assistanse fra Fabrique Nationale de Herstal i Belgia ble dn gamle M1919 bygget om for å ta 7,62 mm patroner, og samtidig gjort lettere. Denne modellen fikk navnet Browning M2 AN (Army-Navy) og veide omtrent to tredeler av den originale 1919A4. Den nye og lettere M2 ble brukt montert både i kjøretøy og i fly. Både for USAF og RAF var Browning M2 standarbevæpningen for bombefly under andre verdenskrig, fram til amerikanerne erstattet sine med M2 Browning maskingevær i kaliber 12,7 mm i 1942. Det engelske flyvåpnet benyttet sine Browning i .303 British i bombefly helt fram til slutten av krigen. Den lette designen på Browning AN/M2 gjorde den også til standarbevæpning på jagerfymodeller fra før krigen, slik som Hawker Hurricane, Spitfire og P-40. Kilefly. Kilefly ("Eugnorisma" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Noctuinae. To arter er funnet i Norge, begge har hovedvekten av sin norske utbredelse på Vestlandet. Utseende. Middelsstore (vingespenn 30 – 44 mm for de norske artene), kraftige nattfly, forvingene grå eller gråbrune med mørke flekker. Bakvingene er hvit- eller gråaktige. Levevis. Larvene lever på ulike løvtrær, busker og urter. Disse artene finnes mest i skog og skogkanter. De voksne sommerfuglene flyr om natten på sensommeren og høsten. De kommer gjerne til lys. Utbredelse. Slekten er utbredt i den palearktiske økosonen. De fleste artene lever i Sentral-Asia. Trampolino Giuseppe dal Ben. Trampolino Giuseppe dal Ben er et skihoppanlegg ved Predazzo i Italia. Anlegget, som ligger i Stalimen, nord for Predazzo, ble brukt under ski-VM 1991 og 2003, og skal igjen brukes under ski-VM 2013. Det består av to hoppbakker med størrelse K120 (HS134) og K95 (HS106), samt fire mindre bakker med K62, K35, K20 og K10. Det har tidligere vært flere mindre hoppbakker ved Predazzo og ellers i dalen Val di Fiemme. På 1960-tallet ble det bygd to bakker med størrelse K20 og K35, og det fantes også en bakke i Passo Rolle med K65, samt flere andre bakker i dalen. I 1984 ble det bygd to bakker ved Predazzo med K62 og K35, og byggingen av storbakken og normalbakken (da med K120 og K90 og konstruert av slovenske Lado Gorišek) startet i 1988, foran VM i 1991. Storbakken var Italias største hoppbakke da den ble åpnet. Storbakken og normalbakken ble modernisert i 2001 til VM i 2003. Disse bakkene har flomlys, og alle de seks hoppbakkene i anlegget er utstyrt med plastmatter slik at de kan brukes også i sommersesongen. Hoppanlegget hadde først verdenscuprenn i spesielt hopp i februar 1990 («prøve-VM»). Det har også blant annet hatt renn i Sommer Grand Prix og FIS-renn. Anerkjent bakkerekord i K120-bakken er 136 meter, satt av Adam Małysz (Polen) i VM (hopp) 22. februar 2003. Bernhard Gruber (Østerrike) hoppet 137,5 meter i verdenscupen i kombinert 9. januar 2009. I K95-bakken er bakkerekorden på snø 108 meter, satt av Sarah Hendrickson (USA) i verdenscupen 15. januar 2012. På plast er rekorden 109,5 meter, satt av Mario Innauer (Østerrike) i FIS-cupen 18. september 2005. Salgsfullmakt. Salgsfullmakt er retten til å inngå rettslig bindende avtaler med en kunde om levering av produkter eller tjenester i overensstemmelse med bedriftens leveringstilbud. Et leveringstilbud undertegnet av en fullmektig undertegnes ifølge merkantil tradisjon ved å bruke tilføyelsen pr. foran foretaksnavnet. Er ikke tilføyelsen gjort er underskriften likevel å regne som gjort i egenskap av fullmektig. Kjøps- og salgsfullmakter følger naturlig av en stilling og den tilliten en stilling krever. Farlig begjær. "Farlig begjær" (originaltittel: "Fatal Attraction") er en thriller fra 1987 om en gift mann som har en helgeaffære med en kvinne som nekter å avslutte forholdet og som blir besatt av ham. Den ble regissert av Adrian Lyne, og hovedrollene spilles av Michael Douglas, Glenn Close og Anne Archer. Filmen ble tilpasset av James Dearden og Nicholas Meyer fra en tidligere kortfilm av Dearden for britisk fjernsyn under navnet "Diversion". Filmens handling ligger nært opptil handlingen i "Misty - mørkets melodi" fra 1970. "Farlig begjær" var en stor suksess både nasjonalt og internasjonalt, og spilte inn nest høyest inntekter av filmer i USA i 1987. Den ble godt mottatt av kritikere og mottok seks Oscar-nominasjoner, blant annet for beste film. Rollefiguren Alex Forrest er blant de mer kjente filmeksemplene på personer med borderline personlighetsforstyrrelse. Filmen står også bak uttrykket «kaninkoker» (engelsk: «bunny boiler»). Teaterpraktiker. Teaterpraktiker er en moderne betegnelse på en person som både produserer teaterforestillinger og skaper en teoretisk diskurs som underretter om det praktiske arbeid. En teaterpraktiker kan være en regissør, dramatiker, skuespiller eller – typisk – en kombinasjon av disse tradisjonelt adskilte rollene. Kabelvåg Idrettslag. Kabelvåg Idrettslag (stiftet 4. desember 1894) er en fotballklubb i Vågan kommune i Nordland. Den mest kjente spilleren derfra er Stig Johansen, som representerer Glimt i Adecco-ligaen. En annen god fotballspiller som har spilt der Steinar Boye Værnes, men også han har nå lagt opp. Laget spiller hjemmekampene på Kabelvåg stadion, som tar 2500 tilskuere. Kabelvåg har i mange år satset på unge talenter, og to av de største er Thomas Abrahamsen(15)Louise Angell(14) fra Hopen. Kabelvåg har også flere lag i de forskjellige aldersgruppene, alt fra mini 1 til A-lag i femtedivisjon. Å være, eller ikke være. «Å være, eller ikke være» (engelsk: "To be, or not to be") er en monolog fra William Shakespeares skuespill "Hamlet" (skrevet ca. 1600), tredje akt, første scene. Det er et av de mest kjent sitatene innen verdenslitteraturen og det mest kjente fra nevnte skuespill. Hamlet er ikke alene på scenen mens han fremfører dette. Ofelia, Polonius og Kong Claudius er på scenen, selv om litteraturvitere ikke enes om hvorvidt Hamlet er klar over deres tilstedeværelse. NM i fotball for kvinner 2006. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2006 er en norsk fotballturnering. Det var det 29. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Røa Idrettslag ble norgesmestre etter å ha slått Asker i finalen, som ble spilt lørdag 11. november på Bislett stadion i Oslo. Asker kom til finalen ved å slå Fortuna, Amazon Grimstad, Klepp og Fløya. Røa kom til finalen ved å slå Horten, Bamble, Kolbotn og Trondheims-Ørn. 1. runde. Asker og Kattem slapp å spille første runde. 2. runde. 1= Mandag 12. juni. Finale. Finalen ble spilt på lørdag 11. november foran 8856 tilskuere. Ubenyttede reserver, Asker:Christine Libach, Ann-Mariell Storvold, Gunhild Herregården, Kristin Stundal, Hanne Ruud Reksten, Pernille Frostad Bakken. Ubenyttede reserver, Røa: Ane Eriksen Sigernes – Hedda Strand Gardsjord, Julie Dønnestad, Linn Meløy Christensen. Eksterne lenker. Fotball Jukka Leino. Jukka Leino (født 10. juni 1978 i Heinävesi) er en finsk alpinist. Han har spesialisert seg innen disiplinene slalåm og storslalåm. Leino debuterte i verdenscupen 10. desember 2000 i et storslalåmrenn i Val-d’Isère. De neste sesongene var preget av hyppige utkjøringer, og de gode resultatene uteble. Han tok sine første verdenscuppoeng ved å bli nr. 23 i slalåmrennet i Wengen 19. januar 2003. Nøyaktig ett år senere oppnådde han sin hittil beste plassering da han ble nr. 11 på samme sted. Etter dette har han oppnådd flere poengplasseringer. I sesongen 2007/08 konsentrerte han seg om europacupen, der han vant to renn og endte på 5. plass i totalsammendrag og gikk helt til topps i storslalåmcupen. Frontispis (bok). Frontispis eller frontispise er en detaljert, dekorativ illustrasjon som befinner seg på siden som er vendt mot tittelsiden i en bok. Tidligere ble betegnelsen brukt om selve tittelsiden. Angelo Weiss. Angelo Weiss (født 9. februar 1969 i Trento) er en tidligere italiensk alpinist. Han var spesialist i tekniske disipliner, først og fremst slalåm, og utgjorde et sterkt italiensk lag sammen med blant andre Alberto Tomba, Matteo Nana og Fabrizio Tescari. Karriere. Han debuterte i verdenscupen i 1992 i Crans-Montana. I 1994 deltok han under OL på Lillehammer, der han ble nr. 8 i storslalåm. Under OL 1998 i Nagano ble han nr. 16 i samme disiplin. I 1995 ble han italiensk mester i slalåm. I 2000 vant han sin eneste seier i verdenscupen (dette var også han eneste pallplassering) – 9. januar gikk han til topps i slalåmrennet i Chamonix. Han la opp som alpinist sommeren 2003. I 2005 ble han trener for det italienske kvinnelandslaget. Paul Wagnberg. er en svensk organist, kjent fra flere plateutgivelser. Han flyttet til Oslo (1985) og var med i den godtselgende gruppen Real Thing også som Selv har han ledet sitt Organ Unit til tre plateutgivelser. I dag har han med gitaristen Frode Kjekstad, egne føtter (bass) og Erik Nylander trommer (før har han hatt Børre Dalhaug og Ole Morten Sommer). Ellers har han vært i bluesorkestre som J. T. Lauritsen & The Buckshot Hunters og svenske Santana The Experience, såvel som plateutgivelser av Brazz Brothers(julefergen) og Bodil Niska. Rollefigurer i Hamlet. Rollefigurene i "Hamlet", skuespillet til den engelske skuespillforfatteren William Shakespeare, er listet opp under. Det eksisterer tre ulike versjoner av skuespillet fra gammelt av: disse er kjent som første quarto (Q1), andre quarto (Q2) og første folio (F1). Hver av disse versjonene har setninger – og til og med scener – som ikke er å finne i de andre. Navnene på rollefigurene kan også variere noe. Produksjonsteknikk. Produksjonsteknikk er teknikker som omfatter produksjonsmetoder og industrielle arbeidsprosesser. Industri er i stigende grad avanserte bedrifter som gjør bruk av mekaniske og automatiske produksjonsløsninger. Industriteknikken er orientert rundt noen basisfag som maskinteknikk og automatisering. Fabrizio Tescari. Fabrizio Tescari (født 6. april 1969 i Asiago) er en tidligere italiensk alpinist. Han var en rendyrket slalåmspesialist. Han markerte seg for første gang i internasjonal sammenheng under junior-VM 1987 i svenske Sälen, der han ble nummer 4 i slalåmrennet, som ble vunnet av landsmannen Roger Pramotton. Tescari debuterte i verdenscupen 10. desember 1991 i et slalåmrenn i Sestriere, der han ble nr. 15. 29. november året etter vant hans karrierens eneste verdenscupseier. Han kjørte sitt siste renn 23. januar 2001 i Schladming (Østerrike), der han ikke greide å kvalfisere seg til finaleomgangen. Matteo Nana. Matteo Nana (født 25. august 1974 i Chiesa Valmalenco) er en italiensk alpinist. I 1999 og 2000 ble han tre ganger italiensk mester i slalåm og storslalåm. Han markerte seg for første gang i internasjonal sammenheng i 1993, da han kom på fjerde plass i Super-G under junior-VM i alpint 1993|junior-VM i italienske Monte Campione. Bare to år senere debuterte han i verdenscupen, der han til tross for sine kvaliteter som allroundalpinist konsentrerte seg om disiplinene slalåm og storslalåm. Nana utviklet seg raskt i skyggen av Alberto Tomba til en av de beste slalåmkjørerne på det italienske landslaget. I 97 plasserte han seg blant de 10 fremste i tre renn på rad. I storslalåmrennet i Alta Badia kom han på pallen for første gang i løpet av karrieren. Under det følgende verdensmesterskapet ble han nest beste italiener i slalåm med en 15. plass, i storslalåm ble han nr. 18. Deretter uteble toppresultatene i verdenscupen. Under OL 1998 i Nagano ble han beste italiener med en 11. plass i slalåm og 15. plass i storslalåm. Under VM 1999 i Vail/Beaver Creek kom han på 12. plass i storslalåm. 00 oppnådde han igjen nye pallplasseringer, blant annet da han ble tredjemann i slalåmrennet i Vail. Finnmarkskommisjonen. Finnmarkskommisjonen (samisk "Finnmárkokomišuvdna") ble oppnevnt av Kongen i Statsråd 14. mars 2008, med grunnlag i finnmarksloven. Den har sete i Tana der den er samlokalisert med Indre Finnmark tingrett. Kommisjonen skal kartlegge bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark kan ha ervervet med grunnlag i langvarig bruk av det arealet som 1. juli 2006 ble overført fra Statskog SF til Finnmarkseiendommen. Dette arealet antas å omfatte vel 95 % av grunnen i Finnmark (45 000 kvadratkilometer). Kartleggingen skal ifølge finnmarksloven § 29 skje på grunnlag av «gjeldende nasjonal rett». Hensikten med Finnmarkskommisjonen er å få til en raskere og mer helhetlig avklaring av rettighetsforholdene i Finnmark enn hva som hadde vært mulig gjennom de vanlige domstolene. Parter som er uenige i kommisjonens konklusjoner om rettighetsforholdene kan bringe spørsmålene inn for Utmarksdomstolen for Finnmark, som per mai 2012 ennå ikke er opprettet. Minst to av de fem medlemmene i kommisjonen skal være bosatt i Finnmark eller på annen måte ha sterk tilknytning til fylket. For tiden har kommisjonen følgende sammensetning: Jon Gauslaa (leder), Hilde Agathe Heggelund, Ole Henrik Magga, Kjell Næss og Anne Marit Pedersen. Kommisjonen kunngjorde i februar 2009 at den har startet rettighetskartleggingen på øyene Stjernøya og Seiland i Vest-Finnmark (felt 1) og i Nesseby kommune i Øst-Finnmark (felt 2). Den har senere startet arbeidet i ytterligere tre utredningsfelt, Sørøya (felt 3), Karasjok (felt 4) og Varangerhalvøya Øst (felt 5). Kommisjonens rapport for felt 1 Stjernøya/Seiland ble offentliggjort 20. mars 2012. Bani Yas (by). Bani Yas (arabisk: بنو ياس) er den tredje største byen i emiratet Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Den har om lag 30 000 innbyggere, og ligger 30 km sørøst for hovedstaden Abu Dhabi, mellom denne og storbyen Al Ain. Bani Yas ligger i et fruktbart område som starter her noe innenfor kysten, og strekker seg østover til Al Ain og grensen mot Oman. Det er noen oljekilder sør for Bani Yas, og sandørken sør for bebyggelsen. Byen har flere store moskéer. Bani Yas ligger ved motorveiene nr 11, 22 og 30. Det er planer om å satse sterkt på fotball i byen, med utbyggingsplaner for stadion med FIFA-mål og 20 000 sitteplasser. Tor (forskningsstasjon). Tor er en norsk ornitologisk feltstasjon i Antarktis, beliggende ca 1625 moh. ved nunataken Svarthamaren i Dronning Maud Land. Den ble etablert i sesongen 1992/93 og består av en isolert container på 3x8 meter som fungerer som oppholdsrom og arbeidsrom. Stasjonen benyttes kun om sommeren, og overnatting foregår i telt. Norges helårsbemannede stasjon i Antarktis, Troll, ligger ca. 100 km vest for Tor. Begge stasjonene drives av Norsk Polarinstitutt. Forskningen ved stasjonen er knyttet til fuglelivet ved Svarthamaren, som huser Antarktis' største innlandskoloni av sjøfugl og verdens største bestand av antarktispetrell ("Thalassoica antarctica") med nærmere 250 000 hekkende par. Ruwais. Bilde fra Ruwais, med tre karakteristiske, blå vanntårn. Ruwais (arabisk: الرويس) er en by langt vest i emiratet Abu Dhabi i De forente arabiske emirater, ved Persiagulfen. Den har om lag 10 000 innbyggere, og ligger 240 km vest for hovedstaden Abu Dhabi. Ruwais er et produksjons- og distribusjonssentrum for olje-produksjonen i den vestlige delen av landet. Byen har et større varmekraftverk basert på olje, og et avsaltingsanlegg for sjøvann. Den ble utviklet fra en fiskerlandsby på 1970-tallet, og fikk i løpet av de neste ti årene et større oljeraffineri og et naturgassanlegg for produksjon av flytende gass (LNG). Det er også en kunstgjødsel-fabrikk i byen, og et anlegg for behandling av svovel. Johnson M1941 LMG. Johnson M1941 Light Machine Gun er et maskingevær designet i 1940 av Melvin Johnson Jr. Det har samme mekanismeoppsett og mange samme deler som Johnson M1941 rifle. Våpenet blir matet med et enkeltradet bananmagasin innsatt på venstre side på låsekassen. Den har justerbar skuddhastighet fra 200 til 600 skudd i minuttet. Det ble bygget to modeller, M1941 med trestokk og tofot, og M1944 med stålkolbe og med en enkelfot i tre. Våpenet har flere likheter med den tyske FG42. Våpenet ble kjøpt inn av både United States Army and United States Marine Corps og brukt under andre verdenskrig. Omtrent 9 500 eksemplarer ble laget. Space Cowboys. "Space Cowboys" er en science fiction-film fra 2000 med Clint Eastwood som regissør. Eastwood har selv hovedrollen i filmen sammen med Tommy Lee Jones, Donald Sutherland og James Garner som fire pensjonerte 'testpiloter', som blir sendt ut i verdensrommet for å reparere en gammel sovjetisk satellitt. Originalmusikken ble komponert av Eastwood og Lennie Niehaus. Plot. En utdatert russisk kommunikasjonssatellitt er i ferd med å gå utenfor sin bane i verdensrommet, og NASA påtar seg ansvaret for å ordne situasjonen. Systemet ombord på satellitten er så gammeldags at ingen hos NASA forstår dem, så de spør den pensjonerte Air Force-piloten og elektroingeniøren Dr. Frank Corvin (Clint Eastwood), som utviklet styringssystemet som satellitten har kopiert, om hjelp, til tross for en langvarig krangel mellom ingeniøren og prosjektleder Bob Gerson (James Cromwell). Et tilbakeblikk viser at for 40 år siden ble Corvins planer om å bli astronaut ødelagt da NASA, et sivilt selskap, ble dannet, noe som førte til at Corvin og hans tremannslag ble erstattet av en sjimpanse. Corvin insisterer på at han ikke har tid til å gi opplæring i styringssystemet, så han foreslår at han selv fikser systemet, men han ønsker ikke å dra uten hans gamle lag, team Daedalus med medlemmene: Bygningsingeniør Jerry O'Neill (Donald Sutherland), en berg-og-dalbanedesigner som også er en skjørtejeger med et godt øye for det motsatte kjønn, til tross for tjukke briller. Stuntpilot William 'Hawk' Hawkins (Tommy Lee Jones) og tidligere navigatør 'Tank' Sullivan (James Garner), som nå er prest i en baptistkirke. Prosjektlederen føler at han ikke har noe valg, og går med på dette. Gersons intensjoner er å la Corvin bli med til de yngre astronautene er ájour med systemet. Men pressen får ganske raskt rede på situasjonen, og de fire eldre mennene blir kjendiser, og blir til og med gjester på "Tonight Show" med Jay Leno. De blir så populære at Gerson blir tvunget til å la dem dra ut i verdensrommet av USAs visepresident. Iløpet av de medisinske testene, kommer det frem at Hawk har bukspyttkjertelkreft, og får beskjed om at han kun har åtte måneder igjen å leve. Men på grunn av oppdragets viktighet, og at han ikke kommer til å bli hemmet av kreften, blir han sett på som flygedyktig og blir med på oppdraget. Oppdraget gjennomføres med to lag, et gammelt og et nytt. Da de fikk tak i satellitten, oppdager de at det er en helt annen type. Isteden for å være en kommunikasjonssatellitt, er det en farlig relikvie fra den kalde krigen, utstyrt med atomraketter (noe russerne ikke fortalte). Laget oppdager også at styringssystemet satellitten bruker (Skylab), ble stjålet av KGB fra Gersons personlige filer. De bestemmer seg for å bruke romskipet "Daedalus" sine ekstra raketter til å skyte satellitten bort fra Jordens bane og ut i det ytre rom. Men så bestemmer Ethan Glance (Loren Dean), en av de yngre astronautene, seg for å følge Gersons hemmelige ordre, nemlig å flytte satellitten "IKON" til en stabil bane helt alene. Han kobler til rakettene og klarer ved et uhell å aktivere satellitten. Glance blir også skadet under forsøket. Satellitten kolliderer med "Daedalus" og gjør skadet på skipet, samtidig som den forbereder å skyte ut rakettene sine. Roger Hines (Courtney B. Vance), romskipets pilot, ble alvorlig skadet i kollisjonen, som fører til at de fire gamle astronautene må løse krisen de har havnet i. Corvin og Hawkins deaktiverer først satellitten, så oppdager de at det er ikke nok raketter til å stabilisere satellittens bane. Etter hvert som tiden renner ut, improviserer de, og bestemmer seg for å la satellittens egen motor styre den ut i rommet. Det er bare en hake med den planen: Noen må reise med satellitten for å skyte ut rakettene manuelt til rett tid for å unngå at de finner veien tilbake til Jorden. Hawk bestemmer seg for å fullføre selvmordsoppdraget, og begrunner det med at han er den beste piloten i laget og er uansett døende. Han styrer satellitten mot Månen, som var hans livs største ønske. Imens er ikke faren over for laget på "Daedalus". Romskipets datamaskiner svarer ikke, styringssytemet er skadet, og det er bare en motor som lekker drivstoff. NASAs kontrollører bestemmer at skipet bør styres inn på Jorda så lavt så mulig, så skal laget selv forlate skipet og la det krasjlande i Atlanterhavet. Corvin klarer å utføre en såkalt "de-orbit burn" mens romskipet flyr inn mot atmosfæren. Han klarer dette trykt og flyr mot Florida. Han setter Jerry til å slippe av de unge og bevissløse astronautene i fallskjerm. Tank nekter å forlate skipet, og etter Jerry har sendt avgårde de unge, er han av samme oppfatning som Tank, som påtar seg ansvaret å lese av farten til romskipet. Corvin klarer til slutt å utføre en perfekt landing på Kennedy Space Center, til tross for alle skadene på "Daedalus". Filmen slutter med at Corvin og kona hans Barbara (Barbara Babcock), står ved en fontene midt på natten og ser opp mot månen i håp om at Hawk nådde frem. Kameraet flytter seg til slutt til månens overflate og går nærmere inn på Hawks lik som ligger inntil en stein i en sittende posisjon, med fotspor som leder bort fra den russiske satellitten, og Jordens refleksjon i hjelmen, mens Frank Sinatra avslutter filmen med å synge "Fly me to the moon". Runar Borge. Runar Borge (født 4. juni 1946 i Drammen) er en norsk danser, koreograf og regissør. Borge har utdannelse i ballett og teater fra London, København og Stockholm og var profesjonell danser i åtte år før han ble koreograf og instruktør. Han har vært fast tilknyttet Det Norske Teatret, men har hatt oppdrag på de fleste teatre i Norge, inkludert Den norske opera. Borges første dansejobb var i Spelemann på taket på Det Norske Teatret i 1968. Han har også spilt i Göteborg og Stockholm, London og Los Angeles. Borge har stått bak mer enn 50 forestillinger, blant andre A Chorus Line, Billy, Cats, Den spanske flue, Funny Girl, My Fair Lady, Operafantomet, Piaf, Sugar, Ungen og West Side Story. Runar Borge har som regissør tatt i bruk dans i et stort antall teateroppsetninger og musikaler og dermed gjort dans til en tydelig del av norsk teater både i store og små produksjoner. Han tilpasser koreografi til forestillingene på en måte som integrerer dansen i stykket og var den første som fikk lage ny koreografi til musikalen Cats. Dark Horse Records. Dark Horse Records er et plateselskap som var kontrollert av George Harrison fra han startet det i 1974 og frem til hans død. Logo. Insoirasjonen til Dark Horse logoen kom fra en etikett på en blikkboks Harrison så på en av hans mange reiser til India. Logoen er den syv-hodete hesten Uchchaisravas, en vanlig figur i Indisk kunst og mytologi. Harrison var nok en "svart hest" når det gjaldt å starte sin egen solokarriere etter å ha blitt overskygget i The Beatles av Lennon og McCartney, selv om han skrev noen av bandets mer kjente senere sanger (sånn som "Here Comes the Sun" og "Something"), og var den første eks-Beatlen med et soloalbum som nummer 1, (All Things Must Pass i 1970). Nils Ahrén. Nils Aréhn, (født 30. desember 1877 i Sundsvall i Medelpad, død 1. april 1928 i Stockholm), var en svensk skuespiller. Aréhn filmdebuterte i 1913 og medvirket i 29 filmer. Han er også kjent under navnene Nils Arehn og Nils Ahrén. Danseinformasjonens ærespris. Danseinformasjonens ærespris er en pris opprettet av Danseinformasjonen. Prisen er ment å rette oppmerksomhet mot kunstarten og hedre fortjente dansekunstnere. Prisen ble delt ut første gang i 1995 og gis til en person som har gjort en særlig innsats innen dans. Selve prisen er en bronsestatuett av Nina Sundbye og fra 2010 et stipend på kroner. Prisen tildeles enkeltpersoner, men kan unntaksvis tildeles en gruppe eller en institusjon. Best of Dark Horse 1976–1989. "Best of Dark Horse 1976-1989" er George Harrisons andre offisielle samlealbum, gitt ut i 1989. Den inneholder sanger både fra hans suksessrike comeback-album "Cloud Nine" i 1987 og sanger fra "Traveling Wilburys Vol. 1" det følgende året, også en storselger. Dette er en fin oppsummering av denne perioden på hans eget plateselskap, Dark Horse Records, med sanger fra "3" fra 1976 og frem til "Cloud Nine". "Best of Dark Horse 1976-1989" kom overraskende nok ikke på listene i Storbritannia, og klarte bare å en 132. plass i USA. "Best of Dark Horse 1976-1989", opprinnelig distribuert gjennom Warner Bros. Records, har vært utsolgt fra plateselskapet siden noen år etter utgivelsen. EMI tok senere over hele Harrisons Dark Horse-katalog, men denne platen har så langt ikke blitt gjenutgitt. Harrison spilte inn to nye sanger spesielt for denne samleplaten, «Poor Little Girl» og «Cockamamie Business», samt en sang han spilte inn for filmen "Dødelig våpen II", «Cheer Down». Disse sangene ble ikke inkludert som bonusspor i den remastrede utgaven av "Cloud Nine", så dette er den eneste utgivelsen hvor disse tre sangene er å finne. Til tross for dette er albumet fremdeles fjernet fra selskapets katalog. Siden noe definitivt Harrison-samlealbum som omfatter hele karrieren ikke er tilgjengelig enda, er "The Best of George Harrison" fra 1976 for tiden det eneste Harrison-retrospektivet som er tilgjengelig. Sporliste. Alle sanger er skrevet av George Harrison, unntatt hvor merket. Norsk senter for menneskerettigheter. Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er en underenhet av Det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Senteret utgir (i samarbeid med Universitetsforlaget) Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter, som ble startet i 1982. SMR holder til i lokaler i Cort Adelers gate. Historie. Institutt for menneskerettigheter, forløperen til Norsk senter for menneskerettigheter (fra 2003), ble i 1987 opprettet som et institutt med tilknytning til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Instituttet utgikk fra to viktige fagmiljøer for studier av menneskerettigheter, ved Universitetet i Oslo og ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og hadde sitt opphav i et samarbeidsprosjekt mellom disse to institusjonene: "Det norske menneskerettighetsprosjekt". Professor Torkel Opsahl fra Det juridiske fakultet ble instituttets første styreleder, og Asbjørn Eide fra PRIO ble den første direktøren. Fram til 1995 var Institutt for menneskerettigheter et selvstendig forskningsinstitutt. I perioden 1995-2003 ble senteret gradvis integrert som en del av Universitetet i Oslo. I 2003 ble senteret permanent organisert som en underenhet av Det juridiske fakultet. I 2001 ble instituttet gitt status som norsk nasjonal institusjon (NI) for menneskerettigheter og er dermed en del av et nettverk under FNs Høykommissariat for menneskerettigheter. Ingun Grimstad Klepp. Ingun Grimstad Klepp (født 1. februar 1962) er en norsk etnolog som har arbeidet mye med temaene friluftsliv, klær og husarbeid. Hun har magistergrad i etnologi (kulturhistorie) fra Universitetet i Oslo med en avhandling om hytteliv. Hun står som forfatter av en rekke artikler og forskningsrapporter og i 2006 en bok om skittentøyets kulturhistorie. Klepp er ansatt som forskningssjef ved Statens institutt for forbruksforskning. Telefonkatalog. Telefonkatalog er en samling av telefonnummer sortert etter abonnentnavn innen et område. Telenor har tidligere hatt enerett på teletjenester i Norge og utgir telefonkataloger som er distriktsvis ordnet. Utgivelse av kataloger og registre er en prosess som endres med ny teknologi fordi det finnes alternative måter å publisere registre på. Telefonkatalogen har alfabetisk og distriktsvis sortering av abonnenter. Fra rundt 1995 har næringsforetak vært oppført separat i katalogen på Rosa sider. Gule Sider er en separat katalog med bransjesortering av bedrifter distriktsvis. Utstrakt bruk av mobiltelefoner øker antallet telefonabonnementer betydelig og gir et behov for andre registerprodukter enn katalogoppføring. Bedriftskatalogen. Telenor utga en separat landsdekkende telefonkatalog, Bedriftskatalogen, i en periode rundt 1990. Utstrakt bruk av telefaks i næringslivet og separat oppføring av telefaksnummer i egen kolonne var spesielt for denne katalogen som også var delt i et alfabetisk register med foretaksnavn og et bransjeregister. Dataregistre. Utviklingen innen data- og teleteknikk har muliggjort effektiv bruk av dataregistre. Internetteknologien gjør effektiv bruk av dataregistre mulig, og oppkobling til foretaksregistre og telefonregistre skjer i dag ved bruk av datamaskin. Bransjeoppføringene i slike registre er generelle og gir lite presis informasjon ved søk etter bestemte bedriftstyper og produkter. Sveits under Sommer-OL 1920. Sveits under Sommer-OL 1920. 77 sportsutøvere fra Sveits deltok i 13 sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Sveits kom på trettende plass med to gull, to sølv- og sju bronsemedaljer. Ole-Petter Arneberg. Ole-Petter Arneberg (født 13. desember 1987) er en norsk forfatter. Arneberg kommer fra Rjukan. Debutboka MEPÅNO kom ut på Flamme Forlag høsten 2008. Ringo Starr and His Third All-Starr Band-Volume 1. "Ringo Starr and His Third All-Starr Band-Volume 1" er et konsertalbum av Ringo Starr og hans superstjerne-band, spilt inn på Nippon Budokan, Tokyo, Japan. Albumet ble utgitt i begrenset opplag som reklame for videokjeden Blockbuster til kun $5.99. All-Starr Bandet inkluderte tilbakekomsten til keyboardist Billy Preston og Ringos sønn Zak Starkey. Charles Courant. Charles Courant (født 14. april 1896, død ukjent) var en sveitsisk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Courant vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg, i fristil. I finalen tapte han mot svenske Anders Larsson. Det var tretten brytere fra åtte nasjoner i denne vektklassen, som ble avviklet i perioden 25. til 27. august. Fire år senere, under OL 1924 i Paris ble han nummer tre i bryting fristil i lett tungvekt. Julie Lampe. Julie Lampe eller "Julie Christensen Lampe", (født 13. juli 1870 i Bergen, død 20. desember 1948), var en norsk skuespiller. Biografi. Hun debuterte i 1888 ved Den Nationale Scene og var der til 1899. I perioden 1901–35 var hun en av Nationaltheatrets fremste krefter, som særlig i den klassiske komedie skapte usvikelig ekte skikkelser som Magdelone i " Den stundesløse ", Mette i " Kierlighed uden Strømper " og Mor Aase i " Peer Gynt ". Med varme og virkelighetssans løste hun også tragiske oppgaver som ammen i Strindbergs " Faderen ". Hun hadde roller ved teateret fra 1900 til 1938 og medvirket i 165 oppsetninger i perioden. Hun medvirket også i 5 spillefilmer. Møte med døden i norrøn middelalder. "Møte med døden i norrøn middelalder" er en bok av den norske middelalderhistorikeren Arnved Nedkvitne som ble utgitt av Cappelen Akademisk i 1997. Boken handler om oppfatninger om døden og livet etter døden i Norge og på Island i perioden 900-1300, som er tiden før og etter religionsskiftet i Norden. Den beskriver samspillet mellom disse forestillingene og samfunnsendringer i Norden på denne tiden. Boken utkom i svensk oversettelse i 2004. Torkel Opsahl. Torkel Opsahl (født 17. mars 1931 i Stavanger, død 16. september 1993 i Genève) var en norsk jurist og internasjonalt anerkjent menneskerettighetsekspert. Professor ved det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Torkel Opsahl tok sin juridiske embetseksamen i 1955. Som student var han formann (titulert «Formand») av Det Norske Studentersamfund i 1954. I 1976 ble han valgt inn som medlem av den nyopprettede Europeiske menneskerettighetskommisjon. Han var senere styremedlem for det internasjonale menneskerettighetsinstituttet i Strasbourg. Han var, sammen med Asbjørn Eide, drivkraft bak opprettelsen av et norsk Institutt for menneskerettigheter i 1987 (nå: Norsk senter for menneskerettigheter), og ble instituttets første styreleder. Torkel Opsahl og Asbjørn Eide startet i 1982 det nordiske tidsskriftet Mennesker og Rettigheter (senere: Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter). I 1992 ble Opsahl utnevnt av FNs generalsekretær som medlem av FNs krigsforbrytelseskommisjon for det tidligere Jugoslavia. I de siste seks ukene han levde, var han leder for denne kommisjonen. Et av Torkel Opsahls siste bidrag for fred og menneskerettigheter, var hans arbeid fra 1992, som leder for en uavhengig granskningskommisjon («the Opsahl Commission») som arbeidet for fredsløsninger i en fastlåst situasjon i Nord-Irland. Norsk senter for menneskerettigheter arrangerer årlig «the Torkel Opsahl Memorial Lecture». Torkel Opsahl var gift to ganger, og hadde fire barn. Paul Piaget. Paul Piaget (født 1905, død ukjent) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Piaget vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var styrmann på den svetsiske toeren som kom på tredje plass bak Italia og Frankrike. Roerne var Édouard Candeveau og Alfred Felber. Museum Tusculanums Forlag. Museum Tusculanums Forlag (engelsk: "Museum Tusculanum Press") er et dansk akademisk forlag, som ble etablert i 1975 som en ideell stiftelse for å utgi vitenskapelig litteratur av høy kvalitet. Det er nært knyttet til Københavns Universitet. Selv om mange av forlagets forfattere har tilknytning til Københavns Universitet og Det Kongelige Bibliotek, utgir forlaget også titler av forfattere tilknyttet andre institusjoner i inn- og utland. Museum Tusculanums Forlag utgir litteratur innenfor bl.a. humaniora, samfunnsvitenskap og teologi. Titlene utkommer på en lang rekke språk, bl.a. dansk, norsk, svensk, engelsk, fransk, italiensk, spansk, tysk, latin, gresk, nygresk, egyptisk-arabisk, polsk, litauisk og mer eksotiske språk som minor mlabri, tibetansk og tuaregisk. Forlagets navn er internasjonalt. Det er hentet fra den europeiske kulturs tidlige storhetstid, den gresk-romerske oldtid. 'Museum' er et latinsk ord (av det greske museion) og betyr egentlig et samlingssted for de ni muser for kunst, kultur og vitenskap. 'Tusculanum' er dannet av stednavnet Tusculum, en by i området Latium på vestsiden av de sommerkjølige Albanerfjellene sydøst for det hete, pulserende Rom. I Tusculum hadde statsmannen, juristen, retorikeren, kulturformidleren og filosofen Marcus Tullius Cicero sin sommervilla omkring midten av det første århundre f.Kr. Her skrev han mange av sine verker, som har hatt varig innflytelse på europeisk tenkning. 'Museum Tusculanum' betyr dermed «musenes samlingssted i Tusculum». Peter Lang. Peter Lang er et stort internasjonalt akademisk forlag med hovedkontor i Bern i Sveits, og kontorer i Berlin, Brussel, Frankfurt am Main, New York, Oxford og Wien. Det utgir vitenskapelig litteratur på engelsk, tysk, fransk og av og til andre språk. Grunnleggeren Peter Lang kom fra en sveitsisk familie av redaktører og bokhandlere. Han grunnla selskapet Peter Lang GmbH i Frankfurt am Main i 1970. Forlaget startet med å trykke doktorgradsavhandlinger, men har siden utvidet aktiviteten betraktelig. I 1977 ble Peter Lang AG i Bern hovedselskapet. Det amerikanske datterselskapet Peter Lang Publishing, Inc i New York ble etablert i 1982, filialen Peter Lang AG i Oxford i 1996 og P.I.E.-Peter Lang i Brussel i 1999. Asbjørn Eide. Asbjørn Eide (født 1933) er en norsk jurist og menneskerettighetsekspert. Asbjørn Eide er internasjonalt særlig kjent for sitt arbeid for de økonomiske og sosiale rettigheter som del av menneskerettighetsbegrepet. Asbjørn Eide er cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Som student var han i 1961 formann (titulert «Formand») av Det Norske Studentersamfund. Etter å ha vært universitetsstipendiat i juss gikk han i 1969 over til Institutt for fredsforskning (PRIO), der han arbeidet til 1987. Han var i to perioder direktør for PRIO. Etter opprettelsen av "Institutt for menneskerettigheter", var han direktør der fra 1987-1998. I tillegg til disse oppgavene i Norge, har han hatt store mengder oppdrag for FN og andre internasjonale institusjoner. 1982: Startet tidsskriftet "Mennesker og rettigheter" (senere Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter) sammen med Torkel Opsahl. 1987: Grunnla "Institutt for menneskerettigheter" (senere Norsk senter for menneskerettigheter) sammen med Torkel Opsahl. 1987-98: Direktør for Institutt for menneskerettigheter under det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Etter at han gikk av som direktør, var Asbjørn Eide først seniorforsker ved instituttet, og deretter aktivt tilknyttet pensjonist. Asbjørn Eide er gift med ernæringseksperten Wenche Barth Eide. Sammen har de arbeidet med spørsmål om "retten til mat". Asbjørn og Wenche Barth Eide er foreldre til statsviteren og politikeren Espen Barth Eide. Eide ble i 2010 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden på bakgrunn av hans «arbeide for freds- og konfliktforskning og hans mangeårige arbeide for menneskerettighetene, herunder hans arbeid for minoritetene.» Nordic International Studies Association. Nordic International Studies Association (NISA) ble grunnlagt i 1991 for å fremme forskning, studier og kontakt mellom akademikere og praktikere på fagområdet internasjonale studier i Norden. Foreningen vil bidra til tverrfaglig kommunikasjon og kommunikasjon på tvers av institusjoner og landegrenser. NISA oppnevner et av styremedlemmene til Institutt for fredsforskning PRIO. NISA utgir tidsskriftet Cooperation and Conflict i samarbeid med Sage Publications. Kontoplan. Kontoplan eller hovedbok er betegnelsen på kontoene som benyttes i regnskapsføring. Hovedbok-begrepet stammer fra middelalderen da regnskap ble ført i store protokoller med mange kolonner. Dagens IT-systemer bruker også kontoer for sine posteringer i regnskapet. Eiendeler. Eiendeler i et regnskap er definert som midler som selskaper eier, og deles i undergruppene "omløpsmidler" og "anleggsmidler". Eiendelene i et regnskap finnes i kontogruppe 1, derfor er alle konti som begynner med tallet 1, definerer eiendeler. Eksempler på eiendeler er bankinnskudd, kundefordringer, maskiner og eiendom. Kundefordringer. Når man sender en faktura på en levert tjeneste eller vare, får man en kundefordring. Dette er en eiendel i regnskapet, og i regnskapsmessig forstand er denne like mye verd som penger på konto. Når fakturaen blir betalt går den over fra kundefordringer til bankinnskudd (eller kontanter). Kundefordringer posteres på konto 1500 i de fleste regnskapssystemer (eller 1510 hos noen). En debetsaldo på kundefordringer betyr at man har kundefordringer. En kreditsaldo innebærer at kundene har betalt for mye, slik at de har penger tilgode. Finansinntekter. Finansinntekter er inntekter fra finansielle eiendeler som bankinnskudd og investeringer i verdipapirer som aksjer o.l. og som posteres i kontoklasse 8 i henhold til kontoplanen. Eksempler på finansinntekter er renter, utbytte, valutagevinst ved handel i fremmed valuta, gebyrinntekter fra purre- og saksgebyrer. Salgs- og driftsinntekter. Salgs- og driftsinntekter er konti som begynner på 3 i regnskapet. Her dokumenteres salgsinntektene. Vanligvis er salgsinntekter kategorisert på flere konti – avgiftsfritt salg, avgiftspliktig salg, salg innen forskjellige varegrupper etc. Det er vanlig at man definerer de salgskonti i regnskapet som er nødvendig for å se omsetningen på de forskjellige deler av virksomhetnen. At man ønsker å skille salgsinnteker fra varesalg og salgsinntekter fra timebasert arbeide for eksempel. Den spedalske konges terrasse. Statuen som ga terrasen sitt navn er byttet ut med en kopi Den spedalske konges terrasse (khmer: ព្រះលានស្តេចគំលង់, Preah Learn Sdech Kunlung) ligger i det nordvestlige hjørnet av den kongelige plassen i Angkor Thom, Kambodsja. Den ble bygget i Bayonstil under Khmerrikets kong Jayavarman VII, men det moderne navnet kommer fra en skulptur fra det 15. århundre funnet på stedet. Statuen viser den hinduistiske guden Yama, guden for død. Han ble kalt den spedalske konge fordi misfarging og mose som vokste på den opprinnelige statuen kunne minne om en person med spedalskhet, og også fordi det passer inn med en kambodsjansk legende om en angkoriansk konge som var spedalsk. Navnet kambodsjanerne kjenner ham under er imidlertid "Dharmaraja", da dette var det som var hogget inn i bunnen av den opprinnelige statuen. Terrassens U-formede struktur gjør at enkelte tror den kan ha vært brukt som en kongelig kremasjonsområde. Lønnskostnader. Lønnskostnader også kalt "personalkostnader", er alle kostnader en arbeidsgiver har i forbindelse med lønn til sine ansatte, blant annet feriepenger, sykepenger, arbeidsgiveravgift, tjenestepensjon, representasjonsutgifter, velferdsgoder og lignende sosiale kostnader. I et regnskap føres lønnskostnadene i kontogruppe 5 (se kontoplan). Andre driftskostnader. Andre driftsutgifter er utgifter firmaet har som ikke er knyttet til salg. Eksempler på dette er telefoni, renhold, husleie, strøm, etc. Man dekker inn dette gjennom salgsinntekter der summen er innbakt i vareprisen. For eksempel vil en telefonselger ha høy telefonregning, men han fakturerer ikke dette til kundene sine – men summen er innbakt i varene som selges som en del av dekningsbidraget. Driftsutgifter posteres i kontogruppe 6 og 7 i regnskapet (se kontoplan). Salgskostnader. Salgskostnader posteres i kontogruppe 7 i regnskapet (se hovedbok). Salsgkostnader er kostnader som direkte er knyttet til salg. For eksempel ville en avgift knyttet til et salg være en salgskostnad. mva har her egen kontering, men andre ting som for eksempel phono avgift. Det kan også være at man leier et møtelokale for å holde et salgsmøte. Bankavstemming. Bankavstemming er avstemming av regnskapet mot bank. I regnskapet benyttes en egen konto pr bankkonto i banken. Kontoutdrag fra denne skal sammenlignes med bankutskriften for å se at alle transaksjoner på firmaets bankkonto er dokumentert i regnskapet. I prinsippet skal saldo på bankinskudd i regnskapet stemme med saldo i banken til enhver tid. Dersom regnskapet ikke føres i sann tid vil dette sjelden stemme. Imidlertid er det krav om at regnskapet stemmer med bank for perioden når regnskapet er avsluttet for den perioden. Bankavstemming er viktig, fordi det er en kontroll av hele regnskapet. Du kan ikke postere en utgift uten å dokumentere hvordan den er betalt. Ved bankavstemming finner man manglende registrering av innbetalinger og manglende registrering av utbetalinger. Det betyr at bankavstemming er en viktig prosess for kvaliteten på hele regnskapet. Er det feil føringer i regnskapet er det derfor meget sannsynlig at disse kommer opp under bankavstemmingen. Andre avstemminger er mva-avstemming, reskontroavstemming og lønnsavstemming. Reskontroavstemming. Reskontroavstemming er å sammenligne et kontoutdrag fra en leverandør med sitt eget regnskap. Dette for å verifisere at alle fakturaer fra leverandøren er med, og tilsvarende at alle betalinger er i henhold til denne leverandøren. Dersom bankavstemming er gjort, vil normalt alle betalinger til leverandør også stemme. Eventuelle avvik kan tas med leverandøren for at disse eventuelt får korrigert sitt regnskap i forhold til dette. Manglende fakturaer må føres inn i regnskapet slik at kontoutdragene stemmer med hverandre (ditt regnskap og leverandørens regnskap). Normalt vil utgående fakturaer i regnskapet stemme, da man benytter et fakturasystem som automatisk posterer i regnskapet. Fakturaene er derfor laget i sann tid, og man bruker dette som et verktøy for å få inn penger for de jobber man gjør. Det er her selve regnskapet som orginerer bilagene som sendes ut. På inngående faktura er det mye mer som kan gå galt. Feil eller manglende bilagsføring, postgangsproblematikk, etc. Det er derfor i all avstemming, at man avstemmer mot noe som synes å være korrekt. Utgående fakturaer, bakutdrag, etc er derfor stabile data å avstemme mot. Chaconne. Chaconne (fransk, spansk "chacona", fra baskisk "chocuna" «lystig») er en spansk folkedans fra 1500-tallet, nært beslektet med passacaglia. Det italienske begrepet ciaccona blir ofte brukt, og andre skrivemåter som "ciacona", "chiaccona", "ciaconia" og lignende forekommer også. Historie. Chaconnen var opprinnelig en hurtig dans som oppsto i spansk folkekultur på slutten av 1500-tallet. Dansen ble utført med erotiske bevegelser og sunget med spottende tekster. Ifølge Curt Sachs er chaconnen av latinamerikansk opprinnelse og med en sanselig, vill og tøylesløs karakter. I kunstmusikken er chaconnen en ostinat musikkform med variasjoner over et gjentatt harmoniskjema på fire til åtte takter. Chaconnen var stort sett bare i vanlig bruk i barokken, men ble delvis tatt fram igjen på 1800-tallet. En av de største romantiske symfoniske chaconnene er sluttsatsen i symfoni nr 4 i e-moll op. 98 av Brahms. Det vakre temaet er med små forandringer hentet fra Bach-kantaten "Nach dir, Herr, verlanget mich" BWV 150. Temaet presenteres av blåserne og utvikles i over 30 variasjoner med temaet tilstede i bassinstrumentene nesten hele tiden. Chaconne og passacaglia. På 1800-tallet og tidlig 1900-tall skilte en del teoretikere mellom "passacaglia" og "chaconne", hvor "chaconne" ble brukt om et sett av variasjoner over et harmoniskjema, men "passacaglia" ble definert som et sett av variasjoner over en bassmelodi. Skillet er tilfeldig fordi andre samtidige teoretikere snur skillet på hodet og dessuten har ikke skillet vært klart i musikkhistorien. Noen ganger kombineres de to i en enkelt komposisjon, som i "Cento partite sopra passacaglia" av Girolamo Frescobaldi, og den første suiten i "Les Nations" (1726) og i "Pièces de Violes" (1728) av François Couperin. Eksempler på chaconner. En av de mest kjente chaconner er sluttsatsen i Johann Sebastian Bachs "sonate nr 2 i d-moll" fra "Sonater og partitaer for solofiolin". Denne 265-takters chaconnen tar utgangspunkt i en melankolsk firetakters melodi og utvikles gjennom en fargerik musikalsk reise i både dur- og molltonearter. Lønnsavstemming. Lønnsavstemming er noe man gjør for å avstemme lønnsutbetalinger, skatt og arbeidsgiveravgift mot offentlig rapportering og innbetaling. Bankavstemming vil avdekke om innbetalinger til det offentlige er korrekt i henhold til regnskap. At den offentlige innrapporteringen er i henhold til de faktiske lønnsutbetalinger er en annen sak. Lønnssystemet vil vanligvis gi deg rapporter som hjelper deg med dette. Ofte bruker man et regneark som støtte for denne avstemmingen, der man setter inn verdier for total brutto lønn, totalt utbetalt til medarbeidere, totalt skattetrekk, og hva som er innrapportert på de forskjellige terminer. Dette regnearket vil da gi deg svar på om alle oppgavene stemmer – også årsoppgaven. For et aksjeselskap er dette en av de dokumenter som revisor vil se eller kontroller han vil gjøre for å kontrollere regnskapet. Lønnssystem. Lønnssystem er et system som benyttes for å føre lønn, produsere lønnsoppgaver til de ansatte, offentlige lønnsrapporter slik som terminoppgave, lønns- og trekkoppgaver og årsoppgave. Et lønnssystem hjelper brukeren med å finne korrekt skattetrekk for de ansatte, korrekt arbeidsgiveravgift, feriepenger etc. Vanligvis er lønnssystemer egne programmer adskilt fra selve regnskapet. Man kan eksportere regnskapsbilag fra lønnssystemet til regnskapet slik at lønnskostnader blir korrekt postert. Noen økonomisystemer har integrert lønnssystem som automatisk posterer lønnsbilag i regnskapet. Passacaglia. Passacaglia, passacaille eller pasacalle (spansk "pasar una calle" «spasere gatelangs») var opprinnelig en spansk folkedans. På 1500-tallet kom dansen til Frankrike og Italia hvor den ble oppført scenisk. Som musikkform er passacagliaen ofte, men ikke alltid, basert på en bass-ostinat i tredelt takt, vanligvis med en alvorlig og mollpreget karakter. Den mest kjente passacaglia fra barokken er Johann Sebastian Bachs "Passacaglia i c-moll" for orgel (BWV 582). Også «Crucifixus» fra "Messe i h-moll" er bygd opp som en passacaglia. Dmitrij Sjostakovitsj skrev noen langsomme satser i større verk på passacaglia-formen: 2. klaversonate, 8. symfoni, 2. klavertrio, 1. fiolinkonsert. Videre er "Passacaglia d-moll op. 1" av Anton Webern og 4. sats av Johannes Brahms' 4. symfoni kjente orkesterpassacaglier. Guldmasken. Guldmasken er en teaterpris som ble innstiftet av Stockholms privatteatersjefer i 1987. Prisen deles ut ved en seremoni i begynnelsen av mars hvert år, men ble ikke delt ut i 1988. Den består av en statuett formgitt av kunstneren Hertha Hillfon. Perioden for bidrag som regnes med i konkurransen er fra 1. februar foregående år til og med 31. januar samme år. Kategorier. 2006: "Mamma Mia!" på Cirkus (Stockholm) 2006: Paul Garrington for "Mamma Mia!" 2006: Robert Gustavsson for "Lögn i helvete", Vasan 2006: Anita Ekström for "Lögn i helvete", Vasan 2006: Peter Jöback" for "Cabaret", Tyrol 2006: Gunilla Backman for "Mamma Mia!", Cirkus 2006: Christer Sjögren, "Show me Vegas!", Rondo 2006: Linus Wahlgren for "Beauty and the Beast", Göta Lejon 2006: Charlott Strandberg for "Mamma Mia!", Cirkus 2006: Mathias Clason for "Beauty and the Beast", Göta Lejon 2006: Mark Thompson for "Mamma Mia!", Cirkus 2006: T.J Rizzo for "Saturday Night Fever", Oscarsteatern 2006: Gösta Ekman 2006: Björn Ulvaeus, Benny Andersson, Görel Hanser Ramasanger. Ramasanger (vitenskapelig navn "Hippolais rama") er en fugl i sangerfamilien. Ramasanger var tidligere vurdert som en sørøstlig underart av tartarsanger ("Hippolais caligata") (da benevnt som dverspottesanger underarten "H. c. rama"), men nå vurdert som fullverdig art (nom. form). Hekkeutbredelse fra nordøstlige deler av Arabiske halvøy til Afghanistan. Som tartarsanger trekker ramasangeren til sør-østlige deler av India og Sri Lanka, hvor den overvintrer. Ramasangeren er en svært sjelden gjest i Vest-Palearktis. Det kun påvist med ett funn i Norge pr 2007. Eneste funn i Norge utgjøres av en ramasanger som ble fanget inn for ringmerking på Mønstermyr, Flekkefjord i Vest-Agder den 20. september 1997. Et eldre 'dvergspottesangerfunn' fra Forus i Rogaland kan bli Norges andre funn. Insekteter og liten sangerart som trives best i åpne landskap med enkelte høge busker og trær. Ramasangeren frekventerer også i høye trær/busker. Forvekslingsmuligheter er først og fremst bleksanger, tartarsanger og maurersanger. Eksterne lenker. Presentasjon av: tekstdel til artikkel av Atle Grimsby i Feltornitologen.no sin årbok 2005 Miyanomori-bakken. Miyanomori-bakken (japansk: 宮の森ジャンプ競技場, "Miyanomori-jampu-kyōgijō") er en hoppbakke i Sapporo i Japan. Bakken ligger i Miyanomori-området i bydelen Chūō-ku, i hellingen av fjellet Okura. Den har K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 100 meter, og ble brukt under vinter-OL 1972 og ski-VM 2007, samt vinter-Universiaden i 1991. I alle tre mesterskapene ble storbakkerennet holdt i den større Ōkurayama-bakken, som ligger ca. 1 km nord for Miyanomori-bakken. Bakken ble konstruert av den tyske hoppbakkekonstruktøren Heini Klopfer, som døde i 1969. Byggingen startet i oktober 1968 og bakken sto ferdig i januar 1972, da med størrelse K86. Den opprinnelige planen var å bygge normal- og storbakken på samme sted, men dette ble endret da det ble bestemt at Ōkurayama-bakken skulle utbygges til OL, siden det ikke var plass til begge bakkene der storbakken lå. Miyanomori-bakken har i dag plastmatter slik at den kan brukes hele året. Miyanomori-bakken har vært arena for flere verdenscuprenn i hopp, sist i 1997. De senere årene har bakken blitt brukt blant annet i kontinentalcupen og FIS-cupen. Anerkjent bakkerekord er 102 meter, satt av Adam Małysz (Polen) i VM (spesielt hopp) 3. mars 2007. Eric Frenzel (Tyskland) hoppet 106 meter i VM (kombinert) 2. mars 2007. Representasjonsutgifter. Representasjonsutgifter er kostnader ved tiltak som retter seg utad til personer, bedrifter ol., som ikke er knyttet til bedriften som eier, ansatt, styremedlem, aksjonær m.v. Representasjonskostnader pådras gjerne i forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjon av varer eller tjenester. Kostnader tilknyttet representasjon er etter hovedregelen ikke fradragsberettiget for den næringsdrivende. Det er likevel unntak ved enkel bevertning, i hovedregelen under 400 kr (fra 2010) per person og ikke brennevin. Merk at møte- og kurskostnader i utgangspunktet er fradragsberettiget. Men der kunder og forretningsforbindelser deltar på kurs og møter vil det kunne anses som ikke fradragsberettiget representasjon dersom kostnadene overveiende er tilknyttet selskapligheter. Ikke fradragsberettiget representasjon føres på egne konti i regnskapet, slik at bedriften ikke oppnår skattefradrag for kostnaden. Det er viktig at representasjon er dokumentert på en slik måte i regnskapet at et evt. bokettersyn kan konkludere med at representasjonskostnaden er innenfor rammene som lovverket angir. BLM – Bonniers Litterära Magasin. Bonniers Litterära Magasin var et svensk litterært tidsskrift som ble utgitt av Bonniers forlag i perioden 1932–2004, og som under store deler av 1900-tallet var toneangivende i formidling og kritikk av moderne litteratur i Norden. N-te-rot. I matematikk er n-te-rot til et tall formula_1 et tall formula_2 som multiplisert med seg selv formula_3 ganger gir tallet formula_1. Dersom formula_1 er et reelt tall bruker en ofte symbolet formula_6 for n-te-roten. N-te-rot er den inverse funksjonen til potensfunksjonen. Den vanligste roten er kvadratroten. Den inverse funksjonen til kvadratroten er potensfunksjonen med eksponent 2. Biblioteket Gasspedal. Biblioteket Gasspedal er fra 2003 en serie hefter og bøker av norske og nordiske forfattere, samt oversettelser, og utgis av forlaget Gasspedal med Audun Lindholm som redaktør. Lindholm er også redaktør for litteratur-fanzinen Grønn Kylling (arb.tittel), en fortsettelse av Journal Ka, og leder den årlige, bergensbaserte litteraturfestivalen Audiatur, i tillegg til å virke som redaktør for litteraturtidsskriftet Vagant. Hispano 20 mm maskinkanon. Hispano 20 mm maskinkanon er en lett maskinkanon designet i Frankrike på 1930-tallet, og brukt som bevæpning i jagerfly i mange av de allierte landene under andre verdenskrig. Opprinnelse. På 1930-tallet lisensproduserte Hispano-Suiza den sveitsiske Oerlikon 20 mm maskinkanonen. Oerlikon-kanonene har en relativt temperamentsfull lademekanisme, og bilingeniøren "Marc Birkigt" arbeidet med å bedre dette. Han endte med å redesigne hele lademekanismen og løpet, og resultatet ble et langt lettere våpen med høyere skuddtakt, som ble gitt navnet Hispano-Suiza HS.404. Franske jagerfly. På grunn av vekten og den høye skuddtakten ble den sett på som ideell for bruk i jagerfly, og montert som akselkanon (der den skyter gjennom propellakslingen) i flere franske jagere. Et problem med kanonen var ammunisjonen, som kom i 60-skudds tønnemagasiner som på Oerlikon-kanonene. Disse ble fort tomme, og franskmennene Hispano-Suiza utarbeidet et nytt ammunisjonssystem med ammunisjonsbelter. Det ble også arbeidet med tyngre kalibre. Et program for å utvikle en 23 mm versjon ble stoppet da tyskerne invaderte i 1940. RAF. I mellomtiden hadde Storbritannia skaffet seg rettighetene til å bygge HS.404 på lisens. Denne ble kalt Hispano Mk.I og var utstyrt med et 60-skudds trommelmagasin. Designen ble første gang brukt i det tomotors jagerflyet Westland Whirlwind, som var kampklart i 1940. Dette var den første britiske jageren med maskinkanoner i stedte for maskingevær. RAF var misfornøyde med Whirlwinden, men likte bevæpningen, og tilsvarende våpen ble installert i Bristol Beaufighter, en annen tomotors jager. Forsøk med å montere den samme kanonen i vingene på énmotors jagerfly under Slaget om Storbritannia hadde ikke vært vellykkede. Hispano Mk.I var i utgangspunktet designet for montering i skroget (slik som på Whirlwind og Beaufighter). Trommelmagasinet gav problemer i vingene på jagerfly som i noen grad beveger seg under manøvre, med forkiling og avbrutt mating av ammunisjonen som resultat. En forbedret Hispano Mk.II-kanon kurerte problemene. Disse hadde beltemating av ammunisjon, noe som økte mengden skudd og derved anvendeligheten for maskinkanonen betraktelig. Både Spitfire og Hurricane fikk slike i 1941. Britene fortsatte å utbedre designen, og den kulminerte i Hispano Mk.V med kortere løp og høyere skuddtakt. Den nye kanonen kunne skjules helt i vingene på nye jagerfly som Hawker Tempest, og ble brukt gjennom resten av krigen. USA. I 1942 forsøkte amerikanerne å lage sin egen lisensbyggede Hispano Mk.II, men deres første versjon, M1 viste seg ikke å holde mål. Mange av skuddene ble gikk ikke av, med det resultat at hele kanonen stoppet. Feilen ble sporet til at amerikanerene hadde forlenget kammeret med 2 mm, men dette ble forsøkt utbedret gjennom å å forsterke tennstiften, utbedringer så ikke ut til å hjelpe. Noe av bakgrunnen for produksjonen av M1 var at Britene skulle kunne bruke den om deres egen produksjonen av Hispano-kanonene ikke holdt tritt med behovet, men britene ble skuffet over M1, og satset på sin egen Hispano. Forbedrede Hispano Mk.II ble sendt til USA for å hjelpe til med å luke ut feilene fra det amerikanske våpenet. En ny modell, M2 så dagens lys i 1943. Den ble installert i en del av US Navys jagere, men slet med de samme problemene som sin forgjenger. På det daværende tidspunkt hadde amerikanerne 40 millioner skudd liggende på lager, men bare noen få fly der kanoner var så viktige at man var villig til å se bort fra at de hadde en tendens til å låse seg. Et nytt forsøk på å oppgradere til den samme standard som den kortløpede britiske Mk.V førte til M3, men problemene ble fortsatt ikke løst. Første etter krigen ble en utbedret M24 med elektrisk tenning tatt i bruk. Etter krigen ble det arbeidet for å finne ut hva som lå bak problemene. Den viktigste årsaken var trolig at amerikanerne hadde redesignet kammeret noe. Hva som enn lå bak, førte fadesen med de amerikanskbyggede kanonene til at de fleste amerikanske jagerfly fløy hele krigen med utdaterte 12,7 mm M2 Browning mitraljøser. Storbritannia og det Britiske samveldet. Avro Shackleton, med to HS.404 i nesa. Ny illustreret Tidende. "Ny illustreret Tidende" var et norsk ukeblad som utkom 1874–1890. Bladet ble grunnlagt i 1874 av H. J. Jensen etter forbilde av det danske "Illustreret Tidende" fra 1859. I Sverige fantes også et lignende blad, "Ny Illustrerad Tidning" (1865–1900). Det norske bladet ble redigert av Kr. A. Winterhjelm inntil utgangen av 1879, da det skiftet både eiere og redaksjon. Det ble nedlagt i 1890. Carl Warmuth. Carl Warmuth (født 27. mai 1844 i Christiania, død 19. juli 1895 i Fredriksvern, dagens Stavern) var en norsk musikkforlegger og musikkhandler. Carl Warmuth var sønn av den tyske musikeren Carl Gottfried Warmuth (1811–92), som kom til Christiania i 1840 som medlem av musikk-kapellet «Harz-Verein» og samme år åpnet en musikkhandel i byen. Sønnen inntrådte i forretningen i 1861, og overtok den helt i 1874. Forlagshandelen, som ble grunnlagt i 1851, ble etter hvert drevet opp til et betydelig omfang etter nordiske forhold. Til forretningen ble det også knyttet et musikalsk leiebibliotek og et konsertbyrå. Warmuth utga også en del sanger og klaverstykker, og var en viktig person i musikklivet i Christiania. Wang Dan. Wang Dan (kinesisk: 王丹; pinyin: "Wáng Dān", født 26. februar 1969) er en dissident fra Kina. Han studerte ved Pekinguniversitetet og ble en av lederne under studentdemonstrasjonene på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989. Etter at demonstrasjonene var slått ned av de kinesiske myndighetene ble Wang Dan arrestert og dømt til fire års fengsel. Han ble løslatt i 1993, men ble arrestert igjen i 1995 på grunn av opposisjonell virksomhet. Denne gangen ble han dømt til 11 års fengsel. Rett før den amerikanske president Bill Clintons statsbesøk til Kina i 1998 ble Wang løslatt av medisinske grunner, og fikk fly til USA for behandling. Robert Walpole. Robert Walpole (født 26. august 1676, død 18. mars 1745) var en engelsk politiker som ble medlem av Underhuset i 1701. I 1708 ble han medlem av regjeringen, men han var nødt til å gå av i 1710. Han regnes som den første ekte statsministeren i Storbritannia, og var den første som bar tittelen "prime minister". Han var definitivt den første statsministeren som bodde i Downing Street 10. Han ble statsminister etter at en aksjeboble tilknyttet South Sea Company sprakk i 1720. Regjeringstiden hans var en blomstrende periode for Storbritannia, som i liten grad var innblandet i krigene på kontinentet. Fredspolitikken hans ble i lengden ikke akseptert av monarkiet, og han ble tvunget til å erklære Spania krig i 1739, og i 1741 måtte han erklære krig mot Frankrike også. Kort tid senere gikk han av. I 1742 ble han gjort til Robert Walpole, 1. jarl av Orford. Lord Chamberlain's Men. Lord Chamberlain's Men var et teaterkompani hvor William Shakespeare jobbet som skuespiller og skuespillforfatter i store deler av karrieren. Gruppen ble dannet i en periode med store og hyppige endringer i teatermiljøet i London, og hadde innen 1603 blitt én av byens to ledende grupper og fikk støtte av Jakob I. Gruppen ble dannet i 1594, mens Elisabeth I regjerte. Sataniske vers. "Sataniske vers" er en roman av den indisk-engelske forfatteren Salman Rushdie. Da boka ble utgitt i 1988, skapte den mye oppstyr, spesielt i den muslimske verden, da mange muslimer anså bokas innhold for blasfemisk, ettersom Rushdie i et kapittel henviser til en apokryf muslimsk legende, der profeten Muhammed i et svakt øyeblikk anerkjenner andre guddommer enn Allah. India var det første land som helt bannlyste boka, og andre land fulgte så etter. M2 flammekaster. M2 flammekaster er en amerikansk bærbar flammekaster som ble brukt i andre verdenskrig, designet av "US Army Chemical Warfare Service". Den hadde en maks brennetid på 7 sekunder og rekkevidde på maks 33 meter. Selv med disse begrensningene var den et funksjonelt våpen og hadde sin funksjon. Etter hvert som flammekastere ble mer integrert i panservogner, noe som ga større sikkerhet for brukeren og lengre brenntid pga større brenselstanker, ble behovet for den mindre, og den ble så faset ut. I Vietnamkrigen ble det brukt en variant, M2A1-7, som var en oppdatert utgave. Todd og Copper 2. "Todd og Copper 2" (originaltittel: "The Fox and the Hound 2") er en amerikansk direkte-til-video tegnefilm av The Walt Disney Company fra 2006 som er en oppfølger til '. Filmen ble produsert av DisneyToon Studios og sluppet direkte på DVD 12. desember 2006 i USA og 26. februar 2007 i Europa. Regissør Jim Kammerud har tidligere regissert Den lille havfruen II – Havets hemmelighet og 101 dalmatinere II, og forfatter Roger S. H Schulman tidligere filmer inkluderer Jungelboken 2, Balto, og Shrek. Handlingen finner sted mens Todd og Copper er unge. Deres vennskap blir satt på prøve da Copper blir med en flokk andre hunder som interesserer seg for sang. Ostinato. Ostinato (Latin "ostinatus", «hardnakket») er i musikken betegnelsen på en stadig gjentatt musikalsk figur, f.eks. en melodi, en bestemt rytme (jfr. Ravels "Bolero") eller et annet musikalsk element. Prinsippet bak ostinato har ganske sikkert eksistert så lenge mennesker har laget musikk. Den første kilden går tilbake til høymiddelalderen. På 1600- og 1700-tallet, den såkalte generalbassens tidsalder, ble ostinatoen vanligvis utført i bass-stemmen (basso ostinato). Ostinato falt ut av bruk som kunstnerisk uttrykksmiddel under klassismen, men fikk en liten oppblomstring på 1800-tallet. En "harmonisk ostinato" er en akkordgang som gjentas om igjen og om igjen. I rocken er navnet for en ostinat figur "riff", i jazz kalles det "vamp", og i electronica "loop". Tarzan (film). "Tarzan" er en helaftens tegnefilm produsert av The Walt Disney Company i 1999. Filmen ble produsert av Walt Disney Feature Animation, og utgitt av Walt Disney Pictures og Buena Vista Distribution. Den ble regissert av Chris Buck og Kevin Lima, og manuset var skrevet av Tab Murphy. Tarzan er basert på bokserien "Tarzan of the Apes" av Edgar Rice Burroughs. Filmen fikk Oscar for beste sang for sangen You’ll Be in My Heart, sunget av Phil Collins i 1999. Filmens handling. Etter at leoparden Sabor dreper foreldrene til en liten baby, tar gorillamoren Kala hånd om gutten. Hun kaller ham Tarzan. Tarzan vokser opp som en gorilla, og blir mester i å klatre i trær og skrike som en ape. Elefanten Tantor og goriillaen Terkina er de beste vennene til Tarzan. Plutselig en dag blir hele livet til Tarzan endret, ettersom han møter mennesker for første gang... Skate 2. Skate 2 er et rullebrett TV spill lansert av EA Black Box på PlayStation 3 og Xbox 360 som en oppfølger av "Skate." som ble gitt ut i 2007. Skate 2 ble utgitt i Januar 2009. Spillet. Skate 2 har omtrent dobbelt så mange triks enn det var i den originale Skate, inkludert foot-plants, hand-plants, fingerflips, lip triks, ollie norths, hippie jump og til slutt skitching (Ta tak på støtfanger av en kjørende bil mens man står på rullebrettet). I Skate 2 har man også i motsetning til den originale Skate, mulighet til å opprette enten en mannlig eller kvinnelig karakter. Spillere kan også gå av brettet, og flytte på enkelte objekter i verden, og lage egne "spots". Spillere kan laste opp sine "Spots" online via Xbox Live eller Playstation Network. I tillegg kan spillere laste ned andres "Spots" og prøve slå poengsummen til eieren, for så å "eie" stedet. Nesten 100 forskjellige typer objekter kan flyttes av spilleren. Skate 2 tilbyr også "graphic creator" som inkluderer redigering av bilder til både rullebrett og klær. Albert Lee. Albert Lee (født 21. desember 1943 i Leominster i Herefordshire) er en engelsk gitarist kjent for sin fingernemme musikk. Han vant en Grammy i 2002. Toni Seelos-Olympiabakken. Toni Seelos-Olympiabakken (tysk: "Toni-Seelos-Olympiaschanze") er et skihoppanlegg i Seefeld i Østerrike. Anlegget består av to hoppbakker med størrelse K99 (HS109) og K68 (HS75). Den største bakken ble brukt under vinter-OL 1964 og 1976, ski-VM 1985 og vinter-Universiaden 2005. I alle fire mesterskapene ble storbakkerennene holdt i Bergiselbakken i Innsbruck. Den minste bakken brukes under ungdoms-OL 2012. Bakken brukes hovedsakelig til verdenscupen i kombinert. I spesielt hopp har bakken blant annet blitt brukt i kontinentalcupen og FIS-cupen. Bakken skal brukes under ungdoms-OL i Innsbruck i 2012. Bakkerekorden i K99-bakken er 114,5 meter, satt av Marjan Jelenko (Slovenia) i Alpen Cup i kombinert 18. desember 2010. I K68-bakken er rekorden 81 meter, satt av Anže Lanišek (Slovenia) i ungdoms-OL 14. januar 2012. Historie. Bakken ble bygd i 1931, da med navnet Jahn-bakken ("Jahn-Schanze"). I 1948 ble den oppkalt etter alpinisten Anton Seelos. Etter ombyggingen til OL i 1964 hadde bakken K-punkt 72,5 meter. Etter at Denver hadde trukket seg som arrangørby for OL i 1976, ble Innsbruck igjen valgt til å arrangere lekene, og på ny ble hopp normalbakke og kombinert hopp holdt i Seefeld. Da hadde bakken K-punkt 82 meter. I VM i 1985 var Seefeld hovedby, mens hopp stor bakke igjen ble holdt i Bergiselbakken i Innsbruck. Ved dette mesterskapet hadde Toni Seelos-Olympiabakken K-punkt 90 meter. Ved moderniseringen i 2003 ble de mindre bakkene med K50, K37 og K20 revet, slik at bare K90-bakken sto igjen. I 2010 ble bakken utvidet til K99, og det ble bygd en ny K68-bakke ved siden av den. Filmåret 1946. Filmåret 1946 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1946. Ludwig von Wallmoden-Gimborn. Ludwig von Wallmoden-Gimborn (født 6. februar 1769, død 22. mars 1862) var en østerriksk general. Han ledet kavalleriavdelinger og er mest kjent for sin trening av lett infanteri og videreutvikling av Tirailleursystemet, infanteriavdelinger som tok opp kamp foran hovedstyrken. NM i fotball for kvinner 2005. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2005 er en norsk fotballturnering. Det var det 18. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Asker ble norgesmestre etter å ha slått Team Strømmen i finalen, som ble spilt lørdag 11. november på Ullevaal Stadion i Oslo. Asker kom til finalen ved å slå Fotballaget Fart, Amazon Grimstad, Fløya og Røa. Team Strømmen kom til finalen ved å slå Vålerenga, Kaupanger, Klepp og Kolbotn. 1. runde. Arna-Bjørnar og Amazon Grimstad fikk walk over til andre runde Finale. Finalen ble spilt på Ullevaal Stadion lørdag 5. november foran 7050 tilskuerei det som skulle bli tomålsscorer Kjersti Thuns avskjedskamp. 1-0 Lise Klaveness (98), 2-0 Kjersti Thun (109), 3-0 Kjersti Thun (111), 4-0 Kristin Stundal (117) Eksterne lenker. Fotball for kvinner Webley revolver. Webley revolver er en britisk revolver designet av Webley & Scott, som produserte flere modeller på 1800-tallet, som Webley-Green army model 1879, Webley-Pryse model, Webley RIC (Royal Irish Constabulary) og British Bulldog revolver. Webley.455 revolver. Det var først i 1887 da Webley Mk I ble approbert av de britiske militære, at de fikk suksess. Revolveren er blant de kraftigste topp-brekk revolverne som har blitt produsert, kamret for .455 Webley ammunisjon. Den var i bruk av Storbritannia og Samveldelandene fra 1887 til 1963. Våpenet er en topp-brekk revolver med automatisk utstøtning av tomhylsene når revolveren brekkes. En senere versjon, Webley Mk IV, ble meget populær under Boerkrigen. Webley Mk VI, som kom i 1915 under første verdenskrig, er den mest kjente, og den siste modellen. Produksjonen av denne stoppet i 1923, og den ble tatt ut av militærtjeneste i 1947. Omtrent 125 000 eksemplarer ble laget. Den ble også produsert av Royal Small Arms Factory med navnet "Pistol, Revolver, Webley, No. 1 Mk VI" fra 1921–1926. 2 Mk I* revolver produsert av Albion Webley Mk IV.38/200. Etter første verdenskrig bestemte den britiske regjering at revolverne til Webley & Scott i.455 Webley var for vanskelige å bruke på grunn av det store kaliberet, og at en ny revolver måtte overta. Valget falt etter hvert på Webley Mk IV.38/200 i kaliber 200, designet av Webley & Scott, bygget på det kjente Webleyrevolver-designet. Webley & Scott fikk ikke kontrakt på revolveren, istedenfor ble designet kopiert og produsert på Royal Small Arms Factory som "Revolver, No 2 Mk I". Revolveren ble approbert i 1932. Webley & Scott saksøkte den britiske regjering for £2 250 for å få dekket kostnadene med utviklingen av revolveren, saksmålet ble avslått, men Webley & Scott fikk utbetalt kompensasjon for «tyveriet» på £1 250. Under andre verdenskrig klarte ikke Royal Small Arms Factory å produsere nok revolvere, og Webley & Scott fikk ordre på revolveren som de selv hadde designet. Webley Mk IV.38/200 og Enfield No. 2 Mk I revolverne var i militærtjeneste frem til 1963. Omtrent 500 000 eksemplarer ble laget. Andre varianter. De stødige revolverne var populære til skytesport og til selvforsvar, og kom snart i andre kalibre. En utgave i .22 Short var ment for treningsformål, siden.455 Webley og.38/200 ammunisjon var både dyr og krevde egnet plass for bruk. En «lommeutgave» i kaliber .32 S&W var populær som våpen til selvforsvar. Mehrgarh. Mehrgarh (urdu م‍ﮩ‍رگڑھ) er en av de mest betydningsfulle arkeologiske funnstedene fra neolittiske tid (ca 7000 f.Kr. til 3200 f.Kr.). Det ligger på Kachisletten i dagens Balutsjistan, Pakistan. Det er et av de tidligste stedene hvor det er funnet spor av jordbruk (hvete og bygg) og husdyrhold (kyr, sauer og geiter) i sørlige Asia. Det ligger i nærheten av Bolanpasset, en fjellovergang gjennom Toba Kakar-fjellene i vestlige Pakistan, rundt 120 km fra dagens grense mot Afghanistan, vest for Indusdalen og mellom dagens pakistanske byer Quetta, Kalat, og Sibi. Mehrgarh ble oppdaget i 1974 av en arkeologisk gruppe ledet av den franske arkeologen Jean-François Jarrige, og ble omfattende utgravd i årene 1974 og 1986. Den tidligste bosetningen ved Mehrgarh – i det nordøstlige hjørnet på et område av 496 acre – var en liten jordbrukslandsby datert til mellom 7000-5500 f.Kr. Livsstil og teknologi. Relieffkart over Pakistan som viser Mehrgarh, som i dag blir betraktet som en tidlig forløper til Induskulturen. Tidlige beboere i Mehrgarh levde i hus bygd av murstein av soltørket leire, de lagret deres korn i kornmagasin, gjorde redskaper av kobbermalm, og foret deres store kurver med asfalt. De kultiverte bygg med seks rader, enkornshvete, og emmerhvete, og jujubær. De hadde temmet sauer, geiter og kyr. Beboerne i senere tider (5500 f.Kr. til 2600 f.Kr.) la store anstrengelser i håndverk, blant annet bearbeidelse av flint, garving, perleproduksjon, og metallarbeid. Stedet forble bebodd fram til rundt 2600 f.Kr. I april 2006 ble det publisert i vitenskapstidsskriftet "Nature" at det eldste (og første tidlige neolittiske) bevis i menneskehetens historie på boring i tennene "in vivo" (det vil si på en levende person) var blitt funnet i Mehrgarh. Arkeologisk betydning. Kobberalderens folk i Mehrgarh hadde også kontakter med samtidige kulturer i nordlige Afghanistan, nordøstlige Iran og sørlige Sentral-Asia. Mehrgarhs Periode I. Arkeologer deler bosetningen av stedet i flere perioder. Mehrgarhs "Periode I" (ca 7000 f.Kr. – 5500 f.Kr.) var den neolittiske og akeramiske tid (det vil si uten bruk av keramikk og steintøy). Det tidligste jordbruket i området synes å ha blitt utviklet av et delvis normadisk folk som benyttet planter som hvete og bygg, og hadde husdyrhold med sauer, geiter og kyr. Bosetningen var etablert med enkle leirbygninger med fire indre rom. Tallrike gravplasser har blitt funnet, mange med omfattende gravgaver som kurver, redskaper av stein og bein, perler, armringer, hengende smykker, og tidvis og dyroffer, og mer omfattende gravgaver i mannlige graver. Ornamenter og smykker av sjøskjell, kalkstein, turkis, lapis lazuli, sandstein og polert kobber har også blitt funnet, blant annet enkle figurer av kvinner og dyr. Sjøskjellene som kom fra kysten langt unna og lapis lazuli funnet helt i Badakhshan i Afghanistan vitner om god kontakt med disse områdene. En enkelt steinøks ble oppdaget i grav og flere andre ble avdekket i overflaten. Disse øksene er de tidligste arkeologiske funn som er kommet fra en lagdelt kontekst i sørlige Asia. I 2001 studerte arkeologene levningene av to menn fra Mehrgarh og gjorde den oppdagelse at folket fra sivilisasjonen i Indusdalen, fra den tidlige Induskulturen (tidlig harappanske tid) hadde kunnskap om tidlig tannlegekunnskap. Senere, i april 2006, ble det annonsert i vitenskapstidsskriftet "Nature" at den tidligste (og første tidlige neolittiske) bevis for boring i menneskelige tenner "in vivo" var funnet i Mehrgarh. I henhold til forfatterne pekte deres oppdagelse på en tradisjon av tidlig tannlegekunnskap i de tidlige jordbrukskulturene i regionen. «Her beskriver vi boring i elleve jekselkroner hos ni voksne som ble oppdaget i en neolittisk gravfelt i Pakistan som dateres fra 7500 til 9000 år siden. Disse funnene gir bevis på en lang tradisjon av en form for tidlig tannlegekunnskap i en tidlig jordbrukskultur». Mehrgarhs Periode VII. En gang mellom år 2600 f.Kr. og 2000 f.Kr. synes det som om byen ble i stor grad forlatt. Det var på en tid da sivilisasjonen i Indusdalen var på sin midterste utviklingsstadium. Det har blitt foreslått at beboerne i Mehrgarh utvandret til den fruktbare Indusdalen etterhvert som Balochistan ble mer gold og uttørket på grunn av klimatiske endringer. Brunpudret taigafly. Brunpudret taigafly ("Xestia gelida") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den ble beskrevet fra Sør-Varanger i 1883, men typeeksemplaret er ennå det eneste kjente funn fra Norge av denne arten. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 38 – 42 mm), litt spinkelt, grått nattfly med et svakt brunskjær. Forvingen er nokså lyst grå med en smal, svart rotstrek. Ringmerket er svartkantet, bakerst er kantstreken forlenget utover i vingen som en kort lengdestrek. Nyremerket er utydelig. Ytre mellomlinje er svart og bølgete, utenfor denne med et par mer eller mindre tydelige, svarte flekker. Bakvingen er silkeaktig gråhvit med en kommaformet, grå flekk litt foran midten. Levevis. Larvene lever på blåbær og løvetann. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Det er en esktremt nordlig art som er utbredt i det nordligste Fennoskandia og Russland østover til Sibir. Fra Norge er det bare kjent ett eksemplar, innsamlet i Sør-Varanger i 1882, som arten ble beskrevet ut fra av den norske entomologen Hans Jacob Sparre Schneider. Arten er listet som Nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2006. Den afrikanske kontinentalplate. Den afrikanske kontinentalplaten omfatter Afrika. På platen ligger også verdens høyeste vulkan Kilimanjaro, som er en kjeglevulkan. Kjennetegnet ved den er at den er en av tre vulkaner. Mau Lu og Sanchau. Kilimanjaro er så høyt, at det er sne på toppen, selv om den ligger forholdsvis nær ekvator. Den afrikanske plate er en kontinentalplate. Joseph Vijay. Vijay (tamilsk:விஜய்), (født Vijay Joseph Chandrasekhar 22. juni 1974 i Madras, Tamil Nadu) er en indisk skuespiller og sanger. Allerede som ung mann begynte han å spille inn film, produsert av faren S. A. Chandrasekhar. Han hadde sin egen stil som Rajanikanth og M. G. Ramchandran. Kamal Haasan har beskrevet ham som en stille og rolig kar. Bakgrunn. Vijay Chandrasekhar ble født 22. juni 1974 til filmprodusenten S. A. Chandrasekhar og sangeren Shoba Chandrasekhar. Han hadde en søster som het Vidhya Chandrasekhar og døde da hun var to år. Han giftet seg med Sangeetha Sornalingam fra Sri Lanka 25. august 1999. Intra cornea ring. Intra cornea ring er et implantat i øyets hornhinne (cornea). Implantatet betgnes med "ICR", "ICRS", "Intacs" eller "KeraVision-Ring" etter produsenten. Metoden kom i bruk ca 1996. Et sett ICR består av to små ringsegmenter med en samled diameter på ca 6,5 mm. De er fremstilt av klar PPMA (Polymethylmethacrylat), det samme materialet som i ca 30 år er anvendt som linseerstatning ved kataraktoperasjon. Ringsegmentene settes inn i stroma i cornea. Dette fører til en utflating av cornea. Avhengig av versjon kan en korrigere en nærsynthet (myopi) mellom -1 dioptri und -4 dpt. Det opererte øyet bør ikke ha noen uttalt astigmatisme. Dersom en ikke oppnår det ønskede resultat kan implantatet erstattes med et annet med andre parametre eller fjernes. Denne operasjonen har vist seg effektfull. Den er imidlertid delvis utkonkurrert av korreksjon ved hjelp av laser. En fordel ved ICRS er imidlertid muligheten for å reversere behandlingen ved å fjerne implantatet. ICRS er fortsatt i bruk til stabilisering av cornea hos pasienter med keratoconus Insurgentes (album). "Insurgentes" er det første fullengdes albumet til musiker og plateprodusent Steven Wilson, mest kjent som frontmann i det psykedeliske/progressive rockebandet Porcupine Tree. Albumet ble innspilt over hele verden i studioer fra Mexico by til Japan og Israel, mellom januar og august 2008. Det ble gitt ut i november 2008 som en multidisk postordreutgave, med ordinær utgivelse i februar 2009. Albumet er oppkalt etter Avenida de los Insurgentes, den lengste alléen i Mexico by, der deler av albumet ble innspilt. Steven Wilson. Steven Wilson under en konsert med gruppen Blackfield Steven John Wilson (født 3. november 1967 i Kingston upon Thames, England) er en engelsk gitarist, vokalist, låtskriver og grunnlegger av det progressive rockebandet Porcupine Tree. Han er også en selvlært produsent, lydtekniker, gitarist og keyboard-spiller (samt kyndig på andre instrumenter). Han er også kjent fra bandene Blackfield, No-Man og Bass Communion. Han har produsert albumer for artister som Fish, Anja Garbarek, og band som Opeth og Anathema. Wilsons første fullengdes soloalbum, Insurgentes (album), ble utgitt i november 2008 (forhåndsbestilling, spesialutgave) med original utgivelse i februar 2009. Centre for the Study of Civil War. Centre for the Study of Civil War (Senter for borgerkrigsstudier – CSCW) er et Senter for fremragende forskning med sin hovedfinansiering fra Norges forskningsråd. Sentret ble opprettet i 2003, og skal ha en virketid på 10 år. Sentrets leder er Scott Gates, og styret ved Institutt for fredsforskning PRIO er også styre for CSCW. Sentret er en del av PRIOs organisasjon, men nyter utstrakt autonomi. Viktige aktører bak opprettelsen av CSCW var, foruten direktøren Scott Gates, Nils Petter Gleditsch og Dan Smith (daværende direktør på PRIO). Sentrale forskere på CSCW er foruten de ovennevnte Jon Elster, Ola Listhaug, Kaare Strøm, Halvard Buhaug, Sabine Carey, Jeffrey T. Checkel, Karl Ove Moene og Håvard Hegre, som alle leder arbeidsgrupper ved sentret. Charlton Automatic Rifle. Charlton Automatic Rifle er et lett maskingevær fra New Zealand, designet av Philip Charlton i 1941. Den er en helautomatisk ombygd versjon av Lee-Enfield riflen, som en erstatning for Brengun og Lewisgun maskingevær, som det var stor mangel på i New Zealand under andre verdenskrig. Den opprinnelige Charlton Automatic Rifle ble bygget på utgåtte Lee-Metford og Magazine Lee-Enfield rifler, fra helt tilbake fra Boerkrigen. De var tenkt i bruk som halvautomat, men med mulighet for helautomatisk ild ved nødstilfeller. De brukte standard 10-patroners Lee-Enfield våpenmagasiner, eller 30-patroner Brengun magasiner. De finnes to versjoner, New Zealand versjonen designet og produsert av Charlton Motor Workshops i Hastings, og en versjon produsert i Australia av Electrolux, hvor de bygde om SMLE Mk III* riflen. De var forskjellige av utseende, men hadde samme mekanismer og funksjoner. Omtrent 1 500 rifler ble produsert på New Zealand, hvor omtrent alle ble ødelagt i en brann kort tid etter andre verdenskrig. Det finnes kun noen få kjente eksemplarer, en på Imperial War Museum i London, en ved National Army Museum i Waiouru på New Zealand, en på Army Museum i Australia, + noen få til. Helge Hveem. Helge Hveem (født 1941) er en norsk statsviter og fredsforsker. Han gjennomførte førstegangstjenesten ved Forsvarets russiskkurs og tok sin magistergrad i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1968. Han var i 1965 formann (titulert «Formand») av Det Norske Studentersamfund. Han var tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO) fra 1966-1981. Han var instituttleder på PRIO i 1971. Fra 1982 var han tilknyttet Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, der han ble professor i 1991. Han har en deltidstilknytning til Senter for utvikling og miljø (SUM) ved UiO. Basso ostinato. Basso ostinato, grunnmotiv eller grunnmelodi; en basslinje eller et harmonisk skjema som repeteres og fungerer som grunnlag for et musikkstykke. Basso ostinato oppsto på slutten av 1500-tallet omtrent samtidig med den nye barokkmusikken og var et ofte anvendt kompositorisk middel. Mens "ostinato" betegner et eller annet stadig tilbakevendende musikalsk element er "basso ostinato" betegnelsen på en spillemåte som ble av største betydning i barokken, også kalt «generalbassens tidsalder». I barokkmusikken var bassen den grunnleggende stemmen i musikken og dannet musikkens harmoniske skjelett. Slik dagens akkordbesifrede akkompagnement angir et musikkstykkes harmoniske forløp, hadde en besifret bass-stemme denne funksjonen i barokken. Hele den musikalske handlingen var altså grunnlagt på bassen. Det sterkt regulerte forløpet som basso ostinato-teknikken ga bass-stemmen gjorde at overstemmen kunne bevege seg med større frihet. Komposisjoner med basso ostinato i bunn er ofte nærmest variasjonsstykker. Sharjah (by). Panoramafoto av Sharjah sett fra Persiagulfen. Sharjah (arabisk: الشارقة‎) er hovedstaden i emiratet Sharjah i de forente arabiske emirater, og ligger på kysten av Persiagulfen, umiddelbart nord for storbyen Dubai som den er sammenvokst med. Sharjah er foruten emirathovedstad og kulturelt sentrum, en utpreget pendlerforstad til Dubai med meget stor indisk befolkning. Sharjah er landets fjerde mest folkerike by med om lag 600.000 innbyggere (2008), over et bebygd areal som dekker 235 km². I Sharjah kommune ligger Sharjah internasjonale lufthavn, som er plassert bare 10 km nord for Dubai internasjonale lufthavn. Havnefunksjonen er ubetydelig med en middelsstor havn – Himriyah Port – men Sharjah har vokst fram til å bli et betydelig finans- og turistsentrum. Hovedsakelig har byen en rekke kulturinstitusjoner, gallerier, museer og arkeologiske forskningsprosjekt. Videre er Sharjah et lavkostnadsområde hvor arbeidsinnvandrere fra Asia bor, og pendler til de mange arbeidsplassene i tjenestesektoren og bygg- og anleggssektoren i Dubai. Palasset til emir Sultan bin Mohamed Al-Qasimi av Sharjah ligger 20 km sorost for byen. Byen er et utdanningssenter med flere anerkjente universiteter, mange av dem lokalisert i en egen Universitetsby: University of Sharjah, American University of Sharjah, det er en campus for amerikanske Troy University, og det finnes et emiratisk, privat universitet – Skyline University College. Univbersity of Sharjah har en avdeling også på ostkysten ved Det indiske hav, like utenfor byen Khor Fakkan. Refleksflekker. Refleksflekker eller lense flare, betegner de synbare refleksene og lysspredningen av en lyskilde i et linsesystem. I et fotografi manifesterer refleksflekker seg som stjerne- ringer- eller bueformede forstyrrelser som forringer fargekontrasten der de forekommer. Forekomsten av refleksflekker påvirkes også av blenderlamellene. Dersom blenderen f.eks. består av seks lameller, vil en kunne oppleve hexagonale mønster. Også fargesammensetningen kan variere. Dette som en følge av fargebrytningen i linsesystemet. I klassisk fotografiteknikk reduserer en mengden refleksflekker ved å bruke solblender, og/eller polasisasjonsfilter, men kan også føre til ytterligere reflekser. Andre ganger ønsker en av kunstneriske årsaker å fremheve eller skape reflekser, noe som kan oppnås med spesialfiltere. Også det menneskelige øye er beheftet med refleksflekker. Dette kan være årsaken til at enkelte finner at bilder med refleksflekker oppfattes som mer naturlige. I moderne databehandlede bilder kan slike effekter med hensikt rendres inn i bildene for å gi et mer levende uttrykk. Enkelte dataspill legger også til reflekseffekter. Brynjólfur Sveinsson. Biskop Brynjólfur Sveinsson, maleri fra et manuskript på 1700-tallet Brynjólfur Sveinsson (1605–1675) tjenestegjorde som luthersk biskop på Skálholt helt sør på Island. Hans viktigste innflytelse har vært å videreføre hva som har blitt vår kunnskap om norrøn mytologi. Han er for tiden avbildet på den islandske 1000 krónur-seddelen. Biskopen kom over et gammel manuskript med norrøne mytologiske dikt og heltekvad som han i 1643 kalte for "Edda". Han tilskrev manuskriptet til Sæmund Frode, men det er enighet blant dagens forskere at uansett hvem som fikk skrevet ned Eddadiktene, om det var i form av en nedskriver eller en dikter, kan det ikke ha vært Sæmund. Det er antatt at manuskriptet har flere forfattere som strekker seg over stort sprang i tid. I 1650 utpekte den danske kongen Fredrik III Brynjólfur til å etterfølge den avdøde Stephen Hansen Stephanius som kongelig dansk historiker. Han avslo stillingen, men lovte kongen å gjøre hva han kunne for å samle inn gamle manuskripter på Island. En av hans første handlinger var å spørre alle folk som bodde innenfor hans bispedømme å gi til den danske kongen alle gamle manuskripter, enten det var originaler eller kopier, som en gave eller for en symbolsk pris. Blant de manuskripter som på denne måten ble samlet inn var det mest monumentale "Flateybok" som ble sikret først etter et personlig besøk av biskopen til eieren.Jon Torfason på Flatey som eide manuskriptet var lite villig til å gi det kostbare manuskriptet fra seg, men etter press ga han seg. Brynjólfur Sveinsson er også kjent, om enn i mindre grad, for sin rolle i livet til poeten og hymneforfatteren Hallgrímur Pétursson. Brynjolfur Sveinsson Knaben Molybden. Vaskeribygningen og heisebygningen på Knaben. Knaben Molybden AS, etablert 2006, er et norsk gruveselskap med det formål å utnytte molybdenforekomstene i Knaben, Kvinesdal kommune. Selskapet har kontor som "Knaben Gruvor" i Kristiansand S. Ajman (by). Panoramafoto av Ajman ved Persiagulfen. Ajman (arabisk: عجمان‎) er hovedstaden i emiratet Ajman i de forente arabiske emirater, og ligger på kysten av Persiagulfen, umiddelbart nord for nabobyen Sharjah som den er sammenvokst med. Ajman er foruten emirathovedstad en betydelig havne- og skipsfartsby, med et av de viktigste maritime clustrene i hele Persiagulfen. Ajman er også i en viss grad pendlerforstad til storbyområdet Dubai, men planlegger en rekke store utviklingsprosjekter for å tiltrekke investeringer og virksomhet. Så sent som i 1980 hadde byen 30 000 innbyggere, men Ajman er idag landets femte mest folkerike by med om lag 240.000 innbyggere (2008), og om lag 360 000 om man medregner forstedene rundt byen. Om lag 95% av befolkningen i hele emiratet bor i storbyområdet Ajman, som har et bebygd areal på om lag 100 km². I Ajman ligger en naturlig havn rundt et elveleie som går inn fra Persiabukta, og her har man anlagt Ajman Free Zone med spesielle skatte- og eiendomsregler for utenlandske investorer og selskaper, etter modell av Jebel Ali Free Zone i Dubai. Palasset til emir Humaid bin Rashid Al Nuaimi av Ajman ligger litt utenfor byen. En egen internasjonal flyplass er under planlegging. I Ajman ligger Medical University (GMU) fikk universitetsstatus i 2008 og har eget universitetssykehus, som er landets fremste medisinske behandlingsinstitusjon. Chiune Sugihara. Chiune Sugihara (født 1. januar 1900, død 31. juli 1986) var en japansk diplomat som tjenestegjorde som visekonsul for Japan i Litauen før andre verdenskrig. Kort etter okkupasjonen av Litauen av Sovjetunionen hjalp han tusenvis av litauere og polakker med jødisk bakgrunn å flykte til Japan ved å utstede såkalte transittvisa til dem. På bakgrunn av hans innsats ble han i 1985 utnevnt til Righteous Among the Nations. Retinoskopi. Retinoskopi er en teknikk for å få et objektivt mål på den refraktive tilstanden til pasientens øyne. Med et retinoskop belyser en pasientens øye og observerer refleksen fra pasientens retina. Mens en beveger en linje eller et lyspunkt over pupillen observerer en de relative bevegelsene til refleksen. Deretter benyttes et phoroter eller en holder linser med forskjellige dioptrier foran øyet for å «nøytraliser» refleksen. Retinoskopi er spesielt velegnet for å foreskive korrektive linser for pasienter som ikke er i stand til å gjennomføre en vanlig subjektiv undersøkelse. Dette kan gjelde mentalt tilbakestående, pasienter med afasi eller barn. Det er også benyttet til å vurdere øyets accommodative evne (avstandsjuteringsevne/fokuseringsevne) og mulig latent langsynthet, hyperopi. Retinoskop fungerer etter et prinsipp kjent som Foucaults prinsipp. I utgangspunktet indikerer dette at observatøren skal simulere uendelig avstand for å oppnå korrekt refraksjonsstyrke. Følgelig trekkes en styrke tilsvarende arbeidsavstanden fra den målte verdi. Dauphine (hoppbakke). Dauphine er en hoppbakke ved landsbyen Saint-Nizier-du-Moucherotte vest for Grenoble i Frankrike. Bakken har K-punkt 112 meter og ble brukt under vinter-OL 1968 (stor bakke). Historie. Hoppbakken ble bygd til OL, og ble tegnet av arkitekt Pierre Dalloz, mens bakkeprofilen ble konstruert av den tyske hoppbakkekonstruktøren Heini Klopfer. Størstedelen av bakken ble bygd på kort tid; byggingen startet i juli 1966 og bakken sto klar til bruk i slutten av januar 1967, kort tid før det første rennet ble holdt. Bakken ble helt ferdigstilt sommeren 1967, da med størrelse K90. Kostnadene for bakken ble betalt av den franske staten (80 %) og Grenoble by (20 %); bakken var nedbetalt først i 1995. Etter OL ble Dauphine-bakken i liten grad brukt til internasjonale renn. På 1970-tallet ble bakken utbygd til K112. I verdenscupen i hopp, som startet i desember 1979, hadde bakken tre renn i perioden 1980-81. To renn som skulle vært holdt der i 1982 måtte avlyses på grunn av snømangel. Senere ble bakken stående å forfalle, og den har ikke vært i bruk på mange år. Den er i dag (2012) preget av forfallet og ikke åpen for besøkende. En undersøkelse i 1990 om hoppbakkens tilstand konkluderte med at hvis betongkonstruksjonen ikke ble reparert innen fem år, ville det være for sent å redde den. Men ingen utbedring ble gjort, og forfallet har fortsatt. Bakkerekord. Under trening foran det første rennet i 1967 ble det hoppet så langt som 112 meter, men i selve rennet vant Bjørn Wirkola (Norge) med et lengstehopp på 99 meter. I OL satte Vladimir Belousov (Sovjetunionen) bakkerekord med 101,5 meter. Den siste bakkerekorden var 111 meter, satt av Roger Ruud (Norge) i verdenscupen 28. februar 1981. Bakkefly. Bakkefly ("Xestia" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Noctuinae. Slekten omfatter mange nordlige arter som lever på tundra, fjell og i taigaen, men også tempererte skogsarter. 19 er funnet i Norge, men mange av dem er ganske sjeldne. Flere av de norske artene er vanskelige å skille fra hverandre. Utseende. Middelsstore (vingespenn 25 – 48 mm for de artene som forekommer i Norge), spinkle til ganske kraftige nattfly, vanligvis grå eller brunlige på farge. Nyre- og ringmerkene i forvingen er vanligvis tydelige, området mellom dem ofte mørkere enn resten av vingen. Bakvingen er hvit til mørkgrå, ofte med silkeaktig glans. Levevis. Larvene lever på løvtrær, busker og urter av mange arter, særlig synes mange arter å utnytte blåbær ("Vaccinium myrtillus"). Mange av de nordlige artene har en to-årig livssyklus, og noen flyr bare annethvert år. Ganske mange arter synes å være ganske sjeldne og truet. Utbredelse. Slekten er utbredt i den palearktiske økosonen og i Nord-Amerika. Mange av artene er holarktiske, dvs. de finnes i begge økosonene. For de nordlige artene snakker vi om sirkumpolare arter. Henrik Kjærum. Henrik Kjærum (født 28. september 1954, død 31. januar 2009) var en dansk-norsk sosialantropolog og oversetter, samt en sentral skikkelse bak etableringen av Antirasistisk Senter. Han studerte folkloristikk, sosiologi og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, og skrev sin hovedfagsavhandling i sistnevnte disiplin om flyktninger til Danmark fra Midtøsten. Henrik Kjærum kom til Norge i 1974, i en tid med gryende internasjonalisering, og ble straks del av et aktivt, politisk miljø som viet seg til problemer knyttet til anti-rasisme og toleranse overfor det fremmede. Immigrantenkollektivet. I en tid da det var vanskelig å få aksept for at rasimen var blitt et samfunnsproblem også i vår del av verden, ble Henrik Kjærum med på å grunnlegge «Immigrantenkollektivet». Ettersom verken mediene eller opinionen viste særlig interesse for problemstillinger knyttet til innvandrernes kår, var han i 1978 med på å opprette «Immigranten»s redaksjonskomité, som utga sitt første tidsskrift mot rasisme i anledning av 1. maifeiringen 1979. «Immigranten» fortsatte som tidsskriftet Samora, hvor Henrik Kjærum opererte som fast redaksjonsmedarbeider og skribent. Likeledes var han i 1982 en sentral aktør i opprettelsen og lanseringen av «Radio Immigranten» (senere «Tellus Radio»). Både kollektivet, tidsskriftet og radiostasjonen var de direkte forløperne til opprettelsen av Antirasistisk Senter. Antirasistisk Senter. Det var spesielt alle de muntlige henvendelsene til «Radio Immigranten»/«Tellus Radio», som viste nødvendigheten av å få stiftet et Antirasistisk Senter. Henrik Kjærum tok fra starten av aktivt del i det daglige arbeidet ved Senteret. Hans inngående kunnskaper om nazismens og fascismens historie i Europa, revolusjonære «helter», totalitære ideologier, samt demokratiske og antirasistiske bevegelser, ga hele prosjektet en faglig tyngde, som var en viktig forutsetning for at etableringen lyktes. Frem til sin død i 2009 satt Henrik Kjærum som styremedlem for Antirasistisk Senter i Oslo. En «poetisk aktivist». Liksom Henrik Kjærums lune diskusjonsstil (gjerne med en dampende pipe i munnviken), ble et særkjenne, kom også hans innspill i de løpende samfunnsdebattene omkring innvandringspolitiske spørsmål til å bære preg av den samme kultiverte mildheten i uttrykket. Henrik Kjærum viste stor sans for kuriositeter og merkverdigheter, dyrket ordspill og kom ofte med overraskende verbale vendinger. For å belyse sine poenger gjorde han dessuten ofte bruk av poesi, litterær prosa og musikalske tekstfragmenter i argumentasjonen, mens mailene hans med synspunkter på ulike aktuelle hendelser alltid ble undertegnet med "Sød Front". I en periode på 1980-tallet var han dessuten aktivt medlem av Nordisk etnologisk-folkloristisk arbeidsgruppe ((NEFA)). Henrik egnet mye av sitt voksne liv til å hjelpe andre. Da han i 1989-90 gjennomførte en studie blant innvandrere i en liten landsby i Jylland returnerte han til Oslo med MS «Scandinavian Star» skjebnenatten 7. april 1990, da skipet kom i brann. Selv kom han seg velberget gjennom tragedien, men opplevelsen satte dype spor. Henrik utvidet nå sitt humanistiske engasjement og stilte seg også til disposisjon for «Krise og rådgivningstelefonen for menn». Det ble etter hvert mange som fikk nyte godt av Henrik Kjærums empati, raushet og dannelse. Henrik Kjærum ble høsten 2008 tatt opp som nytt medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Han mottok som translatør fra arabisk, dansk, engelsk og norsk til engelsk, dansk og norsk, heder og anerkjennelse for å føre et både presist og levende språk. Ballongen. Ballongen, en episodefilm fra 1946 med Nils Poppe i hovedrollen i fem ulike roller. Handlingen. Poppes velkjente figur Sten Stensson Stéen kommer til himmelen i en ballong og får se tilbake på sine tidigere liv og reflektere over disse. Filmen består av seks episoder som holdes sammen gjennom at Steen etter hvert liv møter Steen den hvitskjegget Kosmos som hver gang kaster Steen ut i et ytterligere liv. Filmen anses å være inspirert av buddhistisk gjenfødelseslære. Om filmen. Ballongen er en av Poppes alvorligst filmer og ble aldri noen suksess hos publikum. Den ble regissert av Poppe selv, i likhet med den tragikomiske filmen Penger som släpptes straks før Ballongen. Filmen hadde premiere 7. oktober 1947 og fikk god kritikk, men ble ingen publikumssuksess. Som forfilm til Ballongen vistes villmarksfilmen Arne Sucksdorffs "Skuggor över snön" ved premieren som av samtlige kritiker ble betegnet som noe av et mesterverk. National Eye Institute. National Eye Institute (NEI) er ett av instituttene under US National Institutes of Health og ble opprettet i 1968. NEIs formål er å forske og understøtte forskning som skal forhindre og kurerer øyesykdommer og andre synsforstyrreler. KNM «Balder». KNM «Balder» var en norsk jager av Sleipner-klassen som ble overlevert marinen i 1938. Skipet ble bygd ved Marinens Hovedverft i Horten. Under det tyske angrepet på Norge i april 1940 lå «Balder» på verksted, og ble beslaglagt av den tyske Kriegsmarine. 26. juni 1940 ble skipet omdøpt til «Leopard» og satt inn i tysk tjeneste. I januar 1942 ble «Leopard» reklassifisert til "torpedofangboot". I 1949 ble skipet returnert til Norge og fungerte som eskorteskip frem til hun ble tatt ut av tjeneste og hugget i 1962. KNM «Balder» fikk montert det norskutviklete Terne-våpenet (anti U-båtvåpen) og var i USA og demonstrerte det for US Navy. En av øvelsesrakettene traff rett i tårnet til målfartøyet, den atomdrevne ubåten Nautilius. Skipet var oppkalt etter guden Balder i norrøn mytologi. Kura (elv). Kura (tyrkisk: "Kura"; georgisk: მტკვარი, "Mt'k'vari"; aserbajdsjansk: Kür) er ei elv i Kaukasus. Den begynner i den nordøstlige provinsen Tao i Tyrkia, og renner derfra inn i Georgia og videre til Aserbajdsjan, hvor den løper sammen med elva Aras og munner ut i Kaspihavet. Elva er i alt 1 364 kilometer lang. Navnet Kura stammer fra det mingrelske "kur" «vann, elv». Det georgiske navnet på elva er Mt'k'vari, som enten stammer fra det georgiske ordet for «godt vann» eller en georgisert form av det mingrelske "tkvar-ua" som betyr «gnage» (dvs. «elva som gnager seg gjennom fjellene»). Navnet Kura ble først antatt av russiske og senere også av europeiske kartografer. I noen definisjoner danner Kura grensa mellom Europa og Asia. Før utbyggingen av vannkraftverk langs elva (hovedsakelig i Georgia) var Kura seilbar til Tbilisi i Georgia. Elva er noe forurenset på grunn av større industrisentere som Tbilisi og Rustavi i Georgia. I Aserbajdsjan kalles elva Kür, og er sammen med Aras den viktigste elva i landet. Den renner gjennom et stort sletteland før den munner ut i Kaspihavet. Selv om Kura (Mt'k'vari) har et nedbørfelt (86 000 km²) som er mindre enn Aras (101 937 km²), så kalles elva etter samløpet likevel Kura, ettersom vannførinen i denne elva er betydelig høyere enn Aras. Lant oppe i vassdraget sørger Mingetsjevir-demningen for oppdemming av landets største reservoar på 605 km². Arthur Greiser. Arthur Greiser (født 22. januar 1897, død 14 juli 1946) var en nasjonalsosialist og SS Obergruppenführer og hovedansvarlig for organisering av Holocaust i Polen. For sine krigsforbrytelser ble han dømt til døden ved henging etter andre verdenskrig. Greiser ble født i provinsen Posen i daværende Prøyssen i keiserriket Tyskland. Han ble innrullert i marinen i august 1914 – men tjenestegjorde senere som pilot under første verdenskrig. Etter krigen og tapet av hjemlandet til Polen engasjerte han seg i antipolske organisasjoner og tjenestegjorde i Freikorps Grenzschutz Ost fra 1919 til 1921. Greiser ble medlem av NSDAP og partiets stormtropper 1. november 1929. Han ble medlem av SS 30. juni 1931. Han var senatspresident av fristaden Danzig fra 1935 til 1939 og "reichsstatthalter" og gauleiter av Reichsgau Wartheland fra 1939 til 1945. Som senatspresident i Danzig var han direkte ansvarlig for det spente forholdet mellom fristaden og den polske republikken i 1939, forut for den tyske invasjonen. Andre verdenskrig. Arthur Greiser i Posen, 2. oktober 1939 Umiddelbart etter den tyske invasjonen i Polen ble Greiser overført fra Danzig og oppnevnt som «sjef for sivilforvaltningen i militærdistriktet Posen». Senere ble han utnevnt som gauleiter for det som etter hvert ble kalt Reichsgau Wartheland – en del av det stortyske riket. Dette var en rik del av Polen – med god infrastruktur. Gauleiterne i det stortyske riket hadde ansvaret for å «germanisere» sine områder og Greiser gikk spesielt brutalt til verks for å nå dette målet. Han iverksatte et etnisk rensingsprogram for å fjerne polakkene fra Warthegau og for å sikre bosetting fra etniske tyskere. Dette var i tråd med retningslinjene fra SS-sjefen Heinrich Himmler og innebar en masseevakuering av polakker fra Warthegau til Generalguvernementet. Polakkene i Warthegau ble behandlet som slaver og Greiser sendte ut direktiver som forbød tyskerne vennligsinnet omgang med den polske befolkningen. Greiser beskrev sin filosofi slik: «Når andre folk i tidligere tider har nytt godt av sin århundrelange historie og levd komfortabelt med å la fremmede folk arbeide for seg uten lønn og uten å yte dem rettferdighet, så ønsker vi også, som tyskere, å lære av denne historien. Vi vil ikke lenger stå i kulissene. Vi må i alle henseende bli en herrerase.» Greisers Warthegau ble ansett som et foregangsdistrikt i arbeidet med å germanisere de okkuperte områdene og 3. august 1943 ble det holdt en nasjonal konferanse for gauleitere og overordnede nasjonalsosialister – hvor blant annet Joseph Goebbels, Martin Bormann og Heinrich Himmler deltok. På tross av Hitlers ordre om å holde Poznań for enhver pris falt byen i sovjetiske hender åtte dager etter ordren ble gitt. Joseph Goebbels kalte Greiser «en skam for (det nasjonalsosialistiske) partiet» i sine dagboknotater fra 2. mars 1945. Greiser overga seg til amerikanerne i Østerrike i 1945. Rettsoppgjøret. Etter krigen ble Greiser stilt for retten av de polske myndighetene tiltalt for krigsforbrytelser. Greiser forsvarte seg med at han bare fulgte ordre. Aktoratet viste imidlertid til at hans kollega Albert Forster – gauleiter i den andre tysk-annekterte delen av Polen hadde ført en annen og mer human germaniseringspolitikk overfor den polske befolkning (selv om Forster stod for den samme politikken som Greiser overfor den jødiske befolkningen). Greisers advokater hevdet også at Greiser ikke kunne straffes i Polen for forbrytelser begått i fristaden Danzig. Greiser ble dømt for tortur og massedrap på sivile og krigsfanger, forfølgelse og drap på polske jøder, plyndring og systematisk ødeleggelse av polsk kultur. Organisert tyveri av polsk eiendom.og flere andre krigsforbrytelser. Han ble dømt til døden ved hengning og dødsdommen ble fullbyrdet 14. juli 1946. Micropterix aruncella. "Micropterix aruncella" er en sommerfugl som tilhører den primitive familien kjevemøll (Micropterigidae). Den er sjelden i Norge, funnet i Østfold, Buskerud og Telemark. Utseende. Et liten (vingespenn 6 – 8 mm), metallisk møll. Hodet er kledt med rustgule, oppstående hår. Forvingen er metallisk grønn med et purpurfarget område fremst ved roten, også litt purpuraktig glans langs ytterkanten. Hannen har to hvite tverrbånd i vingens indre halvdel og en liten, hvit flekk nær framkanten lenegr ute i vingen. Bakvingen er mørkt brunlig med purpuarktig glans. Levevis. Den finnes mest på fuktige steder. Man regner med at larven lever på levermoser, kanskje helst tvaremose ("Marchantia" spp.), men de kan også spise visne plantedeler. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, bortsett fra de nordligste og sørligste delene, østover til det sentrale Russland. I Norge er den sjelden, kjent fra Østfold, Buskerud og ytre Telemark. Aqueous humour. Skjematisk fremstilling av det menneskelige øye. Aqueous humor er den tyktflytende substans mellom øyets linse og cornea. Plassering. Anterior segment utgjør den fremre tredjedel av øyets struktur foran glasslegemet: cornea, iris og linsen. Aqueous humor fyller kamrene i anterior segment for å tilføre næring til linse og cornea endotel. Med sitt væsketrykk opprettholdes den konvekse formen på cornea. I et sunt øye er det ingen miks mellom aqueous humor og den gelélignende vitreous humor idet de adskilles av linsen. Ghetto Gospel. Ghetto Gospel er en sang av rapperen Tupac Shakur, som ble remixet og utgitt som andre singel på hans ettermæle-album "Loyal to the Game" fra 2004. Sangen ble skrevet av Tupac Shakur og produsert av Eminem. Låten bruker stoff fra Elton Johns sang «Indian Sunset» fra hans album "Madman Across the Water" fra 1971. Den endelige versjonen er en remix av den opprinnelige versjonen, som inneholdt fire vers av Shakur. Puthukkudiyiruppu. Puthukkudiyiruppu (Uttalt: Puthuk-kudiy-iruppu, tamilsk: Ny bosetting) er en by i Mullaittivu-distriktet i nordøstlige Sri Lanka. Denne byen lå langs A-35 vegen mellom Paranthan i nordvest og Mullaittivu i sørøst. Denne byen som er den siste som var under kontroll av LTTE, hadde blitt omringet av den srilankiske hæren som hevdet de hadde kommet fram til byen senest den 25. februar 2009. Senest den 3. mars skal det strategiske viktige veikrysset nordøst for bykjernen ha blitt erobret, og dermed hadde byen formelt sett blitt erobret. Micropterix calthella. "Micropterix calthella" er en sommerfugl som tilhører den primitive familien kjevemøll (Micropterigidae). Den finnes ved Oslofjorden i Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 7 – 10 mm), metallisk farget møll. Forvingen er metallisk grønn, purpurfarget ved roten. Bakvingen er gråaktig med purpuraktig glans, særlig ytterst. Levevis. Arten lever i fuktige skogsområder. De voksne sommerfuglene, som er aktive om dagen i mai – juni, kan være svært tallrike på blomster, særlig av soleihov ("Caltha palustris"), men også på starr ("Carex" spp.). Der spiser de pollen. Larven lever på levermoser. Utbredelse. Den er utbredt i hele Europa og i den nordlige Asia østover til det sentrale Sibir. I Norge finnes den bare ved Oslofjorden. Raftekasse. Raftekassen er en del av taket til en bygning. Rafta er overgangen mellom sideveggene og taket. Dette kalles noe mer upresist også gesims. Takutstikket (gesimsfremspringet) utover rafta må beskyttes mot vær og vind, og man kler således undersiden inn til en "kasse". Ofte brukes uttrykkene gesimshøyde og raftehøyde om hverandre. I kommunale reguleringsplaner er ofte raftehøyde (gesimshøyde) høyden til toppen av sidevegger (der hvor vegg møter tak) over gjennomsnittlig terrengskjæringshøyde. Nostril-piercing. Nostril-piercing er en nesepiercing, der piercingen går gjennom neseflippen. Det er en piercingstil som passer med denne piercingen, nemlig Nasallang. Historie. Nostril-piercingen er ofte assosiert med India, ble også mye brukt i Pakistan og Bangladesh. I Nord-India der utsiden av venstre neseflipp og i Sør-India der utsiden av høyere neseflipp vanligvis blir pierced, ble dette gjort blant annet for å gjøre fødsler lettere etter læren Ayurveda. Nostril-piercingen i India blir ansett som et merke på sosial status og skjønnhet, samt til ære for Parvati på 1600-tallet. I 1960- og 1970-årene ble nostril-piercingen introdusert for land i vesten gjennom hippiekulturen. Utover 1980- og 1990-årene tok punkkulturen opp moten, og i dag er denne piercingtypen populær i land som USA, England, Canada, Karibia og Australia, der den er like vanlig på høyere som på venstre neseflipp. Nostril-piercingen blir utført på både menn og kvinner, likevel er den mest vanlig blant menn. Risikoer. Jente som får en nostril-piercing Man mener at fem av åtte med denne piercingen har fått hyppigere plager dersom de har allergier, som foreksempel pollenallergi. Smykke. Det vanligste smykket å bruke på en nostril-piercinger er en ballukkingsring men også spesialsmykket nostril screw benyttes i stor grad. Micropterix mansuetella. "Micropterix mansuetella" er en sommerfugl som tilhører den primitive familien kjevemøll (Micropterigidae). Den er funnet spredt over hele landet i Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 7 – 9 mm), metallfarget møll. Forvingen er gulaktig bronsefarget med to utydelige, purpurfargede tverrbånd. Bakvingen er bronsefarget med purpuraktig glans. Levevis. Denne arten finnes i fuktige områder som sumper og myrer. Særlig hunnene kan finnes på blomster av starr ("Carex" spp.), der de spiser pollen. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i mai – juli. Larven er ukjent. Utbredelse. Den er utbredt i det meste av Europa bortsett fra den Iberiske halvøya. I Norge er den nokså vanlig på Østlandet, men forekommer også i Nordland og Troms, og er funnet spredt i andre landsdeler. Micropterix tunbergella. "Micropterix tunbergella" er en sommerfugl som tilhører den primitive familien kjevemøll (Micropterigidae). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge. Arten har fått navn etter den svenske naturforskeren Carl Peter Thunberg, men i den første publikasjonen ble dette stavet uten "h"-en, derfor er det gjeldende navnet "tunbergella" selv on Thunbergs navn var feilstavet. Utseende. En ganske liten (vingespenn 8 – 9 mm), svært fargerik møll. Hodet er kledt med oppstående, gylne hår. Forvingen er gyllen, purpurfarget ved roten og i tre tverrbånd. Det midterste av disse er ofte 8-tallsformet, det ytterste har gyllen kjerne. Bakvingen er brunaktig med markert purpurglans. Levevis. Denne arten lever i litt rik løvskog, der de voksne sommerfuglene flyr om dagen i mai – juni. De svermer gjerne rundt tretopper og besøker blomster av blant annet eik og lønn for å spise pollen. De kan også fly om natten og kommer da gjerne til lys. Larven er ukjent. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa, bortsett fra den Iberiske halvøya. I Norge er den utbredt langs kysten nord til Møre og Romsdal. Micropterix aureatella. "Micropterix aureatella" er en sommerfugl som tilhører den primitive familien kjevemøll (Micropterigidae). Den finnes over hele i Norge og er familiens vanligste art her. Utseende. En ganske liten (vingespenn 8 – 12 mm, hunnen større enn hannen) møll. Hodet er kledt med oppstående, gylne hår. Vingene er metallisk blåfiolette, forvingen med tre gullglinsende tverrbånd. Levevis. Arten lever i fuktige bar- og blandingsskoger, på heier og myrer. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i mai – juli, og finnes ofte på blomster av starr ("Carex" spp.), der de spiser pollen. Larven er ukjent. Utbredelse. Den er utbredt i hele Palearktis bortsett fra Nord-Afrika. I Norge er den vanlig over hele landet, også på fjellet. Sole Skog. Sole Skog omfatter området øverst på kollen straks syd-øst for Vestby jernbanestasjon og straks øst for Follo Folkehøgskole. Området er bebygget med lave boligblokker og småhusbebyggelse. Området er pr. 01.01.2009 under utvikling og både boliger, skole, idrettsanlegg og annen infrastruktur er under bygging. Sole Skog var tidligere utmarksområde. På høyeste punkt, nær 100 m. o. h., står et vanntårn. Spøkelsessvermer. Spøkelsessvermer ("Hepialus humuli") er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Den finnes nord til Nordland i Norge, men mangler på Sørlandet og i Rogaland. Utseende. En ganske stor (vingespenn 43 – 75 mm, hunnen større enn hannen) sommerfugl. Som hos andre rotetere er kroppen sylindrisk, antennene ganske korte og for- og bakvingene nokså like på form. Kjønnene er svært ulike. Hannen har forkroppen og vingene skinnende hvite, bare framkanten på bakvingen er brun. På bakbeina har hannen lange duftpensler på leggen (tibia) som felles ut under svermingen. Hunnen er gulaktig med mer eller mindre tydelige, rødbrune tegninger på forvingen. Eksemplarer i samlinger er gjerne annerledes fargede fordi fettstoffer fra bakkroppen trenger ut og griser til kroppen og vingene. På Færøyene, Shetland og Orknøyene finnes det en underart der hannen har gulaktige forvinger og mørke bakvinger ("Hepialus humuli thulensis"). Larven er 40–50 mm lang når den er utvokst, glinsende lysgul med mørke vorter og korte børster, og rødbrun hodekapsel. Levevis. Arten lever i åpne områder, helst litt fuktige enger, opp til tregrensen. Larvene utvikler seg på røttene av ulike planter, blant andre brennesle, humle og ulike gras. De kan også leve på kulturplanter, og kan gjøre noe skade på blant annet poteter, kål og sukkerbeter. De bruker trolig mer enn ett år på utviklingen. De voksne sommerfuglene er aktive i juni – juli. Som andre rotetere har de reduserte munndeler og fordøyelsesorganer og tar ikke næring til seg som voksne, men lever på fett de har lagret fra larvetiden. Hannene svermer i skumringen, og henger gjerne på svirrende vinger en halv meter over bakken. De folder ut duftpenslene på bakbeina og sender ut feromoner. De skinnende hvite vingene er da ganske oppsiktsvekkende, dette har gitt opphav til artens norske og engelske (Ghost Swift) navn. Hunnene blir lokket av hannenes skinnende vinger og feromonene de sender ut, kommer flygende til og setter seg i vegetasjonen, der hannene finner dem. Parringen varer 2–3 timer, deretter legger hunnen 200–1600 egg som hun slipper ned på bakken mens hun flyr sakte over. Hannenes svermingstid i skumringen er trolig en tilpasning for å unngå predasjon, likevel blir mange tatt av flaggermus. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og videre østover til Sibir. I Norge er den relativt vanlig på det indre Østlandet og i Trøndelag. Den finnes også på Vestlandet fra Hardanger og nordover, og nord til det sørlige Nordland. Den ser ut til å ha gått endel tilbake i de senere år, sannsynlig på grunn av gjengroing av slåttenger, som er viktige habitater for denne arten. Le Claret. Le Claret er en hoppbakke og et skihoppanlegg ved landsbyen Autrans vest for Grenoble i Frankrike. Den største bakken i anlegget har K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 92 meter, og ble brukt under vinter-OL 1968 (normalbakke og kombinert), samt under junior-EM 1974. Anlegget har også tre mindre hoppbakker med størrelse K56, K29 og K12. Autrans har lang tradisjon som skisted, og alt etter 1. verdenskrig fantes det flere hoppbakker i området. Foran OL i 1968 ble det bygd en helt ny bakke med størrelse K70 (i senere år utbygd til K90). Byggingen startet sommeren 1965 og bakken sto klar til det franske mesterskapet vinteren 1966. En justering av bakkeprofilen ble gjort sommeren 1966. De siste tiårene har bakken ikke hatt større internasjonale renn. Unntaket er et verdenscuprenn i kombinert i 1987. Bakken er imidlertid fremdeles homologert (sertifisert til internasjonale renn) av FIS. I motsetning til de tre mindre hoppbakkene i anlegget har ikke K90-bakken plastmatter som muliggjør helårsbruk. Bakkerekorden er 97 meter, satt av Manuel Fettner (Østerrike) i et FIS-renn 16. mars 2000. I K56-bakken er rekorden 61 meter, satt av Jason Lamy-Chappuis (Frankrike) 22. juli 2011. Mullaittivu. Mullaittivu er en by med havnested på nordøstlige Sri Lanka langs østkysten, som lå på en halvøy mellom havet og Nanthikandal-lagunen. Byen hadde utviklet seg fra en fiskerlandsby til et transittsted for den sjøgående trafikken mellom nord og sør i løpet av det tjuende århundret, og deretter ble en distrikthovedstad for Mullaittivu-distriktet med institusjoner for distriktadministrasjonen. De to slagene om byen. Under den etniske konflikten mellom singaleserne og tamilerne var den viktige havnebyen åsted for flere blodige sammenstøter mellom regjeringssoldatene og de tamilske opprørerne. I juli 1996 lanserte tamiltigrene et stort angrep på det militære leirkomplekset som omfattet også den mindre byen, med tilsammen 4 000 tamiltigre under ledelse av Velupillai Prabhakaran. Det første slaget om Mullaittivu sluttet med at hele garnisonen på 1 407 soldater ble utryddet i en stor massakre. Den srilankiske hæren som hadde forsøkt å komme til unnsetning for garnisonen, måtte evakuerte området og dermed tok LTTE over militærbasen og byen. Mullaittivu ble den viktigste basen for overførelse av forsyninger og frakt som ammunisjon og våpen fra havet for tamiltigrene som dermed hadde erobret et viktig havnested med de nødvendige fasiliteter for tyngre frakt. Sjøtigrene gjorde havnestedet med militærbasen til deres viktigste og største installasjon for sjømilitære formål under krigen. Nanthikandal-lagunen fungert som et godt egnet øvelsesområde for sjøtigrene som deretter hadde en vesentlig del av deres infrastrukturen inkludert båtverfter innenfor rekkevidde. Byen Mullaittivu strategisk sett er viktig fordi i nord går vegen A-35 fram til Paranthan med A-9 vegen mellom Kandy i sør og Jaffna-halvøya i nord, og i sør går vegen A-34 til Oddusuddan og Mankulam. Det var først i desember 2008 de srilankiske regjeringsstyrkene var kommet innenfor rekkevidde av byen, og det andre slaget om Mullaittivu etter en måned sluttet med seier for soldatene. I den 25. januar 2009 etter over tolv år var regjeringssoldatene tilbake i byen og militærbasen. Liten roteter. Liten roteter ("Phymatopus hecta") er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Den finnes over hele Norge bortsett fra Finnmark. Utseende. En nokså liten (vingespenn 23 – 32 mm), slank sommerfugl. Den er den minste og spinkleste av den norske roteterne. Hannen er livlig farget, varmt rødbrun med sølvaktige flekker, mens hunnen er gråbrun. Hannen har hvite, litt sølvaktige flekker som danner to, vanligvis ufullstendige, skrå tverrbånd på forvingene. Hos hunnen er disse tverrbåndene vanligvis fullstendige, men bare litt lysere enn vingens grunnfarge. Bakvingen er mørk grå hos begge kjønn, vingefrynsene brunlige. Larven er 30 – 35 mm lang når den er utvokst, brungrå på farge med brun hodekapsel og gråbrune flekker på forkroppens ryggplater. Levevis. Den lever i og ved fuktig løv- og blandingsskog, og kan også være tallrik i områder dominert av einstape ("Pteridium aquilinum"). Larven lever i bakken, på røttene av mange ulike planter, blant andre brennesle ("Urtica dioica"), einstape, røsslyng ("Calluna vulgaris"), syrer ("Rumex" spp.) og ulike slags skogsbær ("Vaccinium" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Hannene svermer lavt over vegetasjonen en halvtimes tid om kvelden, men gir seg før det blir mørkt. Hannen sender ut feromoner fra luktkjertler i bakbeina. Hunnene blir lokket inn til der hannene svermer, og slår seg ned i vegetasjonen, der hannene finner dem. Parringen varer flere timer, etterpå legger hunnen ca. 300 egg. Hos denne arten tar larveutviklingen vanligvis bare ett år, men det kan gå to eller endogtil tre i nordlige områder. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og det nordlige Asia østover til Japan. I Norge er den vanlig nord til Troms. Vanlig roteter. Vanlig roteter eller bregneroteter ("Pharmacis fusconebulosa") er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Den finnes over hele Norge bortsett fra Finnmark. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 54 mm, hunnen større enn hannen), gulbrun sommerfugl, særlig hannen med lysere og mørkere tegninger. Som vanlig hos rotetere er kroppen sylindrisk, antennene korte og for- og bakvingene ganske like på form. Kjønnene er nokså ulike, hannene er vanligvis mye mer kontrastrikt fargede, men det finnes også en variant med nesten ensfargede forvinger. Hodet og forkroppen er kledt med lyst rødbrune hår. Vingen er gulbrun til brun, hos hannen som oftest lysere ved framkanten og i et bølgende område som strekker seg langs bakkanten i den indre delen og så bøyer utover mot vingespissen. De lysere områdene har ofte en skinnende hvit kjerne. Hannen virker vanligvis ganske brokete og skiller seg fra andre nordiske rotetere på dette. Hunnen er mer monotont farget, men vanligvis med lysere skråstriper som i alle fall er antydet. Vingene er nokså tynt skjellkledte, og skjellene faller lett av. Bakvingen er brun, oftest litt rødlig i den framre delen. Vingefrynsene er gulaktige eller rødlige, vekselvis lyse og mørke. Larven er ca. 40 mm lang når den er fullt utvokst, gulhvit med brunt hode. Levevis. Den finnes på ikke for tørre steder i skog, og på eller i kanten av myrer. Larvene lever på røttene av ulike planter. Arten er ofte svært vanlig der det vokser einstape ("Pteridium aquilinum"), men er ikke avhengig av denne planten. De voksne sommerfuglene flyr i juni – august. Hannen flyr på leting etter hunner fra skumringen og omtrent en time utover. Hunnen sitter stille i vegetasjonen og sender ut feromoner som lokker hannene til seg. Parringen kan vare opptil sju timer. Etterpå legger hunnen omtrent 500 egg i løpet av en ukes tid før hun dør. Larven bruker to år på utviklingen. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa og i det nordlige Asia like øst til Kina og Japan. I Norge finnes den i hele landet bortsett fra de indre og østlige delene av Finnmark. Big Rip. The Big Rip er en teori om hvordan universets eksistens vil opphøre. Navnet spiller på teorien om the Big Bang som universets begynnelse. Ifølge teorien vil universet, som stadig utvides i stadig større hastighet, til slutt bli revet fra hverandre fordi kreftene fra akselerasjonen, drevet av såkalt mørk energi, vil bli så sterke at gravitasjonen ikke lenger vil være tilstrekkelig til å holde universet samlet. Vandrende blad. Vandrende blad eller bladinsekter (Phylliidae) er en delgruppe av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner blad. Vandrende blad er enkle å holde i bur og enkelte arter er populære som kjæledyr. Det er beskrevet bare omtrent 30 arter i verden. Utbredelse. Hovedutbredelsen er i tropiske strøk, sør og øst i Asia. Ingen arter finnes naturlig i Norge. Utseende. Vandrende blader store insekter, mellom 3 og 11 cm lange. De har godt utviklete bein. De mestre i kamuflasje. De fleste arter ligner blad og går i ett med vegetasjonen. Levevis. Spøkelsesinsektene er mestere i kamuflasje, både i farge og utseende. De er for det meste aktive i mørke og sitter vanligvis ganske rolig om dagen. Blir de skremt sitter de ofte helt stille og de kan være svært vanskelige å oppdage. Selv om de er plassert i ganske nær slekt med gresshopper kan de ikke hoppe slik som gresshoppene. Vandrende blad har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve (nymfe) til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Eggene slippes rett på bakken. Ƌ. Ƌ og ƌ var en bokstav som ble brukt for å skrive zhuang-språket mellom 1957 og 1986. Den ble da byttet ut med digrafen «nd», slik at språket kunne skrives med et ASCII-tegnsett. Både bokstaven ƌ og digrafen representerer lyden [nd]. I Unicode kodes bokstaven som U+018B (Ƌ) og U+018C (ƌ). B 10 Keratoglobus. __NOTOC__ Keratoglobus (fra gresk: "kerato-" horn og "globus" rund), er en degenerativ, betennelsesfri funksjonsfeil i hornhinnen -cornea. Ved strukturendringer i cornea blir denne ekstremt tynn og får en uttalt sfærisk form til forskjell fra den normale mer hyperbolske formen. Cornea tynnes særlig i ytterkanten, noe som gi den karakteristiske sfæriske formen og normalt et noe forstørret øye. Epidemologi. Forekomsten er vesentlig mindre enn forekomsten av keratoconus som er den mest vanlige form for funksjonsfeil i cornea. Som for keratoconus er det vanlig at keratoglobus diagnostiseres i slutten av ten-årene og når gjerne sin mest uttalte form i 20- eller 30-årene. Keratoglobus er lite forstått sykdom med uklare årsaker og ofte med en usikker prognose over utviklingen etter at diagnose er stilt. Dersom begge øynene er rammet, kan synet reduseres så sterkt at det kan vansekliggjøre bilkjøring og lesing av vanlig skrift. Dog er det ikke vanlig at keratoglobus fører til blindhet. Prognose. Selv om keratoglobus fortsatt er en mystisk sykdom, kan den vanligvis behandles med en rekke kliniske og kirurgiske teknikker. Det foreligger en viss fare for brist i cornea grunnet at den kan være ekstremt tynn og svak. Kirurgisk behandling. I et fremskredent stadium kan det være nødvendig med hornhinnetransplantasjon. Ƃ. Ƃ og ƃ er en bokstav som tidligere ble brukt for å skrive zhuang-språket i Kina, mellom 1957 og 1986. Den ble da byttet ut med digrafen «mb», slik at språkets skriftssystem skulle basere seg på ASCII-tegnsettet. Både bokstaven Ƃ og digrafen mb representerer lyden [mb]. I Unicode kodes bokstaven som U+0182 (Ƃ) og U+0183 (ƃ). B 09 Julia Pauline Boracco Braathen. Julia Pauline Boracco Braaten (født 10. mars 1991 i Oslo) ble kjent da hun som 11-åring spilte hovedrollen Kim i den norske barne- og ungdomsfilmen "Ulvesommer" fra 2003. Hun fikk rollen i konkurranse med 800 andre jenter. Hun spilte mot Line Verndal. I 2006 hadde hun en rolle i familiefilmen "Trigger". Sepik. Sepik er den lengste elva på øya Ny Guinea. Mesteparten av elva renner gjennom provinsene Sandaun og Øst-Sepik i Papua Ny Guinea, men på en kort strekning renner den også gjennom provinsen Papua i Indonesia. Sepik renner gjennom sumper, tropiske regnskoger og fjellandskap. Biologisk sett er elvesystemet muligens det største uberørte ferskvanns-våtmarksystemet i Asia-Stillehavsregionen. Beskrivelse. Elva har sitt utspring i Victor Emanuelfjellene i de sentrale fjellområdene i Papua Ny Guinea. Fra kildene i fjellene ved Telefomin renner den mot nordvest og renner ut av fjellområdene nær Yapsei. herfra renner den inn i den indonesiske provinsen Papua, før den snur tilbake mot nordøst og deretter østover over resten av sitt løp. Den mottar flere sideelver fra Bewanifjellene og Torricellifjellene i nord og Sentralkjeden i sør. Over mesteparten av sintt løp renner elva i et snirklete og buktende løp mot Bismarckhavet. I motsetning til mange andre store elver har ikke Sepik et delta, men renner rett ut i havet, rundt 100 km øst før byen Wewak. Den er også seilbar over mesteparten av sitt løp. Elvas samlede lengde er 1126 km, og den har et nedbørfelt på over 80 000 km². Langs mesteparten av elva ligger et 5-10 kilometer bredt belte av aktive meandere som har dannet en oppil 70 kilometer bred elveslette med omfattende sumpområder. Sepikområdet er et stort sett uberørt miljø ettersom det ikke finnes større byer eller virksomheter innen gruve- og skogsdrift i nedslkagsfeltet. Bambi 2. "Bambi 2" er en amerikansk animasjonsfilm fra 2006 av The Walt Disney Company som er en oppfølger til "Bambi" fra 1942. Pinnedyr. Pinnedyr eller vandrepinner (Phasmatidae) er en delgruppe av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Pinnedyr er enkle å holde i bur og enkelte arter er populære som kjæledyr. Det er beskrevet omtrent 1000 arter i verden. Utbredelse. Hovedutbredelsen er i tropiske strøk, sør og øst i Asia. Ingen arter finnes naturlig i Norge. Utseende. Pinnedyr er store insekter, mellom 2,5 og nær 30 cm lange. De er vanligvis brune eller grønne på farge. De har godt utviklete bein. Frambeina hos flere av artene har en innsving på innsiden, slik at de kan holdes rett fremover uten å komme i konflikt med hodet. Hanner kan ha vinger, mens hunnene er vingeløse. De fleste arter ligner pinner fra trær eller busker og går i ett med vegetasjonen. Artene i Phasmatidae er gjerne mer eller mindre piggete, og noen har bladaktig utvidete bein. Levevis. Pinnedyr er mestere i kamuflasje, både i farge og utseende. De er for det meste aktive i mørke og sitter vanligvis ganske rolig om dagen. Blir de skremt sitter de ofte helt stille og de kan være svært vanskelige å oppdage. De har ulike forsvarsmetoder, blant annet lukt og lydfrembringelse. Selv om de er plassert i ganske nær slekt med gresshopper kan de ikke hoppe slik som gresshoppene. Pinnedyr har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve (nymfe) til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Eggene slippes rett på bakken eller de fester seg til vegetasjonen. Laboratorieinsekter. Arten "Carausius morosus" fra India er parthenogenetisk og meget hardfør, derfor lett å holde i kultur. Den kan fores på bergflette. Fordi den er så lett å avle opp har den blitt et populært forsøksdyr i laboratorier, og også et populært kjæledyr. Men de blir lett svært mange. Eventuelle overskuddsdyr bør avlives og ikke settes ut i naturen. I deler av Europa har denne arten nå etablert seg utendørs, men den er ikke et ønsket element i vår fauna. Kulturene i fangenskap er basert på individer fra Tamil Nadu i India. Ƨ. Ƨ og ƨ er en bokstav som ble brukt fra 1957 til 1986 for å skrive zhuang-språket. I 1986 ble språkets ortografi endret, slik at den ble ASCII-kompatibel, den ble da byttet ut med bokstaven z. Ƨ ble brukt for å markere den andre tonen (lav, fallende). Bokstavens form baserer seg på tallet to. Bokstaven skrives "etter" den stavelsen hvis tone den styrer, også dersom siste bokstav i stavelsen er en konsonant, som i ordet «Yinƨminƨ». I Unicode kodes ƨ som U+01A7 (Ƨ) og U+01A8 (ƨ). Se også. S 01.2 Ƽ. Ƽ og ƽ er en bokstav som ble brukt for å skrive zhuang mellom 1957 og 1986, da man endret ortografi og gikk over til et ASCII-kompatibelt tegnsett. Ƽ ble da byttet ut med bokstaven q. Bokstaven brukes til å representere den femte tonen (høy, stigende), og skrives etter stavelsen den indikerer tonen for. Bokstaven baserer seg på tallet 5. I Unicode kodes ƽ som U+01BC (Ƽ) og U+01BD (ƽ). * Ƅ. Ƅ og ƅ er en bokstav som ble brukt mellom 1957 og 1986 for å skrive zhuang. Man valgte da å gjøre språkets ortografi ASCII-kompatibel, og bokstaven ble erstattet av bokstaven h. Mens den var i bruk, representerte den den 6. tonen (mellom-tone). I Unicode kodes ƅ som U+0184 (Ƅ) og U+0185 (ƅ). * Ou (bokstav). Ȣ og ȣ (en ligatur av o og u) stammer fra gamle greske dokumenter der den var en ligatur av gresk ο og υ. Denne greske ligaturen kan fremdeles sees på gresk-ortodokse ikoner. Ligaturen har så blitt tatt i bruk for språk som skrives med det latinske alfabetet. Den har blitt brukt til å skrive indianerspråkene wyandot og algonkinsk, og den representerte henholdvis lydene [ɔ̃] og [ɯ]. Den har siden blitt erstattet av tegnene «ô» og «w». I Unicode kodes ȣ som U+0222 (Ȣ) og U+0223 (ȣ). Ou Tino Edelmann. Tino Edelmann (født 13. april 1985 i Annaberg-Buchholz, Landkreis Annaberg, Fristaten Sachsen) er en tysk kombinertløper som har konkurrert internasjonalt siden 2001. Han har vunnet fire sølvmedaljer i kombinert under verdensmesterskapet på ski hvorav to i lagkonkurranse i 2007 og i 2009, en i fellesstart individuelt i 2009, samt en i normalbakke individuelt i Ski-VM 2011 i Oslo. Orre. Orre er en bygd i Klepp kommune i Rogaland fylke. I det grøderike og flate området, med mange gårder, drives det mye landbruk. Blant annet finnes det flere gartnerier og drivhus. Det drives også grønsakdyrking. Forfatteren Alexander Kielland var ofte innom Orre de gangene han besøkte Jæren, og kan ha brukt det som inspirasjon for noen av jærromanene sine. Geografi. Stedet er kjent for Orrestranda, som er den lengste sandstranden i Norge. Innbyggertallet i kretsen var i 2004 1283, og som resten av kommunen har bygden en ung befolkning. Orrevatnet på 8,04 km² utgjør nedre del av Orrevassdraget, og er den største innsjøen på Jæren. Bygninger. På stedet ligger Orre gamle kirke, en middelalderkirke fra 1200-tallet, og Orre kirke fra 1950. I nyere tid er Orre blitt kjent lokalt for Friluftshuset, et bygg som er tilpasset det flate landskapet og som forteller om miljøet i området. Huset er åpent hver søndag og har en permanent utstilling knyttet til Jærstrendene landskapsvernområde. Her er også andre utstillinger og sommerkonserter. Orre IL. Orre har også et 4.divisjonslag, Orre IL. Vikhålå. Vikhålå er kjent som en av Norges beste volleyballbaner, og er et av de mange populære stedene på Orre. Den norske volleyballspilleren Bjørn Maaseide pleide ofte å ta turen hit i sine glansdager. Oddusuddan. Oddusuddan er en by i Mullaittivu-distriktet, Sri Lanka langs A-34 vegen mellom Mankulam og Mullaittivu. Denne byen hadde sett blodige begivenheter under den srilankiske borgerkrigen med sin sentrale beliggenhet mellom havnebyen Mullaittivu i øst og det viktige knutepunktet Mankulam som lå langs A-9 vegen mellom Vavuniya i sør og Kilinochchi i nord. Alessandro Pittin. Alessandro Pittin (født 11. februar 1990 i Tolmezzo) er en italiensk kombinertløper som går for klubben Ski club Alto Moro Paluzza. Han ble junior-verdensmester i 2008. Han ble nummer seks i normalrennet i kombinert under VM i 2009 i Liberec. Han vant sin første etappeseier i Chaux-Neuve 13. januar 2012. Han tok dessuten sin andre etappeseier dagen etter, der han spurtslo franskmannen Jason Lamy Chappius. Roland Clara. Roland Clara (født 8. mars 1982 i Bruneck) er en italiensk langrennsløper. Clara ble nummer 18 under junior-verdensmesterskapet på ski i 2002 på 30 km. klassisk. Han debuterte i verdenscupen i sesongen 2004/05, og i Holmenkollen i 2006 på 50 km fristil overrasket han stort med en tiendeplass. Han har etterhvert stabilisert seg med flere plasseringer blant de 20 beste i verdenscupen, og er blitt en viktig løper for det italienske stafett-laget. Dette viste han blant annet ved å gå en kjempeetappe på stafetten i VM i Oslo i 2011. Der vekslet han som nr 2, bare et halvt sekund bak Finland. Stafetten som ble vunnet av Norge, endte til slutt med femteplass for Italia. Ⱶ. Ⱶ og ⱶ (halv h), er en bokstav som ble introdusert av keiser Claudius. Den representerte en kort vokal, mellom [u] og [i], foran en labial konsonant, som i ord som «optumus» eller «optimus». Senere ble den brukt istedenfor ypsilon i greske lånord som «olympicus». Ypsilon er nokså lik en ⱶ som er rotert litt, ⱶ er sannsynligvis en forløper for bokstaven y som senere ble tatt inn i det latinske alfabetet. I Unicode kodes ⱶ som U+2C75 (Ⱶ) og U+2C76 (ⱶ). H 01.2 Kris Freeman. Kris Freeman (født 14. oktober 1980 i Concord i New Hampshire) er en langrennsløper fra USA som går for klubben Andover Outing Club. Freemans beste plassering i internasjonale mesterskap er fjerdeplass, noe han presterte på 15 km. klassisk under VM på ski i 2003 i Val di Fiemme og på 15 km. klassisk under VM i 2009 i Liberec. Han har diabetes type 1 og er til tider svært hemmet av dette, men til tross for sykdommen har han klart å etablere seg i verdenstoppen i langrenn med flere plasseringer blant de ti beste. Slaghov. Slaghov er en kraftig bygd hov. Den brukes særlig av entomologer for å studere leddyr, særlig insekter og edderkoppdyr som lever lever i vegetasjonen. En slaghov fanger ikke dyr som finnes på bakken. Den ligner en hov, slik som brukes i fiske, men hovrammen er sterkere bygd for å tåle påkjenningen. Hovposen av fint og tettvevd tøy (stoff). En sommerfuglhov har en luftigere vevd, lang hovpose og er spinklere bygd, ettersom den skal være lett og kunne beveges hurtig gjennom luften. Prinsippet er at hoven slås eller føres litt hurtig, fra side til side, gjennom vegetasjonen, samtidig som man en beveger seg fremover. Småkryp som sitter i vegetasjonen havner i hovposen. Etter noen «drag» med hoven, sjekkes innholdet og eventuelle dyr plukkes opp. Småkryp som finnes i hovposen vil straks søke mot lyset, det vil si ut av posen, derfor gjelder det å være litt rask. For å plukke dyr kan små glass med skrulokk eller en apspirator brukes. Aspiratoren, som suger opp dyr, er særlig nytting for de minste dyrene. Sommerfuglhov. Sommerfuglhov brukt i kombinasjon med lys, for å fange nattaktive flygende insekter. Sommerfuglhov er en lett bygd hov. Den brukes særlig av entomologer for å studere vingede insekter, særlig sommerfugler, men også andre insektgrupper, som øyenstikkere, fluer og årevinger. Den ligner en hov, slik som brukes i fiske. Men skaftet er langt, vanligvis mellom én eller to meter. Det finnes hover med teleskopiske skaft, som kan trekkes ut. Hovrammen er spinkelt bygd, for å være lett og kunne beveges hurtig gjennom luften. Hovposen er lang og av fint og luftig vevd tøy (stoff). En slaghov har en tettere vevd og gjerne kortere hovpose og er kraftigere bygd, ettersom den skal føres gjennom vegetasjonen. Sommerfuglhoven brukes for å visuelt fange et flygende insekt. Det beste er å føre hoven mot insektet, underfra eller helst bakfra. En sommerfuglhov kan også brukes til å fange flygende småkryp over vegetasjonen. Prinsippet er at hoven føres litt hurtig, fra side til side. Etter noen «drag» med hoven, sjekkes innholdet og eventuelle dyr plukkes opp. Småkryp som finnes i hovposen vil straks søke mot lyset, det vil si ut av posen, derfor gjelder det å være litt rask. For å plukke dyr kan små glass med skrulokk eller en apspirator brukes. Aspiratoren, som suger opp dyr, er særlig nytting for de minste dyrene. Gunn-Elin Aa. Bjørneboe. Gunn-Elin Aasprong Bjørneboe (født 6. april 1956) er en norsk lege. Ansatt som universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo siden 2007. Bjørneboe er utdannet cand. med. ved Universitetet i Oslo i 1983. Hun ble dr. med. samme sted i 1987, og kandidat i helseadministrasjon i 1990. Hun har vært stipendiat ved Statens rettstoksikologiske institutt og forsker ved Institutt for ernæringsforskning ved UiO. Siden har hun vært administrativ leder i Statens ernæringsråd, direktør i Statens ernæringsråd og hatt ulike direktørstillinger i Sosial- og helsedirektoratet. Hun er professor II ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø og professor II ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO. Grenseland. Grenseland er en frivillig organisasjon som ble lansert 11. oktober 2008. Fullt navn er "Grenseland – forum for asylsøkere og flyktninger". Grenseland arbeider for asylsøkeres og flyktningers rettigheter og interesser i Norge, spesielt ved å tilrettelegge for deres egen deltagelse i den offentlige debatten om norsk asyl- og innvandringspolitikk. Styreleder fra 2008 er Rune Berglund Steen, rådsleder er Guro Fjellanger. Organisasjonene som deltar i Grenseland, er Den afghanske flyktningkomité, Etiopiske asylsøkeres forening, Den irakisk-kurdiske asylsøker- og flyktningorganisasjonen (IKAF), Det iranske flyktningrådet og Skeiv verden. Torstein Ellingsen. Torstein Ellingsen (født i Oslo 7. august 1966) er en norsk trommeslager og produsent, kjent fra flere plateutgivelser. Han startet i storebrorens band The Royal Rakes Jazzband (1980), spilte med Christiania Jazzband (1981), var medlem av Caledonia Jazzband (1982–1998) og The Real Thing (1995–98). Han har spilt inn flere plater med Magnolia Jazzband, og med sin danske kone Majken Christiansen. Ellingsen har også spilt inn plater med bl.a. Paul Wagnberg trio, Rune Nicolaysen trio, Anders Aarum trio, Tor Einar Bekken, Sandvika Storband, Ola Kvernberg og Jan Werner. Han har også samarbeidet med bl.a. Sigurd Køhn, Georg Michael Reiss, Norbert Susemihl, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde. Ellingsen spiller trommer i det gjenforente The Real Thing, og han leder gruppen The Sinatra Songbook (1999–) med Ingar Kristiansen. Ellingsen har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (1994). Han var programleder for TV-programmet "Bandbox" (NRK, 1997), jobbet som jazzskribent, og var redaktør for Jazznytt (2001–02). Ellingsen var informasjonskonsulent i Rikskonsertene (1998–2001) og er idag ansatt som konsertprodusent samme sted. Han er musikkansvarlig for støttekonserten Jazzaid i Oslo hver høst. Ellingsen har utgitt språkboken "Rosinen i pølsa" (Kagge, 2005) med Knut Lystad og Rune Semundseth. Ellingsen er bosatt i Oslo. Bruce Fairbairn. Bruce Earl Fairbairn (født 30. desember 1949 i Vancouver, død 17. mai 1999 i Vancouver) var en canadisk produsent, musiker og låtskriver som produserte mange suksessrike album på 1980- og 1990-tallet. Han var kjent for å legge på dynamiske blåseinstrument-arrangementer på hard-rockmusikk av for eksempel Bon Jovi, Van Halen, Aerosmith og Loverboy. Han spilte selv trompet og spilte som ung i lokale rhythm and blues-band. Fairbairns siste produksjon var Yes-albumet "The Ladder", og han ble funnet død i sitt eget hjem av Jon Anderson, vokalisten i Yes. Jonathan Elias. Jonathan Elias (født 1956 i New York City) er en amerikansk komponist og plateprodusent, mest kjent som komponist av film/TV-musikk og reklame-musikk. Han begynte å spille piano som seks-åring og komponerte egen musikk i 12-års alder. Hans største inspirasjon er Broadway-musikaler, og innen klassisk musikk er Béla Bartók, Igor Stravinsky og Sergei Rachmaninoff hans favoritter. Han begynte med å komponere musikk til film-trailere før han tok steget videre til reklame-musikk og videre til musikk for TV-serier og filmer. Han har også produsert en rekke rocke-artister, som for eksempel Duran Duran, Grace Jones og Yes. Han har også spilt inn egenkomponert orkestral musikk. Tegnsetting. Tegnsetting eller interpunksjon handler i skriftlig språk om alle andre tegn enn vanlige bokstaver og tall, slik som skilletegn, ordmellomrom og innrykk. I tegnsetting brukes symboler som hverken tilsvarer fonemer (lyder) eller leksemer (ord og fraser), men som bidrar til å strukturere og organisere den skriftlige teksten. Noen av de vanligste symbolene er punktum, komma, kolon og tankestrek. Magen David Adom. Magen David Adom (hebraisk מגן דוד אדום) er Israels offisielle organisasjon for akutt sykehjelp, blodbanker, ambulanser og lignende. Navnet blir gjerne oversatt til «Den røde Davidsstjernen». Magen David Adom har siden juni 2006 blitt offisielt anerkjent av Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger som nasjonal hjelpeorganisasjon for Israels samfunn under Genèvekonvensjonene, og organisasjonen ble da medlem av Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger. Organisasjonen søkte medlemskap i den internasjonale Røde kors-bevegelsen i mange år, men ble nektet medlemskap frem til 2006, ettersom organisasjonen ikke har vært villige til å bytte ut Davidsstjernen med et annet symbol. Da Magen David Adom aksepterte Den røde krystallen som sitt symbol på lik linje med det tidligere, løste dette seg. Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger besluttet den 22. juni 2006 å oppta Magen David Adom som et fullverdig medlem i organisasjonen, sammen den Den palestinske røde halvmåne. The Seventh One. "The Seventh One" er det sjuende studioalbumet fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i mars 1988. Albumet ble svært godt mottatt av publikum, og ble bandets mest solgte siden "Toto IV". Dette er det andre og siste albumet som Joseph Williams er hovedvokalist på, da han senere ble sparket fra bandet på grunn av narkotikamisbruk. Singlene «Pamela» og «Stop Loving You» ble svært populære. Et spesielt trekk ved albumet er at tittelsporet bare kom ut på den japanske utgivelsen. Suggestopedi. Suggestopedi ("epolasi") er en metode som bygger på kreativitet i en helhetlig sammenheng. Den øker menneskers læringspotensial. Metoden er utviklet av den kjente hjerneforskeren og psykiateren Georgi Lozanov, som opprinnelig kommer fra Bulgaria. Etter kommunismens fall har han bodd i Wien. Suggestopedi bygger på mange års forskningsarbeid. Ordet suggestopedi kommer av det engelske ordet "suggest" som brukes i betydningen «å tilby» eller «å foreslå». Ordet "pedi" er pedagogikk. Suggestopedi er en metode som tilbyr et utvalg av virkemidler. Deltakerne inviteres til å delta i det som skjer. Det har ingenting med ordet suggesjon å gjøre. Man lærer ikke trinn for trinn, men etter prinsippet helhet – deler – helhet. Først helheten, så delene og så tilbake til helheten igjen. Metoden har blitt evaluert av 20 professorer fra hele verden og UNESCO utarbeidet en rapport om metoden i 1982. De anbefalte at det ble opprettet opplæring i metoden, og at lærere fikk opplæring i denne. Da kommunistene ble klar over denne suksessen, ble arbeidet til Dr. Lozanov stoppet. De tok fra ham passet da han skulle reise utenlands, og han fikk husarrest i 10 år. I denne tiden ble det vanskelig for vesten å få ut informasjon om metoden. Det ble mange myter og mange imitatorer som dukket opp, og metoden ble koblet til «superlæring» og «akselerert læring», som var retninger som dukket opp i USA. Dr. Lozanov har hele livet vært lei seg for denne utviklingen, fordi metoden bygger på seriøs forskning over mange år. Det er derfor opprettet en internasjonal organisasjon, Lozanovs International Trainer’s Association (LITA) som skal spre det autentiske arbeidet. Han har utdannet ca. 30 trainere i metoden i forskjellige land i verden. Disse skal blant annet arbeide for spredning av metoden. I Norge startet Barbro Thorvaldsen og Lisa Hartmark et prosjekt som heter «Metodeutvikling i språkopplæringen for voksne innvandrere». Begge har mange års erfaring med norskopplæring for voksne innvandrere og begge har fremmedspråkutdanning fra Universitetet i Oslo i henholdsvis spansk og fransk. Barbro Thorvaldsen og Lisa Hartmark er utdannede trainere av Dr. Lozanov og har kompetanse i opplæring av lærere i metoden. Utdanningsdirektoratet bevilget midler til et pilotstudium ved Høgskolen i Vestfold – «Metodeutvikling i språkopplæring med vekt på suggestopedi». Høgskolen i Østfold har nå overtatt studiet. Agrotis puta. "Agrotis puta" er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den ble først funnet i Norge i Rogaland i 2007. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 32 mm), mer eller mindre brunlig nattfly. Forkroppen (thorax) er kledt med beige hår. Vingenes farge er svært ulik hos de to kjønnene: hos hannen er forvingen lyst gulbrun med mørkere lengdestreker og et mørkgrått nyremerke, bakvingen hvit. Hos hunnen er forvingen mørkgrå eller mørkbrun med et svartkantet nyremerke og et karakteristisk, langt ovalt, hvitkantet ringmerke, bakvingen er brungul. Larven er blek med rødbrune lengdestriper. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike habitater, og siden den også vandrer mye kan den dukke opp nesten hvor som helst. Larvene lever på ulike lave planter. De voksne sommerfuglene kan påtreffes fra mai til oktober, arten har to eller tre generasjoner hver sommer. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, mest i vest, i Nord-Afrika og i Midtøsten. Det første norske funnet kom fra Rogaland i 2007, der en hann ble funnet i Åsedalen, Sandnes i august (). Det er usikkert om dette bare dreide seg om et streifende individ eller om arten er i ferd med å etablere seg her i landet. Kulturpolitikk fram mot 2014. Kulturpolitikk fram mot 2014 er en stortingsmelding fra regjeringen Bondevik II som omhandler hovedlinjene i kulturpolitikken frem mot 2014. Leknes Fotballklubb. Leknes Fotballklubb (stiftet 2. februar 1989) er et fotballag fra Leknes i Vestvågøy kommune i Lofoten. Hjemmebane er Leknes idrettspark. Kapasiten på Stadion er 300. Laget skal i 2009 spille i 3. divisjon avdeling Hålogaland, etter at de vant 4. divisjon, og de spiller dermed mot nabolagene Svolvær IL og FK Lofoten. FK Lofoten rykket ned fra andre divisjon og Svolvær IL rykket opp til 3. divisjon etter de kom på andre plass bak Leknes i 4. divisjon. Smågan. Smågan er den første vasaloppskontrollen (drikkestasjon og tidskontroll) etter 11 km. Kontrollen ble opprett i 1983 da det ble ansett at det for mosjonistene var for langt å gå til Mångsbodarna uten å kommet il en drikkestasjon. Det er også navnet på innsjøen som kontrollen ligger ved. Smågankontrollen er den eneste Vasaloppskontrollen som ikke ligger ved en ordinær bebyggelse. Kara Neumann-saken. Kara Neumann eller Kara Neumann-saken handler om døden til en 11 år gammel jente i Marathon County i Wisconsin 23. mars 2008. Foreldrene trodde ikke på konvensjonelle legetjenester og mente de kunne helbrede datteren ved bønn. Foreldrene var medlemmer av nettsekten Unleavened Bread, som tidligere har kritisert flere delstater i USA for å fjerne retten til å nekte å benytte konvensjonelle legetjenester for barn på grunnlag av religion. Kara Neumanns foreldre mener de var i sin fulle rett til å nekte henne legetjenester på grunnlag av USAs grunnlov. Likevel har statsadvokaten tatt ut tiltale mot foreldrene for grov omsorgssvikt. Denne saken har fornyet debatten i Amerikas forente stater om hvorvidt det skal være lovlig å nekte barn omsorgstjenester på basis av foreldrenes religion. Mångsbodarna. Mångsbodarna er en tettsted i sørvestre delen av Älvdalens församling i Älvdalens kommun, Dalarna. Stedet er kjent ettersom den andre Vasaloppskontrollen ligger der i skisporet mellom Berga by og Mora. Mångsbodarnas seter ligger på 430 moh. Den nevnes allerede i 1663–64 ved seteropptellingen. Ved midten av 1800-tallet ble et seterhushold bofast, og ved det store skiftet var det 280 bygninger, hvorav 40 hytter med åtte bofaste familier. Seteren benyttes i dag i stort sett for fritidsformål. Navnet Mångsbodarna stammer fra familien Mångs som eide seteren. Ruth Rye Josefsen. Ruth Rye Josefsen (født 1923 i Alta, død 2008) var en norsk politiker. Hun satt på Sametinget i perioden 1989-1993, som representant for Norske Samers Riksforbund i Alta/Kvalsund valgkrets. Hun var også med og ledet Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget i 1989-90. I tillegg var hun aktiv i blant annet Norske Samers Riksforbund, Norges Kommunistiske Parti og Nei til EU. Fritz Kuchen. Fritz Kuchen (født 10. september 1877, død 26. mai 1973) var en sveitsisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Kuchen vant tre olympiske medaljer i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass på 300 meter armégevær, liggende bak norske Otto Olsen og Léon Johnson fra Frankrike. Han var også med på de sveitsiske lagene som kom på tredje plass i lagskytingen 300 meter rifle og 300 og 600 meter armégevær Slaget ved Tomaszów Lubelski. Slaget ved Tomaszów Lubelski fant sted i nærheten av byen Tomaszów Lubelski mellom 17. og 26. september 1939, i innledningsfasen av andre verdenskrig. Det var det nest største slaget under invasjonen av Polen (slaget ved Bzura var det største) og var også det største slaget i felttoget med tanke på kamper mellom stridsvogner. Det resulterte i ødeleggelsen av de polske styrkene. Slagets gang. I det første slaget prøvde polske styrker av Armé Lublin og Armé Kraków under lederskap av general Tadeusz Piskor å bryte gjennom de tyske posisjonene rundt Tomaszów, i retning det rumenske brohodet. De polske styrkene inkluderte på den tid en av Polens største pansrede enheter, Warszawas pansrede og motoriserte brigade. Denne fasen endte med kapitulasjon av Armé Lublin den 20. september. Den andre fasen involverte enheter fra den såkalte "Nordre Fronten" – gjenværende elementer av Armé Lublin, Armé Modlin og de operasjonelle gruppene Wyszków, Narew and Anders kavalari under ledelse av general Emil Krukowicz-Przedrzymirski og general Stefan Dąb-Biernacki. Som i det første slaget prøvde disse polske styrkene å bryte gjennom tyske posisjoner, men denne gangen mot sør. Det var bare kavaleristyrkene til general Władysław Anders som lyktes; de fleste gjenværende polske styrker klarte ikke å bryte gjennom og måtte kapitulere rundt 26. september. Referanser. Tomaszow Lubelski Sagai Muittalægje. Sagai Muittalægje var en samisk avis som kom ut i årene 1904–1911. Avisen ble grunnlagt av Anders Larsen. Larsen brukte avisen bl.a. til å argumentere for valget av Isak Saba som stortingsrepresentant i 1906. Fritz Zulauf. Fritz Zulauf (født 19. april 1893, død 1941) var en sveitsisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Zulauf vant to olympiske medaljer i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass på 30 meter militærpistol bak brasilianske Guilherme Paraense og Raymond Bracken fra USA. Han var også med på de sveitsiske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 30 meter militærpistol bak USA og Hellas. De andre på laget var Domenico Giambonini, Hans Egli, Gustave Amoudruz og Joseph Jehle. Waren Sardne. Waren Sardne er en tidligere norsk, samisk avis, som ble utgitt i perioden 1910-13 og 1922–27. Navnet er sørsamisk, og betyr "Budskap fra fjellet" eller "Underretning fra fjellet". Den var en avis for sørsamene, og ble utgitt på Røros av Daniel Mortenson. Den var, sammen avisen Sagai Muittalægje viktig for samebevegelsen i denne perioden. Mortenson var redaktør i begge periodene avisen ble utgitt, men etter hans død i 1924 tok sønnen hans, Lars Danielsen, over som redaktør. Waren Sardne finns på nett. Daniel Mortensson har en blogg. Domenico Giambonini. Domenico Giambonini (født 11. november 1868 i Lugano, død 8. august 1956 Bellinzona) var en sveitsisk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Giambonini vant en olympiske bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de sveitsiske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 30 meter militærpistol bak USA og Hellas. De andre på laget var Gustave Amoudruz, Hans Egli, Joseph Jehle og Fritz Zulauf. Thomas Erichsens Minde. Thomas Erichsens Minde med valmet mansardtak. Prospekt av Johan F. L. Dreier, (1810) Thomas Erichsens Minde har i dag halvvalmet mansardtak Kolonnade med joniske søyler ved Thomas Erichsens Minde Lindeallé ved Thomas Erichsens Minde Thomas Erichsens Minde eller Hop hovedgård er en tidligere lystgård på Hop like er sør for Ask, på Askøy i Hordaland. Hop setegård. Fra 1500-tallet var Hop setegård for lagmannen over Bergen og Gulen lagdømme. Gården ble i 1651 overtatt av borgermester og lagmann Hans Hanssøn Smith, som i 1676 ble adlet under navnet Lilienskiold. Hans sønn ble amtmann over Finnmark og overtok senere både adelstittelen og gården etter faren. I tiden 1703 til 1737 ble gården eid av lagmann Niels Knagh, senere adlet under navnet Knagenhielm. Han var en av Vestlandets rikeste menn, med blant annet store jordeiendommer i Kaupanger. Gården gikk deretter i arv til justisråd og president Christian Krogh. Gården ble overtatt av kanselliråd Jacob Frich i 1783. Thomas Erichsens Minde. I 1792 ble Hop kjøpt av en av Bergens rikeste menn, kjøpmann Thomas Erichsen d.e., født 23. desember 1752 i Flensburg. I 1793 fikk Thomas Erichsen oppført hovedbygningen i louis seize-stil. Thomas Erichsen hadde tatt borgerskap i Bergen 16. september 1777. Året etter giften han med Lucie Marie, f. Lorenzen (1758–1824) og sammen fikk de tre sønner og to døtre. Et prospekt av Johan F. L. Dreier fra 1810 viser at dette var en bygningen på halvannen etasje med valmet mansardtak med blå glasserte takstein, midtarker og portaler. I tre av hovedbygningens fasader er førsteetasjen trukket inn og andre etasje blir båret av en kolonnade med slanke, joniske søyler. Vinduene er såkalte engelske skyvevinduer, typisk for tidens louis seize-stil. Thomas Erichsen anla også en storslått hage med en 800 meter lang allé ned til steinnaustene i Hopshavn. Den nederste delen av alléen består av asketrær, mens lengre oppe er det lindetrær. Etter at Thomas Erichsen døde i 1795 hadde enkefruen Lucie Marie eiendommen til 1807, som da ble overtatt av en av sønnene, som også het Thomas (f. 1780). Han eide gården fram til 1812, da eiendommen ble tatt over av kjøpmann John Nicolaysen, som var gift med Thomas sin søster. Gården var i familiens eie fram til 1841. Gerhard Mowinckel (1797–1878) var deretter eier av gården fram til Nils Knag Jæger (1827–1905) kjøpte den for 7100 Spd i 1866. Jæger solgte ut husmannsplassene som var tilknyttet hovedgården, samt skog- og sagbruksdriften. Jægers datter, fru Gustava Marie Paasche, fikk hjemmelsbrev på gården i 1906. I 1915 ble eiendommen overtatt av kjøpmann Ole H. Mathiesen. Både hovedhuset og naustet var i dårlig stand og arkitekt Ole Landmark var ansvarlig for restaureringen. Ask helseheim og Misjonsheimen. Thomas Erichsens Minde ble fredet av Riksantikvaren i 1923. Skjøte fra Ole H. Mathiesen ble overatt av Bergens Privatbank i 1927. I 1932 ble hovedhuset, bruksnummer 95, skilt ut fra gården og solgt til Sigvart Høines (1878–1966). Høines hadde arbeidet som misjonær for Frelsesarmeen i Afrika og han var utdannet som naturlege i USA. Som en av Norges første «moderne» naturleger etablerte han kur- og rekreasjonstedet A/S Ask Helseheim på Thomas Erichsens Minde. Midthordland krets av Indremisjonsforbundet overtok eiendommen for 375000 kr fra Oliva Høines i november 1971. Hovedbygningen har fått et tilbygg mot nordvest tegnet av arkitektkontoret Molden Arkitekter A/S i 1989. Fram til november 2010 drev Indremisjonsforbundet alders- og sykehjemmet «Misjonsheimen» på stedet. Bygningen og den 13 mål store tomten ble lagt ut for salg februar 2011 med en prisantydning på 12 millioner kroner. NM i fotball for kvinner 2004. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2004 er en norsk fotballturnering. Det var det 27. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Røa Idrettslag ble norgesmestre etter å ha slått Asker i finalen, som ble spilt lørdag 6. november på Ullevaal Stadion i Oslo. Asker kom til finalen ved å slå Rolvsøy/Kråkerøy, Liungen, Arna-Bjørnar og Trondheims-Ørn. Røa kom til finalen ved å slå Haugar, Larvik, Fløya og Kolbotn. 2. runde. 1=Mandag 24. mai 2=Torsdag 27. mai 3=Fredag 28. mai 4=Lørdag 29. mai Finale. Finalen ble spilt på lørdag 6. november foran 7023 tilskuere. Mål: 0-1 Siri Nordby (18), 0-2 Beate Myrvold (28), 1-2 Anna Bettina Langlo Jevne (88) Eksterne lenker. Fotball for kvinner Eugène Ryther. Eugène Ryther (født 23. mars 1890, død 1973) var en sveitsisk vektløfter som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Ryther vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 210,0 kilo, ti mindre enn gullvinneren François de Haes fra Belgia men samme resultat som sølvvinneren Alfred Schmidt fra Estland. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var 14 utøvere fra 11 nasjoner i fjærvektklassen. Dvergsnyltevepser. Dvergsnyltevepser (Mymaridae) er en familiegruppe av vepsene. De hører til blant stilkvepsene og er en familiegruppene av årevingene. "Alaptus minimus" regnes som verdens minste insekt og er bare 0,2 mm lang. Larvene lever som parasitter i eggene til andre leddyr. Utseende. Kroppen er mellom 0,2 og 1,5 millimeter lange, brunlig, orange-brune eller mørkt og svart farget, uten metallskjær i fargen, som er vanlig hos mange av de andre chalcididene. Vingene er klare eller svakt røykfarget og karakteristiske for gruppen chalcidider. Bare enkelte årer i helt i framkant av framvingen er synlig. Resten av vingen er uten et markert årenett. Bakvingene er smale og har hårfrynser langs hele bakkanten. Vingespennet er mellom 0,4 og 3 millimeter. Fasettøynene er ofte store og kan dekke nesten hele hodet. Antennene er trådformet og har vanligvis omtrent 13 ledd. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den er vanligvis uten bein og er dråpeformet, uten et tydelig hode. Mange har korte hår på kroppen. Levevis. Dvergsnyltevepser finnes på en rekke ulike lokaliteter. Flygetiden er hele sommeren. De ulike artene i gruppen har ulike vertsdyr som de parasitterer. Hunnen legger ett og ett egg i eggene til andre leddyr, hvor larven utvikles. Artene synes ikke være spesielt verts-spesifikke, men angriper egg av verter fra flere ulike familier. Flest dvergsnyklteveps ser ut til å angripe sikader (Auchenorrhyncha), men det er også en del arter som utvikler seg på eggene til andre nebbmunner, støvlus og biller. De ser ut til å foretrekke egg som legges skjult. Dvergsnyltevepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Utbredelse. Dvergsnyltevepser finnes i hele verden. I Europa finnes 480 arter, men bare 32 er funnet i Norge. Mymaridae er litt dårlig undersøkt i Norge og det er antatt at det kan være noen flere arter. Systematisk inndeling. Systematikken for gruppen Dvergsnyltevepser (Mymaridae) er ennå ikke avklart og endringer kan derfor skje. Europeiske slekter. Denne oversikten er mangelfull og har med bare europeiske slekter, tilsammen er det nær 100 slekter i verden. Ulike inndelinger. Mymaridae inndeles systematisk, på ulike måter. Destillasjon av råolje. Destillasjon av råolje foregår ved et kokepunkt på 400 C° i et destillasjonstårn. Oljen vil splitte opp i forskjellige lette og tunge bestanddeler da oljen sendes på vei opp gjennom tårnet, og møter kondensert væske som er på vei ned. Den råoljen som ikke lar seg fordampe blir trekt ut som tungolje i bunnen av destillasjonstårnet. Destillasjon er den eldste og vanligste raffineriprosess. Brynhild (skjoldmø). «Brynhild», postkort av G. Bussière (1897). Brynhild er en legendarisk skjoldmø og muligens en valkyrie i norrøn mytologi og er en hovedfigur i Volsungesagaen og i flere eddadikt som handler om samme hendelser. Under navnet "Brünnhilde" opptrer hun i det middelhøytyske eposet "Nibelungenlied" og derfor også i Richard Wagners operasyklus "Der Ring des Nibelungen" ("Nibelungenringen"). Brynhild er antagelig inspirert av den vestgotiske prinsessen Brunhilda av Austrasia, gift med den merovingernes konge, Sigibert I av Austrasia, i år 567. Historien om Brynhild omfatter "fratricide" (latin for "frater", «bror» og "cide", «drap», altså broderdrap), en omfattende kamp mellom brødre, og kampene mot hunerne. "Volsungesaga". I henhold til "Volsungesaga" er Brynhild datteren av Budle. Hun ble beordret til å avgjøre en kamp mellom to konger: Hjalmgunnar og Agnar. Hun vet at Odin selv foretrakk den eldre kongen Hjalmgunnar, men hun besluttet likevel for at Agnar skal være kampens seierherre. For dette dømte Odin valkyrien til å leve livet som en vanlig, dødelig kvinne, og fengslet henne i en fjerntliggende festning bak vegger av skjold på toppen av fjellet Hindarfjall i Alpene. Han dømmer henne til å sove på en sofa som var omgitt av ild og flammer inntil en mann redder henne og gifter seg med henne. Helten Sigurd Fåvnesbane («Siegfried» i "Nibelungenlied"), arving av Volsungætten, og den som drepte dragen Fåvne, kommer til festningen. Han vekker Brynhild ved å fjerne hennes hjelm og kutter av hennes ringbrynje. Han blir øyeblikkelig forelsket i henne og ber henne gifte seg med ham ved å gi henne den magiske ringen Andvaranaut. Han lover deretter å komme tilbake og gjøre henne til sin hustru. Han drar fra festningen og mot hoffet til Gjuke, burgunderes konge. Gjukes hustru, trollkvinnen Grimhild, ønsker at Sigurd skal gifte seg med hennes datter Gudrun («Kriemhild» i "Nibelungenlied"), hun gir Sigurd en magisk trylledrikk som gjør at han glemmer alt om Brynhild. Sigurd gifter seg snart med Gudrun, og da Grimhild hører om Sigurds løfte til Brynhild beslutter hun gjøre den tidligere valkyrien til hustru av sønn Gunnar («Gunther» i "Nibelungenlied"). Gunnar drar for å fri til Brynhild, men ble forhindret av ringen av ild rundt festningen. Han forsøker å ri gjennom flammene med hesten sin, og deretter med Sigurds hest Grane, men feiler igjen. Sigurd bytter deretter skikkelse med ham og går gjennom flammene. Forkledd som Gunnar gifter han seg med Brynhild, og de blir der i tre netter, men Sigurd legger sin nakne sverd mellom dem som bevis på at han ikke tar hennes jomfrudom før han gir henne til den egentlige Gunnar. Sigurd og Gunnar får deretter sine egne skikkelser mens Brynhild tror at hun har giftet seg med Gunnar. Brynhild kaster seg på Sigurds likbål, illustrasjon av Arthur Rackham. I Diktet "Brynhild på helferd" fortelles det at først ble Sigurd brent, og deretter ble Brynhild lagt på en rikt dekorert vogn og så brent. Senere krangler Gudrun og Brynhild om hvilke av deres ektemenn som er den største. Brynhild skryter av at selv Sigurd ikke var modig nok til ri gjennom flammene. Gudrun avslører at det faktisk var Sigurd som red gjennom ringen av flammer, og det gjør Brynhild rasende og svartsyk over at hun er blitt lurt. Sigurd, som nå husker sannheten, forsøker å trøste henne, men uten hell. Brynhild konspirerer sin hevn for å egle Gunnar til å drepe Sigurd ved å fortelle ham at Sigurd hadde ligget med henne som en kvinne, selv om han hadde sverget at han ikke hadde gjort det. Gunnar og hans bror Hogne («Hagen» i "Nibelungenlied") var altfor redde til selv å drepe Sigurd da de hadde sverget brorskap til Sigurd. De ansporet derfor sin yngre bror Guttorm til å drepe ham (en del eddadikt forteller at Guttorm drepte Sigurd i skogen sør for Rhinen mens Sigurd sov). Brynhild selv drepte Sigurs tre år gamle sønn, og deretter lot hun seg selv dø av egen vilje. Da Sigurds gravbål brant kastet hun seg på det – og således dro de sammen til Hel og de dødes rike. I en del eddadikt som "Sigurðarkviða hin skamma" beleiret Gunnar og Sigurd festningen til Atle, Brynhilds bror. Atle tilbød sin søsters hånd i ekteskap i bytte for en fred, noe Gunnar godtok. Imidlertid hadde Brynhild sverget på å gifte seg med kun Sigurd, men blir lurt til å tro at Gunnar faktisk er Sigurd. I henhold til "Volsungesaga" fødte Brynhild en datter, Åslaug, som noe selvmotsigende skulle Sigurd være far til. Aslaug ble senere gift med Ragnar Lodbrok. Både Åslaug, også kalt «Kråka», og Ragnar Lodbrok ble viktige mytologiske figurer i den norrøne litteraturen. "Brynhild på helferd". Brynhild får besøk av sin søster, valkyrien Waltraute. (Arthur Rackham, 1912) "Nibelungenlied". I "Nibelungenlied" er Brünnhilde en dronning av landet Isenland (Island). Gunther overvinner henne i tre krigslignende kappleker ved hjelp av Siegfried – utstyrt med en usynlighetskappe. Først kaster Brünnhilde et spyd mot Gunther, så tungt at tre menn bare såvidt kan løfte det, men den usynlige Siegfried avleder det. Deretter kaster hun tolv favner med kampestein som er så store at kun tolv menn kan løfte den. Til slutt hopper hun over kampesteinen, men Gunther beseirer henne ved hjelp av Siegfried, og tar henne til sin hustru. "Nibelungenlied" adskiller seg fra de norrøne kildene ved at den ikke forteller noe om Brünnhildes skjebne. Hun feiler i å drepe seg ved Siegfieds gravferd, og antagelig overlever hun Kriemhild og hennes brødre. Wagners "Nibelungenringen". Tittlesiden for notearket for «Die Walküre», 1899 Gjennom en syklus av fire operaer, "Der Ring des Nibelungen" ("Nibelungenringen"), tar Richard Wagner Brünnhildes rolle faktisk mer fra de norrøne kildene enn fra "Nibelungenlied". Brünnhilde opptrer ikke i den første operaen, "Das Rheingold" («Rhingullet»), men derimot i de tre siste; "Die Walküre" («Valkyrien»), "Siegfried", og "Götterdämmerung" («Ragnarok»), og spiller en sentral rolle i hovedfortellingen om Wotans undergang. I Wagners fortelling er Brünnhilde en av valkyriene. Disse er dannet ved et forbund mellom Wotan og Erda, jordens personifisering. I "Die Walküre" har Wotan opprinnelig bedt henne om å beskytte Siegmund, hans sønn med en jordisk mor. Når Fricka protesterer og tvinger Wotan til å la Siegmund dø er Brünnhilde ulydig mot hennes fars endrete befaling. Hun fører vekk Siegmunds hustru (og søster) Sieglinde og restene av Siegmunds sverd «Nothung». Hun greier å skjule dem, men må deretter møte hennes fars vrede som til slutt legger en ring av ild om henne som kun kan bli trådt over av en helt som ikke kjenner frykt. Brünnhilde våkner opp og hilser dagen og Siegfried, illustrasjon av Arthur Rackham for Richard Wagners "Siegfried". Brünnhilde opptrer deretter ikke igjen før mot slutten av tredje akt av "Siegfried". Tittelfiguren er sønnen av Siegmund og Sieglinde, født etter Siegmunds død og oppfostret av dvergen Mime, bror av Alberich som stjal gullet og utarbeidet ringen som operaen handler om. Etter å ha tatt ringen fra dragen Fafner blir Siegfried ledet til Brünnhildes fjell hvor han vekker henne fra søvnen. Siegfried og Brünnhilde opptrer på nytt i begynnelsen av "Götterdämmerung" hvor han ved et punkt gir henne ringen og de blir deretter skilt. Her velger Wagner igjen å følge den norrøne fortellingen, skjønt med betydelige endringer. Siegfried drar til Gunthers hall hvor han blir gitt en trylledrikk som får ham til å glemme Brünnhilde slik at Gunther kan gifte seg med henne. Alt dette skjer ved tilskyndelse fra Hagen, Alberichs sønn og Gunthers halvbror. Planen er heldig og Siegfried leder Gunther til Brünnhildes fjell. I mellomtiden har hun fått besøk av hennes søster, valkyrien Waltraute, som advarer henne om Wotans planer for å ofre seg selv og nøder henne til å gi opp ringen. Brünnhilde nekter, kun for å bli overmannet av Siegfried, forkledd som Gunther, som tar fra henne ringen med makt. Når Siegfried gifter seg med Gutrune, søster av Gunther, oppdager Brünnhilde at han har ringen og fordømmer ham for svik. Fortsatt avvist går hun sammen med Gunther og Hagen i en konspirasjon for å få Siegfried drept, og forteller Hagen at Siegfried kun kan bli angrepet bakfra. Gunther og Hagen tar Siegfried med seg på en jakttur og i løpet av denne stikker Hagen et spyd i ryggen på Siegfried. Når de kommer tilbake tar Brünnhilde grep og får bygget et likbål hvor hun selv skal forgå, rense ringen for dens forbannelse og gi den tilbake til de tre vannymfene "Rheintöchter" («Rhinenpikene»). Hennes likbål blir det signal hvor Valhalla og alle gudene forgår i flammene. Canada under Sommer-OL 1920. Canada under Sommer-OL 1920. Førtien sportsutøvere fra Canada, alle menn, deltok i seks sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Canada kom på tolvteplass med tre gull-, tre sølv- og tre bronsemedaljer. OL-troppen besto av fjorten friidrettsutøvere, åtte boxere, åtte ishockeyspillere, fem roere, fem syklister og en stupere. Friidrettsutøveren Archie McDiarmid var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Tchaoudjo Athlétic Club. Tchaoudjo Athlétic Club er en Togoleseisk fotballklubb fra byen Sokodé. Klubben spiller i Togolese Championnat National, landets toppdivisjon og spiller sine hjemmekamper på Stade Municipal. Sør-Afrika under Sommer-OL 1920. Sør-Afrika under Sommer-OL 1920. 39 sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok i sju sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Sør-Afrika kom på 11. plass med tre gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljer. Ormeslanger. Ormeslanger er en avvikende gruppe av slanger. De er små og tynne med et gravende levevis, og lever stort sett av insekter. Ormeslangene eter regelmessig, i motsetning til andre slanger som sluker et stort bytte, og deretter går lenge uten mat Skjellene er glatte, og i motsetning til de fleste andre slanger har de ikke store bukskjell. Hodet har samme diameter som kroppen, og den korte halen ender ofte i en pigg. Munnen sitter på undersiden av hodet, og øynene er reduserte. De har rester etter bekken, og har coronoidbein i underkjeven, men de fleste tennene og den venstre lungen er forsvunnet. Selv om de fleste har et butt hode, finnes det også arter med spisst hode, og arter med en krokformet snute. Hodet er utstyrt med føleorganer, som er synlig som små flekker på hodeskjellene. De fleste ormeslanger er mindre enn 30 cm lange, og den minste av alle slanger, "Leptotyphlops carlae" (10 cm), tilhører gruppen. Den største arten er "Rhinotyphlops schlegelii", som blir 100 cm lang. De fleste artene er spesialister på å ete maur og termitter, men noen tar større bytte, som meitemark. Skjellene er svært tykke, antakelig som beskyttelse mot angrep fra insekter. De har ikke gift, og er heller ikke i stand til å gape høyt nok til å bite mennesker. Ormeslangene regnes som søstergruppen til alle andre slanger, Alethinophidia. Dette gjør dem interessante i forbindelse med teorier om slangenes opprinnelse. Noen hevder at ormeslangenes egenskaper er opprinnelige, og fantes hos stamfaren til alle slanger, mens andre hevder at de er en høyt spesialisert gruppe. Denne gruppen omfatter tre familier. Ekte ormeslanger og falske ormeslanger har en vid utbredelse i varme strøk, mens primitive ormeslanger bare finnes i Amerika. Henry Dafel. Henning Johannes «Henry» Dafel (født 8. januar 1889, død 1945) var en sørafrikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Dafel vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de sørafrikanske laget som kom på andre plass på 4 x 400 meter stafett sammen med Clarence Oldfield, Jack Oosterlaak og Bevil Rudd. Det sørafrikanske stafettlaget fikk tiden 3.24,2 som var to sekunder svakere enn gullmedaljevinnerne fra Storbritannia. Eva Josefsen. Eva Josefsen (født 1961 i Alta) var tidligere politiker og nå forsker. Hun satt på Sametinget i perioden 1997-2001, for Norske Samers Riksforbund. Hun har vært aktiv innen samepolitikken, og bl.a. vært leder for Alta sameforening. Hun er utdannet innen økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Finnmark, har hovedfag statsvitenskap, og begynte i 2005 på sitt doktorgradstipendiat. Hun jobber til daglig ved Norut Alta-Álta. Eva er datter av Ruth Rye Josefsen. Clarence Oldfield. Clarence Winston Oldfield (født 27. november 1899, død ukjent) var en sørafrikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Oldfield vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de sørafrikanske laget som kom på andre plass på 4 x 400 meter stafett sammen med Henry Dafel, Jack Oosterlaak og Bevil Rudd. Det sørafrikanske stafettlaget fikk tiden 3.24,2 som var to sekunder svakere enn gullmedaljevinnerne fra Storbritannia. Jack Oosterlaak. Justus Kinloch Ayres «Jock» Oosterlaak (født 15. januar 1896, død 5. juni 1968) var en sørafrikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Oosterlaak vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de sørafrikanske laget som kom på andre plass på 4 x 400 meter stafett sammen med Henry Dafel, Clarence Oldfield og Bevil Rudd. Det sørafrikanske stafettlaget fikk tiden 3.24,2 som var to sekunder svakere enn gullmedaljevinnerne fra Storbritannia. Vårfly. Vårfly ("Cerastis" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Noctuinae. To arter er funnet i Norge, fiolett vårfly er ganske vanlig i Sør-Norge, mens brunt vårfly er meget sjelden. Utseende. Middelsstore (vingespenn 32 – 38 mm for de norske artene), kraftige nattfly, forvingene mer eller mindre brunlige. Nyre- og ringmerkene pleier å være tydelige, ellers er det få tegninger. Bakvingene er hvit- eller gråaktige. Levevis. Larvene lever på ulike løvtrær, busker og urter. Disse artene finnes mest i skog og skogkanter. De voksne sommerfuglene flyr om natten tidlig på våren. Utbredelse. Seks av artene er utbredt i den palearktiske økosonen og én art i Nord-Amerika. Dave Cousins. Dave (David Joseph) Cousins (født 7. januar 1945 i Hounslow, Middlesex som David Joseph Hindson) har vært grunnlegger, leder, sanger og den fremste låtskriveren i den engelske gruppen Strawbs, som ble dannet i 1967. Ved starten var bandet en bluegrass-trio kalt Strawberry Hill Boys, et navn de tok fra hjemstedet Twickenham, London. Tilhengerne forkortet snart navnet til «Strawbs». Banjo var lenge hovedinstrumentet til Cousins, og han hadde tatt mål av seg til å bli blant verdens fremste på dette instrumentet. Men etter at han hadde turnert midt på 1960-tallet i Europa med flere av de fremste amerikanske utøverne på banjo, slo han fra seg den ambisjonen. Og da Strawbs beveget seg bort fra bluegrass til folk, folkrock og progressiv rock, byttet han ut banjoen med akustisk gitar. På slutten av 1960-tallet turnerte han i Europa som gitarist for Leonard Cohen og Joni Mitchell. Han var mye brukt som studiomusiker (gitar og banjo) rundt 1970. Strawbs hadde sine mest aktiv år fra 1969 til 1979, da de tok en pause etter å ha laget 15 album. Cousins samlet bandet på ny i 1984, og har gitt ut flere nye album. Cousins har i perioder (1979–2002) opptrådt som akustisk duo med Brian Willoughby, og har fra 2002 turnert som trio under navnet Acoustic Strawbs med Willoughby (til august 2004), Dave Lambert og Chas Cronk (fra september 2004). Cousins har utdannelse i arkeologi, ren matematikk og hovedfag i statistikk fra Universitetet i Leicester. Han etablerte i 1969 sitt eget firma St. Davids Research innen statistisk analyse, og spesialiserte seg etter hvert på medieanalyse og konsesjonssøknader for radio. I tillegg til karrierer i musikk og som statistikker, har han vært svært aktiv innen drift av kommersiell radio. Han arbeidet som produsent for Danmarks Radio fra 1969 til 1979, der han laget ukentlige programmer om britisk popmusikk. I 1979 ble han tilsatt som programdirektør for Radio Tees i Middlesbrough. Han fikk tilsvarende stilling ved radiostasjonen Devon Air i Exeter i 1981, og ble administrerende direktør der i 1984. Etter at Devon Air ble oppkjøpt av GWR Group i 1991 mistet Cousins jobben, og han konsentrerte seg fra da av om å søke radiokonsesjoner. I løpet av årene 1991-1999 vant han 11 konsesjoner i England. Størst glede gav han uttrykk for da han erobret tilbake konsesjonen i Exeter for selskapet Gemini Radio (Orchard Media) i november 1993. Han har etablert og ledet plate- og medieselskapet Witchwood Records. Dave Cousins er fremdeles aktiv som musiker, og turnerer Nord-Amerika og Europa med Acoustic Strawbs og Strawbs flere måneder hvert år. Cousins er regnet som en av rockens dyktigste og giftigste låtskrivere. Mange av tekstene hans har sterkt politisk innhold, f. eks. The Battle, The Hangman and the Papist, New World og Beside the Rio Grande. Katolikken Cousins var sterkt kritisk til den britiske politikken i Nord-Irland, og i 1974 ble låtskrivingen hans tatt opp i det britiske parlamentet, etter at flere aviser hadde krevd forbud mot en del av sangene til Strawbs (The Hangman og Part Of The Union), som de karakteriserte som «samfunnsnedbrytende». Forslaget fikk ikke flertall, men en sterkt forarget Cousins valgte å gå i «eksil» i USA og Canada for flere år. Det politiske engasjementet hans var på nytt tydelig da Strawbs i 2008 kom med albumet The Broken Hearted Bride, bygd over historien bak terrorangrepet mot London i juli 2005. Cousins har gitt ut diktsamlingen «The Bruising of Hearts» 1993, og han er oversatt til nynorsk av Arnt Birkedal i «To veker sist sommar» 1999. I 2010 publiserte han «Secrets, Stories & Songs», en bok med hans samlede lyrikk, der han også forteller historiene bak disse diktene. Bernkastel-Kues. Bernkastel-Kues er en liten by midt i Moseldalen i delstaten Rheinland-Pfalz. Byen er en av Tysklands mange dobbeltbyer, og er forent med bru over Mosel siden 1905. I Kues finnes den eldste kjente bosetningen i Moseldalen, fra steinalderen (4000-3000 før vår tidsregning.) Over Bernkastel ligger restene av borgen Landshut. Den vart bygd av erkebiskop Heinrich von Vinstingen i 1277, og ødelagt av en brann i 1792. Bernkastel har en flott markedsplass med gamle bygninger rundt, bla. er rådhuset i renessansestil fra 1608. Kues er kjent som fødestedet for vitenskapsmannen Nikolaus von Kues. Bernkastel-Kues har stor vinindustri, og er mest kjent for fruktige og søte Riesling-viner. Torskemunnfly. Torskemunnfly ("Calophasia lunula") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 26 – 32 mm), brokete grålig eller brunlig nattfly. Arten kjennes lett på de tre skinnende hvite merkene (nyremerke, ringmerke og tappmerke) i forvingen og er i det hele tatt ganske karakteristisk. Forkroppen (thorax) er kledt med lysbrune hår, langs framkanten danner de en høy krage av oppstående hår. Forvingen er brunhvit til lysbrun med et mørkere midtfelt. Nyre-, ring- og tappmerkene er skinnende hvite. Nyremerket har gjerne ytterhjørnet dratt ut til en kort spiss. Ringmerket er lite og smalt, tappmerket, som ligger bak ringmerket, er nokså stort og langt ovalt. Mellomlinjene, som avgrenser midtfeltet, er doble, bare synlige i vingens bakerste halvdel der de danner en timeglassformet figur. Langs ytterkanten er den en tverr-rad av avlange, svarte flekker. Bakvingen er hvit med brune årer og brun bestøvning, langs ytterkanten lyst gråbrun. Larven er gulhvit, langs siden med et bredt, gråblått bånd som er overstrødd med svarte flekker av ulik størrelse. Langs sidene av ryggen er det et bredt bånd av svarte tverrflekker. Levevis. Arten lever på steinete steder som strender og rasmarker. Larvene utvikler seg på torskemunn ("Linaria" spp.), der de tross sine brokete farger er godt kamuflert. De voksne sommerfuglene flyr fra mai til august i to generasjoner som kan overlappe noe med hverandre. Utbredelse. Arten er utbredt i Palearktis, fra Europa til Stillehavet i Øst-Sibir. Siden 1960-tallet har den blitt innført til USA og Canada for å kontrollere torskemunn-arter som sprer seg som ugras der. I Norge er den nokså vanlig på Sørlandet og på Østlandet nord til Vågå, på Vestlandet finnes den i indre deler av Hordaland og Sogn og Fjordane. Myrdagfly. Myrdagfly ("Sympistis funebris") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i fjellet fra Agder til Finnmark i Norge. Utseende. Et lite til middelsstort (vingespenn 25 – 27 mm), grått nattfly. Forvingen er grå med et mørkere grått midtfelt, avgrenset av enkle, svarte mellomlinjer. Nyre- og noen ganger også ringmerket er lysere men dårlig definert. Bakvingen er mør grå, noen ganger lysere ved roten, med gulhvite vingefrynser langs ytterkanten. Levevis. Arten lever på ikke for våte myrer fra barskogssonen til den lavere delen av høyfjellet. Larvene lever på dvergbjørk ("Betula nana") og blokkebær ("Vaccinium uliginosum") og bruker to år på utviklingen. I noen områder flyr sommerfuglene bare annethvert år, men dette ser ikke ut til å gjelde i Norge. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn i juni – juli. Utbredelse. Den er utbredt i Alpene, Fennoskandia og det nordlige Russland østover til øst-Sibir og Japan, og i det nordlige Nord-Amerika. I Norge er den lokal og sjelden i høyereliggende strøk langs hele fjellkjeden fra indre Agder til Øst-Finnmark. Emil Boc. Emil Boc (født 6. september 1966 i Rachitele i Romenia) er en rumensk politiker, som var Romanias statsminister fra 22. desember 2008 til 6. februar 2012. Boc er utdannet som jurist og statsviter fra Universitetet i Cluj-Napoca, Romania. Han hadde kortere studieopphold i Storbritannia, USA og Belgia. Hans politisk karrière har vært i Det demokratiske partiet (Partidul Democrat). Han var medlem av Deputertkammeret i Nasjonalforsamlingen i perioden 2000-2004 og partileder fra 2004. Partiets navn ble i 2007 endret til Det demokratisk-liberale partiet (Partidul Democrat-Liberal, PD-L), etter en fusjon med en utbrytergruppe fra Det nasjonal-liberale partiet. Emil Boc var borgermester i Cluj-Napoca fra 2004 og gjenvalgt i 2008. Han fratrådte som borgermester i januar 2009 etter at han hadde blitt statsminister. Han regnes for å stå president Traian Băsescu politisk nær. Boc trakk seg som statsminister 6. februar etter kraftige demonstrasjoner mot upopulære budsjettinnstramminger, blant annet 25% kutt i offentlige lønninger. Justisminister Cătălin Predoiu overtok som utøvende statsminister. Gnistdagfly. Gnistdagfly ("Sympistis heliophila") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i fjellet over det meste av Norge. Utseende. Et nokså lite (vingespenn 23 – 26 mm), kraftig, grått nattfly. Arten kjennes lettest på de hvite, bredt svartkantede bakvingene, som også er påfallende når den flyr. Forvingen er gråspraglete med mer eller mindre tydelige tegninger. Indre mellomlinje er svart og går i sik-sak, ytre mellomlinje er svart og hvit og går i en stor bue utover i den fremre halvdelen. Langs ytterkanten er det tre eller flere trekantede, svarte flekker. Bakvingen er hvit, bredt gråsvart langs ytterkanten. Levevis. Den lever på lyngheier og i andre åpne områder i høyereliggende barskoger, i bjørkebeltet og i den lavere delen av høyfjellet. Larvene utvikler seg vanligvis på krekling ("Empetrum" spp.), men kan også gå på blokkebær ("Vaccinium uliginosum") og blåbær ("Vaccinium myrtillus"). Arten overvintrer to ganger, første gangen som egg og andre gangen som puppe. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn, i juni – juli. Utbredelse. Den forekommer i Alpene, Fennoskandia og det nordlige Russland østover til øst-Sibir, i Japan og det nordlige Nord-Amerika. I Norge er den utbredt i fjellet over hele landet bortsett fra ytre fjellstrøk på Vestlandet. Ransom (1975). "Ransom" er en britisk krim-thriller fra 1975 med Sean Connery i hovedrollen. Regi er ved Caspar Wrede. Filmen er også kjent under tittelen "The Terrorists" (USA). Handling. En britisk terroristgruppe har fanget Englands ambassadør i et rikt Skandinavisk land. Kravene til terroristene er å få løslatt fengslede kamerater i Storbritannia. Sjefen for skandinavisk sikkerhetstjeneste, Nils Tahlvik (Connery) for å oppdrag å løse krisen. De videre kravene til terroristene er at alle skal flys ut i det passasjerflyet som samtidig kapres på Fornebu. Tahlvik havner i et politisk dobbeltspill på høyt nivå der alle er mot ham. Inklusive den norske og engelske regjeringen som vil være imøtekommende mot kaprerne. Locations. "The Terrorists" ble filmet i Norge, noen scener ble også filmet i Shepperton Studios i Shepperton, England. Scenene fra Norge omfatter bla. (Tidl.)Fornebu flyplass, Oslo Sentrum med Rådhusplassen, Norges Vassverks- og Energidirektorats (NVE) bygning på Majorstua brukes i to korte scener som "Scandinavia The Department of Interior", Den Britiske Ambassadørens residens "in the mountains" er spilt inn et sted i Romerike hvor man ser politibiler med registreringskilt CJ. I rollene. Norske skuespillere som Knut Wigert, Frimann Falck Clausen, Kaare Kroppan og Alf Malland hadde mindre biroller i filmen. Broket dagfly. Broket dagfly ("Sympistis lapponica") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Troms og Finnmark i Norge. Utseende. Et ganske lite (vingespenn 23 – 26 mm), grått nattfly. Den kan kjennes på den lille størrelsen, forholdsvis kontrastrikt tegnede forvinger og mørke bakvinger. Forvingen er lys grå med svarte tegninger, mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er kraftige, svarte og går i sik-sak. Bakvingen er mørkt grå med en svakt antydet, lys tverrstripe. Levevis. Arten lever på snaufjell og tundra over tregrensen. Larvene utvikler seg på dvergbjørk ("Betula nana") og blåbær ("Vaccinium myrtillus"). Den bruker to år på utviklingen og overvintrer to ganger, første gangen som egg og andre gangen som puppe. Voksne sommerfugler finnes ofte bare annethvert år, i Troms ser dette ut til å skje i ujevne årstall og i Finnmark i jevne årstall. De flyr i om dagen i solskinn, i juni – juli. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Europa og østover gjennom Russland til Øst-Sibir, dessuten i det nordligste Nord-Amerika, også på Grønland. I Norge er den bare med sikkerhet funnet i Troms og Finnmark, der den er lokal og uvanlig, men den forekommer betydelig lenger sør i Sverige. Sotdagfly. Sotdagfly ("Sympistis nigrita") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er spredt i fjellet fra Oppland til Finnmark i Norge. Utseende. Et ganske lite (vingespenn 22 – 25 mm), svært mørkt nattfly, lett kjennelig på dette. Forvingen er mørkgrå med et noe mørkere midtfelt. Den har de tegningene som er typiske for nattfly men disse er vanskelige å se på grunn av den mørke grunnfargen. Bakvingen er brunsvart med hvite frynser. Levevis. Den lever på grusskråninger, heier og på åpne steder i fjellbjørkeskogen der det vokser reinrose ("Dryas octopetala"), som er larvenes næringsplante. Den bruker to år på utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn fra juni til august. Utbredelse. Arten er utbredt i Alpene, i Fennoskandia og det nordlige Russland østover til Øst-Sibir, og i det nordligste Nord-Amerika. I Norge er den lokalt vanlig i fjellet fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Terne (våpen). Terne er et norskutviklet våpensystem for ubåtbekjempelse. Systemet benytter rakettkastede synkeminer. Det ble utviklet i et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt og U.S. Navy fra sent på 1940-tallet og til tidlig på 1960-tallet. Et Terne III våpensystem består av en søk og sporingsssonar, avfyringskontrollsystem og rakettutskyteren som kan lagre seks salver av seks raketter hver. Selve våpenet er en synkemine med flere avfyrings metoder (tidspunkt etter kontakt med vann, nærhet til objekt og kontakt med objekt) som blir sendt igjennom luften av en rakettmotor som går på fast rakettdrivstoff. Når sonaren detekter et mål kan avfyringskontrollsystemet avfyre en rakettsalve som plasserer en streng av synkeminer med 18 meters mellomrom vinkelrett på målets kurs. Häradshövding. Häradshövding (gammelsvensk: hæraþshöfþingi) var en juridisk stilling som har eksistert i Sverige og Finland siden middelalderen. Stillingen ble avskaffet i Sverige i 1971 og overtatt av lagmän. Historisk bakgrunn. Allerede på begynnelsen av 1200-tallet omtales i latinspråklige brev en stilling som benevnes som prolocutor («en som taler for andre»), nærmest tilsvarende det gamle svenske förskälaman. I Magnus VIIs landslov (Magnus Erikssons landslag – MEL) fra 1350-tallet finnes de første riksgyldige bestemmelsene for stillingen. Tilsettelse av en ny häradshövding skjedde ved at lagmannen kalte inn til et ekstraordinært häradsting. På det fikk herredets bønder i oppgave å utnevne en nemnd på 12 mann, sammen med lagmannen utså nemnden så tre kandidater som kongen skulle velge en av. For å være valgbar måtte kandidaten være bosatt innen herredet. Frem til 1700-tallet var den vanligste oppgaven for en häradshövding å sørge for den juridiske delen av eiendomsoverdragelser. I henhold til MELs del lover om eiendom skulle slike stadfestes på häradstinget av en nemnd bestående av 12 såkalte faster. Häradshövdingen utstedte det fastebrev som styrket at transaksjonen hadde foregått i henhold til loven, i dag tilsvarer det eiendommens skjøte (lagfartsbevis på svensk). Den tidligste opplysningen om en häradshövding i MELs form er fra 18. november 1352 da häradshövdingen i i Vedbo härad, Tiohärads lagsaga, ridderen Jon Knutsson (lejonörn), utstedte et fastebrev. Häradshövdingens øvrige oppgaver ble bestemt av MEL, det var å avholde häradsting til bestemte tider, vinterting, sommerting og høstting på herredets ordinære tingplass. Häradshövdingens oppgave på tinget var begrenset til å utsi dom, det vil si angi hva loven sa om saken samt utstede og forsegle domsbrev, selve saken ble avgjort av en herredsnevnd. Häradshövdingen skulle også kunngjøre eventuelle ekstraordinære herredsting. Å kalle häradshövdingen i eldre tid i Sverige for dommer blir feil, denne funksjonen hadde ordfører for herredsnevden. Endring av tilsetting. Med adelens sterkere posisjon på 1600-tallet, blant de forrett til stillingen som häradshövding forsvant innbyggernes forslagsrett og den ble mer en tildeling av len av kongen eller Riksforstanderen, som belønning for lojalitet og ble i praksis en avlønning av riksråd eller andre høye statstjenestemenn. Innehaverne hadde da stedfortredere, såkalte lagläsare eller lagförare. Häradshövdingembetet ble avskaffet i 1971, da häradsretter og rådhusretter ble erstattet med tingsretter med lagmenn som sjefsdommere. De häradshövdinger (tilsvarende for borgermestere) som da var i stillingene beholdt tjenesten som lagmenn men kunne søke justisdepartementet om å beholde sin eldre tittel, mange valgte å gjøre det. Robert Bodley. Robert Bodley (født 31. juli 1878, død 6. november 1956) var en sørafrikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Bodley vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det sørafrikansk laget som kom på andre plass i lagskytingen liggende 600 meter armégevær bak USA. De andre på laget var Ferdinand Buchanan, George Harvey, Fred Morgan, David Smith. Alle tre lagene, USA, Sør-Afrika og Sverige skjøt 279 poeng og det måtte to omskytinger til for å kunne fordele medaljene. Bodley skjøt 59 poeng som var det beste resultatet på det sørafrikansk laget. Sapir-prisen. Sapir-prisen er en årlig israelsk pris som blir utdelt for litteratur. Prisen blir utdelt av Mifal Hapayis (Israels statslotteri), og er en del av organisasjonens kulturelle initiativer. Prisen er navngitt etter Pinchas Sapir, tidligere israelsk finansminister, og ble først utdelt i 2000. Vinnerne av litteraturprisen blir hvert år publisert under Den hebraiske bokuka. Ferdinand Buchanan. Ferdinand Lindley Augustus Buchanan (født 8. mars 1888, død 14. april 1967) var en sørafrikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Buchanan vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det sørafrikansk laget som kom på andre plass i lagskytingen liggende 600 meter armégevær bak USA. De andre på laget var Robert Bodley, George Harvey, Fred Morgan, David Smith. Alle tre lagene, USA, Sør-Afrika og Sverige skjøt 279 poeng og det måtte to omskytinger til for å kunne fordele medaljene. Buchanan skjøt 58 poeng som var det nest beste resultatet på det sørafrikansk laget. George Harvey. George Henry Harvey (født 9. januar 1878, død 1958) var en sørafrikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Harvey vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det sørafrikansk laget som kom på andre plass i lagskytingen liggende 600 meter armégevær bak USA. De andre på laget var Robert Bodley, Ferdinand Buchanan, Fred Morgan, David Smith. Alle tre lagene, USA, Sør-Afrika og Sverige skjøt 279 poeng og det måtte to omskytinger til for å kunne fordele medaljene. Harvey skjøt 58 poeng som var det beste resultatet på det sørafrikansk laget. Fred Morgan. Frederick «Fred» Henry Morgan (født 30. juni 1893, død ukjent) var en sørafrikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Morgan vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det sørafrikanske laget som kom på andre plass i lagskytingen liggende 600 meter armégevær bak USA. De andre på laget var Robert Bodley, Ferdinand Buchanan, George Harvey og David Smith. Alle tre lagene, USA, Sør-Afrika og Sverige, skjøt 279 poeng, og det måtte to omskytinger til for å kunne fordele medaljene. Morgan skjøt 59 poeng som var det beste resultatet på det sørafrikanske laget. Vaxholms fästning. Vaxholms fästning, eller Vaxholms kastell, er en festning i Stockholms skjærgård. Festningen ligger på en holme ved stedet Vaxholm. De første festningsverkene på holmen ble bygget på 1500-tallet og i 1719 avverget festningen et russisk angrep mot Stockholm. Etter finskekrigen og tapet av Åland ble festningen betydelig utvidet og fikk dagens form. Med artilleriets utvikling ble festningen umoderne og ble nedlagt mot slutten av 1800-tallet. Den er idag et museum over svensk kystforsvar gjennom 500 år. Festningen ble på 1700- og 1800-tallet anvendt som fengsel. Blant de innsatte var «stortyven» Jacob Guntlack, avisutgiveren Magnus Jacob Crusenstolpe og generalen Georg Carl von Döbeln. Som kuriosa kan nevnes at Pippi Langstrømpes pappa også har sittet der, i filmen "Pippi Långstrump på de sju haven" der festningen fikk tjene som sjørøverfort. David Smith (skytter). David J. Smith (født 1880, død 1945) var en sørafrikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Smith vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det sørafrikansk laget som kom på andre plass i lagskytingen liggende 600 meter armégevær bak USA. De andre på laget var Robert Bodley, Ferdinand Buchanan, George Harvey og Fred Morgan. Alle tre lagene, USA, Sør-Afrika og Sverige skjøt 279 poeng og det måtte to omskytinger til for å kunne fordele medaljene. Smith skjøt 54 poeng som var det svakeste resultatet på det sørafrikansk laget. Traben-Trarbach. Traben-Trarbach er en liten by midt i Moseldalen, Tyskland, delstaten Rheinland-Pfalz. Byen er en av Tysklands mange dobbeltbyer, og er forent med bru over Mosel siden 1898. Med områder rundt har byen noe over 6000 innbyggere. Etter bybranner i Trarbach i 1858 og i Traben i 1879 er byen bygd opp igjen i jugendstil. Borgruinene etter borgen Grevensburg bygd i 1350 ligger over Trarbach. Byen har vært et sentrum for vinhandel i Midt-Mosel, og er en rik by. Hvitpannevarsler. Hvitpannevarsler (vitenskapelig navn "Lanius nubicus") er en spurvefugl i varsler familien. Hvitpannevarsler er en svært sjelden gjest til Vest Palearktis og Norge. Det er registrert kun ett funn av arten i Norge. Ett individ ble tilfeldig oppdaget på Hovland, på Utsira den 2. oktober 2006. Den sjeldne gjesten fra østlige deler av middelhavet holdt til på Utsira til og med den 15. oktober samme år. Skjoldmø. Skjoldmø (norrønt "skjaldmær") var i henhold til norrøn litteratur kvinner som slåss som krigere på lik fot med menn. De mest kjente skjoldmøer var Hervor i "Hervors saga" og Brynhild i "Volsungesaga". Valkyrjene var Odins kvinnelige dødsvetter som samlet inn døde krigere, og disse ble også beskrevet som «Odins skjoldmøer». Historiske vitnemål. Det norrøne samfunn i middelalderen som de fleste andre samfunn hadde klare skiller mellom menns og kvinners roller, men før kristendommen ble innført er det betegnende at kvinner på mange områder hadde en markant stemme i samfunnet og i den norrøne mytologien, og kvinner framstilles ofte som sterke og stridbare i litteraturen. Kvinner ble respektert, særlig jo eldre de ble, og kvinnegraver var like velutstyrte som mannsgraver. Kvinner valgte ofte sin ektemann og hadde rett til å skille seg, en rett som ble opphevet med kristendommen. Det er få bevis som tyder på at kvinnelige krigere, Nordens amasoner, var et utbredt fenomen. Likevel synes det som om det unntaksvis kunne inntreffe. Det er ingen fysiologisk grunn til at kvinner ikke skulle kunne være like voldelige og krigerske som menn. Det er dog uklart i hvilken grad legendene gjenspeiler en historisk virkelighet. Det er få historiske vitnemål at vikingtidens kvinner tok aktiv del i krigføringen, men den bysantinske historikeren Johannes Skylitzes nedtegner at kvinner kjempet i slag da den norrøne herskeren av Kiev angrep bysantinerne i Bulgaria i år 971. Da nordboerne hadde gått på et knusende nederlag var de østromerske seierherrene overrasket over å oppdage bevæpnede kvinner blant fiendens falne krigere. I henhold til "Eirik Raudes saga" skal Leiv Eiriksons gravide søster Frøydis Eiriksdatter i Nord-Amerika ha vist heroisk opptreden i møte med voldelig fare. Da den norrøne bosetningen ble angrepet av skrælinger tok mennene skrekken og flyktet. Frøydis skal da ha grepet et sverd, blottet brystene og slått flatsiden av sverdet mot brystene. Da ble skrælingene redde, løp til båtene sine og rodde vekk. Arkeologiske spor. Helge Hundingsbane og Sigrun (1919) av Robert Engels. Arkeologiske spor viser at de gravgaver som fulgte de døde var mannlige gjenstander for menn (som sverd og skjold) og kvinnelige gjenstander for kvinner (som spinnehjul og stekespade), men det er også blitt avdekket spyd og skjold i kvinnegraver, blant annet i England. Det er også en mulighet for at det eksisterer en del feilkilder i tidligere arkeologi da graver med våpen automatisk ble tolket som mannsgraver og uten DNA-analyser er det behov for å bekrefte slike graver med ytterligere analyse. Litterære spor. I sagalitteraturen, som i "Hervarar saga", og hos Saxos "Gesta Danorum", er det fortellinger som vitner om kvinnelige krigere. Det nevnes Brynhild i "Bósa saga ok Herrauds"; den svenske prinsessen Tornbjørg i "Hrólfs saga Gautrekssonar"; og Hed, Visna og Veborg i "Gesta Danorum". Den norsk-svenske forfatteren Lars Magnar Enoksen i boken "Vikingarnas stridskonst" anser at kvinnelige krigere var en realitet. I den legendariske slaget ved Bråvalla i Østergøtland skal etter sigende flerfoldige kvinner ha deltatt på den danske siden av slaget, 300 skjoldmøer i henhold til Saxo. Skjoldmøer finnes også i fortellinger hos andre germanske folkeslag; gotere, kimbrere, og markomannere. Også den russiske "Nestorkrøniken" fra 1100-tallet har en fortelling om en kvinneøy som "kan" ha samme opphav som Adam av Bremens fortelling: «Blant amasonene finnes det ingen menn». Den svenske forskeren Bertil Wahlquist mener disse fortellingene kan ha en troverdig kjerne, og går så langt som en foreslå to øyer utenfor Estland. Riksväg 50. Riksväg 50 ("Bergslagsdiagonalen") i Sverige går mellom Söderhamn og Ödeshög. Veiens lengde er 486 km, mellom Borlänge og Ödeshög er den stamvei. Det er foreslått at strekningen mellom Falun og Borlänge skal bli del av europavei 16, som eventuelt skal gå mellom Bergen og Söderhamn. Neumagen-Dhron. Neumagen-Dhron ligger i Moseldalen, Tyskland, delstaten Rheinland-Pfalz. Neumagen-Dhron er mest kjent som den eldste vinbyen i Tyskland. Et verdensberømt romersk vinskip er funnet her, og dette vinskipet finnes på tegninger, treskjæringer og skulpturer rundt omkring i byen. Danmark under Sommer-OL 1920. Danmark under Sommer-OL 1920. 154 sportsutøvere fra Danmark deltok i 14 sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Danmark kom på tiendeplass med tre gull-, ni sølv- og en bronsemedalje. OL-troppen besto blant annet av fem stupere tre menn og to kvinner, 18 friidrettsutøvere, tolv boksere, seks syklister, åtte fektere, et landhockey-lag, et fotball-lag, førtifem turnere, en roere og fire deltakere i moderne femkamp. Turneren Robert Johnsen var Danmarks flaggbærer under åpningsseremonien. Langvingefly. Langvingefly ("Actebia" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Noctuinae. Slekten omfatter bare to arter, begge er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (vingespenn 38 – 44 mm) nattfly, forvingene grønn- eller grålige, påfallende lange og smale. Nyre- og ringmerkene pleier å være tydelige. Bakvingene er hvit- eller gråaktige. Levevis. Artene lever mest i åpne, gjerne sandete områder der larvene utvikler seg på ulike lave planter. De voksne sommerfuglene flyr på ettersommeren og høsten. Utbredelse. Begge artene er utbredt i den palearktiske økosonen, østlig langvingefly forekommer også i Nord-Amerika. Riksväg 80. Riksväg 80 i Sverige går mellom Rättvik og Gävle. Det er foreslått at strekningen mellom Falun og Gävle skal bli del av europavei 16, som eventuelt skal gå mellom Bergen og Gävle. Muittalægje. Muittalægje ("Muittalægje čuvgetusa haliduvvidi sami gaskast") var en samisk avis som kom ut i årene 1873–1875. Dette var den første samiske avisen som ble utgitt i Norge. Avisen ble utgitt som en månedsavis av Christian Andreassen (1828–1879), som lærte seg samisk, og oversatte salmer og andre tekster til samisk. Han ga ut avisen i samarbeid med læreren Johan Eriksen Soffa og fiskeren Samuel Samuelsen. Disse tre var med i foreningen «Vieljažiid Searvi» (Broderlaget). Andreassen var avisens redaktør, sammen med Peder Larsen Ucce, som året før hadde søkt amtstinget om støtte til å utgi en avis blant samene, noe han fikk avslag på. Avisen ble trykket hos F. Kjeldseths boktrykkeri i Vadsø, samme trykkeri som Finmarkens Amtstidende ble trykket. Dårlig opplag og dårlig økonomi gjorde at avisen ble nedlagt etter bare to år. The Nordic Page. The Nordic Page er Norges eneste trykte engelskspråklige tidsskrift med nyheter og analyser fra og om Norge. Tidsskriftet trykkes i en gang i måneden og kom ut for første gang i november 2008 som The North Post. The Nordic Page fungerer som et åpent forum der ulike meninger om ulike emner deles. Innholdet settes sammen av frilansere med forskjellige bakgrunn. Temaer som dekkes i tidsskriftet viser også en mangfoldig natur i stedet for begrenset omfang. Den største målgruppen til tidsskriftet er den delen av befolkningen som ikke kan norsk, men allikevel er innholdet rettet mot hele befolkningen og mennesker i utlandet som kan lese engelsk og vil følge med på nyhetsbildet i Norge. Moseldalen. Moseldalen er en særpreget dal i den vestlige delen av Tyskland. Vanligvis regnes Moseldalen mellom byene Trier og Koblenz, der elven Mosel renner nede i dalen under det flate slettelandet rundt dalen. Her har elven en rekke svinger og sløyfer. Dalsidene er bratte, og her blir temperaturen høy. Derfor er området godt egnet for dyrking av vindruer, og området er kjent for sine hvitviner. Erik Sætter-Larsen. Erik Sætter-Lassen (født 15. juli 1892, død 24. desember 1966) var en dansk skytter som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1936 i Berlin. Sætter-Lassen ble olympisk mester i skyting under OL 1902 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagskytingen 300 meter armégevær stående med 289 poeng foran USA med 283. De andre på laget var Niels Hansen Larsen, Lars Jørgen Madsen og Anders Petersen. The Van – en pølsevogn til besvær. "The Van" er en irsk-britisk dramakomedie fra 1996 regissert av Stephen Frears. Hovedrollene spilles av Colm Meaney og Donal O'Kelly. Filmen er basert på Roddy Doyles bok "The Van" fra 1991. Boka var den siste i hans trilogi kalt The Barrytown Trilogy. Filmen fikk lunken mottakelse av anmelderne og ble heller ingen publikumssuksess. Den ble nominert til Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes. Handling. Bimbo har fått sparken som baker, og slår seg sammen med resten av vennene sine som også er arbeidsledige. Imidlertid innser han at han må skaffe seg et arbeid og kjøper en brukt varebil og starter et rullende gatekjøkken. Han tilbyr sin gode venn kompaniskap, men etter en tid starter problemene. Filmen er en oppfølgeren til "The Commitments" og "The Snapper" og er den tredje filmen om livet i den irske byen Barrytown. Publikum og anmelderne. Filmanmelderne var noe lunkene i sin mottakelse av filmen og den har kun oppnådd 38% på Rotten Tomatoes. Den ble omtalt som en høyprofilert skuffelse ved Filmfestivalen i Cannes. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den brukbar mottakelse, men påengterte at den var den svakeste av de tre filmene i trilogien. Den ble heller ingen publikumssuksess som forventet og innbrakte i overkant av $700 000 USA og i underkant av £500 000 i Storbritannia. "The Commitments", som var den første filmen i trilogien innbrakte over 20 ganger så mye ved amerikanske kinoer. Priser og nominasjoner. Den ble nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes. I Norge. Den fikk terningkast fire av både "Dagbladets" og "VGs" anmeldere. "VGs" filmanmelder beskrev den på en følgende måte: «The Van er med sin humor lett, trivelig underholdning, overrislet av en bittersøtt snev av alvor». Bartremunkefly. Bartremunkefly ("Panthea coenobita") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes bare rundt Oslofjorden i Norge. Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 41 – 57 mm, hunnen større enn hannen), svart og hvit sommerfugl. Den ligner ikke på noen andre nattfly som forekommer i Norge men kan kanskje forveksles med børstespinneren barskognonne ("Lymantria monacha"). Denne er imidlertid ikke fullt så kontrastrikt farget, med smalere mørke bånd. Hodet og forkroppen (thorax) er hvite med svarte flekker. Forvingen er hvit med svarte flekker og tverrbånd. Det er en firkantet, svart flekk ved framkanten nær roten, og vingens brede midtfelt er svart bortsett fra et par hvite flekker nær framkanten. Lenger ute i vingen er det er svært ujevnt, svart tverrbånd og noen svarte flekker ytterst langs ytterkanten. Vingefrynsene er vekselvis svarte og hvite. Bakvingen er grå med mørkere årer, vingefrynsene vekselvis hvite og grå. Levevis. Arten er knyttet til varme furu- og blandingsskoger. Larvene utvikler seg på baret av furu ("Pinus sylvestris") i august – september, og forvandler seg til pupper før de overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom-Europa og den sørlige delen av Nord-Europa, og videre østover til Korea og Japan. I Norge er den lokal og uvanlig langs kysten fra Østfold til Arendal. Mareano. Mareano er et samarbeid mellom Statens kartverk, Norges geologiske undersøkelse, Havforskningsinstituttet og noen andre norske institusjoner, med formål å fremskaffe og formidle kunnskap om dybde, bunnforhold, naturtyper, forurensning m.v. i norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Alle norske havområder (mer enn 2 000 000 km²), skal kartlegges og sikres en helhetlig og miljøansvarlig forvaltning. Frem til 2010 skal Mareano prioritere kartlegging av det sørlige Barentshavet, fra Lofoten til Russland, for å bidra til rulleringen av "Forvaltningsplanen for Barentshavet" (). Neste steg blir kartlegging av Norskehavet og deretter Nordsjøen. Hasselmunkefly. Hasselmunkefly ("Colocasia coryli") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 36 mm), gråbrunt nattfly. Hannen har smalt fjærformede antenner. Forkroppen (thorax) er grå med mørkere strek, bakkroppen med oppstående, grå hår. Forvingen er mer eller mindre lyst gråbrun, midtfeltet mørkere. Nyremerket er lite og mørkt. Langs ytterkanten går det en ganske uregelmessig tannet, grå bølgelinje. Bakvingen er lyst brungrå. Larven er ganske tett hårete og ligner larvene til gruppen børstespinnere (Lymantriidae). Den er mer eller mindre brunlig med lange, oppstående, lyse hår, bakerst med to knipper av lange, mørke hår. Levevis. Den lever i løv- og blandingsskoger der larvene utvikler seg på løvtrær, særlig hassel og bjørk, i juli – september. Larven spinner seg inn i en løs kokong og forvandler seg til en puppe før den overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juni, av og til med en delvis, andre generasjon om høsten. Utbredelse. Hasselmunkeflyet er utbredt i Europa og det nordlige Asia østover til Baikalsjøen. I Norge er den nokså vanlig i Sør-Norge. og er funnet nord til Nord-Trøndelag. Vanlig neslefly. Grått neslefly ("Abrostola tripartita") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 35 mm), grått nattfly. Forkroppen (thorax) er grå med svarte streker. I framkanten er det en tegning som sett forfra ligner et par briller, bak denne et par av høyt oppstående skjellbørster. Forvingen er brunlig grå, midtfeltet noe mørkere. Midtfeltet er avgrenset av kraftige, svarte mellomlinjer med brunlige skyggelinjer som går langs dem. Den indre mellomlinjen er jevnt buet, den ytre nesten rett bortsett fra en liten bue ved framkanten. Ringmerket er stort, svartkantet og 8-tallsformet, nyremerket mindre og svartkantet. I vingespissen er det en svart flekk som blir gjennomskåret av en smal, lys bølgelinje. Bakvingen er grå, lysere ved roten. Larven er naken, lysgrønn med lyse tegninger. Levevis. Arten har larver som lever på brennesle ("Urtica dioica") og arten kan finnes der denne vokser. Arten overvintrer som puppe. De voksne sommerfuglene har en utstrakt flygetid mellom mai og august. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa og videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge er den vanlig nord til Nord-Trøndelag. Brungult neslefly. Brungult neslefly ("Abrostola triplasia") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Det har vært noe navneforvirring rundt denne arten, navnet "Abrostola triplasia" har til tider blitt brukt om slektningen vanlig neslefly. Den er funnet spredt fra Østfold vestover til Rogaland i Norge, men det er svært få nyere funn. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 36 mm), gulaktig gråbrunt nattfly. Den ligner på slektningen vanlig neslefly ("Abrostola tripartita"), men skiller seg ved at vingene har en gulaktig fargetone, ved at mellomlinjene er tynne og den ytre bøyer seg utover nær framkanten, og at den mangler en mørk flekk i forvingespissen. Forkroppen (thorax) er gulgrå med et par høyt oppreiste skjelldusker foran. Forvingen er gulaktiog gråbrun med et lyst felt ved roten. Midtfeltet er uvanlig bredt og omtrent samme farge som resten av vingen. Det er avgrenset av mørke mellomlinjer som er smale og gjerne forsvinner nær framkanten. Den ytre mellomlinjen er bøyd utover mot vingespissen. Nyre- og ringmerkene er av normal størrelse, lyse uten mørk kant. I vingen er det en lyst rødgrå flekk, gjennomskåret av den lyse bølgelinjen. Larve Larven er naken, grønn med lyse tegninger. Det bakerste kroppsleddet har en pyramideformet knøl på ryggen. Levevis. Arten finnes på ikke altfor fuktige steder der det vokser brennesle (Urtica dioica), som er larvenes næringsplante. Den overvintrer som puppe. De voksne sommerfuglene flyr fra juni til september. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Afrika, i Europa bortsett fra lengst i nord, og i det nordlige Asia østover til Kina og Japan. I Nord-Europa ser den ut til å ha gått sterkt tilbake og forsvunnet fra noen områder, trolig også fra Norge. Fram til rundt 1950 hadde den sannsynligvis små bestander her og der langs kysten til Rogaland, men etter 1960 kjenner man bare to sikre, norske funn fra Sørlandet, begge dreier seg sannsynligvis om innfløyne eksemplarer. Stamford Raffles. Portrett av sir Stamford Raffles. Thomas Stamford Bingley Raffles (født 6. juli 1781 på skipet «Anne» utenfor Jamaica, død 5. juli 1826) var en britisk koloniadministrator, og grunnlegger av byen Singapore. Han deltok i koloniseringen av Malaya, og under Napoleonskrigene deltok han i felttoget på Java. Sir Stamford Raffles grunnla også London Zoo i 1826, samme året som han døde. Raffles' far var involvert i slavetrafikk og døde da sønnen var bare 14 år gammel. Den unge Raffles startet da som læregutt i Det britiske Ostindiske kompani i London. I 1805 ble han sendt til Penang i Malaysia som saksbehandler hos den britiske guvernøren der. Han talte språket malay og vant raskt tillit i regionen. I 1811 arrangerte han et felttog mot nederlenderne og franskmennene på Java. Der introduserte han selvstyre og friere landeiendom for bøndene, stoppet slavehandelen og bekjempet deler av opiumshandelen. Han tok også initiativ til å restaurere oldtidsbyen Borobudur. I 1814 avtalte Storbritannia og Nederland at Java skulle tilbakeføres til nederlandsk styre, og Raffles dro hjem til England. Der skrev han boken "History of Java" og ble adlet. Men etter to år ble han utnevnt til guvernør i Bengkulu på Sumatra, og han ble en aktiv diplomat som stadig så etter bedre posisjoner England kunne innta i konkurransen med Nederland i regionen. Blant annet var Riau-arkipelet umiddelbart sør for dagens Singapore aktuelt som ny koloni. I 1818 seilte Raffles med en britisk styrke til øygruppen og tok også i besittelse øya "Singapura" nord for arkipelet. I januar 1819 tok han kontakt med den lokale herskeren sultan Hussein Mohammed Shah av Johore. Den 6. februar 1819 proklamerte Raffles grunnleggelsen av Singapore. Forsøk på å kolonisere Aceh på det nordlige Sumatra ble mindre vellykket. Raffles oppholdt seg nå skiftvis i Bengkulu og Singapore og fikk tropefeber. I august 1824 returnerte Raffles til London, hvor han vurderte å stille til parlamentet. Dette ble ikke realisert, da Raffles' motstand mot slavehandelen var upopulær. Han grunnla Zoological Society of London i 1825 og tok initiativet til London Zoo, hvor han introduserte arter fra Sumatra, blant annet en orangutang, allerede ved åpningen i 1826. Gullmetallfly. Gullmetallfly ("Chrysodeixis chalcites") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er en vandrende art som bare er tatt én gang i Norge, i Skien i 1988. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 41 mm), rødbrunlig nattfly. Forkroppen (thorax) er brunrød med høyt oppstående skjelldusker midt på ryggen og ved scutellum. Forvingen er lyst rødlig brun, med markert vingespiss. Midtfeltet, som er avgrenset av smale, brune mellomlinjer, er gullskinnende metallisk i den bakre delen, med to adskilte sølvflekker i midten. Bakvingen er lyst gråbrun med silkeaktig glans, lysere ved roten. Larven er naken bortsett fra noen få, korte børster, lysgrønn med en smal, gulaktig sidestripe og spredte, små, svarte flekker. Levevis. Arten lever naturlig i tropiske, subtropiske og varm-tempererte områder, men kan foreta lange vandringer mot nord og dukker regelmessig opp i Nord-Europa. Larvene går på mange ulike urter, blant andre ormehode ("Echium" spp.). De blir av og til innført til Nord-Europa med grønnsaker eller annet plantemateriale. I Middelhavsområdet flyr arten mellom april og november, de fleste funn av immigranter i Nord-Europa skjer om høsten. Utbredelse. Den er naturlig utbredt i Middelhavsområdet, tropiske og subtropiske områder av Afrika og Asia, og Australia. Den vandrer nordover i varierende antall. I Storbritannia dukker den opp nesten årvisst, i Sverige er den ganske sjelden, mens i Norge er den bare funnet én gang, i Skien i 1988. Tyrihjelmfly. Tyrihjelmfly ("Polychrysia moneta") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Hedmark, Oppland og Hordaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 39 mm), brungult nattfly med noe metallisk skinn. Arten er ganske karakteristisk og kan ikke forveksles med noen annen art som forekommer i Norge. Labialpalpene er lange, sigdformede og står opp foran hodet. Forkroppen (thorax) er brungul med høye skrå-kjøler av oppstående hårlignende skjell. Forvingen er lyst gul med brunlig bestøvning og spredte, små, svarte flekker i den ytre delen, og brune årer. I vingespissen er det en skinnende, gulhvit flekk som bakover er avgrenset av en brunrød bue. Den indre mellomlinjen er smal og brun, ytre mellomlinje kraftig, rødbrun, med en spisst V-formet utbuktning i den fremre delen. Bølgelinjen er brun, kraftig bølgete, dobbel i den fremre delen som gjennomskjærer den lyse flekken i vingespissen. Nyre- og ringmerkene er ganske store, metallisk hvite med brun kant, gjennomskåret av mørkere vingeårer. Bakvingen er lyst gråbrun, med grålig bestøvning i den ytre delen. Levevis. Arten lever i skogkanter og lysninger i skogen, også i fjellbjørkeskog, og i hager. Larvene, som overvintrer, utvikler seg mellom sammenspunne blader av tyrihjelm ("Aconitum septentrionale"), riddersporer ("Delphinium" spp.) og ballblom ("Trollius europaeus"). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Arten er holarktisk, det vil si at den er utbredt både i Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge er den nokså vanlig på Sørlandet og på Østlandet nord til den nordlige delen av Gudbrandsdalen. På Vestlandet finnes den nord til Bergens-området, men mangler i ytre strøk fordi næringsplantene ikke vokser der. Vanlig båndmetallfly. Større båndmetallfly ("Diachrysia chrysitis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge. Arten er meget nærtstående til lite båndmetallfly ("Diachrysia stenochrysis"), det er usikkert om de to bør betraktes som egne arter. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 39 mm) nattfly, vingene brune med to brede metallbånd. Den ligner sterkt på lite båndmetallfly ("Diachrysia stenochrysis"), men denne har nesten alltid de to metalliske båndene forbundet med en bred bro. Forkroppen er gulbrun med en høy tverrkjøl av oppstående, hårlignende skjell og en oppstående skjelldusk over scutellum. Forvingens grunnfarge er brun, men store delen av overflaten er dekket av to brede, grønnaktig gullglinsende tverrbånd, det ytre av disse når ut til ytterkanten. Båndene er ofte forbundet med en smal bro i vingens bakre del. Nyre- og ringmerkene er svartkantet men skiller seg ikke i farge fra resten av vingen. Ringmerket er vanligvis delt i to små ringer. Bakvingen er gråbrun med brungule frynser. Levevis. Den kan finnes i mange ulike habitater. Larvene, som overvintrer, lever på brennesle ("Urtica dioica") og andre lave planter. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, i sør kan de også ha en andre generasjon som flyr i august – september. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa og østover i alle fall til det vestlige Sibir. Utbredelsen lenger øst i Asia er uklar siden arten har blitt forvekslet med flere lignende arter. I Norge er den vanlig nord til Nord-Trøndelag, det finnes også ett funn fra Nordland. Øygard Håndball. Øygard Håndball er den del av Sotra Sportsklubb. Klubbens lag spiller sine kamper i Bildøyhallen på Bildøy. i de senere år er også Ågotneshallen på Ågotnes blitt brukt. Klubben består av rundt 35 lag med et damelag og herrelag i 2. divisjon. Starten. IL Øygard Håndball hadde sin spede begynnelse på slutten av 1950-tallet da Ragnar Ellingsen, leder for ungdomsgruppen i klubben, dannet det første pikelaget i håndball i 1959. Laget trente på Brattholmen skule og var ledet av Marthe Gjelstein og Signe Johannesen. Jentene spilte kamper internt og ble ikke medlem av Hordaland Håndballkrets før i 1969. I 1973 var laget representert i seriespill for første gang. Jentene var blitt til damer og ble ledet av Reidunn og Svein Sjøvangen. I løpet av 1974 ble flere lag påmeldt til seriespill og idrettslagets herrelag så sitt første lys, også ledet av Svein Sjøvang. Samme år startet håndballen opp med "Øygardsdagene", en årlig turnering som ble holdt frem til årtusenskiftet. De første kampene i Øygardsdagene ble spilt på Fjell ungdomsskule og senere år på grusen på Bildøy og i Bildøyhallen. Håndballgruppen fikk sitt første styre etter et vedtak på årsmøtet i IL Øygard i 1978. Formann var Astrid Indrebø og kasserer var Bjørn Landro. I 1982 hadde antallet medlemmer økt kraftig og styret ble utvidet til fem medlemmer og foreldrelag for aldersbestemt håndball ble startet opp. Medlemstallene økte og presset på kommune til å bygge egen hall var stort. I 1986 ble Bildøyhallen bygget og håndballen på Sotra fikk helt nye arbeidsvilkår. Hallen ble åpnet i 1987. Øygardsbussen var et fenomen fra starten av håndballgruppen. kamper ble alltid spilt på andre siden av Sotrabroen. Felles for alle utgavene av denne bussen, var at de alle hadde sine feil. Noe som igjen førte til mye ekstra god oppvarming for spillerene på tur. Forledrelagets organisering av kjøring til kamp ble etterhvert døden for det koselig fremkomstmiddelet. Egen hall. Fra 1987 ble det arrangert Minicup for lag fra 10 år og nedover. Lagene spilte på tvers av håndballbanen. Turneringen har siden vært en suksess, selv om det har vært en del år hvor den har ligget brakk. Fra og med 2010 er minicupen startet igjen i sin opprinnelige form, etter at Region Vest har arrangert egne turninger for minilag i Bildøyhallen. Seniorlagene ble mot slutten av 80-årene ledet av trenere med bakgrunn i andre klubber Sesongen 89/90 rykket damelaget opp i 3. divisjon. Sesongen 90/91 fulgte herrene med å rykke opp i 4. divisjon. Sesongen 90/91 var det påmeldt 27 lag i serien og IL Øygard var en av de største klubbene i Hordaland Håndballkrets Håndballskolen. Håndballskolen har vært arrangert siden 2006. Skolen gjennomføres i høsteferien og er en suksess. Stein Golten er faglig ansvarlig og resten av håndballgruppen er frivillige, som sammen gjør denne uken til en opplevese for de unge håndballspirene. Deltagerne får T-skjorter, baller, drikkeflasker og sekker. Minicup. Minicupen har tradisjon tilbake til Biløyhallens barndom og er således en grunnstein i håndballgruppen. Denne arrangeres over en helg i slutten på januar hvert år, og holdes for de aller yngste og spilles på tvers av banen. På det meste har så mye som 110 lag vært innenfor dørene på en helg og spilt i Bildøyhallen. De siste to årene har Håndballregionen pålagt klubben å arrangere turneringspill i regi av regionen. Noe som har medført at Øygards eget arrangement har måttet vike. Men fra og med 2010 er arrangementet tilbake etter mange forespørsler. Beach håndball. NHF Region Vest arrangere vært år regionalt mesterkap i beachhåndball. De siste tre årene har IL Øygard vært teknisk arrangør for dette på strandhåndballbanen på Straume idrettspark. Tilhengere. Dame- og herrelaget hadde en stor supporterskare som fulgte lagene etterhvert som eksterne krefter kom inn i klubben rundt 1990 og Bildøyhallen ble en beryktet hjemmebane. Brannsirener og roperter ble brukt for å piske opp stemningen. Yngre spillere sammen med venner og foreldre utgjorde kjernen av tilhengerne. I dag trekker både dame- og herrelaget sine divisjoners høyeste gjennomsnittstall for tilskuere og tallet er stignede. Mange utenfor klubben kommer i dag og følger kampene. En ganske snill mann. "En ganske snill mann" er en norsk film som hadde premiere 19. mars 2010. Den ble regissert av Hans Petter Moland, og var hans sjette langfilm. Danske Kim Fupz Aakeson har skrevet manus. Opptakene begynte 25. mars 2009. Stellan Skarsgård spiller hovedrollen, "Ulrik", som er "ganske" snill. Også Bjørn Floberg, Gard B. Eidsvold, Bjørn Sundquist, Jannike Kruse, Kjersti Holmen, Jan Gunnar Røise, Aksel Hennie, Henrik Mestad, Jorunn Kjellsby, Jon Øigarden, Julia Bache-Wiig og Anders Baasmo Christiansen har roller i filmen. «"En ganske snill mann" handler om voksne mennesker som sliter med å henge med i tida. Det er en svart komedie om det å eldes med verdighet, også for kriminelle,» har Moland sagt. Premierehelgen hadde filmen nesten 16 000 tilskuere på norske kinoer. Filmen fikk Filmkritikerprisen for 2011. Lite båndmetallfly. Lite båndmetallfly ("Diachrysia stenochrysis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32–34 mm), brunt nattfly med to gylne bånd på forvingene. Arten er meget lik vanlig båndmetallfly ("Diachrysia chrysitis") og enkelte eksemplarer er ikke mulige å skille fra denne på ytre utseende. Den er i gjennomsnitt litt mindre, de to gylne tverrbåndene er nesten alltid forbundet med en forholdsvis bred bro (vanligvis ikke forbundet hos vanlig båndmetallfly, om de er det, er broen ganske smal). Et annet kjennetegn er at det ytre tverrbåndet hos mange eksemplarer ikke når ut til ytterkanten av vingen. Forkroppen (thorax) er lyst gråbrun med en høy tverrkjøl av oppstående, hårlignende skjell på tvers foran, og en høyt oppstående skjelldusk over scutellum. Forvingen er gråbrun med to brede, grønnlig gullglinsende tverrbånd, disse er nesten alltid forbundet med en bred bro i vingens bakre del. Det ytre båndet når ofte ikke ut til ytterkanten, som da er lyst gråaktig. Det indre tverrbåndet kan være dårlig avgrenset. Nyre- og ringmerkene er brunkantede, ringmerket vanligvis delt i to skilte ringer. Bakvingen er lyst gråbrun, lysere ved roten. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike habitater, bare det finnes brennesler ("Urtica dioica") i nærheten. Larvene utvikler seg på disse mellom september og mai. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, lenger sør er det gjerne også en andre generasjon som flyr om høsten. Utbredelse. Den er utbredt over det meset av Europa og det nordlige Asia. Totalutbredelsen er noe usikker siden arten har blitt forvekslet med flere andre arter, blant andre vanlig båndmetallfly. I Norge er den temmelig vanlig nord til Nord-Trøndelag bortsett fra på Vestlandet der den bare er funnet noen få steder. Dråpemetallfly. Dråpemetallfly ("Macdunnoughia confusa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt fra Østfold til Rogaland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31–36 mm), brunlig nattfly. Arten kjennes lett på formen på forvingens sølvflekk og på det rødbrune feltet i vingens bakre del. Forkroppen (thorax) er gråbrun med en høy, M-formet tverrkjøl av oppstående, hårlignende skjell, dessuten en lavere dusk nær scutellum. Forvingen er gråbrun, den bakerste delen av vingens midtfelt er varmt rødbrun med en stor, skråstilt, kommaformet, sølvfarget flekk. Frå inner-enden av denne flekken går det en sølvfarget skråstripe mot vingens bakkant, som danner innergrensen for det rødbrune feltet. Noen ganger er det også en smal, sølvfarget linje langs ytterkanten. Bakvingen er lyst gråbrun, mørkere langs ytterkanten. Levevis. Arten finnes helst på varme og tørre, åpne områder, for eksempel tørrbakker, tørrenger og åpne, udyrkede områder. Larvene, som overvintrer, lever på ulike planter i kurvplantefamilien (Asteraceae), blant andre ryllik ("Achillea millefolium"), markmalurt ("Artemisia campestris") og gåseblom ("Anthemis" spp.). De voksne sommerfuglene flyr mellom juni og september, de fleste norske funn er fra august. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa og det nordlige Asia østover til Japan. I Norge er den sjelden og lokal på Sørlandet og Østlandet, mot vest til Rogaland, mot nord til Hamar. Den kan imidlertid være lokalt tallrik enkelte steder. Jens Christian Berg. Jens Christian Berg (født 23. september 1775 i København, død 4. juni 1852 i Christiania) var en norsk historiker og embetsmann. Slekt. Jens Christian Berg var sønn av Nils Jensen Berg (1738–98), som ved hans fødsel var stiftsamtskriver i Trondhjem, men senere ble zahlkasserer og justisråd, og Marie Margrethe Flor (1744–1817). Han ble gift to ganger, første gang i 1803 med Hedevig Marie Elisabet Wessel (død 1816), andre gang i 1817 med Juliane Marie Haxthausen (død 1847), datter av Frederik Gottschalk von Haxthausen. Liv. Som barn fikk han undervisning i hjemmet og hos astronomen Abraham Pihl, før han i 1789 begynte ved Christiania Kathedralskole, hvor Niels Treschow den gang var rektor. Han ble student i 1792 og studerte så ved universitetet i København. I København ble han ansatt som amanuensis ved Det kongelige Bibliothek, og dessuten var han lærer i geografi ved Københavns Kathedralskole. Etter farens død i 1798 reiste han hjem til Christiania, hvor han håpet å bli lærer i historie ved katedralskolen. Da dette ikke lyktes, reiste han tilbake til København for å studere jus. Ved siden av studiene var han volontør ved Rentekammeret. I 1803 fikk han et uventet tilbud om å bli sorenbirkeskriver i søndre Jarlsberg. Han skyndte seg å ta juridisk embetseksamen og tiltrådte stillingen samme år. I 1814 ble han utnevnt til justitiarius ved Akershus Stiftsoverrett, og beholdt dette embetet helt til han så seg nødt til å søke avskjed i 1843, på grunn av nedsatt helse etter et fall på isen. Han tok også avskjed fra stillingen som bankadministrator i Christiania, som han hadde hatt fra 1835. Offentlige verv. Berg var representant fra Jarlsberg grevskap under det overordentlige Stortinget i 1814, og var med i stortingsdeputasjonen som mottok kong Christian Frederiks tronfrasigelse på Ladegårdsøen 10. oktober 1814. Han var dessuten formann i komitéen som ble nedsatt 3. november 1814 for å redigere grunnloven av 4. november. I de første årene etter opprettelsen av Høyesterett var han ofte ekstrordinært medlem i denne, og deltok som sådan i riksretten mot statsråd Haxthausen, som senere ble hans svigerfar. I 1816 dro han til København som norsk kommissær for å forhandle med Danmark om oppgjøret etter Norges avståelse. I 1818 var han en av direktørene for statslånet, og 1828–35 var han medlem av kommisjonen som skulle utarbeide en ny kriminallov. Han var også medlem i undersøkelseskommisjonen i forbindelse med Torgslaget i 1829. Berg som historiker. Berg var samtidens lærdeste kjenner av norsk historie, men kom aldri til å skrive noe samleverk om emnet. I stedet skrev han spredte undersøkelser i forskjellige tidsskrifter, og bidra også til andres arbeider, for eksempel Jens Edvard Krafts "Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge". I 1820-årene var han redaktør for "Budstikken", hvor han offentliggjorde opptegnelser av norske forfattere fra dansketiden, og han var hovedutgiver av "Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie" (1833–39). Som historiker mente han at unionstiden hadde vært en nedgangstid for Norge, og la skylden på Danmark. Fra 1537 til 1814 hadde Norge i virkeligheten vært en dansk provins, og litteraturen og skriftspråket var blitt dansk. Utmerkelser. Berg var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1812), ridder av Nordstjerneordenen (1816) og kommandør av St. Olavs Orden (1847). Asfaltenglene. "Asfaltenglene" er en norsk film som hadde premiere 26. februar 2010. Den er regissert av Lars Berg. Vibeke Idsøe, Mette Marit Bølstad og Kjersti Ugelstad har skrevet manus. Handling. Det er ferie og 12-åringene Maja, Rikke og Ohna tilbringer ferien sammen på Ohnas familierestaurant Saigon House, mens mødrene til Maja og Rikke har dratt på ferie sammen. Men alt endrer seg da Mattilsynet finner finner narkotika gjemt i restaurantens kjølelager. Saigon House stenges og Ohnas storebror blir arrestert. Jentene vet at han er uskyldig, men politiet mener de har en opplagt sak. Jentene må avsløre narkotikaligaen. Poul Hansen. Poul Henrik Peder Hansen (født 20. oktober 1891, død 29. oktober 1948 i Aarhus) var en dansk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Hansen vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass bak finske Adolf Lindfors i den tyngste vektklassen, tungvekt over 82,5 kg, i gresk-romersk stil. Det var nitten brytere fra tolv nasjoner i denne vektklassen, som ble avviklet i perioden 25. til 27. august. Nyhistorisme. Nyhistorisme (engelsk: "New historicism") er navnet på en tilgang til litteratur og en litteraturteori. Begrepet oppstod i USA på 1980-tallet, som en reaksjon på nykritikernes forestilling om at et litterært verk kan stå alene, og derfor skal leses uavhengig av dets samtid eller forfatterens person. Hovedkreftene bak nyhistorismen er litteraturforskerne Steven Greenblatt og Jonathan Goldberg. Nyhistorismen hevdes å være mer nøytral i forhold til historiske hendelser, og er sensitiv overfor ulike kulturer. Julenatt i Blåfjell. "Julenatt i Blåfjell" er en norsk julefilm fra 2009, med premiere 13. november. Den blir regissert av Katarina Launing & Roar Uthaug. Gudny Ingebjørg Hagen har skrevet manus. Filmingen skulle egentlig foregått på FilmCamp i Målselv, men på grunn av uenighet blir den filmet i områdene rundt Voss. Filmen følger opp tv-seriene "Jul i Blåfjell" og "Jul på Månetoppen". «Filmen forteller om det første og dramatiske møtet mellom rødnisser og blånisser, samt jakten på det magiske blåsølvet,» skriver produksjonselskapet. En oppfølger, ', har première i 2011. Henry Petersen. Henry Petersen (født 1. oktober 1900, død 24. september 1949 i København) var en dansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Petersen vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i stavsprang med et hopp på 3,70 meter, amerikanske Frank Foss vant med 4,09 som var ny verdensrekord. Big Thunder Ski Jumping Center. Big Thunder Ski Jumping Center er et skihoppanlegg ved byen Thunder Bay i provinsen Ontario i Canada. Det er en del av Big Thunder Sports Park, som også består av et langrennsstadion. Anlegget var arena under ski-VM 1995. Hoppanlegget har hoppbakker med størrelse K120 og K90, samt to mindre bakker med K64 og K37. Hoppanlegget ble bygd i 1970. Det hadde verdenscuprenn i spesielt hopp hvert år fra verdenscupens første sesong i 1980 til 1991 og igjen i 1994, etter at hoppbakkene var blitt ombygd og modernisert i 1992. Etter VM, i 1997, førte imidlertid økonomiske problemer til at anlegget ble stengt av myndighetene i Ontario, og det har siden blitt stående å forfalle. Storbakken (K120) i Big Thunder var lenge Canadas største hoppbakke. Den siste anerkjente bakkerekorden var 137 meter, satt av Tommy Ingebrigtsen (Norge) i VM 18. mars 1995. I K90-bakken er bakkerekorden 108 meter, satt av Takanobu Okabe (Japan) under trening i VM 11. mars 1995. Pepperstad. Pepperstad (egentlig Pepperstad skog) er et større boligområde i Vestby kommune i Akershus. Det ligger mellom Vestby jernbanestasjon og Hvitsten, og regnes statistisk sett som en del av tettstedet Vestby. Området ble vesentlig utbygd på andre halvdel av 1970-tallet. Bebyggelsen består av blandet og variért småhusbebyggelse, foruten skoler, idrettsanlegg, skateboardbane og annen infrastruktur. Mellom Pepperstad og Vestby går Fv2 (Erikstadveien). Det interne veinettet på Pepperstad er i vesentlig grad oppkalt etter figurer fra Sigrid Undsets og Johan Herman Wessels romaner. Det er egen busssforbindelse mellom Vestby jernbanestasjon og Pepperstad. En betydelig andel av beboerne på Pepperstad er pendlere. I nærområdet finnes forøvrig gårdstun, ridemuligheter og utmerket turterreng. Nærmeste badestrender er i Hvitsten og Emmerstadbukta. Av severdigheter kan nevnes Wesselstua, Johan Herman Wessels fødested, samt den nærliggende Brattåsen, som med sine 136 moh. gir panoramautsikt over Oslofjorden. Bildøyhallen. thumb Bildøyhallen ble bygget i 1986. Den ble åpnet i 1987. Ligger på Bildøy i Fjell kommune. Består av en håndballbane med tribuneanlegg til tre hundre mennesker, ett klasserom og garderobeanlegg med seks garderober. I 2005 ble hallen rehabilitert, med ny belysning i tak og nytt parkettdekke. Dagslys (film). "Dagslys" (originaltittel: "Daylight") er en amerikansk katastrofefilm fra 1996 med Sylvester Stallone, Amy Brenneman, Dan Hedaya og Danielle Harris i hovedrollene. Regi er ved Rob Cohen. Filmen gjorde heller dårlig i USA, men ble innbringende i resten av verden. Den fikk lunken mottakelsen av filmkritikerne. Handling. Filmen åpner under ettermiddagsrushet i New York der en stjålet bil raser gjennom en av tunnelene som binder sammen Manhattan og New Jersey. Den kolliderer med en lastebil med giftige kjemikalier, noe som resulterer i en enorm eksplosjon som antenner mesteparten av tunnelen og menneskene i den. Den suspenderte redningsmann Kit Latura (Sylvester Stallone) kommer tilfeldigvis kjørende ved tunnelen like etter katastrofen og skjønner raskt alvoret i situasjonen. Han får i oppdrag å ta seg inn for å se etter overlevende. Han klarer å finne en vei inn i tunnelen og lokaliserer en gruppe overlevende, men blir selv blir sittende fast. Derfra begynner gruppens forsøk å finne en vei ut. Tidsaspektet blir viktig siden luften er i ferd med å tynnes ut. I tillegg truer enorme vannmasser fra Hudsonelva med å bryte gjennom kritiske punkter i tunnellsystemet som ble skadet i eksplosjonen. Publikum og anmelderne. Filmen hadde en beskjeden suksess i USA og innbrakte kun $33 millioner ved amerikanske kinoer. Den gjorde det imidlertid langt bedre utenfor USA hvor den innbrakte $125 millioner, og endte dermed på en total på over $159 millioner. Den fikk forholdsvis dårlige kritikker og har kun oppnådd 20% på Rotten Tomatoes (januar 2006). Både Roger Ebert og "Variety" gav den middelmådige kritiker. Den har kun fått to av syv stjerner i danske "Philfilm". Anmelderen skrev i 1996 følgende: «Hollywood er endnu engang nedkommet med en vældig larmende katastrofefilm, DAYLIGHT, der på mange måder er en tro kopi af halvfjerdsernes ditto, især af "The Poseidon Adventure" fra 1972. Men hvor "The Poseidon Adventure" under overfladen er udstyret med en herlig selvironi, er DAYLIGHT kedeligt gammeldags, ærkeamerikansk og gravalvorlig både i tunnelmørket og i dagslyset». Priser og nominasjoner. Filmen ble i 1997 nominert til en Oscar for beste lydeffekter, og ble samme år tildelt en Golden Reel av Motion Picture Sound Editors (USA). Den ble også nominert til to Razzie Awards i kategoriene verste mannlige skuespiller (Sylvester Stallone) og verste sang (Bruce Roberts). I Norge. Anmelderne var noe blandet i Norge. "VGs" anmelder gav den så høy som terningkast fem og skrev «Stallone profitterer grovt på mykere og mer sårbare elementer hos heltefiguren enn vi er vant til. Sentimentaliteten er stort sett tømme-holdt. Menneskene virker levende. Action'en, stunt'ene og eksplosjonene likevel såpass fantastiske og eventyrpregede at det blir spektakulært nok. Og tradisjonell filmvold er faktisk fraværende». "Dagbladets" anmelder var ikke like positiv og gav den terningkast tre, med begrunnelsen: «Dagslys bærer alle preg av å være påkostet, skjønt det er neppe manusutvikling pengene er gått til. Spesialeffektene har nok tatt det meste». Den norske filmsiden DVD-arkivet" gav den forholdsvis gode skussmål i 2000 og skrev følgende: «Det er ikke mye nytt i Daylight, men det trenger det heller ikke være: Moroa i denne filmen ligger ikke i historie og plot, men i utførelsen. Spesialeffektene er førsteklasses, takket være Industrial Light and Magic, og skuespillerne arbeider bra samen. I det filmen kommer i gang fanger den opp seeren og drar deg med helt til slutten, uten mange pausene underveis». De mener videre at «Skyggen av "The Poseidon Adventure"» fra 1972 ligger tungt over filmen. Filmen hadde videopremiere i Norge i slutten av juni 1997, og ble den fjerde mest utleide filmen i 1997. DVD. Den ble utgitt på region-1 i 1998 og region-2 i 1999. Den ble DVD-lansert i Norge i 2000. Kontrapunkt (TV-serie). Kontrapunkt var en samnordisk TV-spørrekonkurranse om klassisk musikk, som ble sendt i periodene 1964–80 og 1985–98. Programleder frem til 1980 var komponisten og dirigenten Sten Broman. Fra 1985, da programmet ble gjenopptatt, ble programmet ledet av Sixten Nordström. Under den karismatiske Sten Bromans tid som programleder var programmet en stor seersuksess. I de samnordiske omgangene av Kontrapunkt konkurrerte nasjonale tremannslag mot hverandre. Sverige og Norge deltok i samtlige omganger, Danmark og Finland i de fleste, og i 1990 deltok også Island. Programmet bygde på interskandinavisk språkforståelse, og siden Finland hovedsakelig var representert av finlandssvensker, var islendingene de eneste som dermed ikke kunne bruke sitt morsmål. Den siste omgangen i 1998 ble vunnet av Finland. Den norske produsenten av serien var Johnny Bergh. Monodrama. Monodrama (også "Solospiel" på tysk) er et stykke innen teater eller opera som fremføres av én enkelt skuespiller eller sanger, altså et melodrama for én person. Forfatterne Samuel Beckett (Krapp's Last Tape) og Anton Tsjekhov (The Danger of Smoking) er blant de mange som har utforsket denne dramaformen. Rottenetter. "Rottenetter" er en norsk film som hadde premiere 28. august 2009. Den ble regissert av Arild Østin Ommundsen, og er hans tredje langfilm. Han har skrevet manuset sammen med Arild Rein. Filmen avsluttet Den norske filmfestivalen i Haugesund i 2009. Leverdalen. Leverdalen (også skrevet "Levradalen", men denne skrivemåten ble avslått av Statens kartverk i 2001) er en dal helt i utkanten av Trollheimen i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag. Gjennom dalen renner elven Levra som har sitt utspring i Kvolvtjørnin i Oppdal og munner ut i den kunstig oppdemte Granasjøen. Nærmeste tettsted er Nerskogen. Fjellene på begge sider av dalen er omtrent 1100–1200 moh., mens dalbunnen ligger ca. 600-750 moh. Leverdalen har lange tradisjoner for seterdrift, og enkelte setrer er fortsatt i bruk. Området er et mye brukt turterreng med flere merkede turstier og gode muligheter for jakt og fiske. Et stort antall dyregraver vitner om at Leverdalen i tidligere tider var et viktig jaktterreng. Leverdalsvegen er en privat bomveg som går parallelt med Fv 512 på sørvestsiden av Granasjøen. W90-Mattensprunganlage. W90-Mattensprunganlage (norsk: "K90 Mattehoppanlegg") er en hoppbakke i byen Ramsau am Dachstein i Østerrike. Bakken har K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 98 meter. Den var arena for hopp (normalbakke) og kombinert da Ramsau var hovedby for ski-VM 1999. Hopp stor bakke ble arrangert i Paul Außerleitner-bakken i Bischofshofen. Hoppbakken i Ramsau ble bygd i 1995 foran VM 1999. Den brukes i dag mer til kombinert enn til spesielt hopp; det har vært holdt verdenscuprenn i kombinert i bakken omtrent hvert år siden 1998. Utenom VM har bakken bare hatt ett verdenscuprenn i spesielt hopp, i 1998 (verdenscuprennet i 2000 ble avlyst på grunn av snømangel). I senere år har det med ujevne mellomrom vært holdt kontinentalcuprenn i hopp i bakken. Hoppbakken har plastmatter og flomlysanlegg, slik at den kan brukes hele året. Bakkerekorden er 102 meter, satt av Sara Takanashi (Japan) i kontinentalcupen 20. februar 2011. Innlyd. Innlyd betegner i fonetikken en språklyd som står inne i et ord, i motsetning til framlyd og utlyd. Et eksempel er at i ordet "kam" står "a" i innlyd. Johannes Eriksen. Johannes Thorvald Eriksen (født 12. juni 1889 i Frederiksberg, død 25. juni 1963 i Frederiksberg) var en dansk bryter som deltok i flere olympiske leker 1908 i Stockholm, 1912 i London og 1920 i Antwerpen Eriksen vant en olympisk bronsemedalje i bryting under 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i lett tungvekt i gresk-romersk stil i lett tungvekt bak svenske Claes Johansson og Edil Rosenqvist fra Finland. Framlyd. Framlyd betegner i fonetikken en språklyd som står først i et ord, i motsetning til innlyd og utlyd. Et eksempel er at i ordet "kam" står "k" i framlyd. Utlyd. Utlyd betegner i fonetikken en språklyd som står til slutt i et ord, i motsetning til framlyd og innlyd. Et eksempel er ordet "kam" der "m" står i utlyd. Swedish Medical Center. Swedish Medical Center er et privat sykehus i Seattle i Washington, grunnlagt i 1910 av en svensk immigrant. Sykehuset har 1 245 sengeplasser og omkring 7 000 ansatte, herunder 2 300 leger. Swedish Medical Center har tre hovedbygninger i Seattle; i Ballard, First Hill og Cherry Hill. I tillegg har sykehuset en akuttavdeling i Issaquah og tolv lokale klinikker. Nederland under Sommer-OL 1920. Nederland under Sommer-OL 1920. 113 sportsutøvere fra Nederland deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Nederland kom på niende plass med fire gull-, to sølv- og fem bronsemedaljer. Johannes Skylitzes. Johannes Skylitzes (gresk Ἰωάννης Σκυλίτζης, "Ioannes Skylitzes") var en greskspråklig historiker fra slutten av 1000-tallet. Han viktigste verk var "Historienes synopsis" (Σύνοψις Ἱστοριῶν, "Synopsis Historion") som dekket regimene til bysantinske keisere fra Nikeforos Is død i 811 til Mikael IV ble avsatt i 1057. Teksten går fram til hvor krøniken til historikeren Theophanes bekjenneren overtar. Det er også en fortsettelse av "Historienes synopsis" som er kjent som "Skylitzes Continuatus" og som dekker årene 1057–1079. Det er mulig at disse også er skrevet av Johannes Skylitzes. Han baserte sine kilder på blant annet Ioseph Genesios (Josef Genesius) og Theodoros av Sebasteia (om Basileios II). Han var også en kritisk historiker og anklaget statsmannen og historikeren Michael Psellos den yngre for unøyaktigheter. Madrid Skylitzes. Det mest kjente manuskriptet med "Historienes synopsis" ble produsert på Sicilia på 1100-tallet, og det er nå oppbevart på nasjonalbiblioteket Biblioteca Nacional de España i Madrid hvor det er kjent som «Madrid Skylitzes». Wilhelmus Bekkers. Wilhelmus Johannes Bekkers (født 21. august 1890 i Arnhem, død 13. november 1957 i Arnhem) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Bekkers vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske "City of London Police". Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Johannes Hengeveld. Johannes Hendrikus Hengeveld (født 24. desember 1894 i Arnhem, død 4. mai 1961 i Arnhem) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Hengeveld vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske "City of London Police". Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Henk Janssen. Hendrikus Alexander «Henk» Janssen (født 17. juni 1890, død 28. august 1969) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Janssen vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske "City of London Police". Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Antonius van Loon. Antonius van Loon (født 25. juni 1888 i Arnhem, død 3. november 1962 i Arnhem) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Van Loon vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske "City of London Police". Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Willem van Loon. Willem van Loon (født 15. august 1891 i Arnhem, død 29. november 1975 i Arnhem) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Van Loon vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske "City of London Police". Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Lonely Planet. Lonely Planets hovedkontor i Melbourne Lonely Planet Publications (vanligvis benevnt Lonely Planet eller LP) er et forlag som gir ut reisehandbøker om land og byer i hele verden. Deres reisehandbøker brukes mye av backpackere. Til og med 2004, hadde forlaget publisert rundt 650 titler om 118 land med et årlig salg på ca. 6 millioner guidebøker. Lonely Planet har sitt hovedkontor i forstaden Footscray i Melbourne, Australia. Bente Gullveig Alver. Bente Gullveig Alver (født 1941 i Danmark) er dr. philos og professor i folkloristikk ved Universitetet i Bergen. Hun er kjent for sin forskning innen magi og trolldom, folkelig religiøsitet og kulturelle perspektiv på sunnhet og sykdom. Bente Gullveig Alver er født og oppvokst i Danmark. Hun studerte i København og Oslo og tok i 1967 magistergrad i folkeminnevitenskap ved Universitetet i Oslo. Fra 1970 var hun forskningsstipendiat (NAVF) knyttet til Institutt for folkeminnevitenskap ved Universitetet i Oslo. I 1973 ble hun universitetslektor, fra 1985 førsteamanuensis og fra 1988 professor i folkloristikk ved Universitetet i Bergen. Hun ble Dr. philos. ved Universitetet i Bergen i 1990. Forskning. Som forsker har hun blant annet arbeidet med magi og trolldom, folkelig religiøsitet og kulturelle perspektiv på sunnhet og sykdom. Hekser og heksetro. Hennes første bok «Heksetro og trolddom: en studie i norsk heksevæsen» hadde tema hekser og dette er også tema for boken som kom i 2008: «Mellem mennesker og magter: magi i hekseforfølgelsernes tid». Hun tok i den første boken for seg 860 prosesser, og mener i ettertid at dette var «en for stor munnfull». Derfor har hun i sin siste bok konsentrert seg om en mindre antall. I boken har hun undersøkt magiens plass i folks måte å betrakte verden på. Hun har undersøkt spredningen mellom elitens og alminnelige menneskers syn på magi, og den maktkampen som disse spredningene skaper. En annen tilnærming er ryktet, kollektivets stemme, og at det oppfattes som sant fordi det er skapt av mange. Madre de Dios. Madre de Dios er ei elv i det sørøstlige Peru og det nordvestlige Bolivia. Den er rundt 1 130 kilometer lang, med et nedbørfelt på rundt 110 000 km². Den har gitt navn til den peruanske provinsen Madre de Dios som den renner gjennom, og renner deretter inn i Bolivia, hvor den munner ut i elva Beni, som igjen munner ut i Madeira, ei sideelv til Amazonas. Elva er en viktig vannvei i Peru, spesielt ved Puerto Maldonado, regionens største by og hovedstad. Langs elvas bredder er dyrking av mango og utvinning av gull de viktigste næringsveiene, foruten tømmerhogst og jordbruk, som begge er årsak til betydelige miljøproblemer. Langs elva ligger flere nasjonalparker og naturreservater, hvorav de mest kjente er Tambopata-Candamo nasjonalpark, Manu nasjonalpark og Bahuaja-Sonene nasjonalpark. Madre de Dios' største sideelver er Chivile, Inambari, Tambopata og Colorado. Grande (elv i Brasil). Grande er ei elv i det sørlige sentrale Brasil. Elva er 1 360 km lang. Den har utspring i Mantiqueirafjellene i delstaten Minas Gerais og renner derfra mot vest-nordvest, inn i landet. Dens nedre løp utgjør deler av grensa mellom delstatene Minas Gerais og São Paulo. Ved grensa til delstaten Mato Grosso do Sul løper den sammen med elva Paranaíba og danner elva Paraná. Elva har en betydelig rolle i produksjon av elektrisitet, og langs Grande ligger flere demninger og reservoarer, som Furnas, deretter Peixotos, og lengre nedstrøms; Água Vermelha. På grunn av mange stryk og fosser er den bare seilbar for mindre båter over kortere strekninger. Jungel.bok. "jungel.bok" av forfatteren Bjørn Skogmo er en fortelling utgitt i 2003 i Biblioteket Gasspedal av Gasspedal (forlag), som den første utgivelsen i forlagets skriftserie. Boka ble på kort tid utsolgt fra forlaget, men er tilgjengelig som pdf-fil. Ny, utvidet utgave av "jungel.bok" utkom høsten 2009. "jungel.bok" er lagt opp som et tenkt eller mulig gjennomført besøk hos forfatteren og antropologen José Maria Arguedas i hans hjem i Lima. Den nye utgaven består av originalteksten regelmessig avbrutt av fragmenter av et essay om Arguedas. Formen er utprøvende, men teksten er drivende og feberhet. Gjennomgående spilles det bevisst på å skape usikkerhet om hva som er fakta og hva som er fiksjon, med invitasjon til leseren om å delta. Da Olaug Nilssen anmeldte "jungel.bok" i Morgenbladet påpekte hun at: «den unge, «altfor unge», studenten i jungel.bok har som mål å få nærmare forståing for Arguedas, og i arbeidet med dette viser han at han har dei samme problema med å «sette i gang» med Arguedas-forståing som Arguedas sjølv hadde med å skrive romanen "Reven der oppe og reven der nede." Tekstane i "jungel.bok" har ein mørkare og meir høgtideleg tone (...), og dei har ein meir openberr samanheng: den unge studenten si reise inn i Arguedas-land; både inn i Latin-Amerika, utmagra av europeisk ressurstjuveri, inn i biografien, inn i litteraturfilosofien og inn i litteraturen. Ein skulle kanskje tru at tjue sider er litt lite, men det kjem jo altså an på kva for form- og formatformatering ein forventar. Eg synest jungel.bok er ein flott liten sak; ei lita konsentrert oppleving, og gode tekstar.» Også Aftenpostens Mariann Enge tok godt imot "jungel.bok" da den utkom. Christian Andreassen. Christian Andreassen (født 1828 i Ullsfjord, død 1879) var en norsk lærer, lensmann, politiker og avismann. Andreassen startet sin yrkeskarriere som lærer i Karlsøy, nord i Troms fylke. I 1848 flyttet han til Nesseby i Øst-Finnmark, og var der lærer og kirkesanger fram til 1860. Her var han også ordfører et år; i 1857. Etter dette var han lensmann i en årrekke; først i Polmak (1861–76), deretter i Nesseby fram til 1879. Hvorvidt han var samisk selv er omstridt, men han lærte seg samisk og viet livet sitt til samesaken. Han oversatte salmer og andre tekster til samisk, og skrev også egne salmer på samisk selv. Sammen med Johan Eriksen Soffa ga han i 1873 ut den første samiske avisen i Norge; Muittalægje. Denne ble utgitt fram til 1875, men måtte da nedlegges pga. lave opplag og dårlig økonomi. Han talte også på Stortinget ved flere anledninger, og i 1879 var han den første som foreslo et forbud mot hvalfangst med det som den gang var moderne fangstmedoder som dampbåt og harpun. Hvalfredningsbestemmelsen trådte ikraft i 1881, denne forbød hvalfangst nærmere land enn én nautisk mil, i perioden 1. januar til 31. mai. Bakgrunnen for denne striden var at fiskerne mente at loddefisket var avhengig av en god hvalbestand. Andreassen ble valgt inn på Stortinget for perioden 1880-1882 men døde før han rakk å overta vervet. Han hadde imidlertid rukket å møte som suppleant i årene 1878 og 1879. Ut i fra en oppfatning om at Andreassen var samisk, argumenterer Jernsletten (1986) for at han kan regnes som den første samiske parlamentsrepresentanten – heller enn Isak Saba. Pulstekst. Pulstekst er en tekst som ved hjelp av særlige virkemidler optimaliserer et budskap og gjør budskapet pulserende i et system, spesielt brukt om tekstoptimalisering og tekst som funksjon i søkemotoroptimalisering på Internett, hvor overskrift, brødtekst og ordbruk på tag (sidemerking) tilsammen utgjør pulstekst. Gulstad. Utsikt over fjorden fra Gulstad Gulstad er et område øst for Melbu i Nordland – mellom Skilleveien i vest og Gulstadelva i øst med en befolkning på 430. Gårdsnummeret er 53 i Hadsel. Antall bruksnummer: 300. Navn. Stednavnet Gulstad kommer sannsynligvis fra samisk, der "gull" betyr «fisk» og "stahk" betyr «områder». Da blir betydningen «fiskeområde» eller «fiskeplass». Det kan også stamme fra norsk språk. Gull kommer da som forkortelse av mannsnavnene Gudleik, Gudleif eller Gullak og stad av ordet "stadr" («sted»). Det er imidlertid mer sannsynlig at det er det gamle mannsnavnet "Gul" som er opphav til stednavnet. "Gul" er ikke lenger i bruk som mannsnavn, men vi finner "Gul" igjen i et sammensatt navn som "Gulbrand", hvor første stavelse Gul- har en annen opprinnelse enn fargen gul. Således kommer Gulskogen i Drammen og Gulsvik i Krødsherad av at det en gang bodde en mann der som het "Gul". Det kan tilføyes at også drammenserne uttaler stedsnavnet som "Gullskauen", men navnet har ingenting med gull å gjøre, og heller ikke av at skogen var gul av farge. Boliger og næringsvirksomhet. Området er for det meste brukt til privatboliger. 1900 (roman). "1900. Morgenrød" er en roman av den norske forfatteren Gunnar Staalesen, utgitt i 1997. Romanen var den første i en trilogi som ble videreført i "1950. High noon" (1998) og "1999. Aftensang" (2000). Trilogien er en bredt anlagt skildring av Norges og Bergens historie gjennom 1900-tallet, skildret fra flere synsvinkler geografisk og sosialt/klassemessig. Handling. I første bind introduseres flere handlingstråder, blant annet mordet på konsul "Carl August Frimann" nyttårsnatten ved århundreskiftet. Dertil en ung bondegutt fra Eksingedalen som blir anleggsarbeider på Bergensbanen, bybrannen i 1916 og flere andre personer og familier: "Moland, Brandt, Nesbø" og "Helgesen". I verkets andre bind skildres annen verdenskrig og de sosiale og kulturelle omskiftingene fra 1930- til 1950-tallet. Tema fra westernfilmen "Sheriffen" ("High Noon") (1952), spenningen mellom engasjement og feighet, blir en ledetråd i romanen. Det tredje bindet foregår fra 1962 til 1999. Mordet på konsul Frimann er fortsatt en rød tråd, og forfatteren trekker sin privatdetektiv fra andre romaner, Varg Veum, inn i fortellingen. Teaterversjoner. Verket ble dramatisert av forfatteren og urfremført som to helaftens stykker under Festspillene i Bergen 2002: "1900. Maskespill" og" 1900. Maskefall". Sceneversjonen bygger på de to første delene av trilogien. En spinoff-historie fra trilogien ble dramatisert av forfatteren og utgitt i bokform i 2005: "1900. Christian Molands hemmelige liv". Teksten er en monolog med innlagte spillescener; den er skrevet spesielt for Frode Rasmussen og Yvonne Øyen, og ble uroppført på Altona Teater (Augustin Hotel) 22. februar 2006. Kirsten Taranger. Kirsten Loennechen Taranger (født 7. oktober 1951) er en norsk sanger (sopran) og pedagog, kjent fra utgivelser og sitt virke ved Norges Musikkhøgskole der hun underviser i sang. Hun debuterte i Universitetets Aula med en urfremføring av Olav Anton Thommessens "Overtonen – en sang uten ord" med Jorunn Marie Bratlie ved flygelet (1979). Da hadde hun allerede opptrådt ved Festspillene i Bergen i 1975 med "Haugtussa", med Geir Henning Braaten. Taranger studerte ved Norges Musikkhøgskole (1971–77) under Kari Frisell og Robert Levin, deretter ved operahøgskolen i Hannover (1977–79). Hun har undervist ved Buskerud Musikkonservatorium (1981–88), Østlandets Musikkonservatorium (1988–96) og siden ved Norges Musikkhøgskole (1996–). Hun har konsertert i Norden, Polen, Tyskland og Frankrike. Ingvar Bøhn. Peter Ingvar Bøhn (født 27. juni 1838 i Ullensaker, død 26. september 1924) var folkehøgskolelærer, lyriker og komponist. Han var av bondeslekt, men faren var lensmann og han fikk anledning til å gå på Hartvig Nissens skole der han tok examen artium i 1856. Han begynte å studere, men hadde dårlig helse og var mye syk. Først i 1867 tok han teologisk embetseksamen. I 1885 ble han angivelig helbredet ved bønn og håndspåleggelse av snekker Andersen i Kristiania. Han var disippel av den svenske Fredrik August Boltzius, som var en kjent helbreder på den tiden. To år senere gav Bøhn ut boka "Om underfulde helbredelser" hvor han skriver mye om Boltzius og hans virksomhet. I studietida hadde Bøhn blitt kjent med Christopher Bruun og vinteren 1868–69 var han lærer hos Bruun, som på den tiden hadde folkehøgskole på Sel i Gudbrandsdalen. Året etter startet han folkehøgskole i hjembygda Ullensaker og var lærer der i tre år. Fra 1874 til 1877 var han lærer på Hardanger Folkehøgskule hos Johannes Helleland, og fra 1877 var han atter lærer hos Brun på Vonheim i Gausdal. De tre siste årene skolen ble drevet (1893–1896) var han også skolestyrer. I denne perioden var dessuten Christopher Bruun, Kristofer Janson, Matias Skard og Frits Hansen lærere. Deretter var han sogneprest i Vestnes i Romsdal til 1908. Som pensjonist bodde han på Lillehammer og i Gausdal. Han var den første som gav ut en nynorsk sangbok. Det er et lite, nesten ukjent hefte med nynorske sanger som ble utgitt allerede i 1869, men det er den reviderte utgaven, "Norske Visor aat Skulom" fra 1871 som er best kjent. I dag huskes han for melodien til folkevisa «Bendik og Årolilja», kanskje også for «Nordmanns-song» («I djupe dalar og grøne lider»). Stora Journalistpriset. Stora Journalistpriset er en årlig svensk journalistpris, etablert i 1966 av Bonnier AB, med hensikt å "fremme gode yrkesmessige prestasjoner i journalistikken". Historie. Prisen ble opprettet i 1966 etter ønske fra Albert Bonnier, Jr. I starten ble prisen delt ut i to kategorier: "Aviser" og "øvrige periodiske publikasjoner". I 1969 ble en tredje kategori for radio og tv etablert. I 1979 ble kategorien "tidsskrift|øvrige periodiske publikasjoner" delt i to kategorier, en for ukentlige tidsskrifter og en for spesial/organisasjonsmagasiner, samtidig som kategorien "radio og tv" ble delt i to kategorier, en for hver medietype. I 1992 ble "Lukas Bonniers Stora Journalistpris" opprettet. Den tildeles for langvarige og fremdragende yrkesmessige bidrag innenfor journalistikken. I 1998 ble kategorien for tidsskrifter igjen samlet og omdøpt til "Nya medier". I 2001 ble en tilsvarende pris etablert i Finland, under navnet "Suuri Journalistipalkinto". I 2002 ble priskategoriene totalt endret, da forskjellige kategorier for de ulike media, ble erstattet med helt nye kategorier:"Årets Avslöjande", "Årets Berättare", "Årets Förnyare" og "Lukas Bonniers Stora Journalistpris". Ernæringsterapi. Ernæringsterapi (Ortomolekylær medisin) er en alternativ terapiform som gir råd om kosthold og kosttilskudd. Ernæringsterapeut er i motsetning til ernæringsfysiolog ingen beskyttet tittel. Utdanning. I Norge har Tunsberg Medisinske Skole en utdannelse til ernæringsterapeut. Blant lærerne er Jens Veiersted, Dag Viljen Poleszynski, Kenn Halstensen og Fedon Lindberg. Jack Collison. Jack David Collison (født 2. oktober 1988) er en walisisk fotballspiller som spiller for den engelske Premier League-klubben West Ham United. Collison spiller også fast for Wales' landslag, og har hittil syv A-lagskamper. Liste over vanlige infanterivåpen fra andre verdenskrig. Liste over vanlige infanterivåpen fra andre verdenskrig Listen inneholder de vanligste våpen brukt av lett infanteri i forskjellige land under andre verdenskrig. USA. Infanterivåpen Polycystisk ovariesyndrom. Polycystisk ovariesyndrom eller PCOS er en tilstand der det foregår cystedannelser i eggstokker og av den grunn gir hormonforstyrrelser. Bivirkninger av dette er blant annet kvinner får et mer maskulint utseende, overvekt og nedsatt mulighet for å få barn. For å ha dette syndromet må man ha minst to av disse tre kriteriene: Forsinket menstruasjonssyklus med 10 eller færre enn 10 menstruasjoner i året. Man får mer hår blant annet skjeggvekst og hår mellom brystene. Det tredje kriteriet er multiple cyster i eggstokkene som bare kan påvises med en ultralyd-undersøkelse. Svenskt Diplomatarium. Svenskt Diplomatarium er både en samling dokumenter fra middelalderen i Sverige og en trykt utgave av denne. Samlingen er også tilgjengelig på Internett. Det er både originaldokumenter og avskrifter i samlingen, de fleste dokumentene oppbevares i det svenske Riksarkivet, mens andre finnes i Uppsala universitetsbibliotek eller i utenlandske samlinger. Arbeidet med samlingen begynte i 1820, og til nå er rundt 40 000 dokumenter tilgjengelig. Språket i dokumentene er oftest på latin eller gammelsvensk, men iblant forekommer også lavtysk fra middelalderen. Dokumentene gjennomgåes og oversettes av eksperter så informasjonen kan gjøres tilgjengelig for et videre publikum. Svenskt Diplomatarium er den viktigste kildesamling for kunnskap om middelalderen i Sverige. Tilsvarende samlinger finnes i flere europeiske land, blant annet i Norge med Diplomatarium Norvegicum. Amy Mathews. Amy Mathews (født 29. mars 1980) er en australsk skuespiller. Mathews er oppvokst i Sydney. Hun studerte ved Universitetet i Arts i Philadelphia, Pennsylvania, USA. Hun fullførte deretter et to-årig skuespillerutdannelse i Surrey Hills, Sydney. I 2006 ble hun med i Home and Away som Rachel Armstrong, en psykiater. Mathews mottok en Logie Award for "Most Popular New Female Talent" i 2007. Hun har kontrakt med Home and Away til 2010. Seyyed Hossein Nasr. Seyyed Hossein Nasr (persisk: سيد حسين نصر), født 7. april 1933 i Teheran, persisk-amerikansk religionsviter, filosof og forfatter av en rekke bøker om islam. Nasr er formann for den religionsfilosofiske skolen "Sophia Perennis". Språk, samfunnsfag og økonomi. Språk, samfunnsfag og økonomi er et av tre programområder innenfor utdanningsprogram for Studiespesialisering. De andre to er Realfag og Formgivingsfag. Programområdet Språk, samfunnsfag og økonomi egner seg for de som er "[...] glad i å lese og å arbeide med krevende teoretiske fag. I tillegg bør du være interessert i kultur- og samfunnsforhold, og eventuelt ha anlegg for språk" (). Programfag. Alle programfag i utdanningsprogram for Studiespesialisering har med Kunnskapsløftet et omfang på 5 uketimer, bortsatt fra såkalte X-fag som skal erstatte timene elever som velger Matematikk som programfag må ha for å oppnå Studiekompetanse. For å få studiekompetanse må man velge 10 uketimer fra eget programområde på vg2 og vg3, mens det resterende timeantallet kan velges fritt. Men man må ha fordypning i to programfag fra eget programområde for å oppnå studiekompetanse. Alle eksamener programfagene er trekkfag for elever, men obligatorisk for privatister. Bare elever kan få sluttvurdering i form av standpunktkarakter. Antikkens språk og kultur. Dette programfaget er inndelt i tre nivåer. Antikkens kultur, Latin eller Gresk 1 og Latin eller Gresk 2. Latin eller Gresk 2 bygger på nivået Latin eller Gresk 1. Læreplanen er strukturert slik at man enten velger Latin eller Gresk i nivåene Latin eller Gresk 1 og 2. Engelsk. Internasjonal engelsk må tas før man kan ta de to andre nivåene innen dette programfaget, som er Samfunnsfaglig engelsk og Engelskspråklig litteratur og kultur. Entreprenørskap og bedriftsutvikling. Dette programfaget har to nivåer; Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og 2. De kan velges uavhengig av hverandre. Fremmedspråk. I programfaget Fremmedspråk er det lagt opp til at man skal kunne velge forskjellige fremmedspråk. De vanligste er Tysk, Fransk og Spansk, men det er muligheter for andre språk også. Prågramfaget er strukturert i tre nivåer, Fremmedspråk 1, 2 og 3. Nivå 2 bygger på nivå 1 og nivå 3 bygger på nivå 2. Det er mulig å bygge på både fellesfaget Fremmedspråk og programfaget Fremmedspråk, så sant det dreier seg om samme språk. Dessuten har Kunnskapsdepartementet uttalt at det vil "innføre tilleggspoeng for programfag i andre fremmedspråk enn engelsk ved opptak til høyere utdanning" (). Historie og filosofi. Historie og filosofi er strukturert i to nivåer. Nivå 2 bygger på nivå 1. Kommunikasjon og kultur. Dette programfaget er strukturert i tre nivåer 1, 2 og 3. Der 2 og 3 bygger på 1. Markedsføring og ledelse. Markedsføring og ledelse 2 bygger på Markedføring og ledelse 1. Medie- og informasjonskunnskap. Nivå 2 bygger på nivå 1. Næringslivsøkonomi. Økonomistyring og Økonomi og ledelse heter de to nivåene i dette programfaget. Økonomi og ledelse bygger på Økonomistyring. Politikk, individ og samfunn. Her er det mye å velge mellom, Politikk og menneskerettigheter, Samfunnsgeografi, Sosialkunnskap og Sosiologi og sosialantropologi. Alle fire nivåene kan velges uavhengig av hverandre. Psykologi. Nivå 1 og 2 kan velges uavhengig av hverandre. Reiseliv og språk. Nivå 2 bygger på nivå 1. Rettslære. Nivåene Rettslære 1 og 2 kan velges fritt og bygger ikke på hverandre. Samfunnsøkonomi. Samfunnsøkonomi 2 bygger på nivå 1. Samisk historie og samfunn. Nivå 2 bygger på nivå 1. Glukonsyre. Glukonsyre er en organisk syre med pKa = 3,86 og molekylformel C6H12O7. Strukturformelen er HOCH2(CHOH)4COOH. Ved nøytral pH danner glukonsyre "glukonat"-ionet. Glukonsyre og glukonatsalter forekommer vanlig i naturen fordi det dannes ved oksidasjon av glukose. Andvendelser. Som matvareadditiv kalles den E574 og anvendes som surhetsregulator. Glukonationet er et komplekseringsmiddel og anvendes i alkaliske rengjøringsmidler for å løse opp mineralske avleiringer, som Ca2+, Fe2+, Al3+ og andre tungmetaller. Kalsiumglukonat i gelform anvendes til å behandle etseskader av saltsyre. João Bernardo Vieira. João Bernardo «Nino» Vieira (født 27. april 1939, død 2. mars 2009) var president i Guinea-Bissau fra 1. oktober 2005 til han ble drept i et attentat i mars 2009. Vieira hadde tidligere hatt makten fra 1980 til 1999, da han ble tvunget fra makten etter en borgerkrig. Han gjorde politisk comeback i 2005, da han vant presidentvalget. Han ble drept av opprørssoldater 2. mars 2009, bare timer etter at Guinea-Bissaus militærsjef, general Batista Tagme Na Wai, ble drept i en bombeeksplosjon. Utlendingsloven. Utlendingsloven regulerer utlendingers adgang og opphold i Norge. Loven gir blant annet bestemmelser om visum (innreisetillatelse), bortvisning (utreisepålegg), utvisning (innreiseforbud), oppholdsgrunnlag (studier, arbeid, vern mot forfølgelse, med videre), arbeidstillatelse og bosettingstitllaelse. Utlendingsloven av 1988 ble avløst av en ny utlendingslov fra 2008, i kraft fra 1. januar 2010. Loven har bestemmelser om utlendingers adgang til riket så vel som for opphold. Loven definerer enhver som ikke er norsk statsborger som utlending. Oppholdstillatelse. Begrepet oppholdstillatelse erstatter oppholds- og arbeidstillatelse. I utgangspunktet skal oppholdstillatelse gi rett til å arbeide i Norge, men i noen tilfeller vil det bli presisert at oppholdstillatelsen ikke gir rett til arbeid eller inneholde visse begrensninger i forhold til arbeid. Begrepet arbeidstillatelse faller bort. Permanent oppholdstillatelse. Permanent oppholdstillatelse gir rett til varig opphold og arbeid i Norge og er et begrep som erstatter det tidligere bosettingstillatelse. Slik tillatelse kan gis etter minst tre års sammenhengende, tillatt opphold i Norge. Fra asyl til beskyttelse. I dagens lov er begrepet asyl erstattet med beskyttelse for å gjenspeile det internasjonale begrepet i flyktningretten; protection. Etter den nye loven vil flere av dem som for første gang får innvilget beskyttelse få status som flyktninger. Både personer som etter loven får asyl og personer som får vern mot retur, får beskyttelse når UDI har fattet vedtak etter 1. januar 2010. Gruppene som tidligere fikk ulik status vil begge få status som flyktninger, og dermed får de også de rettighetene dette innebærer. Hansadagene. Hansadagene var det øverste organet for Hansaforbundet og ble første gang arrangert i 1356 og siste gang i 1669. I 1980 ble tradisjonen med Hansadagene gjeninnført som et årlig fellesarrangement for ca 100 tidligere hansabyer, med seminarer, konferanser, markeder og kulturinnslag. Bergen kommune deltar jevnlig på arrangementene. Byen arrangerte Hansadagene i 1996 og skal gjøre det igjen i 2016. Klaus Ofner. Klaus Ofner (født 15. august 1968 i Murau, Steiermark) er en tidligere østerriksk kombinertløper. Han var aktiv tidlig på 1990-tallet, og utgjorde sammen med landsmannen Klaus Sulzenbacher en duo av internasjonalt toppformat. Karrierens største triumf feiret Ofner under VM 1991 i Val di Fiemme, der han sammen med Klaus Sulzenbacher og Günther Csar ble verdensmester i lagkonkurransen. I den individuelle øvelsen tok han bronse, bak nordmannen Fred Børre Lundberg og Klaus Sulzenbacher. Han tok nok en bronsemedalje under OL 1992 i Albertville, sammen med Stefan Kreiner og Klaus Sulzenbacher i lagkonkurransen. Denne gang måtte østerrikerne se seg slått av lagene fra Japan og Norge. Maksim Vylegzjanin. Maksim Mikhailovitsj Vylegzjanin (russisk Максим Михайлович Вылегжанин, født 18. oktober 1982 i Sjarkan, republikken Udmurtia) er en russisk langrennsløper. Karriere. Vylegzjanin debuterte i verdenscupen 22. januar 2005 i et jaktstartrenn i italienske Pragelato. Han oppnådde sitt første nevneverdige resultat i verdenscupen i mars 2005, da han ble nr. 6 på en 50 km. Under 09 oppnådde han samme plassering i et distanserenn i Val di Fiemme, og dagen etter ble han nummer 9 på den avsluttende klatreetappen. Karrierens foreløpige høydepunkt kom under VM 2009 i Liberec, der han tok sølv på 50 km fellesstart, bare slått av nordmannen Petter Northug. Han startet verdenscupsesongen 10 bra, og tok sine første pallplasseringer. Vylegzjanin tok en andreplass på 15 km klassisk i Kuusamo og ble nummer tre på 30 km klassisk, fellesstart. I OL 2010 i Vancouver kom Vylegzjanin på 17.plass på 30 km duatlon, niendeplass på 15 km fri, åttendeplass på 50 km, og han gikk på det russiske stafettlaget som kom på åttendeplass på 4 x 10 km stafett. Vylegzjanin gikk inn til sin første verdenscupseier da han vant 30 km fri fellesstart i La Clusaz 18. desember 2010. Han tok sølvmedalje på 30 km dobbel jaktstart under VM i Holmenkollen i 2011, kun slått av Petter Northug. Major Parkinson (album). "Major Parkinson" er debutalbumet til det norske rockebandet Major Parkinson. Det ble sluppet i Norge 25. august 2008, på 50-årsdagen til den amerikanske filmregissøren Tim Burton. Albumet ble godt mottatt i norsk presse, og ble blant annet kåret til årets 11. beste norske plate i 2008 av Dagbladet. Da vokalist Jon Ivar Kollbotn slet med å få tekstene klare under innspillingen, låste produsent Sylvia Massy ham inne i en gammel likkjeller for å finne inspirasjon. Amerikanske rottedyr. Det finnes nærmere 400 kjente arter i denne gnager-gruppa, og de lever i alle slags habitater, fra barskogene i nord til Sør-Amerikas ørkener og sletter. De tilpasser seg lett ulike forhold – fiskeetendre rotter som lever ved elver og vann har til og med svømmehud mellom tærne. De fleste amerikanske rottedyr er små – den største, kjempevannrotta, er 30 cm lang. Disse gnagerne lever hovedsakelig av plantekost, men noen eter også insekter. Bomullsrotter opptrer stundom i så store antall at de regnes som skadedyr. De lever av planter og små insekter, men tar også vaktelegg og -unger såvel som kreps og krabber. Hunnen føder sitt første kull på opptil 12 unger når hun bare er 10 uker gammel. Vitenskapelig navn: "Sigmodon arizonae" Giske (andre betydninger). Giske er en øykommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Kultur. Giskespelet, en lokal frilufts teaterforestilling fra øya Giske på Sunnmøre Fimbulheimen. Fimbulheimen er et fjellområde i Dronning Maud Land som strekker seg fra Jutulstraumen ved 1° vest til Carsten Borchgrevinkisen ved 18° øst om lag 200 km fra iskanten. Fimbulheimen ligger således mellom Maudheimvidda og Thorshavnheiane. Navnet kommer fra fimbulvinter, den harde vinteren som kommer forut for Ragnarok i norrøn mytologi. Dronning Maud Lands høyeste fjell, Jøkulkyrkja (3148 moh.), ligger i Mühlig-Hofmannfjella. Den norske forskningsstassjonen Troll ligger ved Jutulsessen i Gjelsvikfjella, mens den ornitologiske feltstasjonen Tor ligger om lag 100 km lenger øst ved Svarthamaren i Mühlig-Hofmannfjella. Store deler av området ble kartlagt av Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 og senere av Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Norsk Polarinstitutt har utgitt tolv kartblad over Fimbulheimen i målestokk 1:250 000. Den russisk-tyrkiske krig (1710–1711). Den russisk-tyrkiske krig (1710–1711) brøt ut mellom Det russiske keiserriket og Det osmanske riket etter at russerne hadde slått Sverige i slaget ved Poltava. Med hjelp fra Østerrike og Frankrike, lyktes det den sårede kong Karl XII å flykte fra slagmarken og søke tilflukt ved hoffet hos den osmanske herskeren Ahmed III, som han overtalte til å gå til krig mot Russland 20. november 1710. Den viktigste begivenheten under krigen var den dårlige forberedte felttoget ved elven Prut i 1711, da russiske styrker under ledelse av Boris Sheremetev forsøkte å invadere Moldavia med hjelp av den modoviske herskeren Dimitrie Cantemir, men ble slått av osmanske styrker under ledelse av storvesiren Baltacı Mehmet Pasha i et avgjørende slag ved byen Stănileşti i dagene 18. – 21. juli 1711. Krigen endte med traktaten fra Prut av 21. juli, som ble en stor skuffelse for Karl XII da den konkluderte med at Det osmanske riket skulle trekke seg ut av Store nordiske krig, mot at Azov ble returnert til osmanerne og Taganrog og en rekke russiske militære festninger demolert. Tsaren måtte love å ikke blande seg inn i forholdene i Det polsk-litauiske samvelde. Tredal skole. Tredal skole ligger i Sunndalsøra i Sunndal kommune. Skolen har en eldre bygning, og en ny ferdigstilt i 2001, gjenoppbygget etter en brann i 1998. Det går rundt 150 elver på skolen, fordelt over 1.-7. trinn. Skolen har skolefritidsordning. Årets Pandabok. Årets Pandabok er en svensk litteraturpris som deles ut hvert år av svenske Verdens naturfond (WWF). Prisen ble etablert i år 1972. Fra og med 1983 er prisen også delt ut i kategorien: "Årets Pandabok för barn". Litteraturprisen deles ut av kong Carl XVI Gustaf til den beste naturskildringen i ord og bilder. Vinnerboken må ha vært utgitt i Sverige, men det er ikke krav om at forfatteren(e) må være svensk(e). Staffan Söderblom. Staffan Söderblom (født 1947), er en svensk forfatter og oversetter. Kritiker i Aftonbladet og Bonniers Litterära Magasin (BLM). Brutus Östling. Brutus Östling ("Lars Gunnar Brutus Östling", født 21. desember 1958) i Bromma,Sverige er en svensk forfatter, fotograf og forlegger. Norgeshus. Norgeshus er en landsdekkende boligkjede som ble etablert i 1988 av gründeren Dagfinn Båtvik. Kjeden ble startet som et ingeniør- og arkitekttkontor med 11 forhandlere. Norgeshuskjeden har pr. februar 2012 ca 90 forhandlere fra nord til sør som selger og bygger alle typer hus og leiligheter, hytter og fritidsboliger, næringsbygg og offentlige bygg. Hovedkontoret ligger på Melhus i Sør-Trøndelag. Sortiment. Norgeshus er en komplett leverandør som bygger hus, leiligheter, hytter, fritidsboliger, næringsbygg og offentlige bygg. I tillegg utfører forhandlerne oppdrag innen rehabilitering, tilbygg og oppussing. Norgeshus dekker hele spekteret av oppgaver innen boligbygging – fra regulering og arkitekturprosjektering til søknadshåndtering og ferdigstillelse. Riksväg 25. Riksväg 25 i Sverige er en svensk stamvei som går mellom Halmstad og Kalmar. Erik R. Lindström. Erik R. Lindström (født 1950 i Stockholm, Sverige) er biolog og forfatter. Lindström disputerte i 1982 ved Stockholm universitet på en avhandling om rødrevens populasjonsøkologi. Forsker ved Grimsö forskningsstasjon fram til 1995 med mindre rovdyr som spesialområde. Schwalm-Eder-Kreis. Schwalm-Eder-Kreis er et distrikt (Landkreis) i delstaten Hessen i Tyskland. Distriktet ble grunnlagt i 1974 etter en sammenslåing mellom de tidligere kretsene Fritzlar-Homberg, Melsungen og Ziegenhain. Administrasjonssentrum er Homberg (Efze). Politikk. Etter 1974 Schwalm-Eder-Kreis hatt i alt tre kretsforstandere ("Landräte"): August Franke (1974–1984), Jürgen Hasheider (1984–2002) og Frank-Martin Neupärtl (siden 2002). Samtlige innehavere av "kretsforstander"-stillingen har representert SPD. Sam Gagner. Sam Gagner (født 10. august 1989 i London, Ontario, Canada) er en canadisk ishockeyspiller. Han spiller center på NHL-laget Edmonton Oilers som han ble draftet av i 2007 som Edmontons førstevalg, nummer 6 totalt. Han har spilt på Canadas juniorlandslag og fikk sin debut for a-landslaget til Canada i VM i 2008. Han debuterte i NHL 4.oktober 2007 i en kamp mot San Jose Sharks. Kampen ble avgjort på straffer og Oilers vant til slutt 3-2. Gagner hadde assist til et mål scoret av Tom Gilbert. 20 oktober 2007 scorte han sitt første NHL-mål, på Miikka Kiprusoff i en kamp mot Calgary Flames. I 2007-2008-sesongen var Gagner den yngste spilleren i NHL. Han spilte 79 kamper i 2007-2008-sesongen og noterte seg for 49 poeng. I februar 2008 ble han kåret til månedens rookie og ble tatt ut til NHLs Young Stars-kamp i 2008. Internasjonal statistikk. "All stats amalgamated from, and " Magnus Ullman. Magnus Ullman (født 1948), er en svensk forfatter og ornitolog som blant annet skriver for Sveriges ornitologiska förenings medlemsblad Vår Fågelvärld. Han er reiseleder og fugleguide i Sverige og andre land. Riksväg 33. Riksväg 33 i Sverige er en svensk stamvei som går mellom Jönköping og Västervik. Det er planlagt at riksväg 40 skal slås sammen med Rv33 i 2009, slik at den går mellom Göteborg og Västervik. Rv33 vil da bli skiltet med. Lorenzo Magalotti (1637–1712). Lorenzo Magalotti (født 13. desember 1637 i Roma, død 2. mars 1712 i Firenze) var en italiensk diplomat og forfatter. Magalotti ble ofte benyttet av det storhertuglige hoffet i Toscana til diplomatiske reiser, og ble i 1699 utnevnt til rådsherre av Cosimo III. Under sine vidstrakte reiser besøkte han Sverige. Hans reisebeskrivelse fra Sverige er blitt oversatt til svensk som "Sverige under år 1674". Peter Hanneberg. Peter Hanneberg (født 1950) er en svensk forfatter, journalist, fotograf og biolog. Konvensjonen på Åland. Konvensjonen på Åland kalles den lokale våpenhvilen for øygruppen Åland som ble inngått under finskekrigen fra 1808 til 1809. Konvensjonen ble til etter at general Georg Carl von Döbeln trakk sine styrker tilbake fra Åland den 17. mars 1809 og en mindre russisk styrke forfulgte svenskene til Grisslehamn på det svenske fastlandet. General von Döbeln innledet forhandlinger med den russiske øverstkommanderende Bogdan von Knorring om en våpenhvile og den 21. mars 1809 ble den undertegnet. Konvensjonen angav at russiske styrker ikke fikk stå på svensk jord og at Åland skulle forlates av russerne. Til gjengjeld lovte von Döbeln at Sverige ikke skulle gjøre forsøk på å gjenerobre Åland. Bogdan von Knorring tok imot tilbudet da han ikke ville utsette sin armé for risikoen det innebar å invadere Sverige og konvensjonen frigjorde styrker fra Åland som han kunne benytte andre steder. De russiske styrkene forlot Åland den 25. mars. Goldendoodle. Goldendoodle er en hundebastard, en blanding mellom de to rasene golden retriever og puddel. Beskrivelse. Høyden kommer an på hvilken puddel du bruker. En stor puddel, store goldendoodler, en mellom puddel, mellom goldendoodle og en liten puddel, små goldendoodler. Siden en goldendoodle er en krysning så er pelstypen veldig varierende. Noen ganger er den nærmere en puddel, og andre ganger nærmere en golden, men som oftest er den bølget. Claes Grundsten. Claes Grundsten (født 1949) er en svensk forfatter og fotograf. Carl Bock. Carl Alfred Bock (født 17. september 1849 i København, død 1932) var en norsk oppdagelsesreisende. Carl Bock tjenestegjorde i seks år ved det norsk-svenske konsulatet i Grimsby, før han kom til London i 1875. Her skaffet han seg private midler, særlig fra markien av Tweeddale til en oppdagelsesreise til Sumatra og Borneo 1878–79. Med støtte fra kongen av Siam reiste han i 1881 omkring i det indre av Siam og Laos. I 1883 vendte han tilbake til Norge. I 1886 ble Bock norsk-svensk visekonsul, og i 1893 generalkonsul i Shanghai. Herfra tok han avskjed i 1902. Fra 1906 var han bosatt i Brussel, hvor han også ble værende under den tyske okkupasjonen av byen. Bock beskrev reisene sine i "Reis in Oost- en Zuid-Borneo" (1881–87), "The Head-Hunters of Borneo" (1881) og "Temples and Elephants" (1885). Han skrev også zoologiske og etnografiske artikler for engelske og franske tidsskrifter, og utga en samling "Orientalske eventyr", som til dels var illustrert av japanske kunstnere. Magnus Elander. Magnus Elander, (født 1946), er en svensk fotograf, forfatter og forsker med spesiell interesse for dyr, natur og vitenskap. I løpet av mer en 30 år har han deltatt i mer enn 40 ekspedisjoner og reiser til Arktis. Hans bilder er publisert i National Geographic Magazine og en lang rekke andre internasjonale og svenske tidsskrifter. Vinner av "BBC Wildlife Photographer of the Year" i 2003. Har skrevet og vært medforfatter til åtte bøker om, økoturisme og store rovdyr, utgitt på flere språk. Elander var en av grunnleggerne av "Rovdjurscentret De 5 Stora" og er medlem i "International League of Conservation Photographers". Hermann Conring. Hermann Conring (født 9. november 1606 i Norden i Østfrisland, død 12. desember 1681 i Helmstedt) var en tysk vitenskapsmann. Hermann Conring viste allerede som skolegutt ualminnelige åndsevner, og gjorde ved et satirisk dikt så stort inntrykk på professor Cornelius Martini i Helmstedt, at denne overtalte Conrings far til å sende ham til Helmstedt, hvor han ble immatrikulert i 1620 og studerte filosofi og teologi. 1626–31 oppholdt han seg i Leiden, hvor han særlig studerte naturvitenskap og medisin, men også politikk og statsrett. I 1632 ble han professor i filosofi i Helmstedt, og ble i 1636 "dr. med." og "dr. phil." samtidig. I 1637 ble han professor i medisin. Som vitenskapsmann var Corning virkelighetsklar og kritisk, og på vakt mot all mystikk og mytologi. Hans støtte til William Harveys lære om blodets kretsløp i verket "De sanguinis generatione et motu naturalii" (1643) bidro til at læren vant fotfeste i Tyskland. Etter at han avviste alkymien og Paracelsus' lære i skriftet "De hermetica Ægyptiorum vetere & Paracelsicorum nova medicina" (1648) ble han angrepet av Ole Borch, men forsvarte seg i "Apologiticus adversus calumnias et sectationes Olai Borrichii", som igjen fremkalte Borchs skrift "Hermetis Ægyptiorum et Chemicorum sapienti ab Hermani Conringii animadversionibus vindicata" (1674). I 1664 ble Conring utnevnt til livlege hos fyrstinnen av Østfrisland. Conring bidro både teoretisk og praktisk til tidens politikk. Han holdt historisk-politiske forelesninger, og angrep den såkalte lotharske legende, tanken om at keiser Lothar III skulle ha innført romerretten i det tysk-romerske rike alt på 1100-tallet. Undersøkelsene hans resulterte i skriftet "De origine iuris Germanici Liber unus" (1643), som skaffet ham berømmelse over hele Europa. Han sto i brevforbindelse med samtidens betydeligste menn, og ble spurt til råds av fyrster og regjeringer i politisk-statsrettslige saker. Dronning Christina inviterte ham til Stockholm, men han takket nei. Han knyttet også forbindelser med Brandenburg og Colbert, og fra 1664 fikk han lønn av Ludvig XIV av Frankrike. Savannens herskere. "Savannens herskere" (originaltittel: "The Ghost and the Darkness") er en amerikansk actiondrama- og eventyrfilm fra 1996 med Val Kilmer og Michael Douglas i hovedrollene. Regi er ved Stephen Hopkins. Filmen er delvis basert på John Henry Pattersons biografiske bok "The Man-eaters of Tsavo". Boka omhandler to menneskeetende løver som ble omtalt som Tsavo maneaters. Løvene herjet langs jernbanelinjen mellom Uganda og Kenya i 1898 og tok livet av flere titalls jernbanearbeidere i løpet av noen måneder. Filmen fikk relativt dårlig mottakelse av kritikerne og opplevde alt fra middelmådig omtale til slakt. Den ble heller ingen stor kommersiell suksess, verken i USA eller utenfor. Den havnet på 38-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1996. Den vant en Oscar for beste lydeffekter. Handling. Handlingen er lagt til Afrika i 1898 under den britiske kolonitiden. Den britiske arméingeniør-obersten John Henry Patterson (Val Kilmer) sendes til Afrika for å bygge en jernbanebro i imperialismens tjeneste. Ved broen finnes det løver av usedvanlig utspekulert format som har spesialisert seg på å jakte på mennesker, og da i særdeleshet indere og lokale afrikanere som bygger jernbanen. De fryktede rovdyrene jakter sammen, og er ikke redde verken for mennesker eller ild. Deres angrep blir etterhvert så hyppig at arbeidet med jernbanen stopper opp og arbeiderne truer med å reise. Patterson forsøker å få has på løvene, men mislykkes gang etter gang da løvene synes å ha en nærmest overnaturlig instinkt for å lukte feller på lang vei. Etterhvert får han besøk av storviltjegeren Charles Remington og sammen tar de opp jakten på løvene. Om filmen. Filmen er delvis basert på en sann historie, men inneholder også fiction-elementer. Blant annet er Charles Remington (spilt av Michael Douglas) er en oppdiktet skikkelse. Publikum og anmelderne. "Savannens herskere" ble ingen stor publikumssuksess verken i USA eller utenfor. Den innbrakte i overkant av $38 millioner på amerikanske kinoer og en lignende sum i resten av verden, og endte opp med en total på $75 millioner. Den ble den 38de mest innbringende filmen i USA i 1996. Filmen fikk relativ dårlig mottakelse av anmelderne og opplevde alt fra middelmådig omtale til ren slakt. "Variety" gav den brukbar omtale, mens den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert slaktet den. Ebert skrev i sin omtale at den manglet den sjarmen som selv filmkalkuner har og at den «kun» var dårlig. Den har oppnådd 50% på Rotten Tomatoes (oktober 2011). Priser og nominasjoner. Filmen vant i 1997 en Oscar for beste lydeffekter. Den ble samme år nominert til en ASC Award for beste foto (Vilmos Zsigmond). Den ble også nominert til en Razzie Award for verste mannlige hovedrolle (Val Kilmer). I Norge. Den fikk dårlig mottakelse av de norske filmanmelderne. Både "VGs" og "Dagbladets" anmeldere gav den terningkast to. Krassest i sin kritikk var "VG" som blant annet omtalte den som «uspiselig suppe» innpakket i «grim engelsk kolonihistorie». "Dagbladet" skrev følgende: «Afrika som eventyrland for imperiebyggere igjen. Mest handler det om to hannløver, hvis atferd zoologer trolig vil ha ett og annet å innvende mot». Den norske filmsiden "Cinerama" gav den i 2001 terningkast tre, og beskrev den på følgende måte: «Savannens Herskere er altså ikke spesielt skremmende, og dermed heller ikke særlig spennende. Den er glemt like fort som den tar slutt, det vil si etter ca. en time og tre kvarter». Filmen ble lansert på VHS av CIC Video i slutten av august 1997, og på DVD i mai 2003. DVD. Filmen ble første gang lansert på region-1 og region-2 i 1998. Den har i ettertid blitt utgitt i flere versjoner. Den ble lanser på DVD i Norge den 25. mai 2003 under den norske tittelen. Silje Vethal. Silje Vethal (født 21. januar 1973 i Bergen) er en norsk lyriker. Hun har studert nordisk språk og litteratur og debuterte i 1998 med diktsamlingen "Terreng" (Tiden, 1998). De to første diktsamlingene, "Terreng" og "Lynne", er oversatt til svensk på Norstedts Förlag. I 2008 ble hun tildelt Tanums kvinnestipend. Bibliografi. Hun var også representert i antologien "Men sannheten kom som et dikt" (red. Steinar Opstad, Kolon Forlag, 2003) og i antologien "Gruppe 11 – Skjønnlitterær antologi" (red. [Bjørn Aagenæs] Kolon Forlag, 2011). Møllen ved Floss. "Møllen ved Floss" (originaltittel: "The Mill on the Floss") er en roman av George Eliot (Mary Ann Evans). Den ble første gang publisert i tre bind i 1860. Romanen omhandler livene til Tom og Maggie Tulliver, et søskenpar som vokser opp ved elven Floss, i nærheten av landsbyen St. Oggs. Handlingen er øyensynlig satt til 1820-tallet — etter Napoleonskrigene men før reformakten av 1832 — og strekker seg over en periode på 10–15 år, fra Tom og Maggies barndom og frem til deres død i en flom i elven Floss. Boken er delvis en fiktiv selvbiografi, og reflekterer skammen George Eliot (Mary Ann Evans) selv følte i sitt langvarige forhold med en gift mann, George Henry Lewes. Jan Karafiát (turner). Jan Karafiát var en tsjekkoslovakisk turner. Han deltok i VM i 1926. Der vant det tsjekkoslovakiske laget gull i lagkonkurransen. I tillegg vant han gull i bøylehest, og kom på 4. plass i den individuelle mangekampen, der Petar Sumi vant. I bøylehest vant Tsjekkoslovakia alle tre medaljene; Jan Gajdoš fikk sølv og Ladislav Vacha fikk bronse. Snarveien. Snarveien er en norsk skrekkfilm som hadde premiere 31. juli 2009. Den ble regissert av Severin Eskeland og var hans langfilmdebut. Han skrev også manuset. Filmen utspiller seg i Finnskogen hvor et kjærestepar skal smugle sprit til vennens bryllup. Da de møter på noe som tilsynelatende er veiarbeid blir de informert om at de kan ta en omvei som er raskere enn å vente. Kjæresteparet kjører intetanende lenger inn i den mørke skogen. Det som skulle være en rask måte å komme seg hjem, blir fort en kamp på liv og død. De har ufrivillig fått hovedrollene i en grotesk film som streames på nettet. Hardrockbandet Von Raven laget sangen «The Moment You Die» til filmen. Moriafjellet. Moriafjellet er en høyde i Jerusalem som omfatter tempelområdet. Moria var fjellet der Gud beordret Abraham til å ofre Isak for å vise sin lydighet ovenfor Gud. Kong Salomo bygde senere tempelet på Moria. Demerara (elv). Demerara er ei elv øst i Guyana som oppstår i regnskogen i sentrale deler av landet. Elva renner nordover omkring 350 km for den renner ut i Atlanterhavet. Georgetown, Guyanas hovedstad og største havneby, ligger på østsiden av elvemunningen. Ladislav Riessner. Ladislav Riessner var en tsjekkoslovakisk turner. Han deltok i VM i 1926. Der vant det tsjekkoslovakiske laget gull i lagkonkurransen. Jugoslavia fikk sølv, og Frankrike bronse i mangekampen. Renessansehumanisme. Renessansehumanisme var en europeisk intellektuell bevegelse som utgjorde en viktig del av renessansen. Den begynte i Firenze ved slutten av 1300-tallet. Humanistbevegelsen utviklet seg fra europeiske vitenskapsmenns gjenoppdagelse av klassisk latinske og senere greske tekster. Opprinnelig var humanister enten vitenskapsmenn eller lærere i latin. Ved midten av 1400-tallet beskrev humanismen et fagområde — "studia humanitatis" — som omfattet grammatikk, retorikk, moralfilosofi, poesi og historie. Humanister var stort sett i den oppfatning at, selv om Gud skapte universet, var det menneskene som hadde utviklet og industrialisert den. Skjønnhet var et populært emne, som ble ansett å representere en dyp, indre dyd og verdi, og et viktig del av ferden mot Gud. Staffan Widstrand. Staffan Widstrand (født 1959) er en svensk forfatter og fotograf. Widstrand ble den første svenske som ble valgt inn i International League of Conservation Photographers - ILCP. Sportspalasset (Kiev). Sportspalasset (ukrainsk: Палац Спорту) er en bygning i Kiev, Ukraina, som ligger ved elva Dnepr. Den har blitt brukt til store konserter. I 2005 ble Eurovision Song Contest avholdt der. Stadionet har plass til 6000 tilskurere og 2000 pressefolk. I 2009 arrangeres Junior Eurovision Song Contest der. Johan Lewenhaupt. Johan Lewenhaupt (født 1961) er en svensk journalist og forfatter. M40. M40 er et amerikansk skarpskyttergevær med boltmekanisme. Rifla ble introdusert i 1966 brukes av United States Marine Corps. Den er laget i tre versjoner, M40, M40A1 (1970) og M40A3 (2000). Riflene er ombygde Remington 700, som ombygges for hånd av våpensmeder hos United States Marine Corps på basen i Quantico. Ung i Kor. Ung i Kor, stiftet 21. september 1984, er et landsomfattende og frittstående organisasjon for barnekor, ungdomskor og skolekor. Organisasjonen het tidligere Norges Barne- og Ungdomskorforbund, og er medlem av Norsk musikkråd, Landsrådet for Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner og Musikkens Studieforbund. I tillegg er organisasjonen del av de internasjonale paraplyorganisasjonene Norbusam, Europa Cantat og International Federation for Choral Music. 1. desember 2010 hadde Ung i Kor rundt 290 medlemskor. Organisasjonen har sin sentraladministrasjon i Oslo. I tillegg er det regionale kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, knyttet til Norsk musikkråds kontorer i disse byene. Forbundsleder i Ung i Kor er Ingvill Espedal. 26. mars 2011 skiftet organisasjonen navn fra Norges Barne- og Ungdomskorforbund til Ung i Kor. Kjetil Aamann. Kjetil Aamann (født i 1965 i Tønsberg) er en norsk musiker og dirigent. Han har siden 1994 vært nasjonal musikkfaglig konsulent i Ung i Kor, og har et omfattende engasjement i internasjonalt, særlig europeisk, musikkliv. Fra 2000 til 2009 var han styremedlem i Europa Cantat. Han har vært gjestelærer ved konservatoriet i Tashkent og ved Moskva Universitet for kunst og kulturfag. Mårten Aronsson. Mårten Aronsson (født 1944) er en svensk forfatter, geolog og biolog. Cochem. Cochem er en by i Moseldalen, Rheinland-Pfalz, Tyskland. Den har omtrent 5 000 innbyggere. Byen er nevnt i kilder fra 886. Over byen rager borgen Reichsburg Cochem, bygd på 1100-tallet. Borgen ble ødelagt av franske tropper under Ludvig 14. i 1689. Den er bygd opp igjen i nygotisk stil på slutten av 1800-tallet. Drømmetydning (bok). "Drømmetydning" er en bok av Sigmund Freud. Første utgaven ble publisert på tysk i november 1899, som "Die Traumdeutung" (selv om den ble etterdatert til 1900 av utgiveren). Den innviet den freudianske teorien om drømmeanalyse, en aktivitet Freud på kjent vis beskrev som «den kongelige vei til forståelsen av underbevisste mentale prosesser». Boken introduserer detet, og beskriver Freuds teori om det underbevisste i forhold til drømmetydning. I Freuds øyne var drømmer alle former for «ønskeoppfyllelse» — underbevissthetens forsøk på å løse en slags konflikt, enten noe fra nylig eller langt tilbake i tid (senere, i "Beyond the Pleasure Principle", diskuterer Freud drømmer som viste seg å ikke være ønskeoppfyllelse). Derimot, siden informasjonen i det underbevisste er ustyrlig og ofte i forstyrret form, vil en «sensor» i førbevisstheten ikke tillate at den går uendret over i bevisstheten. Under en drøm er førbevisstheten mer slakk enn i våken tilstand, men den er fortsatt oppmerksom: slik må underbevisstheten fordreie og vende på informasjonens betydning for å få den gjennom sensuren. Derfor hevder Freud at bildene i drømmer ofte ikke er hva de ser ut til å være, og trenger grundigere tydning dersom de skal kunne si noe om strukturen på det underbevisste. Václav Veselý. Václav Veselý (født 13. august 1900 i Jinonice i Praha, død 10. desember 1941 i Řeporyje i Praha) var en tsjekkoslovakisk turner. Han deltok i turn-VM i Lyon i 1926, og i olympiske leker i Amsterdam to år senere. I begge disse VM-ene var han med på det tsjekkoslovakiske laget, som vant gull i VM og sølv i OL. Han vant ingen individuelle medaljer i disse mesterskapene; under OL fikk han 25. plass i skranke og 28. plass i den individuelle mangekampen som beste plassering. Mihael Oswald. Mihael «Miha» Osvald (født 1892 i Ljubljana, dødsår ukjent) var en jugoslavisk turner. Han deltok i et olympiske leker for Jugoslavia, og et VM i turn. Under OL 1924 i Paris deltok han på det jugoslaviske laget som fikk 4. plass i lagkonkurransen, der Italia vant. Sammenlagt kom han på 36. plass med 91,066 poeng. I VM-sammenheng har han én medalje. Under VM i 1926 i Lyon deltok han på det jugoslaviske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. Han vant ingen individuelle medaljer i dette verdensmesterskapet. Forumteater. Forumteater eller Forumspill er et samlebegrep for ulike drama- og teatertekniske metoder. Disse metodene bygger på den brasilianske teatermannen, forfatteren og pedagogen Augusto Boals tenkning og praktiske arbeid med "De undertryktes teater". I Sverige er det dramapedagogen og forfatteren Katrin Byréus’ arbeid og bøker som er best kjent. For å forstå begrepet "De undertryktes teater" som er utgangspunktet for det vi i dag kaller Forumteater, må man kjenne til at teaterformen oppsto i det juntastyrte Brasils sosiale og politiske kontekst med analfabetisme, undertrykkelse, et brutalt politi og streng overvåkning. På sokratisk vis ville Augusto Boals teatergruppe bruke teateret til å lære folk ved å stille spørsmål, og deretter gi dem teaterets språk til selv å gjennomdrøfte dem. Han utviklet sammen med sin teatergruppe det såkalte Forumteater. Denne teatermodellen leverer ikke et ferdig stykke når publikum ankommer, men forestillingen skapes sammen med publikum. Teaterformen prøver å skape forestillinger om en ny og bedre verden og løsning, en endring av det tilsynelatende uunngåelige resultat. Teatergruppen spilte stykker om maktmisbruk, undertrykkelse, overtramp, diskriminering. Det som skjer i salen under forestillingene, betraktes som like viktig som det som skjer på scenen. Inngrodde tanke- og handlingsmønster står ofte i veien for å finne løsninger på problemer og utvikling i prosesser som har stoppet opp. Forumspill kan være nettopp den metoden eller arbeidsformen vi trenger for å se ting på andre måter eller finne nye innfallsvinkler som kan få store og små ting til å skje. Når det blir arbeidet med Forumteater og Forumspill, er det viktig at kunnskap, innsikt, vilje og handlekraft er til stede hos menneskene i gruppen ("forum"). Jo Inge Bjørnebye. Jo Inge Bjørnebye (født 31. oktober 1946 i Våler) er en tidligere norsk skihopper som representerte Vaaler IF. Han konkurrerte på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 70-tallet, og deltok blant annet i OL i 1968 og 1972. I OL i Grenoble i 1968 ble han nummer 31 i normalbakke, og i OL i Sapporo i 1972 ble han nummer 51 i normalbakke og nummer 34 i stor bakke. I den tysk-østerrikske hoppuka er hans beste plassering en 4. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1971. Sammenlagt ble han nummer 6 i hoppuka 1970/71. Jo Inge Bjørnebye er far til fotballspilleren og -treneren Stig Inge Bjørnebye. Marinus van Rekum. Marinus Cornelis van Rekum (født 7. februar 1884 i Arnhem, død 16. november 1955 i Arnhem) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Van Rekum vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske "City of London Police". Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Hans bror Willem van Rekum var også med på laget. Willem van Rekum. Willem Cornelis van Rekum (født 9. juni 1892 i Arnhem, død 27. desember 1961 i Arnhem) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Van Rekum vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske "City of London Police". Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Hans bror Marinus van Rekum var også med på laget. Piet Ikelaar. Petrus «Piet» Gerardus Ikelaar (født i Amsterdam 2. januar 1896, død 25. november 1992 i Amsterdam) var en nederlandsk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, Belgia og 1924 i Paris, Frankrike. Ikelaar vant to olympiske bronsemedaljer i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass på 50 kilometer bak belgiske Henry George og Cyril Alden fra Storbritannia. Samme plassering fikk han på 2000 meter tandem sammen med Frans de Vreng. Frans de Vreng. Franciscus «Frans» de Vreng (født 11. april 1898 i Amsterdam, død 13. mars 1974 i Amsterdam) var en nederlandsk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, Belgia. De Vreng vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass på 2000 meter tandem sammen med Piet Ikelaar. Gullmedaljene ble vunnet av Thomas Lance og Harry Ryan og på andre plass kom sørafrikanske William Smith og James Walker. John O'Brien (basketball). John J. O'Brien (født 4. november 1888, død 9. desember 1967) var en basketballdommer og administrator. Han var med å forme flere basketballigaer. I 1925 grunnla han Metropolitan Basketball League som hadde Original Celtics som et av lagene. Fra 1928 til 1953 var O'Brien i nært samarbeid med American Basketball League der han var president, og senere aksjeeier. Han kom med i Basketball Hall of Fame som en bidragsgyter i 1961. V2-ordstilling. V2-ordstilling er regelen som noen språk har om at det andre setningsleddet i en fortellende hovedsetning skal være et verbal. I den andre setningen ble verbalet flyttet fram for å tilfredsstille regelen. «"I går jeg leste boka"» er en umulig setning på norsk. V2-ordstilling er mest kjent fra de germanske språkene, men finnes også i enkelte andre språk, for eksempel kasjmiri og flere andre dardiske språk. Moderne engelsk har mistet regelen, unntatt i noen faste uttrykk, for eksempel «"So am I"». Tingvoll museum. Tingvoll Museum ligger i Tingvollvågen i Tingvoll kommune. Museet ble etablert i 1954 på gårdsbruket "Lia (Tingvollia)". Bruket ble lagt ned dette året, og siste eier og gårdbruker var Anton Tingvolli sammen med søstrene Dordi og Maret. Stua fra 1854, stabburet, fjøset/låven (1898) og kornløa står her fortsatt. Det har kommet til flere bygninger etter at museet ble etablert: Smia, strandsittarstua, kverna, oppgangssaga og skolebygningen Bugges Minde. Bugges Minde ble flyttet hit fra Tingvollvågen da kommunen bygde ny barne- og ungdomsskole først på 1970-tallet. Huset ble brukt til skole fra 1845 til 1903, kommunestyresal fram til 1947 og som lærerbolig fram til 1960. I førsteetasjen er det i dag innredet klasserom og lærerbolig, ovenpå ligger kommunestyresalen og en butikk/landhandel. Deler av slåttemarka rundt museet blir slått med ljå. Her er det et rikt utvalg av uvanlige planter og sopp som er karakteristisk for ugjødsla slåttemark. Museet blir nå drevet som "«levende museum»" og med særlig vekt på formidling til barn og unge. Låven/fjøsen er ombygd innvendig til møte-/selskapslokaler og kontorer. Tingvoll Museumslag står som eier av bygninger, samlinger og 200 dekar kulturlandskap. Driften med 1,5 årsverk er underlagt stiftelsen Nordmøre museum med administrasjon i Kristiansund. Harold Anderson. W. Harold Anderson (født 11. september 1902, død 13. juni 1967) var en basketballtrener for Bowling Green State University og University of Toledo. Som spiller spilte han for Otterbein College. Som trener var han en av de førse som vant mer enn 500 kamper i collegekarrieren sin. Anderson kom med i Basketball Hall of Fame i 1985. Hans Odöö. Hans Peter Odöö (født 9. desember 1952) är en svensk forfatter, journalist, skuespiller og fotograf. Odöö skriver først og fremst naturskildringer fra ulike deler av verden. Han har en spesiell interesse for Carl von Linné. Odöö har siden 1978 spilt rollen som Carl von Linné i et enmannsteater over 3000 ganger. Hans publikum er alt fra barnehagebarn til konferanser, kongelige middager og et internasjonalt publikum som Odöö når via turnéer og TV-program. Odöö er buddhist. Diamond League. IAAF Diamond League er en årlig serie med friidrettskonkurranser organisert av det internasjonale friidrettsforbundet. Fra sesongen 2010 erstattet serien den tidligere konkurranseserien Golden League, som løp fra 1998. Med Diamond League er målet å øke bredden i store stevner i verden, og gi de en større bredde enn det stevnene i Golden League, som var sentrert i Europa. I følge IAAF er formålet å fremheve en verdensomspennende appell til friidrett ved å gå utover Europa for første gang («"enhance the worldwide appeal of athletics by going outside Europe for the first time."») I tillegg til at det fortsatt vil være en rekke stevner i Europa vil den nye serien inkludere konkurranser i USA, Kina og Qatar. Poeng og premiering. Utøverne konkurrerer i til sammen syv stevner gjennom sesongen. Øvelsene er fordelt over 14 stevner (for 2012), slik at ikke alle øvelser er med i alle stevner. Vinneren av en øvelse i et stevne får 4 poeng, nummer to får 2 poeng og nummer tre får 1 poeng. I sesongens siste stevne dobles disse poengene til hhv. 8, 4 og 2 poeng. Den som får flest poeng sammenlagt gjennom årets syv stevner vinner et diamant-trofé lagd av "Beyer". Men, for å vinne Diamond League sammenlagt i en øvelse, må utøveren delta i det siste Diamond League-stevnet i øvelsen, som er enten i Zürich eller Brussel. Utøvere som ikke deltar i det siste stevnet i en øvelse kommer heller ikke på den offisielle sluttstillingen. I tillegg premieres 9. - 12. plass i langdistanseløp, og de som må løpe i løpebane 9 i sprintløp. Stevner. Følgende stevner er en del av Diamond League 2012. Sørlandstoppen. Sørlandstoppen er et radioprogram som går hver onsdag ettermiddag på NRK P1 Sørlandet. Det tas inn nye sanger hver uke, og lytterne lytterne bestemmer rekkefølgen ved avstemning på telefon og SMS. Programleder er Anders Sårheim. Euxoa. Jordfly ("Euxoa" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Noctuinae. Det er en artsrik slekt, med rundt 225 navngitte arter, men det er mulig at en del av disse vil vise seg bare å være fargevarianter. De fleste av artene lever i Nord-Amerika, men det er også registrert over 50 arter fra Europa, sju fra Norge. Utseende. Middelsstore (vingespenn 26–42 mm for de artene som forekommer i Norge) nattfly, forvingene brun- eller grålige. Nyre- og ringmerkene pleier å være tydelige, ofte er de omgitt av svart. Mange av artene er svært variable, og de kan være vanskelige å skille uten å undersøke kjønnsorganene. Bakvingene er hvit- eller gråaktige. Levevis. Artene lever mest i åpne, gjerne sandete områder der larvene utvikler seg på røttene av ulike lave planter. De voksne sommerfuglene flyr på ettersommeren og høsten, kommer gjerne til lys og oppsøker også blomster. Utbredelse. Slekten har flest arter i Nord-Amerika, men også tallrike i Palearktis. Én art går så langt sør som India. Gunnar Brusewitz. Kurt Gunnar Brusewitz (født 7. oktober 1924 i Ekerö, død 10. juli 2004) var en svensk forfatter, kunstner og tegner. Brusewitz studerte skulptur, maleri og grafikk i årene 1941-45, samt ved Kungliga Akademien för de fria konsterna i 1949. Han var medarbeider i Stockholms-Tidningen, Svenska Dagbladet og Upsala Nya Tidning. Han var i tillegg ansatt i Sveriges Radio-TV, der han først og fremst produserte naturfilmer og medvirket i de klassiske naturprogrammene fra Korsnäsgården fra 1968, da han etterfulgte kunstneren Harald Wiberg. Han har også illustrert frimerker og bøker av Frans G. Bengtsson samt en utgave av Carl von Linnés landskapsreiser. Brusewitz ga ut en rekke bøker, hovedsakelig med natur- og kulturtema, med egne illustrasjoner. I 1980 deltok han som ekspedisjonsleder for den svenske polarekspedisjonen "Ymer-80" med isbryteren Ymer. Året etter ga han ut sine inntrykk fra reisen i boken "Arktisk sommar". Brusewitz utformet diplomet til Nobelprisen i litteratur for årene 1963 – 1988. Han har hatt separatutstillinger i London, Helsingfors, Raumo, Reykjavik, Melbourne, Mainau, Chicago, San Francisco, Philadelphia samt utstillinger på Naturhistoriska riksmuseet, Sjöhistoriska museet og Stockholms stadsmuseum. Han er representert på det svenske Nationalmuseum. Brusewitz memoarer består av de tre bøkene "Vågens barn" (1994), "Den ordkynniga pennan" (1996) og "Upptecknat och nedskrivet" (1998). Moderne slaveri (dokumentarfilm). "Moderne slaveri" er en norsk dokumentarfilm fra 2009, om menneskehandel som foregår i dag. Den ble regissert av Thomas Robsahm, og handler om mennesker som lever under ekstremt restriktive forhold, og er tatt opp blant annet i Uganda, India, Moldova, Kambodsja og Frankrike. Filmen fikk Amandaprisen for beste dokumentarfilm i 2009. Riksväg 40. Riksväg 40 i Sverige er en svensk stamvei som går mellom Göteborg og Västervik over Jönköping. Veiens lengde er 321 km. Den mest brukte veien for reiser mellom Göteborg Stockholm er Riksväg 40 og E4. Språklyd. Språklyder er de artikulerte lydene som mennesker frembringer med munnen. De er de minste elementene i tale, og bygger opp ord og setninger. Språklyder deles i vokaler og konsonanter. Hvis forskjellen på to språklyder endrer betydningen på et ord, kalles lydene fonemer. Hvis forskjellen ikke endrer betydningen av ord, kalles lydene allofoner og foner. Nettet (film). "Nettet" (originaltittel: "The Net") er en amerikansk thriller fra 1995 med Sandra Bullock i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Jeremy Northam og Dennis Miller. Filmen er produsert og regissert av Irwin Winkler. "Nettet" fikk blandet mottakelse av filmanmelderne, men ble en moderat suksess på kino. Den havnet på 35-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1995. Handling. Computeranalytikeren Angela Bennett (Sandra Bullock) tester et nytt Internet-program. Fra det sekund Angela oppdager hva programmet kan brukes til, forvandles hennes liv til et mareritt. Hun må hele tiden finne ut hvem som forfølger henne og hvorfor. Informasjon om henne slettes og kredittkortene sperres, og hun mister dermed sin identitet. Da hun prøver å renvaske seg, vil ingen instans tro henne, og hennes eneste slektning, moren, er presenil. Det viser seg etterhvert at hun via sitt dataprogram har vært vitne til noe alvorlig. Publikum og anmelderne. Filmen gjorde det kommersielt bra og innbrakte over $50 millioner i USA alene og $110 millioner på verdensbasis. Den fikk blandet mottakelse av kritikerne og har bare oppnådd 36% på Rotten Tomatoes (mai 2011). Den fikk brukbar omtale av den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert som gav den tre av fire stjerner. Priser og nominasjoner. Sandra Bullock ble nominert til en MTV Movie Award for sin rolle i filmen (Most Desirable Female). Oppfølgere. I 2006 kom en relativt ukjent oppfølger kalt "The Net 2.0". Filmen gikk rett på video uten kinovisning. I perioden 1998-99 gikk TV-serien "The Net" som var basert på filmen. Serien ble ingen stor suksess og ble avsluttet etter en sesong. I Norge. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fire og skrev følgende: «Vi kan snart snakke om en ny slags filmsjanger-bastard: "Diskett noir" – skurker og helter, skjermer og databaser i tett krysning. "The Net" gir nok mest utbytte til teknisk oppdaterte, men filmen har heldigvis også Sandra Bullock for oss mindre data-fascinerte». DVD. Den ble første gang utgitt på region-2 i 1998 og region-1 i 2000. Den norske DVD-utgaven ble lansert den 8. mai 2002. Den skandinaviske føderasjon av Le Droit Humain. Den skandinaviske føderasjon av Le Droit Humain er den skandinaviske føderasjonen av den internasjonale frimurerordenen Le Droit Humain. Ordenen ble første gang etablert i de nordiske land, da losje Yggrdrasil ble grunnlagt i Kristiania i 1912. Losjen overlevde ikke andre verdenskrig. I 1923 ble likeledes losje Bifrost grunnlagt i Trondhjem, men denne er for tiden ikke aktiv. I 1917 ble den første losjen dannet i Danmark, og i 1918 i Sverige. Island og Finland fulgte raskt etter, og har idag det største medlemstallet i Norden. I Norge ble det i 1979 opprettet en frimurergruppe i Stavanger med 3 medlemmer. I 1981 var antall medlemmer økt til 7, og samme år ble Losje Isis formelt innviet og fikk sitt charter fra ordenenens Høyeste Råd i Paris. I september 2007 hadde losjen 40 medlemmer. I Sverige finnes det en losje i Stockholm. I Danmark finnes Loge Odin i København, Loge Hermes i Århus og Loge Parsifal i Aalborg. Frankrike under Sommer-OL 1920. Frankrike under Sommer-OL 1920. 296 sportsutøvere fra Frankrike, 290 menn og seks kvinner, deltok i flere sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Frankrike kom på åttendeplass med ni gull-, nitten sølv- og tretten bronsemedaljer. Julien Brulé. Julien Louis Brulé (født 30. april 1875, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Brulé ble olympisk mester i bueskyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant den individuelle konkurransen i "50 meter bevegelig fugl". Han vant sølv i både den individuelle og i lagkonkurransen "33 meter bevegelig fugl". Lars Klinting. Lars Klinting (født 25. april 1948 i Stockholm, død 2006) var en svensk forfatter og illustratør. Klinting var en selvlært tegner og startet sin tegnerkarriere i 1980. Shakespeares skjulte koder. "Shakespeares skjulte koder" er en norsk dokumentarserie i fire deler som ble sendt høsten 2009 på NRK1 og igjen sommeren 2010 på NRK2. Påsken 2011 ble det nok et gjensyn med serien på riks-kanalen. Den ble regissert av Jørgen Friberg. I filmen forteller den norske organisten Petter Amundsen om sine teorier rundt William Shakespeare. Amundsen mener blant annet at Shakespeares verker egentlig ble skrevet av Francis Bacon, muligens i samarbeid med frimurerorganisasjonen Rosenkroizerne, og at originalmanusene befinner seg på den kanadiske «skatteøya» Oak Island. I Norge er dokumentaren kalt "Shakespeares skjulte koder", også ved et navn "Sweet Swan of Avon", som Ben Jonson kalte Shakespeare. Shakespeare blir kalt "stråmann" i sin gravsten, som betyr å fronte noe man ikke har laget selv. Amundsen og filmselskapet AS Videomaker jobber nå med en engelsk versjon av dokumentaren, og på den måten spre budskapet for en større del av verden. Hyperstate. Hyperstate er det største raveparty som har blitt arrangert i Norge med house, techno og trance. Historie. Etter modell av forbildet Mayday, arrangert av WestBam første gang i 1991, ble Hyperstate arrangert i Oslo Spektrum natt til 1. mai 1995. Omtrent 7000 mennesker var på arrangementet hvor blant annet The Prodigy, The Chemical Brothers og Dreadzone spilte. Det var «Dub the Universe» med Torje Norén i spissen som arrangerte Hyperstate de fire første årene. Arrangørene av Hyperstate satset til å begynne med på store, og dermed dyre, artister. Ved å flytte arrangementet fra den attraktive datoen 30. april, slik at de slapp å konkurrere med mer etablerte raves som Mayday, kunne de fortsette å tiltrekke seg store navn. Mot slutten av 90-tallet ble arrangementet preget av færre dyre mainstream-artister, noe som ga plass til en mer rendyrket trance-profil. 1999 Inge Nilsen og Morten Pedersen i «Temple of Love» overtok arrangementet. 2000 Vestfold firmaet Eventuta a/s overtok Hyperstate under prosjektnavnet UltraWorks som ble drevet av Roger Fosaas, Morten Pedersen og Kim Aino Nordbotten. Artister & DJer. The Chemical Brothers, Dreadzone, The Prodigy André from Norway, Apollo 440, Arkarna, Armand Van Helden, BBE, The Chemical Brothers, Fatboy Slim, Fluke, Hoover, Josh Wink, Leftfield, Nightmares on Wax, The Prodigy, Sol Brothers, Sven van Hees. Antiloop, Armand Van Helden, Astral Projection, Fatboy Slim, Les Rythmes Digitales, Mono, Palace of Pleasure, Run-D.M.C., Sunscreen. Argonauts, Deepsky, Halogen, Paul Oakenfold, The Sunclub, Tiësto, Veracocha Ferry Corsten, DJ Stigma, DJ Jean, Sonique Design. 1997-1998 Union Design designet profilen til Hyperstate. Armand Massard. Armand Émile Nicolas Massard (født 1. desember 1884 i Paris, død 8. april 1971) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1928 i Amsterdam. Massard ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant den individuelle fektkonkurransen i kårde og han var også med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde. Åtte år senere, under Sommer-OL 1928 i Amsterdam vant han en sølvmedalje i lagkonkurransen i kårde. Han Suyin. Han Suyin (kinesisk: 韩素音, pinyin: "Hán Sùyīn", født 12. september 1917 i Xinyang i provinsen Henan i Kina) er en legeutdannet engelskspråklig forfatterinne mest kjent for romaner som utspiller seg i Østasia og for sine selvbiografiske verker. "Han Suyin" er et kunstnernavn; hennes kinesiske fødenavn er Zhōu Guānghú 周光湖, og hennes vestlige navn Rosalie Elisabeth Kuanghu Chow. Etter sin siste ektemann er hun nå også kjent i vest som Elizabeth Comber. Levned. Han Suyin ble født som "Zhou Guanghu"; faren var en belgiskutdannet ingeniør tilhørende den hakkakinesiske folkegruppe, og moren stammet fra det belgiske Flandern. Hun begynte på medisinstudiet og studerte ved det protestantiske Yenchinguniversitetet i Beijing og i Brussel. Under annen sino-japanske krig fikk hun et avbrudd i studiene, og arbeidet da som jordmor ved et protestantisk amerikansk sykehus i Chengdu i provinsen Sichuan. I 1938 giftet hun seg med Kuomintanggeneralen Tang Paohuang, som ble drept i 1947 under den kinesiske borgerkrig. Fra 1944 til 1948 fullførte hun sin legeutdannelse i London. Under Koreakrigen var hun lege i Hongkong. Der skrev hun i 1952 sitt mest kjente litterære verk, «A Many-Splendoured Thing», som også ble filmatisert (1955). Deretter arbeidet hun ved tuberkuloseklinikk i Johor Bahru i Britisk Malaya, – i dag sultanatet Johore i Malaysia. Etter å ha skilt seg fra sin annen ektemann, Leonard Comber, giftet hun seg med den indiske oberst Vincent Valantine Ruthnaswamy (død 3. januar 2003 i Bangalore i India). Hun lever nå (2008) i Lausanne i Sveits. Snøhulemannen. "Snøhulemannen" er en norsk dokumentarfilm om en mann som har levd ute i den norske fjellheimen i 30 år. Handling. Filmen følger livet til Sverre Nøkling som med gamle treski på beina beveger seg fra snøhule til snøhule. Hulene isolerer godt og beskytter ham mot kulden og snøstormen utenfor, og han har utviklet egne og morsomme løsninger på å overleve i de barske omgivelsene. Det enkle levesettet hans er også en beskyttelse mot det materialistiske jaget i den moderne verden. Livet hans er helt forskjellig fra dagliglivet til folk flest. Omgitt av reinsdyr og med brøytebilsjåfører som nærmeste naboer, nyter Snøhulemannen friheten og filosoferer over samfunnet og sin egen tilværelse som avviker. Dette er en film om en mann som lever på tvers av det norske A4-samfunnet og konsumkulturen, et korrektiv til utstyrsfiksert friluftsliv og en fortelling om en helt annerledes norsk villmarkshelt. Gjennom Snøhulemannens humoristiske og gjennomtenkte kritiske forhold til samfunnet fungerer filmen som et speil for oss som tilskuere. I refleksjonen over hans klare valg blir vi konfrontert med våre egne. Snøhulemannnen hadde norsk kinopremiere i mars 2010. Filmen er regissert av Fridtjof Kjæreng, mannen bak TV-suksessen med Lars Monsen. 50 minutters versjonen ble sendt på TV2 første gang i 2010. Édouard Bader. Édouard Bader (født 26. juli 1899, død 21. april 1983) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bader vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1920 i Paris. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt én kamp. Han var med på det franske laget som tapte finalen mot USA med 0-8. Antoine Forqueray. Antoine Forqueray (født september 1672 i Paris, død 28. juni 1745 i Mantes-la-Jolie) var en fransk komponist og kongelig kammermusiker, og ved siden av Marin Marais den mest betydelige gambist ved Ludvig den 14.s hoff. Biografi. Familien Forqueray stammet fra Chaumes-en-Brie, Seine-et-Marne og Antoine Forqueray er den andre i en linje av komponister som omfatter faren Michael I (1650–1714), broren Michael II (1681–1757) og Nicolas Gilles (1703–1761), alle organister, og ikke minst sønnen Jean-Baptiste (1699–1782) som i likhet med faren var gambist og komponist. I aprilnummeret 1682 av tidsskriftet "Mercure Galant" fortelles at den svært unge bassgambespilleren Forqueray fikk æren av å spille for Ludvig den 14, og kongen besluttet at den unge musikeren skulle oppfostres ved hoffet og få opplæring i gambespill. Etter at Forqueray hadde utviklet seg til en virtuos gambist ble han utnevnt til musiker ("musicien ordinaire") ved det kongelige kapell ("La Chambre du Roy"). I kapellet musiserte han sammen med François Couperin, Robert de Visée og andre. Under sine framføringer akkompagnerte hans kone ham på cembalo fram til 1710. Han ble ved hoffet til han trakk seg tilbake i 1730, og bosatte seg da i Mantes-la Jolie. Sønnen Jean-Baptiste Forqueray overtok Antoines stilling ved hoffet i 1742. I Versailles fikk Antoine Forqueray ikke bare ry for sine improvisasjoner, men han skrev også gambemusikk. Sønnen samlet en del av musikken i "Pièces de Viole" (1747), som i tillegg til gambestykkene inneholdt versjoner av stykkene for cembalo. Forquerays musikk er av en relativt robust italiensk karakter, nokså forskjellig fra den affekterte og sterkt ornamenterte stilen som var vanlig i Frankrike den gangen, og som for eksempel preger Marin Marais' verker. François Borde. François Borde (født 8. desember 1899 i Lourdes, død 15. desember 1987 i Bayonne) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Borde vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1920 i Paris. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt én kamp. Han var med på det franske laget som tapte finalen mot USA med 0-8. Alphonse Castex. Alphonse Castex (født 6. januar 1899, død 16. desember 1969) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Castex vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1920 i Paris. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt én kamp. Han var med på det franske laget som tapte finalen mot USA med 0-8. Dypfryser. Dypfryser er et husholdningsapparat som produseres i form av fryseboks eller fryseskap og som brukes til konservering av matvarer. Etter hvert er det også blitt utbredt å løse behovet for kjøle- og frysekapasitet i private hjem med såkalte kombiskap som både kan kjøle og fryse. Lett tilgang til råvarer takket være plassering innfelt i kjøkkeninnredningen er et av kombiskapets fortrinn. En dypfryser må kunne produsere en stabil oppbevaringstemperatur på mellom −18 og −20°C og en innfrysingstemperatur på −25°C for at nye varer som legges inn ikke skal skades eller ødelegges av rim, og varene som allerede er på plass, ikke skal forringes av temperaturstigning. Oppbevaring ved temperaturer mellom −18 og −20 grader C stopper bakterielle prosesser, ensymvirksomhet, oksidasjon og andre kjemiske forandringer. Dessuten endres de innfryste varenes struktur og karakter praktisk talt ikke så fremt temperaturen er stabil og varen godt emballert. Mens kjøling kan konservere varer i flere dager, kan dypfrysing konservere matvarer i fra 3 til 12 måneder. Maksimale oppbevaringstider. Fettmengde, -type og saltinnhold er blant faktorene som avgjør holdbarhetstiden. Fett kjøtt har kortere holdbarhet enn magert. Umettet fett harskner raskere enn mettet. Høyt saltinnhold og bearbeidingsgrad resulterer også i kortere holdbarhetstid enn renskåret kjøtt. Like viktig som korrekt innfrysing, er riktig tining. Kjøtt/fisk skal fortrinnsvis tines i kjøleskap for å bevare best mulig kvalitet. Veiledende tinetid er 10 timer pr kg kjøtt. Historikk. I Norge var de første dypfrysere som var tilgjengelige for vanlige husholdninger gjerne lokalisert i et sentralt, felles fryseboksanlegg hvor brukerne leide en låsbar boks med ønsket kapasitet til selvplukkede bær, viltsteker eller delikatesser fra halve svineskrotter kjøpt på tilbud hos en slakter, bonde eller hentet på andre siden av Skagerrak. Etter hvert fikk dypfryseren i form av fryseboks en overkommelig pris og fikk plass i private husholdningskjellere. Varmeutviklingen fra fryseaggregatet ødela muligheten for oppbevaring i kjellertemperatur, men det betød mindre på denne tiden, siden kjøleskapet hadde blitt en del av utstyret i mange husholdninger. Rolf Kirkvåg sørget fra 1958 og utover på 1960-tallet for å utbre kunnskap om dypfrysing i egenskap av direktør for Dypfrysingskontoret, en virksomhet som ble finansiert av produsenter av fryste matvarer og av frysebokser. Trygg sushi. Ifølge norsk kvalitetslovgivning skal all fisk som skal spises rå eller tilnærmet rå, fryses til minst −20°C i 24 timer før den kan selges. Årsaken er at frysing etter disse retningslinjene gir trygghet i forhold til parasitter. Dette kan være et viktig råd ikke bare i forbindelse med kommersiell omsetning, men også være viktig for hobbykokker som beveger seg inn i råe råvarers og retters spennende sfære. Zhouritene. "Zhouritene" (kinesisk: 周禮, pinyin: "Zhōulǐ"), tidligere kjent under tittelen "Zhouembedsmennene" (周官 pinyin: "Zhōuguān") og til tider "Zhou-embedsmennene og -ritene" (周官禮, pinyin: "Zhōuguānlǐ") er en av de såkalte ni klassikere (九經, pinyin: "Jiǔjīng"). De ble antagelig til under usurpatorens Wang Mangs maktperiode (9-23 e.Kr.). Boken beskriver svært inngående og omfattende det som ble hevdet å være den statlige og administrative struktur og organisatoriske virkemåter innen kongedømmet Zhou. André Chilo. André Chilo (født 5. juli 1898 i Bordeaux, død 3. november 1982 i Barcus) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Chilo vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1920 i Paris. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt én kamp. Han var med på det franske laget som tapte finalen mot USA med 0-8. Chilo deltok også i tresteg han kom på 17. plass. Wanja Basel. Wanja Basel (født 22. januar 1944), er en svensk skuespiller. René Crabos. René Crabos (født 7. februar 1899 i Saint-Sever, død 17. juni 1964 i Saint-Sever) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Crabos vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1920 i Paris. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt én kamp. Han var med på det franske laget som tapte finalen mot USA med 0-8. Barringerkrateret. Barringerkrateret (også "Meteor Crater") er et meteorittisk nedslagskrater lokalisert omtrent 69 km øst for Flagstaff, nær Winslow i ørkenen nord i Arizona (Amerikas forente stater). Stedet var tidligere kjent som Canyon Diablo-krateret, men tilnavnet "Barringerkrateret" ble gitt av forskere til ære for Daniel Barringer som var den første som foreslo at krateret kom av et meteorittnedslag. Krateret er privateid av Barringer-familien gjennom Barringer Crater Company. Kratereierne påstår at krateret er «det første påviste, best bevarte meteorittkrateret på jorda». Det anslås at meteorittnedslaget skjedde for omtrent 50.000 år siden. Meteoritten var rundt 50 meter i diameter, og skal ha hatt en hastighet på 12,8 km per sekund (ca 46000 km/t) da den traff. Meteorittkrateret ligger på en høyde på omtrent 1740 meter over havet. Det er omtrent 1200 m i diameter, ca. 170 m dyp, og er omkranset av en rand som stiger 45 m over de omkringliggende slettene. Kratersenteret er fylt med 210-240 m med bruddstein som ligger over kraterets grunnfjell. Alfred Eluère. Alfred Eluère (født 28. juli 1893, død 12. mars 1985) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Eluère vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1920 i Paris. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt én kamp. Han var med på det franske laget som tapte finalen mot USA med 0-8. Jacques Forestier. Jacques Forestier (født 27. juli 1890, død 15. mars 1978) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Forestier vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1920 i Paris. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt én kamp. Han var med på det franske laget som tapte finalen mot USA med 0-8. Maurice Labeyrie. Maurice Labeyrie (født 1889, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Labeyrie vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1920 i Paris. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt én kamp. Han var med på det franske laget som tapte finalen mot USA med 0-8. Robert Levasseur. Robert Levasseur (født 27. januar 1898, død 25. mai 1974) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Levasseur vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1920 i Paris. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt én kamp. Han var med på det franske laget som tapte finalen mot USA med 0-8. Pierre Petiteau. Pierre Petiteau (født 14. mai 1899, død 9. april 1974) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Petiteau vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1920 i Paris. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt en kamp. Han var med på det franske laget som tapte finalen mot USA med 0-8. MS 1970. MS 1970 er et skihoppanlegg i Štrbské Pleso i Slovakia. Anlegget består av to hoppbakker med størrelse K120 og K90 (HS100). Det ble brukt under ski-VM 1970, vinter-Universiaden 1987 og 1999, og junior-VM 1990, 2000 og 2009. Můstkem Jarolímkovým. Den første hoppbakken i distriktet ble bygd ved Klát til det tsjekkoslovakiske mesterskapet i 1920. I 1932 konstruerte Karel Jarolímek en ny hoppbakke, som senere ble oppkalt etter ham. Den ble ombygd til VM i 1935. Etter at tårnet i bakken ble kraftig skadet vinteren 1939/40, måtte det repareres nesten hvert år. Bakken ble revet i 1962. Den hadde til sist K-punkt 72,5 meter og bakkerekord 76,5 meter. Dagens anlegg. Dagens hoppanlegg ble bygd på samme sted som den gamle Jarolímek-bakken sto. Byggingen av de nye hoppbakkene var omdiskutert, fordi de ligger i et naturvernområde. Etter at den gamle bakken var revet, ble dagens to hoppbakker bygd i perioden 1966-1969, foran VM i 1970. De hadde da størrelse K110 og K88. Storbakken, MS 1970 A, ble utbygd til K114 i 1984 og K120 i 1988. Den har imidlertid foreldet bakkeprofil i dag (2012), og har ikke hatt renn siden 1999. Normalbakken, MS 1970 B, ble først utstyrt med plastmatter til helårsbruk i 1982, og ble modernisert og utbygd til K90 i perioden 2000–02. På grunn av administrative problemer og skader etter en storm 19. november 2004 var både hoppanlegget og langrennsløypene i Štrbské Pleso stengt fra sommeren 2003. Langrennsløypene ble gjenåpnet relativt kort tid etter uværet, og normalbakken åpnet på nytt til hoppsesongen 2006–07. Det finnes planer om å modernisere også storbakken. I tillegg til mesterskapene, har hoppbakkene i Štrbské Pleso vært arena for verdenscuprenn i både spesielt hopp og kombinert. Siste verdenscuprenn i hopp ble holdt i 1991, mens siste verdenscuprenn i kombinert var i 2001. Bakkerekord i K120-bakken er 128,5 meter, satt av Sergej Bobrov (Hviterussland) i vinter-universiaden 29. januar 1999. I K90-bakken er rekorden på snø 100 meter, satt av Kenneth Gangnes (Norge) i junior-VM 6. februar 2009. På plast er rekorden 102,5 meter, satt av Dawid Kowal (Polen) i et FIS-renn 13. september 2009. Pascal Fauvel. Pascal Fauvel (født 8. april 1882, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Fauvel vant tre olympiske medaljer i bueskyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de franske lagene som kom på andre plass i lagkonkurransen på "33 meter- og 50 meter bevegelig fugl" og bronse på "28 meter bevegelig fugl". Bowling for Columbine. "Bowling for Columbine" er en prisbelønnet og kritikerrost amerikansk dokumentarfilm fra 2002 skrevet og regissert av Michael Moore. Filmskaperen forsøker å beskrive våpenkulturen i USA, samt årsaken til landets høye drapsrate med våpen. Den tar utgangspunkt i massakren på Columbine High School i 1999, men ser også på andre hendelser i nyere tid. Han forsøker også å peke på historiske årsaker til våpenkulturen, da knyttet opp til de første immigrantene som flyktet fra England samt slaveriet. Moore stiller mange spørsmål for å komme til bunns i fenomenet: Er amerikanere «våpengale»? Hvorfor skyter amerikanere hverandre langt oftere enn folk i andre siviliserte land? Kan det skyldes en voldelig subkultur? Kan årsaken ligge i fattigdommen i Amerika? Eller kanskje i landets historie i krig og brutalitet? Dokumentaren er lagd i en humoristisk stil, men med alvorlige undertoner. Filmen ble i årene 2002-03 tildelt en rekke priser, blant dem Oscar for beste dokumentarfilm og juryens spesialpris ved Filmfestivalen i Cannes. Filmen var den den første dokumentarfilmen i hovedprogrammet på 46 år ved filmfestivalen. "Bowling for Columbine" ble tidenes mest innbringende dokumentarfilm og slo dermed den 16-årige rekorden til ' fra 1991. Moores "11" slo rekorden til "Bowling for Columbine" i 2004 og er til dags dato en mest innbringende dokumentarfilmen. Handling. Sentralt for filmens utgangspunkt er massakren på Columbine High School. Tidlig om morgenen tirsdag den 20. april 1999, i den stille og velstående forstaden Littleton utenfor Denver i Colorado, møtes de to skolekameratene Eric Harris og Dylan Klebold for å spille en omgang bowling før de skal på skolen. Etter å ha bowlet ankommer de skolen, tungt bevæpnet, og dreper 12 av sine medelever og en lærer, før de dreper seg selv. Denne massakren danner utgangspunktet for filmen. Men Bowling for Columbine er ikke bare en film om Columbine, og hvorfor Eric og Dylan gjorde det de gjorde. Hvert år blir mer enn 11 000 mennesker drept med skytevåpen i USA – flere enn i noe annet land i verden (I Storbritannia ble det i 2001 begått 68 drap med skytevåpen, i Australia 65, i Tyskland 381, i Canada 165 og i Norge syv). Michael Moore forsøker å finne et svar på hvorfor. Moore forsøker videre å peke på det han oppfatter som en våpenfiksert nasjon og prøver å tydeliggjøre det ved blant annet å sammenligne USA med andre land, slik som Canada. Han oppdager der at selv om canadierne virker å være like våpengale som amerikanere, så er ikke kanadierne i nærheten av å drepe hverandre like hyppig som amerikanere. Moore konkluderer med at drapsraten er langt lavere i grunnet at det kanadiske samfunnet har et sosialt sikkerhetsnett og mindre sosiale forskjeller enn det amerikanske. Han forsøker også å fremheve at Canada ikke har krigshissende politikere som ønsker å dra landet ut i krig. Og at canadiske nyhetsmedier ikke er like opptatt av å presentere seerne sine for sjokkerende voldsforbrytelser som de amerikanske. Moore forsøker videre å vise at den intense frykten som han mener mange amerikanere føler er et større problem for det amerikanske samfunnet enn våpnene i seg selv. Det amerikanske samfunnet er nemlig, slik Moore beskriver det, grepet av en voldsom og irrasjonell frykt for ting det ikke er nødvendig å være redde for. Han forsøker også å finne årsaken til den høye drapsraten i USA ved å kikke på landets historie, men konkluderer med at mange land med lav drapsrate har like blodig eller blodigere historie. Filmens sluttfase inneholder et nærgående intervju med den kjente eks-skuespilleren Charlton Heston, som på det tidspunkt var leder av National Rifle Association. Om filmen. Filmen ble meget godt mottatt av filmanmelderne og har oppnådd så mye som 96% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert beskrev den som «briljant» og gav den nest høyeste karakter. Filmen ble den største kommersielle dokumentarfilm til da og innbrakte over $21 millioner på amerikanske kinoer alene og $58 millioner på verdensbasis. I Norge. Filmen innbrakte nesten 5 millioner kroner på norske kinoer. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fire og skrev følgende: «Selv om "Bowling for Columbine" av og til serverer for opplagte meninger, kan man ikke unngå å la seg fascinere av Moores tanker og funderinger. Og best av alt, de er ikke kjedelige å ta del i». "VGs" anmelder gav den terningkast fem og skrev blant annet: «I sum fremstår "Bowling for Columbine" som en sydende, medrivende flod av angrep, undring, påstander og spørsmål – med regissør Moore selv som godmodig og shabby utseende gjennomgangsfigur. Hvormed han pent plasserer seg på grasrotplanet – den lille manns inkarnerte utsending». Tommy Morrison. Tommy Morrison (født 2. januar 1969 i Gravette, Arkansas) er en amerikansk tungvektsbokser. I 1993 ble han verdensmester i det minst anerkjente bokseforbundet WBO. Han er grannevø av skuespilleren John Wayne og deltok selv i spillefilmen "Rocky V". Etter en fantastisk amatørkarrière med 49 av 50 seire, deltok han i kvalifisering for olympiaden i 1988. Her tapte han imidlertid en splittet avgjørelse på poeng mot Ray Mercer. Morrison ble profesjonell i 1988 og var det store hvite tungvektshåpet. Hans venstre hook var kjent som en av de mest brutale i tungvektsdivisjonen. Morrison var ubeseiret da han møtte Ray Mercer for WBO tittelen i 1991. Etter å ha dominert kampen ble han brutale slått knockout i 5 runde og gikk på sitt første forsmedelige nederlag. I 1993 fikk han imidlertid sjansen igjen, og bokset mot George Foreman for den lesige WBO tittelen. Morrison bokset smart over 12 runder og ble verdensmester på poeng. Etter seieren var en storkamp mot Lennox Lewis nært forestående, men ett overraskende tap mot ukjente Michael Bentt slukket alle lys for Morrison. I 1995 ble det likevel kamp mot Lewis, men dette var ingen tittelkamp da Lewis ble slått knockout året før og mistet tittelen sin. Morrsion bar preg av og være over toppen, og ble gradvis plukket i fra hverandre før dommeren stoppet kampen i 6 runde. Året etter fikk imidlertid Morrsion hilse på en annen stor bokser. Han møtte Razor Ruddock i ett siste forsøk på å redde karrieren. Razor Ruddock slo Morrison i gulvet i 1 runde og dominerte. I 6 runde traff imidlertid Morrison med en venstre ut av intet og sendte Ruddock i canavasen. Ruddock hadde tydelig sjøbein og kampen ble stoppet. Morrison hadde tatt ett stort steg i riktig retning. Samme år testet han positivt på HIV. Bokseselisensen ble inndratt og karrieren syntes over. Testen vakte stor oppsikt, men Morrsion nektet likevel for at han kunne være smittet av det dødelige viruset. Han har over mange år avlagt nye tester og alle har vært negative, men boksemommisjonen har likevel nektet han ny lisens. Noen få kamper har det likevel blitt i utlandet, men bare sporadisk og mot middelmådige motstandere. Emil Schanche. Emil Ferdinand Schanche (født 14. september 1881 i Nes i Bjugn, død 19. mai 1966 i Nøtterøy) var en norsk maler. Han huskes fordi han ble gjenoppdaget i 1942, 30 år etter at han måtte avbryte akademiutdannelsen på grunn av omsorgsplikter. Han arbeidet mest i små format. Fra trange kår på Fosenkysten. Emil Schanche var oppvokst i enkle kår i en husmanns- og fiskerfamilie på Fosenkysten, som sønn av "Edvard Fredrik Adolf Schanke" (1852–1927) fra gården "Tøndel" (gnr 11, bnr 4) og "Oline Marie Nilsdatter" (1860–1900) fra gården "Nes" (gnr 10, bnr 11). Han var den eldste av seks søsken, og ble født 3 måneder etter at foreldrene giftet seg. Faren utdannet seg til sjøfart, emigrerte til USA i 1890 og ble engasjert i tømmerhugst i Vancouver, han kom hjem en gang før 1900. Emil vokste opp på morens hjemgård, sammen med morens foreldre og bror. Emil rodde fiske, og deltok i lofotfisket som 17-åring. Ved folketellingen i 1900 bor Emil sammen med faren, 3 søsken, mormoren og morbroren på morens hjemgård. Han viste gode evner innen tegning, og ble tilskyndet til å utdanne seg som kunstner. I 1911 kom han inn på Statens Kunstakademi, hvor han studerte hos Christian Krohg og Halvdan Strøm. Han skal angivelig ha blitt regnet som kullets mest lovende student. Han måtte avbryte utdannelsen etter ett år, pga dødsfall og sykdom i familien. Morfaren var død, og både han og sønnen John Bertram hadde dertil vært uheldig med flere økonomiske disposisjoner. I 1907 måtte familien gå fra gården. Emil måtte i 1912 forlate studiene i Kristiania for å reise hjem og drive det lille småbruket på 20 mål som nå var blitt familiens hjem, og stelle for mormoren og morbroren. I mange år malte han uten å delta i kunstlivet. I denne tiden solgte han bare til familie i USA, og et sjeldent bilde i sitt eget nærmiljø. Gjenoppdaget og gjennombrudd i 1942. Han debuterte omsider med en utstilling i Trondhjems Kunstforening i november 1942. Sambygdingen "Peter Leth-Olsen" og distriktslegeparet "Sauer" i Bjugn hadde blitt oppmerksomme på Schanches kunst, og forela bildene både for sakkyndige i Oslo, og for Roar Matheson Bye i Trondheim. Det ble Trondhjems kunstforening som fikk den første avtalen med ham. Han stilte ut 260 bilder, de fleste i lite format. Utstillingen var betydelig markedsført fra kunstforeningens side, blant annet ved å peke på at dette var den tredje «glemte Fosenkunstneren som var gjenoppdaget», etter Ole Juul på 1920-tallet og Isak Kimoe på 1930-tallet. Utstillingen fikk en overveldende mottagelse hos publikum: det var kø ved åpningen, og ble innført rasjonering på maksimalt 5 bilder pr kjøper. Av utstillingens i alt 260 bilder var ca 100 til salgs, og alt dette var utsolgt innen én time etter utstillingens åpning. Totalt ble det solgt bilder for 10 000 kr, prisen pr bilde var gjennomsnittlig 100-150 kr. I forbindelse med debututstillingen, og i senere omtaler av ham, ble Schanche beskrevet som både utstyrt med «beskjedenhetens nådegave» og «uhyre sta» når det gjaldt å ikke ville vise fram sine bilder, og med hensyn til sin egen vurdering av bildene; særlig mente han at de fleste bildene var uferdige skisser. Til Adresseavisen sier distriktslegen at «Schanche uten sammenligning er det mest beskjedne menneske han har møtt», og avisen underbygger bildet av einstøingen ved å nevne at «han er oppe i årene no, er ungkar og bor i en bitte liten stue med noen mål jord til». Peter Leth-Olsen sa noe av det samme til Dagsposten: bak et skap i stua hadde Schanche gjemt en papirrull med «ikke mindre enn 250 sammenrullede skisser, malt på det forskjelligste slags papir». Han stilte senere ut i Trondhjems kunstforening igjen i 1949 og 1963. Han deltok på Høstutstillingen i 1948 med gouachen «Gamle Maren», utført i blåtoner. Senere på "Nord-norsk kunstutstilling" i 1951, og med separatutstillinger i Drammen i 1950, Ålesund og Tønsberg kunstforeninger i 1951 og i Fredrikstad og i Sarpsborg i 1952. Landskap og portretter i den gamle stilen. De fleste av bildene på debututstillingen var malt på simpelt, forefallende papir, ofte på gråpapir; og for det meste i lite format (antydningsvis opp til 15x25 cm). Dette holdt seg i lengre tid framover, men etterhvert, utover i 1950- og 1960-årene, begynte han å arbeide på lerret, og i større format. Motivene omfattet landskap, portretter, motiver fra fisket, og interiører. Adresseavisen meldte fra debututstillingen at «Så vidt en kan se er alle genrer representert med unntagelse av stilleben og helakt», og peker også på at både de «fortellende» bildene og portrettene er av høy kvalitet. Dagsposten mener mener at enkelte av landskapsbildene er «rene perler. Et slikt naturlig liv, en slik lys- og skyggevirkning». Ved en utstilling ti år senere understreker journalisten at «Schanches styrke ligger i portrettene [...] han har alltid evnen til å gjengi det karakteristiske uttrykk med farger som forteller noe mer enn akkurat det øye oppdager». Schanche arbeidet i gouache, akvarell, eller i en blandingsteknikk av tusj, lavering og akvarell. Flere skribenter omtaler hans stil som «gammelmesterlig», med «gyllenmørke galleritoner, Tidemandske idyller, ja, endog Rembrandts lys- og skyggemaleri». Noen peker på at han har en forkjærlighet for «den gyldne fargetonen i sepia». En kritiker ved utstillingen i Trondheim i 1949 peker på det samme: «hans mange gyllengule portretter på tung brun bakgrunn. De skal skape ham et selvlysende produkt - noe a la Rembrandt». Ved utstillingen i Ålesund kommenterte en kritiker at mens tegningene «er vel proporsjonerte og røper sikker strekbehandling», så er oljemaleriene er ujevne. «det ser ut som om maleren eksperimenterer med hensikt for å om mulig å lage noe for enhver smak. En finner litt Van Gogh, litt Munch og småbildene finnes til og med Rembrandt [...] Det ville være bra om Schanche nå sluttet å eksperimentere. Han bør heller utvikle sin personlige form slik som i "Fisker og båt" - et fast komponert bilde med koloristisk velklang». Ekteskap og sene år. Han giftet seg i 1947 med "Mia Aman" (egentlig "Maria Elisabeth Amann-Bryn"). Hun var opprinnelig fra Østerrike, og de to ble ifølge henne kjent via felles kjente mens han gikk på kunstakademiet. Hun arbeidet som kiropraktor. Paret bosatte seg på Husøy utenfor Tønsberg. Hun bidro til å skyve ham frem i lyset, selv hadde han liten forståelse for salgssiden av kunstnerlivet. Etter utstillingen i 1942 mottok han flere brev med bestillinger på nye bilder. I stedet for å oppbevare brevene og ekspedere etterhvert som han laget nye bilder, brente han alle brevene utfra den tanken at han ikke hadde flere bilder nå. Etter hans død har "Ørland/Bjugn kunstforening" forestått salg av hans bilder, etter en avtale med enken og hennes barn. Foreningen disponerer et stort antall bilder lokalt, og arrangert flere utstillinger: november 1976, september 1978, oktober 1981, mars 1988. Senere har foreningen via "Galleri Empati" på Opphaug hatt et løpende salg av enkeltbilder. Foreningen har lagt vekt på lave priser og stor omsetning; ved utstillingen i 1978 ble det solgt 230 arbeider. I mars 2009 holdes en utstilling med Schanches bilder i Ørland kultursenters "Galleri Hans". Léonce Quentin. Léonce Gaston Quentin (født 16. februar 1880, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Quentin vant fire olympiske medaljer i bueskyting, tre sølv og en bronse, under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. En individuell, "28 meter bevegelig fugl" og tre i lag, "28- 33- og 50 meter bevegelig fugl" Zhongzhengrifle. Zhongzhengriflen (中正式), også kjent som Chiang Kai-shek-rifle og Type 24 (二四式), er en kinesisk rifle produsert i Hanyang (Wuhan) i Kina. Den er en kinesisk kopi av den tyske Gewehr 98, forløperen til Karabiner 98k. For-produksjonen av riflen startet i august 1935 (år 24 etter den kinesiske republikanske kalender – derav type 24). Full produksjon var igang allerede senere samme året. Riflen var en av standardriflene for hæren, og var også med i den tidlige delen av den andre kinesisk-japanske krig. Den ble også brukt i den kinesiske borgerkrig, men så ble den tatt ut av bruk (1950). Eugène Richez. Eugène Richez (født 5. august 1864, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Richez vant tre olympiske medaljer i bueskyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på de franske lagene som kom på andre plass i lagkonkurransen på "33 meter- og 50 meter bevegelig fugl" og bronse på "28 meter bevegelig fugl". Yes (album). "YES" er debutalbumet til det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i 1969. Albumet er ansett som en av de første utgivelsene innen progressiv-sjangeren. Selv om albumet ble godt mottatt av musikk-kritikere, for eksempel ga Lester Bangs en positiv anmeldelse i musikkmagasinet "Rolling Stone", var det en salgsmessig skuffelse. Dette kan skyldes liten erfaring fra både bandets og produsentens side, dessuten hadde Led Zeppelin gitt ut sitt debutalbum kort tid i forveien. På albumet medvirker Yes' originalbesetning, vokalist Jon Anderson, bassist Chris Squire, gitarist Peter Banks, keyboardist Tony Kaye og trommeslager Bill Bruford. Musikken kan betegnes som jazz-inspirert popmusikk, men er helt klart en forløper til progressiv rock. To av låtene er coverversjoner, «I See You» som først ble innspilt av The Byrds, og The Beatles-låten «Every Little Thing». Dessuten er to av låtene, «Beyond and Before» og «Sweetness» skrevet sammen med Clive Bailey, en tidligere band-kollega fra bandet "Mabel Greer's Toyshop". Steyr-Mannlicher M1895. Steyr-Mannlicher M1895 er en rifle med boltmekanisme designet av Ferdinand Ritter von Mannlicher. Den ble brukt av den østerrikske-ungarske hær i første verdenskrig, og etterpå av både den østerrikske og ungarske hæren. Under andre verdenskrig brukte også Romania riflen. Mange av disse riflene dukket opp under andre verdenskrig, spesielt i bakre linjer og i reservetropper. M1895 var opprinnelig kamret for ammunisjon i kaliber 8x50mmR. Mellom verdenskrigene bygget både Østerrike og Ungarn om riflene til den kraftigere 8x56mmR-patronen. De østerrikske riflene fikk da navnet M95-30 og ble også kortet ned til 1000 mm. Løpslengden ble da 486 mm og vekten 3.36 kg. Hellas og Jugoslavia bygde om mange av riflene de hadde tatt i krigsbytte til 7,92 x 57 mm Mauser. Disse fikk modellnavn M95/24 i Hellas og M95M i Jugoslavia. Verdikurve. Verdikurve (engelsk: "value curve") er et verktøy som brukes innenfor markedsføring og strategiarbeid i en bedrift, for å analysere hvilken posisjon bedriften og dens produkter har i markedet, og hvilke kunders behov bedriften møter med sitt tilbud "(value proposition)". Verdikurven gir en grafisk fremstilling av de eksisterende kundebehovene i et marked (for eksempel markedet for flyreiser eller mobiltelefoni), og viser i hvilken gradde ulike konkurrentene atskiller seg i sitt tilbud til forbrukerne i det enkelte marked. I verdikurven til høyre ser vi tilbudene til henholdsvis easyJet og et typisk tradisjonelt flyselskap (British Airways), og hvordan selskapene satser på å dekke ulike kundebehov. easyJet inntok en posisjon som lavprisselskap, og møtte behovene for kunder som typisk betalte billetten selv, og ønsket billigst mulig reise fra A til B. Tradisjonelle flyselskap var bygget opp rundt forretningsreisende, som fikk sine billetter betalt av arbeidsgiver, og som hadde større behov for fleksibel billett, plassreservasjon, bonuspoeng, osv. For å redusere kostnader droppet easyJet måltidet ombord, og valgte heller å selge dette til de flypassasjerene som prioriterte å spise på reisene. Ved å ha ulike verdikurver tilfredsstilte selskapene ulike kundegrupper, og tok dermed hver sine segmenter av markedet. Begge selskapene tjente penger så lenge de tilfredsstilte atskilte kundegrupper. Da British Airways, Ryanair og andre tradisjonelle selskaper introduserte lavprisbilletter, ble easyJet sitt tilbud mindre unikt, og verdikurvene ble mer sammenfallende. I en slik situasjon blir markedsføringsstyrke og pris viktigere som differensiatorer, og markedet blir preget av priskrig og lavere overskudd inntil en ny aktør finner nye måter å dekke nye behov hos kundene. Yuen Ren Chao. Yuen-Ren Chao (kinesisk: 赵元任, pinyin: "Zhào Yuánrèn", født 3. november 1892 i Tianjin i Kina; død 25. februar 1982 i Cambridge i Massachusetts i USA) var en kinesisk lingvist. Han regnes som grunnlegger av moderne kinesisk språkvitenskap, og var opphavsmann til romaniseringssystemet Gwoyeu Romatzyh. Han er dessuten forfatter av et betydningsfullt moderne verk om kinesisk grammatikk. Hans oversettelse av Lewis Carrolls «Alice's Adventures in Wonderland», der han gjorde sitt beste for å gjengi originalversjonens mange ordspill, regnes som et mesterverk. Han skrev også «Den løveetende dikter i steinhiet» (forenklet skrift: 施氏食狮史; tradisjonell: 施氏食獅史; pinyin: "Shī Shì shí shī shǐ"). Denne kinesiske teksten består av 92 tegn, alle med lydene "shī", "shí", "shǐ" eller "shì" (de diakritiske tegn viser til de fire toner i mandarin). Når teksten skrives ved hjelp av kinesiske tegn, er den forståelig. Men den er ubegripelig når den leses høyt, eller når den skrives i romanisert form. Norges Dykkeforbund. 24. april 1957 Cecilia Rockwell Per Vangsøy Norges Dykkeforbund (NDF) ble stiftet den 24. april 1957. NDF er medlem av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Confédération Mondiale des Activités Subaquatiques. NDF skal legge til rette for både breddeidrett og toppidrett innenfor fri- og sportsdykking. Dykkeforbundet består av 15 særkretser, 160 medlemsklubber og ca 8.500 medlemmer (per 2008). NDF organiserer konkurranseidrettene undervannsrugby, undervannsjakt og undervannsfotografering. I tillegg driver forbundet med aktiviteter som fridykking, sportsdykking, kurs innenfor forskjellige emner og andre relaterte kurs. Alle aktivitetene bedrives hovedsakelig gjennom utvalgene for barn og ungdom, foto & film, kulturminner, marinbiologi, undervannsjakt, undervannsrugby og utdanning. Forbundets medlemsorgan er bladet Marmennell, som har som målsetning å utkomme seks ganger per år. Eksterne lenker. Dykkeforbund Viubråtan holdeplass. Viubråtan holdeplass er en tidligere holdeplass på Gjøvikbanen i Lunner i Oppland fylke. Holdeplassen ble åpnet i 1937. Før den ble endelig nedlagt måtte man en tid kontakte NSB en uke i forveien for å avtale stans ved holdeplassen. Time and a Word. "Time and a Word" er det andre albumet til progressiv rock-bandet Yes, utgitt sommeren 1970 i Europa, og i november samme år i USA. Dette er det siste albumet der samtlige original-medlemmene i bandet medvirker. Gitaristen Peter Banks forlot bandet kort tid før albumet ble utgitt. Albumet kom på 45. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Bakgrunn. Etter ønske fra Jon Anderson og Chris Squire ble det benyttet et symfonisk orkester for å gi lydbildet ekstra fylde. Dette var Peter Banks sterkt i mot, og dette var en av grunnene til at han forlot bandet. Dessuten hadde Anderson oppdaget Steve Howe som da spilte i bandet Tomorrow, og ville ha han med i Yes. På grunn av denne utskiftningen i bandet, var Steve Howe avbildet på USA-versjonen av albumet til tross for at det er Banks som spiller. Da albumet ble utgitt, var responsen ikke særlig god fra hverken kritikere eller platekjøpere, og bandet fikk «kniven på strupen» av plateselskapet. I ettertid blir albumet ansett som et solid verk fra bandet, og som et viktig steg mot den musikkstilen bandet skulle bli mest kjent for på 1970-tallet. Som på det forrige albumet, "Yes", har bandet spilt inn to coverlåter. På dette albumet finnes låtene «No Opportunity Necessary, No Experience Needed» av Richie Havens og «Everydays» av Stephen Stills. To av låtene er skrevet av Anderson sammen med en tidligere band-kollega fra bandet "The Warriors", David Foster. Dette er låtene «Sweet Dreams» og tittellåten «Time and a Word». Bonusspor på ny-utgivelse fra 2003. Sporene 9–11 ble første gang utgitt på en vest-tysk utgivelse av "Time and a Word". The Yes Album. "The Yes Album" er det tredje albumet til det engelske progressiv rock-bandet Yes. Dette er det første albumet der gitaristen Steve Howe medvirker. Albumet ble utgitt i februar 1971 i Europa og i mars samme år i USA. Dette albumet ble bandets store gjennombrudd, og ble hyllet av platekjøpere så vel som kritikere. Dette er også det siste albumet Tony Kaye medvirker på, før hans gjenintreden i bandet 12 år senere på albumet "90125". Albumet kom på 40. plass på Billboard 200 i USA, og på 4. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Bakgrunn. "The Yes Album" ble nettopp det albumet plateselskapet ønsket seg etter den labre interessen for bandets to første album. Innspillingene ble gjort i studioet Langley Studios i Devon i England, og Steve Howe likte seg så godt der at han senere kjøpte huset med tilliggende landområder, og han bor fremdeles der. Også på dette albumet er Jon Andersons fornavn stavet «John» men for siste gang ettersom alle de påfølgende albumene bruker staveformen «Jon». På coveret er det et bilde av bandet, og man kan se Tony Kaye med gips på det ene benet. Dette på grunn av at han kort tid før fotografiet ble tatt var innblandet i en mindre bilulykke. Under den påfølgende turneen var bandet Strawbs med som oppvarmingsband. Keyboardisten i Strawbs var den unge og meget lovende Rick Wakeman, som med sitt virtuose spill på alle sine forskjellige tangentinstrumenter tiltrakk seg oppmerksomhet fra alle, Yes-medlemmene inkludert. Etter turneen fikk keyboardist Kaye sparken fordi han kun motvillig gikk med på å spille på Moog-synthesizer og generelt nektet å ta i bruk moderne synthesizer og Mellotron, og ønsket kun å spille piano og Hammondorgel. Dermed tok Yes kontakt med Wakeman, som under tvil godtok å møte på en øvelse. Få dager senere ble han presentert som Yes' nye keyboardist. Badedammen. Badedammen med en ruvende Bybro over. Badedammen ligger i Strømsteinen mellom Verven og Badehusgata i Stavanger. Badedammen er byens eldste badeplass med en lang historie. I 1849 står det i bystyreforhandlingene at Badedammen har vært brukt som badested i «umindelige tider». Det har stått mye strid om Badedammen. Ved flere anledninger ble det foreslått å fylle igjen dammen, også kalt «Lusapytten» og «Strømsteinshålå». Men gang på gang protesterte folk. Badedammen var nemlig et yndet badested og en herlig tumleplass for barna i strøket. Arbeidsfolk i fabrikkene i området satte også pris på å ta en dukkert her på varme sommerdager. Lærerne ved skolene i bydelen forsvarte Badedammen fordi det var en utmerket plass for svømmeopplæring. Her, midt mellom røyken fra hermetikkfabrikkene, var det mange som tok sine første svømmetak og deltok på sine første svømmekonkurranser. Det var ikke uten grunn at elever fra Johannes skole ofte utmerket seg ved sommerens svømmestevner. Da Bybrua over til Buøy og Hundvåg skulle bygges, greide ikke planleggerne å unngå Badedammen. Derfor er en av brupilarene plassert midt ute i dammen, som fortsatt består, til glede for beboerne i området. En kampestein ved Badedammen bærer et bronserelieff av Halvor Sivertsen, som takk fra folk i bydelen til den populære svømmeinstruktøren og "Badedammens far". Badedammen inneholder i dag en liten sandstrand, to brygger, rutsjebane og fast grill. Like ved finnes også toaletter. Totalarealet er noe over 6 dekar, hvorav vannflaten utgjør halvparten. Fragile (album). "Fragile" er det fjerde albumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i november 1971 i Europa og i januar 1972 i USA. Det er bandets første album der keyboardisten Rick Wakeman medvirker, etter at Tony Kaye forlot bandet sommeren 1971. Dette er også det første Yes-albumet som Roger Dean laget coveret til, og hans kunstverk skulle nærmest bli synonymt med Yes og progressiv musikk generelt på 1970-tallet. Albumet kom på 4. plass på Billboard 200 i USA, og på 7. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Bakgrunn. For første gang benytter bandet aktivt diverse lydeffekter, og lydbildet preges av Eddie Offords «magiske» fingre. Albumet består av fem individuelle låter, der hvert enkelt bandmedlem presenterer sine talenter samt fire gruppelåter. Rick Wakeman var av kontraktmessige årsaker forhindret til å bidra som låtskriver, men har helt klart satt sitt preg på musikken.Utgivelsen ble utsatt i to måneder i USA på grunn av det gode salget av det forrige albumet "The Yes Album". Albumet presenterer også den episke komposisjonsstilen som Yes skulle bli så kjent for. Låtene «South Side of the Sky» og «Heart of the Sunrise» er gode eksempler på dette. Nicolae Grigorescu. Nicolae Grigorescu (født 15. mai 1838, Pitaru, Dâmbovița, død 21. juli 1907, Câmpina, Prahova) var en rumensk maler. Han ble født inn i en fattig familie, og arbeidet i to år (fra 1848 til 1850) som lærling hos den tsjekkiske maleren Anton Chladek, og malte så ikoner for kirkene i Băicoi og klosteret Căldărușani. Han studerte fra 1861 i Kunstakademiet i Paris, hvor han ble kjent med Renoir. Etter kort tid flyttet han til Barbizon, hvor han lærte fra Jean-Baptiste Camille Corot, Gustave Courbet og Théodore Rousseau. I 1877 ble han med den rumenske hæren som krigsmaler i uavhengighetskrigen mot Tyrkia, og malte bl.a. slagene ved Grivița og Rahova. Fra 1890 bodde han i Câmpina, hvor han for det meste malte bondemotiver. Yessongs. "Yessongs" er det første konsertalbumet fra den engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i mai 1973. Innspillingene er hovedsakelig fra turneen for albumet "Close to the Edge", men inneholder også to innspillinger fra "Fragile"-turneen i 1971. "Yessongs" ble opprinnelig utgitt som et trippel-album, men er nå utgitt som dobbel-CD. Filmen "Yessongs" ble også utgitt i 1973, og dokumenterer en konsert i Rainbow Theatre i London den 16. desember 1972. Kun to av inspillingene fra denne konserten er tilstede på albumet, «Close to the Edge» og «Würm» (avslutningspartiet fra «Starship Trooper»). Evangelikalisme. Evangelikalisme eller evangelikalsk kristendom er betegnelser på en kristen bevegelse hovedsakelig i USA, som regnes til det lavkirkelige spektrum innen protestantismen. Karakteristiske kjennetegn er bokstavtro bibeltolkning, et inderlig forhold til Gud (se gjenfødte kristne), stor vekt på Jesu død på korset og hans oppstandelse fra de døde. Denne bevegelsen har sin historiske opprinnelse i pietistiske utbrytere fra den anglikanske kirke i England på 1700-tallet. Evangelikalske kristne blir av mer moderate kristne gjerne sett på som fundamentalister. Evangelikalisme må ikke forveksles med begrepet "evangelisk" kristendom, slik det brukes i Skandinavia og Tyskland, som er en generell betegnelse på protestantiske kirker, og da spesielt de evangelisk-lutherske (herunder den norske statskirken) og kalvinistiske. Tales from Topographic Oceans. "Tales from Topographic Oceans" er det sjette studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i desember 1973 i Europa og i januar 1974 i USA. Det er et konseptalbum basert på fotnotene fra de shastriske skriftene i Paramahansa Yoganandas bok "Autobiography of a Yogi". Det er hovedsakelig Jon Anderson og Steve Howe som står for tekstene, som de utarbeidet i løpet av "Close to the Edge"-turneen. Albumet kom på 6. plass på Billboard 200 i USA, på 1. plass på UK Albums Chart i Storbritannia og på 8. plass på VG-lista topp 40 i Norge. Bakgrunn. Dette er Yes' mest omdiskuterte album, da både kritikere og publikum var meget delte i synspunktene på det. Det virker som de fleste mener det har sine lyspunkter, men er for overdrevent og pompøst. Atter andre mener det er et komplett mesterverk. Til tross for hovedsakelig negative kritikker i pressen, solgte albumet til gull på rekordtid i både Storbritannia og i USA. Rick Wakeman var av de som ikke likte retningen bandet hadde tatt, og sluttet etter den påfølgende turneen. Han var av den oppfatningen at det var mye god musikk, men alt for mye «dødtid» og musikalske «flisespikkerier». Selv om albumet ble varierende og ofte negativt omtalt, har bandet gjennom årene stadig vekk funnet plass til minst en komposisjon fra dette albumet på sine konserter. Utgivelsen fra 2003 har en lengde på 83.42 minutter, mot originalutgivelsens 81.15. På originalutgivelsen klippet man ned introen til «The Revealing Science of God», men denne ble lagt inn igjen på 2003-utgivelsen slik at låten nå fremstår i sin hele og fulle lengde. Sporlister. Konsept og tekster av Jon Anderson og Steve Howe, unntatt hvor annet er nevnt. Musikken er kreditert Jon Anderson, Steve Howe, Chris Squire, Rick Wakeman og Alan White. Cooper Creek. Burke og Wills ved møtestedet ved Cooper Creek.Maleri av John Longstaff Cooper Creek er ei elv i Australia. Den dannes ved samløpet mellom elvene Thomson og Barcoo. Den er 1 420 kilometer lang, med et nedslagsfelt på 244 000 km². Hovedtilløpselva Barcoo har utspring i Great Dividing Range, i området ved Barcaldine, rundt 500 kilometer inn i landet fra byen Rockhampton. Cooper Creek, som bare periodisk er vannførende, munner i vannrike år ut i Eyresjøen. Landskapet elva renner gjennom blir kalt Channel Country, og er et betydelig gress- og beiteland for for sau- og kveghold. Cooper Creek har utspring på vestsiden av Great Dividing Range som elva Barcoo, i det sentrale Queensland. Herfra renner den i nordvestlig retning, til den etter å ha passert byen Blackall snur mot sørvest. Den kalles Cooper Creek etter samløpet med Thomson nord for byen Windorah. Den renner deretter gjennom Strzeleckiørkenen og Tirariørkenen før den munner ut i den nordlige Eyresjøen. Det er imidlertid sjelden at Cooper Creek faktisk rekker fram dit. De fleste årene blir vannet i elva absorbert i bakken, fyller sidekanaler og de mange permanente vannhullene, eller simpelthen bare fordamper uten å nå fram til Eyresjøen. I meget vannrike år klarer den imidlertid å krysse hele Channel Country og rekke fram til sjøen. Sist gang dette skjedde var i 2000. I 1861 var Cooper Creek av skjebnesvanger betydning for de berømte oppdagerne Robert O'Hara Burke og William John Wills. De hadde avtalt et møtested, et tre ved elva, med ekspedisjonsdeltagerne som hadde blitt igjen der. Men kom de for sent fram, ettersom de etterlatte ekspedisjonsdeltagerne hadde dratt fra stedet bare ni timer tidligere. På grunn av dette, samt en serie uheldige onstendigheter omkom begge to på reisen tilbake. Begge ble begravet ved Cooper Creek. I 1862 ble gravene åpnet og levningene brakt til Adelaide av den britiske forfatteren William Howitt, og de ble i 1863 begravet på Melbournes sentrale gravlund. Barcoo (elv). Barcoo er ei elv i det vestlige Queensland i Australia. Den har utspring på vesthellingen av Warregofjellene, i den nordlige delen av Great Dividing Range, i området ved Barcaldine, rundt 500 kilometer inn i landet fra byen Rockhampton. Ved samløpet med elva Thomson nord for byen Windorah danner den Cooper Creek. Den første europeeren som så elva var Thomas Mitchell i 1846, som kalte den Victoria Stream. Den fikk sitt nåværende navn av Edmund Kennedy, etter et navn gitt av lokale aboriginer. Etter samløpet med Thomson renner elva mot Eyresjøen i det sentrale Australia. Relayer. "Relayer" er det syvende studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i desember 1974. Det er også det eneste studioalbumet fra Yes der Patrick Moraz medvirker. Han erstattet Rick Wakeman på keyboard etter at Wakeman forlot bandet i mai 1974. Vangelis var også en av kandidatene til å erstatte Wakeman, men på grunn av sin bakgrunn innen jazz ble Moraz foretrukket. Albumet har da også et klart jazz-inspirert lydbilde. Albumet kom på 5. plass på Billboard 200 i USA, på 4. plass på UK Albums Chart i Storbritannia og på 18. plass på VG-lista topp 40 i Norge. Struktur. Navnet "Relayer" er hentet fra teksten til låten «The Remembering (High the Memory)» fra det foregående albumet "Tales from Topographic Oceans". Albumet har samme format som "Close to the Edge", med en episk komposisjon på over 20 minutter og to mindre på ca. ni minutter, selv om musikkstilen er litt annerledes. Her er det improvisasjon som er hovedpoenget. Den episke komposisjonen «The Gates of Delirium» er inspirert av Leo Tolstojs bok "Krig og fred". Den inneholder lengre improvisasjoner fra alle medlemmene, og har noen av de mest aggressive musikk-passasjene Yes har spilt inn. Den er ikke delt inn i satser med egne titler slik komposisjonen «Close to the Edge» er, men man kan høre tre klart forskjellige momenter. I innledningen kaller man sammen troppene, og man gjør klar til strid. I det andre partiet høres hvordan instrumentene aggressivt krasjer i hverandre for å beskrive slaget. I avslutningen kommer et stille og sørgmodig, nærmest sentimentalt parti som beskriver våpenstillen og sorgen over de falne i slaget. Avslutningen ble i redigert utgave utgitt som singelen «Soon». «Sound Chaser» er spor nummer to, og er en ren øvelse i instrumental jazz-improvisasjon. Vill og synkopert, men også disiplinert, motsetningene mellom frihet og disiplin innen musikk fremheves. Spor nummer tre, som er den country og asiatisk-inspirerte «To Be Over», er en vakker, melodisk men kompleks komposisjon der samspillet mellom tangentene og gitarstrengene driver musikken til et nesten tårevått avslutningsparti. Yes har på dette albumet benyttet flere instrumenter som er unike, i og med at Patrick Moraz tok i bruk flere prototyper av synthesizere som enten ble modifisert før de ble lagt ut for salg, eller som aldri kom i produksjon. Dessuten benyttet de metall-skrap som de slo mot hverandre for å illustrere krigen (sverd mot rustning) i «The Gates of Delirium». Sporliste. Tekst og musikk av Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe, Alan White og Patrick Moraz. Jean-Baptiste-Antoine Forqueray. Jean-Baptiste-Antoine Forqueray (født 3. april 1699 i Paris, død 15. august 1782 i Paris) var en fransk gambist og komponist. Forqueray stammet fra en musikerfamilie. I likhet med faren Antoine Forqueray var Jean-Baptiste-Antoine et vidunderbarn som fikk spille for kongen allerede i svært ung alder. Etterhvert ble hans popularitet som virtuos ved hoffet og i musikksalongene så stor at faren i sjalusi sørget for å få ham kastet i fengsel. Dette skjedde to ganger, den siste gangen også med utvisning fra Frankrike. Heldigvis for Jean-Baptiste la hans venner seg imellom og skrev til kongen at "«sønnen Forqueray er uten skygge av tvil et offer for sin fars urettferdighet, grusomhet og åpenbare sjalusi overfor sønnens begavelse»". Forqueray vendte i februar 1726 tilbake fra sitt to måneders lange eksil og fortsatte karrieren i Versailles og i "Concerts Spirituels". I 1727 reiste han på turné med Jean-Pierre Guignon til Rennes og Nantes, og kom ofte i kontakt med viktige personligheter innen fransk og utenlandsk aristokrati. Høsten 1737 spilte Forqueray sammen med Georg Philipp Telemann i dennes "Nouveaux Quatuors". I september 1742 overtok han farens post som "musicien ordinaire de la chambre du roy" og her var han til 1761. Tilslutt gikk han i tjeneste hos fyrsten i Conti. Da denne døde i 1776 trakk Forqueray seg tilbake fra musikklivet. Han hadde to barn med sin andre kone, den kjente cembalisten "Marie-Rose Dubois". I dag er Forqueray mest kjent for sin publikasjon "Pièces de viole" (1747) som regnes som et høydepunkt innen den virtuose gambetradisjonen i Frankrike. Samlingen består av 29 stykker for gambe og continuo, 26 er av faren Antoine og 3 av Jean-Baptiste selv. I sine "advertissements" skriver han at han er ansvarlig for basslinjen og fingsersetningen på gamben. Stykkene er svært inspirert av italiensk musikk og tilhører samme generasjon som Jean-Marie Leclair (1697–1764) og Jean-Pierre Guignon (1702–74). Forqueray arrangerte de samme stykkene for cembalo og publiserte dem i 1749, men pussig nok transponerte han ikke musikken, så melodiene ligger ganske lavt på cembaloet. Anders Wallén. Anders Wallén (født 1956) er en svensk forfatter. Wallén skriver blant annet kåserier i Nerikes Allehanda Roine Magnusson. Roine Magnusson (født 1970) er en svensk fotograf. Tommy Hammarström. Tommy Hammarström (født 1946, Valdemarsvik, Sverige) er en svensk forfatter og journalist. Hammarstrøm tok realeksamen i 1962 og ble ingeniør i 1966 (maskinlinjen). Videreutdannelse på journalisthøgskole (1971), deretter ansatt i Expressen i perioden 1972 – 1996. I dag frilanser og forfatter. På første del av 1970-tallet var Hammarström sentral i De förenade FNL-grupperna i Sverige. Han satt som redaktør for DFFGs blad "Vietnambulletinen" fra 1970 - 1973. Håkan Hallander. Håkan Hallander (født 1933) er en svensk forfatter og oversetter. Sulfaminsyre. Sulfaminsyre (H3NSO3) er også kjent som "amidosulfonsyre". Det er et fargeløst, krystallinsk fast stoff med smeltepunkt på 205 °C. Sulfaminsyre er ikke hygroskopisk selv om det løser seg lett i vann. Sulfamsyre er en moderat sterk syre, "K"a = 1.01 x 10−1. I vannløsning hydrolyserer sulfaminsyre langsomt til ammoniumbisulfat. Applikasjoner. Sulfaminsyre er en aktivkomponent i mange sure rengjøringsmidler. Den løser blant annet rust og kalsiumavsetninger. Sulfaminsyre anvendes som råvare for kunstige søtningstoffer. Reagert med sykloheksylamin og deretter tilsetting av natriumhydroksid gir C6H11NHSO3Na, natriumcyklamat. Derivater av sulfaminsyre anvendes i mange medisiner, slik som antibiotika, HIV-inhibitorer, kreft- og epilepsimedisiner Ulf Svedberg. Ulf Svedberg (født 1935) er en svensk forfatter og oversetter. Hygroskopisk. Hygroskopisk er en betegnelse på stoffer som trekker til seg fuktighet (vanndamp) fra omgivelsene. Det fins mange materialer som er hygroskopiske, f.eks. tre, honning, etanol, konsentrert svovelsyre og konsentrert natriumhydroksid. Noen stoffer, som f.eks. kalsiumklorid er så hygroskopiske at de tar opp så mye vann at de løses opp i det. Sven Zetterlund. Sven Zetterlund (født 1948) er en svensk fotograf og forfatter. Sven Zetterlund har sammen med sin ektefelle Ingegerd blant annet gitt ut boken "Masai Mara, på äventyr bland vilda djur och massajer". Boken fikk Carl von Linné-plaketten som beste fagbok for barn og ungdom i 2004. I forbindelse med produksjon av boken forulykket Ingegerd i Kenya. Sven Zetterlund har opprettet ett minnefond til hennes ære, Mama Zebra Memorial Fund, som støtter barn i massajland. NMKL. NMKL (Nordisk metodikkomite for næringsmidler; eg.: Nordisk metodikkomite for levnedsmidler) er en nordisk organisasjon stiftet på et møte i Stockholm 22. – 24. september 1947. Beskrivelse. Organisasjonen består av mikrobiologer, kjemikere og sensorikere fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. NMKL har som sin fremste oppgave å velge ut, validere, godkjenne og publisere metoder for analyse av næringsmidler. Metodenes pålitelighet blir først prøvd ved kollaborative prøvinger enten i egen regi eller hos andre internasjonale organisasjoner. I de senere år er også utarbeidelse av prosedyrer og veiledninger til bruk innenfor kvalitetssikring av laboratorier og analysearbeid blitt et viktig arbeidsområde for NMKL. Arbeidet gjøres innen subkomiteer for mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I henhold til avtale med Nordisk Ministerråd, koordinerer NMKL det nordiske samarbeidet innenfor analysemetodikk av næringsmidler i den europeiske standardiserings-organisasjonen (CEN). Foruten disse konkrete oppgaver, spiller NMKL en særdeles viktig rolle som et diskusjons- og møteforum for nordiske næringsmiddelanalytikere. NMKL har en offentlig stilling gjennom økonomisk støtte og organisatorisk forbindelse til Nordisk Ministerråd og Embetsmannskomiteen for Næringsmiddelsspørsmål (EK-FJLS). Siden november 1997 har Veterinærinstituttet i Oslo vært vertsinstitusjon for NMKL. Tidligere har generalsekretariatet vært i henholdsvis Finland, Sverige og Danmark. Generalsekretariatet står for den daglige driften av organisasjonen og ledes av en valgt generalsekretær. Nasjonalkomiteer. Arbeidet i de enkelte land organiseres av en nasjonalkomite. Den norske nasjonalkomiteen avholder vanligvis 4 heldagsmøter i året. I tillegg foregår arbeidet via telefon og epost. Leder (fra 2009) er Urd Bente Andersen, Vinmonopolet. Årsmøter. Årsmøtene arrangeres i slutten av august, arrangementet går på omgang mellom de nordiske landene. Årsmøtene ledes av NMKLs formann. Christina Carlwind. Christina Carlwind (født 22. januar 1944 i Katrineholm) er en svensk skuespiller. Carlwind studerte drama ved Dramatens elevskola. Hun filmdebuterte i 1961 i Arne Mattssons "Bruden som forsvant" ("Ljuvlig är sommarnatten"). Ingegerd Zetterlund. Ingegerd Zetterlund (født 1949, død 2002), var en svensk forfatter. Sammen med sin ektefelle Sven Zetterlund har Ingegerd Zetterlund skrevet mange bøker om dyrelivet i Afrika. Ingegerd Zetterlund ble drept av en elefant sommeren 2002, i forbindelse med arbeidet med hennes siste bok "Masai Mara". Et minnefond, Mama Zebra Memorial Fund, er opprettet til hennes ære. Carl Sören Colbing. Carl Sören Colbing (født 1955 i Nynäshamn, Sverige) er en svensk fotograf og forfatter. Sensoriker. Sensoriker er en person som jobber med sensorikk. I Norge eksisterer det ingen utdanning som fører fram til tittelen "sensoriker", men norske sensorikere har som regel sin utdanning fra UMB (Tidl. NLH), NTNU (Tidl.: NTH) eller utenlandske læresteder.En sensoriker kan få jobb innen forskning eller industri, først og fremst innen næringsmidler, men i prinsippet også innen andre fagområder. Data til sensorisk analyse skaffes tilveie via et sensorisk panel bestående av (vanligvis) 8-15 personer som har kvalifisert seg gjennom evnen til å identifisere og kvantifisere egenskaper knyttet til smak, lukt, utseende, tekstur eller lyd, avhengig av hvilket fagområde panelet jobber innenfor. Jutulsessen. Jutulsessen er et nunatakområde i Dronning Maud Land, beliggende 235 km fra kysten i Gjelsvikfjella i Fimbulheimen. Høyeste topp er 2 370 moh. Jutulsessen har et stabilt innlandsklima med moderate temperaturer til Antarktis å være. Årlig middeltemperatur ligger rundt –25ºC og om sommeren kan temperaturen nå 0ºC. Minimumstemperaturen om vinteren kan nå –50ºC. Vind- og nedbørsnivået er moderat. I Jutulsessen hekker både snøpetrell ("Pagodroma nivea"), antarktispetrell ("Thalassoica antarctica") og sørjo ("Catharacta maccormicki"). Området ble flyfotografert av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 og kartlagt av Maudheimekspedisjonen 1949–52 og den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Den norske forskningsstasjonen Troll ble etablert i 1989 på 1 270 meters høyde i Jutulsessen. Carl von Linné-plaketten. Carl von Linné-plaketten er en svensk litteraturpris som deles ut av Svensk Biblioteksförening på (eller i tilknytning til) Selma Lagerlöfs fødselsdag den 20. november til "«den eller de personer som framställt föregående års bästa fackbok för barn eller ungdomar»". Prispengene er på 10 000 SEK (2006). Prisen ble innstiftet i 1998 og delt ut første gang i 1999. Matthew Modine. Matthew Avery Modine (født 22. mars 1959 i Loma Linda i California) er en amerikansk skuespiller. Han er blant annet kjent fra tittelrollen i Birdy, som high scholl-bryteren Louden Swain i Vision Quest og «Joker» i Stanley Kubricks Vietnam-drama "Full Metal Jacket" og som Fritz Gerlich i '. Olle Pettersson. Olle Pettersson (født "Kjell Olle Pettersson" 28. februar 1944 i Högalids församling i Stockholm), er en svensk skuespiller. Pettersson studerte ved Statens scenskola i Göteborg. Arshad Mahmood (skuespiller). Arshad Mahmood (Arsad Mahmud, Arshad Mahmud, Arshad Mehmood) er en pakistansk skuespiller og sanger. Han er mest kjent for sin rolle i populære pakistanske TV-serier som "Aangan Terha" og "Dhoop Kinare". I tillegg har han komponert musikk til flere andre pakistanske TV-serier. Propheten. Propheten er Studentersamfundet i Trondhjems håndskrevne avis. Første nummer kom ut på Studentersamfundets første ordinære samfundsmøte, 5. november 1910. Dette gjør Propheten til Skandinavias eldste studentavis. Avisen betoner seg i dag som en veggavis i A3 format, som distribueres i Studentersamfundet. Språket er ofte preget av gamle ord og formuleringer, og gir til tider et satirisk og kritisk bilde av de siste dagers hendelser på Samfundet. Avisens første sjefredaktør var Olav Holst. Dette var den samme Holst som på samfundsmøte 3. desember 1910 foreslo "at man skulle starte et Samfundsteater og straks begynne å spille komedie". Flere av Stdentersamfundets markante skikkelser har siden vært redaktør, Emil Melle, Edgar B. Schieldrop og Jens Vigen. Avisen fikk sitt endelige navn vårsemesteret 1914. Tidligere ble Propheten lest opp på Samfundsmøtene i Storsalen hver lørdag. I dag utkommer Propheten uregelmessig, men har de siste årene stort sett blitt produsert og gitt ut etter Samfundsmøtene i Studentersamfundets storsal. Redaktørene har de siste årene hatt skribenter med seg på utformingen av Propheten. Ansvarlige redaktører for høstsemesteret 2010 er Eivind Vrålstad og Are Moa Gausen. Kvadratrotdagen. Kvadratrotdagen henspiller på en kalendermessig og matematisk pussighet hvor både dagen og måneden i en dato tilsvarer kvadratroten til de to siste tallene i årstallet. I løpet av et århundre vil det av matematiske årsaker være ti slike dager. Da den folkelige oppfatningen av et århundre gjerne er at det går fra år 0 til år 99, vil mange hevde at det kun er ni slike dager i et århundre. Avstanden i år mellom dagene er hhv. 3, 5, 7, 9, 11, 13, 15, 17 og 19. Alle årstall er oddetall på samme måte som avstanden mellom hele kvadratrøtter i en rekke også vil være oddetall, dvs det som mangler i rekken over, tallet 1. Francesco Antonio Bonporti. Francesco Antonio Bonporti (døpt 11. juni 1672 i Trento, død 19. desember 1749 i Padova) var en italiensk prest, fiolinist og komponist. Bonporti studerte først teologi i hjembyen. I 1691 ble han tatt opp i "Collegium Germanicum" i Roma hvor han også studerte teologi. Han kan ha vært elev av Arcangelo Corelli, men det er ikke bekreftet. Rundt år 1700 finner man ham igjen som musiker i privatkapellet til keiser Josef I av Det tysk-romerske rike, fra 1715 til 1721 arbeidet han i hjembyen Trento, og deretter i Padova. Hans "Inventioni per Violino Solo" (Bologna 1712) er delvis bevart i Johann Sebastian Bachs avskrift, og har tidvis blitt tilskrevet Bach. Bonportis "Inventioni" inspirerte Bach til å skrive sine egne "Inventionen", og Bach transkriberte fire av Bonportis fiolinstykker til cembalo. Rhetorica. Rhetorica (gresk: ΤΕΧΝΗΣ ΡΗΤΟΡΙΚΗΣ, latin: Ars Rhetorica) er en antikk gresk avhandling som er skrevet av Aristoteles, og som handler om kunsten å overtale. Avhandlingen ble skrevet i det fjerde århundre f. Kr. Aristoteles blir som oftest kreditert med å utvikle de grunnleggende prinsippene innen retorikken, som helt siden da har vært essensielle, og har preget utviklingen av retorisk teori fra antikken helt fram til i dag. Rhetorica regnes av moderne retorikere som det viktigste verket skrevet om emnet noensinne. Som de andre av Aristoteles' verker som har overlevd siden antikken, forekommer det at Rhetorica ikke har vært ment for publikasjon, men er heller en samling av hans elevers notater i respons til hans forelesninger. Avhandlingen viser utviklingen av Aristoteles' tanker gjennom to perioder hvor han oppholdt seg i Aten, og hans utfoldelse av studiet av retorikk, forbi Platons tidlige kritikk av det i Gorgias (ca. 386 f. Kr) som umoralsk, farlig og uverdig seriøs utredning. Platons siste dialog om retorikk, Fedros (ca. 370 f. Kr) gir et mer moderat syn på retorikken, og erkjenner dens verdi i hendene til en sann filosof. Denne dialogen tilbyr Aristoteles, først en elev, så en lærer hos Platons Akademi, et mer positivt utgangspunkt for utviklingen til retorikken som en kunst verdig systematisk, vitenskapelig utredning. Göran Bergengren. Göran Bergengren (født 18. april 1945) er en svensk forfatter og biolog. Municipalsamhälle. Municipalsamhälle var i Sverige inntil 1971 en administrativ enhet (en type kommune) for et tettbygd område (iblant kalt "municipium"). Disse var organisert innenfor en landskommune, og hadde innenfor sitt området ansvar for visse kommunale oppgaver. I enkelte tilfeller strakte et municipalsamhälle seg utover kommunegrensene, og var da delt mellom kommunene det omfattet. Det kunne også forekomme mer enn ett municipalsamhälle innen samme kommune, og i enkelttilfeller omfattet et municipalsamhälle to atskilte områder innenfor samme kommune. Hanyang 88. Type 88, kjent som Hanyang 88, er en kinesisk rifle brukt av Den nasjonale revolusjonshær under den andre kinesisk-japanske krig. Navnet kommer fra Hanyangarsenalet hvor riflen ble produsert. Riflen er en kopi av det tyske Gewehr 88, og ble brukt frem til Hanyangfabrikken ble stengt i 1947. Den er et repetergevær med boltmekanisme, og hadde feste for bajonett. Våpenet var dårlig laget og gikk ofte i stykker. Nor-Cargo. Norcargo var et datterselskap av Posten Norge som drev med posttjenester rettet mot bedriftsmarkedet. Selskapet er siden 2008 en del av Bring Cargo. Guillaume Cale. Guillaume Cale (populært kalt Jacques Bonhomme, noen ganger anglisert til William Kale), var en velstående bonde fra byen Mello nord i Frankrike, som ble berømt som lederen av Jacquerie, det franske bondeopprøret som eksploderte over i voldelige sammenstøt mellom opprørerne og adelen i mai 1358 og stormet uhindret i en måned frem til slaget om Mello den 10. juni 1358. Cales opprinnelse er ukjent, det er ikke klart hvor gammel han var under opprøret, heller vet vi ei noen ting om hans familie og forretningsforbindelser, annet enn at han var en rimelig godt stilt bonde. Filippa Widlund. Filippa Widlund (født 2. august 1968) er en svensk illustratør og forfatter. Filippa Widlund har bodd to år i Kambodsja hvor hun blant annet arbeidet med lærebøker og påbegynte serien om Mona. Mange detaljer i boken er inspirert av denne tiden. Widlund har studert kunstfag, linje for grafisk form og illustrasjon. Hun har foruten egen produksjon illustrert en rekke skolebøker. Pelle Holmberg. Pelle Holmberg (født 1948) er en svensk biolog og forfatter. Han deltar regelmessig i TV4:s "Nyhetsmorgon" og har skrevet mange bøker om sopp, bær og andre nyttevekster. Pelle Holmberg ble i 2003 tildelt sølvmedalje av Gastronomiska Akademiens Vänner "för utomordentliga insatser för svensk matkultur". Rune Riberg. Rune Riberg (født 30. november 1967 i Levanger) er en norsk bedriftsøkonom og siden 3. mars 2009 økonomisjef i Vålerenga Fotball. Han regnes som en av landets fremste fotballøkonomer og har vært økonomisjef for Norges Fotballforbund i perioden oktober 2001 – april 2009. I tillegg har han hatt økonomiansvaret for alle datterselskapene til NFF og fotballkretsene. Rune Riberg har tidligere jobbet som lønningssjef ved AHUS, vært skatterevisor i 6 år og produktsjef i Huldt & Lillevik.. Vår Staude. Vår Vibeke Staude (født 2. juli 1966 i Bærum) er programleder i TV 2. Hun er i dag programleder for "God Morgen, Norge". 15. mai 2012 ble hun tildelt Riksmålsforbundets TV-pris for 2012. Andrzej Gołota. Andrzej Gołota (også kjent som Andrew Golota) (født 5. januar 1968 i Warszawa i Polen) er en polsk tungvektsbokser. Han er kjent for sine mange kontroversielle kamper og har som person vært gjenstand for massiv kritikk for hans oppførsel i ringen. Ha har i store deler av sin karriere vært ranket på topp 10 listen i tungvektsdivisjonen. Amatør karriere. Golota har en imponerende karriere som amatør. Han vant 111 kamper på rad, og toppet karrieren da han kvalifiserte seg for Sommer-OL 1988 i Seoul i Sør-Korea. Her vant han bronsemedalje efter å ha tapt semifinalen på teknisk knockout i 2 runde. Profesjonell karriere. Efter å ha havnet i politiets søkelys i Polen, giftet han seg og emigrerte til USA i 1990 for å bli yrkessjåfør. Han ble likevel profesjonell i 1992 og debuterte med 28 strake seire, 26 på knockout. I en kamp mot Samson Po'hua i 1995 bet Golota motstanderen i skulderen, men klarte likevel slippe unna diskvalifisering og vant kampen. Dette var 2 år før det samme skulle skje, da i kampen mellom Mike Tyson og Evander Holyfield. Golota vs Bowe. I 1996, var Riddick Bowe regnet som den beste tungvekteren i verden. Bowe ventet på at en kamp mot Mike Tyson skulle gå i orden, og inngikk avtale om å bokse mot Golota for å holde seg aktiv. Bowe var stor favoritt, da Golota ikke hadde slått skikkelig igjennom enda. Kampen gikk i Madison Square Garden i New York og en rekke polske fans hadde inntatt arenaen. Allerede på innveingen så Bowe utrent og overvektig ut, mens Golota så ut til å være i topp form. Golota begynte overraskende og styrte kampen bak jabben sin. Efter å ha bygget opp en solid ledelse på dommerkorten, tok kampen en overraskende vending. Golota begynte systematisk og slå lave slag under beltestedet og fikk gjentatte advarsler fra dommeren. Med en kombinasjon av lave slag i 9 runde falt Riddick Bowe på knærne i smerte, og dommeren diskvalifiserte Golota for lave slag og Bowe ble tilkjent seieren. Kampens utfall fikk Bowes fans til å rase mot Golota. Det oppsto opprør masseslagsmål i arenaen og Golota ble angrepet og slått med en walkie-talkie i hodet. Amerikanske og polkse fans røk i tottene på hverandre. Påfølgende skandalekampen var interessen stor, og det ble signert returkamp, og kampen ble denne gang arrangert i Atlantic City. Bowe veide inn og så ut til å funnet match vekten og var klar til kamp. Golota overrasket alle med å ta styringen og knocket Bowe ned med en solid høyre hånd tidlig i 2 runde. Golota gav alt og Bowe var i store problemer, og overlevde mirakuløst runden. I 4 runde sjokkerte Bowe, da han kom tilbake og landet en slagserie som sendte Golota i gulvet mens blodet fosset fra øyet. Dramatikken fortsatte og Golota bygget igjen opp ledelse på poeng, men begynte plutselig å slå lave slag akkurat som i første kampen. Golota ble igjen diskvalifisert og seieren tilkjent Bowe. Riddick Bowe la opp efter denne kampen, mens Golota hadde vist verden at han kunne bokse på høyt nivå. Karrieren videre. Lennox Lewis ble derfor nødt til å forsvare WBC tittelen sin mot Golota. Spenningen foran kampen var stor, men Lewis gikk nådeløst rett på Golota og knocket han ned. Dommeren mente Golota ikke hadde summet seg da han hadde talt til 10, og Lewis ble vinner med knockout i 1 runde. Mange kritiserte Golota efter tapet og mente at han hadde mentale problemer og ikke taklet presset på øverste nivå. Etter å ha banket Tim Witherspoon og Marcus Rhode, fikk Golota møte amerikaneren Michael Grant. Grant var høyt ranket og vinneren skulle få sjansen til å bokse om tittelen. Golota hadde Grant i canavasen 2 ganger, men klarte ikke gjøre seg ferdig og få knocket ham ut. i 9 runde ble Golota knocket ned, men kom seg raskt på beina.Da dommeren spurte om han fortsatt ville bokse, lot han vær å svare og dommeren erklærte Grant som vinner. The Ring magazine kåret kampen til årets kamp i 1999. Golota signerte i 2000 avtale om å møte Mike Tyson. Kampen hadd stor interesse, grunnet begge boksernes rulleblad i ringen. Golota ble knocket ned i 1 runde og fikk ett kutt over øye. Golota trakk seg efter 2 runder, og måtte geleides ut av arenaen av sikkerhetsvakter. Polakken mente Tyson hadde bokset skittent,og legetesten viste senere at han hadde ett brukket ribbebein. Golota er fortsatt aktiv men har bare bokset mot lite kjente boksere, med varierende resultater. Utenfor ringen har han hatt en rekke tiltaler og saker på seg for vold, våpenbesittelse og brudd på regler i trafikken. I de senere årene har han samarbeidet med promotoren Don King. Han har siden bokset aktivt, sist i 2009. MICV-65. MICV-65 ('Mechanized Infantry Combat Vehicle, 1965") var et studieprogram fra den amerikanske hæren som tok for seg et antall forskjellige panservogner som skulle etterfølge M113 og M114, i tillegg til å fylle flere nye roller. Et antall forskjellige konstruksjoner ble vurdert, men ingen av de kom noen sinne i tjeneste. Til slutt ble uansett erfaringene fra MICV-56 tatt med da M2 Bradley ble tatt fram på 1980-tallet. Yu-chien Kuan. Yu-chien Kuan (kinesisk: 關愚謙, pinyin: "Guān Yúqiān", født 1931 i Guangzhou i Kina) er en kinesisk forfatter og sinolog. Under barndommen opplevde Kuan 1938–45 den japanske okkupasjon av hans hjemby Guangzhou. Under Kulturrevolusjonen flyktet han via Kairo, der han så ble fengslet for ett og et halvt år, til Tyskland. I 1969 slo han seg til i Hamburg. Der tok han i 1974 doktorgrad i historie. Deretter han han undervist ved Universität Hamburg i sinologi. Dessuten har han forfattet en rekke bøker om kinesisk kultur og historie, og om sitt liv. Sven Broman. Sven Broman (født 1922, død 1994) var en svensk sinolog. Broman studerte under den internasjonalt kjente sinologen Bernhard Karlgren ved Stockholms universitet og doktorsdisputerte i 1961 på avhandlingen "Studies on the Chou Li". Som student i Kina hade han opplevd den kommunistiske maktovertagelsen i Shanghai. Deretter var han i en periode ansatt som sinolog og oversetter ved den svenske diplomatiske stasjon i Beijing. Han arbeidet siden en tid for Unesco på Borneo og i Uganda, og deretter som lektor i kinesisk ved forskjellige læresteder i Sverige og Danmark. Årene 1972–1989 var han intendent ved Etnografiska museet der han blant annet beskjeftiget seg med forskning rundt kinesisk skyggespillteater. Hans-Olav Enger. Hans-Olav Enger er en norsk lingvist. Han er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo (UiO). Enger ble Cand. philol. ved Universitet i Oslo i 1991 og avla Dr. art.-graden samme sted i 1997. Fra 2002 til 2008 var han professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hans faglige interesser er grammatikk, særlig morfologi og indre språkhistorie. Enger er redaktør for Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Robert Henry Mathews. Robert Henry Mathews (født 1877, død 1970) var en kinamisjonær, lingvist og sinolog fra Australia. Han er best kjent for en ordbok han utgav i 1931: "Chinese-English Dictionary (A Chinese-English Dictionary Compiled for the China Inland Mission)". Han hadde vendt seg til China Inland Mission for å bli misjonær. Etter noe nølen – man mente at han i en alder av 29 år allerede ville få problemer med det kinesiske språk – ble han antatt, og ankom Kina i 1906. Under annen verdenskrig ble han internert av japanerne, og hans bibliotek ble konfiskert og gikk siden tapt. Industrifisk. Industrifisk er fisk som ikke brukes direkte som menneskemat. Produkter laget av industrifisk er blant annet fiskemel og fiskeolje. Utbyttet av fiskemel og olje fra industrifisk ble satt til 22 prosent og 8 prosent. Ett tonn industrifisk gir 220 kg fiskemel og 80 kg fiskeolje. Eksempler på industrifisk er øyepål, kolmule og tobis. Body of Lies. "Body of Lies" er en amerikansk spionfilm fra 2008 regissert av Ridley Scott. Den er basert på boken ved samme navn av David Ignatius om en CIA-agent som drar til Jordan for å forfølge en høyt profilert terrorist. Manuskriptet er skrevet av William Monahan og Leonardo DiCaprio, Russell Crowe, Vince Colosimo og den iranske skuespilleren Golshifteh Farahani medvirker i hovedrollene. Produksjonen fant sted i Washington D.C. og Marokko. "Body of Lies" hadde premiere i USA 10. oktober 2008 og i Norge 21. november 2008. Skipshandel. En skipshandel er tradisjonelt en forretning som solgte alle mulige varer til forsyning og supplering til skipsfarten. Dette kunne være alt fra fiske- til handelsflåten, alt etter hvor i landet forretningen lå. Her kunne det kjøpes alt innen tauverk, ståltau/wire, kauser, sjakler, blokker, garn og notutstyr, tjære, maling, olje og andre kjemikalier, tørrfor, brennevin, tobakk og annen proviant. Av annet; håndverktøy, motor deler, filtere, småelektrisk, måleredskap, elektroverktøy, arbeidstøy, verneutstyr, bysse- og messeutstyr, belysning, navigasjonsutstyr, redningsutstyr, salt, og mye annet. Sannhetsjegeren – historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. "Sannhetsjegeren – historien om Tore Sandberg og Fritz Moen" er en norsk dokumentarfilm som hadde premiere 13. mars 2009. Den ble regissert av Erlend Eirik Mo, og handler om privatetterforskeren Tore Sandbergs kamp for å få rettssaken mot Fritz Moen gjenopptatt. Filmen ble vist på Kosmorama i mars 2009. Borealis. Borealis AG er Europas nest største produsent av plast, med hovedkvarter i Wien i Østerrike. Borealis AG er et internasjonalt selskap med 40 års erfaring i produksjon av polyetylen- (PE) og polypropylen- (PP) løsninger for infrastruktur, bil- og det avanserte emballasjemarkedet. Plasten blir omdannet av kundene til hverdagsprodukter som matemballasje, medisinsk utstyr, bleier, energi- og kommunikasjonskabler, vann- og sanitærrør og bildeler. Borealis eies 64 % av International Petroleum Investment Company (IPIC) i Abu Dhabi og 36 % av OMV, den østerrikske olje- og naturgassgruppen. Borealis hadde 5,7 milliarder EUR i omsetning i 2006, og 4 500 ansatte. Selskapet opererer primært i Europa, med produksjon i Belgia, Sentral Europa (Østerrike og Tyskland), Finland og Sverige (Stenungsund). Det finnes også spesialavdelinger i Brasil, Italia og USA, tre innovasjonssentre i Europa, og kundeservice-sentre over hele Europa. Skjønt Borealis’ kjerneprodukter er polyolefiner, PE og PP, produseres det også hydrokarboner, som etylen, propylen og fenol. Med overtakelse av Agrolinz Melamine International (AMI), økte selskapet produktporteføljen til melamin og plantenæringsstoffer. Eventbyrå. Eventbyrå er et selskap som leverer ulike typer event/arrangementer. Det være seg enkle teambuildingsaktiviteter til kompliserte og store produksjoner. Noen byråer er rene skrivebordsbyråer; andre er mer operative og besitter kunnskap, personell eller kanskje lokasjoner i eget hus. Eventbransjen blomstret opp på 90 tallet og siden den gang har det poppet opp en rekke byråer landet over. Markedet antas å være stort. Svensk Etanolkemi. Svensk Etanolkemi AB, eller SEKAB, er en svensk produsent av etanol, etanolprodukter som eddiksyre og etylacetat, og etanoldrivstoff som E85. Selskapet er lokalisert i Örnsköldsvik, og eies av et regionalt konsortium som består av Övik Energi, Umeå Energi, Skellefteå Kraft, Länsförsäkringar i Västerbotten, OK Ekonomisk förening og private EcoDevelopment. Øresundstog. Togsett tilhørende Øresundtog på Kokkedal stasjon i Danmark Øresundstog eller svensk Öresundståg, er navnet på et nett av regional togtrafikk over Øresundsforbindelsen som binder sammen Øresundsregionen. Øresundtogene går blant annet mellom Malmö og København i tette intervaller, under dagtid er det avgang hvert 20. minutt, om natten går et tog i timen. Øresundtogene trafikkeres med togsettet X31 og går fra Helsingør i Danmark til Göteborg, Kalmar og Karlskrona i Sverige. A3-papir. En sammenligning av forskjellige papirformater A3 er et standard arkformat definert av den internasjonale standarden ISO 216 som 420 mm × 297 mm. Et A3-ark som deles i to på tvers av langsiden gir to A4-ark. Tilsvarende er et A2-ark dobbelt så stort som et A3-ark. Alle A-formatene er formlike. Forholdet mellom langsiden og kortsiden er kvadratroten av 2. Alle A-formatene tar utgangspunkt i A0 som har et areal på 1m². A3 har altså en flate på 1/8 m². X 2000. X 2000 er et hurtigtogsett bygget av Kalmar Verkstad for Statens Järnvägar fra 1989 til 1998, selve togsettet heter formelt ikke X 2000, det er et varemerke valgt av SJ. X 2000 ble anskaffet for å kunne kjøres med høy hastighet på de relativt kurvede jernbanelinjene som finnes i Sverige. X 2000 er et krengetog og er fremst beregnet på hovedlinjene mellom de større byene hvor det er et marked for høy komfort og korte reisetider. Dodekagon. I geometri er et dodecagon et polygon med tolv sider og tolv vinkler. Regulært dodecagon. Et regulært dodecagon er et polygon som hvor alle sider har lik lengde og alle vinkler er lik 150°. Konstruksjon av et Dodecagon. Et regulært dodecagon kan konstrueres med passer og linjal. Følgende 23-trinns animasjon illustrerer en måte å gjør det på. Merk at kompassradiusen forblir uendret mellom trinn 8 til 11. Fraps. Fraps(som har fått navnet sitt fra frames per second) er et program som tester skjermkortet og lager et opptak av det som vises på PC-skjermen. Programmet brukes vanligvis for å teste en datamaskins evne til å kjøre et dataspill og til å ta opptak av spillmateriale. Fraps kobler seg til skjermkortet og lagrer visningen av programmer som kjøres av dataen. Veldig mange bruker Fraps til å ta opp at de selv spiller, for deretter å legge filmen ut på videonettsider. En gratisversjon av fraps er tilgjengelig for nedlasting, men den fulle versjonen må kjøpes. Canton Elektronik. Canton 4-veis høyttaler i Karat-serien Canton Elektronik (oftest bare kalt Canton) er en tysk produsent av høyttalere. Firmaet ble grunnlagt i 1972 av Hubert Milbers, Otfried Sandig, Günther Seitz og Wolgang Seikritt, som alle var hi-fi entusiaster. Deres felles mål var å produsere de beste høyttalerene i sin klasse. Navnet Canton kommer fra det latinske ordet "cantare" («å synge»), og det tyske ordet "ton" («tone»). Canton bestemte seg for at deres høyttalere skulle ikke bare skulle passe for de veldig interesserte (ofte menn), og valgte derfor stort fokus på design. I 1998 hadde Canton det første surround-systemet som var designet i henhold til THX-spesifikasjonene, og i 2000/2001 utgjorde surroundsystemene 40% av selskapets produksjon. I dag produserer de høyttalere i alle klasser: surroundsystemer, trådløse høyttalere, høyttalertilbehør og bilstereo. Sweet Fever. "Sweet Fever" er Tone Damli Aaberges andre studioalbum. Albumet ble utgitt 8. mai 2007, og lå 5 uker på VG-lista, med en 8. plass som høyeste plassering. Pekestokk. En pekestokk er en lang tynn pinne som blir brukt av en som underviser eller holder en presentasjon for å peke på tavle, veggkart, lerret o.l. Den ble tidligere også brukt av blant andre meteorologene som presenterte TV-værmeldingen på NRK. Pekestokker ble opprinnelig laget av tre eller bambus, men blir nå for det meste fremstilt av glassfiberarmert plast. Det finnes også teleskopiske pekestokker i metall. I noen sammenhenger er pekestokken nå erstattet av laserpekere. The Devil Wears Prada. "The Devil Wears Prada" er en amerikansk filmkomedie fra 2006 basert på en roman av Lauren Weisberger. Filmen handler om Andy (Anne Hathaway) og motedirektøren Miranda Priestly (Meryl Streep) som jobber for et moteblad, men det er ikke bare bare og være en assistent, hvert fall ikke når du bare er en vanlig jente med str 6. Riksväg 56. Riksväg 80 i Sverige er en stamvei som går mellom Gävle og Norrköping. Veiens lengde er rundt 295 km. Formosus. Formosus var pave fra 891 til 896. Formosus ble gjort til biskop av Porto, men ble avsatt og måtte flykte i en periode. Siden ble han gjeninnsatt og fikk ganske stor innflytelse. Han ble utsett til etterfølger av Stefan V. Som pave sørget han blant annet for å krone Arnulf av det tysk-romerske rike etter å ha iverksatt en ren massakre for å redusere konkurrerende politiske fraksjoner. Etter kroningen beordret keiser Arnulf sin general, Faroldo, til å fortsette utrenskningene. Etter hans død fulgte Bonifacius, som døde noen måneder senere og ble etterfulgt av Stefan VI, som først og fremst tjente keiser Arnulfs svigermor Gertrude, kalt «en lærsekk full av galle». Stefan anklaget Formosus for en rekke misligheter og iverksatte den såkalte Kadaversynoden – "il Concilio Cadaverico". Formosus ble gravd opp åtte måneder etter sin død, et skjelett iført en muggen strieskjorte, og ble kledd i prestedrakt og satt på tronen i Vatikanets rådssal. Så gikk man i gang med en rettssak mot ham. Kardinalene skrek sine anklager mot ham, mens en diakon svarte på anklagene. Han ble kjent skyldig, og alle hans forordninger annullert. Tre fingre ble kuttet av ham, og han ble først kastet i en grav, siden ble han kastet i Tiberen. Imidlertid ble Stefan i sin tur sperret inne og kvalt. Restene etter Formosus ble mirakuløst skylt opp på stranden Isola Sacra, der en ensom munk like mirakuløst gjenkjente det og gav det en kristen grav. Da pave Teodor II fikk høre om likfunnet, lot han den døde graves opp igjen og i pyntet tilstand fraktes til Vatikanet, der han ble begravet i Peterskirken. Leon Barmore. Leon Barmore (født 3. juni 1944 i Ruston, Louisiana i USA) er en tidligere basketballtrener for et kvinnelag på college. Fra 1985 til 2002 var han trener for Louisiana Tech University. Da han la opp trenerkarrieren sin hadde han den beste vinnprosenten for kvinner i historien med 86,9 % seiere. Barmore ledet Louisiana Tech University til 20 sesong- og sluttspillseiere på rad. Han ble også den første treneren i collegebasketball i 1. divisjon til å vinne over 30 kamper per sesong i seks sesonger på rad. Barmore, som trenet Louisiana Tech University til 13 sesongseiere på 15 år, har også trenet 12 Kodak All-Americans, 14 spillere som hadde blitt valgt til WNBA-opptaksrundene, og 37 førstelagsspillere for all-conference. Nylig bestemte Barmore seg for å fortsette sin trenerkarriere hos Baylor University, der han nå er en assistent under tidligere Louisiana Tech University-stjerne Kim Mulkey. Begge er medlemmer av damenes æresgalleri, Mulkey som en spiller og Barmore som trener. Barmore er også kommet inn i Basketball Hall of Fame. From Bacon Fat to Judgement Day. "From Bacon Fat to Judgment Day" er en samleboks med åtte CD'er av Levon and the Hawks, gruppen som skulle bli kjent som The Band i 1968. Det var meningen at boksen skulle bli gitt ut i 2006 av det Canadiske plateselskapet Other Peoples Music, men er fortsatt uutgitt. Boksen skulle inneholde tidligere uutgitte historiske studio- og liveinnspillinger, sjeldne singler, omfattende teksthefte, intervjuer og bilder. Samleboksen skal ifølge et norsk The Band-nettsted utgis i løpet av 2011. Sasha Mitchell. Sasha Mitchell (født 27. juli 1967) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent som "Cody" i TV-serien Steg for steg. Sasha Mitchell har hatt hovedrollen i filmene Spike of Bensonhurst fra 1988, fra 1994 og fra 1991. Magnus Lind. Magnus Lind (født 18. mars 1944 i Avesta), er en svensk forfatter, manusforfatter, journalist, komponist og sangtekstforfatter. The Best of The Band, Vol. II. "The Best of The Band, Vol. II" er, som tittelen sier, det andre tilskuddet i Greatest hits-serien til The Band, gitt ut i oktober 1999 på Rhino Records. Albumet samler elleve spor tatt fra de tre albumene gitt ut med gruppens senere besetning, det prøvde å lage et portrett av gruppen uten Richard Manuel og Robbie Robertson. Et spor, «Young Blood», har kun vært tilgjengelig i USA på et hyllestalbum til Doc Pomus, selv om det dukket opp på britiske og japanske opplag av albumet "High on the Hog" fra 1996. Siste sporet, «She Knows», er et livespor sunget av Manuel. Didrikssagaen. Didrikssagaen (norrønt "Þiðrekssaga, Thidreksaga, Thidrekssaga, Niflungasaga", eller "Vilkina saga") eller Saga om Didrik av Bern (norrønt "Þiðreks saga af Bern") er en norsk høvisk riddersaga om eventyrene til helten Didrik av Bern (Dietrich von Bern) som er (antagelig) basert på den historiske Teoderik den store, østgotisk konge, som regjerte fra 474 til sin død i 526. Bern referer i denne tolkningen til byen Verona i nordlige Italia. Fortellingen ble skrevet ned på midten av 1200-tallet i Norge, og var sannsynligvis den mest leste bok etter "Bibelen" i middelalderens Norden. På 1400-tallet ble det laget en versjon på svensk og på rim. Sagaen er en løs samling med sagn om ulike helter og storverk, sydd løst sammen om heltedådene til Didrik av Bern. Kjente sagnfigurer som Sigurd Fåvnesbane, smeden Volund og Attila er også deler av persongalleriet. Deler av innholdet er kjent fra "Nibelungenlied" og "Den yngre Edda", men noen av fortellingene er kun kjent og overlevert gjennom denne boken. Det er ukjent hvem som satte sammen verket, om han var nordmann eller islending i Norge. Opphav. Forordet til den norske "Saga om Didrik av Bern" sier at det ble skrevet i henhold til «tyske menns segner» og «gamle tyske dikt», og om dette skal bli gitt betydning kan det spekuleres i om forfatteren enten selv var bereist i Tyskland og Europa, eller hadde tyske dokumenter som han hadde mottatt fra hansatiske handelsmenn i Bergen. Dette noe formløse verket er yngler av legendariske helter fra ulike tidsepoker har gitt grunnlaget for den senere svenske "Didrikssagan", "Sagan om Didrik af Bern", fra midten av 1400-tallet. Den svenske omarbeidelsen av fortellingen er svært uavhengig, mange av gjentakelsene er unngått og materialet er strukturert på et mer tilgjengelig vis. Den svenske utgaven er antatt å ha blitt skrevet på anmodning av kong Karl Knutsson Bonde som var kjent for sin interesse i litteratur. Navnet «Vilkinasaga» ble først brukt i Johan Peringskiölds svenske oversettelse fra 1715. Peringskiöld navnga fortellingen etter Vilkinaland som sagaen hevder er det gamle navnet for Sverige og Gøtaland. Legenden. I Tyskland har legenden om Dietrich og hans helter oppstått fra andre tradisjoner, fra den opprinnelige østgotiske legenden om Ermanarik og den frankisk-burgundiske legenden om Volsungætten og Nibelungætten slik disse er blitt gjengitt i det tyske eposet "Nibelungenlied" (og den norrøne Volsungesaga), noe som førte til et forbund mellom den saksiske konge Etzel og hunerkongen Attila. Ermanarik og Volsung-Nibelung-tradisjonene hadde nådd fram til Norden før den ble sammenslått med Dietrich-tradisjonene fra kontinentet, og Dietrich, som Teoderik den store (Þjóðríkr), er nevnt på den svenske runesteinen Röksteinen, og i noen få Eddadikt (som Þjóðrekr) og hvor han kun løslig er knyttet til andre tradisjoner. Det eldste tyske sporet av Dietrich-tradisjonen er funnet i diktet "Hildebrandslied" fra 800-tallet hvor det er en tvekamp mellom Dietrichs fremste rådgiver og venn, Hiltibrant og Hadubrant (sønn av Hiltibrant). På 1100-tallet ble det omskrevet og dette var sannsynligvis da en melodi (som fortsatt eksisterer) ble lagt til diktet. En annen antydning på den lange tilstedeværelsen av Dietrich-tradisjonen i nordlige Tyskland, og som sannsynligvis er av en betydelig alder, er balladen «Koninc Ermenrîkes Dôt», som forteller om et hærtokt til Dietrich mot den frankiske kong Ermanarik. Det var sannsynligvis mange kvad og ballader om Dietrich ettersom forfatteren av "Didrikssagaen" hevder i forordet at hvert eneste saksisk barn kjente til Dietrich og hans helter. I sørlige Tyskland ble slike dikt og ballader satt sammen til større enheter og mest kjent til «Nibelunge-nôt» (ca. 1140), som er blitt bevart i en utgave fra ca 1210, det vil si "Nibelungenlied" og hvor Siegfried, den norrøne helt Sigurd Fåvnesbane, er i sentrum av fortellingen sammen med ødeleggelsen av hans drapsmenn fra Nibelungene fra hoffet til deres svoger Etzel. Det er også andre dikt på gammelhøytysk som tilhører Dietrich-syklusen, blant annet "König Ruother", "Walther und Hildegund" (1200-tallet), diktene om "Ortnit og Wolfdietrich", om dvergen Laurin, "Der grosse Rosengarten", "Die Rabenschlacht", "Dietrichs Flucht", og videre. Diktene om Dietrich synes å ha nådd Norden på 1100-tallet da de, mest merkbart i Sverige og Danmark, ble blandet med legendene om Sigurd Fåvnesbane og andre norrøne helter. Begge disse tradisjonene førte til ballader hvor en del har blitt bevart, blant annet Vidrik Verlandssons kamp mot Langben Riske og Sivard Snarensvends turnering med sin venn, den unge Humlung. Den norske historikeren Gustav Storm hevdet at disse diktene ble avledet fra det svenske "Didrikssagan", men dette forslaget ble sterkt imøtegått av hans norske kollega Sophus Bugge og den danske N.F.S. Grundtvig. «Fortellinger fortalt av tyske menn». På midten av 1200-tallet satte en ukjent nordmann disse «fortellingene fra tyske menn» sammen og la til egne kjente norske tradisjoner om Sigurd Fåvnesbane og Nibelungene ("Gjúkungar"), det som ble "Didrikssagaen". I Tyskland ble det gjort en lignende, men mindre fargerik og mindre fullstendig samling en gang rundt 1477 som ble kalt for "Heldenbuch" ("Helteboken"). "Saga om Didrik av Bern" skiller seg fra den øvrige av den samtidige sagalitteraturen. Boken har mest til felles med riddersagaene, men er eldre enn de fleste av disse. I klassifisering av sagalitteraturen blir "Didrikssagaen" derfor stundom plassert alene i sin egen kategori. Sagaen var trolig meget populær i samtid, men etter middelalderen tapte interessen seg. I moderne tid er interessen svært liten da den litterært sett har blitt vurdert som mindreverdig. Den er blitt oversatt til engelsk og tysk, men aldri i sin helhet til moderne norsk. Vurderingen fra "Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder" er typisk for det moderne synet på fortellingen: «De gamle sagn er her popularisert og ofte vulgarisert, det er lite igjen av det tragisk heroiske i Eddakvadene (...) Personskildringen er skjematisk, uten psykologisk innsikt, de mest populære helter er slåsskjemper (...) og frierhistoriene er rene parodier». Arv. "Didrikssagaen" hadde en betydelig påvirkning på svensk historiografi da sagaen identifiserte landet «Vilkinaland» med Sverige og slik at dens opplisting av konger ble således lagt til den svenske kongelisten. Til tross for det faktum at den tidlige forskeren Olaus Petri var kritisk ble disse kongene betraktet som historiske svenske konger fram til nyere tid hvor de selvsagt ble forkastet som legendariske. Oppfatningen av at kongelisten fra Vilkinaland var korrekt fikk ytterligere et oppsving i 1634 da historikeren og mystikeren Johannes Bureus oppdaget at den norske pergamentene hadde kommet til Sverige på 1400-tallet. Richard Wagner benyttet "Didrikssagaen" og "Sagan om Didrik af Bern" som kilder til sin opera "Der Ring des Nibelungen" ("Nibelungenringen"). En avvikende tolkning. Heinz Ritter-Schaumburg har i boken "Die Nibelungen zogen nordwärts" ("Nibelungene dro nordover", 1981) har satt den historisk korrektheten i mytologien om Nibelungene og påliteligheten i de ulike kildene, og bryter således med tradisjonen slik den fremstår i "Nibelungenlied". Ritter-Schaumburgs nye teori hevder at Nibelungene ikke var burgundere og at Dietrich av Bern ikke var Teoderik den store, men tvert i mot en konge i Bonn på 500-tallet. Forfatteren demonstrerer at middelalderens forfatterne ikke forsto de ulike fortellingene om Nibelungene. En mer «ren» versjon av disse fortellingene finnes i den norske "Didrikssagaen", og enda mer nøyaktig og original er den svenske "Sagan om Didrik af Bern". Ritter-Schaumburg framholder at den svenske utgaven ikke er en oversettelse og en bearbeidelse av den norske, slik det hittil har vært oppfattet, men en uavhengig kilde satt sammen fra en mulig dansk eller lavtysk kilde. Den svenske utgaven har korrekte lavtyske navn, både av personer som steder, og mange av disse stedsnavnene eksisterer fortsatt, og at den topografien som er beskrevet er nøyaktig tilpasset disse. I henhold til Ritter-Schaumburg har "Didrikssagaen" ingenting med Teoderik den store av Verona å gjøre. Bern er det gamle og opprinnelige navnet for dagens tyske by Bonn. Didriks våpenskjold er Bonns gamle våpenskjold og han var derfor mest sannsynlig en historisk konge av Bonn (Bern) på 500-tallet. Nibelungene (svensk «Nöfflunge», «Nyfflunge») er de ved elven Neffel og deres hovedstad var Virmenich, nær Zülpich, rundt 40 km vest for Bonn. I dag har dette området ingen betydning, men arkeologien har vist at området var betydningsfullt for frankernes makt og rikdom. Ritter-Schaumburg fremmer også andre argumenter basert på stedsnavn og personnavn, som lar seg bevise i henhold til distanse og geografi, men til tross for forfatterens revisjon av den tradisjonelle identifikasjonen har andre forskere generelt ignorert hans arbeid. Mats Ottosson. Mats Ottosson (født 1962) er en svensk forfatter og frilansjournalist. Mats Ottosson har vokst opp i Braås, et tettsted i Småland. Han bor i dag, sammen med sin ektefelle og medforfatter, Åsa Ottosson i Södermanland. Bibliografi. Medforfatter til samtlige bøker: Åsa Ottosson Jordfly. Jordfly ("Agrotis" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Noctuinae. Det er kjent rundt 75 navngitte arter. Slekten er utbredt over hele verden, men dette skyldes noen få arter som er knyttet til jordbruk og sannsynligvis har blitt spredt med mennesker, blant andre stort jordfly. Mange av artene lever i Nord-Amerika, men det er også registrert 44 arter fra Europa, ni fra Norge. Utseende. Middelsstore til ganske store (vingespenn 30–50 mm for de artene som forekommer i Norge) nattfly, forvingene brun- eller grålige. Nyre- og ringmerkene pleier å være tydelige, ofte er de omgitt av svart. Mange av artene er svært variable, og de kan være vanskelige å skille uten å undersøke kjønnsorganene. Bakvingene er hvit- eller gråaktige. Levevis. Artene lever mest i åpne, gjerne sandete områder der larvene utvikler seg på røttene av ulike lave planter. Flere arter lever gjerne på kulturplanter og kan være meget brysomme skadedyr, fordi de spiser opp røttene og «halshogger» unge planter. Blant disse er stort jordfly, åkerjordfly og gråpudret jordfly. De er gode flygere og noen arter kan foreta lange vandringer, ofte i store antall. Utbredelse. Slekten har flest arter i Nord-Amerika, men er representert i alle verdensdeler. Stort jordfly alene finnes nesten overalt, bortsett fra de kaldeste områdene. Per G. Norseng. Per Gudbrand Norseng (født 1951 i Oslo) er en norsk historiker. Han er utdannet cand. philol. i historie ved Universitetet i Oslo. Han har vært stipendiat ved Historisk institutt, Universitetet i Oslo, førsteamanuensisvikar i eldre historie ved universitetene i Trondheim og Stavanger og Høgskolen i Vestfold, førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo, førstekonservator ved Follo Museum og Berg-Kragerø Museum, førstekonservator, sjefkonservator/forsker 1 og i 2010-2011 direktør ved Norsk Maritimt Museum (tidligere Norsk Sjøfartsmuseum). Fra 2011 er han instituttleder ved Institutt for kultur- og humanistiske fag, Høgskolen i Telemark. I 1993 – 1996 var Norseng leder for Den norske historiske forening (HIFO). Han har også utgitt og redigert flere bøker. Uppsala Reggae Festival. Uppsala Reggae Festival er den største reggaefestivalen i Skandinavia og blir arrangert i Uppsala. Det første året den ble arrangert som en utendørsfestival var 2001. Festivalen, som arrangeres i august hvert år, trakk i 2004 og 2005 omkring 10 000 besøkenden. Åsa Ottosson. Åsa Ottosson (født 1960) er en svensk forfatter og frilansjournalist. Åsa Ottosson har vokst opp i Stockholm og bor i dag, sammen med sin ektefelle og medforfatter, Mats Ottosson i Södermanland. Bibliografi. Medforfatter til samtlige bøker: Mats Ottosson Live at Watkins Glen. "Live at Watkins Glen" er et konsertalbum fra The Band, gitt ut i 1995 og utgitt på Capitol Records. Opptaket er en innspilling fra festivalen Summer Jam at Watkins Glen holdt utenfor Watkins Glen, New York den 28. juli 1973 foran 600 000 mennesker. Albumet presenteres som et konsertalbum, men er egentlig et samlealbum med konsertopptak og overdubbede studiospor. Det er mange grunner til å tro at veldig små deler av dette albumet kommer fra konserten som er oppgitt som kilde. For det første; tonene til bass-gitaren og skarptrommen forandres litt mellom sangene. For det andre er sanglisten anderledes fra konsertene holdt senere den uken og for det tredje inneholder albumet noen sanger som definitivt ikke ble fremført på konserten. Garth Hudsons orgelsolo «Too Wet to Work» og sporet med tittelen «Jam» kommer fra gruppe tre, det samme gjør introduksjonen av gruppen. «Too Wet to Work» finnes på samleboksen "Across The Great Divide" fra 1994 (ute av print), «Jam» finnes kun på "Watkins Glen"-disken. «Back to Memphis» og «Endless Highway» kommer fra gruppe to, og er tilgjengelig på gjenutgivelsen av "Moondog Matinee" fra 2001, uten publikumsoverdubbingen. Resten er fra gruppe en, og er tilgjengelig på dobbelt-CD gjenutgivelsen av "Rock of Ages" fra 2001 som tidligere uutgitte spor, med unntak av «Don't Ya Tell Henry», som er erstattet av en alternativ tagning med Bob Dylan. Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Den norske antarktisekspedisjonen 1956–1960 (NAX) var en vitenskapelig ekspedisjon til Antarktis som ble arrangert i forbindelse med det internasjonale geofysiske år 1957/58. Norsk Polarinstitutt var ansvarlig for gjennomføringen av ekspedisjonen. Polarinstituttets direktør Harald Ulrik Sverdrup ledet forberedelsene til ekspedisjonen, mens Sigurd Helle var ekspedisjonsleder. Det ble først planlagt med en toårig overvintringsekspedisjon, men det ble senere besluttet å utvide ekspedisjonen til tre år. 14 deltakere og 42 grønlandshunder ble fraktet til Kronprinsesse Märtha Kyst i Dronning Maud Land med selskutene «Polarbjørn» og «Polarsirkel» i november 1956. Basen til ekspedisjonen ble anlagt 35 km fra kysten og fikk navnet Norway Station, blant deltagerne kalt "Fimbul". Resultat. I tillegg til at det ble samlet inn store mengder forskningsdata, hadde ekspedisjonen stor politisk betydning. Norges territorialkrav i Antarktis kunne bare opprettholdes ved å vise tilstedeværesle. Ekspedisjonen sikret også Norge en viktig posisjon i forhandlingene i forkant av Antarktistraktaten, som ble signert i desember 1959. Kong Olav innstiftet 3. februar 1960 Antarktismedaljen til minne om ekspedisjonen. Denne ble tildelt 37 personer som var knyttet til ekspedisjonen på ulike måter. Lundetangens Bryggeri. En del av bygningsmassen til Lundetangen bryggeri. Lundetangens Bryggeri var et bryggeri i Skien. Det ble etablert i 1854, og holdt det gående til 1986. Ølet brygges i dag av Aass Bryggeri. Bryggeriet ble i sin tid grunnlagt i lokaler der Henrik Ibsen sin far, Knud Ibsen, drev spritproduksjon.. At han overtok det forgjeldede Lundetangens brennevinsbrenneri etter svigermoren, enkefru Hedevig Paus Altenburg, var hovedgrunnen til at han i 1835 ble slått personlig konkurs og måtte oppgi sitt fasjonable hjem i Skien. Det var også som følge av dette at familien Ibsen under vanskelig kår måtte flytte ut til gården Venstøp i Gjerpen. Michel Blavet. Michel Blavet (født 13. mars 1700 i Besançon, død 28. oktober 1768 i Paris) var en fransk fløytevirtuos og komponist. Biografi. Selv om Blavet lærte seg å spille svært mange instrumenter, spesialiserte han seg på fløyte (som han holdt til venstre, dvs motsatt av hva dagens fløytister gjør) og fagott. Allerede i ung alder ble han regnet som Frankrikes beste fløytist. Han var berømt både for å ha en perfekt intonasjon selv når han spilte i vanskelige tonearter og for kvaliteten på tonen. 23 år gammel fikk han stilling som førstefløytist ved operaen i Paris. I 1732 ble han musikalsk leder hos greven av Clermont, en stilling han hadde til sin død i 1768. Dessuten ble han i 1738 medlem av det kongelige kapell i Versailles, og i 1740 trådte han inn i operaorkesteret i Paris. Han var høyt aktet av komponister som Johann Joachim Quantz og Georg Philipp Telemann, og ble tilbudt en høythengende stilling hos Fredrik den Store av Preussen. Blavet avslo tilbudet og Quanz tok jobben etter at lønnstilbudet var blitt betraktelig høynet. Verk. Blavet skrev mest for tverrfløyte. Et utvalg av Blavets sonater ble nyutgitt i England allerede i 1908. Flere av Blavets komposisjoner er også gitt ut for blokkfløyte. Husvika. Husvika er ei bygd i Vefsn kommune i Nordland. Den ligger på nordsiden av Halsfjorden, som er en sidefjord av Vefsnfjorden. Stedet har skole, Husvika skole, og postnr. 8883 Husvika. Stedet har tre – fem fastboende, og er et feriested om sommeren. Det var tidligere landhandel på stedet. Det har vært gruvedrift i to perioder, 1896–1913 og 1948–1852, med utvinning av bly og sink. Grytåga kraftverk ligger fire kilometer sørøst for bygda, som også har et smoltanlegg med seks arbeidsplasser og et stort lakseoppdrett. Husvika er endepunkt for Fv 146, som går til Hundåla med fergeforbindelse videre til Mosjøen. Leif Eriksson (tegner). Leif Eriksson (født 1942) er en svensk illustratør og ornitolog. Eriksson har studert kunstfag, linje for grafisk form och illustrasjon og er leder i foreningen Svenska Tecknare. Skoger Idrettslag. Skoger Idrettslag (stiftet 15. juni 1919) er et norsk idrettslag, som holder til utenfor Drammen og er mest kjent for seniorfotball i 6. divisjon. De spiller sine hjemmekamper på Skoger Stadion, en av veldig få arenaer med vanlig naturgress i Drammen. Skoger IL har tidligere spilt i 3. divisjon, nåværende 2. divisjon og var den gangen nær ved å rykke opp. Historikk. I 2008-sesongen rykket Skoger opp i 6. divisjon og endte på en siste plass. De beholdt plassen etter at et lag trakk seg og spilte i 6. divisjon i Buskerud Fotballkrets i 2009-sesongen. Da endte Skoger på 6. plass. De så lenge ut til å kunne henge med i toppen, før høstsesongen som var preget av mye fravær og skader. Foran 2010-sesongen har Skoger inngått en samarbeidsavtale med Bragerøen. Dette resulterte i gode resultater for Skoger som havnet på en 4. plass i serien. Werner Mattle. Werner Mattle (født 6. november 1949 i Oberriet) er en tidligere sveitsisk alpinist. Han oppnådde størst suksess i storslalåm. Mattle debuterte i verdenscupen i januar 1972, der han gikk til topps i sitt første storslalåmrenn i Adelboden. Deretter ble han tatt ut til OL 1972 i Sapporo. Der tok han bronse i storslalåm (gullet gikk til italieneren Gustav Thöni). Etter denne sesongen trakk han seg tilbake fra internasjonale konkurranser. Han kjørte sitt tredje og siste verdenscuprenn i januar 1975, igjen i Adelboden. Denne gangen kom han på tredjeplass. Going for the One. "Going for the One" er det åttende studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt sommeren 1977. Etter et lengre opphold fra bandet grunnet solo-prosjekter, presenterer bandet et friskt og moderne album. Rick Wakeman kom tilbake til bandet etter at Patrick Moraz forlot Yes høsten 1976. Moraz var med på et tidlig stadium av låtskrivingen og innspillingen, men er ikke kreditert for sin innsats, annet enn en spesiell takk på innercoveret. Albumet kom på 8. plass på Billboard 200 i USA, på 1. plass på UK Albums Chart i Storbritannia og på 7. plass på VG-lista topp 40 i Norge. Bakgrunn. På høsten 1976 møttes Yes i Sveits for å skrive låter og spille inn et nytt album. Etter kort tid fikk Patrick Moraz beskjed om at hans tjenester ikke var ønsket mere, og Rick Wakeman ble kontaktet for å medvirke på albumet som studiomusiker. Ikke lenge etter at Wakeman var på plass, ble han av Chris Squire bedt om å komme tilbake til bandet som fulltids-medlem, noe Wakeman takket ja til fordi han likte musikken. Senere den kvelden satt Wakeman og leste den siste utgaven av musikkavisen "Sounds", der han kunne lese at han var tilbake i Yes. Han syntes dette var vel kjapt levert, og spurte manager Brian Lane om dette. Wakeman hadde jo sagt ja kun få timer før. «Kvalifisert gjetning. Av og til er det slik en manager må jobbe», var svaret fra Lane. Musikken er denne gangen mere rock-inspirert enn noen av de tidligere albumene, og tittellåten «Going for the One» og «Parallels» kan nesten klassifiseres som rene rockelåter. Her er også to rene ballader, «Turn of the Century» og singelhiten «Wondrous Stories». Stavingen av «Wondrous» er tilsiktet og ingen skrivefeil av «Wonderous». Til slutt på albumet finner vi «Awaken», som er regnet som Yes' siste episke komposisjon. Dette er en komposisjon som av Jon Anderson blir nevnt som hans favoritt-låt av Yes. Dette er også det første av to albumcovere som er laget av Hipgnosis, som er mest kjent for sine platecovere for Pink Floyd. Bredsides panserskip. a> som det første av to søsterskip. Bredsides panserskip er panserkledte krigsskip med dampdrift og seilføring fra midten av 1800-tallet. Det begynte med sjøsettingen av verdenshistoriens første panserkledde krigsfartøy for oppdrag på åpen hav, «La Gloire» den 24. november 1859. Dette var inspirert av suksessen i 1855 under Krimkrigen der tre franskbyggede stykkprammer kledt med jernplater engasjerte et russisk kystfort under slaget ved Kinburn. Bruk av granater hadde også gjort et sterkt inntrykk på de franske og britiske skipsoffiserene under den samme krigen, og tanker om nye krigsskip kledt med panser begynte å gjøre seg gjeldende. For den franske keiser Napoleon III skulle sjøsettingen være et forsøk på å gjenvinne ledelsen i det teknologiske kappløpet mellom Frankrike og Storbritannia etter at britene hadde vunnet suverent på bedre kvalitet med sine dampdrevne krigsskip. Det britiske svaret på «La Gloire», utviklet fra et linjeskip, kom allerede det neste året med superfregatten «Warrior», som ble en enda større revolusjon i skipsteknologi enn sitt franske motstykke. De første panserkledde skipene. «Solferino» av Magenta-klassen, panserskip med to kanondekk. De første britiske, franske og russiske panserskipene førte sine våpen i en enkelt linje, oftest på et lukket dekk langs sidene, som en logisk utvikling av de allerede etablerte krigsskipene fra seilskutetiden. De nye pansrede skipene var videreutviklet fra både linjeskipet og fregatten, men et pansret treskrog medførte betydelige vektproblemer, og sammen med en stadig tyngre bestykning kunne de fleste bare føre et lag av våpen langs hoveddekket. Flere linjeskip måtte ombygges ved å ta bort et eller to kanondekk til fordel for et panserkledt kanondekk, som det danske krigsskipet «Dannebrog». Bare to bredsides panserskip bygget og sjøsatt i Frankrike, «Magenta» og «Solferino» i 1862, hadde to lukkede kanondekk med tilsammen 52 skyts. Den ekstra vekten av bestykning og pansring tvang skipskonstruktørene til å kutte av endene på kanondekkene for og akter. Et skip med kun ett kanondekk led ikke under dette problemet, men fordelingen av panser, bestykning og deplasement på skipet skulle bli en meget betydelig utfordring for skipsbyggerne i lang tid. Det første pansrede krigsskipet bygget av britene, «Warrior», var i kontrast en suksesshistorie med sin lengde på 115 m og bedre bestykning på 40 opprinnelige skyts bak bedre beskyttelse. Men videreutviklingen av den store fregatten til panserskip tok brått slutt ved begynnelsen av 1870-årene til fordel for linjeskipet, som deretter var blitt det logiske utgangspunktet for utviklingen av pansrede krigsskip. «Warrior» eksisterer den dag i dag etter å ha vært sjøsatt i 1860, takket være sin konstruksjon i jern som ble det foretrukne byggematerialet for fremtidig skipsbygging fremfor treverk. Bruk av jern i skroget var ikke motivert av behovet for å hindre fiendtlige skudd i å trenge inn, men av et behov for bedre overlevelsesdyktighet og lengre varighet på langvarige tokt. Vektproblemet ved bruk av jern tvang skipskonstruktørene til først å oppgi den lengre fregatten som utgangspunkt for fremtidige skipsbygging, deretter å reagere på ulempene som hadde oppstått ved kappløpet mellom artilleri og pansring. Bredside på et panserskip. Fordelene ved montering av våpen bredsides var at skipet kunne engasjere mer enn én motstander samtidig, og at man videreførte tradisjonelle metoder og våpenbruk uten altfor store og kostbare endringer. Den tunge panserbekledningen gikk ofte på bekostning på bæreevnen for skipets bestykning, og «Warrior» hadde kun beskyttelse av de viktigste delene av kanondekket. Forstevn og akterende var ubeskyttet. Dette ble et typisk trekk ved bredsides panserskip i 1860-årene, kun skipssidene hadde panserplater uansett om skroget var bygget i tre eller jern. Det ble i slutten av 1850-årene påpekt av maritime taktiske planleggere at eksisterende artilleri ville bli utilstrekkelig mot pansrede skip. Skipstypen vedder ble laget til å ramme andre krigsskip, og disse må da i tillegg ha beskyttelse av forstevn og akterende. I tillegg ble skipsartilleriet grovere og tyngre for at prosjektilet skulle ha virkning på panseret, som derfor ble gjort enda kraftigere. Tykkelsen på pansringen og dermed vektøkningen gjorde bredsides panserskipene utdatert. I 1860 var det vanligste kanonskytset for britiske krigsskip 32-punds for kalde (massive) prosjektiler og 8-in (20,4 cm i kaliberet) for sprenggranater. De kalde prosjektilene måtte forstørres, og sprenggranaten ble langt vanligere. Allerede før de første pansrede krigsskipene var sjøsatt, hadde utviklingen av supertungt skipsartilleri startet i USA. Slikt skyts var montert på skip som et tiltak mot britiske krigsskip. Større penetrasjonsevne for kalde prosjektiler krevde større drivladning og vekten på kanonen måtte derfor økes slik at de tidlige strømlinjede skipskanonene ble erstattet av tykkere utgaver med kort kanonløp. I 1865, det siste året det fremdeles ble planlagt bredsides panserskip, ble ett nytt skip med en revolusjonerende løsning på dilemmaet blitt sjøsatt. Den britiske marines «Bellerophon», det første "batterifartøy". Slike skip overtok bredsides panserskipets plass i de fleste marineflåter mot slutten av 1860-årene. Dette nye krigsskipet som er et rent batteriskip, skilte seg ikke mye fra et vanlig krigsskip, men hadde sitt hovedskyts sentralt plassert i et pansret citadell. Slike skip ble derfor kalt "sentralbatteriskip". Bredsides panserskip i krig. Utviklingen av de første panserskipene ble et skipsteknologisk kappløp mellom de to tradisjonelle rivaler, Storbritannia og Frankrike. Senere økte den teknologiske utviklingen når andre land bidro til utviklingen med egne ideer og erfaringer. Få land hadde praktiske erfaringer fra krig, og de erfaringene som fantes fra den amerikanske borgerkrigen 1861-1865 gjaldt stort sett spesialiserte farkoster for kystnære og grunne farvann. «Monitor» deltok i mars 1862 i verdenshistoriens første sjøslag mellom pansrede krigsskip. Den sank i desember 1862 da den kom ut for dårlig vær. «Re d´Italia» sank i havet etter å ha blitt rammet av Tegetthoffs flaggskip. De store bredsides panserskipene fikk sine egne sjøslag under den tredje italienske selvstendighetskrigen med det østerrikske keiserriket i 1866. Italia og Østerrike hadde et lokalt våpenkappløp i Adriaterhavet der to flåter hadde blitt bygget opp. Disse bestod av pansrede krigsskip. Kontreadmiral Tegetthoff kommanderte den østerrikske krigsflåten, som hadde 7 panserskip, gikk til angrep på den italienske krigsflåten som hadde 12 panserskip i Slaget ved Lissa den 25. juni 1866. Tegetthoff manglet nyere artilleri og måtte benyttet eldre skyts, og brukte veddertaktikken med blandede resultater. Sprenggranater viste seg å være ineffektivt. Det eneste resultatet ble senkningen av det italienske flaggskipet «Re d´Italia» som ble rammet i senk av Tegetthoffs flaggskip «Erzherzog Ferdinand Maximilian». Slaget ved Lissa var det eneste større flåteslag på 1800-tallet mellom større krigsflåter etter Navarino i 1827. Vedderen ble oppfattet som det viktigste våpenet i sjøstrid, hvilken betydde slutten på bredsides panserskipet med ubeskyttet forstevn. Artilleri ble tyngre og pansringen solidere og mer omfattende enn tidligere. Stikk i strid. "Stikk i strid", med undertittelen "Ein biografi om Einar Førde", er en prisbelønt biografi om politikeren Einar Førde (1943–2004), mangeårig nestleder og parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet og senere sjef for NRK. Boka er skrevet av journalisten Frank Rossavik, og utkom i 2007 på Spartacus forlag med støtte fra Fritt Ord og Det faglitterære fond. Rossavik (født 1965) kjente verken Førde personlig, eller hadde noen gang selv intervjuet ham. Boka er derfor i sin helhet basert på et omfattende arbeid med åpne historiske kilder, samt ikke minst intervjuer med til sammen 134 muntlige kilder (tallet er hentet fra bokas forord). Disse intervjuobjektene omfatter både kjente og mindre kjente personer fra Einar Førdes nære omgivelser i familien, oppvekstmiljøet i Høyanger, Eidsvoll landsgymnas, Universitetet i Oslo, Arbeiderbladet, idrettsklubben Tjalve, DNA, AUF, LO, Stortinget, NRK og media for øvrig (pluss noen til), og er navngitt i en gruppevis oversikt bakerst i boka. Kildene som sentrale opplysninger i hvert av bokas 21 kapitler bygger på er også ordnet etter kapittel og listet opp i et eget vedlegg. Fotnoter er for lesbarhetens skyld ikke benyttet. Ideolog eller pragmatiker? En sentral tese i boka er at i motsetning til det etablerte bildet av Einar Førde som Det norske arbeiderpartis ledende ideolog gjennom mange år, er det snarere slik at Førde var DNAs ledende "pragmatiker". I ettertid kan det ved nærmere ettersyn se ut til å være godt belegg for å hevde at Førde var en nokså konsekvent tilhenger av og pådriver for at Arbeiderpartiet måtte tilpasse seg samfunnsutviklingen, dersom partiet over tid skulle ha håp om å kunne forsvare sin ledende posisjon i det norske politiske landskapet. Dette måtte nødvendigvis innebære at partiet måtte være innstilt på å gi slipp på en del tradisjonelle politiske oppfatninger og la være å tviholde på «sosialistiske dogmer». Mottakelsen av boka. Boka ble i all hovedsak godt mottatt av anmelderne, og ble tildelt Brageprisen i 2007, det året den kom ut. Tormato. "Tormato" er det niende studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i september 1978. I motsetning til forgjengeren "Going for the One", fikk ikke dette albumet noen god mottakelse av hverken kritikere eller publikum. Albumet solgte godt, men man var misfornøyd med den minimalistiske og til tider spinkle produksjonen og miksingen. Til tross for dette er det flere låter som regnes som «klassisk» Yes her, blant andre «On the Silent Wings of Freedom» og «Onward». Albumet kom på 10. plass på Billboard 200 i USA, på 8. plass på UK Albums Chart i Storbritannia og på 9. plass på VG-lista topp 40 i Norge. Bakgrunn. Albumet ble skrevet og innspilt i en periode der alle i bandet var usikre på hvilken musikalsk retning bandet skulle ta. Dette var under den store punk-revolusjonen, og band som var symboler på «de etablerte», blant andre Yes, Genesis og Led Zeppelin, ble kalt «dinosaurer». Dette er det andre og siste albumet der Hipgnosis laget coveret. Albumet skulle opprinnelig hete "Yes Tor" etter en geologisk formasjon i det sørlige England, men ble endret av Hipgnosis da Rick Wakeman kastet en tomat på deres utkast til platecover. Utkastet, med tomat-sølet på, ble det ferdige platecoveret! Etter dette albumet forsøkte Yes å spille inn et nytt album i 1979, som i etterkant er blitt kalt «Golden Age-innspillingene»/«Paris-innspillingene», men ga til slutt opp. Rick Wakeman og Jon Anderson forlot bandet, mens Chris Squire, Steve Howe og Alan White ville fortsette som trio, men muligens under et nytt navn. Drama (Yes-album). "Drama" er det tiende studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i august 1980. Dette er det eneste albumet vokalist Jon Anderson ikke medvirker på, da han sluttet i bandet etter de mislykkede «Paris-innspillingene» i 1979, og ble erstattet av Trevor Horn. Rick Wakeman sluttet samtidig, og ble erstattet av Geoff Downes. Albumet kom på 18. plass på Billboard 200 i USA, på 2. plass på UK Albums Chart i Storbritannia, og på 11. plass på VG-lista topp 40 i Norge. Bakgrunn. Etter at de ble en trio, startet Chris Squire, Steve Howe og Alan White skriving og innspilling av nytt materiale. Trevor Horn og Geoff Downes spilte sammen i duoen Buggles, og holdt på med innspilling av sitt nye album, da de hørte at deres favoritt-band Yes holdt på med innspillinger i nabo-studioet. Horn og Downes håpet kanskje på å få autografene av sine helter, men ble i stedet invitert med i bandet, og Yes var «gjenoppstått». Musikken er relavtivt «hardere» enn tidligere, av og til på grensen til hard rock. De fikk igjen med seg Eddie Offord som produsent, og spilte inn åtte låter. Seks av disse ble brukt på albumet, mens de to andre, «Go Through This» og «We Can Fly from Here» ble spilt på konsertene og finnes i konsertversjon på samleboksen "The Word Is Live". Sistnevnte låt ble spilt inn på nytt og gitt ut i en forlenget versjon på bandets album "Fly from Here" i 2011. Albumet ble forholdsvis godt mottatt, men Trevor Horn hadde problemer med stemmen under konsertene, og sang til tider surt og falskt. Han ble også møtt med fy-rop fra tilhengere av Jon Anderson. Dette gjorde at Horn sluttet i bandet tidlig i 1981. I mai 1981 ble det sendt ut et presseskriv der Chris Squire annonserte at Yes ikke lengre eksisterte. Selv om hele bandet er kreditert som produsenter sammen med Eddie Offord, er det ingen hemmelighet at Trevor Horn var den som styrte lyden i størst grad. Coveret på dette albumet er igjen laget av Roger Dean som lagde de fleste platecoverene til bandet på 1970-tallet. Sporliste. All tekst og musikk av Geoff Downes, Trevor Horn, Steve Howe, Chris Squire og Alan White. Bonusspor på ny-utgivelse fra 2004. Spor 13–16 er fra «Paris-innspillingene» i november 1979 med Jon Anderson, Steve Howe, Chris Squire, Rick Wakeman og Alan White, produsert av Roy Thomas Baker. Spor 9–16 er tidligere ikke utgitt. Yesshows. "Yesshows" er det andre konsertalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i desember 1980. Albumet ble utgitt kort tid etter utgivelsen av studioalbumet "Drama", og består av innspillinger fra fire forskjellige konserter i perioden 1976–1978. Utgivelsen ble overvåket og godkjent av bassist Chris Squire. I likhet med det forrige konsertalbumet til bandet, "Yessongs", begynner dette albumet med overtyren fra Igor Stravinskijs «Ildfugl-suite». Låten «Ritual (Nous Sommes Du Soleil)» ble på den originale dobbelt-LP'en delt i to, og på CD-versjonen har del en og del to av «Ritual» fremdeles sitt eget spornummer. Albumet kom på 43. plass på Billboard 200 i USA, 22. plass på UK Albums Chart i Storbritannia, og på 32. plass på VG-lista topp 40 i Norge Yesterdays. "Yesterdays" er det første samlealbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i februar 1975. Albumet ble utgitt i en periode da det var stille rundt bandet grunnet solo-prosjekter, og består hovedsakelig av låter fra de to første albumene "Yes" og "Time and a Word". I tillegg er låten «America», skrevet av Paul Simon, og B-siden «Dear Father» fra singelen «Sweetness» med her. Bortsett fra «America», der Steve Howe og Rick Wakeman spiller, er det den originale besetningen som medvirker. Dette var det siste albumet Roger Dean laget platecoveret til før albumet "Drama" fra 1980. Classic Yes. "Classic Yes" er det andre samlealbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i november 1981 på et tidspunkt da bandet var oppløst. Albumet regnes for å være en utmerket «inngangsport» til Yes' musikk-verden. Albumet ble i 2003 tatt ut av sirkulasjon. Vedder (krigsskip). a>, med vedderbaug og to tårn for og akter. Vedderen som et egnet og dødelige våpen i antikken mellom krigsfartøyene av type galeien som skal kunne senke et fiendtlige skip med en vedderstevn, ble gjentatt på nytt i midten av 1800-tallet med innføringen av dampdrift som tillatt fri manøvrering uavhengig av vind og strøm. Dertil hadde de første krigsskipene med panserplater på seg som effektiv beskyttelse mot prosjektiler fra skipsartilleri blitt satt i bygging i slutten av 1850-årene, hvilken oppmuntret de ulike taktiske tenkerne til å gruble på om det meste effektive våpenet vil være vedderen under sjøstrid. Skipskonstruktørene fulgt opp denne tanken ved å montere på markerte vedderbaug som et alternativt angrepsvåpen, og i 1861 ble de første større krigsskip med vedderbaug sjøsatt- bredsides panserskipene «Magenta» og «Solferino» i Frankrike. Franskmennene i den siste halvdel av 1800-tallet var overbevist om vedderbaugens fortreffelighet i møte med fiendtlige skip under sjøstridigheter og deretter forbrukte store ressurser på å gi deres krigsskip av en viss størrelse et særpregende utseende med sylskarpe vedderbaug. Dette ble kopierte av de fleste marineflåter verden rundt, og i slutten av 1860-årene hadde vedderbaugen blitt et karakteristisk trekk for de nyere panserskipene som ble tatt i bruk. Mindre krigsskip som pansrede tårnskip og batterifartøyer ble tatt i bruk i flere kriger som den andre slesvigske krigen i 1864 mellom Danmark og de tyske statene Preussen og Østerrike. Det første danske panserskipet «Rolf Krake», som var bygget i britisk verft i 1863, hadde vedderbaug. Den pansrede vedderen. Det første krigsskipet som faktisk var konstruert som en eneste stor vedder som deres fremste rolle under sjøstridigheter, er den franske pansrede vedderen ("armoured ram" i engelsk) «Taureau» konstruert og sjøsatt av skipskonstruktøren Dupuy de Lome i 1865 med en taktisk svingradius for å ha størst mulig effektivitet i angrep spesielt på trang farvann. Vedderen kun bestykket med ét eneste skyts hadde en vedderbaug som stakk meget langt forut under vannlinjen. «Taureau» var ment for kystnære forsvarsoppdrag, og ble etterfulgt av fire andre pansrede vedderfartøyer fra Cerbère-klassen som fikk et pansrede tårn montert på forskipet. Formålet med disse pansrede vedderfartøyene var for å rette knusende anslag på fiendens skip i kystnære farvann, og dette opptok mye av det franske forsvarets krefter til sjøs om å ha et avskrekkende kystforsvar mot fiendtlige nærhet. Andre marineflåter tok også til seg den pansrede vedderen for forskjellige formål, den meste minneverdige er den italienske marinens pansrede vedderfartøyet med pansertårn, «Affondatore» (Senkeren) som kom til Italia midt under den tredje italienske selvstendighetskrigen med Østerrike i 1866. Under Slaget ved Lissa skulle dette potensielle angrepsfartøyet med sitt blotte nærvær forverret situasjonen for italienerne selv ettersom admiral Persano forlot flaggskipet uten at resten av krigsflåten var underrettet. Tegetthoff rammet og sank det italienske flaggskipet mens «Affondatore» ble holdt unna ved konsentrert ildgivning fra å gjøre det samme. Vedderen ble påført så store skader at det oppstod lekkasjer, og tålte ikke stormvær i Ancona havn. Den britiske marineflåten hadde også pansrede vedderfartøyer for kystforsvar som Belleisle-klassen på to skip, «Hotspur», «Rupert» og Conqueror-klassen på to skip som i tillegg til vedderbaugen var også godt bestykket, men lite egnet for ferd på åpen sjø i røft vær. Disse var tenkt erstattet av den nye skipstypen "torpedovedderen", men det ble ikke noe av dette etter «Polyphemus» var sjøsatt i 1881. Denne nye torpedovedderen hadde en vedderbaug på tre meter som skulle være et angrepsvåpen i tillegg til torpedoene fra bredsiden. De amerikanske vedderfartøyene. «Queen of the West» fra "Ellet`s Rams" rammet sørstatsfartøyet «Vicksburg» 2. februar 1863. Første gang veddertaktikken var tatt i bruk under den amerikanske borgerkrigen, var den 8. mars 1862 i James-elven ved Hampton Roads der en flotilje på flere fartøyer fra nordstatsflåten ble angrepet av panserskipet «Virginia». Fregatten «Cumberland» ble rammet av panserskipet som hadde fått montert på seg vedderbaug, og etterlatt synkende på grunt farvann. De konfødererte sjøoffiserene i Sørstatene som tok i bruk pansrede skip i deres krig, hadde konkludert med at veddertaktikken vil være fornuftige for å spare på krutt og prosjektil. Mot sårbare fartøyer gjerne bygget i tre var det et meget godt alternativ for de konfødererte panserskipene. Over halvparten av alle panserskipene bygget i Sørstatene hadde vedderbaug som gjerne kunne være meget primitivt. I kystnære farvann med rolig sjø og på beskyttet farvann som i elvene hadde begge parter tatt i bruk veddertaktikken med varierte hell, også av upansrede fartøyer som i floden Mississippi der oberst Charles Ellet opprettholdt den såkalte «"ram flotilla"» med elvefartøyer ombygget til vedderfartøyer, kalt «Ellet`s Rams». Et typisk vedderfartøy på Mississippi-floden var gjerne raskt, en forsterkede vedderbaug og skroget modifisert for å absorbere sjokket av kollisjonen samt lite bestykning. Vedderfartøyene var brukt under flere dramatiske sjøslager deriblant det voldsomme sjøslaget ved Memphis den 6. juni 1862 der begge elveflåter hadde et oppgjør om herredømmet over floden. Sørstatene tapte sjøslaget og deretter hadde de fødererte marinestyrkene tatt ledelsen. Veddertaktikk i praksis. Vedderen som et våpen skulle viste seg å være feilslått med tanke på de praktiske erfaringer fra den amerikanske borgerkrigen som beviste at et vedderfartøy ikke var effektivt mot målsfartøyer under bevegelse som manøvrerte under et pågående sjøslag, og selv om man hadde klart å ramme et fartøy så betyr det ikke at man hadde påført målsfartøyet avgjørende skader med mindre man hadde overraskelsesmomentet og stor bevegelseskraft med seg. Et vedderfartøy som angripe et annet fartøy under bevegelse, vil ikke være i stand til å påføre meget alvorlige skader utover kraftige støter med overfladiske skader. Et strandert skip uten unntak var alltid sårbart for fatale konsekvenser ved et slikt angrep av et vedderfartøy som sett under Sjøslaget ved Lissa i 1866. Der hadde «Re d´Italia» blitt truffet i forveien så krigsskipet kom utenfor kontroll og måtte stoppes i vannet. I stillstand ble det italienske flaggskipet rammet av det østerrikske flaggskipet med usedvanlig stor kraft, som knuste skroget som forresten var oppført i tre. Nøysomme studier av dette fenomenet var ikke tatt til følge av de fleste marineoffiserer i de fleste marineflåtene verden rundt, som deretter etterspurte vedderbaug på deres større krigsfartøyer. Vedderen var faktisk farligere for ens egne under flåtemanøvreringer som sett i 1893 under en flåteøvelse i Middelhavet der slagskipet «Camperdown» i skade rammet flaggskipet «Victoria», viseadmiral Tryon fulgt med skipet ned i dypet sammen med 357 menn fra mannskapet. Dette var én av mange ulykker mellom marinefartøyer i den siste halvdel av 1800-tallet og fram til etter den første verdenskrigen. Med innføringen av hurtigskytende skyts som produserte et regn av eksploderende granater i 1890-årene på fiendens skip, hadde veddertaktikken som allerede var på vikende front, mistet sitt gyldighet som et taktisk alternativ. Torpedotrusselen fra småfartøyer bestykket med torpedoer hadde ikke bare erstattet vedderen som et formidable våpen, men også framprovoserte mottiltak som forhindret bruk av vedderen mot egne skip. Men veddertaktikk var fremdeles tatt i bruk som et alternativ under de to verdenskrigene, gjerne mellom større og mindre fartøyer som sett under en episode da slagskipet HMS Dreadnought rammet og senket den tyske ubåten U-29 i mars 1915. Aggressive skipsjefer hadde brukt deres egne skip som et bevegende våpen mot fiendtlige undervannsfartøyer ved flere tilfeller, at man påført seg betydelige skader på sine lettere konstruerte destroyerne blant annet så admiraliteten i Royal Navy var nødt til å nedlegge forbud mot veddertaktikken allerede tidlig i året 1943. Ofte skyldes dette at destroyeren hadde kommet for nær ubåten som var ikke oppdaget før på kloss hold, at det ikke var tid for bruk av egne kanoner. Kaptein Frederic John Walker, kjent som en av de fremste ubåtjegerne i den andre verdenskrigen, hadde senket et stort antall ubåter, hvorav flere ved bruk av veddertaktikken. 90125. "90125" er det ellevte studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i november 1983. Dette er det første albumet fra bandet siden oppløsningen i 1980, og det første der multi-instrumentalisten Trevor Rabin medvirker. Jon Anderson er tilbake, og Tony Kaye er også tilbake for første gang siden albumet "The Yes Album" i 1971. Albumet kom på 5. plass på Billboard 200 i USA, 16. plass på UK Albums Chart i Storbritannia og på 8. plass på VG-lista topp 40 i Norge. Bakgrunn. Albumet representerer et markant brudd med den tidligere progressive musikken, og består hovedsakelig av rock og pop-basert musikk. Tittelen "90125" henspiller på albumets katalognummer hos plateselskapet. Tidlig i 1983 het bandet ikke Yes, men Cinema, og besto av Trevor Rabin, Chris Squire og Alan White. Først senere i prosessen fikk man med seg de tidligere band-medlemmene Jon Anderson og Tony Kaye, og da de var på plass skiftet bandet navn fra Cinema til Yes. Band-navnet som måtte vike «minnes» på instrumentalen «Cinema», som også vant en Grammy i 1983 i klassen "Årets Rock Instrumental". Tidligere vokalist i Yes, Trevor Horn, ble opprinnelig spurt om han ønsket å fortsette som bandets vokalist men takket nei. Han takket derimot ja til å produsere albumet, som inneholder bandets største kommersielle hit, «Owner of a Lonely Heart». Liberia (Costa Rica). Liberia er en by og hovedstad i provinsen Guanacaste i Costa Rica. Kantonen Liberia hadde 62 987 innbyggere i 2011, mens selve bydistriktet hadde 53 382 innbyggere. Kantonens areal er på 1436,47 km². Liberia befinner seg på Nicoyahalvøya, 215 kilometer nordvest fra landets hovedstad San José. Den blir ofte kalt «Den hvite byen», fordi gatene tidligere var lagd av et hvitaktig materiale. Den ble grunnlagt under navnet Guanacaste i 1769. I 1836 fikk den bystatus. Byen endra navn til Liberia i 1854, og het i en kort periode Moracia. Cartago (Costa Rica). Cartago er en by og en kanton i provinsen Cartago i Costa Rica, om lag 25 kilometer øst for landets hovedstad San José. Den ligger rundt 1435 meter over havet, ved Cartagoelva ved foten av vulkanen Irazú. Kantonen hadde 147 898 innbyggere i 2011. Arealet er på 287,77 km². Cartago er blant annet kjent for kirken Basílica de los Ángeles, som befinner seg på stedet hvor det hellige ikonet Vår Frue av los Ángeles ble funnet i 1636. Big Generator. "Big Generator" er det tolvte studioalbumet fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i september 1987. Bandet fortsetter med dette albumet sin dreining mot mer konvensjonell rock og pop, noe som etterhvert skapte splid innad i bandet. Vokalisten Jon Anderson ønsket et sterkere fokus på progressiv rock, og valgte å forlate Yes etter "Big Generator"-turneen. Albumet kom på 15. plass på Billboard 200 i USA, og på 17. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Bakgrunn. Bandet brukte over to år på å ferdigstille albumet, noe som skyldtes musikalske uenigheter mellom Trevor Rabin, som ønsket mere kommersiell pop lik den på albumet "90125", mens Jon Anderson ville at bandet skulle vende tilbake til musikken de ble kjent for på 1970-tallet. Resultatet ble et både kritikermessig og salgsmessig suksessfullt album, men uten verken noe episk verk av det gamle slaget, eller noen kjempehit som «Owner of a Lonely Heart». I sin søken etter det gamle Yes-soundet, sluttet Anderson i bandet etter den påfølgende turneen. Litt senere fikk han med seg de tidligere Yes-kollegaene Steve Howe, Bill Bruford og Rick Wakeman og startet et nytt band. De fikk ikke lov å kalle seg Yes, selv om det strengt tatt ikke fantes noe Yes i 1988, så de kalte seg ganske enkelt for Anderson Bruford Wakeman Howe. Senere slo de to grenene av Yes seg sammen med albumet "Union". Roger Dean. Roger Dean (født 31. august i 1944 i Ashford i Kent), er en engelsk billedkunstner, mest kjent for sitt arbeide med platecovere for progressiv rock-bandet Yes og flere andre forskjellige band på 1960- 1970- og 1980-tallet. Platecoverene han tegner er vanligvis futuristiske, eksotiske og fantasy-inspirerte. Platecovere av Roger Dean. Uriah Heep Gentle Giant Steve Howe Asia Anderson Bruford Wakeman Howe Rick Wakeman The London Symphony Orchestra The London Philharmonic Orchestra Josip Primožić. Josip «Jože» Primožič (født 7. februar 1900 i Ljubljana, død 18. august 1985 i Maribor) var en jugoslavisk turner. Han deltok i tre olympiske leker og tre verdensmesterskap for Jugoslavia. Dette ga ham til sammen 10 medaljer; to sølv under verdensmesterskapet i turn 1926, fire gull og en bronse under verdensmesterskapet i turn 1930, en bronse fra VM i 1938, samt en sølv og en bronse under OL 1928 i Amsterdam. Under OL 1924 ble det ingen medaljer, men Jugoslavia kom på 4. plass i lagkonkurransen. Under OL 1928 gjorde han det også bra individuelt, og kom på 5. plass i den individuelle mangekampen. Denne plasseringen kom etter flere gode plasseringer i enkeltapparater; sølv i skranke, 4. plass i hopp og 6. plass i svingstang. Det ble ingen medaljer i hans siste OL i 1936, og hans beste plassering var 6. plass i lagkonkurransen. Polovetiske danser. "De polovetiske danser" er en av de mest kjente delene av Aleksandr Borodins opera "Fyrst Igor" (1890). Dansene finnes opprinnelig i andre akt av operaen, men settes også gjerne opp for seg sjøl ved anledning. I operaversjonen av dansene akkompagneres de gjerne av kor, men dette utelates vanligvis når dansene settes opp for seg sjøl. Elementer fra delen «Uletaj na kryljakh vetra» av "De polovetiske danser" blei brukt i hitsingelen «Prince Igor» (1997), der rapperen Warren G og sangerinna Sissel Kyrkjebø deltok. Notestativ. Et notestativ er et stativ for å sette noteark og partiturer på mens musikerne spiller. Det har vanligvis et diskret utseende for ikke å avlede oppmerksomhet fra musikere og scenografi. Det kan være lett konstruert og sammenleggbart, eller tyngre og ment for å stå fast i et konsertlokale. De lette typene er ofte laget av stål og uten overflatebehandling. De tunge er ofte lakkert svart. Notestativer finnes også i tre og andre materialer. Bilder på en utstilling. "Bilder på en utstilling" (russisk: Картинки с выставки – Воспоминание о Викторе Гартмане, "Kartinki s vystavki – Vospominaniye o Viktore Gartmane", «Bilder fra en utstilling – Til minne om Victor Hartmann») er en kjent pianosuite av den russiske komponisten Modest Musorgskij. Verket ble skrevet i 1874 som en pianosuite i ti deler, som en illustrasjon til syv ulike bilder i utstillingen. Stykket er et tydelig eksempel på romantisk musikk. Suiten er krevende å spille, og blir derfor ofte benyttet som demonstrasjonsstykke med virtuoser. Men stykket er også blitt kjent gjennom en rekke arrangementer for fullt orkester og annen bruk av verket. "Bilder på en utstilling" er inspirert av en kunstutstilling av vennen, maleren og arkitekten Viktor Hartmann, og tar lytteren med gjennom utstillingen, bilde for bilde, hvor i hv ert fall syv av disse er identifisert. Dette illustreres blant annet gjennom de korte «promenadene» i verket, kortere mellomspill som tar lytteren fra rom til rom. Hartmann hadde dødd av aneurisme året før, bare 39 år gammel og dette dødsfallet gjorde et sterkt inntrykk på Musorgskij og ange i hans miljø. De tok derfor initiativ til å lage en utstilling med mer enn 400 av Hartmanns malerier på Det keiserlige kunstakademi i St. Petersburg i februar og mars 1874. Musorgskij bidro også med bilder han hadde i sin private eie og besøkte utstillingen. Dette gjorde ham så oppglødd at den umiddelbart skrev dette stykket i løpet av en periode på seks uker. Det var ikke før i 1886, fem år etter Musorgskijs død, at verket ble publisert. Dette skjedde etter en lett omarbeiding av Musorgskijs nære venn Nikolaj Rimskij-Korsakov. Senere ble stykket særlig kjent gjennom Maurice Ravels orkestrering fra 1922. Den engelske progrockgruppa Emerson, Lake & Palmer ga ut sin egen versjon av verket i 1971, med elementer av jazz og progrock. S. A. Chandrasekhar. S. A. Chandrasekhar er en anerkjent regissør. Personlige liv. Chandrasekhar er far til den kjente tamilske skuespilleren Joseph Vijay. Han er gift med sangeren Shoba Chandrasekhar. Hans datter Vidhya døde i en alder av to år. Filmkarriere. Chandrasekhar har regissert over 60 tamilske filmer ved siden å ha produsert 27 filmer så langt med sin kone Shoba. Noen av hans hits innbefatter «Vetri», «Sattam Oru Iruttarai», «Naan Sigappu Manidhan» og «Mutham». Han har regissert noen telugu-filmer slik som «Chattaniki Kallu Levu» med Chiranjeevi. Han har også vært med i filmer som «Naan Sigappu Manidhan» i en mindre rolle. Han er muligens ikke kjent for å regissere hits, men han er kjent som en regissør som får frem skuespillertalentet hos alle og en hver. Med "Pandhayam", regisserte Chandrasekhar sin 66. film så langt. Reinhard Keiser. Reinhard Keiser (døpt 12. januar 1674 i Teuchern, død 12. september 1739 i Hamburg) var en tysk komponist og operaprodusent. Biografi. Faren, Gottfried Keiser, var organist i Teuchern fra 1671, men han forlot byen i 1674/75, og Reinhard vokste sannsynligvis opp alene med sin mor Agnes Dorothee von Etzdorff, datter av en forarmet adelsmann. Keiser fikk en grundig musikalsk utdannelse ved den velrenommerte Thomasskolen i Leipzig hvor han studerte fra 1685. I 1693 oppførte han sin antatt første opera "Basilius in Arkadien" i Braunschweig, og ble året etter utnevnt som "Cammer-Componisten" ved byens nye operahus. I 1697 slo han seg ned i Hamburg og oppførte operaene "Mahumet II" og "Der geliebte Adonis" på operaen ved Gänsemarkt. Han ledet operahuset fra 1703 til 1707, og komponerte i denne tiden de fleste av sine sceneverk. 3. januar 1712 giftet han seg med den kjente sangerinnen Barbara Oldenburg. Fra sommeren 1719 til november 1720 var han i Stuttgart og medvirket ved en rekke musikalske arrangementer, men fikk ikke noen stilling da man ved hoffet i Württemberg foretrakk italienske musikere. I august 1721 vendte Keiser tilbake til Hamburg, men fortsatte etter noen måneder til København hvor han allerede i 1704 forgjeves hadde forsøkt å få status som adelig. Denne gangen lyktes det ham å bli utnevnt til kongelig dansk kapellmester, og han oppførte operaen "Ulysses". Etter flere reiser til Hamburg slo han seg ned der for godt i 1723. Her fortsatte han å skrive operaer for Gänsemarkt, hvor han dominerte spilleplanen sammen med den nye direktøren Georg Philipp Telemann. I 1728 ble han tilslutt kantor i Hamburgs Mariendom og viet seg deretter stort sett til kirkemusikk. Keisers fødested i Teuchern er et museum til hans minne. Betydning. Reinhard regnes blant de mest betydelige tyske operakomponistene i barokken. Mens han var i Hamburg ble byen sentrum for den tidlige tyske operakulturen og et mål for kunstinteresserte tilreisende. Ved siden av å pleie den hjemlige musikktradisjonen fulgte man nøye med på utviklingen innen italiensk og fransk opera, og var raske med å ta opp de nye trendene. Keiser skrev også kammermusikk, kirkemusikk, kantater og oratorier. Han hadde en frodig melodisk fantasi, og uttrykksformene hans strakk seg fra foredlede slagermelodier til virtuose bravurarier med lange og komplekse koloraturer. I sin musikerbiografi "Grundlage einer Ehrenpforte" (1740) omtalte Johann Mattheson Keiser som "«der größeste Opern-Componist von der Welt»" (dvs «verdens største operakomponist»). Sonny Bono. Salvatore Philip Bono (født 16. februar 1935 i Detroit i Michigan, død 5. januar 1998 i South Lake Tahoe i California) var en amerikansk sanger, skuespiller og politiker. Sonny gikk på high school i Inglewood i California. Han innledet sin karriere i musikkindustrien som en altmuligmann for Phil Spector tidlig på 1960-tallet. I årene 1964 til 1975 var han gift med Cher og de utgjorde sammen duoen "Sonny & Cher" som hadde en av sine største hits med sangen "I Got You Babe". I 1969 fikk de datteren Chastity, og de laget en film med det samme navnet. Etter skilsmissen og oppløsning av duoen, gjorde han et mislykket forsøk på solokarriere. Utover på 1980-tallet hadde han en del vellykkede jobber som skuespiller, blant annet i John Waters "Hairspray". Bono innledet senere en politisk karriere for Det republikanske parti og var først ordfører i Palm Springs i California, og satt deretter i Representantenes hus som representant fra sitt distrikt i California fra 3. januar 1995 og fram til sin død. Sonny Bono omkom i en skiulykke 5. januar 1998. Sabra Johnson. Sabra Elise Johnson (født 29. juli 1987 i Nederland) er en amerikansk danser mest kjent for å ha vunnet "sesong 3" av So You Think You Can Dance. Johnson har danset alt fra ballett, jazzdans, moderne dans, hiphop og stepping. Hun var en av danserne i High School Musical. Johnson ble født i Nederland, bodde ni år i Tyskland, og så, ni år i Utah, men nå bor hun i New York der det er et stort dansemiljø hun trives godt i. I 2008 opptrådte Sabra Johnson sammen med Benji Schwimmer (vinner av So You Think You Can Dance sesong 2) i Oslo (Norge). Edwig Van Hooydonck. Edwig Van Hooydonck (født 4. august 1966, i Ekeren) er en tidligere profesjonell landeveissyklist fra Belgia. Han vant blant annet det prestisjefulle endagsrittet Flandern rundt (Ronde van Vlaanderen) to ganger og semiklassikeren Brabantse Pijl fire ganger. Han var aktiv som profesjonell syklist i tidsrommet 1986 til 1996. Da han la opp halvveis ut i 1996 gjorde han dette fordi han var kritisk til hvordan sykkelsporten utviklet seg med hensyn til doping og da spesielt bruken av EPO. Doping er noe Hooydonck i flere intervjuer etter karrieren har vært meget kritisk til. I sin karriere som profesjonell syklet han hele tiden på lag der Jan Raas, en annen tidligere stor syklist var sportsdirektør. Edwig Van Hooydoncks eldre bror Gino Van Hooydonck var også profesjonell syklist. De syklet på samme lag i perioden 1986 til 1992. Englekræsj. Englekræsj er et dataspill for aldersgruppen 6 -12 år. Det er utviklet av det Drammen-baserte Ravn Studio. Spillet starter med at de to småenglene Frans og Fia forsover seg til siste timen før engleeksamen. I vill fart på racerskyen, kræsjer de rett inn i skyen med instrumentene til engleorkesteret. Instrumentene spres for alle vinder, og tre av dem faller ned på jorda – hvor englene ikke har lov til å reise før de har bestått eksamen. De bestemmer seg likevel for å ta sjansen, og trekker dermed spilleren med på et eventyr gjennom forskjellige miljøer. Englebarna må gi seg i kast med englegjerninger i samme øyeblikk de setter fot på jorda; sende ufyselige smådjevler tilbake dit de kom fra og plukke opp stjerner som har falt ned fra himmelen. Dataspillet er basert på et teater- og TV-seriemanus av Leonore Alexandra Nielsen. Spillet ble utgitt til PC 28. august 2008. Emanuel Löffler. Emanuel Löffler (født 29. desember 1901 i Mezíříčko, død 5. august 1986 i Praha) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i to OL og tre turn-VM. Hans første OL var i 1928, her fikk han sølv i lagkonkurransen. Sveits vant denne konkurransen. Individuelt fikk han to medaljer; sølv i hopp og bronse i ringer. I den individuelle mangekampen fikk han 10. plass. I hans neste OL, i Berlin i 1936 ble det ingen medaljer, men laget kom på 4. plass i lagkonkurransen. Hans beste individuelle plasseringer ble 10. plass i ringer og 12. plass i frittstående. I VM-sammenheng har han også flere medaljer. Tsjekkoslovakia vant gull i lagkonkurranse i 1930, sølv i 1934 og gull i 1938, med Löffler på laget. Individuelt fikk én medalje av hver valør i 1930; gull i ringer, sølv i frittstående og bronse i mangekampen. I 1934 fikk han bronse sammenlagt, som eneste medalje. Ravn Studio. Ravn Studio er en drammensbasert konseptutvikler og produsent av dataspill på ulike plattformer som PlayStation, Xbox, Nintendo DS/Wii og PC. Målet er å bidra med norskprodusert innhold av høy kvalitet. Selskapet har tolv fast ansatte og er et internasjonalt utviklermiljø. Fosfonat. Fosfonater eller fosfonsyrer er organiske forbindelser som inneholder en eller flere C-PO(OR)2 (hvor R = hydrogen for fosfonsyrer og alkyl eller aryl for fosfonater). Fosfonater er lettløselige i vann, mens syrene er tungtløselige. Egenskaper og anvendelser. Fosfonater er gode komplekseringsmidler for di- og trivalente metallioner samtidig som de er stabile under tøffe kjemiske forhold. De har også sterk interraksjon med mange overflater, noe som gjør at mobilitet i miljøet blir lav. Dette gjør de anvendlige i mange industrielle prosesser som antiscaling, vaskemiddeladditiv og blekeriadditiver. Fosfonater anvendes i medisiner til behandling av diverse skjelettsykdommer. Fosfonater forekommer i naturen, da hovedsakelig i cellemembraner. Roald Kvammen. Roald Kvammen (født 1925) var en norsk fangstmann. Han er kjent for måten han i 1947/48 overlevde en overvintring på Svalbard helt uten forutgående kunnskaper og trening. Historie. Kvammen gikk i land i Hornsund på Svalbard, sommeren 1947. Han hadde ingen erfaring med fangstliv eller arktisk klima fra før, og det var avtalt at det i september skulle komme en båt med en fangstmann og de to skulle da drive fangst på isbjørn og rev vinteren 1947-1948. Men den andre fangstmannen ble syk. Og båten kom heller ikke tilbake på grunn av vanskelige isforhold. Kvammen ante ikke hva som hadde skjedd. Tanken på at båten hadde forlist og at dermed ingen visste at han var strandet på Hornsund truet. Han forberedte seg på vinteren som ville komme, uten å vite hva som ville møte han og hvor lenge han måtte bli der. Tanken på at pårørende trodde han var omkommet i et eventuelt forlis av båten som brakte ham til Hornsund, fikk han til å frykte at ingen ville komme å lete etter ham. Når han så over provianten antok han at han kunne overleve i to til to og et halvt år om han også jaktet. Selve oppholdet ble ganske tøft, men hverdagen var preget av struktur. Han bruke en enorm fantasi for å holde dagene i gang. Hver morgen gikk han som morgengymnastikk frem og tilbake i rommet mens han kastet giværet mellom hendene inntil ovnen begynte å varme. Hver dag gikk han og diskuterte med seg selv for å underholde seg selv. Om dagen gikk han lange skiturer for å hente rekved han hadde samlet om sommeren – opplyst av måneskinn og nordlys. Når det var storm og orkan ute gikk dagene med til skuring av gulv, matlaging, vedhogging og dagbokskriving. Når uværet var langvarig gikk han frem og tilbake på hyttegulvet og holdt kåserier og innbilte seg at det satt folk å hørte på. Og når han var lei av å snakke satte han seg ned, klappet som en god tilhører. Lesestoff lå det på hytta: ukeblad fra 1936 til 1939, Snorre Kongesaga og Bibelen. Med seg hadde han selv bok av Teodor Caspari ("Jotunheimens forgårder") og Det Nye Testamentet. Isbjørnjakt ble det lite av. Isbjørn ble tatt med selvskudd men ammunisjonen skulle den andre fangstmannen ha kommet med. Han hadde en 16 kaliber haggle som han skjøt en god del fuggel med (særlig grågås om høsten og våren). Han hadde et Krag Jørgensensgivær (det gamle militæret våpen) som han skjøt to isbjørner med. Rev ble fanget ved hjelp av feller. Historien ender godt med at båten kommer tilbake sommeren 1948 for å plukke opp Kvammen. Besetningen var sikker på at de ville møte et svært trist syn når de ankom hytten, men ble overrasket da Kvammen kom roende ut for å møte dem, svært lettet over å få noen andre å snakke med igjen. Bruk i undervisning. Sett i et psykologisk perspektiv er denne personen og hans adferd under oppholdet helt unikt og særdeles spesielt, noe som gjør at han blir brukt i undervisning innenfor flere profesjonsutdanninger og bachelorstudium på høgskole- og universitetsnivå, så som lærer, pedagogikk, psykologi og sykepleie for å nevne noen. Johann Mattheson. Johann Mattheson, 1746kopperstikk av Johann Jacob Haid Johann Mattheson (født 28. september 1681 i Hamburg, død 17. april 1764 i Hamburg) var en tysk komponist, musikkskribent, leksikograf, diplomat og musikkteoretiker. Biografi. Johann Mattheson var et av sin tids universalgenier og fikk tidlig en omfattende utdannelse i språk (engelsk, fransk, italiensk og latin) og musikk (sang, fiolin, orgel og cembalo). Litt etter litt lærte han seg å spille gambe, blokkfløyte, obo og lutt. Allerede som niåring sang han til sitt eget harpeakkompagnement. Han spilte orgel i kirken og var medlem av operakoret ved Hamburgs operahus "Gänsemarkt". Få år senere sang han der som solist, ledet prøver og komponerte sin første opera i 1699. Oppføringen ledet han selv, og han sang hovedrollen. I 1703 grunnla Mattheson og Georg Friedrich Händel et livslangt, om ikke uproblematisk vennskap. De utvekslet sine kunnskaper med hverandre, men kunne også krangle heftig over musikalske synspunkter. Under en oppføring av Matthesons opera "Cleopatra" oppsto det en uenighet om den musikalske ledelsen som endte i en duell. Slåsshanene ble ikke skadet og forsonte seg med hverandre etterpå, men likevel følte Mattheson åpenbart at han ikke lengre hadde Händels respekt. Mattheson og Händel konkurrerte om å bli Dietrich Buxtehudes etterfølger som organist i Lübeck, men begge rygget tilbake for betingelsene – som blant annet medførte at etterfølgeren måtte gifte seg med Buxtehudes datter. Mattheson fikk i 1704 posten som "Hofmeister", snart ble han også sekretær og korrespondent hos den engelske ambassadøren i Hamburg. Denne posten, som han beholdt opp i høy alder, sikret ham et utkomme og en opphøyet sosial status. Året etter sluttet han som operasanger og giftet seg i 1709 med Catharina Jennings, en engelsk prestedatter. Paret var barnløst. I året 1715 ble Mattheson musikkdirektør ved "Mariendom". Stillingen hadde han til 1728 da hørselen begynte å svikte. Han ble døv for resten av livet, og i denne sene perioden forfattet han musikkteoretiske skrifter, som eksempelvis "Generalbaßschule" (1731) og "Der vollkommene Capellmeister" (1739). I tillegg ga han ut tidsskrifter, som det første tyske musikktidsskriftet "Der musicalische Patriot" fra 1728/29, og oversatte romaner og faglitteratur fra engelsk, fransk, italiensk og latin. Hans "Grundlage einer Ehren-Pforte" fra 1740 er et omfattende verk over 149 musikere. Mange av dem kjente han personlig, og mange av artiklene er selvbiografier som nok ikke hadde eksistert om det ikke hadde vært for Matthesons oppfordring om å skrive dem. To år etter Händels død ga han ut en tysk oversettelse av John Mainwarings "Memoirs of the Life of the Late George Frederic Handel", dette var den første biografi om en komponist som kom ut i bokform. Ved Matthesons gravferd ble oratoriet "Das fröhliche Sterbelied" framført. Stykket hadde han spesialskrevet til sin egen begravelse. Johann Mattheson er bisatt i "St.-Michaelis-Kirche" i Hamburg hvor man kan se gravstøtten den dag i dag. Verk. Mattheson var en begavet og flittig komponist, han komponerte 6 operaer, kirkemusikk, orkesterverk og kammermusikk. Størstedelen av verkene hans oppbevares ved biblioteket i Hamburg. Etter evakueringen under 2. verdenskrig forsvant samlingen, men ble i 1998 levert tilbake fra Jerevan i Armenia Rasmus Rasmussen (skuespiller). Rasmus Rasmussen (født 4. november 1862 i Molde, død 17. juli 1932) var norsk skuespiller og teatersjef. Rasmus Rasmussen var i perioden 1887–1910 knyttet til Den Nationale Scene, 1912–14 sjef for Det Norske Teatret, 1916–24 sjef for Trondheims Teater. Rasmussen var en fin karakterkomiker med ekte folkelig lune. Hans rollefag spente fra Jeppe over boktrykker Aslaksen og professor Turman til kaksen i Sigurd Eldegards ’’Fossegrimen’’. Han turnerte også som fokevisesanger. Lu Gwei-Djen. Lu Gwei-Djen (kinesisk: 魯桂珍, pinyin: "Lǔ Guìzhēn"; Wade-Giles: "Lu Kuichen", født 1904 i Nanjing i Kina, død 1991) var en ekspert innen kinesisk vitenskaps og teknologis utvikling og historie. Hun var opprinnelig utdannet i nutriologi, et felt hun hadde doktorgrad innen. Hun var en viktig forsker og medforfatter innen prosjektet "Science and Civilisation in China" (SCC, også kjent som "History of Science in China" i Asia), ledet av Joseph Needham. Hun er godt kjent som Needhams mangeårige assistent, medforfatter, lærer i kinesisk, og som hans annen hustru. Både Lu Gwei-Djen og Needhams første kone, Dorothy, var med på å grunnlegge "Lucy Cavendish College" i Cambridge i 1965, beregnet for kvinnelige universitetsstudenter over 21 år. Kristina Lugn. Kristina Lugn på Stockholms stadsteater, 2008. Gunhild Bricken «Kristina» Lugn, født 14. november 1948 i Tierp i Uppland, er en svensk lyriker og dramatiker. Hun har vært medlem av Svenska Akademien siden 2006. Kristina Lugn vokste opp i Skövde. Etter at hun fikk publisert et dikt i den svenske utgaven av ukebladet "Donald Duck & Co." da hun var seks år, bestemte hun seg for å bli forfatter. Diktene hennes er delvis inspirert av Sonja Åkesson. Hun har gitt ut åtte diktsamlinger siden hun debuterte i 1972 med "Om jag inte". Senere begynte hun også å skrive dramatikk. Etter skuespilleren Allan Edwalls død i 1997 overtok Lugn Teater Brunnsgatan Fyra i Stockholm, der blant annet flere av hennes egne stykker er satt opp. Hun har også blitt spilt på Dramaten. Blant oppsetningene kan nevnes "Tant Blomma", "Idla-flickorna", "Titta en älg!" og "Kvinnorna vid Svansjön". I 2002 hadde Lugn et talkshow på Teater Brunnsgatan Fyra, "Seg kväll med Lugn". 6. oktober 2006 ble Kristina Lugn valgt inn i Svenska Akademien, og 20. desember 2006 inntok hun stol nummer 14 etter Lars Gyllensten. Gammafly. Gammafly ("Autographa gamma") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er en vandrende art, det er usikkert om den overvintrer i Norge, men den kommer flygende inn i store antall nesten hver sommer. Utseende. Et middelsstort (vingespenn vanligvis 32–43 mm, men individer så små som 25 mm forekommer), grått nattfly. Arten kan kjennes fra nærtstående arter på at forvingen, bortsett fra området rundt gamma-flekken, er nøytralt grå uten brun- eller rødskjær. Forkroppen (thorax) har en høy tverrkjøl av oppstående, håraktige skjell rundt midten, og også en mindre dusk over scutellum. Forvingen er grå med mørkere tegninger, med markert spiss og litt bølget ytterkant. Midt i vingen er det en karakteristisk, hvit flekk som er formet som en y eller den greske bokstaven γ (gamma). Området rundt denne flekken er mørkt brunlig. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er lyse og smale. Den ytre mellomlinjen er S-formet i den bakerste halvdelen. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er mørk og uregelmessig. Bakvingen er lysgrå ved roten, mørkere langs ytterkanten, med et skarpt skille mellom de to fargene. Larven er lysgrønn, med spredte, oppstående, lyse børster, smal gulhvit sidestripe. Levevis. Denne arten er en hurtig og utholdende flyger og kan dukke opp nær sagt hvor som helst, men fortrinnsvis i åpne områder. Larven er nesten altetende og kan finnes på en mengde ulike urter, også kulturplanter. I år med store bestander kan de gjøre en del skade i hager og også i veksthus. Det er ikke påvist med sikkerhet at arten kan greie å overvintre utendørs i Norge. De voksne sommerfuglene er meget aktive og flyr omtrent døgnet rundt. De besøker gjerne blomster for å drikke nektar, i år med masseforekomster kan man se flere individer på hver blomst av de mer attraktive plantene. Om natten kommer de gjerne til lys. I Norge er den vanligst fra juli til september, men enkelte individer har blitt påtruffet så tidlig som i mai, med masse-invasjoner fra begynnelsen av juni. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Palearktis, men har ikke faste bestander i de nordligste delene. I Norge er den vanlig, ofte svært tallrik, i Sør-Norge, det finnes spredte funn nord til Alta i Finnmark. Prisguide.no. Prisguide.no er en norsk prissammenligningstjeneste og søkemotor for produkter. Tjenesten startet som en undertjeneste av Hardware.no i 1998, og var i begynnelsen kun et Excel-ark med priser fra den tidens norske nettbutikker. I 1999 ble det laget et system for automatisk innhenting, formatering, og presentasjon av priser. I dag bruker Prisguide.no en modifisert utgave av den opprinnelige kildekoden. I dag fremstår Prisguide som en selvstendig tjeneste eid av Edda Media, som igjen eies av britiske Mecom. Prisguide har i følge egenprodusert promoteringsmateriell ca 400 000 brukere per måned. Prisguide er en gratis tjeneste for brukerne, og påberoper seg å være 100% nøytral. I motsetning til hos konkurrerende prissammenligningstjenester hevdes det at man ikke har muligheten til å betale seg til bedre eksponering. Axel Thue (skuespiller). Axel Thue, (født 3. juni 1904 i Oslo, død 28. oktober 1985), var en norsk skuespiller. Biografi. Thue debuterte på Det Nye Teaters forsøksscene, ansatt 1933 ved Det Nye Teater, hvor han var med i de store oppsetningene «Tanken» av Leonid Andrejev og «Larsen eller Melodien som ble vekk» av Kjeld Abell. Han kom 1936 med i Trøndelag Teaters første ensemble og spilte her en lang rekke roller frem til 1943; 1945– 74 ansatt på Nationaltheatret. Blant hans roller er tittelrollen i Brand, pastor Sang i Over Ævne I, Helmer i Et dukkehjem og Manders i Gengangere, Melvil i Schillers Maria Stuart og interessante komedieskikkelser i Shakespeares og Holbergs skuespill. Norsk Tonekunstnersamfund. er et samfunn som tjener tonens kunst, mer spesifikt frilans-interessene til Det ble etablert på initiativ av blant annet Johan Svendsen, en komponist (!), og innbefattet den gang også slike. De brøt ut (1917) og dannet Norsk Komponistforening. Igjen stod utøverne. Det har i dag over 160 medlemmer, en del av disse er også medlem av Musikernes Fellesorganisasjon. Leder er Toril Carlsen (2012-). Tidligere var blant annet Alf Hurum leder (1923–24) og Ole Böhn (1988-2012). Æresmedlemmer innbefatter Jean Sibelius, Sir Henry Wood, Kirsten Flagstad, Klaus Egge, Odd Grüner-Hegge, Egil Nordsjø, Arild Sandvold, Øivin Fjeldstad, Robert Riefling, Robert Levin og Ingrid Bjoner, Aase Nordmo Løvberg, Knut Skram og Einar Steen-Nøkleberg. Samfundet ivaretar en lang rekke stipendordninger. Det er med i paraplyens organisasjon NORWACO, som ivaretar rettigheter ved notekunstnernes avspilling i kringkasting, film og radio og var en av stiftelsesorganisasjonene av GRAMO. Fortellinger fra myrlandet. "Fortellinger fra myrlandet" (forenklet kinesisk: 水浒传, tradisjonell kinesisk: 水滸傳; pinyin: "Shuǐhǔ Zhuàn") er en kinesisk folkloristisk preget røverroman med muntlig opprinnelse som første gang ble nedtegnet på 1300-tallet. Den er ikke kanskje blitt så meget forandret siden utgivelsen da. Den fant sin endelige form ca 1573 eller noe senere, under Wanli-keiserens tid. Romanen regnes som en av de fire klassiske romaner i den kinesiske litterære kanon. Innholdsbeskrivelse. a> – en kinesisk form for fotball. Romanen forteller om alskens folk med varierende bakgrunn i det gamle Kina (mange er riktignok tidligere militære offiserer, og de aller fattigste er dårlig representert), og deres forskjellige skjebner og eventyr. Veldig ofte kommer de i kontakt med røvere og slutter seg til de glade røverbandene. Disse røverne er alltid ytterst hyggelige og omgjengelige. Etterhvert slår bandene seg sammen for å danne en gjeng på 108 lovløse menn (disse 108 er kun lederne for gjengen – selve opprørshæren består av nærmere 30.000 mann). Disse 108 (105 menn og 3 kvinner) tilsvarer 108 "skjebnestjerner" som har blitt gjenfødt som helter, og det finnes derfor en spesiell forbindelse mellom heltene. Et gjennomgående trekk hos hovedpersonene er hvor generøse og gode de er. Røverne stjeler ikke fra fattige, og er ridderlige til tross for at de er forbrytere. De virkelig skurkaktige er lovens voktere som praktiserer sitt yrke alt for nidkjært, uten hensyn eller nåde (keiseren er et viktig unntak – røverne anerkjenner hele tiden hans autoritet, og det er heller ikke hans skyld at landet er korrupt). Ofte blir offiserer og embedsmenn imponert over deres høviske opptreden, mens de korrupte myndighetene fremstiller dem som banditter. Røverne kan derimot tilgi nærmest hva det enn måtte være, til og med mord dersom det ble begått i fylla eller i sinnesutbrudd snarere enn ut av ondskap. I den siste delen av boka får opprørerne amnesti av keiseren (Song Jiangs høyeste ønske), og kjemper for ham mot Liao og mot opprørere i andre deler av Kina, fram til gruppen blir oppløst. De forskjellige kapitlene. Følgende oppsett baserer seg på en utgave med 100 kapitler. Yang Dingjians 120-kapitlersutgave har med stoff om andre røvertokter på oppdrag av Song-dynastiet, mens Jin Shengtans 70 kapilter utelater røvernes amnesti og etterfølgende tokter. Forfatterspørsmålet. Det er stor uenighet om forfatterskapet. De fleste antar at de første 70 kapitler ble skrevet av Shi Nai'an, og de siste 30 av Luo Guanzhong, som også har skrevet Beretningen om de tre riker. Luo kan ha vært Shi Nai'ans disippel. Det er også blitt foreslått at Shi Nai'an ikke eksisterte, men at det var pseudonym for Luo Guanzhong selv. Teksten gir holdepunkter for å anta at forfatteren stammet fra provinsen Zhejiang (som både Luo og Shi gjorde) og hadde dårlig greie på Nord-Kina, der handlingen utspiller seg. På en konferanse i 2006 mente flere eksperter at Shi og Luo antagelig er den samme, ettersom navnet Shi Nai'an, når tegnene leses i motsatt rekkefølge, blir "an nai shi", som betyr «Det er jeg igjen». Historisk inspirasjon. "Fortellinger fra myrlandet" er løselig inspirert av den historiske røverhøvding Song Jiang og hans 36 røvere. Gruppen var aktiv i områdene rundt elven Huai, og overgav seg til slutt til Songkeiseren Huizongs styrker i 1121. Det tilkom en rekke fortellinger om denne banden, og de plasserer den på varierende steder. En tradisjon plasserer dem i Taihangfjellene, en annen i fjellene i Liangshan i Shandong. Oversettelser. a>. Av Utagawa Kuniyoshi, 1798 – 1861. Den er blitt oversatt til en rekke språk, deriblant til svensk. Den svenske versjonen er ved sinologen Göran Malmqvist, og er utgitt i fire bind i 1976–79. Der er på dansk utgitt en bok "Tiger, tiger – Wu Song og tigeren i kinesisk historiefortælling" om den del av romanen som heter "Wu Song og tigeren". I Japan heter oversettelsene Suikoden, og den eldste er fra 1757. Siden er det kommet mange flere; det ble også laget suikoden-kort for samlere og senere dataspill og tegneserier basert på fortellingen. Payex. PayEx er et privateiet konsern innen finanssektoren med hovedkontor på Visby, Gotland, Sverige. Selskapet ble startet som Faktab AB i 1972 av Max Hansson. Payex har i dag 500 ansatte og foruten på Gotland, kontorer også i Stockholm, Oslo, København og Helsingfors. Payex tilbyr betalingsløsninger på Internett, på mobiltelefon og i ordinære butikker. I tillegg administrative tjenester som fakturering, betalingsoppfølging og inkasso. Selskapet er godkjent som kredittselskap av Finansinspektionen i Sverige og tilbyr også finansielle tjenester som factoring og delbetaling. Babettes gjestebud (film). "Babettes gjestebud" (originaltittel: "Babettes gæstebud") er en dansk film fra 1987. Manuskript og regi er av Gabriel Axel, og filmen er basert på Karen Blixens novelle "Babettes gjestebud" fra 1950 Filmen vant i 1988 en Oscar som den første danske film noensinne for beste fremmedspråklige film. I 1989 vant filmen den britiske BAFTA-prisen for beste ikke-engelskspråklige film. Filmen regnes som en del av den danske Kulturkanonen som ble offentliggjort i 2006. I tillegg til opptak på Nordisk Films studio i Valby ble filmen tatt opp i Vigsø ved Hanstholm samt i og omkring den ensomt beliggende Mårup kirken ved Lønstrup Klint. Kirkens beliggenhet ytterst på klinten er årsaken til at den i dag er revet. Karen Blixens historie foregår i Norge. Festmenyen i Babettes gjestebud. Et viktig tema i filmen er den menyen som er et av filmens høydepunkter. Menyen og rettene er beskrevet i fortellingen uten oppskrift på hvordan de tilberedes. I noen tilfeller med navn og betegnelser som ikke umiddelbart lar seg identifisere. Matlagingen ble under innspillingen av filmen overlatt til kokken Jan Cocotte-Pedersen som var sjefkokk på restauranten La Cocotte i København. Alle rettene ble i overensstemmelse med bokens ånd tilberedt fra grunnen av og tilsatt Jan Cocotte-Pedersens ekspertviten. Oppskriftene ble senere offentliggjort og flere av rettene er blitt internasjonale klassikere. Folket på Innhaug. "Folket på Innhaug" er en roman av den norske forfatteren Anne Karin Elstad, utgitt i 1976. Romanen var hennes debut, og var det første av i alt fire bind i serien om "Innhaug-folket"; de påfølgende bindene er "Magret" (1977), "Nytt rotfeste" (1979) og "Veiene møtes" (1980). Handlingen i verket foregår over tre generasjoner, fra ca 1810 til 1870; i fjellbygdene i Sør-Trøndelag og på Mørekysten. I første bind blir "Oline" alenemor til verkets hovedperson "Magret", etter at Olines kjæreste, en utenlandsk soldat, dør før Magrets fødsel. I det andre bindet handler det om Magret, hennes oppvekst og modning til voksen; og også i hennes liv er kjærlighetsforviklinger et ledemotiv: hun elsker én, får barn med en annen, og gifter seg med barnefarens bror. I det tredje bindet kretser handlingen rundt forholdet mellom Magret og sønnen "Mons". I det fjerde bindet flyttes handlingen til Møre, hvor Magret og ektemannen "Erik" bosetter seg på sine eldre dager. Verket preges av en kyndig skildring av gammel bondekultur, blandet med en anakronistisk kvinneskildring, hvor et nåtidig kvinneideal tilbakeskrives til en annen tid. Spesielt skildres kvinner som slåss mot omgivelsenes fordømmelse. Romanen ble i 1986 kåret til den mest populære utgivelse i Den norske bokklubbens til da 25-årige historie, i en medlemsavstemming som ble gjort i forbindelse med jubileet. Wen Yiduo. Wen Yiduo (kinesisk: 闻一多; pinyin: "Wén Yīdūo", født 24. november 1899 i Xishui i Hubei i Kina, drept 15. juli 1946 i Kunming) var en kinesisk dikter og forsker. Han falt offer for snikmordere utsendt av Kuomintang. Han fikk en tradisjonell utdannelse og fortsatte sine studier ved Tsinghuauniversitetet i Beijing. I 1922 reiste han til USA for å studere kunst og litteratur ved Art Institute of Chicago. Da han kom hjem i 1925, fikk han stilling ved et universitet. Han ble med i det litterære selskap Nymåneselskapet (inspirert av et dikt av samme navn av Rabindranath Tagore), som var grunnlagt av Xu Zhimo i 1923 og bestod til 1931. Ved utbruddet av den andre sino-japanske krig flyttet han til Kunming i Yunnan og fortsatte sin undervisning ved National Southwestern Associated University. Han ble politisk aktiv i 1944 og forble det inntil han ble likvidert. Han er sammen med sin hustru gravlagt på Babaoshan revolusjonære gravlund. Rhinoskopi. Rhinoskopi er en metode for å undersøke innsiden av nesen og nesekaviteten. Den er vanlig både i allmennpraksis og på øre-nese-hals-avdelinger (ØNH). Indikasjonen for å gjennomføre rhinoskopi kan for eksempel være tett nese, hyppig neseblod, dottfornemmelse i øret, eller andre ØNH-relaterte problemstillinger. Veitvet senter. Veitvet senter, sett fra nordsiden. Veitvet senter er kjøpesenter på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Senteret ligger på sørsiden av Trondheimsveien drøyt fire kilometer øst for Sinsenkrysset. Her ligger Veitvet ungdomssenter og Norges største bowlinghall, Veitvet Bowlingsenter. Senteret inneholder også matbutikkene Kiwi og Rema 1000, lege- og tannlegesenter, blomsterbutikk, apotek, post i butikk, frisør, samt en rekke kontorer. Historie. Senteret ble åpnet 13. november 1958 av daværende ordfører Rolf Stranger, og er betegnet som Norges første kjøpesenter. Senteret hadde opprinnelig lokaler for kirke, festsal, ungdomssenter, Deichmanske bibliotek, bowlinghall, musikkskole, apotek, lege, tannlege, advokat, frisør, skomaker, bank, restaurant og egen lokalavis (Akers Avis Groruddalen) i tillegg til allslags butikker, samt speiderhus, parktantehus (barnepark) og skole. Før senteret ble bygget hadde Veitvets over syv tusen innbyggere kun hatt en butikk på 60 kvm. Da Linderud senter åpnet ble Veitvet senter mindre brukt på grunn av at Linderud senter var mer moderne og større. Flere ting som biblioteket er ikke der lenger. I 2012 ble det etablert et selvdrevet bibliotekkonsept kalt "Bok på Veitvet" for å erstatte det gamle biblioteket. Senteret har også fått en egen scene på torvet. Denne ble blant annet benyttet under en mindre alternativmesse i august 2012, som var det første av sitt slag inne på sentertorget. Rådhuset Pub & Spiseri lå i mange år på Veitvet Senter men gikk konkurs i januar 2012. Da tok lokale krefter over bedriften som fra og med mai/juni 2012 heter Villa Veitvet Cafe & Pub. Nese septum-piercing. Nese septum-piercing også kalt oksering er en nesepiercing, der piercingen går gjennom brusket mellom neseborene. Det er en piercingstil som passer med denne piercingen, nemlig Nasallang. Historie. En nese septum-piercing er mindre vanlig enn nostril-piercingen. Den har blitt brukt mellom urfolk i Amerika, blant annet eskimoer og indianere. Store indianske ledere som har brukt denne piercingen er Tecumseh og Tenskwatawa fra Shawnee-stammen. Nese septum-piercing har også blitt mye brukt på tamfe for å kunne binde de fast slik at de ikke rømmer. Utføring. Piercinghullet blir som oftest tatt i den lille åpningen mellom brusket og nederste del av nesen. Vanligvis er hullet 14ga (1,6 mm), og det blir ofte litt større over tid på grunn av belastningen av smykket. Det er også mulig å bevisst strekke hullet i denne piercingen, men dette må gjøres svært kontrollert og forsiktig. Piercingen blir ofte tatt med en type syl som skytes inn i huden, men den kan også skalpelleres opp. Risiko. Nese septum-piercingen kan være smertefull å ta. Det er fordi denne delen av nesen har mange nerver, men dette varierer individuelt. Dersom piercinghullet blir større, ca. 8 mm, kan dette føre til skader og ubehag. Om man tar større piercinghull kan dette medføre en svært ubehagelig lukt under grotiden. Lukten kan reduseres ved at man vasker såret ofte. Legetiden til piercingen er fra en til tre måneder, og den må behandles med saltvann to ganger om dagen. Synlighet. Piercingen kan sammenlignet med mange andre piercinger mye lettere skjules, for å eksempelvis passe bedre inn i en kleskode. Det er fordi man kan snu piercingen oppover i nesen. Det samme gjelder ved fjerning av piercingen, da arret ikke vil bli synlig siden det er inne i nesen. Smykket. Det er mange typer piercingsmykker som er vanlig i en septum-piercing. Blant andre: ballukkingsring, hesteskobarbell. Ved valg av smykke er det viktig at det ikke er for tungt. Noen bruker også plugg i starten mens såret leger slik at smykket blir så lett så mulig og hullet ikke utvider seg. Playback. "Playback" er en samleboks med Tom Petty og the Hearbreakers, utgitt i 1995. Det inneholder populære albumspor, B-sider, tidligere uutgitte outtakes, samt sanger fra Pettys tidligere band, Mudcrutch. En VHS-film, senere gitt ut på DVD, ble også gitt ut, og inneholdt noen av bandets mest populære musikkvideoer. VHS/DVD. "Playback" er navnet på en samling av bandets beste musikkvideoer og er ment som en komanjong til samleboksen. Teater Brunnsgatan Fyra. Teater Brunnsgatan Fyra er et teater i Stockholm der det hovedsakelig blir oppført svensk samtidig dramatikk. Teateret ble grunnlagt av den svenske skuespilleren og dramatikeren Allan Edwall, og drives i dag av Kristina Lugn, som er dikter, dramatiker og medlem av Svenska Akademien. Scenen er liten og intim, og teatersalen rommer ikke mer enn 100 tilskuere. Eksterne lenker. Brunnsgatan Fyra Brunnsgatan Fyra Tage Danielsson-prisen. Tage Danielsson-prisen eller Stiftelsen Linköping kommunes pris til Tage Danielssons minne blir utdelt annet hvert år til en fortjent humanist i Tage Danielssons ånd. Karl Vennbergs pris. Kristina Lugn prisvinner i 1997 Ernst Brunner prisvinner i 2006 Karl Vennbergs pris er en litteraturpris på SEK 100 000 (2007) som årlig blir utdelt av Samfundet De Nio. Prisen skal gå til ung lyriker, og ble innstiftet i februar 1996. Sveriges Radios lyrikkpris. Sveriges Radios lyrikkpris er en litteraturpris på 30 000 svenske kroner, som er blitt delt ut årlig siden 1958 av Sveriges Radios kulturredaksjon. Moa-prisen. Moa-prisen eller Moa Martinson-stipendiet er en litterær pris på 20 000 svenske kroner som årlig blir utdelt av Arbetarnas bildningsförbund (ABF) og Moas vänner, til en person som skriver i Moa Martinsons ånd. Prisen er utdelt siden 1989. Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris. Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris ble innstiftet i 1984 og deles ut av en stiftelse med samme navn i forbindelse med kulturuken i Sunne. Prisen er tenkt som belønning for fremstående forfattere i Selma Lagerlöfs ånd, og prissummen er på 100 000 svenske kroner. Varianter av M113. Det finnes en rekke varianter av M113, både som pansret personellkjøretøy og som andre kampkjøretøyer. Nesetippiercing. Nesetippiercing, også kjent som Septril i Texas og Jungle i Spania, er en nesepiercing som likner mye på en septum-piercing med den forskjellen at hullet går vertikalt nedover istedenfor horisontalt igjennom. Smykke. For denne piercingen har man en svært liten rett barbell. Rick Nash. Rick Nash (født 16. juni 1984 i Brampton, Ontario) er en canadisk ishockeyspiller. Han ble draftet som nr. 1 totalt i NHL-draften i 2002 av Columbus Blue Jackets. Han debuterte i NHL 10. oktober 2002 mot Chicago Blackhawks. Colombus vant kampen 2-1 og Nash scorte 1 mål. Nash har senere også blitt kaptein på Columbus. Kristiansand folkebibliotek. Kristiansand folkebibliotek er et bibliotek som ligger i Rådhusgata 11 i Kristiansand. Biblioteket har siden åpningen den 27. september 1909 vært lokalisert flere steder i byen, først i leide lokaler i Tollbodgaten 21. I 1915 fikk biblioteket et eget bygg i Kirkehaven. Det nåværende biblioteket stod klart til innflytting 24. september 1979. Bygningen er tegnet av Arkitektkontoret 4B som ble tildelt Houens fonds diplom i 1983. I bibliotekets 4. etasje ligger Christianssands Kunstforening, totalt areal er 650 m². Speidersang. Speidersang er navnet på den tradisjonsrike norske speidersangboka. Sangboken har vært revidert noen ganger, og siste revisjon skjedde i 2007 med Gaute Brækken og Helene Moe Slinning i redaksjonen. Den nye sangboken inneholder det beste fra den gamle, tradisjonelle speidersanger, men også mange nye sanger. Speidersang er utgitt av Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speidere. Riksväg 26. Riksväg 26 i Sverige går mellom Mora og Halmstad. Veiens lengde er 560 km, mellom Kristinehamn og Halmstad er den stamvei. Nordøstkorridoren. Nordøstkorridoren betegner en del av hovedveisystemet nordøst for Oslo, og omfatter Rv4 Trondheimsveien mellom Sinsen og Gjelleråsen og Rv150 Store Ringvei mellom Sinsen og Ulvensplitten, i tillegg til tverrforbindelsene Bredtvetdiagonalen og Fossumdiagonalen, samt Rv163 Østre Aker vei mellom Økern og Haavard Martinsens vei. I likhet med de fleste hovedveier rundt Oslo, er det tidvis sterkt redusert fremkommelighet langs disse veiene. Statens vegvesen har utredet transportsystemet og arealbruken i Nordøstkorridoren slik at hensynet til fremkommelighet for alle trafikantgrupper, trafikksikkerhet og miljø ivaretas på en best mulig måte. I forslaget inngår ny Rv150 fra Sinsen til Ulvensplitten og delvis ny Rv4 fra Sinsen til fylkesgrensen til Akershus. Dag og natt. "Dag og natt" er en svensk dramafilm fra 2003 med Mikael Persbrandt og Maria Bonnevie. Originaltittelen er "Dag och natt", og regissør er Simon Staho, produsent er Anne Katrine Andersen, og manus er ved Simon Staho og Peter Asmussen. Filmen ble lansert i 2004 i Norge med 15 års aldersgrense. Georges Dufrénoy. Georges Dufrénoy (født 20. juni 1870 i Thiais, død 9. desember 1943 på Salles-en-Beaujolais) var en fransk post-impresjonistisk maler. Det rene land. Det Rene Land er en mahayana-buddhistisk skole basert på sutraene som ble brakt til Kina av misjonærene Lokakshema fra Kushan og An Shigao fra Partherriket i Sentral-Asia i det 2. årh. e. Kr. Den kinesiske grunnleggeren regnes for å være munken Huiyuan som etablerte et kloster på Lushan i år 402. Selve opprinnelsen ligger i Sentral-Asia og i følge tradisjonen i India og fra Gautama Buddha selv. Myten om Amitabha. Buddhistisk mytologi sier at Gautama Buddha fortalte om en annen buddha ved navn Amitabha («uendelig lys»). Denne var opprinnelig en bodhisattva ved navn Dharmakara. Han hadde fulgt stien i mange tusen år og sverget på at når han en gang oppnådde oppvåkning, skulle det området eller «buddha-land» (hver buddha rår over sitt land i følge buddhistisk mytologi) han rådde over være det reneste og beste av alle «buddha-land». Etter oppvåkningen fikk han navnet Amitabha og området ble kalt Sukhavati eller «Det Rene Land». Det Rene Land er således den oppsamlede fortjenesten av Dharmakaras gode gjerninger i alle hans liv og årtusener før han ble Amitabha Buddha. Det Rene Land er ikke det samme som nirvana, men et rike eller paradis (kalles i Kina også «Vestens Paradis/Himmel») man blir gjenfødt i etter sin død. I dette paradiset finnes det ikke lenger noen hindringer til den fullstendige oppvåkning. Ingen negative handlinger eksisterer og det blir derfor ikke skapt noen dårlig karma, og det som fantes av dårlig karma fra tidligere liv vil forsvinne. I praksis og i alminnelig folketro blir ofte Det Rene Land oppfattet som ekvivalent med Nirvana, det ytterste mål. Hengivelse og tro. Hengivelse og tro er meget sentrale begreper i Det Rene Land-buddhisme i forhold til andre skoler innen buddhismen. Objektet eller målet i denne formen for buddhismen er gjenfødelse i Det Rene Land. Dette kan forstås bokstavelig eller metaforisk; metaforisk kan det symbolisere at man blir «gjenfødt» i Det Rene Land i betydning av at man oppnår et rent sinn hvor man kan oppleve den absolutte og perfekte medlidenhet og visdom som Amithaba Buddha har. Egen vilje/andres vilje. Det finnes mange varianter eller undersekter av Det Rene Land med forskjellige oppfatninger av hvordan man skal oppnå frelse. Et ideologisk skille som går igjen er mellom frelse ved egen eller ved andres vilje. Frelse ved egen vilje referer til hva vi gjør selv for å bli frelst gjennom f.eks. meditasjon, resitasjon, hengivenhet og bekreftelse av Amitabha Frelse ved andres vilje vil si gjennom Amitabhas makt, de eder han avla for levende vesener og gjennom «overskuddet» av gode gjerninger som han gir oss. To veier til frelse. Det blir også understreket at det er to veier til frelse: nianfo/nembutsu – messing av Amitabha Buddhas navn og meditasjon. Nianfo/nembutsu ble vektlagt i senere utviklingen av Rene Land, spesielt i Japan. Ideen er at resitasjon av Amitabhas navn igjen og igjen vil resultere at troen og hengivelsen til Amithaba manifesterer seg og at dette i seg selv alene er nok for gjenfødelse i det Rene Land. Mantraet som gjentas er «Namo Amitabha Buddha» (sanskrit), «Nanmu Emituo Fo» (kinesisk) eller «Namo Amida Butsu» (japansk). Den viktigste bodhisattvaen og objekt for hengivelse i Det Rene Land er Guanyin (japansk: Kannon). Litteratur. Knut A. Jacobsen: Buddhismen, Pax forlag, 2000, ISBN: 9788253022086 Vestkorridoren. Vestkorridoren brukes dels om europaveiene mellom Framnes i Oslo og Asker (E18 Framnes-Asker og Kjørbo-Vøyen, dels om områdene langs disse veiene, og dels om både jernbanen og de største veiene mellom Oslo vest og Asker. De planlagte utvidelsene eller omleggingene av og E16 er deler av Oslopakke 3. For E18 foreligger intet endelig vedtak, hverken om trasévalg eller om hvorvidt veien skal prioriteres før eller etter kollektivtiltakene. I juli 2009 fremla Statens vegvesen en systemanalyse av ny E18 gjennom Bærum. Vegvesenet fremhever at ny E18 fra Oslo gjennom Bærum «bør legge til rette for miljøvennlige transportformer kombinert med en moderat kapasitetsvekst for privatbiltrafikken». Bl.a. miljøorganisasjonene tviler imidlertid på om en kapasitetsvekst for biltrafikken kan bli miljøvennlig. I Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging heter det bl.a. at «Når kapasitetsproblemer i vegsystemet oppstår, skal andre alternativer enn økt vegkapasitet vurderes på lik linje, f.eks regulering av trafikk, forbedring av kollektivtransporttilbud.» I forslaget inngår ny E16 fra Kjørbo til Vøyen. I første omgang utvides eksisterende vei mellom Vøyen og Bærumsveien fra 2 til 4 kjørefelt, føres i ny tunnel frem til nordenden av eksisterende Kjørbotunnel og tilkobles eksisterende E16 like nord for tunnelen. Senere, når E18 legges i tunnel under Sandvika, forlenges tunnelen slik at gjennomgående trafikk på E16 i retning Oslo føres direkte til E18-tunnelen. I likhet med de fleste hovedveier rundt Oslo, er det tidvis sterkt redusert fremkommelighet langs disse veiene. Nibelungenlied. Det eldste kjente manuskript, «Håndskrift C», til "Nibelungenkvadet". Nibelungenlied ("Vølsungesagnet" eller "Nibelungensangen") er et tysk helteepos fra middelalderen. Diktet har vært formidlet i muntlig form inntil det ble nedskrevet på middelhøytysk på 1200-tallet. Tittelen stammer fra den avsluttende linjen: "Hie hât daz mære ein ende: daz ist der Nibelunge liet" (= «Her har fortellingen en ende: det er kvadet om Nibelungerne»). Eposets fortelling er langt eldre enn da det ble nedskrevet og stammer antagelig tilbake til før folkevandringenes tid. Språket i håndskriftene kan dateres til ridderlitteraturens blomstringstid rundt 1170–1230. Teksten synes å være nedtegnet i området mellom Passau og Wien. Eposets forfatter, enten det var en eller flere, nevnes ikke i teksten og således ukjent. Nibelungenlied er basert på førkristne germanske heltemotiv som vitner om historiske hendelser som burgundernes nederlag mot et forbund av romerske og hunerske styrker i slaget ved Worms i år 436. Norrøne parallelle fortellinger av legendene er blitt bevart i "Volsungesaga", "Den eldre Edda" og "Den yngre Edda", tåtten "Norna-Gests þáttr" og "Didrikssagaen". Sentral i handlingen er dragedreperen Siegfried (i Norden kjent som Sigurd Fåvnesbane) ved burgundernes hoff, hvordan han ble drept og om hevnen til hans hustrus Kriemhild (norrønt Gudrun). Selv om Nibelungenlied på 1800-tallet fikk status som et tysk nasjonalepos ble dets rykte hardt skadet etter at det ble grovt misbrukt av nazistene som hyllet hva de oppfattet som germanske dyder som skulle gjenopprettes under nasjonalsosialismen. Dette førte til at teksten i tiden etter den andre verdenskrigen til en viss grad ble tabubelagt. En av de mange tolkninger av eposet er Richard Wagners operasyklus "Nibelungenringen" (tysk "Der Ring des Nibelungen"). Wagner hadde en dramatisering av Friedrich de la Motte Fouqué som forbilde for sitt arbeid. Han støttet seg også på frie tolkninger av germansk og norrøn mytologi. Manuskriptets kilder. a>s død. Illustrasjon fra et manuskript sent på 1400-tallet. Diktet i dets ulike skriftlige kilder gikk tapt på slutten av 1500-tallet, men manuskripter fra så tidlig som 1200-tallet ble gjenoppdaget i løpet av 1700-tallet. Forskningen antar at kjernefortellingen har tradisjonelt blitt formidlet muntlig i 700 år og med tiden ble det skrevet ned ulike varianter av fortellingen. Det er 35 kjente manuskripter av Nibelungenlied og ulike avvikende versjoner. Tekstene har først og fremst blitt funnet i sørlige Tyskland, i Østerrike og Sveits. 11 av disse manuskriptene er hovedsakelig fullstendige. Den eldste versjonen synes å være det som er blitt i bevart i manuskript «B». 24 manuskripter finnes i ulike fragmentariske utgaver, blant annet en versjon på hollandsk (manuskript «T»). Teksten inneholder bortimot 2400 vers i 39 avsnitt eller såkalte "Aventiuren". Avsnittene ligner på kapitler med varierende lengde og har i de fleste avskriftene satt med rubrikker. Tittelen som diktet er kjent som etter at det ble oppdaget er avledet fra den siste linjen av de tre hovedversjonene: "hie hât daz mære ein ende: daz ist der Nibelunge liet". «Liet» betyr her heller fortelling eller epos enn sang eller vise som det gjør på moderne tysk. Manuskriptkildene atskiller seg betydelig fra hverandre. Filologer og litteraturforskere har generelt utpekt tre genealogiske hovedgrupper for hele rekken av tilgjengelige manuskripter med to hovedversjoner som består av de eldste kjente kopier: *AB og *C. Denne kategoriseringen er avledet fra signaturene på *A, *B, og *C-maunskriptene foruten også ordvalget i det siste verset i hver kilde: «daz ist der Nibelunge liet» eller «daz ist der Nibelunge nôt». Filologen Karl Lachmann utviklet på begynnelsen av 1800-tallet denne kategoriseringen av kildene i avhandlingen "Der Nibelunge Noth und die Klage nach der ältesten Überlieferung mit Bezeichnung des Unechten und mit den Abweichungen der gemeinen Lesart" (Berlin: Reimer, 1826). Forfatterskap. Rådende forskningsteorier har sterkt antydet at den skriftlige utgaven av Nibelungenlied er arbeidet av en anonym poet fra området Donau mellom Passau og Wien og daterer seg fra rundt 1180 til 1210. Han var muligens ved hoffet til Wolfger von Erla, biskop av Passau (som hadde posisjonen i årene 1191–1204). De fleste forskere anser at det er mest sannsynlig at forfatteren var en mann med litterær og teologisk utdannelse ved biskopens hoff, og at diktets mottagere var prester og adelsmenn ved samme sted. «Nibelungenes klage» ("Diu Klage"), en form for appendiks (tillegg) til hoveddiktet, nevner en «Meister Konrad» som var gitt oppdraget av en biskop «Pilgrim» av Passau for kopiere teksten. Dette er blitt sett på som en referanse til den historiske helgenen Piligrim av Passau, som var biskop av Passau fra 971 og fram til sin død i 991. Letingen av forfatteren av Nibelungenlied i tysk forskning har en lang og til dels intens historie. Blant de navnene som har vært foreslått er Konrad von Fussesbrunnen, Bligger von Steinach og Walther von der Vogelweide. Ingen av disse hypotesene har blitt akseptert og dagens generelle forskning har akseptert at forfatterens navn ikke kan bli etablert. Sammendrag av fortellingen. Gunthers bryllupsnatt hvor han blir bastet og bundet (Johann Heinrich Füssli, 1807) Gunther beordrer Hagen slippe skatten i Rhinen (Peter von Cornelius, 1859) Den antatte opprinnelig versjonen begynte isteden av introduksjonen av Kriemhild, diktets hovedperson. Eposet er delt i to deler, den første handler om fortellingen om Siegfried og Kriemhild, beilingen av Brünhild, og Siegfrieds død årsaket av Hagen, og Hagens skjuling av Nibelungskatten i Rhinen (kapitlene 1-19). Den andre delen handler om Kriemhilds ekteskap med Etzel, hennes planer for hevn, nibelungenes reise til Etzels hoff og deres siste motstand i overmakten i Etzels hall (kapitlene 20-39). Siegfried og Kriemhild. Det første kapittelet introduserer hoffet i Burgund. Kriemhild, søster av kong Gunther og hans brødre Gernot og Giselher, har en drøm om en falk som blir drept av to ørner. Hennes mor tolker dette til å bety at Kriemhilds framtidige ektemann vil død voldelig, og følgelig holder Kriemhild seg utgift. Det andre kapittelet forteller om Siegfrieds bakgrunn, kronprinsen av Xanten. Hans ungdom er fortalt med lite rom for de eventyr som senere er blitt tillagt ha. I det tredje kapitlet kommer Siegfried til Worms med det håp å beile til Kriemhild. Ved hans ankomst forteller Hagen av Tronje, en av kong Gunthers vasseler, om Siegfrieds ungdommelige dåder som omfattet å vinne en skatt og land fra et par brødre, Nibelung og Schilbung, som Siegfried drepte da han ikke kunne dele skatten mellom dem, og samtidig, bortimot tilfeldig, drepte en drage. Etter å ha drept dragen er Siegfried badet i dens blod, noe som gjør ham usårbar, men et blad fra et lindetre falt på ryggen ham og etterlot en flekk på huden hvor drageblodet ikke dekket ham. Til tross for Hagens truende fortellinger om hans ungdom ønsket burgunderne ham velkommen, men lot ham ikke møte prinsessen. Skuffet ble Siegfried i Worms og hjalp Gunther å beseire de invaderende sakserne. I kapittel 5 møter Siegfried endelig Kriemhild. Gunther ba Siegfried om å seile med ham til (den fiktive) byen Isenstein på Island for å vinne hånden til Islands dronning Brünhild. Siegfried går med på dette, men kun om Gunther tillater ham å gifte seg med Gunthers søster Kriemhild. Gunther, Siegfried og en gruppe burgundere seiler til Island og vel framme blir Gunther utfordret av Brünhild til en tvekamp om hvem som er sterkest. Belønningen er at hun gifter seg med ham om han vinner. Om han taper vil han bli dømt til døden. Det blir klart for gruppen at Brünhild er umåtelig sterk og de frykter for sine liv. Siegfried går i stillhet tilbake til skipet og tar på sin særegne kappe som gjør ham usynlig (kapitlene 6-8). Med sin store styrke og sin usynlighet leder Siegfried Gunther gjennom hans prøver og den imponerte Brünhild tror at det kong Gunther som har beseiret henne og ikke Siegfried. Hun går med på ekteskap, men Gunther er fortsatt redd for at hun vil drepe ham og Siegfried går da til Nibelungenland og på egenhånd erobrer han kongedømmet. Siegfried gjør dem til sine vasaller og kommer tilbake med tusener av dem. Siegfried går da fram som budbringer og gruppen av burgundere, Gunther og hans kommende hustru drar tilbake til Worms hvor en stor velkomst venter på dem og de blir gift under store fanfarer. Siegfried og Kriemhild blir også gift med Gunthers velsignelse. Imidlertid mistenker Brünhild på bryllupsnatten at noe er galt med hennes situasjon, særlig mistenker hun at Siegfried er en mulig grunn. Gunther forsøker å ligge med henne, men med sin styrke har hun ingen vanskeligheter med å binde ham fast og etterlater ham bundet hele natten. Etter at Siegfried får høre dette tilbyr han igjen sin hjelp. Siegfried foreslår at han blir med inn i sovekammeret med usynlighetskappen på og i stillhet banke Brünhild til underkastelse. Gunther går med på dette, men sier at Siegfried ikke må gå til sengs med Brünhild. Siegfried sniker seg inn i rommet og etter en vanskelig og voldelig kamp beseirer han Brünhild. Siegfried tar deretter hennes ring og belte som er symbolene på hennes deflorering. Dette kan også leses som en antydning at Siegfried sover med Brünhild til tross for Gunthers krav. Etter at Brünhild ikke er jomfru lengre har hun ikke lenger den styrke som hun tidligere hadde og sier at ikke lenger vil nekte Gunther å ligge med henne. Siegfried gir ringen og beltet til sin egen hustru, Kriemhild. «Siegfrieds død» (1901) ved Johannes Gehrts. Flere år senere føler Brünhild fortsatt at hun har blitt løyet til og får Gunther til å invitere Siegfried og Kriemhild til deres kongedømme. Brünhild gjør dette ettersom hun fortsatt har det inntrykk at Gunther giftet bort sin søster til en vasall av lavere rank, mens Gunther og Siegfried er i virkeligheten av samme rank. Både Siegfried og Kriemhild kommer til Worms og alt er vennlig inntil de skal gå inn i katedralen i Worms ved at Kriemhild og Brünhild begynner å krangle om hvem av dem som har forrang i henhold til deres ektemenn. Etter tidligere å bli lurt om forholdet mellom Siegfried og Gunther mener Brünhild det er opplagt at hun skal gå ført. Kriemhild kjenner ikke til bedrageriet i forbindelse med beilingen av Brünhild, og insisterer at de har lik rank og krangelen utarter. Meget sint viser Kriemhild ringen og deretter beltet som Siegfried tok fra Brünhild på hennes bryllupsnatt, og kaller henne deretter for Siegfrieds "kebse" (frille). Brünhild føler seg ydmyket og bryter ut i tårer. Krangelen mellom dronningene truer begge ekteskapene og er også en trussel om dødelig rivalisering mellom Gunther og Siegfried, noe de begge forsøker å unngå. Gunther frifinner Siegfried fra anklagene, men til tross for dette forsøker Hagen av Tronje å drepe Siegfried for å beskytte kongens ære og rike. Selv om det er Hagen så gjør dåden og Gunther og hans brødre innledningsvis setter seg imot, kjenner de til planen og stilltiende går med på den. Hagen forteller om en falsk militærtrussel til Gunther og Siegfried, og Siegfried som betrakter Gunther som en nær venn tilbyr igjen å hjelpe ham. Ved å bruke trusselen om krig overtaler Hagen Kriemhild, som fortsatt stoler på Hagen, å markere Siegfrieds sårbare flekk på ryggen med et kors på klærne hans under løftet at det er for å beskytte ham. Nå som de kjenner Siegfrieds svakhet klarer Hagen å drepe Siegfried på en jakttur ved å stikke spydet sitt gjennom korset når Siegfried bøyer seg ned for å drikke fra bekk (kapittel 16). Dette tarvelige mordet er særlig vanærende i middelalderens tenkning. Å kaste et spyd er slik et vilt dyr blir drept, ikke en ridder. I annen litteratur i samtiden, som ved Parsifals uforvarende vanærende forbrytelse når han bekjemper riddere med et kastespyd (som blir forvandlet til en svane i Wagners opera). For ytterligere å vanære Siegfried stjeler Hagen nibelungenskatten fra Kriemhild og kaster den ned i Rhinen («Rhingullet») for å forhindre at Kriemhild på egenhånd reiser en hær. Kriemhilds hevn. Kriemhild viser Gunthers hode til Hagen (Johann Heinrich Füssli, ca. 1805) Kriemhild sverget å ta hevn for mordet på hennes ektemann og tyveriet av nibelungenskatten. Mange år senere frir kong Etzel av hunerne (Attila huneren) til henne og hun reiser til hunernes land og de blir gift. Ved dåpen av sin sønn inviterer hun sine brødre, burgunderne, til en fest ved Etzels festning i Ungarn. Hagen ønsker i å reise, men blir spottet til å gjør det likevel, skjønt han er overbevist om at invitasjonen er lureri for å drepe dem alle. Når burgunderne krysser Donau blir denne skjebnen bekreftet av nøkkene som sp¨r at alle unntatt en munk vil dø. Hagen forsøker å drukne munken for å misligholde spådommen, men munken overlever. Burgunderne kommer fram til Etzels festning og blir hilst velkommen av Kriemhild med bedragerske smil og ærbødighet. Men adelsmannen Dietrich av Bern, en forbundsfelle av Etzel, råder burgunderne å ha sine våpen med seg hele tiden, noe som ellers ikke er tillatt. Tragedien utfolder seg når Kriemhild står foran Hagen og beskylder ham for drapet på Siegfried og krever nibelungenskatten levert tilbake. Hagen svarer henne modig, innrømmer at han drepte Siegfried og senket nibelungenskatten i Rhinen, men skylder disse handlingene på Kriemhilds egen oppførsel. Kong Etzel ønsker sin hustrus brødre varmt velkommen, men under festen bryter det ut åpen strid mellom hunerne og burgunderne. Når Hagen hører om kampen halshogger han den lille sønnen til Kriemhild og Etzel foran deres øyne. Burgunderne tar kontroll over hallen og de blir beleiret av Etzels krigere. Kriemhild tilbyr sine brødre deres liv om de overgir Hagen, men de avslår. Kampen varer hele dagen inntil dronningen beordrer hallen brent ned. Alle burgunderne blir brent inne unntatt Hagen og Gunther som blir bundet og holdt fanget av Dietrich av Bern. Kriemhild lar sine brødre bli ført for seg og beordrer at Gunther blir halshugd. Selv etter å se Gunthers hode nekter Hagen å fortelle dronningen hvor han gjort av skatten. Rasende hogger hun selv av hodet hans. Gamle Hildebrand, Dietrich av Berns gamle lærer, blir rasende over de skammelige drapene på burgunderne. Han hogger Kriemhild i flere stykker med sverdet sitt. I et av manuskriptene står det at han slo Kriemhild ned med et enkelt hogg mot midjen. Hun føler ingen smerte og hevder at hans sverd er ubrukelig. Hildebrand slipper da ned en ring og ber henne ta den opp. Når hun bøyer seg ned faller kroppen hennes fra hverandre. Dietrich og Etzel og alle de andre ved hoffet sørger over at så mange helter har mistet livet. Historisk bakgrunn. En historisk kjerne i fortellingen ligger i hendelsene rundt den germanske folkevandringstiden, særlig burgundernes nederlag mot den vestromerske generalen Flavius Aëtius (død 454) som med støtte fra hunerske leiesoldater beseiret dem i slaget ved Worms en gang rundt år 436. Andre mulige påvirkninger er striden mellom 500-tallets merovingenes dronninger Brunhilda og Fredegunde, foruten også ekteskapet til Attila med den burgundiske prinsessen Ildikó i år 453. En del forskere har betraktet den historiske figuren Arminius som beseiret de romerske legionene i slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 som en mulig arketype for dragedreperen Siegfried. Disse hendelsene er blandet sammen med fellesgermansk mytologisk materiale som handler om Nivlheim og nibelungere, opprinnelig en rase av dverger som beskyttet en kostbar skatt, men fra bevisføring i det latinske diktet "Waltharius" er det også et navn for en frankisk eller burgundisk dynasti. Nibelungenlied kombinerer i begynnelsen en mytologisk del som handler om Gunthers beiling av Brünhild med andre politisk del som skjer på bestemte steder som Worms, burgundernes hovedstad, beskriver nibelungernes reise østover og over Donau til Etzelburg, hovedkvarteret til Attilla huneren (Etzel), åstedet for katastrofen. Nibelungenlied arrangerer dette tradisjonelle materialet i en komposisjon rettet til høymiddelalderens lesere som var familiære med høvisk ridderlitteratur, og således blandet nedarvet germanske tema i samtidige begreper for kristen ridderånd. Således endres Siegfried fra å være en dragedreper til en høvisk ridder som uttrykker sin kjærlighet til Kriemhild kun etter at han har vunnet vennskapet til den burgundiske kongen Gunther og dennes brødre. I en del situasjoner som forsterker konflikten mellom de germanske folkevandringene og den høviske ridderetikken (som Gunthers pinlige bryllupsnatt med Brünhild kan bli tolket som ironi). Den åpenbart blodige avslutningen etterlater intet håp for en forsoning er langt fra den tradisjonelle lykkelig avslutningen til typisk høvisk epikk. Personene i høymiddelalderens diktning mangler egentlige individuelle trekk i henhold dagens skjønnlitteratur. De skal legemliggjøre ulike idealiserende heltedyder som ble høyt verdsatt i ridderkulturen og som ble tilskrevet adelen. Slike dyder var eksempelvis heder, trofast, rikdom og evne til vold. Personenes handlingsmønster i Nibelungenlied eksempeliserer disse egenskapene. Arv og ettermæle. En tidlig kritiker klassifiserte Nibelungenlied som germansk "Iliaden" og argumenterte at som det greske epos gikk diktverket tilbake til de eldste tider og forente monumentale fragmenter av halvglemte myter og historiske personer som var vesentlig nasjonal i sin karakter. Andre kritiserte verket for å være mindreverdig i henhold til de greske klassikerne og verd statusen som «nasjonalepos». Til tross for de mange kritikere ble bilder fra Nibelungelied benyttet i mange dikt, essay, plakater og taler i hvert eneste stadium i utviklingen av den tyske nasjonalisme, fra "Befreiungskriege" (frigjøringskrigene) til perioden under nasjonalsosialistisk styre med mindre unnvikende fortolkninger og referanser enn i dag. Eksempelvis ble den trofasthet som burgundernes konge og hans vasaller viste, verdsatt høyere enn familiebånd eller livet, karakterisert som «Nibelungentreue». Dette uttrykket ble benyttet i Tyskland i tiden før første verdenskrig for å beskrive foreningen mellom Det tyske riket og Østerrike-Ungarn foruten igjen av den nasjonalsosialistiske propagandaen, eksempelvis da det ble referert til slaget om Stalingrad. Det er vanskelig å skille påvirkningen fra Nibelungenlied i seg selv fra andre kunstverker og propaganda som handler om Siegfried-mytene. Ofte skiller bilder som åpenbart referer til deler av denne fortellingen seg fra hovedfortellingen på vesentlig vis. Eksempelvis knytter en berømt plakat fra 1930-tallet Siegfrieds død med «Dolchstosslegende», ideen at tyske soldater ble dolket i ryggen av fredsforhandlingene i 1918, og viser en Siegfried-lignende figur som blir dolket med en kniv, og ikke et spyd. Mot slutten av andre verdenskrig ble 38. SS-divisjon «Nibelungen» opprettet innen Waffen-SS på grunnlag av lærere og kadetter ved SS-Junkerschule i Bad Tölz. Tilpasninger. Nibelungenlied, "Volsungesagaen", og "Didrikssagaen" tjente som kildemateriale for Richard Wagners "Nibelungenringen" (tysk "Der Ring des Nibelungen"), en serie av fire operaer kjent som «Ringsyklusen». I 1924 gjorde den østerriksk-amerikanske filmregissøren Fritz Lang duo av stumfilmer av eposet: ' og '. Lang og Thea von Harbou skrev manuset til den første filmen, mens von Harbou sto alene for den neste filmen. Nyinnspillinger ble gjort i 1966. Operasjon Dipper. Operasjon Dipper var kodenavnet på ekspedisjonen som skulle operere på Nordmøre (distrikt 21.3) med tanke på å gjøre dette Milorg-avsnittet operativt til frigjøringen. Bakgrunn. Det hadde etter SOEs vurdering vært relativt liten Milorgaktivitet i området. Det ble ansett som viktig å væpne og trene lokale mannskaper for å kunne sikre viktig infrastruktur i området. En gruppe på tre Kompani Linge-menn ble fraktet over med KNM «Hitra» for å bistå med trening. Landsettingen ble imidlertid kansellert pga. av meldinger om arrestasjoner av gruppens lokale hjemmefrontkontakter. Referanser. Dipper Jérome De Mayer. Jérome De Mayer (født 21. juli 1875, 18. august 1958) var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. De Maeyer ble olympisk mester to ganger i bueskyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant tre medaljer alle i lag, gull på "33 og 50 meter bevegelig fugl" og sølv på "28 meter bevegelig fugl" Kapring i høy hastighet. "Kapring i høy hastighet" (originaltittel: "Under Siege 2: Dark Territory") er en amerikansk actionfilm fra 1995 med Steven Seagal i hovedrollen (også medprodusent). Andre sentrale rolle spilles av Eric Bogosian, Katherine Heigl, Morris Chestnut og Everett McGill. Den ble regissert av Geoff Murphy og er en oppfølger til Andrew Davis' "Kapring på åpent hav" fra 1992. "Kapring i høy hastighet" har omtrent samme stil som øvrige actionfilmer med Steven Seagal, og kan også sammenlignes med samtidige filmer som f.eks. "Die Hard 2". Filmen ble en moderat kommersiell suksess på kino, men innbrakte ikke like mye som dens forløper, "Kapring på åpent hav", fra 1992. Den fikk middelmådig mottakelse av kritikerne. Handling. En suspekt elektronikkekspert og hans medhjelpere tar kontroll over et høyhastighetstog i Colorado og forvandler det til en rullende kommandoenhet for en formidabel våpensatellitt. Men en av passasjerene har klart å unngå å bli tatt til fange – eks-SEAL-soldaten Casey Ryback (Steven Seagal). Ved hjelp av hans inngripen blir toget raskt forvandlet til en slagmark og dermed en strek i regningen for kaprerne. Samtidig med dette kaoes blir satellitten låst i utskytingsposisjon, og et godstog fullt av bensin er på vei mot dem. Publikum og anmelderne. Filmen ble en moderat kommersiell suksess og innbrakte $50 millioner ved amerikanske kinoer og $106 på verdensbasis. Den gjorde det dermed noe dårligere enn sin forløper ("Kapring på åpent hav") som innbrakte $83 millioner i USA og $156 millioner på verdensbasis. Filmen fikk blandet mottakelse av filmanmelderne og har bare oppnådd 32% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den brukbar omtale og beskrev den som underholdende. Han tildelte den tre av i alt fire stjerner. I Norge. Den norske versjonen som gikk på norske kinoer var noe klippet (vold). "Dagbladets" anmelder gav filmen terningkast fire og skrev følgende kommentar: «Spesialeffektfolkene gjør som sist ("Kapring på åpent hav") en strøken jobb, med en togkollisjon på en høybro, oversvevd av helikopter, som et smadrende og flammende høydepunkt». Trivia. Julian Sands og Jeff Goldblum takket begge nei til rollen som skurkerollen Travis Dane. DVD. Den ble utgitt på region-1 i 1997 og region-2 i 1999. Den har blitt utgitt i flere utgaver i ettertid. Den norske DVD-utgaven kom den 15. november 1999 og på Blu-ray den 31. oktober 2007. Guanyin. Kinesisk Guanyin-figur, av varianten «den tusenarmede Guanyin» Guanyin (forenklet kinesisk: 观音, tradisjonell kinesisk: 觀音, pinyin: "Guānyīn", Wade-Giles: "Kuan-yin") er en viktigste bodhisattva i den buddhistiske skolen Det Rene Land hvor den øverste buddha Amitabha eller Dharmakara er flankert av Mahasthamaprapta på sin høyre side og på sin venstre side Avalokiteśvara, som på kinesisk har fått navnet Guanyin. Disse to hjelper Amitabha Buddha med å frelse de troende. Avalokiteśvara ble oversatt til Guanyin eller Guanshiyin 觀世音 på kinesisk som betyr: «den som hører (verdens) lyder» – i betydningen verdens bønner – og er blitt den viktigste bodhisattvaen i kinesisk og østasiatisk buddhisme. Disse to navnene ble senere lånt til japansk henholdsvis som Kannon og Kanzeon. Mann og kvinne. Guanyin som mor med barn Guanyin blir ofte kalt «Øst-Asias Jomfru Maria» på grunn av hennes fremtredende rolle i buddhismen der, men delvis også fordi hun ofte er avbildet med et barn i armene. I Tibet er Avalokiteśvara kjent som Chenrezig og regnes som inkarnert i Dalai Lama. CBBC. CBBC (Children's BBC) er den britiske TV-kanalen BBCs barnetilbud. Dette er omtrent den britiske utgaven for NRKSuper. Gyllenbrunt metallfly. Gyllenbrunt metallfly ("Autographa macrogamma") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes i indre strøk av Østlandet og Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36–42 mm), gulgrått nattfly med en gyllen fargetone. Arten kan kjennes på fargen, på den y-formede flekken midt i vingen, som er krum og tykk, og på at bakvingen er temmelig lys. Forkroppen (thorax) er gulgrå med en høy tverrkjøl av oppstående, hårlignende skjell. Forvingen er gulgrå med gyllen glans, bakre del av midtfeltet mørkere og litt rødlig. Midt i vingen er det en kraftig, krum, y-formet, sølvhvit flekk (tydelig kraftigere enn tilsvarende flekk hos gammafly). Denne er noen ganger delt i to. Mellomlinjene, som avgrenser midtfeltet, er lyse, kantet med brunt på begge sider. Bølgelinjen, som går langs vingens ytterkant, er mørk og uregelmessig. Det er tre til fire små, mørke flekker langs framkanten, én i vingespissen og én midt på ytterkanten. Bakvingen er lyst grågul med litt grålig bestøvning mot ytterkanten, lysere på farge enn hos de fleste andre "Autographa-"artene. Levevis. Denne arten finnes på blomsterenger og blomsterrike bakker i barskogs- og bjørkeskogs-sonene. Larvene er funnet på rogn ("Sorbus aucuparia") og ballblom ("Trollius europaeus"), men kan trolig gå på en rekke ulike planter. De voksne sommerfuglene flyr om natten fra slutten av juni til august. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Europa og videre østover gjennom Russland til Mongolia og Amur. I Norge er den forholdsvis vanlig i indre og høyereliggende strøk på Østlandet og i Trøndelag. Den er også funnet i Rana i Nordland og ved Oslofjorden, i alle fall i det sistnevnte tilfellet dreier det seg trolig om streifende individer. Egil Nordsjø. var en norsk organist og operasanger (bass). Han vokste opp på Kjerringøy, og utdannet seg innen orgelet under Arild Sandvold (1928). Han debuterte som sanger (1932). Nordsjø ga mange konserter ved Den Norske Opera, såvel som i København, Leipzig og Paris. Han var også dirigent for en rekke kor. Han var formann i Norsk Tonekunstnersamfund (1948–76) der han senere ble æresmedlem. Han satt som formann i "Landslaget Musikk i skolen" og var redaktør for dets tidsskrift (1956–76). På 70-tallet var han frilans programleder i NRK. Han var far til musikeren Ragnhild Nordsjø. Overflatepiercing. Overflatepiercing er en piercing som der begge sidene av hullet går ut av overflaten til huden. Denne typen piercinger blir ofte tatt feil, og det er derfor viktig å bruke erfarende piercere. Disse piercingene har vanskligheter med å gro igjen. Natan. Profeten Natan, russisk ikon fra begynnelsen av 1700-tallet. Natan profeten (ca 1000 f.Kr.) var en profet og rådgiver ved hoffet til kong David av Israel som er beskrevet i "Det gamle testamente" i "Bibelen". Natan er kjent for å ha refset kong David strengt for at han begikk utroskap med den vakre Batseba, hustruen til en kriger i Davids hær ved navn Uria. For å skjule utroskapen da Batseba ble gravid sørget David for at Uria ble drept. Natans handlinger er beskrevet i "Samuelsbøkene", "Kongebøkene", og "Første" og "Andre Krønikebok" Natan skrev fortellinger om regimene til både kong David og dennes arving og etterfølger, kong Salomo, og var involvert i musikkframføringen i tempelet. I "Første Kongebok" er det Natan som forteller den døende kongen om konspirasjonen til Adonja for å bli konge, noe som fører til at Salomo ble proklamert som konge isteden for halvbroren. Natan forekommer i "Bibelen" også som navn på flere andre mindre kjente personer. En av disse var en sønn av David og Batseba. Festdagen for profeten Natan er den 24. oktober. I Den ortodokse kirke, og de Orientalske katolske kirker som følger de bysantinske ritualer er Natan feiret som en helgen på søndagen for de hellige kirkefedre, det vil si søndagen før den store festen for Kristi fødsel. Fiolettbrunt metallfly. Fiolettbrunt metallfly ("Autographa pulchrina") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36–40 mm), fiolettaktig brunt nattfly. Den kan kjennes på forvingenes fiolette fargetone med markerte tegninger, vanligvis to-delt sølvhvit flekk og på at nyre- og ringmerkene er mørke og tydelige. Forkroppen (thorax) er fiolettaktig brun med en høy tverrkjøl av oppstående, håraktige skjell foran og en dusk over scutellum. Forvingen er rødbrunlig med et markert, fiolett skjær. Midt i vingen er det to sølvhvite flekker (en sjelden gang sammenvokst), den ytterste er oval og den innerste v-formet. Bak og utenfor den ovale sølvflekken er det en diffus, brunoransje flekk. Ringmerket, som sitter i munningen av den v-formede sølvflekken, er mørk-kantet, bønneformet og tydelig. Nyremerket er mørkt og kommaformet. Mellomlinjene, som avgrenser midtfeltet, er lyse med brune kanter. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er mørkbrun, tydelig i den fremre halvdelen der den er S-formet. Vingens ytterkant er smalt brun. Bakvingen er brunhvit med gråbrun ytterkant, markert skille mellom de to fargene. Levevis. Arten finnes i skogkanter, lysninger i skogen, hager og ruskemark. Larvene, som ovevintrer, lever på ulike lave planter, særlig brennesle ("Urtica dioica"). De voksne sommerfuglene flyr i juni–august. Utbredelse. Den er utbredt i hele Europa og det nordlige Asia østover til Japan. I Norge er den vanlig nord til Rana i Nordland, det finnes spredte funn til Kvæfjord i Troms. Ancalagon den sorte. Ancalagon den sorte er en fiktiv person fra ringenes herre-bøkene av J.R.R. Tolkien. I boken var han en mektig vingedrage som den onde Morgoth hadde sendt Angabad i verdens krig. Det er ikke mye som er skrevet om Ancalagon, men det står at da han drev alvene tilbake ble han styrtet ned fra himmelen av Eärendil så Thangorodrims tårn fulgte med han i fallet. Mer står det ikke skrevet om ham. Gloomy Sunday. «Gloomy Sunday» (Szomorú Vasárnap) er en sang skrevet av den ungarske pianisten Reszo Seress. Seress spilte inn sangen i 1933 når han satt ved pianoet en søndag, etter at hans forlovede hadde forlatt ham. Han var også deprimert over at ingen musikkutgivere var interesserte i hans musikkverk. Seress sendte en kopi av «Gloomy Sunday» til et musikkforlag. Denne gangen hadde han større håp om at sangen skulle bli akseptert, enn det han hadde hatt til sine andre sanger, men noen dager senere ble han atter igjen avvist, med meldingen: «Gloomy Sunday has a weird but highly depressing melody and rhythm, and we are sorry to say that we cannot use it.» Han sendte sangen til en annen utgiver og denne gangen ble Gloomy Sunday akseptert. Sammenheng mellom sangen og selvmord. I Berlin ba en ung mann et band om å spille «Gloomy Sunday», og etter dette hadde han gått hjem og skutt seg med en revolver. Venner hadde hørt han klage over at han kjente seg så deprimert på grunn av en melodi som han ikke kunne få ut av hodet. En uke senere, i samme by, ble en unge kvinne funnet hengt fra et rep i leiligheten sin. Politiet som undersøkte selvmordet fant en kopi av «Gloomy Sunday» i kvinnens soverom. To dager etter denne tragedien, gasset en ung sekretær i New York seg ihjel. I hennes selvmordsbrev ønsket hun at Gloomy Sunday skulle bli spilt på hennes begravelse. Noen uker senere, hoppet en annen bosatt i New York fra vinduet i sjuende etasje, der han bodde. Dette skjedde etter at han hadde spilt «Gloomy Sunday» på sitt piano. Avisene rundt om i verden var raske med å rapportere andre dødsfall som hadde sammenheng med Seress sin sang. En avis skrev om en kvinne i nordre London som hadde spilt «Gloomy Sunday» 78 ganger med fullt volum. Låten ble spilt om og om igjen og til slutt måtte naboene bryte seg inn i leiligheten der de fant kvinnen død i sin stol etter å ha tatt en overdose av barbiturat. En stadig strøm av bisarre og urovekkende dødsfall ble rapportert, og sangen ble til slutt forbudt å spille på BBC. Reszo Seress, som hadde lagd den kontroversielle sangen, fikk også oppleve den ulykkelige effekten av «Gloomy Sunday». Han skrev til sin eks-forlovede og ba om tilgivelse. Men noen dager senere fikk han den sjokkerende nyheten fra politiet, at hans eks-forlovede hadde forgiftet seg, og ved siden av henne hadde det ligget en kopi av «Gloomy Sunday». Rezsô Seress tok livet av seg i 1968. Han hoppet fra et vindu i budapest Gråbrunt metallfly. Gråbrunt metallfly ("Autographa buraetica") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Arten har ofte blitt forvekslet med fiolettbrunt metallfly ("Autographa pulchrina") og det er derfor vanskelig å finne sikker informasjon om utbredelse og biologi. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35–40 mm), gråbrunt nattfly. Arten ligner mye på fiolettbrunt metallfly ("Autographa pulchrina"), men skiller seg fra denne på at den mangler den fiolette fargetonen. Den kan også ligne på gammafly ("Autographa gamma"), men skilles fra denne på den markerte, gule flekken i forvingen. Forkroppen (thorax) er gråbrun med brungule områder på sidene bak. Den har en tverrkjøl av hårlignende skjell litt foran midten. Forvingen er gråbrun med lysere og mørkere tegninger. Midt i vingen er det en krum, y-formet, hvit tegning som kan være sammenhengende eller delt i en oval og en v-formet flekk. Bak og utenfor denne flekken er det en ganske stor, gulaktig flekk. Nyremerket nær vingens forkant er mørkt langs ytterkanten, ellers lite markert. Ringmerket er ikke markert. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er lyse med brune kanter. Bølgelinjen langs ytterkanten er mørkbrun, jevnt bølgete i de fremste 2/3, utydelig i den bakerste tredjedelen av vingen. I vingens ytre del er det bleke områder langs ytterkanten av ytre mellomlinje, langs vingens ytterkant og i en stor flekk ved bakhjørnet. Bakvingen er lyst gråbrun, mørkere langs ytterkanten. Levevis. På grunn av forveksling med fiolettbrunt metallfly finnes det lite spesifikk informasjon om biologien til denne arten, men det er grunn til å tro at de to artene er ganske like hverandre i så måte. Arten holder til i åpne områder opp til bjørkebeltet, og larven lever trolig på ulike lave planter. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa, videre østover gjennom Russland og Sentral-Asia til det østlige Sibir og Japan. Den finnes også i Nord-Amerika. I Norge er den funnet nord til Rana i Nordland, den er sannsynligvis ikke sjelden. Rødbrunt metallfly. Rødbrunt metallfly ("Autographa jota") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er nokså vanlig på Sørlandet og Vestlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 39–42 mm), rødbrunt nattfly. Arten virker «renere» i fargen enn de andre norske "Autographa-"artene. Den ligner mest på fiolettbrunt metallfly ("Autographa pulchrina"), men skiller seg fra denne på at den er mer ensfarget, lysere rødlig og mangler synlig ringmerke. Forkroppen (thorax) er rødbrun med en høy tverrkjøl av oppstående, hårlignende skjell og en dusk over scutellum, slik det er vanlig hos metallfly. Forvingen er rødbrun med forholdsvis store, ensfargede flater, den bakerste delen av midtfeltet gulrød. Midt i vingen er det to små, sølvhvite flekker som noen ganger er sammenvokst og danner en y-formet tegning. Nyremerket er lyskantet, lite tydelig men med et par små, svarte flekker ved ytterkanten. Den mangler et synlig ringmerke. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er lyse med mørkbrune kanter, bare tydelige i vingens bakre del. Bølgelinjen, som går langs ytterkanten, er mørk, tydelig i vingens fremre halvdel der den er S-formet. I vingens ytre del er det lyse felter langs ytre mellomlinje, smalt langs ytterkanten og en flekk ved bakhjørnet. Bakvingen er lyst gråbrun med en diffus, lysere tverrstripe i midten. Levevis. Den lever i åpne områder som skogkanter, lysninger i skogen, hager, enger og åkerkanter. Larvene lever på ulike løvtrær, busker og urter, kanskje særlig på brennesle ("Urtica dioica"), som også er en vanlig næringsplante for andre metallfly. De overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og videre østover til øst-Sibir. I Norge er den forholdsvis vanlig på Sørlandet og på Vestlandet nord til Bergen. Ellers er den funnet på Hvaler i Østfold og på Haram på Sunnmøre. Storflekket metallfly. Storflekket metallfly ("Autographa bractea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 42–50 mm), brunlig nattfly. Arten er umiskjennelig på grunn av den store, sølvhvite flekken midt i forvingen, dessuten er den gule bakkroppen et påfallende kjennetegn. Forkroppen (thorax) er gråbrun, den fremre delen gulbrun og bakkanten svartaktig. Som vanlig hos metallfly har den en høy tverrkjøl av oppstående, håraktige skjell og en oppstående dusk over scutellum. Bakkroppen er lyst gul med to mørkbrune dusker av oppstående skjell på den fremre delen, den fremste av disse er korsformet sett ovenfra. Forvingen er gråbrun med mørkere årer og avdempet glans, de bakerste 2/3 av midtfeltet kanelbrune. Midt i vingen er det en ganske stor, firkantet, sølvhvit flekk (virker speilblank hos noen eksemplarer). Vingen er lysere langs ytterkanten, mellomlinjene, som avgrenser midtfeltet, er tynne og ikke tydelige. Bakvingen er brunhvit med et grått område ved ytterkanten, skillet mellom de to fargene er ikke skarpt. Levevis. Arten lever på åpne områder som blomsterenger og lysninger i skogen, i lavlandet. Larvene, som overvintrer, lever på ulike lave planter. De spinner seg inn i en gulaktig kokong på vertsplanten før de forpupper seg. De voksne sommerfuglene flyr i juli–august, enkelte eksemplarer kan også påtreffes i september. I Norge svinger bestandene av denne arten sterkt, både fra år til år og over lengre perioder. Utbredelse. Den er utbredt i det meste av Europa og i det nordlige Asia østover til sentral-Asia og det nordvestlige Kina. I Norge er den forholdsvis vanlig nord til Lierne i Nord-Trøndelag. Hallstabacken. Hallstabacken er et skihoppanlegg i Sollefteå i Sverige. Det er en del av skianlegget Hallstaberget, som i tillegg til skihopping også har anlegg for alpint, langrenn, skiskyting og rulleski. Hoppanlegget eies og drives av Sollefteå kommune, og består av seks hoppbakker med størrelse K108 (HS120), K80 (HS92), K55, K30, K20 og K10. Det ble brukt under ski-VM 1934 og under junior-VM 2003. Hallstabacken ble bygd mellom 1931 og 1933, og den ble innviet i januar 1934. Anlegget har blitt ombygd og utvidet flere ganger. Det har én gang vært arena for verdenscuprenn i hopp, i 1990. Under 2. verdenskrig ble det arrangert et uoffisielt norsk krigsmesterskap på ski i Sollefteå i 1944, med vanlige NM-øvelser, deriblant hopp i Hallstabacken. Bakkerekorder. Bakkerekorden i K108-bakken er 119,5 meter, satt av Thomas Morgenstern (Østerrike) i lagkonkurransen i junior-VM 6. februar 2003. Hallstabacken er for øvrig den største hoppbakken som har vært brukt under junior-VM. Kostnadsbestemt ledighet. Kostnadsbestemt ledighet kommer av at en bedrifts kostnader blir for høye. Hard konkurranse fra utlandet gjør at norske bedrifter må være konkurransedyktige når det gjelder pris og kvalitet. For at norske bedrifter skal kunne selge til konkurransedyktige priser, må kostnadene holdes nede. Blir kostnadene for høye, kan bedriften være nødt til å si opp ansatte. Norske myndigheter kan her bidra med oppfordring om moderate lønnsoppgjør og lavere skatte- og avgiftsnivå for bedriftene. Langstreket metallfly. Langstreket metallfly ("Plusia festucae") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). I Norge forekommer den mest langs kysten fra Sørlandet til Trøndelag. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33–38 mm), rødbrunt nattfly. Arten ligner mye på slektningen kortstreket metallfly ("Plusia putnami"), men skiller seg fra denne ved å være mer smalvinget, og særlig med at den sølvhvite streken nær vingespissen er lengre og smalere. Dessuten ser det ut til at det to artenes utbredelse overlapper lite i Norge. Forkroppen er rødbrun med en høy tverr-kjøl av oppstående, hårlignende skjell, i midten med en timeglass-formet tegning avgrenset av en smal, mørk stripe. Forvingen er rødbrun med gulaktige områder, og fire smale, rødbrune tverrlinjer. Vingeårene er brune og markerte. Midt i vingen er det to sølvhvite flekker som noen ganger er sammenvokste. Ved vingespissen er de fremste tre åremellomrommene brungule, det fjerde har en langstrakt, sølvhvit flekk. Bakvingen er lyst gulbrun med brun bestøvning. Bakkroppen er lyst brungul. Levevis. Denne arten er knyttet til våte områder som myrer, våtenger og fuktige strandenger. Larvene utvikler seg på ulike sumpplanter som starr ("Carex" spp.), sverdlilje ("Iris pseudacorus") og vassgro ("Alisma plantago-aquatica"). De overvintrer. Arten har en lang flygetid fra juni til september, sannsynligvis har den i alle fall delvis to generasjoner. Utbredelse. den er utbredt i Palearktis. I Norge er den nokså vanlig langs kysten fra Aust-Agder til Sør-Trøndelag, men ganske sjelden på Østlandet, det er noen få funn ved Oslofjorden og i Lom i Oppland. Det svenske Frimurersystem. Det Svenske System er et høygradssystem innenfor frimureriet som praktiseres av den norske-, danske-, svenske- og islandske frimurerorden. I tillegg til disse er systemet også "hovedsystem" i Finland, Tyskland og Danmark, men disse tre landene har i tillegg andre systemer de arbeider etter (dvs. at det finnes mer enn én nasjonal Landsloge). Det første møtet i henhold til Det Svenske System ble avholdt i Norge 20. november 1818 i III grad. Det var Niels Treschow som hadde reist til Stockholm for å hente ritualene (håndskrevet av Hertug Karl), og som også ledet dette første møtet. Organisering. Den første frimurer i Skandinavia var den svenske greven Axel Wrede-Sparre som ble innviet i Paris i 1731. Det var mest sannsynlig han som bragte frimureriet til Skandinavia/Sverige og grunnla den første logen i Stockholm i 1735. Denne fikk navnet Den Nordiska Förste. I 1738 ble frimureriet forbudt ved kongelig edikt i hele Sverige. Denne ble opphevet etter kun få måneder, men det ble fort tydelig at en tilpassing til "nordlige breddegrader" var på sin plass. På 1740- og 1750-tallet vokste antall losjer og kong Adolf Fredrik ble den første Stomester av Stockholms-logene i 1753. I 1759 ble den første Landsloge etablert av greve Carl Friedrich Eckleff. Systemet ble etterhvert utviklet videre og de største endringene kom i forbindelse med at Hertug Carl III/ Kong Carl XIII som han ble etter å ha besteget den svenske tronen, fattet interesse for det. Systemet er revidert flere ganger i løpet av de 200 årene det har vært i bruk. Man finner også nasjonale og regionale forskjeller avhengig av hvilken losje man besøker. Noen av ulikhetene er minner fra da Oscar II var konge og Stormester (O.S.M./V.S.V.) i Sverige og Norge og nedsatte enkeltstående statutter ved kongelig resolusjon. Den 7. februar 1780 ble Sverige en selvstendig frimurerprovins. Før dette tilhørte de den tyske VII provins. Den første regulære losje i Sverige ble startet i 1735 av, Greve Axel Wrede Sparre. Det svenske system kan forstås som en blanding av ren Rite of York (Grand lodge), høygradene fra franske systemer, systemet til Rosenkorsordenen og kabbala. Opprinnelse. a>et er et frimurersymbol i Det svenske Frimurersystem Losje «St. Jean Auxiliare» (1752). I 1752 ble St. Johanneslosjen "St. Jean Auxiliare" grunnlagt av den svenske greven Knut Carlsson Posse, med et charter fra den franske stormesteren Louis de Bourbon-Condé, greve av Clermont, og med fullmakt fra Carl Fredrik Scheffer i Paris. Losjen ble i 1799 slått sammen med losjen "L'Union", og ble senere omdøpt til "Den Nordiske Första S:t Johanneslogen". Greven Posse ble innviet i to «skotske grader» i Strassburg og Köln, og i 1750 bragte han hjem to dokumenter fra Strassburg til Sverige med titlene «Historisk instruksjon» og «En fullkommen frimurer-ridder». Det andre dokumentet knytter de seks første gradene til Johanitterordenen, og den syvende graden til Tempelridderordenen. Hvorvidt disse gradene og deres ritualer ble praktisert i losjen «St. Jean Auxiliare» er ukjent. Dokumentenes innhold kan likevel være en av forløperne til det svenske system. Kapittelet «L'Innocente» / «Chapitre Illuminé» (1759). Den 25. desember 1759 ble storkapittelet «L'Innocente» grunnlagt i Stockholm av Kanselliråd Carl Friedrich Eckleff og 23 brødre. Det ble senere omdøpt til «Chapitre Illuminé». Eckleff hevdet at dets gradssystem er basert på dokumenter fra utlandet, som var undertegnet av en sekretær ved navn Fredrik Aesher. Dokumenter i det nasjonale biblioteket i Genève "(Les Papiers de Léonard Bourdillion)", antyder at urmakeren Léonard Bourdillion bragte Eckleffs frimurer-dokumenter fra Genevè. Kanselliråd Eckleff knytter dette frimurersystemet til Johanitterordenen og Tempelridderordenen, og bygger i likhet med den strikte observans på legenden om tempelherrenes siste stormester Jacques de Molay. Før han ble dømt til døden og brent levende den 18. mars 1314 etter ordre fra Filip IV av Frankrike, skal han ha videreført frimureriet til nevøen Beaujeu og senere til Aumont. Aumont skal ha flyktet til den skotske øyen Mull. Her ble ordenen, ifølge Eckleff, gjenopplivet som frimurere, som «skotske akasiebrødre» (Tistelordenen) og rosenkorsere. Legenden ble gjenfortalt i systemets VIII º, og selv om den ikke aksepteres av historikere, er den interessant fra et idéhistorisk perspektiv. I 1744 ble Karl Gotthelf von Hund innviet av en skotsk frimurerorden i Lyon, hvor denne legenden dannet grunnlaget for den strikte observans. Samme år utgis et rosenkors-skrift med tittelen «Molays testamente. Om frimureriet blant de kristne». Hertug Karl og Det Svenske System. Mannen bak den viktigste reformen og utviklingen av det svenske system var Hertug Karl av Sødermanland (1748–1818) også kjent som Kong Karl XIII av Sverige og Kong Karl II av Norge (1814–1818). Han var frimurer fra 1770 og ferdigstilte det svenske frimurer-ritualsystemet. Hertugen reiste i 1798-1800 til Wien og Praha. Der besøkte han losjer og leste i arkivene deres. Han utarbeidet losjens lover og administrative bestemmelser. Han fastsatte gradene og gradssalene med innredning og utstyr. I 1801 ble hans arbeide ferdigstilt og det svenske system var et faktum. Det var under Hertug Karl at Det Svenske System fikk sin røde tråd fra første til siste grad og dermed tilbyr sine medlemmer et komplett system. Dette er unikt i frimurerisk sammenheng, da de andre frimurerorganisasjonene er mer fragmenterte. Han forsterket også det kristne aspektet. Man må i det svenske system bekjenne seg til den kristne tro for å bli medlemmer (dog ikke til noen spesiell dogme). Akrostiske salmer. Akrostiske salmer er en betegnelse på noen av salmene i Salmenes bok i Bibelen hvor hver ny linje begynner med en ny bokstav i det hebraiske alfabetet, fra den første bokstaven - «alef» til den siste bokstaven - «tav,» 22 bokstaver i alt. De akrostiske salmene er Salme 9, 10, 25, 34, 37, 111, 112, 119 og 145. Norsk eksempel på akrostisk dikt. Ingen større enheter av de akrostiske salmene passer til bruk i noen bestemt liturgisk handling. Den naturlige bruken for disse tekstene er følgelig i undervisning. Alfabetet kan her brukes som middel til å huske alle linjene av diktet. Å lage slike dikt kan også å ha vært brukt som en øvelse blant dikterne, hvor man på omgang skal legge til en linje til diktet som svarer til den neste bokstav. Akrostiske tekster utenfor Salmenes bok. Det finnes også noen akrostiske tekster utenfor Salmenes bok. Mest iøynefallende er Klagesangene, hvor kapittel 1, 2 og 4 har et vers for hver bokstav (22 i alt), og kapittel 3 tre vers etter hverandre for hver bokstav (66 vers i alt). Ordspråkene 31:10-31 er også akrostisk. Brudd og mangler i akrostiske dikt. I Klagesangene 2:16–17, 3:46–51, 4:16–17 har de hebraiske bokstavene "pe" og "ajin" byttet plass. I den greske oversettelsen Septuaginta er linjene for disse bokstavene også byttet i Ordspråkene 31:25–26, Salme 34:16–17 og Salme 10:7–8c. Derfor er det mulig at disse to bokstavene i noen alfabeter har hatt motsatt plass. Salme 25 mangler "vav" og "kof", og har "resh" to ganger, og legger til en ekstra "pe" i slutten. Salme 34 mangler også "vav", og har en ekstra "pe". Salme 37 og Salme 9-10 mangler "ajin". Dette gjelder også Nahum 1, som opprinnelig har vært del av et akrostisk dikt. Kortstreket metallfly. Kortstreket metallfly ("Plusia putnami") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). I Norge forekommer den på Sørlandet og Østlandet. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 31–35 mm), rødbrunt nattfly. Den ligner mye på slektningen langstreket metallfly ("Plusia festucae"), men skilles vanligvis greit fra denne på at forvingen er bredere og på at den sølvfargede flekken ved vingespissen er kortere og bredere, den går over minst to åremellomrom, ofte like til vingespissen. Enkelte individer av de to artene kan dog være meget like og man må i slike tilfeller undersøke kjønnsorganene for sikker artsbestemming. Forkroppen (thorax) er gråbrun, rødbrun i en timeglass-formet tegning i midten. Hos denne arten er tverrkjølen av oppstående, hårlignende skjell som man vanligvis finner hos metallfly, ofte mindre tydelig. Forvingen er varmt rustrød, områder ved roten, langs bakkanten og ved vingespissen gulaktige. Vingen har brune årer og fire smale, brune tverrlinjer. Midt i vingen er det to sølvhvite flekker, den innerste størst. Ved vingespissen er den en forholdsvis kort, sølvhvit flekk som minst strekker seg over det tredje og fjerde åremellomrommet, ofte også inn i det første og andre. Bakvingen er lyst gråbrun. Bakkroppen er blekt gulbrun. Levevis. Arten lever på fuktige steder som fuktige enger og myrer. Larvene utvikler seg på rørkvein-arter ("Calamagrostis" spp.), kanskje også på andre storvokste gras. De overvintrer sannsynligvis i dette stadiet. De voksne sommerfuglene flyr i juli–august. Bestandene av denne arten svinger sterkt. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og det nordlige Asia like øst til Korea og Japan. Den er også vidt utbredt i Nord-Amerika. I Norge er den nokså vanlig på Sørlandet og på Østlandet nord til Ringebu i Oppland. Den mangler på Vestlandet, der langstreket metallfly er vanlig. Dig Out Your Soul. "Dig Out Your Soul" er et studioalbum fra den britiske rockegruppa Oasis. Albumet kom ut 6. oktober 2008. Jens Selmer (skuespiller). Jens Selmer (født Jens Andreas Ludvig Selmer i 1845 i Christiania, død 1928), var en norsk skuespiller. Han var bror av Johan Selmer. Biografi. Jens Selmer debuterte i 1865 på Christiania Theater, hvor han ble til 1899, unntatt to sesonger ved Møllergadens Theater under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse. 1899–1908 var han ved Nationaltheatret. Selmer var en fin og stillferdig karakterkomiker. Blant hans roller var Jeppe, Aslaksen i "De unges forbund" og gamle Ekdal i "Vildanden". Sivert Regnor With. Sivert Regnor With (født 7. mai 1810, død 1898) var en norsk skipsreder og politiker. Hans far var skipper og losoldermann Sivert Haandorf With i Trondheim. Denne førte i en årrekke skip på utlandet, også i noen år den russiske fregatt «Patrioten» som i 1811 ble tatt som god prise i Vestfjorden av kaperskipet «Tordenskjold». Sjømann og fangstmann. Allerede som ung gutt medfulgte Sivert sin far på lange reiser, og ble således i en ung alder fullbefaren sjømann. Knapt 23 år gammel i 1833 overtok han førerstillingen på skonnerten «Aleksander», som var innkjøpt fra Russland. Det var det første fartøyet fra Tromsø som ble anvendt i fart på utlandet. Med dette fartøyet seilte Sivert Regnor With på fangst i Ishavet i 7 år. På en av reisene kom han, ifølge skipsjournalen, helt opp til 83º nordlig bredde. Etablerer. With var en kraftig og initiativrik mann. Således var han med på å danne et selskap i Tromsø i 1840, hvis formål var å drive fangst av håkjerring langs kysten utenfor Lofoten og nordover. I den anledning reiste han sydover og kjøpte 3 fartøyer for interessentskapet. Han fikk også rederne Mack og Aagaard med på en plan for å anskaffe et skip for utenriksfart. Med dette spesielle oppdraget, å bestille og tilse bygningen av et passende skip, dro han til Bremen. Skipper og handelsmann. Det nye skipet fikk navnet «Polarstjernen», og var bestemt til utenriksfart. Det var visstnok den første skuta hjemmehørende nordafor Trondheim som var bygget for utenriksfart. Fartøyet, en skonnert, var bare på 41 kommerselester (omtrent 85 bruttoregistertonn). Med denne lille skuta foretok With i noen år turer helt ned på Middelhavet og deretter regelmessige turer på Hamburg, Bremen, Rotterdam og Arkhangelsk. Med «Polarstjernen» gjorde Tromsø-kjøpmennene sine utenlandsreiser, og som regel medfulgte 4 til 5 kjøpmenn på hver tur. Skipet gjorde hvert år 3 turer til Hamburg eller Bremen og Rotterdam og en tur til Arkhangelsk. Dette skaffet rederne en ganske god fortjeneste. Fyrforvalter. Sivert With var høyt ansett og skattet både som sjømann og borger. Han ble bl. a. innvalgt i den store fyrkommisjonen som utvalgte steder på kysten for opprettelse av fyr. Blant de steder det ble besluttet å reise nye fyr, var Andenes. Frampå sommeren 1859 stod Andenes fyr ferdig, og dets første fyrforvalter ble kystskipper Sivert Regnor With fra Trondheim. With hadde på dette tidspunktet sluttet å seile som skipper, og hadde stilling som losoldermann på Andenes. Nå flyttet familien inn i fyrvokterboligen, med hustru (Anne B. With) og de to første barna, datteren Anna og sønnen Daniel. Nanna With har tegnet et levende bilde av sin bestefar i boken «Underveis», utgitt på Dreyer forlag i 1954. Lokalpolitiker. Sivert With var en mann med mange jern i ilden. Også i det kommunale liv kom han til å sette spor etter seg. Her var havnespørsmålet den saken som skulle komme til å oppta ham mest. Han framsatte forskjellige forslag og planer for utbygging av havneforholdene på Andenes. Det gjaldt å vekke myndighetenes forståelse for sakens viktighet, og i Stortinget hadde Sivert With et godt talerør i representanten A. W. Stoltenberg fra Finnmarkens amt, som selv var fyrvokter. I 1874 utarbeidet de planer for havneutbyggingen på Andenes, og den første søknaden om undersøkelse av Andenes havn ble forberedt for oversendelse til amtmannen. Kommunestyret anbefalte et stort moloanlegg der, et foretagende av den største betydning for fiskerflåten. Den 17. november samme år kunne Dverberg formannskap gi sin fulle tilslutning til planene. Det hele ble oversendt amtmannen i Nordland – og her stoppet det hele opp. Havnespørsmålet ble ikke tatt opp igjen før i 1878 – den 24. april sendte Dverberg formannskap en ny henvendelse til amtmannen. Etter mye om og men kunne Nordlands amtsformannskap den 3. april 1888 omsider gi sin fulle tilslutning til utbyggingsplanene for Andenes havn. Havnedirektøren ga Ingeniør Dorph i oppdrag å foreta de nødvendige undersøkelser på Andenes, og i februar 1889 kunne Dorph framlegge de forskjellige planer til løsning av havnespørsmålet. Skipsreder. Sivert R. With var også en av stifterne av Vesterålens Dampskipsselskap, idet han var den første som etter henvendelse fra sønnen Richard, i 1881 gav planen støtte og anbefaling. Med dette selskapet var grunnen beredt for det som senere skulle bli kjent som Hurtigruten. Sivert R. With døde i sitt 89. år og ble begravet i Molde. Julian av Norwich. Julian av Norwich (født ca. 1342, død ca. 1423) var en engelsk mystiker og rekluser, som betyr at hun var en nonne som satt innemurt i kirkeveggen. Hun gis ofte tittelen "Salig", men hun har aldri blitt formelt saligkåret. Hun er en av de mest kjente mystikerne, og er kjent som den første kvinnelige forfatteren som skrev på engelsk. Man vet stort sett ingenting om Julians bakgrunn, før hun ble rekluser, altså murt inne i en kirkevegg. Dette ble hun i en kirke rett utenfor murene av byen Norwich i England. Da hun døde i cellen sin rundt 1423, var hun kjent for sin hellighet og tiltrakk seg besøkende fra hele Europa. 13. mai markeres i dag som hennes minnedag. Kirken hun var innemurt i ble ødelagt under andre verdenskrig, men deler av cellen hennes finnes fremdels i St. Julian's Church som er oppkalt etter henne. "Revelations of Divine Love". I 1373 var Julian alvorlig syk, og det ble antatt at hun lå for døden. En prest ble tilkalt for å be for henne, og mens han gjorde dette, holdt han et krusifiks opp foran henne. Hun skal da ha opplevd at all smerte og sykdom ble borte og at hun ble friskere enn noensinne. Deretter skal hun ha fått en serie på femten åpenbaringer, og en til dagen etterpå. I disse åpenbaringene opplevde Julian at Gud gav henne innsikt i treenigheten og Kristi frelsesgjerning. Hun skrev ned åpenbaringene, men ikke før tjue år senere gav hun dem ut som boken "Revelations of Divine Love", eller "Innhyllet i kjærlighet" som den siste norske oversettelsen heter. Boken er regnet for å være en av de viktigste i den vestlige kristendommens litteratur. den inneholder refleksjoner rundt de seksten åpenbaringene, og legger stor vekt på Guds kjærlighet til menneskene, og tegner et bilde av et svært nært forhold mellom mennesker og Gud. Såvidt man vet, var dette den første boken som bel skrevet på engelsk av en kvinne. Sentralbatteriskip. HMS «Alexandra» under seil. Det har et sentralbatteri delt i to dekk som sett på illustrasjonen. Sentralbatteriskip er panserskip fra den siste halvdel av 1800-tallet, med hoveddelen av sin bestykning oppbevart i et sentralt plassert citadell. Dette konseptet kom som en løsning på dilemmaet med vektproblemet omkring skipsartilleri, pansring og deplasement i nyere skip konstruert av jern fremfor tre av den berømte skipskonstruktøren Edward James Reed som for øvrig måtte ta hensyn til den nye sjøtaktiske teorien om vedderen som et alternativt våpen. Den tunge panserkledningen ble deretter sentralt konsentrert omkring et batteri av færre, men større kanoner. Citadellet ble deretter kalt "boks-batteri" eller "sentral-batteri". Reed`s sentralbatteriskip. Tegning over fordelingen av panseret i skroget på HMS «Alexandra», med et panserkledt citadell fordelt på to dekk. Det har sidepansring langs vannlinjen. Konstruksjonsmessig sett skulle omdannelsen av det nye pansrede krigsskipet for flåteoperasjoner fra bredsides panserskip til det nye konseptet med et sentralt plassert batteri være et meget enkelt inngrep av skipskonstruktørene som unngikk vektproblemet, og samtidige gjorde de nye panserskipene sjødyktige og relativt enkelt håndterlig for et trent mannskap. Den britiske marinen Royal Navy hadde i begynnelsen av 1860-årene fått en ny sjefskonstruktør som var ansvarlig for skipsbygging og innføringen av nyere skipsteknologi, Sir E.J. Reed, som deretter tok fatt på saken omkring videreutviklingen av panserskipet. Like etter han hadde startet sitt arbeid som sjefskonstruktør i 1863, startet han sitt eget prosjekt om å ombygge mindre slupper under bygging til mindre pansrede krigsskip og allerede i april 1864 ble det første skipet, «Research», fullført. «Research», som opprinnelig skulle være en 17-kanoners dampdrevet slupp, hadde blitt til verdenshistoriens første sentralbatteriskip, med 4 stykker 100-punds kanonskyts i et citadell på rundt ti meters lengde sentralt plassert på øverste dekk av skroget på rundt seksti meter lengde. Erfaringene som ble høstet med det nye konseptet, skulle i det lange løp være positive og offiserene som hadde ønsket ildgivning rett forut i forbindelse med et angrep for å ramme fiendens skip, fikk det de ønsket. Skipssidene ble utformet med vide skuddfelt for og akter. Et angripende skip dermed vil være i stand til å beskyte fienden underveis i et direkte angrep eller å besvare et forfølgende fiendtlig skip ild fra akterut. Inni citadellet på et fransk sentralbatteriskip. Reeds løsning med å ha færre kanoner og allikevel ha en slagkraftig virkning under sjøstrid fra et så lite område på krigsskipet, kom med en ny form for skyveinnretning som hadde allerede vært innført for bruk på tyngre skipsartilleri flere år i forveien. Kanonen ble montert på en kanonvogn satt på skinner for å kunne skyves rundt på dekk etter behov. Et sentralbatteriskip ville dermed ha større skuddfelt for sitt artilleri enn et tradisjonelt bredsides krigsskip. Det første større sentralbatteriskipet i full skala var HMS «Bellerophon», bygget i jern og sjøsatt allerede i mai 1865 og deretter fullført knapt ett år senere, som hadde et sentralt plassert batteri uten åpninger for kanonene for og akter, men med et par mindre kanonskyts montert forut i baugen. I utseende skilte ikke dette sentralbatteriskipet seg fra de andre bredsides panserskipene i den samme flåten, men Reed hadde tatt et viktig skritt ved å redusere lengden på «Bellerophon» og deretter staket ut kursen for fremtidig skipsbygging av nyere pansrede krigsskip. Den neste klassen av sentralbatteriskip, Audacious-klassen på 4 skip, bygget i årene mellom 1867 og 1870, ble noe kortere med mindre deplasement, men med kraftigere skipsartilleri og bedre panserbeskyttelse. Den samme klassen introduserte også "todekks sentralbatteri" der citadellet ble utvidet i høyden til å ha to lukkede kanondekk for skytset. De fleste sentralbatteriskipene bygget i 1870-årene for flere marineflåter hadde dermed to kanondekk i "boks-batteriet". Sentralbatteriskipet i fremmed tjeneste. Akterskipet på det franske slagskipet «Courbet» med den typiske pæreformede skrogfasongen kalt "tumblehome". Andre respektable skipskonstruktører i forskjellige nasjoner var ikke sene med å følge etter på grunnlag av suksessen Reed hadde i Storbritannia, og det første franske sentralbatteriskipet, «Océan», ble fullført i 1870 etter fem år. Franskmennene videreutviklet konseptet med konsentrert panserbeskyttelse sentralt på krigsskipet ved å ha større fribord og ekstra skyts montert i barbette på værdekket. Skipskroget fikk også meget innsvingede sider kalt «tumblehome» med pæreformet fasong for å gi fri skuddvidde akter og forut fra sentralbatteriet. Et meget særpreget franskt utseende på de større krigsskipene hadde blitt til med meget synlig vedderbaug, høyt fribord og barbettesystemet på værdekket for større skyts uten beskyttelse. Frankrike bygget de to største sentralbatteriskipene i historien, «Courbet» og «Dévastation» i 1876-1882, med et deplasement på 10 450 tonn og en lengde på 94 meter samt bredde på 21 m. Disse to skipene ble også de siste som ble bygget og fullført av franskmennene, som helhjertet tok til seg barbettesystemet i slutten av 1870-årene. Det maritime kappløpet mellom Italia og Østerrike-Ungarn i et halvt århundre mellom 1866 og 1914 hadde tjent som en inspirasjon for nytenkning omkring den rivende utviklingen av skipsteknologi, og leksene som hadde blitt høstet under Slaget ved Lissa skulle danne grunnlaget. Veddertaktikken var brukt med suksess sett med de østerrikske marineoffiserenes øyne, og de var meget raske med å innføre sentralbatteriskipet i egne flåte. «Lissa», som var fullført i mai 1871, ble også kalt "kasemattskip" ved at hovedskytset var montert i kasematter med åpninger for ildgivning forut langs forskipet. Det ble bygget 7 andre sentralbatteriskip, det ene var linjeskipet «Kaiser» som ble ombygget til et sentralbatteriskip i 1869-1873. Sentralbatteriskipet i krig. Sjøslaget ved Angamos i 1879. Det pansrede tårnskipet «Huascar» i strid med chilenerne. Reed hadde også designet og bygget krigsskip for andre nasjoner med egne mariner, og deretter spredte det nye konseptet seg til andre land. To britiskbygde sentralbatteriskip, «Almirante Cochrane» og «Valparaiso» for den chilenske marineflåten, deltok i Stillehavskrigen 1879-1881 mot Peru og overvant det peruanske panserskipet «Huascar» under det dramatiske sjøslaget ved Angamos den 8. oktober 1879. De to chilenske krigsskipene hadde gjentatte ganger forsøkt å ramme det mindre tårnskipet, som først overga seg etter å ha blitt massivt skadet av chilenerne med deres kanoner. Det ene av disse to sentralbatteriskipene skulle få en spesiell plass i verdenshistorien under en borgerkrig i 1891. «Valparaiso», som hadde fått et nytt navn, «Blanco Encalada», ble senket med selvdrevne torpedoer av en regjeringslojal torpedokrysser. Under en alvorlig krise i Egypt med opptøyer mot europeerne i byen Alexandria i juli 1882 valgte viseadmiral Seymour å gå til angrep på de egyptiske kystfortene rundt havnestedet med åtte panserskip, mesteparten sentralbatteriskip. Det ble avfyrt opptil 3000 prosjektiler fra de britiske krigsskipene med begrensede virkninger på kystfortene, som ble påført betydelige skader, men ikke permanent slått ut. Egypterne traff de britiske panserskipene 75 ganger og påførte flere skip mindre skader. Sentralbatteriskipet viste seg å være for lite egnet for hurtigskytning og det tok lang tid å lade om en kanon på nytt med kruttet fra magasinet lagret lenge bort. En katastrofe ble stanset av en snarrådig mann med en vannbøtte ombord på «Alexandra», en granat hadde penetrert sideskipet og kunne ha forårsaket en eksplosjon akkurat der ammunisjonen var lagret for bruk. Granaten ble slukket og tatt bort i vannbøtta av den modige sjømannen. Ståle Rekkavik. Ståle Rekkavik (født) er en norsk erfaren piercer og leder av foreningen Norsk Forening For Profesjonelle Piercere. Han har gjennom flere medier forklart viktigheten av at piercinger må tas av profesjonelle piercere. Kommerseråd. Kommerseråd er en ærestittel som er blitt tildelt forretningsmenn. I Danmark-Norge ble den 1668—91 og 1704—31 gitt til medlemmene i Commercecollegium. Seinere ble den en tom rangtittel, som medførte plassering i sjuende rangklasse. I Tyskland ble den tilsvarende tittelen Kommerzienrat utdelt til 1919. Etter 1945 har noen tyske delstater gjeninnført tittelen. Tilsvarende ærestitler brukes også i Østerrike og Finland. I Sverige brukes tittelen om visse sjefer i Kommerskollegium. Grid (gyger). Grid (norønn "Griðr") er navnet på en gyger i norrøn mytologi. Sammen med Odin hadde hun sønnen Vidar. Odins eldste sønn Tor fikk hjelp av Grid til å drepe jotnen Geirrød. Fra Grid fikk han låne et par jernhansker, et styrkebelte ved navn "Megingjord" og en stav ved navn "Gridarvol". Peter Higgs. Peter Higgs (født 29. mai 1929) er en britisk fysiker. Peter Higgs er i dag professor emeritus ved University of Edinburgh. Han er kjent for sitt arbeid inn partikkelfysikk. Hans mest kjente arbeid involverer en tenkt partikkel som skal forklare hvordan materie er koblet sammen. Denne partikkelen, Higgs-boson, er blitt oppkalt etter Peter Higgs. Denne partikkelen blir også kalt gudepartikkelen. Jon Olsson. Jon Olsson (født 17. august 1982 i Mora i Sverige) er en svensk freestyle alpinist. Han har vunnet flere prestisjefylte konkurranser blant annet X-Games i 2008 og 2011, Icer Air San Francisco i 2007, US Open i 2007 og World Superpipe Championships i 2005. Han bor for tiden i Monaco. Norge under Sommer-OL 1920. Norge under Sommer-OL 1920. 194 sportsutøvere fra Norge, 188 menn og seks kvinner, deltok i femten sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Norge kom på sjette plass med tretten gull-, ni sølv- og ni bronsemedalje. OL-troppen besto av fire stupere; to menn og to kvinner, to svømmere, seksten friidrettsutøvere, fjorten boksere, sju brytere, fire syklister, seksten fotballspillere, tjueseks turnere, tretten roere, to deltakere i moderne femkamp, fem ryttere, femtini seilere, seks kunstløpere; tre menn og tre kvinner, tre tennisspillere; to menn og en kvinne, og seksten skyttere. Piktogram moderne femkamp Moderne femkamp. "Poengene ble utregnet etter plass-siffer, den med laveste poengsum vinner." Alexia Bryn. Alexia Marie Bryn (Schøien-) (født 24. mars 1889 i Oslo, død 19. juli 1983 i Oslo) var en norsk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hun vant en olympisk sølvmedalje i parløp sammen med sin ektemann Yngvar Bryn under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. De kom på andre plass bak det finske paret Ludowika Jakobsson og Walter Jakobsson. Liastua. Liastua er et serveringssted og klubbhus i Gjelleråsmarka i bydel Stovner i Oslo. Stua ble bygget i 1953 og eies av Høybråten og Stovner Idrettslag. Tett på stua ligger Liabakken, eller Lia Skisenter, som er tilpasset yngre utøvere. Stua som ligger på 235 meter over havet driftes av klubbens seniorer, som kaller seg "Seniorgutta". Stua er åpen for lett servering stort sett hver søndag året rundt utenom sommerferien. Historie. Høibråten idrettsforening etablerte hoppbakker i området i 1928. Tre bakker på 20, 30 og 50 meter ble bygget. Skihytta ble bygget på dugnad fra 1936 til 1940, med en badstue like ved. Badstua ble brukt som samlingssted under den andre verdenskrig for blant annet Milorg. Da den nye Liastua stod ferdigbygget 22. november 1953, var det under et år siden den gamle skistua brant ned. Også badstua brant ned. I 1989-1990 ble det satt opp en ny hytte i tilknytning til den gamle. Hoppbakkene har med tiden forfalt som de fleste av de gamle bakkene i Groruddalen. Krigsråd. Krigsråd var opprinnelig tittelen på noen av medlemmene i Krigskollegiet, som ble opprettet i forbindelse med omorganiseringen av den danske hæren i 1660. Etter at Krigskollegiet ble oppløst i 1678 ble tittelen en tom ærestittel, som medførte plassering i sjuende rangklasse. Virkelige krigsråder var plassert i sjette rangklasse. Zebra Grand Prix. "Zebra Grand Prix" er et TV-serie som hadde premiere på TV 2 Zebra 4. mars 2009. 32 norske kjendiser som er kjent for alt annet enn bilcross deles opp i 16 lag med en mann og en dame på hvert lag, hvor de bytter på å kjøre. De skal så kjøre bilcross på en bilcrossbane. Det finnes få regler, alt de skal er å komme først i mål. Det kjøres 3 heat i hvert program. I ett av heatene utstyres bilene med campingvogner eller andre typer hengere, og det legges ut hindere i banen. Det er 4 innledende runder, 2 semifinaler og 1 finale. De to første sesongene er spilt inn i Kongsberg på Basserudåsen, den tredje på Lyngåsbanen i Lier. Serien baserer seg på den danske serien "TV 2 Zulu Djævleræs". Sesong 1. Sesongstart 4. mars 2009, Camilla Wold Knudsen var programleder. Deltakere. Siv Jensen, Øyvind Fjeldheim, Anette Bøe, Rein Alexander, Trine Rein, Jan Erik Larssen, Lene Alexandra, Gaute Ormåsen, Vivian Sørmeland, Arnulf Refsnes, Jorun Stiansen, Nicholas Carlie, Kari Traa, Eldar Vågan, Mina Hadjian, Christian Ingebrigtsen, Vibeke Klemetsen, Øyvind «Vinni» Sauvik, Signy Fardal, Christopher Dons, Liza Stokke, el Axel, Terje Schröder, Hans Petter Buraas, Hanne Sørvaag, Mikkel Gaup, Ingrid Nordby, Thomas Leikvoll, Tone-Lise Skagefoss, Stål Talsnes, Venke Knutson og Lasse Kjus. Produsert av Strix Produsent Thor Arne Ulveraker Sesong 2. Sesongstart 14. oktober 2009, Camilla Wold Knudsen var programleder. Deltakere. Tom A. Haug, Ådne Søndrål, Cecilia Brækhus, Samsaya, Mira Craig, Ørjan Burøe, Henriette Lien, Halvor Bakke, Line Victoria Husby, Anette Sagen, Ronni Le Tekrø, Saunet Sparell, Mini Jakobsen, Arnulf «Høggern» Paulsen, Sarah Natasha Melbye, Tommy Steine, Pål «OnklP» Tøien, Benedicte Bendiksen, Vegard «Short Cut» Olsen, Einar Gelius, Asgeir Borgemoen, Kari Simonsen, Eli Hagen, Kjersti Grini, Simen Staalnacke, Trine Grung, Kathrine Sørland, Sturla Dyregrov, Abid Raja, Marianne Antonsen, Esben «Dansken» Selvig og Kimberly Larsen. Sesong 3. Sesongstart var 20. oktober 2010, Terje Sporsem var programleder. Deltakere. Isabella Martinsen, Ole Edvard Antonsen, Ole Klemetsen, Cathrine Fossum, Kristin Spitznogle, Rune Rudberg, Petter Pilgaard,, Dorthe Skappel, Simone Larsen, Jarl Goli, Jan Øyvind Helgesen, Jonny Sjo, Christine Guldbrandsen,, Geir Hamnes, Esther Pirelli, Tore Halvorsen, Phung Hang, Jonna Støme, Liv Marit Wedvik, Tommy Sharif, Anine Stang, Svein Østvik, Nathalie Tonga, Anita Valen, Tommy Tee Produsert av Strix, produsent er Frithjof Andersen. Frithjof Andersen (født 5. april 1893 i Oslo, død 24. juli 1975 samme sted) var en norsk bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Andersen vant en olympisk bronsemedalje i klassen lettvekt i bryting gresk-romersk stil under Sommer-OL 1920 i Amsterdam. Han kom på tredjeplass bak de finske bryterne Emil Väre og Taavi Tamminen. Clockwise – kappløp med tiden. "Clockwise – kappløp med tiden" er en britisk filmkomedie fra 1986 med John Cleese i hovedrollen som den pertentlige rektoren Brian Stimpson. Regi er ved Christopher Morahan. Filmen gjorde det bra Europa, men heller dårlig i USA. Den innbrakte over 14 millioner kroner på svenske kinoer, men bare $1,5 millioner i USA (ca 10 millioner kroner). Handling. Brian Stimpson (John Cleese) er en pertentlig engelsk rektor på en offentlig grunnskole som fra sitt vindu overvåker alle elever med kikkert. Han er nærmest fanatisk opptatt av det å være presis, og nøler ikke med å innkalle alle slike regelbrytere til kontoret for korreks. På grunn av sin ordenssans velges han til formann i den nasjonale rektorforeningen, som den første fra en offentlig skole noensinne. Dette skal bli hans livs største dag, men på veien dit skjer det ufattelige – han mister toget! Og med det begynner kampen mot klokken. Plutselig befinner han seg i en vanvittig tidsjakt, med politiet i hælene. Den ordentlige rektoren forvandles til en hissig, hysterisk, hyperaktiv person – en person langt fra den karakterfaste stilen han har brukt tiår på å opparbeide. Priser. John Cleese ble i 1987 tildelt en «Peter Sellers Award for Comedy» ved Evening Standard British Film Awards for sin innsats i filmen. Økolandsby. Økolandsby er en landsby bygget slik at infrastrukturen er så bærekraftig som mulig. Husene er bygget av miljøvennlige materialer, med naturlig ventilasjon og lavt energiforbruk. De mest bærekraftige økolandsbyene er ikke tilknyttet kraftnett eller annen offentlig kloakksystem. I stedet produseres kraft ved hjelp av sol, vind, geotermal teknologi, og bølgekraftverk. Se også. Gaviotas – økolandsby i Colombia. Charles Ogier. Charles Ogier (født 1595, død 11. august 1654) var en fransk forfatter av en reisebeskrivelse på latin om en reise han foretok som sekretær for den franske utsendingen til de nordiske landene på 1630-tallet. Boken er en viktig kilde til 1600-tallets historie i Norden. Liv. Ogier studerte i Bourges og Valence og ble parlamentsadvokat i Paris, men da han ikke lyktes i dette yrket, søkte han stillingen som sekretær for Claude de Mesmes, greve av Avaux, da denne ble sendt som ekstrordinær utsending til de nordiske hoffene. Reisen hadde flere formål: Avaux skulle overbringe Frankrikes gratulasjon i forbindelse med prins Christian av Danmarks bryllup, kondolere i anledning av kong Gustav Adolfs død og gratulere i anledning av dronning Christinas tronbestigelse, men først og fremst skulle han forsøke å opprettholde freden mellom Sverige og Polen. Reisefølget brøt opp fra Paris 11. juni 1634. Ogier vendte tilbake fra reisen i 1636, men han hadde da fått en skade på synet og ble senere angrepet av en lungesykdom, slik at han måtte ta avskjed. I 20 år levde han som syk i forstaden St. Victor utenfor Paris. Ogiers reisebeskrivelse. Etter hjemkomsten fra reisen ble Ogier oppfordret av sin venn, professor Nicolas Borbon, til å utarbeide sitt verk "Ephemerides sive iter Danicum, Svecicum, Polonicum" («Dagbøker eller reise til Danmark, Sverige og Polen») etter opptegnelser han hadde gjort under reisen. D’Avaux fikk ham imidlertid til å love å vente 20 år med utgivelsen, av hensyn til staten. Derfor ble boken først utgitt i 1656, to år etter Ogiers død, av hans bror, François Ogier. Boken er svært sjelden, og var det allerede på Ludvig Holbergs tid, for Holberg skriver at den «formedelst dens Rarhed er saa kostbar, at den vejes op med Guld». Den er skrevet på latin, men deler av den ble oversatt til tysk av den danske historikeren Johan Heinrich Schlegel i 1774. I 1780 ble den delen som omhandler Sverige trykket i svensk oversettelse i "Stockholms magasin". Oversettelsen ble utgitt som bok i 1828, og i 1914 kom en moderne oversettelse forsynt med noter ved Sigurd Hallberg. Samme år kom den delen som omhandler Danmark ut i dansk oversettelse som "Det store bilager i Kjøbenhavn 1634" i serien "Memoirer og breve". Södertörns högskola. __NOTOC__ Södertörns högskola er en forskningsorientert høyskole i Huddinge i Stockholms län, som er en del av byen Stockholm og ligger sør for bykjernen. Huddinge ligger på halvøya Södertörn, som høyskolen har navn etter. Södertörns högskola har 13 130 studenter (februar 2005). Den har en tverrfaglig og multikulturell profil. Høyskoleområdet ligger på Flemingsberg. Høyskolen åpnet i 1996 etter beslutning i Riksdagen. Bakgrunnen var at studenttallet ved Stockholms universitet ble ansett som for høyt, og man mente det var behov for å etablere et nytt universitet i Stockholmsregionen i tillegg til Stockholms universitet. Dessuten hadde Riksdagen allerede opprettet Östersjöstiftelsen med oppgave å støtte forskning og forskningsrelatert utdanning ved Södertörns högskola. Dermed fikk høyskolen fra starten et solid fundament for å finansiere sin forskning og forskerutdanning. Det var således fra begynnelsen meningen at Södertörns högskola etterhvert skulle få status som universitet, og høyskolen har fokusert på å bygge opp en universitetskultur med nær sammenheng mellom forskning og undervisning. En ildsjel i det tidlige planarbeidet var Inge Jonson, rektor ved Stockholms Universitet og leder i Östersjöstiftelsens styrelse. Høyskolens første rektor ble Per Thullberg. Forskerutdanningen ved høyskolen måtte åpenbart utvikles på grunnlag av Östersjöstiftelsens finansiering og ble dermed bundet til den tematiske avgrensningen til en geografisk region. Tross det har doktorander fra en lang rekke fag – fra marinarkeologi via historie og statsvitenskap til filosofi – fått sin utdanning gjennom Östersjöstiftelsens støtte. Den institusjonelle rammen rundt forskerutdanningen har fra begynnelsen vært BEEGS (Baltic and East European Graduate School), en flerfaglig forskerskole utviklet i årene 1998-2000 av høyskolens forskere selv, under ledelse av forskningschef Olav Fagelund Knudsen. Ettersom høyskolen ennå ikke hadde eksamensrettighet for forskerutdanning måtte doktorandene i de første årene registreres ved Stockholms Universitet, som dermed også ble forhandlingspart i planarbeidet. Forskerskolens første leder da den kom igang i 2001 var professor David Gaunt. BEEGS hadde ved sitt 10-års jubileum rundt 50 doktorander. Likevel ble det ingen framgang når det gjaldt universitetsstatus. Høyskolen, under ledelse av daværende rektor Ingela Josefsson, leverte en søknad til regjeringen om å få universitetsstatus i 2002. I 2006 leverte høyskolen en oppdatert søknad sammen med en uavhengig evaluering som konkluderte med at høyskolen oppfylte alle krav til å få universitetsstatus. Høyskolen søkte dessuten i 2004 om å få danne et nettverksuniversitet sammen med Karolinska Institutet og Kungliga Tekniska högskolan. Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til noen av søknadene. I mellomtiden har høyskolen begynt å bruke navnet "Södertörn University" på engelsk. I mars 2009 kunngjorde forskningsminister Lars Leijonborg en plan for å øke statusen til høyskolene, bl.a. gjennom å gi dem samme økonomiske rammebetingelser som universitetene og større rett til å tildele doktorgrader. Samtidig sa han at det for tiden ikke er aktuelt å gi universitetsstatus til flere høyskoler. Politikere i Stockholmsområdet har de siste årene ved en rekke anledninger tatt til orde for at Södertörns högskola blir universitet, og vist til at Södertörn med sine 400 000 innbyggere ennå ikke har noe eget universitet. De åtte kommunene på Södertörn sendte etter Leijonborgs avgjørelse ut en pressemelding der de krevde at Södertörns högskola fikk universitetsstatus. I 2010 hadde høyskolen 49 professorer, 77 docenter og 110 lektorer. Det var 66 doktorgradsstipendiater (doktorander med anställning). Rektor siden 1. juli 2010 er professor Moira von Wright. Biblioteket. Høyskolebiblioteket er tegnet av Malmström & Edström arkitektkontor ved arkitekt Christer Malmström. Bygget og arkitekten mottok Kasper Salin-prisen for bygningen i. Södertörn. Södertörn er en trekantformet halvøy i Södermanland i Sverige. Øya grenser til Mälaren og Saltsjön i nord, Himmerfjärden og Hallsfjärden i vest og Østersjøen i øst og sør. Forbindelsen til fastlandet er skilt av Södertälje kanal i vest og forbindelsen med Södermalm er skilt av Hammarbykanalen i nord. Den sørlige delen av tettstedet Stockholm, dvs. den delen av byen som ligger sør for bykjernen, ligger på Södertörn. Södertörn utgjør med sine store naturområder også et viktig rekreasjons- og friluftsområde for hele Stor-Stockholm. Munkelivs jordebok. Munkelivs jordebok er en jordebok for Munkeliv kloster, opprinnelig fra 1427, men med tilføyelser fra siste halvdel av 1500-tallet og fra midten av 1600-tallet. Det er også avskrift av et blad fra ca. 1180, som viser en av de eldste bevarte registre over eiendommer i landet. Egil Lorck. Egil Lorck (født 26. april 1921 i Trondheim, død 17. mai 2000) var en norsk skuespiller. Han gjorde et 20-talls filmroller og deltok i 2 forestillinger på Nationalteateret. Willy Favre. Willy Favre (født 24. september 1943 i Les Diablerets, død 19. desember 1986) var en sveitsisk alpinist. Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen i storslalåm under OL 1968 i Grenoble. Fire år tidligere, under OL 1964 i Innsbruck var han blitt nummer fire både i storslalåm og i kombinasjonen. Under VM 1966 i chilenske Portillo ble han nummer 5 i kombinasjonen og nummer 6 i storslalåm. Hans beste resultat i verdenscupen var en andreplass som han oppnådde 9. januar 1967 i storslalåmrennet i Adelboden. Tone-Lise Skagefoss. Tone-Lise Skagefoss (født 10. mai 1974 på Nesbru) er musikksjef i Radio Norge. Hun begynte karrieren som programleder og musikksjef i Radio Oslofjord. Deretter arbeidet hun for Ole Evenrud i plateselskapet Polygram. Hun var også musikkjournalist i NRK Petre og var programleder for "Poprush", "Hammock" og "Platina". Hun ledet også musikkprogrammet "Svisj-show" på NRK 2 i to år. Skagefoss satt i juryen i tredje og fjerde sesong (2005–2006) av "Idol" på TV 2. Hun ledet programmet "Absolutt Underholdning" på TV 2, samtidig var hun ansatt i Radio Norge. Hun har også deltatt på "Zebra Grand Prix". Terje Schrøder. Terje Schröder (født 13. juni 1963) er en norsk dragartist, komiker og medlem av Great Garlic Girls siden 1983. Han har deltatt på flere TV-programmer, senest i 2009 i "Zebra Grand Prix", hvor han sammen med Hans Petter Buraas kom på 4. plass. Arnulf Refsnes. Arnulf Sigve Refsnes (født 21. august 1972) er en norsk modell og aksjemegler. Refsnes har gjort modelljobber for de fleste store motehus som Giorgio Armani, Ralph Lauren, Versace, Gianfranco Ferre og Calvin Klein. I 1997 var han Vercases hovedmodell og var ansiktet bak både Versace BLUE og Versace Profumi lanseringene. Han er også en ivrig kiter med flere norgesmesterskap. I 2009 deltok han i TV-programmet "Zebra Grand Prix". I perioden 2002–2004 arbeidet han som værmelder for TVNorge. Refsnes er utdannet sivilingeniør i marin teknikk ved NTNU, og jobber til daglig i Nordea som aksjemegler. Han eier også 49 % av kitebutikken Fluid som han startet sammen med Pål Castberg i 1998. Strange Days (film). "Strange Days" er en amerikansk action-, sciencefiction- og fremtidsfilm fra 1995 regissert av Kathryn Bigelow. Produsent er James Cameron (også manus, sammen med Jay Cocks). Hovedrollene spilles av Ralph Fiennes, Angela Bassett, Juliette Lewis, Tom Sizemore, Michael Wincott og Vincent D'Onofrio. Filmen kan beskrives som en dystopisk fremtidsfilm der handlingen er lagt til en nær fremtid, nærmere bestemt de siste to dagene av 1999 og millenniumskiftet. Den behandler moderne teknikk som virtual reality. "Strange Days" fikk en brukbar mottakelse av filmanmelderne, men gjorde det dårlig kommersielt. Handling. Filmen er lagt til Los Angeles like før overgangen til år 2000. Stemningen er mørk, opphetet og nærmest apokalyptisk. I dette miljøet bor Lenny Nero (Ralph Fiennes), en tidligere politimann som nå driver en lyssky bedrift der han selger drømmer og opplevelser. Gjennom ny teknologi, utviklet av FBI for overvåkning, er han i stand til å oppfylle drømmer og ønsker til mennesker – drømmer knyttet opp til kjærlighet, sex og fare. Et opplevelses-liv de fleste aldri har levd. Den engang hederlig politimann er på rask vei mot rennesteinen. Kun to ting holder ham noenlunde oppreist: en dyp kjærlighet til den heftige rockeartist Faith (Juliette Lewis), og vennskapet fra den tøffe sikkerhetseksperten Mace (Angela Basset), enslig mor og eneste sunne person i hans omgangskrets. Hans verden tar en brå vending da han kommer i besittelse av en disk som viser voldtekten og drapet på en prostituert han er bekjent med. Det han er i besittelse av viser seg å være brennhett politisk materiale som setter både ham selv og hans kjærestes liv i fare og som kan føre til enorme raseopptøyer i LA. Han blir raskt kastet inn i en råtten og psykotisk verden der penger, makt og paranoia hersker. Han prøver å beskytte sin tidligere kjæreste, Faith (Juliette Lewis) ved hjelp av de eneste menneskene han kan stole på, sikkerhetseksperten Mace (Angela Bassett), eks-politimann og tidligere kollega Max (Tom Sizemore) – mens han kjemper for å overleve inn i det neste århundre. Om filmen. Historien var opprinnelig skrevet i 1985. Publikum og anmelderne. Filmen fikk brukbare anmeldelser, men floppet på kinoene. Den innbrakte bare i underkant av $8 millioner på amerikanske kinoer og havnet på 126-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1995. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter (fire stjerner). Sountrack. Juliette Lewis (som også spiller en sentral rolle i filmen) synger en versjon av PJ Harveys «Hardly Wait» i filmen. Artister som bidrar med sanger i filmen I Norge. Filmen hadde kinopremiere i Norge våren 1996. "VGs" anmelder var begeistret for filmen og gav den terningkast fem. Anmelderen skrev til kommentar at: «Strange Days er en uhyre potent (!), intens og ekstremt visuell actionfilm, signert Hollywoods spennende, kvinnelige regissør Kathryn Bigelow». "Dagbladets" anmelder var middels begeistret og gav den terningkast tre. Anmelderen skrev til kommentar at: «Dette lovende opplegget må dessverre vike for en skurk-og-politihistorie av mer velkjent type. Men regissøren Kathryn Bigelow iverksetter et sjuhelvetes apparat etter et manus av sin ektefelle, produsenten og regissøren James Cameron («Robocop», «Terminator»-filmene o. a.). Ekstravagant high-tech-action er altså ekteparets spesiale. Fru Bigelow/Cameron står ikke gutta ett knivblad etter i voldsscener – kassettopptakene gir påskudd til noen ekstra eklende øvelser i den disiplinen. I all sin tekniske briljans (og ufrivillig morsomme dialog) lot filmen meg kald. Imponert, men kald». Johann Georg Theodor Grässe. Johann Georg Theodor Grässe, også omtalt Johann Gräße, eller Graesse, (født i Grimma 31. januar 1814, død i Niederlößnitz ved Dresden 27. august 1885) var en tysk bibliograf, eventyrforsker og litteraturhistoriker. Biografi. Etter å ha vært elev ved Fürstenschule in Grimma studerte Grässe fra 1833 filologi, filosofi og arkeologi under Johann Gottfried Jakob Hermann ved Universität Leipzig, hvor han i 1834 promoverte for doktorgraden. Deretter reiste Grässe til Universität Halle og fortsatte sine litteraturvitenskaplige studier der. Etter at han i 1837 startet sitt arbeide med en storstilt litteraturhistorie, firebinds verket "Lehrbuch einer allgemeinen Literätgeschichte aller bekannten Völker der Welt", inneholdende både diktningens historie og faglitteraturen over samtlige vitenskaplige og kunstneriske disipliner, omfattende såvel etter dem Scheitern hans Habilitationsabsichten, slo Grässe seg ned i Dresden, hvor han i 1838 ble lærer i fransk språk og litteratur ved Dresdener Kreuzschule (kretsskole). I 1842 foretok Grässe en tysk oversettelse av "Gesta Romanorum", og i årene 1843–1846 fulgte "Legenda aurea". På grunn av sine språkferdigheter og litteraturkunnskaper fikk han i 1843 en post som privatbibliotekar hos den saksiske kong Friedrich August II. I 1848 fulgte utnevnelsen til inspektør (og fra 1877 som direktør) for Det kgl. Myntkabinett i Dresden.. I 1854, samme år som Friedrich August II døde, fikk han dessuten utgitt "Bibliotheca magica et pneumatica", en bibliografi over publikasjoner om trolldom-, undere og folketro relatert til hekser- og djevellitteratur. I 1855 utkom også hans hovedverk om lokalhistoriske opphavssagn, "Der Sagenschatz des Königreichs Sachsen", som inneholdt rundt tusen sagnoppskrifter. Nord und Süd. Grässe ble kjent med Peter Christen Asbjørnsen etter at nordmannen i 1856 hadde reist til Tharandt for å studere ved forstakademiet i Sachsen. De to ble snart enige om å utgi en internasjonal eventyrsamling sammen, som de kalte "Nord und Süd" (1858), med illustrasjoner av Emil Eugen Sachsse, Adolph Tidemand og Hans Gude: «Asbjørnsen tok hånd om de nordiske bidragene, mens Gräße fikk ansvar for de kontinentaleuropeiske og orientalske eventyrene.» Dette var også første gang at eventyrtegninger av Tidemand og Gude ble publisert, etter at disse først var blitt xylografert av hhv. Wilhelm Werthmann og Ludwig Hugo Becker. I 1861 ble Grässe utnevnt til direktør for Dresdener Porzellansammlung, og i 1864 tiltrådte han hoffrådet som direktør for des Grünen Gewölbes, hvor han ble inntil han i 1882 kunne gå over i pensjonistenes rekker. 1868/1871 utga han "Sagenbuch des Preußischen Staates" med hele 2206 sagn, som dokumenterer tidligere litterære kilder, delvis også med angivelsen "Mündlich" (= muntlig). Grässe ble eier av Schloss Wackerbarth i Niederlößnitz, hvor han tilbrakte de tre årene fra sin avgang og frem til sin død i 1885. Vibeke Klemetsen. Vibeke Klemetsen (født 29. oktober 1975 i Oppdal) er en norsk værmelder, modell og programleder. Hun har vært programleder for Frøken Norge på TV 2. I 2008 var hun på forsidepike i bladet Mann. Hun har også vært sammen med snøbrettkjøreren Daniel Franck. I 2009 deltok hun i TV-programmet Zebra Grand Prix på TV 2 Zebra på lag sammen med Øyvind «Vinnie» Sauvik fra Paperboys. De ble slått ut i semifinalen. Hun deltok også i kjendisversjonen av 71° nord i 2012. Øyvind Sauvik. Øyvind «Vinni» Sauvik (født 3. februar 1976 i Arendal) er en norsk musiker og medlem av hiphop-duoen Paperboys sammen med DJ Ole Alexander «Pope Dawg» Halstensgård. I Paperboys er Sauvik kjent under artistnavnet «Vincent Vagabond» eller bare «Vinni». Han var med på å starte Paperboys sammen med Jarle «J.J.» Hollerud. Han har gitt ut fire musikkalbum med bandet, det siste i 2006. Han har deltatt i flere TV-programmer, blant andre "Det store korslaget" og "Hver gang vi møtes" på TV 2, og "Zebra Grand Prix" på TV 2 Zebra. Vinni flyttet til Tanzania med foreldrene da han var tre år, da de jobber med bistandsarbeid gjennom Norad. Han vokste derfor opp i Afrika, og kan snakke swahili. Union (album). "Union" er det trettende studioalbumet fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i april 1991. Intensjonen var en sammenslåing av Yes-delen med Chris Squire, Trevor Rabin, Tony Kaye og Alan White med Yes-delen som bestod av Jon Anderson, Bill Bruford, Rick Wakeman og Steve Howe som spilte sammen som Anderson Bruford Wakeman Howe (ABWH). Dette skulle vise seg å bli vanskelig, og det bærer albumet preg av. Det var umulig å samle alle medlemmene i samme studio på samme tid, og derfor ble albumet spilt inn med «klippe og lime»-metoden. Yes-medlemmene leverte inn sine bidrag per post, og produsent Jonathan Elias fikk så hovedoppgaven å sette dette sammen. Han hentet også inn en hel del med studiomusikere for å ferdigstille albumet. Albumet kom på 15. plass på Billboard 200 i USA, og på 7. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Bakgrunn. Både ABWH og Yes var i gang med innspilling av nytt materiale da plateselskapet forlangte større blest rundt Yes-navnet. Chris Squire kontaktet Jon Anderson for å diskutere hva som kunne gjøres, og ideen om å slå sammen de to bandene til ett stort «mega-Yes» på åtte personer dukket snart opp. Det skulle bli en vanskelig prosess å få prosjektet i havn, og sluttresultatet ble ikke like godt mottatt av musikerene. Rick Wakeman har sagt utallige ganger at han hater albumet, og Steve Howe er nesten like misfornøyd. Bill Bruford følte han var blitt lurt med inn i Yes igjen, og ville heller fortsette innspillingen av et rent ABWH-album (med arbeidstittel "Dialogue"). Hovedprodusent Jonathan Elias har blitt kraftig kritisert for at han hyret inn så mange studiomusikere, men i ettertid er det lett å forstå at det var nødvendig for i det hele tatt å få ferdigstilt albumet. Forestillingen om åtte glade musikere som samarbeider om et mesterverk forble en forestilling. I realiteten var samarbeidet begrenset til at det er Jon Anderson som er vokalist på samtlige spor, samt at Chris Squire synger bakgrunnsvokal på et par av «ABWH»-låtene. Selv om "Union" fikk negative kritikker og solgte dårlig, ble den påfølgende «storbands»-turneen en kjempesuksess som ga mange håp om store ting i fremtiden. Dette er det første Yes-albumet Billy Sherwood er involvert i, som produsent og studiomusiker. Han skulle senere bli med i bandet som fulltids-medlem en kort periode. Etter at "Union"-turneen var over sluttet Wakeman, Bruford og Howe, og dette er det siste Yes-albumet der Bruford medvirker. Howe og Wakeman returnerte til bandet i 1996. I januar 2011 ble "Union Live", med opptak fra konserter under "Union"-turneen, gitt ut på CD og DVD. Ebba Witt-Brattström. Ebba Witt-Brattström (født 1953) er en svensk litteraturviter og feminist. Hun er professor i litteraturvitenskap «med genusinriktning» ved Södertörns högskola. Witt-Brattström er en av Sveriges mest kjente litteraturvitere, og er gift med Horace Engdahl, sekretær for Svenska Akademien. Hun tok doktorgrad ved Stockholms universitet i 1988 med en avhandling om forfatteren Moa Martinson. Hun har siden skrevet flere bøker, og bl.a. behandlet Julia Kristeva (1990), Edith Södergran (1997), Den hellige Birgitta (2003) og Laura Marholm/Ola Hansson (2007). Hun var 1981–1996 medlem av redaksjonen for Nordisk Kvinnolitteraturhistoria, og var svensk hovedredaktør for det tredje av fem bind. Mellom 1990 og 1999 var hun medlem av Nordisk råds litteraturpriskomité. Hun ble dosent ved Stockholms universitet i 1995. I 1998 ble hun ansatt ved Södertörns högskola, og ble utnevnt til professor i litteratur i 2000. Hun har også hatt gjesteprofessorater ved universitetene i Groningen og Zürich og ved University College London. Fra vintersemesteret 2008 innehar hun Dag Hammarskjöld-professoratet ved Humboldt-universitetet i Berlin. På 1970-tallet var hun medlem av den feministiske organisasjonen Grupp 8. I 2005 deltok hun i grunnleggelsen av Feministiskt initiativ og satt i interimsstyret for organisasjonen. Hun brøt imidlertid med organisasjonen etter kort tid og har siden distansert seg fra den og kritisert den for å plassere seg på den radikale venstresiden og for å hovedsakelig ta opp spørsmål som kun gjelder spesielle grupper av kvinner, som homofile, bi- og transseksuelle. Hun har særlig gått i polemikk med queerfeministen og homoaktivisten Tiina Rosenberg, som tidligere satt i styret i Feministiskt Initiativ. Witt-Brattström har bl.a. kritisert Rosenberg for å hevde at «kvinner som har sex med menn er kjønnsforrædere» og «FI skal ikke føre noen jævla borgerlig tantepolitikk». Rosenberg har svart på anklagene med å anklage Witt-Brattström for homofobi. Witt-Brattström har fire sønner, tre med Horace Engdahl, som hun har vært gift med siden 1989. Begge hennes foreldre kom til Sverige som flyktninger under andre verdenskrig. Faren var en tysk antinazist fra et borgerlig hjem, mens morens familie var livegne arbeidere på et estisk gods. Foreldrene ble tidlig skilt, og Ebba vokste opp hos moren. Belgia under Sommer-OL 1908. Belgia under Sommer-OL 1908. Sportsutøvere fra Belgia deltok i elleve sporter, bryting, fekting, friidrett, roing, seiling, skyting, stuping, svømming, sykling, turn og vannpolo under Sommer-OL 1908 i London. Belgia kom på tiendeplass med en gull-, fem sølv- og to bronsemedaljer. Striden rundt bruk av hijab i det norske politiet. Striden rundt bruk av hijab i det norske Politiet refererer til en uenighet mellom parter i Norge som på den ene siden ønsket klesplagget hijab som en mulig del av politiuniformen og på den andre siden, de som ikke ønsket at dette skulle være mulig. Striden fikk plass i den aktuelle samfunnsdebatten der blant annet justisminister Knut Storberget, leder i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen, til dels statsminister Jens Stoltenberg og det norske Politi. Striden begynte i september 2008 da den muslimske kvinnen fra Sandnes sendte et brev til det norske Politidirektoratet og politidirektør Ingelin Killengreen med spørsmål om å få bære hijab til politiuniformen. Dette førte til at Politidirektøren i november samme år anbefalte Justisdepartementet om en endring av uniformsreglementet slik at hijab blir en del av uniformen. I januar 2009 behandlet regjeringen et regjeringsnotat fra justisministeren som gikk inn for at uniformsreglementet skulle endres. Da Justisdepartementet den 4. februar la ut en pressemelding hvor det er besluttet at uniformsreglementet skulle endres «slik at det gis anledning til bruk av religiøst hodeplagg sammen med politiuniformen» ble de møtt av hard kritikk fra både opposisjonen, fra regjeringspartienes egne rekker og av lederen i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen. Den 20. februar kunngjorde statsråd Knut Storberget at regjeringen ville stoppe utredningen, og la saken bort. Den 4. mars publiserte VG hemmeligholdte protokoller fra en regjeringskonferanse 29. januar som viste at regjeringen allerede da hadde besluttet å be Politidirektoratet om å endre uniformsreglementet. Statsminister Jens Stoltenberg hevdet han aldri sa ja til vedtaket og han fikk kritikk av opposisjonen for hans håndtering av saken, og ble videre truet med en åpen høring i Stortinget.. Yesyears. "Yesyears" er en samleboks med fire CD'er som samler høydepunkter fra progressiv rock-bandet Yes' karriere i perioden mellom 1969 til 1991, utgitt i august 1991. Hovedattraksjonen i denne samleboksen var en rekke tidligere uutgitte innspillinger, og en bok med detaljer fra bandets historie. En forkortet versjon av denne boksen, "Yesstory" (uten de uutgitte innspillingene og boken), ble utgitt i 1992. "Yesyears" ble trukket tilbake fra markedet i og med utgivelsen av en ny samleboks, ' i 2002. Det materialet som ikke fulgte direkte med fra "Yesyears" til "In a Word", ble utgitt som bonusspor på ny-utgivelsene av Yes-albumene i 2003 og 2004. Litotes. Litotes er en språklig figur hvor meningen uttrykkes (og forsterkes) ved å benekte det motsatte av det som menes. For eksempel: I stedet for å si at en person ser bra ut, kan man si at hun er «ikke akkurat stygg». Litotes er en form for underdrivelse, gjort med vilje for å understreke meningen på en mer eller mindre subtil måte. I talespråket kan meningen være avhengig av måten uttrykket sies på (gjennom trykk og tone), slik at «ikke verst» kan bety alt fra 'middelmådig' til 'strålende'. Litotes er mye brukt i den norrøne sagalitteraturen. Chapter 11. Chapter 11 er et avsnitt i konkurslovene i USA (US bankruptcy code). Begrepet betegner at et selskap går konkurs. Innhold. Den såkalte US bankruptcy code er Bok 11 (Title 11) i United States Code. Chapter 11 av denne koden omhandler en rett et selskap eller en person har til å søke reorganisering av (selskapets) aktiva. Det korrekte uttrykket på engelsk er følgende: "Chapter 11 of Title 11 of the United States Code". Regler for hvordan et selskap skal restrukturere sin gjeld er beskrevet i „Chapter 13“. Talk (album). "Talk" er det fjortende studioalbumet fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i mars 1994. Dette er deres første albumutgivelse på et uavhengig plateselskap, etter en lang karriere hos de store selskapene Atlantic Records og Arista Records. "Talk" er også det siste Yes-albumet der Trevor Rabin og Tony Kaye medvirker. Albumet kom på 33. plass på Billboard 200 i USA og på 20. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Bakgrunn. Etter den suksessrike "Union"-turneen i 1991 håpet mange at åttebands-versjonen av Yes skulle spille inn musikk sammen, men dette viste seg å være svært vanskelig. Både personlige motsetninger og innblanding fra de enkelte medlemmenes management forhindret dette. Bill Bruford, Steve Howe og Rick Wakeman ble av plateselskapet ofret til fordel for mulighetene for en hit i stil med «Owner of a Lonely Heart». Derfor ønsket de at medlemmene som medvirket på albumet "90125" skulle fortsette som Yes. Rabin tok kontrollen over såvel musikken som produseringen, og gjorde nå et forsøk på å oppdatere soundet til Yes for at det skulle passe inn i 1990-tallets musikkbilde. I tillegg til å ha en hånd med på hver eneste låt på albumet, tok han seg den frihet å spille de fleste instrumentene selv, inkludert en del overdubbinger av Chris Squires bass-spill. Dette irriterte Squire, og Anderson var fra før skeptisk til Rabins arbeidsmetoder. "Talk" fikk gode kritikker av musikkjournalistene, paradoksalt nok på grunn av at det minnet en del om soundet fra 1970-tallet, mens publikum generelt ignorerte albumet. Dette var det første Yes-albumet som ikke nådde gullplate-status i verken Storbritannia eller USA. Albumet er et av de første som ble innspilt 100% digitalt, noe som var banebrytende. Men på grunn av barnesykdommer med teknikken og problemer med minnekapasitet tok det uforholdsmessig lang tid for Rabin å ferdigstille albumet. Etter den påfølgende turneen valgte Trevor Rabin og Tony Kaye å forlate bandet for godt. Dette «utnyttet» Anderson, Squire og White med å invitere Steve Howe og Rick Wakeman med i bandet igjen. Sporliste. Alle titler skrevet av Jon Anderson og Trevor Rabin, unntatt hvor annet er notert. Keys to Ascension. "Keys to Ascension" er et dobbelalbum og en konsertfilm fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i oktober 1996. Albumet er hovedsakelig et konsertalbum, men inneholder to nye studioinnspillinger. For første gang siden 1978 med albumet "Tormato", ga Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe, Rick Wakeman og Alan White offisielt ut nye studioinnspillinger sammen. Albumet kom på 99. plass på Billboard 200 i USA og på 48. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Bakgrunn. De syv første sporene på albumet er konsertopptak fra Edward's Fremont Theatre i San Luis Obispo i California, der bandet spilte tre konserter 4., 5. og 6. mars 1996. Hensikten med dette var at de ville spille inn live men under kontrollerte former for best mulig resultat. Flere opptak fra de samme konsertene ble utgitt på dobbelalbumet "Keys to Ascension 2" i 1997. Albumets to siste spor er nye studioinspillinger, innspilt mellom høsten 1995 og våren 1996. Konsertene ble også filmet og ble i 2001 utgitt på DVD under samme tittel. Keys to Ascension 2. "Keys to Ascension 2" er et dobbeltalbum fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i november 1997. Dette albumet inneholder en CD med konsertopptak fra Edward's Fremont Theatre i San Luis Obispo i California, innspilt under tre konserter 4., 5. og 6. mars 1996. Dette er de resterende konsertopptakene fra det foregående albumet "Keys to Ascension". CD nummer to inneholder fem nye studioinnspillinger. Rick Wakeman ønsket at studioinnspillingene skulle utgis som et eget album, og Anderson hadde forslaget til albumtittelen, "Know". Men da "Keys to Ascension 2" endelig ble utgitt hadde Wakeman allerede forlatt bandet igjen. De tilsammen syv nye studiolåtene fra de to "Keys to Ascension"-albumene ble senere utgitt samlet på albumet "Keystudio". Albumet kom på 62. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Open Your Eyes. "Open Your Eyes" er det femtende studioalbumet fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i november 1997. Dette er det første albumet der Billy Sherwood medvirker som fulltids-medlem av bandet etter at Rick Wakeman forlot bandet tidlig i 1997. Dette er også det første albumet der Igor Khoroshev medvirker, her kun som studiomusiker. Albumet kom på 151. plass på Billboard 200 i USA. Bakgrunn. Opprinnelig ble innspillingene startet som et samarbeide mellom Chris Squire og Billy Sherwood, men Jon Anderson ble såpass imponert over materialet at han ønsket å synge på albumet. Etter hvert kom også Steve Howe og Alan White med i prosjektet, og man bestemte seg for at dette skulle bli det neste Yes-albumet. Til tross for medlemmenes entusiasme for materialet, var de ikke fornøyd med sluttreultatet. Det ble i følge Anderson og Howe for kommersiellt og lett, noe de selv tok en god del av skylden for. Verken publikum eller kritikere var særlig imponert over utgivelsen, og albumet ble straks regnet som et av bandets mest forglemmelige øyeblikk, selv om det finnes enkelte lyspunkter her også. Roger Dean står nok en gang bak platecoveret, denne gangen med et noe minimalistisk bidrag. Coveret består av den klassiske Yeslogoen i røde nyanser på sort bakgrunn. Sporliste. Alle titler skrevet av Jon Anderson, Steve Howe, Billy Sherwood, Chris Squire og Alan White. Taube. Taube er en gammel svensk adelsslekt som opprinnelig stammer fra Bispedømmet Minden (i nåværende Nordrhein-Westfalen i Tyskland). Slekten spredte seg allerede i første halvdel av 1200-tallet til Livland med ordensridderne fra Niedersachsen, der medlemmene av slekten hørte til Sverdbroderordenen. På 1600-tallet mottok flere medlemmer av Taube-slekten svensk adelskap. Oberst for den estlandske adelsfanen, Berndt Taube, ble i 1652 utnevnt til friherre av Carlöö, og ble stamfar for den i Sverige nå utdøde friherrelige ætten Taube af Carlöö. Edvard Taube av Odenkat, oberst for den estlandske adelsfanen og Torstenssons Dragonregemente, ble introdusert på Riddarhuset som svensk adelsmann i 1668 og ble stamfar for den adelige ætten Taube (nr. 734). Edvard Taubes slektskap med Berndt Taube er ikke helt sikkert, men sannsynlig. Edvard Taubes sønn Fredrik Evert Taube ble i 1692 utnevnt til friherre og ble stamfar for den friherrelige ætten Taube af Odenkat. Fredrik Evert Taubes sønn Edvard Didrik Taube ble opphøyet i grevestanden i 1734 og ble stamfar for den grevelige ætten Taube (nr. 112). En annen grevelig ætt Taube (nr. 62) stammer fra generalguvernør i Narva, Ingermanland og Kexholm Jakob Johan Taube av Kuddinge (Livland) til Sesswegen (Cesvaine i Latvia) (1624–1695), i det hans sønn, Gustaf Adam (1673–1732) ble greve 1719. Visekunstnerne Evert Taube og hans sønn, Sven-Bertil Taube, tilhører den adlige ætten Taube (nr. 734 på Riddarhuset). The Ladder. "The Ladder" er det sekstende studioalbumet fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt september 1999. Dette albumet ble ansett som Yes' definitive retur til soundet fra 1970-tallet, selv om det er meget moderne i lydmiksingen. Dette er det første albumet Igor Khoroshev medvirker som fulltids-medlem. Albumet kom på 99. plass på Billboard 200 i USA og på 36. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Bakgrunn. Gitarist og keyboardist Billy Sherwood var hovedsakelig den som produserte det forrige albumet, "Open Your Eyes", og bandet søkte nå etter en ekstern produsent og fant canadiske Bruce Fairbairn for å få objektive ører og tanker. Sherwood var nå nærmest degradert til «annen-gitarist» i bandet etter at Khoroshev tok over tangentene. Selv om innspillingene gikk over all forventning og alle var meget fornøyd med resultatet, endte avslutningen av albumet tragisk. Rett før de siste vokal-opptakene og den siste lydmiksingen, døde Bruce Fairbairn. Han ble funnet i sitt eget hjem av vokalist Jon Anderson, og Yes har dedikert albumet til Fairbairn. Sporliste. All musikk skrevet av Jon Anderson, Steve Howe, Billy Sherwood, Chris Squire, Alan White og Igor Khoroshev. Tekster av Jon Anderson. Referanser. Ladder, The Keystudio. "Keystudio" er et samlealbum utgitt i 2000 av det engelske progressiv rock-bandet Yes, bestående av samlingen av studioinnspillingene som første gang ble utgitt på albumene "Keys to Ascension" og "Keys to Ascension 2". Den eneste forskjellen fra de originale utgivelsene, er en litt annerledes lydmiksing på låten «Children of the Light». Her er en lengre intro, «Lightning», byttet inn for det første vokale verset på "Keys 2"-versjonen. Rick Wakeman ønsket allerede under innspillingen av låtene å utgi de på et eget album med tiltenkt tittel "Know". Magnification. "Magnification" er det syttende studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i september 2001. Det er bandets første nye album på 2000-tallet, og det andre i deres karriere der de benytter et symfonisk orkester. Første gang var på albumet "Time and a Word" fra 1970. Dette albumet viste seg å være et av bandets aller beste utgivelser de seneste årene. Etter at medlemmene Billy Sherwood og Igor Khoroshev forlot bandet i 2000, ble det gjort forsøk på å få med Rick Wakeman i Yes igjen. Da han takket nei, valgte de å fortsette uten fast keyboardist. Under inspillingen kontaktet de filmmusikkkomponisten Larry Groupé, og han orkestrerte den delen av musikken som ellers ville blitt spilt av en keyboardist. "Magnification" fikk en god mottakelse av både kritikere og publikum, og salget var relativt bra. Albumet kom på 186. plass på Billboard 200 i USA og på 71. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Sporliste. Alle titler skrevet av Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe og Alan White. Ingemund Berulvson. Ingemund Berulvson (født 1900 i Grimstad, død 1976 i Kristiansand) er en norsk billedhugger som bodde og hadde sitt atelier i Kristiansand gjennom 45 år. Han ble utdannet ved Statens håndverk- og kunstindustriskole under T. Alvsåker fra 1922 til 1924 og på Statens Kunstakademi som elev av Wilhelm Rasmussen fra 1924 til 1926. Han fikk også veiledning hosAntoine Bourdelle i Frankrike. Berulvsons skulpturer, byster og krigsminnesmerker finnes bl.a i Kristiansand, Lillesand, Vestre Moland og Evje, hvor også hans siste arbeid, en statue av Jørgen Løvland, ble avduket i 1976. Alt i alt produserte Berulvson rundt 50 skulpturer, majoriteten var portrettbyster i bronse. Berulvson og flere fra hans kull deltok i skulpturutsmykningen av Nidarosdomen. Antoine Bourdelle. Antoine Bourdelle, født "Émile Antoine Bourdelle", (30. oktober 1861 i Montauban, Frankrike, død 1. oktober 1929 i Le Vésinet, en forstad til Paris), var en fransk billedhugger og lærer. I mange år arbeidet han også som assistent til Auguste Rodin. Gjennom sitt virke som lærer fikk han stor innflytelse på billedhuggere fra en lang rekke europeiske land, USA og Japan som studerte og fikk veiledning av Bourdelle. Norges Røde Speiderforbund. Norges Røde Speiderforbund var en norsk speiderbevegelse som var i drift i perioden 1922–1927. Den var dannet av Arbeiderpartiet for å motvirke den konservative speiderbevegelsen, som Arbeiderpartiet mente hadde som eneste oppgave å «skape lydige soldatemner for det kapitalistiske samfunnet». Det røde speiderforbundets formål var å «virke for barnas kommunistiske opdragelse, saa de kan tilegne seg den kommunistiske livsoppfatning». En tilsvarende svensk arbeiderspeiderbevegelse hadde blitt stiftet i 1909. Det ble opprettet norske arbeiderspeiderkorps blant annet i Kristiania, Bergen, Trondheim, Hamar, Gjøvik, Drammen og Moss. Korpset i Kristiania ble dannet som en del av Grünerløkkens kommunistiske ungdomslag. Blant de første patruljeførerene her var Haakon Lie og Ola Hofmo. Det ble i 1923 gitt ut en håndbok for den norske arbeiderspeiderbevegelsen. Friluftslivet ble ikke like høyt prioritert som hos de tradisjonelle speiderne, da friluftslivet ble betraktet mer som en aktivitet for samvær enn som en verdi i seg selv. Som den øvrige arbeiderbevegelse, ble også de røde speiderne rammet av splittelsene utover i 1920-tallet, første gang i forbindelse med splittelsen av Arbeiderpartiet i november 1923, og neste gang i forbindelse av eksklusjonen av "Mot Dag" i 1925. På dette tidspunktet var de røde speiderne splittet i tre ulike organisasjoner. Framfylkingen ble vedtatt opprettet på Arbeiderpartiets landsmøte i 1933, og kan sies å være en senere videreføring av de røde speiderne. Gustaf Fröding-selskapets lyrikkpris. Gustaf Fröding-selskapets lyrikkpris (Svensk:"Gustaf Fröding-sällskapets lyrikpris") er en årlig litterær pris på 25 000 kroner (2007). Lotten von Kraemers pris. Lotten von Kraemers pris er en svensk litterær pris 125 000 kronor (2007) som deles ut av Samfundet De Nio. Prisen ble opprettet i 1984. Skjønnhaug skole. Skjønnhaug skole er en barneskole (1-7-skole) som ligger i bydel Alna i Oslo. Skolen ble bygd i 1979 og har ca 40 ansatte og 220 elever. Skolen har kulturell kapital fra 35 ulike nasjoner. Skolen består av fem bygg. A-bygget er for de minste elevene, Paviljongen er for syvende trinn, mens resten av elever, administrasjon og ledelse er lokalisert i det største bygget, B-bygget. Skolen har også egen gymsal og SFO-bygg. Biopolymer. Biopolymerer er polymerer som lages av levende organismer. Anvendelser. Noen biopolymerer kan anvendes som bioplast, som for eksempel polymelkesyre (PLA) og poly-3-hydroksybutyrat. Ulovfestet rett. Ulovfestet rett er gjeldende rett som ikke er lovfestet. Til forskjell fra skrevne rettsregler som vedtas av kompetent myndighet gjennom formelle prosedyrer, skapes den ulovfestede retten gjennom praksis, dels gjennom avgjørelser fra domstolene, men også gjennom sedvanerett. Ulovfestet rett skapes av domstolene gjennom rettskapende virksomhet. Domstolene avsier i enkelte tilfelle dommer som bygger på rettsregler som ikke er lovfestet. En enkelt dom er sjeldent tilstrekkelig til å etablere ulovfestet rett, selv om utviklingen oftere viser dommer som skaper selvstendig ny rett. Et klassisk eksempel på domstolenes rettskapende virksomhet er reglene om ulovfestet objektivt ansvar som i sin helhet ble skapt av Høyesterett. Gjennom en serie dommer fra Lysakerdommen (Rt 1875, s 330) til Vannledningsdommen (Rt 1905, s 715) fastla og utvilket Høyesterett innhold og vilkår for objektivt ansvar. "«Etter en samlet vurdering av sykejournalen, og for øvrig på grunnlag av en interesseavveining som jeg kommer tilbake til, er jeg kommet til at det må følge av alminnelige rettsgrunnsetninger at den pasient i utgangspunktet har rett til å gjøre seg kjent med den sykejournal som gjelder ham selv.»" Retten til utlevering av journal ble senere lovfestet i legeloven § 46 og i tannlegeloven § 43. Ulovfestet rett skapes også gjennom sedvanerett. Det er et krav at sedvanen har fast og lang tids praksis, at sedvanen er blitt oppfattet som bindende og kan rettshåndheves. Sedvanerett har tilsvarende betydning som lovfestet rett, og kan også endre eller oppheve lovfestet rett. Noen av de grunnleggende prinsipper som Kongeriket Norges konstitusjon bygger på, så som parlamentarisme og legalitetsprinsippet, er ikke lovfestet i Grunnloven, men bygger på ulovfestet rett gjennom konstitusjonell sedvanerett. Legalitetsprinsippet, det fundamentale prinsipp om at inngrep i borgernes rettssfære krever hjemmel i lov er ikke lovfestet i norsk rett. Enkelte bestemmelser i Grunnloven, så som § 99, vern mot fengsling, og § 102 vern mot vilkårlige husundersøkelser, krever hjemmel i lov for å gripe inn mot borgernes vernede interesser. I norsk rett har dette ulovfestede prinsippet Grunnlovs rang. Grunnlovens § 96, om at ingen kan dømmes uten etter lov innebærer at ingen kan straffedømmes etter ulovfestet rett. Omfanget av ulovfestet rett varierer med de ulike lands rettsystemer, og myndighetenes vilje til lovregulering. Norge har et relativt begrenset omfang ulovfestet rett i forhold til Storbritannia og USA hvor rettsystemet bygger på "common law", dvs at rettsreglene fastlegges gjennom dommer. Kutyme. Kutyme er skikk og bruk i handelsforhold som er så kjent og vanlig at det utgjør en rettsregel som slår igjennom også i forhold til deklaratorisk lov. Etter hvert som de fleste lovregler i norsk rett er gjort preseptoriske, er ordet kutyme omdefinert til å bety skikk og bruk i vid forstand. Jan Helge Solbakk. Jan Helge Solbakk (født 13. juni 1956) er en norsk lege, teolog og professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Han studerte først kjemi og matematikk ved NTNU 1976-78, og ble utdannet cand. med. i 1987 og cand. theol. i 1989, begge deler ved UiO. I 1993 ble han dr. philos. ved UiO. Solbakk var studentstipendiat ved Albert Schweitzer-arkivet i Strasbourg 1983-1984 (Schweitzer var forøvrig også både lege og teolog), fransk statsstipendiat i teologi ved Université de Strasbourg 1985-1986, studentstipendiat i medisinsk etikk ved Institutt for allmennmedisin ved UiO 1986-1987 og utdanningsstipendiat samme sted 1988-1989. Han har vært ansatt i Rådet for medisinsk forsknings etikkutvalg, senere Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin i Norges forskningsråd. Han har undervist i medisinsk etikk ved UiO siden 1989, og ble professor II i medisinsk etikk ved Universitetet i Tromsø i 1994 (til 1996). I 1996 ble han professor II i medisinsk vitenskapsteori og etikk ved Universitetet i Bergen, og har siden 1996 vært professor og leder for Senter for medisinsk etikk ved UiO (fast ansatt 1998). Oton Župan. Oton Župan var en jugoslavisk turner. Han deltok i VM i Lyon i Frankrike i 1926, der Jugoslavia vant sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. Župan vant ingen individuelle medaljer. Wilfred Breistrand. Wilfred Breistrand (født 29. april 1921 i Trondheim, død 3. august 2007 i Asker, Norge), var en norsk skuespiller. Biografi. Breistrand debuterte 1941 på Trøndelag Teater som Amund i "Til Sæters" av C. P. Riis. Ansatt her til 1944, på Det Nye Teater 1944–48, Nationaltheatret 1948–70, Fjernsynsteatret 1970–73, Det Norske Teatret fra 1973. Han har bl.a. spilt Elias i "Over ævne I", Gustav i Helge Krogs "Konkylien" og Lebcau i Arthur Millers "Det hendte i Vichy", Shakespeare-rollene Bottom i "En sommernattsdrøm", Banquo i "Macbeth" og Horatio i "Hamlet", og tittelrollen i "Ambassadøren" av S. Mrozek. Aktiv i et stort antall norske filmer fra debuten i ’’Ni liv’’ (1967). Hovedroller blant annet i Anton (1973) og i ’’Åpenbaringen’’ (1977). Han er far til regissøren og forfatteren Ulf Breistrand. NASDAQ-100. NASDAQ-100 er en aksjeindeks som inkluderer de 100 største innenlandske og internasjonale, ikke-finans-selskaper listet på NASDAQ-børsen, det er en modifisert market value-weighted index; indeksvekten er basert på selskapenes markedskapitalisering. Indeksen omfatter ikke finansselskaper, men omfatter selskaper utenfor USA; til forskjell fra S&P 500 og Dow Jones Industrial Average. Selskaper i Nasdaq 100-indeksen. "Liste per 20. januar 2009. Oppdatert liste på Eksterne Lenker section." Belgisk hare. Belgisk hare er en kaninrase. Rasen stammer fra Belgia, og i 1875 ble den avlet fram som en egen rase. Denne kaninrasen skal ligne på en hare, den skal være høy, slank og elegant. Sørkorridoren. Sørkorridoren betegner veier og jernbanen gjennom Oslo sør og Akershus i retning Østfold. De viktigste trafikkårene er E6, E18 og Østfoldbanen; hertil er et nytt dobbelt jernbanespor Oslo-Ski (Follobanen) og en direkte godsforbindelse mellom Follobanen og godsterminalen på Alnabru (Bryndiagonalen) — begge under planlegging. Follobanen skal, iflg. Jernbaneverket, få like stor kapasitet som tre firefelts motorveier. Bryndiagonalen vil avlaste sørkorridoren for rundt 750 trailere per virkedøgn. I likhet med de fleste hovedveier rundt Oslo, er det tidvis sterkt redusert fremkommelighet langs veiene gjennom Sørkorridoren, også etter at flere av dem er utvidet til motorveistandard; gjennomsnittshastigheten i rushtidene er på 34-38 km/t. Og i rushtidene er tog og busser ofte overfylt. Monsieur de Sainte-Colombe. Monsieur de Sainte-Colombe (født ca 1640 antagelig i Pau eller området rundt; død mellom 1690 og 1700) var en berømt fransk gambist og komponist. Biografi. Sainte-Colombe er knapt nevnt i samtidige kilder, og man kjenner ikke sikkert verken hans fulle navn, foreldrenes navn, føde- eller dødssted eller nøyaktig fødsels- og dødsdato. Men nyere forskning viser at fornavnet hans sannsynligvis var "Jean" og at han en tid bodde i Paris hvor en av hans lærere var teorbisten og gambisten Nicolas Hotman. Han kalles ofte Sainte-Colombe "le père" («faren») fordi det finnes en annen komponist og gambist med samme navn (ca 1660-1720) som i samtidige dokumenter opptrer under tilnavnet "le fils" («sønnen»). Familien stammet fra sydvestre Frankrike, muligens Pau og var hugenotter. Med de religiøse motsetningene som eksisterte i Europa på 1600-tallet blir det spekulert i om knappheten på samtidige kilder om Sainte-Colombe skyldes at de katolske myndighetene var lite villige til å registrere data om protestantiske innbyggere. Det er ikke usannsynlig at Sainte-Colombe "le fils" virkelig var hans sønn, for "le fils" opptrer i kilder fra Durham i England, og mange hugenotter rømte til protestantiske land etter at Ludvig 14. opphevet ediktet i Nantes i 1685. Sainte-Colombe "le père" ble regnet som en av sin tids mest begavede gambister, og det lille man vet om ham fra samtidige kilder stammer stort sett fra hans elever, blant andre Jean Desfontaines, Marin Marais, Pierre Méliton og Jean Rousseau. Sainte-Colombe føyde sannsynligvis en syvende streng til bassgamben for å utvide toneomfanget og gi instrumentet en større uttrykksfylde. Jean Rousseau beskrev spillet hans som «perfekt», og Marin Marais komponerte i 1701 gambestykket "Tombeau pour Monsieur de Sainte-Colombe" som et musikalsk minne over sin lærer. Sainte-Colombe hadde minst to døtre (Françoise og Brigide), og han opptrådte sammen med dem under konserter de holdt i deres eget hjem. Ved hoffet opptrådte han ikke. Det er bevart over 170 stykker for syvstrengs sologambe og 67 "Concerts à deux violes esgales" for to gamber etter Sainte-Colombe, noe som gjør han til den mest produktive franske gambekomponisten før Marin Marais. Film om Sainte-Colombe og Marin Marais. I 1991 spilte den franske regissøren Alain Corneau inn filmen "Tous les matins du monde" (omtrent «Allverdens morgener», filmen ble i Norge markedsført under navnet "Alle årets dager") etter Pascal Quignards roman med samme navn. Gambemusikken i filmen ble spilt av den katalanske gambisten Jordi Savall. Hendelsene i historien er fiksjon, men er basert på de historiske karakterene Sainte-Colombe (spilt av Jean-Pierre Marielle) og Marin Marais (spilt av Guillaume og Gérard Depardieu). Kristian Kapelrud. Kristian Kapelrud (født 21. februar 1972) er en norsk forfatter og grafisk designer. Kapelrud vokste opp i Elverum og Asker, men er nå bosatt på Ottestad utenfor Hamar. Han er gift og har tre barn. Kristian Kapelrud arbeidet en periode for den kristne ukeavisen Magazinet i Oslo. En av hans artikkelserier derfra handlet om utviklingslære og kreasjonisme og ble utgitt som et debattskrift for ungdom i 2000 under tittelen "Evolusjon – opplest og vedtatt?" Kristian Kapelrud er mest kjent for romantrilogien "Tegnets forsvarere", en fantasyserie for ungdom. Bøkene handler om forfatteren Louis Mackenzie og den fantasiverdenen han beskriver og samtidig lever seg inn i. I landet Alfabeta-Nia er en dyp sannhet blitt avslørt for folket, nemlig at livet deres består av bokstaver og ord. Men er de i stand til å håndtere en slik kunnskap? Nicolas Hotman. Nicolas Hotman (født rundt 1610, død i april 1663) var en fransk komponist, luttspiller og gambist av belgisk avstamming. Biografi. Hotman ble antakelig født i Brussel og stammet fra en fiolinbyggerfamilie fra Antwerpen og en familie av jernstøpere fra Dinant. Etter farens død i 1620 flyttet Hotman med sin mor Jeanne de Saint-Hubert til Paris. Han fikk sannsynligvis undervisning av André Maugars. I 1629 giftet Hotman seg med Anne Paris, datter til en kanselliskriver. Hun viste liten interesse for musikk og sannsynligvis derfor startet han også med børs- og eiendomsforretninger. Likevel betegnet Marin Mersenne i 1636 ham som en av tidens beste gambister og teorbister. I 1661 ble Hotman Louis Couperins etterølger som "musicien ordinaire de La Chambre du Roy" (musiker ved det kongelige kapell), en stilling han hadde til sin død få år etter. Hotman grunnla den franske gambeskolen. Han var antakeligvis lærer for Monsieur Demachy og Monsieur de Sainte-Colombe, og øvet innflytelse på betydelige franske gambevirtuoser som Marin Marais, Louis de Caix d'Hervelois og Antoine Forqueray. Hotman må ha vært en virtuos musiker, for komposisjonene for viola da gamba og teorbe er spillteknisk vanskelige og fikk liten utbredelse til tross for at de var godt kjent. Radiosender. Antennetårn på Crystal Palace transmitter i London Radiosender, også kjent under begrepet "transmitter" (gjennom-sender, formidler) er en elektronisk innretning som sender (simplex) og eventuelt også mottar (duplex) elektromagnetisk signal som formidler innhold i form av radio, television, eller telekommunikasjon. Eksempler på radiosendere er WLAN-sender (og -mottaker) i bærbar PC, mobil basestasjon, senderen i en mobiltelefon, eller store installasjoner som radisenderne på Tryvann i Oslo. Nikola Tesla er den første kjente som demonstrerte «elektrisk fjernvirkning» ved hjelp av en høyfrekvensgenerator som han hadde tatt patent på. I mange land er Marconi blitt ansett som radioens oppfinner, men en amerikansk domstol har avgjort at det er Tesla, fordi Tesla hadde patent på den høyfrekvensgeneratoren som Marconi var avhengig av. Denne generatoren besto av et gnistgap og en antenne. Gnisten oppstår i tennpluggen, og ledningen til tennpluggen fungerer som en antenne. Setningen gnisten oppstår i tennpluggen, og -- bør fjernes, da det er i biler det er tennplugger, og ikke i radiosendere. Senere ble radiorøret oppfunnet. Dette var et stort framskritt. Nå kunne radiosenderne moduleres med tale og musikk. Det er ikke mulig med gnistsendere. Men det viktigste, er at radiorør kan sende på bare en frekvens. Dermed blir det plass til mange sendere. Gnistsenderne dekker hele radiospekteret, så det blir ikke plass for stort mere enn en sender. Slike sendere er derfor forbudt. Radiofrekvenser for telegrafi regnes fra ca. 20 Hz og oppover. De laveste frekvensene har så lav båndbredde at de bare kan brukes for navigasjon og telegrafi. Ved ca. 150 KHz og oppover er båndbredden stor nok for AM kringkasting. FM kringkasting krever så stor båndbredde at en må opp i over ca. 30 MHz. Viking (tidsskrift). Tidsskriftet "Viking" utkommer årlig i regi av Norsk arkeologisk selskap. Det har vært og er en viktig publiseringskanal for arkeologisk forskning i Norge. "Viking" ble første gang utgitt i 1937. Initiativtaker og redaktør var Anton Wilhelm Brøgger. Lenge var tidsskriftet utstyrt med den beskrivende undertittelen "tidsskrift for norrøn arkeologi", som fra og med 1996-utgaven ble endret til "norsk arkeologisk årbok". Redaksjonen utgjøres i 2009 av Ellen Høigård Hofseth og Egil Mikkelsen. Johs Harviken. Johannes «Johs» Harviken (født 6. april 1943) i Hernes i Elverum) er en tidligere langrennsløper og snekker. Han vant bronsemedaljen på 30 km under Vinter-OL 1972 i Sapporo, og gikk i det samme mesterskapet sisteetappen på det norske stafettlaget (4×10 kilometer), som kom på sølvplass. Harviken ble norgesmester individuelt en gang (30 km i 1970), og i 1967 ble han norgesmester i 3×10 kilometer stafett. Han gikk i alle år for Hernes IL. MPM (selskap). MPM (Multi Phase Meters AS) er et teknologiselskap som leverer avanserte måleinstrumenter til oljeindustrien. Selskapet eies av ansatte og finansielle investorer. Det har hovedkontor i Stavanger, og avdelingskontorer i Dubai, Houston og Milano. Selskapet deltar i et såkalt "JIP" (Joint Industry Project) med Eni, Statoil, Shell, Total, ConocoPhilips og Innovasjon Norge. Teknologi. Det spesielle med en MPM-måler er at den fungerer både i flerfase (høyt væskeinnhold) og i våtgass (høyt gassinnhold) anvendelser og at den baserer seg på en egenutviklet 3D bredbåndsteknologi. Wagiman. Wagiman (også stava "wageman", "wakiman" og "wogeman") er et nesten utdødd australsk språk som snakkes av rundt ti mennesker i og omkring Pine Creek i Katherine i Nordterritoriet. Wagiman utmerker seg ved et komplekst verbbøyningssystem, som ikke har vært nøye undersøkt, for den sjeldne ordklassen koverb, for sine komplekse predikater og evnen til å verbalisere koverb. Wagiman antas å dø ut innen første halvdel av det tjueførste århundret, siden den yngste generasjonen av wagimanere ikke snakker wagiman i det hele tatt, og forstår svært lite av språket. Språket og dets brukere. Jaben, et av wagimanernes hellige steder. Det som tradisjonelt sett har vært wagimanernes land. Det mørkegrå området på australiakartet er det som vises. Wagiman tilhører den gunwinyguanske språkfamilien, en familie som snakkes fra Arnhem Land i nord, gjennom Kakadu nasjonalpark og sørover til Katherine og videre. Innen denne familien er wagiman nærmest beslekta med tre språk, wardaman, yangman og dagoman, men det er også debatt om wagimans status innen de gunwinyguanske språkene. Av disse tre andre språkene er det bare wardaman som fortsatt snakkes. Wagiman er språket til wagimanerne, en aboriginstamme hvis land før koloniseringa av Australia strakk seg fra Stuart Highway, gjennom Mid-Daly Basin og over elva Daly. Landet er veldig fruktbart og godt vanna, og inneholder flere kvegstasjoner ("cattle stations") hvor medlemmer av stammen pleide å jobbe. Blant disse kvegstasjonene er Claravale, Dorisvale, Jindare, Oolloo og Douglas. Språket grenser til waray i nord, mayali og jawoyn i øst, wardaman og jaminjung i sør, og murrinh-patha, ngan'giwumirri og malak malak i vest. Før koloniseringa var områdene rundt Pine Creek assosiert med en annen språkgruppe som nå er utdødd, antatt å hete wulwulam. Dagens situasjon. Det største språket i regionen er i dag mayali, en dialekt av bininj gun-wok som tradisjonelt har vært talt i Maningrida i vestlige Arnhem Land. Mayali er et sterkt språk med flere hundre brukere og god befolkningsvekst, og wagimanerne slutta gradvis å lære ungene sine wagiman. Resultatet av dette er at alle wagimanerne snakker mayali, mens det kun er noen få eldre igjen som snakker wagiman. De voknse wagimanerne har en passiv forståelse av wagiman, og kjenner til grunnleggende ord. Deres barn igjen forstår veldig lite wagiman og snakker det ikke. Bortsett fra mayali fungerer kriol, et engelskbasert kreolspråk som områdets "lingua franca". Alle wagimanerne, samt medlemmer av andre folkegrupper i området, har kriol som et andre morsmål. De få som fortsatt snakker wagiman, behersker også til en viss grad andre språk, som mayali, jaminjung, wardaman og dagoman. Dialekter. De wagimantalende skillet mellom to dialekter av wagiman, som de refererer til som "matjjin no-roh-ma" «lett språk» og "matjjin gu-nawutj-jan" «tungt språk». Forskjellene er minimale, og brukerne har ingen problemer med å forstå hverandre. Grammatikk. "All grammatisk informasjon er henta fra Wilson, S. (1999), med mindre annet er oppgitt." Ordklasser. De tre viktigste ordklassene i wagiman er verb, koverb og nominaler. I tillegg til disse finnes en rekke verbal- og nominalaffikser, interjeksjoner og andre partikler. Pronomen gjelder som nominaler. Nominaler. Som i så mange andre australske språk skiller wagiman ikke kategorisk mellom substantiv og adjektiv. Disse danner sammen med pronomen én ordklasse, kalt nominaler. Nominaler i wagiman tar kasusendelser (se "Morfologi" nedenfor) sam viser deres grammatiske eller semantiske rolle i setningen. De grammatiske kasusene er ergativ og absoluttiv, og de semantiske kasusene er blant annet instrumentalis (bruk), allativ (mot), ablativ (fra), lokativ (på), komitativ (med), privativ (uten), temporal (på tiden for) og semblativ (ligne). Dativ kan være enten grammatisk eller semantisk, avhengig av verbets syntaktiske krav. Demonstrativer regnes også som nominaler i wagiman, og tar samme kasusendelser avhengig av deres syntaktiske og semantiske roller; deres funksjon i setninga. Så demonstrativer som "mahan" «denne» eller «her» (rot: "mayh-"), kan ta kasus som andre nominaler. Pronomen. Typologisk sett er pronomen også nominaler, men deres morfologiske justering er nominativ–akkusativ, ikke ergativ–absoluttiv. Nominativformene i tredjeperson, "ngonggera" og "bogo" er merka som sjeldne fordi de gradvis er på vei ut av bruk. Talere foretrekker å bruke ikke-personlige pronomen som "gayh-" «det» eller "gayh-gorden" «de der». Siden person og tall også kodes i forstavelsen til verbene droppes ofte nominativspronomenene. Klimarealistene. Klimarealistene er en organisasjon som bestrider det dominerende vitenskapelige synet, som blant annet FNs klimapanel (IPCC) beskriver, om klimaendringene; nemlig at disse har en stor menneskelig komponent. Klimarealistene ble etablert 21. februar 2009 og er basert i Tidemands gate 23 i Oslo. Organisasjonen gir uttrykk for at informasjonen som mediene og det offentlige gir, ikke støttes av klimautviklingen, verken i fortid eller nåtid, men at vesentlige deler av klimaendringene har naturlige forklaringer. De mener at konsekvensene av klimaendringene ofte beskrives som overdrevne, og at det er feil å møte klimaendringene utelukkende gjennom kutt i CO2-utslippene. Klimarealistene tror tilpasninger er en langt billigere og mer effektiv strategi for å møte klimaendringer. Det blir hevdet at organisasjonens syn er i strid med den rådende vitenskapelige oppfatning om klimaspørsmål. Klimarealistene er blitt kritisert for å basere sin argumentasjon på data som ikke er publisert i vitenskapelige tidsskrifter og påståtte feil i faktapresentasjoner. Den nobelprisbelønnede fysiskeren Ivar Giæver – som aldri har publisert noe vitenskapelig arbeid om klimaspørsmålet – støtter Klimarealistenes syn, noe han han blant annet har gitt uttrykk for gjennom en kronikk i Aftenposten 29. juni 2011 Kronikken har møtt motbør. Volund (årbok). Volund er en skriftserie (årbok) som utgis av Norsk Teknisk Museum. Norsk Teknisk Museum startet i 1952 med utgivelse av årboken "Volund" som inneholder populærvitenskapelige artikler om et bredt utvalg emner innen norsk teknologi- og industrihistorie. Årboken er klassifisert som vitenskapelig tidsskrift. Ytterøen gruver. Ytterøen gruver på Ytterøya i Trondheimsfjorden var i drift i 1840- og 50-årene for produksjon av svovelsyre ved Leren Kromfabrikk i Trondheim. Dette prosjektet var mislykket. By;Alarm. By;Alarm er et motarrangement til bransjetreff og prisutdelinger som, Spellemannprisen og Alarmprisen. Målet er å skape litt oppmerksomhet rundt artister som ofte blir kategorisert som «for sært» eller «lite markedsførbart». By;Alarm er ikke en erstatning eller konkurrent til by:Larm, men et bredere og modigere alternativ for genuint musikkinteresserte. Ved booking av artister gjøres det på grunnlag av egenart og kunstneriske kvaliteter heller enn markedsførbarhet. By;Alarm blir blant annet arrangert av Metronomicon Audio. ABC-statene. ABC-statene; Argentina (grønn), Brasil (blå) og Chile (rød). ABC-statene er en benevning for landene Argentina, Chile og Brasil i Sør-Amerika. Disse tre landene er sett på som de rikeste i Sør-Amerika. S&P 500. S&P 500 (Standard & Poors 500), er et aksjeindeks over 500 store amerikanske virksomheter. Indekset ble opprettet i 1957. Ti av virksomhedene er dog teknisk sett ikke hjemmehørende i USA. Aksjene utvelges av en komité, som representerer et bredt utsnitt av alle amerikanske industrier, og altså ikke bare de 500 største virksomheter. Indekset er markedsvektet likesom det danske OMXC20 indeks, men er siden 2005 et "float"-justert indeks, som det danske OMXCB. At det er "float"-justert vil si, at kun aksjer tilgjengelige i fri handel inngår i indekset, altså f. eks. ikke aksjer eiet av kapitalfond eller lignende. Aksjeindekset styres av virksomheten Standard & Poors (S&P), som er en divisjon av virksomheten McGraw-Hill, som bl. a. utgir finansielle publikasjoner og analyser. S&P har i likhet med Københavns Fondsbørs en rekke andre indekser, som følger forskjellige segmenter av aksjemarkedene, både i USA og internasjonalt. Russian Trading System. Russian Trading System, RTS er aksjebørsen i Moskva. Børsen åpnet år 1995. RTS er også en aksjeindeks over aksjer ved samme børs. Hustavler. "En Hustavle" er et dikt skrevet av Arnulf Øverland. Det kom ut i 1929. Diktet handler mye om det at vi må ta vare på hverandre. Vi må glede mens vi kan, for det kan fort være for sent. "Hustavler" er et dikt som er vanlig å finne i mange eldre, men også noen nyere hjem. Diktet er ofte brodert med rød tråd på hvite hustavler. Andersdal. Anderdalen med Tromsdalstinden i bakgrunnen Andersdal er ei bygd i Tromsø kommune, like ved grensa til Balsfjord kommune, og rundt 45 km kjøreavstand fra Tromsø sentrum (16 km i luftlinje). Det er syv gårdsbruk i bygda, hvor tre av dem er melkebruk. Det er hest på flere av gårdene i dalen. Sauer er det også på flere av gårdene. Om sommeren går både sauer og kyr på utmarksbeite inne i Andersdal, og holder stier og skog fra å gro igjen. Andersdal er omgitt av natur som består av fjell, elv og fjord. Om sommeren er det mulig å fiske i Andersdalelva, der finnes både røye og ørret. Elva utløper i Balsfjord, i og utenfor utløpet kan man drive med bading og andre vannaktiviteter sommerstid. Det er bra forhold for å gå på fjellturer i Andersdal, både sommerstid og vinterstid. Det er mange fjelltopper å velge i, Durmålstinden (1061 moh), Gorzelvtinden (1072 moh), Snymannen (1196 moh), Andersdaltinden (1221 moh), Svartnestinden (1214 moh), Tverrbotnfjellet (1299 moh), Pernilsfjellet (1212 moh) og Stortinden (1320 moh). Plopp. Plopp er en sjokoladebit med tofféfyll. Visuelt og smaksmessig relativ lik Center. Produseres av Cloetta. Plopp ble introdusert i 1949 av "Choklad Thule", som senere ble kjøpt opp av Cloetta. I forbindelse med oppkjøpet ble Plopp en del av sortimentet til Cloetta ved siden av Center. Ulikheter mellom Plopp og Center. Mange stiller spørsmålstegn ved om det er noe forskjell mellom Plopp og Center. Ved første øyekast ser sjokoladebitene helt like ut med unntak av forpakningen. Innholdsdeklarasjonen er identisk. Den enes slogan er "Toffeefylld choklad" og den andre "Choklad med toffeefyllning". I følge produsenten er fyllet i Plopp mer lettflytende enn i Center på grunn av koketiden. Plopps fyll innneholder også mer sukker enn Centers. Plopp inneholder smakstilsetningen kumarin, til forskjell fra Center som har smak av cola. Smakstilsetninger og midlertidige utgaver. I likhet med mange konkurrerende produkter har Plopp i løpet av de siste årene blitt lansert med ulike smakstilsetninger. Allerede på 1980-tallet ble Plopp solgt med både lakris- og cola-smak. I forbindelse med femtiårsjubileument i 1999 ble Plopp med lakrissmak relansert. I 2004 kom en midlertidig utgave av Plopp med solbærsmak, i 2006 kom Plopp Caffè latte og i 2008 Plopp Tutti Frutti. Vinteren 2009 ble Plopp smaksatt med saltlakris introdusert. Sentimental Journey. "Sentimental Journey" er det første soloalbumet til tidligere Beatles trommeslager Ringo Starr. Albumet ble utgitt i 1970, under splittelsen av bandet. Selv om Starr var det tredje medlemmet i gruppen som ga ut soloarbeid (etter George Harrison og John Lennon), er "Sentimental Journey" bemerkelsesverdig ved å være det første ikke-avant-garde studioalbumet fra noen av medlemmene i bandet, sett i forhold til utgivelsene fra George og John med eksperimentell musikk, lydspor fra filmer og konsertopptak. Paul McCartneys debutalbum, "McCartney" ble utgitt tre uker etter "Sentimental Journey. I begynnelsen av oktober 1969 engasjerte Starr Beatlesprodusent George Martin til å hjelpe seg med solodebuten. Idéen, som var tematisk i tilnærmelse, var å lage et album med standardlåter som ville reflektere hans foreldre sine favorittsanger, han spurte dem og andre medlemmer i familien om å velge sanger. I tillegg brukte han forskjellige musikere til å arrangere forskjellige sanger individuelt, blant annet Martin, Paul McCartney, Maurice Gibb, Quincy Jones og en gammel venn av The Beatles fra Hamburg (og bassist hos Manfred Mann), Klaus Voormann. Selv om den ble påbegynt under innspillingen, ville ikke Starrs egen komposisjon, «It Don't Come Easy», bli utgitt som single før året etter, 1971. Innspillingen av albumet ble gjort ferdig i mars 1970, derfor ble "Sentimental Journey" utgitt i all hast knapt to uker etter, for å unngå kollisjon med The Beatles' siste album, "Let It Be" i mai og "McCartney", som hadde utgivelsesdato 17. april, McCartney nektet å vente med utgivelsen etter å ha blitt spurt av andre medlemmer i bandet. "Sentimental Journey" fikk bra mottagelse, selv om mange kritikere syntes at idéen om at Starr skulle fremføre og spille inn eksisterende sanger var litt rart med tanke på hans musikalske bakgrunn. Hans berømmelse i The Beatles var alt som var nødvendig, for å få albumet helt opp til nummer 7 i Storbritannia – uten en singel til å promotere albumet, Det ble også nummer 22 i USA. Selv om stilen på albumet overrasket mange, representerte Starrs oppfølger, "Beaucoups of Blues" et enda større skifte i stilen. "Sentimental Journey" ble remastered og gjenutgitt på CD i 1995. Livvaktene. "Livvaktene" er en dansk dramaserie produsert av DR. Seriens første sesong ble vist i ti episoder på DR1 fra 1. januar 2009, mens i Norge ble seriens første sesong vist i programposten Detektimen på NRK1 fra 23. januar til 27. mars 2009. DR1 sendte seriens andre sesong fra 3. januar 2010. Også NRK viste sesong to i 2010. Serien er skrevet av Mai Brostrøm og Peter Thorsboe, og er den siste i deres krimtrilogi, som også omfatter seriene "Rejseholdet" (2000) og "Ørnen" (2004). Serien er instruert av Mikkel Seerup. Serien handler om de danske livvaktene som jobber under Politiets Efterretningstjeneste (PET). I serien følger man de tre hovedpersonene "Jasminna el Murad" (Cecilie Stenspil), "Jonas Goldschmidt" (André Babikian) og "Rasmus Pulsen" (Søren Vejby) under deres utdannelse og arbeid som livvakter. Serien ble tildelt en Emmypris i kategorien «beste internasjonale drama» i 2009. Porto de Galinhas. Porto de Galinhas er en liten havneby som ligger i den brasilianske delstaten Pernambuco. Porto de Galinhas ligger en times kjøring fra millionbyen Recife. Lokalbefolkningen lever for en stor del av turisme. Porto de Galinhas er et populært feriemål for skandinaviske turister. Jan Hermansson. Jan Hermansson underviser hos Iyasaka Aikido. Jan Hermansson (født 1942) er en svensk aikidoka. Han er gradert til syvende dan i aikidoorganisasjonen Aikikai og bærer tittelen "shihan". Hermansson begynte å trene judo i 1959 for budopioneren Gerhard Gosen i Stockholm. De begynte begge å eksperimentere med aikido etter hva de kunne lese av bildene i en bok og av filmet aikido. I 1962 dro de sammen igang aikidotrening. Fra bildene og filmene misforstod de hakaman, den vide buksekjolen som aikidoutøvare ofte bærer utenpå den hvita drakten (keikogin), og trodde at den var en kjole. Hermansson lät sy en sådan kjole, som sprakk under en oppvisning ved Fallskärmsjägarskolan i Karlsborg der Hermansson gjorde sin militærtjenste. Sammen med Gosen reiste Hermansson til Frankrike og trente aikido for Tadashi Abe. I 1965 flyttet Hermansson til Japan, der han trente aikido på Aikikai hombu dojo og livnærte seg blant annet som vinduspusser og fribryter. I Japan ble han gradert til fjerde dan, en grad som på den tiden temmelig få vestlige hadde; herav det kallenavn "Janne Yondan" («Janne fjerde dan») han fikk i Japan. Blant de lærere på Hombu som han nevnte med særlig respekt er Sadateru Arikawa. Hermansson vendte tilbake til Sverige i 1980 og begynte å trene og instruere på Farsta aikidoklubb. Politiets Efterretningstjeneste. Politiets Efterretningstjeneste (forkortet PET) er Danmarks sikkerhetstjeneste. Den ble opprettet i 1939 under Rigspolitichefen. En forløper til PET var Det sønderjyske Politiadjudantur, som ble opprettet i 1933. Siden 2007 har tjenestens sjef vært politimester Jakob Scharf. PETs oppgaver. PETs formål er først og fremst å forebygge og motvirke de forbrytelser som er nevnt i den danske straffelovens kapitel 12 og 13. Kapitel 12 handler om «Forbrydelser mod statens selvstændighed og sikkerhed» (fritt oversatt «Forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet»). Kapitel 13 handler om «Forbrydelser mod statsforfatningen og de øverste statsmyndigheder m.v.» (fritt oversatt «Forbrytelser motGrunnloven, staten og øverstkommanderende statlige myndigheter osv.». PETs hovedoppgaver kan skrives med følgende overskrifter PET har også en rekke oppgaver som utgjør forebyggende sikkerhet, f.eks. sikkerhetskoordinering, personbeskyttelse, dokumentsikkerhet og lignende. Organisasjon og personale. PET har hatt flere navn gjennom tidene. Det hele startet i 1939, da den første landsdekkende etterretningstjeneste ble grunnlagt, nemlig «Sikkerhedspolitiet» (SIPO). Etter 2. verdenskrig ble etterretningstjenesten gjenopprettet, dog nå under navnet «Rigspolitichefens Efterretningsafdeling» (REA). I 1951 ble det foretatt enda et navneskifte som ledd i en omlegging, og etterretningstjenesten kom fra nå av til å hete «Politiets Efterretningstjeneste» eller PET. I 1958 ble PET lagt inn under Rigspolitiet med direkte referat til justisministeren, og i 1966 ble PET landsdekkende, og slik har PET fungert siden den gang. PET har hovedkontor i Søborg, og har mindre kontorer i Århus og Odense, men har også kontaktpersoner i andre politikretser. Personalet utgjør ca. 650 personer, og består av politifolk, kontorpersonale, jurister og andre akademikere, kommunikasjonsfolk, oversettere og teknikere. PET ledes av en politimester, som bistås af to visepolitimestere og en sjefskriminalinspektør. Sjefen for PET refererer som noe spesielt direkte til justitsministeren konkret representert ved sjefen for ministeriets politikontor. To utvalg, Wamberg-udvalget og Folketingets utvalg vedrørende Efterretningstjenesterne, kontrollerer PET. Kritikk. I 1999 ble det av Folketinget nedsatt en kommisjon (PET-kommissionen) som skulle undersøke PETs etterretningsvirksomhet i forhold til politiske partier og ideologiske bevegelser i Danmark i perioden 1945-1989. Kjell Magne Yri. Kjell Magne Yri (født 5. november 1943) er en norsk prest, lingvist og oversetter. Yri var født i Hareid, og som barn lærte han å lese gresk og esperanto. Han hadde også et visst kjennskap til swahili. Han ble cand. theol. ved Menighetsfakultetet i Oslo i 1970. Han er mest kjent for oversettelsen av Det nye testamente til sidamo. Oslo Mikrobryggeri. Fasaden til Oslo Mikrobryggeri (2009) Oslo Mikrobryggeri er et bryggeri og en pub i Oslo. Bedriften var ved etableringen i 1989 det første nyetablerte bryggeriet på 1900-tallet i landet, og det første pubbryggeriet i Norden. I 2009 er Oslo Mikrobryggeri det eneste bryggeriet i Oslo. Bryggeriet og puben ligger i tilknytning til hverandre med inngang i Holtegata på Hegdehaugen (adresse Bogstadveien 6), og bryggekjelene kan ses gjennom glassvegg fra puben. Alt øl som selges er brygget på stedet i småskala, såkalt mikrobryggeri i motsetning til industribryggeriene. Bryggeriet bruker fersk aromahumle, som bryggeriet mener gir bedre smak enn det ølet industribryggeriene leverer. Ølet lagres i 2-3 uker, som er mye kortere enn vanlig i industribryggeriene. Øltypene i 2009 er pils (Oslo pils), steamer, bitter, porter, India Pale Ale, stout og amber. Ole Böhn. er en internasjonal anerkjent norsk fiolinist, kjent som solist i Den Norske Opera (første konsertmester siden 1978). Han har blant annet opptrådt som solist med samtlige norske symfoniorkestre, Danmarks Radios Symfoniorkester, London Sinfonietta, Det Belgiske Nasjonalorkestret, Residentie Orkestret,Den Haag, Cleveland Orchestra, San Francisco Orchestra. Etter å ha lært hos Ernst Glaser og ved Juilliard School (1962–63), avla han diplom ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium i København (1969) og debuterte samme året. Siden studerte han ved Staaliche Hochschule für Musik hos Max Rostal og tok Konzertexamen i 1971. Som kammermusiker har han spilt i den prisbelønte Trio du Nord (12 år), Leonardokvartetten (1997–2000). Han startet Videre har han vært konsertmester ved Sjælland Symfoniorkester (1975–76) og hatt internasjonale vikariater som konsertmester i blant annet Hamburger Staatsoper, Det Kgl.kapell i København, Beethovenorkestret i Bonn, Oslo Filharmonien, KORK, Orquestra Petrobras Sinfonica og Theatro Municipal, Brasil. Han har undervist ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium, Barratt Due Musikkinstitutt, gjestet Norges Musikkhøgskole, Oberlin Conservatory of Music og andre. Siden 2009 professor ved Sydney Conservatory of Music. Blant en rekke verv, var han formann i Norsk Tonekunstnersamfund (1988–2012). Utgivelser. Edvard Grieg: Fiolinsonater opus 8, 13 og 45 med Einar Steen Nøkleberg, klaver (Sound Star Ton) Roger Sessions: Concerto for violin and orchestra (Albany Records) Aquathlon. Aquathlon (av latinsk "aqua" for vann og "athalon" for bryting) er også kjent som undervannsbryting. Sporten ble oppfunnet av Igor Ostrovsky i 1974, og har siden den gang utviklet seg i flere grener og med internasjonalt omdømme. I 2007 ble det første verdensmesterskap arrangert i regi av CMAS i Bari, Italia. Sporten er delt i fem grener, hvorav tre er konkurransegrener. De resterende er grener som brukes utenfor eller som forberedelse til konkurranser. Klassisk stil. I klassisk stil benytter deltagerne badehette i enten rød eller gul farge, dykkemaske, svømmeføtter og ankelbånd i samme farge som badehetten. På overflaten er kampområdet avgrenset av snorer, slik at det måler 5 x 5 meter. Området utenfor snorene er friområdet. Under vann, på en dybde av 2 til 4 meter er det merket av et område på 7,5 x 7,5 meter, med to ringer på 1 meter i diameter festet i vertikal posisjon til bunn på hver sin side av området. Kampen forberedes ved at motstanderne posisjonerer seg i friområdet på hver sin side av kampområdet, og når startsignalet går, har de seks sekunder på seg til å dykke ned, og gjennom ringen som er festet på bunnen, og inn i kampområdet. Målet er å få tak i motstanderens ankelbånd, og bryte overflaten innenfor kampområdet med motstanderens ankelbånd, for å få tre poeng. Vinneren er den som har flest poeng etter tre runder. En runde varer i maksimalt 30 sekunder, og det skal være minst 30 sekunder mellom hver runde. Det er ikke tillatt å slå, ta kvelertak, eller rive av utstyret til en motstander. Det er tre dommere i vannet, én hoveddommer og to linjedommere. Dommerne bruker svømmeføtter, dykkemaske og snorkel. Fristil. I fristil benytter man ikke svømmeføtter eller dykkemaske. Målene på kampområdet er likt med klassisk stil. Kampen forberedes ved at motstanderne posisjoneres midt i kampområdet, med to meters avstand seg imellom. Når startsignalet går, er målet å få tak i motstanderens ankelbånd, og bryte overflaten med dette, og klokken stanses, og vinneren får 1 poeng. Deretter posisjoneres motstanderne seg på nytt som ved start, og startsignalet går på nytt. Når totalt 90 sekunder har gått, utropes den som har flest poeng til vinner. Det er ikke tillatt å slå, ta kvelertak eller rive av utstyret til en motstander. Det er tre dommere i vannet, én hoveddommer og to linjedommere. Dommerne bruker svømmeføtter, dykkemaske og snorkel. SCUBA stil. I SCUBA stil er det ingen markering av kampområdet på overflaten, bare på bunnen, et område på 7,5 x 7,5 meter. Utstyret som brukes er dykkemaske, vektbelte (ca 10 kilo for voksne, og ca 8 kilo for ungdom), og dykkeflaske med pusteventil. Kampen forberedes ved at motstanderne posisjoneres midt på kampområdet med to meters avstand, på bunnen. Når startsignalet går, er målet å dytte eller dra utenfor kampområdet, slik at den berører bunnen utenfor kampområdet. Når dette er gjennomført, får man 1 poeng. Klokken stoppes, og motstanderne posisjoneres på midten igjen, som ved start, og det hele starter på nytt. Når totalt 90 sekunder har gått, utropes den som har flest poeng til vinner. Det er ikke tillatt å slå, ta kvelertak eller rive av utstyret til en motstander. Det er tre dommere i vannet, én hoveddommer og to linjedommere. Dommerne bruker utstyr tilsvarende deltagerne. Kampstil. I kampstil er hovedmålet å kunne bruke en undervannskniv. Det er lov å både slå, ta kvelertak og rive av motstanders utstyr. Kampstil er best egnet for å trene opp marinejegere i undervannskamp. Det blir ikke avholdt konkurranser i kampstil. Gymnastikkstil. I denne stilen er hovedmålet å forberede seg ved hjelp av statiske, fleksible og andre typer øvelser, til konkurransegrenene. Det kan være å trene på å holde pusten under vann, kunne justere sin egen oppdrift og andre egenskaper som er avgjørende for å gjøre det bra i en konkurranse. The O2. The O2 ved Themsen i London The O2 er et stort underholdningssenter i London, i en bygning tidligere kjent som Millennium Dome. Bygningens tak har en diameter på 365 meter og holdes blant annet oppe av tolv, hundre meter høye tårn. The O2 ble åpnet ved millennieskiftet som Millennium Dome for å feire det nye millenniet og i hele 2000 huset den en millennium-utstilling. Utstillingen var velbesøkt, men lokket likevel ikke så mange som man hadde regnet med, hvilket ledet til dårlig økonomi. Utstillingen stengte som planlagt i slutten av 2000. Det ble i flere år diskutert hva bygget skulle benyttes til i fremtiden, og etter en innvendig ombygging ble bygningen nyåpnet i 2007 som et underholdningssenter under navnet The O2. Senterets store arena, The O2 Arena, har plass til 20 000 gjester og er til for konserter og sportsevenemang. IndigO2 er en mindre arena som tar 2 200 personer. Anlegget inneholder også et utstillingslokale, en kino, restauranter og barer. Orbis Latinus. Orbis Latinus av dr. Johann Georg Theodor Grässe, er en latin-tysk ordbok over stedsnavn. Grässes geografiske ordbok gjengir de latinske navnene på nasjonalstater, landområder, byer, berømte plasser, distrikter, hav, innsjøer, fjell og elver fra alle deler av verden. Utgaven er således den mest omfattende «Index latinus nominum locorum» som er laget. Barb Wire (film). "Barb Wire" er en film fra 1996 som er basert på Dark Horses tegneserie "Barb Wire". Filmen ble produsert av Brad Wyman og hadde blant annet Pamela Anderson Lee i en rolle. Filmen var ment som en bro for Anderson fra TV-skuespill til filmbransjen. Handlingen var løst basert på filmen "Casablanca", og Anderson spilte en leiesoldat og nattklubbeier i en kybernetisk framtid. Hun skal passe på et par kontaktlinser som en nødvendige for å avsløre en politisk skandale. Rite. En rite er en, ofte religiøs, handling eller hendelse som består av eller inneholder et eller flere ritualer. Et ritual er et (tradisjonelt) handlingsmønster som følger visse retningslinjer og som har et symbolsk innhold, mens riten er den begrunnende og kontekstuelle overbygning for et gitt ritual. Overgangsritene er handlinger som symbolsk markerer en overgang i et individs tilværelse. Disse er som regel knyttet til fødsel, pubertet, familiestiftelse og død, men kan også knyttes til endring i status, alder, bosted osv. Andre typer riter kan være kalenderriter, som knytter seg til ukentlige, månedlige eller årlige markeringer, kriseriter, som anvendes ved f.eks. sykdom eller ulykke eller oppfyllelsesriter som tjener til å oppfylle et religiøst krav eller en fordring, (f. eks. pilegrimsreisen i islam og nattverden i kristendommen.) Crash Tag Team Racing. "Crash Tag Team Racing" er et racingspill utgitt av Sierra Entertainment og utviklet av Radical Entertainment for PlayStation 2, Nintendo GameCube, Xbox, og PlayStation Portable. En Nintendo DS-version, som skulle utvikles av Sensory Sweep Studios (ikke Radical Entertainment) skulle også utgis, men ble kansellert. Grunnen til dette er ukjent. Spillet ble utgitt i Nord-Amerika 19. oktober 2005, i Europa 4. november 2005, og i Japan 1. desember 2005. "Crash Tag Team Racing" er tolvte del i "Crash Bandicoot"-serien. Det er den tredje "Crash Bandicoot"-tittelen i racingsjangeren, den første og den andre var henholdsvis "Crash Team Racing" og "Crash Nitro Kart". Handlingen fokuserer på utnyttelsen av hovedpersonen Crash Bandicoot, som må få eiendomsretten til en falleferdig fornøyelsespark ved å finne parkens savnede Power Gems før hans nemesis, Doctor Neo Cortex, klarer det. Cullen-familien. Cullen-familien er en familie i romanserien Twilight, en fantasy-serie av Stephenie Meyer. Den første i familien var Carlisle. Han bet alle de som nå er i familien utenom Alice og Jasper. Carlisle Cullen. Carlisle Cullen, (også kjent som Stregone Benefice), er Esme sin ektemann og Edward, Rosalie, Emmett, Alice og Jaspers adoptive far å er Renesmee's adoptivbestefar (Edward er den biologiske faren). I motsetning til de fleste vampyrer er han ikke i det hele tatt fristet av duften av menneskeblod, på grunn av 300 års erfaring til å holde tilbake sine fristelser. Carlisle var den eneste sønnen av en anglikansk pastor. Moren døde i barselseng da han ble født i 1640 i London i England på en tid med religiøs omveltning. Hans far og andre prester jaktet vesener som hekser, varulver og vampyrer, men som ofte tok feil og mange uskyldige mennesker døde. Da hans far ble gammel, overtok Carlisle hans rolle. I begynnelsen var Carlisle en skuffelse. Han var ikke rask til å komme med beskyldninger, han så ikke demoner der de ikke fantes. Man han var utholdene og flinkere enn faren. Han klarte å avsløre et samfunn av vampyrer som gjemte seg i byens kloakk, og som bare kom ut om natten for å jakte. I den tiden da monstre ikke var myter og legender, var det sånn mange av dem levde. Folk tok selvfølgelig med seg høygafler og fakler og sto klare der Carlisle hadde sett monstrene komme opp på gateplan. Til slutt dukket det opp en. Han må ha vært eldgammel og svak av sult. Carlisle hørte han rope ned til de andre på latin da han kjente lukten av mobben. Så begynte han å flykte igjennom gatene, og Carlisle, som var 23 år og veldig rask, ledet an i forfølgelsen. Mannen kunne lett ha løpt fra dem, men Carlisle tror han var for sulten, så i stedet stanset han og gikk til angrep. Han kastet seg over Carlisle først, med de andre like bak. Så måtte han slippe han for å forsvare seg selv. Han drepte to og dro av gårde med en tredje. Carlisle ble liggende blødende igjen på gaten. Carlisle viste hva faren kom til å gjøre. Likene ville bli beordret brent, alt som var infisert av monsteret måtte tilintetgjøres. For å redde sitt eget liv handlet Carlisle instinktivt. Han krøp vekk fra smuget mens mobben fulgte skapningen og offeret hans. Så gjemte han seg i en kjeller og lå nedgravd under råtne poteter i tre dager. Da det var over, og da han skjønte hva han var blitt til, gjorde han opprør mot det. Han prøvde å utslette seg selv vet å hoppe fra store høyder, drukne seg selv og sulte seg selv. Han var så avskyelig i sine egne øyne at han prøvde å ta livet sitt ved å sulte. Han ble bare mer og mer sulten og svakere og svakere. Han oppholdt seg så langt vekk fra folksomme områder han kunne, for han skjønte at viljestyrken hans også ble svakere. I månedsvis streifet han rundt om natten og hatet seg selv. En natt passerte en flokk ville dyr skjulestedet hans. Han var så gal av tørst at han gikk til angrep uten å tenke seg om. Styrken kom tilbake, og han forsto at det fantes et annet alternativ, han trengte ikke lengre være det skammelige monsteret han tok avstand fra. Han kunne leve uten å være en demon. Han godtok seg selv igjen. Nå begynte han å bruke tiden sin bedre. Han hadde alltid vært intelligent og ivrig etter å lære, og nå hadde han ubegrenset tid foran seg. Han studerte om natten og la planer om dagen. Carlisle svømte til Frankrike og fortsatte videre inn i Europa, til universitetene der. Om natten studerte han musikk, naturvitenskap og medisin, og han fant sitt kall,nemlig å redde menneskeliv, som du vet fra bokene og filmene. Edward Cullen. Fullt navn: Edward Anthony Masen JR. Cullen Edward var den andre som kom inn i Cullen-familien. Hans menneskelige liv vet vi ikke noe om, utenom at han ble født i 1901, ble lagt inn på sykehus og ble bitt av Carlisle i 1918. Og etter det har han fått mange søsken. Da Bella begynte på Forks High School, merket han at han nesten ikke kunne motstå blodet hennes, og da dro han til Alaska i en uke. Da tenkte han at det var pysete, og dro tilbake for å glatte over feilen han hadde gjort. Han ble frustrert over at han ikke kunne lese tankene hennes. Og etterhvert ble de bedre kjent, men han sa hele tiden at hun ikke burde være venn med ham. Da Bella fant ut at Edward var en vampyr, ble de kjærester bare noen uker etter. På attenårsdagen til Bella skjedde det som Edward hadde fryktet mest. Dermed forlot han henne. Lenge etter ble han fortalt av Rosalie at Bella var død, så han dro til Italia for å avsløre seg, fordi Volturiene (vampyrer) ville drepe ham om han avslørte seg. Bella rakk akkurat å redde han. Esme Cullen. Esme valgte å begå selvmord etter at hennes nyfødte gutt døde noen dager etter fødselen. Esme forsøkte å hoppe fra en klippe. Esme ble kjørt rett inn på likhuset selv om hjertet hennes fortsatt slo – der fant Carlisle henne som kjente henne igjen etter å ha vært legen hennes da hun var liten, og bestemte for å gjøre henne om til en vampyr. Ikke lang tid etter giftet de seg. Hun er som en mor til alle Cullensøsknene. Rosalie Hale. Rosalie er en fiktiv person i ungdomsserien Twilight Saga. Hun ble omskapt i 1933 og ble født i 1915. Hun er beskrevet som utrolig vakker, og i følge Bella er hun så vakker at hun kunne fått enhver jente i samme rom til å få aldri så lite svekket selvtillit. Rosalie er gift med Emmett Cullen, men var egentlig ment å bli sammen med Edward helt i begynnelsen av hennes liv som vampyr. Edward ble aldri noe mer glad i henne enn som en søster. Da Rosalie fant Emmett, var han halvdød, og Rosalie var ikke sikker på om hun kunne klare å bite han selv. Da tok hun ham med til Carlisle. Der samlet hun opp krefter og bet Emmett. Etter det har de vært kjærester. Rosalie er også tvilling med Jasper Hale, et annet medlem av Cullen-familien. Rosalie har aldri likt Bella. Fra første stund de møttest har hun ikke så mye som ofret et smil eller hilsen til Bella. Grunnen blir fortalt av Rosalie selv i boka Eclipse (Formørkelsen). Grunnen er den at hun er sint på Bella for å velge å bli vampyr, når hun har ett annet valg, nemlig å forbli menneske. Rosalie kunne ikke velge selv, men ville ofret alt for å kunne gå tilbake til sitt mennesklige liv. Da Rosalie var menneske hadde hun kjæreste, og hun ønsket seg barn. Men etter at hun ufrivillig ble bitt av en vampyr, ble alle hennes drømmer knust. Etter dette har hun vært bitter på livet. I boka Breaking Dawn (Ved daggry) når Bella blir gravid, er det Rosalie Bella oppsøker hjelp hos. Rosalie støtter og står ved Bellas side gjennom hele svangerskapet, for å ta del i det å få ett barn. Rosalie blir etterhvert glad i Bella, og godtar hun mer etter at Bella blir vampyr. Emmett Cullen. Emmett ble vampyr etter at han ble funnet av Rosalie. Han var da nesten blitt spist av en bjørn. Etter dette har Emmett og Rosalie vært sammen. Emmett har ingen egen evne, men har en veldig fysisk styrke. Alice Cullen. Fullt navn: Mary Alice Brandon Cullen (Hale) Alice har en evne som gjør at hun kan se inn i fremtiden. Hun husker ingen ting fra sitt menneskelig liv, men får senere vite at hun er det eneste offeret til vampyren James som har klart å unnslippe (etter redningen av Bella fra samme person i første boken). Hun finner ut at hun allerede som menneske hadde synske evner. Foreldrene ble redde, og sendte henne til et psykiatrisk sykehus for forskning. Hun ble lagt inn på et rom som var mørkt hele tiden, noe som er grunnen til at hun ikke husker noen ting. Der ble hun bitt av en vampyr, slik at også hun ble vampyr. Hun fant også graven sin, der datoen for hennes «død» og datoen da hun ble lagt inn på «sykehuset» var den samme. Alice har en hjertelig personlighet(og en forfedelig evne når det gjelder mote) og blir etterhvert en god venninne for Bella. Alice blir gift med Jasper Hale. Jasper Hale. Fullt navn: Jasper Whithlock Hale (Cullen) Han ble med i familien etter at han traff Alice, disse to blir også gift. Jasper er den som i kortest tid har vært «vegetarianer», noe Bella får oppleve i boken New Moon. Jasper har den fantastiske evnen at han kan påvirke andres følelser. En kveld når Jasper enda var et menneske møtte han tre jenter på veien, hvorad en av dem omskaper seg til vampyr. Denne jenta heter Maria. Maria merket etter hvert den fantastiske evnen til Jasper, og de blir (ifølge ham) svært glade i hverandre, spesielt etter at han tar over som leder for en hær av nyfødte vampyrer Maria har laget. I bok nummer tre, (Eclipse/formørkelsen) forklarer Jasper i kapittel 13, side 289 alt om hvordan han ble bitt og sin tid som nyfødt i sør. Renesmee Cullen. Fullt navn: Renesmee Carlie Cullen, også kalt Nessi. Omskapt: Renesmee er født som halvt vampyr og halvt menneske, og er det nyeste medlemmet i familien Cullen. Moren og faren hennes er Edward og Isabella (Bella) Cullen. Renesmee har den utrolige evnen å "vise" folk hva hun tenker på ved bare å ta på dem. Det hun gjør er å vise bilder og illusjoner inne i hodet til den personen hun tar på. Hun blir nesten drept av Volturiene i bok nummer fire fordi de tror hun er et udødlig barn, noe som er forbudt. (et udødlig barn er et barn som er blitt omskapt til vampyr i veldig tidlig alder). Canmore. Kart som viser Canmores beliggenhet i Alberta. Canmore er en by i den kanadiske provinsen Alberta. Den ligger i dalen Bow Valley, og på grunn av klimaet er byen et stort vintersportssted. Byen ligger øst for Banff nasjonalpark og 110 km vest for Calgary. I 2006 hadde Canmore 12 039 innbyggere og dermed var befolkningsveksten fra 2001 på 11,6 %. Konkurransene i nordiske grener og skiskyting under OL i Calgary i 1988 ble arrangert i "Canmore Nordic Centre Provincial Park" i Canmore. Byen arrangerte VM i skiskyting 1994, hvor det kun ble kåret verdensmestre i lagøvelsen. Det ble også arrangert verdenscuprenn i langrenn i byen i 06 og 08. Langrennsløperen og den olympiske mesteren i langrennssprint i 2006, Chandra Crawford, er født på dette stedet. Jacobus de Voragine. a>", i hendene, mens han er satt inn som vitne til Jesu korsfestelse. Alterbilde i Palazzo Trinci. Jacobus de Voragine, tidvis også skrevet «Varagine» eller på tysk «Vorago» (født i Varazzo nær Genova i nordøstre Italia cirka 1230, død 13. juli 1298) var erkebiskop, kronikør og kirkelig hagiograf (helgenbiograf), mest kjent som forfatter av verket "Legenda aurea". Han ble beatifisert til helgen i 1816 av Pius VII, som fredens beskytter, og fikk 13. juni som sin personlige minnedag. Biografi. Jacobus gikk i 1244 inn i Dominikanerordenen som munk, og studerte trolig i Paris, Köln og Bologna. Han ble i 1266 kalt til professor i teologi. Han var kjent som en glimrende foredragsholder, og arbeidet som reisende predikant ved siden av å undervise i ulike religiøse skoler. Han skal også ha stått bak en tidlig Bibeloversettelse i folkemålet (lingua volgare), som det dessverre ikke finnes bevart noe kjent eksemplar av. Fra 1267 til 1278 og fra 1281 til 1286 fungerte han som provinsarie i Lombardia. I 1286 vikarierte Jacobus for pave Honorius IV i Genua i striden mellom Ghibellinerne og guelferne. Han ble i 1288 valgt til erkebiskop i Genova, men ble først i 1292 innsatt i embetet. Jacobus' grav befinner seg i San Domenicokirken i Varazze. Hans minnedag er 13. juli. Forfatterskap. Det var mellom 1263 og 1273 at han skrev den latinske legendesamlingen "Legenda aurea", som handlet om helgenenes liv og virke. "Den gyldne legende" var blant middelalderens mest leste bøker, og var også en av de første bøkene som ble publisert etter boktrykkerkunstens oppfinnelse. Verket virket med sin enkle fortellerstil som forbilde for en rekke senere legendesamlinger og førte til sterkere helgendyrkelse. En annen populær bok av Jacobus var "Chronicon Ianuense" ("Genuas historie"). Jacobus skrev også "Sermones de sanctis de tempore", "Defensorium contra impugnantes Frates Praedicatores", "Summarium virtutum et vitiorum" og "De operibus et opusculis Santi Augustini". Radikalortodoksi. Jesus Kristus Den Hellige Ånd Det nye testamente Ortodoks kristendom Radikalortodoksi (eng. Radical Orthodoxy) er en postmoderne teologisk bevegelse igangsatt av John Milbank. Bidragsytere til denne teologien er (foruten John Milbank)Cathrine Pickstock, Graham Ward, James K. Smith m.fl. John Milbanks bok "Theology & Social Theory" (1990) regnes som det første bidraget til radikalortodoksien. Navnet "radikalortodoksi" gir uttrykk for bevegelsens forsøk på å nå tilbake til tradisjonell doktrine. "Radikal" (lat. radix, "rot"), "ortodoksi" (gr. oρθός "rett", og δόξα "lære") altså: rett lære/tro. I all hovedsak er radikalortodoksien en kritikk av moderne sekularisme og den kantianske forståelsen metafysikken. Radikalortodoksiens forståelse av ontologi har likhetstrekk med nyplatonismen. Skolastikeren John Duns Scotus blir ansett av radikalortodoksierne for å være modernitetens stamfar på grunn av hans avvisning av analogi og hans syn på mennesket som en fullt ut autonom skapning. Dette gjør bevegelsen også til en krass kritiker av liberalisme Teologien som vitenskap. Motivasjonen til radikalortodoksien er å ta et oppgjør med det moderne, og det modernes forhold til teologien som vitenskap. Moderne teologi kritiseres for å være for ydmyk overfor de sekulære standarder hva angår vitenskapelig "objektivitet", men radikalortodoksien hevder å kunne vise en vei (gjennom postmodernismens kritikk av rasjonalitet, og dens erkjennelse av at all tanke er tilhørende egne kulturelle og lingvistiske system) for teologien tilbake til sin rettmessige plass i vitenskapen. Argumentasjonen bygger på påstanden om at postmodernismen anser all virkelighet for å være uten substans og for å være i en kontinuerlig bevegelse frem og tilbake mellom intetheten og evigheten. På bakgrunn av dette kan teologien stå ved sin påstand om at Gud skapte jorden ut av intet og kravet om å forholde seg til en transcendent virkelighet. Kort sagt: radikalortodoksien krever at teologien kan grunngi sin egen eksistens på utfra sitt eget trosspråk. Nå skal altså ikke teologien beskues med sekulærfilosofiske briller, men det sekulærfilosofiske skal avsløres som en korrumptert teologi. Dette er John Milbanks hovedpoeng i boken "Theology & Social Theory" (1990). Modernitetskritikken. Milbank fremholder at den sekulære verdensanskuelsen har sprunget ut fra to kilder: en heretisk (altså, i utgangspunktet kristent tankegods men avvikende fra ortodoks lære) og en paganistisk (uten slektsskap til kristendommen)(Milbank 2006:5). Begge disse lærene deler oppfatningen (i følge Milbank) at virkeligheten springer ut fra en grunnleggende konflikt, eller rent kaos; retningene skiller seg fra hverandre på hvordan de forholder seg til denne konflikten. Heresiens sekularisme fremholder lov som nødvendig (jmf. Thomas Hobbes) fordi individer i sin konkurransetrang søker herredømme over hverandre. Røttene til denne anskuelsen er å finne i senskolastikkens nominalisme, (som hevdet at begreper kun eksisterte som navn og var uten objektiv referanse) og dens voluntarisme (som fremholdt at viljen er det fundamentale prinsipp for verdens skapninger). Machiavelli er kanskje den som skal ha størsteparten av æren for å ha influert vestlig filosofi med paganistisk tankegods. Hos ham tar det sekulære form i hensynsløs politisk styring hvor en hersker kan oppnå, og beholde makten i møte med konflikt. Disse tankene finner sitt opphav i tidlige greske og romerske myter som idealiserte styrke, skjønnhet og evner, heller enn rettferdighet og medmenneskelighet. Når Milbank tar et oppgjør med moderniteten ved å gripe sosiologien fatt, så er dette fordi han mener at det er innenfor dette fagfeltet at teologien reduseres til "en historisk konstruksjon som springer utfra, og reagerer tilbake på særegne sosiale praksiser forent med særegne semiotiske og figurative koder" (Milbank 2006:2). Med denne reduseringen oppstår det i følge Milbank et forhold hvor teologien anerkjenner sekulariseringen og autonomien til sekulær rasjonalitet; sosialteorien anser sekulariseringen som mer og mer paradoksal, og påstår at det mytisk-religiøse aldri kan forlates. Politisk teologi er intellektuelt ateistisk; post Nietzscheansk sosialteori hevder at den praktiske biten av tilbedelse er umulig å flykte fra. Milbank anerkjenner situasjonen, og benytter anledningen til å fortelle teologer at det ikke er noen grunn til at teologien skal benytte seg av sub-Marxistiske løsninger på sosiale utfordringer, men heller erkjenne seg selv som kulturelt konstruert, men samtidig gå seg selv i sømmene og tilby egenhendig en kritisk teori mot samfunnet som sådan(Milbank 2006:3ff). «... the difference that Christianity has made includes a tragic dimension, because its failure to sustain a 'peace beyond the law' enabled a transition from the antique containing of a given violence by reason, to the modern regulation of violence through greater violence. Yet the capacity of nihilism to deconstruct antiquity shows that there can be no going back; only Christian theology now offers a discourse able to postion and overcome nihilism itself. This is why it is so important to reassert theology as a master discourse; theology, alone, remains the discourse of non-mastery.» (Milbank 2006:6) Forholdet til moderne vitenskap og teologi. Radikalortodoksien stiller seg særlig kritisk til Peter Bergers og Robert Bellahs religionssosiologi, og beskylder den for å redusere teologiske fenomen til sosiale funksjoner. Frigjøringsteologien (særlig den hos Segundo, Boff og Gutiérrez) kritiseres for å ha for mye arvegods fra Hegel og Mars, som igjen beskyldes for å opprettholde tanken om "opprinnelig vold" i kjernen av deres tanker om konflikt og fremskritt. Kritikken begrunnes ut fra begrepet integralisme, som er sentralt både i romersk-katolsk teologi og i frigjøringsteologi, og at dette forutsetter at det ikke finnes noe slik som "ren natur" (skapt virkelighet uavhengig av Gud), men at alt liv er fylt av en hellig nåde. Integralisme anerkjennes av Milbank etter han har avvist Karl Rahners lesning av det, som hevder at alt det gjør er å naturliggjøre det overnaturlige. Det sentrale for kritikken er at man da ender med å redusere teologien til politikk. En fredens ontologi. Virkeligheten er ikke bygd på kaos og vold, hevder Milbank, men på et "samspill av harmoniske forskjelligheter" som springer ut fra Guds skaperverk. Påvirket av Augustins erkjennelse om at siden alt er skapt av Gud er alt og alle beslektet med hverandre, søker Milbank å vise at vold alltid er fred underordnet og harmoni var før kaos. Derfor, i møte med volden, er det eneste man kan gjøre å tilby ikke-voldelig kristen praksis, og denne praksisen kan ikke ha sitt opphav i noe utenfor sin egen handlekraft. Det eneste som her skiller Milbank fra Derrida er tanken om "samspill av harmonisk forskjell", som står på andre siden av Derridas nihilisme. I møte med sosialteori kan kristen teologi kun handle gjennom den fredsommelige, forsonede sosiale orden som ligger bortenfor alle antatte absolutte, objektive eller universelle forståelser av fornuft og lov. Inspirasjonskilder. Radikalortodoksien er sterkt påvirket av katolikken Henri de Lubac og hans skille mellom natur og nåde, og dette har i høy grad påvirket deres ontologi. Videre er Hans Urs von Balthasars (som også var sterkt påvirket av Henri de Lubac) teologiske estetikk og littaraturkritikk viktig. Liberalismekritikken har sitt opphav i Karl Barths verker. The Oxford Movement og the Cambridge Platonists har også vært viktige for radikalortodoksien. Herman Donners. Herman Donners (født 5. august 1888, død 1915) var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Donners vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1908 i London. Belgia vant over Nederland med 8-1 i kvartfinalen og de beseiret Sverige, med 8-4 i semifinalen men tapte finalen til Storbritannia med 2-9. Fire år senere, under Sommer-OL 1912 i Stockholm var Donners med på det belgiske vannpololaget som kom på tredjeplass bak Storbritannia og Sverige Stjeling (basketball). En stjeling, oftest omtalt som en steal, er et basketballuttrykk som brukes når en forsvarsspiller får tak i ballen på en lovlig måte fra angrepsspilleren uten at et skudd har inntruffet. Dette kan gjøres ved å endre ballens bane og ta kontroll over den, ta ballen imot eller ved å tippe ballen videre, eventuelt til en lagkamerat, ved en pasning eller dribling. Forsvarsspilleren må ikke være nær motstanderens hånd da dette blir dømt som en feil. Å stjele ballen krever hurtighet og gode reflekser, noe som også er viktig for å være en generelt god forsvarsspiller. Likevel, i motsetning til en blokkering, er ikke en stjeling en perfekt egenskap som gjenkjenner en god forsvarsspiller. En mislykket stjeling kan føre til at forsvarsspilleren kommer ut av posisjon uten å ha mulighet for å komme tilbake i sin posisjon, derfor er en stjeling et sjansespill. De beste spillerne til å stjele ballen er smarte når det gjelder plassering av bena og tidspunkt for å prøve på stjelingen, slik at de lett kan komme seg tilbake i posisjon igjen. En vellykket stjeling er dermed nokså bra da dette kan føre til et raskt angrep for det forsvarende laget. Dersom en spiller mister ballen på grunn av en stjeling blir det oppført som en turnover. Det er ingen spesiell posisjon som er en favør å spille i når noen skal få til en stjeling. Selv om det som oftest er små og raske guarder som får stjelinger finnes det mange unntak. Deriblant kan Rick Barry, forwarden som ledet NBA i stjelinger i 1975-75-sesongen, og Hakeem Olajuwon nevnes. NBA startet å føre opp stjelinger i 1973-74-sesongen da deres konkurrent, ABA, hadde startet å føre opp dette i 1972-73-sesongen. Kendall Gill og Larry Kenon ligger likt med mest stjelinger i en sesongkamp i NBA med elleve hver. Kenons rekord satte han den 26. desember 1976, mens Gill satte sin den 3. april 1999. Han som har flest stjelinger i NBA gjennom tidene er John Stockton med 3 265 i hans karriere, mens den beste gjennom tidene med flest stjelinger per kamp er Alvin Robertson med et gjennomsnitt på 2,71 stjelinger per kamp. Herman Meyboom. Herman Meyboom (født 3. august 1889, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Meyboom vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1908 i London. Belgia vant over Nederland med 8-1 i kvartfinalen og de beseiret Sverige med 8-4 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-9. Fire år senere, under Sommer-OL 1912 i Stockholm var Meyboom med på det belgiske vannpololaget som kom på tredjeplass bak Storbritannia og Sverige Meyboom deltok også i svømming på 100 meter fri i både OL 1908 og 1920. Victor Boin. Victor Boin (født 28. februar 1886, død 31. mars 1974) var en belgisk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Boin vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1908 i London. Belgia vant over Nederland med 8-1 i kvartfinalen og de beseiret Sverige med 8-4 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-9. Boin deltok også i svømming på 100 meter fri under OL 1908. Fire år senere, under Sommer-OL 1912 i Stockholm var Boin med på det belgiske vannpololaget som kom på tredjeplass bak Storbritannia og Sverige. Boin kom på fjerdeplass i den individuelle konkurransen i fekting med kårde. Boin var med på det belgiske laget i som kom på andreplass, bak Italia, i lagkonkurransen i kårde under 1920 i Antwerpen. Oscar Grégoire. Oscar Grégoire (født 27. mars 1877, død 1947) var en belgisk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1900 i Paris, 1908 i London og 1912 i Stockholm. Grégoire vant en sin andre olympiske sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1908 i London. Belgia vant over Nederland med 8-1 i kvartfinalen og de beseiret Sverige med 8-4 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-9. Fire år senere, under Sommer-OL 1912 i Stockholm var Boin med på det belgiske vannpololaget som kom på tredjeplass bak Storbritannia og Sverige. Oscar Grégoire deltok også i svømming på 100 meter fri i både OL 1908 og 1912. Joseph Pletinckx. Joseph Pletinckx (født 13. juni 1888, død 1971) var en belgisk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London og 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Pletinckx vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1908 i London. Belgia vant over Nederland med 8-1 i kvartfinalen og de beseiret Sverige med 8-4 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-9. Fire år senere, under Sommer-OL 1912 i Stockholm var Boin med på det belgiske vannpololaget som kom på tredjeplass bak Storbritannia og Sverige. Pletinckx vant ytterligere to sølvmedaljer i vannpolo, både under OL 1920 og 1924 Irish stew. Irish stew er en tradisjonell irsk matrett. Matretten har blitt kjent over hele verden. Det benyttes lammekjøtt og forskjellige typer av grønnsaker. I enkelte oppskrifter er grønnsakene most. Edvard Drabløs. Edvard Drabløs (født 1. april 1883 i Sykkylven, død 29. april 1976 i Oslo) var en norsk skuespiller, instruktør og teatersjef. Biografi. Drabløs vokste opp i Velledalen i Sykkylven kommune på Sunnmøre. Han var en sentral aktør i opprettingen av Det Norske Teatret og fra 1912 stod Drabløs med korte avbrytelser som en av Det Norske Teatrets hovedkrefter. Han arbeidet også ved denne scenen som instruktør, og 1915–16 og 1950–51 som teatersjef. Drabløs' kloke humor og usvikelig ekte følelse gjorde ham til en ypperlig Holbergtolker (Jeppe, Herman von Bremen, Rosiflengius, Corfitz). Med skarp virkelighetssans og glitrende Sunnmørs-lune skapte han et rikt typegalleri. Drabløs' kunst spente også over fine Tsjekhovskikkelser: regimentslegen i Tre systrer og den gamle tjener i Kirsebærhagen. Også biroller i film, fra sorenskriveren i Fante-Anne (1920) til læreren i Ni liv (1957). Hans siste oppgave var Kristen i Bleikeplassen av Vesaas på Det Norske Teatret og i Fjernsynsteatret. Det er reist en statue av Edvard Drabløs ved Velledalen Grendahus. Fernand Feyaerts. Fernand Feyearts (født 1880, død 1927) var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London. Feyearts vant sin andre olympiske sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1908 i London. Belgia vant over Nederland med 8-1 i kvartfinalen og de beseiret Sverige med 8-4 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-9. Brent Moffat. Brent Moffat (født 1969), også kjent under kallenavnet «The Human Pincushion», er Guinness rekordholder i antall kroppspiercinger fra 2003. Målet hans var å ta 1000, men han ga seg etter å ha tatt 702 piercinger på seg selv, for det meste i leggen og benet. Han er blant annet blitt avbildet i Playboy og The National Enquirer. Han er også en kjent motstander av kroppsmodifikasjoner til personer under 18år. Pingxiang (Chongzuo). Pingxiang (kinesisk: 凭祥; pinyin: "Píngxiáng") er et byfylke i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Chongzuo. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Det har et areal på 650 kvadratkilometer. Pingxiang ligger ved Kinas grense mot Vietnam. Kinas nasjonalvei 322 løper gjennom sentrum av selve byen Pingxiang, og det gjør også jernbanenlinjen fra Nanning som fortsetter videre over grensen og sør til Hanoi. En motorvei inn i Vietnam går også gjennom området. Zhennanpasset ca 10 km fra selve byen Pingxiang, der Slaget ved Bang Bo fant sted under den sino-franske krig, kalles nå «Vennskapsporten» ("Youyi Guan") og er innfallsporten til Vietnam. Administrative enheter. Pingxiang består av storkommunene Pingxiang 凭祥镇, Youyi 友谊镇, Shangshi 上石镇 og Xiashi 夏石镇, og av kommunen Puzhai 浦寨. Samferdsel. Kinas riksvei 322 passerer gjennom området. Den fører fra Hengyang i provinsen Hunan, via Guilin og Nanning i Guangxi og frem til grensen mot Vietnam ved Vennskapsporten. Joseph Werbroeck. Joseph Werbrouck (født 10. januar 1882, død 3. juni 1974) var en belgisk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Werbrouck vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass på 20 kilometer bak de britiskke syklistene Benjamin Jones og Clarence Kingsbury. Stallogargo. Stallogargo er ei lita bygd i Kvalsund kommune i Finnmark. Stallogargo ligger på Kvaløya og har broforbindelse over Kvalsundbrua til fastlandet. Det er ca. 30 minutters kjøring med bil fra Hammerfest. Det bor ca. 75 innbyggere i bygda (2009). Navnet Stallogargo har sitt opphav fra en stor stein like utenfor bygda, som i følge lokalbefolkningen er en samisk Stallo. Sámal Petur í Grund. Sámal Petur Martinsson í Grund (født 26. juli 1958 i Syðrugøta) er en færøysk sjømann og politiker (F). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han har realeksamen fra 1975 og er utdannet elektromekaniker fra 1980 og skipper fra 1994. Han var mekaniker ombord på fabrikktrålere 1979–1985, virket som misjonær blant sjøfolk i Danmark og på Færøyene 1986–1991, var sjømann 1992–1993 og var styrmann og skipper på innenlandsferger på Færøyene 2002–2008. Politisk arbeid. Han var kommunikasjons-, kultur-, turisme- og havbruksminister i Edmund Joensens første og andre regjering fra 10. september 1994 til 1. desember 1997. Han ble avskjediget for sin behandling av saken om den påtenkte Vágatunnilin, hvor Sámal Petur í Grund truet med å gå til opposisjonen for å få støtte for sitt forslag om 40 millioner danske kroner til prosjektet, noe Joensen hadde ansett som økonomisk uforsvarlig. Sámal Petur í Grund var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1998–2002. Her ble han parlamentarisk leder for partiet, hvis lagtingsgruppe bestod av ham selv og sosial- og helseminister Helena Dam á Neystabøs vararepresentant, Jákup Sverri Kass. Sámal Petur í Grund var forøvrig formann i Lagtingets justiskomité 1998–2001 og medlem av Lagtingets delegasjon til Vestnordisk Råd 1998–2000. Sámal Petur í Grund ble sosial- og helseminister etter Helena Dam á Neystabø i Anfinn Kallsbergs første regjering i februar 2001. I Anfinn Kallsbergs andre regjering, utnevnt i 2002, ble Sosial- og helsedepartementets oppgaver delt mellom Sosialdepartementet og Familie- og helsedepartementet, uten at Sámal Petur í Grund ble minister i noen av dem. Han ble erstattet av olje- og miljøminister Eyðun Elttør som Sjálvstýrisflokkurins representant i regjeringen. Helena Dam á Neystabø brøt med partigruppen i november 2001, etter å ha tapt kampen om formannsvervet i partiet mot Sámal Petur í Grund. Han trakk seg imidlertid fra formannsvervet bare to uker senere for å avslutte striden med Helena Dam á Neystabø, og nestformann Eyðun Elttør tok over. Striden mellom de to endte med at Helena Dam á Neystabø til slutt meldte seg inn i Javnaðarflokkurin i februar 2002. Sámal Petur Grund har ikke vært medlem av Lagtinget eller regjeringen siden 2002. Sámal Petur í Grund kom på 4. plass av Sjálvstýrisflokkurins 17 kandidater ved lagtingsvalget i 2008 med 194 personstemmer, og var dermed 2. vararepresentant til Lagtinget 2008–2012. I forkant av valget definerte han skatte-, samferdsels, arbeids- og næringspolitikk som sine hjertesaker. Han møtte på Lagtinget våren 2009, idet Kári á Rógvi tok doktorgrad. I 2011 ble Sámal Petur í Grund kunngjort som lagtingskandidat for det nystiftede, liberale partiet Framsókn. Norge under Sommer-OL 1908. Norge under Sommer-OL 1908. Sekstini sportsutøvere fra Norge deltok i sju sporter, bryting, fekting, friidrett, roing, seiling, skyting og turn under Sommer-OL 1908 i London. Norge kom på åttende plass med to gull-, tre sølv- og tre bronsemedaljer. Turneren Oskar Bye var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Nasjonalepos. Et nasjonalepos forventes å uttrykke «nasjonens sjel». Nasjonalepos er et episk dikt eller et litterært verk som en episk størrelse som søker eller er antatt å fange og uttrykke essensen eller ånden til bestemt nasjon; ikke nødvendigvis en nasjonal stat, men i det minste en etnisk eller språklig gruppe. Nasjonale epos uttrykker ofte en nasjons opprinnelse, en del av nasjonens opprinnelse, eller et kritisk eller avgjørende øyeblikk eller hendelse i utviklingen av den nasjonale identitet, og fungerer da som nasjonale symboler. I en bredere mening er nasjonalepos kun et epos på nasjonalspråk som folket eller folkets ledere er særskilt stolte av. Historie. a>" er det verk som mer enn noe annet har inspirert tanken om et nasjonalepos. I middelalderen ble Homers "Iliaden" betraktet som et verk som var basert på faktiske, historiske hendelser, og trojakrigen ble betraktet som opprinnelsen til genealogiene til de europeiske monarkier. Vergils "Æneiden" ble betraktet som den romerske parallell til "Iliaden", og den begynte med at Troja falt og førte fram til fødselen av den unge romerske nasjon. I henhold til den daværende oppfatningen av historien ble riker født og gikk under i en organisk rekkefølge og det eksisterte et samsvar mellom nåtiden og fortiden. Akkurat som konger lengtet etter å etterligne store ledere i fortiden som Aleksander den store eller Julius Cæsar, var det en fristelse for poeter å bli den nye Homer eller Vergil. I 1500-tallets Portugal feiret Luis Vaz de Camões sin portugisiske nasjon som en veldig sjømakt i verket "Os Lusíadas", også med klassiske referanser, mens Pierre de Ronsard kommanderte seg selv til å skrive "La Franciade", et epos påtenkt å være den galliske ekvivalent til Vergils dikt ved at den også søkte Frankrikes slekt tilbake til en trojansk prins. Romantikkens radikalisme. Framveksten av et nasjonalt epos gikk imidlertid før begrepet nasjonalepos ble skapt. Begrepet synes å ha sin opprinnelse i romantikkens nasjonalisme. Nasjonalismen var 1800-tallets mest potente bevegelse. Det gikk en nasjonalistisk strøm i kjølvannet av den franske revolusjon og industrialismen over Europa. Mindre språkgrupper og folk følte harmdirrende at de var undertrykt og ikke kom til sin fulle rett under en monark eller et storherredømme. Også i Norge spredte disse radikale tankene, og i Norge som i andre steder i Europa ble det viktig å finne og uttrykke det egenartede, det som bekreftet nasjonens egenart i forhold til den fremmede makt. Nasjonalismen hadde to hovedkilder: romantikkens opphøyelse av «følelse» og «identitet» og liberalismens krav om at staten skulle bygge på «folket», fremfor et kongelig dynasti, Gud eller imperalisme. Både romantikkens «identitetsnasjonalisme» og liberal «borgernasjonalisme» var generelt middelklassebevegelser Hvor ingen opplagt nasjonalepos eksisterte var «romantikkens ånd» motivert til å fylle tomrommet. Et tidlig eksempel på poesi som ble oppfunnet for å fylle et følsomt tomrom i en «nasjonal myte» var "Ossian", fortelleren og den antatte forfatteren av en syklus av dikt som egentlig var skrevet av skotten James Macpherson, og som denne hevdet å ha oversatt fra en oldtidskilde i skotsk-gælisk. Ossians sanger ble raskt oversatt til mange språk, og i Danmark kom det en fullstendig oversettelse i 1790. Goethe var begeistret og i Norge var Henrik Wergland preget av dens diktning. Skuffelsen var derfor stor da verket ble avslørt som falskeri. Ulike nasjonale epos. Islendingen Snorres store verk om de norske kongene har særegen posisjon i den norske litteraturen. Illustrasjon av Chr. Krogh. I Norge har Snorre Sturlasons kongesagaer en posisjon som nasjonalepos uten at denne fortellingen i seg selv er et epos, men den forteller om verdens opprinnelse og således også nasjonen Norges opprinnelse og antatte storhetstid, «Norge, kjempers fødeland». Hva som er Sveriges nasjonalepos er ikke ubestridt. "Fridtjofs saga" har blitt fremmet som Sveriges nasjonalepos etter dens enorme popularitet på 1800-tallet. Det er et romantisk diktverk skrevet av Esaias Tegnér, som første gangen ble utgitt i 1825, og bygget løselig på den norrøne "Sagaen om Fridtjof den frøkne" (den djerve), som ville gifte seg med Ingebjørg, datter til småkongen Bele. "Erikskrøniken" fra 1320-tallet har stundom blitt feilaktig karakterisert som et nasjonalt epos, noe som har sin årsak at det er bedømt som propaganda, og ikke et verk med litterære kvaliteter. Romanserien til Vilhelm Moberg om "Utvandrerne" kan bli betraktet som et nasjonalepos, noe som til dels er et ideologisk spørsmål om hvilke formelle kriterier som skal bli gitt til sjangeren epos. Begrepet bør dog ikke forveksles med en historisk roman eller krønike uansett et verks betydning eller befatning. "Rolandskvadet" ("La Chanson de Roland") er et gammelfransk heltedikt som handler om Frankrikes dominerende konge Karl den store, men først og fremst om hans tolv kjemper, blant annet Roland som tappert faller i kampen mot den hedenske fare maurerne. I England fremmes det angelsaksiske diktet "Beowulf", skjønt er noe utypisk da diktet ikke forteller om angelsaksernes opprinnelse, og diktverket i seg selv har en sannsynlig norrøn eller nordgermansk opprinnelse. Et nasjonalepos er ikke ferdig definert. thumb Akkommodasjon (øyet). a> ved å endre formen på øyets linse. Akkommodere fra latin "accommodare", av "ad" + "commodare" «å gjøre passende», av "commodus" «bekvem». Akkommodasjon betegner øyets evne til å endre linsens form for å fokusere på forskjellige avstander. Når cilærmuskelen trekker seg sammen vil linsen få en tykkere form, brennvidden blir kortere, og en fokuserer på et objekt som ligger nærmere. Som barn har en evnen til å endre øyets brytning tilsvarende ca 14 dioptrier. Med alderen stivner øyelinsen og ved 50-årsalderen kan akkommodasjonsevnen være redusert til 1-2 D, linsen er nær helt stiv, en tilstand betegnet som presbyopi. I tillegg reduseres omstillingshastigheten. Et barn kan endre fokus fra uendelig til 7 cm på 350 millisekund. Schloss Wackerbarth. Schloss Wackerbarth eller Wackerbarths Ruh’ er et barokkslott i bydelen Niederlößnitz i Radebeul i Sachsen. Slottet er omgitt av en stor vingård. Niederlößnitz befinner seg på veien fra Dresden til Meißen, som er hovedområde for Det statlige saksiske vingodset. Godset tilhører i dag Großlage Lößnitz i "Radebeuler Johannisberg". Mor Godhjertas glade versjon. Ja. "Mor Godhjertas glade versjon. Ja" er en diktsamling av den norske forfatteren Jan Erik Vold, utgitt i 1968. Samlingen var forfatterens femte, etter debuten i 1965, og den representerte et gjennombrudd for forfatteren. Det var også i denne samlingen at Vold introduserte den muntlige «snakketonen» som han senere er blitt kjent for. Et hovedtema i samlingen er bydikt, fra Volds hjemtrakter på Briskeby i Oslo. Skildringen er livsbejaende; videre er den personlig, med samtaleaktige henvendelser til flere av Volds venner og kolleger. I «Trikkeskinnediktet» fremsettes nærmest et poetisk program: dikter-jeget tar avstand fra pompøse formuleringer som «"byen ligger bundet / i sitt nett av trikkeskinner"», og velger heller en «"solidarisk"», kompis-aktig tilnærming til trikkeskinnenes samliv med brostein, gatene og med byen. I samlingens siste, fjerde, del finnes det lange diktet «Selvportrett i Grønligrotta – en novelle», som skildrer en vandring i Grønligrotta i Mo i Rana, slik at den fremstår som en psykologisk prosess, en «urolig, søvnløs natt». Samlingen inneholder også dikt til/om forfatterens far, journalisten Ragnar Vold, som døde i 1967, året før boka utkom. John Aasen. John Aasen (født 5. mars 1890 i Minneapolis i Minnesota, død 1. august 1938 i Mendocino i California) var en norsk-amerikansk skuespiller. Aasen størrelse ga ham roller der det krevdes lange og store skuespillere, han skal ha vært 2 meter og 67 centimeter lang, selv om hans egentlige lengde sannsynligvis var nærmare 2 meter og 10 centimeter. Edvard Larsen. Martin Edvard Larsen (født 27. oktober 1881 i Oslo, død 11. september 1914 samme sted) var en norsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Larsen vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i tresteg, bak britiske Timothy Ahearne og John Garfield MacDonald fra Canada. Fire år senere, under 1912 i Stockholm kom han på sjette plass i tresteg og han deltok også på det norske stafett-laget på 4 x 100 meter. Larsen ble norsk mester i tresteg 1900, 1906, 1908 og 1911 og i lengdehopp 1906 og 1908. Jorun Solheim. Jorun Solheim (født 18. november 1944) er en norsk sosialantropolog og kvinneforsker, som er særlig opptatt av kjønn, kultur og modernitet. I sin ungdom var Solheim aktiv i Sosialistisk Folkepartis ungdomsorganisasjon Soslialistisk Ungdomsforbund. Hun satt i SUFs sentralstyre, og var i årene 1963–1964 redaktør for organisasjonens blad "Ungsosialisten". Siden var hun engasjert i den norske ml-bevegelsen. Hun er utdannet mag. art. i sosialantropologi (1970), og var universitetslektor ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Oslo i perioden 1971–1983. Fra 1981 til 2001 var hun forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, og fra 1994 til 1999 professor i annenstilling ved Senter for kvinneforskning ved UiO. Hun har vært gjesteforsker ved Stanford University (1992–1993), University of California, Berkeley (2001) og University of Bristol (2002–2003). Hun er nå forsker ved Institutt for samfunnsforskning og fra 2007 redaktør for Tidsskrift for kjønnsforskning. Curt Lofterud. Curt Lofterud (født 1928) er en svensk forfatter. Lofterud er bosatt i Kromkom kommune, nordvest for Östersund,Sverige. Lofterud har skrevet mange sine bøker sammen med Ingvar Björk og hovedfokus har vært på natur, dyreliv og lokalhistorie. Flere av bøkene er oversatt til norsk og blitt benyttet som lærerbøker i skoleverket. Lofterud har vært styremedlem i "Bild og Ord Akademin" siden opprettelsen i 1983. Ingvar Björk. Ingvar Björk (født 1925, død 4. april 2011), var en svensk illustratør. Björk har illustrert en rekke bøker, spesielt faktabøker om natur og dyreliv. Mauro Silva. Mauro da Silva Gomes (født 12. januar 1968) er en tidligere brasiliansk fotballspiller. Han spilte mesteparten av karrieren i den spanske klubben Deportivo de La Coruña. Han har vunnet VM med Brasil i 1994. The Word Is Live. "The Word Is Live" er en 3-CD'ers samleboks med konsertopptak fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i august 2005. Den komplimenterer samleboksen ', og inneholder konsertopptak fra størstedelen av bandets karriere og dekker alle band-konstellasjoner i tidsrommet fra 1970 til 1988. Bortsett fra de to første sporene på CD 1, er ingen av opptakene utgitt tidligere. Flere av låtene ble opprinnelig sendt på radio, og har derfor blitt utsatt for utallige bootleg-utgivelser gjennom årene. I disse tilfellene er den originale radio-lydmiksen den eneste lydmiks-versjonen tilgjengelig, og har derfor vært vanskelig å forbedre lydmessig. Selv om enkelte opptak har ymse kvalitet, er denne samleboksen et ypperlig dokument over Yes' konserter. Det følger også med en bok med bilder og historier fra Yes-fans som beskriver sine opplevelser under Yes-konserter. Her fins også flere låter som ikke tidligere er utgitt av Yes i noen annen form, som for eksempel coverlåten «It's Love» og to låter som ikke kom med på albumet "Drama", «Go Through This» og «We Can Fly From Here». Tittelen på samleboksen er et ordspill på en frase i teksten på låten «Time and a Word»; «...and The Word is Love». RegnCon. Spillforeningen RegnCon (i Enhetsregisteret) er en demokratisk medlemsorganisasjon og arrangerer blant annet den årlige spillfestivalen RegnCon i Bergen. Foreningen ble stiftet høsten 1991 av blant andre Heikki Holmås, og dens aktivitet «retter seg først og fremst mot rollespill, avanserte brett- og miniatyrspill og samlekortspill». RegnCon er medlem av Hyperion, en paraplyorganisasjon for fantastiske fritidsinteresser i Norge. Festivalen har årlig ca. 200 medlemmer, og avholder både premierte konkurranser samt en mengde frispilling. Festivalen varer i 3 dager (fredag til søndag), og man kan spille 24/7. Erik Fossen. Erik Fossen (født 20. juni 1974) er journalist hos Bergens Tidende. Han er også kjent som musikeren Unknown Joe. T-forbindelsen. T-forbindelsen er et veiprosjekt for å knytte Haugesund-regionen bedre sammen. Ny veiforbindelse mellom kommunene Haugesund, Karmøy og Tysvær er lagt til grunn som hovedmål. Prosjektet omfatter to undersjøiske tunneler under Karmsundet og Førresfjorden sammen kalt Karmøytunnelen. Total tunnellengde blir ca. 8,9 km inkludert arm opp til Fosen i Karmøy kommune. Videre fra Fosen skal det legges ny vei hovedsakelig i dagen fram til E134. I Tysvær kobles T-forbindelsen til E39. Total veilengde i prosjektet vil være i overkant av 19km. Når T-forbindelsen opner vil ferjesambandet Skudeneshavn-Mekjarvik bli nedlagt. T-forbindelsen vil også være avlastende for riksvei 47 over Nord-Karmøy. Denne riksveien har en ÅDT over 22 000 (2005). Anleggsarbeidet startet høsten 2009 og veien er planlagt åpnet våren 2013. Karmøytunnelen. Den undersjøiske tunnelen i T-forbindelsen skal hete Karmøytunnelen. Tunnelarmen under Karmsundet fra Håvik til Fosen i Karmøy kommune vil være på 3977 m og tunnelarmen under Førresfjorden fra Fosen til Mjåsund i Tysvær kommune vil være på 3764 m. Samlet tunnellengde blir 8905 m inkludert en tunnelarm til Fosen. Tunnelen vil under Karmsundet ha laveste punkt på 139 m, mens den under Førresfjorden vil ha laveste punkt på 136 m. Tunnelen vil ha 3 kjørefelt med planlagt fartsgrense 80 km/t, med unntak av rundkjøringen der fartsgrensen vil bli satt ned. Tunnelarm til Fosen (Hellevik). Tunnelen vil gå fra krysspunktet under Fosen og opp i dagen til Hellevik på Fosen. Tunnellengden vil være på 1164 m. Det vil være 3 kjørefelt med planlagt fartsgrense 80 km/t. Kryssløsning. De undersjøiske tunnelene og tunnelarmen opp til Fosen, kobles sammen i et knutepunkt på Fosen. Kryssløsning vil være en stor rundkjøring lagt inne i fjellet, ca. 60 m under havnivå (130 m under terrengnivå). Ved denne kryssløsningen, har man klart å redusere stigningene fra Karmsundet og Førresfjorden. Rundkjøringen vil ha 2 felt i kjøreretningen. Vei i dagen. Fra tunnelene skal der legges ny vei i dagen med total lengde 9,8 km, hvorav avstanden mellom Fosen og Raglamyr i Haugesund utgjør størstedelen. Det er uvisst hvilken veistatus T-forbindelsen vil ha når prosjektet er ferdigstilt. Et alternativ er at veien får ny riksveistatus. Eventuelle andre alternativ kan være at T-forbindelsen blir en forlengelse/omlegging av E134 eller Riksvei 47. Husafjelltunnelen. Tunnelen på Fosen vil være på 687 m. Den vil gå under Husafjell. Spannavarden tunnel. Tunnelen går under Spannavarden og vil være en kort tunnel på 260 m. Tuastad Bro. Broen vil ha 3 spenn, med en lengde på 50 m. Bompenger. Bompengesatsene blir kr 22 for lette kjøretøy og kr 44 for tunge kjøretøy. Prosjektet inngår ikke i bomringen i Haugesund. For å få rabatt med AutoPass må man derfor ha egen avtale med T-forbindelsen. Siden 1. april 2001 har man i tråd med Stortinget sitt vedtak, krevd inn bompenger på forhånd på ferjesambandet over Boknafjorden (Mortavika-Arsvågen). For bil inntil 6m lengde er bompengesatsen kr 52 (2005), og for kjøretøy 10-12 m lengde kr 181. Den årlige bompengeinntekten ved forhåndsinnkrevingen er rundt 60 mill. kr. Romulus Vulpescu. Romulus Vulpescu (født 5. april 1933 i Oradea, død 18. september 2012, Bucuresti) var en rumensk dikter, prosaforfatter, oversetter og politiker. I perioden 1990-1992 satt han i det rumenske Senatet. Karmøytunnelen. Karmøytunnelen er en undersjøisk tunnel som inngår i T-forbindelsen. Tunnelen skal gå under Karmsundet og Førresfjorden, og har i tillegg en tunnelarm opp til øya Fosen. Der tunnelarmene møtes er det bygget en rundkjøring inne i fjellet. Samlet lengde på den undersjøiske tunnelen og tunnelarmen opp til Fosen er 8,9 km. Anleggsarbeidet startet september 2009 og 8. juni 2011 var det gjennomslag i tunnelen. Den er planlagt åpnet for trafikk våren 2013. Mark Mancina. Mark Mancina (født 9. mars 1957 i Santa Monica i California) er en komponist fra USA, mest kjent for sitt arbeide med filmmusikk. Han har samarbeidet en del med musikeren Trevor Rabin, progressiv rock-bandet Emerson Lake and Palmer, samt med sangeren, trommeslageren og skuespilleren Phil Collins. Han var i 1991 også med-produsent på Yes-albumet Union. Vestoppland fengsel. Vestoppland fengsel er et fengsel med to avdelinger, en i Gjøvik og en i Valdres. De to fengslene ble slått sammen 1. januar 2008. Pr. 2008 hadde fengselet en total kapasitet på 42 plasser og er underlagt Kriminalomsorgens region nordøst. Vestoppland fengsel, Gjøvik avdeling. Vestoppland fengsel, Gjøvik avdeling, tidligere Gjøvik fengsel, er et høysikkerhetsfengsel i Gjøvik. Vestoppland fengsel, Valdres avdeling. Vestoppland fengsel, Valdres avdeling, tidligere Vestre Slidre fengsel, er et fengsel med lavere sikkerhetsnivå som ligger i Vestre Slidre. Steve Porcaro. Steven Maxwell Porcaro (født 2. september 1957 i Hartford, Connecticut) er en keyboardist og komponist mest kjent som et av originalmedlemmene i pop- og rock-bandet Toto. Han er bror til Mike Porcaro og avdøde Jeff Porcaro. Steve Porcaro skrev låten «Takin' It Back» som finnes på Totos debutalbum, samt låtene «It's a Feeling» på albumet "Toto IV" og «Lea» på albumet "Farenheit". Han skrev også låten «Human Nature» som finnes på Michael Jacksons album "Thriller. Dessuten har Porcaro arbeidet sammen med Toto i forskjellige roller, som blant annet arrangør og komponist, og som musiker uten å være fast medlem av bandet. Han er også studiomusiker og har jobbet med for eksempel Yes, Jefferson Airplane og Chris Squire. Han var også medlem av Squires kortlivede solo-band "The Chris Squire Experiment". Hipgnosis. Hipgnosis var en britisk grafisk designer-gruppe som spesialiserte seg på kreative platecovere for kjente band som for eksempel Pink Floyd, Genesis, Led Zeppelin, 10CC og The Alan Parsons Project. Hipgnosis besto hovedsakelig av Storm Thorgerson, Aubrey Powell og senere Peter Christopherson. Hipgnosis avsluttet virksomheten i 1983, men Thorgerson arbeider fremdeles med å lage platecovere i samme stilen. Hipgnosis' stil var hovedsakelig abstrakte og absurde fotografier av ordinære personer og gjenstander i en ekstraordinær setting. Eksempler er blant annet Pink Floyds "Meddle" der et nærbilde skal forestille lydbølger som går inn i et øre, og "Wish You Were Here", der to dresskledde personer håndhilser mens den ene av dem står i flammer. Anna Roos. Anna Roos (født 1961) er en svensk biolog, forfatter og fotograf. Anna Roos arbeider som forsker og foreleser på Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm. Hennes spesialområder er sel, oter og miljøgifter. Foruten artikler i ulike tidsskrifter har hun skrevet flere bøker. TS «Maxim Gorkiy». TS «Maxim Gorkiy» (kallesignal C6IQ5), tidligere TS «Hamburg», var et passasjerskip som ble overlevert det tyske rederiet Deutsche Atlantic Linie, Hamburg i 1969. Skipet var byggnummer 825 ved verftet Howaldtswerke Deutsche Werft A.G. i Hamburg, og ble etter overleveringen satt inn i cruisetrafikk. Skipet ble solgt i 1974 til rederiet Black Sea Shipping Co i Odessa i Sovjetunionen og omdøpt til TS «Maxim Gorkiy». Fra 1988 var det chartret ut til Phoenix-Reisen i Bonn, Tyskland. I januar 2009 ble skipet solgt til Alang for opphugging. Kvelden 19. juni 1989 kolliderte skipet med drivis under et sommercruise i nærheten av Svalbard og tok inn vann, med nærmere 1000 mennesker ombord. Alle passasjerene og en tredjedel av mannskapet ble beordret til å forlate skipet, mens det norske kystvaktskipet "Senja" var tilkalt for assistanse. Da KV "Senja" mottak nødsignalet var det 3 til 4 timer unna havaristen. KV "Senja" startet opp sine ekstra motorer og fikk for full maskin mot "Maxim Gorkiy". Da KV "Senja" ankom stedet tre timer senere, lå "Maxin Gorkiy" med baugen under vann. Passasjerer var satt i livbåter, men mange sto på isflakene rundt skipet. Passasjerene ble plukket opp av KV "Senja" og redningshelikoptere fra blant annet 330-skvadronen. De ble fraktet til Longyearbyen og flydd hjem. Etter hvert klarte mannskap på KV "Senja" og "Maxim Gorkiy", med assistanse fra russiske forsvarshelikoptere, å stanse vanninntrengingen. Da var hele baugen under vann og akterenden hadde begynt å reise seg. 21. juni ble "Maxim Gorkiy" tauet til Svalbard for reparasjoner slik at hun ble tett, for deretter å gå for egen maskin til Tyskland for ytterligere reparasjoner ved Lloyd Werft, Bremerhaven. Skipet var tilbake i trafikk 17. august 1989. Fartsholder. Fartsholder (engelsk: "cruise control/speed control/autocruise") betegner en teknologi som automatisk kontrollerer og regulerer et kjøretøys hastighet. Funksjon. Ved å øke eller redusere drivstofftilførselen sørger denne teknologien for at kjøretøyet opprettholder den hastigheten det hadde da funksjonen ble aktivert. Betjening. Fartsholderen styres med en hendel som vanligvis sitter på rattstammen. Når fartsholderen er aktivert, kan den valgte hastigheten finjusteres i små intervaller opp og ned ved hjelp av knapper eller ved å bevege hendelen. Funksjonen overstyres automatisk når føreren tråkker på bremsepedalen, gasspedalen eller clutchpedalen (biler med manuell girkasse). Den kan også kobles ut manuelt. Om føreren øker hastigheten, f.eks i forbindelse med en forbikjøring, gjenopptar fartsholderen den innstilte hastigheten når gasspedalen slippes. Enkelte typer har tilsvarende funksjon også etter bremsing. Bruk. Fartsholder er spesielt nyttig og komfortabelt ved langkjøring på gode veier. Føreren slipper både å holde benet på gasspedalen og å holde kontinuerlig øye med speedometeret. Den er ikke like godt egnet på småveier som krever aktiv fartstilpasning hele tiden. I dag er fartsholder gjerne standardutstyr på personbiler, lastebiler og busser. Jan-Gunnar Winther. Jan-Gunnar Winther (født 21. juni 1962) er direktør ved Norsk Polarinstitutt og styreleder for Framsenteret i Tromsø. Winther er sivilingeniør innen bygningsteknologi fra Norges Tekniske Høgskole i 1987. I 1993 tok han doktorgrad i polar hydrologi samme sted, etter blant annet et studieopphold ved University of British Columbia i Canada. Han ble ansatt ved Norsk Polarinstitutt i 1994, der han fra 2005 har vært direktør. Winther har jobbet seks år i SINTEF som forsker, har hatt professorat ved Universitetssenteret på Svalbard og gått på Forsvarets høgskole. Han har vært nestleder for «ekspertgruppen for nordområdene», nedsatt av Jens Stoltenbergs andre regjering. Han var ekspedisjonsleder for den norsk-amerikanske sydpolsekspedisjonen 2007–09 under Det internasjonale polaråret. Han deltok i jubileumsekspedisjonen til Sørpolen i 2011 sammen med Stein P. Aasheim, Harald Dag Jølle og Vegard Ulvang. Ekspedisjonen fulgte samme rute som Roald Amundsens ekspedisjon i 1911-12 og nådde polpunktet akkurat 100 år etter Amundsen som en del av markeringen av Nansen-Amundsen-året 2011. Winther har gitt ut bøkene Klimagåten Antarktis, Norge i Antarktis og barneboken snø, is og klima (alle fra 2008). Han har en rekke internasjonale verv, blant annet som hovedforfatter i FNs klimapanel, medlem av World Economic Forum, norsk ekspert til Arktisk Råd og Antarktistraktaten, medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi og The Explorers Club. Emma Sahlén. Emma Sahlén (født 1969) er en svensk illustratør. Rutina Wesley. Rutina L. Wesley (født i Las Vegas i Nevada) er en amerikansk skuespiller. Rutinas mor, Cassandra Wesley, var en showdanser og hennes far, Ivery Wheeler en stepper og musiker. Wesley selv har en bachelorgrad fra The Juilliard School i New York, i drama avdelingen, hvor hun gikk ut i 2005. Wesley er gift med skuespilleren Jacob Fishel. Moldegaard. Moldegaard er en eiendom i Os utenfor Bergen. Den tilhørte tidligere statsminister Johan Ludwig Mowinckel. Mowinckel overtok eiendommen fra sin far Johan Anton Wilhem Mohr Mowinckel i 1918. Eiendommen inkludert gårdstunet og parken ble først bygget i 1885 og senere påbygget/ombygget i 1900, 1918, 1927, 1951, 1972, 1975, og 1997. Eiendommen på ca 1200 mål består av 11 bygninger og er i dag i besittelse av familien Mowinckel Reksten Johan Reksten. Beskjeftigelsene er restaurantdrift (Stallmestergaarden), hestesenter (stall Moldegaard) og kvegdrift. Moldegaard park stod ferdig i 1905 og var laget av hagearkitekten Ingolf Eide. Det gamle hovedhuset ble tegnet av arkitekten Peter Blix og senere ombygget i 1925 sammen med resten av gårdsbygningene av arkitekten Ole Landmark. I 1940 var gården okkupert av Tyskerne og fra 1943-1945 var Moldegaard en del av prosjektet til Abteilung Lebensborn. Fra 1946-1964 var det gamle hovedhuset base for statens læreskole for hustell som senere flyttet og ble til Lærerskolen på Landås i Bergen. Det gamle hovedhuset ble revet i 1965 og en nytt hovedhus ble oppført ved dammene. Huineng. Dajian Huineng eller Huineng (kinesisk: 慧能 eller 惠能; pinyin: "Huìnéng"; japansk: "Daikan Enō"; koreansk: "Hyeneung", født 638 i Xing i Guangdong i Kina, død 713) var en kinesisk munk og chanmester. Han er den sjette patriark og samtidig den siste offisielle patriark; senere fulgte det en rekke uoffisielle «patriarker» innen forskjellige skoleretninger av chan-buddhismen. Mange legender er knyttet til hans navn. Etter farens tidlige død skal gutten fra ung alder av ha samlet ved for å støtte opp om familiens livsunderhold, og lærte verken å lese eller å skribe. Da han en dag leverte brensel til til et herberge fikk han høre en gjest resitere fra Diamantsutraen. Dette ble hans oppvåkningsopplevelse. Han sørget for at moren ble vel tatt hånd om av andre, og brøt opp mot nord for å bli disippel under en buddhistisk læremester. Han ble opptatt i Hongrens kloster, og ble der satt til kjøkkentjeneste. Etterhvert manifesterte han sin innsikt i livets hemmeligheter, og ble selv en stor åndelig leder. Huineng regnes som en av de aller viktigste av de tidlige chan-læremestre. Det ble sagt om ham at han gikk inn for en direkte og umiddelbar tilnærming til buddhistisk praksis og opplysning, og anses som grunnlegger for den sørlige skole («brå opplysning»; 頓教). Han gjelder som forfatter av "plattformsutraen" (六祖壇經). Den inneholder også selvbiografiske opplysninger. Hans fremste disipler var Nanyue Huairang, Qingyuan Xingsi, Nanyang Huizhong, Yongia Xuanjue og Heze Shenhui. Olav Duun. thumb thumb Olav Duun (født 21. november 1876 på Jøa i Fosnes, død 13. september 1939 i Holmestrand) var en norsk forfatter som skrev på nynorsk. Ved debuten i 1907 var det naturlig å regne Duun til heimstaddiktinga som hadde sine beste år på den tiden; men etter hvert som Duuns hovedverk åpenbarte seg, ble det mer og mer synlig at han hørte til nyrealismen: Sammen med Falkberget og Undset, som begge debuterte samtidig med ham i 1907, representerer han et hovedtrekk i norsk litteratur mellom 1905 og 1935: den lange, episke romanen med eksistensielle spørsmål og tungt etisk alvor. Liv. Han ble født på øya Jøa i Fosnes kommune i Namdalen, på gården Stein. Familien var fiskerbønder, med røtter i et pietistisk frikirkemiljø. Som barn bar han navnet "Ole Julius Raabye"; han tok navnet "Olav Duun" da han 25 år gammel reiste til Levanger for å gå på lærerskolen. Fra han var 16 til han ble 25 levde han i primærnæringene, og rodde vinterfiske sammen med faren. Da han i 1901 begynte på lærerskolen fikk han blant annet forfatteren Vetle Vislie som lærer. Vislie ble en litterær fødselshjelper for Duun, og skal ha vært direkte medvirkende til at han omsider debuterte i 1907, etter flere forsøk. Etter lærerskolen var han først lærer på Sakshaug på Inderøy (1904–05) og deretter på Singsås i Gauldalen (1905–08). Etter at han i 1908 giftet seg med Emma Møller fra hjembygda, flyttet ekteparet til Botne i Vestfold. Duun hadde fått lærerjobb på Ramberg skole (nå nedlagt), en stilling han hadde til 1927. I 1914 kjøpte de huset «Fjellvang», hvor de siden ble boende. Emma Duun overlevde ektemannen med 31 år, og døde i 1970. Skolestua fra Ramberg skole står i dag på Reidvintunet i Hillestad. Fra 1923 mottok Duun kunstnerlønn fra Stortinget. Duun ble flere ganger foreslått til Nobelprisen fra 1919 av. I 1925 tapte han den til Shaw med én stemme. Han døde av slag i 1939. Forfatterskapet. Duun skrev etterhvert mest romaner, og det er romanene som er tyngdepunktene i forfatterskapet. Han skrev på nynorsk med sterke innslag av namdalsdialekt. Ved debuten i 1907 fantes det spor av lyriske stemninger, men like mye av ironi, og ofte rent humoristiske "lygarsoger" blant novellene hans. Duun er også kjent for sin replikkunst, og for sine aforistisk sammenlignende setninger. Gjennombruddet kom med romanserien "Juvikfolke" i seks bind fra 1918. Bøkenes siste del er en samtidsskildring fra et bygdesamfunn. Hovedpersonen Odin Sætran introduseres først i bind 4; "I eventyre", hvor han vokser opp som bortsatt hos ekteparet Bendek og Gurianna. De tre første bindene fanger opp 6-7 generasjoners forhistorie. Romanverket har blitt tolket som et møte mellom «gammeltida» og en moderne samfunnsforståelse. Det har også vært pekt på at forholdet mellom råskap og rivalisering på den ene siden, og samfunnsansvar og etisk plikt på den annen side, må leses i lys av at verket ble skrevet under og rett etter første verdenskrig. Hovedpersonen Odin sees som den som skal føre seg selv og slekten inn i en ny tid. Rivaliseringen mellom Odin og Lauris topper seg i scenen på båthvelvet: den kantrede båten kan bare bære en av de to; og selv om Odin vet at han er den sterkeste av de to, ser han også at de kravene han stiller til seg selv innebærer en tung nestekjærlighet og vilje til å ofre for den andres beste. Romanen "Medmenneske" (1929) er et annet høydepunkt i forfatterskapet. Spenningen mellom den onde Didrik Dale, den kuede sønnen Håkon og den gode svigerdattera Ragnhild topper seg når Ragnhild dreper svigerfaren, mest for å spare Håkon fra byrden ved å gjøre det. Konklusjonen er likevel bitter: «Det vonde drep du ikkje med øks». Romanen ble fulgt opp med "Ragnhild" (1931) og "Siste leveåre" (1933). Duun omarbeidet selv stykket til scenebruk på Det Norske Teatret, med Lars Tvinde i rolle som Didrik Dale, og det ble dramatisert av Fjernsynsteatret i 1980, med Espen Skjønberg som Didrik. "Ettermæle" (1932) har struktur som en kriminalroman: Hovedpersonen Brynjar kommer tilbake til hjembygda. Moren er død, og faren Torberg mistenkes for drapet. Brynjar ferdes rundt i bygda, snakker med flere personer, og forsøker å finne ut hvem de var, hva de ville, og hva som skjedde. Litteraturhistorikeren Rolv Thesen skriver at «Boka – er skriven av ein livsvis mann, ein diktar som har skoda inn i livsens mysterium og forstått litt av det store lagnadsspelet om mennesket.» Duuns siste verk "Menneske og maktene" (1938) regnes også blant hans aller beste, og kan leses som et forvarsel om «den store katastrofen» som var i ferd med å ramme Europa med den andre verdenskrig. I boka skildres øya "Øyvære", som rammes av en storm som tar flere menneskeliv. Duun hadde tidligere brukt et lignende motiv i "Gud smiler" (1935). Boka er en kollektivroman hvor flere ulike mennesketyper testes etter hvordan de er i stand til å møte katastrofen. Arven etter Duun. Olav og Emma Duuns hus i Holmestrand har vært museum siden 1973. Barndomshjemmet Øver-Dun ble restaurert og åpnet for publikum i 2011. Oskar Braaten. Oskar Alexander Braaten (født 25. november 1881, død 17. juli 1939) var en norsk forfatter som skildret arbeidermiljøet i Oslo i sin samtid. Spesielt er han kjent for komedien "Den store barnedåpen" og skuespillet "Ungen." Barndommen og dens påvirkning. Oskar Braaten ble født på Sagene i Oslo, eller Kristiania som det het den gangen. Moren var aleneforsørger for de to barna, Oskar og Hannah. Faren hadde, som så mange andre, dratt til Amerika. Lengselen etter en tilstedeværende far kan vi finne igjen i Braatens litteratur, for eksempel i "Ulvehiet" eller novellen "En hjemkomst". Den lille familien var ikke direkte fattig. Det var små kår, men moren var veldig om seg, og fikk som regel endene til å møtes. Oskar Braaten gikk på Sagene skole, og med sin gode hukommelse passet han i datidens puggeskole. Det er blant annet skildringen av et ekte miljø som Oskar Braaten er kjent for. Dette er typisk nyrealistisk; miljøet skulle skildres akkurat som det var, for å bedre kunne vise en utvikling mellom person og miljø, og å drive samfunnskritikk. Braaten selv, befant seg i et skiftende miljø. Oslo var en begynnende storby, og på Sagene merket de industrialiseringen godt. Det ble bygd mange fabrikker, og snart var de aller fleste fabrikkarbeidere. Oskar Braaten skildrer fabrikkarbeiderne og deres miljø, og det er fordi han kjenner til det så godt, at det virker så inderlig ekte. Begynnelsen. I 1896 ble han utskrevet fra skolen, 15 år gammel. Det var på tide å få seg jobb, og etter hvert fant han «drømmejobben». Han ble ansatt av bokhandler og antikvar Bertrand Jensen i 1899. Her fikk han tilfredsstilt all sin leselyst, og fikk sett kjente kulturpersoner komme innom. Interessen for litteratur utviklet seg til engasjement og eksperimentering. Senere fikk han fortsette som fullmektig da Bertrand Jensen dro til New Zealand. Det var i bokhandelen Oskar møtte Nanna Thorvaldsen. Hun spilte fiolin og skulle kjøpe noter i bokhandelen. Oskar så henne, og falt pladask for henne. De var også interessert i de samme tingene: Litteratur, teater, natur og miljø. De utviklet et sterkt kameratskap som gikk over i sterk kjærlighet. I 1903 debuterte Braaten med novellen «Dømd!» i tidsskriftet "Symra." Kritikerne mente den hadde rene, enkle trekk, men manglet grundig bakgrunn, miljø og atmosfære. Oskar Braaten og Nanna Thorvaldsen giftet seg i 1910. Nanna tjente godt som fiolinist, slik at Oskar kunne slutte i bokhandelen og være forfatter på heltid. At kvinnen forsørget mannen, brøt med datidens kjønnsrollemønster, så det var med litt motvilje at Oskar aksepterte dette. Dette påvirket ham til å tenke over kjønnsroller i samfunnet, og normer, noe som er typisk nyrealistisk. Oskar og Nanna fikk sønnen Bjørn i 1912, og datteren Berit i 1918. Forfatterskapet. I det året som Oskar Braaten bestemte seg for å bli forfatter på heltid gav han ut novellesamlingen "Kring fabrikken." Han skrev ikke som en tilskuer, men som et medmenneske. Han skildret her, som i så mange verker, arbeidermiljøet på Oslos østkant. Braaten ville «vise at verda er noko anna enn Karl Johan». "Kring fabrikken" handler om menneskets trang til å rive seg løs fra inneklemte forhold, og menneskesinnets sammenheng med miljøet det har vokst i. Braaten formidler et nytt bilde av Oslo man ikke hadde sett før i litteraturen. I 1911 gav han ut "Ungen." Her hevner han seg på kritikerne ved å levere et ypperlig sosialt drama hvor han viser presis kunnskap om miljø, og personer. Han skildrer et utsnitt av arbeidermiljøet med varme, humor, og medmennesklighet. Skuespillet er en hyllest til morsfølelsen. "Ungen" ble satt opp på Nationaltheatret i 1913 og er et av de mest populære sosiale skuespillene noensinne. Etter "Ungen" ble Oskar Braaten i større grad lagt merke til, og han fikk reisestipender til Danmark, Tyskland og Italia. Sammen med en økt inntekt, førte dette til at familien reiste mye. Familien hadde planer om å bli lenge i Roma, men dro hjem like før krigen i 1914. Leiligheten hadde de oppsagt, så de flyttet til Kolbotn. De første verkene til Oskar Braaten er på landsmål, men med novellesamlingen "Mens hjulene staar og andre fortællinger," som kom ut i 1916, gikk Braaten over til et sterkt Oslo-preget riksmål. Dette passet den muntlige stilen hans mye bedre. I 1919 kom romanen "Ulvehiet" ut, og året etter kom fortsettelsen, romanen "Matilde." Disse ble i 1933 gitt ut sammenhengende under tittelen "Ulvehiet." I "Ulvehiet" skildrer Braaten Jonny som flytter med sin mor fra et lite trehus og til en grå bygård. Matilde bor i naborommet, men har i kontrast til Jonny verdenserfaring og vet det som er nødvendig å vite for å bo et sted som i «Ulvehiet». Vi følger Jonny og Matilde fra de er barn til de blir voksne. Familien bodde på Kolbotn i sju gode år, men Oskar syntes det var for lang vei til byen som han elsket og bestemte seg for å flytte. Dessuten hadde sønnen Bjørn hyppige astmaanfall, og datteren Berit tålte dårlig fuktigheten fra et vann i nærheten. De flyttet til Ullevål Hageby i 1921. Her fikk de også en stor hage hvor Oskar og Nanna kunne utøve sine interesser for blomster og planter. I 1925 kom komedien "Den store barnedåpen" ut. Dramaet handler om Alvilde som har et barn utenfor ekteskap. Hun vil døpe barnet, men blir kjeftet huden full av en nylig ansatt kapellan i menigheten. Folk skriver seg ut i protest mot en ufolkelig kirke, men skriver seg inn igjen da kirken lover å bli folkelig igjen. Skuespillet ender med at Alvilde gifter seg og får døpt sitt barn samtidig. Hovedbeskjeden i komedien er til presteskapet: De må komme seg ned fra sine høye hester og gjøre kirken folkelig igjen. Oskar Braaten var god venn med mange kjente forfattere og litterære viktigheter som for eksempel Sven Moren, Olav Duun, Sigrid Undset og Johan Falkberget. Etter en tur i Trysilskogen med Sven Moren, kunne Braaten fortelle familien at han hadde gjort avtale om kjøp av hyttetomt. Moren-familien og Braaten-familien ble hyttenaboer. Selv skrev han: «Eg gløymer ikkje fyrste gongen eg kom dit. Det var eit heilt nytt landskap for meg, og det åtte en stemning som tok meg sterkt. Her skulle eg kunne bu!» Braaten tilbrakte mye tid på hytta i Trysil, men det tok ikke lang tid før han savnet byen igjen. Falkberget og Braaten møttes ofte, utvekslet brev og snakket ofte om tanker om fremtiden og bekymringer i tillegg til fag. Falkberget kunne ikke komme til Braatens 50-årsdag, men han skrev i et brev: «Du kan som dikter feire dagen med berettiget stolthet. Ditt liv har vært et eventyr – fra en liten visergutt til en av landets største diktere. – Og når byen feirer deg i morgen – med fest på kvelden, da skal du gå til dem som konge, du har rett til det! Det er ikke bare dikteren som skal feires i morgen, men også mannen – han som var seg selv, uten fusk, uten svik!» Oskar Braaten blir regnet som en av de største forfatterne i nyrealismen på grunn av sitt fantastiske forfatterskap! Nyrealismen og Oskar Braaten. Den litterære hovedstrømningen i nyrealismen var sterkt påvirket av Sigmund Freuds psykoanalyseteori. Braaten legger vekt på en mer psykologisk skildring i romanene "Prinsesse Terese" (1931) og "Masken" (1933) enn i tidligere verk. I "Prinsesse Terese" viser Braaten en overlegen sjelekunnskap og innlevelsesevne, men "Masken", som er en studie av hykleri, mangler forbindelsen mellom miljø og sjeleskildring. Vennen Sigrid Undset skrev om "Prinsesse Terese:" «Jeg synes den er så utmerket god nemlig, uhyggelig, og likevel har den enslags rar, makaber ynde.» Det er industrialiseringen rundt århundreskiftet (1900) som er forutsetningen for nyrealismen og Oskar Braatens diktning. Det viktigste for Braaten var ikke 1890-årenes naturalisme, men Heimstaddiktingen. Han var meget nært knyttet til byen og menneskene som bodde i den. De fleste verkene hans handler om bo- og leveforhold langs Akerselva og arbeidermiljøet med alt det medførte av arbeidsledighet, alkoholmisbruk, innflyttere og samhold. Braaten var interessert i det allmennmenneskelige og skrev oppmuntrende og veiledende i stedet for å preke og forkynne. Oskar Braaten døde i en trafikkulykke i Trysil 58 år gammel, 17. juli 1939. Cloetta. Cloetta AB, lokalisert i Ljungsbro, Sverige er en næringsmiddelprodusent som blant annet produserer sjokolade og konfekt, eksempelvis Guldnougat (lansert 1913), Kexchoklad (1938), Mums-mums, Plopp og Center. I 2000 gikk selskapet sammen med finske Fazers konfekt-divisjon for å skape Cloetta Fazer AB, et samarbeid som ble oppløst i 2008. Historie. Cloetta ble etablert i 1862 i København av de tre sveitsiske brødrene Bernhard, Christoffer og Nutin Cloetta. Selskapet vokste og i 1873 ble det bygget en fabrikk i Malmö, og i 1896 en fabrikk i Sofienberggata, Oslo. Denne fabrikken ble senere (i 1901) flyttet til Ljungsbro. Familien Cloetta solgte i 1917 selskapet til nystartede Svenska Chokladfabriks AB med familien Svenfelt som hovedeiere. Familien Svenfelt eier fortsatt store aksjeposter i Cloetta. På 1980-tallet og utover kjøpte Cloetta en rekke næringsmiddelselskaper. I forbindelse med oppkjøpet av konkurrenten Candelia AB i 1998 ble selskapet Sveriges største sjokolade- og konfektselskap. Denne posisjonen ble ytterligere forsterket ved at Cloetta i år 2000 fusjonerte med Fazers konfektproduksjon og dannet Nordens største konfektprodusent, Cloetta Fazer AB. I juni 2008 ble det kjent at Cloetta Fazer skulle deles opp. Cloetta ble 8. desember 2008 igjen et selvstendig selskap notert på Stockholmsbørsen. Cloettas hadde på samme tid omtrent 500 ansatte og produksjonsanlegg i Ljungsbro og Alingsås. Jonas Lie. a>. På fotomontasjen er portrettet av Lie øverst til høyre. Jonas Lauritz Idemil Lie (født 6. november 1833 i Modum, død 5. juli 1908 i Stavern) er kalt «hjemmets dikter» og hører til gullalderen i norsk litteratur. Sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Henrik Ibsen, er Lie kjent som en av de fire store forfatterne fra tidsepoken realismen. Han var embetsmannsønn og vokste opp i Hokksund og i Tromsø fra han var fem år gammel. I 1846 ble Jonas sendt til Fredriksvern for å utdanne seg til sjøoffiser, men måtte slutte fordi han var nærsynt og strøk til opptaksprøven. Han tok juridisk embetseksamen i 1858 og giftet seg med sin kusine Thomasine Lie i 1859. Paret fikk fem barn, hvorav to døde unge. Jonas møtte Bjørnson på Heltbergs studentfabrikk, og de ble nære venner. Han slo seg ned som sakfører på Kongsvinger, men spekulerte i trelast og fikk store økonomiske problemer. Han var bladutgiver og skrev dikt. Men det var først da han flyttet til Kristiania at han begynte å skrive for alvor. Lie var en mystiker og trodde på hemmelighetsfulle krefter i menneskesinnet. Jonas og Thomasine bodde mange år i Tyskland og i Paris (1882–1906), de flyttet tilbake til Norge i 1906. Han befant seg i Oslo i 3 år, der han skrev 23 noveller som aldri ble utgitt. 22. juli 1906 flyttet Thomasine og Jonas Lie inn i et hus i Stavern. Det fikk navnet Elisenfryd etter et landsted som Lies bestefar hadde i Trøndelag. Lie utmerket seg først og fremst som romanforfatter og var en nyskaper såvel tematisk som formmessig. Han er sjødikteren fremfor noen i norsk litteratur, men dessuten den som innfører den impresjonistiske stilen, som finnes i virtuos utgave i mesterverket «Familien på Gilje» (1883). Av sjøfortellingene Lie skrev kan en nevne «Lodsen og hans hustru» (1874) samt «Gaa Paa!» (1882). Han forfattet dessuten sosialt radikale familieromaner, hvor han satte «problemer under debatt», som for eksempel kvinnens stilling («Familien på Gilje» (1883) samt «Kommandørens døtre» (1886)). Ubevisste krefter, drifter, psykologisk dybdeboring samt det mystiske («Onde Magter» 1890 samt «Trold» 1891–1892) opptok ham også. Lie var en mangfoldig forfatter, liberal og moderne, men også sterkt tradisjonsbundet. Jonas Lie er oversatt til finsk av bl.a Lauri Soininen. Kongen tildelte 21. januar 1904 Lie storkors av St. Olavs Orden «for udmærket virksomhed som digter». Han var onkel til forfatteren Bernt Lie, far til forfatteren Erik Lie. Han må ikke forveksles med sønnesønnen med samme navn, Jonas Lie, nazistisk politiminister under andre verdenskrig. Tian. Tian (kinesisk: 天, pinyin: "Tiān", Wade-Giles: "T'ien") er en himmelgud i tidlig kinesisk mytologi. Under Shang-dynastiet ble Tian fortrengt og erstattet med Shang Di. Men senere kom Tian tilbake, om enn i en helt annen og mer abstrakt konseptuell form, og fortrengte Shang Di. Tian opptrer i gammel kinesisk litteratur første gang en gang rundt 700 f.Kr., eller tidligere (dateringen er avhengig av alderen av skriftet Shujing). Det er ingen skapelsesfortellinger for Tian, og Shangdi blir sammenflettet med Tian i senere litteratur (og bli dyrket som et vesen i eksempelvis Himmelens tempel i Beijing). Omfanget av sondringen (om det er noen) mellom dem er omdiskutert. Sinologen Herrlee Creel har foreslått at analyse av Shang-orakelbein viser at Shangdi hadde forrang for Tian som en guddom, og at Zhou-dynastiets forfattere erstattet begrepet Shangdi med Tian for fastholde kravet for deres forrang. Konseptet himmelens mandat, som var meget viktig i kinesisk tenkning for legitimering av deres herskeres rett til å regjere, henger sammen med Tian. Etterhvert ble Tian mer et upersonlig høyeste naturprinsipp. Jan Erik Vold. Jan Erik Vold (født 18. oktober 1939 i Oslo) er en norsk lyriker, oversetter og litteraturskribent og -formidler. Han er også kjent for sitt samfunnsengasjement, særlig gjennom sine dikt om trikken og skøytesporten. Han har gjennom hele sin tid som kunstner hatt en særlig evne til å nå ut i offentligheten, både med sin egen og andres lyrikk og med sine politiske meninger. Han har bidratt sterkt til å fornye poesisjangeren i Norge og skape interesse for lyrikk. Han bor nå i Stockholm. Jan Erik Vold var et sentralt medlem i Profil-kretsen og han har vært en av de mest innflytelserike lyrikerne i sin generasjon. Jan Erik Vold er bror av barnelitteraturhistorikeren Karin Beate Vold og sønn av Dagbladet-skribenten Ragnar Vold. Ungdommen. Fra sitt hjem i Johannes Bruns gate kunne han følge sine kjære trikkeskinner opp Theresesgate og nesten til Fagerborg – hvis han hadde tid. Han tok nok oftest en snarvei, for i et intervju i skoleavisen Spindelvæv (1971) fortalte han at han ofte løp som en gal for å komme tidsnok på skolen, særlig til 0. time. Med tilnavnet "Pluggen" dukker han opp i Fagerborghistorien i 1957. Han ble valgt til styremedlem og lanserte straks en ny programpost. Auksjonering av brukte grammofonplater ble en økonomisk suksess for Samfunnet. Senere fikk han vedtatt et resolusjonsforslag om å sløyfe skriftlig eksamen i sidemål. Departementet ignorerte faktisk vedtaket. Det som gjør Jan Erik Vold til en betydningsfull fagerborgianer, er at han våren 1957 fikk i gang en skoleavis. Den stensilerte Fritt Fram ble Spindelvævs forløper. Han var redaktør det første året og drivkraften i en avis som på kort tid ble den største i byen. Han var også med på å skrive tekster til den første Château Beau-kabareten i 1958. Vold er Ridder av Den Gyldne Edderkopp, bl.a sammen med størrelser som forfatteren Rolf Jacobsen. Jan Erik Vold forlot Fagerborg som preseterist på reallinjen i 1958, etter fem år på realskole og gymnas. Forfatterskapet. Et av hovedsiktemåla med den poetiske praksisen hans har vært å bringe hverdagsspråket inn i lyrikken og bryte med den tradisjonelle lyrikkens tendens til "«å illustrere verden gjennom smukke bilder og blide rytmer.»" Han har også kjempet mot sentrallyrikkens «jeg-trykk», dvs. dikterens trang til å la diktet skildre hans indre verden. Han erstatter jeg-opptattheten med en interesse for tingene og de ytre omgivelsene, og metafor og symbol med bilder som ikke "illustrerer", men som "er" en tanke eller en følelse. Han introduserte retninger som imagisme og konkretisme i Norge, både gjennom tidsskriftartikler og gjennom egen praksis. Under den konkrete overflata fornemmes en verdensanskuelse som er i slekt med Samuel Becketts; en godtakelse av at menneskets grunnvilkår er "ingenting", og at alle forsøk på å skape mening i tilværelsen er rene fiksjoner. Av andre inspirasjonskilder kan nevnes de svenske fyrtiotalisterna, japansk haikudiktning og amerikansk beatpoesi. Jan Erik Vold og Helge Rykkja etablerte i 1966 Kommet Forlag. Forlaget har gitt ut tre bøker: 2003: "Diktet minner om verden" av Jan Erik Vold; 1966: "Bok" av Helge Rykkja og "Blikket" av Jan Erik Vold. Musikk. En annen sterk og varig inspirasjonskilde hos Vold er jazzen. Han brakte tidlig den amerikanske «jazz & poetry»-bevegelsen til Norge, og i 1969 kom han med sin første plate, Briskeby Blues, der han med sine dikt og med sin stemme «spiller» med Jan Garbareks kvartett. Dette brakte den konkrete fiksjonen til grunne og åpnet for nye måter å bryte med den tradisjonelle lyrikkens trang til å fengsle lesernes egne tanker og følelser. Senere har han en hel serie plater som vokalist med egne dikt i samspill med bl.a. Chet Baker, Red Mitchell, Nisse Sandström og Egil Kapstad. Musikalsk spenner platene over et vidt register fra til bebop og frijazz, de fleste i samarbeid med produsenten (og gitaristen) Jon Larsen. Det er en utbredt oppfatning at det rytmiske elementet i Volds poesi først avdekkes fullt ut når han sjøl framfører diktene på sin karakteristiske, synkoperte måte – med eller uten komp. I tillegg til å skrive lyrikk har han også skrevet mye om lyrikk og lyrikere, f. eks. bøker om Olav H. Hauge, Gunvor Hofmo og Ernst Orvil. Han har også gjendikta lyrikk til norsk, blant annet Bob Dylan, Frank O’Hara og William Carlos Williams. Jan Erik Vold har vært en aktiv kulturdebattant og Oslo-patriot. Særlig Bislett Stadion og Oslo-trikken har han snakka og skrevet seg varm om. Vold skal lese Henrik Wergeland til ny musikk. Herrlee Creel. Herrlee Glessner Creel (født 19. januar 1905 i Chicago i USA; død 2. juni 1994 i Palos Park i Illinois) var sinolog og filosof. Han var professor ved University of Chicago. Ett av hans interessefelter var den kinesiske skrift, dens tilblivelse og natur. BI Athletics Håndball. BI Athletics Håndball er håndballklubben ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Klubben ble startet opp høsten 2006 av Sandra W. Messel. Håndballgruppen i BI Athletics er åpen for alle, men det er en klar fordel å ha spilt håndball før. Lagene. Spillerstallen hos både dame- og herrelaget består av nåværende og tidligere BI-studenter. Damelaget. Startet med seriespill i 06/07-sesongen. I 08/09-sesongen endte damelaget på 6. plass. - 2009/10-sesongen endte med en 3. plass i 6. divisjon avd. 3. Herrelaget. Ble startet i 07/08-sesongen med deltakelse i både bedrifts-NM og Studentmesterskapet. - 2008/09-sesongen begynte herrelaget med seriespill i 5. divisjon avd. 1, hvor de endte på 4. plass. - 2009/10-sesongen endte med seier i 5.divisjon avd. 2. og rykket opp til 4. divisjon. Studentmesterskapet. Klubben har deltatt med dame- og herrelag i Studentmesterskapet (SM) de tre seneste sesongene. I siste SM (08/09-sesongen) i Trondheim kom damelaget til kvartfinale i A-sluttspillet og herrene vant bronsefinalen i B-sluttspillet. I tillegg fikk herrelaget en spiller, Harald "Allstar" Evensen, på Allstar-laget. Stjernespillere med tilknytning til BIA Håndball. Amund Jensen – tidl. juniorlandslagsspiller og nå eliteseriespiller for Bodø, spilte for BI Athletics Håndball i 2 sesonger og er fast inventar på SM. Fanklubb. Fanklubben, eller hus-bandet, til BI Athletics Håndball heter Leather & Cleveage og ble stiftet av Amund Jensen og Henning Ebbestad under SM i 2009. De fremfører kjente og kjære allsang-hits, samt egne viser som "NHH er et tegneserielag" og "NHH er gratis". Eksterne lenker. Håndball James Robert Hightower. James Robert Hightower (født 7. mai 1915 i Sulphur i Oklahoma i USA; død 8. januar 2006 i Elsen ved Herscheid/Sauerland i Tyskland) var en amerikansk sinolog. Han var professor ved Harvard University. Falske ormeslanger. Falske ormeslanger er en familie av små slanger som hører hjemme i Afrika, Sørvest-Asia og Amerika. De er tilpasset et underjordisk liv, og lever hovedsakelig av maur og termitter. Verdens minste slangeart, "Leptotyphlops carlae", hører til familien. Gruppen kjennetegnes ved at overkjeven mangler tenner, og er grodd fast til skallen. Underkjeven har derimot tenner, og er svært bevegelig. Dette har sammenheng med den eiendommelig måten som de falske ormeslangene fanger byttet på, og flytter det gjennom munnen. Lengden varierer fra 10 til 30 cm, og de skiller seg fra de ekte ormeslangene ved å være svært tynne. "L. carlae" har en gjennomsnittlig diameter på 2,51 mm. Fargen er grå, svart eller lyserød, av og til med lyse tegninger. Ingen annen nålevende gruppe av slanger har bevart så mye av bekkenet, og inne i kroppen finnes det også to små lårbein. Alle arter graver under bakken, og er aktive både dag og natt. De flytter seg opp og ned i jordlagene for å regulere kroppstemperaturen, og kan følge luktsporet av maur og termitter til kolonien der de eter både voksne individer, pupper og egg. De forsvarer seg mot angrep fra byttedyrene ved å skille ut feromoner, og ved å kveile seg opp. Selv blir de jaktet på av skorpioner, manguster og andre slanger. Hunnene legger opptil 13 egg om gangen, og det er observert at de kveiler seg rundt eggene. Falske ormeslanger lever både i tropisk regnskog, savanne og ørken. I Amerika strekker utbredelsen seg fra det sørvestlige USA sørover til Peru, Uruguay og Argentina. De finnes ikke oppe i Andesfjellene, men er utbredt på De små antiller, Hispaniola og Bahamas. Gruppen finnes i hele Afrika, unntatt de tørreste delene av Sahara og Namibørkenen. Sokotra har tre endemiske arter. "Leptotyphlops macrorhynchus" finnes foruten i Nord-Afrika, også i Sørvest-Asia nord til sørøstlige Tyrkia, og øst til nordvestre India. På den arabiske halvøy er det flere arter, og størst utbredelse har "Leptotyphlops blanfordii" som forekommer fra Saudi-Arabia til India. Alle arter falske ormeslanger, unntatt én, regnes tradisjonelt til slekten "Leptotyphlops". Unntaket er "Rhinoleptus koniagui" fra Vest-Afrika, som skiller seg ut ved å ha et hornlignende skjell på snutespissen. I 2009 ble det publisert en artikkel der de falske ormeslangene fordeles på to underfamilier og tolv slekter. Vinson Massif. Vinson Massif er det høyeste fjellet i Antarktis, og ligger ved foten av den Antarktiske halvøy, rundt 1 200 kilometer fra Sydpolen. Fjellet er 4 892 meter høyt, omtrent 21 km langt og 13 km bredt og ligger i fjellkjeden Sentinel Range, som igjen er en del av Ellsworth Mountains. Fjellets eksistens var ukjent fram til 1957, da det ble oppdaget av et fly fra US Navy. Det er oppkalt etter Carl Vinson, en kongressmann fra Georgia i USA, som var en viktig støttespiller for å skaffe bevilgninger til forskning om Antarktis. Fjellet er ganske lett å klatre rent teknisk, men ligger avsides til og det er problemer med kulde og andre forhold. Første bestigning var i 1966 av en amerikansk ekspedisjon hvor 11 personer nådde toppen. Det finnes nå turistreiser med toppbestigning, med priser rundt 200 000 kr. Primitive ormeslanger. Primitive ormeslanger er en familie av små slanger som er hjemmehørende i Amerika. I likhet med andre ormeslanger er de tilpasset et underjordisk liv, og har rudimentære øyne. De ligner de ekte ormeslangene i at overkjeven har tenner, og er bevegelig. Men de skiller seg ut ved å ikke ha rester etter bekkenet, og ved at underkjeven har én eller to tenner. Lengden er 11–30 cm, som regel 13–16 cm. Fargen er gul eller svart, og noen arter har gult eller hvitt hode, eller hale. Utbredelsen omfatter tropiske deler av Mellom- og Sør-Amerika fra Nicaragua til nordlige Argentina. Det er ikke enighet om skrivemåten til familiens vitenskapelige navn, og både "Anomalepididae" og "Anomalepidae" brukes. Cobra (øl). Cobra er et bryggeri som ble etablert i 1989 i Fulham i England. Cobra selger sine produkter i rundt 50 land. Det finnes en rekke forskjellige typer av Cobra øl, blant annet King Cobra, Cobra Light, Cobra Zero%. Ekte ormeslanger. Ekte ormeslanger er en familie av små slanger. De er i likhet med andre ormeslanger tilpasset et underjordisk liv, og de fleste artene lever av maur og termitter. Gruppen kjennetegnes ved overkjeven er bevegelig og har tenner, mens underkjeven mangler tenner. Den eneste resten av bekkenet er to små bein på hver side inne i kroppen. Lengden varierer fra 15–100 cm, men de fleste artene er 20–50 cm. Fargen kan være lyserød, gul, brun eller svart. De kan være ensfarget, eller ha flekker, langsgående striper eller tverrbånd i en lysere eller mørkere farge. De minste artene er slanke, men noen av de større artene kan ha en kraftigere kroppsform. En finner dem nede i bakken, under steiner, i hiet til pattedyr, og i termitttuer. Etter kraftig regn kan de vise seg oppe på marka, mens de i tørre perioder følger fuktigheten nedover i jordsmonnet. De er eggleggende, og hunnene legger 2–10 svært avlange egg. De lever i forskjellige naturtyper fra tropisk regnskog til busksteppe. Utbredelsen omfatter tropiske deler av Sør- og Mellom-Amerika nordover til Mexico, Florida og Bahamas; Afrika sør for Sahara, inkludert Madagaskar, Komorene, Sokotra og øyene i Guineabukta; Egypt og Sørøst-Europa ("Typhlops vermicularis"); sørlige deler av Asia, inkludert Andamanene, Kokosøyene og den sørøstasiatiske øyverden; mange av øyene i Stillehavet; og Australia. I tillegg har blomsterpotteslangen ("Ramphotyphlops braminus") spredt seg med ufrivillig menneskelig hjelp til store deler av verden. Tidligere ble de ekte ormeslangene fordelt på tre slekter "Typhlops", "Ramphotyphlops" og "Rhinotyphlops", men "Typhlops" er nå blitt splittet opp. "Ramphotyphlops", "Acutotyphlops" og "Austrotyphlops" skiller seg fra alle andre skjellkrypdyr ved å ha en hemipenis som ikke vrenges ut, men som i stedet kveiles opp som en korketrekker. Disse slangene har også et par sekker ved kloakkåpningen med ukjent funksjon. Det kan tenkes at også "Cyclotyphlops" har disse bygningstrekkene, men det eneste kjente eksemplaret er en hunn. Oterspissmus. Oterspissmus omfatter tre arter i familien børstepinnsvin. De har et flatt hode og kan lukke neseborene. Dette gjør at de med letthet kan ta seg frem gjennom vann. De svømmer ved hjelp av buktende bevegelser med kroppen og halen. De fanger og spiser fisk og sjødyr. De er hovedsakelig nattaktive. De tre artene av oterspissmus er de eneste artene i familien som forekommer utenfor Madagaskar. Erik Schjenken. Erik Schjenken (født 9. september 1968) er en norsk ambulansesjåfør som ble kjent i media i forbindelse med den såkalte ambulansesaken (eller Ali Farah-saken) i 2007. I 2009 utgav han en bok om denne saken. Saken endte med at Dagbladet ble dømt for ærekrenkelser mot Schjenken. Ali Farah-saken. Utgangspunktet for saken var at Ali Farah 6. august 2007 ble slått ned av en ghaneser i Sofienbergparken og at ambulansesjåførene, deriblant Schjenken, valgte å ikke ta ham med i ambulansen fordi de trodde han bare var beruset. Saken fikk etterhvert mye medieomtale. 8. april 2008 skrev Schjenken et leserinnlegg i "Aftenposten" hvor han redegjorde for sitt syn på saken og hvor han ba Ali Farah stoppe jakten på ham og hans kollega. I februar 2009 ga Schjenken ut boken "Jeg er ingen rasist" om det som skjedde i Sofienbergparken og om tiden etterpå. I denne retter han sterk kritikk mot fylkeslegen i Oslo, flere statsråder, Likestillings- og diskrimineringsombudet og ledelsen på Ullevål universitetssykehus. Dagbladet dømt for ærekrenkelser. I mai 2011 ble Dagbladet dømt av Oslo tingrett for å ha ærekrenket Schjenken. Avisen ble dømt til å betale 1 million kroner i oppreisning til Schjenken for ærekrenkende uttalelser. Retten kom til at Dagbladet ikke hadde tilstrekkelig dekning for sine kritiske uttalelser om Schjenken. Medieofferfondet. Erik Schjenken ble tildelt kr. 100 000 fra Medieofferfondet. Fondet, som er opprettet av investor Øystein Stray Spetalen, mente ingen andre hadde blitt så urimelig behandlet i mediene i 2008 som Schjenken. "Overeksponert". I 2011 var Schjenken en av fire personer som ble intervjuet i NRKs serie "Overeksponert", som handlet om personer som fikk et kritisk søkelys på seg i media. De andre var Anne Alvik, Manuela Ramin-Osmundsen og Gerd-Liv Valla. I intervjuet forteller han hvordan han opplevde medieeksponeringen. Anton Diabelli. Anton Diabelli (født 5. september 1781 i Mattsee ved Salzburg, død 8. april 1858 i Wien) var en østerriksk komponist og musikkforlegger. Biografi. På Antons dåpsattest var faren Nikolaus ført opp som "«Musiker hier»", og moren Regina Moser stammet fra en musikerfamilie. Anton Diabelli fikk sin første undervisning i sang, klaver-, og orgelspill av sin far. Syv år gammel ble han tatt opp som korgutt i klosteret Michaelbeuern hvor han fikk en grundig musikalsk utdanning som senere fortsatte i Benediktinergymnaset. Foreldrene ønsket han skulle bli prest, og i 1796 startet han på latinskolen i München, og for å avslutte sine teologistudier gikk han året 1800 i cistersienserklosteret Raitenhaslach. Diabelli komponerte likevel videre og arbeidene hans gjorde at Michael Haydn ble oppmerksom på ham. Haydn ble klar over Diabellis musikalske evner, og promoterte og underviste ham Da klosteret ble sekularisert i 1803 måtte Diabelli forlate Raitenhaslach. Han ga opp sitt forsett om å bli prest og konsentrerte seg om musikk. Han reiste til Wien hvor han traff Ludwig van Beethoven og Joseph Haydn, Michaels bror. Etterhvert ble han en ettertraktet klaver- og gitarlærer. I 1807 kom den italienske gitarvirtousen Mauro Giuliani til Wien, og etter gjensidig utveksling av ideer skrev Diabelli snart verk for sologitar, duetter, trioer, hus- og kammermusikk for gitar og sanger med gitarakkompagnement. Diabelli kjent med forleggeren "Peter Cappi" i 1818, og sammen drev de snart en musikkhandel og et forlag. Diabelli overtok senere forretningene og drev for dem for egen regning. Han publiserte musikk av Haydn-brødrene, Cherubini, Mozart og framfor alt Franz Schubert. Diabelli ble rammet av aldersdemens. Han er begravet på "Sankt Marxer Friedhof" i Wien. Verk. Diabellis mer enn 200 komposisjoner omfatter alle musikkformer som to- og firhendige klaverstykker, undervisnings- og studiemateriale for klaver og gitar, orkesterverk, kammermusikk, operetter, syngespill, kantater, messer og offertorier. Mangfoldigheten og det høye antall verk gjør Diabelli til en sentral komponist under Wienerklassisismen. Kirkemusikken er tilgjengelig og lett å oppføre, i dag blir særlig "Pastoralmesse" op. 147 og "Landmesse" op. 107 hyppig oppført. Diabelli hadde derimot liten suksess med sine musikkdramatiske verk. Spesielt slitesterke har hans to- og firhendige klaververkene vært som krevende og pedagogisk verdifulle undervisningsstykker. En gitarskole og andre læreverk stammer fra hans tid som gitarelev. For sologitar skrev han framfor alt sonater, sonatiner, variasjonsverk, serenader og arrangementer over populære operamelodier, kammermusikk med klaver, strykere og blåseinstrumenter og et stort antall sanger med gitarakkompagnement. NM i ishockey 2009. Get-ligaen 2008-09. 1 Vålerenga trukket 3 poeng for usportslig opptreden i kampen mot Sparta Warriors 5. oktober 2008. 2 Stjernen trukket 15 poeng for dårlig økonomi. 3 Comet Halden og Furuset trukket 10 poeng for dårlig økonomi. Sluttspill. Patrick DesRochers, Tommy Lund, Gavin Morgan, Patrick Lund-Nilsen, Andreas Frisk, Blake Evans, Jan Andrè Aasland, Knut Henrik Spets, Jonas Oppøyen, Steffen Thoresen, Raimond Hesler, Johnny Bruun, Patrich Kolsrud, Kjell Richard Nygård, Aleksander Nervik, Lars Erik Lund, Lars Erik Spets, Alexander Bonsaksen, Mathias Trygg, Anders Fredriksen, Regan Kelly, Brede Csiszar, Jonas Gabrielsen og Kenneth Larsen. Eksterne lenker. Ishockey Montecristo Snus. Montecristo er en snus utviklet av Taboca AS og kom på det norske markedet i 2007. Montecristo går under kategorien sterksnus og har ca 11 mG nikotin per porsjon. Ulikt andre snusmerker, er Montecristo rettet mot de «mer velstående» og betraktes av mange som luksussnus. Dette gjenspeiles forøvrig i den delikate innpakningen der det står skrevet at tobakken kommer fra Cuba, vannet kommer fra Norge og at den lages i Sverige. Montecristo finnes bare i porsjon. Produksjonen av løs ble stoppet i 2009. NM i bandy 2010. Det 93. Norgesmesterskapet i bandy ble spilt i perioden 11. november 2009 – 13. mars 2010. Det ble avviklet et seriespill med åtte lag der alle lagene møtte hverandre to ganger. I tillegg ble det spilt fire bonusrunder som inngikk i seriespillet, der hvert enkelt lags motstander ble bestemt ut i fra tabellposisjonen på gitte tidspunkter av sesongen. Etter seriespillet var det et sluttspill der to lag gikk rett til semifinale, mens fire lag måtte gå veien om kvartfinale. De to dårligst plasserte lagene i serien måtte spille kvalifisering med de to beste lagene i den nest øverste divisjonen om retten til å få spille i eliteserien i 2010/11. Solberg Sportsklubb ble norgesmestre etter å ha slått Stabæk Idrettsforening 8-1 i finalen. Kampen ble spilt på Marienlyst stadion i Drammen. Solberg vant også seriespillet. Solbergs Marius Austad ble kåret til årets spiller, mens Fredrik Johansson fra samme klubb ble toppscorer med 34 mål. Som et PR-framstøt for bandysporten i Norge ble kampen mellom Stabæk og Mjøndalen den 28. november 2009 spilt på Atlanten Kunstisbane i Kristiansund. Kampen, som endte 4-1 til Stabæk, er den nordligste eliteseriekampen som er spilt i Norge. Seriekampene. 11.11.2009: Drammen Bandy 4 – 12 Sarpsborg (Marienlyst) 11.11.2009: Ready 2 – 9 Høvik (Gressbanen) 11.11.2009: Solberg 10 – 5 Mjøndalen (Vassenga) 11.11.2009: Stabæk IF 3 – 4 Ullevål (Stabekk is) 15.11.2009 Høvik 13 – 2 Drammen Bandy (Hauger is) 15.11.2009 Mjøndalen 4 – 2 Ready (Vassenga) 15.11.2009 Sarpsborg 5 – 4 Ullevål (Sarpsborg) 15.11.2009 Stabæk IF 6 – 5 Solberg (Stabekk is) 22.11.2009 Drammen Bandy 6 – 6 Ullevål (Marienlyst) 22.11.2009 Høvik 2 – 4 Mjøndalen (Hauger is) 22.11.2009 Ready 2 – 1 Stabæk IF (Gressbanen) 22.11.2009 Solberg 9 – 1 Sarpsborg (Vassenga) 25.11.2009 Mjøndalen 3 – 4 Drammen Bandy (Vassenga) 25.11.2009 Stabæk IF 6 – 5 Høvik (Stabekk is) 25.11.2009 Ullevål 2 – 9 Solberg (Valle Hovin) 04.12.2009 Sarpsborg 5 – 8 Ready (Sarpsborg) 28.11.2009 Stabæk IF 4 – 1 Mjøndalen (Atlanten stadion) 29.11.2009 Drammen Bandy 4 – 8 Solberg (Marienlyst) 29.11.2009 Høvik 4 – 6 Sarpsborg (Hauger is) 29.11.2009 Ready 6 – 4 Ullevål (Gressbanen) 02.12.2009 Drammen Bandy 3 – 4 Stabæk IF (Marienlyst) 02.12.2009 Sarpsborg 5 – 2 Mjøndalen (Sarpsborg) 02.12.2009 Solberg 6 – 4 Ready (Vassenga) 02.12.2009 Ullevål 1 – 12 Høvik (Bergbanen kunstis) 13.12.2009 Høvik 4 – 13 Solberg (Høvikbanen) 13.12.2009 Mjøndalen 7 – 5 Ullevål (Vassenga) 13.12.2009 Ready 6 – 6 Drammen Bandy (Gressbanen) 13.12.2009 Stabæk IF 6 – 4 Sarpsborg (Stabekk is) 18.12.2009 Ready 2 – 3 Mjøndalen (Gressbanen) 18.12.2009 Sarpsborg 3 – 9 Høvik (Sarpsborg) 18.12.2009 Solberg 4 – 0 Stabæk IF (Solbergbanen) 18.12.2009 Ullevål 3 – 4 Drammen Bandy (Bergbanen kunstis) 20.12.2009 Drammen Bandy 6 – 7 Ready (Marienlyst) 20.12.2009 Høvik 1 – 4 Solberg (Høvikbanen) 20.12.2009 Mjøndalen 5 – 6 Ullevål (Vassenga) 20.12.2009 Stabæk IF 4 – 3 Sarpsborg (Stabekk is) 26.12.2009 Høvik 4 – 8 Ready (Høvikbanen) 26.12.2009 Mjøndalen 3 – 14 Solberg (Vassenga) 26.12.2009 Sarpsborg 3 – 5 Drammen Bandy (Sarpsborg) 03.01.2010 Ullevål 8 – 6 Stabæk IF (Bergbanen kunstis) 06.01.2010 Ready 3 – 1 Mjøndalen (Gressbanen) 06.01.2010 Solberg 6 – 0 Stabæk IF (Solbergbanen) 06.01.2010 Ullevål 6 – 5 Sarpsborg (Bergbanen kunstis) 15.01.2010 Drammen Bandy 1 – 3 Høvik (Marienlyst) 10.01.2010 Mjøndalen 6 – 4 Høvik (Vassenga) 10.01.2010 Sarpsborg 6 – 2 Solberg (Sarpsborg) 10.01.2010 Stabæk IF 6 – 2 Ready (Stabekk is) 10.01.2010 Ullevål 5 – 4 Drammen Bandy (Bergbanen kunstis) 17.01.2010 Drammen Bandy 3 – 1 Mjøndalen (Marienlyst) 17.01.2010 Høvik 2 – 6 Stabæk IF (Høvikbanen) 17.01.2010 Ready 3 – 8 Sarpsborg (Gressbanen) 17.01.2010 Solberg 15 – 2 Ullevål (Solbergbanen) 05.02.2010 Høvik 7 – 3 Drammen Bandy (Høvikbanen) 05.02.2010 Ready 7 – 2 Ullevål (Gressbanen) 05.02.2010 Sarpsborg 3 – 8 Mjøndalen (Sarpsborg) 05.02.2010 Solberg 8 – 5 Stabæk IF (Solbergbanen) 07.02.2010 Drammen Bandy 6 – 4 Sarpsborg (Marienlyst) 07.02.2010 Mjøndalen 3 – 2 Høvik (Vassenga) 07.02.2010 Stabæk IF 6 – 1 Ready (Stabekk is) 07.02.2010 Ullevål 6 – 7 Solberg (Bergbanen kunstis) 10.02.2010 Mjøndalen 1 – 7 Stabæk IF (Vassenga) 10.02.2010 Sarpsborg 10 – 3 Høvik (Sarpsborg) 10.02.2010 Ullevål 3 – 8 Ready (Bergbanen kunstis) 12.02.2010 Solberg 13 – 3 Drammen Bandy (Solbergbanen) 14.02.2010 Høvik 10 – 7 Ullevål (Høvikbanen) 14.02.2010 Mjøndalen 7 – 3 Sarpsborg (Vassenga) 14.02.2010 Ready 6 – 4 Solberg (Gressbanen) 14.02.2010 Stabæk IF 6 – 6 Drammen Bandy (Stabekk is) 17.02.2010 Drammen Bandy 8 – 2 Ready (Marienlyst) 17.02.2010 Sarpsborg 3 – 10 Stabæk IF (Sarpsborg) 17.02.2010 Solberg 5 – 7 Høvik (Solbergbanen) 17.02.2010 Ullevål 7 – 5 Mjøndalen (Bergbanen kunstis) Finale. Marienlyst kunstis lørdag 13. mars 2010. 604 tilskuere. Dommere: Hans Petter Swensen, Sarpsborg, Fredrik Bjørseth, Hauger, og Lasse Holm, Sarpsborg. Utvisninger: Solberg 5 min. og Stabæk 35 min. Dag Erik Amundsen, Anders Palmberg, Jan Gulbransen, Thor J Johansen og Tom Ødegaard. Kvalifisering til Eliteserien 2010/11. 28.02.2010 Sarpsborg 15 – 4 Snarøya SK (Sarpsborg) 28.02.2010 Øvrevoll/Hosle 5 – 5 Ullevål (Hauger is) 02.03.2010 Sarpsborg 9 – 1 Øvrevoll/Hosle (Sarpsborg) 03.03.2010 Snarøya SK 3 – 9 Ullevål (Snarøyabanen) 07.03.2010 Ullevål 8 – 4 Sarpsborg (Bergbanen kunstis) 07.03.2010 Øvrevoll/Hosle 13 – 7 Snarøya SK (Hauger is) Referanser. Bandy Bandy Some Hearts. "Some Hearts" er debutalbumet til Carrie Underwood, som vant den fjerde sesongen av American Idol. Albumet ble utgitt i USA 15. november 2005, og solgte 315 000 eksemplarer den første uken. Det har solgt til syv platinaplater i USA, og tre platinaplater i Canada. 4. desember 2006 ble albumet kåret som det bestselgende album det året i alle sjangere på Billboard Music Awards. Det er også det mestselgende debutalbum i historien av en soloartist i countrysjangeren. Albumet har solgt totalt over syv millioner eksemplarer. Det nådde andreplass på "Billboard Top 200 album" listen, bak Madonnas "Confessions on a Dance Floor". Albumet lå i 137 uker på listen. Carnival Ride. "Carnival Ride" er det andre studioalbumet fra den amerikanske country- / pop-artisten Carrie Underwood. Musikkalbumet ble utgitt i USA 23. oktober 2007. Det har solgt til 3 x platinaplate (RIAA). Albumet debuterte på 1. plass på den amerikanske Billboard Top 200-albumlisten. Albumet solgte i eksemplarer den første uken, og totalt har den solgt over 3 millioner eksemplarer. Tore Andersen. Tore Sønnik Branæs Andersen (født 22. mars 1960) er en norsk artist, musiker og låtskriver. Han etablerte seg som profesjonell i 1982, og har gitt ut tre soloplater. Biografi. Tore Andersen er født og oppvokst i Sørkedalen utenfor Oslo, men flyttet allerede i ung alder til Prestebakke utenfor Halden, og derfra til Stjørdal i Nord-Trøndelag. Hans musikalske interesser vokste i ungdomsårene, og han var med i en rekke amatørband. Som 19-åring vant Tore Andersen Trøndersk Talent 79. Fra 1982 til 1992 var han vokalist og gitarist i trønderbandet Vikings. Tore Andersen ga ut sin debut-CD "The Hero in Me" i 1993. Blant sangene som fikk oppmerksomhet på norsk radio var «Watching the Snow», «Hearts (They Fall in Love)» og «The Fool I Am». Videoen til sistnevnte sang var en av de første europeiske musikkvideoene som ble spilt på Country Music Television (CMT) i USA. Albumet "Tore Andersen" (1998) inneholdt blant annet singelen «Hard Water» og ga Andersen et publikum også i USA, Sveits og Nederland. Oppfølgeren "Right Around the Corner" (2009) vant Spellemannprisen 2009 i klassen country. Singelen «Goodbye Blues» ble A-listet i NRK P1. Andersen er en flittig benyttet låtskriver, studiomusiker og produsent. Blant samarbeidspartnerne er Ottar Johansen, Paal Flaata, Eriksen, Hjerterknekt, Knut Hem og Bjøro Håland. Sammen med Bill Booth, Henning Kvitnes og Hilde Heltberg var Tore Andersen også en del av Roots Writers, et singer/songwriter-prosjekt som opptrådte både på scene og på NRK P1. Frihandelsforbund. Et frihandelsforbund er en sammenslutning av stater som har inngått en frihandelsavtale seg imellom. I et frihandelsforbund kan det ikke treffes bindende beslutning om annet enn budsjettmessige og administrative saker, hver enkelt avtalepart har fortsatt sin fulle suverenitet når det gjelder overholdelse og eventuelt utvidelse av avtalen. Et frihandelsforbund har kun et eneste organ, nemlig forsamlingen av de deltakende stater. I EØS kalles denne forsamlingen Rådet, som møter på ministernivå to ganger årlig. Den daglige virksomhet i sekretariatet ledes av Deputies, et uformelt organ av EØS-saksbehandlerne i Genève, som forut for ministermøtene holder daglige møter men som ellers møter en gang i uken. Forbindelsene til tredjeland reguleres ved frihandelsavtaler mellom det enkelte forbundsland og vedkommende tredjeland, men det er vanlig å forhandle samlet om likelydende avtaler. Seremonirom. Et seremonirom er et religionsnøytralt rom som kan benyttes til blant annet gravferdsseremonier og vielser. Seremonirommet kan derfor benyttes til seremonier for alle religioner og for religionsløse. Et seremonirom som er spesialisert for denne typen seremonier er Svanholm seremonirom som ble etablert i 2005. Andre eksempler på seremonirom er blant annet i Oslo tinghus, og andre lignende steder der borgerlig vigsel finner sted. Fysikkforeningen. Fysikkforeningen er en forening for fysikkstudenter ved Fysisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Fysikkforeningen står i dag for faglige og sosiale arrangementer rettet mot fysikkstudenter ved UiO. Historie. Foreningen ble etablert den 25. november 1938 av professorer og studenter ved Fysisk Institutt. Den opprinnelige fysikkforeningen ble i 1953 til Norsk Fysisk Selskap. Fysikkforeningen drives fortsatt av studenter på bachelornivå, og styret består typisk av 15 personer som velges ved generalforsamling hvert halvår. Frihandelsorganisasjon. En frihandelsorganisasjon er en juridisk person basert på en frihandelsavtale der medlemsstatene har avgitt suverenitet til organer som opprettes av det grunnleggende avtaleverket. De såkalte EØS-forhandlingene tok sikte på å omdanne frihandelsforbundet EFTA til en frihandelsorganisasjon. WTO er en verdensomspennende frihandelsorganisasjon. Johan H. Andresen jr.. Johan Henrik Andresen jr. (født 25. juli 1961 i Oslo) er en norsk industri- og finansmann. Siden 1998 er Andresen jr. eier og konsernsjef i industri- og finanskonsernet Ferd, et av Norges største privateide selskaper, og Johan H. Andresen jr. er en av Norges mest formuende privatpersoner. Bakgrunn. Andresen er sønn av Marianne Ebba Therese Bielke og Johan H. Andresen sr.. Han tok en Master of Business Administration ved Rotterdam School of Management, Nederland, i 1993, og har en BA fra Dartmouth College i 1988. Arbeid. Mellom 1989 og 1991 var han ansatt som Product Manager i International Paper Co. i USA. Andresen ble i 1993 partner i Tiedemanns-gruppen, kjent fra 2001 som Ferd. I 1998 etterfulgte han Johan H. Andresen sr. som eier og konsernsjef. Han er dermed femte generasjon i Andresen-familien som eier og leder virksomheten, etter at den første Johan H. Andresen i 1849 kjøpte J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik, drevet med kongelig privilegiebrev utstedt i 1778. Under Andresens ledelse ble Ferd rendyrket som et industri- og investeringsselskap med vekt på aktivt og profesjonelt eierskap. Konsernet hadde en betydelig vekst. Ved utløpet av 2010 var verdijustert egenkapital rundt 17 milliarder kroner, mot 7,4 milliarder i 2003. Total årsomsetning i selskaper eid eller kontrollert av Ferd utgjorde 22 milliarder kroner, mens antall ansatte var ca. 13 400. I tillegg til industrielt eierskap har Ferd finansielle investeringer som omfatter aksjer i nordiske børsnoterte selskaper og små- og mellomstore bedrifter, eierandeler i hedgefond, private equity-fond, aksjefond og infrastrukturfond. Konsernet har også en betydelig eiendomsportefølje og driver eiendomsutvikling. Andresen var i 2011 nr. 5 på finanstidsskriftet Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer. Filantropisk engasjement. Andresen har en rekke ikke-kommersielle engasjementer, blant annet i organisasjonen Ungt Entreprenørskap og ungdomsentreprenørenes europeiske paraplyorganisasjon Junior Achievement – Young Enterprise Europe, og i den liberale tankesmien Civita. I 2006 tok Andresen initiativ til et samarbeid mellom private og offentlige interesser om en stor norskbasert mikrofinansinstitusjon for å fremme utvikling i fattige land. Dette ledet i 2008 til etableringen av NMI – Norsk mikrofinansinitiativ, som har en forvaltningskapital på 600 millioner kroner, halvparten gjennom de private selskapene Ferd, DNB, KLP og Storebrand, den andre halvparten gjennom statlige Norfund. Fra 2009 har Andresens filantropiske virksomhet i hovedsak vært kanalisert gjennom Ferd Sosiale Entreprenører. Dette er et eget forretningsområde i konsernet, og støtter sosiale entreprenører gjennom økonomiske bidrag og personlig innsats fra Ferd-medarbeidere. Formålet er å bidra til at mennesker, særlig barn og unge, får muligheten til å utvikle seg og sitt potensial. Verv. Andresen har styreverv i Junior Achievement – Young Enterprise Europe, Ungt Entreprenørskap, NMI – Norwegian Microfinance Initiative og i Skandinaviska Enskilda Banken AB. Han har også verv i NHOs Forum for familiebedrifter og aktivt eierskap, i bedriftsforsamlingen i Orkla, og i Handelshøyskolen BIs Corporate Partners Advisory Board. Andresen har gjennom en årrekke deltatt på Davos-møtene i regi av World Economic Forum. Han var også deltaker på Bilderberg-konferansen i 2012. Publikasjoner. Av publikasjoner av Johan H. Andresen jr. kan nevnes bidrag i "Vilje til endring. Sosialt entreprenørskap på norsk" (Bitten Schei og Elisabeth Rønnevig, red., 2009) og "En god dag – historier til inspirasjon og ettertanke" (Carl Petter Opsahl, red. J. M. Stenersens Forlag/Kirkens Bymisjon, 2009). Mount Augustus. Mount Augustus (1105 moh, primærfaktor 860m) ligger 852 km nord for Perth, 490 km øst for Carnarvon og 390 km nordvest for Meekatharra, Vest-Australia. Mount Augustus er kjent som "Burringurrah" for de lokale Wadjari-aboriginene. Mount Augustus dekker et område på 47.95 km². Den sentrale høyryggen er nesten 8 km lang. Mount Augustus blir av mange regnet som verdens største monolitt, men dette har ikke dekning i geologi-litteratur eller forskning. Påstanden om å være verdens største monolitt deles blant annet med den nasjonale rivalen Ayers Rock (Uluru). Geologi. Mount Augustus består av sandstein og konglomerat, kjent som "Mount Augustus-sandstein", liggende over eldre granitt på fjellets nordside. Sandstenen ble avleiret av tidligere elveleier og er noe yngre enn den mer enn 1,6 milliarder år gamle granitten. Europeisk historie. Francis Thomas Gregory besteg toppen av fjellet 3. juni 1858 i løpet av hans berømte 107-dagers tur gjennom Gascoyne-regionen, og ble med det den første kjente europeer som besteg fjellet. Noen uker etter navnga han fjellet etter sin bror, Sir Augustus Charles Gregory (1819–1905). Blæst. Blæst er en nattklubb med beliggenhet på Nedre Elvehavn i Trondheim. I løpet av et år holdes det drøye hundre arrangementer på Blæst, hvorav det store flertall er konserter. Bookingsjef på Blæst, Kim Aasli, står også bak Tjuvstartfestivalen samt booking for Pstereofestivalen. Åsen Idrettslag. Åsen Idrettslag er et norsk idrettslag som ble stiftet i 1925. Det er en skiklubb, og holder til i Nannestad kommune. Den har lange tradisjoner med gode løpere. I Hovedlandsrennet 2009 ble det en 6. og 11. plass til Håvard Haga, og 16. plass til Magne Haga. I HL i 2010 slo Magne nok en gang til med en 11. plass i langdistansen. Canada under Sommer-OL 1908. Canada under Sommer-OL 1908. 87 sportsutøvere fra Canada deltok i elleve sporter, bryting, fekting, friidrett, lacrosse, roing, skyting, stuping, svømming, sykling, tennis og turn under Sommer-OL 1908 i London. Canada kom på åttendeplass med tre gull-, tre sølv- og ti bronsemedaljer. Bob Dylan UK Tour 1965. 30. april: Sheffield 1. mai: Liverpool 2. mai: Leicester 5. mai: Birmingham 6. mai: Newcastle 7. mai: Manchester 9. mai: London 10. mai: London De to siste konsertene ble holdty i Royal Albert Hall og ble betraktet som en stor suksess for Dylan. Joan Baez fulgte han på turen, men hun ble aldri invitert til å spille med han under konserter. De kom ikke til å reise på turné sammen igjen før 1975. Etter denne turneen ble Dylan hyllet som en helt i folkemusikken, men bare to måneder senere, på Newport Folk Festivalen, pep publikum til ham da han valgte å spille elektrisk gitar. Liste over American Idol-finalister. Liste over American Idol-finalister er en liste over resultater i de forskjellige sesongene i det amerikanske TV-programmet American Idol Klattiklatt drar til negerland. Klattiklatt drar til negerland er en barnebok av Thorbjørn Egner, som ble utgitt i 1943. Boken forteller historien om en malermester og læregutten hans som reiser til Afrika i en båt og blir tatt til fange av en stamme kannibaler. De redder de seg ut av gryta med kløkt og farger, og kommer seg hjem til Norge. Den er ikke lenger til salgs. Broken Arrow (film). "Broken Arrow" er en amerikansk actionfilm fra 1996 regissert av John Woo. Hovedrollene spilles av John Travolta og Christian Slater. Handling. To amerikanske piloter (John Travolta og Christian Slater) er på en topphemmelig øvelse i Utah der de fører et Stealth-bombefly med atomvåpen. Midt under oppdraget forsøker den ene piloten å drepe den andre. Det oppstår kaos og flyet styrter. Atombombene ombord slippes før flyet styrter og det oppstår en såkalt "Broken Arrow"-alarm hos forsvaret – atomvåpen på avveier. Det avsløres etterhvert at flystyrtet er en del av et spektakulært kjernefysisk utpressningsplot overfor Pentagon. Planen til kjeltringene er å detonere de to bombene i Salt Lake City, hvis ikke regjeringen utbetaler dem $250 millioner. Publikum og anmelderne. Filmen ble en moderat kommersiell suksess og innbrakte $70 millioner på amerikanske kinoer og $150 millioner på verdensbasis. Den havnet på 20-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1996. Den fikk middels bra omtale av filmanmelderne og har oppnådd 59% på Rotten Tomatoes. Den fikk lunken mottakelse fra den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert som gav den to stjerner. I Norge. "VGs" anmelder gav den terningkast tre og skrev til kommentar at: «Det finnes kun én god grunn til å spandere en kinobillett på actionfilmen "Broken Arrow": John Travolta. Han spiller sin erke-onde skurkerolle med umiskjennelig sjarm – og glimt i øyet. Broken Arrow bærer preg av å være skapt av en Hongkong-regissør med plutselig tilgang på penger: Vellaget, tidvis utsøkt fotografert – men for øvrig høyst uinteressant dusinvare-action». "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fire og skrev følgende kommentar: «luksusunderholdning for actionfrelste: Eksplosjoner, tog-og biljakter, slagsmål av ymse slag og fly med atombomber i gale hender etc. avløser hverandre fortere enn du får blunket». Walter Lewis. Walter Aiken Lewis (født 17. juli 1885, død 29. mai 1956) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lewis vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den canadiske åtteren som beseiret en norsk åtter i kvartfinalen men som tapte semifinalen til en britisk båt som siden vant finalen. Edgar Wallace. Edgar Wallace ("Richard Horatio Wallace") (født 1. april 1875, død 10. februar 1932) var en britisk forfatter av kriminalromaner. Han hadde diverse jobber og arbeidet i Sør-Afrika i 1898 som krigskorrespondent for Daily Mail under Boerkrigen. Hans forfatterskap omfatter 175 detektivromaner og 24 skuespill som f. eks. "Hevneren fra Dartmoor", "Mysteriet Milton" og "U-båt jageren". Over 160 av hans romaner er blitt filmet. Han var også medforfatter til manuskriptet for filmen "King Kong (1933)" som ble skrevet kort tid før han døde. Han var en meget populær og lest forfatter. På den tiden han var aktiv ble det anslått at hver fjerde engelske leser av en roman leste en Wallace-bok. Irvine Robertson. Irvine Geale Robertson (født 9. juli 1883, død 26. februar 1956) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Robertson vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den canadiske åtteren som beseiret en norsk åtter i kvartfinalen men som tapte semifinalen til en britisk båt som siden vant finalen. Randy Travis. Randy Bruce Traywick (født 4. mai 1959 i Marshville i North Carolina) er en Grammy Award vinnende amerikansk country artist og skuespiller. Travis har hatt over 30 singler på den amerikanske «Billboard Hot Country Songs» listen, hvor 16 har vært førsteplasseringer. Han har også spilt i et tredvetalls filmer. Julius Thomson. Julius Alexander Thomson (født 4. september 1882, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Thomson vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den canadiske åtteren som beseiret en norsk åtter i kvartfinalen men som tapte semifinalen til en britisk båt som siden vant finalen. Maskeblomstfamilien (film). Fra innspillingen i Eilert Sundts gate. "Maskeblomstfamilien" er en norsk dramafilm fra 2010, regissert av Petter Næss. Lars Saabye Christensen har skrevet manuset til filmen, basert på sin egen bok "Maskeblomstfamilien". Filmen hadde premiere 8. oktober 2010. Douglas Kertland. Douglas Edwin Kertland (født 23. november 1886, død 1982) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Kertland vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var styrmann på den canadiske åtteren som beseiret en norsk åtter i kvartfinalen, men som tapte semifinalen til en britisk båt som siden vant finalen. Geoffrey Taylor. Geoffrey Barron Taylor (født 4. februar 1890, død 25. april 1915) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Taylor vant to olympiske bronsemedaljer i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den canadiske åtteren som beseiret en norsk åtter i kvartfinalen men som tapte semifinalen til en britisk båt som siden vant finalen. Han kom også på tredje plass i firer uten styrmann sammen med Gordon Balfour, Becher Gale og Charles Riddy. Gordon Balfour. Gordon Bruce Balfour (født 25. desember 1882, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Balfour vant to olympiske bronsemedaljer i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den canadiske åtteren som beseiret en norsk åtter i kvartfinalen men som tapte semifinalen til en britisk båt som siden vant finalen. Han kom også på tredje plass i firer uten styrmann sammen med Becher Gale, Charles Riddy, Geoffrey Taylor. Charles Riddy. Charles Riddy (født 3. mars 1885, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Riddy vant to olympiske bronsemedaljer i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den canadiske åtteren som beseiret en norsk åtter i kvartfinalen men som tapte semifinalen til en britisk båt som siden vant finalen. Han kom også på tredje plass i firer uten styrmann sammen med Gordon Balfour, Becher Gale og Geoffrey Taylor. Becher Gale. Becher Robert Gale (født 14. april 1887, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Gale vant to olympiske bronsemedaljer i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den canadiske åtteren som beseiret en norsk åtter i kvartfinalen men som tapte semifinalen til en britisk båt som siden vant finalen. Han kom også på tredje plass i firer uten styrmann sammen med Gordon Balfour, Charles Riddy og Geoffrey Taylor. Rick Allen. 200px Richard John Cyril «Rick» Allen (født 1. november 1963, Dronfield, Derbyshire) er en engelsk trommeslager, kjent fra hardrock-bandet Def Leppard. Han mistet den venstre armen i en bilulykke i 1987, men pga ombygging av trommesettet så spiller han likevel med en arm. Frederick Toms. Frederick Percy Toms (født 15. april 1885, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Toms vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Sammen med Norway Jackes kom den canadiske toeren på tredje plass bak to britiske båter. Norway Jackes. Norway Baldwin Jackes (født 8. juni 1881, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Toms vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Sammen med Frederick Toms kom den canadiske toeren på tredje plass bak to britiske båter. Con Walsh. Cornelius Walsh (født 24. april 1881 i Cork på Irland, død 1942 var en irsk-canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Walsh vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i sleggekast bak John Flanagan og Matt McGrath som begge representerte USA. 27. serierunde i Premier League 2008/09. 27. serierunde i Premier League 2008/09 ble spilt 28. februar og 1. mars, men to kamper ble utsatt som følge av ligacupfinalen mellom Manchester United og Tottenham Hotspur. Sunderland – Tottenham ble spilt 7. mars, mens Manchester United – Portsmouth ble spilt 22. april. Megan Fox. Megan Denise Fox (født 16. mai 1986) er en amerikansk skuespillerinne og modell. Hun er kjent for sine rolle i fjernsynsserien "Hope & Faith" (2004) og i filmen "Transformers". Tidlig liv. Fox ble født i Oak Ridge, Tennessee som barn av Darlene Tonachio, fra Roane County, Tennessee, og Franklin Foxx. Fox sin far kuttet ut en "x" fra etternavnet sitt like før eller like etter Megans fødsel. Fox har en eldre søster. Hun har irsk, fransk og amerikansk-indiansk familiebakgrunn. Karriere. Bare 16 år gammel, begynte Fox sin karriere etter å ha vunnet flere priser under "1999 American Modeling and Talent Convention" på Hilton Head Island, South Carolina. Megan Fox ved Hollywood Life Magazine’s 7th Annual Breakthrough Awards Megan Fox ved Spike TV's 2007 Scream Awards Fox fikk sin film debut i filmen "Holiday in the Sun" fra 2001, som den bortskjemte "Brianna Wallace" og rivalen til "Alex Stewart" (Ashley Olsen). Hun fikk så noen gjesteopptredener i tv-serier som "Ocean Ave.", "What I Like About You", "Two and a Half Men" og "The Help" i perioden fra 2003 to 2004. I 2004, spilte Fox i "Confessions of a Teenage Drama Queen" sammen med Lindsay Lohan. Hun fikk så en større gjentagende rolle i fjernsynsserien "Hope & Faith", der hun spilte figuren "Sydney Shanowski" fra 2004 til 2006. Fox sitt store gjennombrudd kom da hun fikk rollen som "Mikaela Banes" i action-filmen "Transformers" i 2007, basert på leketøy-figurene og tegneserie-filmene ved sammen navn. Hun spilte kjæresten til Shia LaBeoufs karakter "Sam Witwicky". Hun har signert for to oppfølgere til "Transformers" sequels. Det ble noe kontrovers omkring Foxs rolle i filmen, når hun filmet oppfølgeren til "Transformers" da Michael Bay, filmens regissør, ga henne beskjed om å legge på seg. I juni 2007, fikk Fox en rolle i filmen "How to Lose Friends & Alienate People", sammen med Jeff Bridges, Simon Pegg og Kirsten Dunst. Rollen som Fox spilte, var av en ung Hollywood filmstjerne som får sitt første kjennskap med berømthet. Filmen hadde premiere i oktober 2008. Som fotomodell har Fox stilt opp for blader som "FHM", "GQ" og "Maxim". FHM valgte henne til «Sexiest Woman in the World» i 2008. Warner Bros. valgte Megan Fox som sitt første valg til å erstatte Angelina Jolie i den tredje filmen, men Fox avslo å spille i rollen. På nettstedet Moviefone kåret leserne Megan Fox til den mest sexy, og dårligste skuespiller i 2009. Personlig liv. Fox hadde et forhold med skuespilleren Brian Austin Green kjent fra "Beverly Hills, 90210" og ' i en periode på nesten fem år, fra 2004 av. Paret avsluttet forholdet på fredelig vis i februar 2009, men ble i mars fotografert sammen igjen. De har nå giftet seg og fått en sønn, Noah Shannon Green, den 27 september, 2012. Trivia. Fox har ni tatoveringer, inklusive et dikt, et symbol for styrke på nakken, Greens navn på ene hoften, et okseøye på hennes nedre rygg, en rosa flamingo på hennes øvre lår, og et bilde av Marilyn Monroes ansikt på hennes høyre arm. Hun har også en tatovering på sin høyre skulder som sier: «We will all laugh at gilded butterflies», som er et utdrag fra Shakespeare's stykke "King Lear". I et åpent intervju med magazinet "GQ", hevdet Fox at hun forelsket seg og forsøkte å få til et forhold med en kvinnelig stripper da hun var 18 år gammel, og brukte erfaringen til å illustrere sin tro på at «...all humans are born with the ability to be attracted to both sexes.» Einar Henning Smebye. Einar Henning Smebye (født 29. november 1950 i Oslo) er en norsk pianist, kjent fra flere konserter og plateutgivelser, og for sitt virke innen samtidig musikk. Smebye studerte under Nicolai Dirdal og Hildegunn Reuter i Oslo, der han debuterte ung med Cesar Franck "Symfoniske variasjoner", assistert av Endre Kleve fiolin (1968). Derpå studerte han i Wien hos Bruno Seidlhofer, og i Paris hos Germaine Mounier. Han ble tilsatt som lærer ved Østlandets Musikkonservatorium (1977) og professor i klaver ved Norges Musikkhøgskole (1995). Einar Henning Smebye er sønn av Sverre Henning Smebye. Liste over Færøyenes næringsministre. Næringsministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í vinnumálum"), tidligere industriministeren ("landsstýrismaðurin í ídnaðarmálum"), er medlem av Færøyenes regjering og har ansvar for næringssaker, herunder naturressurser, arbeidsmiljø, handel, oppdrett med mer. De lengstsittende nærings- eller industriministerne har vært Jacob Lindenskov (JF) og Bjarni Djurholm (FF), med henholdsvis 11 og 8 år. Eksterne lenker. Næringsministre Jóngerð Purkhús. Jóngerð Jensina Purkhús (født 22. januar 1937 i Klaksvík) er en tidligere færøysk politiker (TF). Hun var finans-, økonomi- og miljøminister fra 1985 til 1989, og økonomi- og samferdselsminister fra 1989 til 1991. Hun var Færøyenes første kvinnelige minister. Purkhús vokste opp i et fisker- og arbeidermiljø i Klaksvík, som datter av Else Johanne (født Hansen) og fiskeren Jacob Pauli Purkhús. Det var ikke noen tradisjon for akademisk utdannelse i familien, men allikevel et sterkt samfunnsengasjement hvor Tjóðveldisflokkurin stod sterkt. Likevel begynte hun å studere statsvitenskap, drevet av interessen for den nasjonalistiske delen av venstrefløyen i færøysk politikk. I 1970 giftet hun seg med Niels á Velbastað. Purkhús ble den første kvinnelig cand.polit. i 1972. Hun flyttet tilbake til Færøyene i 1975, og begynte å jobbe for Færøyenes regjering. Hun jobbet med at Færøyene skulle overta postvesenet, og jobbet deretter i Postverk Føroya frem til 1978, da hun begynte å jobbe med finanssaker for regjeringen. Purkhús har fra ungdomstiden hatt verv i Tjóðveldisflokkurin, og fra 1978 var hun lagtingskandidat i valgkretsen Norðoyar, men ble ikke valgt. Hun var finans-, økonomi- og miljøminister fra 1985 til 1989, ble valgt inn på Lagtinget i 1988, og var økonomi- og samferdselsminister fra 1989 til 1991. Hun fortsatte som medlem av partiledelsen et par år, og trakk seg deretter tilbake fra politikken. Purkhús har bodd i Velbastaður sammen med sin mann siden 1976. Hennes fritidsinteresser er husdyrhold, færøysk folkedans og patchwork. Englands forente storlosje. Hovedkvarteret til Englands forente storlosje Englands forente storlosje (engelsk: "United Grand Lodge of England") er det øverste regjerende organ for de fleste retninger innenfor frimureriet i England og Wales, og i enkelte andre land som hovedsakelig enten har vært en del av det britiske imperiet eller er medlem av Samveldet av nasjoner. Den er verdens eldste storlosje. Sammen med Irlands storlosje og Skottlands storlosje, er den ofte blitt kalt «de opprinnelige storlosjer» og «de opprinnelige konstitusjoner» av dens medlemmer. Den engelske storlosje 1717. Innvielsesfesten ble holdt ved Goose & Gridiron i nærheten av St. Paul katedralen. Anthony Sayer (* ca 1672, † 1741 eller 1742) presiderte over festen som den første stormester, og storlosjen overtok våpenskjoldet som ble tildelt London-selskapet av Frimurere i 1473. Sayer ble i 1718 erstattet av George Payne som stormester. Den 24. juni eller Sankthans er idag tilegnet Johannes døperen. I den Julianske kalender er det dagen for sommersolverv som ble feiret av før-kristne mysteriereligioner. City of London Corporation har reist en blå plakett i nærheten av stedet der den opprinnelige puben befant seg. Storlosjen hadde i begynnelsen møter en gang årlig. Under John Montagu, 2. hertug av Montagu, som stormester i 1721, var andre engelske losjer blitt tilsluttet Storlosjen, og møtene begynte å bli avholdt hver tredje måned. Thommas Thynne, 2. vicomte av Weymoth, var stormester fra 1735 til 1736. Konstitusjonen til James Anderson (1723) Flertallet av storlosjens første stormestre var skotske. I 1723 ble storlosjens Konstitusjon skrevet av den presbyterianske presten James Anderson. Anderson ble født i Aberdeen, Skottland, der faren var stormester av en Aberdeen-losje. Kanskje var den engelske storlosje et resultat av det skotske jakobittiske opprøret i 1715. Vel vitende om at frimureriet ble bragt til England av Jakob I av Skottland, kan opprøret ha utløst nervøsitet blant Londons frimurere, som ble tvunget til å benekte sin skotske opprinnelse, skjule deres historie og strategisk skape en ny institusjon, en storlosje, som var alliert med kongen av Hannover. De gamles storlosje 1751. I begynnelsen av 1700-tallet fantes det mange frimurerlosjer som ikke var tilknyttet den nye storlosjen. På 1730-tallet og 1740-tallet utviklet storlosjene i Irland og Skottland en økende antipati mot den engelske storlosje. Irske og skotske frimurere som besøkte og bodde i London, oppfattet den engelske storlosje som moderne avvikere fra det opprinnelige frimureriet, og følte en sterkere tilknytning til engelske losjer som stod utenfor storlosjen. Disse frimurerne følte seg også fremmede overfor den engelske storlosjens aristokratiske natur. Den 17. juli 1751 samlet representanter for fem losjer seg i "Turk's Head Tavern", i Greek Street, Soho, London og opprettet «Det aller eldste og ærværdige samfunn av frie og anerkjente murere» "(The Most Ancient and Honourable Society of Free and Accepted Masons"). Storlosjen bestod først og fremst av irske frimurere som bodde og arbeidet i London; 72 av de 100 første navnene på medlemslisten var fra Irland. De hevdet å praktisere en eldre og renere form for frimureri, og kalte seg «De gamles storlosje» "(The Ancients' Grand Lodge)". De som var tilknyttet den engelske storlosje ble kalt «de moderne». En illustrasjon på hvor dyp splittelsen var, er tilfellet med Benjamin Franklin som var medlem av en «moderne» losje i Philadelphia. Etter et besøk i Frankrike hadde hans losje skiftet tilhørighet til (og fått et nytt charter fra) de gamles storlosje; de anerkjente han ikke lenger og nektet å tildele ham «frimureriets æresbevisninger» ved hans begravelse. Englands forente storlosje 1813. Skismet varte frem til 1813. I 1809 utnevnte de to storlosjene hver sine kommisjonærer, som skulle forhandle seg frem til en sammenslåing. Over en 4-års periode ble det forhandlet frem felles lover og felles ritualer. Den 27. desember 1813 ble en seremoni avholdt i "Freemasons Hall" i London, hvor Englands forente storlosje ble grunnlagt med Prins Augustus Fredrik, Hertug av Sussex som stormester. Det kombinerte rituale fikk navnet «det etterlignede rituale» "(Emulation Ritual)", og ble den nye storlosjens offisielle rituale. Andre ritualer blir likevel fortsatt praktisert i mange losjer. Organisering. Englands forente storlosje er det øverste regjerende organ for en rekke provinsial-losjer. De ulike provinsene samstemmer omtrentlig med Englands tradisjonelle grevskap. Provinsial-losjene er organisasjonens lokale administrasjon, i London kjent som en "Metropolitan Grand Lodge". Oversjøiske jurisdiksjoner i USA og Canada som er underlagt storlosjen, er organiserte i «distrikts-storlosjer». Et lite antall av disse losjene er administrert direkte fra storlosjen. Émile Baudot. Jean-Maurice-Émile Baudot (født 11. september 1845, død 28. mars 1903) var en fransk telegrafingeniør og oppfinner, kjent som oppfinneren av Baudotkoden. Han var en pioner innen telekommunikasjon. Han fant opp et multiplekssystem som utnyttet hans kode til overføring av skriftlig telegrafi og fant metoder slik at flere forbindelser kunne overføres samtidig over en enkelt linje. Målenheten Baud for symbolhastigheten i et transmisjonssystem, er navngitt etter Baudot. Tidlig liv. Baudot ble født i Magneux, Haute-Marne i Frankrike som sønn av bonden og den senere ordføreren i Magneux, Pierre Emilie Baudot. Baudots eneste formelle utdannelse var grunnskole. Deretter arbeidet han som landbruker på sin fars gård før han fikk ansettelse i det franske Post og Telegrafadministrasjonen som telegrafaspirant i 1869. Her fikk han opplæring i Moresetelegrafi. Senere ble han sendt på et fire måneders kurs for å lære Hughes system for skrivende telegrafi. Dette kurset skulle senere inspirere ham til å utvikle sitt eget system. Han tjenestegjorde en kort periode under den fransk-prøyssiske krig før han vendt tilbake til sivil tjeneste i 1872. Telegrafi. Telegrafavdelingen oppmuntret Baudot til, i fritiden, å utvikle et tidsdelt multiplekset system bestående av flere Hughes systemer. Baudot innså at en telegraflinje for en stor del av tiden var ubrukt bortsett fra de korte intervallene da et tegn ble sendt. Med et klokkesystem i begge ender av linjen fant han en metode slik at fem meldingsstrømmer kunne overføres «samtidig» på samme linje. Systemet ble adoptert av den franske post og teleadministrasjonen fem år senere. Baudot oppfant sin egen telegrafkode, Baudotkode, i 1870 og patenterte den i 1874. Dette er en 5-bit kode som tillater telegrafoverføring av det romerske alfabet, tall og tegn og kontrollkarakterer. I 1874 eller 1875 (kildene divergerer), hadde han utviklet en elektromekanisk metode for å sende koden. Hans oppfinnelse var basert på Hughes' mekanisme for skriving, en innretning for avlesing av sendertastaturet, oppfunnet av Bernard Meyer i 1871 og en 5-bit kode anvist av Carl Friedrich Gauss og Wilhelm Eduard Weber. Sammen med egne ideer sammenstilte Baudot dette til et komplett multiplekset system. Baudots system. 17. juni 1874 patenterte Baudot sitt første utkast til et fjernskriversystem, Patent no. 103,898 "Système de télégraphie rapide", der de overførte transmisjonssymbolene automatisk ble omkodet til typografiske tegn og skrevet ut på mottakersiden. Hovedkomponentene i Baudots system er på sendersiden et tastatur med 5 tangenter og en «fordeler». På mottakersiden en ny fordeler og et skrivesystem som skrev ut meldingen på papirremse. En stasjon kunne både sende og motta og bestod dermed av et tastatur, en fordeler og en remseskriver. Hovedelementet i Baudots system var fordeleren. Hver tangent hadde en elektrisk kontakt. Strømmen fra denne ble ledet inn på en sektor i fordeleren. I fordeleren roterte en kontakt som leser sektoren for hver tangent og overførte denne til linjen. På skissen er vist en fordeler med ti sektorer som gir plass til to operatører som etter tur sender på samme linje. På mottakersiden er det en ny fordeler som sender signalet fra hver enkelt tangent til et tilhørende relé med holdekrets. Relegruppen styrer et typehjul som dreies frem til rett bokstav eller tegn og en hammer drevet av en elektromagnet, slår tegnet inn på papirremsen. Deretter frigjøres releene og systemet er klar til å motta neste symbol. En ser ta det er essensielt at kontaktene i fordelerne på sendersiden og mottakersiden må gå i takt. Det hele danner et synkront tidsdelt system. Fordeleren på sendersiden ble til å begynne med drevet av et system av lodd slik en kjenner det fra urverk, senere av en elektrisk motor. Hastigheten ble først regulert med en sentrifugalregulator. Senere av et elektrisk system med elementer fra en pendel som styrte elektriske impulser. På mottakerside var det et tilsvarende system. Her ble rotasjonshastigheten satt noe høyere enn på sendersiden. I hver sektor, en for hver tangent, ble det overført enten en positiv spenning dersom tangenten ikke var trykket ned, eller en negativ spenning dersom tangenten var trykket ned når avleserkontakten passerte. På én av sektorene var denne polariteten motsatt. Dersom det kontakten på mottakersiden lå litt før senderkontakten ble dette utnyttet til å bremse mottakersystemet slik at sender og mottaker gikk synkront. En kan legge merke til at det kun var den 5-bit koden som ble overført, ingen startbit eller stoppbit. Skissen viser en fordeler med ti sektorer som gir plass for to operatører. Her er bare vist kontaktene og releene for første operatør. Baudots system ble bygget for én eller flere samtidige operatører, helt opp til seks stykker. Hver operatør hadde et tastatur med fem pianolignende tangenter. Hvert sett med tangenter koblet til fem sektorer på fordeleren. Tangentene ble operert med to fingre på venstre hånd og tre på høyre. Straks en tangent var trykket ned ble den mekanisk låst til fordeleren hadde fullført lesingen av symbolet. Deretter ble tangenten igjen frigjort og var klar for neste symbol. Frigjøringen av tangentene ble annonsert med et "cadence signal", til å begynne med av en tonepuls i en telefon (høyttaler), senere ved et hørbart klikk i fordeleren. Fordeleren gikk med sin faste omdreiningshastighet og operatørene måtte følge denne, vanligvis med en takt på ca 30 tegn/min. Tidlig bruk. Baudots system ble akseptert av den franske telegrafadminstrasjonen i 1875 og de første testene ble gjennomført mellom Paris og Bordeaux den 12. november 1877. I slutten av 1977 startet en en duplex line på 1700 km mellom Paris og Roma. Baudots system ble vist i Paris på verdensutstillingen 1878 "Exposition Universelle" og vant gullmedalje. Dette gjorde systemet verdenskjent. Boudots senere karriere. Etter suksessen med sitt system ble Baudot forfremmet til Controller i 1880 og til Inspektør-ingeniør i 1882. I juli 1887 gjennomførte han en vellykket test over Atlanterhavskabelen mellom Weston-super-Mare og Waterville, Nova Scotia med en dobbel Baudot koblet i duplex. Den 8. august 1890 etablerte han forbindelse mellom Vannes ved Paris og Lorient. Et tripleks system ble satt opp mellom Paris og Bordaux der en tidligere hadde brukt et Hughes system som hadde fungert dårlig. I april 1894 satte han opp forbindelse mellom børsene i Paris og Milano. Her ble det tatt i bruk en forsterkerstasjon i form av et relésystem. Baudots telegrafsystem ble etterhvert nær enerådende i Frankrike og en rekke andre land, først i Italia som tok det i bruk innenlands i 1887. Holland kom i 1896, Østerrike og Brasil i 1897. British Post Office i England tok et simplex system i bruk mellom London og Paris i 1897 og utvidet bruken fra 1898. I 1900 kom Tyskland, Russland i 1904, de Vestindiske øyer i 1905, Spania i 1906, Belgia i 1909, Argentina i 1912 og Romania 1913. I 1897 ble Baudots system forbedret ved at en innførte en stanset papirremse. Denne ble laget på forhånd på tilsvarende måte som morseremsene som ble brukt i Wheatstone og Creed systemene. En remseleser, styrt av fordeleren kunne derved erstatte den manuelle innskrivingen. Remsen hadde fem posisjoner for hull tilsvarende koden. En sjette rekke med mindre hull bre brukt til en fremtrekkermekanisme. Dette remsesystemet har vært i bruk på fjernskrivere frem til 1980 tallet da fjernskrivere for en stor del gikk ut av bruk. Baudots kodesystem ble senere standardisert som "International Telegraph Alphabet Number 1 (ITA1), (CCITT-1)".og dannet grunnlaget for det noe modifiserte "CCITT nr. 2." Baudot fikk lite hjelp av det franske telegrafverket til videreutvikling av sitt system og måtte flere ganger finansiere sin egen forskning. I 1880 solgte han endog gullmedaljen som han vant i Siste år. Baudot giftet seg med Marie Josephine Adelaide Langrognet den 15. januar 1890, men ekteskapet ble kortvarig, hun døde bare tre måneder senere den 9. april 1890. Allerede da han begynte tjenesten i telegravtjenesten begynte han å få helsemessige plager og han var ofte sykmeldt, en gang så lenge som én måned. Helseplagene fulgte ham hele livet til han døde den 28. mars 1903 i Sceaux, Hauts-de-Seine nær Paris, bare 57 år gammel. Mimaults patentkrav. I 1874 patenterte den franske telegrafekpeditøren Louis Victor Mimault et telegrafisystem som benyttet fem parallelle linjer. Denne løsningen ble ikke godtatt av det franske telegrafverket, noe som førte til at Mimault modifiserte løsningen med elementer hentet fra Meyers telegrafsystem og oppnådde et nytt patent, noe som telegrafverket forsatt ikke fant formålstjenlig. I mellomtiden hadde Baudot patentert sin prototyp noen uker tidligere. Mimault hevdet at hans ideer var det genuint nye og gikk til rettssak mot Baudot i 1877. Retten, "Tribunal Civil de la Seine" innhentet uttalelser fra tre eksperter utenfor telegrafverket. De gav Mimault sin støtte og mente at Baudots innsats måtte regnes som en forbedring av Mimaults løsning. Ingen av oppfinnerne var fornøyd med resultatet. Imidlertid føret det hele til at Mimault måtte betale alle rettskostnader. Mimault fikk et psykisk problem som endte med at han skjøt og såret to studenter ved École Polytechnique, noe han ikke senere ble anklaget for. Mimault fremsatte krav om at hans patent skulle forlenges, om 100.000 Franc og en æresbevisning. En kommisjon som ble ledet av Jules Raynaud sjef for televerkets forskningsavdeling avvist Mimaults krav. Mimault reagerte så sterkt at han skjøt og drepte Raynaud, noe som gav ham 10 år straffearbeid og 20 år i eksil. Bill Justinussen. Kristian Bill Justinussen (født 27. august 1963 i Klaksvík) er en færøysk regnskapsfører og politiker (MF). Han var partiformann i Miðflokkurin 1997–1999, og familie- og helseminister i Anfinn Kallsbergs andre regjering 2002–2004. Han har vært innvalgt på Lagtinget siden 2004, og var 2. vararepresentant til Lagtinget fra Eysturoy 1998–2004. Justinussen var en av de ledende motstanderne av å inkludere hets mot homofile i Færøyenes antidiskrimineringslov, og begrunnet sitt standpunkt med: «Det er meget vanskelig å lovgive seg ut av holdninger som finnes i befolkningen. Dette handler om at det i ethvert menneske finnes noen holdninger og normer som er gjeldende, og dette kan man ikke lovgive seg ut av.» Justinussen og hans meningsfeller tapte saken ved en lovendring i 2006. Fra 2008 er han medlem i Lagtingets finanskomité. Han har eksamen fra HD-kurset ved Føroya Handilsskúli, og har dermed en utdannelse tilsvarende "Graduate Certificate in Business Administration". Han har til daglig jobbet som regnskapsfører og revisor. Justinussen satt i styret for Landssjúkrahúsið 1989–1991 og i skolestyret for Runavíkar skúli 2001–2002. Justinussen er gift, har tre barn, og er bosatt på Glyvrar. Paris–Nice 2009. Paris-Nice 2009 var den 67. utgaven av sykkelrittet Paris–Nice. Det ble arrangert fra 8. til 15. mars 2009. Rittet ble vunnet av Luis León Sánchez som syklet for det spanske laget Caisse d'Epargne. Deltakende lag. Alle ProTour-lagene, med unntak av Fuji-Servetto, ble invitert, i tillegg til Agritubel, Cervélo TestTeam og Skil-Shimano. Tirreno–Adriatico 2009. Tirreno–Adriatico 2009 var den 44. utgaven av sykkelrittet Tirreno–Adriatico. Rittet ble arrangert fra 11. til 17. mars 2009. Italieneren Michele Scarponi vant rittet sammenlagt. Deltakende lag. Alle ProTour-lagene ble invitert, i tillegg til Acqua & Sapone-Caffè Mokambo, Barloworld, Ceramica Flaminia-Bossini Docce, Cervélo TestTeam, Lpr Brakes – Farnese Vini, Serramenti PVC Diquigiovanni - Androni Giocattoli og Vacansoleil. John Garfield MacDonald. John Garfield MacDonald (født 8. august 1881 i Nova Scotia, død 1951) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. MacDonald vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i tresteg med et hopp på 14,76, bak britiske Timothy Ahearne som vant med 14,92 som var ny verdensrekord. Vaduzkonvensjonen. Valduzkonvensjonen i 2001 var en endringskonvensjon til Stockholmskonvensjonen av 4. januar 1960 som etablerte Det europeiske frihandelsforbund (EFTA). Etter at Norge 24. juni 1994 hadde undertegnet tiltredelsesavtale med EU og Sveits i 1999 hadde fremforhandlet bilaterale avtaler med EU på omtrent samtlige områder av EU-samarbeidet med unntak av tjenester og investeringer var det behov for å modernisere Stockholmskonvensjonen. En endringskonvensjon ble vedtatt på ministermøtet i Vaduz 21. juni 2001 og trådte i kraft 1. juni 2002. Pietro Locatelli. Pietro Antonio Locatelli (født 3. september 1695 i Bergamo, død 30. mars 1764 i Amsterdam) var en italiensk fiolinvirtuos og komponist. Som 16-åring reiste han til Roma hvor han kan ha studert under Arcangelo Corelli. Etter ca ti år i Roma reiste Locatelli gjennom Europa og gav konserter før han til slutt slo seg ned i Amsterdam i 1729. Locatelli skrev hovedsakelig for fiolin: fiolinkonserter, fiolinsonater, en cellosonate, triosonater, 12 concerti grossi og en samling fløytesonater op. 2. Hans tidlige stil er inspirert av Corelli, senere verk ligger nærmere Vivaldi. Locatelli var en viktig fiolinteknisk nyskaper og en forløper for Niccolo Paganini. "L'Arte del Violino" (Amsterdam 1733) var en av de mest innflytelsesrike musikkpublikasjoner tidlig på 1700-tallet. Det er en samling tolv fiolinkonserter for strykere og basso continuo med en kaprise for fiolin uten akkompagnement satt inn i konsertenes første og siste sats. Disse virtuose stykkene er i praksis utskrevne solokadenser, men de spilles i dag ofte uavhengig av konsertene. Bergamo. Locatellis barndom er nærmest ukjent. I sin tidlige ungdom var han tredjefiolinist med tittel «virtuoso» i "cappella musicale" ved kirken "Santa Maria Maggiore" i Bergamo. Hans første fiolinlærere var antakelig Ludovico Ferronati og Carlo Antonio Marini, begge medlemmer av orkesteret og anerkjente musikere. Komposisjonslære kan ha fått formidlet av "Maestro di Cappella", Francesco Ballarotti. Høsten 1711 søkte han om tillatelse til å forlate Bergamo, noe myndighetene gav ham med merknad om at han reiser "«med gode skussmål [...] til Roma for (der) dra nytte av sitt yrke»." Roma. Fra høsten 1711 studerte Locatelli i Roma, kanskje en kort tid hos Arcangelo Corelli som døde i januar 1713, men mer sannsynlig hos florentineren Giuseppe Valentini, en antatt elev av Corelli. Valentini og Locatelli reiste på denne tiden sammen rundt i Italia. Et brev fra Locatelli datert 17. mars 1714 til sin "«Carissimo signor Padre»" i Bergamo viser at Locatelli på denne tiden var fast ansatt ved fyrsten Michelangelo Caetanis hoffkapell. Mellom 1716 og 1722 var han dessuten medlem av "Congregazione generale dei musici di S. Cecilia" og sto dermed under den adelige prelaten og senere kardinalen Camillo Cybos beskyttelse. Ut over det finnes det dokumentasjon på at Locatelli bisto i andre av Romas adelshus, eksempelvis ofte for kardinal Pietro Ottoboni i kirken "San Lorenzo e San Damaso" – siste dokumenterte tilfelle var 7. februar 1723. Locatelli debuterte som komponist mens han var i Roma: i 1721 dukket hans "XII Concerti grossi" op. 1, tilegnet Camillo Cybo, opp i Amsterdam. Reiseår. Mellom 1723 og 1728 reiste Locatelli gjennom Italia og Tyskland, med Mantova, Venezia, München, Dresden, Berlin, Frankfurt am Main og Kassel som kjente stoppesteder. Antakelig stammer mesteparten av hans verk for konsertbruk fra denne tiden, spesielt fiolinkonsertene og de tilhørende capricci. Det finnes knapt rapporter om hans opptredener, men det er rimelig å anta at framføringene av konsertene la grunnlaget til Locatellis ry som fiolinvirtuos. At Locatelli arbeidet for regenten i Mantova, landgreve Philipp von Hessen-Darmstadt, framgår av et dokument fra 1725 hvor Locatelli omtales som «Nostro Virtuoso». Det er imidlertid ukjent hvor ofte han opptrådte og hvilken posisjon han hadde ved det mantovanske hoffet. Likeens finnes det dokumentasjon som viser at Locatelli var i Venezia, men tidspunktet og hva han gjorde der er ukjent. Om Locatellis opphold i München finnes det bare et notis: 26. juni 1727 "«betalte kurfyrstens musikkdirektør den besøkende virtuosen Locatelli tolv dobbelte gylden for en opptreden»". Et knapt år senere, i mai 1728, var Locatelli gjest ved det prøyssiske hoffet i Berlin. Sannsynligvis var han i August den sterkes eskorte av ca 500 personer, deriblant Johann Georg Pisendel, Johann Joachim Quantz og Silvius Leopold Weiss – som var kommet fra Dresden til Potsdam. En beretning om Locatellis opptreden for Fredrik Vilhelm I av Preussen har anekdotiske trekk og beskriver Locatelli som en selvbevisst og forfengelig musiker iført en staselig, diamantbesatt bekledning. Det adelige publikum skal likevel ha foretrukket Johann Gottlieb Grauns fiolinspill framfor Locatellis. En oppføring i en rik autografsamlers familiealbum dokumenterer at Locatelli var i Frankfurt am Main den 20. oktober 1728. Oppføringen inneholder en miniatyr av «andante» fra "Sonata III", op.2 for et klaviaturinstrument. Det siste kjente stoppestedet under reiseårene var Kassel. Etter en opptreden ved landgreve Karl av Hessen-Kassels hoff den 7. desember 1728 mottok Locatelli den svært gode betaling av 80 riksdaler. Organisten Wilhelm Lustig fortalte i 1786 at Locatelli på sin fiolin hadde "«"gnikket" store vanskeligheter for å forbløffe tilhørerne»". Amsterdam. I 1729 slo Locatelli seg ned i Amsterdam, og her ble han resten av livet. Han komponerte lite, ga fiolinundervisning til amatører, og redigerte sine opp. 1 til 9, og verk av andre musikere. Fra en brevveksling mellom Locatelli og Giovanni Battista Martini vet man at han gjorde Martinis op. 2 trykkeferdig. Hans lite kjente offentlige og halvoffentlige opptredener var bare åpne for musikkelskere; profesjonelle musikere hadde ikke adgang. En engelskmann som hørte ham i 1741 skrev at det skyldes at han var redd de skulle lære knepene hans: "«[...] he is so afraid of People Learning from him, that He won't admit a Professed Musician into his Concert»". Amsterdams velstående musikkelskere gjorde det mulig for dyktige virtuoser å tjene meget godt. Det nye byborgerskapet av av rike forretningsmenn og byens ledere dannet grunnlaget for en ny gruppe meséner. Mens den gamle europeiske adelen holdt permanente representative hoff med fast ansatte musikere og behov for stadig nye komposisjoner, nøyde det nye byborgerskapet seg med noen kjente og anerkjente komposisjoner som de kunne delta på oppførelsene av. Locatellis navn som virtuos og komponist var slik at at han med forholdsvis få verk kunne leve godt av å være en virtuos solist foran et orkester av amatører. I 1741 innrettet han en virksomhet for import og salg av italienske fiolinstrenger i huset sitt, muligens gjennom agenturet til elskerinnen, enken etter en italiensk kjøpmann i Amsterdam. I 1742 ble hans skattbare inntekt estimert til 1500 gylden - det var den høyeste inntekt noen Amsterdam-basert musiker var oppført med. Det finnes ikke en eneste beretning om hans opptredener i perioden fra 1744 (da han publiserte op.8) til 1762 (da han publiserte op.9). Hvorfor har det så langt ikke vært mulig å forklare. Locatelli døde 30. mars 1764 i sitt hus i Prinsengracht. Han er gravlagt i den engelske kirken (Begijnhof) i Amsterdam. Etterlatenskaper. Det viktigste arkivet med kildemateriale om Locatelli lå i Darmstadt og ble ødelagt under Den andre verdenskrigen, og det sparsomme kildemateriale gjør at inventaret han etterlot seg kan bidra til å fylle ut bildet om ham. Locatellis ulike geskjefter skaffet ham en anseelig formue, og han etterlot seg en mengde utmerkede musikkinstrumenter, et kostbart bibliotek og en stor samling kopperstikk. Biblioteket besto av over tusen titler og viser at Locatelli hadde omfattende interesse for litteratur og vitenskap. Samlingen omfattet ornitologiske, teologiske, kirkehistoriske, politiske, geografiske, kunstteoretiske og matematiske bøker. Alle viktige skjønnlitterære forfattere fra og med Dante var representert med deres samlede verker. Den musikkteoretiske litteraturen strakk seg tilbake til 1500-tallet. Blant en mengde musikkstoff fant man blant annet Corellis samlede verker. En stor samling bilder av alle nederlandske, italienske og franske mestre viser at Locatelli også var en kjenner av bildende kunst. I det hele tatt viser boet at Locatelli var en mann med en omfattende allmenndannelse. Alt ble solgt på auksjon i august 1765. Musikk. Da Locatelli slo seg ned i Amsterdam i 1729 var byen sentrum for den europeiske musikkforlagsindustrien. Han ga ut opp. 2 til 6, op. 8 og op. 9, såvel som en nyutgave av op. 1 i Amsterdam og op. 7 i nabobyen Leiden. Han var svært omhyggelig med å sikre at utgavene var feilfrie. Verk for store besetninger overlot han til forskjellige forlag, de mindre redigerte og solgte han selv. Ikke bare op. 1 stammer fra hans tidlige periode, det antas at det også gjelder op. 3, og i det minste deler av op. 2, og opp. 4 til 8. Locatelli skaffet seg privilegium på trykking som skulle gi beskyttelse mot piratkopiering og import av illegale utgivelser. I forbindelse med dette privilegiet betegnet han seg som "«Italiaanisch Muziekmeester woonende te Amsterdam»". En av betingelsene var at han ga et gratiseksemplar til Leidens Universitetsbibliotek. Dermed fikk førsteutgavene en sikker plass, og er bevart fram til i dag. Op. 9 ble derimot publisert etter utløpet av privilegieperioden og er tapt. Sammenligning av Locatelli op. 3, Capriccio 7 ogPaganini op. 1, Capriccio 1 "Trillo del Diavolo" fra op. 3, Capriccio 16 Til de virtuose verkene hører "fiolinkonsertene" med de tilhørende capricci og fiolinsonatene op. 6 med en capriccio. Begge verkene, framfor alt op. 3, spredte – blant annet gjennom piratutgaver og avskrifter – Locatellis ry som den ultimate virtuos ut over hele Europa. Etter hans død ble kaprisene hovedsakelig brukt som studie- og øvingsstykker for profesjonelle musikere og ble lite oppført. Niccolò Paganinis "Capriccio" op. 1, nr. 1 viser en tydelig likhet med Locatellis "Capriccio" nr. 7. Locatellis virtuositet viser seg i kaprisene – de krever spill i de høyeste posisjonene, dobbeltgrep, akkordspill og arpeggier i vide grep, flageoletter, triller, dobbelttriller, tostemt spill ("Trillo del Diavolo"), samt et mangfold av buestrøk og varierende bueføringer. Locatellis "Concerti Grossi" op. 1 og op. 7 såvel som de fra op. 4 er tydelig påvirket av Corellis op. 6. Locatellis instrumentalmusikk er svært emosjonell – inntil noen få tiår tidligere ble intense emosjoner bare uttrykt gjennom vokalmusikk. Med disse verkene kan vi si at den barokke ensemblekunsten var kommet i en manieristisk senfase. "Introduttioni teatrali" op. 4 følger møsteret for den typiske napolitanske operasinfonie. "Fløytesonatene" op. 2, "triosonatene" op. 5, såvel som "fiolinsonatene" og "triosonatene" op. 8 var beregnet på Amsterdam-borgernes musikalske verden og etterkom med sin delvis ""galante stil" tidens nyeste musikalske moteretning. George Beattie. George Beattie (født 28. mai 1877, død ukjent) var en canadisk skytter som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Beattie vant to olympiske sølvmedaljer i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i trap bak sin landsmann Walter Ewing og han var også med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagskytingen i trap med 405 poeng bak Storbritannia med 407. Det var sju lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. Beattie skjøt 73 poeng som var det nest beste resultatet på det canadiske laget. Henrich Bornemann. Henrich Bornemann (født 3. januar 1646 i København, død 31. desember 1710) var biskop over Sjælland fra 1693 til sin død. Bornemann ble født i København og var sønn av Philip Julius Bornemann. I 1657 kom han som foreldreløs sammen med sine to brødre, Christian og Johan Adolph, til en slektning i Viborg, men vendte i 1659 tilbake til København. I 1662 ble han student og tok i 1668 teologisk eksamen. I 1672 ble han rektor ved Vor Frue Skole. Samme år giftet Bornemann seg med Susanne Worm, datteren av den berømte Ole Worm. Hun døde 1674, og året etter giftet han seg med Anne Würger. I 1674 fikk han også et professorat i logikk og metafysikk ved Københavns Universitet. I 1675 ble han kalt til sogneprest ved Vor Frue kirke, stiftsprost og prost over Sokkelund Herred og deltok fra 1682 i forarbeidet til det nye kirkeritualet. I 1683 ble han utnevnt til biskop over Ålborg stift og ble samme år dr. theol. per bullam. Tilhenger av lutherske ortodoksi. Bornemann hørte til den gamle, stive ortodokse skole og viste seg å være svært nidkjær i å hevde sin geistlige verdighed både mot øvrighet og prester. Han forsøkte å forbedre katekisasjonen i skolen og utarbeidet selv en katekismeforklaring for lærerne: «"En kort og eenfoldig Maade og Methode hvorefter Degne og Skoleholdere med en Uniformitet hunde løbe D. Mort. Luthers catechismus igiennem"» (København 1694). Den 14. oktober 1693 ble han utnevnt til biskop over Sjællands stift. Før han forlot Ålborg, ga han betydelige legater til byens kirkebygninger, skoler og fattige. Kort etter at han hadde tiltrådt sitt nye embete, ble han innviklet i en forargelig strid med den teologiske professoren Hans Wandal. Wandal hadde følt seg tilsidesatt ved biskopvalget, og han anklaget Bornemann for å føre vranglære i sin katekismeforklaring. Striden endte med at Wandal etter noen år måtte avgjøre saken med å be om unnskyldning. Begge to arbeidet sammen i den komiteen som skulle fullføre Kingos salmebok i 1698. Bornemanns hissighet. Det ser ut til at Bornemann hadde vansker med å styre sin skarpe tunge. Han hadde en gang i stridens hete sagt til Wandal: "«Gud skal dømme eder, at I skal have Uro i eders Dødsstund, og, sand for Gud, I skal brænde derfor i Helvedes Afgrund. Jeg skal på mine Knæ bede Gud, at I skal aldrig få nogen Kirke eller noget Stift at forestaa»." På et møte i Roskilde sa han til presten Morten Reenberg som hadde uttalt seg vel dristig: "«Jeg skal ikke lade af, før jeg ser jert Hoved sidde paa en Stage»". Men presten ble ikke svar skyldig og minnet ham om at det var best å la hodet sitte på den staken som Gud hadde satt det på. Overgang mellom ortodoksi og pietisme. I 1699 holdt han en latinsk likpreken over Christian 5., og året etter salvet han Frederik 4. og dronning Louise. Med dette kongeskifte begynte et nytt avsnitt i den danske kirkens historie. Dette fikk også konsekvenser for Bornemann, for nå måtte han motarbeide den pietistiske bevegelsen som kom fra Tyskland. Frederik 4. hadde fra sine første regjeringsår hatt et våkent øye for misjonen, og etter at hans hoffprest, F. J. Lütkens, hadde arbeidet med å fremme misjonen i Trankebar, oppfordret han Bornemann til å utpeke noen unge menn til misjonærer. Men Sjællands biskop avviste hardnakket denne oppfordringen og bidrog derved til å bane vei for pietismen. Lütkens henvendte seg til de pietistiske professorene i Halle, som sendte to unge menn, Heinrich Plütschau og Bartholomäus Ziegenbalg, til København. I 1705 fikk Bornemann befaling om å ordinere «disse Sværmere». Samme år måtte Bornemann søke om kongens tillatelse til å undersøke noen gudelige forsamlinger som ble holdt hos to københavnske borgere. Husandakten ble ledet av tyske studenter, som også utbredte pietistiske skrifter. I sine forsøk på å få stanset private husandakter fikk han støtte av Lütkens, og etter deres forslag ble det laget en lov av 2. oktober 1706, som forbød alle forsamlinger i husene av "særsindede personer" – sære eller eiendommelige personer, "«der føre en egen Lære, som ikke stemmer med Bibelen og den rene augsburgske Konfession»." Dermed var bevegelsen foreløpig trengt tilbake, og Bornemann døde før pietismen fikk overtaket. Ettermæle. Da Bornemann døde 31. desember 1710 testamenterte han bort 3300 riksdaler i legater. Hans samtid nevner ham som en fremragende taler. Blant hans skrifter må fremheves "«Salvingsakten ved Frederik IV's og Dronning Louises Kroning»", et stort praktverk i folio, som han utga i 1702. Hans taler ved denne festen utmerker seg ved en sjelden høyhed og kraft. Bornemann var lenge den siste sjællandske biskopen som hadde skjegg. Han pleide det lange hvite hakeskegget med særlig omhu, og når han reiste bar han det i en sort eller rød fløyelspung. Men i hans siste år vakte den danske geistlighet hans forargelse ved å ta i bruk en ny mote som allerede på Christian 5.s tid hadde tiltatt: Man barberte seg og fikk allongeparykk! Jananders Mattsson. Jan Anders Lennart Mattsson (født 18. januar 1961 i Lit) er en svensk politiker (m). Han er medlem av Östersund kommunestyre, leder i kommunens barne- og utdanningskomité samt Moderaternas ombudsmann i Jämtlands län. Han er også medlem av Jämtlands råd for regional utvikling. Mattsson er en uttalt motstander av økt regionalt selvstyre, som blant annet omfatter en slags videreføring av det gamle Jamtamot, for Jämtland. Eadweard Muybridge. Eadweard Muybridge (født 9. april 1830, død 8. mai 1904) var en engelsk-amerikansk fotograf og fotopioner. Han er først og fremst kjent for en mengde fotografiserier som dokumenterer dyr og mennesker i bevegelse. Hans fotoeksperimenter begynte i 1878 da han satte opp en rekke kameraer etter hverandre og lot en hest utløse dem da den løp forbi. Hans øyeblikksbilder beviste blant annet at en hest i galopp har alle fire beina oppe fra bakken samtidig. Han vant dermed et veddemål om en premie på 25 000 dollar for forretningsmannen Leland Stanford. Muybridge oppfant også zoopraxiscope (zoetrope), en innretning for å vise bevegelige bilder. Denne ble forløperen for film av celluloid, en teknikk som fortsatt brukes i de fleste kinoer. Arthur Westover. Arthur W. Westover (født 6. mai 1864 i Quebec, død 1935 i Quebec) var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker, 1908 i London. Westover vant en olympiske sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagskytingen i trap med 405 poeng bak Storbritannia med 407. Det var sju lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. Westover skjøt 72 poeng som var det tredje beste resultatet på det canadiske laget. Dødsprøvene. Dødsprøvene er den femte boken i sagaen om Darren Shan. Boka er skrevet av forfatteren Darren Shan. Handling. Vampyrene er sinte for at Mr. Crepsley har gjort et barn til vampyr. Derfor må Darren vise at han er verdig å være med i klanen. Han må gjennom noen livsfarlige prøver – og han må klare alle, for ellers venter en grufull død i Dødshallen. Men det lurer også andre farer i Vampyrfjellet. Mørke, sterke krefter som samler seg i hemmelige ganger. I denne marerittaktige verdenen fylt av fordervelse og svik, kan døden nesten være en velsignelse. George Vivian. George Lane Vivian (født 4. oktober 1872, død 6. oktober 1936) var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker, 1908 i London. Vivian vant en olympiske sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som kom på andre plass i lagskytingen i trap med 405 poeng bak Storbritannia med 407. Det var sju lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. Vivian skjøt 58 poeng som var det tredje beste resultatet på det canadiske laget. Han kom på 20. plass i den individuelle konkurransen i trap. Vampyrprinsen. Vampyrprinsen er den sjette boken i sagaen om Darren Shan. Boka er skrevet av forfatteren Darren Shan. Handling. Darren er sveket på det grusomste, og nå er han på flukt fra vampyrene som bare er ute etter èn ting – å ta livet av ham. Oddsene virker umulige, helt til han får uventet hjelp fra noen gamle, trofaste venner. For og avsløre den grusomme hemmeligheten han har oppdaget, vet Darren at han er nødt til å komme seg inn i Vampyrfjellet igjen. Ellers kan det gå mot slutten for vampyrene... Ungarn under Sommer-OL 1908. Ungarn under Sommer-OL 1908. Sekstitre sportsutøvere fra Ungarn deltok i åtte sporter, bryting, fekting, friidrett, roing, skyting, svømming, tennis og turn under Sommer-OL 1908 i London. Ungarn kom på sjette plass med tre gull-, fire sølv- og to bronsemedaljer. Filmåret 1947. Filmåret 1947 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1947. Fødsler. Rob Reiner (* 6. mars) James Woods (* 18. april) Arnold Schwarzenegger (* 30. juli) Kevin Kline (* 24. oktober) Richard Dreyfuss (* 29. oktober) Imre Zachár. Imre Zachár (født 11. mai 1890 i Budapest, død 7. april 1954 i Budapest) var en ungarsk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm, Zachár vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri. Fire år senere, under og Sommer-OL 1912 i Stockholm deltok Zachár i både svømming og vannpolo. Theuns Jordaan. Theuns Jordaan (født 10. januar 1971, Eastern Cape, Sør-Afrika) er en sørafrikansk sanger, musiker og låtskriver av Afrikander opprinnelse. Med de to første albumene solgte han til platina. Tsjekkias regioner. Siden 1. januar 2000 har Den tsjekkiske republikk bestått av 14 regioner (i henhold til Tsjekkias lov 129/2000 "o krajích" (om regioner), som erstattet den gamle paragraf 1/1993 i Tsjekkias konstitusjon "o Vyšších územně správních celcích" ("om høyere geo-administrative enheter")). Den tsjekkiske republikk består av tretten "kraj" (vanligvis oversatt med region, og en hovedstad ("hlavní město"; som har status som kraj). De gamle 73 distrikter ("okresy", entall "okres") eksisterer fortsatt og har ulike deler av statsadministrasjonen, slik som det juridiske systemet. Regioner i Den tsjekkiske republikk. Bokstavene som identifiserer hver region blir brukt på bilnummerne fra den regionen. BNP = Bruttonasjonalprodukt (i millioner CZK); BNP / cpa = BNP pr innbygger (i CZK) Misjonscollegiet. Misjonscollegiet ble opprettet i 1715 og utgjorde det styrende organ for misjonsverket i Nordlandene i Norge og på de danske besittelser i Karibien. Kopi av arkivet for Misjonscollegiets norske del finnes på Riksarkivet. Det er på ca. 40 000 sider. I 1802 ble Misjonscollegiet nedlagt og oppgavene ble overtatt av det Danske kanselli. Jordeboksrettigheter. Jordeboksrettigheter er en samlebetegnelse på leilendingenes skyldigheter. I gammel tid var det slik at den som påsto seg eiendomsberettiget til et landområde, begynte å føre en jordebok over eiendommen med oversikt over beboerne og det som hver enkelt skulle betale i skatter, avgifter, skyssferdspenger ol. Den eldste jordebok vi kjenner i Norge er Aslak Bolts jordebok. Skyssferdspenger. Skyssferdspenger var en skatt som kronens bønder kunne avkreves istedenfor at de måtte oppfylle den generelle skyssplikten overfor godseiere og embetsmenn som var ute i embets medfør. Skatten ble innført ved reskript 17. juli 1646 (NRR VIII s. 432f.), men ga ikke kronens bønder fritak fra skyssing av kongens ombudsmenn gratis. Skatten ble opphevet 19. januar 1647 (NRR VIII s. 465f.), og samtidig ble (en avgrenset) skyssplikt gjeninnført. I sin "Dalevise" skildrer Petter Dass en slik visitasreise, som ofte føltes som en belastning både for den visiterende og den visiterte. På 1700-tallet begynte godseierne i det nordenfjeldske å kreve skyssferdpenger i stedet for fri skyss, mens embetsmennene ennå i lang tid krevde utbud av skysskarer. Lom Sak (kommune). Lom Sak er en by i Thailand som ligger ca. 420 km nord for Bangkok. Bussen bruker 6 timer fra Bangkok. Lom Sak og området rundt er et av de viktigste områder for dyrking av grønnsaker i Thailand, da byen er omkranset av høye fjell og har rikelig med vann. Det bor ca. 50000 personer i byen. Rud skole (Rælingen). Rud skole er en barneskole i Rælingen kommune i Akershus. Den er bygget i 1912, og var en av de første skolene i kommunen. Rud skole har i 2009 rundt 340 elever, fordelt på 15 basisgrupper. Miriam Gössner. Miriam Gössner (født 21. juni 1990) er en tysk skiskytter og langrennsløper. Hun representerer skiklubben "SC Garmisch-Partenkirchen" og hun har konkurrert i både langrenn og skiskyting siden 2007. Hennes mor er fra Molde, men hun er født og oppvokst i Garmisch-Partenkirchen. Hun snakker likevel flytende norsk i tillegg til tysk. Gössner satser primært på skiskyting, men hun har ikke slått gjennom ordentlig i verdenscupen. Hun debuterte i europacupen i 2007, og hun har totalt tre pallplasseringer, to andrepasser og en tredjeplass. Gössner var med på å ta gull i stafett under junior-VM i Ruhpolding i 2008, og hun tok også 33. plass på normaldistansen, 15. plass på sprinten og 13. plass på jaktstarten. Et år senere, under junior-VM i Canmore, tok hun sølv på sprinten, gull på jaktstarten og bronse på stafetten. Gössner har sin styrke i sporet, og hun har deltatt i FIS-renn, Alpen cup, verdenscupen og til og med VM i langrenn. Under VM i Liberec i 2009 tok hun 20. plass på sprinten, men mer imponerende var hennes tredje etappe for Tyskland på stafetten. Gössner hadde beste etappetid på sin etappe og hun slo blant annet den nest raskeste, polske Sylwia Jaśkowiec, med 4,3 sekunder og den tredje raskskeste, norske Kristin Størmer Steira, med 23,3 sekunder. Tyskland tok til slutt sølv, og til tross for sin fantastiske stafettetappe, uttalte hun senere at hun skulle fortsette å satse primært på skiskyting. Hun har også en individuell pallplassering i langrenn, en andreplass på 5 km fristil, fellesstart på FIS-rennet i Pokljuka den 3. mars 2009. Gössner har deltatt noen verdenscuprenn, og hennes føreløpig beste resultat er en femteplass fra prologen i 10, foran en 16. plass på sprinten i fristil i Lahtis 09-sesongen. Sentralbøhmen region. Sentralbøhmen region (tsjekkisk: "Středočeský kraj") er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert midt i det historiske Bøhmen i Tsjekkia. Regionen sitt administrasjonsenter er Praha som imidlertid ikke er en del av regionen, men hovedstaden utgjør en egen region. Karlovy Vary region. Karlovy Vary region (tsjekkisk: "Karlovarský kraj") er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i den vestlige delen av det historiske Bøhmen i Tsjekkia. Regionen sitt administrasjonssenter er Karlovy Vary. József Munk. József Munk (ført 11. november 1890, død ukjent) var en ungarsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Munk vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri. Han deltok også på 100 meter fri men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen. Hradec Králové region. Hradec Králové region (tsjekkisk: "Královéhradecký kraj") er en administrativ region i Tsjekkia, lokalisert i den nordøstlige delen av det historiske Bøhmen i Tsjekkia. Regionen sitt administrasjonssenter er Hradec Králové. Béla Las Torres. Béla Las-Torres (født 10. april 1890 i Budapest, død 13. oktober 1915 i Castelnuovo i Italia) var en ungarsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Las-Torres vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri. Han deltok også på 400 meter fri men han klarte ikke å kvalifisere seg for finalen. Fire år senere, under og Sommer-OL 1912 i Stockholm kom Las-Torres på femte plass på 400 meter fri. Han døde i Italia under første verdenskrig. Stormaktsgarantiene. Stormaktsgarantiene er en avtale mellom Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Russland og Norge av 2. november 1907 angående Norges uavhengighet, territorielle integritet og nøytralitet. Avtalen ble ratifisert i Kristiania den 6. februar 1908 og godkjent av Stortinget i hemmelig plenumsmøte den 18. mars 1908. Den 8. januar 1924 ble avtalen oppsagt i forhold til Tyskland, effektiv 6. februar 1928. István Somodi. István Somodi (født 22. august 1885, død 8. juni 1963) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Somodi vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på delt andre plass i høydehopp med et hopp på 1,88 samme høyde som Georges André fra Frankrike og britiske Cornelius Leahy. Amerikanske Harry Porter ble olympisk mester med 1,905 som var ny olympisk rekord. Émile Benveniste. Émile Benveniste (født 1902, død 1976) var en fransk språkforsker med mange viktige arbeider om sammenlignende indoeuropeisk, allmenn lingvistikk og språkforskning. Delphin Strungk. Delphin Strungk (også: "Strunck", født 1601 sannsynligvis i Braunschweig, gravlagt 12. oktober 1694 samme sted) var en organist og komponist av den nordtyske orgelskole. Biografi. Om Strungks tidlige år er ingenting kjent. Det kan påvises at han i 1631 var han organist i Wolfenbüttels Mariakirke som Melchior Schildts etterfølger. I 1634 ble han hofforganist i Celle. I 1637 overtok han organistposten ved St. Martini-kirken i Braunschweig, men fast ansettelse fikk han først to år senere. Han hadde sannsynligvis også andre gjøremål, for eksempel oppførte han en musikalsk komedie ved rådhuset. Ifølge Johann Gottfried Walthers "Musikalischem Lexikon" overtok han litt etter litt fem orgler i byen som han lot sine barn og elever betjene. I 1649 ble Strungk organist ved St. Petri- og i 1667 ved St. Magni-kirkene i Braunschweig. Innen Braunschweig var Strungk en berømt organist, og ifølge Walter "«trakterte [han] orgelet så godt at han … tiltrakk seg mange elever fra fremmede land»". Strungk var venn av Heinrich Schütz. Delphins sønn Nicolaus Adam ble også musiker. I sine orgelverk brukte Strungk i likhet med Heinrich Scheidemann gjerne koloraturer og vekslet ofte mellom ornamenterte og mer nøkterne partier. Károly Levitzky. Károly Levitzky (født 1. mai 1885, død 23. august 1978) var en ungarsk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Levitzky vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i singelsculler bak de britiske roerne Harry Blackstaffe og Alexander McCulloch. Melchior Schildt. Melchior Schildt (født 1592 eller 1593 i Hannover, død 18. mai 1667 samme sted) var en tysk komponist og organist av den nordtyske orgelskole. Melchior Schildts variasjoner over "Paduana Lachrimae" Melchior Schildt fikk sannsynligvis sin første musikkundervisning av sin far og av en kantor ved navn "Crappius". Fra 1609 til 1612 var han elev av Jan Pieterszoon Sweelinck i Amsterdam. Sin første kjente ansettelse fikk han i 1623 ved Mariakirken i Wolfenbüttel. Denne posten hadde han fram til han i 1626 fikk stilling som hofforganist hos kong Kristian Kvart i København. Etter at kongen ga han en svært god sluttattest, overtok Schildt sin fars stilling som organist i Hannovers Marktkirche, og denne posten hadde han til sin død. Schildt var gift to ganger. Fra sitt andre ekteskap hadde han fire barn, hvorav to overlevde sin far. Etter Schildts testamente å dømme var han en velhavende mann. Nesten alle Schildts bevarte orgelverk er koralbearbeidelser, og de oppviser en stor variasjonsbredde. Det eneste vokalverket er en koralkonsert over "Ach mein herzliebes Jesulein". Polydore Veirman. Polydore Veirman (født 23. februar 1881 i Gent, død 1951) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Veirman vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak Storbritannia. De andre roerne fra roklubben R.C Nautique de Gand som representerte Belgia i åtter var Marcel Morimont, Rémy Orban, Oscar Taelman, Georges Mijs, François Vergucht, Oscar de Somville, Rodolphe Poma og Alfred Vanlandeghem var styrmann. Fire år senere, under Sommer-OL 1912 i Stockholm kom på andre plass i singelsculler bak britiske William Kinnear. Nicolaus Adam Strungk. Nicolaus Adam Strungk (døpt 15. november 1640 i Braunschweig, død 23. september 1700 i Dresden) var en tysk komponist og fiolinist fra barokken. Biografi. Nicolaus Adam Strungk var sønn av Delphin Strungk. Nicolaus Adam, som allerede hadde fått orgelundervisning av sin far studerte ved Helmstedts universitet. Senere studerte han fiolinspill hos Nathanael Schnittelbach. Som fiolinist fikk han foretrede for hertug August den yngre av Braunschweig-Wolfenbüttel, samt som fiolinist og klaviaturspiller for keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike. I 1665 gikk han i tjeneste som kammermusiker hos hertug Johann Friedrich i Hannover I 1679 ble Strungk direktør ved "Hamburger Ratsmusik". I 1688 etterfulgte han Christian Ritter som visekapellmester og kammerorganist i Dresden, og i 1693 Christoph Bernhard som hoffkapellmester. Disse postene forlot han i 1696 for tilslutt å bli direktør ved operahuset i Leipzig. Strungk, som led under finansielle problemer hele livet, døde få år senere "«am hitzigen Fieber»". Verk. Strungk komponerte flere operaer i Hamburg og Leipzig. Av instrumentalmusikk er framfor alt klaver- og orgelverk bevart. Dessuten er det bevart noen kirkekantater. Jan Kok. Johan «Jan» Adolph Frederik Kok (født 9. juli 1889 i Surabaya, Nederlandsk Østindia, død 2. desember 1958 i Zeist) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Kok vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4, men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0. Grefsenplatået. Grefsenplatået er en grunnkrets i Oslo kommune, nærmere bestemt i strøket Grefsen i bydelen Nordre Aker. Trikken på Kjelsåsbanen stopper ved Grefsenplatået holdeplass. I 1934 ble trikkelinjen videreført fra Storo til Kjelsås. Den forbedrede tilgjengeligheten gjorde Grefsen og Kjelsås til interessante områder for boligbebyggelse. Omtrent samtidig ble 300 mål av grunnen til Vestre Grefsen gård på Grefsenplatået regulert til boligbebyggelse i form av toetasjers villabebyggelse. I reguleringsplanen inngikk også et torg med fire tre-etasjers forretningsbygg med boliger i andre og tredje etasje. Mye av bebyggelsen ble oppført før andre verdenskrig, mens deler er ført opp etterpå. Dårlig tilgang på materialer i etterkrigstiden preger denne bebyggelsen i større grad. Mange av veinavnene på Grefsenplatået er oppkalt etter planeter og himmelfenomen, som for eksempel Jupiterveien, Saturnveien og Nordlysveien. Karel Heijting. Karel Heijting (født 1. mai 1883 i Nederlandsk Østindia, død august 1951 i Paris i Frankrike) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Heijting vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4, men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0. Sara Azmeh Rasmussen. Sara Mats Azmeh Rasmussen (født 10. januar 1973 i Damaskus) er en norsk tidligere koordinator i Liberalt Laboratorium, frilansskribent, spaltist i "Aftenposten", samfunnsdebattant, foredragsholder, feminist og aktivist. Hun er av syrisk opphav og kaller seg selv kulturell muslim og er en lesbisk transperson. Hun arbeider bl.a. for muslimske kvinners, homofiles og transpersoners rettigheter. Hun har i en tidligere periode bekjent seg som kristen. Hun har vært gift og har to barn. Hun ble norgeskjent da hun på Kvinnedagen 8. mars 2009 brente en hijab for å protestere mot det hun på forhånd hadde proklamert er diskriminerende koder i det religiøse hodeplagget. Rasmussen uttalte ifm brenningen av hijaben at «Muslimske kvinner som blir oversett og ignorert av kvinnebevegelsen i Norge, og også i solidaritet med kvinner i muslimske land». Brenningen skapte umiddelbare reaksjoner under demonstrasjonen og Rasmussen ble bl.a. bombardert med snøballer. Dagen etter mottok hun trusler. Saken fikk internasjonal omtale og ble rapportert gjennom media i bl.a. Canada og Russland. 31. januar 2011 startet hun en sitteaksjon utenfor lokalene til Islamsk Råd Norge (IRN) i Oslo i protest mot at rådet ikke tar klart avstand fra dødsstraff mot homofile. Med seg hadde hun en plakat med teksten «Frihet og verdighet for homofile og transpersoner» skrevet på norsk og arabisk. På sin tredje dag fikk hun besøk av stortingspolitiker Arild Stokkan-Grande som berømte Rasmussen for belastingen hun påtok seg og kalte aksjonen hennes for en frihetskamp anno 2011. Samme dag, 2. februar, publiserte rådet en pressemelding på sine nettsider hvor rådet skrev at de hverken ønsker eller søker dødsstraff for homofile, og at de tar avstand fra trakassering av homofile. Rasmussen mente at rådets standpunkt ikke var konkretisert nok ettersom pressemeldingen ikke eksplisitt sier at IRN er i mot dødsstraff for homofili. Dette fikk hun støtte for i fra organisasjoner som LLH, Human-Etisk Forbund, og Homonettverket. IRN på sin side mente å ha gitt tydelig uttrykk for sitt syn på homofile og dødsstraff. På sin fjerde dag innledet Rasmussen sultestreik mot at rådet ikke tar klart avstand fra dødsstraff mot homofile. Hun ble tildelt Fritt Ords Pris for 2012, med begrunnelsen: «Sara Azmeh Rasmussen tildeles Fritt Ords Pris for 2012 for sitt modige og kompromissløse engasjement for individets ukrenkelighet, for ytringsfrihet og religionskritikk». Svein Gjerdåker. Svein Gjerdåker (født 6. september 1963 på Voss) er cand.polit. med hovedfag i historie. Han er tidligere informasjonleder ved Chr. Michelsens Institutt. Gjerdåker er forlagsmann, og har siden 2001 vært redaktør for Dag og Tid. Han er gift med NRK-journalist Ingvild Bryn. Gjerdåker er medredaktør av Norsk utenrikspolitikk (Cappelen 1994). Alessandro Piccinini. Alessandro Piccinini (født 30. desember 1566 i Bologna, død ca 1638 samme sted (?)) var en italiensk luttspiller, teorbist og komponist. Han vokste opp i en musikalsk familie, og faren Leonardo Maria Piccinini underviste Alessandro og brødrene Girolamo (d. 1615) og Filippo (d. 1648) i luttspill. Han arbeidet ved Este-familiens hoff i Ferrara (fra 1582 til 1597) og var deretter ansatt som luttspiller ved det pavelig legat i Bologna til sin død. Samlingen fra 1623 er av spesiell betydning fordi Piccinini forsynte den med et lengre forord som innehold detaljerte instruksjoner i luttspill, og han hevder samtidig at det er han som fant opp erkelutten. (Han endret også chitarronen på viktige punkter.) Piccinini konsentrerte seg om toccataer, couranter og galliarder, samt forskjellige typer variasjoner. Ingen andre verk av Piccinini er kjent, musikken hans for "La selva sin amore", den første operaen som ble oppført i Spania, er tapt. Bernard Lonergan. Bernard Joseph Francis Lonergan (født 17. desember 1904 i Buckingham i Quebec i Canada, død 26. november 1984 i Pickering i Ontario) var en kanadisk jesuitt og religionsfilosof. Han foreleste ved blant annet Loyola College (nåværende Concordia University) i Montreal, Gregoriana i Roma og Boston College. Lonergan, som var nythomist, mente at den katolske teologi hadde behov for en modernisering, imidlertid uten å bryte med eldre tiders teologiske teorier. Lonergan lot seg, som de fleste nythomister, inspirere av pave Leo XIIs "encyklika", det vil si pavelig dokument, "Aeterni Patris" (1879) og dens hovedmotto "Vetera novis augere et perficere" (latin «Å styrke og perfeksjonere det gamle med hjelp av det nye»). Studier. Lonergan trådte inn i jesuittordenen i 1922 og avla kandidateksamen i filosofi ved Heythrop College i London i 1929. Fire år etter, i 1933, ble han presteviet. Kort tid deretter reiste han til Roma for fordypningsstudier i Thomas av Aquinos filosofi og teologi. Lonergan disputerte i mai 1940 ved Gregoriana på en avhandling om nåden, "Gratia Operans: A Study of the Speculative Development in the Writings of St. Thomas of Aquinas". Verk og innflytelse. Etter å ha vendt tilbake fra Roma utga Lonergan fire artikler om Thomas av Aquino som skulle få stor innflytelse på oppfatningen av Thomas' tanker omkring kunnskap og erkjennelse. Mellom 1949 og 1953 skrev Lonergan sitt hovedverk "Insight: A Study of Human Understanding", som imidlertid ikke ble publisert før i 1957. I "Insight" forsøker han å bringe klarhet om hvordan viten og innsikt oppstår hos mennesket. Lonergan ser det som sin oppgave å etablere en metodologi omkring erfaring, kunnskapsprosesser og teologisk refleksjon, og presenterer "GEM" ("Generalized Empirical Method", generell empirisk metode), som utgår fra strømningen transcendental thomisme, grunnlagt av den belgiske jesuitten Joseph Maréchal. Lonergan beskriver GEM som kritisk realisme; med realisme mener han at vi foretar vurderinger av blant annet fakta som aspirerer til objektivitetskrav, med kritisk mener han at vi gir form til vår kunnskap og våre vurderinger av omverdenen ved å forholde oss kritiske overfor vår egen bevissthet. Det sistnevnte går tilbake på kantianske tanker. Igor-kvadet. Ivan Bilibins illustrasjon til Igors hærtog. Igor-kvadet, "Igor-eposet", eller "Sangen om Igors hærtog" (gammel østslavisk: Слово о плъку Игоревѣ, Slovo o plŭku Igorevě; ukrainsk: Слово о полку Ігоревім, Slovo o polku Ihorevim; moderne russisk: Слово о полку Игореве, Slovo o polku Igoreve) er et anonymt russisk episk dikt skrevet på gammelt østslavisk språk og er forsøksvis datert til slutten av 1100-tallet. Ukrainske kilder har stavet Igor som Ihor. Verkets autentisitet har vært bestridt, men den generelle mening i dag er at den er ekte. Verket betraktes som Russlands nasjonalepos. "Igor-kvadet" har blitt tilpasset og omformet til en av de store klassikere i russisk opera av Alexander Borodin under tittelen "Fyrst Igor" og ble første gang framført i 1890. Innhold. Russisk jubileumsfrimerke fra 800 års feiringen av "Igor-kvadet". Handlingen i dette klassiske verket er basert på et mislykket hærtog i 1185 av "knjaz" (anfører) Igor Svjatoslavitsj, fyrste av Novgorod-Seversk (av fyrstedømmet Tsjernigov i oldtidens Rus' eller Kievriket) mot polovtsere eller kumanene, en tyrkisk nomadestamme som levde i den sørlige delen av Donregionen. Diktet forteller kun om nederlaget: Igor ble beseiret, hæren utslettet og han selv tatt til fange, skjønt han klarte å flykte og vitne om hendelsen. Andre historiske figurer fra Kievriket er nevnt, blant annet skalden Bojan, prinsene Vseslav av Polotsk, Jaroslav Osmomysl av Galitsj, og Vsevolod III Jurjevitsj («Store rede») av Suzdal. I diktet appellerer forfatteren til de innbyrdes stridende prinsene i Kievriket, og bønnfaller om felles enhet mot truslene fra tyrkerne i øst. Handlingsgangen er kjent fra russiske krøniker, og den anonyme forfatteren konsentrerer seg i rytmisk prosa om fange leserens fantasi ved hjelp av dristige bilder framfor å fortelle i episk stil. Det benyttes tallrike digresjoner, men også assosiasjoner og antydninger lik russisk folkelig poesi hvor det ene kraftfulle og heftige bildet erstatter det andre til selve handling blir stundom dunkel. Skildringen konsentreres i rekke scener som framstilles for alt hva de er verdt. Et interessant aspekt i teksten er blandingen av kristendom og oldtidens førkristne slaviske religion. Igors hustru Jaroslavna påkaller demonske krefter på byen Putyvls murer. Kristne motiver er svakt til stede sammen med avpersonaliserte hedenske guder i form av poetiske bilder. Et annet aspekt som skiller verket fra annen samtidige epos i vesten er dens tallrike, fargerike og levende beskrivelser av naturen, og naturens rolle i menneskenes liv. Jaroslavnas klagesang på bymurene er karakteristisk for verkets følelsesmessige betoning: «Å, vind, min vidn! Hvorfor blåser du, herre, så voldsomt? Hvorfor driver du på dine lette vinger de hunniske skyttere fram mot min elskedes fylking? Er det ikke nok for deg å blåse høyt oppe under skyene eller å vugge skipene på det blånende hav? Hvorfor, herre, har du spredt min glede ut over stemmens gress?» Oppdagelse og utgivelse. Det eneste manuskriptet av fortellingen hevdes å være fra 1400-tallet og ble oppdaget i 1795 i biblioteket i et kloster i Jaroslavl hvor også det første bibliotek og skole i Russland ble opprettet en gang på 1100-tallet. Munkene solgte manuskriptet til en lokal landeier, Aleksej Musin-Pusjkin, som en del av en samling på ti tekster. Han forsto verdien av boken og fikk gjort en avskrift for keiserinne Katarina den store i 1795 eller året etter. Den ble utgitt i 1800 med hjelp av de ledende paleografer på den tiden, Alexej Malinovskij og Nikolaj Bantysj-Kamenskij. Det opprinnelige manuskriptet ble etter sigende brent i den store brannen i Moskva i 1812 (under Napoléon Bonapartes okkupasjon) hvor også hele biblioteket til Musin-Pusjkin også strøk med. Vladimir Nabokov gjorde en oversettelse til engelsk i 1960. Andre betydelige utgivelser er blant annet den standardiserte sovjetiske utgivelsen med omfattende kommentarer av akademikeren Dmitrij Likhatsjev. Da det historiske verket ble utgitt skapte det røre i russiske litterære sirkler da det representerte den tidligste slaviske forfatterskap uten blanding av kirkeslavisk. Ukrainske forskere i det østerrikske rike hevdet at dokumentet inneholdt tradisjonelt språk mellom a) tidligere fragmenter av språket i Kievrikets hovedområde (regionen Tsjernihiv, østover mot Kiev og inn i Galitsj), og b) senere fragmenter fra området Galitsj-Volynia i den samme regionen i århundrene som fulgte etter at dokumentet ble skrevet. Den nåværende dialektforskning opprettholder at Pskov og Polatsk er to byer hvor fortellingen mest sannsynlig ble skrevet. Tallrike personer har blitt foreslått som forfatteren, inkludert prins Igor selv og hans brødre. Tidlige reaksjoner. a>s slag med polovtsere", av Viktor Vasnetsov. Da den første moderne utgaven av fortellingen ble utgitt ble det reist spørsmål om dens ekthet, hovedsakelig på grunn av dets språk. Det ble også reist mistanke om bedrageri (som ved eksempelet "Ossian" som egentlig var skrevet av skotten James Macpherson). I dag har de fleste forskere akseptert at teksten tross alt "er" ekte, basert på undersøkelser av likheter i språket med andre tekster oppdaget etter fortellingen. Foreslåtte bedragere var Aleksej Musin-Pusjkin selv, eller av kjente forfalskere av russiske manuskripter som Anton Bardin og Aleksandr Sulakadzev. Førstnevnte ble offentlig avslørt som forfalsker av fire andre kopier av diktet "Slovo". En som fremmet teorien om forfalskning var journalisten og orientalisten Josef Sienkowski. Moderne utvikling. Problemet ble politisert under Sovjetunionen: ethvert forsøk på å tvile på dokumentets ekthet (eksempelvis av den franske slavisten André Mazon eller av den russiske historikeren Alexander Zimin ble offentlig fordømt. Undersøkelsene til Mazon og Zimin ble irettesatt av Roman Jakobson, den fremste slavisten på 1900-tallet, og hvis verker selv var bannlyst fra utgivelse i Sovjetunionen. Et av de kritiske punktene i striden er forholdet mellom "Slovo" og "Zadonsjtsjina", sistnevnte et ubestridt autentisk dikt, bevart i seks middelalderkopier og skapt på 1400-tallet for å glorifisere Dmitrij Donskojs seier over Mamai av de blå horder i slaget ved Kulikovo i 1380. Det er åpenbart at det er bortimot identiske avsnitt i begge tekstene hvor kun personnavnene er forskjellige. Det tradisjonelle synet betrakter "Zadonsjtsjina" som en senere etterligning med "Slovo" som dets mønster. Tilsvarende hevdet tilhengerne av forfalskningsteorien at "Igor-kvadet" ble skrevet med "Zadonsjtsjina" som utgangspunkt. Analyser fra Jakobson og Zaliznjak har vist at passasjer i "Zadonsjtsjina" med motparter i "Slovo" adskiller seg fra resten av teksten ved et antall lingvistiske parameter, noe som ikke er tilfelle med Igors fortelling. Dette faktum er blitt sett på som et bevis for at "Slovo" var original i henhold til "Zadonsjtsjina". Nyere syn. Historikere og filologer har imidlertid fortsatt å tvile på fortellingens ekthet på grunn av diktets ukarakteristiske moderne nasjonale sinnelag (jf. Panslavisme). Fortellingen er tidvis betraktet for å ha en agenda tilsvarende til "Kraledvorskij-manuskriptene". Eksempelvis, i hans artikkel «Skjøt virkelig Jaroslav av Galitsj sultaner i 1185?» og i sin bok om Josef Dobrovsky og opprinnelsen til "Igor-kvadet" i 2003 har Edward L. Keenan, professor i historie ved Harvard University, hevdet at Igors fortelling er en forfalskning, skrevet av den tsjekkiske lærde Josef Dobrovsky. Det er også blitt fremmet at fortellingen er en kompilasjon og manipulering av flere autentiske kilder satt sammen tilsvarende finske Elias Lönnrots "Kalevala". Den russisk lingvisten Andrej Zaliznjak analyserte argumenter fra begge sider i en utgivelse i 2004 som konkluderte med at forfalskningsteorien var bortimot umulig. På slutten av 1900-tallet ble flere hundre såkalte neverdokumenter (oldtidsskrifter på bark av trær) ble avdekket i Novgorod og det demonstrert at de gåtefulle avsnittene og ord fra "Igor-kvadet" faktisk eksisterte i dagligtale på 1100-tallet, skjønt de hadde ikke blitt gjenfunnet i krøniker og andre skrevne dokumenter. Zaliznjak konkluderte at ingen lærd på 1700-tallet ville være i stand til å imitere de subtile grammatiske og syntaksiske trekkene som er tilstede i kjente teksten. Heller ikke kunne Dobrovsky, Keenans kandidat som forfalsker, ha utført oppgaven da dennes syn på slavisk grammatikk var påfallende forskjellig fra det system som er avdekket i Igors fortelling. A.J. Cook. Andrea Joy Cook (født 22. juli 1978) er ei skuespillerinne fra Canada. Hun er best kjent under navnet A.J. Cook og i rollen som «JJ» i "Criminal Minds". Hun har også spilt i filmer som "The Virgin Suicides", "Out Cold" og "Final Destination 2". Amal Aden. Amal Aden er et pseudonym for en kvinnelig norsk-somalisk forfatter. Amal Aden arbeider som tolk i barnevernet, på asylmottak og i skolen. Amal Aden ga ut boka "Se oss – bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne" høsten 2008. Boken er todelt. Første del beskriver livet til en norsk-somalisk jente på 13-14 år. Andre del av boken er en drøfting av problematiske sider ved det norsk-somaliske miljøet. Amal Aden har blitt tildelt Zola-prisen 2010 for sitt arbeid med norsk innvandrings- og integreringspolitikk. (Prisen tildeles «"personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge."»). Joseph Maréchal. Joseph Maréchal (født 1. juli 1878 i Charleroi i Belgia; død 11. desember 1944 i Leuven i Belgia) var en belgisk jesuitt og filosof. Han var en eksponent for nythomismen. Maréchal grunnla en filosofisk riktning, transcendental thomisme, som i en viss utstrekning forsøkte å forene Thomas av Aquinos og Immanuel Kants teologiske og filosofiske systemer. Maréchal har hatt betydelig innflytelse over den tyske teologen Karl Rahners tankeverden. Karl Rahner. Karl Rahner (porterettert av Letizia Mancino Cremer) Karl Rahner (født 5. mars 1904 i Freiburg im Breisgau i Tyskland, død 30. mars 1984 i Innsbruck i Østerrike) var en tysk romersk-katolsk teolog. Ved 18 års alder gikk Rahner inn i jesuittordenen. Hans teologiske utdannelse var for det meste innen nyskolastikkens rammer, som var det vanlige under første halvdel av 1900-tallet, hvorved Thomas av Aquino og nythomismen (den form av skolastisk, katolsk teologi som fikk en renessanse under de siste deler av 1800-tallet) fikk stor innflytelse på hans tenkning. Rahners teologi er tro mot den katolske lære, men har også mottatt impulser fra andre hold. De inspiratorer som kanskje er de viktigste å fremheve er tyskeren Martin Heidegger og den belgiske jesuitten Joseph Maréchal. Hans teologi skulle i en viss forstand kunne kalles eksistensialistisk. Som en rød tråd i Rahners lære (som strekker sig over hele det kristne teologiske spekter) finnes hans begrep «Vorgriff auf esse» og «den overnaturlige eksistensialen». "Vorgriff auf esse" (som til engelske ofte oversettes med «the pre-apprehension of being») innebærer omtrent vår forutanelse om det evige (Gud) som et grunndrag i vår menneskelige natur, og som det vår kunnskap om det skapte relateres til eller oppleves i lyset av. Den overnaturlige eksistensialen (’existential’ er et begrep lånt fra Heidegger) er Guds tilbud av nåde som konstituerende for tilværelsen. Blant Rahners viktigste skrifter bør nevnes "Hörer des Wortes", "Einführung in den Begriff des Christentums" og "Geist in Welt". Rahner ble i 1970 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Erling Stranden. Erling Stranden (født 3. februar 1949) er en norsk tidligere skihopper som representerte Strømmen & Lillestrøm Skiklubb. Han ble norgesmester i stor bakke i Odnesbakken i 1969. I den tysk-østerrikske hoppuka 1965-66 ble han nummer 12 sammenlagt, med 10. plass i Bischofshofen 6. januar 1966 som beste enkeltresultat. I mars 1967 falt Stranden stygt i Vikersundbakken og slo skulderen ut av ledd. Han var norsk landslagstrener i sesongen 1976-77. Stranden er pr. 2011 professor ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Buskerud i Drammen. Disen skole. Disen skole er en barneskole som på tross av navnet ikke ligger på Disen, men på Lofthus i bydel Nordre Aker i Oslo (tidl. bydel Grefsen-Kjelsås). Skolen har ca. 530 elever. Skolen ble åpnet i 1997. Disen skole er tegnet av arkitekt Terje Grønmo. Maridalen skole. Maridalen skole er en barneskole i Bydel Nordre Aker i Oslo. Fra og med 1999-2000 har skolen 4 klasser fordelt på to trinn. Den har 56 elever og 15 ansatte. Maridalen skole ble grunnlagt i 1857. Jay Brannan. Jay Brannan (født 29. mars 1982 i Houston i Texas) er en amerikansk sanger og filmskuespiller. Reinier Beeuwkes. Reinier Bertus Beeuwkes (født 17. februar 1884 i Haag, død 1. april 1963 i Haag) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Beeuwkes vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4, men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0. Frans de Bruyn Kops. George François «Frans» de Bruyn Kops (født 28. oktober 1886 i Bengkulu i Nederlandsk Østindia, død 22. november 1979 i Haag) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Bruijn Kops vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4, men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0. Slaget om Modlin. Slaget om Modlin fant sted under den tyske invasjonen av Polen, i begynnelsen av andre verdenskrig. Slaget ble utkjempet i den polske landsbyen Modlin, som lå ved breddene til elvene Narew og Wisła, ikke så langt unna Polens hovedstad Warszawa. Modlin festning var til å begynne med hovedkvarteret til Modlinarméen, før den trakk seg tilbake mot øst. Mellom 13. til 29. september 1939 utgjorde Modlinarméen hovedstyrken til det polske forsvaret, og det var denne arméens styrker som under ledelse av general Wiktor Thommée også kjempet mot de tyske okkupasjonsstyrkene. Disse kampene var nært beslektet med den strategiske situasjonen i slaget om Warszawa. De polske styrkene som forsvarte festningen, bestod av det armerte toget "Śmierć" (død), og Modlin luftvernbatterier fikk mye skryt for å ha skutt ned langt flere Luftwaffe-fly enn noen andre i september 1939. Den 29. september kapitulerte Modlin festning, og den ble dermed en av de siste festningene som la ned våpen under det tyske felttoget i Polen. Eksterne lenker. Modlin Miel Mundt. Emil «Miel» Gustav Mundt (født 30. mai 1880 i Sukabumi i Nederlandsk Østindia, død 17. juli 1949 i Rotterdam) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Mundt vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4, men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0. Lou Otten. Louis «Lou» Otten (født 5. november 1883 i Rijswijk, død 7. november 1946 i Haag) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Otten vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4, men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0. Monolitt. a> regnes ofte som verdens største monolitt. a> blir av mange regnet som den største monolitten i verden En monolitt er en geologisk formasjon, eksempelvis et fjell, som består av en enkel massiv stein eller klippe, eller et monument eller en stein plassert som et monument. Erosjon er den vanligste årsaken til den geologiske formasjonen, som ofte består av spesiell hard eller solid metamorf eller sedimentær bergart. Ordet kommer av det greske ordet μονόλιϑος (monolithos), som igjen kommer av μόνος («en» eller «enkel») og λίϑος («stein»). Geologiske monolitter. Disse påstandene underbygges sjelden av eksakt geolgisk informasjon og kan derfor være basert på ulike og enkeltvise størrelser som høyde eller omkrets målt på ulike måter. Monumentmonolitter. En struktur som er hugget ut av sten. Ed Sol. Johan Wilhelm Eduard «Ed» Sol (født 10. juni 1881 i Nederlandsk Østindia, død 21. oktober 1965 i Haag) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Sol vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4, men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0. Jops Reeman. Gerard Simon «Jops» Reeman (født 9. august 1886 i Amerongen, død 16. mars, 1959 i Zeist) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Reeman vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4 men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0. Kronerulling. Kronerulling er et sosialt-/politisk-økonomisk fenomen som oppstår når en eller flere personer trenger penger til en sak som forutsetter økonomisk kapital. En enkeltperson kan starte en kronerulling ved at man oppfordrer andre personer til å vise sin støtte i en sak ved å gi minst 1 krone i støtte til formålet. Kronerulling er f.eks. benyttet i Norge til å støtte enkeltpersoner og familier til å finansiere et økonomisk forsvar i alminnelige straffesaker og/eller for å hindre økonomisk konkurs eller avvikling for idealistiske organisasjoner av sportslig, kulturell, religiøs eller politisk karakter. F.eks. finansierer Wikimedia Foundation driften av Wikipedia ved hjelp av kronerulling. Cervecería del Pacífico. Cervecería del Pacífico er et meksikansk bryggeri. Det ble grunnlagt i Mazatlán i 1900 av tyskerne Jorge Claussen, Germán Evers og Emilio Philippy. I 1954 ble bryggeriet solgt til Grupo Modelo. Bryggeriet er viktig for industrien i Mazatlán. Ved bryggeriet blir det blant annet produsert det velkjente ølmerket Pacífico. Markering av 100 års-jubileet til bryggeriet Pacífico viser en sterk tilknytning til byen. Edu Snethlage. Everhardus «Edu» Snethlage (født 5. november 1883 i Nederlandsk Østindia, død 12. januar 1941 i Medan i Nederlandsk Østindia) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Snethlage vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4 men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0. Alexandre Le Roy. Alexandre-Louis-Victor-Aimé Le Roy C.S.Sp. (født 19. februar 1854 i Saint-Sénier-de-Beuvron i Basse-Normandie i Frankrike, død 21. april 1938) var en fransk katolsk erkebiskop. Han virket som misjonær i Afrika og ble valgt til generalsuperior for spiritanerordenen, en misjonsorden. Alexandre Le Roy ble presteviet i 1876, og sendt til Afrika som misjonær. I 1881 ble han sendt til kongregasjonens misjonsfelt i Zanguebar i Østafrika. Ved siden av sitt misjonsarbeid var han også noe av en oppdagelsesreisende. Han feiret messe på toppen av det 4800 meter høye Kilimanjarofjellet og oppreiste et mektig kors der, av stein og slagg. I 1892 ble han utnevnt av pave Leo XIII til apostolisk vikar for Gabon i Vestafrika, og til titularbiskop. Han opprettet mange nye misjonsstasjoner og foretok nye oppdagelsesreiser. I 1896 ble han valgt til sin kongregasjons generalsuperior, og dette vervet forble han i frem til 1926. I 1921 ble han elevert til tittel som erkebiskop. Han forfattet også en fremstilling av den katolske troslære som kom i mange opplag. Jan Thomée. Johannes «Jan» Thomée (født 4. desember 1886 i Delft, død 1. april 1954 i Delft) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Thomée vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4, men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0. Caius Welcker. Jan Herman «Caius» Welcker (født 9. juli 1885 i Alkmaar, død 13. februar i 1939 i Schiedam) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Welcker vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4 men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0. Georges Goyau. Georges Goyau (født 31. mars 1869 i Orléans i Frankrike, død 25. oktober 1939) var en fransk historiker og essayist som spesialiserte seg innen religiøs historie. Han fikk sin utdannelse i Paris, og arbeidet fra 1892 ved den franske skole i Roma, et institutt for historie, arkeologi og sosialvitenskaper. Fra 1894 skrev han for "Revue des deux mondes", et månedsmagasin for kultur og litteratur. Han bidro med mange artikler fra katolsk kirkehistorie, for eksempel: "L’Allemagne religieuse: le protestantisme et le catholicisme", " L’Église libre dans l’Europe libre", "Les Origines religieuses du Canada", "L’Effort catholique dans la France d’aujourd’hui" og " Le Catholicisme, doctrine d’action". I 1922 ble han valgt til medlem av Académie française, som han ville være sekretær for resten av sitt liv. Han ble svigersønn til den franske president Félix Faure. Hans annet ekteskap var med den katolske forfatterinne Juliette Heuzey, som mintes ham i boken "Dieu premier servi. Georges Goyau: sa vie et son œuvre" i 1947. Martha Østensvig. Martha Østensvig (født 1886 i Aremark, død 23. desember 1963) var en slektsforsker som konsentrerte sin forskning om slekter i det indre Østfold. Hun var lærerinne med en allsidig utdanning, blant annet fra Sorbonne i Paris. I 1906 tok hun artium og jobbet som lærer ved Ørje private middelskole etter studiene. Ett år inn i lærerstillingen tok hun arbeid ved forskjellige gymnas og middelskoler i Oslo som pedagog. Østensvig forble ugift og konverterte til katolisismen. Hun er en av de få indre østfoldinger som har møtt paven. Verker i utvalg. Dessuten mange artikler i Østfolds Historielags tidsskrift, og andre steder Heinrich Müller (teolog). Heinrich Müller (født 18. oktober 1631, død 23. september 1675 i Rostock), var en tysk, luthersk teolog ved Universität Rostock. Som barn var han legemlig svak, men kvikk i hodet. Som fjortenåring begynte han ved høyskolen i Rostock, og som 16-åring ble han innskrevet ved Universitetet i Greifswald. I 1650 begynte han ved Universitetet i Rostock og fikk i 1651 den akademiske graden magister. Han reiste så til Johann Botsack i Danzig, deretter til Coelestin Myslenta i Königsberg. Han besøkte også Leipzig, Wittenberg, Lübeck, Lüneburg, Braunschweig, Wolfenbüttel, Helmstedt og Halle (Saale) hvor han møtte tidens viktigste teologer. i 1652 ble han utnevnt til erke-diakon ved Mariakirken i Rostock. Han ble professor i gresk ved Universitetet i Rostock i 1659, og teologiprofessor og prest ved Mariakirken i 1662, samt superintendent i 1671. Müller hørte til de kirkemenn som, selv om de stod på den lutherske ortodoksis grunn, reagerte kraftig på det kirkelige livets forfall og virket for et varmere fromhetsliv. Gjennom det var han med på å legge grunn for pietismen. Han fikk flere kall til andre universiteter og prestestillinger i større byer, men hans kjærlighet til Rostock gjorde at han ble værende. Hans oppbyggelsesskrifter, hvorav flere er oversatt til dansk og svensk, hører med til de mest leste i den lutherske kirke. Spesielt kan nevnes "Himmlischer liebeskuss" (1659), de to prekensamlingene "Apostolische" og "Evangelische schlusskette und kraftkern" (1663 og 1672), "Geistliche erquickstunden"(1664) og "Evangelischer herzensspiegel" som ble utgitt etter hans død (1679). Også som salmedikter gjorde Müller seg bemerket. Komárno. Komárno, ungarsk "Komárom", tysk "Komorn", er en by i Slovakia. Byen ligger i Nitra, en av landets 8 regioner. Komárno er administrasjonssted i distriktet (okres) med samme navn. Geografisk plassering. Komárno ligger der Váh munner ut i Donau, ca 108 moh. Området er en del av den lille ungarske sletten og dermed også av den større pannoniske sletten. Den lille ungarske sletten består i nord av et hovedsakelig bakkete landskap, mens man i sør finner overveiende flate partier. Byen Komárno er en del av det siste området som ligger mellom 100 og 270 moh. Komárno er ikke bare den sørligste men også den lavestliggende byen i Slovakia. Den lille ungarske sletten er dannet av avleiringer som på enkelte steder er dekket med sand. Det meste av disse avleiringene stammer fra Donau. Langs Donau finnes det her flodlandskaper opptil 30 kilometer brede. Men også de øvrige elvene som løper igjennom området er av betydning for utformingen av landskapet. Det dreier seg om Váh, Nitra, Lille Donau og Žitava. Området preges av et stort våtmarkssystem som består av myr, vann og innsjøer og kanaler. Beliggenheten, den geomorfologiske utviklingen så vel som det gunstige klimaet, har medført at dette området er meget fruktbart med tanke på landbrukdsdrift. Tvillingbyen Komarom på motsatt side av elven er ungarsk. De to byene forbindes med bil- og jernbanebroer. Demografi. Byen hadde i 2001 37 366 innbyggere, hvorav 60,7 % ungarere og 35 % slovakere. I 2009 er folketallet økt til ca 38000. Under den tsjekkoslovakiske perioden styrket den slovakiske andelen seg, men ungarerne utgjør stadig flertallet av byens befolkning. Under den første republikken (1918 – 1939) utviklet Komárno seg til å bli et kulturelt sentrum for den ungarske minoriteten i den sørlige delen av Slovakia. Historie. Tyrkisk beleiring av Komárno i 1594 Området hvor byen ligger har vært bebodd siden tidlig bronsealder. På høyre side av Donau bygget romerne en kaserneby som de kalte Brigetio og på nordsiden (venstre side) av elven oppførte de det forskansete brohodet Celematia. Under folkevandringstiden oppholdt avarene seg i her i nærmere 250 år. I alt åtte avariske gravplasser er bevart i Komárno. Etter avarerrikets fall trengte moravisk-slaviske stammer inn i området og de gjenværende avarene søkte beskyttelse hos frankerne. Det er uklart om avarene (onogurene) som bodde her i det niende århundret, hørte til den frankiske eller slaviske maktsfæren. Ungarske (madjarske) grupperinger gjorde seg gjeldende i området fra ca 860 og deltok vekselvis på frankisk og moravisk-slavisk side. Mot slutten av århundret innvandret store madjarske stammer til karpatbekkenet som de til slutt helt erobret. I løpet av det tiende århundret ble det bygget en forskanset og inngjerdet bosetting ved sammenløpet av Váh og Donau. Under oppbyggingen av den ungarske staten ble byen til sentrum for komitatet Komárom. Det administrative setet for komitatet var festningen. I de første skriftlige kildene vi kjenner, kalles festningen og byen Camarum (1075), Kamarn (1218), Kamar (1283), Camaron, Comaron (det siste fremgår av flere dokumenter fra 1372 – 1498). "Villa Camarun" var navnet på en av tjuetre bosettinger som hørte under det som i dag kalles Komárno festning. Kong Bela IV ga i 1265 viktige privilegier til denne byen. Disse privilegiene som senere ble stadfestet og utvidet av andre herskere, bidro til utviklingen av Komárno videre i middelalderen. Under Matthias Corvinus opplevde byen en blomstringstid. Corvinus oppførte et slott i renessanse-stil, hvor han også gjerne selv oppholdt seg. Videre utbygde han den kongelige flåten som ga et viktig bidrag i forsvaret av byen mot tyrkerne. Under den tyrkiske ekspansjonstiden i det sekstende århundret ble byen liggende i grensen mellom habsburgerriket og det osmanske riket. Middelalderfestningen ble derfor ombygget og forsterket under ledelse av Ferdinand I. Nye ombygginger ble igangsatt på 1760 og 1770-tallet i forbindelse med kampene mot tyrkerne i denne perioden. Det 17. århundret. Komárno i det syttende århundret. Reproduksjon fra 1895 Tyrkerne klarte aldri å erobre festningen i Komárno. Da tyrkerne hadde forlatt landet i det attende århundret, lå Komárno i et krysningspunkt av viktige handelsveier, og byen opplevde en økonomisk oppgangstid. Maria Theresia tildelte 16. mars 1745 Komárno status som kongelig fristad. Borgerskapet og adelen oppførte bygninger i barokkstil, mens fransiskanerne og jesuittene bygget klostre og kirker. Barokkbyen ble imidlertid sterkt ødelagt av to jordskjelv, det første 28. juni 1763 og det neste tjue år senere, 22. april 1783. Senere ble byen rammet flom, brann, pest- og koleraepidemier. Likevel holdt Kománo stillingen som et viktig handels- og håndverkssentrum, helt til midten av det nittende århundret. Under napoleonskrigene startet byggingen av et omfattende festningssystem. Byggingen ble imidlertid avbrutt under den ungarske oppstanden og revolusjonen 1848–1849, da festningen tjente som en siste skanse for de ungarske revolusjonære. Etter branner og en flere måneder lang beleiring var byen ruinert. Under enevoldstiden ble det i byen hovedsakelig foretatt utbygginger for militære formål. Da festningen var ferdig mot slutten av 1870-årene var Komárno et strategisk viktig sted for Østerrike-Ungarn. Byen mistet imidlertid sin økonomiske betydning og dermed også sin betydning blant de øvrige byene i landet. Det 20. århundret. Elisabethbroen over Donau med bil-,gang- og sykkelvei Léhargaten med hotel Europa i bakgrunnen Jernbanebroen over Donau og Váh ble bygget ved overgangen fra det nittende til det tjuende århundret. Den forbedrete jernbaneforbindelsen med de øvrige delene av landet, som man dermed oppnådde, førte også til et økonomisk oppsving. I denne perioden ble bosettingen Ujszöny på Donaus høyre bredd, innlemmet i Komárno og byen fikk større rom for sin utvikling. Ved Østerrike-Ungarns fall i 1918 og dannelsen av Tsjekkoslovakia, ble statsgrensen trukket langs Donau. Dermed ble også det historiske komitatet Komárno og byen med samme navn, delt i to. Den første voldgiftsdommen i Wien av 2. november 1938 overførte byen til Ungarn. Fra 30. mars 1945 er grenselinjen i Donau gjenopprettet. Komárno ble sterkt skadet av bombing under krigen 1939 – 1945. Etter krigen bidro byggingen av et skipsverft til økt aktivitet i byen, og det ble bl.a. bygget nye boliger for arbeiderne ved verftet. Flommen i 1965 medførte også økt aktivitet mht nybygging og ombygging i Komárno. Fra 2004 er Komárno hovedsete for det ungarskspråklige Selye János universitetet. Bydeler. Komárno består av to matrikkelområder. Komárno besto inntil 1979 av åtte bydeler. Fra 1979 ble Nová Stráž (tysk Neudörfel, ungarsk Őrsújfalu) innlemmet i byen, med sine tre bydeler. Severdigheter. Europaplassen (Nádvorie Európy) ble bygget 1999 til 2000 og består av 45 bygninger som forestiller landene i Europa. Museum for ungarsk kultur i Donauområdet (Podunajské múzeum) inneholder arkeologiske, historiske og folkloristiske samlinger samt malerier fra det attende og det nittende århundret. St. Andreakirken (sv. Ondreja) er bygget i barokkstil på 1700 tallet. En viktig attraksjon er den gamle og den nye festningen fra det sekstende og syttende århundret. I Kalamantia ca 3 kilometer sør for Komárno, finnes ruiner fra romertiden. Ruinene ligger innenfor et område på 175 m x 175 m og hadde opprinnelig 20 tårn og fire porter. Anlegget ble oppført mellom det andre og det fjerde århundret. Kjente personer fra Komarno. Mór Jokai, (1825–1904), forfatter Franz Lehár (1870–1948), komponist Hans Selye (ungarsk Selye Janos), biolog som byens universitet er oppkalt etter 28. serierunde i Premier League 2008/09. 28. serierunde i Premier League 2008/09 ble spilt tirsdag 3. mars og onsdag 4. mars. Tyskland under Sommer-OL 1908. Tyskland under Sommer-OL 1908. Åttien sportsutøvere, 79 menn og to kvinner, fra Tyskland deltok i tolv sporter, bryting, fekting, friidrett, kunstløp, landhockey, roing, skyting, stuping, svømming, sykling, tennis og turn under Sommer-OL 1908 i London. Tyskland kom på femte plass med tre gull-, fem sølv- og fem bronsemedaljer. Medaljevinnerne. Anna Hübler og Heinrich Burger, olympiske mestere i kunstløp under Sommer-OL 1908 Otto Froitzheim, sølvmedaljevinner i tennis Sinusknute. Sinusknuten er en del av hjertets høyre forkammer som i utgangspunktet skal starte signalet som fører til hjertekontraksjon. Selveksitasjon i sinusknuten. Raske natriumkanaler er deaktivert, pga hvilemembran på -60mV 1. Natrium strømmer inn, øker membranpotensialet til terskelspenningen -40mV 2. Spenningsstyrte trege natrium-kalsium-kanaler åpnes i 150msek, mens permeabiliteten til kalium reduseres. 3. Natrium- og kalsiumkanalene lukkes og kaliumpermeabiliteten øker kraftig, noe som fører til repolarisering. Sinusknuten (også kalt SA-knuten, sinoatrialknuten og Keith-Flacks knute, latin nodus sinuatrialis) danner de elektriske impulsene som fører til sammentrekning av hjertemuskulaturen. Den ligger i hjertets høyre forkammer. Selv om alle muskelcellene i hjertet har evne til å danne elektriske impulser (eller aksjonspotensial) som utløser sammentrekning av hjertemuskulaturen, er det iregelen sinoatrialknuten som aktiverer dette, fordi den lager disse impulsene litt fortere enn de andre områdene i hjertet som har potensial for pacemaker. Fordi muskelcellene i hjertet, på samme måte som alle nerveceller, har refraktære perioder etter en sammentrekning, der gjentatt sammentrekning ikke kan komme, blir deres pacemakerpotensial overstyrt av SA-knuten. Sinoatrialknuten er en gruppe celler som ligger i veggen til høyre forkammer (atrium), ved innløpet til den øvre hullvenen (vena cava superior). Disse cellene er modifiserte hjertemuskelceller. De inneholder en del kontraktile filamenter, men er ikke i stand til å trekke seg sammen. Cellene i SA-knuten lager utladinger (aksjonspotensial) cirka 70-80 ganger i minuttet. Fordi SA-knuten er ansvarlig for den elektriske aktiviteten i hjertet, blir den ofte kalt hjertets primære pacemaker. Dersom SA-knuten ikke fungerer korrekt, eller hvis impulsen som blir laget i knuten blir blokkert før den kommer nedover i det elektriske leidningssystemet, vil en gruppe celler lenger nede i hjertet overta funksjonen som pacemaker. Desse cellene danner atrioventrikulærknuten (AV-knuten), i et område mellom forkammerne og hjertekammerne (ventriklane), i skilleveggen mellom forkammerne (atrieseptum). SA-knuten er innervert av nervus vagus og sympatiske nervefibrer. Dette gjør at knuten kan påvirkes av det autonome nervesystemet. Stimulering av vagusnerven fører til at SA-knuten avfyrer impulsane sine saktere, noe som fører til at hjertefrekvensen (pulsen) blir satt ned. Stimulering av sympatiske nerver påskunder impulsdannelsen i SA-knuten og øker dermed også pulsen. Hos flertallet av menneskene får SA-knuten sin blodforsyning fra den høyre kranspulsåren. Dette betyr at når et hjarteinfarkt intreffer er denne artieren blitt tett, og da vil dette medføra ischemi i SA-knuten så sant det ikke er tilstrekkelige anastomoser med venstre kransarterie. Elles vil desse cellene dø og SA-knuten ikke lenger kunne styre hjerteslagene. Otto Froitzheim. Otto Froitzheim (født 24. april 1884 i Strasbourg, Alsace, død 29. oktober 1962) var en tysk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Froitzheim vant en olympisk sølvmedalje i tennis under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i utendørsturneringen i single for menn, i finalen tape han til britiske Josiah Ritchie med 5-7, 3-6, 4-6. Froitzheim var på midten av 1920-tallet forlovet med Leni Riefenstahl. 30-årskrigen. "30-årskrigen" er et dobbeltalbum av Ketil Bjørnstad og Stavangerensemblet, og utgitt i oktober 1981. Albumet ble innspilt i Rosenborg Studio, Oslo, i 1981. Prosjektet var ment å bli en rockeopera som skulle omhandle det å bli født på 50-tallet, vokse opp på 60-tallet, og bli voksen på 70-tallet. Prosjektet stoppet imidlertid etter utgivelsen av en dobbel LP. Peter Schindler. Peter Schindler (født 16. februar 1892 på Frederiksberg i Danmark, død 14. februar 1967) var en dansk katolsk prest og forfatter. Han var konvertitt fra lutherdommen. Han regnes som den førende danske katolske kulturpersonlighet i mellomkrigstiden. Gjennom et stort og variert forfatterskap (reiseskildringer, apologetisk litteratur, prekener, dikt, avisartikler, salmer, oversettelser) nådde han ut til brede kretser. Han ble student i 1909 og leste teologi til 1913, da han stakk til sjøss som messegutt. I 1914 konverterte han til katolisismen. Han studerte teologi i Roma 1914-17 og ble presteviet og ordinert i Siena 7. oktober 1917. Året etter dro han hjem til København, der han ble kapellan ved den katolske Sakramentskirken 1918-19. Så gikk turen igen til Italia, der han studerte 1919-21. Senere virket Schindler som prest i Svendborg 1921-24, i Rudkøbing 1925-28 og i København 1928-30. Han gjorde studier i kristen arkeologi ved det pavelige institutt i Roma 1931-33 og vendte så igjen hjem for å bli rektor ved klosterskolen i København 1933-39, prest ved Skt. Knuds Kapel 1939-42 og ved Skt. Augustins Kirke 1942-43. Blant annet i kraft av hans markante profil ble det dansk-tyske motsetningsforhold blant katolikkene i Danmark skjerpet. Han hadde en stor kjærlighet til Italia og bosatte seg fra 1946 i Roma, hvor han ble pavelig husprelat fra 1962. Han var en åpen og utadvendt natur og foretok mange reiser i Europa, Nordafrika, Levanten og Sørøstasia. Peter Schindler utgav mange teologiske skrifter, men også livlige orienterende skildringer av Italia i bøkene "Rejse i Italien – udenfor Rom" (1953), "Ønskerejsen" (1953), "Dage i Rom" (1956), "Dage i Norditalien" (1956) og "Dage i Syditalien" (1958). Disse bøkene ble meget populære i Danmark og tjente som veiledning for mange danske turister. Gottlob Walz. Gottlob Walz (29. juni 1881, død 1943) var en tysk stuper som deltok i de olympiske lekene i London i 1908. Walz vant en olympisk bronsemedalje i stuping under OL 1908 i London. Han kom på delt tredje plass i konkurransen i sviktstup bak sine landsmenn Albert Zürner og Kurt Behrens. To år tidligere, under Ekstralekene 1906 i Athen vant han 10 meter tårnstup. Europavei 592. Europavei 592 går mellom Krasnodar og Djoubga i Russland. Veiens lengde er rundt 120 km. Veien var tidligere del av europavei 115, denne følger nå A146. Bernhard von Gaza. Bernhard von Gaza (født 6. mai 1881, død 25. september 1917) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Von Gaza vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i singelsculler bak de britiske roerne Harry Blackstaffe og Alexander McCulloch. The Platinum Collection (Tina Turner). "The Platinum Collection" er et samlealbum fra Tina Turner, gitt ut i 2009. Ahlmannfjellet. Ahlmannfjellet er et 940 m høyt fjell på James I Land, vest for den indre delen av Ekmanfjorden på Svalbard. Fjellet er kalt opp etter den svenske geografen Hans Wilhelmsson Ahlmann (1889 – 1974) som besøkte Svalbard i 1910 med International Geological Congress og som i 1931 og 1934 ledet tok ekspedisjoner dit. Også Ahlmannfonna og Hansøya er oppkalt etter ham. AKG Acoustics. En AKG C414 forfra med AKG-logoen. En AKG C414 B-ULS bakfra. AKG Acoustics (opprinnelig "Akustische und Kino-Geräte Gesellschaft m.b.H.") er en østerriksk produsent av elektronikk, lydutstyr og tilbehør for både det profesjonelle markedet og for forbrukere. Firmaet ble startet i Wien i 1947, og ble i 1994 kjøpt av Harman International Industries, som også eier merkevaren Harman Kardon. AKGs viktigste produktkategorier er mikrofoner, hodetelefoner og trådløse lydsystemer. Opava. Opava (tysk: "Troppau") er en tsjekkisk by som ligger øst landet. Den har om lag 60 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Mähren-Schlesien nær grensen til Polen cirka 25 kilometer nordvest for Ostrava, Troppau var hovedstad 1848–1918 i det østerrikske Schlesien. Etter at Østerrike-Ungarn hadde tapt første verdenskrig ble Troppau i 1919 tsjekkoslovakisk og ble til Opava. Heart. Heart er et rockeband fra Canada, hvor de første medlemmene var fra Seattle, USA. Etter flere utskiftninger har de eneste medlemmene som har vært med hele tiden vært søstrene Ann og Nancy Wilson. Bandet ble populære på 1970-tallet med musikk som var influert av både hardrock og folkemusikk. I 1985 ble de igjen populære med sine powerballader, og det holdt ut 1980-tallet. Bandet har solgt over 30 millioner musikkalbum verden over. Heart ble rangert som #57 på VH1s liste «100 Greatest Artists of Hard Rock». Første Krønikebok. Første Krønikebok er en bok i Det gamle testamentet i Bibelen. Boken var en del av et større historieverk sammen med Andre Krønikebok, Esra og Nehemja. Dette verket blir ofte kalt det kronistiske historieverk. Første Krønikebok er en historisk beretning fra Adam til Davids død. Harman Kardon. Harman/Kardon er en avdeling av Harman International Industries, og produserer lydutstyr for hjemme- og bilbruk. Harman/Kardon har base i Woodbury, New York, USA. Firmaet ble grunnlagt i 1953 av Dr. Sidney Harman og Bernard Kardon, og var med på å starte hi-fi-industrien. Deres første produkt var en FM-radio. Et år etter oppstarten introduserte Harman/Kardon verdens første hi-fi-mottaker, "Festival D1000". Denne mono-mottakeren var beregnet på ikke-tekniske forbrukere og hadde mottaker og forsterker i samme enhet. I 1958 introduserte Harman/Kardon verdens første stereo-mottaker, "Festival TA230". Harman/Kardon er hovedleverandør av lydanlegg for BMW, Land Rover, Mercedes-Benz, SAAB og Harley-Davidson. Andre Krønikebok. Andre Krønikebok (hebr.: Divrei Hayyamim, דברי הימים, gr.: Paraleipomêna) er en bok i Det gamle testamentet i Bibelen. Det var opprinnelig ikke en separat bok, men en del av et historieskrift der Første Krønikebok, Esra og Nehemja også inngikk. Boken er en del av den jødiske Tanakh, og den kristne Bibelen. Andre Krønikebok kan inndeles i to overordnede avsnit; Oppdelingen av den opprielige boken, skyldes den greske overettelsen, Septuaginta, som delte skriftet. Verket har stor betydning som kilde til Israels historie. Čáslav. Čáslav er en tsjekkisk by som ligger midt i landet. Den har cirka 10 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Sentralbøhmen. John James (skuespiller). John James (født John James Anderson 18. april 1956 i Minneapolis i Minnesota) er en amerikansk skuespiller som huskes best fra rollen som Jeff Colby i den amerikanske såpeserien "Dynastiet", og dens spin-off "The Colbys". Han hadde samme rolle i miniserien ' fra 1991. Han ble to ganger nominert til Golden Globe for rollen. John James har hatt en beskjeden karriere etter "Dynastiet". Karriere. James hadde ikke lange erfaringen da han ble håndplukket til rollen som Jeff i "Dynastiet". Kun en mindre rolle i TV-serien "Search for Tomorrow". Etter at serien var over har han spilt forskjellige roller i seks TV-filmer, samt hatt en av rollene i såpeoperaen "As the world turns". John har også hatt to mindre roller i kinofilmene "Icebreaker" og "Peril". James studerte ved Manhattan's American Academy of Dramatic Arts. James' rolle i "Dynastiet" og "The Colbys" medførte flere nominasjoner. I 1986 ble han nominert til Golden Globes, for beste mannlige birolle i TV-produksjon ("Dynastiet") og "Favorite Super Couple on a Prime Time Serial" (sammen med Emma Samms) ("The Colbys"). I 1988 ble han nominert til en Soap Opera Digest Awards i kategorien "Favorite Super Couple" (sammen med Emma Samms) ("The Colbys"). Han ble i 1986 nevnt som en aktuell kandidat til å ta over rollen som James Bond. Personlige forhold. Han ble født John James Anderson og er sønn av radiomannen Herb Oscar Anderson. Rett etter at «Dynastiet» var over giftet John James seg med den australske modellen Denise Coward. De har to barn sammen, Laura (født 1991) og Philip (født 1992). Kepler-teleskopet. Kepler-teleskopet er et NASA-romteleskop og -fotometer som skal lete etter planeter som ligner vår egen jord, med særlig fokus på de som ligger i den levelige sonen til moderstjernen. Planetene blir oppdaget når de passerer foran moderstjernen, og dermed reduserer lysstyrken til stjernen med rundt én titusendel. Teleskopet har fått navn etter den tyske astronomen Johannes Kepler. Keplerinstrumentet har en diameter på 0,95 meter, og skal observere et utvalg på mer enn 100 000 stjerner kontinuerlig gjennom hele levetiden på reisen, 3,5 år eller mer. Lysdetektorene til instrumentet har en samlet oppløsing på rundt 95 megapiksler. Prisen for denne letingen er omtrent 4,2 milliarder kroner. Kepler er en del av Discovery-programmet til NASA. Oppskytningen. Kepler-teleskopet ble skutt ut i verdensrommet fra Cape Canaveral-basen i Florida den 6. mars 2009. Det var en Delta II-rakett som brakte teleskopet ut i verdensrommet, og etter 62 minutters ferd ble teleskopet frigjort fra raketten, 721 kilometer fra Jorda. Krønikebøkene. Krønikebøkene er to bøker i den jødiske Tanákh og kristne Bibelen. Dette var opprinnelig en bok, men den har senere blitt delt opp i to deler Første og Andre Krønikebok. Sammen med Esra og Nehemja utgjør disse bøkene det som ofte blir kalt for det kronistiske historieverket. Beroun. Beroun er en tsjekkisk by som ligger i vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 18 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Sentralbøhmen cirka 30 kilometer sørvest for Praha. De historiske bøker (GT). De historiske bøker er en samlebetegnelse på en gruppe bøker i Det gamle testamentet. Dette er den klart største delen av stoffet i GT. I tillegg til disse, kan også Ruts bok, Esters bok, Jona og deler av Daniel klassifiseres som historisk stoff. Benešov. Benešov er en tsjekkisk by som ligger i de sentrale delene av landet. Den har cirka 16 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Sentralbøhmen cirka 40 kilometer sørøst for Praha. De poetiske bøker (GT). De poetiske bøker er en fellesbetegnelse på flere bøker man finner i Det gamle testamentet. Man finner mye poesi i hele Det gamle testamentet, men det er spesielt fem bøker som er preget av poetiske virkemidler, og eller er skrevet innenfor sjangeren visdomslitteratur. Profetbøkene (GT). Profetbøkene i Det gamle testamentet er en fellesbetegnelse for de mange profetiske bøkene man finner der. Disse bøkene blir igjen delt inn i to undergrupper; De store- og de små profetene. De store profetene. De store profetene er en fellesbetegnelse for de tre største profetbøkene i Det gamle testamentet. De små profetene. De små profetene går også under navnet Tolvprofetboken. Dette er relativt ulike profetbøker, og grunnen til at de ble samlet er antagelig rent praktisk, da disse tolv bøkene fikk plass på en bokrull. Kladno. Kladno er en tsjekkisk by som ligger vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 70 000 innbyggere og er regionens største by, med drabantbyer har den over 110 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Sentralbøhmen cirka 25 kilometer nordvest for Praha. Avgustyn Volosjyn. Avgustyn Ivanovytsj Volosjyn (ukrainsk: "Авґустин Іванович Волошин", tsjekkisk: "Augustin Vološin"; født 17. mars 1874 i Kelecsény i Østerrike-Ungarn, i dag Keletsjyn i Rajon Mizjhirja i Ukraina; død 19. juli 1945 i Moskva i Sovjetunionen) var en karpatoukrainisk politiker, lærer og forfatter. Han var president for det uavhengige Karpato-Ukraina, en stat som eksisterte en kort stund i 1939. Volosjyn studerte ved den teologiske skole i Ungvárer og ved Universitetet i Budapest. Deretter ble han ordinert til katolsk prest innen den ukrainske gresk-katolske kirke, og i 1924 ble han pavelig prelat. Fra 1900 til 1917 var han professor i matematikk ved lærerseminaret i Ungvár. I 1918 ble han formann for det subkarpatiske nasjonalråd, som i 1919 søkte Tsjekkoslovakia om konfødativ tilslutning. Dette ble virkeliggjort sommeren 1919. I 1925 ble han som representant for "Det rutensk-nasjonale kristelige parti" medlem av det tsjekkoslovakiske parlament. Etter den sterke autonomiseringen av Karpatoukraina (oktober 1938) var han statsminister der. Da Adolf Hitler knuste Tsjekkoslovakia i 1939 gjorde han sitt ytterste for å holde Karpatoukraina utenfor; derfor lot han seg kåre til president av Karpato-Ukraina. Hans presidentperiode ble like kortlivet som den nye statens uavhengighet varte. Han tiltrådte den 14. mars 1939, og allerede to dager etter var det over, ettersom Ungarn rykket inn, okkuperte og annekterte området. Han flyktet da via Romania og Zagreb/Kroatia til Praha, der han levde som privatperson i et kloster. Sovjetarmeen erobret Karpatoukraina i mars 1945, og – beseglet med en traktat med det gjenopprettede Tsjekkoslovakia – gjorde det til sovjetisk territorium. Da sovjeterne rykket inn i Praha i mai 1945 ble Voloshyn arrestert og bragt til Moskva. Der døde han den 19. juli 1945 i Butyrka-fengselet. I 2002 ble Volosjyn ved dekret fra den ukrainske president Leonid Kutsjma gitt tittelen "Helt av Ukraina" og posthumt tildelt "Statordenen". Krivitjere. Krivitjere (hviterussisk Крывічы, Kryvičý; russisk Кривичи) var en folkegruppe innenfor et stammeforbund av tidlige østslavere mellom 500-tallet og 1100-tallet e.Kr. i sentrum av dagens Russland i de øvrige områdene av Volga, Dnepr og vestlige Daugava, områdene sør for elven Velikajas nedre løp samt deler av området rundt elven Nemunas. Etymologi. I henhold til den tysk-russiske lingvisten Max Vasmer har navnet sannsynligvis sin opprinnelse fra deres mytiske forfar prins Kriv hvis tilnavn er avledet fra adjektivet "krivoy" («bøyd/kroket») på grunn av en mulig medfødt skavank. Historie. Ved et tidspunkt på 500-tallet forlot krivitjere fjellkjeden Karpatene og spredte seg nordøstover og blandet seg med spredte finsk-urgiske og baltiske stammefolk. Krivitjere spilte en framtredende rolle i koloniseringen av området mellom elvene Volga og Kljazma. Sammen med dregovisjere, radimisjere, polosjanere og en del baltiske stammer ble de forgjengerne og opprinnelsen til dagens moderne Hviterussland. Krivitjere erlot seg mange arkeologiske monumenter, slike som levninger jordbruksbosetninger med spor etter jernverk, smykkekunst, håndverk fra smier og annet, lange gravhauger fra 500- til 800-tallet med kremerte levninger; gravhauger med krigere jordlagt med rike gravgjenstander; særegen smykkekunst som armbånd med ringer og glassperler gjort av strukket metalltråd. Ved slutten av det første årtusen hadde krivitjerne allerede godt utviklet jordbruk med produksjon av krøtter. Etter å ha bosatt seg langs handelsrutene til væringene som strakte seg ned til Konstantinopel drev krivitjerne også handel med nordboerne. Deres stammesentra var Gnezdovo, Izborsk, og Polotsk. Som stamme tok krivitjerne del i de militære hærtoktene til Oleg av Novgorod og Igor av Kiev mot Østromerriket. De er også omtalt i det greske skriftet med latinsk tittel, "De Administrando Imperio", som Κριβιτζοί. På 970-tallet ble fyrstedømmet Polotsk nevnt i krøniker for første gang. Polotsk var da styrt av den norrøne Ragnvald ("Rogvolod", som på litauisk har «rag(a)nvald-ys» betydningen en mann som styrer/hekser/kontrollerer eller manipulerer hekser). Nordland-Verlag. Det fantes flere varianter av forlagets logo; alle viste et vikingskip. Nordland-Verlag var et forlag i Tyskland med tilknytning til det nasjonalsosialistiske styret. Det var forlaget til SS, og hadde hovedsete i Magdeburg og Berlin. Det var direkte underlagt Oswald Pohl. Historie. Forlaget ble grunnlagt sommeren 1933 for å fremme filosofisk og skjønnlitterær litteratur i pakt med nasjonalsosialistisk ideologi. Første publikasjon var tidsskriftet "Die Notwehr". Kolín. Kolín er en tsjekkisk by som ligger ved Elben i de sentrale delene av landet. Den har cirka 39 000 innbyggere og ligger i regionen Sentralbøhmen cirka 55 kilometer øst for Praha. Den tyske trosbekjennelse. Den tyske trosbekjennelse var en slags «trosbekjennelse» som ble publisert av det nazistiske SS-forlaget Nordland-Verlag i 1938, i tidsskriftet «Nordland». Det følger malen fra de kristne trosbekjennelser, og må sees på som et ledd i den nazistiske kamp mot kristendommen og fremme av en egen germanskorientert religiøsitet. Tidslinje i ambulansesaken (2007). Dette er en tidslinje over saken kjent som ambulansesaken. Mělník. er en by i regionen Sentralbøhmen i Tsjekkia. Geografi. Melnik ligger cirka 35 kilometer nord for Praha, ved ved sammenløpet av elvene Moldau og Elben. Byen ligger på høyre side av Elben og er hovedstaden i det viktigste av Tsjekkias vindistrikter. Vinen herfra må ikke forveksles med vinen fra den bulgarske byen Melnik. Utenfor byen ligger det store Melnik kullkraftverk med en installert effekt på 1 050 MW. Severdigheter. Et vartegn for Melnik er slottet som ligger på en høyde like overfor Moldaus utløp i Elben. St. Peter og Paulkirken ("Kostel sv. Petra a Pavla") er utviklet fra et tidigere slottskapell fra det 11. århundret. Det firkantete tårnet er bevart fra denne tiden. "Prahaporten" fra det 15. århundret er den gjenværende del av den gamle bymuren. Rådhuset fra 1389 ble mot slutten av det 17. århundret omformet i barokkstil. Hva er høyeste fjell. Hva er høyeste fjell er en arbeidsliste for de høyeste fjellene verden rundt. William A. Fillinger. William A. Fillinger (født 11. november 1867 på Hadeland, død 16. oktober 1938 i New Orleans i USA) var en norskfødt amerikansk katolsk prest innen jesuittordenen. Under hele hans presteliv var det umulig for ham å besøke sitt fedreland, ettersom jesuitter var forbudt ifølge Grunnloven i Norge helt frem til sent i 1956. Han var først elev på det katolske St. Josephs Institutt i Kristiania. Deretter sendte foreldrene ham til en stor skole i Belgia, hvor han var i flere år. Han ble katolikk i 14-årsalderen. Så kom han tilbake til Norge. I 1887 reiste han til USA, der han ble opptatt som medlem av jesuittordenen. Han ble presteviet i 1902 i kapellet i Woodstock College i Maryland av kardinal Gibbons. Det meste av sin tid virket han som professor ved jesuittenes universitet i New Orleans. Příbram. Příbram er en tsjekkisk by som ligger vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 35 500 innbyggere og ligger i regionen Sentralbøhmen cirka 60 kilometer sørøst for Praha. Fylkeslege. Fylkeslege er den øverste offentlige lege i et fylke i Norge. Stillingen innbefatter rådgivningsfunksjon for fylkesmannen og fylkets øvrige myndigheter i spørsmål som gjelder helsestell og funksjonen er nærmeste overordnede for de øvrige offentlige leger i det aktuelle fylket. Jakob Tøkersen Hoff. Jakob Tøkersen Hoff (født 1843 i Ørland, død 1924) var ordfører i Ørland 1882–1916 og stortingsrepresentant (V) for 1892–1906 og 1910–12. Han drev fiske i ungdommen, var bonde på gården Vårtun på Hov, Opphaug fra 1870–1916, var herredstyremedlem 1878–1919, ordfører 1882–1916 og stortingsmann 1892–1906 og 1910–12. Han var innehaver av Kroningsmedaljen, 7. juni-medaljen og Medaljen for borgerdåd. Den første av disse fikk han som medlem av komiteen som planla Haakon VIIs kroning i 1906. I Ørland kommunes jubileumsberetning (1937) omtales Hoff som «bygdens ’Grand old man’ framfor noen annen». Det er reist en minnesten med et relieff over ham på Ørland kirkegård. Kristin Holte. Kristin Holte (født 29. mars 1986) er en norsk stavhopper. Hun representerer IL Sandvin. Oswald von Nell-Breuning. Oswald von Nell-Breuning, SJ (født 8. mars 1890 i Trier i Tyskland, død 21. august 1991 i Frankfurt am Main) var en tysk katolsk prest, teolog og sosiolog tilhørende jesuittordenen. Han stammet fra en adelsfamilie og ble presteviet i 1921. Han ble så utnevnt til professor i moralteologi, kirkerett og samfunnsvitenskap bed jesuittenes Philosophisch-Theologische Hochschule Sankt Georgen i Frankfurt am Main i 1928. Nell-Breuning var nøkkelpersonen i utarbeidelsen av den pavelige encyklika fra pave Pius XI om sosiale spørsmål, "Quadragesimo Anno" (1931). I denne encyklikaen ble subsidiaritetsprinsippet utviklet. Nell-Breuning kunne ikke offentliggjøre noe fra 1936 til Det tyske rike var nedkjempet i 1945. I 1944 ble han dømt til to års tukthus for angivelig valutasvindel. Han fikk ikke anledning til å delta som sakkyndig teolog under Annet Vatikankonsil i 1960-årene, ettersom hans orden anså at han var for gammel til det. Han døde i Frankfurt i en alder av 101 år. Rakovník. Rakovník er en tsjekkisk by som ligger vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 17 000 innbyggere og ligger i regionen Sentralbøhmen cirka 50 kilometer nordvest for Praha. Apoteket Bien i Bergen. Interiøret slipper inn mye lys fra store vindusfelt med horisontale sprosser Arkitektene Arnesen og Darre Kaarbøs interiør er preget av flammebjørk Stol og bord fra apotekets sittegruppe for ventende kunder Apoteket Bien er et tidligere apotek på Danmarks plass, i Fjøsangerveien 30 i Bergen. Stedet er i dag kjent som Bien Bar. Bygningen. Forløperen for apoteket Bien, Solheimsviken apotek, ble oppettet i 1913. I 1939 fikk apotekeren departementets samtykke til å flytte apoteket. Bygningen apoteket holdt til i er en del av Danmarks plass, tegnet av arkitekt Ole Landmark (1885 – 1970). Landmark har tegnet Forum kino og hele Danmarks plass (1936). Danmarks plass skulle ha bygninger på alle sidene, men vestsiden ble aldri fullført. Eksteriør. Apotekets fasade er trukket inn i forhold til vegglivet ovenfor, har granittsokkel, mineralittpusset sokkeletasje og store vindusfelt med horisontale sprosser. Interiør. Interiøret er tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Det preges av rette linjer og halvsirkler, typiske stiltrekk fra funksjonalismen. Apoteket har en t-formet grunnplan og interiøret preges av en konkav, halvsirkelformet skranke. Treverket er flammebjørk med sort linoleum på skranken og på arbeidsbenker. Beslag, veskehyller og deler av interiørets belistning er i forkrommede stål. Belysningen består delvis av sirkelformede noenrør i himlingen og vertikalstilte noenrør innbygd i innredningen. Venterommmet, som ligger til venstre for inngangspartiets består av en sofa, to lenestoler og et sirkulært bord. Fredning. Apoteket var inntil det flyttet landets best bevarte apotekanlegg fra denne perioden. Apoteket ble pusset opp i 1985 og det ble gjort noen endringer på det opprinnelige interiøret. I 1993 ble apoteket Bien vedtaksfredet av Riksantikvaren. Fredningen omfatter fasade mot gaten, offisinet (ekspedisjonslokale) med fast inventar, inkludert sittegruppen for publikum med sofa, bord og to stoler. Det var da et av landets tre fredete apotekoffisin der det fortsatt var full apotekdrift. I alt er det fredet åtte apotekbygninger. I 2009 er det bare Svaneapoteket i Oslo som fortsatt har apotekdrift i et fredet offisin. Apoteket Bien er nå flyttet til Solheimsgaten og apoteklokalet brukes av Bien Bar. Lovbrudd. Da apoteket flyttet, sto lokalet lenge tomt og en prøvde å få annen virksomhet inn i lokalene. Da deler av interiøret ble løsnet og flyttet til side i forbindelse med ombygging i lokalene bak offisinet, ble eierne av bygningen anmeldt for brudd på kulturminneloven. Eierne var Apotekerforeningens eget selskap, NAF-gårdene AS som hadde søkt om å få opphevet fredningen, men fått avslag. Bien Bar. Gard Haugland, Petter Lidal og Erik Bruun besluttet å starte A/S Bien i januar 2006 etter å ha inngått leiekontrakt med NAF-gårdene for lokalene til Apoteket Bien. De startet derfor en bydelskafé med bred appell for at befolkningen i området og i Bergen by generelt kan få ta del i lokalenes historiske verdi og estetikk til store deler av døgnets tider. Kafeen ble innredet i tråd med lokalenes uttrykk og i stil med eksisterende interiør. Filmåret 1948. Filmåret 1948 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1948. Fødsler. Nathalie Baye (* 6. juli) Jeremy Irons (* 19. september) Samuel L. Jackson (* 21. desember) Omloop Het Nieuwsblad 2009. Omloop Het Nieuwsblad 2009 var den 64. utgaven av Omloop Het Nieuwsblad, og ble arrangert 28. februar 2009. Thor Hushovd vant innspurten i Gent foran Kevyn Ista og Juan Antonio Flecha. Nokon kjem til å kome. "Nokon kjem til å kome" er et skuespill av den norske forfatteren Jon Fosse, utgitt i 1996. Stykket var det første Fosse skrev, høsten 1992 og vinteren 1993 men det ble verken utgitt eller oppført før i 1996, da som det tredje av hans stykker; etter "Og aldri skal vi skiljast" (1994) og "Namnet" (1995). "Nokon kjem til å kome" hadde urpremiere på Det norske Teatret i 1996 og ble utgitt av Samlaget samme år. Handlingen i stykket er, som i de fleste av Fosses stykker, knyttet til et lite antall personer, med vage personkarakteristikker. Stykket åpner med at "Ho" og "Han", som begge er «halvmiddelaldrende» kommer til et gammelt hus ved havet, som de har kjøpt og ønsker å bosette seg i, for å realisere sitt forhold. Kort tid etter ankomsten får paret besøk av "Mannen", en eldre, enslig mann som både er nabo og den som har solgt dem huset. Mannen er i og for seg harmløs, men parets potensielle uro og engstelse blir projisert mot ham, og gjør ham til «en katalysator for kjærlighet, død og seksualitet». Stykket har en åpen slutt, hvor det forblir uavklart hvorvidt parets forhold kan reddes. Ulike oppsetninger har presentert stykket som psykothriller, som et stykke om angst, eller som et stykke om erotikk. Ørland Ballklubb. Ørland Ballklubb (stiftet 18. januar 1994) er et idrettslag fra Ørland på Fosen i Sør-Trøndelag. Klubben ble stiftet som en sammenslåing av klubbene "Opphaug Idrettslag", "Brekstad Ballklubb" (etablert 1932) og ballidrettsdelen av "Idrettslaget Yrjar", og har avdelinger for både fotball og håndball. Seniorlaget i fotball for herrer spiller i 2012 i 5. divisjon, mens kvinnelaget spiller i 3. divisjon. Kvinnelaget er forøvrig et samarbeid med Fotballklubben Fosen. Dette gjelder også klubbenes J19-lag. Ørland er moderklubb til fotballspillere som Jo Tessem og Kjell Rune Sellin. Sarita Skagnes. Sarita Skagnes (født 1969 i Punjab India) er en indisk norsk forfatter og foredragsholder. Hun debuterte i 2007 med selvbiografien "Bare en datter". For den boken mottok hun Åpenhetsprisen på Verdensdagen for psykisk helse i 2008. Prispengene på 10 000 kroner gav hun til Fadderbarnas framtid. Oppvekst. Sarita ble født og hadde sin barndom i India. Da hun ble født ble hun datter nummer 3 i familien, og det var en skam. Pikebarn hadde ingen særlig verdi i India. Det førte til at hun ble byttet bort med en fetter. Han ble tatt opp som en sønn i familien, mens Sarita ble slave hos en tante. Allerede 4 år gammel ble hun voldtatt av en fetter. Hun hadde en grusom barndom, da tanten solgte henne for piller da tanten var pillemisbruker. 12 år gammel ble hun gitt bort til besteforeldrene for å stelle de gamle, og fikk det bedre. Hennes foreldre og søsken flyttet til Norge og da hun var 15 år kom faren tilbake til India og voldtok henne. Etter dette ba bestemoren faren hennes om å ta hun med til Norge. Da hun kom til Norge gjorde hun opprør til tross for at faren truet med nye voldtekter. Senere giftet hun seg med en norsk mann og skiftet identitet. Endre Skjørestad. Endre Skjørestad (født 2. mai 1953) er en norsk advokat. Han er tidligere lokalpolitiker (Sp) for Sandnes kommune og statssekretær i Finansdepartementet. Fra mars 2009 til 2010 var han styreleder av Statens finansfond og har vært styreleder i Flytoget fra 2003. Han har vært styreleder i Finanstilsynet siden 2010 og har i tillegg flere andre styreverv Skjørestad ble utdannet jurist i 1978 og begynte i advokatfirmaet Wyller, Pedersen og Haver i 1983. I 1985 ble han partner. Firmaet endret i 1997 navn til Advokatfirmaet Haver. Han satt i Sandnes kommunestyre fra 1984 til 1995. De to siste årene var han varaordfører. I perioden 1997 til 2000 var han statssekretær i Finansdepartementet og fra 2005 har han vært leder av Karanteneutvalget. Wiborg-saken. Wiborg-saken var en sak på 1990-tallet der sivilingeniør Jan Wiborg arbeidet med å prøve å bevise at værmålingene som lå til grunn for at Hurum ble vraket som ny hovedflyplass i Norge var manipulerte. Bakgrunn. Stortinget hadde vedtatt å bygge ny hovedflyplass på Hurum, men etter å ha utført ekstraordinære værmålinger, viste det seg at Hurum var uegnet som ny flyplass. Ifølge flygerne selv mente de at værmålingene var manipulerte og at de som sto bak hadde egeninteresse av at en ny hovedflyplass ble bygget på Gardermoen. Wiborg ble i 1990 engasjert av en granskningskommisjon for å undersøke værmålingene på Hurum. I forbindelse med ny hovedflyplass var det et omfattende politisk arbeid som lå til grunn forut for avgjørelsen. Saken var mye omtalt i mediene, og Wiborg selv opptrådte på fjernsyn med sterk kritikk av værmålingene, som hadde gjort at avgjørelsen ble omgjort og Gardermoen vedtatt. Et eget utvalg ble opprettet for å sjekke Wiborgs påstander, men denne granskningskommisjonen ga ikke Wiborg medhold. Dødsfallet. Wiborg ble funnet død utenfor et hotell i København i 1994. Politiets konklusjon var at Wiborg begikk selvmord. Et vitne hadde ikke sett andre mennesker i rommet da Wiborg falt ut av vinduet til hotellrommet i tredje etasje. Wiborgs dødsfall ble ikke nevnt i norsk presse før flere år senere. Da saken ble belyst, ble det en storm av reaksjoner og massiv kritikk mot dansk politi for manglende etterforskning. Brennpunkt. Da saken ble tatt opp i NRK programmet Brennpunkt i 1999, ble det påstått at utstyret som ble brukt under værmålingene ikke hadde fungert. Lederen for granskingskommisjonen, Rakel Surlien nektet imidlertid å uttale seg om saken. Rogvolod. Rogvolod (hviterussisk Рагвалод, Rahvalod; russisk Рогволод, Rogvolod), ca 920 – 978 e.Kr. var den første kjente hersker av fyrstedømmet Polotsk i dagens Hviterussland som er bevitnet i russiske krøniker, og styrte i årene 945 – 978. I "Nestorkrøniken" er han kjent som Рогъволодъ, "Rogvolod", sannsynligvis en slavisk form for det norrøne navnet Ragnvald. Kilden sier at han kom fra «over havet», noe som betyr at han var nordboer og kom fra Norden, mest sannsynlig fra Sverige, skjønt navnet Ragnvald synes i henhold til sagalitteraturen å være et relativt vanlig navn for vestlendinger i Norge, uten at det skal brukes som bevis på opprinnelse. Han skal også ha hatt en bror ved navn «Turi», kanskje egentlig Tor. Rogvolod etablerte seg i Polotsk på midten av 900-tallet på det sted hvor Minsk ligger i dag. Han søkte å oppnå en allianse med Vladimir I den store i 978. Pakten ble forseglet med at han giftet bort sin datter Rogneda (eller Rahneda, kanskje slavisk for Ragnhild), men hun nektet på fornærmelig vis å godta avtalen ved å slå fast at «Ikke vil jeg trekke støvlene av en trellkvinnes sønn». Det referer til en russisk skikk at en av brudens skikker var å trekke støvlene av sin ektefelle. Vladimir angrep da Rogvolod og hans to sønner, og drepte dem alle. Deretter tok han Rogneda med makt til sin hustru. Øystein Wang. Øystein Wang (født 1957) er utdannet teolog og jazzmusiker. Startet jazzbandet Pastor Wang Quintet i 1991. Intele. Intele AS er et norsk selskap og leverandør av fototjenester, mobilt innhold og systemløsninger. Selskapet er lokalisert på Lysaker i Bærum, men har produksjonsvirksomheten sin på Breim i Gloppen kommune og i Kristiansand. Ellen Andrea Wang. Ellen Andrea Wang (født 10. oktober 1986 på Gjøvik) er en norsk bassist. Utdannelse ved Norges musikkhøgskole studerte hos Bjørn Kjellemyr. Medlem av de norske bandene Pixel, SynKoke, Dag Arnesen trio (2010 -) Hun har mottatt flere utmerkelser, blant annet Årets Talentpris på DølaJazz i 2011 og Statkraft Young Star på Oslo Jazzfestival 2012. Broumov. Broumov er en tsjekkisk by som ligger nord i landet nær grensen til Polen. Den har cirka 8 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Hradec Králové. Chlumec nad Cidlinou. Chlumec nad Cidlinou er en tsjekkisk by som ligger i de sentrale delene av landet. Den har cirka 5 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Hradec Králové. Trutnov. Trutnov er en tsjekkisk by som ligger nord i landet nær grensen til Polen. Den har cirka 32 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Hradec Králové. Wille und Macht. "Wille und Macht" var et tysk nasjonalsosialistisk månedstidsskrift under Det tredje rike. Det ble utgitt av "Reichsjugendführer" Baldur von Schirach, som var leder for Hitler-Jugend fra 1931 til 1940. Fullt navn var "Wille und Macht. Führerorgan der nationalsozialistischen Jugend." Det ble utgitt fra München fra "Zentralverlag der NSDAP". Astrakhan statsuniversitet. Astrakhan statsuniversitet (russisk Астраханский государственный университет) er et russisk universitet lokalisert i Astrakhan, administrativt senter for Astrakhan oblast. Universitet ble grunnlagt i 1932 og er det største undervisningssenter ved Det kaspiske hav. Universitets struktur består av fem institutter, bestående av økonomiske fag, naturfag, humanistiske fag og andre fag innenfor vitenskap, pedagogikk og psykologi. Universitetsområdet består av ti bygninger hvorav fire er studentinternater. I 2008/2009 er det 17 300 studenter hvorav 700 er utenlandske. Clément Rodier. Marie-Clément Rodier (født "Vital Rodier", født 25. mai 1839 i Malveille i kommunen St-Germain-l’Herm i Frankrike, død 20. november 1904) var en fransk katolsk prest tilhørende trappistordenen som var misjonær i Algerie. Rundt århundreskiftet var hans klostersamfunn i ferd for å gå i oppløsning, og etter at pave Leo XIII i 1901 opphevet fellesskapet og anbefalte at de gikk inn i en annen orden, gikk han og de øvrige munkene i februar 1902 over til spiritanernes misjonskongregasjon. Pater Clément drev også med fruktdyrking. Ham tilskrives utviklingen av klementinen, som han hadde drevet frem over en ti års tid på fruktmarkene ved munkenes barnehjem i Misserghin nær byen Oran, og beskrev vitenskapelig i 1902. Den er en hybrid som ble utviklet fra pomeransen (Sevilla-appelsinen) og mandarinen. Navnet "klementin" er en oppkalling etter ham. Om oppdagelsen var helt unik, er ikke sikkert. Men hans vitenskapelige beskrivelse av frukten definitivt hans, og den første. Klementinen er omtrent identisk med en mandarinlignende frukt som er blitt dyrket i det sørlige Kina i lengre tid, i provinsene Guangdong og Guangxi. Pomeransen har likesom mandarinen også bakgrunn fra samme område. Det var pater Cléments beskrivelse av hybriden som gjorde den kjent og etterhvert gjorde at den ble dyrket i store deler av de citrusdyrkende områder i verden. Grunnen er, foruten smaken som er nokså lik mandarinens, at den er meget lett å skrelle, og har ytterst få steiner. Stephen Moyer. Stephen Moyer (født 1969)er en engelsk skuespiller. Han er muligens mest kjent for sin nåværende rolle som vampyren Bill Compton i TV-serien "True Blood". Privatliv. Moyer ble født i Brentwood, Essex, hvor han ble navngitt Stephen John Emery. I 2000 fikk han sønnen Bill, og i 2002 ble datteren Lilac født. Han og sin kollega i "True Blood]", Anna Paquin har nylig giftet seg etter å ha vært forlovet i ett år. Moyer har studert ved St. Martin's School og the London Academy of Music and Dramatic Art. Han har engasjert seg mye i Brentwood Theatre, spesielt i støtte for deres kampanje "Reaching Out, Building On", for å lage backstage-fasiliteter. Stiftelsesdokument. Stiftelsesdokument er et dokument som oppretter en juridisk enhet, eksempelvis en forening, et aksjeselskap eller en stiftelse. For å være gyldig må stiftelsesdokumentet inneholde datoen og stifterens underskrift, for øvrig bestemmer eventuell lovgivning angående den enkelte enhetstype hva innholdet skal være. Eierrådighet. I teorien har den som har eierrådighet rett til å handle fullstendig etter forgodtbefinnende såfremt ikke spesifikk lovbestemmelse forbyr handlingen, i praksis setter andre individers utøvelse av grunnleggende rettigheter og friheter snevre grenser for eierrådigheten. Særlig gjelder dette når eiendomsrett til naturressurser kommer i konflikt med lokalbefolkningens næringsfrihet. Carlo Ambrogio Lonati. Carlo Ambrogio Lonati (også "Lunati", født ca 1645 i Milano, død sannsynligvis mellom 1710 og 1715 samme sted) var en italiensk komponist, fiolinist og sanger. Biografi. Lonati var fiolinist ved visekongen av Napolis hoff fra 1665 til 1667, hvor han også tok roller i operaer. Deretter arbeidet han ti år som konsertmester og sanger ved Christina av Sveriges hoff i Roma. Her traff han Alessandro Stradella og Lelio Colista. Lonato samarbeidet med Stradella også senere i Genova. I Roma komponerte han tallrike fiolin- og triosonater som ble forbilder for Arcangelo Corelli og Henry Purcell. I likhet med Corelli underviste Lonati den unge Francesco Geminiani. Francesco Maria Veracini betegnet i 1760 Lonati som den mest virtuose fiolinist i sitt århundre. Verk. Instrumentalverkene eksisterer bare i håndskrifter, blant dem noen triosonater og "12 Sonate per violino e basso continuo" tilegnet keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike som inneholder en 600 takters Ciacona. Seks av disse verkene er notert i skordatur. Via Johann Georg Pisendel kom denne sonatesamlingen til Dresden hvor originalene forsvant i 1945. Lonati var bevisst på å ikke trykke sine verker, og Veracini siterer ham på at grunnen var at han ikke ville de skulle falle i hendene på personer som ikke en gang kunne klokka. Daughtry (album). "Daughtry" er det selvtitulerte debutalbumet fra det amerikanske bandet Daughtry, med Chris Daughtry som frontfigur. Albumet er det raskestselgende musikkalbum i Nielsen SoundScan historien. Det ble utgitt 21. november 2006 av RCA Recordsog 19 Recordings Limited. Det har solgt over 4 millioner eksemplarer kun i USA, og mottatt 4 x platinaplate (2008). Totalt har albumet solgt over 17 millioner album verden over. Første single fra albumet, "It's Not Over", ble nominert til Grammy Awards i klassen «Best Rock Song» og «Best Rock Performance by a Duo or Group with Vocals», sporet «Home» ble nominert i klassen «Best Pop Performance by a Duo or Group with Vocals», mens albumet ble nominert i klassen «Best Rock Album». Albumet debuterte på andre plass på den amerikanske Billboard Top 200 albumlisten, bak Jay-Zs "Kingdom Come". Det solgte 304 000 eksemplarer den første uken. Etter ni uker gikk albumet til første plass på listen. Daughtry. Daughtry er et amerikansk rockeband fra North Carolina med Chris Daughtry som frontfigur. Bandet ble stiftet i 2006 etter at Chris Daughtry hadde deltatt i og kommet på femteplass i American Idol. Debutalbumet "Daughtry" ble utgitt samme år, og etter to år har det solgt over 17 millioner eksemplarer verden over. Haugesund Dampskibsselskab. Haugesund Dampskibsselskab (HDS) var et rederi som ble stiftet 18. september 1877 i Haugesund i Rogaland fylke. Selskapet drev med lokalrutefart i området mellom Bergen og Stavanger og ble særlig velkjent i ruten Haugesund-Bergen ytre led. Konsesjonen på ruten på Bergen ble overført til Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap 1. mai 1980, mens selskapets gjenværende hurtigbåtrute Haugesund-Stavanger ble overtatt av Det Stavangerske Dampskibsselskab i august 1984 og samtidig kjøpte HDS' siste båt, westamaranen «Haugesund» og rederiet ble avviklet. Norihito Kobayashi. Norihito Kobayashi (født 4. mai 1982) er en japansk kombinertløper. Han ble født i Akita, men han bor i Sapporo og representerer skiklubben "Tokio Biso Ski Team". Han har sin styrke i langrennssporet. Kobayashi debuterte i verdenscupen den 12. februar 2000, med en 21. plass på Gundersen-rennet i Sapporo. Under Junior-VM i 2001 i polske Karpacz tok han gull i Gundersen og bronse i sprint. Han deltok også i VM i Lahtis i underkant av en måned senere, men han oppnådde kun en 33. plass på sprinten. Under OL i 2002 tok han 17. plass på sprinten, og under OL i 2006 tok han 18. plass på sprinten, 16. plass i Gundersen og sjetteplass i lagkonkurransen. Kobayashis beste individuelle plassering i et verdensmesterskap er en femteplass på sprinten i VM i Liberec i 2009, og under samme mesterskap var han med på å ta gull i lagkonkurransen. Han gikk siste etappe for det japanske laget, og han spurtslo tyske Tino Edelmann og norske Magnus Moan i kampen om gullet. Hans beste resultat i verdenscupen er to fjerdeplasser i sprint, en i 2006 og den andre i 2008. Nymburk. Nymburk er en tsjekkisk by som ligger i de sentrale delene av landet ved Elben. Den har cirka 14 000 innbyggere og ligger i regionen Sentralbøhmen cirka 45 kilometer øst for Praha. Byen ble grunnlagt rundt 1275 av Přemysl Otakar II. Fraktefartøy. Moderne selvlosser MS «Nyfjell» i Boknasundet Fraktefartøy er er et skip som er beregnet på føring av last i nærsjøfart. I Norge betyr dette typisk kystfart, stor kystfart (kysten pluss Sverige og Danmark) eller Nordsjøfart. Tradisjonelt er et fraktefartøy en mindre, ikke-spesialisert lastebåt uten passasjerinnredning som ikke går i rutefart, men løsfart / trampfart og eies av en selvstendig eier og ikke et større ruteselskap. Den norske frakteflåten har alltid vært dominert av rederier der reder og skipper gjerne er samme person. Fraktefartøyenes historie kan føres tilbake til jektefarten og lignende fart med fiskeriprodukter og andre råvarer fra landdistriktene inn til byene med diverse handelsvarer som returlast. Chomutov. Chomutov er en tsjekkisk by som ligger nordvest i landet nær grensen til Tyskland. Den har cirka 51 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Ústí nad Labem. Göran Rosander. Göran Rosander (født 1933, død 1996) var en svensk etnolog og museumsmann. Göran Rosander vokste opp i Dalarna. Han var landsantikvar i Jämtland i perioden 1967-1971, og var ansvarlig for utstillingsvirksomheten ved lensmuseet Jamtli. Han drev også etnologiske undersøkelser i distriktet. Han ble så ansatt ved Nordiska museet i Stockholm, og var med på å etablere samdokprosjektet i 1977. Han ble senere gift med den norske etnologen Gerd Aarsland Sønju, som også skiftet etternavn til Rosander. Göran Rosander flyttet til Norge, og var gjennom 1980-tallet og like frem til sin død ansatt ved Norsk etnologisk granskning, Universitetet i Oslo. Most (by). Most er en tsjekkisk by som ligger nordvest i landet. Den har cirka 67 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Ústí nad Labem cirka 77 kilometer nordvest for Praha. Starship Troopers (film). "Starship Troopers" er en science fiction-action-film fra 1997 regissert av Paul Verhoeven, med manus av Edward Neumeier, med Casper Van Dien, Dina Meyer og Denise Richards i noen av hovedrollene. Filmen er løselig basert på den kontroversielle romanen med samme navn skrevet av Robert A. Heinlein. Handling. I en tenkt fjerntid har romferder mellom stjernene blitt vanlig, og en intergalaktisk regjering, kjent som «United Citizen Federation» regjererer. Menneskeheten har dog endt opp i en nådeløs og blodig krig med en rase insektlignende vesener, kjent som «Arachnider» (eller bare slengnavnet «Bugs») fra planeten «Klendathu» eller «Bug Planet». John D. "Johnny" Rico, hans kjæreste Carmen, og hans beste venn Carl er alle ferdig med high school i Buenos Aires; De verver seg alle sammen for å bli «medborgere» etter avtjent tjeneste. Johnny, ender opp i det «Mobile Infanteriet» som vanlig soldat. Der blir han og de andre rekruttene drillet av Career Sergeant Zim. "Dizzy" Johnny får vite at Carmen er så fornøyd med sin trening som pilot, at hun vil gjøre en militær karriere ut av det, og slår opp med Rico. Etter en treningsulykke der en av lagmedlemmene hans blir drept, blir Rico fjernet som lagleder og pisket som straff. Da Rico forbereder seg på å slutte fra det «Mobile Infanteriet», blir Jorden angrepet av «Arachnidene» og en meteor, sendt ut av de treffer og ødelegger Buenos Aires og dreper foreldrene til Rico og vennene hans. Da invasjonsplanene mot «Klendathu» blir kjent, bestemmmer Rico seg for å fortsette som soldat og bli med på invasjonen, sammen med resten av hans medsoldater. Scener. Badlands of Hell's Half-Acre, Natrona County, Wyoming, der deler av "Starship Troopers" ble filmet Scenene på «bug-planeten» ble filmet i et området i of Hell's Half-Acre i Natrona County, Wyoming. Francesco Geminiani. Francesco Xaverio Geminiani (døpt 5. desember 1687) i Lucca, død 17. september 1762 i Dublin) var en italiensk komponist og fiolinvirtuos. Biografi. Faren ga ham den første musikkundervisningen. Opplæring i fiolinspill fikk han av Carlo Ambrogio Lonati i Milano, og senere av Arcangelo Corelli i Roma. Undervisning i komposisjon kan han ha fått av Alessandro Scarlatti. Etter avsluttet utdannelse i 1707 var han fiolinist ved hjemstedets orkester, og fra 1711 førstefiolinist og dirigent ved operaorkesteret i Napoli. I 1714 reiste han til London hvor han ved hjelp av mesénen William Capell, 3. Jarl av Essex kunne undervise og komponere. Geminiani foretok flere vellykkede konsertreiser til Irland i 1730-årene som befestet hans ry som virtuos. Sammen med Georg Friedrich Händel oppførte Geminiani sine fiolinkonserter ved kongens hoff i London. Etter en reise til Paris rundt 1750 besluttet han seg til å slå seg ned der, men vendte tilbake til England i 1755. Hans forretningsmessige aktiviteter vekslet mellom et mislykket forsøk på å utgi et musikktidsskrift, noen ikke helt vellykkede forsøk på å drive kunsthandel (også av egne malerier), forfatterskap av musikkteoretiske verk, samt å leve av sin virtuositet. Fra 1759 var han konsertmester hos Charles Coote, Earl of Bellamont i Dublin. På en reise til Dublin i 1761 stjal en tjener et nesten ferdig verk, og ifølge Geminianis slektninger ble han så sjokkert over det tapte arbeidet at det bidro til en for tidlig død påfølgende år. Musikk. Ifølge den store engelske musikkteoretikeren Charles Burney plasserte Concerti grossi op. 3 (1733) Geminiani "«som den fremste av alle levende mestre»". En typisk arbeidsmåte var å ta enkere originaler, f.eks Corellis fiolinsonater op 5 og utbrodere dem på en svært selvstendig måte. Burney karakteriserte denne arbeidsmåte som "musikalsk kokekunst". Geminianis samtidige roset ham for hans «harmoniske dyktighet». Musikkhistorikeren Hawkins beskrev hans modulasjonsteknikk som banebrytende siden han brøt reglene for overgang fra en toneart til en annen, og han regnet Geminiani som en av de komponister som frigjorde musikken fra "«lovmessige bånd som forsøkes håndhevet uten autoritet»". Koranen. Koranen (arabisk ْقُرآن, " al-Qur'ān") er islams hellige skrift og består av profeten Muhammeds åpenbaring. Koranen er skrevet på arabisk, og oversettelser regnes ikke som hellige skrifter, men som tolkninger av Koranen. Koranen består av 114 suraer (kapitler) delvis ordnet slik at de lengste kommer først og de korteste sist, med unntak av den korte første suraen som er en sentral muslimsk bønn. Ordet kommer fra det arabiske ordet "al-qara" som betyr å lese. Åpenbaringen. I islam har Koranen status som Allahs ord i bokstavelig forstand, en kopi av en himmelsk bok nedsendt til Muhammed via åpenbaringer. Åpenbaringene kom via drøm eller noen viktige episoder, de ble viderefortalt av profeten til dem han stolte på og som kunne skrive, fordi profeten selv var analfabet. Engelen Gabriel er en viktig formidler mellom Allah og Muhammed. Hele Koranen ble ikke åpenbart for Muhammed på én gang, men kom til i løpet av en periode på rundt tjuetre år, det vil si fra Muhammed var førti til han gikk bort i Medina år 632 e.Kr. Koranens oppbygning. En utgave av Koranen, åpnet for lesning. Etter mange muslimers mening bør man vaske seg på hendene før man berører Koranen. En eksemplar av Koranen bør likeledes plasseres slik at det ikke står inntil andre bøker Koranen består av 114 sura (kapitler). Hvert kapittel er inndelt i aya (eller "ayat"). Hver sura er allment kjent under et navn hentet fra det enkelte kapitlet. Surene er ikke arrangert i kronologisk orden (i den rekkefølge islamske lærde mener den ble åpenbart), men i en rekkefølge som i store trekk er i henhold til versenes størrelse. Grovt sett tilsvarer dette en omvendt kronologi, hvor de korte surene fra perioden i Mekka (ca. 610-622) kommer sist, mens de lengre surene fra Medina-perioden (622-632) kommer først. Koranen kan også deles i 30 ulike deler kalt "ajza", eller sju deler kalt "manazil". Språk og sjanger. På arabisk er ordet «Koranen» en substantivform av verbet قرأ "qara'a" ("å resitere"), som er ordets stamme. Koranens tekst er forskjelligartet. Den består av både prosa og poesi, og den er både fortellende, lovgivende og dikterisk. Deler av teksten er skrevet på rim. Sett med arabiske litterære øyne holdes Koranen for å være forbilledlig vakker. Den er det arabiske språks tekststandard og er skrevet på quraysh-dialekt, som angivelig ble brukt av den stammen som Muhammed tilhørte. Opphav og datering. Den første nedskrivingen av Koranen fant sted allerede i Muhammeds levetid, men dette ble aldri noen komplett utgave. Den tradisjonelle muslimske opfatninge av Koranens ophav er at etter Muhammeds død, ble en mer fullstendig utgave samlet av hans medarbeider Zayd ibn Thabit på oppdrag fra den første kalifen Abu Bakr (632-634). Denne utgaven ble senere gitt den Omar, den andre kalifen (634-644), og deretter ble den oppbevart av Omars datter Hafsa. Mange av dem som hadde formidlet Koranens budskap ved å lære åpenbaringen utenat og resitere den i forskjellige sammenheng, døde i de mange kampene muslimene var involvert i, også i tiden etter profetens død. Derfor oppsto det behov for å samle hele Koranen i én bok. Dette behovet ble videre understreket av at det fantes forskjellige «lesemåter», dvs. at åpenbaringen ble framført på forskjellige måter på forskjellige steder, avhengig av hvilken «koranleser» man hørte på. Derfor begynte et samlings- og redigeringsarbeid under den tredje kalifen Uthman (kalif i perioden 644-656). Oppdraget med å samle ulike tekstutgaver ble gitt til profetens tidligere «sekretær» Zayd ibn Thábit. Han la i stor grad sin opprinnelige versjon, oppbevart av Hafsa, til grunn. Det ble så utarbeidet kopier og sendt til flere av imperiets større byer og garnisoner, hvor disse kopiene igjen ble kopiert. Alle andre versjoner og eksemplarer ble brent, og følgelig er det bare denne tekstutgaven til den tredje kalifen som har overlevd. Imidlertid var det slik at Uthman-utgaven ble skrevet uten prikker eller vokaler. Derfor var det fortsatt mulig å lese Koranen på forskjellige måter, siden hver bokstav, avhengig av hvordan den ble «prikket» kunne stå for flere bokstav-verdier. Det tok tid før standardiserte vokaliserte utgaver ble etablert. Slike forhold bidro til utviklingen av en islamsk vitenskap om tekstforståelse og om Koranens betydning. Oversettelser. Den første oversettelsen av Koranen til latin ble foretatt i Toledo av engelskmannen Robert av Ketton i 1143. Han hevdet at oppdraget ble betalt av abbed Peter av Cluny – og at det var kostbart. Peter av Cluny var en av Bernhard av Clairvaux' samtidige, og skal ha ønsket å lære om islam for å forbedre dialogen med muslimene. Toledo var et naturlig sted å lette etter oversettere, da mange vestlige vitenskapsmenn søkte dit i middelalderen for å lære av manuskripter oversatt fra arabisk som handlet om matematikk, astronomi og legevitenskap, og ikke minst Aristoteles' verker, som var bevart på arabisk. Lesemåter. Den sørafrikanske akademikeren Farid Esack sier at Koranen kan leses med seks ulike utgangspunkt. Brekke Borettslag. Brekke Borettslag ligger på Brekke mellom Korsvoll og Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo, nær Nydalen næringspark, Nordmarka, Lillomarka og fine badeplasser ved Akerselva. Borettslaget består av 136 tre-romsleiligheter, fordelt på åtte fire-etasjes blokker. Bebyggelsen ligger fritt på store grøntarealer og grenser til et vakkert friområde på vestsiden av elva. Barna i borettslaget går på Korsvoll skole, Nordberg ungdomsskole og Engebråten skole. Blokkene ble oppført av OBOS i samarbeid med Christiania Spigerverk i perioden 1954-1962. Arkitekter var Henrik Nissen og Gunnar Brynning. Borettslaget fylte 50 år i 2004, og fremstod da med nye fasader etter en omfattende rehabilitering. Hoffmarskalk. Hoffmarskalk er en hofftittel, ofte brukt om den høyeste hoffembetsmannen. I mange monarkier benyttes marskalktittelen for hoffets øverste leder. I Danmark er "hofmarskallen" leder for Dronningens "hofstat" og derved hoffets sjef og administrator. I Sverige skilles det mellom "riksmarskalk" og "hovmarskalk". Hoffmarskalken er i Norge ikke hoffets øverste leder, men er underordnet hoffsjefen. I Norge fungerer hoffmarskalken som økonomi- og administrasjonssjef ved hoffet. Harman International Industries. Harman International Industries er et internasjonalt selskap innen lyd- og underholdningsutstyr. Selskapet er notert på New York-børsen (NYSE: HAR). Selskapet designer, produserer og markedsfører lyd- og underholdningsprodukter for bil, hjem, kino og møtelokaler, samt elektronikk for profesjonelle lydfolk. Harman Internationals konsument-avdeling lager høyttalere, CD- og DVD-spillere og -opptakere og forsterkere under forskjellige merkenavn som Harman Kardon, JBL, and Infinity. Harmans automotive avdeling selger lydanlegg til flere store bilmerker, inkludert Daimler/Mercedes, Toyota/Lexus, BMW og General Motors. Den profesjonelle divisjonen lager lydutstyr slik som studiomonitorer, forsterkere, mikrofoner og miksebord for studioer, kinoer, konserter og annet. Hovedkontoret ligger i Stamford, Connecticut, USA. Historie. Dr. Sidney Harman og Bernard Kardon startet forløperen til Harman International, Harman Kardon, i 1953. Både Harman og Kardon var ingeniører og hadde jobbet ved Bogen Company, som den gang var stor innen PA-systemer. Deres samarbeide hjalp til å starte en ny industri: hi-fi-lyd. Så tidlig som i 1954 gjorde bedriften hi-fi tilgjengelig for vanlige forbrukere da de introduserte verdens første hi-fi-mottaker, Festival D1000. Fire år senere kom de med verdens første stereo-mottaker. Harman kjøpt ut partneren i 1956 og utvidet Harman Kardon. På midten av 1970-tallet var Harman-Kardon et lokomotiv i den amerikanske stereo-industrien. Selskapet profitterte på å selge separate komponenter. Isteden for å selge stereoanlegg som integrerte enheter, begynte Harman-Kardon å selge separate mottakere, høyttalere, forsterkere og andre enheter, slik at kjøperne kunne skreddersy sine egne anlegg. I 1976 solgte Harman selskapet sitt til konglomeratet Beatrice Foods, som delte opp selskapet og solgte deler av det. I 1980 sto bare 60% av selskapet igjen. I 1978 startet Harman "Harman International Industries" og kjøpte opp igjen mange deler av hans tidligere selskap. I 1986 ble selskapet børsnotert og fortjenesten ble brukt til å kjøpe opp andre selskaper som Soundcraft og DOD Electronics Corp. På 1990-tallet solgte Harmans selskap produkter med merkevarer som Harman Kardon, Infinity, Epicure, JBL Professional, UREI, Soundcraft, Allen & Heath, Studer, DOD, Lexicon, AKG, BSS, Orban, DBX, Quested og Turbosound. Dina Meyer. Dina Meyer er en amerikansk film og fjernsyns skuespillerinne, best kjent for sine rolle i "Starship Troopers" og "Saw"-filmene. Ulik informasjon på internett sier at hennes fødselsdag er både 22. desember 1968 og 15. juni 1969. Personlig liv. Meyer ble født i Queens, New York, der faren som eide et bilverksted bodde. Hun har to brødre, en eldre og en yngre. Meyer elsker å danse og spilte skuespill fra ung alder, men det var ikke før hun gikk ut fra universitet at hun begynte å arbeide for å ble en skuespillerinne. Hun gikk på Long Island University, der hun tok hovedfag i forretnings administrasjon. Blant hennes hobbyer er snowboarding, rollerblading og sykling. Hun bor i Los Angeles. Hun har etter meldinger i media hatt romantiske forhold med både Billy Joel i 2001 og Shane West fra 2001-2003. Skuespillerkarriere. Meyers film debut var i fjernsynsfilmen "Strapped" i 1993, selv om hennes rolle i thrilleren "Johnny Mnemonic" kanskje var hennes store gjennombrudd. Før det hadde hun også en mindre roller i ungdomsserien "Beverly Hills 90210" som Lucinda Nicholson. I tillegg til "Johnny Mnemonic", hadde hun andre roller i science fiction produksjoner, som "Starship Troopers", "Birds of Prey" og "Star Trek Nemesis". Tre av hennes mest nylige filmer var skrekkfilmen fra 2004, "Saw", fulgt av oppfølgerene "Saw II", "Saw III" og "Saw IV". Hun gjorde flere gjesteopptredener på komedieserien "Friends" (som kjæresten til Joey) og på "Miss Match". Hun spilte også en av hovedrollen i serien "Point Pleasant". I mars 2006 var Meyer i premiere-episoden av serien "Thief" som Wanda, men rollen hennes ble ikke med videre i serien. Yajurveda. Yajurveda eller Yajur Veda (sanskrit) er et av de fire vedaene, og er et hellig skrift innenfor hinduismen. Teksten er fra mellom 1 400 og 1 000 f.Kr., og navnet betyr «offerritualenes kunnskap», fra ordene «yajna» og «veda». Yajurveda er overlevert i to versjoner; «den hvite» og «den sorte»; "Shukla yajurveda" og "Krishna yajurveda". I den siste av disse to er de senere brahmanatekstene, som er en kommentar til offerritualene (samhita), redigert inn i og sammen med samlingen av offerritualer; mens den hvite utgaven består av to separate tekstdeler. Shukla yajurvedas kommentardel heter Shatapatha Brahmana, «de hundre veienes brahmana», og den er ifølge tradisjonen skrevet av Yajnavalkya. Et sentralt budskap i teksten er å oppnå et liv i balanse. Forum kino. Forum kino er en tidligere kinobygning på Danmarks plass, Fjøsangerveien 28 i Bergen. Bygninger er tegnet av Ole Landmark i 1936 og sto ferdig i 1946. Det var den største kinoen i Bergen frem til den ble lagt ned i 2003. Om bygningen. Forum kino er et av Landmarks hovedverk, og den blir også regnet som et hovedverk i norsk funksjonalisme, men gjennom vektleggingen av de dekorative elementene i fasaden kunne den like gjerne kalles en art deco-bygning. Den er et eksempel på et bygg i funksjonalisme og ble tegnet og bygd til bare kinodrift. Forum kino var den største frittliggende kinobygning i Norge som ble bygd i 1930-årene. I Oslo ble det bygd en rekke kinoer i denne perioden, men samtlige ble bygd som en del av større forretningsgårder. For å finne kinoer som Forum må vi i stedet se til de store kinopalassene som ble bygd ute i Europa. Byggearbeidene til det som skulle hete "Kronstad kino" startet i 1936. Arbeidet ble imidlertid stoppet under krigen og kinoen sto først ferdig i 1946. I mellomtiden hadde bygningen blant annet blitt benyttet som høylager for det tyske kavaleriet. Etter krigen fortsatte byggearbeidene for fullt og kinoen var premiereklar den 4. oktober 1946. Den fikk da navnet Forum og hadde 1140 sitteplasser. Forum kino er en del av et større bygningsmiljø ved Danmarksplass, også dette tegnet av Ole Landmark. Til sammen danner dette det største sammenhengende bygningsmiljø i Bergen fra 1930-tallet. Tidligere var området preget av industrivirksomheten ved Bergen Mekaniske Verksted, men dette døde ut på 70- og 80-tallet. Fredning og salg. I år 2000 ble det meldt oppstart på fredning av Forum kino, da Bergen kino ville legge ned kinodriften og selge eiendommen. Kulturminnemyndighetene var den gang bekymret for at et fritt salg uten klausulering ville føre til at autentisiteten og vesentlige arkitektoniske og kulturhistoriske verdier ville gå tapt, særlig i interiøret. I framlegget til fredning omfattet denne kinobygningens interiør og eksteriør, samt bibliotekdelens eksteriør. 19. januar 2006 ble Forum kino midlertidig fredet. Bakgrunnen var at Bergen Kommune senere på våren solgte Forum Kino til Stor-Bergen Invest AS og Kermit Eiendom AS for 7 millioner kroner. TV Visjon Norge og avisen Norge IDAG, med Finn Jarle Sæle i spissen, kjøpte Forum kino for 33 millioner ett år senere. FA-cupen 1879/80. FA-cupen 1879/80 var den niende sesongen av FA-cupen. 54 var lag var med, men fem lag spilte aldri en kamp. Finalen ble spilt mellom Clapham Rovers FC og Oxford University AFC. Monte Binga. Monte Binga er det høyeste fjellet i Mosambik og det nest høyeste i Zimbabwe, med en høyde på 2436 moh. Topp-punktet ligger på grensen mellom Mosambik og Zimbabwe. Toppen nås enklest fra zimbabwisk side; fottur på godt merket sti gjennom Chimanimani Nasjonalpark i Zimbabwe. Fra mosambikisk side kan toppen nås ved reise via stedene Sussundenga og Rotanda, sør for byen Chimoio. Nasjonalparken utgjør sammen med Mosambiks Chimanimani Naturreservat det felles verneområdet Chimanimani ”Transfrontier Conservation Area” (TFCA). De høyeste omkringliggende fjelltoppene er Mawenje (2399 moh.) i sørvest og Dombe (2215 moh.) i nordvest, begge i Zimbabwe. Fjellområdet består i stor grad av kvartsitt. Redningsmann. Redningsmann er betegnelsen på et besetningsmedlem i rednings- og ambulansehelikoptre. Alle helikoptre i Norge som utfører luftambulanseoppdrag eller søk og redningsoppdrag (SAR) har en redningsmann som del av besetningen. Det gjelder Forsvarets 330- og 337 skvadron, Norsk Luftambulanse, Lufttransport, Airlift, Bristow Norway og CHC Helikopter Service. Redningsmann er en besetningskategori som har medisinsk og redningsteknisk kompetanse. I luftambulansetjenesten (Norsk Luftambulanse og Lufttransport) har redningsmannen også flyoperative arbeidsoppgaver. En redningsmann i den offentlige luftambulansetjenesten og redningstjenesten skal tilfredsstille Nasjonal standard for redningsmenn. Denne standarden spesifiserer hvilke egenskaper og kompetanse en redningsmann skal ha. Trevor Marsicano. Trevor Marsicano (født 5. april 1989), amerikansk skøyteløper, som fikk sitt gjennombrudd i 2008-2009 sesongen. 7. mars 2009 i Salt Lake City, var Marsicano den første skøyteløper i verden som brøt barrieren på 1,07 på 1000 m og fikk tiden 1,06,88. Han beholdt imidlertid sin verdensrekord bare noen få minutter, siden Shani Davis i et senere par gikk inn til tiden 1,06,42. Under Verdensmesterskapet i allround 2009, ble Trevor Marsicano nr. 5, slått av Sven Kramer, Håvard Bøkko, Enrico Fabris og Wouter Olde Heuvel. I Verdensmesterskapet for junior 2007, ble Marsicano bronsevinner, etter Sjoerd de Vries og Tim Roelofsen. Pr. 8. mars 2009, står Trevor Marsicano med følgende personlige rekorder: 36,23 (500-m), 1,06,88 (1000-m), 1,42,31 (1500-m), 6,16,55 (5000-m), 13,37,56 (10,000-m), noe som på dette tidspunktet gir ham en 12. plass på Adelskalenderen. Foreigner. Foreigner er et amerikansk rockeband fra New York, stiftet i 1976. Bandets selvtitulerte debutalbum ble utgitt i mars 1977 og solgte mer enn fire millioner eksemplarer i USA, og lå over et år på Billboard Topp 20. Bandets femte studioalbum, "Agent Provocateur", ble utgitt i 1984 og ga dem deres eneste #1 hit i USA (og i flere andre land inkludert Norge), «I Want to Know What Love Is». Sporet er en gospelinspirert ballade med koring fra The New Jersey Mass Choir. Rickard Falkvinge. Rickard Falkvinge (født Dick Greger Augustsson 21. januar 1972 i Göteborg) er en svensk IT-entreprenør og politiker. Han er grunnlegger av og formann i Piratpartiet. Falkvinge er utdannet fra sivilingeniørprogrammet ved Chalmers tekniska högskola, men droppet ut i 1995 uten en ferdig grad. I årene som fulgte drev han flere forskjellige foretak i IT-sektoren, hovedsakelig basert rundt programvareutvikling. Han arbeidet også som prosjektleder i Microsoft, og deretter i selskapet Cypak. På nyåret 2006 lanserte Falkvinge Piratpartiet. Han gav fort opp yrkeskarrieren, og satset på politikk på heltid. Etter gode meningsmålinger før valget i 2006 satset han på en plass i riksdagen, men kom ikke inn etter at partiet kun fikk drøye 0,6 % i valget. Gammeløstslavisk. Et manusskriptark fra Svyatoslavs "Blandete skrifter" (1073). Gammeløstslavisk, også kjent som gammelrussisk (russisk древнерусский) eller gammelrutensk, var et folkelig skriftspråk som ble brukt fra 900-tallet til 1300-tallet av østslavere i Kievriket og i de påfølgende statene som ble dannet etter at førstnevnte kollapset. Det ble snakket dialektvarianter av gammeløstslavisk, skjønt ikke utelukkende, i omtrentlig det området som er den europeiske delen av Russland, Hviterussland, Ukraina og i deler av de østlige voivodskapene i Polen. Generelle hensyn. Gammeløstslavisk var en etterkommer av urslaviske språk og beholdt trofast mange av opphavets trekk. En påfallende nyvinning i dette språkets evolusjon var utviklingen av såkalte pleofoni (eller polnoglasie, full vokalisering, bruk av hele stemmer) som kom til skille østslaverne fra andre slaviske dialekter. Eksempelvis, vanlig slavisk *gordъ, bosetning, "by", ble reflektert i gammeløstslavisk som gorodъ; vanlig slavisk "*melko", "melk" ble i gammeløstslavisk som moloko; og vanlig slavisk "*korva", "ku", ble i gammeløstslavisk "korova". Andre slaviske dialekter er avvikende ved å løse lukkede stavelser likvide lyder *eRC og *aRC som flytende metatese (hvor et fonem bytter plass i et ord) som i sørslavisk og tsjekkisk-slovakisk, eller ved ingen endring i det hele tatt. Ettersom bevarte skriftlige nedtegnelser av språket er sparsommelige er det vanskelig å fastsette språkets nivå av enhet. Når man betrakter antallet østslaviske stammer og klaner som utgjorde Kievriket er det sannsynlig at det var mange dialekter av gammeløstslavisk. Vi snakker derfor i dag om kun de språkene i bevarte manuskripter som, i henhold til noen fortolkninger, viser regionale forskjeller fra begynnelsen av de historiske nedtegnelser. Med tiden utviklet gammeløstslavisk seg til mer mangfoldige former som ble forløperne til moderne hviterussisk, russisk, rutensk og ukrainske språk. Hver av disse språkene har bevarte mye av gammeløstslavisk grammatikk og ordforråd. Ved slutten av «tataråket» ble området til det tidligere Kievriket delt mellom Storhertugdømmet Litauen og Storfyrstedømmet Moskva, og to forskjellige skriftspråk utviklet seg i disse to statene, hviterussisk i vest og middelalderrussisk i øst. Kievrikets skriftspråk. Den politiske foreningen av regionen til staten som ble kalt Rus’ fra hvor dagens moderne Hviterussland, Russland og Ukraina sporer sin opprinnelse, skjedde omtrentlig et århundre før området ble formelt kristnet i år 988 og etableringen av sørslavisk gammelkirkeslavisk som et liturgisk språk og ikke minst som skriftspråk. Dokumentasjonen av språket i denne perioden er skrinn og lite, noe som gjør det vanskelig å til fulle å avgjøre forholdet mellom skriftspråk og den dialekten som ble snakket. Det er referanser i arabiske og bysantinske kilder til førkristne slavere i europeiske Russland som benyttet former for skriftspråk. Til tross for en del megetsigende arkeologiske funn og en bestyrkelse av munken Khrabr fra 900-tallet at oldtidens slavere skrev i «streker og skår og hakk» er det nøyaktige vesen i dette systemet ikke kjent. Selv om det glagolittiske alfabetet, det eldste slaviske alfabet, var kortvarig introdusert, noe som er bevitnet ved kirkeinskripsjoner i Novgorod, ble det snart erstattet av kyrillisk. Eksemplene på skrift på bjørkenever utgravd i Novgorod har gitt en avgjørende informasjon om det rene morsmålet på 900-tallet i nordvestlige Russland, bortimot helt blottet for innflytelse fra kirkeslavisk. Det er også kjent at lån og oversettelseslån fra bysantinsk gresk begynte å komme inn i morsmålet på denne tiden, og at på samme tid begynte skriftspråket å bli modifisert mot østslavisk. Det følgende utdrag illustrerer to av de mest kjente litterære verkene. Merk: Stavemåten har blitt delvis modernisert. Oversettelsene forsøker å være så bokstavelig som mulig og er ikke litterære. Nestorkrøniken. Tidlig språk; avfall av bokstaven Ъ er i utvikling eller muligens fullstendig (flere ordavslutninger med en konsonant; кнѧжит «å styre» perfektum og aorist: єсть пошла «er/har kommet» (moderne R пошла), нача «begynte» (moderne R начал som en utvikling av det gamle tiden perfektum.) Merk stilen med tegnsetting. Igor-kvadet. Illustrerer sangens epos. Typisk bruk av metaforer og sammenlikninger. Den tilsynelatende (russiske) feilesningen растекаться мыслью по древу (å utbre/helle ut over/over skog) har blitt fast uttrykk i moderne russisk i betydningen «å tale vanskelig, omstendelig, overdrevent» (feillesningen er av мыслію, «som en tanke, tankelignende». Det er tilstede både i manuskriptkopien fra 1790 og den første trykte utgaven fra 1800, og synes å ha blitt ledet av en da misforstått endring i betydningen av ordet R течь, «å flyte», her «å løpe».) Undersøkelser. De tidligste forsøk på å sette sammen et omfattende leksikon og ordliste av gammeløstslavisk ble gjort av Aleksander Vostokov og Izmail Sreznevskij på 1800-tallet. Sreznevskys ' (1893–1903), skjønt ufullstendig, forble en standardreferanse inntil det kom en akademisk ordliste på 24 bind i årene 1975–1999. April Matson. April Matson (født 13. mars 1981) er en amerikansk skuespiller og sanger. Hun er mest kjent for rolle som Lori Trager i TV-serien Kyle XY. Christian Scriver. Christian Scriver (født 2. januar 1628, død 5. april 1693 i Rostock), var en tysk luthersk prest og forfatter av andaktslitteratur. Scriver ble født i Rendsburg og begynte ved Universitetet i Rostock i 1647. I 1653 ble han utnevnt til erkediakon i Stendal, og i 1667 ble han kalt til prest i Jacobskirken i Magdeburg. Der ble han i 23 år, til han ble utnevnt til overhoffpredikant i Quedlinburg, en posisjon han hadde til han døde. Som venn av Philipp Jacob Spener, var Scriver en av teologene som i siste halvdel av det 17. århundre var i opposisjon til formalismen innen lutherdommen, og slik beredte veien for pietismen. Men han var tilhenger av læren til den strenge lutherske ortodoksi. Scriver døde i Quedlinburg. Verkene Scriver forfattet var andaktslitteratur, og inkluderer "Gottholds vierhundert zufällige Andachten" (1667; siste utgave, Basel, 1893), en samling av 400 lignelser; "Gotthold's Siech- und Siegesbette" (1687; ny utgave, Stuttgart, 1870); og "Chrysologia Catechetica, Goldpredigten über die Hauptstücke des lutherischen Katechismus" (1687; ny utgave, Stuttgart, 1861). Hans viktigste verk var "Seelenschatz" (5 deler, 1675-1692; ny utgave, 3 bind., Berlin, 1852-53), som beskriver sjelens utvikling fra elendighet til evig liv og kombinerer allegori, dogmatikk og etikk. Verket "Sjeleskatt" ble oversatt til dansk, svensk og finsk. Scriver var også salmeforfatter, selv om salmene hans ikke vant stor utbredelse. Scrivers samlede verker ble utgitt av J. H. Heinrich og R. Stier (6 bind., Barmen, 1847-52). Ion Barbu. Ion Barbu (født 18. mars 1895, Câmpulung-Muscel); død 11. august 1961, București) er det litterære pseudonymet til matematikeren Dan Barbilian. Sønnen til dommeren "Constantin Barbilian" (som hadde latinisert etternavnet sitt "Barbu" til "Barbilian"), Ion Barbu blir ansett for å være en av de største rumenske dikterne fra det 20. århundret til tross for at han kun publiserte to diktsamlinger. Matematikeren. Allerede som gymnaselev publiserer han matematiske artikler i "Gazeta matematică" og studerer deretter matematikk ved Universitetet i Bukarest fra 1914 til 1921 (med et avbrekk for å utføre militærtjenesten i første verdenskrigen). Får doktorgrad i 1929, og er professor i algebra ved Vitenskapsuniversitetet i Bukarest fra 1942. I 1940 og 1941 publiserer han to artikler, "Zur Axiomatik der projektiven ebenen Ringgeometrien I" Jahresber. Deutsch. Math.- Verein 50 (1940), og "Zur Axiomatik der projektiven ebenen Ringgeometrien II" Jahresber. Deutsch. Math.- Verein. 51 (1941), som inspirerte en forskerretning i ringgeometrien som i dag forbindes med ham, Hjelmslev og Klingenberg. Dikteren. Debuterer i 1918 med diktet "Ființa" (Værelsen)i tidsskriftet "Literatorul", et tidsskrift ledet av dikteren Alexandru Macedonski, deretter publiserer han flere dikt i tidsskriftet "Sburâtorul". Et av hans best kjente dikt, "După melci", publiserer han først i tidsskriftet "Viața Românească" (1921) og deretter i diktsamlingen med samme tittel (også 1921). Hans verker kan inndeles i tre faser: den parnassienistiske (til 1921), den baladisk-orientalske (1921–1925) og den hermetiske (etter 1925). Bibliografi. Al. Piru, "Istoria literaturii române", Ed. Grai și suflet, Bucureși, 1994, ISBN 973-95573-4-1 Ernest Heeb. Ernest Heeb var en fransk turner. Han deltok under verdensmesterskapet i turn 1926, der han deltok på det franske laget som fikk bronsemedalje i lagkonkurransen. Tsjekkoslovakia vant lagkonkurransen foran Jugoslavia. Heeb fikk ingen individuelle medaljer, men kom på 6. plass i den individuelle mangekampen. På nasjonalt nivå er han fransk mester turn to ganger - i 1921 og 1926. Southern Accents. "Southern Accents" er et studioalbum av Tom Petty and the Heartbreakers fra 1985. «Don't Come Around Here No More», samskrevet med Dave Stewart fra Eurythmics, nådde nummer 13 på Billboard Hot 100. Musikkvideoen er i stil med "Alice i eventyrland". Sangen «Southern Accents» ble senere covret av Johnny Cash på hans album "Unchained" fra 1996, hvor medlemmer av the Heartbreakers spiller. Under innspilligen var det litt spenning mellom medlemmene i bandet, etterhvert som hver av dem hadde forskjellige visjoner for albumet. Originalt var dette ment som et konseptalbum, men temaet til "Southern Accents" ble for dystert med inkluderingen av tre sanger samskrevet med Stewart og tre andre sanger som var ment for albumet, men som ikke ble med. Sanger som ble kuttet vekk fra sporlisten inkluderte «Trailer», «The Image of Me» og «The Apartment Song». Disse sangene finnes på "Playback." Under miksingen av åpningssporet, «Rebels», ble Petty frustrert og slo inn i en vegg, noe som førte til at han brakk sin venstre hånd. Den påfølgende operasjonen på hånden gjorde at han fikk flere sting, tråder og skruer for å holde hånda sammen. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Tom Petty, unntatt hvor annet står Přerov nad Labem. Přerov nad Labem er en landsby i Okres Nymburk, i Sentralbøhmen regionen i Den tsjekkiske republikk – cirka 30 kilometer øst for Praha. Christian Alsted. Christian Alsted er biskop for Metodistkirken i Norden og Baltikum. Han ble valgt som biskop 20. februar 2009 og innviet som biskop 22. februar i en høytidsgudstjeneste i Metodistkirken i Strandby i Danmark. Alsted ble med dette den første danske metodistbiskopen siden 1928. Alsted ble ordinert som eldste i Metodistkirken i 1986, og har etter det vært pastor i forskjellige menigheter i Danmark og leder for Metodistkirken i landet. Han er Doctor of Ministry fra Asbury Theological Seminary. Bispeembedet i Metodistkirken går på åremål, og hver periode varer i åtte år. Alsted tok over etter Øystein Olsen. Stone Mountain (monolitt). Stone Mountain er en granitt-monolitt beliggende i Stone Mountain, Georgia, USA. På sitt høyeste punkt er stenen 513 moh og 251,5 meter høyere enn landskapet rundt. På det lengste måler Stone Mountain 14,5 km på bakkenivå. Mange bøker omtaler Stone Mountain som verdens største enkeltstykke av granitt. Denne feilaktige påstanden har muligens bakgrunn i reklame fra lokale granitt-produsenter og tidligere turistreklame. Det finnes mange større enkeltstykker av granitt i verden, blant annet i fjellområdet Sierra Nevada vest i USA. Stone Mountain er geologisk sett egentlig en kvartsmonzonitt og derfor teknisk sett heller ikke granitt. Stone Mountain er kjent ikke bare for sin spesielle geologi, men også for det enorme basrelieffet på fjellets nordside. Verdens største basrelieff forestiller tre personer fra Amerikas konfødererte stater: Thomas J. Jackson, Robert E. Lee, og Jefferson Davis. Fjellet. Fjellet har en omkrets på omtrent 8 km ved bakkenivå. Toppen kan nåes til fots via en bratt sti som starter ved Confederate Hall og vestre inngang (til nasjonalparken) eller ved hjelp av en heis. Toppen av fjellet består av bart fjell med flere jettegryter. Jettegrytene fylles med regnvann og er hjem til bladfotkreps som muslingreker (Laevicaudata) og tusenbeinkreps (Anostraca). Liv i jettegrytene oppstår kun i regntiden og det er antatt at bladfotkrepsene dør ut i tørketiden, men at de har lagt egg som overlever til neste regntid. Fra toppen av fjellet har man god utsikt mot sentrum av Atlanta, noen ganger fjellet Kennesaw Mountain og på veldig klare dager helt til Appalachene. Nedre del av fjellet er skogkledd. Den sjeldne georgiske eiken (Quercus georgiana) ble oppdaget her og er synlig flere steder ved stien som fører mot toppen. Om høsten blomstrer også den sjeldne arten Helianthus porter her. Geologi. Stone Mountain er en dypbergart, en smeltet magmatisk bergart. Fjellet består hovedsakelig av granitt skapt ved dannelsen av Blue Ridge Mountains, østre front av Appalachene. Granitten er et resultat av magma fra jordens indre som ble omdannet på undersiden av jordskorpen. Granitten består av kvarts, feltspat, mikrolin og glimmer, med mindre mengder av biotitt og turmalin. Inne i granitten finnes xenolits og biter av fremmedlegemer i magmaen. Relieff. Verden største basrelieff, "the Confederate Memorial Carving" forestiller tre av Konføderasjonens ledere under Den amerikanske borgerkrigen;President Jefferson Davis og generalene Robert E. Lee og Thomas J. Jackson. Relieffet rekker 122 meter over bakkenivå og måler 27,5 ganger 58 meter. Relieffets dypeste punkt er ved albuen til Lee; 3,6 meter. Mrs. C. Helen Plane, medstifter og medlem av United Daughters of the Confederacy (UDC) fikk ideén til monumentet i 1912. Eierne av fjellet, familien Venable, family, satte av nordsiden av fjellet til UDC i i1916. UDC fikk 12 år på seg til å ferdigstille et monument over den amerikanske borgerkrigen. Gutzon Borglum ble valgt ut til å gjennomføre oppdraget. Borglum forlot prosjektet i 1923. Den amerikanske skulptøren Augustus Lukeman fortsatte til 1928 da arbeidet stoppet opp i over tredve år. I 1958, etter initiativ fra guvernør Marvin Griffin, kjøpte delstatsforsamlingen Stone Mountain for USD $1,125,000. I 1963 ble Walker Hancock valgt ut til å fullføre prosjektet og arbeidet ble tatt opp igjen i 1964. Relieffet ble ferdigstilt av Roy Faulkner og ble ansett ferdig 3. mars 1972. Wallace og Gromit. Wallace & Gromit er navnet på to figurer skapt av Nick Park på National Film and Television School. Wallace var basert på faren mens Gromit var basert på en kjent skuespiller. Utgivelser. "Romferden", med originaltittelen "A Grand Day Out", ble påbegynt i 1982 som Nicks eksamensprojekt på filmskolen. Filmen tok syv år å lage og kostet 11 000 pund. Nick finpusset stilen sin i kortfilmen "Creature Comforts" fra 1990 som handlet om dyr. Selv om animasjonsteamet var veldig lite, ble "Robotbuksene" fullført på bare 15 måneder. Både den og "En stor barbering" inneholdt actionscener. Videospill. De var også med i tre videospill. Det første het "Project Zoo" og handlet om at Wallace og Gromit skulle redde dyrehagen fra å bli gjort om til en gruve. Det neste som ble utgitt var basert på spillefilmen som kom samme år (2005). Studioet Teltale Games planlegger å utgi episodespillserien ' våren 2009. Skurker. Serien hadde også hovedskurker. I "De gale buksene" var skurken en pingvin ved navnet Feathers McGrav, og i "En stor barbering" var skurken bulldogen Preston. Maultasche. Maultaschen er en tysk matrett som er en spesialitet fra Schwaben i Baden-Württemberg. Det består av et ytre lag med pasta, med et fyll som tradisjonelt består av kjøttdeig, spinat, krutonger, løk og ulike krydder. Utseende kan minne om ravioli, men maultaschen er større. Hver Maultasche er omkring 8-12 centimeter lang. Maultaschen kan bli tilberedt på tre ulike måter. Det er enten stekt, kokt i grønnsakssuppe eller smurt inn i smør og løk. Gastronomer har uttalt at maultaschen bør inntas med et glass iskald cola. Familier har ofte sin egen måte å tilberede maultaschen på. De er også å få kjøpt i butikker over hele Tyskland. Her kan man få dem med ulike smaker i alt fra laks til vegetarversjoner. Kuriosa. Legenden forteller at maultaschen ble oppfunnet av munkene i Maulbronn-klosteret for å skjule det faktum at de åt kjøtt under fasten. Misforståelser. Maultaschen er ofte offer for misforståelser, da mange tror at dette er en matrett man oppbevarer i lommen. Dette på grunn av «tasche», som på tysk betyr lomme. Igor Svjatoslavitsj. Igor Svjatoslavitsj (russisk: Игорь Святославич; født 3. april 1151, død 1202) var fyrste av Novgorod-Seversk fra 1180 til 1202. Hans stridigheter med polovtserne eller kumanene, en tyrkisk nomadestamme som levde i den sørlige delen av Donregionen, ville sannsynligvis ha forsvunnet inn i historiens tåke om det ikke hadde vært for at begivenhetene ble udødeliggjort i diktet "Igor-kvadet" (eller "Sangen om Igors hærtog") og senere i operaen "Fyrst Igor" av Alexander Borodin (1890). Igor var sønn av Svjatoslav Olegovisj og en av Oleg av Tsjernigovs sønnesønner. Hans mor var Katarina av Novgorod. Sitt adelige navn Igor fikk han til ære for onkelen, Igor II av Kiev, men dåpsnavnet hans var Georg til ære for hans fars allierte Jurij Dolgorukij, det vil si Jurij eller Georg den langarmede. I 1171 ledet Igor det første hærtoget mot kumanene, og det ble en suksess. Han beseiret khanene Kobyak og Kontsjak som hadde herjet landområdene rundt Perejaslav-Tsjmelnytskyj (tidligere kalt Perejaslav). I 1183 beseiret han kumanere på et herjingstokt ved elven Merla. I 1185 angrep khan Kontsjak ruserne og som svar samlet Igor en styrke på rundt 6000-8000 soldater for å gjengjelde. Han fikk støtte fra et antall av fyrster og deres styrker fra Kiev, inkludert broren Vsevolod, nevøen Svjatoslav og sønnen Vladimir. De klarte å trenge dypt inn i kumanernes område og overraskende angripe dem. Imidlertid ble de selv omringet av fiender på begge sier, og ble møtt av tung beskytning fra bueskyttere. Krigere i rustning angrep ledet av et antall khaner, inkludert Konchak. Krigerne fra Kiev ble presset inn mellom den angripende fienden og en innsjø, og de som ikke ble drept på stedet druknet i sjøen. Igor fulgte en del desertører, og på veg tilbake ble han tatt til fange. Også Vsevolod, Svjatoslav og Vladimir ble tatt til fange. Igor greide senere å rømme, men måtte la sin sønn bli igjen som gissel. Fire år før hans død ble han fyrste av Tsjernigov og fordelte sine landområder i Severia mellom sine fem sønner. Henrik Nissen d.y.. Henrik Nissen d.y. (1888–1953) var en norsk arkitekt. Han var sønn av Henrik Nissen. Fra 1931 i kompaniskap med Gunnar Brynning, i firmaet Nissen & Brynning. Møllersalen. Hovedhuset og Møllersalen sett fra veien Hovedhuset og Møllersalen sett fra sjøen MøllersalenMøllersalen tilhørte et tidligere gjestehus og traktørsted i Sandviksveien 77 A og B i Sandviken bydel i Bergen. Hovedhuset fra midten av 1700-tallet var del av et rokokkoanlegg med en stor hage. Huset var et av ti gjestehus som tidligere lå i Sandviken. Disse skjenkestedene og gjestgiverstedene betjente sjøfolk, repslagere, andre håndverkere og pakkhusarbeidere. Møllersalen ligger strategisk til, nær sjøen, ved utfartsveien mot nord – "den Trondhjemske postvei". Den tradisjonelle virksomheten ble lagt ned i 1908. Hovedhuset og Møllersalen ble fredet av Riksantikvaren i 1927 og er i dag privatbolig. Hertjov av Hordaland. Hertjov av Hordaland (norrønt "Herþjófr") er legendarisk småkonge av Hordaland og Hardanger og som muligens levde i en mytisk norsk forhistorisk tid. Snorre Sturlason nevner "ikke" Hertjov i "Heimskringla" og det er fornaldersagaen "Gautreks saga" som har gitt en litterær uttrykk for denne skikkelsen som kan like gjerne være faktisk historisk som fiktiv. Det har liten hensikt å studere Hertjov som historisk figur da han opptrer som en mindre figur i en heroiske legende, og i henhold til det syn som Peter Andreas Munch fremmet allerede på midten av 1800-tallet eksisterte den historiske legende «kun i og av de virkemidler fra dens litterære form». "Gautreks saga" forteller at Hertjov var den ene av tre brødre. De andre to var Geirtjov og Fritjov, småkonger av henholdsvis Oppland og Telemark. Deres far var Huntjov som styrte over Hordaland og som igjen var sønn av Fritjov den djerve og Ingebjørg den fagre. Alle de tre brødrene var «mektige konger og store krigere, men likevel var Hertjov den fremste av dem når det gjaldt klokskap og rådgivning. Han var lenge i hærferd og dette gjorde ham svært navngjeten.» Hertjovs funksjon i "Gautreks saga" er å introdusere helten Starkad, fosterbror av Vikar Haraldsson. Etter å ha angrepet gården til Harald Agdekonge, det vil si konge av Agder. I henhold til sagaen kom Hertjov «uventa om natta med hæren sin mot kong Harald og drepte ham med svik». Han tok Vikar og Starkad til fange og holdt dem som gisler. Hertjov tok også «sønnene til mange rike menn som gisler, og tok også skatt fra hele riket.» Således tok Hertjov makten over også Agder og Sør-Rogaland. Hertjov var øyensynlig en mann som voldte ufred, og sagaen slår fast at «det var mye uro i riket hans». Senere hevnet Vikar faren sammen med Starkad da han angrep Hertjovs gård ved Ask på Askøy, ikke langt fra dagens Bergen. Hertjov hadde sytti krigere og mange tjenestefolk forskanset bak en festning. «Starkad og Vikar gikk sammen mot kong Hertjof, og ga ham banesår». Tretti mann døde, hevder sagaen, men dog ingen av angriperne. Vikar Haraldsson tok deretter makten over Agder og Jæren foruten Hordaland og Hardanger og det Hertjov hadde eid. Den Islandske Frimurerorden. Den Islandske Frimurerorden (islandsk: "Frímúrarareglunnar á Íslandi") ble dannet i 1951 av fem frimurerloger med 538 medlemmer, som var underlagt Den Danske Frimurerorden. Ordenen har siden opprettelsen praktisert «det svenske system» og har en kristen profil. Innvielsen av ordenen ble ledet av stormesteren for Den Danske Frimurerorden, Harald Frode Rydgaard, i Stamhuset i Reykjavik. Blant de tilstedeværende var daværende stormester for Den Norske Frimurerorden, Jacob Hvinden Haug, og den senere norske stormesteren Carl Kaas. To dager senere ble Islands første president, Sveinn Björnsson, utnevnt til ordenens første stormester. Den Islandske Frimurerorden har pr 2009 ca 3 000 medlemmer fordelt på Landslogen i Reykjavik, én Stewardsloge av 1. Orden, fire St. Andreasloger og én St. Andreas instruksjonsloge samt 13 St. Johannesloger og fem St. Johannes instruksjonsloger. Hva er lengste fjord. Hva er lengste fjord er en arbeidsliste for de lengste fjordene verden rundt. Alavieska. Alavieska er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 2 800 innbyggere og en areal på 253,01 km². Alavieska er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kalajoki i vest, Merijärvi i nordøst, Oulainen i øst og Ylivieska i sørøst. Bad tour. Bad tour er den første solo-turneen til Michael Jackson. Startet i Japan på Korakuen Stadion 12. september 1987, og avsluttet på Kemper Arena 27 Januar 1989. Turneen ble regnet som den største turne med konserter 123 konserter i 14 land, fordelt på 51 byer. Den tjente Michael Jackson 125 millioner dollar (nesten 2 milliarder kroner). Spilt for 4,4 millioner fans. Traktørsted. Et traktørsted er en eldre betegnelse for skjenkested, men også brukt om et bevertningssted. Karakteristisk for de tradisjoenlle traktørstedene er at de finnes utenfor byene, gjerne i nærheten av attraksjoner i naturen. Traktørstedene ble på den måte naturlige mål for borgerskapets utflukter i tidligere tider. Fear. "Fear" er en amerikansk thrillerfilm fra 1996, regissert av James Foley Handling. Nicole (Witherspoon) er en vanlig tenåring, men med en opprørsk side spesielt rettet mot sin far, Steve O'Neil (Petersen). På et rave-party møter hun den kjekke og hyggelige David McCall (Wahlberg), og de to blir i lag. Steve, som kan virke overbeskyttende, hverken liker eller stoler på David. Det viser seg etterhvert at David er sjalu og kan få voldsomme raseriutbrudd. Snart forvandles lykken til et gisseldrama mellom David og hans kompiser og Nicoles familie. HIStory World Tour. HIStory World Tour er en turne av Michael Jackson. Den startet i Praha den 9. september 1996, og avsluttet på King Parks Stadium i Durban, Sør-Afrika den 16. oktober 1997. I løpet av turneen hadde Michael Jackson en konsert for sultanen av Brunei, hvor han opptrådte med setlisten fra sin forrige turne, Dangerous World Tour, men inkluderte «Earth Song» og «You Are Not Alone» under konserten, som ble holdt på nyttårsaften 1996. Turneen inneholdt en konsert i Norge, den 19. august 1997. Kalajoki. Kalajoki er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 12 500 innbyggere og et areal på 928,73 km². Kalajoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Pyhäjoki i nord, Merijärvi i nordøst, Alavieska og Ylivieska i øst, Sievi i sørøst og Karleby og Kannus i sør. I vest har kommunen grense mot Bottenhavet. Den 1. januar 2010 ble Himanka kommune slått sammen med Kalajoki. Eyðun Elttør. Eyðun Elttør (født 23. mars 1941 i Klaksvík) er en færøysk politiker (SF). Han har til daglig jobbet som maskinmester til sjøs, men er i dag pensjonert. Elttør er bosatt i hjembyen Klaksvík. Han stilte på Sjálvstýrisflokkurins liste til lagtingsvalget på Færøyene 2008, og kom på 12. plass av partiets 17 kandidater med 51 personstemmer. Elttør var partiformann fra 2001 til 2003. Han var olje- og miljøminister i Anfinn Kallsbergs første og andre regjeringer, fra 15. mai 1998 til 3. februar 2004. Elttør er den eneste oljeministeren i Færøyenes historie, og det ble stor skuffelse blant færøyingene da flere av prøveboringene viste seg å være resultatløse. Dette la imidlertid ikke lokk på prøverboringer etter olje og gass utenfor øygruppen. Elttørs departement ble imidlertid ikke videreført av Jóannes Eidesgaards første regjering, og ble heller omgjort til Oljedirektoratet ("Oljufyrisitingin"). Langesundsfjorden Kystlag. Langesundsfjorden kystlag er en interesseforening i Langesund. FOreningen har over 100 medlemmer (2009) og ble opprettet i 2002. Kystlaget driver Langøytangen fyr med blant annet overnattingstilbud, og norges eldste redningsskøyte RS «Langesund». Redningsskøyten drives av kystlaget for en gruppe eiere. I begynnelsen av september arrangerer laget hvert år Kystkulturuka. Oulainen. Oulainen er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 8 100 innbyggere og en areal på 597,6 km². Oulainen er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alavieska, Pyhäjoki, Haapavesi, Merijärvi, Brahestad, Vihanti og Ylivieska. Darkness Forever! "Darkness Forever!" er et konsertalbum med Turboneger utgitt i 1999. Musikkalbumet ble innspilt i Hamburg og Oslo i 1998. Haapavesi. Haapavesi er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 7 700 innbyggere og en areal på 1 049,55 km². Haapavesi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Kärsämäki, Nivala, Oulainen, Siikalatva, Vihanti og Ylivieska. John L. Brynhildsen. John L. Brynhildsen (født 26. februar 1902 i Skien, død 1981) var forkynner og pastor, men først og fremst misjonær i Zaire (nå: Den demokratiske republikken Kongo). Han var en av pionerene og bygde opp en misjonsstasjon. John L. Brynhildsen tok misjonsstudier i Skottland og USA. Sammen med sin ektefelle, Marie Brynhildsen reiste de til Zaire første gang i 1926. De var pionerer og i Muganga fikk de tillatelse til å startet opp et misjonarbeid. De bygde opp en misjonsstasjon på stedet. I 1928 reiste Marie og John Brynhildsen til Kakwende, 35 kilometer vest for Kaziba, for å starte virksomhet der. Misjonsarbeidet spredte seg rask og flere små utposter vokste fram. Disse var tilknyttet hovedmenigheten i Kaziba. Brynhildsen virket som misjonær over flere perioder. Tilbake i Norge. John L. Brynhildsen har reist rundt som predikant i Norge. Han har også vært forstander i Salem Engelsrud. Han var initiativtaker for å bygge opp misjonærhjemmet "Mamre" i 1957. Misjonærhjemmet er boliger som er tiltenkt misjonærer. Forfatterskap. John L. Brynhildsen har skrevet to bøker om sine opplevelser som misjonær. Merijärvi. Merijärvi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 200 innbyggere og en areal på 231,86 km². Merijärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alavieska, Kalajoki, Oulainen og Pyhäjoki. Ylivieska. Ylivieska er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 14 195 innbyggere og en areal på 572,68 km². Ylivieska er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alavieska, Haapavesi, Kalajoki, Nivala, Oulainen og Sievi. Ronnie Radke. Ronnie Radke (født 15. desember 1983) er en amerikansk vokalist fra Los Angeles. Han var tidligere vokalist i Escape The Fate. Radke satt en periode i fengsel. Etter at han kom ut startet han bandet Falling in Reverse og ga ut albumet The Drug In Me Is You. Sievi. Sievi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 5 300 innbyggere og en areal på 800,15 km². Sievi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Kalajoki, Kannus, Lestijärvi, Nivala, Reisjärvi, Toholampi og Ylivieska. Haapajärvi. Haapajärvi er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 7 800 innbyggere og en areal på 789,16 km². Haapajärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapavesi, Kärsämäki, Nivala, Pihtipudas, Pyhäjärvi, Reisjärvi og Sievi. Jevgenija Poljakova. Jevgenija Poljakova (født 29. mai 1983) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintøvelser. Poljakova deltok ved innendør-EM 2007, der hun kom på andreplass på 60 meter. Under VM utendørs samme år ble hun slått ut i semifinalen på 100 meter. Ved innendørs-VM 2008 i Valencia kom hun til finalen på 60 meter, og endte på femteplass. Hun deltok under OL 2008 i Beijing, og ble slått ut i semifinalen på 100 meter. Hun deltok senere på laget som vant gullmedaljer i stafett på 4 x 100 meter. Ved innendørs-EM 2009 vant hun gullmedalje med tiden 7,18. Norske Ezinne Okparaebo fikk sølvmedaljen. Nivala. Nivala er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 11 000 innbyggere og en areal på 538,30 km². Nivala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Haapavesi, Sievi og Ylivieska. Kärsämäki. Kärsämäki er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og en areal på 700,57 km². Kärsämäki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Haapavesi, Pyhäjärvi, Pyhäntä og Siikalatva. Finlands geografiske midtpunkt befinner seg i kommunen. Skuteviksboder. Skuteviksboder eller Skuteviksbodene er navnet på det historiske sjøbodmiljøet i Skuteviken i Bergen. På 1600- og 1700-tallet ble det reist sjøboder og pakkhus i rekke langs stranden. I 1795 talte området 26 bygninger knyttet til sjøbasert virksomhet. Da strøket lå skjermet fra resten byen har stedet ikke blitt ødelagt av noen av de store bybrannene. På bakgrunn av at dette bygningsmiljøet var så godt bevart, ble hele bodrekken Skuteviksboder 7-19 vedtaksfredet i 1983. Brannkatastrofen. Skuteviksboder 11-15 få dager etter brannen i 2008. Natt til 7. september 2008 startet en brann i Skuteviksbod 13. Bod 13 og 12 brant bortimot helt ned til grunnen, mens bod 11 og 14-15 fikk svært omfattende brann- og vannskader. Et sprinkleranlegg var installert i bod 14 ettersom det var lagret oljeprodukter i boden. Sprinkleranlegget var med å begrense storbrannens skadeomfang. Gjenreisning. Etter brannen vedtok Hordaland fylkeskommune at de fredete bodene skulle gjenreises. De brannskadde bodene nr. 11 og 14 skulle gjenreises i sin fulle bredde som kulturminner, mens bod nr 12 og 13, som hadde brent helt ned til grunnen, skulle gjenreises eksteriørmessig av hensyn til det sammenhengende kulturmiljøet. Rettslig ettterspill. Det ble tatt ut tiltale mot Michele Saluzzi, en av de 7 utenlandske gjestearbeiderne som bodde i bod 13. Politiet mente at italieneren i vanvare hadde skrudd på en kokeplate på komfyren, som så fikk det til å brenne i en frityrkoker som sto oppå platen. Dette trodde ikke retten på og den 14. desember 2010 ble Saluzzi frifunnet for brannen i de fire sjøbodene i 2008. Eieren av Skuteviksbod 13, Jan Helmich Pedersen, og hans leietaker Arne Steen var på et tidspunkt siktet for brudd på kulturminneloven, men siktelsen ble henlagt etter bevisets stilling. I forbindelse med brannen ble det oppdaget at Skuteviksboder 13 ble brukt som bolig på tross av at sjøbodene var regulert til næringsvirksomhet. For bruddet på plan- og bygningsloven fikk huseieren Jan Helmich Pedersen et forelegg på 100000 kroner og leietageren Arne Steen et forelegg på 50000 kroner. Politiet besluttet i tillegg at leietakeren må tilbakebetale 134000 kroner for vinningen fra videreuteleien. Etter at Pedersen og Steen nektet å vedta foreleggene havnet saken i Bergen tingrett. Tingretten ga her politiet medhold i at de to ikke hadde anledning til å leie ut deler av lokalene til boligformål, siden det aldri ble søkt om dette. Pedersen og Steen ble dømt til å betale henholdsvis 60.000 og 30.000 kroner i bot. I tillegg må Steen tilbakebetale 60.000 kroner for vinningen fra videreuteleien. Konglepalmefamilien. Konglepalmefamilien (latin: "Cycadacae") er en familie innenfor den nakenfrøede plantegruppen konglepalmer "(Cycadales)" – som inngår som egen klasse og divisjon "(Cycadophyta)" innenfor de nakenfrøede karplantene. Konglepalmefamilien har idag bare én kjent slekt – konglepalmeslekten "(Cycas)" – men det regnes med at den også har en håndfull mulige, teoretiske slekter som ikke har blitt klassifisert. Familien og slekten har om lag 95-99 kjente arter. mest kjent er sagopalme "(Cycas revoluta)". Det greske ordet "Koikas" betyr «en slags palme». Konglepalmeartene vokser uten unntak i tropene, i Afrika, Asia og Oseania. De vokser i store artsantall i Kina og Australia. Nordgrensen er på 31°N i det sørlige Japan, mens sørgrensen er 26°S i Queensland, Australia. Artene kan være hardføre, enkelte kan overleve i ørken eller på fjell. Enkelte tåler saltvann, og noen arter er i stand til å vokse enten i total skygge, eller i full eksponering for sol. Artene er meget varierte, og dette understøttes av slektens alder, det er funent fossiler opptil 280 millioner år gamle. I likhet med blant annet or kan konglepalmer fiksére nitrogen i røttene, og artene har en meget spesialisert pollinering. Plantene vokser langsomt og starter formering først etter om lag 10 år. MJ «Nævra». M/J «Nævra» var i perioden 1915–1978 et fraktefartøy med fortid som seilende jekt fra 1860. «Nævra» fikk hjelpemotor i 1916 og gikk i kystfart frem til 1950 da den ble rigget ned til lekter. I 1952 ble den imidlertid omfattende ombygd til motorisert fraktefartøy med styrehus og lossebom. Den gikk så i kystfart for ulike eiere frem til den gikk i opplag i Harstad i 1978. I 1979 ble den solgt til Steinkjer museum for å restaureres tilbake til seilende jekt. I tiden frem til 1985 ble fartøyet så omfattende restaurert. «Pauline» er i dag Norges eneste originale seilende jekt. Konglepalmeslekten. Konglepalmeslektenn (latin: "Cycac") er en slekt innenfor den nakenfrøede konglepalmefamilien "(Cycadacae)" – som inngår som egen klasse og divisjon "(Cycadophyta)" innenfor de nakenfrøede karplantene. Konglepalmeslekten er idag den eneste kjente slekt i konglepalmefamilien, men det regnes med at den også har en håndfull andre mulige, teoretiske slekter som ikke har blitt klassifisert. Slekten har om lag 95-99 kjente arter, hvorav mange vokser i Kina, Sørøst-Asia og ikke minst Australia. Nordgrensen for den meste kjente arten, sagopalme "(Cycas revoluta)", er på 31°N i det sørlige Japan. Sørgrensen for "Cycas megacarpa" er 26°S i Queensland, Australia. Det greske ordet "Koikas" betyr «en slags palme». Malin Åkerman. Malin Maria Åkerman (født 12. mai 1978 i Stockholm) er en svensk – canadisk skuespillerinne, fotomodell og sanger. Tidlig liv. Åkerman ble født i Stockholm av en mor som var fotomodell og en far som jobbet med forsikring. Hennes familie flyttet til Toronto, Canada da hun var to år gammel. Etter at hennes foreldre skilte seg, returnerte hennes far til Sverige, og Malin ble i Canada med sin mor. Hun bodde i Niagara-on-the-Lake, Ontario en kort tid der hun gikk på Parliament Oak Primary School, og siden Sir Winston Churchill Secondary School (St. Catharines). Karriere. Åkerman ved Mercedes-Benz Fashion Week Da hun var 17 år gammel, vant Åkerman Ford Supermodel of Canada konkurransen. Hun hadde roller i flere fjernsynsreklamer, inklusive en for Noxzema. Etter en modellkarriere, begynte hun med skuespill og flyttet til California. Hun har fått flere filmroller, blant annet i "The Utopian Society" (2003) med Sam Doumit og Austin Nichols; og i "Harold & Kumar Go to White Castle" (2004) som Freakshows' sexy kone. Hun har også hatt flere gjesteopptredener i TV-serier, og fikk i 2005 rollen som Juna i HBO-serien "The Comeback". Hun har også vært med i "The Showbiz Show with David Spade" som en korrespondent, og i den tredje sesongen av "Entourage" i rollen som "Tori". Åkerman spilte i Farrelly Brothers sin film "The Heartbreak Kid" fra 2007 og "27 Dresses" året etter. Hun fikk så rollen som "Laurie Juspeczyk/Silk Spectre II" i filmen "Watchmen" som hadde premiere i 2009. Filmen inneholdt bl.a Åkerman i flere nakenscener sammen med Patrick Wilson. "Watchmen" var filmen som virkelig plasserte henne på kjendis-himmelen. I midten av oktober 2008, hadde Åkerman singert en rolle i "Couples Retreat", en komedie som omhandler fire par som deltar i terapi på en tropisk øy. Vince Vaughn skal spille hennes mann. Personlig liv. Åkerman giftet seg med den italienske musikeren Roberto Zincone den 20. juni 2007. Ruger MP9. Ruger MP9 er en maskinpistol fra Sturm, Ruger. Den ble introdusert i 1995 for salg til politi- og militærstyrker i USA, men laget allerede tidlig på 1980-tallet av Uziel Gal. Den er ganske lik til Uzi, med teleskopisk sluttstykke, men skyter med sluttstykket lukket. Den er utstyrt med et utskiftbart løp som er raskt å bytte. Den har også integrert teleskopisk foldestokk, og har en funksjonsvelger mellom sikring, hel- og halvautomatisk ild. Den ble produsert i et lite begrenset antall, og kom kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger. Ruger MP9 har blitt betegnet som en forbedret Uzi. Song to Woody. Song to Woody er en av de første sangene skrevet av den amerikanske singer-songwriter Bob Dylan. Sporet er fra hans selvtitulerte debutalbum "Bob Dylan" fra 1962. Sangen meddeler Dylan's verdsettelse av folkemusikklegenden Woody Guthrie, og er basert på Guthrie's sang, «1913 Massacre». Sangen referer også til ikoner sånn som Cisco Houston og Leadbelly, som lagde musikk som Dylan verdsatte. MK «Batnfjord». MK «Batnfjord» (fiskerinr. M-5-ØE) (kallesignal LFJC) var i perioden 1940-1968 et fraktefartøy av tre med fortid som seilfartøy. Navnet vil for alltid være knyttet til en dramatisk redningsdåd da hurtigruteskipet «Prinsesse Ragnhild» 23. oktober 1940 krigsforliste ved Landegode ved Bodø og «Batnfjord» reddet hele 142 overlevende fra det kalde havet. Forhistorie. Bygd 1894 i Frankrike. Franske eiere frem til Hans Mikkelsen Jensen, Marstal, Danmark (se alt.2). Bygd av tre i 1863 i Stavanger som seilfartøy «Spes». Fortsettelse som under. Kilder. Batnfjord San Pedro (Costa Rica). Parque John F. Kennedy og Iglesia de San Pedro San Pedro er en by og et distrikt i kantonen Montes de Oca i Costa Rica, og er kantonens administrasjonssentrum. San Pedro hadde 23 977 innbyggere i 2011. San Pedro utgjør den vestligste delen av kantonen, og grenser blant annet til kantonen San José. Sentrum av San Pedro ligger på en høyde av 1 205 meter over havet. Mange av landets viktigste universiteter, som Universidad de Costa Rica og Universidad Latina, holder til her. I sentrum av San Pedro ligger Iglesia de San Pedro og Parque John F. Kennedy. Like ved Universidad de Costa Rica ligger gata Calle de la Amargura, som er kjent for sine mange barer og spisesteder for studenter. San Pedro har flere kjøpesentre, hvorav det mest kjente er Mall San Pedro. Det nest største kjøpesenteret er Outlet Mall, som ligger rett ovafor kirka. San Pedro omfatter følgende strøk ("barrios"): Alhambra, Azáleas, Carmiol, Cedral, Dent (delvis), Francisco Peralta (delvis), Fuentes, Granja, Kezia, Lourdes, Monterrey, Nadori, Oriente, Pinto, Prados del Este, Roosevelt, San Gerardo (delvis), Santa Marta, Saprissa, Vargas Araya og Los Yoses. She Belongs to Me. She Belongs to Me er en sang av Bob Dylan, og ble først utgitt som andresporet på albumet "Bringing It All Back Home" fra 1965. Sangen har blitt covret av mange andre artister, blant annet Barry McGuire, The Grateful Dead, The Flying Burrito Brothers, Leon Russell, Harry Connick, Jr., The Nice, Richard Shindell, Buddy Greene og Ricky Nelson. Den har også blitt oversatt til en fransk versjon av Francis Cabrel, kalt «Elle M'Appartient (C'est une Artiste)». Sanna 77. Sanna-77 er en maskinpistol produsert på 1970-tallet i Sør-Afrika. Den stammer fra en linje med maskinpistoler tilbake til Rhodesia og Unilateral Declaration of Independence (UDI) fra tidlig på 1960-tallet. Produksjonen startet på 1970-tallet i Sør-Afrika, og holdt frem til ca 1980. Den er ikke en ekte maskinpistol da den ble kun produsert til sivile, og da i halvautomatisk utførelse. Den ble kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger, og har foldestokk. Donaukommisjonen. Lekter i skyveforband på Donau Donaukommisjonen er en mellomstatlig organisasjon stiftet for å oppfylle "Overenskomsten om reguleringen av skipsfarten på Donau" av 18. august 1948 (Beogradoverenskomsten). Ved stiftelsen i 1948 hadde kommisjonen sete i Galati. Fra 1954 er hovedkontoret i Budapest. Beogradoverenskomsten slår fast retten til fri ferdsel for handels- og lystfartøyer på Donau. Overenskomstens formål er å styrke de økonomiske og kulturelle bånd mellom medlemsstatene og andre nasjoner. Donaukommisjonen har 11 medlemsstater: Bulgaria, Tyskland, Kroatia, Moldova, Østerrike, Romania, Russland, Serbia, Slovakia, Ukraina og Ungarn. Kommisjonen består av en representant fra hvert medlemsland. Den velger blant sine egne en president, en visepresident og en sekretær for en valgperiode på tre år av gangen. Kommisjonen har til disposisjon et sekretariat med spesialister innenfor forskjellige fagområder. Sekretariatet ledes av en generaldirektør. Embetsspråket i Donaukommisjonen er tysk, fransk og russisk. Donaukommisjonens ansvarsområde går fra Kelheim i Tyskland til Svartehavet. Dette er identisk med den delen av Donau som det er mulig å trafikkere med større skip. Historie. Donaukommisjonens forløpere var Den europeiske Donaukommisjonen av 1856 og Den internasjonale Donaukommisjonen av 1921 som begge ble oppløst av Tyskland i 1940. Donaukommisjonen ble etter forslag fra Sovjetunionen og mot vestmaktenes stemmer, stiftet under konferansen om Donau i Beograd i 1948. Medlemsstatene ble i tillegg til Sovjetunionen, Bulgaria, Ungarn, Romania, Ukraina, Tsjekkoslovakia og Jugoslavia. Østerrike er medlem av kommisjonen fra 1960 og Tyskland fra 1998, da også tysk ble offisielt språk i kommisjonen i tillegg til fransk og russisk. Donaukommisjonen er observatør i Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse av Donau (ICPDR) Asyut (guvernement). Asyut (arabisk: اسيوط) er et guvernement sør i Egypt som dekker en strekning av Nilen. Dets hovedstad er Asyut. Liste over norske hiphop-artister. Dette er en alfabetisk liste over norske hip hop artister. Listen inneholder grupper, rappere og Dj'er Vihanti. Vihanti er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 300 innbyggere og en areal på 485,21 km². Vihanti er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapavesi, Oulainen, Pyhäjoki, Brahestad, Siikajoki og Siikalatva. Pyhäjärvi. Pyhäjärvi (1993–95: "Pyhäsalmi") er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har innbyggere (2009) og en areal på. Pyhäjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Kiuruvesi, Kärsämäki, Pielavesi, Pihtipudas og Pyhäntä. Pyhäntä. Pyhäntä er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 700 innbyggere og en areal på 847,43 km². Pyhäntä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kajana, Kiuruvesi, Kärsämäki, Pyhäjärvi, Siikalatva og Vieremä. Sport (andre betydninger). Sport er et engelsk begrep hentet fra gammelfransk desport i betydningen adspredelse eller moro, og viser til lek og fysisk aktivitet. Wikipedia har en egen Portal for sport Fylkesvei 124 (Buskerud). Fylkesvei 124 (Fv124) i Buskerud går mellom fylkesgrensen ved Kroktjørni og Bjørkeflåta i Nore og Uvdal kommune. Veien er 14,8 km lang. Eksterne lenker. 124 Brahestad. Brahestad (finsk: Raahe) er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 22 500 innbyggere og en areal på 1399,3 km². Brahestad er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Oulainen, Pyhäjoki, Siikajoki og Vihanti. Personekvivalent. Personekvivalent brukes blant annet når man skal beregne hvor mye avløp som blir generert i et område. De fleste benytter en egen formel for hvor mye f.eks en enebolig normalt sett genererer, men det kan beregnes ut fra bof eller kof innholdet i vannet. pe = M * 1000 * fmaks / 60 der pe = belastningen i antall pe M = midlere døgntilførsel av BOF5 til renseanlegget (kg/d) fmaks = forholdet mellom maks-uken og midlere døgntilførsel 60 = spesifikt tall for BOF5 Superfinalen. a> intervjues etter seieren i 2009. Superfinalen er en årlig veldedighets- og prestisjekamp mellom vinneren av Tippeligaen og Cupmesterene fra året før. Dersom et lag vinner både Tippeligaen og NM, møter vedkommende lag laget som ble nummer to i Tippeligaen året før. Turneringen er inspirert av den engelske turneringen FA Community Shield. Kampen skal normalt spilles en uke før Tippeligaen starter. 2009. Turneringen ble i 2009 innført som et pilotprosjekt av Norges Fotballforbund i samarbeid med Norsk Toppfotball, TV2 og UNICEF i 2009, på initiativ fra Stabæk og UNICEF. I den første superfinalen i 2009 tok Stabæk i mot Vålerenga i den første offisielle kampen på Stabæks hjemmebane Telenor Arena. Stabæk vant denne kampen 3-1. 2010. Turneringen ble videreført i 2010 med finale mellom cupmester Aalesund og serievinner Rosenborg. Superfinalen ble spilt søndag 7. mars 2010 kl. 19.00 på Color Line Stadion, som Rosenborg vant. 2011. I 2011 uttalte administrerende direktør Niels Røine i Norsk Toppfotball til Drammens Tidene at NFF og NTF ikke ville arrangere en offisiell superfinale i 2011 mellom Rosenborg og Strømsgodset. Røine holdt dørene oppe for at klubbene kunne arrangere kampen selv, men det ble ikke gjort. Alex Albrecht. Alexander Jennings Albrecht (født 14. august 1976 i Vienna i Virginia i USA) er en amerikansk TV-kjendis, skuespiller og podkaster som bor i Hollywood i California. Han er best kjent for sin tidligere jobb i TechTV-serien The Screen Savers og sin ukuelige podkast Diggnation og The Totally Rad Show. 15. juli 2008 startet han en ny podcast og nettsted ved navn Project Lore som i sin helhet er dedikert til World of Warcraft. John Ole Askedal. John Ole Askedal (født 30. juli 1942) er professor emeritus ved Universitetet i Oslo og var inntil sommeren 2012 professor i tysk språkvitenskap. Han er medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur (fra 1994), hvor han i perioden 1996-2010 var visepreses. Han har også vært medlem av Norsk språkråd (fra 1996). Videre er han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (fra 1990) og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (fra 2007). Askedal gjennomførte Forsvarets russiskkurs og er senere utdannet cand.philol. ved UiO i 1969 med filosofi grunnfag, nordisk mellomfag, russisk mellomfag og tysk hovedfag. Han var universitetslektor ved Universitetet i Trondheim 1970-75, og ble ansatt ved Universitetet i Oslo i 1976, hvor han ble dosent i 1976 og professor i tysk språkvitenskap i 1986. Han har vært bestyrer for Germanistisk institutt og leder av Nasjonalt fagråd for tysk. Fra 1995 var han redaktør av Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Varemesse. Varemesse (ofte kalt industrimesse, trade fair, exhibition, trade show) er en midlertidig utstilling hvor firmaer fra en industrisektor selger, viser frem produkter og tjenester og bygger nettverk med forretningspartnere. Varemesser består generelt av tre aktører: Varemesseselskaper som arrangerer messene, leier ut utstillingsareal, organiserer praktiske gjøremål osv; utstillere, som leier et areal hvor de bygger en utstillingsstand og prenseterer sine produkter; og besøkende som besøker messen under den tiden arrangementet varer. I tillegg til utstillingene arrangeres det også konferanser, seminarer og møter under en messe, hvor industrien diskuterer trender og utvalgte temaer. Internasjonale varemesser er en viktig plattform for selskaper som ønsker å eksportere til utlandet. I Norge hjelper blant annet Innovasjon Norge og Norsk-Tysk Handelskammer norske eksportbedrifter med deltakelse på varemesser i utlandet. Lokale myndigheter eier ofte en del av varemesseselskapene i den hensikt å stimulere handel i sin region. Varemessen har sitt opphav fra det klassiske markedet i middelalderen. Byene Köln, Leipzig og Hannover var viktige krysningspunkter for handelsruter og her oppsto de første varemessene. På slutten av 1800-tallet fram til 1920 var messene kjent som de store verdensutstillingene hvor alle slags oppfinnelser ble presentert. Den moderne messen er spesifisert til kun en industriell sektor eller salg, og har siden 1950 vært en viktig metode for eksport i land som Tyskland og USA. Stiftelsen Norges Varemesse er med sitt anlegg i Lillestrøm den mest sentrale messehallutleier og arrangør av messer i Norge. Anlegget huser i tillegg til messer og utstillinger også hvert år et stort antall kongresser, konferanser, banketter, konserter og andre events. Émile Bernard. Émile Bernard (født 28. april 1868 i Lille i Frankrike, død 15. april 1941 i Paris) var en fransk maler og forfatter. Biografi. Bernard hevdet å ha vært mannen bak den såkalte cloisonismen, som Gauguin benyttet seg av. Han var en av lederne for symbolismen og arbeidet de siste årene av sitt liv for en renessanse av den religiøse kunst. Bernard var venn av van Gogh og brevvekslet med ham og med Cézanne, som i et berømt brev til ham skrev om å behandle naturen «ved hjelp av sylinderen, kloden og konen». Port Vell. Port Vell (katalansk for «Den gamle havna») er ei havn i Barcelona. Den ble anlagt under byfornyingsprosjektet i forkant av De olympiske leker i 1992. Før dette var området nedslitt og fullt av tomme varehus, jernbanespor og fabrikker. Port Vell er i dag et viktig område i byen, og er populær blant turister. Langs med havna går gata Passeig de Colom, og nede ved vannet er det en havnepromenade. La Rambla ender opp nede ved Port Vell, og som en forlengelse av denne gata går brua Rambla del Mar ut til kjøpe- og underholdningssenteret Maremàgnum, som blant annet inneholder en IMAX-kino, en rekke barer og restauranter og Akvariet i Barcelona. Svenska Akademiens Finlandspris. Svenska Akademiens Finlandspris er en litteratur- og kulturpris på kroner (2007). Prisen ble innstiftet av Svenska Akademien i 1966 og tildeles for betydningsfull innsats innen Finlands finlandssvenske kulturliv. St. Johanneslogen Edda. St. Johanneslogen Edda er en frimurerloge i Den Islandske Frimurerorden (St. Johannesloge nr 1) som ble innviet den 6. januar 1919 i Reykjavík. Logen er den første som ble opprettet på Island. Dens motto er IN CORDE ET ANIMO UNUM. Den eldste kjente aktivitet blant frimurere på Island, fant sted i form av en sammenkomst den 24. juni 1900. I 1902 ble det deretter avholdt et møte mellom to norske og to tyske frimurere, på et avsides liggende sted på Island. De første frimurere på Island var Thordur Skulason Thorlacius, som i 1817 ble innviet i St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap i København. Den andre var Dr. Grimur Thorgrimsson Thomsen, som ble innviet i samme loge i 1817. Den 21. februar 1906 ble bankdirektøren Ludvig Emil Kaaber innviet i Zorobabel, og den 15. november samme år var han en av syv frimurere som møttes i Reykjavik for å diskutere opprettelsen av en frimurergruppe. Den 15. november 1913 ble den opprettet med tillatelse fra Den Danske Frimurerorden under navnet «Edda». Den 6. januar 1916 ble den opphøyd til broderforening, og den 6. januar 1919 ble den opphøyd til selvstendig loge med Ludvig Emil Kaaber som første Ordførende Mester. James Macpherson. James Macpherson (skotsk gælisk "Seumas Mac a' Phearsain" eller "Seumas MacMhuirich"; 27. oktober 1736 – 17. februar 1796) var en skotsk poet, kjent som forfalskeren av diktverket "Ossians sanger". En mann av romantikken. Macpherson var en av romantikkens foregangsmenn i engelsk litteratur. Han påsto at på det skotske høylandet hadde han oppdaget gamle ballader som hadde blitt videreført muntlig siden de ble diktet på 200-tallet e.Kr. av en gælisk skald ved navn «Ossian». Han selv hadde skrevet ned og oversatt dem fra gælisk til engelsk. I England var man henført av Macphersons funn. Det var en sterk interesse for forhistorie under romantikken og brått hadde man en forhistorisk skald akkurat slik antikkens Hellas og dagens grekere hadde sin Homer. "Ossians sanger" fengslet de litterære storhetene i Europa i et halvt århundre, og påvirket Schiller, Coleridge, Scott, Lord Byron, Diderot, Schubert og andre. Også i den nye verden: Thomas Jefferson ble så begeistret at han erklærte at han ville studere gælisk. Etter den første begeistringen ville historikerne og litteraturforskerne vite mer om de antatte gæliske orignialtekstene og om det var flere ballader som var blitt bevart. Macpherson lovte å framskaffe sine kilder, men kom aldri med dem. Etterhvert ble det opplagt at "Ossians sanger" var en litterær bløff. Macpherson hadde selv skrevet sangene, og da på engelsk – hans kunnskap i gælisk var dog begrenset. Tidlig liv. Macpherson ble født i Ruthven, den gang en britisk militær utpost som holdt øye med de opprørske skotske høylenderne, i sognet Kingussie, Badenoch, Inverness-shire, Highland. Da prins Charles Edward Stuart, «Bonnie Prince», gikk i land i Skottland i 1745 deltok familien Macpherson på hans side og brente husene i militærleiren Ruthven. Da prinsen sak var ettertrykkelig tapt unngikk James Macpherson familiens øvrige sørgelige skjebne av å bli forfulgt av de britiske myndighetenes hevn. Hans intellektuelle egenskaper sikret at han i 1753 ble sendt til King's College, Aberdeen, og flyttet to år senere til Marischal College (de to institusjonene ble senere Universitet i Aberdeen). Deretter dro han til Edinburgh for noe over et år, men det er ukjent om han studerte ved universitet. Under den klassiske lærde Thomas Blackwell lærte han om antikken og ble skolert i klassikerne. Han har sagt at han skrev over 4000 linjer med poesi mens han var student, en del av dette ble senere utgitt i "The Highlander" (1758), et verk han senere forsøkte å undertrykke. Innsamling skotsk gælisk poesi. Etter å ha forlatt colleget dro han til Ruthven for å bli lærer ved en skole der. Ved Moffat møtte han John Home, forfatter av dramaet "Douglas" som hadde vært en suksess i Edinburgh og London i en årrekke. Home var en etablert litterær figur og interessert i å samle inn skotsk folkeminne. Macpherson skal ha sitert en del gælisk poesi fra hukommelsen til Home, og viste ham også et manuskript med gælisk poesi, som han etter sigende skal han samlet inn på høylandet og øyene, og oversatt. Home var begeistret over å ha kommet over en skotte som ikke bare hadde oldtidsdikt, men også var kunnskapsrik om den greske antikken. Han begynte å presse Macpherson om oversette mer som han kunne utgi, som da kom fram med et stykke han kalte "The Death of Oscar". Home tok dette med til Hugh Blair, en litterær kraft i Edinburgh, og sammen fant de ut at de hadde funnet et sjeldent litterært geni på det skotske høylandet. Oppmuntret av Home skal Macpherson ha skrevet et antall stykker som var oversatt fra skotsk gælisk og som Home fikk trykket i Edinburgh i 1760 som "Fragmenter av Oldtidspoesi samlet i det skotske Høylandet". Verket ble en umiddelbar suksess. Prosaen var enkel, rytmisk og mektig. Spørsmålet var om det fantes mer av disse egenartede diktene helt nord i Storbritannia. Om noen skulle gjøre jobben var det opplagt at Macpherson var mannen som var best egnet. Han overbeviste den litterære verden i Edinburgh om at det fortsatt var gamle menn i de skotske utkantene som kunne sitere oldtidens dikt fra hukommelsen. Dr Hugh Blair, som var en overbevist tilhenger av diktenes autentisitet, fikk satt i gang en subskripsjon som gjorde det mulig for Macpherson å arbeide videre med sitt unike gælisk oversettelsesarbeid. Om høsten dro han ut for å besøke vestlige Inverness-shire, øynene Skye, North Uist, South Uist og Benbecula. Han fikk tak i manuskripter som han oversatte med hjelp fra en kaptein Morrison og prosten A. Gallie. Senere det samme året tok en reise til Mull i Argyll hvor han fikk tak i andre manuskripter. "Ossians sanger". I 1761 annonserte Macpherson oppdagelsen av et epos om emnet "Fingal" (beslektet med den irske mytologiske figuren Fionn mac Cumhaill/Finn McCool) skrevet av skalden Ossian (basert på Fionns sønn Oisín), og i desember utga han "Fingal, et Antikt Episk Dikt i Seks Bøker, sammen med Flere Andre Dikt komponert av Ossian, Sønn av Fingal, oversatt fra Gælisk Språk", skrevet i en musikalske prosa, akkurat slik han hadde gjort i sin tidligere utgivelse. "Temora" fulgte i 1763, og samlet utgivelse, "Verkene til Ossian", i 1765. Navnet Fingal eller Fionnghall, og det er antydet at navnet var gjengitt som Fingal via en avledning av navnet i gammel gælisk til det framsto som Finn. Boken var en sensasjon og ble øyeblikkelig oversatt til tysk, fransk, italiensk, dansk, svensk, polsk og russisk. Hele Europa var fascinert av livet i oldtidens Skottland fortalt av en gammel poet. Macpherson ble en berømthet, skjønt det passet ham dårlig. Han var opprinnelig sky og lett å like, men ble nå kranglete i sin væremåte og filosofen David Hume erklærte at han aldri hadde møtt en mer pervers og mindre elskverdig fyr. Autentisitet og ektheten av disse såkalte oversettelsene fra verkene av en påstått skald fra 200-tallet ble øyeblikket utfordret av irske historikere som bemerket klare tekniske feil i kronologien, opplagte feil i gjengivelsen av gæliske navn, og de kommenterte de mange usannsynlighetene i MacPhersons påstander, ingen som MacPherson selv var i stand til motbevise. Poeten Jamnes Beattie og David Hume krevde at MacPherson måtte legge fram de «originale» gæliske manuskriptene han hadde oversatt fra. MacPherson skal da ha lagt fram en del manuskripter for offentlig tilsyn i bokhandel i London, men ingen der kunne lese gælisk forble påstanden ubestridt inntil MacPherson trakk dem tilbake igjen. En mer kraftfull kritkk ble senere gjort av Dr. Samuel Johnson, som hevdet (i "En reise til de vestlige øyene av Skottland", 1775 at MacPherson hadde funnet fragmenter av dikt og fortellinger, og deretter vevet disse inn en romantikk av hans egen oppfinnelse. Johnson sa åpent at Ossians sanger var en bløff. MacPherson skrev et rasende brev hvor han informerte Johnson at «hans alder og skrøpeligheter alene beskyttet ham fra en behandling påkrevd for en beryktet løgner». Dog fortsatte kritikken. Det var umuligheter i verket, feil i tid og kronologi, feil i stedsnavn og geografi, skikker som aldri hadde vært praktisert og beskrivelser av våpen og rustning som var umulige. Skotske og irske helter gikk om hverandre og hadde feil navn. MacPhersons selv nektet å tro at skottene opprinnelig kom fra Irland. Tapt i kontroversen er det faktum at mange av de gælisk-talende kritikerne av Ossians ekthet priset MacPhersons talent for gælisk poesi. Om han hadde utgitt diktene som eget selvstendig diktverk ville hans ettermæle ha vært noe annet enn det som han i dag huskes som, en forfalskner. Tyngden av kritikken, til tross for at MacPherson også hadde sine forsvarere, blant annet forfatteren Henry Mackenzie og Henry Home, Lord Kames, falt MacPherson tungt fra sin berømmelse til i dag som er nær en fullstendig ubemerkethet. Senere verker. I 1764 ble MacPherson gjort til sekretær av koloniguvernør George Johnstone i Pensacola, Florida, og da han kom tilbake til Storbritannia to år senere etter en krangel med Johnstone fikk han beholde sin lønn som en pensjon. Han fortsatte med å skrive flere historiske verker, det viktigste var den omstendelige tittelen "Opprinnelig papirer, som inneholder Den hemmelig historie om Storbritannia fra Restaurering til Tiltredelsen av huset Hannover, til hvem er innledende Utdrag fra Livet til Jakob II, som skrevet av ham selv" (1775). Han nøt en inntekt for å forsvare politikken til Lord Norths regjering, og holdt den lukrative posisjonen som London-agent for stattholder av Arcot i India. Han gikk inn i parlamentet i 1780 som parlamentmedlem av Camelford (engelsk valgkrets), en råtten valgkrets, og fortsatte å sitte fram til han døde. I sine senere år kjøpte han en eiendom i hans fødested Inverness som han ga navnet Belville og hvor han døde. Macpherson ble fraktet fra Skottland og gravlagt «i Westminster Abbey, byen hvor han hadde tilbrakt den største og beste delen av sitt liv», kun noe få fot fra hvor Doktor Johnson var gravlagt Arv og ettermæle. Etter Macphersons død fremmet den kjente skotske historikeren Malcolm Laing i et tillegg til hans "Skottlands historie" (1800) det synet at de såkalte "Ossianske sangene" var i et og alt moderne i sin opprinnelse, og at Macphersons autoriteter var praktisk talt ikkeeksisterende. Det meste av Macphersons materiale var opplagt diktet av ham selv. Til tross for den tvilsomme moralen i hans handlinger er de i hans fødeland som mener at han fortsatt må regnes som en av de store skotske forfattere. De ulike kildene til hans verker og det verdiløse som avskrift av faktiske gæliske dikt kan ikke endre det faktum at han utga et kunstverk som før det ble avslørt som forfalskning ble meget beundret for dens naturlige skjønnhet og vare melankoli i sin behandling av oldtidslegenden enn noe annet verk som kom fra den romantiske bevegelse i den europeiske litteratur, særlig den tyske. Macpherson ble oversatt til mange europeiske språk, og Johann Gottfried Herder og Johann Wolfgang von Goethe (i hans tidlige periode) var blant de entusiastiske beundrere av verket. Goethe la inn deler av sin egen oversettelse som en del av verket i hans roman Den unge Werthers lidelser (1774). Melchiore Cesarottis italienske oversettelse var en av Napoléon Bonapartes favorittbøker. Oscar Wildes mor ga sin sønn mellomnavnet Fingal. Macphersons ettermæle omfatter indirekte til navnsettingen av Fingal's Cave på øya Staffa. Det opprinnelige gæliske navnet er "An Uamh Bhin", «den melodiøse hule», men ble endret av Joseph Banks i 1772 da Macphersons var på høyden av sin popularitet Barcelonas bystyre. Våpenskjoldet som brukes av Barcelona kommune Barcelona kommune er en av de fire offentlige administrasjonene med politisk innflytelse i Barcelona. Bystyret har sin opprinnelse i De hundres råd, som ble oppløst i 1714. Siden 1979 har politikerne i bystyret blitt valgt av byens innbyggere hvert fjerde år. Det holder til i rådhuset ved Plaça de Sant Jaume i Barri Gòtic, rett ovenfor bygninga til Katalonias regjering, Palau de la Generalitat de Catalunya. Kommunens oppgaver er å administrere de fleste av byens offentlige tjenester, som byplanlegging, transport, avgifter, sikkerhet, barnehager, biblioteker og lignende. Den nåværende ordføreren er Xavier Trias, som representerer Katalonias sosialistparti. Eksterne lenker. Bystyre Starsky & Hutch (film). "Starsky & Hutch" er en amerikansk actionkomedie fra 2004 regissert av Todd Phillips. I hovedrollene finner vi Ben Stiller som David Starsky og Owen Wilson as Ken "Hutch" Hutchinson og er en parodi og filmversjon av TV-serien med samme navn fra midten av 70-tallet. Handler om to politifolk som jobber undercover i 1975 med hensikt å pågripe og arrestere ulovlige narkotikakriminelle med hjelp av Huggy Bear, som har tilkytning til underverdenen. Filmen fungerer på en måte som en forløper til TV-serien, ved at den viser da Starsky først kom sammen med Hutchinson. Filmen snur også om på karakterene i forhold til TV-serien. Der Skarsky var den nysgjerrige, tilbakelente og jordnære og Hutch var den seriøse og formelle i TV-serien, er Starsky den seriøse politimannen mens Hutch er den tilbakelente. Det dukker også opp fire fra den såkalte "Frat Pack" i filmen, men ikke alle har fremtredende roller. St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap. Symbolet til Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haab St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap (Z&F), tidligere kalt Zorobabel og Zorobabel til Nordstjernen, er en frimurerlosje i Den Danske Frimurerorden som ble grunnlagt i København den 25. oktober 1745. Z&F var den andre losjen som ble grunnlagt i Danmark, og er idag den eldste frimurerlosjen i Norden. Losjens valgspråk er EX UNO OMNIA, «Alt ut av det éne». St. Martin (1743). Danmarks første frimurerloge var «St. Martin». Den ble opprettet i København på martinsdagen den 11. november 1743, og var oppkalt etter den katolske helgenen St. Martin de Tours (ca 315–397 e.Kr.). Grunnleggerne var fem frimurere som var blitt innviet i Tyskland. «St. Martin» var moderlosjen til St. Olai Loge i Norge, som ble grunnlagt den 24. juni 1749 på Ladegårdsøens hovedgård i Christiania. Logen fikk senere en patent fra London, datert 9. oktober 1749. Der er det lagt ved en "Vorbericht", en innledning skrevet på tysk, og undertegnet Provinsial-Stormester og greve Christian Conrad Danneskiold-Laurvig og baron Johan Albrecht von Korff. Der fortelles det at Baron von Münnich hadde fått sin fullmakt til å opprette St. Martin fra «"der Berlinischen Haupt-Loge"». Den 13. juni 1742 var Baron von Münnich blitt innviet i I ° og II ° i den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober ("Aux trois Globes") i Berlin. Det er ikke kjent hvor han ble innviet i III °, og dette har ført til en del spekulasjoner. I en brevveksling med greve Danneskiold-Laurvig i 1752 og 1763, fremgår det at storlogen i Berlin ikke hadde noe å gjøre med opprettelsen av verken St. Martin eller Zorobabel. I innledningen til matrikkelen for loge Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap av 1889, har en senere forfatter feilaktig skrevet at den gjeldende loge i Berlin hadde vært hofflogen "Loge première" eller "Loge du Roi notre Grand-Maitre" som ble grunnlagt av Fredrik II av Preussen. Dette er ikke riktig, for i slutten av oktober 1740 ble hofflogen nedlagt på grunn av politiske omstendigheter som førte til den første schlesiske krig. Baron von Münnich ble ikke frimurer før i 1742, og han finnes heller ikke i hofflogens medlemslister. Det finnes to andre muligheter. I Berlin hadde kongens Over-Marskalk, greve von Gotter, i årene 1742 og 1743, avholdt logemøter utenfor rammene av moderlogen "Aux trois Globes". Det er mulig Baron von Münnich ble innviet der. En annen mulighet er at Baron von Münnich var blitt utnevnt til «skotsk Mester» i Skottelogen "De l'Union" i Berlin. En slik verdighet medførte automatisk retten til å opprette loger. Baron von Münnich var legasjons-sekretær hos den russiske gesandt i København, baron I. A. von Korff. Ellers vet man lite om han. Det har vært spekulert i om han kunne ha vært en slektning av den russiske feltmarskalk Burkhard Christoph von Münnich. E. F. H. von Heimenthal var ansatt ved den svenske legasjon i København. I mai 1744 besøkte han logen "St. George" i Hamburg, hvor han var medlem, på vei til Nürnberg som svensk minister-resident. Den 8. mai 1744 ble han av Provinsiallogen i Hamburg utnevnt til Provinsialmester for enkelte kretser i det sørlige Tyskland. Magnus Arbien, Hans Arbien og Georg Nielsen ble opptatt i loge "Absalon" i Hamburg henholdsvis 24. juni 1741, 8. november 1741 og 20. august 1743. Der ble alle tre innviet i III ° henholdsvis 12. juli 1741, 14. februar 1742 og 23. august 1743. Zorobabel (1745). Losje Zorobabel var Danmarks andre frimurerlosje. Den var oppkalt etter Serubabel, som ifølge Bibelen spilte en viktig rolle i gjenoppbyggelsen av Tempelet i Jerusalem. Zorobabel var en avlegger av St. Martin, og fikk sin konstitusjons-patent fra den engelske storlosje. Losjens grunnlegger og første Ordførende Mester var Georg Nielsen, som senere ble pagehovmester, lærer, bibliotekar og konferensråd ved hoffet til Frederik V av Danmark og Norge. Ved Nielsens død hadde losjen nesten 500 medlemmer. Losjemøtene ble i begynnelsen avholdt i leide lokaler som idag er nedbrente, først i Nytorv 19 og deretter i Kattesundet. Det neste leide lokalet var i Pilestræde nr. 32. Zorobabel til Nordstjernen (1767). I begynnelsen var Zorobabel en St. Johannesloge, som arbeidet etter de tre gradene i «den blå losje». Etterhvert begynte begge Københavnlosjene, Zorobabel og St. Martin, å praktisere høygradsystemet den strikte observans. I 1752 ble det innført i St. Martin, og i 1765 i Zorobabel. I samarbeid med St. Martin ble høygradene også praktisert av St. Olai loge i Norge. Den 9. januar 1767 ble St. Martin oppløst, og slått sammen med Zorobabel under det nye navnet «Zorobabel til Nordstjernen». Denne ble nå den overordnede losjen til St. Olai loge i Norge, frem til unionsoppløsningen mellom Danmark og Norge i 1814. I 1782 innførte «Zorobabel til Nordstjernen» det rektifiserte system. Dette førte til en sterk økning i medlemsmassen. Losjen tiltrakk seg ikke bare kongelige, adelige og ansatte ved hoffet. Det rektifiserte system førte til en økt interesse blant borgerskapet, og en rekke kulturpersonligheter ble innviet i losjen, deriblant Knud Lyhne Rahbek og H.C. Ørsted. I 1807 førte økningen i medlemsmassen videre til at det ble oppført en ny losjebygning i Kronprinsensgade nr. 7, som fortsatt eksisterer. Friederich zur gekrönten Hoffnung (1778). I 1778 ble det i København grunnlagt en frimurerlosje med røtter i Tyskland. Losjen var dansk, men både dens navn, ritualtekster og var tysk-språklige. Losjen var oppkalt etter den daværende kronprins Christian Frederik. Losjen eksisterte frem til 1855, da den ble slått sammen med «Zorobabel til Nordstjernen». Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap (1855). Den 6. januar 1855 ble det svenske system innført i Danmark. Samtidig ble «Friederich zur gekrönten Hoffnung» slått sammen med «Zorobabel til Nordstjernen», som fikk sitt nåværende navn «Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap». Etter innførelsen av det svenske system, ble losjen igjen omdannet til en St. Johanneslosje, mens høygradene praktiseres i andre dedikerte losjer. Økningen i medlemsmassen gjorde at man i 1868 innviet en ny ordensbygning i Klerkegade. Losjen hadde da nesten 2000 medlemmer, og i 1874 ble St. Johanneslosjene Christian og Nordstjernen grunnlagt for å fordele medlemmene. I 1918 ble St. Johanneslosjen Absalon utskilt fra Z&F. Ytterligere økninger i antall medlemmer, førte til at man den 12. oktober 1927 innviet det nye Stamhuset i Blegdamsvej 23, som var tegnet av arkitekten Holger Rasmussen. Barcelonas provinsting. Barcelonas provinsting er et offentlig organ som utøver teknisk, økonomisk og teknologisk støtte til de 311 kommunene i provinsen Barcelona. Det har også ansvaret for enkelte av de offentlige tjenestene i selve byen. Tinget ble oppretta i 1836 som en følge av at Spania ble delt inn i provinser. Tinget holder til i Rambla de Catalunya 126 i Barcelona, i bygninga Casa Serra, som er tegna av Josep Puig i Cadafalch. Nesøy. Nesøy er ei øy i kommunene Lurøy og Rødøy i Nordland. Polarsirkelen krysser den sørlige delen av øya. Øya har et areal på 14,5 km² og 143 innbyggere (2001). Nesøya har to fjell, Nord- og Sørfjellet. Nesøyfjorden ligger på østsida av øya med Hestmannøy på den andre sida. I vest ligger Trænfjorden med Træna enda lenger vest. Rainiai-massakren. Rainiai-massakren (litauisk: "Rainių žudynės") var en massakre på mellom 70 og 80 litauiske politiske fanger som ble gjennomført av Den røde armé og NKVD, Sovjetunionens politiske politi, mellom 24. og 25. juni 1941. Det var en av en rekke lignende massakrer gjennomført av sovjetrusserne i det okkuperte Litauen. Mange tusen ble drept i disse massakrene. Rainiai-massakren var ikke den mest omfattende av massakrene, men er en av de best kjente, særlig på grunn av den ekstreme brutaliteten og torturen ofrene ble utsatt for fra russerne. Ofrene var utsatt for så grov tortur at bare 27 ofre kunne identifiseres da massegravene ble funnet av tyske styrker tre dager senere. Lignende grusomheter ble også begått andre steder, i Tartu-massakren drepte russerne nesten 250 mennesker. De fleste gjenlevende ansvarlige for massakren som fremdeles oppholdt seg i Litauen rømte til Russland eller Israel (flere av dem var jøder) etter Sovjetunionens sammenbrudd. Både Russland og Israel har nektet å utlevere dem. En av de hovedansvarlige, Nachman Dushanski, bor i Israel. En annen, Pjotr Raslan, som var sjef for NKVD i Telsiai, ble i 2001 dømt til livsvarig fengsel for folkemord av en litauisk domstol, men han er fortsatt på frifot og beskyttes av russiske myndigheter. Tortur. De russiske soldatene hadde revet ut tunger, skåret over ører, dratt ut fingernegler, utsatt fangene for branntortur, helt etsende syre over dem, vippet ut øyne med kniv. Flere fanger var skalpert, andre hadde fått kjønnsorganene skåret over og puttet i munnen. Videre hadde fanger blitt flådd, og huden var brukt som belte for å binde hendende deres. Legeundersøkelser viste at fangene hadde vært i live mens de hadde blitt utsatt for torturen. Pjotr Raslan. Pjotr Raslan (russisk: Пётр Раслан) er en russisk dømt krigsforbryter fra andre verdenskrig. Han var sjef for NKVD i Telsiai og en av de ansvarlige for Rainiai-massakren, der en rekke litauiske politiske fanger ble utsatt for ekstrem tortur og myrdet. Raslan mottok senere medaljer og hadde høye stillinger i Sovjetunionen. I 2001 ble han dømt til livsvarig fengsel for folkemord av en litauisk domstol, men Russland nekter å utlevere ham. Liste over Knut Gribb-filmer. Liste over Knut Gribb-filmer. Statsrådsprotokoll. Statsrådsprotokollen er permer hvor vedtak som Kongen i Statsråd gjør settes inn. Dokumentene undertegnes av Kongen, statsministeren og sekretæren. Øyulv Gran. Øyulv Gran (født høsten 1902 i Vålerenga, Oslo, død 1972) var en norsk populærforfatter. Han skrev under psevdonymene ØG, Øivind/Øyvind Grundt, Brynjulf Bagge (en enkelt gang), Ottar Karlsrud og Alf Rakstad. I Sverige anvendte han psevdonymet Stein Winge Allerede tretten år gammel fikk han publisert noen historier i Tyrihans. Hans første kriminalfortelling var antaglig den lille føljetongen "Mysteriet i stenbruddet", som fantes i spalten "Vore barn" i Norske hjem i desember 1918. Her blir leserne kjent med detektiv Harald Ask fra Kristiania og hans assstent Knut Sundt. I 1923 startet han på farmasøytutdannelse og jobbet i fem år på apotek til han ble arbeidsløs. Han kunne derfor konsentrere seg mer om skrivingen. Hans navn fantes i alle slags skrifter, fra Detektiv-Magasinet, Romantikk, Øvre Smaalenenes Avis til Krigsropet, i aviser, ukeblader samt julehefter. I 1956 anslo man at hans fortelliger var solgt i fem millioner eksemplarer i Sverige. For Norges del kan man legge til et par millioner. I sine fortellinger for Detektiv-magasinet la Gran et lag av Edgar Wallace og stumfilmmelodrama på arven fra Stein Riverton, med velorganiserte forbryterbander ledet av maskerte kriminelle genie. Hans språk er høydramatisk, klisjémettet og uten gnist av originalitet eller selvironi;det virker i hovedsak satt sammen av kolportasjelitteraturens mest oppstyltede og forslitte vendinger. Gran skev flere fortellinger om Knut Gribb. Han utgav også to bøker på Forlagshuset: "Redselen i det gamle hus" (Nøkkelbok nr. 33 i 1942 med Harald Ask) og "I død manns sko" under psevdonymet Brynjuf Bagge (Nøkkelbok nr. 34 i 1942 med Paul Hodne). Sommeren 1943–våren 1945 var han redaktør i det da nazifiserte "Kommunen og vi", som er organet for Kommunale kontorfunksjoners forening. Sammenlagt skrev han 74 fortelllinger for det svenske Alibi-Magasinet i årene 1946–1956. Christian Engström. Christian Engström (født 9. februar 1960 i Stockholm) er en svensk aktivist og politiker. Han nestleder i Piratpartiet, og er spesielt kjent for sitt arbeid mot programvarepatenter. Engström var Piratpartiets førstekandidat i Europaparlamentsvalget i 2009, og ble innvalgt etter at partiet hadde fått syv prosent av stemmene. Engström er utdannet i matematikk og informatikk fra Stockholms Universitet, der han gikk ut i 1983. Etter studiene begynte han å arbeide som Fortran-programmerer i selskapet Skriptor, og i 1991 hadde han avansert til stillingen som viseadministrerende direktør. Engström fortsatte i Skriptor frem til 2001, da han startet sitt eget selskap Glindra. Fra slutten av 1980-tallet ble Engström aktiv i Folkpartiet, der han blant annet deltok i lokalpolitikken i Bromma. Han gikk ut av Folkpartiet etter at Piratpartiet (PP) ble stiftet på nyåret 2006, og ble PPs femtekandidat i Riksdagsvalget i Sverige 2006. I valget til Europaparlamentet i 2009 var han Piratpartiets førstekandidat, og fikk plass i parlamentet etter at partiet fikk syv prosent av stemmene. Engström har også vært aktiv i Foundation for a Free Information Infrastructure (FFII), en organisasjon som arbeider for en fri og åpen informasjonsinfrastruktur. Han var også med på å stifte en svensk avdeling av FFII, der han en periode var nestleder. Gjennom arbeidet i FFII har Engström deltatt aktivt i arbeidet mot innføring av programvarepatenter i EU, en kamp som førte til at EU-parlamentet avviste det foreslåtte direktivet om programvarepatenter (2002/0047/COD) i 2005 med 648 mot 18 stemmer. Engström er gift og har ett barn (f. 2000). John Korsell. John Korsell (født 4. august 1893 i Kristiania, død 24. desember 1972) var en norsk populærforfatter. Hans foreldre var svenske innvandrere og faren var skredder. Korsell skrev under psevdonymene John Stark, Ørnulf Bjerke, Styrk Vangen, Omar Storm. Til sin første Knut Gribb-fortelling anvendte han psevdonymet John Louis. Han hadde ingen utdannelse ut over folkeskolen. I 1911 reiste han til Vestlandet som agent for en dampvattfabrikk, og ble værende der i syv år. Han ble en kjempende sosialist. I 1915 ble han avskjediget fra "Cyaniden" i Odda, ettersom han organiserte arbeiderne der. Deretter arbeidet han som anleggsarbeider. Korsell skrev blant annet en bok om rallare. Etter å ha arbeidet noen år som forsikringsinspektør for Brage og som fullmektig hos sin byfogdbror i Ålesund, bosatte han seg på Torshov i 1930. Han ble annonseakvisitør for Kooperatøren og forskjellige fagforeningsblader. Det var i disse tidsskriftene han begynte som forfatter. Han solgte dessuten noveller til Arbeidermagasinet, delvis om rallare og by-originaler han kjente fra sin ferd, men også om en detektiv som behandlet kriminalgåter som sjakkproblemer. Han laget også kryssord og små oppfinnelser, blant annet et system til å rulle sammen tannkremtuber. Korsell var idérik som få og intrigene ikke sjelden bra konstruert; han kjente til kriminalteknikk og visste hvordan politiet arbeider i virkeligheten, og det gir hans historier en vederheftighet som en savner hos de fleste Gribb-forfattere – hos ham er helten en kriminalbetjent som tar trikken og arbeider grundig og traust, slik hans kolleger på nr. 19 faktisk gjorde. Korsells siste fortelling om Knut Gribb kom i 1956. Francis Thomas Gregory. Francis Thomas Gregory (født 19. oktober 1821, død 24. oktober 1888) var en engelskfødt australsk oppdagelsesreisende og politiker. Gregory ble født i Farnsfield, Nottinghamshire, England og var lillebror til oppdageren Augustus Gregory. Francis Gregory flyttet til Vest-Australia i 1829. Han startet som aspirant i det offentlige i 1841, ble assistent i 1847 og sjefslandmåler i1849. Sammen med sine to brødre utforsket Gregory landet nord for Perth i 1846. I 1857 utforsket han Upper Murchison River, og i 1858 landet lenger nord og øst. Han besøkte London i 1860 og fikk der ansvaret for en ekspedisjon som skulle utforske nordvest- kysten av Australia. Gregory forlot Fremantle den 23. april 1861. Fire dager senere, ved Champion Bay fikk han følge av tre frivillige. Totalt var de ni i følget som gikk i land med sine hester nær Roebourne den 24. mai. De fulgte Fortescue River i flere dager og dro mot sørvest der de møtte Hardey River. 25. juni startet de på returen og nådde kysten 19. juli. 10 dager senere, den 29. juli la de ut på en ny reise nord for den tidligere ruten. Da de returnerte den 17. oktober hadde de oppdaget rikt beiteland. Ved retur til Perth den 9. november anslo Gregory at området besto av mellom 8000 og 12000 km² med godt beiteland. Han var også en av de første som ble oppmerksom på industrimulighetene som lå i utnyttelsen av perlemusling. I 1862 flyttet Gregory til Queensland og var i noen år bestyrer for krongodset og medlem i den lokale lovgivende forsamling fra 1874. Han døde ved Toowoomba, Queensland den 24. oktober 1888. Han ble for sin innsats som oppdager tildelt gullmedalje av Royal Geographical Society i 1863. Rasmus Fleischer. Rasmus Fleischer (født 19. april 1978 i Halmstad) er en svensk historiker, skribent og samfunnsdebattant. Han er mest kjent som talsmann for organisasjonen Piratbyrån. Fleischer er opprinnelig utdannet fra Kungliga Musikhögskolan, men gikk senere over til å studere historie. I 2005 tok han magistergraden ved Södertörns högskola med avhandlingen "Populism och apokalyps – Det politiska innehållet i samtida konspirationsteorier". Pr. 2009 arbeider Fleischer med en doktorgrad i samtidshistorie samme sted. Fleischer er sterkt deltagende i den svenske debatten om fildeling og opphavsrett, og var med på å stifte organisasjonen Piratbyrån i 2003. Han er en aktiv blogger, og bloggen "Copyriot" har blitt beskrevet som den «i særklasse mest innflytelsesrike blant de debattanter som kraftig vil forminske opphavsretten». Fleischers innflytelse er så stor at han ble kåret til svensk IT-bransjes syvende mektigste mann i 2006. Fleischer har også arbeidet som frilansjournalist, og har vært aktiv i ukesavisen "Arbetaren" og i andre aviser og tidsskrifter. I 2009 gav han ut "Det postdigitala manifestet" på Ink Bokförlag. The 404. The 404 er en daglig amerikansk Podkast fra medieselskapet CNET. Showets programledere er Jeff Bakalar, Wilson Tang og Justin Yu. Podkasten kommer ut mandag til fredag. Programmet handler om musikk, filmer, spill og alt populært som bruker teknologi. Per 17. mars har de produsert 300 episoder som varer i gjennomsnittet en halv time. Castor. Castor sin plassering i stjernebildet Tvillingene Castor er den nest lyssterkeste stjernen i stjernebildet Tvillingene. Sammen med Pollux gir Castor navn til dette stjernebildet. I 1719 ble det oppdaget at Castor er en dobbeltstjerne, med en omløpstid for systemet på 350 år. I tillegg er de to komponentene begge i sin tur spektroskopiske dobbeltstjerner, som gjør Castor til et firedobbelt system Avstanden fra jorden er 49,8 lysår eller 15,27 parsec Mamut One. Mamut One er et forretningssystem som kombinerer regnskap, skatt, kundeoppfølging (CRM), fakturering, innkjøp/logistikk, lønn/personal, prosjektstyring, timeregistrering, med nettbaserte løsninger som nettsted/e-handel, e-post, online kundeundersøkelser, sikkerhet, kommunikasjon, domenenavn og Web-hosting. Systemet har sin bakgrunn fra regnskapssystemet Guru Office som så dagens lys i 1994. Historie. I tiden før 1994 var det vanlig at selskaper som førte regnskapet selv, benyttet seg av løsninger fra flere leverandører. Typisk hadde man ett system for å føre selve regnskapet (bilagsjournal), og så et annet system for føring av lønn. En del virksomheter hadde også tatt i bruk egne løsninger for salgs- og kundeoppfølging. Utfordringen var at desto flere systemet man benyttet, desto flere kundedatabaser måtte man vedlikeholde. Samme kunden kunne raskt ende opp med å være registert i 2–3 systemer som ikke snakket med hverandre. Eilert Hanoa mente det ville være bedre å integrert regnskap, lønn, og kundeoppfølging i ett system med én felles kundedatabase. Med det utgangspunktet valgte han å avslutte studiene på BI og satse på lanseringen av Guru Office. Systemet har vunnet en rekke utmerkelser, blant annet "Best i test" i Datatid i 1996. Mamut Office vant en dobbeltseier i PC World Norges årlige test av økonomisystemer i nr. 10 - 2008, og tok en ny seier - den sjette på rad - i PC World Norge nr. 10 - 2009. November 2009 vinner Mamut Accountancy Age Awards i Storbritannia for fjerde gang på fem år. Hovedversjoner. Mamut One finnes i en rekke versjoner, fra enkel regnskapføring, til samlede løsninger med regnskap, faktura, lager, lønn, netthandel, domene og e-post. Felles for alle versjonene av Mamut, er at de har én felles installasjon. Felles kodebase gjør det mulig å endre versjon i løpet av få minutter, selv fra gratisversjoner til fullversjoner, uten å installere ny programvare. Integrerte systemer. Mamut One består av fire hovedkomponenter, programvare, nettverk, service og community. Kjernen i systemet er forretningssystemet Mamut Business Software, og i tillegg inkluderes sentrale komponenter av systemet via Mamut Online Desktop, muligheten til å ta i bruk ulike hostingtjenester, samt tilgangt til en online community med ressursdatabaser, kundeservice, ulike rådgivningstjenester samt kurs og opplæring. Fagsystemer. Kundeoppfølging hvor blant annet kunde-, kontakt- og personaloppfølging er inkludert. Lønn, hvor også kontaktoppfølging er inkludert. Nettsted og e-handel hvor også kundeoppfølging er inkludert. Regnskap, lønn og timeregistrering, hvor også kundeoppfølging, innkjøp og logistikk, nettsted og e-handel er inkludert. To hovedløsninger bestående av Mamut ServiceSuite Planning og Mamut ServiceSuite E-commerce. Mamut Butikkdata er tilrettelagt for både touchskjerm, kundedisplay, kvitteringsskriver og strekkodeleser. Systemet kan tilknyttes både eksisterende eller ny maskinvareløsninger. Gratis versjoner. Mamut har også en rekke gratisvesjoner under fellesbetegnelsen Mamut Open Services som fritt kan lastes ned. Felles for disse er at de ikke har noen tidsbegrensning av bruken. Mamut NyStart er et gratis og omfattende etablererprogram som hjelper med planleggingen og oppstarten av egen virksomhet. Programmet gir informasjon og råd for å komme i gang og hjelper brukeren med å skrive forretningsplan steg for steg i en egen modul. Løsningen inneholder også nettsted med nettbutikk. Videre er det oversikter over kontakter, aktiviteter og dokumenter. Gratisversjonen inneholder de vesentligste modulene i Mamut ServiceSuite Planning, som kundekartotek, varekartotek, prislister, vareopptelling, planlegging, salgsordre. Det er mulig å opprette bookingordrer, tilknytte medarbeidere og varer, samt se utskriftsmulighetene i programmet. Buzz Out Loud. Buzz out loud er en daglig amerikansk Podkast fra medieselskapet CNET. Showets programledere er Tom Merritt, Natali Del Conte og Jason Howell. Podkasten kommer ut mandag til fredag. Programmet handler om musikk, filmer, spill og alt populært som bruker teknologi. De har et stort fokus på teknologinyheter. Buzz out loud har nå produsert over 1000 podcast episoder. Ordtaket deres er «Podkast of indeterminate length» som betyr «Podkast med ubestemt lengde». Den daglige podkasten har ulike gjester og tar imot telefon og epost fra lytterne. Monitor Norge. Monitor er et norsk fag- og bransjeblad for profesjonelle lyd- og bildeprodusenter og distributører i audiovisuelle medier: film, fjernsyn, radio, lyd- og bildestudioer, video og multimedia. Monitor er det klart største fagblad i Norge for profesjonelle mediefolk, og det eneste som er uavhengig av organisasjoner og særinteresser. Bladet er basert på kritisk fagjournalistikk; med nyheter om multimedia, kreativitet, mennesker og teknikk i AV-bransjen, og artikler om kamera, lys, lyd og redigering. Ansvarlig redaktør er Geir Bergersen. Monitor utkommer fem ganger årlig i et opplag på 6 000 eksemplarer. Monitor kommer også ut i Danmark og Sverige og har et totalt opplag i Skandinavia på 22 500 og er en av Europas ledende fagblader for kringkastingssektoren. Pollux. Pollux sin plassering i stjernebildet Tvillingene. Pollux er den klareste stjernen i stjernebildet Tvillingene. Sammen med Castor er den en av de to klareste stjernen i dette stjernebildet. Pollux er en oransje kjempestjerne med en radius = 8.8 solas radius. Avstanden fra sola er 34 lysår eller 10.3 parsec. Babyshop. Fasade fra Baby Shops butikk på Skårer Baby Shop er en norsk butikkkjede for barneutstyr. Firmaet ble etablert som AS i 1992, men eksisterte før den tid som en avdeling av Sportshuset og som barnevognsforretning. Kjeden består av ti butikker fordelt på Oslo-området samt Hamar, Fredrikstad og Hønefoss. Kjeden omsetter for rundt 150 millioner i året. På kjedens nettside finnes også en nettbutikk. Kjeden var tidligere en del av Sportshuset, men ble i sommer 2007 splittet opp i to separate selskaper. Kjeden eies i dag av Floberg-familien som deltar aktivt i den daglige drift av kjeden. Butikken selger barnevogner, triller, bilseter, barneklær, barnesenger og annet barneutstyr. 1964 – Babyavdelingen blir født. Baby Shop AS begynte som en avdeling av Sportshuset som den gang het Rabattbutikken Sportshuset. Etablering starter. Babyavdelingen begynte med en relativ trang tilværelse i annen etasje i Ullevålsveien 11. Ettersom Sportshuset hadde vært en stor kunde når det gjaldt mopeder av Maskinhusket i Stavanger, skulle man nå forsøke med Svithun barnevogner. Kirsten Opstad var en trofast og flittig medhjelper helt fra starten av, og butikken fikk snart et godt renommè. Da kolonialbutikken over gaten nedla driften i 1968, ble barnevognene flyttet dit, og utvalget ble økt vesentlig. Eget aksjeselskap. I 1992 ble Baby Shop as etablert og det ble åpnet ny butikk på Ryen. Trude Baarlid tok over styring av butikken og ny kapital ble stilt til rådighet for det nye aksjeselskapet. Året etter ble det fra 1. mars 1993 leiet helt nye lokaler i Solheimveien 28 for en ny og uavhengig Baby Shop-forretning på 700 kvadratmeter. I Nesbruveien 33 ble den gamle barneutstyrsforretningen modernisert, pusset opp og overtatt av det nye selskapet. Også her ble det en salgsflate på over 700 kvadratmenter. 28. september 1995 fikk så Baby Shop as egen butikk i sitt første shoppingsenter Ski Storsenter. Tana French. Tana French (født i 1973 i Vermont, USA) er en amerikansk-irsk forfatter. Tana French vokste opp i USA, Malawi, Italia og Irland. Siden 1990 har hun bodd i Irland, hvor hun er utdannet skuespiller ved Trinity College i Dublin, og har arbeidet som skuespiller i teater og film. I 2007 debuterte hun med den bestselgende thrilleren "In the Woods", som ble hedret med Mystery Writers of Americas Edgar-pris for beste debutroman 2008 og en rekke andre internasjonale priser. Biologisk oksygenforbruk. BOF (biologisk oksygenforbruk) er en labieratorisk metode for å måle biologisk oksygenforbruk i spillvann. Prøvene heter enten BOF7, eller BOF5. Dette betyr at man måler oksygenforbruket i perioder på enten 7 døgn (BOF7) eller 5 døgn BOF5). Alle avløpsanlegg har et krav fra fylkesmannen med en maksverdi på BOF-prøvene. Et avløpsanlegg med spillvann fra et slakteri eller en matproduksjon har et betydelig høyere BOF-resultat enn avløpsanlegg med eneboliger tilknyttet. BOF-resultatene benyttes blant annet også til beregning av antall Personekvivalent (pe). Terje Tønnesen. er en prisbelønt norsk klassisk fiolinist med flere plateutgivelser. Etter debut i Oslo (1972) studerte han tross uteblitt examen artium ett år på Østlandets Musikkonservatorium og hos Max Rostal i Sveits i fem år. Derpå ble han konsertmester for Det Norske Kammerorkester (1977) der han fremdeles virker og har forestått flere plateutgivelser, tross en ett års pause i 1979 da Iona Brown vikarierte. Han er 1. konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester (1983). Videre er han hedersmester i det svenske Camerata Roman og Camerata Nordica (1997–) der hani dag er kunstleder. Internasjonalt har han samarbeidet med storheter som Mstislav Rostropovitsj (bl.a. i Frankrike 1983), Maurice André og James Galway. I andre sjangere nevnes solist i komposisjonen "Jubilee" til Kongsberg Jazzfestival (1994), samt bidrag til utgivelser med jazzgitaristen Terje Rypdal. Som komponist har han bidratt til oppsetninger ved Det Norske Teater. Norges Tyrkiske Ungdomsforening. Norges Tyrkiske Ungdomsforening (Norvec Türk Gencleri Dernegi, NTGD) er en partipolitisk uavhengig og religionsnøytral aktivitet- og interesseorganisasjon av og for ungdom med en interesse for Tyrkia og tyrkisk kultur. Norges Tyrkiske Ungdomsforening ble grunnlagt 15. januar 2001 og har lokallag i Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen og Lillestrøm. Camerata Nordica. er et prisbelønt og plateutgivende dirigentfritt ("camerata") kammerorkester, tidligere kjent som Camerata Roman og Camerata Sweden. Det ledes av norske Terje Tønnesen (tilkom 1997) og kyprioten Levon Chilingirian. Orkesteret turnerer verden rundt, ofte i offisielle sammenhenger, gitt ut fjorten plater i perioden siden 1993. Nå eller aldri (film). "Nå eller aldri" (originaltittel: "The Bucket List") er en amerikansk dramakomedie fra 2007 skrevet av Justin Zackham, regissert av Rob Reiner og med Jack Nicholson og Morgan Freeman i hovedrollene. Historien følger to uhelbredelig syke menn (Nicholson og Freeman) på en reise sammen med en liste over ting de må gjøre før de dør. Filmen hadde offisiell premiere i USA 15. desember 2007. I Norge ble den lansert på kino 11. april 2008. Sponsorteam AS. Sponsorteam AS ble stiftet i 1997. De selger og leverer husholdningsartikler, og på den måten skaffer de penger til lokale barne-og ungdomstiltak. Bedriften har hovedbase i Bergen, og en avdeling i Stavanger. De gir penger til lokale idrettslag på hele Vestlandet. Kjempestjerne. En kjempestjerne er en stjerne med betydelig større radius og lysutstråling enn en stjerne i hovedserien. Typiske kjempestjerner har radier mellom 10 og 100 ganger solradius, og lysutstråling mellom 10 og 1000 ganger solas. En stjerne blir en kjempestjerne når all hydrogen i kjernen er brukt opp i fusjonsprosessen. Hydrogenet blir da til helium. Hvis en stjerne er relativt liten, ca 0.25 av solas masse, vil den ikke bli en kjempestjerne, men vil ende opp som en hvit dverg etter at hydrogenet er brukt opp. En stjerne med en masse mer enn 0.25 solmasser, vil bruke opp hydrogenet i kjerna i fusjonsprosessen, og kjerna vil begynne å trekke seg sammen. Hydrogenet i lagene utenfor kjerne vil så «brenne» til helium, og stjerna vil utvide seg og bli kaldere. I kjerna vil heliumet bli «drivstoff» i en ny fusjonsprosess hvor helium går over til karbon og oksygen. Dette skjer ved temperaturer på omkring 100 millioner Kelvin. Kjerna vil utvide seg og vi vil få en rød kjempe, som til slutt ender opp som en hvit dverg. For stjerner med en størrelse på minst 8 solmasser, vil også karbon bli «brennstoff» i den videre fusjonsprosessen. De vil kunne ende opp som røde superkjemper, eller kjerna vil kollapse og skape en supernova som så igjen vil danne en nøytronstjerne eller et svart hull Alcyone: en blå-hvit kjempe, den klareste stjernen i Pleiadene Auriga: en gul kjempe, en av stjernen i stjernebildet Capella Pollux: en oransje kjempestjerne, i stjernebildet Tvillingene Bjørn Olstad. Bjørn Olstad, Ph.D. er professor i datateknologi ved NTNU og daglig leder (CEO) i FAST. Olstad var teknologidirektør i FAST fra 2001 til han i februar 2009 overtok sjefsstolen etter John Markus Lervik. Olstad har tidligere hatt nøkkelposisjoner i General Electric Medical Systems, hvor han blant annet var direktør for forskning og utvikling for Cardiac Ultrasound. Olstad er professor i datateknologi ved NTNU, hvor han ble utnevnt til tidenes yngste professor. Capella. Capella er den klareste stjernen i stjernebildet Auriga, på norsk Kusken, den sjette klareste stjernen på himmelen og den fjerde klareste på den nordlige halvkule, etter Arcturus, Vega og Sirius. Capella er et stjernesystem med fire stjerner. Det ene stjerneparet består av to kjempestjerner, begge med en radius på 10 solradier Det andre stjerneparet i systemet er to hvite dverger som kretser omkring de store stjernene i ca 10 000 astronomiske enheters avstand. Capella-systemet er relativt nært vårt solsystem, ca 42.2 lysår borte. Hammarsjön. Hammarsjön er en innsjø i Kristianstads kommun i nordøstre Skåne. Hammarsjön är en grunn slettesjø, gjennomflytt av Helge å. Den er en del av Kristianstads vattenrike og har et rikt fugleliv. Rundt sjøen finnes flere spilleplasser hvor man kan betrakte fuglelivet fra særskilt oppsatte fugletårn. Spesielt interessant steder er Ekenabben på østsiden og Åsums ängar på vestsiden. Også Helge å nord for Hammarsjön er av stor interesse for fugletittere. Hammarsjön hadde tidligere en vik øst for Kristianstads sentrum, Nosabysjön eller Nosabyviken. Den ble tappet ut og tørrlagt av den engelske ingeniøren John Nun Milner|John Milner mellom 1859 og 1870. Her finnes Sveriges laveste punkt og her ligger også byens sykehus. Langs vollen mot Hammarsjön, som ble forsterket etter oversvømmelser i 2002, går jernbanelinjen mellom Kristianstad og Åhus. Indeksering. Indeksering er prosessen som ordner et sett med data slik at det blir mulig å gjenfinne de basert på ulike søke-kriterier. Fra biblioteks-verdenen kjenner vi indeks-kortene på tittel og forfatter. I data-teknologien brukes indeksering til å gjøre data raskt søkbare i databaser, som er spesielt egnet for strukturerte, normaliserte data, og i søkemotorer som er spesielt egnet for fritekst-søk i store mengder tekst. Concordia (forskningsstasjon). Concordia er en forskningsstasjon i Antarktis, beliggende 3 233 moh. på Dome C på Antarktisplatået. Stasjonen åpnet i 2005 og drives i fellesskap av Frankrike og Italia. Concordia er den tredje permanente helårsstasjonen på antarktisplatået ved siden av, Vostok (Russland) og Amundsen-Scott-basen på Sydpolen (USA). Stasjonen ligger 1 200 kilometer fra kysten, 560 km fra Vostok og 1670 km fra Sydpolen i Australias kravområde i Antarktis, Australian Antarctic Territory. Historie. Sommerleiren på Dome C, januar 2005 Frankrike vedtok i 1992 å anlegge en ny forskningsstasjon på antarktisplatået og Italia sluttet seg senere til prosjektet. I 1996 etablerte en fransk-italiensk gruppe en sommerleir på Dome C. Hovedformålene med leiren var logistisk støtte til European Project for Ice Coring in Antarctica (EPICA) og bygging av den permanente forskningsstasjonen. Helårsstasjonen Concordia stod ferdig til vinteren 2005, da en bemanning på 13 overvintret. Adkomst. Del av en travers ankommer til Dome C, januar 2005 Mesteparten av forsyningene sendes langs traversen fra den franske stasjonen Dumont d'Urville. Transporten bruker syv til tolv dager på de 1 200 kilometerne, avhengig av værforholdene. Personell og lett gods fraktes inn med Twin Otter-fly fra Dumont d'Urville eller fra den italienske stasjonen Zucchelli. Klima. Dome C er en av de kaldeste plasser på jorda. Temperaturen kryper sjelden over –25°C om sommeren og kan falle under –80°C om vinteren. Årsgjennomsnittstemperaturen er –54,5°C. Luftfuktigheten er lav og det er lite nedbør iløpet av året. Dome C opplever ikke de katabatiske vindene som er typiske for kontinentets kystregioner. Dette skyldes den høye beliggenheten og distansen fra kantene av antarktisplatået. Typisk vindhastighet om vinteren er rundt 3 m/s. Glasiologi. På 1970-tallet gjennomførte grupper fra en rekke land iskjerneboring ved Dome C. På 1990-tallet ble Dome C valgt for dypboring av iskjerner i EU-prosjektet European Project for Ice Coring in Antarctica (EPICA). Boring ved Dome C startet i 1996 og ble fullført i desember 2004, etter å ha nådd en dybde på 3 270 meter, 5 meter over berggrunnen. Alderen til den eldste isen er anslått å være om lag 900 000 år. Astronomi. Concordia har blitt identifisert som en egnet lokalitet for ekstremt nøyaktige astronomiske observasjoner, blant annet på grunn av den klare atmosfæren over Antarktis, lav infrarød stråling og lite skyer. Spectre M4. Spectre er en italiensk maskinpistol som ble produsert på SITES-fabrikken i Torino. Den er designet av Roberto Teppa og Claudio Gritti på midten av 1980-tallet. Produksjonen stoppet i 1997 da fabrikken ble stengt, men det ble produsert et mindre antall i Sveits via Greco Sport S.A. frem til 2001. Spectre ble brukt av det sveitsiske militære og italienske spesialstyrker, og har også blitt eksportert til andre land. Våpenet er lett og kompakt, designet for rask ild i nærkamp ved korte distanser. Den kommer i fire modeller hvor alle har topp-foldestokk og med mulighet for frontgrep foran magasinfestet. Våpenet har blowbackmekanisme og skyter med lukket sluttstykke. De komme med spesialbygde fireraders våpenmagasiner med kapasitet for 50 patroner, men kan også bruke vanlig type magasiner. Den er kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger. SITES. Società Italiana Tecnologie Speciali S.p.A. (SITES) var en italiensk våpenprodusent med fabrikk i Torino, Italia. Den er kjent for å ha produsert maskinpistolen Spectre M4 fra ca 1985 til 1997, da fabrikken ble nedlagt. Lucene. Apache Lucene er et fri/åpen kildekode programvarebibliotek for informasjonsgjenfinning, opprinnelig utviklet i programmeringsspråket Java av Doug Cutting. Lucene støttes av Apache Software Foundation og utgis under Apache programvarelisens. Lucene har blitt portert til andre programmeringsspråk inkludert Delphi, Perl, C++, Python, Ruby og PHP. Historie. Lucene ble opprinnelig skrevet av Doug Cutting i 1999. Den var opprinnelig tilgjengelig for nedlasting fra sin hjemmeisde på SourceForge. Siden ble den en del av Apache Software Foundations Jakarta produktfamilie av åpen/fri kildekode skrevet i Java. Dette skjedde i september 2001. Lucene ble et eget toppnivås Apache prosjekt i februar 2005. Inntil nylig har Lucene inkludert en rekke underprosjekter som for eksempel Lucene Java, Droids, Lucene.Net, Lucy, Mahout, Solr, Nutch, Open Relevance Project, PyLucene og Tika. Solr har siden blitt integrert med Lucene projektet selv, og Mahout, Nutch og Tika har blitt flyttet ut som egne toppnivås prosjekter. Egenskaper og bruk. Lucene egner seg for enhver applikasjon som trenger full-tekst indeksering og søk, og Lucene har generelt blitt anerkjent for sin anvendelse i implementeringen av Internett søkemotorer and lokalt søk på separate nettsteder. Lucene er motoren i flere mer komplette søkemotorer for ulike formål, blant annet Solr, Nutch og Attivio AIE. Sentralt i Lucene's logiske arkitektur er ideen om et dokument som inneholder felter med tekst. Denne fleksibiliteten gjør at Lucene's API er uavhengig av fil-format. Tekst på formatene PDFer, HTML, Microsoft Word, OpenDocument m.fl. kan alle indekseres så lenge tekstlig informasjon kan trekkes ut. Tilgang på kompetanse. Det er et levende utvikler- og bruker-miljø rundt Lucene, som raskt og effektivt kan svare på spørsmål eller rette feil. Det er også flere ulike kommersielle konsulentfirmaer som kan tilby kursing, konsulenthjelp, skreddersøm/videreutvikling og support-kontrakter. Matroska. Matroska er et konteinerformat og en åpen, fri standard format for multimedia, et filformat som kan inneholde en ubegrenset antall av video, lyd, bilder eller spor for billedtekster innenfor et enkelt fil. Hensikten er å fungere som et universalt format for oppbevare vanlig multimediainnhold, eksempelvis filmer eller TV-programmer. Matroska tilsvarer lignende konsept i andre konteinerformat som AVI, MP4 eller ASF, men er fullstendig åpen i sine spesifikasjoner, med implementering bestående hovedsakelig av programvare som er åpen kildekode. Matroska er et engelsk ord som er avledet fra det russiske ordet matrjosjka (russisk: матрёшка), det vil si russiske, sylindriske tredukker som inneholder nye, tilsvarende dukker inni seg i stadig mindre størrelser. Dette henspiller på en konteineraspektet av "matrjosjka" (media innenfor en form av media/en dukke innenfor en dukke). En løs oversettelse kan være forvirrende for russisktalende da det russiske ordet "matroska" (russisk матроска) faktisk referer til en matrosdress. Sympistis. Dagfly ("Sympistis" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Oncocnemidinae. I noen klassifikasjoner blir de regnet til Cuculliinae. Utseende. Ganske små (vingespenn 22–30 mm for de artene som forekommer i Norge) nattfly, forvingene gråspraglete, bakvingene mer eller mindre mørke. Levevis. Artene lever i åpne områder i fjellet eller langt mot nord. Larvene utvikler seg gjerne på ulike dvergbusker, for eksempel dvergbjørk, krekling og blåbær. Flere av artene bruker to år på larveutviklingen. De voksne sommerfuglener flyr om dagen i solskinn, gjerne rundt midtsommer. Utbredelse. Slekten er utbredt i de nordligste områdene av Palearktis og Nord-Amerika, og i fjellområder lenger sør. VV Cephei. VV Cephei er en dobbeltstjerne som man finner i stjernebildet Kefeus, omtrent fra Jorden. VV Cephei A er en rød superstjerne og den nest største stjernen i Melkeveien etter VY Canis Majoris. Stjernens diameter er ganger solens, slik at den ville rekke forbi Jupiters bane og nærme seg Saturns bane, om den ble plassert der sola er nå. Stjernes masse er ukjent, men beregninger viser mellom 25-40 solmasser opp til 100 solmasser. VV Cephei B kretser sammen med VV Cephei A med en middelavstand på 25 astronomiske enheter. Kretsløpet tar 20,3 år. har en diameter 10 ganger solens. Solr. Solr er en åpen kildekode-basert søkemotortjener basert på Lucene-biblioteket, med XML/HTTP- og JSON-APIer, utheving av søketreff, navigatorer, replikering og et webbasert administrasjonsgrensesnitt. Solr kjører i en Java servlet-container, som for eksempel Apache Tomcat. Historie. Sent i 2004 ble Solr først utviklet av CNET Networks som et internt prosjekt for å lage søk på nettsidene deres. Tidlig i 2006 bestemte CNET Networks seg for å gå "live" og donere kildekoden til Apache Software Foundation under topp-prosjektet Lucene. På slutten av januar 2007 ble Solr et fullverdig medlem av Lucene-prosjektet og har siden vokst med stadig mer funksjonalitet og tiltrukket seg et robust miljø av brukere, bidragsytere og programmerere. Solr er i bruk på flere høy-trafikk web-steder. I september 2008 ble Solr 1.3 sluppet, med mange forbedringer, blant annet distribuert søk og ytelsesforbedringer. I november 2009 ble Solr 1.4 lansert, med forbedret replikering, dramatisk ytelsesforbedring for indeksering og fasetter, støtte for å indeksere Office-dokumenter ved hjelp av Apache Tika mm. I mars 2010 ble utviklingen av Lucene og Solr slått sammen til ett prosjekt, men fortsatt med to distinkte produkter. Dette førte til at når Solr/Lucene versjon 3.1 ble lansert i mars 2011 så hoppet versjonsnummeret opp til det som Lucene brukte. Utover i 2011 ble det en rask takt av versjons-utgivelser med 3.2 i juni, 3.3 i juli, 3.4 i september og 3.5 i november. I april 2012 ble Solr 3.6 sluppet, og dette ble besluttet å være siste versjon på 3.x serien i påvente av en større oppgradering til versjon 4. Tilgang på kompetanse. Det er et levende utvikler- og brukermiljø rundt Lucene og Solr, som raskt og effektivt kan svare på spørsmål eller rette feil. Det er også flere ulike kommersielle konsulentfirmaer som kan tilby kursing, konsulenthjelp, skreddersøm/videreutvikling og support-kontrakter. London Road Stadium. London Road Stadium er et fotballstadion i Peterborough, England. Den ble bygget i 1913, og er Peterborough Uniteds hjemmebane. Publikumsrekorden er på rundt 30 000 tilskuere, fra den tiden det kun var ståtribuner på stadion. I senere tid har tilskuerkapasiteten blitt nedjustert til 15 460 tilskuere. Rekorden etter at kapasiteten ble senket, er 13 191 tilskuere i en kamp hvor klubben slo Leeds United 2-0, den 10. april 2008. Per dags dato er begge kortsidene, London Road og Moyes End (bortesupportere) fortsatt ståtribuner. London Road har i senere tid holdt flere store kamper for klubben, både Newcastle United, Manchester United (Barry Fry's testimonial-kamp), Liverpool, Birmingham City og Celtic har vært på besøk. Disse kampene førte til at flere store fotballprofiler har gjestet arenaen, som Wayne Rooney, Ruud Van Nistelrooy, Ryan Giggs og Rio Ferdinand. I tillegg hadde Owen Hargreaves sin debut for Manchester United på London Road i 2007. Marco Di Vaio. Marco Di Vaio (født 15. juli 1976 i Roma) er en italiensk spiss som for tiden spiller i Bologna. Han debuterte i serie A for Lazio 20. november 1994 mot Padova. Etter to og en halv sesong i Lazio ble han i november 1995 solgt til Hellas Verona i Serie B. Det ble kun sju kamper og ett mål i Verona-klubben, deretter ble det to sesonger til i Serie B: En sesong med Bari, og en med Salernitana. Det var i Salernitana han slo igjennom, og scoret 21 mål på 36 kamper. Etter det gjorde han suksess i Parma, før han gikk til Juventus – med noe mindre suksess. I de neste klubbene, Valencia, Monaco og Genoa hadde han mindre suksess, før han sesongen 2008/2009 fikk ny suksess i Bologna. Ta ein kjangs! "Ta ein Kjangs!" er debutalbumet til rockegruppa Stavangerensemblet, utgitt i februar 1980. Albumet ble innspilt og mikset i Staccato Studio A/S, Stavanger, sommeren 1979. Til tross for skespis til rock på dialekt, solgte albumet 15 000 eksemplarer på landsbasis i løpet av 1980. Da "Ta ein kjangs!" ble utgitt på CD i 1992 (av plateselskapet Sonet), fulgte det med en bonus-CD med singleutgivelser fra 1978 og 1980. Kongsskogen videregående skole. Kongsskogen videregående skole er en videregående skole som tilbyr tilrettelagt undervisning for elever under tiltak mot sosiale, medisinske og psykiske vansker, innen utdanningsprogram for Studiespesialisering med programområdene Realfag og Språk, samfunnsfag og økonomi. Elever med behov for tilrettelegging mot andre typer vansker kan også søke. Skolen holder til i leide lokaler i Gladengveien 3B på Ensjø. Utdanningsetaten i Oslo eier og driver skolen og har opprettet en underavdeling i Asker. Kongsskogen er en av tre videregående skoler i Oslo som tilrettelegger for elever med sosiale og psyksiske vansker. De andre er Eikelund videregående skole og Kirkeveien videregående skole. Leap Years. "Leap Years" er debutalbumet til det norske bandet The Little Hands of Asphalt, utgitt 9. mars 2009. Louis Hornbeck. Anton Adolph Louis Theodor Hornbeck (født 23. juli 1840 i København, død 15. september 1906 i København), dansk komponist, fiolinist og organist. Biografi. Louis Hornbeck ble født i København 23. juli 1840, som tredje barn av en musiker i Det Kongelige Kapel, Theodor Julius Hornbeck (ca. 1804 – 1857) og hans hustru Mette Petrine, f. Lütken (1805 – 58). I følge 1 var T. J. Hornbeck trolig sønn av kong Frederik VI. Louis Hornbeck studerte fiolin med Valdemar Tofte (1832–1907), klaver og musikkteori med Johan Christian Gebauer (1808–84), og orgel med Gottfred Matthison-Hansen(1832–1909). 2 Avgjørende for Hornbecks liv ble forbindelsen med familien Sanne. Instrumentmakeren Jacob Sanne bodde i Studiestræde i København, og solgte instrumenter fra en «Klaversal» i 1. etasje. Her dukket også Louis opp: "Louis H. havde, fra han som 12aarig med sin Fader…kom op i Studiestræde for at købe Klaver, været en stadig Gæst i det Sanneske Hjem. 1 Jacob Sannes kone Birgitte, opprinnelig norsk, var en kusine av Bjørnstjerne Bjørnson, og dikteren vanket hyppig i Sannes hjem, "som han betragtede som sit eget." Hjemmet, fra 1856 i Helliggejststræde (nå: Valkendorfsgade) 36, var fylt av musikk. Flere av de seks barna spilte meget godt, ikke minst Anna (”Nanna”) Christine Hedevig (1838–80). Hun var en dyktig pianist, og musiserte ofte sammen med Louis Hornbeck. Stor betydning fikk det også at Bjørnstjerne Bjørnson introduserte sin fetter Rikard Nordraak i dette miljøet. Nordraak var kommet til København for å gå på handelsskole, men: "Han spillede godt Klaver, blev berust af den megen Musik hos Sannes og opgav Handelsskolen." 1 Louis og Rikard ble nære venner. En tid, fra sommeren 1864, losjerte de sammen på et par kvistværelser hos familien Sanne, som nå en kort periode, etter Jacob Sannes død, bodde i Kattesundet. De unge musikerne drøftet nok ofte estetiske spørsmål; vi fornemmer noe av gløden, der Rikard i et brev til Louis, 24. mai 1864, berører problemet «originalitet»:" "Kjender Du engang imellem denne underlige Trang efter at synge Noget ud, saa skriv det roligt ned uden at spørge om den eller den har sunget sligt før. Komponer for at tilfredstille Din egen Længsel saa vil Du ogsaa glæde Andre. Man har desuden ikke Længsel efter hvad man allerede har; i en ufrivillig Længsel og alvorlig Trang ligger der altid Originalitet". 4" Vennekretsen omfattet også Gottfred Matthison-Hansen, Emil Horneman og Edvard Grieg; sistnevnte var kommet til København i april 1863. Våren 1865 stiftet disse fem unge musikerne foreningen «Euterpe» (oppkalt etter en av Apollos ni muser), med det formål å fremme ny nordisk tonekunst. Grieg sa i ettertid at «Euterpe» var en "kampforening rettet mot de etablerte, herskende klikker i det danske musikkliv, representert ved den konservative Musikforeningen i København." 8 Louis Hornbeck giftet seg med Nanna Sanne i 1866. Ekteparet opptrådte flittig som utøvere, bl.a. ved ”Euterpe”-arrangementer. Louis fikk også publisert en rekke sanger: "Grieg var meget begejstret for dem og lovede min Far et stort Navn som Romancekomponist. Særlig den skønne Sang til Plougs Digt ’Jeg troer paa Dig’ gjorde stor Lykke". 1 Travle år fulgte: Nanna underviste i klaver, Louis virket som orkesterfiolinist, som sanglærer ved Kommuneskolene, og fra 1874 som kantor ved St. Johanneskirken. Det kom etter hvert fem barn 3; den yngste, en datter, ble født i desember 1879. Vel 3 måneder senere, 23. mars 1880, døde Nanna Hornbeck, trolig av komplikasjoner i forbindelse med fødselen. Kanskje hadde hun "begyndt for tidlig paa sit Arbejde ude". 1 Spedbarnet, oppkalt etter sin mor, ble adoptert bort til en av Nanna Hornbecks elever. Louis Hornbeck giftet seg på nytt i 1884, med den femten år yngre Helga Olivia Both. 2, 3 Til Edvard Grieg skriver Hornbeck i august 1884: "Jeg seer Dine forbausede Øjne mod at modtage Brev fra mig. ’Hvad Fanden gaar der af Hornbeck’ – siger Du –, ’er Samvittigheden endelig vaagnet hos det gamle Asen, siden han begynder at betale sin Gjæld i Retning af Brev til mig, eller hva er paa Færde?’ Af indlagte Kort vil Du kunde see hvad der for det første er paa Færde. Jeg har virkelig gaaet hen og forlovet mig, med den lumske Bagtanke, at gifte mig, hurtigst muligt". 5 Griegs svar (23. august 1884) bærer nok preg av den dype samlivskrise han selv nylig hadde gjennomgått: "…de bedste Ønsker ianledning af Din Forlovelse. Jeg skal vel afholde mig fra filosofiske Betragtninger med Hensyn til min personlige Mening om Sagen…Jeg er i dette Stykke fuldstændig Pessimist….og det kommer vel deraf, at jeg ikke tror, der findes den Kvinde, der kan gjøre en Kunstner lykkelig. Måske tager jeg Fejl, og hvis så er…så nærer jeg ingen Tvivl om, at Du med Dit fine Iakttagerblik har fundet den Rette. Bring Din Kjæreste en Misantrops ærbødige Hilsen og Lykkeønskning". 6 Hadde Hornbeck funnet ”den Rette”? Datteren Nanna Jappe formidler et blandet inntrykk, mellom linjene skimter vi et sjalusiproblem: "Tilsyneladende var Ægteskabet den rene Idyl. Hun elskede min Far højt, sagde hun gerne ville give sit Liv for ham, men hun vil ogsaa have Alt. Men min Far skal have sagt, da" [sønnen] "Vagn forlod Hjemmet for at gifte sig, ’nu har jeg ikke mer at leve for.’" 1 Louis Hornbeck sluttet tidlig å komponere – flittig virke som praktisk musiker og pedagog stjal vel mye av energien. Fra 1887 var Hornbeck kantor i Trinitatis kirke. Men ønsket om å skape bar han fortsatt. I 1893 søkte han om "en varig Understøttelse for atter at dyrke sit Kompositionstalent…Han tør ikke opgive sit Arbejde, dels er Vagn ikke færdig med at læse til ’Dansk Jurist’ og dels er der jo ogsaa Pensionen at tage Hensyn til". 1 Søknaden, som ble "varmt anbefalet af Hartmann og Matthison-Hansen" (ibid.), førte ikke frem. Stadig virksom i Trinitatis kirke, døde Louis Hornbeck av hjerneblødning 15. september 1906. Edvard Grieg om Louis Hornbeck. Lørdag 22. september 1906, om bord på dampskipet ”Alden” underveis fra Bergen til Kristiania, skriver Edvard Grieg til Gottfred Matthison-Hansen: "Jeg læste igår i ’Politiken’ kort og tørt, at Kantor ved Trinitatis Kirke, Hornbeck, var afgået ved Døden og jeg blir dybt bedrøvet. Allermest over ikke at have benyttet Anledningen tilat træffe ham, mens jeg havde den. Thi både holdt jeg af Hornbeck, og skattede hans vakkre Kompositionstalent. Han har skrevet Sange, som hører til de Bedste i dansk Sangliteratur og som intet Menneske kjender, tiltrods for at de foreligger trykt. Han hørte til den lykkelige Tid, 60 og 70 Årene, da Luften var fuld af Lyrik, virkelig Musiklyrik. Hvis jeg overhodet duede til Noget, vilde jeg skrive et lidet Eftermæle over ham. Det er dog for galt at leve i højt kultiverede Forhold og præstere Noget, uden at blive så meget som lagt Mærke til. Men Hemmeligheden er nok den, at Hornbeck ikke hørte til de moderne ’Stræbere’. Han var ligeså beskeden som nobel." 6 Grieg følger straks opp tanken om et ettermæle over Louis Hornbeck. Artikkelen, trykt i ”Politiken” 28. september 1906, gjengis her i sin helhet, ortografisk nøyaktig etter 7 (se nedenfor under Kilder). Hr. redaktør! Jeg læser i Politiken koldt og tørt, at kantor ved Trinitatis kirke, Hornbeck, er afgået ved døden. Meddelelsens kortfattethed er karakteristisk. Den røber, at man i Danmark forunderligvis ikke vidste, hvem Louis Hornbeck var. Han var nemlig intet mindre end et skønt lyrisk kompositionstalent, der har frembragt sange, som hører til de bedste i dansk sangliteratur. Det er nu mer end 30 år siden disse sange så lyset. Det er da et særsyn, at de i så højt kultiverede musikforhold som de danske har kunnet forblive upåaktede. Jeg kan tænke mig, at komponistens store beskedenhed har været ham en hindring. Hans selvkritik ikke mindre. Han var nemlig akkurat det modsatte af en moderne ”stræber”. At vente forståelse hos et par venner var ham alt. Han skabte sit bedste i en lykkelig tid, i 60 og 70 årene, da luften i Danmark var fuld af musiklyrik. Blandt sin samtids digtere fandt han med lethed dem, der passede til hans naturel. Det blev Ludvig Bödtcher, Chr. Richardt og Carl Ploug, han helst og bedst omsatte i toner. Nutidens Danmark kan vel ikke mere skaffe Hornbeck den anerkjendelsens glæde, han havde fortjent. Men det kan dog for en del gjøre det forsømte godt igjen ved at optage hans navn og hans sange blandt dem, det pligter at højagte. Enhver, der ikke blot har en stemme, men også gør krav på lidt musiksans, beder jeg indtrængende: Gå ned i Wilhelm Hansens musikhandel og forlang Hornbecks musik til Plougs: ”Jeg tror på dig i livets lyse morgen” samt til Richardts: ”Nu ligger du ramt, du stolte bøg”, og de vil med undren spørge sig, hvordan det kan gå til, at så store skønheder i mere end en menneskealder kan foreligge trykte, uden at blive kendte af den slægt, hvis følelsesliv de lå allernærmest. Til koncertsangere og koncertsangerinder siger jeg: Sæt disse sange på Eders program, syng dem og syng dem godt, og I vil høste rigeligt bifald både for komponisten og for Eder selv. Gennem sin første hustru, født Sanne, var Hornbeck i slægt med Bjørnstjerne Bjørnson og fætteren Rikard Nordraak*. Det var gennem ham, at jeg i 1864 lærte Hornbeck at kende. Vi færdedes meget sammen og hørte med Nordraak, C. F. E. Horneman og Gottfr. Matthison-Hansen til den ungdommelige klike, der flokkede sig om ”Evterpe”, den til nynordisk musiks fremme under Hornemans førerskab netop stiftede forening. Hornbeck var en klar, kritisk natur, der sad inde med en ubetalelig tør humor, hvormed han til vor jubel krydrede vore møder og væsentlig afdæmpede Hornemans geniale, men voldsomme lidenskabelighed i debatten. I Hornbecks hjem så jeg et oljemalet portræt af hans fader i fuld uniform som kgl. dansk kapelmusikus. Det var Hornbecks drøm, en gang også at kunne indtage denne af enhver ung dansk violinist eftertragtede hædersplads. Men han nåede ikke frem. Han havde her vistnok sit naturel imod sig. Som hans væsen, således kunde også hans violinspil virke lidt stivt. Og særlig energisk var han ikke. Tværtimod: En tilsyneladende ligegladhed, der kunde bringe vennerne til fortvivlelse, optrådte, ofte formelig tendensiøst, hos ham. Men det var kun en skal. Indenfor hvilken lå alt det varme, fine, bevægede i mennesket og kunstneren, der har fået et så vakkert udtryk i hans sange. Måtte da disse linjer bidrage til at redde dem fra forglemmelse. Verkliste. 3 sanger: ”Jeg troer paa Dig” (C. Ploug), ”Efter Stormen” (Chr. Richardt), ”O, Du er lig en Rose rød” (Rob. Burns) 4 sanger (”Kærlighedssange efter det Engelske ved Caralis”): ”Til mit Hjertes Dronning”, ”Skovbækken”, ”Gaa, forglem mig”, ”Morgensang” 4 sanger: ”De kære Steder (Mads Hansen), ”Mit Højland” (Rob. Burns), ”Afsked” (P.L. Møller), ”Mod Vaaren” (Mads Hansen) 3 sanger: ”Idyl” (Chr. Møller), ”Notturno” (L. Bødtcher), ”Hængeasken” (P.L. Møller) 6 sanger (”Mindre Sange”): ”Den Landflygtige” (Thomas Hood), ”O var du i den kolde Blæst” (Rob. Burns), ”Lisbeth” (Wm. Wordsworth), ”Ønsker du at vide” (W.C. Bryant), ”Serenade” (J.J. Callanan), ”Min Sang er Smertens Røst” (Th. H. Bayley) 3 sanger (”Tre Digte af Emil Aarestrup”): ”Lokkerne”, ”Huldskab og Troskab”, ”Enthusiasme” Uten opusnummer: ”Jeg vilde mig udride” (E. Aarestrup), ”Svar som tiltale” (Kjempevise); 3 sanger: ”Min Skat” (Chr. Richard), ”Aftenvandring” (A. Øhlenschlæger), ”Tulte” (Chr. Richard) Kilder. 1 Nanna Jappe, f. Hornbeck (1879-1968; datter av Louis Hornbeck): Slægterne Sanne fra 1812 og fra 1793 Hornbeck. August 1964.Håndskrevet manuskript, stilt til rådighet av Ole Jappe, København. 3 Dansk Demografisk Database. Folketellinger 1850, 1880 og 1885. 4 Rikard Nordraaks breve til familien Sanne og Louis Hornbeck. Ved Nanna Jappe, født Hornbeck. Norsk Musikkgranskning 1937 (Johan Grundt Tanum, Oslo), s. 23-51. 5 Brev til Edvard Grieg, oppbevart i Griegsamlingen, Nettbiblioteket, Bergen Offentlige Bibliotek. 6 Edvard Grieg/Brev i utvalg 1862-1907. Redigert og kommentert av Finn Benestad (1998). 7 Øystein Gaukstad (utg.): Edvard Grieg. Artikler og taler. Oslo 1957, s. 215-216. 8 Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe: Edvard Grieg. Mennesket og kunstneren. Oslo 1980. Silence. "Silence" er et album av det finske power metal-bandet Sonata Arctica. Det ble utgitt i 2001, og består av 14 sanger. Roy Thomas Baker. Roy Thomas Baker (født 10. november 1956 i London), er en engelsk plateprodusent, låtskriver og arrangør, mest kjent som produsent for en rekke store band og artister som Queen, Guns N' Roses, The Who, The Rolling Stones, David Bowie, Foreigner, Journey, Ozzy Osbourne, T. Rex, Dusty Springfield, Yes, Gasolin' og The Cars. En av hans aller mest kjente produksjoner er låten «Bohemian Rhapsody» med Queen. Bobbejaanland. Bobbejaanland er en fornøyelsespark i Lichtaart i Belgia. Den ble grunnlagt av artisten og underholderen Bobbejaan Schoepen, og åpnet i 1961. Parken var opprinnelig ment som en konsertarena, men anskaffet etter hvert flere tivoliattraksjoner. Parken var i Schoepen-familiens eie frem til den i 2004 ble solgt til det spanske parkselskapet Parques Reunidos, som også eier de norske fornøyelsesparkene TusenFryd og Bø Sommarland. Bobbejaan selv bor fremdeles i et hus i parken. Parken har i følge nettsidene over 50 attraksjoner. Spica. Spica er den klareste stjernen i stjernebildet Jomfruen, på latin Virgo, og er den 15. klareste stjernen på himmelhvelvingen. Den er 260 lysår fra vårt solsystem. Spica er en blå kjempestjerne og den er også en dobbeltstjerne Man antar at det var Spica's bevegelser som gjorde det mulig for Hipparchus å oppdage presesjonen. Et tempel ved Theben i det gamle Egypt var orientert til Spica slik at dennes bevegelser over lang tid viste at jordaksen ikke pekte i nøyaktig samme retning. Også Nicolaus Copernicus brukte Spica i sine målinger for å forske på presesjonen. Spica ligger nær ekliptikken, og derfor kan Spica bli okkultert av månen og en sjelden gang av Venus. Forrige Venusokkultasjon var i 1783 og den neste vil komme i 2197 Karlö. Karlö (finsk: Hailuoto) er en øy og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 000 innbyggere og en areal på 196,56 km². Karlö er en finskspråklig kommune som grenser (vanngrense) til kommunene Haukipudas, Lumijoki, Oulunsalo og Siikajoki og Uleåborg. Øya Karlö er etter Fasta Åland og Kimitoön Finlands tredje største øy i Østersjøen. Karlö har fergeforbindelse med Oulunsalo på fastlandet. Om vinteren når fjorden er tilfrosset, kjører man på isen mellom øya og fastlandet. Rundt en tredjedel av Karlö er et fuglereservat. Fresh Cream. "Fresh Cream" er debutalbumet til Cream, gitt ut i desember 1966. Det var den første LP-utgivelsen til produsent Robert Stigwoods nye «uavhengige» plateselskap, Reaction Records. Det nådde nummer 6 i Storbritannia i februar 1967 og – etterhvert – nummer 39 i USA i august 1968. Den britiske versjonen utelot «I Feel Free» (deres daværende singel), mens USA-versjonen beholdt den, men den droppet «Spoonful». CD-gjenutgivelsen fra 2000 inneholder begge sangene i albumets løpende rekkefølge. I 2003 ble albumet rangert som nummer 101 på "Rolling Stone" magazine's liste med de 500 største albumene noensinne. Reisjärvi. Reisjärvi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og en areal på 502,33 km². Reisjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kinnula, Lestijärvi, Pihtipudas og Sievi. James Christy. James Walter Christy (født 1938) er en amerikansk astronom. Christy oppdaget 22. juni 1978 at planeten Pluto hadde en måne, som han kalte Charon. Oppdagelsen ble gjort ved å studere grundig forstørrelsen av en fotografisk plate av Pluto. Her så han at planeten hadde en svak kul på den ene siden. Denne platen var av andre blitt merket som søppel, da denne «kulen» ble antatt å være en feil ved kopieringen. Men Christy la merke til at det var bare Pluto som hadde denne «kulen», og ikke stjernene i bakgrunnen. Christy hadde tidligere erfaring med fotografier av dobbeltstjerner, så han konkluderte med at dette kunne være en måne. Beregninger av denne månens bane, samt fotografier tilbake til 1965, stadfestet til slutt at det var en måne. I ettertid har blant annet Hubble-teleskopet tydelig bekreftet oppdagelsen. I 2008 ble asteroiden 129564 Christy oppkalt etter astronomen. Juletremose. Juletremose er en art i gruppen bladmoser. Det er en plante som lever i ferskvann. I likhet med sin slektning javamose, er den en populær akvarieplante men ikke like hardfør. Når lysforholdene er gode og mosen vokser på et fast objekt, danner den formasjoner som minner om spisse, små bartrær. Under dårlige lysforhold eller hvis den flyter fritt, vokser den mer kaotisk og ligner mer på javamose. Goodbye. "Goodbye" (også kalt "Goodbye Cream") er det siste originalalbumet fra supergruppen Cream, utgitt i 1969. Albumet består av tre studioinnspillinger og tre liveinnspillinger. Det var bandets eneste album som nådde nummer 1 på UK Albums Chart. Det nådde nummer 2 på US Album Chart. Limingo. Limingo (finsk: Liminka) er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 8 600 innbyggere og en areal på 640,65 km². Limingo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kempele, Lumijoki, Muhos, Oulunsalo, Siikajoki, Siikalatva, Tyrnävä og Vaala. Limingoviken (fi.: "Liminganlahti") er Finlands mest verdifulle fugleområde. Naturvernorganisasjonen WWF har her en observasjonspost. Kunstmaleren Vilho Lampi var fra Limingo. Cirkus Agora. Cirkus Agora var et norsk omreisende sirkus som ble etablert i 1989 av direktør Jan Kjetil Smørdal, som da var 25 år gammel. Agora ble slått konkurs i november 2008. De startet opp igjen i mars 2009 og turnerte en periode under sjangeren nysirkus, uten dyr i manesjen. Cirkus Agora gikk igjen konkurs etter sesongen 2009. I 2012 oppstod Cirkus Agora i lite format som show på scenen ved fornøyelsesparken Tusenfryd. Historie. Agoras første sirkusforestilling var i Hamar, den 14. april 1989. Live Cream. "Live Cream" er et konsertalbum med Cream, gitt ut i 1970. Dette albumet består av fire livespor spilt inn i 1968 og et studiospor «Lawdy Mama» fra 1967. Instrumentalsporet for «Lawdy Mama» har den samme akkordprogresjonen som sangen «Strange Brew» med en annerledes vokal og gitarsolo av Eric Clapton. Flettemosefamilien. Flettemosefamilien (latin: "Hypnaceae") er en gruppe av bladmoser. Christian Poulsen. Christian Bjørnshøj Poulsen (født 28. februar 1980 i Asnæs) er en dansk fotballspiller, som spiller for den franske klubben Évian. Han har spilt over 90 A-landskamper for Danmarks landslag og scoret seks mål (per juni 2012). Han ble kåret til Årets Fotballspiller i Danmark i 2005 og 2006 og den første som har klart det 2 år på rad siden den kåringen startet i 1961. Den 4. september 2010 ble han utnevnt til kaptein for det danske landslaget, som følge av at tidligere kaptein, Jon Dahl Tomasson, valgte å si nei til landslaget etter VM 2010. Shaun Maloney. Shaun Richard Maloney (født 24. januar 1983 i Miri, Sarawak, Malaysia, vokst opp i Aberdeen fra han var fem år) er en skotsk fotballspiller som spiller for Wigan Athletic. Han debuterte for Celtic i 2001. Sesongen 2007-2008 spilte han for Aston Villa FC. Han debuterte på da han kom inn som innbytter i en kamp mot på Hampden Park 8. oktober 2005. Lumijoki. Lumijoki er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og en areal på 290,33 km². Lumijoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Karlö, Limingo, Oulunsalo og Siikajoki. Saint George Gingerland prestegjeld. Saint George Gingerland er et administrativt prestegjeld sydøst på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. Saint James Windward prestegjeld. Saint James Windward er et administrativt prestegjeld nordøst på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. Stangeriaceae. Stangeriaceae (latin) er en familie av nakenfrøede planter og best representert i Australia og Afrika, med en rekke habitater i subtropisk og fremfor alt tropisk klima. Familien har to kjente slekter og tre kjente arter. Stangeriaceae er én av tre kjente familier innenfor gruppen av konglepalmer, men mer forskning gjenstår for å klassifisere de mange artene eksakt. "Stangeriaceae" er oppkalt etter dr. Max William Stanger (1812–1854) og oppstod trolig i Gondwanaland. De er sørlige og har forekomster i Afrika "(Stengeria)" og Australia "(Bowenia)", med fossiler fra jura-tiden i Argentina. Forskjellen mellom slektene er at "Stangeria" har en tydelig midtribbe langs senter av bladene, mens "Bowenia" ikke har noen slik uttalt midtribbe. Ellers har begge slektenes arter store blader som er flikete og minner om bladene til visse arter av bregner. Kempele. Kempele er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 15 300 innbyggere og en areal på 110,13 km². Kempele er en finskspråklig kommune. Pål André Helland. Pål André Helland (født 4. januar 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Hødd. Han kom til Byåsen etter et låneopphold i Ranheim fra Rosenborg starten av sesongen 2011. Han var også fram til slutten av mai 2010 lånt ut til Ranheim i Adeccoligaen, men valgte å avbryte utlånet på grunn av lite spilletid. Helland ble umiddelbart en del av toppgruppa i Rosenborg, etter å ha tilhørt A-stallen før utlånet. Foran sesongen 2011 ble han imidlertid igjen lånt ut til Ranheim. Helland spiller som oftest på midtbanen, men er meget fleksibel og kan brukes i mange posisjoner; deriblant som back og kant. Helland kom til Rosenborg fra Hemne sommeren 2006 og debuterte for Rosenborgs andrelag mot Moldes andrelag like etter. I løpet av 2007-sesongen spilte Helland seg opp til å bli kaptein for Rosenborgs andrelag. I sesongoppkjøringen foran 2008-sesongen fikk han sine første minutter for A-laget, da som midtstopper i en treningskamp mot Glimt. På slutten av sesongen scoret han sitt første A-lagsmål med et langskudd da han fikk en halvtimes spilletid mot Molde i en treningskamp. Helland fikk sine første minutter i Tippeligaen sesongen 2009, da Rosenborg ble seriemester. Deneb. Deneb er den klareste stjernen i stjernebildet Svanen. Den er den 19. klareste stjernen på himmelhvelvingen. Deneb er en hvit kjempestjerne. Deneb har absolutt størrelsesklasse på – 7, som er en av de sterkeste lysende stjerner som er kjent. Den er blå-hvit av farge. Lysintensiteten er 60 000 ganger vår egen sol. Avstanden fra vårt solsystem er noe usikker, men man regner med en avstand på 1550 lysår, selv om anslagene varierer mellom 1340 lysår og 1840 lysår. Størrelsen er også usikker, man anslår stjernens diameter til 200-300 ganger soldiameteren. Hvis den var plassert der sola er i dag, ville den nå forbi Jordas bane. Overflatetemperaturen er på 8400 Kelvin og stjernens masse er 20-25 solmasser. Disse stjernedataene viser at stjernen vil ha et kort livsløp og vil sannsynligvis utvikle seg til en supernova i løpet av noen få millioner år. Stjernens har en betydelig solvind, og et massetap som er ca 100 000 ganger mer enn vår egen sol taper i masse. Deneb har navnet sitt fra arabisk dhaneb, som betyr "hale". Opp gjennom tiden har den hatt andre navn: Arided, Arrioph og Aridif, men disse navnene brukes ikke lenger. Riksmøte. Riksmøte er noe som blir holdt i landets hovedstad (som i Norge er Oslo). Riksmøter har vært i Oslo/Kristiania, Bergen og Bud (i Møre og Romsdal), men i Bud har møtet bare vært en gang. Saint John Figtree prestegjeld. Saint John Figtree er et administrativt prestegjeld sydvest på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. Stangeria. Stangeria (latin) er en slekt av nakenfrøet planter innenfor Stangeriafamilien "(Stangeriaceae)". Slekten har bare én kjent art – "Stangeria eriopus" som kun vokser langs østkysten av Sør-Afrika. Utbredelsen av Stangeria i det sørlige Afrika. Hannkongle av arten "Stangeria eriopus". "Stangeria" er oppkalt etter Dr. Max William Stanger (1812–1854) og oppstod trolig i Gondwanaland. De er sørlige og har forekomster kun langs en smal kyststripe i lavlandet langs foten av Drakensberg-fjellene i det østlige Afrika, langs kysten av det Indiske hav. Arten er moderat truet av medisinsk bruk og tap av habitater. Den er tilpasningsdyktig og formerer seg godt og er fortsatt relativt tallrik i sitt habitat. Arten ble først feilaktig identifisert som en bregne – "Lomaria coriacea" – og deretter som "Lomaria eriopus". Først da Max Stanger sendte eksemplarer til England i 1851 ble arten gradvis anerkjent og gitt navn. Karaktertrekk. Stangeria eriopus har flikete, bregne-aktige blader som atskiller den fra alle andre arter av den store gruppen "konglepalmer". Arten har to varianter eller former, en i skogen og en på gressmarker. Varianten i skog krever mer nedbør, og har store, brede blader som kan bli inntil 2 meter lange. Varianten på gress-steppe tåler både tørke og regelmessig gressbrann, og har tykkere bladplater som blir maksimum 30 cm lange. Stilkene er i sin helhet underjordiske, og roten minner om en hvit-gul gulrot eller roten av selsnepe. En liten bit av roten kan spire etter en tid om den oppbevares riktig. Røttene vokser sideveis og er voksested for kolonier av blågrønnbakterier som kan fiksére nitrogen, akkurat slik som også or og en rekke belgplanter kan gjøre. "Stangeria eriopus" har separate hann- og hunnplanter, og formerer seg far 5-7-års alder. Konglene er koniske og vokser på stilker. Insekter pollinerer konglene, som tiltrekker seg insekter ved hjelp av en svak duft. Når konglene er modne faller de fra hverandre og frigjør slik de røde frøene, som 2-3 cm lange og nesten runde. Utbredelse og bruk. "Stangeria eriopus" vokser langs østkysten av Sør-Afrika og sørkysten av Mosambik, kun langs det Indiske hav. Den kan trives både på sandstein, i leirstein og på granittbunn. Planten foretrekker sandbunn med surt jordsmonn, og tåler skygge. Arten vokser i to varianter i henholdsvis gress- og skogbeltet langs foten av Drakensberg, fjellrekken som løper langs sørøstkysten av det sørlige Afrika. Arten vokser i et belte som er 50 km bredt, og som starter 2 km innover fra selve kyststripen. Vanlig nedbørsfall er 750-1 000 mm. "Stangeria" brukes i tradisjonell naturmedisin i det sørlige Afrika, og dette begynner å true arten moderat. Charlotte Undset. Charlotte Undset, født "Gydh" (født 1855 i Kalundborg i Danmark, død 24. august 1939), var forfatterinnen Sigrid Undsets mor. Hun var datter av kanselliråd Gyth. Hun ble gift i 1881 med arkeologen Ingvald Undset, en kjent vitenskapsmann som døde allerede i 1893. Etter at datteren Sigrid konverterte til katolisismen, fulgte moren etter i en alder av 73 år. Pudasjärvi. Pudasjärvi er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 9 000 innbyggere og en areal på 5 867,33 km². Pudasjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ii, Posio, Puolanka, Ranua, Suomussalmi, Taivalkoski, Uleåborg, Utajärvi og Yli-Ii. Saint Paul Charlestown prestegjeld. Saint Paul Charlestown er et administrativt prestegjeld vest på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. Hovedstaden er Charlestown, som også er hovedstad for hele øya. Saint Thomas Lowland prestegjeld. Saint Thomas Lowland er et administrativt prestegjeld nordvest på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. Yli-Ii. Yli-Ii er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 9 000 innbyggere og en areal på 5 867,33 km². Yli-Ii er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haukipudas, Ii, Pudasjärvi og Uleåborg Tosca. "Tosca" er en opera i tre akter av Giacomo Puccini med libretto av Luigi Illica og Giuseppe Giacosa. Librettoen baserer seg på Victorien Sardous drama i fem akter "La Tosca". Puccini så dette stykket på fransk med Sarah Bernhardt i hovedrollen i Milano i 1889. Forestillingen gjorde et dypt inntrykk på ham selv om han ikke forsto språket. Han begynte raskt planleggingen av en opera, men han kom ikke i gang med arbeidet før i januar 1898. Dette kom blant annet av at rettighetene først var blitt solgt til komponisten Alberto Franchetti. Parallelt med komponeringen dro Puccini også til blant annet Paris der han traff Sardou, og til Roma for å se stedene der handlingen foregikk. Premieren på "Tosca" fant sted i Teatro Costanzi i Roma den 14. januar 1900. Handling. Handlingen foregår i Roma i juni 1800. Interiør fra Sant'Andrea della Valle Akt I. Første akt finner sted i kirken Sant'Andrea della Valle. Den politiske fangen Angelotti har flyktet fra fengslet Castel Sant'Angelo og har søkt tilflukt i slektskapellet i kirken. Hans søster markisen Attavanti har tidligere vært i kirken og bedt for at han skulle løslates og samtidig uten å vite det stått modell for kunstneren Mario Cavaradossis portrett av madonnaen. Samtidig med at Angelotti gjemmer seg i kapellet kommer kunstneren til kirken for å fortsette arbeidet med portrettet. Han tar en pause og sammenligner portrettet med sin elskede, operadivaen Floria Tosca, "Recondita armonia" (Åh, skjulte harmoni). En kirketjener som har assistert ham forlater kirken, og deretter kommer Angelotti ut fra kapellet. Cavaradossi og Angelotti er venner fra tidligere og kunstneren lover å hjelpe flyktningen. Tosca avbryter dem når hun kommer til kirken for å avtale et møte med Cavaradossi etter hennes opptreden om kvelden, hun roper "Mario! Mario! Mario!" og Angelotti rekker å gjemme seg. Hun er imidlertid svært sjalu og fatter mistanke ettersom hun hørte Cavaradossi snakke med noen da hun kom, og hun kjente til portrettet av madonnaen. Hun mistenker ham for å ha en annen kvinne. Cavaradossi forsikrer henne om at det ikke er tilfelle, og til slutt forlater hun kirken. Angelottis flukt er oppdaget, og det skytes med kanoner fra Castel Sant'Angelo. Cavaradossi gjemmer Angelotti i sin villa. Mens de forlater kirken fylles den av folk som feirer seieren over Napoleon ved Marengo, også selve baronen og politisjefen Scarpia med sine menn kommer "Un tal baccano in chiesa!" (Hvem bråker her i kirken?). Han oppdager at familien Angelottis kapell er åpent og finner der en vifte. Tosca kommer tilbake til kirken for å forklare for Cavaradossi at hun ikke har tid til å treffe ham som avtalt. Istedet vokser hennes sjalusi når Scarpia viser henne viften, opprørt forlater hun deretter kirken. Scarpia gir da sine menn ordre om å følge etter henne. "Tre sbirri, una carrozza" (Tre politi, en vogn/Ta med deg tre sbirrer, skynd deg), Scarpia: "Va' Tosca, nel tuo cuor s'annida Scarpia" (Gå, Tosca, i ditt hjerte bor nå Scarpia), koret: "Adiutorium nostrum" (Min hjelp står i Guds navn), Scarpia: "A doppia mira tendo il voler" (Dobbel triumf kan jeg kanskje oppnå). Akt II. Scarpias rom i Palazzo Farnese (i virkeligheten Frankrikes ambassade helt siden 1635). Scarpia spiser middag alene mens musikk fra konserten der Tosca skal synge høres gjennom vinduet. Hans medhjelper Spoletta fører inn Cavaradossi som er tatt til fange. Scarpia forhører fangen, men han avslører ingenting. Scarpia sender bud på Tosca, og når hun kommer ber Cavaradossi henne om ikke å si noe. Cavaradossi sendes ut for å tortureres, men når hun hører hans skrik avslører hun Angelottis gjemmested. Cavaradossi slepes ut fra torturkammeret. En annan av Scarpias menn, Sciarrone, kommer for å fortelle at Napoleons nederlag ved Marengo har snudd til seier. Cavaradossi hører det og utbryter "Vittoria!" (Seier!) før han føres til fengslet. Tosca spør hva prisen er for at Cavaradossi skal kunne settes fri. Scarpias svar er: hun selv. Hun forsøker da å bevege ham "Vissi d'arte, vissi d'amore" ("Jeg levde for kunst, jeg levde for kjærlighet" – også kalt "Toscas bønn"). Spoletta forteller deretter at Angelotti begikk selvmord da han ble pågrepet på nytt. Tosca ser da ingen annen utvei enn å gi etter. Scarpia gir ordre om at kunstneren skal skinnhenrettes, og Tosca får ham til å skrive en passerseddel slik at hun deretter kan flykte med Cavaradossi. Mens Scarpia skriver passerseddelsen oppdager hun en kniv, og når Scarpia kommer for å ta sin rett stikker hun ham ihjel. Akt III. Taket på fengselet Castel Sant'Angelo der Cavaradossi skal henrettes. Klokkene ringer og en gjetergutt synger en sang, "Lo de' sospiri". Cavaradossi føres til retterstedet. Fangevokteren informerer ham om at han har en time igjen å leve. Kunstneren ber om å få oppfylt et siste ønske: å få skrive et avskjedsbrev til sin elskede. Han synger da den kjente "Tårnarien" – "È lucevan le stelle" ("Og stjernene skinte, og jorden duftet"). Tosca kommer og beretter at hun har myrdet Scarpia, at Cavaradossi skal skinnhenrettes og at hun har skaffet en passerseddel slik at de kan flykte. Hun instruerer ham hvordan han skal falle og at han må ligge urørlig til soldatene har gått. De synger en duett "Senti, l'ora è vicina" (Vent. Stunden er nær.) Cavaradossi: "Amaro sol per te m'era il morire" (Jeg kjente ingen redsel for døden), Tosca: "Amore che seppe a te vita serbare" (Vår varme kjærlighet gir deg livet tilbake), finaleduett: "Trionfal... di nova speme" (I triumf, med nytt håp.) Når klokken slår kommer eksekusjonspatruljen og stiller seg opp. De avfyrer sine våpen, og Cavaradossi faller. Tosca venter til patruljen har gått før hun går fram til ham, innser at han er død og at Scarpia har lurt henne. Nå har mordet på Scarpia blitt oppdaget og hans menn kommer for å gripe henne. Tosca kaster seg ned fra taket "O Scarpia, avanti a Dio!" (O Scarpia, Gud straffer deg!). Forsiden på den originale librettoen fra 1899. Evan Almighty. "Evan Almighty" er en komedie fra 2007 og en oppfølger til filmen "Bruce Almighty" fra 2003. Den ble regissert av Tom Shadyac og hadde Steve Carell, Lauren Graham og John Goodman i rollene. I tillegg var Morgan Freeman tilbake i sin rolle som Gud fra forgjengeren. Handling. Etter at han nettopp ble valgt inn i kongressen i New York, bestemte den tidligere nyhetsankeren Evan Baxter (Steve Carell) seg for å flytte fra Buffalo til en forstad i nordre del av Virginia, der han innleder sin kampanje med at han kommer til å forandre verden, uten å forklare hvordan han har tenkt å gjøre dette. Evan skjønner fort at tallene har en sammenheng med et vers i 1. mosebok, der Gud ber Noa bygge en ark. Senere dukker Gud (Morgan Freeman) opp og kommanderer Evan til å bygge en rekonstruksjon av Noas ark i forkant av en syndeflod. Familien hans tror han først lider av en midtlivskrise, men senere mistenker sønnene hans at noe større er på vei og hjelper Evan i konstruksjonen av arken, mens kona hans Joan (Lauren Graham) hjelper ikke til. Gud dukker opp igjen og forteller at floden vil komme klokken 12 den 22. september. Hyadene. Hyadene er en stjernehop som ligger i et 3.5° stort område rundt og vest for Aldebaran. En rekke av stjernene er synlige uten kikkert. Hopen inneholder ca 130 medlemmer med lysstyrke 9 eller sterkere. Den er så nær oss at det ved første øyekast kan være vanskelig å forestille seg den som noe annet enn en uvanlig stor tilfeldig ansamling av stjerner. I en prismekikkert ser man et mylder av stjerner i området. Synet blir spesielt flott fordi sterke og rød-orange Aldebaran er i samme felt. Det finnes medlemmer av denne stjernehopen som er hele 24° fra hverandre på himmelen. Hyadene beveger med samme hastighet gjennom verdensrommet i retning av et punkt noen få grader øst for Betelgeuse i Orion. Stjernene fjerner seg fra jorda med en hastighet på ca. 40 km/s. Det er avstandsøkningen som gjør at stjernene ser ut til å samle seg i dette punktet i Orion. Om 50 millioner år vil Hyadene være en svak stjernehop. Vi må da bruke kikkert for å se den godt. Hyadene er en av de viktigste stjernehopene på himmelen fordi den er så nær jorda at vi kan måle avstanden til den ganske nøyaktig. Verdien er i følge Burnham’s Celestial Handbook 130 lysår til sentrum av hopen. Dette er viktig blant annet fordi slike hoper inneholder mange stjerner. Den relative fordelingen av lysstyrker og spektra til stjernene i slike hoper forventes derfor å være omtrent den samme for hoper med samme alder. Av samme grunn forventer man at de sterkeste stjernene i hoper som ligner hverandre har omtrent lik lysstyrke. Disse tingene kan man bruke til å beregne avstanden til fjernere hoper dersom man kjenner avstanden til de nærmeste hopene. Man kan også finne stjernehoper i andre galakser slik at disse kan brukes sammen med andre metoder for å anslå avstanden til disse galaksene. En annen viktig ting med at Hyadene er så nær oss, er at vi kan observere også små/svake stjerner som er usynlige for oss i fjernere hoper. På denne måten får vi et bedre bilde av hele hopen enn det vi ellers gjør. Dette forteller oss mye om hvordan stjernedannelse skjer i store gasskyer. Vi finner ingen tåkerester rundt stjernene i Hyadene slik vi gjør i Pleiadene. Dette kommer av at Hyadene er en mye eldre stjernehop enn Pleiadene. En alder på 400 millioner år er foreslått. Stjernedannelsen er derfor ferdig for lenge siden slik at større konsentrasjoner av gass ikke finnes lenger. Dette ser vi også ved at hopen ikke inneholder noen blå kjempestjerner med høy overflatetemperatur slik som Pleiadene gjør. Dette er nemlig svært store stjerner som lever korte, men intense liv, og som derfor bare kan forekomme i stjernehoper hvor stjernedannelse fremdeles pågår eller sluttet for kort tid siden. Dead Man Walking. "Dead Man Walking" er en prisbelønnet amerikansk dramafilm fra 1995 med Sean Penn og Susan Sarandon i hovedrollene. Regi er ved Tim Robbins. Filmen er basert på nonnen Helen Prejeans bok ved samme navn som omhandler hennes møte med en dødsdømte fange i et amerikansk fengsel. Filmen ble meget godt mottatt av filmanmelderne og ble en moderat kommersiell suksess. Den innbrakte Susan Sarandon en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Handling. Søster Helen (Susan Sarandon) er tilsluttet en liten katolsk nonneorden som vier livet til sosialt arbeid utenfor klosteret, blant samfunnets upriviligerte. Etterhvert etablerer hun kontakt med den unge Matthew (Sean Penn), som er fengslet og dømt til døden for voldtekt og drap på et ungt par. Etterhvert besøker hun ham i fengselet, og blir sterkt engasjert i arbeidet for å søke om hans benåding. Parallelt trekkes hun inn i støttearbeidet rundt voldsofrenes etterlatte, der hun forholder seg til deres sorg, raseri og hevnlyst samtidig som hun forsøker å forstå Matthews handlinger. Etterhvert som henrettelsen virker mer og mer uunngåelig, forsøker hun å gi ham styrke til å akseptere straffen. Filmen følger hennes vaklende tro på både Matthew og sin egen styrke i forhold til den tunge oppgaven. Filmanmelderne og publikum. Filmen ble meget godt mottatt av filmanmelderne og har oppnådd 94% på Rotten Tomatoes, og 80% på Metacritic. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og skrev «It demonstrates how a movie can confront a grave and controversial issue in our society and see it fairly, from all sides, not take any shortcuts, and move the audience to a great emotional experience without unfair manipulation. What is remarkable is that the film is also all the other things a movie should be: absorbing, surprising, technically superb and worth talking about for a long time afterward». Den ble en moderat kommersiell suksess og innbrakte $39 millioner på amerikanske kinoer (over tre ganger så mye som produksjonskostnadene). Priser og nominasjoner. Susan Sarandon fikk en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats i filmen. I tillegg til dette ble hun tildelt en Screen Actors Guild Awards, Chlotrudis Award, Blockbuster Entertainment Award, David di Donatello Awards og KCFCC Award. Sean Penn ble nominert til en Oscar for beste mannlige hovedrolle. Av priser han vant kan en nevne Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin, Chlotrudis Award og Independent Spirit Award. Filmen fikk også fire priser ved Filmfestivalen i Berlin. Tre av dem til regissør Tim Robbins, og Sløvbjørnen til Sean Penn. Filmen vant også prisen for beste film ved Chlotrudis Award, MovieGuide Awards og Nikkan Sports Film Award. Både Robbins, Sarandon og Penn ble nominert til hver sin Golden Globe. I Norge. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fem og skrev følgende kommentar: «Treenigheten Robbins, Sarandon og Penn er uslåelig. Sarandon fikk fortjent Oscar for sin uglamorøse og troverdige tolkning av Søster Helen Prejean, og Robbins' nesten halvdokumentariske skildring av partene og de pårørende i saken gjennomsyres av stemningsskapende tilbakeblikk og stilltiende engasjement. Et filmatisk vågestykke, som ikke bare er blitt til en glimrende film, men som også åpner for individuell ettertanke». "VGs" anmelder gav den også terningkast. Trivia. Deler av filmen ble innspilt ved Louisiana State Penitentiary. Teater. I 2002 skrev regissør Tim Robbins en teaterversjon av filmen. Abrostola. Neslefly ("Abrostola" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Plusiinae. To arter har forekommet i Norge, men mye tyer på at brungult neslefly er utdødd i dag. Utseende. Middelsstore (vingespenn 32–36 mm for de artene som forekommer i Norge) nattfly, forvingene gråspraglete med et bredt, ensfarget midtfelt avgrenset av markerte, svarte mellomlinjer. Forkroppen har et par høyt oppstående skjelldusker nær framkanten. Bakvingen er grå, lysere ved roten. Larvene er nakne, med en pyramideformet knøl på bakerste kroppsledd, mer eller mindre grønne. Levevis. De to artene som har forekommet i Norge har begge larver som lever på brennesle ("Urtica dioica"). De overvintrer som pupper. De voksne sommerfuglene har lange flygeperioder som dekker det meste av sommeren. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika, i Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge er vanlig neslefly vanlig i Sør-Norge, mens brungult neslefly trolig er utdødd i landet. Liste over fjell på Mars målt etter høyde. Dette er en liste over fjell på Mars målt etter høyde. Høydene er målt etter Mars-datum; standard nullhøydenivå på Mars definert etter atmosfæretrykk og planetradius. Listen er "ikke" høyden over omkringliggende terreng. Avmerket med fete typer og i kursiv er ekstremalpunktene på jorden. Deres høyde er oppgitt i meter over havet. 29. serierunde i Premier League 2008/09. 29. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 14. mars 13:45 med storkampen mellom Manchester United og Liverpool. 16:00 ble det spilt seks kamper. Søndag 15. mars ble det spilt to kamper før West Ham United og West Bromwich Albion avslutta runden mandag 16. mars 21:00. Polarmetallfly. Polarmetallfly ("Syngrapha hochenwarthi") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer bare i Troms og Finnmark i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 26–30 mm), gråbrunt nattfly. Den ligner mest på myrmetallfly, men skiller seg fra denne på at forvingen har et rødlig fargeskjær og at bakvingens svarte ytterkant er smalere. De to artenes utbredelser overlapper ikke i Norge. Kroppen og forvingen er gråbrune, vingen med et rødlig skjær. De bakerste 2/3 av vingens midtfelt er mørkbrune. Mellomlinjene, som avgrenser dette feltet, er lyse med brun kant. Midt i vingen sitter det en kommaformet, hvit flekk som gjerne er litt kløvd i den indre enden, men ikke egentlig y-formet. Bølgelinjen er brun og går i store buktninger. Ved bakhjørnet er det en lysgrå flekk. Bakvingen er lyst gul, med en relativt smalt svart ytterkant, innerkanten er også svart. Levevis. Polarmetallflyet finnes på blomsterrike enger i bjørkebeltet og like over dette. Larvene, som bruker nesten et helt år på utviklingen, lever på setermjelt ("Astragalus alpinus"). De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn, fra slutten av juni og ut juli. Utbredelse. Den finnes i fjellene på Balkan, Alpene, i det nordligste Fennoskandia og i noen fjellområder i Russland: Kaukasus, Ural, Altai og fjellområder på Kamtsjatka. I Norge er den sjelden i indre Troms, men ganske vanlig i Finnmark, bortsett fra de fuktigste områdene. Myrmetallfly. Myrmetallfly ("Syngrapha microgamma") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Østlandet i Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 23–28 mm), grått nattfly. Arten ligner polarmetallfly ("Syngrapha hochenwarthi"), men kan skilles fra denne på at forvingen ikke har antydning til rødskjær, og at bakvingens svarte ytterkant er bredere. De to artenes utbredelser overlapper ikke i Norge. Kroppen og forvingen er grå. Forvingens midtfelt er mørkgrått i den bakerste halvdelen. Mellomlinjene, som avgrenser dette feltet, er smale og lyse med mørk kant. Midt i vingen er det en liten, dråpeformet, hvit flekk. Fra den indre enden av denne går det ut en smal utløper til hver mellomlinje, slik at det mørke feltet har smal, lys kant på tre sider. Nyremerket er delvis svartkantet, ringmerket neppe synlig. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er mørk i den fremre delen, lys i den bakre. Bakvingen er lysgul, langs ytterkanten ganske bredt svart. Den er også gråsvart i et smalt belte langs innerkanten og i et lite område ved roten. Levevis. Denne arten lever på myrer i barskogs (taiga)-sonen. Larvene lever på dvergbjørk ("Betula nana") og blokkebær ("Vaccinium uliginosum"), også på finnmarkspors ("Rhododendron tomentosum"), men denne er sjelden i artens norske utbredelsesområde. Den overvintrer som halvvoksen larve. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn, i juni – juli. De kan også fly i varme sommernetter og kommer da gjerne til lys. Den er en meget rask flyger. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Europa og videre østover til Kamtsjatka, og vidt utbredt i det nordlige Nord-Amerika. I Norge er den bare kjent fra Østlandet, der den er lokal og sjelden. De fleste funnene er fra indre strøk. Stein A. Ytterdahl. Stein Arve Ytterdahl (født 4. oktober 1951) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Farsund kommune fra 2007 til 2011. I kommunevalget i 2007 ble Ytterdahl valgt med over 66,1 % av stemmene i det direkte ordførervalget. Han styrte ved hjelp av en storkoalisjon av Ap, KrF, SV og Sp, og hadde med seg KrFs Magne Havaas som varaordfører. Loshavn. Loshavn er et godt bevart los- og kapersted, helt sørøst på Lista. Loshavn er en uthavn ved Eikvåg utenfor Farsund i Vest-Agder, beliggende helt sørøst på Lista ved innløpet av Lyngdalsfjorden. Her finnes det kanskje best bevarte trehusmiljøet langs sørlandskysten. Stedet har en historie med særpreg, spesielt i krigsårene 1807-1814, i den såkalte kapertiden. I disse årene hadde stedet los-virksomhet og drev autorisert kapring av engelske skip langs kysten. Kaperbrevene ble utskrevet av Kongens representanter i Kristiansand. Loshavn er et typisk eksempel på de uthavnssamfunn langs sørlandskysten som opplevde stor oppblomstring på 1700- og 1800-tallet, og som i dag fremstår som ferieparadis nesten uten fastboende. Filmåret 1949. Filmåret 1949 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1949. Fødsler. Meryl Streep (* 22. juni) Richard Gere (* 31. august) Sissy Spacek (* 25. desember) Skogmetallfly. Skogmetallfly ("Syngrapha interrogationis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt over det meste av Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32–37 mm), gråspraglete nattfly. Arten er lett å kjenne på den hvite flekken midt i forvingen, som med litt fantasi kan minne om et spørsmålstegn (?, derav artens latinske artsnavn). Dessuten kjennes den fra de fleste andre "Syngrapha-"artene på at bakvingen ikke er gulaktig. Forkroppen er grålig, foran med en høy, to-delt tverrkjøl av hårlignende skjell, dessuten med en høy pukkel av slike skjell over scutellum. Forvingen er gråspraglete med et lett blåskjær, den bakerste delen av midtfeltet mørkere og gul-brunlig. Midt i vingen er det to hvite flekker, den ytterste liten og rundt til oval, den innerste formet som en litt bølgete V. Nyre- og ringmerkene er små men vanligvis tydelige, med svart kant. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er svart og kraftig, og går i sik-sak. Bakvingen er lyst gråbrun i den indre delen, mørkgrå i den ytre. Bakkroppen er lysbrun med to–tre mørke flekker av oppstående, hårlignende skjell på ryggen. Larven er grønn med hvite lengdestriper. Levevis. Arten lever i bar- og blandingsskog og på og ved myrer. Larvene utvikler seg på blåbær ("Vaccnium myrtillus"), blokkebær ("Vaccinium uliginosum") og røsslyng ("Calluna vulgaris"). De voksne sommerfuglene flyr i juli–august. Ulikt noen andre "Syngrapha"-arter er de mest aktive om natten, men de kan også fly på dagtid. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa og i det nordlige Asia østover til Korea og Japan, dessuten i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig nord til den sørlige delen av Nordland, det finnes enkeltfunn fra Troms og Finnmark men dette dreier seg trolig bare om streifere da arten kan fly langt. R622. R622 er en Ständige (St) regelbau-bunker i styrkeklasse B. Designet for å huse 20 mann. Bunkeren var inndelt i tre rom: Gass-sluse og to oppholds-/soverom med ventilasjonsutstyr og skyteskår/vaktrom. Utbredelse. R622 er en av de mest vanlige bunkere i Atlanterhavsvollen. I Norge finnes det sannsynligvis 43 stykker R622. Totalt i Europa regner man med at det finnes 1722 stykk R622, men tallet er usikkert. Dvergbjørkmetallfly. Dvergbjørkmetallfly ("Syngrapha parilis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er meget sjelden i Norge og er bare påvist ett sted i Nordland og på noen få lokaliteter i Finnmark. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 26–29 mm), grått nattfly. Arten kjennes lettest på bakvingens farge, som er grå med et kileformet, hvitt felt. Den arten den ligner mest, fjellmetallfly ("Syngrapha diasema") er dessuten merkbart større. Kroppen er grå. Forvingen er lysgrå med litt brunlig skjær, de bakerste 2/3 av midtfeltet er svartbrune. Dette feltet er rammet inn av smale, lyse mellomlinjer som ikke er synlige lenger fremme i vingen. I forkant av det mørke feltet er det en v-formet, hvit flekk. Nyremerket er flekkvis svartkantet, utenfor dette er det en lys flekk. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er mørk og tydelige, S-formet i den fremre vingehalvdelen, utydelig lenger bak. Vingespissen er ganske mørk. Bakvingen er grå med et kileformet, hvitt felt som strekker seg på skrå fra framkanten nesten til bakkanten. Levevis. Arten lever på, ikke for våte, myrer i bjørkebeltet og like over dette. Larvene utviklser seg på bjørk, særlig dvergbjørk ("Betula nana"). De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn, i juni–juli. Utbredelse. Det er en svært nordlig art som er utbredt i det nordlige Fennoskandia og i den nordligste delen av Nord-Amerika inkludert Grønland. I Norge er den svært sjelden, den er funnet i Tysfjord i Nordland og i tre kommuner i Finnmark: Karasjok, Porsanger og Sør-Varanger. Kadettangen. Kadettangen er et nes ved utløpet av Sandvikselva ved Sandvika i Bærum. Historie. Neset het opprinnelig Sandvikstangen, men området ble i årene 1820–1825 benyttet av Krigsskolen som bivuakkleir om sommeren. I 30 dager hver sommer gjennomførte 60 kadetter praktiske øvelser her. I 1869 ble området kjøpt av Krigsskolen og kadettene hadde frem til 1896 årlige sommerøvelser her. Bruken av området opphørte etterhvert som Krigsskolen ble utvidet og fikk andre øvingsområder. Idrettsplass. Fra 1902 leide Bærum kommune området til båtopplag, laste- og losseplass samt lekeområde. Etter forslag fra sportsklubben Grane i 1910 kjøpte kommunen området for kr 50000 i 1916 til bruk som idrettsplass. I dag benyttes området fortsatt som idrettsplass og Bærum Sportsklubb og IL Tyrving holder til her. I forbindelse med vinterlekene i 1952 ble enkelte av ishockeykampene avviklet på Kadettangen. Badeplass m.m. Det er anlagt badeplass på østsiden av tangen. I 1963 ble det anlagt bro over til Kalvøya. Fjellmetallfly. Fjellmetallfly ("Syngrapha diasema") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i fjellet over det meste av Norge. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32–38 mm), grålig nattfly. Kroppen er grå. Forvingen er lyst grå, de nederste 2/3 av vingens midtfelt svartbrune. Dette mørke feltet er avgrenset av lyse mellomlinjer på begge sider. I forkant er den en hvit, u- eller v-formet flekk, noen gonger også en mindre hvit flekk. Ringmerket er lite og hvitkantet, svart øverst. Nyremerket er delvis svartkantet. Den ytterste delen av vingen er ganske lys og bølgelinjen neppe synlig. Bakvingen er blekgul, bredt gråsvart langs ytterkanten men ikke langs innerkanten. Det finnes flere, noe lignende arter, men fjellmetallflyet er markert større enn disse. Levevis. Den lever på blomsterrrike, åpne områder i den øvre delen av barskogssonen og bjørkebeltet. Larvene utvikler seg på dvergbjørk ("Betula nana"). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august, mest om natten da de kommer til lys. De kan vandre langt og av og til dukke opp langt fra det naturlige utbredelsesområdet. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Europa og videre østover til Kamtsjatka og Amur-området. I Norge finnes den i fjellet fra indre Agder til Dovrefjell, dessuten er det funn fra Lierne i Nord-Trøndelag og fra Finnmark. Den er jevntover sjelden men kan være tallrik lokalt. Det Kongelige Kapel. Det Kongelige Kapel (engelsk, The Royal Danish Orchestra) kan føre sine røtter tilbake til det trompeterkorps, som Christian I grunnla i 1448. Deretter ble korpset i flere omganger utvidet; men i de økonomisk trange årene under Danmarks deltagelse i Tredveårskrigen ble besetningen beskåret. Omkring 1700 begynte det å vokse igjen, og dets oppgaver ble utvidet til også at omfatte operaoppførelser. 1769 ble trompeterkorpset nedlagt, og orkestret var deretter operaorkester. Da Johan Svendsen ble kapellmester i 1883, begynte han å avholde Kapelkonserter, som siden har utgjort en viktig del av orkestrets liv og gitt det mulighet for å prøve krefter med den store symfoniske musikken. Mange store dirigenter og komponister har i årenes løp arbeidet med Det Kongelige Kapel. Blant de største navn kan nevnes Wilhelm Furtwängler, Carl Maria von Weber, Carl Nielsen, Richard Strauss, Igor Stravinskij, Sergiu Celibidache og Leonard Bernstein. Orkestrets nåværende sjefdirigent er dansken Michael Schønwandt. Muhos. Muhos er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 8 800 innbyggere og en areal på 797,42 km². Muhos er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Limingo, Siikalatva, Tyrnävä, Uleåborg, Utajärvi og Vaala. Egentlige bladmoser. Egentlige bladmoser (Bryidae) er en gruppe landplanter. Gruppen omfatter blant annet flettemosefamilien. Utajärvi. Utajärvi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3000 innbyggere og en areal på 1736,23 km². Utajärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Muhos, Uleåborg, Pudasjärvi, Puolanka og Vaala. Fartsområde. Fartsområde et nærmere definert farvann et skip kan trafikkere. Fartsområdet skipet kan trafikkere får direkte betydning for hva slags konstruksjon, utrustning, bemanning og drift skipet må ha. Både skipet og mannskapet må ha sertifikater for fartsområdet skipet skal operere. __TOC__ Innenriks fart. Fart på innsjøer og elver i Norge, og fart på den norske kyst, unntatt fart på Svalbard og Jan Mayen. Fart på helt innelukket farvann (Fartsområde 1): Fart på norske innsjøer og elver, og indre deler av fjorder og annet norsk farvann hvor det som regel kan regnes med smult farvann. Fart på beskyttet farvann (Fartsområde 2): Fart på norsk farvann som er beskyttet mot bølger og vind fra åpent hav, samt alle innenfor liggende farvann. Innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 5 nautiske mil ikke passeres (Fartsområde 3): Fart på den norske kyst hvor skipet ikke passerer noen strekninger på over 5 nautiske mil som er uten beskyttelse mot bølger og vind fra åpent hav, samt alle innenfor liggende farvann. Innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 25 nautiske mil ikke passeres (Fartsområde 4): Fart på den norske kyst hvor skipet ikke passerer noen strekning på over 25 nautiske mil som er uten beskyttelse mot bølger og vind fra åpent hav, samt alle innenfor liggende farvann. Liten kystfart: Fart på den norske kyst, hvor skipet passerer åpne havstrekninger på over 25 nautiske mil, samt alle innenfor liggende farvann, dog slik at skipet aldri befinner seg lenger utenfor kysten enn 20 nautiske mil av grunnlinjen. Farvannet rundt Stadlandet regnes som liten kystfart. Utenriks fart. Stor kystfart: Fart i liten kystfart, samt fart på svenske, danske og tyske farvann østenfor en linje Lindesnes-Limfjordens vestmunning til en linje Karlskrona-Svinemünde. Nord- og Østersjøfart: Fart i liten kystfart, samt fart i Skagerrak, Kattegat, Østersjøen iberegnet den botniske og finske bukt, Nordsjøen inntil 61° N bredde, og fart på Storbritannia, Irland øst for 8° W lengde og den engelske kanal begrenset av en linje Brest-Cork. Europeisk fart: All fart innenfor følgende ytre grenser; Hvitehavet, Svalbard, Jan Mayen, Island, Madeira, Azorene, Kanariøyene, Afrikas vestkyst nord for 30° N bredde, Middelhavet og Svartehavet. Kort internasjonal reise: En internasjonal reise hvor fartøyet ikke fjerner seg mer enn 200 nautiske mil fra havn eller sted hvor passasjerer eller besetning kan bringes i sikkerhet, og hvor avstanden mellom siste anløpshavn i det land hvor reisen begynner og siste bestemmelsessted ikke overstiger 600 nautiske mil. Internasjonal reise: En reise fra et land som omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen til en havn utenfor dette land eller omvendt, og i denne henseende skal ethvert territorium for hvis internasjonale forhold en kontraherende regjering er ansvarlig, eller for hvilket De forente nasjoner er den administrerende myndighet, betraktes som et særskilt land. Oversjøisk fart: Fart fra et kontinent til et annet over et av verdenshavene Uinnskrenket fart: Fart på alle farvann Fartsområder for fiskefartøy. For fiskefartøy under 15 meter defineres i tillegg fartsområder for "fjordfiske", "kystfiske", "bankfiske", "havfiske" og "fiske i isfarvann". Vesicularia (bladmoser). "Vesicularia" er en gruppe bladmoser i flettemosefamilien. Det er små til mellomstore planter. Abildsø gård. thumb Abildsø gård er en gård i Oslo. Gården ligger på vestsiden av Østensjøvannet. Navnet Abildsø er avledet fra det gammelnorske ordet "Apaldasin" som betyr eng hvor det gror ville epler. Navnet ble endret under dansketiden. Gårdens opprinnelse går trolig helt tilbake til jernalderen, men kan også være eldre. I 1396 tilhører gården Oslo Domkapitel i følge Biskop Eysteins jordebok. Reformasjonen resulterte i at Kronen tok over Abilsø som mange andre kirkegods i Aker. Kulturminne. Abildsø gård er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Bergen Klatreklubb. Bergen Klatreklubb (BKK) er en lokal klatreklubb som ble stiftet i 1978. BKK er tilsluttet Norges Klatreforbund. De siste årene har klubben hatt rundt 800 medlemmer, noe som gjør den til en av Norges største klatreklubber. Klubben har som formål å tilrettelegge for klatring rundt og i Bergen, innendørs i klatrehallen i Bergenshallen og utendørs på klipper og i fjellet. I tillegg kan klubben støtte lokale klatrere økonomisk for å kunne gjennomføre konkurranser, ekspedisjoner eller andre klatrerelaterte aktiviteter i inn- eller utland. Av internasjonale utøvere i BKK kan bemerkes Magnus Midtbø og Linn Karin Stendal, som begge har gjort det sterkt i internasjonale konkurranser i en årrekke. Mannen på taket (bok). "Mannen på taket", org. "Den vedervärdige mannen från Säffle" (1971) er en roman av forfatterparet Sjöwall & Wahlöö i deres krimserie om Martin Beck og hans team. Dette er den sjuende boken i serien "Roman om en forbrytelse" ("Roman om ett brott"). Boken ble først utgitt på norsk under tittelen "Udyret fra Säffle" i Gyldendals Svarte serie i 1973, oversatt av Truls Hoff. Det kom fem gjenutgivelser av denne oversettelsen under samme tittel fram til 2004, deretter ble den utgitt som "Mannen på taket" i ny oversettelse ved Bodil Engen av Piratforlaget i 2006. Handling. På en stille kveldsstund blir den høytstående politioffiseren Nyman bokstavlig talt slaktet i sykehussengen sin. Det er ikke vanskelig å finne personer som har motiv for å drepe ham, siden Nyman var en særdeles hatet mann; problemet er snarer å snevre det ned til en mistenkt. Det er verdt å merke seg at denne romanen avviker fra de andre i serie ved at hovedpersonen oppfører seg som sanne helter. På den måten virker den mer å være en amerikansk enn en europeisk roman. Det uheldige resultatet er at Martin Beck blir skutt, og det er først i neste roman det blir avslørt at han så vidt overlever. Det er også noe annet som gjør at denne romanen atskiller seg fra resten av serien og det er at handlingen foregår i løpet av mindre enn 24 timer, der de andre forgår over en periode på flere uker eller til og med flere måneder. Karakterer og deres utvikling. Martin Beck og hans nå voksne datter Ingrid videreutvikler vennskapet; de går ut og spiser sammen. Trivia. Dette er an av Donald Knuths favorittromaner. Han kaller den «en av Sjöwall & Wahlöös glimrende svenske detektivromaner». Jenny Haniver. thumb Jenny Haniver, også kjent som «Devilfish», er en tørket rokke, eller en annen hai-art, som har blitt skåret til og formet slik at den likner et sjøuhyre, ei havfrue eller et annen fantasifullt «havvesen». Det sies at fiskere i Antwerpen laget slike i gamle dager og solgte dem til turister som ekte sjøuhyrer eller havfruer. Jenny Hanivers har blitt populære attraksjoner i freakshows og lignende over hele verden. Vaçe Zela. Vaçe Zela (født 7. april 1939 i Lushnjë i Albania) er en albansk sangerinne. Hun er kjent som den absolutt mestvinnende artisten i Festivali i Këngës, den største og viktigste musikkfestivalen i Albania i regi av den statlige kringkasteren Radio Televizioni Shqiptar (RTSH). Her har hun til sammen 11 seiere (1962, 1963, 1964, 1966, 1967, 1968, 1970, 1973, 1976, 1977 og 1980). I 1968 i duett med Ramiz Kovaçi, ellers alene. Vaçe Zela har vunnet en rekke albanske priser som artist, og 24. desember 2002 mottok hun også en nasjonal æresdekorasjon av president Alfred Moisiu. Michael Beck. Michael Beck (født 4. januar 1949 i Memphis i Tennessee), er en amerikansk skuespiller. Beck er kanskje mest kjent for sin rolle som "Swan" i filmen "Nattens krigere". Han har også medvirket i filmen "Xanadu" fra 1980. Et sitat fra Michael Beck: «Nattens krigere åpnet mange dørene innen filmen for meg som 'Xanadu' så stengte.» Ved siden de to overnevnte titler kan en nevne at Beck hadde hovedrollen i den australske fremtidsfilmen "Battletruck" (1982) og den amerikanske TV-filmen "The Last Ninja" (1983). En kan også nevne at han hadde en sentral rolle i fremtidsfilmen "Megaforce" (1982), westernfilmen "Horse - den siste triumf" (1982) og den amerikanske eventyrfilmen "The Golden Seal" (1983). Han har utover dette medvirket i en del TV-filmen, samt gjesteopptredener i diverse serier. Han hadde i perioden 1987-88 en fast rolle i serien "Houston Knights". Det kan også nevnes at han i 1978 hadde en birolle i miniserien "Holocaust". Becks karriere etter "Nattens krigere" og "Xanadu" har vært beskjeden. Beck ble nominert til en Razzie Award både for sin rolle i "Xanadu" og "Megaforce". Star Z-84. Star Z-84 er en spansk maskinpistol kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger. Den er et solid våpen produsert av Star Bonifacio Echeverria, S.A. for militære dykkere, da den kunne brukes rett ut av vannet uten å måtte tømme den eller våpenmagasinet for vann. Fabrikken solgte mange våpen til USA, men innføringen av «Assault Weapons Ban» i 1994 gjorde at fabrikken ikke fikk solgt våpen til USA lengre, og de gikk konkurs allerede i 1996. Våpenet er helautomatisk, har blowbackmekanisme, og skyter med åpent sluttstykke. Få bevegelige deler gjør våpenet lett å bruke og vedlikeholde. Den kom med foldestokk og flip-baksikte innstilt på 100 og 200 meter. Forsiktet er justerbart vertikalt og horisontalt. Mindre enn 1000 eksemplarer ble produsert før fabrikken gikk konkurs. Magnus Midtbø. Magnus Rognan Midtbø (født 18. september 1988 i Bergen) er en norsk sportsklatrer. Han er mange ganger norgesmester og tidligere juniorverdensmester i sportsklatring, og er i verdenstoppen i internasjonale konkurranser. I august 2010 gjorde han sin hittil vanskeligste bestigning, da han gikk ruta "Ali Hulk sit-start extension" i Rodellar i Spania. Ruta er satt i graden 9b, og det er til nå bare seks klatrere som har besteget ruter på dette nivået i verden. Ceska Zbrojovka. Česká Zbrojovka (ČZ) (tsjekkisk arsenal) er et fellesnavn på flere våpenfabrikanter fra Tsjekkoslovakia og senere Tsjekkia. Våpen fra disse fabrikantene gikk ofte under navnet «Česká Zbrojovka (ČZ)» eller «Brno». Det nåværende, offisielle navnet er ČZ, hvorav Brno referer til de eldre riflene produsert utpå 60, 70 og 80-tallet. ČZ og enkelte produkter er også feilaktig kjent som «vz.», som er en forkortelse for «vzor» og egentlig betyr «modell». Vz. 58 er en angrepsrifle bygget av ČZ, og dermed kan det ha oppstått forvirringer rundt navnet. Anthology 1994–1999. "Anthology 1994-1999" er et samlealbum fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Yngwie Malmsteen unntatt hvor annet er notert. Oslo Klatreklubb. Oslo Klatreklubb er en klatreklubb stiftet i 2006 som holder hus i Klatreverket i Oslo. Den Danske Frimurerorden. Den Danske Frimurerorden (DDFO) er den styrende hovedorganisasjon for frimurerlosjene i Danmark. Den Danske Frimurerorden nedstammer direkte fra Danmarks første frimurerlosje, St. Martin, som ble grunnlagt 1743 i København. Den er anerkjent av verdens eldste storlosje, Englands forente storlosje etablert 1717 i London. Den arbeider etter «det svenske system» og har en klar kristen profil. Frimureriet ble etablert i Danmark den 11. november 1743, og frem til 1778 foregikk losjearbeidet på tysk etter et tysk rituale basert på de tre St. Johannesgradene. I 1752 begynte losjene å praktisere den strikte observans, og deretter det rektifiserte system fra 1782 til 1855. I 1858 begynte ordenen offisielt å praktisere det svenske system. Den Danske Frimurerorden har i dag cirka 10.000 medlemmer. Av avdøde medlemmer kan nevnes kongelige som f.eks. Frederik V, Frederik VI, Christian VIII Frederik, Frederik VII, Frederik VIII, Christian X og prinsene Carl (senere Haakon VII), Harald, Gorm og Oluf (senere greve av Rosenborg). Derutover greve Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, baron Carl Frederik Blixen-Finecke, hoffmarskalk Carl Ludvig Løvenskiold, baron Johan J.S.E. Bertouch-Lehn, greve Christian C.S. Danneskiold-Samsøe, greve Carl F. Rantzau, greve Ludvig E.A. Reventlow og greve Christian E.J. Ahlefeldt-Laurvig-Lehn og også arkitektene Philip de Lange og C.F. Hansen, litteraturhistoriker Knud Lyne Rahbek, billedhugger Bertel Thorvaldsen, fysiker Hans Christian Ørsted, kunstmaler Christoffer Wilhelm Eckersberg, generalguvernør av Dansk Vestindia Peter von Scholten, komponist Friedrich Kuhlau og skuespiller Poul Bundgaard var alle medlemmer av Den Danske Frimurerorden. Organisatoriske splittelser 1893–1961. Det eksisterte to andre frimurerordener i Danmark frem til henholdsvis 1959 og 1961. St. Johanneslosjene i disse tidligere autonome ordener arbeider etter ritualer som er noe avvikende fra ritualene i de øvrige St. Johanneslosjene i Den Danske Frimurerorden. Johanneslogeforbundet af Gamle, Frie og Antagne Murere. Dette forbundet av St. Johanneslosjer arbeider etter det «Schröderske Ritual», som ble utviklet av Friderich Ludwig Schröder, Stormester af Storlosjen av Hamburg fra 1814 til 1816. Ritualet bygger på det engelske ritualet «Frimurernes gamle plikter» fra 1790, som er basert på James Andersons Konstitusjon av 1723 for Englands forente storlosje. St. Johanneslosjen «Christian til Palmetræet» fikk sin patent fra Storlosjen av Hamburg den 17. november 1900, og ble innviet den 24. juni 1901. Losjeforbundet praktiserer ingen høygrader. Et krav for medlemskap er troen på Gud som et høyere vesen. Derimot kreves det ikke kristen tro. Forbundet ble tilsluttet Den Danske Frimurerorden den 28. september 1959. Det Danske Frimurerlaug af Gamle, Frie og Antagne Murere. Den Danske Frimurerlaug består av 42 St. Johanneslosjer, tre Provincial-losjer, en forskningslosje og en Laugsmesterens losje. Ordenen krever heller ikke kristen tro av sine medlemmer, men troen på Gud som et høyere vesen. Det Danske Frimurerlaug har pr dato (2008) om lag 1700 medlemmer. Ordenen ble opprettet den 1. april 1893 under navnet «Ordenen for By og Land». Den 11. august 1919 skiftet den navn til «Stor Orienten for Danmark og Norden». Ikke lenge etterpå begynte den å praktisere høygradsystemet «Den Gamle og Anerkjente Skotske Ritus». Sommeren 1924 ble deretter «Den Danske Stororient» grunnlagt. Denne ordenen praktiserte de samme høygradene, mens ritualene i de tre St. Johannesgradene var påvirket av fransk frimureri. Den 14. april 1929 ble disse to ordener slått sammen til den nye «Storlogen af Danmark af Gamle Frie og Antagne Murere». De tre St. Johannesgradene ble frigjort fra høygradene, og fikk sin egen jurisdiksjon. Denne jurisdiksjonen, «Frimurerlauget i Danmark», omfattet nå St. Johanneslosjene fra begge ordener. I tillegg ble innholdet i St. Johannesgradene modifiserte til å bli en ordrett gjengivelse av de engelske St. Johannesgradene. For å tilpasse seg det engelske systemet ytterligere, sendte Ordenen i 1951 brødre til England for å innvies i Englands forente storlosje. Formålet var å oppfylle bestemmelsen om at den danske storlosjen skulle være direkte utgått fra den engelske. Da dette var gjort, opprettet Ordenen en ny jurisdiksjon for St. Johanneslosjene den 15. november 1951 under navnet «Storlogen av Danmark». Englands forente storlosje anerkjente ikke mer enn én frimurerorden i et land, og i kraft av tradisjonene kunne dette bare være Den Danske Frimurerorden. Samtidig hevdet «Storlogen av Danmark» at Den Danske Frimurerorden hadde «sviktet» frimureriet ved å praktisere det svenske system. På 1950-tallet ble det innledet forhandlinger med Den Danske Frimurerorden. Forhandlingene endte med at «Storlogen av Danmark» ble tilsluttet Den Danske Frimurerorden den 1. januar 1961, under navnet «Frimurerlauget af Gamle, Frie og Antagne Murere». Lauget endret senere navn til «Det Danske Frimurerlaug af Gamle Frie og Antagne Murere». I 1991 ble ritualene i St. Johanneslosjene revidert på nytt, og er nå identiske med det engelske "Emulation Ritual". Instrumental Best Album. "Instrumental Best Album" er et samlealbum fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Yngwie Malmsteen. Fenan Salčinović. Fenan Salčinović er en bosnisk fotballspiller som er under kontrakt med det polske laget Lech Poznan. I 2009 var han utlånt til Sandefjord Fotball. Hans posisjon på banen er på høyrekanten. Utleiekontrakten ble klar i løpet av første halvdel av mars. Fenan har spilt noen kamper for det. Leverpostei. Leverpostei er en postei som inneholder lever. Den leverposteien som produseres for salg er normalt laget av griselever og fett flesk. Leverpostei kan også lages med storfe- og fuglelever. Leverpostei ble så vidt det vites oppfunnet av franskmannen François Louis Beauvais, som hadde butikk i Østergade i København. Herfra ble leverpostei solgt første gang den 20. oktober 1847, en eksklusiv vare som kun de færreste hadde råd til. Leverpostei i dansk versjon kjennes kun i Danmark. I Sverige og Norge er produksjonsmetoden ofte annerledes. Det finnes en rekke varianter, hvorav en del nærmer seg den mere internasjonalt anvendte kategorien pâté. En spesiell dansk versjon av smørbrød med leverpostei bærer navnet "Dyrlægens natmad". Fremstilling. Leverpostei fremstilles ved å blande hakket lever, spekk, egg, kryddrer samt evt. andre ingredienser, og deretter bake den i ovn. Lars Anders Tomter. er en norsk prisbelønt bratsj-spiller i den klassiske genre, anerkjent som en av verdens ledende. Tomter studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo og Norges Musikkhøgskole under blant annet Leif Jørgensen, hvorpå han i sveitsiske Bern gikk i lære hos Max Rostal og Sándor Végh. Internasjonalt har han turnert meget verden over, især med Det Norske Kammerorkester, samt vært gjestende hos flere av verdens ledende ensembler. I den senere tid har han vært i det engelske Razumovsky ensemble. Tomter har spilt med verdens ledende, deriblant Vladimir Ashkenazy, Krzysztof Penderecki, Iona Brown og Mariss Jansons. Han har bidratt til flere plateutgivelser. I dag er han professor ved Norges Musikkhøgskole. Han er med Leif Ove Andsnes kunstnerisk leder for Risør Kammermusikkfest. Han spiller på en av de tretten gjenværende bratsjer laget i Brescia av Gasparo da Salò (1590), en av de få som ikke senere ble forminsket og således har sin opprinnelige noe store form. Den ble i 1994 innkjøpt for fire millioner kroner av bygningsingeniør Olav Selvaag og er fremdeles i familiens eie. I 2010 ble Tomter utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som musiker og pedagog. Soupe identitaire. Soupe identitaire ("identitetssuppe", eller Soupe gauloise, "gallisk suppe") betegner ei suppe basert på svinekjøtt som blei delt ut til fattige i de franskspråklige delene av Europa. Suppa skapte kontroverser i Frankrike og i Belgia, og blei gjenstand for flere runder i rettsvesenet. Suppa blei delt ut av den frivillige organisasjonen Solidarité des Français, ei gruppe med sterke band til den høyreradikale organisasjonen Bloc Identitaire. Suppeutdelinga begynte i 2003, og var opprinnelig basert i Paris. Seinere spredte det seg til andre franske byer som Strasbourg og Nice, samt til Belgia. De fleste stedene var også et lite glass vin og litt ost eller en dessert inkludert, men for å få disse tinga måtte mottageren også spise suppa. Muslimske pressgrupper og venstreorienterte antirasistiske organisasjoner som "Mouvement contre le racisme et pour l'amitié entre les peuples" begynte snart å motarbeide suppeutdelinga, og politiet i Paris og Strassbourg stengte derfor suppekjøkkena. Begrunnelsen var at suppa skal ha vært rasistisk, siden muslimer og jøder velger å ikke spise svin. Gruppa som sto bak utdelinga mente at svinesuppe hadde lange tradisjoner i Frankrike, og at de delte ut suppe til alle som ville ha. De avviste derfor alle påstander om rasisme, og gikk rettens vei for å få lov til å dele ut suppa. I første rettsinstans vant gruppa, og suppeutdelinga fikk fortsette. Det franske innenriksdepartementet anka imidlertid saka, og i "Conseil d'Etat" blei dommen omgjort. Den sosialistiske ordføreren i Paris, Bertrand Delanoë, var glad for avgjørelsen, og mente svinesuppe var "diskriminerende". Lignende uttalelser kom fra Strasbourg-ordfører Fabienne Keller, som mente utdelinga hadde rasemessige undertoner. Solidarité des Français har ikke akseptert dommen, og har signalisert at de vil ta den videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen. Odile Bonnivard, talsperson for gruppa, uttalte at det var en lei tendens i Frankrike til å prioritere utenforståendes behov framfor behovene til franskmenn med hennes egen kultur. Suppeutdelerne har fått støtte fra Front nationals Bruno Gollnisch. Gollnisch mener at folk må få lov til å hjelpe dem de selv vil, og karakteriserer forbudet som avslørende for myndighetenes fremmedgjøring fra det franske folk. Allmenningsrett. Allmenningsrett er summen av de rettsprinsipper som de selvstyrte norske bondesamfunnene styrte det rettslige liv etter. I årene etter 1945 er allmenningsretten forsøkt kodifisert, eksempelvis i lov om hevd og lov om servitutter. Disse lovene er imidlertid bare deklaratoriske og må vike for lokal praksis. I en allmenning kunne enhver slå seg ned og bygge hus. Regelen gikk ut på at dersom noen hadde felt tømmer og laftet sammen de fire første stokkene før noen eventuelt protesterte, hadde byggeren rett til å slå seg ned og ta det han/hun trengte fra allmenningen. Allmenninger av denne karakter finnes bare i Nordlandog Sør-Troms. Etter Norske Lov måtte den som skulle ha grunn i allmenningen først søke utvisning fra fogden. I Sør-Norge betyr allmenningsrett de særregler som gjelder for vedkommende bygdeallmenning. Spørsmålet om allmenningsrett ble utredet i NOU 2007:13 Den nye sameretten, hvor kapittel 8.5 drøfter begrepet i historisk og juridisk sammenheng. Jan Werich. Jan Werich, født 27. februar 1905 i Praha i daværende Østerrike-Ungarn, død 31. oktober 1980 i Praha, var en tsjekkisk skuespiller, forfatter og produsent. Daniel Stensland. Daniel Stensland (født 4. oktober 1989 på Fauske i Nordland) er en norsk fotballspiller som spiller ving for Levanger. I november 2007 fikk Stensland en toårig juniorkontrakt av Bodø/Glimt etter å ha spilt A-lagsfotball for 3. divisjonsklubben Sprint siden han var 15 år. Han spilte hele 2008-sesongen for Bodø/Glimt 2 og bidro til at de rykket opp til 2. divisjon. Etter et år med andrelagsfotball og salget av Trond Olsen, fikk han trene med A-laget til Bodø/Glimt i sesongoppkjøringen til 2009-sesongen. Han fikk sin debut fra start på førstelaget i en treningskamp mot Brann på La Manga 16. februar 2009, der han imponerte med å score 1-0 målet etter bare fire minutter. 10. mars 2009 ble det klart at Daniel Stensland skulle få proffkontrakt med Bodø/Glimt, etter å ha imponert trener Kåre Ingebrigtsen både på trening og i kamp. Fauske/Sprint får 205 000 kroner i utdanningskompensasjon gjennom at Stensland får proffkontrakt. I sin første proffsesong skal han lære av de rutinerte vingene Jan-Derek Sørensen og Trond Fredrik Ludvigsen. Leif Jørgensen. var en norsk fiolinist og pedagog fra Elverum. Han var anerkjent som en av landets ledende kammermusikere og pedagoger, og mange av hans elever har i dag fremtredende poster i norsk musikkliv.. Thorleif Biseth, domorganist Einar Schøyen på Hamar og filharmonikeren, konsertmester Oscar Holst i Oslo og senere hos professor Henry Holst og kgl. koncertmester Julius Koppel i København ble han medlem av Kringkastingsorkestret (1958) og primarius i Hindarkvartetten (1960). Han ble 1. fiolinist i Oslo Filharmoniske Orkester (1960), året etter hans offentlige fiolindebut i Universitetets aula. Sitt pedagogiske virke hadde han ved Norges Musikkhøgskole (1973–79) og ved Østlandets Musikkonservatorium (1980–87) før han vendte tilbake som professor ved musikkhøgskolen (1987).. Sammen med Karsten Andersen og Harry William Kvebæk var han initiativtager til Ungdomssymfonikerne i (1973) og Festspillene i Elverum. Etter hans tidlige død ble det etablert et minnefond i hans navn. Ljudmila Jezjova Grebenkova. Ljudmila Jezjova Grebenkova (født 4. mars 1982), tidligere kjent som bare Ljudmila Jezjova er en russisk turner som har hentet medaljer fra mange internasjonale konkurranser. Hun turnet for det russiske landslaget fra midten av 1990-tallet, og var med på det laget som vant sølv under turn-VM 2001 og bronse under OL 2004. Hun er særlig kjent som dyktig på bom, der hun har sanket 4 medaljer fra EM og VM. I 2005 giftet hun seg med turneren Georgij Grebenkov, som også deltok i OL i 2004. Hun tok da hans etternavn. Hun la opp etter denne olympiaden, men gjorde comeback i 2006, og kvalifiserte seg til OL i Beijing i 2008 i en alder av 26 år. Hun fikk ingen medaljer der, men fikk en fjerdeplass i lagkonkurransen. Hun trener i klubben Dinamo Moskva, der Georgij er trener. EØS-forhandlingene. På ministermøtet i EFTA våren 1989 kunngjorde EFTAs handelsministre at de ville forhandle samlet om en tilknytningsavtale med EU som tok sikte på å resultere i fri bevegelse av varer, kapital, tjenester og personer i hele det område som EU og EFTA utgjorde. På norsk side ble det opprettet en forhandlingsdelegasjon ledet av Norges ambassadør til EU Eivinn Berg. I diplomatisk protokoll er en slik forhandlingsledelse uttrykk for at en ikke har til hensikt å forhandle, men er innstilt på å undertegne ethvert forslag motparten fremlegger. På de øvrige EFTA-landenes sider ble delegasjonene ledet av handelsdepartementenes øverste administrative ledelse. Allerede på det første samrådsmøtet internt i EFTA ble det uenighet mellom den sveitsiske forhandlingsleder og den norske folkerettsekspert Morten Wetland om hvordan forhandlingene skulle legges opp. Wetland ville at EFTA-landene umiddelbart skulle innføre EU-retten så langt de nasjonale lover tillot og bare forhandle om de gjenstående forhold, men den sveitsiske representant mente at frihandelsforbundet EFTA først måtte omdannes til en frihandelsorganisasjon med kompetanse på de områder avtalen skulle gjelde, iallfall på interimbasis, og så kunne forhandlingen føres organisasjon til organisasjon. Ettersom EFTA er et frihandelsforbund der hvert land gjør som de lyster, ble forhandlingene ført på tre forskjellige måter: Norge og de tre søkerlandene til EU førte forhandlingene etter Morten Wetlands modell, Sveits forhandlet om institusjonene EFTA-domstolen, EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og Den faste komite, og Island konsentrerte seg om bilaterale avtaler med frihandel for fisk og fritak for fri kapitalbevegelse. Relativt raskt ble det oppnådd enighet med EU om en domstolsordning som ville gjøre EFTA-domstolen til en selvstendig internasjonal organisasjon, frikoblet fra både EF-domstolen og EFTA. Basert på dette forhandlingsresultatet ble EFTA-domstolen opprettet som interimorganisasjon, dommere ble oppnevnt og hovedkvarteravtale ble inngått med Luxembourg. Senere måtte EFTA-landene gå tilbake på forhandlingsresultatet og EFTA-domstolen ble underordnet EF-domstolen. Men i sveitsisk rett er EFTA-domstolen fortsatt en selvstendig interimorganisasjon mens ESA og den faste komite er interimorganer i EFTA. EØS-forhandlingene ble avsluttet på EFTAs ministermøte i desember 1991 og avtalen ble undertegnet i Porto 2. mai 1992. I en folkeavstemning sa Sveits nei til EØS-avtalen. Det er ikke kjent om det har vært folkeavstemning om avtalen som etablerer EFTA-domstolen som selvstendig juridisk person. EFTA-domstolens president siden 2003, sveitseren Carl Baudenbacher, representerer Liechtenstein. Hans Petter Bonden. i sin tid ansett som en av landets beste. Han studerte ved Norges Musikkhøgskole under Richard Kjelstrup og debuterte i Universitetets Aula med Mozarts klarinettkonsert i A-dur, Bjørn Kruses "Lakris" (bestillingsverk) og Brahms' klarinettkvintett (1984). Derpå virket han blant annet i Canada med Wyn Davies, og han drev Mohammed Abbou. Mohammed Abbou (født 10. juni 1966 i Tunisia) har sittet fengslet for å ha skrevet en artikkel på internett hvor han fordømte bruken av tortur i Tunisia. Den 1. mars 2005 ble Mohammed Abbou arrestert og fengslet i forbindelse med en artikkel hvor han fordømte tortur i Tunisia. Artikkelen ble skrevet som følge av interessen som ble skapt av bildene fra Abu Ghraib, hvor irakiske fanger ble mishandlet. Artikkelen ble lagt ut på en internettside den 26. august 2004. Natten mellom den 28 og 29. april 2005 ble Mohammed Abbou dømt til tre og et halvt års fengsel. Han ble dømt til 18 måneders fengsel for artikkelen på internett som fordømte tortur i Tunisia, og til to års fengsel for et angivelig angrep på en kvinnelig advokat i juni 2002. Mohammed Abbou ble funnet skyldig i å ha skadet henne under et sammenstøt, og et klagemål ble innlevert etterpå. Advokaten skal ha påstått at skadene Mohammed Abbou hadde påført henne trengte sykehusbehandling, men imidlertid var den medisinske rapporten som ble fremvist for retten ufullstendig og ikke signert, i tillegg var den skrevet i 2005, og ikke i 2002 da det angivelige angrepet skjedde. Øyenvitner, inkludert et medlem av Amnesty International, har sagt at anklagen var grunnløs. Dommen ble likevel opprettholdt i ankedomstolen den 10. juni 2005. Kjetil Saugestad. Kjetil Saugestad (født 21. november 1969) er en norsk journalist, satiriker og dokumentarmaker. Han ble ansatt i NRK i 1993. Han har levert bidrag til Hallo i uken på P2 siden 1993 og er opphavsmann til den faste figuren "Sture Hansen", en konspiratorisk leserbrevforfatter som bruker uttrykkene "det er alarm"," "tilfeldig? neppe!" og "på vegne av vanvittig mange". Han produserte også 60 humorinnslag for Ukeslutt i rollen som den fiktive filmanmelder "Salomon Slinning" i 2002/2003. Saugestad var i 15 år ansatt i Østlandssendingen som nyhetssjef, leder og reporter i Migrapolis-redaksjonen, ansvarlig for co-produksjonene "Cityfolk" og andre tv-dokumentarer, og som reporter og programleder på radio og tv. Han har produsert flere radiodokumentarer, blant annet "Morfar on the rocks" som fikk hederlig omtale/uoffisiell sølvmedalje under Prix Italia i 2006. Saugestad er nå ansatt i NRKs dokumentarredaksjon, radio. Forhandling. Forhandling /forhandlinger har flere betydninger. Det sentrale i begrepet er at forhandlinger er en form for utveksling av meninger om hvordan deltakerne i forhandlingene skal forholde seg etter at forhandlingene er avsluttet. Forhandlinger kan føre til enighet og en felles beslutning, så som en avtale. Men forhandlinger kan også resultere i uenighet og de kan da bli karakterisert som "mislykkede forhandlinger". Det kan være flere "forhandlingsrunder" eller faser for forhandlinger, og det kan være gjenopptatte eller nye forhandlinger samt "reforhandlinger" av allerede inngåtte avtaler. Betegnelsen «forhandlinger» blir brukt også om det som foregår under de formelle møtene i Stortinget. Forhandlinger forekommer i rent uformelle og private sammenhenger, samt i store og viktige samfunnsmessige forhold som fredsforhandlinger etter kriger, internasjonale forhandlinger om traktater mellom stater, forhandlinger i Stortinget og regjeringen, tarifforhandlinger og lignende. Det er skrevet mye om hvordan forhandlinger bør foregå for å oppnå bestemte forhandlingsresultater. Bl.a. journalister, fagforeningsledere, statsvitere, psykologer og jurister har skrevet om dette. Særlig i USA er det skrevet mange populært formede bøker om strategi og taktikk under forhandlinger. Det er også lansert en rekke teorier om hvordan folk bør opptre, posisjonere seg og for øvrig gjennomføre forhandlinger. Forhandlinger kan være en samlebetegnelse på alle de drøftelser og forberedelser som finner sted før det inngås en avtale, eller det kan være de drøftinger som foregår på et enkeltstående møte. Forhandlinger er et viktig rettslig begrep bl.a. i kontraktsretten og anskaffelsesretten, herunder i regelverket om offentlige anskaffelser samt i konkurransereglene i standardene NS 8400 og NS 8410. Begrepet forhandlinger brukes bl.a. i sondringene mellom direkte anskaffelse, konkurranse med forhandling og anbudskonkurranse der forhandlinger er forbudt. Ved offentlige anskaffelser over de såkalte EØS terskelverdiene, er forhandlinger som hovedregel forbudt. Unntak gjelder her særlig for oppdragsgivere som kommer under den såkalte forsyningsforskriften. Regelverket om offentlige anskaffelser har bestemmelser om hvordan forhandlinger skal foregå, bl.a. at oppdragsgiver ikke må gi noen av tilbyderne opplysninger om innholdet i de øvrige deltagernes tilbud. I konkurranser der forhandlinger er forbudt, er det tillatt med visse avklaringer. Men grensen mellom forbudte kontraktsforhandlinger og tillatte avklaringer, kan i noen tilfelle være noe vanskelig å trekke. Det kan oppstå mange rettslige spørsmål i forbindelse med forhandlinger: f.eks. hvorvidt en forhandling er gått over til å bli en avtalemessig binding, og om en deltakelse i en bestemt forhandling medfører forpliktelser og rettsvirkninger selv om forhandlingene ikke førte til en avtale. Interim. Interim betyr midlertidig og brukes blant annet for å betegne statsrettslige og folkerettslige nydannelser som ennå ikke er blitt permanente fordi de forutsetninger som er satt i konstitusjonen ennå ikke er brakt i orden. Brukes også innen foreninger og organisasjoner om midlertidig styre (interimstyre), frem til et styre har blitt valgt etter vedtektene. Permanent (hår). Permanent betyr vedvarende eller konstant og brukes til å betegne innretninger av en lengre varighet. I folkelig dagligtale betegner permanent en hårbehandling av en viss varighet. Fail-Safe. "Fail-Safe" er en amerikansk politisk thriller- og dramafilm fra 1964 regissert av Sidney Lumet. Hovedrollene spilles av Dan O'Herlihy, Henry Fonda og Walter Matthau. Filmen er basert på Eugene Burdick og Harvey Wheelers roman med samme tittel fra 1962. Både filmens og bokas handling er lagt til den kalde krigen og omhandler en krise mellom de to supermaktene der det amerikanske forsvaret ved en feiltakelse sender et ugjenkallelig bombefly med atomvåpen mot Moskva. Handling. En teknisk feil ved Pentagons strategiske kontrollsystem fører til at mannskapet på en B-58-skvadron får en skjebensvanger ordre. De blir beordret til å sette kursen mot Moskva for å angripe byen med atomvåpen. Før myndighetene rekker å tilbakekalle ordren har skvadronen rukket å passere sitt «fail-safe»-område, noe som innebærer at ordren er ugjenkallelig. Mannskapet er i denne fasen trenet til å ignorere alle kontraordre på grunn av faren for at de kommer fra Sovjet og ikke de amerikanske myndighetene. Til tross for mye bestrebelser fra både amerikanske og sovjetiske myndigheter klarer ett av bombeflyene å angripe Moskva slik at byen utslettes. Krisen mellom de to supermaktene er total og i desperasjon beslutter den amerikanske presidenten å gjøre noe som sjokkerer alle. Han beordret at USAs største by, New York, skal utslettes med atomvåpen i håp om å forhindre at Sovjetunionen slår tilbake og dermed utløser en global atomkrig. Om filmen. "Fail-Safe" har flere likhetstrekk filmen "Dr. Strangelove", og til en viss grad "The Bedford Incident" (1965) og TV-filmen "By Dawn's Early Light" fra 1990. Åttitallsfilmen "WarGames" tar også opp samme dilemma og til en viss grad også "Outbreak" fra 1995. En TV-versjon ("Fail-Safe") av filmen kom i 2000, blant annet med Richard Dreyfuss og George Clooney i noen av de ledende rollene. Anmelderne og publikum. "Fail-Safe" ble godt mottatt av filmanmelderne og har oppnådd hele 93% på Rotten Tomatoes. Publikum i USA sviktet filmen på grunn av at den satiriske "Dr. Strangelove" ble lansert like før. Mange klarte dermed ikke å ta den seriøst. Hovedkvarteravtale. En internasjonal organisasjon må ha en hovedkvarteravtale med den stat der organisasjonen har sitt faste hovedkvarter for å sikre organisasjonen immunitet og de ansatte privilegierprivilegium. Også andre enheter kan ha hovedkvarteravtale, et eksempel er frihandelsforbundet EFTA og ulike interimorganisasjoner. Seuthopolis. Seuthopolis (gresk Σευθόπολις, «Seuthes by») var thrakerkongen Seuthes III. residensby. Den lå ca tre kilometer syd for dagens Koprinka, nær Kasanlak i Bulgaria, ved Goljama Varovicas munning i Tundzja. Byen ble bygd av thrakerne på 300-tallet f.Kr. etter modell av de greske polis og besto til 260-årene f.kr. Seuthopolis lå innenfor en 890 m lang bymur, og byområdet omfattet bare fem hektar. Likevel hadde byen handelsforbindelser over store områder, og håndverk og metallarbeider var godt utviklet. I nordenden av muren lå Seuthes borg med en grunnflate på ½ hektar. Ruinen ble oppdaget i 1948 i forbindelse med bygningen av Georgi-Dimitrov-dammen og utforsket fram til dammen var ferdig. Til tross for det sensasjonelle funnet ble bassenget fylt, slik at ruinene nå ligger under vann. Ruinene skal tørrlegges og gjøres tilgjengelig som turistattraksjon ved at det bygges en betongring rundt. Den faste komite. EFTAs faste komite er et interimorgan som ble opprettet i forbindelse med EØS-forhandlingene. Komiteen holder sine møter i Brussel dagen før møter i EØS-komiteen for koordinering mellom EFTA-landene av de spørsmål som skal opp i EØS-komiteen. Stockholms stadsmuseum. Stockholms stadsmuseum, ofte forkortet "Stadsmuseet", er et museum i Stockholm som registrerer, dokumenterer, samler og presenterer materiale relatert til Stockholms historie. Museet holder til i Södra stadshuset ved Ryssgården på Södermalm og huser permanente og midlertidige utstillinger. Stadsmuseet ble grunnlagt i 1937 og åpnet for publikum i 1942. I dag er det Sveriges største kommunale museum. Det forvalter samlinger som består av blant annet 300 000 gjenstander, 20 000 kunstverk og 3 millioner fotografier. Stadsmuseet arrangerer også byvandringer, forelesninger, teaterforestillinger o.l. I "Faktarummet" kan besøkerne søke blant museets bilder, kart, litteratur og informasjon om byens bebyggelse. Museet driver også kafé og en museumsbutikk. Medieofferfondet. Medieofferfondet er opprettet av investor Øystein Stray Spetalen etter at han ble urettmessig hengt ut i "Dagbladet". – I denne saken så jeg hvilken ekstrem belastning det var å bli hengt ut i mediene og hvilken bruk av tid og ressurser som var nødvendig for å ta opp kampen. Da gikk tankene til dem som ikke har de samme ressursene og kontaktene, sa Øystein Stray Spetalen til "VG" i forbindelse med utdelingen av den første prisen. Fondet deler ut penger til den som i løpet av et år er blitt mest urimelig behandlet av mediene. Advokat Cato Schiøtz vurderer sammen med Spetalen hvem som skal få prisen. Treningsleir. Treningsleir er et begrep som benyttes for å beskrive et samlingssted hvor trener til et eller annet formål. I dag er treningsleir mye brukt i relasjon til idrett, men det brukes også om militære og paramilitære leire. Innen idrett er en treningsleir ofte både en sportslig og sosial leir. Formålet med leirsamlinger er å benytte seg av mer tilrettelagte forhold samtidig som man kan få en mer helhetlig gruppe. Mange norske fotballklubber i de øverste divisjonene har treningsleir i La Manga i vintersesongen. Lag i lavere divisjoner legger ofte treningsleirene til Danmark. Tachash. Tachash er et ord som forekommer i Det gamle testamente i forbindelse med en type skinn. Det tas vanligvis for å være navnet på et dyr. Det er usikkerhet knyttet til hvilket dyr det er tale om. I forbindelse med byggingen av Tabernakelet står det at dette dyrets skinn ble brukt. De som laget den greske Septuaginta, trakk den slutningen at ordet siktet til fargen på skinnet, men adskillige kommentatorer antar at den oppfatningen er feil. Forskjellige bibeloversettelser har gjengitt ordet på forskjellige måter. Noen oversetter teksten med «lær», «fint lær» eller «fiolett skinn». Flere oversettelser gjengir ordet med delfin. I den engelske King James Version oversettes ordet med grevling. Men mange mener det er sannsynlig at det skal oversettes med sel. Diachrysia. Båndmetallfly ("Diachrysia" spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Plusiinae. To arter forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore (vingespenn 32–39 mm for de artene som forekommer i Norge) nattfly, forvingene brunlige med to brede, metallglinsende (ofte gylne) tverrbånd. Forkroppen har en tverrkjøl av høyt oppstående, hårlignende skjell nær framkanten og en dusk over scutellum. Nyre- og ringmerkene er brunkantede, ringmerket ofte delt i to skilte ringer. Bakvingen er grå, lysere ved roten. Levevis. De to artene som forekommer i Norge har begge larver som lever på brennesle ("Urtica dioica"). De overvintrer som halvvoksne larver. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli i Norge, lenger sør har de gjerne to generasjoner hvert år. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge er begge artene nokså vanlige i Sør-Norge bortsett fra på Vestlandet, der de er ganske sjeldne. Tilrettelagt litteratur. Tilrettelagt litteratur er litteratur som tilpasser seg lesere som har vansker med å lese vanlige bøker. Om lag 30 prosent av alle voksne har vansker med å få med seg innholdet i vanlig tekst. Årsakene kan være mange, fra dysleksi eller andre funkjsonshemminger til at en er uvant med å lese eller har et annet morsmål. Leser søker bok har ansvaret for at det skal komme ut tilrettelagte bøker i Norge. Europamesterskapet i turn 1955. Det første europamesterskapet i turn ble arrangert i 1955. I dette mesterskapet var det ingen lagkonkurranse, kun individuelle konkurranser. Kun menn deltok, og mesterskapet ble arrangert i Frankfurt am Main. Sovjetunionen dominerte mesterskapet, og fikk de to beste plasseringene sammenlagt, samt til sammen 5 gull i apparatfinalene. Boris Shaklin, som tok til sammen 14 VM-medaljer og 13 OL-medaljer i turn, vant mangekampen. Individuell mangekamp. "Obs:" Frittstående (FX), Bøylehest (PH), Ringer (R), Hopp (VT), Skranke (PB), Svingstang (HB). Anne Marit Godal. Anne Marit Godal (født 20. november 1972) er daglig leder i Norsk nettleksikon og hovedredaktør for "Store norske leksikon". Hun er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo. Hun er datter av Sissel Rønbeck og Bjørn Tore Godal. Godal var fra 2003 til 2010 daglig leder i Leser søker bok. Hun har også hatt en rekke verv i frivillige organisasjoner, som Arbeidernes ungdomsfylking, Framfylkingen, Arbeiderpartiet, Nei til EU, Norsk målungdom og Noregs mållag. I januar 2011 ble hun tilsatt som leder for Norsk nettleksikon. Laura Nyro. Laura Nyro (født Laura Nigro 18. oktober 1947, død 8. april 1997) var en amerikansk komponist, låtskriver, vokalist og pianist. Hennes musikkstil var en distinktiv blanding av popmusikk, jazz, gospelmusikk, rhythm and blues, show tunes og rock. Hun var best kjent, og hadde størst kommersiell suksess, som komponist og låtskriver fremfor musiker. Mellom 1968 og 1970 hadde flere andre musikere store hits med hennes sanger: Fifth Dimension med «Blowing Away», «Wedding Bell Blues», «Stoned Soul Picnic», «Sweet Blindness», «Save The Country» og «Black Patch»; Blood, Sweat & Tears og Peter, Paul & Mary med «And When I Die»; Three Dog Night med «Eli's Coming» og Barbra Streisand med «Stoney End», «Time and Love» og «Hands off the Man (Flim Flam Man)». Ironisk nok var Nyros bestselgende single hennes innspilling av Carole King og Gerry Goffins «Up on the Roof». Boksok.no. Boksok.no er søkeside for tilrettelagt litteratur i Norge. Sida er laga av Leser søker bok. Siden inneholder over 650 bøker i flere kategorier. Her finner du bla. 100-lista, som er de 100 mest tilgjengelige bøkene fra hele det norske bokmarkedet. 100-lista oppdateres to ganger pr. år og inneholder de nyeste titlene på norsk. Boksøk har kategorisert bøkene under seks ulike tilretteleggingsformer. Hver kategori har sin fargekode som også brukes som hyllemerker i 250 bibliotek rundt om i landet. Bøker som kategoriseres som Litt å lese er lettleste bøker som har litt enklere tekst enn hva en vanlig bok har. Det kan være kortere setninger, få lange ord med konsonantopphopninger og få fremmedord. Det grafiske oppsettet er også luftigere. Større linjeavstand, løs høyremarg og aktiv linjedeling er med på å gjøre boka lettere å lese. Disse bøkene henvender seg til dyslektikere, leseuvante, nye i Norge og andre som kunne tenke seg en rask og lettlest bok. Enkelt innhold-bøkene har enkel tekst og enkelt innhold. I tillegg til at teksten er lett å lese er også temaet i boka enkelt å forstå. Mange av bøkene i denne kategorien er rikt illustrert med tydelige illustrasjoner eller fotografier. Disse bøkene henvender seg til mennesker med utviklingshemming, personer med demens eller andre som ikke kan lese mellom linjene. Storskrift-bøkene har en stor font. Bøkene er ellers ikke tilrettelagt. Punktskrift er et skriftspråk for blinde og sterkt synshemmede. Sammen med følebilder kan bøkene vekke nysgjerrighet og gode leseropplevelser. Bøkene henvender seg til synshemmede, personer med sammensatte funksjonshemminger og andre som liker å se verden gjennom fingrene. Bøkene har også vanlig tekst. Dette gjør det mulig å lese bøkene sammen. Tegnspråk er et visuelt språk. Det har sin egen grammatikk og syntaks. Tegnspråk blir brukt av døve og personer med sterk hørselshemming. Tegnspråk og NMT (Norsk med tegnstøtte) er norske tegn. Bøkene inneholder illustrasjoner av tegn i tillegg til vanlig tekst. Tegnspråk-bøker er bøker på DVD eller CD-ROM. Bøkene henvender seg til personer med hørselshemming. I tillegg til å være en side der personer med ulike lesevansker lett kan finne en bok som passer brukes også boksøk som søkeverktøy for bibliotekarer og lærere. EØS-komiteen. EØS-komiteen var opprinnelig et interimorgan i EFTA, som ble opprettet i forbindelse med EØS-forhandlingene 1989–1991 for å koordinere nye EU-direktiver med EFTA-landenes lovgivning. Etter at Sveits hadde forkastet EØS-avtalen, fortsatte de øvrige EFTA-land koordineringen frem til Finland, Sverige og Østerrike ble EU-medlemmer 1. januar 1995. Det juridiske grunnlag for EØS-komiteen er nå avtale av 29. desember 1994 mellom Norge og Island, som i fortalen henviser til Korfuavtalen. EFTA-sekretariatet utarbeider dokumenter for EFTAs faste komite. Disse dokumentene dekker også EØS-komiteen som ikke har noe eget sekretariat. Bok til alle-bibliotek. Bok til alle-bibliotek er bibliotek som kan formidle litteratur til alle som har vansker med å lese vanlig tekst. Bok til alle-biblioteka får støtte fra Leser søker bok. Det fins i alt over 228 folkebibliotek og 30 fengselsbibliotek som formidler Bok til alle. Disse organiserer igjen ca 800 leseombud som leser høyt for folk som ikke kan lese, og har et godt utvalg tilrettelagt litteratur i hyllene. Årets bok til alle bibliotek. Leser søker bok kårer hvert år Årets bok til alle-bibliotek. Utmerkelsen går til et Bok til alle-bibliotek som har gordt en særskilt god innsats for å nå lesere som leser i motvind. 2010 Nordtvedt filial, Deichmanske bibliotek Emil Hornemann. Emil Hornemann (født 19. april 1810, død 16. juni 1890) var en dansk lege, kjent for sine hygienereformer og mot alkoholmisbruk i Danmark. Han besøkte England for å granske helseproblemene oppstått etter den industrielle revolusjon og de lokale legers helsetiltak. I København, der han virket fra 1841, begynte han å sette ut sin lærdom i livet. Det var imidlertid først etter koleraepidemien at hans forslag fant gehør. Det førte blant annet til endringer av byggeforskriftene. Han gav uttrykk for sine tanker gjennom den forening han hadde stiftet, "«Lægeforeningen mod Koleraens Udbredelse»". Den stod også bak oppførelsen av "Lægeforeningens Boliger". Danmarks første arbeidsmiljølov (1873) skyldtes blant annet Hornemans hans beskrivelse av barnearbeidet i industrien. Trond Øyen. Trond Øyen (født 26. desember 1929, død 1999) var en norsk fiolinist fra Vardø, anerkjent som en av landets ledende i sin tid. Etter å ha vokst opp i Mosjøen studerte han i Oslo under Alf Sjøen og Bjarne Brustad (1945). Under Ernst Glaser studerte han fram mot offentlig debutkonsert med Guttorm Skjerven som akkompagnatør i (1954). Han vikarierte jevnlig i Kringkastingsorkestret, Nationaltheatrets orkester (1957) og Den Norske Operas orkester (1958). Gjennom årene opptrådte han flere ganger med soloprogram i NRK radio. Under professor Henry Holst og kgl. kapelmusikus Henrik Sachsenskjold studerte han videre i København. Med filharmonikeren og solocellisten Karl Andersen studerte han harmonilære. Hans profesjonelle karrière fant sted i Bergen Filharmoniske Orkester som 2. konsertmester (1960), i Oslo Filharmoniske Orkester som 1. fiolinist (1964). I Filharmonien satt han de siste tyve år av sin virketid som 4. mann i 1. fiolingruppen. med jevnlige opprykk til førstepulten. Han ble med i Hindarkvartetten (1964) som 2. fiolinist og medvirket som sådan ved flere plateinnspillinger. Som solist gjorde han seg bemerket ved oppføringer av Christian Sindings tre fiolinkonserter og suite i a-moll for fiolin og orkester. Fort Amber. Fort Amber (Hindi: अमेर किला, også kjent som Fort Amer) ligger på en fjelltopp i Amber, 11 km fra indiske storbyen Jaipur i delstaten Rajasthan, India. Borgen ble bygget i det antikke India og er et storslagent orientalsk slott. Leseombud. Leseombud er mennesker som leser høgt for og med dem som ikke orker å lese sjøl, enten fordi de er funksjonshemma, eldre eller sjuke. Leseombudet kan være frivillig eller tilsatt ved en institusjon. Leseombuda er organisert av såkalte Bok til alle-bibliotek, som får støtte fra Leser søker bok for å kunne formidle bøker til alle som har vansker med å lese vanlige bøker. Leshem. Leshem er i Det gamle testamente betegnelsen på en av edelsteinene som inngikk i yppersteprestens drakt. Man er usikker på hvordan dette ordet skal oversettes. Noen har forsøkt å identifisere steinen med for eksempel opal eller turmalin. Men dette kan ikke bekreftes. Noen gjengir derfor ordet uoversatt med «lesjem-stein». Cross Road. "Cross Road" er et samlealbum av hardrock-bandet Bon Jovi, utgitt i 1994. Albumet ble bestselger i Storbritannia i 1994. Gjøvik Klatreklubb. Gjøvik Klatreklubb ble etablert i 2003. Siden da har antall medlemmer økt, og det er nå ca. 200 medlemmer i klubben. Klubbens aktiviteter foregår for det meste i Nye Fjellhallen klatresenter, samt i utendørsanlegget Ravnberget. Per i dag har klubben flere instruktører som er godkjent som "instruktør Inne", samt en som er "trener i fjell" og kan holde kurs i utefeltet. Arne Svingen. Arne Svingen (født 10. juli 1967 i Oslo), norsk forfatter og journalist. Han er forhenværende journalist i Nye Takter og Arbeiderbladet. Svingen har siden bokdebuten i 1999 vært svært produktiv med bøker innenfor en rekke sjangrer, men er mest kjent for sine bøker for barn og unge. Han sitter i Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres styre og var i en periode redaktør for tidsskriftet "Forfatteren". Arne Svingen dobbeltdebuterte med romanene Handlingens mann og Flekken i 1999. Den første ungdomsromanen, Karisma, kom i 2002 og handler om hvordan platebransjen kan være tøff for unge, naive jenter som drømmer om å bli popstjerner. I de ni årene han har vært forfatter, har han allerede gitt ut 33 bøker, så han er én av de mest produktive norske forfattere. Han har skrevet flest barnebøker, som de åtte bøkene i serien om "Hubert". I 2003 startet Svingen med serien "Bendik og monsteret". Han har også skrevet hørespill, ungdoms- og voksenbøker og en reiseskildring fra Iran. Arne Svingen mottok Brageprisen for ungdomsromanen "Svart elfenben" i 2005. Han ellers fått blant annet Skolebibliotekarforeningens litteraturpris 2007 for sitt samlede forfatterskap av barne- og ungdomsbøker. I 2008 utkom romanen "King size" (Cappelen Damm). Svingen er én av de forfatterne som har turnert mest på skoler og biblioteker de seneste årene. Valdresmutasjonen. Valdresmutasjonen er et arvelig gen som øker sjansen for bryst- og eggstokk-kreft. Det er grunnlag for å tro at genfeilen har oppstått i Valdres, da de fleste som har denne genfeilen kommer derfra. Haukipudas. Haukipudas er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 17 700 innbyggere og en areal på 466,22 km². Haukipudas er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Karlö, Ii, Kiiminki, Uleåborg og Yli-Ii. Mixe. Mixe er et innfødt folk i Oaxaca-området. De kaller seg selv "ayüükj'ä'äy". Navnet mixe er fra nahuatl. Mixe snakker et språk som tilhører de mixe-zoqueanske språk. Ifølge deres egne tradisjoner var deres forfedre fra Andes og ankom med båt. DR2. DR2 er en dansk TV-kanal, eid av Danmarks Radio (DR). Kanalen er, som søsterkanalen DR1, lisensfinansiert. Kanalen er smalere enn DR1. Kanalen startet sine sendinger 30. august 1996. I starten var kanalen imidlertid kun tilgjengelig for kabel- og satellitabonnementer, men fra og med fredag 31. mars 2006 kunne DR2 også mottas via alminnelige antenner med en digital motagerboks. Blant programmene som sendes på kanalen finnes kanalens eget nyhetsprogram, Deadline. Det sendes klokken 17.00 og 23.00. På dagtid sender kanalen debatter fra Folketinget. Mange av programmene som vises på kveldstid, vises i reprise på DR1 på dagtid. Chinantekere. Chinantekere er et innfødt folk som bor i Oaxaca-området i Mexico. Språkene deres er tonespråk og tilhører den otomangueanske språkfamilien. Chinantekerne har i høy grad tatt vare på sine tradisjoner og arbeider blant annet med veving. Kiiminki. Kiiminki (eldre svensk: Kiminge) er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 12 800 innbyggere og en areal på 339,06 km². Kiiminki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haukipudas og Uleåborg. Le Plus Grand Français de tous les temps. Le Plus Grand Français de tous les temps "(Den største franskmann gjennom alle tider)" var et TV-program som gikk på kanalen France 2 i starten av 2005. Programmet var basert på BBCs 100 Greatest Britons. Franske seere ble spurt hvem de anså som den største franskmann. Programmet ble ledet av Michel Drucker og Thierry Ardisson og den siste episoden ble utsendt fra Frankrikes senat. Vinneren ble tidligere president og leder av Frie Frankrike-beveglesen, Charles de Gaulle. Programmet ble kritisert av enkelte historikere for å kun fokusere på personligheter fra nyere fransk historie. Nøkkelpersoner i fransk historie, som bidro til dannelsen av den franske nasjon, som kongene Filip August, Sankt Ludvig og Ludvig XIV eller den franske keiseren Napoléon Bonaparte ble i stor grad ignorert. DR Byen. DR Byen er Danmarks Radios hovedkvarter i Ørestaden på Amager i København i Danmark. Her ble alle DRs aktiviteter i København samlet i 2006 og 2007. Alle DRs medarbeidere flyttet til DR Byen fra Radiohuset på Frederiksberg og TV-Byen i Søborg. DR Byen er et av verdens mest avanserte multimediahus. De første sendingene fra DR Byen begynte i februar 2006. Den første direktesendingen var underholdningsprogrammet "Showtime". Siden begynte DR2s "Debatten" og "Clement Direkte" å sende direkte fra de nye lokalene i Ørestaden. Oulunsalo. Oulunsalo er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 9 500 innbyggere og en areal på 81,65 km². Oulunsalo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Karlö, Kempele, Limingo, Lumijoki og Uleåborg. Smaken av kirsebær. "Smaken av kirsebær" (originaltittel: "Ta'm e guilass") er en prisbelønnet iransk dramafilm fra 1997 regissert, produsert og skrevet av Abbas Kiarostami. Hovedrollen spilles av Homayon Ershadi. Filmen kan beskrives som et eksistensiellt drama med en minimalistisk stil. "Smaken av kirsebær" ble jevnt over godt mottatt av filmanmelderne og ble belønnet med Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes. Handling. Filmen handler om en velstående mann i femtiårene som har bestemt seg for å ta sitt eget liv. Det hele er nøye forberedt. Han skal reise opp i åsen der han har gravd seg et hull og sluke en mengde sovepiller. Han kjører så rundt i hjembyen Teherans gater på jakt etter en fremmed som kan hjelpe ham med gravlegge ham. Mesteparten av filmen er viet samtaler mellom ham og tre av menneskene han støter på: en kurdisk soldat som blir skremt av hans forespørsel; en religiøs afghaner som forsøker å påvirke ham ved hjelp av sympati, og en tyrkisk dyreutstopper ved et naturhistorisk museum, som nevner naturens underverker – slik som smaken av kirsebær – som grunner til å fortsette å leve. Om filmen. Under innspillingen av filmens dialoger, opptok regissøren alltid selv plassen til samtalepartneren som befant seg utenfor kamera, noe som forsterker følelsen av at filmen er en bekjennelse av hans egen kamp mot indre demoner. Én tolkning av Smaken av kirsebær, er at afghaneren representerer religion og dyreutstopperen naturfilosofi, og at de sammen speiler de religiøse debattene i Middelalderens Iran. Filmen synes å etterlate seerne med flere spørsmål enn svar. Det gis ingen forklaring på hvorfor herr Badii ønsker å ta livet av seg, og hvorfor er det så om å gjøre for ham å alliere seg med noen idet han skal gjøre det? Og ønsker Badii egentlig å ta livet av seg når alt kommer til alt? Iran. Filmen ble først nektet vist av Iranske myndigheter. Kiarostami hadde visstnok smuglet ut en kopi som ble vist i Cannes og som resulterte i at han vant gullpalmen. Filmanmelderne og publikum. Filmen fikk mye ros internasjonalt og har oppnådd så mye som 81% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert var imidlertid ikke begeistret og gav den kun en stjerne. Han begrunnet det med at han syntes filmen var langsom og kjedelig. Priser og nominasjoner. Filmen ble i 1997 belønnet med Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes (delt med den japanske filmen "Ålen"). I 1998 ble den tildelt BSFC Award for beste utenlandske film, og året etter en National Society of Film Critics i samme kategori. Den ble i tillegg nominert til en Silver Condor ved Argentinean Film Critics Association Awards og en CFCA Award ved Chicago Film Critics Association Awards (1999). Den ble, av det franske filmmagasinet Les Cahiers du cinéma, utvalg som en av de ti beste filmene for 1997. I Norge. "Smaken av kirsebær" fikk terningkast fem av "VG". Anmelderen skrev «Nydelig!» til overskrift og kom med følgende kommentar: «En aldri så liten åpenbaring av en film, som makter å få et anleggsområde til å gjenspeile universets storhet, og bare lydene gjennom et åpent bilvindu til å fange inn livets mangfold og kraft. "Smaken av kirsebær" er en film som hyller livet, men samtidig viser respekt for valget ut av smerten. Og munner ut i en nesten åpen slutt». "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fire og skrev til kommentar at «Det er først og fremst Kiarostamis distanserte angrepsvinkel til selvmordstemaet som fascinerer i denne filmen». Nguyen Thi Binh. Nguyen Thi Binh ("Nguyễn Thị Bình", mest kjent som "Madame Binh", født 1927 i Sa Dec-distriktet i provinsen Dong Thap i Vietnam) er en vietnamesisk kommunistisk politiker. Hun ble i 1992 Vietnams visepresident. Hennes bestefar var patrioten Phan Chu Trinh. Hun studerte fransk ved "Lycée Sisowath" og arbeidet som lærerinne under den franske kolonitiden. Nguyen ble medlem av Vietnams kommunistparti i 1948 og var medlem i sentralkomitéen for FNL. Hun satt fengslet under 1950-årene for politisk aktivitet rettet mot det franske kolonialstyret. I 1969 ble hun utenriksminister for den provisoriske regjering for Sør-Vietnam, i praksis for FNL-geriljaen under Vietnamkrigen. Hun forhandlet på vegne av FNL under fredsforhandlingene i Paris i 1973. Etter disse forghandlingene trakk USA ut sine styrker, og nord-vietnameserne med FNL klarte så å erobre hele Sør-Vietnam i 1975. Hun ble i 1992 Vietnams visepresident. Hun ble 4. mars 2009 med i Russelpanelet for Palestina. Nokas (film). "Nokas" er en norsk dramafilm med premiere 1. oktober 2010. Den ble regissert av Erik Skjoldbjærg. Forfatteren Christopher Grøndahl har idé og manus til filmen, som handler om NOKAS-ranet i Stavanger 5. april 2004. Familien til politimannen som døde under ranet har ikke autorisert filmen. I heftet «Norwegian Films 2009», utgitt av Norsk Filminstitutt, fikk filmen tittelen "08:17". Dette var en arbeidstittel som ble brukt dels for å ikke avsløre prosjektet før det ble annonsert for pressen, dels av andre grunner. Handling. Filmen handler om tidsrommet mellom kl. 03.00 og kl. 08.30, den 5. april 2004, da elleve bevæpnede menn inntar Stavanger for å rane tellesentralen til Nokas (Norsk Kontantservice). Etter planen skulle ranet kun ta åtte minutter, og ranerne skulle komme seg unna før politiet rakk å handle. Men ranet gikk ikke etter planen, ranerne brukte lang tid på å komme seg inn i hvelvet, og til slutt oppstår det konfrontasjoner mellom ranerne og politi, som ender med at Kjell Alrich Schumann skyter og dreper politiførstebetjent Arne Sigve Klungland. Gjerningsmennene kom unna med 57,4 millioner kroner i ransutbytte. Mottagelse. Filmen ble svært godt mottatt blant norske filmkritikere og publikum. Kinobesøk. Filmen ble sett av 250.000 personer da den gikk på kino høsten 2010. Den var den 3. mest sette norske spillefilmen i 2010, etter Knerten og Trolljegeren. Filmen var den 10. mest sette spillefilmen totalt i det norske kinoåret 2010. Piratkopiering. Den 24. oktober 2010 ble Nokas-filmen lagt ut til ulovlig nedlasting på The Pirate Bay. Samme dagen ble filmen lastet ned 2 000 ganger. Et par dager senere havnet den samme kopien av filmen på det lukkede nettverket Norbits. Advokater har blitt satt på saken, og Per Ellingsen, nordisk videodirektør i Sandrew Metronome, sa at saken skulle bli politianmeldt. Saken ble senere henlagt. Joseph Stilwell. Joseph Stilwell (født 19. mars 1883 i Palatka i Florida i USA, død 12. oktober 1946 i San Francisco) var en amerikansk militær. Han ble utnevnt til firestjerners general i 1944. Stilwell, som talte utmerket kinesisk og japansk, ble tidlig utlånt av amerikanerne og plassert stabssjef hos den kinesiske generalen og politiske lederen Chiang Kai-shek. Han fikk tilnavnet "Vinegar Joe" (Eddiks-Joe) og manglet etter mange samtidige enhver form for takt og tone. Samarbeidet med Chiang ble preget av store vanskeligheter. Hans militære begavelse, mot og taktiske sinn var derimot ubestridt, noe han viste langs Burmaveien og under Slaget om Yunnan-Burma-veien, og han dessuten gjorde stor innsats for å fremme utvikling både i Kina og i Burma. Han ble mer og mer kritisk til Chiang Kai-sheks ledelsesstil og korrupsjonen som rådet i Kuomintangpartiet og -hæren; hans kritikk nådde også Washington, men det gjorde også beretninger om hans udiplomatiske væremåte. Han kom også i et motsetningsforhold til sin landsmann, general Claire Lee Chennault, som også var stasjonert ved den kinesiske krigshovedstaden som leder av flyverkorpset Flying Tigers. Slik kan den politiske ledelsen i USA kanskje ha blitt ledet til å se bort fra de klager og forslag han selv fremførte mot den kinesiske ledelse. Stillwell arbeidet for at general Chiang måtte samarbeide med Mao Zedong og for amerikansk støtte til Maos styrker i kampen mot japanerne under annen verdenskrig. Etter hvert ble Stilwell omplassert. Mot slutten av Stillehavskrigen ble han leder for den amerikanske tiende armé, etter at dens øverstkommanderende falt i kampene på Okinawa. Taivalkoski. Taivalkoski er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 4 500 innbyggere og en areal på 2650,86 km² hvorav 212,71 km² er vann. Taivalkoski er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kuusamo, Posio, Pudasjärvi og Suomussalmi. Tyrnävä. Tyrnävä er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 6 100 innbyggere og en areal på 489,39 km². Tyrnävä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kempele, Limingo, Muhos og Uleåborg. Steyr M1912. Steyr 9mm M.12 Steyr RepetierPistole (sivilt navn: Steyr-Hahn Pistole) er en østerriksk-ungarsk pistol. Den ble designet i 1911 og produsert av Osterreichische Waffenfabrik Steyr fra 1912 til 1919. Deler ble produsert og pistoler satt sammen hos Fegyver es Gepgyar Reszvenytarsasag i Budapest. Den var standardpistol for det militære i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn i første verdenskrig, og ble også brukt av tyske Wehrmacht under andre verdenskrig, da de bygget om 60,000 pistoler til 9 x 19 mm Luger i 1938. Spesielt med pistolen er matingen som foregår ovenfra og ned inn i et integrert våpenmagasin som er inni skjeftet. Omtrent 300 000 pistoler ble laget. Den var laget for ammunisjon i kaliber 9 x 23 mm Steyr, men også et mindre antall ble produsert i 9 x 19 mm Luger, blant andre et parti med 10 000 pistoler til den bayerske hær. Kestilä. Kestilä er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Piippola, Pulkkila og Rantsila til den nye kommunen Siikalatva. Piippola. Piippola er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Kestilä, Pulkkila og Rantsila til den nye kommunen Siikalatva. Pensjonspoeng. Pensjonspoeng er en betegnelse på opptjeningsgraden i folketrygden. Man starter å opptjene pensjonspoeng det året man fyller 17. Det siste opptjeningsåret er det året man fyller 69. Dette er spesifisert i folketrygdloven §§ 3-12 til 3-15. De opptjente pensjonspoengene er grunnlaget for hva man vil få i alderspensjon fra folketrygden. Opptjening. Man opptjener kun pensjonspoeng av pensjonsgivende inntekt. Hva som er pensjonsgivende inntekt fastsettes av skatteetaten. Det gis kun pensjonspoeng av inntekt på mer enn 1 G (Grunnbeløpet i folketrygden). Årets gjennomsnittlige G benyttes for å beregne pensjonspoeng. Man opptjener fulle pensjonspoeng for inntekt opptil 6 G. For inntekt mellom 6 og 12 G opptjenes det pensjonspoeng for 1/3 av inntekten. For inntekt over 12 G opptjenes det ikke noen pensjonspoeng. Det maksimale antallet pensjonspoeng man kan opptjene i løpet av et år er 7. Regne-eksempel. Hvis man tjente 829296 eller mer i 2008 fikk man 7 pensjonspoeng. Rantsila. Rantsila er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Kestilä, Piippola, og Pulkkila til den nye kommunen Siikalatva. Ylikiiminki. Ylikiiminki er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Uleåborg kommune. Stephen Greenblatt. Stephen Jay Greenblatt (født 7. november 1943 i Boston) er en amerikansk litteraturviter, professor først ved Berkeley, og siden 1997 ved Harvard University. Greenblatt lanserte begrepet nyhistorisme, av ham selv beskrevet som en «kulturpoetikk». Dette er en skole innen litteraturtolkningen som innebærer å tolke fenomener ut fra deres historiske kontekst, til forskjell fra dominerende tekstbaserte tolkningsteorier som semiotikk og narratologi. Greenblatt regnes som en av samtidens fremste eksperter på William Shakespeare og renessanselitteraturen. Patrick Wilson. Patrick Joseph Wilson (født 3. juli 1973) er en Tony-, Emmy- og Golden Globe-nominert amerikansk teater- og filmskuespiller og sanger. Karriere. Wilson fikk mange rosende kritikker for sin skuespill i HBO mini-serien "Angels in America" fra 2003. Han fikk både en Golden Globe nominasjon og en Emmy nominasjon for Beste Birolle. Han spilte Joe Pitt, en Mormoner, Republikaner og seksuellt forvirret advokat. Etter det spilte han i "The Alamo" i 2004. Det samme året var han med i "The Phantom of the Opera". Han spilte der sammen med Gerard Butler og Emmy Rossum. I 2006 var han med i filmen "Running with Scissors" som Michael Shephard. I 2008 spilte han i "Lakeview Terrace" som Chris Mattson sammen med Samuel L. Jackson, Kerry Washington og Jay Hernandez. Wilson spiller Nite Owl II i 2009 filmen "Watchmen" basert på den prisbelønte tegneserien "Watchmen" med samme navn. For denne rollen måtte han legge på seg masse fett, etter at han spilte inn scener som den noe slankere Nite Owl II. Filmen inneholdt bl.a Wilson og Malin Åkerman i flere nakenscener sammen. Bowenia. Arten "Bowenia Serrulata" fotografert i Botanisk hage i Praha. Bowenia (latin) er en slekt av nakenfrøet planter innenfor familien "Stangeriaceae", og består av to kjente og to utdødde arter i Queensland, Australia. Forskjellen mellom "Bowenia" og «naboslekten» "Stangeria" er at sistnevnte har en tydelig midtribbe langs senter av bladene, mens "Bowenia" ikke har noen slik uttalt midtribbe. Ellers har begge slektenes arter store blader som er flikete og minner om bladene til visse arter av bregner. "Bowenia spectabilis" har sprikende, rette bredellipsede bladfliker, og brukes som potteplante. "Bowenia serrulata" har litt tetteresittende, bøyde eller svingte bladfliker. begge artene vokser i regnskog og krever fuktig, varmt klima. Det er ikke umulig at slekten kan ha uoppdagede arter utover disse to. Den fossile arten "Bowenia eocenica" fra eocen er funnet i en kullgruve i Victoria, Australia, og "Boweina papillosa" er kjent fra fossile avsetninger i New South Wales. Begge fossilartene er fra eocen, og består av avtrykk av bladverk. Sam's Town. "Sam's Town" er et studioalbum fra det amerikanske rockebandet The Killers. Musikkalbumet ble utgitt 3. oktober 2006. Atle Sponberg. er en norsk klassisk fiolinist fra Gjøvik, kanskje mest kjent for Som meget ung var han i EBUs talentkonkurranse (1982). Han studerte i hovedstaden under Isaac Schuldman ved Norges Musikkhøgskole og i Amsterdam med Herman Krebbers. Senere var han i Salzburg. I Det Norske Kammerorkester ble han 1. konsertmester under Iona Brown. Han er også konsertmester i Kringkastingsorkestret (ansatt 1996), der ble han årets utøver (2006). Av andre ensembler nevnes at han var med i Tango for 3, den plateutgivende Arvid Engegård-kvartetten, samt at han har deltatt med Oslo Camerata og Kristiansand kammerorkester. Han har spilt med TrondheimSolistene og har hatt et lengre samarbeid med akkordeonisten Frode Haltli. Golden Age. Golden Age eller Paris-innspillingene (på engelsk: Paris Sessions) er navnet som i ettertid er gitt de innspillingene som det engelske progressiv rock-bandet Yes startet i Paris i november 1979, men som aldri ble ferdigstilt. Yes hadde alliert seg med produsenten Roy Thomas Baker for å spille inn et nytt album, og møttes i Paris for å skrive og spille inn musikk. Musikalsk uenighet. Etter kort tid viste det seg at det var blitt stor musikalsk uenighet innad i bandet, og vokalist Jon Anderson og keyboardist Rick Wakeman valgte i desember 1979 å forlate Yes. Dermed sto bassist Chris Squire, gitarist Steve Howe og trommeslager Alan White tilbake, og fortsatte under navnet Yes som en trio. På våren 1980 ble de oppsøkt av duoen som utgjorde Buggles, Trevor Horn (vokal) og Geoff Downes (keyboards), som ble invitert med i bandet. Dette var opptakten til det som skulle bli albumet "Drama". Bootlegs. Innspillingene kom aldri lengre enn demo-stadiet, da produsent Baker forlot prosjektet og mente det var umulig å jobbe sammen med bandet. Det er i ettertid dukket opp en bootleg-CD ved navn "The Golden Age", som inneholder syv låter fra disse innspillingene. Et bootleg-album kalt "Yes – Paris Sessions – Unreleased Demos Nov. 1979" har 20 spor som kan relateres til "Golden Age"-innspillingene. Flere av låtene ble utgitt i samleboksen ' i 2002 samt som bonusspor på nyutgivelsene av "Tormato" og "Drama" i 2004. Ettersom det er litt uklart hvilke låter som ble innspilt med tanke på utgivelse av Yes, og hva som ble innspilt som en del av solo-prosjekter, er det vanskelig å lage en presis og korrekt liste over låtene som ville blitt en del av albumet "Golden Age". Derfor følger en liste over låtene på bootleg-albumet "The Golden Age", samt en liste over låtene på "Paris Sessions"-bootleg'en. Merk at krediteringen av låtskrivere er forskjellig på de to albumene. Dessuten er flere av titlene omarbeidet og utgitt som soloarbeider eller av Yes på et senere tidspunkt. Nils Dahlström. Nils Dahlström (født 11. april 1895 i Länna, Stockholm, død 16. januar 1945 i Solna), var en svensk skuespiller og produsent Dahlström var gift med skuespilleren Rut Holm 1932–1935. Kuhmo. Kuhmo (før 1935: "Kuhmoniemi") er en by og kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 9800 innbyggere og en areal på 5456,9 km² hvorav 648,48 km² er vann. Kuhmo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hyrynsalmi, Lieksa, Nurmes, Ristijärvi, Sotkamo og Suomussalmi. Kommunen har også cirka 120 kilometer lang grense mot Russland i øst. Hestehodetåken. Hestehodetåken (også kjent som Barnard 33) er en mørk tåke i stjernebildet Orion. Tåken ligger rett under Alnitak, stjernen helt til venstre i Orions belte. Den er omtrent 1500 lysår fra vårt solsystem. Bredden på tåken er ca et lysår. Den er en av de tåkene som er lettest gjenkjennelig på grunn av formen på skyene av støv og gass, som ligner mye på et hestehode. Formen ble først lagt merke til av Williamina Fleming i 1888 på en fotografisk plate. Rivalene. "Rivalene" (originaltittel: "The Edge") er en amerikansk actiondrama fra 1997 med Anthony Hopkins og Alec Baldwin i hovedrollene. Filmen er regissert av Lee Tamahori. Handling. Charles Morse (Anthony Hopkins) er en intellektuell milliardær som er gift med den langt yngre fotomodellen Mickey Morse (Elle Macpherson). Morse har over lengre tid hatt mistanke om at kona har et forhold til stjernefotografen Bob Green (Alec Baldwin), men unnlater å konfrontere dem. Sammen med en fotoassistent drar de to mennene på en rekognoseringstur i Alaskas ødemark med fly. Da flyet krasjlander i en innsjø må de tre klare seg på egen hånd i ødemarken. Velberget på land klarer de tre å lage et leirbål, men alt blir kaos da fotoassistenten plutselig blir drept av en aggressiv kodiakbjørn. Nå må de to arbeide sammen for i det hele tatt å overleve i villmarken. De forbereder seg på en kamp på liv og død med en særdeles aggressiv bjørn i hælene. Etterhvert blir også konflikten mellom Morse og Green avdekket. Filmanmelderne og publikum. Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne og har oppnådd 56% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den brukbar mottakelse og endte på tre av fire stjerner. Filmen gjorde det relativt dårlig kommersielt og innbrakte bare $27 millioner på amerikanske kinoer og $43 millioner på verdensbasis. Den havnet på en 75-plass over de mest innbringende filmene i USA for 1997. I Norge. Filmen fikk dårlig mottakelse av norske anmeldere. Både "Dagbladets" og "VGs" anmeldere gav den terningkast to. Dagbladets anmelder skrev til kommentar at: «Dette villmarksdramaet med Anthony Hopkins og Alec Baldwin i kamp for livet i fjellheimen er det mest ufrivillig komiske som har vært vist på lerretet på denne siden av jul. Ubegripelig nok er manus levert av en så rutinert og oppegående forfatter som David Mamet. Han må ha lidd av forbigående blindhet». "VGs" anmelder skrev følgende kommentar: «Jeg har dyp sympati for den meget dannede multimillionær Anthony Hopkins, som får bruk for all sin teoretiske kunnskap på villstrå i ødemarken. Og der burde denne historien holdt seg. I stedet er den pådyttet en komplett ubrukelig krimhistorie, samt Elle MacPherson og bjørnen Bart». Filmsiden "Cinerama" gav den middels bra omtale i 2001 og endte på terningkast tre. De omtaler den som en spennende film, men at den etterhvert blir for forutsigbar. De gir kredit til Hopkins og Baldwins skuespillerinnsats. DVD. Den ble lansert på region-2 i 2001 og på region-1 i 2002. Vear Idrettsforening. Vear Idrettsforening (stiftet 14. mai 1965) er et idrettslag på Vear i Stokke kommune. Foreningen driver med fotball, håndball og klatring, samt idrettsskole for de yngste og en trimgruppe. Anlegg. Idrettsanlegget på Vear ligger ved både Vear skole og den kommunale flerbrukshallen Vearhallen. I Vearhallen er det håndballbane og klatrevegg som blant annet brukes av Vear IF. I forbindelse med åpningen av Vearhallen med klatrevegg ble det også startet et samarbeid med Sandefjord Klatreklubb. Sandefjord Klatreklubb ble etterhvert tatt inn i Vear IF som "SaVe Klatring". I 2008 åpnet klubben det nye baneanlegget med 7èr-bane på kunstgress og en ny 11èr-bane. I tillegg består idrettsanlegget av 3,7 kilometer med lysløype, treningsbane på grus, 11èr- og 7èr-fotballbane og sandvolleyballbane. Idrettsforeningen har også et klubbhus med garderober og forsamlingslokale som leies ut. Zamiaceae. Lepidozamia peroffskyana på New Zealand. Zamiaceae (latin) er en familie av nakenfrøede planter som er best representert i Latin-Amerika, men som også forekommer i tropisk Afrika og Australia, med en rekke habitater i subtropisk og fremfor alt tropisk klima. Familien har 8 kjente slekter og trolig mer enn 100 arter. Noen forskere inndeler den i to underfamilier. Karaktertrekk. Familiens arter er eviggrønne, og har separate hann- og hunnplanter. Plantene kan minne om palmer eller bregner, men tilhører altså een egen divisjon av konglepalmer. Stilkene er oftest oppreiste, og enten underjordiske, mellomlange eller lange. Stilkene er sylindriske og ugreinede, og har bregneliknende bladverk. Bladene er ofte spiralsatt, og mangler midtribbe. Poreåpninger (stomata) kan sitte på undersiden av bladene, men også i noen tilfeller på begge sider. Røttene er korall-formede, og kan være forgrenede. Hann- og hunnplanter danner kongleaktige frukter. Vear skole. Vear skole er en kombinert barne- og ungdomsskole på Vear i Stokke kommune. Skolen ble bygget i 1974, med påbygg i 1978, 1992, 1993 og 1997. Alnitak. Alnitak sammenlignet med sola i størrelse Alnitak eller Zeta Orionis er en trippelstjerne 800 lysår fra vårt solsystem i stjernebildet Orion. Alnitak er stjernen helt til venstre i Orions belte. De to andre stjernen er Alnilam og Mintaka Hovedstjernen i trippelsystemet er en varm blå superstjerne med en tilsynelatende størrelsesorden på 1,70. De to andre stjernene er av fjerde størrelsesorden. Stjernen har en masse på 28 solmasser. Navnet Alnitak stammer fra arabisk "an-nitaq", som betyr «beltet». I førkristen skandinavisk mytologi var beltet kalt "Friggs spinnehjul" eller "Friggs rokk". KV «Senja» (1937). KV «Senja» var i perioden 1937–1954 kystvakt- og oppsynsfartøy tilhørende Den Kongelige Norske Marine. KV «Senja»s søsterskip var «Nordkapp». Liste over latinske uttrykk brukt i norsk. Latin har i noen grad påvirket det norske språket. Listen inneholder ord som blir brukt eller er kjent i norsk og betydningen av ordet. Orions belte. Orions belte er en asterisme og en del av stjernebildet Orion. Beltet dannes av tre stjerner som ligger nesten på en linje. Stjernene heter (fra venstre mot høyre): Alnitak ("Zeta Orionis"), Alnilam ("Epsilon Orionis") og Mintaka ("Delta Orionis"). I førkristen norrøn mytologi var Orions belte kalt Friggs spinnehjul eller Friggs rokk. Mintaka. Mintaka eller Delta Orionis er stjernen til høyre i Orions belte i stjernebildet Orion. Mintaka ligger 900 lysår fra vårt solsystem. De to andre stjernene er Alnilam og Alnitak. Mintaka er et sammensatt stjernesystem, hvor hovedkomponenten er en dobbeltstjerne, hvor de to stjernene roterer rundt hverandre på 5,73 dager. Disse to stjernene har en lysstyrke på 70 000 ganger solens. I førkristen skandinavisk mytologi var beltet kalt "Friggs spinnehjul" eller "Friggs rokk". I kristen astromytologi er de tre stjernene de tre vise menn på vei til Betlehem (Sirius): Kasper, Melkior og Baltasar. Puolanka. Puolanka er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 3200 innbyggere og en areal på 2598,84 km² hvorav 137,18 km² er vann. Puolanka er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hyrynsalmi, Paltamo, Pudasjärvi, Ristijärvi, Suomussalmi, Utajärvi og Vaala. Alnilam. Alnilam - også kalt "Epsilon Orionis", er den midterste stjernen i Orions belte i stjernebildet Orion. Det er den 30. klareste stjernen på himelhvelvingen, og er en blåhvit kjempestjerne. Sammen med Mintaka og Alnitak danner Alnilam Orions belte. Alnilam er kommet så langt i sitt livsløp at den i løpet av de nærmeste millioner år vil utvikle seg til en rød superkjempe og eksplodere som en supernova. Stjernen har en sterk solvind, som gjør at den mister 20 millioner ganger mer masse enn sola. Ristijärvi. Ristijärvi er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 1500 innbyggere og en areal på 898,01 km² hvorav 61,76 km² er vann. Ristijärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hyrynsalmi, Kuhmo, Puolanka, Paltamo og Sotkamo. Bjerringbro-Silkeborg. Bjerringbro-Silkeborg-Voel KFUM (BSV) (stiftet 2005) er en håndballklubb i Bjerringbro og Silkeborg i Danmark. Klubben spiller i Herre Håndbold Ligaen. Jan Thomas Lauritzen, Kjetil Strand, Kasper Ottesen og Rune Skjærvold har tidligere spilt for klubben. Sotkamo. Sotkamo er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 10 800 innbyggere og en areal på 2 952,51 km² hvorav 302,66 km² er vann. Sotkamo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kajana, Kuhmo, Nurmes, Paltamo, Rautavaara, Ristijärvi, Sonkajärvi og Valtimo. Vaala. Vaala (før 1954: "Säräisniemi") er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og en areal på 1 763,89 km² hvorav 461,42 km² er vann. Vaala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kajana, Limingo, Muhos, Paltamo, Puolanka, Siikalatva og Utajärvi. Bokemoa skole. Bokemoa skole er en barneskole som ligger i Stokke sentrum, i Stokke kommune. Skolen ble etablert i 1955 som en sentralskole for flere av skolekretsene i Stokke. Den har blitt utvidet og påbygd i flere omganger, blant annet i 1970, 1989, 1997 og sist i 2002. Skolen ble hardt skadet i en brann i 2001. Ramsum skole og Bokemoa er slått sammen til "Virksomhet Bokemoa og Ramsum skoler". Gautrek. Gautrek (norrønt "Gautrekr") var en legendarisk, muligens fiktiv og uhistorisk, småkonge i Gøtaland som blir nevnt i flere kilder, som "Gautreks saga" ("Gautreks saga"), "Rolv Gautrekssons saga" ("Hrólfs saga Gautrekssonar"), "Saga om Bose og Herraud" ("Bósa saga ok Herrauðs"), "Ynglingesagaen" ("Ynglinga saga"), kvadet "Nafnaþulur" i Den yngre Edda, og "Om kongene i Opplandene" ("Af Upplendinga konungum") i "Hauksbók". Fortellingen om Gautrek må ha vært en populær fortelling for de gamle nordboere da det finnes rundt 30 manusskrifter som nevner ham. Særlig "Gautreks saga" er en bisarr og munter lesning, som det finnes to utgaver av, en eldre og en yngre, den siste noe utvidet. Gautrek opptrer i ulike tidsmessige plasseringer og kan således forveksles med forskjellige høvdinger ved navn Gautrek ettersom navnet ganske enkelt betyr «gøtahersker» eller «hersker av Gøtaland». I de ulike tidsplasseringene har han også forskjellig bakgrunn og avkom. Han er imidlertid i de forskjellige utgavene alltid sønn av Gaute ("Gaut" eller "Gauti"), og i en av de senere plasseringene var det hans far Gaute som ga hans navn til Götaland ("Gautland"/"Geatland"). Det var en populær intellektuell tankelek i middelalderen å forklare likheter i stedsnavn på faktiske eller fiktive personer. I kvadet "Nafnaþulur" er han nevnt som en av sjøkongene etter sin far Gaute. Tidlig utgave. I den eldste plasseringen er Gautrek samtidige med andre legendariske figurer som Starkad ("Starkodder"), og de svenske kongene Erik og Alrik. "Gautreks saga" forteller at Gautrek ble født som resultatet av Gaute, konge av Västergötland, forviller seg inn i en skog i løpet av en jakt, fortalt som en pussig og bisarr episode innledningsvis i sagaen. Her møter han en underlig familie i skogen, han ligger med datteren i huset, Snotra, og hun føder ham en sønn som hun senere tar med til hans sted. Når Gaute senere lå på sotteseng gjorde han Gautrek til sin arving. Gautrek giftet seg med Alfhild, datter av kong Harald av Vendland (deler av dagens Polen). Da hun døde ble Gautrek sinnssyk av sorg, brydde seg ikke om noe, og tilbrakte all sin tid ved Alfhilds gravhaug hvor han fløy sin hauk. En tilsvarende fortelling om sorg finnes i "Harald Hårfagres saga" hvor kongen sørget over Snøfrid Svåsedatter, sin hustru av samisk ætt. Ved lureri og råd fra Neri, en av Gautreks jarler, fikk en mann ved navn Ref hånden til Gautreks datter Helga. Han fikk også det jarledømmet som Neri holdt fra Gautrek. Mens "Gautreks saga" forteller at Gautrek hadde datteren Helga legger "Rolv Gautrekssons saga" til to sønner, Kjetil og Rolv Gautreksson. De begge etterfulgte Gautrek og Rolf tilbrakte mange år i viking med plyndring i Bretagne og i England inntil han stakk av med en svensk kongsdatter som han giftet seg med. Gautrek den milde. I den senere plassering er Gautrek den milde far til Algaute, den siste kongen av Gøtaland i de nordiske legender. Både "Om kongene i Opplandene" og "Ynglingesaga" beskriver ham som sønn av Gaute og som Gøtaland (Gautland) fikk sitt navn etter. "Om kongene i Opplandene" forteller at Gautrek var gift med datteren til Olav den klarsynte, småkonge i Nerike (Närke). Også den legendariske "Ynglingesaga" forteller at Gautrek den milde, sønn av Gaute, hadde en sønn ved navn Algaut, og dennes datter Gauthild ble gift med Ingjald Illråde, sønn til Anund Yngvarsson, konge i Svitjod, også kalt Braut-Anund. "Ynglingesagaen" fortsetter deretter ved å fortelle hvordan den svenske kongen Ingjald inviterte Algaut og andre småkonger til gjestebud i Uppsala for å holde gravøl etter faren Braut-Anund. Han sørget for at det ble servert godt med drikke, og lot deretter ølhallen brenne ned med seks drukne småkonger. Deretter tok Ingjald deres land og skatter. Gautrek den gavemilde. I "Saga om Bose og Herraud" er Gautrek den gavemilde i en kort passasje nevnt som sønn av Gaute, sønn av Odin. Sagaen legger til at hans bror Ring var konge av Östergötland og far til Herraud. Denne Herraud er den samme som jarlen i Gøtaland som ga sin datter Tora Borgarhjort til Ragnar Lodbrok etter at han hadde reddet henne fra linnormen, noe som også blir fortalt en rekke andre sagaer. Aalborg Håndbold. Aalborg Håndbold (stiftet 2000) er en håndballklubb i Aalborg i Danmark. Klubben var til og med 2010 en del av Aalborg Boldspilklub som også driver med fotball og ishockey. Klubben spiller i Herre Håndbold Ligaen. De norske landslagspillerne Kristian Kjelling, Håvard Tvedten og Ole Erevik spiller for klubben, og Kjetil Strand, Rune Skjærvold, Kenneth Klev og André Jørgensen har tidligere spilt for klubben. Robert Hedin er trener for klubben fra november 2011 og uten sesongen 2011/2012. Stokke ungdomsskole. Stokke ungdomsskole er ungdomsskolen som dekker de fleste områdene i Stokke kommune, med unntak av Vear og omtrent halve Melsomvik. Skolen ligger i utkanten av Stokke sentrum, ved Stokkehallen og Stokke ILs idrettsplass. Den ble bygd i 1963, men har senere fått ny personalavdeling. Eno. Eno er en tidligere kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Den 1. januar 2009 ble den og Pyhäselkä kommune slått sammen med Joensuu. Det altseende øye. Det altseende øye (latin "Providentia", gresk "Pronoia", engelsk "Eye of Providence") eller Guds øye, er et gammelt symbol brukt i kunst, emblemer, allegorier, våpenskjold, logoer, andre merker og kjennetegn. Symbolet finnes i flere utforminger med et menneskeøye som den sentrale figuren. Det kan være et øye i en trekant, omgitt av lysstråler, plassert på en rund skive og med andre tilleggsfigurer. Øyesymbolet brukes i flere kulturer og brukes av frimurere. Tolkninger. Symbolikken og tolkningen av øyet kan variere, men vanligvis står det for den høyeste gud. Med tillegg av trekanten er det symbolet for treenigheten som den kristne Gud. Dette øyet er mest kjent fra den amerikanske 1 dollarseddelen. En tolkning av øyesymbolet kan være det guddommelige forsyn. Øyet kan tolkes mer vidtgående som et symbol for «det høyeste, guddommelige vesen som har intelligens, suverenitet og kunnskap om fremtiden». Dette kan utvikles enda videre til det altseende øye som «menneskenes syn på det perfekte». Frimurere. Øyet brukes mye som symbol av frimureriet rundt i hele verden med en pyramide under øyet. I frimureriet er øyet en påminnelse om at en frimurers tanker og gjerninger alltid er observert av Gud. Og pyramiden viser Gud som den store «arkitekt av universet». Bruken av altseende øyet i frimureriet har vært gjenstand for kritikk av enkelte ikke-frimurere, spesielt kristne ikke-frimurere. De kritiserer ideen om å tilbe flere guder under ett navn. Denne kritikken har visstnok dannet basis for en påstand om at frimureriet er en religion. Horus' øye. "Har-Si-ESE" betyr Horus sønn av Isis. Horus er laget i stein i egyptiske hieroglyfer. Øyet kan spores tilbake til egyptisk mytologi og Horus' øye blir også kalt "Wedjat" eller "Wadjet", månens øye og øyet av Ra eller Udjat. Ra var av den gamle egyptisk solguden. Horus var sønn av Isis og Osiris og var en gud fra den gamle egyptiske religion, mest kjent og uttalt ved den greske versjonen Horus. Det egyptisk navnet er Heru eller Har. Øyet av Horus ble et viktig egyptisk symbol. Horus hadde en manns kropp og et falke hode. Horus kjempet med Seth på tronen i Egypt. I denne kampen ble ett av øynene hans skadet og senere ble det helbredet av Hathor. Denne helingen av det skadede øyet ble et symbol på fornyelse. Horus blir også omtalt som himmelen. Det ble sagt at sola var hans høyre øye og månen hans venstre. Dette har blitt til Horus to øyne. Horus er også omtalt å være en krigsgud og en jegergud siden han var knyttet til falkehode. Derfor ble han et symbol på en majestet, samt modell for faraoene som er blitt beskrevet å være Horus i menneskelig form. Øyet av Horus symbolet kan i dag ses som logoer. Blant annet i frimurerlosjen i verden. Øyet vises også innen buddhismen hvor Buddha er referert til som øyet av verden. Det onde øyet. Troen på det onde øyets sterke makt gir uttrykk for menneskelig frykt. Troen på dette øyet er sterkest i Midtøsten, øst og vest Afrika, sør Asia, sentral Asia og i Europa, særlig i middelhavsområdet. Troen har spredt seg til andre områder, blant annet i de keltiske regionene og Amerika. Troen på det onde øye ble tatt med av europeiske kolonister og andre innvandrere. Tro på det onde øyet er i islamsk doktrine basert på vers i Koranen. Troen på det onde øye er blitt tolket som en tro på at misunnelse blir lokket fram på grunn av folk som har vært særlig heldige. Dette kan resultere i skadefryd og ondskap. Tolkningen av det onde øyet varierer mellom ulike kulturer. Den beskyttende hånd. Symbolet Hamsa (Arabisk: خمسة, Khamsa, betyr fem, Hebraisk: חמסה, Khamsa) brukes i amuletter og i smykker for å beskytte mot det onde og stirrende blikk. Dette symbolet kalles også «Fatimas hånd». Det klassiske symbolet har fem fingre og et hvitt, mørkeblått og lyseblått øye i håndflaten. Den beskyttende hånd blir brukt i logoer og finnes som suvenirer i flere land. Det Danske Frimurerlaug. Den Danske Frimurerlaug består av 42 St. Johanneslosjer, tre Provincial-losjer, en forskningslosje og en Laugsmesterens losje. Ordenen krever heller ikke kristen tro av sine medlemmer, men troen på Gud som et høyere vesen. Det Danske Frimurerlaug har pr dato (2008) om lag 1700 medlemmer. Historie. Ordenen ble opprettet den 1. april 1893 under navnet «Ordenen for By og Land». Den 11. august 1919 skiftet den navn til «Stor Orienten for Danmark og Norden». Ikke lenge etterpå begynte den å praktisere høygradsystemet den gamle og anerkjente skotske ritus. Sommeren 1924 ble deretter «Den Danske Stororient» grunnlagt. Denne ordenen praktiserte de samme høygradene, mens ritualene i de tre St. Johannesgradene var påvirket av fransk frimureri. Den 14. april 1929 ble disse to ordener slått sammen til den nye «Storlogen af Danmark af Gamle Frie og Antagne Murere». De tre St. Johannesgradene ble frigjort fra høygradene, og fikk sin egen jurisdiksjon. Denne jurisdiksjonen, «Frimurerlauget i Danmark», omfattet nå St. Johanneslosjene fra begge ordener. I tillegg ble innholdet i St. Johannesgradene modifiserte til å bli en ordrett gjengivelse av de engelske St. Johannesgradene. For å tilpasse seg det engelske systemet ytterligere, sendte Ordenen i 1951 brødre til England for å innvies i Englands forente storlosje. Formålet var å oppfylle bestemmelsen om at den danske storlosjen skulle være direkte utgått fra den engelske. Da dette var gjort, opprettet Ordenen en ny jurisdiksjon for St. Johanneslosjene den 15. november 1951 under navnet «Storlogen av Danmark». Englands forente storlosje anerkjente ikke mer enn én frimurerorden i et land, og i kraft av tradisjonene kunne dette bare være Den Danske Frimurerorden. Samtidig hevdet «Storlogen av Danmark» at Den Danske Frimurerorden hadde «sviktet» frimureriet ved å praktisere det svenske system. På 1950-tallet ble det innledet forhandlinger med Den Danske Frimurerorden. Forhandlingene endte med at «Storlogen av Danmark» ble tilsluttet Den Danske Frimurerorden den 1. januar 1961, under navnet «Frimurerlauget af Gamle, Frie og Antagne Murere». Lauget endret senere navn til «Det Danske Frimurerlaug af Gamle Frie og Antagne Murere». I 1991 ble ritualene i St. Johanneslosjene revidert på nytt, og er nå identiske med det engelske "Emulation Ritual". Smith & Wesson Modell 29. Smith & Wesson Modell 29 er en kraftig double-action revolver kamret for ammunisjon i kaliber .44 Magnum. Den blir produsert av den amerikanske våpenprodusenten Smith & Wesson (S&W). Den ble gjort populær av Dirty Harry filmene med Clint Eastwood i hovedrollen, og ble introdusert i 1955. Modell 29 kommer med 4", 5", 6½", 8⅜", og senere med 10⅝" løp som standardlengder. 5" versjonen har full underlug. Revolveren er laget på N-rammen (large) til S&W. Den var på det tidspunkt den kraftigste serieproduserte revolveren, og kom blånert med tregrep. Modell 629. I 1978 introduserte S&W Modell 629, er rustfri versjon av Modell 29. Den kommer også i en Classic-versjon med full underlug. Mountain Gun. Mountain Gun ble introdusert i 1989 som en lettvektsversjon av Modell 29. Baader (film). Baader er en tysk film fra 2002 som handler om Andreas Baader og Rote Armee Fraktion. Regissør Christopher Roth mottok i 2002 Alfred Bauer-prisen og ble nominert til Gullbjørnen for filmen. I Norge ble filmen lansert på DVD i 2009 under tittelen "Baader Meinhof", noe som var kontroversielt på grunn av forvekslingen med "Baader Meinhof"-filmen fra 2008 som kommer på DVD senere i 2009 og gikk på norske kinoer året før. Handling. Filmen begynner i 1967 og handlingen er i begynnelsen lagt tett opp til de historiske hendelsene. I løpet av filmen glir filmen stadig mer i fiktiv retning. Virkelige opptak fra denne tiden – demonstrasjonen mot den iranske sjahen, Benno Ohnesorgs død eller opptak av Rudi Dutschke – blandes med fiksjon. Filmen skildrer også statens kamp mot terrorgruppen, ledet av den fiktive kriminalpolitisjefen Kurt Krone, spilt av Vladim Glowna. I en scene møtes Krone og Baader, og det antydes et samarbeid, slik som i Rainer Werner Fassbinders film "Die dritte Generation". Ved slutten av filmen blir Baader, annerledes enn i virkeligheten, skutt av politiet. Lansering i Norge i 2009 under ny tittel og strid om forvekslingsfare. Filmen ble DVD-lansert i Norge i 2009 under tittelen "Baader Meinhof". Dette er også den norske tittelen på en kinofilm fra 2008, Oscar-nominerte "Baader Meinhof" (originaltittel "Der Baader Meinhof Komplex"), som kommer på DVD i Norge i mai 2009. Det førte til kritikk at distributøren av 2002-filmen "Baader", Scanbox, både valgte samme norske tittel som 2008-filmen, og laget et omslag som til forveksling lignet omslaget for 2008-filmen. Scanbox innrømmet at deres lansering av 2002-filmen var timet opp mot lanseringen av 2008-filmen, som distribueres av Nordisk Film Distribusjon. Knut Ahnlund. Knut Ahnlund (født 24. mai 1923 i Stockholm) er en svensk litteraturviter, forfatter, oversetter og kritiker. Ahnlund ble fil. dr. ved Stockholms högskola i 1956 med en avhandling om Henrik Pontoppidan, og var professor i nordisk litteratur ved Århus universitet 1966–69. Ahnlunds forskning har kretset omkring såvel dansk som spanskspråklig litteratur. Et av høydepunktene i forfatterskapet er den store biografien over Sven Lidman. Ahnlund har også skrevet litteraturanmeldelser for Svenska Dagbladet og deltatt i samfunnsdebatten. Bl.a. har han engasjert seg for personer som har blitt uskyldig dømt for incest. I 1970 ble Ahnlund ansatt som ekspert ved Svenska Akademiens Nobelinstitut og i 1983 ble han selv innvalgt i Svenska Akademien, på stol nr. 7. Etter 1996 har han stort sett avstått fra å delta i akademiens arbeid på grunn av interne motsetninger. 11. oktober 2005 kunngjorde Ahnlund i Svenska Dagbladet at han trekker seg fra Svenska Akademien i protest mot tildelingen av Nobelprisen i litteratur til Elfriede Jelinek i 2004 (det er ikke mulig å forlate Svenska Akademien i følge akademiens statutter, men det er mulig å avstå fra å delta i akademiens arbeid, Ahnlund vil derfor fortsatt regnes som medlem av akademien og det vil ikke bli valgt noen etterfølger til hans sete før etter hans død). Ahnlund har også vært kritisk til akademien på grunn av manglende støtte til Salman Rushdie, og har kritisert den tidligere permanente sekretæren, Horace Engdahl, som Ahnlund betraktet som representant for postmodernismen. DR Update. DR Update er en dansk nyhetskanal som drives av Danmarks Radio (DR). Kanalen sender nyheter både på internett og TV. DR Update produserer små, kompakte nyhetsinnslag, som blir oppdatert mellom 7.00 og 23.00 på hverdager og mellom 9.00 og 23.00 på lørdager og søndager samt i juli. Klippene kan ses på DR Updates hjemmeside samt på TV-kanalen DR Update. Kanalen var den første større nyhetskanal i Danmark som i første rekke ble utviklet på internetts premisser. TV-kanalen DR Update har en plass i det digitale bakkenettet i Danmark. Canal Digital, Yousee og Viasat distribuerer også kanalen i sine programpakker. TV-kanalen sender kontinuerlig nyhetssendinger på 10 minutter, noe som gir seks nyhetssendinger i timen. Kanalen drives i samarbeid med DRs regionalradioer, som har fått utlevert 100 såkalte DV-kameraer. Dermed kan DR Update bygge på DRs eksisterende nett av journalister landet over. DR Update produserer også nyhetene på DR1 klokken 12.00, 15.00 og 17.50. Hver uke ser til sammen 1,4 millioner dansker på DR Update (på TV). Historie. Kanalen startet som en nyhetskanal på internett 7. juni 2007, mens kanalen startet å sende på TV 19. februar 2008. Kanalen ble «relansert» 1. februar 2011, da kanalen fikk et nytt studio og ny grafikk, to nye programledere samt at man fikk mer konsekvent lengde på nyhetssendingene. Dette ble gjennomført fordi flere så kanalen på TV enn på internett, og man ønsket derfor å tilpasse kanalen bedre til TV-mediet. I forbindelse med en større omlegging av DRs TV-kanaler ble det 4. juni 2012 varslet at kanalen vil bli lagt ned i løpet av 2013. Far from Heaven. "Far from Heaven" er en fransk-amerikansk film fra 2002, skrevet og regissert av Todd Haynes med Julianne Moore, Dennis Quaid, Ryan Ward, Dennis Haysbert og Patricia Clarkson i hovedrollene. Filmen forteller historien om Cathy Whitaker, en husmor fra 1950-tallet, som bor i drabantbyen Hartford idet hun ser sitt tilsynelatende perfekte liv falle sammen. Filmen tar opp tidsaktuelle problemer som rase, seksualitet og sosiale klasseforskjeller. Priser og nominasjoner. "Far From Heaven" ble nominert til fire Oscar-priser, inkludert beste kvinnelige hovedrolle og beste originalmanus. Ytterligere ble den nominert til over 100 andre priser og vant omkring 30 av disse. Basarabeasca. Basarabeasca (rumensk) eller Bessarabka (russisk) er en by i republikken Moldova. Byen har omtrent 11 000 innbyggere, og ligger ved grensa til Ukraina, omtrent 100 kilometer sør for hovedstaden Chișinău. Historia til byen starta i 1846 som en jødisk koloni. Den gang het stedet Romanovka, oppkalt etter den russiske kongefamilien. Fram mot århundreskiftet vokste tettstedet, og i 1897 hadde det 1 625 innbyggere (71 % jøder). Inn på 1900-tallet vokste plassen enda mer, blant anna fordi jernbanen kom til området. I 1957 blei Romanovka slått sammen med nabotettstedet Heinrichsdorff, og fikk navnet byen har i dag. I 1968 hadde byen 13 300 innbyggere. Arauca (elv). Arauca (spansk: "Río Arauca") er ei elv i Colombia og Venezuela. Elva starter i Andesfjella i Colombia, renner så et stykke langs grensa mellom de to landa, og så gjennom Venezuela, der den blir en del av Orinoco. Mesteparten av elva er seilbar. Den største byen ved elva er Arauca i Colombia. Økonor. Økonor er Norges nest største kjede av regnskaps- og rådgivning. De har 56 kontorsteder, 630 medarbeidere og totalt 10 500 kunder. Kjeden er organisert som franchise. Økonor omsatte i 2007 for MNOK 330,og har kjedekontor i Svolvær. Cirkus Berny. Cirkus Berny var et sirkus i Norge mellom 1929 og 1984. Cirkuset ble startet våren 1929 av Rudolf Berny Barthel. Det opphørte under Annen Verdenskrig etter at Norge ble okkupert i 1940. Man ville ikke på noen måte samarbeide med de tyske myndighetene. Cirkuset startet opp etter krigen i 1946. I etterkrigsårene og i noen tiår fremover var cirkusforestillinger umåtelig populære, og Cirkus Berny holdt koken i over tredve år. 1979 ble siste sesong for en stund. I 1984 var de igjen på turné. Etter dette har det ikke vært ordinær cirkusdrift. Frederic Wakeman jr.. Frederic Evans Wakeman jr. (kinesisk: 魏斐德, født 12. desember 1937 i Kansas City i Kansas i USA, død 14. september 2006 i Lake Oswego i Oregon) var en fremstående, amerikansk sinolog og historiker. Livsløp. Hans far var forfatteren Frederic Wakeman, sr. som ofte tok med familien når han i perioder bodde utenlands. Dette gjaldt blant annet Bermuda, Frankrike og Cuba. Han ble uteksaminert fra Harvard University i 1959, der han hadde fordypet seg i europeisk historie og litteratur. Etter Harvard tok han mastergrader ved University of Cambridge og Institut d'études politiques i Paris. Mens han studerte i Paris slo han over til studiet av kinesisk historie. Han fikk også en studieperiode i Taiwan. I 1962 skrev han romanen "Seventeen Royal Palms Drive" under navnet «Evans Wakeman». Wakeman tok, under veiledning fra professor Joseph Levenson, Ph.D.-graden i Østasiatisk historie ved University of California i Berkeley i 1965. Samme år begynte han å undervise ved Berkeley, og der fortble han hele sin karriere. Wakeman var direktør for "Institute of East Asian Studies" ved Berkeley fra 1990 til 2001. Han ble pensjonist i mai 2006, og fikk da universitetes høyeste utmerkelse, "the Berkeley Citation". Hans faginteresse fokuserte på Ming- og Qing-dynastiene, men etterhvert konsentrerte han seg mest om 1900-tallets politiske og urbane historie i Kina, særlig politiets og det hemmelige politiets rolle i den republikanske era. Fra tidlig i 1970-årene ledet Wakeman også akademiske komitéer for fremme av kulturelle og akademiske kontakter med Folkerepublikken Kina. Ofte var han og hans kolleger de første vestlige sinologer til å knytte forbindelser til kinesiske forskere etter 1949. I 1978 var Wakeman rådgiver for "U. S. Inter-Agency Negotiating Team on Chinese-American International Exchanges", og bidro til å hjelpe amerikanske forskere innen sosialfagene og humaniora til egnede forskningsprosjekter i Kina. I 1987 var han med på å utarbeide en appell undertegnet av 160 amerikanske forskere som oppfordret de kinesiske myndigheter til å stanse med å undertrykke intellektuelle. Wakeman ble også president for "American Historical Association" i 1992 og var president for "Social Science Research Council" fra 1986 til 1989. Han skrev syv bøker om kinesisk historie, seks av dem publisert av University of California Press. Hans første monografi, publisert i 1966 og basert på hans doktoravhandlig, var "Strangers at the Gate: Social Disorder in South China, 1839-1861". "Strangers at the Gate" fokuserte på den sosiale uorden i Perleflodens delta etter første opiumskrig, og benyttet seg meget av dokumenter beslaglagt av britene fra kontoret til generalguvernøren i Guangdong-Guangxi. Det største av Wakemans verker er "The Great Enterprise: The Manchu Reconstruction of Imperial Order in the 17th Century," som han offentliggjorde i 1985. I 2003 offentliggjorde han "Spymaster: Dai Li and the Chinese Secret Service," om Chiang Kai-sheks beryktede etterretningssjef. Historikeren og forfatteren Jonathan Spence kalte Wakeman "«quite simply the best modern Chinese historian of the last 30 years.»" Ving Norge. Ving Norge as er en norsk reisearrangør som selger charterreiser og pakkereiser til utlandet, samt flyreiser og hotellopphold. Selskapet er 100 % eid av Thomas Cook Nordic Holding Ab og inngår i det internasjonale reisekonsernet Thomas Cook Group som er notert på London-børsen. Reisene selges via Internett, telefon, i egne butikker og samarbeidende reisebyråer i Norge. Selskapet har 78 ansatte og sender totalt 400 000 gjester ut i verden pr. år. Ving har 35 % av chartermarkedet i Norge. Saga Tours, som siden er kjøpt opp av Ving, har arrangert pakkereiser siden 1959. De første charterturene fra Norge til Mallorca. I 2011 er Ving Norges største reisearrangør. Vings historie. Markedsnavnet Ving har vært i bruk siden 1993. Før dette var navnet Vingreiser. I dagens virksomhet inngår flere tidligere kjente merkenavn: Saga Tours som startet med charterreiser i 1959. I 1970 ble Vingreiser etablert som turoperatør. I 1973 slo Saga Tours og Informa Solreiser seg sammen og skapte Saga Solreiser. I 1989 kjøpte Vingreiser Saga Solreiser. 1993 kjøpte Saga Solreiser selskapet Gullivers Reiser. Zack Snyder. Zack Snyder (født 1. mars 1966) er en amerikansk regissør, manusforfatter og produsent, kanskje mest kjent for å ha regissert filmene "300" og "Watchmen". Fra det moderne Amerikas Aandsliv. "Fra det moderne Amerikas Aandsliv" er en bok skrevet av nobelprisvinneren Knut Hamsun, utgitt i 1889. Boken ble skrevet som et bestillingsverk av Hamsuns forlegger Philipsen etter at Hamsun var kommet hjem fra sine to opphold i USA, det første fra februar 1882 til høsten 1884 og det andre fra høsten 1886 til sommeren 1888. Boken er basert blant annet på de foredrag han hadde holdt i USA. Boken er et angrep på det amerikanske levesett, den amerikanske politikk og den amerikanske kunst – «Aandslivet». Boken ble skrevet i løpet av noen måneder, da den for det meste basert på hans tidligere foredrag og dessuten var fri for kildehenvisninger. Hamsun forsøker ikke å tegne et objektivt bilde av den amerikanske kulturen; boken inneholder kun «noen flyktige, tilfeldige inntrykk» han fikk under sine besøk. Hamsun kom i ettertid til å uttale seg nedsettende om verket og kalte det "barnaktig". Ving (militær enhet). En ving er en luftmilitær avdeling med størrelse og funksjon som varierer mellom forskjellige militære organisasjoner. I det norske Luftforsvaret skilles det mellom "ving" og "luftving". En ving, eller "flight" som også lenge ble benyttet i Luftforsvaret, er en underavdeling av en skvadron, med tre til åtte fly. En luftving utgjør derimot hele den operative virksomheten ved en flystasjon, og omfatter flyskvadroner, LVA-bataljon (oppsatt med NASAMS) og basesett (vakthold/sikring, ABC, sanitet og eksplosivrydding). Før, og i begynnelsen av, andre verdenskrig ble "ving" brukt til å betegne det som senere blir kalt skvadron. Eksempelvis ble den første jagerskvadronen kalt 1. Jagerving helt frem til den offisielt ble opprettet som 331 (N.) Squadron. I det britiske flyvåpenet er en ving en gruppering av skvadroner (vanligvis tre eller fire) og benyttes også om landstyrker (inkludert RAF-regimentet, hvor den tilsvarer en bataljon). I det danske Flyvevåbnet betegner ving ("wing") en flyavdeling på to til fire eskadriller. I det canadiske flyvåpenet er en "ving" ("wing") det samme som en flystasjon, med hundre- til tusentalls personell. Det svenske Flygvapnet er bygd opp rundt flottiljer, som tilsvarer en norsk luftving og kanadisk wing, og er igjen delt opp i divisioner, som tilsvarer skvadroner. I det amerikanske flyvåpenet er en ving et forband som er mindre enn en flydivisjon og større enn en flygruppe. Vingen inneholder et hovedkvarter og vanligvis fire flygrupper. Den kan sammenlignes med en brigade i hæren. I den amerikanske marinen er vingen en gruppering av to eller flere flyskvadroner med hovedkvarter på land fremfor på et hangarskip. Vrengen (Arendal). Vrengen er en tettbebyggelse ved et svingete stykke av Nidelva i Arendalsvassdraget i Arendal kommune. Klosterenga økologiboliger. Klosterenga økologiboligers fasade mot sør. Klosterenga økologiboliger (Klosterenga borettslag) er en økologisk bygård i Gamlebyen i Bydel Gamle Oslo i Oslo. Borettslaget ligger i Nonnegata 17-21 med inngang fra sør via Østfoldgata, en sidegate til Schweigaards gate. Bygningens nordlige fasade ligger mot Klosterenga skulpturpark. Borettslaget er tilknyttet Ungdommens Selvbyggerlag (USBL) og sto innflyttingsklart i mars 2000. Bygningen er på 6 etasjer og består av 35 leiligheter fordelt på 10 toroms-, 10 treroms- og 15 fireromsleiligheter. Det økologiske boligprosjektet er det første i sitt slag i Norge. Målet var å lage en energieffektiv og miljøvennlig bygård. Bygningen har blant annet solfangere på taket for varmtvann og gulvvarme til leilighetene, fasaden mot sør har dobbelt glassvegg som en del av et passivt solvarmesystem og det er varmegjenvinning og balansert ventilasjon i leilighetene. Sentralstøvsuger, utvidet avfallssortering, kompostreaktor, økologisk bakgård og lokal rensing av gråvann er andre elementer i bygårdens økologiske profil. American Psycho (film). "American Psycho" er en amerikansk thriller- og kriminalfilm fra 2000 regissert av Mary Harron. Hovedrollen som aksjemegleren Patrick Bateman spilles av Christian Bale, mens andre sentrale roller spilles av Jared Leto, Josh Lucas, Justin Theroux, Bill Sage, Chloë Sevigny, Reese Witherspoon, Willem Dafoe og Samantha Mathis. Filmen er basert på Bret Easton Ellis' omstridte roman "American Psycho" fra 1991, som handler om en psykopatisk aksjemegler i New York som ender opp som en sadistisk seriemorder. Filmen ble en moderat kinosuksess (sett på bakgrunn av filmens lave budsjett og dens høye aldersgrenser). Den fikk brukbar mottakelse fra filmanmelderne. "American Psycho" ble omstridt i deler av verden på grunn av dens autentiske skildringer av sex og drap, samt dens moralske aspekt. Den ble forbudt for kinovisning i Tsjekkia på «moralsk grunnlag», mens den USA ble utgitt i en noe klippet kinoversjon for å oppnå en R-rating på amerikanske kinoer. Handling. Patrick Bateman er en materiell fetisjist, en vellykket børsmegler stinn av gryn. Som ivrig statsusjeger gir han seg selv hen til en livsstil med materiell ekstravaganse, trendy restauranter og designerklær. Klær, biler, visittkort, viner og dyre boliger eksisterer kun for å gjøre inntrykk på andre i en kultur hvor det er om å gjøre å vise frem det man har, å triumfere over de andre. På overflaten en perfekt mann med et perfekt liv. Men han er også en følelsesløs, psykotisk seriemorder. Og i en verden der ingen egentlig kjenner hverandre, der venners verdi måles i penger og kokain og det ytre er alt som teller, er han det perfekte monster. Han er både den amerikanske drøm og det amerikanske mareritt i en og samme person. Parallelt med sitt perfekte ytre på dagen dyrker han på nattestid sin groteske hobby, der han tar i bruk snekkerredskaper på nye og fantasifulle måter. I ly av nattemørket mishandler og dreper han mennesker uten noen åpenbar grunn. Filmen handler i hovedsak om den narcissistiske og psykopatiske børsmegleren Patrick Bateman i New York, men beskriver også indirekte den dekadente og overflatiske jappetida på slutten av 1980-tallet i New York. Filmanmelderne og publikum. Filmen fikk jevnt over brukbar mottakelse av anmelderne. Den har oppnådd 66% på Rotten Tomatoes (mars 2009) og 64% på Metacritic (mars 2009). Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den brukbar mottakelse og endte opp med tre av fire stjerner. Filmen kan beskrives som en moderat kommersiell suksess da den innbrakte $15 millioner på amerikanske kinoer og $34 millioner på verdensbasis. Dette må sees på bakgrunn av dens beskjedene budsjett og høye aldersgrenser. Den havnet på en 117-plass over de mest innbringende filmene på amerikanske kinoer i 2000. Priser og nominasjoner. Filmen ble tildelt en IHG Award ved International Horror Guild for beste film og en Special Recognition ved National Board of Review (USA). Chritian Bale ble tildelt en Chlotrudis Award, mens Mary Harron og Guinevere Turner fikk en tilsvarende pris for sitt manusarbeid. I tillegg til dette ble Christian Bale og filmens regissør, Mary Harron, begge nominert ved London Critics Circle Film Awards for henholdsvis årets beste britiske skuespiller og årets beste regissør. Filmen oppnådde også nomineringer ved prisutdelinger som Camerimage, Empire Awards, Las Vegas Film Critics Society Awards, Online Film Critics Society Awards og Sitges - Catalonian International Film Festival. Musikk. Filmen inneholder en rekke tidsriktige poplåter fra 1980-tallet, blant annet David Bowies "Something in the Air", The Cures "Watching Me Fall", Phil Collins' "Sussudio", Huey Lewis and the News' "Hip to be Square", Katrina & The Waves' "Walking on Sunshine", Genesis' "In Too Deep" m.fl. I Norge. Filmen fikk 15 års aldersgrense i Norge med følgende begrunnelse: «I forhold til boken er voldsskildringene i filmen langt mindre eksplisitte og de ligger i hovedsak utenfor bildet. Filmen kan sees som en kritikk av et kaldt og umenneskelig forbrukersamfunn. Hovedpersonen og miljøet han ferdes i framstår som overfladisk og lett karikert og antas derfor neppe å virke tiltrekkende på yngre voksne. Filmen får derfor 15-årsgrense» (Medietilsynet, 2000). "American Psycho" fikk blandet mottakelse av de norske anmelderne. "VGs" anmelder gav den terningkast tre og beskrev den som kjedelig. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fire og leverte følgende kommentar: «Nå lodder ikke filmen dypt, verken om tida den tar for seg eller mannsrollen. Den beskriver en ubehagelig tidsånd, men gir ikke analyser eller svar. Og selv om Chloë Sevigny og Willem Dafoe også står på rollelisten, så er dette utvilsomt Christian Bales film». "DVD-arkivet" gav den 9 av 10 oppnåelige. Arealplanlegging. Arealplanlegging er en del av kommunenes planarbeid og foregår på flere ulike nivåer. På overordnet nivå ligger kommuneplanens arealdel, mens reguleringsplaner lages på detaljnivå, gjerne i forbindelse med utbyggingsprosjekter. På et mellomliggende nivå fungerer kommunedelplaner, som enten kan gjelde geografisk avgrensede deler av kommunen, eller bestemte temaer, f.eks. kulturminnevern. Arealplanleggingen styres etter Plan- og bygningsloven. I dag kan man studere arealplanlegging og by- og regionplanlegging i Norge ved Institutt for landskapsplanlegging på Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for urbanisme og landskap ved Arkitekthøyskolen i Oslo og Institutt for byforming og planlegging ved NTNU. Filmåret 1950. Filmåret 1950 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1950. Fødsler. Cybill Shepherd (* 18. februar) Neil Jordan (* 25. februar) William Hurt (* 20. mars) John Landis (* 3. august) Bill Murray (* 21. september) Ed Harris (* 28. november) Filmåret 2001. Filmåret 2001 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 2001. El Español de la Historia. El Español de la Historia "(Tidenes spanjol)" var et TV-program på kanalen Antena 3 som gikk i mai 2007. Programmet var basert på BBCs "100 Greatest Britons". 3000 personer ble spurt hvem som var den største spanjol gjennom tidene. Programmet ble ledet av Matías Prats og Susanna Griso. Vinneren ble den nåværende kongen av Spania, Juan Carlos I. Programmet ble kritisert av enkelte historikere, for å hovedakelig fokusere på personer fra nyere historie og dagens Spania. Noen nøkkelpersoner fra spansk historie ble i stor grad ignorert. Todd Haynes. Todd Haynes (født 2. januar 1961) amerikansk filmregissør og manusforfatter best kjent for å ha regissert filmene "Poison", "Far from Heaven" og "I'm Not There". Han ble i 2003 nominert til en Oscar for beste originalmanus for sitt manuskript til "Far from Heaven". Vennerød skole. Vennerød skole er en barneskole som ligger på Vennerød i Stokke kommune. I 1997 ble skolen bygd ut og renovert. Skolen har elever fra blant annet Vennerød og Fossnes, deriblant også fra Fossnes Flyktningemottak. Danny Fernandes. Daniel Fernandes (født 16. september 1985 i Toronto i Ontario) er et canadisk sanger, sangskriver og danser av portugisisk herkomst. Han ble født i Toronto, Ontario i Canada. Han er aktiv innen pop og R&B. Karriere. Da Danny Fernandes var 16 år vant han Rising Star Award i CNE Dance Park. Etter han var turist i Europa (Tyskland, Sveits og Østerrike), begynte han å signere i Canada's CP Records (Capital Prophet Records) og frigjort han's debut album Intro. Personlige liv. Danny Fernandes er den yngste broren til Shawn Desman. I 2008 hadde Fernandes et kort forhold til Nichole Marie Cordova. Clink. Clink er en norsk jazzrock-gruppe fra Fredrikstad, etablert i 1976. Bandet har flere plateutgivelser bak seg, og var i sin opprinnelse ofte å høre på Club 7. Stille deltaker. Stille deltaker er legaldefinert i selskapsloven av 1985 nr. 83, § 1-2 første ledd bokstav d. Stille deltakere kan opptre som deltakere i alle selskapsformer. Dersom et selskap knytter til seg en stille deltaker, endrer ikke selskapet karakter til å bli et indre selskap. Stille deltakere har begrenset sitt ansvar til en bestemt sum, og har store likhetstrekk med en kommandittist. Forskjellen fra kommandittisten, er at en stille deltaker ikke fremtrer som deltaker utad i forhold til omverdenen. På grunn av ansvarsbegrensningen, er det en rekke begrensninger i den stille deltakerenes mulighet til å øve innflytelse på selskapets drift. Wilhelm Thagaard. Wilhelm Lauritz Thagaard (født 1890, død 1970) var en norsk embetsmann. Han var fra 1921 til 1926 sjef for Prisdirektoratet med tittelen prisdirektør, trustkontrolldirektør fra 1926 til 1940 og igjen prisdirektør fra 1940 til 1960. Thagard tilhørte partiet Venstre. Thagaard ble i 1961 tildelt "Medaljen for borgerdåd" i gull. Bygningssag. En bygningssag er en stor og robust sirkelsag montert på et bord med et sagblad som peker opp. Sagbladet er svingbart, og kan manøvreres i tre retninger. Det kan løftes, svinges fra minimum 0° til 90° på tvers og krenges fra 0° til 45°. Alle moderne bygningsager er laget slik at alle operasjoner kan gjøres fra samme side på sagen. Arne Gjerde, oppfinneren av den populære Gjerdesagen, hadde funnet ut at hvis man monterte universalledd og et dreieledd på løftespaken til sagbladet, slapp man å flytte seg rundt sagen når man skulle gjøre ulike operasjoner. Sagen han konstruerte i 1947 var den første i sitt slag, og har ført til at mange bruker ordet gjerdesag som et synonym for bygningssag. Feen skole. Feen skole har elever i 1. til 4. klasse. Virksomhetene Melsom skole og Feen skole er slått sammen til "Virksomhet Feen og Melsom skoler". Melsom skole. Melsom skole er en barneskole som ligger i Melsomvik i Stokke kommune. Den tar imot elever på 1. til 7. trinn. Virksomhetene Melsom skole og Feen skole er slått sammen til "Virksomhet Feen og Melsom skoler". Elevene fra skolen blir fordelt mellom Vear skole og Stokke ungdomsskole når de er ferdige med 7. klasse. Taylor Swift. Taylor Alison Swift (født 13. desember 1989 i Reading, Pennsylvania) er en amerikansk, Grammy-vinnende country-sanger, gitarist og låtskriver. Hun skriver om det hun opplever i livet, og sier selv at de fleste sangene handler om tidligere kjærester, kjærlighet og gutter. Taylor Swift gav ut debutplata "Taylor Swift" i 2006, og den kom på 6. plass på Billboard-lista. I 2008 uytgav hun sin andre plate "Fearless", som er kritikerrost og var på 1. plass på Billboard-lista ni uker på rad. En av hennes mest kjente sanger er «Teardrops On My Guitar». I filmen "Valentine's Day" spiller hun mot Taylor Lautner. På TV spiller hun i seriene "CSI", "Grey's Anatomy" og "Law & Order". Hun har også en rolle i '. Hun har vunnet 62 priser, blant annet seks American Music Awards, fem CMT Music Awards og en MTV Music Video Award. Hun har også blitt nominert til 94 priser, blant annet åtte Grammy Awards, og hun har vunnet fire. Oppvekst. Swift ble født og oppvokst på en juletrefarm i Wyomissing, Pennsylvania. Moren hennes heter Andrea Swift og er hjemmeværende, og faren Scott Swift jobber som selger. Bestemoren var den kjente operasangeren Marjorie Finlay. Swift har en lillebror som heter Austin. Swift begynte allerede som 10-åring å interessere seg for musikk, og begynte allerede da å spille gitar og skrive egne låter. Da hun var 14 år ble hun den yngste låtskriveren som ble hyret av Sony Tree i Nashville. Gjennombruddet. I 2006, kom Taylors første singel "Tim McGraw" ut. Den kom på sjette plass, på Billboardlisten i midten av 2006. Debutalbumet "Taylor Swift" ble utgitt 24. oktober 2006 og det ble solgt 39 000 kopier av albumet i USA den første uka. Swift vant priser for albumet og også en CMT Music Award for beste video av en nykommer med sangen "Tim McGraw". Albumets andre singel, "Teardrops on My Guitar", ble utgitt 24. februar 2007 og det ble en hit i hele USA. Swift vant prisen for Årets låtskriver/artist av The Nashville Songwirters Assn. Intl. i oktober 2007 og Swift er den yngste som har vunnet denne prisen. Hennes tredje singel, "Our Song" var hele 6 uker nummer 1 på Country Charts. Senere dette året gav hun ut julealbumet "Sounds of The Season: The Taylor Swift Holiday Collection" som ble utgitt av kjøpesenter-kjeden, "Target". Albumet solgte 45 000 kopier den første uka, 6 000 kopier mer enn debutalbumet hennes. Fearless. "Fearless" er det andre albumet av Taylor Swift og ble utgitt 11. november 2008. Albumet solgte nesten 600 000 kopier den første uka, og Taylor er den første country-artisten som har solgt så mye den første uka. Første singelen fra albumet, "Love Story", ble en stor hit verden over, og Taylor Swift ble et kjent navn over hele verden. Swift har selv sagt at hun skrev sangen på under 20 minutter. Privatliv. Swift har vært sammen med skuespilleren Jake Gyllenhaal, de ble regnet som et av Hollywoods heteste par. Før denne romansen har Swift blant annet hatt stevnemøter med Taylor Lautner fra sommeren 2009 til begynnelsen av 2010. Hun har også vært koblet til Cory Montheith. Hun hadde også et seriøst forhold med Joe Jonas, men han slo opp med henne gjennom telefon på 27 sekunder. Swift har skrevet mange sanger om ham blant annet "Forever and Always". Sommeren 2009 var hun med og spilte inn en sang med John Mayer. Dette ble til en liten romanse, men Mayer er kjent for alle damene sine, og han er mye eldre, så det gikk ikke så bra. Swift skrev sangen "Dear John" til ham, som er med i albumet "Speak now" som kom ut i oktober 2010. Taylor Swift bor nå i en leilighet i Nashville. Ramsum skole. Ramsum skole ble etablert i 1874, da med navnet Ramsheim skole. Den nåværende skolebygningen ble bygd i 1960, og utvidet for få plass til seksåringene i 1997 og på grunn av økning i elevtallet i 2003. Det går 47 elever på skolen, fordelt på 1. til 4. klasse. Skolen har felles ledelse med Bokemoa skole i "Virksomhet Bokemoa og Ramsum skoler". Snurper. En snurper er et større fiskefartøy beregnet på fiske med snurpenot og doryer. Relevant fra 1904 til ca.1965 da ringnoten overtok helt i løpet av få år. Snurpenotens forhistorie - USA og Sverige. Snurpenoten ble opprinnelig utviklet i USA på midten av 1800-tallet, men kom til Bohuslän i Sverige på 1880-tallet og ble der raskt den dominerende fangsredskapen i fiske etter sild. Snurpenoten kommer til Norge. På det årvisse sildefisket ved Island hadde i 1903 to fiskefartøy fra Åkrehamn på Karmøy med snurpenøter og gjorde forskjellige forsøk med disse. I neste års Islandsfiske fikk snurpenoten sitt gjennombrudd, særlig blant fiskefartøyene fra Karmøy. I 1905 deltok 25 norske fiskefartøy på Islandsfiske med snurpenot. På det årlige stor- og vårsildfisket på kysten tok det lengre tid før snurpenoten slo gjennom. Først i 1924 var to fiskefartøy fra Møre utstyrt med snurpenot som de første. Men deretter økte antallet snurpere eksplosivt. I årene like før andre verdenskrig deltok 200-300 snurpere og i 1949 var antallet økt til 440. Snurperen i arbeid. Et snurpenotbruk besto av et moderfartøy (snurper), to doryer og en lettbåt / basbåt. Snurperen hadde typisk en besetning på drøyt 20 mann. Notlaget hadde to «sjefer»; den første var skipperen som førte snurperen, men viktigere var notbasen som var den som bestemte hvor snurperen skulle dra for å finnes sild. Notbasen satte inne med mye kunnskap, teft, forståelse av ulike tegn på havet. En dyktig notbas var notlagets største ressurs Doryene måtte de første årene ros, men etterhvert utviklet doryene seg i retning av noenlunde standardiserte, kraftige trebåter på ca. 32 fot med stor bensinmotor. Disse ble bygget på en mengde trebåtbyggerier langs kysten. Når snurperen flyttet seg hang typisk doryene i snurperens daviter forutsatt at snurperen var stor nok for dette. Dersom ikke hang de på slep. Basbåten var adskillig mindre enn doryene, men var like kraftig bygget. Denne sto basen i når han loddet etter sild (basbåtene kalles derfor gjerne for loddebåter). På femtitallet fikk basbåtene gjerne montert ekkolodd. Når snurperen flyttet seg sto basbåten typisk på lasteluken forut. Den ble sjøsatt med snurperens lossebom. Når den ikke var i bruk lå selve noten i en pølse på snuperens akterdekk, med en tredjedel oppi hver av doryene i snurperens daviter på en slik måte at doryene kunne sjøsettes med noten. Når basen mente han hadde funnet sild, ble doryene sjøsatt. Doryene med fiskerene ombord gikk så i en halvsirkel, mens noten ble kastet ut, før de gikk sammen igjen slik at noten dannet en pose, -forhåpentligvis rundt en sildestim. Deretter ble noten snurpet sammen i bunn ved hjelp av en line som løp gjennom ringer i bunnen av noten. Så begynte et voldsomt slit for fiskerene med å «tørke noten», -det vil si å dra noten oppi doryene inntil sildestimen man forhåpentlig hadde fanget ble trengt tett sammen i noten. Denne operasjonen ble etterhvert gjort enklere ved at doryene fikk montert spill koblet til motoren. Nøtene, som var laget av barket bomull, ble dessuten byttet ut med nøter av nylon utover femtitallet. Disse var mye lettere å arbeide med. Etter at noten med sildestimen var trengt sammen, ble den fortøyd langs siden på snurperen som så begynte å håve sild fra not til lasterom ved hjelp av en stor håv som kunne åpnes i bunn ved hjep av en line. Mens snurperen lastet fortsatte fiskerene å tørke noten inntil noten var tom og hele noten var ombord i doryene. Det hendte ofte at notlaget gjorde større kast enn snurperen hadde lastekapasitet. Det var da vanlig å tilkalle andre snurpere eller en eller flere «hjelpere». En «hjelper» var et mindre fiske- eller fraktefartøy som fulgte snurperene nettopp på grunn av dette behovet. Dette ble gjerne kallt å gå på «bommen». Med lasten ombord kunne snurperen sette kurs mot land, hvor fangsten ble innmeldt og snurperen dirigert til et lossested. Sesonger. Snurperne ble primært benyttet på stor- og vårsildfiske fra juletider til mars-april. Fra sensommer til tidlig høst var snurperne typisk på Islandsfiske, men mange av båtene la om til drivgarn for dette fisket der silden typisk ble tilvirket og saltet i tønner ombord. Mellom sildesesongene fant snurperne ofte beskjeftigelse som fraktefartøy i kystfart. Notbruk, doryer og basbåt ble da tatt i land til fordel for vanlige livbåter og besetningen redusert. Slutten på en epoke. Stor- og vårsildfiske økte årlig i omfang med rike sildeår i etterkrigsårene. Fisket nådde et voldsomt crescendo med 1956-sesongen med svære fangstkvantum, før fisket raskt gikk tilbake og ebbet ut på midten av sekstitallet. Også Islandsfisket gikk inn i reduksjon og opphørte på slutten av sekstitallet. Dette betød store forandringer i livet langs kysten og all den liv og røre som fulgte stor- og vårsildfisket og utrustning til Islandsfiske i byer som Haugesund, Florø, Måløy og Ålesund opphørte i løpet av ganske få år. På midten av sekstitallet inntraff også en betydelig endring i teknologi, da ringnoten avløste den konvensjonelle snurpenoten. Nå overtok en motorisert kraftblokk slitet med å hale inn noten, noe som lettet arbeidet betydelig. Samtidig kunne doryene elimineres og besetningen reduseres. I motsetning til de eldre snurperene var ringnotsnurperen var et spesialisert fiskefartøy og fraktfart mellom sesongene var nå ikke lengre mulig. At man slapp å ha 14-15 fiskere som halte noten ombord i småbåter gjorde at fisket nå kunne flyttes til havs. Selve fisket dreide seg nå mot sild og makrell i Nordsjøen og lodde i Barentshavet. Omleggingen til ringnot gikk svært raskt og i løpet av et par års tid var den tradisjonelle snurperen med doryer avleggs. En del av de eldre snurperene ble omrigget til ringnotsnurpere, noen ble ombygd til fraktefartøy, men størsteparten ble kondemnert og opphugget eller senket i omfattende, statlige kondemneringsrunder på midten av sekstitallet. Enhetene ble færre, men også større. De nye ringnotsnurperene som kom til fra midten av sekstitallet og vokste raskt i størrelse, -mye som følge av loddefiskets krav til stor lastekapasitet. Utviklingen i retning av færre og større enheter i ringnotflåten har fortsatt frem til i dag. Manglende grunntone. Manglende grunntone ("Missing fundamental") er en situasjon der en musikalsk tone ("kompleks" tone) med overtoner ikke inneholder grunntonen. Denne «merkelige» situasjonen med manglende grunntone (missing fundamental) innebærer at en frekvens som ikke fysisk finnes i rommet likevel «høres» av den menneskelige hørsel, mens overtonene som faktisk "er" tilstede i rommet "ikke" høres eller i hvert fall ikke oppleves bevisst. Derfor inngår dette fenomenet i det som kalles akustiske paradokser. Når vi derimot forstår den underliggende og mer generelle strukturen av overtoner eller overtonerekka, kan vi forklare både dette paradokset og andre overtone-relaterte fenomener. Når de fleste (eller mange nok) av overtonene i en overtonerekke «svinger sammen i lufta» vil signalet som helhet (den komplekse tonen) «peke ned» til «sin» manglende grunntone eller fundamental. Hjernen velger rett og slett å høre denne tonen uten grunntone fenomenologisk som denne manglende grunntonen. Hjernen oppfatter overtonene som en helhet eller sammenheng som virker «psykologisk logisk» (overtonerekka) og «matematisk enkel» (overtoner er ekvidistante i forhold til hverandre). I en slik sammenheng vil den menneskelige hørsel redusere lydens eller tonens opplevelse med alle dens overtoner til denne ene bestemte tonehøyde ("pitch") selv om den faktisk og akustisk ikke er tilstede. En kan kanskje si at grunntonen på en måte «representerer hele overtonegruppen», litt som en ambassadør kan sees på som en typisk og representativ borger av sitt land. Sammensetningen av overtoner og spesielt deres relative dynamiske forløp ("envelope"), i tillegg til den karakteristiske oppstarten som gjennom assosiasjon knyttes til et bestemt musikkinstrument ("attack"), gir mennesket muligheten til å diskriminere lyder fra forskjellige musikkinstrumenter, også når de spiller «samme tonehøyde» (pitch), altså grunntonen til en bestemt overtonerekke. Vi hører overtonens mønster som klangfarge eller timbre av den komplekse tonen, mens vi tolker og opplever bevisst frekvensstrukturen i en harmonisk (eller ekvidistant)overtonerekke som grunntonen av denne. Dette fenomenet bør ikke forveksles, men gjerne sammenliknes, med klanger der flere komplekse toner inngår, f.eks. i en C-dur akkord. Også her oppstår nemlig et beslektet fenomen der vi kan spille flere av treklangstonene uten grunntonen C. Likevel vil de fleste med musikalsk erfaring eller trening diskrimenere denne som C-dur. Også her vil hjernen forsøke å forenkle et fenomen for å sette det i en kjent og musikalsk sett logisk sammenheng. Manglende grunntone som beskrevet ovenfor derimot omtaler det fenomenet der en "overtone" (nemlig grunntonen i overtonerekka) mangler, men altså likevel genereres og "høres" av den menneskelige hjernen. Overtoner og Overtonespektrum forklarer klangfargen eller timbre og er sentrale i en rekke psyko-akustiske forklaringsmodeller i forbindelse med lytting. Eagle Records. Eagle Records er et stort uavhengig plateselskap fra USA. Selskapet eier også Eagle Rock Entertainment. Direktør i USA er Mike Carden, og direktør i Storbritannia er Lindsay Brown. Eagle Rock Entertainment. Eagle Rock Entertainment Limited ble grunnlagt i april 1997 av tre tidligere kollegaer i plateselskapet Castle Communications, Terry Shand, Geoff Kempin og Julian Paul. Hovedbasen ligger i Aldershot i Hampshire, med kontorer i Hamburg, Paris og New York City. Virksomheten består hovedsakelig av utgivelser av DVDer, for det meste innen sjangeren «klassisk» rock og av dokumentarfilmer av rockeband via divisjonen Eagle Vision. Eagle Rock Entertainment ble oppkjøpt av Edel Music tidlig på 2000-tallet og senere solgt til Mercury Private Equity, som nå heter HgCapital. Eagle Rock Records. Eagle Rock Records er et plateselskap eid av Eagle Rock Entertainment med hovedbase i England. Selskapet utgir CD'er med artister innen sjangeren «klassisk» rock. Ole Ränge. Ole Ränge (født "Ole Jakob Ränge" 21. januar 1950 i Brännkyrka församling, Stockholm) er en svensk skuespiller. Julien El Fares. Julien El Fares (født 1. juni 1985) er en fransk profesjonell syklist. Han var først i laget som amatør, før han ble tatt opp som profesjonell i 2008-sesongen. El Fares vant sin første viktige seier da han vant 1. etappe av Tirreno–Adriatico i 2009, senere vant han også Tour de Wallonie sammenlagt. Atco Records. Atco Records er et plateselskap fra USA etablert av Herb Abramson i 1955 som en underavdeling av Atlantic Records, og er nå eid av Warner Music Group og opererer for tiden under Warner-selskapet Rhino Entertainment. Navnet er en forkortelse av Atlantic corporation. Opprinnelig ble selskapet benyttet til utgivelser av artister som ikke «passet inn» under Atlantic Records. Atlantic ga frem til 1968 ut kun blues-, jazz-, rhythm and blues- og soul-plater. Atco ble dermed pop-divisjonen til Atlantic. Atco ble i 1993 nedlagt, men gjenoppsto i 2006 som en del av Rhino Records. Victory Records. Victory Records er et uavhengig plateselskap fra USA basert i Chicago. Selskapet ble etablert i 1989 av Tony Brummel. The Doors (film). "The Doors" er en amerikansk biografisk dramafilm fra 1991 regissert av Oliver Stone. Filmen handler om livet til den omstridte rockelegenden rockelegenden Jim Morrison. Rollen som Morrison spilles av Val Kilmer, mens andre sentrale roller besettes av Meg Ryan og Kyle MacLachlan. Filmen fikk blandet mottakelse av anmeldere. Handling. Filmen handler om rockelegenden Jim Morrison og bandet The Doors, med livet og idealismen på 1960-tallet som ramme. Den destruktive Morrison i bandet «The Doors» drikker tett, bruker store kvanta narkotika og tyranniserer sine omgivelser. Den i utgangspunktet sjenerte artisten fikser ikke popstjernetilværelsen og havner stadig i konflikt med både myndighetene og bandets medlemmer. I 1971 flykter han til Paris sammen med kona Pamela og blir der funnet død i badekaret i sin leilighet. Filmanmelderne og publikum. Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne og har oppnådd 56% på Rotten Tomatoes og 62% på Metacritic. Den kjente filmkritikeren Roger Ebert var middels fornøyd og endte opp på to og en halv stjerne av maksimalt fire. Han yttrykte mest begeistring for konsertscenene og Val Kilmers rolleprestasjon Filmen gjorde det middelmådig på kinoene og innbrakte $34 millioner i USA, noe som var noe lavere enn dens produksjonskostnader. Den havnet på 39de plass over de mest innbringende filmene på amerikanske kinoer for 1991. Nominasjoner. Filmen ble i 1991 nominert til en Golden St. George ved Moskva internasjonale filmfestival, og året etter en MTV Movie Award (Val Kilmer). I Norge. Filmen fikk terningkast fem av "Dagbladets" anmelder, som skrev følgende kommentar: «Oliver Stone lagde denne filmen om rockelegenden og poeten Jim Morrison og bandet The Doors som et ledd i hans filmserie fra 60-tallet. Val Kilmer fikk den krevende jobben med å fylle Morrisons psykotiske, stoffmisbrukende og rastløse kunstnersko, og han greide det tildels glimrende». Trivia. Patricia Kennealy-Morrison hadde en liten rolle som Wicca-prestinne i filmen. Hun var gift med Morrison i det virkelige liv. Kathleen Quinlan spiller henne i filmen. DVD. Den ble utgitt på region-1 første gang i 1997 og på region-2 i 2002. Den har etter det blitt utgitt i flere versjoner, blant annet special edition. Swan Song Records. Swan Song Records var et plateselskap startet den 10. mai 1974 av det engelske rockebandet Led Zeppelin. Det ble drevet av Led Zeppelins manager Peter Grant og skulle være en måte å promotere egne produkter på, samt at de skulle signere artister som hadde vanskeligheter med å få kontrakter hos de store plateselskapene, og de skulle operere som et vanlig plateselskap. Beslutningen om å starte et eget plateselskap ble tatt da Led Zeppelins kontrakt med Atlantic Records utløp ved utgangen av 1973, men Atlantic fortsatte å distribuere for Swan Song. I tillegg til å utgi materiale for Led Zeppelin ga Swan Song ut soloplater fra Jimmy Page og Robert Plant samt at de signerte blant andre Bad Company, Dave Edmunds, Detective, Sad Café, Wildlife, The Pretty Things, Mirabai, Maggie Bell og Midnight Flyer. Swan Song Records ble nedlagt som aktivt operativt selskap i 1983, men eksisterer fremdeles som utgiver for tidligere utgitt materiale fra selskapet. Austrobaileyales. Austrobaileyales er det botaniske navnet på en orden av frøplanter med 3 (eller 4) familier og om lag 100 arter. Plantene er ved-aktige busker og trær, hvorav den kanskje mest kjente er krydderet stjerneanis. Ny klassifisering. Det er bare i de ti siste årene at denne gruppen har vært bredt anerkjent i botanikken som en egen taksonomisk gruppe, og den antas å være en orden. I det første APG I-systemet fra 1998 var gruppen ikke anerkjent, men i APG II-systemet fra 2003 inngår gruppen blant de basale frøplantene "(Angiospermae)", og inngår ikke i noen nærmere definert klade innen frøplantene. Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetiske retningslinjer er regler som sier noe om holdninger og hvordan en skal opptre når en utøver et yrke i ulike samarbeidsforhold. Dette skal sikre et felles verdigrunnlag å arbeide ut i fra. Generelle regler. Det er generelle regler for hvordan en skal opptre i samarbeidsforhold og hvilke holdninger en skal vise i et yrke. På en arbeidsplass samarbeider forskjellige mennesker med sin bakgrunn og sine verdier. De kan ha ulike oppfatninger både på det kulturelle, det etiske og det religiøse området. Det en muslimsk kvinne fra en landsby i Brasil ser på som viktige verdier, kan være forskjellig fra det en nordmann fra Østlandet vektlegger. Også mennesker som har vokst opp i samme land og kultur, kan ha ulike verdier. Innen sykepleie. Innen sykepleie vil en ansatt kanskje møte pasienter og pårørende som har andre forventninger om hva god omsorg er, enn det de selv har. Når mennesker fra mange forskjellige land og kulturer arbeider sammen i et flerkulturelt samfunn, er det spesielt viktig å være enig om hvilke verdier som skal gjelde i møte med pasienter/brukere, pårørende, kollegaer og arbeidsgivere. For å sikre at man har et felles verdigrunnlag å arbeide ut fra i helse- og sosialsektoren, har de fleste yrker i denne sektoren utarbeidet egne yrkesetiske retningslinjer. Det er regler som sier noe generelt om hvordan en skal opptre på en arbeidsplass i ulike samarbeidsforhold, og hvilke holdninger en forventer av den enkelte i yrkesutøvelsen. De yrkesetiske retningslinjene er med på å gi en yrkesgruppe en felles verdimessig plattform og en felles identitet. Retningslinjene skal også gi pasienter/brukerne trygghet for at ingen skal kunne misbruke stillingen sin. Steinstue. Steinstue på Tjøme, fredet som kulturminne. Steinstue er betegnelse for en spesiell type bolighus, bygd med naturstein som hovedmateriale. Hustypen er kjent på Østlandet i Norge, og i Sverige. Dette er den opprinnelige svenske "backstuga". I Norge er denne hustypen spesielt knyttet til Tjøme, der den knyttes til innvandring av fattige svensker midt på 1800-tallet. Steinstuas yttervegger var gjerne gravd inn i en skrånende bakke. Veggene var konstruert som en dobbel mur, stein utvendig og innvendig, med mold til isolasjon mellom. Over stuerommet var det trebjelker som bar et loft. Huset kunne være tekket med torv eller takpanner av tegl. Enkelte steinstuer eksisterer fremdeles som deler av større bygninger. De er da brukt som kjellere eller bryggerhus under nye bolighus av tre. En fredet steinstue er lokalisert på Humlesekken eller Steinane, nær Verdens Ende på Tjøme. Litteratur. Anders Bugge: Byggeskik [på Tjømø]. Kap. i Lorens Berg: Tjømø – en bygdebok. Isidora Sekulić. Isidora Sekulić (serbisk kyrillisk: "Исидора Секулић") (født 17. februar 1877, død 5. april 1958) var en serbisk forfatter, essayis, kunstkritiker. Sekulić ble født i Mošorin, Bačka, i det som nå er den serbiske provinsen Vojvodina. Hun var den første presidenten av Foreningen for serbiske forfattere, grunnlegger og æresmedlem av PEN i Jugoslavia og det første kvinnelige medlemmet av det serbiske vitenskapsakademiet. For nordmenn er hun særlig interessant som forfatteren av reiseskildringen 'Brev fra Norge', som kom ut første gang i 1912. Disse brevene er blant de mest kjente og elskede innen serbisk reiselitteratur. Norsk oversettelse ved Zorica Mitic og Jostein Sand Nilsen kom i 2009. Sterling L2A3. Sterling L2A3 er en britisk maskinpistol kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger. Utvikling. Tidlig i 1944 utgav den Britiske General Staff spesifikasjoner for en ny maskinpistol. Ønsket var at våpenet skulle ikke veie over 2.7kg (6lb), var kamret for 9 x 19 mm Luger, skuddtakten skulle ikke overstige 500 rpm og våpenet skulle være presis nok til og plassere 5 skudd innenfor en blink som målte 1x1 fot (30x30xm) på 100 yards ved halvautomatisk ild. G. W. Patchett, sjefsdesigner ved Sterling Armaments Company i Dagenham, London leverte ett forsøksvåpen kort tid etter, og en ordre på 120 våpen til testing ble levert fra General Staff. Blant annet ble noen av disse testvåpnene brukt ved Arnhem av Britiske Fallskjermjegere og andre steder mot slutt av krigen. Våpenet var på denne tiden kjent som "Patchett Submachine Gun", eller bare "Patchett Gun". Offisiell innføring. Ved krigens slutt hadde Storbritannia store mengder Stengun maskinpistoler, og man så på det tidspunktet ingen grunnlag for og øyeblikkelig erstatte Sten med Patchett\Sterling eller andre maskinpistoler. Først i 1947 ble flere design testet, blant annet Patchett\Sterling, ett nytt design fra BSA og et eksperimentelt australsk design med Sten som benchmark. Patchett\Sterling vant til slutt testen, og ble i 1951 offisielt arvtakeren til Sten. Patchett\Sterling begynte og dukke opp i avdelinger i 1953, først som L2A1, senere som den betydelig mer utbredte L2A3 versjonen. Sterling-maskinpistolen var i bruk av British Army fra 1953 til 1988, da ble den erstattet av SA80. Den har enkel blowbackmekanisme med åpent sluttstykke og har våpenmagasin med kapasitet på 34 patroner som settes inn på venstre side, samme som Stengun. Våpenet kan også bruke de rette 32-skudds magasinene fra Sten. Den har foldestokk som foldes inn under våpenet. Våpenet har også omstiller for hel- eller halvautomatisk ild. Det ble også laget en lyddempet versjon med modellnavn L34A1. Sterling sto for produksjonen for de væpnede britiske styrker og til eksport, mens Royal Ordnance Factories lagde dem kun til det britiske militære. Omtrent 400 000 eksemplarer ble laget. Den ble også laget i Chile, India og Canada på lisens. Kaare J. Forø. Kaare Johan Forø (født 16. juni 1921 i Sigerfjord, død 4. januar 1997 i Stjørdal) var en norsk kjøpmann, advokat og politiker (V). Han ble født i Sigerfjord, vokste opp på Lillehammer, og bodde i Stjørdal fra 1941. Han tok middelskoleeksamen og handelsskoleeksamen, og drev deretter en kjøpmannsforretning i Stjørdal sammen med sin ektefelle 1950–1976. Forø hadde examen artium fra Trondheim fra 1959 og juridisk embedseksamen fra Universitetet i Oslo fra 1964. Fra 1964 drev han egen advokatforretning i Stjørdal. Som advokat forsvarte han blant andre Storebrand, Bykreditt og Det norske Handelskammerforbund, og var også juridisk konsulent for Norsk Arbeidsgiverforening. Forø var forøvrig medlem av forstanderskapet i Stjørdal Sparebank 1968–1982 (ordfører fra 1969), medlem av kontrollkomiteen i Den Nordenfjeldske Bykredittforening 1974–1984 og styreformann i Hotellgården AS fra 1977. Forø var medlem av Stjørdal kommunestyre for Venstre og Det Nye Folkepartiet 1964–1983, herav medlem av formannskapet 1968–1983, varaordfører 1972–1975 og ordfører 1976–1979. Fra 1972 representerte han Det Nye Folkepartiet, som brøt ut av Venstre i 1972. Partiene stilte fellesliste i kommunen. Bačka. Bačka (serbisk: "Бачка", ungarsk: "Bácska", kroatisk: "Bačka", slovakisk: "Báčka", ruthensk: "Бачка", tysk: "Batschka") er et område på Den pannoniske slette mellom elvene Donau og Tisa. Området er delt mellom Serbia og Ungarn, med en liten lomme langs den venstre bredden av Donau som hører til Kroatia, men som har vært under serbisk kontroll siden 1991. Det meste av dette området danner Vojvodina-regionen i Serbia. Novi Sad, hovedstaden i Vojvodina, ligger ved grensa mellom Bačka og Syrmia. I følge en folketelling i 2002 i Serbia består befolkningen i Bačka av: serbere (54,74 %), ungarere (21,70 %), i tillegg til slovaker, kroater, bunjevci, šokci, ruthinere, montenegrinere, jugoslaver, sigøynere og tyskere. Det totale folketallet i den serbiske delen av Bačka er 1 022 524 (2002). Den mindre nordlige delen av Bačka ligger nå i Bács-Kiskun fylke i Ungarn. Hother Bøttger. Tollboden i Skien. Utkast tegnet av Hother Bøttger og fullført av Paul Thrane og Tullin Thams. Den nyklassisistiske Norges Bank i Skien. Hother Erich Werner Bøttger (født 1801 i Skien, død 1857 i Skien) var en norsk arkitekt. Biografi. Han var sønn nr. 2 av organist Johannes Bøttger som i 1796 innvandret fra København til Skien og Mette Marie Schjøth fra Larvik. Bøttger ble utdannet som snekkermester og senere som arkitekt ved Kunstakademiet i København før han ble ansatt som stadskonduktør i Skien og Porsgrunn fra 1834. Bøttger er kjent for en rekke ombygninger som for eksempel Skien kirke og Holden hovedgård samt tegninger til Norges banks bygning i Skien. Han var også stortingsrepresentant og satt som komitésekretær for Stortingets nybygg. I tillegg tegnet han også en rekke ovnstegninger til Ulefos Jernværk under sin periode. Han hadde en poetisk åre, og skal ha vært en interessant og meget populær personlighet. Haugarhallen. Haugarhallen er en idrettshall i Haugesund, og er byens tredje og største fotballhall med en kunstgressbane på 64 x 42 meter gir hallen mulighet for helårs fotballaktivitet på Sakkestad. Lørdag 29. desember 2007 ble hallen offisielt innviet av byens ordfører, Petter Steen jr. i god regi av Haugars leder Johannes Stavland. Etter innvielsen spilte et sammensatt guttelag mot et sammensatt jentelag, og symboliserte på den måten at Haugar har aktiviteter for alle fotballinteresserte, ikke minst for jentene. Klubbens store "sønn", Christian Grindheim, nå Heerenveen- og landslagspiller, stilte igjen i Haugardrakt og sørget for 3 av 4 mål for sitt lag når de vant 4-1 i oppvisningskampen. Haugar er den siste av byens tre fotballklubber som bygger egen treningshall. De to andre, Vard- og Djervhallen, ligger i tilknytning til haugesund idrettspark med 4 kunstgressbaner og 3 grusbaner. Procyon. Procyon er den klareste stjernen i stjernebildet Lille hund ("Canis Minor"). Det er den sjuende klareste stjernen på himmelhvelvingen. Procyon er en dobbeltstjerne som består av en hvit hovedseriestjerne som heter Procyon A og en mindre hvit dverg som heter Procyon B. Procyon er en av våre nærmeste stjerner, bare 11,4 lysår fra vårt solsystem. Procyon er en av stjernene i stjernebildet Vintertriangelet, sammen med Sirius og Betelgeuse. Procyon er noe tyngre enn vår sol, den har 1,4 solmasser, men lyser 7,5 ganger sterkere. Denne stjernen har «brent» omtrent alt hydrogenet i kjernen, og er i ferd med å utvide seg til en kjempestjerne, rød eller oransje. Dette vil sannsynligvis skje i løpet av 10 – 100 millioner år. Også solen vil gjennomgå en slik prosess, men først om ca 4 milliarder år. Procyon B er ikke så lett å observere, da den ligger ganske nært Procyon A. Avstanden mellom disse varierer mellom 9 og 21 astronomiske enheter. Dobbeltstjernen Procyon A og B ligner veldig mye på Sirius A og B. Disse stjerneparene er også lokalisert nær hverandre på himmelhvelvingen. Navnet Procyon kommer av et gresk ord som betyr «foran hunden», fordi den stiger opp over horisonten før «hundestjernen» Sirius kommer opp. Achernar. Achernar, også kalt Achenar, er den klareste stjernen i stjernebildet Floden (Eridanus på latin) på den sørlige himmelhvelvingen. Det er den åttende klareste stjernen på himmelhvelvingen. Achernar er en klar, blålig stjerne på 6–8 solmasser som ligger 144 lysår fra vårt solsystem. Den lyser 3000 ganger sterkere enn vår sol. Achernar roterer svært fort, og er så flattrykt at ekvator-radiusen er 50 % større enn polar-radiusen. Navnet Achernar kommer av et arabisk ord som betyr «elvas slutt». Liste over transpersonbegreper. Liste over ord og uttrykk relatert til transpersoner. Å. Transpersonbegreper Hadar. Hadar - eller Beta Centauri - er den nest klareste stjernen i stjernebildet Kentauren og den tiende klareste stjernen på himmelhvelvingen. Stjernen må ikke forveksles med Alfa Centauri B som er en stjerne i trippelstjernen Alfa Centauri Beta Centauri er en blå-hvit kjempestjerne som ligger 525 lysår fra vårt solsystem. Andre beregninger plasserer stjernen bare 350 lysår borte. Beta Centauri er et trippelsystem av stjerner. Stjernen finner vi på den sørlige himmelhvelvingen. Navnet Hadar kommer av et arabisk ord som betyr «grunn, jord». Bjørn Hoemsnes. Bjørn Norvall Korsan Hoemsnes (født 1954 i Molde) er en norsk komponist som vokste opp i Oslo. Hoemsnes startet å komponere i ung alder og orienterte seg tidlig i grenseoverskridende musikkgenre. Likevel er hans musikk preget av tradisjon og tilbakeblikk i kjente genre. Han lager rytmisk populærmusikk like gjerne som klassisk kitsch og eksperimentell-pling-plong-musikk. Tonaliteten er fra A til Å hvor estetikken står i fokus. Srah Srang. Srah Srang fra den vestre plattformen Srah Srang (khmer: ស្រះស្រង់) er et reservoar i Angkor, Kambodsja, som ligger sør for Østre Baray og øst for Banteay Kdei. Det ble bygget i midten av 10. århundre, og endret i det 12. eller 13. århundre. Ilandføringsplattformen i vestenden av barayen, på motsatt side av inngangen til Banteay Kdei, er et populært sted å se soloppgangen. Kerstin Hellström. Kerstin Hellström Walan (født "Kerstin Viktoria Hellström" den 23. januar 1950 i Uppsala), er en skuespiller, lærere i skuespillerkunst og teaterregissør. Hellström har vært engasjert ved Atelierteatern 1976–81, Folkteatern 1983–95 med blant annet "Peer Gynt" regi Lennart Hjulström og "Efter föreställningen", regi Bo Widerberg. Ellers diverse roller for film, radio og TV. Medlem av Svensk Teaterförbundet siden 1976. Ilomants. Ilomants (finsk: Ilomantsi) er en kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 6 000 innbyggere og et areal på 3 172,9 km² hvorav 409,0 km² er vann. Ilomants er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Joensuu og Lieksa. Den har også en cirka ti mil lang grense mot Russland i øst. Ilomants er det eneste sted i dagens Finland hvor det var kamper i vinterkrigen og fortsettelseskrigen. De østlige områder av kommunen ble avstått til Russland etter krigen. Tycho Castberg. Tycho Dietrich Støren Castberg (født 16. juni 1900 i Meldal, død 22. november 1982 i Oslo) var en tidligere norsk arkitekt som er kjent for sine tegninger av et større antall bolighus i Trondheim. Castberg ble uteksaminert ved Norges tekniske høgskole i 1924 og startet umiddelbart sin egen praksis i Tromsø som varte til 1926. Fra 1927 frem til 1932 hadde han egen praksis ved Montreal i Canada, før han fra 1933 flyttet hjem igjen og åpnet praksis i Trondheim. Castberg tegnet sammen med Jørgen Berner utvidelsen av hovedbiblioteket på NTH (1946–1948) og metallurgisk institutt samme sted (1948). Han satt også i Fortidsminneforeningens trønderske avdeling. Mimosa (stjerne). Mimosa eller Beta Crucis er den nest klareste stjernen i stjernebildet Sørkorset. Stjernen ligger 353 lysår fra vårt solsystem. Dette er en dobbeltstjerne, som kretser rundt hverandre i løpet av 5 år, adskilt med 8 astronomiske enheter. Stjernen står så langt sør at den er bare synlig sør for Krepsens vendekrets. Den har derfor ikke noe navn av latinsk/gresk/arabisk opprinnelse. Navnet «Mimosa» henspiller på fargen. Gøran van den Burgt. Gøran van den Burgt (født 1. januar 1990) er en norsk fotballspiller som spiller sentral midtbane for Strømmen. Han startet i Linderud IL og spilte deretter for Bjerkealliansen. Under sitt opphold på NTG var han kaptein på Lyn/NTG. Sommeren 2008 gikk han til Bærum Sportsklubb da han ikke fikk A-lagskontrakt med Lyn, men allerede 20. desember samme året annonserte Lyn på sin hjemmeside sin intensjon om å endelig gi Gøran A-lagskontrakt. Han fikk sin debut 22. mars 2009 borte mot Start og endte med ti tippeligakamper i 2009 hvorav syv var startopptredener. Hans første mål for Lyn kom i 2-1 tapet mot Lillestrøm 4. oktober på et vakkert og kraftfullt frispark. Etter Lyn sin konkurs skrev han i august 2010 under for Strømmen. Gøran har en rekke kamper på aldersbestemte landslag for Norge. Juuka. Juuka (eldre svensk: Juga) er en kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 5 800 innbyggere og et areal på 1846,32 km² hvorav 342,79 km² er vann. Juuka er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Juankoski, Kaavi, Kontiolahti, Lieksa, Nurmes, Polvijärvi og Rautavaara. Bjørgen. Bjørgen er et bygdelag og tidligere stasjon på Rørosbanen mellom Singsås og Kotsøy i Midtre Gauldal kommune. Kirkested, barneskole, trevarefabrikk, butikker m.m. Kesälahti. Kesälahti er en kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 5 800 innbyggere og et areal på 582,7 km². Kesälahti er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kerimäki, Kitee, Parikkala, Punkaharju og Savonranta. Frederik Ndoci. Frederik Ndoci sammen med sin kone Aida Ndoci under Eurovision Song Contest 2007 Frederik Ndoci (født 9. februar 1960 i Shkodër, Albania) er en albansk sanger som representerte Albania i Eurovision Song Contest 2007 med sangen Hear My Plea. Ndoci har også vunnet den albanske musikkfestivalen Festivali i Këngës to ganger; i 1989 og 2006. Skolemassakren i Winnenden. Skolemassakren i Winnenden var en skolemassakre ved Albertville realskole i Winnenden i den tyske delstaten Baden-Württemberg, som fant sted 11. mars 2009. 15 personer ble drept av gjerningsmannen, 17-åringen Tim Kretschmer, som tok sitt liv etter massakren. Massakren i Winnenden fant sted dagen etter en lignende massakre i Alabama i USA. Massakren ved Albertville realskole. En bevæpnet gutt i kamuflasjetøy åpnet ild ved Albertville realskole () ca. kl. 09:30 (sentraleuropeisk tid). Øyenvitner fortalte at han skjøt i korridorene og klasserom, og gikk fra rom til rom. Flere personer ble skutt i hodet. Ni elever (åtte jenter og en gutt), to kvinnelige lærere og en kvinnelig lærerstudent ble drept. Elevene var mellom 14 og 15 år. Politiet fikk en nødoppringning fra en elev kl. 09:33, og tre politibetjenter kom til åstedet to minutter senere. Gjerningsmannen åpnet da ild mot politibetjentene og flyktet fra skolebygningen. Flukt og nye drap. Etter massakren ved Albertville realskole flyktet gjerningsmannen og drepte en gartner som jobbet for en psykiatrisk klinikk i nærheten i en park. Kl. 12:04 kapret han en bil ved en parkeringsplass, og tvang sjåføren til å kjøre til Wendlingen, 40 km. fra Winnenden. Etter at bilen skled av veien fortsatte han til fots og etterlot bilføreren, som varslet politiet. Til slutt drepte gjerningsmannen en selger og en kunde i en bilforretning. 12:30 kom det til skuddveksling mellom gjerningsmannen og politiet; to politibetjenter ble såret før gjerningsmannen selv ble truffet og deretter begikk selvmord. Gjerningsmannen. Gjerningsmannen, Tim Kretschmer (26. juli 1991–11. mars 2009) fra nabobyen Leutenbach, hadde vært elev ved Albertville til året før, da han gikk ut med dårlige karakterer. I følge politiet hadde han blitt behandlet for depresjon, men dette ble benektet av hans foreldre. Han interesserte seg spesielt for bordtennis, og hadde planer om å bli profesjonell bordtennisspiller Politiet stormet foreldrehjemmet kl. 10.00. Faren er aktiv i en lokal skyteklubb og hadde 15 lovlige skytevåpen. En Beretta 92 pistol kamret for kaliber 9 x 19 mm Luger og flere hundre runder ammunisjon manglet fra hjemmet. Reaksjoner. Flere land sendte kondolanser. Kong Harald av Norge sendte kondolansetelegram til president Horst Köhler og uttrykte sin medfølelse med ofrenes familier. Europaparlamentet holdt et minutts stillhet. Det ble holdt en økumenisk gudstjeneste med protestantisk, katolsk og muslimsk prest. Mirfak. Mirfak - eller Alfa persei - er den klareste stjernen i stjernebildet Persevs, sammen med den mer kjente stjernen Algol. Mirfak er en gul-hvit kjempestjerne, som ligger 590 lysår fra vårt solsystem og er en stjerne i en stjernehop som kalles Alfa Persei-hopen. Mirfak lyser 5000 ganger sterkere enn vår sol og diameteren er 62 ganger større Navnet Mirfak er fra arabisk og betyr «albu». Austrobaileyaceae. Austrobaileyaceae er en familie av dekkfrøede planter i ordenen Austrobaileyales, og inneholder bare én kjent slekt – Austrobaileya. Slekten inneholder bare to kjente arter som begge vokser i delstaten Queensland i det nordøstlige Australia. Artene er primitive og arkaiske, og trenegr pollinering av fluer. Plantene er ved-aktige lianetrær som er eviggrønne. Stammene kan være littvridd, og grenene er rette og bladrike. Av bladene kan det utvinnes eteriske oljer. Bladverket foretrekker skygge og derfor vokser planten sjelden over «taket» i regnskogen. Artene foretrekker varme og fuktighet. Fruktene er om lag 7 cm lange, oransje, og formet som en pære eller avokado. Tidligere ble familien henordnet under ordenen "(Croizat) Croizat (1943)", men fra og med 2003 (APG II-systemet) regens den som en familie i ordenen "Austrobaileyales'. Austrobaileya maculata er et liane-aktig tre som vokser i fuktige habitater i skyggelaget i regnskogen av Queensland. Austrobaileya scandens kan bli 15 meter høy, og har blå-grønt bladverk. Blomstene er spiralsatt med blekgrønne kronblader. De pollineres av fluer. Arten vokser bare i skogsområdet Daintree i Queensland. Denebola. Denebola er den nest klareste stjernen i stjernebildet Løven. Den ligger 36 lysår fra vårt solsystem og har en lysstyrke på 12 ganger solas. Dens tilsynelatende størrelsesklasse er 2.14. Denebola er en variabel stjerne, lysstyrken varierer litt over en periode på noen få timer. Navnet er forkortet fra Deneb alased, fra den arabiske setningen "danab al-asad" som betyr "halen til løva", da den ligger på løvehalen i stjernebildet. Denebola er en relativt ung stjerne med en alder på mindre enn 400 millioner år. Stjernens radius er ca 1.7 ganger solas, men den sterke rotasjonen (120 km/sek) gir den en flattrykt form. Massen er 1.75 solmasser Denebola har en skive av støv rundt seg, som Vega, og man kan anta at stjernen kan ha planeter rundt seg. Denebola er en av stjernene i stjernehopen IC 2391, da disse stjernene har en tilnærmet samme bevegelse gjennom rommet. Mer enn 60 stjerner i denne gruppen har blitt identifisert. Trimeniaceae. Trimeniaceae er det botaniske navnet på en familie av frøplanter med innenfor ordenen Austrobaileyales. Familien inneholder sannsynligvis bare én slekt – Trimenia. Det er antatt at det muligens kan være ytterligere en slekt i denne plantefamilien. Johan Christensen. Johan Martinus Christensen (født 1863, død 1935) var en norsk arkitekt som ble uteksaminert ved Technische Hochschule i Hannover i 1887 under ledelse av professor Conrad Wilhelm Hase, som var ledende i Hannoverskolen. I 1894 gikk Christensen inn i et kompaniskap sammen med Lars Solberg under navnet "Solberg & Christensen", et samarbeid som varte frem til 1901. Christensen er videre kjent for sitt omfattende virke i Trondheim, hvor han blant annet sammen med Lars Solberg og Johan Osness tegnet E.C. Dahls Stiftelse (1908) av pusset tegl i art nouveau. Ambanja. Ambanja er en by med beliggenhet i Antsirananaprovinsen i det nordlige Madagaskar. I 2005 hadde byen 29 980 innbyggere. Byen har en flyplass, Ambanja Airport, og en havn. Majoriten av innbyggerne er jordbrukere. Ambatolampy. Ambatolampy er en by med beliggenhet i Ambatolampyprovinsen på Madagaskar. I 2005 hadde byen 26 549 innbyggere. Hervor. Hervor er navnet på tre kvinnelige mytologiske figurer i syklusen om det magiske sverdet Tyrfing, presentert i "Hervors saga" og deler som er funnet i "Den eldre Edda". Den første Hervor var datteren til Angantyr. Den andre Hervor var datteren til Heidrek, sønn av den første Hervor. I tillegg er Hervor navnet på en valkyrie som ble gift med Volund smed og blir omtalt blant annet i "Volundkvadet" i Den eldre Edda. Kvinnenavnet Hervors første del betyr «strid» eller «hær». Barndom. Hervor ble født etter at hennes far Angantyr døde som følge av en tvekamp med den svenske helten Hjalmar den hugstore, og vokste opp som en trell. Hun klede seg som en mann, kjempet, drepte, og herjet under sitt mannlige fornavn Hjørvard. Da hun fikk greie på sin fars identitet besluttet hun å leve lik sin far og finne «Tyrfing», det magiske sverdet. Sammenkalle de døde. En dag seilte hun inn til Munarvåg ("Munarvágr") på Samsø ("Samsey") med flåten sin, men hun var den eneste som våget å legge til ved den forheksede øya. Resten av mannskapet hennes fryktet de nattlige hendelsene blant gravhaugene på øya. Da hun nærmet seg gravstedene oppdaget hun en ild som brant over dem, og nærmet seg den største av gravene. Hun talte da med høy stemme og krevde at hennes far skulle vise seg. Hun fortalte at som hans datter hadde hun krav på sin rettmessige arv, Tyrfing. Deretter påkalte hun også sine elleve onkler og krevde å høre sin fars stemme. Faren ba henne om ikke å fortsette sin leting etter sverdet. Hun ga seg ikke, men fortsatte å kreve arven. Krever sin arv. Endelig åpnet graven seg og i dens midte skinte en ild. Der så hun sin far, som advarte henne om å ikke be om sverdet. Det ville føre til døden for hele stammen om hun brukte det. Likevel opprettholdt hun kravet. Endelig ble sverdet kastet ut av graven og hun grep det, hilste farvel til sine døde slektninger og gikk mot stranden. Da hun kom fram var alle skipene borte. Hennes mannskap var blitt skremt unna av ilden og tordendrønnene fra galtene. Til slutt klarte hun å komme seg fra øya og nådde fram til jotnen Gudmund av Glæsisvoll ("Glæsisvellir") i Jotunheimen. Fortsatt var hun kledt i mannsdrakt og kalte seg Hjørvard. Listig hjalp hun jotnen å vinne brettspillet hnefatafl. Imidlertid drepte hun også en mann der som forsøkte å dra Tyrfing ut av sliren etter at hun hadde reist seg fra bordet. Deretter dro hun igjen i viking, og hun reiste langt og fjernt. Etter en tid gikk hun trett av reisene og dro tilbake til sin fosterfar Bjartmar. Her begynte hun å sy og brodere som andre kvinner, og ble da betraktet som en vakker og hendig pike. Gudmunds sønn Hofund kom for å be henne gifte seg med ham og hun sa da ja. Gamle Gudmund feiret stort bryllup for paret og overga sitt rike til dem. De levde lykkelig sammen og fikk to sønner som fikk navnene Angantyr og Heidrek. Sverdet Tyrfing fortsatte å gjøre ondt verk, og Heidrek drepte sin bror Angantyr med det. For de videre hendelsene med sverdet, se artikkelen om Heidrek. Hervor, datter av Heidrek. Heidrek hadde en datter som han døpte Hervor. Hun var skjoldmø og kommanderte en gotisk festning og hun falt i et slag mot hunerne, se "Hlodskvida, sangen om hunernes undergang". Hervor, ektefelle av Volund smed. Legenden om Volund smed finnes i norrøne kilder som "Volundkvadet", et dikt i "Den eldre Edda" og «Velent-tåtten» i "Saga om Didrik av Bern". Han hadde to brødre, Egil og Slagfinn, og de ble alle gift med tre valkyrier, Ladgunn Svankvit, Hervor Alvit og Olrun. De to første var døtrene til kong Lodve, og den siste av kong Kjar i Valland. Volund ble gift med Hervor Alvit. Etter mange år forsvinner kvinnene, og to brødrene drar på letning, unntatt Volund som sitter igjen med Hervors magiske ring som han smir utallige kopier av. Ringen gjør det mulig for ham å fly. Étienne Balázs. Étienne Balázs, opprinnelig Istvan Balázs (født 24. januar 1905 i Budapest i Østerrike-Ungarn, død 29. november 1963 i Paris) var en ungarsk sinolog. Liv. Balazs tilbrakte barndommen og ungdomsårene i Budapest. Gjennom religionshistoriske studier kom han via buddhismen til sinologien. I 1923 fortsatte han i Berlin det studiet han hadde innledet i Budapest, og tok i 1930 doktorgraden under professor Otto Franke med "magna cum laude." På grunn av sitt opposisjonelle arbeid måtte Balazs forlate Tyskland i 1935. Etter at Paris ble okkupert, flyttet han med sin kone i 1940 til Meauzac i department Tarn-et-Garoune. Der ble han i fem år. En samling av Balazs' artikler er utgitt på fransk av Paul Demiéville under navnet "La bureaucratie céleste". Disse artiklene gir en enestående god beskrivelse av den konfucianske stats byråkrati, og går detaljert inn på det komplekse forhold mellom keisere og mandariner. Det var mandarinene som var de virkelige bærere av dette kinesiske statsskikket. Ladytron. Ladytron under en konsert i Helsingfors. Ladytron er et elektrorock-band fra Liverpool i England. Bandet består av fire medlemmer og har gitt ut fire album. Ladytron ble dannet i 1999 da Reuben Wu og Daniel Hunt møtte sangerne Helen Marnie og Mira Aroyo. Bandets navn er tatt fra en sang av Roxy Music. Lola Flores. Lola Flores (født "María de los Dolores Flores Ruiz" den 21. januar 1923, død 16. mai 1995) var en spansk sangerinne, danserinne og skuespillerinne av romani hærkomst. Profesjonell karriere. Flores ble født i Jerez de la Frontera i Cadiz i Spania. Hun ble en kjent danserinne og sangerinne innen andalusisk folkesang/-dans ved ung alder, og opptrådte i filmer mellom 1939 og 1987. Hennes største suksesser var i show der hun samarbeidet med Manolo Caracol, hennes artistiske partner fram til 1951. Personlig liv. I 1958 giftet hun seg med Anotnio González "el Pescaílla", en gitarist. Hun fikk tre barn, Dolores (sangerinne og skuespillerinne Lolita Flores), rockemusiker, sanger og skuespiller Antonio Flores, og sangerinne og danserinne Rosario Flores. Lola Flores døde av brystkreft i 1995, 72 år gammel. DR P2. "For den norske radiokanalen med samme navn, se NRK P2." P2 er en dansk radiokanal, eid av Danmarks Radio. Kanalen har fokus på klassisk musikk og jazz. Kanalen sender også snakkeprogrammer om bøker med mere samt radiodrama, likt norske P2. Historie. P2 startet sine første sendinger i 1951. Den fjerde radiokanal. 1. april 2002 ble P2 (under navnet P2 musik og kultur) tildelt konsesjonen til å sende på en rekke frekvenser, som av kulturministeriet i Danmark ble navngitt som «den fjerde radiokanal». DR vant konsesjonen i konkurranse med en rekke andre søkere, på bakgrunn av en kvalitetsvurdering (også kalt «skønhedskonkurrence»). Den fjerde radiokanal var et resultat av medieforliket mellom Socialdemokraterne, Det radikale venstre, SF og Centrumdemokraterne (CD). Regjeringspartiene og SF ønsket å tildele DR kanalen, slik at P2 og DR P4 hver kunne sende døgnet rundt. CD ønsket imidlertid at radiokanalen skulle på anbud, sånn at andre enn DR kunne få muligheten til å sende. Resultatet ble at radiokanalen kom ut på anbud, med en rekke betingelser om innhold av blant annet klassisk musikk og kulturprogrammer. Venstre og Konservative stemte imot forslaget, idet de ønsket at anbudsbetingelsene skulle være enklere og derfor mer attraktive for private selskaper. De var dessuten imot at DR skulle tildeles frekvensene. P2 er sånn sett den av de fire FM-kanalene DR sender som har de strengeste kravene til sammensetningen av programinnholdet. Konsesjonen for P2 utløper 31. mars 2009. Autographa. "Autographa" spp. er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Plusiinae. Seks arter forekommer i Norge. Den tallrikeste og mest kjente av disse, tross at den kanskje ikke er i stand til å overvintre i Norge, er gammafly ("Autographa gamma"). Utseende. Middelsstore (vingespenn 32–43 mm for de artene som forekommer i Norge) nattfly, forvingene gråaktige eller brunlige. Forkroppen har en tverrkjøl av høyt oppstående, hårlignende skjell nær framkanten og en dusk over scutellum. Midt i forvingen er det en eller to sølvhvite flekker, ofte mer eller mindre y-formet. Den bakre delen av vingens midtfelt er gjerne klarere farget enn resten av vinge, rødbrunt eller gulaktig. Nyremerket er vanligvis synlig, sjeldnere ringmerket. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er lyse, men gjerne bare tydelige i den bakerste delen. Langs ytterkanten er det vanligvis et lysere område. Bakvingen er mer eller mindre lyst grålig, oftest mørkere ytterst. Larvene er lysgrønne med spredte, oppstående børster. Levevis. Artene er mest knyttet til åpne områder men siden de er aktive flygere kan de dukke opp nesten hvor som helst. Larvene, som overvintrer, lever på ulike løvtrær, busker og urter, særlig synes brennesle ("Urtica dioica") å være en mye brukt næringsplante. De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster. I alle fall noen av artene flyr nærmest døgnet rundt. Flere av artene, spesielt gammafly, kan foreta lange vandringer. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge er artene stort sett utbredt i Sør-Norge, men streifende individer kan dukke opp lenger nord. Zwartboek. "Zwartboek" (engelsk: "Black Book") er en nederlandsk film fra 2006 om andre verdenskrig regissert av Paul Verhoeven, med Carice van Houten, Sebastian Koch, Thom Hoffman og Halina Reijn i hovedrollene. Historien handler om en ung jødisk kvinne i Nederland som blir spion for motstandsbevegelsen. Filmen hadde sin offisielle premiere 1. september 2006 på Filmfestivalen i Venezia og ble lansert på kino i Nederland 14. september 2006. Filmen er ikke blitt satt opp på norske kinoer, men den ble lansert i Danmark 13. juli 2007. Ved filmens utgivelse, var filmen den dyreste nederlandske filmproduksjonen noensinne, og også den mest kommersielt suksessfulle. Den 12. januar 2007 hadde 1 million mennesker sett filmen. SimCity 4. SimCity 4 er et dataspill som går ut på å bygge en by. Spillet er utviklet av Maxis, og ble utgitt 14. januar 2003 som den fjerde i SimCity-serien. Spillet går ut på at man lager en region ved terraforming og så bygger tomter som vokser inn til å bli en by. Tomtene man kan bygge er enten av industriell, næringslivs- eller bostedskarakter. I tillegg må man lage servicetilbud til innbyggerne sine, som for eksempel infrastruktur. Det går også an å forbedre sikkerheten i byene sine ved hjelp av politistasjoner og brannstasjoner. For at byen skal bestå, må man justere skatter, få folk til å jobbe, og gjøre oppdrag for å få bonusstrukturer som kan forbedre økonomien. Rush Hour. Rush Hour er en tilleggspakke til SimCity 4. Spillet tillater en hel del nye funksjoner. Man kan få flere oppdrag å utføre. Noen av de nye kjøreoppdragene er med båt på vannet, tog i høye hastigheter, utrykningskjøretøy som politibil, brannbil og ambulanse, militære kjøretøy som stridsvogner, fly og helikopter i lufta. Det følger også med nye transportmuligheter i denne tilleggspakken som ekspresstog og vanlig tog. Man kan også laget et eget fergesystem med både store og små båter. Mulighetene er også store når det gjelder veiutbygging, da man kan bygge brede avenyer i byen. Sim City 4 Rush Hour er gitt ut av EA Games med utvikling av Maxis og Will Wright. George McCartney. George McCartney (født 29. april 1981 i Belfast, Nord-Irland) er en nordirsk fotballspiller. Han spiller venstrebeck og spiller for West Ham. McCartney spilte også for fra 2001 til 2010. Lurvefly. Lurvefly ("Brachionycha nubeculosa") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 49–56 mm), grått nattfly. Arten ser ikke ut som et typisk nattfly, men ligner mer på enkelte tannspinnere (Notodontidae). Hannen har smalt fjærformede antenner. Kroppen er kraftig og tett kledt med grå hår. Forvingen er lysgrå med kraftig grå pudring og mørkere tegninger. Den er temmelig tynt skjellkledt og en tanke gjennomsiktig. Nyremerket er stort, utvidet i nedre del, på undersiden med en kraftig, svart kantstrek. Ringmerket er lite og langt ovalt. Tappmerket, som sitter litt lenger bak, er svartkantet og langt ovalt. Vingen har ikke tydelige tverrlinjer. Bakvingen er uvanlig liten og smal til nattfly å være, grålig med mørkere bestøvning, i midten med en grå flekk. Langs ytterkanten er det en rekke av avrundede, grå flekker. Larven er friskt grønn med hvite flekker og gulaktige tegninger. Levevis. Arten lever i løv- og blandingsskog. Larvene lever mest på bjørk, men kan også finnes på osp, hegg og lind. De spinner seg inn i en kokong i bakken og forvandler seg til pupper før de overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av mars til mai, de er gjerne blant de første sommerfuglene som er ute om våren. Utbredelse. Lurveflyet er utbredt i Nord- og Mellom-Europa og det nordlige Asia østover til Japan. I Norge er det nokså vanlig nord til Steinkjer i Nord-Trøndelag. Irrfly. Irrfly ("Allophyes oxyacanthae") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt over det meste av Sør-Norge. Utseende. Et ganske stort, brunlig nattfly, vingene med flekker av irrgrønne skjell. Hannen har smalt fjærformede antenner. Forkroppen (thorax) er lysgrå på sidene, mørkere i midten. Forvingen er brunlig med flekker av irrgrønn bestøvning. Ved roten er det en kraftig, svart rotstrek. Indre mellomlinje er svart og m-formet, ytre mellomlinje svart, i den bakerste delen hvit langs ytterkanten. Nyre- og ringmerkene er lyse, store og tydelige. Den ytre delen av vingen er ganske lys. Bakvingen er blekgrå med en smal, gråbrun tverrlinje. Levevis. Irrflyet finnes i løv- og blandingsskog, og i hager. Den overvintrer som egg. Larvenes næringsplante er litt usikker, fra andre land er det kjent at de går på hagtorn og slåpetorn, men den finnes mange steder der disse ikke vokser. Sannsynligvis er den vanligste næringsplanten i Norge rogn ("Sorbus aucuparia"). De voksne sommerfuglene flyr om natten i september – oktober og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord og lengst i sør, der den blir erstattet av lignende arter. Østover går den til det vestlige Russland og Ukraina. Publiserte funn av denne arten utenfor Europa dreier seg mest sannsynlig om forveksling med lignende arter. I Norge finnes den i de sørlige landsdelene nord til Mjøsa og Sunnmøre. Vivendelfly. Vivendelfly ("Xylocampa areola") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt langs kysten fra Østfold til Rogaland i Norge- Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33–38 mm), lysgrått nattfly. Kroppen er kort og kraftig, kledt med lysgrå hår. Forvingen er lysgrå med mørkere tegninger. Nyre- og ringmerkene er lyse, mer eller mindre tydelig markerte, forbundet via en avlang, lys flekk i underkant. Ved roten er det en kort, svart rotstrek som har en oval, lys flekk over seg. Langs ytterkanten er den en rad av små, svarte pileflekker. Bakvingen er gråhvit med grå årer, den ytre og fremre delen grått bestøvet. Levevis. Vivendelflyet lever i skogkanter, åpne områder, berg og urer der det vokser vivendel ("Lonicera periclymemum"), som er larvenes næringsplante. Arten overvintrer som puppe, og de voksne sommerfuglene flyr nokså tidlig på våren, fra slutten av mars til mai. Utbredelse. Arten er utbredt i Vest-Europa nordover til det sørligste Norge, mot øst til Italia og det vestligste Polen. I Norge finnes den langs kysten fra Østfold til Rogaland. Den er nokså vanlig fra Ytre Oslofjord til Vest-Agder, sjeldnere øst og vest for dette området. Fire vegger. "Fire vegger" er det andre albumet, men tredje utgivelsen, fra den norske hiphop-duoen Karpe Diem, utgitt i 2008. På coveret poserer Chirag Rashmikant Patel og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid sammen med familiene sine, som på et familieportrett. Dette understreker litt av hjem og familietematikken man finner i låtene. Andre temaer er oppvekst og tilhørighet i forbindelse med deres flerkulturelle opphav samt kjærlighet og savn. Fire Vegger er oppfølgeren til Karpe Diems debuttalbum Rett Fra Hjertet som kom i 2006 og er albumet Patel og Abdelmaguid har gitt ut med flest radiosingler. Plusia. Plusia spp. er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Plusiinae. Tidligere ble de fleste artene i underfamilien metallfly regnet til denne slekten. To arter forekommer i Norge. Langstreket metallfly finnes på Vestlandet, kortstreket metallfly på Østlandet, begge artene forekommer på Sørlandet. Utseende. Middelsstore (vingespenn 31–38 mm for de artene som forekommer i Norge) nattfly, forvingene brunrøde med gulaktige flekker. Forkroppen har en tverrkjøl av høyt oppstående, hårlignende skjell nær framkanten. Midt i forvingen er det to sølvhvite flekker. Vingen har smale, brune tverrstriper og gjerne gulaktige områder ved roten, langs bakkanten og nær vingespissen. I vingespissen er det også en avlang, sølvhvit flekk. Bakvingen er mer eller mindre lyst gråbrun. Levevis. Disse artene lever i fuktige områder der larvene utvikler seg på forskjellige sumpplanter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge er artene stort sett utbredt i Sør-Norge, langstreket metallfly i vest og kortstreket metallfly i øst.. Rainer Hartleb. Rainer Hartleb (født 29. februar 1944 i Hildburghausen, Tyskland) er en tysk-svensk regissør av dokumentarfilmer som har fulgt en gruppe mennesker i Jordbro, "barnen från Jordbro", fra de var sju år og begynte på skolen i 1972, fram til i dag. Dokumentarserien er foreløpig i seks deler. Dokumentarfilmen "En pizza i Jordbro" har blitt tildelt en guldbagge. 13. januar 2007 ble Hartleb tildelt TV4s filmpris Guldsolen for 2006. Utmerkelsen fikk han for arbeidet med de seks filmene om Jordbrobarna. Hatsan. Hatsan Arms Company er en tyrkisk våpenprodusent som har spesialisert seg på luftvåpen. De lager også Escort haglegevær. De er mest kjent for sine luftgevær, Hatsan Modell 35, 70, 90, 100 og 125 serien. De har et produksjonsareal på 15000 m², 400 arbeidere og en maskinpark på totalt 300 maskiner. Glyoksalsyre. Glyoksalsyre eller etanalsyre er en organisk forbindelse med den kjemiske formel C2H2O3. Den består både av et aldehyd og en karboksylsyre. Saltene av glyoksalsyre heter "glyoksylater". Egenskaper. Glyoksalsyre er en væske med smeltepunkt på –93 °C og kokepunkt på 111 °C. Den finnes kommersielt tilgjengelig som monohydrat eller vannløsning. Fra vannløsning krystalliserer glyoksylsyre som glyoksylsyrehydrat (dihydoksyeddiksyre). Fremstilling. Glyoksalsyre kan fremstilles ved hydrolysering av dikloreddiksyre, elektrolyttisk reduksjon av oksalsyre, oksidasjon av glykolsyre eller ozonolyse av maleinsyre. Anvendelser. Glyoksalsyre anvendes i syntese av antibiotika, komplekseringsmidler, plantevernmidler, vanillin, allantoin og andre kjemiske produkter. Biosynstese. Glyoksylater er mellomprodukter i glyoksylatsyklusen, som muligjør at organismer som bakterier, sopp og planter å omdanne fettsyrer til karbohydrater. Kongshirden 1260. Kongshirden 1260 er en middelaldergruppe fra Bergen, som trener og opptrer med våpen, rustninger og klær fra norsk middelalder. Gruppen arrangerer trening i blankvåpenkamp i en historisk setting og driver aktiv og åpen formidling av historie. Gjennom oppvisninger, foredrag og trening formidles kunnskap om middelalderen til publikum på en aktiv og spennende måte. Sven Edvin Salje. Sven Edvin Salje (født 1914 i Jämshög, Olofströms kommune, Blekinge, død 1998) var en svensk forfatter. Folkvang skole. Folkvang skole er en barneskole i Halden, med ca. 200 elever og 30 ansatte, fordelt fra 1. til 7.klasse. Elevene som går her bor i områdene Hov, Knardal og Eskeviken, kort sagt den sydlige delen av byen. Elevene kommer til skolen ved å gå, sykle, eller kjøre buss. Taxi blir tilbudt elever som man mener har en farlig skolevei. Elevene får lov til å bevege seg innen skolens grenser som er merket opp med gjerder og røde markeringer. Skolen har også tre gapahuker i gåavstand fra skolen, som elevenes foreldre har bygd på dugnad. Her kan det arrangeres grillturer, naturstier og annet. Folkvang skole har også skolefritidsordning, kort SFO. Der får 40 elever; 14 førsteklassinger, 19 andreklassinger og 7 tredjeklassinger, hjelp av seks voksne, en leder og fem assistenter. Historie: Før 1905 måtte barna i dette området gå langt for å komme til skolen, som da lå på Idd. I 1905 ble Folkvang skole (også kalt Naggelen) bygd, med tre klasserom og en lærerleilighet. Uthusbygg med vedskjul og doer og stor hage med mye dyrking. Etter hvert ble det bygget boliger ved Knardal. Det kom flere elever og de var nødt til å bygge en ny skole. Denne ble også kalt Folkvang og ble bygget på festningens grunn ved Risum. 7. september 1958 ble den nye skolen, der elevene går i dag, åpnet. Den har i senere tid fått flere påbygg, en gang i 1967 og en gang i 1998. I 1998 fikk skolen en ny gymsal og flere klasserom. Den gamle skolen ble fortsatt brukt som framhaldsskole fram til 1970-årene, men ble i senere tid brent ned. Folkvang skole ligger rett i nærheten av Fredriksten festning. Rundt 1700-tallet og ut på starten av 1800-tallet ble det holdt «slaver» i festningen, straffanger som var dømt til tvangsarbeid. Dette var den nest største straffeanstalten i landet på denne tiden. Litt ovenfor skolen kan du ennå finne Slavekirkegården, som har forbindelse med slaveriene på festningen. Stenhoggeri: Den kjente skulpturen Monolitten som står i Vigelandsparken er hogget ut i nærområdet i 1919. Denne ble hogget ut av fedrene til elevene som gikk på Folkvang. Siden barna gikk på skolen annenhver dag, måtte guttene hjelpe til med hoggingen og jentene hjalp til med husarbeidet (10-12 årsalderen). De var Furre var. De var Furre var: maktspill og spionmistanke – et hemmelig nettverk i selvforsvar er en norsk bok fra 1999. Boken er skrevet av tidligere stortingsrepresentant for Høyre, Hans Henrik Ramm og Major i Det norske forsvaret, Johan M. Setsaas. Forfatterne hevder med boken å ha sannsynliggjort eksistensen til et hemmelig nettverk (den såkalte «fjerde tjeneste») som styrer Norge fra bak våre demokratiske kulisser, og at dette nettverket plasserte Berge Furre i Lund-kommisjonen for å skandalisere og ufarliggjøre den overfor opinionen. I følge boken var planen først å utnevne Furre til Lund-kommisjonen, deretter relativt raskt å finne kompromitterende materiale mot ham i de østtyske Stasi-arkivene, for deretter å kompromittere ikke bare Furre, men hele Lund-kommisjonen. Det hevdes også i boken at nettverket bistod Mossad aktivt i forbindelse med Lillehammer-saken. Denne påstanden ble i 2000 tilbakevist av et offentlig oppnevnt granskingsutvalg. Dagbladet omtalte i 1999 boken som konspiratorisk, mens NKP hevdet at: «den gjør et godt forsøk for å rense luften». I.D. ÅRET. "I.D. ÅRET" var en norsk underholdningsserie som gikk på NRK1 vinteren 1997 med Ivar Dyrhaug som programleder. Alex Rosen hadde faste innslag som stuntreporter i serien i et eget innslag med tittelen "ARK1". Om serien. Programmet besto av quiz-del der kjente personer deltok, en intervjudel og en talentiade. Hver episode tok for seg et bestemt år og varte i ca 50 minutter. Serien bød på mimring og gjensyn med kjente artister, minner om hendelser i nær fortid. Programmet gikk på lørdagskveldene. Serien ble etterflugt av en nordisk talentiade den 22 mars. der deltakere fra alle nordiske land deltok. Talentiadedelen var et samarbeide mellom NRK og Norsk Musikkråd. Dag Lars Westgaard. Dag Lars Westgaard (født 1955) er en norsk alpinist som representerte Norge under Paralympics i Albertville i 1992, på Lillehammer i 1994 og i Nagano i 1998. Westgaard har en rekke medaljer for Norge fra flere VM og EM. Dag Lars Westgaard er far til Høyre-politiker Lene Westgaard-Halle. Horten videregående skole. Horten videregående skole har tre avdelinger, Bekkegata, Skippergata og Horten Ressurs, som alle ligger i Horten sentrum, i Horten kommune. Skolen har både yrkesretta og studiespesialiserende linjer. Groms. Groms var et norsk death metal band fra Kristiansand som gav ut platen "Ascension" i 1994. De ble dannet i 1991, og ble oppløst i 1996. Før de gav ut albumet sitt, hadde de blant annet turnert i Polen. De gav også ut demokassetten "God Rules Over My Soul". Navnet Groms var en forkortelse som stod for dette; "God Rules Over my S'"oul". Dan Femoen. Dan Femoen (født 8. februar 1977 på Kongsvinger) er en norsk politiker (H). Han ble innvalgt på Fylkesting i Hordaland fra 2007 og er Høyres fraksjonsleder og nestleder i opplæring og helseutvalget i Hordaland fylkeskommune. Femoen gikk på Øvrebyen videregående skole 1993-1996 og er utdannet statsviter fra Høgskolen i Østfold og jurist fra Universitetet i Bergen. Femoen har arbeidet særlig innenfor feltet korrupsjon med masteravhandlingen «Strafferettslig korrupsjon med vekt på utilbørlighetsvilkåret i». Avhandlingen fikk økonomisk støtte fra Næringslivets Hovedorganisasjon fond for offentlige anskaffelser. Femoen arbeider nå som gruppesekretær for Hordaland Høyres fylkestingsgruppe. Anti-ballistisk missil. Anti-ballistiske missiler brukes som forsvarsystem mot ballistiske missiler. De inneholder ikke eksplosiver ettersom kollisjonen er nok for å ødelegge målet. August Albertsen. August Albertsen (født 1877, død 1956) var en norsk arkitekt. Han ble uteksaminert fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1900 og utdannet seg videre ved Technische Hochschule i Berlin til 1901. Deretter var han i praksis hos arkitektfirmaet "Quedlinburg A/H" frem til 1902 før han var byggeleder for Thomas Angells Hus i Bispegata 4 i Trondheim frem til 1904. I perioden mellom 1904 og 1917 var han verksmester ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, hvor han blant annet tegnet en ny verkstedsbygning som ble oppført i 1914. Da arbeidene med restaureringen stoppet som følge av «systemstriden», begynte Albertsen i en ny stilling som byarkitekt for Trondheim kommune. Her tegnet han blant annet en vaskeribygning, en kjøkkenbygning og Trondhjem yrkesskole samt flere bolighus i nøktern nyklassisime. Han tegnet også Bakke bru sammen med Olaf Nordhagen i 1927. Albertsen ble ansatt som ny byggeleder ved domkirkens restaureringsarbeid fra 1926, og satt i denne stillingen frem til 1948. Lundermoen. Lundermoen (også kalt Lunderåsen) er et tettsted i Sørum kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent tre kilometer øst for Frogner og 11,5 kilometer nordvest for kommunesenteret Sørumsand. Den Svenske Frimurerorden. Den Svenske Frimurerorden ble opprettet i 1759 og består idag av én Landsloge, åtte Provincialloger, to Stewardsloger, 21 St. Andreasloger, 51 St. Johannesloger, 66 broderforeninger og en forskningsloge. Ordenen praktiserer det svenske system og har en kristen profil. Sveriges første frimurerloge ble konstituert i Stockholm av Friherre Carl Fredrik H. Scheffer i 1735, med Axel Wrede Sparre som første Ordførende Mester, sannsynligvis basert på dokumenter som Sparre tok med seg hjem fra Paris i 1731 og 1733 etter å ha blitt innviet i de tre St. Johannesgradene. Den eldste kjente godkjennelse, fra den franske Stormesteren Charles Radclyffe, til å konstituere St. Johannesloger, fikk imidlertid ikke Scheffer før i 1737. Det vites derfor intet om de ritualer som ble benyttet i den første logen. Logen opphørte i 1747 da Scheffer forlot Stockholm og ble utnevnt til oberstløytnant i Västgöta kavaleri-regiment. Syngrapha. "Syngrapha" spp. er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Plusiinae. De fleste av disse artene lever langt mot nord og i fjellet. Fem arter forekommer i Norge. Skogmetallfly finnes i lavlandet, de andre artene i fjellet eller langt mot nord. Polarmetallfly og dvergbjørkmetallfly forekommer bare i nord i Norge. Myrmetallfly og fjellmetallfly finnes mest i høyereliggende områder i Sør-Norge. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 23–38 mm for de artene som forekommer i Norge) nattfly, forvingene gråaktige med et mørkere midtfelt. Forkroppen har en tverrkjøl av høyt oppstående, hårlignende skjell nær framkanten. Midt i forvingen er det en eller to sølvhvite flekk(er) som ofte er mer eller mindre v-formet. Bakvingen er ofte gulaktig eller lysbrun med mørk ytterkant. Levevis. Disse artene lever i åpne områder som myrer og heier, de fleste i fjellet eller langt mot nord. De fleste har larver som utvikler seg på dvergbusker som dvergbjørk og blokkebær. De voksne sommerfuglene flyr midt på sommeren, gjerne om dagen i solskinn. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis og i Nord-Amerika. Flere av artene finnes i begge områder (holarktisk utbredelse). Kirgisistans riksvåpen. Kirgisistans riksvåpen ble vedtatt av Kirgisistans parlament 14. januar 1994. Våpenet er sirkelformat blått med en sølv rand. Sentralmotivet er en sølv falk foran innsjøen Issyk kol, fjellkjeden Tian Shan og en oppstigende sol. Omkring våpenet ligger hveteaks og bomullsplanter, viktige jordbruksprodukter som også inngår i nabolandene Tadsjikistans, Turkmenistans og Usbekistans riksvåpen. Mellom planeten er det felt inn to ord "Кыргыз Республикасы" ("Republikken Kirgisistan" på kirgisisk). Riksvåpenet har beholdt flere av elementene fra Kirgisiske SSRs våpen fra 1937. Dag Martin Mikkelsen. Dag Martin Mikkelsen (født 25. juni 1986) fra Stavanger er en norsk pokerspiller, kjent som «dmmikkel» i pokerverdenen. I VM i poker i 2007 ble Mikkelsen chip leader (ledet VM), kom på 42. plass og vant den største summen en nordmann har vunnet i VM. Han er også kjent for å ha fått Royal Straight Flush på direkten under VM, som er en sjanse på 1 til 124 000. Mikkelsen er sponset av Full Tilt Poker. Bakgrunn. Mikkelsen startet med poker som 17-åring mens han gikk på St. Olav videregående skole (Stavanger). Han fortsatte med poker gjennom sin tid som trailer-sjåfør i Forsvaret og lever nå av poker. Karriere. 3. mai 2009 kom Mikkelsen til finalebordet i European Poker Tour i Monte Carlo. Førstepremien i pokerturneringen er på hele 2,3 millioner euro. Med åtte spillere igjen så Mikkelsen, med par i damer, og møtte ess, kong fra ungarske Peter Traply som gikk «all inn». Mikkelsen tok ledelsen med 12 millioner "chips" mot britiske Matthew Woodwards knapt 5 millioner på andre plass da syv spillere fortsatte spillet. Han slo senere ut også tyske Daniel Zink, og ledet da med 15 millioner mot russiske Mikhail Tulchinskiys 7 millioner på andre plass, og fire spillere var igjen rundt bordet. Nederlenderen Pieter de Korver fikk senere fullt hus og gikk all in mot Mikkelsens bløff med KT (konge og 10). Kort tid etter røk Mikkelsen ut og endte på fjerde plass med en prispott på 600 000 euro. Holmestrand videregående skole. Holmestrand videregående skole ligger i Holmestrand kommune. Skolen har 296 elever (per 2012), og kaller seg «En liten skole med et bredt tilbud». Severo Ochoa. Severo Ochoa (født 24. september 1905 i Luarca, Asturias, Spania, død 1. november 1993 i Madrid) var en spansk-amerikansk biokjemiker. I 1959 mottok han Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Matinfeksjon. Matinfeksjon skyldes bakterier og virus som gir infeksjoner i tarmsystemet. Bakterier som gir matinfeksjon er: Campylobakter, Yersinia, Escheria Coli, Shigella, Salmonella. Salmonella er den vanligste årsaken til matinfeksjoner. Det mest kjente tilfellet av matinfeksjon i Norge er E. coli-saken i 2006. En blir rammet av matinfeksjon i opptil 72 timer. Det er viktig å få i seg tilstrekkelig med væske. Dehydrering kan forårsake nyresvikt. Over 70% av dem som får matinfeksjon blir smittet i utlandet, de øvrige blir syke her i Norge. Trollkrittet. "Trollkrittet" er ei barnebok av den norske forfatteren og journalisten Zinken Hopp (psevdonym for Signe Marie Brochmann). Boka handler om gutten Jon som finner et tryllekritt som han skaper lekekameraten Sofus med. Ved hjelp av krittet tegner de seg videre inn en fantasiverden. Den ble første gang utgitt i 1948, men har kommet i flere opplag seinere, blant annet i 2005. "Trollkrittet", som er tydelig inspirert av Lewis Carolls klassiker "Alice i eventyrland", er både morsom og spennende og regnes med sine tøysetekster og leseroppgaver som et høydepunkt i norsk nonsenslitteratur. Boka ble illustrert av Malvin Neset. Re videregående skole. Re videregående skole ligger ved Revetal i Re kommune. Skolen ligger ved Ramneshallen og idrettsanlegget der, som benyttes i forbindelse med skolens linjer innen idrettsfag. I tillegg til idrettsfag tilbyr skolen studiespesialisering, helse- og sosialfag og bygg- og anleggsteknikk. Cape Fear (1991). "Cape Fear" er en amerikansk filmthriller fra 1991 regissert av Martin Scorsese. Hovedrollene spilles av Nick Nolte, Robert De Niro, Jessica Lange og Juliette Lewis. "Cape Fear" er en nyinnspilling av filmen med samme tittel fra 1962. Begge filmene er basert på John D. MacDonalds kriminalroman "The Executioners" fra 1957. Filmen ble relativt godt mottatt av anmelderne og ble også populær på kino. Robert De Niro og Juliette Lewis ble nominert til hver sin Oscar og Golden Globe for sine prestasjoner i filmen. Handling. Max Cady (Rober de Niro) er en nylig frigitt langtidsfange som har sitte innesperret i 14 år for en grov voldtekt. Friheten benytter han til å terrorisere sin tidligere advokat Sam Bowden (Nick Nolte), som han mener sviktet ham som forsvarer. Bowden setter i gang flere avskrekkningmanøvre for å stoppe Max, men ingenting synes å skremme ham vekk. Når Bowdens familie blir truet av Max ser han seg nødt til å ta i bruk ukonvensjonelle metoder som fører til en uforglemmelig måling av krefter ved Cape Fear. Anmelderne og publikum. Filmen ble godt mottatt av anmelderne og har mottatt 73% på Metacritic og 76% på Rotten Tomatoes (mars 2009). Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og beskrev den som et «imponernede» stykke filmarbeid som viser at Scorsese er en «mester» i å lage filmer i tradisjonell «Hollywood-format». "Cape Fear" ble en publikumssuksess på kino og innbrakte $79 millioner på amerikanske kinoer alene og over $182 millioner på verdensbasis. Den havnet på 12-plass over de mest innbringende filmene på amerikanske kinoer i 1991. Priser og nominasjoner. Juliette Lewis ble tildelt en KCFCC Award og en CFCA Award for sin rolle. Hun ble i tillegg nominert til både en Oscar, Golden Globe og MTV Movie Award. Robert De Niro ble nominert til både en Oscar og en Golden Globe i kategorien beste mannlige hovedrolle. Han ble også nominert til tre MTV Movie Award. Martin Scorsese ble nominert til Gullbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin. Filmen ble i 1993 nominert til to BAFTA-priser for henholdsvis foto og klipp. Den vant en BMI Film Music Award (Bernard Herrmann) i 1992. I Norge. Den ble dårlig mottatt av "Dagbladets" anmelder som gav den terningkast en. "VGs" anmelder var noe mer positiv og gav den terningkast tre med følgende kommentar: «"Cape Fear" består av en rekke strålende elementer: en god historie, strålende skuespillere, høyt nivå bak kamera og ved klippebod. Men når det skal skapes en helhet av disse brokker og biter tar effektmakeriet overhånd. Dermed blir det så altfor lett for oss å feie filmen av som overdramatisk og ufarlig». Filmsiden "Cinerama" gav den i 2002 terningkast fem med følgende overskrift: «Fryktelig god, fryktelig film». Anmelderen skrev vider at: «Filmens største styrke ligger nok i skuespillerprestasjonene. Robert De Niro stråler som psykopaten Cady, og selv om han har hatt lignende roller tidligere, har han aldri lagt seg slik i selen for å virke troverdig som her. Nick Nolte er også mesterlig i rollen som advokaten Sam Bowden. Jessica Lange oppfyller også kravene og vel så det i sin tolkning av Bowdens kone. Hun viser her at hun har stort repertoar å spille på; hun klarer både irritasjon, sinne og frykt på strak arm». Hvem Hva Hvor beskrev filmen som en dyktig og «manipulerende» nyinnspilling av den klassiske thrilleren fra 1962. De kom også med kommentarer som: «En skremmende og tett psykopatstudie fra Niro». Per Røed. Per Røed (født i Oslo, død 1992) var en norsk motstandsmann, storsabotør under den andre verdenskrig, og sivilingeniør og etterretningsmann etter krigen. Aks.13.000. Røed var kontinuerlig operativ leder av den Oslo-baserte sabotasjegruppen Aks.13.000, Milorg D-13s (Stor-Oslo) aksjonskommando så lenge gruppen besto. Aksjonskommandoen gjennomførte 102 sabotasjeaksjoner det siste året av krigen. Per Røed, som gikk under dekknavnet "Jan", var med på planleggingen av det meste og ledet selv 25 aksjoner. I motsetning til mer kjente spesialagenter og sabotører som Gunnar Sønsteby og Max Manus, gjennomgikk ikke Røed trening hos SOE og Kompani Linge. Dermed kunne han heller ikke dekoreres i samme grad som disse, til tross for hans svært omfattende innsats som leder for et stort antall livsfarlige operasjoner. Per Røed var medlem av Lingeklubben. Livvakt for Quisling under landssviksaken. Fra 20. august 1945 da rettssaken mot Vidkun Quisling startet til 7. september da dommen falt hadde Røeds Milorg-avdeling ansvaret for Quislings sikkerhet. Quisling ble hver dag eskortert fra dengang Oslo kretsfengsel avd. A i Møllergaten 19 til Frimurerlogen på Grev Wedels plass der rettssaken fant sted. Under behandlingen i Eidsivating lagmannsrett var Røed personlig livvakt for Quisling. Røed satt i de tre uker saken pågikk bak Quisling i rettssalen og eskorterte tiltalte til og fra fengselscellen på Akershus festning. September 1945 ble Røed forespurt av Lars L'Abée-Lund, leder for Landsvikavdelingen, om han ville stille pelotong og lede eksekusjonen av Vidkun Quisling. Røed avsto fra dette. Bistand ved krigsskadeerstatning. Etter krigen brukte Per Røed og dr. Per Giertsen åtte år fra 1950 på å få en av D-13s skadede aksjonsfolk godkjent som krigsskadet av Rikstrygdeverket og Nasjonalhjelpens fond. Stay-Behind og etterretning. Per Røed var en av flere som tok initiativ til etablering av Norges «Stay Behind». Rundt 1948 møtte Røed med forsvarsminister Jens Christian Hauge. Et par dager senere sendte han ministeren et memorandum som beskrev i nærmere detalj hva han og et knippe bekjente hadde i tankene vedrørende "forberedelsesarbeid som kan gjøres med utsikt til fullstendig eller delvis fiendtlig okkupasjon av landet". Hensikten var å etablere en organisasjon for etterretning og sabotasje bak fiendens linjer, og memorandumet understreket at både organisasjonen og det tekniske utstyr nødvendig "..under ingen omstendigheter kunne improviseres, men måtte forberedes i god tid i forveien". Arbeid. Røed utdannet seg til ingeniør og arbeidet i en årrekke i norsk industri. Lieksa. Lieksa er en en by og en kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 12 900 innbyggere og et areal på 4 067,7 km². Lieksa er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ilomants, Joensuu, Juuka, Kontiolahti, Kuhmo og Nurmes. Den grenser også til Russland i øst. Hatsan Modell 125. Hatsan Modell 125 er et kraftig enkeltskudds luftgevær av typen «brekk-løp». Luftgeværet har stokk av komposittmateriale med støtdempende kolbe. Siktemidlene er av typen skur/korn med TRUGLO og fast fremre- / justerbart baksikte. Våpen i kaliber 4,5 mm har en utgangshastighet på 375 m/s. 5,5mm 305m/s og 6,35 230 m/s. Outokumpu. Outokumpu (før 1968: "Kuusjärvi") er en by og en kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 7 500 innbyggere og et areal på 584,37 km². Outokumpu er en finskspråklig kommune. Hans Helmer Ager Ryen. Hans Helmer Ager Ryen (født 13. april 1917, død 28. juni 1990) var et norsk medlem av Kompani Linge fra Oslo. Før krigen seilte han som sjømann. Under krigen deltok Ager Ryen i en mengde aksjoner mot okkupasjonsmakten. Han var videre flittig brukt av motstandsbevegelsen i likvidasjonsoppdrag, både mot nordmenn og tyskere. Mot slutten av krigen reduserte han sin aktivitet innen denne virksomhet. Ager Ryen nektet etter krigen å motta medaljer for sin tjeneste, og kritiserte Milorg og Jens Chr. Hauge pga organisasjonens indre politikk og den lemfeldige benyttelsen av likvidasjon mot slutten av krigen. Som andre norske likvidatører uttrykte Ager Ryen at det var vanskelig å leve med opplevelsene. Ifølge Gunnar Sønsteby deltok Ager Ryen ikke i likvidasjonsoppdrag. Steyr MPi 69. Steyr MPi 69 er en østerriksk maskinpistol ifra våpenprodusenten Steyr. Den er utformet som mange andre maskinpistoler med teleskopisk sluttstykke, som MAC-10 og Uzi. Den har vertikalt pistolgrep hvor man våpenmagasinet står, og horisontalt fremre håndgrep, og foldestokk. Våpenet er kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger, og har en skuddtakt på 550 skudd/min. Den ble etter hvert erstattet av Steyr TMP i produksjonslinjen, som senere gikk ut av produksjon og ble solgt til Brugger & Thomet. Varianter. MPi 81 er en mer moderne oppgradert utgave av MPi 69, og har økt skuddtakt (700 skudd/min) Gullfisk (andre betydninger). Gullfisk eller Gullfisken kan vise til From Genesis to Revelation. "From Genesis to Revelation" er debutalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt i mars 1969. Musikken på dette albumet kan best beskrives som psykedelisk pop, og er helt ulik de musikalske stilartene bandet senere skulle bli kjent for. Bandets manager og albumets produsent Jonathan King fattet interesse for bandet på et tidlig stadium, og ga bandet dets navn. Medlemmene ble for denne utgivelsen bedt av sin manager om å skrive låter løselig basert på bibliske hendelser. King ordnet også rekkefølgen på låtene, slik at det skulle fungere som et konseptalbum. På albumet medvirker både Chris Stewart og John Silver på trommer. Manager King eier rettighetene til disse innspillingene, og har utallige ganger benyttet seg av retten til å utgi albumet sågar under flere forskjellige navn. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Tony Banks/Peter Gabriel/Anthony Phillips/Mike Rutherford. Michael Mancienne. Michael Mancienne (født 8. januar 1988 i Isleworth i London) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den tyske klubben Hamburger SV. Som 9-åring ble han plukket opp av Chelsea FC, og han sluttet i fotballklubben Kingston, til fordel for Chelsea. Han spiller midtstopper og høyreback. Han har hatt fire kamper for Chelseas førstelag. Den 25. august 2010 ble det klart at Mancienne fortsetter på lån hos Wolverhampton fra Chelsea for tredje år på rad. Kiihtelysvaara. Kiihtelysvaara er en tidligere kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Den 1. januar 2005 ble den og Tuupovaara slått sammen med Joensuu. Miroslav Stoch. Miroslav Stoch (født 19. oktober 1989 i Nitra) er en slovakisk fotballspiller, som spiller for Fenerbahçe SK. Han har hatt noen innhopp for Chelsea sitt senior lag, men har ennå ikke fått starte en kamp. I 2009/2010-sesongen var han på utlån til nederlandske FC Twente. Tuupovaara. Tuupovaara er en tidligere kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Den 1. januar 2005 ble den og Kiihtelysvaara slått sammen med Joensuu. Canellaceae. Canellales er en familie av dekkfrøede planter i ordenen Canellales. Siden 2003 er familien klassifisert under klassen av magnoliaplanter "(Magnoliidae)" i APG II-systeemt. Familien har seks kjente slekter, med 16 kjente arter. De fleste artene er dvergbusker eller (oftere) trær, og svært aromatiske. Noen er epifytter, og de fleste inneholder eteriske oljer. Artene innenfor familien er utbredt i tropisk Sør-Amerika, Karibien, Florida, Øst-Afrika og på Madagaskar. De fylogenetiske forholdene i og rundt gruppen er ikke helt entydige. Fram til 1999 ble "Canellaceae" ikke ansett å stå spesielt nære familien "Winteraceae", men snarere å være beslektet med familien Myristicaceae. Men nyere studier har ført til at familiene nå anses å tilhøre en felles gruppe, "Canellales". Trespass. "Trespass" er det andre studioalbumet fra det engelske bandet Genesis, innspilt og utgitt i 1970. Dette er det eneste albumet der trommeslager John Mayhew medvirker. Han erstattet Chris Stewart og John Silver som begge hadde medvirket på debutalbumet "From Genesis to Revelation". Dette er også det siste albumet som gitarist Anthony Phillips er med på. Musikkstilen er her en sterk tilnærmelse mot progressiv rock, og komposisjonene er lengre og mer komplekse enn på debutalbumet. Genesis tar i bruk mellotron og 12-strengers gitar samt vokale harmonier. Fløyte, piano og hammondorgel er også med på skape et «typisk» lydbilde som assosieres med progressiv rock. For første gang merkes Peter Gabriels bitende satire og humoristiske bemerkninger i tekstene, hovedsakelig i albumets høydepunkt «The Knife». Musikken er aggressiv og bombastisk, og et varsel om hva som var i vente fra Genesis i fremtiden. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Tony Banks, Peter Gabriel, Anthony Phillips og Mike Rutherford. Winteraceae. "Tasmannia lanceolata", også noen ganger kalt "Drimys lanceolata". Ungt eksemplar av "Drimys winteri", eller «Canelo». Winteraceae er en familie av dekkfrøede planter i ordenen Canellales. Familien har ni kjente slekter, med 120 kjente arter. De fleste artene er dvergbusker eller trær. Noen er epifytter, og noen inneholder eteriske oljer. Artene innenfor familien er utbredt i tropisk Sør-Amerika, Karibien, Øst-Afrika, Madagaskar, Indonesia, Filippinene, Ny-Guinea, Australia, New Zealand og på øyer i Stillehavet. De fylogenetiske forholdene i og rundt gruppen er ikke helt entydige. Slekten "Drimys" vokser bare i Latin-Amerika fra Mexico og sørover. Slekten "Takhtajania" hare bare én art på Madagaskar. Slekten "Tasmannia" vokser i Sørøst-Asia og Australia og har mange kulinariske bruksområder. Slekten "Pseudowintera" vokser bare på New Zealand. Mest kjent er kanskje arten "Drimys winteri" eller «Vinterbark», også kalt «Canelo». Den har mahogni-artig ved, glatte grønne blader og velduftende magnolia-liknende blomster, og er dermed et populært hagetre. Valdis Dombrovskis. Valdis Dombrovskis (født 5. august 1971) er medlem av Europaparlamentet for det liberale partiet Ny æra. Han ble den 12. mars 2009 Latvias statsminister, han blir dermed Europas yngste statsminister. Han var finansminister i perioden fra 2002 til 2004. Figma. Figma er et leketøysmerke som kommer fra Max Factory og er japansk. Figurene er av plast, PVC og gummi. Figmaserien inneholder japanske animefigurer fra japansk TV, spill, tegneserier osv. Figurene er rundt 13-15 cm høye, og prisen varierer fra figur til figur. Figurene har ledd i kroppen som gjør det mulig å kopiere de fleste menneskelige bevegelser. Peter Pan i rødt. "Peter Pan i rødt" (eng. "Peter Pan in Scarlet") er en roman av Geraldine McCaughrean fra 2006 som er ment som en oppfølger til fortellingen om Peter Pan av James Matthew Barrie. Den vant i en konkurranse arrangert av Great Ormond Street Hospital om en offisiell oppfølger til den opprinnelige fortellingen. Great Ormond Street Hospital ble skjenket rettighetene til Peter Pan av Barrie. Boken kom ut på norsk samme år, oversatt av Henning Hagerup. Nursery Cryme. "Nursery Cryme" er det tredje studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt i november 1971. Dette er det første albumet der den «klassiske» besetningen bestående av Peter Gabriel, Tony Banks, Mike Rutherford, Phil Collins og Steve Hackett medvirker. Denne konstellasjonen av bandet holdt seg frem til Peter Gabriel forlot bandet i 1975. «The Musical Box» og «The Return of the Giant Hogweed» er de episke komposisjonene på dette albumet, og de skulle bli sentrale deler av konsertene i årene fremover. Dette albumet viser et Genesis som tar store steg mot å bli et fullblods progrock-band. På albumet benytter bandet seg av diverse lydeffekter og har et bevisst forhold til lydbildet. Peter Gabriels særegene måte å skrive tekster på gis det et godt eksempel på allerede på åpnings-sporet «The Musical Box». Dette er ikke bare en enkeltstående låt med tekst til, men den er en del av en mye lengre historie. Dette ble snart et slags varemerke for de episke komposisjonene til bandet. Selv om store deler av produksjonen og låtene var blitt svulstige og grandiøse, finnes også stillfarende melodier som «For Absent Friends» og den tragikomiske «Harold the Barrel». Lydbilde. Steve Hacketts gitarspill går fra jazz-inspirert til nesten hard rock-lignende, variasjonen og virtuositeten er stor på dette albumet. Og ikke minst har bandet nå fått en trommeslager som setter sitt preg på musikken i Phil Collins. Collins' arbeide på slagverket skulle bli vesentlig i Genesis' progressive periode. Mike Rutherfords bass komplimenterer både Collins' rytmer og Hacketts melodilinjer. Det er verdt å merke seg at samtlige medlemmer i bandet bidrar vesentlig både instrumentellt, vokalt og som låtskrivere. Tony Banks kjøpte en Mellotron Mark II av King Crimson før innspillingen, og han benytter den til å bygge opp stemninger og følelsesladde sekvenser. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Tony Banks, Phil Collins, Peter Gabriel, Steve Hackett og Mike Rutherford Rom (matematikk). I matematikk er et rom en mengde av objekter definert med et sett av regler eller aksiomer som spesifiserer egenskaper til objektene eller relasjoner mellom objektene. Rommet er dermed definert med en "struktur". I bestemt form referer rommet vanligvis til det Euklidske rommet formula_1. Studiet av ulike rom spiller en svært viktig rolle i moderne matematikk. Basert på de grunnleggende egenskapene til objektene i rommet kan en utlede resultater med stor generalitet. Kan en for eksempel vise at polynomfunksjoner og trigonometriske funksjoner kan være objekter i to uavhengige rom av samme type, så kan en utlede resultater som gjelder for begge disse funksjonsklassene. MAC-10. MAC-10 (Military Armament Corporation Model 10) er en kompakt maskinpistol utviklet av Gordon B. Ingram i 1964. Den har et simpelt lavkostnadsdesign med få bevegelige deler, noe som gjør den enkel og rimelig å lage og enkel å vedlikeholde. Den er forløperen til MAC-11, som er en nedskalert versjon kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 17 mm Browning, og MAC-11/9 kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger. Størrelsen og skuddtakten (1100 skudd/min) på MAC-10 gjør at de er vanskelige å kontrollere ved helautomatisk ild. Dette gjorde at de aldri ble noen suksess i US Army. De ble allikevel brukt noe begrenset av spesialstyrker under Vietnamkrigen. Våpenet kan utstyres med lyddemper. Produsenter. I tillegg til Military Armament Corporation har MAC-10 og deler til våpenet blitt produsert av SWD, RPB Industries, Cobray Company, Jersey Arms Works, og Section Five Firearms. Martin Petrov. Martin Petrov (født 15. januar 1979 i Vratsa, Bulgaria), er en offensiv midtbanespiller/ving som spiller for den engelske klubben Bolton Wanderers. Han er kjent for sin hurtighet og kraftige skudd. Karriere. Petrov startet sin karriere i Botev Vratsa. Etter noen sesonger ble han plukket opp av storlaget CSKA Sofia. Etter to suksessfulle kamper i UEFA-cupen mot det sveitsiske laget Servette i 1998, ble han kjøpt av det sveitsiske laget for 1,2 millioner tyske mark. Han ble en umiddelbar suksess i den sveitsiske ligaen, noe de større klubbene rundt om i Europa la merke til. Etter 61 kamper og 20 mål, gikk ferden videre til Tyskland, og den ambisiøse klubben VfL Wolfsburg. I 2005, etter fire nokså suksessfulle år i Bundesliga, ble Petrov kjøpt av det spanske hovedstadslaget Atletico Madrid for 10 millioner euro. Den 24. juli 2007 etter konstante spekulasjoner om at Petrov var på vei bort fra klubben, ble det rapportert at Atletico Madrid hadde satt en startpris på 6,2 millioner pund. Det kom rapporter om interesse fra Premier League-klubbene Tottenham Hotspur, og Manchester City. Manchester City. Dagen etter, den 25. juli 2007 kom det rykter om at det bare bare snakk om små detaljer før Petrov kunne ikle seg den lyseblå drakta til City. Den 26. juli ble handelen fullført, og Atletico Madrid fikk 4,7 millioner pund (7 millioner euro), for den lynraske bulgarske vingen. Han ble en umiddelbar publikumsfavoritt på City of Manchester Stadium, med sin eksplosive hurtighet og sitt kraftige venstrebein. Scoringskontoen ble åpnet med to mål på bortebane mot Fulham på Craven Cottage den 22. september. I januar 2008 ble Petrov belønnet med direkte rødt kort mot Everton etter å ha sparket ned Leon Osman. Forseelsen førte til 3 kampers utestengelse. 2008-2009 startet bra for Petrov og City i UEFA-cupen. Petrov scoret i begge oppgjørene mot det færøyske laget Streymur. I oktober, mens han var på landslagsoppdrag for Bulgaria, pådro han seg en kneskade som holdt han ute i 4 måneder. Bolton Wanderers. Fra 1. juli 2010 spiller han for Bolton Wanderers. Internasjonalt. Petrov fikk sin første landskamp mot England i 1999, men det var ikke en helt vellykket debut. Han kom innpå som innbytter, men måtte forlate banen åtte minutter senere etter å ha pådratt seg rødt kort (to gule). Petrov spilte en viktig rolle for Bulgaria i kvalifiseringen til EM 2004. Petrov scoret flere viktige mål i kvalifiseringen til VM 2006, noe som gjorde at han ble kåret til Bulgarias beste spiller i 2006 Charisma Records. Charisma Records var et britisk plateselskap grunnlagt i 1969 av den tidligere journalisten Tony Stratton-Smith, som da også var manager for bandene The Nice, Bonzo Dog Band og Van der Graaf Generator. Han kunne ikke finne noen plateselskaper som ville gi disse bandene platekontrakt, så han startet sitt eget plateselskap og ga ut Van der Graaf Generator-albumet "The Least We Can Do Is Wave To Each Other" på egenhånd. Charisma Records ble distribuert av Phonogram Records i Europa og av Buddah Records i USA fra 1971. Før 1971 hadde Charisma benyttet flere forskjellige distributører i USA, som for eksempel ABC Records, Dunhill Records, Impulse Records og Elektra Records. I tillegg sto Atlantic Records for flere USA-utgivelser for Charisma i årene fra 1973 til 1992. I 1983 ble Charisma Records kjøpt opp av Virgin Records, men fortsatte å operere aktivt frem til 1992 da Virgin kjøpte opp EMI og la Charismas virksomhet inn under hovedselskapet Virgin. Enkelte ny-utgivelser som opprinnelig ble utgitt på Charisma, er i den senere tiden blitt utgitt på EMI. Charisma Records har nå gjenoppstått via EMIs Angel Music Group. Experian. Experian er et globalt selskap med hovedvirksomhet innen kredittinformasjon. Selskapet er børsnotert i London og er endel av FTSE 100-indeksen. Hovedkontoret ligger i Dublin i Irland, med operasjonelle hovedkvarterer i Nottingham i Storbritannia og Costa Mesa i California. Experian har 15 500 ansatte og kontorer i 38 land. Selskapet hadde i 2008 en omsetning 2,9 milliarder €. Experians kunder omfatter alle typer foretak innen bransjer som spenner fra bank, finans, forsikring og telecom til media, detalj, industri og offentlig sektor. Selskapet leverer løsninger for kredittvurdering, beslutningsanalyser og markedsføring for å hjelpe bedrifter og organisasjoner til å treffe bedre og mer lønnsomme beslutninger. Formålet er å legge til rette for å treffe beslutninger med ønsket risiko og høyest mulig kommersiell og finansiell lønnsomhet. Experian i Norge. Experian Norge har kontorer på Majorstuen og Kirkegata i Oslo, i tillegg til en databaseavdeling i Brønnøysund. Selskapet er representert i Norge med tre divisjoner, henholdsvis Experian Credit Services, Experian Marketing Services og Experian Decision Analytics. Experian Credit Services. Experian Credit Services tilbyr kredittopplysninger om foretak og privatpersoner, markedsinformasjon, løsninger for kredittvurdering, samt analyse og rådgivning knyttet til disse områdene. Experians databaser kombinerer offentlig tilgjengelige regnskap med kredittinformasjon fra blant annet landets inkassobyråer. Experian Marketing Services. Experian Marketing Services leverer analyser av forbrukeradferd og makroøkonomisk utvikling, og har spesialisert seg på markedsposisjonering, segmentering og målgrupper. Hovedfokuset er å forstå, analysere og praktisk nyttiggjøre markeds- og kundeinformasjon. Experian Decision Analytics. Decision Analytics er den internasjonale enheten i Experian, som tilbyr spesialiserte løsninger innenfor kredittrisiko, customer management og forebygging av svindel. I Norge har Experian Decision Analytics i flere år spesialisert seg på å avdekke svindel i forbindelse med kort-transaksjoner. Steinerskolen på Nordstrand. Steinerskolen på Nordstrand ble etablert i 1997 i en gammel sveitservilla i Solveien. Bygget huset opprinnelig Nordstrand Middelskole. Skolen har klasser fra 1-10 og barnehage. Barnehagen og seksåringene har siden 1999 holdt til i Ljabru hovedgård. Liperi. Liperi (eldre svensk: Libelits) er en kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 12 000 innbyggere og et areal på 1 167 km². Liperi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Heinävesi, Joensuu, Kontiolahti, Outokumpu, Polvijärvi, Rääkkylä og Nyslott. Charles Trenet. thumbCharles Trenet (født 18. mai 1913 i Narbonne, Aude, Languedoc-Roussillon, Frankrike, død 19. februar 2001 i Créteil utenfor Paris) var en fransk visesanger og komponist. Charles Trenet var en berømt fransk sanger. Trenet vokste opp i Narbonne i Syd-Frankrike. Han tilhører de virkelig store innenfor chanson-sjangeren. Sin største suksess fikk han med sangen "La mer" (no. "Havet") i 1945. Noen andre av hans kjente sanger er "je chante", "La romance de Paris", "L'âme des poètes" og "La jolie sardane". Polvijärvi. Polvijärvi er en kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 4 800 innbyggere og et areal på 958 km². Polvijärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Juuka, Kaavi, Kontiolahti, Liperi og Outokumpu. Badugi. Badugi er en form for poker som spilles med bare fire kort. Det er om å gjøre å ha lavest mulig hånd. Den beste hånden man kan ha er A-2-3-4 i forskjellige farger. Har man et par eller to kort av samme farge, får man det man kaller en tre korts badugi. Ved tre like kort, eller tre kort i samme farge vil man få en to korts badugi, der det beste kortet i x-x-x kobinasjonen teller sammen med det fjerde kortet. Ved fire like, farge eller valør, får man en ett korts badugi. Fire korts badugi heter Badugi og slår alle tre, to og ett korts badugier. Spiller starter ved at de blinde plasserer sine bets. Deretter deles det ut fire kort til hver spiller. Nå følger en konvensjonell runde med bud på samme måte som i andre pokervarianter. Etter at budrunden er over og alle spillere som fortsatt er med i spillet har lagt like mye i potten, kan spillerne bytte kort. Dette foregår på den måten at spilleren etter deleren kaster fra seg fra og med ingen kort til og med alle kortene, og får tilsvarende mengde kort tilbake fra deleren. Nå følger en ny runde med bud (andre runde), etterfulgt av andre gangs bytting av kort. Så kommer tredje runde med bud, etterfulgt av den tredje og siste runden med bytting av kort samnt den fjerde og siste runden med budgivning. Er det fremdeles flere enn en spiller igjen i potten avgjøres vinneren ved å sammenligne de gjenværende spillernes kort. Se Badugirangering 6♦ A♥ Badugi er en svært populær pokervariant i asia og spesielt Sør-Korea. Spillet antas å ha opprinnelse fra Korea Eva, Einar, Kari og Ola starter med en kortstokk og en gitt mengde sjetonger. Eva starter å dele. (Dette avgjøres oftest ved å dele ett kort til hver spiller med billedsiden opp, hvorpå spilleren med høyest kort starter å dele.) Siden Eva starter å dele har Einar lilleblind på en sjetong og kari storeblind på to sjetonger. Einar: 7♠ K♠ 5♣Q♥ (1 sjetong i potten) Kari: 10♠ 6♦ 9♦ A♥ (2 sjetonger i potten) Einar og Kari har allerede lagt inn sine tvunge bud så det er Ola som starter. Ola har en to korts hånd, hvor J♠ og 6♣ er tellende, hvilket er svært dårlig, så han kaster seg. Eva har en relativt bra trekortshånd med 3♠ 4♣ 5♦ og høyner til 6 sjetonger. Einar med sin dårlige tre korts hånd (7♠ 5♣ Q♥) kaster seg. Kari tar syner med sin dårlige 10♠ 6♦ A♥ hånd og legger 4 sjetonger til i potten. Potten er nå på 1+6+6=13. Nå er det tid for første bytting av kort. Siden Eva deler er det Kari som skal bytte først. Hun kaster 10♠ 9♦ og får 2♠ Pyhäselkä. Pyhäselkä er en tidligere kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Den 1. januar 2009 ble den og Eno kommune slått sammen med Joensuu. Alpharadin. Alpharadin er et nytt legemiddel under utvikling ved kreft med spredning til skjelett. For prostatakreft med spredning til skjelett er utprøvingen i 3. og siste fase før eventuell godkjennelse, mens den for brystkreft er i 2. fase. Legemiddelet har basis i forskning utført på Radiumhospitalet og Kjemisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Det videreutvikles av selskapet Algeta. Alpharadin er basert på en målsøkende Radium 223 isotop som bestråler og dreper kreftceller i skjelettet med radioaktiv alfastråling. Radium 223 er en kortlivet isotop som er mindre farlig enn tradisjonelt brukt Radium. Det er få behandlingsmuligheter ved kreft med spredning til skjelett. Taxotere gir noe økt levetid, men har store bivirkninger. Resultatene fra Alpharadin fase 2 utprøvingen viste nesten 50 % økt levetid og tilnærmet ingen bivirkninger. Utprøvingen var begrenset til 4 serier med behandling av svært syke pasienter. Det er sannsynlig at bruk tidligere i sykdomsforløpet og flere behandlingsserier kan øke levetiden ytterligere hvis det ikke påvises alvorlige bivirkninger. Resultatene fra fase 2 utprøvingen var så positive at de ble publisert i Lancet Oncology. Amerikanske helsemyndigheter godkjente deretter fase 3 utprøvingen også i USA. Pasienter kan søke om å delta i utprøvingen ved å kontakte sin fastlege. To av tre vil få reell medisin, mens en får placebo. Behandlingen i fase 3 skjer i form av 6 enkle injeksjoner, en hver måned. Alpharadin gis i tillegg til beste kjente nåværende behandlingspraksis. Tohmajärvi. Tohmajärvi er en kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 5 200 innbyggere og et areal på 895 km². Tohmajärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Joensuu, Kitee og Rääkkylä. Den har også grense mot Russland i øst. Blackalicious. Blackalicious er en California-basert hip hop duo som består av rapperen Gift of Gab og produsenten Chief Xcel. De to har gitt ut tre album og to EPer. Enkeltdistanse-VM på skøyter 2009. Det 12. Verdensmesterskapet i enkeltdistanser i hurtigløp på skøyter blir arrangert fra 12. mars til 15. mars 2009 i den olympiske ovalen i Richmond, Britisk Columbia. Dette er det første internasjonale stevnet i hallen, elleve måneder før hurtigløpskonkurransene under vinter-OL 2010 skal avholdes. Mesterskapet går i Canada for første gang siden 1998. Løperne var sjelden i nærheten av sine personlige rekorder eller sesongbeste. Det ble ikke slått noen sesongbeste på mesterskapets første dag. 1500 meter. Shani Davis vant det første internasjonale løpet i neste års OL-arena. Vinnertiden, 1.46,17, var den nest svakeste i et internasjonalt stevne i år; bare vinnertiden fra EM i Heerenveen, naturlig nok uten nordamerikansk deltakelse, var dårligere. Nederland ble uten medalje på øvelsen for første gang i VM enkeltdistanser, og beste nederlender ble nummer sju; den dårligste innsatsen i VM eller OL siden 1988. 3000 meter. Vinnertiden i dette løpet var den svakeste innendørs siden verdenscupen i Heerenveen i november 2006, men likevel banerekord med seks sekunder. Kilder. 2009 Valtimo. Valtimo er en kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 2 500 innbyggere og et areal på 582,7 km². Valtimo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kerimäki, Kitee, Parikkala, Punkaharju og Savonranta. Aage Redal. Aage Redal (født 27. mai 1891 i København, død 19. november 1950) var en dansk skuespiller. Biografi. Redal arbeidet i sine unge år på Kraks Vejviser. Han debuterte som skuespiller i 1913 i Randers i "Jeppe på Bjerget." og turnerte flere år i Danmark rundt, før han kom til de københavnske scener, blant annet Sønderbros Teater, Casino 1917–1925 og Allé Teatret. I stumfilms-tiden medvirket han også i film sammen med Fy og Bi. Gjestespilte i Mayol-teatret i Oslo og Bergen. Han er gravlagt på Bispebjerg Kirkegård i København. St. Johanneslogen Maria til de tre Hjerter. Marie av Hessen Kassel 1767–1852 St Johanneslogen Maria til de tre Hjerter er en frimurerloge i Den Danske Frimurerorden som ble grunnlagt den 3. april 1791 i Odense. Logen er oppkalt etter kronprinsesse (senere dronning) Marie Sophie Frederikke av Hessen-Kassel. Logens valgspråk er PER ASPERA AD ASTRA («Gjennom motgang til stjernene»). Logens charter ble underskrevet av Karl av Hessen, som var provincial-stormester for Danmark-Norge og hertugdømmene, og godkjent av general-stormesteren Hertug Ferdinand af Braunschweig (1721–1792). Sankt Johanneslogen Maria til de tre Hjerter er idag Danmarks største loge med omkring 600 medlemmer. Logen er moderlogen for de fire St. Johannes instruksjonslogene «Under Klokketårnet» (1863 i Faaborg), «Castellum Novum» (1951 i Nyborg), «Asnesia» (1988 i Assens), «Hans Schack» (1992 i Kerteminde) og broderforeningen «Sammenslutningen af Frimurerbrødre på Nordfyn» (1996, Fyn). Ambalavao. Ambalavao er en by med beliggenhet i Haute Matsiatra-regionen på Madagaskar. Byen hadde i 2005 30 559 innbyggere. Nasjonalveien RN 7 knytter byen til Fianarantsoa i nord, og Toliara i sør. Ambatondrazaka. Ambatondrazaka er en by med beliggenhet på Madagaskar. Byen hadde i 2005 39 762 innbyggere. Ambilobe. Ambilobe er en by med beliggenhet i Antsiranaraprovinsen på Madagaskar. I 2005 hadde byen 14 425 innbyggere. Ambositra. Ambositra er en by på Madagaskar. Byen hadde i 2005 30 454 innbyggere. Liste over de største byene i Tyskland. Liste over de største byene i Tyskland gir et overblikk over befolkningsutviklingen i Tysklands største byer siden 1980. Den etterfølgende tabellen lister opp alle tyske byer som ved slutten av 2007 hadde mer enn 50 000 innbyggere. Tabellen inkluderer de respektive befolkningstallene per 1980, 1990, 2000 og 2007 (per 31. desember for alle år), og angir hvilke delstater byene tilhører. Talloppgavene stammer fra de enkelte delstatenes statistiske sentralbyråer, og refererer til innbyggertallet innenfor de respektive byenes kommunegrenser. 1 Sammenslåing av Halle og Halle-Neustadt 6. mai 1990. 2 Sammenslåing av Dessau og Roßlau (Elbe) 1. juli 2007. Eksterne lenker. Tyskland Halsua. Halsua (eldre svensk: Halso) er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 350 innbyggere og en areal på 430 km². Halsua er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kaustby, Karleby, Lestijärvi, Perho og Vetil. Oliver Risser. Oliver Risser (født 19. september 1980 i Windhoek) er en namibisk fotballspiller av tysk herkomst. Han spiller for den engelske klubben Swindon Town. Risser startet sin seniorkarriere i tyske EGC Wirges i 1999. I 2003 dro han videre til Borussia Dortmunds andrelag, og spilte i tysk 3. divisjon for dem i to sesonger. Etter et opphold på tilnærmet en sesong i SV Sandhausen, tok Risser turen til islandsk fotball, hvor han i tre måneder spilte for Breiðablik i toppdivisjonen. Deretter fulgte to korte opphold i henholdsvis Bonner SC og Hannover 96 II i Tyskland. Han signerte for Manglerud Star i 2009. Risser ble utlånt til Lyn i 2009. Hans debut kom i Lyns 4-1 seier over Start 23. august 2009. Etter sesongen signerte han en 2-årskontrakt med Lyn som strekker seg ut 2011. Han var lagets kaptein og sto frem med en fantastisk offervilje. Hans første scoring for Lyn kom i bortekampen mot Strømmen 18. april 2010. En kamp som endte 1-1. Etter at Lyn gikk konkurs sommeren 2010 gikk Risser til finske Kuopion Palloseura. Sommeren 2011 signerte han for Swindon Town etter noen ukers prøvespill. Risser har spilt tolv landskamper for, og var landets kaptein under Afrikamesterskapet 2008. Oliver Rissers yngre bror, Wilko, er også fotballspiller og spiller for den tyske klubben Eintracht Trier. Sonic the Hedgehog (TV-serie). Sonic the Hedgehog (også kjent som Sonic Satam, fordi det vanligvis var på lufta lørdag morgen) er en amerikansk serie som ble skapt av DIC Underholdning i samarbeid med Sega i USA, og ble basert løst på videospill-serien. Serien var på lufta fra 18. september 1993 til mai 1995 i USA. Serien hadde en mørk og alvorlig atmosfære, noe som var en skarp kontrast i sammenligning med "The Adventures of Sonic the Hedgehog" som hadde premiere den samme måneden, og hadde en mer luftig tone. Et eksempel fra "The Adventures of Sonic the Hedgehog", der hovedmotstanderen Robotnik er en patetisk skurk som blir hjulpet av like inkompetente roboter, mens denne serien ("Sonic the Hedgehog") avbilder ham som en snedig diktator som er langt mer dyktig. Serien ble kansellert fordi de ble slått i seertall av den konkurrerende serien "Mighty Morphin Power Rangers". Etter kanselleringen fortsatte serien i tegneserie format. Ben Hurst, en av forfatterne av serien, uttalte i et intervju at han gjerne ønsket å lage en sesong 3 og allerede hadde tenkt ut handlingen. Produksjon. Serien ble produsert av DIC Entertainment og ble sendt på TV, to år etter det første videospillet. I Norge gikk serien på TV3. Sammendrag. Serien foregår på planeten kjent som Mobius rundt deres 33 århundre. En gal vitenskapsmann, Dr. Julian Ivo Robotnik (Jim Cummings), invaderte og tok over Mobotropolis, med hjelp av sin assistent og nevø Snively (Charlie Adler) og hans hær av roboter kalt SWATbots. Han brukte et svært luftskip, The Destroyer (Ødeleggeren), til å forvandle Mobotropolis til en ny by, omdøpt til Robotropolis - en forurenset by, bestående av fabrikkbygg, varehus og utgravningsbygg. De som klarte å rømme fra invasjonen har gjemt seg i The Great Forest(Den Store Skogen), som Robotnik ikke har klart å ødelegge. Sonic er leder for en gruppe kalt "Frihetskjemperne" og driver sabotasje mot Dr. Robotnik gjennom serien. Figurer. Sonic: Hovedperson og helt i serien. Han har mot, guts og ikke minst fart og klarer som regel å stå i mot Dr. Robotniks onde plot. Det kan også nevnes at han er svært utålmodig. Prinsesse Sally Acorn: Ekor/Jorekorn hybrid og er prinsesse av Mobius, leder og den som setter strategien. Hun er med Sonic i nærmest hver episode. Hennes store ønske er å finne igjen sin far. Dr. Robotnik: Seriens hovedskurk. Han ønsker å ha hele Mobius i sin hule hånd. Hva han vil gjøre om han klarer det er uvist. Introsang. «Fastest Thing Alive» ble sunget av Noisy Neighbors. DVD utgivelse. En engelsk 4-boksers utgave av serien er kjent. Den inneholder hele serien som er på 26 episoder + en bonusdiskett. Serien ble i sin tid dubbet til norsk, men ingen DVD-utgivelse er kjent. Type 79 (maskinpistol). Type 79 (Kinesisk: 1979年式衝鋒槍; pinyin: 1979 Niánshì Chōngfēng Qiāng) er en kinesisk maskinpistol. Den er den første generasjonen av egenproduserte maskinpistoler brukt av det kinesiske militære og politi. Den kom ut i 1979 og ble masseprodusert fra 1983. Produksjonen ble på nesten 200 000 eksemplarer da den stoppet opp i 1992. På det høyeste ble det produsert mer enn 30 000 eksemplarer pr år. Våpenet har omvelger for hel- og halvautomatisk ild, og er kamret for ammunisjon i kaliber 7,62 x 25 mm Tokarev. Den er gassoperert og har foldestokk. Våpenmagasinet tar 20 patroner og effektiv rekkevidde er 200 meter. Clay Aiken. Clayton Holmes Grissom (født 30. november 1978) kjent som Clay Aiken, er en amerikansk popsanger. Han ble kjent via sesong to av American Idol i 2003. Han endte på andre plass i konkurransen, og fikk kontrakt med RCA Records. Debutalbumet "Measure of a Man" ble utgitt i oktober 2003 og solgte 613 000 eksemplarer første uken, og gikk rett til #1 på den amerikanske Billboard Top 200 albumlisten. Den solgte til 3 x platinaplate (RIAA) og totalt har den solgt 4 millioner album verden over. Han ga så ut fire musikkalbum til med RCA Records, "Merry Christmas with Love", "A Thousand Different Ways", EP-en "All Is Well" og "On My Way Here", som ble utgitt 6. mai 2008. Han stiftet National Inclusion Project (tidligere Bubel/Aiken Foundation) for handikappede barn i 2003, og ble UNICEF ambassadør i 2004. Han fikk sin Broadwaydebut i januar 2008 med rollen som Sir Robin i Monty Pythons Spamalot. Aust-Telemark. Aust-Telemark er et distrikt som utgjør den østlige delen av øvre Telemark fylke, som omfatter de seks kommunene Bø, Hjartdal, Nome, Notodden, Sauherad og Tinn. Distriktet har et samlet areal på 4 770 km² med 36 182 innbyggere pr. 1. juli 2009. De to byene i området er Rjukan og Notodden. Høyeste punkt er Gaustatoppen i Tinn 1883 m o.h. Kommuner. Kommunene Bø, Nome og Sauherad profilerer seg gjerne som Midt-Telemark. Søndre del av Nome kommune, tidligere Holla kommune var regnet til Grenland. Dvergnebbfly. Dvergnebbfly ("Hypenodes humidalis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er den minste representanten for familien i Norge. Den er utbredt, men ikke vanlig i Sør-Norge. Utseende. Et lite (vingespenn 14–15 mm), spinkelt, lyst brungrått nattfly. Arten er det minste nattflyet som forekommer i Norge og kan ikke forveksles med noe annet nattfly, derimot ligner den mye på enkelte grasmott (Crambidae). Forvingen er nokså smal, med markert spiss og bakhjørne. Den har to, vanligvis nokså utydelige, skråstriper i den ytre delen og en mørk flekk litt utenfor og foran midten. Langs ytterkanten en rad av små, svarte flekker. Bakvingen er silkeaktig grå. Levevis. Dvergnebbflyet lever på fuktige steder, myrer, sumper og våtenger. Næringsplanten er ukjent, i fangenskap har man avlet opp larver på torvmoser ("Sphagnum" sp.) og på myrhatt ("Potentilla palustris"). Den overvintrer som liten larve. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa, og i det nordlige Asia østover til Amur-området og Øst-Sibir. I Norge forekommer den i de sørligste landsdelene nord til Elverum og Bergens-området. Man har regnet med at den er sjelden og truet, men i 2008 ble den funnet på flere lokaliteter i de ytre delene av Vestlandet () og det er mulig at den har gode bestander her. Streknebbfly. Streknebbfly ("Schrankia costaestrigalis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). I Norge er den funnet noen få steder på Sørlandet. Utseende. Et ganske lite (vingespenn 18–21 mm), slankt nattfly. Labialpalpene er nokså lange og stikker fram foran hodet som et nebb. Arten kan ikke forveksles med andre norske nattfly, men kan ligne mye på enkelte grasmott (Crambidae). Forvingen er lyst grågul, noen ganger ensfarget med vanligvis med et mørkere, grålig felt som strekker seg langs nesten hele vingen i fremkant, men bare er ganske smalt i bakkant. Omtrent midt i vingen er det en kort, mer eller mindre kraftig, mørk lengdestrek. Vingens mellomlinjer når, om de i det hele tatt er synlige, ikke bakkanten. Bakvingen er skinnende hvit med litt brunlig bestøvning ytterst og en utydelig, mørk midtflekk. Levevis. Streknebbflyet lever i fuktig skog og i kanten av myrer. Larvens næringsplanter er usikre, men den oppgis å leve mest på visne blader. Mulige vertsplanter er røsslyng, timian, marimjeller og ulike andre urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september. Utbredelse. Den er utbredt fra Madeira og Kanariøyene i vest gjennom Europa, bortsett fra den nordligste delen, til Kaukasus og Syria. I Norge ble den først registrert i 1998, den er siden funnet på noen lokaliteter på Sørlandet og dessuten i Ski i Akershus. Shayan. Shayan er et navn som stammer det opprinnelig fra Iran I Norge er det kun 55 med Shayan som fornavn i Norge. Walther MP. Walther MP (" Walther Maschinenpistole") er en serie med maskinpistoler fra Vest-Tyskland, produsert fra 1963 til 1987. __NOTOC__ Våpenet har omvelger for hel- og halvautomatisk ild på venstre side bak avtrekkeren. De er kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger. Den har blowbackmekanisme og kommer med foldestokk. De har både 20 og 32 patroners Våpenmagasin. Effektiv rekkevidde er 200 meter (MPL) og 100 meter (MPK). Begge har flipsikter, og MPL har 100-200 meters innstillinger på baksiktet. Varianter. Walther MP kom i to varianter: MPL ("Maschinenpistole Lang") og MPK ("Maschinenpistole Kurz"). Forskjellen på modellene er kun lengden på løpet. De var begge av meget høy kvalitet og ble både eksportert og brukt av tyske politistyrker. US Navy Seals brukte begge utgavene i Vietnamkrigen. Butikkslakter. Butikkslakter er et håndverksfag som har utviklet seg parallelt med utviklingen i dagligvarehandelen. I Norge ble faget godkjent som et eget håndverksfag i 1994. Det finnes tre andre håndverksfag knyttet til produksjon og foredling av kjøtt: Slakter, kjøttskjærer og pølsemaker. En butikkslakter arbeider som oftest i kjøtt-, delikatesse- og/eller ferskvareavdelinger i større dagligvareforretninger og supermarkeder, og kundekontakt og salg er langt mer sentralt i dette faget enn i de andre kjøttfagene. Det er gjennom disse avdelingene de forskjellige butikkene først og fremst kan skape en egen profil og differensierte kundeopplevelser, og dyktige fagfolk er derfor ettertraktet i disse avdelingene. Butikkslakterfaget er innrettet mot salg, kundebehandling, kunnskap om forskjellige ferskvarer, findeling av kjøtt og produksjon av ferdigmat og halvfabrikata for salg over disk. Eksponering og rydding er også blant oppgavene som hører til yrket. En butikkslakter må i tillegg til rent faglige ferdigheter, være flink til å kommunisere med mennesker for kunne gi god service. Han eller hun skal kunne gi råd til spørrende kunder og bør derfor ha bred kunnskap og interesse for mat, måltider og kosthold generelt. Sans for økonomi og markedsføring er nyttig. Historie. Slakterfaget er et av de eldste fagene vi kjenner. Da menneskene ble bofaste, ble husdyrhold en del av matforsyningen. I Norge fikk vi etter hvert bygdeslaktere som gikk fra gård til gård, slaktet og grovparterte. Folkene på gården tok seg av tørking, salting og speking av kjøttet. Dette var de viktigste konserveringsmetodene for kjøtt den gangen. I bysamfunn kom det egne slakterbutikker, gjerne drevet av en slakter med evne til kundebehandling. Ofte hadde butikkene egen foredlingsvirksomhet med nedskjæring, salting, pølsemakeri, røkeri og andre former for foredling, men sjelden slakting. Utviklingen av kjøle- og pakningsteknologi, industrialisering av foredlingen og overgangen fra kjøpmannseide kolonialforretniger til kjedeeide supermarkeder og stordrift i alle ledd betød også at de fleste slakterbutikkene forsvant. De siste årene tiårene har dagligvareforretningene blitt stadig større, og de fleste store supermarkeder har ferskvareavdelinger og satser på verdi- og profilskaping blant annet ved å kunne tilby kjøtt og kjøttprodukter med høy kvalitet og høyt servicenivå. Enkelte steder drives også såkalte «shop-in-shop»-konsepter. De store enhetene har overtatt det meste av omsetningen av kjøtt og kjøttprodukter. Butikkslakterfaget vokste frem i tråd med utviklingen i produksjons- og distribusjonsformer forøvrig og ble godkjent som egent fag i 1994. Butikkslakteren i ferskvareavdelingen er et alternativ til butikker med kun plast- og ferdigpakket kjøtt og til de relativt få, tradisjonelle slakterforretningene som fortsatt finnes i Norge. Det omsettes kjøtt for videresalg til dagligvaremarkedet for 13 til 14 milliarder kroner årlig i landet vårt (2007). Norsk Sosialdemokratisk Parti. Norsk Sosialdemokratisk Parti var et norsk politisk parti som stilte til valg ved stortingsvalgene i 1957 og 1961. Partiet oppnådde aldri representasjon på Stortinget. I 1961 stilte partiet liste bare i Sør-Trøndelag og fikk der en oppslutning på 0,4 %. Deretter forsvant partiet ut av historien. Rhys Taylor. Rhys Taylor (født 7. april 1990) er en walisisk fotballspiller som for øyeblikket er målvakt hos Southend United FC. Han har tidligere spilt for Chelsea FC og har derfra vært på utlån til klubbene Queens Park Rangers FC (2009–2010), Crewe Alexandra FC (2010–2011) og Rotherham United (2012). Keith Blunt. Keith Blunt er en engelsk fotballtrener. Han var trener for Viking i våren 1984. I 1987 var han trener for Tottenham Hotspur FCs ungdomslag. I 1997 var Blunt trenersjef ved Centre of Excellence i Lilleshall i England. Fra 1998 har han jobbet som fotballtrener for forskjellige lag i Kina, inkludert ungdomslandslagene U-23 og U-19. Arvid Knutsen. Arvid Ingar Knutsen (født 3. mars 1945, død 4. januar 2009) var en norsk fotballspiller. Han spilte for Viking, og var manager for klubben i 1976. Fotballkarriere. Han begynte karrieren i Stavanger Idrettsforening (SIF), men i 1961 gikk han over til Viking, der han tilbrakte resten av karrieren som spiller. Han debuterte for Vikings A-lag i 1963. De fire siste sesongene han spilte for Viking, var Vikings glansperiode med fire seriegull på rad (1972–1975). Alt i alt spilte han 396 kamper og scoret 117 mål for klubben. I 1976 var han trener for Viking, og trente senere Frigg, Klepp og Ulf-Sandnes. Knutsen var utdannet innen språk (engelsk) og idrett, og arbeidet som lektor ved Stavanger Katedralskole. Arthur Holmeslands pris for sakprosa. Arthur Holmeslands pris for sakprosa er en pris som blir gitt som påskjønning for norske forfattere av dokumentar- og faglitteratur. Prisen er en hyllest til minne om Arthur Holmesland, sjefen for forlaget Aschehoug gjennom mange år. Den ble opprettet i 1996, og blir delt ut av Aschehoug etter innstilling fra forlagets redaksjon for sakprosa og ledelsen i forlaget. Prisvinnerne er tilknyttet forlaget Aschehoug. Stuart Williams. Stuart Williams (født 9. juli 1930 i Wrexham) er en tidligere walisisk fotballspiller og -trener. Karriere. Han spilte for de engelske klubbene West Bromwich Albion og Southampton. Han spilte også 43 landskamper for, og var med i Wales' tropp til VM 1958 i Sverige. Han var trener for Viking i 1974. Glyoksal. Glyoksal eller etandial er det minste dialdehydet (to aldehydfunksjoner i et molekyl). Egenskaper. Normalt finnes glyoksal som 40 % vanndig løsning eller som dihydrat Glyoksal danner ved oppvarming en grønn, skarptluktende gass som kondenserer ved 15 °C til gule prismatiske krystaller. Aldehydfunksjonene i glyoksal er reaktive og anvendes i en rekke kjemiske reaksjoner, som f.eks. til etterbehandling av tekstiler hvor glyoksal med hydroksylgruppene i cellulose og danner celluloseacetat. Fremstilling. I labskala kan glyoksal lages ved oksidasjon av acetaldehyd med selensyre. Belte. a> eller smøystol, det vil si en tverrstropp til å stikke enden igjennom. Belte, beltereim eller livreim er et langt, smalt stykke av lær eller tekstil som festes rundt livet for å holde klesplagg på plass, for eksempel en bukse eller et skjørt oppe eller en jakke sammen. Et belte kan også brukes som pynt, for å fremheve eller forme kroppen. Belter og reimer kan i tillegg brukes til å holde verktøy, redskaper, ryggsekker, våpen og annet utstyr på plass, eller for å feste sikkerhetstau i ved byggearbeider eller fjellklatring. I bil- og flyseter er det vanlig med sikkerhetsbelter for førere og passasjerer. Utforming, typer og bruk. Belter blir oftest framstilt av lær, tekstiler eller kunststoffer. De strammes ved hjelp av en beltespenne, ofte av metall. Denne kan bestå av en ramme med en bevegelig tagg som smetter inn i et passende beltehull som beltet med regelmessige mellomrom er forsynt med. Man finner også boksformede spenner med trinnløs stramming eller andre spennemekanismer av plast. Beltene kan også festes ved hjelp av kroker eller hemper. Enkle livreimer kan også være snorer, tau eller bånd uten spenner, for eksempel obi, belter brukt til kimononer og japanske kampsportdrakter. Belter kan være dekorert på mange forskjellige måter, for eksempel med relieffplater og forseggjorte spenner. Spesialbelter kan være varmende eller støttende magebelter, pengebelter med lommer, blybelter for dykkere, patronbelter og brede mesterskapsbelter med plakett. Uniformsbelter og belter til formelle antrekk bæres «korrekt» etter bestemte regler. Beltet skal vanligvis strammes såpass at det sitter vannrett på kroppen. Det skal ikke henge på hoftene men hvile på de øverste to jakkeknappene på uniformsryggen dersom den har det. Beltetampen skal ikke henge og slenge, men festes, oftest på venstre side. Beltespenna skal gjerne sitte midt foran, i rad med knapper og slips. Etymologi. Ordet "belte" tilsvarer det gammelnorske "belti" som igjen stammer fra de latinske "balteus" og "balteum" som betyr «sverdgeheng». Belte eller bukreim som holder sal eller seletøy fast under buken på en hest, kan kalles gjord. Annen betydning. Ordet "belte" brukes også om smale eller brede bånd eller reimer som går omkring hjul, for eksempel framdriftssystemene på beltekjøretøyer («larveføtter»), samlebånd og rulletrapper. I overført betydning brukes ordet dessuten om bånd- eller ringformede områder eller soner som Asteroidebeltet og Stillebeltet. Legitimasjonskort. Legitimasjonskort er en dokumentasjon som viser en persons identitet, vanligvis dokumentert ved foto, signatur og personalia. I Norge er, ved siden av passet, også førerkort og identifikasjon på baknkkort kort aksepterte dokumenter. Under okkupasjonen (1940–1945) kom det et påbud fra norske og tyske myndigheter om legitimasjonskort. Alle innbyggere over 15 år pålagt å bære legitimasjonskortet som ble utstedt av Politiet. Forordningen kom 30. januar 1941, og trådte i kraft 1. april samme år. Hyposensibilisering. Hyposensibilisering (også kalt "allergivaksinasjon") er en metode for å helbrede eller lindre allergier ved at pasienten utsettes for økende doser av det aktuelle allergiframkallande stoffet (allergenet) via injeksjoner. Formålet er å "lære" kroppen å uskadeliggjøre allergenet uten å fremkalle en allergisk reaksjon. Dette oppnås ved at antistoffreaksjonen gradvis skifter fra å være IgE-dominert til å bli IgG-dominert. IgG kan binde opp allergenet og derved forhindre aktivering av den IgE-dominerte reaksjonen. Behandling. Injeksjonene gis subkutant (under huden), som regel i overarmene. I begynnelsen gis injeksjonene hver uke i en oppdoseringsperiode. Deretter gis vedlikeholdsdoser om lag hver 4-6 uke over en periode av flere år. Etter injeksjonen bør pasienten vente en halvtime under oppsyn av helsepersonell, og tilstanden kontrolleres før pasienten dimitteres. En mulig komplikasjon er at injeksjonen kan utløse en IgE-dominert allergisk reaksjon og derfor bør behandlingen i begynnelsen skje hos en spesialist, der det er kunnskap og ressurser for umiddelbart å kunne behandle en anafylaktisk reaksjon. Etter besøket noteres størrelsen av en eventuell oppsvulming på injeksjonsstedet. Behandlingsresultat. Vaksinasjonen som gir best resultat er for allergi mot pollen. Andre, som allergi mot hund, katt og husstøv, har dårligere effekt enn ved pollenallergi. Atrox. Atrox er et norsk avant-garde metal-band fra Trondheim. De startet i 1988 med navnet "Suffocation", men byttet navn til Atrox i 1990. Sol over Danmark. "Sol over Danmark" er en dansk komediefilm fra 1936. Sammendrag. Dette er en rørende komediefilm der det til å begynne med er uvær både meteorologisk og finansielt, men etter hvert blir både været og finansene bedre. Spider Loc. Curtis Norvell Williams (født 14. februar 1979 i Compton, California), mer kjent under artistnavnet Spider Loc'", er en amerikansk rapper. Han er også medlem i gjengen Crips, assosiert med Eastside South Central 97th Street set. Paris–Roubaix 2009. Paris–Roubaix 2009 var den 107. utgaven av det tradisjonsrike franske sykkelrittet Paris–Roubaix. Rittet ble arrangert 12. april 2009. I tillegg til ProTour-lagene (med unntak av Fuji-Servetto), fikk Cervélo TestTeam, Skil-Shimano, Vacansoleil, Topsport Vlaanderen-Mercator, Landbouwkrediet-Colnago, Agritubel, Amica Chips og BMC delta i rittet. En gruppe på 11 mann kom seg avgårde tidlig og fikk et forsprang på opptil fire minutter. I Arenbergskogen var det en stor velt i hovedfeltet, og mange av favorittene ble hindret. Da det var seks mil igjen ble utbryterne hentet inn. Tre mil før mål hadde en gruppe med Johan Vansummeren, Leif Hoste, Juan Antonio Flecha, Filippo Pozzato, Thor Hushovd og Tom Boonen ett minutts ledelse. En velt 13 km før mål førte til at Thor Hushovd og Tom Boonen kjørte videre alene, men Hushovd kom for nær gjerdet og falt i siste sving i sektor 4. Boonen fortsatte alene, med Pozzato 10 sekunder bak, men klarte å holde unna, og vant for tredje gang. Resultater. a> måtte nøye seg med kampen om tredjeplassen Johan L. Fløan. Johan Larsen Fløan d.e. (født 6. januar 1859 på Skatval, død 21. juni 1945) var en norsk gårdbruker og lokalpolitiker (B). Johan L. Fløan drev hjemgården Fløan østre på Fløan til å bli et av Stjørdalens største mønsterbruk, og var også en betydelig skikkelse i lokalsamfunnet. Han var medlem av Nedre Stjørdal og Skatval herredsstyrer i tilsammen 44 år, og var i like mange år tillitsmann i sparebankene på de nevnte steder. Han var formann i skogutvalget, kretssykekassen og almenningsstyret og dessuten fiskerioppsynsmann, hypotektakstmann, og skjønnsmann ved remonteringen av Hærens kavaleri på Levanger. Han var dessuten en av hovedorganisatorene bak de første landbruksutstillingene på Stjørdalshalsen i 1925 og 1935. Han var en av stifterne av Trøndelag Folkemuseum i 1913, og ble opptatt som medlem i National Geographic Society i 1929. Han var forøvrig svært interessert i naturen, og da særlig skogsaken. Omkring 1918 eide han 670 mål jord og 3 000 mål skog. Tidlige år. Lars Larsen Fløan d.y., Johans far, i 1869. Lars Larsen Fløan d.e., Johans farfar, i 1877. Barndom. Johan L. Fløan ble født 6. januar 1859, med Lars Larsen Fløan d.y. (1824–1900) og Dårdi Fløan (1823–1904) som foreldre, og som yngst i en søskenflokk på fire. Lars var sønn av Lars Larsen Fløan d.e. og Petrikka Fløan (født Auran). Lars d.e. var en samfunnsengasjert mann som satt i herredsstyret i Nedre Stjørdal i periodene 1850–1853 og 1858–1861. Han hadde imidlertid aldri lært seg skrivekunsten, og var heller holdt for å være en arbeidskar. Allikevel lærte han opp barnebarnet fra ABC-boken da Johan var fem og et halvt år gammel, og det tok ikke lang tid før Johan leste rent. Undervisningsspråket var fortsatt dansk, og det ble til at Johan skrev på dansk livet ut (ispedd fordanskede trønderuttrykk). Johan skriver i sine memoarer at Lars d.y. hadde arvet skjønnheten fra sin mor Petrikka (som var ansett for å være uanminnelig vakker), men at han la på seg mye etter at han passerte 50 år. Lars d.y. hadde ansvar for postkjøringen fire ganger i uken, og fikk en årlig godtgjørelse på 5 speciedaler for dette. Søsken. Eldstebroren Lars (1846–1914) var i utgangspunktet odelsgutt på gården. Gården ble imidlertid delt i 1890, slik at Lars ble gårdbruker på det som ble hetende Fløan nordre. Johan ble gårdbruker på den eksisterende Fløan østre i 1893. Lars førte opp hus på den nye gården, men solgte eiendommen til broren allerede i 1896, slik at gården igjen ble samlet til ett bruk i 1901. Lars kjøpte gården Myr, og ble boende der sammen med sin kone og fem barn. Johans eldste søster, Kristine (1850–1944), giftet seg med Ola Johansen Fløan fra nabogården Fløan vestre, og fikk åtte barn med ham. Anne Petrine (1854–1959) giftet seg med Arnt Magnussen Steinvik fra Steinvik, også en gård beliggende kort avstand fra barndomshjemmet. Hun ble innvalgt i Skatval skolestyre, sannsynligvis som den første kvinnelige representanten. Utdannelse. Skolelærer Ola Hansen Alstad holdt skole i Skatval krets i 35 år. Han sa en gang til Johan at han hadde hatt fire svært gode elever, inkludert Johan selv, men Iver Edvard O. Ringstad pekte seg ut som den klart beste. Ringstad var Johans tremenning, og de opprettholdt kontakten gjennom brev etter at Ringstad utvandret til Minnesota (hvor han utdannet seg til professor) som syttenåring. Johan fikk, på sin side, aldri noen høyere utdannelse når man ser bort fra amtsskolen fra 1883 til 1884. Amtsskolen ble holdt på Breidablikk i Hegra, og fungerte som det man i dag betegner som en folkehøyskole. Sjøormen. Den 1. august 1882 reiste 23-årige Johan L. Fløan sammen med Ole Stenvik og Mattias Alstad til Trondhjem med båt. Godt ute på sjøen, i retning Hundhammeren i Malvik, får de reisende øye på en skapning som bukter seg i vannspeilet. Sjøen var helt rolig, og de la merke til at skapningen hadde hverken finner eller spol. Johan forteller videre i sine memoarer at de ble forferdelig redde, særlig da naboen Bjørn Fløan ved en foranledning hadde fortalt at han hadde sett en sjøorm. Johan hadde ikke trodd på Bjørns historie, men forandret mening fullstendig, og skrev at han kunne avlagt ed på at han fortalte sannheten om hendelsen på fjorden. De reisende ble sittende og se på at skapningen fortsatte innover Stjørdalsfjorden. I etterkant ville han ikke fortelle om hendelsen til avisene, ettersom han skjønte det ville bli masse oppstyr og morsomheter rundt noe slikt. Seilerulykken. I 1888, da Johan var 29 år gammel, kjøpte han en båt for å frakte poteter til Trondhjem. En lørdag i oktober satte Johan og noen andre ut på Trondhjemsfjorden for åttende gang med poteter. Da de var utenfor Ladehammeren havarerte en båt, etter at båten (ført av to unge menn) hadde seilt uforsvarlig med tanke på vindforholdene en liten stund. To ungpiker ble revet ned fra dekk, og personene som var til stede fikk bragt den ene av dem, Pauline Saltbuen fra Åsen, på land. Etter fem timer med oppvarming og tørking fikk de liv i Pauline, men den andre piken ble aldri funnet. Det ble senere klart at de to ungguttene som førte båten hadde vært beruset. Johan beskrev episoden 45 år senere, og opplevde da fortsatt det hele som et sårt minne (selv om de reddet Paulines liv), da den andre pikens mor måtte selge hjemmet sitt. Han besøkte dessuten Pauline Saltbuen i oktober 1913, og beskrev det som en «regtig hyggelig tur», og at han «gav hende lit penger og det forhøiet ikke så lidet høitideligheden.» Bryllup. Bryllupsgjester sammen med brudepartet foran hovedbygningen. 120 gjester fra 28 gårder overvar bryllupet den 19. april 1900. Johan L. Fløan var egentlig forlovet som 20-åring, men måtte bryte denne grunnet usanne beskyldninger fra andre gutter i bygda. Han gikk fra henne med tungt hjerte, og det skulle ta ham 19 år å finne en som kunne måle seg med henne: 41 år gammel traff han Gusta Oline Johnsdatter Røkke (født 2. januar 1881), og de ble svært glade i hverandre. De satte bryllupsdagen til 19. april 1900, og det ble sendt ut invitasjon til 28 gårder, og de inviterte bestod av slekt, venner, naboer, tidligere tjenestefolk osv. Sendingskvelden på onsdag 18. april hadde i overkant av 30 gjester, mens selve bryllupet startet dagen etter. 120 gjester var til stede, og halvparten reiste hjem lørdagskvelden. Den andre halvparten reiste ikke hjem før søndag og mandag morgen. Den siste som dro var Johans gode venn fra militæret, Torsten Moksnes fra Frosta, som dro hjemover tirsdag morgen. Da hadde bryllupet altså vart i nesten én uke. For et så langvarig bryllup var store mengder mat nødvendige: 1 stor kvige, 2 kalver, 1 vær, 9 store torsker, øl av 1½ tønne malt, 50 liter cognac, 50 liter akevitt, 10 liter sterk sprit, 10 liter kirsebærvin, 2 flasker curaçaolikør og 40 liter vin. Etter bryllupet måtte det kjøpes inn ytterlige 10 flasker cognac og akevitt, ettersom det var fullstendig tomt for skjenk. Johan L. Fløan skriver imidlertid i notatene sine at det ikke var noe fyll i bryllupet. De ble viet av prost Carl Theodor Rode i Skatval kirke. Til kirken var det et følge på 29 hester. Bryllupsgavene ble åpnet på fredagen, og Johan mente det var mye unyttig som ble gitt i sølvtøy, eksempelvis kaffekanner og skåler. Tidligere var skikken nemlig at man fikk «skålpenger», som forhåpentlig dekket utgiftene knyttet til bryllupet og mer til. Tillitsverv. a>, som stilte på samme liste som Johan. Bildet er sannsynligvis tatt i januar 1920. Fløan var styremedlem i Aglo skytterlag fra stiftelsen i 1884, og var lagets formann i 1887. I 1934 kunne han være med på feiringen, med skytterstevne og festlig lag, i anledning lagets 50-årsjubileum. Han var styremedlem i Skatval meieri frem til 1931. Herredsstyremedlem. I Skatval herredsstyre satt han ialt i 18 år; for Høyres og Venstres liste 1908–1913, for Jordbrukernes liste 1914–1922, for Bondelagets liste 1923–1925, for Jordbrukernes liste 1926–1928 og for Bondepartiet 1929–1931. Disse listene var stort sett de samme, bare med skiftende navn etter som de gikk fra å være en fellesliste mellom Høyre og Venstre til en jordbrukerliste, og videre til lister for Norges Bondelag, hvis landsmøte stiftet Bondepartiet i 1920. I tiden med fellesliste sognet han til Høyre. Ved valget i 1913, da Fløan stod på 3. plass på Jordbrukernes liste, vakte det oppsikt at flere fremtredne lokalpolitikere ble vraket fra listen. Ved kumulasjon falt 2. kandidaten ut ved valget, Fløan fikk nest flest stemmer etter 1. kandidaten Karl Eidsvik, og Fløan ble valgt til medlem av formannskapet for perioden 1914–1916. Av de mer kuriøse debattene Fløan var med i, kan man nevne debatten om privatbilisme (som lenge var forbudt på Skatval uten særskilt tillatelse). I 1918 tilhørte han flertallet i herredsstyret som avslo en sambygdings søknad om bilkjøring, og nevnte et par illustrerende eksempler på potensielle farer ved å møte en bil med hest. Offentlige verv. Medregnet tiden i Nedre Stjørdal herredsstyre var han herredsstyremedlem i 44 år. Han var i like mange år tillitsmann i sparebankene på de nevnte stedene. Han var formann i kretssykekassen og almenningsstyret, hypotektakstmann, samt skjønnsmann ved remonteringen av Hærens kavaleri på Levanger. Hans sterke, personlige engasjement for skogbruk og fiskeri gjorde at han også i lang tid var formann i skogutvalget og fiskerioppsynsmann. Av andre kommunale verv kan nevnes medlem i skolestyret. Næringsnemnden. Under første verdenskrig var han medlem av kommunens næringsnemnd, som hadde som mål å øke matproduksjonen i krigsårene, idet tilførselen av korn og andre matvarer hadde blitt vanskeliggjort. Lignende kriseorganer var provianteringsrådet og kontrollnemnden. Fløan var medlem av nemnden 21. januar 1918 til 1. januar 1920, da den ble innskrenket fra fem til tre medlemmer. Vannkraftnemnden. I møte i Skatval herredsstyre 17. mars 1913 ble Fløan oppnevnt til medlem av en kommunal nemnd, sammen med Olav Arnstad og Johan P. Forbord, som skulle forhandle med fosseeierne om å få elektrisk kraft til bygda. 4. juli kunne nemnden legge frem tre tilbud fra fosseeiere om vannkraft til herredsstyret, og 18. november kjøpte kommunen ut én rettighetshaver fra Gråelva. Man utredet deretter muligheten for etableringen av et kommunalt elektrisitetsverk, men grunnet pengemangel som følge av første verdenskrig og generelt lite tilslutning, ble saken vedtatt utsatt i 1917. I 1918 inngikk man en leieavtale med Stjørdal kommunale elektrisitetsverk som skulle vare frem til 1932. I 1928 var han blant tilhengerne i herredsstyret av å si opp kraftavtalen med Stjørdal herred og samtidig bygge ut Brekkfossen i Vassbygda til selvforsyning. På grunnlag av økonomiske utredninger forlenget man kontrakten med Stjørdal i 1931 istedenfor. I 1947 ble ansvaret for kraftleveransen til Skatval overtatt av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). Gårdbruker. Johan var gårdbruker fra 1893, og gjorde Fløan østre til et av Stjørdalen og Trøndelags største mønsterbruk frem til sin død i 1945. I 1891, to år før han tok over gården, lånte Johan og faren Lars en håndpresse for å presse høy. Johan solgte omtrent 50 høyballer det året. Det å selge høy fra gården var imidlertid noe nytt, og det var ikke alment akseptert enda. Alle sa han ødela gården når han solgte høy fra den, og noen lo av ham. Omkring 1918 eide han 520 mål innmark, 150 mål udyrket mark, samt 3 000 mål skog. I 1897 la Johan inn telefon, og reise og betalte linjen fra Hollan vestre. Han kjøpte samtidig én aksje i telefonsamlaget for 100 kroner, og da aksjen ble solgt til staten i 1919, fikk han 1 161 kroner for den. Han hadde en stor interesse for arkeologi, og samlet på mange ting. Det ble funnet flere oldtidssaker i åkrene mens han var gårdbruker, og disse ble sendt inn til Vitenskapsmuseet i Trondhjem. Han ser ut til å ha vært ved god helse forholdsvis lenge. 13. juni 1919, 60 år gammel, syklet han til en kvegutstilling i Selbu, godt over 5 mil unna hjemmet. Han syklet etter sigende stadig forbi John P. Arnstad og Peder J. Arnstad, som kjørte samme vei med hest, i de lettere terrengene. Gårdsbygninger. Husene på gården var generelt sett i dårlig stand, etter at de to foregående generasjonene ikke hadde kostet på så mye. Johans foreldre hadde tatt seg av de fleste heftelsene ved husene, men Johan så seg nødt til å sette opp en ny trønderlån i 1906. Byggingen foregikk på sommeren, og da måtte familien bo i stabburet. Den 27. juli ble sønnen John født, slik at de på det tidspunktet bodde med sine to gjenlevende barn (den første sønnen ved navn John døde i 1903). En ny låve ble oppført i tidsrommet 1909–1911. Det gamle fjøset fra 1888 begynte å bli trangt, men de økonomiske tidene gjorde sitt til at byggingen av et nytt ikke kunne komme i gang før i 1921. Til byggingen gikk det 70 tønner sement, takstein til 80 øre per stykk, mens spikrene bare er betegnet som «spesielt dyre». Dagslønnen for de innleide håndverkerne, deriblant tømrere og murere, lå på 10 kroner per dag. Det nye fjøset kostet ca. 20 000 kroner. Skogsaken. Johan var svært engasjert i skogsaken og viltpleie, herunder vern av utryddigstruede arter for å sikre biologisk mangfold. Han irriterte seg over at lokale gutter på Langstein jaktet ned stort sett alt som var av orrfugl i området med hund. Johan eide selv ca. 1 000 mål tettvokst skog på Langstein. Han eide også ca. 2 000 mål med skog i Volstykket, hvor mange fra Åsen pleide å gå på jakt. Johan skrev at «dette nasjonalverdifulle vilt først får fred når døden har lukket igjen øynene på det siste. [...] Antar at det skulle være plass og føde for minst tusen ganger så mye vilt som det er nå. Men det må andre fredningsbestemmelser og nøye jaktoppsyn til, og hel fredning i 10 år først. Da først kunne det bli en nasjonal rikdom i landet.» Han eide dessuten skog i Åsen og Hegra, og igangsatte mye nyplanting av skog i sitt eget nærområde. Familieliv. Johan og Gusta fikk tilsammen åtte barn, hvorav syv nådde voksen alder. Eldstesønnen Lars drev gården fra 1946 til 1971, da han overdro den til sin sønn Johan L. Fløan d.y. Den første sønnen kalt John døde to uker gammel, mens den tredje sønnen fikk det samme navnet. John overtok gården Vold mellom (gnr. 29) etter sin svigerfar, og er farfar til Geir Ove Fløan og Morten Fløan. Sigurd jobbet på Fløan østre hele sitt voksne liv, og var til stor støtte for sin bror, Lars, som drev gården. Han var kjent som en intelligent og aktiv ung mann som blant annet spilte på Idrettslaget Frams fotballag, men ble invalid da han mistet den ene foten under tresking. Sigurd stiftet aldri egen familie, men hadde mange gode venner, og bodde på hjemgården til han døde 53 år gammel. De to yngste av Johan L. og Gustas barn, Johanna og Gunvor, er tvillinger. Johan beskrev hvor glad han og Gusta ble da tvillingene ble født, men bekymret seg for hvordan de eldste barna i søskenflokken ville reagere på denne ytterlige familieforøkelsen så sent. De eldste barna ble imidlertid svært glade i tvillingene. Kirkebygninger. Johan engasjerte seg for å berge gamle bygninger og gjenstander, spesielt var gamle kirkebygg i nærområdet viktig for ham. Den gamle Fløan kirke hadde blitt revet i perioden 1847–1849 av gårdbrukeren på Fløan mellom for bruk av tømmeret til en ny låve, på tross av at han hadde blitt tilbudt kompensasjon. Olav Røkke karakteriserte ham senere som «uvetug». Lo kirke stod derimot fortsatt som et sjøhus på Saltøy. Johan kontaktet statsarkivar Kristian Koren i Trondhjem da sjøhuset på Saltøy skulle selges på auksjon, og informerte ham om at dette huset hadde vært Lo kirke. Koren fikk noen formuende menn til å skyte inn penger i prosjektet. På vegne av disse kjøpte så Johan L. Fløan bygningen for omtrent 400 kroner. Bygget ble revet og flyttet til Trondhjem i 1911, og er i dag å finne på Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg. Lo kirke ble ett av museets første bygninger. Da låven på Fløan mellom ble revet i 1909 ble det som var igjen av kirken kjøpt av Johan L. Fløan, på vegne det samme selskapet som hadde kjøpt Lo kirke. I 1928 ble tømmeret lagt inn i Lo kirke hvor det fortsatt kan beskues i dag. Johan L. Fløan tenkte på sin side å kjøpe tømmeret av kirken for å restaurere og gjenreise den på grensen mellom Fløan østre og Fløan mellom. Dette ble det aldri noe av; ifølge Johan selv fordi den ville betydd for mange bortheftelser både for ham og senere slekter med alle de som ønsket å besøke den. Han ble også invitert da grunnsteinen til Trøndelag folkemuseums permanente bygning skulle legges på Sverresborg den 3. februar 1929. Husmenn og tjenestefolk. Det synes å ha vært et alltid godt forhold mellom folket på Fløan østre og denne gårdens husmenn, selv om husmenn oftest ikke hadde mye å rutte med. Den antagelig første husmannen som under Fløan er en ved navn Lars, som er nevnt som husmann under «Austigard Fløan» i 1662. De fleste husmannskontrakter ble på Fløan østre, som i resten av landet, oppløst i tiden like etter forrige århundreskifte, slik at ikke var noen egentlige husmenn (med kontrakt) igjen da Johan L. Fløan gikk bort i 1945. Opp gjennom årene var det mange tjenestepiker, drenger og dagsarbeidere på Fløan østre. Lovise Rokstad kom til gården i 1900, like etter bryllupet, og ble på gården helt til sin død i 1937. Da hadde hun ikke vært i arbeid på flere år, men satt i en stol på kjøkkenet og strikket. Hun ble sett på som en gammeltante av barna på gården. Hun fikk to fortjenestemedaljer: Medalje for lang og tro tjeneste av Landbruksselskapet, og en medalje for langt og kjærlig stell av dyr fra daværende Dyrenes beskyttelse. Kristine Hammerbakk kom til gården i 1913, og var først barnepike for Dagrun. Hun ble på gården i 10–15 år, inntil hun utdannet seg til sykepleier. Paul Røkke og Peder Hammerbakk var lenge drenger på gården, og arbeidet tungt i alle onner og ellers. De to var kamerater med gårdens ungdommer, og disse spilte da fotball sammen i de fleste ledige stunder, inkludert hvilepausene mellom arbeidsøktene. De eldre arbeidsfolkene på gården syntes dette var en heller dårlig utnyttelse av hvilepausene, og tok seg i stedet en røyk tobakk sammen. Kvinnene på gården hadde en store oppgaver å fylle, særlig med tanke på matlaging, da det kunne være svært mange munner å mette på gården, spesielt i onnene. Elektrisiteten var ennå et ukjent begrep, og konservering av mat var en arbeidsom prosess med salting, sylting og hermetisering. Samtidig var det i hovedsak kvinnenes oppgave å oppdra barna og å ta seg av renhold og klær. Siste år. Johan skrev i 1931 at det ble klaget på tiden, og at det var dårlig å være forbruker: «Men nå for tiden er folket svært fordringsfull i mat og klær og så vil folket oppføre seg som de store, og ikke som de små, men kroppen er vel jamngod når klærne kommer på, sier Aasen.» I 1933 ble det arrangert et stevne på gamle Fløan kirkes grunn. Det lokale ungdomslaget var arrangører, og stevnet bestod av gudstjeneste, foredrag og ulike taler, til stor glede for de unge i bygda. Etter endt arrangement ble endel foredragholdere invitert til Fløan østre på middag med hjemmebrygget øl. Blant disse gjestene var Johan Falkberget. Falkberget synes å ha satt stor pris på gjestfriheten, og sendte senere et nyttårskort med en hilsen og takk for sist. Stjørdalsutstillingen 1935. I 1935 gikk herredsstyrene i Skatval, Stjørdal, Lånke, Hegra og Meråker sammen om å arrangere en landbruksutstilling (slik de også hadde gjort i 1925) på Værnes. Her skulle det være to avdelinger, landbruk og bygdehistorie. Den bygdehistoriske avdelingen ble imidlertid fastsatt å være hovedavdelingen, hvorpå Johan ble medlem av avdelingsstyret. Han var i begynnelsen skeptisk til å motta vervet, men la til slutt godviljen til. På det første styremøtet fikk Johan gjennomslag for å inkludere enda en skatvalsbygg i styret (Johan var i utgangspunktet det eneste), Håkon Vikan. Gunnar Hofstad fra Stjørdal ble valgt til styreformann. Blant de øvrige styremedlemmene var Bernhard Pynten fra Meråker, som ble Meråker historielags første formann i 1957. Formann i hovedstyret for utstillingen var Jon Leirfall. Utstillingen ble fastsatt til 14.–22. september 1935. Da utstillingen åpnet, innehadde Johan en soleklar rekord i antall utstillingsgjenstander i den bygdehistoriske avdelingen, med 137 numre. Han skriver også at «det kunde være forskjelligt som vi kunde tat med, men det blev slik hast, når det blev pålesset, at vi som ovenfornevnt, ikke kunde ta med alt, og så skulde det ha vært reparationer og godt malt.» Blant de andre utstillerne fra Skatval (tilsammen ni personer), kan Peder J. Arnstad nevnes. Utstillingen ble åpnet av statsminister Johan Nygaardsvold (Ap), hvis tale Johan beskrev som «grei». Størst oppmerksomhet fikk kanskje bryllupsfølget fra 1800, hvor Dagrun Fløan skulle være brud. Da Johan fikk høre at datteren skulle være «gammel brud», tok han til å sy nytt hestedekken av vadmel han hadde liggende, med årstall og border. Dagrun satt i en sal om hadde tilhørt farmoren Dårdi. Jon Skatvold fikk i oppdrag å være brudgommen, og ble oppstaset i en hvit skinndress, som også tilhørte Johan. Brurgommens ridesal hadde P.J. Ertzgaard ridd til Eidsvoll med i 1814. Opptoget, med 40 hester, gikk fra Værnes kirke til utstillingsområdet. Oppmøtet skal ha vært svært godt, til tross for at det hele foregikk midt i en skuronn. "Stjørdalens Blad" kunne 14. september rapportere at ca. 5 000 mennesker skal ha besøkt utstillingen på lørdagen, mens søndagens besøk regnes å ha vært det tredobbelte. Siste aktivitet. Johan avsluttet skrivingen av sin 300 sider lange protokoll, med redegjøringer av gårds- og slektshistorie, i 1936, etter elleve års arbeid. Han var aktiv på gården og i samfunnet ellers helt til sin siste dag, men arbeidsevnen ble følgelig redusert med årene; de siste årene var Fløan østre i praksis driftet av sønnen Lars. Like etter andre verdenskrigs slutt, den 21. juni 1945, sovnet Johan L. Fløan inn. Ska det ver … så ska det ver! "Ska det ver... så ska det ver!" er et album av rockegruppa Stavangerensemblet, utgitt i mai 1981. Albumet ble innspilt og mikset i Staccato Studio A/S, Stavanger, februar og mars 1981. Før innspillingen av "Ska det ver... så ska det ver!" sluttet Reidar Larsen og Gunnar Engen i bandet. Øystein Eldøy ble ny bassist, og bandet valgte å fortsette som en kvartett. Albumet solgte 35 000, og er bandets mestselgende album. "Ska det ver... så ska det ver!" ble utgitt på CD i 1990 på Sonet Grammofon AS. Frogn mannskor. Frogn mannskor er et mannskor i Frogn kommune. Det ble stiftet 25. januar 1937. Harald Tomter var korets første formann. Samme år avholdt koret sin første konsert på selskapslokalet «Folkvang» med Anton Thoresen som dirigent. Våren 2007 dro koret på jubileumstur til Svalbard med båttur til Barentsburg og konsert i Svalbard kirke i Longyearbyen. Per mars 2009 har koret ca. 30 medlemmer. Vertigo Records. Vertigo Records er et britisk plateselskap som drives av Mercury Music Group. Opprinnelig var Vertigo Records et underselskap av Philips Records (fra 1962 Phonogram Records) som utga album fra artister innen sjangerene progressiv rock og hard rock og andre mindre kommersielle sjangere. Underselskapet ble opprettet som en direkte rival til EMIs Harvest Records og Decca Records' Deram Records. Vertigo Records er i dag en del av Universal Music Group direkte underlagt Mercury Music Group som igjen er distribusjonsdelen til Universal Music. Paulette Dubost. Paulette Dubost (født 8. oktober 1910 i Paris, død 21. september 2011 i Longjumeau) var en fransk skuespiller. Hun spilte i over 150 filmer med noen kjente regissører, blant andre Jean Renoir og Max Ophüls. Hun feiret sin 100-års dag i Longjumeau teater. Pablo Zabaleta. Pablo Javier Zabaleta (født 16. januar 1985 i Buenos Aires) er en argentinsk fotballspiller som for øyeblikket holder til i Premier League-klubben Manchester City. Han holder til på høyresiden, enten som back, eller som høyrekant. Han innehar også et spansk statsborgerskap. San Lorenzo. Zabaleta vokste opp i Arrecifes. Han begynte karrieren i Club Atlético San Lorenzo de Almagro i 2002, etter å ha gått gradene i ungdomslagene, etter å ha kommet dit som 12-åring fra den lokale klubben Obras Sanitarias. Han startet som defensiv midtbane, men etterhvert ble han flyttet ut til høyresiden. Espanyol. Zabaleta ble kjøpt av spanske RCD Espanyol i 2005 for 3 millioner euro, etter å ha vært kaptein for Argentina U20 i FIFA World Youth Championship, som Argentina vant. Han etablerte seg raskt som en fast førstelagsspiller. I januar 2007 pådro Zabaleta seg en skulderskade som holdt han ute av spill i 3 måneder. I mai var han klar for spill igjen til finalen i UEFA-cupen mellom Espanyol og Sevilla FC i Glasgow, forøvrig en kamp Espanyol tapte på straffer. Manchester City. Zabaleta signerte en femårskontrakt med Manchester City 31. august 2008, etter at de hadde blitt enige om de personlige betingelsene, og gjennomført den medisinske legesjekken. Overgangssummen er ukjent, men det var trolig snakk om rundt 6,75 millioner pund. Han ble gitt draktnummer 5. Zabaleta scorte sitt første mål for City mot Wigan Athletic 17. januar 2009. Internasjonalt. Da han var 14 år, ble Zabaleta kalt opp til Argentina U-15 av Hugo Tocalli. Han tok senere del i mange ungdomsturneringer, bl.a FIFA U-20 VM i 2003 og 2005. Han ble kalt opp over 75 ganger til ungdomslandslagene, og fra og med 2005 representerte han Argentinas A-landslag. Han spilte samtlige kamper under Beijing-OL i 2008 som høyreback, en turnering Argentina vant etter å ha slått Nigeria i finalen. Phonogram Records. Phonogram Records var et britisk plateselskap som ble opprettet i 1962 som et joint venture mellom Philips Records og Deutsche Grammophon. I 1972 ble Phonogram fusjonert med Polydor Records og tok navnet PolyGram. Distributør for Phonograms artister i USA var hovedsakelig Mercury Records, mens Vertigo Records var det i Europa. PolyGram fortsatte til i 1998, da selskapet ble oppkjøpt av Seagram og gikk inn i Universal Music Group som eies av Vivendi Universal. Østerrikes visekanslere. Østerrikes visekansler er stedfortreder for den østerrikske forbundskansler. For tiden er Josef Pröll visekansler i Werner Faymanns regjering. Sinaloa-kartellet. Områder som er dominert av Sinaloa-kartellet Sinaloa-kartellet (Cártel de Sinaloa) er en meksikansk kriminell organisasjon som driver med narkotikatrafikk. Organisasjonen ble etablert i Culiacán i Sinaloa på 1980-tallet og den er sentral i den vestlige delen av Mexico, i delstatene Baja California, Sinaloa, Durango, Sonora and Chihuahua. Kartellet regnes som det største av de sju store i Mexico. Lederen, «Chapo» Guzman, er den mest ettersøkte narkobaronen i verden. I en programserie i mai 2010 om den meksikanske narkotikakrigen fant den amerikanske radiostasjonen NPR at deler av Mexicos hær har bånd til Sinaloa-kartellet. Hæren ble blant annet beskyldt for å beskytte Guzman. Vektløshet. a> med den amerikanske romfergen, håret flyter fritt når det er vektløst. Vektløshet er et fenomen som objekter i fritt fall opplever. Selv det også ofte omtales som null tyngdekraft, så er vektløshet i et romskip i bane rundt Jorden et resultat av fritt fall, da tyngdekraften i en bane 100 km. over jorden er bare 3 % mindre enn ved Jordens overflate. Vektløshet inntreffer når et objekt eller en person faller fritt; i bane rundt et legeme (som Jorden), i det dype rommet (langt fra stjerner, planeter eller andre massive legemer), i et fly med et bestemt flymønster, eller i andre uvanlige situasjoner. Joaquín Guzmán Loera. Joaquín Archivaldo Guzmán Loera, også kjent som «El Chapo» Guzmán (født den 4. mars 1954), er leder for det internasjonale narkotika-kartellet 'Alianza de Sangre', også kjent som Sinaloa-kartellet. Han er en av de mektigste narkotikabaronene i Mexico og mest sannsynlig i hele verden. Guzmán er en av de mest ettersøkte fra listene til FBI og Interpol og Forbes har regnet ut at han har en formue på omtrent 1 milliard USD. Ampanihy. Ampanihy er en by i Toliaraprovinsen på Madagaskar. Byen hadde i 2005 24 370 innbyggere. Andapa. Andapa er en by i Antsirananaprovinsen i den nordøstlige delen av Madagaskar. Byen hadde i 2005 27 618 innbyggere. Rundt 88 % av innbyggerne i byen er jordbrukere, og de viktigste råvarene foruten ris er bønner, tomater og vanilje. Se-ma-for. Se-ma-for er et polsk animasjonsstudio grunnlagt 1947 i Łódź. Det produserer hovedsakelig dokke- og tegneserieanimasjoner for barn og voksne. Til animasjonsstudioets mest berømte produksjoner hører de Oscarbelønnede "Tango" samt "Peter og ulven". Se-ma-for har blant annet produsert de kjente eventyrene "Miś Uszatek", "Przygody misia Colargola", "Przygód kilka wróbla Ćwirka", "Przygody kota Filemona" og "Zaczarowany ołówek". Navnet er en forkortelse av "Studio Małych Form Filmowych" («De småe filmformers studio»). Historie. Historien til Se-ma-for strekker seg tilbake til 1947, da studioets første dokkeanimasjon "Za króla Krakusa" av Zenon Wasilewski ble vist på kino. Se-ma-for har siden produsert over 1 400 filmer (derav om lag 800 dokkeanimasjoner), som har vunner over 300 priser og utmerkelser over hele verden, deriblant Oscar for Zbigniew Rybczyńskis film "Tango". Flere fremragende polske artister og kunstnere har samarbeidet med studioet: Krzysztof Penderecki, Roman Polański, Zbigniew Rybczyński, Krzysztof Komeda, Michał Urbaniak, Janusz Majewski, Janusz Morgenstern, Filip Bajon, Andrzej Barański, Daniel Szczechura, Edward Sturlis, Stanisław Lenartowicz, Tadeusz Wilkosz, Marian Kiełbaszczak, Marek Skrobecki og Piotr Dumała. Se-ma-for er først og fremst kjent som det første og eneste dokkeanimasjonsstudioet i Polen. Denne filmteknikken ble ikke bare brukt til barneserier, men også til auteurfilmer. De mest kjente er "Schody" av Stefan Schabenbeck, "Worek" av Tadeusz Wilkosz, "Kwartecik" av Edward Sturlis, "D.I.M" av Marek Skrobecki, "Fantastyczny Sklep z kwiatami" av Paweł Partyka samt "Peter og ulven" av Suzie Templeton. Sistnevnte har blant annet vunnet hovedprisen og publikumsprisen på den viktigste animasjonsfestivalen i Annecy i Frankrike, samt Oscar i kategorien for beste animerte kortfilm. Se-ma-for har også produsert filmer i et bredere stilistisk spekter: både eksperimentelle filmer, dokumentarer, og til og med fiksjonsfilmer. Wilhelm Eduard Weber. Wilhelm Eduard Weber (født 24. oktober 1804, Wittenberg, død 23. juni 1891 i Göttingen) var en tysk fysiker. Han var sønn av teologen Michael Weber og bror til fysiologen Ernst Heinrich Weber (1795–1878) og fysiologen Eduard Friedrich Weber (1806–1871). Livsløp. Wilhelm Weber ble født i Wittenberger Schlossstraße 10 i Wittenberg som sønn av professor i teologi, Michael Weber. Weber deltok i fysiske eksperimener under sin eldre bror Ernst Heinrich, noe som føret til utgivelsen av boken "Wellenlehre, auf Experimente gegründet" (Leipzig 1825) ("Bølgelære basert på eksperimenter"). I 1826 skrev han sin doktorgrad, et arbeid om orgelpiper og i 1827 sitt habilisasjonsskrift og oscillatorer. Etter sin utnevnelse til «full professor» i Halle, ble han i 1831 kalt til Göttingen i daværende kongerike Hannover hvor han ble utnevnt til professor i fysikk ved Georg-August-Universität. 14. desember 1837 ble han fratatt stillingen sammen med seks andre porfessorer i Göttingen grunnet en politisk protest mot opphevelse av forfatningen. Etter det praktiserte han som privatlærer i Göttingen foruten at han foretok en rekke lenger reiser. I 1843 ble han kallet til Leipzig til han etter revolusjonen i 1848 i Tyskland, fikk tilbake sin gamle stilling. I Göttingen var Weber en nær venn av Carl Friedrich Gauß som han samarbeidet med i mange år. I 1833 konstruerte de den første elektromagnetiske telegrafen. Over takene i byen Göttingen trakk de to kobbertråder mellom det fysikalske institutt og det Magnetiske observatorium i Sternwarte. De benyttet en symbolkode som minnet om den senere morsekode Det sies at det første telegrammet i 1833 lød: «Michelmann kommt» (Michelmann var vaktmester ved instituttet). Kanskje er dette bare en legende. I 1836 grunnla han sammen med Gauß og Alexander von Humboldt foreningen "Magnetischen Verein". I 1856 utførte Weber målinger sammen med Rudolf Kohlrausch for å bestemme ladningenheter relatert til elektrodynamiske og elektrostatiske forhold. Dette bidro senere til utviklingen av James Clerk Maxwells teori om lysets elektromagnetiske egenskaper. Weber fant sammenhenger vedrørende lyshastighet i vakuum, optikk og elektrisitetslære. Eponymet "weber" (forkortet til "Wb") SI-enhet for magnetisk fluks er navngitt etter Weber. Knutepunktfestival. En knutepunktfestival er betegnelsen på en ledende festival innen sitt område i Norge. Knutepunktstatusen gir garanti for statlige overføringer til knutepunktinstitusjonen over statsbudsjettet. Det forutsettes at knutepunktfestivalene hjelper mindre festivaler innen deres knutepunktområde med erfaring fra festivaldrift. Utah Olympic Oval. Utah Olympic Oval er en ishall for hurtigløp på skøyter i Salt Lake City i USA. Hallen ble bygd for å huse hurtigløpsøvelsene under vinter-OL i 2002, og framsto allerede under OL-øvelsene som verdens raskeste skøytebane, med flere nye verdensrekorder. Windows Cairo. Cairo var kodenavnet på et prosjekt Microsoft hadde mellom 1991 og 1996, i tillegg til at det var kodenavnet på det som ble Windows NT 4.0. Målet var å lage teknologi for en ny generasjon operativsystem som skulle oppfylle Bill Gates' visjon «information at your fingertips». Cairo kom aldri i salg, men deler av teknologien er å finne i andre produkter. Overblikk. Cairo ble gjort kjent på Microsofts Professional Developers Conference (PDC) i 1991 av Jim Allchin og ble vist fram under PDC i 1993, som hadde Cairo og Windows 95 som emne. Microsoft endret sitt syn på Cairo flere ganger; noen ganger kalte de det et eget produkt, andre ganger en samling teknologier. Bill Gates gjorde til og med et forsøk på å kalle det for en samling av abstrakte designmål, og nektet fullstendig for at det noen sinne hadde vært et eget operativsystemprosjekt. På sitt høydepunkt var Cairo et av de største gruppene hos Microsoft og hadde med seg flesteparten av deres ingeniørarbeidere og designtalent. Funksjoner. Cairo tok i bruk distribuert databehandling for å gjøre informasjon tilgjengelig raskt og greit over verdensomspennende nettverk. Brukergrensesnittet i Windows 95 blei bygd på det opprinnelige Cario-brukergrensesnittet. RPC blei en del av Windows NT 3.1. Innholdsindeksering er nå en del av Internet Information Server og Windows Desktop Search. Den siste komponenten er "Object File System". Det var en gang planlagt å bli en del av Windows Vista, i form as WinFS, men utviklinga blei stoppa i juni i 2006. Noen av teknologiene smelta inn i andre Microsoft-produkt, slik som Microsoft SQL Server 2008, også kjent under kodenavnet «Katmai». Det blei seinere bekrefta i et intervju med Bill Gates at Microsoft har planer om at program som Windows Media Player, Windows Photo Gallery, Microsoft Office Outlook osv. skal bruke WinFS som datalagringsmåte. Gallup International Association. Gallup International Association er en organisasjon med ca. 60 medlemsbedrifter, en i hvert land, som driver markedsanalyse i mer enn 100 land over hele verden. GIA ble stiftet i 1947. En av stifterne var Bjørn Balstad i Norsk Gallup Institutt AS. Ett av organisasjonens formål er å sikre høy standard på markedsanalyse ved at medlemmene opererer i henhold til ICC/ESOMARs standarder – International Code of Marketing and Social Research Practices. Norsk medlem er TNS Gallup AS. Palkia. Palkia er pokémonen som styrer og skapte verdensrommet. Palkia er en Sapital-pokémon. Den er med i Pokémon-filmen nr. 10 og skal komme i film nr. 12 også. Dens rival er Dialga, som hersker over tiden. Palkia er en Water- og Dragon-type. Lucario. Lucario er en figur i Pokémon-serien. Den er en aurapokémon med typene Fighting og Steel. Den er den utviklede formen av Riolu. Lucario er fra fjerde generasjon, men var en av de tidligste pokémonene fra denne generasjonen som blei avslørt. I et intervju sa direktøren for "Pokémon Diamond og Pearl", Junichi Masuda, at navnet til Lucario var et av de aller vanskeligste å lage, fordi det skulle appellere til både japanere og amerikanere. Lucario brukes i mange sammenhenger for å representere pokémon. I det japanske tv-programmet Pokémon Sunday er det med en i et Lucariokostyme. I offisielle spillturneringer har det vært bilde av Lucario på t-skjortene til de som er med på å styre. Spilla. I "Pokémon Diamond og Pearl" og "Platinum" har kampgymlederen Maylene en Lucario som spilleren må klare å slå. Cynthia, den siste i pokémonligaen, har også en Lucario. Lucario er en av de mest brukte pokémonene i spilling mellom mennesker. Dette skyldes at den har mange gode angrep, ganske bra fordeling av statene sine, og at den har en god type som gjør den lett å sende inn. Lucario er også en opplåsbar spillbar figur i spillet "Super Smash Bros. Brawl". I dette spillet får den mer kraft jo mer skada den blir. Animeen. Gymlederen Maylene har som sagt en Lucario, som kjempet mot Ashs Staravia, Chimchar og Buizel. Det blei uavgjort mellom Lucario og Buizel. Den har også vært med i den åttende Pokémonfilmen, som heter. I denne filmen var det en Lucario som var en av hovedpersonene. Guatuso. Landskapet i Guatuso er grønt og frodig. Guatuso er en kanton i provinsen Alajuela i Costa Rica. Den har et innbyggertall på 15 508 (2011) og et areal på 758,32 km². Kantonens administrasjonssentrum er San Rafael de Guatuso. Kantonen er forma som en diamant, med Río Purgatorio og Río Frío som grense i nord, Río Cucaracha som en del av den sørlige grensa, Cordillera de Guanacaste i sørvest, og Río Rito og Río Mónico i nordvest. Vulkanen Tenorio markerer kantonens vestligste punkt. Guatuso ble oppretta 17. mars 1970. Områdets opprinnelige befolkning er malekuene, et indiansk folk som tidligere ble kalt guatusos. De bor i dag i tre små landsbyer ("palenquer") i et reservat. Slaget ved Angamos. Slaget ved Angamos (8. oktober 1879) var et viktig sjøslag i Salpeterkrigen ved Punta de Angamos (Kapp Angamos), hvor det peruanske krigsskipet "Huáscar" ble omringet og tatt til fange av Chiles flåte. Det peruanske krigsskipets kaptein, Miguel Grau, ble drept i kampen. Etter tapet var ikke lengre den peruanske flåten i stand til å forhindre en chilensk invasjon av kystprovinsene. "Huáscar" ble senere satt i stand og brukt av den chilenske flåten frem til 1897, og er i dag et museumsskip som ligger i havn i Talcahuano. Forspill. Etter slaget ved Iquique hvor "Huáscar" hadde beseiret en chilensk korvett, ble Chiles kontroll over farvannet utfordret. "Huáscar" angrep etter dette flere havner og kapret transportskip med forsyninger. Chile ønsket kontroll til sjøs før en landoffensiv mot bolivianske og peruanske områder i nord ble igangsatt. Dette var logistisk viktig for å kunne forsyne troppene sjøveien. Etter å ha eskortert en troppekonvoi til Antofagasta den 20. september, omorganiserte Galvarino Riveros den chilenske flåtestyrken i to skvadroner ("se slagorden under"). Målet var å enten ta kontroll over eller senke det peruanske panserskipet "Huáscar". Flåtestyrkene. 20px Chile 1. Skvadron: Kommandør Galvarino Riveros. 2. Skvadron: Kommandør Juan Jose Latorre 20px Peru Peruansk kommandør Miguel María Grau Seminario Chilensk strategi. Riveros skvadron skulle avvente Grau og de peruanske skipene ved Antofagasta, mens den andre chilenske skvadronen under Latorre skulle ligge lengre fra kysten til nord for Kapp Angamos. Om Riveros skvadron fikk Grau i syne, skulle den ta opp forfølgelsen og hindre ham fra å unnslippe sydover igjen, før Latorre kunne komme til og angripe. Peruansk strategi. Korvetten "Unión" som kunne holde 13 knop greide å seile nordøst og unnslippe de chilenske skvadronene. "Huáscar" derimot var ikke i stand til å komme unna, og måtte ta opp kampen mot den overtallige fiendeflåten. Slaget. Ildveksling mellom "Huáscar" og et chilensk krigsskip 07.15: Grau får Latorres skvadron i sikte. "Unión" seiler nordøst for å komme unna. 09.25: "Huáscar" åpner ild mot "Cochrane" ved Kapp Angamos. Latorre setter kursen mot "Huáscar", men gjengjelder foreløpig ikke ilden. 09.40: "Cochrane" får "Huáscar" innen effektiv kanonrekkevidde og starter et bombardement. Mange peruanske sjømenn blir skadet. Roret på "Huáscar" skades, men det lykkes etter kort tid å sette nødror. 10.00: Broen på "Huáscar" treffes av artilleriild fra "Cochrane". Admiral Grau og hans adjutant Diego Ferré dør. Kapteinløytnant Elías Aguirre Romero overtar nå kommandoen. 10.10: "Huáscar" senker flagget, men det heises snart igjen og kampen gjenopptas. 10.22: "Huáscar" omringes av chilenske krigsskip og bombardementet fortsetter. Kapteinløytnant Elías Aguirre Romero blir også etterhvert drept. Kommandoen går til løytnant Pedro Garezon, som sammen med de andre gjenlevende offiserene snart beslutter å prøve å senke båten, før den havner på chilenske hender. 10.54: Motorrommet på "Huáscar" evakueres og vann slippes inn for å senke båten. 11.08: "Huáscar" bordes. Mannskapet tas som krigsfanger. Chilenske sjømenn greier å slukke branner og stoppe vannet som strømmer inn i skipets motorrom, og tar over skipet. Etterspill. Den peruanske marinen var etter tapet av panserskipet "Huáscar", samt det tidligere tapet av "Independencia" ved "Punta Gruesa", betydelig svekket og dette betydde i praksis en slutt på sjøkampene under Salpeterkrigen. Den Chilenske marinen tok også snart i bruk "Huáscar" under eget flagg. Sentralt var det også at etter det avgjørende sjøslaget ved Angamos, kunne den chilenske hæren få forsyninger sjøveien og sto friere til å innlede et angrep på de boliviansk-peruanske styrkene i nord. Tallene over drepte og sårede under slaget varierer noe i ulike kilder. Språk i Costa Rica. Kart som viser hvor de indianske språka ble snakka i Costa Rica rett før den spanske koloniseringa Det snakkes en rekke språk i Costa Rica, men landets eneste offisielle språk er spansk, som snakkes av de aller fleste innbyggerne. To hoveddialekter av spansk snakkes i landet. Det største språket i landet etter spansk er limonesisk kreol, et engelskbasert kreolspråk som snakkes ved den karibiske kysten. 0,7 % av innbyggerne snakker indianske språk. Alle de indianske språka som snakkes i Costa Rica i dag, tilhører den chibchanske språkfamilien. De indianske språka i landet snakkes av små minoritetsgrupper, og flere av dem er trua av utryddelse. De to største er bribri og cabécar, begge med flere tusen brukere. Maleku har i overkant av 200 brukere. På 1700-tallet døde chorotega og huetar ut, mens rama og térraba ble borte på 1900-tallet. Ngäbere (også kjent som guaymí) døde ut i Costa Rica, men snakkes fortsatt av indianere i Panama, og guaimíene i Costa Rica er med hjelp fra disse i ferd med å prøve å lære seg det opprinnelige språket sitt igjen. Boruca har sannsynligvis ikke lenger noen morsmålsbrukere, og regnes av mange som utdødd. Borucaene får imidlertid undervisning i boruca på skolen, i et forsøk på å gjenopplive språket. Bribri, cabécar og maleku har en svak nedgang i antall talere. Hovedårsaken til det fallende antallet brukere av de indianske språka er spanskens dominerende posisjon i samfunnet. Rundt Cerro Chirripó, sør i landet, er de eneste områdene hvor det fortsatt fins enkelte enspråklige talere av indianske språk. Det undervises i indianske språk i 20 indianske områder av i overkant av hundre lærere. På østkysten snakkes limonesisk kreol, eller "mekatelyu", av etterkommerne av jamaicanske arbeidere. Plautdietsch snakkes av noen få mennonittinnvandrere, og har vært snakka lenge nok i landet til å regnes som et minoritetsspråk i Costa Rica. En rekke andre språk snakkes av innvandrere som har flytta til landet de siste tiåra. Størst av disse er kantonesisk, med over 4000 brukere. Liste. Nedafor følger ei liste over språka i Costa Rica og antall brukere (årstall i parentes). Alle talla er fra "Ethnologue". Térraba er ikke tatt med i oversikten selv om det listes hos "Ethnologue", ettersom det i dag sannsynligvis er utdødd. Mellomamerikansk spansk. Mellomamerikansk spansk (spansk: "español centroamericano") er en dialektgruppe av spansk som snakkes i Mellom-Amerika, nærmere bestemt i den meksikanske delstaten Chiapas, Guatemala, El Salvador, Honduras, Nicaragua, Costa Rica og Panama. Dialektene er en undergruppe av amerikansk spansk. Mellomamerikansk spansk kjennetegnes blant annet av enkelte fonologiske særtrekk, noe annerledes vokabular i forhold til andre spanske dialekter, samt en utstrakt bruk av voseo. Anton Thoresen. Anton Thoresen (født 1884 i Drøbak, død 25. februar 1968) var en norsk kunstmaler. Han er mest kjent for sine malerier fra lokalmiljøet. Han var elev hos Wilhelm Peters, som flyttet til Drøbak i 1923. Thoresen har også dekorert Reenskaug Hotel i Drøbak. I tillegg til malingen var Thoresen aktiv i andre deler av kulturlivet, han var blant annet dirigent for Frogn mannskor i 18 år, fra koret ble etablert i 1937 til 1955. Torbjörn Lodén. Torbjörn Lodén (født 1947) er en svensk professor i kinesiske språk og kultur (sinologi) ved Stockholms universitet. Han var elev av sin forgjenger i professoratet – Göran Malmqvist. Han er leder av Nordiska Konfuciusinstitutet ved Stockholms universitet. Göran Malmqvist. Göran Malmqvist, fullt navn "Nils Göran David Malmqvist" (tradisjonell kinesisk: 馬悅然; forenklet kinesisk: 马悦然; pinyin: "Mǎ Yuèrán", født 6. juni 1924 i Jönköping i Sverige) er en svensk språkforsker, professor, oversetter og Kinaekspert. Levned. Malmqvist ble født i Jönköping men tilbragte barndommen i skånske Kullabygden i Höganäs kommun, og ungdomstiden i Västergötland. Han studerte ved "högre allmänna läroverket" i Borås, innen han i 1945 begynte å studere latin og gresk ved Uppsala universitet med tanke på å bli lektor i klassiske språk. Under studietiden kom Malmqvist til å fatte interesse for kinesisken gjennom Lin Yutangs "Kunsten å nyte livet". Etter kontakt med sinologen og professoren Bernhard Karlgren flyttet Malmqvist høsten 1946 til Stockholm for å studere kinesisk ved Stockholms högskola. På stipendm fra Rockefellerstiftelsen reiste Malmqvist i 1948 med lastefartøy via Hongkong til Shanghai, for videre studiereiser ut i landet. Han tilbragte en stor del av tiden i et buddistisk kloster i Sichuan, der han studerte dialektuttale. I samband med den kommunistiske maktovertagelse i 1949 forlot han klosteret for å i 1950 ta seg ut av det nye Kina via Hongkong. Han vendte tilbake til Stockholm for der å avlegge lisensiateksamen. Malmqvists akademiske karriere var lenge internasjonalt orientert. Med unntak av årene 1956–58, da han var kulturattasjé i Beijing, arbeidet Malmqvist først på et lektorat i kinesisk ved University of London (1953–55) og deretter som dosent (1959–61) og professor (1961–65) i kinesisk ved Australian National University i Canberra. Etterhvert ble han antatt som dosent også ved Stockholms universitet (1962) og først i 1965 vendte han tilbake til Stockholm for der å inneha et professorat i sinologi, særskilt det nykinesiske språk. Han ble professor emeritus ved samme universitet i 1990. Akademiske hovedinteresser. Malmqvists innledende oversettergjerning var fremst inrettet mot lyrikk fra Tang-dynastiets tid. men han opversatte senere både eldre og nyere kinesisk litteratur, deriblant middelalderromanene "Fortellinger fra myrlandet" og "Reisen mot Vest" samt verker av nobelpristakeren Gao Xingjian og poeten Bei Dao. Han har forfattet en introduksjon til kinesisk språklære, lærrbøker i fonetikk og grammatikk samt samlingsverk om kinesisk litteratur gjennom årtusenene. Mot slutten av sin gjerning fokuserar han på klassisk kinesisk filologi, syntaks og semantikk. Malmqvist ble valgt inn som medlem av Svenska Akademien den 11. april 1985 på Stol nr 5 og inntrådte den 20. desember samme år. Krigen mellom Uganda og Tanzania. Krigen mellom Uganda og Tanzania var en kort krig som ble utkjempet etter flere år med uvennskap mellom de to landene. Uganda ble invadert, og lederen måtte flykte i eksil. Tanzania okkuperte Uganda videre fram til 1985. Før krigen. Forholdet mellom Tanzania og Uganda hadde vært irritabelt flere år før krigen startet. Etter at Amin tok makten i et militært kupp i 1971 fikk den tidligere lederen Milton Obote leve i eksil i Tanzania av den tanzaniske lederen Julius Nyerere. Et år senere prøvde en gruppe tanzaniere å invadere Uganda og fjerne Amin, men mislykkes. Amin anklaget Nyerere for å styrke hans fiender. Forholdet mellom Uganda og Tanzania ble liggende anstrengt i flere år. Idi Amin hadde også skaffet seg et dårlig navn blant israelerne. Under kuppet i 1971 spurte han om israelsk militær støtte, og fikk et nei. Etter dette gikk han ut offentlig med nazistiske utsagn, noe som har gitt ham tilnavnet "Afrikas Hitler". Amin støttet palestinerne i deres kamp mot Israel, noe som bare var enda mer provoserende. Amin gikk etterhvert enda lengre, og begynte en mishandling av jøder ikke ulik Hitlers program i Tyskland. Under Operasjon Entebbe brukte Israel 100 kommandosoldater til å befri jøder fra Idi Amins fangenskap. Israel mistet en mann, mens Uganda mistet 53 soldater, og 11 fly. Tidlig i oktober 1978 prøvde opprørsstyrker å fange Amin ved presidentvalget i Kampala, men han flyktet med familien sin i et helikopter. Dette var i en periode da antallet tilhengere av Amin hadde sunket betydelig, og han møtte økende uenighet fra Uganda. Da general Mustafa Adrisi, Amins visepresident, ble skadd i en mistenkelig bilulykke, fikk en gruppe opprørere skylden. Disse ble det sendt tropper etter, og mange av dem hadde flyktet over til Tanzania. Opprøret spredte seg til Tanzania, og tanzaniske styrker slåss mot Amin og støttet opprørerne. Amin erklærte krig mot Tanzania, og sendte tropper for å invadere og okkupere Kagera-regionen i Tanzania, som han hevdet tilhørte Uganda. Krigen. Nyere mobiliserte det tanzaniske folkets forsvarsstyrker og gjorde motangrep. I løpet av noen uker hadde den tanzaniske hæren vokst fra 40 000 soldater til over 100 000, inkludert politimenn, fengselarbeidere, hjemmefronten og militsen. Flere anti-Amin-grupper i Uganda hjalp til. Tanzania importerte raketter fra Russland, og skjøt dem mot bestemte mål i Uganda. I Uganda ble rakettene kjent som "saba saba". Ugandas hær ble kastet ut av Kagera, og de tanzaniske styrkene fortsatte inn i selve Uganda, med som mål å invadere hele landet og avsette Idi Amin. Amin fikk avslag i sin forespørsel til Sovjetunionen om å motta militær støtte, så dermed ble han tvunget til å henvende seg til Libya. Libyas leder Muammar al-Gaddafi sendte 2,500 tropper for å støtte Amin. Libyerne ble utnyttet maksimalt av Amin, som bevisst utsatte dem for større farer enn de ugandiske soldatene, ved å bruke dem i vanskelige operasjoner. PLO, som hadde ideologiske likheter med Idi Amin, sendte også flere hundre soldater til støtte for diktatoren. Tanzania kastet Uganda ut av Kagera, og invaderte selve Uganda. Da Kampala falt, flyktet Amin i eksil. Tanzania beholdt kontrollen til 1985, da Nyerere gav kontrollen til Ali Hassan Mwinyi. Referanser. Uganda og Tanzania Uganda og Tanzania Uganda og Tanzania Stanislas Julien. Aignan Stanislas Julien (født 1797 i Orléans i Frankrike; død 14. februar 1873 i Paris) var en fransk sinolog og allsidig orientalist. Julien var "Professeur de langue et culture chinoise et tartare-mandchou" ved Collège de France i Paris og forfattet grunnleggende verker og den kinesiske kunsts historie. Han oversatte mange klassiske litterære og historiske verker fra kinesisk og formidlet til Vesten noen av de tidligste moderne erkjennelser innen kinesisk språkvidenskap fra Qing-dynastiet. Det franske Académie des Inscriptions et Belles-Lettres utdeler hvert år en Prix Stanislas Julien for betydelige sinologiske publikasjoner. Chen Jo-hsi. Chen Jo-hsi (陳若曦, pinyin: Chen Ruoxi; født 1938 i Taipei på Taiwan – da del av Japan) er en amerikansk-taiwansk forfatter. Hun studerte litteratur ved National Taiwan University. Etter eksamen i 1961 reiste hun til USA og tok mastergrad etter studier ved Mount Holyoke College og Johns Hopkins University. Hun traff sin blivende ektemann Tuan Shiyao ved Johns Hopkins, og de giftet seg i 1964. I USA ble de begge ivrige maoister, og etter mannens doktorseksamen i 1966 dro de til Nanjing i Folkerepublikken Kina for å «tjene folket». De ankom i oktober, rett etter at Kulturrevolusjonen brøt ut. De opplevde et skrekkregime i kaos, noe ganske annet enn de hadde forestilt seg. Efter syv år lykkes det Chen og hennes familie å få tillatelse til å forlate Fastlandskina igjen. De flyttet først til Hongkong og det var der som Chen begynte å skrive om livet i kulturrevolusjonens Kina, delvis innen den sjanger som kalles arr-litteratur. En av hennes noveller, "The Tunnel" (1978), er blitt oversatt til norsk og publisert i «Kina forteller» (1984). Senere flyttet familien til Canada, men de bosatte seg senere i USA. Chens mest berømte arbeide i den engelsktalende offentlighet er novellesamlingen "The Execution of Mayor Yin", som kom i engelsk oversettelse i 1978. Einar Fredriksen. Einar Fredriksen (født 13. mars 1919, død 16. april 1982) var en norsk fotballspiller. Han spilte for Sarpsborg, og var en nøkkelspiller for deres gjentatte suksesser på 1940-tallet. Levon Pachajyan. Levon Pachajyan (armensk: Լեւոն Պաչաջյան, født 20. september 1983 i Yerevan) er en armensk fotballspiller. Han spiller også på det, der han har spilt 29 internasjonale kamper, og har scoret ett mål siden hans debut i en vennskapskamp mot 18. februar 2004. Levon ble kåret til årets spiller i Armenia i 2007-sesongen. Han scoret sitt første landslagsmål for Armenia, 28. mai 2008, mot i en vennskapskamp. Pachajyan signerte for svenske GAIS i 2008 og er under kontrakt med klubben fram til 2013. Han var utlån til Fredrikstad FK fra 1. mars til 31. juli 2009. Han debuterede for Fredrikstad i en treningskamp 19. februar 2009 og spilte sin første kamp i Tippeligaen 15. mars mot Glimt. Pachajyan returnerte til GAIS 31. juli 2009 etter endt låneopphold i Fredrikstad. Arvesynd. Ifølge den kristne tradisjon er arvesynd (lat. "peccatum originale", «opprinnelig synd») den allmenne tilstand av syndighet i mennesket (mangel på hellighet) som mennesker fødes i (Salme 51:5). Navnet sikter til den første synd, Adam og Evas syndefall (eller fall i synd), som skulle være blitt nedarvet til alle etterkommere av Adam og Eva. Arvesynden har ifølge kristen teologi innflytelse på alt levende, dvs. menneskers ondskap og dyrs og planters levevilkår, fordi verden er «falt». Arvesynd atskiller seg fra alminnelig synd som årsak til virkning: «… det dårlige tre [bærer] dårlige frukter.» (Matt 7:17). Arvesynden er ikke en konsekvens av personlige handlinger, men er personlig i den forstand at den får konsekvenser for enhver. Paulus. Ifølge apostelen Paulus (Rom. 5) har syndefallet medført at døden er kommet inn i verden, og at dette først ble overvunnet med Jesus Kristus. At menneskene er beheftet med Adams synd og derfor hjemfalne til døden er en tanke som finnes hos mange kristne forfattere. Augustin. Augustin utformet den egentlige lære om arvesynden, ifølge hvilken alle mennesker bærer på Adams skyld og derfor er underkastet evig straff, hvis ikke Gud har utvalgt dem til å få del i frelsen gjennom Kristus – dette behandles i læren om predestinasjonen. Middelalderen. Den middelalderske vestkirke aksepterte aldri Augustins egen tolkning, men mildnet læren og mente at ingen var forutbestemt til fordømmelse, men at det handlet om både Guds nåde "og" menneskets handlinger. Martin Luther. Martin Luther som fant støtte i Augustins lære, mente at mennesket er uhjelpelig falt i synd, men blir frelst gjennom rettferdiggjørelse ved tro alene. Calvin skjerpet tanken ytterligere gjennom sin lære om den dobbelte predestinasjon, dvs. at forutbestemmelsen gjelder både frelse og fortapelse. I de østlige kirkene har arvesyndslæren aldri vunnet samme gehør som i de vestlige. Arvid Jansons. Arvīds Jansons (født 1914 i Liepāja, død 1984 i Manchester) var en latvisk fiolinist og dirigent som ofte besøkte Norge. Han var far til Mariss Jansons som har ledet flere norske orkestre. Arvid studerte fiolin i fødebyen Liepāja (1929–35) og komposisjon i Riga under Leo Blech (1940–44). Han var fiolinist i byens operaorkester (1940), som han senere ble dirigent for (1944). Han ledet også Latvias radioorkester i noen år (1947–52). Senere gikk han over til Leningrad der han ledet filharmonien, også til plateutgivelser. Jansons døde under et dirigentoppdrag med Halle Orchestra i Manchester. Tangerudbakken Borettslag. Tangerudbakken Borettslag er en prisbelønt norsk dokumentarserie produsert av Rubicon TV for TVNorge om seks utviklingshemmede som bor sammen i et borettslag på Stovner i Oslo. Det er den norske versjonen av den svenske serien I en annan del av Köping som gikk på svensk tv fra 2007 til 2010. Serien følger de seks i hverdag og i fest, og vi treffer både venner og familie over en periode på et halvt år. Våren 2010 var det gjensyn med Tangerudbakken Borettslag, da sesong 2 startet. I sesong 2 ville ikke Anne være med mer siden hun syntes det ble for mye filming, men de andre er med. De drar også på tur til varmere strøk i sesong 2. Høsten 2011 kom sesong 3. Tangerudbakken Borettslag er en serie som det ikke er øvd inn noe replikker i. De som er med er seg selv og sier sine meninger. Det er Olav som har forteller-stemmen i denne serien. Dette skjer i Tangerudbakken Borettslag i sesong 1. Alle på Tangerudbakken er glade i sang og musikk. Olav er fortelleren i serien og han ønsker seg en kjæreste. Han er glad i å sykle og liker veldig godt å se på fotball. Favorittlaget er Rosenborg. Hege-Anette tar pianotimer hver uke og har gitt ut to diktsamlinger. Hun har en drøm om å bli sangstjerne og synge i Melodi Grand Prix. I første episode hører vi henne synge under Prøysenfestivalen i Hedmark. Her får hun også hilse på Anne Grete Preus. Hege-Anette er en stor fan av Alexander Rybak og Halvdan Sivertsen. Hun har rukket å reise mye rundt i verden og har vært i mange land sammen med moren sin. På kveldstid tar Hege Anette ridetimer. Cecilie er interessert i sminke og moter. Hun liker å ta seg godt ut og savner en kjæreste. Cecilie har fått et godt øye til Olav Grimdalen jr. De går ut på date sammen i sesong 2. Hun er en stor fan av serien Mot i brøstet og ser ofte på det sammen med Bjørn Terje. Bjørn Terje jobber som vaktmester-assistent og han er veldig glad i mat. Han har lagt på seg litt for mye og begynner å trene på et treningssenter. Men det er ikke så enkelt å gå ned i vekt. Ellers er han mye sammen med kjæresten sin, Cecilie K., som han har vært sammen med i mange år. Hans er aktiv med fotballtrening. Han er en stor fan av Kaptein Sabeltann og ser ofte på dvd med Sabeltann eller hører på platene hans. Han liker å være sjef og ta kommandoen. Anne er glad i å strikke og perle. Hun er en stor fan av Abba og trives godt for seg selv i leiligheten sin. Hun reiser på turer til Sverige med moren sin på handletur. Hver søndag spiser hun også middag hjemme hos moren. Anne har slitt med en vond hånd og må ta en operasjon på sykehuset i episode 5. Hun trakk seg fra sesong 2, siden hun synes det ble for mye filming. Dette skjer i Tangerudbakken Borettslag i sesong 2. Anne har trukket seg fra serien, siden hun synes det ble for mye filming. Beboerne i Tangerudbakken er blitt gode venner med gutta i Berserk, etter at gutta ga prisen de vant for beste Dokusåpe, under Gullruten 2009, til Tangerudbakken. Sammen drar de på sjørøvertokt ut i Oslofjorden og de går på skattejakt på øyene. Så blir hele Tangerudbakken invitert på tur til Filippinene sammen med gutta i Berserk. Det er duket for en spennende tur for beboerne i Tangerudbakken borettslag. Dette skjer i Tangerudbakken Borettslag i sesong 3. Det har flyttet inn en ny beboer i Tangerudbakken Borettslag. Det er Hansine, eller Sigrun Iren, som hun også blir kalt. Hun er en fargerik dame og en kunstnersjel med mange sterke meninger om samfunnet og om det å være utviklingshemmet. Hansine har også tatt med seg to firbente venner inn i borettslaget, kaninen "Hansemann" og marsvinet "Ludde". Hun er glad i å male og har utstillinger hvor hun selger bildene sine. Hansine får med de andre beboerne på malingaktiviteter og det synes de er gøy. Hansine chatter mye på nettet med sin søster som bor i USA og i episode 3 arrangerer Hansine amerikansk pyjamasparty for de andre beboerne. Olav er blitt arbeidsledig og koser seg hjemme foran TV'n. Han har en stor samling med videofilmer som han har samlet på i mange år og koser seg når han kan se en god film. Men etterhvert begynner han å kjede seg hjemme. Så drar han på et jobbintervju med moren og får ny jobb hos bilopphoggerfirmaet Brødrene London i Oslo. Cecilie har begynt på datakurs og lærer seg hvordan hun skal skrive e-post og surfe på internett. Cecilie har fortsatt et godt øye til Olav, men de er bare venner. Hun er lei av singeltilværelsen og ønsker seg kjæreste, men alle de hun liker er dessverre opptatt. Cecilie, som har fått Hansine som nabo, går ofte på besøk for å kose med kaninen og marsvinet til Hansine. I episode 2 går Cecilie på dansekurs sammen med Olav og de lærer å danse rock'n'roll. Hans har fått operert inn en pacemaker og har bodd hjemme hos mor Aashild en tid. Det liker Hans godt, og han blir litt bortskjemt, men når han blir bedre må han flytte tilbake til Tangerudbakken. Og alle i borettslaget har savnet Hans nå som han har vært borte. Hans må gå på kontroller på sykehuset og drar på Tøyenbadet med kompisen Bjørn Terje. Hans kommer også tilbake på jobben sin hos Fossheim Verksteder. I episode 3 drar Hans til Gran Canaria på helseferie. Bjørn Terje jobber fortsatt på Lindeberg Servicesentral, der han har jobbet i 10 år. Her er det mye å gjøre særlig på vinteren og gatene mellom borettslagene må strøs, og Bjørn Terje sørger for at veiene er trygge å gå på. Ellers vasker han gulv sammen med kollegaen Bala. Bjørn Terje er fortsatt sammen med Cecilie K. og han drømmer om å dra til Baywatch sammen med kjæresten for de har sett alle episodene av Baywatch. Hege-Anette er blitt med i Stovner bydelskor og stortrives med det. Sammen med koret drar hun rundt på alders- og sykehjem og synger for de gamle. Sammen med moren har Hege-Anette vært over store deler av verden, og nå planlegger hun en reise til Peru. Det blir en spennende reise til potetens hjemland. Her ser de på hvordan bønder lever i Peru med dyrking av blant annet mais og poteter. Høydepunktet på turen er besøk på Machu Picchu, et av verdens syv underverker. Priser. Den 2. april 2009 annonserte TV 2 at serien var blant de nominerte i kategorien beste dokusåpe til Gullruten 2009. Prisen gikk til "Berserk gjennom Nordvestpassasjen", men de valgte å gi prisen videre til gjengen i Tangerudbakken. Denne hendelsen og prisoverrekkelsen ble kåret til årets TV-øyeblikk under Gullruten 2010. Mannen med ljåen. Mannen med ljåen, også kalt Dødsengelen eller bare Døden, er et symbol på og en personifikasjon av døden i europeisk kulturhistorie og moderne populærkultur. Skikkelsen blir gjerne framstilt som et uhyggelig, menneskelig skjelett utstyrt med en lang ljå og helt eller delvis skjult i fotsid kappe eller kjortel med hette. Ljåen som attributt er tegn på at døden høster liv og sjeler som en bonde skjærer gress og korn uten å spare noen. Figuren kan også holde et timeglass som symbol på utmåling av livslengde og begrenset levetid, og en skriftrull med navn på de som skal dø og må hentes. Skikkelsen kan dessuten bli avbildet som en dødsengel med store, fjærkledte vinger. Det er en mengde personifikasjoner av døden i mytologi, religion og folketro, for eksempel de gamle grekernes Atropos og Thanatos, Azrael i jødisk og islamsk tradisjon, dødsguden Yama-bunta i hinduismen og det japanske dødsskjelettet Shinigami. I middelalderens allegorier. Mannen med ljåen ble særlig et allegorisk motiv, en symbolsk billedframstilling, i europeisk kunst og kultur etter svartedauden 1347-1351, en epidemi der døden rammet bredt. Avbildninger i kirkekunst og annet var vanligvis et «memento mori», en påminnelse om at alle en dag skal dø. Forestillinger om skikkelsen inngikk også i folkediktningen. Uttrykket «mannen med ljåen» brukes fortsatt i dagligtale som en eufemisme, formildende omskriving, for døden. Robert Nozick. Robert Nozick (født 16. november 1938, død 23. januar 2002) var en amerikansk filosof. Han utdannet seg ved Columbia og Princeton University og jobbet som professor ved Harvard fra 1969. Nozick er mest kjent for boken "Anarchy, State, and Utopia" (1974), som han vant National Book Award for. Biografi. Han ble født i Brooklyn 16. november 1938 av en jødisk entreprenør som hadde utvandret fra Russland. Som ung, tykkfallen gutt gikk han stolt rundt i gatene med en utgave av Platons bok "Staten", til tross for at han «kun hadde lest deler av den og forsto enda mindre». Han utdannet seg ved Columbia University og ble medlem av Norman Thomas' Socialist Party of America. Nozick grunnla i tillegg en lokalavdeling av «Student League for Industrial Democracy» for Columbia. Etter å ha tatt en bachelor ved Columbia i 1959 studerte han ved Princeton University, hvor han tok en mastergrad i 1961. I 1963 tok han en filosofisk doktorgrad med avhandlingen "The Normative Theory of Individual Choice". Etter to år som førsteamanuensis ved Princeton underviste Nozick ved Harvard og Rockefeller University i New York. I 1969 ble han professor ved Harvard, i en alder av 30 år. Han ble der for resten av livet, og ble i 1998 utnevnt til «University Professor». Nozick giftet seg i 1959 med Barbara Fierer, som han fikk en sønn og en datter med. Etter å ha skilt seg fra henne i 1981, giftet han seg med dikteren Gjertrud Schanckenberg i 1987. Nozick døde av magekreft den 23. januar 2002 i Cambridge, Massachusetts. Arbeid innen politisk filosofi. I 1974 ga Nozick ut boken "Anarchy, State and Utopia" («Anarki, stat og utopi»), hvor han tok til orde for en nattvekterstat. I Nozicks øyne var minimalstaten – en stat som begrenser seg til å beskytte individers rett til å bestemme over eget liv og eiendom – den eneste staten som kunne være rettferdig. Han mente at en stat mer omfangsrik enn minimalstaten ikke kunne eksistere uten å bryte individenes rettigheter. Nozick hevdet at den økonomiske distribusjonen som var et resultat av det frie markedet var rettferdig, så lenge ingen rettigheter var blitt brutt i prosessen som resulterte i denne fordelingen. Dette betydde ifølge Nozick at all tvungen redistribusjon av økonomiske midler var illegitimt, og et brudd på rettighetene til dem som ble fratatt midler. Senere arbeid. Nozicks bok ble lagt godt merke til innenfor politisk filosofi, og de som ønsket å begrunne en mer aktiv stat ble nå nødt til å ta hensyn til hans argumenter. Bl.a. tok John Rawls et oppgjør med Nozicks argumenter i boken "Political liberalism" (1991). Nozick var bevisst på at hans filosofiske begrunnelse for minimumsstaten hadde mangler, og lovet allerede i "Anarchy, State and Utopia" at han ville publisere et sterkere forsvar senere. Dette ble aldri gjort, og Nozick innrømmet i boken "The examined life" (1989) at han hadde gitt opp denne målsetningen, og at han ikke lengre forfektet libertarianisme. I stedet valgte Nozick å bruke den siste delen av sin karriere på å skrive om livsfilosofi ("The Examined Life", 1989) og epistemologi ("The Nature of Rationality", 1993; "Socratic puzzles", 1997). Hopes and Fears. "Hopes and Fears" er debutalbumet til det engelske rockbandet Keane. Albumet ble utgitt den 10. mai 2004 og gikk rett til topps på Storbritannias hitliste. Samme år ble det også kåret til nest mest solgte album i samme land. I USA nådde albumet en 45. plass på Billboard 200-listen, mens det i Norge nådde en 2. plass på VG-lista topp 40. Genesis Live. "Genesis Live" er det første konsertalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt i 1973. Konsertopptakene ble gjort i februar 1973 under bandets "Foxtrot"-turné. Dette var den eneste offisielle utgivelsen av konsertopptak med Peter Gabriel som vokalist i bandet på 25 år. Genesis hadde opprinnelig ingen planer om å gi ut noe konsertalbum, men ble av plateselskapet sitt, Charisma overtalt til å spille inn og gi ut dette albumet for å ha en utgivelse på markedet mens de holdt på med innspillingen av sitt neste studioalbum "Selling England by the Pound". Låten "Supper's Ready" ble også spilt inn med tanke på utgivelse, men ble utelatt da man ikke ønsket å gi ut et dobbelalbum. Som en kuriositet kan det nevnes at bildet på omslaget er fra fremførelsen av "Supper's Ready". Opptaket av låten ble utgitt i 1998 på samleboksen "Genesis Archive 1967-75". Peter Gabriel hadde da overdubbet noe av vokalen. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Tony Banks, Phil Collins, Peter Gabriel, Steve Hackett og Mike Rutherford, unntatt der annet er notert. Innspilt 25. februar 1973 i De Montfort Hall i Leicester, unntatt spor 3 som ble innspilt 24. februar 1973 i Free Trade Hall i Manchester. Wien-konvensjonen om traktatretten. Wien-konvensjonen om traktatretten er en konvensjon som regulerer inngåelse, endring, tolking mv. av traktater i folkeretten. Den danner sammen med FN-pakten grunnvollen for det internasjonale samarbeidet. Konvensjonen ble vedtatt i Wien 22. mai 1969, og det ble åpnet for undertegning av konvensjonen fra 23. mai samme år. Konvensjonen trådte i kraft 27. januar 1980. Per oktober 2009 har 110 stater undertegnet konvensjonen. Norge har ikke underskrevet eller ratifisert noen av disse folkerettslige instrumentene. Traktatens oppbygging. Traktaten er delt inn i åtte deler samt preambel og addendum. Selling England by the Pound. "Selling England by the Pound" er det femte studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt i oktober 1973. Albumet inneholder flere «klassiske» Genesis-låter som for eksempel «Dancing with the Moonlit Knight» og «Firth of Fifth», samt bandets første hit-singel «I Know What I Like (In Your Wardrobe)». Omslaget er et maleri av kunstneren Betty Swanwick som heter "The Dream". Det originale maleriet inneholder ikke «gressklippermannen», da bandet fikk Swanwik til å legge inn denne figuren som en henvisning til låten «I Know What I Like (In Your Wardrobe)». Selv om det ikke regnes som et rent konseptalbum, er albumet sammensatt av historier med bakgrunn i middelalder-England med en moderne vri på tekstene. Dessuten har det siste sporet på albumet, «Aisle of Plenty», samme melodi som spor nummer en «Dancing With the Moonlit Knight». Dette gir også en følelse av sammenheng. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Tony Banks, Phil Collins, Peter Gabriel, Steve Hackett og Mike Rutherford. Vincent Jay. Vincent Jay (født 18. mai 1985 i Saint-Martin-de-Belleville) er en fransk skiskytter. Jay begynte sin karriere i 1999, og han debuterte internasjonalt i 2002, med en 13. plass på europacupsprinten i Windischgarsten-Rosenau/Obertilliach. Han tok sin første seier i europacupen den 8. januar 2005 på normaldistansen i Garmisch-Partenkirchen, og per 14. mars 2009 har han ni europacupseire. Under Junior-VM i 2006 tok han sølv på jaktstarten, og han var også med på å ta gull på stafetten. Jay debuterte i verdenscupen den 23. mars 2006 med en 65. plass på sprinten i Holmenkollen. Han tok sine første verdenscuppoeng med to 30. plasser på sprinten og jaktstarten i Hochfilzen i 08. Jay gjorde store fremskritt i løpet av 09. Han var med på å ta pallplasseringer i verdenscupstafetter, han deltok på det franske stafettlaget som tok fjerdeplass under VM i Pyeongchang 2009 og han tok sin første topp-ti plassering i verdenscupen, en tiendeplass på jaktstarten i Hochfilzen. Likevel var det en stor overraskelse da han vant normaldistansen i Vancouver den 11. mars 2009. Jay skjøt fire fulle hus, og slo tyske Daniel Böhm, som hadde en bom, med 19 sekunder. Pichat. Pichat er en chat-programvare og protokoll som brukes for kommunikasjon i et P2P-nettverk. Du kan også opprette din egen web-chatting på internett, chatting kan skje i egne chatterom (praterom). Det krever ingen nedlasting til å chatte, alt du trenger er en nettleser med JavaScript. Alternativet er telnet-programvare for å chatte. Standard port for en chat-server er 9009/TCP, programvaren ble påbegynt i 2002. Folkerettslig sedvane. Folkerettslig sedvane er statspraksis som ikke er traktatfestet. Dette var hovedgrunnlaget for mellomstatlig samkvem frem til 1960-tallet. Ved FN-pakten ble forbudet mot krig konvensjonsfestet og det ble for første gang opprettet en internasjonal organisasjon som hadde suverenitet til å gripe inn ved konflikter og intern uro som truer verdensfreden. Ved Wien-konvensjonen om traktatretten ble statspraksis når det gjelder tolking av avtaler kodifisert og utestående spørsmål løst ved konsensus. Konvensjoner om Menneskerettigheter regulerer forholdet mellom en stat og borgere av andre stater, og begrepet folkerettslig sedvane har i dag mistet mye av sin betydning. Harald Reinkind. Harald Reinkind (født 17. august 1992) er en norsk håndballspiller som spiller for Fyllingen Håndball. Han går på Norges Toppidrettsgymnas. Den tidligere Gneist-spilleren har allerede rukket å debutere i Eliteserien som 16-åring. Reinkind har spilt seg inn en fast plass på LKM 92. Støpsel. Europeisk (ikke i Storbritannia) 230 V støpsel med jord. Støpsel er betegnelsen på pluggen som settes inn i en stikkontakt. I Norge benyttes denne typen kontakter på ledninger til elektrisk utstyr som krever tilkobling til 230 V spenning. Lavspenningsplugger finnes i mange varianter. Den vanligste benevnelsen for slike forbindelser er "hannplugg" om den delen som stikkes inn i enten en hunnplugg på en skjøteledning/overgang, eller i en hunnkontakt i veggen på en boks eller et apparat. Hannkontakter er sjeldne, og kan sees for eksempel på utsiden av en campingvogn for å få 220V inn i vogna, eller på en bil for å få lysnettforsyning til en motorvarmer. Det er viktig at kabelen som går inn i en plugg ikke blir utsatt for mye bevegelse. En gummiskjerm et par cm kan stive opp den innerste delen av kabelen slik at bøyingen skjer over et litt lengre parti av kabelen. Andoany. Andoany, tidligere og også bedre kjent som Hell-Ville (etter Anne Chrétien Louis de Hell), er en by på Madagaskar med 30 000 innbyggere. Byen ligger på øya Nosy Be, hvor den også er viktigste by. Antalaha. Antalaha er en by med beliggenhet i Antsirananaprovinsen på Madagaskar. I 2005 hadde byen 32 496 innbyggere. Det er en havn i byen. The Lamb Lies Down on Broadway. "The Lamb Lies Down on Broadway" er det sjette studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt i november 1974. Dette er et dobbelt konseptalbum, og det er det siste albumet der vokalist Peter Gabriel medvirker. Konseptet er en historie skrevet av Peter Gabriel, og handler om ung-gutten Rael. Rael er halvt puerto-ricansk, og bor i New York City, der han er på leting etter sin bror John for å redde ham fra storbyens farer. Flere av hendelsene er basert på drømmer som Gabriel skrev ned, og er derfor noe surrealistiske og absurde. Det viser seg etterhvert at Rael har en splittet personlighet, og at han egentlig er på leting etter seg selv. Peter Gabriel insisterte på å skrive det meste av tekstene alene, og overlot musikken til de andre i bandet. Dette irriterte Mike Rutherford, som hadde en helt annen idè om hva albumet skulle omhandle. Dessuten forlangte de som skrev musikken at Gabriel måtte endre på noen av tekstene for at de skulle passe inn med musikken, noe som skapte friksjoner mellom Gabriel og de andre medlemmene. Gabriel hadde også en del problemer i privatlivet, og til sammen gjorde dette at han nå ønsket seg vekk fra bandet. Det var allerede klart at Peter Gabriel kom til å forlate Genesis 27. mai 1975, etter siste konsert på turneen. Dette ble ikke offentliggjort før i august, og i mellomtiden startet bandet med auditioner for å finne en ny vokalist. Etter utallige auditioner sa Phil Collins at han gjerne ville forsøke seg, og ble dermed den nye vokalisten i Genesis. Peter Gabriel fortsatte som soloartist, og har siden gitt ut mange suksessfulle album og hitsingler. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Tony Banks, Phil Collins, Peter Gabriel, Steve Hackett og Mike Rutherford. Georg Monsen. Georg «Goggen» Monsen (født 19. desember 1922) er en norsk telefonmontør og tidligere norsk fotballspiller, en av de første nordmenn som spilte profesjonell i utlandet. Georg Monsen hadde 147 kamper og 66 mål for Viking FK. I 1950 skrev han under proffkontrakt med den franske klubben Nancy, omtrent samtidig med flere andre norske: Per Figved, Inge Paulsen, Torgeir Torgersen og Gunnar Stensland fra Stavanger og Villy Andresen fra Sarpsborg. Monsen og Stensland gikk til FC Nancy (fra 1967 kalt AS Nancy), der Monsen hadde avtale om en årslønn på 42 000 kroner. Monsen forlot klubben i oktober samme året grunnet kontraktbrudd fra klubbens side (manglende lønnsutbetaling) og han gikk for 250 000 kroner til Racing Club de Besançon, og fikk tilsammen 43 A-kamper (10-12 mål) i fransk fotball. Monsen ble utestengt fra norsk fotball på grunn av det amatørmessige reglementet. Målvakten Torgeir Torgersen og Monsen spilte deres første A-kamp for Viking siden suspensjonen den 12.4.1958, Monsten som indre venstre, mot Vålerengens Idrettsforening. Hans bror Arvid Monsten spilte også i løperrekka for Viking i denne tiden. George Monsen spilte bare 2 A-kamper dette året og ble heller trener. Slik gikk det til at det var Monsen som ledet Viking til seier i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1953 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1959. Han var trener i flere perioder frem til 1965. Homer H. Dubs. Homer Hasenpflug Dubs, oftest kjent som Homer H. Dubs (født 1892 i Deerfield i Illinois i USA; død 1969) var en britisk sinolog av amerikanisk herkomst. Homer H. Dubs, slik som så mange andre foregangsmennene innen tidlig amerikansk sinologi, ble eksponert for emnet under sin oppvekst som misjonærbarn i Kina. Han tilbragte sin barndom i provinsen Hunan. Han studerte først ved Oberlin College og fortsatte så filosofi ved Yale University der han ble uteksaminert i 1914. Senere tok han flere akademiske grader ved Columbia University og Union Theological Seminary i New York City. Han returnerte til Kina som misjonær, og studerte kinesisk i Nanjing før han dro inn til misjonsfeltet i Hunan. Etter hjemkomsten fra Kina tok Dubs doktorgrad i filosofi i 1925 ved University of Chicago med en dissertasjon om den kinesiske filosofen Xun Zi (Hsün-tzu). Etterpå underviste han i filosofi ved University of Minnesota (1925–27) og så ved Marshall College (1927–34). Dubs ble senere professor for kinesisk ved Oxford University. Han er kjent for sin oversettelse av de første bøkene av "Det tidlige Han-dynastiets historie" ("History of the Former Han Dynasty"; kinesisk: "Hanshu"). Han viet sin allsidige forskning i stor grad til utviklingen av tidlig kinesisk filosofi, ikke minst den kinesiske filosofen Xun Zis liv og virke. Anita Wold Jensen. Anita Wold, nå Anita Wold Jensen, er en norsk tidligere skihopper som representerte Byåsen IL i Trondheim. Hun var aktiv på 1970-tallet, som en av få kvinnelige skihoppere på den tiden. Anita Wold var blant Norges beste juniorhoppere og satte flere verdensrekorder for kvinner. Hun var prøvehopper i den tysk-østerrikske hoppuka 1975/76, og fikk også tilbud om å være prøvehopper i skiflygingsbakken i Vikersund i 1976. Anita Wold var også den første kvinnelige hopper som fikk hoppe i Holmenkollen, da hun åpnet Holmenkollrennet i 1974 som prøvehopper. Stikkontakt. Europeisk (ikke i Storbritannia) veggmontert stikkontakt med jordforbindelse. Hullene på den viste kontakten har pirkesikring som skal hindre at barn stikker ting inn i den strømførende delen av kontakten En stikkontakt, også kalt "vegguttak", er en fastmontert elektrisk kontakt med hull der et støpsel kan plugges inn. Begrepet benyttes vanligvis om kontakter som muliggjør tilkobling til det offentlige strømnettet. I Norge benyttes 230 volt spenning (50 Hertz vekselstrøm). Fiendestat. Fiendestat er en samlebetegnelse på Tyskland, Østerrike og Japan i forbindele med lovgivning i etterkrigstiden. Begrepet fiendestat skulle for Tysklands vedkommende gjelde inntil det ble sluttet en endelig fredsavtale mellom Norge og Tyskland. Dette til tross for at en slik avtale ikke var mulig, idet Norge 8. mai 1945 ble overgitt til allierte besettelsestropper. Ta'veren. En Ta'veren er i bokserien Tidshjulet en person som med sitt nærvær påvirker det som skjer rundt seg i stor grad. I bøkene beskrives dette som at verdensveven former seg etter disse personenen. I bøkene møter vi de tre vennene Rand al'Thor, Mattrim Cauthon og Perrin Aybara. Alle disse er Ta'veren. A Trick of the Tail. "A Trick of the Tail" er det syvende studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt i februar 1976. Dette er det første albumet der Phil Collins er hovedvokalist, etter at Peter Gabriel forlot bandet i mai 1975. Etter at Gabriel forlot Genesis, holdt bandet utallige auditioner for å finne en ny vokalist. Av cirka 400 sangere, blant andre Jahn Teigen, var det Mick Strickland som fikk prøve seg, men etter et kort samarbeide ble Strickland og Genesis enige om at de ikke passet sammen allikevel. Phil Collins måtte noe motvillig gjøre et forsøk, og bandet bestemte seg for at Collins skulle være vokalist. Det var naturlig nok stor spenning blant kritikere og publikum rundt denne utgivelsen, men bekymringen viste seg grunnløs. Gode kritikker og godt salg slo fast at det var et liv for Genesis også uten Peter Gabriel. Gustaw Herling-Grudziński. Gustaw Herling-Grudziński - Fangefoto fra NKVDs arkiver, Grodno 1940. Gustaw Herling-Grudziński [grudʒ’injski] (født 20. mai 1919, død 4. juli 2000) var en polsk essayist, litteraturkritiker og intellektuell. Han er mest kjent for å ha skrevet en personlig skildring av livet under den sovjetiske gulag – "En annen verden". Arrestert som spion. Han ble født i Kielce og viet seg til polsk litteratur ved Universitetet i Warszawa, men fikk ved begynnelsen av Andre verdenskrig et avbrudd i studiene. I løpet av høsten 1939 var han nemlig med på å grunnlegge en undergrunnsorganisasjon, "Polska Ludowa Akcja Niepodległościowa, PLAN". Som organisasjons kurér reiste han til det sovjetiskokkuperte Lvov, men ble i mars 1940 arrestert av NKVD og ble etter falske beskyldninger dømt for spionasje. Herling-Grudziński ble plassert i Vitsebsk, og fikk gjennom fengselsoppholdet i Leningrad og arbeidsleiren i Arkhangelsk stifte kjennskap til gulag. To år senere skjer omveltningen i det tyskerne går til angrep på Sovjetunionen. Herling-Grudziński led av sult og skjørbuk da han som del av Sikorsky-Mayskiavtalen ble løslatt i 1942. Krigshelt. Mot slutten av annen verdenskrig gikk Herling-Grudziński inn i general Władysław Anders' polske hær, og deltok blant annet i felttoget mot Monte Cassino i Italia. For sin innsats i kampene ble han dekorert med "Ordenen Virtuti Militari", Polens høyeste militære orden. Journalist og essayist. I 1947 var han med på å grunnlegge og utgi det politiske og kulturelle emigrantmagasinet "Kultura", som utkom i Roma. Når magasinet flyttet til Paris, bosatte han seg først som journalist i London og München, men slo seg i 1955 ned i Napoli, hvor han ble boende resten av livet. Han skrev flere bøker med italienske motiv, for eksempel kortromanen "Pietà dell' Isola" (1960). Handlingen er lagt til Capri, hvor kvinnen Immacolara i den avsluttende scenen sørger over sin døende forlovede, mureren Sebastiano. Ved et ulykkestilfelle under renoveringen av Certosaklosteret får han ulesket kalk over seg. Sebastiano blir blind og døv, og lider under hukommelsestap. Immacolara er i tillegg gravid, men det fremgår etter hvert at Sebastiano ikke er faren, men derimot landsbypresten Padre Rocca. Det viser seg dessuten at ulykken med kalken nettopp har med det ureglementerte og upassende farskapet å gjøre. Herling-Grudziński forteller lakonisk og mangetydig, men hva som egentlig foregikk i trekantforholdet mellom dem forblir uklart. I tillegg blir Sebastianos skjebne dobbelteksponert gjennom blikket til en jødisk lege som under andre verdenskrig hadde flyktet ut til øya. Litterært liv og hederspriser. Herling-Grudziński mottok en rekke litterære priser: "Kultura" (1958), "Jurzykowski" (1964), "Kościelskis" (1966), "The News" (1981), den italienske Premio Viareggio prisen, den internasjonale "Prix Gutenberg", og den franske Pen-Club. I 1998 ble han tildelt Den hvite ørns orden, som er den høyeste utmerkelse en polsk borger kan få. Hans mest berømte bok, "A World Apart" (1951), ble forfattet i London, og ble oversatt til engelsk av Andrzej Ciolkosz og utgitt samtidig i Polen og England, med forord av Bertrand Russell. Til den første engelske utgaven etter Herling-Grudzińskis død kom verket med nytt forord av Anne Applebaum (2005). Den svenske utgaven "En värld för sig" kom i 1952 og den norske utgaven "En annen verden" i 1953. Her beskriver han livsforhold i det sovjetiske gulag, basert på egne erfaringer fra fangeleiren, og gir samtidig en grundig innsikt i forutsetningene for Det sovjetiske kommunistsystemet. I sluttordet får vi vite at det for ikke å bukke under for systemet og råskapen er umulig å opphøre å tro på mennesket og på meningen med å kjempe for å forbedre sine lodd på jorden. En annen verden. Livet i fangeleiren blir først normalt når alle medmenneskelige vurderinger og fangenes sinne og minne er slettet fra deres bevissthet. Sykestua blir tilfluktssted og fører til selvskading for å komme dit, mens møtehuset, hvor en konfronteres med den virkelige verden både representerer en pause fra fangelivet, men samtidig også blir en ubehagelig påminnelse om den frihet de ikke får del i. I boka beskriver Herling-Grudziński den råtnende kroppen sin i de siste dagene som fange i grafiske detaljer. Han befinner seg svært nær endestasjonen, likhuset. Verket utkom 10 år før Aleksandr Solzhenitsyns "En dag i Ivan Denisovitsj' liv" ("One Day in the Life of Ivan Denisovich). "En annen verden" ga Gustaw Herling-Grudziński internasjonal heder, men også en god del motstand. Den italienske oversettelsen av boka ble ikke utgitt før i 1994, og den franske i 1995. Dødsangsten og det smertefulle skriket fra medfanger forplantet seg videre gjennom Herling-Grudzińskis forfatterskap, og fortsetter i flere marerittliknende skildringer. Et utvalg fra "Dagbok skrevet om Natten" 6 bind (1973–97), som han utga gjennom 30 år, ble i 1997 oversatt til engelsk og publisert under tittelen "Volcano and Miracle". En samling noveller, "The Noonday Cemetery and Other Stories", ble post mortem oversatt til engelsk av Bill Johnston i 2003. Gustaw Herling-Grudziński har flere ganger blitt nominert til Nobels litteraturpris. SpinSpider. SpinSpider er en pendelattraksjon som åpnet lørdag 23. mai 2009 i fornøyelsesparken Tusenfryd. Attraksjonen består av et tårn på ca 30 meter med fire ben, og en pendel i midten som svinger ca 50 meter over baken, mens passasjerene er vendt utover. SpinSpider er plassert mellom ThunderCoaster og SpaceShot. Under turen blir man utsatt for 4,5 g mens man svinger over 120°. Det er det italienske firma Zamperla som har laget attraksjonen som tar 40 personer. Dette var den andre attraksjonen av denne typen i denne størrelsesordenen i verden (etter Dinosaur Park i Changzou i Kina) og den første i Vesten. Pendelattraksjonen som er verdens største ligner attraksjonen fra produsenten Huss, men de er noe mindre. Zamperla var også produsenten bak ”Dragen” som ble solgt i 2011 etter 23 år i parken. Fiendegods. Under den allierte okkupasjonen ble i tillegg til tysk, østerriksk og japansk statseiendom også privatformue tilhørende borgere av disse stater samt personer som hadde blitt fratatt sitt norske statsborgerskap ved provisorisk anordning av 17. august 1945 konfiskert. Beslaget gikk ufattelig langt, selv møbler og husgeråd ble tatt og satt under forvaltning av Direktoratet for fiendtlig eiendom. Også arv som i årene før 1945 hadde tilfalt tyskgifte kvinner, men som ikke var blitt overført fra Norge ble beslaglagt. Lov om fiendegods av 22. mars 1946 gjorde konfiskasjonen permanent. Loven er såvidt vites ikke opphevet, men er siste gang tatt inn i lovsamlingen for 1981. One Day in the Life of Ivan Denisovich (film). "One Day in the Life of Ivan Denisovich" er en spillefilm basert på et norsk-britisk samarbeidsprosjekt over Aleksandr Solzjenitsyns Nobelprisbelønte roman, "En dag i Ivan Denisovitsj' liv" (1959). Filmen, som hadde premiere i 1970, ble for det meste spilt inn på Røros. Språket er engelsk, men en kan tidvis også høre en mannlig norsk fortellerstemme. Komponisten Arne Nordheim er ansvarlig for filmmusikken. Boka (og filmen) skildrer tilværelsen til håndverkeren Ivan, som er dømt til 10 års straffearbeid som politisk fange i Sibir under det stalinistiske Sovjetsamveldet og Gulagsystemet. Han har intet som gjør livet verdt å leve. I den brutale fangetilværelsen blir han stadig utsatt for overgrep, som han forsøker å mestre gjennom den vanskelige balansegangen mellom det å bevare sin selvrespekt og å unngå straff. Under disse harde vilkårene vokser likevel vennskap mellom fangene, hvor de prøver etter fattig evne å støtte og hjelpe hverandre mot fangevokterne. Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger. Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger (engelsk: The General Theory of Employment, Interest and Money) er en bok om samfunnsøkonomi skrevet av den britiske samfunnsøkonomen John Maynard Keynes, utgitt i 1936. Teoriene i boken forklarer hvordan en stat kan utføre motkonjunkturpolitikk, og gikk i mot de gjeldende teorier på den tiden ved å oppfordre til økt statlig forbruk ved nedgangstider, og sparing i gode økonomiske tider. En statlig stimuli av etterspørselen, vil i følge Keynes medføre en multiplikatoreffekt som påvirker samfunnet i mye større grad enn det den opprinnelige stimulien var. Sydney Harbour Bridge. Sydney Harbour BridgeSydney Harbour Bridge er et av Australias mest kjente landmerker. Broen ble påbegynt i 1923 og sto ferdig 19. januar 1932, men den ble først åpnet 19. mars samme år. «Kleshengeren», som den også blir kalt, ble bygget for å binde sammen den nordlige delen av Sydney med den sørlige. Broen er ca. 1,1 kilometer lang og 134 meter høy. Bare noen få hundre meter unna ligger det kjente Operahuset i Sydney. Straffbar. I norsk strafferett gjaldt tidligere følgende rettsprinsipp: Dersom intet levende vesen er krenket, er ingen skade skjedd. Av dette fulgte at anmeldelsesprinsippet gjaldt fullt ut i alle tilfeller der den krenkede ikke var ute av stand til å påtale hendelsen. De øvrige straffbarhetsbetingelsene fremgikk av kapittel 3 i Straffeloven av 1902. I årene etter at Norge underskrev Korfuavtalen er det ukonstitusjonelle inkvisisjonsprinsippet innført i norsk rett. Selv ubetydelige formalfeil i et regnskap kan nå straffes med ubetinget fengselstraff og fiskere som har utsatt føring av fangstdagbok til de kom på land har fått store bøtestraffer. Cyberspace. Begrepet Cyberspace ble først innført i William Gibsons roman Neuromancer fra 1982. Gibson definerte cyberspace som en verden av sammenkoblede datasystemer. I dag brukes cyberspace for å forklare det fysiske nettet og den tenkte verdenen. Noe som kan illustreres ved at du sender og laster ned filer på nettet (det fysiske nettet) og at man møter andre mennesker på nettet (den tenkte verdenen). Gibsons cyberspace er ikke et vanlig rom, men et rom av overflater, bilder, simuleringer og tomme tegn. Dette rommet består av databasert informasjon og danner en virtuell verden som utvikler seg i tråd med den virkelige verden. Denne virtuelle verdenen blir en slags sci-fi versjon av den virkelig verden. Gibson kalte cyberspace for "The Matrix". I denne sammenheng kan man påstå at filmen "The Matrix" er meget relevant. Filmen handler kort sagt om en virtuell verden hvor mennesker holdes til fange uten å vite om det. "“Vitenskapen om styring, automatisering, databehandling og kommunikasjon i dynamiske systemer, herunder maskiner, kjemiske prosesser, samfunnssystemer og levende organismer”." Kybernetikk kommer av det greske ordet kybernetes som betyr «den som styrer», eller styrmann. Det er altså læren om styremaskiner og styringsproblemer. Kybernetikk går ut på styre alt som er i handling og bevegelse, og regnes som en nødvendig forutsetning i de fleste tekniske innretninger. Kybernetikk er en referanseramme for dagens vitenskap. «control and communication in the animal and the machine». Han mente at verden kunne beskrives med begreper som informasjon og logikk, framfor energi og materie. Wiener så verden som en stor feedback mekanisme, og mente at livet var definert av konstant utveksling av signaler, mellom de ytre miljøet og verden, og innen individet selv. Dyreplageri. Mann i Shanghai, Kina, viser frem ape i bånd, for mange mennesker synes dette å være et klart eksempel på unødig plaging av et dyr, altså dyreplageri Dyreplageri betegner det å påføre dyr smerte eller plage de unødvendig. I Norge kan dyreplageri i henhold til Lov om dyrevern straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Fangstdagbok. Fangstdagbok er et regnskap som alle fiskere plikter å føre for at kontrollmyndighetene kan undersøke om gjeldende kvotebestemmelser blir fulgt. Fangstdagboken skal føres mens fiskebåten ligger på fiskefeltet. Den papirbaserte fangstdagboken skal erstattes med en elektronisk fangstdagbok senest 1. oktober 2010 for fartøy over 21 meter og senest 1. januar 2011 for fartøy over 15 meter. Det er Fiskeridirektoratet som har bestemt dette i forskriften J-43-2010. Moroni (engel). Profeten Moroni er engelen som viste seg for Joseph Smith og viste han veien til gullplatene som han senere skulle grunnlegge Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige («mormonene») med. Disse blir brukt som kilder i "Mormons bok", en av mormonenes hellige skrifter. Wind & Wuthering. "Wind & Wuthering" er det åttende studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt i desember 1976 i Europa og i januar 1977 i resten av verden. Dette er det siste albumet der gitarist Steve Hackett medvirker. Dette er også det siste rene progrock-albumet fra Genesis, selv om visse elementer fra sjangeren fulgte med videre. Store deler av albumet har henvisninger til Emily Brontës roman "Stormfulle høyder", uten at det kan kalles for et konseptalbum. Nok en gang ga Genesis ut et album som ble godt mottatt av både kritikere og fans. Den første sangen på albumet, «Eleventh Earl of Mar», handler om John Erskine, 22. jarl av Mar. Tituleringen den 11. i tittelen referer til benevnelsen i den skotske adelskalenderen. Wild Things. "Wild Things" er en erotisk thriller-film fra 1998, med Matt Dillon, Kevin Bacon, Denise Richards, Neve Campbell og Bill Murray i hovedrollene. Den ble regissert av John McNaughton. I noen land ble filmen sluppet under tittelen "Sex Crimes". En lengre versjon av filmen, men 7 ekstra minutter ble sluppet på DVD i 2004. Handling. To kvinnelige studenter, den populære Kelly Van Ryan (Denise Richards) og gothutseende Suzie Toller (Neve Campbell) anklager Sam Lombardo (Matt Dillon), en rådgiver på high school for voldtekt. Før dette, gir Sam Kelly en kjøretur hjem. Under rettssaken avslører Suzie at Mr. Lombardo ikke voldtok henne og at Kelly fabrikkerte påstandene fordi hun var forelsket i han og sint fordi han hadde elsket med hennes mor. Rettssaken latterliggjør Van Ryan og hele hennes familie, og Lombardo får en stor erstatning ($8.5 million), som han bruker til å pensjonere seg tidlig. Det blir så avslørt at Sam, Kelly og Suzie arrangerte skandalen med mål om å få penger fra rettssaken. De tre drar til en dårlig motellrom, og har trekant-sex. Da police sergeant Ray Duquette (Kevin Bacon) blir mistenkelig, blir Suzie mer og mer nervøs og Sam bekymrer seg for at hun vil undergrave planen deres. Kelly og Suzie slåss, og Kelly drukner nesten Suzie, før de to elsker sammen i svømmebassenget. Sam og Kelly tar henne med til stranden, der Sam myrder Suzie med en vinflaske. I etterforskingen av Suzies forsvinning, finner politiet blod og tenner fra henne ved sjøkanten. Ray oppdager at Sam er morderen og drar til Kellys hus for å beskytte Kelly fra Sam. Men Kelly er mistenkelig overfor Ray. I konfrontasjonen mellom Kelly og Ray, blir begge to skutt, Kelly dødelig. Ray forklarer hvordan hun skjøt mot han, og at han måtte skyte i selvforsvar. Ray blir permittert fra politistyrken pga hendelsen, mens Sam tilbringer tid på et tropisk feriested. Sam går på rommet sitt, og finner Ray der, da Ray og Sam har samarbeidet hele tiden. De to drar så senere på et cruise i Sams båt, der Sam slår Ray ut i sjøen. Når Ray klatrer tilbake ombord, i live og nå med blondt hår, skyter Suzie han med et spydgevær, og Ray faller tilbake og forsvinner i vannet. Før han forsvinner, trygler han Sam for hjelp. Sam svarer han med å si «you should not have killed Kelly», og signaliserer at han og Suzie ikke hadde noen hindringer eller problemer med å drepe Ray. Da Sam slapper av, gir Suzie han en forgiftet drink og kaster han overbord. Hun seiler så båten alene tilbake til land. En serie med tilbakeblikk forklarer historien. Suzie utvikler planen, der hun ønsker å få tak i pengene fra rettssaken, som erstatning for hennes stesøster Sandra Van Ryan (Kellys mor) for å ha blitt forlatt av deres far. Suzie ønsket også å drepe Ray som hevn for at han tidligere hadde drept hennes venn, Davie. Hun manipulerte alle de andre i plottet, og gjorde det slik at Sam trodde han var mannen bak plottet, samt forfalsket sin egen død. Hun ble undervurdert pågrunn av sin fattige bakgrunn. De som kjente henne, sa at hennes IQ var omtrent 200 og hvis hun bestemte seg for noe, kunne «hun gjøre hva som helst». Når det gjaldt Kellys død, så skjøt Ray henne først, og plasserte så en pistol i hånden hennes, for å få det til å se ut som om hun skjøt først på han. Scener. Omtrent alle scene på high school, inklusive mange scener i svømmebassenget, ble filmet på Ransom Everglades school i Coconut Grove, Florida. Den norske Burmakomité. Den norske Burmakomité (NBK) ble dannet i 1992 og har til formål å støtte opp om og styrke den burmesiske demokratibevegelsen i eksil og i Burma. NBK støtter opp om Aung San Suu Kyi og Nasjonalligaen for demokrati. NBK arbeider for å fremme demokrati i Burma ved å a) gi økonomisk støtte til burmesiske prosjekter, og b) arbeide for å øke bevisstheten om situasjonen i Burma overfor norske myndigheter, opinion, presse og relevante organisasjoner i Norge. NBKs styre består av personer med kunnskap om Burma og annen relevant fagkompetanse. Medlemmene sitter i kraft av egen person og ikke profesjonell tilhørighet. Ved utgangen av 2007 hadde NBK 59 støttemedlemmer. NBK mottar årlig støtte fra Utenriksdepartementet og Norad. Gautreks saga. Gautreks saga er en legendarisk saga som ble skrevet eller satt sammen på slutten av 1200-tallet på Island, men er blitt bevart i langt senere manuskripter. Handlingen begynner i Sverige, men tittelfiguren, kong Gautrek, er en mindre figur i sagaen som først framstår fram som en samling av ulike og til dels selvstendige fortellinger kun løslig knyttet sammen. De mest minneverdige figurene er den tragiske Starkad og den Espen Askeladden-lignende Gave-Ref. Sagaens utviklingshistorie. Den synes å ha hatt som hensikt å være en samling av ulike tradisjonelle fortellinger, ofte humoristiske, og hvor kong Gautrek av Västergötland tjente som en form for rød tråd som knyttet de ulike fortellingene sammen. De legendariske figurene Starkad og Ref opptrer mer som hovedperson enn Gautrek selv. Selve sagaen synes også å fungere som en forløper, en fortelling om hovedpersonene på et tidligere tidspunkt, til den allerede eksisterende sagaen "Rolv Gautrekssons saga" (norrønt "Hrólfs saga Gautrekssonar"). Det synes som om sagaen er ufullført. Avslutningsvis i andre kapittel kommer den med et løfte at sagaen vil bevege seg tilbake til Gautland og kong Gautrek og sønnene hans og til «Den samme sagaen fortelles i Sviariket, og vidt og bredt andre steder.». Men dette løftet blir ikke holdt. Annet enn en referanse til "Rolv Gautrekssons saga" blir ingen sønner nevnt. Det synes riktig som sagaen hevder i et avsnitt mot slutten at Gautrek var nevnt i mange andre fortellinger da han «var navngjeten for gavmildhet og djervskap, men det ble aldri sagt at han var noen dyp tenker.» Antagelig var det mange flere populære anekdoter som de islandske forfatterne ikke inkluderte. Fortellingen om Vikar kan synes å ha vært en opprinnelig norsk historie som senere ble plassert sammen med fortellingen om Starkad av den anonyme forfatteren, eller forfatterne, på Island. I motsetningen til "Gesta Danorum" er Starkad i "Gautreks saga" en norsk helt som er født i Agder og vokste opp i Hordaland. Sagaens moderne historie begynte i Sverige på midten av 1600-tallet da den islandske studenten Jón Rúgman ved et tilfelle havnet i Uppsala. Med seg hadde han et antall islandske manuskripter som lesestoff, noe som fikk betydning for svensk historiografi og sagaforskning. Sammen med den svenske historikeren Olof Verelius redigerte Jón Rúgman den første moderne sagautgave i 1664. Sagaen er på mange måter et underlig og atypisk verk, men dens mange fortellinger må ha vært populære i samtiden da sagaen er blitt bevart i mer enn 30 manuskripter. Dens historiske kjerne er syltynn, og sagaen har knapt vært diskutert som kilde blant norske forskere siden 1930-tallet. Sagaens betydning ligger således ikke i dens historiske og litterære verdi, men som en nyttig kilde for dens kulturelle og mytologiske informasjon. Kanskje mer enn de fleste andre sagaer forteller den mer om Island på den tiden den ble skrevet enn om den tid og geografi som den faktisk beskriver. Mange av de ulike fortellingene i sagaen finnes spredt i mange andre kilder, noe som har gitt muligheter til interessante sammenligninger av litterære tekster. "Gautreks saga" i seg selv finnes i to utgaver, en eldre og en yngre utgave, og den sistnevnte er betydelig lengre på en del sentrale punkter, blant annet tillegget hvor kong Vikar blir ofret til Odin av Starkad. På grunn av sagaens usammenhengende forløp har mesteparten av forskningen basert seg på sammenligninger mellom "Gautreks saga" og hovedsakelig den latinske "Gesta Danorum", skrevet av Saxo Grammaticus på slutten av 1100-tallet i Danmark. Flere av fortellingenes sammenheng i sagaen har blitt betraktet som kuriøse og merkelige, og hvor den tematiske strukturen er knyttet lite komfortabelt sammen ved hjelp av slektstrær. Religionshistoriker Bruce Lincoln har forsøkt å lese hele sagaen som en rekke med kontraster: mellom de statiske og mobile, mellom innlandet og kysten, mellom det asosiale og sosiale, mellom fortiden og nåtiden, og så videre. Antropologen Paul Durrenberger har forsøkt lese hele sagaen som en vekselvirkning og manglen på det samme. Den danske forskeren Preben Meulengracht Sørensen har fokusert på den innledende fortelling som i utgangspunktet skal forklare Gautreks opprinnelse, men som Sørensen har studert med utgangspunkt i motsetningen mellom samfunnet og samfunnets utgrupper. Ved å sammenligne typene Gautrek, som han kaller «den positive helten», og Starkad, «den negative helten», ser Sørensen Gaukrek som en forklaring til gudenes opphav mens Starkad er benyttet for forklare gudenes endelikt. Skogfolket. Sagaen begynner med en forklaring på Gautreks opphav i det som kalles for skogfolkfortellingen. Gautreks far, kong Gaute av Västergötland, gikk seg bort på jakt og tilbrakte natten i huset til et merkelig, tilsynelatende smårar familie som lå isolert i skogen. Husets bonde het "Skafnortung", «Gjerrigknark», og hans illeluktende kone "Totra", «Fillerye», deres tre sønner og tre døtre. Den samme natten gjør Gaute den eldste datteren Snotra, «Klok», med barn. Fortellingen ristes av burlesk humor etterhvert som den forteller om hvordan den ene etter den andre av familiemedlemmene begår selvmord ved å ofre seg selv til Odin, noe skjer ved å kaste seg utenfor et stup. Til slutt er det kun Snotra og hennes barn igjen. Hun tar barnet med seg til Gaute og mange år senere på sotteseng gjør Gaute sin sønn til sin arving. Starkad. Sagaen går deretter over til en annen historie i en annen stilistisk stil til ætten, fødselen, og de første hendelsene til Starkad, kanskje en av de mørkeste og merkeligste legendariske heltene i middelalderens Norden. Denne fortellingen er antagelig trukket fra eller gjenfortalt fra en tapt saga om Starkad og er inkludert her kun på grunn av den norske småkongen Vikar Haraldsson som har en større andel tilsynelatende ettersom Vikars sønn Neri spiller en betydelig rolle i den teksten som følger. En annen grunn er for at Eirik, konge av Sverige, som også opptrer i denne teksten har en framtredende rolle i "Rolv Gautrekssons saga". Sagaen forteller deretter om Gautreks ekteskap med Alfhild, datter av kong Harald av Vendland og Alfhilds påfølgende død ved sykdom år senere førte til at Gautrek blir sinnssyk av sorg at han mister interessen for sitt rike, og tilbringer all sin tid ved å sitte på Alfhilds gravhaug og flyr sin hauk. Gave-Ref. Den siste seksjonen av sagaen er en eventyrlignende fortellingen om Ref, den skitne og late sønnen av en bonde, gir sin fars store okse på den gjerrige og kloke jarl Neri, og krever kun Neris råd som gjengave. Neri aksepterer aldri gaver ettersom han var kjent for å være for gjerrig til gjenyte dem, men han tar imot oksen og gir Ref et bryne. Han forteller ham at han skal gi brynet som en gave til kong Gautrek for å oppnå større rikdom. På dette rådet oppsøker Ref først Gautrek, og deretter konge etter konge som han i hvert tilfelle gir deler eller det hele han har mottatt fra den forrige kongen og mottar en enda større gave tilbake. Til sist, ved Neris lure råd, blir Ref også gift med Gautreks datter Helga og det jarledømmet som Neri holdt for Gautrek. Legendarisk kronologi. Snorre Sturlason nevner både Gaut (Gaute) og Gautrek i sin "Ynglingesaga" hvor «Gaut, som Gautland har fått navn etter», og Snorres utgave kalles Gauts sønn for «Gautrek den milde». Snorre forteller at Gautrek er far til Algaut som igjen er far til Gauthild som ble gift med Ingjald Illråde, sønn av Anund Yngvarsson, konge i Svitjod, også kalt Braut-Anund. Dette vil plassere Gautrek tidlig på 600-tallet, omtrentlig samtidig med Anunds far Yngvar eller muligens med Yngvars far Øystein som var, i henhold til Snorre, samtidig med den danske konge Rolf Krake. Og sistnevnte Rolf Krake er en av de konger som Ref besøker i sagaen. En annen konge som får besøk av Ref er «Ella av England». Den historiske engelske småkongen Ælla av Deira kunne godt være en samtidig med den legendariske Rolf Krake i Danmark. Imidlertid i den seksjonen som omhandler Starkad er kongene i Sverige brødrene Eirik og Alrek, noe som vil plassere Gautrek en generasjon tidligere om man tar hensyn til den kongerekke som Snorre oppgir i Ynglingesagaen. Imidlertid, i den legendariske sagaen "Saga om Bose og Herraud" ("Bósa saga ok Herrauds") er Gautrek oppgitt å være halvbror av Ring som er en samtidig med den historiske kong Harald Hildetann av Danmark, noe som selvsagt kompliserer kronologien igjen. Skollenborg. Skollenborg er et tettsted i Kongsberg kommune i Buskerud, ca. 7 kilometer sør for bysenteret. Stedet ligger i veiskiftet mellom Rv. 40 (Geilo–Larvik) og Rv. 286, som fører inn på E134 ved Krekling, 7 kilometer mot nordøst. Skollenborg stasjon er stasjon på Sørlandsbanen. Vest for tettstedet ligger Skollenborg kraftverk i Lågen (88 MW), og et vassdragsmuseum. Navnet Skollenborg kommer antagelig av det norrønet verbet «skolla» som betyr «ruve», grunnet gårdens relativt høye beliggenhet. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Dario Zahora. Dario Zahora (født 21. mars 1982 i Vukovar) er en kroatisk spiller som for tiden er klubbløs. Zahora signerte for Rosenborg 14. mars 2009 etter å ha vært i klubbens søkelys en periode og vært med laget på treningsleir. Zahora ble kjøpt fra klubben Dinamo Zagreb der han fikk lite spilletid. Zahora har vært på utlån i den Slovenske ligaen de to siste sesongene før han ble kjøpt av Rosenborg. Han ble toppscorer i den Slovenske toppdivisjonen i 2007-2008 sesongen med 22 mål på 33 kamper for NK Domzale. 25. mars ble han enig med Rosenborg om og bli løs fra kontrakten. Dyreforsøk. Dyreforsøk er bruk av dyr i forskjellige typer vitenskapelig forskning. Det anslås at det verden over hvert år brukes titalls millioner av dyr i ulike forsøk knyttet til forskning ved universiteter, sykehus, farmasøytiske selskaper og militære forskningsinstitusjoner. Det er allmenn enighet blant forskere at dyreforsøk er nødvendig for å utvikle nye medisiner. Praksis med dyreforsøk har møtt en viss motstand fra ulike grupper. Et stort antall forsøksdyr som ofres på verdensbasis i dag brukes til testing av ikke-medisinske produkter. Det vil si: kosmetikk, toalettprodukter, vaskemidler, mattilsetningsstoffer, plantevernmidler, fargestoffer, alkohol, tobakk – og endog våpen. Schumann (slekt i Norge). Schumann er opprinnelig et tysk slektsnavn. Den mest kjente personen i denne er komponisten og pianisten Robert Schumann (1810–1856). Schumann i Norge. Personer i Norge med slektsnavnet Schumann, eller en kombinasjon av Schumann og andre slektsnavn, stammer fra én av ihvertfall to uavhengige grener. "Den eldre grenen" kan føres tilbake til, født 29. april 1744 i Schwaan i Mecklenburg og død 31. juli 1807 i Bergen. Andreas Georg S. kom til Bergen sammen med sin bror Johan Georg S. som «Junge» ved det Norske Contoir rundt 1755 (året etter at det Tyske Contoir hadde skiftet navn). Sammen tok brødrene geselleksamen 14. oktober 1762 og fungerte deretter som «Kiøbmænd» i Bergen. Andreas Georg S. ble i 1778 gift med Martha Blydt (1749-1836). Rode 24, hus 6 og 7 (i forgrunnen til venstre, rett bak Bradbenken) i Andreas Schumanns eie fra ca. 1790, overtatt av eldste sønn Daniel Didrich S. i 1807. I familien eie frem til ca. 1840 "Den yngre grenen" kan føres tilbake til, født 1851 eller 1852 i Halberstadt eller Magdeburg. Frants S. kom til Bergen ca. 1880. Han flyttet senere til Oslo der han har en tallrik etterslekt. I tillegg har navnet Schumann forekommet i Norge, bl.a. gjennom en gullsmedfamilie i Skien på 1700-tallet. Disse slektene har senere dødd ut. Schumann Virtuos. Virtuos "(fra italiensk virtuoso, latin virtuosus og latin virtus som betyr ferdighet, manndom, glimrende"), er en musiker med særlige evner på sitt instrument. Virtuosen briljerer med særdeles god teknisk kontroll, og kan utføre lange og raske løp eller spesielt høye toner tilsynelatende uten vanskeligheter. Ole Martin Michelsen. Ole Martin Michelsen (født 4. februar 1993 i Bergen) er en norsk håndballspiller. Han har spilleplassen midtback. Den tidligere Nornen spilleren spiller i dag for Fyllingen Håndball. I løpet av 2008-års sesongen har han klart å etablere seg på det norske ungdomslandslaget, LM 92. Michelsen er spådt en lysende karriere i norsk og internasjonal håndball. Team Elverum. Team Elverum er en lokal liste som stiller til valg i Elverum kommune. Lista ble opprettet i mars 2009, da sju medlemmer av Elverum Arbeiderparti meldte seg ut av partiet i protest mot lederen i lokallaget, Bjørn Jarle Røberg-Larsen. To av de sju utmeldte var kommunestyrerepresentanter. Rune Marius Hermansen er leder for partiet. Grunnen til at de sju meldte seg ut var særlig på grunn av at Røberg-Larsen fortsatte som leder etter å ha blitt gjenvalgt på årsmøtet, men også på grunn av uenighet om hvor skysstasjonen i Elverum by skulle ligge og uenighet knyttet til om en av utbryternes representanter var inhabil i saken (senere vurdert av Fylkesmannen i Hedmark og funnet inhabil sammen med Høyres gruppeleder). Flertallet i lokallaget ville at den skulle ligge litt utenfor bykjernen, mens mindretallet ville ha den der den lå. Med utmeldelelsen av de to mistet Elverum et rød-grønt flertall i kommunestyret. Kommunevalget i 2011 ble en fiasko for partiet. I lokalpressen hadde partiets talsmenn på forhånd varslet at de regnet med mellom 4 og 8 kommunestyrerepresentanter, og at det var realistisk at de skulle få ordføreren. Men kun 296 velgere stemte på Team Elverum, og med 3,1 % oppslutning fikk partiet kun én representant inn i kommunestyret. Team Elverum ga sin støtte til Høyres Erik Hanstad i forhandlingene om hvem som skulle bli ordfører. Vanntinden. Vanntinden er det høyeste fjellet på øya Vanna i Karlsøy kommune i Troms. Det ligger på øyas sørvestre del, og har ei høyde på 1031 meter over havet. Ectodini. Ectodini er en gruppe ciklider. De er endemisk til Tanganyikasjøen. De fleste slektene i dette tribuset er monotypiske. Shen Buhai. Shen Buhai (kinesisk: 申不害, pinyin: "Shēn Bùhài", Wade-Giles: "Shen Pu-hai"; født ca 385 i Xingyang i Kina, død 337 f.Kr.) – også kalt Shenzi (申子) – var en filosof og politiker fra den kinesiske oldtidsstat Zheng under de stridende rikers tid. Han anses som en av grunnleggerne av det filosofiske system legalismen. Da han døde, var han kansleren til hertug Zhao i staten Han. Shen behersket den politiske finesse kunst når det gjaldt å få gjennomført et politisk mål ("Shu" 術). Hans filosofi sår, likesom Han Feizis filosogi, nær den daoistisk pregede Huang-Lao-skolen. Et verk som kalles "Shenzi" (申子) tilskrives ham. Alfred Christian Dahl. a>, tegnet av Alfred Christian Dahl i 1924. Alfred Christian Dahl (født 28. april 1857 i Nes, død 18. mars 1940 i Oslo) var en norsk arkitekt som er kjent for en rekke tegninger av kirker. Dahl ble utdannet ved den bygningstekniske linjen på Trondhjems Tekniske Læreanstalt i perioden 1874 til 1879, før han dro videre til Berlin og Königlich Technische Hochschule hvor han studerte i perioden 1885 til 1888. Etter å ha arbeidet som arkitektstudent i både Kristiania og Liverpool begynte han med egen praksis i Kristiania hvor han tegnet flere boliggårder, Filtvet kirke i laftet tømmer i 1894 samt gravkapellet på Vestre gravlund i 1902. I denne perioden hadde han også Arnstein Arneberg som assistent. Dahl tegnet også flere kirker i Østlandsområdet som Åros kirke, Bingen kapell og Grua kirke. I 1904 var han med på etablere arkitektkontoret "Michalsen & Dahl" sammen med Carl Michalsen i Ålesund, hvor de bemerket seg som et av de viktigste arkitektkontorene i gjenreisningen etter bybrannen med rundt 20 bygninger i ulik jugendstil og senhistorisme. Haplochromini. Haplochromini er en gruppe ciklider. Mange er endemiske til Malawisjøen. Presidentvalget i El Salvador 2009. El Salvadors nye president Mauricio Funes. Presidentvalget i El Salvador 2009 ble avholdt i El Salvador 15. mars 2009. Valget ble vunnet av den sosialistiske kandidaten Mauricio Funes, som fikk 51,29% av stemmene. Han representerer partiet FMNL. Hans motkandidat var den konservative Rodrigo Ávila, leder for ARENA. Den daværende presidenten i landet, Antonio Saca, representerer ARENA. Funes overtok som president fra 1. juni 2009. Dager før valget var det jevnt, med et lite forsprang til ARENA. Likevel så det dagen etter valget ut til at Funes vant. Med 91,1% av stemmene telt hadde Funes 51,3% av stemmene mens Ávila hadde fått 48,7%. Flekket knurremalle. Flekket knurremalle er en art i gruppen maller. Det er en ferskvannsfisk som blir ca. 11-15 cm lang og 20-30 år gammel. Superior. En flaske med det meksikanske ølet Superior. Superior er et meksikansk ølmerke fra bryggeriet Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma som har vært på markedet siden 1896. Dette er et av Mexicos eldste ølmerker som produseres i dag. Ølmerket er også meget godt kjent for sin spesielle markedsføring, spesielt med blondinen «La Rubia Superior». Superior betyr på spansk «overordnet», «foresatt», eksempelvis i en munkeorden. Ove Ekman. a>, tegnet av Ove Ekman i 1886. Ove Laurentius Ekman (født 10. september 1847 i Christiania, død 19. juni 1921 på Bygdøy ved Kristiania) var en tidligere norsk arkitekt. Ekman var utdannet ved Den kongelige Tegneskole i Kristiania i perioden 1862 til 1866 før han fortsatte sin utdannelse ved Höxter Bauschule i Westfalen i 1866 og Kunstakademie München fra 1867 til 1868. I 1871 etablerte han egen praksis i Kristiania, men var i perioden 1872 til 1873 assistent av Jacob Wilhelm Nordan. Etter praksisperioden tegnet han blant annet en kontorbygning for Damm & Søn i Øvre Slottsgate samt skolene Uranienborg skole og Bjølsen skole, begge i pusset tegl i nyrenessanse. I 1890 var Ekman medstifter av arkitektkontoret Ekman & Smith sammen med Einar Smith, og i 1910 var han med på å stifte Ekman, Smith og Michalsen sammen med Carl Michalsen. Heavy metal-tødler. Heavy metal-tødler, (engelsk: rock dots/heavy metal umlauts, humoristisk röck döts/ hëävÿ mëtäl ümläüts), er bruken av tødler som dekorasjon i heavy metal-bandnavn. Kjente band som benytter seg av tødler i bandnavnet er Blue Öyster Cult, Mötley Crüe, Queensrÿche, Crashdïet og Motörhead. Heavy metal-tødler har opp gjennom årene blitt parodiert i filmer som "This Is Spinal Tap", der tødlene ble plassert over 'n'-en. Historikk. Skikken med å skrive bandnavn med tødler i frakturstil i heavy metal-sammenheng begynte med, avhengig av kilde, det amerikanske bandet Blue Öyster Cult, alternativt britiske Black Sabbath, begge 1970. Bruken av slike tegn er ment å føre tankene til germanere, vikinger og gotikk, som tradisjonelt i hardrockkretser fremkaller assosiasjoner til stereotype egenskaper som mot og styrke. Heavy metal-tødler brukes vanligvis ikke for å forandre uttalen av bandnavnet men har en utelukkende dekorativ hensikt. Bent Berger. Bent Berger (født 6. mai 1898 i Oslo, død 2. mai 1985) var en norsk embetsmann og høyesterettsdommer. Han ble cand. jur. 1919, dommer ved overretten i Trondheim 1928, sorenskriver i Namdal 1936 og ble utnevnt til høyesterettsdommer i 1945. Fra mai til desember 1945 var han konstituert som fylkesmann i Nord-Trøndelag. Berger gjorde seg bemerket som den eneste som tok dissens da Høyesterett i 1955 stadfestet konfiskasjonen av tyskgifte kvinners formue. Eirik og Alrek. Eirik og Alrek (norrønt "Eiríkr ok Alrekr") var to brødre av Ynglingeætten som var legendariske konger i Sverige, i henhold til "Ynglingesagaen". De var sønner av Agne Dagsson (Skjalfarbonde), sønn av Dag den vise. Eirik og Alrek slo hverandre i hjel med hvert sitt hestebissel. I "Ynglingesagaen". I henhold til Snorre Sturlasons "Ynglingesaga" var Eirik og Alrek sønner og arvinger av de tidligere kongen Agne Dagsson og dennes hustru Skjålve som Agne hadde røvet i strid i Finland. Brødrene delte kongedømmet, og Snorre gir dem godt skussmål ved at de var dyktige både som krigere og i idrett. De var spesielt dyktige ryttere og konkurrerte med hverandres hester. En dag red de ut og da de senere ble funnet hadde begge knuste skaller. De ble ikke funnet våpen, «uten hestebeksla, og folk tror de må ha drept hverandre med dem.». De ble etterfulgt av Alreks sønner Yngve og Alv. I et stykke av "Ynglingatal" som ble kvedet Tjodolv den kvinværske, og som Snorre siterer, blir det slått fast at «Alrek falt, / der også Eirik / bane fikk, / for brors våpen» ("Fell Alrekr, / þar er Eiríki / bróður vápn / at bana urðu") "Historia Norwegiæ" uten feil. "Hogna" er en feil for Agne. I motsetning til "Ynglingatal" oppgir "Historia Norwegiæ" Dag den vise som Alreks forgjenger og far. Isteden går Alrek forut Agne og Agne blir etterfulgt av Yngve (feilaktig kalt "Ingialdr"). Selv den enda tidligere kilden "Íslendingabók" siterer setningen som referer til ættelinjen i "Ynglingatal" og gir den samme rekkefølge som i "Historia Norwegiæ": "xi Dagr. xii Alrekr. xiii Agni. xiiii Yngvi". I "Gautreks saga" og "Rolv Gautrekssons saga". Den legendariske sagaen "Gautreks saga" gjør også Alrek og Eirik til sønner av Agne med Skjålve, og de er samkonger. Det var til disse som krigeren Starkad flyktet til etter at han hadde ofret Vikar Haraldsson til Odin. Starkad tjente dem først som følge på deres ferd i viking, og deretter etter at Alrek og Eirik hadde slått seg til ro, dro han på nye ekspedisjoner alene. Alrek fikk derimot et kort liv, i henhold til "Gautreks saga": «Kong Alrek døde snart, og det var fordi at kong Eirek, bror hans, slo han i hjel med det bislet som de hadde ridd med for å temme hestene sine. Etter dette styrte kong Eirek lenge alene over Svitjod.». "Rolv Gautrekssons saga" introduserer Torbjørg, datter av kong Eirik og dronning Ingegerd, som var en dyktig skjoldmø og styrte over deler av kongedømmet. Torbjørg kalte seg faktisk for «kong Torberg», men til slutt ble hun forelsket i Rolf, Gautreks sønn, og sa ja til å gifte seg med ham. Hun ga da opp sin våpen til faren Eirik og begynte isteden med kvinnesysler som broderi. I "Gesta Danorum". Saxo Grammaticus i Bok 5 av hans "Gesta Danorum" introduserer "Ericus Desertus", som er Eirik den veltalende, sønn av en kjempe kalt "Regnerus" (Ragnar), begge nordmenn i tjeneste hos kong "Gøtarus" (Götar) i Norge, en monark som ellers det ikke finnes noe informasjon om. Denne Eirik er antagelig denne samme Eirik den veltalende eller "Eirik den ordhage" (vis i ord) som er nevnt av Snorre Sturlason i "Skaldskaparmål": «Av nivlingætta var Gjuke, av odlingætta var Kjår, av ylvingætta var Eirik den ordhage». Denne har ellers ikke gitt noen nedtegnelse i den bevarte norrøne litteraturen. Saxo forsøker å bøte på dette ved å fortelle omfattende om Eiriks muntre dåder. Han forteller om hvordan Eirik som en luring narret alle sine fiender med dyktige triks og ble rådgiver for Frode, sønn av Fridleif, konge av Danmark. Eiriks reiser på vegne av Frode gikk alle godt på grunn av Eiriks lure og listige vett. Han ble til slutt gift med Frodes søster Gunvara og Eiriks halvbror "Rollerus" (Roller) ble gjort til konge av Norge (!). Saxo fører deretter inn en konge i Sverige kalt "Alricus" (Alrik) som samsvarer med Alrek i den norrøne tradisjonen. Alrik var i krig med "Gestiblindus", konge av Gøtaland, og Gestiblindus søkte Frodes støtte. I den norrøne "Hervors saga" ("Hervarar saga") er "Gestumblindi" et navn som Odin benytter for å hemmeligholde seg selv, men om Gestiblindus også er Odin er i forkledning synes ikke sannsynlig av sammenhengen, skjønt navnet kan være tatt fra denne tradisjonen. Eirik og en Skalk fra Skåne gikk inn i krigen og drepte Alriks sønn "Gunthiovus" (antagelig norrøne "Gunnþjófr") som ledet mennene fra Vermland (Värmland) og Soleyar (Solør). Deretter kom det forhandlinger mellom Alrik og Eirik hvor førstnevnte forsøkte å få Eirik over på sin side. Da dette ikke lyktes ber Alrik om at krigen avgjøres med en tvekamp mellom ham selv og Gestiblindus. Eirik avslår dette da Gestiblindus er gammel og utfallet ville være gitt, men tilbyr seg selv som motstander. Tvekampen kommer straks i gang. Alrik ble drept og Eirik synes dødelig såret slik at det blir fortalt til Frode at Eirik er død. Det tok tid før Eirik ble frisk og han kunne fortelle at Frode nå også var konge av Sverige, Värmland, Helsingland, og Solør. Frode ga alle disse landområdene til Eirik som han kun styre for ham, foruten også samenes land, Finland og Estland som len. Saxo forklarer at denne Eirik var den første svenske konge som ble kalt for Eirik, men etter ham ble det et vanlig navn blant svenske konger. Han skriver også at Eirik møtte og hjalp berserken Arngrim, noe som blir bekreftet av "Hervors saga" hvor Arngrims sønner møtte Eiriks etterfølger Yngve (se Angantyr og Hjalmar den hugstore). At tvekampen skjedde etter «hemmelige samtaler» kan være en antydning om at Alrik og Eirik var alene da de kjempet, akkurat som deres motparter i de norrøne redegjørelsene. At Eirik var antatt å ha dødd antyder en kunnskap om "Ynglingesagaen"s versjon hvor begge kjempet til de døde. Hestebislene som våpen blir ikke nevnt. Men Erik er ikke ellers nevnt som en duellant, men heller som en luring som vinner ved krigslist og smarte ord og det kan være at Saxo eller hans kilde overså en krigslist hvor hestebissel spilte en rolle. Saxo nevner også Starkads opphold i Sverige i Bok 6 i sammendraget av Starkads liv opp til dette punktet av sin historie. Men Saxo gir ingen indikasjon om hvilken konge eller konger som da styrte Sverige, og sier kun: «... han gikk inn i landet til svenskene hvor han levde i syv år sammen med sønnene til Frø.» Frø er her guden Frøy, stamfaren til de svenske kongene. Ved begynnelsen av Bok 6 noterer Saxo at Eirik døde av sykdom og ble etterfulgt av sin sønn "Haldanus" (Halvdan). Halvdan blir senere drept av tronranere, men krigeren Starkad får etablert Halvdans arving Siward som den nye kongen. Siwards datter Signe ble gift med kong Harald av Danmark som var samkonge med sin bror Frode. Senere dreper Haralds sønn Halvdan, nå konge av Danmark, Siward i en krig, men Siwards sønnesønn Eirik, sønn av Halvdans onkel Frode med Signe, den direkte arvingen til tronen, sto da opp mot Halvdan. Etter en lang krig ble denne andre Eirik tatt til fange av Halvdan og ført i lenker inn i skogene for å bli spist av villdyr. Med ham, synes det som, om den svenske ættelinja til Eirik den ordhage kom til sin slutt, i henhold til Saxo. Avslutningsvis. Det er uklart hvordan nedtegnelsene i "Gesta Danorum" og "Ynglingesaga" om den danske kongen Halvdan som ble konge i Sverige er beslektet, se Halvdan Frodesson. Tradisjonen med tvillingbrødre som er forbundet sammen med hester er et vanlig tema i indoeuropeiske kulturer og fungerer som opphavsmyter om to tvillingbrødre hvor den ene dreper den andre, se også Kain og Abel. Det er mulig at Alrek og Eirik er en refleksjon av disse tradisjonene. Saxos identifisering av den legendariske Eirik den ordhage med den legendariske svenske kongen Eirik (bror av Alrek) har antagelig hatt sin opprinnelse fra en urdansk eller urnorsk fortelling. Teknologihistorie. Hjulet ble oppfunnet om lag 4000 år f.Kr. og har utviklet seg til å bli en av verdens mest kjente og nyttige teknologier. Dette hjulet står utstilt på Irans nasjonalmuseum i Teheran Teknologihistorie er historien om utviklingen av verktøy og teknikker, og er tilsvarende også historien om menneskeheten. Mennesker har fra tidlige tider oppfunnet ulike verktøy, dels ved å forbedre eksisterende naturlige verktøy og dels ved spesialisert kunnskap for å utvikle verktøy. Mange vitenskapelige bestrebelser har blitt mulig gjennom teknologier som hjulpet mennesker å reise til steder hvor vi ellers ikke har kunne komme til, og undersøke verden langt mer detaljert enn hva våre naturlige sanser tillater. Teknologiske gjenstander er produkter av en økonomi, en drivkraft for økonomisk vekst, og stor andel av alles hverdagsliv. Effekten av teknologiske innovasjon og nyvinninger er påvirket av et samfunns kulturelle tradisjoner. De er også virkemidler for å utvikle og drive fram militær teknologi og kraft. Teknologihistorie er et fag under historiefaget som er opptatt av teknologiens utvikling og dens innflytelse på samfunnet. Faget vektlegger teknologi og mennesker, samfunn og natur fra antikken og fram til i dag med typisk fokus på historiske vendepunkter som blant annet innføring av trykkepresse, naturvitenskapene, den industrielle revolusjon og datamaskinenes betydning i det moderne samfunn. I Norge blir undervist i vitenskapshistorie og teknologihistorie hos blant annet NTNU og på universitetene. Teknologihistorie er også grunnlaget for Norsk Teknisk Museum i Oslo, et moderne museum for industri, vitenskap, teknologi og medisin. Teorier om teknologiske framskritt. Mange sosiologer og antropologer har fremmet sosiale teorier som oppholder seg ved den sosial og kulturelle evolusjon. Noen, som eksempelvis Lewis H. Morgan, en pioner innen amerikansk antropologi; Leslie White, også antropolog og kjent for sine teorier om kulturell evolusjon, sosiokulturell evolusjon, og særlig nyevolusjonisme; og sosiologen Gerhard Lenski, med sine bidrag om blant annet økologisk evolusjonsteori knyttet til kulturell evolusjon, har fremmet at det teknologiske framskritt er den fremste faktoren som drevet fram utviklingen til den menneskelige sivilisasjon. Morgan introduserte den kritiske forbindelsen mellom sosial framgang med teknologisk framgang. Morgans sammenheng av tre betydelige stadier av sosial evolusjon (villskap, barbari og sivilisasjon) kan bli inndelt ved teknologiske milepæler som eksempelvis ilden, buen, og keramikk i den ville tidsalder; domestisering av dyr, jordbruk og metallarbeid i den barbariske tidsalder; og alfabetet og skrivekunsten i den siviliserte tidsalder. Istedenfor særskilte oppfinnelser har White kommet fram til at målet for hvordan man kan bedømme kulturens evolusjon, er energi. For White er «kulturens primære funksjon å temme og kontrollere energi». White skiller mellom fem stadier i menneskelig utvikling: først benyttet mennesker energien i deres egne muskler; i den andre benyttet de energien til domestiserte dyr; i den tredje benyttet de energien til planter (jordbruksrevolusjonen); i den fjerde brukte de energien fra naturlige ressurser som kull, olje og gass; i den femte utnyttet de kjernefysisk energi. White introduserte formelen P=E*T, hvor E er et mål for konsumert energi per hode, og T er målet for nytteeffekten av den anvendte energi, mens P representerer graden av kulturell utvikling i henhold til de produkter som blir produsert. Eller i hans egne ord, «Den kulturelle evolusjonens grunnleggende lov» er at «kultur utvikles som den mengde med energi som årlig blir utnyttet per hode er økende, eller som nyttevirkningen av de instrumentelle midlene av å la energi arbeide er økende.» Lenski hevder at medlemmene i et samfunn er forent av en felles kultur, skjønt kulturelle mønstre blir mer mangfoldige etter hvert som et samfunn oppnår mer kompleks teknologi og informasjon. Forholdet mellom befolkning og produksjon står i sentralt i Lenskis tenkning. Befolkningsveksten er begrenset i menneskenes matproduksjon. Det er forholdene mellom befolkning, produksjon og miljø som driver den sosialkulturelle evolusjon. Til sist, fra slutten av 1970-tallet har sosiologer og antropologer som forfatteren og futuristen Alvin Toffler, blant annet med "Framtidssjokket" (1970) om problemene vi skulle få med å takle de stadig hurtigere samfunnsforandringene i kjølvannet av ny teknologi; sosiologen Daniel Bell, kjent for sine bidrag om post-industrialismen og ideologienes død; og John Naisbitt med sine framtidsstudier. Felles er tilnærmingen til teorier om det postindustrielle samfunn som argumenterer at den nåværende tidsalderen til de industrielle samfunn er kommet mot slutten, og at servicetjenester og informasjon er blitt mer viktig enn industri og varer. En av de mer ekstreme visjoner om det postindustrielle samfunn, særlig innenfor skjønn- og populærlitteraturen, er påfallende lik visjonene om et framtidssamfunn bestående av teknologisk singularitet, hvilket er en teoretisk framtid karakterisert av teknologisk framskritt uten motstykke, delvis forsaket gjennom maskinenes evne til forbedre seg selv gjennom kunstig intelligens. Forhistorisk teknologi. a> redskaper og verktøy, inkludert armbånd, øksehoder, meisler, og poleringsverktøy. I løpet av paleolittisk tidsalder, den første perioden i steinalderen, hadde alle mennesker en livsstil som involverte begrenset bruk av redskaper og få faste bosetninger. De første betydelige teknologier var knyttet til overlevelse, jakt, og tilberedning av mat i dette miljøet. Ild, steinredskaper og våpen, og klær var de teknologiske utviklingene av størst betydning i løpet av denne utviklingen. Steinalderkulturene utviklet musikk, og var engasjert i organisert krigføring. En undergruppe av steinalderens samfunn, inkludert ngarofolket (sjøfarende australske aboriginer) utviklet en skipsteknologi bestående av utriggerkanoer som taklet åpent hav, noe som førte til utvandring østover fra langs Malayahalvøya over Indiahavet og til Madagaskar, og den motsatte vegen over Stillehavet. Det krevde kunnskap om havstrømmer, meteorologisk mønstre, seiling, navigering etter stjernene, og stjernekart. Den tidlige steinalderen er beskrevet som epipaleolitisk eller meolittisk. Førstnevnte er generelt benyttet for å beskrive den tidlige steinalderen i områder med begrenset innvirkning av istiden. Den senere steinalderen hvor de grunnleggende formene for jordbruksteknologi ble utviklet er kalt for den neolittiske tidsalder. I løpet av denne perioden ble det framstilt polerte steinredskaper som ble produsert fra et mangfold av harde steinsorter som blant annet flint, jade, jadeit og grønnstein, hovedsakelig ved arbeid i steinbrudd, men senere ble verdifulle steinsorter gravd fram fra underjordiske tunneler, den første utviklingen i en gruvedriftteknologi. Polerte økser ble benyttet for fjerne skog og etablere åkermarker, og disse redskapene var så effektive at de var fortsatt i bruk selv etter at bronse- og jernteknologien var blitt utviklet. Keramikk er det første eksempel på hvordan mennesket endret materialets natur framfor kun dets form, som med steinredskaper. Med hendene ble våt leire formet og deretter gjort hardt ved brenning på ild. Steingods i form av kurver kunne oppbevare vann eller korn. Selv om de paleolittiske kulturene ikke har etterlatt seg skriftlige nedtegnelser har endringen fra et nomadisk liv som jegere og samlere til fast bosetning og jordbruk blitt avdekket i et mangfold av arkeologiske spor. Slike bevis består av forhistoriske redskaper, hulemalerier, og annen forhistorisk kunstlevninger som eksempelvis skulpturen Venus fra Willendorf. Menneskelige levninger har også gitt direkte bevis, både ved undersøkelser av bein og skjelett som studiet av mumier. Selv om konkrete bevis er begrenset har vitenskapen og forskningen vært i stand til å danne betydelige slutninger om leveviset og kulturen til ulike forhistoriske mennesker, og den rollen som teknologien spilte i deres liv. Steinalderjordbruket og de første byene. Den neolittiske revolusjonen var den første jordbruksrevolusjonen. Det var den gradvise overgangen fra nomadiske samfunn av jegere og samlere i steinalderen til et samfunn av jordbruk og fast bosetning. Arkeologiske data har indikerte at ulike former for kultivering av planter og domestisering av dyr har utviklet seg uavhengig ved minst seks forskjellige steder i verden rundt 10 000 år siden, en gang mellom 8 000 og 5 000 f.Kr. Det tidligste kjente spor er funnet i de tropiske og subtropiske områdene i sørvestlige og sørlige Asia, nordlige og sentrale Afrika og i Mellom-Amerika. Prosessen med fast bosetning og kultivering av planter og domestisering av dyr skjedde flere steder en gang for 10 000 år siden. I den såkalte fruktbare halvmåne, området nord og øst for den arabiske ørken og i Mesopotamia og langs Middelhavet i Midtøsten, inkludert også Nildalen i Egypt oppsto jordbruket i større skala som trolig det første sted i verden, en gang mellom 9 600 og 8 500 f.Kr. Plantedyrking skjedde antagelig før husdyrholdet i Midtøsten. Hvete var en nøkkelfaktor i framveksten av bybaserte samfunn ved sivilisasjonenes begynnelse ettersom det var den første avling som med enkelhet kunne bli kultivert i stor skala og i tillegg hadde fordelen av en høsting som gjorde det mulig å lagre mat. Fra hvete ble det produsert flere typer brød og benyttet til fermentering (gjæring) for å produsere alkoholbaserte drikker som øl. Kultivering og gjentatt høsting og såing av ville plantesorter førte til teknologi som fremmet domestiserte typer, som muterte former av hvete som var større og ga bedre utbytte ved jevnlig forbedring via bevisst utvelgelse av de tidlige bøndene. Husdyrholdet synes i stor grad å ha erstattet proteinkilden som menneskene fikk fra jakt på ville dyr, og i tillegg ga domestisert dyr verdifull gjødsel som må ha økt planteproduksjonen. Det synes som om geit ble temmet først av slaktedyrene, lenge før 7 000 f.Kr. i de østlige og mest tørre områdene som vestlige Iran. I oldtidens Egypt ble geit temmet fra ca 5 600 f.Kr. Sauer ble også temmet i god tid før 7 000 f.Kr. i de sørøstlige delene av Tyrkia og nordlige Syria, mens i Egypt ble sau temmet fra rundt 5 600 f.Kr. Storfe ble temmet før 7 000 f.Kr. i sørøstlige Tyrkia og antagelig omtrent samtidig i Egypt. Mennesket inngikk i en form for symbiose med både planter og husdyr, hvor menneskets seleksjon og avl etter hvert gjorde de nye artene ute av stand til å formere seg uten menneskelig medvirkning. Sauene hadde ennå ikke lang ull, det ble framavlet først langt senere. Tamdyr er også mindre enn de ville artene, noe som gjorde dem lettere å håndtere. Den neolittiske revolusjon at menneskene tilpasset seg stedbundne, urbaniserte samfunn basert i landsbyer og byer, som krevde samarbeid og framskaffelse av teknikker for vanning av åkrer for å kunne produsere økte avling. Denne utviklingen la grunnlaget for bosetninger med et stort konsentrat av mennesker, spesialiserte og med en kompleks fordeling av arbeidsoppgaver. Med dette framsto handelsøkonomi, utviklingen av kunst, arkitektur, og kultur, sentraliserte administrasjoner og politiske strukturer, hierarkiske ideologier, og skriftsystemer. De første fullt utviklede manifestasjoner av fullstendige neolittiske komplekser er sett i Midtøstens sumeriske byer (ca 3 500 f.Kr.) og disse innledet også slutten på den forhistoriske neolittiske perioden. Bronsealderens teknologi. Steinalderen utviklet seg til bronsealderen etter den neolittiske revolusjonen. De endringer som skjedde med opprettelsen av jordbruket gjorde også det også mulig å utvikle teknologi for å framskaffe, smelte og produsere metall. Bronse ble framskaffet ved å smelte kobber og tinn i en legering, skjønt polerte steinøkser ble fortsatt benyttet i en betydelig tid ettersom råmaterialet var lett tilgjengelig sammenlignet med metaller, særlig tinn som var sjeldent. Den teknologiske utviklingen oppsto i den fruktbare halvmåne i Midtøsten og spredte seg derfra, men systemet med tre tidsaldre, steinalder, bronsealder og jernalder, kan ikke med nøyaktighet beskrive den teknologiske historie utenfor Eurasia. Noen steder hadde aldri overgangen til bronsealder. I løpet av bronsealderen var spiselige vekster fra villmarken fortsatt en betydelig næringstillegg til den vanlige dietten. Jordbruk omfatter omfattende kultivering av landområder i stor målestokk, organisert irrigasjon (vanning) og bruk av en spesialisert arbeidsstyrke. Geografiske områder hvor disse faktorer kom sammen var i de første elvekulturene; i første rekke i Sumer, en sivilisasjon som oppsto mellom de store elvene Tigris og Eufrat, midt i den såkalte «sivilisasjonens vugge». Elvene var forutsetningen for den eldste kulturen vi kjenner: Sumer, Egypt, India og Kina. Jordbrukets første stadier var i praksis små hagebruk, sentralisert rundt en familie eller klan. Etter hvert vokste befolkningen og førte til stadig større åkeranlegg som trengte kunstig vanning, «det hydraulistiske samfunnet». Ved hjelp av demninger, kanaler, sluseanlegg og dreneringsprosjekter ledet disse sivilasasjonene vann fra elvene til jordbrukenes marker. Vann var den viktigste produksjonsfaktoren. Når man brukte den regelmessig og rikelig, fikk man høy avkastning pr. mål og pr. arbeidskalori. I fredelige tider kunne de samme ressursene og arbeidskreftene ble satt til andre oppgaver som å reise de mektige pyramidene i Egypt eller den store muren i nordlige Kina. Jernalderens teknologi. Jernalderen involverte tilpasningen til jernteknologi. Generelt erstattet denne bronse og gjorde det mulig å produsere redskaper som var både sterkere og langt billigere enn de tilsvarende av bronse. Mange kulturer i Eurasia var jernalderen det siste betydelige utviklingsfasen før utviklingen av skriftsystemer og skriftkultur, skjønt det var ikke tilfelle alle steder. Det var ikke mulig å masseprodusere stål ettersom de høye temperaturene som var nødvendig i smelteovn, men stål kunne bli produsert ved smiing av jernemner for å redusere karboninnholdet på en kontrollerbar måte. Jernmalm var langt mer utbredt enn kobber eller tinn. I Europa ble det bygd store festninger eller bygdeborger, enten som tilfluktssted og forsvarsverk i tider med uro og krig, eller noen ganger som fast bosted. I en del tilfeller ble eksisterende festningsverker fra bronsealderen utvidet og forstørret i jernalderen. Hastigheten i rydning av land for åkermarker ble mer effektivt med økser av jern, som i tilfellet med Norge, som aldri hadde noen større bronsealderkultur, og økt åkerområder ga grunnlag for større befolkning, som igjen ga grunnlag for større spesialisering av yrkesgrupper som igjen ga grunnlaget for utviklinger av særskilte teknologier. Antikkens teknologi. a> vitner fortsatt om enestående ingeniørkunst i oldtidens Egypt. Det var en vekst i antikkens sivilisasjoner som skapte de fremste teknologisk framganger, blant annet i ingeniørkunst, en framgang som stimulerte andre samfunn til å etterligne og tilpasse seg nye levevis, kultur og styresett. Oldtidens egyptere oppfant og brukte mange enkle og grunnleggende maskiner og prinsipper, slik som skråplanrampe og vektstang i byggearbeider. De benyttet reip i fagverket, bæresystemet bestående av et rammeverk med staver som tar strekk eller trykk, og strammet opp dekksbredden på skip. Egyptisk papir, gjort fra papyrus, og keramikk ble masseprodusert i egne fabrikker og eksportert over hele Middelhavet. Hjulet dukket derimot ikke opp før utenlandske makter invaderte landet og introduserte hestetrukne stridsvogner på 1500-tallet f.Kr. Egypterne spilte også en viktig rolle i utviklingen av en maritim teknologi i Middelhavet som omfattet både skip og fyrtårn. Induskulturen, som lå i et ressursrikt område, er kjent for sin tidlig bruk av byplanlegging og teknologier for sanering og kloakk. Oldtidens India var også tidlig ute med teknologi for sjøfart — en tavle funnet ved Mohenjo-Daro avbilder et havfartøy. Denne sivilisasjonen drev handel over store distanser som mulig grunnet oppfinnelsen av plankebygde skip, utstyrt med enkeltstående midtmast med et seil gjort av vevd siv eller tøy. En sofistikert og teknologisk avansert bykultur er åpenbar i Induskulturen. Kvaliteten i byplanleggingen antyder en kunnskap i byplanlegging og effektive myndigheter som prioriterte hygiene. Indisk konstruksjon og arkitektur kalles for "Vaastu Shastra", en oldtidslære som består av forskrifter om hvordan naturens lover påvirker menneskelige boliger, noe som peker på en gjennomgående forståelse for materialer, ingeniørkunst, hydrologi og sanering. Kineserne var ansvarlig for en rekke teknologiske oppdagelser og utviklinger. Betydelig teknologiske bidrag fra Kina omfatter blant annet tidlig seismologiske detektorer, fyrstikker, papir, støpejern, jernplogen, flerrørs såmaskin, hengebro, naturgass som drivstoff, magnetiske kompass, relieffkart (tredimensjonal representasjon av et terreng), propell, armbrøst, sørpekende hestevogn, og krutt. Blant alle innovasjonene i Kina framheves gjerne «de fire store oppfinnelser» for deres historiske betydning og fungerer som symboler på Kinas avanserte vitenskap og teknologi i oldtiden; Kompasset, kruttet, papirframstilling, og trykkekunsten. Illustrasjon av en "eolipile" («Heronkule»), den tidligste kjente dampdrevne anordning. Gresk og hellenistiske ingeniører oppfant mange teknologier og forbedret allerede eksisterende teknologier. Særlige i den hellenistiske perioden hadde skarp stigning i teknologisk oppfinnsomhet, fostret av et klima av åpenhet til nye ideer, kongelig støtte for mekanisk filosofi, og etableringen av biblioteket i Alexandria og dets nære tilknytning til det tilstøtende museion. I kontrast til den typiske anonyme oppfinneren fra tidligere tidsaldre, er innovative sinn som Arkimedes, Filon, Heron, Ktesibios og Archytas fortsatt kjente navn. Overfallshjul vist skjematisk ble oppfunnet i hellenistisk tid. Antikkens gresk oppfinnelser var særskilt langt fremme i mekanisk teknologi, inkludert banebrytende oppfinnelser som vannmøllen som utgjorde det første menneskeskapte redskap, bortsett fra seil, som ikke var avhengig av menneskelig muskelkraft. Greske innovasjoner var også de første som eksperimenterte med vindkraft (se Herons vindhjul) og faktisk skapte den tidligste dampmaskin, "eolipile" eller Heronkule (se illustrasjon), noe som åpnet for helt nye muligheter i å utnytte naturkrefter, men deres fulle potensial ble først utnyttet under den industrielle revolusjonen. Av særskilt betydning for å drive mekaniske innretninger ble tannhjulet og akslingen, ved at et tannhjulet kunne overføre mekanisk kraft fra en aksel til en annen. Ved å bruke tannhjul med forskjellig antall tenner, kan man endre både rotasjonsretning, -hastighet og kraftmomentet som kan overføres til neste aksling. Antikkens jordbruk, som i enhver periode før moderne tidsalder, var effekten av produksjonen avhengig av dens irrigasjonsmetoder, og disse ble betydelig mer avansert med oppfinnelsen av en rekke tidligere ukjente innretninger for å løfte vann, slik som det vertikale vannhjulet, vannturbinen, Arkimedes' skrue, spannkjede, pumpe, vakuumpumpe, stempelpumpe, og muligens også kjedepumpe. "Klepsydia", vannur, rekonstruksjon i steingods fra slutten av 400-tallet f.Kr. Athen. Innenfor musikken ble vannorgelet, pipeorgler hvor spilleluftens trykk blir regulert ved hjelp av trykket fra en vannsøyle, oppfunnet av Ktesibios, eller som til sist forbedret og fremmet det tidligste eksempelet på en tangentinstrument. I tidtakingen ble introduksjonen av et "klepsydia" eller et vannur og dens mekanisering av soluret og sanduret (timeglasset). Den enkleste formen besto av en beholder fylt med vann og et avløp hvor man kunne avlese vannhøyden. Ktesibios konstruerte en mer avansert utgave hvor vannmengden og vannet som rant ut var konstant ved at det utledende vannet ble ledet i en ny beholder. Den nå berømte Antikythera-mekanismen er en konstruksjon som var langt forut sin egen tid, som arbeidet med differensial gir og "astrolabium" som viste framragende forbedring i astronomisk vitenskap. Det ble forutsi sol- og måneformørkelser, og er datert til ca. 87 f.Kr.. Den er kalt verdens første analoge datamaskin. Greske ingeniører var også de første til benytte seg av avansert automatikk i form av en selvopererende maskin som i eksempelvis vareautomater, automatiske vaskeservanter og dører, men kanskje hovedsakelig i leketøy som imidlertid benyttet mange nyttige mekanismer som hjulknaster og slingrebøyler. Innenfor andre felter kom greske oppfinnere opp med oppfinnelser som katapulten og den håndholdte "gastrafetes" (gresk γαστραφέτη), «maveutløser», en form for armbrøst, som begge deler bygget på de samme prinsipper. I motsetningen til senere romerske og middelalderske armbrøster ble våpenet ikke spent ved å trekke til seg strengen, men ved å trykke ned en detaljert glidebrytermekanisme. I metallurgien oppfant de hulkabelteknikk i bronsestøping, det astronomiske instrumentet "dioptra" for å måle vinkler, fyrtårn, sentralvarmeanlegg, grave tunneler fra begge sider ved vitenskapelige beregning (Eupalinos' tunnel), "diolkos" som var et kunstig spor som trakk skip 6,4 km over landbroen ved Korint og unngikk således den lange og til dels farlige reisen rundt Peloponnes. De oppfant også tørrdokken, et basseng som kan bli tømt for vann, vanligvis ved hjelp av porter og pumper, slik at skip kunne repareres under vannlinjen. Innenfor horisontalvertikal og transport kom det stor framgang ved oppfinnelsen av heisekranen, vinsjen, trillebåren og kilometertelleren ("se trippteller (bil)"). Andre nye teknikker og hjelpemidler var spiraltrappen, kjedetrekk (kjedeoverføring), skyvelære (et måleverktøy som brukes til å måle lengder på objekter og med en nøyaktighet på ca 1/10 mm), og dusjer. Romerne utviklet et omfattende og avansert landbruk, ekspanderte eksisterende teknologi jernarbeid og metallurgi, opprettet lovverk som støttet eierskap, avansert byggteknologi med murerarbeid, avansert vegbygging som ble overgått først på 1800-tallet, militær og sivil ingeniørkunst, spinning og veving og flere ulike maskiner som gallisk skurtresker som bidro til å øke produktivitet innenfor mange sektorer av romersk økonomi. Romerske ingeniører var de første som bygde monumentale buer og hvelvinger, amfiteatre (som var en videreutvikling av de gresk), akvedukter, offentlige varme bad ("termer"), ekte buebroer, havner, dammer eller kunstige innsjøer, hvelv og kuppel i en meget stor skala. Bemerkelsesverdig romerske oppfinnelser er blant annet boken, "kodeks" (i motsetning til de greske bokruller), glassblåsing og betong, det siste et viktig bindemiddel og byggemateriale for gjennomføring av romersk arkitektur. Ettersom Roma lå på en vulkansk halvøy med sand som inneholdt velegnet krystallinsk, kornet sand, var den betong som romerne frambrakte særlig varig. En del av deres bygninger har holdt seg stående i 2000 år, opp til i dag. Romersk teknologi var dog selvmotsigende, og de forsto ikke alltid å utnytte de ferdigheter de hadde. Det var eksempelvis først i romertidens siste del, hvor tilførselen av slaver grunnet erobringer ebbet ut at bruken av vannmøller ble alminnelig kjent. I Kina var derimot vanndrevne rismøller og blåsebelger til høyovner og esser tatt i bruk allerede på 100-tallet f.Kr. Machu Picchu kort tid etter soloppgang. En del av den ekstremt veltilpassede muren ved Cuzco i Peru. Ingeniørkunnskapen hos Mayariket i Mellom-Amerika og Inkariket i Sør-Amerika var store, selv etter dagens standarder. Et eksempel er stedet Machu Picchu hvor steintemplene som ble bygget av inkaingeniører ved hjelp av en mørtelfri konstruksjon hadde steiner som passet så perfekt sammen at selv ikke en kniv kan bli presset mellom dem. Den tette tilpasningen og konkaviteten til de nedre steinene gjorde byggverket særdeles stabilt. Landsbyene benyttet vanningskanaler og dreneringssystemer som gjorde jordbruket meget effektivt. Mens det har vært hevdet at inkaene var de første oppfinnere av hydroponisk jordbruk, det vil si hydroponi eller vannkultur, hvor planter dyrkes i næringsløsning uten at jord til stede, var deres jordbrukskultur fortsatt jordbasert, om enn avansert. Selv om mayasivilisasjonen verken hadde metallurgi eller hjulet, utviklet de kompleks skrift- og astrologisk system, og skapte avanserte skulpturer i stein og flint. Som inkaene hadde også mayaene en rimelig avansert jordbruks og konstruksjonsteknologi. I løpet av hele denne tidsperioden var mye av disse konstruksjonene gjort utelukkende av kvinner da mennene i mayakulturen mente at kvinner var ansvarlig for skapelsen av alle nye ting. Hovedbidraget til aztekiske styret i det sentrale Mexico var et kommunikasjonssystem mellom de byene de erobret. I Mesoamerika som ikke hadde muskelkraft fra tamdyr for trekkraft eller transport (og av den grunn heller ikke kjøretøyer på hjul), var vegene bygget for reise til fots, akkurat som inka- og mayasivilisasjonene. Middelalderens teknologi. De høytstrebende gotisk kirkerommene, her koromgangen i St. Denis, var en arkitektonisk prestasjon. Europeisk teknologi i middelalderen kan bli best beskrevet som en symbiose av "traditio et innovatio". Mens teknologien i middelalderen har lenge blitt beskrevet som et skritt bakover i utviklingen i Vestens teknologiframgang, tidvis uaktsomt fremmet av moderne forfattere i den hensikt å fordømme den kristne kirke som fiendtlig eller antagonistisk overfor vitenskapelig progresjon ("se myten om den flate jord"), har en generasjon av middelalderforskere i kretsen rundt den amerikanske vitenskapshistorikeren Lynn White fra 1940-tallet og framover betont viktigheten av det innovative vesen i mange av middelalderens teknikker. Europa fikk en rask og vedvarende befolkningsvekst i middelalderen som stimulerte nytenkning og mens klostervesenet sto fram som lokale sentre som opprettholdt tekniske ferdigheter og håndverksmessig dyktighet oppe, særlig innen landbruk, smedkunst, papirframstilling, glassmakeri, silkefabrikasjon og arkitektur. Genuine bidrag i middelalderen er blant annet mekaniske klokker, briller, og vertikale vindmøller. Middelalderens skarpsindighet ble også vist i oppfinnelsen av tilsynelatende uanselige ting som vannmerke på papir, hestesko og den funksjonelle trykknapp (en anordning for å kontrollere ting, eksempelvis elektrisitet). I navigasjon i skipsfarten ble grunnlaget for den påfølgende tidsalder av oppdagelser og utforskning av verdenshavene lagt ved innføringen av svingror, latinerseil, tørrkompass, og astrolabium (astronomisk instrument for å bestemme himmellegemers plassering og dermed beregne tid på døgnet, eller dersom tiden er kjent bestemme lengdegraden). Krutt for bruk i krig ble oppdaget i Europa rundt 500 år etter Kina. Alkohol ble første gang destillert fra vin i Italia på 1000-tallet, og svovel og salpetersyre ble oppdaget av alkymistene på 1100-tallet. Betydelige framganger ble også gjort i militær teknologi med utviklingen av rustning i plater, armbrøst av stål, motvekts valslynge (beleiringsvåpen) og kanon. Middelalderen er kanskje best kjent for sin arkitektoniske arv: mens oppfinnelsen av ribbehvelv og spissbue ga opphav til den høytstigende gotisk arkitektur, var de allestedsnærværende middelalderske befestningsverkene tiden dens mest karakteristiske tilnavn som «borgenes tidsalder». ("Se borg") Papirproduksjon var opprinnelig en kinesisk oppfinnelse i 105 e.Kr. som kom fram til den muslimske verden på 700-tallet, spredte seg videre til den iberiske halvøy på 900-tallet. En papirmølle ble etablert på Sicilia på 1100-tallet, og derfra til det kristne Italia. I Europa kom fibre for skape bløtmassen som det ble produsert papir fra, hovedsakelig fra lin- og bomullsrester. Lynn White har gitt æren til spinnerokken for det økende tilførselen av tøyfiller som igjen ble benyttet for å produsere papir. I middelalderens Europa var pergament fra dyreskinn det foretrukne materialet for å produsere bøker, men mot slutten av tidsalderen økte andelen papir og ble til sist en viktig faktor i oppfinnelsen av boktrykkerpressen på 1400-tallet. ("Se papirets historie") Renessansens teknologi. Tiden er markert av slike omfattende tekniske framganger som sentralperspektiv, patentlovgivning, dobbelkuppelen og stjernefestning. Notatbøkene fra renessansekunstnerne, Taccola og Leonardo da Vinci, som også var ingeniører, gir en dyp innsikt i den mekaniske teknologien som til da var kjent og i anvendelse. Arkitekter og ingeniører var inspirert av konstruksjonene fra antikkens Roma, og menn som Filippo Brunelleschi skapte den store kuppelen på katedralen i Firenze som et resultat. Han ble belønnet med en av de første patenter som noen gang ble utstedt for å beskytte den oppfinnsomme heisekranen han hadde konstruert for å løfte store mursteiner til toppen av strukturen. To trykkere som betjener en Gutenberg-lignende trykkerimaskin (1568). Slik trykkerier kunne gjøre rundt 3 600 avtrykk per arbeidsdag. Militær teknologi utviklet seg raskt med utstrakt bruk av armbrøst og enda kraftigere artilleri da bystatene i Italia var stadig i militær konflikt med hverandre. Mektige familier som Medici i Firenze var også store beskyttere av kunsten og vitenskapene. Vitenskapen i renessanse bidro til å fremme den vitenskapelige revolusjonen; vitenskap og teknologi begynte en syklus med gjensidig videreutvikling og framgang. En del viktige teknologier som ble utviklet under renessansen, både nyvinninger og forbedringer av eksisterende teknologier, var økt industrialisering av gruvedrift og metallurgi; masovn som gjorde det mulig å produsere jern i betydelige mengder; ferskherding av råjern som gjorde det mulig å framstille stangjern og forsiret jern; slisseverk mekaniserte produksjonen av jernstenger for nagler og spiker; og smelteverk økte produksjonen av bly i henhold til tidligere metoder. Oppfinnelsen av boktrykkerpresse med løse typer ca 1441 førte etterhvert til en enorm økning i antallet bøker og antall utgitte titler. Med økt opplag utgivelser økte også antallet lesere, og gjorde generelt kunnskap tilgjengelig for langt flere. En avløper fra trykkeriprosessen og bokproduksjonen var avisen. I løpet av 1500-tallet kom det et økende behov for oppdatert informasjon som ikke lenger kunne bli effektivt dekket av å sirkulere håndskrevne beskjeder eller fra munn-til-munn. Trykte aviser begynte først i Tyskland med Johann Carolus i Strassburg i 1605, og fra 1618 og framover begynte nederlandske trykkere å skaffe det engelske og franske markedet med oversatte nyheter. Oppdagelsestiden. a>", betraktet som det «første moderne atlas». Tre latinske utgaver av dette (foruten en nederlandsk, en fransk og en tysk utgave) kom før slutten av 1572; atlaset fortsatte å være etterspurt fram til 1612. Dette er verdenskartet fra dette atlas. Oppdagelsestiden mellom 1400-tallet og til begynnelsen av 1600-tallet var den tid da flere lange sjøreiser endret europeernes bilde på verden. Den var samtidig med renessansen. Seilskip som karakken, et handelsfartøy som hadde to eller tre master, ble utviklet på 1400-tallet, gjorde oppdagelsestiden mulig og førte til blant annet europeernes kolonisering av Amerika, illustrert i Francis Bacons utopiske roman "Det nye Atlantis" (1624). Pionerer som Vasco da Gama, Cabral, Magellan og Christofer Columbus utforsket verden i letingen etter nye handelsruter for sine varer, og kontakten med Afrika, India og Kina fikk kortere reise sammenlignet med de tradisjonelle reisene over land. De oppdaget også Amerika. Det ble produsert nye kart over både kjente og ukjente områder av verden som gjorde det mulig for andre reisende å seile lengre med større sikkerhet. Navigasjon var generelt vanskelig grunnet problemet med lengdegrad og fraværet av nøyaktige kronometre. Kontakten mellom den gamle og den nye verden fikk en omfattende endring i det som kalles for den columbianske utveksling: den enorme verdensomfattende utveksling av planter, dyr, matvarer, befolkningsflytninger (også slavehandel), sykdommer, ideer og teknologi mellom kontinentene. Hesten og hjulet var noe av det første som europeerne innførte til Amerika. Tomatsaus, fremstilt fra tomater fra den nye verden, ble en nasjonal ingrediens i italiensk kjøkken som ketchup, mens kaffe fra Afrika og sukkerrør fra Asia ble den viktigste avlingene på plantasjene i Latin-Amerika. Før den colombianske utveksling var det ingen appelsiner i Florida, ikke bananer i Ecuador, ikke paprika i Ungarn, ingen tomater i Italia, ikke ananas på Hawaii, gummitrær fantes ikke i Afrika, heller ikke kyr i Texas, esel ("burro") var ukjent i Mexico, og Thailand og India kjente ikke til chili, Frankrike visste ikke om sigaretter, og Sveits var fritt for sjokolade. Den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjon i Storbritannia er karakterisert av utviklingen i områder som tekstilframstilling, gruvedrift, metallurgi og transport drevet fram av utviklingen av dampmaskinen. Det begynte i Storbritannia, og spredte seg deretter over hele Vest-Europa, til Nord-Amerika, Japan og til sist til resten av verden. Den industrielle revolusjon markerer et vendepunkt i historien. Bortimot alle aspekter av dagliglivet ble påvirket, blant annet en voldsom vekst befolkningstallet. Fram for alt var utviklingen drevet fram ved billig energi i form av kull, produsert i stadig økende mengder fra rikelige ressurser i Storbritannia. Kull konvertert til koks gjorde smelteovner som masovn for fremstilling av råjern, og ble den sentrale produksjonsenheten på et jernverk, og støpjern kunne produseres i langt større mengder enn tidligere. Fra støpjern kunne det konstrueres langt kraftigere og større konstruksjoner, som jernbanebroen. Billig kull betydde at industrien ikke lenger var avhengig av vannressurser drevet av møller, skjønt disse fortsatte å være en verdfull kilde til kraft. Dampmaskinen sørget for at de dype gruvene kunne bli tappet slik at stadig flere kullreserver kunne bli utnyttet og produksjonen av kull økte. Utviklingen av høytrykksdampmaskinen gjorde det mulig å framstille lokomotiver, og dermed også jernbane, og en transportrevolusjon fulgte i kjølvannet av den industrielle revolusjon. Den første industrielle revolusjon, som begynte på 1700-tallet, gikk opp i den andre industrielle revolusjon en gang rundt 1850 da den teknologiske og økonomiske utvikling fikk særlig framdrift med utviklingen av dampskip, jernbaner, og senere på 1800-tallet med forbrenningsmotoren og elektrisk kraft. 1800-tallet. "Coalbrookdale om natten", 1801, maleri av Philip James de LoutherbourgLyset fra smelteovner ved jernverket i byen Coalbrookdale. I 1831 oppdaget Michael Faraday ved ved å kombinere to av tre faktorer: magnetisme, elektrisitet og bevegelse, oppdaget han prinsippet for dynamoen og elektromotorens prinsipp. I løpet av et år var den første mekaniske generator demonstrert i Paris. Siste halvdel av 1800-tallet opplevde en akselererende utvikling innenfor transport-, konstruksjon- og kommunikasjonsteknologier som hadde sin opprinnelse i Europa, særlig i Storbritannia. Dampmaskinen som hadde eksistert siden begynnelsen av århundret, ble praktisk benyttet for både dampskip og jernbanetransport. Den første jernbanelinje ble åpnet mellom Manchester og Liverpool i 1830, Robert Stephensons lokomotiv, kalt for «The Rocket», og kunne gå rundt 40 km/t, enestående for sin tid, var en av de første virksomme lokomotiver på denne linjen. Telegrafen ble også utviklet til en praktisk teknologi på denne tiden, mellom 1838 og 1868 for jernbanedriften til signaltelegraf, noe som bidro til at trafikken kunne bli driftet og utført trygt og uten ulykker. I 1876 hadde den skotskfødte amerikaner Alexander Graham Bell utviklet den første vellykte telefon. På 1890-tallet begynte blant andre Nikola Tesla å eksperimentere med trådløs telegrafi. I 1899 klarte italieneren Guglielmo Marconi å sendte bokstaven «S» over Atlanterhavet fra England til Newfoundland. I 1901 lyktes han i den første transatlantiske trådløse overføringen og fikk Nobelprisen i fysikk sammen med Karl Ferdinand Braun i 1909. Alfred Nobel, som opprettet Nobelprisen innenfor en rekke fagområder, begynte først å arbeide som kjemiker ved farens verksted og videreutviklet sprengstoffet glyserolnitrat (nitroglyserin) og startet industriell produksjon av dette i 1864. I 1867 fikk han patent på en type sprengstoff han ga navnet dynamitt. Denne oppfinnelsen fikk stor betydning for anleggsvirksomhet i mange land og la grunnlaget for Nobels store formue. Andre teknologier ble utforsket for første gang, blant annet glødelampe (lyspære). Oppfinnelsen av glødelampen, å sende ut lys ved at strøm sendes i gjennom en tynn leder, hadde en gjennomgående effekt på arbeidsplassene ettersom fabrikker kunne da ha arbeider som gikk både to og tre skift i løpet av døgnet. Thomas Alva Edison, sto bak oppfinnelsen av glødetråden sammen med Joseph Swan, men også fonografen i 1877 som i dag kjennes som grammofonplate. I 1898 fulgte prinsippet for båndopptakeren. Den første symaskin ble bygget av Isaac Singer i 1851 mens den første skrivemaskin ble konstruert i Frankrike på 1830-tallet, skjønt det var i USA problemet med at typearmene som støtte sammen ble løst. De hyppigst brykte bokstavene ble plassert lengre fra hverandre, hvilket ble QWERTY-tastaturet som fortsatt brukes, men nå som tastatur for PC. Skipsproduksjonen ved taljesystem ved verktøysmaskiner gjort helt av metall som ved Portsmouth i England innførte en masseproduserende tidsalder. Masseproduksjon og effektiv produksjonsteknikk innenfor verktøymaskiner som ble framstilt og benyttet av ingeniører for å fabrikkere deler begynte på det første tiåret av århundret, mest kjent ved Richard Roberts og Joseph Whitworth. Utviklingen av utbyttbare deler og høy grad av mekanisering, hva som nå er kalt for det amerikanske systemet av produksjonstilvirkning, begynte innenfor den amerikanske våpenindustrien allerede tidlig på 1800-tallet og var omfattende i bruk ved slutten av århundret. I naturen finnes det en rekke stoffer som kan formes med trykk utenfra og som således kan kalles for plastisk, blant annet leire, horn, rav og lignende, men det første plastiske stoff som mennesker framstilte var celluloid. Det begynte med en annonse i 1863 i en amerikansk avis som med løfte om en stor belønning søkte etter en erstatning for elfenbein som materiale for biljardkuler. Etter syv års arbeid greide brødrene John Wesley Hyatt og Isaiah Hyatt i New York å framstille celluloid. I 1880 kom galalitt, og deretter i 1906 kom bakelitt. Disse tre kunststoffene ble utgangspunktet for tre store familier av plaststoffer ble framstilt med tre ulike teknikker. Dampskip ble etter hvert fullstendig bygd av jernplater, og spilte en rolle i åpne Japan og Kina for handel med Vesten. Den andre industrielle revolusjonen, som er betegnelsen på alle endringene som skjedde i perioden fra 1871 til 1914, så en særdeles rask teknologiutvikling innfor kjemi, elektrisitet, petroleum og stål, knyttet til meget strukturert teknologiforskning. Alle land i Vesten bygde ut sine tekniske høyskoler, og Storbritannia ble i denne tiden tatt igjen av andre land i den industrielle utviklingen, og etter hvert pekte Tyskland og til dels USA seg ut som ledende innen industriutviklingen. Den industrielle revolusjonen kom også til Norge for fullt først i denne tiden, med industri som ble bygd opp med grunnlag i vannkraft. Norges tekniske høgskole ble eksempelvis opprettet i 1910 i Trondheim for å utdanne sivilingeniører og sivilarkitekter. 1900-tallet. Strukturen av en del av et DNA (dobbelspiral) 1900-tallets teknologi utviklet seg raskt. Kommunikasjonsteknologi, transportteknologi, almen undervisning og realisering av vitenskapelig metode, og økende forskning bidro samlet til å fremme moderne vitenskap og teknologi. Grunnet de vitenskapelige gevinstene knyttet til militær forskning og utvikling, førte til teknologier inkludert elektronisk beregning utviklet seg grunnet krig eller oppbygging til krig. Radio, radar, og tidlig lydinnspilling var nøkkelteknologier som gjorde veg for telefon, faksmaskinen, og magnetisk lagring av data. Bedringer i energi og maskinteknologi var også omfattende, inkludert kjernekraft, utviklet etter Manhattanprosjektet. Transport med raketteknikk; det meste av dette arbeidet skjedde i Tyskland (Hermann Oberth), Sovjetunionen (Konstantin Tsiolkovskij) og USA (Robert Goddard). Ved hjelp av komputere og datamaskiner og avanserte forskningslaboratorier har moderne vitenskap funnet sammenstillingen av DNA, den viktigste kjemiske bestanddelen i kromosomene og er materialet som våre gener er bygget opp av. Fraværende fra listen over er den systematiske metode med masseproduksjon som bidro til det bortimot alle av de nevnte teknologier. 2000-tallet. a>, som begynte i 2003, er flere robotferder som har utforsket planeten Mars og har gitt store mengder med informasjon tilbake til NASA. Tidlig på 2000-tallet var den fremste teknologien som ble utviklet elektronikk. Internett via bredbånd for høyhastighets dataoverføring ble vanlig i industrilandene, det samme ble å koble hjemmekomputere opp mot musikkdatabaser og mobiltelefoner. Bioteknologi er et relativt nytt felt som fortsatt antas å innebære uante muligheter. Det foregår forskning på kvantedatamaskiner, nanoteknologi, bioteknikk, kjernefysisk fusjon, avanserte materialer (som grafén, skramjeten (en ny type jetmotor med få eller ingen bevegelige deler, og fungerer først ved overlydshastighet), og hovedsakelig for militært bruk: railgun (elektrisk kanon) og høyenergistråler. I tillegg er superleder, memristor (en passiv komponent i elektroniske kretser), og grønne teknologier som alternative energikilder eller drivstoff (eksempelvis brenselceller, laddhybridbiler) og mer effektive lysdioder og solceller. Forståelsen av partikkelfysikk er også forventet å øke gjennom akseleratorprosjekter som eksempelvis Large Hadron Collider – det største vitenskapprosjektet i verden, og nøytrinodetektorer som ANTARES. Teoretisk fysikk undersøker på 2000-tallet kvantgravitasjon ved prosjekter som M-teori (foreløpig bare delvis kjent rammeverk som forener de fem ulike strengteoriene i fysikken), superstrengteori, og loopkvantgravitasjon. Det er håp om at det underliggende fenomen i M-teori, supersymmetri, kan bli eksperimentelt bekreftet med International Linear Collider. Mørk materie er også i prosessen å bli funnet via detektorer under bakken (for å forhindre støy fra kosmiske stråler). LIGO (forkortelse for Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory) er et forsøk på å detektere gravitasjonsbølger. Romskipdesign er også i utvikling, som med Orion. James Webb-teleskopet som fra 2018 vil forsøke å identifisere tidlige galakser foruten også den nøyaktige lokaliseringen av solsystemet innenfor vår galakse ved hjelp av infrarødt teleskop. Den ferdigstilte internasjonale romstasjonen ISS vil gi intermediær (mellomliggende) plattform for ekspedisjoner ut i verdensrommet og eksperimentering med null gravitasjon. Til tross for utfordringene og kritikken, planlegger både NASA og ESA en bemannet ekspedisjon til Mars en gang på 2030-tallet. VASIMR er en elektromagnetisk framdriftsenhet, eller en plasmaraketmotor, som er utviklet av NASA under ledelse av astronauten og plasmafysikkeren Franklin Chang-Diaz. Hensikten er ny drivkraft for romskip og er mer enn fem ganger raskere enn tradisjonell drivkraftteknologi. Det forventes å prøves i 2015. Konfiskasjon. Konfiskasjon er inndragning til fordel for statskassen. Som oftest skjer inndragningen av forbrutt gods, eksempelvis innsmuglede varer, men uttrykket brukes også om den beslagleggelse av tyske, østerrikske og japanske borgeres private formuer som fant sted i 1945. Ludwig Stiller. Ludwig F. Stiller S.J. (født 24. august 1928 i Salem i Ohio i USA, død 10. mars 2009 i Katmandu i Nepal) var en amerikansk prest, historiker og Nepal-misjonær tilhørende jesuittordenen. Stiller var sekularprestkandidat ved St. Meinrad's seminar i Indiana før han vekslet over til jesuittenes skoler.Han tjenestegjorde i U.S. Army som militærpoliti i Manila fra 1946 til 1947. Hat trådte formelt inn i jesuittordenen i deres novisiat i Milford i Ohio den 18. august 1949. I 1953 ble han bestemt for tjeneste i Nepal. På grunn av visaproblemer gjorde han først ferdig sine filosofistudier ved West Baden College i Indiana (stengt i 1964). Han kom så til Nepal i 1956 for to år ved "St. Xavier's Godavari School" i Katmandu før han dro til India for teologistudier ved "St. Mary's" i Kurseong fra 1959 til 1963. Han ble presteviet av biskop Augustine Francis Wildermuth S.J. den 19. mars 1962. I 1964 vendte han tilbake til Nepal og virket bed St. Xavier's Godavari School i to år, og grunnal den senere svært viktige "Godavari Alumni Association". Imens tok han doktorgrad i historie fra Tribhuvan University. Han ble en av pillarene for det universitetets forskningssenter. Han nøt stor respekt også blant sepalesiske hinduledere og muslimske ledere. Han utgav en rekke bøker som betraktes som sentrale for forståelsen av særlig nyere nepalesisk historie. John Olsen (billedkunstner). John Olsen (født 25. mai 1938 i Roskilde) er en dansk billedkunstner. John Olsen var i mange år bosatt på Fyn. Biografi. John Olsen er utdannet fra Den Kgl. Porcelainsfabrik i 1959 og videreutdannet på Det Kongelige Danske Kunstakademi i 1960–67. Han arbeider og lever med og i naturen. Olsen arbeider hovedsakelig med tegning, grafikk og skulpturer, men også med fotografi og installasjoner. John Olsen var lærer ved Det Jyske Kunstakademi, grafikklinjen 1979-84, og skulpturlinjen 1984-85. Olsen var medlem av Kunstnersammenslutningen Kammeraterne 1970-79, og så av Den Frie Udstilling. I 1995 deltok han i biennalen i Venezia. John Olsen (filmperson). For andre personer med navnet John Olsen, se John Olsen. John Olsen (født 12. august 1888 i København, død 9. desember 1959), var en dansk manusforfatter, regissør og filmprodusent. Han grunnla i 1942 Saga Studierne i Charlottenlund i Danmark. Han skrev blant annet manuskript og dreiebok til filmene Rekrutt 67 Petersen, Det var på Rundetårn, Færgekroen, Styrmann Karlsen. Filmen Baronessen fra bensinstasjonen ble hans siste film. Hans sønn Flemming John Olsen forsatte etter hans død ledelsen av Saga. All You Need Is Cash. "All You Need Is Cash" (også titulert "The Rutles") er en parodisk fjernsynsdokumentar, bygget på historien om The Beatles’ eventyrlige suksess fra tiden som ukjent rockeband i Hamburg og frem til gruppa ble oppløst på høyden av sin karriere i 1969. Filmen ble først sendt på amerikanske NBC 22. mars 1978, men vakte i første omgang merkelig liten interesse. En knapp uke senere hadde filmen, med atskillig større suksess, premiere på engelske BBC Two. Samtidig ble musikken utgitt på et eget soundtrack album. Senere har seriens popularitet vokst. Filmen har også flere ganger blitt vist av NRK Fjernsynet og finnes dessuten utgitt både som video og i ulike DVD-formater, foruten på vanlig CD. Filmen og musikken har nærmest fått kultstatus, og regnes for å være den mest intelligente Beatlesparodien som noen gang er skapt. Ideen til filmen kom gjennom et samarbeid mellom Neil Innes og Eric Idle i fjernsynsserien Rutland Weekend Television. Som medlem av The Bonzo Dog Band hadde Neil Innes vært med The Beatles på innspillingen av Magical Mystery Tour. Eric Idle en av kjernemedlemmene i Monty Python, og her ble Innes etterhvert regnet som assosiert medlem (ofte omtalt som den sjuende ”Python”). Sammen med ”The Bonzo”s trommeslager Legs Larry Smith var de dessuten nære venner av George Harrison, som også var blant dem som bidro med soloopptredener for Rutland Weekend Television. I anledning «1975 Christmas Special», opptrådte Neil Innes blant bakgrunnsmusikerne for Harrison. Som musikalske innslag i fjernsynsserien kom Innes også til å gjøre lykke med noen Beatlesparodier. Et av høydepunktene var "Cheese and Onion" (en tydelig kommentar til John Lennons A Day in the Life. Mockumentary - fra Rutles til Brian. Denne formen for parodiske paralleller til kjente historiske hendelser og fenomen er på engelsk blitt omtalt som «mockumentary». Fjernsynsfilmen kan sees som en direkte forløper for det grepet Monty Python valgte for kinofilmen "Life of Brian", i det Brian blir født i stallen ved siden av Jesus og lever et liv, preget av de samme omgivelser og utfordringer som Bibelen plasserer Frelseren i. Brian har ingen ambisjoner om å være sannsiger, helbreder og menneskehetens frelser, noe som gir seg mange rare utfall og en annerledes historie. Likevel fører tilfeldighetene til at også Brian blir korsfestet. Komikken både i "Life og Brian" og "All You Need Is Cash" består for en stor del i de alternative løsningene på skjebnen som fører dem opp i de samme historiske utfordringene som de respektive berømtheter. «The Four mop-topped scousers». I dette tilfellet er det den britiske rockegruppa The Rutles som, helt parallelt til de forskjellige begivenhetene i The Beatleshistorien, forholder seg "«purely and intentional»" til de situasjoner som gjorde The Fab Four verdensberømte. Ron Nasty, Dirk McQuickly, Stig O'Hara and Barry Wom starter karrieren i Hamburg, der de befinner seg «far from home and far from talented'». Filmen følger så deres turbulente liv via eksperimenteringer med te, komposisjoner, vittige pressekonferanser og trange bukser, til deres oppsiktsvekkende "Sgt Rutter's Only Darts Club Band" til oppløsningen av gruppa The Rutles med albumet, takkonserten og filmen "Let it Rut", hvor de alle gikk hver til sitt. Humoren og kvaliteten på dokumentaren om de ikke fullt så vellykkede og noe mindre populære The Rutles, ble ikke fullt ut forstått ved lanseringen, ettersom såkalte «mockumentaries» var en helt ny og uvant genre for presse og publikum, men filmen og filmmusikken har bare vokst i anseelse. Høydepunktene i The Beatles’ karriere er på genialt vis blitt gjenskapt ned til den minste detalj, men med de små signifikante avvik som gjør den til filmatisk klassisker. Selv tegnefilmen "Yellow Submarine" har blitt parodiert i "Yellow Submarine Sandwich", der de fire Rutles, som animerte figurer, farer avsted i et mykt lag av ost, skinke og salatblader, trygt anbrakt inne i en baguette. "All You Need Is Cash" var den første filmen av denne typen. Den påstås også å ha inspirert Rob Reiner til å lage den suksessfulle kultkomedien "This Is Spinal Tap" (1984). «Relive Rutlemania!» Sangene på DVDen. "Goose-Step Mama" = "Some Other Guy" "Number One" = "Twist and Shout" "Hold My Hand" = "I Want To Hold Your Hand" "Blue Suede Schubert" = "Roll Over Beethoven" "With A Girl Like You" = "If I Fell" "Living in Hope" = "Don't let me down" (?) "Ouch!" = "Help! "It' Looking Good" = "I'm Looking Through You" "Doubleback Alley" = "Penny Lane" "Good Times Roll" = "Lucy in the Sky with Diamonds" "Nevertheless" = "Love you to" og litt "Within You Without You" "Love Life" = "All You Need Is Love" "Piggy in the Middle" = "I Am the Walrus" "Cheese And Onions" = "A Day in the Life" "Get Up And Go" = "Get Back" "Let's Be Natural" = "Something" Tilblivelse. I de første sketsjene for "Rutland Weekend Television" besto The Rutles av bandmedlemmene: Ron Nasty (John Lennon), spilt av musiker og komponist Neil Innes, Dirk McQuickly (Paul McCartney), spilt av komiker Eric Idle, Barry Wom (Ringo Starr) spilt av trommis John Halsey og Stig O’Hara (George Harrison), spilt av David Battley. Rollen som Stig O’Hara ble i filmen overtatt av gitaristen Ricky Fataar. "All You Need Is Cash" oppsto primært som en rekke sketsjer og påfunn, som hver for seg skulle illustrere ulike sider ved den fiktive og mislykkede supergruppa The Rutles’ historie, og som fulgte tett på kronologien i The Beatles' suksessfulle liv. Den samlende tråden i filmen er sangene til Neil Innes. Han satte seg resolutt ned og skapte 19 sanger til for filmen. Hver og en av dem en nærskyldt pastisj til den enkelte Beatlessang eller en bestemt sjangere. 14 av sangene ble utgitt på et vinylalbum som kom med en meget forseggjort innpakning, mens CDen inkluderte seks sanger mer som opprinnelig var blitt holdt unna plateutgivelsen. Soundtrackalbumet fikk både gode kritikker og ble en salgssuksess. Den ble også nominert for en Grammy Award som "The Best Comedy Recording of the Year". Orkestreringen og arrangementene til samtlige låter ble skrevet ut av filmkomponisten John Altman. George Harrison og Michael Palin. Filmen er også kjent for sine mange gjesteopptredener av kjente britiske og amerikanske komikere, inkludert dem med bånd til Monty Python, Saturday Night Live og til Rutland Weekend Television, og fremfor alt George Harrison, som har rollen som TV-reporter, som forsøker å intervjue direktør Eric Manchester (Michael Palin) utenfor hovedkvarteret Rutle Corps, og benekter svinn, mens en strøm av mennesker bærer stjålet gods ut fra kontorbygningen. Scenen refererer til hvordan The Beatles' berømte Apple Boutique måtte gi bort hele kolleksjonen og vareutvalget, og Apple-hovedkvarteret tapte store summer. Intervjuet ender brått ved at også mikrofonen blir stjålet ut av hånden til reporteren. Andre berømtheter i serien. Filmen har gjesteopptredener fra Python-kompanjong Michael Palin, Gilda Radner, John Belushi, Bill Murray, Dan Aykroyd, Al Franken, komiker Tom Davis, Bianca Jagger, som Dirk McQuicklys kone Martini, og Ronnie Wood som et medlem av Hell's Angels, foruten Mick Jagger og Paul Simon som seg selv. Også The Beatles presseapparat ble parodiert. Før filmen ble sendt bled et hengt opp plakater i områdene rundt London som fortalte at «The Rutles are Coming», slik det tidligere sto «The Beatles are Coming» for å varsle deres ankomst til stedet. Påfølgende gjenutgivelser. Showet er blitt gjenutgitt på DVD. Først den originale 66 minutters versjonen inkludert fjernsynsteasere, og senere i "spesialutgave" restaurert i full lengde til en 72 minutters film med ekstra stoff og en kommentar fra Eric Idle. Fullversjonen erstatter et falskt nyhetsinnslag kommentert av Eric Idle med en amerikansk annonsørstemme. Soundtrackalbumet ble relansert på CD med tilleggsspor fra den originale fjernsynsforestillingen, remixet i stereo ved Neil Innes. Innes, Fataar og Halsey kom sammen igjen i 1996 for å spille inn "The Rutles Archaeology", uten deltakelse fra Eric Idle. Idle sto derimot for en oppfølger til filmen, som han titulerte ' (2002). Osumiene. Ōsumiøyene (大隈諸島, Ōsumi Shotō) er øygruppe blant Ryukyuøyene, i det nordvestlige Stillehavet, som i dag tilhører Japan. Øygruppen har et areal på rundt 1030 km² og består av seks store øyer samt et par mindre småøyer. Geografi. Geografisk er øygruppen av vulkansk opprinnelse, og har et subtropisk klima. Det høyeste punktet er Miyanoura-dake på Yakushima, med sine 1 935 meter over havet. Befolkningen er i dag på rundt 50 000, hvorav 19 000 bor i byen Nishinoomote på Tanegashima. Området tilhører administrativt Kagoshima Prefektur på Kyushu. Den viktigste flyplassen ligger på Tanegashima, og det eksisterer fergeforbindelser mellom alle øyene og Kagoshima på Kyushu. Historie. Det er stor usikkerhet omkring når øyene ble oppdaget, men de er nevnt for første gang i Nihonshoki fra 720-tallet. I 1543 strandet et kinesisk fartøy på den sydlige delen av Kap Kadokura, som ligger på den sydlige delen av Tanegashima. Med seg om bord hadde skipet portugiseren Mendes Pinto, som introduserte ildvåpenet og sukkerrøret til Japan. Hans besøk markerte starten på handelsforbindelser mellom Portugal og Japan, som først hørte opp i 1638. Da Japan isolerte seg fra omverdenen, og kun tillot handel med Nederland. Osumiene var i lang tid en del av øyriket Ryukyu, som hersker over det meste av Ryukyu-øyene. Inntil det i 1609 ble invadert satsumaklanen fra den sydlige delen av Japan. I 1624 ble øygruppen underlagt Satsumariket. I 1879, under Meijirestaurasjonen, ble området en del av Japan, først som en del av Osumi Provins, senere som en del av Kagoshima Prefektur. Osumiene ble besatt av USA under andre verdenskrig, i våren 1945. USA forvaltet området etter krigen, helt til øyene ble gitt tilbake til Japan i 1953. I 1969 ble Tanegashima Space Center (TNSC) åpnet på den sydlige delen av Tanegashima, av NASDA (National Space Development Agency of Japan), romfartssenteret ble senere overtatt av JAXA (Japan Aerospace Exploration Agency). Seminom. Seminom er en type kreft som oftest oppstår i testikler, men som også kan oppstå andre steder i kroppen. En lignende kreftform som utvikles fra ovarier kalles dysgerminom. Testikkelkreft som oppstår i kjønnscellene, cellene som skal bli sædceller, er enten av typen seminom, nonseminom, eller en blanding av disse. Celler i seminomer har karakteristikker (uttrykk av gener og proteiner) som minner om stamceller. Til forskjell fra stamceller, og fra nonseminomer, har ikke seminomer samme evnen til å utvikle seg videre til andre celletyper. Seminomer er generelt mer sensitive til strålebehandling enn mange andre kreftformer. Nonseminom. Nonseminom er en type kreft som oftest oppstår i testikler, men kan også oppstå andre steder i kroppen, samt fra ovarier. Testikkelkreft som oppstår i kjønnscellene, cellene som skal bli sædceller, er enten av typen seminom, nonseminom, eller en blanding av disse. Nonseminomer kan bestå av en eller flere av ulike vevssammensetninger som kalles embryonalt karsinom, plommesekktumor, choriokarsinom og teratom. Embryonale karsinomer har karakteristikker (uttrykk av gener og proteiner) som minner om stamceller, og særlig embryonale stamceller. Forskere mener at de andre typene nonseminomer utvikles fra embryonalt karsinom på lignende måte som ulike celletyper og organer utvikles fra en befruktet eggcelle i den tidlige fosterutviklingen. Tawassol. Tawassol er en praksis som man søker nærheten til noen via. Det er nesten en full enighet blant muslimene at tawassol er tillatt. Tawassol lukker ikke Guds nådes dører, men den åpner dem mer. Man kan for all del be til Gud direkte, men det er en mer likt handling å be via Guds kjære. Tawassol, også kalt å gi wasila, er en handling når man ber til Gud (Allah) via f.eks. en profet eller en helgen, i Islam. Denne handlingen blir sett på som tillatt innen for de fleste retninger i Sjia- og sunni Islam. Det er vanlig å be til Gud via Profeten Muhammad (fred være med ham). Göttinger Sieben. Göttinger Sieben (tysk: «De syv fra Göttingen») var en gruppe professorer som i 1837 protesterte mot opphevelsen av forfatningen i Kongeriket Hannover, noe som medføre at de ble fratatt sine stillinger. Flere ble også landsforvist. Milton Bradley. Milton Bradley Company er et amerikansk spill-selskap etablert av Milton Bradley i Springfield, Massachusetts i 1860. I 1920 overtok selskapet spillproduksjonen til McLoughlin Brothers, tidligere den største spillprodusenten i USA. I 1987 kjøpte de Selchow and Righter, som blant annet lagde Scrabble. Milton Bradley ble tatt over av Hasbro, Inc. i 1984, men navnet brukes fortsatt som et av Hasbros varemerker for brettspill, og noen ganger også videospill. I 1973 kjøpte firmaet rettighetene til terningspillet Yatzy (eng. "Yahtzee"). Isaach Isaachsen. Isaach Isaachsen (født 25. mai 1774, død 15. august 1828) var en norsk stortingsrepresentant. Han satt på Stortinget fra 1818 til 1821. Han var sønn av Daniel Isaachsen og hans første kone, Christiane Hedevig Christensen. Jacobineren. Isaachsen oppholdt seg i Frankrike fra 1790 til 1792 og var da medlem av jacobinerklubben. «Da Faderen blev ængstelig for ham, sendte han et skib til Dunkirk. Skipperen, en 'stærk' baatsmand og en eller to matroser kjørte til Paris, 'bandt' ham og kjørte ham tilbage til skibet, hvormed han blev bragt hjem.» Han var resten av livet preget av revolusjonens idealer. Stortingsrepresentanten. I 1818 ble han valgt til stortinget. Han viste en imponerende aktivitet, med det ene radikale reformforslag etter det andre. De aller fleste henlagt mot en stemme. Av de kuriøse forslag var å legge alle bevegelige helligdager mellom jul og nyttår, for da var bonden ledig. Han foreslå også borgerlig vielse. «.. paalæg om at sørge for at Isaachsen ikke kom til at blive gjenvalgt, thi en slig galning vilde de ikke vide af paa thinget.» Springfield (Massachusetts). Springfield er den tredje største byen i Massachusetts, USA, med innbyggere i 2010. I Metropol-området Springfield teller befolkningen ca. (2007). Byen, som ble grunnlagt i 1636, er den største byen langs elven Connecticut, og er hovedstad i Hampden County. Springfield ligger 38 km nord for Hartford (Connecticut). Regionen Hartford-Springfield er kjent som «Knowledge Corridor», fordi det finnes 32 universiteter og studenter der. Befolkningen i regionen utgjør om lag 1,8 millioner. Historisk byen første Springfield i USA og er den største byen i vestlige New England og i regionen Pioneer Valley i Massachusetts. Det er den tredje største byen i Massachusetts og den fjerde største i New England (bak Boston, Worcester og Providence). Byen har to kallenavn; «City of Firsts» og «Hoop City» Springfield regnes som en av USAs mest historiske byer, både for sin kultur og sine mange oppfinnelser. George Washington valgt stedet for «Springfield Armory» i 1777. Det var det største og mest innovative arsenal i USA fra 1795 til 1968. Springfieldriflen ble oppfunnet der, samt Garand-riflen og M-1 riflen. Nå er det et nasjonalminnesmerke. Springfield er også kjent som den byen hvor James Naismith oppfant basketball. Det er hjemmet til Basketball Hall of Fame. Den første bilen som ble laget i Amerika ("Duryea") ble laget i Springfield, (i 1892) dessuten den første motorsykkel (i 1901.) Den første moderne brannbil i verden ble konstruert der i 1905. Kunstneren Augustus Saint-Gaudens mest berømte utendørs skulptur i USA, «Puritaneren» befinner seg nær Springfield-Quadrangle. «The Quadrangle» er en campus med fem museer. Her finnes museer for kunst, historie, kuriositeter, vitenskap, og et lokalhistorisk museum om Springfield. Springfields George Vincent Walter Smith museer har den største samlingen av kinesisk "cloisonné" (kunsthåndverket å dekorere metallarbeider) utenfor Asia, og har også skulpturparken til Dr. Seuss' minne, som hedrer den populære kunstneren og forfatteren. Henrik Malberg. Henrik Martin Marinus Malberg (født 4. desember 1873 i Århus, død 28. september 1958) var en dansk skuespiller. Han ble født i Skolegade 7 som sønn av Peter Broch Malberg og Catrine Marie Scheibye. Hans bror er skuespiller Peter Malberg. Den 11. mai 1906 ble han gift med Anna Augusta Hansenmeyer. Datteren er skuespiller Ellen Malberg. Han begynte som maskinarbeider i fødebyen og debuterte som skuespiller på det gamle Aarhus Teater i 1896. Deretter dro han på turné noen år. I 1902-5 var han fast ansatt ved Århus Teater. I 1905–10 var han en av de førende skuespillerne ved Dagmarteatret. I 1910–12 var han direktør for et teaterselskap, som turnerte rundt om i Danmark, og ble så ble han igjen ansatt ved Dagmarteatret i 1912–14 og ved Alexandrateatret i 1914–17. I perioden 1917–50 var han ansatt ved Det kongelige Teater. Han arbeidet som frilanser i sine siste år. Henrik Malberg var en typisk teaterskuespiller og mottok i den egenskap en mengde hedersbevisninger. Han debuterte som filmskuespiller i 1910 i stumfilmen "Dorian Grays portræt", men medvirket for øvrig i langt færre filmer enn sin yngre bror. Han var medforfatter til skuespillene "Bolettes Brudefærd" (med Orla Bock) og "Gamle Postgaard" (med Axel Frische). Bjelke (heraldisk). Bjelke er i våpenskjold en geometrisk figur i et skjold. Bjelker i våpen er kjent helt fra middelalderen, i alle land med europeisk heraldikk, samt i både private og offentlige våpen. En bjelke består av et vannrett felt som går fra sidekant til sidekant i skjoldet. En bjelke kan være såkalt «svevende», dvs at den ikke berører skjoldkantene. Når det er bare en bjelke i et skjold, så er den mindre enn en tredjedel av skjoldflaten. Når det er to eller flere bjelker i et skjold, blir de mindre, f.eks. i våpnene til kongeslekten Oldenburg, Aust-Agder fylke og slekten Bjelke. I mange skjold er det figurer over og under bjelken, bl.a i det opprinnelig franske slektsvåpenet Aubert. En helt smal bjelke i et skjold, kalles en "streng". En bjelke kan være formet med bølgesnitt eller andre snitt, den kan være avkuttet, forskjøvet og formet på andre måter. Mens en bjelke er vannrett, er den tilsvarende loddrette figuren en stolpe, f.eks. i kommunevåpenet Ørskog. Når bjelken går fra et øvre skjoldhjørne på skrå til et nedre hjørne, er den en skråbjelke, f.eks. i slektsvåpenet Huitfeldt. Ollie Halsall. Peter John 'Ollie' Halsall (født i Southport, 14. mars 1949, død i Madrid 29. mai 1992) var en venstrehånds guitarist, og er trolig best kjent for rollen som Leppo, den femte Rutle, og for å ha vært medlem av bandene Patto, Timebox, Boxer og for sitt bidrag til Kevin Ayers. Han har også gjort seg bemerket som en av svært få som trakterte vibrafon i rockemusikken. Han fikk klengenavnet "Ollie" fordi han uttalte etternavnet sitt med tydelig utelatelse av initialen H. I 1985 ble Ollie Halsallarkivet opprettet i den hensikt å dokumentere og promotere arbeidet til en unik musiker. Karriere. "Ollie var kanskje ikke verdens beste gitarist, men han var helt sikkert blant de to fremste", påsto John Halsey i 1997 Halsall kom til London i 1967 for å spille vibrafon for poprockutfordrerne Timebox, sammen med bassisten Clive Griffiths og keyboardisten 'Professor' Chris Holmes. Halsall begynte å spille gitar, og de fikk med seg Mike Patto som vokalist og 'Admiral' John Halsey på trommer. Det er blitt hevdet at den suggestive elektriske gitaren på Donovans psykedeliske hitsingle "The Hurdy Gurdy Man" (1968) ble traktert av Halsall. I 1970 fulgte han med Chris Holmes og Mike Patto ut av Timebox og var med på å danne bandet "Patto", som spilte progressiv jazzrock. Ollie Halsalls måte å traktere gitaren på ga gruppa en nesten legendarisk status. I 1973 forlot Halsall gruppa for bli medlem av Jon Hisemans Tempest. Etter mindre enn ett år sluttet han for å bli sessionmusiker for blant annet Kevin Ayers, men kom snart til å få fast plass i Ayers band "The Soporifics". I 1975 ble "Patto" gjenforent for å spille kun tre veldedighetskonserter. Samspillet mellom Halsall og Patto førte imidlertid samme år til dannelsen av Boxer. De nådde aldri å bli skikkelig etablert ettersom Mike Patto brått døde i 1979 midt under bandets kontraktmessige forpliktelser med Virgin Records. Gruppa huskes mest for debutalbumet "Below The Belt" med et noe kontroversielt omslagsdesign. Trolig er Halsall mest berømt gjennom sitt solide arbeid for The Rutles' "All You Need Is Cash" i 1978, hvor han spilte en rekke instrumenter, og sto for både vokalinnslag og koring på låter som "Doubleback Alley", "With a Girl Like You" og "Get Up and Go". Eric Idle tok som skuespiller Halsalls plass i filmen, hvor han kun var å se i en liten rolle som "Leppo", den femte Rutle, som gikk seg vill og ble mistet i Hamburg. I 1976 tok Halsall dessuten opp samarbeidet med Ayers. De to fortsatte å spille sammen i seksten år. I 1989 overtok han også for Enrique Sierra, som var blitt syk, og spilte i det spanske rockebandet "Radio Futura". Halsall døde av en overdose heroin i 1992. Gammelsei. Gammelsei er moden saltet sei på tønne. Seien fiskes i sommerhalvåret og saltes uten å bløgges, og den skal ha en viss modningstid. Gammelsei har vært en velkjent del av sjølberging langs kysten, men produktet har i mindre grad vært markedsført ut over det regionale. Bare i begrenset grad er denne svært varierende skikken dokumentert. I dag markedsføres gammelsei som tradisjonsfisk. Flere navn. Gammelsei er et produkt som er basert på konserveringsmetoder fra før moderne fryseteknikk. Det dreide seg også om rasjonelle arbeidsmetoder når store fangster ble brakt på land, og har store likheter til handtering av sild, som også ble tatt i store fangster, noe betegnelsen "spekasei" går på. Saltet sei på tønne hadde mange ulike navn: Saltsei, rausei eller rødsei, spikkjesei eller spekasei, gammelsei, gammelsalta sei. Seifiske. Langs hele norskekysten har det foregått seifiske i sommerhalvåret. Dette var et svært variert fiske, fra små robåter der det ble fisket med trover, til notlag som fisket med søkkenot. Om sommeren beitet seien på rauåte, og dette skapte karakteristiske variasjoner i produktet. For salting har sei av en viss størrelse blitt foretrukket. Salting. I sommerhalvåret var tørking av fisk en usikker metode fordi insektangrep kunne gjøre store skader. Kun i Troms og Finnmark ble sommerseien hengt til tørrfisk fordi den, fram til 1920, kunne selges til Russland gjennom pomorhandelen. Lenger sør på kysten måtte fisken saltes om kvaliteten skulle bli akseptabel. Den kunne da saltes og tørkes som klippfisk, eller den kunne bli liggende i tønna og modnes. Det ble gjerne gjort på den måten at fisken ble flekket og lagt lagvis med grovt salt. Fisken skal ikke bløgges, for blodet skal være med. Den skal ikke sløyes straks, men ligge fem-seks timer før innmat og hode fjernes. Fisken skal ikke vaskes, og må heller ikke komme i berøring med jord. Kildene har ulik opplysning om sporen skal være med, og om en del av ryggbeinet skal fjernes. Gammelsei i tønne trenger minst et halv års modningstid; helst et helt år for å oppnå den rette smaken. Men gammelseien kunne bli liggende i opptil fire år uten å ta skade, dersom en klarte å holde oppbevaringstemperaturen lav nok i sommervarmen. Markedsføring. Salt sei, rødsei og gammelsei har ikke vært et fiskeprodukt for eksport. Det har vært hverdagsmat for folk langs kysten og for de mindre velstående i byene. Saltseien har også inngått i et varebytte mellom folk på kysten og fjordfolket. I dag markedsføres gammelsei som tradisjonsmat i kystnorge, både på spisesteder og som vakumpakket dagligvare. Namibias herrelandslag i fotball. Namibias herrelandslag i fotball, kalt "Brave Warriors" (Modige krigere), er landslaget til Namibia og kontrolleres av Namibias Fotballforbund. Laget ledes av belgieren Tom Saintfiet, og har aldri kvalifisert seg for VM. Nikolai Hagen. Nikolai Hagen (født 28. januar 1988) er en norsk fotballspiller som spiller for 2. divisjonslaget Manglerud Star. Mike Dumboya. Mike Dauda Dumbuya . Mike Dauda Dumbuya (født 10. mai 1983) er en sierraleonsk fotballspiller som spiller for den norske klubben Oslo City. Han opererer som oftest som sentral midtbanespiller, men kan også spille som back i tillegg som offensiv vingspiller som et resultat av hans anvendige spillerstil. Han har tidligere spilt for Lura IL og Moss FK, før Manglerud Star fattet interesse for spilleren og hentet han til klubben. Landslag. Mens Mike Dauda Dumbuya spilte i Adeccoligaen har ha vært aktuell for eventuell landslagspill for Sierra Leone, på lik linje som Umaru Bangura (Hønefoss BK) og Alfred Sankoh (Strømsgodset). Men han har per dags dato ingen landslagskamper for landet, selv om han i flere sammenhenger har blitt nevnt som en mulig kandidat til midtbanerollen. Yassir Bashir. Yassir Bashir (født 25. september 1983) er en norsk-pakistansk fotballspiller som senest spilte for Manglerud Star. Han har tidligere vært innom Vålerenga og Frogn. Lorenzo Caroprese. Lorenzo Caroprese (født 13. august 1976) er en norsk fotballspiller som spiller for Manglerud Star som midtstopper. Han har tidligere spilt for Vålerenga, Lørenskog IF og Frogn. Maxim maskingevær. Maxim maskingevær er det første fungerende helautomatiske tunge maskingevær som ble laget. Den ble utviklet av Hiram Stevens Maxim på 1880-tallet. De første patentene på våpenet ble registret i 1883, og den ble demonstrert i 1884 til inviterte gjester. Den ble ettervert produsert i mange land i mange versjoner, som for eksempel den kinesiske Type 24 maskingevær. Den ble brukt på begge sider i både første og andre verdenskrig. Design. Maxim bruker rekylen til våpenet til å fjerne tomhylser og mate ny ammunisjon, dette var nytt i forhold til tidligere maskingevær som for eksempel Gatlingvåpen hvor man brukte håndmakt på en sveiv for å utføre samme operasjoner, og hadde flere enn ett løp. Termisk konduksjon. Termisk konduksjon (også kjent som varmeledning) er overføring av varme ved termiske kollisjoner mellom molekyler langs en temperaturgradient. Et eksempel på dette er overføring av varme fra solside til skyggeside på en trestamme. Det som skjer er at varmeenergi forflytter seg fra høy temperatur, solsiden, til lav temperatur, skyggesiden. Varmeenergi får atomer og molekyler til å vibrere (i faststoff) eller kollidere med hverandre (i væsker og gasser), sterkere med økt temperatur. Kollisjonene med omliggende atomer og molekyler overfører varmeenergi til de andre slik at varmen blir jevnere fordelt. Varme kan også overføres via varmestråling og konveksjon, og ofte har en mer enn en av disse prosessene gående samtidig. Ved stasjonære forhold er varmefluksen i faste materialer og i stillestående væsker proporsjonal med temperaturforskjellen per lengdeenhet i strømningsretningen Indreløper. En indreløper er en sentral midtbanespiller i fotball som dekker stort sett hele den sentrale midtbanen i lengderetningen, dog er det ofte en noe mer offensivt orientert rolle. Å være indreløper krever først og fremst stor løpskraft. Vangrøfta. Vangrøfta er ei elv i Hedmark fylke. Elva renner gjennom kommunene Tolga, Os og Røros. Vangrøfta munner ut i Glomma ved Os i Østerdalen. Berggrunnen i nedbørfeltet inneholder kambro-silurske bergarter i Trondheimsfeltet, noe som gir en artsrik og variert flora, blant annet med sjeldne orkidéer. Vangrøfta danner fossene Brufoss og Breanfoss. Elva er freda gjennom Verneplan IV for vassdrag ned til og med samløpet med Langsåa. Maisild. Maisild ("Alosa alosa") er en anadrom sildefisk som lever vest i Middelhavet og i Atlanterhavet ved Europakysten. Arten skal visstnok smake svært godt, men inneholder mange bein. I norske farvann forekommer fisken som en sjelden gjest. Kjennetegn. Maisilda er sølvglinsende med 1-6 svake flekker på sidene. Kroppen er noe sammentrykt, med bukfinner om lag rett under ryggfinnene. Halefinnene er dypt kløftet. Arten blir ofte forvekslet med stamsilda, men har mange flere gjellestaver. Maisild kan bli opp til 83 cm lang og når en vekt på 3-4 kg. Levesett. Maisilda er enn stimfisk som lever pelagisk i kystnære farvann i saltvann. Her lever den av dyreplankton, særlig rauåte og krill. I mai går stimen opp i elver for å gyte. Dette foregår om natta nær overflaten, helst i sterk strøm. En hunn kan gyte mellom 50 000 og 600 000 rogn med en diameter på 1-2 mm. Etter tre dager til en uke klekker den 7-12 mm lange yngelen, som vanligvis holder seg i elven i om lag et år. I begynnelsen av utvandringen lever de helst i elvemunningen. Troms reinbeiteområde. Troms reinbeiteområde er en del av reindriftsforvaltningen i Norge. Reinbeiteområdet er delt inn i 15 reinbeitedistrikter, som ligger i deler av Troms og nord i Nordland. Reinbeiteområdene ledes av et områdestyre med medlemmer oppnevnt av Fylkestinget og Sametinget. Fire av reinbeitedistriktene har beite i Nordland fylke. I tillegg er det tre distrikt som har tilgang på vinterbeite i Sverige. Svenske samebyer har til gjengjeld rett til sommerbeite i Troms. Troms reinbeiteområde grenser til Vest-Finnmark reinbeiteområde og Nordland reinbeiteområde. Nordland reinbeiteområde. Nordland reinbeiteområde er en del av reindriftsforvaltningen i Noreg. Reinbeiteområdet følger litt andre grenser enn Nordland fylke. Kommunene nord for Ballangen og Narvik ligger i Troms reinbeiteområde, til gjengjeld går området litt inn i Nord-Trøndelag. Reinbeiteområdet ledes av et områdestyre med medlemmer oppnevnt av Fylkestinget og Sametinget. Bortsett fra Lofoten og Andøya og noen øyer på Helgelandskysten er hele Nordland fylke reinbeiteområde. Totalt dekker Nordland reinbeiteområde 34 kommuner fordelt på 12 reinbeitedistrikter. Fire av reinbeitedistriktene i Nordland har tilgang på vinterbeite (konvensjonsbeite) i Sverige. Til gjengjeld blir ni områder i Nordland brukt til sommerbeite for svensk rein. De fleste reinbeitedistriktene flytter reinen vestover til kysten, ofte ved hjelp av bil og ferge. Distriktene som ikke har tilgang på kystbeite flytter reinen innover i landet mot svenskegrensa. De to nordligste reinbeitedistriktene har en mer stasjonær driftsform med korte flyttinger mellom årstidsbeitene. Nordland reinbeiteområde grenser til Troms reinbeiteområde og Nord-Trøndelag reinbeiteområde. Nord-Trøndelag reinbeiteområde. Nord-Trøndelag reinbeiteområde er en del av reindriftsforvaltningen i Norge. Reinbeiteområdet omfatter deler av Sør-Fosen og Nord-Trøndelag fylke. Reinbeiteområdet ledes av et områdestyre med medlemmer oppnevnt av Fylkestinget og Sametinget. I alt har Nord-Trøndelag reinbeiteområde et beiteareal på 22 300 km², fordelt på 6 reinbeitedistrikter. Ett av distriktene i Nord-Trøndelag har tilgang på sommarbeite i Sverige. To av distriktene har kystreindrift (Fovsen-Njaarke og Åarjel-Njaarke) og fire har fjellreindrift (Gaasken-Laante, Skæhkere, Låarte og Østre Namdal). Kystreindrifta har vinterbeitene mot kysten, mens fjellreindrifta har alle sine årstidsbeite i innlandet. Nord-Trøndelag reinbeiteområde grenser til Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde og Nordland reinbeiteområde. Buøya. Buøya er en øy og et friluftsområde på Eydehavn i Arendal kommune. Øya har Tromøysund mot sør/øst og Garthafjorden mot vest/nord. Øya er forbundet med tettbebyggelsen på Eydehavn med ei smal bru, veien heter Claes Gill vei. Helt tilbake til 1600-tallet er det sporet gruvedrift etter jernmalm i området, og det var gruver på Buøya. Malmen ble fraktet bort med skip. Gruvedriften opphørte på siste halvdel av 1800-tallet. Buøya var boligområde for funksjonærfamiliene som var ansatt ved Nitriden på Eydehavn. Det spesielle var at dette området helt var forbeholdt bedriftenes funksjonærer. Ved brua til Buøya sto et skilt som forbød uvedkommende adgang. På 1800-tallet hørte Buøya til Holt kommune. Idag brukes Buøya til rekreasjon og fritidsaktiviteter. Det er flere badestrender på øya, og Arendal kommune har rustet opp den innerste med påfyll av sand og oppsetting av toalett, benker og bord. Det er laget gangveier og bruer over til de mindre øyene Skarsholmen og Furuholmen som ligger nord for Buøya. Høyeste punkt på øya er 31 meter over havet. Reinbeitedistrikt. Reinbeitedistrikt er i norsk reindriftsforvalting et geografisk område hvor reindriftsutøvere kan drive reindrift. Hvert av de seks reinbeiteområdene som reinbeiteområdene i landet inndelt i er igjen oppdelt i flere reinbeitedistrikter. I hvert reinbeitedistrikt, opprettet etter § 2 i reindriftsloven, skal det være et distriktsstyre valgt av og blant de aktive reindriftsutøverne i distriktet. Samtidig med valget av medlemmer til distriktsstyret skal det avgjøres hvem som skal være leder og nestleder. Distriktsstyret fører liste over reineierne i distriktet og tallet på rein. Styret skal se til at reindrifta i distriktet foregår i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og kan påby eller sette i verk samling, merking, skilling og telling av rein dersom reineierne ikke blir enige og selv gjennomfører slike tiltak. Lederen i distriktsstyret representerer reinbeitedistriktets interesser og kan bl.a. inngå forlik, saksøke og bli saksøkt på vegne av reineierne i saker som gjelder dem alle. Hvert reinbeitedistrikt kan være inndelt i flere driftsenheter. Driftsenhetene har tillatelse til beite for et visst antall rein innenfor distriktets beiteland. Hervors saga. Hervors og Hedreks saga (norrønt "Hervarar saga ok Heiðreks"), eller ofte referert til som kun Hervors saga ("Hervarar saga"), er en legendarisk saga fra slutten av 1200-tallet som kombinerer emner og ulike fortellinger fra flere eldre sagaer. Det som knytter sagaen sammen er det magiske sverdet Tyrfing som gjør den som bærer det uovervinnelig og det går i arv fra generasjon til generasjon. Fortellingen har sterke mytologiske innslag. De islandske forfatterne er ukjente og teksten er blitt bevart i tre ulike varianter, håndskriftene «R», «H» og «U». Sammendrag. Sagaen handler om sverdet Tyrving og om hvordan det ble smidd og forbannet av dvergene Dvalin og Durin for kong Svaverlame (Svafrlami). Senere tapte han sverdet til berserken Arngrim fra øya Bólmr, identifisert som Bolmsö i Småland – skjønt i senere utgaver av sagaen hevdes det å være en øy ved navn «Bolm» i Hålogaland. Arngrim ga sverdet til sin sønn Angantyr. Angantyr døde i en kamp på den danske øya Samsø mot den svenske helten Hjalmar den hugstore. Imidlertid blir Hjalmar så sterkt såret at også han dør. Hjalmars venn Orvar-Odd begravde det forheksede sverdet i gravhaugen sammen med Angantyr. Fra gravhaugen ble sverdet tatt tilbake av Angantyrs datter, skjoldmøen Hervor som stevnet sin døde far for å kreve sin arv. Deretter fortsetter sagaen med Hervor og hennes sønn Heidrek, konge av Reidgotaland («goternes land»). Mellom Heidreks sønner Angantyr og Lad (Hlod) skjer det en stor kamp om deres fars arv, og Lad får støtte fra hunerne. Imidlertid blir Lad beseiret og drept. Mot slutten av sagaen fortelles det at Angantyr hadde sønnen Heidrek Ulveham ("Heidhrekr Ulfhamr"), som siden var konge av Reidgotaland i lang tid. Han hadde datteren Hild som var mor til Halvdan Raske som igjen var far til Ivar Vidfamne. Etter Ivar Vidfamne er det en liste av svenske semilegendariske konger opp til Filip Halstensson. Dette var sannsynligvis skrevet ved et langt senere tidspunkt enn resten av sagaen og lagt til av en senere redaksjon Versjoner. Sagaen er bevart i flere manuskripter, men det er tre adskilte versjoner som kalles for håndskriftene «H», «R», og «U», og hvor H og R er bevart på pergamentpapir. H er bevart i "Hauksbók" ("A.M. 544, 4to"), av Haukr Erlendsson (død 1334), fra ca 1325. R eller "MS 2845, 4to" er fortsatt oppbevart i Det Kongelige Bibliotek i København og det er datert til 1400-tallet. Det er også en versjon kalt U som er detvis bevart som "R:715" i universitetsbiblioteket ved Uppsala universitet; Carolina Rediviva, og som "AM 203 fol." i universitetsbiblioteket i København. Denne versjonen er fra midten av 1600-tallet og ble skrevet av Síra Jón Erlendsson i Villingaholt på Island (død 1672). Alle disse kildene skiller seg fra hverandre. Eksempelvis er R betraktet som den som ligger nærmest den opprinnelige versjonen og er mer lik U enn til H, men mangler det første kapitelet og en avslutning. På den andre siden inneholder den Hjalmars dødskvad. H slutter med Gestumblindi og R avsluttes rett før slutten på kapittel 12. Imidlertid er det to kopier av H, "AM 281, 4to (h1)" og "AM 597b, 4to (h2)", fra 1600-tallet, og disse to kopiene har bevart gåtene til Gestumblindi fra H-versjonen. Alle svenske oversettelser med unntak av den siste bygger på U-håndskriften fra 1600-tallet. Den første oversettelsen ble gjort av Olof Verelius i 1672. På 1800-tallet ble sagaen oversatt på nytt av Arvid August Afzelius og i 1888 atter av Albert Ulrik Bååth. Den aller siste svenske oversettelsen ble gjort i 1995 av Lars Lönnroth i boken "Isländska mytsagor" og ble gjort på grunnlag av R-håndskriften fra 1400-tallet. Alder. Hendelsene i goterkrigene med hunerne er av betydelig alder, og er basert på hendelser tidlig eller på midten av 300-tallet som ble videreformidlet i mer enn tusen år. Det er et vitnemål til sagaens store alder at navnene opptrer i ekte germanske former og ikke i en form som påvirket av latin. Navnene for gotere synes å ha gått ut av bruk etter 390, eksempelvis "Grýting" (østgotisk, tilsvarende den latinske formen "Greutungi") og "Tyrfing" (vestgotisk, tilsvarende den latinske formen "Tervingi"). Hendelsene skjer hvor goterne levde i løpet av krigene med hunerne. Den gotiske hovedstaden Arheimar er lokalisert ved elven Dnepr («...á Danparstöðum á þeim bæ, er Árheimar heita...»), kong Heidrek dør i fjellkjeden Karpatene («...und Harvaða fjöllum») og slaget med hunerne skjer på slettene ved Donau («...á vígvöll á Dúnheiði í Dylgjudölum»). Det mytiske "Myrkviðr" (norrønt for «mørk skog») som skiller goterne fra hunerne "kan" tilsvare det antikke stedsnavnet "Palus Maeotis", det vil si der hvor elven Don renner ut i Azovhavet. Selv om navnene bevitner et historisk grunnlag er hendelsene slik de er beskrevet i sagaen sterkt forvrengt og vanskelig å sette sammen med andre kilder. Ettersom navnet Heidrek (norrønt Heiðrekr) er kvasisynonymt med Ermanarik (død 376), en østgotisk konge (heiðr betyr «ære» / «heder», og Aírman-, norrønt Jormund betyr «stor»), er en mulig sidestilling at Heidrek den vises sønnesønn Heidrek Ulveham tilsvarer Ermanarik. Etter sigende skal Heidrek Ulveham ha styrt over goterne for en lang tid og Jordanes forteller at Ermanarik levde i 110 år. Om det er så kan "Hervors saga" reflektere en del av gotisk historie som ikke er dekket av andre kilder. Tolkien. Det er mye i denne sagaen som lesere av Tolkiens verk vil gjenkjenne. Det er for eksempelvis Rohirrim, tapre skjoldmøer, Myrkviðr (engelsk «Mirkwood»), hjemsøkte gravhauger som kaster fra seg forheksede sverd, et episk slag, et flammende sverd og to dverger ved navn «Dwalin og Durin». Tolkiens yngste sønn Christopher Tolkien oversatte sagaen i 1960 og ga da sin oversettelse tittelen "The Saga of King Heidrek the Wise". Øst-Finnmark reinbeiteområde. Øst-Finnmark reinbeiteområde er en del av reindriftsforvaltningen i Norge. Reinbeiteområdet har et totalt areal på 30 700 km², i området fra Karasjok i vest til grensa mot Russland i øst. Reinbeiteområdet er inndelt i 15 reinbeitedistrikter. Reinbeiteområdet ledes av et områdestyre med medlemmer oppnevnt av Fylkestinget og Sametinget. I Varanger/Polmak har hvert av disse distriktene både vinter- og sommerbeite. Vinterbeitinga skjer hovedsakelig i innlandet og sommerbeitinga ved kysten eller på øyene. Distriktene i Karasjok flytter reinen mellom sommerbeite langs kysten til felles vinterbeite i innlandet. Reinbeitedistriktene har sitt eget sommerbeite, mens høst-, vinter- og vårbeiting foregår på fellesbeitene i Karasjok. Øst-Finnmark reinbeiteområde grenser til Vest-Finnmark reinbeiteområde. Black Clouds & Silver Linings. "Black Clouds & Silver Linings" er det tiende musikkalbumet fra det amerikanske progressiv metal-bandet Dream Theater. Albumet er det tiende studioalbumet i rekken, og ble utgitt 23. juni 2009 på Roadrunner Records. Det er produsert av trommeslager Mike Portnoy og gitarist John Petrucci, mens Paul Northfield som også mikset "Systematic Chaos" (2007) var tilbake som mikser. Albumet ble innspilt i Avatar Studios i New York. Albumet blir utgitt som CD, 3-disk Special Edition, hvor den ene er med coverlåter og den andre instrumentaler, og på vinyl (LP). "Black Clouds & Silver Linings" debuterte på 6. plass på Billboard Top 200 albumlisten, og solgte 40 285 eksemplarer den første uken. Begge deler er det høyeste i bandets historie, og bandets største suksess. Oslo Sosialistisk Venstreparti. Oslo SV er det største fylkeslaget i SV med over 2 000 av SVs 10 000 medlemmer. Fylkeslaget har 16 lokallag – et fra hvert av bydelene i tillegg til universitetslaget Blindern SV. Narconon. Narconon (NN) er en internasjonal non-profit-organisasjon som rehabiliterer mennesker med narkotika- og alkoholavhengighet. Behandlingen er ganske omstridt og det har ikke lykkes dem å etablere seg i Norge og blitt godkjent som behandlingsform av myndighetene. Narconon-sentre finnes både i Danmark og Sverige, samt titalls andre land. Selv om det benektes så har NN tette bånd til scientologi og scientologikirken. Behandlingen NN tilbyr er omtrent lik hva et nytt scientologmedlem må gjøre i starten for å lære basicen men også helt vitale steg ifølge kirken for at den det gjelder skal få fremgang. Prøveforelesning. Prøveforelesning er en forelesning som holdes ved et universitet eller lignende institusjon i forbindelse med forsvaret av en akademisk grad, eller i forbindelse med en ansettelsesprosess. Hensikten er å vurdere kandidatens evne til å opptre som foreleser på universitetsnivå. Ved tildeling av doktorgraden dr. philos. må doktoranden ved norske universiteter holde to prøveforelesninger, én over et oppgitt emne og én over et selvvalgt emne. For den mindre omfattende doktorgraden ph.d., som ble innført i forbindelse med «Kvalitetsreformen», kreves bare én prøveforelesning, som gjerne er over samme tema som doktorgraden. Prøveforelesningene eller prøveforelesningen kommer i tillegg til disputasen. Frem til 2003 ble det benyttet to prøveforelesninger for alle doktorgrader i Norge, en over oppgitt og en over selvvalgt emne. Ved tildeling av magistergraden ble det også benyttet prøveforelesning. Endel akademiske institusjoner bruker prøveforelesning i forbindelse med ansettelse av nye professorer eller andre i (fortrinnsvis høyere) vitenskapelige stillinger, for å danne seg et bilde av kandidatenes evne til å undervise. Prøveforelesningene avholdes etter at det foreligger en innstilling fra sakkyndig utvalg, og kan tildels ha preg av en formalitet idet det er sjelden at andre enn den først innstilte tilbys stillingen. Den du veit. "Den du veit" er et musikkalbum utgitt av Marius Müller i 1981. Tiina Lehtola. Tiina Lehtola (født 3. august 1962) er en finsk tidligere skihopper. Hun ble den første kvinne som hoppet over 100 meter på ski da hun hoppet 110 meter i Rukatunturi-bakken i Kuusamo i Finland 29. mars 1981. Bård Benum. Bård Benum (født 1962) er en norsk sivilingeniør. Han tok eksamen ved linja for industriell økonomi ved NTH i 1988, og har etterpå hatt lederstillinger i Reitangruppen, Vital Forsikring og DnB NOR. Fra 2007 er Benum administrerende direktør i Powel ASA. I unge dager var Benum en god skiløper, med to femteplasser (30 km og 50 km), og én sjetteplass (15 km) fra ski-NM i 1985. Han sitter i styret for Rosenborg Ballklub og Rosenborg Sport. Ricky Fataar. Ricky Fataar bak trommene, fotografert i 2008. Ricky Fataar, også skrevet Rikki Fataar, (født i Durban 5. september 1952) er en sørafrikansk multi-instrumentalist av malayslekt, som har spilt både gitar og trommer i en rekke grupper i Sør-Afrika, Australia, USA og Storbritannia. Han oppnådde dessuten suksess som skuespiller i fjernsynskomedien "All You Need Is Cash", hvor han som medlem av det fictive bandet The Rutles parodierte The Beatles. Han er også kjent for sine opptredener med The Beach Boys som gitarist, og har arbeidet både som plateprodusent og med filmproduksjon, filmmusikk og fjernsyn. Kim-Rune Hellesund. Kim-Rune Hellesund (født 15. august 1980) er en norsk fotballspiller som spiller for Nest-Sotra. Han har tidligere spilt for blant annet Bryne, Sogndal og senest Løv-Ham. Hellesund spiller som angriper og skåret 19 mål på 21 kamper for Nest-Sotra i 2008-sesongen, på tross av at han slet med en skade deler av vårsesongen. Foran 2009-sesongen gikk han til Løv-Ham, men gikk tilbake igjen til Nest-Sotra midtveis i 2010-sesongen på grunn av liten spilletid. AGCO. AGCO (Allis-Gleaner Company Corporation) er fabrikant og leverandør av landbruksutstyr, basert i Duluth i Georgia i USA. Deres største merker er bl.a. Massey Ferguson, Valtra, Challenger og Fendt. Carl Adolph Dahl. Carl Adolph Dahl (født 11. august 1769 i Rekefjord i Sokndal kommune, død 3. juni 1819 i Halden) var eidsvollsmann, stortingsrepresentant og byskriver i Fredrikshald (Halden). Dahl var jurist med eksamen fra Universitetet i København i 1791. Han arbeidet som byskriver i Fredrikshald og hadde vært med i krigen mot svenskene i 1808–1809. På riksforsamlingen på Eidsvoll knyttet han seg ikke til et bestemt parti og både i samtiden og senere ble han anklaget for å støtte Christian Frederik samtidig som han støttet svenskene. På sensommeren i 1814 var han med og forsvarte Fredrikshald mot svenske angrep. Han ble valgt inn på Stortinget som 1. representant fra Fredrikshald for perioden 1818-1820. Carl Adolph Dahl var gift med Johanne Theodora Stang (1780–1835). De kjøpte i 1808 gården Vevlen i Idd som lystgård til sommerbruk og fikk der oppført en stor herskapelig hovedbygning av tegl i årene 1811–14, aldri helt fullført. Deres sønnesønn var stadsingeniør i Trondheim Carl Adolf Dahl. Dahl var innehaver av Dannebrogordenen. Cairhien. Cairhien er en fiktiv nasjon, og navnet på hovedstaden i nasjonen, i bokserien Tidshjulet. Mattrim Cauthon. Mattrim Cauthon er en fiktiv person i bokserien "Tidshjulet", og er en av de tre mest sentrale personene. Han er kjennetegnet av å ha mye flaks. Iblant opplever han noe som beskrives som "terninger som ruller i hodet" hans. Dette er alltid tegn på at noe viktig kommer til å skje, men han vet ikke hva. Noenganger selv ikke etter at det har skjedd. Han er også en Ta'veren. Hasbro. Hasbro er et amerikansk, børsnotert selskap som produserer og selger leketøy. Hovedkontoret ligger i Pawtucket, Rhode Island, USA. I 2007 hadde selskapet en omsetning på nesten fire milliarder dollar, og er en av verdens største leketøysprodusenter. Hasbro ble etablert i 1923 som "Hassenfeld Brothers" som ble forkortet til Hasbro Industries i 1968. I 1984 tok de over Milton Bradley. Verdens mest populære brettspill, monopol, utgis av Hasbro. Hans Ørn Blom. Hans Ørn Blom. Sortkrittegning fra 1842. Hans Ørn Blom (født 22. desember 1817 ved Holmestrand, død 11. mai 1885) var en norsk forfatter. Hans Ørn Blom var sønn av eidsvollsmannen Gustav Peter Blom (1785–1869) og de tilhørte den såkalte slekten "Blom fra Hurum". Hans Ørn Blom ble student i 1835 og "cand. jur." i 1843. I 1848 deltok han som frivillig i den første slesvigske krig, og kom i den anledning opp i en voldsom polemikk med den daværende sjøløytnanten Ketil Motzfeldt. Saken førte til at han ble erklært sinnssyk og anbragt på en sinnssykeanstalt. Etter å ha blitt utskrevet var han en tid amtsfullmektig i Buskerud, deretter underrettssakfører og til slutt ekstraskriver i finansdepartementet. I 1866 tok han avskjed og levde siden som pensjonist og som forlegger og forhandler av sine egne bøker. På sine eldre dager ble Blom regnet som en av Kristianias originaler. Han beskjeftiget seg med matematiske problemer som «vinkelens tredeling» og skrev franske avhandlinger om dette emnet. Blom debuterte som forfatter i 1839 med komedien "Den hjemkomne Søn eller en Nutidens Jean de France", og skrev senere en rekke mindre dramatiske arbeider, som utkom i tre bind i 1864. Særlig gjorde "Tordenskjold" lykke. Blom deltok i striden mellom Wergeland og Welhaven med ed antiwelhavensk innlegg, "Upartisk Betragtning af vor Litteratur" (1840). Ludvig Aubert. Ludvig Mariboe Benjamin Aubert (født 22. november 1838 i Christiania, død 5. februar 1896 i samme by) var en norsk jurist. Aubert var sønn av språkforskeren Ludvig Cæsar Martin Aubert (1807–87), bror av kunsthistorikeren Andreas Aubert og gift med Elise Aubert, som var en populær forfatterinne. Han var professor i lovkyndighet ved universitetet i Kristiania fra 1864, med en avbrytelse i 1884, da han var justisminister i Schweigaards ministerium (Aprilministeriet) fra april til juni. 1877–79 var han formann i den norske veksellovkommisjonen, og fikk dermed stor innflytelse på utformingen av de nordiske veksellovene av 1880. Aubert skrev flere verker om juridiske spørsmål. Han leverte også to innlegg i striden om Norges statsrettslige stilling i unionen med Sverige, avhandlingene "Kielertraktatens opgivelse som unionens retslige grundlag" (1894) og "La Norvège devant le Droit international" (1896). Etter hans død utga Ebbe Hertzberg hans monografi om "Norges folkeretslige stilling" (1897). I 1883 utga han et arbeid om "A. M. Schweigaards barndom og ungdom". Hans Andreas Benneche. Hans Andreas Benneche (født 22. september 1811 i Trondhjem, død 10. september 1893 i Kristiania) var en norsk kjøpmann og filantrop. Han er kjent for å ha opprettet Benneches legat. Benneche opprettet en rekke legater og stiftelser med vitenskapelige, kunstneriske og veldedige formål. Han skjenket universitetet 80 000 kroner, vitenskapsselskapene i Kristiania og Trondhjem henholdsvis 80 000 og 20 000 kroner, Skulpturmuseet i Kristiania 40 000 kroner, Diakonisseanastalten i Kristiania 20 000 kroner, Kristiania barnehjem 40 000 kroner og Kristiania blindeinstitutt 40 000 kroner. Han opprettet også tre legater for trengende personer i Trondhjem på til sammen omtrent 315 000 kroner. Benneches legat. I ettertid er Benneche kanskje mest kjent for å ha opprettet «H. A. Benneches legat for norsk kunst», oftest omtalt som Benneches legat, på 80 000 kroner. I bestemmelsene var det fastslått at legatets midler bare skulle tildeles kunstnere som sto på kristendommens grunn. Denne bestemmelsen førte siden til den såkalte Benneche-saken på 1930-tallet, en strid i Den norske forfatterforening om hvem som burde tildeles midlene fra legatet. Sjur Sexe. Sjur Sexe (født 14. august 1808, død 17. februar 1888) var en norsk matematiker og geograf. Fra 1860 til 1876 var han professor ved universitetet i Kristiania. Han var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania. Liv. Sexe kom fra gården Sekse ved Sørfjorden i Hardanger, og lærte seg som gutt matematikk på egen hånd. I 20-årsalderen ble han kjent med læreren Lyder Sagen i Bergen, som fattet interesse for ham og skaffet ham hjelp til å studere. Sexe studerte bergvitenskap og tok i 1840 eksamen som cand.miner. Han arbeidet først som bergmester i Trondheim, før han i 1846 ansatt som bergmester ved Kongsberg Sølvverk. Her hadde direktøren, Bøbert, iverksatt en plan som etter Sexes mening var uheldig. Etter en avispolemikk mellom de to ble Sexe avsatt som bergmester av regjeringen, men opposisjonen på Stortinget bevilget ham ventepenger og fikk et par år senere opprettet en professorstilling i fysisk geografi til ham. Fra denne stillingen tok han avskjed i 1876. Han satt som ordfører i Kongsberg fra 1. januar til 14. mars 1851. Arbeid. Sexe var som geograf en banebrytende forsker innen fagområdet glasiologi. Han skrev avhandlinger om isbreer, istidsfenomener, landhevning, strandlinjer og jettegryter. Han forfattet også noen mindre oppsatser om matematikk. I 1879 utga han en liten samling av "Gamle Salmer i forynget Form". Parker Brothers. Parker Brothers er en amerikansk produsent av leketøy og spill, samt et varemerke for disse. Selskapet har gitt ut mer enn 1800 spill, og blant de mest kjente er Monopol, Cluedo, Risk og Trivial Pursuit. Parker Brothers er et heleid datterselskap av Hasbro. Parker Brothers ble grunnlagt av George S. Parker i 1883 i hjembyen Salem, Massachusetts. Georges bror Charles ble med fra 1888, derav navnet. Nikolai Julius Sørensen. Nikolai Julius Sørensen (født 14. september 1850 i Råde, død 28. januar 1923 i Kristiania) var en norsk folkehøyskolemann, politiker og redaktør. Nikolai Julius Sørensen ble student i 1869 og viet seg siden til folkehøyskolesaken, delvis som lærer og delvis som folkehøyskolebestyrer. Etter å ha tatt juridisk eksamen i 1876 var han bestyrer for Alfheim folkehøyskole fra 1878. Denne skolen holdt til på forskjellige steder i Smaalenene helt til 1890. Som skoleforstander utga han tidsskriftet "Heimdal", og skrev en del bøker. Han redigerte også avisen "Østlandske Tidende". På grunn av en rekke angrep på kongedømmet og forherligelse av republikken i denne avisen ble han i 1881 idømt 60 dagers arrest av Høyesterett for majestetsforbrytelse. Fra 1883 til 1888 var Sørensen representant for Smaalenenes amt på Stortinget. Fra 1888 til 1893 utga han avisen "Posten", med hans kone som navngitt redaktør. Fra 1892 til 1918 var han statsrevisor. Han deltok i stiftelsen av Norges Fredsforening i 1885 og stiftet i 1895 Kristiania Fredsforening. Fra 1898 til 1907 Quetzalordenen. Quetzalordenen (spansk: "Orden del Quetzal") er en guatemalansk orden. Den ble innstiftet 23. april 1936 og er gitt navn etter Guatemalas nasjonalfugl. "Quetzalordenen" er Guatemalas fornemste orden. Den tildeles både guatemalanske og utenlandske statsborgere for fremragende innsats for Guatemala. Insignier. Ordenstegnet for "Quetzalordenen" er et femarmet kors i gull med mørk og lys blå emalje. Korsets armer er utformet med tre tagger, der de ytterste taggene har en liten kule. I korsvinklene er det plassert spisser. Midtmedaljongen er lys blå og bærer en avbildning av Guatemalas riksvåpen, der quetzal-fuglen også forekommer. Motivet er omgitt av en hvitemaljert bord der ordene «GUATEMALA • AL MERITO •» er innskrevet i gull. Baksiden bærer årstallet for ordenens innstiftelse, «MCMXXXVI», og navn på spansk, «ORDEN DEL QUETZAL». Ordensstjernen er i gull og har ordenstegnet plassert på en stjerne med ti tagger. Ordensbåndet er lyst blått med smale hvite striper langs kantene. Tildeling. "Quetzalordenen" kan tildeles for sivile og militære fortjenester. Den kan tildeles guatemalanske borgere, såvel som utlendinger. Ordenens høyeste klasse tildeles andre lands statsledere og regjeringssjefer. Norske innehavere. Kjell Magne Bondevik er innehaver av "Quetzalordenens" storkors. Jonas Jacobsson. Jonas Jacobsson er en svensk skytter og utøver av handikapidrett. Han har deltatt i alle de paralympiske sommerleker siden lekene i 1980 i Nederland. I disse lekene har han tatt hele 27 medaljer. I tillegg har han 15 gull i VM og 17 gull i EM for funksjonshemmede. I 2004 ble han svensk mester i luftgeværskyting. Han har også fått flere utmerkelser, blant dem tre ganger blitt kåret til "årets idrottare med funktionshinder", blitt hedersdoktor ved Linköpings universitet og ble i 2008 den første utøveren av handikapidrett som fikk den prestisjetunge Svenska Dagbladets gullmedalje. Trover. Trover er fiskestenger beregnet for bruk i båt til dorging. Trovene egner seg i en tradisjonell færing som roes; den som fisker sitter på en tofte med en trove ut fra båten på hver side og hvilende over hvert lår. Når fisken biter vippes troven opp, snøret følger med og fisken er i båten. Metoden brukes spesielt til småseifiske, etter fisk som går i overflaten etter rauåte om sommeren. Rolf Krakes saga. Rolv Krake sår sin mors gull på Fyrisvall, tegning av Hugo Hamilton 1830. "Teckningar ur Skandinaviens Äldre Historia". Stockholm Rolf Krakes saga (norrønt "Hrólfs saga kraka") er en sen fornaldarsaga om de tragiske hendelsene til danske Rolf Krake og hans ætt, Skjoldungene. Hendelsene kan bli datert til slutten av 400-tallet og begynnelsen av 500-tallet. Manuskriptene. Rolf Krake (Hrólf Kraki) var en mytologisk konge ved Lejre på den danske øya Sjælland. Han er beskrevet i flere eldre sagaer og i andre dokumenter som "Lejrekrøniken" ("Chronicon Lethrense") og "Gesta Danorum" av Saxo Grammaticus (som «Roluo Krake»). Innholdet av "Rolf Krakes saga" blir også nevnt av Snorre Sturlason i hans "Ynglingasaga" som en del av en i dag tapt saga om Skjoldungene. Han nevnes også i "Skaldskaparmål". Det er antatt at sagaen ble nedskrevet i perioden mellom rundt 1230 og 1450, men forut nedskriving har det vært en lang muntlig tradisjon hvor den historiske kjernen har blitt finslipt, endret og smykket. Sagaen blir vanligvis klassifisert som en fornaldersaga, en legendarisk eller saga fra forhistorisk tid. Hele 44 manuskripter har blitt bevart, men det eldste av dem er fra 1600-tallet, skjønt ett manuskript er kjent å ha eksistert ca 1461 på klosteret Möðruvellir i Skíðadal, en dal i fjorden Eyjafjordur i den nordøstlige delen av Island. Sagaen er utarbeidet på samme vis som de fleste andre sagaer, og er en form for krønike i den norrøne tradisjonen, med delvis tilsvarende informasjon som nevnes i det angelsaksiske episke diktene "Beowulf" og "Widsith" hvor mange av de samme figurene opptrer i deres tilsvarende gammelengelske former: Rolf Krake ("Hrólfr Kraki") er Hroðulf, hans far Helge ("Helgi") er Halga, hans onkel Roar ("Hróarr") er Hroðgar, hans bestefar Halvdan ("Halfdan") er Healfdene, og deres ætt Skjoldungene er Scyldingas. Dessuten opptrer også de samme fiender: Frode ("Fróðo") som Froda og kong Adils ("Aðils") i Svitjod (Sverige) som den svenske kongen Ædgils. Innholdet. Sagaen begynner med en konflikt hvor Frode dreper sin bror Halvdan for å bli konge av Danmark. Til tross for Frodes forsøk på å få drept Halvdans to unge sønner, Roar og Helge, klarer disse å hevne sin far ved å brenne Frode inne. Roar gifter seg deretter med datteren til en konge i England mens Helge blir konge av Danmark. Han blir opptatt av å gifte seg med Aaluf (Ólof), en vakker saksisk dronning og skjoldmø som kler seg som en krigerkonge og er uinteressert i ekteskap. Ved første møte lurer hun ham i søvn, raker av ham håret og sender ham vekk i en sekk. Helge tar hevn ved å lure Aaluf inn i en skog ved to skattekister og tvinger henne til å ha samleie. Hun føder senere en datter som hun døper Yrsa etter sin hund. Senere lar hun Helge møte Yrsa og de blir forelsket i hverandre uten å vite slektsforholdet. Når Yrsa oppdager at Helge er hennes egen far drar hun tilbake til sin hevngjerrige mor. Senere gifter Yrsa seg med Adils, konge av Svitjod. Helge dør og blir etterfulgt av sin bror Roar mens Rolf fortsatt er en ung gutt, men når Roar også dør blir Rolf Krake danenes konge. Mange helter kommer for å gå i Rolfs tjeneste, blant annet Bodvar Bjarke (se også "Bjarkamål"). Adils ber om hjelp i kampen mot sin onkel og Rolf sender tolv av sin krigere og Adils vinner sin rike. Når Adils ikke vil lønne Rolfs menn for deres hjelp drar Rolf Krake til Uppsala hvor han får hjelp av sin mor Yrsa som gir rike gaver. Etter å ha styrt i mange år blir Rolf Krake brent til døde av sin svoger Hjarvard (Hjorvard). Alle hans menn blir også drept, unntatt en som later som han sverger troskap til Hjarvard, men dreper ham isteden. Eva Ganster. Eva Ganster (født 30. mars 1978 i Kitzbühel) er en østerriksk tidligere skihopper. Eva Ganster er datter av Edgar Ganster, som siden 1999 har vært leder for kvinneavdelingen i det østerrikske skiforbundet. Da hun begynte sin hoppkarriere, hadde FIS ennå ingen internasjonale renn for kvinner. Sammen med amerikanske Karla Keck var Eva Ganster den første kvinnelige skihopper som ble tatt inn på skigymnaset i Stams i Østerrike i 1992. Sesongen 1992/93 fikk de også delta sammen med guttene i østerriksk cup og Alpen Cup (juniorcup). Senere deltok de i flere år som prøvehoppere under mennenes renn, blant annet under den tysk-østerrikske hoppuka. Under OL på Lillehammer i 1994 var Eva Ganster prøvehopper og satte verdensrekord for kvinner med 113,5 meter i storbakken. I februar 1997 var hun prøvehopper under mennenes verdenscup i skiflygingsbakken i Kulm, og forbedret da verdensrekorden flere ganger, sist til 167 meter. Hun tok andreplass i det første uoffisielle junior-VM for kvinner i St. Moritz i Sveits i 1998. I den første internasjonale sammenlagtturneringen for kvinner i februar 1999 (kalt FIS Ladies Grand-Prix), bestående av 5 renn, ble hun nummer 4 sammenlagt. Hun ble nummer 15 sammenlagt i den første sesongen med kontinentalcup for kvinner i 2004/05, men la opp etter denne sesongen. Eva Ganster har også vært aktiv som fotballspiller. Sesongen 2003/04 ble hun toppscorer for Zirl med 11 mål i 2. divisjon vest, nivå 2 for kvinner i Østerrike. Modulær aritmetikk. Modulær aritmetikk er en aritmetikk for heltall oppfunnet av Carl Friedrich Gauss på 1800-tallet. Den går også under navnet «klokkearitmetikk» ettersom tallrekken er begrenset av modulen. Regner vi for eksempel modulo 4, går tallrekken slik: 0, 1, 2, 3, 0, 1, 2, 3, 0... Modulo-operasjonen regner ut resten når to heltall deles på hverandre. Vi sier derfor at formula_1 når a gir b som rest når a deles på n. For eksempel er formula_2 fordi 17 delt på 4 gir 1 i rest. Cauchyfølge. En Cauchyfølge eller en fundamentalfølge er en følge av elementer i et metrisk rom der avstanden mellom to vilkårlige elementer gradvis blir mindre og mindre jo lenger ut i følgen de to elementene befinner seg. Velger en et vilkårlig positivt tall kan en alltid finne to elementer i følgen slik av avstanden mellom disse elementene er mindre enn det valgte tallet. Navnet har følgene fått etter matematikeren Augustin Louis Cauchy. Cauchyfølger spiller en svært viktig rolle i studiet av konvergens for følger, blant annet fordi de gjør det mulig å studere konvergens uten å ha kjennskap til grenseverdien som følgene konvergerer mot. I et komplett metrisk rom vil en Cauchyfølge alltid være konvergent, og omvendt. Dette gjelder for eksempel for Cauchyfølger av reelle tall, såkalte tallfølger. Formell definisjon. La "S" være et metrisk rom utstyrt med metrikken "d". En følge formula_1 av elementer i "S" er en Cauchyfølge dersom det for enhver formula_2 eksisterer et naturlig tall "N" slik at For et metrisk rom som består av reelle tal bruker en vanligvis metrikken Komplette metriske rom. Et metrisk rom "S" sies å være "komplett" dersom en hver Cauchyfølge konvergerer mot et element som også ligger i "S". Alle elementene er rasjonale, men følgen konvergerer mot kvadratroten av to, som er et irrasjonalt tall. Cauchy-kriteriet. "Cauchy-kriteriet" for en følge av reelle tall sier at følgen er konvergent hvis og bare hvis følgen er en Cauchyfølge. Hans Dahl. Hans Dahl (født 19. februar 1849 i Hardanger, død 1937 i Balestrand) var en norsk maler. Hans Dahl utdannet seg først til offiser, og ble løytnant i 1871, men følte seg snart så sterkt trukket mot malerkunsten, at han etter en kort tjeneste i hæren søkte permisjon og dro til Karlsruhe for å få veiledning av Hans Gude. Han fikk også undervisning av Wilhelm Riefstahl. I 1873 tok han avskjed fra hæren og reiste til Düsseldorf, hvor han deltok i Edward von Gebhardts malerklasse, senere også hos Wilhelm Sohn. Han bodde i Düsseldorf helt til 1888, da han flyttet til Berlin. Omtrent hver sommer var han imidlertid i Norge. Fra 1893 hadde han en sommerbolig i Balestrand, Villa Strandheim, og hit flyttet han etter å ha forlatt Berlin. Gustav Adolf Dahl. Gustav Adolf Dahl (født 17. januar 1855 i Vestby, død 19. august 1887), også kjent som Doffen Dahl, var en norsk forfatter. Gustav Adolf Dahl ble student i 1873 og debuterte i "Nyt norsk Tidsskrift" i 1878 med noen «Farveskizzer». Året etter utkom skuespillet "Eva". Det ble i 1881 oppført på Christiania Theater, som senere også oppførte enakteren "Ungt Blod". I 1880 oppholdt han seg i København og München for å studere litteratur og teater. Hans senere forfatterskap innskrenket seg til en del noveller i "Nyt Tidsskrift". Tre av Dahls noveller ble utgitt i bokform i 1991. John Balfanz. John Carlyle Balfanz (født 23. juni 1940 i Minneapolis, død 1991) var en amerikansk skihopper. Balfanz ble introdusert til skisporten i en alder av 6 år, og startet å hoppe på ski 7 år gammel. Fra 1957 til 1959 var han i US Army, først ved Ft. Carson, Colorado, senere Karlsruhe, Tyskland. Han forlot hæren i 1959, men det var for sent til å kvalifisere seg til OL i Squaw Valley i 1960. Han deltok senere i VM i 1962 i Zakopane. I 1963 ble han ranket som nummer to i verden av FIS i spesielt hopp, og deltok i 17 internasjonale renn i Europa. Han vant to av dem, og var aldri dårligere enn nr. 7. Han ble nr. 2 i Holmenkollen dette året. Han satte ny personlig lengderekord i Holmenkollen i 1964. Balfanz flyttet til Colorado i 1964 og deltok i OL i Innsbruck samme år. Han vant rennet i 90-metersbakken i LaBrasses, Sveits, og i Garmish-Partenkirchen. Ny personlig rekord ble satt i Obersdorf, Tyskland, med 427 fot. Fra 1965 til 1968 var han en del av USAs landslag, og deltok i begge renn i OL i Grenoble i 1968. Landnot. "Landnot" er et fiskeredskap, en type not (fiskeredskap) som alltid brukes ved land. Som andre nøter er landnoten et redskap som stenger fisken, og landet brukes sammen med noten til dette. Landnot er trolig den eldste type not, men er et redskap som bruke lite i dag. Landnøter ble ofte brukt lokalt, og var tilpasset den lokaliteten det skulle brukes, en vik eller en våg. Det var ofte et notlag som var eier av en eller flere landnøter med tilhørende notbåter. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder er et bokverk som presenterer artikler på dansk, norsk og svensk av forskere med ulike spesialiteter. Verket utkom med 22 bind i perioden 1956 til 1978. Verkets geografiske omfang er de nordiske land og tar med fremmede emner, bl.a. fra tysk og samisk kultur, i den grad det har påvirket livet i Norden. Verkets målsetting var å være opplysningsverk for forskning og folkeopplysning. Verket var først og fremst beregnet som et oppslagsverk for bibliotek, museum og arkiv. Verket har høy faglig kvalitet og artiklene er signert av forfatterne. Det er mange henvisninger til annen litteratur, mens statistikk og kart mangler. Himanka. Himanka (eldre svensk: Himango) er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. I 2008 hadde kommunen 3 038 innbyggere og et areal på 256,47 km². Himanka var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Kalajoki, Kannus og Karleby. I vest hadde den grense mot Bottenviken. Den 1. januar 2010 ble Himanka kommune slått sammen med Kalajoki. Før denne datoen hørte Himanka til landskapet Mellersta Österbotten i Västra Finlands län. Tijuana-kartellet. a> som er dominert av Tijuana-kartellet. Tijuana-kartellet (Cártel de Tijuana), også kjent som Cártel Arellano Félix (CAF), er en kriminell organisasjon som driver med narkotikahandel. Kartellet ble startet i Tijuana i Baja California, og det opererer i den nordvestlige delen av Mexico. Kartellet konkurrerer med Sinaloa-kartellet i denne delen av landet. Tijuana-kartellet blir regnet som et av de største og mest voldelige i Mexico. Kannus. Kannus er en by og kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 5 700 innbyggere og en areal på 470,65 km². Kannus er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kalajoki, Karleby, Sievi og Toholampi. Kaustby. Kaustby (finsk: Kaustinen) er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 4 300 innbyggere og en areal på 361,12 km². Majoriteten av befolkningen, cirka 98%, er finskspråklig, og cirka to prosent har svensk som morsmål. Kommunen grenser til kommunene Halsua, Karleby, Kronoby og Vetil. Kaustby er kjent for sine spillemannstradisjoner og for den årlige folkemusikkfestivalen som finner sted midt i juli. Videre avholdes i januar hvert år en kammermusikkuke. Kaustby kaller seg for en «musikk-kommune» og har en fiolin i kommunevåpenet. Ove Dalen. Ove Dalen (født 1970) er en konsulent og forfatter. Dalen er innholdsrådgiver innen webkommunikasjon. Han har vært styreleder i Dataforeningens faggruppe for webkommunikasjon. I 2004 ga han ut boken "God nettskriving", sammen med Jon Mjølhus. I 2009 kom oppfølgeren "Effektiv nettskriving" og i 2012 "Slik lykkes du endelig med innhold på nett". Franz Kuhn. Franz W. Kuhn (født 10. mars 1884 i Frankenberg i Sachsen i Tyskland, død 22. januar 1961 i Freiburg im Breisgau) var en tysk advokat, sinolog og oversetter som først og fremst huskes for asine oversettelser av kinesisk litteratur til tysk, blant dem det kinesiske klassiske romanverket "Drømmen om det røde kammeret". Biografi. Kuhn studerte jus ved Universitetet i Leipzig og Universitetet i Berlin, tok juridisk statseksamen i 1908 og fikk doktorgraden i 1909. Han begynte sin juridiske praksis i Dresden i 1909. I Berlin hadde han også studert kinesisk, og han ble derfor plukket ut som tolk for en tysk delegasjon som skulle til Beijing. Han forble i Kina til 1912. Etter Første verdenskrig begynte Kuhn å oversette klassisk kinesisk litteratur til tysk. Etterhvert kom han på kant med de nazistiske myndigheter som anså de oversatte verkene som potensielt skadelige. Etter Annen Verdenskrig begynte hans arbeider å bli mer verdsatte og bedre kjent. Han mottok utmerkelsen Bundesverdienstkreuz i 1952. Cao Yu. Cao Yu (kinesisk: 曹禺; pinyin: "Cáo Yǔ"; egentlig Wan Jiabao 萬家寶, født 24. september 1910 i Qianjiang i Hubei i Kina, dødsfall 13. desember 1996 i Beijing) var en kinesisk dramatiker. Allerede som skoleelev i Tianjin likte han å spille teater. Han beundret Shakespeare, Tsjekhov, Ibsen og O'Neill. Han blir somstundes omtalt som "Kinas Shakespeare". Hans forfedres røtter var i fylket Qianjiang i provinsen Hubei. Han var en foregangsmann innen det kinesiske taleteateret, det vil si der dialogen ble fremført i tale, og ikke som sang. Dette var en vestlig teaterform som sosialreformatorer som Chen Duxiu og Hu Shi hadde gått inn for i sitt generelle reformarbeid, og etter 1919 (Fjerde mai-bevegelsen) lå veien vid åpen for denne teaterformen, kalt 话剧 "Huàjù" på kinesisk. Ett av Cao Yus teaterstykker, "Tordenstormen" (雷雨, "Leiyu", uroppført i 1935), er blitt filmatisert en rekke ganger, blant annet som den inntil da mest påkostede kinesiske film "Slaget om den Forbudte By" ("Mancheng jindai huangjinjia", 2006 – på engelsk lansert som "Curse of the Golden Flower"). "Tordenstormen" har en rekke elementer til felles med Henrik Ibsens "Gengangere". Hans neste stykker var "Soloppgang", "Villmarken", "Metamorfosen" og "Pekingmennesket". Camorra. Camorra er en benevnelse på en av flere ulike former for organisert kriminalitet i Italia som ofte noe upresist kalles for den napolitanske mafiaen. Dette er delvis misvisende, da den opererer i hele landskapet Campania, men har sitt hovedsete i byen Napoli. Medlemmer blir kalt «camorristi». Etymologi og tidlig historie. Camorristi på en tegning fra 1906 Selve ordet «Camorra» er sannsynligvis en sammentrekning av «capo» (sjef) og det napolitanske ordet for gate «morra». Opprinnelsen til Camorraen er omdiskutert. En hypotese er at det stammer fra en gruppe private vakter på Sardinia og senere i det daværende Kongedømmet Napoli på 1600-tallet. Men mest sannsynlig utviklet virksomheten seg fra små kriminelle gjenger fra den fattige befolkningen i Napoli-området fra slutten av 1700-tallet. Camorra dukket for alvor opp i det kaotiske maktvakuumet som oppstod i årene mellom 1799 og 1815, da en napolitansk republikk ble erklært i kjølvannet av Den franske revolusjon og fram til at Huset Bourbon ble gjeninnsatt. Camorraen nevnes som en organisasjon første gang i offisielle dokumenter i 1820, da politiet har regissert et møte av disiplinær art innen Camorra. dette året ble det også første gang oppdaget et skriftlig bestemmelser for organisasjonen, som viser at det på denne tiden hadde organisatoriske strukturer. Et annet slikt dokument ble også funnet i 1842, som omtaler opptaksritualer og avsatte økonomiske midler for familier til medlemmer som er satt i fengsel. Allerede på 1800-tallet forekom begrepet også sammen med navnet «Bella societa' riformata» («Det gode, gjenforente selskapet»). Dette var en form for hemmelig gruppering som opprettholdt en slags samfunnsorden, noen ganger åpent, men andre ganger i hemmelig samarbeid med det kongelige politiet. På den tiden ble camorristi betalt gjennom en avgift fra ulike virksomheter, slik som spill, gatesalg og lignende. Camorraen fikk en ny rolle efter Italias samling i 1861, og og med at de nye sentrale myndighetene be ansett som en okkupasjonsmakt av Napolis fattige og de aksepterte ikke de nye vilkårene de ble satt i. Der hvor den italienske staten mislyktes med å integrere sør-italienerne i samfunnet, utgjorde Camorraen en alternativ samfunnsfaktor og en lokal maktfaktor uavhengig av de sentrale myndighetene. Den moderne Camorraens framvekst. Camorraen utviklet seg til en moderne kriminell organisasjon i forbindelse med de alliertes invasjon av Italia under andre verdenskrig i 1943. Den amerikanske flåtens etterretningstjeneste "Office of Naval Intelligence" (ONI) benyttet seg av noen italiensk-amerikanske gjengmedlemmer med innflytelsesrike kontakter i Italia for gjøre okkupasjonen av Italia sørfra enklere. I forbindelse med okkupasjonen fikk ledende camorristi og andre personer med tvilsomt rulleblad amnesti, blant disse den senere borgermesteren Lauro og den amerikanske gangsteren Lucky Luciano. Napoli ble umiddelbart etter krigens slutt et sentrum for svartebørshandel, mens ulovlig virksomhet som sigarettsmugling og prostitusjon økte enormt. Napoli ble hovedkvarter for NATOs sørflanke mens Camorraens økonomi blomstret i en by som var fylt med militære og krigsrammede sivile. Camorras struktur idag. Begrepet camorra ble i moderne tid et samlebegrep for forskjellige kriminelle organisasjoner. Disse har en del likhetstrekk, men mangler en samlende, koordinerende funksjon og enhetlig struktur, i motsetning til for eksempel den sicilianske mafiaen i følge blant andre Giovanni Falcone. Camorra kunne imidlertid fortsatt fram til 1980-tallet inndeles i «familier» eller «klaner», da lederen Raffele Cutolo forsøkte å sentralisere camorra-familiene i en mafialiknende struktur. Dette var imidlertid mislykket og førte til en langvarig periode av stadige konflikter de ulike grupperingene imellom uten noen klar vinner. I stedet har camorraen de siste tyve årene utviklet seg til en rekke selvstendige organisasjoner. Det man idag kaller camorra er derfor med andre ord en rekke oppsplittede grupper som ofte er i konflikt med hverandre. Den største forskjellen i forhold til camorraens tidligere historie er forekomsten av en rekke ulike virksomheter som veksler mellom lovlig og ulovlige aktiviteter innenfor 2000-tallets globaliserte økonomi. Disse virksomheten har ikke lengre den tidligere funksjonen med å hvitvaske fortjeneste fra kriminell virksomhet, men er tvert imot lukretive virksomheter innen den globale finansverden. Camorra-selskapene spesialiserer seg i avfallshåndtering, turisme, tekstilhandel og matvarer over Europa og resten av verden. Den nåværende virksomheten, som er mer anonym har gjort at Camorra nå for tiden kalles oftere for «o' sistema» («systemet») i Napoli. Noen fakta om Camorraens økonomi. Systemet – Camorra står for, sammen med Calabrias kriminelle organisasjoner 'Ndrangheta for en stadig større del av den europeiske narkotika- og våpenhandel. Camorraens virksomheter og forbindelser er blitt sporet i praktisk talt alle Europeiske land, inklusive Norge, men også land som Frankrike, Spania, Tyskland, Skottland, Finland og andre steder i verdens, som Kina, USA og Russland. En del av Camorraens inntekter kommer fra avfallshåndtering ved å dumpe miljøfarlig avfall i naturen. Det vakte stor oppmerksomhet sommeren 2008 da det ble avslørt at Casalesi-camorristiene forsøkte å ta over Serie A-laget SS Lazio 3,1 milliarder euro i omsetning for ulovlig handel eller håndtering av dyr. 23 milliarder euro i omsetning gjennom miljørelatert kriminalitet i 2007 Våpenhandel gir Camorraen 2 020 millioner euro i inntekter hvert år. Narkotika omsetter for 7 200 millioner euro per år. Bare i byen Napoli og regionen Campania har minst 228 mennesker blitt myrdet av Camorra i årene mellom 2005 og 2007. Superfinalen i fotball for herrer 2009. Superfinalen i fotball for herrer 2009 ble vunnet av Stabæk etter at de slo Vålerenga 3-1. Vålerengas manager Martin Andresen ble utvist like før pause etter to gule kort. Jan Jönson var trener for Stabæks lag. Kampen ble spilt 8. mars 2009 og var den første som ble spilt den første offisielle kampen på Stabæks hjemmebane Telenor Arena. Kampen var for øvrig den første superfinalen som ble arrangert i Norge. Vennskap Nord/Sør. Vennskap Nord/Sør er en nettverksorganisasjon av mennesker og grupper som er engasjert i vennskapssamarbeid mellom Norge og land i Sør, for eksempel kommuner, byer, skoler, menigheter, husflidlag, kunstnergrupper, eller rett og slett en gruppe ildsjeler. Målet er å skape dialog mellom mennesker i lokalsamfunn i Sør og i Norge gjennom likeverdig og gjensidig vennskapssamarbeid, som bidrar til utvikling i Nord og Sør. På denne måten blir man kjent med mennesker og kulturer langt borte, og lærer mer om hverandre og seg selv. Samtidig som de lærer om forskjeller og likheter, og felles utfordringer. Organisasjonen ble opprettet 10. oktober 1990 av blant andre Fremtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, FN-sambandet og flere allerede etablerte vennskapsgrupper. Programmer. Skoleutvekslingsprogrammet er et tematisk basert skoleutvekslingsprogram mellom videregående skoler i Norge og tilsvarende skoler i Sør. Elever og lærer i vennskapsskolene får muligheten til å besøke og lære av hverandre. Programmet foregår i samarbeid med Norad. Lokalsamfunnsstøtten i Vennskap Nord/Sør går til samarbeidsprosjekter mellom lokalsamfunn i Norge og i Sør som har vennskapsforbindelse. Støtten er et verktøy for å fylle vennskapsutvekslingen med substans. Gjennom utveksling skal gruppene i samarbeid arrangere tiltak som styrker eller skaper endringe i lokalsamfunnet i Sør så vel som i Norge. Programmet foregår i samarbeid med Norad. SPOR er et utvekslingsprogram for ungdom mellom 18 og 25 år. Programmet er spesielt tilrettelagt for ungdom uten organisasjonserfaring og retter seg spesielt mot ungdom med yrkesfaglig eller praktisk bakgrunn/utdannelse. Programmet er i samarbeid med Fredskorpset.Spor har utveksling med Guatemala og Tanzania i perioder på 5 måneder. Norske skihoppere som har hoppet over 200 meter. Skihoppere Lestijärvi. Lestijärvi er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 900 innbyggere og et areal på 558,9 km². Lestijärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Halsua, Kinnula, Karleby, Perho, Reisjärvi, Sievi og Toholampi. Travilla. William Jack Travilla (født 22. mars 1920, død 2. november 1990), var en amerikansk Oscar-vinnende kostymedesigner i Hollywood. Han er mest kjent for klærne han designet for Marilyn Monroe i åtte av hennes filmer. Biografi. William Jack Travilla ble født 22. mars 1920 i Los Angeles, som sønn av Jack og Bessie Louise Travilla. Han begynte sin designerkarriere med å designe klær til strippere i Hollywood. Han pleide angivelig å gå forbi dem på vei til college og ble lite imponert over antrekkene deres. Dermed bestemte han seg for å gjøre noe med det. I 1941 begynte Travilla å jobbe i filmindustrien, men jobbet for det meste med B-filmer. Dette endret seg etter at han vant Oscar for beste kostymedesign i 1950 for "Don Juans eventyr". Travilla jobbet for det meste hos 20th Century Fox og blant hans mest kjente filmer er Elia Kazans "Viva Zapata!" (1952) "Herrer liker blonde piker" (1953), "Gresskar i nød" (1955), "Og så kom regnet" (1955), "Men de giftet seg med brunetten" (1955), "Fryktløse menn" (1955), "Bus Stop" (1956) og "Pillenes paradis" (1967). Han ble nominert til Oscar for beste kostymedesign tre ganger til, for "Gift med en millionær" (1953), "Show business" (1954) og "The Stripper" (1963). På slutten av 1970-tallet designet Travilla for det meste for TV-produksjoner. En av hans mest kjente prosjekter fra denne perioden er miniserien "Tornefuglene" fra 1983, som skaffet han én Emmy-nominasjon. Han ble nominert til Emmy sju ganger og vant prisen to ganger: For "The Scarlett O'Hara War" (1985) og for én episode av "Dallas". Travilla døde 2. november 1990 i Los Angeles. Johanne Kolstad. Johanne Kolstad, i Amerika kjent som Johanna Kolstad, (født 25. februar 1913 på Øvre Nordsinni ved Dokka i Nordre Land, død 5. september 1997). Johanne Kolstad var en av få kvinnelige skihoppere, aktiv på 1930-tallet. Til sammen satte hun fire uoffisielle og en offisiell verdensrekord i skihopping for kvinner. Biografi. Tidlig hevdet Johanne Kolstad og venninnen Hilda «Nusse» Braskerud seg godt mot guttene, men de ble nektet å delta i renn på lik linje med guttene, og måtte i stedet nøye seg med å åpne rennene eller hoppe mellom guttenes/mennenes to omganger. Sin første verdensrekord satte Johanne Kolstad i 1931, da hun hoppet 31 meter. Denne rekorden forbedret hun to ganger samme året. Vinter-OL 1932 i Lake Placid satte fart i amerikanernes interesse for vintersport, ikke minst skihopping. De neste årene ble det bygget flere hoppbakker i USA, og det ble arrangert en rekke populære oppvisningsrenn. Johanne Kolstad ble i 1933 invitert av Norge Ski Club i USA, og turnerte over hele Nord-Amerika i hele 5 år. Kolstad ble svært populær, og ble blant annet kalt "The Queen of Skis" og "The Wonder Girl". Sportslig og karrieremessig høgdepunkt nådde hun 6. mars 1938. Da hun satte sin femte og eneste offisielle verdensrekord med 72 meter i Berlin, New Hampshire, USA. Denne rekorden ble stående i 35 år fram til Anita Wold nådde 73 meter i 1973. Sakral. Sakral (fra latin "sacer" for "hellig") er et adjektiv som betyr "hellig", og er ofte brukt i religiøs sammenheng. Motsetningen til sakral er profan. Annen bruk av ordet. I anatomi og medisin er ordet brukt i betegnelser relatert til korsbeinet ("os sacrum") nederst i ryggraden og tilhørende fenomener, som for eksempel sakralvirvelene. Sakral agenesi er en ryggmisdannelse. Begrepet brukes også i sammenstillinger som f.eks sakraldermoid som viser til området "mellom korsbenet og rygghuden". Innen alternativ behandling er kraniosakral terapi er en behandlingsform for å motvirke spenninger i kraniosakralsystemet, det vil si bindevev og muskulatur i forbindelse med hodeskallen og korsbenet. Lærdalsmarknaden. Lærdalsmarknaden er et tradisjonsrikt friluftsmarked som foregår på gamle Lærdalsøyri i Lærdal i Sogn og Fjordane. Med unntak av en pause på rundt 100 år har markedet eksistert siden middelalderen. Det arrangerers hvert år den tredje helgen i juni. Markedet i gamle dager. Lærdal har alltid vært blant de viktigste knutepunktene mellom øst og vest i Sør-Norge. På strandsitterstedet Lærdalsøyri vokste det derfor tidlig frem en markedsplass. Man vet ikke hvor lenge Lærdalsmarknaden har eksistert, men i 1596 kom det påbud om at markedet skulle vare i åtte dagar og at det skulle starte åtte dagar etter Mikkelsmess 29. september. Markedet er altså godt over 400 år gammelt. Men trolig tok Lærdalsøyri over som markedsplass etter den middelalderske Lusakaupangen i Kaupanger. I så fall er markedet minst et halvt tusen år gammelt. Rundt markedsplassen som var nær jektebrygga, i dag Løytnantsbrygga, vokste det fram aktiviteter som håndverk, handel, vertshus og senere offentlege tjenester som post og telegraf. Fra 1836 kom det påbud om at markedet bare skulle vare i fire dager. Både bymenn og store bønder hadde egne nøst på Øyri hvor de lagret varene sine. De solgte mel, fisk, salt, lær og andre ting det var bruk for. På gaten stod det fem, seks kaffekjerringer, og det var øl å få kjøpt i enhver stue, Selv om markedet var et handelsmarked, var det også viktig for kulturutveksling mellom bygdene og landsdelene i datidens Norge. Marknaden utviklet seg til en nasjonal folkefest. Folk rodde inn fjorden eller red over fjellet for å komme seg til høstens store høydepunkt. Tjenere skulle ha fri en eller flere markedsdagar og disse fridagene ble ofte brukt til en skikkeleg utskeielse. Spelemenn frå Hallingdal og Valdres møtte spelemenn frå Vestlandet. Den kjente folkemusikkforskeren Arne Bjørndal har skrevet at Lærdalsmarknaden kan regnes som et årlig festspill, en vestlandskappleik, for den norske nasjonalmusikken. Det måtte etter hvert leies inn vakter som kunne holde styr på folkemassene, og det vart finansiert ved at handelsfolkene betalte en avgift. Vaktene besto av en styrke på 30 soldater, en offiser og en underoffiser. Ikke uventet ble så store arrangement som Lærdalsmarknaden, og med så mange brennevinsutsalg, åsted for slåssing, knivstikking og i få tilfeller også drap. Men marknaden var også et sted hvor ungdommer fra øst og vest fant kjærligheten. I siste halvdel av 1800-tallet ble det ikke behov for slike markeder lenger, så Lærdalsmarknaden ble vedtatt nedlagt i 1876. Ordren ble gitt i kongebrev av 20. april det året. 12 år senere i 1888 ble det arrangert et hestemarked og hesteutstilling i stedet, som i kongebrev av 29. oktober 1892, ble bestemt skulle holdes den andre torsdagen i juni hvert år. Opp til 600 hester kunne årlig bli utstilt i Lærdal. Dette markedet er årsaken til at dølahesten fikk sitt inntog i bygdene i Indre Sogn. Markedet i dag. Lokale ildsjeler startet opp igjen den tradisjonelle markedet i 1982. Nå arrangeres Lærdalsmarknaden hver tredje helg i juni hvert år. Markedet holder til i akkurat det samme bygningsmiljøet på gamle Lærdalsøyri som det har gjort siden starten for flere hundre år siden. I de senere år er Lærdalsmarknaden utvidet med et høstmarked i september hvor det selges lokale produkt, samt og frukt og grønnsaker fra bøndene oppe i dalføret. Begge markedene regnes blant de største friluftsmarkedene i denne delen av Norge. Vitnebeskrivelse. "Etter solen var gått ned på Øren i september var det godt å ha marknaden å se fram til, med den fulgte nytt liv og røre. En hel uke var det skolefri under marknaden og her var mange fristende tilbud også for barn. Litt penger hadde søskene tjent ved salg av bly de fant på ekserserplassen og ved salg av egg fra "egne" høner. Til marknaden fikk de også sine egne lommepenger, en blank sølvhalvdaler. – De begynte hos Kaffe-Dørdei, hun hadde sin friluftskafe på en åpen plass der Kvammes Hotell nå ligger. Friheten var stor under marknaden. Til det ferske hvetebrødet og smørkringlene drakk også barna en kopp kaffe hos Dørdei. Siden skulle alle bodene besøkes, mest populær var deres gamle kjenning, gullsmed Busch fra Bergen, der vennskapsringene ble kjøpt. Ved Løytnantsbryggen lå fiskeskutene tett, her gikk handelen livlig, men fiskelukten var for sterk. Drog man opp til Torget igjen, fant man musikk og sang til lirekasse og apekatter som tok i mot pengene, spennende "tittekasser" og Kosorama-fremvisninger på et av loftene. Pengene holdt så vidt til noen fine tøystykker og et eple og noen pergamutter og nøtter". Også flere andre vitnebeskrivelser er bevart, blant annet av forfatteren og lyrikeren Per Sivle (1857–1904), og den fransk-amerikanske forskeren og forfatteren Paul du Chaillu (1835–1903). Hestehodebotia. Hestehodebotia er en art i gruppen smerlinger. Det er en bunnlevende ferskvannsfisk som blir opptil 25 cm lang. Sentrifugalregulator. En sentrifulgregulator er et maskinelement som utnytter «sentrifugalkreftene» til å regulere turtallet til en maskin. Sentrifugalregulatoren ble i 1788 innført av James Watt som et standardelement i alminnelig maskinbygging. James Watt benyttet sentrifugalregulatoren til å regulere sin forbedrede dampmaskin slik at den løp med nær konstant turtall. Dimensjoneringen av innsvingningsforløp, stabilitet og reguleringskarakteristikk dannet grunnlaget for den moderne, matematiske reguleringsteknikken. Tidligere var sentrifugalregulatoren benyttet i møller til samme formål. Forsatt brukes den i fordelere i bensinmotorer for å regulere fortenningen ved høyere turtall. __TOC__ Tyngdekraft som motkraft. De tidlige systemene, slik de ble benyttet på dampmaskiner, ble utformet som to lodd som roterte rundt en vertikal aksel. Regulatoren styrer dampmengden til sylinderne i maskinen. Ved start er dampventilen helt åpen og maskinen begynner å gå. Etter som turtallet øker, svinger loddene ut til siden for derved å gi større sentripetalkrefter til å balansere den økende rotasjonsavbøyningen. Via koblinger reduseres damptilførselen. Dette vil stille seg i balanse og maskinen går med nær konstant turtall. Dersom belastningen på maskinen tiltar, vil turtallet reduseres. Dette «oppdager» sentrifugalregulatoren og åpner for mer damp og turtallet øker igjen. Fjær som motkraft. For å oppnå at regulatoren kunne plasseres fritt uten hensyntagen til noen orientering av en vertikal akse gikk en over til å benytte en fjær som motkraft. Marit Mohn Westlake. Marit Mohn Westlake (født 1946) er en norsk forretningskvinne og milliardær. I 2005 hadde hun ifølge tidsskriftet Kapital en formue på 1,9 milliarder kroner og var dermed Norges nest rikeste kvinne og Norges 44. rikeste person uavhengig av kjønn. I 2008 var formuen ifølge Kapital økt til 3,875 milliarder kroner, og hun var den fjerde rikeste kvinnen og den 37. rikeste personen i Norge. Marit Mohn Westlake er deleier i skipspumpefirmaet Frank Mohn AS. Hun var i 2008 også styreleder i Framo Developments AS, som er den største eieren av Frank Mohn AS. Marit Mohn Westlake er bosatt i London. Hun er søster til mangemilliardæren Trond Mohn. Cannes filmfestival 1958. Cannes Film Festival i 1958 varte fra 2. mai og til 18. mai. Det var 11. gangen den ble arrangert. Gullpalmen gikk til den sovjetiske filmen "Og tranene flyr" av Mikheil Kalatozishvili. Eksterne lenker. 1958 George Galloway. George Galloway (født 16. august 1954 i Dundee) er en skotsk politiker, forfatter og radio talk show-vert. Han begynte sin arbeidskarrière som produksjonsarbeider hos Michelin Tyres, hvor han var aktiv i fagforeningen og dette ledet til at han ble leder for arbeidere mot slutten av 1970-tallet. Han har vært medlem (MP) av det britiske parlamentet, Underhuset, siden 1987 for Labour, for Glasgow Hillhead og for Glasgow Kelvin, men fram til 2010 satt som eneste representant for det nydannede partiet 'Respect' for den britiske valg kretsen Bethnal Green and Bow. Galloway er kanskje mest kjent for hans kampanje mot de økonomiske sanksjonene mot Irak under Saddam Hussein på 1990- og tidlig på 2000-tallet, og for hans engasjement mot USA's angrep og krig i Irak. Galloway er også kjent for sitt engasjement for palestinerne i Palestina-Israel konflikten. I USA er Galloway mest kjent for sin vitnesbyrd i Senatet i 2005, hvor han snudde en forsvarstale mot anklager mot han, til et angrep på USAs utenrikspolitikk. Jeremy Teela. Jeremy Teela (født 28. november 1976 i Tonasket) er en skiskytter fra Amerikas forente stater. Teela begynte sin skiskytterkarriere i 1993. Han debuterte i verdenscupen i 1997, og samme år ble han en del av landslaget. Han tok sin første topp-ti plassering på sprinten i VM i 2001, en niendeplass. Først åtte år senere greide han å oppnå han en bedre verdenscupresultat, en tredjeplass på normaldistansen i Vancouver i 09. Teela hadde en bom og ble slått av vinneren Vincent Jay med 23,3 sekunder og andremann Daniel Böhm med 4,3 sekunder. Powel. Powel AS er et selskap som utvikler kartsystemer og styringsprogrammer for elforsyning og kommunalt vann og avløp. Hjørdis Landmark. Hjørdis Landmark (født 11. mars 1882, død 21. mai 1961) var en norsk billedkunstner fra Bergen. Hun hadde utdannelse fra SHKS i 1903. Hun var søster av Bergensarkitekten Ole Landmark. Verk av Hjørdis Landmark finnes blant annet på Rasmus Meyers samlinger i Bergen. Landmark er også en kjent portrettmaler av personer fra det høye borgerskap i Bergen rundt 1920. Trochodendraceae. Trochodendraceae (latin) er en plantefamilie som i APG II-systemet ikke er plassert i noen spesiell orden, men klassifisert som en arkaisk familie med bare to arter direkte under de tofrøbladete planter. Tidvis samles familien i en egen orden "Trochodendrales". Familien har to slekter og to arter av trær, og det er valgfritt om man vil skille ut en egen familie Tetracentraceae eller regne dens arter under "Trochodendraceae". De to artene i familien(e) har alltid vært interessante for botaniker, fordi de deler noen arkaiske trekk som er unike for frøplanter. De to tre-artene har sekundære vedvev "(xylem)" uten kar, hvilket er ganske unikt blant frøplanter. Gulatingsloven. Gulatingsloven var en lov som gjaldt for Gulatinget, det vil si store deler av Vestlandet. En regner med at de eldre delene av Gulatingsloven stammer fra før år 900. Gulatingsloven er den eldste av landskapslovene i Norge. Snorre Sturlason skrev i Heimskringla at kong Håkon I den gode satte Gulatingslova med råd av Torleiv Spake. Trolig er loven enda eldre enn det, på grunn av at loven om lag år 930 ble brukt som mønster for Ulvljotsloven på Island. Det meste av Gulatingsloven er eldre enn vanlig bokskrift i Norge. Før lovene ble skrevet i bok, sa lagmennene loven fram på lagtinget, på samme måte som lovsiemannen på Island sa deres lov fram på Alltinget. Det som lagmannen sa, er i Gulatingsloven kalt lovteksten; det var den gjeldende loven. På 1000-talet skrev de lovteksten ned. Det nedskrevne må ha blitt godkjent på lagtinget, slik at boken ble en virkelig lovbok, ikke bare en rettledning for lagmennene. Denne lovboken kalte de Gulatingsboken. Gulatingsloven var gjeldende lov helt til kong Magnus Lagabøtes landslov ble vedtatt på tingene mellom 1274 og 1276. Landsloven førte videre rettspraksisen fra Gulatingsloven. Loven finnes i moderne oversettelse til nynorsk. Il Capitano – Trippelmorderen. "Il Capitano – Trippelmorderen" (originaltittel: "Il Capitano") er en prisbelønnet svensk-finsk biografisk dramafilm fra 1991 regissert av Jan Troell. Filmen er basert på Åmsele-drapene, som fant sted i Nord-Sverige i 1988. Hovedrollen som morderen Juha Valjakkala (i filmen kalt Jari) spilles av Antti Reini, mens hans veninne spilles av Maria Heiskanen. Filmen var på forhånd omstridt i Sverige, særlig på grunn av frykten for grafsing i de etterlattes sorg. Flere ønsket å stoppe filmen. Filmens regissør ble belønnet med både Amanda-prisen og en Guldbagge. Han ble også tildelt Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin. Filmen ble imidlertid ingen stor publikumssuksess i Sverige hvor den innbrakte 900 000 kroner på svenske kinoer. Handling. Filmen tar utgangspunkt i de tragiske Åmsele-drapene i Nord-Sverige i 1988, der et ungt finsk par, tilsynelatende motivløst, myrder en familie på tre på grunn av en sykkel. Den handler i hovedsak om det unge parets ferd gjennom livet. Selve drapene har mindre plass i handlingen. Jari er 22-år gammel småkriminell med emosjonelle problemer. Han vil tvinge seg til ømhet og respekt og mener han må ha makt over noen for selv å være noe. Minna er en ung og usikker jente som vil bli selvstendig. Hun prøver å komme seg unna Jari men klarer ikke å motstå ham. En sommernatt stjeler de to en sykkel. Handlingen får tragiske utfall for en familie på tre. I Norge. VGs anmelder gav den terningkast fem og beskrev den som en «intenst laded» psykologisk thriller som treffer seeren som en «kule i mellomgulvet». Aftenpostens anmelder beskrev den som en «vellaget og seriøs roadmovie». Storheia (Hadsel). Storheia (503 moh.) er et fjell på Hadseløya i Hadsel kommune i Nordland. Fjellet ligger cirka 2,5 km sørvest for kommunesenteret Stokmarknes og drøyt 5 km nord/nord-øst for Melbu. Fra Storheia er det flott utsikt mot Gulstadelva, Husbydalen, Husbykollen, Møysalen på Hinnøya, Melbu og den nordligste delen av Lofoten. Det vil i praksis si den nordøstlige delen av Austvågøy, og mesteparten av dette området vender mot Hadselfjorden og ligger innenfor grensene av Hadsel kommune. Storheia er et populært utfartssted både sommer og vinter. Tilgjengeligheten er enkel, med gode stier både fra Stokmarknes, Lekang og Melbu på Hadseløyas sørside. På toppen av Storheia er det en radio- og TV-mast. Til dette anlegget er det kjørbar vei, men den er ikke åpen for allmen ferdsel. Fjellet er ett av de fire som skal besøkes under turmarsjen 4-toppersturen. Storheia er også mye benyttet av utøvere av paragliding. Det var under planlegging et skisenter på Storheia, hvor det ifølge disse planene skal bygges skiheiser opp til toppen av fjellet. Planene ble i 2010 skrinlagt. Lekang. Lekang er ei lita bygd på Hadseløyas østside i Hadsel kommune i Nordland. Lekang var et viktig senter rundt forrige århundreskifte. Bygda består av mange små gårder og steder. Lekang grenser opp til Hadsel kirke. Kulturminneparken viser Lekangs historie med Stjernemonumentet, vikingeboplass, høvdingesete med nausttufter til langskip. Bygda ligger omtrent midt mellom komunesenteret Stokmarknes og Melbu. Lekang har det fine utfartsområder sommer som vinter. 17 Again. 17 Again («Sytten igjen») er en amerikansk komediefilm fra 2009, regissert av Burr Steers, som hadde premiere 17. april 2009 i USA, og i Norge den 19. juni samme år. I USA ble den utgitt på DVD og Blu-ray 11. august samme år. Filmen handler om en middelaldrende mann som ved magiske omstendigheter blir 17 år igjen og kan gjenleve ungdomsårene. Handling. Rett før sin store basketballkamp i 1989 får den 17 år gamle Mike O'Donnell høre av kjæresten Scarlet at hun er gravid. Han gjør det ‘riktige’: slutter på skolen og forlater en mulig karriere i basketball for å fri til henne. To tiår senere har livet hans stagnert. Scarlet har skilt seg fra ham og tvunget ham til å flytte inn med hans rike, men sære bestekompis Ned Gold. Han mister jobben og ungene hans, Maggie og Alex, vil ikke ha noe med ham å gjøre. På et minnebesøk på sin gamle skole gjøre et møte med en mystisk vaktmester at han plutselig blir omformet til sitt 17-årige jeg. Gitt en sjanse til å leve livet på nytt blir han skrevet inn på skolen som «Mike Gold» og utgir seg å være Ned Golds sønn. Han opplever at hans egentlige misjon er å hjelpe barna sine. Med Mikes hjelp kommer Alex inn på skolelaget i basketball og får den jenta han liker, og Mike støtter Maggie når hennes bøllete kjæreste dumper henne. Gjennom sine barn får Mike tilbringe tid med Scarlet som blir merkelig tiltrukket av ham ettersom han minner henne så mye om hennes ektemann fra skoletiden. I mellomtiden gjør Ned kur til Jane Masterson, rektor ved skolen, og de oppdager at de har samme interesse for "Ringenes herre". I løpet av mesterskapet gjør Mike en bevegelse som Scarlet gjenkjenner, og når hun forstår hvem «Mike» egentlig er flykter hun for å forhindre at Mike igjen forlater baksetballkampen. Mike følger etter da vaktmesteren igjen forvandler ham tilbake til sitt gamle jeg. Mike lover Scarlet at han vil bli en bedre ektemann og far. Gjenforent med sin familie blir Mike skolens nye trener i basketball. Mottagelse. Filmen ble ikke godt mottatt av filmkritikerne. Varianter av den samme historien har blitt filmatisert før. De fleste mente at filmen var middelmådig. Michael Phillips i avisen "Chicago Tribune" sa at kvinner ble «framstilt som drittunger, tisper, idioter eller somm alle tre». Kommersielt var filmen uansett en suksess, den kostet 20 millioner å gjøre og spilte inn 135 millioner dollar verden over. Ringnotsnurper. En ringnotsnurper er et større fiskefartøy beregnet på fiske med ringnot og kraftblokk. Ringnot og kraftblokk ble introdusert i fiskeflåten på midten av sekstitallet som en videreutvikling av den eldre snurperen med doryer. Rikshospitalet holdeplass. Rikshospitalet holdeplass er en holdeplass for trikken i Oslo, beliggende ved Rikshospitalet på Gaustad. Den er endestasjon for Ullevål hageby-linjen og ble åpnet i 1999. Holdeplassen blir betjent av rute 17 og 18. Radio Umut. Radio Umut, er en riksdekkende radiostasjon som har hatt sendinger i Tyrkia siden 10. august 1995. Radioen, spiller folkemusikk "türkü" i FM frekvensen 107,6 i Antalya. Incoterms. Incoterms eller international commercial terms er en rekke internasjonale salgsklausuler brukt i internasjonal handel. Disse regulerer kostnader, ansvar (risiko), transportmiddel og ansvar for eksport- og importformaliteter mellom kjøper og selger av en vare. Reglene forvaltes av International Chamber of Commerce og oppdateres med jevne mellomrom for å reflektere endringer i verdenshandelen. Nåværende versjon ble utgitt i år 2010 og omfatter 11 ulike regelsett fordelt på 2 hovedgrupper. Incoterms 2010 er den åttende utgaven av Incoterms reglene. Endringer i Incoterms 2010. Det er gjort store endringer fra Incoterms 2000 til nåværende Incoterms 2010. Antallet Incoterms regler er redusert fra 13 til 11. DAT (Delivered at Terminal) og DAP (Delivered at Place), erstatter Incoterms 2000 reglene DAF, DES, DEQ and DDU. Sammendrag. For den enkelte klausul, angir "Ja" at selger er ansvarlig for å tilby tjenesten og dekke utgiftene. "Nei" indikerer at dette er kjøpers ansvar. Hvis forsikring ikke er dekket av regelen, eksempelvis CFR, vil ansvaret påligge enten kjøper eller selger avhengig av hvem som eier varene ved transport. For CFR vil det være kjøper mens det for DDU og DDP vil være selgers ansvar. Rolf Krake. Rolf Krake ("Hrólfr Kraki", "Hroðulf", "Rolfo", eller "Roluo") var en legendarisk dansk konge som opptrer både i den norrøne og den angelsaksiske tradisjonen. Snorre Sturlasons "Den yngre Edda" forteller i diktet "Skaldskaparmål" hvordan Rolf og hans kjemper hentet gullringen "Sviagris" hos den svenske kong Adils, Hans fiende Adils var gift med Rolfs mor Yrsa. Rolfs regjeringstid regnes som en en gullalder for Danmark, men endte brått da Rolf ble myrdet av sin svoger, Hjarvard. To tradisjoner. Kunnskapene om Rolf skriver seg fra to grupper av kilder, en norrøn og en angelsaksisk, der han navngis som henholdsvis "Rolf" og "Hroðulf". Navnet Rolf (også skrevet Rolv) har sin opprinnelse i det germanske navnet "Hrolf", en innsnevring av "Hrodwulf" (urgermanske "*Hrōþiwulfaz"), som er en forbindelse mellom ordene "hrod" («berømt») + "wulf" («ulv»). Det norrøne kognatet er "Hrólfr". Både den norrøne og den angelsaksiske tradisjonen beskriver ham som en ætling av Skjoldungene (engelsk "Scyldingene"), nevø av Roar (angelsaksisk Hroðgar) og sønnesønn av Halvdan Frodesson (angelsaksisk "Healfdene"). Forskernes syn er at begge tradisjoner beskriver samme personer. De angelsaksiske diktene "Beowulf" og "Widsith" går ikke lengre enn å behandle hans forhold til Hroðgar og deres fiendskap til Froda og Ingeld. De norrøne kildene tar opp tråden der hvor de angelsaksiske kildene avsluttes og omtaler hans liv som konge på Lejre på den danske øya Sjælland. De norrøne kildene omfatter også Rolfs forhold til faren Helge (angelsaksisk "Halga"), kong Roars bror. I "Beowulf" og "Widsith" blir det aldri forklart hvordan "Hroðgar" og "Hroðulf", Roar og Rolf, er onkel og nevø, men i den norrøne tradisjonen ligger det et tragisk bakteppe for Rolf Krakes liv: Helge ble far til Rolf gjennom en komplisert affære som innebærer både voldtekt og incest. Helge voldtok en saksisk kvinne som hos Snorre kalles Ålov, og som fødte datteren Yrsa (noen ganger «Ylva»). Ålov lurte senere Helge til å gifte seg med Yrsa uten å vite at det var hans egen datter, og hun fødte sønnen Rolf Krake. Rolf var derved resultatet av incest. Som i den greske tragedien om Ødipus førte dette opphavet til utslettelsen av familien. Helge døde, og Yrsa levde alene i utlandet. Det endelig utfallet var at også Rolf døde på grunn av halvsøsterens svik og at hans slekt, Skjoldungene, døde ut med ham. "Beowulf". Diktet "Beowulf" introduserer Hroðulf (Rolf) som støtte og høyrehånd for Hroðgar ("Roar"), og vi lærer at Hroðulf er Hroðgars nevø og at «hver var sann mot den andre». Hroðgar og hans brødre Heorogar og Halga og deres navnløse søster er presentert som barn av Healfdene ("Halvdan"). De tilhører den kongelige ætten Scyldingene (Skjoldungene). Diktet forklarer ikke om det var Heorogar eller Halga som var Hroðulfs far. Hva som er trukket ut av diktet er forstått som at det var Halga som var Hroðulfs far med støtte i den norrøne tradisjonen. Hroðgar og dronning Wealhþeow har to unge sønner, Hreðric og Hroðmund, og Hroðulf ville være deres verge i tilfelle Hroðgar døde. Nettopp derfor dør Hroðgar, men dronningen stoler ikke på Hroðulf og mistenker at han selv vil gjøre krav på tronen. Hverken Hreðric eller Hroðmund, sønnene til Hroðgar, er blitt bevart i de norrøne kildene (skjønt det har blitt foreslått at Hreðric kan være den samme personen som Hroerekr/Roricus, noe som antyder at Hroðulf faktisk ikke var til å stole på). Scyldingene var i konflikt med en annen ætt eller stamme ved navn "Heaðobardene", som var ledet av deres kong Frodo og hans sønn Ingeld. Det er i tilknytning til denne krigen at Hroðulf er nevnt i "Widsith", det andre angelsaksiske diktet hvor han opptrer. "Widsith". Dette stykket antyder at konflikten mellom Scyldingene Hroðgar og Hroðulf på den ene siden, og Heaðobardenes Froda og Ingeld på den andre siden, var velkjent i det angelsaksiske England. Denne konflikten opptrer også i norrøne kilder som i "Rolf Krakes saga" og "Skjoldungesaga", men i denne tradisjonen har striden med Heaðobardene øyensynlig blitt glemt, og konflikten ble stående igjen som en ren familiefeide. "Chronicon Lethrense" og "Annales Lundenses". Rolf Krake kaster ringen Svíagris som får kong Adils til å stoppe opp, og danene unnslipper. "Lejrekrøniken" eller "Chronicon Lethrense" (en kort latinsk krønike fra Danmark skrevet på 1100-tallet, og som også omfatter "Annales Lundenses" ("Lunds annaler")), forteller at Haldan (Halvdan) hadde to sønner, Helghe ("Helge") og Ro ("Roar"). Da Haldan døde av alderdom delte Helghe og Ro kongedømmet slik at Ro styrte landet, og Helghe sjøen. En dag kom Helghe til Halland/Lolland, og gikk til sengs med Thore ("Ålov"), datteren til en av Ros bønder. Dette resulterte i en datter ved navn Yrse ("Yrsa"). Langt senere møtte han igjen Yrse, og uten å vite at hun var hans datter gjorde han henne gravid med Rolf. Til slutt fant Helghe ut at Yrse var hans egen datter, og i skam dro han østover og drepte seg selv. Da både Helghe og Ro var døde, tvang den svenske kong Hakon / Athisl (norrøne Aldis, angelsaksiske Ædgils) danskene til å godkjenne en hund som deres konge. Denne hundekongen ble etterfulgt av Rolf Krage. Rolf Krage ble beskrevet som en stor mann i både kropp og sjel, og han var så gavmild at ingen ville spørre ham om noe to ganger. Hans søster Skulda ble gift mot hans vilje til Hartwar/Hiarwarth(norrønt Hjarvard, angelsaksisk Heoroweard), en jarl i Skåne. Denne Hartwar kom til Sjælland med en stor hær og fortalte at han ønsket å gi sin respekt til Rolf, men svikefullt drepte han Rolf sammen med alle krigerne hans. Kun en eneste mann overlevde, Wigg, og han lot som om han vil sverge troskap til Hartwar. Isteden spiddet han Hartwar med sverdet og således ble Hartwar konge over Danmark kun for en morgen. "Gesta Danorum". Saxo Grammaticus’ bok 2 av det latinske verket "Gesta Danorum" gir løselig den samme informasjonen som "Chronicon Lethrense" og "Annales Lundenses", det vil si at Ro ("Roar") og Helgo ("Helge") var sønner av Haldanus ("Halvdan"). Da Haldanus dør av alderdom, tar Ro landet og Helgo vannet. En dag da Helgo plyndret til havs, kom han til Thurø og fant en ung pike ved navn Thora ("Ålov"). Helgo voldtok Thora, noe som førte til at hun ni måneder senere fødte datteren Urse ("Yrsa"). Da Helgo mange år senere kom tilbake til Thurø, hevnet Thora sin tapte møydom ved å sende Urse til Helgo. Helgo voldtok også Urse uten å vite at hun var hans datter. Urse ble gravid og fødte Roluo ("Rolf Krake"), som ble en dyktig mann, både fysisk og psykisk, og like tapper som han var høy. Etter en tid hadde Helgo slått tilbake en invasjon fra Sverige, hevnet Ro ved å drepe den svenske kongen Hothbrodd, og tvunget svenskene til å betale tributt til ham. Imidlertid begikk han selvmord av skam på grunn av hans incestuøse forhold til Urse. Roluo etterfulgte ham som konge. Den nye kongen av Sverige, Athislus ("Adils") mente at tributten til danskene kunne bli mindre om han giftet seg med den danske kongemoren, og han tok Urse som ektefelle. Imidlertid ble Urse så oppskaket over svenskekongens grådighet at hun ønsket å rømme fra ham og samtidig frigjøre ham fra hans rikdom. Hun fikk Athislus til å gjøre opprør mot Roluo, og ordnet det slik at Roluo ble invitert til Sverige med løfte om store rikdommer i gaver. Ved gildet ble Roluo først ikke gjenkjent av sin mor, men da deres ømhet ble kommentert av Athisl inngikk svenskekongen og Roluo et veddemål hvor Roluo skulle bevise sin utholdenhet. Roluo ble plassert foran en ild som utsatte ham for en slik hete at en tjenestepike ikke kunne orke å se ham lide og slukket ilden. Roluo fikk stort vederlag av Athisl for sin motstandskraft. Da gildet hadde vart i tre dager, rømte Urse og Roluo fra Uppsala. Tidlig om morgenen hadde de lastet svenskekongens rikdommer opp i en vogn. For å lette lasten og oppholde forfølgerne spredde Rolf gullet etter seg. I den norrøne tradisjonen ble dette en kjenning: «såkornet til Rolf Krake» = gull, se "Skaldskaparmål". Da Athislus oppdaget at en kostbar ring lå på marken bøyde han seg for å plukke den opp. Roluo var fornøyd med å se svenskekongen bøyd (for ham) og at han unnslapp til skipene sammen med moren. En ung mann ved navn Wigg var så imponert over Roluos store skikkelse at han ga ham kallenavnet Krage, noe som betydde en høy trestokk brukt som en stige. Roluo likte dette tilnavnet og belønnet Wigg med en et stort armbånd. Wigg sverget at om Roluo ble drept, skulle han hevne ham. Roluo beseiret senere Athislus og ga Sverige til en ung mann ved navn Hiartuar (Hjarvard) som også var gift med Roluos søster Skulde. Søsteren likte derimot ikke at hennes ektemann måtte betale skatt til Roluo og egget Hiartuar til å gjøre opprør mot ham. De dro til Lejre med våpnene skjult i skipene under påskudd av at de ville betale skatt. De ble godt mottatt, men etter gildet da de fleste var drukne, drepte de svikefulle svenskene og goterne (gøtere, det vil si folk fra Gøtaland) alle danene. Etter en lang kamp som involverte Roluos kjempe Bjarki ("Bodvar Bjarke"), som kjempet i åndevesenet av en bjørn inntil han ble vekket av sin venn Hjalti ("Hjalte"), vant gøterne og Roluo ble drept. Hiartuar spurte Wigg om han ønsket å bli hans mann, og Wigg sa ja. Hiartuar ville gi Wigg et sverd, men Wigg insisterte på at han ville ta det imot med hjaltet (håndgrepet) mot seg. Etter å ha fått sverdet gjennomboret Wigg Hiartuar med det og fikk således hevnet Roluo. Svenskene og gøterne sprang fram og drepte Wigg. Den svenske kongen Høtherus (navnet er avledet av guden Hod), bror av Athislus, etterfulgte Roluo og ble konge av et samlet Sverige og Danmark. "Rolf Krakes saga". Wigg ("Vogg") blir ført fram for Hiartuar og spurt om han vil sverge troskap til Rolf Krakes banemann. I "Rolf Krakes saga" ("Hrólfr Krakis saga") hadde Halvdan tre barn, sønnene Helge ("Helgi") og Roar ("Hróarr") og datteren Signe. Søsteren var den eldste og ble gift med Sævil Jarl, og med ham fikk hun sønnen Rok (Hrókr). Halvdan ble myrdet av sin egen bror Frode ("Fróði"), og de to unge brødrene måtte søke tilflukt hos en mann kalt Vivil på en øy inntil de var gamle nok til å hevne sin far og drepe Frode. Mens Roar flyttet til Northumbria i England og giftet seg med kongens datter, dro Helge til sakserne for å fri til deres skjoldmø av en dronning, Ålov. Hun var imidlertid ikke interessert, og ydmykhet Helge ved å rake av ham håret og dekke ham med tjære mens han sov, og deretter sendte hun ham tilbake til skipet. En tid senere kom Helge tilbake, og ved hjelp av list fikk han lurt dronningen ut i skogen og hadde samleie med henne. Etter at hun hadde kommet tilbake til sitt rike, fødte hun et barn, en pike som hun døpte Yrsa etter sin hund. Yrsa ble fostret av bonde til hun var tolv år gammel, og da møtte hun sin far Helge. Uten at noen av dem kjente til farskapet, ble Helge forelsket. Ålov sa ingenting om opphavet, og anså at det var hennes hevn for hva Helge hadde gjort mot henne. Helge og Yrsa fikk sønnen Rolf. Da Ålov hørte at Helge og Yrsa levde lykkelig sammen, reiste hun til Danmark for å fortelle datteren sannheten. Yrsa ble forskrekket, og selv om Helge ønsket at de skulle fortsatte som før, insisterte Yrsa på å forlate ham for å leve alene. Hun ble senere tatt av den svenske kongen Adils som hustru. Det gjorde Helge mer ulykkelig. Helge dro til Uppsala for å ta henne tilbake, men ble drept av Adils i et slag. I Lejre ble han etterfulgt av sin sønn Rolf som konge av Danmark. Rolf samlet tolv berserker og krigere om seg; "Hrómundr harði", "Hrólfr skjóthendi", Svipdag ("Svipdagr"), Beigud ("Beigaðr"), Kvitserk den kvate ("Hvítserkr inn hvati"), "Haklangr", "Harðrefill", Håkon den frøkne ("Haki inn frækni"), Vott ("Vöttr inn mikilaflaði"), "Starólfr", Hjalte den hugsprude ("Hjalti inn hugprúði") og Bodvar Bjarke ("Böðvarr bjarki"). Etter en tid egget Bodvar Bjarke Rolf til å dra til Uppsala for å kreve det gull som Adils hadde tatt fra Helge etter slaget hvor faren ble drept. Rolf dro med 120 menn og sine tolv kjemper, men i løpet av en rast ble de testet av en bonde ved navn Rane ("Hrani"). Det var Odin som i forkledning rådet Rolf til å sende tilbake alle sine folk unntatt sine tolv kjemper, da antallet ikke vil hjelpe ham mot Adils. Rane ga Rolf våpen, noe som er Odins tradisjonelle forhold til helten - ved å overrekke helten gjenstander som symboliserer disse gudens beskytterrolle. Da Rolf ikke gjenkjente Odin, sviktet guden ham senere i den avgjørende kampen. Grunnen er anatagelig at selv om Odin er heltens hjelper, blir hans svikefullhet ofte framhevet i fornaldersagaene. At Odin blir beskrevet i "Rolf Krakes saga" som "þat illa eyturkvikendi" = «den giftige skapningen» må dog være et senere kristent tillegg. I Sverige ble Rolf og kjempene hans først godt mottatt, men i sin hall gjør Adils sitt for å stoppe Rolf med feller og skjulte krigere som angrep dem. Adils underholder dem, men testet om de kunne tåle den intense varmen fra ild. Rolf og hans krigere fikk til slutt nok, og tok mannen som passet bålet og kastet ham i ilden. De stormet mot Adils, men han unnslapp gjennom en åpning i hallen. Yrsa anklaget Adils for å ville drepe hennes sønn, og hun dro for å møte danene. Hun ga dem en mann ved navn Vogg ("Vöggr") som skulle underholde dem. Vogg bemerket at Rolf har et tynt ansikt som en høy stige, en «krake» ("kraki"). Tilfreds med sitt tilnavn ga Rolf Vogg en gullring, og Vogg takket med å sverge at han ville hevne kongen om noen drepte ham. Rolf og hans følge ble deretter angrepet av et troll i form av et villsvin som tjente Adils, men Rolfs hund Gram drepte trollet. Deretter oppdaget de at Adils hadde satt hallen i brann. Da de brøt ut gjennom veggen oppdaget de at de var omringet av tungt bevæpnede krigere, men de slo disse tilbake. Yrsa ga sin sønn et drikkehorn av sølv fylt med gull og juveler, og en berømt ring ved navn Sviagris. Hun skaffet deretter Rolf og hans tolv menn svenskekongens beste hester, og all den rustning og forsyninger som de trengte. Rolf tok varmt farvel med sin mor og reiste over Fyrisvollene. Da de så at Adils og hans krigere fulgte etter dem, spredde de gullet etter seg. Adils så hans kostbare Sviagris ligge på bakken. Han stoppet opp, bøyde seg for å plukke den opp med sitt sverd og da slo Rolf sverdet over ryggen hans mens han ropte at han hadde bøyd ryggen for den mektigste mannen i Sverige. Rolf levde i fred for en tid. Imidlertid var hans halvsøster Skuld gift med Hjarvard ("Hjörvarðr"), en av Rolfs underkonger, og hun egget sin mann til å gjøre opprør mot Rolf. Med unnskyldningen at de skulle vente i tre år før de betalte all skatten på én gang, fikk Skuld samlet en stor hær som omfattet sterke krigere, illgjerningsmenn, alver og norner. Hun brukte seid for å skjule mønstringen fra Rolf og hans kjemper. Da de kom til Lejre for julefeiringen var alle våpnene skjult i vogner. Det brøt ut kamp og tilsvarende som i fortellingen i "Gesta Danorum" kjempet Bodvar Bjarke i bjørneham eller bjørneånd inntil han ble vekket av sin våpenbror Hjalte. Skuld brukte sin trolldom for å gjenopplive sine falne krigere og etter en lang kamp var Rolf Krake og alle hans krigere drept. Skuld ble hersker over Danmark, men styrte ikke bra. Bodvar Bjarkes brødre Elk-Frode ("Elk-Froði") og Tore Hundefot ("Þorir") dro til Danmark for hevne sin bror. Den svenske dronningen Yrsa ga dem en stor hær ledet av Vogg. De tok Skuld til fange før hun kunne bruke trolldom på dem og de pinte henne i hjel. De reiste en gravhaug for Rolf Krake og hans sverd Skofnung. "Skjoldungesaga". "Skjoldungesaga" forteller at Helgo ("Helge") var konge over Danmark sammen med sin bror Roas ("Roar"). Helge voldtok Olava ("Ålov"), saksernes dronning og hun fødte datteren Yrsa. Piken ble senere gift med kong Adillus ("Adils") av Sverige som hun fikk datteren Scullda ("Skuld") med. Noen år senere angrep Helgo Sverige og tok Yrsa til fange. Uten å vite at hun var hans datter, voldtok han henne også, og tok henne deretter med tilbake til Sverige hvor hun fødte sønnen Rolfo ("Rolf"). Etter noen år kommer dronning Olava på besøk og forteller at Helgo var hennes egen far. I skrekk drar Yrsa tilbake til Adillus og etterlater sin sønn. Helgo dør når Rolfo er åtte år gammel, og Rolfo etterfugte ham, og styrte Danmark sammen med sin onkel Roas ("Roar"). Ikke lenge etter ble Roas drept av sine halvbrødre Rærecus og Frodo, og da ble Rolfo enekonge. I Sverige hadde Yrsa og Adillus giftet Scullda bort til kongen av Öland, Hiørvardus (også kalt "Hiorvardus" og "Hevardus", og hva som tilsvarer "Heoroweard" i "Beowulf"). Som hennes halvbror ble ikke Rolfo rådført om dette ekteskapet, og rasende angripe han Öland og la landet under Danmark, og underkastet Hiørvardus. Etter en tid ber Adillus om Rolfos støtte mot kong Ale (Åle) av Oppland, og Rolfo sendte ham sine berserker. Adillus vant krigen, men nektet å betale den forventede lønnen for hjelpen. Rolfo kom da til Uppsala for å kreve vederlag. Etter å ha overlevd en rekke feller, flyktet Rolfo med Adillus’ gull, hjulpet av sin mor Yrsa, og han «sådde» (strødde) gullet på Fyrisvollene for å slippe unna forfølgerne. Hiørvardus og hans dronning Scullda gjorde opprør mot Rolfo og fikk ham drept. Imidlertid levde ikke Hiørvardus lenge etter dette før han selv ble drept. Rolfo ble etterfulgt av sin fars fetter Rørek som måtte overlate Skåne til kong Valdar, og beholdt kun Sjælland. "Skaldskaparmål". I "Skaldskaparmål" av Snorre Sturlason er fortellingen om Rolf Krake presentert for å forklare hvorfor gull var kjent ved kjenningen «Krakes såfrø». Snorre forteller at Rolf var «den namngjetnaste av kongane i gammal tid for gjevmilde og djervskap, men og for smålåtenskap». En dag kom en fattig gutt ved navn Vogg og uttrykte overraskelse at en slik stor konge lignet på en liten påle ("kraki"). Rolf sa at Vogg hadde gitt ham navn, og ga Vogg en gullring i takkegave. Vogg sverget å hevne Rolf om han ble drept. Som bevis på hvor uredd Rolf Krake var, forteller Snorre at kongen i Sverige, Adils, var i krig med den norske kongen Åle ("Áli"), og de utkjempet et slag på isen av Vennern (Vänern). Adils var gift med Yrsa, mor til Rolf, og hun sendte et bud til Rolf og ba om hjelp mot Åle. Han skulle få tre verdifulle gaver som vederlag. Rolf var selv i krig mot sakserne, men sendte sine tolv berserker. Åle døde i denne striden, og Adils tok hjelmen hans, Hildesvin og hesten Ramn. Berserkene krevde nå få lønnen de hadde blitt lovet, og dessuten de kostbare gavene som var lovet til Rolf: hjelmen Hildesvin, brynja Finnsleiv og gullringen Sviagris. Adils nektet å gi fra seg dette, og betalte dem heller ikke lønn. Deretter gjorde alle de tolv mennene hans det samme, og etterpå tok de tjenestefolkene som hadde gjort opp ilden og kastet dem også på bålet. Yrsa kom og ga dem et drikkehorn fylt med gull, ringen Sviagris, og ba dem om flykte. Da de red over Fyresvollene oppdaget de at Adils og hans menn kom etter dem. De kastet gullet sitt på bakken slik at forfølgerne skulle stoppe for å samle det opp. Adils fortsatte dog jakten på sin raske hest Sløngve. Rolf kastet da Sviagris på bakken, og da han så hvordan Adils stoppet for ta opp ringen med spydet sitt, sa Rolf at han hadde sett den mektigste mannen blant sveaene bøye seg. "Ynglingesaga". Snorre Sturlason brukte "Skjoldungesagaen" som kilde da han skrev fortellingen om Adils og Yrsa i sin "Ynglingesaga", den første sagaen i "Heimskringla". Hva som er igjen av "Skjoldungesagaen" er et latinsk sammendrag ved Arngrímur Jónsson, og således er de to versjonene bortimot identiske. Hovedforskjellen er at Arngrímurs versjon er enklere. Snorre forteller her at Adils tok på seg selv å herje blant sakserne. Saksernes konge var Geirtjov, og hans hustru het Ålov den mektige. Da Adils og mennene kom til kongsgården, var ikke kongen hjemme. De plyndret stedet og drev husdyrene ned til skipene, også folk, og blant dem ei vakker jente ved navn Yrsa. Adils likte henne og giftet seg med henne. Noen år senere ble Svitjod angrepet av danskekongen fra Lejre som het Helge Halvdansson. Adils flyktet og Helge tok Yrsa til fange og tok henne med seg til Lejre. Deres barn var Rolv eller Rolf Krake. Da Rolv var tre år gammel, kom Ålov til Danmark og fortalte Yrsa at hennes mann Helge var hennes far og at Ålov var hennes mor. Yrsa dro da tilbake til Svitjod, Helge døde på hærferd, og Rolv Krake ble konge åtte år gammel. Snorre fullfører denne fortellingen ved kort å fortelle at Adils kjempet mot Åle den opplandske fra Norge, og at Åle falt på isen på Vänern. Videre beretter Snorre at dette slaget ble det fortalt mye om i "Skjoldungesagaen", også om hvordan Rolv Krake kom til Uppsala og sådde gullet på Fyrisvollene. Snorre fortsetter deretter fortellingen om Adils, ikke Rolv Krake. "Grottesangen". Dette verset kan ikke referere til "Rolf Krakes saga" hvor Frode var halvbror av Halvdan, ettersom denne Frode ble drept av Roar. Det kan imidlertid bli tolket via "Skjoldungesagaen" hvor Rolfs onkel Roar ble drept av sin halvbror Frode. "Gautreks saga". Rolf Krake blir nevnt i all korthet i "Gautreks saga" som ble nedskrevet rundt år 1300. Her kom eventyreren Ref, kalt Gave-Ref, til kong Rolf Krake med en gave bestående av to hunder. Som gjengave ga Rolf Krake ham en hjelm og brynje, begge gjort av rødt gull. Rolf Krake i nyere litteratur. Den danske dramatikeren Johannes Ewald skrev i 1770 skuespillet "Rolf Krake", basert på Saxos versjon av fortellingen i "Gesta Danorum". Adam Oehlenschläger skrev diktet "Helge: et Digt" (1814). Den amerikanske forfatteren Poul Anderson brukte fortellingen i sin roman "Hrolf Kraki's Saga" (1973), hvor han overførte sagaens fortelling til en moderne psykologiskrealistisk romanstil. Den danske marinens første panserskip ble døpt «Rolf Krake». Skipet ble sjøsatt i 1863 og var i kamp i den dansk-tyske krig året etter. En tegneserieversjon av "Rolf Krakes saga" ble i 1963 utgitt i den danske, norske og svenske utgaven av serien "Illustrerte klassikere", med tegninger av. Maksimumspunkt. Et maksimumspunkt til en funksjon i matematikken er et punkt som er har en høyere verdi enn alle andre punkter i dets nærhet. Mer presist, så er et punkt c et maksimumspunkt dersom vi har for enhver formula_1 at formula_2. Vi skiller mellom globale og lokale maksimumspunkt. Et globalt maksimumspunkt er det punktet til funksjonen som er større enn alle andre punkter i definisjonsmengden, mens et lokalt maksimum bare er et punkt som tilfredsstiller definisjonen ovenfor. Minimumspunkt. Et minimumspunkt er et punkt til en funksjon f som er slik at det har en lavere verdi enn alle punkter i dets nærhet. Det skiller seg fra et maksimumspunkt kun med at det er "mindre" enn alle punkter, mens et maksimumspunkt er større enn alle punkter i nærheten. Funksjonsgrafen. Graf til funksjonen "f"("x")="x"3 - 9"x" En funksjonsgraf er en grafisk framstilling av en matematisk funksjon. Det vanligste er å bruke et kartesisk koordinatsystem, med to akser (oftest kalt x- og y-aksen). Er funksjonen en funksjon av x, setter vi for hver x-verdi inn den korresponderende y-verdien y enheter ovenfor punktet på x-aksen. For eksempel er den matematiske funksjonen y=f(x)=ax+b en rett linje. Gammafunksjonen. formula_2 formula_3 formula_4 Den første egenskapen følger fra en enkel delvis integrasjon, mens den andre følger fra den første. Naturlig logaritme. Den naturlige logaritmen er logaritmen med grunntall "e", der "e" er et irrasjonalt tall tilnærmet lik 2,718281828459045. En huskeregel for dette kan være "2,7 Henrik Ibsen Henrik Ibsen trekant", siden Henrik Ibsen ble født i 1828. Den naturlige logaritmen skrives generelt som ln "x", log"e" "x" eller noen ganger, når grunntallet "e" er underforstått, bare log "x". Enkelt sagt er den naturlige logaritmen til et tall "x" den potensen som "e" må opphøyes i for å gi tallet "x". Definisjonen kan skrives formula_1. For eksempel er den naturlige logaritmen til "e"2 lik 2, og den naturlige logaritmen til "e" er lik 1 fordi "e"1 = "e", mens den naturlige logaritmen til 1 blir 0, siden "e"0 = 1. Den naturlige logaritmen kan defineres for alle positive reelle tall "x" som arealet under kurven "y" = 1/"t" fra 1 til "x". Enkelheten i denne definisjonen, og også i mange andre formler som involverer den naturlige logaritmen, fører til betegnelsen «naturlig». Codex Regius. Codex Regius (latin for "Kongens bok", på islandsk "Konungsbók"), katalognummer GKS 2365 4to, er et islandsk manuskript og en kodeks som antageligvis ble nedskrevet på 1270-tallet. Innholdet er imidlertid langt eldre. Manuskriptet inneholder 32 dikt fra den eldre Edda, og er den eneste kilden til de fleste av disse diktene. Codex Regius er skrevet på vellum. Slik det er blitt overlevert til oss idag, består manuskriptet av 45 blader. Opprinnelig inneholdt det ytterligere 8 blader, som nå er gått tapt. Denne store lakune, som den også kalles, bestod av avslutningen på heltediktet Sigerdrivamål og størstedelen av "Sigurðarkviðu". Lakunen var en inspirasjonskilde for den engelske forfatteren John Ronald Reuel Tolkien (1892–1973), som prøvde å gjenfortelle de tapte versene i dramaet. Manuskriptet ble oppdaget i 1643 av håndskriftsamleren Brynjólfur Sveinsson, som på denne tiden var biskop i Skálholt. Sveinsson sendte det i 1662 til Danmark som en gave til kong Frederik III av Danmark og Norge. Der ble det innlemmet i det danske kongelige biblioteks håndskiftsamling, og fikk derav navnet Codex Regius. Den 21. april 1971 ble manuskriptet bragt tilbake til Reykjavík med skip, ledsaget av en militær eskorte, og oppbevares nå i Árni Magnússon institutt. Skjoldungene. Skjoldungene (norrønt "Skjöldung", flertall "Skjöldungar"; angelsaksisk "Scyldingas") er navnet på den førende danske kongeslekten i forhistorisk tid og stundom også på danene selv i overført betydning. Skjoldungene hadde sitt kultsted på Lejre på Sjælland. Navnet er forklart i mange tekster at denne ætten nedstammet fra eponymiske kongen Skjold/Scyld, men tittelen er stundom også gitt til herskere som angivelig hersket før Skjold, og fortellingen om Skjold som kom seilende inn er således en diktning for å forklare navnet. Skjoldungene regnet seg som ætlinger etter legendariske kong Skjold og Gjevjon, en av Friggs terner (men i en mytologisk fortelling var Gjevjon kanskje også Frøya selv). Snorre Sturlason forteller at Skjold var sønn av Odin. Skjold var kommet over havet i et skip som et spedbarn: "«Da så man en dag et skip komme inn mot kland; det var stort og prektig, men der var ikke folk å se på det. Kun ved masten lå det et lite barn og sov med et kornnek til hodepute, omgitt av våpen og gull; en gylden fane vaiet over det. Danene kunne da forstå at han var sendt til dem av gudene, de førte barnet til Tinget og ga ham kongsnavn, og de kalte ham Skjold etter de våpen han førte med seg, og fordi han skulle bli vern for folket»". Denne gjengivelsen er kjent fra flere gammelengelske kilder, og finnes også nevnt i Snorres "Edda". I England ble Skjold kalt "Scyld" (gammelengelsk for moderne "Shield"). Betegnelsen skjoldunger ble også benyttet som et poetisk og til dels nedverdigende betegnelse for «krigere», da de som gjemte seg bak sine skjold, akkurat slik små barn gjemte seg bak sin mødres skjørter. Dette i motsetningen til berserkene som angrep uten noen beskyttelse. Det var også en "Skjoldungesaga" som har gått tapt og finnes i dag bare i fragmenter, men en del har blitt bevart i et latinsk sammendrag av Arngrímur Jónsson. Av navnene i kongelista finnes mellom annet Frode, eller Fred-Frode, flere med navnet Halvdan, og dessuten Roar og Helge, onkel og far til mest kjente og den siste av dem alle, Rolf Krake. Mye tyder på en tett tilknytning til fruktbarhetsguden Frøy, og nær bånd til den svenske Ynglingeætten som skjoldungkongene ofte var i strid med. Saxo Grammaticus' latinske krønike "Gesta Danorum" nevner skjoldungene i Bok 1. Skjoldungene eller Scyldingas på gammelengelsk (angelsaksisk) er framtredende i diktverket "Beowulf". Mye tyder på at kongene i Mercia reknet seg som ætlinger av disse kongene. Ju Dou – Flammende begjær. "Ju Dou – Flammende begjær" (originaltittel: 菊豆, pinyin: "Jú Dòu") er en kritikerrost kinesisk dramafilm fra 1990 regissert av Zhang Yimou og Yang Fengliang. Hovedrollene spilles av Gong Li og Li Baotian. Den ble i 1990 nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes og året etter en Oscar-nominasjon for beste utenlandske film (som den første fra Kina). Den ble i sin tid forbudt i Kina. Handling. Filmens handling er hensatt til en kinesisk landsbygd på 1920-tallet. Tianqing kommer hjem etter en reise og finner ut at hans velstående og maktsyke onkel, Jinshan, har giftet seg for tredje gang, nå med unge og vakre Ju Dou. Hennes oppgave er å skaffe Jinshan en arving, men for å skjule sin egen impotens, mishandler han henne. Det oppstår raskt en spenning mellom nevøen og hans "tante" og etterhvert ender de i opp i et lidenskapelig forhold med hverandre. Det forbudte forholdet fører til at Ju Dou føder en sønn. Jinshan tror at sønnen er hans egen, men etter at han faller av et esel og blir lam, får han vite sannheten. Etter dette gjør han hva han kan for å få ryddet de to av veien, men Ju Dou og Tianqing har sine egne planer. Da Jinshan dør i en drukningulykke tror de to at lykken endelig har hjemsøkt dem, men etter noen år blir de konfrontert av sin egen sønn som har hørt et urovekkende rykte i bygda. Konfrontasjonen ender tragisk. Filmen skildrer hvordan tradisjoner og normer vanskeliggjør levevilkårene for kjærlighetsforhold som bryter ned disse. Den forbudte kjærligheten utløser mange dramatiske hendelser. Om filmen. Regissør Zhang Yimou har bakgrunn både som maler og fotograf, noe som gjenspeiles i filmens sterke fargegjengivelser. Han tilhørte på 1990-tallet Kinas yngre generasjon av filmskapere etter kulturrevolusjonen. Ju Dou var hans tredje spillefilm, som i likhet med hans senere filmer ble forbudt i Kina. Men den markerte hans endelige gjennombrudd i den vestlige verden. Gong Li innehar rollen som Ju Dou og regnes som en av de få virkelige divaene i kinesisk skuespillerkunst. Hun har medvirket i en rekke filmer siden 80-tallet, ikke minst som fast rolletolker i ektemannen Zhang Yimous filmer, som foruten Ju Dou omfatter titler som "Rødt korn, Bak den røde lykten, Å leve" og "Shanghai-triaden". Anmelderne og publikum. Filmen ble godt mottatt av filmanmelderne og har oppnådd så mye som 100% på Rotten Tomatoes (mars 2009). Santa Fe (Mexico by). Santa Fe er et av de viktigste forretningsdistriktene i Mexico by. Det ligger vest i byen, i de administrative distriktene Cuajimalpa og Álvaro Obregón. Paseo de la Reforma og Avenida Constituyentes forbinder Santa Fe med sentrum av byen. Området har et stort antall skyskrapere og Mexicos største kjøpesenter. En del av Santa Fe er boligområde. Santa Fes status som finansielt sentrum har sitt opphav i jordskjelvet i 1985, som gjorde at de store selskapene begynte å flytte kontorene sine ut fra sentrum. Det at Santa Fe lå nær både byens rike nabolag og motorveien til Toluca var viktige faktorer som gjorde at nettopp dette området ble valgt. På begynnelsen av 1990-tallet ble det lagt store planer for utbygging av både kontorer, boliger og skoler, men på grunn av den meksikanske finanskrisen i 1994, ble planene lagt på vent. Det tok nesten ti år før store utbygginger igjen fant sted. For tida er Santa Fe fortsatt i kraftig utvikling, og stadig nye skyskrapere skyter til værs. Maleku (språk). Maleku ("malécu jaíca" eller "maléku jaíka", også kjent som "guatuso") er et chibchansk språk som snakkes av i overkant av 200 malekuer i Guatuso i det nordlige Costa Rica. Malekuene levde isolert fram til midten av 1800-tallet, og det har blitt gjort relativt lite forskning på språket. Maleku regnes som et trua språk på grunn av få brukere og tendensen blant malekuene til å gå over til å snakke spansk. Maleku har en rik muntlig fortellertradisjon. Maleku har et forholdsvis enkelt fonemsystem. Verbalsystemet er ergativt, og verba bøyes hovedsakelig etter modus. Substantiva markeres for flertall, men ikke for bestemthet, og de bøyes ikke i kasus. Språket har ingen fast ordstilling, men den mest grunnleggende rekkefølga er ergativ–absolutiv–verbal. Navnebruk. Malekuene selv kaller språket sitt for "malécu jaíca", som bokstavelig betyr «vårt folks språk» ("malécu" = «vårt folk», "jaíca" = «språk»). Ettersom skriftspråket ikke er standardisert, forekommer også skrivemåten "maléku jaíka" ofte. Av og til skrives det også "malécu lhaíca" eller "maléku lhaíka", siden dette er den opprinnelige uttalen; på grunn av at fonemet ("lh") er i ferd med å smelte sammen med ("j"), uttales ordet nå med av flertallet av de malekutalende, men enkelte uttaler det fremdeles med. På spansk kalles malekuene ofte "guatusos", siden de holder til i regionen Guatuso. Av den grunn kalles språket også "guatuso", særlig i spanskspråklig litteratur. Klassifisering. Maleku tilhører den chibchanske språkfamilien. De chibchanske språka har flere ganger blitt foreslått å være beslekta med andre språk og familier, men det fins fremdeles ingen klare beviser på dette. Maleku tilhører den sørlige greina av chibchanske språk, som utgjøres av alle de chibchanske språka bortsett fra paya, og er ett av to levende språk i den votiske greina, sammen med rama. Det utdødde språket voto var også en del av denne undergruppa, og det samme var sannsynligvis også huetar og corobicí. Denne inndelinga er gjort av Adolfo Constenla Umaña. De votiske språka har en rekke særtrekk som skiller dem ut som en egen undergruppe av de chibchanske språka. Blant annet har de ingen opposisjon mellom stemte og ustemte plosiver, de bilabiale plosivene har gjennomgått de samme endringene, og, og og, har smelta sammen i enkelte omgivelser, mens har blitt til i begynnelsen av morfemer. På morfosyntaktisk nivå har begge de to språka utvikla personprefikser, et trekk de deler med de fleste av de sørlige språka i familien. Maleku og rama har også et par suffikser felles som ikke fins i andre chibchanske språk. Historie. Malekuene holder til i det grønne og frodige landskapet i Guatuso. Palenque Margarita er den største av palenquene, og er den av de tre hvor språket har hatt størst nedgang de siste tiåra. Forskerne regner det som mest sannsynlig at de chibchanske språka oppsto som urchibchansk i det som i dag er grenseområdet mellom Costa Rica og Panama. Urchibcansk begynte å dele seg i to greiner rundt 4000 år før vår tidsreging. Årsaken til skillet kan ha vært fjellkjeden Cordillera de Talamanca, som deler området i to. Arkeologiske funn tyder på at de få folkegruppene som forflytta seg nordover, raskt fant seg til rette i sine respektive områder, som var langs Stillehavskysten, på slettene nord i Costa Rica, samt i de sentrale delene av landet. Folkegruppa som kaller seg malekuer og som utvikla språket maleku, ble boende på de isolerte slettene i nord, og språket fikk utvikle seg uten påvirkning fra andre språk. Under kolonitida levde malekuene fremdeles isolert og omgitt av tett jungel, langt fra de spanske bosetningene. På grunn av dette hadde de nesten ingen kontakt med omverdenen, med unntak av noen få sporadiske besøk på 1700-tallet. Dette gjorde at språket deres ble bevart til tross for at de bare var rundt 1500 personer, og det ble heller ikke påvirka av spansk. Freden tok slutt i andre halvdel av 1800-tallet, da territoriet deres ble okkupert av nicaraguanere, og malekuene befant seg plutselig midt i en krig som nesten førte til at folket og språket ble utrydda. Nicaraguanerne ble trengt tilbake av costaricanske styrker, og Costa Ricas regjering plasserte en militærpost i området for å håndheve landets lover også der. De gjenlevende malekuene samla seg i tre landsbyer sør i det opprinnelige området sitt, og der holder de fremdeles til. I 1959 snakka fremdeles så å si alle malekuene flytende maleku, og noen av dem, spesielt barn, kunne ikke spansk. På grunn av faktorer som spansktalende innflyttere fra andre deler av Costa Rica og Nicaragua, innføring av obligatorisk skolegang for malekuene og påvirkning fra religiøse grupper, er språket deres i ferd med å forsvinne til fordel for spansk. Fra og med 1960-tallet har det skjedd enorme omveltninger i malekuenes hverdag, noe som er på vei til å føre til total assimilasjon til den costaricanske kulturen og til malekuspråkets død. Det har blitt forska relativt lite på maleku. De første studiene av språket ble gjort så seint som på slutten av 1800-tallet. Den eldste av disse stammer fra 1876 og er en liten ordliste. De viktigste studiene etter dette ble gjort av Thiel (1884), Lehmann (1920) og Porras Ledesma (1958), men alle tar for seg spesifikke emner og gir ingen systematisk oversikt over språket. Den første beskrivelsen av den fonologiske og morfosyntaktiske strukturen ble gjort i en universitetsoppgave av Adolfo Constenla Umaña i 1975. Fire år seinere ble det gjort en lignende studie i en annen universitetsoppgave. Den eneste forskninga på språket som er publisert etter dette, er av Constenla Umaña, i form av en rekke artikler og bøker. Utbredelse. Palenque Tonjibe er den av palenquene hvor maleku har holdt seg sterkest. Malekuene utgjør i dag en folkegruppe på rundt 460 personer og er den eneste indianske folkegruppa i det nordlige Costa Rica som har beholdt det opprinnelige språket og kulturen sin. De holder til i tre små landsbyer ("palenques") langs elva Tonjibe, som er ei bielv til Río Frío, i kantonen Guatuso i provinsen Alajuela: El Sol, Margarita og Tonjibe. Ifølge den siste undersøkelsen, som ble foretatt i 2000, oppga 71,1 % av malekuene at de snakker maleku, mens bare 49 % regna det som morsmålet sitt, noe som kan tyde på at dette siste tallet er andelen som snakker maleku flytende. I så fall snakkes språket flytende av rundt 230 personer. "Ethnologue" oppgir en etnisk befolkning på 1 074 personer og 750 brukere av språket, men disse talla samsvarer ikke med den nevnte undersøkelsen. Quesada (2007) oppgir 365 brukere, men han baserer seg på kilder fra 1970- og 1980-tallet. Det er ingen malekuer som bare snakker maleku, alle kan også spansk. På grunn av det lave antallet brukere og det at nesten alle yngre malekuer kun snakker spansk, regnes maleku som et trua språk. Antallet malekutalende er fallende i Margarita, som er den største landsbyen, mens det for tida holder seg stabilt i de to andre. Tonjibe er den landsbyen hvor maleku står sterkest, og der er det også enkelte yngre personer som snakker språket. Spansk er det eneste offisielle språket i Costa Rica, men maleku har, i likhet med de andre indianske språka, hatt status som «lokalt språk» i innflytelsesområdet sitt siden 1989. Det undervises i maleku på skolene i reservatet i Guatuso, men bare noen få timer i uka. Innføringa av tospråklig og tokulturell undervisning i reservatene ble vedtatt av utdanningsdepartementet i 1985. Det gis også et kurs i maleku ved Universidad de Costa Rica i hovedstaden San José. Dialekter. Det fins dialektale variasjoner i språket, og de malekutalende er selv klar over dette. Variasjonene er små og begrenser seg hovedsakelig til ordforrådet og graden av sammensmelting av de to fonemene og. I El Sol er det størst grad av bevaring av opposisjonen mellom disse fonemene, mens den bevares i mindre grad i Margarita og aller minst i Tonjibe, hvor de så å si har smelta helt sammen til. Innen de enkelte landsbyene er det også observert mindre språklige variasjoner fra person til person, men man vet ennå ikke årsaken til disse. Et eksempel på en slik variasjon er formene "chúji" / "chúfi" for «å sove». Konsonanter. I tillegg har språket tatt til seg ytterligere fire konsonantfonemer som brukes i lånord fra spansk:, og. Vokaler. Maleku har fem vokaler, og alle fins i en kort og en lang variant. De bakre vokalene er rundede, mens de andre tre er urundede. Allofoner. Flere av fonemene har ulike allofoner, eller varianter. Plosivene, og uttales vanligvis uaspirert. Mellom to vokaler eller mellom en vokal og en nasal konsonant uttales de av og til svakt stemt. uttales enten som affrikat () eller svakt frikativt (). Den bilabiale frikativen uttales alltid foran og, og av og til også etter en nasal konsonant eller, eller mellom to vokaler. De tre innlånte stemte plosivene, og uttales henholdsvis, og når de forekommer etter pause eller etter en nasal konsonant. I alle andre tilfeller uttales de svakt frikativt:, og. De framre og de bakre vokalene har to ulike åpningsgrader: de uttales mest åpent når de forekommer foran stavelsens siste konsonant og før, ellers er de litt mindre åpne. er vanligvis sentral (), men foran de framre vokalene, særlig, realiseres den ofte som. Alle vokalene uttales nasalt etter nasale konsonanter. Stavelser og trykk. Stavelsene i maleku består av tre deler: ansats, kjerne og koda. Bare kjerna er obligatorisk. Ansatsen kan bestå av ett, to eller tre fonemer. Koda kan maksimalt bestå av én konsonant. Kjerna er alltid en vokal, som er lang i åpne stavelser og kort i lukkede stavelser. Stavelser med en lang vokal oppfattes som trykksterke, og de med kort vokal som trykksvake. Ettersom et ord kan ha flere lange vokaler, kan det også ha trykk på flere stavelser. Det er ikke gjort akustiske studier på uttalen av vokalene, men Constenla Umañas oppfatning er at stavelser med lang vokal uttales med høyere tone enn de med kort vokal. Vokalreduksjon. En lang vokal som forekommer umiddelbart før setningsslutt, reduseres til kort. I de tilfella hvor setninga ender med sekvensen -CVCV: (hvor C er konsonant, V er vokal, og siste vokal er lang), faller den siste vokalen helt bort. Substantiv. Substantiva bøyes etter eierskap. Dette markeres med et prefiks som samsvarer med possessoren («eieren») i tall og person. Prefiksa er de samme som brukes til å markere absolutivet til verb, og kalles derfor absolutivprefikser. Pronomen. Maleku har pronomen for 1. og 2. person, entall og flertall, men har ikke pronomen for 3. person. I 1. person skilles det mellom inklusiv og eksklusiv i flertall, det vil si om «vi» inkluderer den man snakker til eller ikke: "toí" betyr «jeg/vi og du» (inklusiv), mens "tótiquí" betyr «vi, men ikke du» (eksklusiv). Pronomenene kan representere både subjektet og objektet til et verb, og har samme form uansett funksjon. Verb. Verba i maleku bøyes i modus. Standardmodusen er irrealis, og ved å legge til et suffiks kan verbet bøyes i realis. Dette suffikset er enten "-e", "-nhe" eller "-ye", avhengig av hva verbstammen slutter på. Realis indikerer hendelser som har skjedd eller er i ferd med å skje, og tilsvarer preteritum og presens på norsk. Uten en kontekst som spesifiserer tidspunktet for handlinga, kan et verb i realis referere både til fortid og nåtid. Irrealis indikerer hendelser som ikke har skjedd eller som man ønsker skal skje, og tilsvarer blant annet imperativ og futurum på norsk. For å skille mellom nåtid og fortid, må dette gjøres eksplisitt med for eksempel et adverb. Adverbet "taéja" («i går») i en setning som "taéja naóje" («i går løp jeg») gjør at verbhandlinga nødvendigvis må tolkes som fortid. Verbsystemet i maleku er ergativt, noe som vil si at subjektet til et intransitivt verb markeres på samme måte som objektet til et intransitivt verb, mens subjektet til et intransitivt verb har en egen form. Det er to serier med prefikser som brukes til å bøye verba: Den ene kalles den absolutive serien, og samsvarer med agens til transitive verb og patiens til intransitive verb; det er for øvrig den samme serien med prefikser som brukes som possessivprefikser til substantiv. Den andre serien er den ergative serien, og disse prefiksa samsvarer med agens til transitive verb. Transitive verb samsvarsbøyes altså med både subjektet og objektet. Ergativprefikset står alltid nærmest verbstammen når begge prefiksa opptrer sammen. Ergativprefiksa kan forekomme i alternative varianter i visse fonologiske omgivelser. Ved å legge suffikset "-ti" til subjektet i setninga, gjøres en transitiv setning om til en såkalt «ergativorientert setning»; det vil si at ergativprefikset ikke lenger er til stede, og verbet bøyes da altså bare i samsvar med objektet: "ton-ti mi-cuánhe" («jeg ser/så deg»). Det er ikke obligatorisk å bruke et substantiv eller et pronomen for å eksplisitt indikere subjektet og objektet til en verbhandling. Maleku er med andre ord et såkalt PRO-drop-språk. Hvis man likevel indikerer en av deltakerne i verbhandlinga på denne måten, kalles dette elementet en spesifikator, og har en enfatisk funksjon. Hvis subjektet er i flertall og det ikke er noen spesifikator, må verbet markeres med flertallsmarkøren "maráma": "i-tionh maráma" («de kommer/kom inn»). "I-tionh" kan derfor bare bety «han/hun/det/den kommer/kom inn», og ikke «de kommer/kom inn». Imperativ uttrykkes med et verb i irrealis bøyd i 2. person, for eksempel "mi-lhainh" («snakk!») og "na-rrip-cuánh" («se på meg!»). Språket har to grader av futurum: nær framtid og fjern framtid. Begge dannes ved å legge et suffiks til det første ordet i setninga. Det er derfor ikke snakk om verbbøying, og verbet står alltid i irrealis når setninga makeres for futurum. Futurumsuffiksa er "-to" og "-ta": "na-tué-to" («jeg skal dra (straks)»), "na-tué-ta" («jeg skal dra (om en god stund)»). Det fins også andre suffikser av samme type. Blant annet uttrykker suffikset "-ma" mulighet: "ton-ma rricuánhe" («jeg ville kunne ha sett det»). Suffikset "-rra" uttrykker usikkerhet: "máto-rrá itonh" («hvem veit om han/hun kommer»). Maleku har ikke noe verb med betydninga «å ha». En slik betydning kan uttrykkes med en konstruksjon med verba "anh" («å være/eksistere») eller "punh" («å være/eksistere»): "na-aúsi anh" («jeg har en hund», bokstavelig «hunden min eksisterer»). Sammensatte verbformer dannes ved å legge til et hjelpeverb etter hovedverbet. Et eksempel er en progressiv handling, altså noe som er i ferd med å skje, som indikeres ved å bruke hjelpeverbet "unh" («å gjøre»). Hjelpeverbet "punh" indikerer en varig handling i fortid. Infinitiv dannes med suffikset "-ca". Verb i infinitiv bøyes etter både subjekt og objekt, akkurat som andre verbformer, for eksempel "i-poréte-ca" («hans/hennes synge»). En setning som "iporéteca maráláfarinhánhe" kan oversettes med «hans/hennes sang er vakker». Maleku har ingen passivkonstruksjon, men derimot det som kalles antipassiv. Når en transitiv setning gjøres om til antipassiv, elimineres objektet og subjektet endres fra absolutiv til ergativ; på denne måten kan transitive verb gjøres om til intransitive. Antipassiv dannes med et prefiks som plasseres mellom absolutivprefikset og verbstammen. Dette prefikset er "f-", "fa-", "p-" eller Ø-, avhengig av lyden som følger. Postposisjoner. Maleku har postposisjoner; disse fungerer på samme måte som preposisjoner, med den forskjellen at de kommer etter en nominalfrase og ikke før. I maleku er postposisjonene suffikser. De fleste av dem kan også bøyes etter person, ved å bruke prefiksa fra den absolutive serien. Tallord. I maleku telles det i enheter på fem og fem, og det er tydelig at dette kommer av at det er fem fingre på ei hand. Tallordet for 10 ("paquénepaquéne cúinh") betyr bokstavelig «begge hendene», 16 er "paquénepaquéne cúinh ótinh anacachía", som betyr «begge hendene + fem + én», mens 20 er "paquénepaquéne cúinh nalhóqui chá múri", som betyr «begge hendene og føttene mine også». Tallsystemet slutter med 29 ("paquénepaquéne cúinh nalhóqui chá múri ótinh paquéquirrí", «begge hendene og føttene mine også + fem + fire»); etter dette fins det ikke flere tallord. I nyere tid har det imidlertid blitt nødvendig for malekuene å uttrykke større tall, og i disse tilfella blir de spanske tallorda brukt. Syntaks. Relativsetninger kommer etter enhetene de modifiserer. De innledes med et relativt pronomen, for eksempel "ó", som betyr «(den/det/de) som», eller "óta", som betyr «når/da». Skriftsystem. Skilt som ønsker velkommen til palenque El Sol (Caronh) på spansk og maleku. På skiltet er det brukt en av flere ustandardiserte ortografier for å skrive maleku. Malekuene har aldri benytta noen skrift for språket sitt. På 1970-tallet begynte enkelte lingvister å utvikle et skriftsystem basert på det latinske alfabetet, til bruk i forskningsartikler, utdanning og nedskriving av muntlige fortellinger. Alfabeter for maleku har blitt foreslått av Gudschinsky (1975) og Pike (1971), og Constenla Umaña har i stor grad fulgt deres anbefalinger i sine arbeider. Grunntanken hans er at bokstavene så godt det lar seg gjøre skal representere de samme lydene som bokstavene i det spanske alfabetet, ettersom alle malekutalende også snakker spansk. De forskjellige malekualfabetene benytter ingen spesialtegn, og lyder som ikke lar seg representere med en vanlig bokstav, representeres med digrafer (kombinasjon av to bokstaver). Den største uoverensstemmelsen mellom ulike versjoner av malekualfabetet er om skal skrives som (før konsonant og vokalene "a", "o" og "u") og (før vokalene "e" og "i"), som i spansk, eller som , som i det internasjonale fonetiske alfabetet. I denne artikkelen er den første løsninga brukt. Vokalene representeres med sine respektive tegn i det internasjonale fonetiske alfabetet, som i spansk:, , og. Konsonantene følger også den spanske ortografien i de tilfellene det fins en tilsvarende lyd, noe som innebærer at skrives som , som , som og som . Lyden representeres med , ettersom den lignende lyden ikke forekommer i maleku. Bokstaven "h" brukes til å danne digrafer for lydene som ikke fins i spansk: skrives som , og som . De øvrige konsonantfonemene representeres med samme bokstaver som i norsk. Lange vokaler markeres med akutt aksent: , , , og . Korte vokaler skrives uten aksent. Muntlig litteratur. Ettersom malekuene ikke har hatt noe skriftsystem, har språket deres heller ikke noen tradisjon for skriftlig litteratur. Imidlertid eksisterer det en rik muntlig fortellertradisjon på maleku, og en god del av denne tradisjonen kan klassifiseres som muntlig litteratur. Den første skriftlige informasjonen om muntlig litteratur på maleku finner man i en kronikk av Sapper fra 1899, og deretter i verker av Thiel (1927) og Céspedes Marín (1923, 1924). Fra og med 1980-tallet har Constenla Umaña publisert en rekke artikler om litteratur på maleku, samt boka "Laca majifijica" (1993), som inneholder malekuenes skapelsesberetning. Malekuene deler inn den muntlige kommunikasjonen sin i to hovedgrupper: "lhaíca maráma" («ting som sies snakkende») og "mauláca maráma" («ting som sies syngende eller resiterende»). Hver av disse gruppene kan deles inn i ulike sjangere: den første gruppa omfatter blant annet sjangerne "mausírrajáca maráma" («samtaler»), "marácunúca maráma" («tradisjonelle samtaler»), "mayupéca maráma" («verbale dueller»), "Tocú ajá majaíca maráma" («bønner til gudene»), "irícuje pujíca maráma" («verbale krangler») og "lhijí jó c' ipsiúca maráma" («klaging mot månen»). Den andre hovedgruppa omfatter tre sjangere: "porá maráma" («magiske formler»), "majuáqui urújecá maráma" («åndelig opprustende formler») og "poréteca maráma" («sanger»). Ifølge Constenla Umaña kan sjangerne «tradisjonelle samtaler», «magiske formler» og «åndelig opprustende formler» umiddelbart regnes som litterære. Personer som mestra disse sjangerne, ble tradisjonelt regna som vise og spirituelt mektige, og ble kalt "ó taiclhacá orróqui uráje" («den som vet mye»). De tradisjonelle samtalene har hovedsakelig en didaktisk funksjon. Ved hjelp av disse videreformidles informasjon om tro, verdier og stammens historie. I tillegg kan også sangene og de verbale duellene regnes som litterære, selv om de tradisjonelt har mye mindre prestisje enn de tre andre nevnte sjangerne. Den muntlige litteraturen på maleku har flere særtrekk. Disse omfatter parallellisme (gjentakelse av ett eller flere påfølgende vers), enderim, onomatopoetika, utstrakt bruk av sammenligninger, metaforer og direkte sitater, samt at teksten er inndelt i strofer og vers. Teksteksempel. Det følgende tekstutdraget er starten på malekuenes skapelsesberetning, slik den er gjengitt i boka "Laca majifijica" («Jordas omforming»). Det handler om første gang gudene, som holder til ved hver sin elveende, møter hverandre. «Huset» er en metafor for verden. Nini chíuja ní maráma anhé cocá, Iquí nán iquí ní juactené yáj ianhé, Tacá ú cájayá co yáj ianhé, Aóre Cha Cónhe yáj ianhé ú co. «Epéme jué ní curífa naunhéunhé, ta pó, Slik oppførte de seg ekstraordinært tidligere, de som eksisterer av egen vilje. Det sies, vel, det sies at først kom Og han kom til et stort hus, og han ble virkelig den første til å være i det. Det sies at han kom fram, Og først drømte han om henne, Hun ved Aóres ende kom til huset. «Ikke kort tid har jeg eksistert, og du, «Ikke kort tid har jeg eksistert.» de andre som eksisterer av egen vilje. Maleku. Tradisjonell grasshytte i en av malekuenes landsbyer Maleku er en indiansk folkegruppe som lever i et reservat i Guatuso i det nordlige Costa Rica. Rundt 460 malekuer bor i reservatet, og under halvparten av dem har språket maleku som morsmål. Før den spanske invasjonen strakk malekuenes område seg så langt vest som til vulkanen Rincón de la Vieja, og hadde vulkanen Arenal og Río Celeste som hellige steder. Dagens reservat er konsentrert rundt San Rafael de Guatuso, som ligger en times kjøretur nord for La Fortuna. Reservatet har tre såkalte "palenques", eller landsbyer: Margarita, El Sol og Tonjibe. Malekuene bor ikke lenger i de tradisjonelle husa sine, og de bruker heller ikke de tradisjonelle klesdraktene. Språket deres står i fare for å dø ut, og snakkes bare av de eldre. De lever i dag av å selge håndverk, blant annet malerier og musikkinstrumenter. Malekuene spiste opprinnelig ulike plantearter og iguaner. De jakter fortsatt på iguaner, som de bruker både til mat og trommeskinn. Noen av plantene er også fremdeles en del av malekuenes spisevaner. Guri Egge. Guri Synnøve Egge Sipus (født Egge den 6. juni 1948 i Oslo) er en norsk sopransanger og pedagog, kjent fra egne plateutgivelser og en rekke fremføringer av variert musikk, særlig samtidsmusikk. Sin gymnastid ved Oslo Katedralskole brakte henne til Kattateatret (1965). Hun studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo og debuterte i Universitetets Aula med Robert Levin ved pianokrakken (1974). Så studerte hun i Wien og omegn noen år, før hun vendte tilbake og var ved Den Norske Operas kor (1980–86). Så fulgte tre år med frilans, deriblant seg bemerket da Den Norske Opera vitjet Berlin i anledning "Kulturstadt Berlin" (1988). Året etter debuterte hun ved Wiener Kammeroper. Til seg selv bestilte hun verket "Et operakammer" av Olav Anton Thommessen (Parkteatret, 2001). Hun er datter av komponist Klaus Egge og søster til skuespilleren Ketil Egge. Egge har vært gift med komponisten Kresimir Sipusch. Plenumsdom. Plenumsdom er en dom avsagt av Høyesterett i plenum. Det vil si at alle dommere som ikke har tjenestefri eller er inhabile, deltar i behandlingen av den aktuelle saken. Saker som er spesielt viktige og av prinsipiell betydning, behandles vanligvis av Høyesterett i plenum. Høyesterett ledes av en justitiarius og har ut over dette nitten dommere. I den enkelte sak blir retten normalt satt med fem dommere. Av hensyn til saksavviklingen arbeider Høyesterett i to parallelle avdelinger. I visse tilfelle behandles en sak i storkammer med elleve dommere, eller i plenum av den samlede Høyesterett. Telmar. Telmar er et sted i bokserien Drømmen om Narnia. Den befolkes av telmarinere som stammer fra pirater. Piratene strandet på en øde øy, der de fant en hule som flyttet de til Narnia. Byen kommer først fram i boken "Prins Caspian". Den er også blitt dramatisert. Nationalencyklopedin. Bind 1-20, 3 tillegg og NEO "Nationalencyklopedin" (NE) er et svensk oppslagsverk som ble utgitt på 1980- og 1990-årene av Bra Böcker AB. De fikk innvilget et lån på 170 millioner svenske kroner av Sveriges riksdag, som var helt tilbakebetalt i desember 1990. Fra og med september 2000 gis Nationalencyklopedin ut av NE Nationalencyklopedin AB. Sjefredaktør er Arne Ekman, og Per Söderberg er redaksjonssjef. Nationalencyklopedin er Sveriges tredje mest omfattende trykte oppslagsverk gjennom tidene, etter Nordisk familjebok og Svensk uppslagsbok. Første bind ble utgitt i 1989, mens det siste, bind 20, kom i 1996. Oppslagsverket omfatter 23 bind (hvorav 3 supplementer), samt en ordbok, Nationalencyklopedins ordbok (NEO). Ordboken er utgitt i tre bind mellom 1995 og 1996. Det siste opplaget av ordboken ble imidlertid utgitt i ett bind, og kom i 2004. Fra og med 2006 utgir Nationalencyklopedin den biografiske håndboken "Vem är det", som første gang ble utgitt i 1912. Nationalencyklopedin i bokform omfatter om lag 170 000 oppslagsord, 12 700 sider som inneholder ca. 100 millioner tegn. Totalt har NE drøyt 3 000 skribenter. Siden 1997 har NE blitt utgitt på cd-rom (6 cd-plater), og siden 1998 også på DVD. I 2000 utgav NE mer avanserte versjoner av oppslagsverket på dvd og cd. I mai 2000 slapp man også NE på Internet, "ne.se". Denne webbaserte versjonen av både oppslagsverket og ordboken oppdateres regelmessig med ny informasjon, og består av flere artikler NE er også tilgjengelig på mobiltelefon for de som abonnerer på internettjenesten. Man får da tilgang til en engelsk/svensk-svensk/engelsk-ordbok i tillegg til oppslagsverket. Høsten 2008 gjorde Nationalencyklopedin 64 000 av NEs oppslagsord gratis tilgjengelig på Ne.se. NE i tre bind. "NE i tre band" er et kompakt leksikon i tre bind som NE lanserte i september 2008. Det består av 64 000 utvalgte og avkortede artikler og 5000 illustrasjoner (3700 fotografier, 475 kart og 900 tegninger) på 2168 sider fordelt på 3 bind. I gjennomsnitt er det 30 artikler og 2 eller 3 illustrasjoner per side. Arthur Waley. Arthur David Waley, egentlig Arthur David Schloss (født 19. august 1889 i Tunbridge Wells i England; død 27. juni 1966 i London) var en britisk sinolog og japanolog. Arthur Waley sønn av økonomen David Frederick Schloss. I 1914, da han var 25 tok han sin mors pikenavn, Waley. Han studerte klassisk litteratur og kunst fra 1907 til 1910 ved King's College i Cambridge. Deretter ble han medarbeider ved British Museum og fikk hovedsakelig å gjøre med orientalske manuskripter. Imens lærte han seg på egen hånd kinesisk og japansk. I 1929 sluttet han ved British Museum for å tilegne seg fullt ut sine litterære interesser. Han oversatte "Samtaler" av Konfucius) og den populære romanen "Xiyouji" (Reisen mot Vest), som handler om munken Xuanzang og Apekongen Sun Wukong. Uten noensinne å ha besøkt Kina døde Waley i en alder av 77 år den 27. juni 1966. Konvallroteter. Konvallroteter ("Korscheltellus lupulinus") er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Selv om arten er vanlig over det meste av Europa, finnes det bare ett gammelt, usikkert funn fra Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24–39 mm, hunnen større enn hannen), gulbrun eller gråbrun sommerfugl. Som vanlig for rotetere er kroppen sylindrisk, antennene ganske korte og for- og bakvingene nokså like på form. Vingene er ganske tynt skjellkledte, særlig hos hunnen, og skjellene faller lett av slik at eksemplarer som har flydd en stund gjerne har deler av vingene snaue. Begge kjønn har en bølgete, hvit stripe i forvingen som i vingens innerste del går langs bakkanten før den skrår forover og ender i vingespissen. Denne er mest tydelig hos hannen. Vingefrynsene er gråaktige hos hunnen, hos hannen vekselvis grå og gulaktige. Larven er 30–40 mm lang når den er fullvoksen, hvit eller lysgul med korte, mørke børster. Levevis. Denne arten finnes på frodige, urterike, åpne områder som blomsterenger og lysninger i skogen. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juni, fra rundt en time før solnedgang til rundt en time etter. På slutten av denne perioden kommer de gjerne til lys. Hunnene sitter i vegetasjonen og sender ut feromoner som de flygende hannene følger. Parringen varer en halv til én time, hannen henger da ned under hunnen. Etter parringen legger hunnen egg neste morgen eller formiddag. Hun flyr lavt over vegetasjonen, lander hyppig på strå eller stengler og slipper fra seg noen egg om gangen. Larvene lever på røttene av mange ulike urter, også kulturplanter som potet og gulrot. I Norden synes den særlig å være knyttet til liljekonvall ("Convallaria majalis"). Larveutviklingen tar to år. Utbredelse. Den er utbredt i den vestlige delen av Europa, østligst til Hellas. I Norge er det publisert en del funn av den, men alle bortsett fra ett funn fra Halden, Østfold i 1906 dreier seg om forvekslinger med andre arter. Rune Svarverud. Rune Svarverud (født 21. februar 1959) er sinolog tilknyttet Universitetet i Oslo som professor i kinesisk. Han har allsidige forskningsinteresser, og arbeider med kinesisk idéhistorie, kinesisk begrepshistorie, Qing-dynastiets historie, klassisk kinesisk språk og kinesisk grammatikk. Rød roteter. Rød roteter ("Triodia sylvina") er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Den er utbredt på det sørlige Østlandet i Norge, dessuten er den funnet i Øst-Finnmark. Utseende. En middelsstor (vingespenn 26–50 mm, hunnen større enn hannen) sommerfugl. Som hos andre rotetere er kroppen sylindrisk, antennene ganske korte og for- og bakvingene ganske like på form. Hannen kjennes lett på at den har kamformede antenner, dette er ikke like tydelig hos hunnen. Forvingen er brunoransje hos hannen, gråbrun hos hunnen, med to lyse skråbånd som møtes eller nesten møtes nær bakkanten og danner en bred V. Omtrent midt i vingen er den lys, V- eller U-formet tegning. Bakvingen er gråbrun. Begge vingepar har gulaktige frynser. Levevis. Denne arten lever på enger og andre åpne, solrike steder. Larvene lever i bakken på røttene av ulike urter, også på einstape ("Pteridium aquilinum"). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Hannene flyr en times tid i skumringen på jakt etter hunner som sitter i vegetasjonen, der de parrer seg med hannen hengende under hunnen. Hunnen flyr litt senere på kvelden og slipper de små eggene ned på bakken, enten i flukt eller sittende i vegetasjonen. En hunn kan legge 2000 egg. Larvene bruker to år på utviklingen. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, bortsett fra de aller vestligste delene, og østover til Sentral-Asia. I Norge er den funnet på østalndet, nordover til de sørlige delene av Hedmark og Oppland og vestover til Telemark, dessuten i Øst-Finnmark, men sistnevnte kan skyldes transport med mennesker, for eksempel av jord med larver. Dvergbjørkroteter. Dvergbjørkroteter ("Gazoryctra fuscoargentea") er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Denne sjeldne arten er funnet i Troms og Finnmark i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 37–50 mm, hunnen litt større enn hannen), nokså spinkel sommerfugl. Som vanlig hos rotetere er kroppen sylindrisk, antennene nokså korte og for- og bakvingene like på form. Frambeinet har en bladaktig spore på leggen (tibia). Forvingens grunnfarge er brun, med svært variable, sølvfargede tegninger. Disse arter seg ofte som tre uregelmessige tverrbånd, der de to ytterste er forgrenede i begge ender, men den sølvaktige fargen kan også dominere slik at den brune fargen i midten av vingen er redusert til noen runde flekker. Bakvingen er gulbrun, ganske tynt skjellkledt. Levevis. Arten lever i den øvre delen av bjørkebeltet og på heier på fjellet, på steder der det vokser mye dvergbjørk ("Betula nana"). Larvene lever imidlertid trolig også på andre plantearter. De lever av røtter i bakken og bruker minst to, trolig tre år på utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juli til midten av august, fra ettermiddagen til midnatt. De er ikke aktive i kalde netter. Aktiviteten er gjerne på topp i en periode på 15–30 minutter hver kveld, da hannene flyr 0,5–1 meter over bakken på leting etter hunner, som sitter i vegetasjonen og sender ut feromoner. Utbredelse. Den er utbredt i det nordligste Fennoskandia og østover gjennom Nord-Russland til Kamtsjatka. Den ser ut til å være meget sjelden i Norden, men kan være noe oversett på grunn av den korte flygetiden. I Norge er den bare funnet to ganger: i Porsanger i Finnmark i 1924 og i Storfjord i Troms i 2002 James Hansen. James E. Hansen i Oslo 2010 James E. «Jim» Hansen (født 29. mars 1941 i Denison i Iowa) er sia 1981 leder for NASA Goddard Institute for Space Studies i New York. Han har også deltidsstilling som professor ved Columbia-universitetet. Hansen er atmosfæreforsker med spesialfelt drivhusgasser. Han er best kjent for sine arbeider innen klimatologi. Allerede på 1980-tallet advarte han mot konsekvensene av global oppvarming. Utdanning og tidlig forskning. Hansen under en konferanse i Danmark den 12. mars 2009. Hansen hadde det meste av si studietid ved University of Iowa, men hadde i tillegg opphold ved universitetene i Kyoto og Tokyo. I 1965 tok han mastergraden i astronomi, og i 1967 blei han Ph.D. i fysikk. Hansen var først interessert i astronomi, og han studerte blant annet Venus og dens atmosfære. Et sentralt spørsmål var årsaken til planetens høye overflatetemperatur, og Hansen knytta dette til begreper som drivhuseffekt og klimagasser. Sammen med andre forskere studerte han tykkelse og sammensetning av skylaget rundt Venus, et arbeid som blei godt hjulpet av at romsonden Pioneer Venus nådde planeten i 1978. Disse arbeidene førte etter hvert over til studier av jordas atmosfære og klima. Klimaspørsmålet. I 1988 presenterte Hansen sine resultater for Kongressen, og han påpekte at menneskeskapte klimaendringer nå utgjorde en trussel. Dette regnes av mange som startskuddet for dagens klimadebatt. Hansen fortsatte med forskning på feltet, men valgte på 90-tallet å holde seg i bakgrunnen i den offentlig debatten. Han har seinere igjen blitt aktiv klimapolitisk, og i 2005 og 2006 beskyldte han NASAs administrasjon og Det hvite hus for forsøk på å påvirke hans offentlige uttalelser om årsakene til klimaendringene, og for å redigere klimarelaterte pressemeldinger for å få global oppvarming til å se mindre truende ut. Tipping point. James Hansen er nå særlig kjent for å ha introdusert begrepet "tipping point" i klimasammenheng. Det innebærer at elementer i klimasystemet kan være i (eller nær) en tilstand der ei minimal endring i dem kan føre heile klimasystemet inn i et nytt regime, forskjellig fra det som har vært i de siste hundrer eller tusener av år. «Tipping point» reflekterer at det er sterke ikke-lineære koplinger i klimasystemet. Det betyr at styrken på mange av prosessene som styrer klimautviklinga, i seg sjøl kan ha stor klimaavhengighet (tilbakekopling). Eksempler på slike «tipping points» er Hansen mener at klimatrusselen har brakt oss inn i en «tipping point»-situasjon allerede, og at det er utrygt å leve på jorda med dagens atmosfæriske CO2-innhold på 385 deler per million (ppm). Han mener at en konsentrasjon av CO2 i atmosfæren på mer en 350 ppm vil utløse effekter som gjør at den globale oppvarminga akselererer. Kvote- og avgiftssystemer. I tillegg til å presentere resultater av forskninga si, har James Hansen vært opptatt av å skissere praktisk-politiske muligheter til å redusere klimatrusselen. James Hansen mener at Kyoto-avtalens kvotesystem («cap and trade») er ineffektivt og at det ikke vil kunne hindre at CO2-nivået vokser, og at global oppvarming med stor grad av sikkerhet vil føre oss gjennom flere «tipping points» med dramatiske konsekvenser for menneskeheten allerede i dette århundret. Han mener systemet inviterer til «a lot of trade and only little cap». Som et alternativ sier Hansen at karbon-kilden må skattlegges («carbon must be taxed as close to the source as possible»). Et passende skattenivå, for eksempel 100 US-dollar per tonn CO2, kan gi et tilstrekkelig insitament til å ta i bruk karbonnøytrale energikilder, slik at karbonreservene i form av kull og olje kan bli liggende i bakken. Mauricio Funes. Carlos Mauricio Funes Cartagena (født 18. oktober 1959 i San Salvador) er president i El Salvador. Han vant presidentvalget 15. mars 2009 med 51,23 prosent av stemmene. Han representerer det venstreorienterte politiske partiet FMLN. Før han ble nominert 28. september 2007 jobbet han som journalist for Canal 12 og CNN en Español. Funes overtok embetet etter president Antonio Saca 1. juni 2009. EØS-midlene. EØS-midlene er EØS-EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein sitt bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa og til å styrke samarbeidet med 15 EU- og EØS-medlemsland i Sentral- og Sør-Europa. Midlene går til miljø og klimatiltak, helse, kulturarv, forskning, trening og utveksling, sivilt samfunn, regionalt og grensekryssende samarbeid. EØS-midlene er en samlebetegnelse for de to ordningene EEA Grants og Norway Grants, der sistnevnte også inkluderer de norske bilaterale samarbeidsprogrammene med Bulgaria og Romania. Bakgrunn. Gjennom er Norge, Island og Liechtenstein medlemmer av EUs indre marked, på lik linje med medlemslandene i EU. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har de tre EØS-EFTA-landene bidratt til sosial og økonomisk utjevning i de minst velstående landene i EU og EØS gjennom ordningene Financial Mechanism (1994-1998), the Financial Instrument (1999-2003), og the EEA and Norway Grants (2004-2009). I juli 2010 signerte EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein en ny avtale med EU om nye bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området for perioden mai 2009 - april 2014. EØS-midlene 2009-2014. Ifølge, vil samlet bidrag fra de tre donorlandene i denne femårsperioden være på 1,79 milliarder euro, som tilsvarer 357,7 millioner euro per år. Av totalbeløpet på 1,79 milliarder euro skal 197,7 millioner årlig gjøres tilgjengelig gjennom EEA Grants, som er tilgjengelige for de 12 nyeste EU-landene samt Hellas, Portugal og Spania. Polen og Romania mottar mest i støtte, henholdsvis 116 millioner euro og 61 millioner euro, etterfulgt av Ungarn, Tsjekkia og Bulgaria som mottar 25-30 millioner euro i støtte. Midlene, som er finansiert av Island, Liechtenstein og Norge i fellesskap, er tilgjengelig for programmer og prosjekter innen miljøvern og –forvaltning, klima og fornybar energi, det sivile samfunn, kapasitetsbygging, vern av kulturarv og akademisk forskning innenfor de prioriterte områdene. Island, Liechtenstein og Norge bidrar med midler etter størrelse og finansiell styrke. Norges andel av EEA Grants er på om lag 95%. I tillegg skal det årlig fordeles 160 millioner euro gjennom ordningen Norway Grants, som er tilgjengelig for de 12 nyeste EU-landene. Disse midlene prioriterer karbonfangst og -lagring, grønn næringsutvikling forskning og stipender, utvikling av sosiale og menneskelige ressurser, justis- og innenrikspolitikk, samt til å fremme anstendig arbeid og trepartsdialog. Norway Grants er fullfinansiert av Norge. Et viktig aspekt ved EEA and Norway Grants er å styrke bilaterale relasjoner, og samarbeid mellom aktører i EØS EFTA statene og de 15 EU- og EØS-medlemsstatene er et sentralt mål. EØS-midlene 2004-2009. I perioden 2004-2009 bidrog Norge Island og Liechtenstein med til sammen 1,3 milliarder euro til de 15 mottakerlandene Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn. Norges andel av dette var på mer enn 10 milliarder kroner, eller om lag 97 prosent av den totale støtten. Fordelingen av midler mellom landene beregnes ut fra folketall og BNP per innbygger. Polen mottok dermed mest EØS-midler, fulgt av Ungarn, Romania og Tsjekkia. Med EU-utvidelsen i 2004 og 2007 økte EØS-EFTA-landenes bidrag til europeisk utjevning kraftig, ettersom de fleste av de nye EU-medlemslandene befant seg godt under EUs gjennomsnittsnivå for sosial og økonomisk utvikling. De ti nye medlemsstatene i 2004 representerte 75 millioner innbyggere, og hadde en samlet BNP som ikke tilsvarte mer enn samlet BNP for Norge og Sveits, som representerer i overkant av 12 millioner innbyggere. Finansiering og fordeling. Av totalbeløpet på 1,3 milliarder euro ble 672 millioner fordelt gjennom EEA Grants, 567 millioner gjennom Norway Grants og 68 millioner gjennom de norske bilaterale samarbeidsprogrammene med Romania og Bulgaria. Støttede prosjekter. Støtten gikk til prosjekter innen miljøvern, bærekraftig utvikling, bevaring av europeisk kulturarv, utvikling av menneskelige ressurser, helse og barn, forskning, gjennomføring av Schengen-regelverket og justissamarbeid, utvikling og grenseoverskridende samarbeid og faglig bistand til implementering av EU-regelverk. Totalt 1250 prosjekter, program og fond ble tildelt støtte. Disse skal være ferdige innen slutten av april 2011. Sammendrag av alle støttede prosjekter samt video og bildegallerier er tilgjengelige i en. Samarbeidsprosjekter. Mer enn hvert femte prosjekt støttet i perioden 2004-2009, er gjennomført i samarbeid mellom enheter i mottakerlandene og enheter i Island, Liechtenstein eller Norge. De fleste av samarbeidsprosjektene finnes innenfor akademisk forskning, miljøvern og bærekraftig utvikling. Det største antallet samarbeidsprosjekter er i Romania, Bulgaria, Portugal, Latvia og Ungarn. Financial Instrument 1999-2003. I perioden 1999 til 2003 mottok Hellas, Irland, Nord-Irland, Portugal og Spania 119,6 millioner euro fra de tre EØS/EFTA landene Island, Liechtenstein og Norge. Prosjekter ble finansiert innen områdene miljøvern, byfornyelse, reduksjon av forurensning i bystrøk, kulturminnevern, transport, utdanning og opplæring, og akademisk forskning. Rundt 93 % av de totale midlene ble brukt på prosjekter relatert til miljøvern. Financial Mechanism 1994-1998. Det første programmet for økonomisk støtte ble innført med EØS-avtalen i 1994, som en parallell til EUs samhørighetsfond. Programmet støttet prosjekter i Hellas, Irland, Nord-Irland, Portugal og Spania innenfor områdene miljøvern, utdanning og opplæring, og transport. I tillegg til 500 millioner euro i prosjektfinansiering ble det gitt bidrag til renterabatt på lån verdt 1,5 milliarder euro i den europeiske investeringsbanken EIB. Da Finland, Sverige og Østerrike forlot EFTA for EU 1. januar 1995, tok Europakommisjonen over ansvaret for disse tre landenes bidrag. R. J. Reynolds Tobacco Company. R. J. Reynolds Tobacco Company (RJR) er et firma som har hoedkvarteret sitt i North Carolina i USA og ble grunnlagt av R. J. Reynolds i 1874. Firmaet står i dag bak den nest største produksjonen av tobakk i USA. Høysang. Høysang er en dystopisk kort roman skrevet av Ayn Rand. Den ble først publisert i 1938, og handlingen finner sted i et samfunn i framtiden, hvor man har forlatt teknologien og lever i et kollektivistisk samfunn. Begrepet «jeg» har man glemt. Boken framstiller hovedpersonens oppdagelse av jeg-et igjen, og hvor viktig rasjonalitet er. Electronic Sound. "Electronic Sound" er George Harrisons andre soloalbum, og den andre og det siste albumet gitt ut på The Beatles' kortvarige Zapple Records (et underselskap av Apple Records), før det ble lagt ned på The Beatles' daværende manager Allen Kleins anmodning. Albumet ble gitt ut i mai 1969, og inneholder to lange musikkstykker – en per side på den originale vinylutgivelsen – fremført på en Moog synthesizer. Et utdrag av hvit støy fra «No Time or Space» er brukt i «I Remember Jeep», en av flere jam fra Harrison's tredje soloalbum, "All Things Must Pass", gitt ut i 1970. Coveret til "Electronic Sound" ble malt av Harrison selv. På innsiden var det minimalt med notater, og et sitat fra en 'Arthur Wax': «Det er mange mennesker rundt omkring, som lager mye bråk; her er litt mer». På grunn av dens eksperimentelle og høyt ukommersielle natur, feilet "Electronic Sound" å komme opp på listene i Storbritannia, og så vidt i US Billboard album chart, på nummer #191. Bernie Krause gikk senere til sak mot Harrison, der han hevdet at side to av albumet var han selv som demonstrerte en Moog III for Harrison, noe han skriver i sin bok "Into A Wild Sanctuary". Krauses navn var originalt på forsiden av coveret, under Harrison sitt, men ble malt over i sølv på Krauses anmodning rett før utgivelsen. Albumet ble først gitt ut på CD for første gang i sent 1996. Sporliste. Alle stykker av George Harrison. Kildens utspring. Bokens hovedperson er en arkitekt, Howard Roark, som har sine ideer om hvordan bygningene skal være, men vil ikke inngå kompromisser overfor sine egne overbevisninger – og det er dette boken skal vise. Gjennom handlingen i boken prøver Ayn Rand å spre budskapet om sin filosofi objektivismen. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning, er et norsk vitenskapelig tidsskrift innenfor litteratur og litteraturteori med hovedvekt på nordisk litteratur. Tidsskriftet er primært en publiseringskanal for litteraturforskere innenfor nordisk litteratur, men tar også inn utenlandske bidrag om nordiske emner, og nordiske forskeres arbeider om utenlandsk litteratur. Tidsskriftets målgruppe er forskere, studenter og lærere i skolen. Edda formidler debattinnlegg og anmeldelser av litteratur, og har som oppgave å være et bindeledd mellom den forskning og debatt som foregår i universitetenes faglige miljøer og den formidling av litteratur som foregår i skolene og samfunnet ellers. I de siste årene har det vært publisert en rekke temahefter, deriblant om Henrik Ibsen, faghistorie, barnelitteratur, litteraturens forhold til de andre mediene, psykoanalytisk teori, selvbiografier og feministisk litteraturforskning. Tidsskriftet ble grunnlagt i 1914 av Gerhard Gran, som var redaktør frem til sin død i 1925. Edda utkom i begynnelsen én gang i året, i perioden 1927–1964 fire ganger årlig, og i perioden 1965–1985 seks ganger i året. Siden 1985 har det utkommet fire nummer i året. Tidsskriftets redaksjon sirkulerer mellom de nordiske litteraturmiljøene i Norge. Tidsskriftet utgis med støtte fra Norges forskningsråd. Luxus Leverpostei. Luxus Leverpostei er et band fra Kvinesdal i Vest-Agder startet i 1991. Navnet tok de fra en leverposteiboks som lå i kjøleskapet. I 1992 ga bandet ut sin første demokassett som ikke ble lagt ut for salg. Rolluf sluttet i bandet, og Stålull kom inn på gitar. Kjell Are sluttet også etter en liten stund og Johnny kom inn på trommene. De spilte så inn sin første full-lengdekassett "Live på St.Kvina". En ny kassett ble utgitt i 1993, "Rødbrus & Bokstavkjeks". Enda en kassett ble utgitt i 1994, som het "Generelt Piss Preik". Kassettene solgte hele 3 000 eksemplarer bare i hjembygda Kvinesdal. 1996. I 1996 kom først singlen: "Dra te hælvete". Så kom debutalbumet "Absolute Bullshit", CD-en inneholdt sangen «En god gammeldags hore», som de måtte fjerne. Omtrent på samme tid krevde Absolute Music at de skulle skifte navn på CD-en. Da ble navnet på cd'en "100% Bullshit". CD-en lå et halvt år på VG-lista, og solgte over eksemplarer. I 1996 kom et nytt medlem, Gerry (keyboard). 1997. I 1997 kom først singlen: "Dagdrøm". Så CD-en "Bare Ræva". I oktober/november var gruppa i Abbey Road studio i London og spilte inn julesinglen: "Øl & Syltaflesk", som kom ut desember 1997. Singlen solgte over eksemplarer altså nok til enda en gullplate. 1998 - 1999. I april 1998 kom techno-CD-en: "Load Error". 20. mai 1998 fikk de gullplate for "Bare Ræva". 14. september 1998 kom CD-en "Hebd". De var også i Hollywood og spilte inn en singel " Jakten på Pamela". Det ble også laget en video av sangen i Hollywood. Både singelen og videoen ble lagt til "Hebd" som en bonus. Rett etter utgivelsen sluttet Johnny da han fikk nok av promp og bæsj. Kenneth, Mike og Kniksen spilte trommer i hver sine korte perioder. Kniksen har spilt sammen med Bob Kåre i Crush. I august 1999 kom en ny trommeslager, Tommy Jacksonville fra Kristiansand inn i bandet. 2000. I februar 2000 spilte bandet inn en ny CD, som ble utgitt i august 2000: "Tarmgass". Etter en kort periode ble CDen stoppet. I september 2000 sluttet Dennis, etter ni år i bandet. Stålull gikk over på bassgitar, men tilbake til gitaren igjen da Stonehead kom inn på bass. Stonehead har vært med siden november 2000. 2001 - 2002. I mai 2001 kom singlen "The Big Big Brother". Singlen ble stoppet pga at de brukte Big Brother-logoen. I august 2001 ble samlealbumet "The Greatest Shits" utgitt. I juni 2001 reiste Gerry til Australia for å studere. Mens han var vekke var det Bingo som spilte keyboard istedenfor, da han begynte å studere, ble det DEO som kom på keyboard, DEOs første jobb med gruppa var 6. oktober 2001 i Ølen. Gerry kom hjem igjen november 2001 og spilte sammen med gutta til februar, hans siste jobb før han reiste tilbake til Australia 19. februar var 16. februar 2002 i Feiring. DEO var på plass igjen 21. februar i Haugesund, og han spilte med gutta frem til juni 2002. 16. juni til 23. juli 2002 var Gerry hjemme, og spilte noen konserter. DEO kom tilbake på synthen i august. Deos siste jobb var på releasepartyet i Flekkefjord 2. november 2002. 3. desember 2002 kom Gerry hjem og var ferdig med studiene, og ble med på vegen igjen. Mandag 28. oktober 2002 var Stålull og Bob Kåre på sone2 på TV2, de mottok platinaplate for "100% Bullshit", for solgte album. Samme dag kom CD-en "Festen blir ikke helt den sammen uten..." Releasepartyet for CD_en fant sted på Grand Hotell i Flekkefjord 2. november. 2003 - 2004. 5. juli 2003 spilte gruppa på Down By The River-festivalen i Kvinesdal sentrum (Liknes). Denne kvelden opptrådte bandet i dress. I oktober 2003 sluttet Tommy og Gerry for å spille i egne band. Da gruppa var klar for turné igjen i 2004 var to nye medlemmer på plass. Baltazar på keyboard og Dotto på trommer. Baltazar kommer fra Flekkefjord, og spiller bl.a. sammen med Cutta (LLs tidligere lydmann). Dotto spiller sammen med Stålull og Stonehead i Stålull & The Fat Ladies. I juli 2004 reiste gruppa til Danmark for å spille inn en ny plate. Den ble spilt inn i PUK Studio. Releaseparty for "Utsolgt" fant sted på Smutthullet (Grand) i Flekkefjord 11. september og på Baråtti i Strømmen 17. og 18. september. Plata kom ut mandag 20. september. Mandag 25. oktober var Luxus Leverpostei i Blender på NRK2 og presenterte den nye plata. 2005. Baltazar slutter og Gerry kommer tilbake på synthen, Stonehead slutter også. Kniksen og Dotto delte på å spille trommer. Etterhvert ble det bare Kniksen på trommer. Carsten Caviar ble ny bassist i august dette året. 2006-2009. Mye turnering i denne tidsperioden, men ingen utgivelser. Bandet består i denne tidsperioden av: Stålull, Bob Kåre, Carasten Caviar, Kniksen og Gerry. 2010. I 2010 ble singelen "Russ i år" gitt ut digitalt, med låtene «Russ i år» og «Bakrus» (som også er å finne på 'Festen Er Ikke Helt Den Samme Uten...'-plata. 2011. Albumet «Rølp» blir gitt ut. Kniksen tar pappa-perm og "Bomull" (Sveinung) er trommis-vikar. Carsten Caviar slutter samme høst, og Stonehead kommer tilbake og spiller ett par konserter med bandet som vikar-bassist. Ny fast bassist er Bøggwald Bacon. 2012. 6. Januar ble bandets andre samleplate «20 År Med Promp og Fis – Men Ingen Spellemannpris» utgitt. Samleplate med låter fra alle albumene de tidligere har utgitt, samt alle musikkvideoene på bonus dvd. Den tidligere uutgitte musikkvideoen til singelen 'Dagdrøm' fra 1997 er også inkludert. The Best of George Harrison. "The Best of George Harrison" er det første samlealbumet til George Harrison og ble gitt ut i 1976, i anledning utløpet av hans kontrakt med EMI. Den ble også gitt ut samme dag som hans eget plateselskap Dark Horse Records' debututgivelse, "3". Sanger. Sanger som Harrison skrev for The Beatles, blant annet sanger fra "Rubber Soul", "Revolver", "The Beatles", "Abbey Road" og "Let It Be" – alle produsert av George Martin, unntatt «For You Blue» som er produsert av Phil Spector – finnes sammen med høydepunktene fra "All Things Must Pass", "Living in the Material World", "Dark Horse" og "Extra Texture (Read All About It)", og den eneste raritene er Harrisons «Bangla-Desh», kun utgitt som singel i 1971. Versjoner av coveret. De amerikanske og britiske versjonene av albumet ble gitt ut med hvert sitt cover: den amerikanske versjonen har et svart-hvitt bilde av Harrison over et bilde av galaksen, mens den britiske versjonen har et fargebilde tatt på midten av 1976, av Harrison foran en antikk bil. Den internasjonale CD-utgivelsen av albumet brukte det britiske coveret. MFPs gjenutgivelse av albumet hadde Harrisons "White Album" PR-bilde fra 1968 på coveret. Respons. "The Best of George Harrison" klarte ikke å komme på listene i Storbritannia, men nådde nummer 31 i USA og solgte til gull. Albumet ble satt sammen uten Harrison, og det ble kritisert (fra både kritikere og fans) over at hans Beatles-era sanger tar opp halve albumets lengde, noe som ble ansett for å bagatellisere viktigheten av hans soloår. Harrison hadde tilbudt EMI en spor-rekkefølge og en albumtittel for utgivelsen, men dette ble ignorert. Sporliste. Alle sanger er skrevet av George Harrison. Esmeraldas (Ecuador). Esmeraldas er en by på nordvest-kysten av Ecuador i Sør-Amerika. I 2008 hadde selve bykjernen 195 216 innbyggere, men hvis forsteder regnes med, var innbyggertallet 245 100. Esmeraldas er administrasjonssenter for provinsen Esmeraldas. Byen ligger ca åtte timer med buss fra Ecuadors hovedstad Quito. 29. mai. 29. mai er den 149. dagen i året og 150. i skuddår. Det er 216 dager igjen av året. Dagen er Den internasjonale dagen for FNs fredsbevarende styrker. Amoeba's Secret. "Amoeba's Secret" er en EP av Paul McCartney spilt inn under en hemmelig opptreden på Amoeba Music den 27. juni 2007. EP-en ble gitt ut i november 2007 som en limitert vinylutgave, og i januar 2009 på CD og nedlastning formater. EP-en nådde nummer 119 på Billboard 200 albums chart, til tross den relativt mindre promoteringen av albumet. Lav-oppløsningsbildet på coveret er puttet på med hensikt for å få EP-en til å ligne på en bootlegutgivelse. Baksiden er et uferdig ordsøkspill som har bokstaver som inneholder gjemte detaljer om innspillingen. Nominasjoner. To spor fra denne EP-en ble nominert for Grammy Awards i 2008 for 51st Grammy Awards den 8. februar2009: «That Was Me» for Best Male Pop Vocal Performance og «I Saw Her Standing There» for Best Solo Rock Vocal Performance. Ingen av sangene vant, og begge tapte for John Mayers sanger («Say» og «Gravity»). McCartney fremførte «I Saw Her Standing There» med Dave Grohl på trommer under seremonien. Mottagelse. «Dessverre, er dette kun smaken av et fullt 20-spors album, men det er et bra et», Stephen Thomas Erlewine for Allmusic. Magne Soone. Magne Soone (født 11. februar 1910 i Drammen, død 1981) var tegner, blant annet i nyhetsmagasinet Aktuell, og visesanger. Av hans egne viser har «Spansk ballade» (Det var sig i Spaniens rige...) overlevd i vise- og sangbøker. Ellers er hans melodi til Einar Skjæråsens «Det går så god en vei» mye brukt. Frölunda HC. Frölunda HC er en svensk ishockeyklubb fra Göteborg, stiftet i 1944. Klubben er tre ganger blitt svenske mestere i ishockey; i 1965, 2003 og i 2005. UNPO. Unrepresented Nations and Peoples Organization ("UNPO") er en frittstående organisasjon, dannet i 1991 av representanter for etniske minoriteter i ulike stater under ledelse av Dalai Lama. UNPO er en NGO, og ikke underlagt FN. I desember 2011 hadde UNPO 47 medlemmer. Hovedkvarteret befinner seg i Haag, Nederland, og generalsekretærer er italieneren Marino Busdachin. Live Cream Volume II. "Live Cream Volume II" er et konsertalbum av Cream gitt ut i 1972. Dette albumet inneholder seks sanger spilt in på forskjellige opptredener i 1968. Side to. "Spor 5 er spilt inn 9. mars 1968 på Winterland, San Francisco." "Spor 4 & 6 er spilt inn 10. mars 1968 på Winterland, San Francisco." "Spor 1, 2 & 3 er spilt inn 4. oktober 1968 på Oakland Coliseum Arena, Oakland." Heavy Cream. "Heavy Cream" er et samlealbum med musikk spilt inn av bandet Cream i perioden 1966-69. Det var tilgjengelig som et dobbeltalbum i årene fra 1972 til 1976, og har ikke blitt utgitt på CD. Albumet har 22 spor, og er en av de største samlealbumene i Creams katalog. Frøyfeltet. Frøyfeltet er et olje- og gassfelt som ligger i blokkene 25/2 og 25/5 på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen. Feltet ble oppdaget i 1987. Frøy produserte gass, olje og kondensat mellom 1992 og 2001. Igjenoppstart av produksjonen planlegges til 2013. Konsesjoner. Blokk 25/2 ble tildelt i andre konsesjonsrunde i 1969 og utvinningstillatelsen fikk nummer PL026. Blokk 25/5 ble tildelt i 1985, og utvinningstillatelsen fikk nummer PL102. Operatør var Elf Aquitaine Norge, det senere Total E&P Norge. Blokkene ble igjen tildelt i 2006 som utvinningstillatelse 364, med det norske oljeselskap som operatør. Dyseriocrania subpurpurella. "Dyseriocrania subpurpurella" er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den finnes langs kysten vest til Rogaland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 10–14 mm), gull- og purpurfarget møll. Hodet og frokroppen er kledt med gråbrune, oppstående hår, på forkroppen også noen hvite. Forvingen er gyllen med spredte, purpurglinsende og blå skjell som danner korte tverrstriper. Ved bakkanten er det vanligvis en uskarp, lys flekk. Bakvingen er brunaktig, purpurglinsende i den ytre delen. Larven er naken og hvit med en lysbrun hodekapsel som er delvis trukket skjult av forkroppen. Levevis. Denne arten er knyttet til eik ("Quercus" spp.), der larvene utvikler seg. De voksne sommerfuglene flyr i solskinn fra slutten av april til begynnelsen av juni. Hunnene legger egg i bladknoppene på eika. Larven, som utvikler seg i mai–juli, gnager en flekkformet mine i eikebladet, denne starter i kanten av bladet, når larven er utvokst kan det meste av bladet være uthult. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa, bortsett fra den Iberiske halvøya. I Norge er den utbredt langs kysten vest til Rogaland. Eriocrania sparrmannella. "Eriocrania sparrmannella" er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den finnes langs kysten vest til Hordaland, og i Trøndelag i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 9–12 mm), gull- og purpurfarget møll. Den kjennes lett på de smale og kontrastrikt fargede vingene. Antennene er nokså korte, godt under halvparten så lange som forvingen. Hodet og forkroppen er kledt med oppstående, grålige hår. Forvingen er nokså smal, gyllen med ca. 15 uregelmessige tverrstriper av blåfiolette skjell. Ved bakkanten litt utenfor midten er det er trekantet område fritt for tverrstriper. Bakvingen er mørkbrun med purpurglans i den ytre halvdelen. Larven er flat og naken, jevtn avsmalnende bakover, hvit med en lysbrun hodekapsel som er delvis trukket inn i forkroppen. Levevis. Larvene utvikler seg på bjørk ("Betula" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i solskinn i mai–juni. Larven, som utvikler seg i juni–juli, lager en flekk-mine på bjørkeblader. Denne starter ved midtnerven som en smal, rett gang. Larvens ekskrementer ligger igjen som en mørk stripe etter den. Utbredelse. Den er utbredt over hele Palearktis. I Norge er den funnet langs kysten vest til Hordaland, og i Trøndelag. Sannsynligvis finnes den også i de mellomliggende områdene. The Very Best of Cream. "The Very Best of Cream" er et samlealbum av bandet Cream, gitt ut i 1995. Denne «Very Best of...»-samlingen må ikke forveksles med '. Eriocrania salopiella. "Eriocrania salopiella" er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er funnet spredt i Sør-Norge. Utseende. En liten (vingespenn 9–12 mm), purpurfarget møll med bronseaktige flekker. Arten er nokså lett å kjenne på at forvingene er avrundede med ganske små, gylne flekker. Antennene er godt over halvparten så lange som forvingen. Hode og forkropp er kledt med grågule, oppstående hår. Forvingen, som er forholdsvis bred og avrundet, er purpurfarget med tallrike, små flekker av gylne skjell. Det er en stor, trekantet, gyllen flekk ved bakkanten litt utenfor midten, denne når nesten fram til midten av vingen. Vingefrynsene langs forvingen er gråbrune, bortsett fra ved den lyse flekken der de er gule, de på bakvingen gråaktige bortsett fra den innerste halvdelen av bakkanten der de er hvite. Bakvingen er brunaktig med noe purpurglans ytterst. Larven er hvitaktig med lysbrunt hode. Levevis. Som de fleste purpurmøll er denne arten knyttet til bjørk ("Betula" spp.). Den foretrekker dunbjørk ("Betula pubescens"). Den finnes helst nær bjørker som vokser på litt fuktige steder. De voksne sommerfuglene flyr i solskinn fra slutten av april til midten av mai. Larven, som utvikler seg i mai–juni, gnager ut en flekkmine som begynner ved bladets midtnerve. Utbredelse. Den er utbredt over nordlige, vestlige og østlige Europa. I Norge er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag. Eriocrania cicatricella. "Eriocrania cicatricella" er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 9–12 mm), purpurfarget møll med gylne flekker. Den kan kjennes på at forvingen har et markert nettmønster i gull og purpur. Antennene er rundt halvparten så lange som forvingen. Hodet og forkroppen er kledt med gråbrune, oppstående hårlignende skjell. Forvingen er purpurfarget med firkantede, gylne flekker som danner ca. 10 oppstykkede tverrbånd. Slik får hele vingen et nettmønster. Ved bakkanten litt utenfor midten er den en firkantet, lys flekk som når omtrent til midten av vingen. Bakvingen er gråaktig med svak purpurglans i den ytre delen. Larven er forholdsvis lang og tynn, hvit, med en nesten fargeløs hodekapsel, som bare er litt brunlig i forkant. Levevis. Denne arten flyr i solskinn fra midten av april til begynnelsen av juni. Hunnen legger egg på knopper og blader av bjørk ("Betula" spp.), der larven utvikler seg i en flekk-mine i løpet av juni. Utbredelse. Den er utbredt over nordlige, vestlige og østlige Europa. I Norge er funnet nord til Mo i Rana i Nordland. Eriocrania sangii. "Eriocrania sangii" er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 9–15 mm), purpurfarget møll med lyse flekker. Den kan kjennes på bakvingens avlange, hårlignende skjell, men arten kan ikke sikkert skilles fra "Eriocrania semipurpurella" på ytre utseende alene. Antennene er mørke og litt over halvparten så lange som forvingen. Hodet og forkroppen er kledt med mørkt brungrå, oppstående, hårlignende skjell. Forvingen er mer eller mindre purpurfarget, noen ganger blålig, ved en lys flekk ved bakkanten litt utenfor midten. Den kan ha et nettmønster dannet av lyse skjell hos hannen. Bakvingen er tynt skjellkledt, og skjellene i de innerste fire femdelene av vingen er smale og hårlignende. Larven er grønnlig grå med brun hodekapsel og noen uregelmessige, lyse flekker på forkroppen. Levevis. Som de fleste andre purpurmøll er denne arten knyttet til bjørk ("Betula" spp.). de voksne sommerfuglene flyr fra midten av april til slutten av mai, noe senere lengst i nord. de legger egg på bladspissene når bjørkas bladknopper springer ut. Larven utvikler seg i en flekk-mine i mai–juni. Utbredelse. Den er utbredt over nordlige, vestlige og østlige Europa. I Norge finnes den nord til Nordland. Den totale utbredelsen er noe usikker da arten er så lett å forveksle med "Eriocrania semipurpurella." Eriocrania semipurpurella. "Eriocrania semipurpurella" er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er utbredt over så godt som hele Norge der det vokser bjørk. Utseende. En liten (vingespenn 9–16 mm), purpurfarget møll med lyse flekker. Den kan kjennes på at skjellene på den indre del av bakvingen er smale og hårlignende, men kan ikke skilles sikkert fra "Eriocrania sangii" på ytre utseende alene, man må undersøke kjønnsorganene for å skille de to artene. Antennene er mørke og omtrent halvparten så lange som forvingen. Hodet og forkroppen er kledt med mørkgrå, oppstående, hårlignende skjell. Forvingen er mer eller mindre purpurfarget. Den lyse flekken ved bakkanten litt utenfor midten er ganske variabel, ofte nesten usynlig. Vingen har spredte, gylne eller blålige skjell som noen ganger danner flekker, men ikke nettmønster. Bakvingen er tynt skjellkledt, skjellene i de innerste fire femdelene er smale og håraktige. Ytterst har bakvingen en svak purpurglans. Larven er gråhvit med svart hodekapsel og en svart flekk på ryggsiden av første kroppsledd. Levevis. Som de fleste purpurmøll er denne arten knyttet til bjørk ("Betula" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i solskinn tidlig på våren, fra midten av mars til midten av mai. Den er den første purpurmøllen på vingene om våren. Hunnen legger egg på bladspissene på bjørka når knoppene springer ut. Larven utvikler seg i en flekk-mine på bjørkebladet i mai–juni. Utbredelse. Den er utbredt over hele Palearktis og også i Nord-Amerika. I Norge ser den ut til å finnes overalt der det vokser bjørk. Heringocrania unimaculella. "Heringocrania unimaculella" er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er funnet spredt over det meste av Norge. Utseende. En liten (vingespenn 9–11 mm), metallisk purpurfarget møll med lyse flekker. Antennene er mørke og litt over halvparten så lange som forvingen. Forvingen er bronsefarget med spredte, purpurfargede skjell. Ved bakkanten like utenfor midten er den en skarp, nokså smal, lys flekk. Denne er litt krummet utover og strekker seg omtrent til midten av vingen. Bakvingen er tynt skjellkledt, tilspisset, med blåfiolette skjell langs ytterkanten. Larven er hvit, med en brunlig hodekapsel som er trukket delvis inn i det første kroppsleddet. Levevis. Som de første purpurmøll er denne arten knyttet til bjørk ("Betula" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i solskinn fra midten av april til slutten av mai. Hunnene legger egg på bladknopper av bjørk, og larven utvikler seg i en flekk-mine i bjørkebladet i mai–juli. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge er den funnet her og der spredt over det meste av landet. Paracrania chrysolepidella. "Paracrania chrysolepidella" er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den finnes ikke i Norge men forekommer enkelte steder i Sør-Sverige og Danmark. Utseende. En liten (vingespenn 8–13 mm), purpurfarget møll med lyse flekker. Den kan kjennes på at forvingene er ganske smale uten markerte tegninger. Antennene er mørke og litt over halvparten så lange som forvingen. Forvingen er purpurfarget med spredte, gylne skjell, uten en lys flekk ved bakkanten. Bakvingen er gråaktig, tynr skjellkledt, i den ytre delen med purpurglans. Larven er lang og tynn, hvit, med en lysbrun hodekapsel. Levevis. Denne arten forekommer i skog med agnbøk ("Carpinus betulus") og hassel ("Corylus avellana"), der larvene utvikler seg i flekk-miner på bladene. De voksne sommerfuglene flyr rundt trekronene i april–mai. Hunnene legger egg på bladknopper, og larven utvikler seg i mai–juni. Utbredelse. Den finnes i Mellom- og den sørligste delen av Nord-Europa, men er lokal og sjelden. I Norden er den funnet noen steder i den sørøstlige Sverige og på Fyn og det østlige Jylland i Danmark. Halvor Eifring. Halvor Bøyesen Eifring (født 17. april 1960 i Hamar) er professor i moderne kinesisk ved Universitetet i Oslo. Han har vært tilknyttet Universitetet i Oslo siden 1988, og tok sin doktorgrad i 1993 i Oslo med den språkvitenskapelige avhandlingen «Clause combinations in Chinese». Han har vært på studie- og forskningsopphold ved Princeton University (1992), National Taiwan University (1995), Pekinguniversitetet (2000), Harvard University (2001), "Center for Chinese Studies", ved "National Central Library" i Taiwan (2007), og nå ved National Tsing Hua University i Taiwan (2009). Eifring var bestyrer ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier 1997-1999, er redaktør i kulturtidsskriftet Dyade, og meditasjonslærer i Acem. Hans faglige kompetanseområder omfatter blant annet kinesisk språk, kinesisk litteratur, med særlig interesse bl.a. for Drømmen om de røde paleer", språk og kultur, og kinesisk mentalitet og kultur. Rafe de Crespigny. Rafe de Crespigny (fullt navn: "Richard Rafe Champion de Crespigny"; født 16. mars 1936 i Adelaide i Australia) er en emeritert sinolog ved "The China and Korea Centre" ved Australian National University i Canberra i Australia. Hans forskningsinteresser har vært kinesisk historie, geografi og litteratur under Han-dynastiets tid. Han er også internasjonalt kjent som en pioner innen oversettelsesarbeide og historiografi vedrørende historisk materiale fra de tre rikers tid i Kina. Han er kanskje mest kjent for verket "Generals of the South", som forteller om Sun-klanens fremvekst til makt og hvordan De tre riker ble til. Kristian Fredrik Brøgger. Kristian Fredrik Brøgger (født 1. april 1878 i Ålesund, død 20. februar 1949 i Oslo) var en norsk advokat og sakprosaforfatter. "Ringo". "Ringo" er det tredje soloalbumet til Ringo Starr, gitt ut i 1973. Det er generelt sett på som Starrs beste og mest populære album og det er hans høyest-rangerte og bestselgende album i løpet av hans solokarriere. "Ringo" har et stort antall gjestestjerner, inkludert eks-bandkompiser fra The Beatles, noe som kom til å bli en «signatur» for Starr på mange av hans fremtidige soloalbum. Historie. Etter utgivelsen av coveralbumet "Sentimental Journey" og country og western-coveralbumet "Beaucoups of Blues", begge i 1970, spilte Starr bare inn, og ga ut, noen få singler i mellomtiden, blant annet «It Don't Come Easy» i 1971 og «Back Off Boogaloo» i 1972. Begge var store suksesser, men Starr takket nei til å følge opp med albuminnspillinger da han konsentrerte seg om sin skuespillerkarriere i denne perioden. Starr bestemte seg for at tiden var inne for å starte innspillingen av – etter hans egen mening – sitt første ordentlige soloalbum i mars 1973, selv om han allerede hadde gitt ut to album. Siden han allerede hadde brukt Richard Perry til å arrangere en av sangene på "Sentimental Journey", spurte Starr Perry om å produsere innspillingene. Etter at Starr spurte alle musikervennene om å hjelpe han med det nye prosjektet, var responsen veldig positiv. De som tok del i innspillingene var Marc Bolan, medlemmer av The Band, Billy Preston, Klaus Voormann, Nicky Hopkins, Harry Nilsson og Jim Keltner. Ytterligere så dukket alle tre av hans tidligere bandkompiser (John Lennon, George Harrison og Paul McCartney) opp på albumet og komponerte musikk til "Ringo", og Starr, Lennon og Harrison spiller sammen (med Voormann og Preston) på den Lennon-skrevne sangen «I'm the Greatest». Ikke overraskende begynte rykter om en gjenforening av Beatles (den første av mange) å spre seg. Dette kom til å bli det nærmeste en Beatlesgjenforening fram til "The Beatles Anthology" prosjektet i 1995. "Ringo" var en positiv opplevelse for Starr og alle involvert, og utgivelsen ble godt mottatt av kritikerne. "Ringo" var nummer 1 på albumlisten i Canada i 3 uker, nummer 7 i Storbritannia og nummer 2 i USA, hvor den solgte til platina. Singlene «Photograph» og Starrs cover av «You're Sixteen» gikk begge til nummer 1 i USA, mens den ble en Top 10-hit i Storbritannia. "Ringo" ble remastered og gjenutgitt på CD i 1991 med tre bonusspor: Starrs debutsingle fra 1971 «It Don't Come Easy» og dens B-side «Early 1970», samt «Photograph»s B-side «Down and Out». Milano–Sanremo 2009. Løypeprofilen på 2009-utgaven av rittet. Milano–Sanremo 2009 var den 100. utgaven av klassiker-monumentet Milano–Sanremo. Rittet ble arrangert over 298 km lørdag 21. mars, og fulgte samme rute som foregående år. Milano–Sanremo er det første av monumentene, og blant forhåndsfavorittene var Daniele Bennati, Tom Boonen, Alessandro Petacchi og Thor Hushovd. Fjorårsvinner Fabian Cancellara og verdensmester Alessandro Ballan var forhindret fra å stille til start. Lance Armstrong var med i sitt første sykkelritt i Europa siden han la opp i 2005. Etter nesten 30 mil endte rittet i en massespurt. Heinrich Haussler stakk fra feltet, men ble hentet inn igjen av Mark Cavendish som slo han på målstreken. Cavendish var på forhånd ikke blant de største favorittene fordi mange regnet med at han ville bli frakjørt på en av stigningene. Likevel vant 23-åringen det første monumentet han stilte til start i, og ble den tredje yngste vinneren i rittets historie. Jan Julius Lodewijk Duyvendak. Jan Julius Lodewijk Duyvendak (født 28. juni 1889 i Harlingen i Nederland, død 9. juli 1954 i Leiden) var en nederlandsk sinolog. Biografi. Etter filologiske studier Universitetet i Leiden orienterte han seg mot kinesisk språk under rettledning av Jan Jakob Maria de Groot. Årene 1910–1911 var han i Paris og studerte der under Édouard Chavannes og Henri Cordier. Årene 1912–1918 var han nederlandsk ambassadetolk i Beijing, og deretter fikk han en stilling ved Universitetet i Leiden i 1919. Han foretok en rekke oversettelser av kinesiske tekster, som for eksempel "Dao de jing". Han oversatte også en kinesisk politikers dagbok om Bokseropprøret, som senere har vist seg å være et falskneri iscenesatt av Edmund Backhouse. Under annen verdenskrig hjalp han personlig forfulgte jøder til å holde seg i skjul fra Det tredje rikes okkupasjonsmakt. Innen astronomien er Jan Julius Lodewijk Duyvendak kjent for å ha hjulpet sin landsmann Jan Oort med å oversette kinesiske dokumenter om en «gjestestjerne» i året 1054: Det dreide seg ifølge Oort antagelig om en supernova. Vadbein. Vadbein eller vadhorn (av norrønt "vaðr", "snøre" eller "line") er et fiskeredskap som festes på båtripa for å redusere slitasjen under fisking med fiskesnøre eller line, nå mer i form av en rulle av tre, plast eller metall (rullevadbein). Vadbeinet brukes spesielt ved pilking eller juksafiske. Hensikten med vadbeinet å unngå slitasje på båtripa og fiskesnøret, som konstant dras opp og slippes ned ved disse fiskemetodene. Bruk av vadbein gjør det også lettere å dra snøret. Navnet vadbein stammer fra norrøn tid, da det ble brukt stykker av bein eller horn til å dra snøret over. Disse vadbeinene var enten gaffelformede, hvor snøret ble dratt mellom takkene, eller salformede, laget av delte rørknokler, hvor snøret ble dratt over salen. Etterhvert ble disse vadbeintypene erstattet av rullevadbeinet, laget i tre med sideplater på hver side av rullen. I nyere tid er tre blitt erstattet av andre materialer, hovedsakelig plast eller metall. Svensk uppslagsbok. "Svensk uppslagsbok" er en svensk encyklopedi som ble utgitt i to opplag mellom 1929 og 1955. Første opplag. Det første opplaget ble påbegynt i 1929 av Baltiska förlaget AB, men virksomheten ble i 1931 overtatt av selskapet Svensk uppslagsbok AB. Verket omfatter 30 bind og et tilleggsbind. Forordet i første bind er datert februar 1929. Man påpekte som et viktig prinsipp at samtlige artikler var skrevet av fagfolk og signert. Andre opplag. Det andre opplaget ble oppgitt å være omarbeidet fra grunnen av og vesentlig utvidet. På hver side angis det til hvilket år opplysningene er oppdatert. Verket omfatter 32 bind, og utgivelsen foregikk fra 1947 til 1955. Selskapet Svensk uppslagsbok AB skiftet navn til Förlagshuset norden AB etter 1945. Arne Ekman. Arne Ekman på Bokmässan 2009. Arne Bertil Gunnar Ekman, (født 20. august 1945) er en svensk astronom, tidligere ansatt ved Uppsala astronomiska observatorium. Han er sjefredaktør for Nationalencyklopedin. Fra det trykte opplagets første bind (1989) står han oppført som redaksjonssekretær, og fra bind 13 (1994) til 20 (1996) som redaksjonssjef. Ekman er bosatt i Malmö. Han er gift med Agnita Ekman, som arbeider i Nationalencyklopedins redaksjon som redaktør for emneområdet biologi. T'oung Pao. "T'oung Pao" (kinesisk: 通報, pinyin: "Tōngbào"), grunnlagt i 1890, er verdens første internasjonale tidsskrift for sinologi. Opprinnelig het det "T’oung Pao ou Archives pour servir à l’étude de l’histoire, des langues, la geographie et l’ethnographie de l’Asie Orientale (Chine, Japon, Corée, Indo-Chine, Asie Centrale et Malaisie)". Det utgis i Leiden av forlaget Brill. De første utgiverne var sinologene Henri Cordier og Gustaaf Schlegel. Senere navngjetne utgivere av tidsskriftet omfatter blant annet Édouard Chavannes og Paul Pelliot. De nåværende utgivere (2009) er Pierre-Etienne Will (fra Collège de France i Paris) og Barend ter Haar (Universitetet i Leiden). François Gangloff. François Gangloff (født 1898, dødsår ikke oppgitt) var en fransk turner. Han var med i et OL og et turn-VM. Under OL i 1924 fikk han to sølvmedaljer; i lagkonkurransen og i hopp på tvers. Hopp-sølvet delte han med sin landsmann Jean Gounot. Hans beste plassering i denne olympiaden, utenom disse medaljene, var 7. plass i svingstang. Han kom på 23. plass i den individuelle mangekampen. I VM-sammenheng har han én medalje, bronse fra VM 1926 i Lyon. Gangloff ble fransk mester i turn i 1925. Burton Watson. Burton Watson (født i 1925 i New Rochelle i New York i USA) er sinolog og oversetter av litteratur fra kinesisk og japansk. Watson underviste ved Columbia University, Stanford University og Kyoto University. Han oversatte "The Lotus Sutra", "Vimalakirti Sutra", "Chuang Tzu: Basic Writings", "Mo Tzu: Basic Writings", "Han Fei Tzu: Basic Writings", "Ryōkan: Zen Monk-Poet of Japan", "Saigyo: Poems of a Mountain Home" og "The Columbia Book of Chinese Poetry: From Early Times to the Thirteenth Century", "Records of the Grand Historian" (= Shiji, utvalg), "The Tso chuan" (= Zuozhuan, utvalg); alle er utgitt av Columbia University Press. Eugène Cordonnier. Eugène Cordonnier (født 1892, dødsår ikke oppgitt) var en fransk turner. Han var med i to OL. Under OL i 1920 var han med på det franske laget som vant bronse i lagkonkurransen. I neste OL, i 1924, fikk han en sølvmedalje; også denne gangen i lagkonkurransen. Individuelt fikk han bl.a. 8. plass i hopp på tvers, 10. plass i ringer og 11. plass i bøylehest. Han kom på 21. plass i mangekampen. College of Arms. College of Arms er den engelske heroldsmyndigheten. Den ble opprettet i 1484 av kong Rikard III av England. College of Arms har offentlig myndighet over heraldiske spørsmål i England, Wales og Nord-Irland. I Skottland hører disse spørsmål under et tilsvarende embete, Lord Lyon King of Arms. College of Arms utarbeider – på anmodning – også våpenskjold og flagg for myndigheter og private i andre land, særlig tidligere britiske kolonier. Ved siden av heraldiske spørsmål arbeider College of Arms med genealogi og registrerer slektstavler for britiske personer som ønsker det og betaler for det. Heroldsmyndigheten har ansvaret for en del seremonielle oppgaver knyttet til Storbritannias kongelige hoff, blant annet ved monarkens åpning av Det britiske parlamentet, kroning m.m. Når embetsmenn fra College of Arms deltar i seremonier, bærer de spesielle drakter, enten en våpenprydet, kort kappe («tabard») eller spesielle, fargerike uniformer. Til embetsdrakten hører en egen heroldsstav, og de såkalte «våpenkongene» (øverste ledere) har sin egen rangkrone. Formelt er Earl Marshal kollegiets leder, mens den fremste av de tre våpenkongene, Garter King of Arms, i praksis leder institusjonen. De andre våpenkongene er Clarenceux King of Arms og Norroy and Ulster King of Arms. Kollegiet har dessuten seks herolder og fire persevanter – alle med egne embetsnavn. Virksomheten finansieres av avgifter som søkere må betale for å få nye våpen og heraldisk utstyr, samt for registrering av stamtavler og andre heraldiske og genealogiske oppdrag for offentlige og private. Stephan Ladislaus Endlicher. Stephan Ladislaus Endlicher (født 24. juni 1804 i Pressburg i Østerrike-Ungarn, død 28. mars 1849 i Wien) var en østerriksk botaniker. Han begynte med å studere teologi, og mottok også de lavere vigsler som fører frem mot den katolske prestevielse. Men han brøt av, og fra 1828 arbeidet han ved det østerrikske nasjonalbibliotek med å reorganisere dokumentsamlingene. Samtidig studerte han naturhistorie, botanikk og østasiatiske språk: Han forfattet til og med en grunnleggende kinesisk grammatikk. Endlicher var professor i botanikk ved universitetet i Wien. Hans største fortjeneste består i det av ham utarbeidede naturlige vekstsystem, framstilt i "Genera plantarum secundum ordines naturales disposita" (1836–50), og som vant bred anerkjennelse. Sammen med Franz Unger utgav han "Grundzüge der Botanik" (1843). Alan Suddick. Alan Suddick (2. mai 1944 – 16. mars 2009) var en engelsk profesjonell fotballspiller som spilte som høyre indreløper. Perho. Perho er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og en areal på 776,3 km². Perho er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alajärvi, Halsua, Kinnula, Kivijärvi, Kyyjärvi, Lestijärvi, Vetil og Vimpeli. Toholampi. Toholampi er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og en areal på 776,3 km². Toholampi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kannus, Karleby, Lestijärvi og Sievi. Kelviå. Kelviå (finsk: Kälviä) er en tidligere kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble Kelviå, Lochteå og Ullava slått sammen med Karleby kommune. Richard Schirrmann. Statue av Richard Schirrmann i Altena Richard Schirrmann (født 15. mai 1874 i Grunenfeld i Krets Heiligenbeil i Østpreussen, død 14. desember 1961 i Grävenwiesbach i Taunus) var en tysk lærer og den første pådriveren for den tyske ungdomsherbergebevegelsen. Hans engasjement førte til at det første ungdomsherberget ble opprettet i Altena i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Han er i dag æresinnbygger i blant annet Altena. Lochteå. Lochteå (finsk: Lohtaja) er en tidligere kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble Lochteå, Kelviå og Ullava slått sammen med Karleby kommune. Ullava. Ullava er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Österbotten. Den 1. januar 2009 ble Kelviå, Lochteå og Ullava slått sammen med Karleby kommune. Gunstein Bakke. Gunstein Bakke (født 1968 i Setesdal) er en norsk forfatter. I 2011 ble han nominert til Brageprisen for sin roman «Maud og Aud. Ein roman om trafikk». Haymans Green. "Haymans Green" er et studioalbum av The Pete Best Band, gitt ut i 2008 av Lightyear Entertainment og distribuert i USA og Canada av EMI. Pete Best spiller trommer, og samskrev alle sangene. Anmeldelser av albumet var mikset, selv om de fleste anmeldelsene er enige om at albumet høres ut som om det er under innflytelse av The Beatles, et band som Pete Best en gang var medlem i fra 1960 og frem til 1962. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Pete Best, Roag Best, Phil Melia og Paul Parry, unntatt hvor annet er angitt. Kulepenn. a>. Blekket sitter i pennerøret og overføres til papirunderlaget ved hjelp av en rullende kule ytterst på dette røret. Kulepennen på bildet har trykknapp for å skjule spissen i skaftet. En kulepenn er et moderne skrive- og tegneredskap. Den har en indre beholder med blekk, som overføres til underlaget ved hjelp av en rullende kule av messing, stål eller Wolframkarbid. Kulen er 0,7 – 1,2 mm i diameter. Kulepennen har erstattet fyllepennen som den mest brukte pennen til dagligdags skriving. Han som oppfant den moderne kulepennen var Lazlo Biro fra Ungarn, han var journalist. Marianne Hobæk Haff. Marianne Hobæk Haff (født 1949) er professor i fransk lingvistikk ved Universitetet i Oslo. Hun har også arbeidet ved universitetene i Trondheim og Kristiansand. Hobæk Haff er Cand. philol. (1975) og Dr. philos. (1985) fra Universitetet i Oslo. Hun har også studert ved Institut d'études politiques de Paris. Hobæk Haff har skrevet en rekke artikler om fransk grammatikk og om forskjeller mellom fransk og norsk. Hun ble utnevnt til ridder av Republikken Italias fortjenstorden i 2006. Hun er datter av forfatteren Bergljot Hobæk Haff, og mor til statssekretær Hilde Singsaas. Juárez-kartellet. Juárez-kartellet (Cártel de Juárez) er en meksikansk kriminell organisasjon som driver med narkotikatrafikk. Kartellet har sin base i Ciudad Juárez i delstaten Chihuahua. I det siste er kartellet blitt en del av alliansen "la Alianza del Triángulo de Oro" («Gulltrekantens triangel»). Golf-kartellet. Golf-kartellet (Cártel del Golfo) er en meksikansk kriminell organisasjon som driver med narkotikatrafikk. Kartellet har sin base i Matamoros i delstaten Tamaulipas nord-øst i Mexico. De operer også i byene Reynosa og Nuevo Laredo. Golf-kartellet rivaliserer blant annet med Sinaloa-kartellet når det gjelder organisert narkotikakriminalitet i de nordlige delene av Mexico. Killzone 2. Killzone 2 er et science fiction Førstepersonsskytespill for PlayStation 3, utviklet av Guerrilla Games og utgitt av Sony Computer Entertainment Europe. Dette er det tredje spillet i Killzone serien som begynte på PlayStation 2 med Killzone og fortsatte på PlayStation Portable med. Spillet ble først annonsert på E3 2005, med en tech demo, mens det første gameplay opptaket ble vist to år senere på E3 2007. Killzone 2 ble lansert over hele verden sent i februar 2009. Tester av spillet var hovedsakelig positive, mens pre-ordre av spillet toppet over 1.1 millioner eksemplarer i Europa alene. Handling. Killzone 2 følger hendelsene i Killzone og Killzone: Liberation, og foregår på planeten Helghan, hjemverdenen til Helghast som invaderte en Interplanetary Strategic Alliance (ISA) koloni. To år etter Helghast angrep på Vekta, har ISA startet et angrep på fiendens hjemverden, Helghan. ISAs mål er å fange Helghasts leder Scolar Visari og å stoppe Helghasts krigsmaskin. Spilleren tar rollen som sersjant Tomas "SEV" Sevchenko, en veteran i spesialstyrkeren Alpha Team, som får i oppdrag å stoppe Helghast. Historie. I prologen setter ISA opp sine Cruiser Luftskip (Sun) opp over Helghan. SEV og resten av ISA invaderer bakken. Invasjonen er tilsynelatende vellykket før forsvarsverket i hovedstaden Pyrrhus blir aktivisert. Alpha teamet sporer opp strømkilden til byens forsvar til Tharsis raffineriet. Mens SEV og Rico går for å finne mer informasjon blir Garza, Natko og forsker Evelyn Batton fanget av Helghast. SEV og Rico finne patrulje imidlertid Rico fungerer for fort og Garza er mortally såret og senere dør. ISA retreats sin base i New søndag. Under SEV's sorg for Garza, den Helghast invadere New søndag. I angrep, Helghast oberst Radec vellykket avanserer til broen og dreper både Evelyn og ISA oberst Jan Templar. Under Radec invasjon, han stjeler kjernefysiske streik for kjernefysiske våpen som han tidligere har stjålet. New Sun er ødelagt sammen med de fleste av invasjonen flåte, men Alpha-teamet rømming. The New søndag krasj i Tharsis raffineriet, ødelegge kraften rutenettet i byen. ISA forsøker å regroup nær Visari's Palace i Pyrrhus, men Radec detonates en kjernefysisk bombe i byen og de fleste av ISA styrker på Helghan er drept. Til tross for slike hendelser, Alpha-teamet og de siste gjenværende ISA overgrep palasset men tar svært tungt tap. I løpet av de siste angrep, SEV og Rico tap Radec som begår selvmord kort tid etter. SEV og Rico finne Scholar Visari venter på dem. Han forteller SEV at krigen er langt fra over, og hvis de fange eller drepe ham, den Helghast vil huske ham som en martyr og kjempe fiercer med enda mer besluttsomhet enn noensinne. Rico, som fortsatt er Angered ved død Templar og det meste av ISA styrker dreper Visari. Slitt og revet fra alle forekomster, SEV forlater palasset og befinner seg utenfor palasset inngang. Han ser en overveldende gigantiske Helghast flåte ødelegge det som er igjen av ISA flåte og ser første hånd hva Visari seg. Med ISA invasjonen i shambles og med restrengthened Helghast fortsatt i besittelse av kjernefysiske våpen, krigen er langt fra over. Guadalajara-kartellet. Guadalajara-kartellet (Cártel de Guadalajara) var en kriminell meksikansk organisasjon som drev med narkotikatrafikk i 1980-årene. Kartellet var ledet av Rafael Caro Quintero og Miguel Ángel Félix Gallardo og de arbeidet med smugling av heroin og marihuana til USA. Kartellet var også et av de første kartellene som samarbeidet med den colombianske narkotikamafiaen vedrørende kokainhandel. Borhammer. Borhammer er en maskin for å bore hull, og ofte meisle, i mineralske materialer som stein og betong. Den har et slagverk som slår på den enden av boret som er festet i maskinen slik at borets skjær hamrer i stykker materialet det bores eller meisles i. Under boring driver maskinen boret rundt. Rotasjonen kan skrus av på maskiner som kan benyttes til meisling. På en del mindre maskiner kan slagverket skrus av slik at maskinen kan benyttes til boring i metall og tre. Meiselhammere, også kalt slaghammere eller for store maskiner brekkhammere, er maskiner som kun benyttes til meisling. Disse har ikke rotasjonsmekanisme. Borhammere er mer effektive og mer behagelige å bruke enn sammenlignbare slagbormaskiner. Zuiderzeemuseum. Zuiderzeemuseum er et friluftsmuseum i den nord-hollandske byen Enkhuizen. Museet har navn etter den historiske Zuiderzee-sjøen (i dag IJsselmeer), og ble i 1984 kåret til Årets museum i Europa. Friluftsmuseet er bygd opp som en typisk liten by ved Zuiderzee fra perioden mellom 1700 og 1900. Bygningene kommer fra ulike steder omkring IJsselmeer. Det er fiskerhjem og andre boliger, og i tillegg kirke, vindmølle, apotek, skole, flere håndverksbedrifter, samt havn og kanaler. Røykt sild - en delikatesse I sommersesongen blir museet befolket; skuespillere går inn i rollene som landsbybeboere. Man treffer seilmakeren, smeden og treskomakeren. Det er også aktivitet i bakeriet, i meieriet – hvor det lages ost, og i røykeriet der du kan få smake nyrøykt bøkling (sild) – en delikatesse. Museet har også utstillinger i store lagerboder fra 1600-tallet. Her finner publikum bl.a. en samling eldre båter og redskaper fra bønder og fiskere. Museumsgjestene fraktes fra parkeringsplassen til museet med en ferje (ca. 15 minutter). «Astra»-ekspedisjonen. «Astra»-ekspedisjonen var i perioden 1969–1974 en ekspedisjon som produserte sildemel og sildolje utenfor kysten av Vest-Afrika ved hjelp av fabrikkskipet «Astra» og et større antall fiskefartøy, -de fleste norske. «Astra» var bygget i 1947 som det norske hvalkokeriet «Thorshavet» for Thor Dahls Rederi i Sandefjord, men var i september 1969 solgt til Astra Overseas Fishing Ltd. i Nassau, et selskap eid av Thor Dahl og svenske Astrea. Kokeriet ble så ombygd til fabrikkskip for produksjon av sildemel og sildolje ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord. Ringnotsnurpere. Fangsten utenfor Vest-Afrika ble besørget av ringnotsnurpere, de fleste norske. Disse bunkret og provianterte typisk i Las Palmas. «Astra»s forlis. 14. april 1974 ca. kl.07.03 om morgenen ble «Astra» pårent av det Singapore-registrerte lasteskipet «Karonga» utenfor kysten av Guinea-Bissau i pent vær og god sikt. «Karonga» traff «Astra i maskinrommet og fabrikkskipet fikk store skader. Besetningen på 98 gikk over i ringnotsnurperene «Harto» og «Stormy» og ble brakt til Dakar. To dager senere sank «Astra». Fisket måtte dermed avsluttes og de norske fiskebåtene gikk hjem til Norge. Per Sverre Rannem. Per Sverre Rannem (født 1943) er en norsk politiker (Ap). Rannem var ordfører i Steinkjer kommune fra 1999 til 2007, i 2003 valgt ved direkte ordførervalg. Rannem har yrkesbakgrunn fra bankvesenet. Rannem har vært medlem av Arbeiderpartiet siden 1972, og har vært styremedlem i mange år i Egge Arbeiderparti og Steinkjer Arbeiderparti. Medlem av Steinkjer kommunestyre i 16 år. Stilte seg til disposisjon for en tredje periode som ordfører, men ble vraket av partiet, til tross for høy popularitet. Det Nyttige Selskab. Det Nyttige Selskab er en av norges eldste frivillige organisasjoner, stiftet 11. oktober 1774 av embetsmenn og borgere i Bergen, etter initiativ av Jens Boalth (1725–1780). Det Nyttige Selskabs formål var «at ophjælpe Industri, Almueoplysning, Agerdyrkning og Fiskeri». Selskapets motto var "Lyser og Nytter" og selskabet var et tidstypisk uttrykk for opplysningstidens tro på fremgang gjennom praktiske tiltak til gagn for næring og kultur i by og land. Selskabet støtter i dag tiltak innen byoppgaver med tyngdepunkt på arkitektur og estetikk. Paul Alcock. Paul E. Alcock (født 27. oktober 1953 i Redhill, Surrey) er en tidligere engelsk fotballdommer. I 1982 ble han assistentdommer i Football League. Det var han fram til 1988 da han ble hoveddommer i Football League. Han var Football League-dommer fram til 1995 da han ble Premier League-dommer. Hans første Premier League-kamp var mellom Coventry City og Manchester City 23. august 1995. Han vil nok først og fremst huskes fra kampen mellom Sheffield Wednesday og Arsenal 26. september 1998. Han ble dytta av Paolo Di Canio etter å ha gitt ham rødt kort. Di Canio ble utestengt etter episoden. Han fortsatte å dømme i Premier League fram til 2000. Den siste Premier League-kampen han dømte var mellom Liverpool og Sunderland 7. mai 2000. Han returnerte til Football League i to år, fram til 21. april 2002 da han dømte sin siste fotballkamp. Kampen ble spilt i Division One mellom Norwich City og Stockport County. Sortland videregående skole. Sortland videregående skole er den største videregående skolen i Vesterålen i Nordland fylke. Den består av flere filialer – blant annet på Øksnes og Kleiva. Hovedavdelingen ligger på Sortland. Winchester Modell 1897. Winchester Modell 1897 er et amerikansk haglegevær designet av John Moses Browning. Den har pumpemekanisme, ekstern hammer, og tubemagasin for fem patroner. Den kom kamret for haglepatroner i kaliber 12 og 16, og kom i forskjellige løpslengder. Den er en videreutvikling av Winchester Modell 1893 som også ble designet av John Moses Browning. Den var den første virkelige suksessfulle pumpehagle som ble produsert. Fra 1893 og frem til den gikk ut av produksjon hos Winchester Repeating Arms i 1957, ble over en million produsert. Kaliber 16 haglene kom med standardløp på 70 cm, mens 12 kaliber haglene kom standard med 75 cm løp. Man kunne spesialbestille våpenet med løp ned til 50 cm, og opp til 90 cm lengde. Geværet ble blant annet brukt i andre verdenskrig, i en forkortet utgave med feste for bajonett. Vanlig tredreper. Løvtredreper eller vanlig tredreper ("Cossus cossus") er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes nord til Nordland i Norge. Utseende. En stor (vingespenn 59 – 90 mm, hunnen større enn hannen) og meget kraftig, grå sommerfugl. Antennene er enkelt kamformede, hvert ledd er formet som en plate. Ospetredreperen ("Lamellocossus terebra") ligner mye men har dobbelt kamformede antenner, den er dessuten litt spinklere. Vingene er mørkgrå med tallrike korte, svarte tverrstreker. Den opptil 10 cm lange larven er litt avflatet, mørkrosa med svart hodekapsel med svært kraftige kjever. Den har spredte, lyse børster og utskiller en karakteristisk, stikkende, eddikaktig lukt fra kjertler på munndelene. Levevis. Larvene borer i løvtrær. De ser ut til å foretrekke skadede trær og i noen tilfeller kan de svekke trærne så sterkt at de dør, derav navnet. Larven bruker to til fem år på utviklingen før den kryper ut på ettersommeren og begir seg på vandring på leting etter en egnet overvintringsplass. De aller fleste funn av denne arten er av slike larver, som vekker oppsikt på grunn av størrelsen. De voksne sommerfuglene ser man sjelden. Når den har funnet et egnet sted, graver larven seg ned og spinner seg inn i en kokong i jord eller mellom vedrester. Den overvintrer før den som forvandler seg til en puppe. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august. De tar ikke næring til seg, men lever på oljeaktige fettstoffer de har lagret fra larvetiden. De kommer av og til til lys. Utbredelse. Løvtredreper er utbredt i Nord-Afrika, over hele Europa og i det nordlige Asia like øst til Kina og Japan. I Norge er den nokså vanlig sør for Dovrefjell, og det er funn nord til Steigen i Nordland. Greindreper. Greindreper eller liten tredreper ("Zeuzera pyrina") er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge, særlig utbredt rundt Oslofjorden. Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 38 – 75 mm, hunnen større enn hannen) og kraftig, hvit sommerfugl med svarte flekker. Hannens antenner er fjærformede i den indre halvdelen, trådformede i den ytre, mens hunnens antenner er trådformede. Hodet og forkroppen (thorax) er kledt med hvite hår, forkroppen med seks svarte flekker på ryggen. Bakkroppen er mørkere med antydning til tverstriper. Vingene er forholdsvis smale, tynt bestøvede og delvis gjennomsiktige. De er hvite med tallrike blåaktig svarte, runde flekker, særlig på forvingen, noe som har gitt arten sit engelske navn: "Leopard moth". Larven er lysgul med mørke vorter og mørkbrun hodekapsel. Levevis. Arten lever i skogbryn, hager og parker. Den forekommer relativt ofte i parker inne i storbyer, blant annet i Frognerparken i Oslo. Larvene borer i greiner og tynne stammer av mange ulike løvtrær, og kan gjøre noe skade på frukttrær. Larveutviklingen tar to år. Den fullvoksne larven forpupper seg i en gang i veden som åpner seg i et hull dekket med et lokk av silke. Før puppen klekkes, kryper den halvveis ut av hullet, og puppehuden blir sittende igjen i åpningen. De voksne sommerfuglene flyr i juni – august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Afrika, i det meste av Europa og i det nordlige Asia til Stillehavet i Øst-Sibir. Dessuten er den innført til Nord-Amerika. I Norge forekommer den på Sørlandet og på Østlandet nord til Oslo. Ruse (fiskeredskap). En ruse er et fiskeredskap som består av knyttet poseformet nett omkring et antall gjorder, formet som et rør. Fisken lokkes eller ledes gjennom en traktformet pose i den ene enden og inn i rusen, den kan derettes lett komme gjennom en ny trakt til det innerste rommet som er gjenknyttet i enden. Dette innerste rommet kan åpnes og lukkes med en knute. Ruser settes på forholdsvis grunt vann, og gjerne to og to i en dobbeltruse, med ledegarn mellom, slik at fisk som støter på garnet ledes mot en av de to rusene. Ruser er et svært skånsomt redskap fordi fisken ikke blir skadet, og ruser egner seg derfor spesielt godt til fisk som skal føres levende til markedet. Grunne farvann egner seg best til rusefiske, f.eks. skjærgården ved Smøla, og flere steder i Nordland. Herfra var det midt på 1900-tallet organisert transport med brønnbåt for levendefisktransport til markedet i de store byene. Ruser er blitt brukt i Norge spesielt til torskefiske og ålefiske. Ospetredreper. Ospetredreper ("Acossus terebra" før kalt "Lamellocossus terebra") er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. En stor (vingespenn 55 – 85 mm, hunnen større enn hannen) og kraftig, grå sommerfugl, vingene med svarte tverrstreker. Den ligner på vanlig tredreper ("Cossus cossus"), men skiller seg fra denne på at antennene er dobbelt kamformede, dessuten er den noe spinklere og mer smalvinget. Levevis. Arten lever i ospeskog og blandingsskog med innslag av osp ("Populus tremula"). Den foretrekker grove, frittstående osper der larven utvikler seg under barken og inne i veden. Larveutviklingen tar trolig fire år. Angrepne trær kan kjennes på at det er svarte fortykninger ("kreft") i barken over larvene. I motsetning til hos vanlig tredreper kryper ikke larvene ut fra stammen når de er utvokste, men forpupper seg i en tunnel i veden, der puppen ligger fritt og kan bevege seg opp og ned. Åpningen til tunnelen er ca. 10 mm i diameter og dekket av et lokk av silke og tregnag. Puppen kryper halvveis ut før den klekker, og puppehuden blir sittende igjen i åpningen. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august, tilsynelatende bare i varme netter. Utbredelse. Arten er utbredt i sentrale og østlige deler av Europa nordover til det sørlige Skandinavia, og i det nordlige Asia østover til Øst-Sibir. I Norge er den tilsynelatende meget sjelden, men den kan være noe oversett, siden den i motsetning til vanlig tredreper ikke har oppsiktsvekkende, omkringvandrende larver. Den er i alt funnet på åtte lokaliteter ved Oslofjorden og på Sørlandet. Den er listet som Sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2010. Uthogging av grove osper er en trussel mot denne arten (og mange andre insekter og sopper). Stor ospeglassvinge. Stor ospeglassvinge ("Sesia apiformis") er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den finnes nord til det sørlige Hedmark og Hordaland i Norge. Utseende. En ganske stor (vingespenn 31 – 48 mm) og kraftig glassvinge. Den ligner på stor seljeglassvinge ("Sesia bembeciformis"), men skiller seg fra denne ved at den har gult hode og gule flekker på forkroppen. Hannen har dobbelt kamtannede antenner. Hodet er kledt med gule hår. Forkroppen (thorax) er svart med store, gule flekker på sidene foran. Bakkroppen er tykk og sylindrisk, svart med brede, gule tverrstriper. Den er avrundet bakerst uten noen markert haledusk. Forvingen er glassklar med en smal, rødlig kant og en rødlig tverrflekk ved ytterkanten av basalcellen, ca. 2/3 ut i vingen. Bakvingen er glassklar med en smal, brun kant. Beina er tett kledt med lange, oransjegule hår. Med sine gule og svarte farger er arten en ganske god etterligning av en stikkveps (Vespidae). Levevis. Den er knyttet til åpne skog og skogkanter med osp, dessuten har den i tettbygde områder funnet et bra habitat i poppel-alléer. Larvene utvikler seg mellom barken og veden i den nedre delen av stammen på osp ("Populus tremula"), poppel-arter ("Populus" spp.) og selje ("Salix caprea"). De kan også gnage seg ned i røttene. Larven bruker 2-3 år på utviklingen. Når den er fullvoksen, spinner den en kokong på sørsiden av treet, der den overvintrer før den forvandler seg til en puppe neste vår. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Man finner dem ofte i parring – de sitter da gjerne helt åpent fordi vernelikheten med veps beskytter dem. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og det vestlige Sibir, dessuten har den blitt innført til Nord-Amerika i nyere tid. I Norge er den forholdsvis vanlig nord til Hordaland og områdene ved Mjøsa. Stor seljeglassvinge. Stor seljeglassvinge ("Sesia bembeciformis") er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er bare funnet i Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. Den ligner mye på slektningen stor ospeglassvinge ("Sesia apiformis"), men skiller seg fra denne ved at hodet er svart og at forkroppen mangler store, gule flekker på sidene, men har en smal, gul krage. Antennene er dobbelt kamtannede hos hannen. Hodet er svart, forkroppen (thorax) svart med en gul krage foran og små, gule flekker bak ved scutellum. Bakkroppen er tykk og mer eller mindre sylindrisk, med brede, gule tverrstriper. Vingene er glassklare med smale, brunlige kanter. Forvingens framkant er noe bredere, og åren som danner yttergrensen for basalcellen er kraftig og mørkbrun, står fram som en brun tverrstripe. Beina er tett kledt med lange, gulaktige hår. Med sine gule og svarte farger er arten en ganske god etterligning av en stikkveps (Vespidae). Det vitenskaplige artsnavnet refererer til dens likhet med graveveps-slekten "Bembix." Levevis. Denne arten finnes på fuktige steder som elvebredder, fuktenger og fuktige skogkanter der det vokser selje eller vier. Larvene utvikler seg i tynne stammer av selje ("Salix caprea"), gråselje ("Salix cinerea") og ørevier ("Salix aurita"). De gnager først mellom barken og veden, men kryper senere lenger inn i stammen. Larveutviklingen tar 3 – 4 år. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. I Norge kan denne arten være truet av rydding av seljekratt. Utbredelse. Den har en relativt begrenset utbredelse i Mellom- og Nord-Europa. I Norge er den bare funnet med sikkerhet én gang, i Ørland i Sør-Trøndelag i 1971. Vepseglassvinge. Vepseglassvinge ("Sesia melanocephala") er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er bare funnet i Akershus og Vest-Agder i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 27 – 38 mm), ganske kraftig og mørk glassvinge. Den kjennes lett fra andre store glassvinger på den mørke fargen, og at antennene er gulbrune, ikke svarte. Antennene er gulbrune, hos hannen dobbelt kamtannede. Hodet er svart. Forkroppen (thorax) er svart med gule tegninger: doble, smale tverrstriper på sidene foran vingene, smale skråstriper som går fra bakhjørnene inn mot midten, og en bred tverrstripe bakerst. Bakkroppen er sylindrisk og nokså tykk, svart med smale, gule tverrstriper, mye smalere enn hos de andre "Sesia-"artene som er funnet i Norge. Forvingen er glassklar, den innerste delen av framkanten rødlig. Området fra den ytterste delen av basalcellen til vingespissen har mørk bestøvning. Bakvingen er glassklar med smal, mørk kant. Beina er kledt med ganske kort, gul behåring. Med sine gule og svarte farger er arten en ganske god etterligning av en veps, særlig på gruppen murerveps (Eumeninae). Levevis. Denne arten er knyttet til grupper av gamle osper som står solåpent til. Egnede trær må ha døde grener. Larven lever inne i stammen og ganger seg ut i den døde grenen, der den fullfører utviklingen, som tar 2 – 3 år. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, men er meget vanskelige å finne. Den beste måten å påvise denne arten på, er å lete etter spor fra larvene på egnede ospetrær, eventuelt kan man forsøke å lokke de voksne sommerfuglene med feromoner. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, bortsett fra de nordligste og vestligste delene. Fra Norge kjenner man bare to sikre funn, et gammelt funn fra Oslo (Kristiania) og et funn fra Søgne i Vest-Agder i 1974. Det er grunn til å tro at arten kan ha blitt oversett fordi det er så vanskelig å finne de voksne sommerfuglene. Bringebærglassvinge. Bringebærglassvinge ("Pennisetia hylaeiformis") er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 21 – 30 mm), slank, mørk glassvinge. Hannen har dobbelt kamformede antenner. Bakkroppen har nokså smale, gule tverrbånd. I den bakre delen har hunnen tre, og hannen fire bånd, dessuten har hannen to tverrbånd fremst på bakkroppen, men disse er ofte lite synlige. Denne arten har ikke påfallende store dusker på bakkroppsspissen. Forvingen er ganske smal, bredt gråbrunt kantet, de gjennomsiktige områdene begrenser seg til tre smale flekker. Bakvingen er nokså bred, trekantet med smal, brun kant, ellers glassklar. Levevis. Arten lever i skogkanter, lysninger i skogen og hager. Larven lever på bringebær ("Rubus idaeus"). Den bruker to år på utviklingen. Det første året borer den i rotstokkene, det andre året inne i stenglene. De voksne sommerfuglene flyr i juni – august og besøker gjerne blomster. Denne arten kan være ganske vanlig i hager der det dyrkes bringebær, og er nok den glassvingen man oftest treffer på i Norge. Differanseenhetsinntekt. Differanseenhetsinntekt er bedriftens gjennomsnittlige inntektsøkning per enhet når den øker salget med en viss ekstra mengde. Paraceløyene. Paraceløyene eller Xisha-øyene (kinesisk: 西沙群島; pinyin: "Xīshā Qúndǎo"; vietnamesisk: "Quần đảo Hoàng Sa") er en stor gruppe atoller i Sørkinahavet. Øyene ble annektert av Folkerepublikken Kina i 1974, men også Taiwan og Vietnam gjør krav på øyene. Folkerepublikken Kina betrakter området som en kommune i byprefekturet Sansha. Geografi. Øyene er en gruppe på cirka 130 ubebodde korallatoller og ligger et stykke nord i Sørkinahavet. De har et areal på cirka 6 km². Den høyeste høyden er på "Rocky Island" og ligger på 14 moh. Øyen dekkes stort sett av lav vegetasjon. Øyene er del mellom den vestre "Crescentgruppen" og den østre "Amfitriteguppen". Havet omkring øyene er svært rikt på fisk og formodes også å ha store olje- og naturgassforekomster. Historie. Øyene har lenge vært kjent av kinesiske sjøfarere og Kina har gjort krav på øyene i lang tid. I 1537 ble de besøkt av den portugisiske sjøfareren kaptein "de Pinto" som gav dem det europeiske navnet "Ilhas do Tavaquerro". Øyene ble formelt annektert av Kina den 19. januar 1974. Øygruppen inngår sammen med Dongshaøyene, Nanshaøyene og Zhongshaøyene i de kinesiske såkalte "South China Sea Islands". Navnet "Paracel" for øyene er en oppkalling etter Paracelsus. Suvereniteten over øyene har vært gjenstand for en rekke konflikter i området mellom Kina, Taiwan og Vietnam siden tidlig på 1900-tallet. Etter at Frankrike okkuperte Indokina, tok det kontroll over øyene og gjorde dem til en del av kolonien Fransk Indokina i 1932. Da Frankrike trakk seg tilbake i 1956 etter nederlaget i Den første indokinesiske krig, okkuperte styrker fra det kommunistiske Kina umiddelbart øya Yongxing (engelsk: «Woody Island»), en av de viktigste øyene i gruppen, mens andre øyer forble under sør-vietnamesisk kontroll. Spenningene i området steg, og endte med et militært sammenstøt januar 1974 mellom Sør-Vietnam og Kina. Etter blodige kamper lyktes det den kinesiske styrken å ta kontroll over øyene, en kontroll de fortsatt har. Øyene ligger godt innenfor Kinas kravlinje, «Den nistiplede linje». Men suverenitetspørsmålet er ikke folkerettslig løst og Vietnam gjør fortsatt krav på øyene. Gatemagasinet ASFALT. "Gatemagasinet ASFALT" er et gatemagasin utgitt av Stiftelsen Gatemagasinet i Rogaland. Første utgave kom for salg 1. april 2009. Gatemagasinet har et opplag på 33 000 eksemplarer, og selges på gaten i Stavanger, Sandnes, Haugesund og Egersund. Formålet med magasinet er å fremme engasjement og selvhjelp blant mennesker med ruserfaring eller som er i en vanskelig livssituasjon. Stiftelsen som utgiver av magasinet er politisk og religiøst uavhengig og har eget styre. Gatemagasinet skal være debattskapende og sette fokus på mangfoldet i sosiale, kulturelle og samfunnsmessige forhold. og skal bidra til verdighet, forståelse og fremme like rettigheter for alle. Eventuelt overskudd fra salg brukes til å finansiere arbeid blant vanskeligstilte. Ansvarlig redaktør er Helle Aasand. "ASFALT" er tilsluttet International Network of Street Papers (INSP). Magasinet bygger på samme prinsipp som "=Oslo" (Oslo) og "Megafon" (Bergen). Simo (navn). Simo er en finsk og serbisk form av mannsnavnet "Simon", som har flere mulige opprinnelser. Navnet skrives "Симо" på serbisk. "Simå" er en norsk dialektform av "Simon", kjent fra Sogn og Fjordane. "Simo" har finsk navnedag 28. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Tom Stern. Thomas Evans Stern (født 16. desember 1946) er en Oscar-nominert amerikansk kinematograf best kjent for sitt arbeid på filmer regissert av Clint Eastwood. Han har vært Eastwoods sjeffotograf siden "Mystic River" i 2003 og har jobbet som lystekniker siden 1987. Bygdegård. En bygdegård er en type samfunnshus man finner på mindre steder i Sverige. Vanligvis dreier det seg om en frittstående bygning som ble oppført for å tjene som samlingslokale for bygdas innbyggere. I mange tilfeller har bygdegårdene tidligere tilhørt en misjonsvirksomhet, vekkelsesbevegelse eller avholdslosje. I bygdegården kan det arrangeres dans, diverse møter og lignende. De blir også utleid til foreningsvirksomhet, samt til private selskaper, leirskoler o.l. Ithaca M37. Ithaca M37 er et amerikansk haglegevær med pumpemekanisme. Våpenet har lade- og utkastingsport under, noe som gjør den like enkel å bruke for høyre- og venstrehendte. Den ble opprinnelig designet av John Moses Browning og John Pedersen som Remington Modell 17. Etter første verdenskrig var Ithaca Gun Company på jakt etter en pumpehagle som kunne konkurrere med Winchester Modell 1912. De designet en kopi av Remington Modell 17 i 1933, men fant ut at patentene ikke gikk ut før i 1937. De måtte så vente til 1937, og introduserte da Ithaca M37, som opprinnelig skulle hete Ithaca M33. Våpenet ble brukt av US Army under andre verdenskrig, men har også vært populær blant sivile og enkelte politienheter. M37 byttet navn til M87 engang, men ble senere byttet tilbake. Produksjonen stoppet også opp en stund i 2005 ved ett av de mange eierskiftene av selskapet. Produksjonen ble startet opp igjen i Ohio. Sons of Anarchy. "Sons of Anarchy" er en amerikansk tv-serie med Charlie Hunnam, Ron Perlman og Katey Sagal i de viktigste rollene, som handler om livet til en motorsykkelklubb som holder til i Charming, en fiktiv by lokalisert til San Joaquin Valley i nordlige California. "Sons of Anarchy" er skapt av Kurt Sutter, en tidligere manusforfatter og produsent til "The Shield". Handling. Sons of Anarchy er en motorsykkel-klubb på utsiden av loven. Charming-avdelingen er den opprinnelige klubben av Sons of Anarchy. Den er lokalisert nær Stockton, California. Serien tar for seg historien til Teller-Morrow-familien fra småbyen Charming, sammen med flere andre medlemmer av den lokale Sons of Anarchy-avdelingen, familiene deres, ulike innbyggere i byen, samt rivaler og motstandere som arbeider for å underminere klubbens legale og illegale posisjon. Samovar (elektronisk krigføring). Samovar er en programmerbar radar jammer for elektronisk krigføring som operer i båndet 8-16 Ghz. Den gjør en analyse hvor den evaluerer og identifiserer trusler før den responderer med å forstyrre de mest aktuelle med kontinuerlig støy og tilfeldig og vedvarende pulset støy. Responsmønstere er parametrisert kontroll av oscillatorer. Enheten er en 2.75 meter lang ekstern pod som er 25.4 cm i diameter. Vekten er omtrent 150kg. Den brukes på jagerfly slik som F-5 og F-16. Taktisk er bruksområdet jamming under angrep med Penguin mk 3 luft til sjømålsmissiler, og kan også integreres med andre radarvarslere og chaff/narrebluss (flares). Den lages av Kongsberggruppen og er utviklet sammen med Forsvarets Forskningsinstitutt. Slavekirkegården. Slavekirkegården er stedet hvor døde straffanger («slaver») fra Fredriksten festning ble gravlagt. Det offisielle slaveriet på festningen varte fra ca 1700-1845, men når dette stedet ble tatt i bruk som gravplass i den perioden vites ikke. Det finnes heller ikke noe samlet antall på hvor mange som ble gravlagt her, men det antas at i hvert fall 14 slaver som døde i en koleraepedemi i 1834 er blant dem. De små haugene inne på området er selve gravene. Plassen skal være det eneste gravsted fra slaveriets tid i Norge som formelt er innviet. Stedet holdes ved like som den enkle og bortgjemte gravplass det var. Beigang Internasjonale Musikkfestival. Beigang Internajsonale Musikkfestival (på kinesisk: 北港國際音樂文化藝術節) organiseres av "Beigang Filharmoniske Forening" (på kinesisk: 雲林縣北港愛樂協會), og finner sted i Beigang, Yunlin fylke, Taiwan. Siden starten i 2006 har festivalen vokst år for år, og er i dag den musikkfestivalen i Yunlin fylke. Festivalen omfatter en rekke konserter, for det meste musikk for blåsere (solo-, kammermusikk og janitsjarkorps), samt et kursprogram på "Chia-Hu-konservatoriet" (på kinesisk: 陳家湖音樂學院). Videre organiserer festivalen et interkulturelt program for gjestemusikere fra flere land. Kunstnerisk leder for Beigang Internajsonale Musikkfestival er pianist Heinz Chen. Beigang. Beigang (på kinesisk: 北港鎮) er kjent for Chaotian-tempelet, som er et av de viktigste templene for gudinnen Mazu. Etter som kulturlivet i Beigang bare er aktivt under religiøse høytider, har "Beigang Filharmoniske Forening" viet seg til å forbedre Beigangs musikkopplærings- og konserttilbud. Sentrum for festivalen er Beigang, hvor de fleste arrangementene finner sted. Historie. I 2005 organiserte "Beigang Filharmoniske Forening" for første gang "Beigang Musikkfestival", med konserter med "Beigang Blåseorkester" og elever fra Chia-Hu-konsertvatoriet. I 2006 ble Heinz Chen kunstnerisk leder for festivalen, med mål om å heve festivalen til internajsonalt nivå, og "Beigang Internasjonale Musikkfestival" ble grunnlagt. Siden har festivalen blitt svært populær blant publikum, media og locale politikere. Siden 2005 har fylkesmann Su Ji-Feng hvert år besøkt festivalen, i likhet med andre politikere. I 2007 gjestet Prof. Martin Christian Vogel, rektor ved Hochschule für Musik Detmold, festivalen i Beigang. Idé. De fleste konsertene under festivalen finner sted i Beigang, men det organiseres også konserter i Douliu City og Sinying City. Disse arrangementene er hovedsakelig for kunstmusikk. Man har også hatt suksess med flere konserter med lettere musikk, for eksempel friluftskonserten "Cultural Interaction Night" og klubbkonserter i en lokal restaurant. Videre fokuserer festivalen på kulturutveksling mellom musikere fra forskjellige land over hele verden, samt på å formidle musikk til barn og andre musikkinteresserte. I den forbindelse har man startet et kursprogram, hvor internasjonale utøvere deler sine kunnskaper med elever fra Beigang. Både konsertene og kursprogrammet er gratis, etter som festivalledelsen ønsker å formidle musikk uten grenser, og ser festivalen som en veldedig organisasjon. Sponsorer. Beigang Internasjonale Musikkfestival støttes av Beigang by, Yunlin fylke, og av kulturdepartementet i den nasjonale regjeringen i Taipei. Merkenavn som "Jupiter Band Instruments" og "Kawai", samt Chaotian-tenpelet og mange locale selskaper er med på å finansiere festivalen. I 2009 får festivalen også støtte fra Sibelius-akademiet i Helsingfors, Finland. Mediedekning. "Epoch Times", det nasjonale ukemagasinet "New Taiwan", og lokale aviser og TV-kanaler har dekket Beigang Internasjonale Musikkfestival. "Lippische Landes-Zeitung" (Tyskland) publiserte en artikkel om festivalen i 2007. Beigang Filharmoniske Forening. Hovedarrangør for festivalen er Beigang Filharmoniske Forening. Foreningens medlemmer arbeider gratis på frivillig basis. El Mirador. El Mirador er et stort precolumbiansk mayaområde som ligger nord for El Petén i Guatemala. Den siste jomfruelige regnskogen som er gjenværende i Mellom-Amerika. El Mirador var hjem for de største og eldste byene blant mayaene og er det nyeste området for viktige arkeologiske undersøkelser. Man kan med sikkerhet i dag skrive om mayahistorien og at El Mirador blomstret fra det 6. århundre f.Kr., å nådde sin høyde fra 3. århundre f.Kr. til 1. århundre e.Kr., med en topp befolkning på kanskje mer enn hundre tusen mennesker. Byen ble først oppdaget i 1926, og ble fotografert fra luften i 1930. Det eksterne område langt inne i jungelen fikk litt mer oppmerksomhet rundt seg da Ian Graham brukte flere dager her for å lage det første kartet i 1962. En detaljert undersøkelse ble påbegynt i 1978 med et arkeologisk prosjekt i regi av Dr. Bruce Dahlin fra (Catholic University of America) og Dr. Ray Matheny fra (Brigham Young University). Dr. Bruce Dahlin fokuserte arbeide primært på skogbunnen og kartlegging, mens Ray Matheny's team fokuserte primært på utgravninger i området og arkitektur. Til overraskelse for arkeologer, ble det funnet ut at en stor mengde av konstruksjonene ikke var moderne for de store klassiske mayabyer i området, som Tikal og Uaxactun, men snarere fra århundrer tidligere fra pre-klassisk tid f.Kr 2000-250 e.Kr. Tyve år senere, i 2003, Dr. Richard D. Hansen som nå er en senior forsker igangsatte en stor etterforskning i El Mirador med stabilisering og konserverings programmer med en tverrfaglig tilnærming som nå omfatter ansatte og teknisk personell fra 52 universiteter og forskningsinstitutter fra hele verden. Fra august 2008, har teamet publisert 168 vitenskapelige artikler og har 474 tekniske rapporter og vitenskapelige presentasjoner samt dokumentarfilmer i History Channel, National Geographic, Learning Channel, BBC, ABCs 20, 60 Minutes (Australia), ABCs Good Morning America og Discovery Channel. De arkeologiske undersøkelser har hittil bare gjort riper i overflaten av denne jomfruelige regnskogen i El Mirador. De kulturelle verdier, visjoner og omfang løfter Guatemala til en fremtredende posisjon blant turistmål i verden. Av betydning og synlighet, vil det gi nye faglige og økonomiske muligheter. Funn. I følge arkeologene synes mayabyen å ha vært planlagt fra starten og som mayafolket har relatert til solenergi. Det mest bemerkelsesverdige funnet er strukturer av tre store komplekser med klengenavnet Los Monos med høyde 48 meter. El Tigre med høyde 55,8 meter, den tredje kalles La Danta (eller Danta) tempel. La Danta tempelet regnes i høyden 79 meter og er vurdert til et total volum på 2 800 000 kubikkmeter og er en av de største pyramidene i verden. La Danta betraktes også av enkelte arkeologer for å være en av de mest massive gamle strukturer i verden. Sacbe, Sacbeob, (Yucatec Maya språk sakbej, plural sakbejo'ob) er maya betegnelsen for vei. Disse veier er reist i stein. Veien er hevet 2 til 6 meter over nivået i området på de omkringliggende landskapene og måler fra 20 til 50 meter i bredde. En vei (sacbe) lenker El Mirador til det omkringliggende området av Nakbe, ca 12 km unna, mens en annen vei kom til El Mirador fra Tintal, 20 km unna. I dag. Dr. Richard D. Hansen er en fremragende arkeolog fra Idaho State University og er den nåværende leder av Mirador prosjektet og ifølge hans funn her mener han at mer enn 45 kartlagte områder i Mirador området kan ha dannet den tidligste veldefinerte politiske tilstanden i Mesoamerika. Selv med de slående eksempler på preklassisk Maya sivilisasjonen har den eksterne plasseringen av El Mirador blitt hindret fra å bli et populært turist området. Etter store planer fra den nåværende regjeringen i Guatemala er El Mirador inkludert i Cuatro Balam som er et bevarings og utviklings prosjekt initiativ fra regjeringen i Guatemala for å øke turismen i Mayaområdene (Reserva de la Biosfera Maya) som dekker et samlet areal på 21.602 km². Mel (navn). Mel er et fornavn som kan være både mannsnavn og kvinnenavn. Det er dannet som en kortform av navn som starter på "Mel-", som "Melvin", "Melanie" og "Melissa". Utbredelse. "Mel" har størst utbredelse som mannsnavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Macclesfield Bank. Macclesfield Bank, eller Zhongshaøyene (kinesisk: 中沙群島; pinyin "Zhōngshā qúndǎo") er en serie rev og atoller i Sørkinahavet. Folkerepublikken Kina betrakter området som en kommune i byprefekturet Sansha. Geografi. Området består av en gruppe på cirka 20 ubebodde småholmer och revområder og ligger øst for Paraceløyene, sørvest for Dongshaøyene og nord for Spratlyøyene. Havet omkring øyene er svært rik på fisk og formodes også å ha store olje- og naturgassreserver. Historie. Zhongshaøyene ble annektert av Folkerepublikken Kina i 1974 sammen med Paraceløyene. Også Republikken Kina (Taiwan) og Vietnam gjør krav på øygruppen. Øygruppen inngår sammen med Dongshaøyene, Nanshaøyene og Xishaøyene i de av kineserne så kalte "South China Sea Islands". Fanny Chmelar. Fanny Chmelar (født 31. oktober 1985 i Garmisch-Partenkirchen) er en tysk alpinist. Hun regnes som et av Tysklands største talenter i slalåm. Med sine 1,87 m er hun blant de høyeste kvinnelige alpinistene i verdenscupen. Chmelar debuterte i verdenscupen i desember 2005. Allerede i sitt tredje renn, i St. Moritz i januar 2006, tok hun sine første verdenscuppoeng. 15. desember 2006 kom hun på sjetteplass i superkombinasjonen i Reiteralm. 09 fikk Chmelar sitt gjennombrudd i verdenstoppen. I sesongavslutningen i Åre oppnådde hun sin hittil første pallplassering ved å bli nummer to i slalåmrennet. Hun representerte Tyskland under Vinter-OL 2010 i slalåm, men fullførte ikke. Sletten. Sletten er en del av tettstedet Vedavågen i Karmøy Kommune. Sletten er hovedsakelig et stort byggefelt område. Det finnes ikke butikker på sletten, men det er en kolonial innforbi en liten gang-avstand. Skolen man går på om man kommer ifra sletten er Vedavågen Barneskole. Om en er av eldre årgang så havner man på Åkrehamn Ungdomsskole. Severdigheter. Ønsker man å oppleve noe mens man er på sletten så er det noen få ting å velge mellom, man kan blant annet besøke fiskerimuseum eller Sletten Stadion der Sportsklubben Vedavåg Karmøy spiller sine kamper. Absolute Music 59. "Absolute Music 59" er det 59. samlealbumet i den norske Absolute Music-serien og ble utgitt 30. mars 2009. Fernando Sor. Josep Ferran Sorts i Muntades (født 14. februar 1778 i Barcelona, død 10. juli 1839) var en spansk gitarist og komponist. Han er mest kjent for sine gitarsanger, men han har også laget sanger til opera og ballett. For sin innsats for balletten fikk han tittelen "Cendrillon". Fernando holdt en del konserter i Europa, blant annet i England, Paris, Berlin og Warszawa. Tidlig i 1800-tallet var ikke gitar så vanlig i England, derfor satte Fernando Sor et merke etter seg som gitarist. På den tiden ble han regnet som verdens beste gitarist, og sangene han skrev har blitt brukt mye etter hans død. I Spania fikk han kallenavnet «Beethoven på gitar». Sor sine verker ble utgitt i veldig mange land, derfor er navnet hans skrevet på mange måter, blant annet: Joseph Fernando, Macari Sors, Fernando Sor, Ferran Sor, Ferdiand og Ferdinando Sor. Biografi. Han vokste opp i Barcelona, og kom fra en relativt velstående familie. I familien hans var det en tradisjon at mennene ble soldater, og dette hadde Sor også tenkt å bli, men en dag tok faren hans han med på en italiensk opera, og da ble han betatt. Han forelsket seg i musikken, og forlot tanken om å gå inn i militæret. Faren til Fernando introduserte også sønnen sin for gitar, som på denne tiden ble regnet som et dårlig orkesterinstrument. Sor studerte musikk i klosteret Montserrat, som ligger i et fjell i nærheten av Barcelona. Etterhvert døde faren og da hadde ikke familien råd til at Fernando skulle gå på skolen, så da måtte han slutte. Det var i dette klosteret at Fernando skrev sine første stykker. FA-cupen 1880/81. FA-cupen 1880/81 var den tiende sesongen av FA-cupen. 62 lag var med i turneringa, selv om fire lag faktisk ikke spilte en eneste kamp. Finalen ble spilt mellom Old Carthusians og Old Etonians. Form følger funksjon. Form følger funksjon var en parole i arkitektur- og designteori i 1930-årene, og særlig i årene etter den andre verdenskrig, knyttet til funksjonalisme. Historie. Parolen ble lansert av den amerikanske arkitekten Louis Sullivan i 1896 i artikkelen «The tall office building artistically considered». Artikkelens formulering lyder «form ever follows function». Parolen tilskrives ofte, men feilaktig, til Sullivans landsmann Horatio Greenough, en amerikansk nyklassisistisk billedhugger med interesse i arkitektur, som mer enn 50 år tidligere kom med lignende tanker. I USA var slagordet i hyppig bruk fra 1930-årene, i Europa fra slutten av 1940-årene. Etter alt å dømme var det arkitekten Arne Korsmo, som gjorde parolen kjent her i landet. Teorien. Teorien bak parolen gikk ut på at det ikke fantes estetiske problemer i seg selv. Problemene eksisterte ifølge denne tankegangen kun som en del av funksjonelle problemer: designernes oppgave var å finne den angivelig iboende funksjonelle løsningen der det funksjonelle og det estetiske fantes i en slags preetablert harmoni, dvs. der form fulgte funksjon. Man mente at parolen sammenfattet naturens eget designprinsipp siden alle naturformer angivelig var bygd på dette prinsippet. Designteorien. Designteorien, som parolen «form følger funksjon» var en slagkraftig sammenfatning av, førte bl.a. til radikal omveltning innen designpedagogikken, i det den avviste og forkastet den tradisjonelle tanken om pedagogisk verdi av forbilledlige, normative løsninger. Allerede i 1919 innførte den tyske designskolen Bauhaus denne anti-normative designpedagogikk, dog uten at selve slagordet da var kjent. Fra 1960-årene har parolen i stigende grad blitt kritisert, både som designdoktrine, som tolkning av funksjonalismen og som grunnlag for designpedagogikken. Eksplisitt avvisning av parolen stod sentralt i den ettermodernistiske funksjonalisme-kritikken som rehabiliterte forbildenes rolle i designprosessen. Fotodynamisk behandling. Fotodynamisk behandling (engelsk: PDT; photodynamic therapy) er en ny form for behandling av noen typer av hudkreft (basalcellekreft og Bowens sykdom) samt av solskadet hud (aktisk keratose; AK). Slike hudforandringer har tidligere vært behandlet med kirurgi, stråling eller fryseterapi med flytende nitrogen. Den fotodynamiske behandlingen består i at et legemiddel, en krem, smøres på området der det er hudkreft eller celleforandringer. Huden dekkes deretter med plaster. Raskt voksende kreftceller tar opp det aktive virkestoffet i kremen. Stoffet gjør cellene følsomme for vanlig rødt lys. De normale cellene tar ikke opp virkestoffet og påvirkes heller ikke. Etter ca tre timer belyses hvert hudområde i om lag 10 minutter. Da starter en fotodynamisk prosess i kreftcellene. De dør, mens de friske hudcellene forblir uberørt. Etter behandlingen dannes en sårskorpe som faller av i løpet av 1-2 uker. Når huden er leget, har friske celler erstattet kreftcellene. Det britiske «National Institute for Health and Clinical Excellence» (NICE) har konstatert at fotodynamisk behandling er like sikkert og effektivt som frysing og kirurgi, men gir bedre kosmetiske resultat. Adolf Galland. Adolf «Dolfo» Josef Ferdinand Galland (født 19. mars 1912 i Westerholt i Wittmund i Niedersachsen, død 9. februar 1996 i Remagen-Oberwinter i Ahrweiler i Rheinland-Pfalz) var en tysk flyger og flyveress under andre verdenskrig. Oppvekst. I 1927 begynte Gallands livslange interesse for flyging. Da kom det første seilflyet til en klubb i nærliggende Borkenberge. Galland reiste stadig de tre milene til flyklubben for å hjelpe til, og etterhvert også for å lære å fly. 17 år gammel fikk han sin første lisens. Innen han rakk å ta artium, hadde han tatt ytterligere to lisenser, og var instruktør i klubben. Like etter at han gikk ut fra Hindenburg Gymnasium i 1932, var han blant 20 utvalgte som kom inn på Lufthansas flyskole. Galland meldte seg til tjeneste i Luftwaffe i 1933. I 1937 var han en av de nærmere 19 000 tyske militære som kjempet i den spanske borgerkrigen i Legion Condor, og der fikk han verdifull kamperfaring. Andre verdenskrig. I 1940 begynte han som jagerflypilot og fløy Messerschmitt Bf 109, og fikk status som ess under felttoget i Frankrike. Under slaget om Storbritannia fløy han som "Gruppenkommandeur" for "III./Jagdgeschwader 26". I november 1941 hadde han skutt ned 94 fly, og ble "General der Jagdflieger", sjef for jagerflygerne, da han bare var 29 år gammel. Han mottok Jernkorsets Ridderkors ("Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes") med eikeløv, sverd og diamanter av Hitler personlig. Mot slutten av krigen gjorde riksmarskalk Göring stadige utfall mot Galland som sjef for jagerflygerne. Göring holdt Galland ansvarlig for at de allierte bombeflystyrkene stadig fikk fritt spillerom over Tyskland, og mente flygerne hans var late og feige. Til slutt ble Galland avsatt som jagersjef, og erstattet av Gordon Gollob. Jagerflygernes «mytteri». Galland og Günther Lützow i Italia Gallands tidligere stabssjef fra tiden i Legion Condor, Günther Lützow, samlet flere høyere flygeroffiserer i jagervåpenet og fikk et møte med Göring i Berlin i januar 1945. På agendaen var avsettelsen av Galland med et krav fra flygerne om en snarlig gjeninnsettelse av ham, samt en kraftig imøtegåelse av påstandene om latskap og feighet blant jagerflygerne. Göring ble rasende, beskyldte Lützow for mytteri, og avsatte ham og de øvrige tilstedeværende offiserene fra deres lederstillinger. Lützow ble forvist til Italia til en stabsstilling. Galland, som ikke var tilstede ved møtet, ble satt under overvåking av Gestapo. Da Hitler fikk vite om dette, grep han inn, avblåste overvåkingen og satte Galland til å lede en skvadron med jetflyet Messerschmitt Me 262, Jagdverband 44 (JV 44). Hit kom snart også flere «mytterister», blant andre Lützow og Johannes Steinhoff. 26. april ble Galland truffet av en splint i kneet på et tokt, og tilbrakte resten av krigen på sykehus. Han overga seg til amerikanske tropper i mai 1945. Totalt skjøt Galland ned 104 fly på 705 oppdrag, ble skutt ned og overlevde 4 ganger og var en av Tysklands mest dekorerte krigsflygere. Etter krigen. Galland satt i krigsarrest til 1947. Etter krigen var han rådgiver for det argentinske luftforsvaret og arbeidet senere i den tyske luftfartsindustrien. Han var en av rådgiverne under filmingen av filmen Slaget om Storbritannia i 1963. Cannes filmfestival 1946. Cannes Film Festival i 1946 varte fra 20. september og til 5. oktober. Det var første gangen den ble arrangert. Eksterne lenker. 1946 Enkhuizen. Kart over Enkhuizen fra 1652 Lytt Enkhuizen (vestfrisisk: Inghúze) ier en kommune og en by i Nederland, i provinsen Noord-Holland og i regionen Vestfrisland. Med sin beliggenhet ved Zuiderzee, med Nordsjøen utenfor, utviklet Enkhuizen seg til en viktig havneby i middelalderen. Stedet fikk bystatus i 1355. På 1600-tallet var Enkhuizen en av de viktigste havnebyene i Nederland; bl.a. benyttet Det nederlandske Ostindiske kompani havnen i Enkuizen som utgangspunkt for oversjøisk handel med Østen. Hoorn og Amsterdam var andre viktige byer for oversjøisk handel. Men Enkhuizen mistet sin posisjon som havneby. Det var mange ulike årsaker som førte til dette; den viktigste var at havna ble grunnere. Enkhuizen har stadig et levende havnemiljø, og byen har en av de største marinaer for lystbåter i Nederland. Men i dag er det ferskvann i byens havn. Zuiderzeemuseum ligger i Enkhuisen, og er et friluftsmuseum som viser hvordan livet var i landsbyene omkring Zuiderzee for ett eller to århundrer siden. Flere frø-frimaet holder til i Enkhuizen, og byen har også en plastfabrikk. Men turisme er en av de viktigste næringsveiene, og en grunn er at store deler av den opprinnelige bysenteret er bevart. To kirker fra 1400-tallet er bevart sammen med store deler av bymurene fra 1600-tallet, sammen med byportene og tårnene. Også rådhuset fra 1600-tallet er bevart. Tettsteder. Enkhuizen kommune har følgende byer og tettsteder: Enkhuizen, Oosterdijk, Westeinde. Offentlig kommunikasjon. Enkhuizen har jernbaneforbindelse direkte til Hoorn og Amsterdam; togreisen tar omtrent en og en halv time. I sommersesongen er det ferge som tar persontrafikk og syklister mellom Enkhuizen og Stavoren, Medemblik og Urk. Battle for the Sun. "Battle for the Sun" er Placebo sitt sjette studioalbum og Steve Forrest sitt første album med bandet. Albumet ble utgitt 3. juni 2009 i Japan, med påfølgende slipp senere i juni ellers i verden. Placebo ekspriminterer med nye instrumenter som saksofon, trompet og springtime. Bandet har også hentet inspirasjon fra band som PJ Harvey og My Bloody Valentine. Tor Bjørklund. Tor Bjørklund (født 29. mars 1947) er en norsk professor i statsvitenskap og valgforsker. Han har forskningsmessig befattet seg med områder som komparativ politikk, folkeavstemninger, lokalvalg og valgdeltakelse. Han har vært ansatt ved Universitetet i Oslo i en årrekke. Han har utgitt flere publikasjoner innen sitt forskningsfelt. Bjørklund tok artium (reallinjen) i 1966. I 1974 ble han cand.polit. ved UiO og i 1999 dr.philos. med avhandlingen "Periferi mot sentrum". Han ble ansatt som førsteamanuensis ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiO) i 1997 og senere som professor. Teena Booth. Teena Booth er en amerikansk journalist og forfatter av både bøker og manus. Hun har også vært redaktør i forskjellige fagtidsskrifter. Hun har undervist i skriveteknikk for ungdom, jobbet i ungdomsforetninger, og var med på å grunnlegge Big Sisters foreningen. Hun har også tjenestegjort i luftforsvaret og kystvakten. Teena Booth vokste opp i Los Angeles. Nå bor hun i Phoenix sammen med mann og tre barn. Forandringen er hennes første roman. Det er ingen synd. "Det er ingen synd" (engelsk: "Belle of the Nineties") er en amerikansk westernkomedie fra 1934 regissert av Leo McCarey og produsert av Paramount Pictures. I hovedrollen spiller Mae West. Filmen handler om en nattklubbsangerinne som flytter fra St. Louis til New Orleans etter at kjæresten hennes har avsluttet forholdet deres. Vel fremme kjemper flere menn om hennes gunst. Manus er skrevet av Mae West. Filmen var kontroversiell da den ble sluppet, og ble forbudt i Norge og Italia. Handling. Ruby Carter er en populær nattklubbsangerinne i St. Louis på 1890-tallet. Hun blir kjæreste med bokseren Tiger Kid, som hun lover å være trofast mot. Manageren hans, Kirby, er imidlertid ikke fornøyd med at Tiger Kid bruker så mye tid på andre ting enn karrieren sin. Han får derfor en av mennene på treningsenteret til å lure Tiger Kid til å tro at han også har et forhold til Ruby. Tiger Kid blir knust og sender Ruby et brev om at forholdet deres er over. Like etterpå får Ruby et tilbud om å reise til New Orleans for å opptre fast på nattklubben Sensation House. Ettersom hun ikke har noen forpliktelser lenger i St. Louis, takker hun ja. Ace Lamont, eieren av Sensation House, blir øyeblikkelig betatt av henne. Kjæresten hans, Molly Brant, advarer imidlertid Ruby om at hun bør holde seg unna Ace fordi han ikke er ledig på markedet. Ruby ønsker ikke å blande seg opp i deres forhold, og avviser derfor fremstøtene til Ace. I stedet innleder hun et forhold til den velstående Brooks Claybourne, som overøser henne med diamanter. Ace misliker dette sterkt, og prøver å minne Ruby om hennes forpliktelser som hans ansatt. Hun svarer imidlertid at hun faktisk ikke trenger å jobbe i det hele tatt. Ace skal arrangere en boksekamp, der Tiger Kid ved en tilfeldighet blir valgt til å delta. Ace forteller til Tiger Kid at han har gitt mange diamanter til en dame som endte opp med å lure han, og overbeviser han om å stjele noen av diamantene hennes tilbake slik at det skal bli nok penger til å arrangere kampen. Tiger Kid har ingen anelse om at det er Ruby han stjeler fra. Da hun finner ut hva som har skjedd legger hun en plan for å ta hevn på dem begge. I mellomtiden har Tiger Kid funnet ut at Ruby faktisk aldri var utro mot ham. Under boksekampen, der både Ace og alle hans venner har veddet på Tiger Kid, putter Ruby dop i vannflasken hans slik at han taper kampen. Ace får panikk når han innser at han kommer til å tape alle pengene sine, ettersom han må betale ut til alle som han hadde overbevist om å satse penger på Tiger Kid. Han planlegger derfor å sette fyr på Sensation House, for deretter å flykte til Havanna sammen med Ruby. Hun later som at hun er med på planen, og stjeler tilbake diamantene sine som han hadde gjemt i safen. Ace slår ned Molly og stenger henne inne i et skap før han heller lampeolje over hele rommet sitt. I mellomtiden er Tiger Kid rasende over å ha tapt kampen, og blir informert av Ruby om at Ace hadde puttet dop i drikkevannet hans. Tiger Kid oppsøker Ace på rommet hans og slår han ned. Ace faller og slår hodet sitt slik at han dør umiddelbart. Tiger Kid henter Ruby, som fortsatt er sint på han fordi han stjal diamantene hennes. De innser imidlertid til slutt at Ace lurte dem begge. Ruby kaster fra seg en sigarett som øyeblikkelig får rommet til å stå i full fyr. Molly roper etter hjelp i skapet og blir reddet av Tiger Kid, mens Ruby ringer brannvesenet. I den påfølgende rettssaken blir Tiger Kid frifunnet for drapet på Ace. Ikke lenge etter gifter han seg med Ruby. Bakgrunn og produksjon. Opprinnelig skulle filmens tittel være "It Ain't No Sin", men den ble endret til "St. Louis Woman" slik at den ikke skulle støte noen. En indiefilm hadde imidlertid allerede rettighetene til denne tittelen. "Belle of New Orleans" ble da vurdert, men dette var allerede tittelen på et teaterstykke og kunne heller ikke brukes. Valget falt til slutt på "Belle of the Nineties". George Raft var opprinnelig tiltenkt en av hovedrollene i filmen, men trakk seg fordi han mente at rollen hans var for liten. Sensurmyndighetene godkjente ikke det første manuset som de mente var vulgært og unastendig, i tillegg til at det glorifiserte kriminalitet, kriminelle og prostitusjon. Det ble også kritisert at filmens generelle tema uten tvil var på onskapens og de kriminelles parti, og var mot godhet, anstendighet og loven. Joseph I. Breen, lederen for Production Code Administration i Motion Picture Producers and Distributors Association of America, mente at publikum kom til å få sympati med synd, kriminalitet, urett og ondskap. Representanter for Paramount Pictures prøvde imidlertid å overbevise Breen om at han bekymret seg unødig, ettersom historien skulle filmes på en humoristisk måte som ikke kom til å bli støtende, men bare underholdende. Det ble likevel bestemt at flere scener måtte fjernes fra manus. Dette inkluderte: Burleskforestillingen der en kvinne, som befant seg i et soverom, sakte trakk opp kjolen sin og tok av seg hofteholderen som hun kastet på en mann, hvorpå han senere kom ut fra sovereommet etter å ha tilbragt natten der; Rollefiguren Tiger Kids replikk om at han måtte bli hos Ruby Carter helt til det sluttet å regne, noe som skulle etterfølges at en scene som viste fem dager med regn; Tiger Kids fortid som tyv måtte utelates; Scenen der Ruby Carter helte giften i flasken under boksekampen eller scenen der hun tente fyr på et rom med en sigarett og passiv stod og så på mens det brant. Til slutt måtte scenen der rollefiguren Ace Lamont slo ned Molly, før han kastet henne i et skap og låste henne inne, endres. Etter å ha vurdert filmen den 1. juni 1934 nektet Breen fortsatt å godkjenne den på grunn av dens «dårlige moral». Det ble spesielt påpekt rollefiguren Ruby Carters involvering med en kriminell gamblinginstitusjon, at hun dopet ned en bokser og var medskyldig i drap og brannstifting. I tillegg ble det trukket frem at hun hadde et forhold med en tidligere kriminell, som både var en tyv og drapsmann. Det ble det krevd noen konkrete endringer som måtte gjøres før filmen kunne godkjennes. Rollefiguren Ruby Carters fortid måtte tones ned, og alle hentydninger til at hun var en tidligere prostiturert måtte fjernes. Rollefiguren Tiger Kids fortid måtte også endres, slik at han bare var en bokser uten noen kriminell historie. Mange lidenskapelige scener måtte utelates, inkludert scenen der Tiger Kid befinner seg i Ruby Carters leilighet i fem dager. Det kunne heller ikke vises at Ruby Carter stjal penger fra arbeidsgiveren sin, Ace Lamont. Forholdet mellom Ruby Carter og Brooks Claybourne måtte også tones ned, og flere scener med lidenskapelig kyssing og beføling av hverandres kropper ble utelatt. Da disse endringene hadde blitt foretatt ble filmen til slutt godkjent av Breen den 6. juni. Etter at Will H. Hays, lederen for Motion Picture Producers and Distributors Association of America, selv så filmen måtte det likevel foretas noen ytterligere endringer. Han rådet Paramount til å gjøre det enda tydeligere at rollefiguren Ruby Carter var en burleskartisk og ikke en prostituert, og at hun hadde et godt hjerte. En bryllupsscene med henne ble også lagt til. I tillegg ble det, etter brannscenen, inkludert flere avisoverskifter som gjorde det klart at rollefiguren Tiger Kid hadde drept i selvforsvar. Filmen ble til slutt godkjent den 6. august. Mottakelse. Filmen ble godt mottatt av kritikerne, men i flere av anmeldelsene ble det nevnt problemene med å få den godkjent av sensurmyndighetene. "Variety" mente filmens dristighet ble mildnet takket være den avsluttende bryllupscenen, noe som tydelig var takket være Joseph I. Breens innblanding. "The New York Times" påpekte det samme, og understreket at alle problemene med sensurmydighetene ble løst ved å inkludere bryllupet. "Motion Picture Daily" mente på sin side at «ingenting krenker fornuften i West sin reneste film (...) Hennes utallige spøker farer av gårde i lattermild takt med hennes velproposjonerte gange». Filmen ble likevel forbudt i Norge og Italia. Før den kunne godkjennes i New York måtte den redigeres kraftig. Flere lokale sensurkontorer nøyde seg med å fjerne replikken «Vel, en mann i huset er verdt to på gaten». Agavetredreper. Agavetredreper ("Comadia redtenbacheri") er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Mexico. Levevis. Arten har larver som utvikler seg i kjernen av agaver (Agavaceae). Spiselige larver. Tredrepernes larver er store og fete, og selv om de gjerne skiller ut forskjellige sterkt luktende stoffer, er en del av dem ganske velsmakende om de er riktig tilberedt, og de har blitt spist i flere forskjellige deler av verden. Spesielt kjent er denne arten, som ofte er kjent som "agave red worm". Den lever i agaver som blir brukt ved produksjon av brennevinet mescal i Mexico. Larvene samles inn når man høster agavene, og kan serveres ristede, eller man kan legge dem opp i flaskene som snacks ved siden av brennevinet. Utbredelse. Den finnes i Mexico og det sørlige USA. Asiatisk tredreper. Asiatisk tredreper ("Xyleutes strix") er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Sørøst-Asia. Utseende. En meget stor (vingespenn opptil 220 mm) og kraftig, grå sommerfugl. Hannens antenner er fjærformede i den indre delen. Hodet og forkroppen er mørkegrå, bakkroppen mørk, lang og konisk. Vingene er lange og smale. Forvingen er beinhvit med tallrike, små, svarte tverrflekker og en stor, rektangulær flekk ca to tredjedeler ute i vingen nær framkanten. Bakvingen er brunlig. Levevis. Arten lever i tropisk lavlandsskog, der larvene borer inne i trær. Utbredelse. Den er vidt utbredt fra India i vest til Ny-Guinea i øst. Arten blir delt opp i flere underarter. Cold Response 2009. Cold Response 2009 er en multinasjonal vinterøvelse som arrangeres i norsk regi. Den gjennomføres hovedsakelig i Troms og nordlige deler av Nordland, og blir avviklet i tidsrommet 16.-25. mars. Circa 7500 soldater og 14 forskjellige nasjoner deltar. Hovedtyngden av operasjonene på land foregår mellom Setermoen og Nordkjosbotn i Troms. I tillegg er det sjø- og luftaktivitet i hele Troms og deler av Nordland. Scenario. Det er en grensekonflikt mellom de to fiktive landene Midland og Northland som er hovedutfordringen for en multinasjonal styrke, bestående av Brigade Nord og flere utenlandske kapasiteter. Kjernen i konflikten er rettighetene til verdifulle oljeressurser langs kysten. Det faller Northland tungt for hjertet at alle de vellykkede funnene blir gjort i Midland, rett sør for deres egen grenselinje. Og siden de fleste innbyggerne i dette området er etniske northlendere, er det ekstra tungt å svelge for den hardt pressede regjeringen i Northland. På kort sikt er Northlands løsning å angripe Midland, erobre de verdifulle områdene, og på den måten ta bort fokus fra indre uro. I grove trekk er det denne konflikten soldatene bryner seg på under Cold Response. Landstyrker. Danmark og Finland deltar på øvelsen med hver sin mekaniserte bataljon. Frankrike deltar med en infanteribataljon. Nederland bidrar med en Istar-avdeling og et mekanisert infanterikompani. Sverige deltar med et kompani. Spania deltar med Istar-elementer. Fra Norge deltar store deler av Brigade Nord, om lag 2500 soldater. I tillegg deltar Sveits, Tyrkia og Polen med stabspersonell. Sjøstyrker. Fregatter, kommandofartøy, MTB-er, minejaktfartøy, minesveipere, logistikkfartøy og undervannsbåter deltar på øvelsen. Luftstyrker. Norske F-16, svenske JAS Gripen, tyske C-160 transportfly, overvåkningsfly, ett norsk C-130J transportfly og elektronisk krigføringsfly deltar. Luftoperasjonssenteret ved Fellesoperativt hovedkvarter og kontroll- og varslingsstasjonen på Mågerø deltar på øvelsen. I tillegg deltar norske og belgiske luftvernavdelinger sammen med hærstyrker. Spesialstyrker. Circa 700 spesialsoldater er med på øvelsen. Winchester Modell 1912. Winchester Modell 1912 er et amerikansk haglegevær med pumpemekanisme og intern hammer. Produksjonen startet i 1912 og holdt på frem til 1963 hvor den utgikk fra sortimentet til Winchester Repeating Arms. Nesten to millioner haglegevær av denne modellen ble produsert i forskjellige kaliber og med forskjellig løpslengde. Den ble opprinnelig laget for kaliber 20, men i 1914 kom kaliber 12 og 16, og i 1934 kom en kaliber 28 modell. Modell 1912 (forkortet til Modell 12 i 1919) var erstatteren til Winchester Modell 1897. Den ble designet av Thomas Crosley Johnson hos Winchester, og var delvis basert på M1893/97 designet til John Moses Browning. Modellen var den første virkelige suksessfulle med intern hammer. Ladingen foregår ved å legge haglepatronene inn fra undersiden, hvor de går inn i rørmagasinet som ligger under løpet. Tomhylser blir kastet ut på høyre side. Årsaken til opphøret av produksjonen var at våpenet var for kostbart å produsere. Geværet ble brukt av United States Army i første- og andre verdenskrig, Koreakrigen og Vietnamkrigen. Akasietredreper. Akasietredreper ("Endoxyla encalypti") er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Australia. Utseende. En meget stor (vingespenn opptil 200 mm) og kraftig, grå sommerfugl. Hannens antenner er fjærformede i den innerste halvdelen, trådformede ytterst, hunnens trådformede. Det er nokså stor forskjell mellom kjønnene, hunnen er større og mer ensfarget enn den mer brokete hannen. Kroppen er brunlig. Hannen har en klokkeformet, blålig tegning på forkroppen og hvite tverrstriper på bakkroppen. Forvingen er lang og smal, brun med tallrike små, svart tverrstriper. Hannen kan ha lyse felter i vingen. Bakvingen er brun med diffuse, mørkere felter. Larven er lysbrun. Levevis. Arten har larver som borer i stammen på ulike akasier ("Acacia" spp.). Eggene blir lagt litt oppe på stammen, larven gnager seg inn og nedover i en loddrett gang som gjerne blir ca. 1 meter lang, og ender opp i røttene. Når den er utvokst, gnager den seg ut og graver en gang opp til jordoverflaten, før den forpupper seg i bunnen av denne gangen. Puppen kryper ut og klekker i gangåpningen, slik at puppehuden blir stående igjen. Utbredelse. Den er utbredt i de fuktigere områdene av Australia, der den er kjent fra Tasmania, Victoria og Queensland. Los Zetas. Los Zetas er en meksikansk kriminell gruppering som var en integrert del av Golf-kartellet, men har gradvis fjernet seg fra dem og opererer nå på selvstendig basis. De driver med organisert narkotikatrafikk. Deres hovedområder er delstaten Tamaulipas, men de har også utvidet aktiviteten til Nuevo León og Coahuila. Aktiviteter fra gruppen er også observert i delstatene San Luis Potosí, Veracruz, Michoacán, Guerrero, Zacatecas og Sonora. Los Zetas er kjent for sin voldelighet som en av de voldeligste narkotikakartellene i Mexico. Store deler av kartellets medlemmer er avhoppere fra de meksikanske sikkerhetsstyrkene. Colima-kartellet. Colima-kartellet (Cártel de Colima), er en kriminell organisasjon som driver med narkotikahandel. Kartellet er kjent for å omsette store mengder med efedrin gjennom kontakter i Thailand og India. Radikal islamisme. Radikal islamisme (også kalt "radikal islam") er en vanlig og ofte upresis samlebetegnelse for ulike ekstreme politiske grupper med islamistisk bakgrunn. Blant de mer kjente er al Qaeda og Ansar al-Islam som begge tilhører sunni-tendensen jihad salafi, men det finnes også sjiittiske grupper som regnes til radikal islamisme. Islamisme er basert på en politisering av islam. Radikale islamister er villige til å bruke vold for å nå sine mål, så denne retningen bør kanskje heller kalles "voldsislamisme" eller "kriminell islamisme", da "radikal" i politisk betydning ikke nødvendigvis betyr at en går inn for vold eller andre kriminelle handlinger. De kjemper mot moderate herskere i muslimske land og mot det de anser som nedbrytende tendenser med utspring i vestlig kultur. Radikal islamisme må betraktes som reaksjoner mot moderne sekularisme. Tilhengerne kjemper for at alle deler av samfunnet skal bygge på Koranen og at all lovgivning skal være i samsvar med sharia. Det er likevel store forskjeller i de ulike gruppenes framtidsvisjoner. For de sunnittiske gruppenes del er gjenopprettelse av det islamske kalifatet et sentralt mål. Bare et lite mindretall av verdens ca. 1½ milliard muslimer kan kalles islamister. Av islamistene er det igjen svært få som aksepterer vold som legitimt virkemiddel. Politiets sikkerhetstjeneste har som oppgave å kartlegge radikal islamisme, i likhet med andre ideologier som aksepterer vold som metode. Antall radikale islamister i Norge er i henhold til PSTs åpne trusselvurdering for 2009 svært begrenset, og de er først og fremst engasjert i støtte til sine trosfeller i utlandet. Radikal islamisme kan også være samlebetegnelse på islamisme, militant islam (deriblant terrorisme med politiske målsetninger), islamsk fundamentalisme (religiøse ideologier som promoterer en gjenoppstand av det «opprinnelige» Islam) og islamsk ekstremisme (aktiviteter og tro av voldelige islamisiske aktivister, deriblant terrorisme og hemming av ytringsfrihet). Begrepene brukes ofte upresist og om hverandre. Forsvarets forsvarsinstitutts seniorforsker og islamekspert, Brynjar Lia, har advart nettopp mot det han kalte å «sause alt sammen». Begreper som islam, radikal islam, ekstremisme, kvinneundertrykking, hijab, terror og kjønnslemlestelse blir brukt om hverandre, mente han. I forbindelse med bråk og hærverk under Gaza-demonstrasjonene i Oslo januar 2009 understreket PST at dette ikke var radikal islamisme. VM i fotball for kvinner 2011 kvalifisering UEFA. UEFA-kvalifiseringen til VM i fotball for kvinner i 2011 består av 41 lag fra hele UEFA, uansett nivå, bortsett fra Tyskland, som er vertsnasjon. Etter en utslagsrunde kvalifiserte Frankrike, Norge, England og Sverige seg for VM. Italia, som tapte for Frankrike i første utslagsrunde, vant et B-sluttspill som sikret dem retten til en utslagskamp mot et lag fra CONCACAF om en plass i VM. Frankrike var det eneste laget som klarte kvalifiseringen etter ikke å ha vært med i 2007, mens Danmark ikke greide å gjenta sin kvalifisering fra 2007. Tre av de fire semifinalistene fra EM 2007 kom med; Nederland ble slått ut etter tap borte for Norge og to uavgjortkamper hjemme. Trekningen fant sted i Nyon den 17. mars 2009. Lagene ble seedet i fem nivåer etter kvalifiseringsresultater i 2007 og 2009, og hver gruppe inneholdt ett lag fra hvert nivå — bortsett fra gruppe 1, som hadde to lag fra det nederste nivået. De åtte best seedede lagene var Danmark, England, Frankrike, Italia, Norge, Russland, Sverige og Ukraina. Gruppespill. For første gang i VM-historien for kvinner blir kvalifiseringen spilt for samtlige lag som ønsker å delta. Antall lag, 41, er en nedgang på fire lag (Luxembourg, Latvia, Litauen og Færøyene) siden EM-kvalifiseringen i 2009, men en fremgang på fire lag (reelt sett fem, ettersom Tyskland er verter denne gang) siden VM i Kina i 2007. Gruppespillet startet 15. august 2009 (rett før EM-sluttspillet) og avsluttes 25. august 2010. Turneringssystem. Om man bare klarer å skille delvis etter regler 1–4, ble disse skillereglene brukt på nytt, men nå med innbyrdes oppgjør mellom de lagene som fortsatt står likt. Utslagsspill. De åtte gruppevinnerne gikk til andre runde, et utslagsspill (engelsk "play-off") om fem plasser i VM. Fire av lagene blir klare etter en utslagsrunde; de fire taperne i utslagsrunden kjemper om å møte et lag fra CONCACAF om en plass i VM. For å kåre en vinner i utslagsrunden ble målene fra de to kampene lagt sammen; har lagene like mange mål vant det laget som har scoret flest mål på bortebane. Om lagene fortsatt sto likt ble det spilt 2 × 15 minutter ekstraomganger, og var lagene fortsatt likt både i antall mål og mål på bortebane, ble vinneren avgjort i straffesparkkonkurranse. Seeding. Den første utslagsrunden ble seedet etter UEFA-koeffisienter. Her telte også poengene fra EM-kvalifiseringen 2009. Koeffisienten var antall poeng delt på antall kamper. De åtte kvalifiserte lagene ble delt i to nivåer med fire lag i hvert, og hver kamp besto av ett lag fra hvert nivå. Første runde. Vinnerne sammenlagt over to kamper kvalifiserte seg for VM. Alle tider sentraleuropeisk sommertid (UTC+2) dersom ikke nærmere spesifisert. "England vant 5–2 sammenlagt og kvalifiserte seg for VM." "Frankrike vant 3–2 sammenlagt og kvalifiserte seg for VM." "Sverige vant 4–3 sammenlagt og kvalifiserte seg for VM." "Norge vant 3–0 sammenlagt og kvalifiserte seg for VM." B-sluttspill. De fire taperne ble trukket i et nytt sluttspillstablå. Italia vant etter seire over Ukraina og Sveits, og gikk dermed videre til interkontinental kamp mot ett lag fra CONCACAF om den siste mulige VM-plassen. Første semifinalekamp ble spilt den første helgen i oktober, med returkamp onsdagen eller torsdagen etter. Åpningskampen av finalen i B-sluttspillet ble spilt fjerde helg i oktober, og andre kamp onsdagen og torsdagen etter. Semifinaler. "Italia vant 3–0 sammenlagt og gikk videre til neste runde." "Sveits vant 3–1 sammenlagt og gikk videre til neste runde." Finale. "Italia vant 5–2 sammenlagt og kvalifiserte seg for interkontinentalt spill." Kilder. Kvalifisering UEFA Kongen av Bastøy. "Kongen av Bastøy" er en norsk dramafilm fra 2010 om de tragiske forholdene ved Bastøy skolehjem, en tidligere internatskole og «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» på øya Bastøy utenfor Horten. Filmen ble regissert av Marius Holst, og manus ble skrevet av Dennis Magnusson, basert på et manus av Lars Saabye Christensen og Mette Marit Bølstad. "Kongen av Bastøy" hadde offisiell premiere 17. desember 2010. Den internasjonale tittelen er "King of Devil's Island", og budsjettet er på 54 millioner kroner. Dette gjør den til den dyreste filmen siden "Max Manus" som hadde et budsjett på 55 millioner. Filmen ble sett av tilskuere da den gikk på norske kinoer. Den fikk Amandapris i 2011 for beste norske kinofilm, beste mannlige birolle (Trond Nilssen) og beste musikk (Johan Söderqvist). Handling. Handlingen i "Kongen av Bastøy" bygger på historiske hendelser fra det beryktede guttehjemmet i Oslofjorden. Hovedperson er den 17 år gamle Erling (spilt av Benjamin Helstad) som blir sendt til Bastøy en råkald seinhøst omkring 1915. Der møter han blant annet den jevnaldrende Olav (Trond Nilssen), som har vært ved institusjonen i seks år, tomsingen Ivar (Magnus Langlete), Øystein (Morten Løvstad) og andre «slemme gutter» i brakke C. Guttehjemmet styres med jernhånd av en autoritær Bestyrer (Stellan Skarsgård) og en alkoholisert og hensynsløs husfar Bråthen (Kristoffer Joner). Etter en mislykket flukt og en tragisk hendelse, fører etter hvert Erling og Olav an i et voldsomt opprør mot brutalitet og urettferdighet, og store militære styrker blir satt inn for å gjenvinne ro og orden. Bakgrunnshistorie. Filmen er en dramatisert gjenfortelling av arbeidet, skolegangen og forholdene ved Bastøy skolehjem og en fri tolkning av det største opprøret der. Det skjedde 20. mai 1915, da mellom 30 og 40 gutter samlet seg om fire kamerater som tidligere hadde rømt. Gutteflokken nektet å arbeide, bevæpnet seg med gårdsredskaper og steiner, kuttet telefonledningen, stjal fyrstikker og sigarer og brente låvebygningen ned. Da lærerne og tre politikonstabler ikke fikk roet opptøyene, men ble drevet mot brygga, ble i alt over hundre bevæpnede marinegaster, blant annet fra panserskipet «Norge», to sjøfly og to undervannsbåter fra orlogsstasjonen i Horten tilkalt. Flere av guttene rømte til skogs. Alle kom seinere til rette. I følge ledelsen stod en nylig ankommet «tatergutt», en 18-årig blikkenslagerlærling fra Kristiania, bak uroen. Han ble sammen med tre jevnaldrende hovedmenn framstilt for fengsling etter hendelsene. Bastøy skolehjem ble drevet med streng disiplin fra 1900 til 1953, men fortsatte virksomheten som verneskole fram til 1970. Lokalene huser i dag Bastøy fengsel. Innspillingen. "Kongen av Bastøy" er en europeisk samproduksjon. Filmen ble innspilt på location i Estland med omkring hundre statister i gutterollene. Flere bygninger ble reist i forbindelse med produksjonen, deriblant låven som brenner ned, utformet av produksjonsdesigner Janusz Sosnowski og scenograf Kristine Wilhelmsen. Det ble talt 14 språk på settet. Coton de Tuléar. Coton de Tuléar er en liten hunderase. Hunden har fått navnet sitt fra byen Toliara (tidligere "Tuléar") i Madagaskar. Hunden er allergivennlig og har ikke underhår. Den røyter også svært lite. Hunden har en stigende popularitet, men det finnes ca 300 stk i Norge. Opprinnelse. Hunden ble laget til å bli og er fortsatt Madagaskars nasjonalhund. Hundens forgjengere, Coton fra Bichon rasen, kom til øya i piratskip på 1600 og 1700-tallet. Pirater var svært utbredt i dette området på den tiden, og piratene brukte hundene til å jage mus ombord på skipene sine. I dag er det mange historier om Coton de Tuléar som jakthund. Dette er feil, Coton de Tuléar er en gjeterhund og den har aldri eksistert vilt i naturen og i all tid vært en «pynte hund». Hunden var på Madagaskar kun eid av konlige personer. Først i 1973 kom den første hunden til Amerika, og kom til Norge så sent som på 1990-tallet. Utseende, anatomi og fysikk. Coton de Tuléar med tre farger (ikke FCI standard) Utseende. Det er registrert flere forskjellige standarder som beskriver Coton de Tuléar, men generelt har den veldig mykt hår, litt som en bomullsball, en sort nese, store uttrykksfulle øyne og korte ben. FCI standarden sier at Coton de Tuléar skal være helt hvit, med unntak av at den kan ha litt sitronfarge på ørene. Men den skal ikke ha noe sort i seg. Mens Coton de Tulear Club of America har satt standarden til å gjelde tre farger (hvit, sort og honning). Størrelse. Etter FCI er standeren til coton gitt til 4-6kg for hanner og 3,5 – 5 kg for tisper. Høyden er 25 til 30cm for hanner og 22 til 27cm for tisper. Lynne og væremåte. I USA har den vært en av de raskest voksende rasene i en del år. I Finland ble Coton den mest registrerte rasen 2003 i den Finske Miniatyrhundklubben med 373 nye hunder, foran blant annet Bichon havanais, Kinesisk nakenhund og Malteser. Cotoner er glade, raske, intelligente, lekne, morsomme, røytefrie og allergivennlige. De har heller ikke den karakteristiske «hundelukten» selv når de er våte. De er meget hengivne mot sin eier. De er også sterke, friske og lever lenge. På grunn av deres noe spesielle vinkler i bena, har de en egenartet måte å gå på. De har en hoppende gange. Coton de Tuléar skal ikke bli trukket for ikke å gå pent i utstillingsringer. Den skal hoppe og danse litt. Coton de Tuléarer krever daglig børsting. De har en nesten selvrensende pels, som gjør at skitten kan børstes ut når pelsen er tørr, såfremt man ikke har vasket ut alt lanolinet med sterke shampoer. Det er litt forskjellig hvor mye man vasker, men alt fra hver uke til noen ganger i året etter hva man selv føler for. Pelsen har en bomullsaktig konsistens, derav navnet Coton de Tuléar som betyr «Bomull fra Tuléar». Tuléar er en havneby på Madagaskar. Det er forskjellige historier om Cotons opprinnelse. De fleste regner med at rasen har oppstått ved at rike menneskers selskapshunder har reddet seg i land på Madagaskar ved skipsforlis og krysset seg med lokale terriervarianter. Noen sier også at sjørøvere brakte dem med seg fra skipene. De første nedtegnelser om Coton på Madagaskar er visstnok fra slutten av 1500 tallet. De omtales som vaktsomme og ville revelignende hvite hunder som jaget i flokk. Coton skal være en av få hunderaser som har vært utsatt for naturlig utvalg i omtrent 400 år. Klimaet var hardt, og hunder med den minste svakhet bukket fort under i bushen på Madagaskar. I den stekende solen ble også et noe lysere pigment sort og derfor godtas også en tobakksfarget snute. Den luftige hvite pelsen fungerte som beskyttelese for den stekende solen lik Beduinenes klesdrakt. Cotons lever fremdeles på Madagaskar og er deres nasjonalhund. En Coton skal ha naturlig lang pels og skal ikke klippes hvis den skal stilles ut. Selv om Coton blir født i forskjellige fargevarianter som kan blekes etterhvert, så skal de som voksne gi inntrykk av å være en hvit hund. Rasen er svært intelligent, og blant annet i USA har Coton gjort det veldig bra i Agility og lydighet. Rasen er opprinnelig en «varsler», og derfor bjeffer den (varsler) noe, men når folk er innenfor døren og hilsingen er overstått, er de bemerkelsesverdig rolige og avslappet. De er veldig tilpasningsdyktige og med riktig sosialisering omgås den både barn, andre dyr og hunder uten problemer. Helse. Hunden er vanligvis svært frisk. Problemer som unntaksvis kan oppstå med denne rasen er lokalisert til hjertet, rygg og øyne. Temporary International Presence in Hebron. TIPHs hovedkvarter og en av organisasjonens biler i Hebron, på den israelskokkuperte Vestbredden Temporary International Presence in Hebron forkortet TIPH er er en organisasjon med sivile observatører som overvåker situasjonen i byen Hebron på den israelskokkuperte Vestbredden. Pore. En pore (gresk πóρος, «gang», «passasje») er en liten kanal, et hulrom eller en passasje i et materiale, ofte fylt av væske eller gass. Et materiale med mange porer sies å være porøst. Porer kan være én av flere typer struktur som finnes i nanomaterialer. "Maurice A. Biot-medaljen" blir utdelt årlig til en person som har ytt vesentlige bidrag til forskning innenfor mekanikk knyttet til porøse materialer. Medaljen er blitt delt ut siden 2002 av "American Society of Civil Engineers" til minne om Maurice A. Biot, som selv var en pionerene i studiet av porøse medier. Egenskaper til porøse materialer. Studiet av egenskaper til porøse materialer inngår i mange fag, som akustikk, bergartsfysikk, geofysikk, geoteknikk, hydrogeologi, materialteknologi og petroleumsgeologi. Porøsiteten er et mål for forholdet mellom volumet til porene i et materiale og totalvolumet til materialet. Den defineres vanligvis som et desimaltall mellom 0 og 1 eller som en prosentandel. Filtermaterialer basert på polyuretan til rensing av væsker eller gasser kan måle porøsitet eller poretetthet i PPI – «pores per linear inch» eller porer per lineær tomme. Et filter på 5 PPI har relativt store porer, mens 100 PPI representerer et svært fint filter. Slik filtermateriale brukes for eksempel i akvariefilter og i mange typer luftfilter. "Porestruktur" henviser til fordelingen i porestørrelse og også til forma på porene. De trangeste passasjene i porene blir kalt "porehalser". For et materiale med sammenhengende porer kan evnen til å transportere væske gjennom porene angis med permeabiliteten. Transportegenskapene avhenger ofte av porehalsene. En bergart med høy porøsitet og permeabilitet kalles reservoarbergart. På makroskopisk nivå beskrives væsketransport i et porøst medium av Darcys lov. I bergartsfysikk er "poretrykket" trykket til væska i porene. Også betegnelsen "porevannstrykk" blir benyttet, når væska er vann. Trykket kan måles med et "piezometer". Uventet høyt poretykk kan være en sikkerhetsrisiko under boreoperasjoner knyttet til petroleumsutvinning. Studier av poretrykk er også viktig for vannsikring i tunneler. Lydhastigheten vil vanvligvis være mindre i et materiale med mange porer enn i et tilsvarende materiale uten porer. Målinger av lydhastigheten kan dermed brukes til estimere porøsiteten, og dette gjørest i brønner under oljeleting. Porøse materialer er brukt i stor omfang til lydisolasjon og lyddemping. Poreantall og porestørrelse er viktig for den motstand lyden møter når den trenger inn i materialet. Materialer med et lukket poresystem har svært gode isolasjonsegenskaper for varmestrøm og brukes til å isolere både mot kulde og varme. Mastocytose. Mastocytose er en sykdom som kjennetegnes av at pasienten har for mange mastceller i kroppen. Mastocytose er en sjelden sykdom som man ikke kjenner helt årsaken til og ikke har noen fullgod behandling mot. Sykdommen kjennetegnes ved en vekst og opphopning av mastceller i mange slags vev og rammer begge kjønn i alle aldre. Årsaken til at mastcellene begynner å vokse er i noen tilfeller feil i arveanlegget, men hos andre er årsaken ukjent. Mastocytose regnes ikke for å være arvelig, selv om det finne sjeldne eksempler på at mastocytose går igjen i familier, og det forskes en del på arveligheten av sykdommen. Diagnosen kan være vanskelig å stille, og det kan ta flere år før det erkjennes at pasientens symptomer skyldes mastocytose. Det tas vevsprøve, vanligvis fra hud, mage/tarmsystemet og benmarg, og mastcellene kan sees i mikroskop med spesielle teknikker. Blodprøver og urinprøver er også hjelpemidler for å stille riktig diagnose. De siste få årene er det kommet ny kunnskap om sykdommene, og det er påvist en feil i arvestoffet hos en del pasienter (men som altså ikke arves til neste generasjon). Det er sannsynlig at det som før ble betraktet som en sykdom, er en gruppe av sykdommer, med forskjellig forløp og kanskje behandling. Det har vært foreslått at mastocytose hos barn skyldes en "umoden" benmarg og at mastocytose hos voksne skyldes feilen i arvestoffet. Mastceller finnes hos alle mennesker i nesten alle kroppens organer. Det er flest celler av denne typen nær blodårer og lymfeårer (lymfeårene drenerer vevsvæske), nerveender og i hud og slimhinner. De utvikles fra umodne celler i benmargen, transporteres med blodet ut i kroppen, der de fester seg og modnes. Mastcellene deler seg ikke etter at de er modnet ute i kroppen, slik kreftceller gjør. Mastcellene beholder også sin normale funksjon, i motsetning til mange kreftceller. Mastceller produserer flere stoffer som vanligvis virker i kroppens forsvars-, infeksjons- og reguleringssystemer, da de virker sammen med hvite blodlegemer og vev. Ved mastocytose blir det for mye av disse stoffene, og pasienten får symptomer. Mastocytoseforeningen, Norge ble dannet i 2000. Egen hjemmeside med informasjon på norsk. Den største pasientforeningen for mastocytose, The Mastocytosis Society, ble dannet i 1995. Den er en internasjonal forening med blant annet hjemmesider, nettbasert spørregruppe, pasient-støttegrupper og et aktivt arbeid for å øke forskningen på mastcelle-sykdommene. Pasienter kan ta kontakt med Senter for sjeldne sykdommer, tilknyttet Rikshospitalet. Senteret fikk tildelt diagnosegruppen i 2006, og planlegger informasjonsmateriell og kurs. Medisinsk forskning på mastcellesykdommer er de seneste årene forsøkt koordinert i Europa i et nettverk av forskningsmiljøer og universitets-sykehus (ECNM – European Competence Network on Mastocytosis). For leger kan nettverkets anbefales. Symptomer. Symptomene ved mastocytose varierer fra person til person og kan komme i anfall eller som slapphet eller sykdomsfølelse. Etter hvert kan symptomene komme oftere og kraftigere. Det varierer fra person til person hvor raskt symptomene forverres og det kan være lange perioder med bedring. Type og grad av reaksjon kan variere fra person til person og fra anfall til anfall hos samme pasient. Symptomer som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre utgjør et individuelt mønster. Fra huden: Varme og rødhet i huden (flushing), kløe, utslett (elveblest), blødninger i huden og forskjellige hudsymptomer som prikking. Mange pasienter har små rødbrune flekker som begynner å klø ved anfall. Fra magen: Kvalme, oppkast, magekramper, diaré, overskudd av magesyre (sure oppstøt, halsbrann), magesår. Forstørret milt og lever, smerter i urinblære. Fra skjelettet: "Uforklarlige" brudd i skjelettet, smerter av varierende grad i skjelett, muskler og ledd. Mentalt/psykisk: Irritabilitet, depresjon, nedsatt hukommelse. Fra luftveiene: Kortpustethet, hoste, astmaliknende pustebesvær. Fra hjerte/kretsløp: Hjertebank, rask hjerteaktivitet, langsom hjerteaktivitet, uro i brystet, brystsmerter, besvimelse. Generelt: Slapphet, muskelsvakhet, vekttap, varme- /kuldeoverfølsomhet, hodepine, feber, influensalignende plager, alvorlig allergi-lignende reaksjon (anafylaksi; blodtrykksfall, besvimelse, kan være dødelig), epileptiske anfall. Behandling. Redusere frigjøring av mastcelleprodukter (blant annet histamin) Redusere effekten av mastcelleprodukter på kroppen Ved å begrense frigjøring av mastcelleprodukter, og samtidig minske effektene av de stoffene som frigjøres vil de fleste pasienter oppnå bedring av symptomene. Å unngå kjente utløsende faktorer er viktig i behandlingen av mastocytose. Ved medikamentell behandling må behandlingen tilpasses hver enkelt pasient. H1-blokkere (Zyrtec*, Polaramin*, Phenamin*, Kestine*, Tavegyl*, Vallergan*, Clarityn*, Teldanex*, Versal*, Telfast*) virker hovedsakelig på hudplagene flushing og kløe. H2-blokkere (Noktone*, Ranitidin*, Zantac*) brukes hovedsakelig mot magesmerter, diaré og magekramper. 2. Acetylsalisylsyre (Globoid*, Albyl E*) og NSAID’s (Voltaren*, Brexidol*, Brufen*, Ibux*, Naproxen* og mange andre) Letter flushingplager ved å hemme produksjonen av prostaglandin (PGD2). Disse medisinene kan gi uventede sterke reaksjoner, og må bare brukes under medisinsk oppfølging. Stabiliserer mastcellen, og kan redusere hud- og magesymptomer, hodepine, konsentrasjonsvansker og plager med sykdomsfølelse, vekttap, allergiske reaksjoner og feber. Mot alvorlig diaré og feilernæring, væske i bukhulen og gjentatt anafylaksi som ikke svarer på annen behandling kan systemiske kortikosteroider være nødvendig. Det foregår forskning på flere medisiner som kan være aktuelle i behandlingen av mastocytose. Det er generell enighet om at pasienter med mastocytose som har risiko for blodtrykksfall eller besvimelse bør ha med seg adrenalin hele tiden, og kunne sette på seg selv for å behandle allergiske reaksjoner (EPI-penn). Pårørende bør også vite hvordan pennen brukes. Det finnes egen styrke for barn. Mange anbefaler å ha med seg to penner. I tillegg finnes det andre medisiner som gir symptomlindring. Det bør ikke tas noen medikamenter uten etter nøye vurdering og tett oppfølging, i tilfelle uventet reaksjon. Det er rapportert reaksjoner også på alternative behandlingsformer. Inndeling av mastcellesykdommer (WHO 2001)*. Diagnosis and classification of mast cell proliferative disorders. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 2004; 114(1)3-11. Prognose. Det er ikke mulig å forutsi sykdommens forløp hos den enkelte pasient. Er sykdommen begrenset til huden kan symptomer reduseres og bli helt borte, men de kan også forverres til den systemiske formen. Halvparten av pasientene får symptomer før de er to år gamle. To tredjedeler har symptomer før 15-års alder. Symptomene er oftere begrenset til huden hos barn enn hos voksne. Omtrent halvparten av barna som har tilstanden, er symptomfrie i tenårene. Generelt kan man altså si at hvis man har hudplager har man lavere risiko for å utvikle de alvorligere formene av sykdommen, og at barn har lavere risiko for å utvikle alvorlig sykdom enn voksne. Dersom mastcellene sprer seg til indre organer kan symptomene forverres gradvis over mange år eller plutselig øke forbigående eller varig. Sykdommen kan også gå over til de mer alvorlige formene. Hos de få pasientene som får symptomer i blodet, varierer forløpet tilsvarende, og prognosen er avhengig av blodsykdommen. Det er viktig at pasient og lege har en god kommunikasjon, og samarbeider for å oppnå best mulig symptomkontroll. Kommunikasjon mellom leger som behandler mastocytosepasienter, og mellom pasientene selv er viktig for å opprettholde et støtte- og informasjonsnettverk. Pasienter og foreldre til barn med sykdommen bør søke informasjon om sykdommen og lære å kjenne sine egne behov og utløsende faktorer. Pasienter med risiko for blodtrykksfall eller besvimelse bør ha en lett synlig advarsel, som for eksempel en SOS-brikke (Norsk Folkehjelp, tlf. 22 03 77 00), og spesielle hensyn bør tas ved tannbehandling og kirurgi. Mastocytoseforeningen anbefaler at pasienter og pårørende tar kontakt med Senter for sjeldne diagnoser ved Rikshospitalet. Senteret samler kunnskap om norske mastocytosepasienter og planlegger informasjonsmateriell og kurs for pasienter og pårørende. Endoxyla cinereus. "Endoxyla cinereus" er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Australia. Hunnene kan veie opptil 30 gram og den er dermed en av de tyngste av alle sommerfugler. Slekten "Endoxyla" har tallrike, store arter i Australia. Larvene av denne slekten er kjent som "witchetty grubs" og har tradisjonelt blitt spist av Australias aboriginer. Utseende. En meget stor (vingespenn opptil 250 mm) og kraftig, grå sommerfugl. Hannens antenner er fjærformede i den innerste halvdelen, trådformede ytterst, hunnens trådformede. Forkroppen er lysgrå med en mørk ring i midten. Forvingen er lysgrå-melert med tre små, brune flekker. Bakvingen er brun, bakkroppen tykk og mørkbrun med lyse tverrstriper. Larven er opptil 15 cm lang og kremhvit med purpurfargede tverrbånd. Levevis. Larvene borer i eukalyptus-trær ("Eucalyptus" spp.), der de gnager en tykk gang. De store hunnene kan legge opptil 20 000 knøttsmå egg i barksprekker. De nyklekte larvene firer seg ned til bakken i silketråder. Man vet ikke sikkert hvordan de leevr det neste året men sannsynligvis lever de på røttene av ulike planter. Når de er rundt 1 år gamle og 25 mm lange, kommer de opp fra bakken, kryper opp i eukalyptus-trær og borer seg inn. Resten av larvetiden tilbringer de i en vid men grunn gang inne i treet. Det er trolig at de for det meste lever av sårvev som treet produserer når de gnager på det. Utbredelse. Den er utbredt i Australia, der den er kjent fra Queensland og New South Wales. Circaeasteraceae. Circaeasteraceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Ranunculales. Den omfatter 2 arter fordelt på hver sin slekt, og de kan valgfritt behandles som distinkte familier, den siste da kalt "Kingdoniaceae". Begge artene vokser i Kina, ved foten av Himalaya. Sotglassvinge. Sotglassvinge ("Paranthrene tabaniformis") er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 20 – 38 mm), slank, hovedsakelig svart glassvinge. Den er den mørkeste av de norske glassvingene og kjennes lett på dette. Antennene er kraftige og svarte, dobbelt kamtannede hos hannen. Hodet er svart. Forkroppen (thorax) er svart med en smal, gul krage, en liten, gul flekk ved roten av hver vinge og mer eller mindre tydelige, gule flekker ved bakkanten. Bakkroppen er svart med fire smale, gule tverrstriper, den ender i en svart haledusk. Forvingen er smal, den ytre delen kledt med mørkbrune skjell slik at bare et område ved roten er klart. Bakvingen er glassklar med mørkbrune årer, vingefrynsene mørkbrune. Navnet "tabaniformis" betyr klegg-lignende, men arten ligner mer på stikkveps av gruppen murerveps (Eumeninae). Levevis. Denne arten er knyttet til skogbryn med osp, og poppel-alléer. Larvene lever under barken på osp ("Populus tremula") og poppel ("Populus" spp.), gjerne nede ved bakken. De kan tilbringe den første tiden av larveperioden i galler laget av trebukken liten ospebukk ("Saperda populnea"), eller i egne ganger mellom barken og veden. Larveutviklingen tar to år. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av mai til juli, og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Den er utbredt i det meste av Palearktis: Nord-Afrika, Europa og Asia øst til Øst-Sibir og Japan, sørover til det nordlige India. I Norge forekommer den på Sørlandet og Østlandet nord til den sørlige delen av Hedmark, men den er regnet for lokal og sjelden. Det er trolig at den er mye oversett, i likhet med mange andre glassvinger. FA-cupen 1881/82. FA-cupen 1881/82 var den ellevte sesongen av FA-cupen. 73 lag deltok, selv om fem lag ikke spilte noen kamper. Finalen ble spilt mellom Old Etonians og Blackburn Rovers. Austmannalaget. Austmannalaget ble etablert i 1899. Laget er fylkeslag i Noregs Mållag for Hedmark og Oppland, unntatt Valdres Mållag. Styret i Austmannalaget deler ut to priser: Austmannaprisen og Dialektprisen. Liste over ledere i Austmannalaget Stor bjørkeglassvinge. Stor bjørkeglassvinge ("Synanthedon scoliaeformis") er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet spredt nord til Troms i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 26 – 33 mm), slank, svart glassvinge. Arten kjennes på den mørke fargen, den store, svarte flekken i forvingen og det gulaktige haledusken. Antennene er svarte, hos hannen med fine hår. Hodet og forkroppen er ensfarget svarte. Bakkroppen er svart med to smale, gule tverrbånd og en stor, gul til lyst brunlig haledusk. Forvingen er nokså smal, glassklar med temmelig bredt svart forkant, litt utenfor midten med en stor, svart flekk som går over nesten hele vingebredden. Bakvingen er glassklar med en smalt svart ytterkant, ved forkanten litt før midten med en liten, svart, trekantet flekk. Vingeårene er mørke. Beina er ganske lange, med korte, gulaktige hår. Navnet "scoliaeformis" betyr "som ligner en dolkveps" (slekten "Scolia"), men denne likheten er ikke særlig påfallende da dolkveps vanligvis er betydelig større. Levevis. Denne arten er avhengig av gamle bjørketrær som står soleksponert slik at stammen blir varmet opp av solen. Larvene utvikler seg inne i treet i to eller tre år, først mellom barken og veden, senere kan den også bore innover i veden. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, men er ikke lette å finne. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og i det nordlige Asia østover til Øst-Sibir og Japan. I Norge er den funnet spredt fra Østfold til Troms, men den ser ut til å være sjelden og det mangler funn fra store områder. Dette kan skyldes at arten blir lett oversett. Mexicos narkotikakrig. Mexicos narkotikakrig er en væpnet konflikt som foregår mellom rivaliserende narkotika-kartell og myndighetenes militære styrker i Mexico. Forsøket på å slå ned på narkotikatrafikken har ført til at flere ledere av narkotika-kartellene er blitt arrestert og dermed har konflikten økt i omfang med utstrakt forekomst av kidnappinger, vold og korrupsjon. Mexico er hovedåren for smugling av ulovlige narkotiske stoffer over grensen til USA fra Sentral- og Syd-Amerika. Historie. På grunn av Mexicos geografiske plassering, har landet lenge vært brukt som midtpunkt for narkotika, ulovlig innvandring og lignende bestemt for det amerikanske markedet fra Mexico, Sør-Amerika og andre steder. I løpet av 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet var Colombias Pablo Escobar den viktigste eksportøren av kokain, og kontrollerte organiserte kriminelle nettverk over hele verden. Da myndighetene sør i Florida og i Karibien gikk hardere til verks, dannet colombianske organisasjoner partnerskap med Mexico-baserte menneskehandlere for å frakte kokain via Mexico til USA. Dette ble enkelt gjort fordi Mexico lenge hadde vært en viktig kilde til heroin og marihuana, og narkotikasmuglere fra Mexico hadde allerede etablert en infrastruktur som stod klar til å tjene Colombia-baserte menneskehandlere. På midten av 1980-tallet, var organisasjonene fra Mexico godt etablerte og pålitelige transportører av colombiansk kokain. I begynnelsen ble meksikanske gjenger betalt i kontanter for sine transport-tjenester, men på slutten av 1980-tallet ble meksikanske transportorganisasjoner og colombianske narkotikasmuglere betalt i form av produkter. Transportører fra Mexico ble vanligvis gitt 35 til 50% av hver kokainforsendelse. Denne ordningen innebar at organisasjoner fra Mexico ble involvert i distribusjon, så vel som transporteringen av kokain gjorde dem til formidable smuglere. Foreløpig har Sinaloa-kartellet og Golf-kartellet overtatt smugling av kokain fra Colombia til verdensomspennende markeder. Områder som er påvirket av Mexicos narkotikakrig i stor grad er markert med rødt Over tid har maktbalansen mellom de forskjellige meksikanske kartellene variert som nye karteller dukker opp og eldre svekkes eller kollapser. Forstyrrelser i systemet, for eksempel arrestasjoner eller dødsfall av kartell-ledere, genererer blodsutgytelse som rivaler utnytter i maktfrafallet. Dette kommer enten av myndighetenes suksesser mot et bestemt kartell, noe som dermed gjør at karteller ofte forsøker å bruke rettshåndhevelse mot hverandre, enten ved å bestikke meksikanske tjenestemenn til å iverksette tiltak mot en konkurrent, eller at det lekker informasjon om en rivals virksomhet til den meksikanske regjeringen eller den føderale amerikanske etaten Drug Enforcement Administration (DEA). Mens mange faktorer har bidratt til en eskalering av volden, har sikkerhetsanalytikere i Mexico by sporet opprinnelsen til et arrangement mellom narkotikasmuglere og regjeringen som den gang var styrt av Partido Revolucionario Institucional (PRI), som mistet grepet om den politiske makten i Mexico på slutten av 1980-tallet. Kampene mellom rivaliserende narkotikakarteller begynte for alvor etter arrestasjonen av Miguel Ángel Félix Gallardo i 1989, som drev kokainvirksomheten i Mexico. Det var en pause i kampene på slutten av 1990-tallet, men volden har stadig blitt forverret siden 2000. Daværende president Vicente Fox sendte et lite antall soldater til Nuevo Laredo, på grensen mellom USA og Mexico, for å bekjempe karteller. Dette var en mislykket aksjon, og det er anslått at om lag 110 mennesker døde i Nuevo Laredo alene i løpet av perioden januar-august 2005, som et resultat av kampene mellom Golf- og Sinaloa-kartellene. I 2005 økte volden betraktlig da enda et narkotikakartell forsøkte å etablere seg i Michoacán. Bildemontasje fra kampen mot narkokartellene i desember 2006 - 2007. Offentlige inngrep i 2006. Selv om volden mellom narkokartellene oppsto lenge før krigen begynte, hadde regjeringen generelt en passiv holdning til volden i 1990-årene og begynnelsen av 2000-tallet. Dette endret seg 11. desember 2006, da nyvalgte president Felipe Calderón sendte 6500 føderale soldater til delstaten Michoacán for å avslutte narkotikavolden der. Denne handlingen regnes som den første store aksjonen gjort mot kartellvolden, og er generelt sett på som utgangspunktet for krigen mellom regjeringen og narkotikakartellene. Calderón har fortsatt sine anti-narkotika-kampanjer, der det nå er ca 45000 soldater involvert, sammen med statlige og føderale politistyrker. Intensitet. I april 2008 kom General Sergio Aponte, mannen ansvarlig for anti-narkotika-kampanjen i delstaten Baja California, med en rekke påstander om korrupsjon i politistyrkene i regionen. Blant hans påstander, uttalte Aponte at Baja Californias anti-kidnappingtropp faktisk samarbeidet med kriminelle organisasjoner, og at de mottok bestikkelser for å beskytte narkotikasmuglere. Disse beskyldningene om korrupsjon foreslo at fremgangen mot narkotikakartellene i Mexico har blitt motarbeidet og hindret på grunn av bestikkelser, trusler og korrupsjon. 26. april 2008, fant slaget mellom medlemmer av Tijuana- og Sinaloa-kartellet sted i byen Tijuana, Baja California, som etterlot 17 døde. Dette fører også til bekymring for at volden går videre inn til USA, ettersom Tijuana og en rekke andre grensebyer har blitt sentrale steder for vold i krigen. I september 2008 ble 8 sivile mennesker drept og over 100 såret i Morelia, da en rekke mistenkte kartellmedlemmer gikk til angrep med granater. I mars 2009, sendte president Calderón inn ytterligere 5000 meksikanske soldater til Ciudad Juárez. Det amerikanske sikkerhetsdepartementet (The United States Department of Homeland Security) har også sagt at de vurderer å bruke nasjonalgarden for å forhindre at narkovolden fra Mexico kommer over grensen til USA. Guvernørene i Arizona og Texas har bedt den føderale regjeringen om å sende ytterligere tropper fra Nasjonalgarden for å hjelpe de lokale politimyndighetenes innsats mot narkotikahandel. Ifølge National Drug Intelligence Center, er meksikanske karteller dominerende smuglerne og distributører av sør-Amerikansk kokain, Mexico-produsert marihuana, metamfetamin og heroin. Mexicos karteller har eksistert i noe tid, men har stadig blitt kraftigere de siste årene med bortfallet av Medellin- og Cali-kartellene i Colombia. Nedleggelsen av kokainhandelensruten gjennom Florida presset kokaintrafikken til Mexico, som gjorde at meksikanske karteller ble enda sterkere i kokainhandelen. Meksikanske karteller utvider hele tiden sin kontroll over distribusjonen av disse stoffene i områder kontrollert av colombianske og dominikanske kriminelle grupper, og det er nå antatt å omfatte det meste av USA. Østkysten av USA (hovedsakelig New York og New Jersey) har derimot sett liten dominans fra meksikanske narkotikakarteller. De Mexicanske kartellene er ikke lenger bare mellommenn for Colombianske produsenter, men de er nå de mektigste innen organisert kriminalitet som dominerer narkotikahandelen i Amerika. Ifølge FBI, fokuserer meksikanske karteller bare på helsalg av narkodistribusjonen og etterlater detaljomsetningen av illegale rusmidler til gategjenger. Meksikanske karteller arbeider angivelig med flere gjenger, men hevder å ikke ta parti i USAs gjengkonflikter. Meksikanske karteller kontroller store omeråder av meksikansk territorium og dusinvis av kommuner, og de har stor innflytelse i meksikansk politikk. Kartellene fører voldelige kamper om kontrollen over sentrale smuglingsveier fra Nuevo Laredo, til San Diego. Meksikanske karteller ansetter leiemordere og soldater, kjent som sicarios. Det amerikanske Drug Enforcement Administration rapporter om at meksikanske narkotika-karteller som i dag opererer langs grensen er langt mer sofistikert og farligere enn noen annen organisert kriminell gruppe i USA. Kartellene bruker granatkastere, automatiske våpen, skuddsikre vester og noen ganger Kevlar-hjelmer for å beskytte og forsvare seg mot rivaler eller myndighetene. Karteller. Ettersøkte medlemmer av Arellano-Felix-kartellet i 2009. Allianser eller avtaler mellom narkotika-karteller har vist seg å være svært sjeldent. Siden februar 2010, har de store kartellene blitt justert inn i to fraksjoner, med den ene integrert av Juárez-kartellet, Tijuana-kartellet, Los Zetas og Beltrán-Leyva kartellet, den andre fraksjonen integrert av Gulf-kartellet, Sinaloa-kartellet og La Familia-kartellet. Våpensmugling. Colt AR-15 a> med grantatkaster. Skytevåpen er ikke lovlig tilgjengelig for salg i Mexico, så narkokartellene må smugle dem gjennom USA, guatemalanske grenser, eller ved sjøen. Våpnene blir kjøpt i små antall og smuglet til Mexico noen få om gangen for ikke å vekke mistanke. De vanligste våpnene som blir smuglet er av typen AR-15 og AK-47, FN 5,7 kaliber semi-automatiske pistoler og en rekke .50 kaliber rifler og maskingevær. 30% av AK-47-riflene som blir beslaglagt i Mexico har blitt modifisert til helautomatiske skytevåpen. Det er også rapportert granatkastere brukes mot sikkerhetsstyrkene, og minst tolv M4 carabiner med M203 granatkastere har blitt konfiskert. Det blir også antatt at noen av disse våpnene og relatert tilbehør har blitt stjålet fra amerikanske militærbaser. Det er imidlertid antatt at mange av disse militære våpnene som granater og raketter har blitt ervervet av karteller gjennom den enorme tilgangen på våpen fra krigene i Mellom-Amerika og Asia. Oreglassvinge. Oreglassvinge ("Synanthedon spheciformis") er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 31 mm), slank, svart glassvinge. Den kjennes lettest på antennenes lyse område og på de gule lengdestripene på forkroppen. Antennene er svarte med et bredt område nær spissen hvitgult. Hodet og forkroppen er svarte, sistnevnte med to smale, gule lengdestriper som nærmer seg hverandre framover. Bakkroppen er kjegleformet, svart med et smalt, gult tverrbånd og en svart haledusk. Forvingen er glassklar, bredt svart langs framkanten og i vingespissen. Litt utenfor midten er det en stor, svart diskflekk som dekker nesten hele vingebredden. Bakvingen er glassklar med smalt svart kant, ved forkanten med en smal, svart diskflekk litt før midten. Beina er lange, kledt med mørke hår, føttene lyse. Navnet "spheciformis" betyr "som ligner "Sphex" (en slekt av graveveps, som liksom denne har lange, svarte bein). Levevis. Denne arten har larver som utvikler seg inne i unge stammer av or ("Alnus" spp.) og bjørk ("Betula" spp.), oftest nær roten. Larven bruker to eller tre år på utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, men man ser dem sjelden. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, bortsett fra lengst i sør, og i den nordlige Asia østover til Kamtsjatka. I Norge er den funnet fra Aust-Agder i sør til Tysfjord i Nordland i nord. Den ser ut til å være sjelden men dette kan skyldes at den er oversett. DS «Karmsund» (1904). DS «Karmsund» var i perioden 1904-1953 et lokalruteskip tilhørende Haugesund Dampskibsselskab, Haugesund. «Karmsund» gikk den værharde ruten Haugesund-Bergen ytre led i nesten femti år og ble en institusjon i ruteområdet, særlig i Ytre Sunnhordland der den hadde 23 anløpssteder i Sund, Austevoll, Fitjar, Bremnes og Sveio. Kilder. Karmsund (2) Karmsund (2) Karmsund (2) Karmsund (2) Karmsund (2) Karmsund (2) Polyploidi. Bildet viser et haploid (enkelt), et diploid (dobbelt), et triploid (tredobbelt) og et tetraploid (firdobbelt) kromosomsett. Triploide and tetraploide kromosomer er eksempler på polyploidi. a> med den triploide hybriden "Cnemidophorus neomexicanus" i midten. De diploide foreldreartene på sidene, "C. inornatus" til venstre og "C. tigris" til høyre. Darwinhybrider en en gruppe triploide hagetulipaner med kromosomtall 2n = 3x = 36. De er hybrider mellom de diploide artene "Tulipa fosteriana" og "T. gesneriana". Paleopolyploidi hos eukaryoter. Røde sirkler viser sikre tilfeller, og gule antatte. Polyploidi er en tilstand der celler og organismer har mer enn to sett kromosomer. De fleste eukaryoter er diploide; det vil si at de har to sett kromosomer, ett fra hver av foreldrene. Noen organismer, spesielt planter, er likevel polyploide. Polyploide celler finnes også i noen typer vev hos organismer som ellers er diploide, for eksempel menneskets leverceller. Dette fenomenet kalles endopolyploidi. De fleste prokaryoter har derimot bare ett sett kromosomer, såkalt monoploidi. Betegnelsen polyploidi brukes når antallet hele kromosomsett er endret. Hvis bare ett kromosom, eller ett kromosomsegment, er under- eller overrepresentert kalles tilstanden aneuploidi. Et velkjent eksempel er trisomi 21 hos mennesker, som fører til Downs syndrom. Antall kromosomsett betegnes med bokstaven "x", mens antall kromosomer i en haploid celle betegnes med "n". Mennesket er en diploid art, og vanlige celler har 2n = 2x = 46 kromosomer. Hos spiselig frosk finnes det både diploide eksemplarer med 2n = 2x = 26 kromosomer og triploide eksemplarer med 2n = 3x = 39 kromosomer. Det finnes egne betegnelser for antall kromosomsett (ploiditeten): "triploid" (tre sett, 3x), "tetraploid" (fire sett, 4x), og så videre helt opp til "dodekaploid" (tolv sett, 12x). Polyploidi kan oppstå på flere måter. Dersom alle kromosomsettene kommer fra den samme arten, kalles tilstanden autopolyploidi. Tilstanden kan oppstå hvis det skjer en feil under meiosen, slik at kjønnscellene blir diploide. Når egg- og sædcellen deretter smelter sammen, blir zygoten triploid eller tetraploid. Autopolyploide planter er ofte sterile og må formeres vegetativt. Dette kan være en fordel i noen dyrkede planter. De vanligste banantypene er er autopolyploide triploider og har ikke frø. Dersom kromsomsettene kommer fra to ulike arter, kalles tilstanden allopolyploidi'". Et eksempel på en slik hybrid er oslosildre ("Saxifraga osloensis"), som er endemisk for Den skandinaviske halvøy. Denne arten har 44 kromosomer og er oppstått ved befruktning mellom to arter med 22 kromosomer, skåresildre ("Saxifraga ascendens") og trefingersildre ("Saxifraga tridactylites"). Polyploidi er forholdsvis sjelden hos dyr, selv om tilstanden forekommer hos noen arter, som gullfisk, spiselig frosk og samtlige arter i laksefamilien. Polyploide dyr formerer seg ofte ved partenogenese, for eksempel de mange polyploide øgleartene. Blant bregner og blomsterplanter er derimot polyploidi svært utbredt, og mange velkjente ville og dyrkede planter er polyploide. Ekte polyploidi er sjelden hos mennesker, mens aneuploidi er vanligere. De fleste tilfeller av triploid eller tetraploid befruktning ender i spontanabort. Hvis fosteret overlever svangerskapet, dør som regel barnet kort tid etter fødselen. Hos planter kan kan en fremprovosere polyploide individer ved hjelp av kjemikalier, som colchicin. Polyploide planter har ofte større blomster og frukter, og kan være mer hardføre. Innenfor gartnerfaget og landbruk er det derfor vanlig å bruke colchicin når en dyrker frem nye kultivarer. Tulipaner og liljer som dyrkes i hager, kan være både diploide og triploide. Spesielt mange polyploide planter vokser i arktiske strøk. Det virker som om polyploide planter har lettere for å kolonisere områder som nylig har vært dekket av is. Et eksempel er krekling, der vanlig krekling er diploid, mens fjellkrekling, som forkommer til fjells og i Arktis, er tetraploid. Polyploidi har sannsynligvis vært viktig del av utviklingen til alle eukaryoter, og det finnes spor etter gamle kromosomfordoblinger i stamtreet. De polyploide cellene vil etter hvert begynne å oppføre seg som diploide celler, og kromosomene blir mer ulike på grunn av mutasjoner. DNA-sekvensering kan likevel avsløre dette fenomenet som kalles paleopolyploidi. Escenic. Escenic er et publiseringsverktøy for nettsider. Programmet er utviklet og selges av det norske selskapet med samme navn. Spesielt er det mange nettaviser som bruker programmet. Selskapet har 80 ansatte, fordelt på sju land. Selskapet ble grunnlagt i 1999 og ble kjøpt opp av Vizrt i 2008. Bear Stearns. Bear Stearns var en av verdens største investeringsbanker, med hovedkontor i New York. Banken tapte svært mye penger i de tidlige fasene av finanskrisen som startet høsten 2007, og måtte reddes 17. mars 2008. Den ble da kjøpt av konkurrenten JP Morgan, og opphørte som selvstendig selskap. JP Morgan fikk låne 29 milliarder dollar på gunstige betingelser fra den amerikanske sentralbanken for å kjøpe opp Bear Stearn. Aksjonærene i Bear Stearns fikk 10 dollar per aksje. Så sent som i februar 2008 var aksjekursen 93 dollar per aksje. Banken hadde 15.500 ansatte, og hadde kontorer i alle viktige finansbyer i verden. Den var grunnlagt i 1923, og ble børsnotert i 1985. Det var et av de mest suksessfulle meglerhusene i årene før sammenbruddet. Kaavi. Kaavi er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 3 350 innbyggere (2012) og et areal på 789,87 km². Kaavi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Juankoski, Juuka, Outokumpu, Polvijärvi og Tuusniemi. Bjørn Myrer Lund. Bjørn Myrer-Lund (født 18. mars 1952), til daglig anestesisykepleier ved sykehuset Asker og Bærum HF, er en norsk fjellklatrer med en rekke ekspedisjoner bak seg. I 1985 deltok han på den norske ekspedisjonen til Mount Everest, ledet av Arne Næss jr., og ble den 21. april samme år den første nordmann til å bestige Mount Everest sammen med Odd Eliassen. Med til toppen var også engelskmannen Chris Bonington og sherpaene Pertemba Sherpa, Dawa Nuru Sherpa og Ang Lhakpa Dorje Sherpa. Åtte dager senere nådde Næss Jr. toppen sammen med blant annet nordmennene Håvard Nesheim, Stein P. Aasheim, og Ralph Høibakk. Myrer-Lund er utdannet sykepleier og har hatt medisinsk ansvar på ekspedisjoner. Karttula. Karttula er en tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. I 2008 hadde kommunen 3 525 innbyggere og et areal på 588,75 km². Karttula var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Kuopio, Maaninka, Suonenjoki og Tervo. Den 1. januar 2011 ble Karttula innlemmet i Kuopio. Keitele. Keitele er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 2 700 innbyggere og et areal på 577,85 km². Keitele er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Pielavesi, Pihtipudas, Tervo, Vesanto og Viitasaari. Lapinlahti. Lapinlahti er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 10 400 innbyggere og et areal på 1245,13 km². Lapinlahti er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Idensalmi, Maaninka, Nilsiä, Rautavaara, Siilinjärvi og Sonkajärvi. Den 1. januar 2011 ble Varpaisjärvi innlemmet i kommunen. Eupteleaceae. Eupteleaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Ranunculales. Den omfatter 2 arter fordelt på én slekt, og artene vokser i Kina, Bhutan og Assam (India) ved foten av Himalaya, samt i Taiwan og Japan. Artene er små trær eller høye busker. Morten Tjessem. Morten Tjessem har jobbet som generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) i perioden 2001 til januar 2010. Tjessem var også styremedlem i den europeiske paraplyorganisasjonen European Council on Refugees and Exiles (ECRE). Pr. 2010 jobber han i Justisdepartementet som sekretariatsleder for et regjeringsoppnevnt utvalg som skal vurdere organisering og rammer for tilbudet til personer som søker asyl i Norge. Idensalmi. Idensalmi (finsk: Iisalmi) er en by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 22 300 innbyggere og et areal på 872,11 km². Idensalmi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kiuruvesi, Lapinlahti, Maaninka, Pielavesi, Sonkajärvi og Vieremä. Idensalmi er et viktig trafikk-knutepunkt, både for vei og jernbane. Riksvei 5 går gjennom byen i nord-sør-retning. I øst-vest retning møtes riksveiene 27, 87 og 88 i Idensalmi. Jernbanen mellom Kouvola og Kajana går gjennom byen. Banen har en forgrening til Ylivieska fra Idensalmi. Odd Eliassen. Odd Eliassen (født 3. mai 1944) er en norsk fjellklatrer og eventyrer. I 1985 deltok han på Arne Næss jr. sin klatreekspedisjon til Mount Everest, og ble den 21. april samme år den første nordmann til å bestige Mount Everest sammen med Bjørn Myrer Lund. Med til toppen var også engelskmannen Chris Bonington og sherpaene Pertemba Sherpa, Ang Lhakpa Dorje Sherpa og Dawa Nuru Sherpa. Åtte dager senere nådde Næss Jr. toppen sammen med blant annet nordmennene Ralph Høibakk, Håvard Nesheim og Stein P. Aasheim. Eliassen har også deltatt i ekspedisjonen «Fem fjell, fem kontinenter, fem uker», ledet av Ivar Tollefsen. Målet var å bestige fem av «The Seven Summits» – det høyeste fjellet på hvert kontinent – på like mange uker. Han er også kjent for sitt store engasjement for utbygging av fjellhytter langs turrutene på Kilimanjaro. Juankoski. Juankoski er en by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 22 300 innbyggere og et areal på 586,11 km². Juankoski er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Juuka, Kaavi, Kuopio, Nilsiä, Rautavaara og Tuusniemi. Byen vokste frem rundt Strömsdal bruk, et jernverk som ble grunnlagt i 1746. På begynnelsen av 1900-tallet ble anlegget utvidet til å omfatte tresliperi, sagbruk og kartongfabrikk. Stedets industrielle historie er fremstilt i museet "Masuuni Brunou". Cliffhanger (film). "Cliffhanger" er en amerikansk actionthriller fra 1993 regissert av Renny Harlin. Hovedrollene spilles av Sylvester Stallone, John Lithgow, Michael Rooker og Janine Turner. "Cliffhanger" ble meget populær da den kom og endte opp blant de 10 mest innbringende filmene i USA i 1993. Den ble den tredje mest besøkte filmen på norske kinoer i 1993. Den fikk forholdsvis god mottakelse av filmkritikerne og ble nominert til Oscar i tre kategorier. Filmen fikk opprinnelig 18 års aldergrense i Norge, men etter noen klipp av Filmtilsynet ble aldersgrensen satt til 15 år. Handling. Gabe Walker (Sylvester Stallone) og Hal Tucker (Michael Rooker) er to erfarene klatrere som blir øyenvitne til at Hals venninne faller i døden fra en fjellskrent. Hal klandrer Gabe for ulykken og legger ham for hat. Et år senere orker Gabe fortsatt ikke tanken på å begynne å klatre igjen, helt til Jessie Deighan, en kvinnelig bekjent og klatrerkollega, klarer å overtale han om å redde passasjerene ombord i et fly som har styrtet i det snøkledde Rocky Mountains. Oppe i fjellet møter han Hal igjen og en konfrontasjon oppstår mellom de to tidligere vennene. De to får imidlertid langt alvorligere ting å hanskes med da det viser seg at passasjerene ombord på det styrtede flyet er tungt bevæpnede kriminelle som tar Gabe som gissel i håp om at han skal klare å lokalisere tre kofferter med $100 millioner. Anmelderne og publikum. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne og har mottatt 78% på Rotten Tomatoes og 60% på Metacritic (mars 2009). Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og beskrev den som en film som «leverer varene». "Variety" beskrev den som en actionthriller på «høyoktan» med halsbrekkende filmscener som ingen før har sett maken til. Filmen ble meget populær på kinoer rundt om i verden og innbrakte hele $85 millioner på amerikanske kinoer alene og $255 millioner på verdensbasis. Den ble den tiende mest innbringende filmen på amerikanske kinoer i 1993. Priser og nominasjoner. Filmen ble i 1994 nominert til Oscar i tre kategorier: Beste lydeffekter, beste visuelle effekter og beste lyd. Den ble i 1994 tildelt en ASCAP Film and Television Music Awards for "Top Box Office Films". Den ble også nominert til fire Razzie Awards (regi, manlig birolle, kvinnelige birolle og manus). I Norge. "VGs" anmelder gav filmen terningkast tre og skrev følgende kommentar: «Cliffhanger starter med svimlende, pirrende gys. Da vi nærmer oss slutten, har vi fått overdose, og spenningseffektene er avgått ved døden». "Cliffhanger" ble den tredje mest besøkte kinofilmen i Norge i 1993 og ble sett av over 290 000 personer (bare slått av "Bodyguard" og "Jurassic Park"). Innspillingssted. Filmens mest dramatiske scener ble innspilt i Cortina d'Ampezzo i Italia. Noen av scenene ble også innspilt i Durango, Colorado i USA. Kiuruvesi. Kiuruvesi er en by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 9 400 innbyggere og et areal på 1 422,97 km². Kiuruvesi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Idensalmi, Pielavesi, Pyhäjärvi, Pyhäntä og Vieremä. Finland Leppävirta. Leppävirta er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 10 700 innbyggere og et areal på 1 519,44 km². Leppävirta er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Heinävesi, Jorois, Kuopio, Pieksämäki, Suonenjoki, Tuusniemi og Varkaus. Sandeåsen. Sandeåsen er en ås i Søndre Slagen i Tønsberg kommune, lokalisert omtrent to kilometer nordøst for Tønsberg sentrum. Åsen ble brukt som gravplass i jernalderen, og spor etter gravhauger kan ennå ses på nordre del av åsryggen. Kjent bebyggelse i norsk senmiddelalder, med småbruk og plasser tilknyttet Sande gård. Sande gård var gammelt klostergods og underlagt St.Olavsklosteret i Tønsberg frem til reformasjonen, da den ble krongods. I 1671 ble Sande overdratt til Peder Griffenfeld og i 1700 innlemmet under Jarlsberg hovedgård. Rundt 1750 ble området stykket opp og solgt til byens borgere. I nyere tid spredt bebyggelse frem 1970-tallet, hovedsakelig med hus og næringsbygg tilknyttet vestre Sande gård, senere også Skjold gartneri. Deretter utstrakt bygging av boliger, herunder eneboliger, rekkehus, så vel som to mindre boligblokker. I dag til sammen rundt 250 boenheter, fordelt på tre gatefelt, der ett av disse er lokalisert i selve åssiden og to på markområdet rundt foten. Her ligger dessuten en barnehage, samt Sandeåsen skole, som tjener som barneskole også for de tilgrensende områdene Presterødåsen, Olsrød og Gauterød. Maaninka. Maaninka er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 3 900 innbyggere og et areal på 575,36 km². Maaninka er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Idensalmi, Karttula, Kuopio, Lapinlahti, Pielavesi, Siilinjärvi og Tervo. Nilsiä. Nilsiä er en by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 6 500 innbyggere og et areal på 847,69 km². Nilsiä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Juankoski, Kuopio, Lapinlahti, Rautavaara og Siilinjärvi. Eikehjort. Eikehjort ("Lucanus cervus") er en billeart i familien hjortebiller ("Lucanidae"). Arten er Europas største bille. Kjennetegn. Hunnen mangler hannens forstørrede kjever Eikehjorten har svart hode og forbryst, mens dekkvingene er mørkt kastanjebrune. Hunnen er mindre enn hannen, dersom totallengden varierer mellom 2,5 til 7,5 cm. Hannen har forlengede, kastanjebrune overkjever. Hos større individer er disse krumbøyd, hjortetakket og inntil 3 cm lange. Overkjevene brukes som våpen under kampen om hunnene. Eikehjorten lever av utflytende saft fra eiketrær, og det er der den liker seg. Det tar ca. 5 år for den å utvikle seg. Habitat og utbredelse. Larven lever i morkent eiketre. Arten har vært utbredt i Mellom-Europa, Danmark og Sør-Sverige, men den har gått mye tilbake og man antar at den i dag er utdødd i Danmark og bare finnes på noen få lokaliteter i Sverige. Man har antatt at billen ikke finnes i Norge, men det er registrert et usikkert funn nær Arendal i 1875, og tidlig på 1980-tallet av Emil J. M. Rosseland ved Øynesvann i Holt. Billen ble funnet ved en innsamling av biller til et 4H prosjekt. Billen lå i billesamlingen på gutterommet i barndomshjemmet i over 25 år, før den ble oppdaget av professor i molykylær vitenskap ved Universitetet i Oslo, Göran Nilsson, som er venn av finneren. Funnet blir offentliggjort i Norwegian Journal of Entomology (Nilsson, Rosseland og Zachariassen, 2009). På den norske rødlisten fra 2010 har arten fått status som Kritisk truet (CR) i Norge, men det er naturligvis vanskelig å vurdere artens tilstand ut fra ett enkelt funn. Bodil Ipsen. Bodil Ipsen (født "Bodil Louise Jensen Ipsen" 30. august 1889, død 26. november 1964) var en dansk skuespiller og regissør. Hun har sammen med Bodil Kjer gitt navn til Danmarks eldste filmpris, Bodilprisen. Etter artium i 1908 kom hun inn på Det Kongelige Teaters elevskole og debuterte året etter. I 1910 ble hun engasjert av Folketeatret og Dagmarteatret. Hun vendte tilbake til Det Kongelige Teater i 1914 og så igjen på Dagmarteatret 1919–1922. I årene deretter byttet hun mellom Det Kongelige Teater og Folketeatret. Mellom 1930–1933 opptrådte hun på ny på Dagmarteatret, og hadde et kort opphold på Betty Nansen Teatret og vendte så nok engang tilbake til Det Kongelige Teater, hvor hun ble fram til 1944. Hun opptrådte på landsdelsscenene. Dessuten i Oslo og i Stockholm og hadde engasjementer ved Frederiksberg Teater, Det ny Teater, Folketeatret og Odense Teater i perioden 1949–1958. Hun avsluttet sin teaterkarriere på Det Kongelige Teater, hvor hun opptrådte for siste gang den 2. april 1960. Hun fikk tildelt utmerkelsen Ingenio et arti i 1922, Fortjenstmedaljen i gull i 1948, Dannebrogordenen i 1959 og Dansk Skuespillerforbunds gullnål i 1964. Privatliv. Bodil Ipsen var gift fire ganger – i 1910 med skuespilleren Jacob Texière, i 1914 med sivilingeniør H.H.O. Moltke, i 1919 med teaterdirektøren og skuespilleren Emanuel Gregers og i 1932 med journalist Ejnar Black. Hun er portrettert i "Bodil Ipsen og filmen" (2006). Ingrid Cecilie Ulla. Ingrid Cecilie Ulla (født 15. juli 1976) er en norsk glasskunstner. Hun har utdanning fra Glasskolan Kosta Boda, Sverige. I 2005 etablerte hun Ingrids Glassverksted AS i Moloveien i Ålesund, dette er både verksted og salgsutstilling. Hun var med på Skaperen 2009 med et kafekonsept for barn og voksne i storby. Liten bjørkeglassvinge. Liten bjørkeglassvinge ("Synanthedon culiciformis") er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er utbredt over hele Norge. Utseende. En nokså liten (vingespenn 19 – 29 mm), slank, mørk glassvinge. Den kjennes på bakkroppens røde "belte" kombinert med de rødlige skjellene ved roten av forvingen. Antennene er svarte, hos hannen med fine hår. Hodet er svart. Forkroppen er svart, på sidene under vingene med oransjerøde flekker. Bakkroppen er slank og sylindrisk, svart med et bredt, rødt tverrbånd omtrent midt på, haledusken er svart. Forvingen er glassklar, smalt mørk langs framkanten, bredt mørk i spissen. Ved roten har den noen oransjerøde skjell, litt utenfor midten en nokså smal, svart diskflekk som dekker mesteparten av vingebredden. Bakvingen er glassklar med mørk kant. Levevis. Denne arten er kyttet til grupper av soleksponerte løvtrær. Larven kan utvikle seg i mange ulike løvtrær, hos oss oftest i bjørk. Larveutviklingen tar to år, det første året lever larven like under barken, det andre borer den seg innover i veden. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juni i Sør-Norge, i juli lenger nord. Utbredelse. Arten er holarktisk, det vil si at den er utbredt både i Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge er den funnet over hele landet, og er trolig ganske vanlig. Liten seljeglassvinge. Liten seljeglassvinge ("Synanthedon formicaeformis") er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet på Sørlandet, Østlandet og i Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 14 – 24 mm), slank, svart glassvinge. Den kjennes lett på forvingens røde spiss. Antennene er svart, hos hannen med fine hår. Hodet og forkroppen er svarte. Bakkroppen er svart, slank, noe konisk, nær midten med et rødt tverrbånd. Ytterst er det en stor, svart haledusk. Forvingen er glassklar, langs framkanten middels bredt svartkantet, et ganske stort område i vingespissen er rødt. Litt utenfor midten har vingen en nokså smal, svart diskflekk. Bakvingen er glassklar med smal svart ytterkant. Beina er ganske lange, hovedsakelig med mørke hår. Navnet "formicaeformis" betyr "maurlignende" og henspeiler på at arten kan ligne på flygemaur. Levevis. Denne arten lever på steder der det vokser selje eller ulike arter av vier og pil ("Salix" spp.). Kjente vertsplanter er selje ("Salix caprea"), krypvier ("Salix repens"), hvitpil ("Salix alba"), kurvpil ("Salix viminalis") og mandelpil ("Salix triandra"). Larven utvikler seg i ganske tynne kvister, og i motsetning til de fleste andre glassvinger gjør den unna utviklingen på ett år. På selje og krypvier dannes det galler der larven gnager, men ikke på de andre vertsplantene. De voksne sommerfuglene flyr i juni og juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, og i det nordvestlige Asia østover til Kasakhstan. I Norge er den funnet i det sørligste Norge nord til Rogaland og Buskerud,og i Sør-Trøndelag. Fjellglassvinge. Fjellglassvinge ("Synanthedon polaris") er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den finnes i fjellet, sannsynligvis over hele Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 14-24 mm), mørk glassvinge. Antenennene er svarte, hos hannen med fine hår. Hodet, forkroppen og bakkroppen er svarte, bakkroppen med en smal, gul tverrstripe i midten. Hos nyklekte individer kan man av og til se to til, ganske smale, gule tverrstriper. Bakerst har den en svart haledusk. Forvingen er glassklar, bredt mørkbrun langs forkanten og langs roten. I tillegg til den mørke fargen har den ganske mange rødoransje skjell langs kanten av vingen, særlig ved roten, og rundt diskflekken, som er nokså smal og mørkbrun. Bakvingen er glassklar med smal, mørk ytterkant, diskflekken knapt synlig. Levevis. Arten finnes på heier i fjellet, solvarme fjellsider og på myrer i barskogsregionen. Larvene lever på lappvier ("Salix lapponum"), sølvvier ("Salix glauca") og grønnvier ("Salix phylicifolia"). De borer i stammen og røttene på vierbuskene. Larveutviklingen tar to eller tre år. De voksne sommerfuglene flyr om dagen fra slutten av juni til begynnelsen av august. Utbredelse. Arten finnes i Alpene, i fjellområdene i Fennoskandia, i det nordlige Russland og i Mongolia, trolig også like øst til Stillehavet. I Norge er den funnet fra indre Aust-Agder og Telemark til Dovrefjell, og dessuten i Karasjok i Finnmark. Trolig er den vidt utbredt i fjellet. Epleglassvinge. Epleglassvinge ("Synanthedon myopaeformis") er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er bare funnet i Østfold og Akershus i Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 14 – 23 mm), slank, mørk glassvinge. Antennene er svarte, hos hannen med fine hår. Hodet og forkroppen er svarte. Bakkroppen er svart med et bredt, rødt tverrbånd, hos hannen er de midterste leddene hvite på undersiden. Forvingen er glassklar med en svart framkant, mørk vingespiss og en stor, svart diskflekk. Den mangler oransje skjell. Bakvingen er glassklar med en liten, trekantet diskflekk og mørke frynser. Levevis. Arten finnes helst i hager med frukktrær. Larvene utvikler seg mellom barken og veden på epletrær, rogn og andre trær og busker i rosefamilien. De bruker to år på utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr i juni og juli. Man ser dem ikke ofte, men de lar seg lett lokke med feromoner. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og i Lilleasia. I Norge er den bare funnet i Østfold og Akershus, men innsamling ved hjelp av feromoner i de seneste årene har vist at den lokalt kan være ganske vanlig her. Ripsglassvinge. Ripsglassvinge ("Synanthedon tipuliformis") er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet spredt nord til Hedmark i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 11-19 mm) og slank glassvinge. Antennene er svarte, hos hannen med fine hår. Hodet og forkroppen er svarte, sistnevnte med to gule legdestriper. Bakkroppen er slank og sylindrisk, slank med tre (hunnen) eller fire (hannen) smale, gule tverrstriper. Haledusken er stor og svart. Forvingen er smal, med smalt svart framkant og en stor, svart diskflekk. Vingespissen er brunlig. Bakvingen er glassklar med en smal, svart ytterkant og korte, mørke frynser. Levevis. Arten lever i hager og i åpen skog der det vokser busker i slekten "Ribes," som er larvenes næringsplanter. Denne slekten omfatter rips, alperips, solbær og stikkelsbær. Larvene utvikler seg inne i stammene og bruker to år på utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i juni og juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, bortsett fra den Iberiske halvøya, og i det nordlige Asia til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge er den funnet spredt nord til den nordlige delen av Hedmark og Sør-Trøndelag. Transall C-160. Transall C-160 (ofte C.160) er et militært transportfly utviklet av et consortium av franske og tyske flyprodusenter for luftforsvarene i de to landene, samt Sør-Afrika. C-160 vil bli erstattet i fransk og tysk tjeneste av Airbus A400M som nå er under utvikling. Engglassvinge. Engglassvinge ("Bembecia ichneumoniformis") er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den forekommer på det sørlige Østlandet og i Aust-Agder i Norge. Utseende. En liten til middelsstor glassvinge, usedvanlig variabel i størrelse (vingespenn 11-29 mm). Den kjennes lett på at de har fem eller seks smale, gule tverrbånd på bakkroppen. Antennene er svarte, hos hannen med fine hår. Hodet og forkroppen er mørkgrå til svarte, forkroppen har to smale, gule lengdestriper. Bakkroppen er litt konisk, svart, med fem (hunnen) eller seks (hannen) smale, gule tverrstriper. Haledusken er svart og nokså liten. Forvingen er glassklar med svart fremkant. Den har oransje skjell i spissen, langs bakkanten og rundt den svarte diskflekken som sitter ca. 2/3 ute i vingen. Bakvingen er glassklar med mørke frynser. Bakbeina er gule, leggene (tibiae) med en svart ring. Levevis. Arten lever på tørre og skrinne enger, der larvene utvikler seg på røttene av planter i erteblomstfamilien (Fabaceae), særlig tiriltunge ("Lotus corniculatus"), rundbelg ("Anthyllis vulneraria") og beinurt ("Ononis" spp.). Ulikt de fleste glassvinger fullfører den utviklingen på ett år. Puppen overvintrer i det 5-7 cm langt, loddrett rør som når opp til jordoverflaten, er kledt med silke og er lukket med et silkelokk. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juni til begynnelsen av august. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, østover til Uralfjellene, Kaukasus og det nordlige Iran. I Norge er den funnet på det sørlige Østlandet, og på Sørlandet vest til Arendal. Toyota Mega Cruiser. Mega Cruiser er et kjøretøy med firehjulstrekk og firehjulsstyring fra japanske Toyota. Det ble utviklet for det japanske militæret, men ble også solgt sivilt fram til 2002. I militær sammenheng ble det brukt som feltvogn og trekkvogn for luftvernmissiler og haubitsere. Mega Cruiser var aldri egentlig beregnet på det sivile markedet, men ble solgt til japansk politi, brannvesen og lignende, i tillegg til forsvaret. Noe av teknologien tatt fram for Mega Cruiser skulle etter hvert brukes på Toyotas andre firehjulstrekkere, men det skjedde aldri. Kjøretøyet har en firesylindret diesel rekkemotor på 4,1 liter. Den er satt opp for å utvikle høyt dreiemoment på lave turtall. Drivlinja har differensialer framme, bak og senter, og Mega Cruiser har også firehjulsstyring. Rama (språk). Rama er et chibchansk språk som blir snakka, eller har blitt snakka, av rama-folket på øya Rama Cay og sør for Bluefields ved Atlanterhavskysten i Nicaragua. Tidligere ble det også snakka i Costa Rica. Språket er kanskje utdødd, og hvis ikke, er det det sterkt trua. Det hadde totalt 36 brukere i 1992, hvorav fire på Rama Cay. Rama er et av de nordligste chibchanske språka. Det nærmest beslekta nålevende språket er maleku. Webstatistikk. Webstatistikk er et viktig verktøy for de fleste profesjonelle som jobber med web. På den måten kan man ta strategiske beslutninger basert på fakta og analyser. Ved hjelp av webstatistikk kan man for eksempel måle hvor mange som er inne på de enkelte websider, hvor lenge de har oppholdt seg der, gjentagende besøk, gjennomsnittlige tall, bedrifter som har besøkt sidene og nasjonaliteter. Man kan måle hvem som sender trafikk til ditt nettsted, det være seg søkemotorer, kataloger eller generelle nettsted. Man kan videre separere statistikk på dag, uke, måned og år i de fleste statistikkprogram. Ikke minst kan man følge "stien" etter brukeren, og på den måten kan de ansvarlige forbedre webområdet etter hva som fungerer bra og mindre bra. Innen markedsføring er webstatistikk er essensielt måleverktøy. Fra webannonser og betalte søkeord gjør man ulike målinger som gjør at man kan ta beslutninger på hvilke medier og så videre som gir best utbytte. Man kan dessuten måle konvertering, det vil si hvor mange som klikker seg inn fra for eksempel en annonse og gjennomfører en bestilling eller et kjøp av produkter. På den måten måles hvilke investeringer som gir best ROI (Return on Investment). Det finnes en rekke gratisverktøy som måler webstatistikk, blant annet Google Analytics. For brukere som ønsker kraftigere verktøy er Webtrends et annet alternativ. Makrochibchanske språk. Makrochibchanske språk er en foreslått språkfamilie som inkluderer misumalpaspråk, xinca og lenca sammen med de språka som vanligvis regnes med i den chibchanske språkfamilien. Disse språka ble opprinnelig regna med i denne familien, men ble ekskludert på grunn av manglende beviser etter hvert som den chibchanske familien ble bedre etablert. En av de som støtter den makrochibchanske teorien er Kaufman (1990). Minnilla. Minnilla er en liten elv som renner gjennom kommunene Oppdal og Rennebu. Den er ca. 22 km lang. Den starter i det øst-vestgående dalføret mellom Svarthetta og Falkfangarhøa. Den meandrerer på sin ferd gjennom Minnilldalsmyrene naturreservat. Den blir striere lenger nordover og skjærer seg gradvis ned i terrenget før den renner ut i Granasjøen omtrent midt på vatnet. Minnilldalsmyrene naturreservat. Minnilldalsmyrene naturreservat ligger i Oppdal og Rennebu kommuner og består av 1878 dekar flatmyr. Naturreservatet ble opprettet i 1990. Minilldalsmyrene er et stort og særegent myrområde med spesiell flora og et rikt fugleliv. Holmvassdalen naturreservat. Holmvassdalen naturreservat ligger i Grane kommune i Nordland. Området ligger vest for E6, 25 – 30 km sør for Trofors, og vest for Store Svenningvatn, Kjerringvatn, Sefrivatn og Lille Majavatn. Reservatet ble opprettet av Kongen i statsråd 19.12.2008. Området ble fredet for å bevare et tilnærmet urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Dalføret har relativt store områder med kompakt gammel granskog på kalkrik grunn, og der er høy andel rike vegetasjonstyper og en rekke interessante forekomster av lav, sopp, karplanter og fugl. Vegetasjonstypene viser et stort spekter fra fattigmyr og bærlyngskog til kalkrik myrer og rik kalkskog av ulike utforminger. De store verneverdiene i Holmvassdalen har vært kjent i lang tid og per desember 08 var det funnet ca 50 rødlistearter der. Fredning av skog er viktig for å nå målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold da nær halvparten av de norske rødlisteartene lever i skog. Gjennomførste analyser har vist at fredning av Holmvassdalen har små næringsmessige konsekvenser. Et forslag om fredning av Holmvassdalen var på omfattende lokal og regional høring våren 2005. Hele behandlingen av saken framgår av foredraget til kgl.res, s. 43- 60. Fredningsforskriften tillater beiting, friluftsliv, plukking av sopp og bær, og jakt etter vanlige regler, men har forbud mot alle inngrep som kan forringe verneverdiene. Hogst og alle former for tekniske inngrep er således forbudt. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for reservatet. Fakta. Kartblad N50: 1925 IV, 1925 III, 1825 II & 1825 I Høyde over havet: 166 – 935 m. o. h. FA-cupen 1882/83. FA-cupen 1882/83 var den tolvte sesongen av den engelske FA-cupen. 84 lag var med, men fem lag spilte aldri en kamp. Finalen ble spilt mellom Blackburn Olympic og Old Etonians. Enebakk Barne- og Ungdomsteater. Enebakk Barne- og Ungdomsteater (EBU) ble startet i 2003 med første forestilling i 2004. Siden da har de vokst og dekker et bredt publikum. Allerede i 2007 spilte de på Edderkoppen teater for fullt hus. FA-cupen 1883/84. FA-cupen 1883/84 var den trettende sesongen av den engelske FA-cupen. 100 lag var med, selv om tre av lagene aldri spilte en eneste kamp. Finalen var mellom Blackburn Rovers og Queen's Park fra Skottland. DS «Spes & Fides». Modell av DS «Spes & Fides» «Spes & Fides» ("Håp og tro", gjerne kalt Spissa) var en skonnertrigget hvalfangstskute, bygd på Nylands mekaniske verksted i 1863. Fartøyet var 94 fot langt med en dampmaskin på 20 hestekrefter. Maksimal fart uten seil var syv knop. Skuta var konstruert og eid av Svend Foyn, som med «Spes & Fides» grunnla den moderne hvalfangst. Odfjell Invest. Odfjell Invest er en borerigg operatør selskap kontrollert av Odfjell og Odfjell Drilling. Selskapet opererer to semi-submersible rigg-nybygg på vegne av Odfjell Drilling, med levering i oktober 2008 og. Selskapet er basert i Hamilton, Bermuda. Selskapet var notert på Oslo Stock Exchange, men ble strøket den 6. februar 2009 etter at John Fredriksen hadde kontroll over selskapet. Riggene bygges på et verft i Korea. Den første riggen, Deepsea Atlantic (DSA), ble levert 6. februar 2009, og den har kontrakt med StatoilHydro de neste fire år. Den andre riggen skal leveres i juni 2010. Holmvassdalen. Holmvassdalen er et område i Nordland. I 2008 ble Holmvassdalen naturreservat opprettet. Kinesisk treolje. Kinesisk treolje eller Tung /Tung oil er en olje som brukes til å gi en beskyttende finish først og fremst til tre, men også til stein og mur. Oljen blir utvunnet av nøtten av det kinesiske tungtreet (kinesisk: 油桐), og inneholder vannavstøtende oljer og gummistoffer. Oljen trekker inn i treet og gummistoffene gir en hard, beskyttende overflate. Kinesisk treolje finnes som tilsetning i en rekke produkter til trebeskyttelse. Den er ofte den aktive og viktigste komponenten siden den både trekker inn og beskytter. Tilleggsstoffene er mest for å gjøre den enklere å påføre (løsemiddel), og eventuelt legger man til lakk (f.eks. Danish Oil) for å få en hardere overflate. Og man kan tilføre pigment/farge. Rein tungolje er seigtflytende og ikke så lett å bruke, da den da krever sliping og lang tørking mellom strøkene. Treoljen selges derfor sjelden alene i rå form til forbruker. Den blir gjerne hydrolysert eller tilsatt løsemiddel og brukt som (den viktigste) komponenten i en rekke produkter som Danish Oil, Finishing Oil, terasseoljer med mer. I Kina og landene rundt har oljen fra tungtrenøttene vært brukt i hundrevis av år for å ta vare på tre og porøs stein. I Norge har vi brukt linolje på samme måte til trebevaring. Finish på tre, stein og mur. Kinesisk treolje gir en gylden finish på tre som ikke gulner, og er vannavvisende. På stein gir den en blank og beskyttende overflate til bruk i kjøkken, bad etc. Den er alkaliefast og kan med hell brukes som beskyttelseslag på mur og murpuss. Helserisiko: Allergi. Kinesisk treolje er en nøtteolje, noe som er et problem for nøtteallergikere. Ellers er den giftfri og brukes ofte til finish på treflater og redskaper for matlaging. Speilsalen isgrotte. Speilsalen var en isgrotte i Trollheimen. Sammen med Blåsalen lå den mellom "Svarttjønnin" og "Blåhøtjønna" ved Blåhøs fot. Det var bare i enkelte år at disse isgrottene åpnet seg. På grunn av klimaendringer krymper isbreene, og isgrottene kollapset i november 2007 og er nå borte. Anders. Anders er en skandinavisk variant av mannsnavnet Andreas. Navnet er avledet av det greske ordet "andrós" som er genitivformen av "anér", «mann». Utbredelse. Anders er et vanlig navn i hele Skandinavia og i Finland. Navnet er kjent i Norge siden 1300-tallet. Anders var det fjerde mest brukte mannsnavnet i Norge på 1600- og 1700-tallet. Anders var blant de mest populære døpenavnene i Norge på slutten av 1800-tallet og senere i perioden ca 1975-1995. Navnet var blant de seks mest populære døpenavnene i perioden 1979–1985. Energikrise. Energikrise er enhver større mangelsituasjon i leveringen av energi til et land. Dette kan ta form av, at energi ikke kan anvendes, eller at voldsomme prisstigninger gjør, at energi ikke kan fremskaffes til alle formål. Energikriser har som oftest store følgevirkninger for den øvrige økonomi; resesjoner i en eller annen form oppstår jevnlig i kjølvannet på energikriser. Når energiprisen stiger, medfører det oftest, at produksjonsomkostningene i andre erverv stiger. Ved en kullkrise ville man f. eks. tydeligst merke, at omkostningene til elektrisitet og oppvarming er stigende, men tidligere ville man også merke en stigning i prisen på togtransport. Ved en oljekrise vil man primært merke, at bensinprisene stiger, men også produkter av plast og landbruksvarer vil stige i pris. Ved en gasskrise vil den tydeligste konsekvens også være prisstigninger på elektrisitet og oppvarmning, men alle produkter fra energiintensive erverv vil også være stigende i pris. Tidligere var det mest alminnelige, at et enkelt land kunne oppleve en energikrise. Som et eksempel kan nevnes streikene i Storbritannia i 1921 og 1926, der begge medførte produksjonsfall på mer enn 25% i Storbritannia. Kullstrejkene i Storbritannia i 1972 og 1974 hadde også vesentlige konsekvenser for Storbritannia, men problemet var ikke så stort som i de to første streiker, da Polen eksporterte ytterligere kull til Storbritannia, der derfor ikke opplevede en egentlig energikrise. I 1984–1985 var en sterkt økt kullimport fra blant annet Polen likeledes medvirkende til, at streiken ikke lykkedes. Verdenshandelen har dermed vært medvirkende til, at lokale energikriser i nyere tid er sjeldne. Energikrisen på 2000-tallet. Energikrisen på 2000-tallet omhandler store økonomiske konsekvenser som følge av energimangel og derpå svingende råvarepriser. Fra midten på 1980-tallet til september 2003 var prisen på et fat råolje på NYMEX under $25/fat. I 2003 steg prisen over $30, nådde $60 11. august 2005, og toppet på $147.30 i juli 2008. Prisstigningen skyldtes at United States Department of Energy rapporterte nedgang i petroleumsreserver, worries over peak oil, Middle East tension, and oil price speculation. Andre hendelser på den tiden var 2006 North Korean missile test, the 2006 conflict between Israel and Lebanon, worries over Iranian nuclear plans in 2006, Hurricane Katrina, and various other factors. Global resesjon. In December 2008, oil prices fell to below $40 per barrel. Phragmataecia castaneae. "Phragmataecia castaneae" er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den er ikke funnet i Norge, men forekommer i det sørligste Sverige. Utseende. En middelsstor (vingespenn 27–50 mm, hunnen større enn hannen) og middels kraftig, grågul sommerfugl. Hannens antenner er fjærformede i den indre halvdelen, trådformede i den ytre, mens hunnens antenner er trådformede. Arten har påfallende lang bakkropp som stikker ut langt bak vingene når sommerfuglen hviler. Kroppen og vingene er ensfarget grågule. Levevis. Arten lever i takrørsumper. Larvene utvikler seg inne i stråene til takrør ("Phragmites australis"). De voksne sommerfuglene flyr i mai–juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa nord til det sørligste Sverige. Endoxyla leucomochla. "Endoxyla leucomochla" er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Australia. Slekten "Endoxyla" har tallrike, store arter i Australia. Larvene av denne slekten er kjent som «witchetty grubs» og har tradisjonelt blitt spist av Australias aboriginere. Denne arten er den som er mest brukt til dette. Utseende. En stor (vingespenn ca. 160 mm) og kraftig, gråbrun sommerfugl. Hannens antenner er fjærformede i den innerste halvdelen, trådformede ytterst, hunnens trådformede. Forkroppen og vingene er mørkt brunlige, forkroppen lys på sidene, forvingen med små, svarte flekker og noen lyse felter i midten. Bakvingen er hvitaktig hos hannen, brun og brunrød ved roten hos hunnen. Larven er opptil 7 cm lang og kremhvit. Levevis. Denne arten har larver som utvikler seg på røttene av akasie-artene "Acacia kempeana" og "Acacia ligulata". Larvene bruker mer enn ett år på utviklingen. De blir svært fete, og har derfor vært en viktig matressurs for mennesker i de tørre områdene av Australia. Som vanlig for tredrepere har de voksne sommerfuglene reduserte munndeler, og det tar ikke næring til seg. Utbredelse. Den er utbredt i Australia. Ketil Egge. Ketil Egge (født 11. mars 1950, død 26. mars 1997) var en norsk skuespiller, dramaturg og teatersjef. Han var sønn av komponist Klaus Egge og bror til operasangeren Guri Egge, oppvokst på Ljanskollen i Oslo. Egge var endog keeper for Bækkelaget Sportsklubb da de ble norgesmestre i utendørs håndball. Etter debut ved Trøndelag Teater i Trondheim, der han var student (1971–73), flyttet han samtidig med kollega Finn Schau til Teatret Vårt i Molde som skuespiller. leder (1973–76) før han etablerte seg ved Rogaland Teater (1977) Før sykdom og sin tidlige bortgang ledet han Den Nationale Scene i Bergen (1995–96). Utover å skrive skuespill, også for NRK, forfattet Egge revytekster for Dizzie Tunes, Øyvind Blunck og Hege Schøyen, samt instruert Løgnaslagets revyer i Stavanger der han var bosatt. Han var programleder for TV 2-programmet "Tre kokker" (1992). Marius Odne. Marius Odne (født 8. februar 1978 er en norsk ishockeyspiller som spiller for Comet. Har også spilt for Lillehammer Ishockeyklubb. David Rautio. David Rautio (født 5. juli 1985) er en svensk ishockeykeeper som fra sesongen 2009/2010 skal spille for IK Oskarshamn i Allsvenskan. Han spilte sesongen 2008/2009 for Lillehammer Ishockeyklubb. Solo in Soho. "Solo in Soho" er solo-debutalbumet til Thin Lizzy-vokalist og bassist Phil Lynott. Musikkalbumet ble utgitt mens han fortsatt var med i Thin Lizzy, og han fikk hjelp fra Scott Gorham, Brian Downey, Huey Lewis, Snowy White og Gary Moore. Brian Robertson var også med på å skrive sangen «Girls». Dire Straits frontmann Mark Knopfler spiller gitar på sangen «Kings Call», som er en hyllest til Elvis Presley. Albumet ble utgitt 17. september 1980 Sporliste. Alle spor skrevet av Phil Lynott, unntatt hvor annet er nevnt. Nyborg-Klauvaneset. Nyborg-Klauvaneset er navnet på en 8 km motorveistrekning under planlegging i Åsane bydel i Bergen. Veiprosjektet til 2,6 mrd. kr har prosjektert oppstart i 2014 og ferdigstillelse i 2017. Prosjektet inneholder en bl.a. Nyborgtunnelen der vil gå fra et kryss ved dagens IKEA på Nyborg i Åsane til Klauvaneset ved Nordhordlandsbrua på. Prosjektet har vært planlagt siden 1969. Det er uklart hvor mye som skal finansieres med bompenger. Marit Pia Jacobsen. Marit Pia Jacobsen er en norsk skuespiller Rodney Strasser. Rodney Strasser (født 30. mars 1990 i Freetown) er en fotballspiller fra Sierra Leone. Han spiller som midtbanespiller på AC Milan. Distortioneffekter. Distortion-effekter oppstår når lyden til f.eks. en gitar forvrenges eller endres ved hjelp av elektroniske hjelpemidler (pedaler / hendler). Eksempler er overdrive, distortion og fuzz. I sjangere som rock, heavy rock og metal brukes disse ofte. Overdrive / distortion. En overdrivepedal klipper eller overstyrer og/eller komprimerer dynamikken i et lydsignal. Effekten legger til sustain (varighet), harmonier, og overtoner som gitaren ikke ville ha uten disse hjelpemidlene. Den mest brukte typen pedaler legger til sustain og en varmere, rundere klang, mens de mer ekstreme legger til mange overtoner som ikke eksisterer i den egentlige tonen, og gjør at man får en mye mer kompleks og dissonerende tone, som lyder skarpere for øret. Fuzz. En fuzzboks lager også en forvrengt versjon av lydsignalet, men i motsetning til andre distortionpedaler, øker den og klipper signalet tilstrekkelig. Dermed gjøres en vanlig sinusbølge om til en bølgeform som er mye nærmere en firkantbølge. Lyden av dette gir en klassisk fuzztone, som er litt røff i kantene. Den blir ennå mer forvrengt enn lyden i en vanlig distortion eller overdriveboks. Fuzzlyden har vanligvis også en lavere mellomtone enn andre distortionlyder. Krasjan. a>". Krasjan er en betegnelsen for ordensstjernen som tilhører insigniene for en orden. Ordensstjerner benyttes for høyere grader av en orden, i norsk sammenheng for de to øverste gradene, storkors og kommandør med stjerne, av St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden. I ordensvesenets tidligste periode kunne en krasjan være laget av tøy og påsydd drakten, eventuelt være brodert. I dag er det vanligere at ordensstjerner lages i gull eller sølv. Størrelsen på ordensstjernen kan variere etter klasse og grad, både i diameter og med hensyn til antall tagger. Etymologi. Ordet kommer fra fransk "crachat", «spyttklyse», opprinnelig en betegnelse som av folk fra lavere sosiale sjikt foraktelig ble slynget – liksom en spyttklyse – mot folk med nesa i sky. Ordet er belagt i fransk fra rundt Den franske revolusjon i betydningen «dekorasjon». Rover 600. Rover 600 er en bilserie fra den britiske bilprodusenten Rover som ble produsert mellom 1993 og 1999. Rover 600 var etterfølgeren til Austin Montego. Den ble etterfulgt av Rover 75. Versjoner. De 2 siste tallene i modellnummeret indikerer motorens volum. 618 for 1,8 liters motorer, 620 for 2,0 og 623 for 2,3. Bensinmotorer, men unntak av 620ti, var Honda enheter. 620ti og alle diesel versjoner hadde Rover motorer. Honda brukte Rover dieselmotorer i dieselversjonen av Accord. Måløy stadion. Måløy stadion er hjemmearenaen til Tornado Måløy Fotballklubb. Banen ligger over Måløy sentrum i Vågsøy kommune. Arenaen benyttes også til friidrett, det er løpebane rundt fotballbanen. I nærheten finnes også treningsløyper, en av disse går rundt Skramsvatnet. Måløy idrettslag har tilhold i idrettshuset ved stadion, i samme hus leier Trollskogen barnehage lokaler. Storkommandør (ordensklasse). Storkommandør er en betegnelse på en grad innen en orden, gjerne den nest fornemste grad, som i Frelserens orden og i Vytautas den stores orden, der ordensgradene er storkors, "storkommandør", kommandør, offiser og ridder. Graden "storkommandør" tilsvarer da graden "kommandør med" stjerne i ordener som St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden. I Dannebrogordenen er "storkommandør" betegnelsen på øverste grad (forkortes "S.Kmd."). Medaljen for lang og tro tjeneste. Medaljen for lang og tro tjeneste er en privat norsk utmerkelse for langvarig tilsettingsforhold som tildeles av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Den ble innstiftet i 1886. Medaljen kan tildeles ansatte i både privat og offentlig sektor. Inntil 2004 var kravet sammenhengende ansettelse hos samme arbeidsgiver i 30 år. Dette er senere moderert slik at også ansettelse med avbrudd kan kvalifisere, såfremt arbeidstakeren har vært i tjeneste hos samme arbeidsgiver i minst 30 år. Arbeidsgiver søker Selskapet for Norges Vel om medaljen og står for overrekkelsen av den. "Medaljen for lang og tro tjeneste" er ikke en offisielt anerkjent utmerkelse og figurerer derfor ikke Kongehusets rangeringslisten over norske ordener og medaljer. Derimot er medaljen fra 2009 godkjent til bruk på norsk militær uniform, der den rangerer som nummer to i «Gruppe 4: Andre norske dekorasjoner». Utforming. a> for Medaljen for lang og tro tjeneste "Medaljen for lang og tro tjeneste" har som motiv en sittende kvinnefigur som overrekker en laurbærkrans. Forsiden bærer også innskriften «FOR LANG OG TRO TJENESTE». Mottakerens navn og årstallet for tildeling graveres inn på medaljens bakside. Medaljen er utformet i sølv. Den er opphengt i et grønt medaljebånd som i midten har striper i rødt, hvitt og blått. Medaljen er tegnet av Brynjulf Bergslien og gravert av Ivar Throndsen. Tildeling. "Medaljen for lang og tro tjeneste" ble de første tiårene tildelt ansatte innenfor landbruket, samt tjenestefolk i private husholdninger. Den første tildeling fant sted 3. desember 1888, da fem kvinner og fire menn ble tildelt medaljen. På 1920-tallet kom industriansatte med, mot slutten av tiåret også håndverkere og i 1930 handelsstanden. Ansatte i offentlig sektor kvalifiserte til medaljen fra 1999. Medaljen tildeles ikke embetsmenn eller militært personell. Det tildeles årlig omkring 4000 medaljer. Rippipip. Rippipip er en talende mus fra Narnia i C.S. Lewis' romaner "Prins Caspian", "Reisen til det ytterste hav" og "Den siste striden". Rippipip er leder for de talende mus i Narnia og en dyktig fekter. Han er hele Narnias modigste vesen, stikk i strid med hva den lille skikkelsen hans skulle tilsi. Han tenker mye på sin og andres ære, og er farlig eventyrlysten, svært høflig og rettferdig. Han tar enhver utfordring han møter på strak arm, selv om han skulle risikere å tape. VM i fotball for kvinner 2011. VM i fotball for kvinner 2011 er det 6. offisielle verdensmesterskapet i fotball for kvinner, og avholdes i Tyskland fra 26. juni til 17. juli 2011. FIFA, som arrangerer mesterskapet, valgte Tyskland fremfor Canada som arrangør. Andre søkere var Sveits, Frankrike, Australia og Peru, men alle trakk seg fortløpende. Japan ble mestere da de slo USA 3-1 i finalen. Arenaer. Ettersom toppkapasiteten er på 74 000 tilskuere, vil det ikke bli satt tilskuerrekord, da den gjeldende tilskuerrekorden er på 90 185 tilskuere. Åpningskampen spilles på Olympiastadion i Berlin, og finalen spilles på Commerzbank-Arena i Frankfurt. Kvalifisering. Som et resultat av økende popularitet og omfang, var det snakk om å øke antall lag i VM fra 16 til 24. Imidlertid ble dette droppet som et resultat av at Tyskland slo Argentina 11–0, noe som Sepp Blatter brukte som argument mot en slik økning. Dermed er det fortsatt 16 lag i VM i 2011. Rekkefølgen mellom lagene. For VM bruker FIFA følgende kriterier for å avgjøre rekkefølgen mellom lagene. Utslagstablå. "* Japan vinner 3-1 på straffespark. 5-3 sammenlagt. Priser. Gull ballen: Homare Sawa Sølv ballen: Abby Wambach Bronse ballen: Hope Solo Gull støvelen: Homare Sawa Sølv støvelen: Marta Bronse støvelen: Abby Wambach Beste keeper: Hope Solo Beste unge spiller: Caitlin Foord FIFA Fair Play Trofé: Japan Ordensbånd. Ordensbånd er betegnelsen for et bånd som benyttes til opphengning av ordenstegn for en orden. Ordensbåndet som skulderbånd bæres av innehavere av høyeste grad av flergradige ordener, samt i noen tilfeller medlemmer av enklassige ordener, over skulderen og ned til hoften der ordenstegnet er opphengt i en sløyfe i båndets nedre del. For lavere grader er ordensbåndet utformet til å bære om halsen, eller som et bånd eller en sløyfe med ordenstegnet opphengt til å bære på brystet. Ordensbåndets farger regnes gjerne som ordenens farge. Ordensbånd lages av vatret silke, det vil si det er innvevd et bølgeformet mønster i stoffet. Dannebrogsmann. Dannebrogsmann (dansk: "Dannebrogsmand") er en betegnelse for innehaver av den danske ordenen "Dannebrogordenens hederstegn", opprinnelig innstiftet i 1808 under navnet "Dannebrogsmennenes hederstegn". Navneskiftet fant sted i 1952. Forkortelsen "Dm." benyttes for "Dannebrogsmann". Storbånd. Storbånd er betegnelsen på den øverste og fornemste grad i ordener, særlig i slike som har fem trinn, men også i en del andre. Betegnelsen har sitt opphav i ordensbåndet innehavere bærer skrått over brystet. Graden "storbånd" tilsvarer "storkors" i andre ordener. Den benyttes særlig for ordener i land der hoveddelen av befolkningen er muslimer eller buddhister, eller i land der en ønsker å unngå den religiøst pregede betegnelsen "kors". "Storbånd" benyttes for øverste grad i den jordanske Gjenfødelsesordenen og i thailandske ordener som Chula Chom Klao-ordenen, Den hvite elefants orden og Thailands krones orden. I oversettelser benyttes betegnelsen "storkors" likevel enkelte ganger også om øverste grad i ordener som benytter annen terminologi, da for å indikere likeverdighet med hensyn til rang. Road. Road var et hardrock-band fra Oslo, etablert tidlig på 1980-tallet. Bandet var et typisk turneband som turnerte Norge rundt og hadde enormt med spillejobber i årene de holdt på. På debutalbumet "This is Just Rock’n’Roll" fra 1983 deltok tidligere Wannskrækk-medlem Jørun Bøgeberg på bass og vokal, Jon Berg og Eivind Aarset på gitar, samt Willy Bendiksen på trommer. Det siste albumet de ga ut var "Breaking Out" (1986), og bandet ble oppløst kort tid etter. Bøgeberg spilte i flere band etter Road, og var fast bassist hos a-ha fra 1990-1994. Han deltok på turneer og på to musikkalbum med a-ha. Bendiksen har spilt med The Snakes og sitt eget band Wild Willy's Gang, samt spilt med Jorn siden 2000. Berg gikk til Backstreet Girls, og Aarset har blitt en anerkjent jazzmusiker og har vært studiomusiker for en rekke kjente norske artister. Ringsby har spilt i en rekke band, blant annet TinDrum, TNT, samt The Snakes og Jorn sammen med Bendiksen. Spiller idag i Vestlandsfanden. Pedersen har vært lenge aktiv innen teater og cabarét i Trondheim. Slag (krig). Et slag i militær sammenheng viser til et sammenstøt mellom to fiendtlige styrker, som regel i stor skala med mange soldater innblandet. Hensikten med et slag kan som regel være å finne ut hvilken hær som er sterkest, slik at denne parten kan vinne krigen. Slaget kan også utkjempes for erobring av et ettertraktet område. Dette området er som oftest av taktisk og/eller strategisk betydning. Det skilles mellom sjøslag, som skjer til sjøs, og feltslag, som foregår på landjorda. I moderne tid har også luftslag mellom krigsfly blitt en viktig del av krigføringen. Avgjørende slag går inn i historien som definerte hendelser. Slaget ved Stiklestad blir av den grunn ofte omtalt som innføringen av kristendommen i Norge, mens slaget ved Hastings markerer begynnelsen på normannerherredømmet i England. Slaget om Stalingrad blir definitivt betraktet som vendepunktet på østfronten under andre verdenskrig. Gylne rose. Den gylne rose er en pavelig utmerkelse. Den anses som en av de fornemste hedersbevisninger innenfor Den katolske kirke. "Den gylne rose" er utformet som en naturalistisk rose med stilk, blader, knopper og blomster og er gjort i gull. Rosen kan også være besatt med edelstener, i særdeleshet safirer. Den kan også utstyres med vase. Tildeling av "Den gylne rose" skjer etter at rosen velsignes, salves og påføres røkelse under en seremoni som avholdes fjerde søndag i fastemåneden, også kalt rosesøndag, midtfaste eller Laetae. Den kan deretter gis som utmerkelse til en særlig begunstiget person eller gis til en kirkelig institusjon eller samfunn. De første eksempler på tildeling av en gyllen rose som hedersbevisning stammer fra Leo IXs tid som pave (1049–1054), da slike ble gitt til særlig begunstigede konger og fyrster. I slike tilfeller kunne tildeling av "Den gylne rosen" også ha politisk betydning. Etter 1759, da pave Klemens XIII ga "Den gylne rose" til dogen av Venezia, ble hedersbevisningen utelukkende gitt til katolske fyrster eller kirkelige institusjoner. Under Benedikt XV (1914–1922) stoppet tildelingene opp, men ble gjenopptatt under etterfølgeren Pius XI (1922–1939). Velsignelsen av rosen finner sted hvert år. Rosen oppbevares i Vatikanet dersom ingen verdig mottaker er utpekt. Furuholmen. Furuholmen er et utfarts- og bevertningssted i Vestmarka i Bærum for turfolk fra Bærum og Asker. Furuholmen ble bygget som bolig i 1903-1905 av Ole og Gina Tjernsli. Ole var fra Sollihøgda og Gina f. Olsen fra Grosetløkka. Brødrene Anders og Ole Tjernsli kjøpte sammen Vestre Gupumarka i 1903 og østre del i 1912. I 1914 solgte de Gupumarka til Brukseier Lomsnes. Han var den første som hadde bil i traktene. Allerede tre år senere solgte han Gupumarka videre til Bærum kommune, som har eid stedet siden. Furua ved myra nedenfor ga stedet navn. Furua står der ennå. I 1914-1915 var det ingen fastboende, bare skogsfolk på Furuholmen. Fra 1918 til 1920 bodde Jonette og Olaf Sagbakken på Furuholmen. De drev litt servering. Da de flytta til Sagbakken, kom Jonettes søster Harriet og hennes mann Frithjof Ahlquist til Furuholmen. De hadde som nygifte bodd i Stormyra. Frithjof og Harriet drev Furuholmen som serverings- og overnattingssted helt fram til 1963. Leelee Sobieski. Liliane Rudabet Gloria Elsveta «Leelee» Sobieski (født i New York City) er en amerikansk skuespillerinne. Hun ble kjent i tenårene for sin opptreden i filmen Deep Impact. Transall. Transall (Transport Allianz) ble etablert i 1959 for å utvikle og bygge det militære transportflyet Transall C-160. Transall var en joint venture mellom franske Nord Aviation og tyske Weser Flugzeugbau (WFB) og Hamburger Flugzeugbau (HFB). Den senere produksjon ble gjort av Aérospatiale, Vereinigte Flugtechnische Werke (VFW) og Messerschmitt-Bölkow-Blohm (MBB) respektivt. Esther Freud. Esther Freud (født 2. mai 1963 i London) er en britisk skuespillerinne og skjønnlitterær forfatterinne. Hun er datter av maleren Lucian Freud og Bernadine Coverley, og oldebarn av Sigmund Freud. Biografi. Seksten år gammel begynte Freud som skuespillerelev ved The Drama Centre i London. Hun har senere hatt oppdrag i TV og teater, både som skuespillerinne og forfatterinne. Blant verkene hennes er den halvt selvbiografiske "Hideous Kinky", som ble filmatisert med Kate Winslet i hovedrollen. Freud har også skrevet bøkene "The Wild", "Gaglow" og "The Sea House." I 1993 ble Freud av magasinet Granta satt på listen over tjue personer regnet som 'Best of Young British Novelists'. Romanene hennes er blitt oversatt til tretten språk. Hun har også vært med å grunnlegge det kvinnelige teaterselskapet Norfolk Broads. Familie. Freud har en søster, motedesigneren Bella Freud, og en halvbror, Noah Woodman. Hennes onkel er politikeren og komikeren Sir Clement Freud. Hun er gift med skuespilleren David Morrissey, som hun har tre barn med. Johan A. Vikan. Johan Reinert Arnesen Vikan (født 20. april 1912 i Stjørdal, død 16. juli 1997) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var sønn av gårdbruker Arne Vikan (1877–1957) og Marit Arnstad (1878–1958), og var fra 1942 gift med Cornelia Saxevik (1916–2007), som var 3. vararepresentant til Stortinget for Senterpartiet 1965–1969. Johan A. Vikan var svoger til Peder J. Arnstad (1903–1979) og onkel til Per Magnar Arnstad (1937–), begge også Senterparti-politikere. Han var elev ved Sund folkehøgskole i 1930 og deretter ved Mære landbruksskole 1931–1933. Han gikk forkurs for Norges landbrukshøgskole 1935–1936 og deretter ved jordbruksavdelingen frem til eksamen i 1939. Vikan var gårdsfullmektig ved landbruksskolen frem til 1942, da han overtok farsgården Vikan østre i Stjørdal. Samtidig ble han Statens kornoppkjøper i Stjørdalsdistriktet, en stilling han hadde frem til 1952. Han var også midlertidig ansatt i Nord-Trøndelag landbruksselskap 1945–1947. Politisk arbeid. Han var mangeårig medlem av Stjørdal kommunestyre, og var ordfører 1952–1955 og 1960–1961. Den 1. januar 1962 ble gamle Stjørdal kommune slått sammen med Skatval, Lånke og Hegra kommuner til nye Stjørdal kommune, og Vikan ble også valgt til ordfører her. Samtidig ble han valgt inn i Nord-Trøndelag fylkesting, hvor han ble valgt til den første fylkesordføreren, etter ett år som fylkestingsformann. Han fratrådte vervene som ordfører og fylkesordfører da han ble formann i Norges Bondelag i 1966. Videre var han innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1969–1977. Han var medlem av Stortingets finanskomité, Stortingets utvidede utenriks- og konstitusjonskomité og Senterpartiets gruppestyre gjennom hele sin virkeperiode. Vikan var medlem av Norges Vels representantskap 1946–1975, styremedlem i Nord-Trøndelag landbruksselskap 1955–1960, formann i Nord-Trøndelag Bondelag 1957–1961, styremedlem i Norges Bondelag fra 1958 (nestformann 1959–1963, formann 1966–1969, æresmedlem fra 1983), styremedlem i Husbankens avdeling i Trondheim 1962–1968, medlem av Omsetningsrådet 1967–1970, styreformann i Folketrygdfondets 4. distrikt 1968–1984, ordfører i Gjensidiges representantskap 1969–1979, styreformann i Stjørdal Brannkasse 1970–1981, styremedlem i Distriktenes utbyggingsfond 1972–1977 samt ordfører i Bøndernes Banks representantskap 1975–1982. Hans Berntsen. Hans Heitmann Berntsen (født 1870 i Rana, død 1939) var en norsk fagforeningsmann. Han ble i 1898 ansatt som reiseagitator for Arbeiderpartiet i det nordenfjeldske Norge, og startet over 300 fagforeninger. Han kan gjenkjennes under navnet "Benk Benkson" i romanserien Dansen gjenom skuggeheimen. En statue av ham ble i 1958 reist i Mo i Rana. Olav Strøm. Olav Johannes Strøm (født 1866 i Grue, død 1963 i Kvinesdal) var en norsk fagforeningsleder. Strøm var den første omreisende agitatoren blant rallarer og anleggsarbeidere, og sto i 1895 bak stiftelsen av Det norske Vei- og Jernbaneforbund, som senere skiftet navn til Norsk Arbeidsmandsforbund. Han ble forbundets første formann. I 1903 ble han politianmeldt for underslag mot forbundet, og mistet formannsvervet. Senere bodde han i Finnmark og Kvinesdal. Han er skildret litterært i romanverket Dansen gjenom skuggeheimen, der en av hovedpersonene, "Ølløv Skjølløgrinn", opplever en lignende livsreise som Strøm. Dortin Dalstrøen. Dortin Dalstrøen (1899–1960) var en norsk forfatter, født i Alvdal. Under psevdonymet Trond Fjeld (som henspiller på Tronfjell i Alvdal) skrev han om den norske utvandringen til Amerika. Joar Eimhjellen. Joar Eimhjellen (født 11. august 1903 i Naustdal, død 1992) var en norsk skolemann og politiker (Ap). Han vokste opp i Fimland i Naustdal kommune. Han ble uteksaminert fra Levanger lærerskole i 1924, og var lærer i Osen, Meråker, Vadsø, Namsos og Trondheim, skolestyrer i Vadsø 1947–1951 og skoleinspektør i Stjørdal 1951–1970. I Meråker var han, foruten yrket som lærer, klokker i Meråker kirke. Han var også ordfører i kommunen 1938–1939. Eimhjellen var bosatt på Stjørdalshalsen fra 1951 samt ordfører i Stjørdal 1956–1959. Eimhjellen var forøvrig aktiv i IOGT. Skattekort. Skattekort er et dokument som utstedes av Skatteetaten og viser hvor mye forskuddsskatt en må betale ut fra forventede inntekts, fradrags og formuesforhold. Skattekortene tar utgangspunkt i siste fullførte likning. Inntekter, fradrag og formuesforhold korrigeres i henhold til prognoser gitt av Finansdepartementet. Dette er i hovedsak de samme prognosene som legges til grunn ved utarbeidelse av statsbudsjettet. Utskrivingen av skattekortene foregår i perioden oktober/november. Det er prognosene som gjelder på dette tidspunktet, som vanligvis legges til grunn. Skatteetaten utarbeider trekktabeller som viser hvor mye skatt som skal trekkes ut fra brutto månedslønn. Ved bi-jobber skal det normalt trekkes en gitt prosentandel av lønnen (prosenttrekk). Arbeidstakere må levere skattekort til arbeidsgiver ved tiltredelse, og ved hvert årsskifte. Frikort. Personer med inntekt under «frikortgrensen» er fritatt for å betale skatt. Disse kan søke Skatteetaten om å få utstedt et frikort, dvs. et et skattekort som viser at arbeidsgiver ikke skal trekke skatt. Frikortgrensen tar utgangspunkt i den nedre grensen for betaling av trygdeavgift som i 2010 er 39 600 kroner. For inntekt over dette ilegges det trygdeavgift fra første krone, men likevel slik at trygdeavgiften ikke kan utgjøre mer enn 25 % (opptrappingssatsen) av personinntekten over 39 600 kroner. Fordi det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner, er nedre grense for å betale skatt i praksis 39 997 kroner. Dette omtales gjerne som «frikortgrensen». Lardizabalaceae. Lardizabalaceae (laatin) er en plantefamilie i ordenen Ranunculales. Den omfatter 30-50 arter fordelt på 8-9 slekter (genera), og plantene er vedaktige. Slekten Decaisnea er busker, resten av slektene er lianer. Bladene er motsatt stilt, ofte fingerspredt, og blomstene står ofte i rakler eller klaser. Plantene vokser hovedsakelig i Asia, men tre slekter finnes i det sørlige Sør-Amerika. Familien har vært anerkjent taksonomisk i lengre tid. Noen forskere inkluderer slekten "Archakebia" som en underslekt i "Holboellia". Den dobbelte drageorden. Den dobbelte drageorden (kinesisk: "Shuang Lung Pao Hsing") var en keiserlig kinesisk orden innstiftet av keiser Guangxu 7. februar 1882. Den var lenge keiserrikets eneste orden og ble tildelt for fremragende tjenester. "Den dobbelte drageorden" ble opphevet i 1912, som følge av den republikanske revolusjon i Kina. Inndeling. "Den dobbelte drageorden" var inndelt i fem grader der de første tre igjen var inndelt i tre klasser. Insignier. Insigniene for "Den dobbelte drageorden" gjennomgikk endringer. Fra 1882 til 1900 besto ordenstegnet for første klasse av en rektangulær medaljong i gull med motiv av to blå drager mot en gul bakgrunn. I midten fantes en loddrett innskrift som forklarte ordenens navn og klasse. Ordenstegnene var utstyrt med forskjellige edelstener, avhengig av grad og klasse. For lavere klasser var ordenstegnene sirkulære, med to drager i midten omkring en edelsten. I 1900 ble ordenstegnene endret og det tilkom en ordensstjerne for første og andre grad, også denne gang med drager i midtmedaljongen. Ordensbåndet hadde forskjellige utforminger. I en variant var det rikt ornamentert med drager som det sentrale motiv. I en annen variant var ordensbåndet blått med gule striper. Tildeling. Fram til 1908 ble "Den dobbelte drageorden" kun tildelt utlendinger, men fra og med dette året kunne også kinesere tildeles ordenen. "Den dobbelte drageorden" ble først og fremst brukt i diplomatiske forbindelser mellom Kina og andre land. Tildeling av de ulike grader og klasser var regulert slik at første grads første klasse ble tildelt andre lands regjerende monarker, andre klasse ble tildelt arveprinser, prinser og andre medlemmer av fyrstelige familier, mens tredje klasse ble tildelt flåteadmiraler, feltmarskalker, ambassadører og ministre. Andre og tredje grader ble tildelt militære og diplomater, etter et system der rang bestemte utnevnelse til bestemte klasser innen hver grad. Norske innehavere. Også nordmenn ble tildelt "Den dobbelte drageorden". Blant mottagerne var Christian Michelsen og Johan Wilhelm Normann Munthe. Diego de Landa Calderón. Fra boken "Relación de las cosas de Yucatán". Diego de Landa Calderón (12. november 1524–1579) var biskop av det katolske erkebispedømmet Yucatán i Mexico. Han ble født i Cifuentes, Alcarria i Guadalajara i Spania. I 1541 ble han fransiskanermunk. Fransiskanerordenen (latin: Friars Mindre er Ordo Fratrum Minorum) og ble raskt sendt som en av de første fransiskanermunkene på Yucatán-halvøya. Landa hadde ansvaret for å føre den katolske tro til maya-folkeslaget etter den spanske erobringen av Yucatán. Mayaene gjorde sterk motstand mot spanjolene og først i 1542 erobret spanjolene byen Ti'ho, som de omdøpte til Mérida, på grunn av likheten med de romerske ruinene i byen Mérida i Spania. Noen mayaer anvender også i dag navnet "Ti'ho", når de refererer til Mérida. Mérida ble etter hvert den viktigste kolonibyen på halvøya, selv om også Valladolid var et viktig sentrum. Mayaene ble tvunget til å jobbe på de store spanske godsene, og de hadde for eksempel ikke adgang til å besøke byene på halvøya. I 1824 gikk Yucatánhalvøya inn i Mexico. Diego de Landa er forfatter av boken "«Relación de las cosas de Yucatán»" der han skriver om mayaenes språk, religion, kultur og deres skrivesystem. Boken er mest kjent for sitt maya-alfabet. Landa forsøkte å oversette maya-hieroglyfene til spansk. Gjennomslaget for denne oversettelsen, som nå generelt har blitt akseptert som riktig, kom først mange år senere. Dette manuskriptet ble skrevet rundt 1566 på hans tilbaketur til Spania. Det originale eksemplaret hadde for lenge siden gått tapt. Bokversjonen av originalteksten ble produsert rundt 1660. Boken ble oppdaget i det nittende århundre av franskmannen Charles Etienne Brasseur de Bourbourg i 1862. Brasseur de Bourbourg publiserte boken to år senere i en tospråklig fransk-spansk utgave, boktittelens navn ble til, "«Relation des choses de Yucatán de Diego de Landa»". Landa ledet et åndelig monopol og jobbet hardt under støttepilaren han hadde innen fransiskanordenen i rekkefølgen makt under konvertering til maya-ur-folket. Hans første oppdrag var å konvertere mayaer mens han tjenestegjorde i San Antonio i Izamal, der han også hadde sin primære bolig mens han bodde på Yucatán-halvøya. Han klarte å konvertere noen mayaer til katolsk tro,en etter at Landa fikk høre av katolske mayaer at noen fortsatte å praktisere deres egen religion tok han en avgjørelse. Landa hevdet at han hadde funnet bevis for at mayaene drev med menneskeofring og hadde andre avgudsdyrkende praksiser. Han mente for eksempel at de tilba djevelen, og organiserte derfor en avstraffelse som slutter med en seremoni kalt "auto de fe". Auto de fe er middelalderspansk (og portugisisk) betyr «handler om tro». Frasen brukes oftest på engelsk i sin alternative portugisiske form Auto eller "Uuto-da-Fe", som har kommet til å henvise til brenning på bål for kjetteri. Under en seremoni den 12. juli1562 ble et omstridt antall mayakodekser (bøker) brent av Diego de Landa Calderón. Kodeksene var skrevet i mayasivilisasjonens tid. Han innrømmet til 27 andre kilder der han hevdet at 99 ganger så mange og at ca. 5000 mayabilder ble brent. Handlingene til Landa er omtalt i den såkalte «Black Legend» (Spansk: La Leyenda Negra), som er et generelt skjema som tar for seg diskriminering, og er et skjema som har blitt til gjenstand for diskusjon. Etter Landas press på den utbredte kulten på hele Yucatan, som er godt dokumentert, ble mayaene konvertert og troen deres ble til en blanding av katolisisme og maya-religion. En legende som har sitt opphav lenge før ankomsten av spanjolene i Mexico, sier at kristendomen ble forkynt i Yucatán av guden Quetzalcoatl. Etter konverteringen til den katolisismen, men med seremonier fra den opprinnelige religionen, skulle enkeltpersoner ha blitt korsfestet og deretter fått hjertet fjernet fra brystet og blodet skulle blitt utrent på mayaguder. Slike seremonier ble praktisert på Yucatan opptil 45 år etter den spanske ankomsten. Landa ble sendt tilbake til Spania. Han måtte stå i en prøveordning for å ha gjennomført en ulovlig inkvisisjon. Dette resulterte i at en komité av leger fikk i oppdrag å undersøke Landa sine påståtte forbrytelser. De tre første biskopene av Yucatán var. Landa-alfabetet. Senere forskere har gjennomgått materialet til Landa og de er av den oppfatning at «de Landa-alfabetet» var unøyaktig eller fantasifult utført. Gjennombruddet for tydningen av Maya hieroglyfene kom da russiske Yuri Valentinovich Knorozov som var etnograf og geolog gjorde sin generelle avhandling med dokumentene. «Drevnyaya pis'mennost 'Tsentral'noy Ameriki». Som betyr det gamle skrivesystemet i Sentral-Amerika. Og er en avhandling fra boken «Relation des choses de Yucatán de Diego de Landa». Et viktig prinsipp fremsatt av Knorozov var at hieroglyfene også hadde en apostrof i tegnet. Etter utgivelsen av dette arbeidet fra Knorozov og hans avhandling, kom det senere alvorlig og til tider avvisende kritikk. Av engelske arkeolog og etnograf. John Eric Sidney Thompson (31. desember 1898 – 9. september 1975) som fremgår som den vitenskapsmann som er den ledende mayanist i hans tid. Hans syn var rådende og mange har fulgt han. Thompson gjorde betydelig arbeid i å tyde Maya hieroglyfer særlig de som er relatert til kalenderen og astronomi samt å identifisere nye substantiver. Han utviklet en numerisk katalogiserings system for glyffer (T-tall systemet), som med noen utvidelser fortsatt brukes av Mayanister i dag. Thompson fikk en ærespris for sitt arbeid av dronning Elizabeth II i 1975. Menispermaceae. Menispermaceae (laatin) er en plantefamilie i ordenen Ranunculales. Den omfatter om lag 520 arter fordelt på om lag 75 slekter (genera), og plantene er tropiske, med unntak av to slekter som når tempererte strøk i Asia og Nord-Amerika. mange av artene er busker, eller klatrende planter. Familien har vært anerkjent taksonomisk i lengre tid. Ringstabekktunnelen. Ringstabekktunnelen er en 2-felts tunnel på fylkesvei 609 sørøst for Bekkestua sentrum i Bærum. Den er 109 meter lang og blei åpna i 2001 for å lette presset på Gamle Ringeriksvei gjennom Bekkestua sentrum. Tunnelen har ett løp med to motgående felt. De røde enger. "De røde enger" er et dansk krigsdramafilm fra 1945 regissert av Bodil Ipsen og Lau Lauritzen Jr. Filmen, som har Poul Reichhardt og Lisbeth Movin i hovedrollene, er en spenningsfortelling som kretser rundt minnene til en dansk sabotør mens han venter på å bli henrettet mens han er i tysk krigsfangenskap. Den ble filmet i Danmark bare måneder etter slutten på den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. "De røde enger" er en ren hyllest til de danske motstandskjempene og blir regnet som et stilistisk mesterverk. Film fikk Gullpalmen ved Cannes Film Festival i 1946. Handlingen. I det tyskokkuperte Danmark under andre verdens krig, sitter den unge danske sabotøren Michael (Poul Reichhardt) et Gestapo-fengsel og venter på å bli henrettet. Tankene hans går tilbake til hendelsene som ledet til at han ble pågrepet. På en eng i Jylland, venter Michael og hans kamerater på et britisk flyslipp av våpen og eksplosiver som skal brukes av motstandsbevegelsen. Etterpå, mens han gjemmer seg, blir Michael overrasket av tyske soldater. Han unnslipper etter at han har åpnet ild. På en landevei stopper en bil kjørt av en tysk feltoffiser (Arne Hershold). Michael overmanner offiseren og skyter ham. Kledd i offisersuniformen klarer Michael å komme til København og treffer kjæresten sin Ruth (Lisbeth Movin) på hotellet der hun bor. Toto (Lau Lauritzen), lederen av motstandsgruppen, venter på ham. De planlegger å sabotere en våpenfabrikk. Men, de mistenker at det er en tyster i gruppen og planen blir utsatt. Et av gruppens medlemmer, Dreyer (Freddy Koch), blir arrestert, så Ruth og Michael flykter til hennes onkels sommerhus. Ruth er redd for å miste Michael. Hun sier: «Dersom du dør, da er alt meningsløst – da er jeg ikke noe menneske lenger – og engene er ikke grønne lenger – de er farget rød av ditt blod.» Planleggingen av sabotasjeaksjonen blir fullført, og gruppen går i gang på med oppdraget. Men det blir avslørt at det har vært en tyster når gruppen blir overrasket av soldater som ligger og venter på dem. I skuddvekslingen blir Michael såret, men han klarer å sprenge fabrikken i luften før han blir fanget. I fengselet til Gestapo prøver fengselsvakten Steinz (Per Buckhøj) som hater krigen og nazistene, å hjelpe Michael litt, men kan ikke forhindre at han blir torturert. Michael står imot den brutale torturen, men han blir dømt til døden. Mens Michael er fengslet får han mistanker om hvem tysteren er og gjennom Steinz gir han beskjed til kameratene sine: "Eple er råttent." En felle blir satt opp og Prikken (Preben Neergaard) avslører seg selv som tysteren. Det finnes ingen annen utvei enn å drepe ham, og det er ikke vanskelig å finne medlemmer som vil gjøre det. Mens han blir kjørt til stedet der henrettelsen skal finne sted, forteller Steinz Michael at han har fått en beskjed at hele Steinz sin familie er drept under de alliertes flybombardement den uken. Michael ber Steinz å flykte sammen med ham. Steinz avslår og skyter seg selv i bilen. Michael flykter og søker tilflukt i et bakeri hvor han er i stand til å kontakte Toto. Både Michael og Ruth får tak i transport til Sverige hvor de endelig kan hvile. Sandviktunnelen. Sandviktunnelen er en veitunnel på europavei 39 i Masfjorden kommune i Hordaland. Tunnelen går gjennom Sandvikefjellet mellom Sandvikedalen og Juvika i Haugsværfjorden. Den er 394 meter lang. Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Sandviktunnelen. Sandviksåstunnelen. Sandviksåstunnelen er en 313 meter lang 2-felts tunnel på fylkesvei 164 øst for Sandvika sentrum i Bærum. Den ble åpnet i 1991. Den går fra Gamle Drammensvei i sør, og kommer ut ved Sandvika stasjon og Engervannet i nord. Tunnelen har ett løp med to motgående felt. Mulesel. Mulesel er en krysning mellom eselhoppe og hestehingst. Hybrider mellom eselhingster og hestehopper heter Muldyr. Mulesler har 63 kromosomer. Walter Reuther. Walter Philip Reuther (født 1. september 1907, død 9. mai 1970) var en amerikansk fagforeningsleder som var medvirkende til at United Automobile Workers ble en sterk røst innenfor bilindustrien, samt i det demokratiske parti i midten av det 20. århundre. Han var en sosialist inntil 30-tallet, da han ble en ledende liberal og støttespiller til New Deal-koalisjonen. Rob Hubbard. Rob Hubbard (født 1956 i Kingston upon Hull, England) er en britisk musiker og komponist kjent for sin dataspillmusikk, spesielt for 80-tallets hjemmedatamaskiner som Commodore 64 med sin lydchip SID. Han har blant annet jobbet for spillselskaper som Gremlin Graphics og Electronic Arts. Grand Circus Park. Grand Circus Park er en 20 000 m² stor park i sentrum av Detroit, Michigan som forbinder teaterdistriktet med finansdistriktet i byen. Iskiler. Iskiler er et geologisk fenomen som kun oppstår i områder hvor det er permafrost. En Iiskile en en massiv kileformet iskjegle som stikker 2-6 meter loddrett ned i bakken. Kilen kan være opp mot 200 meter lang, men blir sjelden større enn 1-4 meter bred. Iskilene dannes når jorden trekker seg sammen som følge av vinterens kulde. Vannet som kommer ned i sprekken presser jorden fra hverandre, og det oppstår en jordvoll. Når isen tiner forsvinner, ser man etter mange år en tom sprekk som står igjen. Rautavaara. Rautavaara er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og et areal på 1 155,11 km². Rautavaara er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Juankoski, Juuka, Lapinlahti, Nilsiä, Nurmes, Sonkajärvi, Sotkamo og Valtimo. Rautalampi. Rautalampi er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og et areal på 1 155,11 km². Rautalampi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hankasalmi, Konnevesi, Pieksämäki, Suonenjoki, Tervo og Vesanto. Mange etterkommere av de skogfinner som flyttet vestover till de norske og svenske finnskogene på 1600-talet har forfedre som stammer fra Rautalampi. Musette. Musette er en måte å stemme tonene i et trekkspill på. Siden de enkelte tonene lages av to eller flere piper, kan disse stemmes «litt falskt» for å oppnå den skjelvende tonen som frambringes, mye brukt i fransk musikk. Vacansoleil-DCM. Vacansoleil-DCM Pro Cycling Team er et nederlandsk sykkellag. Laget ble etablert i 2009, og er oppfølgeren til "P3 Transfer-Batavus". Etter å ha vært et UCI Pro continental-lag i to sesonger, ble laget tatt opp i World Touren for 2011. Sponsoren "Vacansoleil" er et europeisk reiseselskap som arrangerer lukseriøse campingferier, mens DCM er en belgisk gjødselprodusent. Sonkajärvi. Sonkajärvi er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 4 700 innbyggere og et areal på 1 577,19 km². Sonkajärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Idensalmi, Kajana, Lapinlahti, Rautavaara, Sotkamo og Vieremä. Enterprise. Enterprise er en tivoli og fornøyeløsesparkattraksjon. Attraksjon ble introdusert i 1972 av Schwarzkopf, og en forbedret utgave kom i 1973 fra Huss, som samme året fikk utstedt patent på attraksjonen. Til tross for at Huss ikke eide den opprinnelige inkarnasjon av attraksjonen fikk de utstedt patent. Enterprise produseres av Huss, Schwarzkopf, og Heinz Fähtz, alle deler navnet Enterprise. Både tilhengere (mobile) og park versjoner (stasjonære) er opprettet og i bruk. Enterprise var en av de mest populære attraksjonene fra 1970-tallet og 1980-tallet av typen Thrill ride. Inntil tidlig på 1990-tallet var det bare i Tyskland over ti Enterpriser i drift. Attraksjonen kom også til Skandinavia, først til Sverige og Liseberg (1976), så senere til Norge og TusenFryd (1988). Men både Enterprisen i Liseberg og TusenFryd har blitt solgt, og da først den i Liseberg (1982) og så den på TusenFryd (2005). Men du finner forsatt Enterprise i fornøyelses parken Bakken i Danmark. Enterprise fra Huss. Da Schwarzkopf introduserte Enterprise i 1972, bestemte det tyske selskapet Huss at de skulle komme med en bedre utgave, av attraksjonen fra Schwarzkopf. Så i 1973 kom demmes første Enterprise, som ble plassert i en tysk fornøyelsespark. Etter hvert fikk Huss patent på attraksjonen, noe som irriterte Schwarzkopf, som egentlig hadde introdusert attraksjonen. Huss har kun en modell, mens konkurrenten hadde fire, men det er tilsynelatende Huss som har solgt flest av denne attraksjonen. Både Enterprisen som sto på TusenFryd & Liseberg, var fra Huss. I tillegg til den som står i Bakken er fra Huss. En utvidet versjon av Huss Enterprise kalles Skylab. Denne varianten består av femten fireperson gondoler. Enterprisen fra Schwarzkopf. Den første Enterprise fra Schwarzkopf ble bygget i 1972, så i 1974 kom Enterprise II, som bare hadde en forandring, og det var at den kun inneholdt 16 gondoler for totalt 32 personer. 1975 ble Enterprise III lansert, den hadde fått 21 gondoler, som hadde ett annet preg over seg. Enterprise III ble ikke like populær som I & II. 1978 kom en ny type, Enterprise IV, denne attraksjonen kom med kun 16 gondoler, men man fikk den som mobile og stasjonære versjonen, Det er denne type man finner flest av på Tivoli, grunnet at den er lettere å frakte en modell: II. I alt over 20 av denne typen ble bygget. I Attractiepark Slagharen parken i Nederland finne du en eldre versjon av Enterprise III i tillegg finner du en Enterprise III i den finske fornøyelsesparken Tykkimäki som har stått der siden 1999 men selve attraksjonen er over 30 år gammel. Om Attraksjonen. Enterprise har 16, 20 og eller 21 kondoler som er feste rundt et hjul som er mellom 18-22-meters i diameter, i vær vogn er det plass til mellom en og to personer. I starten begynner hjulet å gå rundt, og når det oppnår en fart på 14 runder per minutt, begynner en arm å løfte hjulet 90 grader. Dette gjøres ved at en stor hydraliksylinder presser armen opp. Nå armen står 90 grader vil du som siter inne vogna sveve opp-ned og det uten sikkerts bøyle, noe som virkes litt rart. Skulle du ikke vite det blir du holdt oppe ved hjelp av sentrifugalkraften. Enterprise på Tusenfryd. Enterprise var en godt likt attraksjon av mange, og var en av de mest kjørte attraksjonen på Tusenfryd da den sto der (1988–2005). Etter 17 år i tjenesten i parken ble attraksjonen solgt som delemaskin til Lindström Tivoli, som igjen solgte den til en privat person. I 2009 ble den solgt til Troost Spel (Nederland) etter å ha blitt restaurert, hvor den per 2012 forsatt er i drift. Mellom årene 1998-2002 hadde ikke attraksjonen noe lys, dette etter at et rele som styrte de blinkende lysene brant opp. Releet ble ikke byttet før sommeren 2002, og attraksjonen fikk tilbake de røde og hvite lysene samme året. Ulykker med Enterprise. På TusenFryd skjedde det aldri en eneste ulykke med Enterprise, men i USA ble en mann drept da vogna han satt i løsnet av under en tur 17. oktober 1983. Den 18. mai 2007 begynte Enterprise ved Tivoli Tuur Estland å brenne under turen. Mange passasjerer ble i vill panikk tvunget til å hoppe ut i fart, og totalt ble 40 personer skadd. Seks av dem fikk alvorlige brannskader (3 grad), men ble senere skrevet ut av sykehuset. Hendelsen fant sted nord i Estland, i byen Rakvere. Det var det polske tivoliet, Tivoli Tuur (eid av et estlandsk firma) som hadde leid attraksjonen fra en privatperson (Håkan Skog). Grunne til at det begynte og brenne ble aldri helt kjent, det ble også spekulert om at brannen var påsatt! DS «Lysefjord I» (1874). Kilder. Lysefjord I Lysefjord I Lysefjord I Freddy Koch. Freddy Koch (født 21. mars 1916 i København, død 10. august 1980) var en dansk skuespiller. Biografi. Han var utdannet ved Det Kongelige Teaters elevskole og seinere engasjert ved diverse privatteatre. Koch var i mange år tilknyttet Folketeatret, hvor han også arbeidet som sceneinstruktør. Fra 1971 var han rektor ved Aarhus Teaterskole og siden på Aalborg Teater. Vidar Austvik. Vidar Austvik (født 12. oktober 1956 i Bergen) er en norsk fløytist og i en årrekke solofløytist i Stavanger Symfoniorkester. Han vokste opp i Bergen og på Tysnes i Sunnhordland, tok examen artium ved musikklinjen på U. Phils skole, Bergen (1976) og diplomeksamen ved Norges Musikkhøgskole, Oslo (1983). Han studerte fløyte med Hans Stenseth, Ørnulf Gulbransen og Per Øien. Debuten fant sted i Universitetets Aula i (1983). Han har deltatt på masterclasser med; Jean-Pierre Rampal, Andras Adorjan, William Bennett, Louis Moyse og Robert Aitken. Solofløytist i Stavanger Symfoniorkester fra 1984. Han ble tilsatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Institutt for musikk og dans (1988-senere). Han var med på å starte Stavanger Samtidsensemble i 1992. Han har vært solist med flere av landets symfoniorkestre, opptrådt i radio og TV og medvirket ved Festspillene i Bergen, Stavanger internasjonale kammermusikkfestival, “Musique et Amiete” Festival, Sveits, MaiJazz, UNM og ved Ultimafestivalen. Jurymedlem i «37. Jeunesses Musicales Flute Competition Belgrade 2007» Utgivelser. Harald Sæverud: Vol. VIII, Divertimento No. 1 for fløyte og strykere, med dirigenten Ole Kristian Ruud, Stavanger Symfoniorkester. Samt en rekke innspillinger som solofløytist i Stavanger Symfoniorkester, bl.a. alle orkesterverkene til Geirr Tveitt, Harald Sæverud og Fartein Valen på BIS. Anton Myhra. Anton Myhra (født 1947 i Larvik, død 28. februar 2009) var en norsk filosof. Myhra var født i Larvik, og begynte å studere ved Universitetet i Tromsø i 1972. Han var med på å starte studentavisa der, Utropia, i 1976. Han ble ansatt som universitetslektor ved Universitetet i Tromsø i 1993, og var blant annet kjent fra ex.phil-kurset. Hans spesialfelt var antikke filosofer. Han var også delaktig i samfunnsdebatten ellers, og sto på valgliste for Rød Valgallianse så seint som i 2007. I 1999 uttalte han at «det er mye mer givende å gå på kafé og studere folks latter og humor" enn å studere "Kants transcendentalpragmatikk». Anton Myhra fikk hjerneslag i en alder av 53, men kom delvis tilbake i arbeid. Han døde i februar 2009. Byfornøyelse. "Byfornøyelse" var et norsk talkshow-preget underholdningsprogram på åtte episoder som gikk på NRK-TV sommeren 1991. Programleder var Karin Westrheim, mens Vetle Lid Larssen hadde en fast repotasjebit. Hvert program hadde et spesifikt tema som ble sett og diskutert ut fra ulike vinklinger. Det urbane var sentralt i serien, blant annet forskjellene mellom Oslo øst og Oslo vest. Programmet hadde en uhøytidelig stil og hadde også musikalske innslag. Programmet gikk på fredagskveldene og varte i 45 minutter. Om programmet. I følge VG var programmet sommerens store kritikerfavoritt på underholdningssiden i NRK.«På høyde med Dan Børge Akerøs "SenFredag" på sitt aller beste», mente en av VGs anmeldere. Hanna-Marie Weydahl. er en prisbelønt norsk pianist og pedagog, kjent for sine tolkninger av Fartein Valen, som hun også i sin tid kjente. Hun studerte i Oslo med Reimar Riefling, Elisabeth Onarheim Ringdal og Marcel Naas, før hun tilbrakte noen år i utlandet, Brussel og ved Cortots musikkskole (École Normale de Music) i Paris. Hun var førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole (1973–91) og har instruert flere av landets ledende pianister. Natasha Richardson. Natasha Jane Richardson (født 11. mai 1963 i London, død 18. mars 2009 i New York City) var en prisvinnende britisk teater- og filmskuespiller. Hun har spilt i en rekke filmer, men er særlig kjent for sine prisbelønnede roller på Broadway. Hun var datter av den Oscar-vinnende skuespilleren Vanessa Redgrave og den Oscar-vinnende regissøren Tony Richardson. Tidlig i sin karriere spilte hun i flere filmer og i 1993 gjorde hun sin debut på Broadway i ny-oppsettingen av "Anna Christie". Denne rollen fikk hun gode anmeldelser og hun ble tildelt en Theatre World Award for sin rolletolkning. I 1998 vant hun blant annet en Tony Award for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats som Sally Bowles i musikalen "Cabaret". Hun døde av hodeskader etter en skiulykke. Oppvekst. Hun er vokst opp i London som en del av den legendariske Redgrave-familien. Hun var datter av regissør og produsent Tony Richardson og skuespillerVanessa Redgrave, barnebarn av Sir Micheal Redgrave og Rachel Kempson, niese til skuespiller Lynn Redgrave og Corin Redgrave. Hennes søster er skuespiller Joely Richardson. Hennes foreldre ble skilt i 1967. Året etter gjorde hun sin film-debut, fire år gammel, i filmen "The Charge of the Light Brigade" som var regissert av hennes far. Hun gikk på "Lyceé Francais" og "Hammersmith’s St.Paul’s Girls School" i London som barn og studerte senere teater på Londons "Central School of Speech and Drama". Teater. Hun begynte sin karriere på et regionalteater i Leeds som het West Yorkshire Playhouse. Sin scenepremiere hadde hun på Londons West End-teatre med i Anton Tsjekhovs "Måken" i 1985. Like etterpå var hun med i London-produksjonen av "High Society". Hun vant en Tony og en Drama Desk Award for sin innsats i Sam Mendes oppsetningen av musikalen "Cabaret". Året etter returnerte hun til Broadway i stykket "Closer" som hun ble nominert til en Drama Desk Award for. I 2005 opptrådte hun i en oppsetning av Tennessee Williams' "En sporvogn til begjær" hvor hun spilte mot John C. Reilly. Hennes siste teateropptreden var i januar 2009 da hun stod på scene med sin mor i New York i "A Little Night Music". Dette stykket var planlagt å settes opp på Broadway i 2010. Film. Natasha Richardson portretterte Mary Shelley i filmen "Gothic" fra 1986 og året etter spilte hun mot Kenneth Branagh og Colin Firth i "A Month in the Country", regissert av Pat O’Connor. Hun spilte i 1988 tittelrollen i doku-dramaet "Patty Hearst" som handlet om arvingen med samme navn og hennes kidnapping. Hennes innsats i filmene "The Handmaid’s Tale" (hvor hun spilte mot Robert Duvall og Faye Dunaway) og "The Comfort of Strangers" (hvor Christopher Walken, Rupert Everett og Helen Mirren også spilte) ga henne Evening Standard British Film Award for beste skuespiller i 1990. Hun vant også tittelen beste skuespiller i 1994 på Karlovy Vary International Film Festival for filmen "Widows’ Peak". Det samme året spilte hun i "Nell" sammen med Jodie Foster og sin fremtidige ektemann Liam Neeson. Andre filmer hun er kjent for er "The Parent Trap" (1998) med blant annet Dennis Quaid i en av hovedrollene, "Blow Dry" (2001), "Chelsea Walls"(2001), "Waking Up in Reno" (2002), "Maid in Manhatten" (2002) med blant annet Jennifer Lopez, "Asylum" (2005) som gjorde at hun vant sin andre Evening Standard Award, "The White Countess" (2005) og "Evening" (2007) hvor hun spilte mot sin mor Vanessa Redgrave. Hennes siste skjermopptreden var som rektor på en jenteskole i 2008 komedien "Wild Child. TV. Hun gjorde sin amerikanske TV debut i en liten rolle i miniserien "Ellis Island" som var produsert for TV-kanalen CBS. Hun gjorde også sin britiske TV debut det samme året i en episode av BBC serien "Oxford Blues". I 1985 spilte hun Violet Hunter i en episode av "The Adventures Of Sherlock Holmes" hvor også Jeremy Brett og David Burke spilte. I 1987 spilte hun mot Judi Dench, Michael Gambon og Kenneth Branagh i BBCs versjon av Henrik Ibsens skuespill "Gjengangere". Hun spilte også i 1993 i en BBC produsert serie kalt "Suddenly, Last Summer". Samme året spilte hun Zelda Fitzgerald i TV filmen "Zelda". Andre TV produksjoner hun spilte i var "Haven" fra 2001 og "The Mastersons of Manhatten" fra 2007. Privatliv. Hennes første ekteskap med filmskaper Robert Fox, som hun giftet seg med i 1990, endte i skilsmisse i 1992. I 1994 giftet hun seg i deres hjem i nærheten av Millbrook, New York med den irske skuespilleren Liam Neeson som hun møtte da hun spilte i "Anna Christie". De fikk to sønner Micheál (født i 1995) og Daniel (født i 1996). Natasha Richardson var med på å samle inn millioner av dollar til kampen mot AIDS; hennes far Tony Richardson døde av AIDS-relaterte grunner i 1991. Hun var aktiv i amfAR og ble i 2006 et medlem av styret. Hun var også aktiv i andre AIDS veldedighetsorganisasjoner som Bailey House, God’s Love We Deliver, Mother’s Voice, AIDS Crisis Trust og National AIDS Trust som hun også var ambassadør for. Hun ble tildelt amfARs "Award of Courage" i november 2000. Død. Den 16. mars 2009 fikk hun alvorlige hodeskader etter et fall under opplæring i en skibakke i Mont-Tremblant i Quebec i Canada hvor hun var på ferie med sine to sønner. Det så først ikke ut som at skadene var spesielt alvorlige. Hun var sammen med skiinstruktører da ulykken inntraff og hun ble fraktet til bunnen av bakken. Hun viste ingen tegn til skade og følte seg helt bra etter fallet. Omtrent en time etterpå følte hun seg uvel og klagde på sterk hodepine. Hun ble da fraktet til "Centre Hospitalier Laurentien" og senere til "Hôpital du Sacré-Coeur de Montréal". Da hadde tilstanden hennes blitt kritisk. Hennes ektemann Liam Neeson, som holdt på med filminnspilling i Canada, reiste umiddelbart til sykehuset da han fikk beskjed om ulykken. Dagen etter ble hun fraktet fra Canada til "Lenox Hill Hospital" i New York City, i nærheten av familiens bosted, og hun døde på sykehuset 18. mars 2009. En obduksjon som ble utført den 19. mars av New York City Medical Examiners Office konkluderte med at dødsårsaken var en hjerneblødning (epiduralt hematom) som følge av hardt støt mot hodet. Henrik Johan Bull. Henrik Johan Bull (født 13. oktober 1844 i Stokke, død 1. juni 1930 i Oslo) var en norsk forretningsmann og skipsreder. I perioden 1893–1895 ledet han en ekspedisjon til Antarktis med skipet «Antarctic», finansiert av Svend Foyn, for å lete etter forekomster av retthvaler. Skipet ble utstyrt med elleve harpunkanoner, eksplosiver, åtte hvalbåter og et mannskap på 31. 19. januar 1895 gikk en gruppe fra ekspedisjonen i land på Foyn Island. Fem dager senere ble en båt med åtte mann, inkludert Bull, kaptein Leonard Kristensen, Carsten Borchgrevink og Alexander von Tunzelmann sendt i land på Kapp Adare på det antarktiske fastland. På det tidspunktet trodde de at de var de første til å sette fot på det antarktiske kontinent, men det ble senere klart at selfangeren John Davis hadde påstått å ha gått i land på Antarktishalvøya allerede i 1821. Denne påstanden er imidlertid omstridt. Norheimsund Industrier AS – Norhand. Norheimsund Industrier er en norsk leverandør av arbeidsklær og verneutstyr. I tillegg driver de med produksjon av stillas, hansker og vernebekledning. Disse produktene markedsføres under merkenavnet Norhand. Norheimsund Industrier holder til i Norheimsund i Hardanger. De leverer arbeidsklær og verneutstyr fra blant annet Bata, Janus, Jobmaster, Peltor, Jalas, A-Code, Helly Hansen og Aalesund oljeklede. Bedriften har over 60 ansatte og har en årlig omsetning på over 60 mill. Bedriften har arbeidet innen bransjen i over 20 år. Johann Michael Bach III. Johann Michael Bach (født 9. november 1745 i Struth ved Schmalkalden, død 13. juni 1820 i Elberfeld, Wuppertal var en tysk komponist av musikerfamilien Bach. Han reiste tidlig til Nederland og England, var kantor i Tann (Rhön), studerte i Göttingen og Leipzig, slo seg ned i Güstrow som advokat, vendte deretter tilbake til Tann og tilbrakte etter en reise i Sveits sine siste år i Elberfeld, i dag en bydel i Wuppertal. Johann Michael Bach. "Se også:" Familien Bach Johann Elias Bach. Johann Elias Bach (født 12. februar 1705 i Schweinfurt, død 30. november 1755) var en tysk komponist fra musikerfamilien Bach. Etter teologistudium i Jena var han fra 1737 til 1742 elev og sekretær hos fetteren Johann Sebastian Bach i Leipzig. Elias' brev fra den tiden er viktige kilder om J.S. Bachs liv. Fra 1743 var Elias kantor i Schweinfurt. Han komponerte to årganger kirkekantater som ble holdt svært høyt i samtiden. Alle er forsvunnet. Helge Rønning. Helge Rønning (født 1943) er professor ved Universitetet i Oslo, Institutt for medier og kommunikasjon. Ved siden av sitt medievitenskapelige forfatterskap har han også skrevet og redigert flere bøker om og fra afrikansk kultur og samfunn. Rønning var medlem av regjeringens ytringsfrihetskommisjon (1996-1999). Peder Anker (forsker). Peder Anker (født 1966) er historiker og forsker ved Universitetet i Oslo. Johann Lorenz Bach. Johann Lorenz Bach (født 10. september 1695 i Schweinfurt, død 14. desember 1773 i Lahm ved Coburg) var en tysk komponist av musikerfamilien Bachs frankiske linje. Johann Lorenz Bach fikk musikalsk opplæring av sin far Johann Valentin Bach og studerte hos Johann Sebastian Bach i Weimar i årene 1715-1717. Fra 1718 til sin død var han kantor, organist og lærer hos den lichtensteinske friherres residens Lahm i Itzgrund ved Coburg. Orgelet han spilte på i over førti år står fremdeles i slottskirken: et instrument i nesten opprinnelig stand bygd av Heinrich Herbst fra Halberstadt i 1732 med 29 registre på to manualer og et rikt besatt pedalverk. Bortsett fra et preludium og fuge i D-dur er Johann Lorenz Bachs verk forsvunnet. "«No. 38. Joh. Lorenz Bach, Joh. Valent. Bachs Sub No. 21 ältester Sohn, ist Organist zu Lahme in Franken."» Egoaltruisme. Egoaltruisme er et økonomisk begrep som ble lansert for første gang i boken EGO-KODEN – Egoismen i samfunnsøkonomiens tjeneste – av Johannes Akkerhaugen. Egoaltruisme går ut på å utnytte innbyggernes etiske egoisme for å øke landets inntekter og effektivitet, mens man på statens utgiftsside benytter seg av statlig altruisme for en rettferdig fordeling av samfunnets goder. Gyrd Løfqvist. Gyrd Løfqvist (født 2. juni 1921 i København, død 2. mai 2012) var en dansk skuespiller. Løfqvist debuterte på Det kongelige Teater i 1944 og var så engasjert 1944–1946 ved Det ny Teater. Siden var han ansatt på Frederiksberg Teater, Allé-Scenen, Aarhus Teater, Svalegangen og Gladsaxe Teater. På 1970-tallet og 1980-tallet ble Folketeatret hans faste holdepunkt, men stadig med roller på en rekke andre scener. Pr. 2006 var han stadig aktiv både på teateret og innen filmen. Anne-Lise Wang. Anne-Lise Wang (født 3. mars 1920 i Kristiania, død 20. mars 1967) var en norsk skuespiller som har medvirket i filmer som "Fjols til fjells", "Bustenskjold" og "Et spøkelse forelsker seg". Liste over monitorer. Dette er en liste over monitorer Liste over utenlandske panserskip. Dette er en liste over utenlandske panserskip Sri Ayuthia-klassen panserskip. Panserskip Leirraset på Hokstad. Om kvelden 23. april 1870 gikk et større leirras ved Hokstad på Ytterøy i Nord-Trøndelag. Det var flere beboelseshus som raste ut, og disse var i hovedsak bygget i forbindelse med drift av kopper- og kisgruver på 1700- og 1800-tallet. Det var totalt 7 omkomne hvorav 5 barn som representerte 2 familier. De omkomne var: Iochebed Ann Blewett, 2 mnd, Samuel Joseph Blewett, 3 år, Carstinus Brænne, 7 år, Mary Blewett, 9 år, Carl Oskar Brænne, 12 år, Lars Olsen Brænne, 42 år og Mariane E. Brænne, 46 år. Jørn Eivind Schau. Jørn Eivind Schau (født 28. november 1968) er norsk fløytist fra Fetsund i Akershus. Han er utdannet fra Norges Musikkhøgskole (NMH) i Oslo og Royal Academy of Music (RAM) i London. Studerte med bla. Per Øien, Ørnulf Gulbransen og Sebastian Bell, og deltok ved William Bennetts fløyteklasser ved RAM. Siden 1987 har Schau spilt med en rekke norske militær- og symfoniorkestre. Han har spilt regelmessig med Kristiansand Symfoniorkester siden 1999, og var tilknyttet Forsvarets Distriktsmusikkorps Sørlandet (FMKS) fra 1999-2003. Schau medvirker ved en rekke klassiske og kommersielle innspillinger, og er aktiv som solo-og kammermusiker. Siden 2000 er han ansatt som førstelektor i fløytespill ved Universitetet i Agder (UiA), Fakultet for kunstfag, Institutt for musikk. Han holder jevnlig mesterklasser i Skandinavia og utlandet, og har levert bidrag til utgivelser, artikler og faglitteratur innen fløytespill. Av bidrag til utgivelser kan nevnes "Instructive Studies for the Modern Flute", som ble utgitt på Edition Svitzer i København – 2009. Denne utgivelsen var et resultat av et samarbeid med komponisten Hans Magne Græsvold. I 2010 leverer han bidrag til professor Dr.Ph. Ewa Murawska`s bokutgivelse FLUTE IN NORWAY, samtidig som han er gjestelærer ved Musikkakademiet i Poznan, Polen. Schau har flere ganger vært invitert til internasjonale fløytefestivaler. Senest i 2010 deltok han ved ”3e CONVENTION INTERNATIONAL DE FLÛTE DE NICE, der han også var jurymedlem med blant andre Maxence Larrieu og Pierre Monty i den nasjonale franske fløytekonkurransen “ 2d concours national de flute & piano”. Marie-Thérèse-Charlotte av Frankrike. Marie Thérèse Charlotte de France (født 19. desember 1778, død 19. oktober 1851) var eldste datter av Ludvig XVI av Frankrike og Marie Antoinette av Frankrike. Marie Thérèse ble gitt den tradisjonelle tittelen "Madame Royale" ved fødselen. Hun ble gift med sin fetter, Ludvig XIX av Frankrike, "dauphin" (arveprins) av Frankrike og hertug av Angoulême. Straks hun ble gift tok hun sin ektemanns tittel og ble kjent som hertuginne av Angoulême. Hun ble "dauphine" av Frankrike i forbindelse med sin svigerfars tiltredelse til Frankrikes trone i 1824 og var dronning i tyve minutter i 1830 – fra den tiden hennes svigerfar signerte dokumentet om abdikasjon og den tiden hennes ektemann, motvillig, signerte det samme dokumentet, tyve minutter senere. Biografi. Marie Thérèse Charlotte ble født i Versailles, første barn og eldste datter av Ludvig XVI av Frankrike og Marie-Antoinette av Østerrike, konge og dronning av Frankrike. Etter bortimot syv år med forventning var det stor nysgjerrighet og spenning for det kongelige svangerskap. Da tiden kom var det skikk ved Versailles at dronning født i tilstedeværelse av både den kongelige familie og hele hoffet. Etter en særdeles vanskelig fødsel den 19. desember 1778, etter en prøve hvor dronningen bokstavelig besvimte fra kvelning og blødning, ble Madame Royale født. Dronningen soverom var fylt opp med hoffolk som fulgte fødselen og legen som støttet henne skal angivelig ha vært årsak til blødningen ved et uhell. Som et resultat av denne opprivende opplevelsen bannlyste kongen og dronningen de fleste hoffolkene fra å være tilstede ved dronningens øvrige fødsler. Prinsessen ble oppkalt etter dronningens mor, den østerrikske keiserinne Maria Theresa. Som eldste datter av kongen ble hun gitt tittelen Madame Royale. Morens kjælenavn for henne var "Mousseline". Madame Royales husholdning var ledet av hennes guvernante, princesse de Guéméné, som senere ble tvunget til å ga av grunnet en skandale som involverte hennes ektemanns gjeld og hun ble da tatt hånd om en av dronningens nærmeste venninner, hertuginne de Polignac. Ludvig XVI var en hengiven far som gladelig forkjælte sin datter og ga henne alt hun ønsket seg. Marie-Thérèse satte større pris på ham enn sin mor som var strengere og bestemt på at datteren ikke skulle vokse opp for å bli like hovmodig som kongens ugifte tanter. Hun inviterte ofte barn fra lavere klasser for å spise med Marie-Thérèse og oppmuntret barnet å gi sin leker til de fattige barna. I kontrast til hennes omdømme som en materialistisk dronning som overså de fattiges behov forsøkte Marie Antoinette flere ganger å belære sin datter om andres lidelser. Marie-Thérèse fikk senere to brødre, Louis Joseph Xavier François i 1781 og Ludvig-Karl i 1785, og en yngre søster, Sophie-Hélène-Béatrix i 1786. Livet under den franske revolusjon. Mens Marie-Thérèse vokste opp utviklet kreftene som førte til den franske revolusjonen. Sosial misnøye blandet med et forkrøplet statsbudsjett førte til utbrudd av raseri mot monarkiet. Ved 1789 bevegde Frankrike seg mot opprør som et resultat av konkursen som fulgte landets støtte til den amerikanske revolusjon og de høye prisene på matvarer grunnet tørken, alt dette ble forstørret og overdrevet av propaganda hvor det felles målet for hån og latterliggjørelse var dronning Marie Antoinette. Etterhvert som angrepene på dronningen vokste i styrke dalte monarkiets popularitet. Ved hoffet i Versailles var sjalusi og fremmedhat de viktigste grunnene til krenkelsene og raseriet overfor dronningen. Hennes upopularitet var delt av mektige medlemmer av hoffet, inkludert hertugen av Orléans, førte til trykking og spredning av grove pamfletter som anklaget dronningen for en rekke av seksuelle avskyeligheter foruten å var ansvarlig for presse Frankrike mot finansielt ruin. Mens det i dag er generell enighet om at dronningens oppførsel gjorde lite til å fremme en slik fiendskap var den skaden som disse pamflettene påførte monarkiet en katalysator for de hendelser som kom. Den politiske forverringen hadde derimot liten innflytelse på Marie-Thérèse. Langt mer alvorlig var den tragedie som da hennes yngste søster Sophie døde i 1787. Dette dødsfallet ble fulgt to år senere av "dauphin", Ludvig-Karl, som døde av lungetuberkulose på høyden av den politiske krisen i juni 1789. Forflyttet til Tuileriene. Da Bastillen ble stormet av en bevæpnet mobb den 14. juli 1789 nådde den spente situasjonen sitt kritiske klimaks. Den unge prinsessens liv begynte å bli påvirket da flere medlemmer av den kongelige husholdning ble sent utenlands for sin egen sikkerhets skyld. Marie-Thérèses onkel, comte d'Artois, emigrerte på ordre av Ludvig XVI. Grunnet hennes mor upopularitet var de som var assosiert med henne også ansett for å være i fare. Dette omfettet også Marie-Thérèses guvernante, hertuginne de Polignac, som dro til Sveits for å slippe unna et mulig attentat. Hertuginne de Polignac ble erstattet av den strenge markise de Tourzel. Dennes datter skulle derimot bli en livslang venninne av prinsessen. Den 5. oktober marsjerte arbeiderkvinner i Paris inn i palasset med den hensikt å ta fra den maten som man mente måtte være lagret ved Versailles. Mens den kongelige familie ikke ble skadet omringet menneskemassen palasset og forlangte at kongen og den kongelige familie flyttet til Paris. Underlegen og usikker på hærens lojalitet og redd for vold om han nektet, aksepterte kongen. Marie-Thérèse og familien ble tatt med til palasset i Tuileriene. Da den politiske situasjonen forverret seg ytterligere ble kongen og dronningen stadig mer redd for at deres liv var i fare De gikk med på fluktplaner organisert ved hjelp av grev Axel von Fersen, og håpet å kunne nå fram til det nordøstlige festningen i Montmédy som var en sikker borg for rojalistene. Deres forsøk på å rømme fra Paris ble stoppet i Varennes hvor de ble arrestert og eskortert tilbake til hovedstaden. Fengslet. Den 10. august 1792, etter at den kongelige familie hadde tilflukt i den lovgivende forsamling, ble monarkiet forbudt og hele familien fengslet i Tour du Temple, levningene av tidligere borg fra middelalderen. Den 21. januar 1793 ble kongen henrettet med giljotin. Hans død var et sjokk for hele familien. Om kvelden den 3. juli 1793 kom vakter inn i familiens leilighet og tok med tvang Marie-Thérèses yngre bror Ludvig-Karl, som for rojalistene var kong Ludvig XVII av Frankrike. Etterlatt i leiligheten var Marie Antoinette, Marie-Thérèse og Ludvig XVIs yngste søster Madame Élisabeth. Det lille barnet ble torturert og tvunget til vitne mot sin mor, søster og tante, og anklaget også moren for incest. Da Marie Antoinette ble ført bort i begynnelsen av august var Marie Thérèse etterlatt kun i omsorgen til tanten Élisabeth. Marie Antoinettes død. Den 1. august 1793 ble Marie Antoinette tatt med til fengselet i Conciergerie og ført for retten, anklaget for forræderi og incest med sin sønn. Mens det var ingen bevis for å støtte den sistnevnte anklagen er det velkjent at dronningen brevvekslet med utenlandske makter, som også var hennes egne slektninger. Hun ble uansett funnet skyldig og henrettet av Charles Henri Sanson, den tidligere kongelige bøddel, den 16. oktober. Om kvelden den 9. mai 1794 ble Élisabeth tatt fra fangenskapet og henrettet den påfølgende dagen. Marie-Thérèse Charlotte var den eneste igjen av familien og som overlevde det som ble kalt for skrekkregimet. Den 11. mai besøkte Maximilien Robespierre den unge piken i fengselet, men det er ingen nedtegnelse av samtalen. Det var kun da skrekkregimet var over at Marie-Thérèse fikk lov til å forlate Frankrike. Hun ble frigitt den 18. desember 1795, strakt før hennes 17. fødselsdag, og hun ble fraktet til Wien, hovedstaden til sin fetter, den tysk-romerske keiser Frans II, foruten også hennes mors fødeby. Hun kom til Wien den 9. januar 1796 om kvelden, 22 dager etter at hun slapp ut av fengselet. Livet som "émigrée". Noe senere reiste Marie-Thérèse fra Wien og da til Mitau i Kurland (i dag Jelgava i Latvia) hvor hennes far eldste overlevende bror, comte de Provence, levde som gjest hos tsar Paul I av Russland. Han hadde erklært seg selv som konge av Frankrike som Ludvig XVIII av Frankrike etter at Marie-Thérèses bror var død. Da han selv ikke noen egne (legitime) barn, ønsket han at hans niese Marie-Thérèse giftet seg med hans nevø og hennes fetter, Louis-Antoine, hertug av Angoulême, som da ville bli den eventuelle arvingen til Frankrikes trone. Marie-Thérèse aksepterte uten spørsmål, lykkelig over å kunne tilhøre en familie igjen. Louis-Antoine var en sky og stammende ung mann. Hans far, comte d'Artois, som betraktet sin sønn som en større forlegenhet, forsøkte å overtale Louis-Antoine fra å inngå ekteskapet. Bryllupet fant uansett sted den 10. juni 1799 ved Jelgavapalasset i dagens Latvia. Ekteparet forble barnløse. I Storbritannia. Den kongelige familie flyttet til Storbritannia hvor de bosatte seg i Hartwell House i Buckinghamshire. Marie Thérèses svigerfar, comte d'Artois, tilbrakte det meste av sin tid Edinburgh hvor han hadde leiligheter i Holyrood House. De lange årene i landflyktighet tok slutt da Napoléon Bonaparte abdiserte i 1814, og den første gjenreising av Huset Bourbon skjedde da comte de Provence overtok den franske trone som Ludvig XVIII av Frankrike, 21 år siden hans bror Ludvig XVI ble henrettet. Gjenreisingen av Huset Bourbon. Ludvig XVIII forsøkte å holde en gyllen middelveg mellom de liberale og de ekstreme rojalistene (ledet av comte d'Artois). Han måtte også slå ned på de mange menn som dukket opp og hevdet at de var Marie Thérèses lenge tapte yngre bror Ludvig XVII. For prinsessen var påstandene fra disse svindlerne belastende. For Marie-Thérèse var hjemkomsten følelsesmessigst tungt og hun hadde ikke tillit til de mange franskmenn som enten hadde støttet republikken eller Napoléon. Hun besøkte stedet hvor hennes bror hadde død, og gravlund Madeleine hvor hennes foreldre og tante Élisabeth var gravlagt. Levningene ble gravd opp den 18. januar 1815 og gravlagt på nytt i det tradisjonelle kongelige gravsted i klosterkirken Saint-Denis den 21. januar 1815, 22. Årsdagen for Ludvig XVIs henrettelse. a>" (arveprins) av Frankrike, og ektefelle av Marie Thérèse Charlotte. I mars 1815 kom Napoléon tilbake til Frankrike og ganske raskt fikk han tilhengere som samlet seg om ham. Han fikk igjen satt sammen en hær i den perioden som huskes som De hundre dagene. Ludvig XVIII flyktet fra Frankrike, men Marie-Thérèse som var i Bordeaux på denne tiden forsøkte selv å samle de lokale troppene. Disse bekreftet at de ville beskytte henne, men ville ikke delta i en borgerkrig med Napoléons soldater. Marie-Thérèse ble i Bordeaux til tross for Napoléons ordre om at hun skulle arresteres da hans soldater kom til byen. I den tro at hennes sak var tapt og for å spare Bordeaux for meningsløs ødeleggelse aksepterte hun å reise. Hennes handling fikk Napoléon til å uttale at hun var «det eneste mannfolket i hennes familie». Etter at Napoléon ble beseiret ved Waterloo den 18. juni 1815 ble Huset Bourbon gjenreist på den franske tronen for andre gang, og Ludvig XVIII kom tilbake til Frankrike. Den 13. februar 1820 rammet tragedien familien da comte d'Artois' yngre sønn, Karl Ferdinand, hertug av Berry, ble snikmyrdet av antirojalisten og bonapartetilhengeren Pierre Louvel, en salmaker. Selv hans far aldri kom seg fra tapet kunne den kongelige familie glede seg av nyheten av at hertuginne de Berry var gravid ved hennes ektemanns død. Den 29. september 1820 fødte hun en sønn, Henrik, hertug av Bordeaux, den såkalte «mirakelbarnet» og som senere ble Huset Bourbons kongsemne til den franske trone. Madame la Dauphine. Ludvig XVIII døde den 16. september 1824 og ble etterfulgt av sin yngre bror, comte d'Artois, som Karl X av Frankrike. Marie-Thérèses ektemann ble da tronarving, og hun ble adressert som Madame la Dauphine. Imidlertid var antimonarkistiske stemninger igjen økende i Frankrike. Karls ultrarojalistiske sympatier støtte mange fra arbeider- og middelklassen fra seg. Den 2. august 1830, etter "Les Trois Glorieuses", Julirevolusjonen i juli 1830 som varte i tre dager, hadde Karl X som hadde reist sammen med familien til slottet château de Rambouillet, abdisert til fordel for sin nevø, den unge hertug av Bordeaux. Til tross for at Karl X hadde bedt Louis-Philippe om være regent for den unge kongen aksepterte Louis-Philippe kronen da "Chambre des Députés" navnga ham som konge av Frankrike. Han ble da kong Ludvig XIX av Frankrike. Den 4. august forlot Marie-Thérèse Rambouillet i en lang kortesje for ny landflyktighet sammen med sin onkel, ektemann, hennes unge nevø, hans mor, hertuginne de Berry, og hans søster, prinsesse Louise Marie Thérèse av Frankrike. Den 16. august nådde familien havnen i Cherbourg hvor de gikk ombord i et skip med kurs for Storbritannia. Kong Ludvig XIX hadde sørget for avgangen og reisen til sin søskenbarn. Siste gang i landflyktighet. Den kongelige familien levde i 21 Regent Terrace (i dag nummer 22) i Edinburgh. fram til 1833 da den tidligere kongen valgte å flytte til Praha som gjest av Marie-Thérèses fetter, keiser Frans II av Østerrike. Det flyttet in det luksuriøse slottet Schloss-Hradschin. Senere forlot familien Praha og flyttet til eiendommen til greve Coronini i nærheten av Gorizia i Italia. Marie-Thérèse henga seg til å pleie sin onkel gjennom hans siste sykdom der i 1836 da han døde av kolera. Marie-Thérèses ektemann døde i 1844, og han ble gravlagt ved siden av sin far. Hun flyttet deretter til Schloss Frohsdorf, en borg i barokkstil utenfor Wien. Hun tilbrakte sine siste dager med å spasere, lese, sy og be. Hennes nevø som titulerte seg selv som comte de Chambord, og hans søster bodde sammen med henne. I 1848, etter at Louis-Philippes regime endte i ytterligere en revolusjon, ble Frankrike en republikk. Marie-Thérèse døde av lungebetennelse den 19. oktober 1851, tre dager 58. årsdagen for henrettelsen av hennes mor, dronning Marie Antoinette. Hun ble gravlagt ved siden av hennes onkel Karl X og hennes ektemann Ludvig XIX, i krypten til fransikanerklosterets kirke i Kostanjevica i Görz, den gang i Østerrike, i dag den slovenske byen Nova Gorica. Som hennes avdøde onkel forble Marie-Thérèse en hengiven katolikk. Etter hennes død. Senere ble hennes nevø, comte de Chambord, den siste arving av Huset Bourbon; hans hustru, comtesse de Chambord (tidligere erkehertuginne Marie-Thérèse de Modène av Østerrike-Este, datter av hertug Frans IV av Modena og hans hustru prinsesse Maria Beatrice av Savoia) og hans eneste søster, Louise Marie Thérèse d'Artois, hertuginne av Parma, også begravd her. En annen avdød som ble gravlagt i krypten var den berømte fortidsminnegranskeren, hertug Pierre Louis Jean Casimir de Blacas, som ble gitt tillatelse til å bli gravlagt her grunnet hans fortjenestefulle år som minister for kongene Ludvig XVIII og Karl X. Marie-Thérèses gravstein er inngravert med beskrivelsen Enkedronning av Frankrike, en referanse til hennes ektemanns regime på tyve minutter som kong Ludvig XIX av Frankrike. I filmen og litteraturen. Marie-Thérèse har blitt portrettert i flere filmer, hovedsakelig i forbindelse med hennes mors liv og død. Marie-Thérèses figur har også en rolle i det nordirske skuespillet om mysteriet rundt Ludvig XVII. Figurene Lidvig XVII, Karl X og prinsessens guvernante, marquise de Tourzel, var også en del av stykket. Gareth Russell, den selverklærte monarkistiske forfatteren av stykket "All Those Who Suffered", har forklart at han var bestemt på å skrive et drama som ikke bare fortalte historien til den kongelige familie, men også som overførte rojalismens erfaringer til publikum. Marie-Thérèses liv har gitt inspirasjon til romanen "Madame Royale" (2000) av Elena Maria Vidal. Den var en oppfølger til Vidals roman "Trianon" (1997) som så tilbake på Versailles før den franske revolusjonen. Forfatteren Sharon Stewart har skrevet en historisk roman basert på de etterlatte skriftene til Marie-Thérèse, "Dagboken til Madame Royale". Hennes første bok hadde tittelen "The Dark Tower", etter fengselscellen hvor prinsessen og familien ble oppbevart, men etter at romanen ble en del av en serie som ble kalt "Beneath the Crown", ble tittelen senere endret til "The Princess in the Tower". Staur (geologi). Den skotske sandstensstaur «Old man of stoer» En staur er en søyle dannet ved bølgeerosjon av kysten. Søylen består vanligvis av sedimentære bergarter og står tilnærmet loddrett. De tolv apostler ved kysten av Port Campbell Nasjonalpark i staten Victoria, Australia, er en rekke staurer av kalkstein. Vekselretter. Vekselretter er et apparat som omformer likespenning til vekselspenning. Det motsatte av likeretter Bruksområder for en vekselretter er for eksempel der det er behov for 230V vekselstrøm i bil, båt eller andre steder der man har kun en likespennings-kilde tilgjengelig. Vekselretter er også en viktig del av en UPS som brukes mye til å strømforsyne servere i datasystemer. En vekselretter fungerer som oftest ved at likespenningen først økes til høy spenning i et Chopper/boost ledd, hvorpå den "hakkes opp" i en høyfrekvent puls, som transformeres, moduleres, og glattes til å bli gjenkjennelig som en sinusform på utgangen. Det finnes også enkle vekselrettere som leverer firkantpuls, men disse er ikke mye utbredt, og vil ikke fungere på alle apparater. Piggføtter. Piggføtter er en plate til å legge under hjulene ved vinsjing av andre biler eller annet når veigrepet er dårlig. Piggføtter er somregel utstyrt med kraftige pigger under, og en stopper så hjulet kan hvile på oversiden. Piggføtter kan øke veigrepet radikalt så lenge veidekket er fast. FA-cupen 1884/85. FA-cupen 1884/85 var den fjortende sesongen av FA-cupen. 114 lag deltok, men ni lag spilte aldri en kamp. Finalen ble spilt mellom Blackburn Rovers og skotske Queen's Park, akkurat som forrige sesong. Kolbotnvannet. Kolbotnvannet (eller Kolbotntjernet) er en innsjø som ligger ved tettstedet Kolbotn i Oppegård. Lokalt kalles den vanligvis Kolbotnvannet, både av lokalbefolkningen og av kommunen. Ifølge Statens kartverk er både Kolbotntjernet og Kolbotnvannet offisielle navn. Vannet inneholder to øyer: Storøya og Vesleøya. Det har vært mye omtalt i lokalpressen på grunn av den dårlige vannkvaliteten, med både alger og koliforme bakterier, som gjør at man ble frarådet å svømme i vannet. Vannet har avløp til Gjersjøen. Tidligere år har det blitt arrangert et skøyteløp kalt "Kolbotnvannet rundt" på vannet om vinteren. Liste over verdens stater etter bruttonasjonalprodukt per innbygger. Bruttonasjonalprodukt per innbygger kan anses som et velstandsnivå for den gjennomsnittlige innbygger. Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som skapes/produseres i et land. BNP brukes ofte til å måle velstand i et land. Bruttonasjonaprodukt per innbygger gir et tall som kan være lettere å forholde seg til. Veksttakten av størrelsen "Bruttonasjonalprodukt per innbygger" er ensbetydende med begrepet økonomisk vekst, som måles i prosent eller som indeksverdi (100+x). Bruttonasjonalprodukt kan måles på tre hovedmåter: i løpende priser, i faste priser, eller etter kjøpekraftpariteter. Løpende priser er målet for BNP i faktiske priser (monetær verdi). Faste priser er et mål for BNP fratrukket den del av økningen som skyldes inflasjon (reell verdi). BNP etter kjøpekraftparitet "(Purchasing Power Parity)" er målet for hvor stor kjøpekraft den aktuelle verdiskapingen gir lokalt, altså justert for lokalt prisnivå (og i realiteten for valuta-kurs). Kullkraftverk. Diagram over typisk kullfyrt varmekraftverk Kullkraftverk er et varmekraftverk som fyres med kull – eller bitumenøs (hard) steinkull eller antrasitt, eller sub-bitumenøs, mykt brunkull eller lignitt. Hovedprinsippet er at varmen fra kullet omdanner vann til damp, som igjen driver en dampturbin. Turbinen driver en generator som lager elektrisitet. Etter å ha passert turbinen kjøles dampen ned i en kondensator, og det avgis varme. Dersom varmen gjenbrukes som fjernvarme eller for videre kraftproduksjon gjennom kogenerasjon "(cogeneration)", er kullkraftverket et kraftvarmeverk. Dette gir om lag 50-60% høyere virkningsgrad, og er således mer miljøvennlig ved at mindre energi unnslipper direkte som varme. Longyear Energiverk på Svalbard er eksempel på et slikt kull-kraftvarmeverk. Av Slike moderne kullkraftverk legges ofte nær tettbygde strøk eller i industriområder der denne restvarmen kan utnyttes som fjernvarme eller i industriprosesser. En nyere type kullkraftverk er basert på en såkalt kombinasjonssyklus. Dette innebærer at kullet gassifiseres, hvorpå kullgass driver en gassturbin under høy temperatur. Deretter ledes gassene inn i en dampkjel og varmer vann til en dampturbin ((CCGT). Prinsippet har høyere virkningsgrad og er mye benyttet i gasskraftverk. Utfordringen for kull er å få til en effektiv gassifisering av kullet. Noen kullkraftverk har også blokker og kokere som kan fyres med beslektede brennstoff, eksempelvis kullstøv, bildekk eller biomasse. Et moderne kullkraftverk har typisk en produksjonseffekt på 800 – 1000 MW elektrisitet, noe som gir en årlig kraftproduksjon på 7-10 terawattimer (TWh). Effekt og klimahensyn. Oftest er gasskraftverkene nyere enn oljekraftverkene, både fordi oljeutvinning og -utnytting har en lengre historie, og fordi gasskraft har fått et sterkt oppsving med den senere tids fokus på global oppvarming og miljø. Gass har et av de største spesifikke energiinnhold av de fossile brenslene, og har minst karboninnhold per energiinnhold. Dermed gir avbrenning av gass det minste utslipp av CO2 per produsert energimengde. Fyring med naturgass er omlag 65 % så utslippsintensivt som kullfyring og omlag 90 % så utslippsintensivt som oljefyring. Fordi gasskraftverk ofte har nyere og mer effektivt utstyr, kan utslippene være så lave som 30 % av kullfyrte kraftverker per produsert kraftmengde. Oljefyrte kraftverk ligger omtrent midt mellom gass- og kullkraftverk hva angår CO2-utslipp. De seneste ti årene har det nesten bare blitt bygget gasskraftverk i Europa og USA, og mange tidligere kull- eller oljekraftverk har blitt omstilt til gassdrift, ofte ved at det er installert gassturbiner til erstatning for dampturbiner. Den væpnede arms orden. Ordenstegn for Den væpnede arms orden Den væpnede arms orden var en dansk orden innstiftet 2. desember 1616 av kong Christian IV og tildelt i hans regjeringstid. Den væpnede arm var i dette tilfelle et symbol for kampen for protestantismen, et symbol Christian IV også benyttet i andre sammenhenger. Ordenen hadde en grad, "ridder". Ordenen ble etablert i forbindelse med Danmarks seier i Kalmarkrigen. Utnevnelser fant sted ved kun ett tilfelle, 2. desember 1616 i riddersalen på slottet Koldinghus, da 12 adelsmenn som hadde utmerket seg i Kalmarkrigen ble slått til riddere. Blant disse var rikets ledende menn, inkludert kansleren, riksmarskalken, riksadmiralen, stattholderen i Schleswig og Holstein og medlemmer av riksrådet. Ordenstegnet kan ha blitt tildelt året etter. Ordenen ble ikke tildelt senere i Christian IVs tid og etterfølgende monarker videreførte heller ikke ordenen. I stedet ble "Dannebrogordenen" innstiftet i 1671. "Den væpnede arms orden" gikk i årene 1633 til 1634 sammen med "Elefantordenen" på en slik måte at ordenstegnene ble kombinert eller båret i samme kjede. Insignier. Ordenstegnet for "Den væpnede arms orden" var av gull og hadde som motiv en blåemaljert harniskkledd arm som holder et sverd i stål. Armen var besatt med diamanter og hadde kongens monogram i rød og hvit emalje. Årstallet 1617 er påført bakerste del av armen. Armen var opphengt i et kjede som igjen var festet i et bånd til å bære om halsen. "Elefantordenens" blå bånd ble benyttet også for "Den væpnede arms orden". I årene "Den væpnede arms orden" var kombinert med "Elefantordenen" forekom det ordenstegn der elefantens dekke var dekorert med den væpnede arm. Anne Gjevang. er en norsk operasanger fra Oslo, kjent for å synge alt ved internasjonale scener. Gjevang sang under Unni Bugge-Hansen og Marit Isene i hjembyen, før hun studerte ved Accademia Nazionale di Santa Cecilia i Roma (1968–71) samt ved den musikalske høgskole i Wien (1973). Hennes operale debut kom 1973 i Klagenfurt. Hun har gjestet fast på Festspillene i Bayreuth og Metropolitan Opera (Erda i "Der Ring des Nibelungen"), La Scala og Royal Opera House (Covent Garden). Av orkestre hun har sunget med nevnes Berlinfilharmonien, Wienerfilharmonikerne, BBC Symphony Orchestra og London Philharmonic Orchestra. Hun figurerer også på en rekke plater og ble styremedlem for Den Norske Opera (2008). Anne Gjevang tar oppdrag over det meste av verden, men har sitt hjem på Nesodden. Hemmelig liv. "Hemmelig liv" er en diktsamling av den norske forfatteren Rolf Jacobsen, utgitt i 1954. Samlingen var hans fjerde, og den andre etter krigen og landssvikdommen. Den har blitt bekskrevet som «en ny debut, der nesten hvert eneste dikt fortjener omtale og fornyet lesning». Samlingen inneholder blant annet antologigjengangeren «Landskap med gravemaskiner» og det for Jacobsen like typiske diktet «Tømmer». Joseph W. Esherick. Joseph W. Esherick er en amerikansk sinolog. Esherick har sin høyere utdannelse fra Harvard University 1964 og University of California i Berkeley (doktorgrad 1971), og har siden 1990 vært tilknyttet University of California i San Diego. Hans spesialfelter er moderne kinesisk historie, særlig i skjæringspunktet mellom økonomisk, sosial og politisk historie. Overgangsårene mellom det sene Qing og republikken er et viktig fokus for hans forskning. Han har publisert verker om Bokseropprøret, 1911-revolusjonen, Kulturrevolusjonen, kinesiske lokale eliter, kinesiske byer, og om kinesiske arkiver. Dropar i austavind. "Dropar i austavind" er en diktsamling av den norske forfatteren Olav H. Hauge, utgitt i 1966. Boka var den femte diktsamlinga til Hauge. Den preges av en delvis nyorientering i forfatterskapet: frie dikt, korte og for en stor del «tingdikt» om konkrete emner, slike som «Sleggja», «Øksekjeft», og «Sagi». Det folkekjære diktet «Det er den draumen» finnes også i samlinga. FA-cupen 1885/86. FA-cupen 1885/86 var den femtende sesongen av FA-cupen. 130 lag deltok, men fem lag spilte aldri en eneste kamp. Blackburn Rovers og West Bromwich Albion spilte finalen, som førstnevnte vant. Predator x. Predator X er et hav rovdyr som levde under Juraperioden. Den var 15 meter lang (noen mener den var opp til 20-25), veide ca 45 tonn og hadde tenner på over 30 cm. Dette gjør den til et av verdens farligste rovdyr som har levd i havet i jordas historie. Fossiler av Predator X er funnet på Svalbard i 2008 av et norsk team med den norske forskeren Jørn Hurum i spissen. Predator X er bare et midlertidig navn inntil et latinsk navn blir annonsert. Pteridophyllaceae. Pteridophyllaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Ranunculales, som bare består av én eneste kjent art – "Pteridophyllum racemosum". Den er endemisk i Japan. Planten vokser i skogsområder i fjellene, og liker humusjord, god drenasje, og tåler skygge. "Pteridophyllum racemosum" har enkeltflikede blader som minner om bladene til bregnearten sisselrot. Planten er eviggrønn og har stor likhet med en bregne, men den blomstrer med vertikale klaser av relativt store, hvite klokkeblomster. Planten har ikke bær. Blomsterstandene står på separat stengel med bladstenglene rundt denne, blomsterstengelen kan bli 25 cm høy. Bladene blir inntil 30 cm lange. Plasseringen av arten er ikke helt enkel, dens foreslåtte familie er valgfri og det er i APG II-systemet også mulig å henføre den til valmuefamilien "(Papaveraceae)". Den hellige skatts orden. Ordenstegn for storbånd av Den hellige skatts orden Den hellige skatts orden (japansk: 瑞宝章, "zuihōshō") er en japansk orden. Den ble innstiftet 4. januar 1888 av Mutsuhito, Meiji-keiseren. Navnet henviser til speilet og edelstenene som er en del av de japanske keiserlige regalier og som benyttes som motiv i ordenstegnene. "Den hellige skatts orden" kan tildeles japanere, såvel som utenlandske statsborgere. Ordenen er rangerer etter Krysantemumsordenen og er jevnbyrdig med Den oppadstigende sols orden. Insignier. Ordenstegnet for består av et sølvspeil satt mot en blåemaljert bakgrunn og omgitt av to sirkler i gull. Midtmedaljongen er omgitt av åtte små og åtte større røde edelstener. Dette er satt på et kors dannet av grupper av fem hvitemaljerte stråler. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd dannet av et paulowniablad i hvit emalje med blomster i fiolett. Ordensstjernen er som ordenstegnet for lavere grad, men har flere armer i korset. Ordensbåndet er blått med smale oransje striper ved kantene. Tildeling. "Den hellige skatts orden" tildeles i hovedsak statstjenestemenn for utmerkede fortjenester eller for lang tjeneste. Ordenen kan tildeles for sivile eller militære fortjenester. Fra 1919 tildeles den også kvinner. Ordenene tildeles ordinært to ganger om året, 29. april og 3. november. Ekstraordinære tildelinger kan skje utenom dette, for eksempel til utlendinger i forbindelse med statsbesøk. Det er ingen tallmessige begrensninger på tildeling av "Den hellige skatts orden". Norske innehavere. Også nordmenn er tildelt "Den hellige skatts orden". Blant disse er Christian Michelsen og Erik Colban. Suonenjoki. Suonenjoki er en by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 7 600 innbyggere og et areal på 862,35 km². Suonenjoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kuopio, Leppävirta, Pieksämäki, Rautalampi og Tervo. Sabiales. Sabiales (latin) er en planteorden i gruppen Egentlige tofrøbladete planter («tofrøbladinger», "Eudicotes"). Ordenen er uplassert og regnes som en basal gruppe tofrøbladinger, og den består av bare én kjent familie, "Sabiaceae" med om lag 55 arter, men 150 arter når man inkluderer slekten "Meliosma". Plantene er enten lianer, eller busker, og de er generelt ikke giftige. I APG II-systemet anerkjennes derimot gruppen som en egen orden og familie. I Cronquist-systemet var familien og artene derimot plassert i ordenen "Ranunculales". Det skjer noen ganger at forskere skiller ut to av slektene i en egen familie eller underfamilie "Meliosmaceae", tidligere også kalt "Millingtoniaceae" eller "Wellingtoniaceae". Gentallet (2n) = 24. Taksonomi. I Asia er plantene i slekten "Sabia" registrert i Pakistan, India, Sørøst-Asia, og i Stillehavet ut til Salomonøyene. Varkaus. Varkaus er en by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 23 200 innbyggere og et areal på 524,56 km². Varkaus er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Heinävesi, Jorois, Leppävirta, Rantasalmi og Nyslott. Sabiaceae. Kart som viser utbredelsen av artene i familien Sabiaceae og ordenen Sabiales. Sabiaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Sabiales blant de egentlige tofrøbladete planter ("Eudicotes"). Familien er den eneste kjente i denne ordenen, som er uplassert og regnes som en basal gruppe tofrøbladinger. Familien har om lag 150 arter når man inkluderer slekten "Meliosma". Plantene er som oftest lianer, eller mindre vanlig busker, og de er generelt ikke giftige. I Cronquist-systemet fram til 1998 var familien og artene tidligere plassert i ordenen "Ranunculales". Det skjer noen ganger at forskere skiller ut to av slektene ("Meliosma" og "Ophiocaryon") i en egen familie eller underfamilie – "Meliosmaceae", tidligere også kalt "Millingtoniaceae" eller "Wellingtoniaceae". Gentallet "(2n)" hos artene er 24. Fossile arter er kjent fra kritt-tiden inntil 98 millioner år siden. I Asia er plantene i slekten "Sabia" registrert i Pakistan, India, Sørøst-Asia, og i Stillehavet ut til Salomonøyene. Slekten "Ophiocaryon" er kjent fra Latin-Amerika. Den oppadstigende sols orden. Ordenstegn for Den oppadstigende sols orden Den oppadstigende sols orden (japansk: 旭日章, "kyokujitsu shō") er en japansk orden. Den ble innstiftet 10. april 1875 av Mutsuhito, Meiji-keiseren, som den første orden i Japan. Den kan tildeles japanere, såvel som utenlandske statsborgere, og for både sivile og militære fortjenester. Fra 2002 kan ordenen også tildeles kvinner. Ordenen er oppkalt etter soloppgangen, motivet i Japans flagg, og henviser til opphavsmyten der det japanske folk sies å stamme fra solgudinnen Amaterasu. "Den oppadstigende sols orden" rangerer etter Krysantemumsordenen og er jevnbyrdig med Den hellige skatts orden. Insignier. Ordensstjerne for Den oppadstigende sols orden Ordenstegnet for "Den oppadstigende sols orden" består av en midtmedaljong med en rød glasskabosjon omgitt av en gullkant. Denne er innsatt i en stjerne med 32 hvitemaljerte stråler av gull eller sølv. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd dannet av et paulowniablad i grønn emalje med blomster i fiolett. Antallet blomster varierer. For de fire høyeste klassene er det 15 blomster (arrangert fire over sju over fire), mens de to laveste gradene har 11 blomster (arrangert tre over fem over tre). Paulownia-blomsten er et keiserlig emblem. Ordensstjernen har ordenstegnet satt på en ekstra sol med grupper av ni stråler. Ordensbåndet er hvitt med røde kanter, de japanske flaggfargene. Tildeling. "Den oppadstigende sols orden" tildeles i hovedsak medlemmer av Japans nasjonalforsamling og viktige personer i næringslivet. Fra 2002 kan den også tildeles kvinner. Ordenene tildeles ordinært to ganger om året, 29. april og 3. november. Ekstraordinære tildelinger kan skje utenom dette, for eksempel til utlendinger i forbindelse med statsbesøk. Det er ingen tallmessige begrensninger på tildeling av "Den oppadstigende sols orden". Norske innehavere. Også nordmenn er tildelt "Den oppadstigende sols orden". Blant disse er Svenn Stray, Åge Bernhard Grutle, Henry Henne og Kirsti Koch Christensen. Grønn metallsvermer. Grønn metallsvermer ("Adscita statices") er en sommerfugl som tilhører familien bloddråpesvermere (Zygaenidae). Den er den eneste norske representanten for gruppen metallsvermere (Procridinae) og er funnet over mye av Sør-Norge, men ser ut til å være i tilbakegang. Utseende. En middelsstor (vingespenn 22-31 mm, hannen litt større enn hunnen), helt metallgrønn sommerfugl. Den kan ikke forveksles med noen annen sommerfugl i Norge, men lenger sør i Europa har den noen svært like slektninger. Antennene er kraftige, kamtannede hos hannen. Både antennene, hodet, kroppen og forvingen er kledt med metallgrønne skjell, ofte litt blålige. Bakvingen er grå, tynt skjellkledt og delvis gjennomsiktig, også denne med noen metallgrønne skjell. Levevis. Arten lever på blomsterrike enger. Larvene utvikler seg på syrer ("Rumex" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om dagen fra midten av juni til begynnelsen av august. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, den Iberiske halvøya og Italia, og i det nordlige Asia østover til det vestlige Kina. I Norge finnes den på Sørlandet og på Østlandet nord til Vågå, dessuten er det noen, mest gamle, funn fra Vestlandet nord til Bergens-området. Arten er ikke spesielt sjelden men ser ut til å være i tilbakegang. Tervo. Tervo er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 1 750 innbyggere og et areal på 493,67 km². Tervo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Keitele, Kuopio, Maaninka, Pielavesi, Rautalampi, Suonenjoki og Vesanto. Tuusniemi. Tuusniemi er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 2 900 innbyggere og et areal på 700 km². Tuusniemi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Heinävesi, Juankoski, Kaavi, Kuopio, Leppävirta og Outokumpu. Varpaisjärvi. Varpaisjärvi er en tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. I 2008 hadde kommunen 2 996 innbyggere og et areal på 533,20 km². Varpaisjärvi var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Lapinlahti, Nilsiä, Rautavaara, Siilinjärvi og Sonkajärvi. Den 1. januar 2011 ble Varpaisjärvi innlemmet i Lapinlahti kommune. Vesanto. Vesanto er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 2 400 innbyggere og et areal på 569,83 km². Vesanto er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Keitele, Konnevesi, Rautalampi, Tervo, Viitasaari og Äänekoski. In the Line of Fire. "In the Line of Fire" er en amerikansk dramathriller fra 1993 med Clint Eastwood, John Malkovich og Rene Russo i hovedrollene. Regi er ved Wolfgang Petersen. Filmen ble meget godt mottatt av filmanmelderne og ble også en publikumssuksess i USA. Den gjorde det noe dårligere kommersielt utenfor USA. Handling. Frank Horrigan (Clint Eastwood) er en aldrende agent for Secret Service som enda plages skuddene i Dallas mot president Kennedy 22. november 1963. Horrigan var den gang en fersk agent som skulle beskytte presidenten og klandrer fortsatt seg selv for at han ikke var på rett plass til rett tid. 30 år senere står en ny presidents liv i fare. Trusselen kommer fra den mentalt syke CIA-agenten Mitch Leary som klandrer presidenten for de traumatiske hendelsene han ble utsatt for som spesial-agent. Horrigan og hans kvinnelige kollega kommer raskt på sporet av eks-agenten, men han synes alltid å ligge ett trekk foran dem. Leary fatter interesse for Horrigans jobb og tar kontakt med ham. Etterhvert utfordrer han Horrigan til en syk duell: Han akter å drepe presidenten dersom ikke han makter å stoppe ham. Det oppstår et kappløp mot tiden da han blir klar over at Leary akter å drepe presidenten på et nært forestående folkemøte i Los Angeles. Tagline: «An assassin on the loose. A president in danger. Only one man stands between them...» Om filmen. Flere av presidentkampanjescenene ble filmet på faktiske kampanjesteder i forbindelse med Bill Clintons valgkamp i 1992. Anmelderne og publikum. Filmen fikk meget bra mottakelse av filmanmelderne og har oppnådde hele 97% på Rotten Tomatoes og 74% på Metacritic (mars 2009). Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den nesten toppkarakter og beskrev den som en thriller med «hjerne». Filmen ble en stor publikumssuksess i USA og innbrakte over $102 millioner på amerikanske kinoer. Den endte dermed opp som den syvende mest innbringende filmen i USA i 1993. Den gjorde det svakere utenfor USA med $74 millioner og endte dermed opp på en total på $177 millioner. Priser og nominasjoner. Filmen ble i 1994 tildelt en ASCAP Award for "Top Box Office Films" Den ble nominert til Oscar i tre kategorier (beste mannlige birolle, beste klipp og beste manus). Den ble også nominert til tre BAFTA-priser, en Golden Globe, en Edgar-pris og en Writers Guild of America. I Norge. "VGs" anmelder gav den terningkast fire og skrev følgende kommentar: «I skuddlinjen er en riktig storslagen historie: Diger, påkostet, intelligent i plottet og selvfølgelig uklanderlig velsmurt i en ramme av amerikansk valgkamp-liv rundt en president på farten». "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fem. Den gikk på norske kinoer under tittelen "I Skuddlinjen". Trivia. Før Clint Eastwood ble involvert i filmprosjektet, var Robert Redford aktuell i hovedrollen som Horrigan, deretter ble rollen tilbudt Sean Connery, som sa nei til rollen. Vieremä. Vieremä er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 4 000 innbyggere og et areal på 973,62 km². Vieremä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Idensalmi, Kajana, Kiuruvesi, Pyhäntä og Sonkajärvi. Troskapsordenen. Dronning Sophie, med "Troskapsordenen" på brystet. Troskapsordenen, også kalt Ordenen de l'Union parfaite og Ordre de la Fidélité, var en dansk orden innstiftet 7. august 1732 på elleveårsdagen for bryllupet mellom Christian VI og Sophie Magdalene. Opprettelsen av ordenen skjedde etter initiativ fra dronning Sophie, som også var ordensherre. Inspirasjonen for ordenen kan ha kommet fra "l'Ordre de la Sincérité", innstiftet i 1705 i Brandenburg-Bayreuth, og som i 1792 ble til Den røde ørns orden. Navnet ordenen fikk gjenspeiler ekteparets pietisme og tro på det hellige ekteskap. Ved dronningens død i 1770 opphørte ordenen. "Troskapsordenen" hadde en klasse. Insignier. Ordenstegnet besto av et hvitemaljert kors med svakt utbøyde armer og kongekroner i korsendene. I midten av korset var det plassert en blå midtmedaljong prydet av kongeparets felles monogram. I to av korsvinklene var plassert Brandenburgs røde ørn med Hohenzollerns brystskjold, i de to øvrige fantes den norske løve. Baksiden bar innskriften «IN FELICISSI MÆ UNIONIS MEMORI AM», hvilket betyr «til minne om den lykkeligste forening». For særlig begunstigede mottakere kunne ordenstegnet utstyres med edelstener eller annet kostbart materiale. Ordensbåndet var lyst blått med sølvkanter. Tildeling. "Troskapsordenen" kunne tildeles både menn og kvinner. Ordenen ble i hovedsak tildelt medlemmer av kongefamilien, adelige, embetsmenn og andre høytstående personligheter. "Troskapsordenen" ble tildelt både dansker og utledninger. I alt er 374 ordenstildelinger kjent. Trolig ligger antallet tildelinger totalt omkring 400. Frankrikes historie. Frankrikes historie handler om en av Europas eldste nasjonalstater. Frankrike har vært befolket siden steinalderen, og allerede med frankerne fra 800-tallet oppstod forløperen til det moderne Frankrike. Opp igjennom historien har landet vært en av de mektigste i Europa, med berømte herskere som Ludvig XIV og Napoleon Bonaparte. Den franske revolusjon er en av de viktigste hendelser ved inngangen til moderne tid, og satte landet på hodet både kulturelt, politisk og sosialt. På attenhundretallet, under "La Belle Époque" var Frankrike verdensledende innenfor kunst, litteratur og annen kultur. På første halvdel av nittenhundretallet var landet sentralt i både første og andre verdenskrig. I etterkrigstiden har Frankrike vært en av de store pådriverne for EU-samarbeidet, samtidig som landet har blitt preget av avkolonialiseringen. Landet har fått en styreform som ofte kalles semipresidentialisme. Forhistorisk tid. De eldste bosetningene man har funnet spor av i Frankrike er ca 25 000 år gamle. I Lascaux har man funnet hulemalerier som er datert til ca. 15 000 år f.Kr. Fra og med år 5000 f.Kr antas det at datidens folkegrupper begynte med faste bosetninger, en viss samfunnsstruktur samt organisert religion. I løpet av de neste tusen år begynte jordbrukssamfunnet å utvikle seg, i hovedsak i Parisområdet, i Rhônedalen og i det sørlige Languedoc. Disse samfunnene har etter alt å dømme praktisert handel med andre kulturer og regioner, samt hatt en felles religion. Arkeologiske funn antyder at i perioden fra 850 f.Kr. ble mange bosetninger oppgitt, i det området gikk inn i jernalderen. Dette indikerer at denne perioden var urolig sosialt og militært. Gallia. Gallia omkring år 58 f.Kr. Den keltiske folkegruppen gallerne begynte å befolke området som etterhvert ble kjent som Gallia rundt år 1000 f.Kr. Mer er kjent om gallerne enn om andre tilsvarende folkeslag fra denne perioden; man har en mengde funn av våpen, smykker og redskaper fra denne epoken. I tillegg til arkeologiske funn har man flere greske og romerske kilder som beskriver det galliske samfunnet. Disse beskriver et velorganisert samfunnssystem, med geografisk store riker med en sterk, styrende krigerklasse. Som andre keltiske grupper hadde gallerne også en sterk presteklasse, druidene. Gallernes ekspansjon ble begrenset av indre kamper, de sloss like ofte innad som mot andre grupper. Enkelte kriger ble likevel vellykkede, i 387 f.Kr. erobret en gallisk hær under høvdingen Brennus Roma og plyndret byen. I denne perioden ble også den franske middelhavskysten kolonisert av blant annet fønikere og grekere. Marseille ble grunnlagt som den fønikiske handelskolonien Massilia i ca år 600 f.Kr. Romerne erobrer Gallia. Romernes nærvær i Gallia begynte ca 200 år f.Kr, som en blanding av forsvarstiltak mot aggressive gallere og som egen imperiebygging. Allerede i år 121 f.Kr. var området rundt Lyon og Toulouse innlemmet i Romerriket, og fikk utbygget infrastrukturen etter romersk mønster med akvedukter og romerveier. I 59 f.Kr. begynte Julius Cæsar å blande seg inn i galliske affærer, noe som førte til et gallisk opprør mot romerne i år 52 f.Kr. under høvdingen Vercingetorix. Etter at opprøret endelig ble slått ned ved Alesia, økte tempoet på latinifiseringen av Gallia. Det nordlige Gallia ble etterhvert underlagt Roma, og det latinske språket utkonkurrerte de keltiske språkene. Frankerne. a> og får tittelen "Imperator Romanorum" I løpet av 400-tallet var Gallia blitt overtatt av germanske stammer, denne perioden kalles folkevandringstiden. Etter at det vestromerske riket gikk til grunne i 476 kom den germanske stammen frankerne inn og fylte maktvakuumet. Frankernes leder Klodvig ble døpt og gikk over til kristendommen i 498, noe som sikret frankernes maktbase. Etter en rekke felttog og allianser med andre stammer i Gallia fikk Klodvig samlet riket, og gjorde Paris til ny hovedstad. Etter Klodvigs død i 511 ble imidlertid riket delt mellom de fire sønnene hans. I 751 overtok karolingeren Pipin den yngre som frankisk konge, kastet Klodvigs merovingere fra makten og samlet Frankerriket igjen. I 771 overtok Karl den store tronen, og i år 800 lot han seg krone som tysk-romersk keiser. På Karl den stores tid omfattet Frankerriket både dagens Tyskland og dagens Frankrike; det var ikke før etter sønnen Ludvig den frommes død og den påfølgende traktaten i Verdun i 843 at riket ble delt og konturene av det moderne Frankrike kunne sees. Middelalderen. Hugo Capet kom til makten i 987. Huset Capet og dets sidegrener Valois-dynastiet og Bourbon-dynastiet beholdt makten i Frankrike i hele 800 år, frem til den franske revolusjonen. Samtidig ble den franske atlanterhavskysten på denne tiden plaget av vikingraid. Vikingen Gange-Rolv ble gjort til hertug av Hertugdømmet Normandie i 911, mot at han gikk over til kristendommen og forsvarte Seinens munning mot andre vikinger. Gange-Rolvs etterkommer Vilhelm Erobreren dro 155 år senere over den engelske kanal og erobret den engelske tronen. Henrik II ble kronet til konge av England i 1154. Samtidig var han også greve av Anjou og hertug av Normandie, og etter et ekteskap fikk han også kontrollen over den franske provinsen Aquitaine. Etter å ha gjort hertugen av Bretagne til sin vasall kontrollerte Henrik nå like mye av Frankrike som den franske kongen, og det var ikke før etter slaget ved Bouvines i 1214 at det ble klart at makten i Frankrike lå i den franske kongen Filip IIs hender. Etter at Karl IV av Frankrike døde i 1328 uten mannlige arvinger, gikk retten til den franske tronen over til Valois-dynastiet. Dette ble imidlertid bestridt av den engelske kong Edvard III, som så sitt snitt til å gjenvinne kontrollen over Frankrike. I 1337 gikk Edvard til krig mot den franske kongen Filip VI, noe som innledet serien med konflikter som ble kjent som hundreårskrigen. I 1348 kom også svartedøden til Frankrike. Som de fleste andre steder utryddet denne epidemien store deler av befolkningen, befolkningen på ca. 18-20 millioner i 1328 var nede i ca. 11 millioner 150 år senere. Svartedøden i kombinasjon med krigen førte også til stor sosial uro, et bondeopprør brøt ut i 1358, ledet av bonden Jacques Bonhomme. Jacquerie, som opprøret er blitt kjent som, ble imidlertid relativt raskt slått ned av adelen. Hundreårskrigens første fase, frem til 1360 og Brétignytraktaten, ble en katastrofe for Frankrike. Franskmennene hadde stor fremgang de neste femti årene, men den knusende engelske seieren i slaget ved Agincourt i 1415 gjorde at den franske kongen etterpå kun hadde makt sør for elven Loire. Jeanne d'Arcs korte karriere som fransk hærfører gav nytt liv til den franske hæren. På tross av hennes tilfangetagelse og død i 1431 greide franskmennene å gjenerobre Paris i 1436, Normandie i 1450 og Guyenne i 1453. Dette gjorde at det bare var Calais-området som fortsatt var under engelsk kontroll. Engelskmennenes sorti samt inkorporasjonen av de tidligere uavhengige områdene Bretagne (1532) og Burgund (1477) gjorde at Frankrike ble omgjort fra et løst sammenknyttet rike til en sterk stat med en klar sentralmakt. Frankrike ble etter dette en av de sterkeste maktene i Europa. Renessansen. 1500-tallet var preget av stadige kriger mellom Frankrike og habsburgerne. I perioden mellom 1494 og 1559 var Frankrike en av hovedaktørene i de italienske kriger. Kong Karl VIII begynte den franske innblandingen i Italia ved å forsøke å overta herredømmet over kongedømmet Napoli, men måtte trekke seg ut av Italia etter tapet i slaget ved Fornovo i 1495. Kong Frans I brukte den spanske invasjonen av Navarra i 1521 som påskudd til å gå til krig mot den unge tysk-romerske keiseren Karl V. Felttoget utviklet seg imidlertid katastrofalt, i slaget ved Pavia i 1525 tapte Frans og ble tatt til fange og ført til Madrid. Reformasjonen førte til uro i Frankrike som alle andre steder. De franske protestantene (kalt Hugenotter) økte stadig i antall, spesielt i byene. Rundt 1560 var det ca en million hugenotter i Frankrike, spesielt i de sørlige og sentrale deler av landet. Hugenottene utgjorde likevel aldri mer enn ca. 10 % av befolkningen i Frankrike. Religionskrigene i Frankrike brøt ut i 1562, etter at en protestantisk menighet var blitt angrepet i Vassay den 1. mars, med det resultat at flere hundre ble skadet og drept. Denne hendelsen innledet en periode på 30 år med borgerkrig. Den styggeste hendelsen i denne krigen var det som ble kjent som Bartolomeusnatten. Den 24. august 1572 startet en tre uker lang periode med massakre, blodbadet ble satt i gang i Paris og spredde seg senere til resten av landet. Det anslås at 70 000 mennesker ble drept i disse hendelsene. Kong Henrik IV garanterte protestantenes religionsfrihet i 1598 gjennom ediktet i Nantes. Dette ediktet ble imidlertid opphevet i 1685, noe som førte til at store mengde protestanter emigrerte fra Frankrike, spesielt til Preussen, England og Nederland. Enevelde. I løpet av Ludvig XIIIs regjeringstid ble eneveldet innført i Frankrike. Under ledelse av den mektige Kardinal Richelieu ble Frankrike den mektigste staten i Europa, og begynte samtidig å legge under seg kolonier i Afrika og Amerika. Under tredveårskrigen spilte Frankrike en aktiv rolle. På tross av at landet var katolsk, sørget Richelieu for at Frankrike allierte seg med det protestantiske Sverige. Denne krigen var en fin anledning for Frankrike til å motarbeide sine gamle fiender habsburgerne, men franskmennene hadde undervurdert styrken på de keiserlige arméer. Mellom 1636 og 1643 raste krigen, i løpet av denne tiden ble store deler av Frankrike okkupert av spanske og tyske styrker. I 1642 døde Richelieu, året etter døde også kongen. Den da fem år gamle Ludvig XIV overtok tronen, med Kardinal Mazarin som Frankrikes nye sterke mann. En serie militære seiere de første årene av Ludvigs regjeringstid gjorde at tredveårskrigen kunne avsluttes med Freden i Westfalen i 1648. Et Tyskland i ruiner og den tysk-romerske keiserens svekkede makt gjorde at Frankrike under Ludvig XIV ble Europas ubestridt ledende makt, både politisk og kulturelt. Ludvig XIV skulle bli kjent som «solkongen». I hans regjeringstid fra 1643 til 1715 økte Frankrikes territorium med blant annet Alsace, Roussillon og deler av de spanske Nederlandene (Flandern). Det var også under Ludvigs regjeringstid at det storslåtte slottet Versailles ble bygget. I dette praktpalasset blomstret kulturlivet, samtidig som fransk litteratur gikk inn i en gullalder med store diktere som blant annet Molière og Pierre Bayle. Utover på 1700-tallet beholdt Frankrike sin stilling som Europas senter for kultur. Fransk språk var dominerende blant adel og kongelige i hele Europa, samtidig som opplysningstidens franske filosofer, som blant annet Voltaire, Montesquieu og Rousseau, var ledende i åndslivet. Militært og politisk gikk det imidlertid noe nedover med Frankrike utover 1700-tallet. Preussen og Storbritannias økende makt truet Frankrike, og med det franske tapet i Syvårskrigen 1756–1763 og det påfølgende tapet av Ny-Frankrike overtok britene posisjonen som Europas ledende stormakt. Den franske revolusjon. a> stormet en stor folkemasse Bastillen og frigjorde fangene Mot slutten av det attende århundre hadde statens overambisiøse militære eventyr ført til store økonomiske problemer. De store samfunnsmessige ulikhetene førte til omfattende sosial uro, adelen og geistligheten hadde store privilegier på bekostning av borgerne og bøndene. Luksuriøst taffelur konstruert av Ferdinand Berthoud for den franske adel i 1780, bare ni år før revolusjonen. Huset var i marmor, ornamentene i bronse med gullbelegg. Den økonomiske krisen i kombinasjon med den store matmangelen gjorde at kong Ludvig XVI måtte kalle inn en Stenderforsamling i 1789. Forhandlingene her var mislykkede, og den 17. juni 1789 erklærte tredjestanden seg som Frankrikes parlament. Den 14. juli ble fengselet Bastillen i sentrum av Paris stormet av de revolusjonære. Den håpløse politiske og militære situasjonen gjorde at kongen måtte gå av, og den franske revolusjonen var i gang. Etter at kongen var ryddet av veien forsøkte man først å reformere det franske samfunnet. En erklæring om menneskets og borgerens rettigheter ble vedtatt, samtidig som kongen med familie ble henrettet og en folkevalgt nasjonalforsamling ble etablert. Frankrike ble så erklært som republikk. Den pågående krigen med Preussen og Østerrike gjorde imidlertid at uroen i Frankrike fortsatte. Maximilien de Robespierre grep så makten under det såkalte Skrekkveldet, og satte i gang en knallhard forfølgelse av både reelle og imaginære motstandere. Robespierres linje var så hard at det franske nasjonalkonventet etterhvert måtte kaste ham fra makten. Han ble senere henrettet. I denne perioden gjorde en ung korsikaner, Napoleon Bonaparte, lynkarriere i hæren. Napoleon ledet Frankrike til mange militære seiere i perioden frem mot 1799, da han sørget for å kaste det sittende styret (kalt Direktoriet) og i praksis gjøre slutt på republikken ved å opprette det såkalte Konsulatet i et statskupp. Konsulatet varte imidlertid ikke lenge, og Napoleon ble snart Frankrikes diktator. Napoleon Bonaparte. Fra og med august 1802 var Napoleon gjort til konsul på livstid. Det republikanske systemet ble gradvis avviklet, og den 18. mai 1804 gav senatet Napoleon tittelen keiser. Napoleon satte i gang en serie med reformer, med lovsamlingen "Code Napoléon" kom det nye rettigheter til blant annet personlig frihet, eiendomsrett og regler for ekteskapsinngåelser. Napoleon satte også i gang en serie kriger, kalt Napoleonskrigene. Den militære fremgangen var stor, etter slaget ved Austerlitz i desember 1805 var Østerrike og Russland slått og Frankrike var kontinentets dominerende makt. I 1806 knuste Napoleon Sachsen og Preussen i slagene ved Jena og Auerstedt. Napoleon kunne okkupere Berlin, og fortsette fremmarsjen inn i Polen. Etter å ha knust den russiske tsaren kunne Napoleon gjøre Polen til en fransk satellittstat under navnet Hertugdømmet Warszawa. I 1812 satte Napoleon i gang et felttog for å knekke Russland en gang for alle. Felttoget ble en katastrofe, og nesten hele den 600 000 mann store "Grande Armée" gikk tapt. En storallianse bestående av Storbritannia, Sverige, Preussen, Østerrike og andre tyske stater sørget høsten 1813 og våren 1814 for Napoleons nederlag. Napoleon måtte så abdisere og trekke seg tilbake til øyen Elba utenfor Italia. Våren 1815 returnerte Napoleon til Frankrike, der han raskt fikk folket med seg på å kaste den nye kongen Ludvig XVIII. Etter å ha overtatt makten i Frankrike reiste han raskt en ny hær for å kunne gjenoppta krigene med de andre europeiske stormaktene. I slaget ved Waterloo den 18. juni 1815 kom imidlertid Napoleons endelige nederlag, noe som førte til at han ble forvist til St. Helena der han døde seks år senere. Restaurasjonen. Napoleons nederlag førte til at Ludvig kunne gjeninnsettes på den franske tronen. I løpet av den såkalte «hvite terroren» sørget det nye regimet for å kvitte seg med alle som hadde bånd til revolusjonen eller Napoleon. I 1824 døde Ludvig, og ble etterfulgt av broren, Karl X. Karl X utnevnte den ultrareaksjonære Jules Armand de Polignac til statsminister, og Polignac satte snart i gang med å erobre Algerie. Polignacs upopulære politikk bidro imidlertid til julirevolusjonen i 1830, en oppstand som førte til at Karl måtte abdisere. Karls etterfølger ble Ludvig Filip, som konge i det såkalte julimonarkiet. Han ble relativt populær, og fikk tilnavnet «borgerkongen». Kongens makt ble imidlertid begrenset, nasjonalforsamlingen fikk den reelle makten. I 1848 kom det en ny omveltning, februarrevolusjonen. Ludvig Filip ble tvunget til å abdisere, og en ny grunnlov ble skrevet. Frankrike ble igjen gjort til republikk. Denne republikken ble senere kjent som Den annen franske republikk. Napoleon III. a> begynte den politiske karrièren som president fra 1848 til 1852, da han erklærte seg som keiser. Han var keiser av Frankrike som Napoleon III frem til 1870 Louis Napoléon Bonaparte var nevø av Napoleon I, og ble i valget i 1848 valgt inn i den franske nasjonalforsamlingen. Senere samme år ble han valgt til republikkens president. På grunn av bestemmelser om at en kandidat bare kunne sitte én periode, gjorde Louis Napoléon statskupp i desember 1851. Etter å ha skaffet seg en overlegen seier i en folkeavstemning satte han presidentperioden til ti år og økte samtidig sine egne fullmakter. I 1852 foreslo senatet å gjøre Louis Napoléon til keiser, og etter at han ble kronet i desember under navnet Napoleon III gikk Frankrike inn i perioden kjent som Det andre franske keiserdømme. Under Napoleons ledelse deltok Frankrike i Krimkrigen fra 1853 til 1856. Det russiske nederlaget ble en stor fransk triumf, og i 1859 gikk Napoleon til krig med Østerrike i forbindelse med Italias samling. Denne krigen førte til at Frankrike kunne utvide territoriet til å omfatte Nice og Savoie. De seiersrike krigene gjorde at Frankrike igjen var en europeisk stormakt å regne med. Etter at Mexicos statsminister Benito Juárez i 1861 stoppet tilbakebetalingen av deler av statsgjelden, fikk Napoleon en unnskyldning til å invadere Mexico. I januar 1862 ankom franske tropper landet, og etter fremgang det første året kunne franskmennene innta hovedstaden Mexico by i juni 1863. Napoleon sørget nå for at den franske marionetten Maximilian av Habsburg ble gjort til keiser av Mexico. Motstanden mot Maximilian og Frankrike økte imidlertid i styrke utover i 1865, da slutten på den amerikanske borgerkrigen gjorde at USA kunne forsyne republikanerne med våpen. I 1866 begynte den franske tilbaketrekningen, og året etter ble krigen vunnet av republikanerne. I 1870 ble Napoleon tvunget til å erklære krig mot Preussen. Den fransk-prøyssiske krig 1870-71 ble et stort nederlag for Frankrike, i slaget ved Sedan ble Napoleon og over 100 000 mann tatt til fange av tyskerne. Dette nederlaget førte til Napoleons fall, etter at general Louis Jules Trochu dannet en nasjonal forsvarsregjering og erklærte Frankrike som republikk igjen. Etter krigen måtte også franskmennene gi fra seg områdene Alsace-Lorraine (Elsass-Lothringen) til Preussen. Den tredje republikk. Krigen med prøysserne fortsatte nå under republikansk ledelse. Etter at Paris hadde vært beleiret i fire måneder, grep en venstreradikal gruppering makten i byen i mars 1871. Disse erklærte så byen som en selvstendig enhet, Pariskommunen. Preussen så med skepsis på denne sosialistiske revolusjonen, og frigav straks 100 000 franske krigsfanger slik at den franske hæren kunne rykke inn for å knuse opprøret. Den 4. april gikk regjeringen til angrep, men det var ikke før den 28. mai at hele byen var gjenerobret. Formelt sett ble den tredje franske republikk grunnlagt 30. januar 1875. Et tokammersystem ble innført, samt en statsminister som sto ansvarlig overfor både presidenten og parlamentet. Det var imidlertid ikke gitt at Frankrike nå skulle bli republikk, sterke krefter jobbet for å gjeninnføre monarkiet. Debatten om å gjeninnføre monarkiet dominerte fransk politikk på hele 1870-tallet, og det var ikke før den monarkivennlige president Patrice Mac-Mahon trakk seg i 1879 at debatten ble lagt død. I 1877 hadde Mac-Mahon sparket den republikkvennlige regjeringen og utskrevet nyvalg i håp om å få parlamentarisk flertall for monarkiet. Dette slo imidlertid feil, og Mac-Mahon og presidentembedet kom så svekket ut av dette at statsministerposten skulle bli Frankrikes viktigste politiske verv helt frem til etter andre verdenskrig. I løpet av de neste tiårene var Frankrike preget av politisk ustabilitet. De forskjellige regjeringers levetid var svært kort, da sosialister, anarkister, konservative, liberale, republikanere og monarkister stadig kjempet om makten. På slutten av 1800-tallet begynte en epoke kjent som "la Belle Époque". Frankrike var i løpet av denne perioden ikke innblandet i noen kriger, og teknologiske nyvinninger gjorde livet lettere for folk. Det franske kulturlivet blomstret, innenfor kunsten fikk man impresjonismen og innenfor arkitekturen kom stilarten art nouveau. I 1914 fikk de gode tidene en brå slutt med utbruddet av første verdenskrig. Den 3. august erlærte Tyskland krig mot Frankrike, og krigserklæringen ble fulgt opp av en umiddelbar invasjon. Etter en viss tysk fremgang den første tiden, greide britiske og franske styrker å redde Paris etter seieren ved det første slaget ved Marne 5.-10. september. Etter dette utviklet krigen seg til å bli en fastlåst skyttergravskrig utover i 1915. I løpet av de fire årene krigen varte ble det små endringer på frontlinjene på vestfronten, på tross av mange store offensiver fra begge sider. Spesielt kjent er den allierte offensiven som ble til Slaget ved Somme, sensommeren og høsten 1916 døde en million mann her uten resultater av betydning. Da krigshandlingene endelig opphørte i november 1918 hadde Frankrike mistet 1,3 millioner mann, i tillegg til 4,2 millioner sårede. I Versailles-traktaten, fredsavtalen etter krigen, tok Tyskland på seg skylden for krigen og gikk med på å betale krigserstatninger. Samtidig ble området Alsace-Lorraine (Elsass-Lothringen) overført til Frankrike, etter at man hadde vært tvunget til å avstå området til Preussen etter den fransk-prøyssiske krig. Etter krigen fortsatte de indre motsetningene i Frankrike, med stadige regjeringsskifter. Felles for alle regjeringene i denne perioden var den sterke anti-tyske politikken som ble ført. Under Raymond Poincaré rykket franske og belgiske tropper inn i Ruhrdistriktet for å okkupere viktige tyske industriområder på bakgrunn av manglende tyske betalinger av krigserstatningene. Samtidig rustet Frankrike seg for en ny krig med Tyskland, i løpet av mellomkrigstiden ble det veldige forsvarssystemet kjent som Maginotlinjen bygget langs den tysk-franske grensen for å kunne motstå et tysk angrep. I 1933 ble Édouard Daladier fransk statsminister for første gang. Daladier førte en passiv utenrikspolitikk overfor Adolf Hitler og den tyske opprustningen. Daladier var en av arkitektene bak Münchenavtalen i 1938, der Frankrike gikk bort fra sine forpliktelser om å forsvare Tsjekkoslovakia og gav Tyskland rett til å annektere Sudetenland. Andre verdenskrig. Da Tyskland invaderte Polen den 1. september 1939, svarte Frankrike sammen med Storbritannia med å erklære Tyskland krig. Andre verdenskrigs første åtte måneder var preget av inaktivitet på vestfronten, en situasjon som ble kalt skyggekrigen. Den manglende franske offensive viljen førte til Daladiers fall, han ble erstattet av Paul Reynaud den 19. mars 1940. I mai 1940 angrep den tyske hæren Frankrike. I løpet av seks uker med lynkrig knuste den tyske hæren de allierte fullstendig, med franske tapstall på 130 000. Den 24. juni kapitulerte Frankrike, etter at Paris hadde falt ti dager før. Den franske kapitulasjonen førte til at 60% av landet, inkludert hele atlanterhavskysten, ble okkupert av tyske styrker. Den resterende delen av Frankrike ble gjort om til en tyske marionettstat, det såkalte Vichy-Frankrike. Vichy-regimet ble ledet av marskalk Philippe Pétain, en krigshelt fra første verdenskrig. Den franske offiseren Charles de Gaulle godtok imidlertid ikke kapitulasjonen, og reiste til London og stilte seg i spissen for De frie franske styrker. De franske koloniene delte seg i synet på hvem som var landets legitime regjering. Kamerun og Fransk Ekvatorial-Afrika støttet de Gaulle, og senere kom også Fransk Polynesia og Ny-Caledonia over på alliert side. Fransk Indokina, Guadeloupe og Martinique forble lojale mot Vichy-regimet. De Frie franske styrkene kjempet på alliert side i mange felttog i løpet av krigen. De deltok spesielt i kampene i koloniene, og kjempet mot italienske styrker i Etiopia og Vichy-styrker i Syria og Libanon. De Frie franske styrkene forsøkte også å organisere de åtte store motstandsgruppene i tyskokkupert Frankrike til en mer enhetlig motstandsbevegelse. I juni 1944 invaderte de allierte Normandie. Etter visse vanskeligheter i starten, løsnet det for de allierte da Caen ble frigjort en måned etter landgangen. Etter at Paris ble frigjort den 25. august dannet de Gaulle en midlertidig fransk regjering. De Frie franske styrker fortsatte å bidra i kampene mot Tyskland, og økte stort i antall etter Frankrikes frigjøring. Mot slutten av krigen sto over en million mann under de Gaulles kommando. Frankrike hadde måttet betale 20 millioner francs om dagen i «okkupasjonskostnader»,en svimlende sum som slukte 25% av landets nasjonalprodukt. (Norge og Belgia måtte likevel ut med 50% av sitt nasjonalprodukt for å være okkupert.) 42% av Tysklands inntekter fra de okkuperte områdene kom fra Frankrike. 75% av jernutvinningen, 50% av bauxitten og 15% av kullproduksjonen i 1943 gikk til Tyskland. 70% av de franske togene kjørte i tyske ærend. Den fjerde republikk. Etter frigjøringen fra den tyske okkupasjonen ble en ny fransk konstitusjon vedtatt den 13. oktober 1946. Dette skapte Den fjerde franske republikk. På grunn av de ustabile politiske forholdene i den tredje republikken og de mange skiftende regjeringene forsøkte man å styrke presidentembetet i den nye konstitusjonen, uten at dette fikk den ønskede effekten. De tolv årene den fjerde republikk eksisterte hadde landet hele 17 forskjellige statsministre, fordelt på 22 forskjellige regjeringsdannelser. Et av de store politiske stridstemaene i denne perioden var dekoloniseringsprosessen. I 1947 begynte den første indokinesiske krig, etter at vietnameserne hadde erklært Vietnam uavhengig i kjølvannet av andre verdenskrig. Denne krigen pågikk frem til 1954, da det katastrofale nederlaget i slaget ved Dien Bien Phu tvang den franske hæren til å trekke seg ut av området. I 1950 tok den franske utenriksministeren Robert Schuman initiativet til det europeiske kull- og stålfellesskap. Dette fellesskapet var i utgangspunktet tenkt å være et tysk-fransk prosjekt, der man satte administrasjonen av kull- og stålindustri bort til felles institusjoner. Imidlertid sluttet også Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg seg til fellesskapet. Den 26. mars 1957 ble Romatraktaten underskrevet. Denne traktaten skapte et felles europeisk marked, og ble startskuddet til EU. Traktaten ble underskrevet av de samme seks landene som deltok i kull- og stålfellesskapet. Den femte republikk. I 1958 var det store problemer i Frankrike på grunn av borgerkrigen i Algerie. Den store franske befolkningen i Algerie motsatte seg kravene om algerisk uavhengighet, og den pågående krigen truet med å velte hele den franske staten. Man anså at krigshelten Charles de Gaulle var den eneste som kunne holde landet sammen, og han fikk frie hender til å utarbeide en ny konstitusjon. Den 28. september 1958 stemte 79,2 % av befolkningen for den nye grunnloven, og de Gaulle kunne innta presidentpalasset. I de Gaulles nye femte republikk fikk presidenten store fullmakter, og ble valgt for en syvårsperiode. Presidenten fikk ansvaret for å danne regjeringer, fikk full kontroll over utenrikspolitikk samt retten til å oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg. De Gaulle førte en aktiv og selvstendig utenrikspolitikk de ti årene han satt med makten. I 1962 sørget han for å avslutte krigen i Algerie, og gav landet dets uavhengighet. I 1960 ble Frankrike en atommakt, og 1965 det tredje landet etter USA og Sovjetunionen som skjøt opp sin egen satellitt. I 1966 trakk de Gaulle Frankrike ut av NATOs felles kommandostruktur, og året etter la han ned veto mot Storbritannias medlemskap i EF (senere EU). I mai 1968 brøt det ut omfattende opptøyer i Frankrike mot det mange oppfattet som de Gaulles svært autoritære styre og det svært konservative samfunnsklimaet. Urolighetene begynte i studentmiljøene ved Sorbonne i Paris, og etter kort tid hadde problemene spredd seg til hele landet. 10 millioner arbeidere gikk ut i streik, og hundretusener av demonstranter krevde de Gaulles avgang. De Gaulle svarte med å oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg i juni. Han beordret også de streikende arbeiderne tilbake på jobb, og truet med unntakstilstand om uroen fortsatte. De Gaulle vant en stor seier i dette valget og fikk 358 av 487 mandater i nasjonalforsamlingen, men etter et nederlag i en folkeavstemning året etter angående endringer i den politiske strukturen gikk de Gaulle av den 28. april 1969. Ny president ble Georges Pompidou, de Gaulles tidligere statsminister og mannen som hadde ansvaret for den forholdsvis fredelige løsningen på krisen i 1968. Pompidou satt frem til sin død i 1974, og ble etterfulgt av Valéry Giscard d'Estaing. D'Estaing gikk inn for å modernisere Frankrike, og var blant annet ansvarlig for byggingen av høyhastighetstogsystemet TGV. D'Estaing ble bare sittende i én periode, da han tapte valget i 1981 for sosialisten François Mitterrand. Mitterrand ble den femte republikks første venstreorienterte president, og regjeringen hans ble den første venstreorienterte regjeringen på 23 år. Mitterrand førte straks politikken mot venstre, og sørget for å avskaffe dødsstraffen samt for innføringen av nye skatter. Han sørget også for byggingen av flere prestisjeprosjekter, som blant annet Grande Arche, Bibliothèque nationale og Kanaltunnelen. Det ble ført en aktiv europapolitikk under Mitterrand. Han var en av arkitektene bak Enhetstraktaten, den første større revisjonen av Romatraktaten. Enhetstraktaten ble undertegnet i 1986; samme år ble også EU utvidet med Spania og Portugal, en utvidelse støttet av Mitterrand. Mitterrand var også en av hovedmennene bak Maastricht-traktaten, traktaten som definerer dagens EU. Mitterrands presidentperiode sluttet i 1995. Den 17. mai tiltrådte den konservative Jacques Chirac, en tidligere statsminister, som ny president. Chirac fikk sterk kritikk fra internasjonale miljøverngrupper etter å ha gjennomført tester av kjernefysiske våpen på Mururoaatollen i Stillehavet. Året etter uttalte han imidlertid at Frankrike nå «for alltid» hadde gitt opp slike tester. Chirac ble valgt på et program som innebar økonomiske reformer med tanke på å bekjempe den høye arbeidsledigheten. Reformene til Chirac og statsminister Alain Juppé ble imidlertid svært upopulære, og i parlamentsvalget i 1997 tapte høyresiden slik at sosialisten Lionel Jospin ble ny statsminister. «Samboerskapet» mellom Jospin og Chirac varte i fem år, en periode preget av politiske motsetninger mellom presidenten og regjeringen. I presidentvalget i 2002 fikk overraskende nok lederen for det høyreradikale partiet Front National, Jean-Marie Le Pen, flere stemmer enn Jospin, og gikk til andre runde sammen med Chirac. I andre runde fikk Chirac hele 82,21 % av stemmene, etter bare å ha fått 19,88 % i første runde. I forkant av andre runde hadde flere hundre tusen franskmenn demonstrert i gatene mot Le Pen, og alle andre kandidater hadde oppfordret sine støttespillere til å stemme Chirac for å hindre Le Pen i å få makten. I løpet av Chiracs andre periode har han utmerket seg som en skarp kritiker av USAs president George W. Bushs utenrikspolitiske linje, og gjorde det klart at han ville legge ned veto i FNs sikkerhetsråd mot all bruk av våpenmakt mot Irak. I 2005 var det folkeavstemning i Frankrike angående fransk tilslutning til den nye «EU-grunnloven». Nei-siden vant denne med 55 % av stemmene, noe som var stort nederlag for Chirac og regjeringen. To dager etter avstemningen gikk den upopulære statsministeren Jean-Pierre Raffarin av. Hans etterfølger ble Dominique de Villepin. I 2007 ble Nicolas Sarkozy valgt til ny president etter Chirac. Den høyreorienterte Sarkozy slo den sosialistiske motkandidaten Ségolène Royal i en knepen seier. I presidentvalget i 2012 tapte Sarkozy for sosialisten François Hollande. Da var det 17 år siden sist Frankrike hadde hatt en venstreorientert president. Stjørdalingen. "Stjørdalingen" var en avis som ble utgitt i Stjørdal i Nord-Trøndelag fra 1924 til 1985. Den første avis som utkom i Stjørdal var "Stjørdalens Tidende", som kom med sitt første nummer i 1877 med P.C. Andersen som redaktør og trykker. Avisen kom fra starten av ut med to nummer i uken. I 1879 skriver redaktøren at avisen redigeres i «moderat-frisindet Retning». I 1897, få år etter at konkurrenten "Stjørdalens Blad" ble utgitt første gang, gikk "Stjørdalens Tidende" inn. I 1898 så en ny avis, "Stjørdalens Avis", dagens lys. Denne utkom til den gikk inn i 1915. Etableringen av "Stjørdalingen" i 1924 kom som en klar fortsettelse av "Stjørdalens Avis" og forgjengerne, og som korrektiv til det radikale Venstre-organet "Stjørdalens Blad", som konservative krefter i lokalmiljøet jobbet i flere år med å etablere en motpart til. Muligheten kom med fremveksten av den organiserte bondebevegelsen etter første verdenskrig. Anført av bønder og kjøpmenn kom "Stjørdalingen" ut med sin første utgave den 13. mai 1924. En av avisens første medarbeidere var senere stortingsrepresentant Jon Leirfall. Leirfall ble etter krigen en av avisens største aksjonærer og fungerte endatil som redaktør. Avisen ble så godt som hele sin levetid regnet som organ for bondebevegelsen. Redaktør Reidar Foss gjorde den imidlertid til et propagandaorgan for Nasjonal Samling under hele andre verdenskrig. I mai 1945 ansatte eierne Johan Arnstad, kjent motstandsmann fra krigsårene, deltaker i felttoget i 1940 og forfatter av boken "Beleiringen av Hegra festning" (1946) som ny redaktør. I årene etter krigen fikk avisen også en bredere borgerlig plattform. Arnstad ble sittende som redaktør frem til sin død i 1967. Etter flere turbulente år fra midten av 1970-årene, gikk A/S Stjørdalingen konkurs våren 1984. Noen uker senere oppstod avisen på nytt, med John Arne Moen og lokallagene for Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Det Liberale Folkepartiet i Stjørdal som aksjonærer. John Arne Moen var siste redaktør og daglig leder. Avisen ble nedlagt for godt i 1985, og siste utgave kom ut den 26. juni. Nedleggelsen av "Stjørdalingen" var den utløsende årsaken til at "Stjørdals-Nytt" ble etablert. En komplett samling av "Stjørdalingen" er i Stjørdal Historielags eie, og ligger lagret hos SpareBank 1 SMNs filial i Stjørdal. Fjellbloddråpesvermer. Fjellbloddråpesvermer ("Zygaena exulans") er en sommerfugl som tilhører familien bloddråpesvermere (Zygaenidae). Den finnes i fjellet over hele Norge, i Nord-Norge også i lavlandet. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 22-33 mm), grå og rød sommerfugl. Kroppen er kullsvart og kledt med ganske lange, utstående hår, bakkroppen er piperenser-aktig. Vingene er ganske tynt skjellkledte og delvis gjennomsiktige. Forvingen er blågrå med fem røde flekker, disse kan være mer eller mindre sammenvokste. Bakvingen er rosa med grå ytterkant. Larven er ganske hårete, svart med en rad av små, gule flekker langs hver side av ryggen. Levevis. Denne arten er knyttet til heier og skråninger i fjellet, og kan finnes ganske høyt opp der det er lite vegetasjon. Larvene kan leve på mange ulike planter, i Norge trolig mest på musøre ("Salix herbacea"), men også på krekling, planter i erteblomstfamilien og andre. De bruker to eller tre år på utviklingen. De voksne sommerfuglene svermer i solskinn en gang mellom juni og august, men på en lokalitet er flygetiden ganske kort, høyst to uker. Bestanden varierer kraftig fra år til år, dette synes i alle fall delvis å ha sammenheng med smågnager-syklene fordi store smågnager-bestander dreper mange av larvene. Larven forpupper seg i en hvit, vanntett kokong på et strå like over bakken. Utbredelse. Arten finnes i fjellområdene i Mellom-Europa, i Skottland, i Fennoskandia og det nordlige Russland, mot øst til Kasakhstan og Sibir. I Norge finnes den trolig i alle fjellområder, og kan enkelte år være meget tallrik. Noen steder har den blitt kalt russeflue, et navn som ellers brukes om hårmyggen "Bibio pomonae." Lengst i nord kan den finnes like ned til havnivå. Seksflekket bloddråpesvermer. Seksflekket bloddråpesvermer fotografert i Hurum, Buskerud. Seksflekket bloddråpesvermer ("Zygaena filipendulae") er en sommerfugl som tilhører familien bloddråpesvermere (Zygaenidae). Den finnes spredt nord til Nordland i Norge, og er den vanligste bloddråpesvermeren i lavlandet i Sør-Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 28 – 39 mm), skarpt farget blåsvart og rød sommerfugl. Den kjennes fra lignende arter på at forvingen har seks røde flekker. Kroppen er svart med en litt blålig, silkeaktig glans. Forvingen er metallisk blåsvart med seks, parvis ordnede, skarpt røde flekker. Bare de to ytterste er noen ganger delvis sammenvokste. Bakvingen er skarpt rød med svart ytterkant. Larven er kort og trinn, lyst gul med en rad av svarte flekker langs hver side av ryggen. Den er kledt med kvaster av korte, hvite hår. Levevis. Den lever på blomsterenger, lysninger i skogen, veikanter og andre urterike, åpne områder. Larvene utvikler seg på tiriltunge ("Lotus corniculatus"), sjeldnere på andre planter. Når den er utvokst, forpupper den seg i en karakteristisk, glatt, gul kokong som sitter klistret inntil et strå. De voksne sommerfuglene flyr i solskinn en kort periode i juli eller august. Perioden med høy aktivitet av denne arten varer bare noen dager. Som hos mange andre bloddråpesvermere varierer bestandene mye fra år til år. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa østover til Kaukasus, og i Syria og Iran. I Norge er den ganske vanlig i Sør-Norge nord til Møre og Romsdal, selv om den ser ut til å mangle i noen områder. Dessuten finnes det noen små bestander på Helgeland og i Lofoten. Geir Olav Flåan. Geir Olav Flåan (født 29. desember 1968 i Meråker) er en norsk pressemann. Han begynte sin journalistiske karrière i "Meråkerposten", hvor han var fast ansatt fra 1987. Han var ansvarlig redaktør i "Malvikbladet" 1994–2002, ansvarlig redaktør i "Stjørdalens Blad" 2002–2010, presseansvarlig under Norgesmesterskapet på ski 2007, konstituert som ansvarlig redaktør i "Opdalingen" 2008–2009 samt konstituert som ansvarlig redaktør i "Malvikbladet" i 2010. Fra 2010 er Flåan informasjons- og kommunikasjonsrådgiver i Værnesregionen. Han er opprinnelig fra Gudå i Meråker, men bor i dag i Stjørdal. Liten bloddråpesvermer. Liten bloddråpesvermer ("Zygaena viciae") er en sommerfugl som tilhører familien bloddråpesvermere (Zygaenidae). Den finnes på det sørlige Østlandet i Norge, men er sjelden. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 22–31 mm), ganske slank, rød og svart sommerfugl. Arten er noe spinklere enn de andre norske "Zygaena"-artene og har tynnere antenner. Kroppen er svart med en litt silkeaktig glans. Forvingen er svart med en svak, metallisk glans og fem skarpt røde flekker. Flekken som er nærmest midten av vingen er avlang, ulikt stor bloddråpesvermer der tilsvarende flekk er sirkelrund. Bakvingen er skarpt rød med ganske bred, svart ytterkant. Levevis. Den lever på blomsterenger, lysninger i skogen og andre urterike, åpne områder. Larvene lever på ulike planter i erteblomstfamilien (Fabaceae) i mai. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og i det nordlige Asia østover til Sibir og Mongolia. Den er sjelden de fleste steder og har gått sterkt tilbake i mange land, for eksempel er den i Storbritannia redusert til en enkelt koloni i Argyll, Skottland. I Norge var den tidligere nokså vidt utbredt på Østlandet, men de nordligste bestandene ser ut til å være utdødd, slik at den i dag bare finnes nord til Tyrifjorden. Selv om den kan være lokalt tallrik er den regnet for truet. Østlig bloddråpesvermer. Østlig bloddråpesvermer ("Zygaena osterodensis") er en sommerfugl som tilhører familien bloddråpesvermere (Zygaenidae). Den er funnet i Oppland, Telemark og Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 32 – 34 mm), nokså slank, rød og svart sommerfugl. Normalt fargede eksemplarer kjennes lett på at forvingens røde flekker har vokst sammen til tre langstrakte flekker. Kroppen er svart. Forvingen er litt metallisk blåsvart, vanligvis med tre avlange, røde flekker. Enkelte eksemplarer kan ha disse delt opp slik at de blir fem flekker, de er da vanskelige å skille fra andre arter. Bakvingen er skarpt rød med smal, svart ytterkant. Levevis. Den lever på blomsterenger og på åpne områder i løvskog. Larvene utvikler seg om våren på ulike urter i erteblomstfamilien (Fabaceae). De voksne sommerfuglene flyr om dagen i juni og juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i vest, og østover til Mongolia. I Fennoskandia er den funnet i alle landene, men er sjelden. Man kjenner bare tre norske funn: fra Vågå i Oppland, 1961, fra Tokke i Telemark, 1991, og nylig fra Aurland i Indre Sogn. Arten er listet som direkte truet (EN) på den norske rødlisten fra 2006. Stor bloddråpesvermer. Stor bloddråpesvermer ("Zygaena lonicerae") er en sommerfugl som tilhører familien bloddråpesvermere (Zygaenidae). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge, men ser ut til å være utdødd i sør. Utseende. En middelsstor (vingespenn 32 – 40 mm), rød og svart sommerfugl. Den er den største av de norske bloddråpesvermerne, og skilles normalt fra alle bortsett fra seksflekket bloddråpesvermer på størrelsen. Fra denne arten skilles den lett på at den har fem, ikke seks, røde flekker på forvingen. Den kan ligne på liten bloddråpesvermer, men skiller seg fra denne, i tillegg til på størrelsen, ved at de tre ytterste røde flekkene i forvingen er temmelig runde. Kroppen er svart med en blålig, silkeaktig glans. Forvingen er metallisk blåsvart med fem skarpt røde flekker, de tre ytterste av disse er kvadratiske til sirkelrunde, ikke avlange. Bakvingen er skarpt rød med en ganske bredt svart ytterkant. Larven ligner sterkt på larven til seksflekket bloddråpesvermer, er lysgul med en rad av svarte flekker på hver side og korte, hvite børster. Levevis. Arten lever på solrike, åpne områder, som tørrbakker. De gjenlevende norske bestandene holder til på rasmarker ved fjordene på Nordvestlandet, her kan arten være ganske tallrik. Larvene utvikler seg på ulike urter i erteblomstfamilien (Fabaceae). De voksne sommerfuglene flyr om dagen i juli og august. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og Sibir. I Norge er den funnet over store deler av Sør-Norge bortsett fra den sørligste delen av Vestlandet, men i dag ser den ut til å være utdødd på Sørlandet og Østlandet. Det er fortsatt livskraftige bestander i indre fjordstrøk i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Stor sneglespinner. Stor sneglespinner ("Apoda limacodes") er en sommerfugl som tilhører familien sneglespinnere (Limacodidae). Den er funnet ved Oslofjorden og i Vest-Agder i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23-28 mm, hunnen litt større enn hannen), kraftig, rødbrun eller gulbrun spinner. Antennene er trådformede hos begge kjønn og hvite unntatt ved roten. Kroppen er gulbrun og ligner på en spinner (Lasiocampidae). Forvingen er trekantet, gulbrun eller rødbrun, hos hannen med mørk bestøving. Den har to mørke skråstriper, en som går fra bakkanten skrått utover og en fra ytterkanten skrått innover. De møtes nesten ved vingens framkant. Dessuten er det en mindre tydelig skråstripåe mellom disse, parallell med den indre stripen, som når fra bakkanten til omtrent midt på vingen. Bakvingen er mørkere enn forvingen, innerkanten lysere. Vingene har delvis oppstående skjell og virker litt rufsete. Larven er lysgrønn, oval sett ovenfra, avflatet og litt sneglelignende. Den har to rader av lyse vorter langs ryggen og trekantede utvekster langs sidene, disse blir mindre tydelige etter som larven vokser. Levevis. Larven lever på bladene av eik ("Quercus" spp.), sjeldnere bøk. Arten finnes i lysninger i eikeskogen og i eikekratt. De voksne sommerfuglene flyr mest om natten, men kan også av og til fly i solskinn, i juni og juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa østover til Ural. I Norge ble den ikke registrert før i 1974, men er nå funnet på en del lokaliteter i Østfold og Vestfold, dessuten ved Kristiansand. Den kan være truet av hogst av eikeskog. Liten sneglespinner. Liten sneglespinner ("Heterogenea asella") er en sommerfugl som tilhører familien sneglespinnere (Limacodidae). Denne lille og uanselige arten er ganske sjelden, i Norge er den funnet i Aust-Agder og Akershus. Utseende. En ganske liten (vingespenn 14-22 mm) og slank, brunlig sommerfugl. Antennene er trådformede hos begge kjønn, med dette skiller den seg fra hannene av enkelte sekkspinnere (Psychidae) som den ellers ligner mye på. Vingene er ensfargede, mørkbrune hos hannen, okerbrune hos hunnen, bakvingen av og til noe mørkere enn forvingen. De har en del oppstående skjell og virker rufsete. Larven er oval sett ovanfra, flattrykt, grønn med en stor, mer eller mindre korsformet, brun flekk som dekker ryggen. Levevis. Arten er knyttet til edelløvskog, der larven utvikler seg på ulike trær. Den vanligste næringsplanten er bøk ("Fagus sylvatica"), men larven kan også leve på eik, lind, hegg, hestekastanje og andre løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juni til slutten av august, og kommer til lys. Denne arten ser ut til å være sjelden overalt i det vide utbredelsesområdet, og kan være truet av hogst. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, og i det nordlige Asia øst til Amur-området og Japan. I Norge er den bare kjent fra to lokaliteter, i Tvedestrand i Aust-Agder og i Frogn, Akershus. Proteales. Hakea laurina vokser i det sørvestre Australia. Proteales er en orden i gruppen Egentlige tofrøbladete planter («tofrøbladinger», Eudicotes). Ordenen er uplassert og regnes som en basal gruppe tofrøbladinger, og den består av 2-3 kjente familier og 82 slekter, med mer enn 2 000 arter. De fleste taksonomer anerkjenner i dag gruppen, og det gjør også APG II-systemet fra 2003. Tidligere ble den regnet blant klassen av Rosidae og før 1981 i ulike andre klasser. Taksonomi. APG-systemet anerkjente fra 1998 gruppen "Platanaceae" som en egen familie, men i APG II-systemet fra 2003 er ikke denne anerkjennelsen lenger universell. Det er mulig at denne gruppen er en underfamilie under "Proteaceae". Huey Lewis. Huey Lewis (født Hugh Anthony Cregg III, 5. juli 1950) er en amerikansk musiker. __NOTOC__ Han er frontfigur for bandet Huey Lewis and the News, og han skriver også sanger for bandet. Han var også med i bandet Clover fra 1972 til 1979. Han har hatt flere mindre roller på film og hatt flere gjesteopptredener i TV-serier. Proteaceae. Tegning av "Banksia coccinea" hos Bauer (1913). Proteafamilien (latin: "Proteaceae") er en plantefamilie i ordenen Proteales som er egentlige tofrøbladete planter ("Eudicotes"). Ordenen er uplassert og regnes som en basal gruppe tofrøbladinger. Familien har 81 kjente slekter, med noe under 2 000 arter. En av slektene, "Platanus" eller «platanslekten», regnes valgfritt enten som en egen familie "Platanaceae", eller som en underfamilie under "Proteaceae". Plantene er trær eller busker, med unntak av noen av artene i slekten "Stirlingia", som er urter. Det er ofte vanskelig å identifisere og slektsbestemme artene, da mange av artene har sterke adaptive egenskaper. Ofte er polleniseringen ganske spesialisert. Et vanlig trekk er dog kompliserte, og ofte sterkt fargede og oppsiktsvekkende blomsterformer. Et unntak er slekten "Adenanthos" som har enkeltstående blomster. Taksonomi. APG-systemet anerkjente fra 1998 gruppen "Platanaceae" som en egen familie, men i APG II-systemet fra 2003 er ikke denne anerkjennelsen lenger universell. Det er mulig at denne gruppen er en underfamilie under "Proteaceae". John S. Service. John Stewart Service (født 3. august 1909 i Chengdu i Sichuan i Kina, død 3. februar 1999 i Oakland i California i USA) var en amerikansk diplomat som tjenestegjorde i den amerikanske utenrikstjeneste i Kina forut for og under Annen Verdenskrig. Han ble på sin tid betraktet av en av Den amerikanske utenrikstjenestes fremste kinakjennere, og var et viktig medlem av USAs «Dixie Mission» til Yan'an, de kinesiske kommunisters og Mao Zedongs hovedkvarter. Service forutså i sine rapporter at kommunistene ville beseire nasjonalistene i den borgerkrig som han antok ville blusse opp etter verdenskrigen. Men det gikk ikke bedre enn at han og andre diplomater ble beskyldt for å ha «tapt Kina» i det amerikanske hysteri etter kommunistenes maktovertakelse i 1949. I 1950 gikk senator Joseph McCarthy til angrep på Service, noe som førte til granskninger av de rapporter Service hadde sendt hjem mens han var stasjonert i Kina. Han ble avskjediget fra State Department, men en kjennelse i høyesterett førte til hans gjeninnsettelse. Pornografi. a> rundt år 40 etter Kristus. a>.slike framstillinger kan like gjerne være religiøse som pornografiske. Pornografi eller forkortet porno er tekster, bilder og filmer med seksuelt eksplisitt innhold som er laget for å virke seksuelt opphissende. Vanligvis er det framstillinger og skildringer av seksuell aktivitet mellom voksne mennesker, med særlig fokus på kjønnsorganer og samleie. Imidlertid omfatter pornografi ei rekke seksuelle handlinger, legninger og spesialiteter, såkalte fetisjer. Betegnelsen hardporno brukes ofte om pornografi som skildrer seksuell aktivitet direkte og nærgående. Mykporno skildrer sex og nakenhet, ofte mer subtilt. Av erotisk kunst forventes det i tillegg at verket har kunstnerisk egenverdi. Synet på pornografi gjenspeiler nesten alltid samfunnets seksualsyn for øvrig. Tradisjonelt har porno vært underlagt streng sensur. På 1960-tallet ble lovgivinga liberalisert mange steder i Vesten. Fortsatt er porno likevel omstridt, og mange betrakter den som en uønsket del av den private lavkulturen. Spesielt hevder kritikerne at pornoindustrien utnytter og objektiviserer kvinner, fremmer prostitusjon og skaper et falskt bilde av sex. Den blir òg beskyldt for å gjøre populærkulturen mer sexfiksert og hensynsløs. Forsvarerne mener på sin side at den stimulerer og frigjør. Pornoindustrien omfatter produksjon og handel med pornografisk materiale. Den er i dag en del av den internasjonale økonomien og har betydelig omsetning. Ordet pornografi er satt sammen av det greske "porne", «skjøge», og "graphein", «skrift», og betyr altså «horebeskrivelse». Historikk. Menneskene har framstilt nakne kropper og formet seksualiserte kunstverk helt siden urtida, men det er usikkert hva hensikten har vært. Frodige figurer som Venus av Willendorf og erotiske utskjæringer fra indiske Khajuraho har trolig først og fremst vært uttrykk for noe hellig og ikke ment å virke opphissende. Seksualiteten har i slike samfunn antakelig hatt en magisk eller religiøs status som den grunnleggende drivkraften bak alt levende. På den andre sida kan slike erotiske skildringer godt ha fungert som pornografi likevel. Pornografi og kunst. Spørsmålet om hva som er pornografi og hva som er erotisk kunst har blitt debattert tallrike ganger. At pornoen skal gjøre folk kåte avgrenser den imidlertid fra billedkunst, litteratur, mote, reklame og andre kulturuttrykk som kan inneholde seksuelt materiale uten å ha erotisk stimulans som hovedformål. Når det gjelder forholdet til såkalte erotiske skildringer, er ofte pornografien mer detaljert, beskrivende og direkte, selv om grensene er flytende. Pornoindustrien. Som i andre kommersielle bransjer, motiveres de fleste aktørene i pornoindustrien av økonomisk gevinst. Med dagens lett tilgjengelige multimediateknologi er det imidlertid heller ikke uvanlig at «amatører» produserer pornografi med egen seksuell tilfredsstillelse som motiv. Pornografi i Norge. Pornografi med barn reguleres av Straffeloven § 204a, og ble tilføyd 20 mai 2005. Norge har lenge begrenset produksjonen og framvisinga av pornografi gjennom lovverket. Det meste av pornografi er forbudt å vise offentlig dersom det vekker alminnelig harme, og gjennom tidene har det variert hvor mye som skulle til for å få medhold i sensur hos rettsvesenet. Med henvisning til ytringsfrihet og kunstnerisk frihet blir enkelte ganger litterære, grafiske og filmatiske verk som mange vil kalle pornografiske, lagt fram offentlig for å provosere. Visse former for pornografi kan være ulovlige å lage, selge, eie eller vise offentlig, slik som barneporno. Andre former for pornografi er for så vidt lovlige, men blir oftest solgt ulovlig som uregistrerte videofilmer. Mye omtalte rettssaker om utgivelse av pornografi i Norge er saken mot Agnar Mykle for utgivelse av "Sangen om den røde rubin" i 1957 og saken mot Jens Bjørneboe for utgivelse av "Uten en tråd" i 1967. Forretningsmannen Leif Hagen ble mye omtalt i mediene på 1970- og 1980-tallet da han fra 1972 begynte postordresalg av ulovlig hardporno og tjente seg rik på det. Han startet også mykpornobladet Aktuell Rapport i 1976. Av andre pornoblader kan ellers nevnes Lek og Cocktail. Det har eksistert flere slike, ofte kombinert med annet «mannestoff» som kriminalsaker og motorsport. Også flere manneblader, deriblant Alle Menn og Vi menn, har vist nakenmodeller som «utbrettspiker». I 2002 ble redaktør Stein-Erik Mattsson anmeldt av SV-politiker Lena Jensen for brudd på straffelovens § 204. I juli samme år publiserte han bladet "Frie Aktuell Rapport" med usladdet (usensurert) hardporno, som han også tildels distribuerte gratis på gaten og til stortingspolitikere. Mattsson ble frifunnet i Oslo tingrett den 19. februar 2004, deretter i Borgarting lagmannsrett den 30. mai 2005, og endelig i Høyesterett den 29. november 2005. Det ble dermed lovlig å vise bilder av normal sex mellom voksne mennesker, og «porno-sladden» forsvant etter dette fra norske pornoblader. Sladden forsvant også fra videofilmer utleid fra eller solgt i butikk. Den 14. mars 2006 ble det formelt lovlig å selge pornofilmer i Norge. Den 20. januar 2006 besluttet Medietilsynet å beholde «porno-sladden» i hardpornofilmer sendt på kabel-TV-kanaler i Norge og på norske hoteller. Kjente pornomodeller og -skuespillere. Etter at pornografien delvis ble sluppet fri i vestlige land fra 1970-tallet og populærkulturen etter hvert har blitt «pornofisert», har enkelte pornomodeller og -skuespillere blitt kjendiser på linje med andre fotomodeller og skuespillere. Etter at Internett kom i 1995 og pornografi ble tilgjengelig overalt der det er en datamaskin oppkoblet til nettet, har denne utviklingen økt ytterligere. Lista under viser noen pornoaktører med kjente navn fra etter omkring 1970. De aller fleste bruker pseudonymer og artistnavn. Av norske pornoskuespillere er særlig Tanya Hansen, Thomas Rocco Hansen kjent. Vicky Vette og Sasha Gabor har også tiilknytning til Norge. Også glamourmodellen Aylar Lie opptrådte som pornoaktør tidlig i karrieren. Av nakenmodeller kan nevnes Julie Ege, Lillian Müller og Linda Johansen. Kvinner. Jenna Jameson er en verdenskjent pornoskuespiller Se også. Pornofilmer i en pornobutikk i Japan Frederick George Creed. Frederick George Creed (1871–1957) var en kanadisk oppfinner. Han arbeidet primært innen telekommunikasjon og dannet et firma som fremstilte fjernskrivere. Han hadde også et tidlig bidrag til utviklingen av SWATH, delvis nedsenkede fartøyer. Et SWATH-skip i den Canadiske kystvakten, CCGS «Frederick G. Creed», bærer navn etter Creed. Creed er født i Mill Village, Nova Scotia. I en alder av 15 år begynte han i Western Union i Canso. Her lærte han seg telegrafi på egenhånd. Han arbeidet en tid for Central and South American Telegraph and Cable Company i Peru og i Chile. Mens han arbeidet ved bedriftens kontor i Iquique i Chile gikk han lei av arbeidet med tungvint telegrafinøkkel og Wheatstone remseskriver. Han fant da opp en skrivemaskinlignende maskin. Når operatøren skrev på tastaturet ble morsekoden generert direkte. På mottakeren ble morsekoden skrevet direkte på remseskriveren. Strabisme. Strabisme, til vanlig kalt skjeling, er en tilstand der øynene ikke er rettet mot samme punkt. Vanligvis rettes det ene øyet mot objektet som pasienten ser på. På grunn av feil lengde eller feil bruk av musklene som bestemmer øyeeplets stilling vil det andre øyet se en annen retning. Bildet som dannes på netthinnen på det andre øyet er så langt unna at hjernen ikke greier å samkjøre de to bildene. Hjernen vil da la være å benytte bildet fra det andre øyet. Ved ubehandlet skjeling vil det andre øyet bli utrent og bildet benyttes ikke. Småbarn med strabisme trenes til å bruke det dårligste øyet ved på dekke det beste øyet med lapp deler av tiden. Samsyn. Samsyn er en funksjon der øynene stilles mot samme objekt og begge øynenes bilder blir tolket av hjernen. Siden bildene er litt forskjellige på grunn av avstanden mellom øynene oppfatter hjernen et dybdesyn, stereoskopisk syn, som gir en betydelig bedret avstandsbedømmelse. Det finnes teknikker for stereoskopiske bilder. Wiewmaster er en gammel betraktningsenhet man kunne kjøpe hjul med små bilder der hvert øye har et eget okular og bildene betraktes stereoskopisk. Skjelingen kan være tilstede på ett eller begge øynene, og kan ha ulik retning (opp, ned, innover, utover). Det vanligste er innoverskjeling. Betydelig sjeldnere er oppad og nedadskjeling. Dersom skjelingen opptrer konstant, kalles det "manifest strabisme". Det eksisterer også en type kalt "intermitterende strabisme" som bare opptrer når personen er trøtt og uopplagt. Dersom skjeling kun kan påvises når en dekker til ett og ett øye ved en såkalt Covertest, foreligger skjult skjeling eller såkalt "latent strabisme". Hos ungdommer og voksne som har autisme, adhd, utviklingshemmning eller andre utviklingsforstyrrelser i tillegg til skjeling, der kan briller med prisme og lapp på det friske øyet prøves før operasjon. Ca 3-4% av befolkningen i Norge plages av strabisme i en eller annen form. Behandling. Lappbehandling som beskrevet ovenfor tar sikte på å bevare samsyn og avstandssyn. Ortoptist er en yrkesgruppe som er utdannet i øyeundersøkelser, optikk og i treningsmetoder for blant annet å kunne gi øvelser for øyeeplets muskler slik at de ved trening skal greie å stille øynene i riktig posisjon. Pasienter som skjeler vil ofte ha nytte av slik trening. Det er aktuelt å bruke briller med innlagt prisme som tillater øyet å stå i litt feil retning, men som flytter bildet slik at pasienten likevel oppnår samsyn. Siden musklene som styrer øyeeplet kan være for korte eller for lange, kan endel pasienter med skjeling hjelpes ved å flytte festet av muskelen på øyeeplet. Slik operasjon kan også i noen tilfelle gjøres av hensyn til det kosmetiske, dersom pasienten har store problemer med andres reaksjon på at pasienten skjeler. Kārlis Ulmanis' fjerde regjering. Kārlis Ulmanis' fjerde regjering ble utnevnt etter at statsminister Ulmanis gjennom et statskupp 15. mai 1934 oppløste Saeima (parlamentet) og opprettet et utøvende ikke-parlamentarisk og autoritært styre, angivelig for å beskytte landet fra et kupp av den høyre-ekstremistiske «Legionen» under oberstløytnant Voldemārs Ozols. Alle de politiske partiene, også hans eget parti "Latvijas Zemnieku savienība", ble gjort ulovlige. Den sittende presidenten Alberts Kviesis ble tillatt å sitte som president for resten av hans embetstid som endte i 1936. Deretter sammensluttet han presidentembetet og statsministerembetet imot grunnloven. Kārlis Ulmanis innførte hva han kaldte et «nasjonalistisk diktatur», og ga seg selv tittelen «Tautas Vadonis» ("lederen av nasjonen") og «nasjonens fader». Ulmanis regjerte nå landet eneveldig og gjorde beslutninger med ubegrenset makt. Ulmanis' autoritære styre regjerte inntil den sovjetiske invasjonen og okkupasjonen av Latvia den 17. juni 1940, og gikk av som statsminister tre dager senere. Ulmanis forble derimot president inntil den 21. juli, hvoretter Latvia ble innlemmet i Sovjetunionen som det latviske SSR. Adils. Rolf Krake sprer gullet for å oppholde Adils og de svenske forfølgerne, av Hugo Hamilton. 1830. "Teckningar ur Skandinaviens Äldre Historia". Stockholm Adils ("Aðils, Adillus, Aðísl at Uppsölum, Eadgils, Athisl, Athislus", og "Adhel") var en semi-legendarisk konge i Sverige som er beregnet til å ha levd en gang på 500-tallet. Adils er nevnt som en hovedfigur i "Rolf Krakes saga", særlig Rolf Krakes eventyrlige reise til svenskekongen i Uppsala. I danske sagn kjennes Adils som den som satte «Hundekongen», en hund som konge, til å herske i Danmark. Både det angelsaksiske diktet "Beowulf" og norrøne kilder presenterer Adils som sønn av Ottar Vendelkråka ("Ohthere") og av den herskende Ynglingeætten. Disse kildene handler også om hans krig mot Åle den opplandske fra Norge (Oppland) eller alternativt fra Sverige (Uppland), i "Beowulf" kalt for "Onela". Adils vant krigen med støtte fra utenlandske krigere: i "Beowulf" fikk han tronen ved å beseire sin onkel Onela ved hjelp av gøtene, og i tre norrøne kilder ("Ynglingesaga", "Skaldskaparmål" og "Skjoldungesaga") får han dansk hjelp for å beseire Åle på isen på av innsjøen Vänern. De norrøne kildene handler hovedsakelig om hans forhold til den legendariske danske konge Rolf Krake (norrønt "Hrólfr Kraki"; angelsaksisk "Hroðulf"), og Adils blir således presentert i et negativt lys som en rik og grådig konge. Navnet. Den norrøne formene av navnet Adils er basert på eldre urnordisk "*Aþagīslaz" (hvor "*aþa" er kort for "*aþala" i betydning «edel», «fremst», tilsvarende germanske «adel», og "*gīslaz" i betydning «pilskaft». Det angelsaksiske navnet er derimot ikke etymologisk identisk. A-S-formen ville ha vært "*Ædgils", men Eadgils (urnordisk "*Auða-gīslaz", "*auða-" i betydningen «rikdom») var det eneste tilsvarende navnet som ble benyttet av angelsakserne. Navnet Adils ("Aðils") ble deretter økende sjeldent selv i Norden at blant bortimot 6000 nordiske runeinskripsjoner er navnet kun dokumentert på tre runesteiner (U 35, DR 221 & Br Olsen;215). "Beowulf". Det angelsaksiske diktet "Beowulf", som ble nedskrevet en gang mellom 700-tallet og 1000-tallet, er foruten det norske skaldediktet "Ynglingatal" fra 800-tallet den eldste kilden som nevner Adils/Eadgils. Det er underforstått i Beowulf at den svenske kongen Ohthere døde og ble etterfulgt av sin yngre bror Onela ettersom Ohtheres to sønner, Eadgils og Eanmund, måtte søke tilflukt hos Heardred, Hygelacs sønn og etterfølger som gøtenes konge. Dette fikk Onela til å angripe gøtene, og Heardred ble drept. Onela dro hjem og Beowulf etterfulgte Heardred som konge av Gøtaland. I de følgende linjene er Onela referert til som Scylfingenes hjelm og sønn av Ongenþeow mens Eadgils og Eanmund er referert til som sønnene av Ohtere. Senere i diktet blir det fortalt at i løpet av slaget ble Eadgils' bror Eanmund drept av Onelas kjempe Weohstan, Wiglafs far. I de følgende linjene opptrer Eanmund også som sønn av Ohtere og som en brors barn. Eadgils overlever imidlertid og senere får Eadgils hjelp av Beowulf med våpen og krigere. Eadgils vant krigen og drepte sin onkel Onela. I de følgende linjene er Eadgils nevnt med navn og som sønn av Ohtere mens Onela er referert til som kongen. Denne hendelsen opptrer også i de norrøne kildene "Skaldskaparmål" og "Skjoldungesaga" som blir behandlet nedenfor. Norske og islandske kilder. Den hentydende vis som Eadgils og hans slektninger blir referert til i Beowulf antyder at skopen ("scop") (angelsaksisk skald) forutsatte at hans publikum hadde tilstrekkelig med bakgrunnskunnskap om Eadgils, Ohthere og Eanmund. Tilsvarende er den noenlunde samtidige norske "Ynglingatal" blir Adils ("Eadgils") kalt for Åles fiende ("Ála dólgr", noe som tilsvarende antyder at konflikten var velkjent for skalden og hans tilhørere. Tradisjonen med Adils ("Eadgils") og Åle ("Onela") dukker opp til overflaten i flere norrøne verker i prosa og poesi, og en annen sak opptrer også: fiendskapet mellom Adils og Rolf Krake ("Hrólfr Kraki"), som korresponderer til Hroðulf i "Beowulf". "Ynglingatal". Kvadet "Ynglingatal" er en poetisk framstillingen om Ynglingeætten. De er også kalt for «Skilfingar» i diktet i vers 19, et navn som opptrer i dets angelsaksiske form «Scylfingas» i "Beowulf" når det refereres til Eadgils’ slekt. Det er presentert som kvadet av Tjodolv den kvinværske ("Þjóðólfr Hvinir") av Snorre Sturlason i "Ynglingesaga". Merk at Adils fiendskap med Åle også opptrer i "Ynglingatal" hvor Adils blir referert til som Åles dødelige fiende, eller poetisk som «Åles skrekk» ("Ála dólgr"). Dette fiendskapet er utmeislet i større detaljer i "Skjoldungesaga" og "Skaldskaparmål" som følger. Den samme informasjonen er funnet i det svenske manuskriptet "Prosaiska krönikan" ("Vetus chronicon sveciæ prosaicum") fra midten av 1400-tallet og som kaller ham for Adhel. Det er sannsynligvis basert på Ynglingatal-tradisjonen og forteller at han falt fra hesten sin og døde mens han dyrket sin gud. "Íslendingabók". I "Íslendingabók" fra begynnelsen av 1100-tallet opptrer Adils som et navn i en opplisting av konger fra Ynglingeætten ved Uppsala. Grunnen er at forfatteren, Are Frode, sporet sin egen ætt tilbake til Adils og dens kongerekke er den samme som blir oppgitt i "Ynglingatal". Som det kan bli sett er informasjonene i "Íslendingabók" på linje med den tidligere "Ynglingatal" og "Beowulf" i å presentere Adils som etterfølger av Ottar. "Skjoldungesaga". "Skjoldungesaga" var en norrøn saga som er antatt blitt skrevet i perioden 1180–1200. Originalen har gått tapt, men fragmenter er blitt bevart i et latinsk sammendrag ved Arngrímur Jónsson. Jónssons sammendrag forteller at Adils, her kalt "Adillus" giftet seg med Yrsa og som han fikk datteren Scullda med. Noen år senere angrep den danske kongen Helgo ("Helge") Sverige og tok Yrsa til fange uten å vite at hun var hans egen datter, resultatet av at han tidligere hadde voldtok Olava ("Aaluf"), saksernes dronning og Yrsas mor. Han voldtok også Yrsa og tok henne med til Danmark hvor hun fødte sønnen Rolfo ("Rolf Krake"). Etter noen få år kom dronning Olava på besøk til sin datter Yrsa og fortalte at Helge var hennes egen far. I avsky dro Yrsa tilbake til Adillus og etterlot sin sønn. Helgo døde da Rolfo var åtte år gammel, Rolfo etterfulgte ham og styrte Danmark sammen med sin onkel Roas ("Roar"). Ikke lenge etter ble Roas drept av sine halvbrødre Rærecus og Frodo, og da ble Rolfo enekonge av Danmark. I Sverige giftet Yrsa og Adillus datteren Scullda til kongen av Öland, kalt Hiørvardus/Hiorvardus/Hevardus ("Heoroweard"). Da hennes halvbror Rolfo ikke var blitt rådført om dette ekteskapet ble hans så rasende at han angrep Öland og underkastet Hiørvardus og hans rike Danmark. Etter en del tid ble det fiendskap mellom kong Adillus av Sverige og den norske kong Ale ("Åle") av Oppland. De besluttet å kjempe på isen av innsjøen Vänern. Adillus vant seier og tok Ales hjelm, brynje og hest som seiersbytte. Adillus vant seier for at han hadde bedt om Rolfos støtte mot kong Ale og Rolfo sendte ham sine berserker. Imidlertid nektet Adillus å betale den avtalte lønna for hjelpen og Rolfo kom da til Uppsala for å kreve vederlag. Etter å ha overlevd en del feller flyktet Rolfo med Adillus' gull, hjulpet av sin mor Yrsa. Da den svenske kongen og hans menn fulgte etter, «sådde» Rolfo gullet på Fyrisvollene slik at svenskekongens menn stoppet opp for å samle gullet. Slik slapp Rolfo og mennene hans unna. "Skjoldungesaga" gjenforteller historien om Eadgils ("Adils") som slåss mot sin onkel Onela, men i denne versjonen er Onela ikke lenger Eadgils' onkel, men Åle, en norsk småkonge fra Oppland. Denne endringen er betraktet som en senere forvirring mellom den svenske provinsen Uppland og det norske området med et tilsvarende navn, Oppland. Hvor Beowulf forlater det danske hoff med mistanken at Hroðulf ("Rolf Krake") vil kreve den danske trone for seg selv når Hroðgar ("Roar") er død, så er det nøyaktig hva han gjør i den norrøne tradisjonen. En betydelig forskjell er at i Beowulf mottar Eadgils hjelp fra den gøtiske kongen Beowulf mot Onela mens det er den danske kongen Rolf Krake som gir hjelp i den norrøne tradisjonen. "Skaldskaparmål". Skaldskaparmål ble skrevet av Snorre Sturlason, en gang rundt 1220 med den hensikt å være et læredikt for å undervise i den gamle kunsten å bruke kjenninger og hva disse betyr. Diktet presenterer Adils i to seksjoner. Det er også en referanse til slaget på isen av Vänern hvor Adils drepte Åle og som også fortelles om Skjoldungesaga. Det er også et andre vers hvor Adils rir sin hest Sløngve og Åle sin hest Ravn. Den siste hesten var så bra og dyktig til å løpe at Adils, i henhold til "Ynglingesagaen", lot avle en hest som også het Ravn og som ble sendt som gave til kong Godgjest i Hålogaland – noe som var til liten glede for mottakeren: "«Godgjest rei den, men han kunne ikke få den til å stanse; så falt han av hesten og døde...»". Snorre forteller historien om Adils og Rolf Krake for å forklare betydningen av hvorfor gull var kjent av kjenningen «Rolf Krakes såkorn». Snorre gjenforteller derfor at Adils var i krig med Åle, for her vinner Adils i bytte de gilde rikdommene hjelmen "Hildegalt", og brynja "Finnsleiv" som det ikke jern beit på, og i tillegg hadde Adils gullarmringen "Sviagris" som han hadde arvet fra forfedrene sine. Disse gjenstandene er den rikdommen som Rolf Krake tar fra Adils etter at han har krevet vederlag for å ha støttet Adils i kampen mot Åle. For å unnslippe forfølgerne når de flykter til hest, særlig fordi Adils har den raske norske hesten Ravn ("Ramn"), lar Rolf Krake gullet så som såkorn etter seg, og høster at forfølgerne stopper opp for å samle gullet. Denne historien har også den hensikt å ikke bare vise hvor gløgg Rolf Krake er, men også hvor gjerrig og gnien svenskekongen er. "Ynglingesaga". "Ynglingesaga" ble skrevet en gang rundt 1225 av Snorre Sturlason og han benyttet "Skjoldungesagaen" som kilde da han fortalte historien om Adils, den samme historien han også tidligere hadde fortalte om i "Skaldskaparmål" og det er få avvikende detaljer, men mer utførlig fortalt. Snorre forteller at Adils etterfulgte sin far Ottar, han plyndret sakserne i Saksland hvor en konge ved navn Geirtjov og hans hustru Ålov den mektige rådde. Kongen og dronningen var ikke hjemme, men Adils og hans menn plyndret stedet og tok krøtter og tjenestefolk med seg. Blant dem var ei jente som var enestående vakker og het Yrsa. Snorre skriver at alle var imponert over henne, og mest var Adils som giftet seg med henne. En del år senere angrep Helge Halvdansson, som hersket i Lejre i Danmark, Svitjod (Sverige) og tok Yrsa til fange. Da han ikke visste at Yrsa var hans egen datter voldtok han henne og tok henne med til Danmark hvor hun fødte sønnen Rolf Krake. Da gutten var tre år gammel kom Yrsa mor Ålov på besøk og fortalte datteren at hennes ektemann var også hennes far. Yrsa etterlot sønnen og dro tilbake til Adils og hun ble i Sverige resten av livet. Da Rolf var åtte år gammel døde Helge på krigstokt og gutten ble erklært konge. Adils gikk til krig mot kong Åle fra Oppland og de kjempet på isen på Vänern. Åle døde i dette slaget, og Snorre forteller at det var lang redegjørelse av dette slaget i "Skjoldungesagaen", og om hvordan Rolf Krake dro til Uppsala og bruke gullet som såkorn på Fyrisvollene. Adils ble etterfulgt av sin sønn Øystein, slår Snorre fast, og nevner ikke moren, og av det kan man anta at Yrsa ikke var det. "Rolf Krakes saga". "Rolf Krakes saga" er antatt å ha blitt skrevet i tiden mellom 1230 og 1450, men har en lang muntlig tradisjon før den fikk sin skriftlige form. Sagaen forteller at Helge og Yrsa levde lykkelig sammen som ektefeller ved at ingen av dem kjente til at de var far og datter før Yrsa mor Ålov kom til Danmark og avslørte sannheten. Selv om Helge ønsket å fortsette insisterte Yrsa på å forlate ham for å leve alene. Hun ble senere tatt av den svenske kongen Adils som hans dronning. Helge dro til Uppsala for å hendte henne, men ble drept av Adils i et slag. I Lejre ble han etterfulgt av sin sønn Rolf Krake. Etter en tid ble Rolf Krake oppmuntret av berserken Bodvar Bjarke til å dra til Uppsala for å kreve det gull som Adils hadde tatt fra Helge etter slaget. Rolf dro av sted med 120 menn og sine tolv berserker og underveis ble de testet av en bonde som kalte seg Rane (Odin i forkledning) som rådet Rolf å sende tilbake alle unntatt sine tolv berserker da antall ikke vil hjelpe ham mot Adils. Danene ble først godt mottatt, men i Adils’ hall ble de hindret med hindringer, lureri og bakholdsangrep, og til slutt utfordret Adils dem om de tålte intens hete. Rolf og berserkene kastet skjoldene på ilden og hoppet over. Adils lurte seg ut bakvegen. Yrsa sendte en mann ved navn Vogg for å underholde danene, og han sa at Rolf Krake hadde et tynt ansikt som en stige, en «kraki», og Rolf likte tilnavnet sitt og ga mannen en gullring for det. Vogg sverget til gjengjeld å hevne danskekongen om han ble drept. Et troll i Adils tjeneste angrep dem i form av et villsvin, men Rolfs hund Gram drepte den. De fant deretter ut at Adils hadde satte hallen i brann, og da de brøt ut ble de omringet av Adils’ tungt væpnede krigere som de slo tilbake. Yrsa ga Rolf et drikkehorn av sølv fylt med gull og juveler, og den berømte ringen "Sviagris". Hun ga dem også Adils’ beste hester og de forsyninger de trengte. Rolf tok farvel med sin mor og de red mot kysten. Over Fyrisvollene oppdaget de at Adils og krigere fulgte etter dem. Rolf Krake brukte da gullet som «såkorn» og sådde det etter seg. Adils oppdaget at hans kostbare "Sviagris" og gullet lå strødd på bakken, og han stoppet for å plukke ringen opp med spydet sitt. Rolf slo da sverdet mot ryggen hans og skrek at han hadde bøyd ryggen på den mektigste mannen i Sverige. "Chronicon Lethrense" og "Annales Lundenses". "Chronicon Lethrense", også kalt "Lejrekrøniken" (og den inkluderte "Annales Lundenses") forteller at da de danske kongene Helghe ("Helge") og Ro ("Roar") var døde, tvang den svenske kongen Hakon/Athis danskene å utrope en hund som konge. Hunden ble etterfulgt av Rolf Krage. "Gesta Danorum". "Gesta Danorum" (bok 2), av Saxo Grammaticus, forteller at Helgo ("Helge") slo tilbake en svensk invasjon, drepte den svenske kongen Hothbrodd, og fikk svenskene til å betale skatt. Han begikk derimot selvmord av skam for sitt incestiøse forhold til Urse (Yrsa), og hans sønn Roluo ("Rolf Krake") etterfulgte ham. Den nye kongen av Sverige, Athislus ("Adils"), tenkte at skatten til danske kunne bli mindre om han giftet seg med den danske kongens mor og han tok Urse som dronning. Senere ble Urse så oppskaket av den svenske kongens gjerrighet at hun planla å rømme fra ham og samtidig frigjøre ham fra hans rikdom. Hun oppmuntret Athislus til å gjøre opprør mot Roluo, og sørget det slik at Roluo bli invitert til Sverige og lovet rike gaver. Ved banketten ble Roluo først ikke gjenkjent av sin mor, men deres ømhet for hverandre ble deretter kommentert av Athislus og Roluo inngikk et veddemål med svenskekongen for å bevise sin manndomskraft. Da gjestebudet hadde vart i tre dager rømte Urse og Roluo fra Uppsala tidlig om morgenen og fraktet med seg Athislus’ rikdommer i vogner. For å lette byrden og oppholde etterfølgerne spredde de gullet etter seg. Senere ble denne hendelsen i dette verket referert til å «så Fyrisvollene». Da Athislus oppdaget en kostbar ring liggende på bakken bøyde han seg for å plukke den opp og Roluo var fornøyd med å se kongen av Sverige bøye seg. Deretter unnslapp Roluo i skipene med sin mor. Senere beseiret Roluo svenskekongen og ga Sverige til en ung mann ved navn Hiartuar ("Heoroweard") som ble gift med Roluos søster Skulde. Da Athislus fikk høre at Hiartuar og Skulde hadde drept Roluo feiret han det, men han drakk så mye at han døde. Arkeologi. De tre «kongelige» gravhauger på Gamle Uppsala. I henhold til Snorre Sturlason ble Adils gravlagt i kongehaugene på Gamle Uppsala, og det er antatt han er den som gravlagt i det som kalles for «Adils’ gravhaug», også kjent som «Den vestlige gravhaug» eller «Tors gravhaug», og er en av de største gravhaugene på Uppsala. En utgravningen av denne haugen avslørte at en mann ble gravlagt her en gang rundt år 575 på et bjørneskinn og med to hunder og rike gravgaver. Det var kostbare våpen og andre objekter, både innlandske og importerte, noe som beviser at den gravlagte hadde vært en mektig mann. Disse levningene omfattet også et frankisk sverd smykket med gull, og et brettspill med romerske brikker gjort av elfenben. Han var kledd i en kostbar drakt gjort av frankisk tøy med gulltråder, og han bar et belte med en kostbar spenne. De var fire kaméer (smykkestein med utskåret bilde i relieff) fra Midtøsten som antagelig var deler av en kiste. Disse funnene viste de fjerne kontaktene som Ynglingeætten hadde på 500-tallet. Snorre Sturlasons redegjørelse at Adils hadde de beste hestene i sin tid og Jordanes' redegjørelse at svenskene på 500-tallet var berømte for sine hester er støttet av arkeologiske spor. Denne tiden var begynnelsen på Vendeltiden, en arkeologisk periode i Sveriges forhistorie, en tid karakterisert av tilsynekomsten av oppfinnelsen stigbøyle og en mektig krigerelite i Sverige, bevist av rike graver i eksempelvis Valsgärde og Vendel. Enonkoski. Enonkoski er en kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 1 650 innbyggere og et areal på 419,25 km². Enonkoski er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kerimäki og Nyslott. Carl Johan Seckman Fleischer. Carl Johan Seckman Fleischer (født 1903, død 1981) var en norsk jurist og dommer. Han var blant annet byrettsjustitiarius, og på 1950-tallet var han Krigsdommer for Østlandet og dessuten i tjeneste ved Tysklandsbrigaden. Ved kgl. resolusjon 15. november 1963 ble det nedsatt en granskingskommisjon ledet av Fleischer for å granske ansvarsforholdene i Industridepartementet omkring Kings Bay-ulykken på Svalbard i 1963. Den såkalte «Fleischer-kommisjonen» utfylte andre granskinger gjort samme år og rettet kritikk mot byråjef Harry Lindstrøm som siden ble fradømt sin stilling og idømt erstatningskrav. Fleischer er far til professor Carl August Fleischer ved Universitetet i Oslo. Punkaharju. Punkaharju er en kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 3 900 innbyggere og et areal på 748,71 km². Punkaharju er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kerimäki, Kesälahti, Parikkala, Ruokolahti, Nyslott og Sulkava. Kommunen har fått sitt navn etter den syv km lange åsryggen "Punkaharju". Denne danner en landtunge i Saimens vannsystem og skiller innlandsfjordene "Puruvesi" og "Pihlajavesi" fra hverandre. Åsryggen er skogbevokst og rager ikke mer enn 31 m over vannet. Punkaharjuåsen ble "kronopark" allerede i 1843. I 1991 fikk den status som "naturvernområde". Den er et av de 27 offisielle nasjonallandskapene i Finland. Zachris Topelius beskrev formasjonen slik i "Kungens handske": «Af alla det sköna Finlands tjusande insjönejder finnes måhända ingen skönare, ingen mera förtjusande, än Punkaharju ås.» I Punkahaju ligger også kunstmuseet "Retretti" og skogmuseet "Lusto". Even Rasmussen. Even Rasmussen (født 1. juni 1960) er en norsk skuespiller. Han er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (1985). Rasmussen har hatt en rekke roller på teater, i filmer og i TV-serier. Han har også gitt stemme til figurer i to Pokémon-filmer. Finn Arnesen sr. (jurist). Finn Arnesen er en tidligere norsk jurist, og høyesterettsadvokat. Han var blant annet oppnevnt medlem av den såkalte «Fleischerkommisjonen» som gransket ansvarsforholdene i Industridepartementet, og spesielt byråsjef Harry Lindstrøm, etter Kings Bay-ulykken på Svalbard i 1963. Finn Arnesen er far til høyesterettsadvokat Finn Arnesen jr gift med Anne Benedicte født Cappelen som er foreldre til bl.a. professor dr. juris Finn Arnesen ved Universitetet i Oslo, og advokat Hans Cappelen Arnesen, Thommessen Advokatfirma, Oslo. Sulkava. Sulkava er en kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 769,33 km². Sulkava er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Juva, Puumala, Punkaharju, Rantasalmi, Ruokolahti og Nyslott. Tor Stenersen. Tor Greiner Stenersen (født 29. oktober 1917 i Oslo, død 2. april 1944 i Oslo) var en norsk motstandsmann og løytnant i Kompani Linge. Av utdannelse hadde Stenersen middelskole og teknisk skole. Han var med i krigen i Finland i 1940 og deltok senere i kampene i Norge. Han dro så til Storbritannia og kom med i Kompani Linge. Kompani Linge. Stenersen fikk trening som spesialagent av SOE i Kompani Linge i England. I operasjonsordre til «Chaffinch» hadde man foreslått følgende rekkefølge på instruksjonskursene: 1 – Sikkerhet (2 timer), 2 – Våpen (de enkleste først) (9 timer), 3 – Ubevæpnet nærkamp (2 timer + praksis), 4 – Eksplosiver (15 timer), 5 – Ødeleggelse av stridsvogner og armerte kjøretøy (2 timer), 6 – Geriljataktikk (2 timer). Operasjoner i Norge. Stenersen deltok i Måløyraidet i romjula 1941, da Martin Linge falt. Sammen med Martin Olsen ledet Stenersen «Operasjon Chaffinch» og «Operasjon Goldfinch». Stenersen hoppet i fallskjerm på Skrim den 17. november 1943 kl. 0200 med de første flybårne våpenlaster til Milorg distrikt 15 i Vestfold. Hans oppdrag under oppholdet i Oslo-traktene var blant annet å motta dropp av utstyr fra England, og å trene norske hjemmefrontfolk, deriblant i sabotasje, våpenbruk og nærkamp. Likvideringer. Stenersen gjennomgikk som SOE-agent ved kompani Linge trening i likvidering. Det var Hjemmefrontens sentralledelse (ledet av Jens Chr. Hauge) som bidro med lister over hvem som skulle likvideres. Som regel var disse lister klarert med England. I rapporter til England oppgir Stenersen at Sentralledelsen presset ham hardt til å prioritere disse aksjonene, da de ønsket at de skulle gjennomføres av folk fra England. Metoden skulle være «den stille», og likene måtte forsvinne sporløst. Stenersen benyttet, som dokumentert i egne rapporter til SOE, gjerne gift, i form av væsker som ble sprøytet i ofre, blandet i mat eller drikke, eller gitt i pilleform. Fra SOE-rapportene kommer det frem at Stenersen selv ønsket å gå hardere til verks, blant annet ved å benytte sprengstoff, hvilket ble avslått av Sentralledelsen, da man ikke ønsket represalier. Sammen med Martin Olsen likviderte Stenersen 8. desember 1943 Elsa Kristoffersen. Hun ble kidnappet hjemme hos sin mor, som deretter ble oppringt og fortalt at datteren skulle smugles til Sverige. Etter å ha avhørt henne i dekkleiligheten i Drammensveien 117B, kjørte gruppen utover mot Sandvika. Ved Nesøya ble Kristoffersen slått i bakhodet med en totensläger, men slaget var ikke hardt nok til at hun ble bevisstløs. Hun ble deretter skutt med pistol i tinningen, og kastet utfor broen til Nesøya. Liket ble funnet av politiet dagen etter på isen under broen. I rapporten til SOE står det skrevet: «Selv om det har vist seg at frøken Elsa Kristoffersen ikke var noe viktig objekt, var aksjonen likevel av stor verdi som trening.» Død. Stenersen døde under eller etter forsøk på flukt fra fengsling under okkupasjonsmakten. Stenersen ble bisatt 12. juni 1945 med sangene Norge mitt Norge, Deilig er jorden, og Gud signe vårt dyre fedreland. Heder. Stenersen mottok Krigskorset med sverd og Krigsmedaljen. Kangasniemi. Kangasniemi er en kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 6 100 innbyggere og et areal på 1 226,75 km². Kangasniemi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hankasalmi, Hirvensalmi, Joutsa, St. Michel, Pieksämäki og Toivakka. Statskuppet i Latvia 1934. Statskuppet i Latvia 1934 fant sted den 15. mai 1934 da Latvias statsminister Kārlis Ulmanis støttet av den latviske hæren oppløste Saeima (parlamentet) og opprettet et utøvende ikke-parlamentarisk og autoritært styre, angivelig for å beskytte landet fra et kupp av den høyre-ekstremistiske «Legionen» under oberstløytnant Voldemārs Ozols. Statskuppet. Den 15. mai 1934 oppløste Ulmanis som statsminister Saeima (parlamentet) og opprettet et utøvende ikke-parlamentariske og autoritært styre, angivelig for å beskytte landet fra et kupp av den høyre-ekstremistiske "Legionen" under oberstløytnant Voldemārs Ozols. Ulmanis ble støttet av adskillige offiserer fra hæren og enheter fra hjemmevernet (Aizsargi), som okkuperte de viktigste regjeringskontorene, kommunikasjons- og transportfasilitetene i byen. Mange av de valgte embetsmennene og militæroffiserer imot kuppet ble ulovlig tilbakeholdt. Alle de politiske partiene, inkludert hans eget parti Den latviske bondeunionen, ble gjort ulovlige. Deler av den latviske grunnloven og de borgerlige rettighetene ble suspendert. Alle aviser eid av politiske partier og organisasjoner ble lukket. Omkring 2000 sosialdemokrater ble til å begynne med tilbakeholdt av myndighetene, inkludert de fleste av sosialdemokratiske medlemmene av det oppløste Saeima og diverse høyre-ekstremistiske radikale organisasjonene som Pērkonkrusts. I alt ble 369 sosialdemokrater, 95 medlemmer av Pērkonkrusts, pro-nazistiske aktivister fra det baltisk-tyske samfunnet og en rekke politikere fra andre partier internert i en konsentrasjonsleir etablert i Liepājas Karosta-distrikt. Etter at flere av sosialdemokratene som Bruno Kalniņš hadde blitt være renset for beskyldninger om våpenanklager av domstolene, ble de fleste av disse løslatt over tid. De som ble kjent skyldig i forræderi, som Gustavs Celmiņš, forble fengslet for resten av deres dømte straffer. Kaare Sandegren. Kaare Sandegren (født 18. mars 1929) var en norsk diplomat og internasjonal sekretær i LO. Biografi. Kaare Sandegren tok examen artium i 1947 på Fagerborg gymnas i Oslo. I 1951 tok han Historie bifag på UiO. Deretter reiste han til USA og tok i 1952 B.A. Political Science på University of Oregon. I 1953 tok han M.A. International Relations på Harvard), i 1954 støttefag i økonomi ved UiO og i 1956 Mag.art.i statsvitenskap på UiO. Avhandling om "Kontinentalsokkelen" – statspraksis og FNs reguleringsforslag.Deretter aspirant til utenrkstjenesten,tjenestegjorde i politisk avdeling UD fra 1957, tjenestegjorde ved Norges delegasjon i NATO i Paris fra 1959, ved ambassaden i Bangkok (1963-1965]. I 1967-69 nestleder ved NUPI. Byråsjef i UD 1968. Fra 1971 knyttet til LO, hvor han hadde en rekke oppgaver i over 22 år til han gikk av med pensjon i 1994.Var Internasjonal Sekretær i Landsorganisasjonen.I 1971 representant for LO og EFTA-landenes landsorganiasjoner i Brussel, 1973 valgt til visegeneralsekretær i Den europeiske faglige samorganisasjon. Aktiv som representant i Frie Faglige Internasjonale og nordisk/europeiske samorganisasjoner.Seinere omfattende oppdrag for LO og ILO i sørlige afrikanske land. Næringsbyråd i Rune Gerhardsens byåd (1994..). Bystyremedlem i Oslo (finans- og byutviklingskomiteene). Aktiv i Arbeiderpartiet i ulike organisasjoner og verv, bla. i Arbeiderbevegelsens Internasjonale Støttekomite, Internasjonalt utvalg i Arbeiderpartiet, styre og representantskap i Oslo AP. Bok om Fagbevegelsens Internasjonale Engasjement(1977). Manus om etableringen av Den europeiske faglige samorganisasjon (2000). Aktiv i offentlig debatt (Aftenposten og Arbeiderbladet/Dagsavisen/ Internasjonal Politikk)om sikkerhetspolitikk, næringspolitikk, bypolitikk. Varamedlem i Nobelkomiteen over flere år, rykket opp som medlem i 1990 og 1993. Aktiv som musiker, bass, piano, arrangering, særlig innen feltet jazz, i yngre år. Se Kaare Sandegren jazz. "Boken om Jazz" i 1954. Kåserier og foredrag "Hva er hva i jazzen" i NRK radio i førti-og femtiåra. Ny bok i 2010: "Spillesug. En jazzdokumentar. Jazzmiljøet i Osloregionen under og etter krigen, og før. 1940-1950: En gullalder". Boka bygger i hovedsak på intervjuer av 34 veteraner fra førti-og femtiåra, men gjennomgår også jazzens utvikling som kampmusikk og erfaringene fra 1920 og 1930-åra, basert dels på Bjørn Stendahl og Steinar Kristiansens intervjuer (Norsk Jazzarkiv), des på egne intervjuer. Orkesterleder og arrangør for studentrevyene i 1950 og 1954 i Oslo og for en rekke russerevyer fra 1947 til 1951. Musiker. Han står også bak en rekke plateinnspillinger. Albert Aanensen. Albert Aanensen (født 24. april 1972 i Haugesund) er en kristen roots/country artist. Han er født i Haugesund og oppvokst på Karmøy. Han har vokst opp med en stor familie der sang er et stort tema. Albert Aanensens slekt har mye erfaring med musikk, noe som spilt en stor del i livet hans og som har inspirert ham til mye av det han driver med. Albert Aanensen begynte å reise rundt med musikkinnslag allerede som liten gutt. Albert Aanensen har en musikkstil som viser tydelige tegn til roots/country. Sangene hans har blitt store hitter og de har blitt tatt i bruk av andre artister. Albert Aanensen har ikke bodd på Karmøy hele livet, han har derimot reist mye rundt og bosatt seg mange steder i landet, men pr.2009 så bor han på Karmøy. Albert Aanensen er gift med Monica Aanensen, sammen har de 4 barn. Thunder. Thunder er en snustype utviklet og produsert av V2 Tobacco. Den kom på det norske og svenske markedet i utgangen av desember 2008. Thunder er en nikotinsterk snus med 1,6 mg nikotin per gram (pr. pose for porsjonssnus), og kommer i både porsjonssnus (eksisterer også miniporsjon (0,5 gram pr pose)) og løssnus. Snusen selges i utvalgte butikker. Dealextreme. DealExtreme er en kinesisk nettbutikk og en av verdens største i sin nisje. Selskapet er lokalisert i Hongkong og baserer sin virksomhet på å selge billige produkter til Europa og USA. Nettsidene har per 2012 1 348 039 visninger per dag. Butikken selger hovedsakelig småelektronikk til private husholdninger og antas å være verdens billigste nettbutikk. Nettbutikken selger blant annet kopier av kjente merkevarer som iPhone under lignende navn som «sciPhone», «Ifone» og «hiPhone». I september 2011 åpnet butikken varelagre i USA og Storbritannia, som garanterer tre dagers leveringstid i Vest-Europa og Nord-Amerika. Prisene oppgis i amerikanske dollar, og for kundene blir det spesielt rimelig da det er fri frakt på alle ordre. Jean-Pierre Abel-Rémusat. Jean-Pierre Abel-Rémusat (født 5. september 1788 i Paris i Frankrike, død 2. juni 1832 i Paris) var en fransk sinolog. Abel-Rémusat studerte først medisin, og ble promovert til Dr. med. i 1813, men viet seg deretter til kinesisk språk. Han fikk på grunn av sitt allerede i 1811 utgitte arbeid "Essai sur la langue et littérature chinoises" den nye professoratet i kinesisk og mandsjuisk ved Collège de France. I 1822 grunnla han sammen med noen andre orientalister «Société Asiatique» i Paris, og ble dets president i 1828. Fra 1823 var han konservator ved den orientaliske manuskriptavdelningen i Bibliothèque nationale de France. I 1826 publiserte Rémusat "Iu-kiao-li, ou les deux cousines, roman chinois" (玉嬌梨), en av de første kinesiske romaner kjent i Europa (den kinesiske original regnes ikke som noe ledende verk). Den ble lest av blant andre Thomas Carlyle, Ralph Waldo Emerson, Goethe og Stendhal. Abel-Rémusats fremste verker er (1820), "Éléments de la grammaire chinoise" (1822), "Mélanges asiatiques" (1825), "Nouvelles mélanges asiatiques" (1829) og "Contes-chinois" (1827). Han døde av kolera i 1830, kort etter at han hadde giftet seg. John Dragon Young. John Dragon Young (født 1949, død 1996) var en historiker og sinolog som også ble innvalgt som medlem av parlamentet i Hongkong under britisk styre. Marit Isene. Marit Isene (født 18. januar 1923, død 9. mars 2002), var en norsk operasanger (sopran og mezzosopran). Etter skolering og Ruudstipend (1941) i hjembyen fikk hun sin konsertdebut i Universitetets Aula (1946). Hennes søster, Ebba Isene, akkompagnerte henne da, såvel som i NRK radio ved en rekke anledninger. Derpå studerte hun med støtte fra A.C. Houens legat i Stockholm (1947) og i Philadelphia (1948–50). Hennes opera-debut kom ved Stockholmsoperaen (1950) som "Santuzza" i Cavalleria Rusticana. Så var det gjesteopptredener i Helsingfors, før hun ble fast ved Stadtsteateret i Zürich (1954), såvel som gjestende ved europeiske scener, blant annet med Birgit Nilsson. Georg Solti brakte henne til Frankfurt (1956–58). Isene gikk over til mezzosopran ("dramatisk sopran") etter den nyinnsatte operadirektør Kirsten Flagstad hentet henne til det nystartede Den Norske Opera (1958–74). Hun gjestet ellers operaen i Paris og i Toulouse blant annet. Det nystartede Norges Musikkhøgskole hyret henne inn som førsteamanuensis (1973), senere professor (1986–92) og medlem i Kassettavgiftsfondet. Adela croesella. "Adela croesella" er en sommerfugl som tilhører familien svepemøll (Adelidae). Den er utbredt i Sør-Norge. Utseende. En liten (vingespenn 10 – 13 mm), fargerik møll med lange antenner. Den kjennes lettest fra lignende arter på at forvingens lyse tverrbånd er kantet med fiolett, dessuten er den mindre enn de fleste andre svepemøll. Antennen hos hannen er trådformet og omtrent dobbelt så lang som forvingen, hos hunnen er den litt lenger enn forvingen, i den innerste halvdelen kledt med svarte, oppstående skjell. Hodet er kledt med lyst rustfargede, oppstående, hårlignende skjell. Forvingen er brunlig med en brunfiolett glans, og mer eller mindre tydelige, lyse (gulaktige) lengdestreker. Midt på har den et rett, gult tverrbånd, dette er bredt kantet med blåfiolett på begge sider. Vingefrynsene er mørkbrune. Bakvingen er mørkbrun med purpuraktig glans. Levevis. Arten lever i skogkanter og buskrik mark. Larvene lever på busker og løvtrær. Oppgitte næringsplanter er tindved ("Hippophaë rhamnoides") og liguster ("Ligustrum vulgare"), men det er sannsynlig at den har andre vertsplanter i Norge. De spiser mest nedfalne blader, kanskje også på blomster og frø. Larven lever i en avlang, oval og flat hylse av bladrester. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i juni og juli. Hunnene sitter mest i ro i vegetasjonen mens hannene med sine lange antenner svermer rundt buskene. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og Sibir. I Norge er den funnet i Sør-Norge. Adela cuprella. "Adela cuprella" er en sommerfugl som tilhører familien svepemøll (Adelidae). Den er utbredt på Østlandet og langs kysten til Rogaland i Norge. Utseende. En ganske litenj (vingespenn 14 – 17 mm) bronsefarget møll med lange antenner. Av andre norske arter ligner den mest på "Cauchas rufimitrella," men antennene er lengre enn hos denne artan, dessuten er hannens hode svart. Hodet er kledt med oppstående, hårlignende skjell som er svarte hos hannen, gule hos hunnen. Antennen er lang og trådformet, hos hannen over dobbelt så lang som forvingen, hos hunnen litt lengre enn forvingen. Forkroppen er svart hos hannen, bronsefarget hos hunnen. Forvingen er metallisk uten noen flekker eller bånd, gullglinsende innerst og bronse- eller purpurglinsende i den ytre delen. Bakvingen er mørkbrun med purpuraktig glans. Levevis. Denne arten lever på fuktige steder der det vokser selje ("Salix caprea") eller vier-busker ("Salix" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om dagen i april og mai, og hannene svermer rundt buskene. Lengst i nord flyr den like til slutten av juni. Hunnene legger egg på blomstene (gåsunger) til vertsplantene. Når larven er klekket, firer den seg ned til bakken i en silketråd og lever deretter av nedfalne blader. Larven omgir seg med en hylse av planterester. Utbredelse. Den er utbredt over mesteparten av Europa, østover til Kaukasus. I Norge finnes den på Østlandet, og langs kysten av Sørlandet og Rogaland. Adela reaumurella. "Adela reaumurella" er en sommerfugl som tilhører familien svepemøll (Adelidae). Denne metallgrønne arten er lett å kjenne på de ekstremt lange antennene, som hos hannen er omtrent tre ganger så lange som forvingen. Utseende. En middelsstor (vingespenn 15 – 17 mm), metallgrønn møll med svært lange antenner. Antennene er mørke og trådformede, hos hannen over tre ganger så lange som forvingen, hos hunnen litt lenger enn forvingen. Hos hannen er hode, palper og bein kledt med lange, oppstående, svarte, hårlignende skjell, og virker ganske rufsete. Hunnens hode er brunlig. Forkroppen er svart hos hannen, metallgrønn hos hunnen. Forvingen er ensfarget metallgrønn. Bakvingen er mørkbrun med en svak, purpuraktig glans. Levevis. Denne arten lever i skogkanter og mellom busker og kratt, der hannene med sine lange, svepeformede antenner svermer. Ofte finner man den rundt eikebusker ("Quercus" spp.), men det er usikkert hvor sterkt den egentlig er knyttet til eik. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i mai og juni. Hunnene legger egg på ulike planter, men de nyklekte larvene slipper seg ned på bakken der de lever av nedfalne blader. Larven omgir seg med et hylster av planterester. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa og i den asiatiske delen av Tyrkia. I Norge finnes den bare langs kysten av Østlandet og Sørlandet. Cauchas fibulella. "Cauchas fibulella" er en sommerfugl som tilhører familien svepemøll (Adelidae). Den er funnet på Østlandet og i indre fjordstrøk i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 7 – 10 mm), bronsefarget møll. Den er den minste av de nordiske svepemøllene og kan kjennes på den hvite flekken ved vingens bakkant. Antennene er forholdsvis kort til svepemøll å være, bare litt lenger enn forvingen hos hannen, den ytterste tredjedelen er hvit. Hodet er kledt med oppstående, svarte, hårlignende skjell og virker rufsete. Forkroppen er bronsefarget. Forvingen er bronsefarget med en hvit flekk ved bakkanten ca. 2/3 ut i vingen. Denne er smal og danner et ufullstendig tverrbånd som dekker litt over halve vingebredden. Ofte er det også en lys flekk nær vingeroten, eller begge flekkene kan mangle. Bakvingen er mørkt brunfiolett og tydelig glinsende. Larven er hvitaktig med mørkbrunt hode og en mørkbrun nakkeplate. Ryggplaten på andre kroppsledd og et par flekker på det bakerste leddet er grå. Levevis. Arten finnes på enger og andre åpne områder der det vokser tveskjeggveronika ("Veronica chamaedrys"), som er larvens næringsplante. De voksne sommerfuglene flyr i solskinn i juni. Larvene utvikler seg på tveskjeggveronika, først på frøkapsler, siden på de nederste bladene, på slutten av larvetiden trolig på visne blader på bakken. Larven lever i en avlang, flat hylse av bladrester. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Europa og i den asiatiske delen av Tyrkia. I Norge finnes den på Østlandet og dessuten ved de indre delene av Sognefjorden. Cauchas rufimitrella. "Cauchas rufimitrella" er en sommerfugl som tilhører familien svepemøll (Adelidae). Den er funnet spredt nord til Nordland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 10-13 mm) møll med nokså lange antenner og ensfarget grønnlig bronsefargede vinger. Antennene er trådformede, hos hannen ca. 1,7 ganger så lange som forvingen, hos hunnen ca. 1,3 ganger så lange. Den ytterste delen er hvitaktig. Hodet er kledt med oppstående, hårlignende skjell som er mer eller mindre rødaktige. Forkroppen og forvingen er mørkt bronsefargede, litt grønnlige. Langs framkanten av forvingen er det en stripe med tydelig kobberfarget eller fiolett glans. Bakvingen er gråaktig med noe purpurglans. Levevis. Arten finnes på fuktige enger og i åpen skog der det vokser engkarse ("Cardamine pratense"), som er larvens viktigste næringsplante. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i slutten av mai og i juni. Hunnene legger egg på blomsterknopper på næringsplanten. Den nyklekte larven spiser på blomstene, siden kryper den ned til bakken der den lever på engkarsens bladrosett. Den lever i et hylster av bladrester. Utbredelse. Den er utbredt i mesteparten av Europa og i det nordlige Asia østover til Altai. I Norge er det spredte funn i alle landsdeler nord til Lofoten. Nemophora degeerella. "Nemophora degeerella" er en sommerfugl som tilhører familien svepemøll (Adelidae). Den er utbredt i Sør-Norge. Utseende. En middelsstort (vingespenn 15-20 mm, hannen litt større enn hunnen) møll med svært lange antenner, en av de større svepemøllene. Den kan forveksles med "Nemophora bellela", men de to artene lever i ulike habitater. Fra "Adela croesella" skiller den seg ved at den er mye større, og at vingenes gule tverrbånd er smalt kantet med blått. Antennene er trådformede, hos hannen tre og en halv til fire ganger så lange som forvingen, den ytterste delen danner en tynn svepe. Hos hunnen er antennene litt lengre enn forvingen, i de innerste to tredjedelene kledt med svarte, oppstående hår. Hodet er kledt med oppstående, hårlignende skjell som er svarte mellom antennene, ellers gulaktige. Forvingen er gulaktig med mørke lengdestreker og mørk ytterkant. I den indre delen (ut til det gule tverrbåndet) er det også to blålige lengdestriper. Omtrent to tredjedeler ut i vingen er det et bredt, rett, gult tverrbånd, dette er smalt kantet med blått og svart på begge sider. Bakvingen er gråaktig med en svak, fiolett glans. Levevis. Denne arten lever i løvskog og på lysninger i denne. Larvens næringsplante er ukjent, trolig spiser den mest visne, nedfalne blader. De voksne sommerfuglene flyr fra midtsommer til ut i august, mest i skumringen men av og til også på ettermiddagen. Hannene svermer flere sammen rundt en hunn, og hviler seg sammen i vegetasjonen imellom sverme-øktene. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og den asiatiske delen av Tyrkia. I Norge er den nokså vanlig i Sør-Norge. Nemophora bellela. "Nemophora bellela" er en sommerfugl som tilhører familien svepemøll (Adelidae). Artsnavnet var sannsynligvis ment å være "bellella" (som betyr "den lille vakre"), men i originalbeskrivelsen er det (feil)stavet "bellela", så det er dette som er gjeldende. Utseende. En liten til middelsstort (vingespenn 17 – 20 mm) møll med lange antenner. Antennen er trådformet, hos hannen vel dobbelt så lang som forvingen, hos hunnen litt lenger enn forvingen. Hodet er kledt med gulaktige, oppstående, hårlignende skjell. Forvingen er brungul, i den indre delen med 4-6 mørke, delvis blålige, lengdestriper. Litt utenfor midten er det et bredt, gult tverrbånd som ofte er litt innsnevret på midten, smalt kantet med blått på begge sider. I vingens ytre del er det sju mørke (mørkbrune eller blålige) lengdestriper. Bakvingen er mørkgrå med et svakt, fiolett skjær, kantet med lange, mørke frynser. Levevis. Denne arten lever i områder med kratt av dvergbusker i fjellet. Larvene utvikler seg på dvergbjørk ("Betula nana"), trolig også på ulike vier-arter ("Salix" spp.). De voksne sommerfuglene fly når sola er oppe (dvs. lengst i nord, hele døgnet) i juli. Utbredelse. Den er utbredt i Fennoskandia og det nordlige Russland, trolig like til Stillehavet, og i Canada. I Norge ser utbredelsen ut til å være to-delt: den forekommer i fjellområdene i Sør-Norge, og nord for Polarsirkelen, der den går like ned til havnivå. Boogiebertil. Bertil Jøreng (født 4. september 1951), bedre kjent under artistnavnet Boogiebertil er en norsk musiker og forfatter. Han spiller piano og munnspill, og har hentet sin pianostil fra New Orleans med vekt på boogie woogie og Professor Longhairs rhumba rock. Han har turnert i Skandinavia siden tidlig 1990-tallet og har samarbeidet med artister som JP West, Knut Nordhagen og Tiger City Jukes. Hans samarbeid med den amerikanske bluesartisten Louisiana Red startet i 1978 og har de siste år blitt gjenopptatt med bandet Elmore James Tribute Band. Han ga ut CD-n "Mumbo Jumbo" på Flipside Records med bandet Gumbo Cats i 2000. I 2003 samarbeidet og turnerte han sammen med Tor Einar Bekken som resulterte i albumet "The Ticklers" (Tickler Records). I 2007 samarbeidet han og var tekstforfatter med Jaga Jazzist-musikerne Martin Horntveth og Mathias Eick for en urframføring av verket «STOMP» sommeren 2008. Han har også siden 2001 forfattet en bok-trilogi under navnet "Vinylminner 1 til 3" (Gumbotronic forlag) med fokus på musikk og lokalhistorie. I 2008 forfattet han boken "Gimseklosser og Lampæler" (Gumbotronic forlag). I kjølvannet av disse bøkene har han produsert flere DVD-utgivelser. Nemophora minimella. "Nemophora minimella" er en sommerfugl som tilhører familien svepemøll (Adelidae). Utseende. En liten (vingespenn 11 – 13 mm), spinkel, metallisk farget møll med lange antenner. Antennene er trådformede, mørke i de innerste 2/3, hvitaktige ytterst. Hos hannen er de omtrent dobbelt så lange som forvingen, hos hunnen rundt så lange som forvingen. Hannen har påfallende store fasettøyne, og hodet, labialpalpene og forkroppen er kledt med lange, utstående, svarte hår. Hunnens hode er kledt med gule, oppstående, hårlignende skjell, forkroppen er metallisk grønnaktig. Vingene er metalliske fargede, grønnaktige i den indre halvdelen og bronseaktige i den ytre, med et ganske skarpt skille mellom de to områdene. Bakvingen er tynt skjellkledt, grå med et fiolett skjær. Levevis. Arten finnes i Norden i to forskjellige miljøer: fuktige enger der det vokser blåknapp ("Succisa pratensis"), og tørre, blomsterrike sandmarker med arten bakkeknapp ("Scabiosa columbaria") (meget sjelden i Norge). Disse er larvens næringsplanter. Hunnen legger egg på blomsterhodene, der larvene spiser den første tiden før de lager seg en hylse av plantedeler, denne holder de seg i resten av larvetiden. De voksne sommerfuglene flyr i juni og juli. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Øst-Europa, og det sørlige Nord-Europa. I Norge er den kjent fra noen få lokaliteter i Østfold, Aust-Agder og Hordaland. Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2010 Steffen Kammler. Steffen Kammler er en norsk dirigent født 6. mai 1965 i byen Calbe (Saale) i den tyske forbundsstaten Sachsen-Anhalt. Han ble norsk statsborger i 2008. Steffen Kammler var fra 1975 til 1983 medlem av det 700 år gamle guttekoret Dresdner Kreuzchor i Dresden, hovedstaden i forbundsstaten Sachsen. Kammler har studert journalistikk ved universitetet i Leipzig og tok diplomeksamen i 1990. Siden utdannet han seg i kordireksjon ved musikkhøgskolen i Weimar under Gert Frischmut, og i orkesterdireksjon ved musikkhøgskolene i Weimar og Leipzig. Kammler arbeidet med "Kammerchor Josquin des Prez" i Leipzig fra 1990 til 1997. Han var ansatt som korleder ved Opernhaus Halle fra 1996 til 1997 og i tilsvarende stilling ved Hamburgische Staatsoper fra 1997 til 2001. Steffen Kammler var fra 2001 til 2009 kormester for Den Norske Operas Kor og fra 2009 til 2010 dirigent for Oslo Vokalensemble. Kammler ble i 2008 dirigent for Oratoriekoret Cæciliaforeningen og i 2009 gjesteprofessor ved universitetet i Shaoxing. Fra 2009 til 2011 var han dirigent for Den norske Studentersangforening. Siden 2010 har han også jobbet som lærer på MDD på St. Hallvard videregående skole. Nematopogon pilellus. "Nematopogon pilellus" er en sommerfugl som tilhører familien svepemøll (Adelidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14 – 17 mm), brunlig eller brungul møll med lange antenner. Antennene er trådformede og hvite, hos hannen to og en halv til tre ganger så lange som forvingen, hos hunnen nær dobbelt så lange som forvingen. Hodet er kledt med gulaktige, oppstående, hårlignende skjell. Hos hannen er forkroppen og forvingen nokså mørkt brune, nokså matte, ofte med et mer eller mindre tydelig, lyst nettmønster i den ytre delen. Hos hunnen er er disse vanligvis mye lysere, brungule med et visst bronsekaktig skinn. Bakvingen er grå uten noen påfallende glans, tynt skjellkledt. Levevis. Arten lever i ulike slags skog, lengst i nord også på myrer. Lite er kjent om biologien til denne arten, men larvene lever sannsynligvis på bladene av ulike busker og trær. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av mai til begynnelsen av juli. Utbredelse. Arten er utbredt i den nordlige, sentrale og sydøstre Europa, og i Sibir. I Norge er den trolig ganske vanlig nord til det nordlige Nordland, det er dessuten ett isolert funn fra Finnmark. Nematopogon schwarziellus. "Nematopogon schwarziellus" er en sommerfugl som tilhører familien svepemøll (Adelidae). Den er utbredt over hele Norge bortsett fra de indre og østlige delene av Finnmark. Utseende. En middelsstor (vingespenn 15 – 17 mm), gulaktig møll med lange antenner. Antennene er trådformede og lyse, omtrent dobbelt så lange som forvingen hos hannen og en og en halv gang så lange hos hunnen. Hodet, forkroppen og forvingen er lyst gulbrune hos hannen, lyst okergule hos hunnen, de kan ha antydning til nettmønster. Bakvingen er grå. Larven er hvit, litt rosaaktig, med mørkt gulbrunt hode, en svartbrun nakkeplate på første kroppsledd og litt mørke ryggplater på andre og tredje kroppsledd. Levevis. Denne arten kan påtreffes i mange ulike habitater, også i fjellet. Hunnene legger egg på ulike urter, men den nyklekte larven firer seg ned på bakken og lever av nedfalne blader. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juli. Utbredelse. Den er utbredt i hele Europa og i Sibir, og skal dessuten være funnet i Afrika. I Norge er den funnet nord til Alta og mangler bare i de indre og østlige delene av Finnmark. Nematopogon magnus. "Nematopogon magnus" er en sommerfugl som tilhører familien svepemøll (Adelidae). Den er utbredt i så godt som hele Norge bortsett fra deler av Finnmark. Utseende. En middelsstor (vingespenn 15 – 19 mm), gråbrun møll med lange antenner. Den kan ligne på "Nematopogon robertellus", men er gjerne litt større og mørkere enn denne. For å bestemme artene i slekten "Nematopogon" helt sikkert kan det kreves at man dissekerer ut kjønnsorganene og studerer disse. Antennen er trådformet og gulaktig, hos hannen omtrent to og en halv gang så lang som forvingen, hos hunnen rundt dobbelt så lang. Hodet er kledt med gule, oppstående, hårlignende skjell. Forvingen er mørkt gråbrun, i den ytre delen med tydelig nettmønster. Bakvingen er grå. Levevis. Forholdsvis lite er kjent om biologien til denne arten, som lever i åpen blandingsskog. De voksne sommerfuglene flyr fra midten av mai til begynnelsen av juli, helst i skumringen. Utbredelse. Den er funnet i Mellom- og Nord-Europa og i Russland østover til Altai. I Norge er den utbredt så godt som over hele landet, men den er ikke vanlig. Den ser ut til å mangle i Lofoten og i indre og østlige deler av Finnmark. Nematopogon metaxellus. "Nematopogon metaxellus" er en sommerfugl som tilhører familien svepemøll (Adelidae). Den er bare kjent fra kysten vestover til Kristiansand i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11 – 16 mm), gulbrun møll med lange antenner. Ofte må man dissekere ut kjønnsorganene hos "Nematopogon-"artene for å bestemme arten med sikkerhet. Denne arten kan stort sett kjennes fra de andre, gulaktige artene på at den er mindre, dessuten er framvingene litt bredere og antennene litt lengre. Antennene er trådformede og gulaktige, hos hannen rundt tre ganger så lange som forvingen, hos hunnen rundt to og en halv gang så lange. Hodet, forkroppen og forvingen er okergule, forvingen med mørkere bestøvning i den ytre delen. Den er forholdsvis bred, og vingefrynsene er okergule som resten av vingen. Bakvingen er grå, litt gulaktig i den ytre delen, også denne med okergule frynser. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike habitater, både i skog og mer åpne områder som buskrik mark. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av mai til begynnelsen av juli. Hunnene legegr egg på ulike urter, men larvene firer seg ned til bakken så snart de er klekt og lever av nedfalne blader. Larven lever i en hylse av silke, jordpartikler og planterester. Den overvintrer og fullfører utviklingen neste vår. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord, østover til Ural og Kaukasus. I Norge er den bare funnet langs kysten av Østlandet og Sørlandet. Nematopogon swammerdamellus. "Nematopogon swammerdamellus" er en sommerfugl som tilhører familien svepemøll (Adelidae). Den er vanlig i hele Norge bortsett fra deler av Finnmark. Utseende. En middelsstor (vingespenn 17 – 21 mm), brungul møll med lange antenner. Den er den største av "Nematopogon-"artene som forekommer i Norge, og kan ellers kjennes på at forvingen er nokså markert trekantet (mer avrundet hos de andre artene). Dessuten begynner den å fly tidligere på våren enn de andre artene i slekten. Man må likevel ofte undersøke kjønnsorganene for å bestemme arten med sikkerhet. Antennene er trådformede, gulaktige, omtrent to og en halv gang så lange som forvingen hos hannen og omtrent 1,8 ganger så lange hos hunnen. Hodet, forkroppen og forvingen er okergule. Forvingen er forholdsvis bred og har markert spiss og bakhjørne, slik at den blir tydelig trekantet. Vingefrynsene er gulaktige, blekere enn vingen. Bakvingen er grå med blekgrå vingefrynser. Spissen kan være litt brunlig. Levevis. Denne møllen lever i skog (gjerne litt åpen løv- og blandingsskog) og hager. Hunnene legger egg på ulike løvtrær. Man tror at larven i det første larvestadiet minerer i bladene, før den slipper seg ned på bakken og lever av nedfalne blader som vanlig for denne slekten, men dette er usikkert. Den utvokste larven lever i en hylse av døde blader. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av april til juni. Utbredelse. Den er utbredt i nesten hele Europa, østover til Ural og den asiatiske delen av Tyrkia, men mangler på den Iberiske halvøya. I Norge er den vanlig (trolig den vanligste arten i slekten) nord til Alta, men ser ut til å mangle i deler av Finnmark. Nematopogon robertellus. "Nematopogon robertellus" er en sommerfugl som tilhører familien svepemøll ("Adelidae"). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 13 – 16 mm), brungrå møll med lange antenner. Den er nokså lett å kjenne på de mørke vingene, som har tydelig nettmønster like til roten og på at hodet ikke er gult. Antennen er trådformet og hvit, hos hannen rundt tre ganger så lang som forvingen, hos hunnen omtrent dobbelt så lang. Hodet er brunlig, kroppen og forvingen brunliog grå. Forvingen har tydelige nettmønster på hele vingeoverflaten, dette er det beste kjennetegnet på arten. Det er dessuten en diffus, lys flekk ved bakhjørnet. Vingefrynsene og bakvingen er ganske mørkt grå. Larven er hvit, litt gul- eller rødaktig. Levevis. Arten lever i skoger med innslag av gran, kanskje helst blandingsskog. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av mai til slutten av juli. Larvens utvikling er ikke godt kjent, den den lever i en hylse laget av bladstykker. Utbredelse. den er utbredt i mesteparten av Europa og videre østover til Japan og Øst-Sibir. I Norge ser den ut til stort sett å følge granas naturlige utbredelse, den finnes derfor ikke på Vestlandet eller nord for Nordland. Karsten Olsen. Karsten Olsen er keeper på Sandefjord Futsal. Han spiller også fotball for Sagene IF. Karsten har representert Norge i blant annet futsal-EM. Nordmanns-Forbundet. Nordmanns-Forbundet/Norwegians Worldwide er en verdensomspennende organisasjon for nordmenn i alle land, deres etterkommere, nordmenn midlertidig bosatt i utlandet (expats) og andre norgesinteresserte. Organisasjonens mål er å være en viktig bidragsyter i å fremme Norge, norsk kultur og norske interesser internasjonalt. Organisasjonen er under beskyttelse av HM Kong Harald, og ble stiftet i 1907. Den har per 2012 medlemmer i 33 land og 21 selvstendige avdelinger, hvorav 17 er i USA. Medlemsblad. Organisasjonens medlemsblad "Norwegians Worldwide" omhandler norsk kultur og historie, samt mat, kunst, design, litteratur, reise og film. Det inneholder også intervjuer med aktuelle profiler i det norske samfunnet, som politikere, artister, filmskapere og designere. Bladet utgis fire ganger i året og erstattet "The Norseman". Nordmanns-Forbundet utga også tidligere juleheftet "Norges jul". Aktiviteter. Nordmanns-Forbundet arrangerer hver sommer «Norgesskolen», som er en tre ukers sommerskole i norsk språk og kultur for utenlandsboende norske barn og andre interesserte. Nøkkelpersonell. I krigsårene sa de valgte representantene fra seg sine posisjoner da Nazistene tok over. I krigsårene sa de valgte representantene fra seg sine posisjoner når Nazistene tok over. Nordmanns-Reiser. Nordmanns-Reiser er en turoperatør som har spesialisert seg på reiser til Amerika og cruise rundt om i verden, og har sitt utspring fra Nordmanns-Forbundet. Selskapet ble stiftet i 1983 og overtatt av nåværende hovedaksjoner og daglig leder, Carl-Erik Anfindsen, i 1990. Hovedkontoret ligger i Oslo, og bedriften har en avdeling i Bergen. Det arrangeres turer i fellesskap, slik at medlemmene skal kunne opprettholde kontakt gjennom besøk både i Norge og USA. Push e-post. Navet push e-post brukes for å beskrive e-postsystemer som tilbyr "alltid pålogget" mulighet slik at ny e-post leveres umiddelbart til sluttbruker og overføres aktivt (push) straks den ankommer e-postserveren. E-postklienter som støtter dette finner man i hovedsak på mobiltelefoner, men push e-post er en tjeneste som også kan tilbys på desktopen dersom man benytter IMAP protokollen. De fleste telefoner støtter i dag push e-mail, men leverandøren som ble først kjent for dette var Blackberry. Michael Loewe. Michael Loewe (født 2. november 1922 i Oxford i Storbritannia) er en britisk sinolog og medredaktør og -forfatter av "The Cambridge History of Ancient China" (ISBN 9780521470308), et ledsagende bind som dekker perioden forut for de som behandles i "The Cambridge History of China". Michael Loewe studerte ved The Perse School i Cambridge og deretter Magdalen College i Oxford. Han virket som "specialist officer" i den britiske regjerings "Communications’ Headquarters" fra 1942 til 1956, og deretter som dosent i Øst-Asias historie ved University of London. Han ble tilknyttet University of Cambridge i 1963, og ble pensjonist i 1990. Nick Berry. Nick Berry (født 16. april, 1963 i Woodford, Essex) er en engelsk skuespiller og musiker. Karriere. Berry startet skuespilleriet i en alder av 8 år. Han fikk småroller i TV-serier som senere førte til større roller i TV. Berry spilte bla: Simon 'Wicksy' Wicks i "EastEnders" (1985–90). Senere tok Berry hovedrollen som Nick Rowan i serien "Med hjartet på rette staden" (1992–98). Berry forlot "Heartbeat" i 1998 til fordel for BBC 1s "Harbour Lights", sentrert rundt Bridport. Berry giftet seg i 1994 med Rachel A Robertson og har to sønner, Louis og Finlay. Han bor for tiden i Epping, Essex med kona og de to sønnene. Tunsbergpollen. Tunsbergpollen er en poll på Sandøya i Gulen kommune. Pollen blir idag brukt til torskeoppdrett, men har tidligere vært brukt til østersoppdrett. På 1700-tallet var det skjenkested her. FA-cupen 1886/87. FA-cupen 1886/87 var den sekstende sesongen av FA-cupen. 124 lag deltok, men fire lag spilte aldri en kamp. Aston Villa og West Bromwich Albion spilte finalen. Pål Hovengen Plassen. Pål Hovengen Plassen (født 21. juni 1980 på Lillehammer) er en norsk journalist og programleder. Han har vært tilknyttet NRK siden 2001. Plassen er opprinnelig fra Vågå i Gudbrandsdalen, og er nå programleder for det populære radioprogrammet Norgesglasset i NRK P1. Han har tidligere jobbet i NRK Hedmark og Oppland, i Reiseradioen og i Nitimen. Plassen jobbet for studentavisen Universitas. Otto Kumm. Otto Kumm, (født 1. oktober 1909 i Hamburg, død 23. mars 2004 i Baden-Württemberg) var en SS-Brigadeführer og generalmajor i Waffen-SS. Kumm sluttet seg 1. april 1934 til forløperen til SS-Verfügungstruppe i hjembyen Hamburg. Han ble deretter også medlem av NSDAP. Han gjorde karriere innen Schutzstaffel og da felttoget i Polen ble innledet var han kompanisjef i Leibstandarte Adolf Hitler. I april 1940 ble han kommandant for en tyngre avdeling rettet inn mot Nederland. I oktober 1940 ble han utnevnt til SS-Sturmbannführer og under Operasjon Barbarossa ble han utnevnt til SS-Obersturmbannführer. 29. november 1941 ble han tildelt Det tyske kors i gull. På Østfronten fikk anerkjennelse han etter kampene om Chełm og ble her tildelt Jernkorsets ridderkors. Han deltok blant annet i det tredje slaget om Kharkov hvor han ledet et panserregiment og ble tildelt ridderkorsets ekeløv. 20. april 1943 ble han utnevnt til SS-Standartenführer og satt i stabsfunksjoner. 30. januar 1944 ble han SS-Oberführer og deretter utnevnt til sjef for 7. SS-frivillige-bergdivisjon «Prinz Eugen» og tjenestegjorde på Balkan. Under tjeneste her ble han 9. november 1944 utnevnt til SS-Brigadeführer. Under tilbaketrekningene gjennom Ungarn ble han 6. februar 1945 satt til å lede Leibstandarte-SS Adolf Hitler og fikk for innsatsen her og på Balkan tildelt 17. mars 1945 ridderkorsets ekeløv med sverd. 8. mai 1945 ble han satt i amerikansk krigsfangenskap. Etter at han ble løslatt, arbeidet han som produksjonsleder i et trykkeri. Etter krigen var han en av grunnleggerne og ble den første lederen av veteranorganisasjonen HIAG. Ikariam. Ikariam er et nettleserbasert MMOG (Massive Multiplayer Online Game) i sjangeren strategispill på samme måte som Tribal Wars. Ikariam er laget av Gameforge AG. Spillet er satt i en verden som gjenspeiler det gamle Hellas der spillere blir utnevnt til hersker over en liten by, som de må styre og utvikle. Ikariam er, på samme på som spillet Civilization, et samfunnsbyggende spill. Målet er å utvide byen som spilleren kontrollerer for å samle mer ressurser og seire over andre spillere. Bygging og utvikling foregår i real time så spilleren kan stikke innom en gang i blant for å gi byens borgere nye oppgaver. Spillestil. Når man først registrer seg på spillet blir man gitt kontroll over en liten landsby. Landsbyboerne betaler skatter til spilleren eller de kan bli sendt for å samle ressurser i stedet. Spillverdenen er delt opp i øyer; og hver øy kan romme 16 spillere og deres byer. Hver øy har sitt eget sagbruk som produserer treverk og en av fire andre bygninger som produserer en annen ressurs. Det finnes fem hovedtyper av ressurser: Tre, Vin, Marmor, Krystall og Svovel. Alle disse ressursene behøves for å komme videre i spillet. Man får tak i nye ressurser enten ved å handle med spillere fra andre øyer eller ved å erobre en plass på en øy med den typen ressurs man ønsker. Hver øys innbyggere må samarbeide ved å donere byggematerialer for å forbedre effektiviteten til øyas "ressurssamlings-bygninger" som igjen resulterer i at de lokale innbyggerne får byggematerialer raskere. Dersom de ikke lykkes i å samarbeide med disse donasjonene blir det ofte fiendtlighet mellom innbyggerne på øya. Med ressursene en spiller har anskaffet seg kan han/ hun konstruere bygninger slik som Brakker, Havner og akademier. Beboerne i byen kan bli lært opp som soldater, sendt for å utforske nye teknologier, eller bedt om å gjøre andre oppgaver som de blir betalt skattepenger for å utføre. Beboere må bli holdt glade for å ikke forlate byen. Kostnader. Ikariam er i utgangspunktet gratis, men spillere kan velge å kjøpe fordeler inne i spillet ved mikrotransraksjoner. Dette gir dem tilgang til en sjette ressurs, Ambrosia, som kan bli brukt for å få tak i fordelene til «Ikariam PLUS», premium versjonen av Ikariam. Dette gir tilgang til økt produksjon av de ulike ressursene eller økt tyverisikring. Ingrid Solesvik. Ingrid Solesvik (født 29. oktober 1948 i Stavanger) er en norsk malerkunstner som bor i Stavanger og arbeider i Tananger i Rogaland. Hun har arbeidet som IT-konsulent i StatoilHydro. Fra 2008 har hun vært kunstner på heltid. Kunstfaglige utdanning. Kunsthistorie grunnfag på Universitetet i Bergen. Akvarell. Hun har fått sin kunstfaglige utdanning via kurs med internasjonale store akvarellister: Rose Edin, Carol Carter, Charles Reid, Linda Kemp, Pat Dews, Anders Wallin, Joan McKasson, Elisabeth Englund og Wenche Sunde Bærum. Etter en del år med påvirkning fra amerikanske kunstnere, er det i dag den Skandinaviske akvarellteknikken som særlig opptar henne. Hun er påvirket av Arne Isaksson’s teorier om den moderne akvarellen og av det kunstneriske uttrykket som kan ses i bildene til Lars Lerin. Hun er opptatt av å få frem det nordiske lyset og forsøke å oppnå den ”rene” akvarellen der vannet og pigmentene formes i samspill på papiret. Tegning, oljemaling og akryl. Ved å gå to år kveldsskole på Studieatelieret i Stavanger, 3 år på Tegne- og maleskolen ”det frie Kunstneres akademi” i Stavanger samt et akademiår, og via kurser fikk hun den kunstfaglige utdanningen i tegning, olje, akryl og innføring i lineoleumstrykk. Lærere som hun har hatt er Oskar Sørreime, Boje Givskov, Kjell Pahr Iversen, Herbert Thoma, Terry Nilsen Love, Craig Flannigan, Rita Myklebust, Harald Sunde. Etter dette har hun gått i lære hos den kinesiske kunstneren i Sandnes, Yang Zhu. Utstillinger. Hun er en kolorist og lager både realistiskefigurative og mer abstrakte bilder. I Tananger har hun laget en rekke akvareller som viser havnen og stedet slik det er i dag. Hun har deltatt på en rekke kollektive utstillinger, og hatt flere separatutstillinger med akvareller. I utlandet har hun hatt utstilling i Liverpool08 og deltatt på Independent Biennal2008. Neste internasjonale utstilling er Biennalen i Firenze, desember 2009. Hun er innkjøpt av private bedrifter og offentlige institusjoner og av samlere i Norge, USA og England. Våren 2008 startet hun gruppen "Tananger Havn Atelier" sammen med 17 andre kunstnere. Ingrid har de siste årene hatt en del kurser i akvarellmaling. 2009 er hun engasjert av Folkeuniversitetet i Rogaland, for å ha kurs i akrylmaling. Erwin Ritter von Zach. Erwin Ritter von Zach (født 18. april 1872 i Wien i Østerrike, død 19. januar 1942 vest for Nias) var en sinolog fra Østerrike. Zach oversatte nesten hele den kinesiske dikter Lǐ Bái livsverk og samtlige av Dù Fǔs og Hán Yùs dikt til tysk. Disse oversettelsene ble imidlertid publisert svært spredt, til dels i opplagssvake tidsskrifter. En del av oversettelsesverket er blitt utgitt samlet hos Harrassowitz. Fjellforum. Fjellforum er Norges største diskusjonsforum for fjell- og friluftsinteresserte. Forumet, som ble startet opp i 2003, drives ikke-kommersielt av personer med interesse for fjell og friluftsliv. Forumet er opprinnelig bygget på dataprogrammet phpBB. I april 2012 ble forumet oppgradet og overtatt av Kjell Iver Johansen og Martin Melsæter, og bruker plattformen * I august 2012 passerte forumet 11000 registrerte brukere, og det har siden oppstarten blitt postet over 230.000 innlegg. Peter A. Boodberg. Peter Alexis Boodberg (opprinnelig Baron Peter A. von Budberg, "Пётр Алексеевич Будберг", født 8. april 1903 i Vladivostok i Russland, død 29. juni 1972), var en amerikansk sinolog av russisk opphav. Boodberg kom fra en baltertysk slekt som hadde bodd i Estland i århundrer. Den kunne spore sine røtter tilbake til 1006, og kom som tyske innflyttere fra Mainz til Estland på 1200-tallet. Etter at Russland annekterte Estland i 1721 ble de til en prominent diplomat- og offisersfamilie i Det russiskew rike. Boodberg ble født i Vladivostok der hans far var general og kommandant over de russiske styrker. Ved utbruddet av Første Verdenskrig ble han selv kadett ved en militærskole i St. Petersburg. I 1915 ble han og hans bror sent i sikkerhet til Harbin i Mandsjuria, en by i Kina med en særdeles dominerende russisk koloni. Der begynte han å studerer filologi. Senere kom han til det orientalske institutt i Vladivostok og studerte kinesisk. Sommeren 1920 forlot han Russland og flyttet til San Francisco i USA, og snart kom hele familien etter. Han begynte ved University of California i Berkeley og studerte orientalske språk. I 1930 tok han doktorgraden. I 1932 ble han ansatt av Berkeley som instruktør i orientalske språk. Han ble "Associate Professor" i 1937, leder for fakultetet i 1940, og "Full Professor" i 1948. I 1963 ble han president for American Oriental Society. Han fortsatte å undervise inntil sin død (hjerteslag) i 1972, og influerte således generasjoner av sinologer, ikke minst Edward H. Schafer. FLK «Hektoria» (1899). FLK «Hektoria» (II) var et flytende hvalkokeri eid av den norske rederen Nils Bugge. Skipet ble bygget ved Harland & Wolff i Belfast og overlevert rederiet White Star Line i 1899 som passasjerskipet DS «Medic». DS «Medic» seilte i rute mellom Storbritannia og Australia før hun i 1928 ble solgt til Hvalfangerselskabet Hektor i Tønsberg med reder Nils Bugge. Skipet ble bygget om til et flytende hvalkokeri og omdøpt FLK «Hektoria». I september 1942 var skipet med i en konvoi fra Storbritannia til USA da hun ble senket av tyske ubåter. DS «Medic». DS «Medic» var det andre skipet av Jubilee-klassen. White Star Line bygde skipene for å kunne drive en skipsrute til Australia med månedlige avganger. DS «Medic»s tonnasje var 11 985 bruttoregistertonn, 9 564 nettoregistertonn, og lasteevnen var 15 300 dødvekttonn. Skipet hadde 7 lasterom, og lasting og lossing foregikk ved hjelp av lastebommer. Skipet hadde fire kullfyrte hovedkjeler av typen ildrørskjele med seks fyrganger i hver. Arbeidstrykket i kjelene var 215 Psi. Kjelene ble senere ombygd til oljefyring. Etter overleveringen 6. juni 1899 ble DS «Medic» satt inn i trafikk mellom Storbritannia og Australia via Sør-Afrika med plass til 350 passasjerer. I 1907 kostet billigste billett Liverpool – Australia 19 pund. Skipet var også utrustet for å kunne føre seil. Hun fortsatte seilingene også under første verdenskrig, mye på grunn av lastekapasiteten på frossent kjøtt. Hun var imidlertid innlemmet i myndighetenes "Liner Requisition Scheme" i to av krigsårene. I 1928 ble skipet solgt til hvalfangerselskapet AS Hektor i Tønsberg og omdøpt «Hektoria». FLK «Hektoria». I sesongen 1928/29 ble «Hektoria» benyttet som transportskip for Hektors landstasjon på Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. I 1929 ble skipet ombygd til hvalkokeri ved Rolls & Clovers Docks i Birkenhead, England. Skipet ble nå ommålt til 13 797 bruttoregistertonn. Lastekapasiteten var omkring 8 000 tonn hvalolje, og kapasiteten på kullbunkers var økt til 4 970 tonn. En opphalingsslipp for å dra ombord hvalskrottene ble montert akter. Sesongene 1929/30 og 1930/31 hadde «Hektoria» base på Deceptionøya, mens dens syv hvalbåter drev fangst i det omkringliggende farvannet. Sesongen 1931/32 lå hele den norske hvalflåten i opplag på grunn av omsetningssvikt på hvalolje under den store depresjonen, og landanelgget på Deceptionøya ble nedlagt. «Hektoria» ble i 1932 overført til Bugges London-baserte selskap Hektoria Ltd. og drev pelagisk fangst i farvannet rundt Sør-Shetlandsøyene frem til andre verdenskrig. 4. september 1942 var FLK «Hektoria» med i konvoi ON-127 som skulle seile fra Liverpool til New York, USA. Skipet var tomt, og tankene var fylt med ballast. Den 11. september ble konvoien angrepet av tyske ubåter. FLK «Hektoria» ble truffet av to torpedoer og sank. Fjerdemaskinisten omkom, mens resten av mannskapet ble plukket opp av det canadiske skipet HMCS «Arvida». Little Charlie & the Nightcats. Little Charlie & the Nightcats er et bluesband fra USA. Bandet besto av gitarist Little Charlie Baty, munnspiller/vokalist Rick Estrin, bassist Lorenzo Farrell, og trommeslager J. Hansen. Charlie Baty gikk på Universitetet i California på Berkeley og studerte matematikk da han startet Little Charlie & the Nightcats med Rick Estrin i 1976. Etter at Charlie Baty gikk inn i pensjonens rekker har Rick Estrin overtatt bandet og de heter nå Rick Estrin & The Nightcats. Inn kom også den norske gitaristen Christoffer Kid Andersen som har flyttet til USA og tidligere spilte med storheter som Charlie Musselwhite. Kid Andersen. Christoffer «Kid» Andersen (født 1980) er en norsk bluesgitarist fra Herre i Telemark. Han reiste tidlig til USA og ble med i bandet til Charlie Musselwhite. Da Little Charlie Baty skulle pensjonere seg fra turnering med Little Charlie & the Nightcats overtok Kid plassen i bandet som gitarist. Bandet ble nå hetende Rick Estrin & The Nightcats og består av munnspiller/vokalist Rick Estrin, gitarist Kid Andersen, bassist Lorenzo Farrell, og trommeslager J. Hansen. Han ble også kjent som produsent i Norge etter å ha produsert comeback-albumet "Soul Deep" til Noora Noor i 2009. Jean François Billeter. Jean François Billeter (født 1939; kinesisk pseudonym 畢來德 "Bì Láidé") er en sveitsisk sinolog og emeritert professor fra Universitetet i Genève. I 1972 innførte han et kurs i kinesisk ved Universitetet i Genève. I annen halvdel av 1980-årene overtok han ledelsen av universitetets ferske avdeling for sinologi. Dette vervet hadde han frem til sin pensjonering i 1999. Etter at han ble emeritert har han fortsatt sitt sinologiske arbeid, men da med hovedvekten på tilrettelegging for et alment publikum. Herman Hansen. Herman Hansen, også kjent som Appelsin-Herman (født 11. desember 1819, død 30. november 1892 i St. Petersburg var en initiativrik og allsidig norsk forretningsmann i datidens Christiania. Hermans far døde 39 år gammel under koleraepidemien i Christiania i 1833. Herman, som da var 13 år, måtte bidra til familiens underhold. Han forsøkte seg først som visergutt, men fant snart en mer lønnsom geskjeft i å selge appelsiner som den gang var en sjelden frukt. Han skaffet seg en kjerre og dro rundt til hjemmene i byen og fallbød sine varer. Etter hvert organiserte han et større salg ved å ansette medhjelpere. Etter å ha forsøkt seg i ulike yrker, blant annet som sirkusartist, kom han tilslutt til Nord-Norge med sirkuset. Siden han ikke lykkes noe særlig, tok han med seg sine dyr til Russland hvor han, etter mange viderverdigheter kom over i handel med diamanter, edle metaller, østerlandske tepper og silkevarer. Han bosatte seg i Tbilisi og flyttet senere til St. Petersburg hvor han døde 1892 som en meget rik mann. Ved arveoppgjøret gikk det meste av formuen til Russland. Hans søster Martina arvet betydelige beløp som ble omgjort i legater. Ett av disse gav grunnlaget for Martina Hansens Hospital i Sandvika utenfor Oslo. Det er gitt ut en bok med hans livshistorie, mange illustrasjoner og litt om hans etterkommere: Herman Berthelsens "Appelsin-Herman, gjøgleren som ble millionær" utgitt på Kolofon forlag i 2005. Calcutta Cup. Calcutta Cup et et rugby union trofe, som deles ut til vinneren av den årlige kampen mellom England og Skottland under Seksnasjonersturneringen. England er regjerende mestere etter å ha vunnet 6-13 på Murrayfield i Edinburgh 4. februar 2012. England har dermed vunnet Calcutta Cup 66 ganger mot Skottlands 39. Lionel Charles Hopkins. Lionel Charles Hopkins (født 1854; død 1952) var en britisk sinolog. Han var bror til Gerard Manley Hopkins. Han samlet seg en større samling kinesiske orakelben (The Hopkins Collection of Inscribed Oracle Bones). Kaja Ødegaard. Kaja Ødegaard (født 1972) er norsk illustratør og grafisk designer. Kaja Ødegaard har utdannelse i grafisk kommunikasjon og illustrasjon fra Norge (1991–94), og bachelorgrad i illustrasjon fra Southampton institute (SIHE) i England (1994–97). Siden 1999 har Kaja Ødegaard drevet firmaet Signs of the Times DA/Smaapigerne sammen med Sissel Ringstad. Kaja Ødegaard jobber med mange forskjellige teknikker og uttrykk, deriblant flash-animasjon. Som illustratør har Kaja Ødegaard og Smaapigerne deltatt på flere separat- og gruppeutstillinger. Shen Jiaben. Shen Jiaben (kinesisk: 沈家本, født 1840 i Wuxing i Zhejiang i Kina, død 1913) var en kinesisk mandarin og jurist. I 1905 hadde han ansvaret for revisjonen av Store Qing-lovverket, som avskaffet en rekke drastiske avstraffelsesmetoder, som "langsom oppstykking" (lingchi). Sissel Ringstad. Sissel Ringstad (født 1971) er norsk illustratør og grafisk designer. Sissel Ringstad har utdannelse i grafisk kommunikasjon og illustrasjon fra Norge (1991–94), og bachelorgrad i illustrasjon fra Southampton institute (SIHE 1994-97), England. Siden 1999 har hun drevet firmaet Signs of the Times DA/Smaapigerne sammen med Kaja Ødegaard. Sissel Ringstad jobber med mange forskjellige teknikker og uttrykk. Som illustratør har Sissel Ringstad/Smaapigerne deltatt i flere separat- og gruppeutstillinger. Fysisk institutt (UiO). Fysisk institutt er underlagt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Instituttet holder til i "Fysikkbygningen" nederst på universitetsområdet på Blindern, men over Kjemisk institutt. Einar Sagstuen er instituttleder (fra 1. januar 2009). Ved utgangen av 2011 var det 172 ansatte (inkludert 70 stipendiater og andre midlertidig ansatte). I 2011/2012 ble 52 mastergradsstudenter uteksaminert. Forskningsgrupper ved instituttet. "(Personer knyttet til gruppen i år 2007, mastergrad og høyere)" Solutions for Universitet i Agder. Solutions for Universitetet i Agder (SUiA) er et nettsted opprettet spesielt for Universitetet i Agder. UiA har i Norge omkring 8500 studenter og 840 ansatte (2007). Det ble etablert som Høgskolen i Agder den 1. august 1994, og fikk universitetsstatus 1. september 2007, som Norges syvende og yngste universitet. Med så mange elever er hjelp mange ganger vanskelig og oppnå når det trengs. SUiA er da et nettsted kun for studentene ved Universitetet i Agder der de kan få hjelp i forbindelse med oppgaver og innleveringer. Studentene kommer sammen i et stort forum og bidrar hver med sitt og hjelper til med å forbedre hverandre, og på denne måten hjelpe hverandre til bedre resultater og større innsikt. SUiA ble etablert 1. januar 2009 Ioniseringsenergi. Ioniseringsenergi (også kalt ionisasjonspotensial) er energi som kreves for å fjerne ett elektron fra atomet eller molekylet som elektronet er bundet til. Ioniseringsenergi måles i elektronvolt (eV). Ioniseringsenergien for elektronet i den sterkest bundne tilstanden (grunnstilstanden med "n" = 1), blir da 13,6 eV. For molekyler definerer en ioniseringsenergi som den minste energi et molekyl i gassfasen må tilføres for at elektron skal kunne frigjøres fra molekylet. Det dannes dermed et positivt ladd molekylion. Ioniseringsenergi kan derfor også defineres som den minste energien som må til for å danne et positivt ladet ion. Ioniseringsenergier måles ved bombardement med elektroner eller ved belysning med ultrafiolett lys. Den informasjonen som slike målinger gir, er viktig for å forstå ionenes fysikk og kjemi. SOS Rasisme. SOS Rasisme er en norsk politisk organisasjon som oppgir sitt formål som å bekjempe rasisme. SOS Rasisme i Norge ble grunnlagt i 1985 etter inspirasjon fra SOS Racisme i Frankrike som ble startet året før. SOS Rasisme i Norge var de første årene underlagt Antirasistisk Senter, men fra og med organisasjonens landsmøte i 1993, som førte til at mange av de opprinnelige aktivistene (bl.a. grunnleggeren og den første lederen Khalid Salimi) forlot organisasjonen fordi den etter deres oppfatning ble kuppet av politisk ekstreme krefter, ble SOS Rasisme en selvstendig medlemsorganisasjon. Flere medier har omtalt de nære båndene mellom SOS Rasisme og den kommunistiske gruppen Tjen folket – kommunistisk forbund som omtales som stalinistisk, og SOS Rasisme har blitt omtalt av Tjen folket som deres «front». Dagens Næringsliv hadde en større artikkel om dette i 2006, og det ble satt nytt fokus på saken i flere medier fra 2009. I 2010 ble SOS Rasisme fratatt offentlig støtte av en rekke offentlige støtteordninger etter mistanker om medlemsjuks, og i 2011 ble organisasjonen saksøkt av LNU med krav om tilbakebetaling av 9,7 millioner kroner. I november 2011 ble SOS Rasisme dømt i Haugaland tingrett til å betale over 10 millioner kroner til LNU for å ha lurt til seg støtte ved å oppgi falske medlemstall, og Namsmannen tok arrest i organisasjonens eiendommer. Samme måned startet Haugaland og Sunnhordland politidistrikt etterforskning av SOS Rasisme for bedrageri og falsk forklaring, etter at organisasjonen hadde blitt politianmeldt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I en ny dom i oktober 2012 ble SOS Rasisme dømt til å tilbakebetale ytterligere 6,8 millioner til staten for å ha oppgitt uriktige medlemstall. Ifølge organisasjonens nettsider har den 270 lokallag og over 40 000 medlemmer på landsbasis og er angivelig den største i sitt slag i Europa, men det er blitt stilt spørsmål ved medlemstallet fra flere hold. En LNU-granskning fant at organisasjonen har ca. 5 000 medlemmer. I dom i Haugaland tingrett fastslo retten at SOS Rasisme oppga uriktige medlemstall. Alle de politiske ungdomspartiene sammen med Antirasistisk Senter tok i februar 2012 initiativ til en ny politisk nøytral organisasjon, Ungdom mot rasisme, som et alternativ til SOS Rasisme. I mars 2012 etablerte noen av lokallagene i SOS Rasisme en ny juridisk enhet med navnet «Nye SOS Rasisme», som en konsekvens av de økonomiske kravene og bedragerietterforskningen mot organisasjonen. Daglig leder Kjell Gunnar Larsen uttalte at det ikke er avgjort om «gamle» SOS Rasisme legges ned. Formål. SOS Rasisme har som offisielt formål å fjerne all rasisme. Organisasjonen fokuserer på det den definerer som statlig rasisme, hverdagsrasisme og organisert rasisme. SOS Rasisme mener blant annet at «[n]orsk flyktningepolitikk fungerer rasistisk, blant annet gjennom innvandringsstoppen av 1975, utlendingsloven av 1988 og Schengen-avtalen.» SOS Rasisme mener at alle skal ha samme friheter, rettigheter og plikter, uavhengig av hudfarge, nasjonal, etnisk og kulturell bakgrunn, kjønn, seksuell legning, språk og livssyn. Organisasjonen mener at selv om mye av den rasistiske ideologien er forkastet fra offisielt hold, er rasismen fortsatt gjeldende i forhold til diskriminering i dagens samfunn. Organisering. SOS Rasismes høyeste organ er Landsmøtet (LM). Dette avholdes normalt annethvert år, og består av delegater valgt fra lokallagene i organisasjonen. Landsmøtet vedtar blant annet vedtekter, arbeidsplan og prinsipprogram og utpeker et Landsstyre (LS), bestående av et Arbeidsutvalg (AU) og et Økonomiutvalg (ØU). Landsstyret er det høyeste organet mellom Landsmøtene, og Arbeidsutvalget er det høyeste organet mellom to Landsstyremøter. Lokallagene er selvstendige enheter, og aktiviteten deres varierer i form og omfang. Organisasjonen har vedtatt fem nasjonale markeringsdager: 27. januar: Bål for Benjamin, 8. mars, 1. mai, 17. mai for alle og 9. november – «Krystallnatta». Alle lokallag oppfordres til å markere en eller flere av disse, og sentralleddet i organisasjonen utarbeider årlig materiell til disse dagene. Markeringen av Krystallnatta 9. november er prioritert som den viktigste, og markeres av en rekke lokallag over hele landet. Foredrag, verving av medlemmer, konserter og demonstrasjoner er andre aktiviter som er utbredt. SOS Rasisme har sentrale kontorer i Oslo (Arbeidsutvalget) og Haugesund (Økonomiutvalget), og regionskontorer i Trondheim, Bergen, Drammen og Fredrikstad. Forretningsadressen er i Haugesund. Organisasjonen gir ut avisa AntirasisteN hvert kvartal, den går ut til alle medlemmer samt alle landets folke- og skolebibliotek. Internasjonale forbindelser. SOS Rasisme er tilknyttet Den internasjonale føderasjonen av SOS Rasisme (IFSR). Det er søsterorganisasjoner av SOS Rasisme i blant annet Danmark, Portugal, Sveits, Østerrike og Italia. SOS Rasisme arrangerte en nordisk konferanse mot nazisme i 1999, med støtte fra Nordisk råd på Røde Kors' konferansesenter i Oslo. Konferansen samlet 130 deltagere fra hele Norden. Etter konferansen mottok både SOS Rasisme og Røde Kors trusler fra nazister. Forhistorie. På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet var det en del fokus på rasisme både i Norge og andre europeiske land. Nazister i Norge kastet blant annet en bombe mot 1. mai-toget i 1979 og i 1983 kom det trusler fra nazister mot barnetoget. Dette førte til at 17. mai for alle ble arrangert første gangen, initiativet ble tatt av noen de samme personene som to år senere stiftet SOS Rasisme i Norge. I 1984 ble organisasjonen stiftet i Frankrike hvor den har vært ansett å ha et nært forhold til det franske sosialistpartiet. De første årene. I Norge tok Kristin Halvorsen og Naushad Qureshi fra Sosialistisk Ungdom i 1985 initiativ til å samle organisasjoner og enkeltpersoner til å starte SOS Rasisme også i Norge. Mye av grunnlaget for organisasjonens første år ble lagt før selve lanseringen 11. oktober. Organisasjonen i Norge var ikke underlagt søsterorganisasjonen i Frankrike. Slagordet "Touche pas à mon pote" ble oversatt til "Ikke mobb kameraten min" og en startet produksjonen av de velkjente hendene. Som i Frankrike, overrakte man også i Norge merket til flere framtredende personer. Blant de som fikk og bar merket var Stortingspresident Jo Benkow. Flere steder erklærte lokale, antirasistiske grupper seg som lokallag av SOS Rasisme, og allerede i 1988 hadde organisasjonen 64 lokallag. Kampen mot FMI. I 1990 kom det til åpen konflikt flere ganger mellom demonstranter fra blant andre SOS Rasisme og spesielt Folkebevegelsen mot innvandring (FMI). I juni gikk demonstranter til angrep på Arne Myrdal og flere andre som skulle holde torvmøte i Tønsberg. Delegater på vei til FMIs landsmøte støtte sammen med demonstranter i det som senere ble kjent som Fevik-slaget. Demonstrantene var både lokale og tilreisende, og fra både Oslo og Haugesund. Den offisielle linja til SOS Rasisme var at man ikke skulle oppsøke FMI på Fevik fordi det ville stride mot organisasjonens ikkevoldelige linje. Bare en massemobilisering ville vært akseptabelt for landsstyret, og det var ikke praktisk mulig. Paragrafen om ikkevoldelige metoder ble et hovedpoeng i den videre striden i organisasjonen. Fram til 1993 bar organisasjonen preg av selvstendige lokallag som jobbet ut i fra lokale forhold. Kirkeasylbevegelsen. I 1993 ble mange lokallag i SOS Rasisme engasjert i kirkeasylbevegelsen. Mot slutten av året satt over 600 kosovoalbanere i kirkeasyl og mange tusen personer deltok i arbeidet rundt dette. 23. november 1993 skrev VG at rundt 80% av de 675 kosovoalbanerne som satt i kirkeasyl ville velge å bli i kirkene, fram til myndighetene garanterer oppholdstillatelser. Dette kom fram i en undersøkelse foretatt av SOS Rasisme i Tromsø. Justisdepartementet slo klart fast klart fast at de som ikke flyttet ut av kirkene og til et asylmottak innen 1. desember, ville få avslag på ny saksbehandling. Dagen før hadde Justisdepartementet flere møter med Kirkerådet om situasjonen, og departementet kom etter møtene med løfter om ny behandling av asylsøknadene til de som frivillig flyttet ut av kirkene. I kjølvannet av dette arbeidet fikk SOS Rasisme lokallag flere nye steder, SOS Rasismes lokallag i Tromsø (hvorav lagets kjerne seinere ble valgt til SOS Rasismes sentrale flyktningutvalg) fungerte som en informasjonssentral i dette arbeidet, og gav ut bladet «Jungeltelegrafen» som ble spredt til kirkeasylanter og støttespillere. I perioden 1994 – 1999 bodde fremdeles mellom 40 og 90 personer i kirkeasyl til enhver tid. I 2000 ble reglene for omgjøringsbegjeringer strammet inn. «Kuppet» i 1993. På et Landsstyremøte i 1993 reiste flere lokallag forslag om en ny ledelse og ny desentralisert struktur for organisasjon. De mente at organisasjonen sentralt var svak. Medlemstallet hadde to år på rad vært for lav til å få statsstøtte. Mange lokallag gikk da sammen om en ny desentralisert ledelse, med Arbeidsutvalg både i Oslo, Haugesund/ Karmøy og Tromsø. Etter et fall i medlemstallet fra 1991 og etter at det ikke ble rapportert inn medlemmer for 1992, fikk ikke organisasjonen utbetalt statsstøtte i 1993. Det ble gjort et stort arbeid med medlemsverving høsten 1993 for å få tilbake statsstøtten. Flere i den tidligere ledelsen har senere hevdet at et miljø med tilhørighet på ytterste venstre fløy var i ferd med å «kuppe» organisasjonen. I følge Dagens Næringsliv overtok personer som var aktive innenfor AKP, en rekke sentrale verv i organisasjonen. Den tidligere ledelsen i SOS Rasisme gav uttrykk for at det skjedde en organisert kampanje fra dette miljøet for å ta over organisasjonen. Medlemsvekst og konflikt med AKP. Organisasjonen sentralt var svak og antall medlemmer var lavt. Mange lokallag gikk da sammen om en ny desentralisert ledelse, med Arbeidsutvalg både i Oslo, Haugesund/ Karmøy og Tromsø. På landsmøtet i 1995 ble Kjell Børge Øgård valgt til leder og det ble valgt ett Arbeidsutvalg med tilhold i Oslo. I tillegg ble det valgt et Økonomiutvalg med tilhold i Haugesund og et Flyktningutvalg med tilhold i Tromsø. Øgård ble senere ekskludert i november 1996. Forholdene som Øgård ble beskyldt for ble senere henlagt av politiet som «intet straffbart forhold». Øgård var medlem av AKP, og det oppsto konflikter mellom AKP og SOS Rasisme etter dette. Mot slutten av perioden var det en god del aktivitet i det nynazistiske miljøet, som arrangerte konserter og drev en radiostasjon. August 1995 arrangerte de en stor konsert i Hokksund. SOS Rasisme arrangerte i samarbeid med en rekke andre organisasjoner en demonstrasjon, 3000 deltok i punktmarkeringen på Jernbanetorget og når det ble klart at demonstrasjonen var i Hokksund, tok rundt 400 av demonstrantene tog til Hokksund hvor de fortsatte demonstrasjonen fram til politisperringen. Oppslutning etter Benjaminsaken. Natt til 27. januar 2001 ble Benjamin Hermansen drept av rasister. I kjølvannet av hendelsen ble det arrangert fakkeltog mot rasismen over hele landet. Rundt 100 000 personer deltok i fakkeltogene, og SOS Rasisme fikk kontakt med mange mennesker som ønsket å bygge lokallag. Fra å ha ligge stabilt på 3-5000 medlemmer i årene 1994–1999, økte medlemstallet etter Benjaminsaken, og ble liggende stabilt før det over flere år økte til over 40 000. SOS Rasisme engasjerte seg sterkt i MUF-sakene allerede i 2000. Det førte til etableringen av mange kurdiske lokallag. MUF-sakene har vært et viktig arbeidsfelt for disse gruppene, og de har arrangert flere høringer og demonstrasjoner. I tillegg har de kurdiske lokallagene i SOS Rasisme arbeidet for internasjonal anerkjennelse av at angrepene mot kurderne i Anfal-kampanjen og gassangrepet mot Halabja skal anerkjennes som folkemord. Angrepene skjedde mellom 1985 og 1989. Da gikk Saddam Hussein sitt regime i Irak til angrep på kurdere i Nord-Irak under ledelse av Ali Hassan al-Majid. I 2003 deltok SOS Rasisme på Nätverket Mot Rasism sin markering mot Salemmarsjen på Rønninge torg i Salem i Sverige. Under demonstrasjonen gikk en gruppe maskerte demonstranter til angrep på politiet. Politiet sperret av hele torget, også demonstranter fra SOS Rasisme ble sperret inne på torget og hevdet senere at de var uskyldige i hendelsen. SOS Rasisme gikk hardt ut mot autonome etter demonstrasjonen. Fra 2004 til 2007 deltok SOS Rasisme på markeringer i Stockholm sentrum. Politiske utspill. I 2004 ble organisasjonen kritisert etter Krystallnattmarkeringen i Oslo. Politiet viste bort blant andre Erez Uriely og Jan Simonsen da de var på vei for å delta i toget. I kjølvannet hevdet noen at markeringene av Krystallnatta fikk et preg av generell antirasisme og mister fokus på de historiske hendelsene. Det ble fra andre hold hevdet at SOS Rasisme lot sionister slippe til på markeringene. Organisasjonen hevdet at de «ikke ville gjøre Krystallnatta til en kampdag for eller i mot staten Israel.» I 2005 publiserte Fremskrittspartiet en innvandringskritisk valgbrosjyre. SOS Rasisme med en brosjyre der de koblet Frp til nazisme. Dette førte til at Siv Jensen ga uttrykk for undring over at de andre politiske partiene fant det riktig å tildele organisasjonen «betydelig pengestøtte». Jensen uttalte i den sammenheng at «organisasjonen ikke lenger kan tas alvorlig i den offentlige debatt». Leder i SOS Rasisme, Trond Thorbjørnsen, hevdet at Frp benyttet seg av «nazismens totalitære virkemidler: økonomisk og politisk knebling av meningsmotstandere». Året etter stilte imidlertid SOS Rasisme spørsmålstegn ved å gi støtte til stiftelsen Human Rights Service, da de mener HRS «jobber for ekskludering», og at det er «absurd å med den ene hånda bevilge penger til integreringsarbeid, og med den andre hånda støtte de som jobber for ekskludering» Samme år ble SOS Rasisme kritisert for kulturrelativisme. Skribenten Walid al-Kubaisi har anklaget SOS Rasisme blant annet for å «frede den muslimske innvandrerkulturens negative sider som tvangsekteskap og omskjæring». Organisasjonen har ikke svart direkte på denne kritikken, men har i sitt prinsipprogram et punkt der de sier at de «ønsker et samfunn uten undertrykking slik som kjønnslemlesting, «æresdrap», tvangsekteskap, voldtekt og kvinnemishandling, uansett hvor i verden gjerningspersonen kommer fra». I 2009 gikk organisasjonen ut mot trakassering etter Hijab-debatten, men uten at de avviste at kamp mot skaut kunne gjøres på 8. mars. Forhold til Tjen folket. I Dagens Næringslivs reportasje 15. januar 2006 med tittelen «AKPs siste kupp» fokuseres det på at organisasjonen er dominert av personer fra ytre venstre i norsk politikk. Rød Ungdom hevdet i april 2008 at Tjen folket betrakter SOS Rasisme som sitt «baseområde». Tjen folket bestred denne påstanden, og hevdet at Rød Ungdom har basert sine påstander på et oppkonstruert referat. Tidligere Oslo-ordfører Svenn Kristiansen (Frp) uttalte i 2005: «Organisasjonen driver valgkamp for RV og den ekstreme venstresiden. (...) Men å prøve å fremstille organisasjonen for partipolitisk uavhengig som jobber mot rasisme er direkte feilaktig». I 2009 kom det også frem at flere av toppene i SOS Rasisme også er styremedlemmer i Tjen Folket. Khalid Samili som var den første lederen av SOS Rasisme, sa i 2009 at han «ble skvist ut av kommunistene», at «SOS Rasisme i dag er styrt av hovedsakelig hvite kommunister» og videre at «det er et paradoks at det trolig er flere «svartinger» som er med i Frp enn i SOS Rasisme». I mai 2010 uttalte professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot at koblingene mellom Tjen folket og SOS Rasisme var så sterke at troverdigheten til sistnevnte ble svekket. Denne uttalelsen kom som følge av en artikkel i Dagbladet, der det ble vist at mellom ni og elleve personer i ledelsen til SOS Rasisme har koblinger til Tjen folket. I artikkelen går det frem at åtte av de til sammen tjue tilsatte i SOS rasisme; seks av de ni som er tilsatte i mer enn 40 prosent stilling var tilknyttet Tjen folket og tre av de fire høyest lønnede personene skal være styremedlemmer i Tjen folket. Ovenfor Dagbladet avviste Ormåsen, som er leder for Tjen folket, anklager om kupp, og landsstyrerepresentant i SOS Rasisme, Monica Hauge Skaten, med bakgrunn i Arbeiderpartiet sa at det ikke var merkbart at det er mange Tjen folket-medlemmer i SOS Rasisme. Av styremedlemmene i 2010 er fire personer knyttet til Tjen folket: Kjell Gunnar Larsen (SOS rasisme: Daglig leder, hovedkasserer og styremedlem – Tjen Folket: Styremedlem), Bjarne Stokke (SOS rasisme: Styremedlem, medlem økonomiutvalget – Tjen Folket: Styremedlem), Henrik Ormåsen (SOS rasisme: 1. varamedlem til arbeidsutvalget – Tjen Folket: Styreleder) og Kenneth Fuglemsmo (SOS rasisme: Medlem i landsstyret – Tjen Folket: Styreleder for ungdomsorganisasjonen «Revolusjonær Kommunistisk Ungdom») I 2010 siterte Dagbladet et foredrag holdt av Kjell Gunnar Larsen, hvor han beskrev hvordan SOS Rasisme skulle bygges opp til å være frontorganisasjon og vervebase for Tjen folket. Larsen uttalte bl.a. at «her kan vi svømme som fisken i vannet». Medlemsjukssaken og tap av offentlig støtte. I januar 2010 ble det kjent at en søknad om pengestøtte til organisasjonen var blitt avslått av Akershus barne- og ungdomsråd (ABUR), som fordeler fylkeskommunale midler, med begrunnelse at fylkeslaget av SOS Rasisme syntes å fungere udemokratisk, opererte med for høyt medlemstall og brukte en SOS-ansatt som revisor. SOS Rasisme klaget på avgjørelsen, men Akershus fylkeskommunes klagenemnd stadfestet vedtaket. Fylkeslaget er registrert med mer enn tusen medlemmer, men det var bare tre som deltok på årsmøtet. Disse tre satt alle i ledelsen i fylkeslaget, og de er også ledere på landsplan. SOS Rasisme har opplyst at alle lokallag i Akershus fikk skriftlig innkalling til fylkesårsmøtet, og at samtlige har gitt uttrykk for at de ikke anser organisasjonen som udemokratisk. I mars 2010 ble det klart at Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) ikke ville utbetale SOS Rasisme 4,5 millioner kroner som var innvilget organisasjonen i frifondmidler for 2009. Begrunnelsen var sterk tvil om riktigheten av oppgitt antall medlemmer og lokallag for 2008 og om frifondmidlene for 2008 var brukt i henhold til retningslinjene (lokal aktivitet). SOS Rasisme hevder på sin side at dette er feil og mener å ha forklart i detalj hvordan utbetaling videre til lokallag har skjedd og at dette er attestert av ekstern revisor. SOS Rasisme mener videre at organisasjonen har levert korrekte medlemstall. Talsmenn for SOS Rasisme uttalte i 2010 til media at SOS Rasisme ville saksøke LNU og hevdet at LNU uten saklig grunnlag hadde fratatt organisasjonen frifondstøtte. Ledelsen i SOS Rasisme hevdet at den behandlingen de hadde møtt fra LNU i denne saken minnet mest om Kafkas roman "Prosessen". Organisasjonen oppfordret LNU til å levere en politianmeldelse. LNU uttalte at rådet er i dialog med politiet om saken. I begynnelsen av mai 2010 ble det videre kjent at LNU, i tillegg til å trekke tilbake støtten for 2009 på 4,5 millioner, også krevde tilbake frifondstøtten som ble utbetalt for 2007 og 2008 (9,7 millioner kroner). Det statlige Fordelingsutvalget valgte å holde tilbake støtten for 2010 og gjennomføre kontroll av medlemsmassen. Videre krever Oslo kommune 2,2 millioner kroner tilbakebetalt fra SOS Rasisme. "Klassekampen" har hevdet at SOS Rasisme overførte flere millioner kroner, bl.a. offentlige støttemidler som egentlig skulle gått til lokal aktivitet, til et heleid selskap av SOS Rasisme som i følge "Klassekampen" drev med eiendomsspekulasjon, Aktivisteiendom AS. SOS Rasisme opplyser at alle de aktuelle lokalene brukes til egen aktivitet, og at organisasjonen mener det er mer gunstig økonomisk å eie enn å leie lokaler. Hovedkasserer Kjell Gunnar Larsen har hevdet at det er «høyreekstreme» som står bak vedtaket til LNU om å trekke støtten til SOS Rasisme. Dette følges opp av SOS Rasisme sentralt som mener å kunne dokumentere at det er nazister som står bak opplysningene som medførte trekk av støtte fra LNU. I juli 2011 ble SOS Rasisme politianmeldt for bedrageri og falsk forklaring av staten ved Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet etter mistanker om systematisk juks med medlemstallene. I 2011 ble SOS Rasisme saksøkt av LNU for omfattende medlemsjuks og misbruk av pengestøtten de har mottatt, med krav om tilbakebetaling av 9,7 millioner kroner. I oktober 2011 startet rettssaken i Haugaland tingrett. En LNU-granskning fant at organisasjonens reelle medlemstall var ca. 5 000, ikke 37 000 som organisasjonen hevdet. Den 2. november 2011 tok Namsmannen beslag i SOS Rasismes eiendommer, herunder organisasjonens lokaler i Haugesund samt 100 prosent av aksjene i Aktivisteiendom AS. Dom i saken ble avsagt 10. november 2011. SOS Rasisme ble dømt til å tilbakebetale 9 708 501 kroner til LNU, samt til å dekke LNUs saksomkostninger på 819 000 kroner. SOS Rasisme anket dommen i desember 2011, og ankesaken vil gå for Gulating lagmannsrett. SOS Rasismes advokat skriver i anken at organisasjonen vil bygge sin sak på de samme bevis og anførsler som i tingretten. I november 2011 iverksatte Haugaland og Sunnhordland politidistrikt etterforskning mot SOS Rasisme for bedrageri og falsk forklaring, på bakgrunn av statens politianmeldelse av organisasjonen. SOS Rasisme ble i desember stevnet av Staten ved Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, med krav om tilbakebetaling av 6,8 millioner som Staten mener organisasjonen har jukset til seg. 24. februar 2012 gjennomførte politiet razzia i SOS Rasismes hovedkontor i Haugesund i etterforskningen av medlemsjuks. SOS Rasisme mente seg utsatt for en «hekseprosess». Politiet beslagla datamaskiner og flere esker med dokumenter. 29. februar 2012 kom det frem at SOS Rasismes advokater truet med å fratre oppdraget som advokater fordi de ikke hadde fått betalt. Advokatene krevde over en million fra SOS Rasisme. I mars 2012 begjærte advokatene at Namsmannen tok utlegg på over en million kroner fra SOS Rasisme for å dekke kravene. I oktober 2012 ble SOS Rasisme dømt i et sivilt søksmål i Haugaland tingrett til å tilbakebetale 6,8 millioner kroner samt betale saksomkostninger til staten ved Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å ha oppgitt uriktige medlemstall. Dommen ble avsagt som fraværsdom, ettersom SOS Rasisme ikke møtte i retten. Regjeringsadvokaten førte saken på vegne av staten. «Nye SOS Rasisme». I mars 2012 annonserte SOS Rasisme at organisasjonen hadde etablert en ny juridisk enhet med navnet "Nye SOS Rasisme". Dette skjedde som en direkte konsekvens av de økonomiske kravene og bedragerietterforskningen mot organisasjonen som medlemsjukssaken medførte. "Nye SOS Rasisme" ble formelt etablert av enkelte av de eksisterende lokallagene i «gamle» SOS Rasisme, og beholdt logoen og programmet til «gamle» SOS Rasisme. I en pressemelding hevdet organisasjonen at «i snart tre år har enkelte myndigheter og medier drevet en regelrett heksejakt på gamle SOS Rasisme». Daglig leder Kjell Gunnar Larsen åpnet for at «gamle» SOS Rasisme kan bli nedlagt. I følge Dagbladet dominerer kommunistpartiet Tjen Folkets medlemmer, akkurat som i «gamle» SOS Rasisme, den nye organisasjonen. I mars 2012 skrev "Dagbladet" med referanse til anonyme kilder at personer med tilknytning til SOS Rasisme og tillitsverv i organisasjonen hadde vært med på å bygge opp den høyreekstreme organisasjonen Norwegian Defence League (NDL) samt hadde flertallet i ledelsen i NDL, og således var med på å vedta demonstrasjonen 9. april 2011 på Kontraskjæret ved Akershus festning; som ble en fiasko for NDL, da nesten ingen medlemmer møtte opp. Derimot hadde SOS Rasisme møtt opp med flere titalls demonstranter og fikk stor oppmerksomhet. Årsaken til infiltrasjonen av NDL skal ha vært for å skape et aktivt fiendebilde. I september 2012 trakk «Nye SOS Rasisme» sin talsperson Kim Kopperud seg fra organisasjonen, og meldte seg ut av SOS Rasisme og Tjen folket. Han uttalte at han ikke så forskjell på «gamle» og «nye» SOS Rasisme. Kopperud sa at «det er Tjen Folket som styrer SOS Rasisme – og Nye SOS Rasisme. Linja er at du gjør som du blir bedt om av ledelsen i Tjen Folket». Medlemsutvikling 1987–2008. For grunnlagsåret 1992 oppfylte ikke organisasjonen kravene til statsstøtte, og rapporterte heller ikke inn medlemstall til fordelingsutvalget. Siste halvdel av 90-tallet lå organisasjonen stabilt på 4-5000 medlemmer. Fra 2000 har organisasjonen opplevd sterk vekst fram til 2006. Medlemskontingenten på dette tidspunkt lå på 10 kr for personer utenfor Oslo, og 50 kr for personer bosatt i Oslo. Med tellende medlem menes person under 26 år ved utgangen av året. SOS Rasisme ble gransket for måten man verver medlemmer i 2009 i forbindelse med offentlige tilskudd basert på blant annet medlemstall. Carl F. Gjerdrum i Fordelingsutvalget har ifølge NTB uttalt «det høres ut som de har en måte å verve medlemmer på som er på kanten av loven». KPMG utarbeidet en rapport som viste at totalt halvparten av de spurte i Trondheim, Haugesund og Molde ikke visste at de var registrerte som medlemmer i SOS Rasisme i 2008. En kontroll viste også at 200 oppførte medlemmer ikke eksisterte i folkeregisteret, og det ble derfor krevd tilbakebetaling av offentlig støtte. Askov højskole. Askov højskole er en dansk folkehøgskole i landsbyen Askov i Vejen kommune i det sydlige Jylland. Skolen ble grunnlagt i 1865 som en videreføring av Danmarks første folkehøgskole, opprettet 1844 i Rødding i Sønderjylland på initiativ av Christian Flor. Den første forstanderen på Askov højskole var Ludvig Schrøder. Skolen har hatt mange kjente elever fra flere nordiske land, blant annet mottok Kristofer Uppdal avgjørende inntrykk her. Martin Nürenbach. Martin Nürenbach (død 1780 i Tavastland i Finland), var en tysk-svensk akrobat, danser, skuespiller og teaterdirektør. Han er kjent for å ha grunnlagt det første teateret i Christiania. Nürenbach var adoptivsønn av Carl Gottfried Seuerling fra Tyskland og Margareta Seuerling fra Sverige. Han var i deres teaterselskap i Sverige i 1767. I 1770 var han danselærer og opptrådte som akrobat med den en Madame Stuart i Christiania. I 1771 åpnet han det første teater i Christiania, det ble imidlertid nedlagt i 1772. Isaac Shuldman. er en russiskfødt fiolinist og professor ved Norges Musikkhøgskole (1979–). Han debuterte med Minsk symfoniorkester som 13-åring (1957) og studerte ved konservatoriet i Leningrad, senere endog hos Isaac Stern. Han flyttet til Israel i 1972. Charles Groves, Neville Marriner, Mark Soustrout, Evgeny Svetlanov og Alexander Kantorov. I kammersammensetninger har han duettert med pianistene Frida Bauer, Alexander Volkov, Robert Levin, Einar Steen-Nøkleberg og Irina Osipova. Blant hans mange elever finner vi Peter Herresthal, Alexander Rybak, Birgitte Stærnes, David Coucheron, Trond Sæverud,Atle Sponberg og Laurens Weinhold. Heinävesi. Heinävesi er en kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 4 000 innbyggere og et areal på 1 319,1 km² hvorav 288,7 km² vann. Heinävesi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kuopio, Leppävirta, Liperi, Outokumpu, Nyslott, Tuusniemi og Varkaus. Hirvensalmi. Hirvensalmi er en kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 2 500 innbyggere og et areal på 725,16 km² hvorav 273,45 km² vann. Hirvensalmi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Joutsa, Kangasniemi, St. Michel, Mäntyharju, Pertunmaa og Ristiina. Jorois. Jorois (finsk: Joroinen) er en kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 5 600 innbyggere og et areal på 711,57 km² hvorav 134,85 km² er vann. Jorois er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Juva, Leppävirta, Pieksämäki, Rantasalmi og Varkaus. I Jorois ligger Varkaus lufthavn. Den benyttes til flyforbindelse med Helsingfors. Kerimäki. Kerimäki er en kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 5 700 innbyggere og et areal på 875,39 km² hvorav 281,14 km² er vann. Kerimäki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Enonkoski, Kesälahti, Kitee, Punkaharju og Nyslott. Kirken i Kerimäki er bygget i 1844-1847 og er sagt å vare verdens største trekirke. Den rommer omtrent 5 000 besøkende. Mäntyharju. Mäntyharju er en kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 6 500 innbyggere og et areal på 1 210,49 km² hvorav 228,0 km² er vann. Mäntyharju er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Heinola, Hirvensalmi, Kouvola, Pertunmaa, Ristiina, Savitaipale og Suomenniemi. Pertunmaa. Pertunmaa er en kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 2 000 innbyggere og et areal på 454,57 km² hvorav 78,0 km² er vann. Pertunmaa er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hartola, Heinola, Hirvensalmi, Mäntyharju og Joutsa. Puumala. Puumala er en kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 2 600 innbyggere og et areal på 1 237,92 km² hvorav 432,62 km² er vann. Puumala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Juva, St. Michel, Ristiina, Ruokolahti, Savitaipale, Sulkava, Suomenniemi og Taipalsaari. Hurvadrapene. Tore Hedin etterforsker et drap han selv har begått. Hurvadrapene var en serie drap på åtte personer, begått natten til 22. august 1952 i og omkring Hurva i Skåne. Ugjerningene ble begått av den 25 år gamle Tore Hedin, som var «fjärdingsman» (stillingskategori i det svenske politiet frem til 1954). Året før (1951) hadde han drept mølleeieren Allan Larsson i forbindelse med pokerspill i Tjörnarp, og deretter satt fyr på huset hans. Hedin hadde imidlertid ikke blitt avslørt, delvis fordi han selv hadde deltatt i drapsetterforskningen. I august 1952 hadde Hedins forlovede Ulla Östberg (24 år) anmeldt Hedin for mishandling – sannsynligvis på oppfordring av sin arbeidsgiver - da Hedin hadde slått henne ved flere anledninger. Hun brøt også forlovelsen med ham. Anmeldelsen førte til at Hedin mistet sitt vikariat som «extra ordinarie fjärdingsman». Bruddet med forloveden og avskjedigelsen skal ha blitt for mye å håndtere for Hedin, og utløste hendelsene natten 1952. Om natten (omtrent klokken tolv ifølge Hedins selvmordsbrev) drepte Hedin foreldrene Per Alfred Hedin (74 år) og Hulda Hedin (57 år) med øks i deres hjem i Saxtorp, og satte fyr på huset. Senere samme natt (omkring halv ett) dro han til aldershjemmet i Hurva der han drepte sin tidligere forlovede Ulla Östberg og forstanderinnen Agnes Lundin (55 år) med øks. Etter drapene på Lundin og Östberg helte Hedin bensin i trappene og barrikaderte døren til aldershjemmet, og satte deretter bygningen i brann. I flammene omkom de fire beboerne Nils Larsson (84 år), Maria Nilsson (71 år), Bengta Andersson (86 år) og Elna Andersson (83 år). En femte person, Maria Pettersson, døde noen dager senere på sykehus. Flere ble reddet ut fra den brennende bygningen takket være lokalbefolkningens redningsinnsats med stiger. Etter udåden forfattet Hedin et selvmordsbrev som han la igjen i bilen, før han ved firetiden om morgenen druknet seg i Bosarpasjön. Tidspunktet kunne fastslås fordi Hedin hadde armbåndsuret på seg. Brevet som Hedin skrev, var imidlertid formulert på en slik måte at politijakten pågikk enda et døgn etter at han hadde tatt sitt liv. Så sendte man hans hjerne til Rettsmedisinsk institutt, dernest den britiske professor Young for undersøkelser. I 1986 ble tv-filmen "Hurvamorden" laget, med Ernst-Hugo Järegård i rollen som Tore Hedin. Filmen inngikk i serien "Skånska mord", som i seks frittstående episoder tar opp kjente skånske kriminalsaker. Tom Snyder. Thomas James «Tom» Snyder (født 12. mai 1936 i Milwaukee, Wisconsin, død 29. juli 2007 i San Francisco, California) var en amerikansk tv- og radiopersonlighet, nyhetsanker og talkshow-vert best kjent for talkshowene The Tomorrow Show (1973–1982) på NBC og Late Late Show with Tom Snyder (1995–1999) på CBS. Snyder døde i sitt hjem i San Francisco i California 29. juli 2007 av kronisk lymfatisk leukemi. Tom Snyder og David Letterman. På begynnelsen av 80-tallet hadde Tom Snyder problemer med sitt The Tomorrow Show og speisielt at han ikke kom så godt overens med sin medprogramleder Rona Barrett. NBC bestemte seg da for å ta Snyder av luften tidlig i 1982 for å gjøre plass til den unge og fremadstormende komikeren David Letterman og Late Night with David Letterman. I 1993 gikk David Letterman fra NBC til CBS og startet Late Show with David Letterman. I kontrakten sto det at Letterman hadde krav til tiden like etter sitt eget, for å laget et program som var i samme gate som det NBC hadde med Late Night. Letterman var stor fan av Snyder som han hadde tatt over programposten til for 11 år siden, og ville gi Snyder en ny sjanse innen late night-sjangeren. I januar 1995 begynte Snyder med Late Late Show with Tom Snyder og fortsatte med det til han ble avløst av Craig Kilborn i 1999. Snyder og Lettermans første møte var når Snyder inviterte de tre fremadstormende unge komikerne David Letterman, Billy Crystal og Merrill Markoe til sitt The Tomorrow Show i 1978. Rantasalmi. Rantasalmi er en kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 4 100 innbyggere og et areal på 925,34 km² hvorav 362,81 km² er vann. Rantasalmi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Jorois, Juva, Nyslott, Sulkava og Varkaus. Vennskapskommuner. Rantasalmi har vennskapskommuner i Sverige, Danmark og Norge. Jabiru Aircraft. Jabiru Aircraft Pty Ltd er en produsent av småfly med hovedkvarter i Bundaberg (Queensland), Australia. Flytypene som produseres der er mikrofly (Ultralight eller ULM) med fellesbetegnelsen "Calypso", en 2 seters treningsfly (J160/ J170) og et fireseters småfly (J400/ J430). Flyene er også tilgjenglige som byggesett. I tillegg til fly produseres motorer spesielt egnet til bruk i småfly og mikrofly. Flyene er enmotors, høyvingede og bygget av komposittmateriale. Bruken av komposittmaterialer har resultert i en sterk og lettvektig konstruksjon. Standard understellet er med nesehjul men noen av modellene finnes også som halehjulsfly. De fleste modellene kan utstyres med flottører og ski. Vingene kan fjernes for lettere transport og lagring. Kabinen er konstruert med tanke på rom og komfort for passasjerer og pilot men flyene har likevel en kompakt ytre profil. Kontroll-stikken, bremser og trim er integrert i konsollen mellom forsetene. Utenom hoved-kvarteret finnes det en Jabiru-fabrikk i George (Western Cape), South Africa. Historie. Firmaet ble dannet i 1988 av Rodney Stiff og Phil Ainersworth med hensikt å produsere prisgunstige småfly både som sertifiserte og byggesett. I oktober 1991 ble det første flyet (Jabiru LSA 55/2k) sertifisert av det Australske luftfartstilsynet. Produsenten av den originale flymotoren som ble brukt i flyet stanset produksjonen i 1991. Av denne grunn startet Jabiru produksjon av sin egen motor og i 1995 var Jabiru 2200 en firesylindret luftavkjølt boksermotor klar for leveranse. Siden den gang har de også produsert en seks og åtte sylinder utgave av motoren, henholdsvis Jabiru 3300 og Jabiru 5100. I 1995 ble det bestemt at alle fabrikkbygde fly også skulle tilbys som byggesett. Den mikrolette versjonen av Jabiru's 2 seters fly, Jabiru UL, har oppnådd to verdensrekorder i hurtigflyging, for 3 akse mikrolette fly. Disse ble satt over 50 og 100 km forhåndsdefinerte ruter og sertifisert av FAI (Fédération Aéronautique Internationale). Motorer. Jabiru produserer lette luftavkjølte 4-takts boksermotorer som er utviklet spesielt for bruk i småfly. Motorene har innebygget dynamo, eksos-system, vakumpumpe og dobbelt tenningssystem. Propellen kan kobles direkte til drivakslingen uten behov for girboks. Mer enn 5000 motorer har blitt produsert siden 1995. Starly. Starly er en pokemon som man bare kan finne i Sinnoh-regionen. Den kan finnes nesten over hele Sinnoh. Navnet kommer fra det engelske ordet «starling» som betyr «stær». Starly utvikler seg til Starivia som igjen utvikler seg til Staraptor. Ash fanga en Starly i episoden «Two degrees of seperation». Ristiina. Ristiina (eldre svensk: Kristina) er en kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 5 000 innbyggere og et areal på 742,49 km² hvorav 168,51 km² er vann. Ristiina er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hirvensalmi, St. Michel, Mäntyharju, Puumala og Suomenniemi. Tappsammenføyning. Tappsammenføyning eller hull og tapp er en teknikk som har blitt brukt i årtusener av trebearbeidere verden over for å skjøte sammen treverk, som regel når trematerialer står omtrent i 90 ° vinkel. Det finnes mange måter å utføre dette på, men den grunnleggende tanken er at enden av det ene trestykket festes inn i et utskåret hull i det andre. Enden på førstnevnte kalles for tapp, og er ofte skåret i mindre størrelse enn resten av stykket, mens hullet i sistnevnte kalles for tapphull. Skjøtet kan være limt, naglet eller kilt fast for å holde delene på plass. Slike skjøter blir også brukt med andre materialer, for eksempel stein. Pennisetia. "Pennisetia" spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien glassvinger (Sesiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 20-30 mm), forholdsvis kraftige glassvinger, svarte med gule tverrstriper på bakkroppen. Forvingene er i stor utstrekning skjellkledte. Hannene har dobbelt kamtannede antenner. Levevis. Larvene lever inne i stammene på ulike planter, blant andre bringebær. Utkraget bue. Utkraget bue er en buet konstruksjon som bruker den arkitektoniske teknikken utkraging for å danne et rom eller en åpning i en struktur, slik som et inngangsparti i en vegg eller et brospenn. Sigbjørn Flørli. Sigbjørn Flørli (født 7. mai 1976) er programleder for Morgenshowet på Jærradiogruppen sine stasjoner i Rogaland. Han har lang fartstid bak spaker og mikrofon på flere tidligere og nåværende stasjoner i fylket. Karrieren startet i Radio 1 Stavanger (1992-93), videre fulgte sendinger på (1994), (1994-1996), (1996), Atlantic FM (1997-2002), (2002-2006), JRG --- (fra 2006). Flørli har sin formelle bakgrunn fra juridiske studier, Universitetet i Bergen. Folkevalgt i Sandnes kommune siden 1995 og fast bystyremedlem for Fremskrittspartiet fra 1999. Nestleder i Utvalg for Kultur og oppvekst (2003–2007). Pr. 2009 er han leder for Trones og Sentrum bydelsutvalg. Medlem bedriftsforsamlingen Lyse-konsernet (fra 1999) og representantskapet Sandnes Sparebank (fra 2003). Flørli var ansvarlig redaktør Ekko Radio (2003-2006) og ankermann for nyhetssendinger på Jærradiogruppens riksnett (2006-2008). Programleder og produsent for lokaltv-stasjonen Æ-TV i Stavanger (1995-1996). Freelancereporter i avisene Sandnesposten og (1996-1997). Medeier Radio Nordsjø / Radio Atlantic Dalane AS (fra 2001) og deleier Ekko Radio ANS (2005-2006). Innehaver av FM, Flørli Media. Privat: Gift med Nina Kristine, to barn. Svalehaleskjøt. Svalehaleskjøter brukt i en rumensk kirke Svalehaleskjøt, svalehalesink eller bare svalehale er en sammenføyningsteknikk som er mye brukt ved skjøting av tre. I norsk håndtverktradisjon er teknikken også kalt sinking. Den forhindrer at trestykkene sklir fra hverandre ved hjelp av motstandskraft (strekkstyrke), og er mye brukt for å skjøte for eksempel sidene på en skuff til forsiden. Skjøten består av en rekke trapesformede tapper som passer i sinker. Sammenføyninger med svalehalesinker er en svært gammel teknikk; noen av de eldste kommer fra møbler i gravkammer fra oldtidens 1. egyptiske dynasti, og fra gravene til kinesiske keisere. Utformingen av skjøtene kan si noe om alderen til objektet. Svalehaler kan lages enten med håndverktøy eller ved maskinell hjelp, for eksempel en jigg til en fres. Kjell Magne Bondevik. Kjell Magne Bondevik (født 3. september 1947 i Molde) er en norsk politiker (KrF) og nåværende leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Bondevik var statsminister 1997–2000 og 2001–2005, og var før det utenriksminister 1989–1990, kirke- og undervisningsminister 1983–1986. Han møtte som stortingsrepresentant første gang som vararepresentant 1969–1970, og var fast innvalgt for Møre og Romsdal fra og med 1973 til og med 2005. Bondevik var parlamentarisk leder for Kristelig Folkeparti 1986–1989, 1993–1997 og 2000–2001, samt partileder 1983–1995. Bakgrunn. Kjell Magne Bondevik er sønn av Johannes Bondevik (1905–2007), tidligere rektor ved Molde Folkehøgskole (da Rauma Folkehøgskole), og husmor Margit Hæreid (1905–1976). Avla examen artium ved Molde kommunale høgre ålmennskule. Utdannet teolog (cand.theol.) fra Menighetsfakultetet i Oslo fra 1975. Ordinert som prest i Den norske kirke i 1979. Han er gift med ungdomskjæresten Bjørg Bondevik (født Rasmussen) fra parallellklassen. Sammen har de to sønner og én datter. Kjell Magne Bondevik er forøvrig nevø av tidligere statsråd Kjell Bondevik, fetter av biskop Odd Bondevik, og svoger med prest og forfatter Eyvind Skeie. Politisk arbeid. a> i Oslo, 1. november 1999. Inntreden i politikken. Bondevik fikk allerede ved oppveksten en sterk tilknytning til den kristne legmannsbevegelsen, i tillegg til politiske impulser fra sin onkel Kjell Bondevik, som var leder av KrF på 1950- og 60-tallet. I 1965 meldte Kjell Magne Bondevik seg inn i KrF, og ble allerede tre år senere valgt til nestleder i Kristelig Folkepartis Ungdom. Bondevik har seinere selv uttalt at han regner seg som en "sekstiåtter", og at han ved å ha blitt påvirket av den radikale vinden i tiden bidro til å radikalisere KrFU. «For oss kristne var kirkemøtet i Uppsala skjellsettende, der internasjonal fattidom, miljø- og ressursspørsmål sto på dagsordenen. Dette ansporet oss unge til ganske radikale standpunkt.» Tankene som han delte med en del andre unge i partiet førte uansett KrF inn i en ny ideologisk plattform, hvor man ikke ville definere seg som verken borgerlig eller sosialistisk, men heller som et eget "tredje alternativ". En av de avgjørende grunnene for at Bondevik bestemte seg for å satse full tid på politikken, var erfaringene han fikk etter at statsminister Lars Korvald i oktober 1972 hentet ham til Statsministerens kontor som statssekretær. Statsråd. Da Bondevik overtok formannsvervet i KrF etter Kristiansen i april 1983, myket landsmøtet opp KrFs holdning til et mulig regjeringssamarbeid med Høyre. Da høyreregjeringen til Kåre Willochs regjering i 1983 ble utvidet med KrF og Senterpartiet, ble Bondevik utnevnt som kirke- og undervisningsminister. Fra høsten 1985 til regjeringen gikk av i mai 1986, var han også statsministerens stedfortreder. Foran Stortingsvalget i 1989 var Bondevik sentral i arbeidet med å danne en ny borgerlig koalisjonsregjering. Han ble i 1989 utnevnt som utenriksminister i Jan P. Syses regjering i perioden 1989 til 1990. Bondevik knyttet i denne tiden mange internasjonale kontakter, og engasjerte seg internasjonalt for menneskerettighetene. I løpet av 1970- og 1980-tallet hadde Bondevik vært aktiv med på å omforme KrF fra et protestparti med noen få hjertesaker til et kristendemokratisk parti med et samlet program og vilje til regjeringsmakt. På 1990-tallet arbeidet han for å gjøre partiet akseptabelt i bredere kretser enn bedehusbevegelsen. Som ledd i denne strategien trakk han seg i 1995 som partileder til fordel for en yngre kvinne, Valgerd Svarstad Haugland. Statsminister. Ved valget i 1997 fikk KrF 13 prosent av stemmene. Det var en seier for Bondeviks linje i KrF og for sentrumslinjen i norsk politikk, at Bondeviks koalisjonsregjering av KrF, Senterpartiet og Venstre 17. oktober 1997 overtok makten som regjering. Bondevik ble statsminister fra 17. oktober 1997 til 17. mars 2000. Bondeviks regjering hadde i begynnelsen gode meningsmålinger, men kom sommeren 1998 opp i vanskeligheter da presset mot kronen og indre uenighet i budsjettpolitikken, preget nyhetsbildet. 31. august 1998 meldte Statsministerens kontor at Bondevik var sykmeldt på grunn av en depressiv reaksjon. Senterpartiets leder Anne Enger Lahnstein, som var kulturminister, overtok som fungerende statsminister inntil Bondevik var tilbake igjen etter tre og en halv uke. Bondevik har senere uttalt at er både overrasket og glad for at hans åpenhet omkring sykemeldingsperioden har fått så stor betydning i ettertid. Bondevik fikk omlag 1000 brev med respons fra folk i løpet av tre-fire ukers periode. Da regjeringen stilte kabinettspørsmål i den såkalte gasskraftsaken, kastet Arbeiderpartiet og Høyre regjeringen for å kunne gi utslippstillatelser til gasskraft uten CO2-rensing. Da USAs president Bill Clinton kom på offisielt besøk den 1. november 1999 var dette den første gangen en sittende amerikansk president besøkte Norge. Bondevik fikk god kontakt med Det hvite hus, og hadde flere samtaler med den amerikanske toppledelsen, herunder flere reiser til USA. Kjell Magne Bondeviks andre regjering ble utnevnt av Kongen i statsråd 19. oktober 2001. Den var også en mindretallsregjering, men utgått av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Etter valgnederlaget i 2005 ble denne regjeringen avløst den 17. oktober. Bondevik hadde før valget i 2005 takket nei til ny nominasjon til Stortinget, og var ved regjeringsskiftet ute av det politiske liv. Under sin andre regjeringsperiode ble Bondevik i 2004 tildelt storkorset av St. Olavs Orden. Han ble da den første sittende statsminister som mottok denne ordenen på over 80 år, etter at flere av hans forgjengere hadde takket nei. Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. I januar 2006 presenterte Bondevik stiftelsen Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, eller «The Oslo Center». Senteret ble offisielt åpnet 31. august samme år. Bondevik viderefører i dette arbeidet sin særlige interesse for menneskerettigheter, demokratiutvikling og interreligiøs og interkulturell dialog. Bondevik uttalte i forbindelse med lanseringen; «Det er en gammel drøm som går i oppfyllelse. Jeg har lenge tenkt at når jeg slutter i politikken, skal jeg vie all min tid til fattige og forfulgte. Vi skal gradvis bygge oss opp, slik at det blir full drift fra høsten av, da med 5-6 personer på heltid. Jeg vil benytte meg av nettverket jeg har fra tiden som statsminister. Jeg har en del åpne dører.» Utmerkelser. Bondevik har mottatt en rekke ordener og utmerkelser. Han er innehaver av storkors av St. Olavs Orden (2004), storkors av Den guatemalske quetzalordenen (1990), storkors av den estiske Terra Mariana-korsets orden (2002), storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2004) og storkors av Den portugisiske fortjenstorden (2004). Bondevik er utnevnt til æresdoktor ved Suffolk University, Boston, USA (2000), The Luther Institute, Washington, DC, USA (2000),Wonkwang University, Seoul, Sør-Korea (2000), Kyung Hee University, Seoul, Sør-Korea (2002) og er æresprofessor ved Gumiljov-universitetet i Astana, Kasakhstan (2004). I 2005 ble Bondevik tildelt æresmedalje fra Solidaritet i Polen. Av innenlandske utmerkelser er Bondevik mottaker av Tabu-prisen fra Rådet for psykisk helse (1999) og Ibsenårets hederspris (2007). Norsk presse har hedret Bondevik med Snill gutt-statuetten (1998) og Petter Dass-prisen fra avisen Vårt Land (1997). Han ble av Bergens Tidende kåret til årets politiker i 1997. I 1998 ble Bondevik utnevnt til årets romsdaling av Romsdals Budstikke. Sesia (glassvinger). "Sesia" spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien glassvinger (Sesiidae). Utseende. Ganske store (vingespenn ca. 25 – 40 mm), kraftige glassvinger, svarte med gule tegninger, gjerne minst like mye gult som svart. De etterligner store veps. Forvingene er glassklare. Hannene har dobbelt kamtannede antenner. Levevis. Larvene lever inne i stammene på ulike trær, blant andre osp og selje. Pieksämäki. Pieksämäki (før 1948: "Pieksämä") er en by og kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 20 300 innbyggere og et areal på 1 834,66 km² hvorav 266,16 km² er vann. Pieksämäki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hankasalmi, Jorois, Juva, Kangasniemi, Leppävirta, St. Michel, Rautalampi og Suonenjoki. Savonranta. Savonranta er en tidligere kommune i landskapet Södra Savolax. Kommunen ble den 1. januar 2009 sammenslått med Nyslott R U Still Down? "R U Still Down? (Remember Me)" er et musikkalbum med 2Pac, utgitt i 1997. Dette er det andre albumet som er utgitt med 2Pac etter hans død. Alloclemensia mesospilella. "Alloclemensia mesospilella" er en sommerfugl som tilhører familien flekkmøll (Incurvariidae). Den er funnet i Nordland og Troms i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 10 – 14 mm) møll, svartbrun med gulhvite flekker på forvingen. Den ligner mest på knoppmøllen "Lampronia rupella", men er litt mindre og har kortere antenner. Antennene er trådformede og ikke fullt halvt så lange som forvingen. Hodet er ganske lite og kledt med gule, oppstående skjell. Kroppen og forvingene er mørkbrune med en svak, gyllen glans. Forvingen har et bredt, kremgult tverrbånd ca 1/3 ut i vingen, lenger ute 2 – 4 store, kremgule flekker som kan være sammevokst til et tverrbånd. Det vanligste er at det er to flekker ved framkanten av vingen og én ved bakkanten. Vingefrynsene er gule fra vingespissen til ca. midt på ytterkanten, lenger bak svartbrune. Bakvingen er grå med en svak purpurglans. Levevis. Denen arten er normalt sjelden, men kan enkelte ganger ha masseutbrudd. Larven lever på rips-slekten ("Ribes" spp.), som omfatter rips, solbær, stikkelsbær og alperips. Hos oss forekommer arten helst i hager der disse blir dyrket. Hunnen legger egg enkeltvis på undersidene av buskenes blader. Den unge larven minerer inne i bladet, først lager den en gangmine, senere enn flekkmine. Når larven er blitt litt større, gnager den seg ut av minen og lager en hylse av blader rundt seg, som den kryper rundt med når den spiser av bladene. Den kan snaue bladene slik at bare nervene står igjen. I august er den fuulvoksen og slipper seg ned på bakken der den forvandler seg til en puppe. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Normalt er denne arten for fåtallig til å gjøre vesentlig skade, men den har blitt registrert som skadegjører på rips. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, mot sør til Italia og mot øst til Baltikum og det vestlige Russland. I Norge er den bare registrert på fire lokaliteter i Nordland og Troms, den er også ganske sjelden i Sverige, men noe mer utbredt i Finland. The Oprah Winfrey Show. "The Oprah Winfrey Show" (populært bare kalt "Oprah") er et tidligere amerikansk talkshow på TV med Oprah Winfrey både som programleder og produsent. Programmet er det mest sette talkshowet i den amerikanske TV-historien. Det er også foreløpig det lengstlevende talkshowet på dagtid i USA siden det gikk på TV fra 8. september 1986 til og med 25. mai 2011, med totalt 25 sesonger og 4561 episoder. Oprah annonserte i et intervju hos Larry King i 2007, at hun ikke kom til å fornye kontrakten til programmet i 2011, og dermed hadde hun sin siste sesong i 2011. Angivelig for å fokusere mer på sin egen tv-kanal, hvor det spekuleres i om hun skal ha et nytt talk-show. Programmet hadde stor innflytelse, spesielt hos kvinner, ettersom flere av emnene griper tak i den amerikanske populærkulturen. I de første episodene, var det mer et Phil Donahue-preg på programmet, der det stort sett tok opp sensasjonelle sosiale hendelser, men har i senere tiden hatt et mer positivt preg over seg ved å ta for seg diskusjoner rundt bøker, kjendisintervjuer, «bli ny»-reportasjer og et filantropisk blikk på ting som skjer i verden. Kringkasting. "The Oprah Winfrey Show" ble sendt i syndikasjon, det vil si uavhengig av noe tv-nettverk i USA. Distributøren inngikk egne avtaler med lokale tv-stasjoner om kringkasting. Programmet ble likevel sendt på alle de lokale tv-stasjonene eid av TV-nettverket ABC. I Canada ble programmet sendt på CTV. Her i Norge går det jevnlig på TV3, og hadde sin premiere på norsk TV i 2003. YouTube. Winfrey opprettet en egen kanal på videonettstedet YouTube i november 2007, der det blir lagt ut noen klipp fra programmet og relevante videoer som har sammenheng med temaet til det nyeste programmet på lufta. Incurvaria pectinea. "Incurvaria pectinea" er en sommerfugl som tilhører familien flekkmøll (Incurvariidae). Den er utbredt over det meste av Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 13 – 16 mm), brunlig møll. Den kan ligne på flere av de andre "Incurvaria-"artene men skiller seg fra disse ved at vingene er noe smalere, fargen blekere og de lyse flekkene ved bakkanten av forvingen mindre tydelige. Hannen har kamformede antenner som er omtrent 2/3 så lange som forvingen, hunnens antenner er trådformede med utstående hår og drøyt halvparten så lange som forvingen. Hodet er kledt med lange, oppstående, gulaktige hårlignende skjell, og virker ganske rufsete. Forvingen er nokså smal, lyst gråbrun på farge. Ved bakkanten har den to lyse flekker, disse er ikke veldig påfallende, mindre tydelige enn hos andre "Incurvaria-"arter. Den innerste flekken er vanligvis større enn den ytterste. Enkelte ganger kan flekkene mangle helt. Bakvingen er gråbrun med lange, gråbrune hårfrynser. Larven er hvitaktig med gulbrunt hode og gråbrune ryggplater på de tre fremste kroppsleddene. Levevis. Arten kan finnes nesten over alt der det vokser løvtrær. Larvene utvikler seg i blader av bjørk, or eller epletrær. Hunnen legger flere egg på hvert blad. Larven begynner med å lage en liten, rund flekkmine. Deretter gnager den seg ut, lager seg et hylster av blader og silke, og firer seg ned på bakken, der den tilbringer resten av larvetiden og lever av nedfalne blader. De angrepne bladene kan være sterkt gjennomhullede etter at larvene har forlatt dem. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av april til begynnelsen av juni. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og i det nordlige Asia østover til Altai. I Norge finnes den over hele landet, kanskje bortsett fra ytre strøk i Nord-Norge. Bodvar Bjarke. Bodvar Bjarke er en legendarisk helteskikkelse som opptrer i "Rolf Krakes saga", i det latinske fragmentariske sammendraget av den tapte "Skjoldungesaga" og som «Biarco» i Saxo Grammaticus' "Gesta Danorum". Bodvar er Beowulf? I henhold til "Rolf Krakes saga" var Bodvar Bjarke den fremste krigeren hos den danske kongen Rolf Krake og at han var norsk. En del britiske forskere har fremmet forslaget at Bodvar Bjarke og helten Beowulf i den angelsaksiske diktet "Beowulf" var opprinnelig den samme personen, eller iallfall en analog figur, men dette synet har ikke gjengs oppslutning. I henhold til denne teorien trekker begge fortellingene fra de samme muntlige tradisjonene, begge er germanske i at de planter sine røtter i en tåket mytisk-historisk fortid, og begge handler om opprinnelsen og framgangen til ætten Skjoldungene, kalt «Scyld Scefing» i "Beowulf". «Begge [fortellingene] gir informasjon om en mektig kjempe hvis bjørnelignende vesen kan reflektere et fjernt minne om tidligere kultpraksis». Beowulf kom via eller fra Geatland (= Götaland) og en av Bodvar Bjarkes eldre brødre, Tor, blir konge i Götaland. Som i "Beowulf" kommer Bodvar Bjarke fra Götaland til Danmark og der dreper han et uhyre som har herjet i lengre tid. Uhyret i "Rolf Krakes saga" er derimot svært ulikt Grendel i "Beowulf", men har en del likheter med en drage, en skapning som opptrer senere i "Beowulf". Akkurat som Beowulf og Wiglaf dreper en drage i slutten av diktet får Bodvar Bjarke hjelp av Hjalte for å drepe et uhyret i Danmark. I henhold til denne teorien har navnet Beowulf opprinnelsen i "beo" (bie) + "wulf" (ulv), det vil si en kjenning for bjørn (ulven/jegeren av bier). Således kan navnet Bjarke bli tolket som beslektet med Beowulf og hans navn og opphav (faren var faktisk en Bjørn) er assosiert med bjørn. Bodvars metamorfose. Den fjerde seksjonen av "Rolf Krakes saga" (kapitlene 16-24) har handling i Norge og er en av sagaens episodisk praktstykker og bortimot en selvstendig fortelling i seg selv. Den gjenforteller skjebnen til en mann ved navn Bjørn, «menneskebjørnen», som er offeret av gamle magiske ofringer som gir overnaturlige gaver til Bjørns sønner, blant annet den bjørnlignende vesen hos Bodvar Bjarke. Lik britiske Arthur vant sin rett til kongedømmet ved å trekke opp sverdet Excalibur fra steinen, venter et skjult sverd i en hule, festet til en stein, og på den rettmessige arvingen blant Bjørns tre sønner. Bodvar Bjarke drepte sin stemor som gjennom trolldom hadde forvandlet stesønnen til en bjørn. Deretter drar han til kong Rolf Krake på Lejre i Sjælland hvor han ble den fremste blant danskekongens kjemper og berserker. Dette er en typisk norrøn fortelling om heltens fødsel, forvandling og reise til manndom. Denne reisen blir gjentatt etter at Bodvar Bjarke er etablert ved Rolf Krakes hoff. Ved måltidene pleide mennene å kaste gamle kjøttbein og matrester på en svak yngling ved navn Hott. Dennes foreldre hadde vist Bodvar Bjarke vennlighet og gjestefrihet. Han forsvarer den ynkelige gutten og fungerer således som en mentor for en annen ordinær skikkelse som gjennom en tilsvarende metamorfose som hans egen. Ved Bodvar Bjarkes fødselshjelp går en verdiløs, krypende syndebukk fra den forsagte og undertrykte Hodd som konfronterer og erobrer sin egen frykt og blir således forvandlet til den modige helten Hjalte. Hjalte blir deretter Bodvar Bjarkes venn og trofaste våpendrager. I bjørneham. Bodvar Bjarke ble tatt opp blant Rolf Krakes kjemper, han drepte et uhyre som ved juletider hjemsøkte kongens sal, og han ble med på ferden til kong Adils i Uppsala. Når Hjarvard, Rolf Krakes svoger, og halvsøsteren Skulde på svikefullt vis overfalt kongen i Lejre lå Bodvar Bjarke og sov da striden brøt ut. Hans venn Hjalte forsøkte å få kjempen til å våkne og fikk til sluttet vekket den tungtsovende nordmannen. Uten å vite det fikk Hjalte krigslykken til Rolf Krake til å vende. I striden hadde en vill bjørn kjempet mot den svikefulle Hjorvard og voldt stor skade. Straks Bodvar Bjarke våknet forsvart den. Det var Bodvar Bjarke i bjørneham som hadde kjempet mot fienden. Den våkne Bodvar Bjarke kjempet innbitt og påført fienden en voldsomt blodbad, men stupte til slutt ved siden av Rolf Krake og danekongens kjemper. Navnet Bjarke er diminutiv av Bjørn og står i sagaen i sin konkrete og symbolske sammenheng. Fornavnet Bodvar, genitiv av norrønt "boð", har betydningen «strid» og er i begynnelsen av sagaen ikke hans navn, men et binavn. Bodvar Bjarke har altså betydningen «Stridsbjørn». "Bjarkamål". De overstående vers som Snorre siterer i "Olav den helliges saga", er det som er bevart av det en gang berømte kvadet. Innholdet er videreformidlet i Saxo Grammaticus’ overpyntete latinske parafrase. Det er forstått som en dialog mellom Bodvar Bjarke og hans yngre følgesvenn Hjalte. Det begynner med at Hjalte igjen og igjen nøder Bodvar Bjarke om å våkne fra søvnen og slåss for Rolf Krake i den siste kampen hvor de er dømt til å tape. Som nevnt over, denne vekkingen var ille da Bodvar Bjarke var i transe og hans ånd i form av en diger bjørn allerede kjempet for Rolf Krake langt mer heftig enn han kunne gjøre med en manns styrke. Incurvaria masculella. "Incurvaria masculella" er en sommerfugl som tilhører familien flekkmøll (Incurvariidae). Den er utbredt nord til Hordaland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 13 – 16 mm), sjokoladebrun møll, forvingen med tydelige, hvite flekker. Den ligner "Incurvaria pectinea", men vingene er bredere og mørkere, og de lyse flekkene tydeligere. Hannen har kamformede antenner som er rundt 3/4 så lange som forvingen, hunnens antenner er trådformede med utstående skjell på hvert ledd, drøyt halvparten så lange som forvingen. Hodet er kledt med gule, oppstående skjell. Kroppen og forvingen er mørkbrune (sjokoladebrune), hos nyklekte individer med et svakt, purpuraktig skinn. Ved bakkanten av forvingen er det to trekantede, hvite flekker. I vingens ytre del er det ofte spredte, lysere skjell. Bakvingen er grålig. Levevis. Denne arten lever i løvskog og hager. Hunnene legger flere egg på hvert blad av vertsplantene, som kan være for eksempel hagtorn, hassel, eik, bøk og roser. De nyklekte larvene lager en liten flekkmine i bladet, før de gnager seg ut og spinner seg inn i et hylster av blader. De etterlater et hull i bladet når de firer seg ned til bakken og tilbringer resten av larvetiden der. De lever da på nedfalne blader. De angrepne bladene kan bli sterkt gjennomhullet. Larven overvintrer inne i bladhylsteret, og forvandler seg til en puppe neste vår. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i mai – juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa østover til Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia. I Norge finnes den langs kysten nord til Hordaland. Flux forlag. Flux forlag er et norsk forlag etablert i 2003 med to utgivelser i Paradigmeserien. Forlaget utgir hovedsakelig sakprosa, med helhet og dialog som viktige stikkord. Virksomheten sprang ut av tidsskriftet Flux, som ble utgitt i perioden 1993-2008. Her var filosofen Arne Næss en viktig bidragsyter. Han har også utgitt flere bøker på forlaget, deriblant "Livsviktig" (2007) sammen med Flux-gründer Henrik B. Tschudi. Blant andre forfattere tilknyttet forlaget er Helge Hognestad, Bjørn Grinde og Per Espen Stoknes. Forlaget er en del av den uavhengige stiftelsen Flux som ble etablert i 1993. Flux er medlem av Den norske Forleggerforening og Norsk Tidsskriftforening. Incurvaria vetulella. "Incurvaria vetulella" er en sommerfugl som tilhører familien flekkmøll (Incurvariidae). Den er utbredt i indre strøk og i fjellet over det meste av Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 16 – 21 mm), brunlig møll. Den er en av de største flekkmøllene og ligner mest på "Incurvaria circulella," men skiller seg fra denne ved at fargen er lysere, og at den vanligvis har et nettmønster dannet av små, lyse flekker i forvingens ytre del. Antennene er trådformede hos begge kjønn, hos hannen ca 3/4 så lange som forvingen, noe kortere hos hunnen. Hodet er tett kledt med gule, oppstående skjell. Forvingen er brun med spredte, lysere skjell. Langs bakkanten er det to trekantede, hvite flekker, langs framkanten gjerne også to flekker. I vingens ytre del er det vanligvis små, hvite flekker som danner et nettmønster. Vingefrynsene er brune, bortsett fra et lite område litt bak midten der de er brunhvite. Bakvingen er lyst gråbrun, nokså tynt skjellkledt, med lange, gråbrune hårfrynser. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike habitater, kanskje mest i nordlige blandingsskoger. Den er også ganske vanlig på myrer med dvergbjørk. Nokså lite er kjent om denne artens utvikling, men trolig ligner den andre flekkmøll, ved at larven begynner som minerer på busker og trær, før den slipper seg ned på bakken og lever av nedfalne blader. Vanlig bjørk og dvergbjørk er sannsynlige vertsplanter. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, mest på ettermiddagen og kvelden. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa østover til det vestlige Russland. den skal også være funnet i Nord-Amerika. I Norge er den utbredt over hele landet bortsett fra kysten av Sørlandet. Incurvaria circulella. "Incurvaria circulella" er en sommerfugl som tilhører familien flekkmøll (Incurvariidae). Den er bare kjent fra Troms og Finnmark i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 16 – 21 mm), mørkbrun møll med hvite flekker på vingene. Den er en av de største flekkmøllene og ligner mest på "Incurvaria vetulella", men skiller seg fra denne på at forvingene er mørkere, de hvite flekkene er mindre med skarpere omriss, og spissen er omtrent ensfarget. Antennene er trådformede hos begge kjønn, hos hannen omtrent 2/3 så lange som forvingen, hos hunnen noe kortere. Hodet er kledt med gule, oppstående skjell. Kroppen og forvingene er mørkbrune. Forvingen har to små, hvite flekker langs bakkanten og vanligvis to små, hvite flekker langs framkanten. Vingefrynsene langs ytterkanten er mørkbrune bortsett fra et område midt på der de er hvite. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Arten forekommer i nordlige barskoger (taiga), i fjellbjørkeskogen og på heier over tregrensen. Livssyklusen er ukjent, men trolig ligner den på andre "Incurvaria-"arter, ved at larven først lager en liten mine på blader av busker eller løvtrær, så gnager seg ut, pakker seg inn i et hylster av blader og slipper seg ned på bakken, der den lever resten av larvetiden av nedfalne blader. Sannsynlige vertsplanter er dvergbjørk og fjellbjørk. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Fennoskandia og det nordvestlige Russland. I Norge er den bare funnet i Nord-Norge. Det er mulig at arten har blitt forvekslet med "Incurvaria vetulella" og derfor oversett. Incurvaria oehlmanniella. "Incurvaria oehlmanniella" er en sommerfugl som tilhører familien flekkmøll (Incurvariidae). Den er utbredt over det meste av Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 13 – 16 mm), brun møll med hvite flekker på vingene. Den kan ligne på "Incurvaria circulella," men er mindre, og vingene har en rødlig fargetone. Antennene er trådformede hos begge kjønn, hos hannen 4/5 så lange som forvingen, hos hunnen noe kortere. Hodet er kledt med oppstående, gule skjell. Kroppen og forvingen er rødlig brune. Forvingen har to små, hvite flekker langs bakkanten og en eller to små, kremgule flekker på framkanten nær vingespissen. Vingefrynsene er alle brune. Bakvingen er gråbrun, tynt skjellkledt. Larven er gul eller hvitaktig med svart hode. Den har en svart ryggplate på første kroppsledd og brune ryggplater på det andre og tredje leddet. Levevis. Arten lever i skog og andre steder der det vokser blåbær ("Vaccinium myrtillus"), som er artens viktigste næringsplante. Larver har også vært funnet ¨på bl.a. lønn, bøk og bjørnebær. Hunnene legger egg på blåbær-blader og larven lever først inne i bladet der de lager en liten flekkmine. Senere ganger de seg ut, pakker seg inn i et hylster av blader og slipper seg ned på bakken, der de lever av nedfalne blader resten av larvetiden. De overvintrer sannsynligvis som fullvoksne larver. De voksne sommerfuglene flyr i juni – august. Utbredelse. Den er utbredt i nesten hele Europa, unntatt lengst i sør, og videre østover gjennom Russland til Øst-Sibir. I Norge er den funnet i praktisk talt hele landet, bortsett kanskje fra ytre strøk i Nord-Norge. Den er sannsynligvis den vanligste "Incurvaria-"arten i Norge. DS «Fusa» (1875). DS «Fuse» senere «Fusa» var i perioden 1915-1945 en lokalrutebåt tilhørende Det Midthordlandske Dampskibsselskab på Os i Hordaland og ble benyttet i dette selskapets lokalruter i mellom Bergen, Os og Tysnes. Men før dette hadde den lang fartstid i Sverige, som lokalrutebåt DS «Hankø» i Østfold og DS «Haugesund» i rutefart i Rogaland og Hordaland. Svensk fortid. Levert 1875 fra Motala Mek. Werkstad på Lindholmen i Göteborg som dampbåt «Elfdrottningen» til Chr. Arvidson, Göteborg. Kjenningsmål: 99,8' x 19’ x 8,8’ brt:127. Maskin: 2syl Compound (Motala). I 1880 ble skipet solgt til Ångfartygs-AB Särö / v. F. B. Walquist i Göteborg. Omdøpt DS «Särö». I 1889 ble skipet solgt nok en gang, denne gang til C. G. A. Klingspor, Räbeck ved Vänern i Sverige. Omdøpt DS «Kinnekulle». DS «Hankø». I 1897 ble dampskipet solgt til Hankø Nye Dampskibsselskab i Fredrikstad. Omdøpt DS «Hankø». «Hankø» gikk i lokalrutefart i Østfold. I 1904 ble en ny maskin montert ved Glommens Mek. Verksted: 2syl Compound dampmaskin. I 1906 gikk rederiet konkurs. «Hankø» ble overtatt av et rekonstruert selskap DS AS Hankø / v. N. Schulz i Fredrikstad. Det ble drevet ut sesongen 1906 i samme fart. DS «Haugesund». I oktober 1906 ble dampskipet solgt til Haugesund Dampskibsselskab i Haugesund for kr. 45 000. Omdøpt DS «Haugesund». Det ble benyttet i rutefart Bergen-ytre led til Haugesund-Røvær-Føynå-Vedavågen-Åkrehamn-Utsira-Skudeneshavn-Stavanger. Den gikk en tur i uken, men svakt resultat utenom fiskerisesongene. I 1909 ble dampskipet ombygd og modernisert ved Rosenberg Mek. Verksted i Stavanger til en kostnad av kr. 40 000. Lengden ble øket til 111,8’ og skipet var på på 172 bruttotonn. I 1912 ble den satt i rute Bergen-Leirvik-Haugesund-Kopervik-Stavanger (indre led) i korrespondanse med nattoget fra Oslo til Bergen. Haugesund Dampskibsselskabs to sterkere konkurrenter på strekningen, Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap og Det Stavangerske Dampskibsselskab, tok dette ille opp og ruten måtte etter kort tid avvikles. DS «Fuse» / DS «Fusa». I desember 1915 ble skipet solgt til Det Midthordlandske Dampskibsselskab fra Os / Bergen for kr. 56 600. Skipet ble da omdøpt til «Fuse» og var da registrert for 275 passasjerer. Det ble benyttet i lokalrutefart Bergen-Os-Samnanger, Bergen-Sævareid-Os og Bergen-Reksteren-Tysnes-Sævareid-Os. I 1925 ble navnet oppdatert til «Fusa». Krigsforliset. 8. januar 1945 var «Fusa» på reise Bergen-Tysnes-Sævareid i sørgående rute med 31 passasjerer (samt besetning på 11), post og gods (brødkasser, tomme melkefat og kunstgjødsel i sekk). Det var fint, klart vintervær i området og flere av passasjerene sto på dekk. Ved (ca. kl. 14.30) hørte man lyden av fly som nærmet seg fra sør. Flyene var 15 britiske fly fra Dallachy Strike Wing, Squadron 144, 404 og 455 på patrulje. Fire fly brøt ut av formasjonen og angrep Kriegsmarine-patruljebåten V-5116 «Unitas» (som åpnet ild) på Korsfjorden, og senket den lille taubåten «Trygg» som lå ved]. De øvrige flyene fortsatte mot «Fusa», som hadde tydelige nasjonalitetsmerker påmalt skuteside og hyttetak. Mannskapet trodde de skulle fly over, men plutselig angrep de med mitraljøser. Kaptein slo stopp i maskinen, og en kule kappet en av fingrene hans da han tok i maskintelegrafen. Det oppsto panikk på dekk da passasjerene prøvde å komme i dekning før neste angrepsrunde. Flyene angrep i tre slike runder, alle fra styrbord. Da flyene forsvant var flere ombord døde og sårede. Fire av besetningen var skadde (én døde senere på sykehus). Livbåtene og redningsflåtene fikk skader i angrepet. Man satte ut begge livbåtene og tok så mange som mulig om bord der. Førstestyrmann hadde ansvaret for babord livbåt, men da denne hadde store lekkasjer, gikk han og fire passasjerer om bord i «Fusa» igjen for å finne noe å tette livbåten med. Da de kom tilbake var livbåten dratt, og de bygget i stedet en provisorisk flåte av plank fra lasten. Offiserene og noen passasjerer forsøkte å ta «Fusa» mot land, da maskinisten lykkes å få start på maskinen. Forskipet sank stadig dypere og da det støtte i bunn på fem favner 50-60m fra land, hoppet de om bord i sjøen og ble tatt opp av båter som hadde kommet til, før «Fusa» sled av grunnen, kantret mot styrbord og sank. Hagevik og passasjerene på flåten ble tatt opp av en fiskekutter etter ca. en halv time. Flere av de overlevende så trisen ombord, på dekk, men hun gikk ned til sin lugar for å hente penger/dokumenter, og rakk ikke opp igjen før «Fusa» sank. Totalt syv mennesker døde i forliset, fem passasjerer og to av besetningen da «Fusa» sank. (NB: Samtidig presse oppgir at ni omkom.) Incurvaria praelatella. "Incurvaria praelatella" er en sommerfugl som tilhører familien flekkmøll (Incurvariidae). Den er utbredt over det meste av Norge bortsett fra området ved Oslofjorden. Utseende. En liten (vingespenn 11 – 14 mm), brun møll, vingene med hvite flekker og tverrbånd. Den kan forveksles med den sjeldne arten "Alloclemensia mesospilella" og med enkelte knoppmøll i slekten "Lampronia." Antennene er trådformede hos begge kjønn, lyse, hos hannen ca 2/3 så lange som forvingen, hos hunnen noe kortere. Hodet er kledt med lysgule, oppstående skjell. Kroppen og forvingen er brune med litt purpuraktig skjær. Forvingen har en liten, hvit flekk ved roten, et hvitt tverrbånd ca 1/3 ut i vingen som blir smalere mot framkanten, og et par hvite, trekantede flekker (en ved framkanten og en ved bakkanten) nærmere spissen. Vingefrynsene er brune. Bakvingen er gråbrun med et lett fiolett skjær, tynt skjellkledt. Larven er hvitaktig med brunt hode og en svart ryggplate på det første kroppsleddet. Levevis. Denne arten lever på fuktige steder, for eksempel lysninger i skogen. Larvene lever på urter i rosefamilien, blant andre humleblom ("Geum" spp.), markjordbær ("Fragaria vesca") og mjødurt ("Filipendula ulmaria"). De lager først en liten flekkmine, før de ganger seg ut og pakker seg inn i et hylster av blader. De overvintrer som fullvoksne larver. De voksne møllene flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa østover til Ural. I Norge forekommer den over hele landet bortsett fra Finnmark. Phylloporia bistrigella. "Phylloporia bistrigella" er en sommerfugl som tilhører familien flekkmøll (Incurvariidae). Den er utbredt over det meste av Norge. Utseende. En liten (vingespenn 7 – 8 mm), brungrå møll med hvite tverrbånd på vingene. Den er helt ulik de andre flekkmøllene som forekommer i Norge, men ligner overflatisk sterkt på møll i familien grasmøll (Elachistidae), som den imidlertid ikke er i slekt med. De skiller sge fra grasmøllene ved at den har oppstående, hårlignende skjell på hodet. Antennene er trådformede hos begge kjønn, mørkbrune og omtrent halvparten så lange som forvingen. Hodet er kledt med hvite, oppstående, hårlignende skjell. Kroppen og forvingen er mørkt brungrå med svak messingglans, i vingespissen ofte også et hint av purpur. Forvingen har to smale, hvite tverrbånd. Bakvingen er ganske smal, grå med lange, grå hårfrynser. Larven er lysgul, den grønne tarmen skinner gjennom. Hodet er brunt. Den er nesten helt uten bein, og grensene mellom kroppsleddene er innsnørte slik at den ser perlekjede-formet ut. Levevis. Denne arten finnes på fuktige steder der det vokser bjørk ("Betula" spp.). Hunnen legger et egg nær spissen på et bjørkeblad, og den nyklekte larven lager en buktende gangmine inne i bladet. Denne utvides etter hvert til en flekkmine. Senere skjærer larven u bladbiter og lager et hylster som den lever inne i resten av larvetiden. De voksne møllene flyr fra slutten av mai til begynnelsen av juli. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa østover til Uralfjellene. I Norge er den utbredt i Sør-Norge men også i Nordland og Troms, den synes å mangle i deler av Midt-Norge. Jan Jaworski. Jan Godzimir Jaworski (født 1903, død 1945) var en polsk sinolog, japanolog og historiker. Han studerte sinologi og japanologi ved Universitetet i Warszawa og i Paris, og tok doktorgrad i Warszawa i 1930. I 1936 ble han professor i sinologi i Polen, den første i landet. Ett av hans spesialfelt var buddhismen i Kina. Under årene 1934-1936 virket han ved det polske konsulat i Harbin. Blant hans verker kan nevnes "Historię Chin i Historię Japonii" og "Gospodarcze podłoże konfliktu chińsko-japońskiego" (1932). Tverlandet skole (Bodø). Tverlandet skole er en grunnskole på Løding i Bodø kommune med ca. 375 elever fra femte til tiende trinn. Ripsskuddmøll. Ripsskuddmøll eller ripsknoppmøll ("Lampronia capitella") er en sommerfugl som tilhører familien knoppmøll (Prodoxidae). Den er utbredt over det meste av Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 14–18 mm), mørkbrun møll med hvite flekker på vingene. Den kan ligne på noen flekkmøll i slekten "Incurvaria", men skiller seg fra disse ved at antennene er kortere. Antennene er trådformede, mørke og rundt halvparten så lange som forvingen. Hodet er kledt med okergule, oppstående hår. Kroppen og forvingen er mørkbrune med en litt purpuraktig glans. Forvingen har to nokså store, trekantede, hvite flekker med bakkanten og én flekk ved framkanten. Den innerste flekken kan nå like til framkanten og dannet et tverrbånd. Vingefrynsene er brun. Bakvingen er brungrå med litt purpurglans. Larven er hvit som ung, men forandrer senere farge til rosa og til slutt olivengrønn. Hodet og ryggplaten på det fremste kroppsleddet er svarte. Levevis. Ripsknoppmøllen finnes der det vokser busker av rips-slekten ("Ribes" spp.), mest i hager men også i løvskog med villrips eller solbær. Hunnen legger 4–7 egg i en bærkart. De unge larvene lever inne i bæret der de spiser av frøemnene. Når larven er ca. 2 mm lang, kryper den ut av bæret, spinner seg inn i en kokong og overvintrer. Tidlig neste vår fullfører den utviklingen inne i knopper eller skudd. Den kan spise opp hele blad- og blomsterknoppene, og en larve kan ødelegge flere knopper. Arten kan slik gjøre betydelig skade der det dyrkes rips, solbær eller stikkelsbær. Den utvokste larven spinner seg inn i en kokong inne i et oppspist skudd, mellom blader på busken, eller på bakken, og forvandler seg til en puppe. De voksne sommerfuglene flyr i juni–juli. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa, østover til Sibir. I Norge finnes den over hele landet bortsett fra de indre og østlige delene av Finnmark, og ytre strøk i Nord-Norge. Det Midthordlandske Dampskibsselskab. Det Midthordlandske Dampskibsselskab var et ruteselskap på Vestlandet. Selskapet trafikkerte strekningen Bergen-Os-Fusa-Tysnes. Selskapet fusjonerte inn i Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap 1. januar 1962. Skip eiet av Det Midthordlandske Dampskibsselskab. Midthordlandske Midthordlandske Midthordlandske Midthordlandske Bringebærmøll. Bringebærmøll eller bringebærknoppmøll ("Lampronia corticella") er en sommerfugl som tilhører familien knoppmøll (Prodoxidae). Den er utbredt over det meste av Norge. Utseende. En liten (vingespenn 10–12 mm), brun møll med avrundede vinger. Den kjennes lett fra beslektede arter på at forvingene har tallrike, små, hvite flekker. Antennene er trådformede og tydelig kortere enn halve forvingens lengde. Hodet er kledt med gule, hårlignende skjell. Kroppen og forvingen er brune med en ganske svak, purpuraktig glans. Forvingen har to store, lyse flekker med bakkanten (den innerste oval, den ytterste trekantet) og tre eller fire flekker langs framkanten, ellers har den tallrike, små, hvite flekker over det meste av vingeflaten. Vingefrynsene er brune. Bakvingen er mørkt gråbrun, ganske tynt skjellkledt. Larven er rødaktig ved mørkbrunt hode, ryggplatene på første og siste kroppsledd er også mørke. Levevis. Denne arten er knyttet til bringebær ("Rubus idaeus"), men kan også finnes på andre arter i bjørnebærslekta ("Rubus"), som bjørnebær, teiebær og åkerbær (sistnevnte synes å være den viktigste vertsplanten i det nordlige Skandinavia). Hunnene legegr egg på utsprungne blomster. Den nyklekte larven borer seg inn i en delfrukt der den først spiser på frøemnet, senere også på fruktkjøttet og på kjernen i "bæret" (som er en klynge av steinfrukter). Når frukten modner, kryper larven ut, slipper seg ned på bakken og spinner seg inn i en kokong, der den overvintrer. Om våren kryper den opp igjen og lever av skuddknopper – en larve ødelegger vanligvis mer enn en skuddknopp under utviklingen sin. Larven spinner seg inn i en kokong på eller ved næringsplanten, og forvandler seg til en puppe. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Arten ser ut til å foretrekke ville bringebær og gjør relativt sjelden betydelig skade i bringebærdyrking, derimot kan den gjøre en del skade ved dyrking av åkerbær i Nord-Sverige. Utbredelse. Den er utbredt i hele Europa og i det nordlige Asia østover til Øst-Sibir. Dessuten har den blitt innført til Canada, der den har spredt seg raskt. I Norge er den utbredt over hele landet, kanskje bortsett fra lengst i nord. Lampronia luzella. "Lampronia luzella" er en sommerfugl som tilhører familien knoppmøll (Prodoxidae). Den er utbredt over det meste av Norge. Utseende. En liten (vingespenn 10 – 12 mm), mørkbrun møll, vingene med en lys tverrstripe og to trekantede, lyse flekker. Den kan kjennes på liten kroppsstørrelse, mørkt hode og forholdsvis lange antenner. Antennene er trådformede og omtrent halvparten så lange som forvingen. Hodet, kroppen og forvingen er mørkbrune med litt purpurskjær. Hodet har ikke påfallende, oppstående skjell og virker derfor forholdsvis lite sammenlignet med de fleste andre knoppmøll. Forvingen har et kremhvitt tverrbånd ca. 1/3 ut i vingen, dette blir smalere mot fremkanten. Rundt 2/3 ut i vingen er det to trekantede, kremhvite flekker som står midt mot hverandre, en ved bakkanten og en ved framkanten av vingen. Den ved bakkanten er størst. Vingerfrynsene er mørkbrune. Bakvingen er mørkgrå med purpuraktig skinn, nokså tynt skjellkledt. Levevis. Denne arten finner man på myrer der det vokser molte ("Rubus chamaemorus"), som sannsynligvis er larvenes vertsplante, men ingenting er kjent med sikkerhet om livssyklusen til denne arten. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i juni – juli rundt molteplantene, og man kan se at de sitter og soler seg på bladene. Utbredelse. Den er funnet i Nord- og mellom-Europa. Sannsynligvis finnes den også ganske langt mot øst i Russland. Det er sannsynlig at den finnes over hele Norge på egnede lokaliteter, men foreløpig mangler det funn fra noen områder. Støver skole. Støver skole er en barneskole på Bertnes i Bodø kommune med rundt 160 elever fra første til syvende trinn. Rektor ved skolen er Gunn Skjerve. Lampronia morosa. "Lampronia morosa" er en sommerfugl som tilhører familien knoppmøll (Prodoxidae). Den er funnet nord til Hordaland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 11 – 14 mm), gråbrun møll med en liten, lys flekk ved vingens bakkant. Den kan kjennes på dette og at den har spredte, lyse skjell i forvingens ytre del. Antennene er trådformede og brune, vel halvparten så lange som forvingen. Hodet, kroppen og forvingen er gråbrune og matte. Forvingen har en liten, trekantet, hvit flekk ved bakkanten ca 2/3 ut i vingen. I den ytre halvdelen har den et ganske stort innslag av lyse skjell spredt utover vingen. Bakvingen er grå, ganske tynt skjellkledt. Levevis. Arten finnes i åpne, tørre områder der det vokser nypebusker ("Rosa" spp.). Hunnene legger trolig egg i rosene, men dette vet man ikke med sikkerhet. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juni og man kan se dem sverme rundt rosebuskene om ettermiddagen. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom-Europa og det sørlige Nord-Europa, mot øst til Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia, mot nord til det sørligste Norge og Finland, og Uppland i Sverige. I Norge er den funnet langs kysten av Sørlandet og Østlandet, med ett isolert funn fra Hordaland. Lampronia flavimitrella. "Lampronia flavimitrella" er en sommerfugl som tilhører familien knoppmøll (Prodoxidae). Den er utbredt over det meste av Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 13 – 15 mm), mørkbrun møll, vingene med to hvite tverrbånd. Den kan ligne på "Lampronia redimitella", men er markert større med bredere vinger. Antennen er trådformet, gul ved roten, brunlig lenger ute, ikke fullt halvt så lang som forvingen. Hodet er kledt med gulaktige, oppstående skjell. Kroppen og forvingen er mørkbrune, litt mørkere hos hunnen enn hos hannen. Forvingen hos hannen har et hvitt tverrbånd nær roten som går fra bakkanten nesten til framkanten. Omtrent 2/3 ute i vingen har den en trekantet, hvit flekk ved bakkanten og en mindre, hvit flekk rett overfor denne ved framkanten. Hunnen har to fullstendige, nokså jevnbrede hvite tverrbånd, dessuten en liten, hvit flekk ved framkanten nær vingespissen. Bakvingen er gråbrun med tynn bestøving. Levevis. Arten lever i løvskog og i åpne, fuktige områder der vertsplantene vokser. Man finner den i kratt av bringebær ("Rubus idaeus") og blåbringebær ("Rubus caesius"), høyst sannsynlig utvikler larvene seg på blomster og skudd av disse, men dette er ikke kjent med sikkerhet. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juni. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, bortsett fra Middelhavsområdet. I Norge er den funnet spredt nord til Nordland. Lampronia redimitella. "Lampronia redimitella" er en sommerfugl som tilhører familien knoppmøll (Prodoxidae). Den er bare funnet i Nordland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 9 – 12 mm), mørkt gråbrun møll, forvingen med to hvite tverrstriper. Av nærtbeslektede arter ligner den mest på "Lampronia flavimitrella", men den er markert mindre enn denne med smalere vinger og forholdsvis lengre antenner. Ellers kan den ligne på noen arter i familien grasmøll (Elachistidae). Antennene er trådformede, gradvis avsmalnende utover, mørke og vel halvparten så lange som forvingen. Hodet er kledt med hvitgule, oppstående skjell. Kroppen og forvingen er mørkt gråbrune. Forvingen er nokså smal, avrundet (vingespissen ikke markert), mørkt gråbrun med spredte, lysere skjell. Den har to kremhvite tverrbånd, det inenrste av disse er tilsmalnet mot framkanten, det ytterste er kraftig innsnevret i midten og kan være delt i to flekker. Ved framkanten brer det seg et stykke utover i vingen. Bakvingen er grå, ganske tynt skjellkledt. Levevis. Arten er knyttet til busker i rips-slekten ("Ribes" spp.). Den er funnet ved alperips ("Ribes alpinum"), villrips ("Ribes spicatum") og solbær ("Ribes nigrum"). Sannsynligvis utvikler larven seg i knopper og skudd. Den fullvoksne larven spinner seg inn en kokong på et blad av vertsplanten, og ruller bladet delvis om seg. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Den er bare funnet i Øst- og Nord-Europa. I Norge er det bare kjent ett funn, fra Saltdal i Nordland. Lampronia rupella. "Lampronia rupella" er en sommerfugl som tilhører familien knoppmøll (Prodoxidae). Den er utbredt over det meste av Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 13 – 17 mm), rødbrun møll, forvingen med store, lysgylne flekker. Den kjennes lett fra beslektede arter på at vingene er betydelig livligere farget. Antennene er trådformede, gule ved roten, brune ytterst, nær 2/3 så lange som forvingen. Hodet og den fremre delen av forkroppen er kledt med gule, oppstående skjell. Forvingen er mørk rødlig brun (mahognyfarget) med fire store, lyse flekker med en gyllen fargetone. Den innerste flekken går fra bakkanten nesten eller helt til framkanten av vingen slik at den danner et bredt tverrbånd. Nær bakjørnet er det en stor, trekantet flekk som når omtrent til midten av vingen. Ved framkanten er det to, litt mindre, trekantede flekker. Bakvingen er tynt skjellkledt, gråbrun med et markert purpurskjær. Levevis. Den finnes på urterike enger og lysninger, mest i fjellbjørkeskogen. Næringsplanten er ukjent, men den flyr ofte rundt storvoksne urter i kurvplantefamilien, som hvitbladtistel ("Cirsium helenioides") og turt ("Cicerbita alpina"), larvene utvikler seg sannsynligvis på disse. Utbredelse. Den finnes i fjellområdene i Mellom- og Nord-Europa og videre østover til Altai. I Norge forekommer den på egnede lokaliteter over hele landet. Lampronia fuscatella. "Lampronia fuscatella" er en sommerfugl som tilhører familien knoppmøll (Prodoxidae). Den ble funnet første gang i Norge i Østfold i 2008. Utseende. En middelsstor (vingespenn 15 – 19 mm), ensfarget brun møll. Den har ingen slående kjennetegn og kan ligne på arter fra flere ulike familier, men kan kjennes på at den har forholdsvis store og brede vinger, og trådformede antenner som er rundt halvparten så lange som forvingene. Antennene er mørkbrune. Hodet er kledt med brungule, oppstående skjell. Kroppen og forvingen er ensfarget gråbrune. Bakvingen er noe lysere på farge enn forvingen. Levevis. Den finnes i havnehager og andre halvåpne områder der det vokser bjørk ("Betula" spp.). Eggene legges på bjørkekvister, der larven utvikler seg i en rund galle som gjerne sitter 1 – 2 meter over bakken. Når larven er fullvoksen, spinner den en kokong av silke inne i gallen, der den forvandler seg til en puppe. Denne kryper ut av gallen før den voksne møllen klekkes, og puppeskallet sitter gjerne igjen i åpningen etterpå. De voksne sommerfuglene flyr i juni. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa østover til det nordvestlige Russland. Arten ser ut til å være sjelden nesten overalt. I Norge ble den først registrert fra Østfold i 2008, også i Sverige er det ganske få funn av den. Forssa. Forssa er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Tavastland. Kommunen har cirka 17 800 innbyggere og et areal på 253,41 km² hvorav 4,62 km² er vann. Forssa er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Jockis, Tammela, Humppila og Urjala. Haugen skole. Haugen skole er en Barne- og ungdomsskole på Stovner like ved Høybråten i Oslo. Skolen ble først etablert i 1975 som en grendaskole for 1. til 3. trinn, og utvidet med nytt hovedbygg i 1977 med plass til mellom trinn og ungdomstrinn. Skolen framsetter seg selv for en skole som er opptatt av integrering og samhold på kryss av kulturer og minoritetsgrupper i Norge. På skolen er 75 % av elevene minoritetsspråklige og skolen legger stor vekt på den enkeltes elev opplæring for å få best mulig resultat. Pedagogikk. Skolen er med i en byomfattende pedagogisk satsing, "Early Years", med opphav fra New Zealand og Australia. Balletprimadonnaen. Balletprimadonnaen, er en svensk film fra 1916 i regi av Mauritz Stiller. Handling. Musikeren “Wolo” er forelsket i den vakre bondepiken “Anjuta”. Hun tvinges av sin stemor som driver en ulovlig kro, å danse for sine berusede gjester. Wolo som ser Anjuta danse forsøker å overtale stemoren til å la Anjuta utdanne seg til danserinne. Anjuta gjennomfører en glitrende opptaksprøve til ballettskolen med Wolo som akkompagnatør. For å skille Anjuta og Wolo tilbyr greve Orsky seg å bekoste Wolos utdanning til fiolinist utenlands. Om filmen. Filmen hadde premiere 14. november 1916 på "Paladsteateret" i København i Danmark. Den svenske premieren var den 20. november 1916 på kinoen "Röda Kvarn" i Stockholm. Innspillingen fant sted i Svenska Biografteaterns ateljé på Lidingö med visse avsnitt filmet på Röda Kvarns scene og øvre foajé, eksteriørscenene ble filmet på Kungliga Vetenskapsakademien i Frescati og ved Mölna gård på Lidingö med foto av Julius Jaenzon. Filmen ble solgt foruten til Danmark, der den hadde sin urpremiere, til Norge, Finland, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Russland, Balkanlandene, Argentina, Brasilia, Chile, Cuba og USA. To kopier av filmen som ble sendt med et fartøy til England forsvant da fartøyet ble torpedert og senket høsten 1917. Filmen ble lenge ansett som forsvunnet, men i 1995 ble en ufullstendig kopi av filmen funnet i Saragoza i Spania. Filmen ble restaurert og rekonstruert ved hjelp av stillbilder og copyrightruter. Det finnes nå i en visningskopi av filmen i Filminstitutets arkiv. Hattula. Hattula er en kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 9 600 innbyggere og et areal på 454,90 km² hvorav 72,51 km² er vann. Hattula er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Tavastehus, Pälkäne og Valkeakoski "Det hellige korsets kirke" i Hattula var i middelalderen en valfartskirke i Finland. Kirken ble bygget rundt midten av det 15. århundre og er oppført i tegl. Kirkens veggmalerier fra 1500-tallet hører til de best bevarte av sitt slag. Hausjärvi. Hausjärvi er en kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 8 700 innbyggere og et areal på 361,8 km² hvorav 6,42 km² er vann. Hausjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hyvinge, Tavastehus, Janakkala, Kärkölä, Mäntsälä og Riihimäki. Humppila. Humppila er en kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 2 500 innbyggere og et areal på 146,6 km² hvorav 0,65 km² er vann. Humppila er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Forssa, Jockis, Ypäjä, Loimaa, Punkalaidun og Urjala. Exclusive Books Boeke Prize. Exclusive Books Boeke Prize er en sørafrikansk bokpris, opprettet etter modell av den britiske bokprisen Man Booker Prize. «Boeke» er flertall av «bok» på afrikaans og prisen har bare blitt vunnet av to romaner skrevet på engelsk. Prisen har blitt gitt ut siden 1995 og 11 av de 14 første vinnerne var debutromaner. Bøkene blir vurdert av et panel bestående av bokkritikere (40 i 2008). Vidde. Vidde"-n" el. "vidda" angir et åpent fjellområde, som generelt ligger høyere enn tregrensen og har begrenset vekst av trær. Kjente vidder i Norge er Hardanger-, Røros- og Finnmarksvidda. Flere av disse har reinsdyrstammer, ville eller tamme. Hauho. Hauho er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Kalvola, Lammi, Renko og Tuulos sammenslått med Tavastehus kommune 1. januar 2009. Crazy Horse minnesmerke. Crazy Horse minnesmerke er et monument av Crazy Horse under opparbeiding. Monumentet ligger ca. 40 km fra Mount Rushmore i Black Hills i Sør-Dakota. Korczak Ziółkowski, som hadde jobbet med Mount Rushmore, fikk i oppdrag å lage monumentet. Han begynte på skulpturen 6. juni 1948. Når den er ferdig vil den være 195 meter bred og 172 meter høyt, og være verdens største skulptur. Arbeidet er finansiert av frivillige donasjoner. Når alt står ferdig er det også planlagt museer og universiteter rundt. Crazy Horse ble aldri fotografert i levende live. Janakkala. Janakkala er en kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 16 600 innbyggere og et areal på 586,09 km² hvorav 38,61 km² er vann. Janakkala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hausjärvi, Tavastehus, Loppi og Riihimäki. George Darwin. George Howard Darwin (født 9. juli 1845 i Cambridge, død 7. desember 1912) var en engelsk astronom og matematiker. Han var sønn av Charles og Emma Darwin. Han studerte tidevannskreftene som påvirket solen, månen og jorden. Han var professor ved University of Cambridge og president i Royal Astronomical Society. Business Region Bergen AS. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune stiftet den 31. oktober 2007 Business Region Bergen AS (BRB) sammen med omlandskommunene i regionrådene Bergensregionen og Nordhordland, samt Stord. Formålet er næringsutvikling, etablerervirksomhet, profilering og markedsføring av Bergensregionen som en ledende kunnskapsbasert og bærekraftig næringsutviklingsregion. Næringsliv. "Den petroleumsrelaterte næringsklyngen" i bergensregionen dekker hele verdikjeden fra utforskning, forskning, utvikling, produksjon, drift og vedlikehold, med forskningsmiljøer og en leverandørindustri med verdensledende kompetanse på disse områdene. Denne næringsklyngen alene gjør Bergensregionen til Norges ledende verdiskapningsregion. Statoil driver over 50 prosent av sine felt på norsk sokkel fra Bergen, og har lagt sine hovedkvarter for teknologi og ny energi til byen. 80 prosent av landets råoljeproduskjon har sin basis i bergensregionen, og gassen fra Norges største gassfelt, Troll, gjør Kollsnes og bergensregionen til en av det europeiske markedets viktigste gassleverandører. Bergensregionen er verdensledende innen "undervannsteknologi", med fagmiljøer som driver en vesentlig del av de 3 000 undervannsbrønnene som blir operert internsjonalt. Denne næringen har rundt 4 000 arbeidsplasser og en årlig omsetning på rundt 8 milliarder kroner. NCE Subsea ligger på CCB på Ågotnes på Sotra. (NCE = Norwegian Centres of Expertise) Bergensregionen har også svært mye vannkraftproduksjon og selskaper engasjert i utvikling av fornybar energi som bio og vindkraft. "Den marine næringsklyngen" i bergensregionen omfatter mer enn 500 virksomheter med en omsetning på rundt 7 milliarder kroner årlig og mer enn 6 000 ansatte. Regionen er også verdensledende innen marinbiologi, oseanografi, forvaltning av marine resurser og klimaforskning. "Den maritime næringsklyngen" i bergensregionen består av rederier, verft, høyteknologiske utstyrsleverandører og verdensledende tjenesteleverandører. Næringen hadde i 2007 en omsetning på over 80 milliarder kroner og over 30 000 ansatte i regionen. Bergen har over 500 norskregistrerte skip, og 40 rederier som seiler utenlands. Bergen havn er en av de største i Europa, og byen er verdensledende innenfor transport av kjemikalier, rederiet Odfjell SE er størst i verden. Bergen Group i Bergen er et av Europas største verft. Flere av leverandørbedriftene i regionen er verdensledende innen skipsindustrien, blant disse er TTS Marine AS som leverer utstyr som brukes på skipene. Bergen er også i verdenstoppen innen sjøforsikring og finansiering. "Reiselivet" er en annen stor og viktig næring i bergensregionen, som trekker til seg mange utenlandske turister og kongressdeltakere, mest fra Storbritannia, Tyskland, USA og Japan. Antallet gjestedøgn på hotellene har ifølge Bergen Reiselivslag økt med 25 prosent de siste årene, og endte på 1,4 millioner overnattinger i 2008. Den reiselivsrelaterte omsetningen i 2006 var på 5,8 milliarder kroner, og bransjen sysselsatte rundt 7 000 årsverk samme år. Bergen er en av Europas mest populære "cruisedestinasjoner" med over 260 påmeldte anløp i 2009. Bergen har også hovedkontorene til en rekke av landets ledende bedrifter innen "bank, forsikring, energi, informasjonsteknologi, medier, transportmidler" og "næringsmiddelindustri". Av "kjøpesentrene" i bergensområdet hadde Lagunen Storsenter, Åsane Storsenter, Bergen Storsenter, Vestkanten og Sartor Storsenter en omsetning på over en milliard kroner hver i 2007. Else Dehli. er en norsk operasanger (sopran) fra Oslo. I hjembyen gikk hun på Rings danseskole og lærte sang hos Oskar Raaum. Hun er utdannet ved Mozarteum i Salzburg og konservatoriet i Wien, hvorpå hun i Detmold debuterte 1961. Hun var en tid ved Städtische Bühne i Hagen før hun var bosatt i USA en tid. I perioden 1969–85 var hun ved Den Norske Opera, først i rollen som Senta i Hollenderen, vikarierende for Aase Nordmo Løvberg. Hun er kjent fra roller som Marie i "Wozzeck", Sieglinde i "Valkyrien", Venus i "Tannhäuser", tittelrollen i "Salomé",samt Agathe i "Jegerbruden", Donna Elvira i "Don Juan", Leonora i "Trubaduren" og Leonore i "Skjebnens makt", og titelrollene i "Katarina Ismailowa" og "Katia Kabanova". Hun er mor til komponist og new age sangeren Solvei McKenna (f. 1970). Midbrød. Midbrød ligger på nord på Eigerøy, mellom Ystebrød og Seglem. Eigerøy fyr ligger på Midbrød. Det er flere krigs minnesmerker på Vedafjellet på Midbrød, og det var en marinestasjon der som kalles «Kulå». Fiskeoppdretteren Egersund Aqua ligger på Midbrød, og det er et hyttefelt i Seksavik. Johan Henrik Thomander. Portrett av Thomander fra Illustrert Nyhedsblad, 1862 Johan Henrik Thomander (født 16. juni 1798 i Fjälkinge), død 9. juli 1865 i Lund) var en svensk professor, biskop, oversetter og forfatter. Han avla teologisk embetseksamen i 1836. Han satt på stol nr. 18 i Svenska Akademien mellom 1855 og 1865). Etter farens død testamenterte Thomanders døtre et hus i Sandgatan i Lund til Lunds universitet, for at det skulle brukes til studenthjem. Det finnes fremdeles, og heter "Johan Henrik Thomanders studenthem". Oppvekst og studier. Thomander vokste opp hos sin mormor i Lund, og begynte å studere ved universitetet i 1812. I 1814 måtte han avbryte studiene og ta en stilling som lærer i Karlshamn. Han begynte å arbeide hos en kjøpmann i samme by. Han studerte på fritiden og ble presteviet i 1821. I 1826 ble han dosent ved teologisk seminar i Lund. I 1833 ble han professor i pastoral teologi, og avla teol.dr. graden ved København universitet i 1836. Karrieren videre. I 1851 tiltrådte han som domprost i Göteborg. I 1856 etterfulgte han Henrik Reuterdahl som biskop i Lunds stift. I 1840 trådte han inn i det politiske liv som medlem av prestestanden, og i 1855 ble han valgt inn i Svenska Akademiet etter Per Daniel Amadeus Atterbom. Litterær produksjon. Thomanders skrev flere fagbøker, men arbeidet også som oversetter. I 1825 utkom hans svenske oversettelser av Shakespeares "De lystige koner i Windsor", "Som dere vil ha det", "Helligtrekongersaften", "Antonius og Kleopatra" og "Kong Richard II". Videre oversatte han "Skyene" av Aristofanes i 1826, "Manfred" av Lord Byron samme år, og "Brutus" etter Voltaire i 1830. Teologisk forfatterskap. Han innledet sitt teologiske forfatterskap med avhandlingen "De antichristo primae ecclesiae" (1826). Sammen med Henrik Reuterdahl utgav han tidsskriftet "Theologisk quartalskrift" (1828–1832, 1836–1840). Paranthrene. "Paranthrene" spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien glassvinger (Sesiidae). Utseende. Middelsstore, nokså slanke, mørke glassvinger. Forvingene er ofte fargede. Hannene har dobbelt kamtannede antenner. Levevis. Larvene lever inne i stammene på ulike busker og trær. Synanthedon. "Synanthedon" spp. er en artsrik slekt av sommerfugler som hører til familien glassvinger (Sesiidae). Det er kjent over 200 arter, sju av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 11-33 mm for de artene som forekommer i Norge), slanke, mørke glassvinger. Forvingene er smale og glassklare med mørk fremkant, en stor, mørk diskflekk og ofte spredte, oransje skjell. Hannens antenner er kledt med fine hår. Bakkroppen er slank, oftest med røde eller gule tverrbånd. Bakerst har den en stor haledusk. Beina er forholdsvis lange og kraftige. Levevis. Larvene lever inne i stammene på ulike busker og trær. De bruker ett til tre år på utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr om dagen, men man ser dem sjelden. Derimot kan de lett lokkes med feromoner. Bembecia. "Bembecia" spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien glassvinger (Sesiidae). Det er kjent vel 90 arter, én av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 11-29 mm for de artene som forekommer i Norge), slanke, mørke glassvinger. Størreslen kan variere svært mye innen en art. Forvingene er smale og med mørk fremkant. Hannens antenner er kledt med fine hår. Bakkroppen er slank, oftest med røde eller gule tverrbånd. Bakerst har den en haledusk. Beina er forholdsvis lange og kraftige. Levevis. Den arten som finnes i Norge har larver som lever på røttene av urter i erteblomstfamilien. Filius nullius. Filius Nullius er et latinsk uttrykk, med direkte betydning «en sønn av ingen». Det betyr at personen har ingen legale rettigheter til arv eller liknende. Tet. Tet kan også være en forkortelse for Tetraeder. Hauptscharführer. "SS-Hauptscharführer" («Hovedtroppfører») var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS). Graden tilsvarte oberfeldwebel i Wehrmacht. Graden ble innstiftet som en følge av reorganiseringen av Schutzstaffel etter De lange knivers natt i 1934. Graden erstattet den tidligere Obertruppführer i Sturmabteilung (SA). SS-Hauptscharführer ble mest brukt blant vaktstyrkene i konsentrasjonsleire og i "Einsatzgruppen". Sturmscharführer. "SS-Sturmscharführer" («Stormtroppfører») var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS). Graden tilsvarte stabsfeldwebel i Wehrmacht. Graden ble innstiftet som en følge av reorganiseringen av Schutzstaffel etter De lange knivers natt i 1934. Graden erstattet den tidligere Haupttruppführer i Sturmabteilung (SA). Sturmscharführer ble bare benyttet innen Waffen-SS og ikke innen det vanlige SS (Allgemeine-SS) hvor den høyeste underoffisersgraden var Hauptscharführer. Lotusfamilien. Lotusartene har runde, helrandede blader, og runde kronblader. Dette skiller dem særlig fra nøkkerosefamilien, hvor artene har splittet blad. Lotusfamilien (latin: "Nelumbonaceae") er en plantefamilie i ordenen Proteales av egentlige tofrøbladete planter ("Eudicotes"). Familien har bare én kjent slekt "Lotusslekten", med kun to arter – "Nelumbo lutea" og "Nelumbo nucifera", som begge er tropiske. Lotusslektens arter er urter som lever i vann, og som har jordstengler (rizomer). Roten er spiselig, blant annet brukt i Japan. De har blader skilles fra artene i nøkkerosefamilien "(Nymphaeaceae)" ved at lotusslektens arter har runde blader, ikke spisse. Nøkkerosene derimot har en tydelig splitt fra kanten og inn til senteret av bladet. En annen særegenhet ved lotusslekten er artenes iøynefallende, sentrale frøhus. Bestøvingen skjer ved hjelp av biller. Navnet "Nelumbo" kommer av det singalesiske ordet "Nelum". Arten "Nelumbo nucifera" eller «hellig lotus» er kjent som nasjonalblomst i India og Vietnam. Gruppen må ikke forveksles med tiriltungeslekten "(Lotus)" i erteblomstfamilien hvor bare navnet er likt, og kan skape forvirring. Lotus kan også forveksles med arten tigerlotus "(Nymphaea lotus)" i Egypt, som tilhører nøkkerosefamilien. Taksonomi og arter. Familien er taksonomisk usikker, tidligere ble dens slekt "Nelumbo" plassert i nøkkerosefamilien. Tidligere forskere ble trolig forvirret av den evolusjonære (og morfologiske) likheten mellom de akvatiske plantene i de to familiene. En stund ble gruppen også regnet som en egen orden "Nelumbonales", men det er idag antatt at lotusfamilien står nærmest tre- og busk-familiene "Proteaceae" og "Platanaceae". Med APG II-systemet er lotusfamilien plassert i ordenen "Proteales". Symbolikk. Lotusartene har tung symbolsk og religiøs betydning i sitt opprinnelige vokseområde fra Afghanistan i vest til Vietnam i øst. "For nærmere beskrivelse, se: Lotusblomst." Jockis. Jockis (finsk: Jokioinen) er en kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 5 800 innbyggere og et areal på 181,95 km² hvorav 1,42 km² er vann. Jockis er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Tammela, Somero, Ypäjä og Humppila. I Jockis finnes en smalsporet jernbane som er bevart som museumsbane. "Forskningscentralen för jordbruk och livsmedelsekonomi (MTT)" har et anlegg i Jockis. Loppi. Loppi (eldre svensk: Loppis) er en kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 8 000 innbyggere og et areal på 655,99 km² hvorav 58,37 km² er vann. Loppi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hyvinge, Tavastehus, Janakkala, Högfors, Riihimäki, Tammela og Vichtis. Tammela. Tammela er en kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 6 600 innbyggere og et areal på 715,13 km² hvorav 74,75 km² er vann. Tammela er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Forssa, Tavastehus, Jockis, Högfors, Loppi, Nummi-Pusula, Somero og Urjala. Ypäjä. Ypäjä er en kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 2 600 innbyggere og et areal på 183,26 km² hvorav 0,50 km² er vann. Ypäjä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Humppila, Jockis, Koski, Loimaa og Somero. Amerikansk lotus. Amerikansk lotus eller "Gul lotus" (latin: "Nelumbo lutea") er en akvatisk plante i Lotusslekten "(Nelumbo)", som vokser i Mexico, sørøstre USA, Honduras og i Karibien. Planteroten er spiselig og har vært i bruk blant flere indianerfolk i Mellom-Amerika. Detet er kanskje planten som kalles «macoupin» på Illinois-språket. Amerikansk lotus i full blomst. Amerikansk lotus har palatale (runde) blader og flere lag med kronblader som danner en inntil 20 cm stor blomst. Jordstengelen (rizomen) slår rot på bunnen av ferskvann, elver eller sumper, og bladene flyter i vannflaten. Det mest karakteristiske er den sentrale, oppstående og gule frøkapselen midt i blomsten. Pollineringen skjer ved biller. Planten tåler periodisk flom. Riihimäki. Riihimäki er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Tavastland. Kommunen har cirka 28 500 innbyggere og et areal på 125,56 km² hvorav 4,54 km² er vann. Riihimäki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hausjärvi, Hyvinge, Janakkala og Loppi. Byen Riihimäki ligger cirka 70 kilometer nord for Helsingfors. IE6-dugnaden. IE6-dugnaden er en norsk kampanje for å få alle som bruker Microsoft Internet Explorer 6 (IE6) til å oppgradere eller bytte nettleser. Kampanjens primus motor er Anders Brenna som da jobbet i Teknisk Ukeblad. Kampanjen har fått mye oppmerksomhet i IT- og Internett-miljøer, både i Norge og i utlandet. Bakgrunn. IE6 ble lansert i 2001, og er standard nettleser på Microsoft Windows XP og Windows Server 2003. Den har dårlig støtte for webstandarder, men fordi den er så mye brukt må webutviklere bruke mye tid på å teste og spesialtilpasse nye websider til nettleseren. Dette er svært kostnadskrevende for webprosjekter. Flere webutviklere har estimert at de bruker mellom 20 og 40 prosent av tiden sin på spesialtilpasninger for IE6, men dugnaden mangler dokumenterte eksempler. Det er derfor en prioritert oppgave å få frem dokumentasjon på dette. Mange webbaserte systemer som benyttes av bedrifter har blitt tilpasset IE6, og er ikke kompatible med andre nettlesere, og heller ikke nyere versjoner av Internet Explorer. Dette skaper en fastlåst «høna eller egget»-situasjon. IT-avdelingene kan ikke oppgradere nettleseren på de ansattes PC fordi de er nødt til å være kompatible med de eksisterende systemene, og nettstedene kan ikke droppe støtten for IE6 fordi det er for mange som bruker den. Mål. IE6-dugnadens opprinnelige mål var å få andelen norske nettsurfere som bruker IE6 til under 5 prosent før 2010 var omme. Dugnaden legger seg ikke opp i hvilken nettleser bedrifter og organisasjoner bruker internt. Så lenge de sørger for at det ikke er IE6 som benyttes på norske nettsteder, får det bli opp til de respektive IT-avdelinger å velge hvordan de løser problemet. Virkemidler. Dugnaden satser på å være en seriøs aktør som påvirker og hjelper til på en konstruktiv og seriøs måte. Til å begynne med er fokus først og fremst på å oppfordre alle til å ta grep og oppgradere snarest. Det gjøres først og fremst gjennom meldinger med oppfordring om å oppgradere når IE6-brukere besøker et nettsted. Disse meldingene vises på de fleste store norske nettsteder, og de inneholder som regel en lenke for å laste ned oppgraderinger, samt en kort forklaring og lenke til en artikkel med mer informasjon om hvorfor. Det er også skrevet en lang rekke kommentarer og blogginnlegg om problemstillingen, samt at mange har diskutert problemene med IE6 på Twitter og merket innleggene med #IE6 for å gjøre de lett tilgjengelig gjennom søk. digi.no har også et 49 minutter langt innslag på digi-TV der Microsofts teknologievangelist Rune Zakariassen og journalist Harald Brombach i digi.no går gjennom hvordan IE8 kan løse mange av utfordringene for bedrifter og organisasjoner som er avhengig av å bruke IE6 pågrunn av kompatibilitetsproblemer. IE6-dugnaden anerkjenner at det kan være komplisert å oppgradere for enkelte bedrifter med komplekse IT-miljøer, og åpner derfor for en lengre tidsramme for å komme i mål med oppgraderingen på en kontrollert måte. Det forventes imidlertid at planleggingen starter snarest, og at konkrete tiltak er igangsatt iløpet av 2009. Frem t.o.m. 31. desember 2009 satser dugnaden på positiv fremhevelse av bedrifter og organisasjoner som har tatt grep. 1. januar 2010 vil det bli satt opp en svarteliste, en "Wall of shame" der de som fortsatt bruker IE6 og som ikke har igangsatt konkrete tiltak vil bli plassert. Dugnaden baserer seg på frivillighet, og det er ikke meningen å etablere en formell organisasjon. Prinsippet er at alle gjør det de føler for å gjøre, og at de som gjør noe får et klapp på skulderen i form av en lenke, en stemme (på Digg-kloner som Kudos og Glugg, eller gjennom retweet på Twitter og lignende). Dugnaden forsøker også å få aktører som Microsoft, brukgergrupper, IT-konsulenter og andre til å arrangere oppgraderingsseminarer på både teknisk og ledelsesnivå. Løsninger. Internet Explorer 8 har IE6-motoren innebygd og IT-avdelinger som oppgraderer får derfor automatisk støtte for gamle nettsteder og webløsninger som krevere IE6. Det er fullt mulig å bruke to nettlesere, en for internt bruk (IE6) og en ute på internett. Dette krever litt konfigurasjon, men det finnes mange løsninger som gjør dette enkelt for enhver kompetent IT-avdeling. Mange norske bedrifter og organisasjoner benytter tynne klienter der programmene egentlig kjører på en server. På denne måten kan man kjøre en nettleser lokalt og en på terminalserveren. Det er for eksempel mulig å kjøre IE6 på terminalserveren og IE7 lokalt, eller motsatt. Historie. Kampanjen mot IE6 startet med en Twitter-melding fra webutvikleren Erlend Schei i finn.no 11. februar 2009, der han skrev: «Til alle med kontroll over store norske nettsteder: Hva med en dugnad for å bli kvitt IE6? En uke med oppfordringer på forsidene våre e.l.?» Anders Brenna i Teknisk Ukeblad fulgte opp med kommentarartikkel om at «Internet trenger din hjelp» 13. februar 2009. 17. februar 2009 la Finn.no ut en advarsel til alle brukere som besøkte nettstedet med IE6, om at de må oppgradere nettleseren, og delte scriptet med alle som ville bruke det. VG.no og mange andre norske nettsteder fulgte opp dagen etterpå, 18. februar 2009. 19. februar 2009 gikk Microsoft Norge ut og støttet kampanjen. Nettsteder. De fleste store norske nettaviser og andre nettsteder støtter dugnaden ved å varsle IE6-brukere med melding om at de må oppgradere. Det inkluderer blant annet VG.no, dagbladet.no, aftenposten.no, DN.no, TU.no og Budstikka.no, samt nettavisene til A-pressen, Aller Internett og Edda Media. Andre nettsteder som finn.no, gulesider.no, start.no, regjeringen.no og mange flere gjør det samme. Microsoft. Microsofts egeninteresse i å støtte dugnaden ligger i at den får brukere til å oppgradere til deres nyeste nettleser. Ettersom Internet Explorer 8 er innebygd i Windows 7, Microsofts nye operativsystem som ble lansert 22. oktober 2009, kan denne dugnaden gi Microsoft et godt argument for å få kundene til å oppgradere så fort som mulig. Microsoft Norge var tidlig ute med å støtte kampanjen, og selv før Internet Explorer 8 ble lansert, anbefalte de kundene å hoppe over Internet Explorer 7, og isteden gå rett til Internett Explorer 8. I en e-post til Teknisk Ukeblad, kom også Microsofts toppsjef, Steve Ballmer, med sin støtte til den norske IE6-dugnaden, og med en oppfordring om å oppgradere til Internet Explorer 8. Andre. Fornyingsminister Heidi Grande Røys. oppfordret til statlige etater til utfasing av IE6 som svar på et åpent brev fra IE6-dugnaden der det ble bedt om at hun erklærte at webprosjekter i offentlig sektor ikke skulle bruke tid eller penger på spesialtilpasninger til IE6 i nye prosjekter. Så lang gikk hun ikke, men hun ga klar støtte til dugnads mål og arbeid, og kort etter ble også Regjeringen.no med på å varsle brukere som besøkte med IE6 at de må oppgradere eller bytte nettleser. Bransjeorganisasjonen IKT-Norge, som representerer de fleste norske IT-selskaper, kom også med sin støtte til dugnaden. I en pressemeldingen kom de med en oppfordring til alle IT-bedrifter om å oppgradere. De oppfordret også til å gjøre meldingsvarselet om til en permanent ordning, der alle som besøker nettstedet med en gammel nettleser får et varsel og en lenke til en oppgradert utgave av nettleseren de bruker. Kritikk. Det er få som er uenige i at det er bra hvis alle oppgraderer, men det er uenighet om hvilke(n) nettleser som bør anbefales. Mange nettsteder har en lenke til IE7, og etterhvert IE8, i meldingen som vises alle som besøker nettstedet med IE6. Kritikere mener at det bør være lenker til flere nettlesere i disse meldingene, og det er flere som har valgt en slik løsning. Dette har igjen ført til motkritikk fra de som mener at dette ikke er en del av nettleserkrigen, og at det derfor er nøytralt å peke en bruker av IE6 videre til en nyere utgave av IE. En annen kritikk går på at IE6 er en enkelt nettleser, og et enkelt problem blant mange problematiske programmer som hemmer internett og/eller IT generelt. De mener delvis at det har blitt for mye fokus på IE6 i forhold til andre problemer. En tredje kritikk går på at IE6-dugnaden ikke skjønner hvor dyrt og vanskelig det er for mange bedrifter å oppgradere, og at det er urealistisk å gjennomføre en slik dugnad på tvers av privatpersoner, norske bedrifter og offentlige etater. Det er også rettet kritikk mot dugnadens hastverk fra folk som mener nettleseren blir oppgradert før eller siden uansett. Oppmerksomhet i media. Dugnaden har blitt omtalt nasjonalt og internasjonalt. Flere innflytsrike og populære nettsteder som blant annet Wired, The Register, Slashdot og PCWorld har skrevet artikler om kampanjen. Värmlänningarne. "Värmlänningarne" er en svensk film fra 1910, regissert av Carl Engdahl. Den er et kjærlighetsdrama der giftermål, makt og stilling i samfunnet står sentralt i handlingen. Om filmen. Filmen hadde premiere 9. januar 1910. Filmen bygger på Fredrik August Dahlgrens teaterstykke "Wermlenningarne". Samtidig som denne ble filmet arbeidet Ebba Lindkvist med sin versjon av Värmländingarna, ytterligere tre innspillinger ble gjort på 1900-tallet. Kalvola. Kalvola er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Lammi, Renko og Tuulos sammenslått med Tavastehus kommune 1. januar 2009. Lammi. Lammi er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Kalvola, Renko og Tuulos sammenslått med Tavastehus kommune 1. januar 2009. Blomsterstand. Blomsterstand er uttrykket vi bruker når vi skal beskrive hvordan en blomst er plassert på en plante. Det er enklest å beskrive det når det bare er en enslig blomst, men blomstene er som regel samlet i grupper på en eller annen måte, og det er da vi bruker uttrykket blomsterstand. Blomstene i en blomsterstand åpner seg sjelden samtidig, for å sikre at pollineringen får mer tid på seg, åpner de seg i en viss rekkefølge. Renko. Renko er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Kalvola, Lammi og Tuulos sammenslått med Tavastehus kommune 1. januar 2009. Tuulos. Tuulos er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen ble sammen med Hauho, Kalvola, Lammi og Renko sammenslått med Tavastehus kommune 1. januar 2009. Vedvev. Vedvev (latin: "Xylem") er det ene av de to typer karvev som transporterer vann og næringsstoffer rundt i karplanter. Navnet kommer av det greske ordet "xylon", som betyr «ved». Den andre typen rørkar er silvev "(Phloem)". Vedvevet består av døde celler, og har store karåpninger. Det frakter både vann og oppløste mineraler rundt i hele planten, ikke bare i forvedet plantevev. vedvevet sitter innerst mot margen i stilken eller grenen, og overlever selv om barken fjernes. Silvev, på den annen side, består av levende celler like innenfor barken, og kan ikke frakte rent vann rundt. Silvevet tar seg av transport av næringsstoffer, sevje, ulike typer sukker, og stoffer som dannes under fotosyntesen. Det er to krefter som bidrar til å føre vannet rundt i vevet: Røttene kan suge til seg vann på grunn av osmose (bortsett fra hos planter som vokser i så salt miljø at osmosen virker omvendt vei – da må plantene ta opp vannet ved aktiv transport, dvs. de må bruke energi på å pumpe vannet aktivt inn i røttene). Osmosen skaper et overtrykk i rotcellene. Og fordampingen av vann fra overflaten av stilk og blader fører til et tilsvarende, svakt undertrykk i celleveggene som trekker vann opp fra rot og stammer. Vedvevet er evolusjonært sett gammelt. Fossile planter med vedvev er kjent fra silur omkring 400 millioner år siden. Verdenscupfinalen i langrenn 2008/09. Verdenscupfinalen i langrenn 2009 var et etapperenn som avsluttet verdenscupen i langrenn. Det var den andre utgaven av verdenscupfinalen i langrenn, og det bestod av fire renn på fem dager. Det første rennet var en sprint i klassisk som gikk i Stockholm, og så fulgte tre renn i Falun, en prolog i fristil, dobbel jaktstart og til slutt en jaktstart basert på samlet tid totalt. Poengberegning. Vinneren av hver etappe får 50 verdenscuppoeng, nummer to 40 poeng og tredje plass 30 poeng, siden minker poengene med plasseringer ned til 15. plass som gir 8 poeng. Vinnerne får 200 poeng, andre plass 160 poeng og tredje 120 poeng, ned til plass nummer 30 som får 2 poeng. Bonussekunder. I sprintene deles det ut bonussekunder til alle som går videre fra prologoen, akkurat som i Tour de Ski. Bonussekundene trekkes fra samlet tid. Det deles også ut bonussekunder til de tre første i prologen, også det som i Tour de Ski, henholdsvis 15, 10 og 5 sekunder. Under dobbel jaktstart er det flere innlagte spurter, hvor det deles ut det samme antall bonussekunder som i prologen. Halvs saga og halvsrekkene. Halvs saga og halvsrekkene (norrønt "Hálfs saga ok Hálfsrekka"), eller bare Halvssaga, er en legendarisk fornaldersaga som ble nedskrevet tidlig på 1300-tallet på Island. Sagaens hovedperson er Halv som var en av de mest berømte sjøkonger i Norge i sin tid, trolig en gang på 700-tallet. Navnet kan komme fra "Há Alfr" = «Høye Alv». Nordisk familjebok (1909) hevder at navnet er identisk med urnordiske "Haþuwulafr" = Stridsalv, og som er identifisert på runestein. Halv var sønn av Hjørleiv den kvinnekjære, men da Hjørleiv døde i viking, giftet Hild den mjåve seg med kong Åsmund som ble fosterfar til Hjørleivs sønner. Halv hadde rike i Rogaland og Hordaland. Halvsrekkene referer til Halvs beryktede krigere. Hans kjemper måtte underkaste seg stramme regler. Det sto en stor stein på gården og kun de som klarte å løfte den opp fikk være mannskap på utferden, og kun de som aldri viste frykt, og aldri klagde. Hver hadde styrke som «tolv andre menn». Etter at Halv hadde tilbrakt 18 år i austerveg i viking og herjing kom han tilbake til Hordaland hvor hans stefar Åsmund hadde styrt. Åsmund sverget troskap til Halv og ba dem på gilde. Etter å ha skjenket Halv og halvsrekkene mat og drikke til de sovnet alle sammen, lot Åsmund sette slå på dørene og sette hallen i brann. Når hallen er full av røyk våkner de og sprenger veggene slik at de kommer seg ut. Utenfor venter krigerne til Åsmund som slakter ned de røykkvalte mennene som kommer ut. I henhold til sagaen skal Halv ha ledd da han døde. I "Ynglingatal" blir «Halvs bane» brukt som kjenning for ilden. I kvadet "Hyndlaljod" ("Hyndluljóð") seier at «Hild var Halv si mor». Det færøyske diktet «Alfur kongur» handler også om Halv. Sagaen er kjent for sine store mangfoldighet i innholdet som strekker seg fra folkeminne til heltedikt. En del av kvadene kan være av betydelig alder, noe som antyder en lang muntlig tradisjon før sagaen fant sin endelige form sent i middelalderen. Simply the Best. "Simply the Best" er et samlealbum fra Tina Turner, gitt ut i 1991. Det ble gitt ut i to versjoner, en i Europa og en i USA. Tina Live in Europe. "Tina Live in Europe" er et konsertalbum fra Tina Turner, gitt ut i 1988. Silvev. Silvev (latin: "Phloem") er det ene av de to typer karvev som transporterer vann eller næringsstoffer rundt i karplanter. Navnet kommer av det greske ordet "phloos", som betyr «bark». Den andre typen karvev er vedvev "(Xylem)". Silvevet frakter ikke rent vann, men næringsstoffer, sevje, ulike typer sukker, og stoffer som dannes under fotosyntesen. Mens vedvevet består av døde celler og større med større røråpninger nærmere stammen, så er silvev et tynnere lag av levende vev innenfor barken, som ikke kan frakte så store partikler som eksempelvis vann. Silvevets celler er også mindre spesialiserte. Siden silvevet ligger mellom barken og vedvevet, vil trær ofte dø dersom barken tas bort, fordi det da ikke vil kunen fraktes næringsstoffer gjennom silvevet. Private Dancer – Recorded Live In Chicago. "Private Dancer – Recorded Live In Chicago" er et konsertalbum fra Tina Turner, gitt ut i 1993. Boogie-woogie. Boogie-woogie er en dans med utsprang i blues som ble populær sent på 1930-tallet og tidlig på 1940-tallet. Den blir som regel danset til blues-, piano- og rockemusikk. I 1950 ble denne dansen kalt «rock and roll». Det er en dans som kan gå veldig fort, men også rolig, derav blant annet «slow dancing». Det er en meget krevende dans hvor det handler om å danse med musikken, og ikke bare til den. Den må tolkes og tilpasses figurene etter hvordan musikken går. Dette er noe som krever ekstremt mye trening, og man må være svært musikalsk for å danse denne dansen på for eksempel konkurransenivå. Den er forøvrig fysisk krevende. Boogie-woogie stammer opprinnelig fra Lindy Hop. På ca 1950-tallet kom den til Norden hvor det var amerikanske soldater som brakte den med seg, og folk kastet seg lett inn i det. Den har også blitt «reformert» i løpet av de siste årene. Grunnstegene er blitt gjort en del om, og stilen er ikke den samme som for eksempel 10-15 år siden, den har gått mer bort fra Lindy Hop. I tillegg er det tilkommet noe strengere regler til føring og holdning Six Ton Tank M1917. Six Ton Tank M1917 er en amerikansk versjon av den franske stridsvognen Renault FT-17. Den var også kjent under navnet Six-Ton Special Tractor. 10 M1917 ble sendt til Europa før slutten på den første verdenskrig. 950 M1917 ble bygget, 374 med 37 mm kanon, 526 med Colt 7,62 mm mitraljøse og 50 som signalkjøretøyer. Den amerikanske versjonen skilte seg fra FT-17 ved at motoren ble byttet ut og ved flere forbedringer. Den ble utstyrt med en elektrisk selvstarter, forhjulene som tidligere hadde vært av tre ble erstattet med stålhjul og et skott ble bygd inn for å skille motorrommet fra mannskapet. I 1940 ble 329 M1917 overført til Canada hvor de ble brukt til trening under den andre verdenskrig. I 1929 ble en forbedret versjon utviklet under navnet M1917A1. Denne var noe lengre, 5,28 m, og hadde en Franklin sekssylindret luftavkjølt motor på 100hk som økte toppfarten til 16 km/t. Nye felger på forhjulene reduserte støynivået med 50%. Til tross for at man var fornøyd med resultatet ble bare seks M1917 bygd om til M1917A1 i tillegg til prototypen. Buxales. Buxales (latin) er en planteorden med usikker ordensplassering, innen den store gruppen av egentlige tofrøbladete planter. Den tilhører en arkaisk gruppe som i det nyeste APG II-systemet (2003) antydes å utgjøre en egen orden direkte under de ekte tofrøbladingene. Det botaniske fagmiljøet ved den botaniske hagen ved "University of Missouri" er blant forskergruppene som regner den som en egen orden med en slik plassering. Ordenen inneholder bare én familie – buksbomfamilien "(Buxaceae)". Ordenen omfatter 4-6 planteslekter med 100-120 arter. Det er usikkert om den omfatter slekten "Didymeles" på Madagaskar, eller om denne utgjør en egen familie "Didymelaceae". Enkelte regner også Jojobaslekten "(Simmondsia)" til ordenen, mens mange regner den som en egen familie "Simmondsiaceae". Tilsvarende regnes "Styloceras" oftest med til ordenen, men noen regner også denne som en egen familie "Stylocerataceae". Östra Gymnasiehuset. Västra og östra gymnasiehusen i midten av bildet foran Riddarholmskyrkan. Det östra gymnasiehuset er det til høyre. Östra Gymnasiehuset (opprinnelig Banérs palass) er et hus som ligger på Birger jarls torg 7 på Riddarholmen i Stockholm. Bygningen har røtter tilbake i middelalderen og fikk sin nåværende form på 1640-tallet. Deler av et fransiskanerkloster fra 1270-tallet er bevart under huset. Eiendommen ligger mellom Riddarholmskyrkan og Evert Taubes terrass med fritt utsyn mot Riddarfjärden. Bygningen er sammenbygd med Västra Gymnasiehuset gjennom en forbindelsegang. Östra Gymnasiehuset er en del av Gråbrödraklostrets tidligere lengde som avgrenset klostergården i vest og deler av klostermuren finnes bevart. Det finnes også et bevart klosterrom i bygningen med et stjernehvelv som anses å ha blitt dekorert av Albertus Pictor samtidig med klosterets kjeller. Oppå tomten og murene fra middelalderen som strekker seg ti meter opp skapte Gustaf Adam Banér dagens hus på 1640-tallet. Banér bygget på med en etasje, skapte den nåværende fasaden og innredet huset. Stukktakene er fra hans tid da huset var kjent som Banérs palass (Banérska palatset). Trolig var det han som lot halve huset rive ned og lagt en gate mellom Riddarholmskyrkan og det gamle klosteret. Beboere. På 1730-tallet bodde Hedvig Taube, Fredrik Is elskerinne i huset. Kongen selv bodde i det nærliggende Wrangels palass sammen med dronning Ulrika Eleonora. Som en gave av kongen fikk også Hedvig Taube et annet palass på Riddarholmen, Hessensteins palass. Hessensteins palass gikk i arv til Fredrik Vilhelm von Hessenstein, utenomektenskaplig sønn av Taube og Fredrik I. Senere ble Östra Gymnasiehuset bolig for kapellanen i Riddarholmens forsamling som eksisterte 1758–1807. Trivialskolan holdt til her i 1814-1821, da Stockholms gymnasium flyttet inn og bygningen fikk sitt nåværende navn. Wallinska flickskolan holdt til her i 1888–1907. Dagens leietakere er Kammarrätten i Stockholm. Artsjö. Artsjö (finsk: Artjärvi) er en tidligere kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. I 2008 hadde kommunen 1 466 innbyggere og et areal på 197,14 km² hvorav 20,57 km² var vann. Artsjö var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Iitti, Lappträsk, Mörskom og Orimattila. Finlands astronomiske selskap "Ursa" opprettet i 2006 et astronomisk observatorium med tilhørende undervisningssenter i Artsjö. Den 1. januar 2011 ble Artsjö innlemmet i Orimattila kommune. Fabian Gustaf Norström. F. G. Norström. Illustrasjon i "Verdens Gang", 1884. Fabian Gustaf Norström (født 1822 på Åkerö i Södermanland i Sverige, død 1898) var en svensk jordbrukslærer. Han var bestyrer for Jønsberg landbruksskole 1847–71. Norström studerte ved Degebergs landtbruksinstitut, og var godsforvalter 1843–47. Da Jønsberg landbruksskole ble opprettet i 1847, ble han tilkalt som skolens første bestyrer. Gården Jønsberg hadde lenge vært bortforpaktet, og befant seg nå i forsømt tilstand. Som bestyrer sørget Norström for å få husene på gården ombygget, og han hadde selv nytte av at den forsømte jorden ble forbedret, ettersom den ble drevet for hans regning. I bestyrertiden ga han ut en lærebok, "Jordbruget" (1863). Da Jønsberg landbruksskole ble nedlagt i 1871, ble Norström forstander ved Ultuna landtbruksinstitut i Sverige. I 1876 ble han medlem av Landtbruksakademien, og i 1897 hedersmedlem. Asikkala. Asikkala er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 8 600 innbyggere og et areal på 756,14 km² hvorav 192,29 km² er vann. Asikkala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Heinola, Hollola, Hämeenkoski, Tavastehus, Nastola, Padasjoki og Sysmä. Janssons frestelse. Janssons frestelse klar til servering Janssons frestelse er en klassisk, svensk ansjosrett i form av en slags grateng som består av poteter, løk og ansjos. Logiblocs. Logiblocs er elektronikkbyggeklosser spesielt tilpasset barn i alderen 7 år og oppover. Klossene har mange basisfunksjoner som man finner igjen i elektronikk- og IT-systemer. Eksempler på slike funksjoner er: mikrofon, forsterker, høytaler og brytere av forskjellige slag. Det fins også digitale kretser som inneholder logiske operatorer. Selskapet Logiblocs Ltd. ble stiftet i 1996 av ingeniøren Tony de Rivaz. Selskapets formål er å utvikle, produsere og distribuere Logiblocs-produktene på verdensbasis. Design og utvikling foregår i England mens produksjonen primært gjøres i Kina. Selskapet har mottatt mange priser for Logiblocs-produktene og har solgt mye til undervisningsformål så vel som til lek og hobby. Sammenlignet med de fleste andre byggesett på markedet har Logiblocs en lav terskel for å komme i gang med enkle konstruksjoner. Blokkenes egenskaper er enkle å forstå og de er konstruert og merket på en slik måte at det er enkelt for nybegynnere å forstå hvordan man kan sette sammen enkle kretser. Enkelheten innebærer selvsagt også begrensninger, men Logiblocs fungerer allikevel godt som et første skritt på veien mot elektronikk og IT som hobby. Selv for de som ikke tenner og ender med dette som hobby kan Logiblocs gi nyttig kunnskap om hvordan mange av de elektronikk- og IT-systemene vi daglig benytter egentlig fungerer. Hartola. Hartola (eldre svensk: Gustav Adolfs) er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og et areal på 675,53 km² hvorav 131,66 km² er vann. Hartola er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Heinola, Joutsa, Luhanka, Pertunmaa og Sysmä. Tettstedet ble grunnlagt på slutten av 1700-tallet og fikk sitt navn etter Sveriges daværende kronprins Gustav Adolf, som siden ble kong Gustav IV Adolf. Heinola. Heinola er en finsk by og kommune i landskapet Päijänne-Tavastland. Kommunen har cirka 20 700 innbyggere og et areal på 839 km² hvorav 158,5 km² er vann. Hartola er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Asikkala, Hartola, Iitti, Kouvola, Mäntyharju, Nastola, Pertunmaa og Sysmä. Byen Heinola ligger cirka 30 kilometer nordøst for Lahtis og cirka 140 kilometer nordøst for Helsingfors. Hollola. Hollola er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 21 200 innbyggere og et areal på 531,41 km² hvorav 68,29 km² er vann. Hollola er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Asikkala, Hämeenkoski, Kärkölä, Lahtis, Nastola og Orimattila. Selskapet Horze, som selger utstyr relatert til hestesport, har sitt hovedkontor og sentrallager i Hollola. Hämeenkoski. Hämeenkoski er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 2 100 innbyggere og et areal på 363,06 km² hvorav 7,83 km² er vann. Hämeenkoski er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Asikkala, Hollola, Tavastehus og Kärkölä. Hämeenkoski het "Koski Hl" før 1995. Forkortelsen "Hl" står for "Hämeen lääni" (svensk: Tavastehus län). Kärkölä. Kärkölä er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 4 900 innbyggere og et areal på 259,38 km² hvorav 2,84 km² er vann. Kärkölä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hausjärvi, Hollola, Hämeenkoski, Tavastehus, Mäntsälä og Orimattila. Trebåtfestivalen i Ulsteinvik. Trebåtfestivalen i Ulsteinvik er et årlig arrangement som hvert år avholdes i Ulsteinvik i uke 33. Festivalen ble første gang arrangert i 2006, og var en av de få festivaler i Norge som gikk med overskudd. Det er den er den eneste trebåtfestivalen på Sunnmøre og blir arrangert i havneområdet og sentrum av Ulsteinvik, i Ulstein kommune. Arrangøren av Trebåtfestivalen i Ulsteinvik, er Ullaholm Båtklubb, som eier en gammel klassisk svenskeskøyte kalt «Ullaholm» bygd 1935 i Marstrand i Sverige. Målet til festivalen er å bidra til fremme kystkultur, interesse for trebåter og lage en folkefest i Ulsteinvik. Alle typer båter er velkommen, selv om festivalen har fokus på veteran og trebåter. Trebåtfestivalen har et nært samarbeid med næringslivet i Ulsteinvik. Kveldsåpne butikker, sponsorer og medarrangører av aktivitetene på festivalen er bidrag næringslivet hjelper til med. Et av kjennetegnene til Trebåtfestivalen i Ulsteinvik er at for trebåtfolket, er det meste gratis. Gratis kaiplass, strøm, Internett, frokost, bowling og fribilletter til arrangementer, er eksempel på ting som har vært kostnadsfritt for de som kommer på festivalen med trebåt. Trebåtfestivalen i Ulsteinvik blir driftet på dugnad. Alt overskudd går til restaurering og drift av svenskeskøyta «Ullaholm». Arrangementer som f.eks Rokonkurranse, palleløp, «Ta Sjansen», «Klypa-show», konserter, «streetparade», dans og Kaptein Blåtann sin hjemkomst, er eksempler på aktiviteter som har vært på Trebåtfestivalen i Ulsteinvik. Shakin' the Ground. "Shakin' the Ground" er et musikkalbum av artisten Ole Børud. Platen ble lansert i 2008. Farnese Vini Selle Italia. Farnese Vini Selle Italia er et italiensk sykkellag. Laget konkurrerer som et profesjonelt kontinentallag, og ble i 2009 invitert til å delta i blant annet Milano–Sanremo og Giro d'Italia. Orimattila. Orimattila er en by og kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 16 400 innbyggere og et areal på 814,21 km² hvorav 28,86 km² er vann. Orimattila er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hollola, Iitti, Kärkölä, Lahtis, Lappträsk, Mörskom, Mäntsälä, Nastola og Pukkila. Byen Orimattila ligger cirka 20 kilometer sør for Lahtis og cirka 80 kilometer nordøst for Helsingfors. Den 1. januar 2011 ble kommunen Artsjö innlemmet i Orimattila. Finlands astronomiske selskap "Ursa" opprettet i 2006 et astronomisk observatorium med tilhørende undervisningssenter i Artsjö. Utensilnord-Named. Utensilnord-Named er et irsk-italiensk sykkellag. Laget har status som profesjonelt kontinentallag. Padasjoki. Padasjoki er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og et areal på 731,3 km² hvorav 206,6 km² er vann. Padasjoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Asikkala, Tavastehus, Kangasala, Kuhmoinen, Pälkäne og Sysmä. Sysmä. Sysmä er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 4 500 innbyggere og et areal på 936,57 km² hvorav 270,37 km² er vann. Sysmä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Asikkala, Hartola, Heinola, Kuhmoinen, Luhanka og Padasjoki. Andreasordenen. Ordenstegn for "Andreasordenen" som russisk statsorden. Andreasordenen også kalt Sankt Andreasordenen (russisk: "Орден Святого апостола Андрея Первозванного") er en russisk orden. Den ble innstiftet i 1699 av Peter den store og fikk en klasse, ridder. Ordenen er oppkalt etter sankt Andreas, Russlands vernehelgen. "Andreasordenen" var keiserriket Russlands fornemste orden. Etter revolusjonen i 1917 ble den opphevet. Tildeling fortsatte innen Huset Romanov. "Andreasordenen" ble1. juli 1998 gjenopprettet som russisk statsorden. Den tildeles i dag både som en dynastisk orden og statsorden. Som offisiell statsorden tildeles "Andreasordenen" russiske statsborgere for fremragende fortjenester. Den tildeles også andre lands statsoverhoder og regjeringssjefer. Andreasordenen er Den russiske føderasjons fornemste orden. Opprinnelse og utvikling. Ordenstegn for "Andreasordenen" fra keisertiden. Keiser Peter I innstiftet "Andreasordenen" etter å ha tilbrakt årene 1697 til 1698 i Vest-Europa. Inspirasjonen kan ha kommet fra den skotske Tistelordenen. Begge ordener har apostelen Andreas som vernehelgener og avbilder helgenen i ordensinsigniene. Liksom fornemme ridderordener i Europa fikk "Andreasordenen" en klasse med et ordenstegn i form av et kjede. Som særlig begunstigelse kunne ordenen tildeles med diamanter. For militær fortjeneste ble ordenen også tildelt med sverd. «For tro og lojalitet» ble ordenens motto. Først i 1797 fikk "Andreasordenen" statutter og et eget kanselli. Fra samme år ble riddere av "Andreasordenen" også utnevnt til riddere av "Aleksander Nevskij-ordenen" og til 1. klasse av "Sankta Annas orden". Fra 1831 ble riddere også utnevnt til 1. klasse av "Den hvite ørns orden" og fra 1865 til 1. klasse av "Sankt Stanislaus-ordenen". "Andreasordenen" ble avbildet i keiserriket Russlands riksvåpen og i våpnene for medlemmer av den russiske keiserfamilien. Mottakere av ordenen hadde rett til å benytte insigniene i sine heraldiske våpen. "Andreasordenen" ble avskaffet som offisiell russisk orden etter revolusjonen i 1917. Innen Huset Romanov fortsatte tildeling av ordenen, en praksis som fortsetter etter at Russland i 1998 gjenopptok "Andreasordenen" som offisiell russisk utmerkelse. Den russiske føderasjons ordensvesen ble nyordnet ved president Dmitrij Medvedevs dekret av 7. september 2010. "Andreasordenen" rangerer fra 2010 som nummer som nummer en av 15 ordener i Russlands ordensvesen. Tildeling av "Andreasordenen" som offisiell russisk orden skjer ved Russlands president. Ordenen administreres av Presidentens personal- og dekorasjonsdirektorat. Insignier. Ordenstegnet for "Andreasordenen" består av en dobbelthodet ørn, det keiserlige våpenet, som er belagt med den korsfestede Andreas. Ordensbåndet var lyst blått. I keisertiden hørte det en ordensdrakt til ordenen. Denne besto av en kappe i grønn fløyel med hvite detaljer, båret over en hvit tunika. Ordenstjernen var brodert på kappens venstre skulder. Til ordensdrakten hørte også en svart hatt med blått andreaskors. De moderne insigniene for "Andreasordenen" som russisk statsorden viser sankt Andreas på blåemaljert kors, satt på en dobbelhodet ørn i gull. Ørnen er utformet som Russlands riksvåpen. Ordenstegnet er opphengt i et kjede der leddene består av Russlands riksvåpen, stjerner besatt med andreaskors og en medaljong med Peter Is monogram. Ordensstjernen er i sølv og har åtte tagger. Midtmedaljongen er av rød emalje og har Russlands riksvåpen som motiv. Ordensbåndet er blått. Tildeling. "Andreasordenen" ble tildelt medlemmer av den keiserlige familie, andre fyrstelige og adelige for lojal og nyttig sivil eller militær tjeneste. Kravet om adelig status ble gradvis forlatt slik at ordenen også kunne tildeles ikke-adelige for fremragende fortjenester av Russland. "Andreasordenen" ble også tildelt fremmede lands kongelige, statsledere og andre som hadde utvist fremragende fortjenester. Inntil 1917 ble "Andreasordenen" tildelt 1224 personer. Av disse var bare 12 med sverd. Bare 157 av tildelingene var med ordenstegnet i diamanter. Siden 1998 er "Andreasordenen" tildelt 14 personer. Blant disse er Mikhail Kalasjnikov, Aleksandr Solzjenitsyn og patriark Aleksij II. Aserbajdsjans president Heydər Əliyev og Kasakhstans president Nursultan Nazarbajev er utenlandske mottagere av ordenen. Norske innehavere. Kong Haakon var innehaver av "Andreasordenen". Mayamytologi. Mayamytologien gjenspeiler mayaenes verdensbilde og livsforståelse. Mayaene var en mesoamerikansk sivilisasjon, først etablert i den førklassiske perioden (ca. 2000 f.Kr. til 250 e.Kr.), som hadde sin høykultur, «den klassiske perioden», fra ca. 250 e.Kr. til 900 e.Kr. Sivilisasjonen fortsatte i en postklassisk periode inntil ankomsten av spanjolene, som overtok Yucatanhalvøya fra 1519. Mayaenes verden. Mayaene mente at verden var delt inn i fem hovedretninger. Fire av dem var knyttet til farger. Nord/hvit, syd/gult, øst/rødt, vest/svart, samt et sentrum i midten som var assosiert til livets tre (mayaspråk: Whack Chan). Livets hellige tre var et ceibatre (Ceiba pentandra). Av ceibatre lagde mayaene sitt verdenstre, som symboliserer alle himmelretningene. Det var én spesiell gud for hver og en av tretten nivåer i mayaenes himmel og ni guder for de like nivåer i underverden (Xibalba). Planeter, stjerner og naturens elementer, siffer, jordbruksavlinger, kalenderens dager og tidsperioder hadde alle sine egne guder. Gudenes egenskaper, uvilje eller velvije og forbindelsene herom forandret seg i takt med døgn, mayakalenderen og etter solens, Venus’, månens og stjernenes posisjoner. For mayaprestene var oppgavene derfor å være gode astronomer. Quichémayaenes skapelsesberetning kan kobles til mayakodeksen Popol Vuh. Prekolombianske kildetekster. Side 2 i Dresden kodeks. De fleste tekster fra mayaenes sivilisasjon ble brent av Diego de Landa Calderón og ødelagt under spanske erobringen, men fire kodekser fra prekolumbiansk tid er kjent. De var laget av brettede manuskripter fordi hver bok ble laget av en lang strimmel papir. Papiret ble laget fra den indre barken av forskjellige arter av trær (Ficus cotonifolia, Ficus padifolia) som ble til en masse med barken av de ytterste lagene, stengler og røtter og av fin sand stein implementerer. Garvesyren i treet ble brukt som en substans for å holde massen sammen. Et belegg av fin hvit kalk ble brukt på begge sider av papirets ark for å gi en jevn lys overflate. For å male hieroglyfer og tall ble det malt på begge sider av papiret for å lese dem må man lese langs ene siden av papirets bånd, fra venstre til høyre, og deretter snu kodeksen over for så å lese den andre siden. Codex Perez inneholder informasjon om kalendersykluser, historie, guder, brennevin, været og astronomi. Kodeksen vises kun i svart og hvit som en skisse som er gjengitt i det digitale bildet. Codex Perez eller Codex Mexicanus etter sitt hjemland er det opprinnelige navnet, men er omdøpt for å vise at Bibliothèque Nationale Paris tar vare på dokumentet. Grolierkodeksen ble oppdaget i 1965 i Mexico. Den har 11 sider. Kodeksen ble funnet i en tørr grotte nær Sierra de Chiapas og Tortuguero. José Saenz kjøpte kodeksen og donerte den til den meksikanske regjeringen. Codex Tro-Cortesianus er nå i Museo de América i Madrid i Spania. Det er 112 sider, som ble delt opp i to separate deler, kalt Troano Codex og Cortesianus Codex. Denne skrift er fra Tayasal den siste Mayabyen som ble erobret i 1697. Kodeksen inneholder beskrivelser av ritualer og guddommelighet tilknyttet hver dag i den 260-dagers kalenderen Tzolk'in. Flere sider er viet til kardinalretninger, deres guder og seremonier knyttet til det nye året som ble feiret den første dagen i de 365-dagers solår. Dresdenkodeksen er skrevet av yucatanmayaene i Chichén Itzá. Den består av i alt 74 sider. Seks sider er viet til planeten Venus. Kodeksens første eier var Johann Christian Götze, direktør ved det Kongelige Bibliotek i Dresden, som fikk kodeksen fra en privat eier i Wien i 1739. I 1744, Götze ga den til det kongelige bibliotek, hvor det fortsatt ligger. Biblioteket publisere kodeksen første gang i 1848. Guden Kukulkan er illustrert i Venussidene av Dresdenkodeksen som ble utarbeidet i postklassisk periode, trolig i det 12-århundre. Solen og Venus ble vedtatt som symboler for kongelig myndighet av hierarkiske stater som tok form i den preklassisistiske perioden. Venus er det mest lyssterke objektet på himmelen. Venus er jordens nabo i solsystemet og går i bane nærmere solen. Dette gjør at planeten bare er synlig fra jorden like før soloppgang eller like etter solnedgang. Den blir ofte kalt for morgenstjernen og aftenstjernen. Venussyklusen var en viktig kalender for mayaene og mye informasjon i forhold til dette er funnet i denne kodeksen. Mayadomstolene ansatte dyktige astronomer som kunne kalkulere Venussyklusen med ekstrem nøyaktighet i forhold til i dag. Dresdenkodeks er en almanakk som viser hele syklusen av Venus. De teller fem ganger, av 584 dager, som er 2 920 dager og ca. 8 år eller 5 repetisjoner av Venussyklusen. Mayaene kunne oppnå slik nøyaktighet ved omhyggelig observasjon gjennom mange århundrer. Venussyklusen var spesielt viktig fordi mayaene trodde den var forbundet med krig og brukte venussyklusen til guddommelige kroninger og krig. Mayaherskere planla å begynne kriger når Venus steg. Venus var et astronomisk objekt av størst interesse for mayaene. De ofret også mennesker i venussyklusen. I motsetning til de andre bilder vil folio. 74 i kodeksen dominere. Den viser for det første mayafargen blå (spansk: Azul Maya) og er et unikt lys blå til grønn-blått pigment som ble produsert av kulturer av det prekolumbianske maya- og aztekfolket i Mesoamerica. Maya blått pigment er en blanding av organiske og uorganiske bestanddeler, primært indigo (IN) fargestoffer som ble hentet fra bladene av añil (Indigofera suffruticosa) kombinert med palygorskite, (attapulgite) som er en naturlig leire. Folioen beskriver også oversvømmelser og en strøm av vann fra den åpne munnen av en himmelsk drage på jorden. Bildet illustrerer tanken på Sentral-Amerika og ødeleggelsen av verden ved flom eller krigføring i mayaenes guddommelige teologi. Mother (videospill). Mother er et videospill utviklet av Ape Inc. og utgitt av Nintendo til Famicom i 1989. Spillet ble aldri utgitt utenfor Japan men ble i 1998 fanoversatt. Utviklingen ble startet i 1986 da Shigesato Itoi ble inspirert av Dragon Quest og bestemte seg for å lage sitt eget rollespill. Etter å ha fått en apevenn grunnla han et selskap som han kalte Ape Inc. Shigeru Miyamoto ble med på utviklingen og dette førte til et samarbeid mellom Ape og Nintendo. Etter tre år med utvikling ble spillet utgitt i 1989 og ble en suksess i Japan. Spillet solgte over 400.000 kopier og var en av de populære rollespillene på den tiden. Spillet fikk senere to oppfølgere "EarthBound" og "Mother 3". Handling. "Tidlig på 1900-tallet var det vakkert og fantastisk på jorden. Den gangen begynte folk på mystisk vis å forsvinne. Noen andre var den gamle mannen George og hans kjærste Maria. Senere vendte George tilbake og han fortalte ingen hvor han var eller hva han gjorde. Så begynte han noe gamle studier, alle av ham selv. Maria derimot kom aldri tilbake. 80 år har passert siden da". Selve handlingen begynner når hovedpersonen Ninten (som var Itois forkortelse for Nintendo) forlater rommet sitt, men når han gjør det vekkes lampen til live og angriper ham. Men den ble straks beseiret av Ninten selv. Deretter som begynner det å skjelve i huset. Når han går inn i sine søstres rom, oppdager han at de er i panikk og blir angrepet. Det var en lampe og ei dokke og Ninten beseirer dem begge. Etter av skjelvingen har stoppet ber søsteren som eide dukken å sjekke hva som var gjemt inni den. Når Ninten gjør det høre han en vakker melodi som han husker. Da går Ninten ned trappene og snakker med moren sin ringer plutselig telefonen. Han tar den og oppdager at det er faren hans som snakker (han kan kun ses etter medvirkende). Han forteller Ninten at han olderfar (som var George) studerte PSI (forkortelsen for pysisk kraft) men også at han må finne olderfarens dagbok i kjelleren. Men dessverre har han glemt hvor han satte kjellernøkkelen og ber Ninten å finne den. Ninten finner den raskt og klarer ikke bare å få tak i dagboken, men også sin første våpen, en balltre av plast. Når han går ut igjen finner han en mor som har mistet barnet sitt, en jente med navnet Pippi. Hun ber Ninten å fortelle dette til ordføreren og når han gjør det etter å ha kommet til Podunk, finner han Pippi til slutt i en av sarkofagene i grotte skjult i kirkegården. Utvikling. Etter at Dragon Quest ble utgitt til Famicom, oppdaget Shigesato Itoi den og begynte å elske den. Etterhvert oppdaget Itoi at han kan gjøre det bedre. Og deretter grunnla han Ape Inc. sammen med en team som han ledet og samarbeidet med Nintendo EAD (Inkludert Shigeru Miyamoto) og HAL Labratory i utviklingen av spillet. Utgivelse. Etter tre år med utvikling ble Mother endelig utgitt i 1989 i Japan og det ble en suksess. Den solgte over 400.000 kopier og selskapene fikk masse penger slik at spillet fikk sjansen til å bli utgitt i USA. Den skulle bli lansert i 1990 etter at Nintendo of America ble ferdig med oversettelsen og skulle få navnet "Earthbound". Men utgivelsen ble utsatt til våren 1991, og på den tiden ble SNES utgitt i USA og siden NES' salg begynte å akselere på grunn av dette, syntes Nintendo of America at det ble en dårlig ide siden hvis de gjorde det ble spillet overskygget for mye. Og derfor ble den amerikanske lanseringen kansellert. Fanoversettelse. I 1998 fant en fyr prototypen til den engelske versjonen av på Ebay. Han ble glad og kjøpte den (prisen var $1000). Hyvinge. Hyvinge (finsk: Hyvinkää) er en finsk by og kommune i landskapet Nyland. Kommunen har cirka 45 000 innbyggere og et areal på 336,79 km² hvorav 14,15 km² er vann. Hyvinge er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Loppi, Mäntsälä, Nurmijärvi, Riihimäki, Tusby og Vichtis. Byen Hyvinge ligger cirka 60 kilometer nord for Helsingfors. Masturbate-a-thon. Masturbate-a-thon er en konkurranse i masturbering. Masturbate-a-thon kommer fra USA, hvor en organisasjon kalt Good Vibrations arrangerte det første onanimaratonet i San Francisco i 1995. I dag arrangeres slike konkurranser i forskjellige land. Det konkurreres i grenene utholdenhet, antall orgasmer og sprutelengde. Falukorv. Falukorv er en stor svenskprodusert pølse med lange tradisjoner. Den er et laget av en blandet kjøttfarse fra svin og storfe eller kalv, med potetmel, og milde krydder. Historie. Pølsens historie går tilbake til koppergruvene ved Falun på 1500-tallet og 1600-tallet. Der ble okseskinn benyttet til repene, og noe av kjøttet som ble til overs etter slaktingen ble benyttet til pølser. Pølseoppskriften minner om Lyonerpølsen ved det at kjøttet er røkt og saltet, og kan ha blitt bragt til Falun av tilflyttende tyske gruvearbeidere. Produksjonsmetoden ble grepet fatt i og gjenopplivet sent på 1800-tallet av slakteren Anders Olsson. Hans virksomhet skapte den moderne Falukorven med sin kjøttblanding. I EU gjelder det merkevarerestriksjoner for hva som kan kalles «Falukorv». Kun potetmel kan benyttes som bindemiddel, og kjøttinnholdet kan ikke falle under 40 prosent. Qumran. Khirbet Qumran er et sted som ligger omkring 10 km fra Dødehavets nordvestlige bredd. På stedet finnes ruiner fra fortiden, og her fant man det som er kjent som Dødehavsrullene. Stedet forbindes med fortidens Saltbyen. I så fall var det bosetninger der på et tidlig tidspunkt. Muligens ble mange av de viktige byggverkene på stedet bygd under eller etter regjeringstiden til Johannes Hyrkanos (134-104 f.Kr.). Den franske arkeologen Roland de Vaux foretok utgravninger på stedet på 1950-tallet. Lyoner. Fin "Lyoner" i ufarvet naturtarm Lyoner er en pølse av finmalt kjøttfarse, og opprinnelsen er sannsynligvis i den franske byen Lyon. Typisk er dens ringform ved at endene er tett bundet sammen, og navneformen "Lyoner" er fra Tyskland. I Tyskland er den særlig knyttet til Saarland, et forbundsland som grenser mot Frankrike. En slakter i Lyon skal ha vært først ute med å rødfarge pølseskinnet. I Østerrike kalles pølsen "Extrawurst". Nærmeste skandinaviske slektning er Falukorven. Ballistisk missil. Utskytning av ett Polaris A3 missil fra en amerikansk ubåt Et ballistisk missil er et missil som følger en ballistisk bane på deler av strekningen mot målet. Ballistiske missiler har vanligvis et (eller flere) atomstridshoder som skal leveres mot et forhåndsbestemt mål. Historie. Det første ballistiske missilet var A4, mer kjent som V2, som ble utviklet av Nazi-Tyskland i 1930 og 1940-årene. Første vellykkede oppskytning fant sted 3. oktober 1942, og 6. september 1944 ble det første angrepet med missilet gjennomført mot Paris. I løpet av andre verdenskrig ble mer enn 3 000 V2 missiler skutt opp. I 2009 har 30 land utplassert ballistiske missiler. I 2007 ble det utført mer enn 100 prøveoppskytnkinger (utenfor USA, hovedsakelig fra land som Kina, Iran og Russland. Faser. Banen til et ballistisk missil deles inn i tre faser. Startfasen fra oppskytning og så lenge missilets rakettmotor gir det fremdrift, midtfasen der missilet følger en ballistisk bane i fritt fall, og tilbakevenningsfasen fra missilet/stridshodet vender tilbake til atmosfæren igjen og til detonasjon. Potetmel. Potetmel lages av poteter som er knust til en masse. Massen blir skylt i vann. Vannet som benyttes i skylleprosessen blir så stående til potetstoffet faller til bunnen. Vannet helles bort og deretter blir potetstoffet tørket og blir da potetmel. Potetmel inneholder hovedsakelig stivelse, men også noe protein. Potetmel brukes i matlaging til jevning av sauser og til andre matretter som har behov for et bindemiddel. Jødene bruker potetmel i den jødiske påsken som erstatning for stivelse i kornprodukter da de ikke har lov å spise det i høytiden. Lemi. Lemi er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 263,32 km² hvorav 45,78 km² er vann. Lemi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Villmanstrand, Luumäki, Savitaipale og Taipalsaari. Luumäki. Luumäki er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 5 200 innbyggere og et areal på 859,83 km² hvorav 111,52 km² er vann. Luumäki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Fredrikshamn, Kouvola, Villmanstrand, Lemi, Miehikkälä og Savitaipale. Hermod Tuft. Hermod Tuft (født i Sparbu 20. august 1924, død 7. august 1997) var en norsk frontkjemper og befal i Waffen SS under den annen verdenskrig. Andre verdenskrig. Hermod Tuft var en av tre brødre og en halvbror fra Sparbu i Nord-Trøndelag som meldte seg frivillig til Waffen-SS. Tuft tjenestegjorde først i Regiment "Westland" i SS-divisjon «Wiking» fra november 1942 til mars 1945, deretter i Leibstandarte SS Adolf Hitler i krigens to siste måneder. Utmerkelser og forfremmelser. Hermod Tuft ble forfremmet til SS-Unterscharführer i 1945: Tidligere hadde han hatt rangene SS-Schütze fra 1942 og SS-Rottenführer. Landssvikoppgjøret. Deretter fulgte noen måneder i amerikansk krigsfangenskap, før ferden gikk til Norge. Han ble idømt 2 års tvangsarbeid i landssvikoppgjøret, men sonet kun 7 måneder grunnet dårlig helse. Etter krigen. Etter dette ble han gift med Kristine, og sammen slo de seg ned på en gård ved Nesbyen i Buskerud Historien om Hermod Tuft er gjengitt i boken "Helvete på jord – En frontkjempers historie," som er skrevet av hans grandnevø Rolf Ivar Jordbruen, og basert på Hermod Tufts eget materiale. Ingeborg Holm. "Ingeborg Holm" er en svensk film i 5 akter fra 1913, regissert av Victor Sjöström. Handling. Filmen handler om Ingeborg Holm (Hilda Borgström), som etter ektemannens død og uten noen hjelp fra samfunnet mislykkes med å forsørge sine barn. Barnene tas ifra henne og hun havner på «galehuset». Folk ble så opprørt av filmen at det ble en endring av den daværende fattighuslovgivningen. Om filmen. Filmen hadde premiere på "Cosmorama" i Göteborg den 27. oktober 1913 og i Norge 1. mars 1919. Filmen bygger på Nils Kroks teaterstykke "Ingeborg Holm" som ble uroppført på Helsingborgs Teater 5. november 1906. Filmen er uten tvil den første svenske filmen som beviselig har påvirket samfunnsdebatten og ført til forandringer. Muligens er det også den første filmen i verden som lykkes med dette. Foruten til de nordiske landene ble filmen solgt til England og Tyskland. Andre opplysninger. Filmmanuset til "Ingeborg Holm" og dramaet med samme navn ble gitt ut på ny på Atrium Förlag (2008). Pecora-kommisjonen. Pecora-kommisjonen var en kommisjon under United States Senate Banking and Currency Committee, som hadde som formål å undersøke og rapportere rundt Wall Street-krakket i 1929. Kommisjonen hadde ikke et offisielt navn, men ble populært kalt Pecora-kommisjonen etter lederen Ferdinand Pecora. Ferdinand Pecora kom fra jobben som assisterende distriktsadvokat i New York County. Kommisjonen ble opprettet av senatet i USA den 4. mars 1932, mens Herbert Hoover var president. Franklin Delano Roosevelt brukte Pecora-kommisjonen videre for å utforme sin New Deal. Mesteparten av undersøkelsen rundt Wall Street-krakket i 1929 bestod av høringer hvor de mest kjente Wall Street-personligheter møtte opp. Høringene ble til 12 000 skrevne sider og over 1 000 bevis ble registrert. Resultater. Kommisjonen førte til at tre vedtak ble satt igang. Villmanstrand. Villmanstrand (finsk: Lappeenranta) er en finsk by og kommune i landskapet Södra Karelen. Kommunen har, etter at den ble slått med Joutseno i 2009 og Ylämaa i 2010, cirka 71 700 innbyggere og et areal på 1 755,92 km² hvorav 303,64 km² er vann. Villmanstrand er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Imatra, Lemi, Luumäki, Miehikkälä, Ruokolahti og Taipalsaari. Villmanstrand fikk bystatus i 1649 av dronning Christina av Sverige. I 1721 ble den provinshovedstad. Slaget ved Villmanstrand i 1741 under den russisk-svenske krigen 1741-1743 mellom svensk og russiske styrker endte med russisk seier. Miuccia Prada. Miuccia Bianchi Prada, (født Maria Bianchi 10. mai 1949 i Milano, Italia) jobber som motedesigner. Hun er sjefsdesigner i motehuset Prada og Miu Miu. Hun har en ph.d i statsvitenskap. Miucci Prada tok over sin fars enkle lærvirksomhet, og etter noen få år var virksomheten omgjort til ett av verdens største motehus. Miuccia er kjent for å designe produkter i en helt annen retning av det andre motehus gjør. Klærne hennes utstråler intelligens, luksus og ikke minst minimalisme. Det store gjennombruddet. I 1985 kom Miuccias store gjennombrudd. Som nevnt tidligere, designet Prada det motsatte av alle andre. I slutten av 90-tallet satset motehus som Christian Dior og Chanel på romantikk, farger og glitter. Miuccia derimot, gikk for minimalisme og renhet. Hun designet en rekke vesker og reiseeffekter i kullsvart nylon, med et rent design og klare linjer. De hadde få detaljer, og en minimalistisk logo plassert i fronten. Det tok ikke lang tid før disse ble et ”must-have,” og Miuccias design ble en del av en ny epoke i moteverdenen. På 2000-tallet og i dag. I etterkant har Miuccia beholdt minimalismen i sine kolleksjoner, men kombinerte den med en rekke særtrekk. I år 2000 kombinerte hun monokrome farger med luftige fjær i sin kolleksjon, og populariteten gikk igjen gjennom taket. Senere har uniformjakker dominert hennes kolleksjoner, og hun har også rettet lyset mot parfymer. Igjen er Miuccia det stikk motsatte av alle andre motehus. Mens de fleste satser på friskt sterkt, lager Prada tunge, søte dufter med innslag av iris, mandarin og ambernoter. Dette er blitt svært populært blant både menn og kvinner. Sist Miucci lanserte en kolleksjon, var i vinter. Der kan en klart se hvorfor Miuccia betegnes som motens ”kjerringa mot strømmen.” Jakker med doble krager, bukser i hudfarge som gir et nakenpreg, var hovedpilarene i kolleksjonen. Knappene på herreskjortene var satt bak på ryggen, og minimalismen fortsatt beholdt. Denne kolleksjonen regnes som Miuccias beste eller verste, alt ettersom. Rautjärvi. Rautjärvi er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 4 300 innbyggere og et areal på 402,13 km² hvorav 47,93 km² er vann. Rautjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Parikkala og Ruokolahti. Den har også grense mot Russland. Rautjärvi tapte rundt 40 % av sitt areal i vinterkrigen. Ved krigsavslutningen i 1944 ble 198,9 km² av kommunen avstått til Russland. Ruokolahti. Ruokolahti (eldre svensk: Ruokolax) er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 5 700 innbyggere og et areal på 1 187,6 km² hvorav 259,5 km² er vann. Ruokolahti er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Imatra, Villmanstrand, Parikkala, Punkaharju, Puumala, Rautjärvi, Sulkava og Taipalsaari. Ruokolahti ligger ved innsjøen Saimen. Alt i alt finnes det over 500 innsjøer i kommunen. Ruokolahti er derfor et populært feriemål, og om sommeren fordobles antall innbyggere i kommunen. Ved krigsavslutningen i 1944 ble 3,7 km² av kommunen avstått til Russland. Miu Miu. Miu Miu er et italiensk motehus etablert i 1992. Navnet kommer av sjefdesignerens navn; Miuccia Prada. Motehuset er kjent for en ren og elegant stil. Motehuset produserer på lik linje med Prada klær, vesker og sobriller. Imidlertid er prisene på produktene markant billigere sammenliknet med Prada pret-a-porter. Ole Peter Riis Høegh. a> i Trondheim ble fullført av arkitekt Høegh årene 1830–31. a> fikk sin nåværende form av arkitekt Høegh i 1840-årene a> ble tegnet av arkitekt Høegh i 1840 Peter Høegh eller Ole Peter Riis Høegh (født 1806 i Grue, død 1852 i Bergen) var en av Norges første sivilt utdannede arkitekter og Bergens første stadskonduktør. Han har tegnet en rekke betydelige bygninger i Bergen og Trondheim. Stilmessig er Høeghs arkitektur preget av klassisisme, men man kan også spore tidlige innslag av historisme. Utdannelse og virke i Christiania. Han fikk først undervisning i arkitektur av arkitekt J. G. Løser. Deretter undervisningen på Den kongelige Tegneskole under Hans Ditlev Franciscus von Linstows ledelse. I 1823 ble Høegh ansatt av Linstow som dessinatør (teknisk tegner) ved Det Kongelige Slott. Årene 1825–1826 var han arbeidsleder på Hadeland for brudd av kleberstein til slottet. Som assistent for Linstow var han med på gjenreisingen av Grue kirke og utførte detalj- og interiørtegninger. Han var assistent hos Linstow fram til 1828, da han vikarierte som stadskonduktør i Christiania for Christian H. Grosch. Årene 1829-1830 var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Frederikshald (Halden) etter Groschs tegninger. Trondheim. I 1830 flyttet Høegh til Trondheim hvor han de neste fem årene fikk en rekke viktige byggeoppdrag. Både Kriminalasylet og Det militære sykehus er oppført etter Høeghs tegninger. Hovedkontoret for Norges Bank ble oppført årene 1830-1831. I samarbeid med Gustav Adolph Lammers tegnet Høegh anstalten «Tronka», "Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage" (1836–1842). I 1834 var han med på byggingen av et nytt gotisk hvelv i oktogonen i Nidarosdomen og han utarbeidet et forslag til nødvendige reparasjoner. I 1835 leverte han inn det første forslag til restaurering av Nidarosdomen. Bergen. Allerede i 1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen, men han tiltrådte ikke stillingen før i 1835 på grunn av alle oppdragene han hadde i Trondheim. Biografen Arno Berg skrev: «I det hele tatt tror jeg at under Høegh's arbeidsår i Bergen lå omtrent all bygningsvirksomhet med noen arkitektonisk pretention i byen og dens omegn i hans hender.» Det hersker noe tvil om alle lyststeden han er tilskrevet virkelig er hans verk som Urdi, Christinegård, Hellandshuset, med fler. De bygningene i Bergen han med mer sikkerhet har tegnet er fra årene 1836–1845 og viser innflytelse fra den tyske, romantiske klassisismen. I 1836–1837 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam og hans senere arkitektur viser en sterk påvirkning fra sentrale tyske arkitekter som Karl Friedrich Schinkel. Høegh fikk rekke betydningsfulle oppdrag i Bergen, men de fleste av disse er idag enten revet eller sterkt ombygget. De to best bevarte er Bergens nye latinskole (Bergen katedralskole) fra 1840 og avdelingskontoret til Norges Bank fra 1840-1845. Død. Høegh fikk etterhvert problemer med å livnære seg som arkitekt. I 1848 ble han syk, konen døde og han måtte selge huset sitt. I 1849 ble han erklært sinnssyk og året etter ble han umyndiggjort. Han døde to år etterpå, 44 år gammel. Eva Nordland. Eva Nordland (født 3. januar 1921 i Bærum, død 19. oktober 2012) var en norsk forfatter, pedagog og fredsaktivist. Hun var professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og hadde en rekke verv, blant annet som leder for Kringkastingsrådet fra 1955 til 1960 og leder for Norges Fredslag fra 1986 til 2003. Hun var medstifter av Nei til atomvåpen og Kvinner for fred, og dessuten styremedlem i Norsk utviklingshjelp og leder for Immatrikuleringskomiteen for norske universiteter. Nordland utga over 50 bøker. Hun var gift med Odd Nordland. Huayan zong. Huayan zong (華嚴宗, pinyin: "Huāyán zōng", Wade-Giles: "Hua-yen tsung"; sanskrit: "Avatamsaka" – "Avataṃsaka-skolen") var en skoleretning innen den kinesiske mahāyāna-buddhismen. Den oppstod på 600-tallet i Kina under Sui-dynastiets senere år, og hadde sin blomstringsperiode under Tang-dynastiet. Den døde imidlertid hen i Kina på 900-tallet, skjønt den hadde spredt seg videre som "Hwaeom jong" til Korea og deretter også til Japan, der den ble kalt "Kegon-shū". Dens grunnlag var skismet mellom Madhyamika- og Vijnanavada-filosofene. Den hevdet at dette skismet var "tilsynelatende" paradokser og selvmotsigelser, som opphørte i lys av "Avatamsaka sutraen" (også kjent som "Buddhavatamsakasutraen", på kinesisk "Huayan jing", «Blomsterkranssutraen»). Denne teksten lærer at alle ting henger sammen og er avhengige av hverandre og gir et bilde av hverandre. Alle levende vesener er buddhaer. Det er intet egentlig skille mellom verden og nirvana. Skoleretningen ble etter tradisjonell forståelse utformet av en rekke på fem «patriarker» som var viktige for å utvikle dens lære. De tredje og den femte av patriarkene var særlig viktige. De fem var (1) Dushun (杜順), (2) Zhiyan (智儼), (3) Fǎzàng (法藏), (4) Chengguan (澄觀) og (5) Zongmi (宗密). En annen viktig skikkelse i samme henseende var den lærde Li Tongxuan (李通玄). Hver enkelt av disse «patriarkene» spilte en vidt forskjellig rolle i bevegelsens utvikling. Dùshùn etablerte skolen som en separat retning gjennom sine to «rot-tekster», og Zhì Yăn formulerte dens læresetninger. Fǎzàng var den som forklarte skolens lære på såpass jordnær og konkret, at den ble forstått av almenheten og anerkjent av hoffet. Chéng Guān og Zōng Mì utviklet læren videre gjennom omfattende og ekstremt detaljerte kommentarer til Avataṃsaka sūtraen. Detaljer. I motsetning til de ti stadiers skole, var Huá-yán Zōng synkronistisk, med et verdensbilde som oppløste skismet mellom Yogachāra og Madhyamika. Den oppfattet Avataṃsaka sūtraen som Buddhas høyeste og endelige lære. Skismet mellom Yogāchāra og Madhyamika. Under Suí-dynastiet skrev Jí Záng (吉藏, 549–623) en eksegese i en bokrull til Buddhbhadra’s oversettelse av Avataṃsaka sūtraen, med tittelen «Meningen med rekkevidden av Avataṃsaka sūtraen» (華嚴遊意, Huá-yán Yóu Jì) Jí Zángs foreldre kom fra Parthia, og selv tilhørte han Madhyamika-skolen. Madhyamika er en relativitetsteori: Ting, hendelser, personer etc. er «tomme» fordi de mangler «egen eksistens» (sanskrit: "svabhāva"). En regnbue er ingen uavhengig «ting», men et fenomen som avhenger av en rekke forutsetninger. Hvis en av forutsetningene opphører, opphører også regnbuen. Den har ingen «egen eksistens». Relativitet er iboende i alt, også i det vi oppfatter som «fast» og «uforanderlig». Nāgārjuna brukte uttrykket «betinget samtidig-tilblivelse» "(pratītya samutpāda)" om denne relative eksistens eller «tomheten» "(shūnyatā)". Yogāchara benektet dualismen mellom subjekt og objekt, mellom vår bevissthet og den verden vi erfarer «der ute». Observatøren og det observerte er ikke «uavhengige» av hverandre, men to sider av samme sak. Observasjonen påvirker det observerte. Alt vi observerer i den ytre verden er refleksjoner av vår bevissthet. Loven om karma – årsak og virkning, får oss til å erfare en ytre verden som vi forårsaker selv. Våre tanker, følelser og gjerninger skaper en realitet «der ute». Både bevisstheten og «utenverden» som er skapt av bevisstheten, er altså bevissthet. Alt er bevissthet. Selv om fenomenene «der ute» er relative, betraktet Yogāchara bevisstheten som absolutt. At folk har lignende erfaringer av sinn-avhengige ting og hendelser, skyldes at tidligere erfaringer skaper en «lagerhus-bevissthet» "(Ālaya vijñana)", som gir folk lignende erfaringer. Yogāchara ble også kalt "Vijñānavāda" eller "Cittamatra" (tibetansk: "Sems tsam") – «bare bevissthet». Selv om objektene for persepsjon, verden utenfor oss, er tomme og uten «egen eksistens», er bevisstheten virkelig. Madhyamika forkastet dette synspunkt, og betraktet bevisstheten som like relativ og «tom» som ytre fenomener. De fire dharmadhātus: Foreningen av Yogāchāra og Madhyamika. Denne læren fikk også stor innflytelse på Zen-skolen. Huáyán prøvde å oppheve den tilsynelatende selvmotsigelsen mellom Madhyamika og Yogāchara gjennom de to begrepene Lĭshì wúài (ikke-opphevelsen av prinsipp og fenomen) og Shìshì wúài (ikke-opphevelsen av fenomen og fenomen). Ikke-opphevelse av prinsipp og fenomen. I sitt essay «100 erklæringer om oseanet av tenkning i Avataṃsaka sūtraen» (華嚴經義海百門, Huáyán jīng yìhăi băimén), forklarer Fǎzàng «prinsipp» som «tomhet», den gjensidige avhengighet mellom alle ting, Nāgārjuna’s «betingede samtidige-tilblivelse» "(pratītya samutpāda)" i betydningen intersubjektivitet. «Fenomener» er de dharma’er eller erfaringer som bygger opp den verden vi lever i. Ifølge Fǎzàng er "bevisstheten virkelig" (som Yogāchara-skolen lærte). Derimot er egoets «subjektive erfaringer» «tomme» for «egen eksistens» "(svabhāva)". Egoets «subjektive erfaringer» kan sammenlignes med sirklene i figuren ovenfor som illustrerer en optisk illusjon. Ifølge Avataṃsaka-skolen finnes ingen individuell erfaring (sirklene), men en gjensidig støttende aktivitet i universet som skaper de enorme mengder av sansende vesener og deres verdener. I figuren gir et kompleks av linjer (den dynamiske aktivitet i universet) opphav til illusoriske sirkler og den like illusoriske verden av uavhengige sirkler (individer). Illusjoner gir opphav til nye illusjoner. Selv ikke linjene (universets aktivitet) finnes uten de illusoriske sirklene (egoene). I sitt «Essay om gull-løven» (金師子章雲間類解, Jīn sīzi zhāng yún jiān lèi jiĕ), skrevet ned av Jìng Yuán (淨源), og i sin «Kommentar til Avataṃsaka sūtraen og gull-løven» (大方廣佛華嚴經金師子章, Dàfāngguăngfó Huá-yán-Jīng Jīn sīzi zhāng), skrevet ned av Chéng Qiān (承遷), benyttet Fǎzàng en lignelse om en gull-løve for å illustrere den tredje dharmadhātu: Hvis vi tenker på gullet som «prinsipp» og løvens form som «fenomenet», forstår vi hvordan de er samtidig tilstede og gjensidig støttende. Løven trenger gullet, og gullet trenger løven. Som individer er hver enkelt av oss et eksempel på "inter-subjektivitet" (vår individuelle erfaring skapes i relasjon til andre individer), og inter-subjektivitet er en realitet i våre «subjektive erfaringer». Hvis vi ikke var intersubjektive («tomme»), ville vi være noen andre. Uten andre individer ville vi ikke være «tomme». Hjertesutraen sier: "«Form er ikke noe annet enn Tomhet. Tomhet er ikke noe annet enn form»". Prinsipp og fenomen opphever ikke hverandre. Ikke-opphevelse av fenomen og fenomen. Fǎzàng tilføyde at inter-subjektivitet ikke innebærer fravær av individualitet. Dersom subjektet er relativt, er dharmaene også relative, siden de ikke kan eksistere uten subjektet. Dette er i harmoni med «Alt i En. En er i Alt», og illustreres med tårnene i Gaņdhavyū der «hver av dem bevarer sin adskilte eksistens i fullkommen harmoni med alle de andre». Hver del av løven (hale, tenner, ører etc.) er nødvendig for helheten og helheten trenger hver del. Den fjerde dharmadhātu, Shìshì wúài, kan også illustreres med paradoksale figurer. De uendelige inter-subjektiviteter i universet opprettholder og støtter gjensidig hverandre. Ser vi en figur av ung eller gammel dame? En vase eller to ansikter? To bilder av verden (subjekter) gir opphav til hverandre innenfor samme figur (dharma) uten å forstyrre deres individualitet. Dette er inter-subjektivitet: Alle er gjensidig ansvarlige for verdenene vi former med vår bevissthet. Med andre ord: Et fenomen (én subjektiv erfaring) opphever ikke et annet fenomen (en annen subjektiv erfaring). Buddhismens «5 stadier». I likhet med Tiantai, var Huáyán-skolen synkronistisk: Den forsøkte å forene alle buddhismens lærdommer og ulike retninger i én koherent lære der Avataṃsaka sūtraen presenterte Buddhas endelige og høyeste lære. De ulike buddhistiske skolene ble forklart ved at buddhismen hadde gjennomgått 5 stadier i en «gradvis åpenbaring». Disse 5 etappene ble utdypet av Chéng Guān i hans «Analyse av de 5 aggregater» (五蘊觀, Wǔ yùn guān), i hans «Essay om de 5 lærdommer av Huà-yán» (華嚴一乘教義分齊章, Huá-yán Jì chéng jiào yì fēn qí zhāng), og i Fǎzàng’s «Speilet av dharmadhātus mysterium» (華嚴法界玄鏡, Huá-yán fă-jiè xuán-Jìng), Innflytelse fra Taoismen? Det har blitt hevdet at Huayan zong ble påvirket av kinesisk taoisme. Et teknisk begrep innenfor taoismen er "xuán" (玄) eller «mysterium». Ordet kan også bety «dypsindighet» eller «sublim sannhet». Det har blitt påpekt at "xuán" går som en rød tråd gjennom hele skolens presentasjon av læren om de fire "dharmadhātus". Navnet brukes i tittelen på en rekke av de fem patriarkenes tekster, og den sentrale lære i forbindelse med de fire "dharmadhātus" har vært «de ti mysterier» eller de ti "xuán". Eksegeser. Den eksegetiske tradisjonen til Avataṃsaka sūtraen i Kina er svært omfattende. De fleste kommentarer ble skrevet av Avataṃsaka-skolen, men det er også bevart kommentarer fra andre retninger. Tantriske tekster. Bù Kōng (705–774), en av de 8 patriarkene i kinesisk Vajrayana, oversatte en liten rituell Tantrisk tekst, basert på Gaņdhavyū. Dens tittel var «Rituell prosedyre for stavelses-hjulets Yoga av plutselig erkjennelse av Vairocanas dharmakaya, fra Gaņdhavyū-delen av Buddhāvataṃsaka nama mahāvaipulya sūtra» (大方廣佛花嚴經入法界品頓證毘盧遮那法身字輪瑜伽 儀軌, Dàfāngguăngfó Huá-yán-Jīng Rùfă-jiè-pìn Dùnzhèng Pílúzhēnă făshēn Zìlún yúqié yíguĭ). En annen liten Tantrisk tekst, utgått fra Gaņdhavyū, ble oversatt av Bù Kōng med tittelen Dàfāngguăngfó Huá-yán-Jīng Rùfă-jiè-pìn sì shí èr zì guān mén (大方廣佛華嚴經入法界品四十二字觀門). En tredje liten tantrisk tekst, «Dhārānī av essensen av Avataṃsaka sūtraen» (華嚴經心陀羅尼, Huá-yán-Jīng Xìn tuó luó ní), ble oversatt av Śīkşānanda. Teksten ble to ganger oversatt til tibetansk fra sanskrit-originaler fra Nepal under tittelen «Essensen av Gaņdhavyūa» "(Dong po bkod pai snying po)". Andre eksegeser fra Kina. Li Dong Xuan’s kommentar i 40 bokruller og Chéng Guān’s kommentar i 90 bokruller er komplette kommentarer til Avataṃsaka sūtraen. De andre er under-kommentarer, eller kommentarer til enkelte kapitler (Li Dong Xuan’s kommentar i 8 bokruller dveler ved kapittel 39, Gaņóavyūha). I 1699, under Qing-dynastiet, kombinerte Ch’an-munken Weilin Dao-p’ei (1615–1702) kommentarene til Chéng Guāng og Li Dong Xuan sammen med sūtraen til en enkel tekst i 120 bokruller. Den er bevart i den kinesiske buddhistiske kanon i to varianter med tittelen «Samling av forklaringen og kommentarene til avataṃsaka sūtraen» (華嚴經疏注 [但欠], Huá-yán-Jīng Shù dàn qiàn) og tittelen Huá-yán-Jīng Hé Lùn (華嚴經合論) Ettersom Fǎzàng døde før han avsluttet sin kommentar, prøvde hans disippel Huì Yuàn (慧苑) å avslutte den for ham. Han skrev en fortsettelse i 80 bokruller med tittelen Xù Huá-yán-Jīng luèshū kāndìng jì (續華嚴經略疏刊定記), men kommentaren ble senere kritisert av Chéng Guān, fordi den avvek fra Fa Zàng’s ideer. En annen halv-apokryfisk tekst fra T’ang-dynastiet, basert på Chéng Guān’s kommentar, er Huá-yán Gāng-yào (華嚴綱要) i 80 bokruller. NFF-Bulletin. NFF-Bulletin er et medlemsblad for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Det utkommer (2009) med seks numre i året. Redaktør (2009) er Magnus Holm. Opplaget er på ca. 5 000. Ḓ. Ḓ og ḓ ("D" med cirkumfleks under), er den femte bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive tshivenda. Cirkumfleks under en bokstav indikerer dental uttale av bokstaven, så bokstaven representerer lyden [d̪]. I Unicode kodes bokstaven som U+1E12 (Ḓ) og U+1E13 (ḓ). D 04.2 Ḽ. Ḽ og ḽ ("L" med cirkumfleks under) er den 14. bokstaven i alfabetet til tshivenda, mellom l og m. Cirkumfleksen under bokstaven indikerer dental uttale av konsonanten, altså lyden [l̪]. I Unicode kodes den som U+1E3C (Ḽ) U+1E3D (ḽ). L 04.2 Ṅ. Ṅ og ṅ ("N" med prikk over) er den 18. bokstaven i tshivendas alfabet, mellom ṋ og o. Den representerer lyden ŋ. I Unicode kodes den som U+1E44 (Ṅ) og U+1E45 (ṅ). N 10 Kjemisett. Et kjemisett er en samling med kjemikalier og annet nødvendig utstyr som gjør det mulig å foreta enkle kjemieksperimenter for barn og ungdommer. Det selges i dag enkle kjemisett i velassorterte leketøysforretninger og enkelte nettbutikker. De settene som selges i Norge er relativt enkle og med et begrenset utvalg kjemikalier siden det norske lovverket er noe mer restriktivt enn for EU-landene. Begrensninger. Mange har vært bekymret for farene ved bruk av kjemisett og dette har medført et strengt regelverk i mange land. Enkelte eksperter mener utviklingen er gått for langt i retning av beskyttelse slik at muligheten for å kunne utføre enkelte eksperiment nå er fjernet og med dette interessen for kjemifaget. Jeff Stinco. Jean-François «Jeff» Stinco (født 22. august 1978) er en fransk-canadisk musiker, og er best kjent som frontgitar i bandet Simple Plan. Han blir kalt Jeff fordi mange ikke fransktalende ikke klarte og utale Jean-Francois så da begynte de å kalle han JF som førte til Jeff. Biografi. Han gikk på skole i Montreal sammen med Pierre Bouvier, Chuck Comeau og Sebastien Lefebvre. Han studerte klassisk gitar i ti år. Ↄ. Ↄ og ↄ (speilvendt "C") er en bokstav som ble introdusert av keiser Claudius. Den representerte kombinasjonen «ps» eller «bs», akkurat som x representerer kombinasjonen «ks» eller «gs». Den hadde akkurat samme verdi som den greske bokstaven psi. I Unicode kodes ↄ som U+2183 (Ↄ) og U+2184 (ↄ). C 01.2 Ɔ. Åpen o (Ɔ eller ɔ) er en bokstav som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, og i en del afrikanske språk. Den representerer rundet, halvåpen, bakre vokal. I Unicode kodes bokstaven som U+0186 (Ɔ) og U+0254 (ɔ). O 01.2 MAF. Mission Aviation Fellowship, i dagligtale ofte bare MAF er et kristent, internasjonalt, felleskirkelig et verdensomspennende flyselskap som tilbyr billig flytransport for mer enn 1 000 ulike ulike organisasjoner, sykehus, misjonsselskap, menigheter og kirker over hele verden. MAF betjener utilgjengelige steder der transport på landjorden er umulig, svært vanskelig og tidkrevende. De flyr leger, sykepleiere, pasienter, lærere, bistandsarbeidere, misjonærer, mat, medisiner, nødhjelp og annet utstyr. Uten støtten fra MAF ville mange frivillige organisasjoner som driver bistand eller misjon ikke kunnet utføre alle sine oppdrag. MAFs inntekter kommer fra fond, innsamlinger og gaver. Historie. I 1943, under krigen, møttes tre flygere til bønn, bibelstudie og diskusjon om hvorvidt det var mulig å bruke fly til fredelige formål og støtte i misjonsarbeidet. Organisasjonen "Christian Airmen's Missionary Fellowship" (CAMF) og flyselskapet "Mission Aviation Fellowship" ble etablert i 1945, like etter den andre verdenskrig. I 1946 ble det første flyet anskaffet, det var en fireseters 1933 Waco dobbeldekker, med en ny 220 hestekrefters motor. Betty Greene fløy første turen, som gikk til et fjerntliggende område i Mexico. I 1950 ble et kortbånd radio-nettverk etablert for å bedre kommunikasjonen. MAF består av 14 regionale og nasjonale MAF-avdelinger i tre verdensdeler. De har 133 fly, mer enn 1 200 ansatte, omtrent 200 piloter som flyr i 34 u-land. Ingen av pilotene får lønn, de er sponset av privat personer, menigheter eller kirker, vanligvis fra pilotens hjemland. Hver time med flygning tilsvarer tre dagsreiser til fots, på sykkel eller i båt. I 2007 hadde MAF mer enn 280 fly-operasjoner daglig, det vil si at det var en landing eller avgang gjennomsnittlig hvert tredje minutt hele døgnet. Dette utgjorde mer enn 90 000 flytimer med mer enn 10 000 tonn gods og 240 000 passasjerer til mer enn 3 000 destinasjoner I september 2007 ble de regionale og nasjonale MAF-avdelingene fusjonert i MAF International. Hermès. Hermès er et fransk motehus etablert i 1837. Motehuset produserer klær, parfymer belter og vesker. Scare Easy. Scare Easy er en sang skrevet og sunget av Tom Petty. Sangen var på det selvtitulerte debutalbumet til rockebandet Mudcrutch, med blant annet Petty og Mike Campbell som medlemmer. Sangen ble brukt i en reklame i 2008, for TV-serien My Name is Earl. "Scare Easy" ble beskrevet for å være "full av tonene og tekstene fra midten av 1970-åra, men harmoniene kommer fra musikere som har blitt mere voksne". Videoen for sangen var tilgjengelig på Youtube Sangen kan også bli hørt under rulleteksten til filmen, Appaloosa (2008), en western regissert av Ed Harris, som spiller i filmen også, sammen med Viggo Mortenson og Rénee Zelwegger. Men Scare Easy er ikke på Jeff Beal's offisielle soundtrack til filmen. Ɣ. Ɣ og ɣ (latinsk gamma) er en variant av den greske bokstaven gamma, som har blitt moderert for bruk sammen med det latinske alfabetet. I motsetning til den greske bokstaven, er majuskelen identisk med minuskelen. Bokstaven brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, der den representerer en stemt velar frikativ. Den brukes med samme verdi i en del afrikanske språk. I det berbiske latinske alfabetet representerer den en lyd som tilsvarer skarre-r. I Unicode kodes den som U+0194 (Ɣ) og U+0263 (ɣ). *Ɣ Tim McGraw. Tim McGraw opptrer for United States Air Force i 2003 Samuel Timothy, kjent som Tim McGraw (født 1. mai 1967) er en amerikansk countrysanger, skuespiller og forfatter. Han har vunnet mange priser for sangen sin og toppet hitlistene med både albumer og singler. Innenfor skuespillersjangeren er han best kjent for rollen sin i "Flicka". Tim har nå også gitt ut en bok sammen med Tom Douglas som heter "My little girl". Tim er gift med sangeren Faith Hill og har tilsammen tre barn sammen med henne. Han har også sunget mange sanger sammen med sin kone, og de mest kjente er "I need you" og "It's your love". Tidlig liv. Tim McGraw er sønn av tidligere basebalspiller Frank Edwin McGraw Jr. som også er kjent som Tug McGraw og servitøren Elizabeth Ann D'Agostino. Han ble født i Delhi, Louisiana, som er en by i Richland Parish. Tim ble oppdratt av sin mor, og levde i troen om at Horace Smith, stefaren, var den biologiske faren hans inntil en alder av 11, da han kom over fødselsattesten sin. Han konfronterte moren sin om dette, og hun innrømmet at Tug McGraw var den egentlige faren hans. Hun hjalp ham, og det var da han møtte sin far for første gang. I syv år nektet Tug for at Tim var sønnen hans, men da Tim fylte 18 år og Tug så likheten mellom dem skjønte han at dette virkelig var sønnen hans. Etter dette knyttet far og sønn sterke bånd og var veldig nære til Tug Mcgraw døde i 2004. Tim har en bror som heter Mark Mcgraw. Tim Mcgraw var veldig glad i å spille baseball da han var liten, selv om at han på den tiden ikke visste om sin berømte far. Han fikk et stipend på Northeast Louisania University og ble medlem av Pi Kappa Alpha brorskap. Under collegeperioden sin fikk han tak i sin første gitar og lærte å spille på den. Tim ville ofte ut å spille på gaten for å få tips, men hevder selv at romkameratene gjemte gitaren hans fordi det var så ille å høre på. I 1987 dro han tilbake til Jacksonville sammen med sin mor og gikk på Florida Community College i en termin før han. I 1989 bestemte han seg for å droppe ut av college for å dra til Nashville og følge en musikalsk karriere. Musikk. Tim Mcgraw spiller både gitar og piano, samt så klart vokal. Pål Repstad. Pål (Steinar) Repstad, (født 21. februar 1947) er en norsk sosiolog og professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder fra 2002. Han har vært knyttet til institusjonen fra 1984, da han begynte der som dosent i samfunnsvitenskap. I 1994 ble han dr.philos. på avhandlingen "Teologisk profilering i sosial kontekst – Kristian Schjelderups liv, tid og teologi". Fra 1995 var han professor II i religionssosiologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde til år 2000. Repstad har vært en sentral person i oppbyggingen religionssosiologi som fag i Norge og er en av Norges absolutt mest meritterte fagfolk innen religionssosiologi. Fra 1. juli 2007 til 30. juni 2010 er han leder av Norges Forskningsråds fagkomite for samfunnsvitenskap. Synnøve Bakke. Synnøve Bakke (født 1. juni 1968 i Bergen) er en norsk researcher og journalist. Synnøve Bakke har en BA (Hons) fra Polytechnic of Central London i mediefag fra 1991. Hun har siden 2005 arbeidet i Brennpunkt-redaksjonen i NRK. Hun har arbeidet i NRK Hordaland siden 1992, blant annet som produksjonsleder og produsent i Vestlandsrevyen. Priser og utmerkelser. I 2006 vant hun Skup-prisen sammen med journalist Kjersti Knudssøn for dokumentaren om yrkesskader blant tannlegeassistenter, Kvikksølvjentene, og dokumentaren om skader på barna deres, Kvikksølvbarna. I 2009 vant hun på nytt Skup-prisen, også denne gang sammen med Kjersti Knudssøn, for dokumentaren 'Mitt skip er lastet med...' om Vest Tank-ulykken. I 2010 ble Synnøve Bakke sammen med Kjersti Knudssøn fra Brennpunkt-redaksjonen tildelt "Daniel Pearl Award for Outstanding International Investigative Reporting" for sitt arbeid med å avsløre Trafiguras virksomhet der også Sløvåg-eksplosjonen inngikk. Prisen ble tildelt av "The International Consortium of Investigative Journalists" og ble tildelt Brennpunkt-journalistene sammen med de britiske journalistene Meirion Jones og Liz Mackean fra BBC Newsnight, David Leigh fra The Guardian samt Jeroen Trommelen fra den nederlandske avisen de Volksrant. Prisen ble tildelt for at «journalistene avslørte hvordan et mektig oljehandelfirma prøvde å dekke over at vestafrikanere ble forgiftet». Ⅎ. Ⅎ og ⅎ ("f" opp-ned) er en bokstav som ble introdusert av keiser Claudius. Den representerte en konsonantal u, dvs. en lyd som [w]. Bokstaven tilsvarte den nå utdaterte greske bokstaven digamma. I Unicode kodes ⅎ som U+2132 (Ⅎ) og U+214E (ⅎ). F 01.2 Shades of Deep Purple. "Shades of Deep Purple" er debutalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i juli 1968 i Storbritannia og Europa, og i september 1968 i USA. Musikken på albumet kan betegnes som hard rock og et tidlig uttrykk av det som senere skulle bli kalt progressiv rock. Låten «Mandrake Root» ble et sentralt punkt under bandets tidlige konserter, der keyboard- og gitar-soloene gjorde låten opp til 15 minutter lengre. En lignende instrumental ble senere lagt til konsert-versjonen av «Space Truckin'», og på konsertalbumet "Made in Japan" kan et riff fra «Mandrake Root» tydelig høres under solodelen av «Space Truckin'». De første to minuttene av låten «Prelude: Happiness» er en direkte tolkning av den første satsen i "Schererazade" av Nikolai Rimskij-Korsakov. Savitaipale. Savitaipale er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 4 100 innbyggere og et areal på 690,78 km² hvorav 151,63 km² er vann. Savitaipale er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kouvola, Lemi, Luumäki, Mäntyharju, Puumala, Suomenniemi og Taipalsaari. Suomenniemi. Suomenniemi er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 800 innbyggere og et areal på 362,79 km² hvorav 77,61 km² er vann. Suomenniemi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Mäntyharju, Puumala, Ristiina og Savitaipale. Taipalsaari. Taipalsaari er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 4 900 innbyggere og et areal på 762,02 km² hvorav 416,92 km² er vann. Taipalsaari er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Villmanstrand, Lemi, Puumala, Ruokolahti og Savitaipale. Franciszek Zachara. Franciszek Zachara (født 10. desember 1898, død 2. februar 1966) var en polsk-amerikansk pianist og komponist. Han ble født i Tarnów i Polen, av foreldrene Ludwig Zachara og Maria Kapłańska). Etter å ha fullført sin videregående utdanning i Warszawa, studerte han i Saratow (Russland), hvor han fikk diplom fra musikkhøgskolen der. I årene 1919-1921 studerte han piano ved Prof. Alexander Dubassoff på musikkhøgskolen i Petersburg. I årene 1922-1928 var han ansatt som pianopedagog ved musikkhøgskolen i Katowice (Polen). I denne tiden gav han mange konserter i Polen, Østerrike, Tyskland, Frankrike og i USA. Hans debut i USA var den 18. november 1928 i Town Hall i New York. Programmet for denne recitalen var verker fra J.S. Bach, Beethoven, Chopin, Mozart, Scarlatti-Tausig, Skrjabin, Debussy, Liszt og hans egen komposisjon „Humoreska”. Det amerikanske publikum og media mottok hans konsert med stor entusiasme. The New York Times, The New York Sun og The New York Herald-Tribune. Denne konserten var startet hans lange turne rundt om i USA. I denne tiden oppnådde han piano-professor stilling ved Høgskolen i Brenau, hvor han var aktiv med undervisning, komponering og gav flere konserter fram til 1946.i denne perioden ble han gift med Patty Haralson, og i 1947 flyttet han til New York. Det er verd å nevne at Zachara drev med hobby skyting, hvor han vant flere priser. Fra 1948 var han i Florida, hvor han fremdeles komponerte, spilte konserter og underviste i piano ved høgskolen i Florida (Florida State University – FSU). I denne tiden ble han venn med Erno Dohnanyi, pianist og komponist, som også var professor ved denne høgskolen. Den 25. februar 1952 var ble dagen for den amerikanske premieren av pianokonserten E-dur op. 30 av Franciszek Zachara. Her opptrådte han som solist og Erno Dohnanyi dirigerte orkesteret. Franciszek Zachara komponerte, gav flere konserter og underviste på høgskolen (FSU) fram til 21. januar 1966, hvor han etter ett hjerteinfarkt ble kjørt til sykehuset i Tallahassee, hvor han døde 2. februar 1966. Zachara var medlem i flere organisasjoner: The Florida Composers League, The Florida State Music Teachers Association, Music Teachers National Association, Kiwanis Club, Manhattan Chess Club, National Rifle Association, Tallahassee Rifle and Pistol Club (leder), Pi Kappa Lambda, International Who's Who in Music, og American Association of University Professors. Franciszek Zachara beholdt jevnlig kontakt med familien i Polen, og særlig med broren sin, Wladyslaw Zachara, som var multiinstrumentalist og komponist. I årene bak jernteppet, 1950-60, hvor man ikke hadde mulighet til å reise fritt, sende brødrene Zachara sine komposisjoner til hverandre via post. Takket være denne korrespondensen bla. spilte Franciszek Zachara inn sin brors komposisjon Ballade Espagnole på vinylplate. Aktuelt er denne innspillingen, samt LP’en med komposisjoner av Chopin, Liszt, Dohnányi, Strauss, og Zachara hos hans barnebarn, Zbigniew Slaby, som er pianist, organist og komponist også. Franciszek Zachara komponerte over 150 verker for orkester, piano, orgel, solostykker, og pianokonsert. Disse komposisjonene er i dag på biblioteket ved høgskolen på Florida, (Warren D. Allen Music Library, Florida State University), hvor det blir nå jobbet med publikasjonsrettighetene (2008). Mesteparten av disse materialene er originaler eller kopier utført av komponisten ham selv. Dessverre en del av hans komposisjoner forsvunnet eller er fragmentarisk. Franciszek Zacharas komposisjoner er påvirket av den polske romantikken og spesielt knytter den seg til Fryderyk Chopins musikk. Zachara var kjent for å være utmerket utøver av Chopins musikk. Hans komposisjoner er basert på to hovedpilarer: Bach-Chopin, men med nye ideer fra XX århundre. Dette kan man merke i okkasjonelle transkripsjoner som feks. i Etyden op.25 nr. 9 for solo piano, (også med versjon for to pianoer), og i valsen op. 64. nr 1 av Chopin, Liszts transkripsjonen, Strauss og i 24 (25) preludier og fuger av Bach under tittelen New- Well Tempered Clavicord. Her ble stykket basert på Erno Dohnanyis temaer lagt til. Franciszek Zachara komponerte fuger, valser, etuder, som ofte ble skrevet i mengden 12, 24, 48. I sine samlinger, komponerte han f.eks. alle dur/moll stykkene sammen. Han komponerte minst 3 piano sonater, men dessverre har vi bare deler av opus 75. 80 og 81. I dag blir hans Sonate for klarinett og piano op. 72 nr. 1 gitt ut, (Leblanc Publications, 1964). Hans komposisjoer var tidligere blitt utgitt av: Gamble Music Co., Theodore Presser Co., Leblanc Publications Inc., Music Publisher’s Holding Corp., Remick, G. Schirmer, Shattinger Piano & Music Co., and Southern Music Co., mens hans innspillinger på LP av Liszts, Chopins, Delibes-Dohnanyis. Strauss-Zacharys komposisjoner, var utført av Transphono/Ohio Recording Service. Nummereringssystemet for komposisjonene ble dannet av Zachara ham selv, og brukt fram til 50-årene i 20. århundre. I dag jobbes det med kartlegging av Zacharas verker. Rod Evans. Rod Evans (født 19. januar 1947 i Slough i Berkshire) er en engelsk tidligere vokalist, mest kjent som et av originalmedlemmene i hard rock-bandet Deep Purple. Han synger på bandets tre første album, og ble erstattet av Ian Gillan i 1969. Tidlig karriere og Deep Purple. Før han ble medlem av Deep Purple, var Evans sammen med Ian Paice i bandet "MI5" som skiftet navn til "The Maze". Han var også med i bandet "The Horizons" på midten av 1960-tallet. Evans var en av originalmedlemmene i Deep Purple, og den mest kjente Deep Purple-låten med Evans som vokalist er singel-hiten «Hush». Etter å ha spilt inn tre album med Deep Purple, fikk han i 1969 regelrett sparken på grunn av at han ønsket at bandet skulle spille mere pop-orientert musikk, mens Ritchie Blackmore, Ian Paice og Jon Lord ville spille hard rock. Etter Deep Purple. Etter at han måtte slutte i Deep Purple, ga han ut en singel som soloartist på Capitol Records før han startet bandet "Captain Beyond" sammen med Johnny Winters tidligere trommeslager Bobby Caldwell, den tidligere Iron Butterfly-bassisten Lee Dorman og gitaristen Larry «Rhino» Reinhardt, som også hadde en fortid i Iron Butterfly. Dette var et band som ble ansett som en musikalsk suksess, men som aldri tok helt av salgsmessig. Evans spilte inn to album med bandet, og på grunn av manglende kommersiell suksess ble bandet oppløst etter det tredje albumet. Evans forlot deretter musikken for å konsentrere seg om en karriere innen medisin Rettssak om navnet «Deep Purple». I 1980 var han involvert i en rettssak om rettighetene til navnet "Deep Purple". Ettersom Deep Purple ikke eksisterte som band på den tiden, startet han like så godt opp sin egen versjon av bandet, men møtte kraftig motbør av både publikum og (det egentlige) Deep Purples management. Dette «Deep Purple»-bandet besto av Rod Evans, gitaristen Tony Flynn, bassisten Tom de Rivera, keyboardisten Geoff Emery, og Dick Jurgens III på trommer. Etter rettssaken ble han fradømt retten til å benytte navnet "Deep Purple", samt at han måtte betale en skadeerstatning på 672 000 dollar. Han ble også fradømt rettighetene til fremtidige royalties fra albumene han faktisk medvirket på. Han har ikke vist seg offentlig siden rettssaken, og det antas at han arbeider innen medisin i USA, sannsynligvis i San Francisco. Ylämaa. Ylämaa er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. I 2008 hadde kommunen 1 427 innbyggere og et areal på 408,94 km² hvorav 29,20 km² vann. Ylämaa var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Villmanstrand, Luumäki og Miehikkälä. Ved krigsavslutningen i 1944 ble 12,2 km² av Ylämaa avstått til Russland. Den tidligere nabokommunen Säkkijärvi havnet i hovedsak på russisk side av grensen, og i 1946 ble en del av de gjenværende områdene i Säkkijärvi innlemmet i Ylämaa. Den 1. januar 2010 ble Ylämaa kommune slått sammen med Villmanstrand. Slagsmålsklubben. Slagsmålsklubben (SMK) er en svensk gruppe som lager elektronisk musikk. De startet i år 2000 og har frem til i dag produsert tre studioalbum, "Den svenske disco" i 2003, "Sagan om konungens årsinkomst" i 2004 og "Boss for Leader" i 2007. Medlemmene i gruppen heter Hannes Stenström, Joni Mälkki, Björn Nilsson, Joakim Nybom, Frej Larsson og Kim Nilsson. I 2005 flyttet hele bandet til Berlin. Per juli 2008 bor Kim forsatt i Berlin, Hannes og Frej i Stockholm og Joni, Björn og Joakim bor i Norrköping. Saari. Saari er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Ved krigsavslutningen i 1944 ble 29,9 km² av kommunen avstått til Russland. 1. januar 2005 kommunene ble Saari og Uukuniemi slått sammen med Parikkala kommune. Uukuniemi. Uukuniemi er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Uukuniemi mistet rundt 3/4 av sitt areal i vinterkrigen. Ved krigsavslutningen i 1944 ble 437,5 km² av kommunen avstått til Russland. Den 1. januar 2005 ble kommunene Uukuniemi og Saari slått sammen med Parikkala kommune. Nick Simper. Nicholas John Simper (født 3. november 1945 i Southall i Middlesex) er en engelsk bassist, mest kjent som et av originalmedlemmene i hard rock-bandet Deep Purple. Simper medvirker på bandets tre første album. Før han var med på å starte Deep Purple i 1968, spilte Simper med en rekke band inkludert "The Renegades" (1960–61), "The Delta Five" (1961–63), "Some Other Guys" (1963–64), "Buddy Britten & The Regents" som senere skiftet navn til "Simon Raven Cult" (1964–66), "Johnny Kidd and The Pirates" som senere ble til "Pirates" (1966–66) og "The Flower Pot Men" (1967–68), der han spilte sammen med Jon Lord. Han samarbeidet også med "Lord Sutch's Savages" der han spilte sammen med Ritchie Blackmore. Simper fikk sparken i Deep Purple i 1969 på grunn av musikalske uenigheter. Han har etter tiden i Deep Purple spilt med Marsha Hunt, han medvirker på et konsertalbum med Lord Sutch og har vært medlem av følgende band: "Warhorse", "Nick Simper's Dynamite" (1975), "Flying Fox" (1977–84), "Nick Simper's Fandango" (1977–83), "Quatermass II" (1994–97) og er for tiden medlem i bandet "The Good Old Boys" (1985-). Han har også spilt en rekke konserter i 2009 og 2010 sammen med Nasty Habits under tittelen "The Deep Purple Mk I Songbook", der de spiller sanger fra Deep Purples tre første album. The Book of Taliesyn. "The Book of Taliesyn" er det andre studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i oktober 1968 i Storbritannia og Europa, og i juli 1969 i USA. Musikkstilen er som på bandets debutalbum "Shades of Deep Purple" en blanding av hard rock og progressiv rock, men man kan høre et klart skifte mot ren hardrock. Det er tre coverlåter på albumet: «Kentucky Woman» skrevet av Neil Diamond, «We Can Work It Out» av The Beatles og «River Deep - Mountain High», kjent fra Ike & Tina Turner-versjonen. Albumets navn er fra en bokutgivelse på 1300-tallet som inneholder dikt skrevet av den walisiske poeten Taliesin som levde på 500-tallet. Deep Purple (album). "Deep Purple" er det tredje studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i juni 1969 i USA og i november 1969 i Storbritannia og Europa. Dette er det siste albumet der hele originalbesetningen medvirker. Som på de to foregående albumene til Deep Purple, er musikkstilen blandet mellom hard rock og progressiv rock men med en klar vekt på hardrocken. Den progressive delen av albumet representeres ved låten «April», som er over 12 minutter lang, og inneholder en lang instrumentalseksjon. På dette albumet er det en coverlåt, «Lalena» av Donovan. Concerto for Group and Orchestra. "Concerto for Group and Orchestra" er et konsertalbum spilt inn av det engelske hard rock-bandet Deep Purple sammen med The Royal Philharmonic Orchestra og dirigent Malcolm Arnold den 24. september 1969, komponert av Jon Lord. Albumet ble utgitt i desember i 1969. Dette er det første albumet der vokalist Ian Gillan og bassist Roger Glover medvirker. Albumet "Live at the Royal Albert Hall" fra 1999 består hovedsakelig av en ny-innspilling av "Concerto for Group and Orchestra". 1969-fremførelsen og innspillingen. Originalutgivelsen er kun konsertopptaket med Andre sats i to deler. CD-utgivelsen inneholder også to låter som ble fremført etter selve konserten, «Wring That Neck» og «Child in Time». Fireball (album). "Fireball" er det femte studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i juli 1971 i USA og i september 1971 i Storbritannia og Europa. Musikkstilen fra det forrige albumet "Deep Purple in Rock" er også hovedstilen her, men med unntak som den folk rock-inspirerte og humoristiske «Anyone's Daughter». Låten «The Mule» ble et fast innslag på konsertene fremover. Selv om albumet ble godt mottatt av både publikum og kritikere i 1971, har det i ettertid blitt ansett som en slags parentes i bandets historie, da det ble utgitt mellom de to store albumene "Deep Purple in Rock" (1970) og "Machine Head" (1972). Til tross for historiens noe urettferdige «nedgradering» av albumet, er det flere klassiske Deep Purple-låter her. Både tittel-låten «Fireball» og «Demon's Eye» har i den siste tiden ofte blitt spilt på bandets konserter. Sporliste. Alle låter er skrevet av Ritchie Blackmore, Ian Gillan, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice unntatt der annet er notert. Yrsa. Yrsa (eller "Yrse, Yrs" og "Urse") var en legendarisk heltinne av tragisk karakter på 500-tallet i nordisk mytisk forhistorie, som er beskrevet i flere fornaldersagaer. Yrsa opptrer i flere versjoner hvor hun er knyttet til hennes ektemann, den svenske kongen Adils ("Eadgils" i angelsaksiske "Beowulf"), og/eller til hennes far Helge Halvdansson (i "Beowulf" som "Halga", den yngre bror av Roar Halvdansson ("Hroðgar"), som hun fikk barn med, sønnen Rolf Krake. Forskerne er enige om at de figurer som omgir Yrsa er de samme figurene som finnes i "Beowulf", og felles standpunkt i Beowulf-forskningen at Hroðulf (Rolf Krake) mest sannsynlig var sønn av Halga og tatt fra den nordiske Yrsa-tradisjonen. Flere engelske oversettelser fra angelsaksisk, blant annet Burton Raffel, foruten den litterære forskningen i seg selv, har utledet hennes navn fra en ødelagt linje (62) i Beowulf-manuskriptet, men dette er uansett en spekulasjon. "Ynglingesaga". Snorre brukte "Skjoldungesaga" som kilde da han fortalte historien om Adils og Yrsa. Hva som er blitt bevart av "Skjoldungesaga" er et latinsk sammendrag av Arngrímur Jónsson, men de to versjonene er hovedsakelig den samme, hovedforskjellen er at Arngrímurs versjon er mer enkel. Snorre forteller Adils herjet i saksernes land hvor kongen het Geirtjov og hans hustru het Ålov den mektige, og nevner pussig nok at «det er ikke sagt noe om at de hadde barn» da fortellingens forutsetning er at Yrsa er datter av Ålov, men med Helge Halvdansson. Geirtjov og Ålov er ikke hjemme når Adils og mennene hans kommer, og kan herje fritt. De drev folk og fe ned til skipene og røvet dem. En av de som ble tatt til fange var en særskilt vakker kvinne ved navn Yrsa. Snorre slår fast at alle ble meget imponert av henne, og mest ble Adils selv som gifter seg med henne. Noen år senere angrep danskekongen i Lejre på Sjælland over havet til Svitjod og tok Yrsa til fange, førte henne med seg til Danmark og gjorde henne til sin kone. Her fødte hun ham en sønn, Rolf Krake. Da gutten var tre år gammel kom Ålov fra Sakseland på besøk og fortalte Yrsa at hun var hennes mor og Helge, hennes ektemann, var hennes far. Yrsa etterlater da sønnen og drar tilbake til Sverige. Når Rolf er åtte år gammel falt faren Helge på hærferd og Rolf ble gjort til konge i Lejre. Snorre fullfører sin fortelling ved kort å nevne at "Skjoldungesaga" hadde en fyldig redegjørelse av hvordan Rolf Krake kom til Uppsala og strødde gull på Fyrisvollene. "Skjoldungesaga". "Skjoldungesaga" foreller at Helgo (Helge Halvdansson) var konge av Danmark sammen med sin bror Roas (Roar Halvdansson). Helgo voldtok Olava (Ålov), saksernes dronningm og hun fødte en datter ved navn Yrsa. Yrsa ble senere gift med kong Adillus (Adils) av Sverige, og med Adillus fikk Yrsa datteren Scullda (Skuld). Noen år senere angrep Helgo Sverige og tok Yrsa til fange og voldtok henne. I Danmark fødte hun sønnen Rolfo (Rolf Krake). Etter noen få år kom Yrsas mor, dronning Olava, på besøk og fortalte at Helgo var hennes egen far. Skrekkslagen dro Yrsa tilbake til Adillus og lot sønnen være igjen i Danmark. Helgo døde da Rolfo var åtte år gammel og gutten ble kongen sammen med sin onkel Roas. Ikke lenge etter ble Roas drept av sine halvbrødre Rærecus og Frodo, og da ble Rolfo enekonge. I Sverige fikk Yrsa og Adillus giftet deres datter Scullda bort til kongen av Öland, kalt Hiørvardus (også kalt "Hjarvard, Hiorvardus" og "Hevardus", og som tilsvarer "Heoroweard" i "Beowulf"). Sculldas halvbror hadde ikke blitt rådført og rasende angrep han Öland og tvang Hiørvardus til underkastelse og la hans rike inn under Danmark. Adillus ba om Rolfos støtte mot den norske småkongen Ale (Åle), og Rolfo sendte da sine berserker. Da krigen var vunnet nektet Adillus å betale den avtalte lønnen og Rolfo kom da til Uppsala. Etter en del eventyr flyktet han av sted med gullet til Adillus, godt hjulpet av sin mor Yrsa, og Rolfo «sådde» gullet på Fyrisvollene for å slippe unna forfølgerne. Denne fortellingen skiller seg fra "Rolf Krakes saga" i den forstand at Yrsa var i begynnelsen fredfylt gift med Adils, og senere røvet av Helge som gjorde henne med barn med Rolf Krake. I "Rolf Krakes saga" ble hun først tatt til fange av Helge og som da fødte sønnen Rolf Krake. Da Yrsa fikk vite at Helge var hennes far dro tilbake til saksernes land. I Sakseland ble hun røvet av Adils. I Rolf Krakes saga dør Helge mer eller mindre i forsøket på å redde henne fra Adils, mens "Skjoldungesaga" presenterer hennes ekteskap med Adils som lykkelig, og at Helge døde på et helt annen hærtokt. "Rolf Krakes saga". a>. Helt til venstre står den beregnede Yrsa mens henne tvilsomme ektemann Adils sniker seg gjennom en åpning i veggen. I "Rolf Krakes saga" dro Helge Halvdansson til sakserne for å fri til deres krigerske dronning Ålov. Hun var derimot ikke interessert i ham og ydmykhet ham ved å fjerne håret hans og dekke ham med tjære mens han sov før han ble sendt tilbake til skipene sine. En tid senere kom Helge tilbake og ved knep tok han henne til fange og under denne tiden gjorde han henne gravid. Etter å ha kommet tilbake til sitt rike fødte Ålov et barn, en pike som hun kalte Yrsa etter sin hund. Yrsa levde som en gjeter inntil hun var tolv år gammel og møtte Helge, som hun da ikke visste var hennes far, og Helge ble forelsket i piken uten å vite at det var hans datter. Ålov sa intet som hevn for hva Helge hadde gjort med henne. Helge og Yrsa fikk sønnen Rolf Krake sammen. Da Ålov hørte om at Helge og Yrsa levde lykkelig sammen reiste hun til Danmark og fortalte henne sannheten om hennes opphav. Den skrekkslagne Yrsa insisterte på å forlate Helge selv om han forsøkte å overtale henne til å bli. Hun ble senere tatt av den svenske kongen Adils som giftet seg med henne, noe som opprørte Helge. I lengselen etter Yrsa dro Helge til Uppsala, men døde i kamp mot Adils. Yrsa ønsket nå ikke lenger å leve sammen med Adils og lovte ham at alle hans berserker ville bli drept. En ung svensk kriger ved navn Svipdag kom for å vise sine ferdigheter og Yrsa støttet ham på alle vis i hans kamper mot kongens berserker som alle ble drept. Svipdag valgte å ikke bli hos Adils og dro isteden til Yrsas sønn Rolf som hadde blitt konge i Danmark. Etter en tid skyldte Adils ikke bare det gull han hadde tatt fra Helge, men også lønn for Rolf Krakes hjelp i Adils’ kamp mot kong Åle i kampen på isen av innsjøen Vänern. Rolf kom til Uppsala for kreve vederlag, og Adils gjorde sitt beste for å hindre Rolf med listige knep, men Yrsa skaffet sin sønn mer gull enn han hadde krav på, foruten svenskekongens beste hester og de forsyninger Rolf og hans tolv kjemper trengte. Rolf tok varmt farvel med sin mor og reiste over Fyrisvollene. Da de oppdaget at Adils og hans menn forfulgte dem strødde de gullet etter seg. Adils så hans kostbare ring Sviagris liggende på bakken, bøyde seg for å plukke den opp med spydet og da slo Rolf sverdet sitt over ryggen hans og skrek at han hadde bøyd ryggen på den mektigste mannen i Sverige. Senere ble Rolf drept av sin svoger Hjarvard ("Hjörvarðr, Heoroweard" i "Beowulf") ved svik og da kampen var over var det Rolfs halvsøster Skuld som styrte Danmark. Yrsa tok hevn ved å sende en stor svensk hær ledet av Vogg som tok Skuld til fange før hun kunne samle hæren sin. Skuld ble pint til døde og Rolfs døtre overtok styringen av Danmark. Denne fortellingen ligner på den i "Gesta Danorum", men er mer detaljert. En merkbar forskjell er at Yrsa ikke lenger er dansk, men saksisk, og at Yrsa forble i Sverige da hennes sønn Rolf flyktet med gullet til Adils. "Skaldskaparmål". I "Skaldskaparmål" ba Yrsas ektemann Adils om hjelp fra Yrsas sønn Rolf mot den norske kongen Åle. Rolf var opptatt i kampen mot sakserne, men sendte sine berserker. Da Rolf hørte at Adils nektet å betale berserkene hans dro han til Uppsala. De førte skipene opp elven Fyris og red rett til svenskekongens hall med sine tolv berserker. Yrsa ønsket sønnen velkommen og førte dem til deres rom. Ild ble fyrt opp for dem og drikke ble gitt, men det ble kastet så mye ved på ilden at klærne deres begynte å brenne. Rolf og hans menn fikk nok og kastet tjenestefolket på bålet. Yrsa kom og ga dem et drikkehorn fylt med gull, ringen Sviagris og ba dem om å flykte. Da de red over Fyrisvollene så de Adils og hans menn forfulgte dem. De kastet da gullet på bakken slik at forfølgerne ville stoppe opp. Adils som red sin hest Sløngve fulgte dog etter dem, og da kastet Rolf ringen Sviagris på bakken, og da Adils stoppet opp for å plukke opp ringen med spydet sitt skrek Rolf at han hadde sett den mektigste mannen i Sverige bøye seg. "Grottesangen". Dette stykket kan ikke referere til "Rolf Krakes saga" hvor Frode var halvbror av Halfdan, farfar av Rolf Krake, ettersom denne Frode ble drept av Roar. Det kan imidlertid bli tolket via "Skjoldungesaga" hvor Rolfs onkel Roar ble drept av sin halvbror Frode. "Beowulf". 60  in worold wocun    weoroda ræswa 61  heorogar. 7 hroðgar    7 halga til 62  hyrde ic þ    elan cwen 59  Then, one after one, there woke to him, 61  Heorogar, then Hrothgar, then Halga brave; 62  and I heard that -- ela's queen, Det er opplagt noe galt med linje 62. Et navn på en datter har ramlet ut, en datter som var hustru av noen hvis navn slutter på "-ela" og som var av Ynglingeætten (i "Beowulf" slekten «Scylfing»), det vil si av den svenske kongeslekten. Det er sannsynlig at på den tid da en skriver kopierte diktet var han ikke stand til å lese den nøyaktige avskriften på disse navnene og etterlot et åpent rom for å fylle inn navnene senere, noe som aldri ble gjort og navnene ble således tapt i senere kopier. Ved de gammelengelske reglene for allitterasjon (bokstavrim) må navnet på datteren også begynne med en vokal. Valget er vanligvis navnet Yrs eller Yrse ettersom den nordiske tradisjonen taler mye om Yrsa, sønnedatter av Halvdan Frodesson ("Healfdene" i "Beowulf") og hustru av kong Adils (Eadgils i Beowulf) i Sverige. Dette forutsetter et stort skifte av navn og roller ettersom Eadgils (Adils) er fiende av Onela (Åle). I henhold til mange redaktører og opversettere foretrekker å la linjen være ufullstendig framfor å legge inn navnet Yrsa. Andre, som Burton Raffel, har gjengitt linjen med navnet Yrs, det vil si Yrsa, og moderne kommentarer har stundom referert til ekteskapet mellom Onela og Yrsa uten å indikere at det eksisterer kun gjennom en noe tvilsom og spekulativ tekstforbedring. "Chronicon Lethrense" og "Annales Lundenses". "Chronicon Lethrense" (også kjent som "Lejrekrøniken") og "Annales Lundenses" (også kalt for "Annalene i Lund"), som er inkludert, forteller at en dag kom den danske kongen Helghe til Halland/Lolland og sov med Thore, datteren til en av Ros bønder. Dette resulterte i Yrse. Langt senere møtte Helghe Yrse og uten å vite at hun var hans datter gjorde han henne gravid med Rolf Krage. Til slutt fant han ut at Yrse var hans egen datter, dro øst og drepte seg selv. Ro er den samme som Roar. Hans medkonge Helghe er den samme som Roars bror Helge, og Rolf Krage er den samme Rolf Krake. "Gesta Danorum". "Gesta Danorum" (bok 2) forteller at Helgo var bror av den danske kongen Ro, men at Ro var konge av dansk land så hadde Helgo arvet sjøen. En dag mens han herjet til sjøs kom han til Thurø kom han over en ung kvinne ved navn Thora som han voldtok. Denne ble gravid med Urse og da Helgo mange år senere kom tilbake til Thurø hevnet Thora sin tapte jomfrudom ved å sende Urse til Helgo som uten å vite det voldtok sin egen datter. Dette resulterte i Roluo Kraki. I løpet av en invasjon fra Sverige ble Ro drept av Hothbrodd, konge av Sverige. Helgo hevnet brorens død og fikk svenskene til å betale tributt. Imidlertid begikk Helgo selvmord på grunn av skammen over sitt incestiøse forhold med Urse og deres sønn Roluo Kraki etterfulgte ham. Athislus, den nye kongen av Sverige håpet at tributten til danskene kunne bli mindre om han giftet seg med den danske kongens mor og tok Urse som sin dronning. En tid senere ble urse så oppskaket av ektemannens grådighet at hun tenkte ut en plan for å komme seg unna ham og på samme tid frigjøre ham for hans rikdom. Hun egget Athislus til å gjøre opprør mot Roluo og sørget så for at Roluo ble invitert til Sverige under løfte av store rikdommer i gaver. Da gildet hadde vart i tre dager rømte Urse og Roluo fra Uppsala tidlig om morgenen i vogner hvor de hadde tatt med seg alt gullet til svenskekongen. For å oppholde forfølgerne spredde de gullet etter seg. Da Athislus så sin kostbare ring ligge på marken bøyde han seg for å plukke den opp. Roluo var da fornøyd over å se kongen av Sverige bøye seg, og han unnslapp til skipene med sin mor Urse. Denne fortellingene er mer detaljert enn både "Chronicon Lethrense" og "Annales Lundenses". Helgo er den samme som Helge halvdansson. Og hans bror Ro er den samme som Roar Halvdansson. Roluo er selvsagt Rolf Krakem, og den svenske kongen Athislus er Adils like Urse er Yrsa. Historien hvor hennes sønn flykter med svenskekongens gull finnes i samtlige fortellinger, derimot skiller "Gesta Danorum" seg fra de danske "Chronicon Lethrense" og "Annales Lundenses" ved at Yrsa rømmer sammen med Rolf Krake, og "Gesta Danorum" gjør også Yrsa til dansk. De norrøne kildene er sikre på at hun er saksisk. Made in Japan. "Made in Japan" er det første konsertalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i desember 1972 i Storbritannia og Europa, og i mai 1973 i USA. Innspillingene foregikk over tre konserter i Japan, den 15. og 16. august 1972 i Osaka og 17. august i Tokyo under bandets "Machine Head"-turné. Den opprinnelige ideen var fra det japanske plateselskapets side å spille inn bandets konserter i landet med tanke på utgivelse. Deep Purple-medlemmene var ikke så begeistret for dette, men gikk til slutt med på det med den betingelsen at det kun skulle gis ut i Japan. Da de senere hørte gjennom opptakene, ble de så imponerte at de ville gi det ut også i resten av verden. Det ble utgitt som et dobbelalbum, og i følge notater på coveret er det ikke foretatt noen «overdubs» eller andre studioinnblandinger på albumet. Remaster-utgivelsen fra 1998 inneholder også ekstra-nummere fra konsertene. Det er også gitt ut en trippel-CD "Live in Japan", der de resterende opptakene fra konsertene er inkludert. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Ritchie Blackmore, Ian Gillan, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice unntatt der annet er notert. Jack Walker. Jack Walker (født 19. mai 1929 i Little Harwood i Blackburn, England, død 17. august 2000), var en britisk forretningsmann, mest kjent som eier av fotballklubben Blackburn Rovers Walker er mest kjent som mannen som «ga» ligagullet i Premier League til Blackburn Rovers. Dette gjorde han gjennom å investere hundretalls millioner kroner i klubben gjennom spillerkjøp og oppgradering av stadion og anlegg. Han ble milliardær på stålindustri og luftfart. Og som ekte fotballfan, ville han hjelpe sin lokale klubb, Blackburn Rovers, en middelhavsfarer på det nest øverste nivået i England, til å bli en ledende klubb i Europa. Han finansierte nytt treningsanlegg, fikk bygd om tre av sidene på stadion; Ewood Park, ansatte en høyt ansett manager i Kenny Dalglish og ga nevnte Dalglish nesten frie tøyler når det gjaldt spillerkjøp. Som en følge av dette satte klubben flere engelske rekorder i spilleroverganger. Både Alan Shearer og Chris Sutton var rekordhøye kjøp. I tillegg ble Tim Flowers tidenes dyreste keeper. Walker oppnådde ligagullet, men det ble aldri noen suksess i Europa-cupene. Han fikk også oppleve nedrykk med sin kjære klubb, før han døde av lungekreft i 2000. Minnet om Jack Walker vil for alltid leve videre i Blackburn Rovers. Klubben har hedret sin mest kjente supporter og store bidragsyter med en stor statue av ham utenfor hjemmebanen Ewood Park. Blackburn Rovers]er fremdeles eid av familien Walker, med Jack Walkers bror, Fred, i spissen. Berberidopsidales. Berberidopsidales er en foreslått gruppe eller orden av egentlige tofrøbladete planter som inneholder 2 familier, 3 slekter, og ialt 4 eller 5 arter. Gruppen antydes som selvstendig orden i APG II-systemet, men kan ellers behandles som arkaiske familier direkte under tofrøbladingene uten tilordnet orden. Familiene "Berberidopsidaceae" og "Aextoxicaceae" er begge sørlige, og består av vedete, middelsstore klatrebusker eller trær, med utbredelse i Australia og Stillehavskysten av Chile. Slekten Berberidopsis består av to sørlige fjellplanter, én i Australia, og en truet art i Chile. Begge er forvedete og kan brukes i flettverk og kurvproduksjon (Chile). Slekten Streptothamnus ble oppdaget av Hermann Beckler i 1862, og vokser i Australia. Arten "Streptothamnus beckleri" er sikker, mens "Streptothamnus moorei" er usikker. Slekten Aextoxicon har én art i Chile, hvor "Aextoxicon punctatum" er et høyt, eviggrønt regnskogstre som danner terassekroner høyt i regnskogsprofilen. Det kan bli 15 meter langt. Berberidopsidaceae. Berberidopsidales er en plantefamilie i ordenen Berberidopsidales av egentlige tofrøbladete planter som har 2 slekter og ialt 3 eller 4 arter. Familien kan utgjøre en selvstendog orden sammen med familien "Aextoxicaceae", elleralternativt behandles som arkaiske familier direkte under tofrøbladingene. Familien er begge sørlig, og består av vedete, middelsstore klatrebusker med utbredelse i Australia og Stillehavskysten av Chile. Slekten Berberidopsis består av to sørlige fjellplanter, én i Australia, og en truet art i Chile. Begge er forvedete og kan brukes i flettverk og kurvproduksjon (Chile). Slekten Streptothamnus ble oppdaget av Hermann Beckler i 1862, og vokser i Australia. Arten "Streptothamnus beckleri" er sikker, mens "Streptothamnus moorei" er usikker. Aextoxicaceae. Aextoxicaceae er en orplantefamilie i ordenen Berberidopsidales av egentlige tofrøbladete planter, med bare én slekt ("Aextoxicon") og kun én art – det tropiske regnskogstreet "Aextoxicon punctatum" i det sørvestlige Chile. Familien antydes som familie i den selvstendige ordenen som skisseres som en mulighet i APG II-systemet, men kan ellers behandles som en arkaisk familie direkte under tofrøbladingene. Familien er sørlig og har én art i Valdavia-regnskogen i det sørvestlige Chile, ved Stillehavskysten. Arten "Aextoxicon punctatum" er et høyt, eviggrønt regnskogstre som danner terassekroner høyt i regnskogsprofilen. Det kan bli 15 meter langt. Den hvite løves orden. Ordenskjede for Den hvite løves orden. Národní museum, Praha Ordensstjerne for "Den hvite løves orden" 1922–1961. Den hvite løves orden (tsjekkisk: "Řád bílého lva") er en tsjekkisk orden. Den ble innstiftet 7. desember 1922, da landet var en del av Tsjekkoslovakia. Ordenen ble kun tildelt utlendinger. "Den hvite løves orden" ble etablert som en rent tsjekkisk orden ved lov av 9. juli 1994 og kan etter dette tildeles både tsjekkiske og utenlandske borgere. "Den hvite løves orden" er Tsjekkias fornemste. Ordenen henter sitt navn fra løven i Tsjekkias riksvåpen, den bøhmiske hvite løven i rødt våpenskjold. "Den hvite løves orden" tildeles i dag av Tsjekkias president. Den er inndelt i to avdelinger, en sivil og en militær. Utvikling. Ordenen ble reformert i 1961 og ble etter dette fortsatt bare tildelt utledninger for fortjenester av Tsjekkoslovakia. Samtidig ble ordenstegnene endret til å inkludere Tsjekkoslovakias riksvåpen fra 1960 og forkortelsen «ČSSR», for Den Sosialistiske republikken Tsjekkoslovakia. Tildeling av "Den hvite løves orden" fortsatte under i årene 1990 til 1993 under Den tsjekkiske og slovakiske føderale republikk. Etter splittelsen av Tsjekkoslovakia i to land, ble "Den hvite løves orden" videreført av Tsjekkia. Slovakia har opprettet et eget ordensvesen der ordenen ikke er videreført. Inndeling. Ved innstiftelsen hadde "Den hvite løves orden" fem grader. I 1961 ble dette redusert til tre. I dag har "Den hvite løves orden" fem grader. Ordensgradene benevnes med nummer fra 1. til 5. klasse, der 1. klasse er den fornemste. Insignier. Ordenstegnet for "Den hvite løves orden" består av et femarmet kors i rød emalje. Hver arms ender i tre spisser. Mellom korsarmene er det plassert lindeblad i gull. Lindebladet er et tsjekkisk nasjonalsymbol. På korset er løven fra Tsjekkias riksvåpen plassert. Løven er i sølv. Baksiden prydes av Tsjekkias store riksvåpen innenfor en bord med innskriften «PRAVDA VÍTĚZÍ» («sannheten seirer»). Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd som består av en krans lindeblad. Når ordenen tildeles for militære fortjenester har kransen tillegg av korslagte sverd. Ordensstjernen har åtte tagger og er i sølv. Midtmedaljongen er rød og bærer i midten løven i sølv omgitt av en bord med innskriften «PRAVDA VÍTĚZÍ». Baksiden viser landets store riksvåpen. Størrelsen på ordensstjernen varierer etter grad. Ordenskjedet består av tjue ledd. Leddene utgjøres av initialene «ČR» for «Česká republika» og mottoet «PRAVDA VÍTĚZÍ». Ordensbåndet er rødt med hvite striper. Tildeling. "Den hvite løves orden" tildeles i dag til tsjekkiske borgere for innsats innenfor politikk og offentlig administrasjon, for fremme av landets økonomi, forskning, teknologi, kunst, kultur og utdanning, samt for fremragende innsats for landets forsvar og sikkerhet. Utenlandske statsborgere kan tildeles ordenen for fremme av Tsjekkia. Det er ingen begrensninger på antallet tildelinger, bortsett fra at ordenens 1. klasse med kjede bare kan tildeles statsoverhoder. Ordenen kan også tildeles posthumt. Tsjekkias president bærer storkors med kjede som embetstegn, men kan, dersom begge kamre i nasjonalforsamlingen bestemmer det, utnevnes til samme grad når presidentperioden er til ende. Ordenstildeling finner sted 1. januar og 28. oktober. Til sammen 73 personer er tildelt "Den hvite løves orden". Det har funnet sted flest tildelinger i 1. klasse, der 21 personer er utnevnt til den ordinære graden og sju personer er tildelt 1. klasse med kjede. Václav Havel er den eneste tsjekker som er tildelt 1. klasse med kjede av "Den hvite løves orden". De øvrige mottagere av kjedet er utenlandske presidenter som Jacques Chirac, William Clinton, Aleksander Kwaśniewski, Johannes Rau og Ezer Weizman. Dronning Elisabeth II og kong Juan Carlos I har også mottatt ordenskjedet. Norske innehavere. Kong Haakon var innehaver av storkors av "Den hvite løves orden". Hjalmar Riiser-Larsen var kommandør med stjerne. Kouvola. Kouvola er en by og kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen 1. januar 2009 med kommunene Anjalankoski, Elimäki, Jaala, Kuusankoski og Valkeala cirka 88 500 innbyggere og et areal på 2 885,32 km² hvorav 325,26 km² er vann. Kouvala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Fredrikshamn, Heinola, Iitti, Kotka, Lappträsk, Lovisa, Luumäki, Miehikkälä, Mäntyharju, Pyttis og Savitaipale. Iitti. Iitti (eldre svensk: Itis) er en kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har cirka 7 200 innbyggere og et areal på 685,09 km² hvorav 97,22 km² er vann. Iitti er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Heinola, Kouvola, Lappträsk, Nastola og Orimattila. Miehikkälä. Miehikkälä er en kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har cirka 2 300 innbyggere og et areal på 440,37 km² hvorav 18,11 km² er vann. Miehikkälä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Fredrikshamn, Kouvola, Luumäki, Virolahti og Villmanstrand. Virolahti. Virolahti (eldre svensk: Vederlax) er en kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har cirka 3 600 innbyggere og et areal på 376,23 km² hvorav 4,27 km² er vann. Virolahti er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Fredrikshamn og Miehikkälä. I øst grenser kommunen til Russland. Nærmeste tettsted på russisk side er Kondratjevo (Кондратьево) som før 1944 het Säkkijärvi. Virolahti tapte rundt 20 % av sitt areal i vinterkrigen. Ved krigsavslutningen i 1944 ble over 100 km² av kommunen avstått til Russland. På grensen mot Russland ved E18 ligger grensestasjonen Vaalimaa. Antall grensepasseringer lå i 2007 på 2,7 millioner. Carl Bergsten. Fra innredningen på MS «Kungsholm» Carl Bergsten (født 10. mai 1879 i Norrköping, død 22. april 1935 i Stockholm) var en svensk arkitekt i overgangen fra nasjonalromantikken til funksjonalismen. Bergsten avla arkitekteksamen ved Kungliga Tekniska högskolan i 1901 og tre år senere gikk han ut av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm med kongelig medalje. Han gikk et stipendium og reiste til Tyskland og Wien i Østerrike hvor han ble inspirert av den stramme og geometriske arkitekturen. Han praktiserte hos Isak Gustav Clason og Erik Lallerstedt. I 1912-16 var han redaktør av tidsskriftet "Arkitektur" og mellom 1917 og 1921 var han ansvarlig for møbelavdelingen på Nordiska Kompaniet. Han tjenestegjorde som bygningsråd i 1925-31 og ble senere professor i arkitektur på Konsthögskolan. Verk. Carl Bergsten drev eget arkitektkontor 1904-35. I sine tidlige arbeider hentet han inntrykk fra den radikale Wienarkitekturen. Typisk er en rekke arbeider i hjembyen Norrköping hvor han sammen med arkitekten Gunnar Morssing (1878–1946) blant annet utformet utstillingspaviljongene til Kunst- og industriutstillingen i Norrköping 1906 og bygningen for Skandinaviska Enskilda Banken i 1906. Den tunge teglarkitekturen forandret seg med Liljevalchs konsthall i Stockholm, hvor Bergsten vant med sitt konkurranseutkast i 1913. Bygningen ble oppført i 1914-16 og regnes som den moderne arkitekturens gjennombrudd i Sverige. Bergstens viktigste arbeider på 1920-tallet ble fullstendig preget av den svenske "tjugotalsklassicismen", som også vakte stor internasjonal oppmerksomhet og ble kalt "Swedish grace". Til denne perioden hører blant annet den svenske utstillingspaviljongen på Verdensutstillingen i Paris i 1925 og innredningen til fartøyet MS «Kungsholm» i 1927-28. Hans siste arbeid var Göteborgs stadsteater i 1934, der det blir tydelig at Bergsten aldri tok steget fullt ut til funksjonalismen, men forente den med nyklassisismen. Elimäki. Elimäki (eldre svensk: Elimä) er en tidligere kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Den 1. januar 2009 ble den og kommunene Anjalankoski, Jaala, Kuusankoski og Valkeala sammenslått med Kouvola kommune. Foreningen Clara. Foreningen Clara er en organisasjon som i følge sine vedtekter har til formål «å spre informasjon til allmennheten og relevante brukere om opphavsrettslige og andre regler, og bidra til å lette klarering av rettigheter til bruk av åndsverk og beskyttede prestasjoner og produksjoner». Foreningen ble etablert av opphavsrettsorganisasjonene BONO, Kopinor, LINO, Norwaco‚ TONO, FONO og GRAMO. Den saksisk-ernestinske husorden. Storkors av "Den saksisk-ernestinske husorden". Den saksisk-ernestinske husorden (tysk: "Herzoglich Sachsen-Ernestinischer Hausorden") var en felles orden tildelt i hertugdømmene Sachsen-Altenburg, Sachsen-Coburg-Gotha og Sachsen-Meiningen. Ordenen ble innstiftet 25. desember 1833 i fellesskap av hertugene Fredrik av Sachsen-Alteburg, Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha og Bernhard II av Sachsen-Meiningen til minne om den felles stamfar hertug Ernst I av Sachsen-Gotha-Altenburg (1601–1675) med tilnavnet «den fromme». Den gikk tilbake til den første tyske husorden, "Orden der deutschen Redlichkeit" fra 1690. "Den saksisk-ernestinske husorden" ble tildelt medlemmer av de hertuglige familier, andre kongelige og fyrstelige, statstjenestemenn og andre for lojal og fremragende fortjenester. "Den saksisk-ernestinske husorden" kunne også tildeles borgere av andre stater. Ordenen hadde karakter av offisiell statsorden i hertugdømmene, med de tre hertugene som ordensherrer. Den ble videreført som dynastisk orden etter Tysklands overgang til republikk i 1919 og tildelt inntil 1935 da den ble forbudt. Tildeling innen det fyrstelige hus er senere gjenopptatt. Inndeling. Et fortjenstkors og en fortjenstmedalje var tilknyttet ordenen. Insignier. Ordenstegnet for "Den saksisk-ernestinske husorden" besto av et hvitemaljert malteserkors. En løve i gull var plassert i korsvinklene. Midtmedaljongen var av gull og bar et brystportrett av hertug Ernst I av Sachsen-Gotha-Altenburg. Medaljongen var omgitt av en blå bord der innskriften «FIDELITER ET CONSTANTER» var plassert og utenfor dette en eikekrans i grønt med gullbånd. Baksiden bar Sachsens våpenskjold og datoen for ordenens innstiftelse. Ordenstegnet var opphengt i båndet i et ledd bestående av en krone. Når ordenen ble tildelt for militære fortjenester, ble ordenstegnet utstyrt med korslagte sverd. Ordensstjernen var i sølv og gull og hadde grupper av åtte tagger. Den var belagt med en versjon av ordenstegnet der portrettet av Ernst den fromme var byttet ut med en hertugkrone. Ordensbåndet var rødlilla med grønne striper. Tildeling. Det var satt begrensninger på antallet tildelinger i hver klasse av "Den saksisk-ernestinske husorden". Det kunne være maksimalt ni samtidige innehavere av storkors, ikke medregnet prinser av de tre hertuglige hus. Det kunne være 12 samtidige innehavere av kommandør av I. klasse og 18 av kommandør av II. klasse. Ved innstiftelsen var antallet samtidige riddere satt til 36. Etter at ridderklassen ble delt i 1890, var antallet tildelinger av riddergraden ubegrenset. Det var ikke satt begrensninger på tildeling til utlendinger. Tildeling av storkors medførte arvelig adelskap. Norske innehavere. Kong Olav var innehaver av storkors av "Den saksisk-ernestinske husorden". Ṽ. Ṽ og ṽ ("V" med tilde) er et tegn som brukes i lingvistikk som symbol for en generell nasal vokal. I Unicode kodes den som U+1E7C (Ṽ) og U+1E7D (ṽ). V 06 Norges Fredsråd. Norges Fredsråd er en samarbeidsorganisasjon for norske fredsorganisasjoner. Den ble opprettet 25. oktober 1945 av syv fredsorganisasjoner. Ærespresident for NFR er Fredrik Heffermehl. En beretning om blindhet. "En beretning om blindhet" (originaltittel: "Ensaio sobre a cegueira") er en roman av den portugisiske forfatteren José Saramago. Den ble utgitt på norsk i 1996 og er en av forfatterens mest kjente romaner. Sammendrag. "En beretning om blindhet" er historien om et uforklart utbrudd av blindhet som rammer nesten alle innbyggerne i en navnløs by, og det sosiale sammenbruddet som følger. Blindheten sprer seg hurtig og skaper panikk. Myndighetene prøver å begrense pandemien og bruker stadig mer undertrykkende virkemidler for å holde orden i et samfunn i oppløsning. Romanen følger en gruppe personer som er blant de første som blir rammet; en lege og hans hustru, flere av legens pasienter og andre personer som tilfeldighetene har ført sammen. Gruppen holder sammen som en slags familie i kampen for å overleve, godt hjulpet av at legens hustru på uforklart vis har unngått å bli rammet av blindheten. Oppfølger. I 2004 skrev Saramago en oppfølger med tittelen "En beretning om klarsyn" (originaltittel: "Ensaio sobre a Lucidez"). Handlingen i den nye romanen finner sted i det samme navnløse landet som den første romanen, og flere av de samme personene er med. Filmatisering. Filmen "Blindhet" (2008) er en filmatisering av Saramagos roman. Jaala. Jaala er en tidligere kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Den 1. januar 2009 ble den og kommunene Anjalankoski, Elimäki, Kuusankoski og Valkeala sammenslått med Kouvola kommune. Fernando Meirelles. Fernando Meirelles (født 9. november 1955 i São Paulo i Brasil) er en brasiliansk filmskaper. Meirelles er kjent for filmer som "City of God" og "The Constant Gardener". Hans film "Blindhet" var åpningsfilm på Cannes-festivalen i 2008. Valkeala. Valkeala er en tidligere kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Den 1. januar 2009 ble den og kommunene Anjalankoski, Elimäki, Jaala og Kuusankoski sammenslått med Kouvola kommune. Anjalankoski. Anjalankoski er en finsk by og tidligere kommune i landskapet Kymmenedalen. Den 1. januar 2009 ble kommunen og kommunene Elimäki, Jaala, Kuusankoski og Valkeala sammenslått med Kouvola kommune. Ŷ. Ŷ og ŷ ("Y" med cirkumfleks) er en bokstav som brukes, bl.a. på walisisk og albansk. På walisisk markerer cirkumfleks lang uttale av vokalen, slik at ŷ indikerer lyden [y:], mens på albansk markerer cirkumfleksen nasal uttale i gheg-dialekten, altså lyden [ỹ]. I Unicode kodes den som U+0176 (Ŷ) og U+0177 (ŷ). Y 04 Blindhet (film). "Blindhet" er en dramatisk thriller fra 2008 som er basert på José Saramagos roman "En beretning om blindhet". Filmen tar for seg et samfunn som rammes av pandemisk blindhet. Filmen er skrevet av Don McKellar og regissert av Fernando Meirelles. Julianne Moore og Mark Ruffalo har hovedrollene. Saramago nektet først å selge filmrettighetene til romanen, men solgte dem til slutt under forutsetning av at handlingen ble lagt til en ugjenkjennelig by. "Blindhet" var åpningsfilm under Cannes-festivalen 14. mai 2008. Den wendiske krones husorden. Ordenskjede for "Den wendiske krones husorden" som tildelt i Mecklenburg-Schwerin. Den wendiske krones husorden også kalt Den den mecklenburgske husorden av den wendiske krone (tysk: "Hausorden der Wendischen Krone") var en orden tildelt i storhertugdømmene Mecklenburg-Schwerin og Mecklenburg-Strelitz. Ordenen ble innstiftet 12. mai 1864 av storhertugene Friedrich Franz II av Mecklenburg-Schwerin og Friedrich Wilhelm av Mecklenburg-Strelitz. Storhertugene varordensherrer og oppnevnte hver en ordenskansler. Ordenen ble tildelt til 1918. Insignier. Ordenstegnet for "Den wendiske krones husorden" var et hvitemaljert malteserkors. I korsvinklene var det plassert en griff i gull. Griffen er et heraldisk motiv som forbindes med Mecklenburg. Midtmedaljongen var blå og hadde en wendisk krone i gull. Medaljongen var omgitt av en rød bord der ett av to motto var innskrevet, «PER ASPERA AD ASTRA» for Mecklenburg-Schwerin og «AVITO VIRET HONORE» for Mecklenburg-Strelitz. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd som utgjøres av et kronet monogram for ordenens stiftere, «FF» for Mecklenburg-Schwerin og «FW» for Mecklenburg-Strelitz. Ordensstjernen hadde åtte tagger og var i sølv. Den hadde samme midtmedaljong som ordenstegnet. Ordenskjedet hadde et ledd bestående av en wendisk kroner, griffer og storhertugmonogrammer. Ordensbåndet var lyst blått med gule og røde striper, fargene fra de to storhertugdømmenes flagg. Tildeling. "Den wendiske krones husorden" ble tildelt prinser og prinsesser av de storhertuglige familier samt til fortjente borgere av de to storhertugdømmene. Det var satt begrensninger på antallet tildelinger, etter en bestemt nøkkel fordelt slik at flest tildelinger fant sted i det største av de to storhertugdømmene, Mecklenburg-Schwerin. Tildelinger til prinser, prinsesser og utlendinger var ikke omfattet av begrensningene. Ordenen kunne bare tildeles kristne. Norske innehavere. Kong Haakon var innehaver av storkors av "Den wendiske krones husorden". Kuusankoski. Kuusankoski er en by og tidligere kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Den 1. januar 2009 ble kommunen og kommunene Anjalankoski, Elimäki, Jaala og Valkeala sammenslått med Kouvola kommune. Byen Kuusankoski ligger cirka 140 kilometer nordøst for Helsingfors. Bruno Schindler. Bruno Schindler (født 16. oktober 1882 i Leschnitz i daværende Tyskland – nå Polen; død 29. juli 1964 i London) var en tysk sinolog. Liv og virke. Schindler var sønn av en jødisk tysk forretningsmann. Han lærte seg tidlig latin og gresk, og begynte i 1903 på "Oberrealschule" i Gleiwitz og studerte historie, politisk økonomi og statsrett i Berlin og Breslau. Fra 1907 til 1910 var han Moses Gasters privatsekretær i England. Der fikk han sin forkjærlighet for orientaliske språk, især for det kinesiske språk. I 1919 tok han doktorgrad med et arbeid om religion i det gamle Kina, under rettledning av August Conrady. Samme år giftet han seg med Alma Ehrlich, som var aktivt involvert da han i 1920 grunnla forlaget "Asia Major". Det sinologiske tidsskrift av samme navn, og som ble utgitt av ham ("Asia Major"), ble snart et av Europas viktigste sinologiske tidsskrifter. Senere muliggjorde Schindler også utgivelsene av de nye fagtidsskrifter "Armeniaca", "Causasica" og "Islamica". I 1930-årene emigrerte han til England. Jade Goody. Jade Cerisa Lorraine Goody (født 5. juni 1981 i Bermondsey i London, død 22. mars 2009 i Upshire i Essex) var en engelsk kjendis, og tidligere tannlegeassistent. Hun ble kjent under den britiske Big Brother serien i 2002, en opptreden som førte til at hun fikk egne TV-programmer. I januar 2007 var hun deltaker i kjendisens Big Brother. Her ble hun ble anklaget for rasistisk mobbing mot den indiske skuespillerinnen Shilpa Shetty. Hun uttalte bl.a. «Falske Shetty trenger en dag i slummen. Gå til ditt eget miljø og til folkene som ser opp til deg og vær ekte». Dette førte til at hun ble kastet ut av showet. Hun har senere beklaget sin oppførsel. Goodys egen farfar var en karibisk, svart mann som kom til England tidlig på 1960-tallet, og i følge Goodys far ble Goody selv mobbet som barn for sine afrikanske ansiktstrekk med flat nese og brede lepper. I august 2008 hun dukket opp i den indiske versjonen av Big Brother, Bigg Boss, men hun måtte trekke seg tidlig fra showet da det ble oppdaget at hun hadde livmorkreft. Hun giftet seg med Jack Tweed 22. februar 2009. Da hun giftet seg visste hun at hun hadde svært kort tid igjen av livet. Hun døde den 22. mars 2009. Hun etterlot seg sønnene Bobby og Freddy. Før sin død, i desember 2008, utga hun sin egen selvbiografi «Catch a falling star». Brunkrem. Brunkrem er et kosmetisk produkt som stammer tilbake fra 1800-tallet, hvor kvinner brukte dette som pleie for ødelagt hud. Denne typen krem består hovedsakelig av kull og andre kjemiske stoffer som gir den særegne fargen. Brunkrem har i dag blitt en trend for unge jenter, der man påfører rundt ansiktsregionen. Brunkrem er ikke farlig, men det anbefales ikke store doseringer daglig. Brunkrem finnes overalt i kosmetikkbutikker. I dag brukes brunkrem ofte av menn også, ofte for å imitere mandige idoler som har blitt vist i media som solbrune. Eksempler på dette kan være Bear Grylls, Sylvester Stallone, Chuck Norris og Arnold Schwarzenegger. Uavhengighetsordenen (Tunisia). Uavhengighetsordenen (arabisk: "Wisam al-Istiqlal") er en tunisisk orden. Den ble innstiftet 6. september 1956 av beyen av Tunis, Muhammad VIII al-Amin, etter at Tunisia samme år hadde vunnet selvstendighet. Ordenen tildeles for både sivile og militære fortjenester og kan også tildeles utlendinger. "Uavhengighetsordenen" ble i 1959 reorganisert etter Tunisias overgang til republikk i 1957. Tunisias president er ordenens stormester. "Uavhengighetsordenen" er landets fornemste orden. Insignier. Ordenstegnet for består av en titagget rød stjerne belagt på en stjerne av gull. Midtmedaljongen bar opprinnelig navnet til beyen, deretter innskriften «uavhengighet». I dag er midtmedaljongen i gull og har Tunisias riksvåpen som motiv. Medaljongen er omgitt av en strålekrans og en rød bord med innskriften «uavhengighet». Ordensstjernen er identisk med ordenstegnet, men er større. Ordenskjedet består av ledd bestående av medaljonger med Tunisias riksvåpen, sammenbundet av kornaks og olivenkvister. Det nedre leddet består av en halvmåne og stjerne, motivet i Tunisias flagg. Ordensbåndet er rødt og hvitt. Tildeling. "Uavhengighetsordenen" tildeles etter innstilling fra et ordensråd bestående av presidenten, statsministeren, utenriksministeren, innenriksministeren og justisministeren. Det er satt begrensninger på tildelinger innen de fire øverste gradene. Antallet storbånd er satt til maksimalt 100, storoffiser til 200, kommandør 1000 og offiser 4000. Antallet riddere er ubegrenset. Tildeling til utlendinger kommer i omfattes ikke av begrensningene. Etter reorganiseringen av ordenen i 1959 kan storbånd bare innehas av presidenten og tildeles andre lands statsoverhoder. Ordenstildeling kunngjøres tre ganger i året: 26. ramadan, 20. mars og 1. juni. Norske innehavere. Kong Olav var innehaver av "Uavhengighetsordenen". Litteratur. Tunisia Setesdal vidaregåande skule. Setesdal vidaregåande skule er en videregående skole etablert i 2006 i Setesdalskommunene Evje og Hornnes, Valle og Bykle. Skolen har har tre avdelinger. Skolen ble etablert 1. august 2006 ved sammenslåing av tre tidligere skoler, Hornnes vidaregåande skule på Hornnes, Valle vidaregåande skule i Valle og Hovden skigymnas på Hovden i Bykle. Etter sammenslåingen har skolen ca. 350 elever og 50 lærere. Skolen har programområder innan realfag, språk, samfunnsfag og økonomi, helse-og sosialfag, byggfag, teknologi og industriell produksjon, service og samferdsel, reiseliv. Skolen har landslinjer innen langrenn og alpint og landsdekkende linje for sølv- og gullsmedutdanning. Storkyro. Storkyro (finsk: Isokyrö) er en kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 5 000 innbyggere og et areal på 357,63 km² hvorav 2,92 km² er vann. Storkyro er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ilmajoki, Laihela, Lillkyro, Vörå, Kauhava og Seinäjoki. Tettstedet Storkyro ligger ved Kyro älv (fi.: Kyrönjoki). Ved Napo (fi.: Napue) rundt 2 km oppover elven fra tettstedet stod et avgjørende slag under den store nordiske krig i 1714. Den svenske general Carl Gustaf Armfeldt led her et knusende nederlag overfor de russiske styrkene, og Finland ble etter dette under russisk kontroll frem til freden i Nystad i 1721. I 1920 ble det reist et minnesmerke over slaget i Napo. Storkyro Gamla kyrka er berømt for sine veggmalerier. Alkaid. Alkaid (η UMa / η Ursae Majoris / Eta Ursae Majoris) er en stjerne i stjernebildet Store bjørn. Et annet navn er Benetnash (Benetnasch). Alkaid er den østligste stjernen i asterismen Karlsvognen. Den har tilsynelatende størrelsesklasse +1,9, noe som gjør den til den 35. sterkeste stjernen på himmelen. Den er en ung blå-hvit stjerne i hovedserien og har spektralklasse B3 V. Med 20 000 kelvin er den blant de varmere stjernene som er synlige med det blotte øye. Ex libris av Sydney Hall med stjernene i Store bjørn Steinar Madsen. Steinar Madsen (født 21. august 1956 i Oslo) er en norsk lege. Madsen har legeutdannelse fra Universitetet i Oslo 1981. Spesialist i indremedisin og hjertesykdommer. Han har arbeidet ved Universitetet i Oslo, Bærum sykehus og Rikshospitalet. Siden 2000 ansatt ved Statens legemiddelverk hvor han er medisinsk fagdirektør. Også privatpraktiserende spesialist i deltidsstilling i indremedisin og hjertesykdommer. Norsk stormester i spørrekonkurransen Jeopardy 1996 og norsk representant i verdensfinalen 1996. Carol Is orden. Ordensstjerne for "Carol Is orden". Ordenstegn for "Carol Is orden". Carol Is orden (rumensk: "Ordinul Carol I") var en rumensk orden. Den ble innstiftet 10. mai 1906 av kong Carol I og fikk kongens eget navn. Ordenen ble tildelt så lenge Romania var et monarki. Kongen var ordensherre. "Carol Is orden" var kongeriket Romanias fornemste orden. Etter innføring av republikansk statsform i 1947 opphørte tildeling av ordenen som offisiell rumensk statsorden, men tildeling har fortsatt innen det rumenske kongehus. Inndeling. Opprinnelig hadde "Carol Is orden" fire grader: storkors med kjede, storkors, storoffiser og kommandør. Senere ble ordenens to laveste grader avskaffet, slik at ordenen bare besto av storkors, med eller uten kjede. Insignier. Ordenstegnet for "Carol Is orden" besto av et rødt kløverbladkors belagt med ørnen fra Romanias riksvåpen. Korset hadde gullstråler i korsvinklene. Midmedaljongen på ørnens bryst bar Carol Is portrett i gull. Ordenens motto, «PRIN STATORNICIE LA ISBINDA», var skrevet på et bånd. Ordenskjedet besto av ledd med våpen for rumenske landskap, Carol Is monogram og huset Hohenzollerns våpen. Ordenstegnet var opphengt i kjedet i et ledd bestående av en kongekrone. Ordensbåndet var blått, med gule og røde kanter. Dette er fargene fra Romanias flagg. Tildeling. Ved innstiftelsen ble det satt begrensninger på antallet tildelinger innen hver grad. Begrensningene omfattet ikke utlendinger. Etter at de to laveste gradene ble avskaffet, ble ordenen meget eksklusiv. Den fungerte da som en orden som ble tildelt medlemmer av Romanias kongehus og utenlandske statsoverhoder og regjeringssjefer. Kvinner fikk først adgang til ordenen i 1944. Ordenstildeling fant sted 10. mai, Romanias uavhengighetsdag. Norske innehavere. Kong Haakon var innehaver av storkors av "Carol Is orden". Laihela. Laihela (finsk: Laihia) er en kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 7 600 innbyggere og et areal på 508,4 km² hvorav 4,1 km² er vann. Laihela er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ilmajoki, Storkyro, Kurikka, Malax, Korsholm og Lillkyro. Lillkyro. Lillkyro (finsk: Vähäkyrö) er en kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 4 700 innbyggere og et areal på 177,89 km² hvorav 2,11 km² er vann. Lillkyro er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Storkyro, Laihela, Korsholm og Vörå. Gjennom kommunen renner Kyro älv (Kyrönjoki). Jānis Čakste. Jānis Čakste (født 14. september 1859 i Lielsesava, Latvia, død 14. mars 1927 i Riga, Latvia) var en latvisk politiker og Latvias første president, et embete han hadde fra 1922 til sin død. Tidlig liv. Jānis Čakste ble født den 14. september 1859 i Jelgava bydel Lielsesavas pagasts (kommune) i Jelgavas apriņķis (fylke). Han fortsatte sin utdanning ved Sv. Annas grunnskole i Jelgava og deretter begynte han på Jelgavas Gymnasium. Omtrent 60% av gymnasiets elever var tyskerne. Våren 1882 tok han sin slutteksamen her og begynte sine studier ved det juridiske fakultet ved Statsuniversitetet i Moskva. Privatliv. Han var gift med Justīne Čakste og sammen hadde de i alt ni barn: Janīna, Maiga, Daila, Aldona, Gedimīns, Mintauts, Ringolds, Konstantīns. Dobørste. thumb Dobørste, toalettbørste eller klosettbørste er en børste som brukes ved vask av toalettet. Den består av en stang med en bust på tuppen. Moderne dobørster er normalt laget i plast, mens de første børstene var som oftest laget med håndtak av tre, og hadde bust av dyrehår. Jurva. Jurva er en tidligere kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen ble den 1. januar 2009 slått sammen med Kurikka kommune. Alahärmä. Alahärmä er en tidligere kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen ble den 1. januar 2009, sammen med kommunene Ylihärmä og Kortesjärvi, sammenslått med Kauhava kommune. Andreas Edwien. Andreas Edwien (født 11. mars 1921) er en norsk idéhistoriker, religionsforsker og forfatter som har markert seg som kritiker av de kristne kirkers teologi om Jesus, særlig med bøkene "Idékampen i det bibelske gudsbilde. Jesu forkynnelse i åndshistorisk lys" (1958) og "Dogmet om Jesus" (1965). Edwien er ansett for å være en av de fremste kristendomskritikere i Norge på 1900-tallet. Han er blant annet kjent for intellektuell strid med fremstående teologer, bl.a. teologiprofessor Jacob Jervell og biskop Per Lønning, men særlig for sitt "Memorandum til de teologiske fakulteter" (1962), som henstiller til dem å avklare sitt forhold til dogmene om «Jesu naturstridige fødsel og oppstandelse». Dette erklærte våre to fremste teologiske fakulteter seg ved sine dekaner forpliktet til å svare på. Men henvendelsen er hittil ikke besvart. I sitt forfatterskap har Edwien særlig fokusert på de kristne kirkers Jesus-apoteose ("guddommeliggjørelsen av Jesus") og problemene denne teologien har ført med seg i verdenshistorien. Han har på etisk og faglig grunnlag tilbakevist Jesus-forgudelsens holdbarhet gjennom sitt arbeid som historiker. Oppgjør med helveteslæren. Edwien startet sin offentlige religionskritiske skribentvirksomhet med å ta et oppgjør med Den norske kirkes helveteslære i en avisartikkel i 1948 med tittelen "Skampletten på vår åndskultur" (Dagbladet og Fædrelandsvennen). Han påpekte her at liberale teologer og kanskje Oxford-kristne mente at dette var en forestilling vi var ferdige med. De narrer seg selv, kommenterte Edwien: "Denne barbariske forestilling preges den dag i dag i små menneskesinn. Den er vår religions dødbringende kreftsykdom". I artikkelen spør Edwien "Hvorfra stammer denne djevelske tanke om Skaperen som overtorturist?". Han fastslår at forestillingen ikke er av jødisk opprinnelse, men stammer fra iranske profeters apokalyptiske fantasier for mer enn 2500 år siden. På Jesu tid hadde disse forestillinger trengt inn i mindre ortodokse kretser av jødefolket under det persiske verdensrikets okkupasjon i Palestina (Jesus kom fra det som ble kalt "hedningenes Galilea"). Fremdeles kaster disse makabre forestillinger sine skjebnesvangre skygger over europeisk kulturliv, skrev Edwien for 60 år siden. I artikkelen oppfordret han Norges biskoper til å forfatte "det siste store hyrdebrev, som skal vaske vekk skampletten på vår kultur for godt". Dette fulgte Edwien opp i bokform de to påfølgende år, og han begrunnet senere kritikken i sine idéhistoriske og teologi-analytiske arbeider. Dette var første gang helveteslæren ble gjenstand for et klart og konsekvent oppgjør her til lands, og det er hittil ikke fulgt opp fra teologisk hold. Edwien rettet kritikk av den på det han kalte "religiøs-etisk grunn" i boken "Ut av mørket" (1949. Omtrent samtidig utkom i Sverige en bok om samme tema av Morten Grindal, med tittelen "Kirken – kjærlighetens fiende" (på norsk i 1950). På et intellektuelt-etisk grunnlag angrep Edwien helvetesforestillingen og teologien omkring den i "Kristendom og åndskrise" (Tanum 1951). Dagbladet kommenterte et kapittel i boken slik: "Den analyse som her gis av sammenhengen mellom den helvetesinspirerte gudstro og autoritære politiske systemer er av vidttrekkende og fundamental betydning for forståelsen av hvor nødvendig det er med en nyorientering". Til sammenligning hadde kirkens liberale teologer i striden med de ortodokse tilhengere av helveteslæren (1953) en halvhjertet og meget uklar holdning til den grunnlovsbestemte trussel om evig straff. Unndragelse av Jesus-teologien fra historisk-vitenskapelig kritikk. I Morgenposten 1966 polemiserte domprost Per Lønning sterkt mot Edwiens bok "Dogmet om Jesus". Forfatteren opponerte i et tilsvar mot at Lønning, uten å omtale bokens inngående kritikk av de kristne teologers bruk av det irrasjonelle og subjektive trosbegrep, hevdet at "Kirken gir sin tro på Jesu guddom og oppstandelse ut for tro – verken mer eller mindre". Når Lønning og hans kirke på denne måten anvender begrepet "tro" på rent historiske forskningsobjekter, overskrider han klart de selvskrevne grenser hvor "troen" hører hjemme. Slik unndrar kirkens teologer Jesus-forgudelsen og oppstandelsesdogmet fra historisk-vitenskapelig kritikk. Om Jacob Jervell skriver Edwien at han representerer en "kriseteologi", fordi han forsøker å være både historiker og kirkelig teolog (Jervell er professor i teologi og ordinert prest). Dette er to roller som i følge Edwien er umulig å forene. Som konsulent i NRK frarådet Jervell i 1965 en omtale av Edwiens bok "Dogmet om Jesus". Rådet ble fulgt. NRK's programredaktør bekreftet i Dagbladet at boken av en konsulent (Jervell) var avvist "på helt objektive kriterier", og uttalte i denne forbindelse at man måtte endre opplegget for NRKs bokorientering hvis man skulle "begynne å slakte bøker". Dette førte til en sak i Oslo byrett hvor Edwien forlangte påstanden om "objektive kriterier" mortifisert. Før det ble avsagt dom trakk NRK disse påstandene om boken tilbake under et rettsmøte i 1975. Professor Jervell hadde da overfor byretten beklaget og bedt om unnskyldning for å ha beskyldt Edwien for antisemittisme p.g.a. bokens kritikk av Jesu lære. I 1979 ble professor Inge Lønning, red. av tidsskriftet "Kirke og kultur", oppfordret av en styreleder i Human-Etisk Forbund til å gi en omtale av Edwiens bok "Dogmet om Jesus". Boken var da kommet i tredje opplag og redaktøren var en av de teologiprofessorer som hadde sagt seg forpliktet til – men unnlot – å svare på Edwiens utfordring i hans "Memorandum til de teologiske fakulteter". Boken er en inngående kritisk analyse av de postulater Edwien etterlyser den historiske begrunnelse for i sitt memo fra 1962 til de teologiske lærere. Lønning avslo å følge oppfordringen om å gi en omtale både av dette skriftet og av boken om temaet. Jesus i menneskets evolusjons- og idéhistorie. Den første av Edwiens to viktigste bøker er "Idékampen i det bibelske gudsbildet. Jesu forkynnelse i åndshistorisk lys" (1958). Dens hovedbudskap var og er en påvisning av at kirkens hovedperson var en sønn av mennesker og ikke av noen gud, og at det betyr at han har hentet sine religiøse, teologiske, eskatologiske, apokalyptiske og i like høy grad etiske - ideer og forestillinger fra sin jordiske samtids religioner og kulturer. De stammer ikke fra noen slags guddommelig åpenbaring som han selv alene var mottaker av. Både det positive og det negative tankegodset i "evangeliene" har sitt grunnlag og opphav i hans eget folks og dets nabofolks kulturelle, religiøse og politiske historie. I bokens forord presiserer forfatteren at hans hensikt er å gi sitt bidrag til en konsekvent "avmytologisering" og "avdogmatisering" av den bibelske skriftsamlings "kerygma" (budskap), og slik forsøke å "klargjøre de uttrykk det gir for evolusjonære idékonflikter og åndsbrytninger". Han vil sette Jesus inn i den idéhistoriske sammenheng som kan påvises i den israelittisk-jødiske religionsutvikling. Gjennom årene har Edwien kommet med en rekke kontroversielle uttalelser, blant annet ved å gi de kristne kirker den direkte skyld for Europas antisemittisme, og en indirekte skyld i både Holocaust og Den kalde krigen. Den kirkelige kristendoms militante teologi og eskatologi har ifølge Edwien gjort oss kristne europeere til verdenshistoriens verste militarister. Edwien har forfattet det mindre kjente diktet "Din eneste jord, menneske", der han kritiserer menneskenes dårlige behandling av hverandre og jorden de har fått. Det er en kritikk av den kristne troen på «en ny jord» etter dommedag. I diktet skinner det gjennom, som flere steder i Edwiens forfatterskap, at han er åpen for at livet på jorden har sitt opphav i en skapende kraft og en åndelig dimensjon. På grunn av dette er det ikke riktig å plassere Edwien ved siden av de siste årenes strengt ateistiske religionskritikere, som for eksempel Richard Dawkins. Edwien er ufrivillig inndøpt medlem av Den norske kirke, medlem av Human-Etisk Forbund og æresmedlem av Det norske Hedningsamfunn. Andreas Edwiens forfatterskap ble i sin tid mye omtalt, både i Norge og i utlandet. Dette har endret seg siden midten av 1960-årene. Da hans bok "Dogmet om Jesus. Om Jesu feilaktige verdensbilde som grunnlag for hans uholdbare dualisme, og for illusjonen om hans oppstandelse" (1. utg. 1965) utkom i 5. opplag 1995, skrev "Vårt Land" at boken i teologiske kretser var blitt møtt med «tretti års velfortjent taushet». Førsteutgaven av boken var gjenstand for en besynderlig anmeldelse i Dagbladet, og om denne anmeldelsen i Dagbladet har Jens Bjørneboe skrevet en interessant kommentar i boken "Vi som elsket Amerika". Ylihärmä. Ylihärmä er en tidligere kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen ble den 1. januar 2009, sammen med kommunene Alahärmä og Kortesjärvi, slått sammen med Kauhava kommune. La voix. La voix (norsk: "Stemmen") var Sveriges bidrag i Eurovision Song Contest 2009. Sangen blir fremført av Malena Ernman, og er laget av Fredrik Kempe og Ernman selv. Versene i sangen er på engelsk, mens refrengene er på fransk. Tittelen på sangen er også fransk. Eurovision Song Contest 2009. Malena Ernman fremførte sangen i den første semifinalen den 12. mai i Moskva. Der sang hun som nummer 5 og kvalifiserte seg til finalen. Kortesjärvi. Kortesjärvi er en tidligere kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen ble den 1. januar 2009, sammen med kommunene Alahärmä og Ylihärmä, sammenslått med Kauhava kommune. Alioth. Alioth (ε UMa / ε Ursae Majoris / Epsilon Ursae Majoris) er den sterkeste stjernen i stjernebildet Store bjørn (til tross for at bayernavnet bare er «epsilon»), og med størrelsesklasse 1,76 er den den 31. sterkeste stjernen på himmelen. Den er den stjernen i bjørnens hale som er nærmest kroppen, og er derfor også stjernen i draget i Karlsvognen som er nærmest vognen. Historisk ble stjernen ofte brukt i astronomisk navigasjon i skipsfarten, fordi den er en av de 57 stjernene som er listet opp i nautiske almanakker. Ifølge Hipparcos er Alioth 81 lysår (25 parsec) fra jorden. Bērze. Bērze (latvisk: "Bērzes pagasts") er en latvisk kommune nordøst i Dobeles fylke. Bærum grenser til Jelgava, Līvbērze, Glūdas, Dobele, Jaunbērzes og Krimūnu. Administrasjonssenteret er Šķibe. Byer – Bērze, Miltiņu, Šķibe Elver – Ālava, Bērze, Gaurata, Pienava. Blåjakkene. Blåjakkene er en belgisk tegneserie skapt av tegneren Louis Salvérius og manusforfatteren Raoul Cauvin i 1968. Salvérius døde i 1972 og Willy Lambil overtok jobben med å tegne serien. Handlingen i serien er lagt til den amerikanske borgerkrigen. Tegneserien følger en sersjant fra nordstatshæren, og hans sidekick korporal. Sankta Annas orden. Ordenstegn for "Sankta Annas orden". Sankta Annas orden (russiske: "Орден Святой Анны") var en russisk orden. Den ble opprinnelig stiftet i 1735 hertug Karl Friedrich av Schleswig-Holstein-Gottorp til minne om ektefellen, storhertuginne Anna Petrovna av huset Romanov. Ordenen er oppkalt etter Sankta Anna, Jomfru Marias mor. Da hertug hertug av Schleswig-Holstein-Gottorp ble russisk keiser kom ordenen til Russland. Under Paul I av Russland ble ordenen i 1797 omgjort til en del av det russiske ordensvesen. "Sankta Annas orden" rangerte som nummer sju i hierarkiet, bak "Den hvite ørns orden", men foran "Sankt Stanislaus-ordenen". Ordenen ble tildelt så lenge Russland var et monarki og ble avskaffet etter revolusjonen i 1917. Etter dette fortsatte tildeling innen Huset Romanov. Inndeling. Ved innstiftelsen hadde ordenen en klasse. Da ordenen ble inkorporert i Russlands ordensvesen i 1797 fikk "Sankta Annas orden" tre klasser. I 1815 kom en fjerde klasse til. Ordenene ble benevnt ved tall, der 1. klasse var den fornemste. I tilknytning til "Sankta Annas orden" fantes også en medalje som ble tildelt befal og mannskaper for ti års plettfri tjeneste. Insignier. Ordenstegnet for "Sankta Annas orden" besto av et rødemaljert kors med armer som smalner inn mot korsmidten. Mellom korsarmene er det plassert bladverk. Midtmedaljongen bærer en avbildning av Sankta Anna stående i et landskap som representerer Det Hellige Land. I tilfeller da ordenen ble tildelt ikke-kristne, ble bildet av Sankta Anna erstattet av den keiserlige dobbeltørnen. Baksiden bærer bokstavene «AJPF», som står for ordenens motto «AMANTIBUS JUSTITIAM PIETATEM FIDEM» («til dem som elsker rettferdighet, fromhet og tro») og også «Anna Imperatoris Petri Filia» («Anne, datter av keiser Peter»). Ordensstjernen har åtte tagger og er av sølv. Midtmedaljongen bærer her et rødt kors på gull og er omgitt av kanter i sølv og rød emalje. På den røde borden er den en innskrift med en forkortet utgave av ordenens motto og to engler som holder en krone. Korslagte sverd ble lagt til ordenstegnene når ordenen ble tildelt for militære fortjenester. Ordensbåndet var rødt med smale gule striper. Tildeling. "Sankta Annas orden" ble tildelt i forholdsvis stort antall. Utnevnelse til ordenen medførte opprinnelig arvelig adelskap. Fra 1845 medførte utnevnelse til ordenens tre laveste klasser livsvarig adelskap for mottageren. Ordenen ble også tildelt utlendinger. Norske innehavere. Kong Haakon var innehaver av "Sankta Annas orden". Også flere andre nordmenn ble hedret med ordenen, blant dem Christian Michelsen, Jørgen Løvland, Carl Andreas Fougstad, Jørgen Herman Vogt og Otto Sverdrup. Ylistaro. Ylistaro er en tidligere kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen ble den 1. januar 2009, sammen med kommunen Nurmo, slått sammen med Seinäjoki kommune. Nurmo. Nurmo er en tidligere kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen ble den 1. januar 2009, sammen med kommunen Ylistaro, slått sammen med Seinäjoki kommune. Hipparcos. Hipparcos (et akronym for High Precision Parallax Collecting Satellite) var en satellitt skutt opp av Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) i 1989; den var i tjeneste mellom 1989 og 1993. Den var det første romeksperimentet viet til astrometri, den nøyaktige målingen av stjerneposisjoner, parallakser og egenbevegelser. Hipparcos Catalogue, en høypresisjons-katalog over mer enn 100 000 stjerner, ble publisert i 1997. Katalogen Tycho Catalogue, med lavere presisjon, over mer enn en million stjerner ble publisert på samme tid, mens den forbedrede Tycho-2 Catalogue over 2,5 millioner stjerner ble publisert i 2000. Lehtimäki. Lehtimäki er en tidligere kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen ble den 1. januar 2009 slått sammen med Alajärvi kommune. Soini. Soini er en kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 2 500 innbyggere og et areal på 572,68 km² hvorav 20,01 km² er vann. Soini er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alajärvi, Karstula, Kyyjärvi, Saarijärvi og Etseri. Alajärvi. Alajärvi er en by og kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen 1. januar 2009 med Lehtimäki kommune, cirka 10 600 innbyggere og et areal på 1 056,76 km² hvorav 48,02 km² er vann. Alajärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kuortane, Kyyjärvi, Lappajärvi, Lappo, Perho, Soini, Töysä, Vimpeli og Etseri. Heorot. Heorot (uttales "/hay oh roht/") (eller "Heort)" er en mjødhall beskrevet i det angelsaksiske diktet "Beowulf" som «den fremste av haller under himmelen». Det tjente som en palass for kong Hroðgar (Roar Halvdansson), en legendarisk dansk konge på 500-tallet. Heorot betyr «Hjortehallen». Helten Beowulf fra Geatland (Gøtaland) forsvarte den kongelige hallen og dens beboerne fra det demoniske uhyret Grendel. Symbolrik. Hallen var stor nok til at Hroðgar vise kunne overrekke Beowulf en gave som besto av åtte hester, hver med hodeplagg av gullplater, inne i selve hallen. Hallen fungerte både som regjeringssete og som en bolig for kongens thaner (krigere). Heorot symboliserte den menneskelige sivilisasjon og kultur foruten makten til de danske kongene, i alt vesentlig alle de gode ting i Beowulfs verden. Dets glans, varme og glede sto i kontrast til mørket til sumpvannene bebodd av Grendel. «Heorot, er fremtredende i den første halvdelen av diktet og er grunnleggende for dets struktur. Betydningsfullt ettersom det er «litterært» en struktur som gir trygghet og fellesskap for danene; Heorot er også en metaforisk struktur som er rik med betydninger og muligheter for fortolkninger. En nærlesning av diktet avslører at Heorot er, i tillegg til å være vesentlig for fortellingens handling, det sentrale element i de medvirkende kulturelle og åndelige metaforer.». Heorots lokalisering. Middelalderens skribenter som Saxo Grammaticus og Sven Aggesen skrev at landsbyen Lejre i nærheten av Roskilde var høvdingsetet til Roar Halvdanssons (Hroðgar) Skjoldingeætten (kalt «Scylding» i diktet). Levningene av et stort bygningskompleks ble avdekket sørvest for Lejre i 1986–1988 ledet av Tom Christensen fra Roskilde Museum. Trevare fra fundamentet ble undersøkt med metoden karbondatering og datert til rundt år 880. Det ble senere funnet ut at denne bygningen var bygget over en eldre hall som har blitt datert til rundt år 680. I årene 2004–2005 utgravde Christensen og hans mannskap en tredje hall som var lokalisert rett nord for de andre to bygningene. Denne hallen var bygget på midten av 500-tallet, noe som tilsvarer den perioden som "Beowulf" utspiller seg i. Alle disse tre danske hallene var omtrent 50 meter lang Heorot var øyensynlig en praktfull hall og 50 meter er unektelig en stor hall, men blir likevel puslete i forhold til det norske høvdingsetet på Borg i Lofoten. Den var på rundt 86 meter lang og er et vitnesbyrd til de praktbygninger som den nordiske middelalderen var i stand til å reise. I norrøne kilder tilsvarer Heorot til «Leidargard» ("Hleiðargarðr"), kong Rolf Krakes hall som er nevnt i "Rolf Krakes saga" og er lokalisert i Lejre. En annen og mindre teori plasserer Heorot på den daværende øya Harty, i dag en del av øya Sheppey utenfor kysten av Kent i England, 62 km øst for det sentrale London. Flere stedsnavn og arkeologiske trekk i nærheten har blitt trukket fram som argumenter som tilsvarer lokaliteter eller referanser i diktet. Sigrun Vågeng. Sigrun Elisabeth Vågeng (født 29. oktober 1950 i Kristiansund) er administrerende direktør i KS- Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Ansettelsen av Vågeng ble offentliggjort 2. april 2009 og hun tiltrådte stillingen i august. Erfaring og utdannelse. Sigrun Vågeng var direktør for arbeidslivspolitikk i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), fra 2001 til 2009. Vågeng var i perioden 1994–2001 først leder for Kompetansesenteret i Prosessindustriens Landsforening (PIL), og ble fra 1997 direktør og leder for Arbeidsgiveravdelingen. Før dette var hun direktør i Norsk hotell- og restaurantforbund i perioden 1990-1994. Hun har også erfaring som personalsjef på Grand Hotel i Oslo. Vågeng er cand.mag. i fransk, engelsk og statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og MBA i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole. Hun har også studert personaladministrasjon og organisasjonsutvikling ved BI. Vannforgiftning. Vannforgiftning eller hjerneødem er en tilstand der kroppen, på grunn av overdrevent inntak av vann, får en underbalanse av viktige stoffer; særlig elektrolytter, magnesium og kalsium. Det har vært tilfeller der idrettsutøvere har kollapset og besvimt på grunn av vannforgiftning, og noen få tilfeller med dødelig utgang. Lappajärvi. Lappajärvi er en kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og et areal på 523,23 km² hvorav 139,30 km² er vann. Lappajärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alajärvi, Evijärvi, Kauhava, Lappo, Vetil og Vimpeli. Smart (sigarett). Smart er en lavpris sigarett som kom på det norske markedet i 2009. Variantene i Norge er Blue og Red som selges i 18-pakninger. I Finland finnes Smart også som 20 og 28 pakninger, der det forøvrig også er en mentholvariant. Imperial Tobacco driver med salg og distribusjon av Smart i Norge. Evijärvi. Evijärvi er en kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 2 800 innbyggere og et areal på 390,96 km² hvorav 36,24 km² er vann. Evijärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kauhava, Kronoby, Lappajärvi, Pedersöre og Vetil. Konnevesi. Konnevesi er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 2 980 innbyggere og et areal på 680,96 km². Konnevesi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hankasalmi, Laukaa, Rautalampi, Vesanto og Äänekoski. Vestfoldmuseene IKS. Inngangspartiet til Slottsfjellmuseet i Tønsberg. Vestfoldmuseene IKS ble etablert i 2008 som et samarbeid mellom ni kommuner i Vestfold samt Vestfold fylkeskommune. Konsolideringen innebærer at alle de kommunale og regionale museene i Vestfold fra 2009 er samlet under en administrasjon, samlokalisert med Samlingsforvaltningen i Sandefjord. I tillegg til museene omfatter Vestfoldmuseene IKS også Vestfoldarkivet, det tidligere Fylkesarkivet. De statlige museene i fylket samt lokale bygdetun ble ikke med i det nye foretaket. Det nye foretaket er i første omgang en administrativ overbygning for arkivet og de museene som allerede eksisterer, og disse beholdes som visningssteder og arenaer for lokalt engasjement. Vestfoldmuseene IKS utvikler felles overordnet strategi for alle, og arbeider for å oppnå bedre tilbud til innbyggerne, faglige synergier blant de ansatte og mer effektiv drift. Ni kommuner er med: Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Hof, Holmestrand, Sande, Svelvik og Re. I tillegg kommer Vestfold fylkeskommune. John Fredrik Wallace er fra 2009 ansatt som Vestfoldmuseenes IKS sin første direktør. Det er ett felles styre for Vestfoldmuseene IKS, og derved alle museene og arkivet, og representantskapet har valgt Hans August Bruer Hanssen som første styreleder. Kroatias stjerneorden. Ordenstegn for Kroatias stjerneorden med bilde av Marko Marulić Ordenstegn for Kroatias stjerneorden med bilde av Blaž Lorković Ordenstegn for Kroatias stjerneorden med bilde av Ruđer Bošković Ordenstegn for Kroatias stjerneorden med bilde av Nikola Tesla Ordenstegn for Kroatias stjerneorden med bilde av Franjo Bučar Ordenstegn for Kroatias stjerneorden med bilde av Katarina Zrinska Ordenstegn for Kroatias stjerneorden med bilde av Antun Radić Kroatias stjerneorden (kroatisk: "Red Danice hrvatske") er en kroatisk orden. Den ble innstiftet 4. juni 1992 av Kroatias nasjonalforsamling til belønning av innsats innen utdanning, journalistikk, publiseringsaktiviteter og annen virksomhet som fremmer det demokratiske samfunns verdier. Ordenen ble i 1995 reorganisert i sju avdelinger for ulike typer innsats innen nærmere angitte samfunnssektorer. "Kroatias stjerneorden" rangerer som nummer tretten i det kroatiske ordensvesenet. Ordenen tildeles av landets president. Avdelinger. "Kroatias stjerneorden" er inndelt i sju avdelinger, hver for innsats innen et nærmere angitt felt. Avdelingene er oppkalt etter en person som har utmerket seg innen de respektive felter. Insignier. Ordenstegnet for "Kroatias stjerneorden" består av en stjerne med åtte tagger. Stjernen er i sølv. Midtmedaljongen er i gull og bærer portrettet av den person avdelingen er oppkalt etter. Baksiden bærer innskriften «REPUBLIKA HRVATSKA» innenfor en bord av flettemønster. Ordensbåndet har tre like brede striper i rødt, hvitt og blått, fargene fra Kroatias flagg. Båndstripen har samme farger og en gullfarget metallmedaljong med bilde av personene fra hver enkelt av ordenens avdelinger. Tildeling. Tildeling av "Kroatias stjerneorden" skjer etter initiativ fra presidenten eller etter innstilling fra Det statlige rådet for priser og utmerkelser. "Kroatias stjerneorden" kan tildeles kroatiske, såvel som andre lands statsborgere. Norske innehavere. Ørjar Øyen er hedret med "Kroatias stjerneorden". Torkjell Rød. Torkjell «Toschie» Rød (født 1971 i Stavanger) er en norsk illustratør og musiker. Toschie jobber på tatovering og piercing-butikken Lets Buzz, han begynte å jobbe der i 2003. Han studerte ved Kunstskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Bergen. Han har i mange år vært en anerkjent illustratør i Bergen og er det fortsatt. Han har gjort tegneoppdrag for assorterte tidsskrifter i Bergen, Utstilling Café Opera (tegninger 2005). Han har også laget platecovere for Emmerhoff, Sissy Wish, Royal Rooster, Audrey Horne, og Lost at Last. Toschie er også musiker, og er vokalist i rockebandet Audrey Horne fra Bergen. På begynnelsen av 1990-tallet var han vokalist i Locomotive Gangbang, som vant Kronstadfestivalen i 1992. Han var også med i det store korslaget på TV 2, men røk ut lørdag21. mars 2009. Vimpeli. Vimpeli (eldre svensk: Vindala) er en kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 300 innbyggere og et areal på 328,1 km² hvorav 36,1 km² er vann. Vimpeli er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alajärvi, Lappajärvi, Perho og Vetil. Storå (Finland). Storå (finsk: Isojoki) er en kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 2 500 innbyggere og et areal på 647,46 km² hvorav 4,81 km² er vann. Storå er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Honkajoki, Bötom, Kauhajoki, Kristinestad, Sastmola og Siikainen. Vennskapsbyer. Finland Bötom. Bötom (finsk: Karijoki) er en kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 500 innbyggere og et areal på 186,55 km² hvorav 0,78 km² er vann. Bötom er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Storå, Kauhajoki, Kristinestad og Östermark. Östermark. Östermark (finsk: Teuva) er en kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 6 000 innbyggere og et areal på 555,44 km² hvorav 0,25 km² er vann. Östermark er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Bötom, Kauhajoki, Kristinestad, Kurikka og Närpes. Östermark er et sentrum for møbelproduksjon. Det kommunale utdannelsessenteret "TEAK" er Nordens største innen møbelproduksjon. Conny Kissling. Conny Kissling (født 18. juli 1961) var en sveitsisk freestyleutøver som konkurrerte i flere grener på 1980- og 1990-tallet. Hun vant i alt 106 verdenscupseiere (rekord uansett idrettsgren innen FIS). De aller fleste av seirene kom i kombinasjonsøvelsen. Dilleniales. Dilleniales (latin) er en planteorden med usikker ordensplassering, innen den store gruppen av egentlige tofrøbladete planter. Den tilhører en arkaisk gruppe som i det nyeste APG II-systemet (2003) antydes å kunne utgjøre en egen orden direkte under de ekte tofrøbladingene. Alternativt kan man plassere dens eneste familie om lag 10-12 slekter og omkring 800 arter i tropene og subtropene, direkte under tofrøbladingene uten noen nærmere ordensangivelse. Artene er trær, busker eller lianer, noen ytterst få er urter. Bladene er oftest enkle og alternerende, og plantene er nesten alltid flerkjønnede. I Cronquist-systemet (før 1998) ble ordenen definert som "Dilleniales" og inneholdt to familier: "Dilleniaceae" og "Paeoniaceae" (Peonfamilien). Sistnevnte klassifiseres i dag under ordenen Saxifragales. Dilleniaceae. "Curatella americana" er en lav busk. «Elefanteple» "(Dillenai indica)" vokser blant annet på Hawaii, og likner et løvtre med palmetopper. Dilleniaceae (latin) er en plantefamilie med usikker ordensplassering, muligens utgjørende ordenen Dilleniales, innen den store gruppen av egentlige tofrøbladete planter. Den tilhører en arkaisk gruppe direkte under de ekte tofrøbladingene. Familien har 10-12 slekter og omkring 800 arter i tropene og subtropene, inklusive hele Australia. Artene er trær, busker eller lianer, noen ytterst få er urter. Bladene er oftest enkle og alternerende, og plantene er nesten alltid flerkjønnede. Ordenen den italienske solidaritets stjerne. Ordenen den italienske solidaritets stjerne (italiensk: "Ordine della Stella della Solidarietà Italiana") er en er en italiensk orden. Den ble innstiftet27. januar 1947 til belønning særlig av utenlandsboende italienere og utledninger som ytt bidrag til Italias gjenoppbygning etter den andre verdenskrig. Ordenen tildeles nå til italienske borgere som bor utenfor landet og til andre lands borgere for fremme av Italias omdømme. Italias president er ordenens stormester. Ordenen administreres av et ordensråd på fem medlemmer, ledet av Italias utenriksminister. "Ordenen den italienske solidaritets stjerne" rangerer som nummer fire av Italias ordener. Insignier. Ved innstiftelsen besto ordenstegnet for riddere av en femtagget stjerne i gull. I midten bar stjernen en avbildning av den gode samaritan. For kommandører hadde stjernen stråler i vinklene. Ordensstjernen for storoffiser var en større versjon av dette. Ordenstegnene for riddere og kommandører var opphengt i båndet i en krans. Ordensbåndet var grønt med hvite og røde kanter. Dette er fargene i Italias flagg. Ordensinsigniene for "Ordenen den italienske solidaritets stjerne" ble nytegnet i 2001. Ordenstegnet for riddere består nå av en hvitemaljert stjerne med fire tagger satt på en firetagget stjerne i grønt. Stjernene hviler på en gullkrans av oliven og eik. Midtmedaljongen er i gull og viser den gode samaritan. Medaljongen er omgitt av en blå bord som har innskriften «SOLIDARIETÀ ITALIANA» i gull. Ordensstjernen er i sølv og har åtte tagger. Midtmedaljongen er den samme. Ordensbåndet er nå rødt, med hvite og grønne kanter. Tildeling. "Ordenen den italienske solidaritets stjerne" ble tildelt i beskjedent omfang inntil 1978, da tildeling av ordenen ble innstilt. Tildeling ble gjenopptatt i 2002. Det er totalt utnevnt 1031 storoffiserer, 4200 kommandører og 8654 riddere. Ordenen kan tildeles italienske, såvel som utenlandske statsborgere. Norske innehavere. Vibeke Løkkeberg er innehaver av riddergraden av "Ordenen den italienske solidaritets stjerne". Mount Redoubt. Mount Redoubt eller Redoubt Volcano, er en aktiv stratovulkan som ligger i den vulkanske fjellkjeden Aleutisk Range i Alaska. Mount Redoubt er også den høgste i Fjellkjeden. Den ligger i Chigmit fjellene (som er en del av Aleutisk Range), vest for Cook Inlet, ca 180 km sørvest for Anchorage, Alaska. Den 25. januar 2009, varslet The Alaska Volcano Observatory at Redoubt kan bryte ut i løpet av "timer eller dager." Den 22 og 23. mars kom det flere utbrudd, og farenivået ble satt til rødt. I det kraftigste utbruddet ble røyk og vulkansk aske slengt flere tusen meter opp i luften. Asken som når opp i stratosfæren vil ha en vedvarende nedkjølende effekt på den nordlige halvkule. Under utbruddene lå tropopausen på omkring 30 000 fot. Referanser. Redoubt Redoubt Grid (historie). Grid (norrønt: "grið") er i norrøn historie en form for amnesti eller ettergivelse av straff gitt til en person som på en eller annen måte har forbrudt seg mot lover eller myndighetspersoner. Den seirende parten i en kamp eller et slag kunne gi grid som et nådetilsagn til enkelte eller alle av motstanderne. Grid kunne også være et tilsagn om frihet fra rettsforfølgelse i en begrenset periode. Begrepet ble også benyttet i tilknytning til steder eller tidsperioder der spesielle fredlysningsregler ble gjort gjeldede. Et gridsted (norrønt: "griðastaðr") er et fredlyst område, f.eks et tingsted. Tilsvarende er gridstid er en fredhelget tidsperiode: I våronnterminen skulle det for eksempel ifølge gammel norsk lov ikke føres fram søksmål. Snorre skriver at Eirik Håkonsson etter slaget i Hjørungavåg på slutten av 900-tallet ga grid til mange av jomsvikingene, som hadde støttet den tapende danske parten. Tronka. Tronka er navnet på en frittliggende, monumental trebygning i klassisk stil på Kalvskinnet i Trondheim. Bygningen ble oppført i perioden 1836–1842 som "Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage" etter Gustav Adolph Lammers og Ole Peter Riis Høeghs tegninger. Navnet "Tonka" kommer trolig fra det franske ordet "tronc", som betyr kiste – eller dårekiste. Bygningen fungerte som institusjon for sinnslidende fram til Trondheim kommune overtok bygningene i 1919. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1927. Statsbygg overtok eiendommen i 1995 og etter et omfattende istandsettingsprosjekt ble bygningen i 2005 tatt i bruk som kontorlokaler for Statsbygg region Midt-Norge. Lars Bidtnes. Lars Bidtnes (født 19. oktober 1906 i Hegra, død 1970) var en norsk gårdbruker og politiker (V). Han var innvalgt i Hegra og Stjørdal kommunestyrer i tilsammen syv valgperioder. Bidtnes var ordfører i Hegra 1952–1955 og senere også ordfører i Stjørdal 1966–1967, etter at varaordfører Johan Hoås døde i januar 1966 og ordfører Johan A. Vikan ble formann i Norges Bondelag senere samme år. Bidtnes ble i 1968 varaordfører under ordfører Karl Eidsvik, men fratrådte grunnet sykdom i 1969. Han var spesielt engasjert i allmenningsspørsmål, og som lekmann og gårdbruker var han medlem av fjellovkomiteen av 1965, som avga innstilling om ny fjellov i desember 1969. Han var sønn av Torgeir L. Bidtnes (født 1882) og Olava O. Kongshaug (født 1881). Han var gårdbruker på Mørset i Hegra. Liste over ordførere i Skatval. Listen over ordførere i Skatval inkluderer alle ordførere i Skatval kommune fra 1902 til 1962. Kommunen ble opprettet ved delingen av Nedre Stjørdal den 1. januar 1902, og ble slått sammen med Stjørdal, Lånke og Hegra til den nye Stjørdal kommune den 1. januar 1962. Se også. Skatval Petur Alberg. Petur Alberg (født 15. desember 1885 i Tórshavn, død 1940) var en færøysk fiolinist, komponist og tekstforfatter. Alberg var med å stifte Havnar Ungmannafelag, og han sørget for å skrive ned mange av de historiene som Mads Andrias Winther fortalte her. Mange ulike personer stod for å skrive det håndskrevne medlemsbladet "Baldursbrá", men Alberg etablerte seg snart som den mest avholdte. Han lærte seg å spille fiolin av musikklærer Georg «Bakar» Hansen i Tórshavn omkring 1900, og det var han som oppdaget Albergs musikalske begavelse. Han satte melodi til flere dikt av Hans Andrias Djurhuus. På Færøyene huskes Alberg allikevel best for landets nasjonalsang «Tú alfagra land mítt» («Mitt fagre land»), hvor han satte melodi til Símun av Skarðis tekst. Han komponerte også melodien til «Tjaldur, ver vælkomið», og er opphavsmann til 18 sanger i "Songbók Føroya fólks". Han blir noen ganger forvekslet med Peter Alberg Holm. Arngrímur Jónsson. Arngrímur Jónsson den lærde (islandsk "Arngrímur Jónsson lærði"), født 1568, død 27. juni 1648, var en islandsk vitenskapsmann og apologetiker. Han finnes avbildet på 10 krónursedlene. I 1593 utga Jónsson verket "Brevis commentarius de Islandia", et «Forsvar for Island» på latin hvor han kritiserte verkene til en rekke forfattere som hadde skrevet om det islandske folket og landet. Hans hovedmål var et dikt av Gories Peerse, en handelsmann som hadde skrevet et underholdende og et noe baktalende dikt om islandsk geografi og etnografi. Arngrímur Jónsson kritiserte også mer vesentlige verker som "Cosmographie" av den tyske lærde Sebastian Münster. Hans kritikk, "Brevis commentarius de Islandia", ble gjenopptrykket i 1598 i Richard Hakluyts "Principal Navigations of the English Nation". Dette forsvaret av Island og påfølgende verker var viktig for å introdusere europeiske forskere og lærde til Islands oldtidslitteratur og den litterære rikdommen som disse manuskripter representerte. Verket spilte også en innledende rolle i utviklingen av den europeiske nasjonalisme, deltagende i de etnografiske fornærmelser og mot-fornærmelser som europeiske land benyttet for å skille seg fra andre på trykk. I hans historiske skrifter hadde Arngrímur Jónsson tilgang på en rekke tekster som ikke lenger eksisterer, mest betydningsfullt var et større fragment av "Skjoldungesaga" som senere har gått helt tapt. Hans verker om legendariske danske og svenske konger har i dag størst betydning som et viktig bevis på innholdet av denne saga. Han er avbildet på den nå foreldete islandske 10 krónur-seddelen. Se Islandsk krone Verker. Arngrimur Jonson Kasper Petersen. Kasper Petersen Gravold Drogsetmoen (født 3. januar 1867 på Langstein, død 1947 i Trondheim) var en norsk stykkjunker, gårdbruker og politiker (V). Han ble født på husmannsplassen Moen (gnr. 3/3) på Langstein i dagens Stjørdal kommune, som sønn av husmannen Peter Eriksen Gravold (1838–1896) og Kirsten Kristofersdatter Undliaunet (født 1835 i Åsen). Petersen hadde fem søsken, men ingen i søskenflokken ble boende på stedet i sitt voksne liv. Kasper Petersen giftet seg med Petrine Pedersdatter Fiskvik (født 1878, død 1957), og kjøpte stedet Aursve (gnr. 75/9). De flyttet til Trondheim i 1914. Petersen var medlem av Skatval herredsstyre for Høyre og Venstres liste 1905–1913 og varaordfører 1908–1913. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i februar 1924. Gladius. Kopi av gladius av typen "Pompeii", den korteste av gladiustypene. Gladius (pl. "gladii") var et kort sverd som ble brukt av romerske soldater i nærkamp. Opprinnelig var "gladius" en betegnelse på et hvilket som helst sverd, men det ble etterhvert forbeholdt det tveeggede sverdet som ble brukt av det tunge infanteriet. Typen kom fra Hispania, og den eldste formen ble derfor kjent som "Gladius Hispaniolis". Det ble etterhvert også utviklet andre gladiustyper, etter funnsteder kjent som "Mainz", "Fulham" og "Pompeii". Sverdet var egnet både for stikk og hogg. De lengste eksemplarene man kjenner hadde en lengde på 85 cm, hvorav blad på 68 cm. Det korte sverdet var effektivt i nærkamp, hvor lengre våpen kunne bli vanskelig å svinge. Det var spesielt viktig for romerne som kjempet i sluttede rekker å ha en sverdtype som var kort nok til at soldatene ikke hindret hverandre i å møte fiende. Navnet. Ordet gladius ble brukt i litteratur så tidlig som hos Plautus (ca. 254–184 f.Kr.), i stykkene "Casina" og "Rudens". Opphavet antas å være protogermansk *glaðo-, «glatt». I senromersk tid omtalte Publius Flavius Vegetius Renatus gladii som "spathae" eller "semispathae", et ord som normalt brukes om et lignende sverd av keltisk opprinnelse. Ordet gladiator («sverdmann») er avledet fra gladius. Man finner også diminutivformen "gladiolus" («lite sverd»). Sistnevnte form ble senere navnet på en blomst med sverdformede blader, på norsk kjent som gladiol. Skjede, skjefte og dekor. Gladii ble båret i skjeder av tre dekket med lær. De var gjerne dekorert med jern eller bronse, alt etter hva eieren hadde råd til. Skjeftet kunne også være dekorert, spesielt på offiserers sverd. Liste over Latvias statsministre. Latvias riksvåpen.Latvias statsminister (latvisk: "Latvijas Republikas Ministru prezidents") er det fremste medlemmet av Republikken Latvias regjering og presidrer over Ministerrådet. Statsministeren er utpekt av presidenten i Latvia, men må være i stand til å skaffe støtte fra et flertall i Saeima (parlamentet). Tabellene nedenfor viser alle Latvias statsministre for både den første periode med selvstendighet (1918–1940) og den andre perioden med selvstendighet (1990-dags dato). Fra 1990 til 6. juli 1993 var stillingen kjent som formannen for ministerrådet, men er generelt ansett som den samme rollen. Se også. * Latvia Claude Lecouteux. Kart over middelalderens fire riker. Ordre des Arts et des Lettres "Claude Lecouteux" (født 8. februar 1943) er professor emeritus i germanistikk og har en Ph.D. i middelalderhistorie. Siden 1981 bestyrte han germanistisk institutt ("Langues, Littératures et civilisations germaniques") ved Universitetet i Caen, inntil han i 1992 ble kalt til Sorbonneuniversitetet for å ta hånd om germanistiske middelalderstudier ("Littérature et Civilisation allemande du Moyen Âge"). Lecouteux ble sittende i denne stillingen til han gikk av med pensjon i oktober 2007. Han ble i 1982 tildelt Prix Strasbourg, samme år mottok han også en belønning fra Académie française, i 1995 ble han gjort til Chevalier de l’Ordre av Palmes académiques og i 2006 æret som Officier de l’Ordre des Arts et des Lettres. Han er redaktør for tidsskriftet "La grande Oreille, arts de l’oralité" og opptrer som medarbeider i flere tidsskrifter som beskjeftiger seg med middelalderspørsmål. Karl Viken. Karl Viken (født 1934) er en tidligere norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var ordfører i Frosta kommune 1976–1991 og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting. Musik vid Siljan. Musik vid Siljan er en musikkfestival som hvert år siden 1969 har blitt arrangert ved den svenske innsjøen Siljan. Forskjellige musikkstiler er representert i festivalen, og arrangementet er blant de best besøkte musikkfestivalene i Sverige. Festivalen ble opprinnelig arrangert i nærheten av Leksand og Rättvik. De siste årene har også konsertene blitt arrangert ved Mora. DJ Ashba. Daren Jay Ashba (født 10. november 1972 i Monticello, Indiana) er gitarist i hardrock-bandet Guns N' Roses fra 21. mars 2009. DJ Ashba erstattet Robin Finck som forlot bandet i 2008. Han har tidligere spilt i Beautiful Creatures og. Classic Car Week. Classic Car Week, et av Sveriges største motorarrangementer, avholdes årlig i Rättvik. Siden starten i 1991 har det alltid blitt arrangert i uke 31, men har også utvidet programmet med Classic Winter Day, med vintertilpassede aktiviteter på Siljans is ved Långbryggan. Classic Car Week er først og fremst rettet inn mot veteranbiler, men har også plass til mye annet innen motorsport og kjøretøyer. Det arrangeres for eksempel mopedrally, sykkelrally, traktorpulling og flyoppvisninger. Classic Car Week drives av foreningen ved samme navn. Fyrisvollene. Fyrisvollene (norrønt "Fyrisvellir"; svensk "Fyrisvallarna") var i henhold til middelalderens tradisjon navnet på engene Uppsalasletta sør for Gamle Uppsala og som gikk langs Fyrisån. Ved Fyrisvollene fikk reisende la sine fartøy ligge og deretter ta den siste strekningen til Gamle Uppsala til fots. På Fyrisvollene var det stedet hvor de gamle kongene fra Ynglingeætten ble brent eller hauglagt, og her var det stedet hvor den danske kongen Rolf Krake «sådde» gullet da han ble forfulgt av den svenske kongen Adils. Kungsängsliljor i nærheten av Fyrisån. For hver døde danske skal en rød lilje vokse opp og for hver svenske skal en hvit lilje vokse opp. Navnet er beslektet med eller avledet fra norrøne "Fyrva" som betydde «ebbe», hvilket henspiller på at sletten var delvis oversvømmet, men er i dag tørt, dyrbar jordbruksland og den moderne byen Uppsala. Under middelalderen ble en del av feltet kalt for "Förisäng", og de små innsjøene for Övre Föret og Nedre Föret er rester av Fyrisvollene og bevart i en moderne språkform som "Fyri". På 1600-tallet døpte man om elven Salaån som gikk langs med marken til Fyrisån for å gjøre koblingen til de gamle sagnene mer åpenbar. I norrøn mytologi skjedde kampen mellom Hake og Hugleik skjedde på disse vollene, det samme var tilfellet mellom Hake og Jorund, og ikke minst slaget ved Fyrisvollene mellom sveakongen Erik Seiersæl og en hær som kom fra Skåne, ifølge senere diktning ledet av Styrbjørn Sterke, en gang på 980-tallet. I henhold til "Rolf Krakes saga" spredte den danske kongen fra Lejre gull på sletten mens han flyktet fra sveakongen Adils, og av den grunn ble gull stundom kjenningen «Fyrisvollens såkorn» eller «Rolf Krakes såkorn» ved at han «sådde åkrene med gull», og fikk forfølgerne til å stoppe opp slik at han selv slapp unna. Lars Petter Sveen. Lars Petter Sveen (født 30. oktober 1981 i Fræna) er en norsk forfatter og bibliotekar. Sveen er oppvokst i Fræna. Han studerte bibliotek– og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo fra 2008–10. I perioden 2006–07 studerte han ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland og han har bachelor i historie. I 2011 arbeidet Sveen på Torshov filial ved Deichmanske bibliotek i Oslo. I 2008 debuterte han med novellesamlingen "Køyre frå Fræna", som ble belønnet med både Tarjei Vesaas' debutantpris og Aschehougs debutantstipend. Han ble utpekt som «en lovende norsk forfatter» og mottaker av tilleggsprisen på kr 50 000 av Jo Nesbø, da Nesbø fikk Den norske leserprisen 2008. FA-cupen 1888/89. FA-cupen 1888/89 var den attende sesongen av FA-cupen. Finalen, som ble spilt på Kennington Oval i London, var mellom Preston North End og Wolverhampton Wanderers. Alavus. Alavus (eldre svensk: Alavo) er en by og kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 9 500 innbyggere og et areal på 843,1 km² hvorav 52,5 km² er vann. Alavus er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kuortane, Seinäjoki, Töysä, Virdois og Etseri. Byoriginaler fra Kristiansand. Byoriginaler fra Kristiansand er blant annet personligheter som Kjutta og Laumann. Hvis fortellingene om Laumann stemmer levde han samtidig med Kjutta. Han arbeidet som nattmann og tømte utedoer i byen med hest og kjerre. (Laumann er omtalt under Reymert (slekt).) Kjutta. «Kjutta», egentlig navn Oluf Severin Andreassen, er en byoriginal kjent fra Kristiansands bybilde i første halvdel av forrige århundre. Han døde i 1955. Han var født i Aust-Agder, men kom til Kristiansand i voksen alder fra Nedenes Tvangsanstalt og bodde og fikk sin pleie på forskjellige institusjoner i byen, både i Elvegaten (Aldershjemmet) og i Tordenskjoldsgate (Dollhuset). Oluf Severin Andreassen var funksjonshemmet både fysisk og mentalt. Høyresiden av kroppen var lammet, han kunne ikke bevege høyre arm og han hadde klumpfot. Klumpfot ble kalt «tjuttefot» på denne tiden – av dette er navnet «Kjutta» avledet. En rekke historier med sørlandsk glimt i øyet er tillagt «Kjutta», og det er utgitt bok hvor Kjuttahistorier er samlet. Men det er en uoverstigelig avstand mellom virkelighetens «Kjutta» og den, etter sørlandsk målestokk, raske replikk han er tillagt. I følge blant annet Halvard C. Hanssen i Dagbladet fortalte de som kjente ham at Andreassen selv aldri kom med en vittig kommentar, men gikk til spott og spe i byen. Han skal ha tatt ertingen og de mange historiene om seg selv svært tungt. Ikke desto mindre er «Kjutta» blitt et begrep for det sørlandske både i Kristiansand, på Sørlandet og ellers i landet. Han er hedret med å få en del av fritidsparken i Kristiansand Dyrepark, «Kjuttaviga», oppkalt etter seg. Da John G. Bernander og andre ønsket å hedre Kjuttas minne ytterligere med en skulptur, reiste det debatt. Fra Bernanders side var initiativet ment som et uttrykk for «kjærlighet til den som fra all sin annerledeshet er blitt en vi kjenner, kjennes ved og er glad i». Motstanden fra de som mente Andreassen nå burde få fred ble imidlertid så stor at prosjektet ikke fikk den nødvendige fremdrift. Da skulptøren Nils Aas døde 9. februar 2004 stoppet det hele opp. «"Mange her har sikkert også hørt om da «Kjutta» var til den obligatoriske legeundersøkelsen som alle pensjonærene på hjemmet måtte gjennom fra tid til annen." "Legen var ikke fornøyd med tilstanden:" "– Pulsen din går altfor langsomt, Oluf Severin, sa han." "– Det gjør´ke no, sa Kjutta, æ har go ti!"» «Kjuttahistorier» som denne er blitt ensbetydende med en «anekdote som forteller noe om det sørlandske sinnelag». Historiene har bestemt ikke noe med den egentlige «Kjutta» å gjøre, men den representerer et felleseie for svært mange mennesker. At så en næringsdrivende velger å kalle sin virksomhet «Kjutta Pizza» bekrefter vel endelig at begrepet i dag lever sitt eget liv, helt uavhengig av personen som gav opphav til begrepet. Kanskje har han vært så morsom som vitsene tilsier, men antallet vitser med Kjutta som hovedperson er så betydelig at den generelle vitsefortellerkulturen mest sannsynlig har tillagt ham en del. "En av de mest kjente vitsene er fra Tysklands angrep på Norge den 9. april 1940 da han spaserte i byen mens angrepet skjedde. Et tysk fly skjøt av toppen av kirkespiret på Kristiansand domkirke, og da Kjutta så det sa han:" "– Nei, nå syns æ møndighedan skulle gribe inn!" I Kjuttavitsene er Laumann person nr. 2, og Kjutta er alltid hovedpersonen. Mer unntaksvis fortelles historier der Laumann er hovedperson. Andre byoriginaler fra Kristiansand. I etterkrigstiden (ca. 1950-1960) var det også en tredje mann som gikk for å være byoriginal, Trygve Beget. Kjutta og Laumann var da døde, men lokalt kjent gjennom vitsene. Trygve Beget knyttes ikke til noen spesielle godt kjente historier, men var synlig i bybildet og ble En fjerde personlighet kjent i bybildet på 1960-tallet var «hverdagsdikteren», Sverre Hansteen, også kalt «Sverre Svarten med nellik i knapphullet», hatt, ryggsekk, sykkel og nyskrevne dikt på linjeark i rull med eselører. Han fallbød sine dikt for 5 kroner, fortrinnsvis til kvinner som uavhengig av alder og status ble hilst ærbødig med hattehilsen og tiltaleformen «edle jomfru». Ilmajoki. Ilmajoki (eldre svensk: Ilmola) er en kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 11 700 innbyggere og et areal på 580,79 km² hvorav 2,89 km² er vann. Ilmajoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Storkyro, Jalasjärvi, Kurikka, Laihela og Seinäjoki. Who Do We Think We Are. "Who Do We Think We Are" er det syvende studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i januar 1973 i USA og i februar 1973 i Storbritannia og Europa. Dette er det siste albumet med «Mark II»-besetningen inntil de ble gjenforent med albumet "Perfect Strangers" i 1984. Albumet ble innspilt i Roma og Frankfurt sommeren og høsten 1972 av et Deep Purple som var utkjørt etter å ha spilt inn plater og holdt konserter nesten uavbrutt i tre år. Det ble i løpet av den påfølgende turneen klart at Ian Gillan ville forlate bandet, og sommeren 1973 sluttet både han og bassist Roger Glover. Det er i ettertid blitt klart at Ritchie Blackmore ønsket Ian Gillan vekk fra bandet allerede høsten 1972, og at han planla å sparke Glover i juni 1973 for å få inn friske krefter i bandet. Deep Purple fikk en hit med singelen «Woman from Tokyo», en slags takk til Japan for suksessen som gikk fra stor til enorm etter utgivelsen av konsertalbumet "Made in Japan". Sporliste. Alle låtene er skrevet av Ritchie Blackmore, Ian Gillan, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice. FA-cupen 1889/90. FA-cupen 1889/90 var den nittende sesongen av FA-cupen. Finalen ble spilt 29. mars 1890 mellom Blackburn Rovers og Sheffield Wednesday. Jalasjärvi. Jalasjärvi er en kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 8 300 innbyggere og et areal på 830,47 km² hvorav 11,72 km² er vann. Jalasjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ilmajoki, Karvia, Kauhajoki, Kihniö, Kurikka, Parkano og Seinäjoki. Tolga Idrettslag. Tolga idrettslag er et idrettslag i Tolga kommune i Hedmark. Laget ble stiftet 8. januar 1898 som Tolgen Skilag, i 1917 fikk det navnet Tolgen Idrætslag og fra 1935 ble det hetende Tolga idrettslag. Laget driver i dag med ski, fotball, trim og helsesport. Anlegg. Tolga Idrettslag har to gressbaner i tilknytning til Sætershallen, der er det også en 5 km lang lysløype. I tillegg disponeres grusbane i Kåsdalen. På østsida ligger utfartshytta Sumundshytta og på vestsida ligger Kletthytta. I Ivaregga er det en hoppbakke. Den største bakken i Ivaregga har et K-punkt på 25 m, men i løpet av 2012 vil det bli påbegynt bygging av et nytt anlegg med bakker i størrelse K10, K20, K40 og K60. Arrangementer. NM på ski del 2, med lagsprint og langdistanse for damer og herrer blir arrangert av Tolga Idrettslag 26.–28. mars 2010. Samtidig ble også Norgescup-avslutningen for junior arrangert med sprint, som også var NM, og fellesstart med skibytte. Den tradisjonelle ungdomsstafetten for 15- og 16-åringer som vanligvis blir arrangeres under verdenscupen i Holmenkollen ble også arrangert denne helgen. Tolga IL arrangere hvert år flere årlige arrangementer. På vinteren arrangeres den tradisjonelle Tolgastafetten 6. juledag. En Søndag i månedskifte Januar/Februar arrangeres Tolgasprinten og Bjørkåsen rundt. Tolgasprinten er en sprint for 8 år til senior, mens Bjørkåsen Rundt er et klassisk turrenn på ca. 25 km for 16 år og eldre. Hver skjærtorsdag arrangeres turrennet Egebergrennet over ca. 25 km i skøyting, rennet går til minne Ferdinand Julian Egeberg som døde på Tolga østfjell av et vådeskudd. Under Olsok i Tolga, siste uke i Juli blir terrengsykkelrittet Tallsjøen Rundt og terrengløpet Egebergs minneløp og minnemarsj arrangert. Laget var også arrangør av Junior-NM på skøyter allround 1964, hvor Roar Grønvold, H&BSK ble mester, og klubbens egen løper Martin Solvang tok en 5. plass. Veronica Orderud. Veronica Orderud (født 17. februar 1970) er en av fire dømte i Orderud-saken. Hun soner sin 21-årige dom ved Bredtveit kvinnefengsel. Hun ble dømt sammen med sin mann Per Kristian Orderud, søster Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød for medvirkning til overlagt drap på sine svigerforeldre Kristian Magnus Orderud, Marie Orderud og svigerinne Anne Orderud Paust. Burn (album). "Burn" er det åttende studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i februar 1974. Dette er det første albumet der vokalist David Coverdale og bassist Glenn Hughes medvirker. Deep Purple skiftet litt på sin musikalske retning til en viss grad med dette albumet, og Hughes' bakgrunn fra soul og funk og Coverdales bakgrunn i bluesrock kommer tydelig fram. Til tross for dette finner vi en av bandets mest aggressive låter her, nemlig tittelsporet «Burn». Som et eksempel på funk/soul-elementene kan nevnes «Sail Away» og «What's Goin' On Here», og låten «Mistreated» er en episk og følelsesladet bluesrocklåt. Den nye stilen skulle bli mer fremtredende på de neste to albumene fra bandet. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Ritchie Blackmore, David Coverdale, Jon Lord og Ian Paice unntatt hvor annet er notert. Stormbringer (album). "Stormbringer" er det niende studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i november 1974. Det er det siste albumet der Ritchie Blackmore medvirker inntil albumet "Perfect Strangers" i 1984. Dette albumet har større elementer av funk, soul og bluesrock enn det foregående albumet "Burn", noe som var en avgjørende faktor til at gitarist Ritchie Blackmore takket for seg etter den påfølgende turneen. Albumets navn er ikke tatt fra fantasy-novellene til Michael Moorcock, der «Stormbringer» er navnet på et ondt, magisk sverd som tapper sjelen fra de menneskene det dreper. I følge Moorcook hadde Deep Purple misforstått en smule, da de trodde historien om sverdet var fra en oldtidsmytologi, mens det faktisk var Moorcook som skrev historiene om «Stormbringer». Sporliste. Alle låtene er skrevet av Ritchie Blackmore, David Coverdale, Glenn Hughes, Jon Lord og Ian Paice unntatt hvor annet er notert. Det røde Taarn. "Det røde Taarn", er en svensk film fra 1914 regissert av Mauritz Stiller. Den et kjærlighetsdrama der elev og lærer er interessert i samme pike. Om filmen. Filmen hadde premiere 2. november 1914 på "Röda Kvarn i Auditorium" i Stockholm. Filmen bygger på et manuskript "Det stjaalne geni", som de danske forfatterne og journalistene Marius Wulff og Helge Linck hadde solgt til Svenska Bio. Innspillingen fant sted ved Svenska Biografteaterns ateljé på Lidingö med eksteriør fra Restaurant Foresta Lidingö og det Cedergrenska tornet i Stocksund av Julius Jaenzon. Filmen er ikke bevart. Come Taste the Band. "Come Taste the Band" er det tiende studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i oktober 1975. Dette er det eneste studioalbumet der gitaristen Tommy Bolin medvirker. Etter den påfølgende turneen ble bandet oppløst, og ga ikke ut nytt studiomateriell før gjenforeningen av «Mark II»-besetningen i 1984 med albumet "Perfect Strangers". Musikalsk er dette albumet mer kommersiellt enn det foregående albumet, hardrock men med sterke funk- og soul-overtoner. Bandets musikalske retning styres her hovedsakelig av Glenn Hughes og Tommy Bolin, og til tross for krasse kritikker solgte albumet relativt godt. Tommy Bolin døde 4. desember 1976 av en heroin-overdose. Y̨. Y̨ og y̨ ("Y" med kvist) er den 31. bokstaven i det älvdalske alfabetet. Kvisten markerer nasal uttale av vokalen, så bokstaven representerer lyden [ỹ]. Bokstaven kan ikke kodes i Unicode, den må kodes som en "Y", med en diakritisk hake, U+0328. Y 06 S9G atomreaktor. S9G atomreaktor er en atomreaktor som brukes av US Navy for å produsere elektrisitet og kraft til fremdrift ombord i angrepsubåter i Virginia-klassen. S9G, som er en trykkvanns-fisjonsreaktor, blir produsert av General Electric. S8G atomreaktor. S8G atomreaktor er en atomreaktor som brukes av US Navy for å produsere elektrisitet og kraft til fremdrift ombord i ubåter i Ohio-klassen. S9G, som er en trykkvanns-fisjonsreaktor ble produsert av General Electric. Hanna Mathilda Winge. Hanna Mathilda Winge (født Tengelin 4. desember 1838 i Göteborg, død 9. mars 1896), død 9. mars 1896 i Göteborg) var en svensk maler, tegner og tekstilkunstner, gift 1867 med Mårten Eskil Winge (1825–1896) Hennes far var Johan Thimotheus Tengelin, klensmed og mester, og mor var Anna Maria Hultman. I 1859 ble hun elev ved J. J. Ringdahls målarskola i Stockholm. Som lærer hadde hun Johan Christoffer Boklund (1817–1880) og da hun studerte i årene 1864–1867 var hun en av de første kvinnelige elevene ved Konstakademien. Hun interesserte seg særskilt for barneskildringer og komponerte sammen med sin ektemann Mårten Eskil Winge allegoriske barnegrupper i taket på Kulla Gunnarstorps slott i Skåne. I et hefte samlet hun skikker i akvarell og blyant fra ulike deler av Sverige. Sammen med Sophie Leijonhufvud-Adlersparre (1823–1895) og Molly Rohtlieb (1836–1914) grunnla hun i 1874 Föreningen Handarbetets vänner. Hanna var dessuten dens første kunstnerlige leder og i løpet av flere år også den største drivkraft. Hun var inspirert av mønstre og dekor fra vikingtiden og skapte dragedekor for broderi. Carl Peter Curmans’ fornordiske villa i Lysekil, dessverre ødelagt av brann i 1878, var hun og ektemannen engasjert i innredningen og dekorasjonen. Hun komponerte også en «reformdrakt» preget av sin interesse for de fornordiske. Hanna besøkte gjerne etnografiske museer og ble inspirert av eldre tiders tekstilkunst. Hun hadde også studiereiser til Tyskland og Italia. Disse ga henne ideer til ny utformning av kirkelige tekstiler. En alterduk som hun komponerte for Uppsala domkyrka i 1882 har siden med små endringer blitt spredt også til andre kirker rundt om i Sverige. Verker. Verk av Hanna Winge finnes også i Nationalmuseum og Nordiska museet i Stockholm samt i Norrköpings konstmuseum og Östergötlands länsmuseum i Linköping. Prabodh Chandra Bagchi. Prabodh Chandra Bagchi (født 1898, død 1956) var en indisk indolog, lingvist og sinolog. Et tyngdepunkt i hans forskning var om formidlingen og oversettelsene av den buddhistiske kanon i Kina og de første kontakter mellom India og Kina. Han var "Director of Research Studies" ved Visva-Bharati University i Shantiniketan. Made in Europe. "Made in Europe" er det andre konsertalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i september 1976. Utgivelsen skjedde etter at bandet ble oppløst sommeren 1976, og det dokumenterer de siste konsertene med gitaristen Ritchie Blackmore i april 1975. Innspilt hovedsakelig under konserten i Saarbrücken i Tyskland den 5. april 1975, men inneholder også opptak fra konsertene i Graz i Østerrike den 4. april 1975, og i Paris i Frankrike den 7. april 1975. I motsetning til det forrige konsertalbumet "Made in Japan" fra 1972, er dette albumet bearbeidet kraftig i studio med «overdubbing» og det er lagt til ekstra lyd og applaus fra publikum. Noe er også gått galt under miksingen kan det virke som, ettersom lyden er meget dårlig. En dobbel-CD utgitt i 1996 kalt "Mk. III – The Final Concerts" presenterer en lydmiks som er overlegen i forhold. Sporliste. Alle låtene er skrevet av David Coverdale og Ritchie Blackmore unntatt der annet er notert. Tanngrisner og Tanngnjost. Tors vogn med bukkenene Tanngrisner og Tanngnjost. Tanngrisner (den som har glisne tenner) og Tanngnjost (den som skjærer tenner) er i nordisk mytologi Tors to bukker. Når det var tordenvær skyldtes det at Tor var ute med sin vogn som ble dradd av to bukker. De har den egenskapen, at de kan slaktes et uendelig antall ganger. I historien om Tors reise til Utgårdsloke slaktes begge bukkene på kvelden, og neste morgen svinger Tor Mjølner over kjøttbeina og straks er de begge i live igjen. Tjalve brakk en gang et kjøttbein for å suge ut margen, selv om om det var forbudt. Da Tor så at den ene bukken haltet, tok han Tjalve og Roskva med seg til Åsgård som straff. Edmund Backhouse. Sir Edmund Trelawny Backhouse, 2nd Baronet (født 20. oktober 1873 i Darlington i Storbritannia; død 8. januar 1944) var en britisk orientalist og lingvist. Han hadde en betydelig innflytelse på den vestlige verdens oppfatning av de siste tiår av Qing-dynastiet. Senere kunne imidlertid historikere fastslå at de fleste av de kilder han la til grunn og presenterte, var falsknerier. Levned. Backhouse kom fra kvekerbakgrunn. I hans slekt var det en rekke vitenskapsmenn og kirkefolk. Backhouse selv ble utdannet ved Winchester College og ved Merton College i Oxford. Han tok ikke slutteksamen, ettersom han var svært forgjeldet og kom seg unna den situasjonen ved å forlate Storbritannia. I 1899 ankom han Peking der han begynte å samarbeide med den innflytelsesrike men ikke så innsiktsfulle korrespondenten for "The Times", Dr. George Ernest Morrison. Han hjalp ham med oversettelser, og tipset ham om og fóret ham med informasjoner som angivelig kom fra de indsre sirkler i Den forbudte by. Morrisons rapporter om denne tiden, og ikke minst om Bokseropprøret, fikk en stor innfløytelse på Vestens virkelighetsoppfatning om kinesiske forhold. Backhouse var på denne tid blitt svært språkmektig, og kunne både russisk og japansk – og hans kinesisk ble stadig bedre. Senere ble han professor ved Pekinguniversitetet. I 1910 utgav han et historisk verk, "China Under the Empress Dowager", og i 1914 "Annals and Memoirs of the Court of Peking", begge sammen med den britiske journalist J.O.P. Bland. Med disse verkene befestet han sin stilling som kinaekspert. I 1913 begynte Backhouse å donere et stort antall kinesiske manuskripter til Bodleian Library, i håp om at han til gjengjeld ville bli gjort til professor ved University of Oxford. Men slik skulle det ikke gå. Han donerte i alt åtte tonn manuskripter til "the Bodleian" mellom 1913 og 1923. Franz Xaver Biallas. Franz Xaver Biallas (kinesisk navn: 鲍润生, pinyin"Bao Runcheng"; født 1878; død 1936) var en kinamisjonær og katolsk prest tilhørende misjonskongregasjonen Steylermisjonærene. Han var en av kongregasjonens fremste sinologer. Som sinolog var han elev av Wilhelm Grube og Édouard Chavannes. Han er særlig kjent for et arbeid om dikteren Ch'ü Yüan fra staten Chu under De stridende rikers tid. Et annet av hans verker er "Konfuzius und sein Kult". Hans største bragd var imidlertid grunnleggelsen og redaksjonen av det sinologiske fagtidsskriftet "Monumenta Serica" ved det katolske Fu Jen-universitetet i Beijing i 1935. Edgar Broughton Band. Edgar Broughton Band er en engelsk progressive rock-gruppe, stiftet i 1968 i Warwick i England. Perfect Strangers (album). "Perfect Strangers" er det ellevte studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i oktober 1984. Dette er bandets første studioalbum på ni år, og denne besetningens («Mark II») første på elleve år. Albumet markerer gjenforeningen av den «klassiske» besetningen som spilte inn album som "Deep Purple in Rock", "Machine Head" og "Made in Japan". Ritchie Blackmore og Roger Glover hadde spilt sammen i bandet Rainbow i seks år før denne gjenforeningen, og Ian Gillan kom fra Black Sabbath der han hadde spilt inn albumet "Born Again" og gjennomført en turné. Jon Lord hadde spilt sammen med tidligere Deep Purple-kollega David Coverdale i Whitesnake i nesten fire år, og Ian Paice var trommeslager for Gary Moore etter en periode i Whitesnake før han sluttet seg til gjenforeningen. På våren og sommeren 1984 gikk det rykter i media om at Deep Purple skulle gjenforenes, og utgivelsen av dette albumet ble en stor mediabegivenhet. Albumet ble generelt godt mottatt av kritikere, men med noen få unntak der de ble anklaget for å «melke en død ku». Publikum og fans var fornøyde og albumet ble en stor-selger over hele verden. Den påfølgende verdensturneen ble en stor suksess. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Ritchie Blackmore, Ian Gillan og Roger Glover unntatt der hvor annet er notert. Bogen i Kvæfjord. Bogen er et tettsted i Gullesfjorden i Troms, 28 km nordøst for Sortland. Fylkesvei 83 går i gjennom bygda. Landbruk,fiskeoppdrett og fergetransport er viktige arbeidsplasser i denne bygda. LSK-Hallen. LSK–Hallen er en innendørs fotballhall med kunstgress. Banen er godkjent for TV-overføring. LSK-hallen har i 2008 vært brukt blant annet som hjemmebanen til Team Strømmen. Banen er øremerket det samme for 2009. Navnet «LSK-Hallen» ble til etter en navnekonkurranse. LSK-hallen har kapasitet til 500 sitteplasser og 1000 ståplasser, men ifølge kontraktøren har den en kapasitet på 3000. Hallen har adressen C J Hansens vei 3B, og ligger på Kjeller. Banen eies 100% av Lillestrøm Sportsklubb. The House of Blue Light. "The House of Blue Light" er det tolvte studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i 1987. Det er det andre albumet gitt ut etter gjenforeningen i 1984. I følge intervjuer med både Ian Gillan og Ritchie Blackmore, var ikke innspillingen av dette albumet noen lykkelig affære. Dessuten mente de at albumet manglet noe udefinerbart som finnes på riktig gode album, og at de ikke jobbet sammen som et band. De personlige motsetningene mellom Gillan og Blackmore ble større og større, og endte opp med at Blackmore sparket Gillan ut av bandet i 1989. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Ritchie Blackmore, Ian Gillan, og Roger Glover, unntatt der hvor annet er notert. Ny-utgivelse. En ny-utgivelse med remaster av albumet kom i 1999 med samme titler som originalutgivelsen og uten noen øvrige endringer. Nobody's Perfect. "Nobody's Perfect" er et dobbelt konsertalbum fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i juni 1988. Dette albumet dokumenterer bandets "The House of Blue Light"-turné. Albumet er uvanlig til konsertalbum å være, ettersom det «fades» på slutten av hver låt. Det inneholder også en ny studioinnspilling av låten «Hush» for å markere at det var 20 år siden låten ble bandets første hit. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Ian Gillan, Ritchie Blackmore, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice, unntatt hvor annet er notert. Slaves and Masters. "Slaves and Masters" er det trettende studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i oktober 1990. Dette er det eneste albumet fra bandet der vokalisten Joe Lynn Turner medvirker. Enkelte kritiske røster kalte nå bandet for «Purple Rainbow», ettersom Joe Lynn Turner hadde samarbeidet med Ritchie Blackmore i bandet Rainbow tidlig på 1980-tallet. Albumet solgte dårlig, og Turner ble i 1992 erstattet av Ian Gillan som kom tilbake. The Battle Rages On (album). "The Battle Rages On..." er det fjortende studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i juli 1993. Det er det siste studioalbumet der Ritchie Blackmore medvirker, da han sluttet i bandet i november 1993, midt under den påfølgende turneen. Joe Lynn Turner var fremdeles medlem av bandet da de startet innspillingen av albumet, men ble erstattet av Ian Gillan og låtene ble bearbeidet og omskrevet. Turner hevdet selvsagt at den beste versjonen av albumet var da han var med i bandet. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Ian Gillan, Ritchie Blackmore og Roger Glover unntatt der hvor annet er notert. Come Hell or High Water. "Come Hell or High Water" er et konsertalbum fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i oktober 1994. Dette er det siste albumet der gitaristen Ritchie Blackmore medvirker, da han sluttet i bandet kort tid etter innspillingene. Dette er et noe spesielt konsertalbum, da låtene er redigerte. Innspillingene ble gjort under konsertene i Stuttgart den 16. oktober og i Birmingham den 9. november 1993. Ritchie Blackmore sluttet i bandet den 17. november 1993, umiddelbart etter bandets konsert i Helsingfors i Finland samme kveld. Dette til tross for at bandet sto foran en rekke konserter i Russland, Japan og en utsatt turné i USA. Joe Satriani kom midlertidig inn i bandet og gjennomførte resten av turneen med Deep Purple, med unntak av konserten i Moskva i Russland som måtte avlyses. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Ian Gillan, Ritchie Blackmore, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice unntatt der annet er notert. Purpendicular. "Purpendicular" er det femtende studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i februar 1996 i Storbritannia og Europa, og i april 1996 i USA. Det er det første albumet der gitaristen Steve Morse medvirker. Albumet har et mere eksperimentelt uttrykk enn de foregående albumene, og Steve Morse er en av grunnene til dette. Morse har en helt annen måte å spille gitar på enn hva Ritchie Blackmore har, noe som blir tydelig på "Purpendicular". Låtene «Vavoom: Ted the Mechanic» og «Sometimes I Feel Like Screaming» blir fremdeles ofte fremført under bandets konserter. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Ian Gillan, Steve Morse, Roger Glover, Jon Lord, og Ian Paice. Live at the Olympia '96. "Live at the Olympia '96" er et dobbelt konsertalbum fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i juni 1997. Albumet dokumenterer bandets "Purpendicular"-turné, og er innspilt i Olympia i Paris den 17. juni 1996. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Ian Gillan, Ritchie Blackmore, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice unntatt der annet er notert. Ekstra musikere. Medvirker på «Highway Star», «Cascades: I'm Not Your Lover», «No One Came» og «The Purpendicular Waltz» Abandon. "Abandon" er det sekstende studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i juni 1998. Det er det siste studioalbumet der Jon Lord medvirker. Dette albumet inneholder en lett omarbeidet, tidligere utgitt Deep Purple-låt: «Bloodsucker» fra "Deep Purple in Rock" har på dette albumet fått tittelen «Bludsucker». Låten «Don't Make Me Happy» ble av en feiltagelse ikke mikset i stereo, og finnes derfor kun i mono. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Ian Gillan, Steve Morse, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice, unntatt der annet er notert. Bananas. "Bananas" er det syttende studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i september 2003. Dette er det første albumet der keyboardisten Don Airey medvirker. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Ian Gillan, Steve Morse, Roger Glover, Don Airey, og Ian Paice unntatt der annet er notert. Rapture of the Deep. "Rapture of the Deep" er det attende studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i november 2005. Dette er det andre albumet der Don Airey medvirker, og Steve Morses fjerde som Deep Purple-medlem. Albumet ble godt mottatt av både platekjøpere og kritikere, og er bandets mestselgende nye album de siste 25 årene. Det siste albumet som solgte bedre, var bandets gjenforeningsalbum "Perfect Strangers" i 1984. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Ian Gillan, Steve Morse, Roger Glover, Don Airey og Ian Paice, unntatt der annet er notert Pietro Nardini. Pietro Nardini (født 12. april 1722 i Fibbiana, provinsen Firenze, død 7. mai 1793 i Firenze) var en italiensk komponist og fiolinist. Nardini var Giuseppe Tartinis mest kjente elev. I 1760 spilte han i Wien i anledning tronfølgerens bryllupsfest. Fra 1762 var han medlem av Stuttgart hoffkapell, og året etter ble han konsertmester her. Han sluttet i Württemberg allerede i 1765 og slo seg ned i Italia. I 1770 ble han førstefiolinist i storhertugen av Toscanas hoff i Firenze. Leopold Mozart framhevet renheten og egaliteten i Nardinis spill. Blant Nardinis mest betydelige elever hører Bartolomeo Campagnoli og Thomas Linley junior («den engelske Mozart»). Nardini skrev noen få komposisjoner, alle melodiøse, lett spillbare og nyttige for tekniske studier. Stilen er tidlig klassisistisk og påvirkningen fra Tartini kan spores i de fleste av verkene hans. Til de mest kjente hører "Konsert i e-moll" for fiolin og orkester. Qu Yuan. Qu Yuan (kinesisk: 屈原, pinyin: "Qū Yuán"; født ca. 340 f.Kr. kanskje i Zigui i det som nå er provinsen Hubei, rituelt selvmord 278 f.Kr.) var en dikter fra De stridende rikers tid i det gamle Kina. Han er den første kinesiske dikter som man har noenlunde sikrede historiske opplysninger om. Han skal ha vært et aristokratisk medlem av kongehuset Chu og satt på høye poster i kong Huais hoff. Qu Yuan arbeidet for en allianse med andre stater for å kunne motstå staten Qins maktutberedelse. Man hans råd ble ikke lyttet til og han ble motarbeidet og marginalisert av andre embedsmenn ved hoffet. Stilt overfor sine kollegers korrupsjon og kongens mangelfulle styringsevner trakk han seg, gikk i eksil. Etter mange års omflakkende tilværelse druknet han seg i elven Miluo. Verkene "Chuci" og "Shijing" tilskrives ham, men det som i alle fall er sikkert er at han var forfatter av verket "Lisao" 離騷, et langt klagedikt som skulle få stor betydning for senere diktning, ikke minst for Fu-diktningen på Han-tiden. Qu Yuan til ære feires hvert år dragebåtfesten. Det fortelles at folket som bodde langs Miloos elvebredd, der Qu Yuan druknet seg, sørget over hans død. For at ikke fiskene skulle fortære hans legeme rodde de ifølge legenden opp og ned elven Miluo Jiang, plasket med årene og slo på tromme for å distrahere fisken, og kastet ut ris for at fiskene heller skulle spise seg mette på det. Selskapsreisen. "Selskapsreisen" (originaltittel: "Sällskapsresan eller Finns det svenskt kaffe på grisfesten") er en svensk filmkomedie fra 1980. Handling. Selskapsreisen er den første filmen i en serie der seeren blir kjent med antihelten Stig-Helmer Olsson (samme karakter dukker også opp i filmen Hvordan man gjør gutter av menn (Repmånad) fra, da med navnet Helge Jonsson) og hans venner. I filmen drar Stig-Helmer på charterreise til det fiktive stedet "Nueva Estocolmo" («Nye Stockholm») på Gran Canaria. Hovedhandlingen kretser rundt Stig-Helmer (Lasse Åberg) og nordmannen Ole Bramserud (Jon Skolmen), som helt tilfeldig havner ved siden av hverandre. Deres korte tid sammen på Gran Canaria kommer til å ligge til grunn for et langt framtidig kameratskap. Oppfølgere. Det er produsert fire oppfølgere til "Selskapsreisen" hvor Stig-Helmer gir seg ut på nye reiser og eventyr. Samtlige er utgitt i VHS- og DVD-format. Fredrik Parelius. Fredrik Arnoldus Parelius (født i Kristiania 25. mars 1879, død 25. juli 1970) norsk forfatter, jurist, offiser, forretningsmann i Amerika, dommer og hvalfangstkonsesjonær i Belgisk Kongo, plantasjebestyrer, globetrotter og mye mer. Hans far var fabrikkeier Annæus Benedictus Parelius og mor var ugift tjenestepike Julie Mathea Skarpsno. I løpet av sine fire første år hadde Fredrik vært på 20 barnehjem, deretter fikk han et mer stabilt fosterhjem. Julie holdt også kontakt med barna og prostituerte seg for å kunne forsørge seg selv og to barn. Fredrik møtte aldri sin far som døde da han var 8 år. Han fikk imidlertid skolegang og klarte seg bra. Ti år gammel var han gårdsbestyrer i Rygge for en gård som tilhørte en venninne av moren. Han finansierte selv sin middelsskoleeksamen og fikk arbeide hos en overrettsdommer. Der møtte han også Hans Jæger, Gunnar Heiberg, kanskje også Inge Heiberg. Senere fikk han jobb som prokurist hos en byggmester som var lite skrivefør og samtidig gjorde han selv gode penger. Han avla eksamen artium i 1898, tok første avdeling på Krigsskolen i 1901 og var ferdig jurist allerede i 1904. I Kongo. I 1906 tok han tjeneste som offiser i Kongo, men da det ble kjent at han var jurist, ble han i stedet utnevnt som dommer i Mongala. Parelius fant seg en afrikansk kone i høvdingedatteren Yera. Han var en av dem som var åpen på at de hvite gjerne kunne ha både en og flere innfødte «koner». Parelius ble også innført i den lokale kultur av sin kone og sin «svigerfamilie». Selv skrev han at han heller dømte etter innfødt sedvanerett enn etter belgiske lover. I sine noveller tar han ofte de innfødtes parti mot de hvite utbytterne. Hans afrikanske navn var "Judchi" (av det franske ordet for dommer) eller "Mazanga" som betyr «Jeg trekker meg tilbake!» Etter Kongooppholdet var han i Nord-Amerika et par år, deretter plantasjebestyrer for fyrsten av Monaco i Øst-Afrika og fra 1913 til 18 var han tilbake i Kongo for å ivareta norske hvalfangstinteresser. Han bodde også i Frankrike en ti års tid. Tilbake i Oslo arbeidet han som overrettssakfører dessuten formann for kunstnerforreningen. Sammen med sin norske kone Signe, ga han en verdifull samling Munchmalerier til kunstnerrestauranten Blom. Litterær produksjon. Hans litterære produksjon faller i to grupper, noveller og romaner fra Kongo og Kristianiaromaner. Det meste han skrev er hentet fra egne opplevelser og erfaringer. "Min sorte legende" (1919), "Urskogens fredløse" (1921) og "Trope" (1929) har stoff fra Afrika. I "Min sorte legende" er hovedpersonen dommer hos azandefolket, blodsbror med høvdingen og gift med hans datter. I "Urskogens fredløse" er hovedpersonen en azande på flukt fra kolonimaktens grusomheter. Begge romanene er sanselige og erotiske. De må ha vært sterk kost på det norske bokmarkedet. Hans hovedverk er likevel Kristianiaromanen "Drift" (1928), en intim miljøskildring fra Vika og livet der: fattigdommen, gatepikene og bordellene. Livet skildres likevel innefra. Hovedpersonen, Gunvor er en slags Albertine-skikkelse, klarer seg godt både når det gjelder sosialt og med sitt eget selvbilde. På mange måter er dette er et bilde av hans mor. Tariq Ramadan. Tariq Ramadan (født 26. august 1962 i Genève) er en sveitsisk professor i islamstudier, som av mange blir regnet som en av de viktigste intellektuelle i vår tid. Han er mest kjent for sitt reformarbeid innenfor islam, og sitt brobyggerarbeid mellom islamsk religion og vestlig kultur, som han ikke ser noe grunnleggende motsetningsforhold mellom. I tillegg til sitt professorat i kontemporære islamstudier ved University of Oxford, er Ramadan gjesteprofessor ved en rekke universiteter, og leder den Brussel-baserte tenketanken European Muslim Network. Ramadan regnes av mange som en viktig person i arbeidet med å integrere islam i Europa, og har blitt omtalt som islams Martin Luther. Samtidig er han en omstridt person, og han har blitt beskyldt for å tale med to tunger. Under sitt konsulentarbeid for flerkulturell dialog i Rotterdam i 2009, ble han for eksempel beskyldt for å komme med homofobe uttalelser på arabiskspråklige kassetter, men en gjennomgang av kassettene viste at det ikke var grunnlag for beskyldningene. Senere samme år ble han oppsagt både fra konsulentjobben og fra stillingen som gjesteprofessor ved Erasmus Universiteit Rotterdam. Begrunnelsen da var imidlertid at han hadde et «indirekte forhold til det iranske regimet» som programleder for «Islam og livet», et debattprogram på den engelskspråklige, statsfinansierte iranske TV-kanalen Press TV. Oppsigelsen ble av andre universitetsansatte kritisert for å være politisk motivert. Ramadan er barnebarn til Hassan al-Banna, grunnleggeren av Det muslimske brorskapet, noe han har fått lide under i debatter. «Som barnebarn av grunnleggeren av "Det muslimske brorskap" var jeg per definisjon farlig» skriver han i "Islam og friheten" (2009). Kategori 5-kabel. Kategori 5-kabel eller Cat 5 (kortform av engelsk "Category 5 cable" ’Kategori 5-kabel’) er en standard i nettverksoverføring over kabel. Kategorien garanterer en overføringshastighet på opp til 100 megabit per sekund. Den har åtte ledere, men bruker bare fire ledere for informasjonsoverføring. Det korrekte er at kabelen klarer å overføre et signal med 100 MHz signalfrekvens. I den båndbredden kan man klare å kjøre høye hastigheter, opp til en gigabit per sekund. Kategori 6-kabel. Kategori 6-kabel (engelsk: "Category 6 cable") forkortet Cat-6 eller CAT6, er en kabel som brukes i nettverk for å forbinde noder med hverandre. CAT6-kabler skal klare overføringshastigheter opp til 10 000 Mbit/s (10 Gbit/s). I takt med installering av gigabit-ethernet blir denne kabeltypen brukt, og den erstatter da CAT5-kabler. Kabelen har 8 ledere og bruker alle 8 ledere for informasjon/overføring. CAT6 er en forkortning for kabler av "kategori 6". Grovt sett innebærer høyere kategori-nummer strengere krav. Mannen i månen. Her holder han til; "Mannen i månen" i følge diktet fra 1325 Mannen i månen (engelsk: The man in the moon) er et engelsk dikt fra 1325. Diktet handler om mannen i månen, som er bonde. Han tar seg en tur ned til jorda og stjeler av avlingen. Fogden oppdager tyveriet, og mannen i månen må gi fra seg klærne i pant. Jeg-personen i diktet prøver å få mannen i månen med på å lure fogden til å drikke booze (brennevin) med dem, for deretter å ta klærne fra ham når han er beruset. Men mannen i månen hører ikke, og jeg-personen roper enda en gang: «Kom ned, så skal vi få dette til. Jeg vet at du er amarscled.» Diktet har skapt interesse hos språkforskere av flere årsaker. Blant annet er det her vi første gang kan lese om booze, som forøvrig har blitt et vanlig ord. Det andre spesielle ordet er amarscled som er nevnt her for første og siste gang. Førsteamanuensis Merja Stenroos som er prosjektleder for "The Middle English Grammar Project" ved UiS har publisert en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Notes and Queries med en sannsynlig forklaring på ordet amarscled. Ordet er veldig likt et annet ord, nemlig malscren, som betyr å forhekse eller forvirre. Gruppen har kommet frem til at amarscled betyr det samme. þis mon hereþ me nout þah ich to hym crye ichot þe cherl is def þe del hym todrawe þah ich yeye vpon heþ nulle nout hye þe lostlase ladde con nout o lawe ichot þart amarscled into þe mawe þah me teone wiþ hym þat myn teh mye þe cherld nul nout adoun er þe day dawe Den hebraiske bokuka. Den hebraiske bokuka (hebraisk: שבוע הספר העברי) er et årlig arrangement for feiring av litteratur i Staten Israel. Iløpet av den hebraiske bokuka organiseres det store dagslange utendørs bokmesser i Israels største byer, hvor forlag markedsfører og selger sine produkter, som oftest med avslag. Vanligvis er det på denne tiden salg i israelske bokbutikker, som kan vare opptil en måned. De siste årene har bokuka blitt utvidet til 10 dager. I tillegg til boksalg arrangeres det en rekke litterære begivenheter under bokuka, slik som forfattersammenkomster, offentlige lesekvelder og prisutdelingsseremoni for Sapir-prisen. Media fokuserer også ekstra mye på litteratur under arrangementet. Opprinnelse og historie. Ifølge de israelske styresmaktene begynte den hebraiske bokuka i 1926 som en éndagsbegivenhet som fant sted i Rotchild Boulevard, Tel Aviv. Grunnleggeren av Masada Press, Bracha Peli, lanserte den første bokdagen i 1926 og solgte bøker med rabatt. Siden 1961 har den hebraiske bokuka vært en landsdekkende, ukeslang begivenhet som finner sted hvert år om sommeren. Neo-dada. Neo-dada (eller nydadaisme) er en betegnelse brukt på en del kunstnere i etterkrigstiden, hvis metoder og ideer sammenfalt med den tidligere dadaistiske kunsten. Neo-dada kjennetegnes av bruken av moderne materialer, populærkulturelt billedmateriale og absurdistiske kontraster. Begrepet ble introdusert i USA på 1960-tallet, og refererte i hovedsak til kunst laget i det foregående tiåret. Jasper Johns, Yves Klein, Robert Rauschenberg, Claes Oldenburg og Jim Dine er blant kunstnerne som assosieres med nydadaismen. Neo-dada regnes som foreløper til retninger som popkunst og fluxus. Objet trouvé. Objet trouvé er et fransk uttrykk for "funnet gjenstand" i en kunstnerisk kontekst. På engelsk kalt for "Found Object" og "Readymade". Begrepet betegner masseproduserte, hverdagslige gjenstander, som normalt "ikke" har en kunstnerisk hensikt, blir plassert inn i en bevisst kunstnerisk sammenheng, og sådan endrer dens opprinnelige betydning. Slike objekter kan monteres uten å bli bearbeidet, men av en kunstner, på en måte og i en sammenheng som gjør dette til et kunstnerisk uttrykk. Gjenstandene kan omfatte alt fra hverdagsgjenstander til funn i naturen, og har det felles at de opprinnelig eksisterte av en annen grunn enn å bli kunst. Disse objektene kan karakteriseres som noe som ikke handler om smak eller estetikk, men som "blir til kunst" i det øyeblikk det velges ut av kunstneren. Bruken av "objet trouvé" som meningsbærende objekter skal engasjere tanken før øyet, og få betrakteren til å delta og reflektere. Monterte ansamlinger av objekter kalles assemblage (om tredimensjonale montasjer) eller collage (collagen er tilnærmet to-dimensjonal, gjerne også mere bearbeidet enn assemblagen). Objet trouvé som kunstnerisk uttrykksform er fortsatt i bruk, men ofte ved at noe ved objektet endres eller bearbeides slik at det ikke fremstår i ren form. Historie. Begrepet «objet trouvé» dukket opp i forbindelse med arbeidene til den fransk-amerikanske kunstneren Marcel Duchamp, som først benyttet seg av denne metoden å produsere kunst på. Duchamp benyttet både begrepet «readymade» og «assisted readymade» (et bearbeidet objekt, eller en sammensetning av flere objekter) i omtalen av egne verker. Det første kjente objekt var Duchamps "Sykkelhjul" fra 1913: et sykkelhjul montert på en krakk. Duchamps kanskje mest kjente arbeid, ble vist på Armory Show i 1917. Under signaturen «R. Mutt» presenterte han et pissoar opp-ned på en sokkel, med tittelen «Fontene». Han fulgte opp året etter med et tørkestativ for vinflasker – også opp-ned. Duchamps objekter revolusjonerte både måten kunst blir produsert på, og selve betydningen av begrepet «kunst». I dag er det nærmest utenkelig å besøke en utstilling av samtidig kunst noe sted i verden, uten å bli konfrontert med et readymade eller objet trouvéi en eller annen sammenheng. Andy Warhol og Jeff Koons er kjente kunstnere som har benyttet seg av dette konseptet, med klar referanse til Marcel Duchamp. Dambisa Moyo. Dambisa Moyo (født 1969 i Lusaka) er en zambisk samfunnsøkonom og forfatter. Moyo har en bred utdannelse, og har en bachelorgrad i kjemi og en MBA i finans fra American University, og senere en mastergrad fra Kennedy School of Government ved Harvard University, og en doktorgrad fra Oxford University, begge i samfunnsøkonomi. Moyo har tidligere arbeidet i to år for Verdensbanken og i åtte år for Goldman Sachs. I 2009 kom hun med boken "Dead Aid: Why Aid Is Not Working and How There is Another Way for Africa", der hun kom med krass kritikk av tradisjonell utviklingshjelp. Vinjes Transport. Vinjes Transport eies i sin helhet av familien Vinje. Hovedkontoret ligger på Rosten i Trondheim. Erik Vinje er administrerende direktør. Etablering. 1. juli 1889 ble Vinjes vognsmandsforretning etablert i Nordre gate 1 i Trondheim, Adresseavisens nåværende gård. I 1896 ble gården Apotekerveita 8 kjøpt, og virksomheten flyttet dit. Forretningen hadde på det tidspunktet 6 hester, og eiendommen ble bygget om til vognmannsgård med 10 spilltau. Ugifte kusker og stallkarer bodde i gården og hadde kost og losji hos vognmannen. I 1907 hadde antall hester økt til 15 og den gamle stallen ble revet til fordel for en ny stallbygning i mur. I 1912 var en oppe i 22 hester. Naboeiendommene Apotekerveita 6 og Apotekerveita 10 ble ervervet i 1910 for å gi gode forhold både for hester og kjøretøyer. Kongens vognmenn. I 1902 fikk Vinjes Vognmandsforretning oppdraget med å kjøre unionskongen Oscar II til høytidelig åpning av Frimurerlogens nybygg i Trondheim. Siden den gang har tre generasjoner Vinje vært ”Kongens vognmenn i Trondheim” – Kroningsstaden – over en periode på mer enn 60 år. Spesialisering. Tidlig på 1900-tallet startet Vinjes spesialisering innen flyttekjøring, og i årene før første verdenskrig ble de første innebygde flyttevognene anskaffet som et tilskudd til en vognpark som på sitt mest omfattende inneholdt 7 Landauere, 2 brudecupeer, flere Victoriavogner og mange slags sleder, deriblant s.k. tospent-sluffer. Man hadde også 5 begravelsesvogner. På denne tiden blomstret også turistkjøringen opp etter hvert som turistskip begynte å besøke Trondheim. Dette var turer som ble ordnet gjennom det norske Bergs Bureau i Paris. Turistene betalte med kuponger som ut på høsten ble sendt til Frankrike for å løses inn. Da Cooks store reisebyrå for alvor kom inn i bildet, var det Vinjes som ble den faste forbindelsen og administrerte all kjøring under turistskipenes opphold i Trondheim. Motorisering. Oscar S. Vinje, sønn av Anton P. Vinje, trådte inn i firmaet i 1904, og det ble hans oppgave å motorisere driften. Han var tidlig ute på dette feltet, med chaufførskole i Kristiania i 1913 og norsk sertifikat nummer 675! I 1914 ble de to første drosjebilene kjøpt og satt inn i trafikken. Bilholdeplass ble opprettet i Søndre gate og det fantes totalt fire drosjebiler i Trondheim. Dette var byens andre bilholdeplass. Den første var på Torvet og den tredje kom litt senere på Verftstomta. Fremdeles stod hestedrosjene for det meste av trafikken. Første verdenskrig. 5. august 1914 kom et tysk turistskip til Trondheim. Vinjes Landauere ventet i Ravnkloa for å ta turistene på den tradisjonelle turen om Fossestuen til Fjellseter. Vogn etter vogn kjørte av gårde, og historien forteller at stemningen var god blant de reisende, da den tyske reiselederen med et papir i hånden med ett ropte at alle kjøretøyer øyeblikkelig måtte kalles tilbake. Han hoppet inn i en av bilene som deretter tok ham gjennom byen, opp på Byåsen og videre oppover Fjellseterveien. For hver turistvogn man nådde igjen ble det ropt: – Vend om! Vend om! Snart var alle reisende tilbake på skipet, som umiddelbart satte kursen mot Tyskland. Første verdenskrig hadde begynt. I 1917 var det slutt med bensintildeling. Vinjes biler ble utstyrt med store rørgrinder på taket, og i disse ble svære, impregnerte sekker av lakenlerret plassert. Nå var vanlig lysgass blitt drivstoffet, og påfyllingen fant sted fra gassrør i gaten. Hest og bil side ved side. I tiden etter første verdenskrig var både hest og bil vanlig i bruk. Men den ene etter den andre byttet ut hest og vogn med lastebil og fikk sin del av velstandsutviklingen. I 1919 ble Westermannsveita 4 kjøpt for å skaffe leiligheter for faste sjåfører. Samtidig var det i Apotekerveita 8 stallplass til 20 hester, vognboder, verksted og garasjer, møbellager m.m. Bygningsmappen til Apotekerveita 8 viser en blanding av tegninger og søknader for ombygging av staller, vakt- og forværelse. Så sent som i 1953 bodde det ikke mindre enn 8 familier i gården. Vinjes Ambulansetjeneste. Vinjes Ambulansetjeneste ble etablert i 1919 og har siden hatt driftsavtale med Trondhjems sykehus, Regionssykehuset, Rikstrygdeverket, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og nå St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Rutebiltrafikk. Fra 1924 hadde Vinjes buss i rute; den første ruten gikk til Fjellseter og Skistua. Fra 1930 ble rutene til Wulllumsgården, Sverresli og langs Vestoppfarten bygget opp. Også ruten til Brøttem ved Selbusjøen ble drevet av Vinjes i 10 år. Rutebilbransjen gjennomgikk en rivende utvikling fra 1930 og Vinjes rutebilkontor i Dronningens gate 16 var etter hvert betjent hele dagen. Andre verdenskrig. Okkupasjonstiden var tung for alle i transportbransjen. Bilparken kunne ikke fornyes, og generatordrift, rasjonering, restriksjoner og all slags varemangel preget hverdagen. Oscar S. Vinje greide å holde både de livsviktige sykebilene og de andre avdelingene i gang. Nye bestemmelser gjorde det nærmest umulig å drive rutebiltrafikk som ledd i en allsidig transportforretning. Rutebilene ble derfor skilt ut som eget selskap og overtatt av Anton J. Vinje, sønn av Oscar. Samferdselsmyndighetenes krav om større enhet i rutebiltrafikken presset snart selskapet inn i en større sammenslutning: A/S Busstrafikk, som igjen gikk opp i Trondheim Bilruter. De siste hestene. Ennå i 1945 hadde Vinje 6 hester som ble brukt til brudekjøring, begravelsesvogner m.m. I 1953 ble de 3 siste hestene tatt ut av tjeneste. Etter 65 år var en epoke i vognmandsforretningens historie slutt. En moderne transportbedrift. Tidlig på 1950-tallet hadde det blitt farlig trangt i Apotekerveita, og den gamle fordel ved den helt sentrale beliggenhet var i noen grad oppveid av trafikkmessige problemer. Forhandlinger med Adresseavisen resulterte i et makebytte. Vinjes Transport fikk overta 5 mål tomt i Nardoveien 6 mot å gi avkall på sine eiendommer i Apotekerveita. I dag er virksomheten til Vinjes Transport fremdeles lokalisert på Nardo, mens hovedkontoret ligger på Rosten. I tillegg har Vinjes Transport avdelinger i Verdal, Orkdal, Selbu og på Batnfjordsøra mellom Molde og Kristiansund. Lahti-Saloranta M/26. Lahti-Saloranta M-26(LS-26) er et lett maskingevær designet av Aimo Lahti og Arvo Saloranta. Våpenet har mulighet for både hel- og halvautomatisk ild. Det ble produsert både 20 og 75 patroners våpenmagasiner til den, men den finske hæren har mest brukt den minste av disse. Geværet ble approbert av det finske militære i 1926 som hoved-automatgevær. Produksjonen startet i 1927 hos Valtion Kivääritehdas (VKT), og holdt på frem til 1942. Mer enn 5000 eksemplarer ble laget i den perioden. Kina bestilte 30 000 M/26 i kaliber 7,92 i 1937, men kun 1 200 ble levert grunnet press fra Japan. Våpenet var vanskelig å vedlikeholde i kamp, blant annet pga det store antall deler (188), det var tungt og hadde lav magasinkapasitet. Det fikk etter hvert kallenavnet «Kootut virheet», (sammensatt mistak). Finske soldater foretrakk det russiske Degtyarev maskingevær som ble tatt i tusentall fra russerne i kamp. Haugebonden. Haugebonden er en folkevise av den typen vi kaller middelalderballader. I TSB katalogen har den typenummer TSB A 73. Visa er kjent i Norge og på Færøyene (CCF 133 "Gullsteinur"). De fleste variantene av denne visa er fra Telemark, men den har også vært kjent langs kysten fra Agder i sør til Trondenes i nord. Innholdet tyder på at det kan ha vært en «kystvise». Visa forteller at bonden går ut i skogen på julekvelden of der møter han haugebonden (I den færøyske visa heter han Gullsteinur) som klager over at drengene til bonden uroer han. Bonden svarer at haugebonden har brukt skipet hans i mange år uten å betale leie. I telemarkstradisjon er en haugebonden det samme som en fjøsnisse. Han er gardvoren, den første rydningsmann på garden og den som ligger i gravhaugen. Men i visa blir det fortalt at haugebonden holder til på skipet. Dette kan bety at haugebonden opprinnelig har vært en skipsnisse eller klabautermann, i så fall har han blitt haugebonde først når visa spredde seg til Telemark og der er blitt en innlandsvise. Den vanligste teksten i nyere sangbøker er et utvalg av Knut Liestøls rekonstruerte tekst. Kilder. Knut Liestøl og Moltke Moe, "Norske Folkevisor II", Kristiania 1922, mange nyere utgaver Gustu. GUSTU er et norsk rockeband fra Oslo / Stor-Elvdal. Bandet ble startet i september 2005 og består av: Stig Gustu Larsen, Frode Lillestu Berger og Tommy Nielsen. Fra begynnelsen (2005–2006). Bandet ble startet i september 2005. Det hele begynte med at vokalist og gitarist, Stig Gustu Larsen begynte å jobbe med 3 låter i Studio Nyhagen på Toten. En av låtene som ble spilt inn var sangen «Jupiter & Mars», og med hjelp fra TNT gitarist Ronni Le Tekrø ble låtene spilt inn på 2 uker. I november 2005 ble mixen av låtene ferdig, og sangen «Jupiter & Mars» ble plukket opp av NRK P3. I forbindelse med en konsert på Russetreffet på Lillehammer 2006 ble låten A-listet på RadioLand, som var den offisielle russe-radiostasjonen. Låten fikk radiotid på flere radiostasjoner over hele landet og fikk også spilletid på både TV2 og TV2 Zebra. Jupiter & Mars (2006–2007). I januar 2006 ble GUSTU med det kjente sjokk-rock bandet Surferosa som support på deres norgesturné. Bandet turnerte hele våren og sommeren, med konserter sammen med mange av Norges mest kjente artister og band, som for eksempel Sondre Lerche, CC Cowboys og Return. Bandet gjorde en split-gig med Sondre Lerche på Rådhusplassen i Oslo, og samme kveld sto de på scenen under den norske finalen i VM i Rock på Betong i Oslo. Bandet dukket en del opp i media etter å ha bemerket seg på radio og på live-scenene rundt om i landet. Bandet gjorde en del intervjuer med forskjellige magasiner, aviser og radioprogram. Etter å ha gjort en del konserter rundt om i landet, begynte bandet å jobbe med nye låter. Innspillingen av nytt materiale startet mot slutten av 2006 i Studio Nyhagen for andre gang. En av låtene som ble spilt inn hos Studio Nyhagen var låten «Angels never die». En låt som det ble laget en musikkvideo til. En låt hvor både Ronni Le Tekrø og Tony Mills fra TNT bedvirket. Etter å ha gjort en rekke konserter og intervjuer mot slutten av 2006, tidlig i 2007, begynte bandet å jobbe med nye låter. Etter nøye gjennomgang fant bandet ut at de skulle jobbe i eget studio, både skrive og utvikle låtene til videre innspilling. En av sangene som ble spilt inn i denne prosessen var låten «The loudest sound» som det også ble laget en video til, videoen ble publisert tidlig i 2007. Love/Hate Collide (2008–2009). Da bandet begynte å bli ferdige med de nye låtene, bestemte de seg for å flytte til Oslo. Alt i mai 2008 begynte bandet innspilling av låtene i Sounderground studio i Oslo med tekniker og med-produsent Ståle Gillberg. I oktober 2008 begynte låtene å bli ferdige. Låten «Love/Hate Collide» ble plukket opp av det Hollywood baserte plateselskapet 272 Records og gitt ut alt i november 2008. Låten fikk masse radiotid på flere radiostasjoner over hele USA, bla på Smash Radio, Los Angeles. I Norge ble låten plukket opp av flere radiokanaler, bla. NRK P1 (h/o) og debuterte på førsteplass på ”Topp 8” listen. GUSTU lå totalt 12 uker på listen med 10 førsteplasser og 2 andre plasser. 12 uker er maks grensen for hvor lenge et band/artist kan ligge på listen. GUSTU ble i 2009 booket inn under By:larm/Club:Larm som første band fra Stor-Elvdal. I mai 2009 ble Tommy tatt inn som ny bassist. Skyline (2010–2012). I 2010 ble bandet utgitt i Kina gjennom October Party Records. Låten "Love/Hate Collide" ble første singel der borte. Etter et kort opphold i studio for å skrive/utvikle låter, gjorde bandet en rekke konserter. Bandet hadde sin første turné i Kina i August 2010. Nye låter som "Skyline" ble fremført under konsertene i Norge og Kina. I desember 2011 begynner innspillingen av platen White Noise i Parachute Studio i Oslo. Låten "Losing Control" ble lansert på nett som første låt fra platen "White Noise" 21.03.2012. Jacob Lerche Johansen. Jacob Lerche Johansen. Illustrasjon i "Verdens Gang", 1883. Jacob Lerche Johansen (født 2. september 1818 i Fredriksvern, død 19. januar 1900) var en norsk offiser og statsråd. Militær karriere. Johansen ble sekondløitnant i marinen i 1839. 1840–42 var han elev ved militærhøyskolen, før han i 1846 ble lærer ved Sjøkrigsskolen. Denne stillingen hadde han inntil 1856, da han ble utnevnt til tøymester i marinen. I denne stillingen var han sjef for marinens artilleriverksteder og laboratorium. Marinemateriellet i Norge gjennomgikk i disse årene en betydelig utvikling; for eksempel ble det innført monitorer, riflede kanoner og undervannsminer. Johansen ble premierløytnant i 1852, kaptein i 1868. I 1870 ble han utnevnt til verftssjef og kommandant på Karljohansvern festning. Selv om han ikke hadde vært aktiv innenfor politikken ble han i 1872 utnevnt til statsråd og sjef for Marine- og postdepartementet, som Ole Jacob Brochs etterfølger. I 1879 ble han kontreadmiral. Statsråd. Som statsråd sto Johansen nokså isolert i forhold til de andre statsrådene. Flere ganger truet han med å gå av, første gang i 1873. I april 1880 fikk hans marinebudsjett hard medfart i Stortingets militærkomité, og Johansen truet igjen med å gå av. Som sjef for marinedepartementet hadde han store vanskeligheter med å få sine budsjetter vedtatt, siden venstrepartiet i Stortinget ønsket å redusere bevilgningene til forsvaret, og dessuten brukte bevilgningsnektelser som et våpen mot regjeringen. I 1877 fikk han imidlertid gjennomført en plan for utviklingen av Norges kystforsvar. Postvesenet, telegrafvesenet, havnevesenet og fyrvesenet hørte også inn under hans departement. Den viktigste politiske saken i hans statsrådstid var spørsmålet om sanksjonsnektelse på Stortingets vedtak i statsrådssaken. Johansen hadde stemt for sanskjonsnektelse både i 1874 og i 1877, men i 1880 gikk han imot resten av regjeringen, ettersom han mente det var uforsvarlig å trosse Stortinget, og stemte for sanksjon. I januar 1882 forsøkte han igjen å komme ut av regjeringen, men heller ikke nå gjorde han alvor av trusselen. Siden holdt han seg til sitt eget departement, isolert fra de andre statsrådene. Ved riksrettsdommen 29. mars 1884 var Johansen den eneste av statsrådene som bare ble dømt til bøter, ettersom han hadde stemt for sanskjon i statsrådssaken i 1880. Han fikk en bot på 8 000 kroner og kunne gå inn i Aprilministeriet under Christian Homann Schweigaard, men gikk av før dette ministeriet falt. Han fikk avskjed med vartpenger 28. mai 1884, og ble etterfulgt av Johan Koren (Bøicke Johan Rulffs Koren). Siden levde han som privatmann. Anton Peter Vinje. Anton Peter Vinje (født 29. april 1859, død 8. juni 1932) etablerte i 1889 Vinjes Transport under navnet A. Vinjes vognmandsforretning. Foreldre var Lefanias Svendsen og Ingeborganna Andersen, og de bodde på en husmannsplass under gården Vinje i Mosvik i Nord Trøndelag. 8. mai 1879 reiste han – som den første i sin søskenflokk – til Trondheim. Med seg i kofferten hadde han en attest fra brugsfullmektig Wilhelm Berre på Vinje Brug som slo fast at han var Han fikk jobb hos vognmann Ole Solberg i Apotekerveita 10, en av byens største og mest velrenommerte vognmandsforretninger på den tiden. Han giftet seg med en av vognmann Solbergs døtre. Anton P. Vinje døde 8. juni 1932. Vinjes Transport ble drevet videre av hans sønn Oscar S. Vinje. 7,62 x 53R. 7,62 x 53R er en finsk patron for gevær. Den går også under navnet 7,62 x 53R Finnish, og den er basert på den russiske 7,62 x 54R fra 1891. Patronene kan brukes om hverandre, men det er ikke anbefalt å bruke den russiske i våpen kamret for den finske patronen, motsatt er OK, men presisjonen er dårligere enn med originalpatronene. I livets vår. "I livets vår" er en svensk film fra 1912 regissert av Paul Garbagni. Handling. Et morløst barn har en omtumlende tilværelse, men hun blir etter hvert en berømt internasjonal operasangerinne. Fortid og nåtid møtes når hun opptrer på sitt opprinnelige Om filmen. Filmen hadde premiere 16. desember 1912 på kinoen "Victoria" i Malmö. Filmen ble spilt inn i Svenska Biografteaterns ateljé på Lidingö med eksteriører fra Stockholm med omegn av Willi Neumaier. Filmen bygger på August Blanches roman "Första älskarinnan" som ble gitt ut i 1848. Zigfrīds Anna Meierovics. Zigfrīds Anna Meierovics (født i Durbe i dagens Latvia, død 22. august 1925 nær Tukums i Slampes kommune i Latvia) var en ledende latvisk politiker i det selvstendige Latvia i mellomkrigstiden mellom 1918 til sin død i 1925. Han var Latvias første utenriksminister (19. november 1918 til 25. januar 1925) og Latvias statsminister i to perioder (19. juni 1921 til 26. januar 1923 og 28. juni 1923 til 26. januar 1924). Han var en av grunnleggerne av den latviske bondeunionen. Black Dahlia. Elizabeth Short (født 29. juli 1924, død ca. 15. januar 1947) var en amerikansk kvinne som ble offer for et grusomt og mye media-omtalt mord. Short fikk kallenavnet the Black Dahlia da hun ble funnet maltraktert med kroppen sin delt i to den 15. januar 1947 i Leimert Park i Los Angeles, California. Mordet, som til dags dato ikke er løst, er blitt til kilden for stor spekulasjoner, like fullt som for et flertall bøker og filmer. Hennes tidlige liv. Elizabeth Short var den mellomste i en søskenflokk på fem jenter. Hun ble født i Hyde Park i Massachusetts og faren hennes bygget minigolfbaner frem til børskrakket i 1929. I 1930 parkerte han bilen sin på en bro og forsvant sporløst, som igjen ledet mange til å tro at han hadde begått selvmord. Det ble i senere tid oppdaget at han fremdeles var i live. Elizabeth Short ble oppdratt Madford av sin mor, Pheobe Mae, som flyttet hele familien til en liten leilighet og begynte i en jobb som revisor. Plaget av astma og (bronkitt ble Elizabeth sendt til Florida for vinteren som 16 åring, hun tilbragte de neste tre årene der i de kalde månedene og resten av tiden Medford, der hun jobbet som servitør. Da hun var 19 år reiste hun for å bo hos sin far i Vallejo i California, som jobbet på Mare Island Naval Shipyard. De to flyttet sammen til Los Angeles i begynnelsen av 1943, men etter en krangel dro hun fra han og fikk seg en jobb på postkontoret på Camp Cooke (nå Vandenberg Air Force Base), nær Lompoc. Hun flyttet deretter til Santa Barbara, der hun ble arrestert den 23. september 1943 for å drikke alkohol uten å være gammel nok, og ble sendt tilbake til Medford av barnevernet. I de kommende årene bodde hun i Florida med noen få turer frem og tilbake til Massachusetts, mens hun tjente til livets opphold som servitør. I juli 1946 flyttet hun til den sørlige delen av California der hun bodde på forskjellige hoteller, leiligheter og hos privatpersoner de siste månedene av sitt liv. Død. Kroppen til Elizabeth Short ble funnet den 15. januar 1947 i en grøftekant i Leimert Park i Los Angeles, svært maltraktert, kuttet i to og helt tømt for blod. Ansiktet hennes var kuttet opp fra munnen til ørene. hun var posert med hendene over hodet og albuene bøyd i rette vinkler. Hun ble begravet i Mountain Wiew Cemetery i Oakland i California. Rykter og populære misoppfatninger. I følge avisartikler i kort tid etter mordet fikk Elizabeth Short kallenavnet «Black Dahlia» ved et apotek (en drugstore) på Long Beach i 1946, som et slags ordspill på den da populære filmen "The Blue Dahlia". På den annen side mente etterforskere ved Los Angeles politiet at det ble funnet opp av avisreportere i etterkant av drapet. Short ble uansett ikke kalt «The Black Dahlia» i størstedelen av sitt liv. Mange personer, derav ingen som kjente Short, kontaktet politiet og aviser der de påstod å ha sett henne i hennes «bortkommede uke» mellom hennes forsvinning den 9. januar og funnet av hennes lik den 15. januar. Politiet avkreftet alle disse påstandene, noen av dem var kvinner som ble identifisert som lignet på Short. Mange «true crime» bøker hevder at Short bodde eller besøkte Los Angeles ved flere anledninger på midten av 1940-tallet, disse påstandene har aldri blitt bekreftet, og blir avvist av funnene til politifolk som undersøkte saken. Da liket hennes ble undersøkt av en lege kom det fram at Short ikke hadde blitt voldtatt før drapet, men at hun derimot fortsatt var en jomfru. Mistenkte. Black Dahlia mordets granskning av Los Angeles Police Department (LAPD) var den største siden mordet på Marion Parker i 1927, og involverte hundrevis av politietterforskere, også fra andre politidistrikter. Grunnet kompleksiteten til saken behandlet etterforskerne alle som kjente Short som mulige mistenkte som måtte elimineres en etter en. Hundrevis av folk ble sett på som mistenkte og tusenvis ble intervjuet av politiet. Sensasjonell og noen ganger feilaktig pressedekning, i tillegg til det spesielle drapet i seg selv, skapte ekstrem allmenn oppmerksomhet rundt drapet, for det meste var det menn som interesserte seg men også noen kvinner. Mens saken enda er i gang den dag i dag blir stadig nye personer anklaget for å være Shots morder. David Coucheron. David Coucheron, (født 5. september 1985) er en norsk, prisbelønnet fiolinist fra Nesodden. Han opptrer ofte med sin søster, Julie Coucheron, som er pianist, og har gitt ut plate sammen med henne såvel som med Ola Gjeilo. I Oslo studerte han med Kåre Fuglesang og Isaac Shuldman. Han har en bachelorgrad fra Curtisskolen i Philadelphia (2005) under Aaron Rosand (søsteren studerte i samme by) og mastergrad fra Juilliard (2007). Coucheron spiller på en Stradivarius fra 1723, eid av et norsk fond, og er forøvrig auksjonshuset Christie's faste Stradivarius-tester. Vinjes Ambulansetjeneste. Vinjes Ambulansetjeneste ble etablert av Oscar S. Vinje i Vinjes Transport i 1919 og har siden den gang hatt kontinuerlig driftsavtale med hhv. Trondhjems sykehus, Regionssykehuset, Rikstrygdeverket, Sør-Trøndelag fylkeskommune og nå St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Siden 1919 har avtalen omfattet Trondheim, Klæbu og Malvik. I 2005 ble det i tillegg inngått avtale med Orkdal og Selbu. I Trondheim drives også en tjeneste med legevaktbiler. Ambulansetjenesten har totalt ca. 85 ansatte og dekker ca. 60% av alle ambulanseoppdrag i Midt-Norge. Hwaeom jong. Hwaeom jong (hangul: 화엄종, hanja: 華嚴, McCune-Reischauer: "Hwaŏm chong") er den koreanske avleggeren av den kinesiske mahāyāna-skolen Huāyán zōng. Skolen ble grunnlagt i Korea av Ŭisang i året 671. Som en av de mest kjente buddhistiske munker i Silla-perioden, og en kjent tempelbygger, reiste han til Kina og studerte ved Zhongnan-fjellet som en elev av Zhìyăn og Fǎzàng. Skolens største og mest langvarige innflytelse skulle bli sett i Korea. Etter å ha vendt tilbake til Korea i år 671, arbeidet Ŭisang energisk med å etablere skolen på den koreanske halvøyen. Under dette arbeidet fikk han mye hjelp av sin venn Wŏnhyo, som var en av den koreanske buddhismens ledende tenker, skribent og kommentator. Wŏnhyo bygde på de filosofiske tesene i "Hwaeom jong", da han utviklet sin egen lære om «synkronistisk buddhisme» (hangul: Tong p’ulgyo (통불교), hanja: Tōng fójiào, 通佛教). Hwaeom jong forble den dominerende buddhistiske retningen i Korea frem til slutten av Kongedømmet Goryeo, da den ble slått sammen med Sŏn-skolen som er den koreanske avleggeren av Zen. Innenfor rammene av Sŏn, har Hwaeom jong fortsatt å spille en sterk rolle helt opp til det 21. århundre. Arturs Alberings. Arturs Alberings (født i Rūjiena i Latvia, død 26. april 1934 i Riga i Latvia) var en latvisk politiker i det selvstendige Latvia i mellomkrigstiden. Han var Latvias statsminister mellom 7. mai 1926 og 18. desember 1926 av den latviske bondeunionen. Jeff Dunham. Jeffery «Jeff» Dunham (født 1962) er en amerikansk buktaler og komiker, bl.a. kjent for figuren Achmed den døde terroristen, Den hyperaktive Peanut, gamle, gretne Walter, Bubba J, Sweet Daddy D, superhelten Melvin, og José, jalapeñoen på en pinne. Han har spilt mange show over hele USA, bl.a. i Phoenix, Green Bay, New York og Washington D.C. Han er best kjent for showet «Spark of insanity», men også for «Arguing with myself». Selv om han er en buktaler, starter han alltid de større showene med en liten stand-up før han drar fram dukkene. Dunham har for øyeblikket bolig i Los Angeles og har tre døtre sammen med sin ekskone Paige som han skiltes fra i 2008. Kåre Fuglesang. var en norsk fiolinist og pedagog. Han vokste opp i Skedsmo og studerte med filharmonikeren Henrik Due såvel som ved Juilliard, før han ble ansatt som 1. fiolinist i Oslo Filharmoniske Orkester (1946-65 og 1975-87). Fuglesang spilte i en årrekke i Den Norske Strykekvartett, Johnsrudkvartetten og Filharmoniens kammerorkester under Ernst Glaser. Ellers var han tidvis 1. konsertmester ved Den Norske Opera, ansatt som konsertmester og pedagog i Kristiansand ved Agder musikkonservatorium og kammerorkestret der nede (1972–75) og som 1. konsertmester i Göteborg Symfoniorkester (1965–72). Fra 1975 til 1987 spilte han på ny i Oslo Filharmoniske Orkester som gruppeleder for 2. fiolinistene. Han underviste ved Manglerud videregående skole (1978–90). Bosatt på Nesodden underviste han sambygdingen David Coucheron. Han spilte på en Gagliano fra 1760. Fuglesang ga ofte solistprogram i Norsk Rikskringkasting og var dessuten solist med Oslo Filharmoniske Orkester. Blant mer sjeldne verk spilte han Bottesinis konsert for fiolin og kontrabass med Henrik Lindemann som medspiller. Olav Frode Fidjeland. Olav Frode Fidjeland (født 29. mai 1919 i Skjeberg, død 24. november 1993) var en norsk maler. Han var gift med Anne-Marie Fossum og bosatt i Arendal. Olav Frode Fidjeland fikk sin utdannelse på Statens håndverks- og kunstindustriskole (1939–1942); og under Jean Heiberg på Kunstakademiet (1944–1946) og senere på Statens Lærerhøyskole i forming i 1965. Han betegnes som først og fremst en landskapsmaler og med motiver fra skjærgård og skog, men gjorde også enkelte portretter og figurkomposisjoner. Fidjeland var bl.a. representert på Høstutstillingen 1945-1948 og 1950-1951. På Sarpborg bibliotek er en tverrvegg dekorert med Fidjelands store maleri over 'Sarpsborg i fortid, nåtid og fremtid'. Det er malt på lerrett og montert høsten 1950. Olav og Kari. Olav og Kari eller Hekserittet er ei folkevise av den typen vi kaller middelalderballader. I TSB katalogen er den typologisert som TSB D 367. Visa har vært en gjenganger i lesebøker for den videregående skolen, men den er nesten ukjent i sangermiljø. Norsk visearkiv har registrert bare to melodioppskrifter til den: Ludvig Mathias Lindemans oppskrift etter Anne Bruhær, Mo i Telemark fra 1861 og en oppskrift uten opplysninger av Olav Sande. Fortellingen. Det har gått åtte år siden Olav har besøkt mora. Mora spør hvordan han liker kona si, Kari. Olav svarer at han liker henne godt, men da sier mora at hun har sett Kari ri på en kvitbjørn sammen med alvene. Olav tror mora snakker sant og han slår Kari til hun dør. Kari kommer til himmelen og ber til jomfru Maria for Olav og mor hans. Maria sier at Olav skal komme til himmelen, men ikke mora. Visa finnes også i Danmark og Sverige, men i korBØ!tere form. I danske varianter hører Liten Kjerstin (norsk:Kari) samtalen med mora. Hun ber husbonden sin om lov til å besøke foreldrene sine. Hun drar av sted og kommer aldri tilbake. Tolking. Visen gir et innblikk i middelalderens etikk. Ettersom Olav kommer til himmelen, men ikke mora, kan man tolke dette som at det ansees som verre å urettmessig beskylde noen for å være trollkvinne enn å slå ihjel noen man oppriktig tror er en trollkvinne. Tekster og melodier. Ådel Gjøstein Blom, "Norske mellomalderballadar1, Legendeviser", Oslo 1982, s.72ff. Fonogram. Iselin Alme, "Våre vakreste folketoner" Vol. 1. dB Records 003. 1978 På tokt med Mathilde. På tokt med Mathilde var den første norsklagede TV-serien for barn, 14 episoder i svart-hvitt laget av Norsk Rikskringkasting. Manuskript og sangtekster var ved Kåre Bing og Berent Andreas (Bente) Moe. Musikk av Kåre Siem, unntatt kjenningsmelodien «Kjenner du Mathilde?» av Hjalmar Lindberg. Den første episoden ble vist 16. januar 1962 og serien har gått i reprise i 1971 og 1982, og ble i Sveriges Radio sendt som "På kryss med Mathilde". Handlingen foregår ombord på fullriggeren «Mathilde» av Lillesand. Kaptein Bom (Berent Andreas (Bente) Moe) har fått med seg den slanke og kvikke matrosen Tim (Ulf Wengård) og den tykke, litt late og matglade matrosen Tom (Kåre Siem) på jakt etter en skatt. Et skattekart og en skatteregle (en av sangene) er det eneste de har å gå etter. Øvrige mannskap ble spilt av NRKs guttekor. Det blir en lang og spennende ferd til mange land og flere ganger tror de at skatten er funnet, men de blir lurt og må lete videre. Underveis møter de mange merkelige personer i havnene de kommer innom. Et utvalg av andre roller (i den rekkefølgen de opptrer): havfruen Anne-Mare (Anne-Lise Tangstad), sjørøveren Simsalabim (Arne Arnardo), japansk danserinne (Wenche Arnardo?), ballongfører (Mads Gjerdum), matador Jensen (Frank Robert), sjeik Abdullah (Willie Hoel), Anitra (Anne-Lise Tangstad), en løve (Magne Songvoll som bakparten), indianerhøvding (Vegard Hall), indianeren Sovende Ulv (Thorleif Reiss), indianerkvinne (Ingebjørg Sem Stokke), Ensomme-Larsen (Frimann Falck Clausen), Eskimopappa (Rolf Just Nilsen), Eskimomamma (Kari Diesen), Fritiof Hansen (Carsten Byhring), vikingen (Leif Enger), indisk handelsmann (Leif Enger), fakir (Dan Fosse), Sir Sporty, engelsk lord (Espen Skjønberg?), Jiffer, hans tjener (Arne Bang-Hansen), dansk kone (Gerda Gilboe), svensk fisker (Sven Olof Eliasson), (bystyrerepresentanter i Lillesand (Rolf Sand, Egil Hjorth-Jenssen, Birger Løvaas). Sangene. Alle sangene er av Bente Moe (tekster) med mindre annet er angitt og Kåre Siem (melodier). + betyr at sangen finnes på plate, (+) betyr at sangen bare finnes på EPen. Millenniumtrofeet. Millenniumtrofeet (engelsk: "Millennium Trophy", irsk: "Corn an Mhílaoise") deles ut til vinneren av den årlige kampen mellom England og Irland i rugby union. Trofeet ble første gang delt ut i 1988. Siden 1989 har kampen blitt spilt som en del av Seksnasjonersturneringen og lagene spiller hjemme/borte annethvert år. Irland er regjerende mestere etter at de slo England 24-8 i Dublin 19. mar 2011. Dermed har Irland vunnet Millenniumtrofeet 10 ganger mot Englands 14. Anna Norrie. Anna Norrie (født "Anna Hilda Charlotta Pettersson" 7. februar 1860 i Stockholm, død 13. juli 1957 i Stockholm), var en svensk skuespiller og operettesangerinne. Også kjent under navnet Anna Pettersson-Norrie. Biografi. Norrie var engasjert ved Nya teatern i Stockholm 1882–84, ved Södra och Djurgårdsteatrarna 1884–87. Deretter var hun i 1887- 89 leder for Vasateatern. Hun filmdebuterte i 1903 i Ernest Flormans "Sköna Helena", og medvirket i alt i ni filmer. Hun var gift med den danske forfatteren William Norrie mellom 1891 og 1909, og med skuespilleren Anton de Verdier 1909–1918. Domi. dOMi er et punkband fra Oslo, som ble stiftet i 2004. Bandet består av Robert Eliassen (bass & vokal), Frank Nikolaisen (gitar & vokal), Simen Stensland (trommer & vokal) og Magnus Nevstad (gitar & vokal). Historie. Bandet har siden 2003 deltatt i en del konkurranser, og har vunnet bl.a. den norske finalen i "Global Battle of the Bands", "NM i Rock" og en konkurranse på NRK Pyro i 2008, som gav dem sjansen til å åpne for de meget kjente punkbandene Lagwagon og NOFX på Sentrum Scene i Oslo. Deres første innspilling var albumet "Penis To Society", som aldri har blitt lagt ut for salg. Etter å ha spilt på scener som John Dee Live Club & Pub og Rockefeller Music Hall, hovedsakelig i hjembyen Oslo, ga bandet ut albumet "Welcome To Annoying Town" i 2008. Etter å ha turnert i England, dro bandet sommeren 2009 på en liten Europaturné i Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og Tsjekkia, der de blant annet spilte på Europas største Ska-festival; Mighty Sounds Festival. Navnet skal uttales som den engelske setningen «do me» og er ment som et ordspill for «ta meg». Routledge. Routledge er et britisk akademisk forlag som hovedsakelig gir ut bøker innen humaniora, og tidligere også oppslagsverk. Selskapet ble grunnlagt i 1836 av George Routledge og W. H. Warne. Fra 1998 er forlaget eid av Taylor & Francis. Donald Rayfield. Donald Rayfield (født 1942) er en britisk forfatter og professor i russisk og georgisk ved University of London. Han har skrevet flere bøker om russisk og georgisk litteratur, og også om Josef Stalin og hans hemmelige politi. Han er også redaktør for en bokserie om russiske forfattere og russisk "intelligentsia". Selma Wiklund af Klercker. Selma Wiklund af Klercker (født 1872 død 1923), svensk skuespiller. Hun var gift med regissøren Georg af Klercker. Lurium 300 X. Lurium 300 X (også "Lurium 3000 X" og "Lurium X-2000") var et negativt markedsføringsstunt utført av Forbrukerombudet for å oppnå oppmerksomhet om useriøse produkter. De satte inn en annonse for et vidundermiddel kalt «Lurium 3000 X» som skulle hjelpe mot en serie helseplager, og som også kunne brukes for å redusere bensinforbruket med 20%. Annonsen ble blant annet satt inn i postordrekatalogen Kupongkatalogen som gikk ut i hele Norge. Det fremgikk av annonsen at det var Forbrukerådet som hadde laget den, og at formålet var å oppnå oppmerksomhet om tvilsomme reklamekampanjer. Vidundermiddelet skulle i henhold til reklamen «gir skallede håret tilbake, gjør deg slank i en fart, kurerer de fleste sykdommer, fjerner rynker og gir bilen 15-20 prosent lavere bensinforbruk». Boksene med vidundermiddelet var i tillegg «kun gratis + mva. og porto». Kunden ble også oppfordret til å snu arket for «det kan endre ditt liv». På baksiden av annonsen var adressen til Forbrukerombudet oppgitt. Likevel kom det inn nærmere 200 bestillinger på vidundermiddelet. Bruk av «Lurium» (med og uten tilleggene «300 X», «3000 X» og «X-2000») er et begrep som dukker opp i flere sammenhenger, både hos seriøse og mer useriøse aktører. I USA er slike produkter kjent fra lang tid tilbake og omtales som "snakeoil". I Norge brukte VG begrepet Lurium 1. desember 1961 under «Kort sagt» hvor en ny og unik tannpasta blir omtalt. Astrid Engelbrecht. Astrid Engelbrecht (født "Astrid Theodora Augusta Engelbrecht" 10. juli 1878 i Tyska församlingen i Stockholm, død 1946), var en svensk skuespiller. Liste over Gabons presidenter. Referanser. Gabon Piffi. Piffi er en saltbasert krydderblanding. Krydderblandingen består blant annet av salt, chilipepper, løk, sort pepper og sellerifrø. Den egner seg godt på ostesmørbrød, pizza, lapskaus, potetmos m.m. Byggherreforskriften. Byggherreforskriften er en kortform for den norske forskriften som har det offisielle navnet: FOR-2009-08-03-1028 Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser. Denne forskriften avløste den tidligere byggherreforskriften:FOR 1995-04-21 nr 377. Byggherreforskriften gir regler om byggherrens plikter angående helse, miljø og sikkerhet (HMS) i forberedelses- og gjennomføringsfasene for entrepriseprosjekter. Forskriften behandler bl.a. hvilke oppgaver byggherren kan delegere (videreføre til andre) og ikke delegere, samt hvilke oppgaver og plikter som påhviler også prosjektledere og koordinatorer. "(NB! Avsnittene nedenfor er ikke ennå oppdatert med forskriften av 2009 !)" 1) Sørge for at forskriften blir gjennomført i forberedelses-, prosjekterings-, kontraherings- og gjennomføringsfasene 2) Inngå avtale med prosjektleder («PL») 3) Informere kontraktsparter om allmenngjøringsforskriften 4) Informere egne ansatte som er på eller ved byggeplass og deres verneombud. Av disse oppgavene kan byggherren ikke delegere den overordnede plikt til å sørge for at forskriften blir fulgt, det vil si at dens bestemmelser skal være inkludert i opplegget for prosjektet, samt at byggherren skal få rapportering og bestemme tiltak når forhold blir rapportert. Heller ikke kan han delegere å inngå avtale med prosjektleder om koordinator, HMS plan og forhåndsmelding. Derimot kan byggherren delegere å utpeke koordinator, lage HMS plan før opprettelse av byggeplassen, sende forhåndsmelding til Arbeidstilsynet og legge forholdene til rette for HMS helt fra forberedelsesfasen. Blant oppgaver som kan delegeres til koordinator, er følgende: informere kontraktsparter, lage HMS plan, samordne gjennomføring, føre lister over alle som arbeider på stedet, og lage dokumentasjon («som bygget» / «as built») for HMS ved framtidige arbeider. Overtredelser av bestemmelser i forskriften kan lede til stansning av arbeidene, straff etter arbeidsmiljølovens kap XIV og straffeloven § 48 a og b, samt erstatning for skade på person og ting, dessuten til forsinkelse av byggeprosjektet med etterfølgende krav om tilleggsvederlag og erstatning. Rekom. Rekom er en gjenvinningsbedrift som ble stiftet i 1998 av interkommunale -og kommunale avfallselskaper i Norge. Formålet var å sikre avsetning på innsamlet og kildesortert avfall slik at ressursene ble ivaretatt og selskapene fikk omsatt varene sine til best mulig pris i markedet. Kildesortering i husholdningene skjøt fart på 1990-tallet og per i dag er det kildesortering av 10-15 avfallstyper i de fleste kommuner i Norge. Rekom gjenvant, enten ved materialgjenvinning, eller energigjenvinning, 410 000 tonn i 2008. Aaron Doran. Aaron Brian Doran Cogan (født 13. mai 1991), er en irsk fotballspiller. Han er høyreving og spiller for Inverness Caledonian Thistle i Skottland. Doran signerte sin første profesjonelle kontrakt i mai 2008, for Blackburn Rovers. Han spilte for a-laget på forsesongen, sommeren 2008, og fikk spilletid i to av kampene. Han var involvert i bare tre kamper i løpet av sine tre sesonger i Blackburn Rovers, under tre forskjellige managere, men fikk erfaring med førstelagsspill gjennom låneopphold i MK Dons, Leyton Orient og Inverness Caledonian Thistle. Manager i sistnevnte klubb, Terry Butcher, var såpass fornøyd at han handlet Doran inn permanent 13. juli 2011. Doran står per juli 2011 oppført med to kamper for Irland U21. Simostranda. Simostranda er ei bygd i Modum kommune i Buskerud. Bygda ligger ved elva Simoa, langs fylkesvei 287, og er mest kjent for idrettslaget og sin satsing på skiskyting og sine skiskyttere. Best kjent er Ole Einar Bjørndalen, men også broren Dag Bjørndalen og Hildegunn Mikkelsplass (født Fossen) har vært på landslaget. ItDAGENE. itDAGENE er et årlig kontaktskapende arrangement mellom IT-studenter og næringsliv ved NTNU. Arrangørene er sivilingeniørstudenter fra 3. klasse datateknikk og 3. klasse kommunikasjonsteknologi ved NTNU. itDAGENE varer i to dager der bedrifter har stand og bedriftspresentasjoner og markedsfører seg overfor studentene. Overskuddet fra arrangementet går til ekskursjon for 3. klasse datateknikk og 3. klasse kommunikasjonsteknologi ved NTNU. itDAGENE 2011 arrangeres mandag 31. januar og tirsdag 01. februar 2011. Historikk. itDAGENE (den gang IT-kontakt-dagen) ble første gang avholdt den 17. februar 1999. Etter det har itDAGENE blitt arrangert hvert år i februar, med stadige utvidelser. Siden 2001 har itDAGENE vært Norges største kontaktskapende arrangement mellom IT-studenter og -bedrifter, med 30 bedrifter på standplass og et titalls bedriftspresentasjoner. På grunn av stor popularitet ble itDAGENE utvidet til et to-dagers arrangement. 2009. itDAGENE 2009 ble avholdt 9. og 10. februar, og var de største itDAGENE noensinne med 55 deltagende bedrifter. Anslagsvis mellom 600-800 IT-studenter, samt en rekke andre studenter fra NTNUs sivilingeniørlinjer tok turen innom itDAGENE dette året. 2010. itDAGENE 2010 ble avholdt 1. og 2. februar i Elektrobygget på NTNU Gløshaugen. itDAGENE 2010 fikk mer oppmerksomhet enn noen gang tidligere, denne gangen med 54 deltagende bedrifter. Samarbeidspartnere. itDAGENE har hvert år flere samarbeidspartnere. Programmet for dagene skreddersys blant annet etter samarbeidspartnernes ønsker, noe som gir utvalgte bedrifter enda større sjanser til å profilere seg. Thales Norway har vært fast hovedsamarbeidspartner i mange år. Tore Engen. Tore Engen (født 1950) er en norsk maler, grafiker og skultør som arbeider med collage, akvarell, oljemaleri og materialbilder. Han er kjent for sitt formspråk er ekspressivt og frodig, og han lar seg gjerne inspirere av natur, kystkultur, historie, arkeologi og norrøn mytologi. Kunst lages av det han finner, og blir satt sammen til overraskende helheter; møbler, smykker og kniver – laget av materialer som sølv, gamle landbruksgjenstander, bein og stein. Han er blant annet innkjøpt av Samisk museum i Snåsa og Nord-Trøndelag fylkesgalleri. Han har utsmykket Brønnøysund rådhus, Buvik barneskole og har laget et minnesmerke over Jon Andreas Savio i Bugøyfjord. Han har også laget ordførerkjedene i sølv for Vega kommune og Nærøy kommune. Det er utstillinger med hans arbeider i Atelier Tautra, kunstrommet.no og Kulturverkstedet i Mosjøen. Engen er oppvokst på garden Engen på øya Ylvingen. Denne ligger i Vega kommune på Helgelandskysten. Han startet tidlig å tegne, og tolv år gammel begynte han med oljemaling. Det var hans eldste søster som gav han dette og bidro på denne måten til hans interesse for kunst. Han ble senere utdannet ved det frie akademiet Psychopolis (1980) og det kongelige kunstakademiet (1981–1986), begge i Haag i Nederland. Hovedstudiet på akademiet var tegning, maleri og grafikk og han ble uteksaminert med et Cum Laude diplom. Han har siden 1998 arbeider som kunstpedagog og hatt kursvirksomhet ved Heimdal kunstskole. Denne virksomheten foregår også i Atelierengen og ved Orkdal kunstforening. Samadhi av oseanisk refleksjon. Samādhi av oseanisk refleksjon (sanskrit: Sāgara-mudrā-samādhi, kinesisk: 海印三昧, pinyin: Hǎiyìn sānmèi, Wade-Giles: Hai-yin san-mei, koreansk (hangul): 해인삼매, McCune-Reischauer: Haein sammae, japansk: Kaiin sanmai (カイインサンマイ), vietnamesisk: Hải ấn tam muội) er et teknisk begrep innenfor mahāyāna-buddhismen. Det brukes om den bevissthetstilstand som Buddha sies å ha vært i da han forkynte Avataṃsaka sūtraen. Som teknisk begrep ble det derfor sentralt innenfor den buddhistiske skolen Huāyán zōng. Den beskrives som en tilstand hvor bevisstheten inneholder alt som eksisterer i fortid, nåtid og fremtid. Det kinesiske tegnet 印 (yìn) betyr «å reflektere». Begrepet kan derfor forklares som at sinnets dype fred er like omfattende som et stort hav som reflekterer alle ting i universet. "Samādhi av oseanisk refleksjon" nevnes i Avataṃsaka sūtraens innledning, uten å spille noen sentral rolle i resten av teksten. Under Tang-dynastiet tolket likevel Fǎzàng dette som det kanoniske beviset på Huāyán zōngs oppfattelse av Avataṃsaka sūtraen som Buddhas høyeste og «endelige» lære. Som en metafor på en holistisk visjon av den fjerde "dharmadhātu" «ikke-opphevelsen av fenomen og fenomen» (Shìshì Wúài Fă Jiè, 事事無礙法界), hvor alle fenomener henger sammen i en dynamisk prosess av innbyrdes relasjoner, var havoverflatens refleksjoner et yndet motiv hos Fǎzàng. Et av hans essayer bærer f.eks. tittelen «100 erklæringer om oseanet av tenkning i Avataṃsaka sūtraen» (pinyin: Huáyán jīng yìhăi băimén, 華嚴經義海百門). John Eric Sidney Thompson. Sir John Eric Sidney Thompson (født 31. desember 1898 i London, død 9. september 1975 i Cambridge) var en engelsk arkeolog og antropolog som var kjent for sin utforskning av Maya-sivilisasjonen i Mexico og Mellom-Amerika. Han var spesielt opptatt med utforskningen av mayaenes skriftspråk og kalendersystem. Hans korrelasjon av mayaenes kalendersystem med vår gregorianske kalender er blitt allment akseptert blant mayaspesialister. Ellers utviklet Thompson en del teorier som senere er blitt forlatt. Mens han antok at mayaskriften i hovedsak besto av logogrammer, viste det seg senere at den i stor grad var fonetisk. Noe som fremsettes av den russiske Yuri Valentinovich Knorozov som var etnograf og geolog. Mange av innskriftene viste seg da å ha et politisk heller enn religiøst og kosmologisk innhold, slik Thompson hadde antatt at de hadde. Likevel må han regnes blant de store pionerene i utforskningen av maya-sivilisasjonen. Blant Thompsons verker kan nevnes «A Catalog of Maya Hieroglyphs» (1962), «The Rise and Fall of Maya Civilization» (1954, 1966) og «Maya History and Religion» (1970). Thompson ble i 1975 utnevnt til ridder av Dronning Elizabeth II. Han var med på det arkeologiske prosjektet ved Chichen Itza og han gjorde de første undersøkelsene av mayaområdet Coba i Quintana Roo, Mexico. Thompson gjennomførte en rekke utgravninger i Britisk Honduras (dagens Belize). Han gjorde betydelig arbeid i å tyde Maya hieroglyfer, særlig de som er relatert til kalenderen og astronomi. Tårn- og sverdordenen. Ordenstegn for "Tårn- og sverdordenen". Tårn- og sverdordenen (portugisisk: "Ordem da Torre e Espada, do Valor, Lealdade e Mérito") er en portugisisk orden. Den ble innstiftet i 1808 i Rio de Janeiro av prinsregent Johan i anledning kongefamiliens ankomst til Brasil etter flukten fra Portugal, foranlediget av landets besettelse av Napoléons tropper. Ordenen var særlig tenkt å belønne dem som hadde bistått i ferden over havet, særlig britiske militære, som ikke kunne tildeles andre portugisiske ordener fordi de ikke tilhørte den katolske kirke. Ordenen ble reformert i 1832, etter at kongefamilien var tilbake i Portugal og ble da landets fornemste orden. Etter den republikanske revolusjonen i 1910 ble ordenen avskaffet. Den ble gjenopprettet 26. september 1917 med tanke på belønning av sivile eller militære fortjenester av republikken og fedrelandet. Presidenten er ordenens stormester. Ordenen ranger som den første av Portugals ordener, foran Kristusordenen. Ordenen regnes til Portugals «gamle militærordener», selv om ordenen først ble innstiftet i 1808. Bakgrunnen for dette er at ordenen ved opprettelsen ble gitt en eldre historie og angivelig var en gjenoppliving av en orden fra 1459, innstiftet av kong Alfonso V av Portugal. Inndeling. Fra 1939 kan storkors også tildeles med kjede. Insignier. Ordenstegnet for "Tårn- og sverdordenen" består av en hvitemaljert femtagget stjerne i gull. Stjernen er plassert på en eikekrans i grønt og gull. Midtmedaljongen er i gull og har et blått sverd omgitt av en eikekrans i blått. Medaljongen er omgitt av en blå bord der ordenens motto, «VALOR, LEALDADE E MÉRITO», er innskrevet i gull. Stjernen har øverst et tårn i gull. Baksiden bærer Portugals riksvåpen og omskriften «REPÚBLICA PORTUGUESA». Ordensstjernen har fem tagger og er i gull eller sølv, avhengig av klasse, og har ordenstegnet i midten. Ordenskjedet har ledd bestående av tårn og sverd med krans. Ordensbåndet er blått. Tildeling. Republikken Portugals president innehar automatisk storkors med kjede. Storkors med kjede tildeles ellers i hovedsak andre lands statsoverhoder. Det er satt begrensninger på antallet samtidige innehavere av "Tårn- og sverdordenen". Det kan maksimalt være 10 innehavere av storkors, 25 storoffiserer, 40 kommandører, 60 offiserer og 100 riddere. Utlendinger er ikke omfattet av begrensningene. Norske innehavere. Kong Haakon var innehaver av storkors av "Tårn- og sverdordenen". Syros. Syros (gresk: Σύρος) er en av øyene i øygruppen Kykladene i Hellas. Øya er 22,5 km lang og vel en mil brei på det breieste. Den er 86 km² stor. Øya ligger i midten av øygruppen Kykladene og på øya ligger også øygruppens hovedstad, Ermoupolis (Ermoupoli). Syros består av bakker og fjell, og det er få flate områder der. Slag (musikk). Et slag er en tidsangivelse i musikk som oftest tilsvarer en fjerdedelsnote. Mandisi. Mandisi er et mannsnavn på xhosa, et språk som tales i Sør-Afrika. Mandisi betyr «den som gjør andre glad» eller «den som bringer glede». Det finnes også en kvinneversjon av samme navn, Mandisa. Navnet kommer fra ordet "ukumandisa", som betyr å gjøre godt eller å bringe glede. Gunnerales. Gunnerales (latin) er en planteorden med usikker ordensplassering, innen den store gruppen av egentlige tofrøbladete planter. Den tilhører en arkaisk gruppe som i det nyeste APG II-systemet (2003) antydes å kunne utgjøre en egen orden direkte under de ekte tofrøbladingene. Alternativt kan man plassere dens 2 slekter og omkring 50 arter i tropene, direkte under tofrøbladingene uten ordensgruppering. Artene er lave busker. Bladene er oftest store og kan minne om bladene til rabarbra. De to aslekt har ulik tropisk distribusjon: "Gunnera" i Sør-Amerika, New Zealand og Stillehavet – og "Myrothamnus" i Afrika og Madagaskar. Sistnevnte kategoriseres tidvis som egen familie. I Cronquist-systemet (før 1998) ble disse to slektene plassert i henholdsvis ordenene Haloragales under "(Rosidae)", og Hamamelidales. Disse taksonomiske ordnene er idag oppgitt. Joseph Mausbach. Prof. Dr. Joseph Mausbach, 1905 Carl Joseph Mausbach (født 7. februar 1861 i Wipperfeld (Wipperfürth) i Tyskland; død 31. januar 1931 i Ahrweiler) var en tysk katolsk prest, teolog og politiker (Zentrum). Liv og virke. Josef Mausbach studerte etter sitt Abitur katolsk teologi i Münster. Der ble han kjent med Franz Hülskamp, som han mottok mange teologiske impulser fra. På grunn av Bismarcks "«Kulturkampf»" vekslet han i 1883 over til Eichstätt, der han ble presteviet i 1884. Samme år ble han sjelesørger i Köln. I 1888 ble han Dr. theol. i Münster, og året etter ble han religionslærer ved gymnasiet i Mönchengladbach. Allerede i 1892 ble Mausbach kalt til professor i moralteologi og apologetikk i Münster. Han var i 1899 med på grunnleggelsen av "Collegium Marianum", et lærested for ordenssøstre og andre kvinnelige studenter. I 1912 ble han utnevnt til monsignore, og i 1918 til "Dompropst". Fra 1915 til 1920 ledet han et arbeidsutvalg til forsvar av tyske og katolske interesser, som særlig rettet seg mot den antityske franske agitasjon innen verdenskirken. Parti. Mausbach var medlem av partiet Zentrum. Han arbeidet for katolikkers sterkere politiske engasjement i det da sterkt protestanisk pregede Tyskland. Mausbach var fra 1919 til 1920 medlem av Nasjonalforsamlingen i Weimar. Der var han med i komiteen for forberedelsen av en forfatning for Det tyske rike. Han engasjerte seg sterkt særlig hva gjaldt de forskrifter som beskjeftiget seg med religion, kultur og utdannelse. Betydning. Med sitt engasjement innen moralteologien og vedrørende den katolske sosiallære gav han vesentlige bidrag til en ny relasjon mellom den katolske kirke og republikken, særlig innen problemstillinger knyttet til sosialpolitikk og skolepolitikk. Han regnes sammen med Oswald von Nell-Breuning blant de fremste katolske sosialetikere under 1900-tallet. Verker i utvalg. Som utgiver og redaktør, sammen med Gustav Ermecke Gunnerusbladfamilien. "Gunnera manicata" i en botanisk hage i England. Gunnerusbladfamilien (latin: "Gunneraceae") er en plantefamilie med usikker ordensplassering, og er en arkaisk gruppe innenfor de egentlige tofrøbladete planter. Den kan valgfritt tilordnes ordenen Gunnerales som antydes i det nyeste APG II-systemet (2003). Familien består av bare én slekt, "Gunnerusbladfamilien" eller "Gunnera", med 43–53 arter. Artene er lave busker. Bladene er oftest store og kan minne om bladene til rabarbra. Bladene kan bli inntil 2 meter brede og 3,4 meter lange "(Gunnera manicata)". Artene vokser i Sør-Amerika, New Zealand og Stillehavet, og sammen med slekten "Myrothamnus" utgjør de ordenen "Gunnerales". I Cronquist-systemet (før 1998) ble slekten plassert i ordenen Haloragales under klassen "(Rosidae)", men dette gjøres ikke lenger. Slekten "Gunnera" er oppkalt etter den norske biskopen og botanikeren Johan Ernst Gunnerus. Viktor Cathrein. Viktor Cathrein S.J. (født 1845 i Sveits, død 1931) var en sveitsisk katolsk teolog og filosof tilhørende jesuittordenen. Han var med i den kretsen innen denne ordenen som utgav og skrev i det teologiske og sosiale tidsskriftet «Stimmen aus Maria-Laach». Han hadde et omfattende forfatterskap om emner innen etikk, jurisprudens, moralteologi, politisk økonomi og annet. Han brennemerket «den nasjonale egoisme» som preget europeiske stater før utbruddet av Første verdenskrig. Arendal Wildcats. Arendal Wildcats (formelt navn: Arendal Amerikanske Fotballklubb) var et amerikansk fotballag i Arendal. Oppstart. Initiativtaker var Bjørn-Ivar Sigbjørnsen, som ønsket å starte lag i Arendal etter å ha vært på ferie i USA og tilfeldig sett en kamp der mellom Miami Dolphins og Atlanta Falcons. Første samling var 4 personer som sto og kastet ball på Biejordene i Arendal midt på vinteren i februar 1993, i 30 cm snø. Etter kontakt med Norges Amerikansk Fotballforbund (Noaff) ble laget formelt stiftet. Etter et informasjonsmøte på Kilden aktivitetssenter hvor 40 personer deltok, ble et interimstyre satt opp. Etter en vaklende start med ca 25 medlemmer fikk laget forsterkning av amerikaneren Shannon Currie som hadde akkurat flyttet til området fra USA. Currie hadde ti års erfaring fra amerikansk fotball fra California. Han ble raskt trener for laget. Første kamper. thumb 1. september 1993 arrangerte Wildcats en oppvisningskamp i Arendal mellom Asker Lynx og Sandnes Oilers. 5 av Wildcats spillere fikk prøve seg i draktene til Lynx, og laget vant 24 – 18 på overtid. Det var den første amerikanske fotballkampen noensinne i Aust-Agder. Den første kampen til Wildcats var en treningskamp 26. september 1993 på Stuenes Stadion mot også et nystartet lag, Otra Raiders (Kristiansand). Wildcats tapte 3-17, og klarte kun å ta poeng ved et field-goal. Kicker var Bernt Tore Lunden som hadde field-goal rekord på 45 yards fra High School hvor han gikk i noen år i USA. Tidlig i 1994 spilte laget på nytt treningskamp mot Otra Raiders, og denne gangen vant Wildcats 33 – 0. Laget deltok så på en turnering i Østfoldhallen i Fredrikstad. Seriespill. thumb Arendal Wildcats debuterte i 2. divisjon (laveste divisjon) i 1994 i en bortekamp mot Larvik Lions. Wilcats vant 46 – 6, og resten av sesongen gikk laget ubeseiret i serien. 3 av spillerne ble plukket ut til å spille på det norske landslaget; Dan Evensen, Raymond Bechen og Knut Arne Børstad. Det ble spilt opprykkskamp mot det dårligste laget i 1. divisjon (høyeste divisjon), Kolbotn Kodiacs, på Traumabanen på Tromøy, hvor Wildcats vant på overtid. Laget valgte likevel å spille ett år til i 2. divisjon, og gikk også ubeseiret gjennom 1995 sesongen. Laget hadde også denne sesongen sitt eget cheerleaderlag, og hadde forsterkninger med spillere fra Otra Raiders, da de hadde en midlertidig pause denne sesongen. Laget kvalifiserte atter igjen til spill i 1. divisjon, og denne gangen takket laget ja til å spille i den øverste divisjonen. Det endte at Wildcats kom på tredje plass i 1. divisjon 1996, og var da det tredje beste laget i Norge. Fra 1997 hadde Wildcats ønske om å spille 9-manns fotball pga problemer med å skaffe nok spillere. En liga ble startet, men etter noen år ble denne lagt ned da Noaff kun ønsket 11-manns liga. Sørlandets football liga. I 2003 startet planene med realisere en egen 9-manns liga sammen med Kristiansand Gladiators, som var det nye navnet på Otra Raiders. I 2004 var planene ett faktum og de første kampene i Sørlandets football liga (SFL) ble satt i gang. Wildcats deltok i 3 år, og startet også opp et datterlag, «Arendal Panthers». 2006 var siste året Wildcats/Panthers stilte lag i serien, og lagene ble så oppløst. SFL ble også lagt ned samme år. Myrothamnus. Myrothamnus (latin) er en planteslekt av egentlige tofrøbladete planter som tilhører Gunnerusbladfamilien, eller som muligens kan utgjøre en egen familie "Myrothamnaceae". Den har noe usikker ordensplassering, men i det nyeste APG II-systemet (2003) antydes det at den kan plasseres i en mulig orden "Gunnerales". Slekten har 2 arter av små busker i tropene, med habitater i det sørlige Afrika og på Madagaskar. Liste over vulkaner i USA. Dette er en liste over vulkaner i USA. Sammy. "Sammy" er en belgisk tegneserie skapt av manusforfatteren Raoul Cauvin og tegneren Berck i 1970. Serien blei framfor alt publisert i Le Journal de Spirou. I 1994 blei tegnearbeidet overtatt av Jean-Pol etter at Berck gikk av med pensjon. Serien handler om livvaktene Sammy og hans sjef Jack Attaway. Maurice Blondel. Maurice Blondel (født 2. november 1861 i Dijon i Frankrike, død 4. juni 1949 i Aix-en-Provence i Frankrike) var en fransk katolsk filosof. Han underviste i Aix-en-Provence fra 1897 til 1927. Blondel utviklet en «handlingens filosofi» om omfattet nyplatonske tanker og moderne kristen religionsfilosofi. Han formulerte sine teorier i sitt magnum opus "L'action" (1893). Blondel mente at mennesket ved sine handlinger strever mot det transfinitte, det oendelige. Menneskets lengten etter det uendlige kan imidlertid bare oppfylles av Gud. Mikkel Diskerud. Mikkel «Mix» Morgenstar Pålssønn Diskerud (født 2. oktober 1990) er en norsk-amerikansk midtbanespiller, som for tiden spiller for Rosenborg BK. Han debuterte for seniorlaget til Stabæk i Tippeligaen i 2008, og ble seriemester med samme lag samme år. Internasjonalt har han spilt både for norsk og amerikansk ungdomslandslag, i tillegg til det amerikanske A-landslaget. Klubbkarriere. Diskerud startet karrieren i Frigg, og ble oppdaget av Stabæk under en turnering i Oslo. Han ble hentet til deres G15 Elite i 2005, og byttet lærested fra Oslo Handelsgymnasium til Norges Toppidrettsgymnas i 2007. I 2006 spilte han regelmessig for Stabæks 2. lag, i 2.divisjon. I 2008 hjalp han også klubbens juniorlag med å vinne Norgesmesterskapet for Junior. Han debuterte for A-laget i 2008, og mottok NFF's pokal for 2. plass i senior-NM samme år. Under La Manga Cup i 2009, scoret han etter to minutter i sin første kamp det året han ble profesjonell spiller. Han kom også inn som innbytter under Superfinalen 2009 og vant mot Vålerenga, en uke før seriestart. Han startet åpningskampen på benken, men i den andre kampen mot Brann, fikk han sin Tippeliga-debut for Stabæks A-lag. Han kom inn som innbytter ti minutter før full tid, og i det 84. minutt, utlignet han for Stabæk. Kampen endte 1–1. Ingen Stabæk-spillere har før scoret så raskt etter sin Tippeliga/Eliteserie-debut, og Diskerud slettet med dette den forrige rekorden som ble holdt av Martin Andresen. Diskerud signerte for Rosenborg BK den 9. august 2012. Internasjonal karriere. Diskerud har amerikansk mor, og kan derfor representere både Norge og USA. I april 2008 spilte han en turnering for det amerikanske U20-landslaget, hvor han hadde tre assists mot Nord-Irland. Allerede en måned senere spilte han for det norske U18-landslaget mot USA. I 2009 spilte han for det norske U19-landslaget. I juni 2009 spilte han igjen for det VM-klare, amerikanske U-20 laget mot Egypt i Alexandria. Han scoret kampens eneste mål, og fikk tittelen "Man of the Match" fra egyptisk TV (Nile Sports and Nile Tv). Han spilte sin første europacupkamp for klubblag 15. juli 2009 som 18-åring i 2. runde av Champions League for Stabæk mot Tirana i Albania. Deltok i U-20 VM i Egypt for USA i kampene mot Tyskland og Korea. 17 november 2010 spilte han sin første landskamp for USAs A-landslag i Nelson Mandela Challenge Cup i Cape Town Stadium mot Den Sørafrikanske Republikk, og spilte der frem den målgivende pasningen til kampens ene scoring av Juan Agudelo som med dette ble USAs, gjennom alle tider, yngste målscorer i en A-landskamp. 30. serierunde i Premier League 2008/09. 30. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 21. mars 13:45 med Portsmouth – Everton. 16:00 ble det spilt seks kamper før Newcastle United spilte mot Arsenal 18:30. Søndag 22. mars ble det spilt tre kamper. Dietrich von Hildebrand. Dietrich von Hildebrand (født 12. oktober 1889 i Firenze i Italia, død 26. januar 1977 i New Rochelle i New York i USA) var en tysk katolsk filosof og teolog. Pave Pius XII kalte ham uformelt for 1900-tallets kirkefader, og han var en av Johannes Paul IIs favoritter. Biografi. Dietrich von Hildebrand vokste opp i et sekularisert protestantisk hjem i Firenze som sønn av skulptøren Adolf von Hildebrand, men konverterte i 1914 til katolisismen. Han studerte ved universitetet i München og universitetet i Göttingen, under Edmund Husserl, og var ekstraordinær professor i München. Gjennom sin kontakt med Husserl ble han fenomenolog, og virket i samme etterfølgelse som Adolf Reinach, og mente at det var mulig å oppstilla en materiell etikk der verden med nødvendighet gir visse verdisvar (beundring, glede, nysgjerrighet, handlinger, etc). Han var uttalt og høyrøstet motstander av Adolf Hitler og nazismen, og måtte derfor flykte til Wien i Østerrike i 1933, da Hitler grep makten i Tyskland. Med støtte fra den østerrikske kansleren Engelbert Dollfuss grunnla han en antinazistisk ukeavis, "Der Christliche Ständestaat". Av den grunn ble han i hjemlandet dømt "in absentia" til døden. Da Hitler rykket inn i Østerrike i 1938 flyktet han atter en gang. Han tillbragte elleve måneder i Sveits, i nærheten av Fribourg, og flyttet så til Fiac i Frankrike, i nærheten av Toulouse, og begynte å undervise ved Det katolske universitet i Toulouse. I 1940 invaderte nazistene Frankrike, og von Hildebrand gikk under jorden. Med hjelp av noen franskmenn, blant andre Edmond Michelet, som utviste stor heroisme, kunne han sammen med sin hustru, sønn og svigerdatter flyke til Portugal. Derifra tok de en båt til Brasil, og så videre til New York. I New York ble han professor i filosofi ved jesuittordenens Fordham University på Rose Hill i Bronx. Hildebrand har forfattet et titalls bøker, både på tysk og engelsk. Hans samlede verker ble utgitt i ti bind i Regensburg fra 1971. Han var først gift med Margaret Denck (død 1957), och siden, fra 1959, med Alice Jourdain (født 1923), også hun teolog og filosof. Han var en av grunnleggerne av "Una Voce America". Vuelta a Castilla y León. Vuelta a Castilla y León er et etapperitt på sykkel som arrangeres i den spanske regionen Castilla y León. Rittet ble første gang arrangert i 1985, og består av fem etapper. Sigurd Hjelde. Sigurd Hjelde (født 4. februar 1944) er en norsk religionshistoriker, med doktorgrad i teologi og religionshistorie. Han er blant annet er spesialist på kristendommen. Han har utgitt en rekke artikler og bøker, på norsk, engelsk og tysk, og har også bidratt til flere bokutgivelser sammen med andre forskere. Hjelde arbeider i dag ved Universitetet i Oslo. Elsykkel. En elektrisk sykkel (elsykkel) er en tråsykkel med elektrisk hjelpemotor. Det er ingen ny oppfinnelse, men det er først de senere års utvikling innen motor- og batteriteknologi som har gjort denne type sykkel populær. EU-direktiv 2002/24/EC definerte felles elsykkelregler for hele EU. Før 2002 var reglene for elsykler ulike i de forskjellige medlemsland. Elsykler som følger EU sine felles elsykkelkrav har fått sitt eget navn "EPAC" (Electric Pedal Assisted Cycle) men det mer kjente "Pedelec" brukes vel så ofte. Alle EU-elsykler (EPAC) kjennetegnes ved at de har pedalsensor og bremsesensor. Uten disse kan elsykkelen sies å være en uregistrert moped og vil derved være ulovlig. Ekspansjonskar. Et ekspansjonskar er en innretning for å fange opp termisk bevegelse ekspansjon (utvidelse og samentrekning) i vann og andre væsker. Benyttes i alle typer vannbårne varmeanlegg. Ekspansjon oppstår når temperaturen i væsken endres. Eksempel ved oppstart og stopp av et varmeanlegg. Vann og andre væsker lar seg ikke komprimere. Derfor må utvidelseskreftene ha et sted å gå. Ekspansjonsaret består av en beholder eller tank, åpen eller lukket. Bilens kjølesystem har som regel også en ekspansjonsbeholder, men funksjonsprinsippet er anderledes en i varmeanlegg. Volumet på eksapansjonskar varierer fra noen få liter til mange tusen liter. Lukket ekspansjonskar. I dag brukes vanligvis lukket ekspansjonskar. Karet er en tank eller beholder med komprimert luft (forkomprimert), hvor luftrykket er tilpasset anleggets trykk. I tanken er det en solid gummipose eller såkalt gummimembran. Det overskytende (ekspanderte vannet) presses inn i membranet. Ekspansjonen "fjærer" dermed mot den komprimerte luften på utsiden av membranet uten at luft og væske blander seg. Åpent ekspansjonskar. I eldre varmeanlegg var ekspansjonskaret trykkløst (åpent, og plassert som høyeste punkt i anlegget, (loft) med overløpsrør tilbake til fyrrommet. Vedlikehold. På mindre kar gjøres det med et manometer som kobles på en ordinær bildekkventil som er plassert på toppen av ekspansjonskaret. På forhånd gjøres ekspansjonskarets tilkobling mot varmeanlegget trykkløs ved frakobling eller ved hjelp av påmonterte ventil(er) i tikoblingen. Ved behov benyttes en manuell pumpe eller luftkompressor for å korrigere trykket. Typisk forkomprimering i mindre anlegg er 0,5 bar (minimum arbeidstrykk i anlegget minus 0,5 bar) På store ekspansjonskar kan det være automatikk som kontinuerlig opprettholder optimal forkomprimering. I slike anlegg må ekapsnsjonskaret med jevne mellomrom dreneres for vann. Varierende trykk i varmeanlegg. Mange eiere av varmeanlegg blir lurt av et sterkt varierende trykk i anlegget (Små trykkvariasjoner er normalt). Ofte mistenkes det at anlegget har lekkasjer. I slike tilfeller viser det seg ofte at ekspansjonskaret har mistet all forkomprimering og dermed også sin funksjon. Små tempersturforandringer i varmeanlegget fil forårsake store trykkendringer. Etter påfylling komer ofte drypp fra sikkerhetsventilen. Dette avsløres enkelt ved å kontrollere ladetrykket. Å banke på ekspansjonskaret gir ingen god indikasjon da det vil være vanskelig å høre forskjell. Eir-Jørgen Bue. Eir-Jørgen Bue (født 28. desember 1969) er en norsk fotograf. Han er først og fremst kjent som en kommersiell og konseptuell portrettfotograf. Bue ble «Årets Fotograf 2006» i regi av Norges Fotografforbund. I 2009 mottok Eir-J. Bue Norges Fotografforbunds høyeste utmerkelse, Gull med Krans. Olav Benum. Olav Benum (født 5. september 1897 i Beitstad, død 27. juni 1990) var en norsk gårdbruker, agronom og politiker (V). Han var opprinnelig gårdbruker, men var gjennom sin karriere fylkesagronom, fylkesordfører, samt stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag fra 1945 til 1961. Karriere. Han var sønn av folkehøyskolestyreren Ludvig Benum, og overtok gården Havik i Vemundvik utenfor Namsos i 1932. Inntil de hadde han hatt bakgrunn fra Namdal folkehøgskole (1914–1915), Mære landbruksskole (1915–1917) og Norges landbrukshøgskole (eksamen fra 1919). Han var deretter innom flere ulike jobber innenfor landbruket, og var fylkesagronom fra 1941 til 1942, og igjen fra 1945 til 1962. Benum var ordfører i Vemundvik fra 1937 til 1941 og i 1945. Han var medlem i Nord-Trøndelag fylkesting fra 1937 til 1941 og i 1945. Under andre verdenskrig ble han en kort tid holdt i forvaring av tyskerne. Benum flyktet til Sverige, og arbeidet ved Den norske legasjon i Stockholm fra 1942 til 1945. I 1945 ble han valgt inn i Stortinget, og satt der sammenhengende frem til 1961. Benum ble fylkesvaraordfører i Nord-Trøndelag i 1963. Medlem i Namsos bystyre fra 1963 til 1967. Han fortsatte deretter som fylkesordfører fra 1966 til 1967, og satt deretter i bystyret i Namsos igjen frem til 1971. Benum var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1959, og ble tildelt Norges by- og herredsforbunds hederstegn i 1971. Liste over fylkesordførere i Nord-Trøndelag. Listen over fylkesordførere i Nord-Trøndelag inkluderer alle fylkesordførere i Nord-Trøndelag siden 1. januar 1963 og fylkestingsformenn i perioden 1945–1962. Frem til 1975 bestod fylkestinget av ordførerne i alle fylkets kommuner, men siden dengang er fylkestinget direktevalgt. Det parlamentariske styringsmodellen innført i 2003 innebærer at fylkesordførerens rolle i Nord-Trøndelag tilsvarer stortingspresidentens rolle på nasjonalt plan, mens fylkesutvalgets og mye av fylkesordførerens rolle er flyttet til henholdsvis fylkesrådet og fylkesrådslederen. __NOTOC__ Litteratur. Nord-Trøndelag FA-cupen 1890/91. FA-cupen 1890/91 var den 20. sesongen av FA-cupen i England. Finalen ble spilt 21. mars 1891 mellom Blackburn Rovers og Notts County. Byhaven. Byhaven er et kjøpesenter i sentrum av Trondheim i Olav Tryggvasons gate 28. Senteret har til sammen 42 butikker og spisesteder. Dollhus. Dollhus, dolhus, eller dårehus er en eldre betegnelse for en offentlig pleieinstitusjon for personer med psykoser, det vil si alvorlige psykiske lidelser. Dollhusene i Norge oppstod på slutten av 1700-tallet. De overtok oppgavene etter «dårekistene» og ble avløst av «sinnssykeasyler». Etymologi. Begrepet «dollhus» kommer fra nedertysk "dol", «tåpelig», «gal»; eller tysk "toll", «gal». Historie. Dollhus skilte seg fra de eldre dårekistene ved at flere personer var samlet under samme tak. Dollhusene var gjerne egne bygg oppført etter funksjonen som institusjon for sinnslidende. De kunne også være tilknyttet såkalte hospitaler som egne avdelinger eller andre typer antstalter som arbeidshus, lasaretter og fattighus. Dollhusene ble opprettet i siste del av 1700-tallet som svar på krav fra tvangsanstaltene om å bli kvitt problematisk klientell og krav om en mer human behandling av mentalt syke. Etableringer. I 1762 ble dårekisten i Bergen flyttet fra rådhuskjelleren til lokaler i tilknytning til "Bergens Civile Sygehus" på Engen. Dollhuset i Bergen var Nordens første institusjon av denne typen. Lignende institusjoner ble opprettet ved Oslo Hospital i 1776 og i Trondheim i 1779. Det ble etablert dollhus i Arendal i 1795 og Kristiansand i 1812. I Christiania ble det ikke opprettet et eget dollhus før i 1829. Da etablerte man et dollhus, en arbeidsanstalt med ni plasser i nordfløyen av Prinds Christian Augusts Minde. I Stavanger var dollhuset en del av Den kombinerede indretning. Fra dollhus til asyl. Dollhusene var gjerne knyttet til hospitaler eller fattighjem og de hadde primært en oppbevaringsfunksjon. I sinnssykeasylene ble de sinnslidende underlagt «vitenskapelig behandling» og legene fikk det overordnete ansvaret. Det var et mål at bruken av mekaniske tvangsmidler skulle begrenses og i behandlingen benyttet man sosialt samvær, bad, arbeidsvirksomhet og medisinering, blant annet med opium, kamfer og rabarbra. Mentalen i Bergen. I Bergen ble det tidlig etablert en særegen forbindelse mellom dollhus og sykehus. Det var en lege som førte tilsyn, men en vet lite om den terapeutiske praksis, da legen ikke førte journal. Det ble med tiden fremført flere klager over forholdene ved dollhuset og i 1823 foreslo sykehuslegen Hallanger å oppføre et nytt asyl. 1. august 1833 ble dollhuset i Bergen avløst av "Bergen Bys Sindsygeasyl" på folkemunne ble kalt "Mentalen". Bakgrunnen for etableringen av asylet var at en kongelig kommisjon ble opprettet i 1824 for å undersøke sinnssykeforholdene i landet. Kommisjonen fant forholdene ved dollhusene lite egnet som anstalter for sinnslidende og den foreslo at staten skulle bygge særskilte anstalter for helbredelige og uhelbredelige syke i Christiania, Kristiansand, Trondheim og Bergen. Planene om å opprette statlige asyl måtte henlegges på grunn av manglende økonomiske bevilgninger fra myndighetene. Stiftsdireksjon i Bergens besluttet da å oppføre et asyl på egenhånd. Mentalen ble ansett som det første moderne asyl i landet, 15 år før sinnssykeloven av 1848. Helge Halvdansson. Helge Halvdansson (også referert til som "Halga", "Helgi", "Helghe" eller "Helgo") var en legendarisk dansk konge som levde antagelig tidlig på 500-tallet. Det er forskningsenighet om at han opptrer i både angelsaksisk tradisjon i diktet Beowulf og i den nordiske (norrøne sagaer og danske krøniker). I begge tradisjoner tilhørte han kongeslekten Skjoldungene («Scylding» i "Beowulf"), sønn av Halvdan Frodesson ("Healfdene") og bror av Roar Halvdansson ("Hroðgar"). I "Beowulf" er hans forhold til Rolf Krake ("Hroðulf") ikke forklart, men om han ikke var faren, noe som er vesentlig i den norrøne og danske tradisjonen, var han uansett i slekt, kanskje en onkel. Begge tradisjoner nevner familiefeiden med Frode og Ingeld. Selv om det ikke er så mye å utlede om Halga/Helge i de angelsaksiske kildene er det langt mer i de nordiske som alle har en versjon om fortellingen om hans incestiøse forhold til sin egen datter Yrsa. Dette forbudte og tragiske forholdet resulterte i hans sønn Rolf Krake, den siste av Skjoldungene. "Beowulf". I den angelsaksiske diktet "Beowulf" er Helge Halvdansson som Halga knapt nevnt. Han opptrer tidlig i diktet hvor han er nevnt som den tapre Halga, en av fire barn av Healfdene ("Halvdan"), de andre var Heorogar, Hroðgar ("Roar") og en datter som ikke er navngitt, men er kalt Signe i de norrøne kildene og som ble gift med en konge i Sverige. Hroðulf ("Rolf Krake") er kun nevnt som Hroðgars nevø, men han er spesifisert som Halgas sønn i de norrøne kildene. "Chronicon Lethrense" og "Annales Lundenses". "Lejrekrøniken" eller "Chronicon Lethrense" (og den inkluderte "Annales Lundenses", også kalt "Annalene i Lund") forteller at Haldan ("Halvdan") hadde to sønner, Helghe og Ro ("Helge" og "Roar"). Da Haldan døde av gammel alder delte Helghe og Ro kongedømmet slik at Ro styrte landejorda og Helghe sjøen. En dag da Helghe kom til Halland/Lolland, og sov der med Thore ("Ålov"), datteren av en av Ros bønder. Dette resulterte i en datter kalt Yrse ("Yrsa"). Langt senere møtte han Yrse, og uten å vite at det var hans datter gjorde han henne gravid med Rolf Krake. Helghe herjet deretter i Vendland og drepte vendernes konge. Han vant også hele Danmark med å drepe en Hodbrod. Til sist fant han ut at Yrse, som han hadde tatt til sengs, var hans egen datter. Han dro da østover og drepte seg selv. Da både Helghe og Ro var døde tvang den svenske kongen Hakon/Athisl ("Eadgils" i "Beowulf", "Adils" i norrøne kilder) danskene å godta en hund som deres konge. Hunden ble dog etterfulgt av Rolf Krake. "Gesta Danorum". Om "Lejrekrøniken" rapporterte at svenskene ydmyket danskene etter at Helghe var død nevner Saxo Grammaticus ingenting av det, men isteden lar han Helgo ydmyke svenskene i "Gesta Danorum", bok 2. Han har også plassert eller blandet sammen Helgo med Helge Hundingsbane, som i andre kilder er enten av vulsungsætten i henhold til "Volsungesaga" eller av vulvingætten i Gøtaland, og antagelig av langt senere datering. Det er mulig at informasjon om at begge hadde drept en Hodbrodd og hadde navnene Helge som forvirret Saxo. Saxo er enig med "Beowulf" og "Lejrekrøniken" ved å beskrive Helgo og Ro som sønner av Haldanus ("Halvdan"). Som "Lejrekrøniken" forteller han at Ro og Helgo delte kongedømmet etter Haldanus’ død av alderdom; Ro tok landet og Helgo sjøen. Saxo legger forøvrig til at Helgo var en ganske liten mann. Helgo angrep og drepte kong Skalk av Sklavia (= kongen av Vendland), underkastet Sklavia til å bli en dansk provins. Da han fortsatte å herje til sjøs kom han til øya Thurø hvor han kom over en ung kvinne ved navn Thora ("Ålov") som han gikk til sengs med og resultatet ble Urse ("Yrsa"). Han fikk da navnet Hundingsbane ved å drepe Hunding, konge av sakserne og erobret Jylland fra sakserne, og overdro det til hans høvdinger Heske, Eyr og Ler. Han ydmyket den saksiske adelen ved å vedta at å drepe en av dem ikke ville koste mer i straff enn en å drepe en vanlig fri mann. Da Helgo etter mange år kom tilbake til Thurø hevnet Thora sin tapte jomfrudom ved å sende Urse til Helgo, som uten å vite det, gikk til sengs med sin egen datter. Dette resulterte i Roluo Kraki ("Rolf Krake"). Mens "Lejrekrøniken" og "Annalene i Lund" ikke forklarer hvorfor Helga trengte å drepe Hodbrodd for å vinne hele Danmark presenterer "Gesta Danorum" denne som en konge av Sverige som invaderte Danmark og drepte Ro. Etter å ha drept Hodbrodd, hevnet drapet på sin bror, ydmyket han svenskene ved å påby at en hvert forbrytelse mot en svenske ikke skulle straffes etter loven. Deretter, grunnet at han hatet sitt eget land, dro han øst og døde, etter sigende ved å kaste seg på sitt eget sverd. Han ble etterfulgt av sin sønn Roluo. "Rolf Krakes saga". I "Rolf Krakes saga" hadde Halvdan tre barn, sønnene Helge ("Helgi") og Roar ("Hróarr") og datteren Signe ("Signý"). Søsteren var den eldste og ble gift med Sævil jarl som hun fikk sønnen Rok ("Hrókr") med. Halvdan ble myrdet av sin bror Frode ("Fróði") og de to brødrene Helge og Rolf måtte søke tilflukt hos en mann kalt Vivil som bodde på¨en øy inntil de var i stand til å hevne faren og drepe Frode. Roar flyttet til Northumbria og giftet seg med Ågn ("Ögn"), datteren til kong Nordlig ("Norðri"), mens Helge ble den nye kongen i Danmark, men ble ugift. For å skaffe seg en ektefelle dro Helge til sakserne for å beile til saksernes skjoldmø av en dronning Ålov ("Oluf"). Hun var imidlertid lite interessert og ydmyket Helge ved å rake av ham håret og dekke ham med tjære mens han som og sendte ham deretter tilbake til skipet. En tid etter kom Helge tilbake og ved list og knep fikk han tatt Ålov til fange og gjorde henne da gravid. Etter å ha kommet tilbake til sitt rike fødte dronningen et barn, en pike som hun kalte Yrsa etter sin hund. Yrsa ble satt ut for å leve som en gjeter inntil hun var tolv år gammel. Da møtte hun sin far og han ble forelsket i henne uten å vite at det var hans egen datter. Ålov sa intet om datterens farskap som hevn over hva Helge hadde gjort med henne. Helge og Yrsa fikk sønnen Rolf Krake ("Hrólfr Kraki"). For sin del av kongedømmet hadde Roar fått en kostbar ring, et arvestykke, men det var ytterligere en slektning som ønsket hans del, deres nevø Rok. Ettersom Rok hverken hadde fått andel i kongedømmet eller ringen dro han til Northumbria, drepte Roar og kastet ringen i vannet (men senere gjenfunnet av Roars sønn Agnar). Helge hevnet broren ved å kappe av armene og beina til Rok. Da Ålov fikk høre at Helge og Yrsa levde lykkelig sammen reiste hun til Danmark og fortalte datteren sannheten. Yrsa ble sjokkert og selv om Helge vill fortsette samværet insisterte Yrsa å forlate ham for å leve alene. Hun ble senere tatt av den svenske kongen Adils ("Aðils") som hans dronning, noe som ikke bedret Helges sinnelag. Senere fikk Helge besøk i jula av et motbydelig vesen mens han var i sin jakthytte. Ingen i kongedømmet hadde lov til gå inn i hytten unntatt Helge selv. Senere ba vesenet ham å osve i sengen. Uvillig gjorde han det og vesenet klatret selv opp i sengen og ble da forvandlet til en alvekvinne, kledd i silke og den vakreste kvinne han noensinne hadde sett. Han lå med henne og gjorde henne da gravid med en datter ved navn Skuld. Mange år senere fikk han besøk av kvinnen som da bar med seg Skuld. Datteren ble senere gift med Hjarvard ("Hjörvarðr"), den som drepte Rolf Krake. I savnet etter Yrsa dro Helge til slutt til Uppsala for å vinne henne tilbake, men ble drept av Adils i et slag. Han ble etterfulgt som konge av sin sønn Rolf Krake. "Skjoldungesaga" og "Bjarkarímur". "Skjoldungesaga" og en rímur fra 1400-tallet, "Bjarkarímur" forteller at Halvdan og hans dronning Sigrith ("Sigrid") hadde tre barn: sønnene Roas ("Roar") og Helgo ("Helge") og datteren Signy ("Signe"). Ingjaldus ("Ingeld", men her framstilt som Halvdans halvbror) angrep Halvdan, drepte ham og tok Sigrith som ektefelle. Ingjaldus og Sigrith fikk sønnene Rærecus and Frodo ("Frode") mens Signy vokste opp his sin mor inntil hun ble giftet bort til Sævil, jarl av Sjelland. Roas og Helgo overlevde ved å skjule seg på en øy i nærheten av Skåne, og da de var gamle nok hevnet de sin far ved å drepe Ingjaldus. De to brødrene ble begge konger av Danmark, og Roas giftet seg med datteren til kongen av England. Helgo voldtok saksernes dronning, Olava ("Ålov"), og hun bar fram datteren Yrsa. Piken giftet seg senere med kong Adillus ("Adils"), kongen av Sverige. Noen år senere angrep Helgo Sverige og tok Yrsa til fange og voldtok henne. Yrsa bar fram sønnen Rolfo ("Rolf Krake"). Noen få år senere kom Yrsas mor Olava på besøk og fortalte at Helgo var hennes egen far. Yrsa dro tilbake til Adillus og lot Rolfo værende igjen. Helgo døde da Rolfo var åtte år gammel og sønnen etterfulgte ham. I lenge etter ble Roas drept av sine halvbrødre Rærecus og Frodo. Rolfo ble da enekonge av Danmark. "Ynglingesaga". I Snorre Sturlasons "Ynglingesaga", den første sagaen i "Heimskringla", nevner han tradisjonen med Helge, Adils og Yrsa, og han forteller at han baserer sin fortelling på "Skjoldungesaga". Snorre hadde tilgang på det nå tapte manuskriptet og forteller at denne sagaen var langt mer omfattende. Snorre skrev at kong Halvdans sønn Helge styrte i Lejre og invaderte Sverige med en slik stor hær at kong Adils ikke kunne gjøre annet enn å flykte fra Uppsala. Helge tok stort bytte og Yrsa som Adils selv hadde røvet i saksernes land. Helge tok Yrsa til sengs og til Danmark og hun fødte ham sønnen Rolf Krake. Da gutten var tre år gammel kom Yrsas mor på besøk, dronning Ålov den mektige fra saksernes land. Hun fortalte at hennes ektemann Helge var hennes egen far. Yrsa dro da tilbake til Sverige og kong Adils. Rolf Krake var kun åtte år da Helge døde på hærtokt og Rolf ble utropt til ny konge av Danmark. Victor Arfvidson. Victor Arfvidson (født Victor Alfred Arfvidsson 1887 i Göteborg, død 1921), var en svensk skuespiller. Paul Garbagni. Paul Garbagni var en fransk regissør og manusforfatter. Garbagni var sjef för "Théâtre des Capucines" på Boulevard des Italiens i Paris og ble engasjert av filmselskapet Pathé i Paris som manusforfatter og regissør. Wenche Dager. Wenche Dager (født 7. juni 1938) var en norsk programleder og journalist. Hun startet sin karriere i NRK i 1972. Der har hun arbeidet på NRKs distriktskontorer, hun var programleder i Antennetimen, nyhetsoppleser i radioen og hun ble regnet som en ener innen helse- og omsorgsjournalistikken i Norge. De siste årene i sin karriere arbeidet hun i politisk redaksjon i NRKs nyhetsavdeling på Marienlyst. Da hun gikk av med pensjon den 28. mai 2008 ble hun hyllet av det politiske Norge. Achatocarpaceae. Achatocarpaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Den omfatter ca. 10 arter fordelt på 2 planteslekter. Plantene vokser i sørlige USA og Latin-Amerika. Ancistrocladaceae. Ancistrocladaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Den omfatter ca. ti arter fordelt på én planteslekt. Plantene vokser i tropene i det sørlige Asia og Afrika. Asteropeiaceae. Asteropeiaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Den omfatter 7 arter av små busker fordelt på 1 planteslekt. Plantene vokser i tropene i Madagaskar. Barbeuiaceae. Barbeuiaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Den omfatter 1 art av lianer fordelt på 1 planteslekt. Plantene vokser i tropene i Madagaskar. Basellaceae. Barbeuiaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Den omfatter 25 arter av urter, noen av dem klatrende, fordelt på 4 planteslekter. Plantene vokser i tropene i Madagaskar, østlige Afrika, sørlige Asia og i Sør-Amerika. Småfly. Småfly refererer til fly som har maksimal avgangsvekt på 5700 kg eller mindre. Mange småfly brukes kommersielt til frakt, sightseeing, fotografi og rutetrafikk. Ekspempler på småfly finnes på de fleste flyplasser: Propelldrevne fly fra Cessna, Piper, Cirrus og Jabiru Et eksempel på et småfly med maksimal avgangsvekt er de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter. Didiereaceae. Didiereaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Den omfatter 11 arter av urter, noen av dem klatrende, fordelt på 4 planteslekter. Plantene vokser i tropene i Madagaskar. Enkelte arter plantes innendørs som sukkulente prydplanter. Edward Herbert Thompson. a>, der Thomson fant gjenstander på bunnen. Edward Herbert Thompson. (født 28. september 1857 i Worcester i Massachusetts, død 11. mai 1935) var en amerikansk arkeolog. Selv om Thompson aldri fikk opplæring i antropologi, geologi, eller andre beslektede fagområder. Opprinnelig var han inspirert av bøkene til John Lloyd Stephens. Thompson viet mye av sin karriere til studie av Maya sivilisasjonen. I 1879 publiserte Popular Science Monthly en artikkel av Thompson hvor han hevdet at de gamle Maya monumentene som han aldri hadde sett unntatt i bøker var et bevis for det tapte kontinentet Atlantis. En mening som hans senere forskere ville endre. Artikkelen tiltrakk seg oppmerksomheten til Stephen Salisbury III som overtalte Thompson å flytte til Yucatánhalvøya i Mexico for å utforske ruinene på hans vegne. Senator George Frisbie Hoar fra Massachusetts var enig om å bidra til å subsidiere Thompson innsats ved å anbefale ham til stillingen som USA konsulen til Yucatanhalvøya. Thompson ankom Mérida i Yucatán i 1885 og deretter tilbrakte han mesteparten av sin tid i Yucatán. Selv om han bare snakket engelsk ved hans ankomst, lærte han raskt spansk og snakket fort flytende Yucatec Maya språk. Han lærte også om mayaenes tradisjoner og religion da han levde tett sammen med maya indianerene. Thompson gjorde tidlig omfattende undersøkelser på Labná området. Han har også oppdaget en rekke mindre steder i Puuc regionen. Han tilbragte 40 år av sitt liv til det arkeologisk arbeide i Mexico på Yucatanhalvøya. I 1894 kjøpte Thompson plantasjen som inkluderte området av Chichen Itza. Han bygde opp området som ble ødelagt i krigen å gjennom spanske erobringen på Yucatánhalvøya. I 30 år utforsket han området på vegne av Field Columbian Museum. Thompson er mest kjent for å finne gjenstander i den hellige offer grotten Sagrado i Chichen Itza fra 1904 til 1910, der han fant gjenstander av gull, kobber og utskåret jadestein og menneske skjeletter. Samt at han fant eksempler som var antatt å være prekolumbiansk tre våpen. Siden det ikke var så veldig mange innsjøer eller elver i denne delen av Mexico ble vann tilførselen hentet i fra naturlige brønner eller cenotes. Thomson viste at maya befolkningen var lokalisert rundt vannkildene. Thompson ga mesteparten av gjenstandene til museum. I 1926 beslagla den meksikanske regjeringen Thompson's plantasje da de mente at han hadde fjernet gjenstander ulovlig. I 1944 ble Thomson frikjent av den meksikanske høyesterett for beskyldningene han hadde rettet mot seg. Etter at Thomson dro tilbake til USA, skrev han om sin forskning og undersøkelser av Maya-kulturen i en bok med tittelen Person of Serpent utgitt i 1932. Thompson derimot døde i Plainfield i New Jersey i 1935. Hacienda Chichen er et arkeologisk prosjekt som han startet opp i 1920, prosjektet gikk tilbake til hans arvinger. Charles de Harlez. Charles de Harlez (født 21. august 1832 i Liège i Belgia, død 14. juli 1899 i Louvain) var en belgisk jesuitt, zendolog og sinolog. I 1871 ble Harlez professor i orientalske språk ved universitetet i Louvain, og han ble også universitetets rektor. Han ble grunnlegger av den religionsvitenskapelige retning innen den belgiske katolisisme, som fikk sitt hovedorgan i "Le muséon". Blant hans mange lærde verker kan nevnes hans oversettelser av Avesta (1875 ff.), "Manuel de la langue de l’Avesta" (1879), "Ta Tsing tsili: La religion et les cérémonies impériales de la Chine moderne" (1894) og en oversettelse av Yijing (1897). Dioncophyllaceae. Dioncophyllaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Tidligere var familien plassert i "Violales". Den omfatter 3 arter av lianer fordelt på 3 planteslekter. Plantene vokser i tropene i Vest-Afrika, og enkelte er kjøttetende planter. Drosophyllum lusitanicum. "Drosophyllum lusitanicum" er den eneste arten i planteslekten "Drosophyllum" som igjen er eneste undergruppe av familien Drosophyllaceae. Den tilhører ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Familien har blitt skilt ut med én art fra familien Droseraceae i samme orden. Den er en kjøttetende planter som vokser i sørlige Spania, Portugal og nordlige Marokko. Bladene er 20-40 cm lange, tynne, og utstrålende fra den korte stilken nær bakken. De mangler den evnen til å bevege bladene som de fleste artene innen den kjøttetende soldoggslekta har. Plantene har en sør aroma som tiltrekker fluer og andre insekter, som setter seg fast i sekreter på plantens overflate. Egne ensymer oppløser insektet, og næringsstoffene i det absorberes av planten. Blomstene er lysegule, ca 4 cm i diameter, og sitter i grupper fra 3 og inntil 12 blomster. Gisekiaceae. Gisekiaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Caryophyllales (siden 2003), og er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Den omfatter 3 arter av urter med motsatte blad, fordelt på 1 planteslekt – "Gisekia". Plantene vokser i tropene i Afrika. Halophytaceae. Halophytaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Den omfatter 1 art av lianer fordelt på 1 planteslekt – "Halophytum". Plantene vokser i tropene i Patagonia i det sørlige Argentina. Molluginaceae. Molluginaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Tidligere gikk artene under familien "Aizoaceae". Den omfatter litt over 100 arter av urter, noen av dem klatrende, fordelt på 17 planteslekter. Plantene vokser i subtropene og tempererte strøk. Enkelte arter plantes innendørs som sukkulente prydplanter. Physenaceae. Physenaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Den omfatter trolig bare 2 arter av små busker fordelt på 1 planteslekt – "Physena". Plantene vokser i tropene i Madagaskar. Kermesbærfamilien. Kermesbærfamilien (latin: "Phytolaccaceae") er en plantefamilie i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Den omfatter litt over 100 arter av urter, noen av dem klatrende, fordelt på 18 planteslekter. Plantene vokser i subtropene og tempererte strøk. Rhabdodendraceae. Rhabdodendraceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Tidligere ble familien plassert i ordenen "Rosales". Familien omfatter trolig bare 4 arter av trær fordelt på 1 planteslekt – "Rhabdodendron". Plantene vokser i tropene i Sør-Amerika, nærmere bestemt i det nordlige Brasil, Guyana, Fransk Guyana og Surinam. Sarcobatus. "Sarcobatus" er eneste slekt i plantefamilien Sarcobataceae i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Den omfatter trolig bare 1 eller 2 arter av små busker. Plantene vokser i Nord-Amerika og kalles der «Greasewood». Simmondsiaceae. Simmondsiaceae eller "Jojobafamilien" (latin: "Simmondsiaceae") er en muligens selvstendig plantefamilie i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Den omfatter 1 art av busker fordelt på 1 planteslekt – "Halophytum". Plantene vokser i tropene i Mexico, California og Arizona, i tørre ørkenstrøk eller halvørken. Blomstene er små og gulgrønne, bladene er delvis sukkulente. Slekter og arter. Enkelte teksonomikere mener at familien ikke er reell, men at arten i stedet tilhører buksbomfamilien "(Buxaceae)". Stegnospermataceae. Stegnospermataceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Familien omfatter trolig bare 3 arter fordelt på 1 planteslekt – "Stegnosperma". Plantene vokser i tropene i Karibien og Mellom-Amerika. Slekter og arter. Enkelte forskere mener at artene og slekten hører til familien "Phytolaccaceae" innenfor samme orden. Pizza Hut. Pizza Hut er en restaurantkjede og en internasjonal franchise-virksomhet som er basert i Addison i Texas og ble etablert i 1958 av Frank Carney. Restaurantkjeden er kjent for å servere sideretter sammen med pizzaene sine, for eksempel pasta, buffalo wings, breadsticks og hvitløksbrød. Pizza Hut er en av verdens største pizzakjeder, med over 6 000 restauranter i USA og 5 600 i 94 andre land. Kjeden er en del av Yum! Brands, Inc som har cirka 34 000 restauranter i 100 land. I Norge er Pizza Hut bare representert med to serveringssteder på Gardermoen gjennom selskapet SSP som har de internasjonale franchiserettigheter for flyplasser og reiserelaterte områder. Et selskap som etablerte og drev den første restauranten utenfor flyplasser i Norge (på hjørnet av Arbeidergaten og Lille Grensen i Oslo) tidlig på 1990-tallet, gikk etter kort tid konkurs. Torkel Brekke. Torkel Brekke (født 7. mai 1970) er en norsk orientalist og professor i religionshistorie. Han avla en doktorgrad ved Universitetet i Oxford i 1999. Han har publisert en rekke arbeider om Sør-Asias kultur, politikk og religion. Brekke er spesialist på krigens etikk i verdensreligionene. Han har også fordypet seg i fenomenet "religiøs fundamentalisme". Brekke knytter framveksten av fundamentalisme til tiden etter 1850, og ser fundamentalisme som en motreaksjon på modernismen og nasjonalismen. Brekke fikk i 2005 pris for mest lovende forskere under 40 år ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han er i dag professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Brekke sitter i det svenske Vetenskapsrådet, og har vært gjesteforsker ved Universitetet i Oxford ved flere anledninger. Ved siden av sitt arbeid som forsker har Brekke en bistilling ved den liberale tankesmien Civita. Han har markert seg i offentlig debatt om blant annet innvandring og pluralisme. Ingse Skattum. Ingse Skattum (født 26. februar 1941) er en norsk afrikanist som er spesialist på det frankofone Afrika. I sitt fagarbeide har Skattum blant annet fokusert på afrikanske språk og muntlig afrikansk litteratur. Skattum er professor ved Universitetet i Oslo, og er vitenskapelig tilsatt ved seksjon for Midtøstenstudier og Afrika sør for Sahara, språk og områdekunnskap. Hun er av mange sett som drivkraften bak dagens fagtilbud for studier av Det subsahariske Afrika. Lahti L-39. Lahti L-39 er en finsk 20 mm anti-tank rifle fra andre verdenskrig. Våpenet er halvautomatisk, og grunnet den kraftige ammunisjonen har den en meget kraftig rekyl. Pga størrelsen og vekt var den vanskelig å transportere ved bruk. Den blir kalt for «Norsupyssy» ("elefantrifle") på finsk. Våpenet ble designet av Aimo Lahti, og omtrent 1900 eksemplarer ble laget mellom 1939 og 1945. Den ble brukt av det finske militære i Vinterkrigen og den finske fortsettelseskrigen. Den ble brukt i begrenset omfang etter andre verdenskrig som anti-helikopter rifle. Endel ble så solgt til USA til samlere. Gus Ahl. Gus Ahl var en tysk-amerikansk turner. Han ble amerikansk mester i skranke og svingstang i det tredje nasjonale mesterskapet (UAA) som ble arrangert i USA, i 1890. Han representerte Newark Turnverein. I 1894 fikk han sølv i skranke, etter at han og Buehler måtte turne om igjen for at dommerne skulle greie å kåre en vinner. Ahl emigrerte fra Pforzheim i Tyskland på 1880-tallet, sammen sin kone og sine foreldre, og slo seg ned i New Jersey-området. Fornavnet "Gus" er en amerikansk versjon av hans opprinnelige navn, som trolig var Gustav eller Gustaf. Ola Gjeilo. er en norsk pianist og komponist fra Skui. Han gikk i lære hos jazzmusiker Ole Henrik Giørtz og klassisk pianist Wolfgang Plagge. Videre studerte han til bachelorgrad ved Norges Musikkhøgskole, før han studerte videre ved Royal College of Music i London. Gjeilo fikk i 2006 utdelt en mastergrad i klassisk komposisjon ved Juilliard i New York City, der han også spilte i band med medstudentene Chris og Tom Barber på bass og trommesett. Deretter studerte han filmmusikk i Beverly Hills ett år. Hans musikk er en blanding av klassisk og jazz-fusion. Svetlana Khorkina. Svetlana Vasiljevna Khorkina (russisk: "Светлана Васильевна Хоркина", født 19. januar 1979 i Belgorod) er en russisk turner som har vunnet 7 OL-medaljer, og som nå er fullmektig ved den russiske Statsdumaen. Khorkina har vunnet til sammen 9 gull, 8 sølv og 3 bronsemedaljer under VM i turn, noe som gjør henne til en av de mestvinnende turnerne i moderne tid. I tillegg har hun gjort seg bemerket ved å vinne medaljer i internasjonale konkurranser i over et tiår, og hun har deltatt i til sammen 3 OL. Hun har også opplevd tre omlegginger av poengsystemet i turn; "code of points". Nest etter Larissa Latynina, som ble verdensmester i mangekamp i en alder av 27 år, er Khorkina sammen med Vera Caslavska den nest eldste sammenlagtvinneren i VM, med 24 år. Dette var i 2003. Med sine 165 cm er Khorkina uvanlig høy til å være en toppturner. Til tross for at hun ble anbefalt å ikke satse på turn har hun, sammen sin trener Boris Pilkin, brukt sin elegante lengde til å skape flere nye turnmomenter, som er oppkalt etter seg, og istedet utnyttet lengden til noe positivt. Hennes styrke var i skranke, der hun vant til sammen to olympiske gull og fem VM-gull fra 1995 til 2001. Hun var den første turneren som vant tre mangekampgull i VM. 1994-1995. Khorkina vant sine første internasjonale medaljer som senior under VM 1994 i Brisbane. Her fikk hun sølv i hopp, der hun introduserte et nytt hopp: araber på brettet, halv vending inn på hesten og piquert Cuervo ut av hesten. Hun fikk også sølv i skranke, der hun bl.a. gjorde slippmomentet "Markelov", som dermed fikk navnet "Khorkina" for kvinner. Under turn-EM senere samme år gikk det enda bedre. Hun fikk delt sølv i mangekampen, sammen sin lagvenninne Dina Kochetkova, og vant gull i skranke. Samme år deltok hun også i Goodwill Games. I Europacupen 1995 vant hun sin første internasjonale gullmedalje i mangekamp, og hun fikk i tillegg medaljer i hopp, skranke og frittstående. Hun var ventet å være en av favorittene til gullet i mangekampen under turn-VM 1995. Her droppet hun trippel skrudd salto på frittstående, noe som gjorde at hun fikk dårlig karakter der, men gode øvelser i bom og hopp, og 9,90 i skranke gjorde at hun fikk sølv sammenlagt, bak Lilija Podkopajeva. 1996. Før OL befestet Khorkina sin posisjon i skranke, ved å vinne både VM- og EM-gull i dette apparatet. Hun bidro også til russisk sølv i lagkonkurransen i EM i Birmingham, og hun fikk i tillegg bronse i hopp. Et fall i bom gjorde at hun ikke vant medalje sammenlagt i EM; hun endte på sjetteplass. Med sine gode resultater i EM og VM var Khorkina en av kandidatene til OL-gull sammenlagt under OL 1996 i Atlanta. Det russiske laget var sterkt, men denne olympiaden skulle vise seg å bli en skuffelse for både Khorkina og laget. Khorkina og de andre erfarne deltakerne på laget, Rozalia Galijeva og Dina Kotsjetkova, turnet bra, men de yngre russiske deltakerne gjorde mange feil. Da laget gikk av podiet var det nesten bare Khorkina som ikke gråt. Khorkina var uheldig også i mangekampen – hun turnet bra i frittstående, bom og hopp, men falt ned fra skranken, og endte på 15. plass i dette apparatet. Hun vant likevel gull i apparatfinalen i skranke, og vant med dette Russlands eneste gull i dameturn i dette mesterskapet. 1997-2000. Khorkina ble en svært dyktig turner, med sine lange linjer, og en kombinasjon av høy vanskelighetsgrad og høy score også for utførelsen av sin øvelser. Hennes prestasjoner svingte imidlertid disse årene. Samtidig var poengsystemet i turn ("Code of Points") et hett tema i denne perioden. Poengsystemet ble endret før VM 1997 i Lausanne, noe som var antatt å slå ut negativt for Khorkina, men hun greide likevel å vinne gull sammenlagt, etter bl.a. å ha fått mesterskapets høyeste poengsum i skranke med 9,875. Hun henviste den olympiske mesteren i hopp, Simona Amanar, til andreplass, noe hun også gjentok i EM året etter. Gjennom de to årene etter VM-tittelen videreutviklet hun sine øvelser, hun utviklet både innovative og krevende øvelser, og dominerte særlig skranke og bom. Hun fikk etterhvert tilnavnet "Dronningen av skranke" ("Queen of the Bars"). I 1998 vant hun gull sammenlagt i EM, men feilet under mangekampen i Goodwill Games. Under VM 1999 feilet hun i bom, og havnet et godt stykke unna medalje, til tross for at hun var regnet som favoritt til gullet sammenlagt. Hun vant imidlertid gull i skranke, for fjerde gang på rad. Olympiske leker 2000. Khorkina deltok under sommer-OL 2000 i Sydney, og var igjen regnet som en av favorittene i mangekampen. Selv om hun ikke lyktes i Tianjin vant hun EM-gull, og hun gjorde det godt i de innledende rundene under OL. I hopp gjorde hun et nytt sprang som ingen hadde sett før; araber, halv vending inn på hesten og halvannen salto med halvannen skru ut. Dette ga 9,762 poeng, og bidro til sølvet deres i lagkonkurransen. Hun kvalifiserte seg også til finalen i frittstående og skranke. Også i bom var karakteren hennes høy nok til å kvalifiseres til apparatfinalen, men siden hvert land kun kan stille med to utøver i hvert apparat i apparatfinalen måtte hun la Lobaznjuk og Produnova delta, siden begge disse hadde høyere poengsum enn Khorkina. Resten av laget gjorde det også godt i kvalifiseringen, og slo verdensmesterne fra Romania, så alt lå til rette for russisk seier i lagkonkurransefinalen. Finalen ble imidlertid ingen suksess for russerne. Khorkina falt ned fra skranken, Elena Produnova falt i hopp, og både Elena Zamolodsjikova og Jekaterina Lobaznjuk falt ned fra bommen. Dette gjorde at til tross for mange høye karakterer endte de opp 0,2 poeng bak Romania sammenlagt. Bare i bom tapte de over et poeng i forhold til rumenerne. Russland sto dermed fortsatt uten et laggull i OL. Uhellene gikk også ut over kjemien i det russiske laget, som kranglet om hvem som hadde skyld i at gullet glapp. Det ble splittelse mellom Khorkina og resten av laget, som trøstet hverandre, men ignorerte Khorkina. Khorkina tok av seg sølvmedaljen med en gang hun var nede fra podiet. For andre OL på rad måtte Russland nøye seg med sølv i lagkonkurransen. Før den individuelle mangekampen startet gjorde arrangørene en alvorlig feil, hoppet ble satt opp 5 cm for lavt, noe som er mye i en marginal sport som turn. Flere av utøverne gjorde uvanlige feil, bl.a. Elise Ray og Annika Reeder, Reeder ble også så skadd at hun ikke kunne fortsette konkurransen. Khorkina klagde til en australsk funksjnær etter oppvarmingen, men ble ikke hørt. Først da også australske Allana Slater gjentok klagen ble høyden justert. Khorkina ledet etter første hopp, men falt i sitt andre hopp da hun hoppet på den for lave hesten. Hun landet på knærne og slo hodet i matten, og fikk bare 9,025 poeng. Dette påvirket henne såpass mye at hun også feilet i sitt favorittapparat, skranke. Like etter dette fikk hun beskjed om at høyden var justert, og at de som hadde blitt påvirket av feilen skulle få gjøre dette hoppet om igjen. Siden hun uansett ikke hadde noen sjanse til å vinne medalje takket hun nei til dette, og og løp gråtende ut. Hun endte på 10. plass i mangekampen. Romania tok opprinnelig alle tre medaljene i den individuelle mangekampen, med Andreea Răducan, Simona Amânar og Maria Olaru på de tre første plassene. Răducan ble imidlertid fratatt gullet etter å ha blitt tatt for doping. Dette skyldtes medisiner hun hadde tatt i forbindelse med en forkjølelse. Amânar ble utnevnt til ny verdensmester, men aksepterte aldri dette, og ga gullet sitt til Raducan. Til tross for disse skuffelsene slo Khorkina tilbake i apparatfinalene, og vant tilbake gullet sitt i skranke. 2001-2004. Khorkina fortsatte å konkurrere, og siktet mot en plass i sitt tredje OL. Hun deltok i VM i 2001, og vant gull i mangekamp og hopp. Hun vant også sitt femte VM-gull på rad i skranke. Dette, sammen med to OL-gull i samme apparat, gjør henne til den mestvinnende turneren noen sinne i ett apparat. Fra 1995 til 2001 vant hun alle gullmedaljene i VM og OL. Hun vant også gull i mangekampen under EM i turn 2002, der hun slo Verona van de Leur fra Nederland med kun 0,05 poeng, til tross for at Khorkina var nedi med knærne i landingen i hopp, og fikk 9,118. Mange, deriblant TV-kommentator og tidligere olympiske turner Bart Connor mente at Van de Leur burde ha vunnet mangekampen, og at Khorkina vant på grunn av at dommerne favoriserte henne. I 2003 måtte Khorkina innrømme at turningen begynte å merkes på kroppen, at hun "begynte å kjenne alderen". Hun satset likevel fram mot sitt tredje OL. VM 2003 ble arrangert i Anaheim i California, her vant hun sitt tredje sammenlagtgull i VM – som første kvinne i historien. OL 2004. Khorkina dro til sommer-OL 2004 som en av favorittene. Hun turnet ikke opp imot sitt beste i kvalifiseringene, men kvalifiserte seg til finalen i mangekamp og skranke. I lagkonkurransen hadde ikke Russland et like godt lag som forrige OL, men de vant bronse, noe de var svært fornøyde med. I mangekampen fikk Khorkina sølv, bak amerikanske Carly Patterson. Hun ledet etter to øvelser, men fikk en ustøhet på bommen, og fullførte ikke sin triple skru helt på frittstående, samtidig som Patterson hadde høyere vanskelighetsgrad på sine øvelser i frittstående og bom, dermed gikk Patterson forbi og vant gullet. På pressekonferansen etter medaljeutdelingen hevdet Khorkina at Patterson vant kun fordi hun var fra USA. Like etter på sa hun at dette var en spøk, men sa også at hun selv var olympisk mester. Det er usikkert om hun med det mente at hun burde ha vunnet mangekampen i 2004, eller om hun henviste til sine tidligere olympiske seire i skranke. I et senere intervju med den russiske avisen Izvestija hevdet Khorkina at Pattersons seier var arrangert, og bestemt før konkurransen. Hun pekte da på hvor lang tid det tok før dommerne ga Pattersons karakter i hopp, der de konfererte lenge. Livet utenfor turnhallen. Khorkina har fått nesten like mye oppmerksomhet for sine aktiviteter utenfor turnhallen. Hun poserte naken i den russiske versjonen av Playboy i november 1997. Hun har ambisjoner om å bli skuespiller, og sier selv at hun ikke har tålmodighet til å være turntrener. Hun er også småbarnsmor; hun fødte en sønn i 2005. Siden desember 2004 har hun vært visepresident i det russiske turnforbundet. Hun har vært medlem av det politiske partiet Forent Russland siden 2003, og ble i 2007 valgt inn i den russiske Dumaen, der hun er visepresident for ungdomskomiteen. 12. mars 2007 ble det nye idrettsanlegget i Belgorod åpnet, et anlegg som er oppkalt etter Khorkina. Foran anlegget er det også en statue av henne. Hennes selvbiografi ble utgitt i april 2008. Boken heter "Salto på høye hæler". Boken er utgitt på Olma-Press, men foreløpig kun på russisk. Under OL i 2008 i Beijing var hun TV-kommentator for turn i den russiske kanalen NTV+. Randi Hagen Spydevold. Randi Hagen Spydevold er en norsk jurist (cand. jur. i 1995) med advokatbevilling fra 2000, fra samme år partner i advokatfirmaet Holmen & Co i Oslo. Hun har vært sakfører i flere profilerte immigrasjons- og asylsaker, deriblant forløpet omkring de såkalte MUFene og søstrene Khadije og Menije Ravandost. Spydevold har selv blitt siktet for menneskesmugling i forbindelse med Ravandost-saken. Israel Museum. Israel Museum, Jerusalem (hebraisk:,"Muze'on Yisrael, Yerushalayim") ble grunnlagt i 1965 som Israels nasjonalmuseum. Det er plassert på en åskam i Givat Ram-nabolaget i Jerusalem, i nærheten av Bibelland-museet, Knesset, Israels høyesterett og Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Den forhenværende borgermesteren i Jerusalem, Teddy Kollek, var den store drivkraften bak etableringen av museet. Israel Museum er den største kulturelle institusjonen i staten Israel og er rangert som en av de ledende kunst- og arkeologi-museene i verden. Museet inneholder encyklopediske samlinger, inkludert verdens største samling av arkeologi relatert til Bibelen og det lovede land. En særegen arkitektonisk bygning på museets område huser fløyen Heikhal HaSefer («Bokens helligdom»), Dødehavsrullene og gjenstander funnet ved Masada. Det har arkeologisk samlinger som strekker seg fra oldtiden og fram til i dag i sine avdelinger for Arkeologi, Kunstgjenstander, Jødisk kunst og liv, og har de mest omfattende samlinger av bibelsk arkeologi i verden. I løpet av kun 45 år, takket være gaver og sjenerøs støtte fra beskyttere verden over, har museet bygget en omfattende samling på rundt 500 000 objekter som representerer den fulle rekkevidden av verdens materielle kultur. Rundt 7000 objekter og verker er for tiden utstilt. Museet har mer enn en million besøkende i året. Museets direktør (per 2012) er James S. Snyder, tidligere underdirektør for Museet for moderne kunst i New York, og som ble utnevnt i 1997. Snyder overvåket en kampanje verd 100 millioner dollar på renovasjon av museet og som økte dets galleriplass til det dobbelte. Den fornyede museet åpnet den 26. juli 2010. En integrert komponent av Israel Museums område og dets fornyelsesprosess var en fullstendig rekonstruksjon og nyinstallering av dets tre vinger for samlingene med Arkeologi, Kunstgjenstander, Jødisk kunst og liv, hver av dem nå sentralt tilgjengelig via en ny inngangspaviljong. De nye galleriene gjør det mulig for besøkende å navigere intuitivt gjennom museets encyklopediske samlinger ved å følge en tidslinje av materiell kultur fra forhistorisk tid i Midtøsten og til samtidskunst fra verden over. Museet dekker nær 50 000 kvadratmeter. Det tiltrekker seg mer enn 800 000 besøkende, inkludert 100 000 barn, til sin ungdomsving. Vingen kalt Samuel & Saiyde Bronfmans arkeologi inneholder ulike arkeologiske funn og er den største samlingen av oldtidsgjenstander fra Israel i verden. Antoine Bazin. Antoine-Pierre-Louis Bazin (født 26. mars 1799 i Saint-Brice-sous-Forêt i Frankrike, død i januar 1863) var en fransk sinolog. Han studerte under Abel Rémusat og Stanislas Julien, og ble professor i kinesisk ved "Bibliothèque royale" og ved École des langues orientales, og ble tilforordnet sekretær for Société Asiatique. Han offentliggjorde sin forskning fortrinnsvis i "Journal asiatique". Pistol Modele 1935. Pistolet automatique modèle 1935A (Automatisk pistol modell 1935A) er en fransk halvautomatisk pistol. Den ble designet i 1935 av Charles Petter hos det franske selskapet Société Alsacienne de Constructions Mécaniques (SACM). Den ble brukt av det franske forsvar fra 1937 til 1950, hvor den ble erstattet av MAC Mle 1950. Produksjonen startet i 1937, og den be ombygget i 1938 for å forenkle produksjonen. Pistolen er kamret for ammunisjon i kaliber 7,65 x 20 mm (7,65 Longue). Varianter. Det ble også laget en variant, Pistolet Automatique modèle 1935S som er mer lik Colt M1911 i fasong og design. Julie Coucheron. er en prisbelønt, norsk pianist fra Nesodden, kjent også for samarbeid med broren David Coucheron som spiller fiolin. I Oslo gikk hun i lære hos Einar Steen-Nøkleberg, med debut på Den Norske Opera som 9-åring (1994). Hun har studert ved Temple University i Philadelphia og oppnådde bachelorgrad BMus fra Royal Academy of Music i London (2008), der hun studerte under Christopher Elton. Hugo Celmiņš. Hugo Celmiņš (født i Lubāna, død 30. juli 1941 i Moskva i Sovjetunionen) var en latvisk politiker i det selvstendige Latvia i mellomkrigstiden. Han var Latvias statsminister av den latviske bondeunionen fra 19. desember 1924 til 23. desember 1925 og fra 1. desember 1928 til 26. mars 1931. Gunnar Engedahl. Gunnar Engedahl (født 10. desember 1919, død 23. mars 1969) var en kjent norsk sanger og låtskriver i norsk platehistorie. Han er mest kjent for sitt samarbeid med Erling Stordahl, til inntekt for Norges Blindeforbund; begge var blinde. De var aktive på platemerket Odeon. EMI gav i 2007 ut en samle-CD, "Diamanter – Vil Du Gjøre Verden Bedre", med Gunnar Engedahl og Erling Stordahl. Den galante stilen. Den galante stilen (også førklassisk) er en musikalsk stilretning fra 2. halvdel av 1700-tallet i overgangen mellom barokkmusikken og klassisismen. Stilen oppsto i senbarokken som en reaksjon på barokkens strengt polyfone stil og betegner i større grad en måte å skrive musikk på enn en epoke. Den galante stilen faller tidsmessig sammen med de visuelle kunstartenes rokokkotid som den kan sies å dele noen kjennetegn med, som friskhet, tilgjengelighet og sjarme, og den kalles iblant "rokokkomusikk". Den ekspressive stilen. I Tyskland oppsto den "Empfindsame" stilen ("ekspressiv" eller "uttrykksfull" stil) som en intensivering av den galante stilen. Sentralt står friheten til å uttrykke følelser, og stilen er full av overraskelser som brå, hyppige og «rare» modulasjoner, teksturendringer, pauser, uvante melodivendinger, uforberedte dissonanser og plutselige sforzandi. Epoken ble gjerne delt opp de fire «skolene»: Paris (galant), Berlin (ekspressiv), Mannheim (mellom de to forannevnte) og Wiener (forløper for wienerklassisismen). Jānis Pauļuks. Jānis Pauļuks (født i Lielsesava i Latvia, død 21. juni 1937 i Bauskas i Latvia) var en latvisk politiker i det selvstendige Latvia i mellomkrigstiden. Han var Latvias statsminister av den latviske bondeunionen mellom 27. januar og 27. juni 1923. Tidlig liv. Jānis Pauļuks ble født den på Gaven-Pauļuku-gården i Lilelsesavā, som da var en del av det russiske keiserriket. Faren arbeidet som utleier. Læring begynte på nabostaten coaching. Deretter avsluttet Svinto pagastskolu. I de neste fire årene studerte han ved Jelgava realskole, men på grunn av mangel på midler så kunne han ikke fortsette utdannelsen. Kort tid arbeidet med coaching. 1886. Tiltredelsen av Riga Polytechnic Institute i Faculty of Engineering, som avsluttes i 1892. året med prisverdig artikkelen. To somre mellom studiene var elev av jernbanen arbeid. Studien var aktivt involvert i fraternities "Selonija", som senere ble en del av tidligere studenter. Politisk karrière. Den 19. juni 1921 ble den 24. november 1865 Pauļuks utnevnt som transportminister i statsminister Zigfrīds Anna Meierovics' regjering. Den 27. juni 1923 etterfulgte han Meierovics som statsminister. Samtidig overtok han stillingen som utenriksminister mens han samtidig hadde stillingen som transportminister. Men Pauļuks regjeringstid varte kun i noen måneder inntil den 27. juni, hvoretter Meierovics igjen tiltrådte statsministerembetet. Meierovics innkalt ham igjen til stillingen som transportministeren, og denne posten holdt Pauļuks også i den etterfølgende regjeringene til Voldemars Zāmuels og Hugo Celmiņš inntil han trakk seg den 23. desember 1925. I 1934 ble han sammen med Kārlis Ulmanis tildelt en æresdoktorgrad ved Latvias universitet i Riga. Jānis Pauļuks døde 21. juni 1937, 71 år gammel. Matjessild. Matjessild er modnet sild som er en spesialitet i Nederland. Silden blir først renset, og gjellene og innvollene fjernes, men bukspyttkjertelen beholdes. Det er enzymer fra bukspyttkjertelen som gjør at fisken «modner». Den rensede silden saltes og legges i tønne. Saltmengden regulerer hvor fort fisken modner, mer salt gir senere modning. I Nederland kalles matjessild «Hollandse Nieuwe» hvis den er fanget i mai eller juni, når silden er fetest. For å få navnet «Hollandse Nieuwe» skal silden inneholde minst 16% fett. Etter lagring rengjøres fisken. Den spises ofte med finhakket løk, og tradisjonelt spiser man fisken hel, ved å holde i halen og la den gli ned i munnen. Ordet matjessild kommer fra det nederlandske navnet på retten, "maatjesharing", som betyr «jomfrusild». Også i Sverige har man en rett som kalles matjessill. Det er fersk sild nedlagt med eddik og krydder, og altså ikke saltet og modnet. Den er, sammen med nypoteter, rømme og gressløk en vanlig rett i svenskenes midsommarmåltid. Kjersti Knudssøn. Kjersti Knudssøn (født 4. november 1968) er en norsk journalist og produsent i NRK Hordaland. Erfaring. Knudssøn har jobbet som journalist i NRK siden 1993, og har vært tilknyttet Brennpunkt-redaksjonen i Bergen siden 2002 hvor hun har produsert en rekke dokumentarer. Priser og utmerkelser. I 2006 vant hun, sammen med kollega Synnøve Bakke,SKUP-prisen for 2005 for NRK Brennpunkt-programmene «Kvikksølvjentene» og «Kvikksølvbarna» om kvikksølvskader på tannlegeassistenter. I 2008 vant de samme to kollegene prisen «sølvparaply nyhet» for Brennpunkt-dokumentaren «Mitt skip er lastet med...» om sykdomsutbruddene i Sløvåg som viste seg å være en konsekvens av svovelutslipp fra Vest Tank-ulykken i 2007. De vant også SKUP-prisen for samme program. I 2010 ble de to tildelt "Daniel Pearl Award for Outstanding International Investigative Reporting" for sitt arbeid med å avsløre Trafiguras virksomhet der også Sløvåg-eksplosjonen inngikk. Prisen ble tildelt av "The International Consortium of Investigative Journalists" og ble tildelt Brennpunkt-journalistene sammen med de britiske journalistene Meirion Jones og Liz Mackean fra BBC Newsnight og David Leigh fra The Guardian samt Jeroen Trommelen fra den nederlandske avisen de Volksrant. Prisen ble tildelt for at «journalistene avslørte hvordan et mektig oljehandelfirma prøvde å dekke over at vestafrikanere ble forgiftet». FM 24/29. Fusil-mitrailleur modèle 1924 M29 er et fransk lett maskingevær. Det var standard lett maskingevær for det franske forsvar fra tidlig 1930-tallet til 1950-tallet. Det var ferdig designet i 1924, og hovedproduksjonen startet i 1929, da kamret i det nye kaliberet 7,5 x 54 mm French, da forsøk med andre kalibere ikke fungerte. Borgarahreyfingin. Borgarahreyfingin ("Borgerbevegelsen"), eller Borgarahreyfing – Þjóðin á þing ("Borgebevegelsen – Folket til Tinget") er et politisk parti på Island. Partiet ble etablert i 2009, og har sitt utspring i flere grasrotbevegelser som ønsket store endringer i regjeringen, særlig de grupperingene som demonstrerte utenfor Alltinget i etterkant av finanskrisen 2007–2009, som førte til at Geir H. Haardes andre regjering måtte går av. De ønsker bl.a. endringer i grunnloven og valgloven, for å sikre enkeltpersoner større mulighet til å bli valgt inn på Alltinget. Partiets første formann er Herbert Sveinbjörnsson. Kuskjær. Kuskjær er en liten øy som ligger rett utenfor Sauøya i Halden. Microsoft Foundation Classes. Microsoft Foundation Classes (MFC) er et programvarebibliotek som forenkler bruken av Microsoft Windows' API-kall i C++, og som tilbyr et standard rammeverk for applikasjoner. MFC ble introdusert i 1992 sammen med Microsofts C/C++-kompilator for 16-bits Windows. MFC 8.0 ble utgitt med Visual Studio 2005, og MFC 9.0 kom med Visual Studio 2008. FLK «Pelagos». FLK «Pelagos» var et flytende hvalkokeri eid av de norske rederne Svend Foyn Bruun og Anton von der Lippe fra Tønsberg. Skipet ble bygget ved Harland & Wolff i Belfast i 1901 og overlevert rederiet White Star Line som passasjer- og fryseskipet DS «Athenic». «Athenic» ble i 1928 solgt til Hvalfangerselskapet Pelagos i Tønsberg med rederne Bruun og von der Lippe. Skipet ble bygget om til et flytende hvalkokeri og omdøpt «Pelagos». DS «Athenic». «Athenic» gikk sammen med sine to søsterskip, «Corinthic» og «Ionic», i linjefart mellom London og Wellington i New Zealand for "Shaw Savill & Albion Co Ltd", som i en årrekke hadde hatt et samarbeid med White Star Line. Utreisen gikk via Cape Town, mens returreisen vanligvis gikk rundt Kapp Horn. Ved utbruddet av første verdenskrig befant «Athenic» seg ved New Zealand og ble rekvirert som troppetransportskip. Linjen ble imidlertid sort sett opprettholdt, til tross for at «Athenic» utførte flere troppetransporter. Mot slutten av 1920-årene gjorde nye, bekvemmelige passasjerbåter «Athenic» og hennes søsterskip mindre konkurransedyktige, og «Athenic» ble i 1928 solgt for konvertering til hvalkokeri. FLK «Pelagos». «Pelagos» ble under fangst i Antarktis 1941 oppbrakt av den tyske hjelpekrysseren Pinguin og deretter benyttet som forsynings- og reparasjonsskip for tyskkontrollert skipsfart utenfor Nord-Norge. Skipet ble gjenfunnet i Narvik etter krigen, full av utstyr for dette formålet. Selskapet Bruun & von der Lippe ble etter krigen splittet opp og Svend Foyn Bruun overtok A/S Pelagos. Etter endt sesong 1962 ble hun solgt til opphugging i Tyskland. «Pelagos» var på det tidspunkt verdens eldste hvalkokeri og et av de eldste skipene i verdensflåten. Ved Vestfold Fylkesmuseum er det bevart fotografier, tegninger og modeller, samt deler av interiøret. Liste over maskingeværer. Liste over maskingeværer i sorterbar tabell. Se også. Maskingeværer Henri Maspero. Henri Maspéro (født 15. desember 1883 i Paris; død 17. mars 1945 i konsentrasjonsleiren Buchenwald i Tyskland) var en fransk sinolog. Levned. Henri Maspero var sønn av egyptologen Gaston Maspero. Etter begynnende studier og forskning i egyptologi med sin far i Egypt vendte han tilbake til Frankrike og studerte jus, og så kinesisk og andre østasiatiske språk under Édouard Chavannes. I 1908 begynte han å arbeide for "École Française d'Extrême-Orient"s avdeling i Hanoi, og beskjeftiget seg med Bakindias språk og folkeskikker. I 1918 overtok han lærestolen for sinologi ved Collège de France, som etterfølger av sin lærer Édouard Chavannes. Hans nye forskningstyngdepunkt var daoismen; i 1922 offentliggjorde han for første gang en artikkel innen emnet. I 1927 offentliggjorde han "La Chine Antique", som ble et standardverk om det gamle Kinas historie, litteratur og filosofi. I 1930-årene fulgte et høyt antall artikler og andre studier av kinesisk religion, rettsvesen og økonomiske historie. Han etterfulgte Marcel Granet på lærestolen for sinologi ved Sorbonne og var avdelingsdirektør for Kinas religioner ved "École Pratique des Hautes Études". I juli 1944 ble Henri Maspéro arrestert av tyskerne under mistanke om terroristisk aktivitet, og ble deportert til KZ Buchenwald. Henri Maspéro døde av utmattelse 17. mars 1945 – kort før konsentrasjonen ble befridd av de allierte. Den eneste tyske innehaver av en lærestol i sinologi som den gang ikke var medlem av NSDAP, Erich Haenisch fra Friedrich-Wilhelm-Universität i Berlin, hadde forgjeves forsøkt å få sin franske kollega satt fri. Henri Maspéros etterfølgere i Paris var Max Kaltenmark og Rik Schipper. Pål O. Nissen. Pål Oscar Nissen (født 26. februar 1963 i Trondheim) er en norsk regissør. Han startet sin karriere i NRK U og ble kalt arkitekten bak U sin spesielle stil. Han har bred erfaring fra både dokumentar, dama og komedie. Av priser kan nevnes Gullruten for beste musikkvideo ("Vårofferet" med Oslo filharmoniske orkester), Gullruten for beste dokumentar, Prix Jeunesse for beste ungdomsdokumentar ("U: Sør-Afrika") i konkurranse med 75 TV-kanaler fra 62 land og Gullruten for beste drama ("Fox Grønland"). Denne dramaserien fikk også Amanda for beste TV-drama. Nissen har også vært prosjektleder for større serier som "Livet er Svalbard". De siste årene har han hatt regi på Melonas og to serier med Borettslaget, sistnevnte også medforfatter. Christoph Harbsmeier. Christoph Harbsmeier (født 16. april 1946 i Göttingen i Tyskland er en tysk sinolog tilknyttet Universitetet i Oslo. Han tok doktorgrad ved Universitetet i København i 1981 med et arbeid om klassisk kinesisk språk: "Aspects of Classical Chinese Syntax". Han ble tilknyttet Universitetet i Oslo i 1980 og ble professor der i 1985. I 2005 ble han tildelt Universitetet i Oslos forskningspris, og i 2008 utmerkelsen Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning. Peter Jorde. Peter Jorde (født 13. juli 1964) er en dansk skuespiller og sanger. Han har sin utdannelse fra Skuespillerskolen ved Aarhus Teater. Han har medvirket i flere musikaler og operetter i Danmark. Jorde har også medvirket i ulike skuespill, TV-serier og filmer, og han har dubbet animasjonsfilmer. Peter Jorde er utdannet psykolog fra Københavns universitet, med spesialisering innen organisasjonspsykologi, klinisk psykologi og interpersonell kommunikasjon. Han driver eget firma med tittelen "«Psykologi og performance»". Jay Needham. Jay Needham hos Alta IF. Jay Needham (født 30. september 1984) er en amerikansk fotballspiller som spiller for Austin Aztex. Needham spilte tidligere for Alta IF og spilte så å si alle kampene i 2008-sesongen. Han har tidligere spilt for Puerto Rico Islanders i USA sin nest øverste divisjon, og ble kåret til årets nykommer der i 2007. Vinteren i 2010 gikk turen tilbake til hjemmelandet og klubben Austin Aztex Kegon-shū. Kegon-shū (katakana: ケゴンシュウ, uttalt [kegõɴ], og i noen dialekter [keŋõɴ]) er den japanske avleggeren av den kinesiske mahāyāna-skolen Huāyán zōng. Skolen nådde Japan i året 736, da den buddhistiske presten Rōben (689-722), opprinnelig fra Hosso skolen, inviterte den koreanske munken Simsang (Kinesisk: Shĕn Xiáng, 審祥, d. 742) til å holde lektyrer om Avataṃsaka sūtraen ved tempelet Konshu-ji. Keiser Shōmu (724-748) ønsket å styre Japan i henhold til de holografiske prinsipper i Kegon, og grunnla det store klosteret Tōdai-ji (det østlige kloster) som en forlengelse av det vestlige (Konshu-ji). I 752 dedikerte han Daibutsu, den kollossale bronse-statuen av Buddha Vairochana, som var malt av den Sør-indiske munken Bodhisena i årene 704-706, til Tōdai-ji. Tempelet er fortsatt hovedsete for Kegon. Rōben ble den første patriark i Japan. Andre profilerte skikkelser i Japan var hans samtidige Gyōki, som sammen med keiseren deler æren som grunnleggeren av Tōdai-ji, og Gyōnen (1240–1321) som fornyet Kegon-skolen. Johs. Bøhn. Johannes Bøhn (født 8. mars 1892 på Fagerlia) var en norsk kontorfullmektig og politiker (H). Han var sønn av skogforvalter Gustav Anton Bøhn (født 1845) og Ellida Marie Tronsen (født 1853). Bøhn slo seg ned som kontorfullmektig i Kristiania, hvor han var tillitsvalgt i en rekke organisasjoner og virksomheter. Han var blant annet viseformann i Oslo Unge Høyre 1922–1924, formann i Unge Høyre 1924–1925 og tillitsvalgt i Norsk Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund i en årrekke. Johannes Quasten. Johannes Quasten (født 3. mai 1900 i Homberg i Tyskland; død 10. mars 1987 i Freiburg im Breisgau) var en katolsk teolog og patristiker. Levned. Quasten studerte katolsk teologi ved Westfälische Wilhelms-Universität i Münster. I 1926 ble han presteviet. I 1927 tok han under F.J. Dölger i Münster doktorgraden med et arbeid om "Musik und Gesang in den Kulten der heidnischen Antike und christlichen Frühzeit". Videre studier fulgte i 1927-1929 i Roma ved Pontificio Istituto di Archeologia Cristiana; samtidig var han kapellan ved Campo Santo Teutonico. Etter konflikter med det nasjonalsosialistiske regime og tap av "venia legendi" flyttet han til Roma. Takket være formidling fra Clemens August Graf von Galen og anbefaling fra kardinalene Pacelli (den senere pave Pius XII) og Mercati ble han i 1938 professor ved Catholic University of America i Washington D.C. Fra 1945 til 1949 var han dekan for dets teologiske fakultet, og fra 1949 senator for universitetet. Quasten er forfatter at flerbindsverket "Patrology" om den teologiske og dogmehistoriske utvikling. Det ble et standardverk for engelsktalende interesserte. Han var på oppdrag av pave Johannes XXIII i 1960 med på å forberede sakspapirer for det annet vatikankonsils arbeid med den katolske liturgi, og i 1964 utnevnte pave Paul VI ham til "Consultor Consilii ad exsequendam Constitutionem de sacra Liturgia". Fazang. Fǎzàng (kinesisk: 法藏, pinyin: "Fāzàng", Wade-Giles: "Fa-tsang", født 643, død 712), tidvis kalt Xiánshŏu Fǎzàng (pinyin: 賢首法藏), var en kinesisk buddhistisk munk under Tang-dynastiet, som på grunn av sitt arbeid med å konsolidere og popularisere den kinesiske mahāyāna-buddhistiske retningen Huayan zong, regnes som den tredje av skolens fem patriarker. Fǎzàng betyr ordrett «dharmas oppbevarer». I Korea er han kjent under navnet "Beopjang" (hangul: 법장, McCune-Reischauer: "Pŏpjang"), i Japan som "Hōzō" (katakana: ホウゾウ) og i Vietnam som "Pháp tạng". I løpet av sitt liv skal Fǎzàng ha forfattet mer enn hundre tekster av varierende størrelse. Den kinesiske buddhistiske kanon har bevart 29 tekster som bærer hans navn, hvorav 22 finnes i Taishō Shinshū Daizokyō, mens syv tekster bare forekommer i Dainippon Zokuzōkyō. Fǎzàng forfattet en av de tre viktigste kommentarene til Ashvagoshas tekst vekkelsen av mahāyāna-troen, under tittelen «kommentar til vekkelsen av mahāyāna-troen» (kinesisk: 大乘起信論義記, pinyin: "Dàshèng qǐxìnlùn yìjì"). I 2004 ble den utgitt i engelsk oversettelse. Alf Klingenberg. Alf Klingenberg (født 8. september 1867 i Trondheim, død 20. april 1944 i Østre Gausdal) var en norsk pianist og komponist. Han var første rektor (1921–1923) ved Eastman School of Music i Rochester i New York. Han ble etterfulgt av komponisten Howard Hanson i 1924. Skolen ble meget raskt kjent i hele verden, og studentene strømmet til. Klingenberg startet DKG Institute of Musical Art i Rochester i 1912. Denne skolen ble senere til Eastman School of Music. George Eastman kjøpte skolen av Klingenberg i 1919. Klingenberg kjente mange av samtidens musikere i Europa, og han prøvde å få flere av dem til Eastman School of Music. Christian Sinding ble lærer i komposisjon ved skolen (1921–1922). Ravel kom på en konsertturne, mens studiekameraten Jean Sibelius ombestemte seg flere ganger, og forble i Finland. Han var for det meste bosatt i Frankrike i fra 1924. Otto Lyng. Otto Lyng (født 15. juni 1926 på Enebakk, død 9. september 2003 i Trondheim) var en norsk jurist og politiker (H). Han har særlig markant som utenrikspolitiker i sin tid på Stortinget, og viste et sterk engasjement for å bekjempe diktaturer i land som Hellas, Tsjekkoslovakia, Polen og Tyrkia. Lyng var forøvrig kjent for sin hyppige bruk av ironi og humor. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han ble født på Enebakk i Akershus, men vokste opp i Trondheim. Allerede som gymnasiast deltok han i aktivt motstandsarbeid gjennom DURHAM under andre verdenskrig, og han ble tildelt Deltagermedaljen for dette i 1945. Han ble også tildelt den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom, som er en av de høyeste britiske utmerkelser som tildeles utlendinger. Etter krigen studerte han rettsvitenskap 1946–1950. Lyng var avdelingssjef ved Trondhjems Jernindustri A/S 1950–1957 og juridisk rådgiver samme sted 1957–1993. Blant hans utallige offentlige, administrative og organisatoriske verv, kan nevnes styremedlem i Adresseavisen A/S 1968–1992, styremedlem i Trondhjems Jernindustri A/S 1963–1993 (formann 1988–1993), styreformann i Sportsklubben Freidigs skiavdeling 1979–1989 og styremedlem i Teeness ANS 1988–1995. Politisk arbeid. Lyng var medlem av Trondheim bystyre 1951–1963 og formannskap 1951–1959. Han gjorde to politiske comebacks som henholdsvis medlem av Sør-Trøndelag fylkesting 1979–1983 og medlem av Trondheim bystyre 1995–1999. Lyng var formann i Trondheim Unge Høyre 1951–1952 og medlem av Unge Høyres landsstyre 1953–1957, herav som 1. viseformann 1954–1955 og formann 1955–1957. Lyng var samtidig formann i Trondheim Høyre 1955–1957. I Sør-Trøndelag Høyre var han viseformann 1956–1958 og formann 1967–1972. Han var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1958–1977. I mellomtiden var han også medlem av Høyres landsstyre 1968–1970 og sentralstyre 1971–1973. Mest kjent er Lyngs oppgjør med militærjuntaen i Hellas i 1967, da han så kuppmaker Stylianos Pattakos i øynene og kalte ham et «diktatorsvin». Et annet kjent utsagn fra Lyng er: «Under Kåre Willoch ble partigruppen styrt etter den militære straffelov, under Svenn Stray ble den styrt etter Løsgjengerloven.» Holmboe. Holmboe er en norsk slekt som kom fra Jylland, Danmark, til Norge med brødrene "Jens Olsøn Holmboe" (død 1743) og "Hans Olsøn Holmboe" (død 1762) i 1705 henholdsvis 1716. Slekten har en rekke medlemmer som har vært framstående i norsk samfunnsliv. Slektsvåpen. I blått skjold et lindetre mellom et (heraldisk) venstreskråstilt anker og et hus med tak, vinduer og dør, alt av sølv og på en grønn «holme» (kan heraldisk være gjengitt som en skjoldfot dannet av et buesnitt). Hjelmtegnet er et lindetre. Hjelmkledet og vulsten er av blått og hvitt. Våpenskjoldet er dermed et såkalt talende våpen; det viser den som bor i et hus på en holme i et vann symbolisert ved ankeret. Invincible. "Invincible" er det siste studioalbumet av Michael Jackson. Det er spilt inn mellom 1997 og 2001 og utgitt i 2001 av Epic, og produsert av Michael Jackson, Rodney Jerkins, Teddy Riley, Kenneth Edmonds, R. Kelly og Dr. Freeze. Albumet har tre singler, «"You Rock My World"», «"Cry"» og «"Butterflies"». Töysä. Töysä er en kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 200 innbyggere og et areal på 390,82 km² hvorav 11,42 km² er vann. Töysä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alajärvi, Alavus, Kuortane, Virdois og Etseri. Ceiba pentandra. Ceiba Pentandra er et veldig stort tropisk tre, som hører til subfamilien Bombacoideae. Treet kan skrives tilbake i tiden før vår tidsalder. Ceiba er navnet på en av slekten av mange arter av store trær som finnes i tropiske områder inkludert Mexico, Sentral-og Sør-Amerika, Bahamas, Belize, Karibia, Nord-Sør-Amerika og Vest Sør-Amerika, Jomfruøyene, Vest-Afrika og Sørøst-Asia. Noen arter kan vokse opp til 150 meter høyt og vokser raskt. Treet kan se ut som et kjempestort bonsai formet tre når de blir gamle. Treet har røtter som brer seg ut og blir majestetisk store. Røttene blir også kolosalt store under bakken. Stammen på treet kan bli bredt. Bladverket har 5 til 9 flygeblader. Blomstene er hvite til rosa og gule og blomstene lukker seg om natten. Det engelske navnet er «kapok» og det danner silkebomull og fibrer fra kapselfrukten. Treet blir også kalt silke eller bomullstre, «Ceiba pentandra» er et stort, tropisk tre i familien Bombacaceae. Frøene inneholder inntil 25 % olje, kapokolje som er en vegetabilsk fett-olje som brukes i biodrivstoff og maling, men også til såpe og som matolje. Oljen har en jod verdi på 85-100%. Fibrene er grågule, silkelignende og høstes når kapselen åpner seg. Ceiba Pentandra produksjonen stammer fra Sør-Amerika, men de viktigste produksjonsland er Thailand, Kambodsja, Laos og Vietnam. Fibrene er hule og elastiske, men har lav styrke og egner seg dårlig til spinning. Kapok ble tidligere mye brukt til stoppingsmaterialer i madrasser og puter og til varme og lydisolasjon og på grunn av sin flyteevne ble silken også brukt i svømmevester. Treet blir brukt som pryd eller skygge tre. Historie. Ceiba Pentandra historien kan føres tilbake til precolumbiansk Mesoamerikanske kulturer spesielt Maya sivilisasjon, der begrepet er det sentrale «verdens treet» som ofte er avbildet på deres antikke gjenstander. Der det var ceiba der var det mayaer. Det beskrives i mayamytologien at de ble hallusinerte av saften i treet. De brukte også silken. Et Ceibatre er omtalt som mayakulturen sitt liv. Like mye over som under bakken. (Maya underverden Xibalba). Honduras byen La Ceiba ble oppkalt etter et bestemt Ceiba tre som vokste ned over den gamle havna. The Puerto hockey byen Ceiba er også oppkalt etter dette treet. Ceiba er også nasjonal treet både i Guatemala og Puerto Rico. I 1898 overga spanske hæren på Cuba til USA et Ceiba tre som ble navngitt Fredstre (Tree of Peace)(Spansk, Arbol de la Paz) utenfor Santiago de Cuba. Etseri. Etseri (finsk: Ähtäri) er en by og kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 6 600 innbyggere og et areal på 908,7 km² hvorav 103,33 km² er vann. Etseri er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alajärvi, Alavus, Keuruu, Multia, Saarijärvi, Soini, Töysä og Virdois. Domarnäs (fi.: "Tuomarniemi") er en forstskole i Etseri. Et populært turistmål er Etseri djurpark ("Ähtärin eläinpuisto"). Lappo. Lappo (finsk: Lapua) er en by og kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 14 300 innbyggere og et areal på 750,9 km² hvorav 13,6 km² er vann. Lappo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alajärvi, Kauhava, Kuortane, Lappajärvi og Seinäjoki. Lappobevegelsen var en utenomparlamentarisk og antikommunistisk bevegelse som ble stiftet i Lappo i 1929. FA-cupen 1891/92. FA-cupen 1891/92 var den 21. sesongen av FA-cupen. De to Birmingham-lagene West Bromwich Albion og Aston Villa spilte i finalen. Finalen ble spilt 19. mars 1892 på Kennington Oval i London. Over 30 000 mennesker overvar finalen. Armand Solbach. Armand Solbach (født 10. mai 1904 i Neuilly-Plaisance, dødsår ukjent) var en fransk turner. Han var med i 2 OL og 2 turn-VM. Hans første OL var i 1928, der han fikk fjerdeplass i lagkonkurransen. Individuelt kom han på 11. plass sammenlagt, og fikk 8. plass i ringer og 9. plass i svingstang som beste enkeltresultater. Neste OL, i 1936 i Berlin, ble det åttendeplass i lagkonkurransen. I VM-sammenheng har han to VM-deltakelser: i 1926 og 1930. I 1926 ble det bronse i lagkonkurransen, og i 1930 tok det franske laget sølv. Han har ingen individuelle VM-medaljer. På nasjonalt nivå er han fransk mester to ganger; i 1927 og 1929. Kauhava. Kauhava er en by og kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen 1. januar 2009 med kommunene Alahärmä, Kortesjärvi og Ylihärmä cirka 17 700 innbyggere og et areal på 1 328,44 km² hvorav 14,69 km² er vann. Kauhava er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Evijärvi, Storkyro, Lappajärvi, Lappo, Pedersöre, Oravais, Seinäjoki, Nykarleby og Vörå. Kurikka. Kurikka er en by og kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen 1. januar 2009 med kommunen Jurva cirka 14 700 innbyggere og et areal på 913,53 km² hvorav 7,81 km² er vann. Kurikka er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ilmajoki, Jalasjärvi, Kauhajoki, Laihela, Malax, Närpes og Östermark. Byen Kurikka ligger cirka 350 kilometer nord for Helsingfors Harald Andersen. Harald Andersen (født 21. juni 1941) er en norsk embetsmann. Han var fra 1986 lensmann i Laksevåg, og var kjent som «sheriffen på Laksevåg» pga sine kontroversielle utspill. Andersen ble landskjent etter et utspill høsten 2002. I forbindelse med et intervju i "Det Nye" uttalte Andersen at «når en kvinne tar en mann med seg hjem og havner i køya, må du forvente at han ikke tenker med det øverste hodet lenger. I slike saker må også kvinnen bli ansvarlig». Andersen deltok også i en debatt med voldtatte kvinner i regi av samme blad, og sa da til et voldtekstsoffer som da levde i skjul på hemmelig adresse og under nytt navn at «noen kvinner voldtas oftere enn andre, og det sitter en her» mens han klappet henne på skulderen. Uttalelsen vakte stort oppstyr. Leder i Politiets fellesforbund, Arne Johannessen, mente utsagnet var direkte pinlig. Politidirektør Ingelin Killengreen og politimesteren i Hordaland tok også avstand fra utspillet. Stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen (SV) sendte en skriftlig forespørsel til justisminister Odd Einar Dørum (V) i sakens anledning, og lurte på om justisministeren mente at «vi kan leve med å ha en lensmann som mener, og aktivt argumenterer for, at kvinner som utsettes for vold i hjemmet og kvinner som utsettes for voldtekt i mange sammenhenger kan skylde seg selv». Andersen var formann i Sportsklubben Brann fra starten av 2000 til februar 2002. Har ti A-lagskamper som keeper. Den røde ørns orden. Ordensstjerne for storkors av "Den røde ørns orden". Den røde ørns orden (tysk: "Roter Adlerorden") var en brandenburgsk, senere prøyssisk og keiserlig tysk orden. Den ble tildelt så lenge Tyskland var et monarki og tildeling som offisiell statsorden opphørte med Weimarrepublikken. Bakgrunn og utvikling. Ordenen ble innstiftet under navnet "Ordre de la sincérité" 17. november 1705 av Georg Friedrich, senere markgreve av Brandenburg-Bayreuth. Sankt Georg var ordenens skytshelgen. Ordenen ble senere gjenopplivet flere ganger, i 1734 i fyrstedømmet Brandenburg-Ansbach da ordenen fikk navnet "Den brandenburgske røde ørns orden" etter motivet i Brandeburgs våpenskjold. I 1777 ble navnet forkortet til "Den røde ørns orden". Etter at fyrstedømmene Brandenburg-Bayreuth og Brandenburg-Ansbach i 1791 kom under Preussen gjorde kong Fredrik Vilhelm II "Den røde ørns orden" 12. juni 1792 om til Preussens andre ridderorden. Den rangerte da etter "Den sorte ørns orden" og ble en orden til belønning av fortjenester av konge og stat i sin alminnelighet. Kongen ble ordenens stormester. Ved Tysklands samling som keiserrike fortsatte ordenstildeling også av "Den røde ørns orden". Ordenen ble tildelt så lenge Tyskland var et monarki. Ved monarkiets fall og opphørte offisiell tildeling av ordenen. Weimarforfatningen av 11. august 1919 forbød tildeling av ordener. Inndeling. En medalje i en valør, bronse, var også tilknyttet ordenen. Insignier. Ordenstegn for "Den røde ørns orden". Ordenstegnene for "Den røde ørns orden" utviser stor variasjon. I sin grunnleggende form besto ordenstegnet av et såkalt georgskors, det vil si et kors med armer som smalner inn mot midten. Korset var av gull med hvit emalje. Midtmedaljongen var hvitemaljer med en avbildning av Brandenburgs røde ørn med en grønn krans i klørne. Ordensstjernen hadde åtte tagger og en midtmedaljong der ørnen var omgitt av en bord der ordenens motto, «SINCERE ET CONSTANTER» («oppriktighet og standhaftighet»), var innskrevet. Ordenskjedet besto av ledd inneholdende den brandenburgske ørn, monogrammet «WR» for «Wilhelminus Rex» og kranser med korslagt septer og sverd. Ordenstegnet, som var opphengt i kjedet, besto av et hvitemaljert malteserkors med røde ørner i korsvinklene. Midtmedaljongen var prydet av monogrammet «WR». Ordensbåndet var hvitt med oransje striper, men kunne også tildeles med svart og hvitt bånd. Som en særlig begunstigelse ble storkors og 1. klasse også tildelt i briljanter. Ordenstegnene ble utstyrt med en rekke tilleggstegn. Blant disse var I 1851 ble det statuert ordenstegn for ikke-kristne mottagere av ordenen. Disse hadde ordenstegnene utformet som stjerner heller enn kors. I 1861 ble det likevel bestemt at ikke-kristne også kunne bære de ordinære ordenstegnene. Tildeling. a> med ordenstegnet for "Den røde ørns orden" om halsen. "Den røde ørns orden" ble tildelt i forholdsvis stort antall. Storkors ble tildelt medlemmer av den kongelige familie, adelige og medlemmer av utenlandske kongehus. Innehavere av øverste klasse av "Den sorte ørns orden" ble vanligvis også tildelt storkors av "Den røde ørns orden". Da ordenen i 1851 for første gang ble tildelt ikke-kristne, ble det utformet ordenstegn uten kristen symbolikk. Norske innehavere. En rekke nordmenn ble tildelt "Den røde ørns orden". Kong Haakon var innehaver av storkors. Andre norske innehavere var Christian Michelsen, Jørgen Løvland, Johan Koren og Christian Sparre. Litteratur. Den røde ørns orden Ƒ. Ƒ og ƒ ("F" med krok) er en bokstav som baserer seg på den kursive utgaven av bokstaven "f" sin minuskel. Bokstaven brukes bl.a. i språket ewe, der den representerer en ustemt, bilabial frikativ [ɸ], og danner et motstykke til w som representerer den stemte bilabiale frikativen. Minuskelen har også blitt brukt som tegn for myntenheter som nederlandske gylden, og dette har ført til at "f" opptrer med en egen kursiv minuskel i skrifter som ikke er kursive. I Unicode kodes "ƒ" som U+10191 (Ƒ) og U+0192 (ƒ). F 01.2 Korpilahti. Korpilahti er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Finland. Kommunen ble slått sammen med Jyväskylä kommune 1. januar 2009. Nj (bokstav). NJ og nj er en bokstavkombinasjon som brukes på flere språk. På norsk uttales den som en n etterfulgt av en j. Nj ansees for å være en egen bokstav på flere språk, den er den 20 bokstaven i det serbiske og albanske alfabetet. Den brukes også romanisert makedonsk, der den tilsvarer den kyrilliske bokstaven њ. I alle disse tilfellene representerer den en palatal nasal – [ɲ]. I Unicode kodes den som U+01CA (NJ) U+01CB (Nj) og U+01CC (nj). N 20 Pylkönmäki. Pylkönmäki er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Finland. Kommunen ble slått sammen med Saarijärvi kommune 1. januar 2009. Jämsänkoski. Jämsänkoski er en finsk by og tidligere kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen ble slått sammen med Jämsä kommune 1. januar 2009. Bone. a> med en t-skjorte med motiv fra "Bone". "Bone" var en uavhengig publisert tegneserie. Den ble opprinnelig publisert i 55 utgaver som kom ut med varierende intervaller mellom 1991 og 2004. "Bone" ble tegnet og skrevet av Jeff Smith. Smiths svart-hvitt-tegninger var inspirert av animerte tegnefilmer og tegneseriestriper. En viktig påvirkning kom fra Walt Kellys serie "Pogo": «Jeg var en stor beundrer av Carl Barks og "Pogo", så det var naturlig for meg å ville tegne en slags blanding av Walt Kelly og Jean Giraud», har Smith sagt. På grunn av tegnestilen, blir historien karakterisert av en blanding av lett komedie og tyngre, episk fantasy. "Time Magazine" har sagt at serien er «så gripende som Ringenes herre, men mye morsommere.» "Bone" har vunnet flere priser, blant dem ti ganger Eisner Award og elleve ganger Harvey Award. Samleutgaven på 1342 sider kom på "Time"s liste over de ti beste tegneserieromanene i historien. Handling. Serien fokuserer på Bonefamilien, hvite skallede tegneseriekarikaturer med store neser og uten særlig med klær. I de første sidene av serien, blir tre søskenbarn, den sleske Phoncible P «Phoney» Bone, den pussige, sigarrøykende Smiley Bone og den «vanlige» Fone Bone, jagd fra hjembyen sin, Boneville, etter at Phoney hadde stilt til valg til ordfører i byen. Etter å ha krysset en ørken og endt opp i en mystisk dal, blir søskenbarna spredt av en gresshoppesverm, og må hver for seg finne frem mens de blir jagd av rottenikker, eller rat-creatures som det heter i originalen. De ble etterhvert gjenforent i landsbyen Barrelhaven, hvor de får bo hos den mystiske jenten Thorn og hennes svært spesielle bestemor. Fone Bone blir forelsket i Thorn med en gang han møter henne, og erklærer gjentatte ganger sin kjærlighet med selvskrevne dikt. Etter som de blir lenger i dalen, treffer de mennesker og andre skapninger som er truet av Mørkets herre, Gresshoppenes Herre, eller Lord of the Locusts. Bonene blir raskt dratt inn i hendelsene som skjer rundt dem, og drar ut på en reise for å redde verden. Man får aldri se Boneville i historien, men den blir framstilt som teknologisk på nivå med dagens samfunn: Fone refererer til byens store sentrum, «Downtown», Phoney har dollarsedler og Smiley snakker om atomreaktorer og en CornDogHut.TM. Som kontrast til dette, blir Dalen, the Valley, framstilt som middelalderen, om man skal dømme etter levemåte, våpen og transportmidler. Phoney omtaler gjentatte ganger innbyggerne med det nedsettende navnet «yokels» Serien er stort sett i sjangeren high fantasy, men inneholder også slapstick humor, særlig i avsnittet "The Great Cow Race" og i Phoney Bones evige anstrengelser for å gjøre seg rik på Dalens innbyggere. Etter som serien utvikler seg og blir mørkere, kommer humoren mer i bakgrunnen, uten å forsvinne helt. Utgivelser. Mesteparten av serien ble selvpublisert av Smith på hans eget forlag Cartoon Books fra 1991 til 2004, men ble også kortvarig publisert av Image Comics. I denne perioden ble de 20 første numrene gjenutgitt av Image med nye framsider. Gjenutgivelsene har de originale framsidene trykt på baksiden. Cartoon Books-utgavene har svarte baksider, med en enkelt tegneserierute av innholdet. De første opplagene skiller seg fra senere opplag ved at de har en annen farge på logoen på framsiden. Serien slutter i nummer 55, som kom ut i juni 2004. Baksiden av dette nummeret har, i stedet for tegneserieruten, et bilde av Smith som tegner den siste siden den 10. mai. De 55 numrene har blitt samlet i de følgende bindene. Samleutgaver. Nummer fra "Out of Boneville" ble og utgitt i barnebladet "Disney Adventures", først i 1994, så i 1997 og 98. Disse utgivelsene inneholdt 7–9 sider i måneden, og var fargelagt og sensurert for referanser til røyking og drikking og alle seksuelle undertoner mellom Thorn og Fone Bone. Det ble også utgitt en eksklusiv historie for "Disney Adventures" der Fone og Phoney fulgte et skattekart. Fargeutgaver. Fra februar 2004 til januar 2009 gav Scolastic Inc. ut serien i farger. Serien ble fargelagt av Steve Hamaker. I 2006 begynte HarperCollins å gi ut fargeutgavene på det britiske markedet. I disse utgavene var det og enkelte skrivefeil rettet opp. Ettbindsutgaven. En 1332 sider lang ettbindsutgave ble utgitt av Smiths eget forlag Cartoon Books. Denne ble utgitt for å markere at serien var ferdig, og at den ble utgitt i farger av Scholastic Press. Da den kom ut i 2004, ble det sagt at det bare skulle komme ett opplag, men da dette opplaget ble utsolgt, har det kommet flere opplag av ettbindsutgaven. I tillegg til paperbackutgaven, kom det også ut en signert, innbundet utgave i et begrenset opplag. Denne utgaven hadde gullbelagte bokstaver på framsiden, forseggjorte kanter og et stoffbokmerke. I omslaget er det trykket et kart over Dalen, og alle utgavene er nummererte. Utgaven kom i 2000 utgaver. Samlingen vant Eisner Award i 2005 for beste opptrykk av et grafisk album og ble rangert som nummer tre på "Time"s liste over de beste tegneseriene i 2004. Avleggere. Begge forhistoriene til hovedhistorien kan bli lest uten å ødelegge hovedhistorien. Smith har i et intervju snakket om en annen historie med Big Johnson Bone som han vurderer å skrive. Big Johnson Bone er hovedpersonen i "Stupid, Stupid Rat Tails". Annet. Dette var et hefte som kom ut sammen med "Hero Illustrated magazine" i 1993. Det inneholdt en novelle der Bonene feirer vintersolverv, et intervju med Jeff Smith og skisser fra tegneprosessen. Dette var en gratis gave fra "Wizard Magazine". Som det brukte å være med slike gaver fra "Wizard Magazine", kom heftet med en fremside med gullfolie på logoen. heftet inneholdt en historie som passet inn mellom #13 og #14 i den vanlige serien, og som senere ble tatt med i samlingen "The Great Cow Race". Heftet inneholdt også et intervju med Smith, og skisser. Dette var et gratis reklamehefte som ble delt ut på San Diego Comic-con i 1995 sammen med "Wizard Magazine". heftet ble gitt ut for å markere at serien gikk fra å være selvpublisert til å bli gitt ut på Image Comics, hvor den ble i bare sju nummer før Smith igjen gav ut serien selv. Heftet inneholder en introduksjon av Smith, en biografi, omtale av de ulike figurene i serien, en plakat tegnet av Jim Lee, tidslinje for historien, en forsmak på hva som skulle komme i serien og når de neste numrene var planlagt. For å feire tiårsjubileet, ble det gitt ut en fargeutgave av Bone nummer en. Dette ble gitt ut sammen med en PVC-figur av Fone Bone, og en dollarseddel med bilde av Phoney Bone. Utgaven hadde ny fremside, et etterord av Smith, og en illustrert, åtte sider lang kommentar av tegneseriehistorikeren R. C. Harvey. De originale tegningene ble digitalt fargelagt. Aphloiales. Aphloiales er en mulig orden av blomsterplanter som tilhører de basale rosidene. Den antydes som gruppe i APG II-systemet (2003), men formelt er de fem familiene i gruppen ikke ordensplassert. Hver familie har bare én slekt hver. Noen forskere plasserer disse fem familiene i Crossosomatales: I tillegg er familien Picramniaceae uplassert i Rosidae. Ó. Ó og ó ("O" med akutt aksent) er en bokstav som brukes på flere språk. Noen språk har denne bokstaven som egen bokstav, mens andre språk klassifiserer den som en annen utgave av bokstaven o. På færøysk er den den 18. bokstaven i alfabetet og representerer lyden /œ/ eller /ɔuː/. På islandsk er den den 19. bokstaven og har verdien /oṷ/. Den er den 21. bokstaven i det polske alfabetet, med verdien /u/. Ó er den 24. bokstaven i det tsjekkiske, den 25. i det ungarske og den 28. bokstaven i det slovakiske alfabetet, i alle tre tilfellene representerer den lyden [o:]. Den er den 23. bokstaven i det kasjubiske alfabetet, med verdien [o]. På spansk og irsk indekerer akutt aksent trykksterk stavelse, mens den på vietnamesisk og i det kinesiske pinyin-systemet representerer den stigende tone. I Unicode kodes bokstaven som U+00D3 (Ó) og U+00F3 (ó). O 02 Jämsä. Jämsä er en finsk by og kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen med Jämsänkoski 1. januar 2009, cirka 23 100 innbyggere og et areal på 1 824,12 km² hvorav 252,68 km² er vann. Jämsä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Juupajoki, Jyväskylä, Keuruu, Kuhmoinen, Luhanka, Mänttä-Vilppula, Orivesi og Petäjävesi. Aphloiaceae. Aphloiaceae er en familie som valgfritt kan plasseres under en mulig orden Aphloiales, innenfor de basale rosidene. Den antydes som gruppe i APG II-systemet (2003), men formelt er de fem familiene i gruppen ikke ordensplassert. Familien har bare én art "Aphloia theiformis". Den vokser på Madagaskar og på øyene i det Indiske hav. Noen forskere plasserer familien i ordenen Crossosomatales. Geissolomataceae. Geissolomataceae er en familie som valgfritt kan plasseres under en mulig orden Aphloiales, innenfor de basale rosidene. Den antydes som gruppe i APG II-systemet (2003), men formelt er de fem familiene i gruppen ikke ordensplassert. Familien har bare én art "Geissoloma marginatum". Den vokser i Kapp-provinsen i Sør-Afrika. Noen forskere plasserer familien i ordenen Crossosomatales. Føflekk. Føflekk er hudforandringer eller pigmenteringer som man enten har fått på fosterstadiet eller som kommer senere i livet. De fleste føflekkene er brune, men det er også vanlig med rød eller rødblå føflekker som er laget av blodkar. Ixerbaceae. Ixerbaceae er en familie som valgfritt kan plasseres under en mulig orden Aphloiales, innenfor de basale rosidene. Den antydes som gruppe i APG II-systemet (2003), men formelt er de fem familiene i gruppen ikke ordensplassert. Familien har bare én art "Ixerba brexioides". Den vokser bare på New Zealand. Arten brukes i honningproduksjon. Noen forskere plasserer familien i ordenen Crossosomatales. Hankasalmi. Hankasalmi er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 5 500 innbyggere og et areal på 687,76 km² hvorav 115,85 km² er vann. Hankasalmi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kangasniemi, Konnevesi, Laukaa, Pieksämäki, Rautalampi og Toivakka. Joutsa. Joutsa er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 5 100 innbyggere og et areal på 1 066,48 km² hvorav 199,1 km² er vann. Joutsa er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hartola, Hirvensalmi, Jyväskylä, Kangasniemi, Luhanka, Pertunmaa og Toivakka. Sambandspersonell. Personell som har ansvaret for sambandet innen en militær avdeling og med dennes hovedbase. Alle militære avdelinger har sambandspersonell, som har stor betydning for å opprettholde forsyningslinjene. Sambandet foregår ved hjelp av koder, som endres hyppig. Knekking av motpartens koder utgjør en viktig del av sambandspersonellets arbeidsoppgaver. Kannonkoski. Kannonkoski er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 1 600 innbyggere og et areal på 549,72 km² hvorav 104,87 km² er vann. Kannonkoski er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Karstula, Kivijärvi, Saarijärvi, Viitasaari og Äänekoski. Erik Sture Larre. Erik Sture Larre (født 31. mars 1914), innimellom også kalt «Lure Larre», er en norsk forretningsadvokat, aksje- og eiendomsinvestor, markaforkjemper, kulturminne-bevarer, og tidligere Milorg-leder. Oppvekst og krigsårene. I 1933 tok Larre artium og begynte å studere samme år, jus og sosiologi, samtidig som han var journalist i Tidens Tegn. I 1936 begynte han som vitenskapsassistent for Ewald Bosse på Institutt for samfunnsforskning. Der holdt han på med en doktorgrad som handlet om funksjonærenes stilling i samfunnet. Men krigen kom, og han fullførte derfor ingen doktorgrad. Under krigen var Larre aktiv i hjemmestyrkene og var en av Oslos to avsnittssjefer. Han ble arrestert i 1943 av SS Polizeigericht Nordog og satt fanget på enecelle og isolert uten kontakt med omverdenen til krigens slutt. Etter krigen ble et tilfeldig møte med Einar Gerhardsen på Løvebakken avgjørende, da han fikk tilbud om å overta et advokatfirma. På kort tid hadde han det største enkeltmannsfirma i Oslo med 11 ansatte. Investor. Høsten 1945 kjøpte Larre sin første aksje, i Storebrand-forløperen Norsk Allianse, og han debuterte som børsspekulant i større skala på 80-tallet. På 2000-tallet hadde Larre bygget en følje på flere hundre millioner kroner fordelt på aksjer og eiendom. Han var på ett punkt den største private investoren i DnB NOR med over 1 million aksjer i selskapet. Ifølge Kapital har Larre en formue på 700 millioner kroner, hvorav størsteparten skal være bygget opp innen eiendom. Videre sitter han i representantskapene i DnB Nor, Sparebankene Vest, Midt-Norge og Nord-Norge, og Pareto Bank. Friluftsliv og kulturbevaring. Larre har hele livet vært engasjert i friluftsliv og idrett. Allerede som liten gutt var han en aktiv hockeyspiller. På 1960-tallet tegnet Larre opp grensene for Marka rundt Oslo, den såkalte «markagrensa» omtrent sånn som vi kjenner den i dag, og denne markerer grensene for byutviklingen inn i friluftsområdene. Han er en forkjemper for en nasjonal markalov med fredning av Marka. Larre engasjerte seg i etterkrigstiden også for vern av kulturminner og har investert flere titalls millioner i dette. Han engasjerte seg deriblant i bevaring av sveitservillaene i Kruses gate på Frogner der Volapük tidligere holdt til, og har i flere tilfeller forsøkt å få istand spleiselag bestående av seg selv, kommunen og staten. Familien har også forsøkt å rehabilitere Ingierstrand bad, som det er klart at vanskelig kan kalles en finansielt motivert investering. Larre er styreleder i Margit og Ewald Bosses stiftelse Solstua, en stue/konferansesenter i Thorleif Haugs vei 14 på Voksenkollen i Oslo, tidligere eid av Sam Eyde, og under andre verdenskrig kjent som Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg for frontkjempere. Utmerkelser og verv. I 2009 ble han nominert til Årets Osloborger for sin innsats for den nye markaloven. Picramniaceae. Picramniaceae er en familie av blomsterplanter som tilhører de basale rosidene. Familien er i APG II-systemet uplassert under roseplantene, men den kan kanskje plasseres i ordenen Crossosomatales, eller muligens Aphloiales. Familien har 2-4 slekter og om lag 95 arter. De fleste artene vokser i Latin-Amerika. Karstula. Karstula er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 4 600 innbyggere og et areal på 963,51 km² hvorav 76,19 km² er vann. Karstula er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kannonkoski, Kivijärvi, Kyyjärvi, Saarijärvi og Soini. Vestre Baray. Vestre Baray (khmer: បារាយណ៍ទឹក​ថ្លា) er et reservoar i Angkor, Kambodsja, som ligger i øst-vest retning like vest for ruinbyen Angkor Thom. Formen er rektangulær og det måler ca 8 ganger 2,1 kilometer. Vestre Baray er det største reservoaret i Angkor, og vannet holdes inne ved hjelp av store jorddiker. I midten av reservoaret ligger Vestre Mebon, et hindutempel bygget på en kunstig øy. Byggingen av reservoaret startet trolig i det 11. århundre under Kong Suryavarman I og ble ferdigstilt under hans etterfølger, kong Udayadityavarman II. De angkorianske ingeniørene som skapte Vestre Baray kan på enkelte steder synes å ha benyttet tidligere konstruksjoner underbyggingen. Den østre diken for eksempel, synes å være en del av en demning som tilhøstre kong Yasovarmans hovedstad, som hadde Phnom Bakheng i sentrum. Andre steder har reservoaret ødelagt eller lagt under vann tidligere byggverk. Under den sørlige diken ligger for eksempel mursteinspyramiden Ak Nam delvis nedgravd. På bunnen vest i reservoaret har arkeologisker funnet grunnmurer, trapper og keramikkskår, noe som tyder på at området var bebodd. En stele funnet i området, fra år 713, gir ytterligere bevis for tidligere bebyggelser. Den beskriver risfelt som ble tilbudt til en dronning Jayadevi. Tidlige franske eksperter mente Vestre Baray har fungert som en enorm vanntank som ga vann til irrigasjonskanalene i tørre perioder, slik at jorda kunne gi flere avlinger ris hvert år. Mange nyere studier har imidlertid foreslått at reservoaret hovedsakelig hadde symbolske funksjoner, som en stor jordisk representasjon av det hinduistiske Skapelsens Hav, med Vestre Mebon som sitt sentrum. I dag er er det vann i den vestre enden året rundt, og i regntiden når vannet helt fram til den østre diken. Med klart og stille vann er reservoaret i dag er et populært sted for bading og båtturer for lokalbefolkningen. Keuruu. Keuruu (eldre svensk: Keuru) er en finsk by og kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 11 000 innbyggere og et areal på 1 430,63 km² hvorav 172,12 km² er vann. Keuruu er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Jämsä, Multia, Mänttä-Vilppula, Petäjävesi, Virdois og Etseri. Strasburgeriaceae. Strasburgeriaceae er en familie som valgfritt kan plasseres under en mulig orden Aphloiales, innenfor de basale rosidene. Den antydes som gruppe i APG II-systemet (2003), men formelt er de fem familiene i gruppen ikke ordensplassert. Familien har bare én art "Strasburgeria robusta" (synonym: "S. calliantha"). Den vokser i Ny-Caledona. Arten er et eviggrønt tre. Noen forskere plasserer familien i ordenen Crossosomatales. Kinnula. Kinnula er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 1 800 innbyggere og et areal på 495,75 km² hvorav 35,48 km² er vann. Kinnula er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kivijärvi, Lestijärvi, Perho, Pihtipudas, Reisjärvi og Viitasaari. Crossosomataceae. Crossosomataceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Crossosomatales. Den omfatter 8-10 arter fordelt på tre planteslekter. De vokser i det sørvestre USA, og Mexico. Plantene er hardføre busker som vosker i ørken og halvørken. Kivijärvi. Kivijärvi er en kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 1 400 innbyggere og et areal på 599,91 km² hvorav 115,798 km² er vann. Kivijärvi er finskspråklig og grenser til kommunene Kannonkoski, Karstula, Kinnula, Kyyjärvi, Perho og Viitasaari. Kuhmoinen. Kuhmoinen er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 2 600 innbyggere og et areal på 936,79 km² hvorav 264,96 km² er vann. Kuhmoinen er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Jämsä, Kangasala, Luhanka, Orivesi, Padasjoki og Sysmä. Harald Hove. Harald Hove (født 10. januar 1949 i Bergen) er en norsk jurist og politiker som representerer Venstre. Han var vararepresentant til Stortinget fra Hordaland under periodene 1997–2001 og 2001–2005. Fra 1997 til 2000 møtte han fast, som erstatter for Lars Sponheim som ble statsråd i Bondevik I-regjeringen. Hove var medlem av Hordaland fylkesting fra 1995 til 2003, bortsett fra perioden han var fast representant på Stortinget. Harald Hove ble uteksaminert som Cand.jur. fra Universitetet i Bergen i 1976. Han arbeidet ved universitetet som førsteamanuensis fra 1976 til 1988 og foreleser fra 1993 til 1997. Han har siden 1989 arbeidet som advokat. Stachyuraceae. "Stachyurus chinensis" i full blomstring. Stachyuraceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Crossosomatales. Den omfatter en håndfull arter i én planteslekt – "Stachyurus". De vokser i det sentrale Kina langs Chang Jiang (Yangtze-elva), samt på Taiwan, Korea og i hele Japan. Familien har 7 arter og minst én variant. Dette er eviggrønne busker eller lave trær, med spiralsatte blader. Kromosomtallet (n) = 11 eller 12. Mange av dem har fargerike blomster. Blomstene er gul-hvite og henger oftest i rakler, og bladene kan være spisst ovale og lys grønne, senere i sesongen mellomgrønne. Vanlig høyde for plantene er 1,5 - 3 meter. Kyyjärvi. Kyyjärvi er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 1 500 innbyggere og et areal på 469,62 km² hvorav 21,39 km² er vann. Kyyjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alajärvi, Karstula, Kivijärvi, Perho og Soini. Leivonmäki. Leivonmäki er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Finland. Kommunen ble slått sammen med Joutsa kommune 1. januar 2008. Simon Andreas Kjær. Simon A. Kjær (født 1979) er norsk grafisk designer/illustratør med utdannelse fra University of Hertfordshire i England. Til daglig lager han plate- og bokomslag, plakater, programhefter og kataloger under sitt alias SAK Design. I 2006 vant Kjær sølvpris i den nasjonale konkurransen arrangert av Grafill, for årets vakreste barne- og ungdomsbøker for boka "Striper". Blant samarbeidspartnere kan nevnes Cappelen Damm, Piratforlaget, Aschehoug og Tou Scene. 1 mai 2009 er han aktuell med utstillingen «Rust never Sleeps» på Cafe Sting, Stavanger. Utstillingen tar utgangspunkt i et sitat fra Jens Bjørneboes roman Haiene. Kjær har kontor i Stavanger og Antwerpen. Johan Henrik Kintzell Frøstrup. Johan Henrik Kintzell Frøstrup (født 11. desember 1852, død 20. mai 1929) var stortingsrepresentant og ordfører i Arendal. Frøstrup ble født i Barbu av foreldre Edvard Frøstrup og Abel Dorothea Kindzell. Han giftet seg i Oslo 4. mai 1888 med Anna Sophie Kløcker (1867–1919). Sammen fikk de elleve barn hvorav åtte vokste opp. Han hadde stilling som overrettssakfører og var ordfører i Arendal fra 1899 til 1901. Han var stortingsrepresentant for Høyre som 1. representant fra Arendal og Grimstad i perioden 1901 til 1903. Fra 1902 virket han som byfogd i Skien. Frøstrup ligger begravet sammen med sin hustru på Gjerpen kirkegård. Se også. Liste over ordførere i Arendal Achariaceae. Achariaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen av Rosidae. Denne gruppen har i alt 3 slekter. Artene vokser i det sørlige Afrika, og er ikke representert naturlig i floraen i Norge. Balanopaceae. Balanopaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen av Rosidae. Denne gruppen har i bare 1 slekt – "Balanops". Artene vokser i Queensland i Australia og Ny-Caledonia. Bonnetiaceae. Bonnetiaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen av Rosidae. Denne gruppen har 4 slekter og ca 32 arter. Artene vokser i Latin-Amerika og Malesia, og er ikke representert naturlig i floraen i Norge. Caryocaraceae. Caryocaraceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen av Rosidae. Denne gruppen har 2 slekter og ca 25 arter. Artene vokser i Latin-Amerika, og er ikke representert naturlig i floraen i Norge. Chrysobalanaceae. Chrysobalanaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen Rosidae. Denne gruppen har 18 slekter og ca 400 arter. Artene vokser i tropene. Ctenolophonaceae. Ctenolophonaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen Rosidae. Denne familien har 1 slekt – "Ctenolophon" – og 4 arter. Artene vokser i det vestlige Afrika og Malaysia. Dichapetalaceae. Dichapetalaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen Rosidae. Denne gruppen har 3 slekter og 200 arter. Artene vokser i det vestlige tropene og subtropene. Goupiaceae. Goupiaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen av Rosidae. Denne gruppen har 1 slekt – "Goupia" – og 3 arter. Artene vokser i det vestlige Sør-Amerika. Humiriaceae. Humiriaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen Rosidae. Denne gruppen har tre slekter og 50 arter. Artene vokser i det vestlige Latin-Amerika med unntak av én art i Afrika. Irvingiaceae. Irvingiaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen av Rosidae. Denne gruppen har 3 slekter og 20 arter. Artene vokser i Asia. Ixonanthaceae. Ixonanthaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen av Rosidae. Denne gruppen har 4-5 slekter og 30 arter. Artene vokser i tropene. Lacistemataceae. Lacistemataceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen Rosidae. Denne gruppen har 2 slekter og 16 arter. Artene vokser i tropene, og er ikke representert naturlig i floraen i Norge. Lophopyxidaceae. Lacistemataceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen Rosidae. Denne gruppen har 1 slekt – "Lophopyxis" – og 2 arter av lianer. Artene, deriblant Lophopyxis maingayi, vokser på Sundaøyene. Superskill. SUPERskill var et tidlig norsk elektronikaprosjekt på 90-tallet, og bestod av Lord Bård (Bård Torgersen), Dr. Øfsdahl (Erik Øfsdahl) og Mr Kolstad. Bandet oppstod i kjølvannet av Nemmelig Hemmelig og masters ov møh og var sentrale i oppbygningen av en egen norsk ravekultur, sammen med prosjekter som Mental Overdrive, Biosphere, Mind Over Midi og Neural Network. Superskill spilte på xs to the ravezone i 1994 og utgav to album på Tatra og Voices of Wonder. Diskografi. Late Night Science in the Laboratory of Body Control (1993) Helgard Mahrdt. Helgard Mahrdt (født 25. februar 1953) er en tyskfødt norsk litteraturviter og filosof; hun ble statsstipendiat i 2009. Hun er cand. philol. med fagene tysk litteratur, statsvitenskap og filosofi fra Georg-August-Universität 1978, dr.art. i tysk litteratur fra Universitetet i Tromsø 1996 og cand. philol. i filosofi fra Universitetet i Oslo 2005. Hun var postdoktor ved Universitetet i Oslo (1999–2002), visiting scholar ved John W. Kluge Center, Library of Congress 2002, forsker II ved Danmarks humanistisk forskningssenter, Universitetet i København 2003, gjesteprofessor ved Universitetet i Ljubljana 2007. Mahrdt er spesialist på Hannah Arendt. I 2005 ga hun ut korrespondansen mellom Hannah Arendt og Alfred Kazin (Samtiden 1/2005). I 2008 viste NRK 3 samtaler om Hannah Arendt som Helgard Mahrdt hadde med professor Bernt Hagtvet. I 2011 redigerte hun sammen med Lene Auestad boken "Handling, frihet, humanitet – møter med Hannah Arendt", utgitt på Tapir forlag. Hun har skrevet artikler om Ingeborg Bachmann, Christa Wolf, Hermann Broch, Walter Benjamin og Hannah Arendt. Kåre Opheim. Kåre Opheim (født 2. oktober 1975 i Voss) er en norsk musiker og trommeslager i Real Ones og en viktig medspiller i i UNGjaJazzja i Vossajazz. He is part of the Mads Berven Trio with a record release "Mountains & the Sea" in 2011, and played within Mike Gallaher Trio at Vossajazz 2009. Protostjerne. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien. Protostjerner med ca. like stor masse som Solens bruker rundt 10 millioner år på å nå hovedserien. Om massen er mye høyere, utvikles stjernen betydelig raskere – en stjerne med masse tilsvarende 15 solmasser kan nå hovedserien allerede på 100 000 år. En protostjerne formeres gjennom konsentrasjonen av gigantiske gasskyer i interstellar materie. Observasjoner viser at disse gigantiske gasskyene stort sett befinner seg i en likevektstilstand, hvor det er en balanse mellom skyens gravitasjon, som utgjør bindingsenergi, og molekylenes kinetiske energi (bevegelsesenergi). Skyen kan imidlertid komme ut av balanse kun ved liten påvirkning, for eksempel ved sjokkbølger fra supernovaer, andre nærliggende gasskyer (både ved passasje og kollisjon) og tetthetsbølger. Disse påvirkningene kan, om påvirkningen er stor nok, få gravitasjonen til å dominere innen en viss region i gasskyen, slik at likevektstilstanden settes ut av balanse. der "n" er antall atomer per kubikkmeter, "k" en konstant og "T" er gasstemperaturen. Fragmentering. Man finner vanligvis stjerner i stjernehoper, der alle stjerner innen hopen dannes omtrent samtidig. Dette kan forklares dersom man antar at når en sky trekkes sammen, gjør den ikke dette enhetlig. Richard Larson poengterte at i de gigantiske skyene, der stjerner dannes, er det nesten overalt blitt observert turbulente hastigheter. Disse hastighetene komprimerer gassen ved sjokk, slik at tråd- (filamenter) og klump-strukturer dannes innen gassen. Denne prosessen kalles for turbulent fragmentering. En del klump-aktige strukturer overskriver "Jeans instabilitet" og får dermed ustabil gravitasjon, slik at de kan fragmenteres enda en gang for å så danne et system av én eller flere stjerner. Uansett årsak deles gasskyen opp til flere, mindre regioner som igjen kan deles inn i enda mindre deler og danne klustere av protostjerner. Dette stemmer overens med observasjoner om at stjernehoper er vanlige. Temperaturøkning. I takt med at skyen fortsetter å bli mer konsentrert, blir temperaturen høyere. Dette kommer av at gravitasjonsenergi omdannes til termisk energi. Når en partikkels avstand til sentrum av det konsentrerte fragmentet blir mindre, fører det til at gravitasjonsenergien også blir mindre. Partikkelen får da høyere kinetisk energi (den totale energien er konstant). Dette kan uttrykkes som en økning av den termiske energien, eller som en økning av temperaturen i gasskyen. Jo mer konsentrert skyen blir, jo høyere blir temperaturen. Molekylene kommer ofte i eksidert tilstand ved kollisjoner med hverandre. Når de går tilbake til sin grunntilstand, sender de ut stråling av en karakteristisk frekvens. Ettersom tettheten til å begynne med ikke er spesiell stor, blir mye av strålingen sendt ut av skyen, slik at dette motvirker en rask temperaturøkning i skyen. Etterhvert som skyen blir mer samlet, og tettheten øker, blir en mindre andel av strålingen sendt ut, slik at temperaturen i skyen øker raskere i takt med at den blir mer konsentrert. Når temperaturen blir tilstrekkelig høy fusjonerer hydrogenatomer til helium. Dette markerer stjernens fødsel, og stjernen forlater protostadiet og går over til et betydelig lengre liv i hovedserien. Next (sigarettmerke). Next er et sigarettmerke markedsført av Phillip Morris. Next ble skapt etter at tobakksavgiftene i Malaysia økte og presset Marlboro ut av markedet. I 2007 ble sigarettmerket lansert i Norge, og finnes i variantene Red og Blue. Next er noe billigere enn andre kjente merkevarer som for eksempel Prince. Gran skole. Gran skole (Kunnskapssenteret Gran skole) er en barne- og ungdomsskole i Oslo, i Alna bydel i Groruddalen. Skolen har ca. 440 elever og ca. 70 ansatte fordelt på 22 klasser, 1. til 10. trinn i tillegg til SFO-ordningen. Fra høsten 2010 har skolen også to mottaksklasser som er klasser for minoritetsspråklige elever som nettopp har kommet til landet. Skolen satser på å skape et godt miljø der nulltoleranse for mobbing, vold og rasisme er grunnleggende. Skolen er med i Groruddalssatsingen, et prosjekt i regi av Regjeringen og Oslo kommune. By- og bygdelagsforbundet. By- og bygdelagsforbundet (BBF) ble stiftet 28. mars 1938 og er en fellesorganisasjon for by- og bygdelag i Norge. BBF har ca. 4 300 medlemmer, som er organisert i 25 lokallag. Lokallagene representerer utflyttere fra Østlandet og Nord-Norge som bor i Oslo. De fleste utflyttere fra Sør- og Vestlandet er organisert i Bygdelagssamskipnaden i Oslo. BBF arbeider for å samle lokallagene til beste for felles interesser. BBF skal også støtte og oppmuntre lagene i deres arbeide, slik at de kan fylle sin oppgave som hjem og skole for sine medlemmer. Pall Mall (sigarettmerke). Pall Mall er ett sigarettmerke markedsført av British American Tobacco, og i Norge av British American Tobacco Norway AS. Pall Mall ble lansert i 1899 og økte sin popularitet på 1960-tallet i USA, og var lenge en av de mest solgte sigarettene uten filter. Men etter hvert som rapporter om sammenhengen mellom lungekreft og tobakksrøyking ble kjent, mistet Pall Mall mye av sin popularitet. I Ettertid ble Pall Mall også lansert med filter. I Norge finnes variantene Pall Mall 20 (uten filter), Pall Mall Filter 20, Pall Mall Plain 20. På verdensbasis finnes en rekke andre varianter. British American Tobacco Norway AS har produsert Pall Mall til det norske markedet frem til fabrikken ble flyttet til Danmark i 2008. Forøvrig var Pall Mall også en populær sigarett i Norge på 1960-tallet. Sigarettenes innhold. I en studie i 1977 ble det funnet 33 mg «tjære» og 2,1 mg nikotin i hver Pall Mall Plain-sigarett. Dette var det nest høyeste innholdet av begge stoffene i testen som dekket 28 sigarettmerker som var tilgengelig på det norske markedet. Louis Dembitz Brandeis. Louis Dembitz Brandeis (født 13. november 1856, død 5. oktober 1941) var en amerikansk jurist, som ble den første jødiske høyesterettsdommeren i USA. Brandeis ble utnevnt til høyesterettsdommer av den demokratiske presidenten Woodrow Wilson i 1916, og satt til 1939. Chesterfield (sigarettmerke). Chesterfield er ett sigarettmerke markedsført av Phillip Morris. Det var en av de mest anerkjente merkevarer av det tidlige 20. århundre, men salget har falt jevnt og trutt opp gjennom årene. Den ble oppkalt etter Chesterfield fylke i Virginia. Chesterfield blir fortsatt produsert i dag, og er fremdeles populært i Europa, men har vært fraværende fra amerikansk annonsering i mange år. Music from The Body. "Music from The Body" er filmmusikken til dokumentarfilmen "The Body" av Roy Battersby, utgitt i november 1970. Musikken er komponert av Ron Geesin og Roger Waters. Temaer på dette albumet, i likhet med filmen, er kroppsfunksjoner og kroppsdeler og inkluderer blant annet lydeffekter som skal illustrere pusting, latter, flatulens, hvisking i tillegg til musikk spilt med mer konvensjonelle musikkinstrumenter. Edwin G. Pulleyblank. Edwin G. Pulleyblank (født 7. august 1922 i Calgary i Alberta i Canada) er sinolog og professor emeritus fra "Department of Asian Studies" på University of British Columbia. Han er kjent for sin ekspertise ved å fastslå historisk kinesisk fonetikk til forskjellige tider. Edwin G. Pulleyblank fikk sin faglige utdannelse ved University of Alberta (B.A., 1942) og University of London (doktorgrad i kinesisk, 1951). Han var virket ved "School of Oriental and African Studies" ved University of London, 1948-53, som professor i kinesisk ved University of Cambridge, 1953-66, og professor i "Asian Studies" ved University of British Columbia, 1966-87. Live at Last. "Live at Last" er et konsertalbum med Black Sabbath. Albumet ble utgitt uten tillatelse og uten at bandet visste om det. Selv om noen ser på albumet som uoffisielt så er det utgitt fullt lovlig i Europa. The Pros and Cons of Hitch Hiking. "The Pros and Cons of Hitch Hiking" er et konseptalbum fra den engelske musikeren Roger Waters, utgitt i april 1984. Medvirkende på dette albumet er også kjente personer som dirigenten Michael Kamen, skuespilleren Jack Palance, saksofonisten David Sanborn og gitaristen Eric Clapton. Albumet handler om Reg, en mann som opplever en midtlivs-krise. Han har fantasier om utroskap og at han opplever en rekke spennende ting, men alt er i form av en drøm. Alle opplevelsene beskrives i realtid mellom klokken 04.30 og 05.12. I 1978 presenterte Waters ideen til "The Pros and Cons of Hitch Hiking" for sine daværende band-kollegaer i Pink Floyd sammen med konseptet til albumet "The Wall". De andre i bandet fikk velge hvilket konsept som skulle bli bandets neste album, og de valgte "The Wall". Bandets manager Steve O'Rourke var uenig, og mente de burde satset på "Pros and Cons". Etter at Waters forlot Pink Floyd, bestemte han seg raskt for at "Pros and Cons" skulle bli hans debutalbum som soloartist. Musikk-kritikere var delte i synet på albumet, da noen mente det var langtekkelig og kjedelig, mens andre syntes det var stemningsfullt og nyskapende. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Roger Waters. When the Wind Blows. "When the Wind Blows" er filmmusikken til animasjonsfilmen "When the Wind Blows (film)", utgitt i mai 1986. Filmen bygger på den engelske illustratøren Raymond Briggs' bildebok i tegneserieform med samme navn. Den handler om et middelaldrende ektepar som går i dekning etter en atomkrig. Musikkalbumet inneholder musikk fra Roger Waters, David Bowie, Genesis, Squeeze og Paul Hardcastle. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Roger Waters og fremført av Roger Waters and The Bleeding Heart Band unntatt hvor annet er notert. På enkelte versjoner er alle Roger Waters-låtene slått sammen til et langt spor. Radio K.A.O.S.. "Radio K.A.O.S." er et konseptalbum fra den engelske musikeren Roger Waters, utgitt i juni 1987. Dette er hans andre soloalbum siden han forlot bandet Pink Floyd. Albumets historie er om den 23 år gamle Billy fra Wales, som er multihandikappet og sitter i rullestol. Alle tror at han er mentalt vegetativ, men han er egentlig kjempe-intelligent men ute av stand til å uttrykke seg. Billy har en tvillingbror som heter Benny, og som jobber i en kullgruve. Billy bor sammen med broren og hans kone Molly og deres barn. Benny mister jobben i kullgruven på grunn av «markedskreftene». Etter at Benny kommer i klammeri med politiet, tar Billy kontakt med radiostasjonen Radio KAOS i Los Angeles, en radiostasjon han mottar direkte til hodet. Med hjelp av en datamaskin klarer han å kommunisere, og forteller dem om Benny og hva som har skjedd og hvorfor. Med datamaskinen klarer Billy også å hacke seg inn på en militær-database, noe som skaper en truende situasjon. Roger Waters benytter historien om Billy og Benny til en politisk kommentar, der han refser Margaret Thatcher og Ronald Reagans markedsliberalistiske holdninger og deres politikk generelt. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Roger Waters. Operasjonell leasing. Operasjonell leasing er en leasingform der det er utleieren som har den finansielle risikoen. Leasingtakeren disponerer objektet i kontraktens løpetid, men påtar seg ingen forpliktelser utover å betale den avtalte leasingleien. Regnskapsmessig vil leasingleien føres som en kostnad og objektet vil ikke aktiveres i leasingtakerens regnskaper. Se også finansiell leasing. Birgitte Stærnes. Birgitte Güssow Stærnes (født 12. desember 1970) er en norsk fiolinist fra Drammen, mest kjent fra "Duo A Corda" (1997) med ektemannen Martin Haug gitar. Hun gikk i lære hos Isaac Shuldman (1983–95) som blant annet lot henne spille med Moskva symfoniorkester såvel som Minsk kammerorkester. I hovedstaden debuterte hun i Universitetets Aula 1991. Hun har en mastergrad fra Norges Musikkhøgskole (1996). Med Jorunn Marie Bratlie hadde hun debut i Wigmore Hall (2003). Hun spiller en Lorenzo e Tomasso Carcassi fra Firenze (1741). Orkdal Sjukehus. Orkdal Sjukehus er et sykehus i Orkdal. Sykehuset ble bygget på dugnad av Orkdal sanitetsforening som et sykehjem i 1908 og ble med årene utvidet til å bli et sykehus, rundt 1930 fikk det en operasjonssal. I 1936 fikk sykehuset et tilbygg og det hadde da 110 sengeplasser hvorav 34 på turberkuloseavdelingen. Mot slutten av 1980-tallet sto sykehuset ved en skillevei, valget sto mellom gradvis nedleggelse eller videre utbygging. Med Orkdal sanitetsforening som drivende kraft og eier ble det bygget et nytt servicebygg som åpnet i 1991. I 2003 solgte Orkdal sanitetsforening sykehuset til Helse Midt-Norge og sykehuset skiftet 1. januar 2004 navn fra "Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus" til "Orkdal Sjukehus". Idag er Orkdal Sjukehus underlagt St. Olavs hospital. 16. desember 2011 vedtok styret i St.Olavs hospital å legge ned fødeavdelinga ved Orkdal Sjukehus fra 1. juni 2012. Jorunn Marie Bratlie. er en norsk pianist og pedagog fra Bærum. Hun gikk i lære hos Jens Harald Bratlie og Reimar Riefling og debuterte i Universitetets Aula 1973. Hun studerte ved Norges Musikkhøgskole (1977) og under Karl Engel ved musikkhøgskolen i Hannover (diplom, 1979). Hun er førsteamanuensis i klaver ved Norges Musikkhøgskole. Debuterte i Wigmore Hall med Birgitte Stærnes (2004). Powec. Powec as var et kraftelektronikk-selskap som produserte strømforsyninger (Likerettere) til telekommunikasjonsindustrien verden over. Powec ble kjøpt opp av Amerikanske Power-one i 2000, som siden dette har trappet ned driften i Norge til et minimum. Historie. Powec ble startet i 1985 under navnet Power Electronics as i Drammen. (Selskapets stiftere var Jan Henrik Bryde, Ove Karlsen og Håkon Hafnor) Selskapets første lokaler var i det gamle Apoteket Bien i Øvre storgate 57 i Drammen. Den første tiden var det utviklingsoppdrag for eksterne kunder som var inntektsgrunnlaget. Powec utviklet etterhvert egne produkter, og flyttet i 1987 til lokaler i Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 118 i Drammen. En periode var Powec i nært kompaniskap med Autonica i Trondheim, men dette opphørte igjen i 1991. Fra 1991 til 2000 var Eltek deleid av amerikanske ELdec, et firma i Crane corporation. I 1994 kjøpte Powec en tom bygning i Kobbervikdalen 75 i Drammen, og tilpasset denne til nytt hovedkontor. i 2000 kjøpte amerikanske Power-one 100% av aksjene i Powec as. Det var på dette tidspunkt ca 200 ansatte i Powec. Telekom-markedets fall i 2001 gikk hardt utover bedriften, og sammen med Power-ones ønske om sentralisering av driften er Power-one i Norge i 2009 under 10 ansatte. Kundegrunnlag. Powecs kunder var hovedsakelig de store telecom-aktørene verden over. Av store kunder kan nevnes: Nokia, Ericsson, Motorola, Orange, Telenor med fler. Kommunestyrevalg i Ørland. Kommunestyrevalg i Ørland kommune, Sør-Trøndelag. Kommunestyrevalget 2003. Det største partiet, Senterpartiet, var i koalisjon med Frp, SV og Pensjonistpartiet; koalisjonen hadde 15 av 25 plasser i kommunestyret. Kommunestyrevalget 2007. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV utgjør det nødvendige flertallet på 13; og samarbeider assosiert med Venstres og KrFs representanter. Ørland Morten Carlsen. Han studerte med Hatto Beyerle ved musikkhøgskolen i Wien (1976–82), hvorpå han spilte i orkestre i Bonn og Stuttgart "Radiosinfonieorchester" (1982–88). Tilbake i Oslo, hvor han hadde debutert i Universitetets Aula (1981), var han i Oslo Filharmoniske Orkester (1988–94), Kringkastingsorkestret og Tromsø Symfoniorkester. Han er førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole og har hatt lignende verv ved Høgskolen i Tromsø og Barratt Due Musikkinstitutt. Han har vært gjestende professor ved læresteder i Wien, Dresden, Karlsruhe, Cardiff, Malmö, København og Helsingfors. Francesco Maria Veracini. Francesco Maria Veracini (født 1. februar 1690 i Firenze, død 31. oktober 1768 samme sted) var en italiensk fiolinist og komponist. Biografi. Veracini var apotekersønn og lærte fiolinspill av sin onkel Antonio Veracini, som han ofte ga konserter sammen med. I 1711 skrev Francesco en fiolinkonsert til kroningen av keiser Karl VI i den venetianske kirken "Santa Maria Gloriosa dei Frari". En anekdote forteller at da den unge Giuseppe Tartini i 1712 hørte Veracini spille, ble han så imponert at han for en stund trakk seg tilbake fra det aktive musikkliv for å forbedre sitt eget fiolinspill – spesielt bueføringen. I 1714 bodde Veracini en tid i London hvor han spilte fiolinsoli mellom operaaktene i "Queen's Theatre". Her ble han også kjent med Georg Friedrich Händel. I 1715 tilbrakte han en tid i kurfyrst Johann Wilhelms tjeneste i Düsseldorf. Han vendte tilbake til Venezia i 1716 hvor han skrev seks orkesterovertyrer som befestet hans ry som komponist. Han dediserte her et opus fiolinsonater til kronprins Fredrik August, den senere kong August III av Polen, og i 1721 ytterligere et sonateopus. Prinsen var selv en fremragende musikkjenner og fikk Veracini med seg til Dresden hvor de musiserte sammen og hvor Veracini oppførte kammermusikk og arbeidet med å rekruttere italienske sangere til operahuset i Dresden. I løpet av denne tiden utbrøt det den konflikt mellom musikerne ved hoffet om de dyre italienske operaene. Striden sto mellom Veracini på den ene siden, og på den andre komponisten Heinichen og kastraten Senesino, muligens også fiolinisten og komponisten Pisendel. I løpet av en krangel ble Veracini så forbannet at han hoppet ut av et vindu i annen etasje, pådro seg et hofte- og benbrudd som ikke ble fullstendig tilhelet, og haltet resten av livet. Tilbake i fødebyen Firenze i 1723 spilte han kirkemusikk og komponerte et oratorium. På denne tiden pådro han seg et dårlig rykte og fikk tilnavnet "capo pazzo" («gal i hodet»). Den eksentiske og hovmodige Veracini kalte sine to beste Jakob Stainer-fioliner for "Peter og Paulus". I 1733 reiste han tilbake til London for å opptre i flere konserterter. Som mange andre av sine berømte samtidige skrev han flere operaer her, men på grunn av mangel på suksess forlot han i 1744 byen hvor Georg Friedrich Händels musikk dominerte. På tilbakereisen overlevde han så vidt et skipbrudd i Den engelske kanal. Han vendte tilbake til Firenze hvor han ble "maestro di capella" i flere kirker og konsentrerte seg om kirkemusikk. I sine siste leveår holdt han flere konserter som fiolinist og kapellmester. Veracini var i sine fiolinkonserter bundet av tidens smak, og hans musikkhistoriske betydning beror framfor alt på de virtuose sonatene opus 2. Operaer. Alle operaene ble uroppført i "Kings theatre", London. Tresckow. Tresckow er en tysk adelsslekt som opprinnelig kommer fra Preussen. Slekten har hatt mange fremstående offiserer. Slekten fører i sitt våpen tre andehoder i skjoldet. Slekten har ingen kjent forbindelse med den danske og norske slekt Treschow. Madelen. Madelen er et skandinavisk kvinnenavn dannet som en alternativ skrivemåte av "Madeleine", den franske formen av "Magdalena", som er en gresk form av et hebraisk tilnavn som betyr «fra Magdala». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Antonio Veracini. Antonio Veracini (født 17. januar 1659 i Firenze, død 26. oktober 1733 samme sted) var en italiensk komponist og en av sin tids mest aktede fiolinister. Biografi. Han var elev av sin far Francesco di Nicolo (1638–1720). Faren introduserte ham for det toskanske hoffet, og i 1682 gikk Antonio i tjeneste hos den toscanske storhertuginnen Vittoria delle Rovere. Han beholdt denne posten til sin død i 1694, og tilbrakte nesten hele sitt liv i hjembyen. Leilighetsvis spilte han ved storhertugens hoff, men framfor alt ledet han familiens fiolinskole. Etter at hans beste elev, nevøen Francesco Maria Veracini reiste med sin bestefar til Roma, drev Antonio skolen alene. Skolen lå i Via di Pallazuolo, i en bygning faren hadde arvet. Antonio Veracini foretok tre kjente reiser, to ganger var han i Roma hvor han ble kjent med Arcangelo Corelli, og i 1720 var han en kort stund i Wien. Bortsett fra den publiserte kammermusikken er alle hans verker tapt, inkludert musikken til de fire kjente oratoriene han komponerte for forskjellige kirker. Familien rådde over en rik instrumentsamling, blant annet tallrike fioliner fra Amati-familien og av Jakob Stainer. Ariana. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lajla Rolstad. Lajla Rolstad (født 11. november 1978) er en norsk forfatter, litteraturviter og filosof. Hun har vokst opp på Lillehammer. Hun har studert filosofi i Essex. Som litteraturviter har hun skrevet hovedoppgave ved Universitetet i Oslo om Bram Stokers «Dracula». Rolstads debut roman «» ble utgitt på Gyldendal i mars 2009. Bjarne Tvete. (født 19. april 1907 i Trondheim, død 14. april 1983 samme sted) var en norsk luthersk prest og forfatter av historiske romaner på Rune forlag. Han var hjelpeprest i Stadsbygd (1933), lærervirke i Trondheim under den andre verdenskrig, sosialkurator for Trøndelag under landssvikoppgjøret, hjelpeprest i Grong med bosted i Røyrvik (1948), og forfremmelse til prest (1965) som han var inntil pensjonering UK (band). U.K. er et tidligere band innenfor sjangeren progressiv rock som ble grunnlagt i 1977 av bandmedlemmene Bill Bruford (kjent fra blant andre Yes, Bruford og King Crimson), Allan Holdsworth (kjent fra blant andre Bruford og Gong), John Wetton (kjent fra blant andre Roxy Music oo King Crimson) samt Eddie Jobson (kjent fra blant andre Curved Air og Roxy Music). Debututgivelsen hvor alle opprinnelige bandmedlemmer deltar kom ut i 1978 og blir ansett for å være en klassiker innenfor sjangeren. UK er i sin alminnelighet karakterisert som en virtuosgruppe, hvor jazzorienterte harmonier, avanserte vokaler og komplekse soloer betegnes som synonymt med gruppen. Etter debututgivelsen valgte både trommeslager Bill Bruford og gitaristen Allan Holdsworth å forlate bandet på grunn av uenigheter innad. Igjen i bandet var keyboardist og fiolinist Eddie Jobson samt bassist og vokalist John Wetton, som sammen med den nyerverede trommeslageren Terry Bozzio (som blant annet hadde spilt med Frank Zappa) grunnla en ny bandkonstellasjon. I 1979 kom utgivelsen "Danger Money", som samme år ble etterfulgt av liveutgivelsen "Night after Night" som inneholdt innspillinger fra sommerturneen i Japan, i tillegg til sporene "«As Long As You Want Me Here»" og "«Night after Night»" som tidligere ikke hadde vært utgitt. Rett etter disse utgivelsene ble gruppen oppløst. Eddie Jobson medvirket siden på Jethro Tull-utgivelsen "A" (1980), John Wetton grunnla supergruppen Asia mens Terry Bozzio grunnla bandet Missing Persons sammen med sin daværende kone. I 1997 gikk det rykter om en gjenforening av bandet med Bill Bruford, Eddie Jobson og John Wetton, men planene ble aldri innfridd og prosjektet ble lagt dødt, trolig på grunn av meningsforskjeller mellom personlighetene Jobson og Wetton. I 2008 ble likevel planene gjenopplivet da Eddie Jobson som eneste av de opprinnelige medlemmene grunnla UKZ. Anders Johan Stavseng. Anders Johan Stavseng (født 7. februar 1977) jobber som journalist i ukebladet Se og Hør. Han har medvirket i en rekke saker som har ført til oppmerksomhet rundt ukebladet. Blant annet skrev han saken som fikk Prinsesse Martha Louise til å klage Se og Hør inn til Pressens faglige utvalg for Maud Angelica-bilder og han sto bak den omtalte Julebukk-saken. Stavseng ble høsten 2006 saksøkt etter at Lars Lillo-Stenberg og skuespillerkona Andrine Sæther anmeldte Se og Hør for brudd på privatlivets fred i forbindelse med at bladet tok bilder av parets vielse og trykket disse. Den 23. november fastslo Oslo tingrett at bladet hadde krenket privatlivets fred og tilkjente paret tilsammen 150 000 kroner i erstatning, paret ble også tilkjent saksomkostninger. Dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett av Se og Hør, også her fikk paret medhold og ble tilkjent samme erstatning som i tingretten. Se og Hør anket dommen inn for Høyesterett, og ble her frifunnet. 24. juli 2007 avslørte Stavseng at Prinsesse Martha Louise hadde overnaturlige evner, helbredet med healing og at hun hadde startet engleskolen Astarte Education. Stavseng startet som journalist i magasinet Blikk i 2000 og har jobbet i Se og Hør fra 2001. Sunndalsøramål. Sunndalsøramål er en dialekt av nordmørsk som blir snakket i Sunndal på Nordmøre. De grunnleggende målmerkene er kløyvd infinitiv og trykkplassering i ord som dialekt. Linn Mevold Skogheim. Linn Mevold Skogheim (født 1978) er en norsk journalist. Skogheim jobbet i NRK Hordaland som kulturreporter og programleder for Vestlandsrevyen, der hun arbeidet fra 1999 til 2009. Skogheim har i perioder jobbet i andre NRK-program, blant annet Norgesglasset i NRK P1, Kaliber i NRK P3, NRK Sørlandet, Romsdals Budstikke, Pokerfjes på NRK2, Norge i dag på NRK1 og Sveip på NRK2. I mars 2009 sluttet Skogheim hos NRK og startet som webredaktør i Sjømannskirken. Skogheim vokste opp på øya Gossen i Aukra kommune i Romsdal i Møre og Romsdal, og bor nå i Bergen. Skogheim ble utdannet journalist ved Mediehøgskolen Gimlekollen. Jakob Stainer. Jakob Stainer (også "Jacob", latinisert "Jacobus Stainer"; født etter september 1618; død oktober eller november 1683 samme sted) var en tirolsk fiolinbygger som i sin tid produserte Europas mest etterspurte fioliner. Liv. Jakob Stainer var sønn av en gruvefunksjonær. Han fikk sin grunnutdanning mellom 1626 og 1630, og av korrespondansen hans kan man slutte at den var god, blant annet behersket han italiensk. Kanskje var han "Sängerknabe" i det kongelige "Damenstift" i Hall og ved hoffet i Innsbruck. Ytterligere musikkundervisning kan han ha fått ved å synge med gruvearbeiderne i Hall, en vanlig praksis på den tiden. Sannsynligvis gikk han i snekkerlære, da de som ikke var sønner av instrumentmakermestre måtte ha fagbrev som tømmermenn for å bli tatt inn som instrumentmakerlærlinger. Stainer gikk i instrumentmakerlære mellom 1630 og 1644, åpenbart i Italia. Tidligere var Innsbruck og Füssen opplæringssteder, men på grunn av trettiårskrigen var lærestedene der lagt ned. Stainer kan ha arbeidet i verkstedet til Amati-familien i Cremona under en del av «vandreårene» som fulgte etter de fem årene som lærling. I 1644 begynte Stainer sin selvstendige karriere som fiolinmaker. Han solgte instrumentene sine i klostre og hoff rundt Salzburg, Innsbruck, München, Venezia, Kirchdorf, Bolzano, Nürnberg, Kroměříž og Meran, og ble ganske velstående. 26. november 1645 giftet Stainer seg med Margareta Holzhammer som han fikk åtte barn med. Fra nå av arbeidet han hovedsakelig i Absam, men var svært ofte på reiser for å selge instrumenter eller handle inn materialer. I 1646 leverte han sju instrumenter til hoffet i Innsbruck. I 1668 startet en strid med kirkemyndighetene som mente han hadde gått til anskaffelse av «kjetterske bøker». Han ble beordret til Brixen, sete for fyrstbiskopen, og da han ikke dukket opp, ble det foretatt husransakelse. Året etter måtte Stainer i fengsel for besittelse av luthersk litteratur. Likevel fikk han i årene 1670 til 1679 oppdrag fra kirkelige institusjoner i Meran, Salzburg, Schwaz, München og Nürnberg. Kjetterianklagene og forfølgelsen fra kirka kan ha bidratt til at Stainer fra 1680 i tiltakende grad av led av depresjon og var psykisk syk da han døde. Instrumenter. Stainers instrumenter var blant de mest etterspurte i hele Europa inntil Antonio Stradivaris berømmelse begynte å stige, men nord for Alpene ble Stainerfiolinene helt fram til rundt år 1800 holdt for å være bedre enn de italienske instrumentene. Stradivarier er flatere, bredere og produserer en kraftigere lyd, noe som ble foretrukket av musikerne etter hvert som orkesterframføringer i store konserthaller erstattet barokkens kammerensembler som stort sett spilte i intime sammenhenger. Av de omtrent 300 instrumentene Stainer produserte finnes det forholdsvis få bevarte fioliner og svært få bratsjer, celli og kontrabasser. Instrumentene er svært ettersøkte av musikere som framfører tidligmusikk på autentiske instrumenter. Stainer laget egenhendig alle instrumentene og tok ikke lærlinger, så fiolinbyggerkunsten hans døde ut med ham. Ettermæle. "Jakob-Stainer-Gasse" i Wien-Hietzing ble i 1942 oppkalt etter ham. Munkehaugen kultursenter. Munkehaugen Kultursenter er et internasjonalt kultursenter i Arendal, med tilhold i en eldre skolebygning på Munkehaugen i Munkegaten. Historie. Kultursenteret ble opprettet offisielt 24. februar 1989 som en privat stiftelse under navnet "Stiftelsen Gamle Byen Skole Internasjonale Kultursenter". Senteret byttet navn til "Arendal Internasjonale Kultursenter" i 1991. Senteret har som formål å være et kulturmøtested for hele befolkningen i Arendal, og satser blant annet på å fremme kontakten mellom de ulike brukergruppene. Senterets hjerte er Kafe Munken, som serverer rimelig mat og også har en scene for teater, kabareter og konserter. Bygget. Kultursenteret holder til i en bygning i Munkegaten 4 som kalles "Byen gamle skole". Bygningen ble oppført som "Arendals nye almueskole" i 1872. Skolebygningen er tegnet av arkitekt Nestor Georgius (1844 – 1904), født i Christiania og deltok i gjenoppbyggingen av Arendal etter brannen i 1868. I Arendal tegnet han blant annet bedehuset, Thommesengården på Friholmen og Grand Hotell på Langbryggen. Skolebygningen på Munkehaugen avløste en eldre skolebygning i Blødekjær, og har hatt flere offisielle navn: Arendal almueskole, Arendal folkeskole, Arendal skole. Folkeskolen ble i 1964 flyttet til Stinta. Deretter ble bygningen brukt til realskole og handelskole. Handelsskolen ble nedlagt i 1985, og bygget blir overført til Arendal kommune. I 1986 fikk flere organisasjoner i Arendal tilgang til bygget, og i 23. november 1987 vedtok Arendal bystyre en ny kommuneplan hvor huset blir satt av for kulturelle formål. Extreme. Extreme er et amerikansk hard rock-band, startet av Gary Cherone, Peter Hunt, Hal Lebeaux, Paul Mangone og Paul Geary i 1985. Extreme hadde i 1991 suksess med låten «Get the Funk Out» og balladen «More Than Words» som kom på 1. plass på Billboard Hot 100 i USA. Bandet består per 2010 av Cherone, Pat Badger, Kevin Figueiredo og Nuno Bettencourt. Etter at vokalisten Gary Cherone forlot bandet i 1996 til fordel for Van Halen, ble bandet oppløst. I 2004 ga bandet en rekke gjenforeningskonserter. Dette førte senere til flere turneer og omsider et nytt album, "Saudades de Rock" i 2008. Bandet ga i mai 2010 ut konsertalbumet "Take Us Alive". Fransk vedder. Fransk vedder er kjent siden 1600-1700-tallet. Hengeørene har sannsynligvis fremkommet gjennom en eller flere mutasjoner. Rasen har antageligvis oppstått i Frankrike. Den første egentlige beskrivelse av fransk vedder finnes i en bok. Første gang fransk vedder ble stilt ut var i 1863. Ved denne utstillingen i Boulogneskogen i Paris var 19 av de 42 kaninene veddere. Rasebeskrivelse. Ører er øverst oppe på hodet sitter to kraftige øreknuter, som er bekledd med lange hår. Fra øreknutene henger, sett fra side, ørene rett ned ved hver side med lydåpninger innover. Sett foran, henger ørene i en svak innadvendt bue. Ørene er rødformede ved roten og de bretter seg ut i en godt avrundet skjeform. Ørene er svære og de er godt behåret. Lengden på ørene skal være minst 36 cm fra spiss til spiss. Ørelengden skal være i stil med kroppstørrelsen. Hodet til hannen en meget kort og kraftig med bøyde neserygg, bre panne og fyldige kinn. Hunnens hode er noe lengre og smalere, men selv her gjelder det at jo kortere, bedre og mer avrundet hodet er desto bedre er hodeformen. Halsen er meget kort og kraftig. Inntrykket er at hode sitter direkte på kroppen. Hakepose skal ikke hanner ha på grunn av da kan det komme såkalt hakeskjegg. Hunnene kan ha en liten hakepose. Hos eldre dyr kan hunnene ha ganske stor hakepose, ved bedømmelsen skal dyret sitte i oppreist stilling. Brystet er meget bredt og fast. Ryggen er bredt og kraftig med godt muskulatur. Rygglinjen går fra nakken til krysset i en meget svak bue. Derifra i en jevn bue som slutter ved haleroten. Frambeina en meget kraftige, de er også korte og rette de er også bredt adskilte noe som gjør at kaninen får en lav kroppsstilling, og de bærer kroppen fritt oppe fra underlaget. Skulderbladene sitter tett inntil kroppen. Kanin skal stå på labbene. Bakbeina er meget kraftige og skal bæres parallelt med kroppen. Lårene er kraftige og muskuløse uten fremtredende bein og med innsidene tett inntil kroppen. Halen er normalt utviklet, den er også rikt behåret og skal ligge inntil kroppen. Tom Bergeron. Tom Bergeron (født 6. mai 1955 i Haverhill, Massachusetts) er en amerikansk TV-programleder. Bergeron er programleder for det amerikanske TV-programmet "America's Funniest Home Videos". Småkraftkonsult. Småkraftkonsult AS ble stiftet i 2005, da med navnet Sirdalskraft AS. I 2007 ble navnet endret til Småkraftkonsult AS for å unngå å bli oppfattet som kraftselskap. Småkraftkonsult leverer leverandøruavhengige konsulenttjenester til både privatpersoner og utbyggingsselskap innen småskala vannkraftverk. Småskala vannkraft omfatter kraftverk med installert effekt inntil 10 MW. De leverer de fleste typer konsulenttjenester, fra vurdering av lønnsomhet og konsesjonssøknader til detaljprosjektering og byggeledelse. I motsetning til mange andre aktører innen småkraftbransjen leverer Småkraftkonsult tjenester uten krav om eierandeler i kraftverket. Småkraftkonsult har heller ikke bindinger til leverandører av utstyr. Firmaet har hovedkontor på Tonstad i Sirdal kommune i Vest-Agder fylke, og et avdelingskontor i Svelgen i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fylke. Virkeområdet er hele landet. Småkraftkonsult AS eies av Dalane Energi, Fokus Næringsselskap og de ansatte. Chr. Nielsen & Co. Chr. Nielsen & Co A/S var et norsk rederi tilholdende i Larvik. Firmaet ble etablert i 1869 under navnet Nielsen & Hesselberg av konsul Christian Nielsen og kaptein Nils Hesselberg. Allerede i 1880-årene engasjerte firmaet seg i den nordnorske hvalfangsten gjennom etableringen av "Laurvigs Interessentskab for Hvalfangst" med Chr. Nielsen som disponent. Selskapet anla en landstasjon på Svartnes ved Vardø, og drev fangst her frem til forbudet i 1904. Nielsen startet da fangst ved Shetland og Svalbard. I 1909 ble S etablert med Chr. Nielsen & Co som disponent. Selskapet fikk lisens til å anlegge landstasjonen Ocean Harbour i New Fortuna Bay på Sør-Georgia, og transportskipet «Ocean» ble innkjøpt. Allerede første år ble det oppnådd godt resultat, og året etter ble S etablert med det flytende kokeriet «Solstreif» for fangst ved Sør-Shetlandsøyene. I 1911/12 etablerte Chr. Nielsen & Co ytterligere tre hvalfangstselskap, nå for fangst ved Australia og New Zealand: S Spermacet, Western Australia Whaling Company og New Zealand Whaling Company. Ved Christian Nielsens død i 1914 kontrollerte rederiet 4 landstasjoner, 5 kokerier og 21 hvalbåter. I 1928 ble rederiet engasjert i pelagisk hvalfangst gjennom etableringen av S med kokeriet «Solglimt». Atlas ble i 1930 slått sammen med S Odd etter at S Thor Dahl hadde overtatt disponeringen av selskapet. Tysk kjempeschecke. Tysk kjempeschecke er en tamkaninrase som opprinnelig fantes i både Tyskland, Nederland, Belgia og i Frankrike. Hvilket land som er det egentlige opphavet er ennå ikke kjent. Den ble godkjent som rase i Norge i 1936. Avl. Tyskland jobbet med rasen og opprettet en standard for denne. Rasen ble beskrevet først i 1908. Ørene skal være kraftige og jevnt behåret, de skal bæres stivt opprettstående og skal ha en avrundet overkant. Ørelengden skal harmonere i lengden med kroppstørrelsen, men i alle tilfelle minst 14cm ørelengde.Hodets størrelse skal hos både hanner og hunner harmonere med kroppstørrelsen. Hannens hode er større og med bre panne og nese. Kjeven skal være fyldig og lett bøyd. Hunnens hode er smalere en hannens. Utseende. Halsen er kort og hodet sitter tett på kroppen. Hakepose skal hannen ikke ha. Da kan det forekomme såkalt hakeskjegg. Det er en tynn hudfold. Hunner kan ha en liten hakepose. På eldre dyr tillates det en større hakepose. Ved bedømmelse av hakepose skal dyret sitte i opprettet stilling. Brystet er bedt, fast og kraftig. Ryggen er bred og med god muskulatur. Rygglinjen går fra nakken til krysse i en meget sval bue. Derifra i en jevn bue. Frambeina er lange og derfor gir dyret en høy reisning. Kraftige og rette samt bredt adskilte frambein som bærer kroppen opp fra underlaget. Skulderbladene sitter tett inntil kroppen. Kaninen skal stå på labbene. Bakbeina er kraftige og skal bæres parallelt med koppen. Lårene skal være muskuløse. Beina skal ikke være framtredende og med innsidene tett inntil kroppen. Järnbäraren. "Järnbäraren" er en svensk stumfilm fra 1911 regissert av Gustaf "Muck" Linden. Handling. Filmen handler om at brukseieren kommer forkledd som arbeider til kroen og alle viderverdighetene det fører med seg. Historien har en mørk undertone. Om filmen. Filmen hadde premiere 16. januar 1911 på kinoen "Blanch's" i Stockholm. Historien bygger på August Blanches teaterstykke "Jernbäraren". Paiste. Paiste er en sveitsisk produsent av perkusjonsinstrumenter som regnes som verdens tredje største. Paiste brukes av mange kjente artister idag, deriblant Phil Rudd (DC), Stewart Copeland (The Police), og Nicko McBrain (Iron Maiden). Nicko McBrain og Stewart Copeland har sine egne signaturmodeller. Mirek Topolánek. Mirek Topolánek (født 15. mai 1956 i Vsetín, Tsjekkoslovakia, nåværende Tsjekkia, er Tsjekkias statsminister for det høyre-liberale Det demokratiske borgerpartiet. Han har vært leder for partiet siden november 2002, da han etterfulgte Václav Klaus, Tsjekkias nåværende president. Den 24. mars 2009 stemte det tsjekkiske underhuset for femte gang i den nåværende perioden om mistillit om regjeringen. En majoritet, med 101 stemmer av parlamentets 200, bifalte opposisjonens mistillit. Regjeringen vil som følge av dette gå av. Topolánek har fra 1. januar 2009 vært president i Det europeiske råd, som følge av at han er regjeringssjef i Tsjekkia. Småkraftforeninga. Småkraftforeninga sitt formål er å samle alle som eier eller leier mikro-, mini- eller småkraftverk eller har dette under planlegging eller bygging, til næringspolitisk samarbeid og virksomhet, å fremme rammevilkår, samt sikre rettigheter for foreningens medlemmer i forbindelse med småskala vannkraftverk. Småskala vannkraftverk omfatter mikrokraftverk, minikraftverk og småkraftverk. De respektive definisjoner av anleggsstørrelse er: < 100 kW, 100 – 1000 kW og 1 – 10 MW. Foreningas kontor ligger i Oslo og er samlokalisert med Norskog. Det har ingen ansatte men driftes av innleid kapasitet fra Norskog. I 2011 består Småkraftforeninga av rundt 190 småkraftverk som er i drift og rundt 400 som er under planlegging. I august 2010 overtok Henrik Glette som daglig leder etter Bjørn Lauritzen som da hadde vært leder siden 1. januar 2007. Tidligere daglige ledere har vært Erik Lagethon, Svein Peder Sund og Olav Skeie. På årsmøtet i Småkraftforeninga i Ålesund i 2009 ble det gjort en vedtektsendring slik at også småskala vindkraftprodusenter kan bli medlemmer av Småkraftforeninga. Sonam Gyatso. Sonam Gyatso () (født 1543, død 1588) var den første offisielt anerkjente Dalai Lama, dog har tittelen i ettertid også blitt gitt til hans to forgjengere. Brimse. Brimse er en liten øy utenfor Stavanger knyttet til Rennesøy. Småskala vannkraftverk. Småskala vannkraftverk er betegnelse på kraftverk med installert effekt på inntil 10 MW. Småskala vannkraftverk kan deles inn i 3 underkategorier, mikro-, mini- og småkraftverk. Action painting. Action painting er en beskrivelse av en bestemt teknikk, hvor maleriet er utført med store sveipende strøk, teknikken er spesielt knyttet til Jackson Pollock. Teknikken hadde sitt gjennombrudd i USA på 1940-tallet og innebærer at fargen dryppes, sprøytes og kastes på lerretet. Bildet kan også utsettes for voldsomme handlinger der kunstneren tramper op lerretet eller sykler over det. Skapelsesprosessen blir en del av verket og etterlater mange og tydelige spor. Action painting er beslektet med abstrakt ekspresjonisme. Solgangsvind. Solgangsvind er vind som blåser inn mot land om dagen og fra land om natten fordi land oppvarmes lettere enn sjø av sola og avkjøles raskere. Norskog. NORSKOG er en medlemsorganisasjon for skogeiere uavhengig av landbrukssamvirket. Foreningens 230 medlemmer (2012) representerer mer enn 7 millioner dekar produktiv skog og samlet ca. 13 millioner dekar utmarksareal. Medlemmene avvirker årlig ca. 1 mill. m3 tømmer. Felles for NORSKOGs medlemmer er at de baserer sin næringspolitikk på en sterk privat eiendoms- og disposisjonsrett. NORSKOG eier egne selskaper som kjøper og selger tømmer og tilbyr skogtaksering og andre tjenester for sine medlemmer Nortømmer AS er et heleid datterselskap av NORSKOG, og omsetter tømmer for NORSKOGs medlemmer og kjøper tømmer ellers i det frie markedet. NORTØMMER driver planting, ungskogpleie og har et driftsapparat for tynning og sluttavvirkning. Småkraftforeninga har sitt utspring i Norskog. Joar Hoff. Joar Hoff (født 10. april 1939) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Hoff er også kommunestyremedlem i Lørenskog Kommune. Lederroller. I 1999 var Hoff daglig leder i Asker, og i 2000 ble han daglig leder i Høland. Trener. Hoff har vært trener for flere fotballklubber. Hoff var trener for Lillestrøm Sportsklubb i 1973, 1975, 1976 og 1982. Han var også trener for Vålerenga i 1978. Da sesongen var slutt trakk han seg som trener etter misnøye fra spillerne. Han har vært trener for Lørenskogs A-lag. I 2003 ble han trener for Kurland. Han har også vært trener i Sander. Fotballspiller. Hoff har også selv spilt i eliteserien i fotball, minst fem kamper for Lillestrøm i 1961, fire for Strømmen i 1961 og to for Vålerenga i 1964. Han ble også distriktsmester med Glimt i 1959. Privatliv. Joar Hoff er bror til fotballtreneren og ekspertkommentatoren Ivar Hoff. Adela. "Adela" spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien svepemøll (Adelidae). Med sine svært lange antenner og friske, metalliske farger er desse møllene ganske oppsiktsvekkende, sin beskjedne størrelse til tross. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 9 – 17 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke møll. Antennene er trådformede, hos hannene dobbelt til tre ganger så lange som forvingen. Hos hunnene er antennen litt lenger enn forvingen, i den indre delen ofte kledt med oppstående, hårlignende skjell. Kroppen og forvingen er mer eller mindre metall-glinsende. Noen arter har et gult tverrbånd på forvingen. Levevis. Hunnene legger egg på ulike urter, men det ser ut til at de unge larvene raskt firer seg ned til bakken, der de lever på nedfalne blader. Hannene svermer gjerne sammen i grupper om dagen, mellom sverme-øktene sitter de sammen på busker og trær. Elisabeth Tandberg. Hun er utdannet ved "Accademia Nazionale di Santa Cecilia" i Roma og debuterte i Oslo 1974 med Robert Levin ved klavere. Tandberg har vært engasjert ved Festspillene i Bergen og sunget med Oslo Filharmoniske Orkester Hun er ansatt ved Statens Operahøgskole og Norges Musikkhøgskole Scheiblers legat. Scheiblers legat er en stiftelse som har til formål er å støtte samfunnsnyttige og kulturelle tiltak. Stiftelsen deler ut hederspriser og støtter konkrete prosjekter med hovedvekt på sosiale tiltak. Microsoft Exchange Server. Microsoft Exchange Server er en e-posttjener og gruppevare fra Microsoft. Exchanges viktigste funksjoner består av e-post, kalendere, kontakter og oppgavelister, i tillegg til støtte for lagring av data. Klientprogramvaren Outlook er spesielt laget for å fungere mot Exchange Server. Versjon 4.0 av Exchange server kom ut i 1996, og var den første versjonen som ble solgt på det åpne markedet. Året etter kom både versjon 5.0 og 5.5, alle med innebygget katalogtjeneste. Fra og med Exchange 2000 (6.0) er Active Directory brukt som katalogtjeneste. Exchange 2003 og alle tidligere versjoner er beregnet på 32-bits operativsystemer. I slutten av 2006 kom Exchange 2007 som kun støtter 64-bits plattform. Det finnes en likevel en 32-bitsversjon som kun er beregnet på testing. Croix de Guerre (Luxembourg). Croix de Guerre er betegnelsen på to krigsdekorasjoner som tildeles i Luxembourg, den ene for innsats under den andre verdenskrig, den andre for allmenn krigsinnsats. Utmerkelser med samme navn finnes også i Frankrike og Belgia. Krigskorset 1940–1945. "Croix de Guerre 1940–1945" ble innstiftet av storhertuginne Charlotte 17. april 1945 til belønning av militært og paramilitært personell, som utmerket seg i kampen for befrielse av Luxembourg under krigen 1940 til 1945. Utmerkelsen kunne i særlig tilfelle tildeles utledninger. Utmerkelsen er utformet som et malteserkors kronet med en storhertuglig krone og utstyrt med to korslagte sverd. Korset er i bronse. På framsiden bærer det en kronet C, på baksiden årstallet 1940. Korset er opphengt i et mørkt blått bånd med fem oransje striper. Blått og oransje er fargene til det storhertuglige dynasti. Utmerkelsen ble tildelt av regjerende monark etter innstilling fra forsvarsministeren. Krigskorset. "Croix de Guerre" ble innstiftet 9. mai 1951 av storhertuginne Charlotte til belønning av militært eller paramilitært personell som i krigstid utmerker seg med særlig mot. Den kan også tildeles utlendinger. Utdeling kan også skje posthumt. Utformingen er nærmest identisk med "Croix de Guerre 1940–1945". Også "Croix de Guerre" består av et malteserkors i bronse, med storhertuglig krone og med korslagte sverd. I midten av korset er det plassert en kronet C. Baksiden har en eikekrans. "Croix de Guerre" kan også tildeles med tilleggsutmerkelsen "palme". Korset er opphengt i et mørkt blått bånd med fem oransje striper. Utmerkelsen tildeles av regjerende monark etter innstilling fra forsvarsministeren. Henrik J. Lisæth. Henrik Johan Lisæth (født 11. mars 1933 i Bergen) er en tidligere norsk siviløkonom og politiker (H). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Lisæth tok examen artium i 1952 og gikk handelsgymnas i 1953 og Kystartilleriets befalsskole i 1954. Han avla eksamen i Business Administration ved Leeds College of Commerce i 1957 og er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole fra 1960. Han var innkjøpsassistent i Johan C. Martens Co. 1955–1956, reklamekonsulent i Alf Gundersens annonsebyrå 1960–1963, salgssjef i B. Friele & Sønner 1964–1965, avdelingsdirektør i Storebrand i Bergen 1971–1981, regiondirektør i Storebrand i Bergen 1981–1983 og administrerende direktør i Chr. Michelsens Institutt 1990–2000. Utover dette har han hatt en rekke styreverv i organisasjoner og private selskaper og stiftelser, deriblant styreleder i Statens pensjonsfond 1990–1998 og nestleder i Kreftforeningen 2001–2004. Lisæth ble selv operert for blærekreft i 1987. Han ble tildelt Sjøforsvarets vernedyktighetsmedalje i 1988 og er kommandør av den svenske Nordstjerneordenen fra 1993. Politisk arbeid. Lisæths politiske karrière startet i Unge Høyre. Han var formann i Bergens Unge Høyre 1961–1963, formann i Hordaland Unge Høyre 1962–1963, medlem av Unge Høyres sentralstyre 1963–1965 og formann i Unge Høyre i 1965. Han var statssekretær i Samferdselsdepartementet 1965–1966. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Bergen 1965–1969, og møtte fast for Edvard Hambro 1966–1969. Lisæth var fast innvalgt på Stortinget fra Bergen 1969–1973. Lokalt var han innvalgt i Bergen bystyre 1963–1967 og 1987–1990, varaordfører 1984–1985 og ordfører 1986–1987. Han var også medlem av Hordaland fylkesting 1979–1983, formann i Hordaland Høyre 1972–1975 og formann i Bergen Høyre 1977–1983. Han forlot politikken da han ikke tok gjenvalg til bystyret i 1990. Videokunst. Videokunst er en kunstform basert på levende bilder og kan sammenstille video og/eller lyd. Kunsten bør ikke misforstås som TV eller kino. Videokunst dukket opp som fenomen på 60 og 70-tallet, og er i stadig bruk spesielt som en del av kunstinstallasjoner. Fenomenet datakunst er oppstått senere, og selv om det er nært beslektet så er produksjonsmidlene og tildels virkemidlene forskjellige. Utøvere av videokunst som en performance blir av og til omtalt som VJ (Video jockey), som er en visuell variant av en DJ (Disc jockey). Bakgrunn. Videokunst har blitt navngitt etter video bånd, som ble brukt i kunstformens barndom, men før det var prinsipper allerede kjent fra arbeider med film. Med senere endringer i teknologi ble det vanlig å bruke digitalisert video og harddiskopptak, og ikke minst har DVD blitt bruk i stadig økende grad som formidlingsmedium. Selv om det finnes opplagte paralleller og relasjoner mellom mediene så er ikke videokunst film. En av de viktigste forskjellene mellom videokunst og kinovist film er at kunstformen bruke andre konvensjoner enn de som definerer filmens uttrykksform. Videokunst trenger ikke skuespillere, den kan være uten dialog og forteller eller gjenkjennbart tema. Svært ofte mangler underholdningsmomentet, og det kan være formidling av en stemning eller følelse som er det drivende. Distinksjonen er viktig for den trekker et skille mellom videokunst og kinofilm og også avant garde-film og kortfilm. Kanskje den enkleste definisjonen er at en kinofilms mål er å underholde, mens videokunst kan være mer sammensatt, fra å utforske grensene i kunstarten (Peter Campus – "Double Vision") eller ved å angripe observatørens forventninger slik den er formet av konvensjonell kinofilm (Joan Jonas – "Organic Honey's Vertical Roll"). Øvre middelklasse. Øvre middelklasse er en sosiologisk betegnelse på en samfunnsgruppe som særlig økonomisk utgjør den øvre delen av middelklassen. Øvre middelklasse sorterer under overklassen. Personer i kategorien øvre middelklasse kjennetegnes dels ved høyere lønn og dels ved høy utdannelse enn gjennomsnittet. Visse typer selvstendig næringsdrivende og yrker som lege, jurist og forsker regnes som typiske for den øvre middelklassen. Tilsvarende finnes betegnelsen lavere middelklasse. Lavere middelklasse. Lavere middelklasse er en sosiologisk betegnelse på en samfunnsgruppe som særlig økonomisk utgjør den nedre delen av middelklassen. Til gruppen regnes vanligvis yrkesgrupper som lærere, funksjonærer og visse typer selvstendig næringsdrivende. Trygve Wyller (1950). Trygve Eiliv Wyller (født 4. juni 1950) er professor i systematisk teologi og diakoniforskning ved Det teologiske fakultet. Dekan siden 2007, studiedekan 2003-2007. Trygve Wyllers forskning spenner over et bredt register fra vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer for teologisk forskning, via arbeider om ulike sider av den kristne omsorgstradisjonen, til filosofisk-teologiske analyser om helse- og sosial faglig arbeid. Wyllers publisering, undervisning og forskningsformidling har blitt møtt med stor interesse i både klassisk teologi og ulike praktiske profesjonsutdannelser. Han har i mange år bidratt med arbeider med et fenomenologisk perspektiv på profesjonsetikken. Et annet bidrag i samme retning er antologien Skam (Oslo 2001) som har kommet til å spille en viktig rolle for den norske og nordiske fagdiskusjonen på feltet. «Citizenship and justice» har stått i fokus for Wyllers arbeid de senere årene, med internasjonal publisering om medborgerskap for vanskeligstilte, tolket i lys av nyere teologi og kritisk teori. Trygve Wyllers fagfelt er samtidsteologien og forholdet mellom teologi og andre beslektede fagtradisjoner. Sentralt står spørsmålet om teologien har et bidrag til åpenhet, inklusjon og etisk dømmekraft i et fragmentert og moderne samfunn. Trygve Wyller var en av to kandidater til rektorvalget ved Universitetet i Oslo i 2009. Den andre var professor i medisin Ole Petter Ottersen. Wyller stilte sammen med prorektorkandidat Guro Valen, som er professor i medisin, og viserektorkandidat Arne Bugge Amundsen, som er leder for institutt for kulturstudium og orientalske språk (IKOS). Wyller tapte valget med 35 mot 65 prosent av stemmene. Han er sønn av Thomas Christian Wyller og halvbror til Torgeir Bruun Wyller og Vegard Bruun Wyller. Croix de Guerre (Belgia). Croix de Guerre, flamsk "Oorlogskruis", norsk Krigskorset, er benevnelsen på tre belgiske krigsdekorasjoner, to for innsats i første og andre verdenskrig, den tredje for allmenn krigsinnsats. Utmerkelser med samme navn finnes også i Frankrike og Luxembourg. Krigskorset 1915. "Croix de Guerre" ble første gang innstiftet 25. oktober 1915 til belønning av den som særlig utmerket seg under den første verdenskrig. Utmerkelsen er utformet som et malteserkors med to korslagte sverd. Korset er av bronse. Midt i korset er Belgias løve avbildet. Korset er opphengt i båndet i et ledd bestående av en kongelig krone. Baksiden har en «A», for kong Albert I. Båndet er rødt med fem grønne striper. Som tilleggsutmerkelse kunne båndet utstyres med en løve i gull, sølv eller bronse eller med en palme med bokstaven A i gull, sølv eller bronse. Krigskorset 1940. "Croix de Guerre 1940" ble innstiftet 20. juli 1941 av Belgias regjering, under dens eksil i London, til belønning av militært personell som hadde utmerket seg med tapperhet i kamp mot fienden. Utmerkelsen kunne også tildeles militære avdelinger og utledninger. Utmerkelsen er utformet som et malteserkors med to korslagte sverd. Korset er av bronse. Midt i korset er Belgias løve avbildet. Korset er opphengt i båndet i et ledd bestående av en kongelig krone. Baksiden har en «L», for kong Leopold III. Båndet er rødt med tre smale grønne striper på hver side. Som tilleggsutmerkelse kan båndet utstyres med en løve i gull, sølv eller bronse eller med en bronsepalme med bokstaven L. Videre kunne korset tildeles med korslagte ankre i bronse for sjøfolk eller med bronsetårn for sivile innsats. Krigskorset. Dekorasjonen "Croix de Guerre" ble innstiftet 3. april 1954 som en allmenn dekorasjon for fortjenstfull innsats i krigs. Korset er identisk med "Croix de Guerre 1940" bortsett fra at korsmidten prydes av Belgias kongelige våpen og baksiden av Belgias løve. Ordensbåndet er også her rødt med tre smale grønne striper på hver side. FA-cupen 1892/93. FA-cupen 1892/93 var den 22. sesongen var den engelske FA-cupen. I finalen møttes Wolverhampton Wanderers og Everton. Finalen ble spilt 25. mars 1893 på Fallowfield Stadium i Manchester. Taylor Lautner. Taylor Daniel Lautner (født 11. februar 1992 i Grand Rapids i Michigan) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for sin rolle i Twilight-filmene (Twilight, New moon, Eclipse og Breaking dawn). Han har også spilt i The Adventures of Sharkboy and Lavagirl – 2005, og Dusinet fullt 2, også 2005. Oppvekst. Taylor ble født i Grand Rapids, Michigan, sønnen til Deborah og Daniel Lautner. Han er fransk, nederlandsk, tysk og innfødt amerikansk. Lautner begynte med karate da han var 0,3 år. Han trente på "Fabiano's Karate-skole" i Holland, Michigan. I løpet av det neste året begynte han å vinne turneringer. Han var fort invitert til å bli trent av sju ganger verdensmester Mike Chat. Da han var åtte år ble han spurt om å representere landet hans i 12års-verdensmesterskapet, der han ble juniormester. Han fikk svart belte da han var 8år. Lautner begynte med skuespillkarrieren sin da han ble overtalt til å gå på audition for en Burger King-reklame i Los Angeles. Selv om han ikke fikk rollen, syntes han det var så gøy at han ville bli skuespiller. Karriere. Han begynte med skuespill i 2001 i TV-serien "Shadow Fury". Etter det hadde han roller i seriene Summerland og The Bernie Mac Show, og My Wife and Kids. Han hadde også en stemmerolle i tegnefilmen Danny Phantom som YoungBlood. I 2005 fikk han rollen som Sharkboy i The Adventures of Sharkboy and Lavagirl der han fikk vist sine karate-kunnskaper. Han har hatt noen små roller i Tv-Show og filmer, inkludert "The Nick and Jessica Variety Hour". Han slo gjennom med rollen som "Sharkboy" i filmen The Adventures of Sharkboy and Lavagirl in 3-D. Lautner spilte Jacob Black i Twilight – Evighetens kyss, basert på boka "Twilight" av Stephenie Meyer, og i oppfølgeren New Moon. Lautner spiller også i oppfølgerene Eclipse og Breaking Dawn Personlig liv. Taylor har en yngre søster som heter Makena. Han gikk på "Valencia High School", men nå tar han college-timer istendenfor. På fritiden elsker Taylor å spille fotball og baseball, han er fan av "Texas Longhorns" og "Michigan Wolverines". Han var med hip-hopdansegruppa "LA hip kids" og "Hot Shots", en jazz-dansegruppe. Heavy Rotation. "Heavy Rotation" er det fjerde studioalbumet til den amerikanske superstjernen Anastacia. Wylietranslitterasjon. Wylie-translittasjon er en metode for å transkribere tibetansk skrift med bokstavene i det latinske skriftsystemet (a-z). Metoden har fått navn etter Turrell V. Wylie, som presenterte systemet i tidsskriftet "Harvard Journal of Asiatic Studies" i 1959. Etter det har Wylie-systemet vært standardtranslitterasjon for tibetansk i akademiske kretser, særlig i USA. Systemet er toveis, dvs. det er mulig å på en entydig måte å gå fra tibetansk skrift til Wylietranslitterasjon og tilbake igjen. Ethvert system for romanisering av tibetansk utfordres av et dilemma: Skal systemet prøve å gjengi nøyaktig lydene i talespråket, eller skal det følge tibetansk stavemåte? Problemet skyldes at tibetansk rettskrivning har ligget fast siden det 11. århundre, mens uttalen har fortsatt å utvikle seg. Eldre romaniseringssystemer har forsøkt å balansere disse standpunktene som dermed forholder seg til historiske punkter som ligger tusen år fra hverandre, og har ikke kunnet innfri fullt ut verken det ene eller det andre. Men Wylie nøyer seg med å romanisere presist det tibetanske skriftspråk. Dette gjør systemet til det mest foretrukne for akademiske og historiske studier. Systemet tar ikke sikte på å gjengi korrekt uttale av tibetanske ord. Konsonanter. Den siste bokstaven i det tibetanske alfabetet, «nullkonsonanten», blir ikkje translitterert, i og med at den bare opptrer i vokalinitiale stavinger og dermed kan rekonstrueres. Vokaler. Hvis en staving ikke har vokaltegn, blir bokstaven "a" lagt til, for å vise den inherente vokalen "a". (t.d. ཨ་ = a). For å vise rotbokstaven. Etter denne rotbokstaven er det mulig å slå opp ord i ordbøker. Store bokstaver. I tidligere translitterasjonssystem for tibetansk ble det brukt store bokstaver, for å vise hva som er rotbokstav. Med disse rotbokstavene var det mulig å slå opp ord i ordbøker. Metoden ble likevel ikke brukt konsekvent, og derfor innførte Wylie en praksis med å skrive første bokstav i et ord som stor bokstav. Tibetansk skrift. Tibetansk skrift er en abugida som hører til de nordindiske skriftsystemene. Den tibetanske skriften blir brukt i Tibet og i Bhutan. Det er denne skriften de helige tekstene til de tibetanske munkene er skrevet i. Som for alle indiske skriftsystem har hver staving en inherent vokal «a» ("ka, kha, ga"...), som via diakritiske tegn blir endret til andre vokaler ("ki, khi, ghi"...). Jason Acuña. Jason Bryant Acuña, (født 16. mai 1973 i Pisa i Italia) kjent som Wee Man, er en amerikansk programleder og skuespiller. Acuña er en av kjendisene på Jackass på MTV, samtidig som han er programleder for skateboard-programmet "54321" på NESN. FA-cupen 1893/94. FA-cupen 1893/94 var den 23. sesongen av den engelske FA-cupen. Finalen ble spilt mellom Notts County og Bolton Wanderers på Goodison Park i Liverpool den 31. mars 1894. Tara-ekspedisjonen. Tara-ekspedisjonen var en ekspedisjon ledet av franskmannen Etienne Bourgois for å krysse Nordishavet. Seilbåten «Tara» frøs inn i pakkisen nord for Sibir 3. september 2006 og drev med isen på samme måte som Fridtjof Nansens «Fram» i 1893. Ekspedisjonen var en del av EU-forskningsprosjektet DAMOCLES, et prosjekt som skal kartlegge endringene i Arktis, og var en av flere klimaprosjekter under det internasjonale polaråret. Mens Nansen brukte tre år, tilbakela «Tara» samme distanse på 507 dager. Dette viste at isen nå beveger seg hurtigere gjennom polhavet enn i Nansens tid. Ekspedisjonen hadde i alt 20 internasjonale deltakere. Audun Bjørkedal Tholfsen var eneste norske deltaker ombord på «Tara». Liv Arnesen og Ann Bancroft skulle slutte seg til forskerne på «Tara» etter en kryssing av polhavet fra Ward Hunt Island i Canada. Men de måtte avbryte ekspedisjonen på grunn av ødelagt utstyr, ekstrem kulde og frostskader. Liste over ordførere i Ørland. Liste over ordførere i Ørland kommune omfatter alle ordførere fra "Ørland formannskapsdistrikt" ble opprettet i 1837. Bjugn kommune ble utskilt fra Ørland i 1853, og Agdenes kommune i 1896. Kilder. Ørland Armert krysser. Tvergående seksjon av en armert krysser. Røde linjer markerer panserdekket og panserskjold for bestykning. De grå feltene er kullbriketter. Skroget har dobbel bunn. En armert krysser er en noe mindre utgave av krysseren, utviklet i den siste halvdelen av 1800-tallet, og som ikke er så godt beskyttet med panser som med kun et panserdekk den noe større panserkrysseren. Hovedforsvaret for den armerte krysseren lå i et antall rom kalt "kullbriketter", normalt brukt for lagring av kull. Ideen var at disse rommene, plassert ytterst mot panserhuden, skulle fungerte som ekstra beskyttelse mot prosjektiler; effekten av disse rommene viste seg å være god, som bevist under flere sjøslag. Den armerte krysseren er ansett som forgjengeren for den lette krysseren og deretter den tunge krysseren i det tjuende århundret. Den armerte krysseren. I begynnelsen bestod de første krysserne av to uensartede definisjoner: kryssere med mastrigg, som oftest nedstammet fra de eldre skipstypene slupp, korvett og fregatt, som hadde blitt seilførende farkoster med dampdrift i tillegg, og kryssere uten masterigg: havgående farkoster uten seil som deretter la grunnlaget for det nye begrepet «krysser», ettersom hovedoppgaven ofte var selvstendige enkeltoppdrag (fra engelsk: "cruise"). De ulike marineflåtene, i særdeleshet den britiske Royal Navy, gikk over fra seil til kull i tråd med utviklingen innenfor den verdensomspennende dampskipstrafikken som sakte etablerte av et stort antall kullstasjoner for bunkring av verdifullt kull. Alt i 1890-årene hadde man tre forskjellige klasser kryssere; de største "panserkrysserne", de mellomstore "armerte krysserne" og de mindre "ubeskyttede krysserne" som normalt var ment for oppdrag i kolonier fremfor i stående flåtestyrker. Den typiske armerte krysseren, som hadde blitt en vanlig skipstype fra ca. 1880, hadde et deplasement på mellom 2500 og 7000 tonn og var bevæpnet med opptil et dusin kanoner på mellom 100 og 152 mm i kaliber oppstilt i mindre pansertårn eller affutasje med dreieskive montert på dekket og et panserskjold. Krysseren var i stand til å komme opp i hastigheter på 18 til 23 knop ved århundreskiftet. Elswick Cruisers. Den første armerte krysseren var den banebrytende chilenske krysseren «Esmeralda» på 3000 tonn, designet av skipskonstruktør George Rendel og deretter produsert av et skipsverft på Elswick i Storbritannia i årene mellom 1881 og 1883. Ved sjøsettingen hadde konstruksjonen blitt kjent som utgangspunktet for de såkalte Elswick Cruisers. «Esmeralda»s konstruksjon var basert på korvetter av Comus-klassen konstruert av skipskonstruktøren Nathaniel Barnaby for Royal Navy, konstruert av stål i 1876 til 1879. Denne klassen hadde fått et indre panserdekk for beskyttelse av maskineri og annet vitale systemer. «Esmeralda» som den første av de oppsiktsvekkende "Elswick Cruisers", og representerte flere nyheter innenfor beskyttelsestiltak mot fiendtlige ild i tillegg til panserdekket som for første gang var lagt i hele skipets lengde istedenfor delvis som i de nevnte korvettene av Comus-klassen. Skroget ble delt inn i en rekke vanntette skott, og langs skipssidene hadde et lag med kork blitt satt inn. Tanken var at korktreet skulle svelle opp dersom skipsskroget ble penetrert, og dermed stoppe lekkasjer. Suksessen med «Esmeralda» førte til at skipsbyggeriet Armstrong på verdensbasis solgte et antall "Elswick Cruisers" til flere land, deriblant Italia, Japan, Kina, Argentina, Østerrike-Ungarn og USA i løpet av årene 1880-1890. Den britiske marineflåten foretrakk fortsatt deres egne versjoner av den armerte krysseren, med større deplasement og tyngre bestykning betegnet som «first class protected cruisers» konstruert av skipskonstruktør William White på mellom 7700 og 11 000 tonn, og lettere bevæpnede «second class cruisers» eller «third class cruisers» på mellom 1600 og 5500 tonn. De norske armerte kryssere. «Frithjof» av 1. klasse kanonbåt, teknisk sett en armerte krysser på 1360 tonn i normal deplasement. Den norske marineflåten, som siden 1877 hadde basert sitt forsvarsdoktrine på et passivt kystforsvar med kanonbåter delt i tre ulike klasser, hadde etterhvert et stort behov for havgående fartøyer. De større, havgående fartøyene hadde manglet helt i det norske sjøforsvaret gjennom store deler av 1800-tallet. Interessen for mindre kystnære farkoster med panserdekk hadde derfor vært stor i de norske offiserkretser. De siste kanonbåter som var levert fra Horten i 1890-årene hadde panserdekk og var dermed teknisk sett armerte kryssere, tross et meget lite deplasement på bare ca. 1500 tonn ved full last. «Viking», levert i 1891, og «Frithjof», levert i 1895, var nesten like i størrelse, utseende og pansring. I Norge ble disse skipene klassifisert som 1. klasse kanonbåt. Men disse kanonbåtene, som egentlig var en mellomting mellom en krysser og en kanonbåt med forholdsvis 64 og 68 meter i lengde, ble ikke noen stor suksess. Artilleriet var svakt og farten ble for liten i sammenligning med panserskipene som ble bygd bare noen år senere. Panserskipene kunne ikke ha noen nytte av «Viking» og «Frithjof» for oppklaringsoppdrag når disse hadde for svakt maskineri i forhold til deplasementet. Panserskipene var minst to knop raskere, og ved press på driftsmaskineriet var de i stand til å nå en hastighet på minst 20 knop. De norske «kryssere» maktet ikke mer enn 15 knop. De franske armerte kryssere. «Jean Bart» sjøsatt i 1889 utenfor Toulon Den franske marinen hadde fram til 1882 stort sett kryssere med masterigg, uten pansring. I 1870-årene hadde en gruppe marineteoretikere dannet en skole kalt «le jeune école», hvor de formet en teori om at mindre og raske kryssere kunne gjennomføre nålestikkangrep mot krigsskip og utfordre britenes verdensherredømme ved å lamslå handelsnettverket i krigstid. I året 1882 startet byggingen av den første franske armerte krysseren, «Sfax» på 4500 tonn med panserdekk. Franskmennene satset deretter meget stort på de havgående kryssere, for angrep på handelsskip på åpen sjø, og på torpedobåter med selvdrevne torpedoer som kunne senke selv de sterkeste krigsskipene, disse båtene ble kalt kalt «"torpilleurs"». Det var først i 1891 at den første armerte krysseren uten masterigg ble levert, uten at ombygging var nødvendig, lenge etter de andre marineflåtene hadde gått over til kun kullfyring fremfor seilføring. «Davout» som den første masteløse krysseren hadde det samme karakteristiske utseendet som normen på de franske krigsskipene i sin samtid, spesielt vedderstevnen og høyt fribord samt innsvingende skipssider kalt «tumblehome». I tiden fram mot den første verdenskrigen, hadde den armerte krysseren blitt større med en lengde på 133 til 137 meter og et deplasement på 6000 til 8000 tonn, samt et noe spesielt utseende som gjorde dem meget lett gjenkjennelige. «Jurien de la Gravière» som hadde blitt levert i 1903, var den største, med fire skorsteiner delt i to og to med tumblehome-skrog og minst seks «sponsoner»: dette var kanoner i pansrede tårn som stakk ut fra skipssiden, med en kanon i hvert. I tillegg hadde «Jurien de la Gravière» to kanoner med panserskjold foran, akter og i bredsiden. Armerte kryssere i British Royal Navy. HMS «Powerful» i Sydney havn. Den britiske marinen, som hadde blitt klar over de franske marineteoretikernes ideer om en krysserkrigføring mot handelsskipene for å lamslå den økonomiske virksomheten som Storbritannia hadde gjort seg avhengige av, skulle deretter satse meget sterkt på krysseren. Krysserene ble ppdelt i tre ulike klasser etter Royal Navys egne design. Oppdrag i koloniene, beskyttelse av handelsskip, rekognosering og aktiv bekjempelse av fiendtlige farkoster på åpent hav i enkelt-oppdrag var deretter overlatt til den armerte krysseren. Tung bestykning og sterk beskyttelse var ikke prioritert så meget som sjøegenskaper for langvarige oppdrag til sjøs, ettersom den britiske marinen måtte ha skipene lengre ute til sjøs enn det som var ansett for å være normalt. Skipskonstruktøren White la grunnlaget for "first class protected cruisers" med HMS «Blake» i 1892. Med 9100 tonn og en lengde på ca. 120 m var hun den første av 21 armerte kryssere på mellom 7700 og 14 000 tonn. De største var Powerful-klassen på to skip som kostet dobbelt så mye som en «vanlig» britisk armert krysser. Disse hadde en lengde på 163 m og var 3000 tonn tyngre enn Diadem-klassen på 8 skip som var sjøsatt i årene mellom 1898 og 1903. To pansertårn var plassert for og akter med én 9,2-inch kanon hver. Den britiske marinen utviklet deretter meget store panserkryssere basert på Powerful- og Diadem-klassen fra 1898 til 1909 ved å sette på ekstra vannlinjepanser. Et sentralt krav for den armerte krysseren under slike omstendigheter var høy hastighet: opptil 20 knop ved innføring av nyere og sterkere dampdriftsmaskineri. Kjeler med vannrør hadde blitt tatt i bruk av de fleste krigsskip på slutten av 1800-tallet, men det var mulig å heve temperaturen på dampen til mer enn vannets kokepunkt for bedre utnyttelse av spillvarmen. Ekstra sterk oppvarming ved bruk av forskjellige metoder førte til meget stor belastning på kjelene og slitasjeproblemer. «Barham» og «Bellona» levert til Royal Navy i 1890, hadde fått maskineri med normal ytelse på 3600 hestekrefter som kunne presses for høyere fart på opptil 60% av det normale. De britiske armerte krysserene hadde som et resultat fått store problemer med nedbrutte og slitte maskiner. Kravet om sterkere dampdriftsmaskiner med større prestasjoner førte til bedre kvalitet på nyere maskiner for krigsskipene, som deretter tålte betydelige mer enn tidligere, men allikevel klarte ikke den armerte krysseren å komme opp i høyere hastighet enn 22-23 knop. Dette ble først overgått i årene mot 1910 med innføringen av dampturbinen som drivkraft, og en ny generasjon krigsskip med bedre pansring i mindre tykkelse hadde kommet med HMS «Bristol» som den første av den nye skipstypen "lette kryssere" i 1910. Begrepet "armerte kryssere" hadde deretter blitt en definisjon på eldre kryssere med compound- og trippelekspansjonsmaskin. De russiske armerte kryssere. «Aurora» som museumskip i St. Petersburg Den russiske marineflåten hadde i 1860-årene vært tvunget til å ha et sterkt kystforsvar for beskyttelse av deres flåtebaser og infrastruktur på østersjøkysten, som under Krimkrigen 1854-1856 var sterkt truet av de britisk-franske marinestyrkene. Russland anså Storbritannia som en naturlig rival de kunne komme i krig med ved et senere tidspunkt, og hadde deretter vært meget opptatt med å gjenreise marineflåten bak beskyttelse av kystforsvaret i flere tiår. Den første armerte krysseren var «Vitiaz» levert fra et russisk skipsverft i 1886 som bare hadde et lite panserdekk lagt over maskineriet fremfor langs hele lengden på skipet. Tilsammen ble om lag 17 armerte kryssere bygget og levert til den russiske marinen, deriblant den berømte «Aurora», fra Pallada-klassen på tre skip som avfyrte det første skuddet under den russiske oktoberrevolusjonen, november 1917. «Aurora», som fremdeles er bevart i våre dager, var et typisk eksempel på en armert krysser på rundt 6700 tonn med en lengde på 127 m og bestykning på 8 stk 6-tommers kanoner samt 24 mindre 11-punds kanoner. Andre samtidige armerte kryssere som hadde blitt levert i årene 1900 til 1907, deles i to klasser – den største med mellom 6000 og 6800 tonn og den minste med mellom 3000 og 3200 tonn. «Askold» i 1901 på ca. 6000 tonn, hadde et noe spesielt utseende med fem høye og tynne skorsteiner, men ble ansett som den raskeste armerte krysseren, med en hastighet på 23,8 knop. De amerikanske armerte kryssere. USS «Olympia» i Independence Seaport Museum i 2007 USA hadde lenge etter den amerikanske borgerkrigen satset lite på den amerikanske marinen, som fram til 1883 hadde sett meget få leveranser av nyere krigsskip av eldre teknologi. «"The New Navy"» fra året 1883 fram mot århundreskiftet var et massivt flåteprogram med et stort antall nye slagskip, monitorer og kryssere, mesteparten var konstruert og sjøsatt i løpet av femten år mellom 1890 og 1905. Amerikanerne ønsket seg i begynnelsen en havgående flåtestyrke for patruljeoppdrag og beskyttelse av egne handelsskip som deretter skulle være i stand til å ta opp kamp med fiendtlige sjøstyrker. Et meget stort antall kryssere av ulike typer var tatt i bruk før slagskipene kom til, blant annet armerte kryssere som ble innført med «Newark». To "Elswick cruisers" ble bygget av amerikanske skipsverft på basis av designen fra Elswick i 1887-1890. Den ene av disse, «Baltimore» på 5000 tonn, var ansett som den beste krysseren i begynnelsen av 1890-årene. Om lagt 21-22 armerte kryssere med fullstendig panserdekk ble levert i årene mellom 1890 og 1904, hvorav den største var Columbia-klassen på to skip på 8000 tonn, med en lengde på 126 m, dobbelt så stort som de minste armerte kryssere som Montgomery-klassen på bare 2200 tonn og et lite effektiv panserdekk. Én armerte krysser er fremdeles bevart i våre dager, USS «Olympia» som var flaggskipet for den amerikanske flotiljen som vant Sjøslaget på Manila-bukten på Filippinene den 1. mai 1898. «Olympia» er det eneste krigsskipet fra den spansk-amerikanske krigen i året 1898 som har blitt omgjort til et museumskip. Dampturbinens entré. Dampturbinen i begynnelsen var beregnet på høy hastighet, og det tok tid å utvikle girsystemer tilpasset den nye oppfinnelsen. De første militære fartøyene som ble levert med dampturbiner som drivkraft var jagere og mindre torpedofartøyer som ikke trengte kompliserte girsystemer for deres oppdrag som hurtiggående farkoster. Først senere hadde man ikke bare klart å utvikle girsystemer for bruk i all slags hastighet, men også utviklet girsystemer for benyttelse i mye større skip. Trippel-ekspansjonsmaskinen ble i årene mellom 1905 og 1910 stort sett erstattet av turbiner. Utviklingen av HMS «Bristol» som den første lette krysseren var levert til den britiske marineflåten i 1910, hadde røtter blant de mindre «"scout cruisers"» som skulle fungerte som kommandoskip for flotiljer av torpedojagere i 1904-1908, de fire siste levert i 1909 til 1911 hadde fått dampturbiner istedenfor trippel-ekspansjonsmaskineri. Den amerikanske marinen hadde også besluttet å ha flere såkalte "scout cruisers", med Chester-klassen på tre skip levert i 1908. USS «Birmingham» som kom i operativ tjeneste den 29. mai 1908 var den første krysseren med dampturbin i USA. Den armerte krysseren med eldre fremdriftsmaskineri og eldre pansring med større tykkelse hadde derfor blitt avløst av den lette krysseren med dampturbinen og bedre pansring basert på større styrke tross mindre tykkelse. Sphaerodactylidae. Sphaerodactylidae er en gruppe gekkoer. De fleste artene er små og dagaktive, og de legger som regel bare ett egg om gangen. Eggene har hardt skall. Moderne gekkosystematikk begynte med en artikkel av G. Underwood i 1954. I denne artikkelen ble den karibiske slekten "Sphaerodactylus" plassert i en egen familie, Sphaerodactylidae, sammen med fire nærstående slekter fra det samme geografiske området. Gruppen ble seinere regnet som underfamilien Sphaerodactylinae, og deretter som stammen Sphaerodactylini i familien Gekkonidae. I T. Gamble & al. (2008) blir Sphaerodactylidae gjenopprettet. Til den nye familien regnes også den karibiske slekten "Aristelliger", og fem slekter fra Den gamle verden. Artene i gruppen ble tidligere regnet til underfamiliene Gekkoninae og Teratoscincinae ("Teratoscincus") i den store familien Gekkonidae. Sphaerodactylidae er søstergruppen til Phyllodactylidae + Gekkonidae (i snever betydning). Gruppen oppstod sannsynligvis langs sørbredden av Tethyshavet i midtre kritt i det området som nå er Nord-Afrika, Middelhavsområdet og Arabia. "Saurodactylus" og artene i Den nye verden ser ut til å skilt lag for 100 til 120 millioner år siden, noe som stemmer bra med tidspunktet for når Atlanterhavet begynte å åpne seg. Helge Ness. Helge Ness (født 1948) er en norsk tegner, illustratør og barnebokforfatter fra Alvdal i Hedmark. Han har illustrert en rekke bøker, spesielt med stoff fra Nord-Østerdalen. Bengt Holbek. Bengt Knud Holbek (født 1. april 1933, død i København 27. august 1992 var en dansk folklorist. Holbek studerte folkloristikk under veiledning av professor Laurits Bødker, og tok magistergraden 6. juni 1962. I perioden 1962 til 1970 var han arkivar ved Dansk Folkemindesamling, dernest amanuensis ved samme institusjon, inntil han i 1972 ble kalt som lektor i ”Folkemindevidenskab” (senere Folkloristikk”) ved Københavns universitet. I denne stillingen ble han sittende til sin død i 1992. Hans viktigste faglige inspirasjon kom fra de amerikanske folkloristene Linda Dégh (opprinnelig ungarsk), Roger D. Abrahams og Alan Dundes, som på 1950-tallet innførte kontekststudier og strukturalistisk teori og metode i faget. Han har arbeidet innenfor de fleste genrer av folkediktningen, men doktoravhandlingen skrev han om undereventyrene. Han disputerte 29. mai 1987 til den filosofiske doktorgraden på avhandlingen "Interpretation of Fairy Tales. Danish Folklore in a European Perspective". Her har han kombinert strukturanalyser à la Vladimir Propp, Algirdas Julius Greimas og Elli-Kaija Köngäs-Maranda med freudianske symbolstudier. Sevan Marine. Sevan Marine ASA er et norsk industriselskap som bygger, eier og opererer flytende offshore installasjoner. Selskapet har utviklet en sylinderformet plattform - Sevanplattformer. Sevan eier Kanafa AS som igjen eier 50 prosent av Kanafa Aragon AS. Gjennom eierandelen i Kanafa Aragon AS har Sevan også virksomhet knyttet til topside teknologi. Virksomhet. Sevan Marine har fire flytende produksjon, lagring og lossing enheter (FPSO) og tre boreenheter på kontrakt. Som det vil fremgå nedenfor hefter det usikkerhet ved flere av kontraktene. Opprinnelig ble det inngått en fem årig avtale om FPSO «Sevan Voyageur» med Oilexco North Sea Limited. Oilexco North Sea Limited ble satt under administrasjon på grunn av insolvens. Premier Oil har inngått avtale om å kjøpe aksjene i Oilexco NSL med forbehold blant annet om at FPSO forpliktelsene ikke inngår i kjøpet. Hvis forbeholdene ikke blir avklart kan Premier Oil velge å kjøpe innmat i Oilexco NSL i stedet for aksjene. Sevan sendte ut melding 14 april 2009 om at det er inngått en Memorandum of Understanding avtale med Premier Oil om utvikling av Shelley feltet for det tilfelle at Premier Oil blir kjøperen av enten Oilexco NSL eller Shelley feltet. Dersom avtalen om utvikling trer i kraft vil Sevan få dekket operative kostnader etter regning. Kapitalkostnader slik som renter og avdrag på lånene som er tatt opp for å finansiere byggingen av enheten regnes ikke som operative kostnader. Videre vil Sevan få en andel av månedlig omsetning av olje produsert ved Shelley feltet. Sevan blir gjennom den nye avtalen direkte eksponert mot svingninger i oljepriser samt for risikoen for hvor mye som kan produseres på Shelley feltet. Verdien av kontrakten lar seg ikke fastslå på det nåværende tidspunkt. Sevan mangler toppfinansiering for bygging av driller 2 og driller 3. Videre har Sevan anmodet ONGC om å få utskyte leveringen av driller 2. Sevan har også anmodet om å få en lengre kontraktsperiode for enheten. Det er ikke offentlig kjent om ONGC har tatt stilling til Sevans anmodninger, eventuelt når dette vil skje. Sevan forsøker også å reforhandle prisene for bygging av driller 2 og driller 3. Det er for tiden (april 2009) usikkert om Sevan vil bygge enhetene. Kontrakten om Sevan 300 nr. 4 med Venture Production er også usikker. Dette skyldes at Venture Production venter på en tillatelse fra offentlige myndigheter relatert til feltet hvor enheten er tenkt brukt. Hvis tillatelsen ikke blir gitt fritas Venture Production for plikten til å leie enheten. I tiden frem til dette blir avklart står Sevan på sin side fritt til å leie ut Sevan 300 nr. 4 til tredjepart. I så fall får Venture Production mulighet til å leie Sevan 300 nr. 5 i stedet. Begrepet "leie" er i denne sammenheng neppe treffende ettersom Sevan normalt opererer sine enheter selv slik at kontraktene gjelder løpende tjenester, ikke leie. Sevan meldte på Q4 presentasjonen i februar 2009 at Sevan har satt byggingen av Sevan 300 nr. 4 og nr. 5 på hold inntil videre. Oljeemagasinet Upstream meldte 13. mars 2009 om en mulig tvist med verftet vedrørende betaling og fremdrift for de to enhetene.. Sevans syn på saken er ikke kjent og følgelig kan man ikke uten videre legge til grunn den saksfremstilling som er referert i artikkelen. Sovjetiske romhunder. På 1950- og 60-tallet brukte Sovjetunionen en rekke hunder til eksperimenter i suborbitale ferder og senere til romferder i bane, for å finne ut om menneskelig romfart var gjennomførbar. I denne perioden organiserte Sovjetunionen romferder med plass til minst 57 hunder, men det virkelige antallet er noe mindre siden noen hunder fløy mer enn én gang. Flesteparten av dem overlevde; de få som døde gikk oftest tapt som følge teknisk svikt. Livlege. En livlege er en personlig lege for en høytstående person, for eksempel en politiker, konge, president eller pave. Livlegen står ansvarlig for sin pasients helse og må være tilgjengelig døgnet rundt. Ordet «livlege» er en oversettelse av tysk "Leibarzt", hvor «liv» har den avblekede betydningen «person». Sammenlign livvakt ("Leibwache") og livrett ("Leibgericht"). I eldre tid kaltes en livlege ofte arkiater, av gresk «førstelege». Det finnes også livkirurger. Livleger kjennes alt fra antikken og opp gjennom middelalderen. I Danmark kjennes de fra midten av 1400-tallet. Den danske kongens livlege var gjerne innkalt fra utlandet. På grunn av sin stilling i fyrstens nærhet kom livlegen ofte til å spille en viktig rolle også politisk. Et eksempel fra Danmark-Norges historie er Struensee. Pompel and the pilts. Pompel and the pilts var et rockeband fra Bergen, startet i 1988 av Per Arne «Piddi» Fjeldstad (sang, gitar), Frode «Frodis» Unneland (trommer, sang) og Eirik Trenchard (bass). Fjeldstad, bandets låtskriver og vokalist hadde bakgrunn fra bl.a. gruppene Mama Kin, Roisters og Heaven & Hell, mens Unneland hadde gitt ut plate med The Rub (Empty Rooms Of Empty Hearts) i 1987. Allerede i 1988 debuterte Pompel & The Pilts med den selvutgitte, en seksspors kassett (bl.a. «Sangen om Lene» og «Brenner i butikken»). Som liveband gjorde Pompel seg bemerket og var svært populære med gnistrende, friske og tette konsertjobber – stort sett i Bergen. I Piddis norske tekster og bergenske fremførelse fant anmeldere likhetstrekk med Jan Eggum. Det var imidlertid ingen tvil om at Pompel & The Pilts drev med rockemusikk, og musikalsk var DumDum Boys en ofte brukt sammenligning. Sommeren 1990 gikk bandet i Sigma Lydstudio og spilte inn 12-tommers EP-en Pompel & The Pilts – fem låter hvorav noen skulle bli blant gruppens mest populære i en årrekke: «Mine fineste klær» og «Leggevann & billig konjakk». Trenchard var på dette tidspunktet ute, og i mangel av ny fast bassist fikk de hjelp av Bjørn Ivar «Bønna» Tysse fra The Rub og Forbidden Colours (ga ut LP-/CD-en Words To The World & Songs For The Girl, Colour Records, 1989). Han hjalp også til i livesammenhenger. Det samme gjorde Barbie Bones’ Espen Lien ved noen anledninger, til man på tampen av 1990 fant frem til Morten Ørbech, eks Eltemperator (med på samleplaten 1990 – P & C All Rights Reserved, Selskapet 90, 1990). På samme tid begynte Unneland å spille i Unge Frustrerte Menn parallelt med jobben i Pompel. Sommeren året etter startet imidlertid han og andre fra Unge Frustrerte Menn Chocolate Overdose, og etter hvert satset han alt på dem. Han rakk imidlertid å være med på innspillingen av gruppens albumdebut, Det ingen andre vil ha, men da CD-en kom ut i desember 1992 hadde Pompel & The Pilts skiftet både form og besetning: Tore Chr. Sævold fra Yee ’Ha Wanna Have a Baba (senere: Baba Nation) var gruppens nye trommis, og Rune Jørgensen ekstra gitarist. I 1994 ble bandet offisielt oppløst. I 1997 kom samlealbumet Nesten alt, inneholdende 15 låter, deriblant to tidligere uutgitte kutt.Samme år sto Piddi Fjeldstad på scenen sammen med Jan Eggum og Arne Bendiksen i cabareten R – satt sammen og fremført av de tre bergenserne. Sammen skjulte de seg bak navnet Bollemusikken, og slapp CD-en Vi vil helst ikkje vite det (1998) i etterkant av showet. I august 2004 delte Piddi scenen med Roar Ruus Finsås (Radiofantomene), da de sammen og hver for seg var første par ut i Akustisk Vinter, en ny konsertserie i Bergen. I 2006 ga han ut cd'en "HER NEDE – DER BORTE" under navnet i samarbeid med produsent Kato Ådland. Rune Jørgensen ble medlem av Farmen (ga bl.a. ut CD-en Hjertet er en ensom sjåfør, Rodeløkka Gramophone, 1996) og har jobbet som produsent ved Rodeløkka Studio. Sævold ble skuespiller (Bergen Teaterskole, 1995) og har i tillegg vært innom band som Stain Monsters og Atakama, og er med i Barabass & The Happy Few. Unneland utgjør 1/3 av Savoy. Pompel & The Pilts deltok på samlealbumene Det perfekte menneske (1989), Sinssvakt bra – det beste fra Bergen (1996) og Alltid no’ godt fra Bergen – 40 artister – 40 låter (1997). Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Kulturminner i norsk kraftproduksjon (KINK) var et prosjekt med målsetting å presentere et utvalg kulturhistorisk verdifulle kraftverk i et nasjonalt perspektiv. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Riksantikvaren og kraftbransjen ved Energibedriftenes landsforening (EBL). Prosjektet presenteres i en bok som gir en historisk oversikt og omtaler forvaltningen av bevaringsverdige kraftverk, samt en katalog som presenterer de kraftverk som vurderes mest verdifulle som kulturminner. Litteratur. Kulturminner i norsk kraftproduksjon – en evaluering av bevaringsverdige kraftverk (KINK). Norges vassdrags- og energidirektorat 2006. ISBN 82-410-0547-4 Sinnssykeasyl. Kurhus 2 ved Dikemark, Oslo kommunale asyl (1905) Dale asyl sett fra Dalsnuten Sinnssykeasyl, også bare kalt asyl, er en eldre betegnelse på en psykiatrisk institusjon. I Norge avløste «asylene» de tidligere dårekistene og dollhusene. Sinnssykeloven. 17. august 1848 ble "Lov om Sindsyges Behandling og Forpleining" vedtatt og mot slutten 1800-tallet ble dollhusene erstattes av asyler under medisinsk ledelse. Sinnssykeloven fastslo asyl som det tekniske uttrykk for de selvstendige sykehus for sinnssyke. I sinnssykeloven ble det stilt større krav til behandlingen av sinnslidende pasienter og omsorg for disse ble en offentlig oppgave. Kongelig godkjenning var nødvendig for å etablere et asyl. De første asylene som ble autorisert etter den nye loven var de oppgraderte dollhusene i Christiansand 12. mars 1850, Christiania 17. mai 1850, Trondheim 28. august 1851 og Bergen 3. september 1851. Sinnssykeloven la grunnlaget for en egen medisinsk disiplin knyttet til sinnssykdom og loven er blitt beskrevet som en grunnlov for norsk psykiatri. Asylene skulle være selvstendige i forhold til sykehus og fengsel. Legemlig straff var forbudt i asylene. Isolasjon og fysiske tvangsmidler skulle bare brukes når det var strengt nødvendig. Etablering av asyler. Sinnssykeasyl skulle være et sted for behandling, ikke bare et oppbevaringssted. Asylene ble gjerne lagt til mer isolerte, landlige steder utenfor byene for at pasientene skulle ha muligheter til arbeidsterapi og være i "Bevægelse i Fri Luft". Asylene var ofte selvforsynte samfunn med gårdsdrift. Fra 1890-årene til 1920 var det en sterk vekst i antall sinnssykeasyl i Norge. Asylets storhetstid ble også preget av det ble ansatt flere leger som var spesialisert innen psykiatri. Etter 1920 ble det ikke bygget så mange nye asyl, men antall sengeplasser økte. På 1950-tallet gikk antall institusjonsplasser ned på grunn av den nye medikamentbehandling. Lov om psykisk helsevern. Med små endringer ble sinnssykeloven stående frem til 1961. Fra 1960-tallet ble institusjonslivet og psykiatrien utsatt for kritikk. Psykiatri som samfunnsproblem ble nå et tema og perspektivet gikk fra en liten avgrenset gruppe mennesker, de sinnssyke, til mer generelt å omhandle psykisk helse. Etter at asylene fikk svekket sin anseelse endret institusjonene først navn til sinnssykehospital eller sinnssykehus, deretter til dagens fellesbetegnelse, psykiatriske sykehus. Elli-Kaija Köngäs-Maranda. Elli-Kaija Köngäs-Maranda (født Elli-Kaija Köngäs, i Tervola 1932, død 1982) var en internasjonalt kjent finsk feministisk folklorist og antropolog. Köngäs studerte folkloristikk ved Helsingfors universitet og fortsatte, etter å ha mottatt et Aslastipendium, sine studier ved Bloomington Indiana University. Her forsvarte hun i 1963 sin doktoravhandling om finsk-amerikanske folklore. Senere studerte hun ved Collège de France under personlig veiledning av den berømte franske antropologen Claude Lévi-Strauss. Hun giftet seg med den kanadiske antropologen og strukturalisten Pierre Maranda. De gjorde studier sammen på Salomonøyene i Melanesia. Senere ble de skilt. Deres sønn Nicolas Maranda har gjort seg bemerket som folkrockartist og musiker. Karriere. Elli-Kaija Köngäs-Maranda underviste ved Det britiske universitetet i Columbia fra 1970 til 1976, og ved Laval Universitetet, fra 1976 og frem til sin død i 1982, bare 50 år gammel. Blant fagfeller var hun mest berømt for sine strukturanalyser av tradisjonell kultur, hvor hun demonstrerte både presisjon og matematisk intellekt. Hun publiserte en lang rekke avhandlinger på engelsk, fransk, finsk, russisk og tysk, og var på omfattende foredragsturneer både i Europa (inkludert Norge) og andre steder. Hennes feministiske engasjement kom særlig til syne gjennom monografien hun skrev på bakgrunn av det feltarbeidet hun foretok blant Lau-folket i perioden 1966 til 1976. Hun ble i 1978 valgt inn som medlem av American Folklore Society. I 1983 innstiftet selskapets kvinnegruppe to minnepriser etter henne – en for studenter og en for profesjonelle. Minnefondet ble opprettet etter en suksessfull auksjon og salg av T-trøyer. "American Folklore Society" har også satt opp et eget minnesmerke over henne. Köngäs-Miranda ligger begravet i barndomsbyen Tervola. Strømlinjet system for translitterasjon av bulgarsk. Det strømlinjede system for translitterasjon av bulgarsk (engelsk: "Streamlined System", bulgarsk: "Обтекаема система") er et system for translitterasjon av bulgarsk fra det kyrilliske alfabetet til det latinske alfabetet som ble laget i 1995 av matematisk institutt ved Det bulgarske vitenskapsakademi. Systemet ble offisielt vedtatt av den bulgarske regjeringen i 2000 og 2006, og ble gjennom en lov av 2009 påbudt for alle offentlige institusjoner, og enkelte private publikasjoner. Systemet likner BGN/PCGN som ble brukt fra 1952 for translitterasjon av bulgarsk. Dette systemet for translitterasjon er fortsatt offisielt i USA og Storbritannia. Den viktigiste forskjellen er at BGN/PCGN translitterer kyrilliske bokstaver Х, Ь og Ъ med "KH", "’" (apostrof) og "Ŭ", mens det strømlinjede systemet bruker "H", "Y" og "A". Eksempelvis vil 1. artikkel i Menneskerettighetserklæringen på kyrelisk (venstre side) og translitterert (høyre side) bli som følger Systemet er ikke omstillbart, det vil si det er ikke tosidig, ettersom А, Ж, Й, Ц, Ш, Щ, Ю og Я translitterer på samme måte som Ъ, ЗХ, Ь, ТС, СХ,ШТ, ЙУ og ЙА. Når bulgarske ord er skrevet med latinsk alfabet, og det er viktig å få frem den bulgarske formen, så er det foreslått en alternativ variant av systemet av L. Ivanov, D. Skordev og D. Dobrev. I denne formen brukes flere latinske bokstaver i kombinasjon for å beskrive enkelte kyrelliske bokstaver А, Ъ, Й, Ь, ЗХ, ЙА, ЙУ, СХ, ТС, ТШ, ТЩ, ШТ og ШЦ translitterer til "A", "`A", "Y", "`Y", "Z|H", "Y|A", "Y|U", "S|H", "T|S", "T|SH", "T|SHT", "SH|T" og "SH|TS". Laukaa. Laukaa (eldre svensk: Laukas) er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 17 400 innbyggere og et areal på 825,67 km² hvorav 177,17 km² er vann. Laukaa er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hankasalmi, Jyväskylä, Konnevesi, Toivakka, Uurainen og Äänekoski. Luhanka. Luhanka er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 800 innbyggere og et areal på 313,34 km² hvorav 98,31 km² er vann. Luhanka er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hartola, Joutsa, Jyväskylä, Jämsä, Kuhmoinen og Sysmä. Multia. Multia er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 2 000 innbyggere og et areal på 765,61 km² hvorav 32,25 km² er vann. Multia er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Keuruu, Petäjävesi, Saarijärvi, Uurainen og Etseri. Muurame. Muurame er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 9 200 innbyggere og et areal på 194,08 km² hvorav 49,98 km² er vann. Muurame er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Jyväskylä og Toivakka Glisenti M1910. Glisenti Model 1910 er en halvautomatisk pistol fra Italia. Pistolen ble produsert av det italienske selskapet Glisenti. Den første modellen ble introdusert i 1907, og etter flere justeringer ble den approbert av den italienske forsvaret i 1910. Den ble brukt i første og andre verdenskrig. Den er kamret for 9 mm Glisenti patronen. Våpenet har en spesiell måte på å gjøre rent, man skrur av en plate på siden av våpenet, og tar så av grepsplatene for å komme til mekanismen. Der ligger også et lite verktøy for videre demontering. Landeskogen tuberkulosesanatorium. Landeskogen Tuberkulosesanatorium ligger i Grendi på østsiden av Byglandsfjorden i Bygland kommune i Aust-Agder. Sanatoriet på Landeskogen var det første av en rekke statlige helsetiltak mot den smittsomme og dødelige sykdommen tuberkulose på begynnelsen av 1900-tallet. Bygningene er reist i perioden 1912 – 17, og er tegnet av arkitekt Kristian Biong. I 1950 hadde Landeskogen 118 senger. 1962 overtok Diakonforbundet stedet for å drive det som hjem for utviklingshemmede. En lang periode sto bygningene tomme. I 2005 åpnet pinsemenigheten Filadelfia i Kristiansand et rehabiliteringssenter for rusmisbrukere på Landeskogen. Sanatoriet hadde fra begynnelsen egen elektrisk kraftstasjon, Langerak kraftverk. Alfred Krauss. Alfred Krauss (født 2. februar 1908 i Alsace, dødsår ukjent) var en fransk turner. Han var med i to turn-VM. Hans første VM var i 1926, der han fikk bronsemedalje i lagkonkurransen. Neste VM, i 1930 i Luxembourg, ble det tre medaljer: sølv i lagkonkurransen og i skranke individuelt, og bronse i frittstående. I OL-sammenheng har han kun én deltakelser: i 1928. Han fikk ingen medaljer, men Frankrike kom på 4. plass i lagkonkurransen. På nasjonalt nivå er han fransk mester én gang, i 1930. Deutsche Waffen und Munitionsfabriken. Deutsche Waffen- und Munitionsfabriken Aktien-Gesellschaft (DWM) ("Tysk våpen og ammunisjonsfabrikk") er en tysk våpenprodusent etablert i 1896. Ludwig Loewe selskapet bestemte i 1896 at de skulle slå sammen våpen og ammunisjonsselskapet de hadde til ett selskap, og det nye selskapet fikk navnet DWM. Aksjer som Loewe eide ble overført til det nye selskapet. Det var aksjer i Mauser, Fabrique Nationale og Waffen- und Munitionsfabrik A.G i Budapest. Fabrikken ble styrt av Isidor Loewe (1848–1910), da broren Ludwig døde i 1886. Fabrikken designet blant annet den berømte Lugerpistolen på slutten av 1890-tallet. Eva Axelsen. Eva Karin Axelsen (født 1940) er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun forsker innen klinisk psykologi, og driver også selv psykologisk behandling. Axelsen har særlig arbeidet med temaer som seksuelle overgrep, identitet og kjønn, samt teori- og metodeutvikling innen klinisk psykologi. Hun har blant annet skrevet bøkene "Symptomet som ressurs: Psykiske problemer og psykoterapi" (2001) og "Psykoterapi og Bestialitetens historie" (2007). Autostrada. Autostrada er det italienske og rumenske navnet på motorvei, men det benyttes i en del andre land også slik som i Polen, Sveits, Litauen, Albania, Belgia, Egypt og Israel. Italias autostradaer har en øvre fartsgrense på 130 km/t for biler (på strekninger med tre eller flere felt i samme retning) og 80 km/t for lastebiler. På strekninger med to felt i samme retning eller i områder med mange kurver er fartgrensen vanligvis 90 km/t for biler. I perioder med tungt regn eller i områder med glatt føre settes fartsgrensen ned med 20 km/t, til 110 eller 70 km/t. Isabelle Robinet. Isabelle Robinet (kinesisk navn: 贺碧来; født i 1932 i Paris i Frankrike; død 2000) var en fransk sinolog med særlig ekspertise vedrørende daoismen. Hun ble i 1985 professor for kinesisk historie og samfunn ved universitetet i Aix-en-Provence (Universitetet Aix-Marseille). Hennes interessefelter var daoistisk filosofi og religion. Hennes verk "Histoire du taoïsme" fikk stor gjennomslagskraft. Alf Tande-Petersen. Alf Tande-Petersen, ofte kalt Tande-P (født 9. oktober 1950 på Frøya i Sør-Trøndelag) er en norsk programleder, forfatter og journalist. Tande-Petersen er bosatt i Vormsund. Tande-Petersen har siden 1980-tallet har vært ansatt i NRK. Han er kjent fra flere store NRK-suksesser. Han har dessuten vært programleder for norsk "Melodi Grand Prix" i 1994, 1996 og 1997. Restaurantdrift. Han har også drevet restaurantdrift sammen med Ivar Johansen, men restaurantkjeden gikk konkurs i 2003, og Tande-Petersen ble i 2004 idømt en to års konkurskarantene. Daniel Fleeman. Daniel Fleeman (født 3. oktober 1982 i Burton on Trent) er en profesjonell engelsk landeveissyklist. Han sykler for Rapha Condor Sharp. I 2008 vant han etapperittet Tour des Pyrénées. Ted King. Edward Carrington "Ted" King (født 31. januar 1983 i Brentwood, New Hampshire) er en profesjonell amerikansk landeveissyklist. Han sykler for det italienske laget Liquigas-Cannondale. Refrain. «Refrain» («Refreng») er en sang på fransk fra Lys Assia med melodi av Géo Voumard og tekst av Émile Gardaz. Den vant Eurovision Song Contest 1956, som var den første utgaven av konkurransen. Det finnes også en tysk versjon «Refrain, du gold'ner Traum» («Refreng, gyllen drøm») og en engelsk versjon «Last Night» («Siste natt»). Sangen. «Refrain» er en klassik chanson på fransk. Teksten er om erindringer om ungdomen som har gått. Eurovision Song Contest. Lys Assia deltok i den sveitsiske finalen til Eurovision Song Contest 1956 med fem sanger. Hun vant med to sanger som hun sang med kvintett «Rosa»: «Refrains» og «Das alte Karussell». Hvert land hadde to bidrag i den første Eurovision Song Contest og Lys Assia kunne vinne konkurransen med «Refrains», som hadde fått den nye tittlen «Refrain». Suksess. Sangen var ikke en stor suksess i utlandet, men singlen solgte til gull i Sveits i 1957. Adam Wakeman. Adam Wakeman (født 11. mars 1974 i Windsor, Berkshire i England) er en engelsk keyboardist. Han er mest kjent som hard rock-bandet Black Sabbaths nåværende keyboardist, og har tidligere spilt sammen med kjente artister som for eksempel Ozzy Osbourne, Annie Lennox, Travis, The Company of Snakes, Victoria Beckham, og Atomic Kitten. Adam er sønnen til tidligere keyboardist i Yes, Rick Wakeman. Han har spilt inn tre album sammen med faren under navnet "Wakeman with Wakeman" og han har også deltatt på en del av farens konserter. Nåværende keyboardist i Yes, Oliver Wakeman, er Adams eldste bror. Panserkrysser. Panserkrysseren i gjennomsnitt. Vannlinjepanseret og panserdekket er markert med røde linjer, de grå felter er kullbaks eller kullbriketter for ekstra beskyttelse. Panserkrysseren var en pansret type av krysseren i den siste halvdel av 1800-tallet med vertikalte vannlinjepanser og et horisontalt eller skånende panserdekk for beskyttelse av fremdriftsmaskineri, vitale systemer og ammunisjonslagre f.eks. Krigsskipene siden midten av 1800-tallet hadde blitt forvandret om til det ugjenkjennelige som et resultat av flere teknologiske nyheter. Utviklingen av den nye skipstypen "krysseren" fylte rollen som sluppene, korvettene og fregattene tidligere hadde hatt, gikk over i tre hovedtyper; "panserkrysseren" for flåteoperasjoner og bekjempelse av fiendtlige krigsskip, "armerte krysseren" for oppklaringsoppdrag, ødeleggelse av fiendtlige handelsskip, selvstendige enkeltoppdrag (cruise), og "ubeskyttede krysseren" for mindre oppdrag som beskyttelse av koloniene. American Folklore Society. American Folklore Society er en USA-basert forening av folklorister fra hele verden, med sete ved Ohio State University. Selskapet ble grunnlagt i 1888 av William Wells Newell, som var midtpunkt i en krets av universitetstilknyttede og museumstilknyttede forskere, folkeminnesamlere og feltarbeidere, innenfor fagområdene kulturantropologi og folkloristikk. Selskapet har nå cirka 2200 medlemmer. I tillegg til profesjonelle universitets- og museumsfolk, arkivarer og bibliotekarer, er det også en rekke freelanceforskere som driver studier innenfor emneområdet. Selskapet har årsmøter (annual conventions) i oktober. Selskapet utgir også kvartalsvis tidsskriftet the "Journal of American Folklore" og medlemsbladet "AFSNews". I tillegg utgis dessuten en skriftserie som kalles "Project MUSE". American Folklore Society er tilsluttet American Council of Learned Societies. Selskapet har hatt en rekke celebre og berømte medlemmer, som Mark Twain, Franz Boas, Reidar Th. Christiansen, Alan Lomax, Jan Harold Brunvand og Bengt af Klintberg. Presidenten heter for tiden Elaine Lawless, og hun er professor i Engelsk og kvinnestudier ved University of Missouri. Selskapets kvinnegruppe innstiftet i 1983 to minnepriser i Elli-Kaija Köngäs-Marandas navn. Lett krysser. Den britiske lette krysseren HMS «Chester» fra den første verdenskrigen. Lette krysser er et krigsskip i det tjuende århundret vanligvis med et deplasement på mellom 2000 og 10 000 tonn med vannlinjepanser og panserdekk. Begrepet «lette krysser» er en forkorting av uttrykket «"den lette pansrede krysseren"» ettersom krysseren er pansret på sammen måte som en panserkrysser, men med mindre deplasement og større hastighet som en videreutvikling fra den armerte krysseren. Til forskjell fra den tidlige generasjonen kryssere som hatt dampdriftsmaskineri, er lette kryssere og deretter tunge kryssere utstyrt med dampturbin som deres drivkraft. Alfa Laval. Alfa Laval er en verdensledende produsent av pumper, ventiler, varmevekslere og separatorer. Alfa Laval har sitt hovedkontor og produksjon av varmevekslere i Lund. I tillegg til produksjonsenhetene i Sverige har Alfa Laval fabrikker og utviklingsenheter i blant annet Danmark, Frankrike, Finland, Nederland, Belgia, Storbritannia, USA, India, Italia, Polen, Brasil og Kina. Firmaet ble grunnlagt i 1883 av Gustaf de Laval og Oscar Lamm jr. under navnet AB Separator, men allerede i 1878 hade Oscar Lamm jr. solgt separatorer utviklet av Gustaf de Laval i sitt maskinfirma. De første årene var Oscar Lamm jr. både styreleder og administrerende direktør, men etter uenigheter med Gustaf de Laval forlot han selskapet i 1886. Året etter (1887) ble John Bernström ansatt som administrerende direktør, en stilling han beholdt frem til 1911. I 1963 skiftet AB Separator navn til Alfa Laval AB. Det var notert på Stockholm børs til 1991, da det ble kjøpt opp av AB Tetra Pak. I 2002 ble selskapet igjen børsnotert. Cauchas. "Cauchas" spp. er en artsfattig slekt av sommerfugler som hører til familien svepemøll (Adelidae). Disse små, metallisk fargede møllene har ikke like lange antenner som de fleste andre svepemøll. Utseende. Små (vingespenn 7 – 13 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke møll. Antennene er trådformede og relativt tykke, hos hannene liit lengre enn forvingen, hos hunnene gjerne litt kortere. Kroppen og forvingen er mer eller mindre metall-glinsende. Levevis. Larvene leevr på ulike urter, men fullfører utviklingen nede på bakken. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn, helst på forsommeren. Rakkestad stadion. Rakkestad stadion er hjemmebanen til R.I.F (Rakkestad Idrettsforening). Stadionet ligger bak gamle Bergenhus skole som ligger ca. 100 meter fra Bergenhuskrysset. Historie. Rakkestad stadion ble bygd i 1952. Før det var det en lagård, skog og jorde der. Lagården var eid av Thorvald Lind. Stadionet ble bygd på dugnad. De hadde ikke så mange maskiner på den tiden, så de brukte spader og trillebårer. De kjørte ned jord bak gamle Bergenhus skole med lastebil ned på banen. Den første kampen var på sommeren 1952. Den var mellom Rakkestad og Mysen, og Mysen vant 2-0. Klubbhuset ble bygd på dugnad i 1989. Kunstgresset. På høsten 2004 begynte de å legge kunstgress på Rakkstad stadion. Kommunen leide inn et nederlandsk firma til å legge kunstgresset. Kunstgresset var ferdig på våren 2005. FATIMA-prosjektet. Nordkapptunnelen er en del av FATIMA-prosjektet FATIMA-prosjektet (Fastlandsforbindelse til Magerøya) er et veiprosjekt i Finnmark på europavei 69 bestående av veier og tunneler. Den nye veiforbindelsen på 28,6 kilometer ble åpnet 15. juni 1999. Sambandet omfatter også tre tunneler, den undersjøiske Nordkapptunnelen (6,9 km), Honningsvågtunnelen (4,4 km) og Sarnestunnelen (195 meter), samt Veidnesbrua (520 meter). Veiprosjektet kostet 1078 millioner kroner (1999-verdi). Av dette ble ca. 210 millioner kroner betalt med bompenger, som ble innkrevd manuelt. Innkrevingen av bompenger ble avsluttet 29. juni 2012 klokka 17.00. Trond Strøm. Trond Strøm (født 5. august 1951) er en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var ordfører i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag 1999–2003. Strøm var også Senterpartiets ordførerkandidat ved kommunestyrevalget i 2007, men valget ble et gjenvalg for Reidar Lindseth (V) som ordfører. Strøm er yngre bror av Einar Strøm. Nemophora. "Nemophora" spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien svepemøll (Adelidae). Disse små, metallisk fargede møllene har meget lange antenner hos hannene, hos hunnene er de kortere. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 11 – 24 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke møll. Antennene er trådformede, hos hannene dobbelt til fire ganger så lange som forvingen, hos hunnene gjerne litt lengre enn forvingen, den indre delen kledt med oppstående skjell. Kroppen og forvingen er mer eller mindre metall-glinsende. Hos mange arter er forvingen noe gulaktig, med et gult tverrbånd som er kantet med blått eller fiolett og mørke lengdestreker, hos andre er vingen mer eller mindre ensfarget metallisk. Bakvingen er tynt skjellkledt og har et blått eller fiolett metallisk skinn. Levevis. Larvene lever på ulike bukser, trær og urter, men holder seg mest nede på bakken der den spiser nedfalne blader eller barnåler. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn, helst rundt midtsommer eller litt senere. Stunner. Stunner er en steinalderboplass i Ski kommune, Akershus fylke Under potethøsten i 1928 på gården Graverstua under Nordre Stunner, fant Johannes Mikkelsen bearbeidet flint. Mikkelsen var en belest mann med stor interesse for arkeologi. I februar 1929 reiste han til Oslo og overleverte 8 flintbiter til Universitetets oldsaksamling. Funnet viste seg å være de eldste sporene etter mennesker på Østlandet. I ettertid er det levert inn ca. 700 funn fra boplassen. Redskaper av flint. Flint spalter lett og gir en skarp egg. En dyktig flintsmed kan raskt forme flinten til pilspisser og andre redskaper. På Stunner er det funnet skrapere som er brukt til å berede skinn og glatte pilskaft. Det er også funnet borr, og andre skjæreredskaper. Etter istiden kunne man samle flint på strendene langs kysten. Flintknoller som var frosset fast i isen ble ført hit med havstrømmene. Menneskene på Stunner må ha brakt med seg noen knoller med god flint, og sannsynligvis visste de hvor drivisen hadde lagt igjen flint på strendene. De første menneskene i Norge. De første menneskene kom til Norge etter siste istid, for ca 11 000 år siden. Sannsynligvis kom de fra områdene rundt Skagerakk. De var nomadiske reinsdyrjegere fra tundraen sør for den skandinaviske isbreen. Folkegruppen går under navnet Ahrensburgkulturen, etter den store boplassen i Ahrensburg ved Hamburg. Alderen og dårlige bevaringsforhold for organisk materiale gjør at det bare finnes spor etter redskaper og avfall av flint og annen bergart. Ved Fløylivannet og Store Myrvatn i Rogaland er det funnet rester etter teltringer. Teltringer er stein som har vært brukt til å holde teltduken på plass. Stokker som holdt skinnteltet oppe, soveskinn som var utslitte, ødelagte padleårer, brukne pilskaft, gjenglemte fiskekroker, utslitte nett og ruser og matrester er borte. De fleste boplassene fra denne perioden var små jaktboplasser med sesongbosetning. Fisk og skjell har vært en viktig del av kosten. Sel og småhval har nok vært minst like viktige byttedyr som rein. For å kunne leve et nomadeliv langs norskekysten, trengte man gode og sjødyktige båter. Båtene kan ha lignet inuittenes skinnbåter, umiak og kajakk. Steinalderboplassen lå på en øy i skjærgården. For 11 000 år siden hadde isens tilbaketrekking blottlagt en skjærgård med mange øyer. En av disse er "Stunnerøya". Stranden hvor man kunne gå i land lå godt beskyttet. Vannet var grunt og det var lett å trekke opp båtene. Skinnteltene ble satt opp i ly av en stor ås i sør og en mindre høyde i nord. På Stunnerøya vokste dvergbjørk, hasselbusker, einer og vier og de første furutrærne hadde slått rot. Sommertemperaturen var omtrent som i dag, men vintrene var kaldere. Boplassen ligger i dag 165 meter over havet. Da menneskene slo seg til her var havnivået ca. 160 meter høyere enn i dag. Den raske landhevingen førte til store endringer i landskapet. Etter bare 50 år lå boplassen mer enn 100 meter fra havet. På dette tidspunktet var sundet utenfor Stunnerboplassen stengt. 100-årsflom. 100-årsflom betegner statistisk hvor stor flom som kan forventes i et område i løpet av hundre år. Statistisk sett er det hvert år 1 % sannsynlighet for at en 100-årsflom inntreffer. Frithiof Strömberg. Frithiof Strömberg eller "Fritiof Strömberg" (født "Anders Wilhelm Fritiof Strömberg" 25. august 1878 i Hovförsamlingen i Stockholm, død 6. juni 1911 i Oscars församling i Stockholm), var en svensk skuespiller og operasanger. Strömberg debuterte på scenen i. Lars Martin Vik. Lars Martin Vik (født 23. november 1978 i Oslo) er en norsk komponist og bassist. Han er utdannet kontrabassist fra jazzlinja (NTNU) – Musikkonservatoriet i Trondheim 1999-2003. Vik gav ut instrumental-albumet "Växthus" på AIM Records i 2008, og medvirker på plater med Gjerstad Funk- og Fiskarlag 2008, 2009, Latinga 2007, og Sandvika Storband 2005. Backslash. En backslash (\) er et typografisk tegn (glyff) som brukes hovedsakelig i databehandling. Den er speilbildet av den vanlige skråstreken. I Unicode kodes den som U+005C \ reverse solidus (HTML: &#92;). Historie. Bob Bemer introduserte tegnet «\» i ASCII 18. september 1961, som resultat av studier av tegnhyppighet. Tegnet \ ble spesielt introdusert slik at de boolske operatorene i ALGOL ∧ (OG) og ∨ (ELLER) kunne bli komponert i ASCII som henholdsvis «/\» and «\/». Begge disse operatorene var inkludert i tidlige versjoner av programmeringsspråket C under Unix V6, Unix V7 og mer nylig BSD 2.11. Bruk. I mange programmeringsspråk slik som C og Perl og i Unix-skriptspråk, brukes backslash for å indikere at tegnet som kommer etter skal behandles spesielt (hvis det ellers ville blitt behandlet normalt), eller normalt (hvis det ellers ville blitt behandlet spesielt). Backslash brukes i TeX typesetting-systemet og i RTF-filer som begynnelsen av markeringstagger. I Haskell brukes backslash til å introduserte spesialtegn og til å introdusere lambdafunksjoner (siden den er en rimelig tilnærming i ASCII av den greske bokstaven lambda, λ). I konteksten av linje-orientert tekst, spesielt kildekode for noen programmeringsspråk, brukes den ofte på slutten av en linje for å indikere at linjeskift-tegnet skal ignoreres, slik at den følgende linjen behandles som om den var en del av den gjeldende linjen. GNU make-manualen sier: «Vi splitter hver lange linje i to linjer ved å bruke backslash-newline; dette er som å bruke en lang linje, men det er lettere å lese.» Windows API kan akseptere enten backslash eller skråstrek for å separere katalog og filkomponenter i en sti, men Microsoft-konvensjonen er å bruke backslash, og API-er som "returnerer" stier putter backslash i. MS-DOS 2.0, utgitt 1983, kopierte det hierarkiske filsystemet fra Unix og brukte derfor skråstrek, men (muligens etter at IBM insisterte) føyde til backslash for å tillate stier å bli skrevet inn i kommandoskallet for å opprettholde kompatibilitet med MS-DOS 1.0 og M der skråstreken var kommandolinje-alternativ-indikatoren (dvs. som å skrive «dir/w» for å spesifisere «wide» (bred) alternativet til «dir» kommandoen). Selv om kommandoskallet var den eneste delen av MS-DOS som krevde dette, ble bruken av backslash i filnavn overført til de fleste andre deler av brukergrensesnittet. I dag, selv om underliggende operativsystem støtter hvert av tegnene, er det mange Windows-prorammer og subsystemer som ikke aksepterer skråstreken som et sti-skilletegn eller kan feiltolke den hvis den brukes slik. Noen programmer aksepterer bare skråstreker hvis stien er plassert i doble anførselstegn. I matematikk brukes et backslash-lignende symbol for mengdedifferanse. I noen dialekter av programmeringsspråket BASIC, brukes backslash som et operatorsymbol for å indikere heltalls-divisjon. I MATLAB og GNU Octave brukes backslash for venstre matrisedivisjon, mens skråstreken brukes for høyre matrisedivisjon. Verdiskaping. Verdiskaping er bruk av kunnskap, kapital og/eller arbeid med det formålet å skape økonomiske verdier. Verdiskaping brukes mer presist om den verdiøkning et (uferdig) produkt eller en tjeneste får i hvert ledd av produksjonsprosessen eller verdikjeden, hvor verdiskapingen er den "tilleggsverdi" hvert ledd eller hver bedrift gir produktet eller tjenesten. Den verdiskapingen som skjer i en bedrift er skattbar næringsinntekt (selskapsskatt). Verdiskapingen framstår da som salgsinntekt minus produksjonskostnad, og for skatteformål får bedriften også trekke fra avskrivninger, rentekostnader osv før verdiskapingen beskattes. Det er altså overskuddet før finansposter, av- og nedskrivninger – også kalt EBITDA – som grovt sett utgjør verdiskapingen, og som beskattes. Et annet begrep for verdiskaping er "bruttoprodukt", og når man legger sammen bruttoproduktene til alle bedriftene og produsentene i samfunnet, inklusive de offentlige, får vi i sum bruttonasjonalproduktet (det nasjonale bruttoproduktet). Bruttonasjonalproduktet er altså summen av verdiskaping i samfunnet. I de fleste land legges merverdiavgift (moms) på bruttoproduktet, dvs verdiskapingen. Hver bedrift ledd i produksjons- eller verdikjeden øker verdien av produktet litt, og denne økningen utgjør bedriftens verdiskaping (salgsinntekt – kostnader). Man legger moms på akkurat denne biten ved å beregne moms av hele salgsinntekten, men samtidig gi fratrekk for kostnadene (inngående moms). I Norge ble det ilagt "meromsetningsavgift" fram til 1969, det vil si at det ble lagt avgift på "hele" hele salgsverdien, uten fradrag for inngående moms. Men i 1969 ble det også i Norge lagt om til "merverdiavgift" på verdiskapingen. Man flyttet altså avgiftsbyrden fra omsetningen til verdiskapingen. Martin Alfsen. Martin Alfsen (født 1959) er musiker, komponist og kordirigent. Hovedinstrumentet hans er trombone, og han er dirigent for Østre Frikirkes ungdomskor Reflex. Martin Alfsen spilte i Ruseløkka Skolekorps ledet av trombonisten Frode Thingnæs, som var et stort navn i norsk populærmusikk på 70-tallet. Thingnæs inspirerte den unge Alfsen til å satse på trombonen som hovedinstrument og etter militærtjeneste i Gardemusikken i 1979 begynte Martin Alfsen musikkstudier på Østlandets Musikkonservatorium i 1980. Som medlem av Østre Frikirke ble han snart leder for menighetens ungdomskor Reflex. Koret utviklet seg til å bli et av Skandinavias ledende gospelkor med totalt 20 albumutgivelser og en rekke konsert- og turnéengasjementer over hele Europa. Gospelkomposisjonene til Alfsen ble gjennom innspillingene til Reflex spredd utover hele Europa og USA. Hans mest kjente sang «Like A Mighty River» ble innspilt av den ledende amerikanske gruppen Kurt Carr Singers. Alfsen har senere jobbet med en lang rekke kjente norske og internasjonale artister som produsent, arrangør og låtskriver for bl.a. Inger Lise Rypdal, Hanne Krogh, Gaute Ormåsen, Trine Rein, Rita Eriksen og Andrae Crouch. Martin Alfsen er også forfatter av bøkene "Jesus i musikken"(2002),"Jazz-Gospel-Soul-Pop KOR" (2007) og "Låtskriverhåndboka" (2010). Torajiro Naito. Naitō Torajirō (内籐 虎次郎 "Naitō Torajirō"; født 27. august 1866 i prefekturet Akita i Japan, død 26. juni 1934), alment kjent som Naitō Konan (内藤 湖南 "Naitō Konan"), var en japansk historiker og sinolog. Han grunnla Kyoto-skolen i historiografi, og sammen med Shiratori Kurakichi (grunnlegger av Tokyo-skolen) var han en av sin tids fremste japanske historikere innen feltet Østasia. Hans best kjente verk kalles "Nara". I 1907 fant han Manwen Laodang i Mukden. Som autoritet på kinesisk historie ble han invitert til Kyoto keiserlige universitet av Kano Kokichi i 1907 og bidro der til opprettelsen av avdelingen for orientalsk historie. Blant Naitōs viktigste bidrag var erkjennelsen og utforskningen av Tang-Song-overgangen som et viktig vannskille i kinesisk historie. Han fikk frem at de sosiale, politiske, demografiske og økonomiske endringer som fant sted mellom det midlere Tang-dynasti og det tidlige Song-dynasti representerte overgangen mellom de middelalderske ("chūsei") og den tidlige moderne ("kinsei") perioder innen kinesisk historie. Innen japansk historie argumenterte Naitō at Yamataikoku lå på Kyūshū og ikke i Kinki. Gustav Haloun. Gustav Haloun (født 12. januar 1898 i Brtnice i Østerrike-Ungarn; død 24. desember 1951 i Cambridge i Storbritannia) var en tsjekkisk sinolog. Han studerte antropologi, etnologi, religionshistorie, eldre historie, Orientens historie og sinologi ved universitetet i Wien og Universitetet i Leipzig. I 1926 og 1927 underviste han ved Universitetet i Praha og ble habilitert doktor i sinologi underveis; fra 1927 til 1935 var han ved Universitetet i Halle i Tyskland og fra 1935 til 1938 ved Universitetet i Göttingen. Han motsatte seg nazismen og nektet å melde seg inn i NSDAP, og besøkte også venner som var blitt politisk fengslet. Etter at han ble truet med tap av sin lærestol, kom han seg til England og ble professor i kinesisk ved University of Cambridge. Blant hans viktigste forskningsområder var Kinas folkegrupper. Trikkedrapet. Trikkedrapet er betegnelsen på et knivdrap som skjedde 3. august 2004 på en trikk i Oslo. En 23 år gammel norsk mann ble drept og fem andre norske skadet, en av dem livstruende, to alvorlig. En 40 år gammel somalisk mann ble pågrepet dagen etter og senere dømt til psykiatrisk behandling. De skadde. Kvinne (37) ble stukket i hjertet som ble påført tre hull. Hun mistet seks liter blod og fikk punktert en lunge. Mann (55) ble alvorlig og livstruende skadet i brystet og i buken. En 31 år gammel mann ble operert for alvorlige skader i brystet. En 38 år gammel mann som fikk moderate skader. Simon Rom Gjerø. Simon Rom Gjerø (født 7. august 1974) er en dansk sinolog og forfatter. Han har primært markert seg ved bokutgivelser om Kina. Blant hans verker er: "Turen går til Beijing" for Politiken (2008) og senest "Kaldet til Kina – Danske missionærers liv og oplevelser i Manchuriet 1893-1960" for Forlaget Univers (2008). Gjerø ble utdannet cand.mag i kinesisk og moderne Østasia- og udviklingsstudier fra Århus Universitet i 2002. Han bor i dag (2008) i Beijing. Efterskole. Efterskole er en skoleform for 14-18 åringer i Danmark. Efterskoler er en del av friskolebevegelsen. De ivaretar undervisningen av elever på 8., 9., 10., og 11. klassetrinn og fungerer som kostskole, det vil si at man bor på skolen og får undervisning dér. Man kan dog også være dagelev på en efterskole. Noen efterskoler satser på spesifikke områder, bl.a. sport, musikk, kreative fag og så videre. Det finnes om lag 150 efterskoler i Danmark. Efterskolene er opprettet under friskolelovens betingelser. De er selvstendige institusjoner med eget styre og skolene bestemmer selv hvilke regler som skal gjelde, hvor hårde reglene skal være, og hvilke konsekvenser overtredelser av reglene vil få. Efterskoleformen har røtter tilbake til 1800-tallet. For eksempel var det efterskole på Askov Sløjdlærerskole for gutter om vinteren helt fra 1886. Den første efterskole ble opprettet i 1879 i Galtrup af Anders Poulsen Dal, inspirert av Grundtvigs og Christen Kolds skoletanker. Grundtvig og Kolds holdninger var basert på elevenes hele menneskelige utvikling og modning samt deres allmenne oppdragelse og utdannelse. Derfor er de fleste efterskoler Grundtvigkoldske og bygger på deres tanker. Nematopogon. "Nematopogon" spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien svepemøll (Adelidae). Disse små til middelsstore møllene har meget lange antenner hos hannene, hos hunnene er de kortere. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 11 – 21 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke møll. Antennene er trådformede, hos hannene dobbelt til tre ganger så lange som forvingen, hos hunnene gjerne litt lengre enn forvingen. Maxillarpalpene er velutviklede og består av fem ledd, ulikt andre svepemøll der de er reduserte. Ulikt de andre slektene av svepemøll som finnes i Norden har forkroppen og vingene lite eller ingen metallglans, men er gulaktige eller brunlige. Forvingen har ofte et nettmønster i den ytre delen. Bakvingen er gråaktig, nokså tynt skjellkledt. Artene i denne slekten kan være ganske vanskelige å skille på ytre karakterer, noen ganger må man undersøke kjønnsorganene for å bestemme arten med sikkerhet. Levevis. Larvene lever på ulike busker, trær og urter, men holder seg mest nede på bakken der den spiser nedfalne blader eller barnåler. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn, helst på våren og forsommeren. Anna-Lisa Hellström. Anna-Lisa Hellström eller "Anna-Lisa Lindahl" (født "Anna Elisabet Hellström" 31. mars 1887 i Hedvig Eleonora församling i Stockholm, død 20. juni 1949 i Örgryta, Göteborg) var en svensk skuespiller. Niels Brinck. Niels Brinck Kristensen (født 17. mai 1975 i Åbyhøj utenfor Århus) er en dansk låtskriver. Han er mest kjent under kunstnernavnene "Brinck" og "IVORY". Brinck er mest kjent for å ha skrevet tittelmelodien «In the End I started» til tv-serien "Anna Pihl" og vinnersangen av danske "X Factor", «The One», som samtidig ble Martin Hoberg Hedegaards første single. Under kunstnernavnet "IVORY" skrev han, sammen med komponisten Jesper Winge Leisner, soundtracket til Susanne Biers dogmefilm «Elsker dig for evigt». Hans debutalbum "Brinck" kom ut i mai 2008 på Copenhagen Records. Brinck vant Dansk Melodi Grand Prix 2009 med sangen «Believe Again», som er skrevet av Lars Halvor Jensen, Martin Møller Larsson og Ronan Keating. I mai 2009 representerte han derfor Danmark i Eurovision Song Contest 2009. Institutt for kulturstudier og orientalske språk. Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) er et institutt ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. IKOS er sammensatt av 17 forskjellige undervisningsfag, og forskningen dekker et bredt spekter av temaer relatert til kulturhistorie, religionshistorie, teatervitenskap samt språk, historie, kultur og samfunn i Asia, Midtøsten og Afrika. På tvers av de tradisjonelle undervisnings- og forskningsfagene ligger instituttets faglige kompetanse innen hovedfeltene kultur og kulturelle uttrykk samt områdebaserte studier. IKOS har en sterk konsentrasjon av forskere som arbeider med ulike samfunnsvitenskapelige og humanistiske spørsmål knyttet til språk, kulturer og samfunn i Asia, Midtøsten og Afrika. Disse miljøene har også stor internasjonal gjennomslagskraft. En vesentlig del av instituttets forskning om kulturelle prosesser og uttrykk drives innen fagene kulturhistorie, religionshistorie og teatervitenskap. Dette er kunnskapsområder som er viktige for forståelsen av vår egen kultur og identitet både i et nasjonalt og i et europeisk perspektiv. Studenter ved IKOS fordyper seg i et bredt utvalg av studieemner innen kulturhistorie, religionshistorie, teatervitenskap, områdestudier av Asia, Midtøsten og Afrika og språkene i disse regionene. Det blir også undervist i en rekke tverrfaglige emner pluss at instituttet har et bredt etter- og videreutdanningstilbud som deltidsstudier. IKOS-emnene inngår i mange studieprogrammer, spesielt programmene Kultur- og idéstudier, Religionsstudier, Asiatiske og afrikanske studier, samt et bredt utvalg av språkstudier. Forskere og tilsatte ved IKOS er blant landets ledende fagpersoner på mange dagsaktuelle tema og problemstillinger, blant annet innvandring, fattigdom, internasjonalt samarbeid og religiøs fundamentalisme. IKOS har det siste året jobbet aktivt for å bedre det faglig-sosioale miljøet ved instituttet, blant annet gjennom et samarbeid med studentforeningen Babel filmklubb. Guro Valen. Guro Valen (født 20. mars 1960) er professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, en stilling hun har hatt siden 2004. Valen en forsker og forskningsleder innen eksperimentell hjerteforskning og har arbeidet i mange år med forskerutdanning ved Karolinska Institutet i Stockholm. Hun er utdannet som lege. Hvit land. Hvit land er en kaninrase med opprinnelse fra Danmark. Den ble vist for første gang ved en utstilling på Københavns Tivoli i 1908. Rasebeskrivelse. Vekten bør vær 3,81-4,6 kg da får den 5 poeng. Ørene er jevnt behåret, bæres stivt opprettstående og skal ha en avrundet overkant. Ørelengden skal stå i forhold til kroppsstørrelsen.Hodets størrelse skal stå i forhold til kroppsstørrelsen. Ørelengden skal stå i stil til kroppsstørrelsen. Hannen hode er kraftig med bred panne og nese. Kjeven er fyldig og neseprofilen lett bøyd. Hunnens hode er smalere enn hannens. Halsen er kort og sitter tett på kroppen.Hanner skal ikke ha hakepose. Det kan forekomme såkalt hakeskjegg. Dette er en tynn hudfold. Hunner kan ha en liten hakepose. Ved bedømmelse av hakepose skal dyret sitte i oppreist stilling.Kroppsformen er middels lang med lett røslig holdning, jevnt fordelt fyldig muskelpartier. Beina er kraftige og av middels lengde. Brystet er bredt og fast.Ryggen er bred med god muskelansetting. Rygglinjen går fra nakken til krysset i en meget svak bue (konveks). Derifra i en jevn bue (kvartsirkel) som slutter ved haleroten. Beina er kraftige, rette. Frambeina er adskilte, som bærere kroppen opp fra underlaget. Skulderbladene sitter tett inntil kroppen. Kaninen skal stå på labbene. Bakbeina er kraftige og skal bæres parallelt med kroppen. Lårene er kraftige, muskuløse uten framtredene bein og med innsidene tett inntil kroppen. Halen er normalt utviklet, rikt behåret og skal ligge inntil kroppen.Pelsen er meget tett.Fargen skal være ren, klar og glansfull over hele kroppen. Hatshepsut. Hatshepsut (eller Hatchepsut, som betyr, "Først blant fornemme damer", var den femte farao av det 18. dynastiet i oldtidens Egypt. Hun er generelt regnet blant egyptologer som en av de mest fremgangsrike faraoene. Hun regjerte lengre enn noen annen kvinne i noe egyptisk dynasti. Odd Bull. Odd Bull (født 28. juni 1907 – død 8. september 1991) var en norsk offiser i Hærens flyvåpen/Luftforsvaret som hadde en rekke sentrale militære verv fra 1940 til 1970. Han var blant annet Sjef for Luftforsvaret. Bull hadde også oppdrag for FN. Bakgrunn og karriere. Bull ble offiser og utnevnt til premierløytnant i 4. divisjons infanteri 1926. To år senere tok han Den militære høyskole og begynte deretter å studere matematikk ved Universitetet i Oslo på grunn av den vanskelige arbeidssituasjonen for nyutdannede offiserer. Han ble tatt opp ved Hærens flyskole 1929, og som følge av den nye forsvarsordningen som trådte i kraft 1930, fikk han samme år fast ansettelse ved Infanteriregiment nr. 9. Bull ble beordret til Hærens flyvåpen på Kjeller 1931 og var i årene 1934–35 adjutant for sjefen ved flyskolen. Deretter fulgte tjeneste ved Trøndelag flyavdeling 1935–37. 1937 vendte Bull tilbake til Kjeller og ble kort etter sendt til Tyskland for å hospitere ved Luftwaffe. I 1930-årene gjennomførte han også kurser og studiereiser i Storbritannia, Canada, USA, Frankrike, Sverige, Danmark og Italia. 1938 ble han beordret til 6. divisjon i Harstad, hvor han spesielt arbeidet med å utvikle luftforsvarsplanene for Nord-Norge. Fra krigsutbruddet i september 1939 tjenestegjorde han i staben for Hærens flyvåpen. Bull var med å bygge opp treningsleiren Little Norway i Toronto, og var ved den offisielle åpningen i november 1940 leirkommandant. Han ble så øremerket til å lede den første norske jagerskvadronen i Storbritannia, 331 (Norwegian) Squadron, og tok kommandoen der i januar 1941. For å få operativ erfaring før han overtok skvadronen, var han innom en treningsenhet (56 Operational Training Unit), deretter No 242 Squadron RAF. Da enda en jagerskvadron, 332 (N) Squadron, skulle opprettes i januar 1942, ble Bull sjef for denne, mens Helge Mehre overtok kommandoen på 331. I mai 1942 ble han beordret tilbake til Little Norway, der han igjen var leirkommandant frem til flyttingen fra Toronto til Muskoka i 1943. Frem til han overtok som sjef for Organisasjonsavdelingen ved Flyvåpnenes Felleskommando i juli 1944, var Bull innom Transport Command og No 107 Squadron RAF, en Mosquito-skvadron. Etter krigen deltok han i oppbyggingen av Luftforsvaret i Norge og var blant annet sjef for Luftkommando Nord-Norge. Fra 1960 til 1963 var han Sjef for Luftforsvaret. FN-oppgaver. I 1958 ble Bull sjef for FNs observatørkorps (UNOGIL) i Libanon. I 1963 ble han forespurt av FNs generalsekretær U Thant om å lede FNs overvåkningsorganisasjon for Midtøsten (United Nations Truce Supervision Organization). Da Bull gikk av fra denne stillingen 1970, beskrev Jerusalem Post ham som en «utypisk representant for FN». Han oppnådde stor tillit på begge sider i konflikten på grunn av sine diplomatiske evner og balanserte syn på Midtøsten-problematikken. Bull betraktet det som en plikt å gi norsk opinion – som han opplevde som ensidig pro-israelsk – et mer nyansert syn på konflikten i Midtøsten. Han utgav to bøker, der den ene omhandler Norges rolle under Andre verdenskrig (1947) og den andre om hans oppdrag i Midtøsten (1973). Sistnevnte bok vakte en del oppsikt på grunn av dens kritiske holdning til Israels krigføring og ikke minst, på grunn av den pro-Israelske holdningen og kunnskapsløshet om Midtøsten-konflikten som han mente preget det norske samfunnet på den tiden. Utmerkselser. Bull mottok en rekke utmerkelser for sin krigsinnsats, blant annet St. Olavsmedaljen med eikegren. Han ble i 1970 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «fremragende tjeneste for FN i Midt-Østen». Personlige forhold. Han var sønn av disponent Gjert Bull (1869–1940) og Sigrid Olsen Oddvin (1874–1965). Han ble gift i 1953 med Inga-Lisa Furugård (f. 1918–). Fuglekasse. Falleferdig fuglekasse for fluesnapper eller kjøttmeis. Ei fuglekasse er en menneskeskapt kasse lagd slik at fugler kan bygge rede i. I naturen finnes en rekke fuglearter som naturlig hekker i hullrom. Hakkespetter og noen få meiser hakker ut sine egne hull, men de fleste er avhengige av å finne egnede reirplasser i gamle hule trær. Etterspørselen etter ledige reirhull er stort sett større enn hva som er tilgjengelig, så dersom en fuglekikker henger opp en fuglekasse er det store muligheter for å få fugl i den. Konstruksjon. Fuglekassene bygges vanligvis i tre, eller en blanding av tre og betong. Kasser i metall fins også, men disse er vanligvis ikke egnet i solskinn da de lett kan overopphetes. De fleste kasser har lett skrånende tak, og en hengslet topp, side eller front for rengjøring eller ringmerking. Kassene kan enten ha et inngangshull eller være åpen i fronten. Noen bokser kan inneholde kamera, slik at aktiviteten inni boksen kan overvåkes. Størrelsen på kassen må passe til størrelsen på fuglene. For eksempel bør en kasse for stær være 14x14x30 cm med et inngangshull med 5 cm diameter. En kjøttmeis vil gjerne ha en kasse på 12x12x25 cm med hulldiameter 3,2 cm. En laksandkasse bør være 32x32x90 cm med 16 cm diameter på inngangshullet. Montering. Fuglene trives best om kassen henger i ly for vinden og om solen ikke skinner for sterkt på kassen. Kassene bør henge to-tre meter over bakken, gjerne litt høyere i hager og parker der det går mye folk, men dette er meget artsavhengig. Når man fester kassen til treet, bør man se til at metall ikke vokser inn i treet. Dette kan føre til skader på treet, sagbruksutstyr og i verste fall på sagbruksarbeidere. Fugler. I vanlige fuglekasser får en oftest stær, kjøttmeis, blåmeis, rødstjert og svarthvit fluesnapper. I skogområder kan man også få kattugle i kassen. Nær vann kan man i riktige kasser få en av våre hullrugende ender, kvinand, laksand eller lappfiskand til å hekke. Forstyrrelser. Selv om du nettopp har hengt opp en kasse, er det jo alltid spennende å se når første fugl ankommer. En kasse som henges opp, bør henges opp rundt 1 måned før fuglene begynner å hekke, pluss 2 uker før de begynner å lete etter kasser. Dersom kassene er beiset (som anbefales), så kan enkelte kasser ha behov for å henge ut 1 år før. Ugler foretrekker at kassene henger oppe 1 år før de taes ibruk, det blir da to år dersom kassen er impregnert. Dette er fordi at kassene skal få en naturlig lukt. Når kassen er hengt opp, bør det gå en stund før de sjekker om det er liv i kassen. De første 2 ukene etter en fugl har begynt å bruke kassene, må du ihvertfall ikke forstyrre. Mange fugler skyr fort et område, eller en kasse dersom du besøker for hyppig. Andre arter som Svart-hvit fluesnapper kan bli liggende å trykke på eggene i kassen når du kikker i kassen. Tenotec. Tenotec A/S er i dag Norges største leverandør av batteri og trykkluftdrevet åndedrettsvern. Firmaet ble etablert i Drammen i 1976. Her ble det drevet under navnet Telenor helt frem til 1995. Det var først i 1995 at den norske teleoperatøren kjøpte navnet fra daværende eier. Firmaet tok da sitt nåværende navn, Tenotec. I 2001 ble selskapet kjøpt opp av nåværende eier og etter 2 års drift i Drammen, ble virsomheten flyttet til Stavanger. Der har Tenotec utviklet seg til å bli en svært sentral leverandør av åndedrettsvern, både i olje og gass næringen, men også til landbruk og industrien. Ansatte. Bedriften har pr idag 3 ansatte. MAB 38. Moschetto Automatico Beretta 1938A (MAB 38) er en maskinpistol fra Italia. Den var den offisielle maskinpistolen i den italienske hæren under andre verdenskrig, og ble introdusert i 1938 av Beretta. Den ble også brukt av Tyskland, Romania og Argentina. Den ble designet av Tullio Marengoni i 1935, og var bygget på Beretta M18. De ble produsert fra 1938 til 1950. De var robuste og populære våpen. De brukte en egen kraftigere versjon av 9 x 19 mm Luger patronen, som gikk under navnet «Modelo 38». Den har to avtrekkere, en for helautomatisk ild, og en for halvautomatisk ild. De har trestokk, er 800mm lange og veier ca 3.3 kg ladd. Rekkevidden er ca 200 meter, med effektiv rekkevidde på 100 meter. De finnes våpenmagasiner til den med kapasitet på 10, 20, 30 og 40-patroner, og skuddtakten er 600 patroner i minuttet. Walter Simon. Walter Simon, fullt navn "Ernst Julius Walter Simon" (født 10. juni 1893 i Berlin i Tyskland, død 22. februar 1981 i London i Storbritannia) var en tyskfødt sinolog og tibetolog som hadde den mest fruktbare del av sitt akademiske virke i London. Han fikk sin utdannelse ved Universitetet i Berlin, både innen bibliotekfag og som sinolog, og hadde fra 1932 til 1933 et opphold ved det kinesiske nasjonalbibliotek som utvekslingsbibliotekar. Han underviste i kinesisk i Berlin fra 1926, siden 1932 som professor. Walter Simon søkte seg til England i 1934 på grunn av det nazistiske styre i hjemlandet. (Han var jøde.) Han underviste i kinesisk ved University of London fra 1947 til 1960, og kom med viktige bidrag innen områdene historisk kinesisk fonologi og sino-tibetansk lingvistikk. Han var dessuten redaktør for det sinologiske tidsskrift "Asia Major" og forfatter av kinesiske lære- og ordbøker. Simon var medlem av British Academy. I 1961 ble han tildelt Order of the British Empire (Commander). Net als toen. «Net als toen» («Akkurat som den gang») er en sang på nederlandsk fra Corry Brokken med melodi av Guus Jansen og tekst av Willy van Hemert. Den vant Eurovision Song Contest 1957, som var den andre utgaven av konkurransen. Det finnes også en tysk versjon «Damals war alles so schön» («Den gang var alt så fint») og en fransk versjon «Tout comme avant» («Akkurat som i gamle dager»). Sangen. «Net als toen» er en klassik nederlandsk vise. Teksten er om en kone som ber ektemannen å være slik han var i gamle dager. Kona føler at ekteparet har sunket ned i hverdagen, og hun vil gjenoppleve romantikken fra den gang kjærligheten deres var ung. Eurovision Song Contest. Corry Brokken deltok i den nederlandske finalen av Eurovision Song Contest 1957 med to sanger. Hun vant med «Net als toen» og det andre bidraget hennes «Iwan» kom på andre plass. Corry Brokken vant Eurovision Song Contest 1957 med sangen som fikk 31 poeng. Det betyr at «Net als toen» fikk mer enn en tredel av stemmene fra de andre landene. Coverlåter. Versjonene med Margot Eskens, som representerte Tyskland i 1966 og Margot Hielscher, som representerte Tyskland i 1957 og 1958, er lengre enn den tyske versjonen med Corry Brokken. Ubetitlet adel. Ubetitlet adel er betegnelsen på den adelen som ikke fører noen tittel (f.eks. baron, greve, hertug o.l.). I både Skandinavia og det kontinentale Europa utgjør den ubetitlede adelen den langt største gruppen av adelsslekter. Ubetitlet adel er ikke nødvendigvis den «laveste» gruppen av adelsslekter, mange ubetitlede adelsslekter kan være svært gamle. Samtidig har de fleste slekter som har blitt adlet i nyere tid (såkalt brevadel) fått adelskap som ubetitlet adel. I flere land er det temmelig vanlig at adelsslekter, også de ubetitlede, fører navneledd som «av» eller «til» (angir eierskap) på forskjellige språk, som det tyske von og zu, det franske de, og det skandinaviske af (av), men det er ikke noen automatikk i dette. Gamle skandinaviske adelsslekter gjør tradisjonelt ikke det, men skikken ble tatt i bruk for en del nyadlede slekter fra 1600-tallet av. Brevadel. Brevadel er en vanlig betegnelse på slekter som har mottatt sitt adelskap gjennom adelsbrev (-patent), særlig hvis dette er av nyere tid og hvis dette ble gitt betaling for. Motsetningen til brevadel refereres gjerne til som uradel. Ingen av disse betegnelsene har hatt formell/juridisk status. Den store økningen i antallet brevadelige familier fra 1700-tallet og fremover, samt det at mange adelskap ble kjøpt, førte til at den eldre adelen forsøkte å distansere seg fra den nye brevadelen. For Danmark-Norges del var denne nye adelen kongens forsøk på å styrke Eneveldet, som den gamle adelen og særlig Riksrådet hadde kjempet mot. Skins (golf). Skins er en konkurranseform i golf. Det spilles om å vinne enkelthull, eller «skins», ofte med en pengepremie for hvert hull, hvor den som bruker færrest slag på hullet vinner ett «skin». Om spillerne bruker like mange slag på hullet blir hullet "delt" og hele premien overføres til neste hull. Om spiller A og spiller B deler hull 1 og 2, og spiller A vinner hull 3, har spiller A altså vunnet tre skins og dermed summen av premien for de tre hullene. Spiller fler enn to spillere sammen er det nok at to spillere deler et hull for at premien, eller skin-et, føres videre. Alle spillerne er da fortsatt med på å kunne vinne det skin-et. Etter avtalt antall hull, er vinneren den som har flest skins. Riksvåpenets orden. Riksvåpenets orden (estisk: "Riigivapi teenetemärk") er en estisk orden. Den ble innstiftet 7. oktober 1936 til minne om Estlands uavhengighetserklæring av 24. februar 1918. "Riksvåpenets orden" rangerer som nummer to av Estlands ordener, etter "Frihetskorset", som tildeles for innsats i krig. Den er den fornemste av landets sivile utmerkelser. "Riksvåpenets orden" ble ikke tildelt i årene Estland var innlemmet i Sovjetunionen. Tildeling ble gjenopptatt i 1995, etter at Estland på ny hadde vunnet sin selvstendighet. Ordenen ble sist revidert ved lov i 2007. Presidenten er stormester for "Riksvåpenets orden". Inndeling. Ordenstegn for 3. klasse av "Riksvåpenets orden". Insignier. Ordenstegnet for "Riksvåpenets orden" består av Estlands riksvåpen, det vil si tre blå leoparder i gull skjold. Skjoldet er omgitt av eikegrener. Ordenstegnet er i gull og blå emalje. Baksiden bærer innskriften «24. II 1918». Ordenstegnet er likt for alle klasser, men bæres på ulik måte i bånd av forskjellig utforming. Ordensbåndet er blått, tilsvarende blåfargen i Estlands flagg. Ordensstjernen har åtte tagger og er i gull for kjedeklassen, i sølv for 1. klasse og 2. klasse. Den bærer Estlands riksvåpen i midtmedaljongen. Tildeling. Presidenten bærer kjedet av "Riksvåpenets orden" som embetstegn. Denne klassen er aldri tildelt andre. Ordenens øvrige klasser er i hovedsak tildelt estiske statsborgere for fortjenester av staten. Ordenens 1. klasse er i perioden 1995 til 2008 kun tildelt sju personer, 2. klasse 50. I samme tidsrom er det til sammen er det foretatt 478 tildelinger, alle klasser medregnet. Tildeling skjer ved presidenten. Overrekkelser av ordenen skjer vanligvis på Estlands uavhengighetsdag 24. februar, men kan i særlige tilfeller også finnes sted på andre datoer. Norske nettsteder. Norske nettsteder er portaler som er registrert i Norge. 4. kvartal 2008 brukte 72% dvs. 2 873 000 personer Internett daglig i Norge. VG Nett var det mest brukte nettstedet med 1 485 000 personer som besøkte nettstedet daglig, etterfulgt av Dagbladet.no med 970 000 personer daglig. NRK (NRK.no/yr.no) er tredje størst med 880 000 personer daglig. Frihetskorset (Estland). Plansje over "Frihetskorsets" ordenstegn fra "Eesti Entsüklopeedia", 1937. Frihetskorset (estisk: "Vabadusrist") er en estisk orden. Den ble innstiftet i 24. februar 1919 til belønning av innsats i Estlands uavhengighetskrig. Tildeling for dette fant sted inntil 1925, da videre tildeling ble innstilt ved lov. "Frihetskorset" ble i 1996 gjenopptatt som orden og kan tildeles i tilfelle Estlands uavhengighet på nytt må forsvares i krig. "Frihetskorset" er Estlands høyest rangerte utmerkelse. Inndeling. "Frihetskorset" er inndelt i tre klasser. Hver av disse er igjen inndelt i tre grader. "2. klasse" for utvist personlig mot "3. klasse" for administrative og sivile fortjenester Insignier. Ordenstegnet for "Frihetskorset" består av et latinsk krykkekors. Metall, farger og motiv i midtmedaljongen varierer etter klasse og grad. Ordenstegnene for 1. klasse er hvitemaljert og er i gull for 1. grad, i sølv for de to øvrige grader. Midtmedaljongen er svart og viser en pansret arm med hevet sverd og bokstaven E. For 2. klasse er korset for 1. grad i gull med svart emalje. Korset er i sølv for 2. grad og i oksidert jern for 3. grad. Midtmedaljongen er her rød og bærer samme motiv som for 1. klasse. For 3. klasse er korset i blå emalje i gull eller sølv. Midtmedaljongen er hvit med bokstaven E i svart. Baksiden bærer innskriften «24. II 1919». Ordensbåndet i fargene svart, hvitt og blått. Dette er fargene i Estlands flagg. For 1. klasse er båndet svart med hvite og blå kanter, for 2. klasse blått med hvite og svarte kanter og for 3. klasse hvitt med svarte og blå kanter. Tildeling. Fra opprettelsen til tildeling ble innstilt i 1925 fant det sammen sted 3224 tildelinger av "Frihetskorset". Utmerkelsen ble også tildelt utlendinger. Blant disse var det flest fra Finland (678), men også et betydelig antall fra Storbritannia (129). Ingen nordmenn ble tildelt "Frihetskorset". Den siste innehaver av "Frihetskorset" døde i 2000. Etter gjenopptakelse av ordenen har det ikke funnet sted tildelinger, da slike kun finner sted dersom Estland er i krig. Svinemør. Svinemør er en tradisjonsrik type grov mørpølse normalt laget av malt svinekjøtt, spekk, salt, krydder og løk. Svinemør er mest vanlig på Sunnmøre hvor den oftest brukes som tilbehør til julemat som pinnekjøtt eller ribbe. De fleste lokale slaktere har hatt sine egne varianter som etterhvert er blitt kjent som Vigramør, Brattvågmør, Fausamør, Osdalmør, Brudevollmør, osv. Per Kværne. Per Kværne (født 1. april 1945 i Oslo) er professor emeritus i Religionshistorie, tibetolog og katolsk prest. Han tok i 1970 mag.art.-eksamen i sanskrit ved Universitetet i Oslo. Fra 1970 til 1975 underviste han i religionshistorie ved Universitetet i Bergen. I 1973 fikk han dr.philos.-graden fra Universitetet i Oslo med avhandlingen "An Anthology of Buddhist Tantric Songs". Fra 1975 til 2007 var han professor i religionshistorie ved UiO, og er nå professor emeritus. Han ble den 29. juni 2010 ordinert til katolsk prest. TV-aksjonen 2009. TV-aksjonen 2009 er den 36. TV-aksjonen og ble gjennomført til inntekt for CARE Norge. Aksjonen gikk av stabelen 18. oktober 2009. NRK offentliggjorde 12. juni 2008 at TV-aksjonen ble tildelt CARE Norge, som ikke har hatt TV-aksjonen tidligere. De innsamlede midlene vil gå til CAREs arbeid mot fattigdom i verden, spesielt rettet mot kvinner. Aksjonens motto er "«Sterkere sammen»". DDB vil står for informasjonskampanjen rundt aksjonen. I tillegg til ordinær innsamling med bøsser, ble det også avholdt auksjoner til inntekt for TV-aksjonen. Auksjonsnettstedet QXL.no sto for gjennomføring av auksjonene. Den hvite stjernes orden. Ordenstegn for "Den hvite stjernes orden". Den hvite stjernes orden (estisk: "Valgetähe teenetemärk") er en estisk orden. Den ble innstiftet 7. oktober 1936 til minne om det estiske folks frihetskamp. Ordenen tildeles estiske statsborgere for innsats i statlig eller kommunal tjeneste og til utlendinger for fortjenester av Estland. "Den hvite stjernes orden" rangerer som nummer fire av Estlands ordener, etter "Terra Mariana-korsets orden", men foran "Ørnekorsets orden". Ordenen ble ikke tildelt i årene Estland var innlemmet i Sovjetunionen. Tildeling ble gjenopptatt i 1995, etter at Estland på ny hadde vunnet sin selvstendighet. Ordenen ble sist revidert ved lov i 2007. Presidenten er stormester for "Den hvite stjernes orden". Inndeling. "Riksvåpenets orden" har samme struktur. Til "Den hvite stjernes orden" hører det også en medalje. Insignier. Ordenstegnet for 4. klasse av "Den hvite stjernes orden". Ordenstegnet for "Den hvite stjernes orden" består av en hvitemaljert sekstagget stjerne av gull. Mellom korsarmene er det plassert enkle stråler i gull. Midten av stjernen bærer en sekstagget stjerne i hvit emalje på gull. Baksiden bærer innskriften «7. X 1936». Ordenstegnene for de forskjellige klassene er identiske i alt unntatt størrelsen. Ordensstjernen er i gull eller sølv, har seks tagger og er besatt med en sekstagget stjerne. I midten bærer ordensstjernen Estlands riksvåpen. Ordensbåndet er rødt. Tildeling. Tildeling av ordenen skjer ved presidenten. Kjedet av "Den hvite stjernes orden" er i perioden 1995 til 2008 tildelt 8 personer. Ordenens 1. klasse er i samme perioden 81 personer, 2. klasse 110, 3. klasse 335, 4. klasse 923 og 5. klasse 926 personer. Overrekkelser av ordenen skjer vanligvis på Estlands uavhengighetsdag 24. februar, men kan i særlige tilfeller også finnes sted på andre datoer. Patricia Buckley Ebrey. Patricia Buckley Ebrey (født i Hasbrouck Heights i New Jersey i USA) er en amerikansk historiker og sinolog. Ebrey har studert ved University of California og Columbia University, og er formelt tilknyttet University of Illinois skjønt underviser ved University of Washington i Seattle. Hennes spesialområde er kinesisk sosialhistorie. Ebreys "The Inner Quarters: Marriage and the Lives of Chinese Women in the Sung Period" ble belønnet med "Levenson Prize" av "Association for Asian Studies". Hun har også medvirkat i "A History of World Societies", et stort verk om verdenshistorien som kommet i flere upplag. Kurt Wulff. Kurt Wulff (født 1881, død 1939) var en dansk lingvist og orientalist. Han var dosent i østasiatiske språk ved Københavns Universitet 1928-39. Han begynte som klassisk filolog og virket som det i flere år. Men Vilhelm Thomsens sentralasiatiske arbeider og de av Wilhelm Schmidt (1868–1954) og August Conrady fremsatte austriske og austrisk-indokinesiske slektskapsteorier vakte hans interesse for Østasias språk, noe han utbygget under et forskningsopphold i Kina og Malaysia 1922-24. Hovedverker er disputasen "Den oldjavanske Wirâṭaparwa og dens Sanskritoriginal" (1916), "Chinesisch und Tai" (1934) og "Über das Verhältnis des malayo-polynesischen zum indochinesischen" (1942). Wulffs tese om urslektskap mellom kinesisk, tai og malayisk er ikke bevist, men hans vitenskabelige oppdagelser har vært banebrytende for forståelsen av forholdet mellom særlig tai og kinesisk. «Bow Asir». «Bow Asir» er en norskeid kjemikalietanker, registrert på Bahamas og bygget 1982 for Westfal-Larsen som MT «Grenanger» ved et koreansk skipsverft. Skipet ble senere videresolgt og eies idag av Star Tankers Ltd. Skipet hadde norsk skipsfører og en total besetning på 27 personer da det 26. mars 2009 ble kapret 250 nautiske mil fra Kismaayo, en kystby i Somalia, av somaliske sjørøvere som siden 2007 har bedrevet piratvirksomhet utenfor kysten av landet. Kapteinen på «Bow Asir» er norsk, fem er polske offiserer og resten filippinsk mannskap. Skipet har Purplefinder, et såkalt Ship Security Alerting System, slik at posisjonen kan spores fortløpende. August Conrady. August Conrady (født 1864 i Wiesbaden i Tyskland, død 1925) var en tysk sinolog og lingvist. Fra 1897 var han professor ved Universitetet i Leipzig. Conrady studerte først klassisk filologi, sanskrit og sammenlignende lingvistikk; han gikk senere over til tibetansk, og derfra til kinesisk. Han fremsatte i 1896 forskningsfunn om sammenhenget mellom forstavelser og toner i sino-tibetanske språk, i verket "Eine Indo-Chinesische Causativ-Denominativ-Bildung und ihr Zusammenhang mit den Tonaccenten" (1896). Han ble etterhvert professor i sinologi i Leipzig, hadde blant sine studenter fremtidige ledende sinologer som Gustav Haloun, Otto Maenchen-Helfen, Lin Yutang, Bruno Schindler og sin egen nevø og etterfølger i Leipzig, Eduard Erkes. I 1916 fremsatte han teorien om et opprinnelig slektskap mellem austriske og sino-tibetanske språk. Materialer fra dansken Kurt Wulff inngikk delvis i Conradys utbygning av teorien, og Wulff fortsatte Conradys arbeid på dette felt. Ørnekorsets orden. Ørnekorsets orden (estisk: "Kotkaristi teenetemärk") er en estisk orden. Den ble innstiftet 24. februar 1928 av Estlands forsvarsliga, i anledning tiåret for landets uavhengighet. I 1936 ble den gjort til en ordinær statsorden. "Ørnekorsets orden" tildeles for militær innsats og fortjenester av Estlands forsvar. Ordenen rangerer som nummer fem av Estlands ordener, etter "Den hvite stjernes orden", men foran "Estlands Røde Kors' orden". Ordenen ble ikke tildelt i årene Estland var innlemmet i Sovjetunionen. Den ble gjenopptatt i 1995, etter at Estland på ny hadde vunnet sin selvstendighet. Ordenen ble sist revidert ved lov i 2007. Presidenten er stormester for "Ørnekorsets orden". Inndeling. Ordenstegn for 4. klasse av "Ørnekorsets orden". Til "Ørnekorsets orden" hører også en medalje i tre valører: gull, sølv og jern. Insignier. Ordenstegnet for "Ørnekorsets orden" består av et svartemaljert malteserkors, som i midten bærer en sølv ørn med sverd i den ene kloen og Estlands riksvåpen i den andre. Baksiden bærer innskriftene «24. II 1928» og «PRO PATRIA». Ordenstegnene for de forskjellige klassene er identiske, men bæres i ulikt utformet bånd. Når ordenen tildeles for militære fortjenester, utstyres ordenstegnene med korslagte sverd. Ordensstjernen er i sølv og har åtte tagger. Ordensbåndet er oransje med smale blå striper. Tildeling. Tildeling av ordenen skjer ved presidenten. I perioden 1995 til 2008 er "Ørnekorsets orden" tildelt 713 personer, medaljene ikke medregnet. Av dette var 16 tildelinger i ordenens 1. klasse. Overrekkelser av ordenen skjer vanligvis på Estlands uavhengighetsdag 24. februar, men kan i særlige tilfeller også finnes sted på andre datoer. Håkon Paulsberg. Håkon Paulsberg (født 26. juli 1952) kommer opprinnelig fra Hunndalen som ligger like ved Gjøvik men er nå bosatt i Rygge i Østfold. Han har lang erfaring som trommeslager innenfor en rekke stilarter, og har lang fartstid som jazzmusiker. Fra 1980 og fram til i dag har han vært aktiv i egne grupper, men har også samarbeidet med internasjonale jazzprofiler som Arne Domnerus og Clifford Jordan. Mot slutten av 90- tallet skiftet Håkon rolle fra å være trommeslager til å bli gitarist og sanger med viser av Alf Prøysen. Dette har bl.a. ført fram til samarbeid med poeten Jan Erik Vold. I dag arbeider Håkon med å utvikle sitt eget uttrykk og sette musikk til tekster av ulike tekstforfattere, eksempelvis Georg Johannesen. Canadian Broadcasting Corporation. Canadian Broadcasting Corporation (CBC), er et kanadisk statlig selskap som står for kringkasting av nasjonal radio og TV i Canada. Selskapet heter "la Société Radio-Canada" (Radio-Canada eller SRC) på fransk. De kjennes også under samlenavnet CBC/Radio-Canada. CBC er det eldste kringkastingsselskapet i Canada, og ble først etablert i sin nåværende form den 2. november 1936. Radiotjenester de leverer er blant annet CBC Radio One, CBC Radio 2, CBC Radio 3, "Première Chaîne", "Espace musique" og den internasjonale radiotjenesten Radio Canada International. Av TV-kanaler har de CBC Television, "Télévision de Radio-Canada", CBC Newsworld, "le Réseau de l'information", ARTV (deleierskap), Documentary og Bold. CBC yter også tjenester i kanadiske Arktis under navnene CBC North og "Radio Nord Québec". Purplefinder. Purplefinder er et varslings- og sporingssystem for skip som opererer i utsatte og farlige områder. Slike såkalte SASS-systemer skal forebygge terrorisme og piratvirksomhet mot skipstrafikk. Purplefinder er markedsført av Pole Star Global, og først utløst vil det rapportere posisjonen periodisk inntil det blir tilbakestilt. Salme 87. Salme 87 er en salme i Salmenes bok i Det gamle testamente. Salmen er en lovsang eller hymne som sammen med Salme 46 og 48, og delvis 76, 84, 122, 126 og 132 regnes til de såkalte Sionssalmene fordi disse vektlegger stedet Sion, og hevder at Jahve / Gud har et særegent forhold til dette stedet. I denne teksten sammenlignes Sion med andre helligsteder, og regnes som det beste (Vers 2.) Det hevdes at Sion er fødested for mennesker som kommer fra steder langt borte. Kommentarer til den hebraiske teksten. Kraus kaller Salme 87 for en sterkt skadet salme. Som kommentarene til den norske teksten antyder, er det gode grunner til å filologisk bearbeide teksten, og forsøke å finne mulige eldre versjoner som kan ha ligget bak. Jerusalem som bedre enn andre helligsteder. Det heter her i teksten: «Herren elsker Sion mer enn noe annet bosted i Jakob.» Sion eller Jerusalem sammenlignes med andre helligsteder i Israel, og regnes å være det beste. Dette går særlig klart frem i grunnteksten hvor det i Vers 1 står «hellige fjell» () i flertall, og ordet bolig () brukes nesten bare om helligsteder, særlig om tabernaklet i mosebøkene (2 Mosebok 25:9; 26:1, 6-35 (16 ganger); 27:9; 36:8-32 (12 ganger); 38:21.31; 40:5-38 (14 ganger); 3 Mosebok 8:10; 4 Mosebok 1:50f; 3:7-38 (9 ganger); 4:16, 26, 31; 5:17; 7:1, 3; 9:15-20 (5 ganger); 10:17, 21; 1 Krønikebok 23:26.) Dersom salmen dateres før den Joshianiske reform (hvor alle andre helligsteder ble ødelagt - se 2 Kongebok 22-23.) Kan denne sammenligningen referere til de andre stedene, Betel, Shilo, Dan, Gibea, Hebron osv. Dersom salmen dateres til ettereksilsk tid, kan dette referere til det samaritanske skisma. Bruk av Salme 87. Hans-Joachim Kraus henviser til danseprosesjonen i vers 7, og forestiller seg at sangen er blitt brukt i situasjoner som ligner det vi får beskrevet i 2 Samuelsbok 6. Det er forøvrig all grunn til å tro at teksten i tillegg har vært brukt i langt flere sammenhenger hvor man minnes slike store opplevelser under festreisene. Alle menneskers fødested. Dersom man antar at denne salmen dateres til 400-tallet før Kristus, som flere ting tyder på, er det sannsynlig at disse som kommer fra Rahab, Babel, Tyrus, Filistia og Kush er israelitter på pilegrimsreise. Men det kan også tenkes at disse menneskene er proselytter, som ønsker å bli innskrevet i Jahves bok (vers 6.) Fødselen må i alle tilfelle helst forstås i metaforisk forstand. Når utlendingene sier at de er født i byen, refererer de til sine forfedre, eller ættefedre – eller til den seinere forestillingen om at Edens hage var inni tempelet, og alle mennesker gikk ut fra det. Noter. 087 Estlands Røde Kors' orden. Ordenstegn for "Estlands Røde Kors' orden". Estlands Røde Kors' orden (estisk: "Eesti Punase Risti teenetemärk") er en estisk orden. Den ble innstiftet i 1920 av Estlands Røde Kors som en privat utmerkelse, men ble offisielt anerkjent av estiske myndigheter 6. august 1920. Den ble reformert i 1926 og ble da en fortjenstorden til belønning av humanitær innsats samt for redningsdåd. "Estlands Røde Kors' orden" rangerer som nummer den sjette og siste av Estlands ordener. Ordenen ble ikke tildelt i årene Estland var innlemmet i Sovjetunionen. Den ble gjenopptatt i 1995, etter at Estland på ny hadde vunnet sin selvstendighet. Ordenen ble sist revidert ved lov i 2007. Presidenten er stormester for "Estlands Røde Kors' orden". Inndeling. En medalje er tilknyttet "Estlands Røde Kors' orden". Insignier. Ordensstjerne for "Estlands Røde Kors' orden". Ordenstegnet for "Estlands Røde Kors' orden" består av et rødt kors med hvite kanter av emalje på gull. Mellom korsarmene er det plassert gullstråler. Midtmedaljongen her en gull E på rød bunn med en bord i fargene hvitt, svart og blått. Baksiden bærer årstallet «1919» og innskriften «INTER ARMA CARITAS». Korset er opphengt i båndet i et ledd bestående av et fyrtårn som sender ut stråler. Ordenstegnene for de forskjellige klassene er identiske, men bæres i ulikt utformet bånd. Ordensstjernen er i sølv og har åtte tagger. En variant av ordenstegnet, med Estlands riksvåpen i midten, er plassert på ordensstjernen. Ordensbåndet er blått med blå og hvite striper. Dette er fargene i Estlands flagg. Tildeling. Tildeling av ordenen skjer ved presidenten. I perioden 1995 til 2008 er "Estlands Røde Kors' orden" tildelt 615 personer, medaljen ikke medregnet. Av dette var 19 tildelinger i ordenens 1. klasse. Overrekkelser av ordenen skjer vanligvis på Estlands uavhengighetsdag 24. februar, men kan i særlige tilfeller også finnes sted på andre datoer. Ship Security Alerting System. Ship Security Alerting System (SSAS) er systemer for å forebygge terrorisme og pirataktivitet mot skipstrafikk. Ved forsøk på kapring eller terroranslag så vil skipets sender bli aktivert og dermed kan politi eller militære styrker dirigeres til stedet. En SASS-sender fungerer etter de samme prinsippene som en nødpeilesendere for fly og båter. Når senderen utløses så vil redningssentraler eller andre kontaktorganer i området bli varslet, men uten at det avsettes noen alarm på skipet. Hvis skipet opererer i et havområde med fungerende rettsvesen vil så nasjonale enheter håndtere trusselsituasjonen. I områder uten fungerende rettsvesen kan det settes inn overnasjonale styrker. Systemene er en del av International Maritime Organization's (IMO) sitt arbeid for å øke sikkerheten til sjøs, og for å begrense terrorisme og piratvirksomhet. Mikhail Gromov. Mikhail Leonidovitsj Gromov (russisk: Михаил Леонидович Громов; født 23. desember 1943 i Boksitogorsk i Russland i Sovjetunionen), også kjent som "Mikhael Gromov", "Michael Gromov" eller "Misha Gromov") er en fransk-russisk matematiker kjent for viktige bidrag innen en rekke områder innen matematikken. Han er en geometer, det vil si at hans spesialitet ligger innen geometri. I geometrisk gruppeteori har han undersøkt grupper av polynomial vekstordning og innførte begrepet "hyperbolske grupper". I den symplektiske topologi innførte han de pseudoholomorfe kurver. Hans "formula_1-prinsipp" (formula_1 for homotopi) for differensialrelasjonet er viktig i teori for partielle differensialligninger (og videreførte her eldre ansatser, blant andre autviklet av John Nash). Gromov studerte til doktorgraden (1973) i Leningrad under V. A. Rokhlin. Han er nå permanent medlem av IHÉS, og Jay Gould-professor i matematikk ved New York University. Han har mottatt en lang rekke utmerkelser for sitt virke: 1971 Moskvas matematiske selskaps pris, 1981 Oswald-Veblen-prisen, 1984 Elie-Cartan-prisen, 1993 Wolfprisen, 1997 Leroy P. Steele-prisen, 1997 Lobatsjevski-medaljen, 1999 Balzanprisen, 2002 Kyotoprisen, 2004 Nemmersprisen, og 2005 Bolyaimedaljen. Den siste prisen han mottok, var Abelprisen (2009). Kismaayo. Kismaayo (også kjent som Kismayo; arabisk: كيسمايو‎, translitterasjon: Kīsmāyū; italiensk: "Chisimaio") er en by i den sørlige del av Somalia, med et innbyggertall på cirka 256.000. Byen ligger ved munningen av elven Juba, ved landets kyst til Indiahavet. Byen har som så mange andre byer i Somalia vært preget av voldsomme kamper under den somaliske borgerkrig. VJ. En VJ er en performancekunstner som lager levende visuell kunst, gjerne video, på store skjermer på konserter, nattklubber og musikkfestivaler ofte i samband med andre utøvende kunstnere. Resultatet blir en levende multimediaforestilling, som også kan inkludere musikk, skuespillere og dansere og både levende film, og video som er tatt opp på forhånd. Live in America. "Live in America" er en konsert-DVD og dobbel-CD med bandet Jorn, med norske Jørn Lande som frontfigur og vokalist. Musikkalbumet ble utgitt i 2007, og DVD-en ble utgitt av i Europa 23. januar 2009. Den er en dokumentar om om Jorns første konsert i USA, som var på "ProgPower USA VII"-festivalen i Atlanta, hvor han var headliner 16. september 2006. Bandet spilte et bredt utvalg av spor fra Jørn Landes soloalbum, hans samarbeid med andre, samt en Whitesnake-medley. Joaquín Novoa. Joaquín Novoa (født 25. august 1983) er en profesjonell spansk landeveissyklist. Han ble profesjonell i 2009 for det sveitsiske laget Cervélo TestTeam. Harald Barlie. Harald Barlie (født 4. januar 1937 i Oslo, død 12. oktober 1995 samme sted) var en norsk bryter. Han ble nordisk mester i 1968 og 1971. Han deltok i fire OL og flere VM og EM med flere gode plasseringer, dog uten å vinne medaljer. Under OL 1972 i München var han norsk flaggbærer. I perioden 1959 til 1977 vant han 17 NM, i fire NM vant han i tillegg kongepokalen. Han konkurrerte i klassene weltervekt, mellomvekt og lett tungvekt. Han representerte Sportsklubben av 09. Euphroniaceae. Euphroniaceae er en plantefamilie sannsynligvis hjemmehørende i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen av Rosidae. Denne gruppen har 1 slekt – "Euphronia" – med noen utdødde arter og minst 3 nålevende. Artene vokser i det vesentlige i Venezuela, Guyana og nordlige Brasil. Én av de kjente artene er "Euphronia hirtelloides", i Venezuela. Artene er eviggrønne, med hvit, filthårete underside på bladene. Malesherbiaceae. Malesherbiaceae er en plantefamilie sannsynligvis hjemmehørende i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen Rosidae. Denne gruppen har 1 slekt – "Malesherbia" – med noen utdødde arter og minst 27 nålevende. Artene vokser i det vesentlige i ørkenområdene i Peru, Chile og nordlige Argentina. De er ikke representert naturlig i floraen i Norge. Medusagynaceae. Medusagynaceae er en plantefamilie sannsynligvis hjemmehørende i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen Rosidae. Familien har bare én kjent art, "Medusagyne oppositifolia". Av og til behandler forskere denne slekten i en annen familie, Ochnaceae. Planten vokser på øya Mahé på Seychellene i det Indiske hav, og kalles på engelsk «Jellyfish tree» "(«manettre»)". Arten er avgjørende truet, og ble oppdaget omkring 1970 etter at man lenge trodde den var utryddet. Cerium(III)-oksid. Cerium (III)-oksid Ce2O3 er et oksid av jordmetallet cerium. Se også cerium(IV) oksid (CeO2). Ceroksid benyttes som katalysator for reduksjon av CO2 utslipp i eksos fra motorer. John Francis Davis. John Francis Davis (født 16. juli 1795 i London i Storbritannia, død 13. november 1890 i Gloucestershire) var en engelsk sinolog og kolonipolitiker. John Davis ble utnevnt til skriver ved det britiske Ostindia-kompanis faktori i Kanton i 1813. Deretter fortsatte han ved faktoriet, og ble dets president i 1832. Han ble "joint commissioner" i Kina sammen med Lord Napier i 1834. Fra 1844 til 1848 var han superintendent for den britiske handelen i Kina og guvernør i Hongkong. I 1845 ble han opphøyd til baronett. Davis organiserte den første folketellingen i Hongkong, som kom til at byen hadde 23.988 innbyggere. Han ble ikke populær i Hongkong, noe som skyldtes skatter og avgifter som han innførte i den britiske kronkolonien. De tiltakende konflikter med de britiske handelsfolk der førte til at han sa opp sine stillinger og forlot Hongkong i 1848. Han utgav en rekke oversettelser av kinesiske verker og skrev også egne verker, som "The Chinese: A General Description of the Empire of China and its Inhabitants" (2 bind, 1836), "Sketches of China" (4 bind, 1841, 2. utg. 1845), "China, during the War and Since the Peace", og "Chinese Miscellanies" (1865). Götaverken. Götaverken, en tid også kalt "Götaverken Arendal (GVA)", var et skipsverft på Hisingen, Göteborg, grunnlagt i 1841, og definitivt konkurs i 1989. I dag drives et nederlandskeid vedlikeholdsverft i anlegget. Verftet ble etablert i 1841 av den skotske forretningsmannen Alexander Keiller under navnet "Keillers Werkstad i Göteborg". Etter en konkurs i 1867 ble selskapet reorganisert som "Göteborgs Mekaniska Verkstads AB". I 1906 skiftet verftet navn til "Göteborgs Nya Verkstads AB", og i 1917 fikk det navnet "AB Götaverken" – et navn det skulle beholde i 60 år. Et nytt anlegg ble anlagt i Göteborg-bydelen Arendal i 1950-årene, og det gamle "Cityvarvet" ble stengt i 1968. Selskapet ble overtatt av staten i 1977 under verftskrisen. Hovsfjæra dyrefredningsområde. Hovsfjæra dyrefredningsområde er et biotopvern i Ørland kommune, Sør-Trøndelag. Området ble fredet ved kongelig resolusjon av 23. desember 1983; det omfatter ca 1,2 km², hvorav ca 0,07 km² er landareal. Det øvrige er et langgrunt fjæreområde, og er et viktig beite- og rasteområde for sjøfugler og trekkfugler. Reservatet ble opprettet i 1983 for å "bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig av hensyn til vade- og andefugl". Det er det nest minste av de fire delområdene i ramsarområdet Ørland våtmarkssystem. Området ligger på sørsiden av ørlandshalvøya, mellom Brekstad og Austrått. Petäjävesi. Petäjävesi er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 3 700 innbyggere og et areal på 495,49 km² hvorav 38,84 km² er vann. Petäjävesi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Jyväskylä, Jämsä, Keuruu, Multia og Uurainen. Ochnaceae. Gompia serrata "(Campylospermum serratum)" er en lav busk som vokser i Sørøst-Asia. Gompia serrata "(Campylospermum serratum)", nærbilde av frukter med bær. Ochnaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen av Rosidae. Denne gruppen har 53 slekter og 600 arter. Enkelte forskere plasserer slekten "Medusagyna" i denne familien, men dette er ikke allmenn akseptert. Artene vokser i tropene, fortrinnsvis Sør-Amerika. Innstrandfjæra dyrefredningsområde. Uthaug og Bjugnfjorden sett fra nordvest. Innstrandfjæra bakenfor bebyggelsen Innstrandfjæra dyrefredningsområde er et biotopvern i Ørland kommune, Sør-Trøndelag. Området ble fredet ved kongelig resolusjon av 23. desember 1983; det omfatter ca 1,1 km², hvorav ca 0,1 km² er landareal. Det øvrige er et havområde med variert sjøbunn og innslag av tidevannsdammer; det er et viktig hekke- og rasteområde for sjøfugler og trekkfugler. Reservatet ble opprettet i 1983 for å "sikre en spesiell vannfuglbiotop av særlig viktighet i trekktidene, og en viktig del av Ørlands våtmarkssystem". Det er det minste av de fire delområdene i ramsarområdet Ørland våtmarkssystem. Området ligger på sørsiden av Bjugnfjorden, og nordsiden av ørlandshalvøya, mellom Uthaug og Ervika. Kråkvågsvaet dyrefredningsområde. Kråkvågsvaet dyrefredningsområde er et biotopvern i Ørland kommune, Sør-Trøndelag. Verneområdet omfatter noen strandområder, men for det meste et grunt havområde mellom øyene Storfosna og Kråkvåg, og nord for Storfosna, som er et viktig hekke-, raste- og overvintringsområde for sjøfugler og trekkfugler. Reservatet ble opprettet i 1983 for å "sikre en viktig del av Ørlands våtmarkssystem og å bevare det rike fuglelivet i området, særlig av hensyn til hekkende og overvintrende lom, dykkere, dykkender, vadere og andre vannfugler". Det er det nest største av de fire delområdene i ramsarområdet Ørland våtmarkssystem, og det eneste av de fire som ikke ligger til selve Ørlandshalvøya. På flere av holmene i området var det tidligere egg- og dunvær. Pihtipudas. Pihtipudas er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 4 700 innbyggere og et areal på 1 247,62 km² hvorav 172,64 km² er vann. Pihtipudas er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Keitele, Kinnula, Pielavesi, Pyhäjärvi, Reisjärvi og Viitasaari. Pandaceae. Pandaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen Rosidae. Denne gruppen har 4 slekter og 28 arter. Slektene plasseres tidvis i to andre familier. Artene vokser i tropene, fortrinnsvis Vest-Afrika og det sørøstlige Asia, og er ikke representert naturlig i floraen i Norge. Arten "Panda oleosa" har spesielt harde nøtter, og sjimpanser er ofte observert mens de forsøker å åpne disse nøttene. Gustaaf Schlegel. Gustaaf Schlegel (født 30. september 1840 i Oegstgeest i Nederland, død 15. oktober 1903 i Leiden) var en nederlandsk sinolog. Gustaaf Schlegel begynte å lære seg kinesisk allerede i ni års alder. Han fikk et studiestipend i 1854 på betingelse av at han etterpå trådte inn i statens tjeneste. Han reiste ut i 1857, og ankom samme år Hongkong og så Amoy. Schlegel var i Kina fra 1857 til 1862, det siste årene i Kanton. Han virket så som kinesisktolk i Batavia på Java fra 1862 til 1872. Han fikk doktorgrad fra Universitetet i Jena med arbeidet "Chinesische Bräuche und Spiele in Europa". I 1877 ble han professor ved universitetet i Leiden, i en lærestil i kinesisk som ble opprettet for ham. Han var en produktiv forfatter innen mange områder innen sinologien, men det vitenskapelige utbytte av hans forfatterskap led til tider under metodemangler og en trang til å begi seg ut i spekulasjoner. Han grunnla og redigerte sammen med Henri Cordier det sentrale sinologiske tidsskrift "T'oung Pao" (1890), og utgav en nederlandsk-kinesisk ordbok. Saarijärvi. Saarijärvi er en finsk by og kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har, etter at den ble slått sammen med Pylkönmäki 1. januar 2009, cirka 10 700 innbyggere og et areal på 1 030,48 km² hvorav 145,06 km² er vann. Saarijärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kannonkoski, Karstula, Multia, Soini, Uurainen, Etseri og Äänekoski. Toivakka. Toivakka er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 4 700 innbyggere og et areal på 413,94 km² hvorav 48,44 km² er vann. Toivakka er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hankasalmi, Joutsa, Jyväskylä, Kangasniemi, Laukaa og Muurame. Beltebilruta fra Tyin til Eidsbugarden. Beltebilruta fra Tyin til Eidsbugarden er en av flere spesielle ruter som busselskapet JVB driver i Jotunheimen. Ruta går fra sørsiden av Tyin til Tyinholmen og videre til Eidsbugarden. Det er vei langs traséen, men denne er kun åpen på sommeren. Sesongtrafikken på ruten startet i 1947 og har pågått siden. I sesongen 2009 hadde busselskapet 11 snowmobiler, en mindre snowtrack og tråkkemaskin for å preparere traséen. De eldste av beltebilene er fra 1954 og veteraner, de nyeste er fra 1977. Tilsvarende beltebiler brukes ved Høvringen i Gudbrandsdalen. Phyllodactylidae. Phyllodactylidae er en familie av gekkoer. De legger egg med hardt skall, og har ikke øyelokk. Denne gruppen ble oppdaget i 2008 i forbindelse med analyse av genetiske data. Oppdagelsen var overraskende ettersom medlemmene i gruppen ut fra morfologiske trekk ikke virker særlig nært beslektet. Alle artene ble tidligere regnet til underfamilien Gekkoninae i den store familien Gekkonidae. Phyllodactylidae er søstergruppen til Gekkonidae (i snever betydning). Kanskje hører også de søramerikanske slektene "Gymnodactylus", "Garthia" og "Bogertia" til gruppen, men foreløpig mangler genetiske data fra dem. Uurainen. Uurainen er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 3 300 innbyggere og et areal på 372,66 km² hvorav 23,2 km² er vann. Uurainen er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Jyväskylä, Laukaa, Multia, Petäjävesi, Saarijärvi og Äänekoski. Viitasaari. Viitasaari er en finsk kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 7 300 innbyggere og et areal på 1 589,24 km² hvorav 340,46 km² er vann. Viitasaari er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kannonkoski, Keitele, Kinnula, Kivijärvi, Pihtipudas, Vesanto og Äänekoski. Äänekoski. Äänekoski er en finsk by og kommune i landskapet Mellersta Finland. Kommunen har cirka 20 300 innbyggere og et areal på 1 138,52 km² hvorav 253,83 km² er vann. Äänekoski er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kannonkoski, Konnevesi, Laukaa, Saarijärvi, Uurainen, Vesanto og Viitasaari. Lionel Giles. Lionel Giles (født 29. desember 1875 i Surrey i Storbritannia; død 1958) var en britisk sinolog. Han var sønn av sinologen Herbert Allen Giles. Han var custos for "Department of Oriental printed Books and Manuscripts" i British Museum i London. Lionel Giles oversatte til engelsk viktige kinesiske verker som "Sunzi bingfa", "Daodejing", "Liezi", "Mengzi", "Lunyu" og mange andre. Av stor verdi er hans indeks til den store kinesiske encyklopedi "Qinding gujin tushu jicheng" (欽定古今圖書集成). Dessuten forfattet han en beskrivende katalog over British Museums bestand av manuskripter fra Dunhuang. Aage Eriksen. Aage Eriksen (født 5. mai 1917 i Notodden, død 17. juni 1998 i Notodden, Telemark) var en norsk bryter. Han deltok under Sommer-OL 1948 der han vant sølv. Han konkurrerte i klassen lettvekt. Aage Eriksen ble norsk mester ti ganger i perioden fra 1937 til 1955, og to ganger mester i fribryting. Han er far til NRKs sportskommentator Ove Eriksen. Ernst Faber. Ernst Faber (født 25. april 1839 i Coburg i Bayern i Tyskland, død 26. september 1899 i Qingdao i Kina) var en tysk protestantisk misjonær og sinolog. Han ble utsendt som misjonær til Kina i 1864 av Det rhinske misjonsselskap og kom til Shanghai. I 1885 gikk han over til "Den almene protestantiske misjonsforening". Virksomheten som praktisk misjonær var utilfredsstillende for ham, og han foretok så grundige studier som etterhvert gjorde ham til en fremragende kjenner av kinesisk språk og tanke. Hans artikler ble til stor hjelp for mange misjonærer. Han var også en banebryter i meget av hva han skrev. Av betydning ble tidlig hans artikkel "Sitten und Gebräuche der Christen unter der Heiden" (1884), senere utgitt som bok: "Problems of Practical Christianity in China". Han skrev også på kinesisk, dels prekensamlinger til bruk for kinesiske misjonærer, dels opplysningsskrifter om europeisk samfunn og kristendom. Han kom med bidrag til europeernes forståelse av kinesisk filosofi, religion og historie. Det meste kom ut i engelsk- og/eller tyskspråklige misjonsstidsskrifter. Av de mer bertydningsfulle artikler er "Prehistoric China" (1890), "Lehrbegriff des Confucius" (Hongkong, 1872), og andre artikler om Konfucius og om de tre filosofer Mengzi, Laozi og Mozi. Han etterlot seg store deler av et ufullendt verk om de kinesiske klassikere, hvorav seks bind ble utgitt fra 1896 til 1898. Stakčín. Stakčín (ungarsk: "Takcsány") er en større landsby og en stor kommune i Snina-distriktet i regionen Prešov i det nordøstlige Slovakia. Geografi. Landsbyen og kommunen ligger i elvedalen Cirocha i 257 meters høyde over havet med et samlet areal på 167,742 km², hvilket muligvis gjør denne kommunen landets største. Landsbyen har et innbyggertal på 2 374. Kommunen ligger mellom fjellene Vihorlat and Bukovské vrchy. Kommunen er også setet for Poloniny nasjonalparks styrende organ. Historie. Landsbyen blir først nevnt i dokumenter fra 1492 under navnet «Staccyn». Området omkring landsbyen var stedet for kamper mellom slovakiske og ungarske militære styrker under den slovakisk-ungarske krig i mars 1939. Se også. Den hellige treenighets kirke i Stakčín. Henri Cordier. Henri Cordier (født 8. august 1849 i New Orleans i Louisiana i USA, død 17. mars 1925 i Paris i Frankrike) var en fransk sinolog. Han levde flere år i Kina der han særlig studerte forbindelsene mellom Europa og Fjerne Østen. Cordiers hovedverk er "Bibliotheca sinica" (2 bind, 1881-1885 – senere utgave sterkt utvidet kom 1904-08). Han ble professor ved "L'Ecole des langues orientals". Han stiftet sammen med sinologen Gustaaf Schlegel det sinologiske tidsskrift "T'oung Pao" i 1890. Av andre verker kan nevnes "Voyage en Asie d'Odoric de Pordenone" (1891), "Histoire des relations de la Chine avec les puissances occidentales 1860-1900" (3 bind, 1901-02) og "L'expédition de Chine de 1860, histoire diplomatique" (1906). Pirbadet. a>, som er hovedkaia for cruiseskip til Trondheim. Rett bak ligger Pirbadet, og til venstre sees Pirsenteret. Pirbadet er Norges største innendørs badeanlegg. Det ligger på Brattøra i Trondheim. Badet ble åpnet 15. juni 2001. Bygget inneholder også 3 T treningsstudio. Det holder åpent stort sett alle dager i uka, med unntak av noen helligdager. Badet har alle mulige aktiviter som bølgebasseng, boblebad, helsebad, idrettsbad, barnebasseng, strømningskanal, 100 meter lang fartssklie med lyd- og lyseffekter, tuneller og «magesug». Karpato-Ukraina. Karpato-Ukraina (første del i navnet kommer fra fjellkjeden Karpatene) var 1938–1939 navnet på det område som omtrentlig tilsvarer det nåværende "Zakarpattia oblast", «Transkarpatiske området», i Ukraina. Før første verdenskrig og deretter tusen år tilbake var dette området en del av Ungarn. I mellomkrigstiden ble området kalt for "Karpato-Russland" (også "Karpato-Rutenia" eller "Rutenia") og ble en del av Tsjekkoslovakia som ble opprettet ved avslutningen av den første verdenskrig da dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn ble oppløst. Området hadde i løpet av mellomkrigstiden hatt en relativ heterogen befolkning. Hoveddelen, 63 prosent, var ukrainere. Mange av disse kalte seg heller for «rutenere», hvilket var deres navn innenfor Østerrike-Ungarn, og de hadde, og gjør så fortsatt, at de kom fra en særskilt etnisk ukrainsk gruppe. De sørlige og vestlige delene, som er en del av Den store ungarske sletten, domineres av ungarere. Også en del jøder bodde i dette området. I forbindelse med revisjonen etter den første verdenskrigen ble grensene i 1938, eksempelvis tyske Sudetenland, fikk Ungarn tilbake områdene med ungarsk majoritet i Slovakia, inklusivt det senere ukrainske området. Det som gjensto fikk beholde selvstyre innenfor Tsjekkoslovakia. Da Tsjekkoslovakia gikk under i 1939 ble de siste restene av Karpato-Ukraina gitt tilbake til Ungarn. Etter den andre verdenskrigen ble områdene annektert av Sovjetunionen som førte det til Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk. Etter Ukrainas selvstendighet i 1991 ble området til Transkarpatisk området. Hovedstaden er Uzjhorod (ungarsk: Ungvár). Ungarere utgjør fortsatt en betydelig minoritet av befolkningen. Wilhelm Grube. Wilhelm Grube (født i 1855 i Sankt Petersburg i Russland, død 2. juli 1908 i Halensee ved Berlin i Tyskland) var en tysk sinolog. Han var sønn av en tysk kjøpmann som var tilflyttet St. Petersburg fra Kiel, en baltertysk mor med slektsrøtter i Reval. Han var elev av St. Petersburg-sinologen Vasilij Pavlovitsj Vasiljev og Leipzig-lingvisten Georg von der Gabelentz. Han ble promovertert i 1860 til Dr. philos. og virket deretter som museumsmann i St. Petersburg og i Berlin, der han i 1892 ble professor i kinesisk og mandsjuisk. Han gjorde særlig gjennombrudd i forskningen rundt de tungusiske språk og giljakisk. Blant hans studenter var Otto Franke, Berthold Laufer og Erich Haenisch. Av Grubes verker kan nevnes "Li Khi, Vernunft und Materie" (1879), "Die sprachgeschichtliche Stellung des Chinesischen" (1881), "Giljakisches Wörterverzeichnis" (1892), "Die Sprache und Schrift der Jučen" (1896), "Pekinger Totengebräuche" (1898), "Zur Pekinger Volkskunde" (1901), "Geschichte der chinesischen Litteratur" (1902), "Chinesische Schattenspiele" (1915). Even Sveen. Even Sveen (født 2. februar 1954) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett. Even Sveen har drevet advokatvirksomhet siden 1986, før dette var han dommerfullmektig og kst. Sorenskriver på Hamar og konsulent i Olje- og Energidepartementet. Han har i vesentlig grad arbeidet med prosedyre av erstatnings- og forsikringssaker. ABC Records. ABC Records var et amerikansk plateselskap etablert i 1955 som ABC-Paramount Records, eid av American Broadcasting-Paramount Theatres, Inc.. Navnet ABC Records ble tatt i bruk fra 1965. På grunn av finansielle problemer ble ABC Records kjøpt opp av MCA Records i 1979. Etter oppkjøpet ble ABC-navnet ikke benyttet mer, men alle ny-utgivelser av ABC Records-katalogen blir utgitt under navnet MCA Records. Per Kristian Skalstad. Per Kristian Skalstad (født 9. mai 1972) er en norsk bratsjist og dirigent fra Drammen, kjent fra et titall plateutgivelser og for å ha startet og dirigert varierte ensembler. Han er utdannet i fiolinspill under Lars Anders Tomter ved Norges Musikkhøgskole (1995) og fikk diplom i dirigering under Bjarne Fiskum fra samme sted (2002). Skalstad har gitt ut en rekke plater med Det Norske Kammerorkester (1987), Oslo Kammerorkester og Oslo Strykekvartett som han startet i 1991. Han var andre konsertmester for Den Norske Operas orkester (1993–2005). Ellers har han soliert med Kringkastingsorkestret og spilt og dirigert ved regionale institusjoner som Bergen Filharmoniske Orkester, Stavanger Symfoniorkester, Kristiansand Symfoniorkester og Trondheim Symfoniorkester, samt med militære orkestre og Den Norske Blåsekvintett. Can't Buy a Thrill. "Can't Buy a Thrill" er debutalbumet til det amerikanske jazz/rock-bandet Steely Dan, utgitt i oktober 1972. På dette albumet finner vi to av Steely Dans mest radio-spilte låter, «Do It Again» og «Reelin' In the Years». Sporliste. Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen Tung krysser. HMS «Frobisher», en tung krysser i Hawkins-klassen fra begynnelsen av 1920-årene. Den tunge krysseren var en type av den lette krysseren, et krigsskip i det tjuende århundret for langavstandsoppdrag, høy hastighet og tung bestykning på mer enn 203mm i kaliberet samt deplasement på mer enn 10 000 tonn. Den tunge krysseren ble skilt fra sin forgjengeren med en ny klassifisering av skipstypen basert på artilleristyrke og deplasement etter Washingtonkonferansen 1922. Den lette krysseren normalt kan ha et deplasement på opptil 10 000 tonn og tung bestykning på opptil 152mm eller 155mm. Betegnelsen på den nye skipstypen som "heavy cruiser" på engelsk og "scwerer kreuzer" på tysk ble benyttet i de fleste marineflåtene først etter 1930. Den første lette krysseren som teknisk sett var egentlige en "tung krysser", HMS «Hawkins», var allerede levert i 1918 og dermed skulle tjente som inspirasjon for den nye skipstypen. Den britiske marinen hadde identifisert et behov for en kryssertype for eskorteoppdrag med ekstra rekkevidde i mellomrommet mellom den lette krysseren og slagkrysseren. Etter Washingtonkonferansen startet de fleste marineflåtene byggingen av et stort antall tunge kryssere kalt «Washingtonkryssere». Under den andre verdenskrigen 1939-1945 var restriksjonene på byggingen av tunge kryssere oppgitt av de krigførende sjømaktene, og en rekke ulike klasser for forskjellige hovedroller, f.eks som eskortefartøyer med tung luftvern for hangarskip og slagskip, hadde oppstått. Den tunge krysseren i ettertiden ble den største krigsskipstypen som fremdeles var benyttet av en rekke marineflåter deriblant den amerikanske og den sovjetiske marinen, betegnet som «"large cruisers"». Artillerivåpenet ble ikke lenge så effektivt mot andre skip som styrebare raketter som i 1950-årene revolusjonerte sjøkrigføringen, dermed var det ikke lenge noe behov for krigsskip med tung artilleri. Countdown to Ecstacy. "Countdown to Ecstasy" er det andre albumet fra det amerikanske jazz/rock-bandet Steely Dan, utgitt i juli 1973. Albumet ble skrevet og innspilt mellom konsertene for albumet "Can't Buy a Thrill". Tekstene på dette albumet er i følge Donald Fagen delvis selvbiografiske, og han nevner dette som sin favoritt blant album fra Steely Dan. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen. Norsk Rejsebureau. Norsk Rejsebureau er et dansk reisebyrå, etablert i 1909, som tilrettelegger reiser for dansker som reiser på ferie til Norge. Selskapet er i privat eie. Torpedokrysser. Den svenske torpedokrysseren HMS «Örnen» Torpedokrysseren, også betegnet som "torpedokanonbåt", var en skipstype basert på den ubeskyttede krysseren fra midten av 1880-årene, med omkring 20 knop fart, og beregnet på oppklaringsoppdrag og aktiv bekjempelse av de nye torpedobåtene. Torpedokrysseren hadde tungt artilleri i forhold til størrelsen, med et deplasement på mellom 500 og 1000 tonn, og var normalt på mellom 55 og 80 meter i lengde. De større torpedokryssere i Tyskland og Frankrike på mellom 1100 og 1700 tonn i deplasement ble kalt «"aviso"», forgjengeren for den lette krysseren. Klassifiseringen mellom de mindre og de større torpedokryssere basert på deplasement er ikke tydelige. De tyske "aviso`ere" var ansett som havgående krigsfartøyer med kapasitet for angrep med torpedoer fremfor som spesialiserte fartøyer mot de mindre torpedobåtene. Torpedokrysseren var egentlig et mislykket konsept, med utilstrekkelig fremdriftsmaskineri og dårlige sjøegenskaper, som dertil skulle foreta angrep med torpedoer mot fiendtlige skip tross deres størrelse. Ved århundreskiftet var denne skipstypen erstattet av de nyere jagere, som til og begynne med ble betegnet som "torpedo boat destroyers", og hvis største fordel var et mere pålitelig fremdriftsmaskineri. Problemet med forgjengeren skyldes maskineriet som ikke tålte press for å komme opp i stor hastighet. Konseptet var mislykket fordi skipstypen egentlig var en kryssertype med utilstrekkelig hastighet for å innhente og ødelegge fiendtlige torpedobåter som allerede ca. 1890 hadde en fart på 23-25 knop. Betegnelsen "ubeskyttede krysser" er noe malplassert ettersom torpedokrysseren hadde et tynt panserdekk som den armerte krysseren, men er så tynt at den hadde vært ansett for å være ineffektivt. Den svenske torpedokrysseren HMS «Örnen» levert som kommandoskip for flotiljer av torpedobåtene i den svenske orlogsflåten, hadde et panserdekk på bare 19 mm tykkelse. I tråd med de andre torpedokryssere hadde den også tung bestykning i forhold til deplasementet på bare 800 tonn, 2 stk 12 cm kanoner med panserskjold og 4 stk 57 mm hurtigladende kanoner samt et undervannstorpedorør i forstevnen. Verdenshistoriens første senkning av et stort krigsskip med den selvdrevne torpedoen skjedde den 22. april 1891 under den chilenske borgerkrigen, under et angrep av torpedokrysseren «Almirante Lynch» mot sentralbatteriskipet «Blanco Encalada». Tilsammen ble fem eller seks torpedoer sendt under angrepet ved Caldera, bare én traff slagskipet, som sank på mindre enn ti minutter. Som en torpedokrysser på 713 tonn i deplasement hadde «Almirante Lynch» fem torpedotuber for et direkte angrep. Pretzel Logic. "Pretzel Logic" er det tredje albumet fra det amerikanske jazz/rock-bandet Steely Dan, utgitt i mars 1974. Albumets åpningslåt, «Rikki Don't Lose That Number» ble bandets største hit, og albumet solgte også godt. Dette kritiker-roste albumet regnes som et tidlig høydepunkt i bandets karriere, og inneholder låter med varierte musikkstiler. Steely Dan ble på dette tidspunktet fremdeles ansett som et band, men dette er det siste albumet der andre enn Donald Fagen og Walter Becker nevnes som medlemmer. På senere album dukker flere av medlemmene opp, men kreditert som studiomusikere. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen, unntatt der hvor annet er notert. Drømmehagen. "Drømmehagen" (originalt "In the Night Garden...") er en britisk barne-TV-serie, spesielt rettet mot babyer og barn i ett til treårsalderen. Serien produseres av Ragdoll Productions, og ble skapt av Anne Wood og Andrew Davenport, en av skaperne bak Teletubbies. Programmet er stort sett filmet med skuespillere i kostymer, samt enkelte sekvenser med dukker og dataanimasjon. Skaperne av serien har uttalt at den er ment å være både avslappende og underholdende for ett- til treåringer. Hundre episoder ble laget til BBC, og serien hadde et budsjett på 14,5 millioner pund Handling. Serien inneholder fargerike figurer med uvanlige navn: Hopsi Deisi, Hinkelpinkel, Makka Pakka, Konglene, Vottene, Hahoene og de tre Tomlingene, som alle bor i en hage. Figurene sier for det meste korte, repetitive fraser på et konstruert språk. Repetisjonen av lyder sammen med figurene bygger opp et forhold av gjenkjennelse ovenfor målgruppen til serien. Hagen er et fargerikt og svært dekorert miljø som skal ligne en drømmeverden. Anne Wood uttalte "We wanted to explore the difference between being asleep and being awake from a child's point of view: the difference between closing your eyes and pretending to be asleep and closing your eyes and sleeping," «Vi ønsket å utforske forskjellen mellom å sove og å være våken fra et barns perspektiv: Forskjellen mellom å lukke øynene og late som om du sover, og å lukke øynene og sove,» Hver episode starter med et barn i en seng (forskjellige barn i hver episode), mens fortelleren introduserer episoden. Scenen skifter til Hinkelpinkel, som reiser i en båt til drømmehagen. Episodene avsluttes med at en av figurene får opplest en god natthistorie, som blir skapt av den magiske karusellen, en paviljong i midten av drømmehagen. Historien oppsummerer kveldens episode. Siden Hinkelpinkel er en "besøkende" i hagen, legger han seg ikke, og hans avskjedssekvens («Hinkelpinkel sover ikke!» – «Skvæk!» – «Slapp av Hinkelpinkel, nå må vi dra.») runder av episoden. Drømmehagen trekker seg tilbake til himmelen, og vi får se Hinkelpinkel ligge og sove i sin lille båt, mens rulleteksten går. Siden Hinkelpinkel sover både før og etter episodene, tyder det på at hele episoden er hans drøm. I motsetning til de fleste programmene som er myntet på smårollinger, er Drømmehagen ikke primært skapt for å være undervisende. Isteden er det meningen at programmet skal hjelpe barn med å slappe av, og å utvikle rolige forhold til sine foreldre. Anne Wood uttalte at «Vi ble veldig oppmerksomme på den nervøsiteten som oppstår rundt det å ta vare på og oppdra små barn, en nervøsitet som viste seg på mange måter, men en av de virkelig vanlige emnene som skapte nervøsitet var sengetid. Dette er den klassiske tiden for spenninger mellom barn som vil være oppe, og foreldre som vil at de skal legge seg... Så dette programmet handler om å roe ting ned, mens de fleste andre barneprogrammene på TV handler om at mest mulig må skje.» I 2007 vant Drømmehagen barnas BAFTA for «Pre-School live action». Figurer. Hinkelpinkel, spilt av Nick Kellington, er en blå figur som ligner noe på en teddybjørn, med et stort, bønneformet hode. Han har alltid med seg teppet sitt (som egentlig er seilet på seilbåten hans), og har en tendens til å falle på ryggen når han blir overrasket. Han ankommer drømmehagen i begynnelsen av hver episode, og forlater den igjen på slutten av hver episode. Hinkelpinkel snakker ikke, men han har en bjelle i venstrefoten, en knirkelyd i midjepartiet og en rangle i venstrehånden som han lager lyder med. Hans beste venn i hagen er Hopsi Deisi og Makka Pakka. Hinkelpinkel er den eneste figuren som ikke sover i Drømmehagen, bortsett fra i en episode der han sovner i Hopsi Deisis seng. Han er tydelig ikke en av innbyggerne i hagen, men en besøkende. Hopsi Deisi, spilt av Rebecca Hyland, er en filledukke med brun hud og rikt fargede klær. Hun har en egen spesialseng som kan bevege seg rundt i hagen. Av og til må hun fange sengen når den bestemmer seg for å stikke av. Hun har to faste uttrykk som hun sier: «Hopsi Deisi» og «Deisi Po». Hun har hår som står rett ut når hun er opphisset, og et skjørt som blåser seg opp til en tutu når hun skal danse. Hun har også en orange megafon på et stativ, og liker å synge i denne til de andre innbyggernes store irritasjon. Makka Pakka, spilt av Cameron O'Donovan, er mindre og rundere enn de andre figurene i Drømmehagen. Han har tre pigger på hode (en på toppen og to på siden), og er offwhite i fargen. Han bor i en liten hule, og liker å vaske ting, slik som steinsamlingen sin, eller de andre figurenes ansikter. Makka Pakka stabler ofte steiner i hauger på tre eller flere. Haugene ligner piggene han har på hodet. Han sover i en steinseng, ofte med en rund stein som kosebamse. Han reiser rundt i hagen med trallen sin, Og-Pogen. Og-Pogen bærer Makka Pakkas klut og såpe, hans røde trompet og et blåseapparat som heter Huff Puff. Makka Pakka er den figuren som kan si flest ord i hagen, da han ikke bare sier sitt eget navn og «Mikka Makka Mø» fra sangen sin, men også navnet på Og-Pogen og Huff Puffen, samt av og til «Akka Pang». De tre Tomlingene – Unn (Andy Wareham), Ooo (Holly Denoon) og Iii (Elisa Laghi) – ligner tre små dukker som har på seg drakter med striper og prikker. Unn er rød og grønn, Ooo er brun og rosa, mens Iii er rosa og gul. De bor og sover i en delt seng midt i en busk, i åpningene mellom buskens grener. Tomlingene liker å spille på trommer og keyboard, selv om de ikke innehar noen musikalske egenskaper, og de liker også å leke med de store byggeklossene sine. Buksene deres henger utenfor huset på en tørkesnor, og Tomlingene tar disse på seg når de skal leke ute i hagen. Konglene (røde) og Vottene (blå) er to familier som består av ti bittesmå figurer (en mor og en far, samt fire gutter og fire jenter). Figurene bor i en vertikaldelt tomannsbolig ved foten av et tre. Konglene opptrer i de fleste episodene, mens vottene opptrer sjeldnere. Konglene kan entre huset sitt ved å fly ned igjennom pipen, samt på vanlig måte igjennom hoveddøren. De to familiene er animert ved hjelp av stop-motion animasjon. Hahoene er fem veldig store, oppblåsbare putelignende figurer av forskjellig størrelse og farge, med øyne og smilende munner. De beveger seg sakte igjennom hagen, med dype fjærende lyder. Hahoene dukker opp bak paviljongen i midten av hagen når alle figurene samler seg der for å danse, og er også blant figurene i hagen som legger seg til å sove på slutten av hver episode. Titteiene er CGI-animerte tropiske fugler som synger sin egen sang. Når de synger sammen signaliserer de at det er på tide for innbyggerne i Drømmehagen å legge seg. Det er fire små blå Titteier (blå svaler), tre større rosa fugler (hærfugler), to store grønne (turakoer) og en stor flerfarget tukan med et stort lilla nebb. Ninky Nonken er et tog med fem ulike vogner. Størrelsen til toget er paradoksal, da utvendige bilder viser et leketog, mens innvendige bilder viser et tog stort nok til å ta med seg innbyggerne i Drømmehagen. Passasjerene i Ninky Nonken må ha på seg setebelter, da starten og stoppen til toget er ekstremt brå, samt at det går opp og ned trestammer og på undersiden av grenene i treet. Ninky Nonken virker å kjøre på egen hånd, og «sover» på samme måte som de andre figurene på slutten av episodene. Plinky Plonken er et luftskip med en rekke bevegelige finner og en stor propell bak. Figurene i hagen bruker ofte Plinky-Plonken til å reise rundt i skogen, og får «Plinky Plonk-juice» på reisen.. I tillegg til at luftskipet lager klinkelyder og tutelyder, kommer av og til prompelignende lyder da den tar opp og slipper ut luft. I likhet med Ninky Nonken, flyr Plinky Plonk rundt på egen hånd, og er større på innsiden enn på utsiden. Sendinger. Programmet ble i Norge sendt før barne-TV for litt eldre barn på NRK Super ut 2009. Fra januar 2010 ble det flyttet til formiddagen, noe som medførte stor fortvilelse hos mange småbarn og engasjement hos mange småbarnsforeldre. Opprinnelig ble programmet laget for CBeebies-kanalen til BBC, og sendt der hver dag fra første april 2008. I Canada, Australia, India og Malaysia ble også serien sendt. Produkter. Det er mulig å kjøpe flere leketøy, DVDer og bøker i serien. DVDer. Det er sluppet fem DVDer på originalspråket, hvorav to er oversatt til norsk. De to norske DVDene ble lansert 25. mars 2009, og heter "Drømmehagen: Hvem er her?" og "Drømmehagen: Hvem skal være med i Plinky Plonken?" Leker. Ragdoll Productions signerte en avtale med leketøysprodusenten Hasbro om tilvirkning av drømmehagenprodukter lenge før serien ble sendt på BBC. Det er laget små dukker og bamser av figurene, samt en del andre leker. I januar 2009 bekreftet en talsmann for BBC at de hadde bedt Hasbro om å endre hudfargen til Hopsi Deisi etter at de hadde mottatt en «håndfull klager». Dukken var opprinnelig sluppet med en tydelig lysere hudfarge enn i serien, og dette ble sett på av enkelte som rasistisk. Selv om det av BBC ble opplyst om at Hopsi Deisi er tydelig lysere i huden i tegnefilmdelen av serien enn i dukkefilmdelen. Oslo Strykekvartett. er en prisbelønt norsk musikkgruppe med et titall plateutgivelser. Geir Inge Lotsberg og Per Kristian Skalstad fiolin, Are Sandbakken bratsj og Øystein Sonstad cello. I 2007 gikk Skalstad ut og Liv Hilde Klokk ble ny 2. fiolinist. De har debutert i Wigmore Hall 1998 og Carnegie Hall 2005, samt fremført "Beethoven", en forestilling med samtlige hans verker. Tidligere besetninger. Gunnar Ørbeck og Øivind Bergh/Kai Angel Næsteby fiolin, Eilif Gunstrøm bratsj og Arne Melsom/Hans Balchen cello. Navnet ble brukt i 1968 på en kvartett med Aage Kvalbein cello, Bjarne Fiskum og Virginia Dundas fiolin, og Sven Nyhus bratsj. I 1976-78 gjenfant man navnet i kvartetten med John Arne Hirding og Reidar Elnan fiolin, Otto Berg bratsj, samt Øyvind Ekorness cello. I 1984 var det atter ny besetning med Kjell Arne Jørgensen og Odd Hannisdal fiolin, Lars Anders Tomter, bratsj og Øystein Birkeland, cello. Angelo Zottoli. Angelo Zottoli (født 21. juni 1826, død 9. november 1902 i Shanghai i Kina) var en italiensk katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han var misjonær i Kina og sinolog. Pater Zottoli ble medlem av jesuittordenen i 1843 og kom til Kina i 1848. Han ble en av de første europeiske jesuitter som fullførte universitets- og seminariestudier sammen med kinesiske studenter i Xujiahui, den katolske bydelen i Shanghai der jesuittene bygde opp en katedral en rekke institusjoner. Fra 1853 var p. Zottoli lærer og rektor ved St. Ignatius-kollegiet, som var opprettet som internatskole i 1849 for å utdanne kinesiske ledere for menighetene. Han medvirket til å styrke jesuittenes store bibliotek i Shanghai, Bibliotheca Zikawei, som en stor ressurs innen sinologien, sammen med sin medbror pater Henri Havret. Han skrev det fembinds verket "Cursus litteræ sinicæ" (1879–1882), primært beregnet på tilkommende misjonærer fra Vesten, og etterlot seg etter 30 års arbeid en nesten fullstendig bearbeidelse av Kangxiordboken. Han skrev også en rekke teologiske verker på kinesisk. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Henri Havret. Henri Havret (født 1848, død 1902) var en fransk katolsk prest og Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han virket i Shanghai og områdene rundt som sjelesorger, lærer og sinolog. Havret trådte inn i jesuittordenen i 1872 og ankom Kina sent 1874. Etter fullførte teologiske studier i Xujiahui i Shanghai ble han presteviet. Fra 1874 til 1876 hadde han ansvar for Bibliotheca Zikawei samtidig som han underviste i filosofi og teologi på jesuittskoler i bydelen Xujiahui. Han var, likesom p. Angelo Zottoli, viktig for etableringen av biblioteket som en sentral sinologisk ressurs. Etter en rekke år som misjonær i den nedre Yangtzeregionen ble han direktør for jesuittenes seminar i Xujiahui fra 1894 til 1898. Pater Havret startet den sinologiske publikasjonsserien "Variétés sinologiques". Han er kjent for sin studie av den nestorianske stele som ble funnet nær Xi'an i det sentrale Kina ca 1625, "La Stèle chrétienne de Si-gnan-fou", (3 bind, Shanghai: Mission Catholique, 1897). Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Hawking. "Hawking", også kjent som "Hawking Drama", er en BBC tv-film som omhandler den tidlige universitetskarrieren til fysikeren Stephen Hawking da han var ved Universitetet i Cambridge. FLK «Ronald» (1920). FLK «Ronald» (II) var et flytende hvalkokeri som var eid av den norske rederen Nils Bugge fra Tønsberg og inngikk i flåten til Hvalfangerselskabet Hektor. Det ble bygget i 1920 som verdens første spesialbygde hvalkokeri til erstatning for FLK «Ronald» (I) og FLK «Benguela» som begge ble senket under første verdenskrig. Fra 1933 lå skipet i opplag i Tønsberg, før hun i 1938 ble satt i tankfart etter at kokeriutstyret var demontert. I 1939 ble «Ronald» solgt til S. Bartz-Johannessen i Bergen for ombygging til sildeoljefabrikk, men under ombyggingen ble hun videresolgt til Belgia og omdøpt «Mafuta». I 1948 kjøpte Jahre-gruppen skipet og tilbakestilte det til hvalkokeri under navnet «Jarama». I 1952 ble hun igjen satt i tankfart, men kolliderte utenfor Tunis i juni samme år. I 1955 ble hun sendt til Bremerhaven for opphugging. FLK «Ronald». A/S Hektor med disponent Nils Bugge mistet begge sine hvalkokerier under første verdenskrig, og FLK «Ronald» (II) ble bygget som erstatning for disse. Hun ble bygget ved Robert Duncan & Co. Ltd. i Port Glasgow i Skottland som en standard tørrlastebåt til en kostnad på 6,5 millioner kroner. Kokeriutrustningen ble installert ved Jarlsø verft før overleveringen i juli 1920 – som verdens største flytende hvalkokeri og det første som var spesialbygd til formålet. Fra sesongen 1920/21 til 1930/31 hadde «Ronald» base ved Hektors landstasjon i Whalers Bay på Deceptionøya i Antarktis til tross for at hun var bygget for å kunne operere pelagisk. Etter å ha ligget i opplag i Tønsberg et par sesonger, ble hun benyttet som transportskip for FLK «Hektoria». I 1938 ble kokeriutstyret demontert, og «Ronald» ble satt inn i tankfart. Allerede året etter ble hun solgt til S. Bartz-Johannessen i Bergen (Knarrevik Sildeoljefabrikk) for konvertering til sildeoljefabrikk. I 1940 ble «Ronald» solgt til Compagnie Maritime Belge i Antwerpen mens hun var under ombygging. DS «Mafuta». «Mafuta» var under alliert kommando under andre verdenskrig, og ble etter krigen tilbakelevert til de belgiske eierne. I 1948 ble hun så solgt til Jahre-gruppen (Anders Jahre, Svend Foyn Bruun og Anton von der Lippe). FLK «Jarama». «Mafuta» ble tilbakestilt til hvalkokeri og omdøpt «Jarama» etter at Jahre-gruppen hadde kjøpt henne i 1948. På folkemunne ble hun kalt «Jahre-mærra». I 1949 ble hun med Spermacet Whaling Co. Ltd. som operatør sendt til Cape Lopez i Gabon sammen med åtte hvalbåter. Fra juni til oktober er fangsten 56 720 fat hvalolje. Innskjerpede bestemmelser medførte at «Jarama» måtte overføres til fransk flagg for å kunne operere utenfor franske kolonier. Hun ble registrert i Port-Gentil i Gabon, og opereres deretter av Societé Congolaise de Peche de Baleines. Svend Foyn Bruun i Tønsberg var disponent. I 1952 er det slutt med hvalfangst for «Jarama», men hun fortsetter i tankfart. I juni samme år kolliderer hun utenfor Tunis, og tre år senere selges hun til opphugging. 24. oktober 1955 ankommer hun Bremerhaven for hugging hos Eisen und Metall K. G. Lehr & Co. Dataintegrasjon. Dataintegrasjon er, om ikke et helt nytt begrep innen IT, så iallfall noe som de senere årene har fått stadig mer aktualitet. Behovet for effektiv integrering av data fra flere kilder har blitt meget tydelig etter klient-tjener bølgen, som hadde sin topp på begynnelsen av 1990-tallet. De stadig nye applikasjonstypene som f.eks CRM, ERP, faktura, regnskap... kom i tillegg til de tradisjonelle, gjerne stormaskinbaserte, sentraliserte systemene med alt på ett sted. I etterkant av klient-tjener bølgen kom datavarehusbølgen, hvor en viktig motivasjon var å samle all distribuert informasjon på et sted. Da fokus her hovedsakelig var rapporteringsløsninger (eller BI-løsninger), kom andre operasjonelle behov i bakgrunnen. Datavarehuset løste ikke problemer med inkonsistens i overlappende data i forskjellige operasjonelle systemer. Derfor har nye varianter dukket opp. MDM (Master Data Management) er en av de mange trebokstavsforkortelsene som har dukket opp. Det foregår en stadig evolusjon på dette området, og nye fagfelter, begreper dukker opp. For eksempel Golden Copy, som er sterkt beslektet med MDM. Felles for alle disse områdene er at de kommer inn under begrepet dataintegrasjon. Andre fagfelter som er sterkt knyttet til dataintegrasjon er metadata management, datakvalitet, dataprofilering, data governance. Det er også en rivende utvikling på verktøysiden. I forbindelse med Datavarehusbølgen dukket det opp såkalte ETL-verktøy (Extract Transform Load) for å migrere data fra kilder til datavarehuset. Disse var sterkt batch-orienterte og avhengige av å kjøre om natten for ikke å forstyrre operasjonell bruk. Senere har disse utviklet seg videre til mer generelle systemer for dataintegrasjon og samspill mellom systemer. 2 generasjon med dataintegrasjonsverktøy har tatt opp i seg teknologi for sanntidsintegrasjon, SOA grensesnitt, datakvalitet, metadata o.l. Liv Hilde Klokk. Liv Hilde Klokk (født 16. september 1984) er en norsk fiolinist fra Ålesund. Hun er utdannet ved Barratt Due Musikkinstitutt under Geir Inge Lotsberg og Stephan Barratt Due. Derpå gikk hun ved "Hochschule für Musik Hannes Eisler" under Ulf Wallin i Berlin og ved "Edsberg Musikinstitut" i Stockholm. Hun har spilt med Ålesund Symfoniorkester, Ensemble Diaspora og overtok etter Per Kristian Skalstad i det kjente kammerensemblet Oslo Strykekvartett (2007–). Hennes instrument var en Balestrieri (1759) eid av DnB NOR, inntil hun selv kjøpte en bratsjlignende Giovanni Grancino (1705) med penger fra Sparebanken Møres Gnistpris som hun vant (2008). Julius Tafel. Julius Tafel (født 2. juni 1862 – død 2. september 1918) var en sveitsisk kjemiker. Arbeid. Han arbeidet først med Hermann Emil Fischer innen organisk kjemi, men endret felt til elektrokjemi etter hans arbeid med Wilhelm Ostwald. Han er mest kjent for oppdagelsen av Tafel reaksjonen og Tafel ligningen. Liv. Tafel begikk selvmord i München i 1918. Mecalimb. Mecalimb er et metal band fra Fredrikstad i Østfold, som spiller en miks av heavy, thrash og death metal. Bandet består av Ole Olsen (eneste gjenværende originale medlem, gitar/låtskriver), Robin Larsen (gitar), Marius Pettersen (trommer) og Dag Kopperud (bass). Fra mars 2012 søkes ny vokalist. Bandet ble startet i desember 2005 av Torben Svendsen (gitar), Ole Olsen (gitar), Raymond Gammelsrud (vokal), Johnny Baardsen (bass) og Hans Jacob Solberg (trommer). I mars 2006 debuterte bandet live på Gamla i Oslo (Emerganza-festivalen). De kom seg helt til finalen på Betong, der de til slutt endte på 3. plass. Våren 2006 ble første demo-utgivelse utgitt med to låter: «Fighter» og «Broken brain». «Broken brain» ble plukket ut til å være filmmusikk til Kong Vinter III, en norskprodusert skifilm. Etter sommeren 2006 sluttet Johnny i bandet. Stein Larsen (tidligere Panama, Da Vincie og backup-bandet til Ole Evenrude) tok over på bass. Stein var med i ca 1/2 år (3 konserter). Etterfølgeren ble Dag Kopperud (tidligere Oceans Of Time). Høsten 2006 debuterte Mecalimb på radio (Radio Tango) med intervju og avspilling av «Fighter» og «Broken Brain». Innspilling startet høsten 2007 med nye låter i Toproom Studio: «Unspoken Words», «Sacrifice for Life» og «Rise» ble spilt inn, og gitt ut som ny demo. Kort tid etter sluttet Hans Jacob i Mecalimb til fordel for Brew fra Oslo. Marius Pettersen (tidligere Burn, Offset Nature, og Rampager (med Sindre Lee, som har vært Mecalimbs session gitarist)) tok over på trommer. Høsten 2008 ble det innspilling av debutalbumet, "Mechanical Recipe", i Toproom Studio. Utgivelse i april 2009, under eget plateselskap. Video til «Still Alive» ble spilt inn i februar 2009. Torben Svendsen og Raymond Gammelsrud trakk seg ut av Mecalimb i januar 2010 på grunn av uenighet rundt bandets fremtidige satsing. Kenneth Liljegren fra Asker ble ny vokalist i mars 2010. I august 2010 fikk Mecalimb platekontrakt fra engelske Rising Records (London), og startet innspilling av nytt album, "Bound To Fall" samme høst hos Lydmuren studio på Greåker. Albumet kom ut i mars 2011. Robin Larsen (fra bl.a. Hideous Deformity) fra Gressvik/Fredrikstad ble ansatt som ny gitarist tidlig i 2011, og i mars 2012 forlot Kenneth Liljegren gruppa, som per nå søker ny vokalist samt forbereder nytt album. Hogsnes oppvekstsenter. Hogsnes oppvekstsenter består av Hogsnes skole og Hogsnes barnehage, og befinner seg imellom Bjelland og Hogsnesåsen ved Vear utenfor Tønsberg i Vestfold fylke. Barnehagen ble åpnet i 1987, Skolen ble åpnet i 1989, og de ble slått sammen 1. august 2006. Barnehagen. Hogsnes barnehage åpnet i 1987, og ligger som nærmeste nabo til Hogsnes skole. Barnehagen jobber etter inspirasjon fra Reggio Emilia, og sentrale arbeidsmetoder er pedagogisk dokumentasjon og utforskende kommunikasjon. Barnehagen har en åpen struktur og har funksjonsrom. Barnehagens åpningstid er kl 07.15 – 16.30. Den er stengt for sommerferie i ukene 28- 29- 30. Avdelinger og gruppesammensetninger. Hogsnes barnehage er en treavdelings-barnehage med 45 plasser for barn i alderen 0 – 6 år. Barnehagen er partnerbarnehage tilknyttet Høgskolen i Vestfold, og tar i mot lærlinger til Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Skolen. Skolen består av 4 bygninger, hvor den største inneholder en gymnastikksal, skolekjøkken, SFO og sløydsal. Gymnastikksal og SFO-base fungerer også som nærmiljøets grendehus med flere aktiviteter på fritiden. Gymnastikksalen har også èn scene. Elevene ved Hogsnes skole har store uteområder med lekeapparater, ballbinge, fotball- og håndballbane. Skole har skogen som sin nærmeste nabo, og mange av aktivitetene ved skolen foregår nettopp i naturen. Skolen har i løpet av årene fått en del tradisjoner som samlinger hver fjerde uke, 17. mai arrangement, julegrantenning med mer. Elevene på Hogsnes skole kommer hovedsakelig fra Smørberg og området Bjelland og Hogsnes som ligger i skolens nærmiljø. Etter 7. klasse går elevene videre til ungdomstrinnet på Sem skole Benjamin Brueyre. Benjamin Brueyre 與艾方濟 (født 20. mai1808, død 24. februar 1880 i Xianxian i Zhili i Kina) var fransk katolsk prest og Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han kom til Shanghai i 1842, tett etter de to første jesuitter kom til landet etter at ordenen var blitt gjenopprettet av paven. Den apostoliske vikar for Kiangnan, biskop de Besi, gav pater Brueyre i oppdrag å etablere et presteseminar i Shanghai, og det ble åpnet den 2. februar 1843, med 23 studenter. I 1853 ble det nyetablert i bedre lokaliteter i Song-kia-tu. Han virket senere i Shandong og i Zhili, der han døde i byen Xianxian. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Golden Copy. Golden Copy er en betegnelse, innen IT, på den gyldige versjonen av et dataelement. Dvs en databaserad, datafelt, tabell, eller hvilken enhet man bruker. Uttrykket er mye brukt sammen med Datakvalitet, MDM, o.l. Det har også oppstått egne Golden Copy løsninger, spesielt for å vedlikeholde golden copies. Geir Inge Lotsberg. Geir Inge Lotsberg (født 24. august 1969) er en norsk fiolinist fra Elverum. Geir Inge Lotsberg studerte hos Leif Jørgensen 1979-1987 i Oslo og Sandor Vègh i Salzburg. Han spilte med Camerata Academica i Salzburg, der han og Are Sandbakken var solister i "Wien Konzerthaus" i 1989. Lotsberg har også hatt studieopphold hos Ana Chumachenco i München og Camilla Wicks i Houston. Han var medlem i Det Norske Kammerorkester 1986-1992. Hans debut i Oslo fant sted i 1996 med fire verker av Carl Nielsen. Han har vært medlem av Oslo Strykekvartett siden 1991, og han var konsertmester for Den Norske Operas orkester 1996–2003. I dag underviser Geir Inge Lotsberg ved Barratt Due Musikkinstitutt i Oslo. Han har fungert som gjestende musikalsk leder for TrondheimSolistene siden 2005. Sammen med Einar Steen-Nøkleberg laget Geir Inge Lotsberg en konsertserie med fiolinsonatene av Mozart i 1995, fremført i Oslo og London. Geir Inge Lotsberg spiller på en guarnerius (1703) stilt til rådighet av Dextra Musica AS. Med organist Kåre Nordstoga driver han plateseskapet Afontibus og labelen Fabra. Heinrich Kurz. Heinrich Kurz (født 1805 i Paris i Frankrike, død 1873) var en tysk litteraturhistoriker. Han studerte teologi og orientalske språk i München og Paris, og gjorde seg ved flere arbeider kjent som en lovende sinolog. Blant annet førte det til at han ble medredaktør for "Journal asiatique". I 1830 vendte han tilbake til München, og utgav der den opposisjonelle avisen "Die Zeit" (1832). Men allerede etter to måneder ble han stilt for retten og dømt til to års fengsel. Dette endret hans karriere fullstendig. Etter løslatelsen fikk han lærerjobb i tysk språk og litteratur i Sveits. Hans forskning svingte nå inn mot slike emner. Han utgav blant annet "Geschichte der deutschen Literatur" (3 bind, 1851-59, mange senere opplag), "Leitfaden der deutschen Litteratur" (1860), "Handbuch der poetischen Nationalliteratur der Deutschen" (3 bind, 1840-1842), "Handbuch der deutschen Prosa" (3 bind, 1845-1853), "Die deutsche Literatur im Elsass" (1874) og meget annet. Hans Grieder. Hans Grieder (født 12. november 1901, død 1973) var en sveitsisk turner. Han var med i to OL for Sveits. Hans første OL var i 1924, der han fikk bronsemedalje i lagkampen. Italia vant denne konkurransen, foran Frankrike. Han vant ingen individuelle medaljer, og fikk 12. plass i skranke og 15. plass i bøylehest som beste resultater. Sammenlagt kom han på 22. plass. Neste OL, i 1928 i Amsterdam, vant Sveits gull i lagkonkurransen, foran Tsjekkoslovakia. Denne gangen fikk han 7. plass i svingstang som beste resultat, og han kom på 18. plass i den individuelle mangekampen. Sveits fikk også de to første plassene i mangekampen; Georges Miez tok gull, og Hermann Hänggi sølv. I VM-sammenheng har han ett gull; i lagkonkurransen under VM i Budapest i 1934. Eurovision Dance Contest 2010. Eurovision Dance Contest 2010 vil bli den tredje Eurovision Dance Contest, og vil bli arrangert i Baku, Aserbajdsjan. Konkurransen skulle arrangeres i 2009, men ble utsatt til høsten 2010 og senere utsatt på ubestemt tid. iTV har sagt at en verdensberømt kjendis skal bli en av programlederne. Den blir avholdt i Heydar Aliyev Sports and Exhibition Complex. Deltakere i 2008. Alle disse landa deltok i Eurovision Dance Contest 2008 og har ikke sagt noe om deltakelse til Eurovision Dance Contest 2010. MDM. Master Data Management (MDM) er det kombinerte settet av aktiviteter og infrastruktur som sørger for at et mangfold av klienter kan få tilgang til ferskt oppdaterte data av felles karakter (for eksempel en produktkode), uten at de selv også må ivareta alt vedlikeholdet av disse. Data som inngår i en "master" kan også bli oppdatert fra andre masterkilder, slik at disse data blir bearbeidet videre i samsvar med den rollen som aktuell master ivaretar. Ved oppdatering fra flere kilder, vil forskjellige kilder kunne angi motstridende informasjon. Det er derfor et behov for å holde orden på hvem som er informasjonseiere og hvem som skal ha tilgang til å oppdatere hva, og det bør være mekanismer som gir informasjonseiere tilgang til å godkjenne og ivareta den informasjonen som disse har eierskap til. MDM er et av de fremste konsept for å oppnå datasikkerhet. MDM innebærer ansvaret for å ivareta sporing av hvordan og hvorfra informasjon har blitt oppdatert, å holde oversikt over status på gyldigheten av informasjon og å historikkføre data som tidligere har blitt lagt til grunn for prosesser i virksomheten. Konsumenter kan også velge å benytte data fra registeret på forskjellige måter. Av hensyn til ytelse kan man velge å lagre kopier av registerdata i konsumentsystemene, men det er kritisk at denne informasjonen aldri oppdateres andre steder enn i registeret. Styrt oppdatering av Metadata. Metadata bør være gjenstand for MDM. Ved oppdatering av metadata er det behov for å ha en styrt prosess også ved endringer i "gyldig verdisett", for eksempel ved behov for å opprette en ny produktkode i en virksomhet. Det er også en stor jobb for en virksomhet å identifisere hvilke metadata som er mest representative i sin informasjonsarkitektur, og å oppnå konsistente og dekkende begrep. Uten at disse begrepene etableres er det vanskelig å behandle informasjon i virksomheten. MDM har stor betydning for virksomhetens Datavarehus. En viktig grunn til å ha et felles vedlikehold av data, er behovet for entydige definisjoner av data som utgjør en felles referanse i virksomheten. Slike felles referanser er særlig nyttig ved analyser som forutsetter sammenstilling av et rikt spekter av øvrig informasjon som virksomheten har tilgang til. Slike felles referanser utgjør noen av de mest sentrale byggesteinene i et datavarehus. MDM innebærer å organisere intuitive relasjoner mellom de mest grunnleggende data, slik at konsumenter kan anvende og sammenstille disse mest mulig fritt. Speideraksjonen. Speideraksjonen er en årlig innsamlingsaksjon og er et samarbeid mellom Norges speiderforbund og Flyktninghjelpen. Over 10 000 speidere i mer enn 200 lokale speidergrupper over hele Norge deltar i aksjonen som pågår en uke i april. De innsamlede midlene går hvert år til Flyktninghjelpens nødhjelpsarbeid og et spesifikt prosjekt.Siden oppstarten i 2004 har aksjonen bidratt med over syv millioner kroner, som blant annet har gått til prosjekter rettet mot barn i Øst-Timor, Sri Lanka og Nord-Uganda. I 2006 satt Speideraksjonen fokus på barn og unge i flyktningleirer i Nord-Uganda. Resultatet ble 957.936 kroner. I 2007 var fokuset rettet mot Sri Lanka, et land som har vært herjet av en borgerkrig i over 20 år. Resultatet ble 1,1 millioner kroner. I 2008 var igjen Sri Lanka målet til aksjonen. Resultatet ble da 1.150.000 kroner. I 2009 ble det samlet inn penger for å kunne gi utdannelse til ungdom i Øst-Timor. Da ble det samlet inn 985.000 kroner. Også i 2010 var Øst-Timor målet for aksjonen. Da ble det samlet inn hele 1.123.000 kroner. I 2011 skal det samles inn penger til barn og ungdom i Liberia. Storøya grendesenter. Storøya grendesenter er en lærings- og fritidsarena for barn, unge, voksne og eldre på Storøya på Fornebu med adresse Forneburingen 300, barneskole, familiesenter med helsestasjon, grendebibliotek, flerbrukshall og idrettsanlegg. I likhet med Hundsund grendesenter er Storøya et miljøprofilert lokalmiljøsenter. Hensikten er å benytte miljøvennlige løsinger og teknologier, og samtidig gjøre dem til en del av læringsarenaen for elevene i senteret. Barneskolen vil ha plass til 588 elever, mens barnehagen er ment å huse omkring 120 barn. Grendesenteret vil også huse et familiesenter og helsestasjon med svangerskapsomsorg, samt tjenester som barnevern og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Barnehagen bygges som passivhus, mens den resterende bygningsmassen bygges i forhold til prinsippene om lavenergiforbruk. Centroplacaceae. Centroplacaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen Rosidae. Denne gruppen har 2 slekter – "Centroplacus" & "Bhesa" "Centroplacus glaucinus" er den eneste arten i denne slekta. Denne arten finnes i Vest-Afrika, ved utløpet av elven Kongo. Tidligere ble slekta ført til familien Pandaceae. De nærmeste slektningene finner vi idag i familien Ctenolophonaceae. Video Genie. Video Genie (eller bare Genie) var en serie datamaskiner laget av EACA (basert i Hongkong) på begynnelsen av 80-tallet. De var kompatible med Tandy TRS-80 Model I og kunne derfor bli sett som kloner av denne selv om det var forskjeller både i programvare og maskinvare. Datamaskinen hadde forskjellige navn rundt om i verden På våren 1983, ble også Colour Genie laget av EACA. EG3014 Expander. EG3014 utvidelsesboks tilsvarere Tandy TRS-80 Model I sin Expansion Interface. Den er utstyrt med grensesnitt for skriver og diskettstasjoner i tillegg til å ha kontakter for flere andre utvidelser. Skrivergrensenittet var IEEE 1284 "Centronics" type (som har vært veldig vanlig frem til del ble erstattet av USB). Diskettstasjongrensesnittet var for 5¼ Single density (enkel tetthet – FM koding), opptil 4 enkeltsidige eller 3 dobbeltsidige enheter. Det var sokler for to sett av 16K RAM (slik at minnet kunne utvides til 48K). Det var kantkontakt-sokler for EG3020 (RS-232 grensesnitt) og EG3022 (S-100 buss gresesnitt). EG3014 kunne også utvides med EG3021 double density kit (dobbel tetthet – MFM koding). EG3016 Parallel Printer Interface. Skrivergrensesnitt, også IEEE 1284 "Centronics" type. Phyllanthaceae. Phyllanthaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen Rosidae. Denne familien har 59 slekter og minst 1745 arter. Tidligere ble de regnet til vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). Artene vokser i tropene i alle verdensdeler, og er ikke representert naturlig i floraen i Norge. De kan være både urter, busker og trær. Picrodendraceae. Picrodendraceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen av Rosidae. Denne gruppen har 28 slekter og minst 100 arter. Tidligere ble de regnet til vortemelkfamilien, og står slektsmessig nær denne gruppen. Artene vokser i tropene i alle verdensdeler, og er ikke representert naturlig i floraen i Norge. De kan være både urter, busker og trær. Johnny Cronshey. John «Johnny» Dennis Cronshey (født 14. juli 1926 i Brentford i England, død 15. januar 2004 i Axminster i Devon i England) var en engelsk skøyteløper. Cronshey debuterte i en alder av 20 år i et internasjonalt allroundmesterskap. I 1947 plasserte han seg på en 16. plass i EM. En uke senere erobret han 9. plassen i VM. Cronsheys beste internasjonale prestasjon er sølvmedaljen fra VM i Davos i 1951, bare slått av Norges Hjalmar Andersen. Dette er foreløpig den eneste medaljen en britisk utøver har tatt i et internasjonalt mesterskap på skøyter. Podostemaceae. Podostemaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen av Rosidae. Denne gruppen har 48 slekter og minst 270 arter. Artene vokser i tropene i fuktige elve- og innsjøområder og er mer eller mindre akvatiske. De er ikke representert naturlig i floraen i Norge. Putranjivaceae. Putranjivaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen Rosidae. Denne gruppen har 3 slekter og minst 210 arter. Artene vokser i tropene, særlig i Afrika og Sørøst-Asia. Quiinaceae. Quiinaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen av Rosidae. Denne gruppen har 4 slekter og om lag 50 arter. Tidligere ble de regnet til Ochnaceae, og de står nær denne gruppen. Artene vokser i tropene i Latin-Amerika, og er ikke representert naturlig i floraen i Norge. Santiago Bernabéu Yeste. Santiago Bernabéu Yeste (født 8. juni 1895, død 2. juni 1978) var en spansk fotballspiller. Han var president i fotballklubben Real Madrid. Klubbens stadion, Estadio Santiago Bernabéu, er oppkalt etter ham. Rhizophoraceae. Rhizophoraceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen av Rosidae. Familien har 3 stammer, 16 slekter og om lag 140 arter. Av de 16 slektene, er 4 slekter grupper av mangrovetrær. Alt i alt består familien nesten utelukkende av trær og busker. Artene vokser i tropene i hele verden, men først og fremst i Afrika, Asia og Latin-Amerika. De er ikke representert naturlig i floraen i Norge. Trigoniaceae. Trigoniaceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen av Rosidae. Denne gruppen har 5 slekter og 28 arter. Alt i alt består familien nesten utelukkende av lianer, trær og busker. Artene vokser i tropene i Indonesia, Madagaskar og Latin-Amerika. De er ikke representert naturlig i floraen i Norge. Turneraceae. Turneraceae er en plantefamilie i ordenen Malpighiales, som inngår i gruppen Eurosidae I innenfor den store gruppen av Rosidae. Denne gruppen har 10 slekter og 205 arter. Alt i alt består familien nesten utelukkende av blomstrende urter. Artene vokser i tropene i Afrika og Latin-Amerika. Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse av Donau (ICPDR). Land som er medlem av ICPDR (mørkegrønn markering) Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse av Donau (ICPDR) er en mellomstatlig organisasjon med sete i Wien. Organisasjonens offisielle tyske navn er Internationale Kommission zum Schutz der Donau (IKSD). Kommisjonen består av 14 stater med tillegg av EU, og er opprettet med hjemmel i konvensjonen om beskyttelse av Donau. Konvensjonen ble undertegnet i Sofia 29. juni 1994 og trådte i kraft 1998. De 12 avtalepartene som undertegnet konvensjonen i 1994 var Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Moldova, Romania, Slovakia, Slovenia, Ukraina og EU. Siden har ytterligere tre land kommet til: Serbia (2003), Bosnia og Hercegovina (2005) og Montenegro (2008). Italia, Sveits, Polen, Albania og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia samarbeider med ICPDR under EU’s vanndirektiv. Formålet med ICPDR er å gjennomføre konvensjonen. Videre er ICPDR valgt som plattform for å gjennomføre vanndirektivet. Organisasjonens mål er å sikre en bærekraftig bruk av vannveier og ferskvannsressurser i hele Donaus nedslagsfelt. ICPDR utarbeider forslag til forbedring av vannkvalitet, utvikler strategier for flomvern og forurensningsvern, fastsetter utslippsnormer og sikrer overholdelse av disse gjennom medlemsstatene. Konvensjonen åpner for at organisasjoner kan tiltre kommisjonen som observatører. I alt 19 organisasjoner har benyttet seg av muligheten for å få observatørstatus (2009) i ICPDR. Det dreier seg om frivillige organisasjoner, organisasjoner som representerer privat industri og mellomstatlige organisasjoner. I den siste kategorien faller bl.a. Donaukommisjonen. Reliabilitet. Reliabilitet er forbundet med målesikkerhet. Hvis den samme måling gjentas mange ganger, er målet reliabelt om vi får det samme svaret hver gang (forutsatt at vi måler det samme). Reliabilitet har ikke noe med realitet å gjøre. En klokke kan være reliabel (ved å måle tid konsist og troverdig), men samtidig vise tiden helt feil (for eksempel hvis klokken er stilt en time for sent). En konklusjon er reliabel om andre kommer til den samme konklusjonen, ved bruk av de samme premisser. I vitenskap er det derfor viktig å fremvise premissene for en konklusjon. Noe annet regnes som dårlig vitenskap. Se også: validitet, testbruker, normering, ipsering, tester Validitet. I vitenskapelig forskning er validitet eller gyldighet en betegnelse på hvor godt man klarer å måle det man har til hensikt å måle eller undersøke. Det er tolkningen av dataene som valideres, ikke selve målemetodene eller testene. En konklusjon er sann dersom den er basert på sanne premisser. En konklusjon basert på en eller flere usanne premisser er ikke valid. FNAB-43. FNAB-43 er en maskinpistol fra Italia. Den første prototypen var ferdig i 1942, og den ble produsert fra 1944 til 1945 av det italienske selskapet Armaguerra Cremona. 7000 eksemplarer ble laget og levert til tyske og RSI-avdelinger som kjempet i Nord-Italia. Våpenet var dyrt å produsere, og krevde mye fresing og detaljarbeide under produksjonen. Den har integrert munningsbrems og kompensator som også finnes på noen russiske våpen. De kom med foldestokk som foldes oppover for kompakt bæring av våpenet. Satsuma-opprøret. a>; Saigos endelige nederlag, 24. september 1877. Satsuma-opprøret (japansk: 西南戦争; "Seinan Sensō: Den sørvestlige krig") var et opprør i Japan hvor tidligere Satsuma-samuraier reiste seg mot Meiji-regjeringa ledet av Saigo Takamori fra 29. januar til 24. september 1877, i meijiperiodens 11. år. Det var det siste og mest seriøse i en serie opprør mot den nye regjeringa. Nath. Nath Yogi Sampraday . Nath-yogiene (Gorakhnathi, Kanphata) sporer selv sin tradisjon tilbake til Gorakhnath på 1200-tallet, hans guru Matsyendranath og til Adinath, som anses å være synonymt med Shiva. Ordenen synes å ha sprunget ut av Siddha-skolen, og ha røtter tilbake til tidlige shivaittiske grupper som pashupataene og kapalikaene. Ifølge ordenens egne skrifter består Nath-yogi sampraday av tolv underavdelinger (panth) og kalles i henhold til dette barah-panthi. I realiteten består ordenen av mer enn tolv undersekter, men mange av disse er perifere og deres status og tilknytning er uklar. Oppdelingen utover tolv panther anses å både ha skjedd gjennom oppsplitting av panthene og ved at andre tradisjoner har smeltet sammen med Nath-tradisjonen og blitt integrert i ordenen. Tradisjonens røtter tilbake til ‘Siddha-kulten’ og den alkymiske Rasayana-tradisjonen er fortsatt tilstede i nathenes praksis i form av fokusering på mystiske krefter, siddhier, og søken etter transsubstansiering av legemet og oppnåelse av ‘udødelighet’. Denne udødeligheten, eller fullkommenheten, er ansett å være en frigjøring i form av en opplyst tilstand (jivanmukt) som utøveren søker å oppnå i sitt dennesidige liv. Søken etter fullkommenhet gjennom transsubstansiering er en praksis man finner både blant nath-siddhaene og rasa-siddhaene. I denne sammenhengen inngår ulike urter og metalliske preparater, og bruken av cannabis (siddhi) henger også sammen med siddhaenes søken etter udødelighet. Nath-siddhaene tenderer imidlertid i større grad enn rasa-siddhaene mot å symbolisere og internalisere alkymien (og bruken av rusmidler), og den viktigste sadhana for nath-siddhaene er (den indre) drikkingen av soma, nektar som drypper fra Månen (Sahasrara cakra) gjennom khecarimudra, en særskilt teknikk hvor man ‘bretter’ tungen bakover og blokkerer hulrommet bakenfor ganen for derigjennom å fange opp soma. Ved denne sadhanaen forhindrer man at somaen fortæres av Shakti, og man bevarer dermed den guddommelige nektar (amrit, soma) og oppnår gjennom dette udødelighet. Santosh Nath er tilknyttet nathenes hovedkvarter, Gorakhnath Mandir, i Gorakhpur, India Gorakhnathi er en betegnelse som ofte brukes om hele Nath-tradisjonen, men dette er ikke helt korrekt. En stor del av nathene anser Gorakhnath som grunnleggeren av sin panth, men det er også en del panther som anser Matsyendranath som sin grunnlegger. Matsyendranath anses å være grunnleggeren av en retning innenfor Kaula-tradisjonen (Siddha Kaula), en shakta-orientert tantrisk retning som blant annet inkluderer pañcamakara i sine ritualer. Denne tradisjonen, Yogini Kaula, hadde sitt hovedsete i Kamarupa, våre dagers Assam, og knytter Matsyendranath opp mot den sterke tradisjonen av shaktisme i dette området. Det er imidlertid uklart i hvilken grad de ulike siddhaene innenfor nath-tradisjonen overensstemmer med faktiske historiske personer, og som sådan er dette også usikkert med hensyn til Matsyendranath. Beskrivelsene av både ham og andre nather er i stor grad en sammenveving av faktiske og mytologiske elementer, og utredningen av disses forhold til nath-tradisjonen må derfor ses i lys av dette. Men det synes å være på det rene at tradisjoner innenfor kaula-tantrismen i stor grad opererer med Matsyendranath som tradisjonens utspring (etter Adinath). Gorakhnath anses på den andre siden å være grunnleggeren av en mer ‘strikt’ tradisjon med fokus på seksuell avholdenhet og bevaring og transformering av den seksuelle energien. Et hovedskille blant sadhuene innenfor ordenen går mellom Nath (Kanphata, Darshani) og Aughar. Kanphata betegner de som har gjennomgått det siste initieringsritualet hvor de får satt inn de store øreringene (darshan, kundal) som er karakteristisk for ordenen. Hullene hvor ringene settes inn lages ikke i øreflippen, men derimot i brusken i den sentrale delen av øret. Etter denne initieringen føyer asketene innenfor ordenen ‘Nath’ til navnet sitt. Tittelen Nath betegner noe i retning av herre, mester (Lord), og Shiva anses å være den første Nathen, Adinath, som hele tradisjonen springer ut fra. Ved oppnåelse av siddhi blir man følgelig Nath, og har oppnådd å identifisere seg med Shiva, oppnådd ‘Shivahood’. Augharen har ikke gjennomgått den endelige initieringen og anses ikke å ha oppnådd siddhi. Augharen er derfor ansett å befinne seg på et ‘lavere’ spirituelt nivå enn Nathen. Det er imidlertid en tendens til å sløyfe gjennomhullingen av ørene, og dette gis ulike mytologiske forklaringer som skal forklare at disse bærer sine øreringer inne i seg og ikke trenger de ytre tegnene på å ha oppnådd Nath-tilstanden. En rekke undersekter av nath-yogiene praktiseres således ikke innsetting av øreringer overhodet. Kal Bhairon (Bhairava) er en sentral guddom for nathene og er ansett å være et aspekt av Shiva. Kal Bhairon er ansett for å være Varanasis ‘politisjef’ (kotval) som beskytter byen ved hjelp av sine assistenter, de åtte ‘mindre’ bhairavaene. Bhairava avbildes som oftest i følge med en eller flere hunder, og en av de åtte Bhairavaene er nettopp i form av Ruru, hunden. 

Ifølge Ghurye rekrutterte Gorakhnath disipler fra mer ekstreme shaiva-sekter som kapalikaene. Det er i så fall sannsynlig at deler av praksisen fra tidligere, mer ekstreme, grupper til en viss grad ble integrert i Nath-ordenen. Nath-ordenen er en synkretistisk orden, og nathenes filosofi og praksis har integrert trekk fra siddha-kulten, shivaisme, shaktisme, buddhisme og fra ulike sufi-ordener. Nathene er kjent for sin bruk av rusmidler, og var i en lang periode en dominant orden over store deler av Nord-India og Nepal. Det sentrale området for utviklingen av nath-tradisjonen synes å ha vært i det vestlige India, Maharastra, Gujarat og Rajasthan; et område som korresponderer utbredelsen for en av nathenes forløpere, pashupataene. Ordenen hadde klostre og helligdommer fra Bengal i øst og til Afghanistan i vest, og dette bidro til tidlig kontakt og påvirkning fra både buddhisme og islam. Med muslimenes erobringer av deler av India kom det både til konflikter og utvekslinger av religiøse elementer mellom muslimske og hinduiske tradisjoner. Ettersom nathenes utbredelse gikk så langt vest som til Afghanistan kom de naturlig nok tidlig i kontakt med grupper av sufier, og nathene var muligens med på å prege utformingen av noen av disse sufi-ordenene. Med delingen av India og opprettelsen av Pakistan i 1947 oppsto det et brudd i nath-tradisjonen i dette området, og i hvilken grad nath-tradisjonen eksisterer i Pakistan i dag er uklart. Nathenes tidligere kontakt med muslimene viser seg blant annet ved at bestyrerne ved en rekke nath-sentre bærer den muslimske tittelen ‘Pir’ istedet for den hinduiske tittelen ‘Mahant’. Asylet (TV-serie). Asylet var en TV-serie for ungdom som ble sendt av NRK på 1990-tallet. Serien gikk i tilknytning til programposten Midt i smørøyet. Det ble laget flere sesonger. Serien tok utgangspunkt i fire ungdommer med tilholdssted på det hemmelige klubbstedet «Asylet», som kommer borti problemer. Liste over Team Columbias resultater i 2009. Nedenfor følger lister over Team Columbias plasseringer i utvalgte Pro Tour-ritt samt andre høykategoriserte ritt for sesongen 2009. Raden "Trøyer" angir de trøyene laget har hatt. De to første bokstavene i denne raden er initialene til trøyeinnehaveren, de neste angir hvilken trøye det er snakk om. L: ledertrøyen, U: ungdomstrøyen, P:poengtrøyer og K:klatretrøyen. Giro d'Italia 2009. Første etappe var en lagtempo som Columbia vant. Hele laget kom samlet til mål og følgelig er alle listet med etappeseier. Mark Cavendish krysset mållinjen først og tok dermed ledertrøyen. Liste over land etter HDI (2005). Dette er en liste over land etter HDI (2005), som beskrevet i FNs '. Listen har etter dette blitt oppdatert 18. desember 2008 med tall fra 2006. HDI er en engelskspråklig forkortelse for "Human Development Index" (norsk: "Måleskala for menneskelig utvikling"). HDI brukes på samme måte som bruttonasjonalprodukt (BNP) for å måle velstand i land. Mens BNP kun måler økonomiske kilder, sies HDI å gi et mer komplett bilde, da det inkluderer fattigdom, lese- og skrivekyndighet, utdanning, forventet levealder, fødselstall og andre faktorer. HDI ble utviklet av den pakistanske økonomen Mahbub ul Haq (1934–1998), og blir fra 1990 brukt i FNs årlige rapport "Human Development Report". HDI angis på en skala fra 0 til 1, hvor 1 er best. __TOC__ Fullstendig liste. Landene – nesten alle er medlemmer i FN – faller inn i tre kategorier basert på deres HDI: høy, middels og lav HDI. Tidligere førsteplasser. Disse landene har ligget øverst på listen de årene indeksen har blitt oppdatert. Se også. HDI 2005 Chaim Herzog. Chaim Herzog (חיים הרצוג)‎ (født 17. september 1918 i Belfast, Irland, død 17. april 1997) var Israels sjette president (1983–1993). Kuru (Finland). Kuru er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen ble sammenslått med Ylöjärvi kommune 1. januar 2009 U.K. (album). "U.K." er den første utgivelsen av det britiske bandet UK innenfor sjangeren progressiv rock og kom ut i mars 1978 på E.G. Records. Utgivelsen er preget av mellomspill med keyboards, perkusjon og elektrisk fiolin, noe som også gjør at denne utgivelsen kan klassifiseres under jazz fusion. Dette er for øvrig den eneste utgivelsen hvor alle de opprinnelige bandmedlemmene deltok i, siden trommeslager Bill Bruford og gitaristen Allan Holdsworth valgte å forlate bandet på grunn av uenigheter innad. Lars Harald Alstadsæter. Lars Harald Alstadsæter (født 1957) er distriktsredaktør i NRK Østafjells. Han er utdannet journalist og samfunnsplanlegger. Han har arbeidet som journalist i flere NRK-redaksjoner. I 1991 ble han ansatt som redaktør i NRKs nyopprettede distriktskontor i Vestfold. Da NRK i 2003 slo sammen distriktskontorene i Buskerud, Telemark og Vestfold til et felles regionalt kontor, ble han ansatt som redaktør for NRK Østafjells. NRK Østafjells er NRKs største distriktskontor. Alstadsæter er cand. mag med spesialisering innen offentlig administrasjon og planlegging, og medier og kommunikasjon fra Høgskulen i Volda. Han bor i Andebu kommune i Vestfold. Danger Money. "Danger Money" er den andre utgivelsen av gruppen UK, som på dette tidspunktet bestod av John Wetton, Eddie Jobson og Terry Bozzio. Utgivelsen ble gitt ut av E.G. Records og Polydor og kom ut i mars 1979. Spor tre, fire og seks hadde blitt spilt på turneen gjennom 1978 av bandets originale besetning med Bill Bruford og Allan Holdsworth. En tidlig versjon av spor seks inkluderte introen som siden skulle utgjøre en del av albumets tittelspor. Fra innspillingen av denne utgivelsen ble det laget en ny versjon av "«In the Dead of Night»", og denne ble utgitt som en B–side av singler tatt fra albumet. Denne versjonen eksisterer for øvrig bare på LP–versjonen. Û. Û og û ("U" med cirkumfleks) er en bokstav som brukes på flere språk, på norsk kun i fremmedord. Det er den 26. bokstaven i det kurdiske hawar-alfabetet, der den representerer en lang o-lyd: [u:], i motsetning til u som representerer en kort. Cirkumfleks brukes på samme måte (for å markere lang vokal) på en rekke andre språk, men i disse anses ikke û for å være en egen bokstav, men en variant av u. Språk der û brukes på denne måten inkluderer: Afrikaans, friulisk, tyrkisk (for persiske og arabiske lånord), samt i transkripsjoner av japansk. På fransk representerer cirkumfleks en s som følger vokalen den står over, men som er falt ut av uttale. Cirkumfleksen brukes for å gjøre det lettere å se etymologiske likheter mellom ord. Etter rettskrivingen av 1990, er û ikke lenger obligatorisk, og erstattes av u, med mindre cirkumfleksen er det eneste som skiller to ellers helt like ord. I Unicode kodes û som U+00DB (Û) og U+00FB (û). U 04 Hydnoraceae. Kart som viser utbredelsen av artene i familien "Hydnoraceae". Blomstene til "Hydnora africana", fotografert i Namibia. Hydnoraceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Piperales, som nå anerkjennes av de fleste botaniske forskere. Den omfatter noen få arter fordelt på 2 planteslekter. Artene vokser kun i Afrika, Yemen og Madagaskar"(Hydnora)", samt i det sørlige Sør-Amerika med en mulig art i Costa Rica "(Prosopanche)". Slekten Hydnora i Afrika har 5 anerkjente arter (2007), men kanskje så mange som 12-15 totalt inklusive mulige varianter. Arten "Hydnora africana" er uten klorofyll, stilken er sunderjordisk mens de overjordiske og sukkulente blomstene er rødfiolette utenpå og sterkt røde inni. Denne planten har en blomst som kan åpnes og lukkes, og tidvis fanger den biller som etter en tid unnslipper blomsten. Den vokser i tørre områder idet sørlige Afrika, som parasitt på røttene av medlemmer av vortemelkfamilien. Også "Hydnora triceps" er en parasitt på vortemelk-planter, men utelyukkende på arten "Euphorbia dregeana". Slekten Prosopanche har bare anerkjente 3 arter, to av dem i Argentina og Paraguay, og én mulig art lengre nord i Costa Rica i Mellom-Amerika. Erlend Sand. Erlend Jorunson Sand (født 13. august 1983 i Trondheim) er en norsk politiker (V). Han er født og oppvokst i Trondheim i Sør-Trøndelag. Han var 1. nestleder i Nord-Trøndelag Unge Høyre før han meldte seg inn i Unge Venstre. Sand var blant annet medlem av Unge Venstres sentralstyre 2006–2008 og er i dag leder av Unge Venstres kontrollkomité. Sand var Venstres 4. kandidat til Sør-Trøndelag fylkesting i 2007, og er i dag varamedlem av fylkestinget. Sand var Venstres 8. kandidat til Stortinget fra Sør-Trøndelag i 2009. Han var i leder Europeisk Ungdom 2009–2010, men tapte kampen om gjennvalg mot Anne Margrethe Lund. Sand er i dag 1. nestleder i Bergen Venstre. Han har markert seg som debattant i blant annet i "Dagbladet" og "Dagsavisen". Som rådgiver i Civita var han med å gi ut boken "Migrasjon og frihet", som argumenterer for fri innvandring til Norge. Ù. Ù og ù ("U" med grav aksent) er den 30. bokstaven i det kasjubiske alfabetet og i det kurdiske yekgirtú-alfabetet. På kasjubisk representerer den lyden [wu], i motsetning til u som representerer [ʊ-u], mens den på kurdisk representerer lyden [œ]. Ù brukes også på en del andre språk, men ansees da ikke for å være en egen bokstav, men en annen utgave av boksatven u. På fransk, brukes ù primært for å skille mellom ord som ellers ville vært like, slik som "ou" (eller) og "où" (hvor). På italiensk markerer grav aksent en trykksterk stavelse. I Unicode kodes ù som U+00D9 (Ù) og U+00F9 (ù). U 03 Lactoridaceae. Lactoridaceae (latin) er en omstridt plantefamilie i ordenen Piperales, som omfatter bare én eneste art – "Lactoris fernandeziana". Det er økende oppslutning om å oppløse denne familien og innordne arten og dens slekt "Lactoris" i holurtfamilien "(Aristolochiaceae)". Arten vokser kun på Juan Fernández-øyene i Stillehavet utenfor Sør-Amerika, og det er bare om lag 1 000 individer av arten. "Lactoris fernandeziana" har frø som spres med vinden, slik mange plantearter på øygrupper har. Den liker fuktige, regnfulle steder, men kan også vokse der hvor det er solfylt. Det er funnet fossile arter som ser ut til å tilhøre familien, men i dag kjenner man bare den ene arten av "Lactoris". John Okello. John Gideon Okello (født i 1937 i Lango-regionen i dagens Uganda, død 1971?) var en av Afrikas mest eksentriske, men minst kjente revolusjonære. I 1964 ledet han Zanzibar-revolusjonen, som styrta sultan Jamshid bil Abdullah av Zanzibar og som førte til at Zanzibar ble erklært en republikk. Saururaceae. Saururaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Piperales, som omfatter 6 arter fordelt på 4 planteslekter. Artene vokser kun i det sørlige og østlige Asia, samt i Nord-Amerika. Dwars door Vlaanderen. Dwars door Vlaanderen er et sykkelritt i Flandern, Belgia. Tradisjonelt arrangeres det på en onsdag og er opptakten til den flamske sykkeluken som starter med E3 Prijs Vlaanderen på lørdagen, og avsluttes med Flandern rundt en uke senere. Målgang er alltid i Waregem. Jeff Smith. Jeff Smith (født 27. august 1960) er en amerikansk tegneserieskaper. Smith er best kjent for sin serie "Bone", som han gav ut selv fra 1991 til 2004. For å gi ut serien, startet han sitt eget forlag, «Cartoon Books», og på dette forlaget gav han ut nesten hele serien. Serien vant en rekke med prestisjetunge tegneseriepriser, og blir i dag regnet som en moderne tegneserieklassiker. Smith har også laget serien "Shazam! The Monster Society of Evil" med superhelten Captain Marvel i hovedrollen og science fictionserien "RASL". Fluorescein. Fluoresins kjemiske navn er 6-hydroksi-9-(2-karboksifenyl)-3(3"H")-xantenon. Fluorescein er et kraftig fargestoff. Ett gram av fluorescein er tilstrekkelig for å innfarge tre kubikkmeter vann. Den dannede fargen er fluorescerende grønn. Fluorescein anvendes ofte innen mikroskopi for å farge celler. Karislojo. Karislojo (finsk: Karjalohja) er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Karislojo grenser til kommunene Raseborg, Salo og Lojo. Den 1. januar 2013 skal Karislojo slås sammen med Lojo. Karislojo er enspråklig finsk. Til severdighetene i Karislojo hører Kärkelä bruk. Högfors. Högfors (finsk: Karkkila) er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Högfors grenser til kommunene Vichtis, Nummi-Pusula, Tammela og Loppi. I Högfors finnes et støperimuseum og et arbeidermuseum. Nylands høyeste punkt "Loukkumäki" på 174 m ligger vest for bydelen Järvenpää. Kervo. Kervo (finsk: Kerava) er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Kervo er enspråklig finsk. Kervo grenser til kommunene Vanda, Tusby og Sibbo. Mäntsälä. Mäntsälä er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen har en befolkning på og et areal på 596 km². Mäntsälä grenser til kommunene Borgnäs, Sibbo, Tusby, Hyvinge, Riihimäki, Orimattila, Kärkölä, Pukkila og Askola. Nummi-Pusula. Nummi-Pusula er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen har en befolkning på rundt og et areal på 505 km². Nummi-Pusula er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Lojo, Salo, Somero, Tammela, Högfors og Vichtis. Nummi-Pusula kommune ble dannet i 1981 gjennom sammenslåing av kommunene Nummis og Pusula. Flere bedrifter innen metall- og treindustri ligger i Nummi-Pusula. Blant disse nevnes hydraulikkfirmaet "Nurmi hydraulics" og pumpeprodusenten "Pumppulohja". Borgnäs. Borgnäs (finsk: Pornainen) er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Borgnäs grenser til kommunene Borgå, Sibbo, Mäntsälä og Askola. Forfatteren Mika Waltari bodde i Borgnäs og skrev en stor del av sine bøker her. Tusby. Tusby (finsk: Tuusula) er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen er enspråklig finsk. Tusby grenser til kommunene Vanda, Nurmijärvi, Hyvinge, Mäntsälä, Träskända, Sibbo og Kervo. Eksterne lenker. Finland Vichtis. Vichtis (finsk: Vihti) er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen er enspråklig finsk. Vichtis grenser til kommunene Kyrkslätt, Sjundeå, Lojo, Nummi-Pusula, Högfors, Loppi, Hyvinge, Nurmijärvi og Esbo. Bob Kulick. Bob Kulick (født 16. januar 1950 i Brooklyn i New York) er en amerikansk rockegitarist, mest kjent for sitt arbeide med bandet Kiss. Han er broren til Kiss-gitaristen Bruce Kulick. Kulick har vært studiomusiker for Kiss ved flere tilfeller. På siden med studioinnspilte låter på "Alive II" (1977) spiller han sologitar på fire av fem låter. På "Killers" (1982) håndterer han sologitaren på de fire nyinnspilte låtene. Han har også blant annet spilt med Lou Reed (på "Coney Island Baby"), Alice Cooper og Meat Loaf. Kulick var også med på innspillingen av W.A.S.P.-albumene "The Crimson Idol" og "Still Not Black Enough". Han har også produsert Motörheads Grammy-vinnende låt «Whiplash». Fedde Le Grand. Fedde Le Grand (født 7. september 1977) er en nederlandsk disc jockey og produsent innenfor housesjangeren, som har laget blant annet storhiten «Put Your Hands Up 4 Detroit», som oppnådde en 1. plass på den britiske singellista, en topp 5-plassering i Nederland og fem uker på den spanske topplista for dancemusikk. Le Grand startet sin musikalske karriere som disk jockey på flere utesteder i hjembyen Utrecht. I 2001 startet han også med å produsere låter og i 2004 gikk han sammen med Funkerman og Raf for å opprette plateselskapet Flamingo Recordings, et uavhengig plateselskap som kunne gi ut musikk uten kompromisser. Dette plateselskapet sørget for at de tre har kunnet gi ut låter raskere enn andre plateselskaper. Le Grand, Funkerman og Raf har fått hjelp av partnere som Defected, Ministry Of Sound og CR2 Records, til å få internasjonal anerkjennelse. Urinsyre. Urinsyre er et organisk stoff, som dannes i mange dyr ved nedbrydning av karbonholdige stoffer. I pattedyr dannes det som mellomprodukt ved nedbrytningen av puriner, men omdannes i de fleste arter etterfølgende videre til allantoin. I mennesker og menneskeaper skjer den omdannelse ikke, men urinsyren anvendes i stedet som en viktig antioksidant i blodet, en tilpasning til at disse arter har mistet evnen til selv å danne askorbinsyre, en annen viktig antioksidant. I fugler og krypdyr dannes stoffet generelt som sluttprodukt for nedbrytningen av kroppens forskjellige karbonholdige stoffer, slik som nukleotider fra RNA og DNA, aminosyrer fra proteiner eller mange andre. I disse dyr utskilles det i fast form; i fugleskitt ses det som den hvite del av klatten. Urinsyre er ansvarlig for fugleskittens evne til å etse og ødelegge f.eks. bilers lakk. Halvdan Frodesson. Halvdan Frodesson, den samme "Healfdene" i det angelsaksiske diktet "Beowulf", er en legendarisk dansk av slekten Skjoldungene fra slutten av 400-tallet, begynnelsen av 500-tallet. Han var sønn av en konge ved navn Frode ("Fróði") i mange nedtegnelser, men har størst betydning i de litterære tekstene som far til to konger som etterfulgte ham, Roar Halvdansson (norrønt "Hróar", angelsaksisk "Hroðgar") og Helge Halvdansson (norrønt "Helgi", angelsaksisk "Halga"). Navnet Halvdan/Halfdan betyr «halvt dansk», urnordisk kan det ha vært "*Halbadaniz". Forskjellige nedtegnelser. I henhold til "Lejrekrøniken" ("Chronicon Lethrense") og Saxo Grammaticus' "Gesta Danorum" (Bok 2) hadde Halvdan to brødre ved navn Ro og Skat som higet etter den danske tronen. Begge ble drept av Halvdan. Saxo legger til at tilhengerne av brødrene ble hengt og at Halvdan forsatte å styre sitt rike med stor hardhet og grusomhet, men også at han styrte lenge og døde fredelig i svært gammel alder. "Ynglingesaga" forteller at Halvdan var sønn av en konge ved navn Frode som ble kalt for «den storslåtne» eller «den fredsomme». Denne Frode kan være den samme som Frode Frilleivsson, konge av Danmark, som Snorre også nevner. I henhold til Snorre Sturlason hadde han en bror som het Fridleiv, og Snorre forteller at begge brødrene var store krigere, men at Halvdan var den eldste og fremste av dem. Dette kan være en hentydning på at det var en strid mellom brødrene, men Snorres fokus er på de svenske hendelsene og ikke de danske. Av den grunn forteller Snorre kun at Halvdan angrep kong Aun eller Åne av Sverige og drev svenskekongen i landflyktighet i Västergötaland. «Hærmann var han ikke», sier Snorre kort om Åne. Halvdan styrte da Sverige i tyve år inntil han døde i Uppsala av sykdom og ble hauglagt. I henhold til "Yngelingesaga" var det en dansk konge som kanskje ble kalt Frode den storslåtne. I "Beowulf" er det en "heathobard" ved navn Froda som kan tilsvare denne Frode, om enn ikke annet enn i likheten i navnet. I "Rolf Krakes saga" er denne Frode den yngre broren av Halvdan, men i det latinske fragmentet av "Skjoldungesaga" er den yngre broren en halvbror kalt Ingjalldus som blir far til en sønn kalt Frothi. Ettersom Froda i "Beowulf" er far av en sønn kalt Ingeld har forskerne trukket den slutning at navnene har blitt tilfeldigvis blitt forvekslet i tradisjonen bak "Skjoldungesaga". I "Rolf Krakes saga" er Frode bror av Halvdan en konge av et eget rike. Halvdan er her framstilt som rolig og godlynt mens Forde var grusom og ondskapsfull. Frode angreps Halvdans langhus om natten og brente det ned. Halvdan ble drept og Frode tok hans rike og hans enke. Til slutt kom Halvdans sønner tilbake og drepte Frode som hevn for deres fars død. Det som i Beowulf-tradisjonen var en feide mellom danskene og heathobardene hvor de sistnevntes konge Frode ble drept opptrer i de norrøne tekstene som ættestrid hvor Halvdans bror dreper Halvdan, og Halvdans sønner dreper Frode. Halvdans barn. 60  in worold wocun    weoroda ræswa 61  heorogar. 7 hroðgar    7 halga til 62  hyrde ic þ    elan cwen 59  Then, one after one, there woke to him, 61  Heorogar, then Hrothgar, then Halga brave; 62  and I heard that -- ela's queen, Det er opplagt noe galt med linje 62. Et navn på en datter har ramlet ut, en datter som var hustru av noen hvis navn slutter på "-ela" og som var av Ynglingeætten (i "Beowulf" slekten «Scylfing»), det vil si av den svenske kongeslekten. Det er sannsynlig at på den tid da en skriver kopierte diktet var han ikke stand til å lese den nøyaktige avskriften på disse navnene og etterlot et åpent rom for å fylle inn navnene senere, noe som aldri ble gjort og navnene ble således tapt i senere kopier. Bevarte norrøne tekster vet tilsynelatende ingenting om Heorogar, men taler mye om de to andre sønnene. To kilder nevner også Halvdans datter. I henhold til det latinske fragementet av "Skjoldungesaga" var sønnene til Halfdanus kalt Roas og Helgo og deres søster Sigyna er gift med en viss Sevillus. I Rolf Krakes saga er Halvdans eldste barn hans datter Signy som er gift med viss Sævil jarl. Deretter er Roar og Helge født. I 1896 foreslo Friderich Kluge at linjen burde bli gjenopprettet som "hyrde ic þ Sigeneow wæs Sæwelan cwen", hvor de norrøne navnene er gjengitt i angelsaksiske former. Men Kluge har sjelden blitt fulgt av senere redaktører eller oversettelser, delvis ettersom Sævil i "Rolf Krakes saga" er ikke tilsvarende knyttet til Sverige slik den blir fortalt. Ettersom den eneste bestemt svenske (Scylfing) kongsnavn som avsluttet på –ela som er blitt bevart er Onela, er –ela oftest utvidet istedenfor å gjengi det som Onela. I henhold til de gammelengelske reglene for allitterasjon og bokstavrim må datterens navn også begynne med en vokal. Valget som er mest vanlig er Yrs eller Yrse ettersom den norrøne tradisjon har gjort dette navnet svært sentralt. Yrsa er sønnedatter av Halvdan og hustru av kong Adils av Sverige. Dette forutsetter et stort skifte av navn og roller ettersom Adils er Eadgils i "Beowulf", Onelas fiende. Onela opptrer i norrøne tekster som Áli eller Åle. Av den grunn foretrekker de fleste oversettere og redaktører å slå fast at tekstlinjen er ødelagt, men en del moderne kommentarer referer stundom til ekteskapet mellom Onela og Yrsa uten å indikere at denne forbindelsen eksisterer kun gjennom en tvilsom slutning. Om tradisjonen hvor Halvdan/Healfdene ble drept av Frode/Froda er en gammel en, kan det være at Beowulf-poeten kjente til fortellingen og at Heorogar (Healfdenes eldste sønn i "Beowulf") tenkte seg at Heorogar hadde dødd sammen med Healfdene. Beklageligvis er Beowulf-poetens hentydninger var uklare til at noen konklusjon kan trekkes med visshet. Forvirrede tradisjoner med Harald, Frode og Harald. En tilsvarende fortelling er fortalt i Gesta Danorum (Bok 7) om to brødrekonger ved navn Harald og Frode og hvor den sjalu Frode får sin bror Harald drept ved svik. Harald etterlater seg to sønn ved navn Harald og Halvdan, og fortellingen om deres hevn på deres onkel Frode for drapet på deres far Harald er bortimot identisk med den som er bevart fra de norrøne tekstene om Roar og Helge som hevner seg på deres onkel Frode for drapet på deres far Halvdan. "Lejrekrøniken" ("Chronicon Lethrense") sier faktisk at noen kalte Halvdans sønn Ro ("Roar/Hrothgar") for Halvdan. For denne andre Halvdan har Saxo mye å fortelle om ham, blant hans drap på Siward, konge av Sverige og hans kamper mot Erik, sønn av hans onkel Frode med Signe. Denne Erik var bundet med kjettinger og etterlatt i villmarken for å bli spist av ville dyr, og Halvdan ble konge av både Danmark og Sverige. Saxo forteller om lignende hærtokt og til sist dør Halvdan barnløs og etterlater sitt kongedømme til sin venn, kong Ungvin av Götaland. Det er sannsynligvis at mer enn en Halvdan har blitt forvekslet eller slått sammen med en annen av samme navn og med andre konger, foruten også rene diktninger av historiefortellerne. FLK «Antarctic» (1906). FLK «Antarctic» (I) var et flytende hvalkokeri som var eid av tønsbergrederne Svend Foyn Bruun og Anton von der Lippes selskap A/S Antarctic. Hun ble bygget i 1906 som kjøleskipet DS «Opawa» for New Zealand Shipping Company Ltd. I 1928 ble hun solgt til A/S Antarctic, konvertert til hvalkokeri ved Akers mekaniske verksted og omdøpt «Antarctic». Ved konverteringen ble hun utstyrt for pelagisk fangst med opphalingsslipp, stor kokekapasitet og økt lagringskapasitet for hvalolje, ferskvann og kull. Hun opererte i internasjonalt farvann langs den antarktiske iskanten, og var dermed ikke avhengig av britisk lisens. I sesongen 1930-31 kartla «Antarctic» under kaptein Otto Borchgrevink kysten av det antarktiske kontinentet fra 51°30' til 59° østlig lengde. I 1934 ble hun solgt til Japan og omdøpt «Antarctic Maru», året etter til «Tonan Maru». Hun var det første japanske kokeriet som deltok i fangsten i Sørishavet. Under andre verdenskrig ble «Tonan Maru» benyttet til troppetransport. 28. november 1943 ble hun senket av den amerikanske ubåten USS «Bowfin» 25 nautiske mil utenfor Nha Trang i Vietnam, i posisjon. Eksterne lenker. «Tonan Maru» eks. «Antarctic» ble senket av USS «Bowfin» 28. november 1943. Akaa. Akaa er en finsk by og kommune i landskapet Birkaland. Kommunen har cirka 17 000 innbyggere og et areal på 314,38 km² hvorav 12,51 km² er vann. Akaa er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Lempäälä, Tavastehus, Urjala, Valkeakoski og Vesilahti. Den nåværende bykommunen ble dannet den 1. januar 2007 gjennom sammenslåing av kommunene Toijala og Viiala. Den 1. januar 2011 ble Kylmäkoski kommune innlemmet i Akaa. Akaa var tidligere en kommune som ble oppløst i 1946 og delt mellom kommunene Toijala, Kylmäkoski, Viiala og Sääksmäki. Gone Baby Gone. "Gone Baby Gone" er en amerikansk dramafilm fra 2007 regissert av Ben Affleck. Manuskriptet til Affleck og Aaron Stockard er basert på romanen "Forsvunnet i natten", skrevet av Dennis Lehane ("Mystic River"). Filmens handling baserer seg på to privatdetektiver som leter etter ei bortført jente på 4 år fra Boston-nabolaget Dorchester i Massachusetts. Plot. Privatdetektiv Patrick Kenzie (spilt av Casey Affleck) og hans partner og kjæreste Angie Gennaro (Michelle Monaghan) møtte Helene McCready (Amy Ryan) som ville få tilbake sin savnede datter Amanda, som ble bortført sammen med sin favorittdukke «Mirabelle». Patrick og Angie blir så ansatt av Amandas tante, Beatrice, for å finne Amanda, og oppdager at Helene og hennes kjæreste «Skinny Ray» nylig hadde stjålet penger fra en lokal narkolanger. Etter at Ray blir drept, blir Patrick og Angie med politiets etterforskere på saken, Nick Poole og Remy Bressant (som sier til Patrick og Angie at de ikke kjente Ray), for å ordne med betaling av løsepengene for Amanda. Politiets kaptein Doyle viser Patrick en utskrift av en telefonsamtale der narkolangeren planlegger en overlevering av løsepenger. Overleveringen, som skulle skje i et steinbrudd i nærheten av Quincy, går i vasken og man tror Amanda har druknet da dukken hennes blir funnet flytende i et vann ved steinbruddet. Doyle, som selv nylig har mistet en datter, tar på seg fullt ansvar for Amandas dødsfall, og går av med pensjon. To måneder senere, blir en syv år gammel gutt bortført i Everett og Patrick får informasjon om at gutten ble tatt av en kjent barnemishandler. Etter å ha gått inn i huset og funnet bevisene etter den bortførte gutten, drar Patrick sammen med Nick og Remy for å få ham tilbake. De blir sett av beboerne, og Nick blir skutt. Patrick går inn i huset mens skuddvekslingen pågår og finner en av beboerne døde. Han går inn på barnemishandleres rom, der han finner barnemishandleren (på rommet) og liket til den døde gutten (på badet), og Patrick dreper da barnemishandleren (selv om det fremstår slik at han ble drept under skuddvekslingen). Kritikernes dom. Filmen ble en favoritt både hos kritikerne og hos publikum med gode terningkast hos flere anmeldere. Dagbladet trillet til fem på terningen og kalte den for et «veldreid samtidsportrett». Aftenposten trillet også til fem på terningen og mente det var en «Opptur fra Affleck». VG på sin side trillet sin terning til fire og kalte det for en «solid tankevekker omkring betent tema». Filmen endte også på topp 10-lister hos 65 filmkritikeres kåring av de beste filmene i 2007 Jan Robert Kvam. Jan Robert Kvam (født 1964) er informasjonsdirektør i British American Tobacco Norway AS og styreleder i Tobakkindustriens Felleskontor. Ikke gå. "Ikke gå" er en seks-spors EP fra 2004 av det norske rockebandet deLillos. Inneholder sanger fra filmen "Elling" og "Buddy", samt fra dokumentarserien "Norsk rocks historie"s episode om «de fire store». EP-en ble utgitt på plateselskapet Sonet. Lone Sletten. Lone Sletten er en norsk journalist, som jobber som som reporter og nyhetsanker i Spotlight på TV Norge. Han har tidligere jobbet i TV Tønsberg før hun fikk jobb i TV Norge våren 2007. Lone er opprinnelig fra Reinfjord i Troms, men flyttet til Tønsberg i ung alder. Kent (sigarettmerke). Kent er et sigarettmerke markedsført av British American Tobacco og i Norge av British American Tobacco Norway AS. I Norge ble sigarettene frem til 2007 kalt for kalt Barclay. Kent ble for første gang lansert i 1936, og var en av de første sigarettmerkene med filter. Filteret er forøvrig noe annerledes enn andre sigaretter, med sin kløverform. Den motbydelig kvinne. Den motbydelig kvinne er et vanlig litterært grep som ble hyppig benyttet i middelalderens litteratur, kanskje mest kjent i Geoffrey Chaucers "Enken fra Baths prolog og fortelling" som er en av fortellingene i hans "Canterbury-fortellinger" (1300-tallet). Motivet avskyelig eller motbydelig kvinne var framtredende i keltisk mytologi og i noe mindre grad i germansk og norrøn mytologi hvor dette kvinnevesenet ofte representerte et herredømme over land. Antagelig har denne tradisjonen til dels blitt videreført i folkeminne og eventyrene i disses representasjoner av hekser og trollkvinner i ulike varianter. Karaktertrekk. Den motbydelig kvinne er ei fryktelig og herslig kvinne som krever et kyss eller ekteskap fra en mann. Når dette skjer avsløres det at hennes form og vesen er en transformasjon eller forvandling som har blitt brutt, og hun endrer seg til det motsatte. Den keltiske tradisjon. Den motbydelig kvinne kan bli funnet i "Eventyrene til sønnene av Eochaid Mugmedon" hvor Niall av de ni gislene beviser at han er den rette enekonge av Irland ved å omfavne henne. Motivet kan også bli funnet i fortellinger av andre tidligere enekonger som Lugaid Laigde og Conn av de hundre slag. I hennes egenskap av å være den som «gir-det-man-søker» kan den motbydelige kvinne bli funnet i litteraturen om den hellige gral, inkludert Chrétien de Troyes' "Perceval, fortellingen om gralen", Wolfram von Eschenbachs "Parzival", og den walisiske romansen "Peredur, sønn av Efrawg" assosiert med "Mabinogion-samlingen". Temaet ble et fast innslag i litteraturen om kong Arthur; den beste behandlingen av henne er kanskje liekvel "Enken fra Baths prolog og fortelling" hvor en ridder forteller at han kan velge om hans brud skal være stygg men trofast, eller vakker men fordervet, og han frigir kvinnen fra hennes herslige vesen ved å tillate henne å velge selv. En variant av denne fortellingen er tilknyttet ridderhelten Gawan i de beslektede romansene "Bryllup til Sir Gawan og Dame Ragnelle", og "Sir Gawans bryllup". Germansk tradisjon. Den motbydelig kvinne opptrer også i den norrøne "Rolf Krakes saga" hvor Rolf Krakes far Helge Halvdansson i jula får besøk av en heslig kvinne mens han er i sin jakthytte. Ingen person i hele kongedømmet har lov til å gå inn i hytta, unntatt Helge selv. Deretter ber vesenet om å få sove i sengen hans. Motvillig går Helge med på det og da vesenet legger seg i sengen blir det forvandlet til en vakker alvlignende kvinne som var kledd i silke og som var den vakreste kvinne han noensinne hadde sett. Han lå med henne og gjorde henne gravid med en datter som fikk navnet Skuld. Senere glemte Helge kvinnen og noen dager etter fikk han besøk av kvinnen som bar hans datter Skuld i armene. Datteren skulle senere bli gift med Hjarvard, og sammen drepte de to halvbroren Rolf Krake. Denne tradisjonen er også tilstede i den northumbrianske fortellingen "Den kvinnelige orm fra Spindleston Heugh". Lik denne fortellingen er "Hjalmters saga og Olvis" ("Hjálmþés saga ok Ölvis"), en tekstrevisjon basert på en rimur fra 1400-tallet av en tidligere saga, nå tapt, fra antagelig rundt 1300-tallet. Isbryter. En isbryter er et skip konstruert spesielt for å kunne seile i farvann som er dekket av is. Sammenlignet med vanlige skip har isbrytere forsterkede skrog og et kraftig fremdriftsmaskineri. En isbryter bruker motorkraften til å kjøre baugen opp på isen, som bryter sammen under vekten av fartøyet. Skroget er konstruert for å lede isen unna, enten under eller rundt skipet. Den norske kysten er stort sett isfri og isbryting trenges da ikke. Finnmark og Svalbard patruljeres imidlertid av kystvaktskipet "KV «Svalbard»" som er en militært bevæpnet isbryter. Dominic Adiyiah. Dominic Adiyiah (født 10. juli 1989 i Accra) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for Reggina, på lån fra AC Milan. Karriere. Adiyiah begynte sin karriere på Feyenoord Academy og spilte med laget fram til 2006 i den ghanesiske toppserien. Han signerte så for Heart of Lions, hvor han scoret elleve mål og kom med på årets lag. Sommeren 2008 signerte han for Fredrikstad, der han ble hentet inn som erstatning for Tarik Elyounoussi, som akkurat hadde signert for SC Heerenveen. Han ble toppscorer i U20-VM i Egypt i 2009 med 8 mål. Til dags dato spiller han i den Italienske klubben, AC Milan. Etter en hel sesong Italia har ikke Adiyiah fått spille en eneste kamp for Rossoneri. Han har vært i flere av kamptroppene til Milan-treneren Leonardo, men har ikke fått spille en eneste kamp for Milan. Atakora Lalawele. Atakora Lalawele (født 9. november 1990) er en togolesisk fotballspiller som spiller for AIK. Atakora Lalawele er en midtbanespiller som skal ha et ekstremt godt overblikk, høy hurtighet og eminent teknikk. Lalawele ble kåret til den beste spilleren i Afrika i sin aldersgruppe i 2008. Lala forlot FFK etter 2010-sesongen. Foran 2010-sesongen trente Atakora med Løv-Ham med tanke på en utlånsavtale. Disaster Movie. "Disaster Movie" er en amerikansk parodifilm fra 2008. Den er skrevet og regissert av Jason Friedberg og Aaron Seltzer. Filmen inneholder parodier av blant annet "Sex and the City" og "10,000 BC". Tavastkyro. Tavastkyro (finsk: Hämeenkyrö) er en kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen har cirka 10 300 innbyggere og et areal på 505,13 km² hvorav 41,43 km² er vann. Tavastkyro er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ikalis, Nokia, Sastamala og Ylöjärvi. Forfatteren Frans Eemil Sillanpää var født i Tavastkyro. Ikalis. Ikalis (finsk: Ikaalinen) er en kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen har cirka 10 300 innbyggere og et areal på 843,50 km² hvorav 93,15 km² er vann. Ikalis er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Tavastkyro, Jämijärvi, Kankaanpää, Parkano, Sastamala og Ylöjärvi. I 1884 ble det åpnet et kurbad i Ikalis, og byen har siden holdt seg som et yndet feriemål i Finland. I dag ligger et spa ved navn "Ikaalisten Kylpylä" i Ikalis. Zygophyllales. Zygophyllales er en planteorden som foreslås i APG II-syetemet, og som inneholder 1-2 familier med 29-30 slekter og ca 235 arter. Familiene i ordenen kan alternativt plasseres i den store rosidekladen Fabidae (Eurosidae I). I APG II-systemet siden 2003 omfatter ordenen også den tidligere uplasserte familien Krameriaceae med slekten "Krameria". I eldre systematikk finner vi også de synonyme navnene Balanitaceae (1841), Krameriaceae (1829) og Tribulaceae (1853). Kihniö. Kihniö er en kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen har cirka 2 300 innbyggere og et areal på 390,50 km² hvorav 33,39 km² er vann. Kihniö er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Jalasjärvi, Ylöjärvi, Parkano, Seinäjoki og Virdois. Kuhmalahti. Kuhmalahti er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. I 2008 hadde kommunen 1 060 innbyggere og et areal på 220,64 km² hvorav 51,85 km² var vann. Kuhmalahti var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Kangasala, Kuhmoinen, Orivesi, Padasjoki og Pälkäne. Den 1. januar 2011 ble Kuhmalahti innlemmet i Kangasala kommune. Kylmäkoski. Kylmäkoski er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. I 2008 hadde kommunen 2 612 innbyggere og et areal på 199,53 km² hvorav 8,61 km² var vann. Kylmäkoski var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Akaa, Tavastehus, Urjala, Valkeakoski og Vesilahti. Den 1. januar 2011 ble Kylmäkoski innlemmet i byen Akaa. Finland Mouhijärvi. Mouhijärvi er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Mouhijärvi kommune ble sammen med kommunene Vammala og Äetsä sammenslått til Sastamala kommune 1. januar 2009. Ḡ. Ḡ og ḡ ("G" med makron) er en bokstav som opptrer i flere romaniseringsoppsett for språk som ikke skrives med det latinske alfabetet. I ISO 9984 tilsvarer den bokstaven ღ. Bokstaven brukes av Library of Congress for å translitterere den tadsjikiske bokstaven ғ. I translitterasjoner av gammelhebraisk brukes den for bokstaven gimel ג, der denne hadde frikativ uttale. I alle disse tilfellene representerer bokstaven lyden [ɣ]. I Unicode kodes den som U+1E20 (Ḡ) og U+1E21 (ḡ). G 01.5 Mänttä-Vilppula. Mänttä-Vilppula er en finsk by og kommune i landskapet Birkaland. Kommunen har cirka 11 700 innbyggere og et areal på 657,1 km² hvorav 122.61 km² er vann. Mänttä-Vilppula er en finskspråklig kommune, som ble til gjennom sammenslåingen av kommunene Mänttä og Vilppula 1. januar 2009, den grenser til kommunene Keuruu, Jämsä, Juupajoki, Ruovesi og Virdois. Schalburgkorpset. Schalburgkorpset var et dansk korps, opprettet 1. april 1943 som opererte i tysk tjeneste i Danmark under andre verdenskrig. Korpset skulle være en del av Germanske-SS og var oppkalt etter Christian Frederik von Schalburg, sjefen for Frikorps Danmark og som hadde falt på Østfronten i juni 1942. Schalburgkorpset hadde flere formål. På kort sikt skulle det bidra til ro og orden i Danmark, da tyskerne var ikke var fornøyd med det danske politis innsats mot sabotasje og motstandsarbeid. Det langsiktige mål var tilsvarende Germanske-SS Norge, å fremme en germanisering og nazifisering av landet. Det danske nazistparti Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti under ledelse av Frits Clausen hadde mislyktes og var uten politisk innflytelse. Med Schalburgkorpset ønsket tyskerne å opprette en organisasjon som kunne erstatte det eksisterende nazistparti som samlingspunkt for den tyskvennlige høyrefløyen i Danmark. Viesturs orden. Viesturs orden (latvisk: "Viestura ordenis") er en latvisk militær orden. Den ble innstiftet 12. juli 1928 i anledning tjueåret for Latvias uavhengighet til minne om det gamle latviske folks selvstendighetsvilje. "Viesturs orden" er oppkalt etter kong Viestur, også kalt Viesthard eller Vesthardus, som i 1219 ledet folket i Zemgale til kamp mot Sverdbroderordenen. Ordenen tildeles for militære fortjenester. Den kan også tildeles utlendinger. I årene Latvia var innlemmet i Sovjetunionen ble ordenen ikke tildelt. "Viesturs orden" ble gjenopptatt ved lov av 24. mars 2004. Den forvaltes etter dette av et ordenskanselli med en ordenskansler underlagt Latvias president, som er ordenens stormester. "Viesturs orden" rangerer som nummer to av Latvias ordener, etter "Trestjerneordenen", men foran "Anerkjennelseskorset". Inndeling. Til ordenen er det tilknyttet tre medaljer, i valørene forgylt, sølv og bronse. Insignier. Ordenstegn for storkorskommandør av Viesturs orden Ordenstegnene for "Viesturs orden" består av et hvitemaljert kløverbladkors i gull, der kløverbladene dannes av rød emalje. Mellom korsarmene er det plassert en enkelt rett stråle i gull. Disse erstattes av korslagte sverd ved tildeling til militære. Midtmedaljongen er hvitemaljert og bærer innskriften «VR» for «Vesthardus Rex». Baksiden bærer årstallet «1219» omgitt av ordenens motto: «confortamini et pugnate» («vær sterk og kjemp»). Korset er opphengt i båndet i et ledd bestående av Latvias store riksvåpen. Ordenstegnet er det samme for alle klasser, men varierer i størrelse. Ordensstjernen er i sølv har fire tagger. Den varierer i størrelse etter klasse. Ordensbåndet er burgunderrødt. Tildeling. "Viesturs orden" tildeles for militære fortjenester og som anerkjennelse av særlig innsats i den nasjonale motstandsbevegelse. Ordenen kan også tildeles for innsats for landets forsvar og for styrking av statens sikkerhet, for styrking av samfunnsordenen, for trygging av landets grenser, for utvikling av landets forsvarsstyrker og for fremming av patriotisme og forsvarsvilje. "Viesturs orden" kan også tildeles andre lands militære og fremmede lands ambassadører ved avsluttet tjeneste i Latvia. Enhver kan fremme nominasjoner, men ingen kan foreslå seg selv. Kandidater til utnevnelse vurderes av ordenskanselliet, som har seks medlemmer samt en ordenskansler. Tildeling skjer i henhold til rang og status, med nærmere bestemmelser om hvilken grad som kan tildeles hvem. Ordenen tildeles kun militært personell med rang av løytnant eller høyere. Underoffiserer og mening mannskap tildeles medaljen tilknyttet ordenen. Presidenten er fra starten av sin embetstid automatisk innehaver av ordenens 1. klasse. Norske innehavere. Sverre Diesen ble i 2010 utnevnt til storkorskommandør av Viesturs orden for sin innsats for forsvarssamarbeid mellom Latvia og Norge. Oberstløytnant Jørn Erik Berntsen, samt Erik Irgens i Norske Reserveoffiserers Forbund, er begge utnevnt til offiserer. Ú. Ú og ú ("U" med akutt aksent) er den 24. bokstaven i det færøyske alfabetet, og det islandske alfabetet, mellom u og v. På færøysk representerer den lyden /ʏ/ eller lyden /ʉuː/, mens den på islandsk representerer lyden [u:]. Bokstaven brukes også på andre språk, men anses ikke for å være en egen bokstav, men en annen utgave av bokstaven u. En del språk der bokstaven ú inngår og følger reglene for akutt aksent er: På katalansk, spansk, portugisisk, oksitansk og walisisk markerer akutt aksent trykksterk stavelse. På tsjekkisk, irsk, ungarsk og slovakisk markerer akutt aksent lang uttale av vokalen den står over. Merk at på tsjekkisk kan ú kun opptre i midten av et ord; dersom et ord slutter med lang u-lyd, brukes bokstaven ů isteden. PåLenke vietnamesisk og pinyin-systemet for å transkribere kinesisk, markerer akutt aksent stigende tone. I Unicode kodes ú som U+00DA (Ú) og U+00FA (ú). U 02 Liste over broer i verden etter lengde. Dette er en liste over verdens lengste broer over 2 km. "Spenn" refererer til broens lengste spenn uten bakkekontakt. Sju av de ti lengste broene finnes i Kina. Norges lengste bro, Drammensbrua, er med sine 1892 meter ikke lang nok til å komme med på denne listen. Laikahunder. a> og land som grenser mot Russland Laikahunder, laikaer eller podlaikaer (av russisk Лайка, som betyr den som «bjeffer» eller «skjeller») er en gruppe spisshunder som i all hovedsak stammer fra Russland, der opphavet er lokale urhunder med røtter i nordområdene. Man kan tenke seg et nært slektskap med andre asiatiske urhundtyper. Beskrivelse. Laikaene er i utgangspunktet primitive spisshunder av nærmest kvadratisk type. De fleste hundene er jakthunder, men det finnes også sledehunder og gjeterhunderer. Antallet sledehunder var gjerne større enn antallet jakthunder, fordi en slede krevde flere hunder enn jakten på byttedyr. Som spisshunder flest har også laikaene gode egenskaper som vakthunder, i det de naturlige varsler. Som jakthunder har de blitt brukt til alt fra jakt på ekorn til bjørn, i Asia også til jakt på tiger. Det nære slektskapet med urhunden gjør at mange laikaer ikke bjeffer på ordinær måte, men heller har et lydmønster som minner om ulvelignede hyling. Anatomien hos disse hundene er gjerne svært fleksibel, sammenlignet med mer moderne hunderaser. Primitive laikatisper løper også ofte bare en gang om året, typisk i februar-mars. I dag er det nærmest umulig å si noe konkret om hvilken laikahund som er mest opprinnelig. I 1947 bestemte imidlertid russiske kynologer seg for å slå sammen laikaene under fire raser, kalt karelsk-finsk laika, russisk-europeisk laika, vestsibirsk laika og østsibirsk laika. De sistnevnte tre typene har siden oppnådd internasjonal anerkjennelse av FCI som egne hunderaser. For østsibirsk laika ble Amurlaika, som stammet fra de sibirske grensestrøkene mot Kina, valgt som idealtype. Det ble imidlertid tidlig klart at østsibirsk laika ble en lite homogen rase i forhold til de tre andre laikaene, derfor har man i senere tid valgt å skille mellom noen av de lokale variantene. Jakutisk laika, tsjukotkisk laika og Kamtjatka laika var urhunder som inngikk i den østsibirske laikaen, men som nå er skilt ut som egne hunderaser i hjemlandet. Dette er sledehunder som fysisk blir endel større enn idealtypen, Amurlaikaen. Den fysisk minste laikaen er karelsk-finsk laika, som gjerne veier omkring 10-15 kg. De største laikaene er sledehunder som kan veie nærmere 50 kg. Også hårlaget varierer mye, i det de nordligste typene gjerne har et mye kraftigere hårlag, med lengre dekkhår og tettere underull. Laikaer i Norden. Laikahunder kalles ofte "taigans jakthunder". Fram til 1970-tallet var disse hundene nærmest ukjente i Norden og Vest-Europa forøvrig. Den første kjennskapen til laikaene fikk vi da finnene på midten av 1960-tallet begynte å besøke Leningrads hundeutstillinger. Det gikk imidlertid til 1978 før den første jaktlaikan ble importert til Sverige, av storviltjegeren "Lars Svanberg" fra Strömsund. Dette var en østsibirsk laika, en hund som siden ble kjent som en dyktig bjørnehund. Laikaraser. Nedenfor er et lite utvalg av laikaer, inndelt som henholdsvis "moderne laikaer" og "urhunder". Urhundene er tatt med fordi de danner avlgrunnlaget for de moderne laikane. De urhundene som er tatt med nedenfor regnes som de mest betydningsfulle for utviklingen av de moderne laikaene. Russiske kynologer påvist på 1900-tallet mer enn 30 ulike laikaer i den europeiske delen av Russland. Man regner derfor med at det finnes over 60 ulike laikaer, om man tar med Sibir og det nordlige Asia. Laikaene deles gjerne inn som enten jakthunder, sledehunder eller gjeterhunder. Moderne laikaer. De fire rasene som inngår i den moderne gruppen er alle jakthunder, selv om det inngår både sledehunder og gjeterhunder i rasegrunnlaget. Urhunder. Hunder uten merknad om type er jakthunder. Annet. I 1994 godkjente russisk kennelklubb den nærmest glemte reingjeterhunden som en egen rase under navnet russisk reingjetende spitz eller Olenegonka. Denne hunden har sitt opphav fra nenets laika, samojed laika (som er urhundversjonen av samojedhund) og tavgian laika. Mänttä. Mänttä er en by og tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Mänttä kommune ble 1. januar 2009 sammenslått med Vilppula til Mänttä-Vilppula kommune. They som entall. Det engelske pronomenet they (de, tredje person flertall), brukes ofte som pronomen for tredje person, entall, der man refererer til en enkelt person. Dette står i motsetning til såkalt "generic he", der pronomenet «he» (han), kan brukes for å representere en enkelt person, der kjønnet er ukjent (altså for både menn og kvinner). Pronomenet «she» kan ikke brukes på samme måte; det kan "kun" brukes til å referere til kvinner. Ofte anses bruken av "they" i entall for å være resultatet av politisk korrekthet og av kvinnebevegelsen/feminisme, men det finnes eksempler på bruk av pronomenet "they" til å referere til en enkelt person, helt tilbake på 1200-tallet, f.eks. i et sitat fra William Caxton: «Eche of theym sholde... make theymselfe redy.» (Hver av dem, bør gjøre "seg" klar.) Setningen kunne ellers vært skrevet: «Eche of theym sholde... make hymselfe redy.» Forskning viser at der "they" brukes som pronomen i entall for å referere til en person hvis kjønn er kjent, gjør dette teksten vanskeligere å forstå, og tiden som trengs for å lese teksten øker. Ofte tilsvarer "they" i entall de udefinerte pronomnene "someone" (noen), "anyone" (hvem som helst), "everyone" (alle), og "no one" (ingen), som, til tross for at de tar verb i entallsform, implisitt refererer til mer enn ett enkelt individ. American Psychological Association (APA) anbefaler at der man refererer til ett enkelt individ, med ukjent kjønn bør man, for klarhet, heller bruke formuleringen «he or she» (han eller hun), fremfor "they". («He or she» forkortes noen ganger til «s/he»; dette anbefales ikke av APA.) På norsk brukes gjerne ordet vedkommende som pronomen for en person, der kjønnet er ukjent. Mye av problematikken med ukjent kjønn kan ungås på norsk, ettersom vi har eiendsomspronomnene sin, si, sitt, sine og det refleksive pronomenet seg, for tredje person entall, som alle er kjønnsnøytrale. Vilppula. Vilppula er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Vilppula kommune ble 1. januar 2009 sammenslått med Mänttä til Mänttä-Vilppula kommune. Orivesi. Orivesi er en finsk by og kommune i landskapet Birkaland. Kommunen har cirka 9 600 innbyggere og et areal på 940,07 km² hvorav 160,42 km² er vann. Orivesi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Juupajoki, Jämsä, Kangasala, Kuhmoinen, Ruovesi og Tammerfors. Danmark under andre verdenskrig. Danmark under andre verdenskrig omhandler tiden for den tyske okkupasjonen av landet under andre verdenskrig. Perioden starter med okkupasjonen 9. april 1940 og ender 5. mai 1945, da de tyske styrkene i Nederland, nordvest-Tyskland og Danmark dagen før kapitulerte til Bernard Montgomery på vegne av de allierte styrkene. Bornholm ble befridd fra Den røde arme. Bakgrunn. Kontroll over Danmark var ikke i seg selv noe høyt prioritert mål for Tyskland, men snarere et strategisk grep i forhold til angrepet på Norge, samt å sikre innseilingen til Nordsjøen. I tillegg inngikk Danmark i Atlanterhavsvollen som skulle sikre mot en alliert invasjon. Videre var en sikring av Danmarks overskudd av landbruksprodukter et moment, men disse ble ansett som sikret uansett, da Danmark av økonomiske årsaker var avhengig av det tyske markedet. Så sent som i februar 1940 var det endelig ikke besluttet om Danmark skulle inngå i Operasjon Weserübung og siden tyskerne var avhengig av flybaser i Jylland i angrepet på Norge, var det et alternativ å kun innta Nordjylland og slik sikre seg flyplassen i Ålborg. Men en påtegning fra Hitler direkte på plandokumentene tilsa en okkupasjon av hele Danmark. Angrepet. a>. To av disse ble drept senere samme dag Til tross for at Danmark var nøytralt ved innledningen av andre verdenskrig, og på tross av den ikke-angrepspakt som Danmark hadde inngått med det nasjonalsosialistiske Tyskland, ble Danmark angrepet og besatt uten militær motstand av tyske tropper den 9. april 1940 under den såkalte Weserübung-Süd operasjonen. De tyske styrkene krysset grensen ved Flensburg og Tønder og tidlig på morgenen 9. april gikk styrker i land fra troppetransportskip i København. 16 danske soldater døde i løpet av de første morgentimene, men de danske strykene på rundt 14 500 mann hadde lite å stille opp mot invasjonsstyrken på rundt 40 000 tyskere. Island ble besatt av britiske styrker. Danske institusjoner intakte. Okkupasjonen var uvanlig da Folketinget fikk tillatelse til å fortsette lovgivningsarbeidet, og samlingsregjeringen ble sittende. I motsetning til i Norge, forble Danmarks konge i landet. I hovedsak overlot den tyske okkupasjonsmakten mest mulig av den daglige administrasjonen til de danske myndighetene. Hær, flåte og politi var under våpen også i funksjon, men etter hvert ble det mer og mer vanskelig å opprettholde en tålelig hverdag for det danske samfunnet. Den 23. august 1943 trakk regjeringen seg tilbake etter at tyskerne hadde stillet en rekke uakseptable krav etter en periode om omfattende arbeidsnedleggelser over hele landet. Det sivile styret ble likevel opprettholdt av det såkalte departementsjefsstyret resten av krigen. Tysk kontroll. a> under streikene i juli 1944 I det etterfølgende tiden ble det stadig vanskeligere forhold for befolkningen, svakere forsyningssituasjon og det ble en økende deltakelse i det aktive motstandsarbeidet mot okkupasjonsmakten. Dette resulterte i hardere maktbruk fra tyske militære- og politimyndigheter. 19. september 1944 ble alt dansk politi i de største byene, i en aksjon tyskerne kalte "Aktion Möwe", arrestert og deportert til Tyskland. Av en samlet politistyrke på 10 000 mann ble rundt 2 000 sendt i konsentrasjonsleiren Neuengamme, deretter Stutthof konsentrasjonsleir og Buchenwald og 85-90 av dem døde. I tillegg døde en del senere av sykdommer og svekkelse som følge av fangeoppholdet. Motstandsarbeid. De to siste krigsårene vokste det fram en motstandsbevegelse som hindret den tyske krigføringen nok til at Danmark ved krigens avslutning ble betraktet som en alliert. Det ble også til fordel for Danmark at landet maktet å redde mesteparten av de danske jødene over til Sverige, slik at de unngikk å bli deportert og drept i konsentrasjonsleirer i Tyskland. Den sivile motstanden økte under hele okkupasjonstiden, og toppet seg i den såkalte "Folkestreiken" i dagene 30. juni til 5. juli 1944. Denne ble utløst av innføring av portforbud og henrettelsen av åtte medlemmer av den såkalte «Hvidstengruppen» innen den danske motstandsbevegelsen. Disse reaksjonene kom etter omfattende sabotasjehandlinger fra motstandsbevegelsen. 25. juni svarte de danske nasjonalsosialistene i Schalburgkorpset på sabotasjeaksjonene med et bombeangrep på Tivoli som represalie. Portforbudet gjaldt i perioden kl 20-5 og medførte blant annet at befolkningen ble avskåret fra å ivareta den selvdyrkingen av landbruksprodukter i kolonihavene, som mange var avhengige av. Arbeiderne mente derfor at de måtte gå fra jobb kl 14.00. Det lumre og varme sommerværet fikk folk til å trekke i gatene i stedet for å holde seg innendørs. Da tyskerne prøvde å jage folk hjem, ble det bygget barrikader i gatene og tent bål. Tyskerne svarte med hardere midler, og flere ble skutt og drept eller såret. Den daglige streiken fra kl 14.00 spredte seg til de kommende dagene, og tyskerne ble engstelige for at dette skulle gå utover produksjonen. Portforbudet ble derfor endret til å gjelde fra kl 23.00. Dette stanset ikke uroen og da meldingen kom 30. juni at medlemmene av «Hvidstengruppen» var henrettet, brøt det ut generalstreik. 3. juli ga den tyske øverstkommanderende Werner Best etter og trakk blant annet Schalburgkorpset vekk fra gatene. I løpet av 4. og 5. juli hadde de siste arbeiderne gjenopptatt arbeidet. Tap og rettsoppgjør. Over 850 medlemmer av motstandsbevegelsen ble drept i løpet av okkupasjonen. I tillegg er det beregnet at rundt 900 sivile døde som følge av sprenginger, bombing, opptøyer eller tyske represalier. Av anslagsvis 6 000 innsatte, døde rundt 600 dansker i tyske konsentrasjonsleirer, noe som ga denne gruppen en ganske lav dødelighet i forhold til andre innsatte. Den største enkeltgruppen med tap under krigen var danske sjøfolk, hvor 1 850 døde i krigshandlinger. 100 dansker døde i allierte militær tjeneste. Rundt 1 000 dansker tjenestegjorde i Waffen-SS-avdelingen Frikorps Danmark på Østfronten, hvorav mange etter at denne avdelingen ble oppløst i 1943 senere tjenestegjorde i det såkalte SS-Panzergrenadier Regiment 24 Dänemark i 11. SS-frivillige-pansergrenaderdivisjon Nordland. I rettsoppgjøret etter krigen ble rundt 40 000 arrestert, mistenkt for landssvik. Av disse ble 13 500 dømt til en eller annen straff, hvorav 78 dødsdommer hvor 46 ble eksekvert. De fleste fikk imidlertid straffer på under fire år. Som følge av en folkeavstemning ble Island formelt erklært som en uavhengig republikk den 17. juni 1944. Ettersom Danmark fortsatt var okkupert av Tyskland på den tid, var det mange i Danmark som følte seg sveket av at islendingene valgte dette tidspunktet til å bryte båndene med Danmark. Flommen i Nord-Dakota 2009. Flommen i Nord-Dakota mars 2009 var forårsaket av snøsmelting slik at Red River steg til sitt høyeste nivå på 112 år. Det er byen Fargo i North Dakota som er hardest rammet av flommen. Det antas at 30 000 mennesker blir husløse. 34 fylker og to indianerreservater er erklært som katastrofeområder. I tillegg har president Barack Obama erklært unntakstilstand i deler av Minnesota. Red River går 13 meter over normalt nivå, som er en meter høyere enn den tidligere rekorden fra 112 år siden. Anerkjennelseskorset. Anerkjennelseskorset (latvisk: "Atzinības krusts") er en latvisk fortjenstorden. Den ble opprinnelig innstiftet under navnet "Croix de la Reconnaissance" 13. mai 1710 i Liepāja av hertug Friedrich Wilhelm som en ridderorden for hertugdømmet Kurland. Da hertugen døde allerede året etter innstiftelsen, stoppet tildeling av ordenen. I 1938 ble "Anerkjennelseskorset" gjenopptatt som en latvisk statsorden til minne om hertugdømmet Kurland og Zemgales forne storhet. I årene Latvia var innlemmet i Sovjetunionen ble ordenen ikke tildelt. "Anerkjennelseskorset" ble gjenopptatt ved lov av 24. mars 2004. Den forvaltes etter dette av et ordenskanselli med en ordenskansler underlagt Latvias president, som er ordenens stormester. Ordenen tildeles for fortjenester av fedrelandet, for fremragende innsats for nasjonen, samfunnets beste og for kulturell innsats. Ordenen kan også tildeles utlendinger. "Anerkjennelseskorset" rangerer som nummer tre av Latvias ordener, etter "Trestjerneordenen" og "Viesturs orden". Inndeling. Til "Anerkjennelseskorset" er det knyttet en medalje i tre valører: gull, sølv og bronse. Insignier. Ordenstegnene for "Anerkjennelseskorset" ble i 1938 laget av billedhoggeren Gustavs Šķilters etter modell av ordenen fra 1710, med visse tilpasninger. "Anerkjennelseskorset" består av et hvitemaljert malteserkors i gull. Mellom korsarmene er det plassert to sammekjedede ringer. Midtmedaljongen er i gull med rødemaljert bord og bærer i midten Latvias riksvåpen og årstallet 1938. Baksiden bærer hertugdømmet Kurlands våpen og årstallet 1710. Ordenens motto, «pour les honnetes gens», er inngravert på korsets kanter. Ordenstegnet er det samme for alle klasser, men varierer i størrelse. "Anerkjennelseskorset" har ingen egentlig ordensstjerne. Storoffiserer bærer i stedet ordenstegnet uten bånd på brystet. Storkorskommandør bærer tilsvarende ordenstegnet på brystet og en mindre utgave i bånd over skulderen. Ordensbåndet er rødt med smale hvite striper ved kantene. Tildeling. "Anerkjennelseskorset" tildeles for patriotisme og fortjenester av fedrelandet. Ordenen kan også tildeles for fremragende innsats for nasjonen, samfunnets beste og for kulturell innsats, enten dette skjer innen statstjenesten, innen frivillig sektor eller i privat sektor. "Anerkjennelseskorset" kan også tildeles andre lands ambassadører og andre utlendinger. Enhver kan fremme nominasjoner, men ingen kan foreslå seg selv. Kandidater til utnevnelse vurderes av ordenskanselliet, som har seks medlemmer samt en ordenskansler. Tildeling skjer i henhold til rang og status, med nærmere bestemmelser om hvilken grad som kan tildeles hvem. Ordenen tildeles kun militært personell med rang av løytnant eller høyere. Underoffiserer og mening mannskap tildeles medaljen tilknyttet ordenen. Presidenten er fra starten av sin embetstid automatisk innehaver av ordenens 1. klasse. Norske innehavere. Jan Erik Holst er utnevnt til 4. klasse (offiser) av Anerkjennelseskorset for sin innsats for latvisk filmbransje. Ḧ. Ḧ og ḧ ("H" med tødler) er en bokstav som er blitt foreslått brukt i det kurdiske kurmanji-alfabetet, i fremmedord for å representere lyden [ħ]. Den tilsvarer således den arabiske bokstaven ح. I yekgirtú-alfabetet skrives denne lyden h'. I Unicode kodes ḧ som U+1E26 (Ḧ) og U+1E27 (ḧ). H 05 Parkano. Parkano er en kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen har cirka 7 100 innbyggere og et areal på 909,76 km² hvorav 57,49 km² er vann. Parkano er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ikalis, Jalasjärvi, Jämijärvi, Kankaanpää, Karvia, Kihniö og Ylöjärvi. ¢. ¢ er symbolet for cent, en vanlig inndeling av myntenheten dollar. Tegnet består av en minuskel c med en foroverlent skråstrek gjennom, og baserer seg sannsynligvis på dollartegnet $ - en majuskel s med en strek gjennom. Tegnet brukes både i USA og Canada for å oppgi priser, der verdien er mindre enn en dollar. I motsetning til dollar-tegnet som skrives "før" summen, skrives cent-tegnet vanligvis "etter" summen. F.eks. $0.43 = 43¢. Ettersom inflasjon har ført til at det er svært få ting som koster mindre enn en dollar, har cent-tegnet blitt langt mindre vanlig, og der priser er lavere enn en dollar, oppgis de ofte med en komma-dollarverdi. Mens skrivemaskiner gjerne hadde en knapp for cent-tegnet, er denne blitt droppet på datamaskintastaturet. (Ønsker man å oppgi en pris i cent, brukes derfor bare en minuskel "c", uten gjennomstreking, istedet.) I Unicode kodes ¢ som U+00A2 (¢). Punkalaidun. Punkalaidun er en kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen har cirka 3 300 innbyggere og et areal på 364,05 km² hvorav 2,93 km² er vann. Punkalaidun er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Huittinen, Humppila, Loimaa, Urjala og Sastamala. Før 2005 hørte Punkalaidun kommune til landskapet Satakunta. Bak Slottet. «Mysosten», Parkveien 27, byens første murvilla oppført cirka 1846 a>, Wergelandsvein 29, oppført 1932 for Oslo lærerskole Løkkebygningen Incognito, Parkveien 49, Bak Slottet, Oslo. Oppført på 1700-tallet, ombygd 1865 i sveitserstil Inkognitogata 26, oppført 1890. Arkitekt O. Ekman Bak Slottet er et strøk i indre by i Oslo langs Slottsparkens vest- og nordkant. Strøket ble anlagt med byvillaer i hager fra 1840-årene for å gi den nye kongeboligen passende omgivelser. Dette var Skandinavias første regulerte byvillaområde, og det første bymessig utbygde området av det som tiårene som fulgte ble vestkanten. I dag holder ambassader og institusjoner til i strøket. Beliggenhet. Strøket omfatter bebyggelsen langs Parkveien fra Colbjørnsens gate til Wergelandsveien, kvartalene mellom Parkveien og Inkognitogata fra Colbjørnsens gate til Uranienborgveien, og Wergelandsveien 15-29 (fra Linstows gate til Parkveien). Byantikvarens gule liste tar også med bebyggelse langs Oscars gate og Meltzers gate. Nabostrøkene er Frogner i sør, Briskeby og Uranienborg i vest, Homansbyen i nord og det navnløse strøket rundt Holbergs plass i nordøst. Strøket tilhører Bydel Frogner. Befolkning og institusjoner. I og med at en stor del av bebyggelsen benyttes til institusjoner og kontorer, er befolkningen liten, under 500 mennesker. Regnes Oscars gate med er den vesentlig større. Langs Parkveien ligger Estlands og Israels ambassader, langs Wergelandsveien ligger ambassadene til Japan og Canada. Andre insistusjoner som ligger langs denne gaten, er Kunstnernes Hus, Lektorenes Hus og Litteraturhuset (tidligere sykepleierskolen). Historie og bebyggelse. Området langs Parkveien var en del av det parkbeltet kong Karl Johan ville anlegge opp mot Uranienborghøyden og videre til Bygdøy. Deler av denne tanken ble realisert, og det ble bl.a. plantet en allé som gikk fra slottet helt ut til Kongsgården på Bygdø. Denne ble brukt frem til ca. 1910. Både Dronning Maud og Kong Haakon VII brukte den når de skulle til Bygdø. De få restene som står igjen av denne ridealléen, er i dag å finne i Gyldenløves gate, fra rundkjøringen mot Bygdø ved Skøyen oppover langs veien og bak hovedhuset, ut mot stranden ved Kongsgården. Slottsarkitekten H. P. Linstow regulerte området omkring 1840. Byen skulle avsluttes med Slottet. Den delen av Slottsparken som ligger bak Slottet, ble anlagt i landskapsstil med få formelle elementer som minnet om representativ bypark. Strøket bak skulle være landlig med villaer, etter inspirasjon fra villaforsteder som ble bygget i England fra 1820-årene, og i bevisst motsetning til den samtidige, urbane bebyggelsen langs Karl Johans gate. Villaene som vendte mot Slottet, skulle ha 35 alen (21,7 meter) forhage og dermed videreføre noe av det parkliknende landskapet i bymarken med sine landsteder. De to gatene ble kalt Store og Lille Parkvei (fra 1864 henholdsvis Parkveien og Wergelandsveien). «Grotten» i Slottsparkens nordøstlige hjørne ble tegnet av H.P. Linstow for Henrik Wergeland og sto ferdig i 1841. Det første området som ble utparsellert (1846), var tomtene Wergelandsveien 15-29 (som hadde tilhørt Grønnebergløkken), Parkveien 27-31 og Uranienborgveien 1-3. Byløkken Incognito ble kjøpt av et konsortium anført av byggmester E. Mortensen i 1865, og utparsellert. Løkkebygningen fra slutten av 1700-tallet, i 1865 ombygd i sveitserstil, er intakt (Parkveien 49). Parkveien 27 sto ferdig cirka 1846, tegnet av Johan Henrik Nebelong. Denne, byens eldste privatvilla i mur, har kvadratisk grunnplan, flatt tak med elegant støpejernsbalustrade (langs takkanten) og er bygget i empirestil med trekk fra italiensk renessanse. Huset kalles «Mysosten» eller «Bertelosten» (bilfirmaet Bertel O. Steen holdt til her 1896-2007). Parkveien 27 og trevillaene Parkveien 29 og 31, oppført cirka 1847 og tidlige eksempler på sveitserstil, ble fredet i 2002. Den øvrige bebyggelsen i strøket ble fra 1962 til 1976 vernet som spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven § 26 nr. 6. Utstykkingen av tomter nedover langs Parkveien foregikk til 1854. Mange av villaene her er bygget i 1870-årene. Bak Slottet ble forbilde for Homansbyen, som ble anlagt fra 1858. Strøksnavnet «Bag Slottet» er brukt så tidlig som 1867. Inkognitogata 5 ble bygget 1872 og har siden 1906 vært bolig for Sveriges ambassadør. «Villa Parafina», Parkveien 45, ble tegnet av Henrik Nissen og sto ferdig i 1877. Huset er nå Regjeringens representasjonsbolig. Tilstøtende bygningskompleks i Riddervolds gate 2, oppført 1891, ble tatt i bruk som statsministerbolig i 2009. Hynnekleiv stasjon. Hynnekleiv stasjon er en tidligere stasjon på Sørlandsbanen som ligger i tettstedet Hynnekleiv i Froland kommune i Aust-Agder fylke. Den ble tatt i bruk 22. juni 1938. Riksveiene 41 og 42 møtes i Hynnekleiv og har felles trasé til Svenes. Flux. Flux er en programvare som gjør det mulig å opprette og vise 3D-objekt. Flux finnes som et programtillegg til nettleserene Internet Explorer og fungerer også som et enkeltstående program. Pälkäne. Pälkäne er en kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen har cirka 7 000 innbyggere og et areal på 738,59 km² hvorav 181,34 km² er vann. Pälkäne er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hattula, Tavastehus, Kangasala, Padasjoki og Valkeakoski. Ruovesi. Ruovesi er en kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen har cirka 5 100 innbyggere og et areal på 950,16 km² hvorav 173,96 km² er vann. Ruovesi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Juupajoki, Mänttä-Vilppula, Orivesi, Tammerfors, Virdois og Ylöjärvi. Bjørnedreperordenen. Bjørnedreperordenen eller Lāčplēsisordenen (latvisk: "Lāčplēša Kara ordenis") var en latvisk militær orden. Den ble innstiftet 11. november 1919 etter initiativ fra Jānis Balodis, øverstkommanderende for Latvias væpnede styrker, for belønning av fortjenstfull innsats i strid. Ordenen er oppkalt etter Lāčplēsis, helten fra folkeeposet forfattet av Andrejs Pumpurs, utgitt i 1888. Helten Lāčplēsis er kjent for sitt eksepsjonelle mot og som den som kunne drepe bjørnen med bare hendene. "Bjørnedreperordenen" ble regulert ved lov av 18. september 1920 og tildelt inntil 1928. Den var Latvias første orden og den høyest rangerte orden i landet. Insignier. Ordenstegnet for "Bjørnedreperordenen" består av et hvitemaljert hakekors med røde kanter. Korset er i gull. Mellom korsarmene er det plassert korslagte sverd. Midtmedaljongen viser Lāčplēsis i kamp med bjørnen. Baksiden bærer datoen «11. novembris 1919» med innskriften «Par Latviju» («For Latvia») på korsarmene. Datoen viser til dagen da fremmede tropper ble jaget ut av Riga. Ordensstjernen er av sølv, har åtte tagger med grupper av stråler mellom og bærer ordenstegnet i midten. Ordensbåndet er hvitt med tre røde striper. Tildeling. "Bjørnedreperordenen" ble tildelt medlemmer av Latvias hær og av de latviske skytterkorpsene for fortjenstfull innsats i Latvias frigjøringskrig. Ordenen ble også tildelt utlendinger som hadde bidratt til Latvias frigjøring og til etableringen av den latviske statsdannelse og utviklingen av denne. Latviske medlemmer ble utnevnt til ordenens 1. klasse og kunne deretter stige i gradene. Første tildeling fant sted 11. november 1920, da sju høyerestående offiserer ble tildelt ordenen for sitt lederskap i kampen for Latvias uavhengighet. Senere samme år ble også sju parlamentsmedlemmer tildelt ordenen. Videre utnevnelser fant sted årlig på samme dato, 11. november. Tildeling av "Bjørnedreperordenen" fant sted inntil 1928. Til sammen 11. personer ble tildelt 1. klasse av "Bjørnedreperordenen". Blant mottagerne av 1. klasse var generalene Jānis Balodis og Krišjānis Berkis. Blant utenlandske mottagere av 1. klasse var den estiske generalen Johan Laidoner, den polske feltmarskalken Józef Piłsudski, den franske feltmarskalken Ferdinand Foch, kong Albert I av Belgia, kong Viktor Emmanuel III av Italia og statsminister Benito Mussolini. Til sammen 61 personer ble utnevnt til 2. klasse av "Bjørnedreperordenen". Blant disse var 18 latviere og 43 utlendinger. 3. klasse ble tildelt 1600 medlemmer av Latvias hær, 202 medlemmer av skytterkorpsene og 271 utlendinger. Ingen nordmenn ble tildelt "Bjørnedreperordenen". Urjala. Urjala er en kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen har cirka 5 400 innbyggere og et areal på 504,02 km² hvorav 128,95 km² er vann. Urjala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Akaa, Forssa, Humppila, Tavastehus, Punkalaidun, Sastamala, Tammela og Vesilahti. Nérac. Nérac er en by og kommune i departementet Lot-et-Garonne i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Befolkningen er på rundt 7000 innbyggere. Chateau de Nerac. Bygget på 1400-tallet, og har huset Henrik den fjerde. I dag er det et musuem. Mat. Området er kjent for mye god mat, med spesialiteter som melon og sopp og ikke minst gåselever. Hver lørdag er det et marked i byen, hvor lokale spesialiteter selges. Dansk motstandsbevegelse. Dansk motstandsbevegelse er et samlebegrep for en rekke grupper som aktivt, blant annet gjennom sabotasje og likvideringer av kollaboratører, motarbeidet den tyske okkupasjonen av Danmark under andre verdenskrig. Ikke før «Danmarks frihedsråd» ble etablert 16. september 1943, skjedde det noen koordinering av motstandsarbeidet. Også det britiske SOE var representert i dette organet. Frihedsrådet oppfattet seg selv som en alternativ regjering, men den viktigste oppgaven var å koordinere innsatsen mot okkupasjonsmakten. Blant annet stå rådet for fordeling av våpen og materiell og den illegale informasjonsvirksomheten. Rådet ble oppløst i juni 1945. De to største danske motstandsgruppene var Holger Danske, startet av Josef Søndergaard og den kommunistiske «BOPA» (Borgerlige partisaner). Holger Danske hadde på det meste rundt 350 aktiva medlemmer, hvor 64 ble drept i aksjon eller ble henrettet. Gruppen gjennomførte over 100 sabotasjeaksjoner og likviderte omkring 200 kollaboratører. BOPA ble startet av veteraner fra Den spanske borgerkrig og gjennomførte rundt 1000 sabotasjeaksjoner. På det meste hadde BOPA rundt 160 medlemmer, hvor 38 ble drept. Ragnar Steensen. Ragnar Steensen, født 7. oktober 1923, er en norsk billedkunstner. Steensen er autodidakt og debuterte i voksen alder. Han ble antatt ved Høstutstillingen i 1980, og senere i 1996, og av Østlandsutstillingen i 1984. Han var i perioden medlem av Kunstnerisk råd Buskerud Bildende Kunstnere fra 1990 til 1992. I 1993 fikk Steensen stipend fra Norske Billedkunstnere(NBK), BKH arbeidsstipend for eldre billedkunstnere. Kunsten. Steensens bilder fortoner seg som et møte med en eventyrverden uten skarpe kanter og med generøst rom for den lavmælte humor. Formspråket er surrealistisk og viser Steensens tydelige interesse for det underbevisste og astrologien. Holger Danske (motstandsgruppe). Minnefrimerke utgitt i DDR i 1969 Holger Danske var en av de største motstandsgrupper i København under andre verdenskrig. Den talte opptil 350 medlemmer ved krigens avslutning i 1945. Gruppen sto for likvidering av rundt 200 angivere og over 100 sabotasjeaksjoner. Gruppen tok navn etter sagnhelten Holger Danske og den ble stiftet våren 1943. Holger Danske var en «borgerlig» motstandsgruppe i motsetningen den den andre store motstandsgruppen «BOPA» som var dannet av kommunister og veteraner fra Den spanske borgerkrig. Holger Danske eller HD var delt inn i flere grupper I, II, III, IV og V, og disse kjente ikke noe til hverandre, av sikkerhetsmessige årsaker. Gruppen ble sprengt av tyskerne ved to anledninger, men det lyktes dem ikke å identifisere alle medlemmene. Gruppen hadde store tap, da 64 personer enten ble henrettet eller drept under aksjon. Blant de største aksjonene var sprengningen av Forumhallen på Frederiksberg i 1943 og angrepet på verftet Burmeister & Wain i 1944. To av medlemmene av Holger Danske var de kjente motstandsmennene Jørgen Haagen Schmith (alias «Citronen») som ble medlem av gruppen våren 1943, samt Bent Faurschou Hviid (alias «Flammen») som ble medlem fra høsten 1943. Begge deltok i sabotasjeaksjoner i ulike Holger Danske-undergrupper og gjennomførte sammen en rekke likvideringer i 1944. Citronen og Flammen døde med en ukes mellomrom i oktober 1944. Citronen ble skutt av tyskerne under voldsom kamp på Jægersborg Allé og Flammen tok sitt eget liv under en razzia. Believe Again. Believe Again (norsk: "Tro igjen") er en dansk sang. Sangen er Danmarks bidrag til Eurovision Song Contest 2009 etter å ha vunnet Dansk Melodi Grand Prix 2009, og er fremført av Niels Brinck. Den er skrevet av Lars Halvor Jensen, Martin Møller Larsson og Ronan Keating. Sangen er på engelsk. Eurovision Song Contest 2009. Brinck fremførte sangen i den andre semifinalen, 14. mai, som nummer ni. Han kvalifiserte seg til finalen 16. mai, men kom på en trettende plass med 74 poeng. Vytiskorsets orden. Vytiskorsets orden (litauisk: "Vyčio Kryžiaus ordinas") er en litauisk militær orden. Den ble innstiftet 23. november 1918 til belønning av dem som hadde utmerket seg i kampen for Litauens uavhengighet. I årene Latvia var innlemmet i Sovjetunionen ble ordenen ikke tildelt. "Vytiskorsets orden" ble gjenopptatt 15. januar 1991, etter at Litauen på nytt hadde vunnet selvstendighet. Ordenen er senere revidert ved lov i 1997. Den tildeles nå for utvist mot i forsvaret av Litauens frihet og selvstendighet. Presidenten er ordenens stormester. "Vytiskorsets orden" rangerer som nummer to av Litauens fire ordener, etter "Vytautas den stores orden", men foran "Storhertug Gediminas av Litauens orden" og "Litauens fortjenstorden". Inndeling. I ekstraordinære tilfeller kan 1. klasse også tildeles med kjede. Insignier. a>, Litauens president 1926–1940, med "Vytiskorsets orden" om halsen. Ordenstegnet for "Vytiskorsets orden" er et svartemaljert dobbeltkors med hvite kanter. På korset er det plassert korslagte sverd i gull. I midten finnes et sekskantet merke i rødt med hvite kanter der Litauens riksvåpen er plassert. Våpenet består av en ridder til hest og kalles "vytis" på litauisk. Ridderen holder et skjold med et dobbeltkors. Baksiden bærer innskriften «Už narsumą» («for mot») og årstallet «1919». Ordenstegnet er likt for alle klasser. Det er opphengt i et rødt bånd med svarte striper. 5. klasse har en sølv eikgren i båndet, 4. klasse har to. Ordenstegnet for 3. og 4. klasse bæres i bånd om halsen. Ordensstjernen er i sølv og har ni tagger. Ordenstegnet er plassert i midten. For 1. klasse bæres ordenstegnet i ordensbånd over brystet. Tildeling. "Vytiskorsets orden" tildeles for modig innsats i forsvaret av Litauens frihet og selvstendighet. Ordenen kan tildeles medlemmer av Litauens væpnede styrker, frivillige og andre borgere. Deltakere i motstanden mot okkupasjonen i årene 1940 til 1990 kan også tildeles ordenen. Unntaksvis kan den også tildeles utlendinger. "Vytiskorsets orden" kan tildeles posthumt. Etter gjenopptagelsen av "Vytiskorsets orden" ble ordenen først tildelt ofrene for Den blodige søndagen, da sovjetiske militærstyrker 13. januar 1991 gikk til angrep på sivile som demonstrerte for litauisk uavhengighet. Deretter ble mange eksillitauere, som hadde kjempet Litauens sak i utlandet, hedret med "Vytiskorsets orden". Også militære offiserer som bidro til tilbaketrekkingen av fremmede lands militærstyrker fra litauisk territorium er tildelt ordenen. FA-cupen 1894/95. FA-cupen 1894/95 var den 24. sesongen av den engelske FA-cupen. Finalen ble spilt 20. april 1895 mellom Aston Villa og West Bromwich Albion. Finalen ble spilt i Crystal Palace i London. Storhertug Gediminas av Litauens orden. Ordenstegn for "Storhertug Gediminas av Litauens orden". Storhertug Gediminas av Litauens orden (litauisk: "Didžiojo Lietuvos Kunigaikščio Gedimino ordinas") er en litauisk orden. Den ble innstiftet i 1928 og reorganisert i 1930. Ordenen er oppkalt etter Gediminas av Litauen (1275–1341), grunnleggeren av Storhertugdømmet Litauen. I årene Latvia var innlemmet i Sovjetunionen ble ordenen ikke tildelt. "Storhertug Gediminas av Litauens orden" ble gjenopptatt 12. september 1991, etter at Litauen på nytt hadde vunnet selvstendighet. Den fungerer nå som en fortjenstorden, som særlig tildeles for fortjenester av kunst, kultur og vitenskap. Presidenten er ordenens stormester. "Storhertug Gediminas av Litauens orden" rangerer som nummer tre av Litauens fire ordener, etter "Vytautas den stores orden" og "Vytiskorsets orden", men foran "Litauens fortjenstorden". Inndeling. Til ordenen hører også en medalje i tre valører. Insignier. Ordenstegn for 5. klasse av "Storhertug Gediminas av Litauens orden". Ordenstegnet for "Storhertug Gediminas av Litauens orden" består av et gullkors med tredelte armer som i korsvinklene har et diagonalkors i svart og sølv med gull detaljer. I midten er det plassert et firkantet felt satt på spissen. Feltet er rødt med gullkanter og bærer et søylemotiv i hvitt. Dette er Gediminas-dynastiets merke og et litauisk nasjonalsymbol. Ordenstegnet er det samme for alle klasser, men bæres i bånd av ulik type. Ordensstjernen er i sølv, har ni tagger og bærer ordenstegnet i midten. Ordensbåndet er gult med røde striper ved kantene. Tildeling. "Storhertug Gediminas av Litauens orden" er tildelt i forholdsvis stort antall. Ordenen er tildelt framtredende forfattere, kunstnere og vitenskapsmenn. Den er også tildelt utlendinger. Blant kjente utenlandske mottagere er Juan Antonio Samaranch, George Soros og Mstislav Rostropovitsj. Norske innehavere. Ordenen er også blitt nordmenn til del. I forbindelse med norsk statsbesøk i Litauen i september 1998 ble et større antall nordmenn i kongeparets følge tildelt "Storhertug Gediminas av Litauens orden". Magne Hagen, Erik Tellmann, Knut Vollebæk og Lars Petter Forberg er alle innehavere av 1. klasse av "Storhertug Gediminas av Litauens orden". Bente Angell-Hansen, Harriet Elisabeth Berg, Erik Glenne, Lise Harlem og Tor Arnt Sandli er innehavere av 2. klasse. 3. klasse innehas av Anne Sofie Bjelland, Maisen Bonnevie, Ingvard Havnen, Berit Tversland og Eva Vincent. Arne Haug, Gisle Kogstad og Ingrid Schulerud er innehavere av 4. klasse, mens Johnny Asp og John Henrik Schreiner er innehavere av 5. klasse. Andre norske borgere som er tildelt "Storhertug Gediminas av Litauens orden" er Litauens honorære generalkonsul i Norge Leon Bodd, som ble utnevnt til offiser i 1994, ambassadør Per Gullik Stavnum, som fikk tildelt storkors i 1996, brigader Lars Myraune, som ble tildelt ridderkorset i 2001, og utenriksminister Jan Petersen, som ble utnevnt til storkors i 2004. ʼn. ʼn (apostrof, n) er en bokstav som "kun" brukes på afrikaans. På afrikaans er den den ubestemte artikkelen, entall; den er en sammentrekning av nederlandsk "een" og uttales /ə/, /ən/ før vokallyd. ʼn skrives aldri med stor bokstav, selv ikke når den starter en setning; da er det det følgende ordet som får stor bokstav. Unntaket er dersom en hel setning skrives med store bokstaver, f.eks. i en overskrift; da kapitaliseres også ʼn. I Unicode kodes ʼn som U+0149 (ʼn); en majuskelform finnes ikke, men kan oppnås ved å kombinere en apostrof (U+02BC) og en N. N 01.1 Valkeakoski. Valkeakoski er en by og kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen har cirka 20 635 innbyggere og et areal på 372,24 km², hvorav 100,13 km² er vann. Valkeakoski er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Akaa, Hattula, Tavastehus, Kangasala, Lempäälä og Pälkäne. Vammala. Vammala er by og en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Den 1. januar 2009 ble Vammala kommune sammen med kommunene Mouhijärvi og Äetsä slått sammen og ble til Sastamala kommune. Rosenborg Ballklub i 2009. Tromsø Glimt Rosenborg Molde Aalesund Brann Viking Start Lillestrøm Vålerenga, Lyn Stabæk Fredrikstad Strømsgodset Sandefjord Odd Grenland Rosenborg Ballklub spiller i Tippeligaen sesongen 2009. Klubben har vært å finne i Norges øverste divisjon sammenhengende siden 1979. 1. kamp. Rosenborg slet veldig fra start i denne kampen. Shakhtar åpnet friskest og gikk opp i føringen alt etter 13 minutters spill, ved Mariusz Lewandowski. Etter denne skåringen våknet Rosenborg og de kom mer og mer inn i kampen. Etter ca. halvtimen ble Mikael Lustig felt innenfor straffefeltet, og Mikael Dorsin statte den påfølgende straffen i mål. Dette resultatet stod seg til pause. I andre omgang var Rosenborg det førende laget, mens Shakhtar var farlige på kontringer. Etter ca. 60 minutter ble en Shakhtar-spiller felt innenfor straffefeltet. satte straffen i mål, og Shakhtar gikk opp til 2-1 ledelse. Like etter fikk Hoftun sitt comback for Rosenborg da han kom inn for Alejandro Lago. Rosenborg klarte imidlertid ikke å få flere mål, og sluttresultatet ble derfor 2-1 til Shakhtar. 2. kamp. Rosenborg møtte russiske i den første kampen på La Manga. Russerne startet kampen best, og kjørte store deler av førsteomgangen. Rosenborg var farlige på kontringer, og skapte de største målsjansene. Utover i omgangen vekslet lagene på å dominere spillet, uten at noen av lagene klarte å lage mål. I andre omgang fikk Rosenborg umiddelbar uttelling da Pelu skårte mål etter 46 minutters spill. Olsen kom inn 20 minutter før slutt, og fikk sin debut for Rosenborg etter overgangen fra Glimt. Etter massivt press fra Krylia mot slutten av kampen fikk gå opp alene på et hjørnespark og stusset ballen i mål. Det stod 1–1 ved full tid. Rosenborg tapte straffesparkkonkurransen 5–4 og sluttresultatet ble da 6–5. 3. kamp. Rosenborg spilte mot Lyn i den andre kampen under 1881-cup på La Manga. Diego Guastavino og Magne Simonsen stod for Lyn sine mål, mens Simen Wangberg stod for Rosenborg sitt. Kampen endte til slutt 2–1 til Lyn. 4. kamp. Rosenborg spilte mot Fredrikstad i den tredje og siste kampen under 1881-cup på La Manga. Vadim Demidov scoret kampens eneste mål like før pause. 5. kamp. Rosenborg spilte mot Ranheim, på Lerkendal kunstgress, i den femte treningskampen for året. Rosenborg stilte med et ungt lag, men var likevel klart bedre enn Ranheim. Et selvmål av en Ranheim-forsvarer samt mål av Kjell Rune Sellin og Trond Olsen gjorde at Rosenborg gikk til pause med 3–0 ledelse. I andre omgang satte Trond Olsen inn sitt andre mål for kvelden, før Vegard Voll reduserte fem minutter før slutt. Rosenborg vant til slutt 4–1. 6. kamp. Rosenborg spilte mot Brøndby IF, i København, i den sjette treningskampen for året. Kampens eneste mål kom ved Jan Kristiansen, og Brøndby vant 1–0. 7. kamp. Rosenborg spilte mot Stabæk, på Telenor Arena, i den syvende treningskampen for året. Trond Olsen lagde tidenes første mål på denne stadionen, da han satte inn 1–0 for Rosenborg ti minutter før slutt. Rosenborg vant kampen 1–0. Tippeligaen 2009. Tippeligaen 2009 er den 19. sesongen av den norske eliteserien i fotball som går under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Regjerende mester er Stabæk og grunnet utvidelsen av Tippeligaen har man hele tre nyopprykkede lag. Disse lagene er Odd Grenland, Sandefjord og Start. Sesongen starter 14. mars, og det spilles to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde spilles 1. november. Rosenborg serieåpner hjemme mot Vålerenga søndag 15. mars, og avslutter borte mot Brann 1. november. 1. serierunde. Alexander Tettey var en av målscorerne under kampen. Rosenborg spilte hjemme mot Vålerenga i 1. serierunde. Kampen ble spilt søndag 15. mars klokken 20:00 på Lerkendal Stadion i Trondheim. Trond Olsen fikk sin seriedebut etter overgangen fra Glimt før sesongstart. Han skårte også sitt første offisielle mål i denne kampen. Rade Prica kom også inn i løpet av kampen og fikk sin debut etter overgangen fra Sunderland. Steffen Iversen, Trond Olsen og Alexander Tettey stod for "Rosenborgs" mål. Kampen ble ledet av Tommy Skjerven fra Kaupanger IL. 2. Serierunde. Rosenborg spilte borte mot Tromsø i 2. serierunde. Kampen ble spilt mandag 23. mars klokken 19:00 på Alfheim Stadion i Tromsø. Alexander Tettey, Marek Sapara, Vadim Demidov og et selvmål av Helge Haugen stod for "Rosenborgs" mål. Miika Koppinen og Sigurd Rushfeldt stod for målene til Tromsø. Kampen ble ledet av Tom Henning Øvrebø fra Nordstrand IF 3. Serierunde. Rosenborg spilte hjemme mot Brann i 3. serierunde. Kampen ble spilt søndag 5. april klokken 20:00 på Lerkendal Stadion i Trondheim. Et selvmål av Branns Bjørn Dahl og et mål av Kristjan Örn Sigurdsson gjordet at resultatet ble 1–1. Kampen ble ledet av Brage Sandmoen fra (Kjelsås IL). 4. Serierunde. Rosenborg spilte borte mot Start i 4. serierunde. Kampen ble spilt onsdag 8. april klokken 18:00 på Sør Arena i Kristiansand. Start tok tidlig føringen etter mål av Geir Ludvig Fevang på straffe. Rosenborg kom imidlertid tilbake i 2. omgang, og vant 2–1 etter mål av Rade Prica og Alexander Tettey. Kampen ble ledet av Per Ivar Staberg fra Harstad IL. 5. serierunde. Rosenborg spilte hjemme mot Odd Grenland i 5. serierunde. Kampen ble spilt søndag 19. april klokken 18:00 på Lerkendal Stadion i Trondheim. Før kampen var Mikael Lustig ute med karantene etter å ha pådratt seg rødt kort i bortekampen mot Start. Roar Strandstod med 599 kamper i Rosenborgdrakten før denne kampen, og fikk med dette sin kamp nummer 600 for Rosenborg. For de to keeperene, Rune Almenning Jarstein og Arni Gautur Arason, ble det et gjensyn med sine tidligere klubber. Odd Grenland fikk kampens første mål, etter en scoring av Peter Kovacs. Rade Prica utlignet for Rosenborg kvarteret før slutt. Kampen ble ledet av Terje Hauge fra Olsvik IL. 6. serierunde. Rosenborg spilte borte mot Lillestrøm i 6. serierunde. Kampen ble spilt søndag 26. april klokken 20:00 på Åråsen Stadion i Lillestrøm. Lillestrøm fikk kampens første mål, etter en scoring av Bjørn Helge Riise. Rade Prica utlignet for Rosenborg ti minutter før slutt, før Marek Sapara avgjorde kampen rett før slutt. Kampen ble ledet av Tom Henning Øvrebø fra Nordstrand IF. 7. serierunde. Rosenborg spilte hjemme mot Fredrikstad i 7. serierunde. Kampen ble spilt søndag 3. mai klokken 20:00 på Lerkendal Stadion i Trondheim. Før kampen var Kris Stadsgaard tilbake fra start, etter langvarig kneskade. Rade Prica scorte for Rosenborg etter 14 minutters spill. Per Ciljan Skjelbred ble byttet ut i pausen, etter angivelig å ha spydd to ganger i første omgang. Kampen bar ikke preg av å være noen velspillt kamp, og Erik Hamrén mente dette var den dårligste kampen, siden han kom til Rosenborg. Rosenborg var likevel det førende laget store deler av kampen, men maktet ikke å sette flere baller i mål. Fredrikstad maktet heller ikke å score, og kampen endte 1-0 til Rosenborg. Kampen ble ledet av Per Ivar Staberg fra Harstad IL. 8. serierunde. Rosenborg spilte borte mot Lyn i 8. serierunde. Kampen ble spilt onsdag 6. mai klokken 21:15 på Ullevaal Stadion i Oslo. Diego Guastavino scoret for Lyn etter 57 minutters spill, etter en god enkeltmannsprestasjon. Marek Sapara utlignet imidlertid for Rosenborg to minutter senere på et frispark. Kampen ble ledet av Terje Hauge fra Olsvik IL. 9. serierunde. Steffen Iversen berget poeng for Rosenborg, på overtid. Lerkendal Stadion var fullsatt og pyntet opp til fest da Molde kom på besøk til toppoppgjør lørdag kveld. Rosenborg startet uten Sapara som ble erstattet av Olsen. Rosenborg gikk ut i hundre og presset Molde bakover på banen. Etter tretten minutter skulle hjemmelaget få sin første sjanse. Olsen slo en corner som Molde ikke fikk klarert. Tettey fikk stå umarkert på seks meter, men Steen fikk blokkert. Like etterpå gikk Molde opp i ledelsen. Jarstein kom på halvdistanse et frispark fra Hoseth og Forren fikk enkelt stange bortelaget i føringen. Den andre omgangen skulle bli mye mer underholdende. Etter 57 minutter fikk Rosenborg lønn for strevet. Alexander Tetteys avslutning fra 18 meter ble reddet av Jan Kjell Larsen, men returen satte Trond Olsen enkelt i mål. Da fikk hjemmelaget blod på tann. Ti minutter senere fikk Prica en gedigen mulighet. Innbytter Marek Sapara slo et presist innlegg til svensken på bakre stolpe, men headingen strøyk krysset. Men det var likevel Molde som skulle få det neste målet. Kvarteret før slutt kom Diouf alene med Jarstein. Jarstein reddet det første forsøket, men ballen traff kneet til Tettey før den trillet i det åpne målet. Da skjønte Rosenborg alvor å flyttet laget høyere opp. Belønningen kom på overtid. Etter mye klabb og babb havnet ballen hos Iversen som banket ballen bort i den høyre hjørnet. Kampen ble ledet av Berntsen fra Vang Fotballag 10. serierunde. Rosenborg fikk en strålende åpning på kampen mot Sandefjord. Laget gikk rett fra avspark i angrep, Prica dro seg fint opp på venstre og spilte til Olsen som sendte Rosenborg i ledelsen etter bare 19 sekunder. Rosenborg fortsatte å styre kampen noen minutter, før Sandefjord gradvis lyktes i å etablere et høyere press. Rosenborg var likevel det beste laget og skapte en rekke sjanser, og var veldig nære da Lustig headet en corner etter vel 20 minutter. Etter ca 35 minutter gjorde Iversen en kjempejobb høyt i banen, vant en duell og dro seg mot 16-meteren. Spissen dyttet ballen til Prica som satte ballen kontant i mål fra vel 16 meter. Resten av omgangen kjørte Rosenborg på og skapte flere sjanser, uten at de klarte å gå opp til 3-0. Sandefjords frisknet derimot til mot slutten av omgangen. Først fikk laget en stor sjanse som endte i tverrliggeren, etter en heading på frispark skrått utenfor 16-meteren. Deretter raidet Mjelde opp på venstre og slo et prakftullt innlegg over Demidov og forsvaret, til bosnieren Raščić som header kontant i mål via bakken. Rosenborg startet best, også i andre omgang. Og i starten av omgangen fikk Rosenborg frispark i god posisjon. Men frisparket fra Sapara ble reddet av Bugge Pettersen, og en avslutning fra venstre endte utenfor mål. Iversen prøvde ett frekt skudd, mens Olsen nesten fikk avsluttet på et smart fremspill. Sandefjords innbytter Røyrane ble spilt gjennom i det 69. minutt, men avslutningen gikk rett i armene på Jarstein. Minuttet etter gjør Jarstein en stor feil da han upresset mister ballen, og kveldens andre innbytter Isaksen takker og setter inn utlikningen. Etter dette slet Rosenborg med å skape noe på Komplett.no Arena. RBK leverte én god omgang, og én svak, men burde likevel vunnet ettersom de hadde klart flest sjanser. Laget er imidlertid fortsatt ubeseiret, og topper tabellen etter at en tredjedel av Tippeligaen er unnagjort. Kampen ble ledet av Øvrebø fra Nordstrand IF 11. serierunde. Rosenborg spilte hjemme mot Viking i den 11. serierunden. Første omgang var preget av mye upresist spill og det var første ved slutten av omgangen at det virkelig begynte å skje ting. Like før pause fikk Viking straffe, men Jarstein reddet Somas forsøk fra krittmerke. Rosenborg tok mer ansvar i andre omgang, men slet med å spille seg til de helt store sjansene. Ti minutter før slutt fikk hjemmelaget endelig lønn for strevet. Sapara slo et presis corner som Lustig stanget vakkert i lengste hjørnet. Viking flyttet opp flere mann i angrep mot slutten, men det var Rosenborg som hadde ballen mest og dermed endte det med 1-0 og tre poeng til Rosenborg som fortsatt topper tabellen. 12. serierunde. Rosenborg spilte borte mot Glimt i den 12. serierunden. Etter ca. 13 minutter kom dommer Edvartsen i fokus da han istedet for å blåse straffespark for Rosenborg, blåste offside mot Rosenborg. Theting spiller et løst tilbakespill til Londak. Prica løper opp ballen og kommer alene med Londak. Den estiske landslagskeeperen takler spissen og dommer Edvardtsen ser ut til å dømme straffespark. Men linjedommeren har vinket for offside, selv om det var et tilbakespill fra en Glimtspiller. Ut over det, skjedde det ikke stort mer i første omgang på Aspmyra. Rosenborg hadde ballen mest, men ingen av lagene produserte noen større målsjanser. I andre omgang kom alle sjansene som lot vente på seg i første. Allerede i løpet av de første minuttene skapte Rosenborg et par gode muligheter, og sju imnutter ut i omgangen kom det forløsende målet. Prica fikk frispark etter en hodeduell, og en perle fra Sapara sørget for ledelse 1-0. Derfra og inn handlet alt om Rosenborg. Olsen scoret på sin tidligere hjemmebane etter å ha blitt fint spilt gjennom av Prica. Da var det spilt 68 minutter. Og bare minutter senere vendte Tettey bort en Glimt-spiller og satte inn 3-0 fra drøye 16 meter. Seks minutter før slutt ble Tettey tomålsscorer, da han satte inn en retur etter at Prica hadde skutt. Dette var for øvrig Rosenborg sin 500. seier i toppserien siden 1963. Rosenborg har brukt 950 kamper på å nå denne milepælen, og er det første laget til å nå den. Viking er nærmest med 420 seire.. 13. serierunde. Rosenborg spilte hjemme mot Strømsgodset i den 13. serierunden. Hjemmelaget hadde ballen mest og fikk noen sjanser i første omgang, men greide ikke å få noen mål. Den første muligheten kom ved Anthony Annan, men skuddet gikk like utenfor. Strømsgodsets keeper Molskred hadde også flere gode redninger, blant annet på skudd fra Rade Prica og Mikael Dorsin, og han bidro til at bortelaget holdt nullen i første omgang og starten av andre. Utover i andre omgang fortsatte Rosenborg å ha ballen mest, og i det 73. minutt fikk Prica en gedigen dobbeltmulighet som traff begge stolpene før den gikk ut igjen. Ti minutter senere scoret innbytter Steffen Iversen etter ha blitt spilt igjenom av Didier Konan Ya. Keeper Moldkred kom ut av målet, men Iversen chippet ballen over ham. Etter scoringen løsnet det for hjemmelaget, og bare fem minutter senere headet samme mann inn 2-0-scoringen. I det siste ordinære spilleminutt økte Prica til 3-0, som også ble sluttresultatet. Kampen ble ledet av Hagen fra Grue IL. 14. serierunde. Rosenborg spilte borte mot Aalesund i den 14. serierunden. Før kampen hadde Rosenborg flere sentrale spillere ute. Marek Sapara var ute med skade, Anthony Annan opptatt med landslagsspill for, Mikael Dorsin ute med karantene, samt en småsyk Steffen Iversen på innbytterbenken. Rosenborg trykket til fra start mot Aalesund og det tok ikke lang tid før uttellingen kom. På et frekt frispark etter ni minutter ble ballen trillet forbi Aalesunds mur og til Didier Konan Ya i bakrommet. Konan Ya fikk tråklet med seg ballen, og satte ballen i mål bak Aalesundkeeper Anders Lindegaard. Etter scoringen fortsatte Rosenborg å presse på, og etter 20 minutter kom uttellingen. Trond Olsen sendte avgårde et hardt skudd i muren fra 20 meter, men snappet selv opp returen. Han tråklet seg gjennom hjemmelagets forsvar og satte ballen i mål bak en utspilt keeper. 2-0 til Rosenborg var også pauseresultatet. Rosenborg spilte også en god andreomgang. Hjemmelaget fikk to muligheter til å redusere i løpet av kampen, men når avslutningene kom sto en solid Rune Almenning Jarstein i veien. Etter 72 minutter kom Kjell Rune Sellin inn, og minuttet senere serverte han en ferdigscoret pasning til Rade Prica, som enkelt satte ballen i mål til 3-0. Kampen ble ledet av Terje Hauge fra Olsvik IL 15. serierunde. Per Ciljan Skjelbred ble matchvinner med sin scoring mot Stabæk. Rosenborg spilte hjemmekamp mot Stabæk i 15. serierunde. Hjemmelaget kjørte kampen i første omgang, og tok ledelsen ved Per Ciljan Skjelbred etter 16. minutter. Skjelbred ble spilt gjennom av Alexander Tettey, og scoret iskaldt alene med landslagskeeper Jon Knudsen. Stabæk skapte lite gjennom hele kampen, men Daigo Kobayashi hadde et godt frisparkskudd helt oppi krysset, men Rune Almenning Jarstein reddet. Rosenborg kom til flere store sjanser i tillegg til scoringen, men likevel stod det bare 1–0 til pause. I andre omgang skrudde hjemmelaget tempoet ned, men de hadde god kontroll på kampen og fortsatte å komme til muligheter. Prica skaut like over fra 7-8 meter i det 68. minutt, og bare minutter senere headet han knallhardt mot mål, men Knudsen reddet. Også Tettey var nære på ved å doble ledelsen, men skuddet hans gikk like utenfor venstre stolpe fra spiss vinkel. Dermed endte kampen 1–0 på Lerkendal. Kampen ble ledet av Tommy Skjerven fra Kaupanger IL. 16. serierunde. Rosenborg spilte bortekamp mot Vålerenga i 16. serierunde. Starten på kampen var forholdsvis jevn, men etter en halv time kom bortelaget inn i en god periode med mange sjanser. Rade Prica kom til skudd etter 31 minutter, og bare tre minutter senere skaut han like over mål. Et minutt senere kom også Steffen Iversen til avslutning, men skuddet ble reddet av keeper Troy Perkins. Etter fem store muligheter for Rosenborg på kort tid, fikk Vålerenga hjørnespark. Harmeet Singh la inn i feltet med innoverskru, og stopper André Muri stupheadet ballen i mål. Scoringen i det 39. minutt skjedde helt mot spillets gang, og stillingen var også 1–0 ved pause. I andre omgang hadde Vålerenga et par sjanser til å punktere kampen med 2–0-scoringen, uten at den kom. Rosenborg trykket på for utligning, og den kom i det 70. minutt. Trond Olsen la inn fra venstre, og målet kom fra samme mann som sendte hjemmelaget i ledelsen, Muri. Vålerenga lå lavt de siste 20 minuttene og så ut til å være fornøyd med uavgjort, men på overtid kom imidlertid vinnermålet. Alexander Tettey la et nøyaktig innlegg mot Prica, som steg til værs, og headet ballen i bue over keeper og i mål. Dermed snudde Rosenborg kampen og vant 2–1. Kampen ble ledet av Per Ivar Staberg fra Harstad IL. 18. serierunde. Rosenborg spilte borte mot Strømsgodset i 18. serierunde. Strømsgodset var best i åpningsminuttene og Øyvind Storflor hadde et godt frisparkskudd som Jarstein så vidt reddet. Etterhvert var det Rosenborg som tok kontrollen og de spilte seg til flere sjanser den første halvtimen. Etter 14 minutter fikk Rade Prica en kjempemulighet, men mislyktes alene med keeper Lars Ivar Moldskred. Bare et minutt senere rettet han opp feilen, og scoret på et volleyskudd fra 15 meter etter innlegg fra Alexander Tettey. Samme mann kom til sjanse på sjanse, men greide ikke å score flere. Strømsgodset hadde flere stygge feilpasninger i første omgang. Etterhvert våknet de, og Steinar Pedersen kom til hjemmelagets største sjanse i første omgang, men headet over. I andre omgang kom Strømsgodset mye mer inn i kampen, og de hadde flere sjanser enn Rosenborg etter pause. Ola Kamara fikk en kjempemulighet alene med Jarstein, men avslutning hans var svak og skuddet gikk over mål. Også Mattias Andersson fikk muligheten til å utligne etter å ha driblet seg forbi Mikael Lustig, men Jarstein reddet svenskens skudd. På overtid fikk Rosenborgs Trond Olsen en stor sjanse etter en rask igangsetting, men han hadde en dårlig førsteberøring og Molskred fikk avverget skuddet. Rosenborg spilte best i den første halvtimen og tok ledelsen, og tross en god siste time av Strømsgodset, ble resultatet 0–1. Kampen ble ledet av Tommy Skjerven fra Kaupanger IL. 19. serierunde. Etter å ha røket ut i 2. kvalifiseringsrunde til 10 mot Qarabağ, skulle Rosenborg revansjere prestasjonen mot Lillestrøm. Hjemmelaget åpnet klart best, men fikk en kalddusj da Edwin Eziyodawe fikk snappe ballen mellom Kris Stadsgaard og Rune Almenning Jarstein, og sette inn 0–1 i det åpne målet. Rosenborg kom seg raskt fra smellen, og Mikael Lustig utlignet til 1–1 to minutter før pause. I 2. omgang skapte RBK sjanse på sjanse, men fikk aldri satt den avgjørende scoringen. Med fem minutter igjen av ordinær tid kolliderte innbytter Traoré med LSK-kapteinen Frode Kippe, og fikk et feilaktig idømt straffespark. Likefullt satte Steffen Iversen inn seiersmålet, og Rosenborg fikk ytterligere to poengs luke ned til Molde, som kun klarte uavgjort mot Sandefjord tidligere samme dag. 21. serierunde. Rosenborg spilte hjemmekamp mot Glimt i 21. serierunde. Første omgang var preget av upresist spill og mye balltap blant begge lag. Hjemmelaget var det førende laget, men slet med å komme til virkelig store sjanser mye på grunn av lite kreativitet i angrepsspillet, få løp og godt forsvarsarbeid av bortelaget. Etter tre minutter ut i kampen prøvde Iversen en frekk avslutning, men den ble slått til hjørnespark av keeper Londak. Midtstopper Lago kom til avslutning etter et frispark, men headingen gikk like utenfor. Etter 22 minutter fikk Prica gå opp på et innlegg fra Dorsin, men svensken greide ikke å treffe mål med headingen. Tre minutter før pause fikk kom Iversen til avslutning, men Londak reddet, og det stod dermed 0–0 til pause. Etter 58 minutter løsnet det for serielederne. Sapara la et presist innlegg på bakerste stolpe og Lustig headet ballen i motsatt hjørne. Ni minutter senere tok Dorsin et kjapt innkast til Skjelbred. Han spilte til Prica, men svensken hadde et dårlig mottak og nølte med å skyte. Derfor la han ballen tilbake til Iversen som banket den i venstre hjørne med strak vrist og doblet ledelsen. Mot slutten av kampen presset Bodø/Glimt på for mål, men de greide ikke å lage de store sjansene, og Rosenborg vant dermed 2–0. Kampen ble ledet av dommer Tom Henning Øvrebø fra Nordstrand IF. 24. serierunde. Rosenborg spilte bortekamp mot Stabæk i 24. serierunde. Før kampen var det meldt om publikumsrekord, noe det også ble med 13 049 tilskuere. Før kampen hadde Stabæk sju hjemmeseire på rad, og de åpnet også kampen forrykende. Etter tre minutter sviktet Rosenborgs offsidefelle totalt, og Hoff spilte Nannskog alene med keeper Jarstein. Svensken fikk imidlertid ikke til noen god avslutning, og Jarstein reddet greit. Bortelaget tok ikke helt poenget, og bare et minutt senere kom Nannskog igjennom igjen. Han rundet keeper, men fikk for spiss vinkel, og avslutningen gikk utenfor. Til tross for at hjemmelaget åpnet best, var det trønderne som tok ledelsen. Etter 14 minutter fikk Sapara skutt etter godt forarbeid av Demidov og pasning fra Iversen. Skuddet fikk en bue over keeper Knudsen, og ballen gikk oppi vinkelen. Scoringen kom mot spillets gang, for Stabæk var totalt sett vært best til da. Etter 33 minutter kom de til en stor sjanse igjen. Hoff la inn presist i feltet og Diskerud avslutet på hodet, men ballen gikk like utenfor krysset. Mot slutten av omgangen lå bortelaget lavt og forsvarte seg. Rosenborg ledet dermed 1–0 til pause, til tross for at Stabæk totalt sett hadde vært best. Andre omgang begynte roligere enn den første, men i det 61. minutt økte Demidov ledelsen til 2–0 etter et skudd nede ved stolperoten fra 14 meter. Olsen gjorde det meste av forarbeidet, men igjen var det Iversen som hadde målgivende. Hjemmelaget fortsatte å misbruke store sjanser, og Nannskog avsluttet blant annet like over etter et hjørnespark. I det 74. minutt nådde samme mann et innlegg fra Farnerud, og fra veldig spiss vinkel traff han stolpen. Det var ikke bare Nannskog som ikke hadde helt dagen. Olsen kom like etterpå alene med Knudsen, men misbrukte den store sjansen. Noen minutter senere var Rogne nære ved å score selvmål på et innlegg fra Dorsin, men keeper Knudsen reddet lagkameraten sin med en god refleksredning. I det 82. minutt fikk Stabæk en redusering ved Aase, etter et presist innlegg fra Hedenstad. Jarstein kom på halvdistanse, og stabækspissen headet ballen i mål fra kloss hold. Dette var også 17-åringens første tippeligamål. Det ble ikke flere mål, og dermed vant Rosenborg 2–1, til tross for at hjemmelaget var på fullt høyde med dem spillemessig. Kampen ble ledet av dommer Tommy Skjerven fra Kaupanger IL. 1. runde. 1.runde kampen ble en stor folkefest, hvor hele 5 068 tilskuere hadde tatt veien til Gjøvik Stadion for å se oppgjøret mellom Gjøvik FF og Rosenborg. Gjøvik hadde trykket opp 4 000 billetter, men det var langt fra nok. Gjøvik gav alt fra start og ønsket å gi Rosenborg kamp om avansementet til andre runde. Hjemmelaget kom også til en stor mulighet etter 15 minutter, men Alexander Lund Hansen i Rosenborgmålet fikk omsider frisparkforsøket over dødlinja like foran en Gjøvik-spiller. Etter en halvtime fikk Rosenborg straffe etter at en av hjemmelagets spillere stoppet et skudd med armen. Steffen Iversen var sikker fra krittmerket, og selv om gjøviks keeper var etter ballen, gikk ballen i mål og Rosenborg var i ledelsen. 0-1 var også pauseresultatet. I den andre omgangen ble det mye Rosenborg. Gjøvik så ut til å kjenne tempoet mer, men klarte likevel å holde Rosenborg ute av egen målgård i store deler av omgangen. Målene kom likevel. Dario Zahora satte inn en retur etter et frispark fra Trond Olsen seks minutter ut i omgangen, og Rosenborg hadde full kontroll. Trond Olsen sto bak 0-3-målet da han spilte vegg med Rade Prica og satte ballen i mål via stolpen fem minutter før full tid. I kampens siste ordinære minutt fikk Kjell Rune Sellin avslutte kampen ved å score RBKs fjerde mål. Det var innbytter Markus Henriksen som startet angrepet, som endte med et skudd fra Steffen Iversen. Keeper måtte gi retur, og Sellin var på plass og Europa League 2009. Etter at Norge vant den internasjonale Fair play-konkurransen ble det klart at Rosenborg fikk tildelt en plass i europacupspillet denne sesongen. Rosenborg må imidlertid gjennom fire kvalifiseringsrunder før de eventuelt får en plass i det nystartede Europa League. Første og andre kvalifiseringsrunde ble trukket i Genève den 22. juni. 2. kvalifiseringsrunde. Rosenborg spilte 2. kvalifiseringsrunde mot FK Qarabağ Ağdam fra. Overganger. Rosenborg brukte overgangsvinduet godt, og ble regnet som overgangsvinneren da viduet stengte 31. mars. Kjøpet av Trond Olsen fra Glimt blir nevnt som årets kjøp av NRK-ekspert Karl Petter Løken. Eksterne lenker. 09 Rosenborg Vesilahti. Vesilahti er en kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen har cirka 4 200 innbyggere og et areal på 353,94 km² hvorav 52,98 km² er vann. Vesilahti er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Akaa, Lempäälä, Nokia, Birkala, Sastamala og Urjala. Virdois. Virdois (finsk: Virrat) er en finsk by og kommune i landskapet Birkaland. Kommunen har cirka 4 200 innbyggere og et areal på 1 299,08 km² hvorav 136,73 km² er vann. Virdois er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alavus, Keuruu, Kihniö, Mänttä-Vilppula, Ruovesi, Seinäjoki, Ylöjärvi og Etseri. Byens finske navn "Virrat" er flertallsform av "virta" (strøm). Virdois er den eneste kommunen i Finland hvor navnet har flertallsform. Ylöjärvi. Ylöjärvi er en finsk by og kommune i landskapet Birkaland. Kommunen har cirka 29 900 innbyggere og et areal på 1 324,1 km² hvorav 208,62  km² er vann. Ylöjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Tavastkyro, Ikalis, Kihniö, Nokia, Parkano, Ruovesi, Tammerfors og Virdois. Äetsä. Äetsä er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Den 1. januar 2009 ble Äetsä kommune sammen med kommunene Mouhijärvi og Vammala slått sammen og ble til Sastamala kommune. Euraåminne. Euraåminne (finsk: Eurajoki) er en kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen har cirka 5 900 innbyggere og et areal på 349,26 km² hvorav 4,12 km² er vann. Euraåminne er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Eura, Luvia, Nakkila og Raumo. I kommunen finnes et av Finlands to kjernekraftverk, Olkiluoto. Kjernekraftverket har to reaktorer og en tredje reaktor er under oppføring. Finlands andre kjernekraftverk ligger i Lovisa. Harjavalta. Harjavalta er en kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen har cirka 7 500 innbyggere og et areal på 127,98 km² hvorav 4,02 km² er vann. Harjavalta er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Eura, Kumo, Nakkila og Ulvsby. Honkajoki. Honkajoki er en kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og et areal på 333,4 km² hvorav 1,8 km² er vann. Honkajoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Storå, Kankaanpää, Karvia, Kauhajoki og Siikainen. Cyrillaceae. Cyrillaceae er en familie av kurvplante-kladen (Asteridae) tilhørende ordenen Ericales, og hjemmehørende i tropisk Amerika. Den har 2 slekter med én art hver – henholdsvis "Cyrilla racemiflora" og "Cliftonia monophylla". Tidligere ble også slekten "Purdiaea" inkludert i denne familien, men i dag er det bred enighet om å plassere den i familien Clethraceae. Huittinen. Huittinen (eldre svensk: Vittis) er en finsk by og kommune i landskapet Satakunta. Kommunen har, etter sammenslåingen med Vampula 1. januar 2009, cirka 10 700 innbyggere og et areal på 539,66 km² hvorav 5,12 km² er vann. Huittinen er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kumo, Kjulo, Loimaa, Punkalaidun, Sastamala og Säkylä. Jämijärvi. Jämijärvi er en kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen har cirka 2 100 innbyggere og et areal på 224,27 km² hvorav 9,96 km² er vann. Jämijärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ikalis, Kankaanpää og Parkano. Kankaanpää. Kankaanpää er en finsk by og kommune i landskapet Satakunta. Kommunen har cirka 12 300 innbyggere og et areal på 705,03 km² hvorav 15,35 km² er vann. Kankaanpää er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Honkajoki, Ikalis, Jämijärvi, Karvia, Lavia, Parkano, Påmark, Sastamala og Siikainen. FA-cupen 1895/96. FA-cupen 1895/96 var den 25. sesongen av den engelske FA-cupen. Finalen ble spilt 18. april 1896 mellom The Wednesday og Wolverhampton Wanderers. Finalen ble spilt i Crystal Palace i London. Freeman Dyson. Freeman Dyson, Amerikansk-britisk fysiker og forsker Freeman John Dyson (født 15. desember 1923) er en britiskfødt amerikansk teoretisk fysiker og matematiker kjent for arbeid innenfor kvantefeltteori, faste materialers fysikk og kjernefysisk teknologi. Dyson er en aktiv kristen, motstander av nasjonalisme og tilhenger av kjernefysisk nedrustning og internasjonalt samarbeid. Dyson er også medlem av board of sponsors for "Bulletin of the Atomic Scientists". Dyson har markert seg som en skeptiker vedrørende global oppvarming. Karvia. Karvia er en kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen har cirka 2 800 innbyggere og et areal på 519,86 km² hvorav 17,93 km² er vann. Karvia er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Honkajoki, Jalasjärvi, Kankaanpää, Kauhajoki og Parkano. Kiikoinen. Kiikoinen er en kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen har cirka 1 300 innbyggere og et areal på 144,34 km² hvorav 6,29 km² er vann. Kiikoinen er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kumo, Lavia, Ulvsby og Sastamala. Kiukainen. Kiukainen (eldre svensk: Kiukais) er en tidligere kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen ble slått sammen med byen Eura 1. januar 2009. Kumo. Kumo (finsk: Kokemäki) er en finsk by og kommune i landskapet Satakunta. Kommunen har cirka 8 100 innbyggere og et areal på 53,34 km² hvorav 50,08 km² er vann. Kumo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Eura, Harjavalta, Huittinen, Kiikoinen, Kjulo, Lavia, Sastamala og Ulvsby. Gjennom bygden flyter Kumo älv (fi.: Kokemäenjoki). Kjulo. Kjulo (finsk: Köyliö) er en kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen har cirka 2 900 innbyggere og et areal på 259,3 km² hvorav 13,22 km² er vann. Kjulo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Eura, Huittinen, Kumo og Säkylä. Lappi. Lappi er en tidligere kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen ble slått sammen med Raumo kommune 1. januar 2009. Medaljen for 13. januar. Medaljen for 13. januar (litauisk: "Sausio 13-osios atminimo medalis") er en litauisk utmerkelse innstiftet til minne om begivenhetene som fant sted i Vilnius 13. januar 1991 da sovjetiske militærstyrker gikk til angrep på sivile som demonstrerte for Litauens frihet og selvstendighet. Medaljen tildeles borgere av Litauen eller andre land for innsats knyttet til forsvaret av Litauens frihet og selvstendighet i perioden januar til september 1991. Medaljen er i sølv og viser en engel som holder et menneske som holder et skjold med Gediminas-merket. Forsiden bærer også innskriften «Sausio 13» og «1991», «13. januar 1991» på litauisk. Medaljen er opphengt i et gult bånd med grønne og røde striper. Dette er fargene i Litauens flagg. Båndet har i tillegg også svarte striper. "Medaljen for 13. januar" er den hyppigst tildelte utmerkelse i Litauen. Inntil tusenårsskiftet ble den tildelt omkring 3000 personer. Fire nordmenn er tildelt "Medaljen for 13. januar". Leon Bodd, Hans Wilhelm Steinfeld og Thorvald Stoltenberg ble tildelt medaljen i 1992, mens Ingvald Godal fikk den i 1996. Lavia. Lavia er en kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen har cirka 2 000 innbyggere og et areal på 357,8 km² hvorav 36,6 km² er vann. Lavia er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Björneborg, Kankaanpää, Kiikoinen, Kumo, Påmark, Sastamala og Ulvsby. VersaEmerge. VersaEmerge er et amerikansk band fra Port St. Lucie, Florida. Bandet består av fem medlemmer, og er foreløpig signert til plateselskapet Fueled by Ramen. VersaEmerge ble dannet da deres tidligere band, My Fair Verona, ble splittet. Bandet ble grunnlagt av Blake Harnage og Anthony Martone da de fortsatt gikk på high school. Navnet «VersaEmerge» kommer fra uttrykket «versa» fra frasen «vice-versa», og fra uttrykket «emerge», som betyr å reise seg fra en negativ tilstand. Bandet begynte å finne sin egen sound. Deretter spilte de inn en EP, kalt "Cities Built On Sand". Der var Spencer Pearson vokal, Anthony James på keyboard, Josh Center på gitar and Nick O. (Osbourne) på bassgitar. Da Spencer, deres mannlige vokalist, forlot bandet, prøvde Sierra Kusterbeck seg som ny vokalist. De andre medlemmene var ikke sikre med en gang, men Harnage overbeviste dem om at hun var den rette for jobben og i 2007 ble hun med i bandet. I 2008 begynte bandet å spille inn deres andre EP, "Perceptions". Den ble gitt ut i mai 2008. Senere ble de kontaktet av Fueled by Ramen, og ble kort etter signert til dem. Etter det begynte de å jobbe med deres tredje EP, kalt "VersaEmerge". Denne EPen ble gitt ut 3. februar 2009, disponibel på nettbutikken til Fueled by Ramen, iTunes og på deres kommende turnéer, «The Secret Valentine Tour» og «Craig Owens Tour». EPen nådde som #44 på Billboard Heatseekers chart. Bandet kommer også til å opptre Give It a Name 2009 i Storbritannia og på Warped Tour, sommeren 2009. Luvia. Luvia er en kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen har cirka 2 000 innbyggere og et areal på 171,54 km² hvorav 2,48 km² er vann. Luvia er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Euraåminne, Nakkila og Björneborg. Sastmola. Sastmola (finsk: Merikarvia) er en kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen har cirka 3 400 innbyggere og et areal på 450,67 km² hvorav 4,62 km² er vann. Sastmola er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Storå, Kristinestad, Norrmark, Björneborg og Siikainen. Nakkila. Nakkila er en kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen har cirka 5 800 innbyggere og et areal på 184,89 km² hvorav 1,97 km² er vann. Nakkila er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Eura, Euraåminne, Harjavalta, Luvia, Björneborg og Ulvsby. Norrmark. Norrmark (finsk: Noormarkku'") er en tidligere kommune i landskapet Satakunta i Finland. Den 31. desember 2009 hadde kommunen 6 158 innbyggere og et areal på 332,06 km² hvorav 15,2 km² er vann. Norrmark var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Lavia, Påmark, Björneborg og Ulvsby. "Villa Mairea", tegnet av Alvar Aalto I Norrmark ble det tidlig industrivirksomhet med en sag og et jernverk som nå er nedlagt. Selskapet Rautaruukki har sin opprinnelse i det tidligere jernverket i Norrmark. Villaen "Villa Mairea" som ble tegnet av den verdensberømte arkitekten Alvar Aalto, ligger i nærheten av den tidligere industrivirksomheten. Den 1. januar 2010 ble Norrmark kommune slått sammen med Björneborg. Påmark. Påmark (finsk: Pomarkku) er en kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen har cirka 2 500 innbyggere og et areal på 332,06 km² hvorav 30,95 km² er vann. Påmark er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kankaanpää, Lavia, Sastmola, Björneborg og Siikainen. Påmark har en godt bevart tettbebyggelse med tallrike pittoreske trehus fra 1800-tallet. Siikainen. Siikainen er en kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen har cirka 1 700 innbyggere og et areal på 491,37 km² hvorav 28,29 km² er vann. Siikainen er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Honkajoki, Storå, Kankaanpää, Sastmola, Påmark og Björneborg. Säkylä. Säkylä er en kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen har cirka 1 700 innbyggere og et areal på 268,48 km² hvorav 107,91 km² er vann. Säkylä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Eura, Huittinen, Kjulo, Loimaa og Pöytyä. Ulvsby. Ulvsby (finsk: Ulvila) er en finsk by og kommune i landskapet Satakunta. Kommunen har cirka 13 700 innbyggere og et areal på 422,56 km² hvorav 21,83 km² er vann. Ulvsby er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Harjavalta, Kiikoinen, Kumo, Lavia, Nakkila og Björneborg. Ulvsby middelalderkirke "Sankt Olofs kyrka" ble påbegynt i 1332. Ved en restaurering i 2005 fant man ved sakristiet en sølvskatt på over 1400 mynter fra 1390-tallet. Dette er den største middelalderskatt som er funnet i Finland. Vampula. Vampula er en tidligere kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen ble slått sammen med Huittinen kommune 1. januar 2009. Taboo. __NOTOC__ Taboo var en norsk rockegruppe, startet på Mo i Rana i januar 1968 med Asbjørn Krogtoft som frontfigur. Han vurderte faktisk en stund å beholde navnet fra sitt foregående band 1-2-6, noe hans tidligere spillekamerater ikke var spesielt glade for. Da ASAs far, Magne Krogtoft, hørte om reaksjonen sa han: «Nei, det er vel tabu å hete 1-2-6». Dermed ble navnet Taboo. Historie. Nils Ole Steinbakk hadde vær trommeslager i The Arrows, mens Willy Andersen og Sverre Fagerli hadde spilt henholdsvis gitar og bass i The Strangers. Første konsert fant sted på Fossetangen på Selfors i utkanten av Mo i Rana i april 1968. Gruppa holdt kun sammen i knapt ett år, men rakk likevel å utgi to singler; «Vampire Tango»/«You're My Friend» og «Queen Of Spades»/«Fonebones Street». Musikken var litt psykedelisk og rå, men med sangharmonier. Forbildene var spesielt de britiske rockegruppene The Cream og Vanilla Fudge. I POP-Revyen lå Taboo øverst på popularitetsbarometeret i 37 uker på rad. De entret denne lista lenge før de hadde holdt noen konsert, og forsvarte sin plass i hele tre måneder etter at gruppa formelt var oppløst. Den første av originalbesetningen som takket for seg var Sverre Fagerli. Han ble raskt erstattet av bassisten Sverre Kjelsberg fra The Pussycats. Så ble Willy Andersen innkalt til militærtjeneste, og ble erstattet av Arne Schulze (fra The Quivers, og senere Popol Ace). Arne Schulze rakk kun å delta under en turné på Vestlandet før Willy Andersen hadde dimmet, men det var ikke lett å holde liv i et band som satset på psykedelisk rock i Norge. Like etter ble Taboo oppløst og ASA dannet gruppa The Clan, sammen med Nils Ole Steinbakk, Sverre Kjelsberg og Ottar Aasegg fra Pussycats. Kvartetten rakk å øve et par ukers tid for en planlagt plateinnspilling. De gjennomførte én eneste spillejobb før The Clan ble oppløst. Reunion på Gammelpopfestivalen. I januar 2008 spilte gruppa sammen igjen i Bodø, Fauske og Mo i Rana med et repertoar bestående av både gamle og nye låter. Willy Andersen hadde komponert en del nye melodier, som ASA hadde skrevet tekster til. Dermed gikk de senere i Hønsehuset Lydstudio i Bodø og spilte inn 11 sanger, blant disse låta «Antarctica». CDen Reborn er berammet utgitt 29. januar 2010. Fouquieriaceae. Fouquieria columnaris («Cirio»), også kalt «Boojumtre», i Mexico. Fouquieriaceae er en familie i kurvplante-kladen (Asteridae) tilhørende ordenen Ericales, og hjemhørende i ørken- og prerieområdene i Nord-Amerika. Den har 1 slekt – "Fouquieria" – med ialt 11 kjente arter. Slekten omfatter trærne «Ocotillo» "(F. splendens)" og «Boojumtreet» "(F. columnaris)". Artene foretrekker lave, tørre fjellsider, og er tørkeresistente. De har sukkulente stilker, ofte inntila 5 cm i diameter, med tynne bladstilker eller pigger med blader på. De er ikke i slekt med kaktus, og har tynnere stilker og større blad enn kaktusartene. Slekten og familien har navn etter den franske legen Pierre Fouquier (1776–1850). Artene er ikke særlig nært beslektet med noen andre planter, men det er allment anerkjent å plassere dem i ordenen Ericales. Tidligere ble de derimot klassifisert i ordenen "Violales", eller i en helt egen orden for seg selv – "Fouquieriales". Arter. Arten "Fouquieria shrevei" er unik ved at den kan vokse på grunn med svært høy konsentrasjon av gips, den har velduftende hvite blomster og får trolig frøene spredt evd hjelp av møll. Andre arter i slekten har ofte oransje eller røde blomster, og får sine frø spredt gjennom kolibri eller tre-bier. Structurae. Structurae er en database tilgjengelig på Internett, med beskrivelser av byggverk og strukturer slik som broer, skyskrapere, tårn og demninger. I tillegg inneholder databasen informasjon om selskaper og personer involvert i å planlegge eller bygge disse strukturene. Navnet "Structurae" er basert på det latinske ordet "strūctūra", som beskriver både handlingen å konstruere, og resultatet av denne handlingen. Structurae støttes av hundrevis av frivillige som bidrar med data, informasjon og bilder. De fleste oppføringene refererer fra spesialiserte journaler og andre kilder. Grunnleggeren, Nicolas Janberg, er en bro-ingeniør som bestemte seg for å lage databasen da han underviste ved Princeton University. Structurae var basert på arkitektur-databasen archINFORM, som regnes som et pionerprosjekt innen katalogisering av bygningsdata på Internett. Structurae-databasen og dens nettside er tilgjengelig på tre språk – engelsk, fransk og tysk. Prosjektet finansieres gjennom reklame på nettsiden, sponsorer og salg av oppføringer for bedrifter. Nettstedet består av over 100 000 individuelle sider programmert i ColdFusion, og det bruker en MySQL-database. Apl.de.ap. Allan Pineda Lindo, (født 28. november 1974 i Pampanga, Filippinene) kjent under artistnavnet apl.de.ap, er en amerikansk musiker og medlem i Black Eyed Peas. Bakgrunn. Lindo ble født i Sapang Bato, Angeles City, Pampanga, på Filippinene. Hans mor er filippinsk, og hans far var en afro-amerikaner, som forlot familien kort tid etter at han var født. Han ble senere sponset gjennom Pearl S. Buck Foundation, en organisasjon som bistår foreldreløse asiatisk-amerikanske barn. Han kom i kontakt med sin personlige sponsor, Joe Ben Hudgens, gjennom et "a dollar-a-day-"program. Han ble som 11-åring sendt til USA for behandling for Nystagmus, ufrivillige øyebevegelser. I løpet av oppholdet i USA ble det iverksatt en prosess der Hudgens ble mer involvert i Lindos liv, og etter tre år, da Lindo var 14 år, ble han offisielt adoptert av Hudgens og bosatte seg i Los Angeles, USA. I Los Angeles gikk han på John Marshall High School, hvor han møtte William Adams (will.i.am), nevøen til Hudgens' romkamerat. Marcgraviaceae. Marcgraviaceae er en familie av busk-planter og lianer tilhørende ordenen Ericales, med 5-6 slekter og ca 100 arter. Artene har oftest motstilte, flikete blader. Blomstene produserer nektar, og har fem kronblad. Alladin. Alladin var en Tusenfryd-attraksjon fra 1996 til 2004, og sto ved inngangen til Morgan Kane City. Attraksjonen ble i 2004 erstattet med Roll-Over. Alladin var en av de første attraksjonen fra produsenten A.R.M Rides. Attraksjonen var en nesten helt lik kopi av attraksjonen Rainbow fra produsenten Huss som oppfant attraksjonen på 1970-tallet. Alladin hadde en kapasitet på 22 passasjerer på en tur. Attraksjonen var godt likt, men krevde mye vedlikehold. Attraksjonen ble sendt til England for utbedring uten hell. Sommeren 2003 sto attraksjonen mest stille, og i 2003-2004 ble den solgt til Axels tivoli. Tivoliet har en tilsvarende attraksjon som heter All-Baba. Det er usikkert om de har brukt Alladin som delemaskin for sin All-Baba. All-Baba og eller Alladin er en av flere attraksjoner på Momarkedet. Albertosaurus. Albertosaurus (Alberta øgle) var en tyrannosaurid theropod dinosaur som levde i det vestlige Nord-Amerika i sen kritt for mer enn 70 millioner år siden. Som tyrannosaurid, var den en iherdig jeger med to små armer. På hver arm hadde den to fingre. Hendene var ikke så nyttige, men de ble brukt bl. a. til å lene seg på døde øgler imens den spiste og kanskje til å løfte overkroppen når den skulle reise seg opp, men på den andre siden hadde Albertosaurus et massivt hode med en rekke store, skarpe tenner. Denne øglen kan ha vært på toppen av næringskjeden i sitt lokale økosystem. Selv om theropoder var relativt store, så var Albertosaurus mye mindre enn sine berømte slektninger. F. eks. Tyrannosaurus. Mer enn 30 fossiler har blir funnet av denne øglen. Dette har bidratt til at forskere har funnet ut mer om Albertosaurus anatomi. Forklaring. Albertosaurus var mindre enn den virkelig gigantiske tyrannosaurider som Tarbosaurus og Tyrannosaurus. Gjennomsnittlig høyde for voksne Albertosaurer var ca. 3 meter og lengden ble ca. 9 meter. En voksen Albertosaurus kunne veie mellom 1,3 til 1,9 tonn. Kjeven hadde mer enn 60 banan-formede tenner med forskjellige størrelser. Over hvert øye hadde den en beinete kam som ble antakelig brukt for å imponere hunnene. Alle tyrannosaurider, inkludert Albertosaurus, delte et lignende organutseende. F. eks. det tunge hodet og en lang hale. Maurice Glaize. Maurice Glaize (født 26. desember 1886 i Paris, død 17. juli 1964 i La Rochelle) var konservator ved Angkor fra 1937 til 1945. I 1944 ga han ut en guide til templene med tittelen "Les Monuments du groupe Angkor" ("Monumentene i Angkorgruppen"), som stadig brukes av besøkende. Etter å ha studert arkitektur – han ble uteksaminert i 1919 som DPLG arkitekt i slutten av første verdenskrig – var han arkitektekspert hos Credit Foncier, først i Phnom Penh (Kambodsja), deretter i Saigon (Cochin), mellom 1928 og 1934. Fra 1934 til begynnelsen av 1936 var han arkitekt på Credit Foncier de Dakar (Senegal). Tilbake i Paris, la han fram sitt kandidatur til den franske skole i Det Fjerne Østen (EFEO), ble medlem i slutten av 1936 og vendte tilbake til Kambodsja, hvor han var i Angkor fra oktober 1936. På Angkor ledet han utgravningen og restaureringen av Østre Mebon, Phnom Krom og Phnom Bo, samt begynte arbeidet på Preah Khan, Bayon og Angkor Thom. Hans verker. Ut over tallrike artikler i publikasjoner av EFEO, er Maurice Glaize kjent i den brede offentlighet gjennom utgivelsen av boken "monumentene i Angkorgruppen", hvis første utgave kom ut i 1944. Boken brukes fortsatt av besøkende. Den ble trykt på nytt i 1948, 1963 og 1993 og flere ganger siden da. Steinar Strøm. Steinar Strøm (født 10. april 1942) er en norsk sosialøkonom og professor i økonomi. Han er i dag Emeritus ved Universitetet i Oslo. Strøm har et professorat ved Universitetet i Torino i Italia og er rådgiver ved Frischsenteret. Strøm har særlig forsket mye innen mikroøkonometri og arbeidsmarkedsøkonomi. Strøm er medlem av Rikslønnsnemnda, oppnevnt til 28. februar 2013. FA-cupen 1896/97. FA-cupen 1896/97 var den 26. sesongen av den engelske FA-cupen. Finalen, som ble spilt 10. april 1897, ble spilt mellom Aston Villa og Everton. Også denne sesongen ble finalen spilt i Crystal Palace i London. Agenda. Agenda betyr innen politikk og diplomati dagsorden, det vil si hvilke spørsmål som blir tatt opp til politisk behandling. Evnen for en gruppe eller person til få få sine personlige interesser inn i en beslutningsprosess omtales ofte som «sette agenda». Ordet stammer opprinnelig fra latin, men har kommet inn i norsk fra engelsk. Innen feltet maktforskning innen statsvitenskapen, fokuseres det på hvilke grupper og aktører som har mulighet til å fastsette eller hindre politiske spørsmål som kommer opp debatt eller vedtak. Særlig blir det fokusert på evnen til å hindre spørsmål fra å bli vurdert (det å ikke fatte en beslutning regnes også som en beslutning). Deva (hinduisme). Deva (देव på devanagari) er sanskrit for "guddom". Det kan i forskjellige kontekster tolkes som gud, ånd, semi-gud, hellig vesen, guddom eller ethvert høyerestående overnaturlig vesen. De står i motsetning til de normalt demoniske asuraene. Anne Randi Haugejorden. Anne Randi Haugejorden (født 20. mars 1966) er en norsk fløytist, oppvokst i Tinn kommune, og utdannet fra Norges Musikkhøgskole og Kgl. Danske Musikkonservatorium i København. Utdannelsen omfatter blant annet diplomstudium i fløytespill, og utøvende hovedfag med fordypning i musikkformidling. Hun har blant annet studert med Per Øien og Toke Lund Christiansen. Siden 1991 har hun gjort seg gjeldende på en rekke ulike arenaer som utøver: Hun har bla. turnert for Rikskonsertene og har deltatt som kammermusiker og solist ved en rekke plateinnspillinger, festivaler og konsertserier. Hun har spilt med de fleste norske symfoniorkestre, og har vært ansatt som solofløytist i Kristiansand Symfoniorkester siden 2003. Sastamala. Sastamala er en finsk by og kommune i landskapet Birkaland. Kommunen har cirka 24 500 innbyggere og et areal på 1 387,69 km² hvorav 96,14 km² er vann. Sastamala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Huittinen, Tavastkyro, Ikalis, Kankaanpää, Kiikoinen, Kumo, Lavia, Nokia, Punkalaidun, Urjala og Vesilahti. Sastamala kommune ble til 1. januar 2009 gjennom sammenslåing av kommunene Vammala, Äetsä og Mouhijärvi. St. Olavs kyrka i Tyrvää "Sankt Olavs kyrka" i Tyrvää ble bygget på begynnelsen av 1500-tallet. Kirken ligger på en odde i innsjøen "Rautavesi". En brann i kirken i 1997 skadet interiøret, men etter restaurering ble kirken gjenåpnet i 2003. Odden med kirken og landskapet rundt ligger i "Kulturlandskapet Rautavesi" som er et av Finlands 27 nasjonallandskap. Michael White. Michael White (født 29. desember 1948i Adelaide i Sør-Australia, død 4. april 2008 i San Diego i California) var grunnlegger av narrativ terapi. White var en praksitesrende sosialarbeider og familie terapeut, co-director for Dulwich Centre i Adelaide i Sør-Australia. Han skrev bøker om familieterapi og narrativ terapi, narrativ praksis og narrativ teori. White ble tidlig influert av system teori og kybernetikk (Gregory Bateson). Hans arbeid fikk inspirasjon fra mange kilder, inkludert litteratur teori (Jerome Bruner), Kulturell antropologi (Clifford Geertz, Barbara Myerhoff, Victor Turner), ikke strukturalistisk psykologi (William James, Lev Vygotsky) og fransk poststrukturalistisk filosofi (Jacques Derrida og Michel Foucault). Bibliografi. Michael White's bøker har også blitt publisert på dansk, spansk, japansk, svensk, italiensk, tysk, kinensisk, finsk og fransk. Asura. Asura er en gruppe semiguder som opptrer i forskjellige religioner, blant annet i hinduismen og buddhismen. I hinduismen. I hinduismen er "asura" (Sanskrit: असुर) en gruppe maktsøkende guddommer som ofte omtales som demoniske. De er i opposisjon til devaene. Begge gruppene er barn av Kashyapa. Synet på asuraene i hinduismen varierer, da mange guddommer som på et tidspunkt var asuraer senere har blitt kjent som devaer. I buddhismen. Asuraer opptrer som en type overnaturlige vesner i tradisjonell buddhistisk kosmologi. George Coedès. George Coedès (født 10. august 1886 i Paris i Frankrike, død 2. oktober 1969 samme sted) var en ekspert i sørøstasiatisk arkeologi og historie. Coedès ble direktør for det thailandske nasjonalbiblioteket i 1918, og i 1929 ble han leder for L'École française d'Extrême-Orient, en stilling han beholdt fram til 1946. Deretter bodde han i Paris inntil sin død i 1969. Han skrev to kjente tekster innenfor sitt fagområde: "The Indianized States of Southeast Asia" (1968, 1975) og "The Making of South East Asia" (1966), såvel som tallrike artikler hvor han utviklet konseptet om det indianiserte kongerike. Moderne studier har riktignok vist at indianiseringen var mindre komplett enn Coedès hadde ment og at mange innfødte trekk overlevde under den indiske overflaten. George Coedès krediteres for å ha gjenoppdaget det tidligere kongeriket Srivijaya, som var sentrert omkring den moderne indonesiske byen Palembang. Ⱥ. Ⱥ og ⱥ ("A" med skråstrek gjennom) er en modifisert bokstav i det latinske alfabetet. Senćoŧen, som bare skrives med majuskler har Ⱥ som den tredje bokstaven i alfabetet, mellom Á og B, og bruker den til å representerere diftongen [ej]. Christian Kølle gav ut to bøker, der han brukte sin egen rettskrivning: "Kort Beskrivelse over Snarøen" (1792) og "Ær dæt fårnuftigt at have Religion?" (1794). Prinsippet bak Kølles rettskrivning var ortofoni, dvs. at hver lyd skulle representeres av en bokstav og at en bokstav alltid representerte samme lyd. Kølle brukte bokstaven "ⱥ" som en erstatning for bokstavkombinasjonen "aa" (altså som en moderne "å"). Bokstaven ble ikke bare brukt der man vanligvis skrev "aa", men også der "o" ble uttalt som "å", f.eks. i «som» – «sⱥm», «komme» – «kⱥmme». Grunnen til at Kølle valgte å sette skråstrek gjennom en "a", var at dette var det samme som ble gjort med "o" når den representerte lyden "ø". I Unicode kodes ⱥ som U+023A (Ⱥ) og U+2C65 (ⱥ). Referanser. A 12 Kinako. Kinako er et pulver laget av ristede søyabønner som er avskallede og knust til et fint pulver. Det er lysegult/brunt. Ordet kommer fra japansk kinako, som betyr ”gult pulver”. Siden det er laget av soyabønner, er det ganske sunt, men det blandes ofte med sukker. Kinako brukes oftest som strø på riskaker eller andre ｔradisjonelle, japanske søtsaker. Det finnes også drikker med kinako. En søtsak kalt yaseuma, er en type brede hvetenudler som drysses med kinako og sukker. Dette er en sørjapansk spesialitet. Kinako er ganske enkelt å lage selv, men det er få mennesker som gjør det. Lager man kinako for hånd, er man nødt til å pelle av skallet på soyabønnene én for én, og det blir fort tidkrevende å lage nok til én gangs forbruk. Garam masala. Garam masala er en indisk krydderblandning. Blandingen kan variere, men inneholder som regel; sort pepper, chilipepper, koriander, spisskummen, kardemomme, kanel, muskat og nellik. "Garam" betyr sterk og "masala" betyr krydderblanding. Ⱦ. Ⱦ og ⱦ ("T" med skråstrek gjennom) er en bokstav som brukes sammen med det latinske alfabetet. Den er den 29. bokstaven i senoćŧen sitt alfabet (som bare inneholder majuskler), mellom T og Ṯ. Den representerer en ustemt, glottal, dental frikativ – /ʦ̪ʼ/. I Unicode kodes den som U+023E (Ⱦ) og U+2C66 (ⱦ) T 12 Ý. Ý og ý ("Y" akutt aksent er den 27. bokstaven i det færøyske alfabetet mellom y og æ, den 29. bokstaven i islandske alfabetet, mellom y og þ og den 29. bokstaven i det turkmenske alfabetet, mellom y og z. På færøysk representerer den lyden diftongen [ʊi] eller [ʊiː], mens den på islandsk representerer lyden [i:]. På turkmensk representerer den lyden [j]. På tsjekkisk og slovakisk, brukes også ý, men her er akutt aksent et diakritisk tegn som markerer lang uttale av y-en, og den ansees ikke for å være en egen bokstav. I Unicode kodes ý som U+00DD (Ý) og U+00FD (ý). Y 02 Bang Na Expressway. Bang Na Expressway (fullt navn: Bang Na – Bang Pli – Bang Pakong Expressway), offisielt Burapha Withi Expressway (thai: ทางพิเศษบูรพาวิถี), er en 54 km lang opphøyd motorvei med seks kjørefelt i Bangkok, Thailand. Den er en bomvei som er en del av motorveien Bang Na-Trat og er skiltet som National Highway 34. Motorveien er anlagt på en viadukt, som er en bro med mange spenn. Spennene er gjennomsnittlig 42 meter lange. Bredden er 27 meter og broen ble ferdig i mars 2000. Den er verdens lengste veibro, men er ekskludert fra enkelte lister fordi den for det meste ikke krysser vann, kun en elv og noen kanaler. Ⱡ. Ⱡ og ⱡ ("L" med dobbel gjennomstreking) er en bokstav som brukes i melpa og nii, to språk som snakkes på Papua Ny Guinea. På begge språk representerer den en velar frikativ lateral. I Unicode kodes den som U+2C60 (Ⱡ) og U+2C61 (ⱡ). L 10.02 Ɫ. Ɫ og ɫ ("L" med tilde gjennom) er en bokstav som brukes i språket kobon på Papua Ny Guinea, der den representerer en alveopalatal frikativ, i motsetning til l (alveolar lateral) og ƚ (retrofleks lateral flapp). I Unicode kodes ɫ som U+2C62 (Ɫ) og U+026B (ɫ). L 07 Tobakkindustriens Felleskontor. Tobakkindustriens Felleskontor (TIF) er en norsk organisasjon som ofte har opptrådt på vegne av norsk tobakksindustri. Organisasjonen ble stiftet i 1970. Kontoret holder til i Oslo og har organisasjonsnummer 971 435 046. Foreningen var lenge ledet av advokat Arne M. Falch. I 2006 var kontoret ledet av disponent Truls O. Johansen. Jan Robert Kvam var styreleder i 2000 og 2008. Charles Higham. Charles Higham (født 1939 i Coromandel i New Zealand) er en britisk arkeolog, best kjent for sitt arbeide i Sørøst-Asia. Blant hans nevneverdige bidrag til arkeologien er hans arbeider om Angkor-sivilisasjonen i Kambodsja og hans nåværende arbeid ved Ban Non Wat. Han er professor på University of Otago i Dunedin, New Zealand. Higham baserte sin doktoravhandling på studier av knokler av tamkveg i Sveits og Danmark. Eleanor Mannikka. Eleanor Mannikka, fra Indiana University of Pennsylvania, er en akademiker innenfor studier i Sydøst-Asia. I sitt best kjente verk, "Angkor Wat: Time, Space and Kingship" argumenterer hun for at dimensjonene, ensretningen og basrelieffene i Angkor Wat avslører at Suryavarman II var en guddommelig utpekt konge. Storstrømsbroen. Storstrømsbroen er en buebro som forbinder Sjælland (Masnedø) og Falster. Broen, som er 3 199 m lang og 9 m bred, er prosjektert av Anker Engelund. Det lengste spennet er 136 m og den maksimale seilingshøyden er 26 m. Den fører en tofeltsvei og en enkeltsporet jernbane over Storstrømmen. Broen ble innviet i 1937 av kong Christian 10. Inntil Farøbroenes åpning i 1985 var den en del av hovedveien mellom København og Gedser. Banasura. Banasura (også kalt Bana (sanskrit: बाणासुर), er i hindumytologien en tusenarmet asura og sønn av Bali. Bana var en mektig og fryktelig asura. Alle mennesker, til og med kongen av jorda og devaene i himmelen var redde for ham. Bana var i sivas følge. Bana regjerte i det nåværende sentrale Assam med hovedstad i Sonitpur (det nåværedende Tezpur, Assam). Christian Clausen. Christian Clausen (født 6. mars 1955) er en dansk næringslivsleder. Han tiltrådte som konsernsjef i Nordea 2007. Clausen er utdannet som cand.polit. ved Københavns universitet. Han var i årene 2000-2007 sjef for Nordea Asset Management and Life. Alastaro. Alastaro er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen ble sammen med Mellilä slått sammen med Loimaa kommune 1. januar 2009. Aura (Finland). Aura er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 3 800 innbyggere og et areal på 95,59 km² hvorav 0,35 km² er vann. Aura er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Lundo, Pöytyä, Rusko, Tarvasjoki og Åbo. Finland Halikko. Halikko er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den ble slått sammen med Salo kommune 1. januar 2009. Sankt Karins. Sankt Karins (finsk: Kaarina) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 30 400 innbyggere og et areal på 151,38 km² hvorav 1,03 km² er vann. Sankt Karins er en forstadskommune til Åbo. Den er enspråklig finsk. Av alle enspråklig finske kommuner i Finland er Sankt Karins den kommunen som har størst svenskspråklig minoritet (over 1100 finlandssvensker). Foruten Åbo grenser kommunen til Lundo, Pemar, Sagu og Pargas. Kiikala. Kiikala er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den ble slått sammen med Salo kommune 1. januar 2009. Kisko. Kisko er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble den slått sammen med Salo kommune. Koski Tl. Koski Tl (eldre svensk: Koskis) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 2 500 innbyggere og et areal på 192,43 km² hvorav 0,96 km² er vann. Koski Tl er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Loimaa, Marttila, Pöytyä, Salo, Somero og Ypäjä. Gustavs. Gustavs (finsk: Kustavi) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 900 innbyggere og et areal på 168,32 km² hvorav 1,95 km² er vann. Gustavs er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Brändö, Nådendal, Tövsala, Nystad og Pargas. Gustavs er en øykommune som har broforbindelse med fastlandet på Tövsala. Broen ble åpnet i 1982. Kommunen har sitt navn etter Gustav III av Sverige som lot bygge en kirke i Gustavs i 1783. Kuusjoki. Kuusjoki er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Salo kommune. Laitila. Laitila (eldre svensk: Letala) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 8 500 innbyggere og et areal på 545,36 km² hvorav 13,65 km² er vann. Laitila er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Eura, Mynämäki, Pyhäranta, Raumo, Nystad og Vehmaa. Lemu. Lemu (eldre svensk: Lemo) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den ble sammen med Villnäs sammenslått med Masku kommune 1. januar 2009. Vanlig korstroll. Vanlig korstroll ("Asterias rubens") er en art sjøstjerne i gruppen Forcipulatida. Denne arten har stor utbredelse i østlige deler av Atlanterhavet, fra Senegal og nordover til Barentshavet og Kvitsjøen. Lundo. Lundo (finsk: Lieto) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 15 800 innbyggere og et areal på 200,2 km² hvorav 1,65 km² er vann. Lundo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Aura, Sankt Karins, Pemar, Tarvasjoki og Åbo. Gjennom Lundo flyter Aura å. Dens største foss Nautelankoski ligger i kommunen. Loimaa. Loimaa er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen med kommunene Alastaro og Mellilä 1. januar 2009, cirka 17 100 innbyggere og et areal på 852 km² hvorav 3,88 km² er vann. Loimaa er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Huittinen, Humppila, Koski Tl, Marttila, Oripää, Punkalaidun, Pöytyä, Somero, Säkylä og Ypäjä. Vennskapsby i Norge er Skien. Marttila. Marttila (eldre svensk: Sankt Mårtens) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 2 000 innbyggere og et areal på 196 km² hvorav 0,94 km² er vann. Marttila er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Koski, Loimaa, Pemar, Pöytyä, Salo og Tarvasjoki. Masku. Masku (eldre svensk: Masko) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 9 400 innbyggere og et areal på 204,36 km² hvorav 1,37 km² er vann. Masku er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Mynämäki, Nousis, Rusko, Reso, Nådendal og Tövsala. Mellilä. Mellilä er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen ble sammen med Alastaro slått sammen med Loimaa kommune 1. januar 2009. Merimasku. Merimasku er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble kommunene Merimasku, Velkua, Rimito slått sammen med Nådendal kommune. Mietoinen. Mietoinen (eldre svensk: Mietois) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar ble den slått sammen med Mynämäki kommune. Muurla. Muurla er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble den slått sammen med Salo kommune. Mynämäki. Mynämäki (eldre svensk: Virmo) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 8 000 innbyggere og et areal på 522,41 km² hvorav 2,65 km² er vann. Mynämäki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Aura, Eura, Laitila, Masku, Nousis, Pöytyä, Rusko, Tövsala og Vehmaa. Nådendal. Nådendal (finsk: Naantali) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 18 400 innbyggere og et areal på 4,05 km² hvorav 1,95 km² er vann. Nådendal er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Masku, Reso, Tövsala, Åbo og Pargas. 1. januar 2009 ble kommunene Rimito, Merimasku og Velkua slått sammen med Nådendal kommune. Byens vokste opp rundt et birgittinerkloster som ble anlagt i Nådendal i 1443. Klosteret bar det latinske navnet "Vallis Gratiae", derav navnet Nådendal. På 1800-tallet ble byen kjent for sitt kurbad. I Nådendal ligger den finske presidents sommerresidens Gullranda (fi. "Kultaranta"). Muminvärlden (fi. "Muumimaailma") er en kjent turistattraksjon i Nådendal. Dette er en barnevennlig opplevelsespark med Tove Janssons mummitroll som tema. Parken ble anlagt i 1993. Hver sommer den 27. juli feires "syvsoverdagen" i Nådendal. Feiringen fant sted første gang i 1889. Nådendal kraftverk er opprinnelig et kullkraftverk fra 1972, på ialt 366 MW effekt. Det har blitt modernisert til også å kunne brenne fyringsolje og biomasse. Nousis. Nousis (finsk: Nousiainen) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 4 800 innbyggere og et areal på 199,45 km² hvorav 0,62 km² er vann. Nousis er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Masku, Mynämäki, Pöytyä og Rusko. Nousis var sete for Finlands første biskop. Bispesetet ble flyttet til "Korois" i Sankt Marie i 1229. Oripää. Oripää er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 1 400 innbyggere og et areal på 117,74 km² hvorav 0,1 km² er vann. Oripää er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Loimaa og Pöytyä. Bickershawfestivalen. Bickershawfestivalen var enkeltstående friluftskonserter, som fant sted på Heron Lodge Farm Bickershaw Lane i Manchesterdistriktet, (4,8 km sørøst for Wigan, Lancashire), fredag 5. mai, lørdag 6. mai og søndag 7. mai 1972. Festivalarrangementet. Næringslivet i området hjalp til med finansieringen. Hovedarrangør og festivalhøvding var Jeremy Beadle. I tillegg til rockeorkestrene var det også stupeoppvisning ned i et forholdsvis lite plastbasseng, klovner og folk i teaterkostymer, mens Donovans opptreden ble ledsaget av solodans fra en kvinnelig bakgrunnsdanser. Etter et voldsomt regnskyll i dagene før festivalen tok til, sto hele teltcampen under vann. Det kom også flere mindre regnbyger i løpet av helgen. Under festivalen foregikk det utstraktsalg av brukte billetter til halv pris fra dem som alt var kommet innenfor gjerdene. Selv billettørene var behjelpelige med slikt gjensalg, eller lot være å sjekke billettene, slik at folk kunne strømme fritt innenfor portene. Dermed tapte arrangørene store deler av inntektene. Etter at de hadde fått forskuddsvis betaling forlot i tillegg det meste av vaktstyrkene arenaen allerede første dag. Ettersom ingen av organisatorene fant seg uleilighet til å vaske og tørke av scenegulvet var snart hele podiet dekket av gjørme. Skjellsettende konsertpplevelser. Blant publikum var tenåringen Joe Strummer, senere frontfigur i (The Clash). Han har omtalt festivalen som den mest skjellsettende konsertopplevelsen han noen sinne har hatt. Spesielt godt husket han den nattlige opptredenen til Captain Beefheart. En ung Elvis Costello var også tilstede, og mintes at han sto til anklene i søla, fullstendig forbløffet over det fem timer lange settet til Grateful Dead. Det var der og da han bestemte seg for å sette sammen sitt eget band. Som 16 åring reiste dessuten den senere rockebiografen Mick Middles til Bickershaw på mopeden sin, kun for å få med seg søndagens konsert med Grateful Dead. Bickershaw Deeply Vale 2007. Dette er så langt eneste gang Bickershaw har blitt brukt til konsertformål, men 35 år senere gikk Chris Hewitt igang med å utarbeide planer for en ny festival i samarbeid med arrangørene av Deeply Vale festivalen. Festivalen skulle hete Bickershaw Deeply Vale og skulle holdes på nøyaktig samme sted. Bickershaw Deeply Vale 2007 skulle gått av stabelen fredag 29. juni og vart til søndag 1. juli 2007, men Hewitt så seg nødt til å avlyse den på grunn av sønnens sykdom, (og en viss lokal motstand). Hewitts 23 år gamle sønn, Tom Hewitt, var nemlig etter en større kirurgisk operasjon blitt lagt i respirator. I første omgang ble festivalen utsatt til 2008, men det synes ikke å ha vært aktivitet på festivalens hjemmesider siden november 2007. Festival-DVD fra 1972. I juli 2007 utga Ozit Morpheus Records DVDen "Bickershaw Festival 1972. Rare Festival Footage" (Ozit DVD 0006), regissert av Chris og Tom Hewitt. DVDen har utvalgte konsertopptak, dokumentarklipp fra festivalcampen og nye intervjuer. Dessverre må det ha vært sparsomt med gode filmopptak fra 1972, så store deler av opptredenene er bildelagt med svart/hvitt fotografier. Både fotografiene og de samme dokumentariske filmsnuttene vises flere ganger. Med større oppfinnsomhet i bruken av originale fotos kunne nok det historiske minne- og memoarproduktet vært langt bedre. Andre artister som deltok i Bickershawfestivalen var; Dr. John (the Night Tripper), Flamin' Groovies, "Sam Apple Pie", "Brotherhood of Breath", The Hawkwind, "Neophonic Symphony Orchestra", Linda Lewis, "The Pacific Gass and Electric", "Mike Westbrook Band", "Brinsley Schwarz" (with Nick Lowe), "Al Stewart", "Stackridge", "Joe's Light", "Haydock Brass Band", "Jonathan Kelly", "Chees and Chong" og Wishbone Ash. Trivia. Arrangør, og senere fjernsynsvert, Jeremy Beadle, ble i 2001 utnevnt til medlem av Order of the British Empire for veldedighetsarbeid. Han døde av lungebetennelse 30. januar 2008. Pemar. Pemar (finsk: Paimio) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 10 200 innbyggere og et areal på 240,05 km² hvorav 1,69 km² er vann. Pemar er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Lundo, Sankt Karins, Marttila, Salo, Sagu og Tarvasjoki. Pemar er kjent for sitt sanatorium som ble tegnet av Alvar Aalto. Bjärnå. Bjärnå (finsk: Perniö) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. januar 2009 ble kommunen slått sammen med Salo kommune. Bjärnå ligger nær den svensk-finske språkgrensen ved sørvestkysten av Finland. Kommunen var finskspråklig. I 2002 var bare 1,7 % av befolkningen svensktalende, men ved forrige sekelskifte utgjorde de svensktalende rundt 12 %. Etter annen verdenskrig mottok Bjärnå rundt personer fra de tidligere finske områdene i Karelen. I Bjärnå ble det bygd jernverk på 1600-tallet, og metall- og verkstedsindustrien er fortsatt viktig i bygden. Jernverket i "Mathildedal" (fi. Matilda) utviklet seg til en fabrikk for landbruksmaskiner som ble nedlagt i 1968. I de senere tiår har Mathildedal utviklet seg til et fritids- og turistsenter. Pertteli. Pertteli (eldre svensk: Sankt Bertils) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble kommunen slått sammen med Salo kommune. Pikis. Pikis (finsk: Piikkiö) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble kommunen slått sammen med Sankt Karins kommune. Pyhäranta. Pyhäranta er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 1 400 innbyggere og et areal på 148,22 km² hvorav 4,97 km² er vann. Pyhäranta er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Laitila, Raumo og Nystad. Pöytyä. Pöytyä er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 8 400 innbyggere og et areal på 148,22 km² hvorav 23,66 km² er vann. Pöytyä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Aura, Eura, Loimaa, Marttila, Mynämäki, Nousis, Oripää, Rusko, Säkylä, Tarvasjoki og Åbo. Reso. Reso (finsk: Raisio) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 24 100 innbyggere og et areal på 49,3 km² hvorav 0,6 km² er vann. Reso er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Masku, Nådendal, Rusko og Åbo. Reso kirke er fra første del av 1500-tallet. Reso er en industriby. Største arbeidsgiver er næringsmiddelbedriften "Raisio". Rusko. Rusko er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen med Vahto kommune 1. januar 2009, cirka 5 800 innbyggere og et areal på 127,91 km² hvorav 0,7 km² er vann. Rusko er en finskspråklig kommune. Rimito. Rimito (finsk: Rymättylä) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. januar 2009 ble kommunene Rimito, Merimasku og Velkua slått sammen med Nådendal kommune. Salo. Salo er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 54 800 innbyggere og et areal på 2 061,74 km² hvorav 74,82 km² er vann. Salo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Karislojo, Koski, Lojo, Kimitoön, Marttila, Nummi-Pusula, Pemar, Raseborg, Sagu og Somero. Den 1. januar 2009 ble kommunene Bjärnå, Halikko, Kiikala, Kisko, Kuusjoki, Muurla, Pertteli, Suomusjärvi og Finby slått sammen med Salo kommune. Sagu. Sagu (finsk:Sauvo) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 253,8 km² hvorav 1,27 km² er vann. Sagu er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Sankt Karins, Kimitoön, Pemar, Salo og Pargas. Kommunen har mange fritidsboliger ved sjøen, og folketallet øker vesentlig om sommeren. Somero. Somero er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 9 500 innbyggere og et areal på 697,69 km² hvorav 26,78 km² er vann. Somero er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Jockis, Koski, Nummi-Pusula, Loimaa, Salo, Tammela og Ypäjä. Suomusjärvi. Suomusjärvi er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. januar 2009 ble den og kommunene Bjärnå, Halikko, Kiikala, Kisko, Kuusjoki, Muurla, Pertteli og Finby slått sammen med Salo kommune. Tövsala. Tövsala (finsk: Taivassalo) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 1 700 innbyggere og et areal på 142,08 km² hvorav 1,64 km² er vann. Tövsala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Gustavs, Masku, Mynämäki, Nådendal, Nystad og Vehmaa. Om sommeren mangedobles folketallet i kommunen på grunn av alle feriegjestene. Tarvasjoki. Tarvasjoki er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og et areal på 102,42 km² hvorav 0,47 km² er vann. Tarvasjoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Aura, Lundo, Marttila, Pemar og Pöytyä. Vahto. Vahto er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble den slått sammen med Rusko kommune. Vehmaa. Vehmaa (eldre svensk:Vemo) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 2 400 innbyggere og et areal på 192,18 km² hvorav 3,41 km² er vann. Vehmaa er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Laitila, Mynämäki, Tövsala og Nystad. Velkua. Velkua er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble kommunene Merimasku, Velkua og Rimito slått sammen med Nådendal kommune. Ᵽ. Ᵽ og ᵽ ("P" med en strek gjennom) er en bokstav som brukes på letuama/tanamukaenes språk. Bokstaven representerer en bilabial frikativ. I Unicode kodes ᵽ som U+2C63 (Ᵽ) og U+1D7D (ᵽ). P 09 Ɽ. To versjoner av majuskelen. Utgaven til høyre er identisk med minuskelen. Ɽ og ɽ ("R" med krok) er en bokstav som brukes i flere språk i Sudan, bl.a. heiban, koalib, moro og otoro, og alfabetiseres som en egen bokstav, etter r. Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet for en retrofleks flapp, lyden vi på norsk gjerne kaller tjukk l. To ulike utgaver av majuskelen til denne bokstaven finnes: En som er basert på en majuskel r med hale, og en som er lik minuskelen, men høyere. I Unicode kodes ɽ som U+2C64 (Ɽ) og U+027D (ɽ). R 01.2 Ụ. Ụ og ụ ("U" med prikk under) er den 29. bokstaven i det pan-nigerianske alfabetet, mellom u og v, og den representerer lyden [ʊ]. På vietnamesisk markerer en prikk under en vokal brytende lav tone; der en vokal har en slik prikk under seg, anses den dog ikke for å være en egen bokstav. I Unicode kodes ụ som U+1EE4 (Ụ) og U+1EE5 (ụ). U 10 Breda modello 37. Mitragliatrice Breda Modello 37 er et tungt maskingevær fra Italia. Det ble approbert av den italienske hær i 1937 og var standard maskingevær under andre verdenskrig. Den var ment til å erstatte den problemfulle Breda modello 30, og viste seg å være mye mer effektiv i kamp, selv om den hadde noen av de samme problemene som sin forgjenger. Den ble produsert av Breda Meccanica Bresciana fra 1937 til 1943. M37 er gassoperert og luftkjølt. Den bruker større ammunisjon enn sine rivaler, 8x59RB Breda. Våpenet mangler mekanisme for uttrekking av brukte tomhylser, noe som gjør at den krever å få oljet hver enkelt patron før den blir matet inn i kammeret. Dette gjør at den tiltrekker og samler støv og uønskede partikler, spesielt ved bruk i ørkenområder som kampanjene i Libya under andre verdenskrig. En annen ulempe var at den ble matet med strips med kun 20 patroner i hver, noe som gjorde at man var avhengig av en ekstra person til å mate ammunisjon ved kontinuerlig ild. Hylsene ble satt tilbake i stripsen etter bruk, noe som gjør at det ofte blir funksjonsfeil hvis en hylse kommer litt skjevt ut, samt at det bruker endel energi som gjør at skuddtakten blir lavere. FA-cupen 1897/98. FA-cupen 1897/98 var den 27. sesongen av den engelske FA-cupen. Finalen ble spilt 16. april i Crystal Palace i London. Nottingham Forest møtte Derby County i finalen og vant 3–1. Hans Dalborg. Hans Folkeson Dalborg (født 21. mai 1941 i Säter i Dalarna i Sverige) er en svensk næringslivsleder, som siden 2002 er styreleder i Nordea. Pentangle. Pentangle er en engelsk visegruppe eller folkrockband med sterkt innslag av jazz. Bandet var opprinnelig aktive i siste halvdel av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, men det har vært en rekke samarbeidsprosjekter og gjenforeninger i årenes løp. Den første besetningen holdt seg uendret gjennom den første perioden, 1967–1973: Jacqui McShee, sang; John Renbourn, gitar; Bert Jansch, gitar; Danny Thompson, kontrabass; og Terry Cox, trommer. Navnet "Pentangle" ble valgt for å betegne de fem bandmedlemmene, men pentagrammet har også en rekke mystiske assosiasjoner og er anvist på sir Gawains skjold i det middelalderbritiske diktet "Sir Gawain and the Green Knight" som gitaristen John Renbourn var så fascinert av. Originalbesetningen. Den opprinnelige gruppen ble dannet i 1967. Både John Renbourn og Bert Jansch var allerede populære og godt etablerte musikere innenfor britisk folkemusikk med flere soloalbum hver og som duo LPen "Bert And John". Deres kompliserte og individuelle gitarer, men likevel parallelle samspill, ble gjerne karakterisert som «folk baroque». Denne stilen var allerede godt utviklet på "Bert and John", og i enkelte duetter de gjorde for Janschs soloalbum "Jack Orion". De to delte også hus i St John's Wood, London. Jacqui McShee hadde startet som ubetalt «floor singer» på ulike viseklubber i London. Hun drev fra 1965 en folk club i Red Lion i Sutton, Surrey. Det var denne klubben som førte til at hun ble kjent med artistene Jansch og Renbourn. Dermed ble hun invitert til å synge på John Renbourns album "Another Monday". Hun sang også duetter med ham på Les Cousins Club i august 1966. Thompson og Cox var alt kjente jazzmusikere, og hadde spilt sammen i Alexis Korners band. I 1966 ble begge medlemmer i Duffy Power's Nucleus, som også inkluderte den berømte jazzgitaristen John McLaughlin. Thompson kjente dessuten Renbourn fra opptredenene på Les Cousins, og hadde også arbeidet sammen med ham på et fjernsynsprosjekt. I 1967 satte den skotske entreprenøren Bruce Dunnett, som nettopp hadde arrangert en turné for Bert Jansch, opp en Sunday night club for Jansch og Renbourn på (senere nedlagte) Horseshoe Hotel i Tottenham Court Road. McShee begynte nå å synge fast med dem, og i mars samme år sluttet også Thompson og Cox seg til gruppa, slik at de ble fem. Renbourn har påstått at det som brakte bandet sammen var Jansch’ idé om å få «etablert et band som kunne spille fast for å forme stedet og gi det et kjennetegn». Selv om de fremsto som visegruppe, hvor medlemmene delte interessen for etnomusikk og bygde en stor del repertoaret på tradisjonelle ballader, var McShee grunnleggende interessert i folkelig sang, Cox og Thompson var opptatt av jazz, Renbourn viste gryende interesse for instrumental middelaldermusikk, mens Jansch dyrket blues og samtidige visesangere, som Bob Dylan. Jansch kom således til å øve sterk innflytelse på progressive rockegitarister som Jimmy Page og Jeff Beck. Gjennombrudd. Den første konserten Pentangle annonserte, på Royal Festival Hall 27. mai 1967, ble møtt med nysgjerrighet, og ble raskt utsolgt. Senere samme år foretok de en miniturné til Danmark, hvor de feilaktig ble annonsert som et rock'n'roll band. Dernest la de ut på en mindre turné i England, som var organisert av Nathan Joseph fra Transatlantic Records. På dette tidspunkt hadde de brutt med Bruce Dunnett, og tidlig i 1968 knyttet de seg til Jo Lustig som manager. Under hans innflytelse utviklet de seg fra klubb-band til konsertband, eller slik Colin Harper uttrykket det; «den skranglete tilfeldighetene i Pentangles fremtoning skulle bli til et strømlinjeformet maskineri av definerte mål og effektivitet». Pentangle tegnet platekontrakt med Transatlantic Records og deres eponymous debutalbum "The Pentangle" ble utgitt i mai 1968. Dette fullstendig akustiske albumet ble produsert av Shel Talmy, med en klar nesten «bjelleklangliknende» lyd. 29. juni 1968 opptrådte de i Royal Albert Hall. Noen innspillinger fra denne konserten ble tatt med på deres andre album, "Sweet Child" (som utkom i november 1968), et dobbeltalbum med både liveopptak og studioinnspillinger. Albumet viste Pentangles nærmest eklektisk varierende fremtredelsesformer (og Jansch' talent som komponist). Blant tilhengerskaren er dette albumet ofte blitt ansett for å være det kreative høydepunkt. Pentangle i Norge. Pentangle spilte flere konserter i Norge. Første gang var da Dolphins Club i 1968 arrangerte det som må ha vært Norges første visefestival på Studentkroa på Dovrehallen i Storgata i 1968. Hovedattraksjonene var de britiske gjesteartistene Roy Harper og Pentangle. Pentangle fikk flere avleggere i Norge, som Convivium og Gruppe 4, og de var således med på å dra i gang Visebølgen i Norge. Kommersiell suksess og fiasko. "Basket Of Light", som fulgte i 1969, ble deres største kommersielle suksess, takket være en overraskende hitsingel, "Light Flight", som ble gjort populær som musikalsk tema for fjernsynsserien Take Three Girls, som også var BBCs tidligste dramaserie kringkastet i farger. Filmen benyttet seg også av andre kutt fra albumet. I 1970 var gruppa på toppen av sin karriere, og fikk også spille inn filmmusikk til "Tam Lin", gjorde minst 12 fjernsynsopptredener, og gjennomførte et omfattende turnéprogram, som også inkluderte en konsert på Isle of Wight-festivalen og i amerikanernes storstue Carnegie Hall. Derimot ble deres fjerde album, "Cruel Sister", som ble utgitt i oktober 1970, en fiasko. LPen besto av tradisjonelle sanger, og blant disse en 20 minutter lang versjon av "Jack Orion", som Jansch og Renbourn tidligere hadde utgitt som duo. Avskjed. På oppfølgeren "Reflection" gikk de tilbake til et utvalg tradisjonelle og selvskrevne sanger. "Reflection", som ble spilt inn i March 1971, fikk god mottakelse uten å vekke den helt store entusiasmen i musikkpressen. På denne tiden var det åpenbart at bandet ikke arbeidet sammen, og at det anstrengende turnélivet hadde tatt sitt. Bill Leader, som produserte "Reflection" registrerte under innspillingene at: «For meg så det i ettertid ut som én eller flere av medlemmene hver dag hadde bestemt seg for at nå var det nok: 'Pokker ta for kampspill, jeg forlater bandet!» Pentangle trakk seg ut av Transatlantic etter en bitter strid om rettighetene med Nathan Joseph. Transatlantic hadde tydeligvis konkludert med at de hadde kontraktsmessig rett til å holde tilbake utbetaling for royalties. Nathan Joseph påberopte seg at selskapet hadde dekket alle kostnader forbundet med innspillingene av albumene. Deres manager, Jo Lustig, som hadde undertegnet kontrakten med Transatlantic, gjorde det klart at avtalen de hadde med ham hadde en klausul om at han uansett ikke kunne stilles til ansvar for noe. Derfor etablerte Pentangle i 1971 sitt eget utgiverbyrå, "Swiggeroux Music", for å forsøke å få litt penger ut av hva de gjorde. "Solomon's Seal" ble det siste albumet som Pentangle utga med originalbesetningen. Platen ble utgitt av Warner Brothers/Reprise i 1972. Colin Harper beskriver albumet som et bevis på medlemmenes oppgitthet, men også et produkt som viste at hver enkelt av dem fremdeles var blant de dyktigste instrumentalistene, komponistene og musikkutøverne på den tid. Utgivelsen ble fulgt av en turné i England, hvor Pentangle tok med seg Wizz Jones og Clive Palmers band COB som oppvarmingsband. De siste turnédatoer måtte avlyses på grunn av Thompsons sykdom. Første nyttårsdag 1973 bestemte Jansch seg for å forlate bandet: «Pentangle Split» lød overskriften på forsiden av "Melody Maker" No. 1-1973. Senere reetableringer av bandet. I 1985 kom originalbesetningen sammen igjen om å spille inn albumet "Open the Door", og i 2007 ble gruppa gjenforent for å motta «Lifetime Achievement Award» på BBC Radio 2, samtidig som de ga en minikonsert som ble direktesendt på radioen. I juni 2008 gikk alle de fem originalmedlemmene sammen igjen om en tolvdagers turné i England. Gylvaginning. Islendingen Snorre skrev "Gylvaginning", basert på muntlig tradisjon og skaldekvad. Tegning av Christian Krohg. Gylvaginning ("Gylves synkverving") er den første delen av Snorre Sturlasons "Den yngre Edda" (også kalt «Snorre-Edda» eller «Prosa-Edda») og er en tekst på rundt 20 000 ord som kommer etter prologen. Tekstens ramme er om Gylve, en skandinavisk sagnkonge som besøkte Åsgård for å lære om gudene. Her møter han Odin i tre skikkelser, og disse tre forteller om verdens skapelse og verdens ødeleggelse, og mange andre aspekter av den norrøne mytologien. Denne delen kalles for "Gylvaginning" eller "Gylves synkverving". Den andre delen av "Den yngre Edda" heter "Skaldskaparmål" og tredje og siste del heter "Hattatal". Gylves lærdom hos gudene. Gylves synkverving, illustrasjon fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet. "Gylvaginning" forteller historien om den kloke Gylve, konge av «det land som nå heter Svitjod», som etter å ha blitt lurt av æsenes gudinne Gjevjon, undrer seg på om alle æsene benytter som av magi og lureri for å få deres vilje. Forkledd som en gammel mann dro han til Åsgård, «men æsene var klokare, med di dei hade spådomsevne. Dei såg ham koma før han var der, og laga til synkvervringar mot ham». Gylve kommer til et annet sted hvor han finner en stor borg og innenfor blir han møtt av en mann som spør etter navnet, og Gylve forteller at han er Ganglere. Han blir deretter ført til borgens konge og møter tre menn; Høg, Jamhøg og den tredje het Tredje. Ganglere blir utfordret til å vise sin visdom ved å spørre spørsmål, ellers «at han ikkje kjem levandre ut, om han ikkje sjølv veit meir. «Og stå fram, medan du spør. Sitja skal den som svarar.» Utspørring er et hyppig benyttet litterært grep i sagalitteraturen. Hvert spørsmål er stilt til Høg, Jamhøg og Tredje, og de går på kjernen i den norrøne mytologien og dens guder, og om verdens skapelse og ødeleggelse, Ragnarok. Teksten støtter seg på skaldekvad og siterer eksempelvis "Voluspå", og framstår som en litterær lærebok i førkristne myter og trosforestillinger. Mot slutten forsvinner borgen med alle dens folk og Gylve er etterlatt stående på et tomt sted: «Etter dette hørde Ganglere eit stort brak rundt kringom seg, og han gløtta til sida. Og som han ser seg meir om, då står han ute på ein slett voll, og ser inga hall og ingen mur.» Gylve drar da tilbake til sitt folk og forteller om det han har lært: «Han tek då i veg derifrå og kjem heim i riket sitt og fortel det han sett og høyrt. Og etter han fortalde den eiene den andre desse sogene». Forløper for romantikken. Det kan bli argumentert at Snorre benyttet dette narrative grepet som et redskap for trygt å dokumentere en forsvinnende og hovedsakelig muntlig tradisjon innenfor en kristen kontekst. Det gjelder de kapitler, som muligens er senere tilføyelser, hvor Snorre i god middelalderånd forsøker å forklare de norrøne gudene som konger og helter som var flyktninger fra trojakrigen og som etter en lang reise slo seg ned i Norden. I moderne religionshistorie tillegges disse uriktige forklaringene ingen vekt og har heller ingen betydning for mytologien. Gro Steinsland kaller det «et 800 år gammelt «narrespill» satt i scene, en gedigen skøyerstrek, regissert av Snorre Sturlason». Snorre er totalt sett sjelden misjonerende for et kristent syn og lar de førkristne fortellingene stå ukommentert. Asbjørn Aarnes har i boken "Lyset i nord" argumentert for at "Gylvaginning" var en forløper og en inspirasjonskilde for den europeiske romantikken. Snorres "Edda" ble gjort tilgjengelig for et større europeisk publikum gjennom sveitseren Paul Henri Mallets franske oversettelse av «Gylves synkverving» fra 1756. På grunn av sin betydning for romantikken kan Snorres verk betraktes som likestilt i betydning på den moderne vestlige bokkultur som "Det gamle testamente" og Homers epos ved at det kan tilkjennes den samme paradigmeformende funksjon Sorgenfri slott. Sorgenfri slott er et dansk slott som ligger på Sjælland i Lyngby-Taarbæk kommune nord for København. Arkitekt var den tysk-franske byggmester François Dieussart og byggherre var Carl Ahlefeldt. Historie. I middelalderen lå gården Mølletorp her, som var kirkegods. Eiendommen ble krongods etter reformasjonen, og kom i privat eie 1633. Fra 1685 tilhørte den visekansellipresident Michael Wibe, som oppførte en lystgård her. Wibes svigersønn overdro eiendommen til U. F. Gyldenløve, og etter ham overtok dennes svigersønn, greve Carl Ahlefeldt Sorgenfri 1702. Slottet kom 1730 i kongens eie, og ble brukt av medlemmer av kongehuset, men var igjen på private hender 1769–89. Deretter tilhørte det arveprins Frederik (til 1805) og etter ham prins Christian Frederik, inntil det 1848–81 ble enkesete for dronning Caroline Amalie. Fra 1898 var slottet sommerresidens for daværende arveprins Christian (senere kong Christian 10). Etter hans død i 1947 ble Sorgenfri bolig for arveprins Knud, og var bebodd av hans enke, prinsesse Caroline Mathilde, til hennes død 1995. I Kavaleribygningen fra 1740-årene holder det lokale Hjemmeværnet til. Hovedbygningen ble oppført av Carl Ahlefeldt 1705–06, og fikk sin nåværende form med tre fløyer og mansardtak 1743–44 etter tegninger av Laurids de Thurah. Slottet ble ombygd 1790, og fikk da sine nåværende innvendige utsmykninger, utført av Nicolai Abildgaard. Yokosuka. Yokosuka 横須賀市 er en japansk havneby og marinebase. Byen har nærmere 450 000 innbyggere, og ligger strategisk i den sydvestre delen av Tokyobukten. Allerede under andre verdenskrig var Yokosuka en av den keiserlige japanske marines hovedbaser. Etter den japanske kapitulasjonen 1945 ble Yokosuka en viktig base for den amerikanske stillehavsflåten, og er idag USAs største og viktigste marinebase utenlands. Basen sysselsetter drøyt 20 000 militære og sivile. Bronica. Bronica eller Zenza Bronica var et japansk firma som produserte profesjonelle mellomformatkameraer for rullefilm i vanlig 60 mm bredde. Bronica kameraer dukket først opp i 1958, da selskapets grunnlegger, Zenzaburo Yoshino, introduserte firmaets første kamera: Bronica Z. Tidlige Bronica kameraer brukte Nikkor objektiver laget av Nikon, men gikk på senere modeller over til egenproduserte objektiver under betegnelsen Zenzanon. Firmaet produserte i første rekke speilreflekskameraer i formatet 6x6 cm, men introduserte senere kameraer med formatene 6x4,5 cm (ETR-serien) og 6x7 cm (GS-serien). I 2000 kom Bronicas siste nye kameramodell, målsøkerkameraet RF645. I 1995 ble Bronica tatt over av Tamron. Produksjonen av SLR-kameraer, dvs. kameraseriene ETR, SQ og GS, ble lagt ned i oktober 2004. I oktober 2005 ble også produksjonen av målsøkerkameraet RF645 innstilt. Kameraene ble fort populære til portrett- og bryllupsfotografering. Selv i dag er brukte kameraer etterspurt. Fokalplanlukkermodeller. Fellesnevnere for de tidlige Bronica modellene er at de har fokalplanlukker, en felles objektivfatning med både skru- og bajonettfatning, samt speilmekanismer som muliggjør objektiver som stikker forholdsvis langt inn i kamerahuset. Objektiver. I starten var kun Nikkor objektiver tilgjengelige for Broncia kameraene. Etter hvert begynte også Komura å levere objektiver. På slutten av sekstitallet lanserte Broncia sin egen Zenzanon serie. Listen over objektiver er ikke komplett. Nikkor. På tidlige Nikkor objektiver er brennvidden oppgitt i cm, i denne listen er alle brennvidder angitt i mm. Bokstaven "C" i slutten av objektivnavnet angir at objektivet har flerlags antirefleksbehandling. ETR-serien (6x4.5 cm). Et modulært kamerasystem for formatet 6x4,5 cm, med utskiftbare søkere, mattskiver, objektiver og filmbakstykker (det siste unntatt ETR-C). Hvert objektiv har en elektronisk styrt sentrallukker. SQ-serien (6x6 cm). Et modulært kamerasystem for formatet 6x6 cm, med utskiftbare søkere, mattskiver, objektiver og filmbakstykker. Hvert objektiv har en elektronisk styrt sentrallukker. Med SQ-serien ble den siste modellen med fokalplanlukker, EC-TL, faset ut. Kamerahus. SQ, SQ-A og SQ-B bruker batteri type 4LR44, 6V Objektiver. Nærgrense er generelt ca 10x brennvidde, bortsett fra macro eller hvor det er beskrevet. Begge 200mm har 2,5m og 250mm har 3m. S-serien har, i motsetning til PS-serien, orange ring rundt front av linsen. Den største forskjellen mellom S og PS er motstanden mot slitasje, lukkerarmene til S-serien vil etterhvert løsne (ikke synlig utenfra), for egen-reparasjon, se link: www.buonaluce.com S-serien fra 1980 har hele blendersteg, halve (mellom) kan brukes manuelt. 8-11 betyr 11 linser i 8 grupper PS serien som startet i 1986, har halve blendersteg. GS-1 (6x7 cm). Introdusert i 1982. Et modulært kamerasystem for formatet 6x7 cm, med utskiftbare søkere, mattskiver, objektiver og filmbakstykker. Hvert objektiv har en elektronisk styrt sentrallukker. Kamerahuset har mulighet for lysmåling for elektronblitz gjennom objektivet. RF645. Introdusert i 2000. Et målsøkerkamera for formatet 6x4,5 cm med utskiftbare objektiver. Nambu pistol. Nambu pistol (南部大型自動拳銃, Nanbu ōgata jidou-kenjuu) er en pistol fra Japan. Den ble brukt av den japanske hær i både første og andre verdenskrig. Den ble designet av Kijiro Nambu i 1902 og produsert fra 1906 til 1945. Selv om den ligner endel på Luger er den ikke basert på Lugers design, og har en helt annen rekylmekanisme. Den kom i to varianter, Type A (også kalt Type 4) og Type 14. Den første ble laget i 10 300 eksemplarer, mens Type 14 som kom i 1925 ble det laget 279 000 eksemplarer av. Den ble aldri offisielt approbert av den japanske hær, da det var forventet at offiserer skulle kjøpe denne selv. Den var kun tilgjengelig for offiserer. Det var den mest vanlige pistolen i den japanske hær, selv om de hadde mulighet for å kjøpe mer driftsikre vestlige våpen. 8 x 22 mm Nambu. 8 x 22 mm Nambu er en randløs flaskehals-patron fra Japan. Den ble introdusert i 1904 for bruk i Nambu pistol, og ble også brukt senere i Type 94 pistol, Type II maskinpistol og Type 100 maskinpistol. Patronen er svak i forhold til andre vanlige militære patroner til pistol fra den tiden, som f.eks 9 x 19 mm Luger (Tyskland) og 7,62 x 25 mm Tokarev (Sovjet). Produksjon av patronen opphørte etter andre verdenskrig da våpnene den ble brukt i ble fjernet fra tjeneste. Det har forekommet produksjon i veldig liten skala i ettertid i USA for bruk i samlervåpen. Kai (symbol). Symbolet kai, majuskel til venstre, minuskel til høyre. Kai (ϗ) er en ligatur som fremstår som kappa med et lite strøk under seg. Symbolet er en forkortelse for det greske ordet «καί» (og),og er synonymt med det latinske tegnet &, som noen ganger brukes istedet. I motsetning til &, kan kai opptre både som majuskel og minuskel. I Unicode kodes kai som U+03CF (Ϗ) og U+03D7 (ϗ); symbolet brukes også i koptisk skrift, og dette symbolet kodes som U+2CE4 (ⳤ). Ɐ. Ɐ og ɐ ("A" opp-ned) er en bokstav som ikke har blitt brukt på noe naturlig språk. Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet for å representere en nesten-åpen midtre vokal. Edward Lhuyd brukte denne bokstaven i sin "Archaeologia Britannica" (1707), i sitt fonetisk alfabet for det korniske språket, der den representerte lyden [ɔ], bokstaven har også blitt brukt av andre for å skrive kornisk, men brukes ikke i dagens rettskrivingsnorm for språket. I Unicode kodes ɐ som U+2C6F (Ɐ) og U+0250 (ɐ). En lignende bokstav brukes i logikken for å angi noe som «gjelder alle x som oppfyller bestemte krav»: "∀ x: P(x) betyr P(x) er gyldig / sant for alle x. A 01.2 Naturfag. Naturfag er et gjennomgående fag i norsk grunnskole og videregående skole. Faget skal bidra til kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen som kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Faget har vært en del av norsk skole siden 1860, men har i perioder gått under navnet natur- og miljøfag eller vært en del av O-fag. Historikk. Liten norsk skole anno 1928 (Ragnheim skole i Skatval).De første henvisninger til et "naturfag" i norsk skole, finner man i Lov om almueskolevæsenet paa landet (1860). Her blir faget omtalt som «jordbeskrivelse» og «naturkundskab», med utgangspunkt i «udvalgte stykker af læsebogen...». I Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne og Lov om Folkeskolen paa Landet (1889) fikk faget et noe utvidet innhold, ved at «grundtræk af sundhedslæren» også ble lagt til. I 1909 kom det et tillegg til lovene, hvor «edruskapsundervisning» også ble tatt med. I Lov um folkeskulen på landet (1936) ble faget beskrevet på denne måten: «naturkunne med helselære og med upplæring um korleis tobakken og rusdrykken verkar, og kva fårar dei fører med seg». En tilsvarende beskrivelse fant man også i Lov om folkeskolen i kjøpstædene. I Normalplanen av 1939 var innholdet i faget "heimstadlære" (1.-3. trinn), "naturfag" (4.-7. skoleår) og "edruskapsopplæring". Naturfagdelen inneholdt biologi (botanikk, zoologi og helselære), fysikk og kjemi. I forsøksplanene for 9-årig skole var 1. til 6. trinn i hovedsak det samme som tidligere, og naturfaget i 7. til 9. trinn inneholdt biologi (botanikk, zoologi, fysiologi og helselære), fysikk og kjemi. I 1974 ble "Normalplanen av 1939" erstattet av en ny mønsterplan for grunnskolen. Naturfag ble da en del av orienteringsfaget (O-fag). Sammen med fag som heimkunnskap og samfunnslære, fikk naturfag liten plass i O-faget. Det ble etter hvert klart at naturfaget var inne i en dyp krise, noe som ble påpekt i St.meld. 63 (1982-83). Allikevel skjedde det lite, og i St.meld. nr. 29 (1994-95) ble det slått fast at: «...naturfag i praksis har svært liten plass i grunnskolen, og at spesielt fysikk/kjemi-delen er nesten ikke-eksisterende på barnetrinnet». Etter Reform 97 gjenoppsto naturfag som et eget fag i grunnskolen, da under navnet "natur- og miljøfag". Selv om denne endringen var en styrking av naturfaget i grunnskolen, hadde fortsatt Norge et lavt timetall sammenliknet med andre land. Resultatet fra TIMSS-undersøkelsen i 2003 viste også at norske elever presterte betydelig dårligere enn elever i andre OECD-land. Etter reformen Kunnskapsløftet i 2006, fikk faget sitt nåværende navn. Naturfag ble da et gjennomgående fag i grunnskole og videregående skole. Formål. I læreplanen for faget blir det fremholdt at en viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. Faget skal bidra til kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen som kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Innhold i faget. Barn som lærer om vann. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha Forskerspiren, samt to andre hovedområder som er faglig relevant for utdanningsprogrammet. Elever som ønsker generell studiekompetanse, skal ha alle hovedområdene. Norske elevers prestasjoner (TIMSS). Hvert fjerde år gjennomføres undersøkelsen "Trends in International Mathematics and Science Study" (TIMSS), hvor elevers kunnskaper i matematikk og naturfag testes. Norge har deltatt i TIMSS i 1995, 2003 og 2007. Undersøkelsene gir mulighet til å sammenlikne norske elevers prestasjoner med elever i andre land, og samtidig se på hvordan utviklingen blant norske elever er over tid. Testene har vist at norske skoleelever på 4. og 8. trinn har signifikant svakere kunnskaper i naturfag enn det internasjonale gjennomsnittet, og at utviklingen er negativ. Resultatene ble svakere fra 1995 til 2003, og fra 2003 til 2007 (dog med en svak fremgang for 4. årstrinn i den siste undersøkelsen). Den negative utviklingen ser også ut til å være kjønnsrelatert. Mens norske jenters prestasjoner går svakt tilbake, er nedgangen for guttene betydelig. Ọ. Ọ og ọ ("O" med prikk under) er den 22. bokstaven i det pan-nigerianske alfabetet, mellom o og p, og den representerer lyden /ɔ/. På vietnamesisk markerer en prikk under en vokal brytende lav tone; der en vokal har en slik prikk under seg, anses den dog ikke for å være en egen bokstav. I Unicode kodes ọ som U+1ECC (Ọ) og U+1ECD (ọ). O 10 Arnanipatunnelen. Arnanipatunnelen er en veitunnel på Hardangervegen i Bergen i Hordaland fylke. Tunnelen er 2133 meter lang og har to kjørebaner. Den ble åpnet i 1980. Tunnelen har sitt østre utløp ved Tunestveit nær Takvamtunnelen på Takvam og sitt vestre utløp i Indre Arna der veien deler seg i rundkjøringen mellom E16 til Åsane eller Fylkesvei 580 til Nesttun. Omkjøringsmulighet er via rundt Garnes. Severdighet veteranjernbane (damptog) på Garnes stasjon på. Arnanipatunnelen må ikke forveksles med den planlagte Arnatunnelen, eller Arnanipa (tunnel) som er en jernbanetunnel på Bergensbanen. Nicklas Lidström. Nicklas Lidström (28. april 1970 i Västerås) er en svensk ishockeyspiller. Lindström har siden 1991 spilt 20 sesonger for NHL-laget Detroit Red Wings, og han er også lagets kaptein. Han spiller forsvar. Lidström har vunnet Stanley Cup fire ganger og har spilt elleve allstar-kamper (Ble valgt inn til tolv, men sto over 2009 kampen grunnet skade. Han er den første europeiske hockeyspilleren som har har vært kaptein i NHL og vunnet Stanley Cup samtidig. Han vant VM for Sverige i 1991, fått sølv i 2004 og bronse i 1994. Han har også vunnet OL (2006) for Sverige. Lidström sies å være den beste europeiske spilleren i NHL. Han har vunnet Norris Trophy som beste NHL forsvarer sju ganger (2000-01 til 2002-03, 2005-06 til 2007-08 og 2010-2011). Lidström begynte karrieren i Avesta i Sverige, hvor han spilte for Skogsbo SK. Siden var han tre sesonger i Västerås IK i den svenske eliteserien. Han gikk til Red Wings i 1991-92, men kom tilbake til Västerås IK i 1994-95, under NHL lockouten. Han pensjonerte seg som Red Wings spiller den 31.mai.2012 etter tjue sesonger som spiller og fem sesonger som kaptein for laget. Chris Osgood. Chris John Osgood (født 26. november 1972 i Peace River, Alberta) er en kanadisk ishockeyspiller. Han er keeper for Detroit Red Wings. Starten av karrieren tilbrakte han hos Red Wings, før han spilte for New York Islanders og St. Louis Blues. I 2005 returnerte han til Detroit Red Wings. Karriere. Han har vunnet tre Stanley Cups, to av de som førstekeeper. Osgood hadde sin første sesong for Red Wings 1993–1994. Sesongen etter var han andrekeeper for Mike Vernon. I 1995–1996-sesongen ble han en av de første keeperene i NHL til å score mål. I 2001 gikk han til New York Islanders hvor han spilte frem til han 11. mars 2003 gikk til St. Louis Blues hvor han så spilte ferdig 2002–2003-sesongen og hele 2003–2004-sesongen. Han fikk ikke fornya kontrakten med St. Louis Blues. 8. august 2005 signerte han en ettårskontrakt med Detroit Red Wings, kontrakten ble fornya i juni 2006 med to nye år. I 2008 vant han sammen med Red Wings enda en Stanley Cup. Etter å ha gjort det bra i 2007–2008-sesongen, fikk han en treårskontrakt med klubben. Salme 29. Salme 29 er en salme i Salmenes bok i Det gamle testamente. Salmen er en lovsang eller hymne. Og er særlig kjent fordi den i så stor grad ligner på tekster som er funnet i Ugarit (ca 1350-1200 f. Kr.) Det blir derfor ofte hevdet at teksten er blant de eldste i Det gamle testamente. Teksten er språklig vanskelig. Både vokabularet og grammatikken går flere steder på tvers av vanlige former. Det har følgelig vært foreslått en hel mengde ulike endringer og forbedringer av teksten i forskningen. Det har vært vanlig innen forskningen å forestille seg at teksten har vokst i ulike stadier. Rainer Müller tegner et nokså tradisjonelt bilde når han forestiller seg at grunnsjiktet av teksten er en sang om Jahves stemme (vers 3-9a utenom 3b) og at det påfølgende sjiktet er en hymnisk ramme (vers 1b-2, 3b, 9b-10.) Deretter kommer det et kollektiviserende tillegg (vers 11,) til slutt ble overskriften lagt til. Dette bildet av tekstens utvikling har bred støtte blant forskere, og virker plausibelt, selv om kriteriene for disse slutningene i hovedsak bare kommer av teksten selv. Kommentarer til den norske oversettelsen 1978/85 (NO). Dersom de hebraiske ordene og grammatikken i teksten er riktig forstått, er hovedsakelig den norske teksten en korrekt gjengivelse, med noen unntak. Bruksområde for Salme 29. Det er herfra ikke langt til den jødiske løvhyttefesten hvor den greske oversettelsen angir dens bruk (= "Schemini Azereth", den siste dag av løvhyttefesten - exodion Leviticus 23:36), for denne festen tolkes også som seiersfest relatert til hvordan Jahve reddet folket under flukten fra Egypt (Se kommentar til hebraisk tekst Vers 1). Man finner forøvrig ingen holdepunkter i Talmud som støtter at Salme 29 skal ha vært brukt som festsalme denne dagen. Det finnes bare ett belegg i Jødisk tradisjon for Salme 29 som minnesang i en av mellomdagene i Løvhyttefesten (Rashi til Joma 3a). I synagogeoverleveringen kjenner man Salme 29 som en festsalme den første dagen av "Schebuoth" (jødisk pinse). Der regnes Salme 65 som "Schemini Azereth". De ulike stadiene av tekstens utvikling. Det finnes ingen ytre bevitnelse som kan hjelpe å avgjøre stadiene i denne tekstens tilblivelse. Men det er vel kjent fra gammelorientalsk litteratur at de skriveføre heller skrev av og justerte eldre tekster enn å produsere helt nye. Følgelig har man både fra Qumran og fra de akkadiske kildene svært mange tekster som ligner på hverandre, uten å være helt like. Dette fører til at tanken om at tekstene skal ha blitt til i en operasjon er meget usannsynlig. Følgelig ville det å lese tekstene som moderne dikt, skrevet av en enkelt forfatter være anakronistisk - og en postulering av ulike tekstsjikt vil gi et mer plausibelt bilde av detaljene i teksten enn å la være å gjøre dette. Dette har igjen blitt gjengs oppfatning i forskermiljø, etter omfattende diskusjoner, særlig på 80 og 90-tallet. Det kollektiviserende tillegget Vers 11. Reinhard Müller mener at Salme 3:9; 28:8-9; 29:11 og 68:36 står nær hverandre, og at de muligens stammer fra samme hånd. Vekten som legges på folket i disse versene tyder på at de stammer fra en tid lenge etter at kongedømmet var borte. Man ser at alle disse tekstene er lagt til som avslutning på tekster som ellers virker å være ganske gamle – og de gir hele teksten en mer kollektiv tolkningsramme. De omhandler i større grad folket, og i mindre grad guden, eller en enkeltperson. Den hymniske utvidelsen i vers 1b-2, 3b, 9b-10. Denne delen handler om hymnisk lovsang i et tempel. Ordene herlig () og hellig () gjentas både i åpningen og i slutten. Dette skaper en klar ramme rundt midtdelen som er en åpenbar tordenteofani. I vers 3 er det en linje som tilhører rammen, og som gjør en god bikolon (tolinjers-parallellisme) om til en dårlig trikolon (trelinjers-parallellisme). Det er her åpenbart at den midterste linjen danner innledning til det påfølgende diktet, imens resten av vers 3 tilhører rammen. Som man ser underforstår ordet «røst (lyder)» () i den første linjen. Når så den midterste linjen blir skutt inn, rotes meningen i den siste linjen til. Man ser også at ordet «gud» () i 3b griper tilbake til «gudesønner» i vers 1 (). Man ser også at denne hymniske rammen har et annet fokus enn det øvrige vers 3-9a, hvor det er gudens egne handlinger som skildres, ikke lovsangen. Dette bør være grunn til å hevde at denne hymniske delen er et senere tillegg, men selv om man skulle sette dette i tvil, er det uansett klart at litterært sett er den hymniske rammen en frittstående del. Grunnsjiktet av - vers 3a, 3c-9a. Det er godt tenkelig at teksten i vers 3a, 3c-9a har eksistert i omtrent den form vi nå har den før rammene ble lagt til. Litterært og poetisk er denne delen en enhetlig og billedrik fremstilling av en torden-teofani. Men omvendt kan ikke den hymniske utvidelsen lese uavhengig av dette grunnsjiktet, siden særlig imperativene forutsetter den videre handlingen i diktet. Det copula-et «og» som man finner i vers 9b mangler i NO Alt i hans tempel roper Noter. 029 Olsviktunnelen. Olsviktunnelen er en veitunnel på fylkesvei 562 i Bergen i Hordaland. Tunnelen som er 1 074 meter lang og har ett kjørefelt i hver retning. Den ble åpnet i 1992 samtidig med Askøybrua og gav fastlandsforbindelse til Askøy. Både tunnel og bru ble delfinansiert med bompenger, som ble innkrevd fra boder som lå ved sydenden av tunnelen. Anlegget er nedbetalt, og trafikken til og fra Askøy er bompengefri. Völkisch-bevegelsen. Forsiden til bevegelses månedlige tidsskrift fra 1919 Völkisch-bevegelsen (på tysk "Die völkische Bewegung", «folkebevegelsen») er et samlebegrep om en rekke ulike religiøse og politiske grupperinger i særlig Tyskland og Østerrike-Ungarn særlig i årene før og etter første verdenskrig. Völkisch-bevegelsen omfattet tysknasjonalistiske og antisemittiske foreninger, partier, publikasjoner, grupper og enkeltpersoner som fra siste fjerdedel av 1800-tallet og framover fikk stadig større innflytelse i offentligheten i Det tyske keiserriket og Østerrike-Ungarn, men også tyske miljøer basert på nyhedensk tankegods etter andre verdenskrig. Ordet "völkisch" kan også oversettes med «"etnisk"». Kjennetegn. Det som forente völkisch-bevegelsen var den tysknasjonale, antisemittiske og rasistiske tenkningen. Völkisch-bevegelsen hadde ingen nasjonal overbygning, men opererte og øvet en viss innflytelse gjennom etablerte partier og informasjonsvirksomhet. Bevegelsen hadde bred folkelig støtte. Sentralt i völkisch-tenkningen var å søke åndelig fornyelse av det tyske folk, i og utenfor Det tyske rikets grenser, ved å vende tilbake til de tyske kulturelle og rasemessige røtter. Slik skulle rasehygiene bli et viktig virkemiddel, utfra en rasebiologiske forestillinger om den germanske rasens overlegenhet, men også utfra forestillinger om at denne hele tiden var truet. Bevegelsen vektla germansk og norrøn mytologi. Men også romantiske og kulturelle uttrykksformer som kunsthåndverk, gammel «norrøn» arkitektur og den gamle "Edda". Slik framsto bevegelsen både som en «tilbake-til-landsbygda» og en anti-urban populistisk bevegelse. Völkisch-tenkningen forkastet det kristne menneskesynet, og vendte seg mot de tidligere, hedenske gudene, dog ofte uttrykket som «germansk-kristendom». Dette kom videre til uttrykk gjennom dyrkingen av naturen og et ønske om å leve i nær kontakt med «Det tyske jordmonn». Bevegelsen utviklet etter hvert et kombinasjon av esoteriske aspekter og folkloristiske okkulte elementer med forestillinger om rasistisk overlegenhet. Begreper som ættetenking og etnisk renhet stod sentralt, og sammenhengen mellom ætt og jord, i betydningen at de naturgitte forutsetningene de ulike folkegruppene har levd under i århundrer har påvirket disse og gitt dem ulike karakteregenskaper. Historien ble sett på som en evig strid mellom etniske grupper og denne kampen måtte vinnes om ikke egen folkegruppe skulle gå til grunne. De så jøder, frimurere, katolikker og kommunister som krefter som ødela germanerne og søkte derfor å bekjempe disse. Sentrale aktører. Blant de viktige völkisch-grupperingene var "Thuleselskapet" i München, stiftet mot slutten av første verdenskrig. Blant bevegelsens mer kjente aktører, var blant andre Erich Ludendorff, som skrev boken "Frimureriets avsløring" (utgitt på norsk av Eugen Nielsen i 1928), der han utviklet en konspirasjonsteori hvor Tysklands nederlag i første verdenskrig tilskrives jødenes, frimurernes, de katolske prestenes og okkultistenes renkespill. Hans andre kone, nervelegen Mathilde von Kremnitz (1877-1966), utgav i 1921 boken "Triumph des Unsterblichkeitswillens", hvor hun hevdet at alle mennesker av germansk rase har mulighet for «selvfrelse». Hun benektet en personlig gud, men mente det fantes en guddomskraft som først når selvbevissthet i nordiske mennesker. Menneskeheten inndeltes i lys- og skyggeraser, hvor særlig jødene skulle være onde, blant annet ved sine forsøk på å holde den germanske lysrasen nede i uvitenhet. Kristendommen ses som et bevisst jødisk forsøk på å hindre germanernes selvforståelse. Andre sentrale aktører og tenkere rundt bevegelsen var Paul de Lagarde og Jörg Lanz von Liebenfels Forholdet til nasjonalsosialismen. Völkisch-bevegelsen opptrådte som en forløper og gikk inn som en del av tankegodset til nasjonalsosialismen, blant annet gjennom Thuleselskapet og deres avis "Völkischer Beobachter" som senere ble talerør for NSDAP. På Rikspartidagene i 1927 i Nürnberg hevdet Joseph Goebbels under sin talte at dersom Völkisch-bevegelsen hadde forstått sin posisjon og evnet å få folk ut i gatene, ville de kunne tatt makten 9. november 1918, i forbindelse med Keiser Wilhelms abdikasjon og den etterfølgende uro. Adolf Hitler skrev i "Mein Kampf" at «de sentrale ideene i den nasjonalsosialistiske bevegelse er "völkisch" og "völkisch" ideer er nasjonalsosialistiske». Den nasjonalsosialistiske raseteorien bygde på begrepsbruk fra Völkisch-bevegelsen, som da Eugen Fischer overtok som nasjonalsosialistisk rektor ved Humboldt-Universität zu Berlin i 1933, og i sin innsettelsestale 29. juli understreket at «perspektivet på en "völkisch" stat er fra biologien». Etter andre verdenskrig. Også etter andre verdenskrig har det vært enkelte tilløp til völkisch-grupper, og da særlig basert på Åsatru og andre nyhedenske elementer. I 1951 ble "Artgemeinschaft Germanische Glaubens-Gemeinschaft" stiftet som men tysk nyhedensk og nynazistisk organisasjon. I 1983 ble den slått sammen med grupperingen "Nordungen" som ble stiftet i 1924. Artgemeinschaft (som kan oversettes med «rasefellesskap») blander høyreekstrem ideologi med norrøn og teutonsk religiøse elementer som Åsatru, men også ateisme Utover på 1960-tallet ble det også tilført teosofiske og såkalte ariosofiske elementer. gruppen er sterkt fremmedfiendtlig og antisemittisk. Völkische elementer finnes også innen andre nyhedenske grupperinger som "Allgermanische Heidnische Front" («Den alltyske hedenske front») fra 1998 til dels etter modell av "Norsk Hedensk Front" fra 1993 med kontakter mot blant andre miljøet rundt Black metal-miljøer. Det blir hevdet av Magasinet Monitor at også Varg Vikernes har vært en del av dette miljøet og har skrevet artikler for "Allgermanische Heidnische Front"s magasin, noe han imidlertid benekter selv. FA-cupen 1898/99. FA-cupen 1898/99 var den 28. sesongen av den engelske FA-cupen. Sheffield United møtte Derby County i finalen, som ble spilt 15. april 1899. Også denne sesongen ble finalen spilt i Crystal Palace i London. FA-cupen 1899/1900. FA-cupen 1899/1900 var den 29. sesongen av den engelske FA-cupen. Finalen, som igjen ble spilt i Crystal Palace i London, ble vunnet av Bury som slo Southampton. Finalen ble spilt 21. april 1900. Moldesangen. Moldesangen er en patriotisk sang til Molde skrevet av Palle Godtfred Olaus Dørum (1818–1886) til en melodi av Karl Groos (1789–1861). Melodien skal være komponert i 1818. Det er en noe omarbeidet versjon som brukes i Moldesangen. Sangen er den framste av Moldes bysanger og synges stående under Molde Brass Bands årlige 17. mai-konsert, samt ved andre store anledninger. Den synges også av Tornekrattet og resten av publikum før Molde Fotballklubbs hjemmekamper. Ompa-pa. Ompa-pa ("Oumpah-Pah") er en fransk tegneserie om en indianer ved navn Ompa-pa og hans franske venn Henri Creme de la Creme. Tegneserien er skrevet av René Goscinny og tegna av Albert Uderzo. Den er en forløper for deres store suksess, Asterix. Nr. 5, "Oumpah–pah contre Foie–Malade" kom ikke som eget album i 1973, men ble i stedet presentert som føljetong i Tempo fra nr. 8-1973 til nr. 12-1973 under tittelen "Frådende Vanvidd". Det er for øvrig den eneste episoden med Ompa-pa som har gått i Tempo. I 1982-1984 inngikk Ompa-pa som en del av albumserien Serie-album utgitt av Semic. Dette var en albumserie som kom ut månedlig og som presenterte ulike europeiske albumserier. 9 (1982) – "Ompa-pa og Tveskalp" (inneholder album 1 og 2) 16 (1983) – "Ompa-pa og Piratene" (inneholder album 3 og 4) "Ompa-pa og høvding Frådende Vanvidd" (Dette albumet inneholder i tillegg serien Spaghetti av René Goscinny. Lofoten Teater. Lofoten Teater ble startet i Stamsund i 1990 som et ungdomsprosjekt innenfor Nordland fylkeskommune. Fra 1991 produserte de egne profesjonelle forestillinger som «Synnan i havet – en Lofotvals», «En liten sang» og «Ei strålandes natt». Lake Pontchartrain Causeway. Lake Pontchartrain Causeway sett mot nordlig retning. Lake Pontchartrain Causeway er to parallelle broer som krysser Lake Pontchartrain i søndre Louisiana, USA. Den lengste av de to broene er verdens lengste bro over vann med en lengde på 38,4 km. Den er også den nest lengste i verden uavhengig av terreng, bare slått av Bang Na Expressway i Thailand. I sør kommer broen i land ved Metairie, som er en forstad til New Orleans. Den nordre enden er ved Mandeville, Louisiana. Den opprinnelige broen ble åpnet i 1956, og erstattet fergeforbindelsen. Den parallelle broen åpnet i 1969. Broene har to kjørefelt hver. Manchacsump-broen. Manchacsump-broen (Eng. "Manchac Swamp Bridge") er en bro i Louisiana, USA. Med en totallengde på 36710 meter er den den tredje lengste broen i verden. Broen fører motorveien Interstate 55 over sumpen Manchac. FIS-renn. FIS-renn er skirenn organisert av FIS som ikke inngår i noen sammenlagtkonkurranse. FIS-renn arrangeres i alpint, langrenn, freestyle og snøbrett. I skihopping ble FIS-renn erstattet av FIS-cupen i 2005. I motsetning til sammenlagtkonkurransene (for eksempel verdenscup, europacup, NorAm-cup eller kontinentalcup) blir det i FIS-renn ikke gitt cup-poeng eller laget noen sammenlagtrangering for hele sesongen. Resultatene i FIS-renn gir i stedet såkalte FIS-poeng, som regnes ut etter et komplisert system. Skiløpere må ha oppnådd et visst antall FIS-poeng for å få lov til å delta i verdenscup, europacup eller VM. Derfor er de fleste deltakerne i FIS-renn unge utøvere i begynnelsen av sin internasjonale karriere. Ved enkelte anledninger deltar imidlertid også topputøvere i FIS-renn, når det er pause i verdenscupen eller før verdenscupen starter opp om høsten, og i slike tilfeller kan deltakernivået være svært høyt. Ellisiv Steen. Ellisiv Steen (født "Ellisiv Andrea Buch" den 4. februar 1908 i Kristiania, død 27. oktober 2001 i Oslo) var en norsk litteraturhistoriker og professor ved Universitetet i Oslo. Steen regnes som en pioner innen kvinnelitteraturforskningen. Ellisiv Steen den første kvinne som tok magistergraden i europeisk litteraturhistorie i Norge, 1933. Hun tok sin filosofiske doktoravhandling på "Diktning og virkelighet. En studie i Camilla Colletts forfatterskap" i 1948. Hun underviste ved Universitet i Oslo i nyere nordisk litteratur. Hun hadde hele sitt yrkesaktive liv ved Universitetet i Oslo. Hun ble professor i 1972. Hun pensjonerte seg i 1977. Hun satte søkelys på kvinner og kvinners problemer i litteraturen, og sto for en fornyelse av dikterbiografien. Hennes litteraturforskning undersøkte også romanen som sjanger. Personlige liv. Ellisiv Steen var datter av overingeniør (1872–1950) og lærer Camilla Collett (1878–1973). Hun vokste opp i Kristiania og tok examen artium i 1923 ved Frogner skole. Hun var oldebarn av Camilla Collett som hun særlig forsket på. Hun giftet seg 1933 med dosent, senere professor Sverre Steen. Hun var søster av Ada Polak. Runamo. a>s illustrasjon av en del av «inskripsjonen». Runamo er en klippe, som ligger vest for Rønneby i Blekinge i Sverige. Ordet "Runamo" betyr «bakken med runer på». Det er lokalisert 2,7 km fra kirken i Bräkne-Hoby i Blekinge. I flere århundrer hadde folk sagt at det var mulig å lese en inskripsjon, uten at noen klarte å tolke den, og lærde menn refererte til den. På midten av 1800-tallet førte de såkalte runene til en berømt forskerstrid. Runene ble første gang beskrevet av Saxo Grammaticus i "Gesta Danorum" omkring år 1200. Ifølge Saxo hadde Valdemar den store (1131–1182) sendt en ekspedisjon for å undersøke en gåtefull runeinnskrift på klippen. Valdemars utsendte kunne ikke lese innskriften. 500 år senere reiste historikeren Ole Worm til Runamo. Heller ikke han greide å tolke innskriften, skjønt han mente å lese fire bokstaver Det var betydelig interesse for inskripsjonene i løpet av den romantiske bevegelsen götisismen tidlig på 1800-tallet. Den svenske skribenten Esaias Tegnér refererte til det i hans ufullførte dikt om jotnen Gerd og tilsvarende fra den kommende biskop Absalon av Lund. Finnur Magnússon la all sin prestisje og fantasi i tolkningene av «runene» 1833 reiste den dansk-islandske arkeolog Finnur Magnússon (Finn Magnusen) til Runamo. Hensikten var å undersøke tegnene ved hjelp av geologisk og kunstnerisk ekspertise og omfattet geologen Johan Georg Forchhammer. Heller ikke Magnússon maktet å finne noen mening i runene, men året etter fik han den ide å lese runeinnskriften baklengs, og i løpet av kun to timer hadde han en tolkning. Magnússon var overbevist om at runene på Runamo var den hittil eldste runeinnskrift på norrønt og var et dikt. Diktet var en besvergelse av Harald Hildetann for en seier mot den svenske kongen Sigurd Ring ved slaget ved Bråvalla. Oppdagelsen ble publisert i juni 1834. Jöns Jakob Berzelius' undersøkelse rev grunnen under Magnússon sensasjonelle konklusjon.Publiseringen fikk den svenske vitenskapsmannen Jöns Jakob Berzelius til å gjøre sin egen undersøkelse i 1836, og han konkluderte at inskripsjonen var intet annet enn naturlige sprekker i fjellet. Magnússon forsvarte sin "thesis" i en omfattende utgivelse i 1841, men den danske arkeolog Jens Jacob Asmussen Worsaae gjorde en tredje undersøkelse av stedet i 1844. Hans entydige konklusjon vendte forskningsmiljøene mot Berzelius' konklusjon. Siden da har Runamo ikke blitt betraktet som runer, eller kun som pseudo-runer, og kun naturlige revner i klippen og innskriften var bare et geologisk fenomen og tolkningen et utslag av Magnússons fantasi. En lang og gammel sprekk i grunnfjellet hadde blitt fylt med et krystallinsk mineral og dennes naturlige struktur førte til tverrgående sprekker som kunne se ut som runer. Det er andre tilsvarende geologiske trekk i området. Tsjuktsjisk laika. Tsjuktsjisk laika er en spisshund som tilhører gruppen av nordiske sledehundraser. Den er en nordøstlig variant av østsibirsk laika og er kjent som tsjuktsjiernes jakhund. Rasen ble ganske nylig anerkjent som en egen hunderase av den russiske kennelklubben, men den mangler fortsatt internasjonal anerkjennelse. Hunden stammer fra republikken Tsjukotka i Sibir (Russland), der lokalbefolkningen bruker den som både jakthund, trekkhund og kløvhund. Tsjuktsjisk laika blir omkring 62-68 cm i skulderhøyde. Tispene (ca. 62-65 cm) er cirka 3 cm lavere enn hannene (ca. 65-68 cm). Rasen har kraftig vann og snøavisende pels, som på vinterstid kan bli 10-15 cm lang og har tett, isolerende underull. Alle farger er tillatt, unntatt helhvit. De vanligste fargene er kombinasjoner av sort/hvit, hvit/sort, grå/hvit, hvit/grå og ulvegrå. Hunden kan ha flere farger på øyne, herunder blå og ett blått øye. Dette er en hund som kan tåle temperaturer ned mot minus 50 grader Celsius. Den er svært utholdende og energisk, og dessuten ofte meget flokkorientert. Det siste gjør den også til en utmerket familiehund. Kamtjatka laika. Kamtjatka laika er en spisshund som tilhører gruppen av nordiske sledehundraser. Den var tidligere regnet som en østlig variant av østsibirsk laika. Rasen ble anerkjent av russisk kennelklubb den 26. februar 1992. Hunden stammer fra Korjakdistriktet i Sibir (Russland), der lokalbefolkningen bruker den som både jakthund, trekkhund og kløvhund. Kamtjatka laika er en stor kvadratisk bygget hund. Hannene har normalt en skulderhøyde på 56-68 cm. Større hunder er tillatt, forutsatt at helhetsinntrykket forblir det samme. Typiske hanner med en skulderhøyde på 70 cm er ikke uvanlig. Hanner under 60 cm blir ikke foretrukket. Tispene blir normal 54-64 cm i skulderhøyde. Pelsen har tett og tykk underull og stive vannavisende dekkhår på 8-10 cm om vinteren, da den også er mest fargesterke. Sommerpelsen er blekere i fargene og har lettere og langt mer sparsom underull. Erich von Däniken. Erich Anton Paul von Däniken (født 14. april 1935 i i Aargau i Sveits) er en kontroversiell sveitsisk forfatter og eventyrer. Han er best kjent for sin teori om at jorden i tidligere tider har vært besøkt av utenomjordiske intelligenser som kanskje endog har forbedret den menneskelige intelligens ved hjelp av kunstig mutasjon. Däniken har utgitt en lang rekke bøker siden 1968, og har solgt over 63 millioner eksemplarer på verdensbasis. Han har også vært involvert i arbeid med andre medier som filmer og tegneserier. Han har blitt kraftig kritisert for å systematisk overse mer sannsynlige forklaringer til fordel for det spektakulære og det har blitt avdekket at han har både forfalsket beviser og kommet med flere uriktige påstander for å underbygge sine påstander. Amurlaika. Amurlaika er en spisshund som må regnes som en urhund. Den tilhører gruppen av nordiske sledehundraser. Som sådan kan den hevdes å være en østlig variant av østsibirsk laika. Rasen er ikke anerkjent som en egen hunderase, men denne hunden ble valgt som idealtype for rasestandarden da østsibirsk laika ble egen hunderase. Amurlaika stammer fra Amurdistriktet øst i Sibir, inkludert grensestrøkene mellom Russland og Kina, der lokalbefolkningen bruker den som både jakthund, trekkhund og kløvhund. Den lokale Amurlaikaen viser større genetisk variasjon enn østsibirsk laika. Dette gir seg typisk utslag i større variasjoner i type, som en mer variert størrelse og pels. Gjennomsnittsvekten ligger på cirka 30 kg. Lokalt brukes denne hunden til bjørnejakt og villsvinjakt, men den har også blitt brukt til å jakte tiger med. I år 2000 estimerte russiske kynologer at det fantes cirka 200 amurlaikaer igjen. Typen er derfor sterkt utryddingstruet. Mål (målsetting). Mål eller målsetting er en klart formulert tanke, ide eller intensjon om en ønsket framtidig tilstand eller sluttpunkt et individ eller organisasjon planlegger å oppnå. Mål kan gi retning til videre arbeid og styre utviklingen mot målet. Mål er det ønskede sluttresultatet, mens plan, oppgaveløsning og strategi er framgangsmåten som brukes for å oppnå målet. Strategi er målrealisering, det man tenker å gjøre for å oppnå målene. En måte å sørge for at man når et mål, er å sette en tidsfrist for når oppgavene som utføres for å nå målet, skal være utført. Motivasjon kan være en viktig element i nå et mål. Effektivitet er grad av måloppnåelse, det vil si i hvilken grad har man oppnådd målet. Her spiller også tid og innsats brukt for å nå målet inn. Referanser. Jacobsen, Dag Ivar og Thorsvik, Jan. "Hvordan organisasjoner fungerer", 3 utgave. Fagboklaget. 2007 ISBN 978-82-450-0517-2 Aleksander Nevskij-ordenen. Ordensinsignier for den keiserlige "Sankt Aleksander Nevskij-ordenen". Aleksander Nevskij-ordenen (russisk: "Орден Александра Невского") er en russisk orden. Ordenen finnes både som en keiserlig orden, som en sovjetisk orden og som en orden i Den russiske føderasjon. Den keiserlige "Sankt Aleksander Nevskij-ordenen". "Sankt Aleksander Nevskij-ordenen" ble innstiftet i 1725 av Katarina I av Russland til belønning av sivile og militære fortjenester. Ordenen ble oppkalt etter Aleksander Nevskij, som i 1240 ledet sine russiske tropper til seier over svenskene i slaget ved Neva og som ble saligkåret i 1547. Ordenen fikk én klasse, "ridder". Som tilleggsutmerkelse kunne "Sankt Aleksander Nevskij-ordenen" tildeles i diamanter. Først i 1797 fikk ordenen statutter. "Sankt Aleksander Nevskij-ordenen" rangerte som nummer fem i rekken av russiske ordener, etter "Sankt Vladimirs orden", men før "Den hvite ørns orden". Den keiserlige "Sankt Aleksander Nevskij-ordenen" ble tildelt så lenge Russland var et monarki. Etter revolusjonen i 1917 ble den opphevet. Insignier. Ordensstjerne for "Sankt Aleksander Nevskij-ordenen". Ordenstegnet for "Sankt Aleksander Nevskij-ordenen" består av et rødemaljert kors med armer som smalner inn mot korsmidten. Dobbeltørner, som i det keiserlige riksvåpenet, er plassert i korsvinklene. Midtmedaljongen bærer en avbildning av Aleksander Nevskij til hest i et landskap, med Guds velsignende hånd i øvre del. Baksiden bærer Aleksander Nevskijs monogram. Ved tildeling for militære fortjenester, ble ordenstegnene utstyrt med korslagte sverd. Ordensstjernen er i sølv og hadde åtte tagger. Midtmedaljongen bærer her bokstavene SA, for Sankt Aleksander, med krone over. Medaljongen er omgitt av en rød bord der ordenenes motto, «for tjenester og fedrelandet», er innskrevet. Ordensbåndet er rødt. For ikke-kristne mottagere ble ordensinsigniene modifisert slik at kristne motiver ble erstattet med den russiske dobbeltørnen. Tildeling. Den første tildeling av "Sankt Aleksander Nevskij-ordenen" fant sted i innstiftelsesåret, i forbindelse med ekteskapet mellom prinsesse Anna Petrovna, datter av Peter I av Russland, og hertug Karl Friedrich av Schleswig-Holstein-Gottorp. Ordenen tilfalt da både sivile og militære. Samme år tildelte keiserinnen ordenen til seg selv, til kong Frederik IV av Danmark og Norge og kong August II av Polen, samt til en rekke andre europeiske fyrstelige, noe som økte ordenens status. "Sankt Aleksander Nevskij-ordenen" ble deretter kun tildelt høyere tjenestemenn og militære med rang tilsvarende generalløytnant, viseadmiral eller høyere. I forbindelse med Napoleonskrigene ble ordenen tildelt 48 personer. Fra 1797 ble riddere av "Andreasordenen" også utnevnt til riddere av "Aleksander Nevskijordenen". Etter hvert ble også personer av lavere rang tildelt "Sankt Aleksander Nevskij-ordenen" men ordenen forble likevel forbeholdt keiserrikets høyeste militære og embetsmenn. For mange var "Sankt Aleksander Nevskij-ordenen" den høyeste orden man kunne regne med å bli tildelt. "Sankt Aleksander Nevskij-ordenen" ble tildelt hyppigere enn "Andreasordenen" og "Sankt Vladimirs orden" av 1. klasse. Fra 1825 til 1900 fant omkring 1500 tildelinger sted. Norske innehavere. Kong Haakon var innehaver av "Sankt Aleksander Nevskij-ordenen". Sovjetunionen: "Aleksander Nevskij-ordenen". "Aleksander Nevskij-ordenen" ble innstiftet som en sovjetisk militær utmerkelse 29. juli 1942. Ordenen fikk en klasse. Den ble tildelt offiserer i Den røde armé og i Sovjetunionens luftvåpen for personlig mot og lederskap i strid. Insignier. Ordenstegnet for den sovjetiske "Aleksander Nevskij-ordenen" består av en femtagget rødemaljert stjerne i gull lagt på en stjerne av sølv. Midtmedaljongen er i sølv og bærer Aleksander Nevskijs portrett og navn. Korslagte stridsøkser i gull er plassert bak midtmedaljongen, som også er omgitt av en laurbærkrans i gull. I nedre del finnes korslagt bue med piler og sverd, samt et våpenskjold i sølv med hammer og sigd. Ordensbåndet er lyst blått med en rød stripe i midten. Tildeling. "Aleksander Nevskij-ordenen" ble tildelt i stort antall for militær innsats under Den andre verdenskrig. Også militæravdelinger ble hedret med ordenen. "Aleksander Nevskij-ordenen" ble også tildelt utlendinger. "Aleksander Nevskij-ordenen" i Den russiske føderasjon. Det øverste sovjet i Den russiske føderasjon fastsatte 20. mars 1992 rammene for et nytt russisk ordensvesen. Her ble flere av Sovjetunionens utmerkelser videreført. Blant disse var "Aleksander Nevskij-ordenen", samt også "Suvorovordenen", "Usjakovordenen", "Kutuzovordenen" og "Nakhimovordenen". "Aleksander Nevskij-ordenen" rangerter som nummer tretten av de russiske ordenene, etter "Kutuzovordenen", men foran "Nakhimovordenen". Ordenstegnet var identisk med det som fantes under Sovjetunionen, bortsett fra at hammer og sigd er fjernet fra skjoldet i ordenstegnets nedre del. Det ble ikke foretatt nye tildelinger av ordenen. Nyordning 2010. Ordenstegnet for "Aleksander Nevskij-ordenen", slik det er fastsatt i 2010 Den russiske føderasjons ordensvesen ble nyordnet ved president Dmitrij Medvedevs dekret av 7. september 2010. Med dette fikk "Aleksander Nevskij-ordenen" nye statutter og utseende ble endret tilbake til hovedmotivene fra tsartiden. Ordenen har, som før, én klasse. Navnet ble beholdt uendret fra sovjettiden, altså uten at helgenbetegnelsen er tatt med. Ordenen rangerer fra 2010 som nummer fire av Russlands 15 ordener, bak "Andreasordenen", "Sankt Georgsordenen" og "Fedrelandets fortjenstorden", men foran "Suvorovordenen". Insignier. Ordenstegnet fikk i 2010 ny utforming, i hovedtrekk slik ordenen var utformet før revolusjonen i 1917. Ordenstegnets advers er et rødemaljert kors med utbøyde armer. Midtmedaljongen bærer et motiv med Aleksander Nevskij til hest. Russlands riksvåpen av i dag, i gull, er plassert i korsvinklene. Reversen bærer ordenens motto «За заслуги перед Отечеством» ("for arbeid og fedreland") og er påført et løpenummer. Ordensbåndet er rødt, med en smal gul midtstripe. Tildeling. "Aleksander Nevskij-ordenen" kan nå igjen tildeles for fremragende fortjenester av fedrelandet, i offentlig eller privat tjeneste. Ordenen er ikke lenger, en militærorden slik den var under Sovjetunionen. Den som tildeles ordenen bør ha minst 20 års tjeneste bak seg. Ordenen kan også tildeles utledninger som har bidratt til å styrke forbindelsene mellom Russland og andre land, særlig når det gjelder økonomiske forbindelser, og som har bidratt til landets sosioøkonomiske utvikling. Edyta Górniak. Edyta Górniak (født 14. november 1972) er en polsk sanger. Hun er en av de mest populære kvinnelige popsangerene i Polen. Hun gjorde en brakdebut for Polen i Eurovision Song Contest da hun ble nr. 2 i 1994 med sangen «To nie ja!» ("Det er ikke meg"). Hun er av mange musikkjournalister i Europa omtalt som Polens Celine Dion. Edyta vil gi ut sitt femte studioalbum våren 2012. De gjør reklame for albumet med singelen «Teraz – tu» ("nå – her"), som ble utgitt i januar 2011. Siful Sifadda. Siful Sifadda var Henrik Wergelands mest brukte pseudonym. Han i tok det i bruk første gang i 1827 da han offentliggjorte farsen "Ah!", det første arbeid for scenen han lot trykke. Omtrent alle farsene er tillagt Siful Sifadda. I siste kapittel i erindringsboka "Hassel-Nødder" gjør Wergeland greie for sitt forhold til sin 'halvbror' Siful Sifadda. Han hadde ofte baktalt Sifuls produkter, men det er ikke sikkert vi skal ta det for alvorlig. Av "Hassel-Nødder" framgår det at han mener at farsene er viktige, siden det framgår av sammenhengen at han kan tenke seg en samlet utgave av Siful Sifaddas farser etter sin død. Farsene representerer en fantasifull og interessant del av Wergelands mangfoldige produksjon, og har i senere år blitt gjort til gjenstand for nærlesninger. Fraktrate. fraktrate er en pris for visse typer cargo/frakt. Prisen avhenger av typen cargo, transportmiddel (trailer, skip, fly), vekt av cargo, og avstand til destinasjon. Fraktselskaper, spesielt for flyfrakt, bruker dimensional weight for å beregne pris, som innberegner både vekt og volum av cargo. Frakt av kull i USA koster 1 cent/ton-mile. Verdens nordligste byer. Denne artikkelen inneholder lister over verdens nordligste byer og tettsteder. Storbyer. Nordligste byer med over 100 000 innbyggere Nordligste byer med over 250 000 innbyggere Se også. Nordligste Johan Georg Forchhammer. Johan Georg Forchhammer (født 26. juli 1794 i Husum, Slesvig – død 14. desember 1865 i København), var en dansk mineralog og geolog, professor, betraktes som grunnleggeren av den danske geologien. Forchhammer ble født i Husum, Slesvig. Etter å ha studert ved Universitet i Kiel og Københavns Universitet i tiden 1815 til 1818 deltok han på den mineralogiske forskningsekspedisjonen til Bornholm sammen med Hans Christian Ørsted og Lauritz Esmarch, og hadde selv en betydelig andel i arbeidet. I 1820 tok han sin doktorgrad på en kjemisk avhandling, "De mangano", og rett etter tok han en lengre reise til England, Skottland og Færøyene. I 1823 ble han lektor i kjemi og mineralogi ved Københavns Universitet, i 1829 professor i de samme emnene ved den nyetablerte Polyteknikum i København og i 1835 professor ved universitet i samme by. I 1848 ble han kurator ved det geologiske museum. I tiden 1835 til 1837 kom han med mange bidrag til den geologiske undersøkelsen av Danmark. Da Hans Christian Ørsted døde i 1851 ble han etterfølgeren som sekretær ved Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab og som direktør av Polyteknikum. I 1850 begynte han sammen med Japetus Steenstrup og Jens Jacob Asmussen Worsaae med forskjellige antropologiske utgivelser som fikk godt omdømme. Han hadde selv en posisjon i det danske samfunnsliv og interesserte seg for praktiske spørsmål som å introdusere gass til København, etableringen av en brannstasjon ved Rosenberg og boringen av artesisk brønn. I 1865 fant han ut andelen av salt i sjøvann ved flere ulike prøvetakinger holdt seg konstant. Denne andelen ble kjent som "Forchhammers prinsipp" eller "Prinsippet av konstante proporsjoner". En liste av hans bidrag til danske, engelske og tyske vitenskapsmagasiner finnes i "Catalogue of Scientific Papers" utgitt av Royal Society i London. Kanskje en av de mest interessant og nyeste er «On the Constitution of Sea Water at Different Depths and in Different Latitudes», i "Proceedings of the Roy. Soc." xii. (1862–1863). Han døde i København i 1865. Ū. Ū og ū ("U" med makron) er den 30. bokstaven i det latviske alfabetet, mellom u og v, den 29. i det litauiske alfabetet, mellom ų og v, og den 17. bokstaven i maori-alfabetet, mellom u og v. I alle tre representerer den en lang [u]. I Unicode kodes ū som U+016A (Ū) og u+016b (ū). U 01.5 Europeisk langbanemesterskap i svømming 1926. Europamesterskapet i svømming langbane fant sted i Budapest, Ungarn 1926. Vannpolo. 1926 Dyrerettigheter. Dyrerettigheter eller dyrs rettigheter er en filosofisk idé om at alle husdyr blir brukt eller betraktet som menneskers eiendom, og omfatter samtidig den tilhørende bevegelsen som kjemper for å forhindre dette. Bevegelsen er en radikal sosial bevegelse som forsåvidt ikke bare ønsker å skaffe dyr bedre forhold, men også å innlemme andre arter enn mennesket inn i det moralske fellesskap ved å gi deres grunnleggende interesser – for eksempel interessen av å unngå lidelse – den samme overveielsen som hos mennesker. Bevegelsen mener at dyr hverken juridisk eller etisk bør betraktes som menneskers eiendom eller behandles som ressurser for menneskelige formål. Kritikere av begrepet dyrerettigheter innvender at dyr ikke er bevisste, inngår i en sosial kontrakt eller foretar moralske valg, og dermed ikke kan inneha rettigheter. De som forfekter dette synspunktet argumenterer for at det ikke i seg selv er galt å bruke dyr som mat, til fornøyelse og i forskningsøyemed, selv om menneskene kan ha plikt til å sørge for at de ikke lider unødvendig. Dette synspunktet kalles generelt dyrevelferdssynspunktet og fastholdes av noen av verdens eldste dyrerettighetsgrupper. Huaceae. Huaceae er en plantefamilie med usikker ordensplassering. Familien har ikke fått noe norsk navn. Den kan muligens utgjøre en egen orden Huaceales, og plasseres ofte som en basal gruppering uten ordensklassifisering direkte i den store rose-kladen Fabidae (Eurosidae I). Familien omfatter 4 kjente arter fordelt på 2 planteslekter. Ready Already. "Ready Already" er ska-bandet No Torsos andre EP. Den ble utgitt på Asian Man Records under bandets første USA-turné i 2008. Grafén. Grafén eller grafen er et materiale med lignende egenskaper og sammensetning som grafitt, men grafén består bare av ett lag av karbonatomer ordnet i et sekskantmønster (heksagonal struktur). Det er det tynneste og sterkeste materialet som noensinne er laget. Grafen leder dessuten elektrisitet bedre enn silisium, et grunnstoff som blant annet brukes til å lage mikrobrikker i datamaskiner. Materialet gir dermed nye muligheter innen materialteknikk og elektronikk. Egenskaper og bruk. Mens grafitt er et ikke-metall med overlappende energibånd, er grafén et nanomateriale med flere unike egenskaper. Energibåndene er separate, og materialet kan betraktes som en halvleder med et båndgap på 0 eV. Ferminivået kan justeres med et elektrisk felt fra en elektronisk kontakt («gate»-elektrode), akkurat som for vanlige halvledere. Grafén er 200 ganger sterkere enn vanlig stål, og er dessuten gjennomsiktig, hvilket øker antall bruksområder for materialet. Elektronmobiliteten i grafén er målt til 200 000 cm²/Vs, som er omtrent 150 ganger raskere enn mobiliteten i silisium, og over 20 ganger den i galliumarsenid ved romtemperatur. En liten mengde grafén som tilsettes plastråstoffer kan gjøre plasten opptil 30 °C mer varmebestandig og 30 % stivere. Oppdagelse. I 2004 klarte fysikerne Andre Geim og Konstantin Novoselov ved hjelp av vanlig teip og en bit grafitt å fange opp et nett av karbonatomer med en tykkelse på bare ett atomsjikt. Det nye materialet grafén kunne dermed studeres i praksis. Geim og Novoselov fikk Nobelprisen i fysikk i 2010 «for banebrytende eksperimenter med det todimensjonale materialet grafén». Pronasjon. Arm med underarmen i pronert posisjon. Pronasjon (fra latin: "pronus" – «fremoverbøyd») er en rotasjon eller innoverdreining av foten eller underarmen. I pronert tilstand vil håndflaten vende nedover eller bakover mens foten er vridd med den indre (mediale) fotrand nedover. Pronasjon er det motsatte av supinasjon. Several Brains. "Several Brains" er ska-bandet No Torsos debutalbum, utgitt i 2006. Supinasjon. Arm med underarmen i supinert posisjon. Supinasjon (fra latin: "supinare" – «bøye bakover») er en rotasjon eller utoverdreining av foten eller underarmen. I supinert tilstand vil håndflaten vende oppover eller utover mens foten er vridd med ytre (laterale) fotrand nedover. Supinasjon er det motsatte av pronasjon. Fatal Fraud. "Fatal Fraud" er ska-bandet No Torso sin første EP. Håvard Lothe. Håvard Lothe Lauritsen (født 31. desember 1982) er en norsk musiker og frontfigur i Håvard Lothe Band som ga ut sitt første musikkalbum, "Live In Concert" i 2007. Historie. Håvard Lothe kommer fra Florø. Etter fullført videregående skole flyttet han til Liverpool i England, for å studere musikk på Liverpool Institute for Performing Arts. I Håvard Lothes opphold i Liverpool fikk han gjort en liten intim konsert for Sir Paul McCartney etter at han snek seg inn til McCartney med gitaren sin og spurte om han kunne få lov til å spille noen låter for ham. Etter tre år i Liverpool flyttet Håvard til Bergen, og signerte platekontrakt med plateselskapet Reel Noise. I slutten av oktober 2006 var han med på NRKs store lørdags satsing, Kjempesjansen, der han fikk nest mest stemmer fra innringerne. Elisabeth Moberg fra Kvinner på randen gjorde også en duett med Håvard i forbindelse med en veldedighetskonsert i mars 2007. Debutalbumet «Live in Concert» ble sluppet 3. september 2007. Håvard stiftet band høsten 2007, og det var med dette bandet han gav ut sitt andre album, «Dorian Grey» 31. august 2009. Før lanseringsturneen i Norge var Håvard og bandet i Kina og spilte for mennesker under 11th Asia Arts Festival. Singelen «Oceans Between» fra «Dorian Grey» har vunnet flere priser, bl.a. Luttprisen 2009 - Årets artist i Sogn og Fjordane og Fylkestoppen 2009 i Sogn og Fjordane. Farsemoralitetene. Farsemoralitet er en dramatisk genre som oppsto i middelalderen. Farsen sprang ut av de folkelige mellomspillene i kirkelige spill i middelalderen, spesielt den oppbyggelige moraliteten som igjen sprang ut av prekenen. Den profane farse tok etter hvert opp i seg trekk fra moraliteten, og dermed oppsto den såkalte farsemoralitet. Henrik Wergeland kalte en rekke av sine arbeider for scenen for farser. De var ikke komedier, men blandingsformer mellom farse, moralitet og etter hvert også eventyrspill. Farsemoralitet er i nyere tid tatt i bruk som treffende genrebetegnelse på Wergelandfarsen, først av Aslaug Groven Michaelsen i 1987. Hun har senere fått følge av andre. Et typisk eksempel er "Irreparabile Tempus" (1828). En farsemoralitet som også er et eventyrspill er "Papegøien" (1835) Celastrales. Celastrales er en usikker orden i Rosidae (Eurosidae I) som består av minst tre familier av små trær, busker og urter. Ordenen er medregnet i APG II-systemet med tre familier med inntil 1.350 arter, mens den i Cronquist-systemet før 1998 hadde ialt 12 familier, hvorav flere nå er fordelt på andre ordener. András Littay. András Littay (ungarsk: "Littay András") (født 15. august 1884 i Szabadka i Østerrike-Ungarn, død 21. juli 1967 i Melbourne i Australia) var en ungarsk generaloberst. Han holdt en rekke forskjellige poster før og under andre verdenskrig, blant annet sjefen for VII. korps under den slovakisk-ungarske krig og begynnelsen av andre verdenskrig, som generalstabens nestkommanderende og som vara for den ungarske forsvarsministeren, inntil han gikk av på pensjon i februar 1942. Euoplocephalus. Euoplocephalus var en planteeter som levde i sen kritt. Dens navn betyr «godt pansret hode», og den var en av de største i sin slekt (ankylosaurian dinosaurer). Mange av dens fossiler kommer fra fjellene i Alberta, Canada. Denne platekledde dinosauren hadde et skremmende våpen, nemlig en stor knokkelkule på halen. Et treff med denne klubben kunne knuse motstanderens bein. Forklaring. På hode hadde den tunge plater av bein som dannet et nesten ugjennomtrengelig skjold rundt hodet. Også øyelokkene var av bein. Den hadde korte horn på bakhodet og langs ryggen som ga den vern mot rovdyrenes tenner og klør. Euoplocephalus nappet av blader og lav med sitt tannløse nebb og tygde med små, knudrete tenner bak i munnen. Beina var tykke og korte, litt lengre bak enn foran. Den gikk med snuten mot de kortvokste plantene den levde av. Føttene var brede og flate med hornnegler på tærne. Det ga god støtte til den store, tunge kroppen. Huden var dekket av beinplater med læraktig hud, utenom buken. Innimellom var det mindre beinknotter som fortsatte langs beina og halen. De sterke senene forsterket haletippen og tok av for slag når dyret slo med halen. Den kunne bli opptil 6 meter lang og veide rundt 2 tonn. Jåblomfamilien. Jåblomfamilien (Parnassiaceae) er en plantefamilie av Rosidae (Eurosidae I) som består av flerårige urter med enkle blad. Familien har, som ordenen, en noe usikker ordensplassering. Den omfatter ca. 50 arter i jåblomslekten ("Parnassia"), og muligens slekten "Lepuropetalon" i familien "Lepuropetalaceae" som mange forskere nå inkluderer her. En av artene vokser i Norge, nemlig jåblom ("Parnassia palustris"), som er utbredt i så å si hele Norden inklusive Island. Lepidobotryaceae. Lepidobotryaceae er en plantefamilie i Rosidae (Eurosidae I) som består av én slekt, "Lepidobotrys", med bare én art av trær i tropisk Vest-Afrika og antakelig Peru – "Lepidobotrys staudtii". Bladene er enkle og alternerende, blomstene er enten hann- eller hunnblomster. Samband. Samband omfatter overføring av informasjon, signalering, innen og mellom militære avdelinger. Historikk. Historisk har man brukt flagg og musikkinstrumenter for signalering. Dette er videreført i militærmusikken. Kodemeldinger kan sendes som morse. Idag opprettholdes oftest radiosamband av sambandspersonell. Neonatalavdeling. Neonatalavdeling er en barneintensiv sykehusavdeling med tverrfaglig personell for å behandle for tidlig fødte (premature) barn. Asylmarsjen. Som en ettårsmarkering for Sultestreiken da rundt 100 afghanske asylsøkere sultestreiket utenfor Oslo Domkirke. Aksjonen varte i 26 dager, uten mat og annen drikke enn vann. Bakgrunnen for sultestreiken var at Norge ville returnere avviste flyktninger til Afghanistan. Marsjen. Asylmarsjen startet fra Nidarosdomen i Trondheim 19. mai 2007 og de rundt 45 deltagerne gikk til fots sammen med støttespillere den gamle pilegrimsruten til Oslo, og ankom Løvebakken utenfor Stortinget 16. juni 2007. Oviraptor. Den er antatt for å være kjøtteter, men den kan ha vært altetende. Dens fossiler er funnet Mongolia og trolig i Amerika. Hvis det viser seg at fossilbeinet i Amerika stammer fra en Oviraptor betyr det at arten kan ha levd over hele jorden. For dinosaurusforskere er denne spelemmede skapningen gjenstand for noen svært forløsende oppdagelser og spennende diskusjoner. Forklaring. Dens skalle var kort og høy med et kraftig, tannløst nebb. Lenger bak i munnen var det en par plugglignende tenner i ganen. Disse kan ha blitt brukt til å knuse egg eller muslinger. Dens hjelmkrone kan ha vært fargerik. Hos de to oviraptorartene som hittil er funnet, har kronen ulik form. Hanner og hunner hadde også ulik hodepryd. Armene var sterke og de store hendene foldet seg sammen som fuglevinger. En liten knokkel i håndleddet hjalp hånden til fri bevegelse. Oviraptor gikk oppreist på lange, sterke bakbein. Store klør kunne gripe byttedyr og sope sand over eggene. Den kunne bli 2 meter lang og en voksen Oviraptor kunne veie fra 60 til 100 kg. Oscar Elías Biscet. Oscar Elías Biscet González (født 20. juli 1961 i Havanna, Cuba) er en cubansk lege og aktivist for menneskerettigheter i sitt hjemland. Han er også grunnleggeren av Fundación Lawton de Derechos Humanos – en non-profit-organisasjon som jobber for å innføre demokratiske reformer på Cuba. Biscet er gift med Elsa Morejón Hernández og har to barn. I skrivende stund soner han en dom på 25 år for å ha kritisert cubanske myndigheter. Til tross for oppfordringer fra FN og Amnesty International, nekter fortsatt cubanske politikere å løslate han. For sin kamp for demokrati og mot urettferdighet, sammenlignes han ofte med Nelson Mandela. I 2007 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje, som er den største utmerkelsen en sivil kan få av den amerikanske regjeringen. Biscets afro-cubanske opphav har i tillegg til kritikk av Cubas ytringsfrihet også ført til kritikk av hvordan etniske minoriteter på øya behandles. Kritikk av regjeringen. Biscet fullførte sin medisinske utdanning i 1985; det samme året begynte han å protestere mot cubanske myndigheter. Året etter var han også aktiv i kampen mot underbetalingen og de lange arbeidsdagene cubansk helsepersonell måtte gjennom. I 1994 ble en fil hos myndighetene åpnet om Biscet, hvor han ble stemplet som kontra-revolusjonær og «farlig». Biscet stiftet i 1997 Fundación Lawton de Derechos Humanos. Organisasjonen er i dag ulovlig på Cuba, men har allikevel tilhengere. Fundación Lawton de Derechos Humanos står også sterkt i andre land. Biscet er troende katolikk, og som pasifist har han avstått fra voldsbruk som et politisk virkemiddel. Politisk of filosofisk syn. Henry David Thoreau, Mohandas Gandhi og Martin Luther King har alle gjort et sterkt inntrykk på Biscet, og han betrakter dem som sine forbilder. Arrestasjonen i 1999. Oscar Elias Biscet, avbildet i 2007 I 1997 begynte Biscet og flere andre cubanske leger en omfattende studie av abort-teknikker på sykehuset "Hijas de Galicia". Under dette studiet, skulle det vise seg at mange cubanske mødre fortalte om hvordan deres spedbarn med vilje hadde blitt drept "etter" fødselen, og at dette ikke begrenset seg til dette ene sykehuset. Rapporten «Rivanol: A Method to Destroy Life», ble offentliggjort i april 1998. Dokumentene ble i juni 1998 sendt til cubanske myndigheter, sammen med et personlig brev til Fidel Castro om helsevesenets tilstand. Disse dokumentene ble etter hvert oversatt til engelsk og sendt til Genève i Sveits. Dokumentene ble dedikert til de 23 barna som druknet da båten «13 de Marzo» med vilje ble senket av cubanske politibåter. Biscet ble arrestert 3. november 1999. Han ble sluppet løs 31. oktober 2002. Arrestasjonen i 2002. I løpet av de 36 dagene med frihet han hadde mellom 31. oktober og 6. desember 2002, rakk han å skrive ferdig "the Democratic Principles for Cuba" og stiftet attpåtil "Club for Friends of Human Rights", hvor cubanere kunne møtes og på fredelig vil organisere demonstrasjoner. Den 6. desember 2002, da han skulle møte andre aktivister i Matanzas, ble han sammen med mange andre aktivister arrestert av Cubas hemmelige politi. I kjølvannet av aktivistenes arrestasjon, ble ytterligere 20 journalister arrestert i mars 2003, under det som ble kjent som «Den svarte våren». Etter arrestasjonen i 2002, ble Biscet dømt til 25 års fengsel. Salme 78. a> ble ødelagt (vers 60). Bilde av et alter funnet nær Sjilo. Fotograf Yair Shiloni.Salme 78 er den nest lengste salmen i Salmenes bok i Det gamle testamente, bare Salme 119 er lenger. Beskrivelse. Salme 78 blir vanligvis betegnet som en historiesalme sammen med 105 og 106, og delvis 77. Noen av versene fremstiller fortiden som en gåte (vers 2), som har vært skjult eller glemt (vers 7 og 11) - men som nå igjen må huskes (vers 35, 39 og 42) og gjøres kjent (vers 3, 4; vers 5, 6). De foregående generasjoner presenteres som en sta og opprørsk slekt (utførlig beskrevet i vers 8-41). Det er de som har skyld i ulykkene som har skjedd (vers 56-64) - især ødeleggelsen av helligdommen i Sjilo (vers 60). Sjikt i salmen representerer derved et ønske om å gjennomføre religiøse og politiske reformer. Salmen er følgelig et læredikt, og ikke en bønn (som også overskriften antyder). Det har også vær hevdet at den litterære kvaliteten i Salme 78 er relativt svak sammenlignet med andre salmer. Den særlige betydningen av denne teksten ligger i det innblikk den gir i historien, og enda mer i historiesynet i forfatterkretsene. Salme 78 setter sammen flere av de eldre tradisjonene i en enhet som trolig ikke er opprinnelig. David blir beskrevet i termer som ville passe bedre til Moses. David er Jahves tjener, som leder Israel som en hyrde leder sin flokk (Vers 70-72). Man kan si at Salme 78 på en særlig måte fører de nordisraelittiske profet-tradisjonene sammen med de sørisraelittiske sionstradisjonene. Den masoretiske tradisjon merker Salme 78:36 som det midterste verset i Salmenes bok. I margen av Codex Leningradensis står det «halvveis i skriftet» (). Litterær inndeling av teksten. Salmen har klart avgrensede deler med ulike fokus. Vers 1-7 danner en innledning som handler om at tradisjoner må gjenopptas. Vers 8-41 handler om hvordan fedrene har krevd av Jahve at han skulle gjøre under, uten å bry seg om hans befalinger. Vers 42-55 handler om hvordan Israel ble reddet fra Egypt og vers 56-64 handler om hvordan Jahve straffet folket i landet, og førte dem i eksil (vers 61). Vers 65-72 handler om hvordan guden nå har forkastet Nordriket (Efraim/Josef), og utvalgt seg David som hersker i Sørriket. Davidskongen som hersker på oppdrag fra guden fremstilles som en veldig god institusjon. Datering av teksten. a> 1540-1555. National Gallery of Art, Washington, D.C., USA. Det er mulig å tenke seg opprinnelsen av hele denne Salmen så tidlig som Hiskias regjeringstid 715 – 687 BC eller 716 – 687 BC, hvor Samaria, hovedstaden i Nordriket nylig hadde blitt ødelagt (723 f. Kr. 2 Kongebok), og skarer av israelitter flyttet sørover, og bosatte seg i sørriket. Man vet fra arkeologiske funn at Jerusalem på kort tid ble tre-fire ganger større enn tidligere på dette tidspunktet. Det ville da være plausibelt å forstå denne historiefremstillingen som en blanding av eldre tradisjoner som ble tolket i lys av Samarias fall. Det har vært fokusert på hvordan folkets frafall fra den eldste tid (vers 8-41) blir regnet som Efraims (nordrikets) frafall (vers 9), imens Sørriket, og især davidskongen er uskyldig (Vers 72). Et mulig argument for en slik sein datering kan være den saklige og språklige sammenhengen med Nehemja 9:6 og videre, hvor en lignende historieforståelse skildres. Man kan i så fall si at historietolkninger av denne type er karakteristisk for denne perioden. Denne måten å bedømme Nordriket på finner man også i Krønikebøkene, som regnes å være avfattet i en meget sein periode, og med et lignende syn på David. Et mindretall av forskere foreslår en datering hvor i det minste grunnsjiktene i salmen kommer fra perioden like etter Samarias fall. Argumenter for dette er blant annet at det som står om flykten fra Egypt i så stor grad går på tvers av det man har overlevert i de ferdige mosebøkene. Følgelig opererer Salme 78 med andre kilder enn mosebøkene. Eksempler på dette kan være referansen til stedet Zoan som regnes å være Tanis i Egypt. Beskrivelsen av folkets klager i vers 19 ligner ikke på noe av det man finner i 2 Mosebok eller 4 Mosebok hvor disse scenene skildres. Dette kan forøvrig også skyldes at forfatteren velger å parafrasere heller enn å sitere. Vi har ikke noen historiske kilder til ødeleggelsen av Sjilo (Salme 78:60), verken gammeltestamentlige eller eksterne, men det er mulig å anta at det skjedde i forbindelse med ødeleggelsen av Samaria rundt 723. I så fall er dette kanskje også et argument i retning av en føreksilskdatering av teksten. På den andre siden, regnet noen av forfatterne Sjilo som eneste tillatte helligsted – i fortiden (Josva 18:1). Dette er trolig bare et plausibelt syn i en senere tid da man ville knytte legitimitet til paktkisten, som jo da var flyttet fra Sjilo til Jerusalem – hvor den formodentligvis stod i tempelet helt til Jerusalems fall i 586 (1 Kings 8:8). Referansen til Sjilo kan følgelig forstås både i en tidlig og en sein kontekst. Men det er vanlig i dag å regne Salme 78 blant de meget seine salmene som er blitt til i historiebevisste miljø i ettereksilsk tid. Det handler i så fall om hvordan jødene avviste Samaritanerne som gjorde krav om å bli betraktet som ekste israelitter. Argumentet var at guden allerede for lenge siden hadde avvist Nordriket (også kalt Efraim). Det finnes også eksempler på språk som vanligvis regnes som seint. F. eks. vekten på "torah" (instruksjon) er også et trekk som vanligvis refereres som seint. Dette begrepet er brukt 25 ganger i Salme 119, og er ellers typisk trekk i Salme 1 og 19. I Salme 78 finnes det tre ganger (i vers 1, 5 og 10). Ordet finnes forøvrig også en del ganger i kjernen av 5 Mosebok (Kapittel 12-26) som vanligvis regnes å være føreksilsk (Før 586 f. Kr.) Det er verdt å merke seg at ordet "torah" her brukes om de dypere trekk av sammenheng i historien. Det handler ikke om den mosaiske lov, men om historisk lovmessighet. En lagvis utvikling av teksten. Flere forfattere har forsøkt å vise hvordan Salme 78 har utviklet seg lagvis fra en grunnstamme, som har blitt utvidet til den meget lange salmen vi nå har. Et av de mest toneangivende forsøk på en slik lagdeling har Hermann Spieckermann gjort i sin bok Heilgegenwart. Noter. 078 Barbeyaceae. Barbeyaceae er en plantefamilie i roseordenen (Rosales). Den omfatter bare én slekt med kun én kjent art, "Barbeya oleoides", som vokser i Somalia, Djibouti, Etiopia og Jemen. Arten er et tre som vokser i overgangen mellom lavere fjellskoger og buskterrenget i de tørre lavslettene på Afrikas horn og den Arabiske halvøya. Hypsilophodon. Hypsilophodon var en planteeter som levde i tidlig kritt. Dens navn betyr 'Høye tenner' og er en ornithopod dinosaur. Dens fossiler kommer fra England, Spania, og i Sør-Dakota i USA. Ikke alle planteetende dinosaurer var store og trege. Denne var så liten og sprek at den kunne løpe fra de fleste fiender, og det gjorde den fra Spania til USA. Forklaring. Foran i munnen hadde den et horndekket nebb til å plukke blader og skudd med. Overnebbet hadde noen få tenner, en rest fra forfedrene. Bak i kjevene satt meiselformete tenner til å kutte og tygge planter med. Hypsilophodon var en av få dinosaurer som på den tiden kunne tygge. Øynene dens var store, og så trolig godt både dag og natt. Hypsilophodons femfingrete hender kan ha vært brukt til støtte når den lente seg forover for å beite på bakken. Armene var for korte til å putte mat i munnen med. Den lange halen balanserte Hypsilophodons vekt over hoftene. Dermed kunne den løpe med ryggen vannrett. Beinstaver mellom virvlene gjorde halen stiv. Kroppen var liten og lett som dermed gjorde at den kunne spurte vekk fra fare. Den kunne bli 2 meter lang og er anslått for å veie rundt 50 kg. Beijing–Tianjin Intercitybane. Kart som viser banen i forhold til den game jernbanelinjen mellom Beijing og Tianjin. Beijing–Tianjin Intercitybane (forenklet kinesisk: 京津城际铁路, tradisjonell kinesisk:京津城際鐵路; pinyin: "Jīng-Jīn chéngjì tiělù") er en 114 km lang høyhastighetsjernbane mellom Beijing og Tianjin i Kina. Den ble tatt i bruk 1. august 2008 fra den nybygde Beijing sørbanestasjon, og høyhastighetstogene som trafikkerer linjen med en topphastighet på 350 km/t er de raskeste konvensjonelle togene i verden. Dirachmaceae. Dirachmaceae (latin) er en plantefamilie av busker i roseordenen (Rosales). Den omfatter bare én slekt – "Dirachma" – med inntil nylig kun én kjent art, "Dirachma socotrana", men det er oppdaget ytterligere en art i Somalia, ved navn "Dirachma somalensis". Artene vokser i overgangssonen mellom Somalia og Jemen. FIFAs verdensranking for kvinner. FIFAs verdensranking i fotball for kvinner ble introdusert i juli 2003 som en parallell til den eksisterende rankingen for menn. Som for mennene, har FIFAs verdensranking for kvinner som funksjon å sammenlikne de aktive landslags styrker med hverandre på et gitt tidspunkt. I motsetning til mennenes system, som bare regner med de fire siste årene, og som legger vekt på de siste kampene, tar rankingen for kvinner hensyn til alle lag som er spilt fra den første FIFA-godkjente landskampen for kvinner, mellom Frankrike og Nederland i 1971. Rankingen tar også mindre hensyn til de siste kampene enn i mennnenes tilfelle. Dette medfører at noen av lagene som har gjort det bra tidligere får et noe høyere tall enn deres nåværende form tilsier. Kvinnerankingen lanseres hvert kvartal, som oftest i mars, juni, september og desember. Når større mesterskap arrangeres i nærheten av disse månedene, kan det hende at rankingen blir lagt til etter dette mesterskapet, som i 2007, da VM ble arrangert i september. Rankingen kom da ut i oktober. Systemet for utregning er en forenklet utgave av ELO-rangeringen som originalt brukes i sjakk og Go. Systemet anser rangeringen for landslag med færre enn 30 kamper som provisoriske. Lag som ikke har vært aktive de siste 18 månedene og lag som ikke har spilt mot fem lag som har offisiell ranking får heller ikke en offisiell ranking. Lag som ikke har vært aktive de siste fire årene står ikke på listen. Som i herrefotballen, tas ikke ikke-offisielle treningskamper med. Rankingfordelingen. Per juni 2010 har bare USA og Tyskland ledet rankingen, og fra oktober 2003 til desember 2008 holdt de to landene de to øverste posisjonene. I mars 2009 kom Brasil på andreplass som første lag utenfor UEFA, men Tyskland tok annenplassen tilbake etter EM 2009. De to andre tilfellene av andre lag på andreplassen er Norge i den første rankingen i juli og august 2003. I mars 2009 var UEFA for første gang ikke representert blant de to øverste lagene. UEFA pleier imidlertid å dominere rankinglisten, og har ofte over halvparten av lagene på listen blant de 25 beste lagene. Skandinavia er særlig godt representert, samtlige landslag bortsett fra Færøyene har vært inne blant de 25 flere ganger. Norge i verdensrankingen. Norge er et av verdens beste landslag i fotball for kvinner. Akkurat som herrelaget har kvinnelandslaget to ganger vært nummer 2 på verdensrankingen. Norge har aldri ledet, på tross av at landslaget var regjenrende olympiske mestre da rankingen satte igang. Etter de to første rankingene, der Norge var rangert som nummer 2, har landslaget holdt seg på tredjeplass kontinuerlig fram til juni 2007, da landslaget ble rangert på fjerdeplass. Allerede på neste ranking, i oktober, ble Norge rangert som verdens femte beste lag. I september 2008, etter OL i Beijing, ble landslaget degradert til sjetteplass, og i mars 2009 kom Norge på den suverent dårligste plassen, en niendeplass. I juni falt Norge ytterligere, passert av England etter å ha tapt for dem i vennskapskamp, men etter et godt EM steg Norge tre plasseringer på rankingen for september 2009. Det er første gang Norge har avansert på rankingen. Pachycephalosaurus. Pachycephalosaurus var en planteeter som levde i sen kritt. Dens navn betyr 'Tykkhodet øgle' og var en art av gruppen pachycephalosaurid dinosaurer. Dens fossiler er funnet i Montana, USA. Det er dukket opp noen få fossilbiter i de nærliggende statene. Forklaring. Skallen var et stangeredskap og kunne hos hannene være opptil 25 cm. tykk. Rundt skallen var det omkranset beinknoller og pigger. Dens ryggrad kunne tåle harde støt fra et annet individ. Øynene så forover, og ga trolig dinosauren stereoskopisk syn. Dermed kunne den bedømme avstander nøyaktig. Den hadde store hjernelapper som var tilknyttet luktesansen. Dette tyder på at dinosaurens nese var svært følsom, hvilke var viktig for å finne mat og oppdage fiender. Det er ennå ikke funnet et komplett fossil fra denne skapningen, så derfor antar forskerne at Pachycephalosaurus kropp er stor og at den gikk på to bein. Den kunne bli opptil 8 meter lang og hode kunne nå 8 meter over bakken. Pachycephalosaurus veide opptil 3 tonn. FA-cupen 1900/01. FA-cupen 1900/01 var den 30. sesongen av den engelske FA-cupen. Finalen, som ble spilt mellom Tottenham Hotspur og Sheffield United, ble avgjort etter omkamp. Huerteales. Huerteales er en høyst usikker planteorden, som er en basal gruppe av roseplantefamilier. Sammen med blant annet ordenene Brassicales og Malvales tilhører denne gruppen rose-underkladen Eurosidae II (også kalt malvidene). Ordenen består av høyst tre familier og en slekt. Artstallet er uvisst, men trolig om lag 25. Dipentodontaceae. Dipentodontaceae er en mulig plantefamilie i den mulige ordenen Huerteales, eller eventuelt kan den klassifiseres som en basal gruppe direkte i rose-underkladen Eurosidae II – også kalt malvidene. Den eneste arten i familien er "Dipentodon sinicus", et lite tre eller busk som vokser i India, Burma og Kina. Bladene er enkle med tannet kant, og alternerer på bladstilkene. Blomstene sitter i store klaser på inntil 35 blomster. Gruppen er usikker, i APG II-systemet anerkjennes ikke familien og slekten "Dipentodon" forblir foreløpig uplasssert direkte under Malvidene. Gerrardinaceae. Gerrardinaceae er en mulig plantefamilie av Rosidae-kladen som tilhører den mulige ordenen Huerteales, eventuelt kan klassifiseres direkte som en basal gruppe direkte i rose-underkladen "Eurosidae II" – også kalt malvidene. De to eneste artene i familien er "Gerrardina eylesiana" og "Gerrardina foliosa". Gruppen er usikker, i APG II-systemet anerkjennes ikke familien og slekten "Gerrardina" forblir foreløpig uplassert direkte under Malvidene. Artene vokser i det sørlige og østlige Afrika. Tapisciaceae. Tapisciaceae er en mulig plantefamilie av 8-15 meter høye trær. De tilhører den mulige ordenen Huerteales, eventuelt kan de klassifiseres direkte som en basal gruppe direkte i rose-underkladen "Eurosidae II" – også kalt malvidene. De to eneste slektene i familien er Tapiscia og Huertea, og de har ialt 5-6 arter. Gruppen er usikker, i APG II-systemet plasseres familien direkte under Malvidene. Slekten "Tapiscia" vokser kun i Kina, mens "Huertea" kun vokser i Latin-Amerika. FA-cupen 1901/02. FA-cupen 1901/02 var den 31. sesongen av FA-cupen. Også denne sesongen ble finalen avgjort etter omkamp. Sheffield United spilte mot Southampton i finalen. Mitrastemonaceae. Mitrastemonaceae er en familie av parasittiske planter i kurvplante-kladen (Asteridae) tilhørende ordenen Ericales. Den har én slekt med bare to arter – Mitrastema matudae i Mellom-Amerika og Mitrastema yamamotoi i Japan og Sørøst-Asia. Artene er parasitter som trekker næring av røttene fra arter i bøkefamilien. Tidligere ble artene henregnet til ordenen rafflesiales, men i 2004 ble slekten og familien overført til "Ericales" etter nærmere molekylær-genetiske studier. Noen få forskere regner den stadig som en underfamilie under "Rafflesiaceae". Niels Griis Alstrup Dahl. Niels Griis Alstrup Dahl (født 14. mars 1778 i Kvinnherad, død 4. august 1852 i Eivindvik) var en norsk prest, opplysningsmann, politiker og stortingsrepresentant. Han var også den første ordføreren i Gulen kommune, daværende Evenvig prestegjeld. Dette vervet hadde han fra 1837 til 1848. I 1838 ble han også valgt til den første med et verv tilsvarende fylkesordfører i Sogn og Fjordane. Dahl ble Cand.theol. i 1800, og var kapellan i Eivindvik prestegjeld fra 1804 og sokneprest fra 1807. Fra 1823 var han prost i Ytre Sogn prosti. Opplysningsprest. Niels Griis Alstrup Dahl var en svært aktiv opplysningsprest og satte i gang flere prosjekter, ofte for egen lomme. I 1814 fikk han organisert vekselsbruk i hele prestegjeldet. Dette var lenge før vekselbruk ble vanlig i resten av landet. Han fikk bøndene til å variere hva de dyrket på de ulike jordene og teigene, og på den måten ble avlingene øket. Som ordfører fikk han i 1839 kommunestyret med på at bønder som var forlovere for menn uten arbeid, pliktet å skaffe denne en husmannsplass. Dahl fikk innført fastskole flere plasser i Gulen, og både drev privatskole og bygde et skolehus for sine egne penger. Han fikk også bygd veier mellom flere bygder i kommunen. I 1827 sørget han for at en av bygdens kvinner ble utdannet til jordmor. Hun ble tilsatt som den første jordmoren i ytre Sogn. Selv hadde Dahl gode medisinkunnskaper, og satte i gang en av de første koppevaksinasjonene i hele landet. Ingen fikk konfirmere seg hos Dahl uten å legge fram attest på at de var vaksinert mot kopper. For å motvirke alkoholsime kjøpte han de to sjenkestedet i kommunen i 1827 og 1840. Den ene gjestgiveren fikk i 1847 kjøpe stedet tilbake, mot at han forpliktet seg til bare å selge alkohol til folk som ikke kom fra kommunen. I 1829 ble han medlem av Det kongelege norske Viderskabers Selskab i Trondheim. I deres tidsskrift publiserte han to artikler om Gulatinget: «Om beliggenheden af det gamle Gaulom» og «Hvor blev Gulathingsloven given og hvor haar Gulathing staaet?». Prestegårdasarbeid. Dahl gjorde et stort arbeid på prestegården i Eivindvik. Han gjorde mye dreneringsarbeid og prøvde ut nye plantesorter. I tillegg bygde han et to kilometer langt steingjerde rundt markene. Dette gjerdet står fremdeles. I 1819 fikk han bygd den staslige prestegården i Eivindvik. Han bygget også «Herresalen» som var kommunehus i Gulen og nå blir brukt til bibliotek Mot sjøen bygde han en kai som går under navnet «prestekaien» og videre en forsegjort trapp til kirken. Han bygde også et hus i 1814 i Fonnevik som skulle tjene som mal for bøndenes hus. I begynnelsen bodde han selv i huset. Dette ble senere den første faste skolen i ytre Sogn. Det er satt opp en minnestøtte over Niels Griis Alstrup Dahl i Eivindvik som er laget av Elisabeth Steen. Stortingsmann. Dahl representerte Nordre Bergenhus Amt på stortinget høsten 1814 og var en av fem som stemte imot unionen med Sverige. Han var også stortingsrepresentant i 1827, 1828 og 1830. Han ble i 1825 tildelt Medaljen for borgerdåd for sitt omfattende arbeid i Eivindvik prestegjeld. Han ble også hyllet av Henrik Wergeland i diktet «Eivindvig» etter at Wergeland hadde vært på besøk hos Dahl i prestegården i Gulen. Pentaphyllacaceae. Pentaphyllacaceae er en familie i kurvplante-kladen (Asteridae) tilhørende ordenen Ericales. Den har én slekt med bare én (eller høyst to) arter – Pentaphylax euryoides som vokser i Kina og i Sørøst-Asia ned til Sumatra. Mulige varianter eller synonymer av arten kan være "Pentaphylax arborea", "Pentaphylax malayana", "Pentaphylax racemosa", "Pentaphylax spicata". Arten er en busk eller tidvis et lavt tre. Det er høyst uvisst hvor arten naturlig skal plasseres slektsmessig, fordi det internasjonale botaniske miljø har begrenset informasjon om arten(e). Roridulaceae. Roridulaceae er en familie i kurvplante-kladen (Asteridae) tilhørende ordenen Ericales. Den har én slekt – "Roridula" – og 2-4 arter av kjøttetende planter som tiltrekker seg insekter. Artene vokser i den sørligste kystsonen av Sør-Afrika, med tilhørende fjellsider langs sørkysten av landet. Arten "Roridula dentata" vokser i innlandet, gjerne i noe høyereliggende områder av Sør-Afrika, og blir inntil 150 cm høy. Den har smale og tynne blader som produserer en klebrig substans som tiltrekker insekter. Den ble navngitt av Carl von Linné i 1764. Arten "Roridula gorgonias" er også en proto-kjøttetende plante i Sør-Afrika. Den er atskillig lavere enn "R. dentata", og har tettere bladstilling med flere, tynne og klebrige blad. Den ble oppdaget av Jules Émile Planchon i 1848. Tetrameristaceae. Tetrameristaceae er en familie av kurvplante-kladen (Asteridae) tilhørende ordenen Ericales, og hjemmehørende i tropisk Sør-Amerika og Asia. Den har 3 slekter med 6 arter. I tillegg har slekten "Tetramerista" noen fossile arter. Achluofili. Achluofili er en parafili som innebærer at man blir seksuelt opphisset av mørket. Lodur. a>. I bakgrunnen skimtes skapergudene, blant annet Lodur. Lodur (norrønt "Lóðurr") var en obskur og dunkel gud blant æsene i norrøn mytologi. I henhold til "Voluspå" i Den eldre Edda inngikk han i gruppen «Odin-Høne-Lodur», men Snorre Sturlason erstattet den gruppen med «Odin-Vilje-Ve» og da er Lodur antagelig den samme som Ve. Snorre kaller de tre gudene for Bors-sønnene. I "Voluspå" er Lodur gitt rollen å gi liv til de første menneskene, Ask og Embla, og til tross for viktigheten i denne skapelsesmyten blir han ellers knapt nevnt. Forskere har i ulike tider forsøkt å identifisere ham med henholdsvis Loke, Ve, Vilje og Frøy, men ingen teori har fått konsensus. Navn og etymologi. Meningen bak navnet Lodur er ukjent. Det har blitt spekulativt knyttet til forskjellige norrøne ord som "lóð", «frukt», «land», "ljóðar", «folk», og "laða", «å tiltrekke». De gotiske ordene "liudan", «å vokse» og "laudi", «forme», foruten også det tyske ordet "lodern", «å flamme, blusse», har også blitt nevnt i denne sammenhengen. Den metriske posisjonen av Lodurs navn i skaldekvadet "Islendingadråpa", som er strengt komponert i versemålet drottkvætt, indikerer at navnet inneholder lydverdien /ó/ heller enn /o/. Dette er et sterkt, men ikke uomtvistelig tegn, og en del forskere har valgt å beholde lesningen Loðurr/Lodur (med /o/). "Voluspå". I Den eldre Edda opptrer navnet Lodur kun en gang; i "Voluspå", hvor gudene gir liv de første menneskene. Den nøyaktige meningen av disse strofene og deres kontekst i "Voluspå" er omdiskutert. Den mest relevante for den nåværende diskusjon er at Lodurs gaver av blod og likhet med guder ("lá ok litu góða"). Ordet lá er dunkelt og oversettelser som «kjøttets slør» og «blod» er kun to av flere muligheter som har blitt foreslått. Frasen «litu góða» er noe mindre vanskelig er blitt tradisjonelt tolket som «gode farger», «god form» og selv «godt utseende». Den svenske forskeren Viktor Rydberg foreslo på 1800-tallet å lese «litu goða» i betydningen «gudenes form», og linjen som en indikasjon på at gudene skapte menneskelige vesener i deres eget bilde. Mens manuskriptene ikke skiller mellom fonemene /o/ og /ó/ har de fleste andre forskere foretrukket lesningen med /ó/ grunnet årsaker i verseformen. Den metriske strukturen av "Voluspås"’ fornyrdislag er imidlertid ikke særlig streng, og i 1983 ble Rydbergs på nytt fremmet av den norske forskeren Gro Steinsland, sådan som det er vist i oversettelsen over. Andre forekomster. Med unntak fra strofen i "Voluspå" opptrer Lodurs navn kun to ganger i de norrøne kildene. Navnet er funnet i skaldekvadet "Håleygjatal" ("Háleygjatal") av den norske skalden Øyvind Skaldespiller, og "Islendingadråpa" ("Íslendingadrápa"), muligens diktet av den ellers ukjente Haukr Valdísarson. Her blir frasen «Lodurs venn» brukt som en kjenning for Odin. Dette synes å være i overensstemmelse med Lodurs rolle i "Voluspå". I Snorre Sturlasons "Gylvaginning" i "Den yngre Edda" er med all tydelighet fraværende. Her er skapelsen av menneskene tilskrevet sønnene til Bor som Snorre andre steder navngir som Odin, Vilje og Ve. Snorre siterer ofte "Voluspå" i sitt verk, men i dette tilfellet gjør han det ikke. Vi kan ikke vite om han kjente strofene over eller om han arbeidet i henhold til helt andre kilder. "Nordendorf fibula". Dette blir vanligvis tolket som "Logaþore Wodan Wigiþonar" hvor "Woden" er Odin og "Wigiþonar" er antagelig Tor. Det ville være naturlig for "logaþore" å være navnet på en tredje gud, men det er ingen opplagt identifikasjon med norrøn mytologi slik vi kjenner det. Både Lodur og Loke har blitt foreslått, men den etymologiske begrunnelsen er spinkel, og en bestemt konklusjon er umulig å trekke. Teorier. Ettersom "Den yngre Edda" nevner sønnene til Bor i den samme konteksten som "Voluspå" nevner Høne ("Hœnir") og Lodur ("Lóðurr"), har en del forskere grunnet at Lodur kan være et annet navn for enten Vilje ("Vili") eller Ve ("Vé"). Viktor Rydberg var en som tidlig fremmet denne teorien, men den har senere fått liten oppmerksomhet. En mer populær teori, som er foreslått av forskeren Ursula Dronke, sier at Lodur er «et tredje navn for Loke/Lopt» ("Loki/Loptr"). Hovedargumentet for dette er at gudene Odin, Høne og Loke opptrer som en trio i "Haustlong" ("Haustlöng"), som Snorre refererer til "Skaldskaparmål" med Tjodolv den kvinværske oppgitt som forfatter. Den samme trioen finnes også i prosaprologen i "Reginsmål" ("Reginsmál"). Odin-kjenningen «Lodurs venn» opptrer ytterligere som en parallell til kjenningen «Lopts venn», og Loke er tilsvarende referert til som «Hønes venn» i Haustlong, noe som styrker denne trio-forbindelsen. Mens mange forskere godtar denne identifikasjonen, er den ikke allment akseptert. Et argument imot den er at Loke opptrer som en ondskapsfull fyr rett etterpå i "Voluspå", noe som synes å være i konflikt med det poetiske bildet av Lodur som en «kraftfull og kjærlig» figur. En identifikasjon med Frøy har også blitt foreslått. Denne teorien framhever muligheten av en lesning av fruktbarhet i Lodurs navn, men har ellers ingen direkte bevis som støtter teorien. Gro Steinsland kommer innom en annen teori som forvansker det hele. Ved å gå til grunnteksten i "Voluspå" skimtes tre jotunkvinner som kan ha vært deltagere til skapelsesmyten. Tallet tre har feminin form i de to kildene, strofe 17 som er i både "Codex Regius" og i "Haugsbok", de to ulike kildeskriftene til "Voluspå". De tre som omtales i Hauksboks versjon av strofe 17 omtales som «tre tussemøyer», det vil si jotunkvinner. Pierre Kaser. Pierre Kaser er en fransk sinolog. Han underviser ved Universitetet Aix-Marseille I. Hans forskning dreier seg om eldre kinesisk litteratur, særlig romaner skrevet på dagligtalens kinesisk under 1600-tallet og 1700-tallet. Særlig tyngdepunkt har han på verkene til Li Yu (1611–1680). Li Yu. Li Yu (kinesisk: 李漁 født 1610 i Rugao i Jiangsuprovinsen i Kina, død 1680), også kjent som Li Liweng (李笠翁), var en kinesisk skuespiller, forfatter (særlig innen den erotiske genre) og kritiker. Li, som opprinnelig het Li Xianlü (李仙侣), reiste rundt med sin egen teatertrupp og spilte teater. Han skrev både episke og dramatiske verker og var svært høyt skattet i sin samtid, ikke minst for sine mer vovede fortellinger. Deler av hans produksjon leses og spilles fortsatt i Kina, selv om den bok han kanskje er mest berømt for utenlands, "Kjødets bønneteppe" (肉蒲團; "Ròu pútuán"), oppleves (2008) som alt for erotisk for å kunne publiseres i Folkerepublikken Kina. Glamourjentene. Glamourjentene er en fjernsynsdokumentar som vises på TVNorge vinteren/våren 2009. I serien følger man modellmammaen Helene Rask og glamourmodellene i hennes byrå, Rask Models. Holum. Holum (tettstedsnavn Krossen) er et område og et tettsted som ligger nord i Mandal kommune i Vest-Agder. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 10 kilometer nord for Mandal sentrum. Holum kirke ligger på vestsiden av Mandalselva. Frem til 1964 var området en egen kommune, se Holum (kommune). Delområder. hvor Krossen er tettstedet (se infoboks), og de andre som grender. Krossen og Holum. Krossen er det ene av Mandal kommunes to tettsteder, men stedet kalles gjerne bare Holum blant Mandals befolkning. Samferdsel. Kryssningspunkt ved Møll bru Ellers går Fylkesvei 214 (Vest-Agder) fra Krossen og østover Konstantin Skatsjkov. Konstantin Andrejanovitsj Skatsjkov (Константин Андреянович Скачков; født 1821; død 1883) var en russisk diplomat og sinolog. Hans samling av kinesiske bøker og manuskripter som han hadde ervervet under sine opphold i Kina, blant annet i Beijing og i Xinjiang, skulle bli grunnstammen i kinasamlingene i Det russiske statsbibliotek (Leninbiblioteket). Skatsjkovs samling består i en vesentlig grad av gaver fra kinesiske venner og mandariner og av innkjøp "en masse" fra private kinesiske biblioteker som solgte unna under Taipingopprøret. Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas. Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas (født 2. februar 1834 i Christiania, død 18. mai 1905 i Christiania), ofte kjent som "H.J. Huitfeldt-Kaas", var norsk historiker og riksarkivar. Huitfeldt-Kaas tilhørte den danske og norske adelsslekten Huitfeldt. Han var sønn av fideikommissbesitter Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt. Tilleggsnavnet Kaas antok han, etter adelig skikk, etter at han i 1881 arvet det Kaasenlundske fideikommiss. Huitfeldt-Kaas ble ansatt i Riksarkivet i 1858, og han var flere ganger konstituert som riksarkivar før han i 1896 ble fast ansatt i dette embedet. Huitfeldt-Kaas utga en rekke sentrale kilder til norsk historie, deriblant en rekke bind av Diplomatarium Norvegicum. Huitfeldt-Kaas leverte også betydelige bidrag innen genealogi (særlig adelsforskning), personalhistorie, heraldikk og seglforskning. Han begynte på verket "Norske Sigiller fra Middelalderen" (Oslo, 1899–1950) som ble utgitt heftevis. Huitfeldt-Kaas arbeidet med å inndele og avgrense hvilke slekter som skulle kunne bli regnet som adelige i Norge, særlig gjennom artikkelen "De nulevende Adelsslægter i Norge" (Christiania, 1885). Hans synspunkter er senere blitt gjenstand for kritikk fra andre fagfolk,Hvorfor? særlig av C.M. Munthe i "Norsk slektshistorisk tidsskrift", Oslo 1928, bind I, side 173–174. Skipsbesetning. En skipsbesetning er den mannskapsstyrken som skal til for å føre et skip. Havgående fraktskip er tradisjonelt bygget for tankfrakt, stykkgodsfrakt eller bulkfrakt. I etterkrigsårene (ca. 1950 til 1970) skjedde det en del endringer i sjøfartens oppgave for verdenshandelen, og tendensen var bygging av større skip enn tidligere, og etterhvert også justeringer av skipstypene. En stor del av den havgående flåten økte fra skipsstørrelser med lasteevne under 15 000 dødvekttonn (dwt) til mer enn det dobbelte og etterhvert mangedobbelte. I dag kan fraktskip ha lasteevne over 250 000 dødvekttonn. De vanligste fraktskipstypene i dag er stykkgodsskip, containerskip, bulkskip (tørrlasteskip), tankskip, gasstankskip og kjemikalietankskip. Store tankskip går ofte under betegnelsen supertankere. One of the Boys. "One of the Boys" er det andre studioalbumet til den amerikanske sangeren og låtskriveren Katy Perry. Albumet ble gitt ut i USA og Canada 17. juni 2008. Det inneholder hitsinglene «I Kissed a Girl» og «Hot N Cold». Førstnevnte nådde som #1 på Billboard Hot 100. Albumet har blitt sertifisert som platina i USA, og har solgt over 2 millioner eksemplarer over hele verden. Liste over Mexico bys høyeste bygninger. a> er Mexico bys høyeste bygning a> er i dag byens nest høyeste bygning. a> er Mexico bys tredje høyeste bygning. a> fra 1956 lå lenge på toppen av lista over Mexico bys høyeste bygninger Dette er ei liste over Mexico bys høyeste bygninger. Lista omfatter både eksisterende bygninger, planlagte bygninger og bygninger under oppføring. Bygninger som ennå ikke står ferdig, er markert med feit kursiv skrift. Ready Already EP. "Ready Already" er ska-bandet No Torso sin andre EP. Den ble utgitt på Asian Man records under bandets første USA- turne i 2008. Fatal Fraud EP. "Fatal Fraud" er ska-bandet No Torsos første EP. Trillebår. Trillebår er en liten vogn med ett eller to hjul, to støttebein og to løftestenger med håndtak, laget for at én person skal kunne frakte tunge ting. Bruk og utforming. Trillebårer blir særlig brukt som redskap under hagearbeid, i landbruket og under byggearbeid for å flytte sand, jord og andre løsmasser, løv og kvist, gjødsel, dyrefôr og annet. Trillebårer kan også benyttes for å løfte og frakte tyngre gjenstander, på samme måte som drakjerrer og traller. Historikk. Mange regner kineseren Zhuge Liang som trillebårens oppfinner. Under Han-dynastiet på 200-tallet skal han ha konstruert en trillebår kalt «treoksen». Den ble brukt av blant annet militæret for å frakte sårede og forsyninger. I Europa finner vi de første illustrasjonene som viser trillebårer, under middelalderen på 1200-tallet. Sjekking. Sjekking er en måte å finne ut om andre er interessert i seksuelt samvær eller i å danne langsiktig seksuelt partnerskap, primært gjennom flørting og det å ta kontakt med, eller sjekke opp mennesker man ikke kjenner fra før, men det går også an å sjekke opp folk man kjenner fra før. Fordommen er at det er mannens jobb å sjekke jenter mens jenter er passive, men det kan like godt være motsatt. De fleste forbinder sjekking med å dra ut på byen på kveldtid for å «sjekke», men det kan i praksis foregå når som helst. Det er skrevet flere bøker som tar for seg temaet sjekking, både romaner, metoder og guider, for eksempel romanen Pornopung av Mads Larsen eller romanen Spillet av Neil Strauss. Et eksempel på en metode for sjekking er "Mystery Method" skrevet av Eric von Marcovic aka Mystery. Sjekking forbindes ofte med «sjekkelinjer», men i praksis handler det om mye mer. Sjekking blir av noen sett på som en fin kunst, hvor man må ta i betrakning ting som kroppsspråk, talekunst og sosial dynamikk for å få fiske i land personen man er ute etter. De som velger å fordype seg i denne kunsten kaller seg gjerne sjekkeartister, eller pickup artists, og i kjølvannet av romanen til Neil Strauss har det oppstått undergrunnsbevegelser av slike sjekkeartister i nesten alle byer i verden. "Sjekkelinjer" er små kommentarer eller setninger primært menn øver seg opp til å si, for å bruke som isbryter når de snakker til ukjente jenter på byen. Runyangbroen. Runyangbroen (forenklet kinesisk: 润扬长江大桥, tradisjonell kinesisk: 潤揚長江大橋, Pīnyīn: "Rùnyáng Chángjiāng Dàqiáo") er to store broer som krysser elven Chang Jiang (Yangtze) i provinsen Jiangsu i Kina, nedstrøms for Nanjing. Broen går fra Zhenjiang i sør til Yangzhou i nord, og er en del av motorveien Beijing-Shanghai. South bridge, 1,490 m main span Den søndre broen er en hengebro med et hovedspenn på 1490 meter. Tårnene rager 215 meter over vannoverflaten. Bredden er 39,2 m med plass til seks kjørefelt og et smalt gangfelt for vedlikehold. Seilingshøyden er ca. 50 m. Den nordre broen er en skråkabelbro med et hovedspenn på 406 meter, og 150 m høye tårn. Mellom de to broene er øya Siyezhou. Den totale lengden til brokomplekset er 35,66 km. Broene åpnet for trafikk i april 2005. Ragdoll Productions. Ragdoll Productions (eller Ragdoll Ltd.) og Ragdoll Productions Animations er et britisk produksjonsselskap som produserer barne-TV-serier. Selskapet ble grunnlagt av Anne Wood i 1984, og har siden produsert en rekke suksessrike TV-serier for barn. Den mest suksessrike serien, "Teletubbies", er vist i 111 land og oversatt til 41 språk. Harald Aadland. Harald Bertin Aadland (født 7. juli 1960) er en norsk prisbelønt fiolinist, opprinnelig fra Bergen. Han har vært konsertmester i Kringkastingsorkestret fra midt på 1980-tallet. Aadland er lærer på Norges Musikkhøyskole, blant hans elever nevnes Alexander Rybak. Han er trolig mest kjent fra plateutgivelser med kammerensemblet Den Norske Strykekvartett, hvor han var primarius i ni år. Som solist eller kammermusiker har han deltatt på Festspillene i Bergen, Risør Kammermusikkfest, Oslo Kammermusikkfestival og Bath Festival. Malin King. Malin King (født 13. januar 1989) er en norsk skuespiller. Hun har vært med i TV-serien "Nattsøsteren" 2007, og er med i filmen "Snarveien" (premiere 31. juli 2009). King, Malin King, Malin Incurvaria. "Incurvaria" spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien flekkmøll (Incurvariidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 11 – 21 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke møll. Antennene er trådformede, litt kortere enn forvingen. Hos noen arter har hannene kamformede antenner. Kroppen og forvingen er vanligvis mørkbrune, hos de fleste artene har forvingen hvite flekker eller tverrbånd. Hodet er gjerne kledt med oppstående, gulaktige skjell. Levevis. Hunnene legger egg på ulike busker og løvtrær. Hunnene legegr egg på nye blader, og larvene lever den første tiden inne i bladene, der de lager en flekkmine. Etter en tid gnager de seg ut, lager et hylster av blader og silke, firer seg ned til bakken og lever resten av larvetiden på nedfalne blader. Ricardo Wolf. Ricardo Wolf (født 1887 i Hannover i Tyskland, død 1981 i Herzliya i Israel) var en oppfinner og filantrop. Han var av jødisk bakgrunn, og utvandret fra Tyskland til Cuba før første verdenskrig. Der utviklet han en metode for optimering av jernsmelting, og det sikret ham stor velstand. Politisk stilte han seg på Fidel Castros side da den tid kom og i 1960 ble han Cubas ambassadør i Israel. Sammen med sin hustru Francisca Subirana Wolf opprettet han Wolfprisen. Kirkeng skole. Kirkeng skole er en barneskole i Degernes i Rakkestad kommune i Østfold. Skolen ligger i Degernes sentrum, hvor man også finner Degerneshallen, Degernes kirke og Kirkeng barnehage. Skolen 123 elever og 23 ansatte. Skolen består i dag av tre bygninger og har sju klasserom, gymsal, videorom, skolekjøkken, sløydrom og bibliotek. For hundre år siden var det fem skoler i Degernes, men i dag er det kun Kirkens skole igjen. Historie. Kirkeng skole ble bygd nær Degernes kirke fordi skolen skulle ligge sentralt og eleveneskulle ha kort skolevei. Forslaget om å bygge en skole ble vedtatt i 1896. Tomta ble godkjent, men ikke tegningene. En av grunnene var at leilighetene til lærerne ikke holdt mål. Det ble derfor lagd nye tegninger og den 22. oktober 1900 stod bygningen klar til bruk. Bygget var beregnet til å koste 7700 kroner, men regningenen ble på 9,142 kroner. Etter en stund ble bygget revet fordi det var kaldt der. Det ble bygd et nytt bygg i 1950. Dette bygget er det eldste som fremdeleser i bruk. I dette bygget er biblioteket. Det andre bygget ble bygd i 1996, og det siste bygget sto ferdig i 1997. Skolen eier også et jorde og i de første årene hadde lærerne dyr på dette jordet. I dag brukes dette jordet til fotballbinge og barnehage. Bergenhus skole. Bergenhus skole er en barneskole i Rakkestad kommune i Østfold. Skolen har 343 elever og ca. 40 ansatte. Den ble bygget i 2005-2006, og elevene flyttet inn til den nye skolen uke 9 i 2006. Rektor er Marit Mundahl. Skolen har auditorium, sløydsal, skolekjøkken, flere bibliotek, lærerverelse, møterom, kontorer, helsesøsterkontor og klasserom. Ute har skolen store lekearealer med forskjellige apparater, basketballbane og fotballbinge. Byggingen av den nye skolen kostet 100 millioner kroner. Lederen for byggekomiteen var Iver Rode og hovedarkitekt var Kristin Jarmund. Gamle Bergenhus skole. Gamle Bergenhus skole ligger ca. 200 meter fra den nye skolen. Den var i bruk fra 1939–2006. Den siste rektoren før flyttingen var Per Ole Philstrøm. Byggingen av denne skolen startet i 1938 og ble avsluttet i 1939. Da ble det bygget 4 klasserom, sløydsal, håndarbeidsrom, skolekjøkken, lærerværelse, kontorer og vaktmesterleilighet. Det kostet til sammen 140 000 kroner. Leder for byggekomiteen var Leif Steen og arkitekt var Schoulund. I 1954 ble det bygget tre klasserom til, og i 1971 kom det et tilbygg som rommet blant annet en gymsal og aktivitetsrom. I 1976 flyttet 1., 2. og 3. trinn til den nybygde Fladstadskolen (prosjektskolen). Der var disse trinnene plassert frem til 1997, da elevene ble flyttet tilbake. Da hadde skolen fått et nytt bygg som inneholdt tre klasserom, grupperom og SFO. Høsten 2002 ble det tatt i bruk et nytt midlertidig bygg med to klasserom. Røynevarden. Røynevarden er en husmannsplass som har tilhørt Ryfylkemuseet siden 1948. På plassen er det seks hus, Gamlestova, det eldste bolighuset, som ble satt opp her 1832, Nystova (bolighus) som ble flyttet til plassen 1892, løe, sauehus, geithus og eldhus. Husene på Røynevarden ble restaurert 2007-2009. Hålandstunet. Hålandstunet er en del av Ryfylkemuseet. Håland er storgarden i Erfjord. Ryfylkemuseet eier hovedbygningen, «Målastova» og «Homannsbua». Hovedbygningen er restaurerert og innredet som den var på 1800-tallet. «Målastova» var gjestehuset på gården. Bygget har en sjelden romdekorasjon fra ca. 1740. FA-cupen 1902/03. FA-cupen 1902/03 var den 32. sesongen av den engelske FA-cupen. Finalen, som ble spilt 18. april 1903, ble spilte mellom Bury og Derby County. Bury vant 6–0 og til dags dato er det den største seieren i en FA-cupfinale. Gallimimus. Gallimimus var en dinosaur som spiste planter, insekter, egg og små virveldyr. Dens navn betyr «fugleimitator», og den levde i sen kritt. Dens fossiler er funnet i Sørøst- Mongolia. Langbein, rask og lett- Gallimimus var som en olympisk sprinter blant dinosaurene. Få rovdyr kunne ta det fuglelignende dyret igjen når det virkelig langet ut. Forklaring. De flate, tannløse kjevene var kantet med horn og dannet et slags nebb. Gallimimus' lange, fleksible hals gjorde det mulig å gjøre raske og brå bevegelser med hodet. Dermed kunne den fange små, raske byttedyr. Fingerspissene hadde klør, men de var for svake til å ta sterke tak. Gallimimus gikk oppreist på de sterke bakbeina, og skrittet avgårde med lange steg. Ble den skremt, kunne den løpe i svært høy hastighet over korte avstander. Gallimimus hadde en smal fot med lange tær som veide lite og var lett å flytte. Bare de to ytre tærne berørte bakken når den sprintet av sted. Når den løp, holdt den sin slanke hale rett bakover som en motvekt til den korte kroppen. Den ble omtrent 5,6 meter lang. Hodet kunne nå 3 meter over bakken. En voksen Gallimimus veide ca. 250 kg. Hominidae. Hominidae (eller hominider, også kjent som «de de store apene») er en taksonomisk familie som omfatter fire utvidede slekter: mennesker (herunder menneskets utdødde slektninger), samt menneskeapene sjimpanse, gorilla og orangutang. Hominidaer er i stand til å gjenkjenne sitt eget speilbilde og kan derfor sies å ha en viss form for selvbevissthet. Gizab distrikt. Gizab er et distrikt i Oruzgan i Afghanistan. Distriktet tilhørte Daikondi-provinsen som ble utskilt fra Oruzgan i 2004, men ble tilbakeført til Oruzgan igjen i 2006. Suchomimus. Suchomimus er en dinosaur som tilhører spinosaurid dinosaurer. Den spiste store fisker og dinosaurer, som bytte eller åtsler. Dens navn betyr «krokodillelignende», og den levde i sen kritt. Dens fossiler er funnet i Sør- Sahara i Sentral- Afrika. Suchomimus var en rovdinosaur som terroriserte Afrikas vann og sumper for over 90 millioner år siden. Store fisker og andre dinosaurer fikk føle tennene og klørne når den angrep. Forklaring. Tennene til Suchomimus var spesielt tilpasset å fange fisk. De var lett bakoverbøyd, skarpe som nåler og satt tett som et finmasket nett som gjorde det umulig for selv de sleipeste vanndyr å unnslippe. Neseborene satt oppå snuten, som hos krokodiller. Udyret kunne dermed puste når det lå i vannet. Forbeina var korte, men godt utstyrt. På tomlene satt en stor, buet klo. Den lange, sterke halen hadde kraft nok til å drive dinosaurusen gjennom vannet når den jaktet på et bytte, eller til å slå til rivaler når de angrep i bitter kamp om leve- og jaktområder. Selv om man tror at Suchomimus jaktet som en krokodille, var kroppen mer bygd for landliv. Den ble ca. rundt 11 meter lang og hoftene nådde ca. 4 meter over bakken. Hans von Marées. Hans von Marées fullt navn: Johann (Hans) Reinhard von Marées (født 24. desember 1837 i Elberfeld, (nå del av Wuppertal) Tyskland – død 5. juni 1887 i Roma) var en tysk maler, tegner og grafiker som hovedsakelig malte naturalistiske landskaper som i dag klassifiseres som magisk idealisme. Han var begavet nok til å komme inn på kunstakademiet i Berlin som 16-åring. Etter studiene der, flyttet han til München i 1857. Han dro på studiereise til Frankrike, Nederland og Spania i løpet av 1869, og tjenestegjorde i den fransk-prøyssiske krigen (1870–71). Etter det bodde han i Berlin og Dresden, til han fikk i oppdrag å dekorere vegger på biblioteket til det nye zoologiske instituttet i Napoli, Italia (1873). Året etter flyttet han til Firenze og ble mest i Italia til han døde i Roma som 49-åring. Han er gravlagt på den protestantiske kirkegården der. Scenemolton. Scenemolton er et gardinlignende tekstil som fungerer både lys og lyddempende. Scenemolton finner du blant annet i kinoforheng. Roberto Innocenti. Roberto Innocenti (født i Bagno a Ripoli ved Firenze i 1940) er en italiensk illustratør. Innocenti er selvlært som kunstner. Han har tidligere arbeidet med tegneserier, animasjonsfilm og plakater, samt for aviser, magasiner og reklamebyråer. Siden 1970 har han imidlertid først og fremst vært bokillustratør. Han har jobbet for flere store internasjonale forlag og har illustrert blant annet praktutgaver av Carlo Collodis "Pinocchio" og Charles Dickens' "En julefortelling" . Roberto Innocenti er kjent for sine pittoreske og svært detaljerte tablåer i en forklarende realistisk stil, utført som akvarellmalerier. Innocentis barnebøker har blitt utgitt på en mengde språk, også norsk, og han har mottatt en rekke priser og utmerkelser for illustrasjonsarbeidene sine. Ion Andoni Goikoetxea. Ion Andoni Goikotxea Lasa (født 21. oktober 1965 i Pamplona i Navarra) er en spansk tidligere fotballspiller og senere fotballtrener. Han har 36 landskamper for i perioden 1990-96. Han spilte for Osasuna, FC Barcelona, Real Sociedad, Athletic Bilbao og japanske Yokohama Marinos. Karrieren startet og ble avsluttet i Osasuna. Hans Lauritzen Blix. Hans Lauritzen Blix (født 1596 på Lövön i Jämtland, død 1666 Gildeskål i Bodø) var en norsk sokneprest. Han var sønn av og Gollaug Morgensdatter. Jämtland var på denne tiden en del av Norge. Hans Lauritzen Blix ble immatrikulert ved Københavns universitet i 1617, og fikk allerede ved kongebrev av 10. mai 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far, som en gunst han og hans far fikk av danskekongen fordi de hadde vært trofast mot Norge under krigen med Sverige. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sokneprest til Bodø, og fra 1641 også som prost over Salten, og denne utnevnelsen skulle tyde på at han ikke var glemt av kongen. Hans Lauritzen Blix var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600-tallet. Han drev det stort med gårdsdbruk og fartøydrift, og han var også å finne som skuteskipper. Han var litt av en personlighet, denne presten, og han skaffet seg en synlig plass i nord-norsk historie. Maleri av Hans Lauritzen Blix finnes i Bodin kirke. Han giftet seg i 1624 med Ingeborg Svendsdatter (1603–1687). Han har en stor etterslekt over det ganske land. Achalasi. Achalasi er en diagnose på en skade eller medfødt tilstand som opptrer som en innsnevring av spiserøret. Forklaring. Dette betyr at spiserørets (øsofagus) lukkemuskel (sfinkter) og svelgemuskler ikke fungerer som de skal. Ved normal funksjon skal den svelgingen vi kjenner i halsen åpne den nedre lukkemuskelen, og igangsette pulserende bølger av sammentrekninger (peristaltikk) som presser maten ned i magesekken. Når maten så er nede i magesekken, skal lukkemuskelen lukkes tett, slik at mat og syre ikke kommer opp igjen i spiserøret. Hos en pasient som har achalasi gir svelging liten eller ingen åpning av muskelen, og liten eller ingen fungerende peristaltikk. Symptomer. Det vanligste symptomet er vansker med å svelge mat. Det oppleves ved at man svelger maten, men det bygges opp et trykk i spiserøret som er ubehagelig eller vondt. Dersom maten ikke kan presses ned ved gjentatt svelging, vil maten ofte komme opp igjen ufordøyet. Det vil da ikke være noen sur smak på denne, siden den ikke har vært nede i magesekken. I tidlige stadier er dette korte «pauser» i gjennomflyten, og i sene stadier kan det være umulig å få ned mat eller drikke på mange timer. Symptomene på Achalasi behøver ikke dukke opp tidlig, selv om tilstanden er medfødt. Det finnes mange tilfeller der symptomene dukker opp i tenårene eller senere. Lindring. Mange som lever med Achalasi opplever god nytte av å drikke mye til maten når man spiser. Dette vil øke muligheten til å få maten helt ned i første forsøk, da maten blir mer flytende. Et annet råd er å sitte rett når man spiser. Rett rygg øker spiserørets bevegelsesfrihet, og kan avhjelpe noe. Behandling. Achalasi kan blokkes ut, behandles toksikologisk eller opereres, men kan ikke helbredes totalt. En utblokking medfører nedføring av en vannballong ned i spiserøret. Denne føres ned til lukkemuskelen hvorpå denne strekkes ut til et forhåndsbestemt mål for å gjøre den slakkere permanent. Toksikologisk behandling medfører en innsprøytning av en botox-liknende gift i lukkemuskelen, for å få denne til å lukke dårligere. Et kirurgisk inngrep gjøres ved en snitting i lukkemuskelen for å gjøre denne svakere. Tidligere var et slikt inngrep en stor operasjon som ofte ble utført gjennom ryggen. Nå kan dette utføres med kikkhulls-kirurgi. Bivirkninger. Etter Achalasi-behandling er lukkemuskelen svekket i sin evne til å holde syre nede i magesekken. Dette kan medføre sure oppstøt og/eller syreskader i spiserøret som kan gi brystsmerter. Tilbakefall. Det er ikke uvanlig at Achalasi-pasienter får tilbakefall etter en tid, og må inn til ny behandling. Arvelighet. Forskning har ikke klart å bevise at Achalasi er arvelig, men det finnes endel tilfeller der tilstanden har dukket opp i flere påfølgende generasjoner. 6. oktober-broen. 6. oktober-broen er en opphøyd motorvei i Kairo i Egypt, som går gjennom byen og mot Kairo Internasjonale Lufthavn, 20,5 km unna. Navnet er til minne om utbruddet av Yom Kippur-krigen i 1973. Broen kalles Kairos ryggrad, og er som oftest så tettpakket at det kan ta 45 minutter å kjøre fra den ene enden til den andre. Den siste delen av veien åpnet i 1996 etter nesten tretti års byggearbeider. Isadore M. Singer. Isadore Singer (født 1924 i Detroit i USA) er en amerikansk matematiker. Han tok eksamen ved University of Michigan, tok doktorgrad ved University of Chicago og har deretter vært aktiv ved Massachusetts Institute of Technology der han nå er professor i matematikk. Krog. Krog er en gammel norsk slekt som nedstammer fra bl.a. Christen Krog som var munk på Hamar. Ketil Krok. "Denne Hr. Christen Krog havde væred Munk udi et Kloster i Hammer. Men da Lutheri Lærdom fik Fremgang her i Norden og Munkene bleve forvisede Klosterne, drog Broder Christen til Kiøbenhavn, og blev der af Biskopen D. Peder Palladius, som tillige var Professor Theologiæ, antaged ved Academiet, hvor han in Studio Theologico giorde saa god Fremgang, at han blev den første Lector Theologiæ i Opsloe og tillige Canonicus Capituli. Han er ikke at finde blandt Lectores Asloenses i Alb. Thuræ Idea Hist. lit. Danor. p. 85. Den første Lector, som der anføres, er Jonas Andrea ved Aaret 1546. Om Hr Christen Krog har da nedlagd Lectoratet og leved af Canonicatet, eller til andet Embed er bleven befordred, skal jeg ikke sige; vist er det, at han der oplevede en høi Alder. Om hans Ægteskab og Børn haves ingen Efterretning uden allene ovenanførde Søn" [Niels Christensen Krog]. Giessing skriver videre: "Interessant nok førte han sin slekt op til Ketel Krog" [Ketil Krok], "som i 1067 fulgte Olav Kyrre hjem fra England efter Harald Hardrådes ulykkelige slag ved Stamford bro. Ketel Krog var en gjæv og ætstor mand fra sit hjemland og kom i høi gunst hos sin nye herre. Snorre beretter, at han for nord til Haalogaland, og kong Olav skaffede ham der et godt giftermaal, og fra ham er mange stormænd komne". Ketil Krok var bror til Skule Kongsfostre – Reinsættens stamfar. Fra ei gammel våpenbok. Fra ei gammel norsk våpenbok i Nasjonalbiblioteket [jfr www.vigerust.net]: "76 Hr. Povel Erichsen" [nevnt bl.a. i 1315], "som var af de Kroger, en mægtig Ridder i Norge, hvis Forfædre var komne af Greveslægt i England, og var af Kongelig Blod ogsaa her i Norge, hans fæderne Vaaben. Af denne Slægt var og Hr. Elling Widkunnarsen" (Erling Vidkunsson – Giske/Bjarkøy)" som var fordum Norges Riges Hofmester, og var dette hans Fæderne Vaaben" [høyrevendt gul løve som holder et sverd hvilende på den ene skulderen, i rødt]. Prest i Berg Niels Christensen Krog. "Hans Skilderie findes paa Bachegaard ved Tronhiem, hos hans Sønne-Søns Sønne-Søn Hr. Capitain Krog, og har denne Overskrivt: Hr. Niels Christensen Krog, som levede og döde Sognepræst til Bergs Menighed inden Svinsund i Norge, Hans Ansigt: Det forestiller en liden skalded skiegged gammel Mand i en bruun Slobrok, siddende ganske sammenkrymped paa en Stoel, lænende sig med den venstre Arm paa et Bord, hvorpaa staaer et Lys næsten udbrændt, et Time-Glas næsten udrunded, en Urte-Potte med affaldende Blomster, og en aaben Bog. Han holder i den høire Haand et Dødning-Hoved, og med den venstre Pegefinger viser paa det, og selv med brustne Øine beskuer det: Med den høire Fod holder han sig paa Jorden, og med den venstre træder han i Graven, støttende sig paa en Stok, som han med venstre Haand holder ned i Graven: Ved Fødderne ligge Hakke og Spade, paa Væggen hænger et Uhr, næsten udløbed: Neden for Bordet staaer et Røgelse-Kar hvoraf Røgen opstiger: Ved høire Side staaer en lille Dreng paa en Kugle med blottede Fødder og Arme, giennem et Rør blæser Bobler i en liden Skaal. Dette forestiller Livets Forfængelighed og Forgængelighed." En sønn av Niels Christensen Krog var sogneprest til Hvaler i Østfold, Ole Nielsen Krog. Han var gift med Maren Christensdatter Hess, og de hadde bl.a. sønnen Christen Olsen Krog, som var prest i Brønnøy – seinere Ibestad i Troms, der han døde i 1726. Han var gift med Ingeborg Augustinusdatter Røgh. En annen sønn av presten i Berg, var rektor i Aarhus, Niels Nielsen Krog, gift med Cicilie Pedersdatter Blichfeldt. De var foreldre til bl.a. biskop i Trondheim, Peder Krog. Donghaibroen. Donghaibroen (forenklet kinesisk: 东海大桥, tradisjonell kinesisk: 東海大橋, pinyin: "Dōnghǎi Dàqiáo", direkte oversatt: "Østhavet Store Bro") var verdens lengste bro over vann før Hangzhoubuktbroen åpnet i 2008. Den ble fullført i desember 2005, og har en total lengde på 32,5 km. Broen kobler fastlandet i Shanghai med dypvannshavnen Yangshan i Folkerepublikken Kina. Mesteparten av broen er en lav viadukt. Det er også skråkabelbroer for å tillate store skip å passere. Det største spennet er 420 m langt. Fødestue. En fødestue er en liten helseinstitusjon utenom sykehus beregnet for planlagte ukompliserte fødsler. En fødestue kan opprettes der det er lang vei, eller på annen måte besværlig reise til sykehus med fødeavdeling. En fødestue bemannes vanligvis med jordmor. Den kan ha tilsynslege i få timer pr. uke, som ofte er en lokal kommunelege, og fødestuen vil ha legetjeneste igjennom den kommunale legevaktordningen. En lokal fødestue er en ressurs for ethvert lokalsamfunn med lang vei til sykehus. Det gir mulighet til en normal fødsel med faglig godt tilbud, med nødvendig medisinsk utstyr og med funksjonelle rom både for fødselen, for barselperioden, vaktrom, vaskemuligheter og kjøkken. Det finnes fødestuer i nærheten av større sykehus med større mulighet for tilrettelagt fødetilbud med triveligere lokaler og liten avstand til høyteknologiske og spesialiserte fødeavdelinger ved sykehusene. Ett eksempel er EC Dahls Stiftelse i Trondheim. De fleste fødestuene i Norge er opprettet på grunn av lang reiseavstand til sykehus. Det er en stadig tilbakevendende debatt om fødestuer bør legges ned og at alle fødsler bør skje på sykehus. I sommerferiene blir ofte fødestuene stengt fordi transporten til sykehus om sommeren er enklere, og helseforetakene ønsker å spare penger. Argumenter mot fødestuene.. Ulempen ved fødestuer er at de mangler kirurg eller gynekolog og operasjonsavdeling som kunne gi mulighet for keisersnitt ved problematisk fødsel, og pediater / barnelege som kunne gi faglig bedre behandling for de nyfødte. Både for den gravide kvinnen og for barnet er fødselen et tidspunkt i livet med en betydelig risiko for plutselig innsettende medisinsk nødsituasjon som vil kreve innsats som best ytes med spesialister og utstyr som finnes på et sykehus. Flere slike tilstander oppstår så fort at transport til sykehus lett gir transportfødsel og stor risiko for mor og barn. Problemer med transportfødsler. Dersom det viser seg at en fødende bør transporteres til sykehus mens riene har begynt, må det vurderes om det er for stor risiko ved transportfødsler. I mange kommuner er det ansatt kommunejordmor med varierende mulighet til å følge den fødende under transport til sykehus/fødeavdeling. Ambulansepersonell har i sin utdanning skolering i hvordan man tar imot ukompliserte fødsler. Vanlige norske ambulanser er trange i behandlingsrommet, og det står ofte ett stort ledsagersete som gjør det vanskelig å komme til fotenden av pasientbåra. Plassforholdene kan komplisere arbeidet for fødselshjelperen. Ambulansetjenesten i områder med større risiko for transportfødsler bør ha store ambulanser med mye plass, og gjerne plassering av båre langt foran bakhjul for bedre boggi-virkning med mindre risting av pasienten enn om pasienten ligger over bakhjulet. Hvor bør den gravide planlegge fødselen? Under svangerskapskontroller hos fastlegen eller hos kommunal jordmor blir det kartlagt om det foreligger spesielle risikofaktorer for fødselen. Når øket risiko er fastslått vil det være vanlig at den gravide reiser til nærmeste sykehus med fødeavdeling de siste 2 ukene før termin og bor der til fødselen. Gravide med liten risiko kan bo hjemme til riene begynner og dra til nærliggende fødestue og føde der. Risikofaktorer for fødselen.. Det er mange forhold som bestemmer risikonivået ved en fødsel, så vurderingen om hvor mye hver enkelt faktor betyr må gi en samlet totalvurdering. David Egenæs. David Egenæs (født 1838, død 1921) var en norsk luthersk misjonsprest i Madagaskar. David Egenæs stammet fra stedet Eikenes ved Dalsfjorden. Etter misjonsskole i Stavanger ble han sendt til Madagaskar i 1869. Der grunnla han misjonsstasjonen i byen Ambohimasina i landskapet Betsieli i landets indre. Han ledet stasjonen til 1901. Den var da blitt utgangspunkt for 63 skoler med 4-5000 elever. Etter misjonstiden bosatte Egenæs og familien seg i Dale i Fjaler. Ørland Sparebank. Ørland Sparebank er en selvstendig sparebank i Ørland i Sør-Trøndelag. Banken ble etablert i 1849. Banken er, sammen med 78 andre sparebanker i Norge, medeier i Terra, og samarbeider dessuten tett med de andre sparebankene på Fosen: Bjugn Sparebank, Stadsbygd Sparebank og Åfjord Sparebank. Banken definerer hjemkommunen Ørland som sitt markedsområde for næringslivskunder, etter det de kaller «kirketårnsprinsippet»: så langt øyet rekker. For privatkunder er Ørland og «ørlendingen hvor han enn bor i landet» markedsområde. Bjugn Sparebank ble opprettet i 1892 som utskilt fra Ørland Sparebank, som inntil da het "Ørlandets og Bjugn Sparebank". Agdenes Sparebank ble opprettet i 1909 med bidrag fra Ørland Sparebank. Begge fisjonene hadde bakgrunn i kommuneoppdeling, henholdsvis i 1853 og 1896. Banken fusjonerte i 1968 med "Ørlandets Sparekasse", som hadde blitt opprettet i 1882, og hadde kontorsted på Opphaug. Banken bygget sitt første kontorlokale på Hårberg i 1901, sammen med Ørland kommune. Nåværende banklokale i sentrumsgata på Brekstad ble oppført i 1953 og er senere utvidet flere ganger. Båre. Båre er en innretning med liggeflate for transport av pasienter. Båren kan bæres av to, tre eller fire personer. Typer. Det finnes flere standarder for bårer. Ambulansebårer. I norske ambulanser er det fester i gulvet i behandlingsrommet slik at båren kan trilles inn og enkelt låses fast. Disse bårene kan trilles på et hjulunderstell av utfellbare ben som automatisk feller seg inn når båren rulles inn i ambulansen. Ambulansepersonell benytter ofte en båre som fungerer som en stol som kan være lettere å få opp eller ned trange trapper og gjennom trange passasjer enn de vanlige bårene. NATO-bårer. NATO har en enkel bårestandard som tidligere har vært en liggeflate av seilduk mellom to tynne trestokker. På disse stokkene er det enkle bøyler i hvert hjørne som støtte mot underlaget, og metallstag som presser stokkene fra hverandre og strammer seilduksflaten. Disse bårene kan foldes sammen og tar da liten plass. De militære ambulansene har beslag i veggene som gir feste for to bårer på hver side av bilen. Tau fra taket med kroker holder den andre siden av bårene. En militær ambulanse kan frakte fire pasienter på slike bårer. Det er laget en norsk båre som er lett, laget av et varmeisolerende plastmateriale, som passer til festene for NATO-båren. Denne selges til sivilforsvar og andre organer med ansvar for større ulykker. Scoopbårer. En spesiell enkel båre er scoopbåra som er en firkantet rørforbindelse som kan deles flere steder. Båra har flere flater inn mot midten. Hardt skadede pasienter som er vanskelige å løfte, kan få deler av båra skjøvet inn fra begge sider før rørendene festes sammen og pasienten kan løftes opp på en bedre båre. Redningskurv. Redningshelikopterene har blant annet en redningskurv med flat liggeflate med metallgelender rundt og fester for å heise pasienten opp fra bakken/sjøen og inn i helikopteret. Spjelker og vakumsplinter. En spjelk for ryggsøylen er en plate med festemulighet for hode, nakke, og overkropp som fungerer som en del av båren og er velegnet ved mistanke om brudd i nakke eller ryggsøylen. Det finnes også flere vakumsplinter av forskjellige størrelser. Dette er en lufttett pose med uregelmessige plastkuler som formes rundt et ben eller en arm før luften pumpes ut av posen. Posen får en fast og hard form som vil hindre bevegelse i et eventuelt brudd. Igelstabron. a> på stasjonen Södertälje Syd på broens vestre del. Igelstabron sett fra nordvestIgelstabron med 48 meter seilingshøyde. Igelstabron er en jernbanebro i Södertälje i Södermanland i Sverige. På broens vestre side ligger jernbanestasjonen Södertälje Syd. Igelstabron er 2 140 meter lang, og er på det høyeste 48 meter over Södertälje kanal, hvilket gjør Igelstabron til Sveriges nest høyeste og nest lengste jernbanebro. Broen er sannsynligvis også Sveriges bredeste, rundt 50 m bred på den vestre delen der stasjonen med fire spor ligger. Broen åpnet for trafikk i 1995. Høyborgerskap. Høyborgerskap er en historisk og sosiologisk betegnelse som brukes om en borgerlig samfunnsgruppe som sosioøkonomisk står høyere enn vanlig borgerskap og herunder småborgerskap. Høyborgerskap sorterer på sin side under patrisiat, det vil si den ikkeadelige del av en overklasse. Yrkesgrupper som tradisjonelt regnes til høyborgerskapet er leger, advokater, høyere embedsmenn, velstående forretningsfolk og videre. Mørvika fort. Mørvika fort Zug 6/980 var et tysk kystbatteri ved utløpet av Singlefjorden, i Halden kommune, Østfold. Fortet var underlagt 980 Torgauten fort. Mørvika var bestykket med to stk. 10,5 cm K331 (f) kanoner plassert i kasematter etter Regelbau R671. Anlegget var klart i september 1944. I 1965 – 1966 ble det anlagt Decca 974 varslingsradar og to stk. 150 cm lyskastere. to stk 20 mm Oerlikon luftvernkanoner. Disse ble senere byttet ut med 12,7 mm maskingevær. 1960 – 1994 De opprinnelige kanonene ble byttet ut med 2 stk 10,5 cm SKC/32 kanoner oppsatt i de gamle stillingene. I 1980 fikk disse koniske skjold. Siste oppgradering av Mørvika fort var i 1985. I 1995 opphørte all militær aktivitet, og Forsvaret sa opp festekontrakten med grunneier. Inngangene til de underjordiske deler av anlegget er i dag støpt igjen og området er igjen blitt et hytteområde. Kimitoön. Kimitoön (finsk: Kemiönsaari) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 7 300 innbyggere og et areal på 698,11 km² hvorav 11 km² er vann. Kimitoön grenser til kommunene Pargas, Sagu, Salo, Raseborg og Hangö. Kimitoön er en tospråklig kommune, cirka 75 % har svensk som morsmål og 25 % finsk. Kommunen ble til 1. januar 2009 gjennom sammenslåingen av kommunene Kimito, Dragsfjärd og Västanfjärd. Kimito kyrka er en gråsteinskirke fra 1325. På øya "Bengtskär" ligger Finlands høyeste fyrtårn. Bartolomeo Pinelli. Bartolomeo Pinelli (født 20. november 1781 i Roma i Italia, død 1. april 1835 i Roma) var en italiensk illustratør og gravør. Han var faren til Achille Pinelli. FLK «Polar Chief». FLK «Polar Chief» var et flytende hvalkokeri. Hun ble bygget som passasjerskipet DS «Montcalm» i 1897, men ble i 1916 ombygget til tankskip og omdøpt DS «Crenella». I 1923 ble «Crenella» innkjøpt av Chr. Nielsen & Co og ombygget til hvalkokeri i Larvik. Hun ble omdøpt FLK «Rey Alfonso» og operertes av Larviks Hvalselskap. I 1925 ble hun sammen med fire hvalbåter overtatt av H. M. Wrangell & Co i Haugesund, før hun i 1927 ble solgt videre til Hans Borge i Tønsberg og omdøpt FLK «Anglo Norse» (I). I 1927 ble Anglo-Norse Company Ltd innvilget en femårs-lisens for å operere med et flytende hvalkokeri ved Sør-Sandwichøyene. Selskapet ble administrert av Hans Borge, men det var britiske finansinstitusjoner som hadde aksjemajoriteten gjennom et holdingselskap. FLK «Anglo Norse» opererte i sesongen 1927/28 langs iskanten mellom Sør-Sandwichøyene og Sør-Orknøyene og oppnådde full last, 44 000 fat hvalolje, til tross for at kokeriet ikke var utstyrt med opphalingsslipp. Det ble fanget totalt 470 hval fra tre hvalbåter, som også våget seg inn i isen. Året etter ble fangsten enda større med 630 hval og 65 700 fat olje. Deretter ble kokeriet overtatt av Falkland Whaling Co Ltd på Jersey, som også Hans Borge bestyrte. Hun ble da omdøpt FLK «Polar Chief», og fra 1929 til 1931 drev hun fangst i området rundt Bouvetøya og sørover langs iskanten. Deretter ble hun tatt ut av tjeneste som hvalkokeri, og i 1936 ombygd til tankskip. Under andre verdenskrig ble hun rekvirert av Ministry of War Transport og satt i tankfart under navnet «Emipre Chief» med Chr. Salvesen som driftsselskap. Etter å ha overlevd krigen ble hun i 1946 overført til Chr. Salvesen og benyttet som transportskip på Sør-Georgia, igjen under navnet «Polar Chief». I 1952 ble hun hugget opp ved W. H. Arnott, Young & Co. i Dalmuir i Skottland. Jernrisbollen. Jernrisbollen (kinesisk: 铁饭碗, pinyin: "tiěfànwǎn") er den i Folkerepublikken Kina gjengse beskrivelse av det statlige ansettelsessystemet som tidligere garanterte folk arbeide, inntekt, bosted og annet. Folkerepublikken Kinas vei mot markedsøkonomi er blitt sammenlignet med knusing av denne risbollen. Tilbake til drømmeland. "Tilbake til drømmeland" er en film av Walt Disney Company fra 2002. Den er en oppfølger til "Peter Pan" fra 1953. Den er til dels basert på en noe James Matthew Barrie selv skrev om at Wendy hadde blitt voksen og traff Peter Pan igjen. I filmen har Wendy blitt voksen og gift og har en sønn og en datter. Annen Verdenskrig raser i England og hennes mann deltar. Men Kaptein Krok tar datteren til fange for på den måten å prøve å få tak i Peter Pan. Derfor kommer Wendy til Neverland på ny. Jens Kihl. Jens Kihl (født 12. april 1986) ver leder av Norsk Målungdom (NMU) 2007–2009. Tidligere har han vært organisatorisk nestleder i samme organisasjon. Han er oppvokst i Ullevål hageby på Oslos vestkant. Frem til han startet siviltjenesten hos Norsk Målungdom benyttet han riksmål, men etter 3 måneders siviltjeneste hos målungdommen konverterte han til nynorsk. Strengen. Strengen er et fjell i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. Fjellet er 890 moh og er den høyeste toppen mellom Surnadalsøra og Stangvik. Det går oppkjørte løyper vinterstid fra Sæterlia alpinsenter i Surnadal fra øst, og fra Vang Skiarena fra sør. På toppen er det en TV-mast. Toppen av Strengen på sommerstid med varde og TV-mast. Merket sommersti fra Vang ved Kvenna. Herfra tar det rundt 1,5 time opp. På toppen er det satt opp en dreieskive som navngir 187 fjell som kan ses fra dette utsiktspunktet. Feng Menglong. Feng Menglong (kinesisk: 馮夢龍, pinyin: "Féng Mènglóng"; født 1574 i Changzhou i Jiangsu i Kina, død 1646) var en kinesisk forfatter. Feng tok den kinesiske embedsmannseksamen i 1631 og var dommer i provinsen Fujian fra 1634 til 1638. Han betraktes som tilhenger av den skoleretning som ble skapt av filosofen Li Zhi (1527–1602), som la vekt på å speile følelser og menneskelige handlemåter i litteraturen. Han bearbeidet og utgav "huaben" (skriftlige riss til folkelige fortellinger). Tralle. Tralle er en liten vogn eller kjerre med ett, to, tre eller fire små hjul. Betegnelsen brukes på norsk om mange slags små og store trillevogner, med og uten motor, laget for å frakte eller flytte varer eller personer. Etymologi. Ordet tralle er avledet av det engelske "trolley", som er dannet av verbet "troll", det vil si»dreie rundt«eller «rulle». Ordet brukes også i betegnelsen "trolleybuss". Plombering. Plombering er det samme som forsegling. Slike forseglinger ble ofte utført med smeltet bly (fransk og latin: "plomb") men brukes nå i mere vid betydning. Atchafalaya Basin Bridge. Atchafalaya Basin Bridge er to parallelle broer i staten Louisiana i USA. Broene fører motorveien Interstate 10 over Atchafalaya-bassenget. Total lengde er 29,3 km. Broene ble åpnet i 1973. William «Nasty Kutt» Wiik Larsen. William «Nasty Kutt» Wiik Larsen (født 1986) er en norsk beatmaker og DJ kjent fra musikkollektivet/plateselskapet Pass It. Nasty Kutt har deltatt i skandinaviske DJ-konkurranser siden han var 14 år gammel, og har blant annet vunnet DMC National Championship flere ganger. For tiden fokuserer han kun på produksjon. Nasty Kutt er for tiden bosatt i Atlanta, USA sammen med Kingsize & Pass It-gründer Julian Alexander for å satse i statene. Carphodactylidae. Carphodactylidae er en gruppe gekkoer som bare finnes i Australia. Alle artene i gruppen legger egg med et mykt, pergamentaktig skall. De er nærmest i slekt med Diplodactylidae og finnefotøglene. Tidligere ble Carphodactylidae og Diplodactylidae sammen regnet som underfamilien Diplodactylinae i en stor familie, Gekkonidae, som omfattet alle gekkoer. Michael McDonald. Michael McDonald (født 12. februar 1952 i St. Louis i Missouri) er en amerikansk sanger og musiker mest kjent for sitt samarbeide med Steely Dan og som medlem av Doobie Brothers. Han har også en omfattende solo-karriere gående. Michael McDonalds musikalske preferanser som soloartist er hovedsakelig pop, soul og rhythm and blues. McDonalds første store oppdrag som artist var som ekstra musiker under Steely Dan-konserter tidlig på 1970-tallet, der han medvirket som keyboardist og vokalist. Senere medvirket han på albumet "Katy Lied" i 1975, og på de påfølgende Steely Dan-albumene "The Royal Scam" i 1976, "Aja" i 1977 og på "Gaucho" i 1980. Fra april 1975 var han også fulltidsmedlem av bandet Doobie Brothers. Han har fra 1982 operert mest som soloartist, men han har også deltatt som studiomusiker for utallige artister, samt at han har deltatt på flere Steely Dan-konserter i løpet av 1990-tallet og 2000-tallet. Han har også medvirket som gjesteartist på flere Doobie Brothers-konserter etter at han forlot bandet i 1982. Pellicieraceae. Pellicieraceae er en familie i kurvplante-kladen (Asteridae) tilhørende ordenen Ericales. Den har 1 slekt – "Pelliciera" – med én artr av busker eller små trær. Arten "Pelliciera rhizophoreae" har store, rhododendron-liknende blader, og frukt i form av store nøtter. Blomsten er hvit-rosa. Arten vokser i tropene i Sør-Amerika, fra Costa Rica i nord til Ecuador i sør. Av og til plasseres slekten også i enten familien "Tetrameristaceae" eller "Theaceae". Type 94 pistol. Type 94 Pistol (japansk: 九四式拳銃 – Kyūyon-Shiki Kenjū) er en liten, lett pistol fra Japan. Den ble designet i 1934 av Kijirō Nambu og produksjonen startet samme år på Nambu våpenfabrikk. Våpenet var opprinnelig tiltenkt det sivile marked, og ble produsert i stort antall frem til slutten av andre verdenskrig, da større mengder ble levert til det militære på grunn av krigen. Det er antatt at over 70 000 eksemplarer ble produsert, men tallet er umulig å verifisere da all dokumentasjon vedrørende produksjonen forsvant pga krigen. Kvaliteten var ikke spesielt god, og verre ble den jo lengre krigen varte. Pistolen er også kjent for å kunne avfyre skudd hvis den lå en patron i kammeret ved å presse ned en hendel på venstre side. Det ble rapportert om episoder hvor offiserer skled i søla og våpenet gikk av idet de traff bakken. Anerkjente våpenforfattere som Ian V. Hogg har beskrevet pistolen som «den verste pistol noengang approbert». Katy Lied. "Katy Lied" er det fjerde albumet fra amerikanske Steely Dan, utgitt i mars 1975. Dette er det første albumet der "Steely Dan" ikke lenger er et band, men mere et prosjekt under kontroll av Walter Becker og Donald Fagen. Flere av de andre medlemmene i bandet hadde lyst på å gi konserter, noe duoen Becker/Fagen på dette tidspunktet ikke var interessert i. Alle musikerene som medvirker på albumet bortsett fra Becker og Fagen er kreditert som studiomusikere. Dette er også det første albumet der Michael McDonald medvirker. Under innspillingen og lydmiksingen av albumet mente Becker og Fagen at kvaliteten på lyden var under pari. Årsaken til problemene var en enhet for DBX-støyreduksjon som ikke fungerte som den skulle. Problemene ble ikke løst til duoens tilfredsstillelse, og det påstås at Becker og Fagen lenge nektet å høre den ferdige og utgitte versjonen av albumet. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen. Unga Samband. Ungmannafelagið Samband, vanligvis Unga Samband, er ungdomsorganisasjonen til det unionistiske partiet på Færøyene, Sambandsflokkurin. Selv om Sambandsflokkurin har eksistert siden 1906, ble det ikke tatt noe lengre steg for å stifte en ungdomsorganisasjon før en arbeidskomité ble nedsatt den 4. oktober 1979. Organisasjonen ble offisielt stiftet på et møte på Hotel Hafnia i Tórshavn den 16. januar 1980. Snorri Haldórsson ble valgt til første leder. Mirjam Michelsen er leder for styret som ble valgt den 10. november 2007. Ludvig Bjerkreim. Ludvig Bjerkreim (født 20. mai 1954) er prost i Sandnes prosti. Han ble utnevnt av regjeringen i juni 2008. Han var kallskapellan i Evje fra 1981 til 1986. I perioden fra 1986 til 1999 var han res.kap. på Stord. I 1999 flyttet han til Sola der han har fungert som kapellan og sogneprest. Han har siden 2000 vært leder av landsstyret for Søndagsskolen. FA-cupen 1903/04. FA-cupen 1903/04 var den 33. sesongen av den engelske FA-cupen. Manchester City møtte Bolton Wanderers i finalen, som ble spilt 23. april 1904 i Crystal Palace i London. HUXA. Høgravendur Ungdómur X við A ("Høyrevendt ungdom for Folkepartiet", HUXA) er ungdomsorganisasjonen til det konservative politiske partiet Fólkaflokkurin på Færøyene. En vanlig, alternativ benevnelse på organisasjonen er "HUXA Fólkafloksungdómur", ettersom den tidligere het "Fólkafloksungdómur" (FU). Politisk kan HUXA sammenlignes med Konservativ Ungdom i Danmark eller Unge Høyre i Norge. Rói B. Poulsen har vært formann i HUXA siden et ekstraordinært årsmøte i 2011. The Royal Scam. "The Royal Scam" er det femte albumet fra amerikanske Steely Dan, utgitt i mai 1976. Albumets tekster er blant Walter Becker og Donald Fagens mest satiriske og samfunnskritiske, og låtene inneholder historier om alt fra narkotika-langere og prevensjon til vanskelighetene ved å være innvandrer. I likhet med andre låter fra Steely Dan er mange av låtene på dette albumet også basert på virkelige hendelser. Hovedpersonen i låten «Kid Charlemagne» er i følge Becker løst basert på «narkotika-kokken» Owsley Stanley som «kokte sammen» diverse substanser for blant andre Jim Morrison, Grateful Dead og The Beatles. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen, unntatt der annet er notert. Maesaceae. Maesaceae er en familie i kurvplante-kladen (Asteridae) tilhørende ordenen Ericales. Den har 1 slekt – "Maesa" – med 9 arter av lianer eller trær. Artene vokser i tropene i Afrika ekskluisive Sahara og Namibia, samt i tropisk Sørøst-Asia til Taiwan og Japan. Den vokser øst til Ny-Guinea og en liten del av nordøstlige Australia, og i Melanesia. Arter. Det kan også muligens eksistere flere arter enn disse. FA-cupen 1904/05. FA-cupen 1904/05 var den 34. sesongen av den engelske FA-cupen. I finalen møttes Aston Villa og Newcastle United. Kampen fant sted den 15. april 1905 i Crystal Palace i London. Finale. Harry Hampton scorer for Aston Villa Bjørk Olsen. Bjørk Maria Krog Olsen (født 20. mai 1991) er en færøysk journalist og politiker (FF). Hun ble 13. september 2007 valgt til leder i Fólkaflokkurins ungdomsorganisasjon, HUXA. Hun ble siden gjenvalgt i 2009, og stilte ikke til gjenvalg i 2010. Mens Bjørk Olsen satt som leder, førte organisasjonen tre valgkamper; folketingsvalget 2007, lagtingsvalget 2008 og kommunestyrevalget i Færøyenes hovedstad, Tórshavn, i 2008. Til kommunestyrevalget stilte tre av organisasjonens medlemmer som kandidater, og fikk over 100 stemmer, som regnes som et godt resultat for førstegangspolitikere i Tórshavns kommunestyrevalg. I tillegg vedtok HUXA sin egen politikk, uavhengig av moderpartiet. I 2007 ble hun uteksaminert fra språk- og samfunnsfagslinjen ved Føroya Studentaskúli og HF-skeið. Fra 2007 til 2008 arbeidet hun som journalist på begge de største nyhetsavisene, den største nyhetsportalen og en av øyenes tre radiostasjoner. Olsen var programleder i ungdoms- og humorprogrammet "Mús" på Kringvarp Føroya, som ble sendt i 8 episoder fra 24. november 2008 til 26. januar 2009. Hun var programleder for Kringvarp Føroyas sendinger fra De internasjonale øylekene 2009 fra 27. juni til 4. juli 2009. Olsen er fra Vágur på Suðuroy, men bor i dag i København. Lissocarpaceae. Lissocarpaceae er en familie i kurvplante-kladen (Asteridae) med svært usikker ordensplassering, men muligens tilhørende ordenen Ericales. Den har 1 slekt – "Lissocarpa" – med 2 arter av små trær. Artene vokser i tropene i Sør-Amerika. Arter. Noen ganger plasseres artene i ibenholtfamilien "(Ebenaceae)". Antispila metallella. "Antispila metallella" er en sommerfugl som tilhører familien bladhullmøll (Heliozelidae). Denne sjeldne og antatt truede arten er bare funnet én gang i Norge, i Oslo (Christiania) i 1848. Larvene lever på blader av kornell ("Cornus" spp.). Den er listet som regionalt utdødd (RE) i den norske rødlisten fra 2006. Utseende. En liten (vingespenn 7 – 9 mm), slank møll, vingene forholdsvis brede for kroppsstørrelsen. Gode kjennetegn er forvingenes varmt rødbrune fargetone og de to tydelig metallskimrende tverrbåndene. Antennene er perlekjede-formede og rundt halvparten så lange som forvingen. Hodet, kroppen og forvingene er varmt rødbrune med en kobberaktig glans. Forvingen har en smal, gullfarget tverrstripe ca 1/4 ut i vingen. Ca 2/3 ut i vingen er det en trekantet, gullglinsende flekk ved bakkanten og en tilsvarende flekk rett overfor denne ved forkanten, disse når gjerne nesten sammen. Bakvingen er tilspisset med lange, gråbrune hårfrynser, tynt skjellkledt, brunlig med tydelig purpurglans. larven er grøøhvit eller lyst grågrønn, med brun hodekapsel, lysbrun ryggplate på det første kroppsleddet og en mørkkantet plate på det bakerste kroppsleddet. Levevis. Arten finnes i skog der det vokser villkornell ("Cornus sanguinea"). Hunnen legger egg på unge blader, ett egg på hvert blad. Larven minerer inne i bladet og lager en stor flekkmine. Et karakteristisk trekk er at larvens ekskrementer er spredt jevnt utover og ikke danner noe mønster som hos mange andre bladminerere. Når larven er fullvoksen, skjærer den ut et rundt bladstykke og lager en hylse av dette. Dette etterlater et omtrent 7 mm langt, ovalt hull i bladet. Larven firer seg ned på bakken der den forpupper seg inne i en glatt kokong om høsten. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juni i solskinn, helst på ettermiddagen. Utbredelse. Den er utbredt i Sør- og Mellom-Europa, og de sørligste delene av Nord-Europa. I Norden er den stort sett meget sjelden, blant annet fordi vertsplanten er ganske sjelden her. Unntaket er Öland og Gotland der den er forholdsvis vanlig. Fra Norge kjenner man bare ett funn, fra Oslo i 1848, og det er ikke sannsynlig at arten har bestander her i dag. Heliozela hammoniella. "Heliozela hammoniella" er en sommerfugl som tilhører familien bladhullmøll (Heliozelidae). Den ble nylig oppdaget for første gang i Norge, og er foreløpig funnet i Akershus, Oppland og Vest-Agder. Utseende. En liten (vingespenn 5 – 7 mm), mørk møll med små, hvite flekker ved bakvingens bakkant. Den er vanskelig å skille fra "Heliozela resplendella" om man ikke kjenner næringsplanten, men er gjerne noe mørkere, framvingene litt mer avrundede, og forvingen har ofte to, ikke én, flekker ved bakkanten. For sikker bestemmelse av de to artene må man gjerne dissekere kjønnsorganene. Antennene er trådformede, mørkgrå, litt mindre enn halvparten så lange som forvingen. Hodet, kroppen og forvingen er mørkgrå til brunsvarte. Forvingen er ganske avrundet, vingespissen ikke markert. Den har en liten, hvit flekk ved bakkanten ca 2/3 ut i vingen (der vingefrynsene begynner) og ofte også en liten flekk nær roten. Bakvingen er grå, tilspisset, med lange hårfrynser. Larven er hvitaktig med lysbrun hodekapsel, sidene på andre kroppsledd er grå. Levevis. Arten finnes på steder der det vokser bjørk ("Betula" spp.), helst unge trær. Hunnen legger eggene enkeltvis på barken av en kvist nær bladskaftet. Den nyklekte larven minerer først i kvistens marg, siden kryper den ut i et bladskaft og fortsetter langs bladets midtnerve. Til slutt lager den nå nesten utvokste larven en kort gang ut langs en av sidenervene i bladet, oftest nær roten, gnager ut en oval bladplate som den bruker til å bygge seg et hylster, og firer seg ned til bakken. Den etterlater seg et ovalt hull på ca. 2 x 5 mm. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i juni, men er vanskelige å finne. Den letteste måten å registrere denne arten på er å lete etter de karakteristiske minene med det ovale hullet som larven etterlot seg. Disse kan man finne i september. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge ble den først funnet i 2008, da den viste seg å forekomme i Akershus, Oppland og Vest-Agder. Sannsynligvis har den en videre utbredelse på Øst- og Sørlandet. Heliozela sericiella. "Heliozela sericiella" er en sommerfugl som tilhører familien bladhullmøll (Heliozelidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 6 – 7 mm), bronseglinsende grålig møll. Antennene er trådformede og rundt halvparten så lange som forvingen. Hode, kropp og forvinger er grå med en litt grønnlig bronseglans. Forvingen har to små, hvite flekker ved bakkanten, den innerste av disse er ganske liten og kan mangle helt. Bakvingen er brungrå med lange hårfrynser av samme farge. Larven er gulhvit med brun hodekapsel og to svarte flekker på ryggplaten på første kroppsledd. Levevis. Arten finnes på steder der dek vokser eik ved kysten. Hunnen legger egg i barksprekker på eikekvister. Larven lager en mine, først under barken, siden ut langs skaftet på et blad og bladets midtnerve. Denne blir tykkere og derformeres på grunn av larvens gnaging. Når larven er utvokst, skjærer den ut et ovalt bladstykke ved siden av midtnerven, og lager seg et hylster av dette. Den firer seg så ned på bakken og forpupper seg inne i bladhylsteret. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i mai, helst på ettermiddagstid. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, bortsett fra deler av Middelhavsområdet. I Norge finnes den bare i et smalt belte langs kysten av Østlandet og Sørlandet. Heliozela resplendella. "Heliozela resplendella" er en sommerfugl som tilhører familien bladhullmøll (Heliozelidae). I Norge er det gjort spredte funn av den nord til Nordland, og den er den vanligste arten i familien i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 5 – 7 mm), mørkbrun møll. Den ligner mye på "Heliozela hammoniella", men vingene er litt lysere på farge og mer tilspissede. For å skille de to artene med sikkerhet må man undersøke kjønnsorganene. Antennene er trådformede, mørkbrune, omtrent halvparten så lange som forvingen. Hodet, kroppen og forvingene er mørkt gråbrune. Forvingen har en trekantet, hvit flekk ved bakkanten ca 2/3 ut i vingen. Bakvingen er gråbrun, tilspisset med lange, gråbrune hårfrynser. Larven er gulgrønn, den mørke tarmen skinner gjennom. Hodekapselen er brun, og den har en stor, brun ryggplate på første kroppsledd, en mindre plate på andre kroppsledd, og en brun plate på bakerste kroppsledd. Levevis. Arten er knyttet til unge oretrær ("Alnus" spp.). Hunnen legger egg på blader som sitter ytterst på kvistene, enten på bladskaftet eller på kvisten rett innenfor. Den nyklekte larver gnager en mine ut langs bladskaftet, midtnerven og en sidenerve. Det dannes en gangmine som blir gradvis bredere, larvens ekskrementer danner en mørk stripe i midten. Den fullvoksne larven ganger ut en oval bladplate ved enden av minen, bruker denne til å lage et hylster rundt kroppen, og firer seg ned til bakken. Den etterlater dermed et ovalt hull i bladet. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i juni. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge er den funnet spredt nord til Bodø i Nordland. Det er sannsynlig at denne lille arten er mye oversett og trolig er den egentlig ganske vanlig. Antispila treitschkiella. "Antispila treitschkiella" er en sommerfugl som tilhører familien bladhullmøll (Heliozelidae). Den finnes bare på Öland i Norden, der den først ble oppdaget i 2006. Larvene lever på kornell. Utseende. En ganske liten (vingespenn 5 – 6 mm), kobberaktig mørkbrun møll med metalliske flekker på vingene. Den ligner på slektningen "Antispila metallella" men er tydelig mindre og mer tettbygd. Antennene er svakt fortykkede mot spissen, omtrent halvparten så lange som forvingen. Hodet, kroppen og forvingene er svartbrune med kobberaktig glans. Forvingen har et smalt, sølv-hvitt tverrbånd snaut 1/3 ut i vingen og to avrundede, sølvfargede flekker lenger ute i vingen, en ved bakkanten og en ved framkanten. Forvingens spiss er helt avrundet. Vingefrynsene er tofargede: den innerste delen rødbrun (litt lysere enn resten av vingen), den ytre delen sølvhvit. Bakvingen er smal og tilspisset med lange, grå vingefrynser, grå med antydning til purpurskjær. Larven er gråhvit med svart hodekapsel, svart ryggplate på første kroppsledd og en svart plate på bakerste kroppsledd. Levevis. Arten har larver som lever på ulike kornell-arter ("Cornus" spp.), i Norden er det bare villkornell ("Cornus sanguinea") som er aktuell som viltvoksende næringsplante. Larven utvikler sge i en flekkmine inne i et korenllblad fra juli til september. Et karakteristisk trekk ved minen er at larvens ekskrementer er spredt jevnt utover og ikke danner noe mønster. Når larven er utvokst, skjærer den ut et ovalt bladstykke som den bruker til å lage en hylse rundt seg. Dette etterlater et høyst 6 mm langt, ovalt hull i bladet i utkanten av den tomme minen. Larven firer seg ned på bakken og forpupper seg i en kokong som har en tydelig kjøl. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli i solskinn. Utbredelse. Arten er funnet spredt i Europa fra Middelhavsområdet i sør til Østersjøen i nord. I Norden var den ikke registrert før den ble funnet på Öland i 2006. Det er lite sannsynlig at den forekommer i Norge. Uruzgan (provins). Uruzgan-provinsen er en av 34 provinser i Afghanistan. Den ligger sentralt i landet. Administrasjonssenteret er Tarin Kowt. 28. mars 2004 ble den nye Daikondi-provinsen skilt ut nord i provinsen. Kartet viser de tidligere grensene. I 2006 fikk provinsen tilbakeført Gizab distrikt fra Daikondi. Aja (album). "Aja" (uttales:) er det sjette albumet fra amerikanske Steely Dan, utgitt i september 1977. Dette har blitt Steely Dans mest solgte album, og ble av "Rolling Stone" rangert som nummer 145 på magasinets liste over tidenes 500 beste musikkalbum. Albumet vant i 1978 en Grammy for beste ikke-klassiske lydproduksjon. Albumet er ambisiøst og sofistikert, og inneholder komplekse jazz-improvisasjoner, blant annet på tittelsporet «Aja» der Wayne Shorter fremfører en saksofonsolo. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen. Høllen (Lindesnes). Høllen, også kalt Spangereid, er et tettsted i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 17 kilometer sørvest for kommunesenteret Vigeland. Det armenske alfabetet. Det armenske alfabetet er et alfabet som er blitt brukt til å skrive armensk siden 400-tallet. Inntil 1800-tallet ble skriftsystemet som kalles gammelarmensk brukt for å skrive armensk, men senere har det armenske alfabetet blitt brukt til å skrive de to moderne dialektene østarmensk og vestarmensk. Det armenske ordet for «alfabet» er ' (uttales), og kommer av navnet på de to første bokstavene i det armenske alfabetet: ' og '. Ausviga. Ausviga (også Ausvika og Ausviken) er et boligområde og tettsted i Søgne kommune i Vest-Agder. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på østsiden av Torvefjorden 3,5 kilometer sørvest for kommunesenteret Tangvall. Boligtomtene er skilt ut fra g.nr 30 Ausviga i Søgne kommune. Ghuridene. Ghuridene eller ghoridene (Shansabānī) var et persisk og muslimsk dynasti i Kush, mest sannsynlig i Øst-Iran av tajik opprinnelse. Ghuridene kom fra Šansabānī-familien. Ghuridenes overherredømme var basert i regionen Ghor (nå en provins i Afghanistan), og strekker seg over et enormt område som inkluderer hele Afghanistan, deler av det moderne Iran og Sør-Asia, dvs. India og Pakistan. Kushriket. Kushriket (100-200-tallet) ble i oldtidens India opprinnelig dannet i Baktria, på begge sider av elva Oxus (Amu Darya) i det som nå er det nordlige Afghanistan og Pakistan, og det sørlige Tadsjikistan og Usbekistan. Språk er makt. "Språk er makt" er en norsk sakprosabok fra 1973, skrevet av Rolv Mikkel Blakar, professor i psykologi. Boka har blitt gjenutgitt i i alt 6. utgaver, senest i 2006 (ISBN 82-530-2851-2). Boka handler om språkpsykologiske og språksosiologiske emner, og det er sagt at «boka opna eit nytt perspektiv på språk og vart raskt eit munnhell». Et hovedmål for Blakar var å synliggjøre hvordan språkets faste mønstre fungerer kvinneundertrykkende, og at det ikke finnes «nøytrale mønster» i språket. Andre emner i boka er forskjellsbehandling av bokmål og nynorsk i mediene, og språklige mønstre som uttrykk for klasseståsted eller underforstått politisk ståsted. Parallellisme. Paralellisme eller tankerim er det poetiske virkemidlet å gjenta den samme, eller den motsatte, tanke flere ganger, med ulikt valg av ord. Dette forekommer svært ofte i Det gamle testamentet, men også i annen nærorientalsk litteratur. I gresk, latinsk og moderne poesi er denne poetiske formen sjeldnere. Når to linjer henger sammen kalles det et bikolon, tre linjer et trikolon og sjeldnere – om fire henger sammen kalles det et tetrakolon. I teorien kunne dette fortsette, men i praksis er det bikola (bikolon i flertall) og trikola som forekommer ofte. Et betegnende eksempel kan være Salme 1 i Det gamle testamente hvor man ser eksempler på både "synonyme", "antitetiske", "klimaktiske" og "syntetiske" parallellismer. 3 Han er lik et tre, Alt det han gjør, skal lykkes for ham. 4 Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som spredes for vinden. a>e kileskriftstekster.Det vanligste formen for "parallellisme" er den synonyme parallellisme som forutsetter at to linjer blir skrevet etter hverandre med overlappende tankeinnhold. At de to linjene er synonyme betyr ikke at de har nøyaktig det samme meningsinnhold, men at de to linjene i enkelte situasjoner kunne vært brukt til å uttrykke den samme mening. I tilfellet "Salme 1:1" er for eksempel ikke en «spotter» og «en ugudelig» helt det samme, men de fungerer som synonymer i denne sammenhengen fordi de representerer overlappende semantisk felt (tankeinnhold). Det motsatte av en "synonym parallellisme" er en antitetisk parallellisme (eller invertert parallellisme). Denne går ut på at man uttrykker den samme tanken med motsatt fortegn i det følgende verset. I Salme 1 vers 6 har man et godt eksempel, hvor den ene linjen omtaler «den rettferdiges vei» som noe positivt, og den andre linjen «de ugudeliges vei» som noe negativt. En undergruppe av den "synonyme parallellisme" er den klimaktiske parallellisme hvor valget av synonymer utvikler seg i en bestemt retning. Vers 1 begynner med det passive verbet «følge», utvikler seg til det mer aktive «slå inn på», og ender til slutt med «sitter sammen med». En mer omdiskutert type er den syntetiske parallellisme, hvor den ene tanken bygger videre på den andre, som man ser i Salme 1 vers 3, hvor treet «plantes», «bærer frukt», og «visner ikke». Men at det skal kunne betraktes som at tankene "rimer", er muligens å trekke ideen om "rim" noe langt. begrepet "syntetisk parallellisme" er iallfall kjent og benyttet. Teorien om parallellismene. Teorien om parallellismene ble utviklet av den engelske biskopen Roberth Lowth (1710–1787) som er mest kjent som professor ved Oxford University med hovedområde i hebraisk grammatikk og poesi. Det var særlig hans avhandling «Praelectiones Academicae de Sacra Poesi Hebraeorum (On the Sacred Poetry of the Hebrews)» 1753 som satte standarden for dette, og formene beskrevet over stammer alle fra ham. Lowth hadde følgelig store tanker om parallellismene som poetisk form. Dette har i forskningen ikke vært uimotsagt. Enkelte, som James Kugel har noe nedsettende sagt at den bibelske parallellisme er en type «A, og hva som er mer – B» (A, and what's more, B) Det er ofte diskutabelt om linjer er parallellismer eller ikke. Det kommer an på hvordan man tolker innholdet, og det avhenger av mange ting. Noe som i en kultur kan være parallelle tanker, trenger i en annen ikke å være det. Som i det klimaktiske eksempelet over, er det i vår kultur liten forskjell fra «å følge» noen, og «å sitte sammen med» noen. Men i den tidligrabbinske litteraturen er denne forskjellen langt større. Følgelig har studier av parallellismer mindre presise kriterier enn andre poetiske mønstre. Viktor Rydberg. Abraham Viktor Rydberg (født 18. desember 1828 i Jönköping i Jönköpings län (Småland), død 21. september 1895 i Djursholm i dagens Danderyds kommun i Stockholms län) var en svensk forfatter, poet, journalist, språkmann, og kulturhistoriker. Han var også en essayist, idealistisk filosof og en framtredende personlighet i det intellektuelle liv i Sverige i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, medlem av Svenska Akademien i årene 1877–1895, «hovedsakelig en klassisk idealist», har blitt beskrevet som «Sveriges siste romantiker» og var ved 1859 «ansett som blant de fremst svenske romanforfattere». Rydbergs imponerende gravsted finnes på Östra begravningsplatsen i Göteborg. Sammendrag. Viktor Rydberg var Sveriges kanskje viktigste forfatter i løpet av slutten av 1800-tallet, mellom Almqvist og Strindberg. Noen av hans mest berømte verk er "Singoalla" og diktet "Tomten". Rydberg er også kjent for "Betlehems stjärna" som ble tonesatt av Alice Tegnér, og som innledes med orden «Gläns över sjö och strand». Rydberg var svært interessert i magi og førkristne trosforestillinger og skrev blant annet boken "Medeltidens magi", "Studier i germanisk mytologi" med sammendraget "Fädernas gudasaga". Han skrev også forordet til "Asiens ljus", Victor Pfeiffs svenske oversettelse av Edwin Arnolds "Light of Asia". Den svenske avdelingen av Teosofiska Samfundet ble grunnlagt i Rydbergs hjem på Djursholm. Han var dog selv aldri medlem av denne esoteriske foreningen. Rydberg ble både berømt og avskydd for "Bibelns lära om Kristus", en bok som benektet den kristne læren om treenigheten og som avviste Kristus' guddommelighet og hvor han hevdet at Jesus var skapt av Gud. Han baserte seg på "Henoks bok", en oldtidstekst som ikke er inkludert i "Bibelen". Rydbergs bok kom ut i 1862 da Sverige ennå ikke hadde religionsfrihet og han kjempet for nettopp religionsfrihet og at kirken ble skilt fra staten. Som «en idealist trofast til den romantiske tradisjonen i poesi og tanke, men med et sinn som var mottakelig for den nye tidsalderens tanker. Han ble en uovertruffen autoritet i svensk litteratur» og «med hans brede omfang av landevinninger, påvirket han det svenske kulturlivet i stor grad». Han har blitt beskrevet av sin senere biograf Judith Moffett som «en mann av ord: en journalist, romanforfatter, dikter, religionshistoriker, en ekspert på norrøn mytologi og idehistorie, i det store og hele en kulturell leder». Hans verker har «like til blitt sett på som gjennombruddet for religiøs liberalisme i Sverige», men hans arbeid innenfor religionshistorie og sammenlignbare indoeuropeiske studier har ikke blitt anerkjent i samme omfang. «Rydberg falt mellom idealisme og naturalisme; som en romanforfatter, dikter og kritiker begynte han som en radikal journalist og endte som professor og forfatter av filosofiske dikt». Som idealist og romantiker hadde Rydberg dog ikke innflytelse på den neste generasjonen av svenske forfattere som isteden ble dominert av realismen. Beskjedne kår. Viktor Rydberg ble født i Jönköping i 1828. Hans bakgrunn var beskjeden. Han sønn av slotts- og fangevaktmesteren Johan Rydberg, en tidligere soldat som ble fengselsvakt, og Hedvig Kristina Duker, en jordmor. Han hadde to brødre og tre søstre. I 1834 døde hans mor under en koleraepidemi. Hans far brøt sammen og sank ned i alkoholisme som igjen førte til at han mistet jobben og leiligheten, og myndighetene sendte den unge Viktor til en rekke fosterhjem, det ene brant ned, noe som var ytterligere traumatisk for ham. Til tross for sin økonomiske status fikk han anerkjennelse for sine talenter. Sin utdannelse fikk Rydberg på Jönköpings lärdomsskola og på gymnasiet i Växjö i årene 1838–1847. Allerede fra 1847 og fram til 1851 var Rydberg journalist på "Jönköpingsbladet" (JB) og "Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning" (GHT), i begge tilfeller under sjefredaktør Johan Sandwall. I sistnevnte avis forble han ansett i mer enn tyve år. Det var i løpet av denne tiden at han fikk utgitt sine første romaner som føljetonger: "Vampyren" (1848), "Ett äventyr i Finska Skärgården" (1850) og "Positivspelarne" (1850–1851). I årene 1851–1852 studerte Rydberg juss på Universitet i Lund som privatist, men tok ingen eksamen. Isteden benyttet han mye av tiden til sosial omgang i studentlivet. De nærmeste årene forsørget han seg som journalist og informatør, blant annet hos konsul S. A. Svalander i Göteborg og kaptein G. F. Ström på Kållandsö; han ble venn med sistnevntes sønn Rudolf. Journalist og politiker. I årene 1855–1876 var han medlem av redaksjonen på GHT; på 1870-tallet var han utenriksredaktør, men skrev også allmenjournalistikk. Han bodde hos sin gode venn og avisens sjefredaktør S. A. Hedlund. Ved det første allmenne kirkemøtet i 1868 i Stockholm var Rydberg ombud. Gjennom hele sitt voksne liv var Rydberg aktiv i politikken. I 1859 skrev han en pamflett om nasjonalforsvaret, noe som inspirerte til «skarpskyterbevegelsen», en frivillig militærenhet som hadde en del politisk betydning på 1860-tallet. I 1870 tok han et kontroversielt pro-tysk standpunkt under Den fransk-prøyssiske krig. Som representant for det tradisjonelle økonomiske systemet i Sverige var han i årene 1870–1872 var han delegat i riksdagen, tilsluttet Lantmannapartiet, bondepartiet. Etter å ha støttet den jødiske sak siden ungdommen ga han en nøkkeltale i riksdagen for å gi ikkeprotestanter fulle borgerlige rettigheter. Han arbeidet for arbeiderklassens kår og i 1906 ble hans arbeid for arbeidernes kår i både prosa og poesi anerkjent som verdifullt for arbeiderklassen. Han fremmet også språkreformer, og ønsket å fjerne utenlandske ord fra svensk språk, særlig de av tysk opprinnelse. I 1874 gjorde Rydberg sin første store utenlandsreise til Frankrike, Italia og Tyskland; hans reiserapporter ble utgitt i GHT. Rydbergs norske venn Bjørnstjerne Bjørnson oppmuntret S. A. Hedlund til å la Rydberg slutte ved GHT for at han skulle kunne hengi seg helt til sitt forfatterskap. Det skjedde også til Rydbergs irritasjon, han trengte vekselbruket. I årene 1876–1880 var forfatteren foreleser i filosofi og kulturhistorie ved Göteborgs undervisningsfond, i dag Göteborgs universitet. Heder. Viktor Rydberg ble beæret som hedersdoktor ved Uppsala universitet ved 400-årsjubileet, og ble innvalgt i Svenska Akademien etter C. V. A. Strandberg i 1877. I 1879 giftet Rydberg seg med Susen Emilia Hasselblad. Paret fikk ingen barn. I 1884 ble han utnevnt til professor i kulturhistorie ved Stockholms Högskola. I 1890 flyttet paret Rydberg til Djursholm og det nybygde huset "Villa Ekeliden", som enken, etter Viktor Rydbergs død i 1895, lot gå til Elsa Beskow med familie og som bodde der til 1947. Villa Ekeliden ble revet noen år senere. Rydberg var, foruten medlem av Svenska Akademien, også medlem i Vetenskapsakademien siden 1889, samt siden 1887 hedersmedlem i Akademien för de fria konsterna. Fire skoler i Stockholm foruten en gate i Göteborg, et studentinternat og andre bygninger bærer hans navn. Blasfemi og arbeiderkamp. Viktor Rydbergs grav i Göteborg I 1884 nektet Rydberg å støtte dramatikeren August Strindberg i hans blasfemisak. Som jurymedlem i rettssaken i 1888 mot sosialistlederen Hjalmar Branting stemte Rydberg for å sende ham i fengsel for blasfemi. De kom aldri til å snakke sammen igjen. Hans engstelse for uregulert kapitalisme ved slutten av den industrielle tidsalder er uttrykt i hans feirede dikt "Den nya Grottesången" hvor han rettet et arrig angrep på de elendige arbeidsvilkårene i industrien og brukte oldtidens norrøne kvad "Grottesangen" ("Grottasöngr") som bakteppe. Død. I en alder av 66 år døde Rydberg den 21. september 1895 etter kort tids sykdom grunnet komplikasjoner fra sukkersyke og åreforkalkning. Rydbergs død ble rapportert så langt unna som i USA hvor avisen "New York Times" trykte en nekrolog under tittelen: «Death of Prof. A.V. Rydberg, Career and Remarkable works of one of Sweden's Leading Men.» ("«Professor A.V. Rydberg er død, karriere og bemerkelsesverdige verker av en av Sveriges ledende menn»"). Det ble en dags landesorg i hele Sverige. Rydberg ble jordfestet i Klara kyrka i Stockholm og ble gravlagt i Östra begravningsplatsen i Göteborg. «Viktor Rydberg-Mausoléet» på daværende Nya begrafningsplatsen (Östra begravningsplatsen) som ble innvilget den 21. september 1900. Hans grav er fortsatt et nasjonalt monument. I henhold til brevvekslingen mellom presten og enken framgår det at man ikke respekterte den avdødes siste vilje i spørsmålet om hvordan begravelsen skulle foregå. Hva Rydberg selv ønsket er ikke blitt gjort kjent. Rydbergs forfatterskap. Rydberg, idealistisk fotografert som forfatter med fjærpenn, ca 1860. Rydberg var en forfatter som aldri ble fornøyd. Hver gang en av hans bøker kom ut i nytt opplag gjorde han endringer – i eksempelvis "Singoalla" har førsteopplaget en helt annen avslutning enn i det siste opplaget. Mange av hans verker har blitt oversatt, og forblitt trykt på nytt. Hans verker er i utstrakt grad lest i den svenske skoleundervisningen, og hans dikt "Tomten" er en favoritt under juletiden. Nedenfor oppgis årstallene for de opplag som kom ut under hans levetid. Malén Simonsen. Malén Anderson Simonsen (født 1990 på Romsås i Oslo) er en norsk innebandyspiller. Hun spiller venstre løper for innebandyklubben Målløs. I 2008 ble hun nummer to i eliteserien med Målløs. Hennes moderklubb var Romsås idrettslag. Hun har siden 2007 gått på idrettsfag ved Bjerke videregående skole. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Kampene i Vinjesvingen. Kampene i Vinjesvingen foregikk i mai 1940 i Vinje kommune i Telemark. Det var ved siden av Hegra festning i Trøndelag et av de to siste stedene i Sør-Norge der norske styrker gjorde motstand under invasjonen i Norge under andre verdenskrig. Strategien. Under kommando av løytnant Thor Olaf Hannevig holdt de norske stillingen mot overlegne tyske styrker fram til 5.mai 1940. Hannevig hadde sikret seg forsyninger av våpen, utstyr og drivstoff fra militære lagre på Heistadmoen, kort tid før tyske styrker nådde Kongsberg. Utstyret ble fraktet til Vinje og Vågsli i Telemark, hvor Hannevig etablerte en militærstyrke som ble kjent under navnet Telemark infanteriregiment. Planen gikk ut på å hindre tysk fremmarsj vestover gjennom Telemark og Setesdal, og å støtte alliert innmarsj fra vest. Norske våpen. Det norske forsvaret var basert på Krag-Jørgensen gevær, Madsen maskingevær, 29, og 81 mm bombekastere, i tillegg til landminer og dynamitt for å sprenge bruer og veier. Kampen. Full mobilisering ble gjennomført i området, og på det meste talte styrken omkring 300 mann, men antallet skiftet. Det var flere trefninger mellom norske og tyske styrker. De norske forsvarerne sprengte bruer og ødela veier for å forsinke tyskerne i sin fremrykking. Hovedkampen fant sted fra 3. til 5. mai. Store tyske styrker deltok i angrepet, og de tyske tapene var betydningsfulle. Da forsvarerne fikk nyheten om at hele Sør-Norge hadde kapitulert og de allierte hadde gitt opp etter kampene i Åndalsnes, tok Hannevig initiativ til forhandlinger om overgivelse. Kampene i Vinjesvingen hadde stor symbolsk betydning og ga styrke under en deprimerende okkupasjon. Den engelske artikkelen som her er oversatt gir litt andre opplysninger enn oppslaget om Thor Olaf Hannevig. Referanser. Vinjesvingen St. Augustine (Florida). St Augustine er en by i St. Johns County i Florida, USA., hvor den er administrasjonssenter. I 2007 hadde byen 12 284 innbyggere, og et metropolområde med mer en innbyggere. Byen ble grunnlagt i 1565 og er den eldste byen i det kontinentale USA. Castillo de San Marco, Saint Augustine Songpyeon. Songpyeon er en koreansk riskake (tteok, 떡) laget av kortkornet; klissete ris. De er formet som små kaker, og er fylt med ting som kastanje eller ristede sesamfrø. De blir spist på Chuseok, en koreansk høsttakkefestlignende festival, eller andre festdager, og regnes som ett av flere symboler på koreansk mat. For å lage songpyeon kokes den klissete risen og moses til en seig deig, som formes og fylles med fyllet. Deretter dampes de på en seng av furunåler, som gir dem furunållukt. Det sies at en kvinne som kan lage fine songpyeon vil få vakre døtre. De tidligste registrerte tilfeller av songpyeon stammer fra Goryeo-perioden. 2. vesterlenske infanteriregiment. 2. vesterlenske infanteriregiment var en norsk militæravdeling. Den ble opprettet ved reskript av 24. desember 1718, da Vesterlenske infanteriregiment ble delt i to. 2. vesterlenske regiment besto ved opprettelsen av 19 kompanier. Fra 13. august 1747 til 5. juli 1764 av 23 kompanier, rekruttert fra Rogaland. Regimentet bestod i 71 år. Ved reskript 9. januar 1789 ble de to opprinnelige regimentene igjen slått sammen til et nyorganisert Vesterlenske infanteriregiment. Det kom til å bestå av to gevorbne kompanier og tre nasjonale bataljoner med i alt 19 kompanier. Regimentet ble nedlagt ved hærorganisasjonsplanen 3. junli 1817. Se også. Vesterlenske regiment, 2. Schafteløkken. Hovedhuset på Schafteløkken, et empirehus fra omkring 1807. Det nye aldershjemmet, tatt i bruk fra 1958. Schafteløkken er Oslos største eksisterende tømmerbygning, og fungerer i dag som forsamlingslokale og Frogner meninghetshus. Historie. I 1799 festet zahlkasserer Andreas Schaft løkken av Bernt Anker på Frogner hovedgård. Schaft ga løkken navnet Elisenberg, oppkalt etter datteren Martine Elisabeth. Hovedbygningen, som fortsatt står, ble antagelig bygget rundt 1807. Schafteløkken ble ofte benyttet som sommersted. I 1826 døde Andreas Schaft, og enken Petronelle flyttet ut til Elisenberg på helårsbasis, men fortsatte å leie ut rom om sommeren. Historikeren Peter Andreas Munch og juristen Peter Jonas Collett var hyppige sommergjester her, og herfra skrev Collett brev til sin forlovede Camilla Wergeland, bedre kjent som Camilla Collett. På denne tiden utgjorde Elisenberg hele området fra Frognerparken til Bygdøy Allé mellom Nobels gate og Frognerveien. Etter at Petronelle Schaft solgte Schafteløkken i 1847 fulgte en rekke eierskifter. Frem til 1856 ble eiendommen eiet av Sigwardt Blumenthal Petersen, før Thomas Heftye var eier i to år. Fredrik Glad Balchen kjøpte i 1858 Schafteløkken og flyttet sin skole for døvstumme hit. Skolen byttet navn til Elisenberg Døvstuminstitut, og i 1860-årene hadde den nesten 100 elever og ni lærere. En av de to første elevene som tok examen artium på skolen var Halvard Aschehoug, som senere grunnla forlaget Aschehoug. I 1891 flyttet skolen, og bygningene på Schafteløkken ble i de påfølgende tyve årene utleid som boliger. Frogner menighet kjøpte bygningene i 1910. Hovedbygningen ble innredet til menighetshus, mens de øvrige bygningene på tomten ble menighetens aldershjem. Et annet aldershjem ble tatt i bruk i 1958, og løkkebygningene ble brukt til ulike menighetsformål. Anlegget forfalt gradvis, og det ble laget riveplaner som skulle legge til rette for en utvidelse av Frognerhjemmet. Bygningene sto avstengt fra 1979 til 1987. Oslo bystyre vedtok i 1985 å bevare Schafteløkken, etter innsats fra en aksjonsgruppe med arkitekt Ole Daniel Bruun i spissen. Bygningene ble med hjelp av økonomisk støtte fra kommunen satt i stand. Hovedbygningen ble restaurert og forsiktig modernisert med nytt inngangsparti og heis, og deretter gjenåpnet i september 1989. En barnehage ble åpnet i 1988, og seniorsenter i 1990. Totalt kom byggeregnskapet for rehabiliteringen av de tre bygningene på over 17 millioner kroner. På gårdsplassen står et tuntre, plantet av varaordfører Thorvald Stoltenberg i 1986. Dagens funksjon. Schafteløkken bærer navnet Frogner menighetshus, og skal være et samlingspunkt for alle på Frogner. Det er tilrettelagt for et rikt sosialt liv for alle aldersgrupper. Sidebygningen er ominnredet til barnehage for 30 barn, mens sveitservillaen huser Frogner seniorsenter. Med flygel, taleforsterkningsanlegg og et velutrustet kjøkken er Schafteløkken blitt et populært selskapslokale, tilgjengelig for utleie til folk flest. Det er også en rekke møterom som leies ut til forskjellige formål. Schafteløkken har adressen Zahlkasserer Schafts plass. Foreningen Schafteløkkens Venner ble stiftet 1984, og er åpen for medlemskap for alle som vil støtte foreningens formål som er vern om anlegget og støtte til driften. Valdresmarken. Valdresmarken ble arrangert på Fagernes første gang i 1966 under navnet "Strandefjorddagene". Fra og med 1968 ble Fagernes Idrettslag, FIL, med som arrangør, og per i dag er det fortsatt idrettslaget som eier og driver Valdresmarken. Valdresmarken har også gått under navnet "Valdresfestivalen" noen år, før man gikk tilbake til navnet Valdresmarken nå i 2009. I 2009 arrangeres Valdresmarken fredag 10. og lørdag 11. juli. Arrangementet inneholder i år tivoli, salgsmesse med lokalt innhold, og underholdning i form av god musikk og artige sprell fra scenekanten. Type 26 revolver. Type 26 revolver (japansk: 二十六年式拳銃 – Nijuuroku-nen-shiki kenjuu?) er en revolver fra Japan. Det var den første moderne pistol approbert av den keiserlige japanske hær. Den ble utviklet på Koishikawa-arsenalet og navnet er fra året den ble approbert i den japanske kalender (det 26. året under Mutsuhitos regime – 1893). Det ble produsert 59 200 eksemplarer. Tjeneste. Våpenet var i tjeneste under den russisk-japanske krig, samt første og andre verdenskrig. Den var opprinnelig tiltenkt som sidevåpen i kavaleriet, men pga mangel på pistoler ble den brukt i alle våpengrener, og var i tjeneste frem til 1945. Design. Den er av typen topp-brekk revolver, og bygget på et Smith & Wesson design. Den har ikke utvendig spurhammer, og er derfor kun double-action. Avtrekket er relativt tungt. Den bruker en 9 mm patron som er laget kun til denne revolveren. Den er tilsvarende i størrelse til .38 S&W, men de kan ikke brukes om hverandre. Oktett (data). En oktett er en samling av nøyaktig 8 bit. Tradisjonelt brukes også ordet byte om det samme, men størrelsen av en byte er ikke presist definert annet enn som en konvensjon. Oktett er derfor det foretrukne ordet når størrelsen må være presist definert, for eksempel i spesifikasjon av filformater. Når størrelsen ikke kan garanteres, for eksempel i programmering, er "byte" mer hensiktsmessig. Tekstfil. En tekstfil er en datafil bestående kun av tegnkoder. Det vil si at hele innholdet er å betrakte som tekst uten metadata, altså ren tekst. Må ikke forveksles med tekstdokument. Tegnsett. Forskjellig bruk av tegnsett er et stort problem, ettersom tegnsett, i likhet med all annen metadata, ikke lagres i en tekstfil. Selv i systemer hvor tegnsettet skal oppgis (for eksempel internett), er dette problemet utbredt, fordi tegnsettet som angis ofte bare er satt i en standardinstilling, slik at riktigheten av denne informasjonen er vilkårlig. For eksempel vil en LAMP-server angi feil tegnsett som standard; standardinstillingen for Apache er iso-8859-1, mens systemet for øvrig lagrer tekst og filnavn som UTF-8. Fordi den nevnte standardinnstinningen ikke har rot i virkeligheten, har det blitt vanlig å spesifisere tegnsettet i selve innholdet av HTML-filene, noe som overstyrer tegnsettet i HTTP-hodet. Noen programmer (for eksempel Mozilla Firefox) er i stand til å oppdage og rette visse tegnsettfeil slik at det ikke syns for brukeren, men løsningen er ikke triviell; all foregående tekst må omtolkes i et alternativt tegnsett når det dukker opp en ugyldig tegnkode. Representasjon av linjeskift. Dette er ikke noe stort problem, siden de fleste teksteditorer takler alle varianter. Et unntak er Windows Notisblokk. Bjørn Olav Jahr. Bjørn Olav Jahr (født 1. september 1969) er en norsk forfatter og journalist. Jahr er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, og har arbeidet som journalist i bl.a. Kapital, Dagbladet og Memo. I 2002 vant han SKUP-prisen, norsk presses pris for fremragende undersøkende journalistikk, for opprullingen av Finance Credit-saken. Høsten 2005 utga han boka "Smarte skurker – grådige gubber … historien om Finance Credit". Høsten 2007 var Jahr redaktør for Kari Breirems "På BA-HR-bakke... en varslers historie", en bok som tok utgangspunkt i den såkalte Tore Tønne-saken. Våren 2009 utga han, gjennom Font forlag, boka "Rus og Rolex … historien om en narkoman i hvit snipp", i samarbeid med Olaf Olsvik. Olaf Olsvik. Olaf Olsvik (født 4. april 1955) driver, et behandlingssenter for rusavhengige. Olsvik er også en ettertraktet rådgiver og foredragsholder. Våren 2009 utga Olsvik boka "Rus og Rolex … historien om en narkoman i hvit snipp", som er en selvutleverende beretning om eget liv som narkoman og kriminell forretningsmann. Boka er forfattet av journalist Bjørn Olav Jahr og utgitt på Font forlag. Henrik Pontén. John Henrik Gustav Pontén (født 17. oktober 1965 i Kalmar) er en svensk jurist. Han arbeider for organisasjonen Svenska Antipiratbyrån, der han er aktiv i samfunnsdebatten rundt piratkopiering og fildeling. Pontén har til tider vært kontroversiell for sine harde metoder mot piratvirksomheten, deriblant for rollen i razziaen mot internettleverandøren Bahnhof. Dette har ført til at Pontén jevnlig mottar anonyme trusler. Henrik Pontén var i ungdomstiden på det svenske juniorlandslaget i fekting. Lampronia. "Lampronia" spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien knoppmøll (Prodoxidae). Alle nord-europeiske knoppmøll blir regnet til denne slekten. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 9 – 19 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke møll. Antennene er trådformede, markert kortere enn forvingen. Kroppen og forvingen er vanligvis mørkbrune, hos mange av artene har forvingen hvite flekker eller tverrbånd. Hodet er gjerne kledt med oppstående, gulaktige skjell. Levevis. Hunnene legger egg på ulike urter, busker og løvtrær. Livssyklusen er dårlig kjent for mange av artene, men trolig legges eggene på knopper, skudd eller blomster, og larvene utvikler seg inne i disse. De overvintrer som unge larver og fullfører utviklingen neste vår, gjerne på nye skudd. Noen arter kan gjøre en del skade i bærdyrking. De voksne sommerfuglene flyr om dagen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Nord-Amerika, Europa og det nordlige Asia. Precious Dede. Precious Dede (født 18. januar 1980 i Lagos) er en kvinnelig fotballspiller fra Nigeria. Hun er målvakt og spiller nå for den bergenske Toppserie-klubben Arna-Bjørnar. Hun inngikk en ettårskontrakt med Arna-Bjørnar mars 2009 som skal vare ut sesongen. Hun er kommet inn som en erstatning for skadede Erika Skarbø. Hun er også keeper for landslaget til Nigeria og har tidligere spilt for Delta Queens FC. Hun har vært førstekeeper for Nigeria siden 2003 og har deltatt både i OL og VM for nasjonen. Degerneshallen. Degerneshallen ligger i tettstedet Degernes i Rakkestad kommune. Degerneshallen sto ferdigbygd 15. desember 1984. Hallen ble reist på dugnad av frivillige fra Degernes. Hallen er den eneste idrettshallen i kommunen. Den feiret 25 års jubileum i 2009. I Degerneshallen er det 4 garderober og hallen består av en håndballbane. Det er i tillegg en stor idrettshall i Rakkestad kommune, den ligger ved ungdomsskolen i Rakkestad sentrum. Denne ble ferdigstilt i 2009. Hallen brukes mest til håndball og turn. Det er et stort håndballmiljø i Rakkestad og Degernes. Det er en kiosk hvor man kan kjøpe brus, pølser m.m. når det er kamper. Harlem transport er den største sponsoren til hallen, men en betydelig del av driften finansieres av kommunen. Ertevannet. Ertevannet er en innsjø som ligger 3,5 kilometer sørvest for Degernes i Rakkestad kommune i Østfold. Skielva, eller Schieselva, på nordsiden av vannet, gir utløp til Glomma via Rakkestadelva. Ved Skielva ligger Gjøby mølle som har rett til å regulere hvor mye vann som skal tappes fra Ertevannet. Den 3,6 km lange innsjøen ligger omtrent midt i kommunen, i en høyde på 102 moh. og omgitt av en spredt gårds- og hyttebebyggelse med et tilhørende viktig kulturlandskap og et viktig beite- og viltområde. Tilsigene kommer blant annet fra Vatvetelva fra Elnessjøen, Øverbybekken, Elgutubekken og elv fra Søndre og Nordre Blytjern samt Stumperudtjernet. Strandøya og Kolløya er de to største øyene i vannet. Av fauna er det observert flokker med andefugler, som stokk-, topp- og taffeland, fiskemåker, fiskeørn, makrellterner, hegrer, spurvefugler og trekkfugler som standfugl. Beitedyrene holder landskapet åpent, og enkelte steder har beitet vært så stort at det er bare leire igjen. Populært bade- og fiskevann med blant annet laue, mort, sørv, brasme, abbor og gjedde. I 2009 ble PH-verdien i Ertevannet målt til 6,43 og visuelt sett har vannet en grålig farge. Surheten og fargen skyldes i hovedsak avrenning fra omkringliggende jordbruk. Fv650 går langs hele vestsiden av Ertevannet mens et stykke øst går Fv22. Kommunale veier til Rolfseidet og Stomperud på østsiden. Rakkestad bygdetun. Rakkestad bygdetun er et museum i Rakkestad kommune i Østfold. Museet består av flere gamle bygninger. Historie. I 1920 var det mange som var interessert i å opprette et bygdetun i Rakkestad. Under krigen ble det drøftet fire tomter. Plassen som ble valgt, var egnet til museum, konserter, stevneplass og andre utendørs arrangementer. Komiteen holdt til ved Breidablik i Gudimåsen, Rakkestad. Bygdetunet er eid av kommunen og ble åpnet 18. juni 1950. I slutten av 1950 var det allerede 455 museumsgjenstander på bygdetunet. Nå er det 3200 gjenstander. Filtvedtstua. Filtvedtstua ble flyttet til bygdetunet i 1947. Bygningen var en gave fra Kristine Filtvedt, og hun ga den til kommunen i 1937, men oppbygningen ble forsinket. Bygningen er fra 1770-årene, og det betyr at den er en av de eldste bygningene på tunet. Filtvedtstua ses på som museets hovedshus. Og de andre bygningene har blitt plassert i forhold til Filtvedtstua. Gården som Filtvedtstua kommer fra heter Filtvedt, og det er funnet et diplom fra 1347 som gården er nevnt i. Filtvedtstua er et svalgangshus, som det ikke er mange igjen av i Østfold. Bygningen er laftet, og i første etasje er det fire rom. Et kjøkken, en stue, et kammers og en kove. Lassebråten-låven. Lassebråten-låven ble satt opp på bygdetunet i slutten av 1990-årene. Låven var i veldig dårlig stand, og det tok to år å få den på plass. Låven ble innredet med et verkstedrom til reparasjon av museumsgjenstandene. Tolfsby landhandel. Tolfsby landhandel var egentlig et bryggerhus før det ble flyttet til Bygdetunet. Familien på Tolfsby ville fjerne bygget fra gården, så de ga det til Bygdetunet, men bevaringen ble ikke aktuell før i 1980-årene. I 1984 startet gjenreisningen av bygningen på Bygdetunet, men det var ikke før i 1989 at bygningen kunne overleveres til kommunen. 1865 blir regnet som året handelsvirksomheten startet i Rakkestad, og Tolfsby landhandel regnes som Rakkestads første butikk. Andre steder som det ble drevet handel var for eksempel på Harlemhaugen, på Handelsby i Os og på Fossnes. Christen Christensen startet Tolfsby Landhandel i 1865, og drev den fram mot slutten av 1870-årene. Bygningen er 80 kvadratmeter stor, og i tillegg kommer skjul og utedo. Inne i bygningen var det et bakeri i 1. etasje og en privatskole i 2. etasje. Privatskolen ble startet i 1877 av lektor Carl M. Krosby. Han startet et meddelskolekurs for skolepliktige barn på Tolfsby. Pultene i skolestua er fra Broen skole, som ble startet i 1850, og var bygdas første faste skolehus. Lienshytta. I 1956 kom Lienshytta til Bygdetunet. Det hadde vært en husmannsplass på Liensplass Vestre. Bygningen var en gave fra familien Bjering. 1. etasje bestod av to rom, mens loftet var uinnredet. På kjøkken var det murt opp en peis, en kjøkkenbenk, en hylle med tretallerkener og spisebestikk. I kammerset er det et hjørneskap, et spisebord, et kongebilde, en benk og en vugge. Smia. Før smia ble flyttet, sto den på Levernes i Rakkestad. Smia ble originalt bygd i 1830, og 9. september 1981 ble den satt opp på Bygdetunet. Smia fikk ny panel, fordi den gamle var veldig råtten. Essen ble bygd opp igjen av den samme, gamle gråsteinen. Den samme blåsebelgen ble satt opp igjen. Den gangen hadde ikke smia noen pipe, og røyken gikk i stedet rett gjennom taket. Taket var bare bygd av planker som lå inntil hverandre med takstein over, derfor var ikke taket tett. I 2008 ble hele smia restaurert. Det eneste originale som er igjen av smia er 5 bord som står inne i den nye smia. Grunnen til at smia ble ombygd, var fordi alt sotet falt ned på dem som smidde, og de pustet inn sotet. Noen få redskaper fulgte med smia. Stabburet. I 1951 kom stabburet til Bygdetunet. Stabburet var en gave fra Hans Støten, og hadde tidligere ligget på Støten i Os i Rakkestad. Stabburet er en bygning fra 1700-tallet. Kjølna. I 1949 fikk Bygdetunet en kjølne, satt sammen av to andre kjølner. Det var en gave fra Karen Slommerud og Peder Dehli. Kjølna er fra 1700-tallet. Kjølna ble brukt til å tørke korn. Det gjorde man ved å fyre i underdelen. Man brukte også kjølna til å brygge øl, og tilberedning av lin. Kjølna ble plassert et stykke unna de andre pga. brannfaren. Elverhøi trykkeri. Johannes Elverhøi startet trykkeriet til Rakkestad Avis i 1918. I 1929 startet han sitt eget trykkeri. Først lå trykkeriet på Elverhøi, men ble senere flyttet til Haldenveien. Det første, store oppdraget til Elverhøi trykkeri var trykkingen av jubileumsboka til Formannskapslovens 100 års jubileum. I 1930-årene ble det trykket to aviser i Rakkestad, men etter krigen ble slutt i 1945 måtte de to avisene bli slått sammen. Avisen ble kalt Østfold Bygdeblad. Flere av sønnene til Johannes Elverhøi gikk inn i bedriften. Halfdan Elverhøi hadde sin læretid med Merkur boktrykkeri i Oslo, og var faktor hos Johannes Nordahl. I 1966 kom han tilbake til familiebedriften. Fevåg. Fevåg er ei lita bygd i Rissa kommune i Sør-Trøndelag fylke. Bygda ligger cirka 15 minutter fra Rissa sentrum, mellom Hasselvika, Selnes og Sørfjorden, og har cirka 250 innbyggere, samvirkelag og båthavn. Fosen Mekaniske Verksteder har sin ene avdeling her ved Frengen Slip og Motorverksted AS. Historie. Fevåg var før kommunesammenslåingen i 1964 en del av gamle Stjørna kommune før stedet sammen med de andre tettstedene slått sammen under til Rissa kommune. Sør-Hålogaland regiment. Sør-Hålogaland regiment var en militær avdeling tilhørende Hæren. Tidligere het den Sør-Hålogaland infanteriregiment nr. 14 og var kjent som "IR 14". Avdelingen var forlagt på to steder, Skjervengan i Mosjøen og Drevjemoen. På Skjervengan lå regimentets forvaltnings og transportavdeling, og Drevjemoen var avdelingens øvingsleir, samlokalisert med Sør-Hålogaland heimeverndistrikt 14, HV 14. Etter nedlegging av Sør-Hålogaland regiment i 2002, er HV 14 den gjenværende militæravdeling i Vefsn, og er forlagt ved Drevjemoen. The Dinosaur Museum. The Dinosaur Museum er et museum med dinosaurer in Dorchester (Dorset), i det sørlige England, nær Jurassic Coast. Det åpnet 27. juni 1984. Museet er det eneste i Storbritannia som er dedikert til dinosaurer. Det er spesielt tilpasset barn og læring. Museet har kunstige dinosaurer i full størrelse og ekte fossiler. Det er også audiovisuelle utstillinger her. Øystein Birkeland. Øystein Birkeland (født 24. oktober 1962) er en norsk cellist, kjent fra en rekke plateutgivelser. Utover diplom fra Norges Musikkhøgskole har han studert med kjente cellolærere nevnes Heinrich Schiff i Basel, Ralph Kirshbaum og William Pleeth i London, og Ferenc Rados ved Franz Liszt-akademiet i Budapest. Han har spilt med Oslo Filharmoniske Orkester, vært med i Det Norske Kammerorkester (1982–), Moskva Radios Symfoniorkester, Moskvasolistene og St. Martin-in-the-Fields. Dette har gitt dirigentsamarbeid med Vladimir Fedosejev, Iona Brown, Juri Bashmet, Terje Mikkelsen og Rolf Gupta. Birkeland er også i trio med jazzmusikeren Bugge Wesseltoft og perkusjonist Hans-Kristian Kjos Sørensen. Hans instrument er en Francesco Ruggieri (Cremona, 1680) eid av Dextra Musica. Designregistrering. Designregistrering gir en person eller et selskap enerett til å utnytte en design kommersielt i et begrenset tidsrom. I denne perioden kan rettighetshaveren hindre andre å produsere, importere eller selge den designen som er beskyttet. Design referer her til utseendet og formen til et produkt eller en del av et produkt, og beskyttes etter bestemmelsene i Lov om beskyttelse av design. Designregistrering kan søkes for et enkelt land. For Norge søkes det til Patentstyret. Hvis det ønskes beskyttelse i et større antall land kan det leveres internasjonal søknad om designregistrering etter Genèveavtalen, eller det kan søkes om registrering av en EU-design. Beskyttelse av design ble tidligere kalt mønsterbeskyttelse. Os skole (Rakkestad). Os skole er en av de 3 barneskolene som ligger i Rakkestad/Østofold. Den ble bygget i 1961 (lederen for byggingen het Iver Rode) Det er 229 elever delt på 7 trinn, 21 lærere og 10 assistenter på skolen. (2009) Den nåværende rektoren heter Morten Vedahl som tok over etter Inger Marit Skallerud i begynnelsen av 2009. Os skole ligger 2 kilometer fra Rakkestad sentrum. Skolen ligger nær skogen og har egen fotballbane. Os skolen startet som et enkelt bygg. Men 9 år senere i 1969 ble det bygget ei ny blokk. Rundt 1980 kom et nytt bygg med administrasjon og flere klasserom. Senest i 2004 kom det et påbygg på blokka fra 1969. I ca. 2004 ble det bygget på en ny del på bygget fre 1980, som inneholder bl.a et nytt bibliotek og noen nye klasserom, og et amfi der det er en projektor som barna kan se bilder og vidoer på. Historie. Før Os skole ble bygget, var plassen dekket av skog. Og området ble eid av gården Holøs. Det er også funnet gjenstander på Os skolen, som gamle leir krukker. På Os var det til sammen 5 gravhauger, men 4 av dem ble fjernet gjennom arkeologiske undersøkelser for å gi plass til skolen, som ligger der i dag. Abd el-Krim. Muhammad bin ‘Abd al-Karīm al-Khaṭābī Muhammad bin ‘Abd al-Karīm al-Khaṭābī (arabisk: محمد بن عبد الكري الخطابي - tarifit: ⵎⵓⵍⴰⵢ ⵄⴰⴱⴷ ⵍⴽⵔⵉⵎ ⵍⵅⵟⴰⴱⵉ, Mulay ‘abd Lkrim Lxṭabi), også kjent på dialekt, fransk og spansk som bare Abd el-Krim (født 1880(?) i Axdir, død 6. februar 1963 i Kairo) var berberlederen for Rif-republikken, som lå i et berbersk område i nordøst-Marokko. Han ble lederen for en større væpnet motstandsbevegelse mot det franske og spanske kolonistyret i Marokko. Krigen i Rif tok til i 1920. I 1921 proklamerte Abd el-Krim Rif-republikken. De spanske styrkene ble drevet bort til den franske delen av Marokko. I 1926 endte berberopprøret med at Abd el-Krim kapitulerte. Han ble da tvunget i eksil på den franske øya Réunion. I 1947 fikk han lov til å flytte til sør-Frankrike, men rømte så til Egypt. Abd el-Krima geriljataktikker skal ha inspirert Ho Chi Minh, Mao Zedong og Che Guevara. Dixon Edward Hoste. Dixon Edward Hoste (født 23. juli 1861 i England, død 11. mai 1946 i London) var en britisk protestantisk Kinamisjonær. Han var den lengstlevende av misjonærgruppen som ble kalt The Cambridge Seven, og var James Hudson Taylors etterfølger som generaldirektør av China Inland Mission (fra 1902 til1935). Han ble først løytnant ved det britiske Royal Artillery. I 1882 opplevde han en omvendelse til aktiv kristen tro etter innflytelse fra Dwight Lyman Moody. I 1883 ble han interessert i China Inland Missions virke, og ble den første av "the Cambridge Seven" som søkte om opptak som misjonærer i CIM. Etter noe forsinkelse ble han opptatt, og seilte ut til Kina i 1885. Han ble sendt til «Küwu» (formodentlig Quwo), sør for Linfen i sør i provinsen Shanxi. I 1886 ble han ordinert til pastor av Hudson Taylor, og flyttet til Hungtung (Hongdong) for å arbeide sammen med Stanley Peregrine Smith som hadde åpnet et refugium for ofre for opiumavhengighet. Det var den kinesiske protestantiske Pastor Hsi (Xi Shengmo) som inviterte ham til å ta del i dette arbeidet. Han virket under Xi, bar kinesiske klær, spiste kinesisk mat, og forsøkte å trenge inn i kinesisk tenkemåte. Hoste ble ansett for eksponent for den aktive bestrebelse for å virkeliggjøre misjonsprinsippene selfstyre, selvfinansiering og selvutbredelse blant de kinesiske kirker; dette var prinsipper som senere skulle bli lagt til grunn for den protestantiske Tre-Selv-bevegelsen etter at misjonærene måtte forlate Kina etter kommunistenes maktovertakelse i 1949. I 1893 giftet han seg med Gertrude Broomhall, datter av CIMs generalsekretær Benjamin Broomhall og hans kone Amelia (Hudson Taylors søster). Av helsegrunner besøkte Hoste England i 1896 og tilbragte deretter noe tids i Australia før han vendte tilbake til Kina. Mens han var generaldirektør for China Inland Mission var han basert i Shanghai. Han ble internert av de japanske styrker fra 1944 til 1945, og returnerte deretter England hvor han døde i 1946 ved "Mildmay Nursing Home". Hans kone døde i Shanghai rundt 1943. Slaget om Alger. Slaget om Alger (fransk: "Bataille d'Alger") var geriljakrigskampanje Den aleriske nasjonale frigjøringsfronten (FLN: "Front de Libération Nationale") førte mot det franske styret i Algerie. Konflikten begynte som en rekke "hit-and'run"-angrep, utført av FLN mot det franske politiet i Alger. Volden spredte seg da Frankrikes regjering bestemte seg for å sette inn den franske hæren for å slå ned FLN. De sivile myndighetene lot general Yves Massu overta alt ansvaret. Massu arbeidet utenfor lovelige grenser, og klarte mellom januar og mars å fjerne FLN fra Alger. Bruken av tortur førte til et tilbakeslag for Frankrikes tilstedeværelse i landet, og skapte strid i hjemlandet, mens den stimulerte til internasjonal støtte til FLN. Påske. Påsken er sammen med julen den mest sentrale av de kristne høytidene, og feires til minne om Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse. Forut for påsken markeres fastetiden og den stille uke, og etter påskesøndag kommer påsketiden, som varer fram til pinse. Ordet påske er en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden pesach. Jødene har feiret påske lengre enn kristne. De feiret utvandringen fra fangenskapet i Egypt. Kirkemøtet i Nikea i 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, noe den norske kirke også forholder seg til fortsatt, og datoen varierer dermed innenfor perioden 22. mars (1818 og 2285) til 25. april (1943 og 2038). Påskedag faller på i, og på i. For andre år, se artikkelen om bevegelige merkedager. Tidspunktet for påskehøytiden blir beregnet etter påskeformelen. Den stille uke. Opptakten til feiringen av påske begynner med palmesøndag, og fortsetter med den stille uke, hvor man feirer skjærtorsdag og langfredag. Disse festene er til minne om Kristi lidelse, og feiringen bærer i de fleste kirker fortsatt preg av fastetidens enkle liturgi. I Den katolske kirke tildekkes statuer og bilder, det ringes ikke med kirkeklokkene, og det er svært lite dekorasjon i kirkene mellom skjærtorsdag og påskeaften. I den norske kirke feires palmesøndag til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da folket hyllet ham med palmegrener. Torsdag i den stille uke kalles skjærtorsdag etter norrønt skira, som betyr «rense». Navnet refererer til at Jesus vasket disiplenes føtter denne dagen. Dessuten feires skjærtorsdag til minne om at Jesus innstiftet nattverden. Den påfølgende dagen, langfredag, er til minne om Jesu korsfestelse. Det er den stille uke som også kalles påskeuken på folkemunne, men påskeuken er i kristen terminologi og tradisjon den påfølgende uken. Påskeaften. Påskeaften er lørdagen før påskedag. Tradisjonelt er det en dag hvor man ikke feirer noen liturgiske handlinger; i både katolsk og ortodoks tradisjon er den foreskrevet som en aliturgisk dag. Man sier gjerne at påskeaften er den dagen hvor kirken står samlet i sorg ved Kristi grav. Disiplene til Jesus holdt seg denne dagen innendørs, fordi de var redde for å bli arresterte. Påskevigilien. Påskevigilien er starten på selve påskefeiringen. Den feires normalt rundt midnatt på påskeaften, eller tidligst etter solnedgang. Man bruker i kirkelig tradisjon ofte den gamle definisjon på et døgn, som man også finner i jødisk liturgi, nemlig solnedgang til solnedgang, hvilket vil si at det uansett er på søndagen man begynner feiringen, uavhengig av det verdslige døgnets gang. I vest er det tradisjon for at liturgien begynner med tenning av påskelyset, som er et symbol på Kristus; han kalte seg «Verdens lys». Liturgien er markant forskjellig fra den som har vært i de foregående dagene; kirkene er pyntet, prestene har gjerne de flotteste messeklærne og korsangen er lovsang i stedet for de mer avdempede salmene som brukes i fasten og den stille uke. Det er også tradisjon for å lese Påskelovsangen, en høytidelig proklamasjon av påskeunderet. I protestantisk liturgi har man mange steder ikke feiret påskevigilie, men i senere år har vigiliefeiring også blitt mer utbredt i disse kirkesamfunnene. Det vanligste er at feiringen av påskeuken begynner med påskemorgens gudstjeneste og uken frem til 1. søndag etter påske er kirkeårets høydepunkt. Påskedag. På påskedagen, ofte kalt første påskedag, fortsetter feiringen av Kristi oppstandelse på morgenen, og dagen innleder tradisjonelt en oktav, det vil si en åttedagersperiode der alle dager regnes som festdager på linje med søndager. Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. Selv disiplene skjønte ikke hele Jesu budskap før på påskedag og dagene etter. Thomas, den av disiplene som tvilte aller mest, trodde ikke på sine venner da de fortalte ham at Jesus var stått opp. Ifølge bibelen fikk han også møte Jesus, lys levende, i kjøtt og blod, ikke som et spøkelse eller en ånd. De første som fikk se Jesus levende, var kvinnene. De forskjellige evangeliene forteller historien litt ulikt, men de er samstemte i at det var kvinnene som gikk til graven først, og Maria Magdalena møtte Jesus i hagen. De mannlige disiplene fikk møte Jesus senere. Andre påskedag, som også er helligdag i Norge, er første mandag etter første påskedag. For mange kristne er påsken en, religiøst sett, viktigere høytid enn jul. Andre påsketradisjoner. a>.200px Påske er i utgangspunktet en religiøs høytid som blir markert med en rekke helligdager, religiøse skikker og symboler. I tillegg har feiringen fått flere verdslige innslag og folkelige uttrykk. Det gjelder alt fra gamle tradisjoner som bruken av påskeegg, påskeharer og gule påskekyllinger til nyere tiders påskeferie, påskekrim, påskenøtter og påsketre. Markeringen av «den stille uka» og helligdagene i påsken, har variert endel i folketradisjonen. Spesielt langfredag har vært preget av alvor, stille kontemplasjon og medfølelse med den lidende Jesus på korset. Tidligere var det ikke uvanlig med slitsomt bondegårdsarbeid på langfredag, og i Norge var det lenge strenge lukketidsbestemmelser og forbud mot servering, musikk og dans. Skjærtorsdag, som er fridag i Norge, men ikke for eksempel i Sverige, har for mange nordmenn utviklet seg til en fridag med uteturer, begynnende hagearbeid og kanskje handletur, såkalt harrytur, til svenske kjøpesentre nær norskegrensen, særlig i Strömstad. Fordi påskehøytiden inneholder flere fridager, særlig i Norge, har påskeferien for mange blitt en tid for familiesamvær og reising. I Norge har utfart til «påskefjellet», det vil si til ski- og hytteferie i det norske høyfjellet, vært utbredt, særlig blant veletablerte grupper av befolkninga med tradisjon for og råd og mulighet til å reise. Den brune hudfargen en får etter lange utedager og soling i tynn høyfjellsluft og snørike omgivelser, kalles gjerne «påskebrun», mens den økte biltrafikken til og fra fjellet først og sist i ferien kalles «påsketrafikk». «Påskeføre» brukes vanligvis om skiføret i påska, da snøen ofte er gammel, grov og kornete, våt om dagen og skarp om kvelden. De aller fleste feirer imidlertid «hjemmepåske», det vil si at de ikke reiser bort. Ellers blir det flere steder arrangert ulike tilstelninger i påsken, alt fra lokale påskeskirenn til for eksempel "The Easter Parade" i New York City, et spektakulært, årlig påskeopptog som begynte som en offentlig spasertur på midten av 1800-tallet, men som har røtter til den katolske kirkes tradisjonelle påskeopptog og folkereligiøsitet. I enkelte byer i Norge arrangeres det etter katolsk mønster såkalte korsvandringer til kirken på langfredag. I påsken arrangeres også The Gathering, hvor over fem tusen datainteresserte samles i 5 dager. Påsketiden. Påskeformelen er en akseptert metode for å beregne det årlige tidspunktet for påskehøytiden i den gregorianske kalenderen. Påsketiden varer fram til pinse. Påskedagen kan falle på 35 forskjellige datoer, 22. mars er den tidligste, og 25. april er den seneste datoen. Ikke siden 1818 har påskedagen falt på den tidligst mulige dagen, og den vil ikke gjøre det igjen før i 2285. I 2008 falt imidlertid påskedagen på 23. mars, neste gang det skjer er i 2160. Siste gangen påskedagen var på den senest mulige dagen var i 1943, neste gang det skjer er i 2038. 19. april er den vanligste datoen, i løpet av syklusen faller påskedagen på denne datoen 220 400 ganger, dette tilsvarer 3,9 % av alle gangene. Östers IF. Östers IF er en svensk fotballklubb fra byen Växjö. Klubben, som ble grunnlagt 20. april 1930, spiller nå på det andre høyeste nivået i svensk seriefotball, kjent som Superettan. Tommy Skoglund. Tommy Skoglund (født 23. januar 1982 i Åsnes) er en norsk lyriker. Han er tidligere elev ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Vince Clarke. Vince Clarke ved nattklubben Wolfgang's i San Francisco under Erasures turne i 1986 Vince Clarke (egentlig Vincent John Martin, født 3. juli 1960 i London, Storbritannia) er en britisk musiker, komponist og musikkprodusent. Han er kjent som en av grunnleggerne av Depeche Mode, men hoppet av etter deres første album. I 1982 dannet han Yazoo sammen med Alison Moyet. Denne gruppen ble svært populær i hjemlandet, men etter litt over ett år og bare to album gikk de to hver til sitt. I årene 1983-1985 var han involvert i flere prosjekter. Han startet et eget plateselskap, Reset Records, for å produsere plater for blant andre Robert Marlow. Sammen med kameraten og medprodusenten Eric Radcliffe startet han bandet The Assembly, som fikk en hit med «Never Never». Han ga også ut en single med sangeren Paul Quinn. Fra 1985 til i dag har han hatt stor suksess med Erasure, sammen med Andy Bell. Ved siden av Erasure har også arbeidet med et discoprosjekt kalt Family Fantastic, et ambientprosjekt med Martyn Ware (The Human League, Heaven 17), og i tillegg har han remikset en mengde andre artister. Som barn var fiolin hans første instrument men på alt han har utgitt på plate er det synthesizere som er hans hovedinstrument, og han regnes som noe av en pioner innen elektronisk musikk. Fram til 1995 brukte han stort sett bare gamle, analoge synther, men etterhvert har han begynt å bruke digitale softsynths. Hans komposisjoner er som regel rene popsanger med iørefallende refrenger der det intrikate og polerte synthlydbildet komplimenteres av sjelfull vokal. Lambeosaurus. Lambeosaurus var en dinosaur som tilhørte hadrosaurfamilien. Den spiste planter. Den var en tung andenebbdinosaurus som beitet i flokker i Nord-Amerika. Den var alltid klar til å flykte fra den større Tyrannosaurus Rex. Dens navn betyr «Lambes øgle», etter Charles Lambe, en pioner innen kanadisk dinosaurforskning. Lambeosaurus levde i sen kritt i Alberta i Canada, Baja California i Mexico og staten Montana i USA. Forklaring. Nebbet var formet for å kunne beite store munnfuller planter på bakken. Bak nebbet var det flere rader kinntenner til å male opp plantekosten med. «Øksebladet» foran var hult, mens «spydet'»i bakkant var bein tvers gjennom. Lambeosaurus hadde trolig godt syn, og den så i mange retninger samtidig når den holdt utkikk etter rovdyr. Bakbeina måtte være tykke og muskuløse for å bære den tunge kroppen. De store, sprikende hovene fordelte vekten. Halen kan ha fungert som støtte når dinosaurusen reiste seg på bakbeina, og som balansestang når den løp. Fossile avtrykk i jordavleiringer viser at huden var nuppete og læraktig, og uten skjell. En voksen Lambeosaurus kunne bli fra 9 til 15 meter lang, avhengig av art. Dens vekt kunne bli opptil 7 tonn. Protoceratops. Protoceratops var en dinosaur som tilhørte ceratopsia dinosaurer. Den spiste lavtvoksende planter. Dette merkelige dyret med nebb og krage er en av forgjengerne til store dinosaurer med horn, som Triceratops. Protoceratops ser ut til å ha levd fredelig i flokk, omtrent som sauer gjør. Dens navn betyr 'Det første hornansiktet'. Protoceratops levde i Gobiørkenen i Mongolia. Også i Nord- Amerika. Forklaring. Det smale, krokbøyde nebbet var dekket av horn, som hos fugler og skilpadder. Skjærende tenner vokste i rader i munnen. Etter hvert som de ble slitt, ramlet de gamle ut og ble erstattet av nye og skarpe tenner. Mange eksperter tror at dinosauren bare så godt på kort avstand, omtrent som nesehorn gjør i dag. For å redusere vekten ble kragen støttet av beinspiler i stedet for å være en massiv beinplate. Hannen hadde mer stående krage enn hunnen, kanskje for å imponere henne.Alle beina var som tykke stokker, men forbeina var kortere enn bakbeina. Den lange halen viser at forgjengerne dens gikk på to bein. En lang hale fungerte som balansestav i oppreist stilling. Den kunne bli opptil 2,5 meter lang, opptil 75 cm. fra hoftene til bakken og kunne veie trolig opptil 260 kg. Michael Peña. Michael Anthony Peña (født 13. januar 1976 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller. Personlige liv. Peña er en amerikaner av mexikansk herkomst. Han ble født i Chicago i Illinois hvor hans far arbeidet i en knappefabrikk og hans mor var assistent til en sosialarbeider. Begge av Peñas foreldre var opprinnelig gårdbrukere. Peña gikk på Hubbard High School i Chicago. Han har blitt assosiert med Scientologi. Peña og hans kone Brie Shaffer venter på deres første barn. Karriere. Selv om Peña har vært en med på mange uavhengige produksjoner siden 1994, hans gjennombrudd kom i 2004 i to Oscarvinnende filmene fra Paul Haggis' pen, "Million Dollar Baby" og "Crash". Den siste ble også regissert av Haggis, mens den andre ble regissert av Clint Eastwood. Selv om begge filmene ble kritikerroste, Peña mottok mest oppmerksomhet for hans emosjonelle tolkning i rollen i "Crash". Året etter var han med i den Golden Globe vinnende serien "The Shield". I 2006 var han med i Oliver Stones film basert på terrorangrepet 11. september 2001, "World Trade Center". Han hadde også en liten rolle i Alejandro González Iñárritus Academy Award nominete og Golden Globe-vinnende filmen "Babel". Dette gir ham den unike distinksjonen av å ha vært med i tre filmer etter hverandre som har blitt Oscar nominerte. Han spilte med Mark Wahlberg i "Shooter" som den ferske FBI-agenten Nick Memphis. I 2006 spilte Peña i HBO-filmen "Walkout" hvor han spilte rollen som Sal Castro, en Mexicansk-Amerikansk high school lærer som inspirerte en gruppe East Los Angeles high school elever til å kjempe for sine rettigheter. Peña neste rolle vil være å spille sikkerhetsvakt sammen med Seth Rogens rolle i Jody Hills produksjonen "Observe and Report". Oslo Røde Kors. Oslo Røde Kors ble grunnlagt i 1865 og har omtrent 15 000 medlemmer og mer enn 2 400 frivillige. Årlig legges det ned ca. 175 000 timer i frivillig arbeid. Oslo Røde Kors sitt fokus er aktivitet innenfor Røde Kors-mandatet, basert på sterk engasjement og frivillighet. En frivillig i Oslo Røde Kors gjør aktiv ulønnet innsats for andre mennesker basert på lokalsamfunnets behov, Røde Kors’ idégrunnlag og den frivilliges tid og interesser. Som et av distriktene i Norges Røde Kors handler Oslo Røde Kors innenfor rammen av et felles program og overfor de behov som storbyen Oslo har. Oslo Røde Kors står overfor oppgaver som spenner over et bredt spekter. Hovedoppgavene er å skape møteplasser for medmenneskelig kontakt og gi praktisk støtte til sårbare grupper – særlig barn og unge. Oslo Røde Kors har som formål å arbeide for Røde Kors prinsipper og formål i Oslo. Røde Kors prinsipper. Humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet, og universalitet. Røde Kors grunnverdier. Vårt oppdrag er å lindre menneskelig nød og lidelse. Dette gjør vi gjennom forebyggende tiltak, gjennom å yte bistand og gjennom å påvirke opinionen og beslutningstakere. Oslo Røde Kors gjennomfører jevnlig behovsanalyser i Oslo, og setter i gang aktiviteter enten alene, i samarbeid med andre organisasjoner eller sammen med det offentlige. Organisasjonen. Oslo Røde Kors er en frivillig, medlemsstyrt organisasjon og et av 19 distrikt innenfor Norges Røde Kors. Vårt humanitære arbeid er basert på frivillighet, og Oslo Røde Kors styres av årsmøte med demokratisk valgte representanter. De velger et distriktsstyre, som er organisasjonens øverste organ i det daglige. Aktiviteter. Hjelpekorps, Visitor i fengsel, Røde Kors Besøkstjeneste, Flyktningeguide, arbeid for barn på asylmottak og krisesentre, Dialogtilbud for barn og unge, SAFIR frivillighetssentral innen rus, utviklingsprosjekt i St. Petersburg, Oslo Røde Kors' IHR-gruppe, Røde Kors-telefon om tvangsekteskap og omskjæring, Ressurssentre med leksehjelp/ internettkafé/ ungdomsgruppe /jentegrupper og kvinnekafé, Nettverk etter soning, Gatemegling, URO, Vitnestøtte, Oppsporing, Barnehjelp, verving av blodgivere, aktiviteter for eldre, MARTE nettverkssenter for eneforsørgere, Røde Kors Ungdom og Røde Kors Studentlag. Røde Kors-dagen. Den 8. mai, fødselsdagen til Henri Dunant, er den offisielle, internasjonale merkedagen for Røde Kors. Siden 1984 har merkedagen hatt det offisielle navnet «Røde Kors-dagen». I Oslo markeres den av IHR-gruppen og preges av dagsaktuelle problemstillinger som f.eks. oppsporing av savnede familiemedlemmer. I 2009 er det 150 år siden slaget ved Solferino og temaet for Røde Kors-dagen i Oslo er nøytralitet. Institutt for medier og kommunikasjon. Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) er et institutt under Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Instituttet ble opprettet i 1987 da Institutt for presseforsking ble forent med humanistisk medieforsking. IMK har som mål å drive forsking, undervisning og formidling om moderne medium, og hva de har å si for samfunnet og menneskene. IMK tilbyr en bachelor i medievitenskap, master i medievitenskap, master i journalistikk, master i Nordic Media og ph.d.-utdanning. IMK har omtrent 55 ansatte, av de rundt 15 doktorgradsstipendiater, og rundt 600 studenter. IMK er et tverrfaglig institutt, basert på akademiske tradisjoner fra både humaniora og samfunnsvitenskap. IMK holder til i Forskningsparken i Oslo. Wannabe. Uttrykket wannabe ([ˈwʌ.nə.biˑ]) brukes gjerne om personer som i stor grad ønsker å oppnå berømmelse i en eller annen form, men som mangler det talent, de ferdigheter eller de kunnskaper som kreves. Uttrykket kommer av de engelske ordene "want to be". FA-cupen 1905/06. FA-cupen 1905/06 var den 35. sesongen av den engelske FA-cupen. I finalen møttes Everton og Newcastle United. Tveitakvitingen. Tveitakvitingen er den høyeste fjelltoppen i Samnanger og Fusa. Toppunktet ligger 1299 moh. Det er populært å gå på skitur på Tveitakvitingen vinterstid. Fra toppen er det god utsikt både vestover, mot havet, og østover mot Hardangerfjorden og Folgefonna. Navnet Tveitakvitingen kommer fra en gård, med navn Tveita, som ligger øverst i Hålandsdalen (ved foten av fjellet). Gelektroforese. Gjennomført elektrofores etter PCR, visualisert gjennom et UV-kamera. Gelelektrofores er en metode for å separere molekyler gjennom å la de bevege seg med ulik hastighet i en gele og med påvirkning fra et elektrisk felt. Gelelektroforesmetoder separerer molekyler etter deres ladning, størrelse og masse gjennom at man legger en elektrisk spenning over geleen der man gjennomfører forsøket. Gjennom at de ulike molekylene rører seg langs samme linje med ulika hastighet kommer de etterhvert til å befinne seg på ulika plasser i geleen. Opostega salaciella. "Opostega salaciella" er en sommerfugl som tilhører familien snømøll (Opostegidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 8 – 12 mm), snøhvit møll. Antennens første ledd er kraftig utvidet og danner et "øyelokk" over fasettøyet. Antennen er trådformet, lysbrun og ca. 4/5 så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er snøhvitt. Hodet, forkroppen og vingene er alle skinnende hvite. I den ytre del av forvingen (der vingefrynsene begynner) kan det være en svak, gulaktig tverrstripe som ikke når helt fram til framkanten. Bakkroppen er brungrå med hvit haledusk. Levevis. Den lever i tørre, åpne områder. Larvene lever på småsyre ("Rumex acetosella") og krushøymol ("Rumex crispus"), kanskje også andre syrer, trolig inne i stenglene. De voksne sommerfuglene flyr i kveldingen i juni – august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa østover til den asiatiske delen av Tyrkia. I Norge forekommer den nord til Sogn og Fjordane. Zink (musikk). Stille alt-zinke (med innfrest munnstykke, krum zinke, tenorzinke En zink (også zinke eller sink(e), italiensk cornetto, engelsk cornett) er et historisk musikkinstrument med blomstringstid på tidlig 1600-tall. Den ble vanligvis laget av tre, sjeldnere av elfenbein, var åttekantet og med skinnovertrekk og hadde seks fingerhull og et tommelfingerhull. Den klassifiseres i dag som et messingblåseinstrument. Ofte blir zinken sett på som en mellomting mellom blokkfløyte og trompet. Fra 1400-tallet til midten av 1600-tallet var zinken et av de viktigste musikkinstrumentene med ry på seg til å kunne imitere den menneskelige stemme. Byggemåter. Zinken stemmes vanligvis i middeltone temperering, og derfor er litteraturen vanligvis begrenset til tonearter opp til to fortegn. Pseudopostega crepusculella. "Pseudopostega crepusculella" er en sommerfugl som tilhører familien snømøll (Opostegidae). Den er funnet fra Østfold til Vest-Agder i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 8 – 12 mm), snøhvit møll, forvingen har et V-formet, lysbrunt tverrbånd litt utenfor midten og to brune tverrbånd i spissen, der det også er en liten, svart flekk. Antennens første ledd er kraftig utvidet og danner et hvitt "øyelokk" over fasettøyet, ellers er antennene brunlige og rundt 4/5 så lange som forvingen. Hodet, forkroppen og forvingen er hvite, bakkroppen gråbrun, bakvingen lysbrun. Levevis. Arten lever på fuktige og frodige, åpne marker. Larvene lever sannsynligvis inne i stenglene på mynter ("Mentha" spp.). De voksne sommerfuglene flyr fra skumringen og utover natten, fra slutten av juni til midten av august. Utbredelse. Den er utbredt over store deler av Europa og det nordlige Asia østover til øst-Sibir. I Norge er den funnet på den sørlige delen av Østlandet og langs kysten av Sørlandet. Pseudopostega auritella. "Pseudopostega auritella" er en sommerfugl som tilhører familien snømøll (Opostegidae). Den er ikke funnet i Norge, mne forekommer i det sørligste Sverige og Finland. Utseende. En liten (vingespenn 9 – 12 mm), hvit møll, forvingen har en brun flekk ved bakkanten og en liten, mørk flekk i spissen. Antennene er trådformede, nesten så lange som forvingen. Den innerste leddet er hvitt og kraftig utvidet slik at det danner et "øyelokk" over fasettøyet. Hodet, forkroppen og forvingen er hvite. Forvingen har en firkantet, brun flekk omtrent midt på bakkanten, i spissen (på vingefrynsene) har de en liten, svart flekk og fine, brune linjer som danner en X med sentrum i den svarte flekken. Vingefrynsene er hvite bortsett fra nær den brune flekken der de er gråbrune. Bakvingen er gråbrun med lange, gråbrune hårfrynser. Levevis. Arten lever i fuktige miljøer, som fuktenger, fuktige skogkanter og våtmarker. Larven lever trolig inne i stengelen på næringsplanten, men det hersker noe usikkerhet om hva denne er. Klourt ("Lycopus europaeus") er en sannsynlig kandidat, men det har også blitt hevdet at den går på soleihov ("Caltha palustris"). Utbredelse. Den er utbredt i det meste av Europa og i det nordlige Asia østover til øst-Sibir. I Norden finnes den i hele Danmark og de aller sørligste områdene av Sverige og Finland. Ingar Odd Nilsen. Ingar-Odd Nilsen (født 20. juni 1945) er en norsk forfatter som har utgitt flere bøker. Triosonate. Triosonaten var en av de viktigste og mest populære kammermusikalske formene i barokktiden, dvs mellom ca år 1600 og 1750. Innledning og karakteristika. Triosonaten kjennetegnes av to likeverdige melodistemmer over en generalbassstemme. Claudio Monteverdis operaer og kirkemusikalske verk kan ha vært forbildet, da de første sonatene baserte seg på hans ritorneller. Melodilinjene sto i fremste rekke, og i mindre grad klangfargen. Mange sonatesatser består av tostemmige fuger eller fugatos, i senere verk finner man også fullt utarbeidete trestemmige fuger hvor bassen kan delta som likeverdig stemme. I rokokkomusikken ble den fugerte stilen forlatt, og førstestemmen overtok den solistiske hovedrollen mens andrestemmen ble en harmonistemme. Utviklingstrinnene for de ulike formene for triosonater forløp parallelt med de tilsvarende kammermusikalske formene, som den senere virtuose solosonaten og sonateformene med flere stemmer. Opprinnelige ble melodistemmene nesten utelukkende spilt på fioliner, gamber og zinker, mens man på 1700-tallet ofte finner treblåsere. Bass-stemmen ble vanligvis spilt på cello, bassgambe, fagott eller teorbe og den besifrede harmonigangen improvisert på cembalo, orgel eller lutt. Til tross for navnet ble triosonater ofte framført av mer enn tre musikere, og originalt oppføringsmateriale tyder på at selv melodistemmen passasjevis kunne framføres av flere instrumenter. Slik var triosonaten en eksperimentform for det som på slutten av 1600-tallet førte til concerto grossoens oppblomstring. Tidlig barokk. Triosonaten oppsto i Italia og har opphav i vokalmusikken på slutten av 1500-tallet. Giovanni Gabrieli bygde triopassasjer inn i canzonaene i sin "Symphoniae sacrae" fra 1597. Som den første egentlige triosonate regnes "Canzone alla Francese a 4" (1602) for fiolin, corneto, 2 posauner (som støttestemmer) og basso continuo (b.c.) av Lodovico Grossi da Viadana. De eldste triosonatesamlingene skapte fiolinisten Salomone Rossi med "Primo libro delle Sinfonie e Gagliarde" fra 1607 og "Secondo libro" fra 1608. Giovanni Battista Buonamente, Dario Castello, Giovanni Paolo Cima, Biagio Marini, Tarquinio Merula og Marco Uccellini skrev triosonater i samme tidsperiode. Også nord for Alpene fikk denne nye typen instrumentalmusikk raskt aksept, først i Paul Peuerls "Gantz Neuen Padovanen..." (Nürnberg 1613), hoffkapellmester Johann Stadlmayr fra Innsbruck i "Philomenus cœlestis" (1624), Johann Vierdanck og Johann Erasmus Kindermann i "Deliciæ studiosorum" (1643). I det franske området publiserte Henri Dumont trestemmige kirkepavaner i "Meslanges" (Paris 1657) og triosonater i "Canti sacra" (1662). Høybarokk. De katolske prestene Giovanni Legrenzi og Maurizio Cazzati fra Bergamo utviklet en egen triosonatestil og oppførte sine sonater under messene. Rundt midten av 1600-tallet brakte Uccellini og Cazzati den norditalienske instrumentalstilen til de emilianske sentrene Modena og Ferrara. Musikerne i Modena innførte franske danseformer, skordatur og kanonformer, mens da-chiesa-stilens (kirkesonater) kantabilitet og kraftfulle klangfarger ble pleiet i Bologna, eksempelvis av Giovanni Maria Bononcini og Alessandro Stradella. Gjennom sine "trio-symfonias" øvet Legrenzi, Carlo Ambrogio Lonati og Lelio Colista umiddelbar innflytelse på Arcangelo Corellis og Henry Purcells verk. Utenfor Italia ble triosonaten preget av Johann Heinrich Schmelzers "Duodena Sonatorum Selectarum" fra 1659, Heinrich Bibers "Harmonia artificiosa-ariosa" fra 1670 og de seks sonatene fra "Musicalische Ergötzung" (1691) av Johann Pachelbel. I Nordtyskland finner vi Dietrich Beckers "Erster Theil Zwey-stimmiger Sonaten und Suiten" fra 1674, og som et høydepunkt fra perioden Dietrich Buxtehudes triosonatesamlinger op. 1 og op. 2 (1696), hvor gamben delvis tas i bruk som andre melodiinstrument. I England trådte en aldrende John Jenkins inn i det nye terrenget med noen trio-suiter. Han tilskrives – noe usikkert – tolv sonater for to fioliner og bass. De er så langt ikke funnet, men gjelder likevel som de første triosonater i italiensk stil som ble komponert i England. Bortsett fra disse publiserte William Young de første engelske triosonatene i Innsbruck, 1653. Eksempler på trioer fra de to siste tiårene av 1600-tallet er den italienskfødte franske hoffkomponisten Jean-Baptiste Lullys "Trios pour le coucher du roi" og Marin Marais' gambeverker (1686) tilegnet Lully, samt hans sonate for fiolin, gambe og continuo med den programmatiske tittelen "Sonnerie de Saint Geneviève du Mont de Paris". Senbarokk. Arcangelo Corellis op. 1 (1681) og op. 3 kan sies å ha vært retningsgivende for den senbarokke triosonatetypen "da chiesa" (kirkesonater) med sine vekslinger mellom satser i langsomt-hurtig-langsomt-hurtig tempo som er så typisk for den emilianske fiolinskole. De enkelte satsene er for det meste fugale hvor bass-stemmen trekkes inn i enkelte passasjer. Corellis kammersonater ("da camera") op.2 og 4 (1695) begynner med et langsomt «Preludio» og følges av to til tre dansesatser («Allemande», «Corrente», «Gavotte», «Gigue», «Sarabande»). Disse komposisjonene krever ikke så stor virtuositet av utøveren, noe som gjør dem interessante for amatører, og gir yrkesmusikere mange tolkningsmuligheter. Allerede i Corellis levetid fantes det 78 ettertrykk av disse verkene, noe som tydelig viser hvor populære de var, og hvilket utbredelsesområde de fikk. Den første publiserte samling med instrumentalverk av en kvinnelig komponist er Isabella Leonardas op.16 som inneholder elleve triosonater. I blomstringstiden som fulgte Corellis italienske triosonater skrev Tomaso Albinoni op. 1, 3 og 8, og Legrenzi–eleven Antonio Caldara op. 1 (1693) og op. 2 (1699). Caldara var cellist og enkelte av sonatesatsene inneholder en obligat cellostemme. Flere av Albinonis og Calderas hurtige satser er fullt utarbeidede trestemmige fuger. Fra begynnelsen av 1700-tallet stammer sonatene til Francesco Antonio Bonporti (op. 4, 1704) og Antonio Vivaldi ("Sonate da camera" op. 1 fra 1705, for øvrig Vivaldis første publikasjon). De begynner med et "da–chiesa"–lignende preludium som etterfølges av dansesatser. Likeens inneholder Vivaldis verksamling op.5 to triosonater. Flere av Vivaldis sonater (op. 1 nr 8, 11 og op. 5 nr 6) oppviser i flere satser solosonatens konsertante struktur. Mens førstefiolinen gjennomgående tar den melodiske føringen utfyller andrestemmen den ostinate bass-stemmen. Evaristo Dall'Abacos sonater op. 3 fra 1712 er stort sett trestemmige. I Tyskland skrev Georg Philipp Telemann rundt 140 triosonater, hvorav rundt en tredjedel følger Corellis struktur. I sonatesamlingen "Essercizii Musici" publiserte Telemann triosonater for de forskjelligste instrumenter i overstemmen: ved siden av fiolin den moteriktige "flûte traversière", samt obo, blokkfløyte, gambe og obligat cembalo. Videre kan nevnes op. 2 som er tilskrevet Georg Friedrich Händel, hvor forleggeren Walsh inkluderte tre tidlige verk, de såkalte "Dresden sonatene". Lik Händels kammersonater op. 5 fra 1739 begynner disse ofte med en "da–chiesa"-innledning etterfulgt av flere dansesatser. Mindre aktiv på det egentlige triosonate-feltet var Johann Sebastian Bach med BWV 1039 og triosonaten fra "Musikalisches Opfer" BWV 1079. Opphavsmannen til sonatene BWV 1036-1038 er ikke slått entydig fast. Bach utviklet en særegen form for triosonate med et soloinstrument og et cembalo hvor cembalisten spiller andre overstemme med høyre hånd og bassen med venstre. Slik skrev han sonater for konserterende cembalo og fiolin (BWV 1014-1019), fløyte (BWV 1030–1032) og gambe (BWV 1027–1029). Carl Philipp Emanuel Bach skrev lignende verk i den galante perioden. Med de seks triosonatene for orgel (BWV 535-530) overførte J.S.Bach triosonateformen til orgelet. Jan Dismas Zelenka skrev seks triosonater (ZWV 181) for to oboer, fagott og basso continuo. På grunn av den selvstendige, virtuose fagottstemmen dreier det seg i virkeligheten om verk for tre melodistemmer og continuo, dvs egentlig om en kvartett. I Frankrike unngikk man av politiske grunner lenge enhver italiensk innflytelse, men fra rundt år 1700 våget noen unge komponister som var inspirert av Corellis musikk å forsøke en "«gjenforening av italiensk og fransk musikksmak for å finne musikkens perfeksjon»". François Couperin publiserte sine første triosonater under pseudonym, mens han med den sekssatsige "Grande Sonate en Trio" skildret Corellis inntog i "Parnassus". I verket "L'Apothéose de Lully" fra 1725 feirer han mestrene Lully og Corelli ved å forene den franske og italienske stil i en avsluttende "da-chiesa"–triosonate. Andre franske triosonatekomponister er Jean-Féry Rebel med "Recueil de Douze Sonates" (1695), Élisabeth Jacquet de La Guerre (fire sonater fra 1695), André Campra, Joseph Bodin de Boismortier, Louis-Nicolas Clérambault med sonaten "La Magnifique" og Jean-Joseph Cassanéa de Mondonville (Op. 2). Jean Marie Leclair fikk undervisning av Corellis elev Giovanni Battista Somis og skapte med sonatene op.  4, 13 og 14 (posthumt) et siste høydepunkt for den franske triosonaten etter at han tidligere hadde skapt seg et navn med sine solosonater. Broen over til den galante stil med over- og sidestemme finner sted i verkene til Louis-Gabriel Guillemain fra 1740 såvel som hos Jean-Philippe Rameau med "Pièces de clavecin en concerts". Henry Purcell i England tok inn elementer fra fransk musikk og fra den engelske consortmusikken i sine 24 triosonater. Det første bindet med 14 sonater kom i 1683, ti ytterligere sonater ble publisert i 1697, to år etter hans død. John Ravenscrofts sonater op. 1 og 2 skapte ham et navn posthumt, da åtte av hans triosonater opprinnelig ble trykket som Corellis op. 7 (Paris 1740). I England ble triosonatelitteraturen beriket gjennom innvandrede komponister som Johann Christoph Pepusch, Francesco Geminiani, Nicola Francesco Haym og Felice Giardini. Den galante stilen. I Rokokkotiden forlot man barokkens strenge krav. På musikkfronten ga det seg uttrykk i den galante stilen fra ca 1740 ved at den fugeaktige oppbygningen ble erstattet av at første overstemme i stadig større grad ble en solostemme mens andrestemmen oftere fikk en akkompagnerende funksjon. De eldre mesterne i denne stilen kommer fra Mannheimerskolen. Nevnes kan også musikere ved Fredrik II av Preussens hoff: brødrene Johann Gottlieb (1702–1771) og Carl Heinrich Graun (1704–1759) som etterlot seg mer enn 200 triosonater, og Johann Joachim Quantz og Carl Philipp Emanuel Bach. Sistnevnte skrev 29 triosonater mellom 1731 (Wq 143) og 1765, de første etter et barokt mønster, de siste tydelig frigjort fra den gamle stilen. I denne utviklingen står også de to triosonatene til dansk-norske Johan Henrik Freithoff (1713–1767). I sin sonate "Discour zwischen dem Melancolico und dem Sanguineo" (Wq 161/1 Nürnberg 1751) skisserte C.Ph.E. Bach allerede klassisismens temadialektikk. I det tyskspråklige området hører Wolfgang Amadeus Mozarts tidlige kirkesonater for to fiolinstemmer med orgelcontinuo til de siste innen denne musikkformen før den symfoniske stilen avløste triosonaten. Hos italienske komponister følger triosonatene til Giovanni Battista Sammartini, Pietro Nardini (1760), Carlo Tessarini og Pietro Locatelli (op. 5 fra 1746 og op. 8) denne utviklingen. Gaetano Pugnanis op. 1, 3 og 9 er umiddelbare forløpere til de siste verkene i denne musikkformen: hos Luigi Boccherini og Giovanni Battista Viotti er de første spirene til den framtidige romantikken allerede merkbar. Med den tiltagende selvstendiggjøringen av de enkelte stemmene gikk generalbassens tidsalder mot slutten. Flere og flere nye musikkformer oppsto. Fra slutten av 1600-tallet var fiolinsonaten utstyrt med generalbass, senere ble den overtatt av sonatetyper med obligat cembalo. Stryketrioen, klavertrioen og strykekvartetten ble etterhvert de dominerende formene innen kammermusikken. Bedriftspresentasjon. En bedriftspresentasjon er en presentasjon der en eller flere bedrifter presenterer seg for et ønsket publikum. En bedriftspresentasjon er særlig vanlig på høyskoler og universiteter, der bedriften oppnår målrettet markedsføring mot studentene. Bedriften søker da gjerne å rekruttere studenter, samt å etablere bevissthet rundt bedriften (også kalt "branding"). Rabih az-Zubayr. Rabih az-Zubayr ibn Fadl Allah eller Rabih Fadlallah (født 1842 i Khartoum, død 22. april 1900) var en sudansk krigsherre, som etablerte et sterkt rike vest for Tsjadsjøen. Coptotriche heinemanni. "Coptotriche heinemanni" er en sommerfugl som tilhører familien luggmøll (Tischeriidae). Den er bare funnet i Vestfold i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 8 – 9,5 mm), slank, mørkt gråbrun møll. Den ligner mye på flere andre "Coptotriche-"arter, for å bestemme disse sikkert må man undersøke kjønnsorganene. Antennene er trådformede, lysbrune, rundt 2/3 så lange som forvingen. Hode, kropp og vinger er alle ensfarget mørkt gråbrune, hodet har er gulaktig "lugg" fremst. Larven er hvitaktig med svart hodekapsel, ryggplaten på det første kroppsleddet har to svarte flekker. Levevis. Arten er først og fremst knyttet til bjørnebær ("Rubus fruticosus"-gruppen), men kan også finnes på andre arter i bjørnebæreslekta som for eksempel bringebær. Den er også funnet på åkermåne ("Agrimonia eupatoria"). Larven lever inne i bladet og lager en stor, hvitgul, ugjennomsiktig flekkmine. Disse minene finner man i september – oktober. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juni. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge er det bare to kjente funn, begge ved Oslofjorden. Coptotriche angusticollella. "Coptotriche angusticollella" er en sommerfugl som tilhører familien luggmøll (Tischeriidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 8 – 9 mm), slank, brunlig møll. Den ligner mye på andre "Coptoptriche-"arter og man må undersøke kjønnsorganene for å bestemme dem med sikkerhet. Antennene er trådformede, brune og snaut 2/3 så lange som forvingen. Hodet, forkroppen og et område langs framkanten av forvingen nær roten har en nokså tydelig, blåfiolett metallglans. Ellers er forvingen rustbrun. Bakvingen og bakkroppen er gråbrune. Levevis. Arten har larver som minerer i bladene på rosebusker ("Rosa" spp.), og arten finnes i åpne områder der disse vokser. Larvene finnes helst i blader lavt nede i busken, og lager en flekkmine som etter hvert kan omfatte mesteparten av bladet. Minene kan man finne mellom juni og oktober. Arten kan ha to generasjoner hvert år, som flyr henholdsvis i mai – juni og i august. Utbredelse. Den er utbredt i Nord-Afrika og det meste av Europa østover til Tyrkia. I Norge finnes den langs kysten av Østlandet og Sørlandet, men det finnes også enkeltfunn fra Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, så det er sannsynlig at den er videre utbredt. Eikeminérmøll. Eikeminérmøll ("Tischeria ekebladella") er en sommerfugl som tilhører familien luggmøll (Tischeriidae). Den er funnet langs kysten til Hordaland i Norge. Utseende. Eikeminérmøll er en liten (vingespenn 8–11 mm), slank, brungul møll. Antennene er trådformede, gulaktige og rundt ⅔ så lange som forvingen. Hodet, kropp og forvinger er ensfarget brungule, bakkropp og bakvinger gråbrune. Forvingen har lange hårfrynser langs ytterkanten og den ytre halvdelen av bakkanten, bakvingen er lang og smal, med lange, brungrå hårfrynser hele veien rundt, spesielt lange bak. Larven er lysgul, den mørke tarmen skinner gjennom. Hodekapselen er lysbrun, den har en brun ryggplate med lys midtlinje på første kroppsledd og en brun plate på bakerste kroppsledd. Levevis. Denne arten finnes der det vokser eik, og utbredelsen følger eika nokså nøye. Hunnen legger egg på oversiden av eikeblader, dette klekkes i august – september. Den nyklekte larven gnager seg inn i bladet og lager en flekkmine på bladets overside. Larven spinner et nettverk av silketråder inne i minen, et karakteristisk trekk er at ekskrementene blir kastet ut gjennom et hull på siden og ikke samler seg opp inne i minen, som de gjør hos de fleste andre bladminerere. På høsten faller larven til bakken når bladet den lever i, felles, og den overvintrer i en kokong inne i bladminen. Neste vår forvandler den seg til en puppe. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. De kan være aktive døgnet rundt men mest om natten. Utbredelse. Den er utbredt over det meset av Europa. I Norge følger den eikeskogens utbredelse langs kysten til den sørlige delen av Hordaland. Borut Božič. Borut Božič (født 8. august 1980 i Idrija) er en slovensk landeveissyklist. Han er først og fremst spurter. Tischeria dodonaea. "Tischeria dodonaea" er en sommerfugl som tilhører familien luggmøll (Tischeriidae). Den er bare funnet i Østfold, Aust-Agder og Vest-Agder i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 6 – 7,5 mm), brungul møll. Den ligner på eikeminérmøll ("Tischeria ekebladella"), men er tydelig mindre og mer tettbygd, dessuten litt lysere på farge. Antennene er trådformede, gulaktige og litt over halvparten så lange som forvingen. Hodet, forkroppen og forvingen er brungule, bakkroppen og bakvingen mørkgrå. Larven er lysgul, den mørke tarmen skinner gjennom. Hodekapselen er rødbrun, og den har brune plater på det første og siste kroppsleddet. Levevis. Arten er knyttet til eik ("Quercus" spp.), lenger sør i Europa også til søtkastanje ("Castanea sativa"). Egget legges på oversiden av et eikeblad og klekkes i august – september. Larven lager en brungul eller rødaktig flekkmine på bladets overside. Larven kaster ut alle ekskrementer gjennom en åpning og minen er derfor helt fri for disse. Når eika feller bladene om høsten, faller larven med bladet, spinner seg inn i en kokong inne i minen og overvintrer der. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa. I Norge er den bare funnet på noen få lokaliteter i Østfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Zdeněk Šenkeřík. Zdeněk Šenkeřík (født 19. desember 1980 i Gottwaldov, daværende Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk fotballspiller. Han er vanligvis spiss, og spiller for den tsjekkiske klubben Slavia Praha. Slavia Praha. Den 19. september 2007 lagde han Slavia Prahas første mål i Mesterligaen i en kamp mot Steaua București som endte med en 2-1 seier. Stabæk. 31. mars 2009 meldte Stabæk at Šenkeřík skrev under en utlånsavtale som varte fram til 1. august. Šenkeřík ble imidlertid ingen suksess, og returnerte raskt til Tsjekkia. EENet. Eesti Hariduse ja Teaduse Andmesidevõrk "(engelsk: Estonian Educational and Research Network)" eller bare EENet er en statlig, ideell organisasjons som ble grunnlagt i august 1993 av det estiske utdanningsdepartementet. Deres oppgave er å styre, koordinere og utvikle et høykvalitets datanettverk for Estlands forskning-, utdanning- og kulturfellesskap. Siden 1997 har EENet vært et statlig organ underlagt det estiske departementet for utdanning og forskning. EENet tilbyr permanente internetttilkoblinger, webhosting, e-post, ftp og DNS-tjenester. Utviklingsprosjekter (for eksempel Estonian GRID) kjøres i samarbeid med universiteter og institutter. EENet har ansvaret for Estlands nasjonale toppnivådomene, «.ee» EENet er koblet til GÉANT2-nettverket via en 2.4 Gbps datakanel. Tverrsambandet. Tverrsambandet, også kalt Samband Vest er et planlagt veiprosjekt i Nordhordland, nord for Bergen, som kan stå ferdig i 2022. Veien vil gå fra industristedene Kollsnes i Øygarden kommune til Mongstad i Lindås og Austrheim kommuner i Hordaland. Prosjektet kan medføre mindre gjennomfartstrafikk gjennom Bergen. De berørte kommunene er Øygarden, Askøy, Meland, Radøy, Austrheim og Lindås. Tverrsambandet omfatter nytt fergesamband mellom Øygarden og Mjølkeviksvarden industriområde ved Herdla på Askøy. Videre fortsetter traseen i en undersjøisk tunnel mot Meland. Deretter kommer en undersjøisk tunnel til Radøy, og vei videre mot Mongstad. Til sammen er hele prosjektet 45 km langt, mot dagens vei via Bergen på 110 km. Veien vil blant annet føre til at kommunene i Nordhordland føres tettere sammen. Fylkesordfører i Hordaland, Torill Selsvold Nyborg, ønsker også å opprette en ny by i Nordhordland. C215-viadukten. C215-viadukten er en 20 km lang kassebro fullført i 2007. Viadukten kostet rundt 40 millioner USD, og er lokalisert i Taiwan og er en del av Taiwans høyhastighetsjernbanenett. Steinvik (Skatval). Steinvik er en grend på Skatval i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Den øvre delen av Steinvik består av de to store Steinvikgårdene, småbruket Stene, samt noen andre husstander. Lengre nede i terrenget, i ly for Steinvikholmen, ligger Steinvikkroa (eller bare «Kroa»), en ansamling småbruk (tidligere husmannsplasser), mindre husstander og noen hytter. «Kroa» har sannsynligvis fått navnet sitt fra et gjestgiveri (kro) som eksisterte på Steinvikholm slotts storhetstid på 1500-tallet. Lengre inne ved Hammer finner man Steinvik lager, som ble oppført av tyskerne for å assistere «Tirpitz» i Åsenfjorden. Foruten Steinvikholm slott, som er av nasjonalhistorisk betydning, er det gjort flere oldtidsfunn ved Steinvik, deriblant to sverd og minst én gravhaug fra vikingtiden. Grenda har sannsynligvis fått sitt navn fra Steinvikholmen, hvis opprinnelige navn skal ha vært "Steinn". Senere må holmen ha fått suffikset «holm» idet man glemte opphavet til "Steinvik". Charles Stenvig hadde røtter tilbake til Steinvik. Adolph Claudius Tidemand. Adolph Claudius Tidemand, (født 3. juli 1854 i Christiania, død 12. juni 1919 på Tjøme i Vestfold), var en norsk kunstmaler, en ukjent nevø av den mer kjente Adolph Tidemand. Bakgrunn og arbeid. Adolph Claudius Tidemand var sønn av legen August Tidemand, og var oppvokst i Christiania (Oslo). Han ble gjerne kalt Clas, og var yngst av fire brødre. I 1873 ble han sendt til Düsseldorf for å studere arkitektur. Etter kort tid gikk han over til å studere billedkunst. Sammen med Hans Dahl er han den yngste av de norske düsseldorferne. Men Düsseldorf hadde på dette tidspunktet forlengst utspillt sin rolle som utdannelsessentrum for unge billedkunstnere. Den sene düsseldorferskole var preget av genremaleri, eller kostyme-genremaleri. «Det hadde en utpreget kulturhistorisk holdning, nesten vitenskapelig i sin nøyaktighet, lærtapetet, gobelinet og mandolinene var var de vanlig kjennetegn», skriver Stephan Tschudi Madsen. Senere ville han bli folkelivsmaler, fortsetter Madsen, og i 1898 kaller han seg genremaler. Sommeren 1883 har han et opphold på Værøy der han besøker sin onkel, og det er kjent åtte bilder fra oppholdet, blant annet maleri av Værøy kirke. Folkelivsmotiver, historiemaleri, landskap og portretter var kunstnerens hovedmotiver. Trolig var portrettmaling den største inntektskilden. I 1880-årene traff han Caroline Gundersen, og i 1898 flytter han sammen med henne og søsteren Henriette til gården Bustangen på Tjøme i Vestfold. Adolph Claudius Tidemands malerier har i noen grad blitt utgitt for å være malt av den mer berømte onkelen. Signaturen A.C.Tidemand lot seg endre til A. Tidemand. Bildenes motiver og alderdommelige stil bidro til dette. Kunsthistorikeren Stephan Tschudi-Madsens bok om den ukjente nevøen er først og fremst motivert ut fra å kunne forklare bilder som åpenbart utga seg for å være noe annet enn de var. Avsløringene var basert på undersøkeleser utført av Nasjonalgalleriets malerikonservator; boken er tilegnet den tekniske konservator. Litteratur. Stephan Tschudi-Madsen: Den ukjente Tidemand. Blad av forfalskningens historie. Oslo 1963. Steinvik lager. Steinvik lager er et ammunisjonslager i Stjørdal i Nord-Trøndelag, oppført av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Steinvik lager ligger på Hammer og svee. I utgangspunktet var eiendommen privat grunn, men denne ble konfiskert av tyskerne. Formålet med byggingen var å sikre ammunisjonstilgangen for «Tirpitz» i Åsenfjorden. Selve lageret er spredt utover en rekke bunkere. Etter krigen ble ikke eiendommen gitt tilbake til de opprinnelige grunneierne, men eid av Forsvaret frem til 2003. Eiendomssaken. I 2003 ble eiendommen solgt til Taubåtkompaniet i Trondheim av Skifte eiendom (på vegne av Forsvaret), som ville bruke området til lager av blant annet et oljeverndepot. Dette førte til store protester fra lokalbefolkningen, og etterhvert gikk også Stjørdal kommune og fylkesmannen i Nord-Trøndelag (med støtte fra blant andre Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet) imot salget. Senere gikk Direktoratet for naturforvaltning inn for å kjøpe eiendommen for allmennheten, hvilket førte til et søksmål fra Taubåtkompaniet. I 2007 avgjorde fylkeslandbruksstyret at det ikke kan drives næringsvirksomhet på eiendommen. Kolbjørsviksjøen. Kolbjørnsviksjøen ligger på grensen av Rakkestad og Marker kommune. Den populære badeplassen ved Kolbjørnsviksjøen ligger i Marker kommune. Rakkestad kommune leier badeplassen for kr. 10 for 10 år. Leieavtalen går ut i 2011, så da skal Rakkestad finne ut om de skal inngå en ny leieavtale, eller kjøpe badeplassen av Marker. Historie. I gamledager ble det funnet skjellsand i Kolbjørnsviksjøen. Skjellsanden ble brukt på jorder og til høns. De vurderte å sprenge en tunnel fra Kolbjørnsviksjøen til Aremarkssjøen for å tømme den for vann. Da kunne de grave frem all skjellsanden, men det ble det aldri noe av. Det er lagt ut en flytebrygge, stupebrett, brygge med nedgang for handikappede, bord og benker. Fakta. Avkjøringen til Kolbjørnsviksjøen er merket fra vei 105 mellom Degernes og Aremark. De siste kilometerne frem til badeplassen er på grusvei. Stranden er stor og langrund, og har en stor gressplen med enkeltstående trær. Plassen har to store parkeringsplasser, handicaptoaletter og renovasjon. Vannet består av ferskvann og tjern. Keukenhof. En liten båt, i Keukenhof, med tulipaner i forgrunnen. Keukenhof er et hageanlegg i Nederland, ved byen Lisse. Parken er kjent for sine vakre tulipaner som trekker turister til den store blomsterparken. Parken er en stor turistattraksjon i de to månedene den holder åpent. Tore Lahn-Johannessen. Tore Lahn-Johannessen (født 6. august 1962) er en tidligere norsk fotballspiller. Lahn-Johannessen var angrepsspiller, og spilte mesteparten av karrieren for Råde IL i det daværende andre- og tredjedividisjon. I 1984 og halve 1985 spilte han for Moss Fotballklubb i det daværende førstedivisjon. I løpet av åtte seriekamper for Moss i 1984 fikk han tre scoringer. Kaptein Sorte Bill. Kaptein Sorte Bill er en vise av Thorbjørn Egner, først publisert som "Sjørøvervise" i Egners tilretteleggelse av Hugh Loftings Doktor Dyregod fra 1949 der Bill opptrer som en av bokens personer, senere også utgitt i visesamlingen "Kaptein Sorte Bill" fra 1954, og i boken "Kaptein Sorte Bill og andre viser" fra 1973. Teater. Figuren ble også fremført i Kristiansand Dyrepark, og hadde også egen sjørøverskute. Skuta ble senere bygget om til Grevinnen, som er skuta til Greven av Gral, en skikkelse i forestillingen Kaptein Sabeltann og den forheksede øya som fremføres i Kaptein Sabeltanns verden. Musikkfremførelser. Kaptein Sorte Bill er en populær vise som mange har spilt inn. Lars Klevstrand og Steinar Ofsdal ga ut et musikkalbumene "Drømmen om Kaptein Sorte Bill" (1990) og "Den magiske musikken fra drømmen om Kaptein Sorte Bill" (1994), hvor visen «Kaptein Sorte Bill» fremføres. Wenche Myhre fremfører også visen på musikkalbumet "Du Og Jeg Og Vi To" (2001) og Per Asplin spilte den inn på 1960-tallet. Omstridt bok. Teksten sto i boken "Kaptein Sorte Bill og 40 andre kjente Egner-viser" fra Cappelen, det skapte mye mediaomtale i 2006 da nytrykk av boken ble stoppet pga «Visen om vesle Hoa». Sangen ble fjernet og boken ble utgitt i 2007, da under navnet "Kaptein Sorte Bill og andre kjente Egner-viser". Teater Neuf. Teater Neuf - Studentteatret i Oslo Teater Neuf – Studentteatret i Oslo, er en amatørteaterforening som holder til på Chateau Neuf under Det Norske Studentersamfund. Studentteatret i Oslo ble stiftet i 1834 og hadde premiere i 1835. Teater Neuf er følgelig byens eldste nåværende teater og Norges eldste studentteater. Studentteatret i Oslo har operert under mange navn: "Studentersamfundets Teater", "Samfundsteatret", "Teaterutvalget", "Teaterverkstedet" eller bare "Studentteatret." I 1996 ble imidlertid "Teater Neuf" lansert som navn og ble beholdt siden. Nåværende teatersjef er Desiree Isabel Bøgh Vaksdal (2012–13). Teater Neufs orden heter Den Hvide Knap og er Studentersamfundets nest eldste orden. Historie. Den Hvide Knap - Studentteatrets Orden a>, Studentenes hus i Oslo og tilholdssted for Teater Neuf Den 21. november 1834 ble den første teaterdireksjon valgt, og det ble vedtatt at teatret «regelmessig skulde lade os høre skuespil fremsagt av Nordmænd og i den norske tunge». Bare noen få måneder senere, 2. mars 1835 hadde Studentersamfundets Theater sin første premiere med stykket "Skuespilleren mod sin vile" og en måned senere fulgte Wessels "Kjærlighet uden strømper". Interessen for teater ble enorm og i 1836 gav teatret en ny forestilling hver 14. dag. Men det var først i 1850-årene studentteatret fikk sin gullalder med studenterkomediens gjennombrudd, blant de mest kjente er kanskje Jokum Pjurres (Olaf Skavlan) "Gildet på Mærrahaug en parodi av Ibsens "Gildet på Solhaug". Fram mot århundreskiftet dukket det opp flere studenterkomedier, eksempelvis "Fra Løvernes Verden" av den senere statsminister Christian Michelsen i 1877, "Splendid" i 1883 og "Paa Hybelen" av Adam Hiorth i 1900. På 1900-tallet slo imidlertid revyen igjennom på studentteatret. Den mest vellykkede var kanskje "Maxis" som hadde premiere i 1909 og spilte for 25 fulle hus i Kristiania. Siden dro revyen på turné, blant annet til Bergen og spilte 15 forestillinger til. "Maxis" ble så populær at Studentersamfundet i Trondhjem kjøpte hele revyen og forestillingene i Trondheim dannet så grunnlaget for det som senere skulle bli den tradisjonsrike UKA-festivalen. Da Andre verdenskrig brøt ut og Norge ble okkupert ble studentersamfundet oppløst, noe som også førte til at teatret måtte instille. Men det gjenoppsto i 1945 og den første etterkrigsrevyen "Ad Undas" kom iløpet av våren 1946. Det var Mentz Schulerud, Barthold Halle og Finn Ludt som først og fremst sto bak suksessen, men revyen er kanskje mest kjent for å være Alf Prøysens gjennombrudd. De neste tiårene vendte teatret blikket utover Norges grenser og ble tilknyttet "Nordisk studentteaterunion". Studentteatret gjestet København i 1949 og senere fikk Oslo besøk av blant annet Göteborgs Studentteater, Odin Teatret og Studentteatret fra Kiel. 1960-tallet var et høydepunkt for Studentersamfundets teater, som framsto som en av hovedstadens mest vitale scener. På mot slutten av 60-tallet og på begynnelsen av 70-tallet ble studentteatret politisert. Front-teatret som var løselig knyttet til studentteatret ble etablert tidlig på 70-tallet og spilte en forestilling mot EU i 1971. Noen år senere stilte studentteatret seg i klassekampens tjeneste og teaterstyret erklærte sin støtte til Rød Fronts politiske plattform. Mest kjent fra denne tiden er kanskje Tramteatret, som brøt ut av studentteatret i 1977 for å danne en profesjonell teatergruppe med Chateau Neuf som base. Revyen Deep Sea Thriller ble en enorm suksess og spilt på teatre over hele landet. I 80- og 90-åra dabbet imidlertid aktiviteten i studentteatret av og Oslo var i noen år uten noe studentteater. Initiativ til gjenopprettelse av teatret ble tatt i 1986 og 1989-94, med relativt god respons og det ble spilt enkelte forestillinger og revyer i disse årene. Men det var ikke før mot slutten av 90-tallet at man fikk på plass noen permanent ordning. "Teater Neuf" ble lansert som Studentersamfundets teatergruppe i 1996 og reorganisert som fri forening, tilknyttet studentersamfundet i 1998. Siden da har det blitt drevet uavbrutt studentteatervirksomhet på Chateau Neuf under Det Norske Studentersamfund. Idag er "Teater Neuf" ansvarlig for forestillinger, kurs og festivaler og driver teatervirksomhet på et svært bredt plan. Våren 2009 ble det besluttet at Teatret skulle oppføre Oscar Wildes «Hvem Er Ernest» som jubileumsforestilling, hvor premieren skulle markere 175-årsfeiringen Teatrets første premiere. «Hvem Er Ernest» hadde premiere 5. mars 2010. Anpingbroen. Anpingbroen (forenklet kinesisk: 安平桥; tradisjonell kinesisk: 安平橋; pinyin: "Ānpíng Qiáo") er en bro av steinblokker bygget på 1100-tallet i provinsen Fujian i Kina. Broen er 2223 meter lang, og det største spennet av granittblokker er 11 m langt og 0,75 m i dybde og bredde. Broen kalles også «5 li-broen», etter den kinesiske måleenheten lǐ. Denne historiske broen, som frem til 1905 var Kinas lengste, krysser bukten mellom Anhai (i byfylket Jinjiang) og Shuitou (i byfylket Nan'an), nær byen Quanzhou. Broen er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Altingiaceae. Altingiaceae er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Den omfatter ca. 18 arter fordelt på 3 planteslekter. Tidligere ble artene ofte klassifisert under familien Hamamelidaceae. Flere arter tjener som mat for larver av sommerfugler. The Early Beatles. "The Early Beatles" er The Beatles' sjette utgivelse på Capitol Records og deres åttende album for det amerikanske markedet. Albumet ligner mer på et tidlig samlealbum, fordi mesteparten av sangene finnes på den tidlige utgivelsen fra Vee-Jay i 1964, "Introducing... The Beatles." Frontcover-fotoet til dette albumet er det samme som baksiden på den britiske LP-en "Beatles for Sale." Dette albumet er tilgjengelig på CD som en del av samleboksen "The Capitol Albums, Volume 2". Sporliste. Albumet inneholder elleve av de fjorten sangene fra gruppens første britiske LP, "Please Please Me". Sangene som ikke er inkludert her er: «I Saw Her Standing There» (inkludert på "Meet the Beatles!"), «Misery», og «There's a Place». De to siste sangene kom til slutt ut på en Capitol LP-utgivelse i 1980, på den amerikanske versjonen av albumet "Rarities". Selv om Vee Jay hadde lagd fire Beatles album fra disse innspillingene (alle hadde kommet på listene), solgte fortsatt albumet etter å ha blitt gitt ut på Capitol og kom seg inn på top 50. Katsurafamilien. Katsurafamilien (latin: "Cercidiphyllum") er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Den omfatter 2 arter av løvfellende løvtrær i Kina og Japan, innen bare én planteslekt – "Cercidiphyllum". Paradiskullen. Paradiskullen er et skihoppanlegg ved Örnsköldsvik i Sverige. Anlegget, som er eid av IF Friska Viljor, ligger i åsen Varvsberget like ved Örnsköldsvik sentrum, og er synlig fra byen. Det består av fem hoppbakker med størrelse K90 (HS100), K55, K35, K20 og K10. Normalbakken ble brukt under junior-VM 1980, og har også vært arena for seks verdenscuprenn i spesielt hopp. Anlegget er et viktig treningssentrum for svenske hoppere, og brukes også til treningssamlinger av norske hoppere. Siden 2008 har den årlige storsamlingen for de norske landslagene vært lokalisert til Paradiskullen av Norges Skiforbund. Alle bakkene i anlegget har flomlys og plastmatter til sommerbruk, samt heis. Anerkjent bakkerekord på snø i K90-bakken er 102 meter, satt av Lauri Asikainen (Finland) 3. mars 2007. På plast er rekorden 104,5 meter, satt av Anssi Koivuranta (Finland) i et FIS-cuprenn 29. august 2010. Lengste hopp overhodet er 107 meter. I K55-bakken er bakkerekorden på snø 57 meter, satt av Dennis Edvardsson (Sverige) 26. januar 2008. Rekorden på plast er 63 meter, satt av Halvor Egner Granerud (Norge) 27. juni 2008. Historie. Den første hoppbakken i Paradiskullen ble bygd før 1910. I 1913 ble det bygd en bakke der det kunne hoppes 22 meter, og det svenske mesterskapet ble arrangert i Örnsköldsvik i 1927. Hoppanlegget ble ombygd i 1961, og har senere gjennomgått større ombygginger i 1991/92 og 2005. Verdenscuprennene i spesielt hopp ble arrangert mellom 1985 og 1994, mens ett verdenscuprenn i kombinert ble arrangert i 1990. Da den nye Botniabanan skulle bygges, ble det klart at jernbanen ville berøre hoppanlegget. Som en følge av dette ble normalbakken flyttet ca. 40 meter, mens de mindre bakkene (med unntak av K62-bakken, som ikke ble bygd opp igjen) ble revet og bygd opp på nytt litt lenger opp i åsen. Normalbakken ble nyåpnet i 2005. Botniabanan ble åpnet i 2010 og går nå på bru over sletta i denne bakken. Viktige renn. Alle rennene er holdt i den gamle bakken som ble revet i 2004. Daphniphyllaceae. Daphniphyllaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Den omfatter 25 arter av eviggrønne løvtrær i Sørøst-Asia, innen bare én planteslekt – "Daphniphyllum". Artene er stort sett trær, og er ofte mat for larver av sommerfugler. Iteaceae. Itea (latin: "Iteaceae") er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Den omfatter 10 arter av lave løvtrær og busker i Asia, inkludert én art i sørøstre Nord-Amerika. Gruppen har bare én planteslekt – "Itea". Lisse. Klikk lenke for å høre uttaleLisse er en by i den nederlandske provinsen Zuid-Holland. Det bor 22 274 mennesker i kommunen og det totale arealet er 16,11 km², hvorav 0,41 km² er vann. Utenfor byen ligger den berømte blomsterparken Keukenhof. Dette er en samling av 7 millioner forskjellige løkblomster, mest tulipaner. Penthoraceae. Penthoraceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Den omfatter 2 arter av flerårige, opprette småbusker i Asia og Nord-Amerika, innen bare én planteslekt – "Penthorum". Enkelte forskere plasserer dem tidvis i sildrefamilien. Alblasserdam. Alblasserdam er en kommune i Zuid-Holland i Nederland. Aphanopetalaceae. Aphanopetalaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Den omfatter 2 arter i det sørøstre og østre Australia, innen bare én planteslekt – "Aphanopetalum". Artene er delvis klatrende busker. Kopet Dag. Kopet Dag er en fjellkjede på grensen mellom Iran og Turkmenistan. Kopet Dag sett fra Ahal Pterostemonaceae. Pterostemonaceae (latin) er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Den omfatter 3 arter av busker i det sentrale Mexico, innen bare én planteslekt – "Pterostemon". En god del forskere plasserer dem i Grossulariaceae. Ryssdalshorn. Ryssdalshorn er et fjell i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane, med en topphøyde på 1201 moh. Fjellet er et markant landemerke i Gloppen kommune, og deler kommunen mellom Gloppefjorden ved Sandane og Breim mot øst. Sett fra vest ruver Ryssdalshorn bak kommunesenteret. Sett fra Breim er det ikke gjenkjennelig, der det ligger på sørsiden av Breimsvatnet. Fra toppen er det svært god utsikt, og sommerstid er både soloppgang og solnedgang spektakulære opplevelser. Fjellet er best tilgjengelig for fotturister fra Ryssdalsvatn og en bratt skogsbilvei som går til Ryssdalsstølen. Herfra er det skiltet sti til "Hornet". Deler av den bratte oppstigningen er lagt opp med tau. Länsväg 1116. Länsväg AC 1116 er en svensk sekundærvei som går mellom den norsk-svenske grensen ved Austre Krutvatnet og Västansjö. Veiens lengde er rundt 30,0 km. Gaucho (album). "Gaucho" er det syvende albumet fra amerikanske Steely Dan, utgitt i november 1980. Dette er Steely Dans siste studioalbum på 20 år før utgivelsen av "Two Against Nature" i 2000. Til tross for flere uheldige omstendigheter, som for eksempel at Walter Becker ble påkjørt av en bil, en tvist over hvilket plateselskap som eide rettighetene til albumet, uenighet om utsalgspris og at en lydtekniker ved et uhell kom til å slette en hel låt, «The Second Arrangement», ble dette et av Steely Dans mest selgende album. Låten «Hey Nineteen» ble utgitt som singel, og ble en av deres største hits. Tittellåten «Gaucho» var ment som en hyllest til Keith Jarrett, men Jarrett oppdaget at Becker og Donald Fagen hadde brukt deler av hans komposisjon «Long As You Know You're Living Yours» og forlangte å bli kreditert som låtskriver. På låten «Time Out of Mind» medvirker Mark Knopfler fra Dire Straits på gitar. Han ble invitert etter at Becker og Fagen hadde hørt «Sultans of Swing», og blitt mektig imponert over Knopflers gitarspill. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen, unntatt der hvor annet er notert. Conficker. Skjematisk fremstilling av hvilke maskiner Conficker kan angripe Conficker er en dataorm som ble oppdaget i oktober 2008. Man fryktet at den skulle slå til 1. april 2009 på datamaskiner som benyttet Microsofts operativsystemer. Conficker regnes som ekstra farlig da ormen blokkerer mange antivirusprogrammer, Windows-oppdateringer og i tillegg hindrer tilgang til sikkerhetsrelaterte nettsider. Dataormen kan bli operativ på maskiner uten at brukerne gjør noe aktivt. Ifølge enkelte estimater var opptil 10 millioner Windows-maskiner verden over infisert med Conficker. Beskyttelse. Microsoft har har laget et program som kan fjerne ormen fra PCer. Den kan lastes ned fra. En enkel test. Basert på om du kan nå sikkerhets nettsider som blir blokkert av viruset Du kan skanne gjennom nettverk(ene) etter ormen med nyeste nmap 4.85BETA6. Alive in America. "Alive in America" er det første konsertalbumet fra amerikanske Steely Dan, utgitt i oktober 1995. Albumet inneholder opptak fra to konserter i 1993 og 1994, der konserten i 1993 ble gitt under navnet «Becker/Fagen '93», mens konserten i 1994 var under navnet Steely Dan. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen, unntatt der hvor annet er notert. Nerd. En nerd er en person med et spesielt interesseområde eller en sær hobby. Dette trenger ikke å være altoppslukende, men i mange tilfeller så blir det oppfattet som det. Det kan også bare være en overgjennomsnittslig kunnskap/ interesse og forståelse på dette området. Ordet brukes også ofte generelt nedsettende om en person som er intelligent eller skoleflink, men som er dårligere utrustet sosialt eller utseendemessig. Nerd er lånt fra amerikansk og er et forholdsvis nytt begrep i norsk. Det har, særlig blant unge, erstattet begrepet "fagidiot" og tildels også "særing" og liknende uttrykk. Mange barn og unge i Norge bruker ordet «nerd» som en lett nedsettende betegnelse på generelt skoleflinke elever. Det finnes ingen eksakt definisjon på begrepet nerd, og betydningen har skiftet noe de siste åra. For å dempe den tidligere negative klangen ved ordet, har flere tatt det i bruk som en lett spøkefull, men likevel presis beskrivelse av seg selv. Ordets opprinnelse og bruk. Ordet oppstod i USA, der det ble brukt første gang skriftlig i 1950 i Dr. Seuss' bok "If I ran the Zoo". Det fins imidlertid ulike teorier om ordets opprinnelse. Det antas blant annet at det stammer fra slangordet "nert" fra 1940-tallet som igjen er en omskrivning av ordet "nut" (gal eller dum person). På slutten av 1990-tallet begynte datakyndige på Internett å bruke ordet nerd som et positivt ord, noe det fortsatt er i disse miljøene. På engelsk foretrekkes ofte synonymet "geek" i den positive betydningen av nerd, mens det i Skandinavia dekker begge begrepene og har en noe mildere betydning enn på engelsk og fransk. Tradisjonelt har nerder blitt oppfattet som intelligente, men sosialt utilpasse. Selv om ingen av delene kvalifiserer til betegnelsen nerd, kan det å oppfattes slik eller å utvikle seg i den retningen være mer eller mindre en bivirkning av å ha sære interesser. Ulike typer nerder kan grupperes etter interesser. Interesser som tradisjonelt blir oppfattet som nerdete er informasjonsteknologi og vitenskap. Interesser som oppfattes som mer dagligdagse, og ikke virker helt meningsløse for en utenforstående, for eksempel sport, har ikke fått tilsvarende nerdestempel, selv om uttrykk som "sportsidiot" også forekommer. Enkelte har satt nerdete oppførsel i forbindelse med den nevrologiske personlighetsvarianten Aspergers syndrom. Mennesker med aspergerske personlighetstrekk har ofte sterke særinteresser og en sosial annerledeshet. I det moderne samfunn kan en nerd like godt defineres som en med særdeles god kunnskap på et felt, uten at det på noen måte setter han eller henne tilbake på andre områder. Uttale. Ordet "nerd" kan på norsk uttales enten "nærd" eller "nørd" med tilnærmet amerikansk uttale og r-lyd. Garryales. Garryales er en planteorden i kurvplante-kladen (Asteridae). Den består av 2 plantefamilier, med 3 slekter og ialt 20-29 arter. Tidligere ble de dels klassifisert i ordenen "Cornales", og dels i underklassen "Hamamelidae". Garryaceae. Garryaceae er en familie i planteordenen Garryales i kurvplante-kladen (Asteridae). Den består av 2 slekter og ialt 20-28 arter. Tidligere ble de dels klassifisert i ordenen "Corneales". Slekten "Garrya" vokser i Nord-Amerika, og består av lave busker som kan minne om melde. De pollineres med vinden, og har lange rakler av blomsterstander. Slekten "Aucuba" vokser i det østlige Asia, og er lave eller middelsstore busker, i ett tilfelle et lite tre. De har oftest oval-spisse blader og bær som frukter. Plush TV Jazz-Rock Party. "Plush TV Jazz-Rock Party" er et konsertopptak fra amerikanske Steely Dan, utgitt på DVD i juni 2000. Konserten ble spilt inn for PBS og sendt på TV under tittelen "In The Spotlight". Innspillingen omfatter låter fra alle periodene i Steely Dans karriere, i tillegg til låter fra albumet "Two Against Nature" som ble utgitt senere i 2000. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen Eucommiaceae. Eucommiaceae er en familie innenfor planteordenen Garryales, som består av bare én art – "Eucommia ulmoides".. Det er et tre i Kina som er utryddet i vill tilstand, men som dyrkes utbredt og som i dag ikke er direkte truet som art. Treet brukes i tradisjonell kinesisk medisin. Tidligere ble de dels klassifisert i familien Hamamelidae. Icacinaceae. Icacinaceae er en plantefamilie som ikke er plassert i noen planteorden, men som trolig ligger nærmest ordenen "Garryales". Den omfatter 31-34 slekter med ca 150 arter av busker og lianer. Tidligere ble det regnet 54 slekter og om lag 400 arter til denne familien, men i APG II-systemet har man konkludert at den opprinnelige familien var parafyletisk, og det har blitt skilt ut tre familier fordelt på to ulike planteordener. Familiene (med ordensplassering) som ble skilt ut, er: Pennantiaceae (i ordenen Apiales), Stemonuraceae (orden Aquifoliales) og Cardiopteridaceae (også den i Aquifoliales). Otto Franke. Otto Franke (kinesisk: 奥托·福兰阁; født 27. september 1863 i Gernrode i Tyskland; død 2. september 1946 i Berlin) var en tysk sinolog som virket som professor ved "Kolonialinstitut der Freien und Hansestadt Hamburg". Han forfattet et banebrytende fembinds verk om Kinas historie. Franke var i Det tyske keiserrikes tjeneste i Kina som tolk mellom 1888 og 1901, i Beijing, Tianjin, Shanghai og Amoy. Han vendte så tilbake til Tyskland, og fra 1923 til 1931 var han professor ved Universitetet i Berlin. Two Against Nature. "Two Against Nature" er det åttende studioalbumet fra amerikanske Steely Dan, utgitt i februar 2000. Dette er det første albumet med nytt studiomateriale fra Steely Dan siden utgivelsen av albumet "Gaucho" 20 år tidligere. Dette albumet vant fire Grammypriser, blant annet «Årets Album». Sporliste. Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen. Værnes flyklubb. Værnes Flyklubb (VFK) er en flyklubb, stiftet 8. mars 1946. Ildsjelene bak oppstarten var to tidligere spitfire-flygere som nå jobbet som flygeledere på Værnes flyplass; Tore Dahle og Bjarne Djupvik, samt elektrotekniker Peder Lien og meteorolog Kjell Asbjørnsen. Klubbens første fly var en Piper cub, LN-MAV. Siden den gang har klubben variert i medlemsmengde og antall operative fly. Pr 2009 har klubben ca. 130 medlemmer, hvorav 40 aktive flygere. Klubben er en av landets største, tilknyttet Norsk Aero Klubb. Værnes Flyklubb har egen flyskole godkjent av Luftfartstilsynet for utdanning av sine medlemmer. Klubben har for tiden 5 instruktører i tillegg til skolesjef. Værnes Flyklubb har eget lokale ved hangaren som ble satt opp på senvinteren 98-99. Her finnes flyenes dokumenter, luftfartsdokumenter, telefon o.l. Klubbens bookingsystem finnes også her. Nå har klubben 4 fly: LN-MTP C172P 1982 Modell, LN-ALG C172N, LN-ACH Piper Cub 1953 Modell og LN-FMU Saab Safir 1953 Modell. Klubben disponerer også en Piper PA-28-180 Cherokee med registrerings nr. LN-AAC. Sosialistisk Ung. Sosialistiskt Ungmannafelag (SU), oftest kalt Sosialistisk Ung, er ungdomsorganisasjonen til Javnaðarflokkurin, det sosialdemokratiske partiet på Færøyene. Organisasjonen ble stiftet i 1965, og er medlem av International Union of Socialist Youth (IUSY). Politisk kan SU sammenlignes med norske Arbeidernes ungdomsfylking (AUF). Formann i SU siden 2011 er pedagog Sunneva Mohr fra Lambi, som etterfulgte Kristoffur Gaardlykke. Everything Must Go (Steely Dan-album). "Everything Must Go" er det niende studioalbumet fra amerikanske Steely Dan, utgitt i juni 2003. Dette er det eneste Steely Dan-albumet der Walter Becker har hovedvokal på en av låtene, nemlig på «Slang of Ages». Albumet er foreløpig det dårligst selgende av alle Steely Dan-album, og er generelt ansett som en skuffelse etter det Grammy-vinnende albumet "Two Against Nature" fra 2000. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen. Per Kristian Hunder. Per Kristian Hunder (født 1989) også kjent som PK Hunder, er en norsk, profesjonell utøver av skisporten twintip. Han har deltatt i X-Games og Dew Tours, kjente ekstremsportkonkurranser for profesjonelle utøvere. Vinteren 2009/2010 var Hunder ranket som verdens beste twintipkjører i big air ved sin sammenlagt førsteplass i cup-mesterskapet for profesjonelle, Dew Tours.. Han er også med i forskjellige skisportfilmer, bla. "Get Lucky". Hunder bor i Øyer ved Lillehammer. Hunder er omtalt som et «frikjøringsess», og en person som er «i ferd med å etablere seg i verdenstoppen som skiakrobat.» I 2009 brakk Hunder nakken under Jon Olson Super Session http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6567746 NRK: "Brakk nakken"] Georg von der Gabelentz. Hans Georg Conon von der Gabelentz (født 16. mars 1840 i Altenburg i Tyskland, død 11. desember 1893 i Lemnitz) var en tysk lingvist og sinolog. Gabelentz studerte først rettsvitenskap men graviterte snart til lingvistikken. I 1878 ble han ekstraordinær professor i østasiatiske språk i Leipzig, men flyttet i 1889 til Berlin som professor i østasiatiske språk og allmen språkvitenskap. Han var en grundig kjenner av et stort antall språk, men syslet vesentlig med kinesisk, japansk og mandsjuisk. Han utgav Zhou Dunyis metafysiske verk "Taiji Tushuo" (太極圖說) som "Thai-Khi-Thu" (1878) i tysk oversettelse, "Chinesische Grammatik" (1881), "Confucius und seine Lehre (1888)", "Die Sprachwissenschaft" (1891; 2. opplag 1901) med flere arbeider, mange av dem som artikler i "Zeitschrift der deutschen morgenländischen Gesellschaft" og "Zeitschrift für Völkerpsychologie und Sprachwissenschaft". Denny Dias. Denny Dias (født i desember 1946 i Philadelphia) er en amerikansk gitarist, mest kjent som tidligere medlem av Steely Dan. Han spilte på alle Steely Dan-albumene som ble utgitt på 1970-tallet, de tre første som fast medlem, de neste tre som studiomusiker. I 1991 spilte han konserter sammen med Toto, og han har også spilt inn musikk sammen med Wayne Shorter. Dias jobber i dag som dataprogramvareutvikler og bor i Los Angeles. Jeff Baxter. Jeff «Skunk» Baxter (født 13. desember 1948 i Washington, DC) er en amerikansk gitarist mest kjent som medlem av Steely Dan og Doobie Brothers på 1970-tallet. Han arbeider i dag som konsulent for NASA. Gunhild fra Vakkerøya. "Gunhild fra Vakkerøya" er en roman av Kjersti Ericsson som utkom i 2008. Den handler om mulattjenta Gunhild, som vokser opp på Vakkerøya utenfor Trøndelagskysten i tiden etter andre verdenskrig. Piotr Wiwczarek. Piotr «Peter» Paweł Wiwczarek (født 22. oktober 1965), er en polsk heavy metal-musiker. Peter har vært vokalist, gitarist og låtskriver for bandet Vader siden 1983. Type 38 rifle. Type 38 rifle Arisaka (三八式歩兵銃 – Sanpachi-shiki hohējū) er en rifle fra Japan. Produksjonen startet i 1905, og ca. 3 400 000 rifler ble produsert frem til 1940. Den har boltmekanisme og er kamret for 6,5 x 50 mm Arisaka-patronen, som ga lite rekyl når den ble skutt med. Den er 1280 mm lang, og med en 40 cm bajonett (Type 30) ble det litt av en oppgave for japanske soldater å bruke den, da soldatene på den tiden hadde en gjennomsnittshøyde på 160 cm. Pga. svak ammunisjon og lengden valgte den japanske hæren i 1939 å heller approbere Type 99 riflen, som var kortere og brukte kraftigere ammunisjon. Institutt for kriminologi og rettssosiologi (UiO). Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) er et tverrfaglig institutt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. IKRS er Nordens største samfunnsvitskapelege forsknings- og utdanningsinstitutt innen emnene (kriminologi og rettssosiologi). Forskningen har tyngdepunkt i rettslig orientert samfunnsvitenskap (kriminologi og rettssosiologi), med overlapp til rettsvitenskapen. Instituttet har sine røtter i to institutter, Institutt for kriminologi og Institutt for rettssosiologi, som ble slått sammen i 2000. IKRS har et, og et og et i. Institutt for kriminologi ble opprettet i 1954 under navnet Institutt for kriminologi og strafferett, med Johs. Andenæs som bestyrer. Strafferetten ble skilt ut til Institutt for offentlig rett på begynnelsen av 1990-tallet, og instituttet skiftet navn til Institutt for kriminologi. Institutt for rettssosiologi ble opprettet i 1961, under navnet Institutt for rettssosiologi og forvaltningslære. Instituttet tilhørte i likhet med Institutt for kriminologi Det juridiske fakultet ved UiO, men var opprinnelig samlokalisert med Institutt for samfunnsforskning. Torstein Eckhoff var den første bestyreren; han ble senere etterfulgt av Vilhelm Aubert. Den kriminologiske og rettssosiologiske forskningen ved Universitetet i Oslo fikk tidlig stor oppmerksomhet internasjonalt, og en rekke kjente forskere har virket ved instituttet, blant dem Nils Christie, Liv Finstad, Cecilie Høigård, Thomas Mathiesen, Vilhelm Aubert og Torstein Eckhoff. Universitetet i Oslo har blitt kjent for en sterk rettsrealistisk og rettssosiologisk tradisjon. Eupomatiaceae. Eupomatiaceae er en plantefamilie i ordenen Magnoliales. Den omfatter 3 arter i slekten "Eupomatia". Artene er busker og lave trær som finnes i Ny-Guinea og det nordøstlige Australia. Himantandraceae. Himantandraceae er en plantefamilie i ordenen Magnoliales. Den omfatter 2 arter i slekten "Galbulimima". Artene er busker og lave trær som finnes i Malaysia, Ny-Guinea, på noen øyer i det vestlige Stillehavet, og i det nordøstlige Australia. Arter. Arten "Galbulimima belgraveana" inneholder et hallusinogen, og er et tre på inntil 30 meters høyde som vokser i Australia, Ny-Guinea og deler av Malaysia. Oncothecaceae. Oncothecaceae er en plantefamilie som ikke er plassert i noen planteorden, men som trolig ligger nærmest ordenen "Garryales". Den omfatter en planteslekt med to arter "Oncotheca". Vahliaceae. Vahliaceae er en plantefamilie som ikke er plassert i noen planteorden, men som trolig ligger nærmest ordenen "Garryales". Den omfatter 8 arter i slekta "Vahlia". Artene er opprette urter med motsatte blader, som vokser spredt i Afrika opp til Sahara, og spredt i det midtre og nordvestlige sentrale India. "Vahlia" er oppkalt etter nordmannen Martin Vahl. Kari Hiran. Kari Hiran var en norsk partisan som ble kjent under det første Norgesfelttoget i 1716 da hun førte svenske tropper på villspor. Bruniaceae. Bruniaceae er en plantefamilie som ikke er plassert i noen planteorden i APG II-systemet, men som siden 2008 antas å utgjøre ordenen Bruniales, sammen med familien "Columelliaceae". Den omfatter 12 slekter og om lag 75 arter, og vokser kun i det sørlige og østlige av landet Sør-Afrika. Columelliaceae. Columelliaceae er en plantefamilie som ikke er plassert i noen planteorden i APG II-systemet, men som siden 2008 antas å utgjøre ordenen Bruniales, sammen med familien "Bruniaceae". Den omfatter 2 slekter og 9 arter, og vokser kun i Andesfjellene. Slekten "Desfontainia" klassifiseres tidvis med sine ene art som en egen familie – Desfontainiaceae – men det er normalt å gruppere den sammen med slekten "Columellia" i én felles familie, "Columelliaceae". Bruniales. Bruniales er en sannsynlig planteorden i kurvplante-kladen (Asteridae), som ikke anerkjennes i APG II-systemet, men som siden 2008 antas å utgjøre en egen orden av de to, nærstående familiene "Bruniaceae" og "Columelliaceae". Den omfatter 14 slekter og om lag 85 arter, og vokser kun i hnhv Sør-Afrika og Andesfjellene. Lilo og Stitch 2. "Lilo og Stitch 2" er en amerikansk tegnefilm som er produsert av The Walt Disney Company siden 2005, og er oppfølgeren til "Lilo og Stitch" fra 2005. Handling. Lilo og Stitch har nå blitt enda bedre venner. Men så skjer det noe med Stitch. Han begynner å ødelegge ting igjen etter at han er blitt snill. Dette skydes at ved skapingen av Stitch skjedde det noe forferdelig. Politiet kom og arresterte Stitch og Jumba mitt oppi ladningen av Stitch. Hulaskolen skal holde en konkurranse om å lage sin egen hula. Men Stitch ødelegger alt sammen. Escalloniaceae. Escalloniaceae er en plantefamilie med 7 slekter og om lag 130 arter, deriblant "Eremosyne med arten "Eremosyne pectinata". Familien er en gruppe av kurvplanter, og taksonomisk er den vanskelig å plassere. Den er ikke tilordnet noen planteorden. I Cronquist-systemet (1981–1998) APG II-systemet (2003) inneholdt den bare 6 slekter, men nyere genetiske studier tilsier at slekten "Eremosyne" også må regnes til familien. De to tidligere familiene "Eremosynaceae" og "Tribelaceae" er dermed begge inkorporert i familien "Escalloniaceae'. Dessuten er familien "Polyosmaceae" trolig en søstergruppe med "Escalloniaceae", og enkelte forskere inkluderer derfor slekten "Polyosma" i sistnevnte familie. Eremosyne. Eremosyne er en planteslekt med bare én art – "Eremosyne pectinata". Den vokser i det sørvestlige Australia. Denne slekta hører trolig til kurvplante-kladen (Asteridae), men er taksonomisk vanskelig å plassere utover dette, og den er ikke tilordnet noen planteorden. I Cronquist-systemet (1981–1998) APG II-systemet (2003) er den plassert som eneste slekt i familien "Eremosyneceae", men nyere genetiske studier tilsier at den må regnes til familien Escalloniaceae, som har ialt 7 slekter og omkring 130 arter. Bodhrán. Bodhrán (uttales "bå-rann", lydskrift: /ˈbɔːrɑːn/ eller /ˈbaʊrɑːn/; i flertall: bodhráns eller bodhráin) er det irske navnet på et irsk slagverkinstrument. Bodhrán er en såkalt rammetromme. Den består av et skinn (i Irland brukes det nesten utelukkende geit- eller fåreskinn) spent over en rund trekonstruksjon. Den mest populære måten å spille instrumentet på er med en såkalt "beater" eller "tipper", som er en slags trommestikke som forekommer i alle slags varianter og former. Det hender også at man spiller på instrumentet med bare hendene. Opprinnelig brukte man instrumentet hovedsakelig i sermonielle sammenhenger med fra midten av 1900-tallet har det fått en mer akkompagnerende rolle i irsk folkemusikk, først og fremst i dansemelodier. Instrumentet finns over hele nordkalotten. I Norge er tilsvarende instrumentet kjent som Runebomme. Per Sverre Opedal. Per Sverre Opedal (født 11. mai 1956 i Hardanger) er norsk generalmajor og den nåværende generalinspektør for Hæren. Han gikk inn i stillingen 27. mars 2009. Paracryphiaceae. Paracryphiaceae er en plantefamilie med tre slekter og 33 arter, i Australia, Ny-Guinea og Sørøst-Asia. Familien er en gruppe i kurvplante-kladen Asteridae, og taksonomisk er den vanskelig å plassere. Den er ikke tilordnet noen planteorden. I APG II-systemet (2003) inneholdt den bare to slekter, men nyere genetiske studier tilsier at slekten "Sphenostemon" også må regnes til familien. De to tidligere familiene Sphenostemonaceae og Quintiniaceae er dermed begge inkorporert i familien Paracryphiaceae. Polyosmaceae. Polyosmaceae er en plantefamilie med om lag 60 arter i bare én slekt – "Polyosma". Den vokser i Kina, Sørøst-Asia, Australia og Ny-Caledonia. Slektsmessig er familien trolig en søstergruppe til familien Escalloniaceae, og enkelte forskere inkluderer slekten "Polyosma" i sistnevnte familie. Slekta tilhører Asteridae, men er taksonomisk vanskelig å plassere, og den er ikke tilordnet noen planteorden. I Cronquist-systemet (1981–1998) lå den plassert i familien "Grossulariaceae", men med APG II-systemet (2003) ble den plassert som eneste slekt i familien "Polyosmaceae". Vader. Vader er et death/thrash metal-band fra Olsztyn i Polen, etablert i 1983. Ifølge Piotr Wiwczarek, bandets vokalist og gitarist, er bandets navn tatt fra Darth Vader fra Star Wars-filmene. Waltharius. Den kjempende Walther. Illustrasjon i manuskript, Universitetsbiblioteket i Heidelberg Waltharius er et latinsk dikt fra middelalderen som ble skrevet på grunnlag av en populær tradisjon av episke dikt i Tyskland og som siden har gått tapt. Det latinske diktet handler om dådene til den vestgotiske helten Waltharius (Walter av Aquitaine), og ble sannsynligvis skrevet av Ekkehard I av Sankt Gallen. Diktets form er sterkt påvirket av latinske forfattere som Vergil, foruten også Publius Papinius Statius og Prudentius. Det består av 1456 heksameter Diktets historie. Vår kunnskap om forfatteren, Ekkehard I den eldre, en munk fra Sankt Gallen, skyldes en senere Ekkehard, kjent som Ekkehard IV (død 1060), og som oppgir en del informasjon om ham i "Casus Sancti Galli" (kapittel 80). Om Ekkehart IVs redegjørelse, omfattende diskutert blant forskere, er riktig, noe som synes å bli bekreftet av en annen munk ved Sankt Gallen, Herimannus, forfatteren av "Sankt Wiboradas yngre år", ca 1075, og som siterer vers 51 av "Waltharius". Han blir vanligvis benevnt som Ekkehard I eller som «Hoved-Ekkehard» for å skille ham fra senere skribenter med samme navn. Diktet ble skrevet av Ekkehard for sin herre Geraldus i sin skoletid, derfor ikke senere enn 920 da han antagelig ikke lenger var ung da han ble diakon og med ansvarte for ti munker i 957. Han døde i 973. "Waltharius" ble dedikert av Geraldus til Erchanbald, biskop i Strasbourg (aktiv i tiden 965-991), men manuskriptene med diktene har vært i sirkulasjon lenge før det skjedde. Ekkehard IV hevder at han korrigerte diktets latin, særlig de germanismer som hadde irritert hans beskytter Aribo, erkebiskop av Mainz. Diktet var sannsynligvis basert på episke sanger, som kanskje også eksisterte kun i muntlig tradisjon, som nå har gått tapt. Om forfatteren var fortsatt i sine tenår da han skrev det må han ha besittet betydelige og tidlig utviklede evner. Sammendrag av diktet. Walter var sønn av Alphere, hersker av Aquitaine, som på 400-tallet da legenden ble utviklet, var sentrum i det vestgotiske kongedømmet. Da hunerkongen Attila invaderte Vest-Europa gjorde de vestlige prinsene ingen motstand. De kjøpte seg fred ved å tilby tributt og gisler. Kong Gibich, her beskrevet som en frankerkonge ga Hagen som gissel, her beskrevet som trojaner, men ikke som i Nibelungenlied en slektning av kongefamilien. Hagen ble gitt istedenfor hans unge sønn Gunther, burgunderkongen Heririh, sin datter Hiltegund; og Alphere, hans sønn Walter. Hagen og Walter ble våpenbrødre som slåss fremst i Attilas hær, mens Hiltegund fikk ansvaret for dronningen skatt. Straks Gunther etterfølger sin far og nekter å betale tributt til hunerne flykter Hagen fra Attilas hoff. Walter og Hiltegund, som hadde blitt forlovet i barndommen, flykter også ved å dra fordel av en fyllefest hos hunerne, og tar samtidig med seg en stor skatt. Fortellingen om deres flukt danner et av de mest sjarmerende bildene av den gamle tyske fortellingen. De blir gjenkjent i Worms hvor den kostbare skatten opphisser Gunthers griskhet. Gunther tok med seg tolv riddere, blant dem også den motvillige Hagen, han forfulgte dem og nådde dem igjen ved Wasgenstein i fjellene Vogesene. Walter slåss med Nibelungen-ridderne en etter en inntil de alle var drept, unntatt Hagen som holdt seg på avstand fra kampen og ble kun overtalt av Gunther til å angripe sin våpenbror dagen etter. Han lurte Walter fra hans sterke posisjon, og både Gunther og Hagen angrep samtidig. Alle tre ble såret og gjort kampudyktige, men deres sår ble bundet opp av Hiltegund og de skiltes som venner. Historiens egentlige del er en rekke av tvekamper. Den tidvise mangel på sammenheng i fortellingen kommer antagelig fra de mange endringer som har blitt gjort i den tradisjonelle legenden. "Didrikssagaen", kapitlene 241-244, gjør fortellingen mer sannsynlig ved å presentere forfølgerne som hunere. Det er grunn til å tro at Hagen var opprinnelig far til Hiltegund, og at fortellingen var en variant av sagaen om Hild slik den ble fortalt i "Skaldskaparmål". Hild, datter av kong Hogne, ble fraktet vekk av Hedin, sønn av den som her representerte Odin. Kampen mellom styrkene til far og elskeren endte først ved solnedgang og satte i gang på nytt ved daggry, ettersom Hild hver kveld vekket de døde ved sine besvergelser. Dette har blitt tolket som en form av en eldre myte hvor dagen er gjentagende kamp mellom lys og mørke. Sangene som ble sunget av Hiltegund i Waltharius i løpet av hennes nattvakt var sannsynligvis besvergelser, et syn styrket av det faktum at i en polsk versjon skal synet av Helgunda ha inspirert de kjempende til nye krefter. Hiltegund har derimot ikke beholdt noe av Hilds barskhet, men fragmentet av det angelsaksiske "Waldere" viser mer av den opprinnelige ånden i diktet. I "Waltharius" råder Hiltegund Walter til å flykte hvor hun i "Waldere" råder ham til kjempe. De bevarte håndskrifter. Det er to fragmenter av en angelsaksisk versjon fra 800-tallet, kjent som "Waldere", og nevnt over som består av 15 linjer hver. Det ble oppdaget i 1860, og er redigert av filologen George Stephens. Versjoner. "Waltharius" ble først redigert av F. Ch. J. Fischer (Leipzig, 1780) og Fr. Molter (Karlsruhe). Senere ble mer kritiske utgaver utgitt av Jacob Grimm ("Let. Gedichte des Mittelalters" (Göttingen, 1838); R. Peiper (Berlin, 1873); V. Scheffel, A. Holder (Stuttgart, 1874), Marion Dexter Learned (Baltimore 1892, hele verket som handler om fortellingen om Walter av Aquitaine), og Karl Strecker (Weimar 1951); det finnes tyske oversettelser av F. Linnig (Paderborn, 1885), H. Althof (Leipzig, 1896), og Karl Langosch (Darmstadt 1967. Innflytelser. Se også Scheffels roman "Ekkehard" (Stuttgart, 1887); B. Symons, "Deutsche Heldensage" (Strassburg, 1905). Waltharius er blitt sammenlignet med de skotske balladene «Earl Brand» og «Erlinton» i F.J. Child's "English and Scottish Popular Ballads", i. 88 seq. Alseuosmiaceae. Alseuosmiaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Argophyllaceae. Argophyllaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Calyceraceae. Calyceraceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II i den store kurvplante-kladen (Asteridae). Goodeniaceae. Goodeniaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Pentaphragmataceae. Pentaphragmataceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Phellinaceae. Phellinaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Rousseaceae. Rousseaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II av den store kurvplante-kladen (Asteridae). Stylidiaceae. Stylidiaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Aralidiaceae. Aralidiaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales. Den tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Griseliniaceae. Griseliniaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales. Den tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Mackinlayaceae. Mackinlayaceae er en tidligere anerkjent plantefamilie, nå inkludert i skjermplantefamilien (Apiaceae) innenfor ordenen Apiales. De 6 slektene med 70 arter inngår nå i skjermplantefamilien. Denne tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Melanophyllaceae. Melanophyllaceae er en tidligere anerkjent plantefamilie i som nå inngår i Torricelliaceae innenfor ordenen Apiales. Den inngår med to slekter i Torricelliaceae. Denne tilhører på sin side underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Myodocarpaceae. Myodocarpaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales. Den tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser kun på øysamfunnene umiddelbart nord for Australia og et lite stykke ut i Stillehavet. Pennantiaceae. Pennantiaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales. Den tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Pittosporaceae. Pittosporaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales. Den tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har 200 arter fordelt på 10 slekter. Torricelliaceae. Torricelliaceae eller Toricelliaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales, som siden 2004 også omfatter underfamilien Melanophyllaceae – som tidligere ble ansett som selvstendig familie. Torricelliaceae tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Cardiopteridaceae. Cardiopteridaceae er en plantefamilie i ordenen Aquifoliales, i underkladen Euasteridae II som tilhører den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har 7 slekter og om lag 50 arter. Helwingiaceae. Helwingiaceae er en plantefamilie i ordenen Aquifoliales, i underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). De 5 artene er samla i én slekt – "Helwingia". Artene vokser fra Himalaya i vest til Japan i øst. Phyllonomaceae. Phyllonomaceae er en plantefamilie i ordenen Aquifoliales, i underkladen Euasteridae II som tilhører den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Klassifiseringen av gruppen som egen familie er noe usikker. Gruppen består av bare én slekt – "Phyllonoma" – som har 4 arter i Latin-Amerika. Utbredelsen er fra Mexico i nord til Peru i sør. Stemonuraceae. Stemonuraceae er en plantefamilie i ordenen Aquifoliales, i underkladen Euasteridae II som tilhører den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Klassifiseringen av gruppen som egen familie er noe usikker. Gruppen har ca 100 arter fordelt på 12 kjente slekter. Diervillaceae. Diervillaceae er en familie i ordenen Dipsacales, som inngår i underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Klassifiseringen som egen familie er noe usikker. Morinaceae. Morinaceae er en familie i ordenen Dipsacales, som inngår i underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Gruppen har minst 17 arter fordelt på 3 slekter. Atherospermataceae. Atherospermataceae er en plantefamilie i ordenen Laurales. Den har 12 arter fordelt på 6 slekter. Calycanthaceae. Calycanthaceae er en plantefamilie i ordenen Laurales. Den har 6 arter fordelt på 3 slekter. Gomortega keule. "Gomortega keule" er en den eneste arten i slekten "Gomortega" som igjen er eneste slekt i familien Gomortegaceae. Det er et tre som vokser i Chile. Frukten er gul, søt og spiselig, og brukes lokalt i en slags marmelade. Hernandiaceae. Hernandiaceae er en plantefamilie i ordenen Laurales. Den har 54 arter gruppert i totalt 5 slekter. Monimiaceae. Monimiaceae er en plantefamilie i ordenen Laurales. Den har minst 150 arter gruppert i 26 slekter. Siparunaceae. Siparunaceae er en plantefamilie i ordenen Laurales. Den har minst 160 arter gruppert i 3 slekter som vokser i Latin-Amerika, Afrika, og Asia. Francoaceae. Francoaceae er en plantefamilie i ordenen Geraniales. Den tilhører den store kladen Rosidae. Den omfatter 2 arter fordelt på 2 planteslekter. Ledocarpaceae. Ledocarpaceae er en plantefamilie i ordenen Geraniales. Den tilhører den store kladen Rosidae. Den omfatter 11 arter fordelt på 2 planteslekter i Andesfjellene. Lars Kristian Flemmen. Lars Kristian Flemmen (født 19. oktober 1987 i Molde) er en norsk underholdningsartist, programleder og regissør. Han er blant annet kjent som tidligere programleder for NRKs barneprogram Puggandplay og TV 2s Waschera. I 2010 regisserte han blant annet Alexander Rybaks to musikkvideoer. Han hadde dessuten regien for Rybaks juleshow som var på turné omkring i landet i desember 2010. Melianthaceae. Melianthaceae er en plantefamilie i ordenen Geraniales. Den tilhører den store kladen Rosidae. Den omfatter 15 arter fordelt på 2 planteslekter i tropiske og sørlige Afrika. Vivianiaceae. Vivianiaceae er en plantefamilie i ordenen Geraniales. Den tilhører den store kladen Rosidae. Den omfatter 30 arter fordelt på 2 planteslekter i det sentrale og sørligeSør-Amerika. Ingen av disse vokser naturlig i floraen i Norge. Kolbjørnsviksjøen. Kolbjørnsviksjøen ligger på grensen av Rakkestad og Marker kommune. Den populære badeplassen ved Kolbjørnsviksjøen ligger i Marker kommune. Badeplassen er tilegnet handikappede. Rakkestad kommune leier badeplassen for 10kr for 10 år. Leieavtalen går ut i 2011, så da skal Rakkestad finne ut om de skal inngå en ny leieavtale, eller kjøpe badeplassen av Marker. Historie. I gamledager ble det funnet skjellsand i sjøen, og skjellsanden ble brukt på jorder og til høns. De vurderte å sprenge en tunnel fra Kolbjørnsviksjøen til Aremarkssjøen for å tømme den for vann. Da kunne de grave frem all skjellsanden, men det ble det aldri noe av. Det er lagt ut en flytebrygge, stupebrett, brygge med nedgang for handikappede, bord og benker. Fakta. Avkjøringen til Kolbjørnsviksjøen er merket fra vei 105 mellom Degernes og Aremark. De siste kilometerne frem til badeplassen er på grusvei. Stranden er stor og langrund, og har en stor gressplen med enkeltstående trær. Plassen har to store parkeringsplasser og handicap-toaletter og renovasjon. Vannet består av ferskvann og tjern. Bjørn Rogstad (1968). Bjørn Einar Rogstad (født 24. mai 1968) er en norsk platedirektør. Han har vært general manager i EMI Music Norway siden 2006. Rogstad er utdannet fra NMH, før han begynte i en salgsjobb i EMI. Han var deretter markedssjef for Virgin og EMI, før han overtok sjefsjobben i den norske EMI-avdelingen etter Per Eirik Johansen i 2006. Rogstad var talsmann for kampanjen «Piracy Kills Music» i 2007. Denne kampanjen var tidenes største kampanje mot ulovlig musikkopiering i Norge, og var satt i gang av GramArt, MFO, Norsk Artistforbund, TONO, FONO og IFPI. Estlands forsvar. Estlands forsvar (på estisk "Eesti Kaitsevägi") er de militære styrkene til republikken Estland. Forsvaret er organisert i en hær ("Maavägi"), et sjøforsvar ("Merevägi"), et luftforsvar ("Õhuvägi") og en milits ("Kaitseliit"). Den nasjonale forsvarpolitikken tar sikte på å bevare uavhengigheten og suvereniteten til den estiske staten, bevare integriteten til dets territorium på land, luft og i sjøen og bevare grunnloven. Man søker å oppnå dette ved å utvikle en troverdig kapasitet for å forsvare nasjonens vitale interesser og utviklet forsvaret på en måte som gjør at man kan samvirke effektivt med andre væpnede styrker i Nato og EU, samt å kunne bidra fullt ut i Nato-oppdrag. Etter at Estland erklærte sin uavhengighet 24. februar 1918, så ble de væpnede styrkene opprettet 16. november, like etter første verdenskrig sluttet, for å beskytte landet. Den estiske republikken samt de væpnede styrkene måtte gi tapt for Den røde armé i 1940, og ikke før 3. september 1991 ble Estlands forsvar gjenopprettet. Siden den tid har det blitt opprettet og gjenreist mer enn 30 nye avdelinger og flere våpenarter. Historie. Estisk marineinfanteri fra krysseren «Vambola» i 1919. I april 1917 utstedte mobiliseringsdepartementet i den russiske generalstaben en ordre om å samle estisk militært personell i deres hjemland. Den første etniske estiske militæravdelingen ble dannet 20. mai 1917 når den russiske krigsministeren ga sin tillatelse til å opprette 1. estiske regiment. Oberst Aleksander Tõnisson ble utnevnt til sjef for den nye avdelingen, som besto av 32 offiserer og 3 372 mannskaper. 1. regiment ble så overført fra Virumaa til Rakvere for å fortsette oppbyggingen, og nådde etter hvert sin maksimale størrelse på 118 offiserer og 10 151 mannskaper. Gjennom sin eksistens var regimentet tjenestested for 216 offiserer og 11 538 mannskaper. Regimentet var grunnlag for dannelsen av nasjonale soldater, offiserer, avdelinger og til slutt hele forsvaret. Etter at den tyske Novemberrevolusjonen mellom 11. og 14. november 1918 gjorde slutt på den tyske okkupasjonen av Estland, leverte representanter for tyske styresmakter formelt over politisk makt til den estiske regjeringen. En ny militær invasjon, denne gangen fra bolsjevikenes Russland, fulgte et par dager etter. Dette markerte begynnelsen på den estiske uavhengighetskrigen. Det lille, lett utrustede estiske militæret, også kjent som "Rahvavägi" eller Folkevernet, ble til å begynne med drevet tilbake av Den røde armé helt til innenfor synsvidde av hovedstaden Tallinn. Bare 34 km skilte Tallinn fra fronten. Delvis på grunn av en våpenleveranse fra en britisk marinestyrke ble bolsjevikene stoppet. I januar 1919 gikk estiske styrker til motangrep, den såkalte Mai-offensiven, under øverstkommanderende Johan Laidoner. Den estiske hæren ble støttet av Royal Navy i til finske, danske og svenske frivillige. På slutten av februar hadde Den røde armé blitt drevet til bake fra alt estisk territorium. 2. februar 1920 ble Tartu-traktaten signert av Estland og Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. Etter å ha vunnet frigjøringskrigen mot Sovjetrussland og tyske Freikorps-frivillige beholdt Estland sin uavhengighet i 22 år. Skjebnen til Republikken Estland før andre verdenskrig ble bestemt av Molotov–Ribbentrop-pakten] av august 1939 etter at Stalin fikk Hitlers samtykke i å dele opp østre Europa i «spesielle interessesfærer» i følge de hemmelige tilleggene til pakten. Den estiske regjeringen ble tvunget til å gi sitt samtykke til at Sovjetunionen kunne etablere militære baser og stasjonere 25 000 soldater på estisk jord for «gjensidig forsvar».". 12. juni ble den sovjetiske Østersjøflåten beordret til full militær blokade av Estland. I lys av den enorme sovjetiske overmakten, og for å unngå et blodbad, så vedtok estiske myndigheter å ikke yte motstand.. Den militære okkupasjonen ble fullendt innen 21. juni 1940.. Det estiske forsvaret ble avvæpnet i juli 1940 på ordre fra Den røde armé. Bare en sambandsbataljon stasjonert i Tallinn fortsatte motstanden. Sovjetstyrkene brakte inn forsterkninger, blant annet seks panservogner, og innen solnedgang endte det hele i forhandlinger og overgivelse på estisk side. Én estisk soldat ble drept, og 10 sovjetiske. Hele den estiske hæren ble en del av Den røde armé, og brukte til og med sine egne uniformer og beholdt de fleste av sine egne offiserer – opp til øverstkommanderende. Den 3. september 1991 ble Estlands forsvar gjenopprettet på vedtak av de nye estiske myndighetene. Siden den tid har det blitt opprettet og gjenreist mer enn 30 nye avdelinger og flere våpenarter. Nasjonal forsvarspolitikk. Hovedmålene med forsvarspolitikken er å utvikle og vedlikehold en troverdig kapasitet til å forsvare nasjonens vitale interesser, og å sørge for at styrkene kan samvirke med andre væpnede styrker fra Nato og EU-land, samt å bidra til hele spekteret av Nato-operasjoner. I fredstid er hovedoppgaven til forsvaret å overvåke og kontrollere estiske grenser og luftrom, holde opp beredskapen, trene vernepliktige og reserveavdelinger, delta i Nato- og FN-ledede internasjonale oppdrag, samt å støtte sivile myndigheter i kriser. I krisetid skal forsvaret øke beredskapen som nødvendig, forberede overgang til krigsoppsetting og begynne mobilisering hvis befalt, integrere enheter fra andre departementer og forberede mottak av assistanse fra allierte styrker. I krigstid skal estiske styrker forsvare estisk territorium, for å rede grunnen for mottak av og samarbeid med allierte styrker, beholde kontrollen over nasjonalt luftrom og søke å forsvare viktige installasjoner mot luftangrep i samarbeid med allierte. Sivil kontroll. Forsvaret i Estland er ledet basert på prinsippet med sivil kontroll på grunnleggende demokratiske prinsipper. Demokratisk valgte og utnevnte organer vedtar mål på vegne av de væpnede styrkene, legger føringer, bevilger midler og følger opp utførelsen av oppdraget. Prinsippene om sivil kontroll er garantert av spesielle forsvarsrettede rettigheter, forpliktelser og ansvar lagt ned ved lov av nasjonalforsamlingen, presidenten og myndighetene. Den øverste leder for det nasjonale forsvaret er presidenten, som får rådgivning i militære saker av Det nasjonale sikkerhetsrådet, som består av parlamentsformannen, statsministeren, forsvarssjefen (også øverstkommanderende for forsvaret i krigstid), forsvarsministeren, innenriksministeren og formann for forsvarskomitéen. Den utøvende makt innehas av regjeringen i republikken. Denne ordningen er delvis basert på ordningen i den første republikken. Denne var dog farget av mellomkrigstidens syn på militær/sivile saker, og dette, sammen med uerfarne politikere og en forestilling blant offiserer om at de var bedre i stand enn politikerne til å ta vare på statens affærer, ga et noe vanskelig utgangspunkt for å utføre sivil kontroll med forsvarsmakten. Nato og EU stilte harde krav til mer sivil innflytelse for å vurdere medlemskap for Estland, og dette sammen med bred politisk enighet har brakt Estland nærmere en vestlig modell. Internasjonale forhold. Soldater fra Jegerbataljonen ?? i Irak i 2005. Nasjonalforsamlingen "Riigikogu" vedtok Atlanterhavstraktaten 10. mars 2004, og brakte Estland inn i Nato. Siden 29. mars samme år har Estland vært fullverdig Nato-medlem; dette har også vært et av deres viktigste mål siden uavhengigheten. USA er blant landene Estland samarbeider tett med innen forsvar og sikkerhet. Estland deltar aktivt i NATO Response Force og bidrar i NTM-I, Natos treningsstyrke i Irak. I øyeblikket har Estland 35 soldater i Irak-krigen med amerikanske styrker, og 140 soldater side om side med britiske styrker i Afghanistan. Dette utgjør omtrent 3% av det totale antallet soldater i aktiv tjeneste. I begge tilfeller blir avdelingene jevnlig rotert ut. Estland stiller også med fredsbevarende soldater i Bosnia og Kosovo innenfor KFOR, og bidrar til både EUs stridsgrupper og NATO Response Force. Det estiske militæret bruker Nato-kompatibelt utstyr fra Finland, Sverige, Danmark, Storbritannia, USA og Israel. Organisasjon. Forsvaret består av regulære avdelinger med totalt 5 600 mann, og en frivillig milits på rundt 10 000 soldater. Den planlagte størrelsen på krigsorganisasjonen er for tiden på rundt 16 000 mann. Estland har et vernepliktsforsvar, så «alle fysisk og mentalt skikkede mannlige borgere» må avtjene verneplikt i enten 8 eller 11 måneder, hvor de lærer grunnleggende militære ferdigheter. Våpengrenene. Amerikanske soldater trener estiske soldater i 1996. Lembit, tidligere russiske Bobr, i estisk tjeneste i 1927. Hæren. Den estiske hæren er hovedgrenen i det estiske forsvaret. Hærens hovedprioritet er å ta fram kapasiteter til å delta i internasjonale operasjoner og forsvare estisk territorium i samarbeid med allierte styrker. Sjøforsvaret. Sjøforsvaret har ansvaret for å beskytte estisk territorialfarvann. I krisetilfeller skal sjøforsvaret være klare til å forsvare innseilinger, havneområder og leder og å samarbeide med allierte styrker. Fra 1995 har sjøforsvaret ryddet miner i estiske farvann i nært samarbeid med andre Østersjø-lands marinestyrker. Hensikten er å finne og rydde gamle miner og slik bidra til tryggere ferdsel på sjøen. Luftforsvaret. Luftforsvaret har ansvaret for de fleste luftstyrkene i Estland. Ett av deres hovedoppdrag er å bygge opp et luftovervåkningssystem, som skal være hjørnesteinen i luftsikkerheten og kontrollen av luftrommet i området, og en integrert del av Natos luftforsvarssystemer. Som de andre baltiske landene er ikke Estland i stand til å stille troverdige styrker for avskjæring og patruljering av luftrommet sitt. Nato har derfor gått med på å patruljere baltisk luftrom fram til 2011, og de baltiske landene har anmodet om at dette forlenges fram til 2018. eMilitært/CERT. Estlands forsvar innfører nå egne styrker for å beskytte vital infrastruktur på datanettverk. Den fremste organisasjonen i øyeblikket er CERT ("Computer Emergency Response Team"), som ble etabler i 2006. De er ansvarlige for sikkerhetsbrister i.ee-domenet. Oppgaven deres er å hjelp estiske internett-brukere i å beskytte seg mot skade fra sikkerhetsbrudd og beskytte seg mot trusler. Avdelingen håndterer hendelser som skjer i estiske nettverk, har startet der, eller har blitt rapportert av estiske borgere eller organisasjoner. 25. juni 2007 møtte den estiske presidenten Toomas Hendrik Ilves den amerikanske presidenten George W. Bush. Blant emnene som ble diskutert var angrepene på den estiske informasjonsinfrastrukturen. Angrepene gjorde at et antall militære organisasjoner rundt i verden revurderte sin holdning til nettverkssikkerhet, og dennes plass i moderne militær doktrine. 14. juni 2007 holdt Natos medlemsland et møte i Brussel, hvor de kom med en felles uttalelse hvor do lovte øyeblikkelig handling. De første resultatene var ventet høsten 2007. Bush lovet også at USAs politikk med tanke på det planlagte NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence var å støtte fremme Estland som lokasjon. Dette ble senere det faktiske hjemstedet til senteret. Etterretning. Militære sikkerhetsspørsmål ivaretas siden 2001 av Den estiske nasjonale sikkerhetsmyndighet. Forsvarsregioner og -distrikter. Estlands landmasse er delt i fire forsvarsregioner: Tallinns spesielle forsvarsregion med hovedkvarter i nettopp Tallinn, nordre forsvarsregion med hovedkvarter i Rakvere, søndre forsvarsregion med hovedkvarter i Tartu og øyenes forsvarsregion med hovedkvarter i Pärnu. Forsvarsregionene har generelle styrker, som kan disponeres sentralt, og territorialforsvarsstyrker, som skal brukes til lokalt forsvar. Regionene er igjen inndelt i distrikter. Denne ordningen stammer fra 1998, og hensikten er å sikre desentralisering i tilfelle overfall på landet, samt å tilrettelegge for geriljakrigføring hvis estiske landområder blir okkupert. Budsjett. Det årlige budsjettet for det estiske forsvaret ligger på rundt 2% av bruttonasjonalprodukt, et tall som er sammenlignbart med andre europeiske land. Dette var i 2008 rundt 314 millioner euro. Av dette fikk hæren rundt 58 millioner euro, og sjøforsvaret og luftforsvaret rundt 10 millioner hver. Prioriteter i de siste års forsvarsbudsjetter har vært å fortsette Nato-integrasjonen, få på plass den nye forsvarsstrukturen fra 2010, utarbeide beslutningsgrunnlag for myndighetene, løse problemet med patruljering av estisk luftrom og å fortsette å delta i internasjonale operasjoner. Verneplikt. Verneplikten er nedfelt i Estlands grunnlov av 1992. Alle mannlige innbyggere som er fysisk og mentalt skikket er vernepliktige mellom 19 og 60 år. Innkalling til førstegangstjenesten er opp til 28 år, og fra 17 år for frivillige De vernepliktige organiseres etter geografiske områder, slik at senere reserveavdelinger blir satt opp fra samme område, og ledes av lokale offiserer. Repetisjonsøvelser er maksimalt hvert tredje år. Man kalles opp med de samme som man avtjente førstegangstjenesten med. I motsetning til de andre baltiske landene har Estland ingen planer om å avskaffe verneplikten. Man har 216 483 mannlige innbyggere egnet for førstegangstjeneste i 2009, med 7 853 som når vernepliktig alder årlig. Utdannelse. Under førstegangstjenesten får alle de vernepliktige minst åtte måneders trening i grunnleggende militære ferdigheter. Den militære høyskolen tilbyr en bred høyere utdannelse. Noe av undervisningen foretas av fakultetene ved Universitetet i Tartu, Tallinn tekniske universitet og andre høyere institusjoner i Estland. De som har fullført den militære høyskolen har plikttjeneste ved forsvarsgrenene, militsen eller grensevakter eller redningstjenesten. Etter grunnleggende utdannelse kan kadettene spesialisere seg i en av følgende disipliner: Infanteri, logistikk, samband, ingeniørdisipliner, artilleri, luftvern eller grensevakt. Avsluttende diplom deles ut etter en praksisperiode i forsvaret. Kampskolen tilbyr en utdannelse for høyere underbefal. Kadetter må ha befalskurs fra førstegangstjenesten, og ha fullført plikttjenesten sin. Høyere offiserer kan få videreutdanning ved Baltic Defence College, en fellesinstitusjon for de baltiske landene. I tillegg åpnet Finland allerede i 1992 får å utdanne estiske offiserer, og siden den gang har rundt 200 offiserer blitt utdannet der, i tillegg til de som inngår i Natos utdannelsesprogram. Veteraner. Estiske myndigheter betaler ut pensjon til veteraner og enker etter veteraner fra frigjøringskrigen, personer som er minst 40% ufør som følge av atomtesting eller ulykker samt veteraner fra andre verdenskrig og pensjonerte medlemmer av forsvarsmakten. De betaler også pensjoner til tidligere tjenestegjørende i det sovjetiske militærvesenet, men dog ikke til de som har tjenestegjort i innenriksministeriets tropper. Spooks. Spooks er en BAFTA-vinnende tvserie produsert av det uavhengige selskapet Kudos for BBC One (2002 -). Tittelen spiller på et vanlig slanguttrykk for spioner siden serien tar for seg en gruppe MI5-offiserer som arbeider i hovedkvarteret i Thames House, nærmere bestemt i en høysikkerhetssone av kontorer kalt The Grid. Serien ble skapt av David Wolstencroft og har hatt populære gjestestjerner som Hugh Laurie, Tim McInnerny, Ian McDiarmid, Jimi Mistry, Andy Serkis, Andrew Tiernan, Anton Lesser, Alexander Siddig og Anthony Head. Isabella Leonarda. Isabella Leonarda (født 6. september 1620 i Novara, død 25. februar 1704 samme sted), med borgerlig navn "Isabella Calegari", var en italiensk nonne og komponist av adelig avstamming. Biografi. Man vet ikke sikkert hvem som ga henne musikalsk undervisning, men "Gasparo Casati" som var "maestro di capella" i Novaras katedral utga i 1640 en samling av sine egne verk som også inneholdt Leonardas første komposisjoner, og det er en indikasjon på at han kan ha vært hennes lærer. Hun trådte inn i ursulinerklosteret "Collegio di Sant'Orsola" som 16-åring i 1636, og tilbrakte størstedelen av sitt liv som nonne. I 1686 ble hun abbedisse og i 1696 "madre vicaria". Musikk. Leonarda publiserte over 200 enkeltstykker i 20 egne samlinger, først og fremst kirkemusikk som motetter for soli og continuo og en messe for soli, kor, strykere og continuo. Hennes eneste instrumentalverk (op. 16, Bologna 1693) inneholder elleve triosonater og en solosonate, og er de første instrumentalverkene publisert av en kvinnelig komponist. Sammenlignet med andre samtidige komponister, som for eksempel Arcangelo Corelli skapte hun lengre sonater, ofte med seks satser mot de vanlige fire. Hun modulerte også mer, og med en større bredde av relaterte tonearter innen sonatene. Estlands kulturfonds litteraturpris. Estlands kulturfonds litteraturpris (estisk: "Kultuurkapitali kirjanduspreemia") er en årlig estisk litteraturpris som deles ut av Estlands kulturfond (Eesti Kultuurkapital). Prisen tildeles for en betydelig litterær innsats i prisåret. Prisvinneren kåres av fondets styre etter forslag fra litteraturutvalget i kulturfondet. I tillegg til denne hovedprisen for årets mest betydelige litterære verk, deles fondet også ut priser for beste verk innen de enkelte litterære sjangre. Oslo Camerata. Oslo Camerata (etablert 1998) er et Barratt Due Musikkinstitutt i Oslo, under ledelse av Stephan Barratt Due, assistert av Truls Mørk. De har turnert Kanariøyene (1999), Spania med Soon-Mi Chung (2001, 2006), India med Arve Tellefsen (2005) og Brasil med Catharina Chen (2005). Tidligere var navnet brukt på et mindre Trygve Madsen. Trygve Madsen (født 15. februar 1940) er en norsk pianist og komponist, opprinnelig fra Fredrikstad, i dag bosatt rundt Lørenskog. Han er utdannet under Egil Hovland og Ivar Johnsen, samt ved Musikkhøgskolen i Wien (1969–71). Madsen har komponert mye, deriblant femti romanser og festsangen "Salvador Dali – et symfonisk portrett". Utover tre symfonier har han sammen med Jon Bing laget den kritikerforkastede operaen "Circus Terra" (1987), bestilt av Bjørn Simensen ved Den Norske Opera, fremført én gang ved Ultimafestivalen 2002. Madsen liker å spille jazz-piano og store deler av hans produksjon er utgitt på Musikk-Husets forlag A/S. Erich Haenisch. Erich Haenisch (født 27. august 1880 i Berlin i Tyskland; død 21. desember 1966 i Stuttgart) var en tysk sinolog, mongolist og mandsjurist. Han var en av Wilhelm Grubes elever. Fra 1913 underviste han ved Humboldt-Universität zu Berlin; i 1925 underviste hun ved Universität Göttingen, men skiftet samme år til Universität Leipzig. Fra 1932 vendte han tilbake som professor for sinologi til Berlin. Parallelt var han årene 1927-1951 professor for østasiatisk kultur og språkvitenskap i München. Hans «"Lehrgang der" [sogenannten] "klassischen chinesischen Schriftsprache"» var lenge det retningsgivende læreverk innen det tyske språkområde. Et pionerarbeid er en oversettelse og utlegning av "Geheimen Geschichte der Mongolen: aus einer mongolischen Niederschrift des Jahres 1240 von der Insel Kode'e im Keluren-Fluss" (2., verb. Aufl. Leipzig 1948). I 1937 hadde Haenisch redigert originalteksten, "Manghol un niuca tobca'an", og i 1939 fulgte han opp med en ordbok for verket. Haenisch ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Sogn skole. Sogn skole er en spesialskole tilknyttet "Klinikk for psykisk helse – barn og ungdom", og skolen tar hovedsakelig imot elever fra avdelingene tilknyttet klinikken. Elevene på skolen går i hovedsak på ungdomsskolen, men skolen kan i enkelte tilfeller også tilby undervisning på videregående nivå. Sogn skole inngår i et skolekompleks som sammen med Svebu skole og Sognsvann skole utgjør Nordre Aker skole. Klinikk for psykisk helse – barn og unge er underlagt Oslo Universitetssykehus – Ullevål, men Sogn skole er underlagt Utdanningsetaten i Oslo som eier skolen. Skoletilbudet. Alle elevene får tildelt en kontaktlærerer som sammen med eleven har ansvaret for å utarbeide en "Individuell utviklingsplan" (IUP). Det blir forløpende vurdert om den enekelte elev skal undervises enkeltvis eller i små grupper, og læreren samarbeider tett med avdelingene på klinikken og av og til også med annet behandlingsapparat for å kunne tilby tilrettelagt undervisning. Fagtilbudet. Skolen kan tilby alle fag på ungdomsskolenivå og vanligvis de fleste fellesfagene i videregående opplæring, men vanligvis velger elevene i samarbeid med kontaktlærer hvilke fag eleven skal ta. Det betyr i praksis at elevene som oftest får et lavere timeantall enn det læreplanene i de ulike fagene fastsetter at elevene skal ha. I den forbindelse foreslår skolen av og til å utvide grunnskoleløpet i ett til to år, slik at den enkelte elev skal få et godt nok læringsutbytte til å kunne starte på videre utdannelse. Antispila. "Antispila" spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien bladhullmøll (Heliozelidae). Én art, "Antispila metallella", er funnet i Norge men er trolig utdødd i dag. Utseende. Små (vingespenn 5 – 9 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke møll. Antennene er trådformede, rundt halvparten så lange som forvingen. De artene som finnes i Norden er bronseglinsende brunlige med metalliske flekker og tverrbånd på forvingen. Levevis. Hunnene legger egg på ulike busker og løvtrær. Begge artene som forekommer i Norden, har larver som lever på bladene av kornell ("Cornus" spp.). Larven lager en flekkmine i bladet, når den er utvokst, skjærer den ut et ovalt bladstykke som den bruker til å lage seg et hylster, og firer seg ned på bakken. Larven etterlater dermed et karakteristisk, ovalt hull i bladet ved siden av den tomme minen. De voksne sommerfuglene flyr om dagen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Nord-Amerika, Europa og det nordlige Asia, dessuten forekommer den i det sørlige Afrika og på Madagaskar. George Kennedy (sinolog). George Alexander Kennedy (født 17. mai 1901 i Moganshan 莫干山 i prefekturet Huzhou i provinsen Zhejiang i Kina; død 15. august 1960 i San Francisco i USA) var en amerikansk sinolog. Levned. Kennedy var sønn av misjonærekteparet Alexander og Ada Kennedy. Etter ar faren og hennes bror Fred døde, forlot han Kina i 1918 og fortsatte sin utdannelse ved Wooster College. Mellom 1922 og 1925 studerte han teologi, først ved Western Theological Seminary og senere ved Union Theological Seminary i New York City. Under denne perioden ble han kjent med Luther Carrington Goodrich. Etter at Kennedy i 1926 vendte tilbake til Kina og virket noen år som engelsk- og kinesisklærer i Shanghai, begynte han i 1932 sitt sinologistudium i Berlin under Erich Haenisch. I 1937 ble Kennedy promovert til doktor med et arbeid om tilståelsers rolle i kinesisk rettspleie. Kennedy arbeidet det første året etter hjemkomsten til USA som assistent under Arthur W. Hummel sr. i asiaavdelingen av Library of Congress og skrev i 1934-1935 i alt 72 bidrag til Hummels biografiske ordbok til Qing-dynastiet. Fra 1935 virket Kennedy i forskjellige funksjoner ved Yale University. George Kennedy. Med George Kennedy kan det siktes til Fredrik Fällman. Fredrik Fällman (kinesisk navn 杨富雷 pinyin: "Yáng Fùléi"; født 1970) er en svensk fil.dr. i sinologi og forsker ved Kungliga Vitterhetsakademien, med virke ved Stockholms universitet. Fällman arbeider primært med kristendommen og dens rolle i dagens Kina men også kristendommens historie i Kina. Han har særlig interessert seg for kinesiske intellektuelle og deres trosoppfatninger, og har skrevet en bok om fenomenet «kulturkristne». Han har også interessert seg for islam i Kina, den såkalte navneskolen og filosofen Gongsun Longzi men også bildet av Kina i Vest og vice versa. I årene 2005-2006 var Fällman koordinator for Nordiska Konfuciusinstitutet i Stockholm. Årene 2004-2006 arbeidet han også som Asiasekretær i Svenska Missionskyrkan. Fällman har også vært sjefredaktør for tidsskriftet Orientaliska Studier 2001-2008 og samtidig ordførrt for Föreningen för orientaliska studier. Fredrik Fällman er siden 2008 Research Fellow ved Renmin University of China i Beijing. Navneskolen. Navneskolen eller sofistene, dialektikerne, logikerne (kinesisk: 名家, pinyin: "mingjia"), er navnet på en av de såkalte hundre skoler som under den senere del av Zhou-dynastiet/De stridende staters tid kappedes om de kinesiske fyrsters gunst. Skolen fokuserte på den logiske delen av moismen, en skole grunnlagt av Mozi. Den mest kjente eksponenten for navneskolen er verket "Gongsun Longzi". Gongfu-te. a>, vender om de små tekoppene. Oppdekket for teseremonien, på taiwanesisk manér Gongfu-cha, (kinesisk: 功夫茶, pinyin: "gōngfū chá"), også kalt "kinesisk teseremoni", er en forfinet og mildt ritualisert måte å drikke te på som i Kina har historisk utgangspunkt i Chaozhou- og minnankultur, og fremst praktiseres i provinsene Fujian og Guangdong, men også er kjent i Hongkong, Taiwan og Singapore. Den inngår i den ærverdige tekultur som Lu Yu (728-804) beskrev i "Teklassikeren". Et kjennetegn er at man benytter større mengde te men istedet lar teen trekke i kortere tid enn ved vanlig brygging. Dette kan synes uøkonomisk, men benyttes te av høy kvalitet kan tebladene benyttes flere ganger. Karakteren på teen endres for hver gang den brygges. Det kinesiske navnets «kung fu» (gongfu) har ingen ting annet med kampsporten kung fu å gjøre enn at begge deler fordrer dyktighet («gongfu»). Til forskjell fra den betydelig mer ritualiserte japanske teseremonien, "chanoyu", er den kinesiske vanligvis en uformell tilstelning som i sine minst utstuderte stunder helt enkelt er et spesielt vis å tilberede te på. Den vanligst benyttede teen er den lett oksiderte mørkegrønne til brunlige oolong fra Fujian, og de fleste foretrekker enkle små yixingkanner i leire fra byfylket Yixing sør i provinsen Jiangsu. Forskerspiren. Forskerspiren er ett av hovedområdene i skolefaget Naturfag. Det er det eneste hovedområdet som er med i alle årstrinn på grunnskolen, samt i Vg1 på videregående skole. Maskiner i Nirvana. "Maskiner i Nirvana" er rockebandet Raga Rockers' andre studioalbum, og ble utgitt i 1985. Reform 97. Reform 97 var en grunnskolereform som ble iverksatt av regjeringen Brundtland III i skoleåret 1997–1998. Skolestart for seksåringer, tiårig skolegang og et nytt læreplanverk var sentrale momenter i denne reformen. I det nye læreplanverket ble det vektlagt at foreldrene hadde hovedansvaret for oppdragelsen, og at skolen skulle bistå foreldrene i barnas utvikling. Heliozela. "Heliozela" spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien bladhullmøll (Heliozelidae). Tre arter er funnet i Norge. Det er gjort få funn, men disse små møllene blir lett oversett og er trolig vanligere enn tallet på funn skulle tyde på. Utseende. Små (vingespenn 5 – 7 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke, mørke møll. Antennene er trådformede, rundt halvparten så lange som forvingen. De artene som finnes i Norden er mørkt brunlige eller gråaktige, ofte med små, lyse flekker på forvingen. Levevis. Hunnene legger egg på ulike løvtrær. De artene som forekommer i Norge, har larver på henholdsvis eik ("Heliozela sericiella"), or ("Heliozela resplendella") og bjørk ("Heliozela hammoniella"). Larven lager en gangmine i bladet, ofte i eller langs midtnerven, når den er utvokst, skjærer den ut et ovalt bladstykke som den bruker til å lage seg et hylster, og firer seg ned på bakken. Larven etterlater dermed et karakteristisk, ovalt hull i bladet ved siden av den tomme minen. De voksne sommerfuglene flyr om dagen. Utbredelse. Slekten er utbredt over det meste av Jorda, men hovedtyngden av artene lever i Australia. Varme dager. "Varme dager" er rockebandet Raga Rockers' tredje studioalbum, og ble utgitt i 1986. FLK «Svend Foyn» (1931). FLK «Svend Foyn» var et flytende hvalkokeri, bygget i 1931 for Hvalfangerselskapet Sydhavet A/S (Johan Rasmussen & Co, Sandefjord) til erstatning for FLK «Svend Foyn I». Den første sesongen, 1931/32, lå «Svend Foyn» og resten av den norske hvalfangstflåten i opplag på grunn av lave priser på hvalolje. I 1932 ble kokeriet solgt til "Star Whaling Co Ltd" ("St Helier Shipowners Ltd") i London, der Tønsbergs Hvalfangeri var hovedaksjonær. «Svend Foyn» hadde åtte fangstsesonger i Sørishavet før andre verdenskrig. I august 1940 overtok Chr. Salvesen som driftselskap, men «Svend Foyn» ble aldri satt inn i fangst igjen. I mai 1941 ble skipet tilbakelevert eierne og satt i tankfart. Under seiling fra New York til Liverpool ble hun 7. oktober 1941 angrepet av en tysk ubåt sør for Island. Hun var imidlertid i stand til å søke havn i Reykjavik, og gikk senere til Liverpool og Birkenhead for reparasjon. 30 personer omkom i angrepet. Under en konvoi fra New York til Liverpool kolliderte hun 19. mars 1943 med isfjell sør for Grønland og sank to dager senere. 152 personer ble berget, mens 195 omkom. Hun er oppkalt etter Svend Foyn, grunnleggeren av den moderne hvalfangst. Viserguttsykkel. En variant av viserguttsykkelen med lastekasse mellom syklisten og forhjulet. Viserguttsykkel er en sykkeltype som tidligere ble brukt til varetransport, spesielt i byområder. Viserguttsyklene hadde et mindre forhjul enn andre sykler, lastekasse over forhjulet, eventuelt også over bakhjulet og solide støtteben ved parkering. De kunne også være utført som trehjulssykkel med to forhjul og lastekasse mellom dem. Visergutter kunne være ansatt i bakerier, vaskerier, dagligvarebutikker, bokhandel, apoteker eller andre typer bedrifter som transporterte varer til sine kunder, hentet varer, hentet og leverte post o.l. Også motorsykler med tre hjul og lastekasse mellom bakhjulene ble brukt til varetransport. De krevde førerkort for motorsykkel og ble brukt av eldre arbeidstakere. Juan Fuenmayor. Juan Fuenmayor (født 5. september 1979 i Maracaibo) er en venezuelansk fotballspiller, som spiller for Deportivo Anzoátegui. Han er forsvarspiller, og spilte frem til sommeren 2010 i den norske klubben Vålerenga. Fuenmayor kom til Vålerenga fra klubben Zulia i 2009. Han har tidligere spilt for Unión Atlético Maracaibo. Han hadde kontrakt med Vålerenga frem til sommeren 2010. 30. juni 2010 ble det klart at Vålerenga ikke kom til å forlenge med Fuenmayor. I begynnelsen av juli trente han med ODD Grenland Fuenmayor er, og debuterte på landslaget i 2005. Mario Roberto Martínez. Mario Roberto Martínez (født 30. juli 1989) er en honduransk‌ fotballspiller. Han er midtbanespiller, og spiller for den belgiske klubben RSC Anderlecht. Han har tidligere spilt for Vålerenga. Martínez kom til VIF i mars 2009, på en låneavtale som løp ut i utgangen av november samme år. Vålerenga hadde opsjon på kjøp. Han forlot imidlertid klubben til fordel for Anderlecht. Martínez har representert Honduras på flere aldersbestemte nivåer, og er blant annet visekaptein for Honduras sitt U20-landslag som har kvalifisert seg for U20-VM i Egypt i 2009. Trine Lie Larsen. Trine Synøve Lie Larsen (født 23. november 1976) er en norsk politiker. Hun var politisk rådgiver i Kultur- og kirkedepartementet fra 2006-2009. Fra 2004 til 2006 var hun generalsekretær i Arbeidernes ungdomsfylking. Hun er utdannet marinbiolog ved Universitetet i Oslo (cand.scient.). Länsväg 1050. Länsväg O 1050 er en svensk tertiærvei som går mellom den norsk-svenske grensen ved Tyslingmo og Håve i Strömstad. Veiens lengde er 6,7 km. Stuart Baxter. Stuart Baxter (født 16. august 1953 i Birmingham, Storbritannia) er en tidligere engelsk fotballspiller som etter at han la opp som aktiv, har hatt en rekke oppdrag som fotballtrener. Han er fra 2007 landslagstrener for Finland og forlenget i 2009 kontrakten til 2012. Karriere som spiller. Baxter startet som profesjonell fotballspiller i Preston North End FC i 1971 hvor han var i fire år og spilte 41 kamper. Deretter hadde han et år i Dundee United uten å få kamper på førstelaget. Han flyttet derfor til Stockport County. Siden spilte han for Helsingborgs IF i Sverige i 1981, for South Melbourne FC i 1982, for San Diego Sockers i 1983 før han avsluttet karrieren som aktiv i Örebro SK året etter. Karriere som trener. I Örebro fikk han sitt første treneroppdrag i 1985 som trener for juniorlaget til klubben. Året etter ble han trener for Skarp IF. Han ble der bare et år, for i 1987 fikk han trenerjobben i portugisiske Vitória FC. Fra 1988 var han trener for Halmstads BK i tre år. Deretter fikk han fem år i Japan, først for Sanfrecce Hiroshima, deretter for Vissel Kobe. Fra 1998 til 2000 trente han AIK. De vant Allsvenskan i 1998 under hans ledelse, og året etter deltok de i Mesterligaen. I 2001 trente han FC Lyn Oslo, men det ble med det ene året, for året etter fikk han ansvaret for Englands U-19-landslag. Etter to år der ble han manager for Sør-Afrika, men han sluttet der og reiste tilbake til Vissel Kobe da Sør-Afrikas landslag ikke klarte å kvalifisere seg for VM i fotball 2006. I 2006 var han tilbake i Helsingborgs IF og ledet laget i UEFA-cupen. Palisadoes. Plumb Point Lighthouse ligger på Palisadoes Palisadoes er en sandbanke utenfor Kingston, Jamaica. Den Norman Manley International Airport og den gamle havnebyen Port Royal ligger på sandbanken. Hamstring. Hamstring (avledet og lånt fra tysk "«Hamstern»" under første verdenskrig) betyr å samle eller kjøpe inn unormalt store mengder varer som man forventer det blir mangel på, eller der man forventer en stor prisøkning. Under oljekrisen på 1970-tallet ble det foretatt hamstring av drivstoff og olje, i forbindelse med at det ble varslet rasjonering av disse varene. Ordet blir også brukt ved beskrivelse av enkelte dyrs innsamling av forråd av mat for vinteren "(f.eks. gnagere som ekorn og rotter)". Hamsterens vane med å samle frø og annen mat i sine kinnposer har gitt dette dyret sitt navn. Hamstring har i de senere år også fått en ny betydning. Det engelske begrepet "ham string" er gått inn i vårt ordforråd som betegnelse på de tre lårmusklene Semitendinosus, Semimembranosus og Biceps femoris. En overbelastning av disse resulterer ofte i en "hamstringskade". Svein Arild Berntsen. Lund kommunevåpen tegnet av Svein Arild Berntsen Svein Arild Berntsen (født 29. desember 1950 i Stavanger) er en norsk maler, musiker og kunstformidler. Berntsen gjennomgikk forskole for tegnere ved Stavanger Yrkeskole i 1968-69 og tok deretter utdanning som reklametegner med kaligrafilære (1969–71). I 1972-73 arbeidet han som faglærer i kunst og håndtverk på Statens lærerskole i forming på Notodden. Siden 1974 har han vært profesjonell kunstner og kunstformidler. Han debuterte i 1977 på Unge Kunstneres Samfund i Oslo. Bildene til Berntsen har ofte motiv fra natur, dans og musikk. Ofte er et musikkinstrument lagt inn i motivet. I 1983 tegnet han kommunevåpnet til Lund kommune. Våpnet består av tre eikenøtter, som symboliserer de tre sentrale stedene i kommunen, Hovsherad, Ualand/Heskestad og Moi. Badeanlegget «Polarbadet» på Bardufoss har et av Troms-fylkets største veggdekorasjoner, laget av Alvin Jensvold og Svein Arild Berntsen. Flere kirkebygg har kunstverk av Berntsen, blant annet bymisjonskapellet i Tromsø, der altertavla er malt av kunstneren. I 2009 var Svein Arild Berntsen festivalkunstner på Varangerfestivalen. I 2010 var han såkalt VU-kunstner under Vinterfestuka i Narvik. I tillegg til kunstvirksomheten har Berntsen vært en aktiv bluesmusiker, først med gruppen «Karva blues», deretter med «Pappa Svein bluesband». Berntsen er vokalist og trakterer munnspillet. På Trygve Hoffs album «Rækved og lørveblues», utgitt i 1980, spilte han munnspill. Berntsen er nå bosatt i Vangsvik på Senja. Utstillinger. Berntsen har også deltatt på Vestlandsutstillingen, Nord-Norsken og Høstutstillingen. Länsväg 164. Länsväg 164 er en svensk vei, som går mellom Strömstad og Åmål. Veiens lengde er rundt 116 km. Unga Sjálvstýri. Unga Sjálvstýri (USJ) er ungdomsorganisasjonen til det sosialliberale partiet på Færøyene, Sjálvstýrisflokkurin. I likhet med moderpartiet er Unga Sjálvstýris fremste mål at Færøyene skal bli en selvstendig stat. Politisk kan Unga Sjálvstýri sammenlignes med norske Unge Venstre. Nåværende formann er Dávur í Dali fra Torshavn. Katastrofer i petroleumsvirksomheten. Katastrofer i petroleumsvirksomheten gir en oversikt over kjente katastrofer i petroleumsvirksomheten til havs. Katastrofer og storulykker. Katastrofer og ulykker har vært en del av hverdag for petroleumsindustrien så lenge en har drevet petroleumsvirksomhet. I tillegg har mange fått skader, de fleste trolig knyttet til mindre arbeidsulykker, støy, bruk av farlige kjemikalier og ved dykkersykdommer. De to hendelsene med de største menneskelige tap er på britisk sokkel den 6. juli 1988 da plattformen eksploderte og 167 mennesker omkom, og 27. mars 1980 da boligplatformen veltet Alexander Kielland med 123 døde. Ulykkene har i ettertid blitt stående som et skrekkscenario for hva som kan skje under offshore produksjon av olje og gass. Vår del av verden har ikke noen bedre ulykkesstatistikk enn andre. I tillegg til dødsfall har en også hatt flere store forurensingskatastrofer, men det er foreløpig ikke dekket. Antall døde har vist en gledelig bedring siden 1980-tallet, men er fortsatt for høyt. Antall døde i storulykker i petroleumsvirksomheten med ti eller flere døde, fordelt på årsak og tidsepoke. Det har vært tre store grupper ulykker knyttet til konstruksjonssvikt, brann og eksplosjoner og helikopterulykker. Grunnlaget for reduksjonen i antall ulykker siden 1980-tallet ligger i et systematisk arbeid for å redusere risikoen både i næringen og hos myndighetene. Samtidig har internasjonal harmonisering medført en standardheving i mange land. Stag D-6 på Alexander L. Kilellnad plattformen der utmattingsbruddet inntraff. Deler en storulykkene på plattform-typer, får en tabellen nedenfor. På verdens basis er det vesentlig flest bunnfaste plattformer (mer enn 10.000), i størrelsesorden 500 oppjekkbare plattformer og i størrelsesorden 200 halvt nedsenkbare plattformer. Antall skip, lektere og helikoptere som deltar i virksomheten er ukjent. Fordelt på antall plattformer har de halvt nedsenkbare plattformer flest døde og flest antall storulykker. Det er spesielt de to ulykkene med Ocean Ranger og Alexander L. Kielland som gjør at statistikken blir så dårlig for halvt nedsenkbare plattformer. Noe av det samme inntrykket får en ved å se på ulykker fra 1990 og framover, men her kommer helikopterne vesentlig dårligere ut enn for hele perioden. En har ikke fått til en bedre sikkerhet på helikopterne, på samme måte som ellers i næringen. Konstruksjonssvikt. Som følge av Alexander Kielland-ulykken ble det gjennomført en rekke tiltak både for denne typen plattform (halvt nedsenkbare) og for andre som innebar krav om utmattingsanalyser, krav om at de skal tåle bortfall av slanke staver og krav til skadestabilitet. Kravene varierer rundt i verden, men er i dag i stor grad samordnet. Ocean Ranger ulykken satte fokus på maritime systemer og på kompetansen til personellet som opererte systemet i en nødsituasjon, og betydningen av trening på nødsituasjoner. Risiko knyttet til marine operasjoner og strukturer gi et betydelig bidrag til den totale risikoen. Den erfarte historiske risiko for marine operasjoner og konstruksjoner er betydelig høyere enn det en normalt får som resultat fra risikoanalyser. Verken komponent- eller systembasert pålitelighetsanalyser av konstruksjoner gir tilstrekkelig beskrivelse av den reelle risikoen. Menneskelige feil er trolig den dominerende årsaken til ulykker knyttet til konstruksjonssvikt. Om en ser på plattformer som er alvorlig skadet eller totalhavarert, er det siden 1990 en sannsynlighet på 35*10-4 pr plattformår for oppjekkbare plattformer. Hendelser knyttet til konstruksjonssvikt er den dominerende årsaken til feilen på oppjekkbare plattformer. Sannsynligheten for svikt er betydelig høyere enn for andre faste konstruksjoner. For lektere og skip knyttet til oljeindustrien på 1990-tallet, har frekvensen for å synke vært vurdert til 9*10-4 per plattformår, men antallet er svært usikkert på grunn av det lave antall hendelser og plattformår. Erfaring med tankskip over hele verden viser at en årlig sannsynlighet for at tankskip over 10.000 dwt skal synke (perioden 1972-1986) er 3*10-4 per tankskip. Odd Tveit har funnet et samlet tap på tankskip over 50.000 brt verden for perioden 1970 til 1990 på 8*10-4 forårsaket av svikt i konstruksjoner, ballast og mekaniske systemer. Brann og eksplosjon. Deepwater Horizon i brann den 21. april 2010. Piper Alpha-ulykken satte fokus på gasslekkasjer. Det foregår et betydelig arbeid både i Norge og Storbritannia for å redusere antall utslipp og for redusere mulighetene for antennelse av gasslekkasjer (tennkildekontroll). Helikopterulykker. Denne gruppen er som for konstruksjonssvikt karakterisert av få hendelser, men med svært alvorlig konsekvenser når det skjer. Det viktigste tiltaket framover er utskifting av eldre helikopter til nyere med større feiltoleranse. Utilsiktede enkeltfeil skal ikke lengre kunne føre til totalhavari. Denne gruppen er den eneste som ikke har noen reell forbedring på ulykkesstatistikken. Oversikt over ulykker. Nedenfor er en oversikt over kjente katastrofer etter 1960 som kan knyttes direkte opp mot aktiviteter i petroleumsvirksomheten til havs. I listen under er det ikke tatt med katastrofer med oljeutslipp. Noter. Petroleumsvirksomhet Miss Marple. Miss Jane Marple er en fiktiv person som opptrer i 12 av Agatha Christies kriminalromaner. Miss Marple er en gammel frøken som opptrer som amatøretterforsker, og ofte klarer å løse mysterier bedre enn politiet. Hun refererer stadig til "«The human being»" (mennesket /menneskenaturen). Hun bor i, en typisk gammeldags engelsk landsby. Flere av bøkene foregår der. Hun har blitt spilt av Margaret Rutherford, Angela Lansbury, Dulcie Gray, Helen Hayes, Joan Hickson, Geraldine McEwan og Julia McKenzie på film og fjernsyn, og er en av Agatha Christies mest kjente figurer. Den første gangen hun kom på trykk var i nr. 350 av ' i desember 1927 med den første publisering av novellen ' som senere ble første kapittelet i ' (1932). Hennes første opptreden i en roman var i ' i 1930. Novellesamlinger. Miss Marple opptrer også i novellen "Greenshaw's Folly", som tradisjonelt inkluderes i Poirot-samlingen "The Adventure of the Christmas Pudding" fra 1960. Hun er hovedperson i fire av novellene i samlingen "Three Blind Mice and Other Stories" fra 1950: "Strange Jest", "Tape-Measure Murder", "The Case of the Caretaker", og "The Case of the Perfect Maid". Stian Mosefinn Jacobsen. Stian Jacobsen er en norsk forfatter og finansjournalist født 13. september 1972, som siden 1998 har jobbet i HegnarOnline. Han har skrevet bøkene "«Norges beste investorer»", "«Norge beste gründere»", "«Maten og kjærligheten»" og "«Eiendomsskolen»". Bøkene er gitt ut på forlaget til Trygve Hegnar, bortsett fra "«Maten og kjærligheten»" som er gitt ut på Schibsted Forlag. Stian Jacobsen er opprinnelig fra Odda, men vokste opp i Stavern i Vestfold. Han bor nå på Grünerløkka i Oslo. Blaff. "Blaff" er rockebandet Raga Rockers femte studioalbum, og ble utgitt på Sonet Grammofon i 1989. Albumet lå i fire uker på VG-lista, med en sjuendeplass som beste plassering. Sentrum (politikk). Sentrum betegner i politisk forstand de partier, organisasjoner og personer som verken plasserer seg til høyre eller venstre i politikken, men ofte havner midt i mellom dem som et kompromiss av begge fløyer. Av de store partiene i Norge regnes Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet for å tilhøre sentrum. «Sentrisme» er da de politiske idealer som søker en middelgrunn mellom ulike ekstreme posisjoner. Oftest vil man tenke seg dette i forhold til den tradisjonelle venstre-dimensjonen. Historisk bakgrunn. Den klassiske inndelingen mellom høyre og venstre stammer fra den franske revolusjon da kong Ludvig XVI i 1789 innkalte den franske nasjonalforsamlingen, eller stenderforsamlingen. Kongen plasserte her sine konservative støttespillere til høyre for seg og de liberale og revolusjonære til venstre. Den politiske liberalismen var derfor fra begynnelsen av den klassiske venstresiden, mens høyresiden var de konservative som ville bevare det bestående systemet. Etter sosialismens fremvekst kom de politiske liberalistene i et politisk vakuum. Liberalistene hadde tidligere, i likhet med sosialistene, ønsket samfunnsendringer, men sistnevnte gikk mye lenger i å ville forandre samfunnet. Liberalistene kom derfor selv i forsvarsposisjon for det bestående samfunnet og havnet derfor imellom de konservative og sosialistene. Etter hvert kom også liberalistene i strid med seg selv etter hvert som den økonomiske liberalismen så dagens lys. Mange av de klassiske liberalistene var skeptiske til de sosiale forskjellene frislepp av markedskrefter skapte og mente derfor staten måtte regulere markedet og skape et nettverk som fanget opp de som falt utenfor i et økonomisk liberalistisk system. Disse ble etter hvert kalt sosialliberalister. Politiske fellestrekk. Sentrum i politikken har aldri blitt klart definert og det er derfor vanskelig å definere hva sentrumpolitikk egentlig er. Dessuten varierer det også fra land til land og parti til parti hva sentrumspolitikk faktisk er. Sentrumspartier profilerer seg ofte som en «tredje vei» som alternativ til venstresiden og høyresiden. I det store og det hele er sentrum et kompromiss som etter eget syn tar det beste fra høyre og venstre i politikken. Skal man likevel si noe vektlegger sentrum som oftest, i likhet med venstresiden, også at staten skal ha en aktiv rolle i både marked og i velferdstjenester for å unngå store sosiale forskjeller. Men sentrum sier seg også enig med høyresiden i at markedsøkonomien er en bærebjelke for at økonomien skal fungere. Sentrumspartiene lander derfor gjerne på en blandingsøkonomisk modell, men at staten likevel ikke skal være så aktiv som sosialdemokratene ønsker. Utover dette er det vanskelig å finne flere absolutte kjennetegn på sentrumspolitikk. For eksempel kan et sentrumsparti være svært verdikonservativt (som for eksempel Kristelig Folkeparti i Norge), mens andre kan være veldig liberale (som for eksempel Venstre i Norge). Ideologier. Ikke mange ideologier regner seg selv for å tilhøre sentrum i politikken, men sosialliberalismen plasseres som regel her. I Norge regner kristendemokratiet seg som en sentrumsretning, men i andre europeiske land blir denne ideologien oftest tilregnet høyresiden. Unga Tjóðveldið. Unga Tjóðveldið (UT, "Den unge republikk") er ungdomsorganisasjonen til Tjóðveldi, et venstreorientert selvstendighetsparti på Færøyene. Organisasjonen ble reetablert i 1998 etter å ha ligget i dvale i nesten 10 år. Unga Tjóðveldiðs nåværende leder er Jógvan Arnason Djurhuus, som ble valgt ved landsmøtet 26. februar 2011 i Tórshavn. Unga Tjóðveldið har lokallag i alle de tidligere syv valgdistriktene. Länsväg 2206. Länsväg O 2206 er en svensk sekundærvei som går mellom den norsk-svenske grensen ved Alingmoen og Bengtsfors. Veiens lengde er rundt 40 km. Epichnopterix plumella. "Epichnopterix plumella" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er ikke funnet i Norge, men er forholdsvis vanlig i Sønderjylland i Danmark. Som hos amnge andre sekkspinnere er hunnen vingeløs og larvelignende. Whittleia retiella. "Whittleia retiella" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er ikke funnet i Norge, men er forholdsvis vanlig i Vestjylland i Danmark og finnes dessuten på én lokalitet i Halland i Sverige. Som hos mange andre sekkspinnere er hunnen vingeløs og larvelignende. Hannen kjennes lett på de grå- og hvitmønstrede vingene. Utseende. Hannen er en liten (vingespenn 7,5-8,5 millimeter), spinkel sekkspinner med grovt fjærformede antenner og vinger som er hvite med grått nettmønster. Hunnen er 4-4,5 millimeter lang, gulbrun, latrvelignende helt uten antenner og bein. Larvesekken er 5-6 millimeter lang, dekket med langsgående stråbiter. Levevis. Arten lever på fuktige, åpne steder ved kysten. Larven spiser saltgras og andre grasarter. Hannene flyr om dagen i mai-juni. Fredrik Berglund. Fredrik Berglund (født 21. mars 1979) er en tidligere svensk fotballspiller. I 2009 var han utlånt til den norske eliteserieklubben Stabæk. Han spilte vanligvis spiss. Berglund er kjent for sin fart og ble regnet som en bakromsspiss. Tidlige år. Berglund startet sin profesjonelle karriere hos IF Elfsborg og var en nøkkelspiller sammen med Anders Svensson og Tobias Linderoth, og de tre fikk tilnavnet «The Headband Gang». I 2000-sesongen ble han toppskårer i den svenske ligaen og han tiltrakk seg utenlandsk interesser og signerte etterhvert for den nederlandske klubben Roda JC for en sum på 750.000 EUR. Norske Stabæk var også interessert i å signere svensken, men svensken ville heller ut i Europa. Roda JC. Berglund hadde et vanskelig opphold i Nederland, og etter 1,5 år ble han sendt på utlån tilbake til Sverige og IF Elfsborg. Han returnerte til Nederland for slutten av 2003-2004 sesongen og spilte noen få kamper. Danmark. Våren 2004 gikk han til det danske laget Esbjerg fB som betalte en rekordhøy overgangssum på 150.000 EUR for spissen. Berglund debuterte for Esbjerg den 14. mars 2004 i en bortekamp mot Brøndby IF. Berglund skåret to mål, og hadde tre målgivende i en knusende 6-1 seier. Berglund spilte 2,5 år i Esbjerg før han ble solgt til det danske storlaget F.C. København sommeren 2006. Han spilte bare en sesong i klubben, og rakk 52 kamper (Liga, cup, Royal League og Mesterligaen) med 18 mål. Han spilte igjen sammen med tidligere lagkamerat Tobias Linderoth. Den 26. november 2006 slo han Erik Bo Andersens rekord for raskeste 50 skårede mål i den danske Superligaen. Andersen brukte 97 kamper på å skåre 50 mål, men Berglund kunne, med et mål mot Randers FC, skåre sitt mål nr. 50 etter 93 kamper. Våren 2007 kjøpte så klubben den Brasilanske spissen Ailton Almeida som dyttet Berglund ut av førstelaget, og da F.C. København sommeren 2007 signerte landslagsspilleren Morten Nordstrand, befant Berglund seg som fjerde eller femte valg for en av de to plassene som spiss. Bare et par dager etter at Nordstrand kom til klubben, dro Berglund tilbake til Sverige og signerte igjen for Elfsborg, til en overgangssum på 4,9 millioner DKK, 750.000 EUR. Elfsborg. Berglund spilte sin første kamp igjen for Elfsborg den 12. juli 2007 da han kom innpå som innbytter i en 2-0 seier hjemme mot AIK. Foran sesongen 2009 mistet Berglund litt av motivasjonen, og uttalte at han fryktet å få lite spilletid. Stabæk. Den 31. mars 2009, bare ti minutter før utløpet av det norske overgangsvinduet, annonserte de regjerende norske seriemesterene fra 2008, Stabæk at de hadde signerte Fredrik ut sesongen 2009. Stabæks trener Janne Jönsson tok kontakt med Berglund etter at Daniel Nannskog fikk nyss om at at Fredrik Berglund kunne være på vei vekk fra Elfsborg, under en landslagssamling. Landslagsspill. Fredrik Berglund har spilt tolv landslagskamper for Sverige og har skåret to mål. Han fikk sin debut med landslaget den 10. februar 2001 i en vennskapskamp mot Thailand. Diplodoma laichartingella. "Diplodoma laichartingella" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt i Sør-Norge og dessuten i Vest-Finnmark. Denne arten skiller seg fra de fleste sekkspinnere ved at begge kjønn har vinger og at hannens antenner er trådformede. I kroppsformen kan den minne om en knoppmøll (Prodoxidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 10-15 millimeter), noe bredvinget, brun møll med hvite flekker på vingene. Antennene er tynne, trådformede og omtrent halvparten så lange som forvingene. Hodet er "rufsete" kledt med brungule hår. Kroppen og forvingene er sjokoladebrune, forvingen med tallrike, små hvite flekker. Bakvingen er brunsvart med lysere skjell ved roten. I motsetning til mange andre sekkspinnere har begge kjønn vinger. Larven utvikler seg inne i en larvesekk som er ca. 1 centimeter lang og 4-5 millimeter bred, og er dobbel, med en indre, hard sekk som er trekantet i tverrsnitt og en ytre, løs sekk som er kledt med insektrester, sandkorn og annet materiale som gir kamuflasje. Levevis. Denne arten kan finnes i skog men også i mer åpne habitater. Larven lever på trestammer eller på bakken der den eter mest lav og alger, men trolig også døde insekter. Larveutviklingen tar to eller tre år. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni-juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og det sørlige Sibir. I Norge er den funnet spredt i Sør-Norge og dessuten i Vest-Finnmark. Ivan Hedqvist. Ivan Hedqvist (født "Carl Ivan Engelbert Hedqvist" 8. juni 1880 i Gottröra, Stockholms län død 23. august 1935 i Mörby lasarett, Stockholm), var en svensk skuespiller og regissør. Hedqvist var først engasjert ved ulike teater i Helsingfors og Göteborg, før han ble engasjert ved Svenska Teatern i Stockholm 1906-09 og 1922-25. Han var også engasjert ved Dramaten 1909-19 og 1927-32. Hedqvist framførte Alfred Tennysons dikt "Nyårsklockan" på Skansen ved nyttårsfeiringen i 1917. Élisabeth Jacquet de La Guerre. Élisabeth Claude Jacquet de La Guerre (pikenavn Élisabeth Jacquet, født 17. mars 1665 i Paris, død 27. juni 1729 samme sted) var en fransk komponist og cembalist. Élisabeth Jacquet var datter av en cembalobygger, og en populær konsertcembalist allerede som barn. 15 år gammel ble hun engasjert av Ludvig 14., som også støttet henne finansielt og hjalp til å få hennes verk oppført. I 1684 giftet hun seg med organisten Marin de la Guerre. Élisabeth Jacquet de La Guerre regnes som den eneste etablerte kvinnelige komponist i barokktiden. Narycia duplicella. "Narycia duplicella" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Denne arten skiller seg fra de fleste sekkspinnere ved at begge kjønn har vinger og at hannens antenner er trådformede. I kroppsformen kan den minne om en knoppmøll (Prodoxidae). Utseende. En liten (vingespenn 7-11 millimeter), tettbygd, svart og hvit sekkspinner. Hunnen er noe kraftigere bygd enn hannen, med kortere vinger og antenner, men er fortsatt flygedyktig. Antennene er tynne og trådformede, litt over halvparten så lange som forvingene hos hannen og noe under halvparten så lange hos hunnen. Hodet, kroppen og forvingens grunnfarge er gråsvart. Forvingen har to smale, hvite, litt uregelmessige tverrbånd som ofte er avbrutt i midten. Bakvingene er mørkgrå. Larven lever i en pæreformet larvesekk som ofte er grønnfarget fra algene den lever av. Levevis. Arten kan forekomme både i skog og i mer åpne habitater, men er ikke vanlig. Larvene gnager lav og alger fra trestammer, bergvegger, stolper og andre overflater. Utviklingen tar to år. De voksne sommerfuglene er aktive om natten i juni, og hviler om dagen. Utbredelse. Den er utbredt i Europa. I Norge har arten først blitt oppdaget ganske nylig, så langt er den funnet i Østfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Den ble vurdert som Nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2010. Dahlica triquetrella. "Dahlica triquetrella" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er hittil ikke funnet i Norge, men utbredelsen i Sverige burde tilsi at den finnes her i landet også. I Norden formerer denne arten seg parthenogenetisk, og man har bare funnet de larvelignende hunnene. Kevin Phillips. Kevin Mark Phillips (født 25. juli 1973 Hitchin i Hertfordshire i England) er en engelsk fotballspiller som i dag spiller for Blackpool. Han ble toppscorer i Premier League i sesongen 99/00, da han spilte for Sunderland. Denne sesongen fant han veien til nettmaskene hele 30 ganger, og vant også den europeiske «gyldne støvel» det året. Hans gode prestasjoner i Sunderland førte til tillit på det engelske landslaget. Her slet han mer med effektiviteten og fant ikke veien til nettmaskene på sine 8 kamper. Dahlica lichenella. "Dahlica lichenella" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er hittil ikke funnet i Norge, men forekommer i Danmark og det sørligste Sverige og Finland. I Norden formerer denne arten seg parthenogenetisk, og man har bare funnet de larvelignende hunnene. Arr idéhistorisk tidsskrift. Arr er Norges eneste idéhistoriske tidsskrift. Tidsskriftet er utgitt uavhengig av institusjons- og forlagsinteresser siden første nummer kom i 1989. "Arr" kommer ut med fire nummer i året med et opplag på over 1600. Tidsskriftet lager temanumre om sentrale kulturelle og politiske fenomener, slik som ære, straff, vennskap, mat og dommedag. I tillegg inneholder hvert nummer artikler utenom tema, debattsider, bokessays og -anmeldelser. Arr-numrene er vanligvis på mellom 120 og 180 sider og illustrert. "Arr" er på nivå 1 på Universitets- og høgskolerådets liste over tellende publikasjonskanaler. "Arr" er også inkludert i Kulturrådets innkjøpsordning for tidsskrift for perioden 2009-2011. 10. september. 10. september er den 253. dagen i året og den 254. i skuddår. Det er 112 dager igjen av året. Historie. Det fjerde slaget ved Kawanakajima i 1561. Dahlica lazuri. "Dahlica lazuri" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt over hele Norge, og er en av de vanligste sekkspinnerne. Hunnen er larvelignende, mens hannen ser ut mer som en vanlig sommerfugl. Utseende. Hannen er en liten til middelsstor (vingespenn 11-15 millimeter), nokså spinkel sekkspinner med tynt skjellkledte vinger. Antennene er trådformede og rundt halvparten så lange som forvingene. Hodet og kroppen er ganske slanke, gråsvarte. Forvingen er forholdsvis stor, grå med ganske tynn skjellkledning, bakvingen er lysgrå. Hunnen er mørkbrun, fet og larvelignende, men med velutviklede antenner, fasettøyne og bein. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike miljøer men er vanligst i skog og på fuktige enger. Larven, som omgir seg med en larvesekk av silke kledt med sandkorn, eter mest moser men også lav og alger. Larveutviklingen er trolig oftest ett-årig men kan ta to år. De voksne sommerfuglene er aktive i april-mai. Utbredelse. Arten er kjent fra Norden, Baltikum og Mellom-Europa. I Norge er den en av de vanligste sekkspinnerne og er funnet spredt over hele landet, men den er trolig noe oversett på grunn av den tidlige flygetiden. Länsväg 172. Länsväg 172 er en svensk vei, som går mellom Arvika og Uddevalla. Veiens lengde er rundt 199 km. Rock'n'Roll Party. "Rock'n'Roll Party" er rockebandet Raga Rockers sjette studioalbum, og ble utgitt på Sonet Grammofon i 1990. Albumet lå i fem uker på VG-lista, med en sjuendeplass som beste plassering. Sporliste. All tekst og musikk er skrevet av Michael Krohn, unntatt «AR2». Lu Yu. Lu Yu (kinesisk: 陸羽; pinyin: "Lù Yǔ"; født 733 i Tianmen i Hubei i Kina, død 804) var en poet og forfatter fra Kina. Mest kjent er han for sitt bidrag til kinesisk tekultur ved å publisere kinesisk histories første verk om te, "Chajing". Han ble adoptert av tre munker etter å ha mistet sine foreldre i krig. Lu Yu ville imidlertid ikke bli munk og rømte sin vei ved tolv års alder. Han kom med i et selskap av omreisende gjøglere der han fikk spille klovn og dessuten skrive skuespill. Gjennom sine opptredener ble han kjent med en rekke viktige personer i samfunnet, og etter at han sluttet som skuespiller hjalp noen av dem gjennom livet ved å gi ham lærdom innen blant annet poesi, skrift og litteratur. Da han ble 21 år gammel (i 754), ble han lei og rastløs. Han ville gjøre noe meningsfullt ut av sitt liv og bestemte seg at ettersom han siden barndommen av hadde elsket te, skulle han fordype seg i teens mysterier. Han foretok studieekspedisjoner og samlet inn viltvoksende te og eksperimenterte. Hans iakttagelser noterte han ned. Den eldre Cui Goufu, som var både vitenskapsmann, poet og svært høy av rang i embedsverket, var god venn med Lu Yu trass i aldersforskjellen. Cui Goufu støttet sin venn på alle vis, og finansierte Lu Yu med all nødvendig utrustning som var nødvendig for hans lange ekspedisjonsreise og gav ham også sitt favorittdyr, en bøffel. I to år utforsket Lu Yu vestre Bashan Xiachuan, ingenmannsland, innen han måtte vende tilbake til Jingling. Alle teblader og notater han hadde akkumulert under de to årene sinket ham. Etter mange år hadde Lu Yu samlet sammen eksemplar av te fra over 32 distrikter, ikke bare fra Bashan Xiachuan men også fra forskjellige gårdsbruk og landegods i området Jiangsu, Jiangxi og Zhejiang. Han oppholdt seg på gårdene og utviklet metoder for forskjellige behandlinger av te. Han var den første som innførte kvalitetskontroll av teen. I år 760 trakk Lu Yu seg tilbake til en grotte oppe i fjellet Jushu Shan ikke langt fra byen Shaoxi, for der å sluttføre sitt arbeide i ro, alene og isolert. Han forble på fjellet i seks år. Han gjorde ferdig sin bok i år 766 (uoffisielt, offisielt i år 800). George Thomas Staunton. Sir George Thomas Staunton (født 26. mai 1781 i Salisbury i England, død 10. august 1859 i London) var en britisk sinolog. I 1792 var han med sin far George Leonard Staunton (1737–1801) som ledsaget George Macartneys sendeferd til Kina og lærte seg å tale og skrive kinesisk, slik at han – som 11-åring – ved en audiens hos Qianlong-keiseren var den eneste i sendeferden som kunne føre en samtale på kinesisk. Han forble i Kina til 1817, dels i det britiske Ostindiakompanis tjeneste ved dets faktorie i Kanton, der han etterhvert ble dets sjef, dels som kommissar ved den britiske legasjon, der han gjorde en viktig innsats ved sitt kjennskap til landets språk og forhold. Fra til 1818-1852 satt han med få avbrudd som liberal tory i parlamentet. I 1823 medvirket han med Henry Thomas Colebrooke og andre ved stiftelsen av Royal Asiatic Society og skjenket selskapet 3 000 bind kinesisk litteratur. Staunton skrev "Miscellaneous Notices Relating to China and the British Commercial Intercourse with That Country" (1822) samt oversatte fra kinesisk "The fundamental laws of China" (kinesisk strafferett, 1810) samt "Narrative of the Chinese Embassy to the Khan of the Tourgouth Tartars in the Years 1712, 13, 14 and 15" (1821). Ninette de Valois. Ninette de Valois (født 6. juni 1898 i Baltiboys i Wicklow i Irland, død 8. mars 2001 i Barnes i England) var en irsk danser, lærer, koreograf og regissør av klassisk ballett. Hun danset profesjonelt ved Sergej Djagilevs Ballets Russes og bosatte seg senere i England. Hun er mest bemerket for å ha etablert Royal Ballet, en av de fremste ballettensemble på 1900-tallet og en av de ledende ballettensembler i verden idag. Hun etablerte også Birmingham Royal Ballet og Royal Ballet School. Som en av grunnleggerne av moderne britisk ballett er hun høyt ansett som en av de mest innflytelsesrike personlighetene i ballettens historie. De Valois fikk i 1950 Æreslegionen for sine kulturelle innsatser, året etterpå ble hun utnevnt til "Dame Commander" av Order of the British Empire. Hun ble derigjennom opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen "Dame" foran sitt navn. de Valois ble også tildelt Order of Merit og ble utnevnt til medlem av Order of the Companions of Honour. Länsväg 988. Länsväg O 988 er en svensk sekundærvei som går mellom den Ejgst og Valex i Strömstad. Veiens lengde er 9,4 km. Ruth Katharina Mustad Bevreng. Ruth Katharina Mustad Bevreng (født 23. mars 1952) er en norsk forretningskvinne. Bevreng er medeier og styremedlem i Mustad Eiendom AS. Hun er også medeier i gården Nordre Lunde i Lillehammer, som ble kjøpt av Wilhelm Mustad i 1930. I 1996 ble det daværende Mustadkonsernet delt mellom arvingene, og Ruth Mustad Bevreng og hennes barn fikk da Mustad Eiendom og tilhørende eiendomsmasse og tomter. Privatliv. Ruth Katharina Mustad Bevreng er barnebarn av Wilhelm Mustad. Hun er gift og har barn. Alzateaceae. Alzateaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har én art, "Alzatea verticillata". Den vokser i Latin-Amerika fra Costa Rica i nord til Peru i sør. Paul-Eerik Rummo. Paul-Eerik Rummo (født 19. januar 1942 i Tallinn) er en estisk politiker, oversetter og forfatter. Rummo er parlamentsmedlem for det estiske reformpartiet i sin fjerde periode. Han var estisk kultur- og utdanningsminister 1992-94 og befolkningsminister 2003-07. Han er sønn av forfatteren Paul Rummo. Paul-Eerik studerte litteraturvitenskap ved Universitetet i Tartu, med eksamen i 1965 og arbeidet deretter ved teatre i Tartu og Tallinn. På morssiden er han av romanislekt. Paul-Eerik Rummo er gift med Viiu Härm som er forfatter og skuespiller; paret har 4 barn. Som forfatter debuterte han i 1962 med "Ankruhiivaja" ("ankerløfter"), og han har skrevet nærmere 20 bøker. Som oversetter arbeider han med engelske og russiske forfattere, og har blant annet oversatt Pusjkin, Dylan Thomas og T.S. Eliot til estisk. Han mottok i 1966 "Juhan Liiv-prisen" og i 2005 Estlands kulturfonds litteraturpris. Combretaceae. Combretaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 20 slekter med ialt ca 600 arter. Den vokser i tropene fra i alle verdensdeler. Arten "Combretum imberbe" kalles på engelsk «leadwood» "(= Blytre)". Arten "Terminalia ivorensis" brukes som tømmer i trelast. Slektene "Conocarpus", "Laguncularia" og "Lumnitzera" vokser mangrove-områder. Penaeaceae. Penaeaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 7 slekter med ialt ca 25 arter. De vokser i Sør-Afrika. Lucien Adam. Quirin François Lucien Adam (født 30. mai 1833 i Nancy i Frankrike, død i 1918) var en fransk sinolog, orientalist og jurist. Adam ble divisjonspresident ved domstolen i Nancy 1883 og ble forflyttet til tilsvarende stilling i Rennes. Av hans arbeider er de fremste (1873), "Grammaire de la langue tongouse" (1874), "Examen gramm. comparé de seize langues américaines" (1878), "Du polysynthétisme et la formation des mots dans les langues quiché et maya" (1878), "Les idiomes négro-aryens et maléo-aryens" (1883), og "Arte de la lengua de los Indios antis o campos... con un vocabulario metodico e una introduccione comparativa" (1889). Dessutom publiserte Adam flere studier av lothringske dialekter, og hefter om Orienten, undervisningsspørsmål, og annet. Oliniaceae. Oliniaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 1 slekt med ialt ca 10 arter. De vokser i tropisk Afrika, men ikke på østkysten. Artene er små trær og busker. Norsk Døvemuseum. Norsk Døvemuseum er et nasjonalt museum for døves og hørselshemmedes kultur, språk og historie. Museet ligger i Rødbygget i Bispegata 9b i Trondheim. Bygget sto ferdig i 1855 og ble tegnet av Christian H. Grosch. Her holdt Norges eldste spesialskole, Trondheim offentlige skole for døve, til fram til 1991. Rødbygget er et kjent landemerke for hørselshemmede i hele Norge. Døvemuseets historie startet i 1992 med den private stiftelsen Norsk Døvehistorisk museum. En gruppe privatpersoner bygde opp en gjenstands- og fotosamling som i hovedsak var knyttet til døveskolehistorien i Trondheim. I 2002 ble samlingene overtatt av Trøndelag Folkemuseum. 28. mars 2009 ble Norsk Døvemuseum gjenåpnet i ombygde lokaler med en ny utstilling. Museets mål er å skape aksept og forståelse for annerledeshet. Døvhet brukes som et eksempel i jobbing mot dette målet. Norsk Døvemuseum er en enhet under Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST). Rhynchocalycaceae. Rhynchocalycaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har en slekt med bare én art – "Rhynchocalyx lawsonioides". Den vokser i Sør-Afrika, men ikke på østkysten. Arten er et lite, blomstrende tre. Marcel Granet. Marcel Granet (født i 1884 i Luc-en-Diois i département Drôme i Frankrike, død i 1940 i Sceaux) var en innflytelsesrik fransk sinolog og sosiolog, med særlig kompetanse vedrørende det eldste Kina. Länsväg 1040. Länsväg O 1040 er en svensk sekundærvei som går mellom den gamle Svinesundsbroen og Hogdal i Strömstad. Veiens lengde er 12,3 km. Veien var E6 før 2003. Tore Tang. «Tore Tang» er en sang fra Mods sitt musikkalbum Revansj fra 1981. Tore Tang-figuren knyttes til Stavanger. Raga Live. "Raga Live" er et konsertalbum av rockebandet Raga Rockers, og ble utgitt i 1990 på Sonet Grammofon. Albumet ble innspilt i Fredrikstad, Brandbu, og Oslo. Cross Track Error. Cross Track Error (forkortet XTK) refererer til distanse ute av kurs, og er et uttrykk brukt innen navigasjon. Med distanse ute av kurs menes avstanden fra mottagerens posisjon til kursen som er beregnet, og som det skal navigeres etter. "Track Angle Error" (forkortet "TKE") forteller kurs tilbake til navigasjonsruten. Charles Darwin. Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker. Han er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien (se også darwinisme), men bidro også med en rekke andre arbeider innen systematikk, økologi og paleontologi. Darwins bidrag til biologien kan knapt overvurderes. Evolusjonslæren ga endelig den linneiske systematikken et teoretisk fundament, og gjorde det for første gang mulig med en vitenskapelig teori på dyrs og planters tilpasninger og deres utrolige biologiske mangfold. I dag er Darwins lære om naturlig utvalg det helt grunnleggende fundamentet for all biologisk forskning, og finner stadig nye anvendelsesområder, blant annet innen medisin og ernæring. Boka "Artenes opprinnelse", som kom ut i 1859, regnes som hans hovedverk. Boka redegjør meget grundig for naturlig utvalg med talløse eksempler. Da den kom vakte den stor debatt og til dels forargelse, men Darwin ble anerkjent som sin tids største britiske naturvitenskapsmann, og ble etter sin død gravlagt i Westminster Abbey ved siden av Sir Isaac Newton. Oppvekst. Charles Darwin ble født den 12. februar 1809 i The Mount (hans fars hus i Shrewsbury) som det femte av de i alt seks barna til Robert og Susannah Darwin (født Wedgwood). Hans far og farfar (Erasmus) var begge leger. Hans morfar (Josiah Wedgewood I), var en kjent pottemaker. Hans farfar, fritenkeren og agnostikeren Erasmus Darwin (1731–1802), var naturfilosof og en tidlig representant for evolusjonstanken. Faktisk foregrep han alle hovedtrekk av det system som Charles senere skulle utvikle, med unntak av hypotesen om naturlig seleksjon. I Erasmus' forfatterskap finner man også kretsing rundt tanken om at menneskeheten burde legge religionen til side, og heller finne næring i «vitenskapens melk». Han hadde lite til overs for Charles' andre bestefar, forretningsmannen Josiah Wedgwoods avslappede unitarisme, som han syrlig kritiserte som «en fjærseng for å ta imot en mislykket kristen». Barndomsportrett av Darwin fra sommeren 1816, ett år før moren hans døde Moren døde da Darwin bare var åtte år gammel, og han tilbrakte mye tid med å følge med sin fars legepraksis i omegnen. Faren Robert Darwin var ikke bare en fremgangsrik lege; han var også en ivrig frimurer og en overbevist ateist. Denne ateismen forhindret ham imidlertid ikke i å foreslå teologistudiet til sønnen, antagelig fordi utsiktene til et trygt utkomme veide tyngre. 16 år gammel begynte Darwin å studere medisin i Edinburgh (1825–27), men likte seg dårlig i studiene. Særlig forelesningene i anatomi (som innbefattet disseksjon av mennesker tidlig på morgenen) og de brutale kirurgiske metodene den gangen (dette var før bedøvelse var kommet) mislikte han sterkt. Anatomitimene beskrev han senere i sine memoarer som et mareritt. Han deltok derimot med iver i the Plinian Society og studerte livet i fjæra i Firth of Forth. I 1827 hadde Robert Darwin fått nok av sønnens manglende framgang i studiene og fikk ham innskrevet ved Christ's College i Cambridge. Der skulle han studere til en bachelor i filosofi, noe som ville kvalifisere ham til anglikansk prestetjeneste. Darwin var ingen spesielt ivrig teolog, og fant forelesningene uinspirerende og kjedelige. En skarp naturalistisk filosof ved navn Robert Grant hadde en viss formende innflytelse på ham; Grant var en fritenker som holdt fysiske og kjemiske krefter for å være drivkraften for livets opphav og utvikling. Så ofte han kunne tok Darwin seg fri fra teologien for å gå på jakt, og oppdrette duer og hunder. Han var interessert i natur og friluftsliv, og ved siden av studiene leste han det som den gang het naturfilosofi (dvs biologi og geologi) på egen hånd, fulgte forelesninger og deltok på ekskursjoner. Biologi og geologi var det som opptok ham mest under disse studieårene. Han ble begeistret for vitenskapsmenn som William Whewell, Adam Sedgwick og John Stevens Henslow. Robert Darwin klaget over at hans sønn var blitt en «uvirksom ung slubbert uten annen interesse enn sport og jakt», og strammet opp sønnen. I 1831 avla endelig Darwin en teologieksamen med gode karakterer. Hans livssyn på den tid er blitt karakterisert som en «avslappet protestantisme» som klarte å gå hånd i hånd med en klar materialistisk tendens. Darwins store sjanse. Normalt ville en ung mann i Darwins situasjon fått et mindre presteembete på landsbygda, der han kunne leve resten av livet i relativ fred og ro, holde andakter i helgene og ellers dyrke sin naturinteresse. Naturvitenskapen var den gangen i sin spede begynnelse, og ble regnet som en del av teologien (som «naturfilosofi»). Ganske mange prester interesserte seg for naturfilosofi, og publiserte naturvitenskapelige artikler på fritiden. Kontaktene og kunnskapen Darwin hadde fått gjennom sine hobbyer førte til at botanikeren og presten John Stevens Henslow anbefalte ham som ulønnet "gentleman companion" for den unge marinekapteinen og naturforskeren Robert FitzRoy ved hans planlagte jordomseiling med HMS «Beagle». Darwin senior var skeptisk til å slippe sønnen ut på det han anså som enda et ørkesløst foretagende. Darwin beklaget seg til sin onkel, porselensfabrikanten Josiah Wedgwood II, som fikk overtalt faren til å la unge Darwin legge ut på sitt store eventyr. Reisen med HMS «Beagle». «Beagles» reiserute Reisen med «Beagle» varte i nærmere fem år, fra desember 1831 til oktober 1836, og 2/3-deler av tiden var Darwin på land. Fra Plymouth gikk turen over Atlanterhavet til Brasil via Kapp Verde-øyene. Deretter nedover langs kysten av Sør-Amerika, hvor dyrelivet i Amazonas gjorde sterkt inntrykk på Darwin. I Chile overlevde han et voldsomt jordskjelv. Han foretok en omhyggelig geologisk undersøkelse av Andesfjellene, og kom over kolossale fossiler, blant annet den fineste "Megatherium" til dags dato. En stund seilte de på kryss og tvers langs kysten av Ildlandet for å kartlegge. Her møtte Darwin på ildlendere. På vei over Stillehavet gjorde de holdt ved Galápagos før de ankom New Zealand og Australia. Siste del av reisen gikk rundt Kapp det Gode Håp med en avstikker innom Sør-Amerika og Azorene, før de la til land i Plymouth 2. oktober 1836. Darwin gjorde de fleste av studiene sine i Sør-Amerika, men var også innom mange andre steder, som Australia og Galápagosarkipelet. Han tok nøyaktige notater om forskjellige geologiske fenomener, fossiler og levende organismer. Han samlet prøver av individer fra svært mange arter, mange ennå ukjente for naturvitenskapen. Ved leilighet sendte han prøver til Cambridge sammen med brev som beskrev funnene. Dette bidro til å etablere hans ry som naturforsker lenge før han var tilbake i England. Notatene han skrev er rike på detaljer og viser Darwins talent for teoretisering, ikke minst når det gjelder dannelsen av korallrev, og utgjorde basis for etterfølgende arbeider. Dagboken han skrev, opprinnelig til familien, men senere utgitt som "The Voyage of the Beagle", gir et sammendrag av funnene og innsikt i det sosiale, politiske og antropologiske liv til menneskene han møtte, både innfødte og kolonister. Darwin skulle holde kaptein FitzRoy med selskap ved måltidene, da kapteinens rang hindret ham i å pleie omgang med andre enn gentlemen. FitzRoy valgte den ett år yngre Darwin delvis fordi han mente formen på Darwins nese vitnet om karakter, og delvis fordi Darwin var utdannet teolog. FitzRoys formelle oppdrag var riktignok å kartlegge kysten, men personlig var han mer opptatt av å søke bevis for en bokstavtro tolkning av Bibelens skapelsesberetning. Han var humørsyk med utbrudd av rene raserianfall, som ikke ble mildnet av at Darwin stod fundamentalismen fjernt. De to unge mennene kranglet derfor til stadighet, «noen ganger på grensen til det sinnssyke», mintes Darwin. Skipets forrige kaptein hadde skutt seg gjennom hodet; FitzRoys onkel hadde skåret over halsen på seg ti år tidligere; og FitzRoy selv skulle gjøre det samme, heldigvis først mange år senere. Like etter hjemkomsten sjokkerte han Darwin ved å gifte seg med en kvinne han viste seg å være forlovet med; i løpet av reisens fem år hadde han ikke nevnt hennes eksistens en eneste gang. Sykdom. Ombord på skipet led Darwin mye av sjøsyke. I oktober 1833 i Argentina fikk han feber, og på vei tilbake fra Andes til Valparaiso i juli 1834 ble han syk og lå til sengs en måned. Sykdom skulle komme til å plage Darwin resten av livet. Legene fant aldri ut hva som feilte ham, og det har vært foreslått at det skyldtes tilbakefall etter sykdommen han pådro seg i Argentina. Moderne forskere har foreslått ulike sykdommer han kan ha lidd av, bl.a. malaria og Chagas sykdom. Geologi. Før de reiste ut fikk Darwin råd fra Henslow om å lese første bind av "Principles of Geology" av Charles Lyell, men «ikke bry deg om annet enn faktaene, for teorien hans er helt vill.» Lyell var en gradualist, og beskrev kontinenter og landskapformasjoner som resultatet av de samme prosessene som hersker på jorda i dag, gradvise prosesser over lang tid. På den første turen i land på St Jago fant Darwin ut at et hvitt lag høyt oppe i vulkanske klipper bestod av bakte korallfragmenter og skjell. Dette passet med Lyells mening om at land steg eller falt sakte, og gav Darwin ny innsikt i den geologiske historien til øya og satte han på tanken på å skrive en bok om geologi. Han fortsatte med å gjøre flere oppdagelser, noen av dem svært dramatiske. Han så trinnvise sletter av shingel og skjell fra havet i Patagonia som strender som hadde steget, og etter et jordskjelv i Chile så han muslingfelt strandet over høyvannsmerket, bevis på at landet haddet steget. Høyt i Andes observerte han flere fossile trær som hadde vokst på en sandstrand og nærliggende skjell fra havet. Han teoriserte at korallatoller ble til på synkende vulkanske fjell, og fikk styrket teorien da «Beagle» undersøkte Kokosøyene. I Sør-Amerika grov Darwin ut sjeldne fossiler av utdødde store pattedyr i et lag bestående av moderne sjøskjell, en indikasjon på nylig ekstinksjon, og ingen klimaforandring eller tegn til katastrofe. Han identifiserte et individ rett som en "Megatherium" (en utdødd gruppe kjempedovendyr) og biter av skall som lignet på en lokal art av beltedyr og gjorde antagelsen at funnene var beslektet med afrikanske eller europeiske arter. Etter reisen viste Richard Owen at de var nært beslektet med levende arter som bare eksisterer på det amerikanske kontinent. Evolusjon. I Lyell sitt andre bind, som ble sendt ut til Darwin, ble det argumentert mot evolusjonisme, og artsmangfold og -distribusjon ble beskrevet som et resultat av «sentra for skapelse». Han funderte på det han observerte og ideene hans gikk ut over teoriene til Lyell. I Argentina oppdaget han to variasjoner av nanduer som hadde separate, men overlappende, territorier. På Galápagosarkipelet samlet han spottefugler og la merke til at de var forskjellige avhengig av hvilken øy de kom fra. Guvernøren på Floreana fortalte at han kunne si hvilken øy skilpadder kom fra utfra utseende, men trodde at dyrene var importert av buccaneers. I Australia tenkte Darwin at to så forskjellige skapninger som pungdyret rottekenguruer og nebbdyr måtte hatt to adskilte Skapere. I Cape Town møtte Darwin og kaptein FitzRoy John Herschel som nylig hadde skrevet til Lyell om «mysterienes mysterie», artenes opprinnelse. Mens Darwin organiserte notatene sine på reisen tilbake skrev han at dersom hans gryende mistanke om spottefuglene og skilpaddene var riktig, «slike fakta underminere artenes stabilitet», for så å legge til «kunne» før «underminere». Han skrev senere at slike fakta «virket for meg til å belyse artenes opprinnelse». Kulturimperialisme. Tre innfødte som hadde blitt ført bort fra ildlandet på «Beagles» forrige reise hadde blitt trent som misjonærer og ført tilbake. De hadde blitt "sivilisert" i England over de siste to år, men slekten deres virket på Darwin til å være «elendige degraderte villmenn». Ett år senere var «misjonsvirksomheten» oppgitt og Jemmy Button, som var den eneste villig til å snakke med dem, sa at han foretrakk sitt tidligere harde liv og ville ikke være med tilbake til England. Ut fra denne erfaringen kom Darwin til å tenke at mennesker ikke var så fjernt beslektet fra dyr som det hans venner og kolleger mente. Han så på forskjellene som kulturelle framskritt mot sivilisasjon heller enn raseforskjeller. Han avskydde slaveriet han observerte andre steder i Sør-Amerika og så med tristhet på påvirkningen europeisk innflytting hadde på aboriginer i Australia og maoriene i New Zealand. Livet etter reisen. Darwin skrev en populærvitenskapelig beretning om reisen (best kjent som "The Voyage of the Beagle"), som ble svært populær. Han var dessuten redaktør for et flerbindsverk om jordomseilingens vitenskapelige observasjoner. Darwin hadde bl.a. forstått at korallrev blir dannet som følge av havbunnens senkning og korallenes vekst. Etter disse publikasjonene holdt han i flere år på med systematiske undersøkelser av rankeføttinger. Han foreslo et helt nytt system for denne gruppen, som allerede antydet de evolusjonære tankene han ruget på. I 1839 giftet Darwin seg med sin kusine Emma Wedgwood, og sammen flyttet de fra London til Downe. Samme år ble deres første sønn William Erasmus født. Mellom 1841 og 1856 fikk ekteparet ytterligere ni barn (Anne Elizabeth, Mary Eleanor, Henrietta Emma, George Howard, Elizabeth, Francis, Leonard, Horace og Charles Waring). Tre av barna døde i ung alder. I mange år av sitt liv slet Darwin med helsa. Han var plaget av magesmerter, kvalme og andre uklare symptomer. Sykdommen, som legene aldri klarte å diagnostisere eller helbrede, gjorde over lange perioder et vanlig liv umulig for ham. Etter at han døde, førte berømmelsen og anerkjennelsen til at han ble gravlagt ved siden av Isaac Newton i Westmintster Abbey, til tross for at han selv ønsket å bli begravet i sin egen landsby Downe. Evolusjonsteoriens far. Under hele reisen med HMS «Beagle» trodde Darwin fremdeles på artenes uforanderlighet. Først etter jordomseilingen satte Darwin sine observasjoner i sammenheng og begynte å vurdere muligheten for evolusjon. Det var først og fremst hans biogeografiske oppdagelser som gjorde ham oppmerksom på denne muligheten. Forskjellene mellom faunaen og floraen i geografisk atskilte landområder, spesielt mellom øyer og fastlandet, lot seg vanskelig forene med at arter var uforanderlige. Kombinert med nyere geologisk kunnskap, dvs. at jorden var eldre enn tidligere antatt, resulterte dette i at Darwin mente at arter kunne bli tilpasset til de landområdene de oppholdt seg i. Gjennombruddet skjedde i september 1838, mens han leste Thomas Malthus’ "Essay on the Principle of Population". Han skjønte da at individene i enhver populasjon måtte konkurrere om knappe ressurser, og at denne prosessen – sammen med variabilitet og arv – kunne lede til evolusjonære endringer. Denne prosessen ligner meget på dyre- eller planteavl, også omtalt som "kunstig seleksjon", bare at den foregår over veldig store tidsperioder. Darwin valgte derfor å kalle prosessen "naturlig seleksjon". Det skulle likevel gå over tjue år før Darwin hadde samlet sammen nok underbyggende dokumentasjon til at han turde å publisere teorien sin. Boken, som kom ut i 1859 og het "Artenes opprinnelse", revolusjonerte ikke bare biologien, men hele det moderne verdensbildet. Darwin var ikke spesielt glad i åpne konfrontasjoner. Debattene med motstanderne av teorien sin overlot han derfor stort sett til vennene sine, fremfor alt til Thomas Henry Huxley, som ble kjent som «Darwins vaktbikkje». Selv fortsatte han å publisere banebrytende bøker, blant annet om samevolusjon, kunstig og seksuell seleksjon, komparativ etologi, polymorfisme, fysiologi og økologi. Etter hans død stod evangelisten Elizabeth Reid, som kalte seg selv lady Hope, frem og hevdet at Darwin på sitt dødsleie hadde gått bort fra evolusjonstanken, og anerkjent Jesus som sin frelser. Dette blir imidlertid tilbakevist av historikere. Darwins samlede produksjon tilgjengelig på nett. I oktober 2006 kunngjorde Cambridge University at de vil legge ut Darwins samlede skrifter for gratis nedlasting. Til sammen blir 50 000 sider og 40 000 bilder lagt ut på nettet. Det er også utgaver på tysk, dansk og russisk. Nettstedet inneholder nå om lag halvparten av materialet som skal være klart til tohundreårsjubileet for Darwins fødsel i 2009. Eksterne lenker. Darwin, Charles Darwin, Charles Gud. Gud eller guddom er en betegnelse som benyttes om en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende. Vi skiller mellom en "gud" med liten forbokstav, som kan være en av flere guder, og "Gud" med stor forbokstav som da blir regnet som den eneste guden. Troen på en gud er religiøse og mytologiske forestillinger om en makt som har betydning for verden, naturen og menneskene, og som blir tilbedt og betraktes som hellig. Når disse forestillingene blir systematisert, kalles det for en religion. Religioner har ofte fastsatte måter å nærme seg den overnaturlige makten på, ofte gjennom seremonier eller bønn. Opplevelsene og oppfatningene av gudene er svært forskjellige i de ulike trosretningene og tolkes derfor også forskjellig. Noen anser guddommene som metafysiske naturkrefter, andre opplever dem som konkrete, personlige vesener. Gudene kan være av begge kjønn, onde eller gode, store og mektige eller små og ubetydelige, de kan være nære og aktive eller fjerne og passive. Tilhengerne av de store monoteistiske og patriarkalske verdensreligionene jødedommen, kristendommen og islam tror det bare finnes én gud og anser denne guddommen som evig og allmektig, som verdens skaper og som forvalter av hele universet. Denne guden omtales oftest som Jahve, Gud Fader eller Allah, og stammer tilsynelatende fra samme kilder i Midtøsten i oldtiden. Gud har blitt oppfattet som ulegemlig (immateriell, stoffløs), et personlig vesen, kilden til alle moralske forpliktelser, og den «største tenkelige eksistens» Disse egenskapene er alle støttet i ulik grad av tidlige jødiske, kristne og muslimske teologiske filosofer, blant annet av henholdsvis jødiske Maimonides, kristne Augustin av Hippo og muslimske Ghazali. Mange kjente filosofer og intellektuelle har i kontrast til disse utviklet argumenter mot eksistensen av Gud. Gud som konsept. a>. Det finnes både filosofiske og religiøse gudsbegreper som gjør at definisjoner av begrepet «gud» kan bli svært forskjellige. Gudsforestillingen kan være konkret, det vil si et menneske- eller dyrelignende vesen som er fysisk plassert i naturen, i verdensrommet, i tida og historien. En gud kan også være en abstraksjon, uttrykt for eksempel som «Det ene», «absolutt væren», «det nødvendige vesen», «årsakenes årsak». Gud kan ellers forstås som et personlig eller ikke-personlig vesen; som virkende i verden (teisme) eller som en gud på avstand (deisme). Man kan se gud som noe som er én (monoteisme), eller man kan regne med flere guder (polyteisme). Kritikere mener at gud, særlig den jødiske, kristne og muslimske guddommen, ikke lar seg definere fordi denne «Gud» står over menneskets begrepsverden, er tankesprengende, uforståelig og ubeskrivelig. Gud overskrider og opphever alle bestemte forestillinger, og et forsøk på å definere en gud, er derfor det samme som å redusere guden. Siden det er umulig å si hva Gud er, må Gud derfor defineres negativt ut fra hva gud ikke er. Konseptet Gud er mangfoldig. Teologer og filosofer har studert utallige oppfatninger av Gud siden sivilisasjonenes begynnelse. Abrahamittisk oppfatning av Gud omfatter den monolittiske definisjonen av Gud i jødedommen, oppfatningen av treenighet hos kristne og det islamske oppfatningen hos muslimer. Indiske religioner adskiller seg fra hverandre i deres syn på det guddommelige: Gud i hindusimen varier med de ulike regioner, sekter og kaster, og strekker seg fra monoteistisk til polyteistisk til ateistisk. Guddommen ble anerkjent av den historiske Buddha, særskilt Śakra og Brahmā. Med andre sansende vesener, inkludert gudene, kan imidlertid i beste fall spille kun en assisterende rolle hos den enkeltes personlige veg til frelse. Oppfatninger av Gud i de sistnevnte utviklingene av Mahayana-tradisjonen (den ene av tre hovedretninger i buddhismen) gir en mer framtredende plass til oppfatninger om det guddommelige. I moderne tid har det blitt utviklet mer abstrakte konsepter, eksempelvis prosessteologi og åpen teisme. Oppfatninger av Gud som blir holdt av enkelte troende kan variere og være så mangfoldig at det ikke kan sies å være en bestemt enighet om Guds vesen. Den samtidige franske filosofen Michel Henry har imidlertid foreslått en fenomenologisk tilnærming og definisjon av Gud som livets fenomenologiske "essens". Guds eksistens. Mange argumenter som har forsøkt å bevise eller motbevise eksistensen av Gud har blitt foreslått av filosofer, teologer og andre tenkere opp gjennom århundrene. I filosofisk terminologi karakteriseres slike argumenter for epistemologi (erkjennelseslære) av Guds ontologi (læren om hvordan virkeligheten ser ut). Det er mange filosofiske emner som omhandler eksistensen av Gud. En del definisjoner av Gud er tidvis ikke spesifikk mens andre definisjoner er selvmotsigende. Argumenter for Guds eksistens omfatter typisk sett metafysiske, empiriske, induktive, og subjektive typer, mens andre igjen kan dreie seg om hva som oppfattes som hull i evolusjonslæren, og i verdens orden og kompleksitet. Argumenter mot eksistensen av Gud omfatter typisk sett empirisk, deduktive og induktive typer. Konklusjoner som kommer fram til «Gud eksisterer ikke» (sterk ateisme); «Gud kan ganske sikkert ikke eksistere» ("de facto" ateisme); «Ingen kan vite om Gud eksisterer» (agnostisisme); «Gud eksisterer, men det kan ikke bli bevist eller motbevist» (svak teisme); og «Gud eksisterer og det kan bli bevist» (sterk teisme). Det er tallrike varianter av disse posisjonene. En del teologer, eksempelvis som den britiske forskeren og teologen Alister E. McGrath har argumentert for at eksistensen av Gud ikke kan bli avgjort for eller imot ved vitenskapelige metoder. Agnostikeren Stephen Jay Gould har argumentert at vitenskap og religion er ikke motsetninger og overlapper hverandre heller ikke ("Ikke-overlappende magisteria"). Etymologi. Den tidligste skriftlige bruken av det germanske ord gud kommer fra den kristne Codex argenteus (latin: «Sølvboken», i Sverige kjent som "Silverbibeln"), et manuskript fra 500-tallet. Dette var den kristne Bibelen som ble oversatt av biskop Wulfila (eller Ulfilas) i det området som i dag er Bulgaria og til gotisk språk som ble snakket av vestgotere. Ordene "guda" og "guþ" ble benyttet for Gud i den gotiske bibelen. På gresk er Gud "theos" og på latin "deus" som begge er avledet fra et annet ord. Det norske og nordiske ordet gud (norrønt goð, guð) tilsvarer det engelske "God" og tyske "Gott", gotisk "guþ", "gudis", og er alle avledet fra rekonstruerte urgermanske * ǵhu-tó-m som ga *ǥuđán. Etymologien er usikker, og formen er i seg selv er flertydig, men kan ha sin opprinnelse i urindoeuropeiske formen "*ǵhutóm," som er passiv perfektum partisipp av rotordet "*ǵhu-," som kan ha betydningen «skjenke» (drikke) eller «offer», sammenlign med vedisk sanskrit "hu-," «å ofre», og gresk "khu-, kheu-," germansk "geutan," angelsaksisk "gēotan «å tømme». Med en liten meningsendring kan det gi betydningen «den som ofring ble gjort til». Sammenhengen mellom disse tolkningene er antagelig «å tømme en skjenk». Ei anna mogleg tyding av "*ǵhutóm" er «påkalling», beslekta med sanskrit "hūta". Avhengig av hvilken mulighet som foretrekkes kan den førkristne meningen av det germanske ordet enten ha hatt betydningen (i tilfellet «skjenke») «drikke», eller det som drikkes helles i, «drikkebeger» som henvisning til idol eller kultobjekt. Eller, slik Calvert Watkins har foreslått, fra greske χυτη γαια, «tømme på jorden» i betydningen på en gravhaug. "Wōdanaz" eller "Wōđinaz" er det rekonstruerte urgermanske navnet i germansk hedendom, noe som ble "Wodan" eller "Wotan" i gammelhøytysk, og Odin (norrønt Óðinn) i norrøn mytologi. For utredning om egennavnet til den jødisk-kristne Gud i "Det gamle testamente", se "Jahve". Typer av gudstro. a> fra Gud. Illustrasjon fra middelaldermanuskript. a>. Statuen til høyre viser en mann klar til å bøye seg for guddommen i bønn. Monoteisme. Monoteisme er troen på én eneste gud, og/eller at den ene, sanne guden blir tilbedt under ulike navn i ulike religioner. Det er likevel verdt å merke seg at monoteister i en religion kan se på den monoteistiske guden i en annen religion som en falsk gud. Eksempelvis mener kristne fundamentalister at guden Allah i islam er en falsk gud eller demon, selv enkelte teologer og språkvitere går god for at Allah kun er det arabiske ordet for Gud og ikke noe bokstavelig navn på en særskilt muslimsk gud. Jøder ser på den kristne Messias (det vil si Jesus Kristus) som en falsk gud ettersom Messias-begrepet kommer fra den hebraiske Bibelen og har særskilt betydning for jøder. De fleste kristne mener at Bibelens Gud er den eneste, en treenig Gud og at alle andre religioner tilber en falsk Gud. Det er også blitt hevdet at alle andre guder i andre religioner er i virkeligheten demoner i forkledning (se til eksempel "Paulus' andre brev til korinterne", kapittel 11, vers 13-14) Østortodokse kristne og liberale kristne er mer åpne for at folk som har en annen tro faktisk tilber den samme guden som de selv. Flere retninger innen kristendommen anerkjenner også andre åndelige vesener som Satan, demoner, helgener og engler, som en kan velge å tilbe. Eksempel på monoteistiske religioner er jødedom, kristendom, islam og bahai. I Vesten mener man med «Gud» vanligvis den kristne eller jødiske guden. I islamske land eller sammenhenger mener man derimot Allah. Enkelte andre trosretninger, blant annet bahai, bygger på at det er snakk om «samme Gud». Polyteisme. Polyteisme er troen på at det finnes flere guder, og delvis uavhengige guder som gjerne har ansvar for ulike særområder og blir dyrket ulike steder eller av ulike personer. Det finnes svært mange polyteistiske religioner, eksempelvis norrøn åsatru, egyptisk gammel egyptisk gudelære og aztekisk gudelære. Hinduismen blir ofte kalt for polyteistisk ettersom det finnes flere guddommer, men mange hinduistiske lærere mener likevel at de alle er ulike uttrykk for den samme guden. Panteisme og panenteisme. Panteisme innebærer at Gud er universet og universet er Gud. Pan"en"teisme innebærer at Gud inneholder, men er ikke det samme som universet. Forskjellen mellom disse kan synes underfundig, til dels unødvendig. Uttrykket panteisme kan også brukes om naturreligioner hvor man mener at Gud er alt, og alt er Gud. Det er tro på at Gud er en form universell energi som gjennomsyrer alt, eller en verdensbevissthet alle mennesker og alt liv tar del i. "Kabbala", jødisk mystikk, fremmer et panteistisk/panenteistisk syn på Gud som har bred oppslutning innenfor hasidisk jødedom, særlig grunnleggeren Baal Shem Tov. Dette er også synet til den liberale katolske kirken, teosofien, kosmoteismen, hinduismen, noen deler av buddhismen og taoismen, samt bestemte andre trosretninger og enkeltindividers trosforestillinger. Teisme og deisme. Teisme er troen om at gud eksisterer transcendent og immanente – både utenfor verden og i verden – Gud er uendelig og uforklarlig, og samtidig tilstede i hele tiden i hverdagen. Katolsk teologi mener Gud er uendelig enkel og utenfor tid og rom. De fleste teiister hevder at Gud er både allmektig ("omnipotent"), allvitende ("omniscient") og allestedsnærværende ("omnipresent"), og at Gud er en god Gud. Men denne troen reiser spørsmål om Guds ansvar for verdens ondskap og lidelse i verden (se det ondes problem). Noen teister tilskriver Gud en selvbevist eller målbevisst innskrenkning av egen makt, viten og godskap. Ordet "teisme" blir av enkelte benyttet om all former for gudstro, enten det monoteisme eller polyteisme. Deisme innebærer at Gud er utelukkende transcendent: Gud finnes, men blander seg ikke inn verden (verdens årsak og opphav) mer enn han trengte for å skape verden. I dette synet er ikke Gud et menneskelikt vesen og svarer ikke på bønner eller lar det skje mirakel. Dysteisme. Dysteisme er ei form for teisme hvor Gud blir oppfattet som ondsinnet. Dette er en konsekvens av det ondes problem. Dysteistiske overveiinger er vanlige innenfor flere teologier, men det er ingen kjent kirke som praktiserer dysteisme. Se likevel likevel satanisme (djeveldyrkelse). Henoteisme. Henoteisme er når én guddom får udelt oppmerksomhet, uten at andre guder benektes. Ordet er satt sammen av de greske ordene "hen", «én» og "theos", «gud». Monolatri. Monolatri er dyrkelsen av én gud blant flere. Ordet er satt sammen av de greske ordene "mono", «én» og "latreia", «dyrkelse». Ateisme og agnostisisme. Ateisme er en benevnelse for et synspunkt der man avviser at det finnes noen gud eller guddommer. Agnostisisme innebærer at man mener at det ikke er mulig å vite om noen gud(er) eksisterer eller ikke. Norrønt gudesyn. Den norrøne åsatrua var en typisk indoeuropeisk polyteistisk religion hvor gudene hadde makt og kunnskap, men var ikke allmektige og allvitende. Gudene levde omtrent som menneskene selv gjorde, de kjempet, elsket, ble lurt og søkte visdom. Odin, som sammen med brødrene Ve og Vilje, skapte verden og de første menneskene, blir ofte framhevet som den viktigste norrøne guden. Det fantes også andre guder som Idunn og Balder, men norrøne myter og navntradisjoner antyder at Tor og søskenparet Frøy og Frøya var viktigere for folk flest. Odin synes å ha vært en okkult krigsgud, Tor en værgud, og Frøy og Frøya var fruktbarhetsguddommer som ble dyrket for god grøde. Det synes som om de førkristne trosforestillingene var preget av ritualer, både dagligdagse som ofringer (bloting). Jødiske, kristne og muslimske gudssyn. Jødedommen, kristendommen og islam ser på Gud som et vesen som skapte verden og hersker over universet. Gud blir ofte sett på som hellig (fri fra synd og ikke fordervelig), rettvis (rettferdig, rett, og sann i alle avgjørelser), selvstyrende (med urokkelig vilje), allmektig ("omnipotent"), allvitende ("omniscient"), altelskende ("omnibenevolent"), og allestedsnærværende ("omnipresent"). Jøder, kristne og muslimer oppfatter ofte Gud som en personlig gud med en vilje og en personlighet. Men mange rasjonalistiske filosofere og teologer i disse religionene under middelalderen, blant dem Maimonides, mente at man ikke skulle se på Gud som personlig, og at slike personlige egenskaper hos Gud bare var ment som metaforer. Enkelte mener framdeles at disse oppfatningene er riktige, men blant lekfolk og folk flest har dette liten oppmerksomhet. I østlig kristendom som den ortodokse kirke er det en grunnleggende sannhet at Gud "er" personlig, og man snakker således om de tre personene i den hellige treenighet. Det blir også understreket at Gud har en vilje og at Gud og hans sønn har to viljer – guddommelig og menneskelig – selv om disse aldri er i konflikt. Bibelske definisjoner av Gud. Den hebraiske Bibelen ("Tanákh" i jødedommen, Det gamle testamente i kristendommen) karakteriserer Gud ved følgende egenskaper: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes synder komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde ledd.» (Andre Mosebok 34,6–7) Den hebraiske Bibelen inneholder ingen systematisk teologi: Det blir ikke gjort noen forsøk på å gi en filosofisk eller streng og konsis definisjon av Gud, eller på hvordan Gud opptrer i verden. Bøkene forklarer aldri Guds vesen uttrykkelig, og dette kan man eksempelvis se i Andre mosebok med Guds påstand «Du kan ikke få se mitt ansikt, for det menneske som ser meg, kan ikke leve.» (Andre Mosebok 33,20) Ingen steder i den hebraiske Bibelen blir ordene allmektig, allvitende eller allkjærlig benyttet for å definere Gud på systematisk vis. Selv om skriften ikke gir systematiske redegjørelse for Gud, blir det gitt et poetisk bilde av Gud og hans samvær med menneskene. Ifølge bibelhistorikeren Yehezkal Kaufmann var den viktigste nyvinningen ved bibelsk teologi å framstille en Gud som bryr seg om menneskene, og som bryr seg om hvorvidt menneskene bryr seg om ham. Folk flest mener at Bibelens inneholder menneskenes syn på Gud, men den jødiske teologen Abraham Joshua Heschel omtaler den bibelske guden som «antropopatisk», som betyr at Bibelen er Gud sitt syn på menneskene og ikke omvendt. På lignende vis inneholder Det nye testamente heller ingen systematisk teologi: Det blir ikke gjort noe forsøk på å gi en filosofisk eller streng og konsis definisjon av Gud, eller på hvordan Gud opptrer i verden. Det nye testamente gir likevel en indirekte teologi ved å hevde at Gud ble menneske og var Gud fullt ut i personen Jesus Kristus, og at han senere sendte den hellige ånd. I dette synet blir Gud oppfattet som noe som man se og ta på, og som kan snakke og oppføre seg som et menneske, og samtidig som han forblir utenomjordisk og usynlig. Dette synet var et radikalt brudd med gudesynet i den hebraiske Bibelen. Utsagnene om Guds vesen i Det nye testamente ble etter hvert utviklet til læren om den hellige treenighet. Kabbalistisk definisjon av Gud. Kabbala (jødisk mystikk) innebærer at Gud ikke er hverken ånd eller legeme. Isteden er Gud skaperen av begge deler, men er selv ingen av disse. Men hvis Gud er så ulikt skaperverket, hvordan kan det så finnes sammenheng mellom Skaperen og det skapte? Dette spørsmålet leder kabbalistene til å se for seg to sider ved Gud; (a) Gud selv som det ikke er mulig å kjenne, og (b) den åpenbare siden av Gud som skapte og som opprettholder universet og samhandler med menneskene på en personlig måte. Kabbalistene mener at disse to sidene er ikke motstridende, men utfyllende. Negativ teologi. Mange tidlige kristne helgener, teologer og filosofer fra middelalderen har argumentert for en såkalte apopatisk teologi, en tilnærming til kunnskap om Gud gjennom negative attributter og egenskaper. Man skulle for eksempel ikke si at Gud er tilstede, for alt man trygt kunne si var at Gud ikke var fraværende. Man skulle heller ikke si at Gud er vis, men man kunne trykt si at Gud ikke er uvitende. Man skulle ikke si at Gud er Én, men man kunne trygt si at det er ikke flere sider ved Guds vesen. Slike utsagn kan kalles for negativ teologi. Den Ene og Den hellige treenighet. Jøder, muslimer og en liten gruppe kristne er unitære monoteister. Det store flertallet av kristne har vært og er framdeles trinitære monoteister. Hinduiske definisjoner av Gud. I moderne hinduisme er "brahman" det som ligger bak virkeligheten. Brahman er oversanselig og går over grensene for det vi kan fatte. De fleste hinduer tilber ikke det formløse brahman, men en mer konkret gudeform, som Visjnu, Sjiva eller Murugan. I noen tradisjoner er slike gudeformer sett på som en tolkning av brahman «med form», som man tilber ettersom det er svært vanskelig å dyrke noe så oversanselig som brahman. Motsatt mener andre tradisjoner at den gudsformen de dyrker "er" brahman, og ikke bare en tolkning av den. Debatten om brahmans grunnholdning er mindre viktig i folkelig hinduisme. Hinduer flest tilber de gudene som det er vanlig å dyrke i de ulike gruppene som de tilhører uten å tenke på sammenhengen mellom disse gudene og brahman. Slike guder kan være tilknyttet et sted, et yrke, en kaste, en slekt, og videre. Blant annet dyrker man Ganesja i forbindelse med visdom, Sarasvati i forbindelse med utdannelse, Visjvakarman om man jobber med metaller og er smed, og Aravan om man er transseksuell. Disse gudene er ikke nødvendigvis av hankjønn. Devi, modergudinnen, som er kjent under mange former og navn, er dyrket som den største kraften i verden. Spesialguder. I religioner med mange guder har de ulike gudene ofte ansvar for spesielle oppgaver som været, som var en av oppgavene til guden Tor i norrøn mytologi; noen ble dyrket for kjærligheten, som med den greske guden Eros. Andre guder hadde ansvar for flere disipliner, som den egyptiske guden Tot, som hadde ansvaret for skrivekunsten, matematikk, biologi og videre. Andre åndelige vesener. De fleste trosretninger gir også rom for at det eksisterer andre og mindre mektige åndelige vesener, og kaller slike for blant annet engler, helgener, djinner, demoner og devaer. Filosofiske drøftelser av gudsbegrepet. Teologi er studiet av religiøs tro. Teologer søker å forklare og systematisere troen, og enkelte uttrykker sin egen erfaring med det guddommelige. Teologer stiller spørsmål som "Hva er Guds natur? Hva betyr det at Gud er Den Ene? Hva innebærer det at menneskene tror på Gud som "toenhet" eller "treenhet", og hva betyr disse begrepene? Er Gud innenfor verden eller en del av verden, eller en blanding? Hva er forholdet mellom Gud og universet, og mellom Gud og menneskene?" Aristoteles. I sin bok "Metafysikken" drøfter den greske antikke filosofen Aristoteles meningen med «vesenet i skapelsen». Aristoteles mener at «vesen» først og fremst viser til De Urørte Kreftene og tilskriver en slik til hver av bevegelsene på himmelen. Hver Urørt Kraft grubler stadig over sin egen grubling. Det som derimot passer i meningen «skapning» ved å ha kraft til bevegelse i selv, beveger seg sin kunnskap til sin egen Kraft ved at det selv etterligner denne Kraften. Friedrich Nietzsche. I det viktigste verket hans, "Antikrist" (1888), angrep Nietzsche tysk skriftlærd kristendom for det han kalte omdefineringen ("transvalueringen") deres av sunne, instinktive verdier. Med dette overgikk Nietzsche de agnostiske og ateistiske tenkerne og filosofene fra opplysningstiden som mente at kristendommen kunne være alt fra en falsk religion til at han av apostelen Paulus i Romerriket bevisst fremmet en iboende dårlig og undergravende religion som en fordekt hevn etter de romerske ødeleggelsene av Det andre tempelet i Jerusalem den 4. august 70 e.Kr. Men i "Antikrist" tilkjennega Nietzsche en påfallende høy oppfatning av Jesus Kristus og hevdet at dagens skriftlærde unnlot å legge merke til mannen Jesus, bare til sin egen utlegning av Kristus. I følge den amerikanske skribenten H.L. Mencken mente Nietzsche at religionen til de gamle grekerne i antikken gikk kristendommen en høy gang ettersom den framstilte sterke, heltmodige og kloke mennesker som forbilde og drev ikke med å svartmale sunne, naturlige ønskemål som eksempelvis skaperevne og diktning. Nietzsches arbeid har også blitt verdsatt som et religiøst «avprogrammeringsverktøy» slik som i boka "Which Way Western Man?" av den tidligere amerikanske presten og med-grunnlegger av borgerrettighetsorganisasjonen ACLU, William Gayley Simpson. I dette store verket gir han på grundig teologisk vis en utredning for hvordan Nietzsche lot ham se lyset fra Charles Darwin og utviklingslæren og således overvinne den forstyrrede «slavemoraliteten» som var innprentet i ham av samfunnet og religiøst likesinnede. Prosessteologi og åpen teisme. Prosessteologi er ei tankeretning påverket av den metafysiske prosessfilosofien til Alfred North Whitehead fra begynnelsen av 1900-tallet. Åpen teisme, en teologisk bevegelse som begynte på 1990-tallet, ligner på, men er ikke identisk med prosessteologi. I begge syn er Gud ikke allmektig i den klassiske betydningen av et tvingende vesen. Virkeligheten er ikke sammensatt av stoff som varer evig, men av hendelser på rad og rekke som gir erfaring. Universet er kjennetegnes av prosesser og endringer som den fri vilje utfører. Selvråderett kjennetegner alt i universet, ikke bare mennesket. Gud og skapninger blir skapt og skaper sammen. Gud kan ikke tvinge noe til å skje, men påvirker bare utførelsen av denne universale fri vilje ved å by på muligheter. Og mennesket skapte Gud i sitt bilde. I samme gate som prosessteologi og åpen teisme ligger troen på eller ønsket om at mennesket vil skape en Gud, eksempelvis ut fra arbeidet med kunstig intelligens. Science fiction-forfatteren Arthur C. Clarke sa i et intervju at det kan hende at vår rolle på denne planeten er ikke å tilbe Gud, men å skape ham. En annen variant av denne hypotesen er at mennesker eller et utvalg med mennesker vil ut fra seg selv skape eller utvikle seg til en ettermenneskelig Gud. For noen eksempler på dette, se kosmoteisme, transhumanisme, prometeisme og teknologisk singularitet. Utenomjordiske vesen. Noen ganske nye trosforestillinger og bøker har framstil Gud som utenomjordisk liv. Mange av disse mener eller spekulerer på at intelligente vesener fra en annen verden har besøkt Jorden i tusenvis av år allerede og påvirket utviklingen av våre religioner. En del av disse har hevdet at profeter eller messiaser har blitt sendt til Jorden utenfra for å lære menneskene moral og oppmuntre vår sivilisasjon til vekst og utvikling. Er Gud til? Det har vært diskutert siden antikken om det finnes guder. Fideisme. Fideismen hevder at alle forsøk på å bevise om Gud finnes eller ikke, er feilslåtte ettersom man tror på Gud nettopp er avhengig av tro og ikke på rasjonelle argument eller bevis. I dette synet er Guds eksistens et åndelig spørsmål i motsetning til et intellektuelt spørsmål. Fideistere viser gjerne til Bibelsitat som støtte for deres syn, eksempelvis Brevet til hebreerne 11:6. Store bokstaver. Utviklingen av dansk og norsk rettskriving ble dominert av kristelige tekster. «Gud» med stor forbokstav ble først brukt om det jødisk-kristne gudsbegrepet, men innebærer nå alle monoteistiske gudsbegrep, også oversettelsen av arabisk "Allah". I tidlig moderne oversettelser av Bibelen ble "tetragrammaton, JHVH," («de fire bokstavene») skrevet med store bokstaver som "IEHOUAH" eller "JEHOVAH". En eldre skrifttradisjon var å omsette "JHVH" til «Herren», "Elohim" til «Gud», "Adonay JHVH" og "Adonai Elohim" til «Herren Gud», og "kurios ho theos" til «Herren Gud» (i Det nye testamentet). Bruken av stor forbokstav som i egennavn er opprettholdt for å skille begrepet av en enkelt Gud fra hedenske guddommer eller, i kristendommen, falske gudebilder hvor liten forbokstav blir benyttet framdeles og tilsvarer bruken av latinske "deus". Også pronomen som henviser til Gud blir ofte skrevet med store forbokstaver, tradisjonelt i tredjeperson hankjønn, så som «Han» og «Hans». I nyere tid brukar enkelte også hunkjønn om Gud – «Hun» og «Hennes» – og andreperson om den personlige, nære Gud: «Du» og «Din». Navn på Gud. Figuren illustrerer hvor mange som tror på Guds eksistens i de europeiske landene i 2005. Flest troende finnes det i områder med kristen katolsk kirke eller der islam står sterkt. I Norge var det i 2006 29 % som tror på Gud Fritzl-saken. Fritzl-saken var en incestsak i Østerrike som ble avdekket i april 2008, da en 42 år gammel kvinne, "Elisabeth Fritzl" (f. 8. april 1966), fortalte til politiet at hun hadde blitt misbrukt av sin far, "Josef Fritzl" (f. 9. april 1935), siden 1977, og holdt som fange siden 1984. Faren hadde sperret henne inne i en liten, lydtett kjeller uten vinduer og med dårlig luft, under familiens hus og hage nær sentrum av byen Amstetten i delstaten Niederösterreich, og hun hadde ikke sett dagslys på 24 år. Hun ble holdt innenfor 1 kjellertrapp, 8 låste dører, og den nest siste døren var gjemt bak et hyllearrangement. Under fangenskapet hadde han voldtatt datteren utallige ganger, noe som førte til at hun fødte syv barn i kjelleren. Tre av barna — en datter (f. 1989) og to sønner (f. 1990 og 2002) — hadde vært holdt som fanger i kjelleren hele livet og aldri sett dagslys. Tre barn født i 1993, 1994 og 1996 hadde Josef Fritzl og hans kone oppfostret i huset over kjelleren. Et barn født i 1996 døde kort etter fødselen, og liket ble brent av Josef Fritzl. Da den eldste datteren falt i koma med multiorgansvikt våren 2008, gikk Josef Fritzl med på å ta henne på sykehus, og dette førte til at saken ble avdekket. Josef Fritzl har forklart at han ville ha datteren for seg selv, og ønsket at hun skulle føde mange barn så hun aldri skulle bli attraktiv for andre menn. 1981. Josef Fritzl begynner innredningen av kjelleren under dekke av at han ville bruke den som beskyttelsesrom. Han får tillatelse til dette av lokale myndigheter. 1983. De lokale myndighetene gir Josef Fritzl tillatelse til å installere rennende vann i den ombygde kjelleren. 28. august 1984. Josef Fritzl lokker sin da attenårige datter Elisabeth, som flere ganger har vært utsatt for incest siden hun var 11 år, ned i kjelleren i boligkomplekset der de bor, bedøver henne og lenker henne med håndjern. September 1984. Faren fremviser et brev, hvor datteren ber om at ettersøkningen etter henne stoppes fordi hun i følge i brevet har meldt seg inn i en sekt. Hun forteller at hun har det godt. 1988 – 1989. I enten 1988 eller 1989 føder Elisabeth Kerstin, det første av hennes syv barn i fangekjelleren. Omkring ett år senere føder hun sitt andre barn, Stefan. 19. mai 1993. Et tredje barn, en ni måneder gammel jente kalt Lisa, blir etterlatt på trappa til familiens hus. Med babyen er det vedlagt et brev hvor datteren ber sine foreldre om hjelp: Hun har allerede en datter og en sønn og har derfor ikke plass til enda et barn. De to barna er på dette tidspunktet født i fangenskap og lever i kjelleren. Jenta adopteres av besteforeldrene. 15. desember 1994. Samme fremgangsmåte anvendes igjen for ei 10 måneder gammel jente kalt Monika. 1995. Leieboeren Alfred Dubanovsky, som gjennom 12 år bodde i en av de 8 leilighetene i eiendommen som ble leiet ut, hører lyder fra kjelleren. Alle leieboerne har fått vite at kjelleren er beskyttet av et elektronisk alarmsystem og at det er adgang forbudt. De får også vite at de vil bli kastet ut dersom forbudet overtredes. Mai 1996. Elisabeth føder tvillinger. Den ene døde etter tre dager og ble brent i en vedovn av Josef Fritzl. Den overlevende sønnen blir kalt Alexander. 3. august 1997. Som de to forrige barna tas også Alexander opp og adopteres av besteforeldrene. 16. desember 2002. Elisabeth skriver til sine foreldre at hun har født enda en sønn, Felix. Barnet blir i kjelleren. 19. april 2008. Den bevisstløse 19-årige Kerstin «avleveres» i sine besteforeldres hjem og blir innlagt på et sykehus i Amstetten, hun har multiorgansvikt og er i livsfare. Jenta har med et brev fra sin mor Elisabeth, hvor hun ber sin mor om hjelp. Myndighetene ber via mediene moren melde seg. Josef Fritzl henter i dagene derpå sin 42-årige datter og hennes to sønner på 18 og 5 år ut av kjelleren. Han forklarer sin kone at datteren plutselig er vendt hjem igjen. 26. april 2008. Et tips leder til at Josef Fritzl arresteres når han sammen med Elisabeth besøker Kerstin. Den 42-årige Elisabeth har presset sin far til sykehusbesøket, og hun forteller nå politiet om sitt fangenskap. 29. april 2008. DNA-prøver beviser at Josef Fritzl er far til sin datter Elisabeths seks barn 13. november 2008. Josef Fritzl blir tiltalt for drap, voldtekt, frihetsberøvelse, grov utpressing og blodskam (incest), i tillegg til slaveri (som den første i Østerrike som har blitt tiltalt for dette). 19. mars 2009. Josef Fritzl blir enstemmig kjent skyldig på alle tiltalepunktene og dømt til forvaring på livstid. Josef Fritzl godtok straffen, og det blir dermed ingen anke. Blant årsakene til at rettssaken var så kortvarig, er at det ikke ble ført vitner i rettssalen under rettsforhandlingene. I stedet ble det vist et videointervju som var blitt gjennomført på forhånd. I tillegg sa Fritzl seg skyldig på samtlige tiltalepunkter unntatt drap og slaveri. Gregor Johann Mendel. Gregor Johan Mendel (født 20. juli 1822 i Heinzendorf bei Odrau i Østerriksk-Schlesien i Østerrike, død 6. januar 1884 i Brünn i Mähren) var en østerriksk augustinerkorherre som levde og arbeidet i St. Thomas-klosteret i Brünn (nå Brno i Tsjekkia). Han studerte naturvitenskap i Wien 1851–53 og ble siden lærer i naturfag ved den tekniske skolen i Brünn (1854–68). Fra 1868 til sin død var han abbed ved klosteret. Mendel gjorde mange forskjellige krysningsforsøk. I 1856 startet Mendel systematiske forsøk med erteplanter i klosterets hage, der han så på nedarving av ulike egenskaper. Dette resulterte i artikkelen "Versuche über Pflanzenhybriden" fra 1865. Innholdet var oppsiktsvekkende, men fikk ikke mye oppmerksomhet av samtiden ettersom Brünn lå langt fra Europas hovedsenter for vitenskapelig forskning. I ettertid har man innsett verdien av hans arbeid og han blir nå sett på som den klassiske genetikkens far. Arvelovene definerte han lenge før man visste hva DNA var, de blir kalt "Mendels arvelover". Albert Einstein. Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm, Tyskland, død 18. april 1955 i Princeton, New Jersey) var en tysk teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien, samt likningen om forholdet mellom masse og energi (masseenergiloven, "E = mc²"). Gjennom den spesielle relativitetsteorien revolusjonerte han mekanikken, og presiserte tidsbegrepet. Han regnes for å være en av de mest betydningsfulle vitenskapsmenn i det 20. århundre. Han var president for Deutsche Physikalische Gesellschaft 1916–18 og fikk Nobelprisen i fysikk i 1921, blant annet for sin oppdagelse av loven om fotoelektrisk effekt. Han publiserte mer enn 300 vitenskapelige verk og 150 verk om andre temaer enn fysikk, blant annet om politikk. I populærkultur har Einstein blitt synonymt med høy intelligens og det ypperste geniet. Hans ansikt er et av de mest kjente i verden, og i 1999 ble Einstein utnevnt som «Person of the Century» (århundrets person) av Time Magazine. 100-årsjubileet for relativitetsteorien ble markert med verdens fysikkår 2005. Bakgrunn og ungdomstid. Albert Einstein ble født 14. mars 1879 i en jødisk familie i Ulm, i Kongeriket Württemberg, som da inngikk i Det tyske keiserriket. Faren Hermann Einstein var kjøpmann og ingeniør. I 1880 flyttet familien til München, hvor faren og onkelen grunnla produksjon av elektriske apparater basert på likestrøm – "Elektrotechnische Fabrik J. Einstein & Cie". Albert gikk på katolsk grunnskole, selv om faren var jøde. Gjennom faren ble han interessert i både elektromagentisme og mekanikk. En venn av familien, medisinstudenten Max Talmud, introduserte den unge Albert for Kant og Euklids geometri allerede i 10–11-årsalderen. Han ble senere innskrevet ved "Luitpold Gymnasium", men han gjorde opprør mot pugge-mentaliteten i undervisningen der. Samtidig gikk farens forretning konkurs i 1894, da vekselstrømmen seiret og gjorde farens likestrømsmaskiner avleggs. Familien prøvde de neste årene lykken i Milano og Pavia. Albert søkte seg 16 år gammel inn ved ETH Zürich, men strøk på en av opptaksprøvene. Likevel gjorde han fotoelektriske eksperimenter og utga sin første vitenskapelige artikkel, "«The Investigation of the State of Aether in Magnetic Fields»". 17 år gammel frasa han seg sitt tyske statsborgerskap for å unngå militærtjeneste, og ble endelig tatt opp ved ETH i Zürich, samtidig med sin fremtidige kone, matematikkstudenten Mileva Marić. I 1900 tok Albert avgangseksamen som fysiker, oppdaget Ernst Machs arbeider, og fant ut at han ville prøve å få antatt en vitenskapelig artikkel på trykk i det ledende, tyske tidsskriftet "Annalen der Physik". Artikkelen, som tok for seg karenes egenskaper i et strå, ble godtatt. I det samme nummeret som Einsteins artikkel ble trykt, publiserte Max Planck sin kvanteteori. Familieliv. Einstein fikk tidlig i 1902 en datter, Lieserl Einstein, med Mileva Marić, og ble samme år sveitsisk statsborger. Datterens fulle navn er ikke kjent, og hennes sjebne etter 1903 er uviss. I 1903 giftet Albert og Mileva seg. De fikk senere sønnene Hans Albert Einstein og Eduard Einstein. I april 1919 skilte han seg fra Mileva og giftet seg med søskenbarnet sitt, Elsa Löwenthal (som var født Einstein, men brukte etternavnet til sin første mann, Max Löwenthal). Ekteskapet forble barnløst. Hans Albert (1904–73) ble professor i hydraulikk ved et universitet i California. Han hadde lite å gjøre med sin far, men delte flere av hans interesser. Eduard (1910–65) interesserte seg for psykiatri. Imidlertid hadde han diagnosen schizofreni og oppholdt seg mye på sykehus. Faren sendte penger til sin forhenværende kone for behandling av sønnen. Yrkeskarriere. Etter endt matematikk- og fysikkutdanning ved ETH Zürich søkte Albert en rekke jobber, blant annet som ungdomsskolelærer, men fikk avslag. I 1903 fikk han fast stilling som patentbehandler innen elektromekanikk ved Det sveitsiske patentbyrået i Bern. Han likte arbeidet, og ble i stillingen i syv år. På fritiden puslet han med teoretisk fysikk og fortsatte å skrive artikler. Han dannet en lærd diskusjonsforening, og studerte særlig Ernst Mach og David Hume, som han ble tydelig filosofisk inspirert av. Etter dette forfattet Einstein en rekke vitenskapelige artikler, til tross for at han ikke hadde tilgang til noe laboratorium og ikke var tilknyttet noe universitet. De fleste handlet om statikk. I etterkant gjorde han den samme, skuffende oppdagelsen som Max Planck hadde gjort tidligere i sin karriere, at alt arbeidet han presenterte i artiklene sine, hadde vært gjort før, bare aldri publisert i noe internasjonalt kjent tidsskrift, av den produktive, men smålåtne J. Willard Gibbs ved Yale University. Mirakelåret 1905. I 1905 hadde Einstein sitt "Annus mirabilis" som fysiker. Da publiserte han fire artikler som kom til å snu hele vårt verdensbilde på hodet: Han introduserte den spesielle relativitetsteorien, forklarte den fotoelektriske effekten, brownske bevegelser, og utledet dessuten sin berømte likning om masseenergi-forholdet – "E"="mc"2. Sistnevnte oppdagelse medførte at man skulle kunne utlede store mengder energi av lite masse – og la grunnlag for kjernefysikken. Tre av de fem artiklene han publiserte det året i "Annalen der Physik", blir ansett å være blant de største verkene gjennom tidene innen fysikk. For blant annet artikkelen om den fotoelektriske effekten fikk han Nobelprisen i fysikk, men det skjedde først i 1921. Det vakte derimot ikke særlig oppmerksomhet i samtiden at Einstein hadde løst flere av de største mysteriene i universet, og han fikk ikke noe gjennombrudd på grunn av dette. Han tok doktorgraden ved Universitetet i Zürich, men ble ikke ansatt som foreleser ved universitetet. Like etterpå prøvde han å få arbeid som lærer på en ungdomsskole, men fikk igjen avslag. En søknad om forfremmelse til teknisk tester av andre grad ved patentbyrået ble også avslått, og først året etter fikk han det opprykket. Einsteins forskning. I 1908 ble han privatlærer ved Universitetet i Bern, og skrev de neste to årene artikler om stråling som fysisk partikkelenergi (senere kalt "fotoner"), og om diffus stråling – et fenomen som bidrar til det visuelle inntrykket av at himmelen er blå. Einstein fikk i 1911 et professorat ved Karlsuniversitetet i Praha, men vendte året etter tilbake til Sveits da han endelig fikk professorat ved ETH Zürich. I Praha rakk han å publisere artikler om gravitasjonens effekt på lyset, og om rødforskyvning. I 1920 gjestet han for øvrig Universitetet i Oslo og holdt forelesninger om relativitetsteorien. I tiden mellom 1907 og 1917 funderte Einstein først og fremst på problemet med å forklare gravitasjon. Han studerte i den forbindelse forholdet mellom gravitasjon og lysets geometri, og ble kjent med Riemannsk geometri og differensialgeometri. Disse teoretiske studiene kulminerte i hans aller viktigste verk: Den generelle relativitetsteorien, publisert sent i 1915. Her forklarer Einstein hvordan gravitasjon oppstår når masse (f.eks himmellegemer) endrer den konstante bevegelsesbanen til annen masse, og slik skaper gravitasjon ved å forstyrre romtidens grunnstruktur. Mellomkrigstiden i Berlin. 4. oktober 1914 underskrev 4 900 tyskere (deriblant Max Planck og Wilhelm Röntgen) oppropet "An die Kulturwelt" («Til den dannede verden»), som hevdet at «Det er ikke sant at Tyskland er skyld i denne krigen... Det er ikke sant at vi på formastelig vis har krenket Belgias nøytralitet... Det er ikke sant at vår krigføring bryter folkerettens bestemmelser... Det er ikke sant at kampen mot vår såkalte militarisme ikke er en kamp mot vår kultur, slik vår hykleriske fiende påstår. Uten tysk militarisme ville tysk kultur for lengst vært utradert fra jordens overflate...» Einstein var ikke blant underskriverne, tvert om deltok han i utarbeidelsen av et mot-manifest, "Opprop til européerne", basert på at Europas vitenskapsfolk måtte samarbeide over landegrensene for å stoppe det pågående massedrapet ved fronten. Dette oppropet fikk imidlertid ikke mer enn fire underskrifter, og ble i tillegg brukt mot Einstein som et bevis for hans manglende nasjonale sinnelag. I 1918 var første verdenskrig over, og Einstein og hans verker ble gjort kjent over hele verden. Han var da (siden 1914) professor ved Humboldtuniversitetet i Berlin, og fram til 1932 var han bestyrer ved Keiser Wilhelm-instituttet. Etter verdenskrigen mente amerikanske astronomer å ha tilbakevist teorien om rødforskyvning, men den britiske astronomen Arthur Stanley Eddington bekreftet at solens gravitasjon virket inn på lysstrålene fra stjerner i universet, observert gjennom graden av rødforskyvning. Det ble dermed offentlig proklamert at klassisk Newtonsk geometri nå var kullkastet, og Einstein ble overveldende kreditert som opphavsmannen til det nye, framvoksende paradigmet med den generelle relativitetsteorien som naturlig midtpunkt. Nobelprisen og 1920-årene. I 1922 ble Einstein belønnet med Nobelprisen i fysikk for 1921, for sin oppdagelse av fotoelektrisk effekt og andre postulater fremmet gjennom særlig artiklene fra 1905. Den svenske nobelkomiteen presiserte at han vant prisen " "for hans bidrag til teoretisk fysikk, og særlig for hans oppdagelse av loven om fotoelektrisk effekt." " og videre framholdt Nobelkomiteen " "hans relativitetsteori [som hadde] vært gjenstand for livlig debatt i filosofiske kretser [og] også har astrofysiske implikasjoner som blir grundig studert i vår tid"." I disse årene foreleste Einstein også mye ved Universitetet i Leiden i Nederland. I 1924 innledet han et samarbeid med en indisk fysiker – Satyendra Nath Bose – som mente at lys antar en del av de samme fysiske egenskapene som lavpartikkelgasser. Bose-Einstein-statistikk beskriver hvordan slike partikler – bosoner – oppfører seg innen rammene av partikkelfysikk. Først i 1995 bekreftet eksperimenter ved University of Colorado at slike lyspartikler eksisterer og oppfører seg innenfor Bose-Einstein-statistikkens rammer. Eksperimentene ble belønnet med Nobelprisen i fysikk i 2001. Einstein, Bohr og kjernefysikken. Med utviklingen av kvantemekanikken på 1920-tallet kom Einstein i diskusjon med tidens ledende kjernefysiske fagmiljø i København, hvor Niels Bohr og Werner Heisenberg framholdt at kvantemekanikkens og -fysikkens fenomener er grunnleggende probabilistiske, og lar seg forklare ved hjelp av begrepene og teoriene i klassisk fysikk, det vil si det kvantefysiske paradigmet som ble utviklet før Einsteins bidrag gjennom relativitetsteoriene. Einstein syntes de stokastiske (tilfeldige) elementene i Bohrs fortolkning av kvantemekanikken var upresise, og dermed utilfredsstillende. Diskusjonen skjerpet begge parter og førte til nye og viktige oppdagelser, ikke minst for den senere kjernefysikken. Einstein avviste omkring 1927 enhver henvisning til at kvantemekanikken ikke skulle være determinert, altså bestå av tilsynelatende uforenlige teoretiske komponenter (for eksempel posisjon og hastighet) som ikke syntes å passe sammen kvantitativt. Gjennom tankeeksperimenter og utledninger om bølgemekanikk forsøkte Einstein å vise at kvantemekanikkens elementer måtte være determinerte. Bohr bevegde seg i større grad på mikroplanet i fysikken, og utfordret gang på gang den determinering Einstein mente å ha funnet i kvantefysikken, blant annet ved å vise til måleproblemer. Etter hvert innså Einstein at determinering ikke lot seg fastslå i praksis, men han fastholdt at det skulle eksistere kvantemekaniske krefter eller prosesser som ikke har presise verdier. I 1930 videreutviklet Einstein sin kritikk, og drev blant annet Bohr til å utvikle stadig bedre måleapparater for eksperimenter med bølgemekanikk og andre kvantemekaniske områder. Ofte stod forholdet mellom energi og tid i fokus – nettopp de to fysiske kreftene som er gjenstand for Einsteins spesielle relativitetsteori. Mens Bohr vektla måleproblemene og ufullstendigheten i konkret måling på mikronivået, pekte Einstein på ufullstendigheten i de fysiske makrolovene. Einstein i USA. I desember 1932 dro Albert Einstein på en studiereise til USA. Han var jøde, og reiste derfor ikke tilbake da Adolf Hitler kom til makten. I 1933 slo han seg ned i Princeton i New Jersey. Han kom aldri mer til å dra til Tyskland. I USA utviklet Einstein samarbeid med Boris Podolsky og Nathan Rosen, hvor de stilte spørsmålstegn ved om tidens kvantemekanikk maktet å gi en tilfredsstillende forklaring av kvantemefysikkens krefter og prosesser. Bohr svarte igjen, uten at partene kom nærmere hverandre denne gangen. Først langt senere erkjente forskningsverdenen at Einsteins nye arbeider la grunnlaget for den senere forståelsen av ikke-lokasjon "(nonlocality)" – hvor fysisk påvirkning mellom to legemer på avstand, uavhengig av den klassiske fysikkens lokasjon av legemene, stred mot relativitetsteorien. Einstein, Podolsky og Rosen fant at to legemer kan være i samme kvantetilstand og påvirke hverandre tilsynelatende utenfor forklaringsrammene i tidens fysikk. Ellers uavhengige legemer kan slik sett opptre parvis hva angår fysisk prosess eller tilstand, hevdet det postulerte EPR-paradokset. Etter dette brukte Einstein mye av resten av sin forskerkarriere på å forsøke å forene ulike fysiske teorier og lover, ikke minst relativitetsteorien og lovene om elektromagnetisme. Enhetlig feltteori var et forsøk på å nå en slik høyere, generalisert teori for energi, masse og elektromagnetisme. Dette førte derimot ikke fram, og bidro til å isolere Einstein fra hovedretningen innen den videre fysiske utforskning og studier som nå fant sted ved flere læresteder. Einstein døde i Princeton i 1955. Han donerte hjernen sin til forskning. Patologen Thomas Harvey obduserte ham, og oppbevarte i førti år Einsteins hjerne hjemme hos seg selv i en plastbeholder med sprit. Iblant sendte han prøver av hjernen til andre forskere, og Marian Diamond ved universitetet i California i Berkeley påviste en uvanlig høy forekomst av gliaceller i hjernebarken hos Einstein. Jo mer kompleks en art er, jo flere glia-celler rommer hjernen i forhold til nerveceller. Diamonds funn tyder på at Einsteins hjerne utviste forsterket synapse-dannelse, men det er ikke kjent om dette var grunnen til hans genialitet. Einstein og atombomben. Einsteins største bidrag i utviklingen av atomvåpen var hans grunnforskning og at han bidro til og signerte to brev til president Roosevelt om behovet for å lage atomvåpen. Tyske forskere hadde i desember 1938 splittet uran-atomer og visste hvilke krefter som kunne ligge i kjernefysiske våpen. Einsteins berømte ligning "E"="mc"2, som sier at store mengder energi kan komme fra små mengder stoff, hadde forutsett dette mange år tidligere. Dette, sammen med nazi-tysklands aggresjon, fikk noen fysikere til å frykte at Tyskland jobbet med atomvåpen. Blant disse bekymrede var Leo Szilard og Eugene Wigner. Disse to hadde ingen politisk innflytelse, men mente Einstein hadde både en berømmelse og ekspertise som kunne fremme saken. I juli 1939 framla de saken for Albert Einstein og i følge Szilard sa da Einstein at han aldri hadde tenkt på en slik kjedereaksjon (som atomvåpen benytter), men at han raskt forstod konseptet. Etter konsultasjon med Einstein skrev Szilard i august 1939 det første brevet til Roosevelt som anbefalte å starte arbeidet med atomvåpen. Blant annet med Einsteins signatur. I september 1939 ble Polen invadert og okkupert av Tyskland og Sovjet slik at Storbritannia og Frankrike erklærte krig mot Tyskland. Tiden var inne for å gjøre noe. I oktober ble brevet levert til Roosevelt av hans venn Alexander Sachs og en komité ble opprettet for å øke forskningen på uran-atomet. Dette gikk sakte så i mars og april 1940 skrev Einstein, Szilard og Sachs et nytt brev til Roosevelt og komiteen. Atombomber syntes dengang å være mer science fiction som ville ta mange år. Ikke før en britisk rapport i oktober 1941 og Japans angrep på Pearl Harbor og Tysklands krigserklæring mot USA i desember 1941 tok arbeidet virkelig fart. Rapporten konkluderte optimistisk med at atombomben kunne lages innen to år gitt tilstrekkelige ressurser. Einstein selv deltok ikke i det sterkt hemmelige atomvåpenprogrammet (Manhattanprosjektet), bortsett fra et rådgivende teknisk oppdrag som tok ham to dager. Ledere i programmet ekskluderte Einstein fordi de stolte ikke på at han ville klare å la være å røpe at USA jobbet med atomvåpen. En Einstein-biograf mente at brevene gjorde at atombombene ble klare tidsnok til bruk mot Japan, innen krigen ville ha tatt slutt uansett, men at de nok ville blitt bygget senere likevel uten disse brevene. Etter krigen ble det klart at Tyskland ikke hadde kommet så langt som man hadde fryktet, delvis fordi noen av de ledende tyske og italienske fysikerne var jøder og således enten hadde flyktet eller blitt drept av nazistene. Einstein skrev senere at "jeg har alltid fordømt bruken av atombombene mot Japan" og at han "var sikker på at Roosevelt ikke ville tillatt bruken om han hadde levd". I november 1954, fem måneder før sin død, skrev han at "jeg har gjort én stor feil i mitt liv... da jeg signerte brevene til president Roosevelt som foreslo at atombomber burde lages, men det var noe rettferdiggjørelse – faren for at tyskerne skulle lage dem". Filosofi, politikk og livssyn. I den personlige og reflekterende boken "Out of my later Years" innleder Einstein med kapitlet «Tro og overbevisning», etterfulgt av «Samfunnsspørsmål». Deretter hyller han noen vitenskapelige og politiske størrelser – Newton, Kepler, Curie, Planck, Paul Lengevin, Walther Nernst, Paul Ehrenfest, Mahatma Gandhi og Carl von Ossietzky. Vi merker oss særlig sosialisten og anti-nazisten Ossietzky, som "«visste at voldsmentaliteten og krigstradisjonen ikke hadde mistet sin makt over hans landsmenn.»" Einsteins galleri av naturvitenskapelige «Personligheter» inkluderer derimot ikke Niels Bohr. Til sist følger et kapitel om jødene («Mitt folk»), og til slutt «Vitenskap», med en oppsummering av Einsteins hovedteorier og vitenskapsfilosofi. Det overrasker neppe at en så suksessrik vitenskapsmann som Einstein utviklet trekk av elitisme. Da han i 1938 søker svar på kontrasten mellom de mange gode oppfinnelser og framskritt på den ene side, og menneskenes grådighet, frykt og krigslyst på den annen side, trådte et dystert, pessimistisk syn på samtidens brede lag igjennom, kanskje inspirert av massenes oppslutning om Hitler i hans eget hjemland: "«Dette skyldes det faktum at massenes intelligens og karakter uten sammenlikning er lavere enn intelligensen og karakteren hos de få som gjør noe verdifullt for samfunnet.»" I 1947 og 1948 mobiliserte han særlig verdens «åndsarbeidere» til å kjenne sin moralske plikt som spydspisser mot rustningskappløpet, en oppgave han ikke tilla menigmann å mobilisere for. Men det er et "moralsk" ansvar åndseliten har, ikke et "vitenskapelig", og i 1949 har også vanlige folk en plass i Einsteins appell til samfunnshandling: "«Av disse grunner bør vi vokte oss for å overvurdere vitenskapen og de vitenskapelige metoder, når det dreier seg om menneskelige problemer. Og vi bør ikke gå ut fra at eksperten er de eneste som har rett til å uttale seg om spørsmål som angår organisasjonen av samfunnet.»" Religion. «I do not believe in a personal God and I have never denied this but have expressed it clearly. If something is in me which can be called religious then it is the unbounded admiration for the structure of the world so far as our science can reveal it.» Han gav utrykk for sin mangel på religion, han valgte å kalle seg agnotisk fordi å være en ateist i det samfunnet han var i ble sett ned på. Senere i livet sitt kom han frem med sin uttalelse «I have never talked to a Jesuit prest in my life. I am astonished by the audacity to tell such lies about me. From the viewpoint of a Jesuit priest I am, of course, and have always been an atheist.» «I have repeatedly said that in my opinion the idea of a personal God is a childlike one. You may call me an agnostic, but I do not share the crusading spirit of the professional atheist whose fervor is mostly due to a painful act of liberation from religious indoctrination received in youth.» Dette beviser nok en gang at han ikke var religiøs, han var som barn. Under oppveksten fikk han interessen for vitenskaplige bøker og fant ut at det han hadde lært innen religion var løgn. Han vendte seg bort fra religion og mot kunnskap. USA og Sovjetunionen. I 1949, med en gryende kald krig og konfrontasjon med Sovjetunionen, var dette sterke ord fra en borger av USA. Einstein ivret på denne tiden for en overnasjonal «verdensregjering» og fikk "Én verden-prisen" i 1948, med et filantropisk budskap som materialistiske, sovjetiske vitenskapsmenn hånte ham for. Men av Einsteins skrifter får vi et bilde av hans politiske og økonomiske grunnsyn. Han har trekk av utopisk sosialisme, og viser til den norsk-amerikanske økonomen Thorstein Veblens nesten hånende kritikk av amerikansk kapitalisme. Bedriftslederne fremstilles som grådige og på kollisjonskurs med samfunnets interesser. Han angrep lobbyisme og finansiering av partiene, og mente tekniske framskritt oftere resulterte i "«støre arbeidsløshet enn i lettelse av arbeidsbyrden for alle»". Pessimismen og systemforakten hadde også sterk grobunn i hans vurdering av «negerspørsmålet». Etter å ha framhevet det idealistiske og på mange måter positive ved de mellommenneskelige forhold amerikanere imellom, iakttar Einstein i 1946: "«Det er imidlertid et mørkt punkt i amerikanernes sosiale syn. Deres følelse av likhet og menneskeverd er hovedsakelig begrenset til mennesker med hvit hud. Og selv når det gjelder dem, hersker det fordommer som jeg som jøde er fullt klar over. De er likevel ubetydelige i sammenlikning med de «hvites» holdning overfor [...] negrene. Jo mer jeg føler meg som amerikaner, jo mer piner denne situasjonen meg. Bare ved å snakke ut kan jeg fri meg fra følelsen av å være medskyldig.»" Like mye advarte han mot utopisk 'sjølberging' – den globale arbeidsdeling var kommet for å bli. Einstein var en flittig foredragsholder og skribent, og vek sjelden tilbake for å formidle kontroversielle og 'kjetterske' synspunkter – hverken i vitenskapen eller i politikken. Han skrev brev til FNs generalforsamling og toppolitikere, og brukte sin berømmelse i sine siste leveår til å advare mot rustningskappløp, kald krig og den menneskelige forråelse han som jøde hadde flyktet fra i mellomkrigstiden. Men han hadde neppe stor innflytelse, han forble en moralsk refser snarere enn en innflytelsesrik påvirker. Einsteins ettermæle. Å bli «verdenskjendis» er uvanlig for vitenskapsfolk. Etter hvert ble Einstein mer kjent enn noen annen forsker gjennom historien. Den generelle relativitetsteorien står virkelig i en særklasse blant vitenskapelige verk. Forfatteren C.P. Snow har påstått at selv om den spesielle relativitetsteorien fra 1905 var revolusjonerende og viktig, var tiden moden for idéen, og noen ville ha kommet på den innen fem års tid uansett. Men hadde ikke Einstein tenkt ut den generelle relativitetsteorien fra 1915, ville vi trolig ha ventet på forklaringen den dag i dag. I 1999 ble Einstein kåret til den viktigste personen på 1900-tallet av tidsskriftet "Time Magazine". Marie Curie. Marie Curie (født Maria Skłodowska 7. november 1867, død 4. juli 1934), også kjent som Madame Curie eller Marie Skłodowska-Curie, var en polsk kjemiker og fysiker. Hun var den første som vant to nobelpriser: Nobelprisen i fysikk (1903) og Nobelprisen i kjemi (1911). Hennes prestasjoner inkluderer etableringen av en teori om radioaktivitet (et begrep laget av henne), teknikker for å isolere radioaktive isotoper, og funnet av de to nye grunnstoffene, polonium og radium. Selv om hun ble en lojal fransk statsborger, mistet hun aldri sin polske identitet. Hun oppkalte det første nye kjemiske elementet hun oppdaget i 1898 polonium etter sitt hjemland, og i 1932 grunnla hun Radiuminstituttet (nå Maria Sklodowska-Curie Institutt for onkologi) i sin hjemby Warszawa, ledet av søsteren Bronisława. Biografi. Marie Curie ble født i Warszawa, Polen, som da var okkupert av Det russiske keiserdømmet. Hennes første år var vanskelige, søsteren hennes døde av tyfus og fire år senere døde også hennes mor. På skolen utmerket hun seg gjennom sin enorme minnekapasitet og høye arbeidsmoral. Da hennes far, som hadde vært matematikk- og fysikklærer tapte sin formue på grunn av dårlige investeringer ble hun tvunget til å arbeide som lærer. Samtidig var hun aktiv ved det polsk-nasjonalistiske "frie universitetet", hvor hun leste høyt for polske arbeiderkvinner. Til slutt kunne hun med økonomisk hjelp av sin eldre søster Bronia flytte til Paris, der hun først gikk på Collège Sévigné og senere studerte matematikk og fysikk på Sorbonne. I attenårsalderen begynte hun å arbeide som guvernante og med inntektene derfra klarte hun å fiansiere søsteren Bronias medisinstudier i Paris. Marie Curies Nobeldiplom for kjemiprisen hun mottok i 1911 Ved Sorbonne møtte hun Pierre Curie, som hun giftet seg med 25. juli 1895. De forsket sammen, og hun fikk adgang til laboratoriet på faghøyskolen han ledet i Paris. Sammen fant de et nytt grunnstoff, polonium, oppkalt etter Maries hjemland. Pierre, Marie og Henri Becquerel fikk Nobelprisen i fysikk for denne oppdagelsen i 1903. En dag regnet det da Pierre Curie skulle på jobb, han skulle løpe over veien da han skled. Han ble truffet av en hestevogn, og døde momentant. Hans død kom brått på, og var et stort slag for henne. Hans død var også et vendepunkt i hennes karriere. Marie overtok hans professorat ved Sorbonne-universitetet, og dermed ble hun den første kvinnelige professoren i historien. Hun møtte mange fordommer, men hun mottok likevel Nobelprisen i kjemi. Hun hadde nemlig klart å fastsette radiums atomvekt. Den første verdenskrigen avbrøt hennes forsking, og hun satset heller på å utdanne røntgenpersonell, og hun arbeidet aktivt for å stille diagnoser for sårede soldater. Curie døde av leukemi i 1934, men var også sterkt plaget av andre sykdommer – hun hadde en øyesykdom som gjorde henne nesten blind, og fingertuppene var forbrente – noe som klart kunne tilbakeføres til hennes forskningsarbeid med stråling. Kunnskap om helsemessige virkninger av røntgen- og radioaktiv stråling var ikke tilgjengelig på den tiden. Hennes datter Irène Joliot-Curie fikk i 1935 Nobelprisen i kjemi sammen med sin mann, Frédéric Joliot-Curie. Forskningsinnsats. I 1896 avsluttet Marie sin lærerutdannelse. Henri Becquerel hadde tidligere oppdaget urans radioaktivitet, og Marie begynte nå å forske i radioaktivitet. Hun oppdaget at også thorium er radioaktivt, og at mengden av den radioaktive strålingen fra uran og thorium er uavhengig av hvilke kjemiske forbindelser stofferne inngår i, kun avhengig av mengden av uran og thorium. Fra dette konkluderte hun at radioaktivitet er en egenskap ved selve grunnstoffatomene som er uavhengig av molekylstrukturene som de inngår i. Hun begynte så å undersøke forskjellige radioaktive malmtyper, blant annet uranmalmen bekblende. Det viste seg at bekblende er mer radioaktivt enn den mengden av uran i malmen i seg selv berettiger til. Hun antok at den ekstra strålingen måtte stamme fra et inntil da ukjent grunnstoff. Nå oppga Pierre sin egen forskning og begynte å samarbeide med Marie om å isolere dette nye grunnstoffet. De fant ut at radioaktiviteten kom fra bismut- og barium-fraksjoner i bekblenden. Marie arbeidet videre med bismut-fraksjonene. Da det lyktes å fjerne bismut fra disse fraksjonene ble restproduktet stadig mer radioaktivt. I 1898 hadde de et materiale som var 300 ganger mer radioaktivt enn uran. I en avhandling fra samme år beskriver de stoffet, som de mente inneholdt et ukjent metall med kjemiske egenskaper som ligner bismuts. De kalte metallet polonium etter Maries hjemland. I avhandlingen introduseres ordet "radioaktivitet" for første gang. Etter ennå noen måneders arbeide fant de at det også måtte være et nytt metal i barium-fraksjonene. Det kalte de radium. Til støtte for hypotesen om de nye grunnstoffene var også nye, aldri før sette spektrallinjer. Nå begynte et storstilt, hardt arbeide med å raffinere tonnevis av bekblende for å isolere de nye grunnstoffene og få tilstrekkelig store mengder til at deres atomvekt og andre egenskaper kunne fastslås. I 1902 hadde Marie isolert en mengde radium, og i 1903 kunne hun i en doktoravhandling fastslå dets atomvekt. I 1906, da Pierre døde i en trafikkulykke, ble Marie enke som 38-åring. Hun fikk tilbudt en pensjon, som hun avslo. I stedet overtok hun Pierres undervisningsforpliktelser ved Sorbonne og ble derved universitetets første kvinnelige foreleser. I 1908 ble hun også Sorbonnes første kvinnelige professor. Bart's Dog Gets an F. «Bart's Dog Gets an F» er episode nummer 16. fra den andre sesongen av "The Simpsons". Den ble først vist på Fox network i USA den 7. mars 1991. I denne episoden greier familiens hund, Santa's Little Helper, å gjøre hele familien sint ved å ødelegge Homers nye sko, ødelegge et arvestykke, og spise Homers siste cookie. Dette resulterer i at Bart blir tvunget til å ta med hunden på et lydighetskurs, og hvis hunden ikke gjør dette må familien gi den vekk. Til å begynne med er hunden utrolig ulydig, men i siste øyeblikk består den prøven. Episoden ble skrevet av Jon Vitty og regissert av Jim Reardon. Tracey Ullman gjestespiller som Emily Winthrop, instruktøren på lydighetsskolen. Dyrelydene for episden ble utført av Frank Welker. «Bart's Dog Gets an F» inneholder kultreferanser til filmer som "Predator - den usynlige fiende", "Haisommer", "E.T." og "Deltagjengen". Siden den ble sendt har episoden stort sett fått positive omtaler fra kritikere. Den fikk 13.8 på Nielsen Rating, og var det høyest rangerende programmet på Fox den uken. Hending. Lisa har fått kusma og må være hjemme fra skolen i noen dager. Mens Marge lærer henne å sy, går Homer på kjøpesenteret for å kjøpe noen magasiner til henne. Der ser, og kjøper, han noen dyre sko som heter Assassins, som han så at Ned Flanders brukte tidligere. Santa's Little Helper ødelegger skoene nesten med en gang, noe som gjør Homer sint. Marge viser Lisa et lappeteppe, som er familiens arvestykke. Lisa lager litt videre på det, men Santa's Little Helper river det i stykker. Når Homer finner ut at hunden også har spist hans siste cookie vil han kvitte seg med den, men Lisa overtaler dem til å sende den til en lydighetsskole først. Santa's Little Helper forbedrer seg ikke noe særlig på lydighetsskolen, og Bart nekter å bruke en spesiell type lenke som ble anbefalt av instruktøren på skolen, fordi den ville være ukomfortabel for hunden. Natten før den siste prøven leker Bart med Santa's Little Helper, fordi han tror det er de siste timene de har sammen. Lekingen fører til at Santa's Little Helper begynner å forstå Barts kommandoer, og klarer derfor å bestå lydighetskurset siste prøve. Lisa markerer dette ved å begynne på et nytt lappeteppe som skal erstatte det ødelagte. Produksjon. Episoden ble skrevet av Jon Vitti og regissert av Jim Reardon. Tracey Ullman gjestespilte som Emily Winthrop, instruktøren på lydighetsskolen. "The Simpsons" begynte som en serie med kortere sketsjer som ble sendt på "The Tracey Ullman Show" i tre sesonger mellom 1987 og 1989. På grunn av den store suksessen disse sketsjene hadde, fikk de sitt eget halvtimesprogram på Fox, "The Simpsons". Matt Groening, seriens skaper, ville at Ullman skulle gjeste i en av de korte klippene på hennes program, men hun var for opptatt. Da hennes program sluttet i 1990 gikk hun med på å gjeste på "The Simpsons", etter at Groening spurte henne en gang til. Dyrelydene i episoden, inkludert Santa's Little Helper sine, ble fremført av Frank Welker. Det var den første episoden av "The Simpsons" Welker jobbet på, og ble senere en fast skuespiller frem til han sluttet i 2002. Kultreferanser. Dr. Hibberts hus og familie ligner veldig på det man ser i "The Cosby Show", et program som på tiden konkurrerte med "The Simpsons" klokken 8 hver torsdag kveld i USA. De utrolig tekniske og dyre Assassins-skoene er en referanse til Nike sine Air Jordan, et atletisk skomerke som var veldig dyrt i begynnelsen av 90-tallet, og som man antok at kom til å selge på grunn av merket og kjendisers anbefaling. Når Lisa viser syfingeren sin til Marge spiller musikken fra filmen "E.T.". Når Lisa kommer bort Marge sin finger er det en referanse til den siste scenen i filmen. Den andre ruten i familiens lappeteppe viser en plakat for et av Buffalo Bills Wild West Shows. I tillegg er fotografet "The Falling Soldier" av Robert Capa den tredje ruten på samme teppe. Når scenen endrer til Santa's Little Helpers synspunkt kan man høre en liten eksplosjon; denne lyden er fra filmen "Predator - den usynlige fiende", når kameraet endrer vinkel til Predators synspunkt. Den dramatiske musikken fra filmen "Haisommer" blir brukt like før Santa's Little Helper angriper noe. Lydighetsskolen for hunder har forskjellige kategorier, oppkalt etter kjente hunder, som er Rin Tin Tin, Benji, Toto og den Santa's Little Helper er i, Cujo. Winthrop er basert på den britiske hundetreneren og forfatteren Barbara Woodhouse. En av hundene fra avslutningen for skolen er oppkalt etter Lao Tzu, en filosof fra Kina. På slutten av episoden blir de forskjellige hundenes skjebne skrevet ned på bunnen av skjermen, en referanse til slutten i filmen "Deltagjengen". Mottagelse. I den originale sendingen ble «Bart's Dog Gets an F» rangert som nummer tretten i rangeringene for uken fra 4. til 10. mars 1991, og fikk en rating av 13.8 av Nielsen Rating, omtrent 13 millioner seere. Det var det høyest rangerende programmet på Fox den uken. Siden den ble sendt har episoden stort sett fått positive omtaler fra kritikere. Forfatterene av boken "I Can't Believe It's a Bigger and Better Updated Unofficial Simpsons Guide", Warren Martyn og Adrian Wood, skrev at det var en "enjoyable episode heightened by both Tracey Ullman's Miss Winthropp and Frank Welker's muted dog noises." DVD Movie Guides Colin Jacobson sa at episoden "presented an odd viewpoint, since [Santa's Little Helper] never behaved this badly in prior episodes, but consistency never exactly was the hallmark of the series." Han kommenterte også at Tracey Ullman "offered a great performance as obedience school owner Emily Winthrop," og konkluderte ved å si at episoden i det hele tatt "provided yet another consistently fine show." I en anmeldelse av den andre sesongen sa Bryce Wilson fra Cinema Blend at «Bart's Dog Gets an F» føltes "a bit flat [...] but even in [its] lowest points, humor is easy to find." Doug Pratt en DVD-anmelder og skribent for "Rolling Stone" var mindre positiv i omtalen om episoden: "The viewer is treated to an inspired dog's prospective of the world, in very grayish tones, with the humans speaking gibberish; another poignant character effort." Jacobsons favorittsitat fra episoden var Homers annonse for Santa's Little Helper: "Free to loving home. World’s most brilliant dog. Says ‘I love you’ on command." Dawn Taylor mente, i sin omtale for The DVD Journal, at det beste sitatet var Flanders sin beskrivelse av Assassins-skoene:"They've got Velcro straps, a water pump in the tongue, a built-in pedometer, reflective sidewalls and little vanity plates." Metro Station. Metro Station er et amerikansk popband fra Los Angeles, California. Sent i 2006 ble de signert til plateselskapet Columbia/Red Ink. De er best kjent for Top 10 Billboard singelen deres, "Shake It" fra albumet deres, "Metro Station". Frontmennene er Trace Cyrus, den eldre broren til Hannah Montana-stjernen Miley Cyrus, og Mason Musso. Derfor har de opplevd en nylig opptur i platesalget deres. Erste Allgemeine Verunsicherung. EAV (Erste Allgemeine Verunsicherung) er et band fra Østerrike som startet opp i 1977. De hadde i starten juridiske problemer, da navnet er en parodi på et forsikringsselskap. Léon Feer. Henri-Léon Feer (født 22. november 1830 i Rouen i Frankrike, død 10. mars 1902 i Paris) var en fransk lingvist, orientalist, tibetolog, indolog og sinolog. I han ble professor ved Ecole des langues orientales i 1864, som etterfølger av Philippe-Édouard Foucaux på lærestolen i tibetologi. Han var også assisterende konservator ved maunskriptavdelingen i Bibliothèque nationale de France. Han var også rådsmedlem i "Société académique indo-chinoise", og publiserte en rekke bøker og dessuten en rekke artikler i forskjellige fagtidsskrifter. Han var spesialist i sanskrit, og kunne også tibetansk, mongolsk og pâli, Han oversatte en rekke gamle tekster. Länsväg 611. Länsväg S 611 er en svensk tertiærvei som går mellom Lossbyn i Eda og Töcksfors i Årjäng. Joseph de Guignes. Joseph de Guignes (født 19. oktober 1721 i Pontoise i Frankrike, død i mars 1800) var en fransk orientalist. Han var far til Chrétien-Louis-Joseph de Guignes. I 1745 ble han translatør for orientalske språk ved det kongelige bibliotek i Paris, i 1769 inspektør over fornminnene i Louvre samt 1773 medlem av Det franske akademi. Under den franske revolusjon mistet han sin stilling. Guignes drev iherdig med kinesiske studier og underviste blant annet den svenske sinologen Johan Erik Ringström. Hans fremste arbeide er "Histoire générale des huns, turcs, mongols etc." (4 bd, 1756-58). Han oversatte dessuten Shujing og utgav et stort antall «Mémoires». Crypteroniaceae. Crypteroniaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 3 slekter med minst 21 kjente arter. De vokser i Ny-Guinea, Sørøst-Asia, Kina, India og Sri Lanka, og er trær eller busker. Heteropyxidaceae. Heteropyxidaceae er en plantefamilie av eviggrønne trær i ordenen Myrtales. Den har en slekt – "Heteropyxis" – med ialt 3 kjente arter. De vokser i Sør-Afrika. Arten "Heteropyxis natalensis" kalles også «Lavender tree» "(= Lavendeltre)", og vokser i Zimbabwe og Sør-Afrika. Länsväg 947. Länsväg S 947 er en svensk tertiærvei som går mellom Röjden og Torsby i Torsby kommune. Melastomataceae. Melastomataceae eller Melastomaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har ca 200 slekter med minst 4.500 kjente arter. De vokser i tropene, med det store flertallet av arter (2/3) i Latin-Amerika. Artene omfatter både ettårige og felrårige urter, busker, og trær. Flere av artene er invaderende og pionérarter. Länsväg 964. Länsväg S 964 er en svensk tertiærvei som går mellom Medskogen og Klarabro i Torsby kommune. Kykkos kloster. Kykkos kloster er det største klosteret på Kypros, og ligger i Troodosfjellene vest på øya. Memecylaceae. Memecylaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 7 slekter med ialt ca 430 arter av trær og busker. De vokser i tropene fra i alle verdensdeler. En av slektene, "Mouriri", er usikkert plassert og tilhører kanskje familien Melastomataceae. Sheringham Shoal Offshore Wind Farm. Vindkraftverk i havet, Sheringham Shoal Offshore Wind Farm vil gi et tilsvarende inntrykk når det er ferdig utbygd Sheringham Shoal Offshore Wind Farm er en vindkraftpark utenfor østkysten av England. Vindkraftparken ble offisielt åpnet av H.K.H. Kronprins Haakon 27. juni 2012. Med han var også den britiske ministeren for energi og klimaendringer Edward Davey, olje- og energiminister Ola Borten Moe, næringsminister Trond Giske, og eierne, Statoils konsernsjef Helge Lund og Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen. Vindparken består av 88 Siemens SWT-3.6-107 3,6 MW vindturbiner på monopæle i vanndybder på 17 til 22 meter. Samlet effekt er på om lag 317 MW, med en forventet årsproduksjon på 1,1 TWh ved 3470 fullasttimer, noe som tilsvarer 40 % av installert kapasitet. Bak vindparkplanene står de to norske firmaene Statoil (50 %) og Statkraft (50 %). Vindturbinene er plassert om lag 9 nautiske mil (17 km) ut fra Norfolkkysten ved Sheringham og dekker et område på om lag 35 kvadratkilometer. Parken er tilsluttet til land via to 132 kV kabler på 21 og 23 km. Vindparken vil spare miljøet for ca. 475 200 tonn CO2 årlig, beregnet etter britisk energimiks (2012). Psiloxylaceae. Psiloxylaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har én art – "Psiloxylon mauritianum " som finnes på øyene Maskarenene i det Indiske hav. Jason Bonham. Jason Bonham (født 15. juli 1966 i Dudley) er en engelsk trommeslager, mest kjent som trommeslager for bandene Foreigner og UFO, samt at han har spilt sammen med Led Zeppelin på enkelte konserter. Han er sønn av Led Zeppelins avdøde trommeslager John Bonham. Jason Bonham begynte å spille trommer da han var fire år, og ble med i sitt første band «Airrace» som 17-åring. I 1985 ble han med i bandet «Virginia Wolf», som han spilte inn to album sammen med. Senere på 1980-tallet startet han sitt eget band, «Bonham». I 1988 spilte han på Jimmy Pages soloalbum «Outrider», og var også med på den påfølgende turneen. I mai samme år tok han farens plass i Led Zeppelin for første gang, da han på Atlantic Records' 40-års jubileumskonsert ble med Jimmy Page, Robert Plant og John Paul Jones på scenen. På 1990- og 2000-tallet spilte Jason Bonham i forskjellige versjoner av eget band, samt med en rekke kjente artister. Blant annet var han trommelager for Foreigner fra 2004 til 2007. I 2007 spilte han igjen sammen med Page, Plant og Jones som Led Zeppelin på O2Arena i London, en konsert til ære for den tidligere lederen av Atlantic Records, Ahmet Ertegün. Länsväg 1059. Länsväg W 1059 er en svensk sekundærvei som går mellom den norsk-svenske grensen ved Slätten og Västerbäcken i Älvdalen kommune. Vochysiaceae. Vochysiaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 8 slekter med ialt ca 200 eviggrønne arter av trær, urter og busker. De vokser i tropene fra i alle verdensdeler. De vokser i Latin-Amerika og i det vestlige Afrika. Tegning av "Salverta densiflora", fra Pohl (1827). Slekter. Det antas at gruppen oppstod i Latin-Amerika, og spredte seg til Afrika. Länsväg 1058. Länsväg W 1058 er en svensk sekundærvei som går mellom Grövelsjön og Idre i Älvdalen kommune. Joseph Victor von Scheffel. Scheffel som student i fargene til Burschenschaft Allemannia Heidelberg Et monmuent for von Scheffel i hagen i Heidelberg-slottet. Joseph Victor von Scheffel (16. februar 1826 – 9. april 1886), tysk forfatter av dikt og romaner, var født i Karlsruhe. Liv og virke. Hans far, en pensjonert major i hæren i Baden, var en sivilingeniør og medlem av kommisjonen som regulerte Rhinens kurs. Hans mor, født Josephine Krederer, var datteren av en velstående handelsmann i Oberndorf am Neckar, var en kvinne med store intellektuelle krefter og en romantiske disposisjon. Unge Scheffel ble utdannet ved latinskolen i Karlsruhe og senere i årene 1843–1847 ved universitetene i München, Heidelberg og Berlin. Han studerte juss og tok eksamen som "Doctor juris" og for fire år, 1848–1852, holdt han en offisiell posisjon i byen Säckingen. Her skrev han diktet "Der Trompeter von Säckingen" (1853), en romantisk og humoristisk fortelling som raskt fikk stor popularitet. Det ble utgitt i mer enn 250 utgivelser og ble omformet til en opera av Viktor Nessler i 1884. Scheffel reiste også til Italia, og da han kom hjem i 1853 var hans foreldre bekymret for om han ville fortsette sin juridiske karriere. Samme år tvang svekket syn ham til oppgi yrkeskarrieren og bosatte seg i Heidelberg hvor han hadde til hensikt å bli lærer ved universitet. Hans studier ble forhindret av en øyesykdom og han dro til Sveits i søken etter en kur. Han bosatte seg ved Bodensjøen, og her utarbeidet han planen for sin berømte historiske romanse "Ekkehard" (1857). De første ideene for dette verket fikk han fra "Monumenta Germaniae Historica", et kjent historieverk som strakte seg fram til 1500. Dette var knapt mindre populært enn "Trompeter von Säckingen". I 1901 hadde dette verket nådd sin 179. utgivelse! Scheffel dro tilbake til Heidelberg og utga "Gaudeamus, Lieder aus dem Engeren und Weiteren" (1868), en samling av muntre og humoristiske sanger hvor emnene var delvis tatt fra tyske legender og delvis fra historiske emner. I disse sangene viste forfatteren seg som en sorgløs student, en venn av vin og sang, og deres suksess er uten sidestykke i tysk litteratur og førte til tallrike etterlignere. Fra 1857 til 1859 var Scheffel bestyrer av biblioteket til Egon von Fürstenberg ved Donaueschingen, men oppga stillingen og besøkte Joseph Freiherr von Lassberg i Meersburg ved Bodensjøen, oppholdt seg for en tid hos grandhertug Karl Alexander av Sachsen-Weimar ved Wartburg i Thüringen, deretter bosatte han seg i Karlsruhe. Han giftet seg i 1864 med Caroline von Malzen, og i 1872 trakk han seg tilbake til "Villa Seehalde" i nærheten av Radolfzell ved nedre Bodensjøen. Ved hans jubileum i 1876 ble han feiret over hele Tyskland, han ble gitt arvelig adelskap av grandhertugen av Baden og han døde i Karlsruhe den 9. april 1886. Verker. "Reisebilder" (1887); "Epistein" (1892); og "Briefe" (1898) ble utgitt etter hans død. Scheffels samlede verker, "Gesammelte Werke", ble utgitt i seks bind i 1907. Alex Harvey (langrennsløper). Alex Harvey (født 7. september 1988 i Saint-Ferréol) er en canadisk langrennsløper. Han representerer skiklubben "Nordique Mont St.Anne" og er sønn av den tidligere langrennsløperen Pierre Harvey. Karriere. Harvey debuterte i verdenscupen i 08 med en 46. plass på 15 km klassisk i Otepää. Allerede i sitt fjerde renn tok han verdenscuppoeng med en 30. plass på sprint klassisk i Vancouver i 09. Under samme verdenscuprunde tok han enda en ny personlig bestenotering i verdenscupsammenheng, en 12. plass på 30 km dobbel jaktstart. Han deltok også på sprintstafetten på samme sted sammen med makkeren George Grey og de tok tredjeplass. Harvey deltok i sitt første mesterskap i VM i Liberec i 2009, og han var ankermann på det canadiske laget som tok femteplass på stafetten. De andre på laget var Devon Kershaw, George Grey og Ivan Babikov. Hans beste individuelle resultat i mesterskapet var en 22. plass på 30 km dobbel jaktstart, men han tok også 28. plass på sprint fristil og 36. plass på 15 km klassisk. På 50 km klassisk, fellesstart i Trondheim tok han sin første pallplassering i verdenscupen, en overraskende tredjeplass bak finske Sami Jauhojärvi og tyske Tobias Angerer. Harvey tok en tidlig ledelse i løpet, men han ble hentet inn av en liten gruppe løpere. Han tok tredjeplassen etter å ha vunnet et spurtoppgjør mot russiske Maksim Vylegzjanin, og i mål var han 33,2 sekunder bak vinneren Jauhojärvi. Under verdenscupfinalen i Sverige i 2009 tok han 30. plass på sprint klassisk og to åttendeplasser på prologen og dobbel jaktstart. Han hadde femte beste tid på siste etappe og ble nummer seks sammenlagt. I ski-VM Oslo 2011 tok Harvey sammen med makkeren Kershew VM gull i lagsprint. Dette gullet ble historisk fordi det var det første VM-gullet til Canada noensinne. Harvey bemerket seg også i mesterskapet ved et voldsomt rykk mot slutten av 30 km jaktstart med stilbytte, men det holdt ikke inn. Han vant prologen over 3,75 km fristil i verdenscupfinalen i Falun 16. mars 2012. FLK «Maudie». FLK «Maudie» var et flytende hvalkokeri eid av de norske hvalfangstselskapene Hvalen og Hektor, begge disponert av Nils Bugge i Tønsberg. Hun ble kontrahert som tankskipet «War Peshawa», men ble overtatt av Bugge under bygging og ferdigstilt som hvalkokeriet «Maudie» til nesten samme spesifikasjon som Hektors FLK «Ronald», verdens første spesialbygde hvalkokeri. Fra 1922 til 1931 opererte hun ved Hektors landanlegg på Deceptionøya. Sesongen 1934/35 var hun hjelpekokeri for FLK «Pioner» under pelagisk fangst i farvannet mellom Bouvetøya og Sør-Shetlandsøyene. I 1937 ble «Maudie» solgt til Finland og omdøpt DS «Angra». Hun gikk deretter i fraktefart på Sør-Amerika. I 1942 ble hun igjen solgt, denne gang til Finland-Amerika Linjen, og skiftet navn til DS «Mercator». Under krigen fraktet hun hovedsakelig jernmalm fra Luleå til Tyskland. 2. september 1944 kuttet Finland sine diplomatiske forbindelser til Nazi-Tyskland mens «Mercator» lå i Danzig. Skipet ble beslaglagt og mannskapet på 32 sendt til Stutthof konsentrasjonsleir. Etter at britene beslagla skipet i 1945 og omdøpte det «Empire Crouch», ble hun tilbakelevert de finske eierne i 1946. I 1952 ble hun solgt til Finska Ångfartygs Aktiebolaget, deretter i 1956 til J. Nurminen i Helsingfors og omdøpt «Ruth Nurminen». Richard Wilhelm. Richard Wilhelm (født 10. mai 1873 i Tübingen i Tyskland, død 2. mars 1930 i Stuttgart) var en tysk Kinamisjonær, sinolog og oversetter. Han var protestantisk sogneprest i Qingdao i provinsen Shandong. Der begynte han med sine oversettelser av en rekke filosofiske verker fra kinesisk til tysk, og flere av dem ble så videreoversatt til andre vestlige språk, også til engelsk. Etter tiden i Kina ble han professor i sinologi og leder av Kina-instituttet i Frankfurt am Main, og arbeidet for å gjøre kinesisk kultur tilgjengelig for et bredere publikum i Tyskland. Hans oversettelse av "I Ching" regnes som en av de beste som er foretatt av verket, likeså oversettelsen av "Gullblomstens hemmelighet". Begge av dem fikk forord av den sveitsiske psykologen Carl Jung, som var en personlig venn av Wilhelm. Hans sønn Hellmut Wilhelm var også tysk sinolog. Jacob Lindenskov. Jacob Lindenskov (født 10. juni 1933 i Tórshavn) er en tidligere færøysk forsikringsagent og politiker (JF). Han er utdannet innenfor kontor, og har handelsskoleeksamen fra København fra 1954. Han arbeidet som forsikringsagent i Tryggingarsambandið Føroyar 1950–1968, og senere i Føroya Lívstrygging. Lindenskov satt på Lagtinget for Suðurstreymoy i periodene 1958–1966 og 1970–1990, og møtte som vararepresentant for Marita Petersen 1992–1994. Lindenskov var lagtingsformann 1984–1987. Lindenskov var folketingsmedlem 1979–1984 og 1987–1988, og møtte som vararepresentant 1990–1993. Medlem av Nordisk Råd 1987–1990. Helse-, sosial- og industriminister 1968–1970, arbeids-, sosial og industriminister 1970–1975, helse-, industri- og justisminister 1975–1979, og helse-, sosial-, industri- og justisminister i 1979. Altså var han medlem av Færøyenes regjering i 11 år. Länsväg 340. Länsväg 340 er en svensk vei, som går mellom den norsk-svenske grensen ved Østborg og Krokom. Fernand Baldensperger. Fernand Baldensperger (født 4. mai 1871 i Saint-Dié, død 24. februar 1958 i Paris) var en fransk litteraturhistoriker og en av grunnleggerne av den sammenlignende litteraturvitenskapen. Sammen med Paul Hazard utga han "Revue de littérature comparée". David Daiches. David Daiches (født 2. september 1912 i Sunderland i England, død 15. juli 2005 i Edinburgh i Skottland) var en skotsk litteraturhistoriker og litteraturkritiker. Han skrev om engelsk litteratur, skotsk litteratur og skotsk kultur. David Baiches var av jødisk-litauisk avstamning, og vokste opp i Edinburgh. Han studerte ved George Watson's College, Universitetet i Edinburgh og Balliol College i Oxford. Under andre verdenskrig arbeidet han ved den britiske ambassaden i Washington, DC. Siden underviste han ved mange forskjellige læresteder i Storbritannia, USA og Canada. Han utga en lang rekke verker om engelsk litteratur, skotsk litteratur, litteraturhistorie og litteraturkritikk. Ferdinand Lessing. Ferdinand Diedrich Lessing (født 26. februar 1882 i Essen-Altenessen i Tyskland; død 31. desember 1961 i Berkeley i California i USA) var en tysk og senere amerikansk sinolog, mongolog og ekspert på lamaismen. Han deltok 1930-1933 på den kinesisk-svenske ekspedisjon ledet av Sven Hedin og samarbeidet da med Gösta Montell. Sammen med Wilhelm Othmer skrev han en populær lærebok i kinesisk (og utviklet da det romaniseringssystem som kalles Lessing-Othmer-systemet). Han forfattet også en mongolsk-engelsk ordbok. Lessing underviste i Berlin, emigrerte i 1938 fra Tyskland til USA og undervise deretter ved University of California i Berkeley. I 1946 ble han amerikansk statsborger. Blomsterbutikk. En blomsterbutikk er en bedrift hvor det selges potteplanter og avskårne snittblomster, og tilbehør som vaser, potter og andre pyntegjenstander til hus og hjem. De som arbeider i blomsterbutikker er gjerne blomsterdekoratører og utfører ulike blomsterarbeid for kunden som f.eks. sorgbinderi, brudebinderi samt buketter til alle anledninger. Gartneri. 200px Gartneri er en bedrift som driver med planteproduksjon. Gartneri består av drivhus der produksjonen finner sted. Det er ofte et butikkutsalg i sammenheng med gartneriet, går også da under betegnelsen "hagesenter". Jógvan Durhuus. Jógvan A. Olafsson Durhuus (født 19. februar 1938 i Vestmanna) er en tidligere færøysk postmann og politiker (TF). Han var lagtingsmedlem i periodene 1970–1980, 1984–1990 og 1994–2002 for Norðurstreymoy. Han var deretter 1. vararepresentant for Niklái Petersen frem til 2004. Durhuus var Færøyenes landbruks-, skole-, energi- og helseminister fra 1985 til 1988, og deretter landbruks-, skole- og helseminister fra 1988 til 1989. I løpet av denne tiden var han også visestatsminister, og Øssur av Steinum møtte på Lagtinget. Durhuus var medlem av Vestnordisk Råd fra 1996–2001, og var rådets leder fra 1999 til 2000. Durhuus er gift med Hervør Hanusardóttir Durhuus (født Høgadalsá), datter av Hanus við Høgadalsá. Jaan Kaplinski. Jaan Kaplinski (født 1941 i Tartu) er en estisk forfatter, filolog, oversetter og politiker. Han regnes som en av de sentrale estiske forfattere i det 20. århundre. Hans far var polsk lærer og forsvant i Gulag under andre verdenskrig. Kaplinski studerte ved Universitetet i Tartu og tok eksamen i fransk språk i 1966. Under perestrojkaen arbeidet han som journalist. Fra 1992 til 1995 var han medlem av det estiske parlamentet Riigikogu, som representant for senterpartiet. Han meldte seg ut av partiet og møtte etterhvert som uavhengig representant. Fra 2004 er han medlem av det sosialdemokratiske partiet, og stilte som dets ordførerkandidat ved lokalvalget i Tartu i 2005. Kaplinski er primært lyriker og debuterte med diktsamlingen "Jäljed allikal" i 1965. Han skriver likevel også essay og noveller. I 2007 utkom hans første roman "Seesama jogi" ("Samme flod"); romanen, som han hadde arbeidet med gjennom 12 år, har selvbiografiske trekk. I alt har han utgitt om lag 40 bøker: 14 diktsamlinger, 6 essaysamlinger, filosofisk anlagte reiseskildringer, 3 skuespill og 4 barnebøker. Han oversetter fra svensk, fransk, spansk og engelsk til estisk; og er selv oversatt til tretten språk: alle de nordiske, japansk, russisk, hebraisk mfl. På norsk finnes diktutvalget "Same hav i oss alle" (Gyldendal, 1988), oversatt og med etterord av Turid Farbregd. Kaplinski har blant annet mottatt Estlands kulturfonds litteraturpris, Juhan Liiv-prisen, Juhan Smuul-prisen, og den finske Eino Leino-prisen. Han er gift for annen gang, med forfatteren Tiia Toomet. Linux-aktivisten Lauris Kaplinski er en av hans sønner. Länsväg 339. Länsväg 339 er en svensk vei, som går mellom Strömsund og Krokom. Type 99 rifle. Type 99 rifle Arisaka (japansk: 九九式小銃 – Kyuukyuu-shiki syoujyuu) er en rifle fra Japan. Den ble produsert fra 1939 til 1945, og ble brukt av den japanske hær under andre verdenskrig. Den erstattet Type 38 riflen da den var kamret for ammunisjon som var for svak. Den ble produsert på ni forskjellige fabrikker, syv i Japan, en i Kina og en i Korea. Siden krigen brøt ut fikk den aldri erstattet Type 38 helt, så de ble brukt side om side igjennom hele krigen. Riflen har boltmekanisme og er i kaliber 7,7 x 58 Arisaka. Den var den første serieproduserte riflen som hadde krom i løpet for å lette rengjøringen. Károly Kárpáti. Károly Kárpáti (født 2. juli 1906 i Eger, død 23. september 1996 i Budapest) var en ungarsk bryter som deltok flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Kárpáti vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den tredje letteste vektklassen, bantamvekt opp til 66,0 kg, i fristil bak franske Charles Pacôme. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, ble Zombori olympisk mester i bryting fristil i lettvekt foran tyske Wolfgang Ehrl. Loranthaceae. Kart som viser utbredelsen av "Loranthaceae". Loranthaceae er en plantefamilie av løvtrær og lianer i ordenen Santalales. Den inneholder 75 slekter med om lag 1 000 arter, med kjente arter som "Psittacanthus" (en slekt av misteltein-varianter). Flere av artene er parasittiske på andre trær. Cape Islander (båt). Cape Islander fiskebåtene i Yarmouth, Nova Scotia. Cape Islander fiskebåten er en motordrevet fiskebåt i den kanadiske atlanterkysten for kystnære fiskeri ved øya Nova Scotia. Cape Islander båten har et noe særpreget utseende med karakteristiske spring på forstavnen og en bred styrekabin med mange frontale vinduer på en bred og lang åpen båt. Skroget er flatt mot akterspeilet, men ble rundere forutover mot forstevnen, er i tillegg utstyrt med kjøl. Størrelsen på denne båten er normalt på mellom 12 og 15 meter. Denne båttypen oppstod på Cape Sable Island, Nova Scotia omkring år 1905 (varierte kilder ment årene 1905, 1906 eller 1907.), to familier av båtbyggerne skal ha gjort krav på æren for å ha oppfunnet den velkjente og populære båttypen. Vanligvis er Ephraim Atkinson fra Clark`s Harbour, Nova Scotia navngitt som opphavsmannen bak båttypen, men William A. Kenney fra det samme stedet som er sagt å ha konstruert den første Cape Islander av tre i året 1905, har også vært ansett som opphavsmannen. Ifølge historien hadde Atkinson blitt kontaktet av en mann fra St. Johan, New Brunswick om å bygge en motorbåt og resultatet skulle bli begynnelsen på en ny båttype motoriserte lokalbåter for fiskeri i begynnelsen av det tjuende århundret. Olympic Sports Complex Raubichi. Olympic Sports Complex Raubichi er et idrettsområde ved Hviterusslands hovedstad Minsk. Det ligger i landsbyen Raubitsji, ca. 20 km nordøst for Minsk, og ble åpnet 24. februar 1974. Området har anlegg for over 20 idretter, men er særlig viktig for skiskyting. Det har vært arrangørsted for VM i skiskyting tre ganger og verdenscuprenn i langrenn én gang (januar 1991). Raubitsji har også Hviterusslands eneste større anlegg for skihopping, og har flere ganger hatt europacuprenn i freestyle. Blant andre idrettsanlegg i området er ishockeyhall (åpnet i januar 2010), freestylebakke, rulleskiløype, fotballbane, tennisbaner og to idrettshaller. Det har også et medisinsk senter, hoteller, restauranter og kaféer. I Raubitsji ligger for øvrig også Hviterusslands museum for folkekunst. Skiskyting. VM i skiskyting ble arrangert i Raubitsji i 1974, 1982 og 1990. I 1990 gjorde dårlige snøforhold at bare normaldistansene 20 km for menn og 15 km for kvinner kunne avvikles i Raubitsji/Minsk. Mesterskapet ble senere fullført i Oslo og Kontiolahti. VM i sommerskiskyting ble arrangert i Raubitsji i 1999. Anlegget ble oppgradert fra 2000, og i 2004 var Raubitsji arrangørsted for EM. Minsk var blant søkerbyene til VM i 2011, men trakk kandidaturet foran avstemningen. Khanty-Mansijsk vant for øvrig avstemningen mot Nové Město med 27 mot 20 stemmer, og fikk mesterskapet. Skihopping. Raubitsji har et skihoppanlegg med tre hoppbakker med størrelse K74, K45 og K20. Anlegget er Hviterusslands eneste sentrum for skihopping. Den største hoppbakken har plastmatter slik at den kan brukes også sommerstid. Olacaceae. Olacaceae er en plantefamilie av løvtrær og lianer i ordenen Santalales. Den inneholder 15-25 slekter eksklusive "Schoepfia", med om lag 250 arter. Artene vokser overveiende i tropene. gruppen er svært omstridt, og "Angiosperm Phylogeny Group" har antydet at den bør splittes opp og at slektene bør fordeles på plant annet familiene "Balanophoraceae", "Erythropalaceae" og "Schoepfiaceae". Opiliaceae. Opiliaceae er en plantefamilie av løvtrær og lianer i ordenen Santalales. Den inneholder minst 10 slekter med om lag 28 arter. Artene vokser overveiende i tropene og er ofte parasittiske. Albin Lavén. Albin Lavén (født "Isidorus Albin Lavén" 16. april 1861 i Klara församling i Stockholm, død 3. september 1917 i Stockholm), var en svensk skuespiller. Biografi. Han begynte som skuespiller 19 år gammel og var i ti år knyttet til ulike omreisende teaterselskap. 1890-93 tilhørte han ensemblet til Stora teatern i Göteborg. Deretter var han ansatt av Albert Ranft i ti år. Lavén drev sammen med Axel Engdahl Folkteatern i Göteborg 1903-06. Deretter flyttet han til Dramaten i Stockholm. Han filmdebuterte 1910 i Gustaf Lindens kortfilm "Bröllopet på Ulfåsa" og medvirket i et 20-talls lang- og kortfilmer. Kartreferanse. Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse av en geografisk posisjon er velegnet til å formidle posisjonen over data, telefon eller radiosamband. De fleste kart har enten et rutenett eller skalaer langs kanten av kartet der tallverdiene kan avmerkes og overføres til riktig punkt i kartet. Det er aktuelt å bruke passer og linjal for å finne riktig punkt i kartet. Når kartet er utstyrt med rutenett kan punktet avleses og settes inn direkte. Det er vanlig først å følge skalaen fra venstre til høyre for å finne verdien for øst-vest bestemmelse. Deretter følges skalaen nedenfra og opp for å finne hvor langt nord posisjonen er. Rute-referanse. I enkle bykart og i atlas kan det være tegnet ruter som betegnes med bokstav langs ene siden og tall langs andre siden for at det skal være lett å finne en gate eller stedsnavn i kartet. I den alfabetiske lister over gater og stedsnavn angis side i atlaset, og bokstav og tallrute. Nasjonale referanser for eiendomsgrenser. Mange land har sine egne definisjoner og referansepunkter for å bestemme eiendomsgrenser. Nullpunktet kan gjerne være utenfor landet, i havet eller i et naboland slik at alle verdier er positive avstander østover og nordover fra referansepunktet. Oppmålingsmyndigheten vil sette opp siktepunkter på høytliggende steder, og det settes ned bolter med en sentral forsenkning flere steder slik at tomtegrenser og hjørner kan bestemmes i forhold til disse. Geografisk navigasjon. I navigasjon, særlig til sjøs, oppgis posisjoner i grader øst eller vest for et referansepunkt i Greenwich utenfor London, og i grader nord eller sør for ekvator. Posisjonene angis ut fra to vinkler med spissen i jordas sentrum. Posisjoner angis i grader, minutter og sekunder, nord/sør og øst/vest. I flysammenheng benyttes ofte grader, minutter og desimaler av minutter. Det er også mulig å angi posisjon med grader og desimaler av grader. Noen kart(digitale) og enkelte GPSer oppgir posisjonen kun som lengde- og breddegrader. Formatet kan variere mellom DD.DDDDDD° (desimalgrader), DD°MM.MMM (grader og desimalminutter) eller DD°MM′SS.S″ (grader, minutter og sekunder). Dette er bare forskjellige måter og angi de to vinklene på. Breddegrader sør for ekvator er noen ganger oppgitt med et minustegn foran graden, andre ganger med en S etter breddegraden. Tilsvarende oppgis lengdegrader vest for Greenwich noen ganger med minus foran grader, andre ganger med en W etter lengdegraden. Noen kart har lengde- og breddegrad trykt med svart skrift i margen, men inndelingen er ofte for grov til praktisk bruk. Det er mulig å konvertere lengde- og breddegrader til vanlige kartreferanser etter UTM-systemet, men formelen er kompleks. En nyttig navigasjonsmessig definisjon, er at en nautisk mil (1852 meter) er det samme som ett breddeminutt, altså en sekstidel (1/60) av avstanden mellom to breddegrader. Det samme gjelder for lengdegrader ved ekvator, men husk at avstanden mellom lengdegradene minker jo nærmere polpunktene man befinner seg. UTM-systemet. De vanlige gradteigskartene i M711-serien () og turkart som bygger på denne serien, har et blått rutenett med km-ruter (1x1 km). De blåe tallene (fra 00 til 99) markerer vertikale og horisontale rutelinjer som deler en 100-km rute (100x100 km) inn i km-ruter. Tallene som markerer de vertikale rutelinjene angir antall km østover i en 100 km-rute, mens tallene som markerer de horisontale rutelinjene angir antall km nordover i 100 km-ruten. Slike kart brukes mye av brannvesen, ambulansetjeneste, militære, fotturister, skogbrannbekjempelse og andre. Kartreferansen til en posisjon (innenfor en 100-km rute) kan f.eks. være 674 258. Først finnes den vertikale linjen merket 67. Posisjonen er 4/10 av ruten til høyre for denne linjen. Deretter finnes en horisontal linje merket 25. Posisjonen er 8/10 ovenfor denne linjen. Hvilken 100-km rute kartreferansen gjelder oppgis med to bokstaver foran de seks tallene. Bokstavene fremgår normalt av en figur nederst på kartet. For å gjøre kartreferansen fullstendig må også sonebelte oppgis. I det meste av Sør-Norge er sonebelte 32V. En fullstendig kartreferanse etter UTM-systemet kan f.eks. være 32VPP211547, som viser til en rute på 100x100 meter nær toppen av Steinfjellet i Rendalen kommune. I praksis oppgis ofte kartreferansen som to tresifrede tall sammen med en referanse til hvilket kartblad som skal benyttes. F.eks. posisjon 211 547 på kart 1918-1 over Otnes. NB! Rutenettet i gamle norgeskart (utgitt før 1992) har svart farge. Dette rutenettet har også km-ruter, men posisjonen til rutelinjene kan avvike med flere hundre meter fra det blåe rutenettet i nyere kart. Toppen av Steinfjellet har f.eks. kartreferanse 32VPP213549 på kartblad 1918-1 i M711-serien utgitt i 1967, mens den har kartreferanse 32VPP211547 på samme kartblad i nyere kart med blåe rutelinjer. Kartdatum. Kartdatum er en bestemmelse av utgangsposisjonene for det nettet som brukes. Moderne kart bruker vanligvis det nyeste datum WGS84 / (World Geodetic System), mens litt eldre kart kan ha mange andre typer datum. Det kan være nødvendig å korrigere posisjonen opptil 500 meter mellom forskjellige datum. Verdens sørligste byer. Dette er en liste over de sørligste byene i verden. Storbyer. Sørligste byer med over 100 000 innbyggere Se også. Sørligste John Joseph Anderson. John Joseph Anderson (født 14. desember 1873 i Sarpsborg, død 23. juli 1949 i Worcester i Massachusetts i USA), var en av bare tre nordmenn som har vært profesjonell baseballspiller i Major League Baseball (MLB). Anderson gikk under tilnavnet «Ærlige John», og spilte i Major League Baseball fra 1894 til 1908. Han ble solgt og byttet mange ganger under karrieren, og spilte for Brooklyn Grooms, Washington Senators, Milwaukee Brewers, St. Louis Browns, New York Highlanders og Chicago White Sox. I 1903 prøvde Anderson å stjele andrebasen når den allerede var tatt. Denne tabben ble ofte referert til som «John Anderson-spill» videre utover i første del av 1900-tallet. I løpet av karrieren hadde Anderson en slagprosent på 29 prosent, 49 homeruns og 124 tripler, det vil si komme seg til tredjebasen. Gjennom tidende har bare 89 spillere flere tripler enn Anderson. I 1898-sesongen hadde Anderson flest tripler, ekstrabasetreff og best sluggingprosent i hele ligaen. Anderson er den eneste som ikke er fra Amerika som har hatt flest tripler på en sesong i MLB, bortsett fra engelske Tom Brown i 1891 og skotske Bobby Thomson i 1952. De Facto. De Facto – kunnskapssenter for fagorganiserte er en uavhengig stiftelse som driver med kunnskapsarbeid for alle deler av norsk fagbevegelse. Lederen for senteret er Anne Carlsen, daglig leder er Roar Eilertsen. Stiftelsen driver spesielt med utrednings- og forskningsarbeid innenfor arbeidsliv. Coble. Tre cobler på North Landing, Flamborough. Beltekjøretøyet på bildet brukes for å slepe ut eller trekke inn båtene. Coble er en tradisjonell klinkerbygde båttype for lokal fiskeri og andre ærender på nordøstlige kysten av England mot Nordsjøen. Spredningsområdet for dette usedvanlige lokale båttypen strakk seg til Kingston upon Hull ved Humber estuariet mot sør og langs kysten oppover til den skotske grensen ved Burnmouth, meste i Northumberland. Coblen. Coblene i nordøstlige England er meget forskjellige fra de andre kystbåtene på de britiske øyene med flere unike konstruksjonstrekk og et noe spesielt utseende samt uvanlige bruksanvisinger som skyldes de spesielle forholdene langs kysten mot den værbitre Nordsjøen. Den typiske coblen er på mellom ti og førti fot lengde, gjerne fire ganger så lang som den er bred i forholdet 4:1. For å begynne med, coblen har en uvanlig ordning på underskroget med to kjøl mot akterspeilet og en kjøl i forstavnen for at båten skulle være stabilt når den forsere brenningene på vei ut og på return. Det mest sentrale ved konstruksjonen er «rammen», bunnbordet mellom forstevnen og akterspeilet. Det som er mest iøynefallende ved denne båten er likevel den uvanlige forstavnen som har så dyp stavn for å skjære gjennom vannet og så høy spring at resten av båten ble flatt og lite markant i sammenligning, og er egentlige flatbunnet for at det skal være lett å komme ut og tilbake på de grunne sandstrendene. Allikevel er coblen uvanlig ved å ha et ror som stikker langt ned i vannet, og flere lokale varianter har innesvingende sider som "Filey cobles" som representerer den vanligste varianten. Den uvanlige utformningen av båtkonstruksjonen skyldes værbitre farvann med brenninger, grunne sandstrender, det høye springet var nødvendige når man skulle sette opp seil for å komme seg ut til de utvalgte stedene for fiskeri. Som en seilbåt har den to master som kan tas ned, som det ble heist luggerseil på. En kort for dårlig vær og en lang for fin vær med lite vind. I senere tid hadde riggen blitt tatt ned til fordel for en dieselmotor. For økt komfort ble en fast presenning reist på forskipet i moderne tider. Flere fikk også mindre og lukket styrekabiner samt et halvdekk for beskyttelse av motoren i forskipet. De lokale båtbyggerne foretrakk å bygge cobler uten bruk av tegninger eller planer utover hevdvunnede kunnskap og dyktighet innenfor småbåtbyggertradisjonen i Northumberland. De eldre båtene bygget av de kjente lokale båtbyggerne som en regel var utsøkt håndverksgjenstander med et langt liv. I moderne tid hadde det vist seg enkelt å plassere moderne dieselmotor med propellaksling på disse båtene i en tunnel mellom de to kjøler mot akterspeilet. Når fiskerne skulle ut i vannet, stevnet man ut først med forstavnen for å bryte brenningene og deretter ut på havet. Coblen måtte ha ballast i form av sandsekker for å klare seg i røft sjø ved å være noe tyngre enn normalt. Ved returnen seilte mannskapet bakvendt mot sandstrendene med akterspeilet først. Dette var nødvendig for å ikke bli rammet av brenningene på det flate akterspeilet. Hver gang coblen skulle ut eller tilbake, måtte hester og senere traktorer brukes for å trekke båtene ut og inn på sandstrendene. Båtbyggeren Jonathan Cambridge og Pounder-familien i Hartlepool hadde bygget de såkalte "hartlepool cobles" normalt av bare ti planker som skulle sammensettes for å ha en båt på 8,5 meter lengde og 1,5 meter bredde som stakk 1 m dypt i vannet ved forstavnen. Normalt hadde coblen et mannskap på to, men ved århundreskiftet øket til tre menn for at det skal være to om årene eller seilen. Spissgattede cobler. De fleste varianter av cobler normalt er plattgattet, men det finnes også spissgattede cobler kalt «mule coble» eller "muldyr-cobler" for bruk fra elver og havnesteder samt strender med langgrunne farvann ut til havet. Skotske cobler. En skotsk variant av den nordengelske coblen som forresten er bredere og mer grunngående, hadde blitt tatt i bruk for fiskeri etter ørret ved Arbroath og Montrose i Angus lengre nordover i Skottland. På de skotske elvene blir båttypen gjerne tatt i bruk for fluefiske. Den typiske skotske coblen gjerne er på mellom 12 og 30 fot i lengde, bestemt etter ulike forholder som med de minste øverst opp i elvene deriblant Tweed-elven, de mellomstore midtveis til munningen og de største ved elvemunningen. De største har fått påhengsmotorer montert på akterspeilet. Vedisk mytologi. Vedisk mytologi, som bygger på det mytologiske innholdene i Vedaene, har direkte bidratt til utviklingen av den senere hinduisme og hinduistisk mytologi. De fire vediske Veda-samlingene er en del av hinduistiske Sjruti. Veda er sanskrit for «kunnskap». Vedisk lære inneholder tallrike elementer som felles for de indoeuropeiske mytologiske tradisjoner som mytologiene i Persia, Antikkens Hellas og Romerriket, og for de keltiske, germanske og slaviske folkegruppene i oldtiden. Den vediske guden Indra tilsvarer delvis til Dyaus Pitar, "himmelfaderen", Zevs og Jupiter, og ikke minst Tor. Guddommen Yama, herre over de døde, er Yima i persisk mytologi og (senere) buddhistiske Yanluo eller Emma i de kinesiske og japanske tradisjonene. Vediske hymner referer til disse og andre guddommer, ofte 33 i tallet, bestående av åtte Vasus, elleve Rudras, tolv Adityas og den senere rigvediske Prajapati. Disse guddommene tilhører de tre dimensjonene av universet bestående av himmelen, jorden og det mellomliggende rom. En del betydelige guddommer i den vediske tradisjonen omfattet Indra, Surya, Agni, Vayu, Varuna, Mitra Aditi, Yama, Soma, Ushas, Sarasvati og Rudra. Vedaene i puranask mytologi. Vishnu Purana tillegger det nåværende ordning av de fire vedaene til den mytiske vismannen Vedavyasa. Puranask tradisjon postulerer også en enkeltstående opprinnelig Veda som, i ulike redegjørelser, var delt i tre eller fire deler. I henhold til Vishnu Purana ("3.2.18, 3.3.4 etc") ble den opprinnelige Veda delt i fire deler, og ytterligere fragmentert i tallrike shakhas, av Vishnu i form av Vyasa, i Dvapara Yuga. Vayu Purana (seksjon 60) redegjør for en tilsvarende inndeling av Vyasa på bud av Brahma. Bhagavata Purana ("12.6.37") sporer opprinnelsen til den første Veda til stavelsen aum eller om, og sier at den var delt i fire ved begynnelsen av Dvapara Yuga ettersom menneskene hadde forfalt i alder, dyd og forståelse- I en annen redegjørelse tilskriver Bhagavata Purana ("9.14.43") deling av den første Veda (aum) i tre deler ved monarken Pururavas i begynnelsen av Treta Yuga. Chiku Ali. Chiku Ali (Ahmed Chiku Mkalu) (født 18. mars 1958) er en lokalpolitiker (Rødt), kulturarbeider og integreringskonsulent i Bergen kommune. Opprinnelig er hun fra Singida i Tanzania, men har bodd i Bergen siden 1986. Hun er bystyrerepresentant i Bergen for tredje periode (2009). Chiku er utdannet innen kultur, teater og dans fra National Institue of Art i Tanzania og fra Universitetet i Bergen. Hun har i flere år arbeid med kulturformidling i Norge, blant annet i regi av Rikskonsertene, og har vært styremedlem i Festspillene i Bergen og Stiftelsen «Bergen som europeisk kulturby år 2000». Chiku ble i 2006 tildelt Unni og Jon Dørsjø’s minnepris gjennom Norske Kvinners Sanitetsforening for sitt engasjement i kultur- og opplysningsarbeid. Type 97 skarpskyttergevær. Type 97 skarpskyttergevær (japansk: 九七式狙撃銃 – Kyuunana-shiki sogekijuu?) er et skarpskyttergeværfra Japan. Den ble approbert av den japanske hær i 1937 (år 97 i den japanske kalender) og er et repetergevær med boltmekanisme. Den er bygget på designet til Type 38 riflen. Forskjellen er en lettere stokk, et lengre bøyd sluttstykke, et kikkertsikte, og feste for enkelfot (senere utgaver hadde fjernet dette). Våpenet ble produsert på fabrikkene Nagoya og Kokura, og flesteparten ble laget på den førstnevnte. Produksjonen stanset i 1945 som alle de andre japanske våpen, pga nederlaget i andre verdenskrig. 6,5 x 50 mm Arisaka patronen som våpenet bruker gir lite munningsflamme og røyk, og er derfor godt egnet til sitt bruk, men mangel på anslagsenergi gjorde at den ikke var dødelig hvis den ikke traff vitale organer. Slepefly. Slepefly er et motordrevet fly som benyttes til slep av seilfly, reklamebanner eller et flygende mål for skyteøvelser. Utstyr på slepefly. Bakerst på slepeflyet er det enten en spesialbygget krok med utløsermekanisme kontrollert av flygeren med eget rødt håndtak i cockpiten i flyet, eller det er en vinsj med line som kan trekkes inn, gjerne med elektrisk kraft. Lina er ofte ca. 60 meter lang. Prosedyrer for slep på flyplassen. Ved start med seilflyslep festes lina mellom seilflyet og slepeflyet. I denne lina er det et sikkerhetsstykke ved enden nær seilflyet, som brytes ved unormalt stort rykk i lina. Dersom det oppstår slakk i lina og den strammes plutselig, vil det skape et rykk som kan ødelegge både motorflyet og seilflyet om sikkerhetsstykket ikke ryker. Etter festing av lina strammes lina ved at slepeflyet beveger seg sakte framover. Når lina er stram settes det full gass, og slepefly og seilfly øker farten og tar av. Ofte er det en person som holder seilflyets vingespiss som gir tegn til at det er klart til å stramme lina, og til at lina er stram så det kan gis full gass. En annen person på siden av rullebanen lenger framme gjentar tegnene som vingespissmannen viser, slik at det er lett for slepeflygeren å se tegnene. Prosedyrer under sleping. Det er vanlig at et seilflyslep går opp til mellom 600 og 1300 meter over flyplassen de opererer fra. Når seilflygeren ikke vil være med høyere, svinger han opp til venstre og løser ut lina. Motorflyet svinger ned til høyre. Slik sikres separasjon mellom seilfly og motorfly. Prosedyrer for retur og landing. Motorflyet tar med lina ned igjen. Slepefly med vinsj trekker inn lina på vei ned. Lina slippes ofte ved enden av rullebanen der flyene starter. Det er viktig å ha god plass, slik at lina ikke skader personer, fly eller utstyr ved enden av rullebanen. Om banen er lang nok lander slepeflyet like etter at lina er droppet. Hvis banen er for kort til det, må slepeflyet gjøre en landingsrunde med ny innflyging før det lander. Betaling for slep. I de fleste seilflyklubbene er det slik at seilflygeren betaler slepet for hvor mange 100-meter høyde slepeflyet har klatret. Flytiden tilbake ned til plassen betales av flyklubben. Det er derfor populært om slepeflygeren kommer seg fort ned igjen etter et slep. Transportslep. Dersom seilfly og slepefly skal flyttes fra en flyplass til en annen, kan det skje ved såkalt transportslep. Ved transportslep kan det være aktuelt at ett slepefly sleper to seilfly i hver sine liner. De har gjerne forskjellig lengde. Seilflyet med lengst line ligger under det med kortere line og kan se fram og opp på det andre. Sertifikat for slepepilot. Sertifikat for slepeflygere krever gyldig privatflygersertifikat og utsjekk på aktuell flytype samt totalt minst 100 flytimer på motorfly. Det kreves minimun elevbevis for seilfly med 10 avganger solo i seilfly, samt 5 slep som pilot i slepeflyet med en sertifikatpilot (ikke elev) i seilflyet. Sertifikatet utstedes av seilflyseksjonen i Norges Luftsportsforbund. Det er gyldig resten av livet, så lenge privatflysertifikatet er gyldig. Reiniery Mayorquín. Reiniery Joel Mayorquín (født 13. juli 1989) er en honduransk fotballspiller. Han er midtbanespiller for C.D. Marathón i Honduras og spilte tidligere for Aalesunds Fotballklubb etter en overgang i mars 2009. Aalesund FK. Mayorquín signerte for sunnmørsklubben i slutten av mars 2009. Han signerte på en kontrakt som løp til 1. desember 2009. Etter at kontrakten var utløpt returnerte Mayorquín til sin tidligere klubb Marathón. Landslagsspill. Mayorquín er kaptein på Honduras' U20-landslag. Forsvarets sikkerhetsavdeling. Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) er en sikkerhets- og kontraetterretningsavdeling innenfor Forsvaret. Sjef FSA er militær og har grad som oberst eller kommandør. Avdelingens motto er "Kunnskap, Holdninger, Troverdighet". Oppgaver. a) være en sentral stabsfunksjon for forebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret og ivareta det overordnede ansvar for utøvelsen av forebyggende sikkerhetstjeneste i b) påse at det foreligger tilfredsstillende system for internkontroll, gjennom planlagte, systematiske og dokumenterte tiltak, for å sikre at Forsvarets virksomhet organiseres, utføres og revideres i samsvar med krav fastsatt i og i medhold av c) representere forsvarssjefen i samarbeidet med Politiets sikkerhetstjeneste og NSM i sikkerhetssaker, d) representere forsvarssjefen i nasjonale og internasjonale samarbeidsorganer innen sikkerhetstjeneste. Ved internasjonal aktivitet innenfor NSMs ansvarsområde etter sikkerhetsloven § 9 b) eller innenfor NSMs ansvar for IKT-sikkerhet og NorCERT, som definert i § 29 første ledd i instruks for sikkerthetstjenesten i Forsvaret, skal aktiviteten på forhånd være e) holde oversikt over det sikkerhetsmessige risikobildet som omgir Forsvaret og norsk militær aktivitet både hjemme og ute, og være forsvarssjefens og underlagte f) være sentral klareringsmyndighet for personell i Forsvaret, med unntak av E- tjenestens personell (FSA er den klareringsmyndighet som håndterer størst volum saker, med over 20 000 klareringssaker pr. år) g) utøve militær kontraetterretning, herunder være kontaktpunkt for militær kontraetterretning i NATO og i bilaterale samarbeidsforhold, og h) være overordnet fagmyndighet for vakt og sikring i Forsvaret FSA har delegert myndighet fra NSM å være «Designated Security Authority» i Norge, for NATOs «Request for visit» system. (Ansvar for å kontrollere sikkerhetsklarering, av fremmede statsborgere som besøker Forsvarets avdelinger og Forsvarsindustri. Samt verifiserer sikkerhetsklarering til norske statsborgere som besøker andre lands Forsvar og Forsvarsindustri.) FSA løser disse oppgaver ved å innsamle informasjon som angår sikkerhetsrisiko og sårbarheter i Forsvaret, for deretter å kunne analysere informasjonen og utarbeide anbefalinger og pålegg. En hemmelig tjeneste? FSA er ikke en «Hemmelig tjeneste». I Norge er det kun Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten (ETJ) og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) som kan omtales som «de Hemmelige tjenester» da de har egne særskilte lover og bestemmelser som gir de eksklusiv myndighet og oppgaver. FSA kan derimot benevnes som en EOS-tjeneste da den er under direkte og målrettet kontroll av Stortingets EOS-utvalget (på lik linje som PST, ETJ og NSM). Rettssikkerhet og FSA juridiske mandat og forankring. Innenfor et demokratisk samfunnssystem er rettssikkerhetsprinsippet som begrenser statens makt ovenfor den enkelte borger og respekt for menneskerettighetene fundamentalt. Rettsikkerhetsprinsippet er forankret I Grunnlovens §99 som forbyr at militær makt brukes mot statens borgere med mindre annet er bestemt i lov eller ved opprør. Samt §110c som pålegger staten dens organer å respektere de menneskerettigheter som Norge har sluttet seg til. Demokratisk kontroll av FSA. Som en konsekvens av Lundkommisjonen rapport som konkluderte med at det særlig i 1960- og 70-årene hadde pågått en omfattende ulovlig politisk, var det et sterkt politisk ønske om å etablere en kontrollordning for EOS-tjenestene ved å sørge for så langt som mulig at ulovlighetene fra tidligere ikke skulle få gjenta seg. Man kan idag at alle tre pilarer i maktfordelingsprinsippet (skillet mellom Lovgivende, Utøvende og Dømmende makt) i staten kontrollerer FSA. Stortinget vedtok i 1995 en egen lov med forskrift om en parlamentarisk forankret kontrollordning for "etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste" Utvalget har siden opprettelsen ført en regelmessig og tett kontroll av EOS tjenestene. Utvalget avgir årlig en rapport til Stortinget der alle avvik og uregelmessigheter blir påpekt. Den dømmende makt (domstolene) utøver kontroll med FSA sin fremgangsmåte, saksgang og bruk av tvangsmiddler i rettssaker der enkeltpersoner kan bli siktet for brudd på sikkerhetsbestemmelser. Avdelingsmerke. alt= Shoulder patch worn by NORDSS military personnel on no.2 service uniforms Historikk - Sikkerhetstjeneste innenfor Forsvaret fra 1945 til idag. Under den andre verdenskrig etablerte hjemmefronten «kontrolltjenesten» som sørget for å avlytte okkupasjonsmaktens telefonlinjer i Norge og drev kontra-overvåkning. Innenfor de Norske styrker i utlandet ble det i Forsvarets overkommando etterretningsavdeling organisert seksjoner som hadde ansvar for sikkerhetsklarering og for kryptosikkerhet. I 1946 fikk man Forsvarsstaben i stedet for Forsvarets Overkommando som koordinerende topporgan, og etterretningsstaben ble omdøpt til Fst II. Den ble blant annet fagmyndighet for personellsikkerhet, fysisk sikring og sikkerhetsutdannelse. I 1953 ble staben omdøpt til Fst/E. Fra 1946-47 overtok Andreas Lerheim som leder av sikkerhetskontoret inntil han sluttet i 1951 og ble erstattet av Jack Helle. I 1953 ble det innen Fst/E opprettet en egen avdeling, avdeling II, med ansvar for sikkerhetstjenesten. Sjef for avdelingen ble den daværende sjef for sikkerhetskontoret Jack Helle. Han ble erstattet av Ola Evensen i 1955. I 1960 ble avdeling II oppløst og oppgavene fordelt på de øvrige kontorene. I 1964 ble den gjenopprettet, og fra 20. april 1965 ble Sikkerhetsstaben skilt ut som egen fagstab i Forsvarets Overkommando, med oberst Carl Ruge som sin første sjef. Frem til 1965 var sikkerhetstjenesten i den sivile statsforvaltning det enkelte departement i prinsippet ansvarlig, med det interdepartementale kontrollutvalg (Koordineringsutvalget under Regjeringens Sikkerhetsutvalg) skulle påse at bestemmelsene om beskyttelse av graderte dokumenter ble fulgt. Ved kgl res 24. september 1965 ble forsvarsministeren utpekt som ansvarlig for den forebyggende sikkerhetstjeneste også i den sivile forvaltning. Sikkerhetsstaben ble da koordinerende og kontrollerende fagmyndighet både for Forsvaret og den sivile forvaltning. Som en av de mest særegne statsinstitusjoner ble FO/S fra tid til annen rettet beskyldninger om ulovlig overvåkning av norske borgere. For å undersøke disse nedsatte Stortinget på 1990-tallet en granskningskomité. Lund-kommisjonen sin rapport frikjente FO/S for ulovlig overvåkning i nyere tid etter at POT (nåværende PST) overtok føring av registre over antatte personer som kunne utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet. Det ble derimot rettet kritikk mot at Forsvaret hadde mulig for stor inngripen inn i det sivile samfunnsliv og at saksbehandling ved klareringer ikke hadde tilfredsstillende forvaltningsmessige standarder. Dette førte direkte til at EOS utvalget ble permanent etablert samt Sikkerhetsloven med forskrifter ble vedtatt av Stortinget. En av Lund kommisjonens forslag var at FO/S ble splittet i to, en hver for sivil og militær sektor av samfunnet. Den 1. januar 2003 ble så FO/S nedlagt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble opprettet med ansvar for den sivil sektor og totalforsvaret, mens "Forsvarets sikkerhetsavdeling" (FSA) fikk ansvar den militære sektor. FSA skiftet navn til Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) den 1. januar 2009. Den 13. november samme år kunngjorde ny Forsvarssjef, General Harald Sunde, at FOST iht utkast til ny instruks utarbeidet av Forsvarsdepartementet, skulle skifte navn tilbake til FSA. da det var behov for å tydeliggjøre at myndighetsområdet kun var innenfor Forsvaret. 2010. a) Har ikke vært i Forsvarets ruller I forbindelse med WikiLeaks avsløringer ble det kjent at en person med norsk pass ble i 2004 pågrepet i Bagdad mistenkt for å være leiemorder på oppdrag for opprørerne i landet. Det ble her også reist spørsmål om vedkommende kunne ha tilknytning til norske statlige etater. Undersøkelser FSA har gjort viste at vedkommende aldri hadde hatt en forbindelse med Forsvaret. En ansatt i Forsvaret forteller sin versjon av hendelser og opplevelser rundt en klareringsprosess, hvor vedkommende har mistet sikkerhetsklareringen sin. hvor det blant annet trekkes inn hans giftemål med en russisk statsborger som hadde kun 2 og ½ års opphold i landet. I den samme artikkel utaler Forsvaret at: "“Den som undergår en klareringsprosess står selv fritt til å gi sin versjon i saken til offentligheten, noe Forsvaret på sin side ikke kan”". Da Sikkerhetsloven gir kun åpning for at opplysninger i saken kun kan gis til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for de hemmelige tjenester (EOS-utvalget) og til klageinstans som er Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). 2009. I forbindelse med Moland og French-saken i Kongo kom det frem opplysninger at høsten 2007 var både Tjostolv Moland og Joshua French ansatt i Telemark bataljon (TMBN), French var ansatt i bataljonen fra 1. januar 2007. Moland kom til avdelingen 12. april 2007, etter å ha tjenestegjort i Garden fra august til desember året før. Med 14 dagers mellomrom, henholdsvis 25. september og 10. oktober, forsvant Moland og French ut av bataljonen. Etter det Aftenposten fikk bekreftet fra sentrale kilder i Forsvaret, var dette ufrivillig. French og Moland tilbakeviser dette. Ved to anledninger var det inngitt bekymringmeldinger på French. Ved første anledning fikk han beholde stillingen. Bakgrunnen for at de to ble ønsket ut, var blant annet opplysninger som ble samlet av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA). De gikk ut på at «et miljø i Telemark bataljon» forsøkte å rekruttere medsoldater til private, væpnede oppdrag i Afrika. b) FOST-saken (omtales i egen artikkel) 2008. Artikkel om klareringssak der et HV-befal fikk avslag på sin søknad om fornyet sikkerhetsklarering, ifølge han selv pga hans ekteskap til en russisk statsborger. Forsvaret kunne ikke kommentere saken da det ville bryte vedkommendes personvern. I EOS utvalgets foreløpige årsrapport for 2008 er saken ikke nevnt. Sikkerhetsloven §21 spesifiserer hvilke punkter som skal vurderes ved en sikkerhetsklarering. 2007. Artikkel om at FSA advarte personell mot å være for ivrige på Facebook da en fryktet at aktiviteten i verste fall kunne koste liv. FSA har blant annet avdekket flere tilfeller hvor ansatte med høyt tiltrodde stillinger har diskutert Forsvarets IKT-installasjoner i detalj på internett. Nasjonal sikkerhetsmyndighet gav senere ut i 2008 et temahefte som ble omtalt i flere medier. 2006. Artikkel omhandler tillitsbrudd blant ansatte og sensitive dokumenter på avveie, samt tiltak iverksatt etter at Forsvaret fikk kritikk av Stortinget for flere brudd på sikkerhetsloven. Det henvises videre til EOS utvalgets årsmeldinger. AXXo. aXXo er et alias på Internett som er angivelig forfulgt av Motion Picture Association of America (MPAA) for brudd på opphavsrettigheter og det som karakteriseres som piratkopiering. aXXo ble populær for å konvertere kommersielle DVD-filmer til AVI-filmer (mediafiler) som ble lastet opp på internett for fri nedlasting. Disse mediafilene er enkle å distribuere via internett og enkle å laste ned for å ses på hjemme-PCer. Disse mediafilene fra aXXo er populære blant fildelingssamfunn som benytter teknologier som peer-to-peer-protokoller, som eksempelvis BitTorrent. Eric Garland, administrerende direktør for BigChampagne, et selskap som overvåker ulovlig nedlastning på Internett, har funnet ut ved tilfeldig prøver at 33,5 prosent av filmer som blir lastet ned hadde sin opprinnelse hos aXXo. Grunnen til at mediafilene til aXXo er populære er at de er produsert relativt kompakte, små i størrelse og med kvalitet relativ lik originalen. Filstørrelsene er gjennomsnittlig 700 MB, det samme som en CD. Ettersom aXXo har godt omdømme i henhold til rekompilert kvalitet er navnet eller signaturen aXXo stundom forfalsket av en rekke etterlignere. Identiteten til signaturen aXXo er ikke offentlig kjent, noe som gjør det vanskelig for myndighetene å oppspore ham. En rekke individer har hevdet å være, eller har fått sitt navn tilknyttet aXXo. I et intervju hvor en person hevdet å være aXXo beskrev han seg selv som et enkeltindivid som hadde rippet DVD-plater siden han var tenåring. Den 15. desember 2008 lastet aXXo opp sin film nummer 1000, en ulovlig kopi av en skrekkfilm. Njål. Njål er en norsk form av det irske mannsnavnet "Niall", som har usikker betydning. Det kan være relatert til gammelirske "nél", «sky», "niadh", «mester», eller et ord som betyr «lidenskapelig». "Neil" er en engelsk form av navnet. "Njål" har siden 1998 hatt norsk navnedag 5. september. I perioden 1988–1998 var navnedagen 1. juni. Utbredelse. Navnet "Njal" ble tatt i bruk som en form av det irske navnet "Niall" av vikinger som herjet og bosatte seg i Irland i vikingtiden. Vikingene tok med seg navnet til Skottland, England og Skandinavia. Navnet ble også brukt av normannerne. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Opostega. "Opostega" spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien snømøll (Opostegidae). Det finnes bare to arter i Europa, en av dem også i Norge. Utseende. Små (vingespenn 8 – 12 mm for den arten som forekommer i Norden), slanke, snøhvite møll. Antennene er trådformede, noe kortere enn forvingen. Det innerste antenneleddet er kraftig utvidet og danner et "øyelokk" over fasettøyet. Levevis. Artene finnes i åpne områder, larvene utvikler seg trolig inne i stengelen på ulike urter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis, Afrika, Sørøst-Asia og Australia. Pseudopostega. "Pseudopostega" spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien snømøll (Opostegidae). Det finnes tre arter i Europa, en av dem også i Norge. Utseende. Små (vingespenn 8 – 12 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke, snøhvite møll, forvingene med brunlige tverrbånd eller flekker. Antennene er trådformede, noe kortere enn forvingen. Det innerste antenneleddet er kraftig utvidet og danner et "øyelokk" over fasettøyet. Levevis. Artene finnes i åpne områder, larvene utvikler seg trolig inne i stengelen på ulike urter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis, Afrika, India og Nord- og Sør-Amerika. Coptotriche. "Coptotriche" spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien luggmøll (Tischeriidae). To arter er funnet i Norge, en til like ved den norske grensen i Sverige. Det er gjort få funn, men disse små og kjedelig fargede møllene blir lett oversett og er trolig vanligere enn tallet på funn skulle tyde på. Utseende. Små (vingespenn 6 – 10 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke, brunlige møll. Antennene er trådformede, noe over halvparten så lange som forvingen. De artene som finnes i Norden er mørkt brunlige eller gråaktige. De har en "lugg" av brede, oppstående skjell i pannen. Levevis. Hunnene legger egg på ulike busker, som bjørnebær, roser og slåpetorn. Larven lager en flekkmine i bladet. Tischeria. "Tischeria" spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien luggmøll (Tischeriidae). To arter er funnet i Norge. Utseende. Små (vingespenn 6 – 11 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke, gjerne rustfargede møll. Antennene er trådformede, noe over halvparten så lange som forvingen. De artene som finnes i Norden er rustgule. De har en "lugg" av brede, oppstående skjell i pannen. Levevis. Hunnene legger egg på ulike busker og løvtrær. Alle fire artene som forekommer i Europa er knyttet til eik ("Quercus" spp.). Larven lager en flekkmine i bladet. Dahlica fennicella. "Dahlica fennicella" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Denne, ganske nylig oppdagede, arten, er parthenogenetisk og det finnes bare vingeløse, larvelignende hunner. Den er så langt bare kjent fra Finland og Estland. «Brødrene af Sand». «Brødrene af Sand» er ei restaurert Ryfylke-jekt, og er blant de aller siste Ryfylke-jektene som fremdeles flyter. «Jekt» er det lokale navnet på denne fartøytypen, som vanligvis ville bli kalt ei «jakt». Båten ble bygget på Dokkskar i Yrkjesfjorden i 1866, og den gikk deretter på fart fra Østhusvik og Sand. I 1997 ble jekta overtatt av Ryfylkemuseet, som fikk den restaurert ved Hardanger Fartøyvernsenter. Fartøyet har siden 1999 blitt brukt av museet på forskjellige tokt i Boknafjord-området, og den leies også ut for turer. Jekta er ca 15 meter lang og litt over 5 meter bred. Masta er 19 meter høy og fører tre forseil; storseil, breifokk og toppseil. Rommet er innredet med køyer og bysse. Venneforeninga for «Brødrene av Sand» har påtatt seg hovedansvaret for vedlikehold og drift av jekta, og stiller med frivillig skipper og mannskap på turer. I tillegg til mannskapet er det plass til 20 personer om bord. Dahlica charlottae. "Dahlica charlottae" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt over hele Norge. Hunnen er larvelignende, mens hannen ser ut mer som en vanlig sommerfugl. Utseende. Hannen er en liten til middelsstor (vingespenn 10,5-16 millimeter), spinkel og blek sekkspinner med tynt skjellkledte, delvis gjennomsiktige vinger. Antennene er tynne og trådformede og omtrent halvparten så lange som forvingene. Hodet og kroppen er brune. Vingene er lyst gråbrune, tynt kledt med ganske smale skjell. Hunnen er sjokoladebrun, fet og larvelignende, men med velutviklede antenner og bein, fasettøynene er ganske små. Larven omgir seg med en sigarformet larvesekk av silke kledt med sandkorn. Levevis. Arten finnes mest i barskog, men kan forekomme opptil 1000 meter over havet i Norden. Larven eter mest mose, men også lav og alger. Larveutviklingen tar oftest ett år, kanskje av og til to. Hannen flyr i april-mai, noe senere lengst i nord. Utbredelse. Arten er kjent fra Norden, Baltikum og fjellområdene i Mellom-Europa. I Norge er den funnet noen få steder nord til den sørlige delen av Nordland. Siederia listerella. "Siederia listerella" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er kjent to norske funn, fra Hedmark og Nordland. Hunnen er larvelignende, mens hannen ser ut mer som en vanlig sommerfugl. Utseende. Hannen er en liten til middelsstor (vingespenn 11-15,5 mm), spinkel sekkspinner. Antennene er trådformede og omtrent halvparten så lange som forvingene. Hodet og kroppen er gråsvarte. Forvingen er forholdsvis stor, lys med mørkgrått, tett nettmønster. Bakvingen er gråhvit. Hos denne arten er vingene kledt med forholdsvis brede skjell. Hunnen er mørkbrun, fet og larvelignende, men antenner og bein er velutviklede. Fasettøynene er ganske små. Larven lever i en 6-8 mm lang, sigarformet larvesekk med trekantet tverrsnitt. Den er kledt med sandkorn. Levevis. Arten finnes helst ved solrike lysninger og skogkanter i furudominert barskog, gjerne på sandig jord. Den er trolig noe varmekrevende. Larven eter moser og lav og utvikler seg på ett år. De voksne sommerfuglene er aktive i april-mai. Utbredelse. Arten er kjent fra Norden, Baltikum og det nordvestlige Russland, men gjelder for å være uvanlig over alt. I Norge er det bare to funn, fra Elverum i Hedmark og fra Saltdal i Nordland, begge tidlig på 1980-tallet. Siederia rupicolella. "Siederia rupicolella" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet på Østlandet i Norge, men finnes sannsynligvis også lenger nord. Hunnen er larvelignende, mens hannen ser ut mer som en vanlig sommerfugl. Utseende. Hannen er en liten til middelsstor (vingespenn 11-16 millimeter), spinkel, lysgrå sekkspinner. Antennene er trådformede og omtrent halvparten så lange som forvingene. Hodet og kroppen er gråbrune. Forvingen er lysgrå med svakt antydet nettmønster. Bakvingen er gråhvit. Vingene er kledt med temmelig smale skjell, tydelig smalere enn hos den beslektede arten "Siederia listerella". Hunnen er 3-5 mm lang, mørkbrun, fet og larvelignende, men med forholdsvis godt utviklede antenner og bein. Fasettøynene er ganske små. Larven omgir seg med en 6-8 mm lang, sigarformet larvesekk som har et avrundet trekantet tverrsnitt og er kledt med sandkorn. Levevis. Arten lever helst i litt åpen skog med klippeblokker eller store steiner. Larven lever mest av moser som vokser på trestammer og steiner, og utviklingen tar ett år (kanskje to år lengst i nord). De voksne sommerfuglene er aktive mellom april og juli, senere jo lenger nord, mest rundt morgengry. Utbredelse. Arten ser ut til å ha en ganske begrenset utbredelse og er kjent fra Norden, Baltikum, Tyskland og Sveits. I Norge er den funnet på noen få steder på Østlandet og i Trøndelag. William Edward Soothill. William Edward Soothill (født i 1861 i Halifax i West Yorkshire i England, død 1935) var en metodistisk kinamisjonær som senere ble professor i kinesisk ved Oxford University og ledende britisk sinolog. Han ble predikant i "The United Methodist Free Church" i 1882 og gjorde tjeneste i 29 år som misjonær i Wenzhou i Kina. Han grunnla et sykehus, et college, skoler og to hundre prekestasjoner. I 1911 Soothill ble president ved det keiserlige universitet i Shansi. Etter at han kom tilbake til England i 1920 ble han utnevnt til professor for kinesisk ved Oxford University. I 1926 var han med i Lord Willingdons delegasjon til Kina for å få løst saken med skadeserstatningene etter Bokseropprøret. Han er best kjent for sin oversettelse til engelsk av Konficius' "Samtaler" og for sin ordbok over kinesiske buddhistiske uttrykk, med ekvivalenter på sanskrit og engelsk. Han giftet seg med Lucy Farrar i 1884. Hun beskrev deres mange år i Kina i boken "A Passport to China". Litteratur. The Methodist Archives Biographical Index: Minutes of Conference 1958 and Encyclopedia of World Methodism (1974) Åpningsbalanse. Åpningsbalansen er en oppstilling av et selskaps eiendeler, egenkapital og gjeld, ved oppstart. Hardanger Fartøyvernsenter. Hardanger Fartøyvernsenter er en stiftelse som utfører tjenester innen fartøyvern, nybygging og restaurering av klinkbygde småbåter, museumsvirksomhet og attføring av vanskeligstilt ungdom. Senteret ble etablert i 1984, og ligger i Norheimsund i Kvam kommune i Hordaland. Det er ett av tre nasjonale fartøyvernsenter utpekt av Riksantikvaren, og er godkjent av staten som offentlig barnevernsinstitusjon. Stiftelsen eier og driver hardangerjakta «Mathilde», motoryachten «Faun», kutteren «Vikingen» og motorferja «Folgefonn». Hardanger Fartøyvernsenter sysselsetter nesten 60 personer, fordelt på 42 årsverk. I 2006 hadde stiftelsen 14 000 besøkende og en omsetning på rundt 27 millioner kroner. Fra 2007 er Hardanger Fartøyvernsenter underlagt Hardanger og Voss museum. Senteret er tildelt Olavsrosa, og er Kvam kommunes tusenårssted. Regina von Emmeritz och Konung Gustaf II Adolf. Regina von Emmeritz och Konung Gustaf II Adolf er en svensk film fra 1910 regissert av Gustaf "Muck" Linden Handling. Filmen handler blant annet om kongen, slottsherskerinnen og jesuittene som er innblandet i intriger og mordforsøk med religionskrig som bakteppe for fortellingen. Om filmen. Filmen hadde premiere allerede den 14. november 1910 på kinoene "Blanch's" i Stockholm og "Malmö Gamla Biograf" i Malmö. Filmen ble spilt inn ved Svenska Biografteaterns ateljé i Kristianstad med eksteriører fra Ekenabben og Maltesholms slott i Kristianstad av Robert Olsson. Filmen bygger på Zacharias Topelius teaterstykke "Regina von Emmeritz" og fortellingen "Fältskärns berättelser" fra 1853. Richard P. Madsen. Richard P. Madsen (født 2. april 1941 i Alameda i California i USA) er en tidligere katolsk prest og kinamisjonær tilhørende Maryknollmisjonærene som virker som sosiolog ved University of California i San Diego. Han fikk sin presteutdannelse ved "Maryknoll Seminary" i Ossining i New York i 1960-årene, og ble sendt til Taiwan. Der studerte han ved "Fu Jen University Chinese Language Institute" i Hsinchu og ved National Taiwan University. Han fortsatte sine asiastudier (til mastergrad) og sosiologi (doktorgrad, 1977) ved Harvard University. Han ble professor i sosiologi ved University of California i San Diego i 1985. Torre Ejecutiva Pemex. Torre Ejecutiva Pemex er en skyskraper i distriktet Miguel Hidalgo i Mexico by. Med sine 214 meter, er den Mexicos nest høyeste bygning, og Latin-Amerikas tredje høyeste. Fra den sto ferdig i 1982 fram til 1984, var den Latin-Amerikas høyeste bygning. Den tilhører oljeselskapet Pemex. Bygginga starta i 1980 og ble leda av arkitekten Pedro Moctezuma. Den har 52 etasjer, i tillegg til åtte underjordiske etasjer med parkeringsplasser, og 27 heiser. Bygningas totale areal er på 94 600 m². Torre Altus. Torre Altus er en skyskraper i Mexico by. Den befinner seg i det eksklusive strøket Bosque de las Lomas, og inneholder leiligheter. Bygninga sto ferdig i 1998. Den er 197 meter høy, og har 45 etasjer. Torre Altus er tegna av arkitektene Augusto H. Álvarez og Adolfo Weichers. Sjunkhatten. Sjunkhatten er et fjell i Sørfold kommune i Nordland. Det har en høyde på 1185 meter over havet. Fjellet ligger på vestsida av Sjunkfjorden, like sør for grenda Sjunkan. Løvstek. Løvstek, også kalt løvbiff, er et tynt, stekt kjøttstykke som ofte selges som hurtigmat på gatekjøkken. Det serveres normalt med pommes frites og salat. Løvstek fås også kjøpt som frysevare i dagligvareforretninger. Bröllopet på Ulfåsa II. "Bröllopet på Ulfåsa II" er en svensk film fra 1910 som aldri ble vist offentlig regissert av Gustaf «Muck» Linden. Handling. Filmen handler blant annet om flere frierier og problemstillingen med lav byrd i den forbindelse. Om filmen. Filmen har ikke blitt vist offentlig, den ble spilt inn i løpet av juli måned ved Svenska Biografteaterns ateljé i Kristianstad av Robert Olsson. Filmmanuset var basert på Frans Hedbergs teaterstykke "Bröllopet på Ulfåsa" som ble uroppført på Kungliga Stora Teatern i Stockholm 1865. I 1910 ble det spilt inn ytterligere en film på grunnlag av samme teaterstykke, se "Bröllopet på Ulfåsa" Biffsnadder. Biffsnadder er typisk hurtigmat servert på gatekjøkken. Retten består av stekte oksekjøttbiter/strimler som serveres med pommes frites, béarnaisesaus og salat. Skordatur. Skordatur (it. "scordatura = omstemming") er en stemming som avviker fra et strengeinstruments normalstemming. Fiolin. Skordatur gjør det mulig å spille ellers vanskelige akkorder og samtidig åpne for nye klangmuligheter. Georg Philipp Telemann brukte skordatur i enkelte verk, unntaksvis også Niccolò Paganini og Gustav Mahler, samt Robert Schumann i op.47 og Igor Stravinskij i Ildfuglen. Stimmung von Bibers 16 Rosenkranzsonaten Fiolin klargjort for den 11. Rosenkranssonaten, A-strengen og D-strengen krysser hverandre. Det mest kjente musikkeksempelet fra barokkmusikken er "Rosenkrans-" eller "Mysteriesonatene" av Heinrich Ignaz Biber hvor han bruker 15 ulike stemminger (se bildet over). Wolfgang Amadeus Mozart noterte bratsjstemmen i "Sinfonia Concertante" KV 320d i D-Dur selv om stykket er i Es-Dur. Dette minsker de tekniske vanskelighetene for solobratsjen og muliggjør en større klanglig briljans. Gitar. Skordatur brukes mye på klassisk gitar for å forenkle utførelsen av spesielle stykker. Det er vanlig å stemme 6. (E) streng ned til D eller C, 5. (A) streng ned til G, 4. (D) streng ned til C, 3. (G) streng ned til F#, 2. (H) streng opp til C og 1. (E) streng ned til E♭. Gatekjøkken. Gatekjøkken er et utsalgssted hvor man selger hurtigmat. Gatekjøkken er ofte lokalisert i bysentra eller langs trafikkert vei (derav navnet), ved parker eller på rasteplasser. Sulteforing. Sulteforing var en foringspraksis der det ble gitt svært lite vinterfor til dyrene. Det ble satt svært mange dyr på bås i forhold til formengda en rådde over, og håpet at flest mulig skulle overleve vinteren. Det ble regnet som sannsynlig at dyr kunne komme til å sulte i hjel. Mange av de som ikke døde ble så avmagret at de måtte hjelpes ut av fjøset. På tysk har en uttrykket «Schwanz-vieh» – "halefe", dyr som måtte dras ut etter halen fordi de ikke kunne gå. Sulteforing må ikke forveksles med vårknipa, da det kunne bli for lite dyrefor mot bonden sin vilje. Sulteforing var en utbredt praksis både i Norge, i Norden og mange steder ellers i Europa. I Norge ble som regel hestene spart for denne mishandlingen. Hvilken tid denne foringsmåten stammer fra er usikkert. Den avtok på siste halvdel av 1800-tallet, og har neppe vært praktisert på 1900-tallet. Uttrykkene "snauforing", "knappforing" og "vedlikeholdsforing" beskriver også bevisst knapp foring av dyrene, og har delvis blitt brukt som synonymer til sulteforing. Avdrått. Avdrått er i husdyrhold et uttrykk for avkastningen, eller produktmengden (melk, kjøtt, ull) fra det enkelte dyr. Det er særlig brukt i forbindelse med melkeproduksjon, som årsavdråtten til ei ku. Salongservitør. Salongservitør er en arbeidsoppgave i en skipsbesetning. Skipets kaptein, overstyrmann og maskinsjef inntar sine måltider i skipets salong som også brukes som representasjonssted ved besøk om bord. Salongservitøren har ansvaret for anretningen og serveringen av alle måltider i salongen og tilhørende rom. Vårknipa. Vårknipa er i jordbruksbygder en betegnelse for tida på slutten av vinteren, når vinterforrådet er i ferd med å ta slutt men vekstsesongen ennå ikke er begynt. I tidligere tider ble alt vinterfór og matforråd dyrket på den enkelte gården, og vårknipa kunne være en vanskelig tid hvis vinteren varte lenger enn vanlig, eller hvis høsten året før hadde vært dårlig. For å komme gjennom vårknipa ble det ofte brukt utradisjonelle metoder, som å blande bark i brødet og mose i grøten, og det siste høyet på låven kunne bli blandet med mose, tang, lauv, bjørkeris, halm og endog hestemøkk. Uttrykket brukes i dag også om matsituasjonen for ville dyr, som også kan befinne seg i en vanskelig matsituasjon på slutten av vinteren. Rang (ansvar). Rang kan bety ansienniet eller hierarkisk posisjon i en organisasjon eller i en besetning. En rang eller grad kan følge av formell kompetanse, opparbeid praksis eller en stilling. Den som er overordnet i et rangsystem har også et overordnet ansvar og trer inn i kommandoposisjon i kritiske situasjoner når det er øket risiko for ulykker. Fra gammelt av er det kutyme at et skips kaptein er den siste som forlater skipet ved havari. The Beginning of the Raga Rockers. "The Beginning of the Raga Rockers" er et samlealbum av rockebandet Raga Rockers, og ble utgitt i 1992 på Sonet Grammofon. Jiutai (Changchun). Jiutai (kinesisk: 九台; pinyin: "Jiǔtái") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Gustaf Linden. Gustaf «Muck» Linden eller "Muck Linden" (født "Gustaf Martin Linden" 10. november 1875 i Malmö, død 19. mars 1936 i Stockholm), var en svensk regissør, manusforfatter og skuespiller. Yushu (Changchun). Yushu (kinesisk: 榆树; pinyin: "Yúshù") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Hui Liangyu, en kinesisk visestatsminister, ble født her. Samferdsel. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Dehui. Dehui (kinesisk: 德惠; pinyin: "Déhuì") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Huadian. "For energiselskapet, se: China Huadian Corporation." Huadian (kinesisk: 桦甸; pinyin: "Huàdiàn") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jilin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Jiaohe. Jiaohe (kinesisk: 蛟河; pinyin: "Jiāohé") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jilin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 302 løper gjennom området. Den går fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulanhot i Indre Mongolia. Panshi. Panshi (kinesisk: 磐石; pinyin: "Pánshí") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jilin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Gongzhuling. Gongzhuling (kinesisk: 公主岭; pinyin: "Gōngzhǔlǐng") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Siping. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Qinjiatun ("Qinjiatun chengzhi", 秦家屯城址) fra perioden fra Kitan-dynastiet til jursjen-dynastiet ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Gongzhuling er stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghabanen som løper fra Beijing til Harbin via blant annet Tianjin, Tangshan, Shenyang og Changchun. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Shuangliao. Shuangliao (kinesisk: 磐石; pinyin: "Shuāngliáo") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Siping. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an i |Jilin til Xilinhot i Indre Mongolia. Meihekou. Meihekou (kinesisk: 梅河口; pinyin: "Méihékǒu") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tonghua. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Steintakgravene ("shipengmu") ved elven Huifa Hes øvre løp ("Huifa He shangyou shipengmu", 辉发河上游石棚墓) sble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an i Jilin til Xilinhot i Indre Mongolia. Ji'an (Tonghua). Ji'an (kinesisk: 集安; pinyin: "Jí'ān") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tonghua. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an til Xilinhot i Indre Mongolia. Referanser. Jian Linjiang. Linjiang (kinesisk: 临江; pinyin: "Línjiāng") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baishan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Koppersmiene i Baoshan og Liudaogou ("Baoshan – Liudaogou ye tong yizhi", 宝山—六道沟冶铜遗址) fra Goguryeotiden til Bohairiket så vel som hovedkvarteret i slaget ved Linjiang ("Sibao Linjiang zhanyi zhihuibu jiuzhi", 四保临江战役指挥部旧址) er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Da'an (Baicheng). Da'an (kinesisk: 大安; pinyin: "Dà'ān") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baicheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 302 løper gjennom området. Den går fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulanhot i Indre Mongolia. Eksterne lenker. Daan Taonan. Taonan (kinesisk: 洮南; pinyin: "Táonán") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baicheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Frida Nokken. Frida Nokken er født 20. september 1948 i Fredrikstad. Nokken er utdannet cand. polit. fra Universitetet i Oslo. Hun har hatt en rekke lederstillinger i norsk offentlig administrasjon, bl.a. som personaldirektør i Posten Norge 1992-95 og Toll- og avgiftsdirektør 1995-99. Hun var rådsdirektør i Nordisk Råd 1999-2007. Fra 2007 er Frida Nokken HR-direktør i Skatteetaten. Frida Nokken sitter i styret for International Alert i London (2006-) og Norges musikkhøyskole 1996-2002. Hun har vært styreleder ved Institutt for fredsforskning (PRIO) 1995-2000. Tumen (Yanbian). Tumen (kinesisk: 图们; pinyin: "Túmén") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Yanbian for koreanerne. Byen Tumen er kjent for sin bro over grenseelven Tumen, som er et av de viktigste krysningspunkter mellom Kina og Nord-Korea. Denne grensen mot Nord-Korea, midtstrøms i elven, er 60,6 km lang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 302 løper gjennom området. Den går fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulanhot i Indre Mongolia. Helong. Helong (kinesisk: 和龙; pinyin: "Hélóng") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Yanbian for koreanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Byfylke har grense mot Nord-Korea i sør. Hunchun. Hunchun (kinesisk: 珲春; pinyin: "Húnchūn") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Yanbian for koreanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Historie. Hunchun var hovedstad for riket Balhae mellom 785 og 793, og het da "Dongyang". Administrative enheter. Hunchun har fire subdistrikter, fire storkommuner og fem kommuner. Samferdsel. Kinas riksvei 302 går fra Hunchun til Ulanhot i Indre Mongolia. Dunhua. Lite tempel i Dunhua, 1940 Dunhua (kinesisk: 敦化; pinyin: "Dūnhuà") er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Yanbian for koreanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Historie. Dunhua var hovedstaden for riket Balhae mellom 742 og 756. Den het den gang "Junggyeong". Kulturminner. Liudingshangravene fra Goguryeorikets tid ("Liudingshan gumuqun", 六顶山古墓群) og fjellbyen Chengshanzi ("Chengshanzi shancheng", 城山子山城) ble i 1961 hhv. 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Dunhua har fire subdistrikter, elleve storkommuner og fem kommuner. Samferdsel. Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Kinas riksvei 302 løper gjennom området. Den går fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulanhot i Indre Mongolia. Perler for svin (album). "Perler for svin" er rockebandet Raga Rockers' sjuende studioalbum, og ble utgitt i 1995 på Sonet. Albumet lå i fem uker på VG-lista med en femteplass som beste plassering. Länsväg 501. Länsväg S 501 er en svensk tertiærvei som går mellom riksgrensen ved Hulabäck og Väng i Årjäng kommune. Veiens lengde er 2,6 km. Europamesterskapet i turn 1957 for herrer. Det andre Europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Paris i 1957. Länsväg 500. Länsväg S 500 er en svensk tertiærvei som går mellom Töcksfors og Båstnäs i Årjäng kommune. Veiens lengde er 19,2 km. Type 44 kavaleririfle. Type 44 kavaleririfle（四四式騎銃 – Yonyon-shiki kijū) er en karabin fra Japan. Den ble produsert fra 1911, og ble approbert av den japanske hær i 1912. Produksjonen stanset i 1942, og omtrent 92 000 rifler ble produsert. Den var i tjeneste inntil 1945, som alle de andre japanske pre-1945 våpen, pga nederlaget i andre verdenskrig. Den er bygget på Type 38 riflen. Hovedforskjellen er lengden, bajonetten som kan foldes bakover og låses under løpet, og et oppbevaringsrom for pussesaker i stokken. Den er kamret for ammunisjon i kaliber 6,5 x 50 mm Arisaka, er et repetergevær, og har boltmekanisme. Den tar 5 patroner i et innvendig våpenmagasin, på samme måte som Karabiner 98k. Länsväg 2181. Länsväg O 2181 er en svensk tertiærvei som går mellom den norsk-svenske grensen ved Bokerød og Högen i Dals-Ed kommune. Veiens lengde er 8,6 km. Salme 82. a>. Erkeengelen Mikal kaster ut de falne engler. I Salme 82 dømmer "Elohim" () de andre gudene til å dø som mennesker.Salme 82 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Det er omstridt hva slags type salme dette er, men man kan se elementer av profettale i den. Selve tanken om at Jahve eller "Elohim" deltar i guderådet synes å tale for at dette er en relativt gammel salme. De andre gudene er urettferdige, og "Elohim" står frem og taller de fattiges sak. "Elohim" dømmer de andre gudene til å dø som mennesker. Så på den ene siden kan man si at Salme 82 har sterke polyteistiske røtter, men på den andre siden handler den nettopp om degradering av de andre gudene. Det er grammatisk åpenbart at denne teksten har eksistert i en eldre versjon hvor det har stått Jahve () to av de stedene der det nå står "elohim" () - Se Kommentar til den hebariske teksten. Når dette kan ha skjedd er usikkert, men det beviser iallfall at enkelte grupper allerede i antikken vegret seg for å bruke tetragrammet (de fire bokstavene JHVH) som gudsnavn. Det guddommelige rådet. Forestillingen om at det finnes en forsamling av guder i Det gamle testamentet finnes utlagt i flere enkelttekster. Men Salme 82 skiller seg ut fra de andre ved at det her åpenbart ligger en tanke om at Jahve (eller "Elohim")er en av flere guder i gudeforsamlingen, som samles fremfor "el" () eller "eljon" (). "el" kan oversettes som fellesnavn (en gud), eller som egennavn (Gud) eller tilnavn. "eljon" kan oversettes som den høyeste, eller som tilnavn til en gud. Denne mulige flertydigheten i teksten har bevart den fra å bli sensurert av de senere redaktører. Men det synes klart at den opprinnelige betydningen har vært å anse "el" som den høyeste gud, og Jahve som en gudekjempe som trer frem i "el"s råd og utfordrer de andre gudene. Salme 82 og utkastelsen av gudene. Ideen som danner bakgrunn for Salme 82, er at det nå er nødvendig for Jahve å overta de styringsområder som var tillagt de andre gudene. Grunnen til dette er at de andre gudene «holder med de ugudelige» (vers 2), fordi «de ikke skjønner noe men vandrer i mørket» (vers 5). Derfor dømmes de nå til å dø som mennesker, imens Jahve overtar styringen over det hele. Selve tankegangen om at den kongen som er klok, og som kan føre de fattiges sak, er en god konge, og fortjener å styre, imens den kongen som undertrykker andre, og tar undertrykkernes parti mot de svake, er ikke retmessige herskere. Man kan her sammenligne det som står om kong Salomo i 1 Kongebok 3:16-28 (David dømmer mellom to prostituerte mødre), og det som står om Akab i 1 Kongebok 21:1-13 (Nabots vingård). Salomo gir de svake rett ved kloke dommer, imens Akab lar sin kone presse ham til å røve til seg en vingård som ikke tilhører ham. Etter logikken i Salme 82 bør da Salomo få styre, imens Akab diskvalifiserer seg selv. På lignende måte kan de mange påfunnene til Saul i siste halvdel av 1 Samuelsbok underbygge at Saul bør avsettes, imens det som står om David i samme tekstdel underbygger hans rett til å styre. I likhet med Salme 82 er tekstene fra siste del av 1 Samuelsbok skrevet for å forsvare en maktoverdragelse. Jeremia 22:10-17 er en del av et staffeorakel til kong Sjallum av Juda som bygger pene slott, men som ikke dømmer de undertrykte og fattige rett. Jeremia sammenligner Sjallum med hans far Josjia som var rettferdig, og sier – da han styrte gikk det bra. Men nå skal ifølge profeten Jerusalem bli invadert, og folket føres i eksil – og aldri se byen igjen, fordi Sjallum har vært urettferdig mot de fattige. På samme måte som Jeremia dømmer Sjallum til avgang på grunn av hans urettferdighet mot de fattige, lar salmisten i Salme 82 Jahve dømme de andre gudene til å dø som mennesker. Jahve skal følgelig være kongen over alle guder som man finner i Salme 95:3 og 96:4 Både i Ugarit og i Mesopotamia er tanken om gudeforsamlingen utbredt. Man kan særlig se i den ugarittiske Baalsmyten og i den babylonske Enuma Elish, hvor dette forekommer ofte. Man kan særlig nevne passasjen der Baal kommer til forsamlingen av gudene når de sitter nedtrykt og ser på "Jamm"s (havguden) herjinger, og Baal sier: «Løft opp, dere guder, deres hoder!» (CTA, 2.1.27). Baal overtar da makten i gudeforsamlingen etter seieren over Jamm. I Baalsmyten er det Baals handlekraft og evne til seier som gjør ham til en rettmessig gudekonge, imens i Salme 82 får "elohim" tittelen fordi han fører de fattiges sak, og fordi de andre gudene er uten kunnskap. Länsväg 628. Länsväg S 628 er en svensk tertiærvei som går mellom Nordsjön og Skillingmark i Eda kommune. Veiens lengde er 9,5 km. FLK «Sourabaya». FLK «Sourabaya» var et flytende hvalkokeri tilhørende Christian Salvesens selskap "South Georgia Co Ltd". Hun ble bygget i 1915 som det kombinerte passasjer- og lasteskipet DS «Carmarthenshire» for Royal Mail Lines Ltd, London. Skipet ble disponert av Shire Lines og gikk inn i River Plate-linjen. 8. april 1917 ble hun angrepet av en tysk ubåt, men etter å ha forsvart seg i to timer, trakk tyskerne seg unna på grunn av sterk sjø. I 1929 ble skipet solgt til South Georgia Co og ombygget til hvalkokeri med opphalingsslipp. FLK «Sourabaya» var i praksis søsterkskipet til FLK «Salvestria», eks. DS «Cardiganshire» (1913). Hun ble satt inn i pelagisk fangst i Vest-Antarktis i sesongene 1929/30 til 1939/40 og ved Peru somrene 1936 og 1937. Under andre verdenskrig ble «Sourabaya» satt inn i tankfart. 27. oktober 1942 ble hun under en konvoi fra New York til Liverpool senket sør for Grønland av en tysk ubåt. Alle 158 ombord overlevde og ble plukket opp av allierte fartøy, men de 77 som ble berget av «Bic Island» omkom under et nytt ubåtangrep to dager senere. Skumle toner. Skumle Toner er en barnebok skrevet av Arne Svingen og illustrert av Reidar Kjelsen i samarbeid med 19 skoleelever. Den ble utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i 2002. Bakgrunn. Arne Svingen og Reidar Kjelsen fikk ideen til boka ved at de ønsket å gjøre et eksperiment. De funderte over at barnebøker ble skrevet av voksne; derfor ønsket de å gjøre et prosjekt hvor boka ble skrevet av barn – for barn. De samlet idérike 10- og 11-åringer som skulle møtes på et skriveverksted. I løpet av dagen skulle de ha fått en ferdig historie til en bok samt illustrasjoner. Handling. Skumle Toner handler om søsknene Ida og Erik. Moren deres er død og for å hedre henne, drar deres far til en forlatt kirke hver lørdag for å spille på et orgel. Ida og Erik avskyr dette, men er allikevel nødt å være med. En gang finner de to en dør til en mystisk kjeller inni kirken og der finner barna et noteark stikkende ut av en kiste. De gir det faren for at han skal spille det på orgelet, men da skjer det plutselig noe helt forferdelig med han. Ida og erik er nødt til å finne ut av mysteriet for å redde faren sin og oppklarehvem det er som har skrevet de forheksede notene. Har moren deres noe å gjøre med kisten i kjelleren? Forfattere. Martin Bratland Andersen, Aja Nyima Cham, Solveig Engebretsen, Emilie Charlotte Grønsrud, Anna Storm Hanssen, Anna Møller Heger, Sigurd Maurud, Marianne Olsson, Anna Marie Steen, Helene Svendsrud, Marius Svenningsen, Maja Thune og Nora Petrine Vasaasen i samarbeid med Arne Svingen Illustratorer. Daniel Emilov Vladov, Theodor August Weiby, Alexander Julius Stang, Kristoffer Øseth, Emil Aarseth og Fredrik Aasland i samarbeid med Reidar Kjelsen Alive Again. "Alive Again" er et konsertalbum av rockebandet Raga Rockers, og ble innspilt i 1995 på Folken i Stavanger. Albumet ble utgitt på Sonet i 1996, og lå en uke på VG-lista med en 38. plass som beste plassering. Länsväg 177. Länsväg 177 er en svensk vei, som går mellom Åmotfors i Eda kommune og Vännacka i Årjäng kommune. Kjell Espmark. Kjell Espmark (født 19. februar 1930 i Strömsund) er en svensk forfatter og litteraturviter. Han var professor ved Stockholms universitet 1978–1995, og har vært medlem av Svenska Akademien siden 1981. Han etterfulgte Elias Wessén på stol nr. 16. Ulf Linde. Ulf Linde (født 15. april 1929 i Stockholm) er en svensk kunstkritiker, jazzmusiker, forfatter, museumsmann og komponist. Han var professor i kunstteori ved Konsthögskolan 1968–1976, intendant ved Moderna museet 1973–1976 og sjef for Thielska galleriet 1977–1997. Linde har vært medlem av Svenska Akademien siden 1977, da han etterfulgte Eyvind Johnson på stol nr. 11. Som jazzmusiker var han hovedsakelig virksom på slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet. Til helvete med Raga Rockers. "Til helvete med Raga Rockers" er rockebandet Raga Rockers' åttende studioalbum, og ble utgitt på S2 Records i 1997. Albumet lå i fire uker på VG-lista, med en ellevteplass som beste plassering. Tiexi (Anshan). Tiexi (kinesisk: 铁西区) er et bydistrikt i byprefekturet Anshan i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 39,36 km² og teller 810 000 innbyggere (2004). Lishan (Anshan). Lishan (kinesisk: 立山区) er et bydistrikt i byprefekturet Anshan i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 55 km² og teller 420 000 innbyggere (2004). Qianshan (Anshan). Qianshan (kinesisk: 千山区, pinyin: "Qiānshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Anshan i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 503 km² og teller 260 000 innbyggere (2004). Qian Shan. Qianshan eller Qian Shan (千山 pinyin: "Qiān Shān") er også navn på et fjell i Anshan-området, der det er en rekke buddhistiske og daoistiske templer befinden, blant annet det daoistiske Wuliang-tempelet ("Qianshan Wuliangguan" 千山无量观). Jesper Svenbro. Jesper Svenbro (født 10. mars 1944 i Landskrona, Malmöhus len (nå Skåne len)) er en svensk lyriker og klassisk filolog. Han tok doktorgrad i gresk med avhandlingen "La parole et le marbre" i 1976 om den greske poesiens opprinnelse. Svenbro er forsker ved "Centre Louis Gernet" ved "Centre national de la recherche scientifique" (CNRS) i Paris. Han er bror av Annika Svenbro. Svenbro ble 6. oktober 2006 valgt til medlem av Svenska Akademien, og tok sete på stol nr. 8 den 20. desember samme år. Han etterfulgte Östen Sjöstrand. Den estiske uavhengighetskrigen. Den estiske uavhengighetskrigen (estisk: "Vabadussõda; frihetskrigen", russisk: Эстонская война за независимость) var en forsvarskrig hvor den estiske og den allierte hvite russiske nordvestlige hæren kjempet mot sovjetiske og tyske styrker under den sovjetiske vestoffensiven og baltisktyske landeswehr-offensiver i 1919 i Latvia i forbindelse med den russiske borgerkrigen og ettervirkningene av den første verdenskrigen. For Republikken Estland ble krigen en kamp for selvstendighet i tiden etter den store krigen. Krigen endte med en estisk seier, og ble avsluttet med Tartu-traktaten som sikret Estlands selvstendighet. Bakgrunn. "Brødre, skynd dere med å innmelde dere i nasjonens hær!" Estisk rekrutteringsplakat fra 1918 Estland hadde vært en del av Det russiske keiserriket siden 1721, da Sverige måtte gi fra seg landet etter sitt nederlag i den store nordiske krigen. 3. mars 1918 sluttet Tyskland og den russiske regjeringen ledet av Vladimir Lenin freden i Brest-Litovsk, som markerte slutten på første verdenskrig for Russland. 16. november ga Den røde armés øverstkommanderende Jukums Vācietis ordre om å gå til angrep på bred front fra Finskebukta til Ukraina. I november 1917, da keiserriket falt fra hverandre etter den russiske revolusjonen, erklærte en forsamling fra Det autonome guvernatet Estland seg som den høyeste myndigheten i landet. Denne forsamlingen var det estiske nasjonalrådet (estisk: "Maapäev"), som hadde blitt valgt på våren samme år. Kort tid senere oppløste bolsjevikene Maapäev og klarte foreløpig å tvinge de selvstendighetssøkende estlenderne under jorda i hovedstaden Tallinn. Noen få måneder senere utstedte Maapäevs estiske frelseskomité den estiske uavhengighetserklæringen i Tallinn 24. februar 1918 og dannet den provisoriske estiske regjering. Det skjedde på et tidspunkt mellom den røde armés retrett og den keiserlige tyske hærens ankomst. Denne første selvstendighetsperioden viste seg å bli veldig kortvarig, siden tyske tropper inntok Tallinn neste dag. De tyske myndighetene anerkjente hverken den provisoriske regjeringa eller dens krav til estisk selvstendighet, men mente heller at de tilrante seg suvereniteten til de baltiske tyskerne. Etter den tyske novemberrevolusjonen og Det tyske rikets overgivelse overga tyske representanter formelt den politiske makta til den provisoriske estiske regjeringa mellom 11. og 14. november 1918. 16. november oppfordret den provisoriske regjeringa frivillig mobilisering og begynte å organisere den estiske hæren. Konstantin Päts ble krigsminister, generalmajor Andres Larka ble stabssjef og generalmajor Aleksander Tõnisson ble kommandant for den estiske hæren, som i begynnelsen besto av en divisjon. Den sovjetiske vestoffensiven. 28. november trengte to sovjetiske divisjoner, til sammen 12 000 mann, over den estiske grensa. På den nordlige fløyen av den den sovjetiske vestoffensiven i 1918-1919 angrep sovjetrussiske styrker fra den 6. røde rifledivisjon den estiske forsvarsligaen, Estlands paramilitære styrker, og det 405. tyske regiment nær grensebyen Narva 28. november 1918. Dette markerte den estiske uavhengighetskrigens start. Estland kunne nå sende mindre enn 2000 soldater uten artilleri til fronten. Den røde divisjonen inntok byen samme dag med 7000 infanterisoldater, 22 feltkanoner, 111 maskingevær, ett pansertog, to pansrede kjøretøyer, to fly og én "Bogatyr"-krysser kalt "Oleg", støttet av to jagere. Det 405. tyske regiment trakk seg deretter vestover. Den andre fronten ble åpnet sør for Peipus-sjøen rundt Petersi. Der hadde den 7. røde armé utplassert den 2. Novgorod-divisjon med 7000 infanterisoldater, 12 feltkanoner, 50 maskingevær, to pansergtog og tre pansrede kjøretøyer. De estiske militærstyrkene var på denne tiden kommet opp i 2000 men med lette våpen og omtrent 14.500 menn fra forsvarsligaen, det estiske hjemmevernet, utstyrt på samme måte. I løpet av krigens første måned trakk de estiske troppene seg tilbake, og Den røde armé Nordøst- og Sørøst-Estland. 29. november inntok den 6. røde rifledivisjon Narva-Jõesuu og på julaften tok de jernbaneforbindelsen til Tapa og rykket fram til de var 34 kilometer fra hovedstaden Tallinn. Estiske bolsjeviker erklærte De estiske arbeideres kommune ("Eesti Töörahva Kommuun") som en regional lokalregjering. 18. desember tok det 49. røde latviske rifleregiment jernbaneforbindelsen til Valga, mens de inntok byen Tartu på julaften. Ved årets slutt kontrollerte den 7. røde armé under A.K. Remezov Estland langs frontlinja 34 km øst for Tallinn, vest for Tartu og sørvest for Ainaži. Oberst Johan Laidoner, som ble utnevnt til øverstkommanderende for de estiske væpnede styrker, hadde rekruttert 600 offiserer og 11 000 frivillige innen 23. desember 1918. 5. januar 1919 hadde han 14 000 mann. Han reorganiserte styrker ved å utplassere den andre divisjon i Sør-Estland under oberst Viktor Puskar, sammen med kommandoenheter, som Tartumaa-partisanbataljonen og Kalevi Malev. Den nasjonale regjeringa mottok også viktig utenlandsk støtte. 5. desember sendte Finland 5000 rifler og 20 feltkanoner med ammunisjon. Den britiske Royal Navy sendte en skvadron kommandert av kontreadmiral Sir Edwyn Sinclair Alexander-Sinclair, som kom fram til Tallinn 31. desember og leverte 6500 rifler, 200 maskingevær og to feltkanoner. Skvadronen fanget to russiske jagere, "Spartak" og "Avtroil", og ga dem til estlenderne, som omdøpte dem "Vambola" og "Lennuk". 2. januar 1919 ankom 3500 finske frivillige. Tre pansertog ble også bygget i Tallinn under kaptein Anton Ivrs kommando. Mellom 2. og 5. januar 1919 stoppet den nå styrkede estiske hæren den 7. røde hærs frammarsj og gikk til motangrep 7. januar. To dager senere ble Tapa inntatt, fulgt av Tartu 14. januar. Deretter stabiliserte nordøstfronten seg ved Narva-elva. I Sør-Estland drev den estiske Tartumaa-partisanbataljonen det latviske røde rifleregiment ut av Valga 31. januar. Den 7. røde armé var foreløpig drevet utenfor Estlands grenser, og slagfronten lå langs grensen til det historiske estiske bosettingsområdet. Under motoffensiven hadde estlenderne tatt 6000 fanger og over 40 artillerikanoner. På Estlands første selvstendighetsdag, 24. februar 1919, besto de frihetssøkende estiske styrkene av 19 000 mann, 70 feltkanoner og 230 maskingevær. Laidoner meddelte nå at han hadde drevet fienden over Estlands grense. Den 3. estiske divisjon ble opprettet med generalmajor Ernst Põdder som kommandant. 16. februar startet den 7. røde armé sitt motangrep for å gjeninnta Estland. Den nylig opprettede estiske røde armé samlet seg rundt menighetene i Setomaa, Vastseliina og Räpina fram til 15. mars. Den 2. estiske divisjon gikk til motangrep og gjeninntok Petseri 28. mars. Lignende kamper fant sted mellom de estiske divisjonene og den latviske røde armés nordgruppe langs frontlinja mellom Ainaži, Strenči og Alūksne, og fronten stabiliserte seg i det nordlige Latvia. I sine posisjoner langs Narva slo den 1. estiske divisjon og deres allierte hvite russiske nordkorps den 7. røde armés angrep. Ved begynnelsen av mai 1919 talte de estiske styrkene 74 000 mann. Den nylig opprettede estiske røde armé hadde samlet 80 000 mann, 200 feltkanoner og 230 maskingevær støttet av fem pansertog mot det selvstendige Estlands styrker. Gustav Adolf Joachim Rüdiger, Graf von der Goltz i 1919 Jukums Vācietis, en latvisk sovjetkommandant som ble den røde armés første øverstkommanderende. Landeswehr-krigen. Landeswehr-krigen brøt ut på den latviske sørfronten 5. juni 1919. Det estlandske motangrepet i februar 1919 var til stor hjelp for Latvia og Litauens arméer. I januar 1919 hadde Den røde armé okkupert nesten hele Latvia, inkludert hovedstaden Riga. De estiske troppenes fremmarsj tvang Den røde armés kommandanter til å stoppe offensivene sine i Latvia, Litauen og Hviterussland 22. februar 1919. Av russernes 285 000 mann på vestfronten ble 80 000 sendt mot Estland. Fra mars til mai 1919 forsøkte Den røde armé å bryte ned Estlands forsvar, men uten fremgang. Samtidig inntok russerne Vilnius 23. april og Riga 22. mai. På samme måte som estlenderne hadde de latviske demokratene erklært sin selvstendighet fra Russland og Tyskland, men Kārlis Ulmanis' pro-britiske regjering hadde blitt styrtet av den tyske generalen Rüdiger von der Goltz, som deretter innsatte en pro-tysk marionettregjering med Andrievs Niedra som statsminister i Riga i mai 1919. Dette var hadde blitt gjort mulig av tyskernes våpenhvile med de vestallierte, hvor tyskerne hadde blitt tvunget til å opprettholde sine hærstyrker i øst for å oppveie trusselen fra bolsjevikene. Estland hjalp Latvia å opprette et forsvar, og sommeren 1919 opererte to av Estlands tre divisjoner i Latvia, som ble renser for røde styrker. Dette førte til et sammenstøt med Landeswehr, som forsøkte å legge Lativa under seg. Styrkene fra det forente baltiske hertugdømmet, den tysk-sponsede administrasjonen av Latvia, besto av landeswehr-styrer og freikorps' jerndivisjon. Hertugdømmets styrker begynte å rykke fram nordover og krevde at estiske hæren endte sin okkupasjon av det nordlige Latvia. Landeswehrs egentlige hensikt var å annektere Estland til det tysk-dominerte hertugdømmet som ble foreslått i 1918. I de følgende kampene ble landeswehr og jerndivisjonen beseiret av den 3. estiske divisjon i Nord-Latvia nær byen Cēsis 23. juni 1919. I Estland blir årsdagen for slaget ved Cēsis (estisk: "Võnnu lahing"; latvisk: "Cēsu kaujas") feiret som seiersdagen. Krigen på russisk territorium. Selv om den estiske hæren hadde skaffet seg kontroll over Estlands territorium, var Den estiske røde armé fortsatt aktiv, og høykommandoen for den frihetssøkende estiske hæren bestemte seg for å skyve frontlinjene over grensa og inn i Pskov oblast. Petseri-slaggruppa fra den andre estiske divisjon begynte offensiven sin 13. mai. Denne operasjonen ødela Den estiske røde armé, inntok Pskov (estisk: "Pihkva") 25. mai og fjernet sovjetstyrkene fra området mellom Estland og Velikaja-elva. De estiske styrkene besto nå av 74.500 mann, inkludert et hvit russisk nordkorps med 5.600 mann. De hvite russiske styrkene slo seg først sammen med den estiske hæren høsten 1918, da en liten hvit russisk styrke konstituerte med tysk samtykke i Pskov-regionen flyktet fra bolsjevikene og slo seg sammen med den estiske hæren. Den estiske Pskov-offensiven førte til at den russiske byen ble inntatt, og at den røde estiske armé ble fordrevet fra området mellom Velikaja og Estland, og det hvite russiske nordkorpset mobiliserte deretter medlemmer av lokalbefolkningen i Pskov-regionen. 19. juni 1919 frasa den estiske øverstkommanderende Johan Laidoner seg kommandoen over de hvite russiske troppene, som ble omdøpt til nordvesthæren. Kort tid senere tok general Nikolaj Nikolaevitsj Judenitsj kontroll over soldatene. Den estiske hærens høykommando i 1920. Med våpen skaffet av Storbritannia og Frankrike og med funksjonell støtte fra den estiske hæren, den estiske og den britiske marinen, begynte den hvite russiske nordvest-hæren den offensive operasjonen "Hvit sverd" 28. september 1919, med et mål om å ta Petrograd. Nordvest-hæren rykket fram til de var 16 km fra Petrograd, men den sjuende røde armé slo dem tilbake og drev de hvite russiske troppene tilbake til Estland. Den estiske høykommandoen var mistro mot de hvite russerne, og de avvæpnet og internerte nordvest-hæren. Den sjuende sovjethæren fortsatte offensivene i befestede posisjoner ved den estiske grensa ved Narva, men ble stoppet av den estiske hær. I november trengte Den røde armé atter en gang fram mot Estlands grense, og i november og desember fant de mest intensive slagene under frihetskrigen sted på narvafronten. De sovjetrussiske kommandantene sendte to arméer på til sammen omtrent 160 000 mann mot Estland, som på sin side samlet ca. 85 000. Utenlandsk støtte. Finske frivillige ankommer Tallinn, desember 1918. Selv om den britiske marinen skaffet merkbar støtte, har historikeren William Fletcher konkludert at: "den britiske marinestyrken ville hatt liten effekt på de baltiske affærene hadde ikke estlenderne og latvierne skaffet sterk og disiplinert land- og sjøstyrke." Fredens forspill. På grunn av det estiske militærets suksess hadde Sovjet-Russland forsøkt å slutte en fredsavtale helt siden våren 1919. 25. april 1919 tilbød ungarske kommunister seg å mekle en avtale mellom bolsjevikene og estlenderne, men den britiske admiralen Walter Cowen truet med å trekke tilbake den britiske støtten til Estland med mindre de nektet å godta ungarernes forslag. Russerne tok deretter forslaget om fredsforhandlinger ut til offentligheten gjennom radiosendinger 27. og 28. april. En følgende russisk sending 21. juli førte til at den britiske journalisten Arthur Ransome lot den russiske kommisjonæren for utenlandske relasjoner Georgij Tsjitsjerin bli hørt da han foreslo fredsforhandlinger. Da tilbød sovjetregjeringa seg å delta i fredsforhandlinger 31. august 1919. Estlenderne aksepterte forslaget 4. september og fredsforhandlingene begynte 17. november med en utveksling av krigsfanger. Fredsavtalen ble avgjort 31. desember 1919, og en våpenhvile gjaldt fra 10:30 3. januar 1920. Tartu-fredsavtalen. Freden i Tartu ble undertegnet 2. februar 1920 av Republikken Estland og Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. På den tiden var ikke bolsjevikregimet anerkjent av noe vestlig land. Avtalen fastslo at Sovjet-Russland ga avkall på alle krav om Estlands territorium. Dermed anerkjente bolsjevikene Estlands selvstendighet, og de forpliktet seg å betale for skadene påført av krigen. Den avtalte grensa svarte grovt sett til frontlinja da fiendtlighetene stoppet. Estland fikk da beholde en strategisk stripe øst for Narva-elva ("Narvataguse") og Setumaa i sørøst, områder som gikk tapt tidlig i 1945, kort tid etter sovjetiske styrker hadde igjen tatt kontroll over Estland, da Moskva overførte øst for Narva og mesteparten av Estlands Petsjory-region (Setumaa) til RSFSR. Estland forble selvstendig fram til 1940, da landet ble okkupert og innlemmet i Sovjetunionen under Iosif Stalin som Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk i august det året. I 1941 ble landet okkupert av TYskland, og i 1944 fikk sovjetrussiske styrker nok en gang kontroll over landet. Estland fortsatte å være en del av USSR fram til 20. august 1991, da landet fikk sin endelige selvstendighet. Nanfen. Nanfen (kinesisk: 南芬区, pinyin: "Nánfēn Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Benxi i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 619 km² og teller 80 000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 304 løper gjennom området. Den begynner i Dandong i Liaoning og fører til Holingol i Indre Mongolia. Shuangta. Shuangta (kinesisk: 龙城区, pinyin: "Shuāngtǎ Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Chaoyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 211 km² og teller ca. 310 000 innbyggere (2003). Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 2008–2011. Siden lagtingsvalget 2008, avholdt den 19. januar, har det vært 33 medlemmer av Lagtinget på Færøyene. Dette er det første færøyske lagtinget hvor sammensetningen kun er avgjort gjennom personstemmer på nasjonalt nivå, ikke via stemmer innenfor de tidligere syv valgkretsene. Dette gjør at antallet lagtingsmedlemmer fra Tórshavnsområdet på Streymoy er mye større enn før (6 av 8 representanter fra Tjóðveldi er herfra), og at antall medlemmer fra spesielt Sandoy og Vágar har krympet betraktelig. Norðoyar forholder seg stabilt. Dagens sammensetning gjør at et gjennomsnittlig lagtingsmedlem er en mann født i etterkrigstiden og bosatt på Streymoy. Faste medlemmer. Her regnes med alle valgte medlemmer samt faste varamedlemmer for medlemmer av Færøyenes regjering. Länsväg 622. Länsväg S 622 er en svensk tertiærvei som går mellom Skillingmark og Hajom i Eda kommune. Länsväg 631. Länsväg S 631 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Kulblikk og Eda i Eda kommune. Länsväg 869. Länsväg S 869 er en svensk tertiærvei som går mellom riksgrensen ved Samuelsbråtan og Speke i Arvika kommune. Paul G. Pickowicz. Paul G. Pickowicz er en amerikansk historiker og sinolog tilknyttet University of California i San Diego. Han har sin utdannelse i historie fra Springfield College (1967), og fra University of Wisconsin i Madison (doktorgrad, 1973). Han spesialiserer seg på Kinas historie under 1900-tallet. Länsväg 863. Länsväg S 863 er en svensk tertiærvei som går mellom riksgrensen ved Håvilsrud og Berget i Eda kommune. Europamesterskapet i turn 1959 for herrer. Det 3. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i København i Danmark i 1959. Länsväg 862. Länsväg S 862 er en svensk sekundærvei som går mellom Charlottenberg i Eda kommune og Bergatorp i Arvika kommune. Länsväg 950. Länsväg S 950 er en svensk tertiærvei som går mellom riksgrensen ved Lillfløyta og Lämbacken i Torsby kommune. Veiens lengde er 13,5 km. Jim Hodder. Jim Hodder (født 17. desember 1947 i Boston, død 5. juni 1990) var en amerikansk trommeslager, mest kjent som trommeslager for Steely Dan fra 1972 til 1974. Han medvirket på bandets tre første album, og var hovedvokalist på sangene «Midnight Cruiser» og «Dallas» før han sluttet. Etter tiden som medlem av Steely Dan fortsatte han som studiomusiker. I 1990 ble han funnet død i sitt svømmebasseng. Länsväg 961. Länsväg S 961 er en svensk tertiærvei som går mellom riksgrensen ved Fall og Bjurberget i Torsby kommune. Veiens lengde er 9,6 km. Länsväg 960. Länsväg S 960 er en svensk tertiærvei som går mellom Bjurstrand og Bjurberget i Torsby kommune. Veiens lengde er 9,6 km. Pi (instrument). Pi (thai: ปี่) er fellesbetegnelse for en rekke obolignende treblåseinstrumenter med firedobbelt rørblad som blir brukt i tradisjonell musikk i Thailand. Den er svært lik i konstruksjon og spilleteknikk til den kambodsjanske sralai. Pi (film). "Pi" (også kjent som "Pi – Troen på Chaos") er en svart-hvitt amerikansk psykologisk thrillerfilm fra 1998 regissert av Darren Aronofsky, som vant regiprisen på Sundance Film Festival i 1998, samt "Independent Spirit Award" for «Beste første manus» og "Gotham Open Palm Award". Tittelen refererer til den matematiske konstanten π (pi). Norman Manley internasjonale lufthavn. Norman Manley International Airport (IATA: KIN, ICAO: MKJP) er en lufthavn utenfor Kingston på Jamaica. Den ligger på ei halvøy på motsatt side av bukta Kingston Harbour, kun fire kilometer i luftlinje sør for sentrum av Kingston. Kjøreavstanden rundt bukta er imidlertid 15 km. KIN har 130 internasjonale flyvninger pr. uke, og betjener 1,7 millioner passasjerer pr. år. Flyplassen er blitt oppkalt etter den jamaicanske politiker og statsmannen Norman Manley, derav navnet på flyplassen. Manley var en av Jamaicas fremste advokater og han var med på å grunnlegge det populære politiske partiet People's National Party. Länsväg 1048. Länsväg W 1048 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Borveggen og Rörbäcksnäs i Malung-Sälen kommune. Veiens lengde er 9,7 km. Axel Nicolai Herlofson. Axel Nicolai Herlofson (født 29. august 1845 på Tromøy i Østre Moland, død 1910 i Kristiania) var en norsk forretningsmann, bankeier og skipsreder fra Arendal. Han stiftet Arendals Privatbank i 1874 sammen med Thomas Heftye og Anders D. Geelmuyden, hvor han selv var banksjef. Herlofsen er mest kjent fordi han utløste det såkalte Arendalskrakket i 1886, da han underslo 900 000 kroner i sin egen bank. Bakgrunn. Sønn av kjøpmann og skipsreder Nicolai Benjamin Herlofson (1807–1884) fra Strømsbu gård, og Elisabeth Catharine Cappelen (1809–1880). Hun var datter til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (1761–1828). Giftet seg med Johanne Sophie («Hanne») Lund (1849–1937) i 1869. Han tilhørte en av Arendals fremste borgerfamilier. Familien hadde sosialt avansert innen et vanlig mønster på den tiden. På slutten av 1600-tallet var forfedre skipper på egne skuter i uthavnene som i løpet av 1700-tallet slo seg opp som kjøpmenn og redere inne i Arendal. Da Herlofson ble født var Arendal Norges fremste sjøfartsby, målt i tonnasje og med borgere som hadde landets høyeste gjennomsnittsinntekt og -formue, og Herlofson ble blant byens mest sentrale aktører. Herlofson fikk sin forretningsmessige utdannelse hos assuransedirektør J. J. L. Hanssen i Arendal, og ble i 1867 dispasjør. Han var eier av Strømsbu gård i Barbu kommune hvor han var medlem av formannskapet. Han sto for byggingen av Strømsbu sag sammen med broren, og solgte ut tomter til forstadsbebyggelse utenfor bygrensene. Han bidro på denne måten til utviklingen av en moderne, bymessig bebyggelse i området vest for Arendal. Krakket og tiden etter. I september 1886 ble de anstrengte økonomiske forholdene i banken kjent, og Herlofson måtte gå av som banksjef. Etter en gjennomgang av bankens regnskaper, ble den slått konkurs og Herlofson satt under etterforskning. Han forsøkte å flykte til utlandet, men ble arrestert i Kristiansand og sendt tilbake til Arendal og satt i varetekt. Han ble dømt til seks års straffarbeid for bedrageri, for blant annet å ha forfalske regnskapstall. Han ble også fradømt embetet som dispasjør og vervet som medlem av formannskapet i Barbu herred. Etter endt straff arbeidet han som befraktningsagent i London, senere drev han agenturforretning og dampskipsekspedisjon i Arendal. Krakket fikk også rikspolitiske konsekvenser, da Det norske Arbeiderparti ble stiftet på Strømsbu ved Arendal i 1887, etter initiativ fra arbeiderforeningen Samhold som var blitt stiftet som en følge av nødssituasjonen etter krakket. Irwin Shaw. Irwin Shaw (født 27. februar 1913, død 16. mai 1984) var en amerikansk forfatter. Han skrev for det meste romaner, som for eksempel: Poor Man (1970), Rich Man, Lucy Crown (1956), The Young Lions (1948). Länsväg 1047. Länsväg W 1047 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Flermoen og Torgåsmon i Malung-Sälen kommune. Veiens lengde er 9,7 km. Finnur Helmsdal. Finnur Mikkjalsson Helmsdal (født 20. april 1952 i Tórshavn, død 5. desember 2008 i Tórshavn) var en færøysk sosialarbeider og politiker (T). Han var leder ved "Føroya Barnaheimur" (Færøyenes barnehjem). Han var ansatt ved "Almannastovan" (Sosialkontoret) som rådgiver 1981–1985 og leder 1994–1998. Han var leder i "Andveikraverndin" (Utviklingshemmedes vern) 1985–1994. Han var også medlem av "Ættleiðingarráðið" (Familieveiledningsrådet) 1985–1988. Helmsdal var vararepresentant til Lagtinget fra Suðurstreymoy 1998–2002, og møtte fast for Høgni Hoydal hele denne perioden. Helmsdal stilte ikke til valg i 2002, men ble innvalgt i 2004. Han var sammen med partikollega Annita á Fríðriksmørk mannen bak antidiskrimineringsloven av 2006. Da valgkretsene ble oppløst ved valget i 2008 ble han ikke innvalgt, men møtte som vararepresentant for Sjúrður Skaale fra 20. februar til 7. august 2008. Helmsdal var genuint fotballinteressert, med Chelsea FC og Færøyene som favorittlag. Foruten sin egen spilleraktivitet i sine yngre år, som forsvarsspiller for HB Tórshavn i 1970-årene og flere landslagskamper for Færøyene, skrev han to bøker relaterte til fotball. Han døde av kreft på Landssjúkrahúsið i Tórshavn den 5. desember 2008, 56 år gammel. Länsväg 1056. Länsväg W 1056 er en svensk tertiærvei som går mellom den norsk-svenske grensen ved Linnes og Särna i Älvdalen kommune. Ole Petter Ottersen. Ole Petter Ottersen (født 17. mars 1955 i Kongsberg) er en norsk lege og akademiker. Han er rektor ved Universitetet i Oslo og professor i medisin. Ottersen har forsket på hjernens signalmolekyler og vannkanaler. Den 2. april 2009 ble han valgt til rektor ved Universitetet i Oslo for perioden 2009–13, og tiltrådte 1. august 2009. Ottersen ble utdannet cand.med. i 1980 og tok doktorgraden i medisin i 1982. Han var prosektor ved Anatomisk institutt 1982–92, og ble professor samme sted i 1992. Han var bestyrer for Anatomisk institutt 1997–1999, prodekanus for forskning ved Det medisinske fakultet 2000–2002 og var leder for Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap fra begynnelsen av 2002 frem til 31. juli 2009. Han har publisert ca. 250 artikler om cellebiologi og nevroanatomi, med vekt på signaloverføring og synaptisk transmisjon. Ottersen er leder for et nordisk senter for fremragende forskning på Water Imbalance Related Disorders (WIRED). Han er også sjefredaktør for tidsskriftet "Neuroscience". Fra 18. oktober 2011 er Ottersen utnevnt som medlem av Oslo universitetssykehus' styre. David Palmer (vokalist). David Palmer (født i Plainfield, New Jersey), er en amerikansk vokalist og låtskriver, mest kjent som medlem av Steely Dan fra 1972 til 1973 og som låtskriver for blant andre Carole King. Han var Steely Dans hovedvokalist og sang alle låtene under konserter, mens han på de to albumene han medvirket kun sang to låter, «Dirty Work» og «Brooklyn (Owes the Charmer)» på "Can't Buy a Thrill" og ble nærmest degradert til korist på albumet "Countdown to Ecstacy". Donald Fagen var ikke fornøyd med Palmers innsats som vokalist, og Palmer sluttet i bandet. Etter tiden som medlem i Steely Dan har Palmer hovedsakelig arbeidet som låtskriver, og han har også skrevet filmmusikk. Länsväg 821. Länsväg Z 821 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Skogen og riksgrensen ved Lindal i Strömsund kommune. Veiens lengde er 7,4 km. Länsväg 820. Länsväg Z 820 er en svensk tertiærvei som går mellom riksgrensen ved Østnes og Junsterforsen i Strömsund kommune. Veiens lengde er 26,0 km. Länsväg 819. Länsväg Z 819 er en svensk sekundærvei som går mellom Stormyråsen og Gäddede i Strömsund kommune. Länsväg 822. Länsväg Z 822 er en svensk tertiærvei som går mellom Holmtjärnen og Gäddede i Strömsund kommune. Veiens lengde er 26,8 km. Länsväg 818. Länsväg Z 818 er en svensk tertiærvei som går gjennom Gäddede i Strömsund kommune. Royce Jones. Royce Jones (født 15. desember 1954 i Los Angeles) er en amerikansk musiker mest kjent som vokalist og perkusjonist for Steely Dan i 1973 under konserter, og som vokalist for bandet Ambrosia som han ble medlem av i 1978. Han har også arbeidet som studiomusiker, blant annet sammen med Steely Dan, Van Morrison og The Platters. Sommeren 2007 ble Jones med i coverbandet Screamin' Lehman Band, der de spiller låter av Boz Scaggs, The Cars, Steely Dan, Stevie Winwood og Elvin Bishop. Royce Jones spiller også med sitt eget The Royce Jones Band, og er også medlem av bandet Stonebridge. Greatest Hits (Steely Dan-album). "Greatest Hits" er det første samlealbumet fra Steely Dan, utgitt i 1978. Albumet sammenfatter Steely Dans karriere fra starten i 1972 frem til 1978. Albumet inneholder også en tidligere ikke utgitt låt, «Here at the Western World». Sporliste. Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen unntatt hvor annet er notert. Europamesterskapet i turn 1961 for herrer. Det 4. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Luxembourg i 1961. Länsväg 692. Länsväg Z 692 er en svensk tertiærvei som går mellom riksgrensen ved Eidet og Valsjöbyn i Krokom kommune. Veiens lengde er 9,7 km. A Decade of Steely Dan. "A Decade of Steely Dan" er et samlealbum fra Steely Dan, utgitt i 1985. Albumet sammenfatter Steely Dans karriere fra 1972 til 1980. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen unntatt hvor annet er notert. Länsväg 828. Länsväg Z 828 er en svensk tertiærvei som går mellom riksgrensen ved Austre Vallervatn og Stora Blåsjön i Strömsund kommune. Veiens lengde er 6,1 km. Europamesterskapet i turn 1963 for herrer. Det 5. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Beograd i Jugoslavia i 1963. Länsväg 1088. Länsväg AC 1088 er en svensk tertiærvei som går mellom riksgrensen ved Grensvollen og Storseleby i Vilhelmina kommune. Strekningen mellom riksgrensen og Dasån ved Dikanäs er del av Sagaveien. Georgij Kert. Georgij Martynovitsj Kert (født 1. februar 1923, død 26. september 2009) var en russisk språkforsker, som framfor alt arbeidet med kildinsamisk. I tillegg til en referansegrammatikk over kildinsamisk fra 1971, samt to tekstsamlinger fra 1961 og 1988 (sammen med V.Z. Panfilov og P.M. Zajkov) har han også arbeidet med navnespørsmål. Kert arbeidet ved instituttet for språk, litteratur og historie ved den karelske filialen av Det russiske vitenskapsakademiet i Petrozavodsk. Länsväg 1077. Länsväg AC 1077 er en svensk tertiærvei som går mellom Dikanäs og Stalon i Vilhelmina kommune. Veien er del av Sagaveien. Länsväg 1067. Länsväg AC 1067 er en svensk tertiærvei som går mellom Stekenjokk og Vilhelmina i Vilhelmina kommune. Strekningen mellom Stalon og Vilhelmina er del av Sagaveien. Victoria Coach Station. Victoria Coach Station er den største og mest betydningsfulle av Londons bussterminaler. Den drives av Victoria Coach Station Ltd., en underavdeling av Transport for London. Terminalen er endestopp i London for langdistansebusser, og bør ikke forveksles med "Victoria Bus Station", som betjener lokalbusser, og ligger i tilknytning til Victoria jernbanestasjon. Citizen Steely Dan. "Citizen Steely Dan" er en samleboks med fire CDer fra Steely Dan, utgitt i 1993. Samleboksen inneholder remastere av samtlige Steely Dans utgitte låter mellom 1972 og 1980, unntatt låtene «Dallas» og «Sail the Waterway» som var respektive A og B-sidene på Steely Dans første singel. I stedet for nevnte låter er det funnet plass til en live-versjon av «Bodhisattva», «Here at the Western World», første gang utgitt på "Greatest Hits" i 1978, «FM» som er skrevet til filmen "FM", og en tidligere uutgitt demoversjon av «Everyone's Gone to the Movies». Låtenes rekkefølge er kronologisk. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen unntatt hvor annet er notert. Riksväg 90. Riksväg 90 i Sverige går mellom Meselefors i Vilhelmina kommune og Härnösand. Strekningen mellom Vilhelmina og Hälla er del av Sagaveien. Glattestein. En glattestein eller "slikjistein" brukes til å glatte tøy. Den blir brukt til å glatte ut finere tekstiler som hvitsøm og duker etter stryking. Den har særlig blitt brukt til å glatte ut sømmer, og har derfor også blitt kalt "sømglatter". Det er gjort gravfunn av steiner brukt til dette formålet. Den eldste en kjenner til er fra ei kvinnegrav fra rundt 400 f.Kr. Etter at kunnskapen om å lage glass kom til Norden på 1600-tallet, ble glattesteinen oftest laget av mørkt glass. Den blir da formet som ei sirkelrund skive med tverrmål på 6 – 9 cm. Noen har et handtak av glass. Andre kan være innfelt i et trestykke. Glattesteiner ble produsert ved glassverk i Norge fra midten av 1700- til midten av 1800-tallet. De har også blitt eksportert til Danmark. Glattesteinen ble brukt uoppvarmet på kledet. Under kledet brukte en gjerne ei glatt plate av for eksempel sletthøvla eik eller bøk. Ofte var disse glatte trestykkene dekt med lær. Det er også gjort gravfunn av slike plater laget av kvalbein. Glattesteinen har blitt brukt parallelt med mangletre, rulle og strykejern. Slike glattere kunne også bli laget av marmor eller hardt tre. De var gjerne fint utskjærte. Type II maskinpistol. Type II maskinpistol er en maskinpistol fra Japan. Den var kamret for ammunisjon i kaliber 8 x 22 mm Nambu, og ble levert til den japanske marine, men noen ble også brukt i hæren. Som de fleste japanske pre-1945 våpen opphørte produksjonen i 1945 pga nederlaget i andre verdenskrig. Georg Wilhelm Steller. Flere dyr og fugler er oppdaget og beskrevet av, og oppkalt etter, den tyske naturforskeren Georg Steller (1709-1746), deriblant (fra øverst til venstre) stellers havørn ("Haliaeetus pelagicus"), furuskrike ("Cyanocitta stelleri"), stellerand ("Polysticta stelleri"), stellers sjøløve ("Eumetopias jubatus") og stellers sjøku ("Hydrodamalis gigas", utdødd). Georg Wilhelm Steller (født 10. mars 1709 i Bad Windsheim, død) var en tysk lege og naturforsker. Han deltok på Vitus Berings andre ekspedisjon, og overlevde i motsetning til Bering selve ekspedisjonen. Deretter brukte han to år på å utforske Kamtsjatka. Under reisen tilbake til St. Petersburg døde han i Tjumen. Peter Simon Pallas utgav Stellers journaler. Flere dyrearter som ble kjent for vitenskapen på grunn av Steller, bærer hans navn, som stellers havørn ("Haliaeetus pelagicus"), stellerand ("Polysticta stelleri"), stellers sjøløve ("Eumetopias jubatus") og stellers sjøku ("Hydrodamalis gigas", utdødd). Smeltevarme. Smeltevarme, spesifikk smeltevarme eller smelteentalpi angir den mengden energi som kreves per vektenhet for å omdanne et stoff fra fast fase til væskefase (smelting). Ved frysing avgis en motsvarende mengde med energi. SI-enheter for smeltevarme er kJ/kg eller kJ/mol. Når et fast stoff tilføres energi, vil temperaturen i stoffet øke. Når smeltepunktet nåes vil temperaturøkningen opphøre, og all tilført energi går til endring av fase fra faststoff til væske. Når alt stoffet har gått over til væskefase, vil temperaturøkningen fortsette. Referanseverdier for noen vanlige stoffer. I tabellen nedenfor er det oppgitt smeltevarme for noen vanlige stoffer. White (elv). White River nær Flippin i Arkansas White River er en 1 162 km lang elv som renner gjennom delstatene Arkansas og Missouri i USA. White har utspring i Boston Mountains sørøst for Fayetteville i det nordvestre Arkansas. Elva renner deretter nordover, og går i en bue gjennom den sørvestlige delen av Missouri, nær Branson, og renner tilbake inn i Arkansas, og fortsetter deretter i en hovedsakelig sørøstlig retning til utløpet i elva Arkansas like ovenfor dennes munning i Mississippi River. Selv om elva er betydelig kortere enn elva Arkansas så har den nesten like stor middelvannføring, med 2 435 m³/s. La Habana (provins). Provinsen Havanna ("Provincia de La Habana") var en av Cubas 14 provinser. Byen Havanna (Provincia de Ciudad de La Habana) er en egen provins, som omkranses av provinsen La Havanna. I 2002 hadde den 711 066 innbyggere. 1. januar 2011 ble La Havanna delt opp i de nye provinsene Artemisa og Mayabeque. Geografi. Provinsen La Habana grenset til byen Havanna, Pinar del Rio og Matanzas. I sør og nord grenset den til havet. Økonomi. En stor del av provinsens jordbruk er innrettet mot matproduksjon, fremst, buskap, poteter og frukt. Til forskjell fra øvrige Cuba, har sukker og tobakk mindre betydning for provisens økonomi. Det finnes flere kraftverk i provinsen. Tor Langbach. Tor Langbach (født 1949), er en norsk jurist og tidligere tingrettsdommer i Trondheim tingrett. Han har siden 4. september 2007 vært direktør for Domstoladministrasjonen i Norge, som har sitt hovedsete i Trondheim. Åremålet som direktør strekker seg over 6 år og utløper i september 2013. Langbach er også kjent som en av dommerene i den mye mediaomtalte Orderud-saken i Nes herredsrett i 2001. Før han ble dommer, jobbet han som advokat. Han har også vært gitarist i bandet Russel Bluesband. AIM-54 Phoenix. AIM-54 Phoenix er et amerikansk langtrekkende luft-til-luft-missil. Bredstedt. Bredstedt på kart over Nord-Tyskland Bredstedt, dansk: "Bredsted", frisisk: "Braist" er en by i Nordfriesland med 5022 innbyggere pr 31. desember 2007. Mati Sirkel. Mati Sirkel (født 12. oktober 1949 i Paide) er en estisk skribent, litteraturviter og oversetter. Han studerte tysk og litteratur ved Universitetet i Tartu 1967-72, og har senere arbeidet som universitetslektor, byråkrat i kulturdepartementet og som tidsskriftredaktør. Siden 1982 har han livnært seg som fri oversetter. Han var formann i Eesti Kirjanike Liit, den estiske forfatterforeningen, 1995-2004. Sirkel har oversatt en lang rekke bøker fra tysk, blant annet av Heinrich Böll, Thomas Bernhard, Elias Canetti, Alfred Döblin, Günter Grass, Peter Handke, Hermann Hesse, Franz Kafka, Robert Musil og Rainer Maria Rilke. Dertil oversettelse fra nederlandsk og moderne gresk. For sine oversettelser mottok han i 2003 Österreichischer Staatspreis für literarische Übersetzung og i 2007 Estlands kulturfonds litteraturpris. Blodsbrødre. "Blodsbrødre" er debutalbumet til CC Cowboys, utgitt i 1990. Ius civile. Ius civile (opprinnelig "ius civile Quiritium") var det settet av rettsnormer i romerretten som gjaldt rettslige forhold mellom romersk borgere. Dette i motsetning til ius gentium som derimot kom til anvendelse i forhold mellom romerske borgere og andre borgere underlagt Romerriket. Ius civile lå under bypretoren ("Praetores Urbani"), som både hadde en lovgiverfunksjon og en dømmende funksjon som øverste justismyndighet i disputter mellom borgere. Utgangspunktet for ius civile var i Tolvtavleloven fra 462 f.Kr., men gjennom edikter fra tiltredende pretorer som offentliggjorde de retningslinjer og regler som de ønsket å legge til grunn for utøvelsen av sitt embede, ble stadig retten utvidet. Team Panic. Team Panic er det norske landslaget i fallskjermhopping, i disiplinen freefly. Laget består av Daniel Fløysand, Christian Grevstad og Knut M. Røed. Team Panic ble utnevnt som det nye landslaget sammen med laget Decaelo i 2008, etter at det forrige laget, Skywalkers, la opp. Hopperne på Team Panic kommer fra Bergen fallskjermklubb. El Bruc. El Bruc er en liten landsby med 1 746 beboere (2009) i det spanske fylket Catalunya. Landsbyen ligger drøye tre mil utenfor Barcelona og huser blant annet et norskeid og norskdrevet kunstnersenter ved navn Can Serrat. En lokal veg knytter stedet til hovedvegen til Barcelona. The Boswell Sisters. The Boswell Sisters var en amerikansk jazz-vokalgruppe som nøt stor popularitet i 1930-årene. Gruppen bestod av søstrene Martha Boswell (* 9. juni 1905; † 2. juli 1958), Connee Boswell (* 3. desember 1907; † 11. oktober 1976) og Helvetia «Vet» Boswell (* 20. mai 1911; † 12. november 1988). De vokste opp i New Orleans. Connee var rullestolbundet enten på grunn av poliomyelitt eller etter en ulykke i barndommen (Kildene varierer). Søstrene gjorde det godt allerede i ung alder på Vaudeville-teatre i New Orleans og omgivelser. I 1925 spilte de inn sine første plater for Victor Records. De ble overregionalt kjent først da de i 1930 dro til New York. Etter noen opptak for Okeh Records hadde de sine største suksesser 1931-1935 med Brunswick Records. I 1934 tok de opp et stykke som het "Rock and Roll", og dette var en av de første ganger dette uttrykket ble benyttet. Her dreide det seg ikke om noen seksuelle hentydninger, men til sjøgang. I alt hadde de 20 Top-Hits, deriblant 1935 Nr 1 "The Object of My Affection". I 1936 gikk søstrene over til Decca Records. Men det ble med kun tre innspillinger, den siste den 12. februar 1936. Connee Boswell hadde da allerede begynt på sin solokarriere. Martha og Vet trakk seg tilbake fra musikkbransjen. Boswell Sisters hadde innflytelse på andre grupper og solister, fra Andrews Sisters og Ella Fitzgerald til Pfister Sisters, Boswellmania og The Ditty Bops. I 1998 ble Boswell Sisters tatt opp i Vocal Group Hall of Fame. I 2001 hadde musicalen «The Boswell Sisters» premiere i San Diego. I 2008 ble de opptatt i Louisiana Music Hall of Fame. Eksterne lenker. Boswell Zhen'an (Dandong). Zhen'an (kinesisk: 振安区; pinyin: "Zhèn'ān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Dandong i provinsen Liaoning. Det har et areal på 669 km² og teller ca. 190 000 innbyggere (2004). North Saskatchewan (elv). North Saskatchewan River er ei elv som renner østover fra de canadiske Rocky Mountains til det sentrale Saskatchewan. Sammen med South Saskatchewan danner den Saskatchewan River. Saskatchewans elvesystem er det største i det vestlige Canada, og omfatter mesteparten av det sørlige Alberta og sørlige Saskatchewan, før den renner inn i det sentrale Manitoba. Nanpiao. Nanpiao (kinesisk: 南票区; pinyin: "Nánpiào Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Huludao i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 512 km² og teller ca. 150 000 innbyggere (2004). Linghe. Linghe (kinesisk: 凌河区) er et bydistrikt i byprefekturet Jinzhou i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 48 km² og teller ca. 420 000 innbyggere. Taihe (Jinzhou). Taihe (kinesisk: 太和区) er et bydistrikt i byprefekturet Jinzhou i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 459 km² og teller ca. 210 000 innbyggere (2004). Baita. Baita (kinesisk: 白塔区; pinyin: "Báitǎ Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 24 km² og teller 210 000 innbyggere (2004). Qinghemen. Qinghemen (kinesisk: 清河门区) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina, og som tilhører i byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning. Det har et areal på 105 km² og teller 70 000 innbyggere (2004). Longcheng. Longcheng (kinesisk: 龙城区, pinyin: "Lóngchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Chaoyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 346 km² og teller ca. 170 000 innbyggere (2003). Zhenxing. Zhenxing (kinesisk: 振兴区; pinyin: "Zhènxīng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Dandong i provinsen Liaoning. Det har et areal på 80 km² og teller ca. 380 000 innbyggere (2004). Arendalsk. __NOTOC__ Skilt skrevet på Arendalsk (varme komper) Arendalsk (Ændalsk) er dialekten i Arendal. Arendalittene har som ellers på Sørlandet bløte konsonanter, hvor konsonantene p – t – k blir uttalt b – d – g, som i kage, bide og gabe. Man omtaler ofte -er endinger med å, som i kjellå, hestå, fiskå. Skarre-r er også vanlig. Det er også endel R-er som er forsvunnet, som er spesifikt for Arendal, som for eksempel i tån (tårn), fæve (farge), Jøgen (Jørgen), fæma (firma), jåbæ (jordbær) og Bæbu (Barbu). Rockebandet Ændal fra Arendal synger på arendalsk. Yuanbao. Yuanbao (kinesisk: 元宝区; pinyin: "Yuánbǎo Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Dandong i provinsen Liaoning. Det har et areal på 81 km² og teller ca. 180 000 innbyggere (2004). Jonas Holøs. Jonas Holøs (27. august 1987 i Sarpsborg) er en norsk ishockeyspiller (forsvarsspiller) som for tiden spiller for Växjö Lakers i den svenske Elitserien. Han innledet sin ishockeykarriere i moderklubben Sparta Sarpsborg sesongen 2003/2004, seksten år gammel. Trenerne så raskt hans potensial, og det tok ikke lang tid før Holøs ble plukket opp til Sparta Sarspborgs U20-tropp. Det var i U20- troppen at han fikk sitt gjennombrudd og raskt etablerte seg som én av de absolutt beste backene i ligaen. Sesongen 2005/2006 ble Holøs for første gang flyttet opp til Sparta Sarpsborgs A-tropp, der han gjorde syv poeng på 28 matcher i sin første sesong på A-laget. Han gikk over til den svenske Elitserieklubben Färjestad i 2008. Han er en stor og sterk back. Holøs' fatning er høyre. Han ble kåret til den viktigste nye spilleren i sesongen 08/09 da han var med å vinne seriemesterskapet og det svenske mesterskapet (SM). 12. mai 2010 meldte Aftonbladet at Holøs hadde signert en kontrakt med National Hockey League- klubben Colorado Avalanche Holøs har spilt 28 VM- og OL-kamper for det norske ishockeylandslaget. Han var bosatt i Karlstad, Sverige før han reiste til Denver og Colorado Avalanche. Holøs er 181 centimeter høy og veier nitti kilogram. Den 16. oktober 2010 ble han den sjette nordmannen som spilte i NHL da han debuterte for Colorado Avalanche borte mot New York Islanders. Colorado tapte kampen 5-2, men Holøs spilte mest av samtlige spillere i kampen. Jan Herwitz. Jan Herwitz er et komedieskuespill om kjøpmann Herwitz (som kjemper for faren, Jan Herwitz' ettermæle), og livet i Bergen i 1830-årene, skrevet av forfatteren og skuespillerinstruktøren Hans Wiers-Jenssen. Skuespillet, som er et lystspill i fire akter, ble oppført på Den Nationale Scene første gang i 1913 og har siden vært oppført mer enn 500 ganger for til sammen nesten 300 000 tilskuere ved teateret. Det er en «erke-bergensk juvel» med rikelig med selvironi, og faktisk med en østlending (Dr. Wulfsberg) som helten i stykket. Ved innledningen til 3. akt avspilles Bergenssangen (Udsigter fra Ulriken), og publikum reiser seg og synger med. Tikal. Mayaruiner som stikker opp av jungelen i Tikal Tikal (eller Tik'al ifølge moderne mayaortografi) er en nasjonalpark i Guatemala og et av de største arkeologiske og urbane sentrene i den førkolumbiske Mayasivilisasjonen. Tikal er det største utgravde område på det amerikanske kontinentet. Parken ligger i en subtropisk regnskog i departementet El Petén nord i Guatemala. Den 5. november 1979 ble Tikal tatt opp av UNESCOs World Heritage Foundation. (Referansenummer: 64). (Verdensarven). Tikal blomstret fra år 6 før Kristus og nådde sitt høydepunkt i den klassiske fasen fra år 200 til 900. Det er dokumentert at Tikal også ble erobret av Teotihuacanindianere i det fjerde århundre. På slutten av den senklassiske perioden ble ingen nye store monumenter oppført i Tikal, og det er funnet bevis på at palasser ble brent. Disse hendelsene ble kombinert med en gradvis befolkningsnedgang på 1100-tallet. Hva som skjedde med befolkningen i Tikal er ukjent, på lik linje med flere andre kjente mayabyer. Nasjonalparken fikk navnet Tikal i 1840 da arkeologer begynte å grave den frem. Hieroglyfinskripsjoner på ruinene refererer til de sentrale delene av den gamle byen som Yax Mutal eller Yax Mutul. Riket som helhet ble ganske enkelt kalt Mutal eller Mutul. Tikal National Park dekker et område på 576 km². Regjeringen i Guatemala erklærte Tikal som en nasjonalpark i mai 1955, og den ble et nasjonalt minnesmerke i 1970. Det er tusenvis av gamle ruinstrukturer i Tikal. Bare en brøkdel av disse har blitt gravd ut etter tiår med arkeologisk arbeid. Noen av pyramidene i parken er over 60 meter høye. Det høyeste templet er 72 meter høyt. Ruinparken ligger i et flatt område omgitt av Ceiba pentandra-trær som var et hellig tre for mayaene. Morleymuseet er et lite bygg nær parken der noen av Tikal mest verdifulle keramikkgjenstander oppbevares og et annet museum huser flere steler fra Tikal. I regnskogen er det i tillegg et bredt utvalg av ville dyr, blant annet jaguar og apekatt. University of Pennsylvania brukte 13 år på å avdekke 10 kvadratkilometer av ruinstrukturene i Tikal. Store områder med jungel og med mange ruiner står fortsatt urørt. Den første hvite mann som er antatt å ha sett Tikal var den spanske tiggermunken Andres de Avendaño i 1696 som oppdaget ruinene nesten tilgrodd av jungelen. Tikalparken i fullmåne. Mayasivilisasjonen brukte et nummersystem basert på tallet 20, som omfattet begrepet null. Systemet var basert på punkter og streker, der en prikk representerte en og en strek som representerte fem. Dette strek-prikk-systemet tilsvarer det som brukes i dag på datamaskiner (1 og 0) og kalles et binært system. Mayaenes bruk av disse ulike posisjoner der de var i stand til å foreta kompliserte beregninger, herunder visse astronomiske operasjoner, som de beregnet med stor presisjon. De gamle Mayaene var matematiske genier som utviklet sitt egen kalendersystem. De har tydelig vist sine matematiske beregninger gjennom konstruksjonene i sine bygninger og plasseringen av byggene som er basert på skygge og lyset i fra månen og solen, og under jevndøgn og solverv hvert år. Vann. Det meste av vannet som brukes i Tikal i dag er brakt til parken ved hjelp av lastebiler og er hentet fra innsjøen Petén Itzá som ligger 33 kilometer sør for parken. Dette er den eneste nærliggende kilden som har permanent overflatevann. Mayaene derimot var kjent for sine hydrologi kunnskaper og konstruksjonene av kunstige innsjøer som var fylt med vann og som ble ført gjennom byen til vannmagasiner. Denne kunnskapen vises også i El Mirador som er det siste arkeologiske området som arkeologer arbeider med i dag. Chesapeake Bay brotunnelen. Chesapeake Bay brotunnelen (engelsk: "The Chesapeake Bay Bridge-Tunnel", forkortet "CBBT") er en 37 km lang fast forbindelse mellom Delmarva-halvøya og det sørøstre Virginia på østkysten av USA. Den krysser munningen av Chesapeake Bay og forbinder byene Virginia Beach og Norfolk med Cape Charles i Northampton County og resten av Virginias østkyst. Brotunnelen er en kombinasjon av broer og tunneler over og under to adskildte skipsleder, og den bruker fire kunstige øyer i bukten som portaler. Komplekset er en del av motorveien "U.S. Route 13", og åpnet for trafikk i april 1964. Mellom 1995 og 1999 ble veien utvidet til fire kjørefelt, unntatt i tunnelene fordi dette ville blitt for dyrt. Veien finansieres av bompenger. Fakta. En av de kunstige øyene. Acanthopsyche atra. "Acanthopsyche atra" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge og er kanskje den vanligste sekkspinneren her til lands. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og bein og antenner redusetre til korte stumper. Utseende. Hannen er en middelsstor (vingespenn 16-19 millimeter), nokså kraftig, ensfarget gråsvart sekkspinner. Antennene er bredt fjærformede og nesten halvparten så lange som forvingene. Kroppen er svart og kledt med utstående hår som gir den et piperenser-aktig utseende. Vingene er nokså tynt skjellkledte. Hunnen er blek, sekkformet (nokså uformelig), 9-12 millimeter lang. Den er ganske larvelignende, antenner, fasettøyne og bein er sterkt reduserte. Larven lever i en sylindrisk larvesekk som er 17-22 millimeter lang og kledt med planterester. Levevis. Det er en varmeelskende art som forekommer på solvarme steder, både i skog og i mer åpne områder. Larvene lever mest på røsslyng ("Calluna vulgaris") men også på gress og andre planter. Utviklingen tar to år. Et uvanlig trekk ved denne arten er at eggene kan overleve å gå gjennom en fuglemage dersom hunnen blir spist, og klekke når de kommer ut med fugle-avføringen. Hannene flyr i juni-juli og leter opp de ikke-flyttbare hunnene som sender ut feromoner, til dette har de god hjelp av sine fjærformede antenner. Hunnen forlater vanligvis ikke larvesekken, men legger sine egg og dør inne i denne. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa og Sibir. I Norge er den en av de vanligste sekkspinnerne og er funnet nord til det sørlige Nordland. Grassekkspinner. Grassekkspinner ("Canephora hirsuta") er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet nord til Hordaland i Norge. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og bein og antenner redusetre til korte stumper. Utseende. Hannen er en ganske stor (vingespenn 22-28 millimeter) og kraftig, ensfarget sjokoladebrun til nesten svart sekkspinner med fjærformede antenner. Bakkroppen er kledt med oppstående hår og piperenser-aktig. Hunnen er 14-20 millimeter lang, sekkformet og larvelignende, man kan såvidt ense antenner, fasettøyne og bein men disse har mistet sine funksjoner. Larvesekken er 3-4 centimeter lang for en utvokst larve. Den er kledt med strå-biter og andre planterester. Sekken ser litt ulik ut for hanner og hunner: hann-larvens sekk er kledt med fine gresstrå i den fremre delen, disse er påfallende sprikende, mens gresstråene hunn-larven bruker er grovere og mindre sprikende. Levevis. Arten finnes på åpne, solvarme steder. Larven eter blad av busker (blant andre hagtorn), urter og gress. Utviklingen tar to år, i alle fall i Norden. Hunnen forlater aldri larvesekken, men parrer seg, legger egg og dør der inne, men faller gjerne ut etter at hun er død. Hannene flyr i juni-juli på leting etter parringsklare hunner som sender ut feromoner. Ulikt de fleste andre sekkspinnere er denne arten dagaktiv. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Palearktis like øst til Stillehavet. I Norge er arten funnet i Østfold, Akershus, Vestfold, Aust-Agder og Hordaland, men den ser ut til å være sjelden overalt. Den ble vurdert son Sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2010. Bjørkesekkspinner. Bjørkesekkspinner ("Pachythelia villosella") er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt nord til Møre og Romsdal i Norge. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og helt uten bein og antenner. Utseende. Hannen er en ganske stor (vingespenn 24-28 millimeter), kraftig, brun sekkspinner med fjærformede antenner. Kroppen er kledt med oppstående, rødbrune hår og virker litt bustete. Vingene er ensfarget brune, litt tynt skjellkledte. Hunnen er 16-20 millimeter lang, larvelignende, helt uten antenner og bein og med sterkt reduserte fasettøyne. Larvesekken er rundt 3 centimeter lang, kledt med grove stråbiter og småkvister som bare er festet i sekkens fremre ende. Levevis. Arten er hyppigst i åpne områder, for eksempel tørrere partier på myrer og enger, men finnes også i åpen skog. Larven lever på småbusker som lyng, viere, blokkebær og bjørk. Utviklingen tar to eller tre år. De voksne hannene flyr i juni-juli, mens hunnene ikke forlater larvesekken sin så lenge de lever. Hannen lukter seg fram til hunnens feromoner og strekker den tøyelige bakkroppsspissen sin inn i eggsekken for å parre seg med hunnen som sitter inni. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa men har minket eller forsvunnet i mange områder. I Norge forekommer den langs kysten til Rogaland, dessuten i Møre og Romsdal. Phalacropterix graslinella. "Phalacropterix graslinella" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er til nå bare funnet i Østfold og Akershus i Norge, men utbredelsen i Sverige og Finland skulle tilsi at den trolig finnes helt nord til Finnmark. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og bein og antenner reduserte til korte stumper. Utseende. Hannen er en middelsstor (vingespenn 20-22 millimeter), kraftig, grå sekkspinner med fjærformede antenner. Antennene er ganske kraftige og nær halvparten så lange som forvingene. Kroppen er tett kledt med lange, utstående, mørkgrå hår. Vingene er grå, noe lysere ved roten. Hunnen er 10-12 millimeter lang, blekt gulbrun og larvelignende med sterkt reduserte antenner, fasettøyne og bein. Larvesekken er 22-28 millimeter lang, avlangt pæreformet, kledt med korte stråbiter som er festet på tvers av sekken. Levevis. Arten trives på åpne, solbelyste steder, særlig myrer med myrull. Larven lever av ulike slags lave planter, blant andre myrull, molte og røsslyng. Utviklingen er to-årig, noen ganger kanskje tre-årig. Hannene flyr om formiddagen i mai-juni. Hunnen forlater aldri larvesekken i live, men parrer seg, legger egg og dør der inne. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa bortsett fra de østligste delene og Storbritannia. I Norge er den bare funnet i Østfold og Akershus. Sterrhopterix fusca. "Sterrhopterix fusca" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er bare funnet i Akershus og Aust-Agder i Norge. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og helt uten bein og antenner. Utseende. Hannen er en middelsstor (vingespenn 19-25 millimeter), litt spinkel, lysgrå sekkspinner med fjærformede antenner. Kroppen er kledt med ganske lange, litt utstående, grå hår (til forskjell fra "Sterrhopterix standfussi" som har gulbrune hår). Vingene er ensfarget lyst gråbrune. Hunnen er 5-7 millimeter lang, brungul, larvelignende, bein og antenner mangler helt. Larvesekken er 16-20 millimeter lang og er uregelmessig kledt med planterester. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike miljøer, både helt åpne enger og heier, men også ganske tett buskmark. Larvene lever på småbusker som for eksempel blåbær, blokkebær, viere og bjørker, men også på starr og større busker. Larveutviklingen tar to år. Hannene flyr om natten i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa. I Norge er den bare med sikkerhet funnet i Frogn i Akershus og Grimstad i Aust-Agder. Sterrhopterix standfussi. "Sterrhopteryx standfussi" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge og er kanskje den vanligste sekkspinneren her til lands. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og helt uten bein og antenner. Utseende. Hannen er en middelsstor til ganske stor (vingespenn 22-28 millimeter), litt spinkel, brun sekkspinner med fjærformede antenner. Arten ligner mye på "Sterrhopterix fusca," men kan kjennes på at bakkroppen har gulbrune, ikke grå, hår og at larvesekken er tettere kledt med planterester. Antennene er noe mindre enn halvparten så lange som forvingene. Vingene er ganske tynt kledt med lysbrune skjell. Hunnen er 9-10 millimeter lang, gulbrun, larvelignende, helt uten antenner og bein. Larvesekken er 17-22 millimeter lang, sigarformet, nokså tett kledt med korte strå- og bladstumper som er festet på tvers. Om larven inne i sekken er en hann, stikker det ut et silekrør uten plantedeler festet til seg, mens hunn-larvesekker har plantedeler i hele lengden. Levevis. Arten lever på fuktige, åpne steder, mest på myrer. Larven eter på ulike lave planter, blant annet myrull, molte, blåbær og blokkebær. Utviklingen tar to år og det er en tendens til at voksne individer bare finnes annenhvert år. Hannen flyr om natten i mai-juni. Utbredelse. Den er utbredt i Palearktis fra Vest-Europa like øst til Stillehavet. I Norge er den funnet spredt over hele landet, og er en av de vanligste sekkspinnerne. Toomas Liiv. Toomas Liiv (født 30. desember 1946 i Tallinn, død 20. desember 2009 i Tallinn) var en estisk lyriker og professor. Han tok filologisk eksamen ved Universitetet i Tartu 1970, og debuterte som lyriker i 1971. Han ble medlem av Eesti Kirjanike Liit, den estiske forfatterforeningen, i 1981. Han var professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Tallinn. Han mottok i 2003 Estlands kulturfonds litteraturpris for "Luuletused 1968–2002" ("dikt i samling 1968-2002") Apterona helicoidella. "Apterona helicoidella" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er ikke funnet i Norge, men har bestander i det sørlige Finland og på Öland og Gotland. I de nordiske bestandene er denne arten parthenogenetisk, det finnes bare vingeløse, larvelignende hunner. Den utmerker seg ved å lage spiralsnodde, sneglehus-lignende larvehus. Utseende. Det eneste man ser til denne arten er larvesekkene, som er spiralsnodde som sneglehus, 4-5 millimeter i diameter, kledt med sandkorn. Inni sitter den 4-5 millimeter lange, avlangt pæreformede, larvelignende hunnen som helt mangler antenner og bein. Levevis. Arten finnes på tørre enger og glissen buskmark. Arten er ganske varmekrevende. Larven spiser ulike slags lave urter. Den voksne hunnen begynner å legge egg straks etter at hun er klekket i juli, og lever bare noen timer. Arten er innført til Nord-Amerika der den faktisk er blitt et skadedyr i grønnsakdyrking, fordi den mangler naturlige fiender. Fra Tyskland og sørover forekommer det seksuelt formerende bestander, med flygedyktige hanner. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa, og også innført til Nord-Amerika. I Norden er den kjent fra Öland, Gotland og det sørlige Finland. Universitetet i Tallinn. Universitetet i Tallinn ("estisk: Tallinna Ülikool" (TLÜ)) er en av de største institusjonene innen høyere utdanning i Estland. Det ligger i hovedstaden Tallinn. Universitetet ble opprettet i 2005 gjennom sammenslåing av flere separate universitet, av hvilke Tallinns pedagogiske universitet var det største, flere forskningsinstitutt, og Estlands forskningsbibliotek. Universitetet har et tyngdepunkt i humaniora, men har også en voksende naturfagseksjon, og en lang tradisjon for lærerutdanning og pedagogisk forskning. Universitetet har seks fakulteter: Kunst, Pedagogikk, Idrettsvitenskap, Språk og litteratur, Matematikk og naturvitenskap og Samfunnsvitenskap. I tillegg kommer to separate institutt for historie og humaniora, den Baltiske film- og mediaskolen og fire forskningsinstitutter: for estisk demografi, økologi, utdanningsvitenskap og internasjonale studier. Distriktshøgskolene i Haapsalu og Rakvere er også en del av universitetet. Flere av studiene tilbys på engelsk, og universitetet har som mål å bli det mest internasjonale universitetet i Baltikum. Tallinn Israelsk standardtid. Israelsk standardtid (IST, hebraisk: "שעון ישראל", "She'on Yisra'el"; «Israel-tid») er standardtidssonen i Israel. Den er to timer foran UTC (UTC+2). Differansen fra UTC er den samme som østeuropeisk tid store deler av året, men siden israelsk sommertid slutter tidligere om høsten, er israelsk tid lik sentraleuropeisk tid mellom to og syv uker disse månedene. Israels skifte til sommertid om våren skjer også enten to dager før eller fem dager etter skiftet i Europa, siden de endrer til sommertid på en fredag, og ikke søndag slik som de fleste andre land. Israel praktiserer altså sommertid, lokalt kalt israelsk sommertid (hebraisk: "שעון קיץ", "sh'on kayits", tidvis forkortet "IDT" på engelsk). I 2005 ble det fastsatt en lov som bestemte at klokken skulle stilles én time frem kl. 02.00 (til 03.00) siste fredag før 2. april. På siste søndag før 10. tisjré (den jødiske Jom kippúr-helligdagen) stilles klokken én time tilbake kl. 02.00 (til 01.00). Den tidligste datoen for skifte til sommertid er 26. mars og den seneste er 1. april. Den tidligste datoen for å skifte tilbake til standardtid er 8. september og seneste er 13. oktober. Det totale antallet dager varierer mellom 163 og 198, med 180 i gjennomsnitt. Før denne loven ble iverksatt hadde innenriksministeren autoritet til å bestemme start- og sluttdatoene for israelsk sommertid. Lengden på sommertiden var da i stor grad avhengig av ministerens politiske tilknytning. Rune forlag. var et norsk bokforlag for bl.a. bygdehistorie og friluftsliv, drevet på enmannsbasis av lærer og arkivar Erling Skjølberg i Trondheim. Han hadde drevet med sporadiske utgivelser på 50-tallet, på fulltid siden 1962. Forlaget holdt på til Leif Halse (som skrev Vangsgutane), Jon Auklend, Hermann Aune, Anders Dolve, Sturla Brørs, Gudve Tone Gjellstad, Jon Grønset, Sverre Hammer-Almås, Guttorm Haugen, Øyvind Hovden, Liv Jorunn Høgseth, Aslaug Høydal, Ola Jonsmoen, Johan Kjønø, Ingar Knudtsen, Kåre Knutsen, Hans Kristiansen, Olav A. Loen, Even Lorch-Falch, Arne Nese, Kristian Opstad, Oddvar Rakeng, Kaare Granøyen Rogstad, Halvor J. Sandsdalen, Bjarne Slapgard, Anton Solheim, Olaf Sveen, Asbjørn Sæbø, Aksel Sæsebøe, Eivind Tverbak, Bjarne Tvete, Gerda Vislie, Kari Vivelid, Lars Vivelid, Erling Wollan, Gunnar Øi. Länsväg 348. Länsväg 348 er en svensk vei, som går mellom Hälla i Åsele kommune og Örnsköldsvik. Veien er del av Sagaveien. Shuncheng. Shuncheng (kinesisk: 顺城区; pinyin: "Shùnchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 277 km² und ca. 400 000 innbyggere (2004). Kristin Lyhmann. Kristin Lyhmann (født 1943 i Drammen) er en norsk teaterhistoriker og dramatiker. Siden 1998 er hun førstesamanuensis ved Høgskolen i Østfold, lærerutdanningen. Hun tok magistergraden i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo i 1986 på en avhandling om Suttungteateret. Fra 1986 til 1991 underviste hun som amanuensis ved Institutt for teatervitenskap ved UiO, senere ved Høgskolen i Oslo (1994–1997). Hun har skrevet artikler relatert til teater- og fortellerkunst og er medredaktør av bokverket "Eventyr fra jordens hjerte" (2007-). Noen diktsamlinger er det også blitt. Dertil har hun bred erfaring fra teatervirksomhet (i Suttungteateret fra 1960-tallet til 1986 der hun virket som skuespiller og instruktør) og i friteatergruppa Campbellerteateret 1980-86). Hun har satt opp sju kirkespill, drevet barneteaterskole, skrevet teatermanus for skyggespill, vandreteater, lokalhistorisk friluftsteater m.m. Siden 1994 har hun også virket som kursleder ved Nordisk fortellerseminar. I samband med Wergelandåret holdt hun foredrag i P2-akademiet om Wergelands dramatiske diktning. Xinfu (Fushun). Xinfu (kinesisk: 新抚区; pinyin: "Xīnfǔ Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 30 km² og ca. 290 000 innbyggere (2004). Dongzhou. Dongzhou (kinesisk: 东洲区; pinyin: "Dōngzhōu qū") er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 226,8 km² und ca. 350 000 innbyggere (2004). I september 1932 fant Pingdingshanmassakren sted i Dongzhou. Wanghua. Wanghua (kinesisk: 望花区; pinyin: "Wànghuā Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 214 km² und ca. 370 000 innbyggere (2004). Xinqiu. Xinqiu (kinesisk: 新邱区) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina, byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning. Det har et areal på 128 km² og teller 90 000 innbyggere (2004). Xihe (Fuxin). Xihe (kinesisk: 细河区) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina, som ligger i byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning. Det har et areal på 126 km² og teller 160 000 innbyggere (2004). Longgang (Huludao). Longgang (kinesisk: 龙港区) er et bydistrikt i byprefekturet Huludao og utgjør prefekturets sentrum. Longang har et areal på 138 km², ca 150 000 innbyggere (2001) og er i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Distriktet ligger på en landtunge ved Bohai vest ved Jinzhou. Om lag en tredel består av skog og grøntarealer, noer som har gitt det tilnavnet «hagebyen». Her er også kjemiverksteder, verft og en viktig havn. Det løper et oljerør herfra til Panjin. Historie. I dette distriktets område skal keiser Qin Shi Huang Di fra Qin-dynastiet ha bygget et palass. Wensheng. Wensheng (kinesisk: 文圣区) er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 38 km² og teller 180 000 innbyggere (2004). Simon og kaia. Simon og Kaia bader er en barnebok som er utgitt av Gro Dahle i 1993. Eldbjørg Ribe har illustrert tegningene i boka. Viola d'amore. Detalj fra et tidlig 1700-talls instrument hvor man ser begge strengesettene. Samme instrument med et utskåret hode som forestiller blind kjærlighet. Den eldste kjente viola d'amore,Raphael Möst (1643) Viola d'amore (italiensk: kjærlighetsgambe) er et strykeinstrument som hovedsakelig ble brukt i barokktiden. Den spilles på fem til syv overstrenger (syv er vanligst) og spilles på samme måte som en fiolin, dvs ved at den holdes under haken. Oppbygging og lyd. En viola d'amore er noe lengre og bredere enn en bratsj, og er liksom instrumenter i fiolinfamilien uten tverrbånd på gripebrettet. Konstruksjonen er derimot nærmere viola da gamba-familien: sverdformede eller C-formede lydhull, hengende skuldre og vanligvis en flat klangbunn (kan være buet på noen instrumenter). Hodet er rikt utskåret, og til forskjell fra gambene gjerne utstyrt med et bind for øynene som et symbol på blind kjærlighet. De fem til syv overstrengene lages ofte av sauetarm, de dypeste strengene er som regel omspunnet. I tillegg har den resonansstrenger av messing eller stål som ligger under stolen og klinger med på samme måte som hos hardingfela. Selv om resonansstrengene er det viktigste kjennetegnet ved en viola d'amore manglet disse på de tidligste instrumentene. En viola d'amore ble vanligvis stemt for det stykket som skulle spilles, se skordatur. Mot slutten av 1700-tallet ble den normale stemmingen D-dur: A-d-a-d’-fiss’-a’-d’’. Historie. Blomstringstiden var fra begynnelsen på 1600-tallet til omtrent slutten av 1700-tallet. Etter dette falt instrumentet mer og mer i glemsel etterhvert som fiolinfamiliens volum og kraft ble foretrukket framfor gambefamiliens delikate og sødmefylte klang. Noen instrumenter ble til og med bygd om til bratsjer. Instrumentet fikk en ny vår fra begynnelsen av 1900-tallet. Bratsjistene Henri Casadesus og Paul Hindemith spilte begge viola d'amore tidlig på 1900-tallet, og filmskaperen Bernard Herrmann brukte instrumentet i flere filmer. Det er verd å legge merke til at på samme måte som for fiolinfamilien er oppbyggingen av den moderne viola d'amore noe endret i forhold til barokkversjonene, hovedsakelig for å kunne motstå spenningen fra omspunnede strenger. Viola d'amore brukes idag jevnlig i orkestre som har spesialisert seg i å framføre barokkmusikk på autentiske instrumenter. Violino d'amore. "Violino d'amore" er en mindre utgave av viola d'amore som skiller seg fra fiolinen ved at den er utstyrt med resonansstrenger som gir en lengre etterklang. Instrumentet er på samme måte som viola d'amore et historisk strykeinstrument. Edward C. Green. Edward C. (Ted) Green er en amerikansk medisinsk antropolog. Han er en "Senior Research Scientist" ved "Harvard School of Public Health" ved Harvard University, og siden 2006 har han virket som direktør for "The AIDS Prevention Research Project at the Harvard Center for Population and Development Studies". I 2009 fikk en artikkel av ham i Washington Post, om kondomer og AIDS ("The Pope May be Right"), i forbindelse med pave Benedikt XVIs reise til Afrika i mars, betydelig omtale i USA. Han var utnevnt medlem av "The Presidential Advisory Council on HIV/AIDS" (2003–2007), var med i "Office of AIDS Research Advisory Council for the National Institutes of Health" (2003–2006), og er nå i styret for "AIDS.org." Han har virket siden 1980-årene innen internasjonal utvikling. Meget av hans arbeid siden slutten av 1980-årene har dreid seg om AIDS og seksuelt overførbare sykdommer, særlig i Afrika, men også i Asia, Latin-Amerika, Karibia, Midtøsten og Øst-Europa. Han har også vært helserådgiver for regjeringene i Mosambik og Swaziland. FLK «Salvestria». FLK «Salvestria» var et flytende hvalkokeri tilhørende Christian Salvesens selskap "South Georgia Co Ltd". Hun ble bygget i 1913 som det kombinerte passasjer- og lasteskipet DS «Cardiganshire» for Royal Mail Lines Ltd, London. «Cardiganshire» ble disponert av Shire Lines og gikk i trafikk på det fjerne østen. I mai 1929 ble skipet solgt til South Georgia Co og ombygget til hvalkokeri med opphalingsslipp. Hun ble omdøpt FLK «Salvestria» og var i praksis søsterkskipet til FLK «Sourabaya», eks. DS «Carmarthenshire» (1915). «Salvestria» ble satt inn i pelagisk fangst i Vest-Antarktis i sesongene 1929/30 til 1939/40 og ved Peru somrene 1936 og 1937. Under andre verdenskrig ble «Salvestria» satt inn i tankfart, men allerede 27. juli 1940 gikk hun på en mine ved Firth of Forth og forliste. Blant de omkomne var det syv nordmenn. Wilhelm Pieck. Friedrich Wilhelm Reinhold Pieck (født 3. januar 1876 i Guben i Brandenburg, død 7. september 1960 i Berlin) var den første og eneste presidenten i Den tyske demokratiske republikk (DDR) 1949–1960. Han var tidigere kommunistleder i Kommunistische Partei Deutschlands (KPD). Pieck var det første statsoverhodet som representerte Øst-Tyskland utad. Etter Piecks død i 1960, overtok det nydannede øst-tyske "statsrådet " kollektivt denne funksjonen, noe som gjorde ham til den eneste som har hatt tittelen "Staatspräsident der DDR". Bakgrunn. Pieck vokste opp i Guben som sønn av en kortevarerhandler. Etter at han gikk ut av folkeskolen i 1890, gikk han i lære som møbelsnekker. Han fikk etter hvert kontakt med arbeiderbevegelsen. Han ble fagorganisert i 1894 og meldte seg året etter inn i Sozialdemokratische Partei Deutschlands. Fra 1896 arbeidet han som møbelsnekker i Bremen og ble i 1905 valgt inn i Bremens parlament hvor han satt fram til 1910. Han engasjerte seg i opplæringsvirksomheten innen partiet, og fra 1910 arbeidet han i den sentrale opplæringsenheten i Berlin. Gjennom dette virket ble han blant andre kjent med, og influert av Rosa Luxemburg. Første verdenskrig og mellomkrigstiden. Pieck tilhørte venstresiden i partiet som arbeidet mot krigføringen i første verdenskrig. Han ble imidlertid selv sendt i krigen i 1915. Her agiterte han heftig mot krigen og satt i militær forvaring. Før saken kom opp for krigsrett, flyktet han og gikk i skjul i Berlin. Som medlem av Spartakusforbundet, flyktet han først til Amsterdam i 1917, men vendte tilbake til Berlin i 1918 og sluttet seg da til kommunistpartiet. Han deltok i Spartakistopprøret i 1919 og ble arrestert, men senere løslatt. Da nasjonalsosialistene overtok makten i 1933, flyktet han først til Paris, og deretter til Moskva i 1935. Her arbeidet han i ulike oppgaver innen Komintern. Han var blant stifterne av den sovjetisk kontrollerte gruppen Fritt Tyskland. I 1945 vendte han tilbake til Tyskland sammen med Den røde arme. Øst-Tyskland. Som leder for KPDs politbyrå, presset Pieck på for at KPD og Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) i den sovjetiske okkupasjonssonen skulle bli slått sammen til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands. Han hadde også stor innflytelse over utarbeidelsen av SEDs partiprogram. 22. april 1946 ble Pieck sammen med Otto Grotewohl fra SPD leder for SED. 11. oktober 1949 ble Pieck valgt til DDRs president av det provisoriske parlamentet og "Länderkammer". Han ble gjenvalgt i 1953 og 1957. Av helsemessige årsaker viste han seg ikke så ofte offentlig. Type 100 maskinpistol. Type 100 maskinpistol (一〇〇式機関短銃 – Hyaku-shiki kikan-tanju) er en maskinpistol fra Japan. Våpenet ble brukt under andre verdenskrig, og var den eneste japanske maskinpistolen som ble produsert i større antall. Den ble designet og produsert på¨ våpenfabrikken Nambu. Den ble approbert av den japanske hær i 1942. Produksjonen stanset i 1945 pga Japans nederlag i krigen. Ca 30 000 eksemplarer ble bygget. Varianter. Type 100 maskinpistol kom i tre varianter; den første som kom med tofot og bajonettfeste, en med foldestokk for fallskjermjegere, og en senversjon fra 1944 som var litt lengre, hadde enklere sikter. Leonard Horowicz. Leonard George Horowitz (født 20. juni 1952) er en amerikansk dr. med. og forfatter med 15 bøker bak seg og en rekke vitenskapelige artikler. Dr. Horowitz mottok sin doktorstittel i tannkirurgi ved Tufts University 1977 og fikk senere en forskningstjeneste i psykologisk adferdsforskning ved University of Rochester. Dr. Horowitz tok noe senere to mastergrader; en fra Harvard University og en fra helsepleieutdannelsen ved Beacon College. Han har også grunnlagt organisasjonen Tetrahedron LLC. Horowitz påstår, i strid med etablert forskning som anerkjennes av det bredere forskningsmiljø, at HIV-viruset ble utviklet ved amerikanske biovåpenlaboratorier. Amber. "Amber" er også engelsk for rav. Amber (navn). Amber er et kvinnenavn dannet av det engelske ordet "amber" som betyr «rav». Dette ordet har igjen opphav i arabiske عنبر (" 'anbar"). Ambre og Ambra er henholdsvis den franske og italienske formen av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. FlatOut 2. FlatOut 2 er et dataspill som er utviklet av Bugbear Entertainment. Spillet er et bilspill, der spillerne skal kappkjøre mot hverandre, men det finnes også andre måter å spille på. Disse er stunt og bilknusing. Man kan spille alene eller med andre over internett. Lanseringsdatoen for "FlatOut 2" i Europa var 30. juni 2006. Musikk. "FlatOut 2" inneholder musikk fra en del kjente artister. Dette er en oversikt over artister og sanger som er med. Elekt. Elekt (fra latin, «valgt») er et uttrykk som gjerne brukes for å betegne en person som er valgt eller utnevnt til en stilling, men ennå ikke har tiltrådt. Eksempler kan være president-elekt om en person som har vunnet et presidentvalg (f.eks. ble Barack Obama kalt president-elekt i tiden før han tiltrådte), biskop-elekt om en person som er valgt eller utnevnt til biskop uten å ha tiltrådt ennå. Nils Handal. Nils Kristoffer Handal (født 18. juni 1906, død 28. desember 1992) var en norsk Ap-politiker som var statsråd i to ulike departement 1953-61: industriminister og forsvarsminister. Handal var cand.philol. (1932) og virket som lærer (1933–61). Han var ordfører i hjembyen Bergen (1946–53) og sammen med blant annet Hilmar Reksten, sentral i etableringen av Festspillene i Bergen (1951). Han var industriminister i Oscar Torps regjering (1953–55), sammen med sin skolevenn Nils Langhelle. Så var han forsvarsminister i Einar Gerhardsens tredje regjering (1955–61). Han avsluttet yrkeskarrieren med å overta etter Hans Gabrielsen som fylkesmann i Oppland (1961–76). Riigikogu. Riigikogu ("Riksforsamlingen") er Estlands lovgivende forsamling. Riksdagen består av ett kammer med 101 representanter valgt for fire år i forholdstallsvalg. Representantene velges fra 11 valgkretser. Stemmerettsalderen er 18 med en valgbarhetsalder på 21. Sperregrensen er 5 %. Riksdagen velger hvert femte år Estlands president. Denne har i hovedsak seremonielle oppgaver, da den utøvende makt tilligger regjeringen. Regjeringen utgår fra riksdagen og er avhengig av støtte i denne. "Riigikogus" presidentskap består av tre medlemmer, en riksdagspresident og to visepresidenter. Disse velges blant riksdagens medlemmer. Den første "Riigikogu" ble valgt i 1920 og riksdagsperiodene regnes fra og med denne. I mellomkrigstiden ble det valgt seks riksdager. Riksdagen som ble valgt i 1938 fikk sin periode avbrudt av Sovjetunionens invasjon og okkupasjon. Riksdagens rolle og mandat varierte i mellomkrigstiden, da Estland hadde flere ulike grunnlover. Etter at Estland i august 1991 gjenvant sin selvstendighet, skiftet Estlands øverste sovjet navn til "Riigikogu", som et ledd i overgangen til demokrati under nasjonal selvstendighet. I 1992 ble det igjen avholdt regulære frie valg til riksdagen på grunnlag av Estlands nye grunnlov, vedtatt i folkeavstemning i juni 1992. Den sittende riksdagen ble valgt i 2011 og er den 12. i rekken. Kai Birger Knudsen. Kai Birger Knudsen (født 25. juni 1903 i Vardø, død 3. mars 1977) var en norsk jurist og politiker (Ap), som hadde to ulike statsrådposter i Oscar Torps regjering 1952-55: justisminister og forsvarsminister. Han var utdannet examen artium (1922) og cand.jur. (1926) og arbeidet som dommerfullmektig i Tinn og Heddal (1928–30) og overrettssakfører i Notodden. I en kort periode var han advokat i Oslo (1943–45), før han returnerte til Tinn og Heddal som sorenskriver (1945). Så var han kontorsjef hos riksmeglingsmannen (1946). En tid leder av rikslønnsnemnda. Han var ordfører i Notodden (1945–46) og representerte Telemark og Aust-Agder på Stortinget (1945–49), en tid som statsministerens sekretær (1948). I Oscar Torps regjering var han justisminister (1952–54) og forsvarsminister (1954–55). Derpå var han statssekretær (1955) før han gikk over til Follo som sorenskriver. Mustad Eiendom. Mustad Eiendom AS er et norsk eiendomsselskap som startet som en datterselskap av Mustad AS i 1986 men ble skilt ut som eget selskap i 1997. Mustad Eiendom eier blant annet kjøpesenteret CC Vest på Lysaker utenfor Oslo. Mustad Eiendom har følgende datterselskaper: eiendomsselskapene Granbakken II AS, Fåbroparken AS, Mustadboliger AS og driftsselskapene CC Vest Stormarked AS og Mustad Eiendomsdrift AS. Mustad Eiendom eier også DNT-hytta Mustadkroken in Oslomarka. Selskapet var i 2008 eid av Ruth Katharina Mustad Bevreng og hennes barn. Forvik. Forvik er administrativt sentrum i Vevelstad kommune i Nordland fylke. Postadressen 8976 Forvik er blitt endret til 8976 Vevelstad. Fra Forvik går det ferje til Tjøtta i Alstahaug kommune. Byhaugen. Byhaugen er en høyde i Stavanger, og et bystrøk nordøst for Lille Stokkavatn i Tasta bydel. Det høyeste punktet på Byhaugen er 79 moh. Byhaugen lå tidligere i Hetland kommune, frem til kommunen ble slått sammen med Stavanger i 1965. Byhaugen er en del av delområdet Indre Tasta og ligger under grunnkretsen "Vølstadbakkene". På toppen av Byhaugen er det fin utsikt over vestre deler av byen og innover mot Ryfylke. Her har Stavanger Turistforening også plassert en orinteringsskive. På klare dager kan en orientere seg ved hjelp av skiven mot Kyrkjenuten i Sauda eller andre kjente topper. Blåsenborg. Blåsenborg, med Pedersgaten sett fra øst mot vest. Petrikirken sentralt i bildet. Blåsenborg er et området i Storhaug bydel Stavanger. Blåsenborg er området fra Nytorget og til Sankt Hansvollen. Ofte deles området opp i Øvre- og Nedre Blåsenborg. Skillet er omtrent fra Pedersgata og ned mot Verksgata som er Nedre Blåsenborg. Den øvre delen er Øvre Blåsenborg. En regner Blåsenborg fra Langgata og nesten til Sankt Hansgata. Hva som er årsaken til navnet Blåsenborg er uvisst, men det kan være at det har vært en bygdeborg fra eldre jernalder eller at fjellskrente har minnet om en borg. Ordet "blåsen" kan vise til å blåse. Ingen fornminner er registrert herfra. Blåsenborg var tidligere en del av Hetland prestegård. Dette området av Stavanger ble utbygd mellom 1820 og 1900. Mens de aller fleste boligene samt forretningsbyggene langs Nytorget, Pedersgata og Langgata ble bygd mellom 1820 og 1860. Blåsenborg skole var den første faste skolen i Hetland herred da den ble opprettet i 1834. Det var 70 elever i to avdelinger. Ved byutvidelen i 1848 ble dette en del av Stavanger. I området bodde det stort sett fattigfolk og arbeidsfolk. Det gjenspeiles i mange små hus. Omkring 1850 var det ikke uvanlig at det bodde 20 til 25 mennesker i hvert hus, som i snitt hadde fire kvadratmeter til disposisjon. Bebyggelsen består stort sett av sammensatt småhusbebyggelse i to til tre etasjer. Unntaket er den store høyblokken på Blåsenborg som ble oppført på 1960-tallet på den gamle tomten til Blåsenborg skole. Høyblokka på Blåsenborg med bensinstasjon i kjelleren har siden vært et evig diskusjonstema. Framtida skulle ligge i høyblokker, men det ble bare med denne ene. Høyblokka i Pedersgata 17 består av 60 leiligheter fra 40 til 52 kvadratmeter. For de minste leilighetene var det opprinnelig innskuddet 18.100 kroner, og husleien 240 kroner i måneden. Det var planer om å bygge flere høyblokker på 1960-tallet, men det ble med den ene. Pedersgata 13 og deler av nummer 11 brant ned omkring 1970. Nummer 11 ble stående i flere år brannskadd og ubebodd før det ble revet. Eieren ønsket å bruke eiendommene som grunnlag for et nytt høybygg, men fikk det ikke godkjent. I dag er det fortsatt hull i husrekken, og tomtene blir brukt som parkeringsplasser. Hoorn. Hoorn er en kommune og by i Nederland i provinsen Noord-Holland med ca 70 000 innbyggere. Hoorn fikk bystatus i 1357. Byen ligger ved IJsselmeer omtrent 40 km nord for Amsterdam. Hoorn er en gammel by, og var en av de største i Holland på 1700-tallet. Byen var en viktig havneby, spesielt med skipstrafikk til Asia. Det finnes fortsatt en del bygninger i byen fra den tiden.Utenfor byen Hoorn består kommunen av tettstedene Zwaag og Blokker. Peder Klows gate. Peder Klows gate er en gate på Våland i Eiganes og Våland bydel Stavanger. Gateløpet sterkker seg fra Muségata i sørvestlig retning til Tjodolvs gate. Gateløpet var i fra vikingtid, og tidlig middelalder en av tre hovedveier, kalt «tjodveier» eller folkeveier som det heter på gammelnorsk. Denne tjodveien gikk fra Sola over Grannes via Nov til Ullandhaug, Vålandshaugen, Peder Klows, Lagårdskleivå og inn mot byen. Deler av den gamle tjodveien kan sese den dag i dag på Grannes, slik den lå i middelalderen. Dagens gatenvan ble vedtatt i 1882 og er oppkalt etter Peder Klow (1764–1824). Masashi Hamauzu. er en japansk videospillkomponist og musiker som har jobbet for Square Enix siden 1996. Han er kanskje best kjent for sitt arbeid med "Final Fantasy"- og "SaGa"-serien. Hamauzu ble født i Tyskland med japansk mor og tysk far, men vokste opp i Japan. Han ble interessert i musikk da han gikk i barnehagen og fikk pianotimer fra sine foreldre. Hamauzu ble ansatt av Square (nå Square Enix) i 1996, og hans debut som solokomponist kom året etter da han lagde musikken til "Chocobo no Fushigina Dungeon". Han har samarbeidet med sin venn og medkomponist Junya Nakano på flere spill og har ofte jobbet med synthesizer programmer Ryo Yamazaki siden "SaGa Frontier 2". Etter at Nobuo Uematsu forlot Square Enix i 2004, tok Hamauzu over som hovedkomponist i selskapets musikkteam. Selv om han ikke er like berømt som noen av hans kolleger, er han en av de mest respekterte og suksessrike spillkomponistene i dag. Han har også blitt en anerkjent pianoarrangør, og har arrangert flere albumer, inkludert Yasunori Mitsudas "Sailing to the World Piano Score" i 2006. Musikken hans inkorporerer diverse stiler, selv om han hovedsakelig bruker klassisk og ambient-musikk i sine verk. Tidlig liv. Masashi Hamauzu ble født i München i Bayern i Tyskland. Moren hans var en japansk pianolærer og faren hans en tysk operasanger. Han utviklet en interesse for musikk da han gikk i barnehagen. Under Hamauzus oppvekst i Tyskland fikk han piano- og sangtimer fra sine foreldre, og han lagde sine første originale komposisjoner da han gikk på videregående skole. Etter at broren hans ble født, flyttet familien til Osaka i Japan. Han studerte ved Tokyo National University of Fine Arts and Music, hvor han ble med i et studentband som pianist. Hamauzu møtte sin kone på universitetet, og de har en datter. Etter å ha avlagt eksamen, vurderte han å bli klassisk musiker, men han fant til slutt ut at han heller ville jobbe med spillmusikk. Karriere. Som fan av "Final Fantasy"-spillene bestemte Hamauzu seg for å søke etter en jobb hos Square. Nobuo Uematsu var imponert over CV-en hans og ansatte ham som lærling i 1996. Debuten hans kom det samme året da han komponerte ' med Uematsu, Yasunori Mitsuda og Junya Nakano. Senere på året lagde han fire spor til enda et spill med mange komponister, "Tobal No. 1". Hamauzu beundret Nakano som han hadde jobbet sammen med på begge spillene, og de ble venner; de har senere samarbeidet på flere titler. Hamauzus første soloprosjekt kom i 1997 med "Chocobo no Fushigina Dungeon". Kort etter spillets utgivelse lagde Hamauzu og Yasuo Sako "Chocobo no Fushigina Dungeon Coi Vanni Gialli", et arrangert album som inneholdt orkestrale komposisjoner fra spillets musikk. Både lydsporet og "Coi Vanni Gialli" fikk ros. Hamauzu jobbet også på lydsporet til det kritikerroste "Final Fantasy VII"; han var synthesizer programmer for tolkningen av Joseph Haydns "Skapelsen" og var bassvokalist i åttemannskoret for "One-Winged Angel". a> til å lage lydsporet til "Final Fantasy X". I 1999 fikk Hamauzu oppgaven med å lage musikken til "SaGa Frontier 2" og erstattet dermed seriens faste komponist Kenji Itō. Han prøvde å tilpasse seg musikken som Itō hadde etablert til serien, men bestemte seg til slutt for å bruke sin egen unike stil. Prosjektet introduserte ham til synthesizer programmer Ryo Yamazaki, som han har jobbet med på de fleste påfølgende lydsporene. Hamauzu utga også "Piano Pieces "SF2" ~ Rhapsody on a Theme of SaGa Frontier 2", et arrangert album med pianostykker fra spillets musikk. I 2001 ble Hamauzu og Nakano valgt til å hjelpe Uematsu sent i produksjonen av lydsporet til det suksessrike "Final Fantasy X". Musikken han komponerte ble generelt godt mottatt, selv om noen fans av serien var likegyldige til stykkene hans. Hamauzu bidro også til å arrangere "Piano Collections Final Fantasy X", som han beskriver som sitt mest utfordrende verk, og sporet «feel», et arrangement av «Hymn of the Fayth», fra EP-en "feel/Go dream: Yuna & Tidus". I 2002 komponerte Hamauzu musikken til "Unlimited Saga", et spill som fikk dårlig mottakelse på grunn av spillmekanismene. Han ble den ledende komponisten i Square Enix' musikkteam i oktober 2004 etter at Uematsu forlot selskapet. I 2005 lagde Hamauzu, Nakano og duoen Wavelink Zeal lydsporet til ', oppfølgeren til "Brave Fencer Musashi" fra 1998. Hamauzu komponerte musikken til den svært etterlengtede, men negativt omtalte "Final Fantasy VII"-oppfølgeren, ', i 2006. Senere det samme året arrangerte han "Sailing to the World Piano Score" etter Mitsudas ønske. Albumet ble godt mottatt av pianister og styrket Hamauzus rolle som ledende pianoarrangør av spillmusikk. Hamauzu ga ut ett soloalbum, "Vielen Dank", i 2007 etter å ha spilt det inn i Leipzig i Tyskland. Albumet inneholder elleve pianostykker som han komponerte på fritiden sin etter å ha laget "Piano Pieces "SF2" ~ Rhapsody on a Theme of SaGa Frontier 2", i tillegg til 14 arrangementer av hans spillkomposisjoner. To av sporene fra albumet ble fremført på "Symphonic Game Music Concert" i 2007 i Leipzig. I 2008 komponerte han lydsporet til "Sigma Harmonics"; han jobbet med synthesizer programmer Mitsuto Suzuki på lydsporet i stedet for Yamazaki. På E3 2006 ble det avslørt under en Square Enix-pressekonferanse at Hamauzu ville bidra til "Final Fantasy"-serien igjen ved å komponere det kommende videospillet "Final Fantasy XIII"; Uematsu skal lage kjenningsmelodien. Musikalsk stil og innflytelser. a> var en av Hamauzus store innflytelser. Hamauzu komponerer musikk i mange forskjellige stiler og bruker ofte flere stiler i stykkene til et lydspor. Han lager mest klassisk og ambient-musikk, og bruker primært pianoet som instrument. Han inkorporerer ofte dissonans for å gi en atmosfærisk effekt; i "Unlimited Saga" for eksempel er stilen i stykkene hans en blanding av klassisk marsj, elektronisk ambiance, instrumentale soloer og jazz. Han ser på animasjonskomponistene Hiroshi Miyagawa og Ryuichi Sakamoto av Yellow Magic Orchestra, de impresjonistiske komponistene Maurice Ravel og Claude Debussy og sin far som betydelige musikalske innflytelser. Som ungdom likte han å høre på verkene til Sakamoto og Miyagawa. Da han studerte ved universitet utviklet han en lidenskap for klassisk musikk, spesielt komposisjonene til Ravel og Debussy. Reinart Hultgren. Reinart Hultgren (født 10. februar 1922, død 16. januar 1986) var en kjent norsk trekkspiller, født i Oslo. Hans populære dansemusikk band Hultgrens Kvartett og Hultgrens Trio hadde mange oppvisninger fra 1950-tallet til 1970-tallet. Repertoaret av musikk bestod av datidens populære låter innen dansemusikk, fra tango til vals. Hultgren begynte tidlig som trekkspiller ved å gå i lære hos Christian Liebak i Oslo. Hans egen far fungerte også som en tidlig inspirasjon, da også han var en trekkspiller. Over sin lange karriere som trekkspiller hadde han mange faste musikere i sitt band, så vel som gjestemusikere og artister. Foruten Reinart Hultgren, besto Hultgrens Trio av Ragnvald Haglund på fiolin, og «Skippern» Johansen på gitar. I Hultgrens Kvartett spilte Sigurd Johansen gitar, Holger Jensen kontrabass, og Odd Hansen Løvmyr spilte trommer. Hultgrens Kvartett opptrådte ofte med mange av 1960-tallets artister og kjendiser; blant annet med datidens nye talent og vokalist Wenche Myhre, så vel som med veletablerte artister, som vokalist/komiker Einar Rose. Reinart Hultgren ble i 1947 ansatt i Oslo Telefon Anlegg (O.T.A.), som senere ble til Televerket, og så til Telenor. Der jobbet han fast helt frem til sin bortgang i 1986. Han giftet seg i 1955. European Confederation of Police. European Confederation of Police, også kalt EuroCOP er en europeisk paraplyorganisasjon bestående av 34 politiforbund og medlemsorganisasjoner fra 26 land i Europa. EuroCOP ble grunnlagt i november 2002 under en ekstraordinær kongress i Roskilde i Danmark. Hovedkvarteret ligger i Luxemburg, og organisasjonen representerer interessene til over 500 000 medlemmer i europeiske anliggender og i EU-institusjoner. EuroCOP har observasjonsstatus i Europarådet. Norge har gjennom Politiets Fellesforbund har vært representert siden 2002, og spiller sammen med Sverige og Danmark i sentral rolle i Eurocopsystemet. I 2007 ble Politiets Fellesforbund og leder Arne Johannessen trukket frem som et foregangseksempel på fagforeningsarbeid, av EuroCop-sjef Heinz Kiefer. Hitoshi Sakimoto. er en japansk videospillkomponist og musiker. Han er kanskje best kjent for å lage musikken til spillene i "Final Fantasy"-spinoffserien "Ivalice Alliance" og "Vagrant Story". Han ble interessert i musikk da han gikk på barneskolen og lærte å spille piano og el-orgel og ble med i forskjellige band. Sakimotos profesjonelle karriere begynte i 1988 da han startet å komponere musikk som frilanser. Han ble kjent med medkomponisten Masaharu Iwata og spillregissøren Yasumi Matsuno; han har senere jobbet med begge på mange prosjekter. Han kom til Square (nå Square Enix) i 1998 og jobbet der i to år før han sluttet. I 2006 returnerte han til selskapet for å komponere musikken til det suksessrike spillet "Final Fantasy XII". Sakimoto har også jobbet med andre prosjekter utenfor spillindustrien, som for eksempel animer og vokalalbumer. I 2002 stiftet han Basiscape, et videospillmusikkselskap som består av mange komponister og musikere. Basiscape er det største uavhengige musikkproduksjonsselskapet i dag; de lager også musikk for andre typer media. Sakimoto har også vært til stede under flere videospillkonserter som har fremført stykkene hans. I 2007 samarbeidet han med Yasunori Mitsuda og Eminence Symphony Orchestra for å lage konserten «Destiny: Reunion». Junya Nakano. er en japansk videospillkomponist og musiker som har jobbet for Square Enix siden 1995. Han er kanskje best kjent for å lage musikken til "Dewprism" og som medkomponist til "Final Fantasy X". Hans van de Ven. Johannes ('Hans') van de Ven (født i 1958 i Velsen i Nederland) er en nederlandsk sinolog. Van de Ven har spesialisert seg på 1800-tallets og 1900-tallets kinesiske historie. Han studerte sinologi ved Universiteit Leiden og moderne kinesisk historie ved Harvard University, hvorfra han fikk sin doktorgrad. Han er knyttet til Universitetet i Cambridge som professor i moderne kinesisk historie. Appendektomi. Appendektomi er det kirurgiske navnet for fjerning av blindtarmen. Operasjonen utføres ved et sykehus når det er mistanke om blindtarmbetennelse. Noriko Matsueda. er en japansk tidligere videospillkomponist og musiker. Hun er kanskje best kjent for å lage musikken til "Final Fantasy X-2" sammen med Takahito Eguchi. Takahito Eguchi. er en japansk videospillkomponist og musiker. Han er kanskje best kjent for å lage musikken til "Final Fantasy X-2" sammen med Noriko Matsueda. Afghanske flyktninger. Afghanske flyktninger er flyktninger fra Afghanistan, som har flyktet på grunn av statskupp, Sovjet-invasjonen, borgerkrig, Taliban, religionsfeider, blodhevn, NATO-invasjon og en rekke ulike former for overgrep, menneskerettighetsbrudd og forfølgelse i hjemlandet. Over 400 000 internflyktninger finnes i landet i 2011, i følge FNs høykommissær for flyktninger. Afghanske flyktningstrømmer. Flyktningstrømmene ut av Afghanistan har vært svært omfattende, men har gått i bølger. Rundt fem millioner flyktet under den såkalte Sovjetkrigen, først og fremst til Pakistan og Iran. Ca. to millioner vendte tilbake etter den sovjetiske uttrekningen og regjeringens fall i 1992. Hundretusener ble drevet på ny flukt grunnet kamper mellom mujahedingrupperinger. Deretter forlot et stort antall landet etter Talibans overtakelse i september 1996. Mange har også flyktet under krigen mot USA. UNHCR hevder at i perioden mars 2002 til september 2006 har 4,7 millioner afghanere frivillig vendt hjem fra eksil i nabolandene hvorav UNHCR har gitt assistanse til tilbakevendingen til hjemlandet for 3,6 millioner. Det antas at 2,5 millioner afghanere stadig befinner seg i Pakistan, 1 million i Iran. Afghanske asylsøkere til Norge. Søkere til Norge har kommet i ulike puljer: under krigen med Sovjet, under Taliban og nå på grunn av den alminnelige situasjonen i landet. Hovedvekten av søkerne kommer fra sentrale deler av landet og nordover. Fra 1999 fant det sted en sterk økning i antallet afghanske søkere til Norge. Tall fra Landinfo viser at siden toppåret 2003 med 2032 søkere, har antallet gått jevnt nedover de senere år. I 2005 kom 466 søkere, i 2006 kom 224, mens det i første halvår 2007 kom 63 afghanske asylsøkere til Norge. Blant søkerne er det en betydelig overvekt av unge menn. Afghanske asylsøkere til Norge har svært ulike typer anførsler. Tidligere var anførslene dominert av tilknytning til kommunistene eller Taliban. De senere år er anførslene mer mangfoldige. Mange anfører frykt for de nye makthaverne, særlig for lokale kommandanter/krigsherrer. En del anfører utenomekteskapelige forhold, tvangsekteskap og blodhevn. Sentrale anførsler knytter seg også til forhold vedrørende konflikter om jord og vann, tvangsrekruttering, etnisitet, konvertering og frafall fra islam. Mange anfører i tillegg den generelle situasjonen i landet som et viktig moment. Tall fra UDI viser at det totalt i 2007 kom det 234 asylsøkere fra Afghanistan. Dette økte til 1363 i 2008. I januar 2009 kom det 228 afghanske asylsøkere til Norge, og 240 i februar. Afghanske flyktninger utgjør dermed den største gruppen asylsøkere til Norge i 2008 og 2009, og utgjør eneste flyktninggruppe hvor tallene forventes å stige kraftig utover året, når Taliban setter igang våroffensiven. I 2008 var Afghanistan største nasjonalitet blant søkerne som oppga å være under 18 år og ikke ha en omsorgsperson. 94 av søkerne i februar var fra enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan, som så langt i år utgjør 59 % av gruppen mindreårige asylsøkere. Tvangsretur. Politiets utlendingsenhet (PU) har ansvar for å gjennomføre tvangsreturer, uttransportere personer til andre europeiske land som har ansvar for behandling av deres asylsøknad og uttransportere personer som har fått vedtak om utvisning. Sultestreiken. I Oslo, sommeren 2006, sultestreiket rundt 100 afghanske asylsøkere i en improvisert teltleir på det uregulerte parkområdet utenfor Oslo Domkirke. Aksjonen varte i 26 dager, uten mat og annen drikke enn vann. Bakgrunnen for sultestreiken var at Norge ville tvangsreturnere asylsøkere med avslag tilbake til Afghanistan. De fikk stor støtte av Oslo-borgere som var provosert over det de mente var et brudd på regjeringens løfte om en mer human asylpolitikk i forbindelse med Soria Moria-avtalen. Asylmarsjen. Asylmarsjen startet fra Nidarosdomen i Trondheim 19. mai 2007 og de rundt 45 deltagerne gikk til fots sammen med støttespillere den gamle pilegrimsruten til Oslo, fremdeles i protest mot tvangsutsendelser av afghanske asylsøkere. De ankom Løvebakken utenfor Stortinget 16. juni 2007, etter å ha vært innom biskop Kvarme i Bispegården for appell. Organisasjoner. NOAS og Flyktninghjelpen jobber begge med afghanske flyktninger og asylsøkere i Norge. Den norske Helsingforskomiteen har i samarbeid med Adokatforeningen og flere andre organisasjoner uttalt at norske myndigheter må stanse returer av asylsøkere med avslag tilbake til Afghanistan. Repatriering. Siden tidlig i 2002 har mer enn 5 millioner afghanske flyktninger blitt repatriert fra Iran og Pakistan til hjemlandet gjennom FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). I oktober 2007 oppfordret Afghanistans parlament "i et åpent brev" den iranske regjeringen om å stanse deportasjon av afghanske flyktninger frem til over vinteren. Frivillig retur. Personer som returnerer frivillig, får bistand fra den internasjonale organisasjonen for migrasjon IOM. Organisasjonen gir informasjon om forholdene i hjemlandet, arbeider med koordinering av reisen og hjelper til med å skaffe flybilletter. For personer fra Irak og Afghanistan finnes det egne returprogram med beskjeden økonomisk støtte for reetablering i hjemlandet. Solfa. I musikk er solfa (også kalt solfège eller solfeggio) en pedagogisk solmisasjonsteknikk der hver note blir sunget med en bestemt stavelse, kalt en solfa-stavelse. De syv stavelsene som vanligvis blir brukt i diatonisk skala er: do, re, mi, fa, sol, la, og ti. I kromatisk skala brukes ofte i tillegg den stigende rekken di, ri, fi, si, ta og den synkende rekken te, le, se, me, ra'". Systemet er et forsøk på å gi tonehøyder en lyd som er lett å synge og som gir mening for den som synger. Opprinnelse. Senere ble "ut" og "sol" endret for å passe bedre sammen med de andre notestavelsene. "Si" ble etterhvert endret til "ti", kanskje for unngå sammenblanding med "sol". En alternativ teori om solfa-systemets opprinnelse knytter det til arabisk musikk. Solfa-stavelsene ("do, re, mi, fa, sol, la, ti") kan være avledet av stavelsene i det arabiske solmisasjonssystemet دُرر مفصَّلات "Durr Mufassalt" ("Adskilte perler") ("dal, ra, mim, fa, sad, lam, sin"). Denne teorien ble første gang framsatt av Meninski i "Thesaurus Linguarum Orientalum" (1680) og senere av Laborde i "Essai sur la Musique Ancienne et Moderne" (1780). Fast do. Solfa-systemet er mest brukt slik at stavelsene Do, Re, Mi, Fa, Sol, La, og Si har samme betydning som bokstavene C, D, E, F, G, A, og H anvendt på noter. Man synger da rett og slett notenes navn. Flyttbar do. Når et stykkes toneart skifter, bytter samtidig solfa-stavelsene tone. Et stykke i C-dur blir f.eks. sunget med "do" for C, "re" for D osv. Hvis tonearten skifter til G blir G sunget som "do", A som "re" osv, og C blir da sunget som "fa". Moll-tonearter kan synges på to måter med flyttbar do. Enten starter man på do (og bruker "me", "le", og "te" for det lave 3. trinn, 6. trinn og 7. trinn, "la" og "ti" for det høye 6. trinn og 7. trinn), eller man starter på la (og bruke "fi" og "si" for det høye 6. trinn og 7. trinn). Den siste varienten er mest vanlig. Beslektede systemer. I Ungarn er solfa-systemet grunnskolepensum. De lærer også tilhørende håndtegn til hjelp for å oppleve tonehøyde kroppslig. Tilsvarende rytmesystemer er også i bruk, om enn begrenset. Systemet heter da "ta-ka-di-mi". Stavelsene er navn på underdelingen av et enkelt taktslag. F.eks. har hver sekstendedel i et firedelsslag eget navn "ta-ka-di-mi" som viser posisjon i forhold til grunnslaget. Solmisasjon. Solmisasjon betegner et system for å tilordne bestemte stavelser til hver note i en musikkskala. Flere solmisasjons-systemer er i bruk. I India finner vi referanse til solmisasjon i Veda-samlinger som Upanishadene, der et musikksystem av syv noter er diskutert, senere realisert under navnet sargam. Notenavnene i indisk klassisk musikk er: sa, re, ga, ma, pa, dha, og ni. Dette er det eldste kjente solmisasjonssystemet. Det arabiske solmisasjonssystemet دُرر مفصَّلات "Durr Mufassalt" ("Adskilte perler") benytter dal, ra, mim, fa, sad, lam, og ta fra tidlig middelalder av. I den vestlige verden er solfa-systemet det vanligste. De syv vanligste stavelsene er: do, re, mi, fa, sol, la, og ti. Det er mulig at solfasystemet er avledet eller inspirert av det arabiske. I bysantinsk musikk er stavelsene som navngir noter avledet fra det greske alfabetet: Begynnende med A er notenavnene pa (alfa), vu' (beta), ga (gamma), di (delta), ke (epsilon), zo (zeta), ni (eta). I Japan blir det gamle diktet "Iroha" noen ganger brukt til solmisasjon. Notenavnene som tilsvarer tonene i den vestlige skalaen er i, ro, ha, ni, ho, he, og to. Ved opplæring til shakuhachi blir det noen ganger brukt en solmisasjon som begynner "Fu Ho U". I Indonesia benytter gamelaner en solmisasjon som er avledet fra tall: ji-ro-lu-[pi]-ma-nem ("siji, loro, telu", ["papat", blir hoppet over i pentatoniske skalaer], "lima, enem"). Suðurstreymoy. Suðurstreymoy (, Sør-Streymoy) er en region og tidligere valgkrets ("valdømi") ved lagtingsvalg på Færøyene. Suðurstreymoy omfatter de sørlige delene av hovedøya Streymoy (hovedsakelig Tórshavnsområdet), Nólsoy, Hestur og Koltur. Regnet i antall stemmeberettigede og lagtingsmedlemmer på valg, var dette den største valgkretsen på Færøyene. Ordningen med valgkretser ble avskaffet i 2008. Alle kommuner på Suðurstreymoy er i dag samlet til Tórshavnar kommuna. NM i fotball for kvinner 2009. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2009 er en norsk fotballturnering. Det blir det 32. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Samtlige toppserielag kvalifiserte seg automatisk til andre runde. Semifinaler. Kampene spilles 15. og 16. september. Finale. Ubenyttede reserver, Team Strømmen: Bente Nordby, Eli Guldbrandsen, Connie Johansson, Cathrine Dekkerhus, Linn Cecilie Buraas. Ubenyttede reserver, Røa: Celine Pettersen, Ada Marie Finskud, Martine Minge Olsen, Gunhild Herregården, Stine Andreassen Referater. – dagsavisen.no (det vil si NTB) Noter. Fotball kvinner Norðurstreymoy. Norðurstreymoy (, Nord-Streymoy) er en region, og tidligere valgkrets ("valdømi") ved lagtingsvalg, på Færøyene. Norðurstreymoy omfattet de nordlige delene av hovedøya Streymoy fra Kollafjørður og nordover, og var derfor en av de mindre valgkretsene i folketall, med to lagtingsmedlemmer å velge i 2004. Ordningen med valgkretser ble avskaffet i 2008. Kommuner i Norðurstreymoy er Vestmanna, Kvívík og Sundini, mens bygdene ved Kollafjørður tilhører Tórshavn. Intensjonsbasert ledelse. Intensjonsbasert ledelse er en ledelsesform vanlig i forsvaret, men også kjent i annen virksomhet. Intensjonsbasert ledelse bygger på et teorisyn som blant annet sier at identifikasjon med målene og oppgavene fører til selvstendighet og egenkontroll av utførelsen, at man ikke bare aksepterer, men tar personlig ansvar, en tro på evnen til å bruke kreativitet og skaperkraft i utførelsen av ens arbeide, og at det at oppgavene blir vellykket utført er den beste belønning. I intensjonsbasert ledelse er man opptatt av mål (hva) mer enn regel (hvordan). Intensjonsbasert ledelse kjennetegnes ved at ledelsen har fokus på "vi", istede for kun "meg" og "de". Ledere og medarbeidere omgås hverandre naturlig, og fokuserer på ros – ikke ris. I intensjonsbasert ledelse har man fokus på å tenke muligheter og positivt, skape kreativitet, fokuserer på å utnytte styrken og kompetansen i alle medarbeidere. Videre søker man å kommuniserer med og ikke til, og være aktivt lyttende. Intensjonsbasert ledelse skal gi alle en rimelig opplevelse av innflytelse. Eksempelets makt er en viktig faktor, sammen med ofte og ærlig informasjon ut i virksomheten. Fokus på relasjoner, delegering, sterkt fokus på personlig ansvar og det å gjør andre til "helter" er også kjennetegn ved intensjonsbasert ledelse. Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 2004–2008. Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 2004 og 2008. Faste medlemmer. Her regnes med alle valgte medlemmer, samt faste varamedlemmer for medlemmer av Færøyenes regjering (markert i grått) ved neste lagtingsvalg. Meg Cabot. Meg Cabot (født Meggin Patricia Cabot 1. februar 1967 i Bloomington) er en svært produktiv amerikansk forfatter. Hun skriver bøker for barn, ungdom og voksne. Hun skriver også under pseudonym f.eks. Patricia Cabot og Jenny Carroll. Hun er mest kjent for romantisk komedie-serien Prinsesse på prøve som er oversatt til ca 40 språk. Den består av 10 bøker, hvorav to er filmatisert av Disney. I 2004 oppnådde hun å bli månedens bestselgende forfatter på New York Times' liste. Bøkene er solgt i til sammen 15 millioner eksemplarer, og nettsidene hennes har hatt opptil 80 000 besøkende i døgnet. Etter endt skolegang dro Meg til New York City. Hun giftet seg i Italia med forfatterkollega Benjamin D. Egnatz og bor i dag i Florida. Utvalgt Bibliografi. Allie Finkle's Rules for Girls: The New Girl, August 5, 2008 Allie Finkle's Rules for Girls: Best Friends and Drama Queens, March 10, 2009 Prinsesse på prøve/ The Princess Diaries series The Princess Diaries, Volume I (October 2000) Volume II: Princess in the Spotlight (June 2001) Volume III: Princess in Love (March 2002) Volume IV: Princess in Waiting (April 2003) Volume IV and 1/2: Project Princess (August 2003) Volume V: Princess in Pink (March 2004) Volume VI: Princess in Training (March 2005) Volume VI and 1/2: The Princess Present (October 2004) Volume VII: Party Princess (March 2006) Volume VII and 1/2: Sweet Sixteen Princess (May 2006) Volume VII and 3/4: Valentine Princess (December 2006) Volume VIII: Princess on the Brink (January 2007) Volume IX: Princess Mia (January 2008) Volume X: Forever Princess (January 6, 2009) Size 14 is Not Fat Either Den fattige i Det gamle testamente. a>).Den fattige i Det gamle testamente (Tanak i jødisk tradisjon) representerer et fenomen som tillegges stor vekt både i tekstene selv og i de jødiske og kristne tradisjoner som er knyttet til dem. De hebraiske ordene som benyttes i grunnteksten til å betegne fattigdom er "ebjon" () «fattig», "ani"/"anav" () «urettferdig behandlet», "dal"/"dalah" () «svak», "hasor"/"mahsor" () «manglende» og "r´ash"/"rish"/"rosh" () «ubemidlet». Disse er synonymer, med noe ulike bruksområder. Fattigdom som tema er særlig behandlet i Jobs bok og i noen av Salmene, men det finnes gjennomgående i alle typer skrifter – dog med noe ulikt fokus. Lovtekstene i mosebøkene handler om hvordan man skal behandle fattigdom fra et juridisk perspektiv, visdomslitteraturen handler om hvordan man skal unngå å bli fattig, og hvordan man skal forstå fattigdom som konsekvenser av egen og andres handlinger, den profetiske litteraturen raser mot undertrykkere som gjør andre mennesker fattige, og den poetiske litteraturen skildrer de ulike stemninger og erfaringer knyttet til det å være «en fattig». Fattigdom som straff eller forbannelse. Også rabbinerne som står bak Talmud synes å forstå fattigdom som en forbannelse. I Det gamle testamente selv, er ønsket om at noen skal bli fattige regnet som en av de verste forbannelser man kan tenke over andre mennesker (1 Samuelsbok 2:7; 2 Samuelsbok 3:29; Job 1:21). Grunnene til fattigdom er mange. Det kan komme av "tiltaksløshet" og "latskap" (Ordspråkene 6:10; 19:15; 24:30), av "drikkfeldighet" (Forkynneren 19:1), av "ødselhet" (Ordspråkene 21:17), av "dumhet" og "stahet" (Ordspråkene 13:18; 28:19), av undertrykkelse og grådighet (2 Mosebok 1:13; 2 Samuelsbok 12:1-2; Jeremia 22:13) eller av pest og plager, underslag, renter og andre ting som offeret ikke har kontroll over (2 Mosebok 10:4-5; 4 Mosebok 11:4-5; Dommerne 10:8; Salme 105:34). Slaveri. Det var mulig for den som var fattig å selge seg selv som slave, for å fri seg fra gjeld eller for å slippe sult (3 Mosebok 25:39-41). Man kunne også selge barna (2 Mosebok 21:7-9; Nehemja 5:5). Ifølge 3 Mosebok 25 og 27:17-24 skal det hvert femtiende år være jubelår (fra hebraisk "jubel"). Dette året skal alt land tilbakeføres til de slektene det før tilhørte, og alt slaveri skal opphøre ifølge tekstene. I hvilken grad dette har vært gjennomført i praksis er usikkert, mest sannsynlig har det eksistert mange vilkår og mulige omgåelser. For eksempel vet man at noen solgte israelittiske slaver til utlendinger, som ikke var underlagt disse reglene, og man kunne da får bedre pris (Se 1 Mosebok 37:27; 2 Mosebok 21:8). Dette ble regnet som ytterst umoralsk, og var en vesentlig grunn til det sinnet noen av profetene uttrykker i sine straffetaler (Joel 3:8; Amos 2:6; Sakarja 11:5; Esekiel 30:12). Den frivillige fattigdom. Forskeren Karel van der Toorn har beskrevet denne historien som paradigmatisk for profetbevegelsen, og som et sosialt alternativ til det ordinære samfunnet, med alternative roller. Å kaste en kappe symboliserer ekteskap, og i profetbevegelsen fikk noen rolle som far, og andre roller som barn. I Esekiel 16:8 beskrives forholdet mellom Jahve og Jerusalem gjennom en ekteskapsmetafor: «Da jeg gikk forbi, fikk jeg se at tiden var kommet for deg, elskovens tid. Så bredte jeg fliken av min kappe over deg og skjulte din nakne kropp. Jeg sverget deg troskap og sluttet pakt med deg, og du ble min». Språk som påviser at disse uttrykkene er knyttet til ekteskapet finner man i Malaki 2:14 og Ordspråkene 2:17. Man kan følgelig si at denne grupperingen valgte å avsondre seg fra det ordinære samfunnet, og heller binde seg til – eller gifte seg med – fattigdommen. Disse Rekabittene synes å representere et eldre ideal i Israel som man også finner knyttet til patriarkene Abraham (1 Mosebok 13:5-9 m. fl.) og Jakob (30:31-42) – og delvis også til Moses (2 Mosebok 3:1-2) og David (1 Samuelsbok 16:11; 17:34-36). Det var en gammel tanke om at man som Israelitt skulle være nomade. Det er verdt å merke seg at ingen av disse nomadene var egentlig fattige. I de nevnte tekstene vektlegges det alltid at Abraham, Jakob og Re'uel, Moses' svigerfar – var svært rike. Grunnen til at nomadeidealet blant forskere har blitt knyttet til fattigdom er fordi disse nomadene avstod fra noen av de livsvilkårene som er knyttet til rikdom, og at selve den sosiale ordenen i det nomadesamfunnet av egalitær solidaritet og vekt på slektsmønstre er annerledes enn den sosiale ordenen man finner i faste bosetninger, hvor familiebånd har mindre å bety, og hvor kapitalistisk markedsøkonomi råder. Det finnes forøvrig også noen forskere som hevder at monastisk fattigdomsfromhet aldri eksisterte i Israel, men at fattigdom alltid ble sett på som en forbannelse. Til det kan man godt si at verken profetbevegelsen eller nomadene synes å ha hatt fattigdom som et ideal, men at disse bevegelsene umiskjennelig har monastiske trekk. De hebraiske ord for «fattig». På hebraisk er det ulike begreper som benyttes for å være fattig. De viktigste av disse er "ebjon", "ani"/"anav" "dal"/"dalah", "hasor"/"mahsor" og "r´ash"/"rish"/"rosh". De har noe ulik betydning. For å ta litt statistikk først. "Ebjon" forekommer 61 ganger i 58 vers i Det gamle testamente. Det finnes 28 ganger i parallellisme med "ani". Det finnes 9 ganger i parallellisme med "dal" Det finnes 4 ganger med "anav" Ett sted står "ebjon" i parallellisme med "jatom" - "farløs". Uttrykket "ani" finnes 120 ganger i 116 vers. "Anav" finnes 25 ganger i 23 vers. Uttrykket "dal" 49 ganger i 48 vers. Uttrykket "dalah" 13 ganger i 12 vers. Verbet "dalal" i 8 vers. Uttryket "rosh" 24 ganger.Uttrykket "resh" 7 ganger. Dette veldige omfanget av forekomster hvor ord som betegner fattigdom og elendighet finnes understreker betydningen av disse meningsfeltene blant de kretsene som skrev tekstene i Det gamle testamente. "Ebjon" () «fattig». Ordet "ebjon" har sin primære mening i å være økonomisk fattig. Ifølge Gesenius/Buhl skal ordet være et derivat av «ville», «ønske». Etter den hebraiske tankegang er denne konstante tilstanden av å ville, eller ønske noe man har som fakttig. I 2 Mosebok 23:11 heter det at de markene skal ligge brakk hvert sjuende år, og da skal all avlingen tilfalle de fattige i folket ditt "ebjone ameka". enkelte vers heter det at guden skal la den fattige få spise seg mett, som i Salme 132:15. Det samme i Jesaja 41:17 heter det at når den fattige søker vann, vil Jahve ikke la dem være hjelpeløse. Det heter i 5 Mosebok 15:4 at man ikke skal ta renter, fordi det ikke skal finnes fattige i folket - man kan bare ta renter fra utlendinger. Hos Amos tegnes et bilde hvor de rike lever i luksus (4:1) imens de fattige blir solgt som slaver for sølv. Det regnes som moralsk å hjelpe dem som er fattige. Man skal gi til dem. Som i 5 Mosebok 15:7 (og 11) hvor det står at man skal ikke «herde sitt hjerte eller lukke sin hånd for den fattige bror». I Purim-festen som skildres i slutten av Esters bok blir det beskrevet at alle ga gaver til sine venner, og presanger til de fattige. I Job 29:16 (lignende 30:25; 31:19) beskriver Job sin egen fortid, og sier at «Jeg var en far for de fattige, og førte sak for fremmede». «Den som er velvillig mot den fattige ærer hans skaper» (Ordsrpåkene 14:31). Den gode hustru i Ordspråkene 31:20 åpner hånden for de fattige. Følgelig er det solid grunnlag for å mene at grunnbetydningen i ordet "ebjon" er økonomisk mangel. Videre er det et standard motiv at de fattige blir undertrykket i portene, at de ikke får sin rett. Det påbys i 5 Mosebok 24:14 verken landmenn eller utlendinger i skal undertrykkes i portene av ditt land. Portene var møtested og sted for juridiske handlinger, og for rettssaker. I 2 Mosebok 23:6 der det står: «Du skal ikke bøye retten for den fattige som bor hos deg», noe som henspiller på den praksis at rike kunne bestikke dommere eller øve innflytelse med trusler og annen maktbruk. Lignende i Ordspråkene 31:9 står det at man skal åpne munnen og gi rettferdig dom til den plagede "ani" og fattige "ebjon". I Job 24:4 (og vers 14) beskrives det hvordan de fattige blir hundset og plaget, og drevet av veien (Lignende Salme 37:14; Ordspråkene 30:14). I 109:16 står det: "De har glemt hans velgjerninger, derfor forfølger de den fattige, og dreper dem med knust hjerte". Profetene anklager de svikefulle for å vinne over de fattige ved hjelp av løgn (Jesaja 32:7). I Jeremia 5:28 beskrives det hvordan man i ondskap hindrer de farløses sak. "Landets folk" undertrykker og raner de fattige og elendige, de trykker ned og gir ikke rettferdighet (Esekiel 22:29). I Amos 5:12 er også ett av ankepunktene at man "bøyer" retten for de fattige. De mektige blir beskyldt for å skusle med mål og vekt som brukes til kjøp og salg av mat, for å utsuge de fattige (Amos 8:4-6). Den fattiges klagerop til Jahve legger seg som en synd på den som er hard (5 Mosebok 15:9), noe som kan føre til alvorlige ulykker. Det synes som om det å være fattig gir moralsk rett på hjelp blant gammeltestamentlige forfattere. I Salme 86:1 står det «Bøy ditt øre til meg Jahve, og svar meg, "for" jeg er plaget og fattig» (også Salme 109:22). Det understrekes at guden har en særlig plikt overfor den som er fattig. Tanken om at guden fører den elendiges sak finnes i 2 Samuelsbok 2:8; Job 5:15; Salme 9:19; 35:10; 40:18; 69:34; 70:6; 72:12-13; 82:4; 107:41; 109:31; 112:9; 113:7; 140:13; Jeremia 20:13. Særlig tydelig står Jahve som de fattiges forsvarer i Salme 12:6 «Fordi de elendige er blitt ødelagt, og de fattige sukker, så skal jeg nå stå opp – sier Herren. Jeg skal sette min frelse for dem som lengter etter den». Det er gjort til et ordtak i Salme 72:4: «Han dømmer de fattige i sitt folk rettferdig, og frelser de elendiges barn men han slår undertrykkerne». Dette blir enda mer tilspisset i profetenes orakler. Når dommen kommer ifølge Jesaja 14:30 skal de fattige få gresse "ra'o" som sauer – imens undertrykkerne vil Jahve selv slå ihjel. Jahve vil gi de fattige jubel og glede (Jesaja 29:19). I Jeremia beskylder profeten Jerusalem for å finne blod av uskyldige fattige hos Jerusalem som er den utro kvinnen. I Esekiel 18:12 settes undertrykkelse av fattige og elendige, vold og ran sammen med avgudsdyrkelse. Det er et typisk motiv at Jahve er god mot den som hjelper de fattige. Som i Jeremia 22:16 hvor det sies at: "Den forrige kongen dømte de fattige, og da gikk det bra"; I Esekiel 16:49 begrunnes Sodomas tilintetgjørelse med at hun var arrogant, og ikke hjalp de fattige "ani" og "ebjon". "Dal", "dalah" og "dalal" «elendig». Uttrykket "dal" kan bety dårlig, som faraos syv stygge kyr, som kom opp av Nilen og representerte de dårlige år (1 Mosebok 41:19); Av dårlig familie, om Gideon som mente han ikke var egnet som leder (Dommerne 6:15); Om en elendig person, som Herrens lidende tjener (Jesaja 53:3). Uttrykket kan også bety "hjelpeløs, som loven mot å gi fordeler til de rike fremfor de fattige (3 Moesebok 19:15; Jesaja 10:2; 11:4). Det er tydelig at dem som er "dal" trenger hjelp, og at det blir sett på som en dyd å hjelpe dem. Som et frelsesorakel i Jesaja illustrerer "fordi du har vært en beskyttelse for de hjelpeløse (Jesaja 25:14) og motsatt ved et domsorakel fra Amos: «De higer etter å se støv på de fattiges hoder» (dvs. å se dem døde) og bøyer retten for dem (Amos 2:7; også 4:1; 5:11; 8:6). Det er nærmest et ordtak «velsignet er den som husker på den fattige» "dal" (Salme 41:2) eller som Ordspråkene 14:31 sier: "Den som undertrykker den fattige ("dal") spotter hans skaper. Det blir innrømmet moderasjon under ofringer for den som er fattig. For å få soningsoffer, holder det å ofre en tidels efa mel med olje – en betydelig mindre sum enn hva de rike må ofre for å få forsoning (3 Mosebok 14:21). Uttrykket "dal" brukes ett sted om å være deprimert. Det er hvor Jonadab sier til sin venn Amnon: «Hvorfor er du så nedtrykt» "dal" (2 Samuelsbok 13:3). Ellers er i motsetning til "ebjon" og "ani", "dal" ikke et uttrykk noen bruker til å beskrive seg selv. Man omtaler alltid noen andre som "dal". Verbet "dalal" forekommer i alt åtte ganger i Det gamle testamente. En av de mest instruktive forekomstene av dette verbet er Jesaja 19:6 hvor det heter: Elvene skal stinke, og Egyptens elver skal "minke" og tørke bort. I Dommerne 6:6 heter det at midjanittene "svekket" israel. I Salme 79:8 beskriver salmisten hvordan folket er blitt "svekket", som en grunn til medlidenhet. I Jesaja 17:4 heter det: Den dagen skal Jakobs herlighet "bli elendig". I Jesaja 38:14 heter det: Jeg klager som en due, og mine øyne "svekkes". I Salme 116:6 står det: Jeg var elendig (dalal) men han frelste meg (også i Salme 142:7). Et kryptisk vers som her skiller seg ut, og som er vanskeligere å tyde er Job 28:4, hvor det beskrives det kryptisk hvordan vannmassene "svever" langt borte fra mennesker. "Ani" og "anav" «urettferdig behandlet»/«ydmyk(et)». Det er vanlig å tenke substantivet "ani" som et derivat av verbet "anah" som i hovedsak betyr å «krenke». Men uttrykket har en bred praktisk bruk, og er det ordet som er gitt størst teologisk betydning. Bruksområder for "ani". Det kan i likhet med "ebjon" bety å være fattig i økonomisk forstand. Det heter at man ikke har rett til å låne ut med renter til en som er fattig (2 Mosebok 22:24). Det er også en plikt å ikke ettersanke i slåttonna for de fattige skal få det som ligger igjen etter slåttefolkene (3 Mosebok 19:10). Denne ettersankingen er levende skildret i Ruts bok, og synes å ha vært en virkelig skikk i Israel (Rut 2:2 og utover). Noen av teksten peker nokså entydig mot at dette ordet bør forstås som "Urettferdig behandlet". Det mest sentrale bruksområde for ordet "ani" er for å tale om den som er urettferdig behandlet. I 1 Mosebok 16:11 sier Jahves engel til Hagar: Se deg, gravid. Du skal føde en sønn og du skal kalle ham ved navnet Ismael, for Jahve har hørt til din "ani". Dette står i en sammenheng hvor Hagar er blitt dårlig behandlet av Sarai som slave. En lignende situasjon er hvor Jahve ser Lea "ani", nemlig at Jakob elsker Rakel, og bryr seg lite om Lea (1 Mosebok 31:42; også 1 Samuelsbok 1:11). Når Josef i 1 Mosebok 41:52 gir navn til Efraim, sier han "Gud har gjort meg fruktbar i landet hvor jeg led urett ("ani")". Det Josef i konteksten refererer til er: først fordi han ble solgt som slave, siden at han ble satt i fengsel ved falsk anklage og deretter glemt av munnsjenken som hadde lovet å hjelpe ham. Når Israel i Egypt er "ani" (2 Mosebok 3:7, 17; 4:31; 5 Mosebok 16:3; 26:7; Nehemja 9:9), handler det om hvordan de blir tvunget til å arbeide hardt, og hvordan barna deres blir drept. Når Job diskuterer sin skjebne i Job 10:15; 30:16, 27, så er det den sosiale nedverdigelsen som er senter for hans status som "ani". Også som del av en rettstale i Job 24:4 gir han uttrykk for en klage mot den uretten "aniim" opplever som vesentlig. "Før dagen gryr står morderen opp, slår ihjel den som er plaget "ani" og fattig "ebjon", og om natten er han som tyven" Job 24:14. I Salme 9:14 er "ani" er påført av dem som hater salmisten (også 10:2, 9). I Salme 12:6 er de fattige blir ødelagt ved tungene til de selvgode, som mener at taleferdighetene gjør dem til herrer over alle. Dette må hentyde til rettssaker. De fattiges råd er noe man kan forakte (Salme 14:6; 22:25) men gud gjør det ikke. I Salme 37:14 vektlegges hvordan de onde dreper de oppriktige I Salme 72:2 står det et ønske om at guden må dømme sitt folk i rettferdighet, og de plagede i rettferd" underforstått at det er urettferdighet som gjør folket plaget. Salme 107:10 er betegnende. Der er salmisten bundet i "ani" og jernlenker. I Ordspråkene 22:22 bydes den lærende til: "Ikke slå ned den fattige i porten". I Ordspråkene 30:14 beskrives en genersajon som grådig, som spiser de "aniim" fra landet. Videre i Ordspråkene 31:5 tales det om at de ønsker å drikke, og glemme loven for de "aniim". I Klagesangene 1:3, 7 beskrives eksilet som "ani". Esekiel 22:29 blir "aniim" undertrykket og får ikke rettferd. I Amos 8:6 blir de fattige og plagede lurt med falske mål. I alle disse forekomstene er det treffende å oversette "den (eller de) som er urettferdig behandlet". Dette svarer også til verbet "anah" som betyr "å undertrykke", og dersom alle eksemplene av "ani" hadde vært som de nevnte ville det vært entydig å oversette "ani" som derivat av "anah". Det finnes også noen tekster som peker i retning av å forstå "ani" som "Økonomisk fattig". Det finnes også noen forekomster hvor det synes nokså klart at "ani" handler om økonomisk fattigdom. I 2 Mosebok 22:24 heter det: "Det er ikke tillatt å ta renter fra "ani" i mitt folk" (2 Mosebok 22:24; Esekiel 18:17). Man skal forlate ifølge 3 Mosebok 19:10, 22 overlate etterhøsten og nedfallsfrukten for "ani". Det står "du skal åpne din hånd for "ani". Du skal ikke holde "ani"s kappe i pant over natten i 5 Mosebok 24:12. I det følgende 14-15 beskrives den typiske "ani" som dagarbeider som skal få lønn før solen går ned.I Amos 8:6 blir de fattige og plagede lurt med falske mål. Selv om det er åpenbart at "ani" i alle disse tilfellene omhandler økonomisk fattigdom, er det likevel også mulig å si at disse økonomisk fattige er plaget, eller urettferdig behandlet - i det minste av skjebnen. Følgelig er det mulig, som en generalisering å si at også i disse tilfellene handler ordet om det å være urettferdig behandlet på en avledet måte. En grunn til dette kan være som 2 Kongebok 14:26, som ødelegger bildet av "ani" som økonomisk fattige. Det står der at Jahve har sett folkets "ani", og derfor latt dem vinne en krig hvor de fikk tilbake land som før hadde tilhørt Juda. Det er nokså søkt å forestille seg at dette skal handle om økonomisk fattigdom. Det handler om at de "vant tilbake" noe de tidligere hadde mistet ved urett. Moralsk vurdering av "ani". Det første momentet her å merke seg er at Jahve eller "Elohim" i alle tekster hvor det er tale om "ani", er på de undertryktes parti - mot undertrykkerne. Dette uttrykkes gjerne i ordtakets form, som i 2 Samuelsbok 22:28 «Det plagede folk ("am ani") frelser du, men dine øyne er mot de overmodige; dem fornedrer du.» I den mystiske hymnen i Habakkuk 3:14 sammenlignes gudens fiender med "dem som ødelegger de fattige i skjul". I Sakarja 11:7, 11 beskrives det hvordan gjeterne hadde utvalgt hele flokken til slakting, da Jahve tok seg av dem. I Job 36:6 heter det i Elihus tale at "Han lar ikke den ugudelige leve, og han gir rettferdighet til den plagede. Et lignende ordtak i Ordspråkene 3.34. Lignende i Sefanja 3:11-12 - de hovmodige skal fjernes, så resten er ydmyke. Som et ordtakheter det også at du frelser det plagede folk, men de arrogante fornedrer du (Salme 18:28). I Salme 34:7 ropte "ani" og Jahve hørte (også i 35:10). I Salme 68:11 heter det «I din godhet fester du den fattige Gud». Mennesker som skaper "ani" ved å undertrykke og plage, får en meget streng dom i Det gamle testamente, særlig i profetlitteraturen. I 3:14-15; 10:2 heter det at de undertrykkende anklages for deres behandling av "aniim", at de tar fra dem deres eiendeler og deres rett, og dette er grunnen til at profeten taler dom mot dem. I Jesaja 26:6 benyttes metaforen at de «tråkker på» de fattige "ebjon" og plagede "ani". Jesaja 26:6. Det skildres hvordan de onde bruker løgnord for å ødelegge de plagede, og ta retten fra de fattige Jesaja 32:7. Sodoma ble dømt fordi hun ikke hjalp den fattige ifølge Esekiel 16:49. Esekiel blander avgudsdyrkelse og undertrykkelse i Esekiel 18:12. I Esekiel 18:17 beskrives det hvordan man tar handler det om å ta renter av "ani" - som er brudd på loven. Dette er alltid grunn til å dømme. Sion er et tilfluktssted for de fattige Jesaja 14:32. Israels gud forlater ikke de plagede som tørster Jesaja 41:17; 49:13. I Jesaja 66:2 står det at skaperguden foretrekker de plagede. Vredens beger skal ikke lenger ramme den fattige (Jesaja 51:22). Den fattige skal få ny grunnmur med safierer (Jesaja 54:11). I Salme 22:25 fortelles dette i fortid, at guden ikke forakter den plagedes elendighet, men hører på hans rop. Også i Salme 31:8 takker salmisten, jubler og gleder seg fordi guden har sett hans plage, og kommet til hjelp. Den som ber forventer at guden skal hjelpe "ani", og mener at han er moralsk forpliket til det. I Salme 44:25 er tonen klagende: «Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer min fattigdom?» På lignende måte i Salme 74:19: «Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare. Glem ikke den "ani"s liv for alltid» (også i Salme 74:21). Et spesielt tilfelle er Salme 82:1-3 hvor gudene i flertall blir bydd til å dømme de svake, farløse, plagede og manglende, og gi dem rettferdighet. I Salme 88:10 beskrives et voldsomt patos hos den bedende. "Hele dagen strekker jeg mine hender til deg" i sin "ani" (Lignende i Salme 107:41). Som med "ebjon", er det også slik med "ani" at det er en direkte moralsk rett til hjelp ved det å være plaget – fordi "ki" jeg er plaget, må du hjelpe (Salme 25:16 – lignende også i Salme 10:12; 40:18; 69:30; 70:6; 86:1; 109:(21-)22; 119:153; Salme 140:13 og Klagesangene 3:19). Det at man er "ani" er i seg selv et godt argument for at man bør bli hjulpet, og at guden bør føle seg forpliktet til å hjelpe. I noen få tilfeller er det guden selv som forårsaker "ani". I Salme 102:1 beskrives en "ani" som i vers 10 har sin plage på grunn av gudens sinne. I Klagesangene 3:1 beskrives Israels plager som forårsaket av Herrens vredesris. I to tilfeller er forårsakes "ani" av synder, og disse er Jahve bare i andre rekke årsak til, som i Elihus forklaring av plagen som et resultat av ondskap "aven" (Job 36:21) og Salme 25:18 hvor det heter: "Se min plagethet og nød, og løft av meg alle mine synder". I to tekster blir plagen eller uretten "ani" beskrevet som et pedagogisk virkemiddel benyttet av guden for å lære den lidende noe. Jesaja 48:10 lyder: «Se, jeg renser deg i "ani"-ovnen». Et annet sted står det at Det står at guden åpner de "aniim"s ører i trengselen (Job 36:15). Fra et menneskelig perspektiv holdes det å hjelpe "ani" som noe godt, imens det å undertrykke "aniim" som noe meget dårlig. I Ordspråkene 16:19 sies det at det er «Bedre å være ydmyk med de plagede enn å dele bytte med overmodige». Job skryter av sin fortid, Job 29:12 – den plagede og fattige. I Ordspråkene 14:21 står det at «lykkelig er den som har velvilje for de plagede».I Salme 9:13 lignes guden med en blodhevner, som ikke glemmer skriket til de plagede. I Salme 72:2, 4, 12 og 19 fremlegges det som kongens viktigste funksjon å redde den plagede. Den samme tanken er også tydelig i Jeremias domsorakel mot Sjallum i 22:1-17 ("ani" i vers 16). I Ordspråkene 31:9 skal man hjelpe den plagede til sin rett, og i 31:20 gjør den god hustru dette. I Jesaja 58:7 skal man føre den plagede i sitt hus, og kle den nakne. I Sakarja 7:10 heter det at man ikke skal undertrykke de plagede. Et spesielt fenomen er at det i enkelte grupperinger og tider har "ani" vært benyttet som en hedersbetegnelse. I 1 Krønikebok 15:18, 20; Nehemja 12:9 er det en som heter Oni (=konsonantene i "ani"). Men dette egennavnet trenger ikke være avledet av "ani" (urettferdig behandlet), men kan også være avledet av "anah" «svar» - (Jahve har svart meg og gitt meg et barn). Også Salomo benytter "ani" som en tittel på seg selv i 1 Krønikebok 22:14 hvor han legger frem en bønn: «Se, i min "ani" har jeg laget Herrens hus, med omkring 100.000 (talenter) gull og omkring 1 000 000 sølv». Hvis dette skal handle om økonomisk fattigdom, sammenligner iallfall ikke kongen seg med sine borgere. I Salme 119:50 finner man fremtredende tendenser til en fattigdomsfromhet. «Min trøst i min "ani" er at ditt ord gir meg liv». I 119:92 uttrykkes videre: «Hvis ikke din lov hadde vært min lyst, hadde jeg gått til grunne i min "ani"». I Job 36:7-8 er det å være "ani" og det å være rettferdig ("sadik") som to sider av samme sak. Det synes i Forkynneren 6:8 som om den fattige er klok, imens den rike er en dåre - og den fattige stiller spørsmål ved sine fortrinn. Kanskje mest utnyttes dette paradokset i Sakarja 9:9 hvor den kommende kongen skal komme ridende på et esel. I disse sammenhengene synes "ani" å bety ydmyk, og at de er urettferdig behandlet er mindre fremtredende. To tilfeller som ikke passer i noen av kategoriene er Ordspråkene 15:15 hvor det heter at «alle dager for den fattige er onde». Et merkelig og ironisk utsagn i Jesaja 10:30 lyder "ani" Anatot. Anatot er en by, og profeten spiller på alliterasjon mellom "ani" og Anatot. Anatot kommer trolig av gudinnenavnet Anat – som man har oppkalt en by i Benjamin etter. Men det usikkert hvordan man skal forstå utsagnet. Begrepet "anav". Begrepet "anav" ligger nær begrepet "ani" og benyttes i alt 28 ganger i Det gamle testamente. Dette begrepet har to bruksområder, enten "ydmyk" eller «ydmyket». Det er klart at 4 Mosebok 12:3 hvor det står: «Men Moses var en meget "anav" mann, mere enn alle mennesker på jorden». så betyr det «ydmyk». Også Salme 25:9 hvor det står: «Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de "anavim" sin vei». (Salme 34:3; også 37:11; 69:33; Jesaja 29:19). Det samme fromhetsbildet synes også i Zephaniah 2:3 «Søk Herren, alle dere "anavim" i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på Herrens vredes dag». Mindre klart er det hvordan Salme 10:17; 147:6; 149:4; Ordspråkene 3:34; 16:19; Jesaja 32:7 og 61:1 skal forstås. Her har man et trekk ved "anav" at de skal bli frelst, eller hjulpet. Jesaja 61:1 lyder: «Herrens, Israels Guds Ånd er over mig, fordi Herren har salvet mig til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt mig til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne...» I Salme 22:27 er det heller ikke tale om noen fiende og noen frelse, med mindre man ser verset i en større kontekst. Kanskje verset innebærer at man har sultet, og at man så skal få spise seg mett? Teksten går: «De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!» Begrepet betyr mer åpenlyst «ydmyket» i Salme 9:13, 19; 10:12; 76:10; Ordspråkene 14:21; Jesaja 10:4; Amos 2:7; 8:4. I denne betydningen ligger begrepet meget nær "ani". Et representativt eksempel for disse forekomstene er Jesaja 11:4: «Men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for "anavim" på jorden, og han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine leppers ånde». Et annet godt eksempel er Amos 2:7: «De som higer etter å se støv på de svakes ("dalim") hoder og bøier retten for "anavim"». "Hasor" og "mahsor" «manglende». Hasor forekommer i alt 45 ganger i Det gamle testamente. Ordet er meget godt oversatt til norsk med ordet «mangle». Når Abraham forhandler med Gud om antall rettferdige i Sodom, spør han: "hva hvis det mangler fem på femti rettferdige? (1 Mosebok 18:28). Ordet brukes også til å beskrive vannstanden under syndefloden. Etter femti dager «manglet» det på at vannet dekket hele jorden – dvs. det gjorde ikke det lenger (1 Mosebok 8:3, 5). I Salme 8:6 benyttes det om menneskebarnet som «mangler» lite på gudene, og er kront med ære og herlighet. Den hyppigste bruken av ordet i Det gamle testamentet er for å beskrive hvordan gudens nåde gjør at folket ikke mangler noe. I 2 Mosebok 16:18 står det at folket «manglet» aldri manna (også 5 Mosebok 2:7; 8:9; Nehemja 9:21). I Salme 23:1 heter det etter at Herren er min hyrde: «jeg mangler ingen ting» (også Salme 34:10; Jesaja 51:14). I Dommerne 18:10 heter det at Danittene skal gå til et land der de ikke mangler noe. I Dommerne 19:19-20 kommer Efraimitten til Gibea for å overnatte, og der bor han hos en gammel mann og "mangler ingenting". I 1 Kongebok 17:14 lover Elija at det aldri skal «mangle» mel i krukken eller olje i flasken inntil det regner i Israel. Den som har en god hustru vil aldri mangle noe (Ordspråkene 31:11). I Jesaja 51:14 blir de som er fanget lovet, at snart skal de ikke lenger mangle sitt brød. På en lignende måte spør farao Jeroboam i 1 Kongebok 11:22 «Hva mangler du her, så du vil dra til ditt land?» Men i enkelte forekomster betyr ordet virkelig å mangle. I Jesaja 32:6 om hvordan hyklere tar brødet fra den sultne, og lar den tørste «mangle» drikke. I Esekiel 4:16-17 bestemmer engelen at han skal bryte staven av brød og vann til Jerusalem, slik at de skal «mangle» det. I Jeremia 44:18 klager folket fordi etter de sluttet å ofre drikkoffer til himmeldronningen, har de «manglet alt». «Med sverd og hunger har vi omkommet». Likeledes i Amos 4:6 sier Jahve: «Jeg har latt dere gå med tom munn i alle byene deres, og latt dere mangle brød på alle steder, men likevel har dere ikke vendt om til meg». Et av de mest uhyggelige bilder tegnes av Job 30:3 hvor de utstøtte gnager det tørre på de forlatte steder fordi de mangler mat. I 5 Mosebok 15:7-8 gis loven at dersom det er en fattig ("ebjon") blant deg, så skal man rundhåndet gi ham det han «mangler». I forbannelsen som gis i 5 Mosebok 28 dersom Israel bryter Herrens pakt, skal Herren hjelpe fienden og sende dem mot Israel «med hunger, tørst, nakenhet og mangel» (5 Mosebok 28:48). Videre i vers 57 står det at under beleiringen skal kvinnen spise sine egne barn som hun føder i hemmelighet fordi hun mangler mat. Da Joab hadde drept Abner i 2 Samuelsbok 3:29 uttaler David en forbannelse over Joab, hvor han mener at skylden for mordet skal ligge på ham, så han mangler mat. I Ordspråkene 6:11 heter det at den late fort blir fattig og mangler alt. Fattigdommen kommer over ham som en landstryker og mangelen som et manns skjold. I Ordspråkene 11:24 heter det at noen strør ut, men blir rikere, andre er gjerrige, men mangler dog bare mer. I Ordspråkene 14:23 heter det at «I alt arbeid blir det profitt, men i leppers tale (tomsnakk) blir det mangel». Videre i Ordspråkene 21:5 heter det: «Den flittiges plan fører til vinning, men hastverk fører til tap». Og 21:17 «Den mann som mangler kjærlighet til glede, han elsker vin og olje. Han blir ikke rik». I tråd med tankegangen i "ani" og "ebjon": Ordspråkene 22:16: «Den som undertrykker den svake ("dal") for å gjøre stor sin rikdom skal mangle». Og Ordspråkene 28:27 «Den som gir til den trengende skal aldri mangle noe, men over den som lukker øynene skal det være mange forbannelser». Ordet "hasor" forekommer også som adjektiv «manglende». I 1 Samuelsbok 21:16, tretten ganger i Ordspråkene 6:32; 7:7; 9:4, 16; 10:13, 21; 11:12; 12:9, 11; 13:25; 15:21; 17:18; 24:30; 28:16, 22; 31:11og en gang i Forkynneren 10:3 betyr det å mangle klokskap "hokmah" eller forstand "binah". Dette vil være en form for mangel bare i overført betydning. "R´ash" "rish" og "rosh" «Ubemidlet». Enda mer entydig en "ebjon" betyr "rosh" å være fattig. Ordet finnes i formen "resh" 7 ganger og "rosh" forekommer 24 ganger. og i formen "r'esh" 2 ganger. Ordet benyttes bare noen få ganger i Samuelsbøkene, og finnes ellers nesten bare i Ordspråkene. I 2 Samuelsbok 12:1-4 er det snakk om en rik mann som har mange sauer, og en fattig som bare har ett lam som sover i hans egen seng. I 1 Samuelsbok 18:23 sier Sauls tjener til David: «Jeg er jo en fattig og lite anerkjent mann». I Salme 34:11 Heter det at unge løver er "rosh" og hungrer. I Salme 82:3 er det krav om at "rosh" og den farløse må få sin rett. I Ordspråkene 10:4 blir den late "rosh" og den flittige "asar" (rik). Og Ordspråkene 13:7 observerer at noen ter seg som rike, men har ingenting andre ter seg som fattige, men har stor rikdom. Den rike har penger til løsepenge, imens "rosh" er det ingen som truer (13:8). Den fattige hates selv av sine venner, men mange elsker den rike (14:20; også 19:7). Den fattige ber med ydmyke bønner, den rike svarer med harde ord. Den rike hersker over "rosh" og låntageren blir långiverens slave (22:7). "Rosh" sitt land gir mye mat, men fordi de gjør urett blir det tatt bort (Ordspråkene 13:23). Man skal ikke spotte en fattig, for da håner man hans skaper (Ordspråkene 17:5; 22:2; 29:13; Forkynneren 4:14; 5:7). Men det er bedre å være "rosh" og ustraffelig enn rik, falsk og dum (Ordspråkene 19:1) eller en løgner (vers 22; også 22:6). Det å undertrykke "rosh" er som et regn som skyller bort kornet så det ikke blir brød (28:3). Den som gir til den "rosh" mangler ikke, men den som lukker øynene skal få mange forbannelser (Ordspråkene 22:27). Andre begreper som kan relateres til fattigdom. To andre begreper som ikke direkte betyr «fattig» kan også nevnes: Det først er "dak" () som betyr "krenket" og finnes 4 ganger Det andre er det meget fysiske uttryket «å være sulten» "ra'ab" () som finnes 134 ganger i 120 vers. To andre kategorier som ofte blir regnet som standard eksempler på fattige er "jatom" () «den farløse» og "almanah" () «enken». Kun i Salme 10:8, 10, 14 (3x)finnes "halkah" () «hjelpeløs». Noter. Fattigdom Angus T. Jones. Angus Turner Jones (født 8. oktober 1993) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent for sin rolle som "Jake Harper" i sitcomen "Two and a Half Men". Jones vant "Silver Icon Award" fra "Travolta Family Entertainment" for hans rolle i "Two and a Half Men" i 2006-2007. Tidlig liv. Jones ble født i Austin, Texas, av Kelly Charles Jones og Carey Lynn Claypool. Han bodde i Ontario, California under oppveksten. Han har en yngre bror. Karriere. I tillegg til "Two and a Half Men", har han også hatt roller i flere filmer. Blant annet "See Spot Run" (2001) som James sammen med David Arquette, "The Rookie" (2002) sammen med Dennis Quaid, "Bringing Down the House" (2003) sammen med Steve Martin, Queen Latifah, og Kimberly J. Brown, og "George of the Jungle 2" (2003) sammen med Thomas Haden Church. Han dukket også opp i "The Christmas Blessing" i 2005, sammen med Neil Patrick Harris, Rebecca Gayheart, and Rob Lowe. I mai 2008 utgaven av bladet "People" ble han utpekt som en av verdens rikeste tenåringer, med en inntekt på 8,4 millioner dollar for de to siste sesonge av "Two and a Half Men". Stamvei 92 (Finland). Stamvei 92 (Finland) ("finsk: Kantatie 92") er en finsk hovedvei. Den går mellom Karigasniemi ved grensen mot Norge og Kaamanen. Veiens lengde er 66 km. Tord Foleson. Tord Foleson er kjent fra Slaget på Stiklestad der han var Olav Haraldsson (Senere Olav den hellige)s merkesmann. Han gikk i spissen med kongens merke høyt på den fagre gyldne stand. Han falt under merket 29. juli 1030. Diktet blir tatt til inntekt for heltedåd og selvoppofrelse i strid, noe som har inspirert mange. Et eksempel er at første verset fantes på NS-monumentet på Stiklestad. Ironisk nok står de to siste linjene ("Men merket det stend, um mannen han stupa") på et flernasjonalt minnesmerke over de omkomne i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen. Stamvei 93 (Finland). Stamvei 93 (Finland) ("finsk: Kantatie 93") er en finsk hovedvei. Den går mellom Kivilompolo ved grensen mot Norge og Palojoensuu. Veiens lengde er 63 km. Lappland. Grensen mellom Norge og Finland ved Kivilompolo Verdenskvern. Verdenskvern, stundom også referert til som «himmelsk kvern», «kosmisk kvern» og lignende, er et mytem som foreslått å være gjentagende i indoeuropeiske og i andre mytologier. Det involverer analogien at kosmos eller himmelhvelvingen og en roterende kvernstein. Mytemet ble omfattende undersøkt av den svenske forfatteren Viktor Rydberg i hans bok "Undersökningar i germanisk mythologi", et tobindsverk utgitt i årene 1886 og 1889. Donald Mackenzie beskrev verdenskvernens symbolske forhold til svastikaen, og utviklet foreslått analogier til folkeminne i Kina, Egypt, Babylonia og i Amerika hos urbefolkningene Richard M. Dorson gjorde en undersøkelse av oppfatningene til forfattere på 1800-tallet om verdenskvernen i hans historiske gjennomgang fra 1968: "Peasant Customs and Savage Myths: Selections from the British Folklorists", og mytemet er diskutert i "Kommentar zu den Liedern der Edda" i henhold til Eddadiktet "Grottesangen" ("Grottasöngr"). Uthaugsgården. Uthaugsgården er en kulturhistorisk museum på Uthaug i Ørland. Museet ble etablert i 1990 på grunnlag av et intakt gårdsanlegg fra 1740 med en variert virksomhet innen landbruk, fiske og handel. Den eldste delen av stuebygningen ble bygget i 1740, mens gården fremdeles tilhørte Austråttborgen. Gården ble i 1829 kjøpt fra Austrått av Christoffer Jakobsen Lund (1789–1851). Hans familie eide gården inntil den i 1990 ble kjøpt av Ørland kommune for å opprette museum. Fra 1869 ble handelshus, dampskipsekspedisjon og telefonsentral knyttet til gården, og gården hadde utstrakt virksomhet som pensjonat. I 1897 ble det etablert poståpneri her. Handelsvirksomheten opphørte i 1972. FLK «New Sevilla». __NOTOC__ FLK «New Sevilla» var et flytende hvalkokeri tilhørende det skotske selskapet Chr. Salvesen & Co. Skipet ble bygget ved Harland & Wolff i Belfast og overlevert rederiet White Star Line i 1900 som passasjer- og fryseskipet DS «Runic». «Runic» ble i 1930 solgt til Sevilla Whaling Co i London og bygget om til et flytende hvalkokeri og omdøpt «New Sevilla». I 1932 overtok Chr. Salvesen & Co kokeriet. DS «Runic». «Runic» var det fjerde av fem skip i Jubilee-klassen. Sammen med sine søsterskip, «Afric», «Medic», «Persic» og «Suevic», gikk hun i linjefart mellom London og Australia. Mot slutten av 1920-årene gjorde nye, bekvemmelige passasjerbåter «Runic» og hennes søsterskip mindre konkurransedyktige, og «Runic» ble i 1930 solgt for konvertering til hvalkokeri. «Medic» og «Suevic» endte også opp som hvalkokerier, henholdsvis «Hektoria» og «Skytteren». FLK «New Sevilla». I 1930 ble «Runic» bygget om til hvalkokeriet «New Sevilla» i Kiel for tønsbergselskapet A/S Sevilla, men registrert i London for datterselskapet Sevilla Whaling Co. Det var da verdens største ombygde flytendehvalkokeri. I likhet med FLK «Sourabaya» var hun utstyrt for å kunne konservere hvalkjøtt. Etter at «New Sevilla» i likhet med de andre norske kokeriene lå i opplag sesongen 1931/32 ble Sevilla kjøpt opp av Chr. Salvesen & Co, og «New Sevilla» erstattet «Saragossa» som hadde brent samme år. I 1937 deltok «New Sevilla» i en fangstekspedisjon til Arktis. 20. september 1940 ble «New Sevilla» torpedert av en tysk ubåt utenfor Irland i posisjon da hun var på vei til fangstfeltene i Antarktis. Dagen etter sank hun etter å ha blitt slept nær Mull of Kintyre. To av de 284 omkom. Odd Steen. Odd Marius Steen (født 9. januar 1991) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller back og noen ganger center. Grottesangen. Grottesangen (norrønt "Grottasöngr") er et dikt eller kjempekvede om jotunmøyene Fenja og Menja som blir tvunget av kong Frode i Lejre i Danmark til kverne gull for ham på kverna Grotte, og de synger mens de maler, derav tittelen på diktet. I sin griskhet nekter danskekongen dem hvile og søvn, og da tar de hevn ved å kverne ulykke for ham. De malte en hær som tok livet av Frode, men heller ikke nå fikk møyene hvile. De ble tatt ombord i skipet til sjøkongen Mysing og satt til å male salt, og da maler de så mye salt at skipet synker. Derfor er sjøen salt den dag i dag. Historien ligger også til grunn for kjenningen «Frodes mel» og varianter av denne. Diktet blir stundom regnet med blant de andre Edda-kvadene i "Den poetiske Edda" ("Den eldre Edda") ettersom "Grottesangen" er inkludert i manuskripter som er senere enn "Codex Regius". Tradisjonen er også bevart i et av manuskriptene i Snorre Sturlasons "Prosa-Edda" ("Den yngre Edda") sammen med en forklaring av innholdet og dens sammenheng. Myten har også vært nærværende i den norske tradisjonen eller blitt bevart uavhengig i mer senere utgaver, et av dem er "Kverna som står og maler på havets bunn", om hvorfor havet er salt, nedtegnet og formet av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, gjengitt i "Norske Folkeeventyr", utgitt i årene 1841 til 1844. "Grottesangen" fikk fornyet sosial og politisk betydning i Sverige på siste halvdel av 1800-tallet da Viktor Rydberg brukte det gamle norrøne diktet som bakteppe for hans "Den nya Grottesången" og hvor han refset samfunnet for arbeidernes vanskelige sosiale betingelser. "Poetiske Edda". Selv om "Gottesangen" ikke opprinnelig var en del av "Codex Regius" har diktet blitt inkludert i mange senere utgaver av "Den poetiske Edda" ("Den eldre Edda"). "Grottesangen" er arbeidssangen til to unge slavepiker, Fenja og Menja, som ble ført til Sverige av den danske konge Frode, sønn av Fridleiv. Pikene er ført til en magisk kvernstein for å kverne og male rikdom for kongen og synge for ham. Da Fenja og Menja ber om en hvile fra kverningen blir de beordret om å fortsette. Kvinnene fortsetter således å kverne og synge, og ønsker rikdom og lykke for kongen. Kongen er likevel ikke fornøyd og krever at de fortsetter å kverne uten avbrudd og uten hvile: «Dei korkje fred / eller fagnad unntest / før ljomande mål / av møyar lyddest.» Konge Frode er uvitende om deres opphav og pikene avslører at de nedstammer fra jotnene. Pikene lister deres tidligere dåder, blant annet å flytte et fjell med flat topp og at det faktisk var de som hadde gjort den kvernsteinen som de nå er lenket til. De forteller at de hadde gått mot en hær i Sverige og bekjempet «bjørnlike krigere», hadde «knekt skjold», og støttet krigere og kastet en kongsemne til fordel for en annen. Møyene fortalte at de hadde blitt velkjente krigere. Kvinnene reflekterte deretter at de hadde blitt kalde og skitne treller, ubarmhjertig satt i arbeid, og levde et liv knyttet til trøttsom kverning. Pikene sang at de var trette og for å få konge Frode til å våkne slik at han kunne høre dem. De fortalte at en hær var på veg og av den grunn ville Frode miste sin rikdom som de malte for ham, at han ville miste den magiske kvernsteinen, at bosetningen ville bli brent ned og at Frodes kongerike bli erobret. Pikene kvernet en hær fram med kvernsteinen og sa at de er «ikke ennå varme av blodet til drepte menn». "Prosa-Edda". Snorre Sturlason forteller i "Prosa-Edda" ("Den yngre Edda") at Skjold ("Skjöldr") styrte det landet som vi i dag kaller Danmark. Skjold hadde en sønn ved navn Fridleiv ("Friðleifr") som hadde etterfulgt hans kongedømme. Fridleiv hadde en sønn som het Frode ("Fróði") som ble konge etter Fridleiv, og det var på denne tiden at Cæsar Augustus hadde erklært fred på jorden og den kristne guden Jesus var blitt født. Den samme freden styrte i «Norderlanda» (Norden), men her ble den kalt for Frodes fred, og Frode ble kalt for Fred-Frode. I nord var det så fredelig at ingen mann skadet en annen, selv om han møtte hans far eller hans brors drapsmann, fri eller bundet. Ingen mann ble bestjålet da ingen var tyv eller ransmann og en gullring kunne derfor ligge på heia i Jalang (Jelling i Jylland) i en lang tid uten å bli tatt. Konge Frode besøkte Svitjod (Sverige) og landets konge Fjolne ("Fjölnir"), og der kjøpte han to «store og sterke» trellkvinner som het Fenja og Menja. I Danmark var det to store kvernsteiner som var så store at ingen mann var sterk nok til å bruke dem, men imidlertid var den man som malte med dem kunne produsere hva enn han måtte ønske. Denne kverna ble kalt for Grotte ("Grótti"), og Frode hadde skaffet dem fra en man som Hengekjeft ("Hengikjopt"). Frode lenket Fenja og Menja til mølla og beordret dem til å male gull, fred og lykke for ham. Han ga dem ikke mer hvile eller søvn enn det tok til si fram et kvad eller tiden mellom gjøkens kokoo når fuglen tiet. Som hevn begynte Fenja og Menja å kvede det kvadet som ble hetende "Grottesangen" (diktet i seg selv) og før de hadde avsluttet den hadde de malt fram en hær mot Frode og den samme natten kom en sjøkonge ved navn Mysing som drepte Frode, og således endte Frodefreden. Mysing tok med seg Grotte og dessuten Fenja og Menja. Han beordret dem om å male salt. Ved midnatt spurte de om ikke Mysing hadde nok salt, men han ville ha mer. De malte mer, men da sank skipet. «I havet var det sidan ein svelg der sjøen fell ned i kvernauga». Siden har havet vært salt. Svelget og kverna Grotte. Svein valgte åpenbart en seilfarten tvers gjennom Orknøyene selv de økte faren for å bli sett og tatt til fange, kun for å unngå den enda større faren ved Svelget ("Swelchie"). Det skal også ha vært egne sagn på Orknøyene om Grotti-Menni og Grotti-Fenni Viktor Rydberg skriver om verdenskvernen i "Fädernas gudasaga" (1887) med referanse til kvernen Grotte og ser den som en del av verdens skapelse hvor den maler kjøttet til Yme ("Ymir"), urjotnen i den norrøne mytologien, til jord, og av molden skapes gudene og verden. Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Fabian Gottlieb Thaddeus von Bellingshausen ("russisk" Фаддей Фаддеевич Беллинсгаузен; "Faddei Faddejevitsj Bellinsgauzen") (født på Saaremaa, Estland, død i Kronsjtadt, Russland) var en tysk baltisk russisk sjøfarer og admiral, og er kreditert å være den første som observerte det antarktiske kontinent. I 1819 iverksatte den russiske Tsar Aleksander I en ekspedisjon til Sørishavet under ledelse av Bellingshausen. Bellingshausen dro ut fra Kronsjtadt ved St. Petersburg med korvetten «Vostok» og støtteskipet «Mirnyj» i juli 1819. Reisen gikk først innom København og Portsmouth før de fortsatte sørover til Rio de Janeiro. Fra Rio de Janeiro gikk turen nokså direkte sørover mot Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Ekspedisjonen krysset polarsirkelen 26. januar 1820 og kom til farvannet utenfor Dronning Maud Land 27. januar. Posisjonen ble oppgitt å være. Det betyr at Bellingshausen var omtrent 30 km fra land, og mest sannsynlig kunne se iskanten. Bellingshausen oppga imidlertid ingen direkte opplysninger om observasjon av fastland, kun posisjoner og meteorologiske observasjoner. Briten Edward Bransfield og amerikaneren Nathaniel Palmer kan også ha vært de første til å observere Antarktika, henholdsvis 30. januar og 16. november samme år. Ekspedisjonen foretok deretter en seiling rundt hele Antarktis, den første siden James Cooks ekspedisjon 1772–75. 11. januar 1821 oppdaget han Peter I Øy, som han oppkalte etter tsar Peter den store. Bellingshausen returnerte til Russland 4. august 1821. Han deltok i den russisk-tyrkiske krigen 1828–29 og oppnådde admirals grad. I 1839 ble han utnevnt til krigsguvernør i Kronsjtadt. Nederlandse Spoorwegen. N.V. Nederlandse Spoorwegen (NS) er det nasjonale jernbaneselskapet i Nederland. Selskapet er i dag et aksjeselskap. Selskapet sin logo står for; Fram og tilbake () med jernbanesporet i midten (=). Det nederlandske jernbanenettet er det tredje travleste i verden. Det er verdens travleste sett i forhold til befolkninga og antall kilometer linje. Omtrent 6,5% av befolkninga reiser med tog hver dag. Gjennomsnittlig reiser 1,1 millioner nederlendere med tog hver dag, fordelt på 4500 togturer. Historie. I 1938 blei de tidligere jernbaneselskapa Hollandsche IJzeren Spoorweg-Maatschappij (HSM) og Maatschappij tot Exploitatie van Staatsspoorwegen (SS) slått sammen til det fullstendig statseide selskapet Nederlandse Spoorwegen (NS). Likevel fikk NS aldri status som statsselskap. Det var en overgangsperiode fra 1917 til 1937 der HSM og SS besto som egne, offentlig deleide, selskap med utstrakt samarbeid. Foranledninga til sammenslåinga var delt. På den ene sida lå Nederland sin økonomi med brukken rygg etter første verdenskrig. Jernbaneselskapa tapte penger, men var så viktige at den nederlandske staten ikke kunne la de gå konkurs. På den andre sida vokste ideologiske strømninger som argumenterte for statseide jernbaneselskap. Under andre verdenskrig fortsatte NS å fungere som normalt. Prisen var at selskapet måtte rette seg etter okkupasjonsmakta. Dette førte til at NS anla spor og transporterte folk til Kamp Westerbork, en transittleir for transport av bl.a jøder til konsentrasjonsleir. I 1944 braut det ut streiker i NS som varte til krigen slutta. På slutten blei også store deler av det nederlandske jernbanenettet ødelagt av krigshandlinger og ved at man braut opp jernbanelinjer for å dekke krigsindustriens stålbehov. NS spilte igjen ei viktig rolle i gjenoppbygginga av Nederland. Sekstitallet var en vanskelig periode for NS. Betydninga av kol dalte og dermed dalte også den lønnsomme transporten av kol. I 1970 blei en ny jernbanepolitikk innført med et mye høgere antall tog i drift. Drifta var fortsatt ikke lønnsom for selskapet, men samfunnsnytta rettferdiggjorde offentlige subsidier. I 1989 feira den nederlandske jernbanen sitt 150-årsjubileum med ei stor togutstilling i Utrecht. På nittitallet blei en periode innleda med oppsplitting av NS og delprivatisering av det nederlandske jernbanenettet. Dette førte til streiker og interne uroligheter i NS som varte heilt fram til 2002. Internasjonal aktivitet. Andre selskaper driver i tillegg en del mindre linjer til utlandet. Stasjoner. NS Poort er avdelinga i NS som eier, utvikler og driver alle Nederlands 375 stasjoner. Underavdelinger. NS har flere andre avdelinger med ansvar for sitt område som NS Financial Services (leasing), NS Opleidingen (Utdanning), NedTrain (Matriell), NS Fiets (Sykkel-tilrettelegging), OV Fiets (Sykkel-utleie) og Servex (Spisesteder og butikker). "Artikkelen er i all hovedsak oversatt fra nederlandsk wikipedia" Howelsen Hill Ski Area. Howelsen Hill Ski Area er et skianlegg/idrettsområde i byen Steamboat Springs i delstaten Colorado, USA. Området ligger på nordsiden av fjellet Howelsen Hill, rett overfor sentrum av Steamboat Springs i Yampa Valley. Skianlegget ble offisielt åpnet i februar 1915 og er særlig kjent for skihoppanlegget Howelsen Hill, som er et av USAs mest kjente. Det er også kjent for å ha vært treningsanlegg for rundt 70 av USAs deltakere i vinter-OL. Området, fjellet og hoppanlegget har navn etter nordmannen Karl Hovelsen, som bygde den første hoppbakken på stedet og introduserte skiløping som idrett i Colorado. I tillegg til hoppanlegget har området anlegg for langrenn, alpint og freestyle, bobsleighbane, ishall, baseball-/softballbaner, tennis- og volleyballbaner, anlegg for rullebrett og rodeo, og løyper for ridning og terrengsykling. Steamboat Springs' årlige vinterkarneval har blitt arrangert i Howelsen Hill siden 1914. Idrettsområdet har vært eid av byen siden 1935, og ble i 2000 satt på lista over historiske steder i Colorado. Hoppanlegget Howelsen Hill. Karl Hovelsen, i USA kjent som Carl Howelsen, bygde den første hoppbakken i 1914, og bakken og fjellet ble oppkalt etter ham i 1917. Fra starten av var bakken en av de største i verden, og tre verdensrekorder ble satt i den. I 1916 hoppet Ragnar Omtvedt (Norge) 192 fot (58,5 meter). Rekorden ble forbedret av Henry Hall (USA) til 203 fot (61,9 meter) i 1917 og 204 fot (62,2 meter) i 1918. Hoppbakken er siden blitt utbygd en rekke ganger. Howelsen Hill har vært arena for USA-mesterskapet i skihopping 18 ganger, første gang i 1946 og hvert år i perioden 2002-2007. I 1948 og 1959 ble anlegget komplettert med flere mindre bakker. Ovarennet i storbakken brant i mai 1972, og etter dette ble hele hoppanlegget ombygd og modernisert. Ombyggingen var ferdig høsten 1977 og anlegget ble gjenåpnet i januar 1978. Siste større ombygging av hoppanlegget ble gjort i 2005, da den daværende K60-bakken ble utbygd til K68 og som den eneste så langt ble utstyrt med plastmatter slik at den også kan brukes sommerstid. I dag har hoppanlegget sju hoppbakker med størrelse K114 (HS127), K90 (HS100), K68 (HS75), K38, K25 og K18. Det har aldri hatt verdenscup- eller kontinentalcuprenn i spesielt hopp, men det hadde verdenscuprenn i kombinert omtrent årlig mellom 1994 og 2001. Siste B-verdenscuprenn i kombinert i Howelsen Hill ble arrangert i desember 2006. Bakkerekorden i K114-bakken er 127 meter, satt av Satoshi Mori (Japan) og Todd Lodwick (USA) i verdenscupen i kombinert 19. desember 1999, og Clint Jones (USA) 28. februar 2002. I K90-bakken er rekorden 101,5 meter, satt av Clint Jones i USA-mesterskapet 22. januar 2006. I K68-bakken er rekorden 75,5 meter, satt av Cliff Field 8. mars 2008. Gelande. Storbakken i Howelsen Hill har også blitt brukt til såkalt gelande, der det konkurreres i å hoppe lengst med alpinutstyr - alpinski og staver. Ifølge avisen Steamboat Pilot & Today satte Rolf Wilson (USA) verdensrekord i gelandehopp med 375,4 fot (114,4 meter) i K114-bakken 6. februar 2011. Alpinanlegget. Den første slalåmbakken i Howelsen Hill ble åpnet i 1931, fulgt av utforløype og den første skiheisen i 1937. Senere fulgte flere løyper og heiser. I dag har alpinanlegget 15 løyper og 4 heiser (hvorav 1 stolheis, bygd i 1989), med en maksimal høydeforskjell på 440 fot (134 meter). Den lengste løypa er på 1 engelsk mil (1600 meter). «Landets lengste skiheis». 31. januar 1948 åpnet landets lengste skiheis med ett strekk (én kabel), med en lengde på 8850 fot (2700 meter) og høydeforskjell på 1440 fot (440 meter). Heisen hadde fra starten av en kombinasjon av stoler og T-kroker, og gikk forbi toppen av Howelsen Hill og helt opp til toppen av fjellet Emerald Mountain. Dårlige tekniske løsninger førte imidlertid til svært stor slitasje på kabelen, og heisen ble i 1954 forkortet til å bare betjene Howelsen Hill. Heisen ble stengt i 1969, og ble året etter byttet ut med en mer moderne T-krokheis, som fremdeles er i bruk. Langrenn. Howelsen Hill har 21 km med langrennsløyper. Anlegget har vært arena for FIS-renn i langrenn tre ganger, senest i februar 2007. Kristofer Schipper. Kristofer Schipper (født 1934 i Järnskog i Värmland i Sverige) er en nederlandsk sinolog. Hans interessefelt omfatter den kinesiske daoisme, særlig studiet av den daoistiske kanon. Han har undervist blant annet ved Sorbonne og Universitetet i Leiden. Schipper er også kjent som "Rik Schipper", og er kjent i Kina som "Professor Shi Zhouren". Schipper vokste opp nær Edam i Nederland. Etter sin pensjonering flyttet han og hans hustru dr. Yuan Bingling til Fuzhou (Fujian) i Kina. Reynir. Reynir er den eldste runeinnskrifta i Norge, og ei av de eldste i verden. Omkring år 200 døde en kriger på gården Øvre Stabu på Toten. Som skikken var ble han brent på likbål, og fikk alle våpnene med seg i grava. Blant disse var et helt spesielt spyd. På selve spydbladet var det risset inn åtte runetegn. Runene er tolket som det urnordiske «raunijaR» (norrønt: "reynir"). Ordet betyr «den som røyner» eller «den som prøver» (røyneren, prøveren). Det er trolig et kallenavn på eller en ønsket egenskap ved spydet eller spydbæreren. Det på begynnelsen av 1890-tallet at en lav, vid haug på gården Øvre Stabu på Østre Toten ble utgravd. Den viste seg å inneholde fire graver fra rundt 150 – 200 e. Kr.. I de to midterste var to mannlige krigere gravlagt, og i de to ytterste to kvinner. Rike våpenfunn forteller at de gravlagte krigerne var av høvdingætt. Blant funnene var den tveeggede spydspissen med runeinskripsjonen. Spydspissen er laget av jern, og er av sørøstlig europeisk type. Regionalvei 971 (Finland). Regionalvei 971 (Finland) ("finsk: Seututie 971") er en finsk regionalvei. Den går mellom Näätämö ved grensen mot Norge og Kaamanen. Veiens lengde er rundt 120 km. Regionalvei 970 (Finland). Regionalvei 970 (Finland) ("finsk: Seututie 970") er en finsk regionalvei. Den går mellom Nuorgam ved grensen mot Norge og Karigasniemi. Veiens lengde er rundt 120 km. Le Petit Robert. "Le Petit Robert" (fransk "Den lille Robert") er en franskspråklig ordbok, som utgis av forlaget les Dictionnaires Le Robert. Den første utgaven ble gitt ut i 1967. Ordboken er en forkortet etbindsutgave av "Dictionnaire alphabétique et analogique de la langue française" (den såkalt "Grand Robert") i ni bind. Andre utgaven av "Le Petit Robert" kom i 1978, og den tredje i 1993. I anledning 40-års jubiléet for førsteutgaven, ble ordboken gjennomgått og nypublisert som "le Nouveau Petit Robert de la langue française" (Den nye lille Robert for det franske språk). Denne siste utgaven av "Le Petit Robert" teller ord, et omfang som gjør at navnet virker noe ironisk. I tillegg til definisjoner, inneholder "Le Petit Robert" også ords antonymer, synonymer og etymologiske forklaringer, noe som har gjort at ordboken har forblitt veldig populær. Siden 1996, har "Le Petit Robert" vært tilgjengelig på internett. Eksterne lenker. Petit Robert Syntus. Syntus er et nederlandsk buss- og jernbaneselskap stifta i 1999. Syntus si virksomhet konsentrer seg om de austlige delene av provinsene Overijssel og Gelderland. Selskapet har hovedkontor i Doetinchem. Selskapet er en direkte følge av et tidligere prosjekt som hadde som målsetting å styrke kombinasjonen tog og buss. Syntus sitt navn kommer også fra dette prosjektet: SYNergi Tog bUSs (synergie tussen trein en bus). Tidligere dreiv Nederlandse Spoorwegen(NS) toglinjene i området, men i 1999 overtok Syntus flere ruter. En av Syntus sine busser NS og det franske transportselskapet Keolis eier hver sin halvpart av Syntus. Tidligere var også Connexxion inne på eiersida. Togruter. Syntus har gjort mislykka forsøk på togruter til og fra Tyskland "Artikkelen er et sammendrag og en oversettelse fra nederlandsk wikipedia" Premier League Manager of the Month. Premier League Manager of the Month er en pris av anerkjennelse som gis til en fotball-manager som trener et lag i den engelske Premier League. Prisen for en måned blir annonsert den første uken etter måneden er over, og vinnerene blir normalt bestemt av sponsorene av ligaen. Den sies noen ganger å være en forbannelse, da mottakeren ofte får en dårlig periode etter å ha mottatt en slik pris, selv om det ikke finnes noe statistisk bevis for at dette er noe mere enn en retur til det normale, etter en uvanlig suksessfull måned. Det fins priser for hver divisijon i engelske ligasystemet. Tildelinger pr manager. "Oppdatert 26. mai 2011:" Tildelinger etter nasjonalitet. "Oppdatert 26. mai 2011:" Tildelinger pr klubb. "Oppdatert 26. mai 2011:" Se også. Månedens Spiller Eksterne lenker. Manager of the Month Manager of the Month Wuppertal svevebane. Wuppertal svevebane (tysk: "Wuppertaler Schwebebahn") er en hengebane i Wuppertal, Tyskland, der jernbanevognene henger under skinnen. Banen er designet av Eugen Langen og banens offisielle navn er "Einschienige Hängebahn System Eugen Langen". Banen ble bygget i 1900, åpnet i 1901 og er fremdeles i bruk som en del av byens transportsystem. Den er verdens eldste énskinnebane. Hengebanen har en rute på 13,3 km. Ti kilometer av banen henger omtrent 12 m over elven Wupper mellom Oberbarmen og Sonnborner Straße, og 3,3 km går 8 m over bygatene mellom Sonnborner Straße og Vohwinkel. Banen krysser motorveien A46. Hele turen tar omtrent 30 minutter. Svevebanen opereres av Wuppertaler Stadtwerke (WSW) som en del av Verkehrsverbund Rhein-Ruhr (VRR). I 2003 hadde strekningen 23 millioner passasjerer. Det er gjennomsnittlig 75000 reisende pr. dag på hverdager. Historie. Wuppertal svevebane hadde en modell. I 1824 presenterte Henry Palmer fra England et jernbanesystem forskjellig fra alle tidligere konstruksjoner. Det besto av en liten bane der hengende vogner ble dradd av hester. Friedrich Harkort, en berømt tysk industrileder og politiker, elsket idéen. Han fikk bygget en prøvebane i Elberfeld i 1826. Bystyret ble interessert, først og fremst for å kunne transportere kull, men planene om en bane ble ikke iverksatt. Den hengende jernbanen som til slutt ble bygget ble planlagt og testet av ingeniøren Carl Eugen Langen i Köln på 1880-tallet. Byggingen av den nåværende Wuppertal Schwebebahn begynte i 1898. Vilhelm II av Tyskland deltok på en prøvetur i oktober 1900 i Keiservognen ("Kaiserwagen"). Denne vognen brukes fortsatt ved spesielle anledninger. Banen åpnet offisielt i 1901, mens den siste strekningen åpnet i 1903. Kostnaden kom på 16 millioner goldmark, og det ble brukt 19200 tonn stål. Under andre verdenskrig ble banen betydelig skadet, men klarte å åpne igjen så tidlig som i 1946. Modernisering av banen har pågått fra 1997. Tolypocladium inflatum. Tolypocladium inflatum er en sopp som er funnet i jordprøver fra Norge, og som under gitte omstendigheter produserer Ciklosporin. Soppen som ciklosporin først ble isolert fra, ble opprinnelig feilidentifisert som "Trichoderma polysporum". Gams viste senere at soppen tilhørte en ny slekt av muggsopp, "Tolypocladium". Soppen som produserte ciklosporin fikk da navnet "Tolypocladium inflatum". I 1983 fant Bissett ut at "T. inflatum" var det samme som "Pachybasium niveum", og ga soppen navnet "Tolypocladium niveum". Men på grunn av den kommersielle betydningen soppen hadde fått i farmasøytisk industri, ble det opprinnelige navnet beholdt for å unngå forvirring. Det korrekte navnet på soppen som produserer ciklosporin er dermed "Tolypocladium inflatum". Norske navn. På grunn av sitt norske opphav, blir soppen ofte omtalt som Hardangerviddasoppen eller Hardangervidda-soppen. Naturhistorisk museum har gitt soppen navnet Syklosporinsopp, men dette navnet er lite brukt. Oppdagelse. Soppen ble først oppdaget av to ansatte ved Sandoz (nå Novartis), som var på bioprospektering i Norge. Sommeren 1969 kjørte Hans Peter Frey og hans kone over Hardangervidda, og tok underveis med seg jordprøver. Prøven som inneholdt "Tolypocladium inflatum", ble tatt ved Dyranut. Soppen fikk etter hvert stor kommersiell betydning. "Tolypocladium inflatum" finnes i flere deler av verden, men det er kun varianten fra Hardangervidda som produserer Ciklosporin. Bioprospektering. Bioprospektering er undersøkelser av biodiversiteten som har til hensikt å finne verdifulle genetiske og biokjemiske ressurser. Denne handlingen kan også bli negativt omtalt som biopirateri eller genrøveri, fordi store farmasøytiske bedrifter patenterer og utnytter genmateriale fra naturen uten at midler tilbakefaller til materialets opprinnelsessted. Decorah. Decorah er en by i fylke Winneshiek County i Iowa, USA. Befolkningen var på rundt 8 200 i 2000. Decorah er lokalisert ved skjæringspunktet til motorveiene Iowa Highway 9 og U.S. Route 52. Historie. Opprinnelig bosatt i 1849, har Decorah blitt er populært senter for norsk-amerikansk kultur som stammer fra en stor norsk befolkningstilflyttning i 1850-årene. Siden 1862 har det var hjemstedet til Luther College, en utdannelsesinstiusjon drevet av Evangelical Lutheran Church in America. Tidlig i juli er Decorah vert for Nordic Fest, en feiring av norsk kultur med folkedans, mat og musikk. Decorah er også hjemsted for Vesterheim Norwegian-American Museum, det største museum i USA viet til en enkelt immigrantgruppe. Inntil 1972 ble en av de største norskspråklige avisene i USA gitt ut i Decorah, nemlig Decorah Posten. Byen er navngitt etter indianerhøvdingen Waukon Decorah, en mann fra Winnebagostammen som samarbeidet med amerikanske nybyggere under Black Hawk-krigen, og hvis folk ble drevet ut av Wisconsin i nordøst Iowa. Blind (sang). Blind er en sang fra Nu metal bandet Korn. Det er den aller første singlen fra debutalbumet Korn, og ble utgitt i 1995. John Burroughs. John Burroughs 3. april 1837-29. mars 1921, var en amerikansk naturalist og essayist som spilte en avgjørende rolle i utviklingen av den amerikanske naturkonserveringsbevegelsen. I henhold til biografer var John Burroughs den viktigste utøveren av den særegne amerikanske genren naturessayet etter Henry David Thoreau. Ved århundreskiftet hadde han blitt en kulturinstitusjon i seg selv; the Grand Old Man of Nature. Hans voldsomme popularitet og tilstedeværelse i det offentlige ble opprettholdt av en strøm av essaysamlinger. Hans biograf Edward Renehan sa at Burroughs spesielle identitet ikke var så mye den til en naturvitenskapsmann som den til "en litterær naturalist med en plikt til å nedtegne sine egne unike oppfatninger av naturen". Agatha. Agatha (1979) er en engelsk film regissert av Michael Apted. I hovedrollene spiller Vanessa Redgrave, Dustin Hoffmann og Timothy Dalton. Manus er skrevet av Kathleen Tynan. Filmen tar utgangspunkt i Agatha Christies 12 dager lange forsvinning i 1926. Sammendrag av filmen. Når ektemannen Archie konfronterer Agatha med sine utenomekteskapelige affærer og forlanger en skilsmisse forteller hun ham at hun frykter for sitt liv og forsvinner omgående. Hun tar inn på et hotell under navnet til Archies elskerinne og mens hele landet syder med rykter om hvor hun kan ha gjort av seg planlegger hun hevn. Dette avbrytes av den amerikanske journalisten Wally Stanton som hun møter på hotellet og som forelsker seg i henne. Likbil. En likbil en bil som brukes til å transportere avdøde mennesker i eller uten kiste til begravelsesbyrå eller kirkegården. Bilene er ofte spesialtilpasset for formålet, blant annet produseres volvobiler av denne typen av foretak som har spesialisert seg på dette. Kantonesisk opera. Kantonesisk opera (kinesisk: 廣東大戲), eller Yue-opera (粤剧, pinyin: "Yuèjù", kantonesisk: "Yuut Ket", Yale: "yut6 kek6", peng’im: "uak8 giat8"), er en av de mange former for kinesisk opera. Den kalles også "Shengong-opera" 神功戲 eller "Stor-opera" 大戲. Like som alle versjoner av kinesisk opera er den en tradisjonell kinesisk kunstform, med musikk, sang, kampkunst, akrobatikk og skuespilling. 粵劇 ("Yuèjù") må ikke forveksles med 越劇 ("Yuèjù" – skrives annerledes med kinesiske tegn, men uttales likt på standard kinesisk), som er provinsen Zhejiangs teaterform. Kantonesisk opera blir først og fremst oppført i Guangzhou, Guangxi, Macao og Hongkong, men også blant oversjøisk-kinesere i Singapore, Malaysia, Thailand, Frankrike, Storbritannia, Nederland, og Tyskland. Historie. De historiske røtter for den katonesiske opera er gjenstand for drøfting. Men det er generell enighet om at den er en import fra lenger nord i Kina. Langsomt bredte kinesisk opera sørover, og sent på 1200-tallet, mot tampen av Song-dynastiets tid, var den blitt kjent i Guangdong. På 1100-tallet kjenner man at det i de offentlige teatrene i Hangzhou ble oppført fantes en teaterform som ble kalt «sørlig stil»/«sørlig drama» (kinesisk: 南戲 (kantonesisk: "Naam4 hei3", Mandarin: "Nánxì")) eller "Narm hei". Hangzhou var den gang hovedstad for Song-Kina. Da mongolenes hærer invaderte, flyktet keiser Gong, kalt Zhào Xiǎn (趙顯), med hundretusener av Song-lojale kinesere inn i Guangdong-provinsen i 1276. Blant disse nykomlingene bar det også noen "Narm hei"-kunstnere fra nord. Med "narm hei" ble grunnlaget lagt for de første former for kantonesisk opera. Mange av de operastykker innen genren som er populære enn i dag, som "Den rosa hårnålen" og "Foryngelsen av den røde plommeblomst" stammer fra Yuan-dynastiets tid. Helt til inn i 1900-tallet ble alle kvinneroller fremført av menn. Det spilles på kantonesisk‎ (og gjerne på Guangzhou-dialekten). Lose Control. Lose Control blir sunget av Waldo's People. Sangen representerte Finland i Eurovision Song Contest 2009 i Moskva. Delran. Delran er et township i Burlington County i den amerikanske delstaten New Jersey. Ved siste folketelling (2006) hadde Delran et innyggertall på 17,283. Navnet "Delran" er en kombinasjon av navnene på to elver som møtes her, Delaware River og Rancocas Creek. Binghamton. Binghamton er en by i den amerikanske delstaten New York i USA med et areal på 28,6 kvadratkilometer og en befolkning på ca 48 000 innbyggere (2003). Byen ligger ca 90 km sør for Syracuse ca 10 km nord for grensen til delstaten Pennsylvania. Binghamton er fylkeshovedstad i Broome County. Viktige bedrifter i byen er IBM, Lockheed-Martin, BAE Systems og L-3 Communications – alle innen høyteknologisektoren. State University of New York har en campus i Binghamton; det opererer relativt selvestendig og er best kjent under navnet Bingham University. Greater Binghamton Airport betjener byen. Byen er kjent for «The Binghamton burning», et bokbål som ble anordnet ved St. Patrick's School den 10. desember 1948. Michael Walzer. Michael Walzer (født 3. mars 1935) er en amerikansk politisk filosof. Han er professor emeritus ved Institute for Advanced Study ved universitetet Princeton. Han har skrevet bøker og essays om en rekke emner, blant annet rettferdig krig, nasjonalisme, etnisitet, økonomisk rettferdighet, radikalisme, toleranse. Til dags dato har han skrevet over 27 bøker og publisert over 300 artikler og essays. En av de mer kjente bøkene til Walzer er "Just and Unjust Wars: A Moral Argument with Historical Illustrations" fra 1977. Peeter Kümmel. Peeter Kümmel (født 11. april 1982 i Tartu) er en estisk langrennsløper. Han bor i skistedet Otepää og representerer skiklubben "Tartu Skiclub". Han har sin styrke i sprint. Kümmel debuterte i verdenscupen den 12. januar 2003 på 30 km klassisk, fellesstart på hjemmebane i Otepää. Hittil har han ikke tatt verdenscuppoeng i distanserenn, men han har tre topp-ti plasseringer i sprint. I tillegg har han en tiendeplass på sprinten i 09. Han deltok på sprinten i OL i Torino i 2006, og ble nummer 38. Under VM i Sapporo i 2007 tok han åttendeplass på sprintstafetten sammen med Priit Narusk. Kümmels beste sesong i verdenscupen sammenlagt var 08, da han ble nummer 25 i sprintcupen og nummer 51 i sammenlagtverdenscupen. Hans beste resultat i verdenscupen er en femteplass fra sprinten i Otepää fra samme sesong. Under VM i Liberec i 2009 tok han sitt beste individuelle resultat i VM-sammenheng, en 25. plass på sprinten. I'll Follow the Sun. «I'll Follow the Sun» er en sang av The Beatles som ble utgitt som singel i Norge august 1965. Den er en melankolsk ballade sunget av Paul McCartney, som også skrev sangen. Sangen er derimot kreditert McCartney. Sangen ble først gitt ut på albumet "Beatles for Sale" i 1964, og i Norge ble sangen gitt ut på singel hvor den holdt seg i én uke på Topp 10 på VG-lista i 1965. McCartney spilte for øvrig denne sangen under konsert på Olympia i Paris i 2007, og i Tel Aviv september 2008. Tallinn Linnahall Heliport. Linnahall Heliport, (ICAO: EECL), er en heliport plassert på Linnahall i Tallinn, Estland. Den blir brukt av blant andre Copterline, som flyr til Helsingfors. Den rumenske folkerepublikks stjerneorden. Ordenstegn for "Den rumenske folkerepublikks stjerneorden". Den rumenske folkerepublikks stjerneorden (rumensk: "Ordinul Steaua Republicii Populare Române") var en rumensk orden. Den ble innstiftet 12. januar 1948 og var Folkerepublikken Romanias fornemste utmerkelse. "Den rumenske folkerepublikks stjerneorden" ble tildelt for politiske, vitenskapelige, kulturelle eller sosiale fortjenester av Romania. Ordenen ble også tildelt utlendinger. Tildeling fant sted etter bestemmelse av statsrådet. "Den rumenske folkerepublikks stjerneorden" ble avskaffet etter Nicolae Ceaușescus fall i 1989. Sammen med andre ordener erstattet "Den rumenske folkerepublikks stjerneorden" Romanias kongelige ordensvesen, etter at monarkiet ble styrtet. Ordenen går tilbake til "Stjerneordenen", innstiftet i 1887 av kong Karl I, og kan anses som en videreføring av denne. I 1998 ble "Stjerneordenen" gjenopprettet under sitt opprinnelige navn fra 1877. Tildelinger av "Den rumenske folkerepublikks stjerneorden" mellom 1947 og 1989 anerkjennes offisielt ikke som tilsvarende tildeling av "Stjerneordenen". Insignier. Ordenstegnet for "Den rumenske folkerepublikks stjerneorden" besto av en rødemaljert femtagget stjerne med blå kanter. Midtmedaljongen dannes av en laurbærkrans. I ordenstegnet for 1. og 2. klasse bar midtmedaljongen innskriften «30 Decembrie 1947». Dette er datoen for kong Mikael I av Romanias abdikasjon. For 3., 4. og 5. klasse bar midtmedaljongen innskriften «RPR», for «Republica Populară Romînă», med datoen for kongens abdikasjon på baksiden. Stjernen var satt på en stjerne i gull eller sølv, også denne med grupper av fem stråler. Ordenstegnet var i det store og hele identisk for alle klasser, men varierte i størrelse, metall og måten ordenstegnet ble båret på. For 1. og 3. klasse var stjernen i gull. For 2. og 4. klasse var den i sølv, mens den var i bronse for 5. klasse. Ordensbåndet var rødt. Tildeling. "Den rumenske folkerepublikks stjerneorden" ble tildelt både militære og sivile. Ordenen ble tildelt som belønning for innsats innen politikk, kultur, vitenskap og samfunnsliv forøvrig, samt for innsats til fremme av det rumenske folks interesser og for oppbygningen av Folkerepublikken Romania. Ordenen ble også tildelt utlendinger, blant annet i diplomatisk og protokollær sammenheng. Ordenens 1. klasse ble tildelt andre lands statsledere i forbindelse med statsbesøk. Norske innehavere. Kong Olav var innehaver av 1. klasse av "Den rumenske folkerepublikks stjerneorden". 31. serierunde i Premier League 2008/09. 31. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 4. april 13:45 med Blackburn Rovers mot Tottenham Hotspur. Videre ble det spilt seks kamper 16:00 før Fulham og Liverpool møttes 18:30. Runden ble avslutta søndag 5. april med Everton – Wigan Athletic 16:00 og Manchester United – Aston Villa 17:00. Jakta. Jakta (1588 moh.) er et fjell i Sunnmørsalpene i Ørsta kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Fjellet ligger øst for Hjørundfjorden rett nord for bygda Viddal. Den 21. august 1896 stod de to britene H. C. Bowen og Cecil W. Patchell på toppen. Disse er de første kjente bestigerne av Jakta. Tidsmaskinen (roman). "Tidsmaskinen" (engelsk tittel "The Time Machine") er en dystopisk science fictionroman av H. G. Wells. Boken ble første gang utgitt i 1895, og ble utgitt på norsk for første gang i 1974 i Lanterne science fiction (oversatt av Nils Nordberg), samt en gang i 1987 i Disney Junior Bokklubb (oversatt av Peter Lorentzen). Handling. Boken handler om opplevelsene til en mann som bare kalles for Tidfareren, som har konstruert en tidsmaskin og reist inn i fremtiden til år 802701. Her finner han et tilsynelatende harmonisk samfunn med enkle, spedbygde og infantile etterkommere etter dagens mennesker. Eloiene, som er navnet de har gitt seg selv, gjør ikke noe annet enn å leke, spise frukt og sove. De verken dyrker mat eller utfører noen form for produksjon. En dag oppdager Tidfareren ut at det finnes enda en etterkommer etter nåtidsmennesket, skapninger kalt morlocker, som bor under jorden og i stor grad skiller seg fra de som bor på overflaten. I den videre handlingen forsøker han å finne årsaken til hvorfor menneskerasen har utviklet seg i to retninger, samt å finne tidsmaskinen som plutselig er forsvunnet. Utelatt del. Før den ble utgitt som bok, var historien blitt publisert som føljetong fra januar til mai i magasinet New Review samme år. Etter at den utkom i bokform, ble en del av kapittel 11 utelatt der hovedpersonen gjør et stopp enda lengre inn i fremtiden. Her befinner han seg plutselig i et hedelignende landskap med sparsom vegetasjon, der noen pelskledde og hoppende dyr beiter på gresset. Ved første øyekast ligner de kaniner eller små kenguruer, men da han bestemmer seg for å fange et eksempler for videre undersøkelser og dreper en med en stein, oppdager han at de har umiskjellig menneskelige trekk. Trolig er det snakk om enda en art av menneskets fjerne etterkommere, mest sannsynlig utviklet fra morlockene eller eloiene. Med ett kommer det et enormt skolopenderlignede dyr mot ham, et tegn på at leddyrene har overvunnet begrensningene som tidligere forhindret dem i å vokse seg nevneverdig store, og han tar dekning i tidsmaskinen og reiser videre. Film. Tidsmaskinen har blitt filmatisert flere ganger, sist i 2002. Hongwei. Hongwei (kinesisk: 宏伟区) er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 59,06 km² og teller 110 000 innbyggere (2004). Gongchangling. Gongchangling (kinesisk: 弓长岭区, pinyin: "Gōngchánglǐng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 288 km² og teller 90 000 innbyggere (2004). Taizihe. Taizihe (kinesisk: 太子河区) er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 148 km² og teller 120 000 innbyggere (2004). Xinglongtai. Xinglongtai (kinesisk: 兴隆台区, pinyin: "Xīnglóngtái Qū") er et bydistrikt i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Panjin. Det har et areal på 194 km² og teller ca. 380 000 innbyggere (2004). Det er sete for Panjins lokalregjering. Shuangtaizi. Shuangtaizi (kinesisk: 双台子区) er et bydistrikt i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Panjin. Det har et areal på 62 km² og teller ca. 190 000 innbyggere (2004). Yinzhou (Tieling). Yinzhou (kinesisk: 银州区; pinyin: "Yínzhōu Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Liaoning. Det tilhører byprefekturet Tieling. Det har et areal på 203 km² og teller 340 000 innbyggere (2004). Qinghe (Tieling). Qinghe (kinesisk: 清河区; pinyin: "Qīnghé Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Liaoning. Det tilhører byprefekturet Tieling. Det har et areal på 423 km² og teller 100 000 innbyggere (2004). Zhanqian. Zhanqian (kinesisk: 站前区) er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 70 km² og teller 260 000 innbyggere (2004). Xishi. Xishi (kinesisk: 西市区) er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 20 km² og teller 160 000 innbyggere (2004). Bayuquan. Bayuquan (kinesisk: 鲅鱼圈区) er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 268 km² og teller 300 000 innbyggere (2004). Laobian. Laobian (kinesisk: 老边区, pinyin: "Lǎobiān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 305 km² og teller 130 000 innbyggere (2004). Estlands statsministere. Estlands statsminister ("estisk: Eesti Vabariigi Peaminister") er regjeringssjef i Republikken Estland. Statsministeren nomineres av presidenten etter konsultasjon med de parlamentariske fraksjonene i parlamentet. Statsministeren er vanligvis lederen for det største partiet eller koalisjonen i parlamentet. Den nåværende statsministeren er Andrus Ansip. Regjeringens aktiviteter ledes av statsministeren, som i praksis er den øverste politiske leder i Estland. Han leder ikke et spesifikt departement, men er ifølge grunnloven leder av alt arbeidet til regjeringen. Statsministerens innflytelse og rolle i regjeringen og hans relasjoner til andre departementer er ofte avhengig av posisjonen hans parti har vis-à-vis koalisjonspartnerne og hvor mye påvirkningskraft statsministeren har innad i sitt parti. Dersom statsministeren har en sterk posisjon i sitt parti og regjeringen består kun av egne partimedlemmer, kan han ha svært sterk autoritet. I viktige nasjonale spørsmål har Riigikogu, som lovgivende forsamling, det siste ordet. Historie. I de to første årene (1918–1920) av sin uavhengighet ble Estland styrt av en statsminister. Som følge av Estlands grunnlov av 1920, ble en presidentmodell innført. Estlands statsoverhoder fikk da utøvende makt. Ifølge en ny grunnlov av 1933, som ble innført etter en folkeavstemning, ble statsministerens posisjon styrket som følge av et mer parlamentarisk modell. Statsministeren ble forfremmet til regjeringssjef i 1934. Det sittende estiske statsoverhodet Konstantin Päts utnevnte seg selv til statsminister og i denne posisjon hadde han da mulighet til å avlyse valget av ny statssjef og nytt parlament. Han fortsatte som statsminister og erklærte seg «Presidentregent», inntil 1938, da valgt ble avholdt under en ny grunnlov. Under denne grunnloven ble Päts valgt til president. 1918 til 1920. De første to regjeringene var landsråd (Maapäeva / Maanõukogu valitsused). De neste fem ble utnevnt av det direktevalgte parlamentet (Asutav Kogu). 1920 til 1934. Statsoverhodet ble kalt Riigivanem. Han var leder av regjeringen og valgt av parlamentet som han også var avhengig av. Han var dermed mer en statsminister, men han hadde ansvar som en president også. En spesifikk president eksisterte ikke. Presidentfunksjonene var delt mellom Riigivanem og parlamentspresidenten. Regjeringen kunne være innsatt som følge av enkelt flertall i avstemming, slik den var i 1919-1920, og hadde dermed ikke noe sikkert flertall bak seg. Regjeringen kunne fjernes på samme måte, uten absolutt flertall i avstemning. Dette medførte lite stabile regjeringsdannelser. Eksterne lenker. Estland Fritjof Loen. Fritjof Loen (født 31. juli 1972) er en norsk telemarkskjører og lokalpolitiker. Han representerer Høyre i kommunestyret i Stor-Elvdal, og er leder for Atna Idrettslag. Estisk litteratur. Estisk grammatikkbok fra 1637 ved Heinrich Stahl Estisk litteratur består av folkediktning og kunstdiktning i Estland. Mens folkediktningen har lange røtter, er det meste av kunstdiktningen fra 1800-tallet og senere. Estiske litteratur er først i den senere tid oversatt til norsk. Særlig Turid Farbregd har gjort en stor innsats for å formidle denne litteraturen i norsk språkdrakt. Det er bare om lag en million estisktalende, så språket er et lite språk. Bibeloversettelse. I mange land har en bibeloversettelse etter reformasjonen vært den første skriftlig trykte og utgitte publikasjon på landets språk. Allerede på 1520-tallet ble flere av Martin Luthers skrifter utgitt på estisk. Men store deler av disse ble beslaglagt og brent opp da de ble ansett som kjetterske. Det var først på 1600-tallet, da Sverige dominerte de baltiske områdene ved Østersjøen at arbeidet med å oversette Bibelen til estisk skjøt fart. Men det dro ut i tid, og første opplag kom ikke før i 1739. Estisk folkediktning. I motsetningen til skriftlig litteratur som er av nyere dato strekker estisk folkediktning seg langt tilbake i tid, og i alle fall fra det uavhengige tiden fra før de nordiske korstogene på 1100-tallet. Første gang estisk sang nevnes er datert tilbake til Saxo Grammaticus' "Gesta Danorum" (ca. 1179). Her fortelles det om at estiske krigere som sang om natten mens de ventet på å slåss neste dag. De første fragmentariske nedtegnelsene av estisk folkeminne og poesi er datert fra 1200-tallet og finnes i "Krønikene om Henrik av Latvia" hvor estisk offerskikker, guder og ånder ble beskrevet. På slutten av 1700-tallet utga Johann Gottfried von Herder eksempler av estiske folkesanger i sin antologi "Volkslieder" (1807). Jakob Hurt (1839-1907) var den første som systematisk samlet inn i estisk folkeminne i løpet av andre halvdel av 1800-tallet og planla å utgi en bokserie på tallrike bind med estisk folkeminne og diktning kalt "Monumenta Estoniae Antiquae". Hurt var den som sto bak det faste uttrykket som den dag i dag har formet nasjonens mentalitet: "om vi ikke er store i antall, må vi være store i ånden". På 1700-1800-tallet oppstod en nyere folkediktning. Da skjedde det også en nasjonal oppvåkning i landet. Den førte til et innsamlingsarbeid som fortsatt pågår. På grunnlag av folkelige dikt og prosafortellinger skapte legen Friedrich Reinhold Kreutzwald (1803–1882) "Kalevipoeg". Dette verket har fått status som nasjonalepos. Det innledet nasjonalromantikken i Estland. Estisk kunstdiktning før 1917. Tysk litteratur påvirket estisk kunstdiktning i lang tid. Blant de tidligste estiske dikterne finner vi lyrikeren Kristian Jaak Peterson (1801–22). Han døde svært ung og etterlot seg ikke mye, men hans patriotiske og filosofiske dikt benytter seg av folkediktningens motiver og formgrep. Andre forfattere med nasjonalromantisk tone er Johann Voldemar Jannsen (1819–90) og Carl Robert Jakobson (1841–82). De forente journalistisk og skjønnlitterær virksomhet. Anna Haava (1864–1957) var sin tids mest avholdte lyriker. Mot slutten av 1800-tallet preget Eduard Vilde estisk litteratur. Han skrev realistisk og med utgangspunkt i samfunnsforholdene på 1800-tallet og var en dyktig forteller. Men fra 1880 var det ikke lov å bruke estisk språk i administrasjon og undervisning i landet. Under revolusjonen i 1905 ble estisk igjen et lovlig språk, og det ble dannet en forfattergruppe som kalte seg Noor-Eesti (Det unge Estland). Den besto blant andre av lyrikeren Gustav Suits og Friedebert Tuglas, som skrev noveller og utviklet en moderne estisk prosastil. Andre medlemmer var Villem Grünthal–Ridala, Konrad Mägi, Gustav Suits og Johannes Aavik. Da Vanemuine-teaterets nye bygning ble åpnet i Tartu i 1906, ble det til inspirasjon for dramatikeren August Kitzberg (1856–1927), som innførte det psykologiske drama i Estland; mest kjent er "Varulven" (1912). Oskar Luts (1897–1953) er kjent for sine fargerike skoleskildringer i "Vår" (1912–13). Selvstendighetstiden 1917-1940. I denne perioden fikk estisk litteratur en sterk vekst. Noen av forfatterne som virket i denne perioden er Anton Hansen Tammsaare, Karl August Hindrey (1875–1947) og lyrikeren Marie Under (1883–1980). En annen lyriker var Ants Oras, som redigerte antologien "Arbujad" (Sannsigerne) fra 1938. Tammsaare skrev romanen "Sannhet og rett" i fem bind fra 1926 til 1933, den vurderes som et høydepunkt i estisk prosakunst. Under sovjetisk okkupasjon. I 1940 ble Estland okkupert av Sovjetunionen og fra 1941 til 1944 av Tyskland. I denne tiden flyktet mange forfattere. Noen kom til Sverige. Lyrikeren Bernard Kangro var sjef for et estisk forlag i Lund med mange utgivelser. Det var også et estisk forlag i Toronto i Canada. Først mot slutten av 1950-årene kom det til en fornyelse av litteraturen inne i landet. Den var det Ain Kaalep (1926–), Ellen Niit (1928–) og Jaan Kross (1920–2007) som sto for. På 1960-tallet fikk Uku Masing (1909–1985) en sentral rolle. Deler av Arthur Alliksaars litterære produksjon kom ut posthumt. Betti Alver var en annen betydelig poet. Andre kvinner som skrev lyrikk var Lilli Promet (1922–2007) og Aimée Beekman (1933–). Viivi Luik (1946–) sin roman "Den sjuande fredsvåren" vakte sensasjon i 1985 (oversatt til norsk i 1988) med omtale av emner fra Estlands historie under Stalin. Et selvstendig Estland. Etter 50 år som sovjetrepublikk ble Estland selvstendig i 1991. I årene etter løsrivelsen fra Sovjetunionen har flere forfattere blitt oversatt til norsk. Det gjelder blant andre Andrus Kivirähk (1970–), Emil Tode (1962–), Mati Unt (1944–), Jaan Kaplinski (1941–) og Sofi Oksanen (1977–). Karisk skrift. Karisk skrift ble brukt til å skrive oldtidsspråket karisk, et av de anatoliske språk. Skriften er kjent fra tekster tilbake til 600-tallet f.Kr. Skriften gjør seg bemerket ved at tegnene er hentet fra det greske alfabetet, men at tegnene står for en helt annen uttale enn på gresk. Den regnes for å være beslektet med lykisk skrift. Lykisk skrift. Lykisk skrift ble brukt til å skrive lykisk, et av de anatoliske språk. Skriften hadde tegn for 29 lyder, og var basert på det greske alfabetet. Gone Troppo. "Gone Troppo" er et studioalbum av George Harrison spilt inn og utgitt i 1982. Det skulle bli Harrisons siste studioalbum på fem år, hvori han kom til å ha et lengre fravær fra innspillingskarrieren sin, med bare tilfeldige innspillinger til filmer. Innen 1980 begynte Harrison å merke at det musikalske miljøet var blitt annerledes. Hans kommersielle appell hadde minket med "Somewhere in England" fra 1981, som ikke klarte å selge til gull enda den inneholdt John Lennon-hyllesten og hiten «All Those Years Ago». Med ett album igjen i platekontrakten sin, bestemte Harrison seg for å bli ferdig med det og spilte inn "Gone Troppo" (et australsk slangutrykk som betyr «sint/gal») og ga det ut uten å bli med i noen form for promotering, for å vise sin misnøye med statusen til musikkindustrien. "Gone Troppo" – med coverdesign av hans venn «Legs» Larry Smith (tidligere Bonzo Dog Doo Dah Band) – ble sett på av de fleste som en flopp, og nådde nummer 108 i USA og kom ikke inn på de britiske listene. Det ble det dårligst selgende studioalbumet Harrison ga ut. I 2004 ble "Gone Troppo" remasteret og gjenutgitt både separat og som en del av samleboksen "The Dark Horse Years 1976-1992" på Dark Horse Records med ny distribusjon av EMI, med et bonusspor, en demoversjon av «Mystical One». Sporliste. Alle sanger av George Harrison, unntatt hvor annet står. 11. «Mystical One» (Demo Versjon) – 6:02 Busta Rhymes. Trevor Tahiem Smith, Jr., (født 20. mai 1972), bedre kjent under artistnavnet Busta Rhymes, er en amerikansk rapper, produsent and skuespiller. Europamesterskapet i turn 1965 for herrer. Det 6. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Antwerpen i Belgia i 1965. Sosialhjelp. Sosialhjelp er en form for understøttelse som kan ytes, dersom der ikke finnes annen tilgjengelig hjelp i form av trygd eller annet. Gjennom tidene har slike ytelser vert hjemlet i forskjellige lover, som forsorgsloven og lov om sosial omsorg. Ytelsene har variert med hva lovgivere og kommuner har sett som riktig og nødvendig, men har vanligvis gått på å sørge for et minstemål av mat, klær og tak over hodet. Sosialhjelpen har røtter i kristendommens allmissebegrep, og var ukjent i Norden før dette. Historisk. I vikingtiden var det ætten som hadde plikt til å ta vare på sine. Ble en familie uten forsørger, og samtidig ætteløs, var det spørsmål om noen så seg tjent med å ta inn noen i sine husstander. Totalt uønskede individer ble enten sendt i utlæg eller hogd ned, slik at h*n kunne sikres plass i Valhall. Innføringen av kristendom førte i første omgang til en mindre forbedring. Ætteløse familier ble plassert i en felles grop ved kirkegården. Gropen var laget dyp nok til at ingen kom ut uten hjelp. Dersom bare en var i live, skulle den som fant dette individet ha på seg å forsørge denne, mens de øvrige ble begravd. Etterhvert som religionen fikk rotfeste, ble det klostrene som fikk ansvaret for den sosiale omsorgen. Reformasjonen førte til at det ble kongens myndigheter som skulle styre dette. Ansvaret ble etterhvert forflyttet til lokale styrer, slik at fattigstyre/forsorgsstyre ble en del av det kommunale apparatet. Europamesterskapet i turn 1967 for herrer. Det 7. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Tammerfors en Finland i 1967. Europamesterskapet i turn 1969 for herrer. Det 8. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Warszawa i Polen i 1969. Arild Bergström. Arild Bergström (født 1947) er billedkunstner og var tidligere direktør for Nordisk Kunstnarsenter i Fjaler. Han utdannet seg ved Kunst- og håndverkskolen i Bergen, og senere ved Jan van Eyck-konservatoriet i Nederland. Bergström debuterte på Vestlandsutstillingen i 1970, og har siden blant annet vært representert der og på Høstutstillingen flere ganger. På 1970-tallet var Bergström medlem av den kjente «Lyn-gruppa», som besto av unge Bergenskunstnere. Sammen med disse hadde han en mengde utstillinger flere steder i Norge og i utlandet. Har hatt separate utstillinger i Sogn & Fjordane Fylkesgalleri/Kunstmuseum, Hordaland kunstsenter, ved gallerier i Porsgrunn og Haugesund, og har deltatt på flere utstillinger i utlandet, blant annet i Aachen i Tyskland, og på Ungdomsbiennalen i Paris. Bergström flyttet i 1973 til Færøy i Solund hvor han bodde og arbeidet fram til 1995, da han ble direktør for det nyetablerte Nordisk Kunstnarsentar på Dalsåsen i Dale i Sunnfjord. Arne Grimstad. Arne Grimstad (født 10. juni 1923 i Hareid) er en norsk forfatter og skolemann. Han var sønn av gårdbrukerparet Olaf og Kjellaug Grimstad. Han utdannet seg til lærer og startet som styrer ved realskolen i Skånevik. Han var senere lærer ved Fagerlia skole i Ålesund, til han begynte som programsekretær i barne- og ungdomsavdelinga i NRK i 1959. Han har senere vært rektor ved Olavskulen folkehøgskule og undervist i mediefag ved Distriktshøgskolen i Volda. Han har gitt ut mange romaner, blant annet med tema fra fangstmiljøet i ishavet og utvandringa til Canada. Han er en mye benyttet kåsør og foredragsholder, og en ivrig avisdebattant. Han var i mange år aktiv i Norges Kristne Arbeideres Forbund, og var blant annet redaktør av tidsskriftet Brorskap. I 2005 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Lars Løkke Rasmussen. Lars Løkke Rasmussen (født 15. mai 1964 i Vejle) en dansk politiker (V). Han var Danmarks statsminister fra 5. april 2009 til 3. oktober 2011, og har vært formann i Venstre siden 17. mai 2009. Frem til 5. april 2009 var han landets finansminister, men tok over statsministerposten da Anders Fogh Rasmussen trakk seg i påvente av å tiltre som NATOs generalsekretær. Lars Løkke Rasmussen ble i 1998 nestformann for partiet Venstre. Det skjedde samtidig med at Anders Fogh Rasmussen overtok formannsposten etter Uffe Ellemann-Jensen. Samme år tiltrådte Lars Løkke Rasmussen posten som amtsborgermester i Frederiksborg amt, en post han hadde inntil regjeringsskiftet i 2001. Han var innenriks- og helseminister i Anders Fogh Rasmussens første og andre regjering 2001–2007, og 23. november 2007 ble han utnevnt til finansminister i Anders Fogh Rasmussens tredje regjering. I 2009 tok han over som statsminister. Lars Løkke Rasmussen er dermed Danmarks 41. statsminister. Minister. Siden VK-regjeringen kom til i 2001, har Lars Løkke Rasmussen vært sentralt plassert i forhandlingene om regjeringens store politiske reformer. Som «Indenrigs- og Sundhedsminister» stod Lars Løkke Rasmussen i spissen for en rekke reformer av den offentlige sektor i Danmark, bl.a. Kommunal- og Strukturreformen, «Det Udvidede Frie Sygehusvalg» og Udligningsreformen. Under den internasjonale finanskrisen har finansminister Lars Løkke Rasmussen blant annet ledet forhandlingene om en bankpakke til den danske banksektor av januar 2009, en kredittpakke og en skattereform. «Løkkeposen». I 2002 stod Lars Løkke Rasmussen i spissen for forhandlingene om ekstra midler til mer aktivitet på sykehusområdet. Formålet var å redusere ventetidene på behandling på sykehusene. Siden 2002 har regjeringen avsatt midler til en statlig aktivitetspulje på sykehusområdet. Puljen ble i den offentlige debatt døpt «Løkkeposen». «Det udvidede frie sygehusvalg» 2002 og 2007. Lars Løkke Rasmussen forhandlet i 2002 avtalen om «Det Udvidede Frie Sygehusvalg» på plass med Venstre, Konservative, Dansk Folkeparti og Socialdemokratiet. Da dette ble innført i 2002 fikk pasienter rett til behandling i det private etter to måneders ventetid. Lars Løkke Rasmussen stod bak endringen av ordningen i 2007 som betyr at pasienter allerede kan benytte seg av det utvidede frie sykehusvalg efter en måneds ventetid på et offentlig sykehus. Kommunalreformen 2007. Lars Løkke Rasmussen var sjefsarkitekt bak den kommunale strukturreform, en reform hvis formål det var «at skabe et nyt Danmark, hvor en stærk og fremtidssikret offentlig sektor løser opgaverne med høj kvalitet og så tæt på borgerne som muligt. Borgerne i Danmark skal opleve en endnu bedre og mere sammenhængende offentlig service.» Reformen betydde at landets 271 kommuner gjennom sammenslåinger ble redusert til 98 kommuner. Samtidig ble de 14 amter nedlagt og erstattet med fem regioner. Hovedparten av de gamle amtenes oppgaver ble i forbindelse med reformen flyttet til de nye store kommuner. De nye regioner ivaretar i dag primært sykehusvesenet og den regionale offentlige transport. De nye kommunal- og regiongrenser trådte i kraft den 1. januar 2007. Bilagsproblemer. Våren 2008 ble Lars Løkke Rasmussen i stigende grad kritisert for både som amtsborgermester og siden som minister i flere tilfeller å ha latt det offentlige dekke utgifter han burde ha dekket av egne midler, f.eks. for restaurantbesøk, sigaretter, taxiturer og hotellopphold. Gjennomgang av bilag førte til, at han betalte noen beløp tilbake eller donerte dem til gode formål. I mai 2008 hevdet TV2 Nyhederne, at Løkke i sin tid som innenriks- og helseminister hadde latt sitt ministerium betale for hotellovernatting i København i forbindelse med at han hadde vært på Paul McCartney-konsert i Horsens i 2004. I mai 2008 skrev Ekstra Bladet, at Lars Løkke Rasmussen overnattet på hotell på Vesterbrogade (København) under navnet Jensen. Skattereformen 2009. I februar 2009 var Lars Løkke Rasmussen hovedforhandler av den politiske avtale bak skattereformen «Forårspakke 2.0 – Vækst, klima og lavere skat». Reformen var en konkret utforming av VK-regjeringens ambisjon om å senke skatten på arbeid og heve skatten på forurensning. Reformen betydde blant annet at «mellemskatten» ble avskaffet, at bunnskatten ble satt ned og at inntektsgrensen for toppskatt blev hevet. Reformen inneholdt den største senking av marginalskatten siden inntektsskatten ble innført i 1903. Statsminister. Den 4. april 2009 ble Anders Fogh Rasmussen utpekt som ny generalsekretær for NATO med virkning fra 1. august 2009. I umiddelbar forlengelse av dette ble Lars Løkke Rasmussen innstilt som ny statsminister av den avtroppende Anders Fogh Rasmussen, og han ble så offisielt gitt regjeringsoppdraget av dronning Margrethe II. På en pressekonferanse holdt umiddelbart etter utnevnelsen annonserte Anders Fogh Rasmussen, at han innen for de nærmeste dager ville levere sin avskjedssøknad som statsminister, og i samme åndedrag sa han at han ville anbefale Lars Løkke Rasmussen som ny statsminister. Allerede dagen etter, 5. april 2009, gikk Anders Fogh Rasmussen av som Danmarks statsminister med avskjedstale, og Lars Løkke Rasmussen ble utnevnt til Danmarks 41. statsminister. Om enn det fra de danske opposisjonspartier ble framsatt sterke ønsker om et valg i forbindelse med Anders Fogh Rasmussens avgang, ble dette ikke imøtekommet fra den da sittende regjering, hvilket det heller ikke er noe lovgivningsmessig krav om. Flere tidligere statsministerskifter har heller ikke utløst valg. Familie. Lars Løkke Rasmussen er gift med den færøysk-danske læreren Sólrun Jákupsdóttir Petersen, datter av overlege Jákup Petersen og Bergljót av Skarði. Morfaren hennes var Tjóðveldisflokkurin-politikeren Sigurð Joensen, som var gift med Sigrið av Skarði, datter av Símun av Skarði. Hun flyttet til Danmark for å studere medisin på slutten av 1980-tallet, men avbrøt dette studiet. Lars Løkke Rasmussen møtte henne på en fest i 1989, og de har siden vært et par. Sólrun er utdannet lærer fra 2005, og underviser i matematikk, fysikk, naturfag og engelsk. Fra 1998 til 2006 var hun medlem av kommunestyret i Græsted-Gilleleje kommune for Venstre. Hun har dessuten vært lokallagsleder for partiet. Utmerkelser. Lars Løkke Rasmussen ble i 2003 utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen. Han er også tildelt den greske Føniksordenen. Levi. Levi var ifølge Bibelen den tredje sønnen til Jakob og Lea og stamfar til levittene. Beretningen forteller om at han og Simeon drepte kanaanittene Sikem og Hamor på grunn av det som hadde skjedd med deres søster Dina. Deres far fordømte dem imidlertid for det. Levi fikk tre sønner, Gersjon, Kehat og Merari, og han var far til Jokebed, Moses' mor. Levittene ble tempeltjenere og prester i Israel. Boa (klesplagg). Boa er et langt, smalt sjal eller en krave for damer. Den er oftest laget av pels eller fjær, for eksempel fra struts. Plagget er formet som en slange og bæres løst eller slynget som et skjerf om halsen og over skuldrene. Boaer kom på moten på 1800-tallet, og bæres særlig sammen med finere kjoler og formelt dameantrekk. Tilsvarende skjerf av pelsverk kan også kalles stola. Skinnstolaer med dyrehoder, for eksempel av rev eller mink, bæres oftest til ytterklær. Betegnelsen "boa" kommer fra fransk som igjen har hentet ordet fra det latinske ordet for «slange». Castrum Danorum. Castrum Danorum (latin for «Danskenes borg»; estisk nåværende navn "Toompea loss"; tidligere sannsynligvis kalt "Taani linn"), er en borg på kalksteinsbakken Toompea i den sentrale del av Tallinn, Estlands hovedstad. I perioden da deler av Estland var dansk (1206–1645) var det navnet på hele byen. Historie. Den første befestning på stedet, bygd av tre, menes å ha vært bygd på høyden enten på 900-tallet eller 1000-tallet av innbyggerne i det gamle estiske område Revalia ("Rävala"), og omtales i visse finske kilder som "Kesoniemi". Det utgjorde sannsynligvis ett av de første bebodde områder av det som skulle bli til Tallinn. Etterhvert ble borgen utbygd og i stor grad ombygd i stein. Det første steintårnet må ha vært på plass allerede i rundt 1220. I juli 1219 ble borgen overtatt av danske korsriddere anført av Valdemar Sejr. Ifølge legenden falt det første Dannebrog ned fra himmelen under slaget ved Lyndanisse, og synet av flagget inspirerte de danske tropper til seier. Legenden har også relevans for det norske flagget, ettersom det er modellert etter det danske forbilde. Danskene overtok byen og borgen, og borgen ble deretter omtalt som Castrum Danorum ("Danskenes borg"). Én hypotese vil at navnet ble overført til det oldestiske språk som "Taani(n) linna", og senere forkortet til byens moderne navn Tallinn. Fra 1227 til 1237 kontrollerte sverdbroderordenen ("Broderskapet av Kristi Riddere i Livland") borgen. De hadde innledet sine angrep på de estiske stammer i 1216. Disse korsridderne fortsatte med utvidelsen av den. Borgen, som har gjennomgått mange ombygninger, er stadig et sentralt punkt i Tallinn, og med "Pikk Hermann"-tårnet øverst dominerer det slottshøyden Toompea. Den 12. desember 1918 ble den estiske "tricolor" for første gang offisielt heist som Estlands nasjonalflagg over dette tårnet. Et annet av tårnene, kalt "Kiek in de Kök", er også vel kjent; det er særlig kraftig og var velegnet som kanonstilling. Det har sitt (plattyske) navn fra det forhold at de soldater som var bilettert dit derfra kunne kikke inn i kjøkkener i bygårdene nedenfor høyden. Det romslige borgområdet huser i dag det estiske parlament. Europamesterskapet i turn 1971 for herrer. Det 9. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Madrid i Spania i 1971. DS «Suevic». DS «Suevic» var et dampskip som ble bygget i 1901 for White Star Line ved Harland and Wolff i Belfast for å betjene ruten Liverpool – Cape Town – Sydney. I 1907 havarerte hun utenfor kysten av England, men alle passasjerene og hele mannskapet ble berget i den til da største redningsaksjonen av sitt slag. Skipet ble også berget, men måtte deles i to og hele baugpartiet måtte bygges på nytt. Under første verdenskrig ble «Suevic» værende i linjefart, men ble også benyttet til troppetransport. Eter krigen ble hun ombygd og fortsatte som linjeskip frem til 1928, da hun ble solgt til S i Tønsberg og ombygget til flytende kokeri ved navn FLK «Skytteren». Frem til andre verdenskrig ble hun benyttet i pelagisk fangst i Sørishavet. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 gikk hun til nøytral havn i Göteborg, der hun sammen med en rekke andre norske skip ble holdt tilbake av svenske myndigheter. Først i mars 1942 fikk Nortraship rettens medhold i reisefrihet for de norske skipene. Under et forsøk på utbrudd til Storbritannia 31. mars 1942 ble hun boret i senk ved Måseskär mellom Lysekil og Marstrand for å forhindre å bli oppbrakt av tyske forfølgere. Skipet. «Suevic» var det femte og siste skipet i Jubilee-klassen, og med sin tonnasje på 12 531 brt det største av de fem. Skipet var et kombinert passasjer- og lasteskip, og hadde en kapasitet på 400 passasjerer, alle på tredje klasse. I tillegg var det frysekapasitet til 100 000 saueskrotter og spesialrom for ca. 20 000 ullballer. Skipet hadde enkel skorstein, fire master og en marsjfart på 13,5 knop. Fremdriftsmaskineriet var to firesylindrede kvadrippel ekspansjon dampmaskiner som drev hver sin propell. Dampmaskinene var bygget ved Harland & Wolff, og sylindrene hadde 22, 31 1/2, 46 og 67 tommers diameter og en slaglengde på 51 tommer. Dampen ble produsert av fem oljefyrte kjeler, også de bygget ved det nordirske verftet. Fire av kjelene hadde seks fyrganger, og den siste hadde tre fyrganger. Total heteflate var 16 696 kvadratfot. Dampmaskinene hadde en samlet effekt på 5 000 ihk (indikerte hestekrefter) og 924 nhk (nominelle hestekrefter). Australia-linjen. a>, som ble anløpt i fruktsesongen. «Suevic» ble sjøsatt 8. desember 1900 og startet sin jomfrutur til Sydney 23. mars 1901. Kort tid etter ble «Suevic» og hennes fire søsterskip rekvirert til troppetransport i forbindelse med Boerkrigen i Sør-Afrika. I august 1901 gjennomførte hun sin første og eneste seiling fra Liverpool til New York. Da Boerkrigen var avsluttet, var White Star omsider i stand til å gjennomføre månedlige seilinger til Australia med de fem skipene i Jubilee-klassen. Etter avreise fra Liverpool anløp ruten blant annet Cape Town og Melbourne før ankomst Sydney, mens returreisen hadde anløp i Melbourne, Hobart (i fruktsesongen), Durban, Cape Town, Tenerife, Plymouth, London og endelig Liverpool. Samtidig med oppstarten av den nye Australia-linjen, satte White Star i samarbeid med Shaw Savill & Albion inn tre nybygde skip på linjen til New Zealand. Disse var også bygget ved Harland & Wolff, og skilte seg lite fra Jubilee-klassen. De nye linjene revulosjonerte trafikken på disse rutene. Skipene var blant de største skip som hadde seilt sør for ekvator, og de hadde romslige og godt ventilerte passasjerfasiliteter. «Suevic» hadde utelukkende passasjerer på tredje klasse, noe som gjenspeilte seg i reduserte billettpriser. De nye linjene var et resultat av den kraftige utviklingen i skipsfarten mellom Europa og oversjøiske områder i andre del av 1800-tallet. Emigranttrafikken tiltok, og mange av disse var jordbrukere som snart produserte for eksport til gamlelandet. Mens utgående gods gjerne bestod av jernvarer, fraktet skipene hovedsakelig kjøtt, smør, ost og frukt på returreisen. Skipbrudd. Vraket av «Suevic» ved Lizard Point, Cornwall 17. mars 1907. «Suevic» grunnstøtt på Stag Rocks. Snittet X-X viser hvor skipet ble kuttet over, mens A-A viser hva som ble sittende igjen på grunnen. «Suevic» i Southampton i påvente av ny baugseksjon. Ny baugseksjon taues fra Belfast til Southampton. Navigasjonsproblemer. «Suevic»s første seks år i fart var uten de store hendelsene, men det skulle snart endre seg. Den 2. februar 1907 forlot hun Melbourne under kommando av Thomas Jones. Den 17. mars 1907 nådde hun frem til engelsk farvann med 524 mennesker om bord, inkludert en besetning på om lag 140 samt 85 barn, hvorav 60 var under tre år. Skipet var nær fullastet og medbrakte fårekjøtt til en verdi av GBP 400 000. Ved middagstid var hun 140 nautiske mil sørvest av den engelske Cornwall-kysten. Dette er en farefull kyststrekning med grunner og skjær, og den er ofte er innhyllet i tett tåke. På ettermiddagen seilte skipet inn i en tett tåkebanke, og klokken 22 var «Suevic»s navigatører ikke i stand til å fastslå skipets posisjon. De speidet etter Lizard fyr på Lizard Point, det sørligste punkt på det engelske fastland. Da de endelig fikk øye på fyrlyset, beregnet de at det var minst ti nautiske mil unna, og at de derfor befant seg i trygt farvann. Til tross for den dårlige sikten fortsatte de i full fart - uten å benytte loddline for å kontrollere at de ikke var på vei mot grunnere farvann. Tyve minutter etter første observasjon av fyret grunnstøtte skipet med en voldsom kraft på Stag Rocks i Maenheere-revet, en kvart nautisk mil utenfor Lizard Point. «Suevic» var omtrent 16 nautiske mil nærmere kysten enn mannskapet hadde beregnet. Redningsaksjon. Kapteinen gjorde først flere forsøk på å bakke skipet av skjærene ved å kjøre maskinene fullt akterover, men til ingen nytte. Til tross for sin posisjon, var det tilsynelatende ingen overhengende fare for at skipet skulle synke. Kapteinen beordret oppskyting av nødbluss, og en lokal redningsaksjon ble iverksatt der 456 av passasjerene og mannskapet ble brakt i land. De resterende 68 ble tatt om bord i tre taubåter som ble sendt av White Star Line for å berge skipet. Redningsaksjonen ble ledet av Royal National Lifeboat Institution (RNLI), og er den største operasjonen i organisasjonens historie. Fire 39-fots redningsbåter bemannet av 60 frivillige fra stasjoner på Lizard Point, Cadgwith, Coverack og Porthleven var i aksjon i 16 timer. I kjølvannet av den vellykkede redningsaksjonen ble fire frivillige og to besetningsmedlemmer påskjønnet med RNLIs sølvmedalje for sin dåd. Berging av skipet. Baugseksjonen var kraftig skadet, men mulig å reparere. Resten av skipet, inkludert fyrkjelene og maskinene, var uskadet. Beregninger viste at hvis skipet ble losset, ville tidevannet løfte henne av skjæret og hun ville være i stand til å gå til havn for egen maskin. Tre dager senere ble derfor lasten losset over i mindre båter. Det så ut til at planen skulle lykkes, men en uke senere, etter at flere fartøy hadde forsøkt å trekke henne av grunnen, forverret været seg og bølgene skylte henne lengre opp på skjærene. Med baugen ugjenkallelig fast, og med fare for kraftig uvær som kunne medføre totalhavari, besluttet ledelsen i White Star å forsøke en uortodoks metode for å berge den aktre delen av skipet, som fremdeles var uskadet og ikke lå på grunn. «Suevic» var bygget med vanntette skott som en sikkerhetsforanstaltning, og ingeniører plasserte omhyggelig dynamittladninger for å dele skipet i to rett akterfor broa. Dette var en vellykket operasjon og akterskipet fløt fritt. De vanntette skottene holdt tett, og «Suevic» var i stand til å gå akterover for egen maskin, styrt av taubåter, til Southampton. Baugen ble forlatt på skjærene. Reparasjon: «verdens lengste skip». Fra Harland and Wolff bestilte White Star en ny baugseksjon på 65 meters lengde som ble sjøsatt i oktober 1907. Det ble spøkt med at «Suevic» var verdens lengste skip, med baugen i Belfast og akterenden i Southampton. Den nye baugen ble slept til verftet J. I. Thorneycroft & Co i Southampton der den ankom 26. oktober. I midten av november ble baugen koblet sammen med resten av skipet. Delene passet godt sammen takket være godt håndverk ved Harland and Wolff. Ti måneder senere, den 14. januar 1908, var «Suevic» igjen klar for tjeneste, etter det som til da var verdens største skipsreparasjon. Første verdenskrig. a> med australske soldater under første verdenskrig. Etter utbruddet av første verdenskrig ble mange britiske skip rekvirert til krigstjeneste. På bakgrunn av mulighetene for å frakte frossent kjøtt, fikk skipene i Jubilee-klassen oppretteholde sine kommersielle ruter så de kunne skaffe viktige forsyninger, men de fraktet også tropper på sine normale ruter. HMAT (His Majesty's Australian Transport) A29 «Suevic» gjennomførte ett spesialoppdrag, da hun i mars 1915 fraktet britiske tropper til Moudros for deltakelse i slaget om Gallipoli. Fra da og frem til 1919 opererte «Suevic» under den britiske marines Liner Requisition Scheme i stedet for under White Stars ledelse, til tross for at hun opprettholdt ruten til Australia. «Suevic» var den første passasjerdamperen som seilte fra Storbritannia til Australia etter krigen. Hun forlot London 18. november 1918 med over 1 000 australske soldater og ankom Melbourne 5. januar 1919. 1920-årene. Etter krigen bygde White Star om «Suevic» slik at kapasiteten ble modifisert fra 400 passasjerer på tredje klasse til 266 passasjerer på andre klasse. Hun fortsatte deretter i Australia-ruten, og i mars 1924 gjennomførte hun sin femtiende seiling på den ruten. Fra 1921/1922 fikk White Stars linje konkurranse av den statsstøttede "Australian Commonwealth Line of Steamers", som satte inn fem nye skip med rute via Suezkanalen. Den nye linjen gikk med store tap, men reduserte trafikkgrunnlaget for ruten via Cape Town. I 1928 ble «Suevic» solgt for 35 000 britiske pund for å konverteres til flytende hvalkokeri. Skipsnavnet ble gjenbrukt i 1950 da kjøleskipet MS «Suevic» på 13 587 brt. ble overlevert rederiet Shaw Savill & Albion fra Harland & Wolff. FLK «Skytteren». Kjøperen var det nyetablerte Hvalfangstselskapet Skytteren A/S i Tønsberg med disponent Yngvar Hvistendahl. Dette var et konsortium bestående av hvalskyttere som regnet med at det ville være mest lønnsomt å eie, jobbe for og dele overskuddet i sitt eget selskap. Skipet ble omdøpt FLK «Skytteren» og ombygd til hvalkokeri med opphalingsslipp ved Friedrich Krupp Germaniawerft i Kiel. Det ble bygget fem hvalbåter, og totalt kom kostnadene opp i 5,45 millioner kroner. På grunn av rikelig med lugarer, messer, salonger, kjølerom og dampkapasitet var «Suevic» velegnet for ombygging til hvalkokeri. To av hennes søsterskip, «Medic» og «Runic», samt New Zealandlinjens «Athenic», ble også solgt og ombygget til flytende hvalkokerier på omtrent samtidig. Allerede sesongen 1928/29 ble «Skytteren» satt inn i fangst i Sørishavet. I likhet med resten av den norske hvalflåten, lå hun i opplag i sesongen 1931/32 grunnet omsetningssvikt på hvalolje under den store depresjonen. Til tross for at eierne hadde hatt god avkastning på sin investering, ble «Skytteren» med seks hvalbåter i 1936 solgt for 3,5 millioner kroner til det nyopprettede selskapet AS Finnhval ved disponent Jørgen Krag. Krag handlet på vegne av det tyske Margarine-Verband, som leide inn skipet på totalbefraktning for fire år. Utleieordningen var et resultat av at det etter 1935 var blitt forbudt å selge norske hvalkokerier til utlandet. Andre verdenskrig. Da tyskerne invaderte Norge i april 1940 gikk «Skytteren» til nøytral havn i Göteborg sammen med flere andre norske skip, de såkalte kvarstadbåtene. Både den norske eksilregjeringen og Nasjonal Samlings marionettregjering krevde kontroll over skipene, men en rettskjennelse i den svenske Högsta domstolen støttet eksilregjeringens krav. Den 31. mars 1942 forsøkte «Skytteren» og ni andre norske skip å gå fra Göteborg til alliertkontrollert farvann i Operasjon Performance. Tidspunktet var bestemt ut fra et varsel om at tåke kunne ventes å sige inn over svenskekysten i løpet av natten. Tåkebeltet lot vente på seg, men svenskene tillot ikke skipene å bli liggende å vente i svensk farvann. Stilt overfor valget mellom å returnere til Göteborg eller å sette til havs uten beskyttelse, falt valget på det siste. Midtveis mellom Kristiansand og Skagen måtte «Skytteren» og fire andre av skipene gjøre vendereis da de ble avskåret av tyske armerte trålere. Etter å ha blitt forfulgt av tyskerne, besluttet kapteinen på «Skytteren» å senke skipet ved Måseskär mellom Lysekil og Marstrand om morgenen den 1. april for å unngå at skipet havnet i fiendens hender. En fyrbøter omkom, og resten av besetning og passasjerer ble tatt til fange av tyskerne. Totalt var det 111 personer ombord i «Skytteren», hvorav tre kvinner og 14 britiske sjømenn. Flere av de norske sjøfolkene døde i tysk fangenskap. Av de andre ni utbryterne, klarte to å komme seg gjennom til britene, to returnerte til Göteborg, to ble senket av tyskerne og tre ble senket av sitt eget mannskap. Vraket. «Skytteren» sank på 73 meters dyp med fulle bunkerstanker, om lag 5 nautiske mil vest for Måseskär. Vinteren 2005 ble det oppdaget større mengder olje i farvannet rundt Måseskär, som viste seg å komme fra «Skytteren». Beregninger viste at lekkasjen var opp mot 1000 liter i døgnet. Utslippet kan dermed pågå i 16 år dersom det fortsetter i samme tempo. «Skytteren» er det desidert største kjente oljelekkende vraket i Skagerrak. Trivia. Den unge offiseren Charles Lightoller ble i 1903 beordret til tjeneste på en av «Suevic»s seilinger. Under turen møtte han en 18-årig kvinne som var på hjemvei til Sydney. Etter å ha fridd til henne ombord, giftet de seg i Sydney den 15. desember 1903. Lightoller skulle senere bli andrestyrmann på RMS «Titanic», og den høyeste offiseren som overlevde verdens mest berømte skipsforlis. Katherine Gold arbeidet som lugardame ombord på «Suevic» da skipet grunnstøtte i 1907. Fem år senere, etter å ha vært i tjeneste på «Olympic», fikk hun hyre på jomfruturen med «Titanic» i april 1912. Også dette havariet kom hun fra med livet i behold. I 1910 fraktet «Suevic» en pungulv (tasmansk tiger) og flere andre dyr fra Hobart på Tasmania for London Zoo. Den tasmanske tigeren ble utryddet i 1936. Phil Osaer. Phil Osaer (født 10. februar 1980 i Livonia, Michigan i USA) er en ishockeykeeper som har spilt for Sparta Warriors. Europamesterskapet i turn 1973 for herrer. Det 10. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Grenoble i Frankrike i 1973. Europamesterskapet i turn 1975 for herrer. Det 11. Europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Bern i Sveits i 1975. Artilleribataljonen. Artilleribataljonen er den norske Hæren sin Artillerikapasitet. Hovedvåpenet til bataljonen er M109A3GNM, det største våpenet i Hæren per i dag. Bataljonen består av ca. 165 ansatte og 380 soldater. I fremtiden skal M109A3GNM erstattes av ARCHER Artillerisystem. Artilleribataljonen står til enhver tid på nasjonal beredskap til krisehåndtering, og leverer offiserer, elementer og avdelinger til operasjoner i utlandet. Bakgrunn. ”With Artillery, war is made." – Napoleon. Ordet ”artilleri” har sin opprinnelse fra middelalderen. Ordet kommer sannsynligvis fra det gamle franske ordet ”atillier”, som betyr å arrangere/ordne, samt ”attillement”, som betyr apparat eller utstyr. Ca. 1268 var en ”artillier” en konstruktør av krigsmaskiner. Historisk sett er artilleri et maskineri for å kaste prosjektiler, slik som beleiringsmaskiner og kanoner. I moderne militær sammenheng betyr det også våpenarten som består av soldater oppsatt med slike våpen. Artilleriet er fra gammelt av flinke til å ta vare på egen historie og tradisjoner. Blant annet symboler som vår skytshelgen St. Barbara og merket med krysslagte kanonrør. St. Barbara blir feiret verden rundt 4. desember, og med intet unntak også i Norge. Merket symboliserer gjennom tordenkilen en bataljon som er innsatsklar og har evne til å reagere raskt. Kombinasjonen av ild (våpenvirkning) og lyn (hurtighet) gir inntrykk av en rask reaksjon med en rask styrke. Knyttet neve oppfattes som klar til kamp og til å slå til. Når neven er pansret, symboliserer dette militær styrke og makt. Hele merket symboliserer et stolt og meget tradisjonsrikt våpen. Krysslagte kanonrør er her i landet kjent tilbake fra 1764 og inngikk som kvartermerke til ”Det Kgl. Artillerie Corps”. Bruken av dette symbol som tegn for artilleriavdelinger har europeiske tradisjoner fra 1600-tallet og frem til i dag. Det regimentet som man regner med nedstammer fra Artillerikorpset i Holsten, hadde således et merke med et kanonrør og tre løver (nedlagt i 1982). Også Tordenkilen i merket har sin historie tilbake til de eldste tider. Bakgrunn og opprinnelse går tilbake til gammel gudelære og mytologi. Lynet var det opprinnelige og sterkeste ildvåpen. Det var Jupiter (Zews – gudenes konge)med en tordenkile i høyre hånd. Tordenkilen brukte han som et våpen til å kaste etter sine motstandere. Fargene som nyttes, karmosinrød og gul, har vært nyttet som artilleriets farger tilbake til Napoleons tid. Bataljonens kjøretøyer og kanoner har tilbake fra Tysklandsbrigadens tid hatt kvadratiske, taktiske merker i disse fargene. ”Gjør rett, Frykt intet”, lyder bataljonens motto. Med dette synet som bakgrunn utdannes i underkant av 400 soldater i de respektive batterier hvert år. Valgspråket ”Gjør rett, frykt ingen” er et valgspråk mange misunner oss. Det kan tolkes i veldig mange positive retninger. Opprinnelsen er noe usikker, men første gang man hører det i forbindelse med artilleriet, er det som et sitat fra keiser Napoleon, som var utdannet artillerist. Han sa følgende i en av sine taler til sine troppeførere: ”Gjør som artilleristene – gjør rett, frykt ingen”. Organisasjon. Bataljonen består av 5 batterier og bataljonsstaben. Batteri Nils, Batteri Olga og Batteri Petter er kanonbatterier, med M109A3GNM som hovedvåpen, og stiller med tung ild. Batteri Petter betjener 81 mm bombekaster i tillegg til M109A3GNM, og er en del av Hærens hurtige reaksjonsstyrke. Lokaliseringsbatteriet består av WLS (Weapon Locating System) som ved hjelp av radarer kan spore utgangspunktet til krumbaneild og Artillerijegere som henter inn informasjon om potensielle mål, og leder tung ild fra rør-, rakett-, skipsartilleri og fly. Stabsbatteriet støtter bataljonen med blant annet ammnisjon, forsyning, reparasjon, sanitet og kommandoplass. I tillegg utdanner batteriet soldater til vakt og sikring. Anton Schjøths gate. Anton Schjøths gate (1-25, 2-18) er en gate på Valleløkken i bydel St. Hanshaugen, på Oslo vest. Gaten starter i krysset ved Geitmyrsveien, men går over i en smal gangvei før neste kryssende vei Von der Lippes gate. Gaten går til Ullevålsveien. Mellom Von der Lippes gate og Ullevålsveien er gaten preget av fasjonable og fornemme bygårder med vakre hager. Alle forhagene er beplantet med bugnende syrintrær og prydbusker. Nr. 1-9 består av eksklusive byvillaer som tilhører den såkalte Frølichbyen. Eiendomsprisene i Anton Schjøths gate er blant de høyeste i landet. I mai 2012 ble en leilighet i nr. 10 solgt for 70.000 kvadratmeteren. Gaten er oppkalt etter Anton Schjøth som var en norsk embetsmann på 1800-tallet. Oslodialekt. Oslodialekt (også kalt oslomål, vikamål, Oslo øst-mål, folkelig Oslomål, Oslo bymål og østkantmål) er den tradisjonelle dialekten i Oslo. Oslodialekt må ikke forveksles med det mest utbredte talemålet i Oslo og på Østlandet ellers, ulike varianter av standardspråket standard østnorsk, som er avledet av dannet dagligtale og har sine røtter i det danske språket. Oslodialekt brukes nesten utelukkende på østkanten, men er også der i sterk tilbakegang. Oslodialekt har i mange hundre år eksistert side om side med det danske, «dannede» talemålet til overklassen, og har altså ikke vært det eneste talemålet i byen, bare det eneste stedsegne, dialektale talemålet. Oslodialekt er i tillegg til å være dialekt også en sosiolekt, siden det utelukkende har vært brukt av de lavere sosiale lagene i byen. I større grad enn andre norske dialekter har Oslodialekt blitt oppfattet, og blir det fremdeles, som et talemål med lav prestisje og typisk for arbeiderklassen. I dialektforskningen klassifiseres Oslodialekten som en dialekt på grensen mellom vikværsk i sør og midtøstlandsk i nord. Fra midtøstlandsk har den blant annet bundne flertallsformer som "gutta" og "båta" der vikværsk har "guttane" og "båtane", fra vikværsk har den fortidsformer som "kasta" og "hoppa" der midtøstlandsk har "kaste" og "hoppe". Standard østnorsk skiller seg fra østlandsdialektene på disse områdene med former som "guttene", "båtene", "kastet" og "hoppet". Oslodialekten har artikkel foran navn, f.eks. «a'Kari» og «n'Per». En annen forskjell mellom Oslodialekten og standard østnorsk, er at Oslodialekten gjerne har trykk på første stavelse. F.eks. uttales banan på Oslodialekten som /'bɑn:ɑn/, mens det på standard østnorsk, som på dansk, heter /bɑ'nɑ:n/. Tilsvarende gjelder navnet Emil, som på Oslodialekten uttales /ɛmɪl/, mens det på standard østnorsk, som på dansk, uttales /ɛmi:l/. Oslodialekt har vært i tilbakegang siden slutten av det 20. århundre. Økt utdannelsesnivå, mer bruk av massemedier og større sosial mobilitet bidrar til at standard østnorsk, som oppfattes som et prestisjespråk, i stadig større grad fortrenger lokale dia- og sosiolekter på østlandet. Dette har rammet Oslodialekt særlig hardt, på grunn av dialektens lave sosiale prestisje. Blant store befolkningsgrupper i Oslo vest og østlandet ellers er dialekten tradisjonelt sterkt uglesett (sett på som «stygg» og «udannet») og oppfattes som sosial markør for tilhørighet til arbeiderklassen. Europamesterskapet i turn 1977 for herrer. Det 12. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Vilnius i den tids Sovjetunionen i 1977. Europamesterskapet i turn 1979 for herrer. Det 13. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Essen i Vest-Tyskland i 1979. Europamesterskapet i turn 1981 for herrer. Det 14. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Roma i Italia i 1981. Europamesterskapet i turn 1983 for herrer. Det 15. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Varna i Bulgaria i 1983. Sven Erik Sætre. Sven Erik Sætre (født 3. mai 1968) er en tidligere fotballspiller som har spilt eliteseriefotball for Hedmarksklubbene Hamarkameratene, Kongsvinger og Nybergsund IL. Han trappet ned i sin senere karriere, og spilte på lokale klubber som Grue IL og Flisa IL. Sætre har i senere tid blitt hovedtrener for Østre Trysil Fotballklubb. Europamesterskapet i turn 1985 for herrer. Det 16. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Oslo i Norge i 1985. Sosial integrering. Sosial integrering omfatter ordninger for innvandrere og andre som skal sosialiseres inn i samfunnet. Integrering er nødvendig for å skape tilhørighet, koherens, slik at samfunnet fungerer som en samlet enhet. I statsadministrasjonen i Norge er det opprettet et Integrerings- og mangfoldsdirektorat som skal ivareta dette. Politisk definisjon. Integrering handler om tilrettelegging og tilpassing for at nye innvandrere skal bli inkludert i samfunnet. Målet er å sikre at innvandrere raskest mulig bidrar med sine ressurser i det norske arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og rett og plikt til norskopplæring er viktige tiltak i integreringspolitikken. Rask og god bosetting av flyktninger i kommunene skal danne grunnlag for et aktivt liv i trygge omgivelser. Europamesterskapet i turn 1987 for herrer. Det 17. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Moskva i Sovjetunionen i 1987. Europamesterskapet i turn 1989 for herrer. Det 18. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Stockholm i Sverige i 1989. Rolf Furuly. Rolf Furuly (født 29. desember 1963) er en tidligere norsk fotballspiller som har spilt for Mjølner, samt eliteseriefotball for Hedmarksklubbene Hamarkameratene og Kongsvinger. Hans posisjon på fotballbanen var på midtbanen. Europamesterskapet i turn 1990 for herrer. Det 19. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Lausanne i Sveits i 1990. Frode Lund. Frode Lund (født 18. desember 1968) er en tidligere norsk fotballspiller som blant annet spilte eliteseriekamper for Hamarkameratene. Hans posisjon på fotballbanen var målvakt. Lund har også spilt for en rekke større og mindre klubber på Østlandet, som blant andre Lyn, Raufoss, Vang FL, Ottestad IL og senest Brumunddal. Pine Mountain Ski Jump. Pine Mountain Ski Jump er en hoppbakke i Iron Mountain i delstaten Michigan, USA. Bakken ligger i Breitung Township i Dickinson County. Den har K-punkt 120 meter og bakkestørrelse 133 meter. Anlegget består også av tre mindre hoppbakker med størrelse K38, K25 og K10. Bakkerekord satt i verdenscuprenn er 140 meter, satt av Masahiko Harada (Japan) 18. februar 1996. I kontinentalcupen har Stefan Thurnbichler (Østerrike) hoppet 143,5 meter 15. februar 2009. Pine Mountain er en av tre hoppbakker i USA med K-punkt 120 meter (de to andre er storbakkene i MacKenzie Intervale Ski Jumping Complex i Lake Placid og Utah Olympic Park Jumps i Park City). Pine Mountain har den lengste bakkerekorden av disse tre, og målt etter bakkerekord gjør det den til den største hoppbakken i USA som er i drift, bare slått av skiflygingsbakken Copper Peak (også i Michigan), som ikke lenger er i bruk. Historie. Den første hoppbakken i Iron Mountain ble bygd ved Hemlock Street i 1929, men den eksisterte bare kort tid. I 1933 ble hoppbakken Devil's Hill bygd ved Crystal Lake. Denne bakken ble revet under 2. verdenskrig. Byggingen av hoppbakken i Pine Mountain startet i 1937, og bakken sto ferdig høsten 1938. Den har siden blitt utbygd flere ganger. Pine Mountain har vært arena for verdenscuprenn i spesielt hopp to ganger, i 1996 og 2000. Bakken har hatt kontinentalcuprenn hvert år siden 2001, bortsett fra 2003. Pine Mountain har vært arena for USA-mesterskapet i skihopping 3 ganger, i 1958, 1960 og 1966. Jernkroneordenen. Ordenstegn for "Jernkroneordenen", militær versjon. Ordensstjerne og ordenstegn for "Jernkroneordenen", sivil versjon. Jernkroneordenen (tysk: "Orden der Eisernen Krone", fransk: "Ordre de la Couronne de Fer", italiensk: "Ordine della Corona di Ferro") var en østerriksk keiserlig orden. Den ble opprinnelig innstiftet i Milano 5. juni 1805 av Napoléon Bonaparte. Ordenen ble oppkalt etter Lombardias jernkrone. Etter at Østerrike i 1815 erobret Lombardia og etablerte Kongedømmet Lombardia-Venetia, ble ordenen 12. januar 1816 reformert av keiser Frans I og innlemmet i det østerrikske ordensvesen. "Jernkroneordenen" ble tildelt for sivile og militære fortjenester. Ordenen opphørte ved monarkiets fall og oppløsningen av Østerrike-Ungarn i 1918. Insignier. Ordenstegnet for "Jernkroneordenen" besto av en kronring besatt med juveler i rød og grønn emalje, en representasjon av Lombardias jernkrone. Kronen er festet i en keiserlig dobbelthodet ørn, som holder septer og rikseple i klørne og som på brystet har et blåemaljert skjold med initialen «F» for Frans. Baksiden bar årstallet «1815». Over ørnens hoder står en keiserkrone. Ordensstjernen var av sølv og hadde åtte tagger. Midtmedaljongen var prydet av jernkronen omgitt av en blå bord med innskriften «AVITA ET AUCTA» («gammel og fornyet»). Ordenskjedet besto av ledd med monogrammet «FI», jernkroner og kranser av eikeløv. Kjedet ble båret av innehavere av 1. klasse ved høytideligheter av seremoniell karakter. Ordensbåndet var gult med blå kanter. Som krigsdekorasjon var ordenstegnet utstyrt med laurbærkranser. Tildeling. Det var satt begrensninger på antallet samtidige innehavere av "Jernkroneordenen". Det kunne maksimalt finnes 20 storkors, 100 kommandører og 500 riddere. Utnevnelse til "Jernkroneordenen" medførte adelskap. Ordenen ble også tildelt utlendinger. Norske innehavere. Også nordmenn ble tildelt "Jernkroneordenen". Blant disse var Niels Petersen Vogt og Fritz Wedel Jarlsberg. Peder Ristvedt. Peder Ristvedt (født 20. mars 1873, død 1955) var et av medlemmene på Roald Amundsen sin ekspedisjon gjennom nordvestpassasjen med «Gjøa» i 1903-05. Ristvedt ble født i Øvre Sandsvær og tok i 1893 underoffiserseksamen. I 1907 tok han handelsskoleeksamen. Han hadde sin yrkeskarriere hos tollvesenet i Oslo. «Gjøa». Under ferden gjennom nordvestpassasjen reiste Amundsen og Ristvedt i 1904 ut med hundespann for å bestemme posisjonen til den magnetiske nordpol. På veien knuste Amundsen deres eneste lomme-kronometer. Kronometeret var en forutsetning for å kunne gjennomføre de magnetiske observasjonene. Ristvedt reiste alene med hundene tilbake til «Gjøa» og tilbakela en distanse på 100km på 24 timer uten stopp. Ombord i «Gjøa» hentet han et nytt kronometer og gjorde samme hastighet på tilbaketuren. Dette var en stor bragd tatt i betraktning utrustningen og den treningen Ristvedt hadde med hunder. 26 april 1904 nådde Amundsen og Ristvedt den posisjonen James Clark Ross tidligere hadde fastslått at polpunktet lå på, og tre uker senere fant de den nye posisjonen. Dermed ble de de første som beviste at de magnetiske poler flytter på seg. Til minne om Ristvedt. I Kongsberg finnes Peder Ristvedts vei, som fikk sitt navn i 1977. Annet. Ristvedt ble utnevnt til Ridder av første klasse av St. Olavs Orden i 1906 for sin sjømannsdåd ved å ha slukket en farlig brann ombord på «Gjøa». Svein Brækken. Svein Brækken (født 1935) er en tidligere norsk politiker (Ap). Han var ordfører i Meråker kommune 1973–1995, hele tiden med rent flertall for Arbeiderpartiet i kommunestyret. Brækken har seks måneder på handelsskole, og var regnskapsfører hos Meråker Handelsstands Forening før han ble ordfører. Liste over ordførere i Meråker. Liste over ordførere i Meråker kommune i Nord-Trøndelag. Arbeiderpartiet har hatt ordføreren i kommunen siden 1911. Litteratur. Meråker Borgklinten. Borgklinten ved Ottersbo i Ørland kommune er en fjellknaus med en bygdeborg fra folkevandringstiden. Anlegget er trolig oppført en gang mellom år 0 og år 600 som et tilfluktssted for bygda rundt. Utgangspunktet for festningen er selve den vanskelig tilgjengelige høyden som utgjøres av Litj-Borgklinten. På denne er det så bygd steinmurer i en lengde av rundt 100 meter, slik at stedet skulle bli enda vanskeligere å innta. Det er trolig at muren kan ha vært oppbygd i kombinasjon med et palisadeverk av trestokker, men rester av slike er ikke funnet. På enkelte andre borganlegg er det imidlertid funnet spor av forsvarsverk av tre oppå murene. Slike borganlegg som dette finnes det et par hundre av i Norge. I Trøndelagsfylkene fins det rundt 30, hvorav noen få ute ved kysten. Man antar at borgen kan ha fungert som et tilfluktssted for den nærliggende bebyggelse, eller også ha beskyttet mot innfall langs den gamle innfartsveien fra Stjørna. Utforskning. Anlegget er nevnt i Gerhard Schønings "Reise giennem en deel af Norge" (1773), da under navnet "Nypa". Anlegget er siden beskrevet av Otto Krefting og Theodor Petersen. I 1958 ble de overgrodde murene på anlegget renset fram i dagen. Dette arbeidet ble besørget av personale fra Ørland hovedflystasjon og en del av steinene ble lagt tilbake i den utraste steinvollen. Under dette arbeidet ble det rett innenfor muren funnet en ildslagningsstein av kvarts. Denne er karakteristisk for folkevandringstiden (cirka 400 – 600 etter Kristus) og bør ha vært i bruk samtidig med borgen. For øvrig er det ikke gjort noen arkeologiske undersøkelser av borgen. Europamesterskapet i turn 1992 for herrer. Det 20. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Budapest i Ungarn i 1992. Masako Ishida. Masako Ishida (født 5. november 1980 i Hokkaido) er en japansk langrennsløper. Hun ble født og bor i Hokkaido, og hun representerer skiklubben "JR Hokkaido Ski Team". Hun har sin styrke i klassisk stil, og særlig distanserenn i klassisk. Ishida debuterte i verdenscupen i langrenn den 7. mars 2001 på sprinten i Oslo. Hun tok sine første verdenscuppoeng ved å bli nummer 29 på 10 km klassisk i Kuusamo den 28. november 2003. Hun deltok under OL i Torino i 2006, og tok 12. plass på stafetten, 31. plass på stafetten og 35. plass på 15 km dobbel jaktstart. Ishida har deltatt i alle verdensmesterskap siden VM i Val di Fiemme i 2003, og hennes klart beste mesterskap var VM i Liberec i 2009. Da tok hun åttendeplass på 10 km klassisk, og sjuendeplass på stafetten og fjerdeplass på sprintstafetten, sammen med Madoka Natsumi. Hun tok sin første pallplassering i 09, en tredjeplass på 30 km klassisk, fellesstart i Oslo. Samme sesong ble hun nummer 23 i distansecupen og 33 i verdenscupen sammenlagt. Manlio Sodi. Manlio Sodi (født 22. januar 1944 i Sinalunga ved Siena i Italia) er en katolsk prest og teolog tilhørende salesianerordenen. Han er professor ved Università Pontificia Salesiana i Roma der han underviser i liturgi. Han har høyere teologisk utdannelse fra samme universitet og doktorat i liturgi fra "Anselmianum" (1978). I 2009 ble han president for det pavelige teologiske akademi. Susanne Bratli. Susanne Bratli (født 10. juni 1966 i Eskilstuna i Sverige) er en norsk politiker (Ap). Hun flyttet til Namsos knapt ett år gammel, og vokste opp der. Hun meldte seg inn i Namsos AUF som 13-åring, og var styremedlem i Nord-Trøndelag AUF 1983–1985. I årene 1988–2006 var hun bosatt i Overhalla, og arbeidet i en byggevareforretning i Grong 1985–1996. Bratli er fra 2006 bosatt i Steinkjer sammen med sin familie. Hun har avgangseksamen fra Namsos videregående skole fra 1985, halvårsenhet i trafikksikkerhet fra Høgskolen i Nord-Trøndelag fra 2001 og styreutdannelse fra Handelshøyskolen BI i Trondheim fra 2008. Hun var leder i Overhalla Arbeiderparti 1989–1994, medlem av Overhalla kommunestyre 1991–2003 (ordfører fra 1. mai til 1. november 2003), leder i Nord-Trøndelag Arbeiderparti 1995–1997, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1995–2009, medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1996–2000, gruppesekretær for Arbeiderpartiets fylkestingsgruppe 1998–2003, styreleder i Trygg Trafikk 2001–2006, fylkesråd for samferdsel, næring og miljø 2003–2007 samt fylkesråd for regional utvikling, næring og internasjonale spørsmål 2007–2009. I 2009 ble hun valgt inn på Stortinget fra Nord-Trøndelag, og er medlem i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Hun varslet sommeren 2012 at hun ikke søker gjenvalg til Stortinget i 2013. Bratli ble tildelt Trygg Trafikks gullnål i 2006. Friedrich Reinhold Kreutzwald. Friedrich Reinhold Kreutzwald (uttales [krö'jtsvalt]), (født i Neeruti i Kadrina kommune, død i Tartu) var en estisk folklorist, skald og lege i Võru. Allerede som student begynte han å skrive ned estiske viser og andre tradisjoner. På 1830 – 1850-tallet publiserte han avhandlinger om esternes historie og tradisjoner og fikk etter Friedrich Robert Faehlmanns død i oppdrag av Estnische Gelehrte Gesellschaft ("Õpetatud Eesti Selts") å samle inn og offentliggjøre tradisjonene om Kalevipoeg. Hans verk kom ut i selskapets forhandlinger mellom 1857 og 1861 med tekster på estisk og med tysk oversettelse av Reinthal. Han fulgte Elias Lönnrots eksempel ved sammenstillingen av Kalevala slik at han prøvde å sette sammen en helhet av de fragmentene man hadde slik at han kunne gjengi i verseform tradisjoner man bare hadde i prosaform som sagn. For vitenskapen er hans arbeide derfor av mindre verdi, også fordi han brente opp sine håndskrifter, men Kreutzwalds "Kalevipoeg" har hatt stor nasjonal verdi for esterne. Han gav også ut en samling estiske folkeeventyr og sagn, "Eesti rahwa ennemuistesed juttud" (1866; tysk oversettelse av F. Löwe 1869 og 1881) samt tidligere også av H. Neus: "Mythische und magische Heder der Ehsten" (1854). Andre halvdel av 1800-tallet var den tid da det nasjonale estiske skriftspråket tok form. Takket være Kreutzwalds anstrengelser ble det gjennomført et nytt rettskrivingssystem som hadde blitt anbefalt av E. Ahrens og finnen A. I. Arwidsson. Frank Jensen. Frank Sigfred Jensen (født 1944) er en norsk politiker (Ap). Han ble valgt til ordfører i Overhalla kommune i 1999, som den første Ap-ordføreren i kommunens historie. Han fikk imidlertid fritak fra vervet i 2003 for å starte i ny jobb i A-pressen, og partikollega Susanne Bratli tok over. Jensen var en periode nestleder i styret for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) fra 2005. Brian Horton. Brian Horton (født 4. februar 1949 i Hednesford, Staffordshire) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller, som for tiden jobber som assisterende trener i Hull City FC. Han er en av få trenere i England som har ledet lag i over tusen kamper. Spillerkarriere. Brian Horton var en midtbanespiller som begynte sin karriere som en del av juniorlaget til Walsall FC. Han spilte aldri for klubbens A-lag, og valgte å gå til Hednesford Town FC før han signete for Port Vale FC i 1970. Port Vale solgte Horton (til stor skuffelse for supporterne) til Brighton & Hove Albion FC i mars 1976 for en sum på 30,000 pund. Senere gikk Horton til Luton Town FC i 1981. Et år senere igjen gikk han til Hull City FC. National Railway Museum. "Green Arrow" - det eneste bevarte lokomotiv av denne type tilhører NRM jernbanemuseum. National Railway Museum (NRM) er et britisk jernbanemuseum i York, og en del av National Museum of Science and Industry. Museet forteller historien om skinnegående transport i Storbritannia, og betydningen denne type transport hadde for samfunnsutviklingen på øyene. Museet har vunnet mange priser, bl.a. Årets museum i Europa år 2001. Museet har en stor samling av historisk jernbanemateriell, lokomotiver, vogner og annet utstyr, samt litteratur og bildemateriale. Lokomotivet Mallard hører med i museets utstillinger. Peder J. Arnstad. Peder Johnsen Arnstad (født 28. mai 1903 på Skatval, død 9. november 1979) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var en viktig politiker og organisasjonsmann for bondebevegelsen i Nord-Trøndelag i mellomkrigstiden og særlig i etterkrigstiden. Arnstad var medlem av Skatval kommunestyre 1931–1961 og Stjørdal kommunestyre 1962–1967. Han var ordfører i Skatval i 1945 og 1948–1961, og var dessuten formann (ordfører) i Nord-Trøndelag fylkesting 1956–1961. Han etterlot seg intet mindre enn 2 000 sider dagboksblad om lokale, nasjonale og internasjonale begivenheter. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var enebarn av gårdbruker John Pedersen Arnstad (1860–1926) og hans andre kone, Mette Kristine Alstad (1875–1964). John P. Arnstad var den fremste Høyre-politikeren på Skatval i mange år, dog uten at det noen gang eksisterte noen partiorganisasjon, og var medlem av herredsstyret i vel 20 år. I 1927 ble Peder J. Arnstad gift med Eli Vikan (1906–2002), søster av Johan A. Vikan (1912–1997), og fikk etterhvert seks barn med henne, deriblant sønnen Per Magnar Arnstad (1937–). Peder J. Arnstad er dessuten farfar til Eli Arnstad (1962–), Marit Arnstad (1962–) og Ellen Arnstad (1965–). Peder J. Arnstad vokste opp på familiegården Arnstad vestre (gnr. 40/1) i Arnstadåsen på Skatval, og gjennomførte folkeskolen på grendeskolen Ragnheim. Like etter at han ble konfirmert i Skatval kirke våren 1918, ble bygda rammet av spanskesyken. Han beskrev i dagboken sin at man i hjemmet hans – som vern mot sykdommen – åndet inn en kraftig damp fra en kopp med tjære og et glødende jernstykke i. Senere på året fikk hver husstand utdelt en halv flaske cognac, etter at regjeringen lettet på brennevinsforbudet, i den tro at brennevinet fungerte som medisin. I sin ungdom var Arnstad aktiv som fotballspiller og friidrettsutøver for Idrettslaget Fram, som skytter for Aglo Skytterlag (styreformann fra 1926) og som deltager på ulike aktiviteter i regi av Skatval Ungdomslag. Han var dog kritisk til dominansen fra de eldre i ungdomslaget, som etter sigende betrodde de yngre deltagerne liten tillit og ofte gjorde møtene gammelmodige og kjedsommelige. Vinteren 1919/1920 var han med i det første kullet i bygda som gikk fortsettelsesskole hos lærer Peter Aune, som også underviste de øverste årskullene i folkeskolen. Han drev familiegården fra farens død i 1926 og frem til sønnen Arne Arnstad fikk skjøte i 1973. Blant Peder J. Arnstads utallige organisatoriske og offentlige verv kan nevnes mangeårig formann i Skatval Bondelag, styreformann i Skatval meieri fra 1931, forretningsfører i Skatval Landbrukslag fra 1942, styreformann ved Inntrøndelag Husmorsskole fra 1955, formann i Skatval Skogeierlag, forretningsfører i Skatval Hestforsikringslag og styreformann i Skatval Sparebank til 1960 (bokholder fra 1960). Politisk arbeid. Ifølge Arnstad selv våknet hans politiske interesse ved stortingsvalget 1912. Mange var hjemme hos familien Arnstad og diskuterte politikk, revolusjonære sosialister – anført av Martin Tranmæl – var på fremmarsj, og faren John P. Arnstad var Høyres ubestridte leder i bygda. Peder J. Arnstad skulle senere bli motstander av revolusjonære ideer, som han ønsket at den frilynte ungdommen skapte en reell motvekt til. I 1921 ble Skatval Bondeparti, hvor John P. Arnstad og Olav Arnstad straks inntok en ledende rolle, stiftet med Håkon Vikan som første formann. Etterhvert ble også Peder J. Arnstad medlem av partiet. Da han senere avtjente militærtjeneste på Øyanmoen på Stjørdalshalsen i 1924, kom han i kontakt med den allerede kjente kommunisten Johan Strand Johansen, som Arnstad vant sympati for på tross av svært ulike politiske oppfatninger. I 1928 ble han overraskende valgt til tillitsmann for Bondepartiets liste ved herredsstyrevalget, hvor han ble nominert på 19. plass, og ble valgt til 3. vararepresentant til herredsstyret for perioden 1929–1931. 8. august 1929 møtte han i herredsstyret for første gang. Fra valget i 1931 var han fast innvalgt, og fra 1938 var han varaordfører. Under andre verdenskrig ble herredsstyret oppnevnt av okkupasjonsstyret, og Arnstad ble stående utenfor herredsstyret inntil frigjøringen i 1945. John Arnstad, som hadde vært medlem av Nasjonal Samling og ordfører under krigen, ble avsatt og erstattet med Peder J. Arnstad som konstituert ordfører mai 1945 og ut året. Han hadde vært formann i Skatval Bondeparti frem til krigen, da han ble avsatt, og overlot formannsvervet til Per Vikan etter frigjøringen. Arnstad var siden ordfører igjen fra 1. januar 1948 og frem til Skatval ble slått sammen med Stjørdal, Lånke og Hegra til nye Stjørdal kommune fra 1. januar 1962. Schei-komiteen foreslo i 1950-årene at Skatval skulle slås sammen med Åsen, noe formannskapene i de to kommunene fant helt urealistisk da de ikke anså bygdene for å ha noe felles naturlig sentrum, og at de to bygdene ikke hørte naturlig geografisk og kommunikasjonsmessig sammen. Man holdt derfor fast på at Skatval skulle bestå som egen kommune, og ordfører Arnstad fikk kommunestyret til å enstemmig vedta en uttalelse: «Skatval kommunestyre vil på det bestemteste uttale seg imot den foreslåtte ordning. Skatval kommune vil fortsatt bestå som egen kommune.» I 1959 kom man frem til et subsidiært standpunkt: «Hvis det ikke er mulig å komme utenom en sammenslåing i dette distrikt, vil det heller være å foretrekke at distriktets naturlige område – representert ved de 4 kommuner Hegra, Stjørdal, Lånke og Skatval – slåes sammen.» I formannskapet stemte tre medlemmer for det subsidiære standpunktet, mens to medlemmer stemte for at bare Nedre Stjørdal (Stjørdal, Lånke og Skatval) skulle slås sammen. Arnstad var så medlem av Stjørdal kommunestyre, hvor svogeren Johan A. Vikan var ordfører, 1962–1967. Med kommunestyrets siste møte før jul i 1967 ble en mannsalders lokalpolitisk karrière avsluttet. Sasha Pivovarova. Sasha Pivovarova, russisk Александра Пивоварова - "Aleksandra Pivovarova" (født 21. januar 1985 i Moskva) er en russisk supermodell. Hun studerte kunsthistorie da hennes venn og senere ektefelle, fotografen Igor Vishnyakov, tok bilder av henne og presenterte for IMG, hvor hun så ble antatt. Hennes første oppdrag var for Prada, som brukte henne i seks sesonger etter hverandre. I mai 2007 var hun cover på "Vogue" og snakket der om sin kjærlighet til kunst og litteratur. I 2008 var hun på Pirellis kalender. Nansen Ski Jump. Nansen Ski Jump er en hoppbakke ved byen Berlin i delstaten New Hampshire, USA. Bakken ligger i Nansen Wayside State Park mellom Berlin og Milan, og var i sin tid den største i det østlige USA, med K-punkt ca. 82 meter. Hoppbakken er oppkalt etter den lokale skiklubben, som igjen er oppkalt etter den norske polarfareren, oppdageren, diplomaten og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen. Berlin er hjemestedet til USAs eldste skiklubb som fremdeles er i drift, Nansen Ski Club, som ble stiftet i 1872. På 1920-tallet bygde klubben en hoppbakke som tillot hopp på opptil 40 meter. Bakken ble utvidet til 45-metersbakke i 1927. I 1936 startet byggingen av den nye storbakken Nansen Ski Jump. Bakken ble bygd av skiklubben, Berlin by og National Youth Administration, og sto ferdig i 1938. Nansen Ski Jump var arena for fire USA-mesterskap i skihopping, i 1940, 1957, 1965 og 1972. Norske Johanne Kolstad satte verdensrekord for kvinner i bakken, da hun hoppet 72 meter 6. mars 1938. Det siste rennet i Nansen Ski Jump ble arrangert i 1982, og bakken ble stengt i 1988. Den eksisterer fremdeles, men er i dag svært forfallen og ikke i brukbar stand. Fiktive Rutlesalbum. The Rutles er et fiktivt band, laget som en parodi på The Beatles. Her følger en liste over alle de fiktive albumene som Neil Innes og Eric Idle fant på for filmene "All You Need Is Cash" og "Can't Buy Me Lunch". "Please Rut Me". Kommentar til "Please Please Me (album)". "Meet The Rutles". Kommentar til "With The Beatles" og "Meet the Beatles!" "A Hard Day's Rut". Kommentar til "A Hard Day's Night". "Rutles For Sale". Kommentar til "Beatles for Sale". "Ouch!". Kommentar til "Help!" "Rutle Soul". Kommentar til "Rubber Soul". "Sgt. Rutter's Only Darts Club Band". Kommentar til "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". "Tragical History Tour". Kommentar til "Magical Mystery Tour". "The Rutles". Kommentar til "The Beatles". "Yellow Submarine Sandwich". Kommentar til "Yellow Submarine". "Shabby Road". Kommentar til "Abbey Road". "Let It Rot". Kommentar til "Let It Be". "The Triangular Album". En plate formet som en triangel, som dessverre ikke var mulig å lytte til. Andre former ble foreslått, men en annen ble utgitt, og bare for en kort tid. "1". Kommentar til "1". David Bowie påstår i "The Rutles 2" at selv om The Rutles hadde strevd mot nummer én i årevis, hadde han selv oppnådd å kreve fire for sitt neste album før dem. "My Ronnie". Single, Kommentar til "My Bonnie". As seen on the official Rutles website. Utitulert "Revolver" parodi. Den offisielle tittel på dette albumer er ukjent. Titlene "Rutler" og "Revolter" har vært foreslått. Kommentar til "Revolver". "Finchley Road". "Finchley Road" var opprinnelig Eric Idles parodi på "Abbey Road" i serien The Rutland Dirty Weekend Book, før han kom opp med den fullstendige Rutleshistorien. På dette tidspunkt vet ikke The Rutles at de skal bryte opp, slik at den blir omtalt som "their latest motion picture 'A Hard Day's Rut'". "The Silver Rutles' Demo Sessions". En bootleg med tidlige Rutlesinnspillinger. Albumet er nevnt i omslagsteksten til CDen "The Rutles". "Rutland May 1960". Another bootleg of home recordings featuring Leppo. A Kommentar til The Beatles' home recordings in Liverpool. "Archaeology". Kommentar til The Beatles "Anthology 1", "Anthology 2" og "Anthology 3". I følge The Rutles’ nettside, "Archaeology" ble spilt inn før bandet brøt opp, og mastertapene gravd ned i en tidskapsel, som ikke skal åpnes på tusen år. De ble likevel tatt opp 26 år senere. "Old Bag". Kommentar til "Two Virgins". Ron Nastys kontroversielle 1968-album. Det sjokkerende nakenfotoet på albumets omslag ble pakket inn i en gammel bag. David Bowie tok albumtittelen som en fornærmelse mot kona si. "My Sweet Rut". Kommentar til the George Harrison single "My Sweet Lord". Sangtittelen "My Sweet Rut" fantes på baksiden av coveret til The Rutland Weekend Songbook. "White Dopes On Punk". Kommentar til "White Punks on Dope", som vist på omslaget til The Rutles LPen. "When You Find the Girl of Your Dreams in the Arms of Some Scotsmen from Hull". Som vist i filmen "All You Need is Cash". "Dark Side of the Sun". Kommentar til Pink Floyds "The Dark Side of the Moon". Nevnt av Conan O'Brien i "The Rutles 2". "Dirk & Stig". Singel utgitt av Eric Idle og Ricky Fataar. Guttejente. Guttejente er som oftest en pejorativ betegnelse på ei jente som oppfører seg mer likt kjønnsrollen til en gutt enn kjønnsrollen til en jente. Uttrykket kan også peke på ei jente som benytter seg av leker tilsvarende gutter på samme alder. Tradisjonelt har guttejenter vært akseptert i lav alder, men når jenta har nærmet seg puberteten har presset for å bli lik andre jenter blitt sterkere. Tidligere kunne dette være eksempelvis fotball, som enkelte mente var upassende for jenter, men som nå er blitt akseptabelt. En betegnelse på det motsatte er «jentejente»; det vil si ei jente som dyrker feminine verdier i markant eller overdreven grad, som utelukkende å gå i kjole, leke med dukker, elske lyserøde farger og lignende. Salme 88. Salme 88 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Det regnes å være en individuell klagesalme, men den skiller seg ut fra de andre på ett punkt. Det finnes ikke noe vendepunkt i slutten av teksten fra klage til lovsang som i alle de andre salmene i denne sjangeren. Salmen fremstiller salmistens situasjon som fullstendig håpløs, uten lyspunkt verken i fortid eller fremtid. Salmen virker følgelig i tone og innhold mer som en gjennomgripende klage over hele livssituasjonen enn som en bønn om hjelp. Salmen regnes som en av de dystreste tekster i Salmenes bok, og i Bibelen generelt. Kommentarer til den hebraiske teksten. Teksten i Salme 88 er gjennomgående enkel og forståelig. Den synes å være overlevert i en relativt god forfatning. Den irrasjonelle tyranniske gud. I Salme 88 presenterer salmisten seg som et offer for Jahves irrasjonelle og tilfeldige vrede. Salmisten beskylder guden, ikke bare for å ødelegge sitt salmistens eget liv, men også for å ødelegge for sin egen sak. Dersom guden dreper salmisten i sitt sinne (vers 8, 17-18), blir det ikke flere lovsanger (vers 11-13). Det har vært vanlig å hevde i forskningen at Salme 88 er en av de tekstene hvor gud straffer syndere. Men det finnes ingen tegn i salmen på noen skyld. I teksten fremstår guden som en hersker som lar sin vrede ramme vilkårlig, og salmisten er et uskyldig offer i dette. Salmisten som sosialt avsondret. De fleste individuelle klagesalmer handler om å appellere til guddommen som skal gripe inn og endre vilkårene. Elementer av dette finner man også i Salme 88. I vers 3 finnes det en jussiv (uttrykk for ønske) «La min bønn komme fram for deg, vend øret til mitt klagerop!» Men det synes helst å handle om å bli hørt, noen helbredelse fra sykdom eller noen annen form for rehabilitering bes det ikke eksplisitt om. Verbet som brukes til å beskrive bønnen er "sa`aq" «skrike» () i vers 2, hvor det ikke i særlig grad er bønnesituasjonen som vektlegges, men selve det ekspressive i skriket. Likeledes i vers 11-13 hvor guden beskyldes for å handle mot sine egne interesser, er det heller ikke noen eksplisitt bønn om endring. Det sentrale for salmisten er å komme til orde, og å få uttrykt sin protest. Man kan sammenligne med de appellene som gjøres overfor jordiske konger i Det gamle testamente. Her har vi mange eksempler på hvor personer går frem for kongen for å få vedkommende til å gripe inn i deres liv (1 Kongebok 3:17-22, eller 2 Kongebok 6:26-29). Det finnes også en del eksempler på personer som fremmer klage mot kongene (2 Samuelsbok 12:1-7; 14:3-18 og Jeremia 22:1-17). Men i alle disse eksemplene forsøker de personene det dreier seg om å endre sine sosiale vilkår ved å henvende seg til sin overordnede. I Salme 88 synes dette å falle i bakgrunnen. Målet for salmisten synes å være å utøse sitt sinne. Følgelig kan han minne mer om Sjimis klage over kong David i 2 Samuelsbok 16:5-8: Sjimi uttrykker denne klagen og forbannelsen over David, uten noen utsikt til å tjene noe på det. Samme slags inntrykk kan man få over Klagen i Salme 88 - den har ikke en sosial funksjon, men den er et innspill fra utsiden. I vers 9 står det: «Du har tatt mine kjenninger fra meg og gjort det slik at de avskyr meg», og i vers 19 har man: «Du har tatt venner og frender fra meg, og mine kjenninger holder du borte». I begge versene er guden skyldig i å ha isolert salmisten fra de andre. Det har noen ganger blitt bermerket at det ikke finnes noen fiender i Salme 88, og det pleier å være typiske for individuelle klagesalmer. Det finnes heller ingen epitet (tilnavn til gudsnavnet som «min styrke», «min tilflukt», «min klippe» - «min frelse» i vers 2 er ett unntak og skal muligens leses som «mitt skrik» - se kommentar.) som også pleier å være vanlig. Det underbygger ytterligere forskjellen i rollene i denne teksten sammenlignet med andre individuelle klagesalmer. Gud har rollen som den skyldige, som fienden og den anklagede. Døden som den endelige slutt. Passasjen vers 11-13 gir en samling retoriske spørsmål som blir lagt frem for å underbygge at guden handler irrasjonelt og mot sine egne interesser - ved å drepe salmisten i sin vrede (vers 8). I alt gis det seks retoriske spørsmål hvor alle omhandler det samme, nemlig at de døde ikke gjør noe som kan glede guden. I bildet av dødsriket heter det at - guden ikke gjør under, de døde priser ikke gud, det fortelles ikke om gudens godhet, hans trofasthet, hans undre eller gudens rettferdighet. Døden er glemselens land. Alt, både salmistens og gudens virkeområde, virker å finnes i det dennesidige. Dette står i motsetning til teksten i Salme 73:24 Hvor det heter: «24 Du leder meg med ditt råd, og siden tar du meg opp i herlighet.» Det finnes få tekster i Det gamle testamente som diskuterer hva som skjer etter livet, Salme 73 og 88 er unntak, og de gir forskjellige svar. Direkte demokrati i Estland. Estland er et representativt demokrati med enkelte direktedemokratiske innslag. Grunnloven av 1920. Grunnloven av "1920" ga innbyggere initiativrett til lovendringer gjennom å samle 25 000 underskrifter. Det samme antallet underskrifter kunne også blokkere et lovforslag fra parlamentet og legge det ut til folkeavstemning. Alle grunnlovsendringer måtte vedtas gjennom folkeavstemning. Grunnloven av 1992. Den estiske grunnloven fra 1992 legger stor vekt på den representative delen av demokratiet, men gir nasjonalforsamlingen muligheter til å legge ut lovforslag eller andre vedtak ut til folkeavstemning. Grunnloven gir heller ikke rom for innbyggerinitiativer. Grunnloven gir også føringer for hvilke saker som ikke kan avgjøres gjennom folkeavstemning: Budsjetter, skatt, internasjonale avtaler, forsvaret og unntakstilstander kan ikke avgjøres gjennom folkeavstemninger. Grunnlovsendringer som omfatter endringer i kapittelet om nasjonal selvstendighet og kapittelet om endringer i grunnloven kan bare vedtas gjennom folkeavstemninger. Andre grunnlovsendringer kan avgjøres ved folkeavstemning eller av nasjonalforsamlingen. Grunnlovsendringer 1932-1933. Tre folkeavstemninger ble avholdt i 1932-1933 i kjølvannet av en politisk krise i det estiske parlamentet og den globale økonomiske krisen. De tre avstemningene gikk hovedsakelig ut på det samme: Gi statsoverhodet lovgivende makt, og fjerne denne retten fra parlamentet. Forskjellene mellom forslagene var i hovedsak minimale. De to første folkeavstemningene ble ble lagt ut av parlamentet, og ble stemt ned. Den tredje folkeavstemningen ble avholdt etter et innbyggerinitiativ fra krigsveteraner fra uavhengighetskrigen, og ble vedtatt. Etter sovjetunionens fall. Grunnloven ble vedtatt av folket gjennom en folkeavstemning 28. juni 1992, året etter Sovjetunionens fall. Grunnloven ble vedtatt ved 91.8% av stemmene. Valgdteltagelsen var på 66.3%. Utvalget som skrev utkastet til grunnloven bestod av 30 medlemmer fra Det øverste sovjet og 30 medlemmer fra den estiske kongress, en uoffisiell nasjonalforsamling valgt på eget initiativ av etniske estere. I 2002 vedtok nasjonalforsamlingen å avholde en folkeavstemning om landet skulle bli medlem av den Europeiske Union. Avstemningen ble avholdt 14. september 2003. 646,83% av velgerne svarte ja til medlemskap, og valgdeltakelsen var på 64%. Referanser. Estland J. P. Morgan jr.. John Pierpont «Jack» Morgan jr. (født 7. september 1867, død 13. mars 1943) var en amerikansk finansmann og filantrop. Som sønn av John Piermont Morgan overtok han som hovedeier i det mektigste finanshuset i USA tidlig på 1900-tallet, JPMorgan. Morgan hadde en mer tilbaketrukket og stillferdig stil enn sin mer berømte far, men banken utviklet seg til å bli enda mer innflytelsesrik. Det skyldtes blant annet at Jack Morgan var svært dyktig til å tiltrekke seg kompetente partnere som Thomas Lamont, Russell Cornell Leffingwell og Dwight Morrow. Morgan var blant USAs absolutt rikeste menn, og delte også ut store beløp gjennom sin levetid. Mesteparten av den store kunstsamlingen han arvet etter sin far doneres til ulike museer. Jack hadde fire barn, to døtre og to sønner. Ingen av barna ble toppsjefer i noen av bankene faren etterlot seg. Raudsild. Raudsild var en gangbro bygget i jern over elven Emajõgi i Tartu, Estland. Broen ble åpnet 3. juni 1993. I 2007 måtte broen fjernes for å gi plass til Vabadusebroen med tre kjørefelt som åpnet i slutten av 2008. Gangbroen skal senere bygges opp igjen lengre oppe i elven. Fjerningen ble av noen ansett som kontroversiell, da den førte til dårligere forhold for fotgjengere samtidig som den ikke forbedret forholdene for biltrafikken vesentlig. Nansen Ski Club. Nansen Ski Club er en skiklubb i Berlin/Milan i delstaten New Hampshire, USA. Klubben ble stiftet i 1872, og er med det den eldste skiklubben i USA som fremdeles er i drift. Den er aktiv innen langrenn og trugegang, og drev tidligere også med skihopping. Skiklubben ble stiftet i Berlin av skandinaviske innvandrere, og hadde opprinnelig navnet Berlin Mills Ski Club etter sagbruket som tiltrakk seg mange skandinaviske arbeidere på den tiden. I begynnelsen skal klubben bare ha vært åpen for skandinaviske menn som bodde i distriktet, men denne regelen ble tidlig opphevet. Klubben var kjent under flere navn, blant annet Berlin Falls Club, Skiklubben og Fridtjof Nansen Club. På begynnelsen av 1920-tallet valgte medlemmene navnet Nansen Ski Club, som klubben fremdeles heter. Skiklubbens norske forbilde Fridtjof Nansen kom på besøk i januar 1929 for å ære klubben som var oppkalt etter ham. I mange år drev Nansen Ski Club med skihopping i tillegg til langrenn, og mellom 1936 og 1938 bygde klubben sammen med Berlin by og National Youth Administration hoppbakken Nansen Ski Jump, som var den største i det østlige USA da den sto ferdig. Bakken var i bruk jevnlig i mange år, og var blant annet arena for fire USA-mesterskap i skihopping, men den ble stengt i 1988 og har siden stått til forfalls. Nansen Ski Club driver i dag 7 km med langrennsløyper i Milan Hill State Park i Milan nord for Berlin. Asbjørn Langås. Asbjørn Langås (født 25. desember 1931 i Kongsberg) er en tidligere avdelingsdirektør i Justisdepartementet i avdeling for kriminalomsorg. Han begynte i Kriminalomsorgen i 1970 og sluttet ved pensjonering i 2001. Han var den første embedsmann i Justisdepartementet uten formell embedseksamen, og den første embedsmann i Kriminalomsorgen uten juridisk utdanning. Han hadde imidlertid lang erfaring fra blant annet Trondheim Kretsfengel og som leder for Nordre Fengselsdistrikt, hadde befalsutdanning (med tjeneste i Tysklandsbrigaden). Asbjørn Langås spilte en sentral rolle i kriminalreformene fra og med Inger Louise Valles tiltreden som statsråd (1973) og frem til sin pensjonering. Han var en pådriver for utviklingen av det norske fengselsvesen i en mer rehabiliterende retning enn det som var den fremherskende fram til 1970-årene. Mot slutten av sin karriere egnet han seg meget til bekjempelse av tuberkulose blant innsatte i russiske fengsler. Jakob Schøyen Andersen. Jakob Schøyen Andersen (født 3. mars 1990) er en norsk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som Dynamitt-Harry i filmene: "Olsenbandens første kupp", "Olsenbanden jr. går under vann" og "Olsenbanden jr. på rocker'n". I årene 2008-2009 var han skuespiller og medforfatter i Elvebakkenrevyen. Han har hatt stor deltagelse og blitt kalt «noe av det beste Oslos revyscene har å by på» i en anmeldelse i Aftenposten. De to årene vant revyen revyprisen og fikk terningkast 6 av Aftenposten. I 2009 gikk han ut av tredjeklasse på skolen, men skrev fortsatt deler av Elvebakkenrevyen 2010 og medinstruerte Nissenrevyen 2010. Høsten 2011 var Jakob aktuell med programmet Kollektivet som hadde sin første sending på TV2 16. september 2011 kl. 17.30. De andre programlederne var Sebastian Trulsrud Brynestad, Cecilie Steinmann Neess, Kevin Vågenes og Fridtjof Josefsen. Jakob er sønn av komiker og skuespiller Hege Schøyen og jazzbassist Arild Andersen. International Council of Museums. International Council of Museums (ICOM) er en internasjonal organisasjon av museer og profesjonelle museumsfolk. Organisasjonen arbeider med ulike spørsmål knyttet til bevaring og formidling av verdens natur- og kulturarv, nå og i fortiden, synlige og usynlige naturminner og kulturminner. ICOM ble stiftet i 1946 som en ikke-statlig organisasjon, og har et nært forhold til UNESCO, formelt og konsultativt. Som en ideell organisasjon er ICOM hovedsakelig finansiert av kontingent og med støtte, blant annet fra statlige kilder. Museer og individuelle medlemmer danner et nettverk som opprettholdes med nyhetesbrev. Medlemmene har gratis adgang i hverandres museer. ICOM gjennomfører deler av UNESCOs program for museer. ICOMs hovedkvarter ligger i Paris og inneholder ICOMS sekretariat, og UNESCO–ICOM Museum Information Centre. ICOM administrerer internettdomenet .museum. ICOM har 30 internasjonale komiteer med fokus på ulike typer av museer (for eksempel naturhistoriske museer og samlinger, kunstmuseer, militære museer, transportmuseer, etnografiske museer), og 117 nasjonale komiteer som representerer medlemslandene. De internasjonale komiteene har årlige møter, og det har også hovedkomiteen. Hvert tredje år avholdes generalforsamling. Det første møtet ble holdt i Paris i 1948. De siste årene var generalkonferansen i Seoul i 2004, Venezia i 2007 og i Shanghai i 2010. ICOM-CC er den største fagkomiteen med over 1500 medlemmer fra hele verden og fra alle ulike typer museer og konserveringsprofesjoner. Komiteen har som mål å fremme konservering, undersøkelse og analyse av naturhistorisk og kulturhistorisk viktig materiale. ICOM-CIDOC har fokus på dokumentasjon og dokumentasjonsstandarder for museum, arkiver og liknende organisasjoner. Komiteen har mer enn 750 medlemmer i 60 land. CIDOC har definert en modell med begreper (kjent som CIDOC CRM), som inneholder en formell ontologi for informasjon om kulturarven (og naturarven). Den er formelt en ISO International Standard (ISO 21127). Eksterne lenker. Museums Kama (mat). Kama er en bestanddel typisk for det estiske kjøkken. Den er også kjent i Finland, men heter talkkuna der. Det er en blanding av røstet bygg-, rug-, havre-, erte- og bønnemel. Blandingen varierer fra sted til sted. Det er også steder der man gjerne erstatter havremelet med hvetemel, eller lar mel fra svarte bønner inngå i blandingen. I våre dager inngår kama helst i enkelte desserter, eller til frokost. I Estland blir det som frokostrett gjerne blandet med melk, kjernemelk eller kefir – ofte med sukker, og tidvis med frukter eller honning, eller med litt pepper. Det benyttes også til melke- eller kremdesserter, sammen med estiske skogsbærsfrukter. Dette blandingsmelet er forsåvidt også kjent i Russland, som tolokno (Толокно). Vallersund Gård. Vallersund gård i Bjugn, et handelssted fra 1700-tallet, som også hadde fiskemottak. Nå drives gården som en Camphill-landsby, en antroposofisk insititusjon for utviklingshemmede og tidligere rusavhengige. Bildet er tatt 16.9.2011 Vallersund gamle handelssted og camphillandsby.Vallersund Gård er er norsk Camphill-landsby, i Vallersund i Bjugn kommune ytterst ved kysten av Sør-Trøndelag. Landsbyen ble etablert i 1981, og utgjør et bofellesskap hvor tidligere rusavhengige, psykisk utviklingshemmede og andre lever sammen i familiegrupper. Vallersund driver også Framskolen, et folkehøgskole-aktig tilbud for unge utviklingshemmede. Historisk handelshus. Vallersund gård skriver sin historie tilbake til 1700-tallet, da Trondheimsborgerfamilien Normann etablerte et handelshus med fiskemottak her. Denne virksomheten kulminerte før 1920, og gårdsanleggets tilstand forverret seg gjennom 1900-tallet. Da stedet i 1981 ble omgjort til Camphill-sted, var det som ett av tre steder i Trøndelag, og etter at den første entusiasmen rundt Vidaråsen hadde forplantet seg i helsevesenet. Etableringen møtte likevel motstand lokalt. Landsbyvirksomhet. Etter år med krevende restaurering av den verneverdige bebyggelsen, i samarbeid med Fylkesantikvaren i Sør-Trøndelag, startet oppbyggingen av den øvrige bygningsmassen. I dag består Vallersund Gård av 10 store og små boliger, et gårdsanlegg med driftsbygninger for gårds- og gartneridrift, et lite stabbur som fungerer som kapell, et stort stabbur som fungerer som samlingsrom for sosiale, pedagogiske og kulturelle aktiviteter, et bibliotek og møterom, en butikk som fungerer som kafeteria for fellesmåltider, et sjøhus, et verkstedsbygg med bakeri, veveri og urteverksted. Energi skaffes fra egen vindmølle og varmepumper gir varme i husene. Som alle andre Camphill-landsbyer tilbyr Vallersund Gård et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. I landsbyene er det lagt opp til at alle skal ha et arbeid å gå til. I tillegg til økologisk jordbruk preges landsbylivet av ulike vernede verksteder, kultur og fritidsaktiviteter. Det særegne ved Camphill-landsbyene er at medarbeidere med sine familier bor i samme miljø som de omsorgstrengende. Det bor i dag ca 50 fastboende voksne og barn på Vallersund Gård. Ca 20 er mennesker med behov for heldøgns omsorg. Filosofi. Grunnlaget for landsbyenes virksomhet er Rudolf Steiners antroposofi og Camphillbevegelsen, grunnlagt av legen Karl König. Landsbyene ser det også som sitt ansvar å vise omsorg for natur og miljø gjennom bl.a. biodynamisk/økologisk jordbruk. Formålet med landsbyene er å yte sosial- og helsetjenester, samt å drive arbeidsplasser med botilbud for mennesker som trenger sosial omsorg. Vallersund Gård tar imot unge og voksne mennesker med utviklingshemming og noen med rusbakgrunn. I den forbindelse vil landsbyen arbeide for å utvikle sosiale samarbeids- og samlivsformer hvor mennesket får et liv i verdighet og respekt med egenutvikling og utfoldelse tilpasset den enkeltes iboende evner. Gården eies av Landsbystiftelsen, som er den norske grenen av Camphillbevegelsen. Siden 2002 har det blitt gitt driftstilskudd til Landsbystiftelsen over en egen post på statsbudsjettet. Men tilskuddet gir ikke rom for nybygg og utvikling. Framskolen på Vallersund Gård. Høsten 2007 startet Framskolen på Vallersund Gård. Det er et 2-årig folkehøyskolelignende tilbud der målsettingen er å veilede unge voksne med utviklingshemming gjennom de første og avgjørende skrittene fra livet i familiens og skolens regi, til et liv som voksen i dagens samfunn. Framskolen er initiert av Vallersund Gård. Kunst og kultur. På Vallersund Gård arbeides det med flere skuespill årlig, særlig i forbindelse med høytidsfeiringene. Det er konserter, kurs, foredrag, maling, korsang, kino, folkedans, disko, fester og feiringer av forskjellige slag. De kreative evnene må pleies og lokkes fram for å blomstre. Et nytt samlingsbygg IDAblikk med plass til over 100 personer er planlagt oppe på høyden, bak gården hvor det vil være konserter, teater og samlinger, samt et spisested til daglig bruk for hele landsbyen. Tomten ligger vestvendt og gir 180 graders utsikt til havet og skipsleia. Den økologiske profilen gjenspeiler seg i valg av materialer og energiforsyning til bygget. Skulpturer. Flere bronseskulpturer av Astrid Dahlsveen, står på gården, blant annet av en sjøløve i fjæra. I 2009 hadde hun utstilling på Vallersund; "Skulptur i natur". Oppe på på Nesavarden like bak gården står Unitehope-engelen en svenske kunstneren Lehna Edwall som ble avduket 12. juli 2009. Jorden rundt er det satt i gang et stort kunstprosjekt som har sitt mål å bringe håp, kjærlighet og medfølelse inn i verden, og målet er å plassere ut 49 Unitehope-engler jorda rundt. Blant annet står det en på Mount Everest, en på Mount Buffalo i Australia, en i Ural-fjellene i Russland, og i Urubamba i Peru og på Hawaii. Paris vil også få sin engel. Det er d som satte dette i gang i 2005. Avdukingen fant sted under de årviss Festleikdagan i Vallarsund. Farmen 2010. Den lille ubebodde Tranøya nord for Vallersund gård, ble valgt ut som gården for Farmen 2010. Innspillingene foregikk høsten 2009, og det ble innledet et samarbeid med Vallersund Gård, som ligger på fastlandet like ved. På gården finnes ei gammel krambu som er beholdt i sin opprinnelige stand, og TV 2 mente at stedet passet ypperlig som ramme for markedet som farmendeltakerne skal være med på. Hyllene stod klare til å fylles med gamle tobakksesker, kamferdrops eller nyttegjenstander. Eggesmør. Eggesmør (finsk: "munavoi", estisk: "munavõi") er en blanding av smør og grovhakka hardkokt egg. Den hører hjemme i det finske kjøkken og i det estiske kjøkken. Karelske piroger serveres tradisjonelt med eggesmør. Estlands elver. Estlands elver (estisk: "jõgi") er korte og har hovedsakelig liten vannføring. Kun 10 elver er lengre enn 100 km. Den største elven målt etter nedslagsfelt og vannføring er Narva, på grensen mellom Russland og Estland. Den er bare 77 km lang, men har et nedslagsfelt som er større enn alle de andre til sammen. Det glasiale landskapet fra istiden er flatt med ravinelandskap og flate innsjøområder. Elvene er sakteflytende og uregelmessige. Nordgående elver møter nær Finskebukta noen endemorener og graver seg gjennom disse hvor det danner fosser – de mest kjente er Narvafossen og Jägalafossen. Enkelte av disse fossefallene utnyttes til vannkraft. A. - Amme E. - Elva J. Jaama (Struuga) - Jurga K. - Kata - Keila M. - Mustvee - Muuga N. - Narva O. Onga P. - Pada - Pale - Põltsamaa - Pärnu S. - Salla - Salme - Selja T. - Tatra - Tõstamaa V. - Vara - Väike Emajõgi - Vändra Referanser. Estland Yrjar heimbygdslag. Yrjar heimsbygdslag er lokalhistorielag og museumslag i Ørland kommune. Laget ble etablert i 1977. Laget eier den bevarte husmannsplassen Tinden på Uthaug, Guriannastua nær Ottersbo og Museumsnaustet i Sjøgata på Uthaug. I naustet vises en båthistorisk utstilling. Laget har arkiver og gjenstandssamlinger i kjelleren på Austråttgården, men har foreløpig ikke realisert noen kulturhistorisk utstilling. Laget utgir medlemsbladet Møllkula sammen med Bjugn bygdetun Mølnargården. Laget har også gitt ut noen bøker og hefter. Laget fikk Ørland kommunes kulturpris for 2011. Bygninger. Husmannsplassen Tinden var husmannsplass fra 1883 til 1982, og med det Ørlands siste husmannsplass. Plassen ble overdratt til heimbygdslaget i 1992. Husene er bevart i den tilstand de var da siste beboere bodde der. Bygningene står i en vinkelform som er karakteristisk for området. Navnet kommer av plantenavnet tindved. Plassen er åpen for omvisning etter avtale. På 1990-tallet ble det ved noen anledninger framført et historisk spel på tunet. Guriannastua på Kalvå nær Ottersbo ble bygd ca 1918 av Ørland kommune som bosted for fattigkvinnen Gurianna Husby (1860–1943). Heimbygdslaget har bygget opp en utstilling som legger vekt på fattigomsorgen i Norge i hennes levetid. Museumsnaustet på Uthaug var lagets første museale anlegg. Naustet er autentisk, og rommer en utstilling om fangst og fiske gjennom tidene. Utstillingen inneholder også en åfjordsbåt. Livsvarig fengsel. Livsvarig fengsel er en vanlig avstraffelsesform i mange land for alvorlige forbrytelser. I det meste av verden har det tidligere eksistert strengere straffer, blant annet flere former for dødsstraffer og hardt straffarbeid (historisk kalt tukthusstraff eller slaveri). Etter at slike straffer er avskaffet i mange land, er livsvarig fengsel som regel den strengeste straffen man kan idømmes. Historisk innebar den at man ble fengslet på livstid, selv om det var mulig å benådes. I moderne tid har mange land innført begrensninger på hvor lenge man kan sone, eller løslater fanger etter utløpet av en minstetid. Livsvarig fengsel i europeiske land innebærer gjerne 15–30 års soning. I USA kan soningen være lenger. Norge. I norsk rettspraksis var livsvarig fengsel en vanlig straff for alvorlige forbrytelser, for eksempel i alvorlige drapssaker, tidligere. I dag dømmes ikke personer lenger til livsvarig fengsel i Norge; den strengeste straffen som brukes i vanlige straffesaker er forvaring med en "tidsramme" på 21 år og en "minstetid" på 10 år. Forvaringsstraff innebærer at domfelte kan holdes fengslet så lenge vedkommende vurdereres som farlig, og soningen kan utvides av retten med fem år om gangen etter utløpet av tidsrammen. I teorien kan en forvaringsstraff derfor være livsvarig, ettersom den innsatte må kvalifisere seg for løslatelse. Soningstiden kan derfor være like lang som det som var vanlig soningstid for personer med livstidsdom tidligere. En av de få som hittil har fått denne straffen er Viggo Kristiansen, som selv har beskrevet dommen som en «livstidsdom». Frithjof Arngren. Frithjof Arngren (født 1951) er en norsk gründer innen salg av elektronikk. Han er utdannet sivilingeniør i elektronikk fra Universitetet i Newcastle i England. Han startet Arngren Electronics i 1983, og var en pionér innen postordresalg av elektronikk. Han har igjennom en årrekke har solgt elektronikk og gadgets til nordmenn via postordre og butikk. Han har en kundedatabase på over 130 000 navn. Han solgte så firmaet til investoren og gründeren Simon Yuen som la om driften til internettsalg, og kjørte det konkurs rett før nyttår 2000. Arngren kjøpte opp konkursboet og startet det opp igjen etter den gamle måten. Arngren er også kjent for å ha noen andre prosjekter, som "«»", en flyvende bil. Charles Mouton. Charles Mouton (ca 1626–1710) var en berømt fransk luttspiller og -komponist. Det finne lite informasjon om Charles Mouton. Han ble sannsynligvis født i Rouen og studerte trolig med Denis Gaultier. Tidlig i karrieren arbeidet han ved hoffet til fyrstehuset Savoia i Torino. I 1660-årene underviste han nobiliteten i Paris. Han returnerte til Torino i 1676, reiste så til Paris i 1678 og publiserte rundt 1680 to bøker med luttstykker, "Pièces de luth sur différents modes". Også andre stykker finnes spredt i forskjellige manuskripter, i alt mer enn 120. Anna Faris. Anna Kay Faris (født 29. november 1976 i Baltimore i Maryland) er en amerikansk skuespillerinne og sanger. Anna Faris første film var "Lovers Lane" (1999). Hun slo igjennom med skrekkfilmparodien "Scary Movie" (2000). Hun er naturlig blond, men farget det svart for rollen i "Scary Movie" og "Scary Movie 2", for å ligne mer på hovedrollen i filmene "Scream" og "Scream 2". Senere spilte hun i filmer som "The Hot Chick" (2002) og "Lost in Translation" (2003). I 2004 hadde hun en liten gjesterolle i TV-serien "Friends", hvor hun spilte «Erica» og var med i 5 episoder. Hun fikk senere hovedrollen i filmen "Waiting..."hvor hun spilte «Serena». I 2005 var Faris var med i filmene "Brokeback Mountain" og "Just Friends". I "Just Friends" spilte hun «Samantha James», en misunnelig kjæreste til skuespilleren Ryan Reynolds. Etter dette har hun spilt i filmene "Scary Movie 4" (2006), "My Super Ex-girlfirend" (2006) og "Smiley Face" (2007). Jamantau. Jamantau (russisk гора Ямантау) er et fjell i Uralfjellai Basjkortostan i Russland. I 1990-åra viste satellittbilder store utgravninger i fjellet, som ifølge russiske styresmakter var et matlager og en bunker for ledere i tilfelle atomkrig. Ifølge vitner skal det være et svært militæranlegg inne i fjellet Jamantau ligger nær et av de siste gjenværende atomlaboratoriene i Russland, Tsjeljabinsk-70. Barokklutt. Barokklutt betegner en gruppe europeiske lutt-typer fra 1600 og 1700-tallet. Et kjennetegn er det er tilføyd diatonisk stemte bass-strenger ("grand jeu") til de seks strengene på gripebrettet ("petit jeu") for å utvide bassregisteret. Denne artikkelen omhandler bare barokkinstrumenter som eksplisitt ble betegnet som "lutt", derfor er eksempelvis teorbe, angelica og mandora utelatt. Overgangstid. Rundt 1580 ble det skrevet stadig mer musikk for syv og åtte strengekor. Fra 1620 var antall kor kommet opp i tolv. I tillegg kom eksperimenter med stemming av "petit jeu". I den relevante sekundærlitteraturen er det funnet over tyve ulike stemminger ("accords nouveaux") av strengene som gripes med venstre hånds fingre. De to mest brukte stemmingene er den såkalte "ton ravissant" med nesten tusen bevarte stykker og "sharp tuning" med over femhundre bevarte stykker. Den faktiske tonehøyden avhang av strengematerialet. Det ble eksperimentert med ulike byggetekniske løsninger for ta opp bass-strengene. I overgangstiden var instrumenter med to skruekasser utbredt, senere kalt tohodet lutt. De var utstyrt med en skruekasse for opp til fire bass-kor montert i forlengelsen av halsen ved siden av den opprinnelige skruekassen som beholdt den tradisjonelle knekken. Fransk barokklutt. Etter den eksperimentelle fasen i første halvdel av 1600-tallet ble en elleve-korig barokklutt dominerende i Frankrike. "Petit jeu" ble stemt i kvarter og små og store terser. Nominell stemming var: "A – d – f – a – d' – f (tonehøyden varierte blant annet avhengig av strengematerialet). De franske luttbyggerne anvendte knekkhals-lutten fra renessansen som byggeteknisk mal. Man foretrakk å bygge om renessanselutter av den Bologna-baserte tyske luttbyggeren "Laux Maler" (1518–1552) og av "Hans Frei". På andre halvdel av 1600-tallet bredte barokklutt stemt i det som senere kalles "nyfransk stemming" seg over hele Europa (bortsett fra Italia) og med den også fransk luttmusikk av René Mézangeau, Ennemond Gaultier, Denis Gaultier, François Dufault og mange andre. Tysk barokklutt. Barokklutter av svanehalstypen overlevde helt til den tidlig klassisismens tid. Kjente utøvere og komponister var Bernhard Joachim Hagen, Adam Falckenhagen, Jakob Friedrich Kleinknecht og Christian Gottlieb Scheidler. Italiensk barokklutt. I Italia beholdt barokkluttens gripebrett-strenger renessanse-stemmingen i kvarter, nominelt: G – c – f – a – d' – g'. I tillegg kom åtte bordunstrenger som ble stemt etter stykkets toneart. Bass-strengene ble tatt opp i en ekstra skruekasse som var bygd i forlengelsen av halsen (liuto attiorbato). Nevneverdige komponister er: Johann Hieronymus Kapsberger, Alessandro Piccinini, Pietro Paolo Melii, Bernardo Gianoncelli, Giovanni Zamboni, Filippo dalla Casa. G. Fr. Händel brukte den store italiensk barokklutten, erkelutten, i orkesteret. Gucken Cederborg. Gucken Cederborg eller "Augusta Cederborg" (født "Augusta Johanna Martina Karlsson" 12. februar 1881 i Kristiania Norge, død mai 1932 i Stockholm), var en norskfødt svensk skuespiller. Hun var gift med skuespilleren Torsten Cederborg. Den gylne spores orden. a> med "Den gylne spores orden" om halsen. Maleri av ukjent kunstner, datert 1777 og basert på en original av Padre Martini, Bologna. Den gylne spores orden (italiensk: "Ordine dello Speron d'Oro"), også kalt "Ordenen av den gylne milits", er en pavelig orden. Ordenens opphav lar seg ikke enkelt tidfeste. Den omtales tildelt 1539 av pave Paul III. Ordenstegnet, ryttersporen som symbol for kirkens riddere og forsvarere, er kjent i en beskrivelse fra 1747. Under Gregor XVI ble ordenen i 1841 omgjort til "Sankt Sylvester-ordenen", et navn som henviser til ordenens mytiske opphav i pave Sylvester Is tid (314–335). "Den gylne spores orden" ble 7. februar 1905 av pave Pius X gjenopprettet som selvstendig orden. Den har en klasse, "ridder". Ordenen tildeles for fortjenester av den katolske kirke og for fremme av kirkens virke. Den rangerer som den nest fornemste av de pavelige ordener, etter "Kristusordenen". "Den gylne spores orden" kan tildeles både katolikker og medlemmer av andre kirke- og trossamfunn. Insignier. Ordenstegnet for "Den gylne spores orden" er et gulemaljert malteserkors i gull. Fra nedre korsarm henger en rytterspore i gull. Midtmedaljongen bærer et kronet monogram med bokstaven M, for Jomfru Maria. Jomfru Maria er ordenens beskytter. På baksiden bærer medaljongen «MDCCCCV» for året 1905 med innskriften «PIUS X. RESTITUTOR» i borden. Ordensstjernen er i sølv og har åtte tagger. Ordenstegnet er plassert i midten. I 1932 ble det skapt et ordenskjede for "Den gylne spores orden". Ordenskjedet har ledd bestående av monogrammet «XP» og åttetaggede stjerner. Ordenstegnet er opphengt i kjedet ved et midtledd utformet som en samling troféer. Ordensbåndet er rødt med hvite striper ved kantene. Tildeling. Fram til midten av 1700-tallet hadde også pavelige legater og nuntier, visse erkebiskoper og biskoper, rett til å utnevne medlemmer av ordenen. Utnevnelse til ordenen medførte arvelig adelskap. Antallet medlemmer ble etterhvert så stort, at ordenens anseelse ble svekket. Ved pave Gregor XVIs reform av ordenen i 1841 ble det satt begrensninger på antallet utnevnelser. Tildeling av ordenen, som nå bar navnet "Sankt Sylvester-ordenen", skulle deretter kun skje ved Den hellige stol. Ved gjenopptakelse av navnet "Den gylne spores orden" i 1905 ble det gjort slutt på at utnevnelse medførte adelskap. Antallet medlemmer av ordenen er satt til maksimalt 100. Siden "Kristusordenen" kun tildeles katolikker, er "Den gylne spores orden" den høyeste pavelige orden som kan tildeles ikke-katolikker. Ordenens kjede er tildelt fremmede lands statsoverhoder. Blant disse var kong Frederik IX av Danmark. Ordenen er også tildelt ikke-kristne, blant andre kong Fuad I av Egypt og kong Amanullah av Afghanistan. I 1966 ble det bestemt at tildeling kun skjer til kristne. På det tidspunkt hadde tildeling helt stoppet opp. Den siste som ble tildelt ordenen var storhertug Jean I av Luxembourg. Han fikk "Den gylne spores orden" i 1965. Den er ikke tildelt siden. SMART-1. SMART-1 (Small Missions for Advanced Research in Technology) var ESA sin første månesonde. Den ble skutt opp 27. september 2003 og gikk inn i bane rundt månen den 15. september 2004. Sonden gjennomførte en planlagt krasjlanding på månen 3. september 2006. Et av hovedmålene med ferden var å teste en soldrevet ionemotor, mens sonden gjorde observasjoner av månen. Andy Samberg. David Andrew «Andy» Samberg (født 18. august 1978 i) er en amerikansk skuespiller. Han er sønn av Margi og Joe Samberg. Han er også kjent for sin ledende rolle i den populære gruppen «The Lonely Island», som står for en rekke komedier på YouTube. Samberg var vert for MTV Video Music Awards i 2009. Film. I 2007 slo Samberg gjennom med filmen "Hot Rod", hvor han spilte «stuntmannen» Rod Kimble. Etter dette ble han med i den animerte langfilmen "Space Chimps", hvor han hadde stemmen til Ham III. Han ble senere med i TV-serien "Saturday Night Live". Her har han imitert mange kjente stjerner, blant andre Zac Efron, Barack Obama, Chuck Norris og Alan Rickman. I filmen "Det regner kjøttboller" (2009) har Samberg stemmen til Brent. Emigrant (film). "Emigrant" er en svensk film fra 1910 regissert av Gustaf «Muck» Linden Handling. Åke Holm emigrerer til USA og opplever på mange måter den amerikanske drømmens baksider. Om filmen. Filmen har aldri blitt vist offentlig. Den ble spilt inn ved Svenska Biografteaterns ateljé i Kristianstad med eksteriører fra Prästgatan i Gamla stan, Stockholm av Robert Olsson. Filmen bygger på Henning Bergers noveller "86 Clark Street" og "En hälsning" som inngår i novellesamlingen "Där ute och andra noveller" fra 1901. Arild Rebne. Arild Rebne (født 29. november 1972) er en tidligere norsk fotballspiller som har spilt for Lyn, Hamarkameratene og Raufoss. Rebne fikk eliteseriekamper hos HamKam i perioden 1994–1995, og har etter overgangen fra Hamarklubben året etter kun spilt i lavere divisjoner med Raufoss og Gjøvik/Lyn. NEAR Shoemaker. NEAR Shoemaker (Near Earth Asteroid Rendezvous – Shoemaker) er en romsonde som var bygget for å gå i bane rundt asteroiden Eros og studere den over en periode på ett år. Sonden ble døpt om etter oppskytningen til NEAR Shoemaker til ære for forskeren Eugene M. Shoemaker som ble drept i en bilulykke i Australia i 1997. Sonden ble skutt opp 17. februar 1996 og gikk inn i bane rundt Eros den 14. februar 2000. Den 12. februar 2001 foretok NEAR Shoemaker en kontrollert landing på Eros. Den 28. februar 2001 hadde NASA kontakt med sonden for siste gang. Alpensia Resort. Alpensia Resort er et idretts- og turistområde ved byen Pyeongchang i Gangwonprovinsen i Sør-Korea. Området ble planlagt med håp om å få arrangere vinter-OL. Pyeongchang tapte kampen om OL i 2010 (som ble tildelt Vancouver i Canada) og 2014 (som Sotsji i Russland fikk), men idrettsområdet ble likevel bygd, og blir hovedarena for Vinter-OL 2018 som skal arrangeres i Pyeongchang. Området ble åpnet sommeren 2009. Når det står ferdig, skal området blant annet ha flere golfbaner, skiskytterarena, langrennsarena, hoppbakker, hoteller og konferansesenter. Navnet er sammensatt av "Alpen" ("Alpene" på tysk), "Asia" og "Fantasia", og skal bety «Asias fantastiske Alper». Planleggingen av området startet i desember 2003 og byggingen tok til i oktober 2006. Pyeongchang ble tildelt VM i skiskyting 2009, og debuterte med verdenscuprenn vinteren 2008. Mesterskapet ble avviklet i februar 2009. Områdets store blikkfang er hoppbakkene, som ble bygd mellom 2006 og 2008. Hoppanlegget, kalt Alpensia Ski Jump Stadium, har fem hoppbakker med størrelse K125 (HS140), K98 (HS109), K60 (HS66), K35 og K15. Hoppbakkene er utstyrt med flomlys og plastmatter slik at de kan brukes hele året, og ble første gang brukt til internasjonale konkurranser i kontinentalcupen (plast) i september 2009. Bakkerekord i K125-bakken er 136,5 meter, satt av Matjaž Pungertar (Slovenia) i prøveomgangen i kontinentalcuprennet 12. januar 2011. I konkurranse er rekorden 135 meter, satt av Pungertar i kontinentalcuprennet 13. januar 2011. Bakkerekord i K98-bakken er 105 meter, satt av Stefan Hula (Polen) i prøveomgangen til kontinentalcuprennet 3. september 2009. Alpensia var arena for det sørkoreanske mesterskapet og Far East Cup i langrenn i januar og februar 2009. Liste over kriger Israel har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger det moderne Israel har vært delaktig i. Referanser. Israel London Buses. London Buses er en avdeling under Transport for London "(TfL)", som har ansvar for busstrafikken i Stor-London, England. De aller fleste bussrutene i regionen drives av private transportselskap under kontrakt med London Buses. Alle rutene må derfor forholde seg til London Buses' takst- og rutebestemmelser, og bussene må også være lakkert i den tradisjonelle rødfargen. London Buses har det direkte ansvaret for trykte publikasjoner og holdeplasser. Et fåtall ruter i Stor-London bestilles direkte av den enkelte kommune, f.eks. servicebusser o.l. Disse svarer ikke nødvendigvis til London Buses. Det samme gjelder bussruter til og fra nabogrevskapene; disse rutene har ofte et takstsamarbeid med London Buses innenfor Stor-Londons grenser, men vil i de fleste tilfellene ha sitt eget takstopplegg. Pärnu (elv). Pärnu (estisk: "Pärnu jõgi") er en elv i Estland. Den er den nest lengste elven i Estland med en lengde på 144 km. Den har sitt utspring sentralt i Estland nær landsbyen Roosna-Alliku. Elven renner fra utspringet vestover mot byen Pärnu, som har gitt navn til elven, før den munner ut i Rigabukta og Østersjøen. Elven har flere sideelver, slik som Lintsi, Käru, Vändra og Sauga fra høyre, og Navesti og Reiu fra venstre. Pärnu Kasari. Kasari (estisk: "Kasari jõgi") er en elv vest i Estland. Den har en lengde på 112 km, og munner ut i Matsalubukta, som er en del av Väinameri i Østersjøen. Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 2002–2004. Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 2002 og 2004. Faste medlemmer. Her regnes med alle valgte medlemmer, samt faste varamedlemmer (markert i grått) for medlemmer av Færøyenes regjering da neste lagtingsvalg fant sted. Lilly Wasmouth. Lilly Wasmouth, "Lilly Wasmuth" eller "Lilly Cederlund" (født Lilly Amalia Wasmouth 16. juli 1886 i Hedvig Eleonora församling i Stockholm, død 25. januar 1970 i Oscars församling i Stockholm), var en svensk skuespiller. Leksa. Leksa er et øysamfunn i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag. Øygruppa består av de to bebodde øyene Nord-Leksa og Sør-Leksa, som siden 1986 har vært knyttet sammen med bru. Nord-Leksa er ca. 1,1 km², og høyeste punkt er Heradsvikhøgda på 55,3 moh. Sør-Leksa er ca. 4,6 km², og høyeste punkt er Jøtudalskallen 102,4 moh. Det er fergekai på Nord-Leksa. Fosenlinjen trafikkerer rute mellom Garten, Leksa og Værnes på Agdenes' fastland. Det er fiskerihavn på Sør-Leksa. Det er ca. 20 fastboende på øyene, 30 feriehus og fire gårdsbruk i drift. Øya sogner til Agdenes kirke og Lysheim skole. Nærmeste butikk er i Mølnbukt. Flere fornminner. Europamesterskapet i turn 1994 for herrer. Det 21. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Praha i 1994. Fra arilds tid. "Fra arilds tid" er et uttrykk som betyr «for svært lenge siden». Begrepet har omtrent samme betydning som "fra uminnelige tider". Uttrykket har ingen sammenheng med mannsnavnet Arild, men er sammensatt av de norrøne ordene "ár", «tidlig», og "alda", genitiv flertall av "ǫld", «tid». På norrønt lød uttrykket «"ár alda"», på gammeldansk «"arelde"». Norske dialekter har brukt uttrykket «"frå arals tid"», med ordet "tid" som et tautologisk (unødvendig) tillegg. Uttrykket har vært utsatt for mange omtydninger, folk har knyttet uttrykket ikke bare til navnet Arild, men også navn som Orre, Ariel eller Aron. En delvis riktig modernisering av uttrykket er «"fra urolds tid"». Thomas Cortsønn Wegner. Thomas Cortsønn Wegner (født 23. april 1588, død 13. desember 1654) var biskop i Stavanger. Han var født i Lund i Skåne og ble utdannet i Danmark. Han ble utnevnt til biskop i 1627. Som biskop sørget for å få forandret Stavanger stifts grenser som hadde bestått i 500 år. Thomas var gift to ganger, først med Cecilie Jakobsdatter Brender (f.1600, d.1628), så med Anna Christensdotter Thrane. (født 1611). Han fikk til sammen 15 barn med sine to koner og syv av dem ble prester eller prestekoner over hele stiftet. Thomas Cortsønn Wegner var biskop i Stavanger frem til sin død i 1654. Hogland. Hogland (russisk Гогланд (Gogland), finsk "Suursaari") er en russisk øy i Finskebukten i Østersjøen, om lag 180 km vest for St. Petersburg og 35 km fra kysten av Finland (ved Kotka). Hogland har et areal på om lag 21 km². Øyen er en del av Leningrad oblast. Før 1944 var Hogland en finsk utøy. Hogland var egen kommune under Viborgs län. Kommunen hadde 772 innbyggere i 1939. Skipstyper. Skipstyper henviser til den betydelige utvikling i verdenshandelen og endringer i de form og funksjon i de skip som ble bygget. De tidligere stykkgods- og tankskipene med lasteevne opp til 20 000 dødvekttonn (engelsk deadweight ton – dwt) som ble brukt økte etterhvert i størrelse ved nybygging og variasjonene mellom skipstypene ble større. Mer spesialiserte skip og større spenn i størrelsen på disse ga skip som samsvarte bedre med endrede behov for skipsfrakt. Fraktskipstyper. Marsjfarten på skip er avhengig av motorkraften. Skip med marsjfart 10 eller 15 knop ble etterhvert mindre vanlig og skip med marsjfart 20 eller 25 knop mer vanlig. Fraktformidling skjer vanligvis via befraktere eller skipsagenter. Fartøytyper. Sivile skip blir angitt med et tillegg foran skipsnavnet som forteller hva slags fartøytype det er. Den første bokstaven angir kraftkilden i fremdriftsmaskineriet: D for damp, M for motor og T for turbin. Den andre bokstaven angir fartøytype: S for skip, F for ferge, T for tanker/tankskip og Y for yacht. Nyere skip har ofte en forkortelse som henviser til skipets bruksområde. skipstypeforkortelse. En skipstypeforkortelse er en kombinasjon av bokstaver som settes foran navnet på sivile og militære fartøy. Forkortelsene for sivile fartøy henviser til typen av fremdriftsmaskineri, eksempelvis DS (dampskip) og SS ("steam ship"), eller til skipets formål, eksempelvis FV ("fishing vessel" – fiskefartøy) og RS (redningsskøyte). Den første bokstaven angir normalt (men ikke uten unntak) kraftkilden i fremdriftsmaskineriet. Den siste bokstaven angir normalt fartøyets type eller formål. Når forkortelsen leses i sin fulle lengde på norsk, brukes bestemt form (eksempel: DS «Skibladner» leses som "dampskipet «Skibladner»"). Militære skip bruker ofte forkortelser for lengre navn, eksempelvis HMS (His/Her Majestys Ship) og KNM (Kongelige Norske Marine). Arngren Electronics. Arngren Electronics er et selskap som selger elektronikk, gadgets og hobbyartikler på postordre. Selskapet ble startet i 1983 av Frithjof Arngren. I 1994 startet de med postordresalg, og var en pioner innen området. Selskapet ble solgt i 1999/2000 til investor og grunder Simon Yuen. Han la om postordresalget om til internettsalg, men ble i løpet av et år slått konkurs. Arngren kjøpte konkursboet tilbake og driver det på gamlemåten. Selskapet har over 130 000 navn i kundelisten. De har fått vesentlig kritikk for designet av sine nettsider. Skur 11. Nye Bryggen med skur 11 i forkant Skur 11 er en bygning på 8 x 30 meter på Bryggen i Bergen. Skuret ble oppført i 1905-1906 av Bergen Havnevesen etter tegninger av Johs. Meyer. Skuret har en enkel stålkonstruksjon og er dekket med grønne veggplater. Bygningen har åtte granittsøyler som opprinnelig var prydet av smijernsdekor. Bygningen har fungert som lager for fjordbåtene. Den sørlige delen av skuret ble brukt av Indre Nordhordland Dampbåtlag fram til 1974. Samme året gikk kaien på indre del av Bryggen ut av bruk som terminal for ruteskip. Transporten ble da flyttet fra sjø til land. Skur 11 en viktig del av kulturmiljøet i indre del av Vågen og arkitektonisk knytter det seg opp mot handelsgårdene av mur som ble bygget etter arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kiellands reguleringsplan fra 1901. Etter at skuret ble truet av riving ble det fredet av Riksantikvaren i 2001. Skuret brukes i dag som lager for fiskehandlerne på torget. Angelica (musikk). Musiker som spiller på en angelica Angelica (fra italiensk, fransk Angélique) er et klimpreinstrument fra barokktiden. Den var utstyrt med 16 eller 17 strenger og har trekk fra lutt, harpe og teorbe. Felles for (barokk)lutt og angelica er den pæreformede resonanskassen, og de ni eller ti gripebrett-strengenes mensurlengde på rundt 54-70 cm. Til forskjell fra luttens strengekor er angelicaen utstyrt med enkeltstrenger. Angelicaens skruekasse for de åtte til ti bass-strengene utenfor gripebrettet (bordunstrenger) er felles med teorben. På samme måte som en harpe er angelicaen stemt diatonisk: "C – D – E – F – G – A – H – c – d – e – f – g – a – h – c’ – d’ – e’". Toneomfanget har angelicaen felles med fransk "Théorbe des pièces" som riktignok er i «re-entrant tuning»: "C – D – E – F – G – A – H – c – d – g – c' – e'– a – d. Det lille som er bevart av musikk for angelica (et trykk og et dusin håndskrifter), samt de få bevarte instrumentene viser at instrumentets blomstringstid var på andre halvdel av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. Navnet, som betyr "englelutt", har den fått på grunn av dens vakre klang. Musikk for angelica ble notert i fransk tabulatur, mens noteringen av bassen varierte. Av bevarte instrumener er minst to fra verkstedet til "Joachim Tielke" og ett fra "Johann Christoph Fleischer". Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 1998–2002. Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 1998 og 2002. Faste medlemmer. Her regnes med alle valgte medlemmer, samt fast møtende varamedlemmer. Estlandssvensker. Estlandssvensker er personer som tilhører den svenske etniske gruppen i Estland. Etter andre verdenskrig ble den nesten utslettet, da ca. 80 prosent av alle estlandssvensker flyktet til Sverige, der de er blitt boende. Historie. Siden tidlig middelalder, kanskje også tidligere, har svensker/skandinaver bodd på begge sider av Østersjøen, framfor alt i det nåværende Finland, men også i Estland og i Kurland i Latvia. Så sent som i mellomkrigstiden fantes en minoritet på omkring 10 000 personer, hovedsakelig bosatt i kystnære områder og på øyene. Minst tusen estlandssvensker ble igjen i Estland etter Sovjetunionens andre okkupasjon 1944, men de ble forfulgt av sovjetmyndighetene. Erkelutt. Erkelutt er et samlebegrep for europeiske luttinstrumenter med det til felles at de har to skruekasser montert i halsens lengderetning. Kasse nummer to tar opp bordunstrengene, det vil si de som ikke gripes med venstre hånd. Begrepet «erkelutt» er misvisende da det omfatter instrumenter med ulikt antall strenger, stemming og funksjon: "arciliuto", "liuto attiorbato", teorbe, angelica, barokklutt med svanehals. Signar á Brúnni. Signar á Brúnni (født Hansen, 10. februar 1945 i Fuglafjørður) er en færøysk skolemann og tidligere politiker (TF). Han avla eksamen ved Føroya Læraraskúli i 1969. Han var lærer ved Stranda skúli 1969–1973, Fuglafjarðar skúli 1973–1981 og 1982–2004 samt Leirvíkar skúli 1981–1982. Han var førstelærer ved Eiðis skúli da han ble tilsatt som rektor ved Vestmanna skúli i 2004, og fra 2007 er han rektor ved Skúlin á Ziskatrøð i Klaksvík. Han hadde permisjon fra stillingene i skoleverket de gangene han var minister. Han var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1970–1980 og 1984–2002, herav formann i Lagtingets fiskerikomité 1986–1988 og parlamentarisk leder 1986–1989. Han var skole-, kultur- og miljøminister samt visestatsminister 1989–1991, miljø-, energi- og kommunalminister 1993–1994 samt undervisnings- og kulturminister 1998–2000. Han var forøvrig nestformann og partisekretær i Tjóðveldisflokkurin 1980–1984. Signar á Brúnni skiftet etternavn fra Hansen i begynnelsen av 1990-årene. Leon Bodd. Leon Bodd (født 30. juli 1924 i Trondheim) er en norsk advokat, forretningsmann og politiker for Venstre. Bakgrunn. Bodds familie innvandret med Bodds farfar til Norge fra Litauen, der familien på grunn av sin jødiske religion var utsatt for forfølgelse. Familien bosatte seg i Trondheim. Bodd fikk sin gynmansutdannelse avbrutt av okkupasjonen. Han unnslapp arrestasjon da Statspolitiet gikk til aksjon mot norske jøder og ble i desember 1942 reddet av Carl Fredriksens transport over til Sverige. I 1944 fullførte han examen artium ved det norske gymnaset i Uppsala. I Sverige sluttet Bodd seg til de norske styrkene og ble utdannet til radiotelegrafist. Etter krigens slutt gikk han i gang med jusstudier. I 1951 ble han cand.jur. ved Universitetet i Oslo. Han har siden arbeidet som advokat og har drevet egen forretningsvirksomhet. Bodd er styreleder i Bodd invest AS. Politisk og sosialt virke. Bodd er aktiv i Venstre og representerer partiet i Oslo bystyre. Han har tidligere vært vararepresentant til Stortinget i to perioder, 1977–1981 og 1997–2001. Bodd har også vært aktiv i en rekke lag og foreninger, blant annet til fordel for gjeldsofre. Han har vært styremedlem i foreningen Én Verden og er med i styret for Det Norske Flyktningeråd og Norsk Forening Mot Antisemittisme. Litauen. Ved Sovjetunionens sammenbrudd spilte Bodd en sentral rolle som talsmann for Litauens frihetssak i Norge og internasjonalt. Han ble i oktober 1990 leder for Litauens informasjonskontor i Norge, det selvstendige Litauens første representasjonskontor utenlands. Under kuppforsøket mot Mikhail Gorbatsjov i august 1991 ble Bodd bindeledd mellom Litauens president Vytautas Landsbergis og det internasjonale samfunn, i særdeles USA. Bodd arbeidet her for å fylke støtte for Litauens og de øvrige baltiske lands kamp for selvstendighet fra Sovjetunionen. Bodd er siden 1991 honorær generalkonsul for Litauen. Utmerkelser. Bodd har mottatt flere utmerkelser for sitt virke. Han ble dekorert med "Haakon VIIs Frihetsmedalje" for sin deltakelse i de norske styrkene under den andre verdenskrig. Han er av Litauen hedret med "Storhertug Gediminas av Litauens orden" og "Medaljen for 13. januar". Rotary International har hedret Bodd med Paul Harris Fellow utmerkelsen. Bodd er æresmedlem i Vålerengens Idrettsforening. Trykkluftmekanisering. Trykkluftmekanisering er bruk av pneumatiske aktuatorer (sylindre, membraner, motorer m.v.) til å utføre en mekanisk operasjon eller drive en maskin. Til energioverføring brukes industritrykkluft som er komprimert luft. Den komprimerte luften distribueres ved hjelp av rør eller slanger og ekspanderer på forbruksstedet til atmosfærisk trykk. Bruk av pneumatikk er ikke generelt energiøkonomisk, men gir mange bruksmessige fordeler. Industritrykkluft er trykk i området 5-7 bar med 6 bar som generell referanse. Trykket kan også være lavere eller høyere til spesielle formål. Pakninger utføres i standard industrikvalitet (NBR) som gir en gunstig funksjon ved normale temperaturer. Ved høye temperaturer brukes annet pakningsmateriale (Viton). Generelt angir produsentene tekniske spesifikasjoner som gjelder temperaturer, smøring og andre forhold. Pneumatikksylindre. Pneumatikksylindre brukes til å omsette energien til kraft og bevegelse. Den består av et sylinderrør med to endegavler, et stempel og ei stempelstang. Den er forsynt med pakninger på stempel, stempelstang og sylinderrør. Pneumatikkprodusentene leverer forskjellige produktvarianter og sylinderdimensjoner. Standarder gir i en viss utstrekning likhet i utførelsen slik at disse kan ombyttes mellom forskjellige fabrikat, spesielt konvensjonelle sylindre som følger ISO 6431 og VDMA 24 562. Pneumatikksylindre er enkelt- eller dobbeltvirkende og kan være utført med konvensjonell funksjon eller designet for å gi spesielle konstruksjonsmessige fordeler. De er oftest utstyrt med regulerbar endedemping og kan ha andre funksjoner i tillegg. Enkeltvirkende sylindre med ett trykkammer brukes til spesielle formål, mens dobbeltvirkende med to trykkammer brukes generelt. Ved siden av de vanlige ISO 9431-sylindertypene (og 6432) har produsentene sine varianter av sylinderen som passer til spesielle bruksformål. Noen andre typiske varianter er skyttelsylindre, vrisylindre, membransylindre, kortslagsylindre og belgsylindre. Også mer spesielle varianter finnes, som slagsylindre, konstant oscillerende sylindre og posisjoneringssylindre. Noen produsenter tilbyr også byggesystemer til håndteringsautomater, og blant tilbudene finnes også pneumatiske roboter. Pneumatikkventiler. Pneumatikkventiler er retningsstyrende ventiler, regulerende ventiler og andre hjelpeventiler som brukes til å kontrollere pneumatikksylindre eller annet pneumatikkutstyr. Retningsstyrende ventiler er oftest utført som sleideventiler med 2, 3 eller 5 porter for tilkobling til pneumatikkrør. Disse har forskjellige funksjonsbilder, betjeningsmåter og størrelser. Regulerende ventiler regulerer spesielt trykk eller luftmengde. Hjelpeventiler har funksjoner som signalbehandling, retningskontroll (tilbakeslagsventiler), hurtigavluftning o.l. Ventiler produseres for dimensjoner fra 1/8" rørgjenge til mer enn 1". Spesielle signalventiler kan ha M5 gjenge. Ventiler er et omfattende tema både med hensyn til bruksområder, utførelser, tekniske spesifikasjoner og leveringsmuligheter. Ventilfasongen kan være inlineutførelse eller baseutførelse. Standard ventilfunksjoner leveres vanligvis i flere fysiske utførelser. Inlineventiler har gjengetilslutning rett i ventilkroppen, mens baseventiler monteres på en ventilbase for en eller flere ventiler. Tilslutninger. Tilslutninger i industripneumatikkomponenter er BSP-rørgjenger (industristandard). Komponenter som krever store tilslutninger er flenset. Gjengetettning skjer ved bruk av ansats og planpakning eller ved bruk av en konisk gjenge. Tetting kan skje ved å bruke gjengetape, anaerober e.l. avhengig av den fysiske utførelsen av tilslutningen. Sikkerhet. Sikkerhetstiltak i et omfang som er i forhold til skaderiskoen er nødvendig ved bruk av pneumatikkutstyr. Pneumatikken brukes til alt fra enkle bevegelser med begrenset skaderisiko til dynamiske mekaniske produksjonsprosesser eller annet prosesspreget utstyr. Sikkerhetstiltak kan omfatte fysisk skjerming, sikkerhetsbetjening (som eksempelvis tohåndsbetjening), nødstopp eller andre sikkerhetstiltak for å eliminere eller minimalisere risiko. Roar Halvdansson. Roar Halvdansson (ulikt benevnt som "Hroðgar", "Hrothgar", "Hróarr", "Hroar", "Roar", "Roas" eller "Ro") var en legendarisk dansk konge som, i den grad han var historisk, antagelig levde en gang på tidlig på 500-tallet. En dansk konge ved navn Hroðgar opptrer i de angelsaksiske diktene "Beowulf" og "Widsith", foruten også i norrøne sagaer, norrøne kvad og middelalderens danske krøniker. I både den angelsaksiske og den nordiske tradisjonen er Hroðgar / Roar av ætten Scylding / Skjoldungene, sønn av Healfdene / Halvdan Frodesson, bror av Halga / Helge Halvdansson, og onkel av Hroðulf / Rolf Krake. I begge tradisjoner var disse personene samtidige med den svenske kongen Eadgils / Adils, og begge tradisjoner nevner også en strid mellom to menn ved navn Froda og Ingeld. Det er enighet blant forskere om at de angelsaksiske og nordiske tradisjoner beskriver de samme menneskene. Navn. Roar (norrønt "Hróarr") er avledet fra urnordiske "*Hrōþiwarjaz" («vidkjent forsvarer») eller "*Hrōþiharjaz" («vidkjent kriger»), men dette navnet har ikke en tilsvarende angelsaksisk form, og Hroðgar – som i urnordisk ville ha vært "*Hrōþigaizaz" («kjent spyd») – er det nærmeste likeverdige navnet. Angelsaksiske kilder. Hroðgar opptrer i to angelsaksiske dikt, "Beowulf" og "Widsith". Beowulf gir en fyldigere redegjørelse omkring Hroðgar og hvor den geatiske (= Gøtaland) helten Beowulf oppsøkte ham for å frigjøre sitt folk fra den fryktelige trollet Grendel. "Widsith" nevner kun Hroðgar, Heorot, hans nevø Hroðulf (Rolf Krake) og deres fiende Ingeld, men kan komplimentere "Beowulf" i en del tilfeller hvor "Beowulf" ikke gir nok informasjon. Dette gjelder særlig hans strid med Ingeld. Beowulf. I det episke diktet "Beowulf" er Hroðgar nevnt som den som reiser den store hallen Heorot, og som er hersker i Danmark når den geatiske helten Beowulf kommer for å beseire uhyret Grendel. Når Hroðgar er første gang introdusert i "Beowulf" er det forklart at han var den andre av de fire barna til kong Healfdene (Halvdan Frodesson): han hadde en eldre bror Heorogar som var konge før ham; en yngre bror Halga (Helge Halvdansson), og en søster som var gift med kongen av Sverige. Søsteren er ikke navngitt, og de fleste forskere mener at dette er en feil i nedskrivingen, men de navnene som er foreslått er blant annet Signy ("Signe") og Yrsa. Diktet forteller videre at Hroðgar ble «gitt seier i strid» og således fulgte hans ætt ham trofast. Han var både ærlig og gavmild: «Han brøt ingen eder, ga fra seg ringer, skatter ved hans bord». Da Beowulf førte sine menn til Danmark snakket han om Hroðgar til både en kystvakt og til Hroðgars herold: han kaller Hroðgar en «kjent konge», «kjent kriger», og «beskytter av scyldingene» (skjoldungene, den herskende ætten), og beskrev ham som «gammel og god». Dikteren framhever at danskene «fant ingen feil» med Hroðgar, «for at det var en konge». Da Beowulf beseiret Grendel ble han og hans menn belønnet av Hroðgar som således viste sin takknemlighet og gavmildhet. Dikteren forteller at Hroðgar var så sjenerøs at «ingen mann kunne finne noen feil med ham som ønsket å fortelle sannheten». Hroðgar var gift med en kvinne ved navn Wealhþeow som var Helming-ætten, sannsynligvis definerte det henne som en slektning av Helm, herskeren av völsungene. Da Hroðgar ønsket Beowulf velkommen, minnes han vennskapet med Beowulfs familie. Han møtte Beowulfs far Ecgþeow «da jeg først styrte danene» etter at Heorogar var død; han sørger over Heorogars død, «Han var bedre enn jeg er!», og minnes hvordan han avsluttet Ecgþeows blodfeide med völsungene. Hroðgar takker sin gud for Beowulfs ankomst og seier over Grendel, og sverger å elske Beowulf som en sønn. Diktet introduserer Hroðulf (Rolf Krake) som Hroðgars tilhenger og høyre hånd; og vi lærer at Hroðulf er Hroðgars nevø og at «hver var sann til den andre». Den vanlige informasjon om at Hroðgars yngre bror Halga (Helge) er Hroðulfs far kommer fra de norrøne kildene (se nedenfor) hvor Halga ikke var klar over at Yrsa var hans egen datter og enten voldtok eller forførte henne. Yrsa selv var også det tragiske resultatet av at Halga voldtok en kvinne, Yrsas mor Ålov. Wealhþeow fødte Hroðgar to sønner, Hreðric og Hroðmund, og Hroðulf ble bestemt til å bli konge om Hroðgar døde før hans sønner var blitt voksne. Ettersom Hroðgar er en gammel mann ved denne tiden forteller han Beowulf at han har vært konge i «femti vintre», og Wealhþeows to sønner er ennå ikke voksne, det synes derfor sannsynlig at Wealhþeow er langt yngre enn Hroðgar, og derfor ikke hans første hustru. Hroðgar synker ned i mørke og fortvilelse etter at Grendels mor angriper hallen og dreper Hroðgars beste venn og nærmeste rådgiver,; men når Beowulf ber ham om ikke å fortvile, og at «det er bedre å hevne våre venner enn å sørge for mye», reiser Hroðgar seg og takker sin gud for Beowulfs kloke ord og leder deretter danene og geatene (gøtene) ut for å angripe den lille innsjøen hvor Grendels mor lever. Etter at Bewolf har beseiret Grendels mor blir han igjen belønnet av Hroðgar, og deretter taler han i en seremoni hvor han ber Beowulf være på vakt mot hovmod og mot å glemme å takke sin gud. Beowulf forlater Hroðgar for å reise hjem, og Hroðgar omfavner ham og gråter over at de aldri skal møtes igjen (da Hroðgar er en gammel mann). Dette er siste gang Hroðgar opptrer i diktet. Da Beowulf fortalte om sine opplevelser til sin herre Hygelac nevnte han at Hroðgar også hadde en datter, Freawaru. Det er ikke klart om Freawaru også var en datter av Wealhþeow eller født fra et tidligere ekteskap. Ettersom danene var i konflikt med Heaðobardene, og disses konge Frodo hadde blitt drept i en strid med danene, sendte Hroðgar datteren til å bli gift med Frodos sønn Ingeld, et mislykket forsøk på å bilegge striden. Beowulf spår for Hygelac at Ingeld vil vende seg mot sin svigerfar Hroðgar. Tidligere i diktet fortelleren dikteren at gildehallen Heorot til slutt vil bli ødelagt av brann Det er fristende å tolke den nye krigen med Ingeld som innledende til brenningen av gildehallen Heorot, men diktet skiller mellom de to hendelsene (ved et "ne wæs hit lenge þā", i betydningen «ikke fjern var den dagen da»). I henhold til "Widsith" (se nedenfor) beseiret Hroðgar og Hroðulf Ingeld, og om den nordiske tradisjonen (se mer detaljert behandlingen nedenfor) er troverdig ble Hroðgar drept av en slektning, eller av kongen av Sverige, men han blir hevnet av sin yngre bror Halga. Halge døde i et hærtokt og Hroðulf (Rolf Krake) etterfulgte ham og steg i berømmelse, og i henhold til hans egen saga, "Rolf Krakes saga", og andre kilder, "Lejrekrøniken", "Gesta Danorum" og "Skjoldungesaga", var det Hroðulfs fetter og/eller svoger Heoroweard som drepte Hroðulf – det er et åpent spørsmål om dette er den samme hendelsen som førte til at Heorot ble brent. Heoroweard døde selv i det samme slaget, og i henhold til to kilder, "Lejrekrøniken" og "Gesta Danorum", skjedde dette kun kort tid etter, noen timer, som en hevn av en mann som var lojal til Hroðulf og kalt Wigg. Denne striden mellom ætten førte til at scyldingene (skjoldungene) døde ut med Hroðulf. Widsith. Dette stykket antyder at konflikten mellom schyldingenes Hroðgar og Hroðulf på den ene siden og heaðobardenes Froda og Ingeld på den andre siden var velkjent i det angelsaksiske England. Denne konflikten opptrer også i nordiske kilder, men i den norrøne tradisjonen har sistnevnte ætt tilsynelatende blitt glemt og konflikten er isteden blitt isolert til en familiefeide (se "Gesta Danorum", "Rolf Krakes saga" og "Skjoldungesaga" nedenfor). De norrøne kildene behandler også nederlaget til Ingeld og/eller Froda. Nordiske kilder. De nordiske kildene består av den norrøne sagalitteraturen, skaldekvad og danske krøniker. Her figurerer Hroðgar som Roar Halvdansson også som en dansk konge, unntatt i "Rolf Krakes saga" som flytter ham til Northumbria. Han tilhører også scyldingene, her benevnt som skjoldungene. Han er en sønn av Halvdan Frodesson ("Healfdene") og har en eldre bror i Helge Halvdansson (Halga). Imidlertid er også onkel til Rolf Krake ("Hroðulf"). De nordiske kildene er også samstemte med "Beowulf" ved å gjøre Roar til en samtidig med den svenske kongen Adils ("Eadgils"). Denne samstemmigheten med Beowulf er bemerkelsesverdig tatt i betraktning de fakta at disse kildene ble satt sammen fra en muntlig tradisjon som strekker seg 700-800 år etter at hendelsene ble beskrevet, og 300-400 år senere enn både "Beowulf" og "Widsith". Det er også betydelige forskjeller. Heaðobardene Ingeld og Froda opptrer også i den nordiske tradisjonen, men deres stamme eller slekt, heaðobardene, har blitt glemt og isteden for en regional strid er den blitt gjengitt som en familiefeide. Deres forhold som far og sønn har også blitt omvendt i en del kilder, og slik har enten Ingeld eller Froda blitt gjort til bror av Halvdan. Ingeld eller Frodo drepte Halvdan, men ble selv drept i en hevnakt av Roar og Helge. Dessuten, i den nordiske tradisjonen er Roar en mindre figur sammenlignet med hans nevø Rolf. Slike forskjeller antyder at "Beowulf" og nordiske kildene representerer adskilte tradisjoner. Det har vært en del akademisk debatt om helten Beowulf kan ha hatt samme opprinnelse som Rolf Krakes berserk Bodvar Bjarke ("Böðvarr Bjarki") som har en framtredende posisjon i de norrøne kildene. Blant disse kildene er den fremste "Rolf Krakes saga" som er svært forskjellig fra "Beowulf", og en merkbar forskjell er at Roar forlater styret av Danmark til sin yngre bror Helge og flytter til Northumbria. Fokuset er således på "Rolf Krakes saga" når en forsker stiller spørsmål ved sammenligningen av Roar og andre figurer i den norrøne tradisjonen med deres motparter i Beowulf. De norrøne kildene har mer informasjon om de enkelte enn hva som kommer fram av studiene av "Beowulf", eksempelvis at Helga var Rolf Krakes far. Et annet eksempel er eksistensen av en kvinne ved navn Yrsa som har fått egen tragiske rolle som både mor og søster av Rolf Krake. Norrøne sagaer og skaldekvad. I de norrøne kildene opptrer de angelsaksiske Hroðgar, Halga og Hroðulf under deres tilsvarende norrøne navn som Roar ("Hróarr"), Helge ("Helgi") og Rolf ("Hrólfr"), sistnevnte med tilnavnet Krake. I tilfellet "Skjoldungesaga" har den norrøne sagaen gått tapt, men et sammendrag på latin, et fragment, har blitt bevart, og her er også navnene blitt latinifisert. De norrøne kildene kan bli delt i to grupper: "Rolf Krakes saga" på den ene siden, og "Skjoldugesaga" og "Bjarkarimur" på den andre siden. Begge grupper forteller en versjon av Roar og Helges feide med Frode og Ingjald (angelsaksiske Frodo og Ingeld). Imidlertid gjør "Rolf Krakes saga" Frode til bror av Halvdan mens "Skjoldungesaga" og "Bjarkarimur" gjør Ingjald til bror av Halvdan. "Rolf Krakes saga" er også den eneste kilden som flytter Roar fra den danske tronen og til Northumbria. "Rolf Krakes saga". "Rolf Krakes saga" forteller at Halvdan hadde tre barn, Roar, Helge og en datter Signe ("Signý") som er gift med Sævil jarl. Halvdan har en bror ved navn Frode og begge er samkonger av Danmark. Mens Halvdan er vennlig og av god natur er Frode ondskapsfull. Frode angrep og drepte Halvdan og gjorde seg selv til konge av et forent Danmark. Han forsøkte å finne og kvitte seg med sine to nevøer Roar og Helge, men brødrene overlever på en avsidesliggende øy, beskyttet av en mann ved navn Vivil, og etter en del hendelser hevner de sin far ved å drepe Frode. Roar er presentert som «godtroende og munter», og han er fjernet fra å styre kongedømmet og etterlater det til sin bror Helge. Isteden slår han seg sammen med Norðri, kongen av Northumberland, og gifter seg med denne kongens datter Ögn. Som vederlag for Roars andel av Danmark gir Helge ham en gullring. Sævil jarls sønn Rok ("Hrókr"), nevø av Roar og Helge, ble sjalu over at han ikke arvet noe fra bestefar Halvdan. Han gikk til sin onkel Helge for kreve sin arv. Helge nektet å etterlate en tredjedel av Danmark til ham, og Rok dro da til Northumbria for å kreve gullringen. Han ba Roar om han i det minste kunne få se ringen, og da det skjedde kastet han ringen vannet. Roar ble sint og kuttet av Roks føtter og sendte ham tilbake til sine skip. Rok kom senere tilbake med en stor hær og drepte Roar. Helge hevnet sin bror ved å kutte av Roks armer. Roars sønn Agnar fikk tak i ringen ved å dykke i vannet, og dette ga ham stor ære. Agnar skal etter sigende ha blitt langt større enn sin far og mye omtalt i sagaene, men det finnes ikke bevarte kilder som forteller om det. Helge angrep Sverige for å hendte Yrsa tilbake, hans datter og hustru, men blir drept av Adils, konge av Sverige. Han ble etterfulgt av Rolf Krake, hans sønn med Yrsa. Selv om "Rolf Krakes saga" er på linje med de øvrige norrøne kildene om Helges incestiøse forhold til sin datter Yrsa, er den alene med disse og Beowulf ved å fjerne Roar fra kongedømmet i Danmark og sende ham til Northumberland hvor han giftet seg med Ögn, datteren av en mulig fiktiv konge Norðri som synes navngitt etter Northumberland (norrønt "Norðimbraland"). Meningene er delte om det var noen forbindelse mellom Roars / Hroðgars hustru Wealhþeow i "Beowulf" og om hennes familie (helmingene el. völsungene) var angelsaksere. En annen forskjell er det faktum at Hroðgars sønner Hreðric og Hroðmund som ikke opptrer i de norrøne kildene, men tilsvarer Agnar i Rolf Krakes saga. "Skjoldungesaga" og "Bjarkarimur". "Skjoldungesaga" og "Bjarkarimur" forteller en tilsvarende versjon som "Rolf Krakes saga", men har flere påfallende forskjeller. Ingeld ("Ingjaldus") fra "Beowulf" finnes her, men det er Ingeld som er far til Froda ("Frode"), og i motsetningen til "Rolf Krakes saga" tar Ingeld plassen til Frode som halvbror av Halvdan. Kildene forteller at Halvdan har en halvbror ved navn Ingjaldus og en dronning ved navn Sigrith som han har tre barn med; Roas og Helgo og datteren Signy. Ingjaldus var sjalu på halvbroren Halvdan og drepte ham, og giftet seg deretter med Sigrith som han får to sønner med, Rærecus og Frodo. Deres halvsøster Signy blir hos sin mor inntil hun blir giftet bort til Sævil, jarl av Sjelland. Ingjaldus som var bekymret for at hans nevøer ville ta hevn forsøkte å finne dem og få dem drept, men Roas og Helgo overlevde ved å skjule seg på en øy utenfor Skåne. Da de ble gamle nok drepte de Ingjaldus. De to brødrene ble begge konger av Danmark, og Roas giftet seg med datteren til kongen av England. Da Helgos sønn Rolfo (som Helgo fikk med sin datter Yrsa) er åtte år gammel døde Helge, og Rolfo etterfulgte ham. Ikke lenge etter ble også Roas drept av sine halvbrødre Rærecus and Frodo. Rolfo ble da enekonge av Danmark. Denne versjonen stemmer overens med alle andre versjoner av legenden om Roar og Helge ved å gjøre dem til sønner av Halvdan og ved å presentere Roar som onkel til Rolf Krake. Den samstemmer med Beowulf og Rolf Krakes saga ved å nevne at de hadde en søster, og med å nevne feiden med Frode og Ingjald, skjønt det er et rollebytte ved Ingjald er far til Frode isteden for den motsatte rekkefølgen. Den er enig med alle andre nordiske versjoner ved å fortelle om Helges incestiøse forhold til Yrsa. Den er enig med alle andre versjoner, unntatt "Rolf Krakes saga", ved å presentere Roar som konge av Danmark, men den samstemmer med Rolf Krakes saga i det at den gifter Roar til en angelsaksisk kvinne. Annet samsvar med "Rolf Krakes saga" er informasjonen at deres søster ble gift med en Sævil jarl, og Roar og Helge måtte skjule seg på en øy da de flyktet fra deres onkel før de kunne drepe ham. "Hvordan Norge ble bygd". Det norrøne verket "Hvordan Norge ble bygd" ("Hversu Noregr byggdist"), en liste over norske og nordiske slekter, forteller at Roar hadde en sønn ved navn Valdar, far til Harald den gamle, far til Halvdan den tapre, far til Ivar Vidfamne, som var bestefar på morsiden til den danske kongen Harald Hildetann. Kong Harald falt i slaget ved Bråvalla mot sin nevø Sigurd Ring, en konge av Sverige og far til Ragnar Lodbrok. Hensikten til dette verket er ikke å fortelle om livet til Roar, men å fortelle hvordan den norske kongen Harald Hårfagre var en etterkommer fra store konger og helter i de nordiske legendene. Den eneste grunnen til å anta at denne Roar som nevnes her er det faktum at det er den eneste Roar som er så berømt at det ikke trengs annen identifikasjon annet enn hans navn. Imidlertid forteller "Skjoldungesagaen" om en Valdar som bestred at Rørek, fetter av Helge som etterfulgte Rolf Krake som konge av danene. Etter en krig tok Rørek Sjelland mens Valdar tok Skåne. Om den er basert på den samme tradisjonen som "Hvordan Norge ble bygd" hadde Valdar retten til å kreve tronen som sønn av den tidligere kong Roar. Det er for øvrig en viss navnlikhet med navnet til Roars sønn Valdar her og Roars sønn Agnar som er navngitt i "Rolf Krakes saga". Danske middelalderkrøniker. I "Lejrekrøniken" ("Chronicon Lethrense") hvor "Annalene fra Lund" ("Annales Lundenses") er inkludert, og "Gesta Danorum", alle latinske verker fra 1100-tallet, blir kong Roar nevnt i den gammeldanske formen av navnet Ro eller Roe. Hans far Halvdan blir nevnt som Haldan eller Haldanus mens hans bror Helge blir nevnt som Helghe eller Helgo. Roars nevø nevnes som Roluo Krage eller Rolf Krage. Deres svenske fiende kalles for Athislus eller Athisl, unntatt "Lejrekrøniken" som kaller Adils for Hakon, noe som den er den eneste som gjør. Det eneste danske verket som opprettholder tradisjonen av en feide med Ingjald og Frode er "Gesta Danorum". "Lejrekrøniken" og "Annalene i Lund". "Lejrekrøniken" med den inkluderte "Annalene i Lund" forteller at Ro og Helghe var sønner av Haldan som døde av høy alder. De to brødrene var samkonger, Ro tok landet og Helghe vannet. Krønikene forteller også at det var Ro som grunnla og ga sitt navn til markedsbyen Roskilde, og at han ble gravlagt i Lejre. Imidlertid, før Ros nevø Rolf Krake, som var Helghes sønn med hans datter Yrse, kunne etterfølge som konge ble styret av Danmark gitt til en hund på ordre av den svenske kongen Hakon/Athisl, altså Adils. "Lejrekrøniken" og "Annalene i Lund" er samstemte med "Beowulf" i å presentere Roar og hans bror Helge som sønner av Halvdan. De inneholder dog ikke en karakterbeskrivelse som Beowulf gjør, heller ikke nevner de hans ektefelle eller hans barn. Imidlertid introduserer de delingen av makten mellom Roar og Helge hvor sistnevnte hadde kun makten over flåten. Det er interessant å merke seg at Roar blir oppgitt som grunnleggeren av byen Roskilde, noe som sammenfaller med informasjonen i Beowulf om at han bygde mjødhallen Heorot. Informasjonen at Rolf Krake var resultatet av et incestiøst forhold mellom Helge og hans datter Yrsa opptrer kun i den nordiske tradisjonen. Som i "Beowulf" gjør "Annalene i Lund" Roar til en samtidig med Eadgils / Adils mens "Lejrekrøniken" av ukjente grunner kaller svenskekongen for Hakon. "Gesta Danorum". "Gesta Danorum" (bok 2), av Saxo Grammaticus, inneholder hovedsakelig den samme informasjon som "Beowulf", "Lejrekrøniken" og "Annalene i Lund": det er at Ro var sønn av Haldanus og bror av Helgo, og onkel til sin etterfølger Roluo Krage (Rolf Krake). Her blir det sagt om Ro at han var «kort og beskjeden», at han grunnla byen Roskilde, og at da deres far Haldanus døde av alderdom, styrte han kongedømmet med sin bror Helgo, og hvor Ro tok landet og Helgo tok sjøen. Ro ble derimot hevnet av sin bror Helge som deretter dro østover og døde der i skam (ettersom han oppdaget at han hadde avlet Roluo Krake med sin datter Urse). Roluo etterfulgte sin far og onkel som konge av Danmark. "Gesta Danorum" samstemmer også med Beowulf ved å presentere Hroðgar (Ro) og Halga (Helgo) som brødre og som sønn av Healfdene (Haldanus). Som "Lejrekrøniken" og "Annalene i Lund" ble Roluo presentert som sønn av Halga og hans egen datter. En påfallende forskjell er at den svenske kongen Adils er dyttet fram en generasjon og isteden fremmer Saxo Rolf Krakes drapsmann Hothbrodd som far av Adils, noe andre kilder oppgir som Ohthere. En tilsvarende stykke informasjon er også funnet i "Lejrekrøniken" og "Annalene i Lund" hvor Helge måtte drepe en mann ved navn Hodbrod for å vinne hele Danmark. Imidlertid legger Saxo også til guden Hod (Höðr) som bror av Adils, antagelig for senere å presentere en euhemerosisk versjon av Balder-myten. Tradisjonen med feiden med heaðobardene Ingeld og Froda opptrer to ganger i "Gesta Danorum". Første gangen når feiden nevnes er i Bok 2 hvor Ingeld (her kalt Ingild) opptrer med sønnen Agnar. I denne versjonen skal Ingelds sønn gifte seg med Rolf Krakes søster Rute, men en strid bryter ut og Agnar dør i en kamp med Bodvar Bjarke, her kalt Biarco. Den andre gangen teksten nevner Froda og Ingeld er i Bok 2, men her er Roar erstattet av en Harald og Halga av en Haldanus. Dette er den nordiske utgaven av feiden, tilsvarende til den som er formidlet i "Skjoldungesaga", "Bjarkarimur" og "Rolf Krakes saga" hvor heaðobardene tilsynelatende er glemt og feiden er blitt en familiestrid. Hovedhandlingen er at Ingeld har sønnene Frodo (Frode) og Harald (tilsvarer Halvdan). Forholdet mellom Ingeld og Froda ble således snudd, en omgjøring som også er funnet i "Sjoldungesaga" og i "Bjarkarimur". Frodo drepte sin bror og forsøkte å bli kvitt sine nevøer Harald (tilsvarer Roar) og Haldanus (tilsvarer Helge). Etter en del eventyr brenner de to brødrene deres onkel til døde i hans hus og hevnet således deres far. "Völsungensagaen". Sagaen om Völsungene, som i første del handler om Sigurd Fåvnesbane, har samme tematikk som Beowulf og hans kamp mot uhyret Grendel, nemlig Sigurds kamp mot dragen Fåvne. Disse mytiske historiene finnes også i det germanske diktet Nibelungenlied. I moderne tid er også mytene om dette gjenskapt i filmeposet Ringenes herre. Kommentarer. Med unntaket av "Hvordan Norge ble bygd" hvor Roar kun er et navn i en slektsliste er det tre elementer som er felles for alle kildene: han var sønn av en danske konge Halvdan, bror av Helge, og han var onkel til Rolf Krake. Bortsett fra dette er den nordiske tradisjonen enstemmig i å dvele ved det incestiøse forholdet mellom Helge og dennes datter Yrsa som resulterte i Rolf Krake, en fortelling som enten ikke var tilstede i "Beowulf" eller var ikke kjent for dikteren av det angelsaksiske verket. De danske kildene ("Lejrekrøniken", "Annalene i Lund", og "Gesta Danorum") er samstemte med "Beowulf" ved å gjøre Roar til konge av Danmark. De norrøne kildene ("Skjoldungesaga", "Bjarkarimur" og "Rolf Krakes saga") samstemmer alle i å nevne at Roar og Helge hadde en søster, og ved å nevne deres feide med Froda og Ingeld, skjønt med en del forskjeller i detaljene. Hva som er unikt for de norrøne versjonene er fortellingene om Roar og Helge fra tiden før de to brødrene ble konger. Moderne henvisninger. På grunn av Roars sentrale posisjon i "Beowulf" opptrer Roar som Hroðgar i en rekke dramatiske og litterære verker som er basert på fortellingen. Han blir spilt av Sven Wollter i den amerikanske filmen "Den 13. krigeren" (1999), Oliver Cotton i "Beowulf" (en utgave tilpasset science fiction/fabellitteratur fra 1999), Stellan Skarsgård i Beowulf & Grendel (2005). Roar opptrer også i en animert utgave fra 2007 og fikk da stemme fra Anthony Hopkins. Roars portrett i filmen er framstilt som hedonistisk, noe svinsk og sjusket er svært forskjellig fra hans opprinnelse i diktet hvor han er en respektert og ærefull konge. Kongen av dvergene i Christopher Paolinis "Inheritance"-syklus er navngitt Hrothgar og må betraktes som et nikk til den opprinnelige figur Roar. Roar kan også bli sett i en episode av ', «Heroes and Demons», hvor doktoren spilt av Robert Picardo besøker et Beowulf-scenario på «holodeck» (en simulert virkelighet) for å redde figuren Harry Kim. 32-20 Blues. "32-20 Blues" er en sang av bluesmusikeren Robert Johnson, spilt inn på den andre datoen av hans første, legendariske innspilling (23-26. november 1936) i San Antonio, Texas. Sangen var originalt utgitt på 78 rpm format som Vocalion Records 03445, i april følgende år. Tittelen refererer til .32-20 Winchester patronen. Sangen er delvis basert på Skip James sangen "22-20 Blues." Coverversjoner. Bob Dylan spilte inn denne sangen for hans album World Gone Wrong i sommeren 1993, men forble uutgitt frem til 2008, da den ble utgitt på albumet. Kwangmyongsong-2. Kwangmyongsong-2 (Hangul: 광명성 2호, eller "lysende stjerne 2") er en nordkoreansk satellitt som ble forsøkt skutt opp den 5. april 2009 fra Musudan-ri i Kilchu i provinsen Nord-Hamgyong. Amerikanske, japanske og sørkoreanske myndigheter mener oppskytingen av er en fordekt test av langdistanseraketten Taepodong-2. Nord-Koreas myndigheter sier derimot at oppskytingen kun har som formål å sende ut en harmløs kommunikasjonssatellitt. Myndighetene sier videre at satellitten sender udødelige revolusjonssanger om Kim Il-sung og Kim Jong-il. Den gjenværende delen av bæreraketten og nyttelasten falt ifølge United States Northern Command ned i Stillehavet. Sørkoreanske myndigheter mener den gikk minst 3,200 km, eller dobbelt så langt som Kwangmyongsong-1 i 1998. Anton Schjøth. Anton Christian Gunerus Schjøth (født 1807 i Larvik, død 1872) var en norsk embetsmann, lærer, forfatter og filantrop. Schjøth og banksjef Fritz Heinrich Frølich skaffet kommunal støtte for småhusprosjektet Frølichbyen på St. Hanshaugen i Oslo. Schjøth har fått Anton Schjøths gate oppkalt etter seg. Dirt Road Blues. "Dirt Road Blues" er en sang av Bob Dylan, gitt ut på hans 30. studioalbum, "Time Out of Mind" i 1997. Big Bang Theory. "The Big Bang Theory" er en amerikansk komedie skapt av Chuck Lorre og Bill Prady med premiere på CBS den 24. september 2007. Serien handler om to mannlige Caltech-forskere i tyveårene, Leonard Hofstadter (eksperimentell fysiker) og Sheldon Cooper (teoretisk fysiker), som bor i naboleiligheten til Penny, en servitrise med ambisjoner om å slå gjennom innenfor show-biz. Leonard og Sheldon er klassiske geeker og svært intelligente, dette i motsetning til Pennys sosiale ferdigheter og sunn fornuft. Deres like nerdete venner, Caltech-teknologene Howard Wolowitz og Rajesh Koothrappali, er også hovedfigurer i serien. Serien er produsert av Warner Bros. Television og Chuck Lorre Productions. Tømmerkistedam. En tømmerkistedam (også kalt "kistedam" og "tømmerkiste") er ei demning laget av laftet rundtømmer. Tømmerkista har to laftede tømmervegger. Veggen mot vannet og nedveggen er bundet sammen med tverrstokker. Til nedveggen er de låst fast til tømringa med vanlige lafteknuter. Oppstrøms, på vannsida, går tverrstokkene bare halvveis inn i tømringa, slik at de ikke punkterer dammen. Tverrstokkene fungerer også som golvåser i steinkistene. Steinkistene er fylt med store steiner som presser tømmerstokkene ned og sammen. Slike dammer er ofte bygget med en tetning på vannsida. Tetningen er laget av stående plank med not og fjør – gjerne dobbel not og fjør. Når denne planken drives ned i undergrunnen, blir dammen tett. Vel så viktig er det at tetningen hindrer isen i å få tak i tømringa og arbeide den i stykker. Historisk bruk. Denne måten å bygge demninger på er kjent fra 1600-tallet, og det var den vanligste damkonstruksjonen da fløtingsvassdragene ble utbygd på 1800-tallet. Den egner seg særlig godt hvis grunnen er løs og det vil være vanskelig å lage fundament for en steindam. De enkleste dammene ble brukt til å demme opp utslåtteenger, slik at engene kunne bli oversvømmet ved vår- og regnflommer. Det hendte at folk satte opp en dam så vannet stod 30-40 cm over enga. Før de slo slapp de vannet, og slik slått ble kalt damslått. Denne driftsmåten var vanligere i Sverige enn i Norge (svensk: "silängar", "dammängar"). Mer kjent i Norge er oppdemming av småtjern for å skaffe pålitelig vannforsyning til møller eller sagbruk. Når vannet ble sluppet økte vannføringen i bekken slik at de fikk vann på mølla. Der forholdene lå til rette for det hadde de fleste gårdene sin egen vanndrevne sag eller mølle. Etableringen av tresliperiene på 1870-tallet førte til at tømmerfløtingen økte i omfang. Utbyggingen av fløtingsvassdragene ble organisert av tømmerkjøperne. Det ble investert mye i å få effektiv fløting av tømmeret, og tømmerkister ble brukt i fløtingsdammer og elveforebygninger. Tømmerkister i vår tid. Det er bygd kistedammar også i nyere tid, til formål som eksempelvis å lage et fiskevatn ut av ei myr. Det er også bygget tømmerkistedammer med kulturhistorisk dokumentasjon som formål, vanligvis da i form av restaurering eller gjenoppbygging av eksisterende dammer. Det er eksempelvis restaurert en tømmerkistedam ved Store Gørja i Nordmarka ved Oslo. I Midt-Norge er det også nybygde tømmerkistedammer for vannmagasin ved utbygging av minikraftverk, for å få sikrere vannføring og bedre lønnsomhet. Fra en økonomisk vurdering er kistedammene først og fremst konkurransedyktige med damhøyder i området 2–4 meter, men det finnes eldre eksempler på dammer med høyde på over 8 meter. Dreamin' of You. Dreamin' of you er en sang av Bob Dylan spilt inn under innspillingene til hans album, Time Out Of Mind, men ikke utgitt før i 2008. Sangen ble inkludert på det åttende tilskuddet i Dylan's bootleg series. Da albumet kom ut kunne medlemmer av Bob Dylan nettsamfunnet laste ned sangen gratis. Musikkvideoen hadde Harry Dean Stanton i hovedrollen og hadde premiere på Amazon.com. Postordresalg. Postordresalg er fjernsalg hvor varene leveres via postvesenet. Man bestiller varer via postordrekataloger, annonser, eller annen markedsføring, og får varene tilsendt hjem via postvesenet. Postordresalg i Norge. Fenomenet har vært meget populært siden 1980-tallet. Fra 2000-tallet har det vært en spredning på butikker som selger via postordre. Dette gjør at butikkene nå er nærmere der man bor og man handler mer i butikkene enn å kjøpe via kataloger. Eksempler på slike butikker er Biltema, Clas Ohlson og Spar Kjøp. Andre populære postordreselskap er Ellos, Hennes & Mauritz, og Ikea. Mye av salget er også gått over til Internett (elektronisk handel) fra det gamle katalogsalget. Postordre har også et frynsete rykte da mange useriøse selskaper benytter seg av denne salgsmetoden. Det er problemer med varer som ikke er som beskrevet, reklamasjon og tilbakelevering, samt selskaper som forsvinner og dukker opp igjen med nye navn. Kytö. Kytö er en finsk øy som ligger i Finskebukten og som tilhører bykommunen Esbo. Den er en av de sørligste øyene i kommunen, og utenfor øyen er det hovedsakelig åpen sjø. Kytö har tidligere vært brukt av det finske forsvaret som treningsområde. Torra Mjölö. Torra Mjölö (finsk Kuivasaari) er en liten finsk øy utenfor hovedstaden Helsingfors. Øyen eies og brukes av det finske kystartilleriet som et artillerifort. Av flere kanoner i artilleribatteriet finnes blant annet en 305 mm dobbeltkanon, hvilket er regnet som et forholdsvis kraftig kaliber. Fjernsalg. Fjernsalg er når det inngås avtaler om kjøp og salg via kommunikasjon der næringsdrivende selger og kjøper ikke er fysisk sammen. Eksempler på fjernsalg er telefonsalg, postordresalg og elektronisk handel. Man har spesielle rettigheter og plikter ved fjernsalg. Disse reguleres av Forbrukerkjøpsloven og Angrerettloven. Forbrukerkjøpsloven. Lov om forbrukerkjøp, også kalt forbrukerkjøpsloven, er en norsk lov som regulerer salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Kjøperen er en forbruker som kjøper noe til personlig bruk. Loven er ufravikelig (preseptorisk) i den forstand at den ikke kan fravikes ved avtale hvis det er til ugunst for forbruker. Avtaler som fraviker fra loven til gunst for forbruker er derimot lovlig. Loven ble satt i kraft 1. juli 2002. Salg mellom privatpersoner eller næringsdrivende imellom reguleres av Kjøpsloven. Kjøpsloven. Lov om kjøp, også kalt kjøpsloven, er en lov iverksatt 1. januar 1989 som regulerer kjøp mellom privatpersoner eller mellom næringsdrivende. Ved kjøp fra næringsdrivende av forbruker foretatt etter 1. juli 2002 er det forbrukerkjøpsloven som gjelder. I motsetning til forbrukerkjøpsloven er kjøpsloven fravikelig ved avtale (deklaratorisk), slik at de to kjøpspartene kan avtale at andre regler skal gjelde for kjøpet enn det som fremkommer av kjøpsloven. Flandern rundt 2009. Flandern rundt 2009 ble arrangert 5. april 2009. Det var den 93. utgaven av Flandern rundt. I tillegg til de 18 Protour-lagene, var også Landbouwkrediet-Colnago, Topsport Vlaanderen-Mercator, Barloworld, Cervélo TestTeam, Skil-Shimano, Vacansoleil Pro Cycling Team og Vorarlberg-Corratec på startstreken. Stijn Devolder vant som året før etter et solobrudd noen mil før mål. Eesti Evangeelne Luterlik Kirik. Eesti Evangeelne Luterlik Kirik (EELK'") ("Den evangelisk-lutherske kirke i Estland") er et evangelisk-luthersk kirkesamfunn i Estland, og landets største kirkesamfunn. Den blir derfor også referert til som «den estiske kirken». Kirken har 169 menigheter i Estland, og 63 menigheter for estere som bor i utlandet. Den store andelen menigheter utenfor Estland, skyldes i hovedsak landets voldsomme historie. Kirken har i dag rundt 175 000 medlemmer i Estland og 15 700 medlemmer utenfor Estland. Lære. EELK er et evangelisk-luthersk kirkesamfunn, og har med det læremessig forpliktet seg på de grunnleggende lutherske lærepunktene. Disse er at Bibelen er den eneste autoriteten for kirkens lære, og at denne læren blir oppsummert i de tre oldkirkelige trosbekjennelsene (den nikenske, den apostoliske og den athanasianske), og utdypet og forklart i de lutherske skriftene. Kirken sier at deres mål er å forkynne Guds ord og forvalte sakramentene, for på den måten styrke sine menigheters tro og kjærlighet. Kirken vil også drive opplæring, samt misjon, diakoni og ta ansvar for de store diasporaene som er tilknyttet kirken. Historie. Reformasjonen kom til Estland i 1524, og de første gudstjenestene på estisk ble holdt da. Siden reformasjonen, har den evangelisk-lutherske kirken vært det største kirkesamfunnet i Estland, men EELK regner bare historien sin tilbake til 31. mai 1917. Den første estiske kirkekongressen ble da avholdt, og man grunnla den frie folkekirken som senere skulle få navnet Eesti Evangeelne Luterlik Kirik. På kirkekongressen slo man sammen landets 127 lutherske menigheter med tilsammen rundt 920 000 medlemmer til ett kirkesamfunn med felles lover. Kirken i Estland hadde da vært under russisk og svensk kontroll, og organiseringen av menighetene i en felles organisasjon hadde som mål å beskytte estiske interesser i et Russland som var i oppløsning. Jakob Kukk ble i 1919 vigslet til kirkens første biskop. Dette skjedde i Tallinn domkirke. Den estiske kirken ble hardt rammet av det kommunistiske styret i sovjet-tiden og av andre verdenskrig. Dette har gitt seg synlige utslag blant annet i medlemstall. Kirken hadde ved dannelsen i 1917 920 000 medlemmer, men har i dag rundt 175 000 medlemmer i landet. En folketelling i 1934 viste at omtrent hver tredje ester var lutheraner, mens tallet i 2000 var på 14,8%. Kirken hadde et oppsving i kommunisttiden på 1980-tallet, men i perioden 1990-2000, da det igjen var religionsfrihet i landet, opplevde kirken en kraftig nedgang. Fra 2003 inngikk EELK samarbeid med Det norske misjonsselskap om å etablere nye menigheter i Estland, i et forsøk på å snu den nedadgående trenden. Krigen rammer kirken. a> som var biskop under krigen. I 1944 flyktet mellom 70 og 80 000 estere fra den fremrykkende røde armé. Blant disse var det omtrent 60 000 lutheranere, og av disse igjen var det flere som var sentrale i kirken. Blant flyktningene var biskop Johan Kõpp, visebiskop Johannes Oskar Lauri, 72 prester og flere teologiske studenter. Kirken hadde forutsett at denne situasjonen kunne oppstå, og i 1943 hadde generalsynoden vedtatt at om generalsynoden eller konsistoriumet ikke var i stand til å fatte beslutninger, var beslutninger tatt av biskopen (Senere erkebiskopen) på deres vegne, å regne som autoritative vedtak fra generalsynoden eller konsistoriet. Kõpp havnet i Stockholm, og med autoritet fra vedtaket i generalsynoden, grunnla han der den "estiske evangelisk-lutherske kirkekommité", noe som ble den formelle grunnleggelsen av EELK i utlandet. Med bakgrunn i det samme vedtaket, deltar Kõpp på stiftelsesmøtet i Det lutherske verdensforbund i Lund i 1947 og stiftelsesmøte for Kirkenes Verdensråd i Amsterdam i 1948. EELK blir på grunn av dette regnet som en av de opprinnelige medlemmene i begge organisasjonene. I juni 1947 sendte Kõpp et rundskriv til prestene i alle registrerte menigheter. I rundskrivet understreket han at EELK i eksil var "den samme kirken" som den hadde vært i Estland, selv om kirken nå var geografisk oppsplittet. Det ble også utarbeidet retningslinjer som sa at kirken i eksil var en selvstendig kirke, som kunne ordinere prester, etablere menigheter og holde gudstjenester slik det måtte være naturlig. Kirkens hovedoppgave var å holde gudstjenester og forkynnelse på estisk. I 1953 begynte menighetene i eksil å organisere seg i prostier. Dette året ble det organisert prostier i England, Sverige, Canada og USA. Senere har det også blitt etablert prostier i Tyskland og Australia Kõpp endret i 1957 titlene på de øverste geistlige i kirken. Biskop ble til erkebiskop, mens visebiskop ble biskop. Den første biskopen for et område i eksilkirken, var canadieren Karl Raudsepp som i 1976 ble innsatt som biskop med ansvar for Nord-Amerika. Formelle strukturer. Generalsynoden er kirkens høyeste organ, og alle menighetene sender sine delegater dit. Synoden velger folk til konsistoriet, og gjør andre valg for kirken. Erkebiskopen er den øverste lederen for kirken. Under seg har han en biskop som har som oppgave å utføre det erkebiskopen bestemmer. Nivået under dette er de tolv prostiene, som hvert har en prost som ansvarlig. Prosten har også en viseprost. Under dette har kirken prester som er hovedansvarlige for de enkelte menighetene. Prestene kan igjen ha hjelpeprester, diakoner og kuratorer under seg igjen. Denne ordningen blir regulert av § 6 i den EELKs lover. Konsistoriet er ledelsen i kirken. Det består av erkebiskopen, som den øverste lederen, med biskopen under seg. I tillegg er det en kasserer, og fire personer som blir valgt for fire-årsperioder av generalsynoden. Disse fire er hver ansvarlige for hvert sitt område av kirkens aktivitet. Gudstjenester. EELK har 165 menigheter, som alle holder egne gudstjenester. Disse blir holdt etter kirkens egne ordninger for gudstjenester, som finnes i kirkens gudstjenestebok. Denne boken har vært uforandret i lang tid, og generalsynoden har gitt en liturgikommisjon i oppgave å fornye liturgien. Et liturgisk fornyelsesarbeid pågår allerede i flere menigheter. Man ønsker å involvere menigheten i gudstjenesten i større grad, samtidig som man vil fokusere sterkere på nattverden. Gudstjenestene blir regnet som kjernen i kirkelivet, og kirken er stolte av at de under de tyngste forfølgelsene hadde over 9000 gudstjenester i året. Det største besøkstallet på gudstjenestene er i julen, men kirkesøkningen resten av året har vært økende de siste årene. I gjennomsnitt deltar mellom 5 og 25% av medlemmene av menighetene på hver gudstjeneste. Demografi. a> som er den eldste kirken i Estland. I de siste årene har også den demografiske fordelingen i kirken endret seg. Menighetene har blitt yngre, da mange unge har meldt seg inn i kirken i forbindelse med konfirmasjon. Konfirmasjonen kommer vanligvis når ungdommene er mellom 15 og 21 år, og rundt halvparten av landets ungdommer blir konfirmert. I 1985 hadde kirken tre ganger så mange begravelser som dåp, og selv om tallet på begravelser har steget siden 1985, har kirken i dag flere dåp enn begravelser. Underorganisasjoner. EELK har flere underorganisasjoner, som har ansvar for ulike områder av kirkelivet. Organisasjonen for barne- og ungdomsarbeid er en sammenslutning av "Ungdomsarbeidssenteret" og "Søndagsskoleforbundet". De to organisasjonene slo seg sammen i 2004. Ungdomsarbeidssenteret startet sitt arbeid i 1991, og har som sin hovedoppgave å organisere de landsdekkende "Kirkedagene for ungdom". Søndagsskolen startet i 1988, på det tidspunkt hvor mesteparten av de frivillige ikke hadde noe erfaring med slikt arbeid. I 1990 dannet man Søndagsskoleforbundet etter mønster av den finske søndagsskolen. Denne organisasjonen står for produksjon av materiell og kursing av frivillige. Den estiske søndagsskolen har stor produksjon av matriell, sammenlignet med søndagsskoler i andre tidligere østblokkland. Det teologiske fakultetet er en institusjon som utdanner prester til kirken, men og kurser søndagskolelærere, ungdomsledere og personer som skal drive diakonalt arbeid. Fakultetet ligger i Tallinn og er det eldste private universitetet i Estland. Det ble grunnlagt i 1946 etter at sovjetregimet la ned landets eneste teologiske fakultet på universitetet i Tartu. Fakultetet gir teologiske grader opp til og med doktorgradsnivå. Organisasjonen for kirkemusikk ble stiftet i 1993 for å organisere alle kirkemusikere og samkjøre kirkemusikken. Organisasjonen jobber for bevaring av de over 100 orglene som er i de estiske kirkene, og den står bak de ulike korene i menighetene. Kirken organiserer kirkekor, barnekor og kammerkor. Misjonssenteret ble stiftet i 1996 og har som formål å drive misjon i Estland og utlandet. Senteret ligger i Tallinn. I 2008 hadde de en utenlandsmisjonær, mot tre året før. "Eesti Kirik" er en ukeavis som er kirkens offisielle organ. den ble opprinnelig grunnlagt i 1923, men ble stengt under Sovjet-tiden, for så å bli gjenåpnet i 1990. Avisen kommer i et opplag på 3000 eksemplarer, og er det største religiøse tidsskriftet i Estland. Økumenisk tilknytting. EELK er medlem av flere økumeniske organisasjoner. De blir regnet som en av grunnleggerkirkene i Kirkenes Verdensråd og Det lutherske verdensforbund. I Estland er de med i det estiske kirkerådet. I 1996 skrev EELK under på Porvoo-erklæringen sammen med blant andre Den norske kirke og Church of England. Avtalen er mellom de lutherske kirkene i Norden og Baltikum, og de anglikanske kirkene på De britiske øyer og Den iberiske halvøy. Avtalen ble underskrevet i tre kirker, hvorav den ene var i domkirken i Tallinn. Militærhospitalet. Grev Wedels plass med Militærhospitalet Militærhospitalet er betegnelsen på en panelt, laftet tømmerbygning fra 1807, idag ved Grev Wedels plass i Oslo. Bygningen har idag kontorer for ulike kulturorganisasjoner (Oslo Byes Vel, Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde, Statens kunstnerstipender og Musikkfondene) men var opprinnelig et hospital for soldater, derav navnet Militærhospitalet. Opprinnelig ble Militærhospitalet oppført på Damløkken, Akersgata 44, i 1807 av arkitekt og byggmester Johan Raphael Pousette. Militærhospitalet måtte bygges da det var så mange syke og sårede soldater innen på Akershus festning at dette ble et sikkerhetsproblem. I tillegg raste Napoleonskrigene i Europa, og man ville være forberedt på at behovet kunne øke ytterligere. Som følge av uavhengigheten i 1814, hadde Norge som ny stat behov for å få et eget Rikshospital, og alle bygningene i kvartalet ble ominnredet til dette formålet. Ved denne anledningen ble Militærhospitalet kledd med utvendig panel. Nasjonens nye rikshospital åpnet i disse i 1826, og holdt til her fram til 1883, da det flyttet inn i nye bygninger i Pilestredet. Deretter huset kvartalet offentlige kontorer, både for departementer og politi/påtalemyndighet. Ved rivningen av Empirekvartalet ble bygningen demontert og lagret på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. I 1983 ble bygningen gjenreist der den står idag. Kulturminne. Militærhospitalet er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Hurtigruten 365. Hurtigruten 356 var en norsk dokumentarserie om hurtigruteskipet MS «Midnatsol». Serien var produsert og vist av NRK og bestod av totalt 20 episoder. Regissør for serien var Ingrid Skaare og serien ble produsert i 2005. Serien ble utgitt på DVD 21. juni 2006. Ole Kristian Holthe. Ole Kristian Holthe (født 1943) er en norsk statsviter, fredsforsker og diplomat. Holthe var i flere år tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO)som hovedfagsstudent og stipendiat og som instituttbestyrer i 1975–76. Han gikk deretter over i utenrikstjeneste og har bl.a. vært ambassadør i Iran. Eduard Toll. Baron Eduard Gustav von Toll (russisk Эдуард Васильевич Толль (Eduard Vasilijevitsj Toll)) (født i Reval (i dag Tallinn i Estland), død 1902 et ukjent sted i Nordishavet) var en russisk geolog og polforsker. Han ble ofte bare kalt Baron von Toll eller Eduard V. Toll og hørte til en adelsfamilie av tysk baltisk bakgrunn. Han var gift med baronesse Emmy von Toll. Toll ble utdannet ved Universitetet i Dorpat (Tartu) som zoolog i 1882. Allerede mens han var student reiste han til Middelhavet for å studere dyre-, planteliv og geologi i Algerie og Balearene. Den russiske polekspedisjonen 1900-1903. I 1900-1902 ledet Eduard Toll en ekspedisjon for Petersburg Vitskapsakademi til Nysibirøyene. Den russiske polekspedisjonen på skipet «Zarja» (Заря) hadde som mål å finne det sagnomsuste Sannikov Land. Under denne reisen, og særlig under overvinteringen nær nordvestdelen av Tajmyrhalvøya og vestlige deler av Kotelnyøya, utførte Eduard Toll omfattende hydrografiske, geografiske og geologiske undersøkelser. På grunn av de spesielt harde isforholdene måtte ekspedisjonen tilbringe to vintere i regionen rundt de forblåste Nysibirøyene. Til slutt reiste Eduard von Toll til Bennettøya med slede og kajakk sammen med tre ekspedisjonsmedlemmer. Skipet «Zarja» prøvde å nå Bennettøya for å evakuere Toll og mannskapet hans, men nådde aldri frem på grunn av isforholdene. Toll hadde tydeligvis valgt å gå sørover mot kontinentet, men det fantes ikke spor etter de fire mennene og de ble aldri funnet igjen. To leteekspedisjoner ble sendt ut våren 1903. En av dem, under ingeniør M. I. Brusnev, letet langs Nysibirøyene og den andre, under kommandør Aleksandr Koltsjak reiste med hvalbåt til Bennetøya. De fant ikke noen av dem, men fant dagbøker og redskaper fra Zarjaekspedisjonen, som ga skinte noe lys på hva som hadde hent med Baron Eduard von Toll og følgesvennene hans. Ettermele. Eduard von Toll ble innført på geografiske kart av Fridtjof Nansen. Han ga navn til bukten nordvest på Tajmyrhalvøya etter Eduard von Toll. I tillegg finnes elven Tollijevaja, et nes på Tsirkuløya i Mininaskjera, fjell på Novaja Zemlja, det nordligste neset på Stolbovojøya, sundet og et platå ved Kotelnyjøya og den sentrale isbreen på Bennettøya. Innen visse felt, som paleontologi, zoologi og botanikk, finnes flere arter av dyr og planter som er kalt opp etter Baron Eduard von Toll, som for eksempel foraminiferen "Dendrophyra tolli" (Awerinzew, 1911). Hamna. Hamna er en bydel i Tromsø som ligger på nordsiden av Tromsøya. Det er mulig å kjøre gjennom Hamna via Ringveien. I Hamna finnes det to barneskoler; Hamna skole (nord i Hamna) og Solneset skole (sør i Hamna). Siste store utbebyggelse av Hamna er på toppen av Hamna (mot «gammel-Hamna» – klengenavn for første bebyggelse i Hamna) og er logisk nok kalt for «Hamnaåsen» eller «Hamnatoppen». Høyeste punkt på Tromsøya er Varden med en høyde på 159 moh. Varden ligger som et midtpunkt mellom Hamna og Stakkevollan. Spatalistis bifasciana. Gulrandvikler ("Spatalistis bifasciana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 12 – 14 mm), bredvinget vikler. Forvingen er mørkt gråbrun med lys okerfarget spiss. Den kjennes lett på at vingen har to blå tverrstriper i den ytre delen. Bakvingen er gråbrun. Larven er grå, med brunsvart hodekapsel og glinsende brunsvarte ryggplater på det fremste og bakerste kroppsleddet. Levevis. Tradisjonelt har man regnet med at larvene til denne arten utvikler seg i fruktene ("bærene") til kornell, trollhegg og geitved. Men utvokste larver har også blitt funnet blant visne blader av eik og søtkastanje, og det er mulig at den ernærer seg av disse. De voksne sommerfuglene flyr i mai og juni. Den er sjelden i Norge og ble listet som nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2006. Ved revisjonen i 2010 ble arten reklassifisert som ikke truet. Utbredelse. Den er utbredt i Vest- og Mellom-Europa. I Norge er den bare kjent fra Østfold. Den avslørte Isis. Den avslørte Isis. En hovednøkkel til gammel og ny vitenskap og teologi "(Isis Unveiled: A master-key to the mysteries of ancient and modern science and theology)" er et bokverk i to bind om esoterisk filosofi av Helena Petrovna Blavatsky, som ble utgitt i New York i september 1877. Første bind handler om vitenskap og andre bind om religion. Bokverket ble en sentral lærebok innenfor Teosofisk Samfunn, men har også hatt en stor innflytelse på mange nyreligiøse retninger. Bindet om vitenskap er et oppgjør med materialismen innenfor samtiden vitenskap. Hun hevdet at vitenskapen kunne være like dogmatisk som en religion. Ved å benekte den spirituelle verden, uten å kunne motbevise dens eksistens, hadde vitenskapen forrådt sin egen vitenskapelige metode. Bindet om religion eksponerer det hun betraktet som hykleriet innenfor ulike religiøse retninger og sekter. De hadde ifølge Blavatsky forvillet seg fra deres felles opprinnelse og felles spirituelle røtter. "Den avslørte Isis" hevder at sann religion og sann vitenskap ikke er motsetninger, men utfyller og beriker hverandre. Alle religioner springer ut av en felles sannhet, og de sanne innviede i alle religioner har til alle tider vært klar over dette, hevdes det. Gul eikevikler. Gul eikevikler ("Aleimma loeflingiana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14 – 18 mm), forholdsvis kraftig vikler. Forvingen er nokså variabel i fargen, grunnfargen er gjerne gulbrun. Vingespissen er markert og spissvinklet. Forvingen kan ha tallrike, rødbrune tverrlinjer eller bredere, mørke tverrbånd eller flekker. Bakvingen er lyst gråbrun. Larven er gulbrun eller grågrønn, med spredte, svarte flekker og ganske lange børster. Levevis. Arten er knyttet til eik ("Quercus" spp.) og larven utvikler seg inne i et sammenrullet eikeblad rundt midtsommer. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge finnes den langs kysten til Sogn og Fjordane. Rød flatvikler. Rød flatvikler ("Acleris holmiana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 12 – 15 mm), rødbrun vikler. Arten kjennes lett på at den har en stor, trekantet, skinnende hvit flekk ved framkanten av forvingen. Denne har også blålige tverrlinjer. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larven lever på busker og trær i rosefamilien, blant andre epletre, hagtorn, slåpetorn og rogn. Larven utvikler seg innenfor en innrullet bladkant. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august og kommer gjerne til lys. De skremmes også lett opp om dagen. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa unntatt lengst i nord. I Norge er den funnet nord til Hordaland, og dessuten i Sør-Trøndelag. Lønneblomstflatvikler. Lønneblomstflatvikler ("Acleris forsskaleana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En liten (vingespenn 12 – 15 mm), lyst brungul vikler. Forvingen har en mørk, V-formet tverrlinje og mørk ytterkant, ellers tallrike, smale, brune tverrlinjer. Sammen med brunlige vingeårer danner disse et nettmønster. Larven er gulaktig, delvis gjennomsiktig slik at de mørkt grønnlige tarmene skinner gjennom. Hodekapselen er knapt mørkere enn resten av larven. Levevis. Arten er knyttet til lønn ("Acer" spp.). Larvene lever først på sammenspunne blomster, siden inne i et sammenrullet blad. De voksne sommerfuglene flyr om kvelden og natta i juli – august. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord, og finnes også i Nord-Amerika. I Norge er den funnet spredt nord til Sør-Trøndelag. Myrhattflatvikler. Myrhattflatvikler eller vanlig jordbærvikler ("Acleris comariana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Det offisielle norske navnet til tross, er den viktigste næringsplanten jordbær. Utseende. En middelsstor (vingespenn 14 – 16 mm), mer eller mindre brunlig vikler. Den er ganske variabel i fargen men har nesten alltid en stor, trekantet, mørk flekk ved framkanten av forvingen. Når sommerfuglen hviler, virker den ganske flat med klokkeformet omriss. Arten er vanskelig å skille fra buskflatvikler ("Acleris laterana") på utseendet alene. Levevis. Larven lever på jordbær ("Fragaria" spp.), både ville og dyrkede, og på myrhatt ("Comarum palustre"). Den lever mellom sammenspunne blader, og kan gjøre noe skade i jordbærdyrking. Arten har to generasjoner hvert år, de voksne sommerfuglene flyr i juni – juli og i oktober – november. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa, unntatt i sørøst, og også i Kina, Japan, Øst-Sibir, Korea og Nord-Amerika. Det er uklart om den også finnes i de vestlige delene av Asia. I Norge er den funnet nord til Troms. Buskflatvikler. Buskflatvikler ("Acleris laterana" er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En forholdsvis stor (vingespenn 15 – 20 mm) vikler. Den er ganske variabel, men forvingen har nesten alltid en ganske bred, rødlig, trekantet til trapesformet flekk ved framkanten. Arten kan være vanskelig å skille fra myrhattflatvikler ("Acleris comariana"), noen ganger må man undersøke kjønnsorganene for å bestemme de to artene. Om man har klekt dem fra larver, er saken klar, for artene har ulike vertsplanter. Dessuten faller buskflatviklerens flygetid gjerne mellom flyhetidene for myrhattflatviklerens to generasjoner. Levevis. Arten utvikler seg inne i et sammenrullet blad av ulike busker, blant andre viere, blåbær, blokkebær, bringebær, slåpetorn og rogn. De voksne sommerfuglene flyr i august – september. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa og også ved Stillehavet i Øst-Asia. I Norge er den vanlig nord til den sørlige delen av Nordland. Granflatvikler. Granflatvikler ("Acleris abietana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske stor (vingespenn 18 – 25 mm), brunspraglete vikler. Forvingene er ganske utvidet nær roten (markerte "skuldre") og nesten rektangulære. De er spraglet i brunt eller gråbrunt. Bakvingen er lyst brunlig. Levevis. Larvene lever på granbar, der de utvikler seg mellom sammenspunnet bar i juli – august. Utbredelse. Den har en forholdsvis begrenset utbredelse i Nord- og Øst-Europa. I Norge er den utbredt nord til Hordaland og den nordlige delen av Oppland. Blåbærflatvikler. Blåbærflatvikler ("Acleris maccana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske stor (vingespenn 19 – 25 mm), mer eller mindre brunlig vikler. Forvingen er utvidet nær roten (markerte "skuldre") og nærmest rektangulære. Fargen er svært variabel, den kan være nærmest ensfarget brun eller hvit med brune tegninger. Vanligvis er det en bred, trekantet, brunlig flekk ved framkanten. Bakvingen er brunhvit. Levevis. Arten har larver som lever mellom sammenspunne blader av blåbær ("Vaccinium myrtillus") eller blokkebær ("Vaccinium uliginosum"). De utvikler seg i juli – august. Utbredelse. Den er utbredt i det meste av Europa, unntatt den sørligste delen, og det nordlige Nord-Amerika. I tillegg finnes den ved Stillehavet i nordøst-Asia. Den finnes trolig over hele Norge. Lønnebladflatvikler. Lønnebladflatvikler ("Acleris sparsana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En nokså stor (vingespenn 18 – 22 mm), lyst gråspraglete måler. Forvingen er utvidet nær roten (markerte "skuldre") og nesten rektangulær. Den er mer eller mindre gråspraglete, noen ganger med en stor, brunlig flekk ved framkanten. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Arten har larver som lever mellom sammenspunne blader av lønn ("Acer" spp.), bøk ("Fagus sylvatica") og andre løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober. Utbredelse. Den er utbredt i Europa østover til Kaukasus. I Norge er den funnet nord til Sør-Trøndelag. Nettflatvikler. Nettflatvikler ("Acleris rhombana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14 – 19 mm), gulaktig måler. Palpene er nokså lange og stikker fram foran hodet som et kort nebb. Forvingen er utvidet ved roten, når sommerfuglen hviler er den klokkeformet i omriss. Vingens ytterkant er tydelig innbuktet bak vingespissen slik at vingen er markert sigdformet, dette er et godt artskjennetegn. Vingen er lyst brungul til rødbrun, med tallrike, smale, brune tverrlinjer som sammen med mørke vingeårer danner et nettmønster. Noen ganger er det en mørk, trekantet tegning i vingens ytre del. Bakvingen er brunhvit. Larven er brungul med korte, lyse børster. Hodekapselen er rødbrun, beina mørke. Levevis. Larven lever på mange ulike busker og løvtrær, blant andre epletrær, hagtorn og slåpetorn. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – oktober. Utbredelse. Den er utbredt over hele Europa og de vestligste delene av Asia østover til Lilleasia og Turkmenistan. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal. Konkavflatvikler. Konkavflatvikler ("Acleris emargana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Denne arten har nylig vist seg å omfatte to arter, "Acleris emargana" og grå flatvikler ("Acleris effractana"). De to artene, som begge finnes i Norge, lar seg ikke skille på ytre utseende alene. Utseende. En nokså stor (vingespenn 17 – 25 mm), brunlig eller gråaktig vikler. Denne arten og grå flatvikler ("Acleris effractana") kjennes lett på at forvingens framkant er markert, rundt innbuktet i den ytre delen, det ser ut som om en bit er skåret ut av vingen. Det to artene kan ikke skilles på ytre utseende, man må undersøke kjønnsorganene for å skille dem. Ytterkanten av forvingen er også noe innbuktet slik at vingespissen er sigdformet. Vingen har et litt utydelig, mørkere nettmønster. Bakvingen er brunhvit. Levevis. Arten utvikler seg under den innrullede kanten på et blad av selje ("Salix caprea"). Den kan også finnes på osp og bjørk. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september. Utbredelse. Den er vidt utbredt over hele Palearktis (Nord-Afrika, Europa og det nordlige Asia) og det meste av Nord-Amerika nord for Mexico. Páll á Reynatúgvu. Páll á Reynatúgvu i 2012 Páll á Reynatúgvu (født 26. juli 1967 i Tórshavn) er en færøysk fysioterapeut og politiker (T). Han har vært innvalgt på Lagtinget siden 1998, med unntak av perioden som 1. vararepresentant 2008–2011. Han representerte Sandoy før avviklingen av valgkretsene i 2008. Han var formann i Lagtingets velferdskomité 1998–2002 og borgermester i Sands kommuna 2002–2009. Páll á Reynatúgvu var sosialminister i Anfinn Kallsbergs andre regjering 2002–2003, og Rúni Hentze møtte i hans sted på Lagtinget. Páll á Reynatúgvu har tidligere vært styreformann i kraftselskapet SEV. Hans fremste kampsak er en realisering av Sandoyartunnilin, en tunnel mellom Streymoy og Skopun på Sandoy. Han har studentereksamen fra Føroya Studentaskúli og HF-skeið fra 1988, utdannelse som fysioterapeut fra Århus fra 1993 samt diplomutdannelse i ledelse og pedagogikk fra 1997. Han var midtbanespiller på Færøyenes herrelandslag i fotball i 1993 og serielaget B71 Sandoy 1984–2000. The Girl Next Door. The Girl Next Door er en amerikansk komedie fra 2004. Den ble nominert til blant annet to MTV Movie Awards. Hovedrollene bestod av Elisha Cuthbert and Emile Hirsch, og filmen ble regissert av Luke Greenfield. Krossvedflatvikler. Krossvedflatvikler ("Acleris schalleriana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelstor (vingespenn 15 – 20 mm), brun vikler. Forvingen er rektangulær på form, forholdsvis smal, fargen varierer mye. Ofte er det en mørk, trekantet flekk ved framkanten. Bakvingen er blekbrun. Levevis. Larvene utvikler seg mellom sammenrullede blader av krossved ("Viburnum" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober før de overvintrer og flyr igjen en periode om våren. Utbredelse. Den er vidt utbredt over hele Palearktis (Nord-Afrika, Europa og det nordlige Asia) og det meste av Nord-Amerika nord for Mexico. I Norge er den funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet, dessuten i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Heggflatvikler. Heggflatvikler ("Acleris umbrana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En nokså stor (vingespenn 18 – 23 mm), rødbrunlig måler. Forvingen er rødbrun, med en markert, mørk lengdestrek som går ut til vingespissen, som er markert, men ikke sigdformet. Rundt midten av vingen er det et tverrbånd av lysgrå, oppstående skjell. Bakvingen er brunhvit. Levevis. Arten lever på blader av hegg, hagtorn, rogn og andre busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr fra juli til senhøsten, overvintrer så og flyr igjen en periode om våren. Utbredelse. Den er utbredt i Nord- og Mellom-Europa og dessuten i Ussuri-området i Sibir. I Norge er den kjent fra Østlandet og fra den indre delen av Møre og Romsdal. Most Likely You'll Go Your Way (And I'll Go Mine). "Most Likely You Go Your Way (And I'll Go Mine)" er det første sporet på den andre platen på Bob Dylans studioalbum "Blonde on Blonde" fra 1966. Albumet er hans syvende. Sangen består av tre vers med en bridge etter andre vers. Den er gjort i en bluesstil, med moderat tempo. Den ble innspilt i Columbia Recording Studios i Nashville, Tennessee sammen med lokale musikere; Wayne Moss, Charlie McCoy, Kenneth A. Buttrey, Hargus Robbins, Jerry Kennedy, Joe South, Bill Aikins, Henry Strzelecki, og Jamie Robertson. På innspillingen brukes brassinstrumenter, piano, gitar, munnspill, bass-gitar, trommer, og orgel. Teksten handler om en mann som har gått lei av den konstante gjetningen om sin partners følelser og som går videre i livet snarere enn å kjempe med partnerens uforutsigbarhet. Sangen presenterer en følelse av forandring og bevegelse som var et av varemerkene til 1960-tallet. Denne sangen har en svingende rytme og er representativ for albumets lydbilde som en helhet. "Most Likely You Go Your Way (And I'll Go Mine)" fikk stor oppmerksomhet da den ble hyppig bruk som konsertåpner og ekstranummer under Bob Dylan og The Band's 1974 turne. Et opptak fra en av disse opptredene ble brukt som første spor på det konsertalbumet senere det året; "Before the Flood". På denne versjonen, roper Dylan ut siste ordet i vært vers, men gjorde ikke alltid dette på denne turnéen. Sangen ble utgitt som en single, men gjorde det dårlig på listene, den nådde kun nummer #66 på Billboard Hot 100. 2007-versjon. Mark Ronson omarbeidet og remikset sangen til promoteringsformål i forbindelse med utgivelsen av Dylans samlealbum fra 2007, "Dylan". Selv om den ikke var med på albumet, ble denne versjonen utgitt som en online-single. En tilhørende musikkvideo hadde premiere på albumets offisielle nettside, http://www.dylan07.com. Coverversjoner. Patti Labelle covret sangen på sitt solo-debutalbum fra 1977. Todd Rundgren har covret sangen. The Yardbirds covret den på en single. Den finnes på BBC Sessions albumet deres. Mudcrutch covret sangen flere ganger under sin 2008-turné Adam Weishaupt. Johann Adam Weishaupt. (Født 6. februar 1748 i Ingolstadt, død 18. november 1830 i Gotha) var en tysk jurist, men er mest kjent som grunnlegger av den hemmelige ordenen Illuminati, i 1776. Oppvekst. Weishaupt mistet faren da han var fem år gammel. Etter sin fars død ble han tatt vare på av sin gudfar Johann Adam Freiherr von Ickstatt, som var en av de viktigste mennene ved universitetet i Ingolstadt. 7 år gammel begynte Weishaupt etter ønske fra sin avdøde far på en jesuittdominert skole – de fleste skolene i Ingolstadt var jesuittiske på den tiden. Samtidig leste han seg opp i fosterfarens bibliotek, og kom på den måten i kontakt med opplysningstidens tanker og ideer. Akademisk karriere. Weishaupt gikk inn i den akademiske verden som sin far, som hadde vært professor i jus, og sin fosterfar. Han fikk en doktorgrad fra universitetet i Ingolstadt i 1768, ble ansatt der i 1772, og utnevnt til professor i kirkerett i 1773. Han var den første på svært lang tid som fikk en stilling i kirkerett uten å være geistlig, noe som skapte mye bråk ved det jesuittdominerte universitetet. Han var kjent som en kranglevoren og temperamentsfull mann, og bidro nok selv til kontroversene. Illuminati. Weishaupt var sterkt influert av opplysningstidens ideer, og han stod i sterk opposisjon til jesuittene og den katolske kirke som hadde makten på universitetet han var ansatt ved. Han så derfor behov for et selskap som skulle jobbe for fornuft og ytringsfrihet, og mot autoriteter og fordommer. Siden et slikt selskap ville få mange og mektige fiender, mente han det var best å ha det som et hemmelig selskap. 1. mai 1776 stiftet han Illuminati eller Illuminatus-ordenen som den også er kjent som. På stiftelsesmøtet var det i tillegg til Weishaupt fire personer til stede, og de første årene levde organisasjonen en beskjeden tilværelse, og hadde rundt 60 medlemmer i 1780. I 1784 ble hemmelige selskaper forbudt i Bayern, og i 1785 kom det et eksplisitt forbud mot Illuminati. Organisasjonen hadde da omtrent 2000 medlemmer. Bayerske myndigheter beslagla organisasjonens dokumenter og offentliggjorde dem, til skrekk og advarsel, noe som gjør at man i dag har relativt god kjennskap til Illuminati. I 1777 ble Weishaupt medlem i en frimurerlosje i München. På grunn av sitt engasjement i Illuminati, fikk Weishaupt sparken fra universitetet i januar 1785. Han flyktet da fra München. Først til Regensburg, og så til Gotha i 1787. Hertugen der, Ernst Ludwig, var positiv til ham, og gav ham full beskyttelse. I Gotha skrev Weishaupt forsvarsskrifter for Illuminati, men til tross for flere oppfordringer fra tidligere medlemmer, gjorde han ingen forsøk på å gjenopplive organisasjonen. Professor i Göttingen. I Göttingen ble Weishaupt senere utnevnt til professor ved universitetet der, hvor han arbeidet frem til sin død. Mot slutten av livet skal Weishaupt ha vendt seg til kirken igjen. Filosofi. De fremste kildene til Weishaupts filosofi finner vi i manuskripter til taler han holdt for medlemmer i Illuminati. Disse talene var blant materialet som ble offentliggjort av bayerske myndigheter. Han så en nær sammenheng mellom åndelig modenhet og frihet og likhet. Illuminatis oppgave bestod i å opplyse folk, slik at man kunne bevege seg inn i den tredje fasen i historien. Storfosen gods. Storfosen gods er en herregård og en jordbrukseiendom på øya Storfosna i Ørland kommune. Gården har en kjent historie tilbake til 1170-årene, da Ivar Horte nevnes som eier. I borgerkrigstiden lot hertug Skule oppføre en kirke på gården; kirken forsvant en gang før 1589, men restene av en mur finnes fortsatt. Fru Inger til Austrått satt som enke fra 1524. Etter Niels Lykkes død i 1535 ble gården krongods. Fra 1617 eide Jens Ågesøn Bjelke gården og Austråttborgen og eiendommen fulgte hans etterfølgere, inkludert Ove Bjelke, inntil 1703. I løpet av 1800-tallet ble det anlagt garveri, brenneri og meieri på gården. NS-mannen Frederik Prytz var eier fra 1933 til 1944 og drev betydelig oppdyrking. Gårdens husmannsplasser ble solgt til oppsitterne fra 1920-tallet. Dagens eier, Dag Skattem, overtok gården etter faren, Erlend Skattem, som kjøpte gården i 1969. Gården drives med melke- og kjøttproduksjon og med jaktturisme. Gården er også engasjert i havbruk, vindkraft og hytteutbygging. Skattem sr. er grunnlegger av mikropartiet Norsk Republikansk Allianse. Hans svigerdatter Siv Aida Rui Skattem var tredjekandidat for Fremskrittspartiet i Sør-Trøndelag ved stortingsvalget 2009. Augustin Barruel. Augustin Barruel (født 2. oktober 1741 i Villeneuve de Berg i Ardeche i Frankrike, død 5. oktober 1820 i Paris) var en fransk jesuitt og domherre i Paris. Han var publisist, mest kjent som forfatter av "Mémoires pour servir à l'Histoire du Jacobinisme", en bok som framstiller konspirasjonsteorien at illuminati stod bak den franske revolusjon. Timo Simonlatser. Timo Simonlatser (født 17. mai 1986 i Rakvere) er en estisk langrennsløper, som har sin styrke i sprint. Han bor i Tamsalu og representerer skiklubben "Skiclub Tamsalu AO". Simonlatser debuterte i verdenscupen i 06 på sprinten i Otepää. Han tok sine første verdenscuppoeng ved å bli nummer 18 på sprinten i Kuusamo en sesong senere. Simonlatser deltok på sprinten under VM i 2007 og 2009, og han tok henholdsvis 24. plass og 39. plass. Hans beste sesong i verdenscupen sammenlagt var sesongen 2006/07, hvor han ble nummer 82 sammenlagt og nummer 38 i sprintcupen. Hans beste enkeltresultat i verdenscupen er to 12. plasser på sprinten i Otepää i 08 og sprinten i Düsseldorf i 09. I tillegg har han en sjuendeplass på sprinten i Praha fra 08 (bildet). Slåpetornflatvikler. Slåpetornflatvikler ("Acleris cristana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En nokså stor (vingespenn 18 – 24 mm), nokså smalvinget vikler. Denne variable arten er nokså lett å kjenne fra andre viklere, men ligner mye på viklerspinnere i slekten "Nycteola" (Noctuidae). Palpene er nokså lange og stikker fram foran hodet som et nebb. Forvingen er utvidet ved roten og rektangulær. Fargen er brunlig, gulaktig, hvit eller gråaktig, svært variabel. Bakvingen er lysbrun. Levevis. Arten har larver som lever på en rekke ulike busker og løvtrær. De utvikler seg i juni – juli. De voksne sommerfuglene flyr fra august til november, og igjen etter overvintring i mars – mai. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt i nordøst, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den bare langs kysten vest til Aust-Agder. Marmorflatvikler. Marmorflatvikler ("Acleris variegana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13 – 18 mm), nokså smalvinget vikler, ganske variabel i fargen. Forvingen er noe utvidet ved roten. Typisk er den indre tredjedelen gråhvit med en brun flekk ved bakkanten, de ytterste to tredjedelene brunaktig, men arten kan variere mye. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Arten har larver som lever mellom sammenrullede blader av busker i rosefamilien (Rosaceae), særlig roser ("Rosa" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten er vidt utbredt og finnes i Nord-Afrika, Europa (unntatt lengst i nord), det nordlige Asia og i Nord-Amerika. I Norge er den funnet nord til Troms. Mjødurtflatvikler. Mjødurtflatvikler ("Acleris aspersana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11 – 16 mm), gulbrun vikler, en av de minste "Acleris-"artene. Forvingene er rektangulære med markerte vingespisser, ytterkanten litt innbuktet slik at vingen blir svakt sigdformet. Vingene er gulbrune med et svakt nettmønster, ofte med noen mørkere tegninger. Bakvingen er lyst gråbrun med mørkere årer. Levevis. Larvene lever mellom sammenspunne blader av, helst urteaktige, planter i rosefamilien, for eksempel mjødurt og myrhatt. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør, og i det nordlige Asia. I Norge forekommer den nord til Troms. Sumpflatvikler. Sumpflatvikler ("Acleris shepherdana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13 – 16 mm), rødbrun vikler. Forvingen er rektangulær, langs ytterkanten svakt sigdformet. Den har et nettmønster dannet av smale, brune tverrlinjer og mørke vingeårer. Bakvingen er brunhvit med brun ytterkant. Arten ligner mye på mjødurtflatvikler ("Acleris aspersana"), og har også de samme næringsplantene som denne, men er i gjennomsnitt litt større. Levevis. Arten har larver som lever mellom sammenspunne skudd av mjødurt ("Filipendula ulmaria"). De voksne sommerfuglene flyr i august – september. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og i det nordlige Asia. I Norge er den sjelden og bare funnet langs kysten vestover til Vest-Agder. Den ble vurdert som Nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2010. Acleris arcticana. Polarflatvikler ("Acleris arcticana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13 – 16 mm), nokså smalvinget, gråbrun-spraglete vikler. Forvingen er rektangulær med avrundede hjørner, spraglete i grått og brunt. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Det er en nordlig art som har larver som lever på blant annet lappvier. Larven utvikler seg i juli. Utbredelse. Arten er kjent fra det nordlige Fennoskandia og fra Nord-Amerika. I Norge er den bare kjent fra Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag. Seljeflatvikler. Seljeflatvikler ("Acleris hastiana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 17 – 24 mm) vikler med rektangulære, nokså smale vinger. Den ligner på viklerspinnere ("Nycteola" spp., Nolidae). Forvingen er utvidet ved roten, smalt rektangulær. Ytterkanten er ganske svakt innbuktet og vingen er dermed litt sigdformet ytterst. Fargen er meget variabel, mer eller mindre brunlig eller hvitaktig med svarte, brune, gule, røde eller hvite flekker og bånd. Bakvingen er lysbrun. Levevis. Larven lever mellom sammenspunne blader av selje eller osp. Den lager et rørformet hylster av blader. Larven er aktiv i juli – august, de voksne sommerfuglene flyr i september – oktober. Utbredelse. Arten er utbredt over praktisk talt hele Europa og finnes også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge er den vanlig nord til den sørlige delen av Nordland. Flathale-husgekko. Flathale-husgekko er en vanlig gekko i Sørøst-Asia. Den er en tilpasningsdyktig art, som ofte finnes i bebyggelse, og som utnytter at insekter blir lokket mot kunstig lys. Den flattrykte halen gjør den lett å skille fra andre husgekkoer i området. Om natta er den ensfarget i en lys farge, men om dagen har den mørke striper. Utbredelsen omfatter Nepal, Bhutan, India (i Himalaya og på Nikobarene), Kina, Burma, Thailand, Malaysia, Kambodsja, Vietnam, Indonesia og Filippinene. Den har spredt seg med menneskelig hjelp til Florida i USA. Det vitenskapelige navnet var inntil nylig "Cosymbotus platyurus", men den er nå flyttet til slekten "Hemidactylus". Someday Baby. «Someday Baby» er en Grammy Award-vinnende sang av Bob Dylan og er det femte sporet på det Grammy Award-vinnende albumet "Modern Times" fra 2006. En promo CD ble også utgitt med albumversjonen av sangen og en redigert kortere versjon. Sangen nådde nummer #98 på "Billboard's" Pop 100 singles chart, og ble brukt i en fremstående iPod + iTunes reklame som ble sendt rundt tiden "Modern Times" ble utgitt, i tidlig september 2006. Denne sangen var nummer 37 på "Rolling Stones liste over de 100 beste sangene i 2008. Denne formen av sangen er basert på «Trouble No More», en folk/blues-sang skrevet av Muddy Waters og popularisert av the Allman Brothers Band, som igjen var basert på «Someday Baby Blues» av Sleepy John Estes og popularisert av Big Maceo som «Worried Life Blues». En alternativ versjon av sangen dukket opp på det åttende tilskuddet i Dylan's Bootleg series, "Tell Tale Signs". Kystflatvikler. Kystflatvikler ("Acleris hyemana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 14 – 20 mm), rødbrun vikler. Forvingen er forholdsvis smal med markert, men ikke sigdformet, spiss. Den er rødbrun, rundt midten går det en bred, mørk skråstrek fra framkanten omtrent halvveis til bakkanten. Rundt denne streken ligger det flekker av lysgrå skjell. Bakvingen er lyst brunlig. Levevis. Arten holder til på kystlynghei og larvene lever på røsslyng ("Calluna vulgaris") og andre lyng-arter ("Erica" spp.). De voksne sommerfuglene klekker sent på høsten, men er lite aktive før de overvintrer. Arten gjemmer seg nede i lyngen og skremmes ikke lett opp. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, bortsett fra den sørøstlige delen. I Norge er den funnet langs kysten nord til det sørlige Nordland. Marie Under. Marie Under (født 27. mars 1883 i Tallinn, død 25. september 1980 i Stockholm) var en estisk lyriker. Hun var en av stifterne av Estisk forfatterforening i 1922. Biografi. Marie Under gikk på tysk privatskole og skrev sine første dikt på tysk mens hun jobbet i en bokhandel. 19 år gammel giftet hun seg med den estiske bokholderen Carl Hacker og flyttet til Moskva, hvor de fikk to barn. Men hun ble forelsket i den estiske kunstneren Ants Laikmaa og han overtalte henne til å oversette diktene til estisk og sendte dem til flere aviser. I 1906 flyttet hun tilbake til Tallinn, hvor hun i 1913 møtte Arthur Adson, som ble hennes sekretær og samlet hennes første dikt for utgivelse. I 1924 skilte hun seg fra Hacker og giftet seg med Adson. Allerede da hun gav ut sin første diktsamling, "Sonetter" i 1917, ble hun anerkjent som forfatter. Hennes debututgivelse er sentrallyrisk og preget av tysk ekspresjonisme. Senere behandlet hun sosiale og filosofiske problemer. I 1942 kom samlingen "Med sørgende munn" som avseiler Estlands tragiske skjebne under andre verdenskrig. Fra 1944 bodde hun i Sverige. Familien tilbrakte nesten et år i flyktningleir, før de i 1945 flyttet til Mälarhöjden og bosatte seg der. Utgivelser derfra viser både ensomhetsfølelse og hjemlengsel. Et utvalg av hennes dikt kom på svensk i 1963 med tittelen "Vigilia" Acleris implexana. Fjellflatvikler ("Acleris implexana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til nokså stor (vingespenn 17 – 20 mm), gråspraglete vikler. Forvingen er temmelig avrundet, jevnbred, lyst gråspraglete med et stort, trekantet, rødbrunt område ved framkanten. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten har larver som lever mellom sammenspunne blader av dvergbjørk ("Betula nana") og vier-arter ("Salix" spp.). Utbredelse. Den er utbredt i Fennoskandia, det nordvestlige Russland og i Nord-Amerika. I Norge er det spredte funn i innlandet fra Telemark i sør til Finnmark i nord. Acleris obtusana. Liten ospeflatvikler ("Acleris obtusana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14 – 17 mm), gråbrunt-spraglete vikler. Forvingen er jevnbred med avrundede hjørner. Den er gråbrunt-spraglet bortsett fra en brunsvart, oval flekk nær fremkanten omtrent midt på vingen og et par mindre, mørke flekker ved framkanten. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Arten har larver som utvikler seg på blader av osp ("Populus tremula") på ettersommeren. Utbredelse. Arten er utbredt i Fennoskandia og Baltikum, og i et belte tvers over det nordlige Nord-Amerika. I Norge finnes den i innlandet nord til det nordlige Oppland. Grå flatvikler. Grå flatvikler ("Acleris effractana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Den er meget lik på konkavflatvikler ("Acleris emargana") og har inntil nylig blitt forvekslet med denne. De to artene kan ikke skilles på ytre utseende,man må undersøke kjønnsorganene. Utseende. En ganske stor, gråaktig måler. Denne arten og konkavflatvikler ("Acleris emargana") kjennes lett på at forvingen har en markert, rund innbutning i den ytre delen. Det ser ut som et rundt stykke er skåret ut av vingen. Ytterkanten er også markert innbuktet slik at vingen blir sigdformet. Levevis. Mye av biologien til denne arten er dårlig kjent fordi den er så vanskelig å skille fra den sannsynligvis vanligere arten konkavflatvikler. De voksne sommerfuglene flyr mellom juli og oktober. Larvene utvikler seg mellom sammenspundne blader av ulike vier-arter (Salix spp.). Utbredelse. Arten har en nordlig utbredelse i Europa og er kjent fra Storbritannia, Tyskland, Polen, Baltikum og de nordiske landene. Dessuten finnes den i Nord-Amerika. I Norge er den funnet spredt nord til Finnmark og forekommer sannsynligvis over hele landet. Gary Hogan. Gary Hogan (født 5. januar 1983 i Dublin) er en irsk fotballkeeper som spiller for HamKam. Hogan har tidligere spilt for Dublin City FC. Han dro deretter til Norge og Steinkjer, og var delaktig i at klubben reddet plassen i 2. divisjon i 2008. I 2009 spilte han for Skeid Fotball, men han returnerte til Steinkjer foran 2010-sesongenpå grunn av økonomiske problemer i Skeid. På slutten av 2010-sesongen ble han lånt ut Alta i førstedivisjon. Hogan spilte de to siste kampene i sesongen for Alta, på grunn av skade på målvaktene Faris Efendic og Samuel Dirscher. Hogan ble den 25. april 2012 lånt ut i tre måneder til HamKam på grunn av at begge deres keepere (Ivar Rønningen og Dyre Ekeberg Schjerve) var skadet. Låneoppholdet ble forlenget i siste liten, da Rønningen på nytt ble skadet. Vanlig bjørkeflatvikler. Vanlig bjørkeflatvikler ("Acleris notana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-19 millimeter), gulbrun vikler. Arten er svært variabel i fargen og kan være ganske vanskelig å skille fra eikeflatvikler ("Acleris ferrugana"), som også varierer mye. Forvingen er jevnbred, ytterkanten er litt innbuktet bak spissen slik at den blir en tanke sigdformet. Grunnfargen er gjerne lys gulbrun. Midt på ved framkanten er det gjerne tre svarte eller mørkbrune flekker, disse kan være sammenvokst til en V-formet tegning. Bakvingen er hvit meg grå pudring på årene. Levevis. Larvene utvikler seg på bjørk ("Betula" spp.), enten inne i et sammenbrettet blad eller mellom to sammenspundne, holdt sammen med silke. De voksne sommerfuglene flyr gjerne i oktober, og igjen etter overvintring om våren. Utbredelse. Arten er utbredt over praktisk talt hele Europa og også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge finnes den trolig over hele landet. Franklin Opuama. Franklin Opuama (født 8. mai 1987 i Nigeria) er en nigeriansk fotballspiller som spiller back og ving for Skeid. Han kom til Skeid fra Oslo City foran 2009-sesongen. Marius Pierau. Marius Pierau (født 1. april 1990) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen til Kongsvinger. Han har tidligere spilt for Skeids junior- og A-lag. Pierau har har tidligere vært på utlån hos Lillestrøm SKs andrelag. Adnan Haidar. Adnan Haidar (født 3. august 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Stabæk. Han var i sesongen 2009 på utlån til Skeid fra Vålerenga. Før 2012-sesongen gikk han gratis til Stabæk etter å ha takket nei til prøvespill for Burnley i England. Eikeflatvikler. Eikeflatvikler ("Acleris ferrugana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-18 mm), gulbrun vikler. Arten er svært variabel i fargen og kan være vanskelig å skille fra vanlig bjørkeflatvikler ("Acleris notana"), som også varierer mye. For sikker bestemming av disse to artene er det gjerne nødvendig å dissekere ut kjønnsorganene, men ofte kan eikeflatvikleren kjennes på at den har en liten kvast av svarte skjell i ca. en fjerdedel ut i forvingen. Forvingen har også ofte et brunt siksak-tverrbånd på midten. Levevis. Larvene utvikler seg mellom sammenspundne blader av eik ("Quercus" spp.) og bøk ("Fagus sylvatica"). De voksne sommerfuglene flyr i september-oktober og igjen om våren etter å ha overvintret. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord og sørøst. I Norge er den funnet nord til Hordaland. Hvit bjørkeflatvikler. Hvit bjørkeflatvikler ("Acleris logiana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 18-22 millimeter) vikler. Forvingene er lysgrå til nesten snøhvite med noen mørkere flekker og mer eller mindre tydelige, lysbrune skråbånd. Levevis. Larvene lever mellom sammenspundne blader av bjørk. De voksne sommerfuglene overvintrer og kan være på vingene mellom september og april. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord og sørøst, og også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal. Mesut Can. Mesut Can (født 31. oktober 1991) er en norsk fotballspiller av tyrkisk opprinnelse som spiller i angrepet til Skeid. Han ble hentet opp til A-laget fra Skeids juniorlag foran 2008-sesongen. Can var i 2008-sesongen på utlån til Groruddalen Ballklubb. I 2009 var Can på utlån til Manglerud Star fram til 1. august. Stor ospeflatvikler. Stor ospeflatvikler ("Acleris roscidana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En stor (vingespenn 26-28 mm), gråspraglete vikler. Forvingen er jevnbred, mørk gråaktig spraglete med noen mørkere flekker. Bakvingen er lyst gråbrun, mørkere langs kanten, med tallrike, gråbrune tverrflekker. Levevis. Larven lever mellom to sammenspundne blader av osp. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa, men mangler i Storbritannia. I Norge er den bare funnet langs kysten vestover til Vest-Agder. Sannikov Land. Plasseringen til De Long-øyene. En trodde Sannikov Land lå nord for disse. Sannikov Land (russisk Земля Санникова) var en fantomøy i Nordishavet. Myten om øya oppstod i Russland på 1800-talet. Jakov Sannikov og Matvej Gedensjhtrom hevdet å ha sett øya under kartleggingsekspedisjonen sin til Nysibirøyene i 1809-1810. Jakov Sannikov var den første som rapporterte å ha sett «ukjent land» nord for Kotelnyjøya i 1811 (derfor «Sannikov Land»). I 1886 rapporterte den russiske oppdageren baron Eduard Toll om at han hadde sett land i det fjerne under en ekspedisjon til Nysibirøyene. I august 1901 sette han ut på en ny ekspedisjon, "den russiske polekspedisjonen", med det russiske polarskipet «Zarja» over Laptevhavet for å finne det segnomsuste Sannikov Land, men ble raskt blokkert av pakkis ved Nysibirøyene. I 1902 gjorde Eduard Toll og tre av mannskapet fra Zarja forsøk på å nå Sannikov Land nord for De Long-øyene til fots mens Zarja lå fanget i isen. De fant ikke øya og forsvant sporløst i november 1902 da de reiste sørover fra Bennettøya på løse isflak. På første halvdelen av 1900-talet ble det klart at det ikke fantes noe Sannikov Land. På bakgrunn av det solide arbeidet Sannikov elles gjorde og fordi det ligger grunne sandbanker der øya visstnok ble observert, mener noen historikere og geografer at øya virkelig eksisterte, men ble ødelagt av erosjon og ble en undersjøisk sandbanke som flere andre øyer i området. Denne prosessen er observert med flere øyer i Nysibirøyene, som for eksempel Semjonovskij som forsvant på 1950- eller 1960-talet. Andre igjen mener at Sannikov Land kan ha vært en luftspeiling, som en ofte kan se i arktiske strøk, av Bennettøya. Andre igjen regner Sannikov Land som en form for pseudohistorie. Sannikov Land. Sagnet om Sannikov Land kan ha vært opphavet til adventurespillet "Syberia" Den russiske geologen og science fiction-forfatteren Vladimir Obrutsjev skrev en fiktiv fortelling om øya i romanen "The Sannikov Land" (1926). I 1973 ble en science fiction-film kalt "The Sannikov Land" gitt ut i Sovjetunionen. Faysal Mohamed Ahmed. Faysal Mohamed Ahmed (født 17. april 1988) er en norsk fotballspiller som spiller i angrepet til Hødd. Han har en fortid som spiller for Skeids juniorlag, men spilte A-lagsfotball i Groruddalen Ballklubb fram til sommeren 2008, da han ble hentet tilbake til Skeid og spilte for klubben i Adeccoligaen. Kort tid etter gikk han til Oslo City. Høsten 2011 ble han hentet til Hødd på en korttids kontrakt. Acleris literana. Grønn flatvikler ("Acleris literana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske stor vikler (vingespenn 18-22 millimeter). Forvingene er jevnbrede og nokså smale, på farge er dee blekgrønne med variable, svarte tegninger, dette gir arten en utmerket kamuflasje mot lavkledte grener. Levevis. Den er knyttet til eik og finnes i eikeskoger. Larven utvikler seg mellom to sammenspundne eikeblader. De voksne sommerfuglene flyr om høsten og igjen etter overvintring i april-mai. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den funnet langs kysten vest til Vest-Agder. CAC 40. CAC 40 som har sitt navn fra Parisbørsens tidligere handelssystem Cotation Assistée en Continu, er en benchmark fransk aksjeindeks. Indeksen representerer et kapitaliserings-vektet mål for de 40 mest signifikante verdier for de 100 høyest market caps på Parisbørsen (nå Euronext Paris). Det er en av de nasjonale hovedindekser for den pan-Europeiske aksjebørsgruppen Euronext ved siden av Brussel' BEL20, Lisbons PSI-20 og Amsterdams AEX. Selskaper i CAC 40. CAC 40 per 22. september 2008. - Vektinger per 22. september 2008. Punktflatvikler. Punktflatvikler ("Acleris lipsiana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske stor (vingespenn 17-24 millimeter), gråbrun vikler. Forvingene er avrundede, vanligvis ensfarget brungrå med spredte, små, svarte flekker. Bakvingene er blekgrå med litt perlemorsaktig glans. Levevis. Larven lever mellom sammenspundne blader av blant annet blåbær, pors, blokkebær og bringebær. Arten finnes helst på heier og de voksne sommerfuglene flyr om høsten, noen kan overvintre og fly igjen tidlig på våren. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i sørøst, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den nord til Sør-Trøndelag. Mandora. mandora.Hans Oth, Nürnberg ca. 1450. Mandora brukes om en rekke forskjellige luttinstrumenter. I renessansetiden betegnet navnet en liten fire- eller femkors lutt som kan ha vært forløperen til mandolinen. Førstnevnte ble i Böhmen også kalt "calichon" eller "galichon". Kort før år 1800 skjedde det en gjensidig utveksling mellom mandora og gitar. Gitaren som fram til da var blitt stemt som en fem-strengs barokkgitar i "reentrant tuning": "e' – h – g – d' – a" overtok mandoraens stemming og den sjette strengen, mens mandoraen på sin side overtok gitarens enkeltstrenger i stedet for kor. En senere trinn i denne utviklingen av mandoraen er den såkalte gitarlutten. Mandoramusikk ble notert i tabulatur. Rustflatvikler. Rustflatvikler ("Acleris rufana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske stor (vingespenn 17-24 millimeter), brunlig vikler. Forvingen er jevnbred, noe tilspisset ytterst, vanligvis ensfarget gulbrun eller rødbrun. Bakvingen er perleaktig lyst gråbrun. Levevis. Larven kan utvikle seg på mange ulike busker, hyppigst på pors men også blant annet på bringebær, selje og osp. Larven lever inne i et sammenspunnet blad og forpupper seg også der. De voksne sommerfuglene flyr på ettersommeren og høsten. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i sørøst og nordøst, og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet på Østlandet og i Rogaland. Acleris fimbriana. Lyngflatvikler ("Acleris fimbriana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 15-20 millimeter), mer eller mindre brunspraglete vikler, forvingen har ofte gråhvite flekker i den fremre delen. Fargen er ganske variabel. Forvingene er noe utvidete mot spissen og avrundede. Levevis. Arten kan leve på mange ulike busker og trær og er noen steder et alvorlig skadedyr på frukttrær. Den kan ha flere generasjoner hver sommer i varmt klima. I Norden lever den på blokkebær og blåbær og har ingen økonomisk betydning, da den også er temmelig sjelden. Larven spinner sammen et blad ved hjelp av silke og lever inne i dette hylsteret. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør, og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet på det sørlige Østlandet og i indre deler av Hordaland. Ole Petter Skonnord. Ole Petter Skonnord (født 5. juli 1968 på Hamar) er en tidligere norsk fotballspiller som blant annet har spilt eliteseriekamper for både Hamarkameratene og Skeid. Han har også spilt fire seriekamper for skotske Dundee FC i tillegg til spill for Elverum da de spilte i førstedivisjon på begynnelsen av 1990-tallet. Abdel El Moussaoui. Abdel Ilah El Moussaoui (født 3. oktober 1990) er en norsk fotballspiller av marokkansk opprinnelse som for tiden spiller i Lørenskog IF. El Moussaoui spilte tidligere for Skeid, hvor han signerte en toårsavtale med A-laget i 2009. Han kom til Skeid fra Bjerkealliansen i 2006. I 2008 spilte han med rekruttlaget etter å ha blitt funnet for lett for klubbens junior elite-lag. I 2010 fullførte han idrettslinja ved Ulsrud videregående skole. Den 9. mars 2009 ble Abdel El Moussaoui tatt ut i G19-landslagstrener Øivind Nilsens tropp til en privatlandskamp mot Italia i Sicilia. Samme dag signerte Abdel en 2-årskontrakt med Skeids A-lag, og ble dermed det siste tilskuddet i Arild Stavrums tropp for sesongen 2009. Abdel er høyre back eller kantspiller, men kan bekle de fleste plasser på banen. I 2010 skilte Abdel og Skeid lag, og han spilte for Oslo City FC ut 2010 sesongen. I 2011 signerte Abdel El Moussaoui ny kontrakt med 2.divisjons laget Lørenskog IF. Tailai. Tailai (kinesisk: 泰来县; pinyin: "Tàilái Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Qiqihar. Folketallet var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Ruinbyen Tazicheng ("Tazi chengzhi", 塔子城址), som går tilbake til Liaodynastiets tid, ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Tailai Aksi. Aksi (også kalt "Väike-Prangli" eller "Äksi") er øy i Finskebukten utenfor kysten av Estland med et areal på 59 hektar. Den danner en øygruppe i sammen med de nærliggende øyene Prangli og Keri. Aksi er en del av kommunen Viimsi i Harju fylke. Aksi er også en del av det vernede naturlandskapet kalt Prangli. Øya har sandgrunn og er dekket med einer og bjørk. Aksi hadde bosetning fra 1790 og frem til 1953. Da ble de tvunget til å forlate øya av sovjetiske grensevakter. Familien som bodde på øya het Aksberg. Det står et fyr på øya som ble bygget i 1986. Dorbod. Dorbod for mongolene (kinesisk: 杜尔伯特蒙古族自治县; pinyin: "Dù'ěrbótè měnggǔzú ZìzhìXiàn") er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Daqing. Folketallet var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Dorbod Wangkui. Wangkui (kinesisk: 望奎县; pinyin: "Wàngkuí Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua. Folketallet var på innbyggere i 1999. Referanser. Wangkui Qing'an. Qing'an (kinesisk: 庆安县; pinyin: "Qìng'ān Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua. Folketallet var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Qingan Jon Arne Arnseth. Jon Arne Arnseth (født 1987) var redaktør for ungdomsmagasinet Lixom fra januar 2007 til januar 2009. Han fortsatte i Lixom-redaksjonen ut 2009, før han sluttet i bladet for å satse på en skuespillerkarriere. Arnseth har tidligere vært fast spaltist i Norges første flerkulturelle avis, Utrop, og han var aktiv i oppstarten av nettmagasinet Spree Online. Skriver nå for Hallo i Uken på P2. Arnseth har en treårig skuespillerutdannelse fra Nordisk Institutt for Scene og Studio i Oslo. Han har medvirket som skuespiller i reklamefilmer for blant annet Sprite Zero, Netcom, Nidar, Hafslund og Terra og i teateroppsetninger som "Øyet som ser" av Lars Saabye Christensen, minneforestillingen "En Hyllest til Aud Schønemann" og Ibsens "Peer Gynt" på Oslo Nye Teater. Qinggang. Qinggang (kinesisk: 青冈县; pinyin: "Qīnggāng Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua. Folketallet var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Eksterne lenker. Qinggang Lanxi (Suihua). Lanxi (kinesisk: 兰西县; pinyin: "Lánxī Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua. Folketallet var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Referanser. Lanxi Sammenslåingen av Arendal og Barbu kommuner. Grensestein som markerer Arendals nye bygrense fra 1902, da kommunene Barbu og Arendal ble slått sammen. Sammenslåingen av Arendal og Barbu kommuner ble gjennomført 1. januar 1902 etter vedtak i Stortinget. Dette var et tidlig tilfelle av kommunesammenslåing i Norge. Byutvidelsen ble initiert av Barbu kommune – mot Arendal kommunes ønske. Sammenslåingen var et resultat av en prosess som pågikk i mer enn åtte år. Byen Arendal. Kart over byen Arendal og nærmeste omegn, trolig 1884, publisert i 1904. Kartet viser bl.a. byens trange kommunegrenser før sammenslåingen med Barbu kommune i 1902. Arendal er trolig det eldste bysamfunn på Agder. På 1500-tallet omtales Arendal som et ladested, men ikke før i 1723 fikk stedet fulle kjøpstadsrettigheter. I Arendal var det begrenset med god byggegrunn. Mange som ønsket å bo i Arendal kunne med fordel slå seg ned utenfor bysentrum, enten ved sjøen eller elveutløpet. Arendal ble en by med forsteder. Det vokste fram en nesten sammenhengende bebyggelse på fastlandet langs sjøen fra Krøgenes i øst til Vrengen (Helle?) i vest. På Hisøys vestside er det bymessig bebyggelse fra Strømmen og utover Galtesund. En kort båttur var det som skulle til for å nå sentrum. Fra Barbu var det mulig å gå til Arendal sentrum, men det var lenge dårlig med kjørevei. Derfor foregikk all transport av betydning på sjøen. Fremsynte kommunepolitikere. I byregionen Arendal var Barbu kommune en administrativ enhet med kort levetid. Men Barbu kommune omringet Arendal by, og utgjorde i 1890-åra en stor del av bysamfunnet Arendal, likevel uten å være en del av kommunen Arendal. Det var framsynte kommunepolitikere fra Barbu som tok initiativ til og drev gjennom byutvidelsen for Arendal i 1902. Byutvidelsen var den største saken Barbus politikere var engasjerte i den tiden Barbu var egen kommune. Saken er interessant ut over det lokalhistoriske, for dette var første gang en byutvidelse i Norge skjedde ved at to kommuner ble slått sammen. Byutvidelse og kommunesammenslåing. Etter 15 år som egen kommune vedtok Barbu herredsstyre i 1893 å oversende et forslag til statlige myndigheter om at de mest tettbebygde deler av kommunen Barbu burde innlemmes i Arendal by. De foreslo at 3 av 4 skolekretser burde bli en del av byen, mens resten av Barbu, Songe skolekrets, burde forbli egen kommune. Forslaget skapte motbør i Arendal, og stor strid i Barbu kommune. Mindretallet i Barbu laget egne utredninger om saken. Store møter og underskriftaksjoner var det også. Dette var samtaleemne og stridsspørsmål i nærmere 10 år og var uten tvil den viktigste og største saken Barbu var involvert i som egen kommune. Det var Barbu kommune som overbeviste departementet for det indre om at byutvidelse var riktig, mens Arendal by argumenterte mot til det siste og forsøkte å trekke tiden ut. Etter en lang og grundig prosess hvor alle argumenter for og mot og hvor alle alternativer ble undersøkt, skar departementet for det indre gjennom og uttalte at Arendal hadde vokst langt utover sine grenser, og at den minst problematiske løsningen var å slå sammen de to kommunene. Kommune med kort levetid. Barbu var egen kommune fra 1878 til 1. januar 1902, og som kommune har den en Aust-Agder-rekord. Barbu var selvstendig kommune i bare 24 år, og er dermed den kommunen som har eksistert i kortest tid. Hvis man skal trekke opp noen hovedlinjer og plassere denne geografisk lille landkommunen, som likevel var fylkets største kommune når det gjaldt folketall, så er det vanskelig å anlegge et rent Barbu-perspektiv. Barbu var en forstadskommune med Arendal by i sentrum. Men byen hadde også forstadsområder i kommunene Øyestad og Hisøy. Dessuten hadde Barbu en fortid som en del av Østre Moland kommune. Sosial rettferdighet. Det såkalte Arendalskrakket i 1886 var det som startet prosessen. Krakket kunne likegodt fått navnet Barbukrakket, for det ble utløst av en mann fra Barbu kommune og det rammet Barbus innbyggere mye hardere enn byborgerne i Arendal. I denne situasjonen ble de sosiale motsetningene mellom arbeidere og byborgere skjerpet, noe som resulterte i politisk aktivitet. Økende samfunnsinteresse lå generelt i tiden – dette var midt i 1880-åra. Krav om sosial rettferdighet skapte bevissthet og argumentasjon for byutvidelsen. Burde ikke herrene i byen i større grad ta et sosialt ansvar for sine arbeidsfolk som bodde utenfor bygrensene? Og det var ikke på noen måte rettferdig at de som bodde utenfor bygrensene skulle betale det herrene i byen også burde vært med å betale. Mer omfattende byutvidelse ønskelig. I debatten i 1890-årene kom det også fram at det kunne være fornuftig med en mer omfattende byutvidelse. Den ville omfatte fire kommuner med vidt forskjellige interesser, og oppgaven ble sett på som så utfordrende at den ble utsatt. I 1992 ble storkommunen Arendal en realitet, og da ble fem kommuner slått sammen. Denne gangen var det byen som ønsket sammenslåing, mens landkommunene i folkeavstemninger viste at de ikke ønsket å bli en del av en storkommune. Kilde. Karl Ragnar Gjertsen: «Barbu – egen kommune fra 1878 til 1902». I: "Sånn var det" 2007. Barokkgitar. Barokkgitaren er en gitar fra barokktiden (ca 1600-1750) og er en forløper for den moderne klassiske gitaren. Betegnelsen brukes også om moderne instrumenter som bygges etter samme modell. Instrumentet var mindre enn en moderne gitar, var av en lettere konstruksjon og hadde tarmstrenger. Tverrbåndene på gripebrettet var vanligvis også laget av tarm og ble bundet på halsen. Et typisk instrument hadde fem strengekor hvor fire eller fem besto av et sett dobbeltstrenger slik at antallet enkeltstrenger var ni eller ti. Om utviklingen fra femskors barokkgitar til moderne seksstrengs gitar: se mandora. Historiske utøvere. David Ryckaert III (Antwerpen 1612-1661) Mingshui. Mingshui (kinesisk: 明水县; pinyin: "Míngshuǐ Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua. Folketallet var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Kinas riksvei 203 går fra Mingshui til Shenyang i Liaoning. Referanser. Mingshui Suileng. Suileng (kinesisk: 绥棱县; pinyin: "Suíléng Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua. Folketallet var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Suileng Alexander Larsen. Alexander Larsen (født 6. juni 1986) er en norsk fotballspiller som spiller for Kolstad. Han var Skeid-spiller i 2009, men var leid ut til Notodden siste halvdel av sesongen. Larsen kan bekle spiss- og vingplass. Larsen kommer opprinnelig fra Strindheim. Han var høsten 2008 på utlån fra til Adecco-klubben, og spilte tre kamper der. Larsen har tidligere vært i søkelyset til Tippeliga-klubbene og og prøvespilt for dem begge, uten at det har endt med kontrakt. RSI. RSI (engelsk: Relative Strength Index) er en indikator innen teknisk aksjeanalyse. Den relative styrkeindeksen (RSI) – utviklet av J. Welles Wilder og introdusert i hans bok fra 1978: "New Concepts in Technical Trading Systems" – er en anvendelig og populær momentum oscillator. RSI viser styrken av en aksjes opp- og nedganger og omvandler denne informasjonen til et tall mellom 0 og 100. Den tar bare en parameter: antallet tidsperioder som skal anvendes ved utregningen. Vanligst er 14 tidsperioder. Beregning: RSI = (100 - (100 / (1 + RS)) Bardh Shala. Bardh Shala (født 9. januar 1991) er en norsk fotballspiller som fortiden er utlånt til Notodden Fotballklubb fra Strømsgodset. Han kom til Strømsgodset 1. januar 2012 fra Skeid. Til Skeid kom han foran 2009-sesongen fra lærlingkontrakt i Vålerenga Fotball. Shala er oppvokst i Hallingdal, og startet ikke sin aktive fotballkarriere før han som flyttet til Oslo og Hauketo. Han kom til Vålerenga som tenåring. Shala scoret to mål i sin debut for Skeid i 3-0-seieren borte mot Notodden 5. april 2009. Those Were the Days (Cream). "Those Were the Days" er en retrospektiv samleboks med musikken til bandet Cream, gitt ut 23. september 1997. Den består av fire CD-er og katalogiserer hver eneste sang fra deres fire studioalbum, pluss livemateriale spilt inn i 1968. Tittelen er tatt fra en sang skrevet av Ginger Baker og Mike Taylor, utgitt på albumet "Wheels of Fire" i 1968. Livespor notater. tidligere utgitt på "Wheels of Fire (1968)" tidligere utgitt på "Goodbye (1969)" tidligere utgitt på "Live Cream (1970)" tidligere utgitt på "Live Cream Volume II (1972)" Dictionnaires Le Robert. Dictionnaires Le Robert er et fransk forlag, grunnlagt i 1951 av Paul Robert, som spesialiserer seg på å gi ut ordbøker for det franske språk. Den mest kjente ordboken deres er "Le Petit Robert", som er en forkortet ettbindsugave av "Dictionnaire alphabétique et analogique de la langue française", på ni bind (den såkalte "Le Grand Robert"). I tillegg gir forlaget ut flere tospråklige ordbøker (til-fra fransk), blant dem en engelsk-fransk ordbok "Le Robert & Collins" som gis ut sammen med det amerikanske forlaget HarperCollins. I 1967, da den første utgaven av "Le Petit Robert" ble gitt ut, skrev "Le Nouvel Observateur": «Enfin un dictionnaire de gauche!» (Endelig en ordbok for venstesiden!) Liste over flytende hvalkokerier. Flytende hvalkokerier er fabrikkskip som mottar fangst fra hvalbåter for prosessering til hvalolje. På begynnelsen av 1900-tallet lå vanligvis hvalkokeriene ankret opp i en egnet havn, og flensingen foregikk langs skutesiden. Etter hvert som fangstfeltene ble utvidet og teknologien utviklet, ble mesteparten av hvalfangsten pelagisk. Den største fangsten foregikk i Sørishavet, men det ble også drevet hvalfangst andre steder som langs kysten av Afrika, Sør-Amerika og Australia, samt i arktiske strøk. En pelagisk hvalfangstekspedisjon besto vanligvis av et flytende hvalkokeri og opptil 10 hvalbåter. Archaeology (album). Archaeology er et Rutles-album som parodierer The Beatles' og er ment som en kommentar til utgivelsene av Anthology 1, Anthology 2 og Anthology 3. Etter at de tre gjenlevende i The Beatles, Paul McCartney, Ringo Starr og George Harrison, gikk sammen om utgivelsen av tidlige studioopptak av kjente sanger fra Beatles-katalogen, og noen ukjente og/eller uferdige sanger, kom også Neil Innes, John Halsey og Ricky Fataar til å ta opp igjen samarbeidet. David Battley var også med på innspillingen av albumet, og dessuten er det noen spor hvor Ollie Halsall, som døde i 1992, er med. Innes, Halsey og Fataar kom sammen igjen i 1996 for å spille inn et nytt album, som de kalte "Archaeology'. Eric Idle ønsket ikke å delta, men kom senere til å bidra med en filmatisk kommentar. Ollie Halsall, som under innspillingen av sangene i 1978, var den fjerde Rutle, døde i Spania i 1992. Fiktiv kronologi. Som The Beatles' "Anthology" skulle også "Archaeology" vise eksempler fra de ulike perioder i fiksjonsbandet The Rutles' karriere. Mange av sangene var faktisk sanger fra Neil Innes' personlige repertoar. Sangene ble mesterlig arranger tog gitt den spesielle beatlesque sounden. George Harrison hilste kommentaren velkommen og oppfordret "The Pre-Fab Four" til å fortsette. I følge et intervju med Neil Innes i 1996, uttrykte Harrison: 'Sure. It's all part of the "soup"....) Ideen om en gjenforeningen kom opp i anledning Innes' opptreden i Los Angeles-festivalen "Monty Python: Lust For Glory!" for å feire deres 25års jubileum. Showet ble produsert av Martin Lewis for American Cinematheque. For anledningen spilte Neil Innes under navnet "Ron Nasty & The New Rutles" to konserter ved L.A.'s Troubadour Club. Han hadde med seg et lokalt Beatles-tributt band, og begge konsertene var utsolgt. Etter suksessen fortsatte Lewis og Innes samarbeidet som skulle ende opp som prosjektet med "Archaeology". Innhold. Neil Innes synger på sporene 1, 3, 4, 6, 7, 9, 10, 11, 12, 14, 15 og 16, Rikki Fataar på spor 5 og 13, og John Halsey på spor 2 og 8. CDens label, som viser The Rutles sovende, er ment som en parodi på Elton Johns "Sleeping With The Past". EP: "Shangri-La". "Baby S'il Vous Plait"er en pseudo-fransk utgave av den kjente Rutleslåta "Baby Let Me Be", fra The Rutles (soundtrack) (1978). Sangen er gjort som en pastisj til de to Beatlessangene, "Sie liebt dich" og "Komm gibt mir deine Hand" som også ble sunget in på tysk, i temmelig slette oversettelser – og temmelig dårlig uttale. "It' Looking Good" – rehearsal er et virkelig outtake fra "The Rutles (soundtrack)" hvor også Ollie Halsall deltar. Ellers er "We've Arrived" det siste Rutles-spor som Ollie er med på. "Shangri-La" CD-singel. "Rut-A-Lot" er fremført live av Neil Innes, og tittelen skal være ment som en vittig kommentar til Eric Idle og Monty Pythons "Spamalot". "Under My Skin" er en coverlåt; Cole Porters "I've Got You Under My Skin", med litt endret lyrikk, tilskrevet Neil Innes. "Archaeology"-LP. Side 1: "Major Happy's Up & Coming Once Upon A Good Time Band","Rendezvous","Questionnaire","We've Arrived (And To Prove It We're Here!)","Lonely-phobia", "Unfinished Words","Hey Mister!","Easy Listening","Now She's Left You","The Knicker Elastic King" Side 2: "I Love You","Eine Kliene Middle Klasse Music","Joe Public","Shangri-La","Don't Know Why","Back In 64" LPens innersleeve har to Rutlesfotografier og kredittering av deltakerne, men ingen sangtekster. CDen har et hefte (booklet) med fotografier og lyrikk. Fundamental aksjeanalyse. Fundamental analyse (FA) kalles aksjeanalyse som ut ifra et selskaps rapporterte avkastning, omsetning, kontantstrøm med mer forsøker prognostisere dets framtidige utvikling. Fundamental analyse speiler ikke aksjemarkedets forventninger på aksjekursene, men utgår fra selskapets økonomiske prestasjon. Fundamental analyse anses derfor å gi en bedre veiledning på lengre plasseringshorisonter. Nøkkeltall. En rekke nøkkeltall anvendes i fundamental analyse, for eksempel Se også. Teknisk aksjeanalyse Nøkkeltall. Nøkkeltall anvendes innen økonomi for å sammenligne selskaper eller organisasjoner og deres virksomhet. Nøkkeltall kan også være ikke-økonomiske effektivitetsindikatorer eksempelvis arbeidstid/produkt, fornøyd kunde-indeks eller nyttegrad av maskiner. Se også Key Performance Indicator (KPI). Burotpraktvikler. Burotpraktvikler ("Phtheochroa inopiana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 17-22 millimeter), brunlig vikler. Forvingene er forholdsvis smale og brunlige, ganske variable i fargen. Hannen er vanligvis mer kontrastrikt farget enn hunnen. Levevis. Larvene lever i spinn på røttene av blant andre loppeurt, markmalurt og hjortetrøst. Næringsplanten i Norge er ikke kjent men den synes å være knyttet til burot. De finnes helst på litt fuktige steder og i veikanter. De voksne sommerfuglene flyr i juni-august. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge er arten vanlig på Sørlandet og Østlandet, mot vest til Vest-Agder. Harland and Wolff. Veggmaleri på Newtownards Road, Harland and Wolffs skipsverft. Kranene på Harland and Wolffs skipsverft. Kranene er 140 meter brede og kan løfte 840 tonn. De er 70 meter høye. Tilsammen kan de løfte 1 600 tonn. Det tyngste de har løftet sammen er 1 000 tonn. Harland and Wolff Heavy Industries er et skipsverft beliggende i Belfast i Nord-Irland. Verftet ble etablert av kjøpmennene Edward James Harland og tyskfødte Gustav Wilhelm Wolff i 1861. Verftet kom til å ekspandere kraftig, og var verdens største på begynnelsen av 1900-tallet. Omkring år 1900 var Harland and Wolff arbeidsplass for titusentalls mennesker. Da Harland, den største aksjeeieren, døde i 1894, ble foretaket tatt over av industrimannen William James Pirrie, som styrte frem til sin død i 1924. Det var under hans periode de tre fartøyene i White Star Lines Olympic-klassen ble bygget, deriblant RMS «Titanic». Harland and Wolff ble i 1989 solgt av den britiske stat til verftets ledelse og ansatte i samarbeid med Fred. Olsen Energy. Hvit praktvikler. Hvit praktvikler ("Phtheochroa sodaliana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor vikler (vingespenn 13-17 millimeter). Forvingen er avrundet og hvit med et mørkbrunt tverrbånd og mørkbrun spiss. Bakvingen er lysbrun med fine, rødbrune tverrstriper. Levevis. Larvene utvikler seg i bærene til geitved. De spinner gjerne sammen flere bær. De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli. Stor fjellpraktvikler. Stor fjellpraktvikler ("Phtheochroa vulneratana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske stor (vingespenn 21-24 millimeter) og slank vikler, forvingene er varmt rødbrune med et mørkere tverrbånd. Hodet, brystet og roten av forvingene er okerfargede. Levevis. Arten finnes i fjellbjørkeskogen og på fjellet, gjerne på myrer og enger. Larvens næringsplante er ikke sikkert kjent, men man antar et det kan være fjelltistel. De voksne sommerfuglene flyr i juni-august. Skjeberg Sportsklubb. Skjeberg Sportsklubb (stiftet 9. april 1930) er en idrettsklubb i stasjonsbyen Skjeberg i Østfold. Skjebergs fotballag har tidligere vært i 3. divisjon, men spiller for tiden i 5. divisjon. Skjeberg spiller sine hjemmekamper på Skjeberg sportsplass, ofte kalt «Sport'n». Laget spiller i grønne og hvite drakter. Skjeberg har hatt enkelte spillere med kamper på aldersbestemte landslag: Martin Andre Mathisen spilte for Skjeberg helt til han ble hentet av Sarpsborg 08 Fotballforening. Han har spilt flere kamper på aldersbestemte landslag. I tillegg har også Magnar Ødegaard spilt for Skjeberg, og har etter dette spilt kamper for G-15 og G-16 landslaget til Norge. Helsingfors–Tallinn-tunnelen. Helsingfors–Tallinn-tunnelen er en foreslått undersjøisk tunnel som vil gå under Finskebukta og knytte den finske hovedstaden med den estiske. Tunnelens lengde vil bli mellom 60 og 80 km avhengig av traséen, og den vil dermed bli den lengste undersjøiske tunnelen i verden. Prosjektet drives forover av ordførerne i Tallinn og Helsingfors, henholdsvis Edgar Savisaar og Jussi Pajunen. Begge byene har lovet €100 000 til forberedende undersøkelser, selv om de relevante myndighetene i hvert land ikke har godtatt å bidra med noen form for finansiering. Det planlegges å sende en søknad til EU for å skaffe de resterende nødvendige midlene for en grundigere kartlegging, noe man regner med vil koste mellom 500 000 og 800 000 euro. Den 13. januar 2009 skrev aviser om at søknaden til EU gjennom Interreg, et program for å stimulere interregionalt samarbeid, hadde blitt avslått. En ekspert ved Finlands utenriksdepartement foreslo at avslaget kan ha vært på grunn av politisk spenning innen Estland, mellom den nasjonale administrasjonen og byen Tallinn, som kontrolleres av rivaliserende politiske grupper. Uansett sier begge byene at de vurderer å dekke kostnadene til en forundersøkelse selv. Kostnaden til å bygge selve tunnelen varierer, fra om lag en milliard euro for en godstunnel, til mange milliarder euro dersom passasjerer skal kunne reise gjennom den. Det tenkes at de økonomiske fordelene vil bli betydelige, både ved økt samarbeid og økonomisk integrasjon mellom de to byene (København og Malmö har blitt brukt som eksempel), og i et bredere perspektiv på grunn av bekvemme passasjerreiser mellom det sørlige Finland og de baltiske statene og en fast forbindelse for godstrafikk mellom Finland og Rail Baltica, som er et jernbaneprosjekt som vil forbinde Baltikum med Polen, Tyskland og resten av Europa. Magellan (romsonde). Magellan var en romsonde som ble skutt opp av NASA 4. mai 1989. Den 10. august 1990 gikk romsonden inn i bane rundt Venus og begynte å kartlegge planeten med bilderadaren sin. Magellan foretok en planlagt krasjlanding den 11. oktober 1994. Burmeister & Wain. Burmeister & Wains Maskin- og Skibsbyggeri var et dansk skipsverft, spesielt kjent for sine store dieselmotorer for skip. Verftet ble grunnlagt i 1843 og nedlagt i 1996. Burmeister & Wain var pionerer i utvikling av dieselmotorer for handelsfartøy og verftet var også i mange år en betydelig leverandør av skip til norske skipsredere. Etableringen. I 1843 etablerte en holstensk snekker Hans Heinrich Baumgarten et mekanisk verksted på Købmagergade i København. Han inngikk i 1846 i kompaniskap med Carl Christian Burmeister, og verkstedet ble flyttet til Christianshavn under navnet Baumgarten og Burmeister. I 1858 bygget verftet det første danskbyggede jerndampskipet. I 1861 valgte Baumgarten å trekke seg, og i 1865 inngikk Burmeister kompaniskap med underdirektøren fra verftet, William Wain. I 1871 ble virksomheten rammet av kapitalmangel og streiker. Omdannelse til aksjeselskap. Med stiftelsen av DFDS måtte det også anlegges maskinverksteder og skipsverft. C.F. Tietgen foreslo å omdanne det lille firmaet til et aksjeselskap med en aksjekapital på 6 millioner danske kroner. Selskapet ble stiftet i 1872 og fikk fra starten mange ordre. Tietgen tok rollen som styreformann, mens Burmeister og Wain var direktører. I 1872 ble det åpnet et skipsverft på Refshaleøen. Her ble i 1879-80 det danske kongeskip «Dannebrog» bygget, og i 1912 for ØK verdens første store dieselmotorskip, "MS «Selandia»". Selskapet bygget i 1897 en ny maskinfabrikk på grunnen på Christianshavn. Selskapet måtte rekonstrueres med statlig bistand i 1932 og ble oppdelt i et driftsselskap og et avviklingsselskap. Senere kunne kreditorene alle tilbakebetales. I 1971 var selskapet igjen i krise og ble delt i en verftsdel og en motor- og maskinfabrikk, B&W Motor. Burmeister & Wain skipsdieselmaskin, montert ombord i en VLCC, kun en mindre del av hele maskinen vises Jan Bonde Nielsen fikk i 1974 kontrollen med selskapet og tok posisjonen som styreformann. Ideen var å satse på produksjon av standard bulkcarriere. B&W Motor ble delvis kjøpt tilbake i en holdingselskapskonstruksjon. Jan Bonde Nielsen utvidet konsernet med bl.a. Glud & Marstrand og selskapet Gredana, som eide Grenaa Dampvæveri, hvis midler ble anvendt til å kjøpe B&W-aksjer. Fra 1978 var Jan Bonde Nielsen gjenstand for betydelig medieomtale, og selskapet kom i 1979 i likviditetsproblemer og måtte selge halvdelen av B&W Diesel til de tyske M.A.N.-konsernet. I 1980 ble Bonde Nielsen avsatt, og selskapet gikk konkurs. M.A.N. overtok B&W Diesel helt. Etter en ny rekonstruksjon stanset selskapet betalinger i 1995, og da en rekonstruksjonsplan brøt sammen gikk det konkurs i 1996 etter flere års drift på sparebluss. Historien bak B&Ws storhet og fall hadde spor langt inn i den danske finansverden. Arbeiderorganisering på B&W. B&W har fra selskapets tidlige år stått som et godt eksempel på en sterk arbeiderorganisering. Mens de ansatte i mange virksomheter hadde vanskeligheter med å organisere seg, hadde man på B&W allerede fra omkring 1900 et velfungerende samarbeide med ledelsen av firmaet, som betød at man organiserte seg uten problemer. Blant det verftsarbeiderne gjennomførte er opprettelsen Arbejdernes byggeforening som bygget bydelen Humleby på det nåværende Vesterbro. Husene som ligger i nærheten av Carlsberg – derav navnet – ble finansiert ved at arbeiderne innbetalte en andel av lønnen til foreningen. Thomas William Lawson. Thomas William Lawson (født 26. februar 1857, død 8. februar 1925) var en amerikansk forretningsmann og forfatter. En kontroversiell Boston aksjemegler, han er kjent for både å promotere reformer i aksjemarkeder og formuen han la seg opp gjennom høyløftede aksjespekulasjoner. Tappeluft. Tappeluft (nordsamisk: "Dáhpeluokta") er ei bygd og en grunnkrets i Alta kommune i Finnmark. Den ligger på nordsida av Langfjorden, litt øst for Langfjordbotn. Grunnkretsen Tappeluft/Riverbukt hadde 30 innbyggere i 2012. Riksvei 882 går gjennom bygda. Småflymotor. Småflymotor adskiller seg på flere måter fra vanlige bensinmotorer. Tenning. I småflymotorer har hver sylinder to tennplugger. For endel år siden ble motorer til mikrofly levert med en tennplugg for hver sylinder, men de siste årene har disse også dobbelt tenningssystem. Det har vært vanlig med magneter på svinghjulet som gnistgenerator for tennpluggene, men de siste årene er elektronisk tenning blitt mer vanlig. Ved motortest før flyging økes turtallet til 1800 omdreininger pr. minutt og motoren kjøres med ett sett tennplugger ad gangen for å være sikker på at alle tennpluggene fungerer. Boksermotorer. En firetakts-bensinmotor med de fire syklusene De fleste småflymotorer er firesylindrede luftkjølte boksermotorer. De større motorene kan være sekssylindrede. Boksermotorene gir en flat og lett motor med lavt vibrasjonsnivå. De vanlige flymotorene for småfly har et lavt turtall, kortere slaglengde og større sylinderdiameter enn bilmotorer. De er bygget for å gå med fullt gasspådrag og dermed med nær fullt kraftuttak mesteparten av tiden. Dette gir større krav til kjøling og krefter i motorens strukturer. Det lave turtallet er gunstig for å kunne drive en propell direkte uten reduksjonsgir. På mange mikrofly er motorene bygget anderledes, så på dem er det langt mer vanlig med reduksjonsgir mellom motor og propell. Forgasser, forgasservarme og blanding/ mixture. De nyeste småflymotorene har direkte bensininnsprøyting. Forgasserene i småfly har en egen regulering med hvitt håndtak på dashbordet ved det sorte gasshåndtaket betegnet forgasservarme. Ved å trekke ut dette vil innsugningsluften taes inn ved den varme manifolden og føres direkte til forgasseren utenom luftfilteret. Ved kaldt, fuktig vær kan det bli forgasserising på veggen i forgasseren som hindrer luftstrømmen inn i motoren. Isen oppstår på grunn av undertrykket forårsaket av motstand i luftfilteret, av formen på forgasserventurien, og av varmetapet ved bensinfordampningen. Ved bruk av forgasservarmen vil isen smelte og motoren går etter kort tid igjen normalt. Forgasser med flottørkammer kan få problemer når flyet flyr opp-ned. Fly som flys akrobatikk kan ha doble flottørkamre. Slike fly har oljesystem som kan ta olje til oljepumpa både fra nederste del av motoren ved vanlig flyging og fra øvre del av motoren når flyet flyr opp-ned. En tredje regulering med et rødt håndtak ved gasshendelen er betegnet "mixture". Den bestemmer blandingen mellom luft og bensin inn i motoren og finnes både ved motorer med forgasser, og motorer med direkte innsprøyting. Når håndtaket er helt framme er det rik bensinblanding. Når det trekkes tilbake blir det stadig mindre bensin. Når flyet kommer opp i høyden reduseres lufttrykket og dermed blir bensinblandingen for rik. Dette kompenseres med å gjøre blandingen magrere. Når flyet er kommet opp i en høyde man vil holde en periode, gjøres blandingen sakte magrere. Når motorkraften under denne justeringen reduseres på grunn av for mager blanding, gjøres blandingen litt rikere igjen og blandingen er riktig. Mange fly har egen eksosgasstemperaturmåler. For rik blanding gir lav temperatur og stort bensinforbruk. For mager blanding gir høy temperatur som kan ødelegge ventilene. Motoren stoppes ved å trekke håndtaket helt tilbake. Constant speed / vridbare propellblad. De enkleste småflyene har propell med fast stigning på propellbladene. Stigningen angis med avstanden fremover propellen kommer med en omdreining når propellbladet ikke skyver luft framover eller bakover. Litt dyrere småfly har propell med vridbare propellblad. Det er en automatisk sentrifugalhastighetsregulator for turtallet, innstilling for undertrykk i manifolden og automatikk for stigningen av propellbladene. Vridningen av propellbladene kan sammenliknes med å bruke forskjellig gir på en bil. Støydemping. De nyeste flyene leveres med bedre støydempede eksosanlegg enn det som var vanlig før. Endel eldre fly har fått bedre eksosanlegg for å unngå klager på støy fra flyplassenes naboer. På lange propellblad vil spissen av bladet kunne få fart langt over lydens hastighet og det blir mer støy på grunn av overlydssmell. Endel fly har skiftet propell til nye med kortere og eventuelt 3 eller 4 blad på hver propell. The Rutles (soundtrack). The Rutles er et album med lydspor fra fjernsynsfilmen "All You Need Is Cash", bygget som en parodi på The Beatles' karriere fra dagene i Hamburg til oppbruddet i 1970. Album. Albumet og filmen inneholder et vell av analoge kommentarer til Beatleshistorien. Gjentatt, konsentrert lytting er nødvendig for å oppdage de mange kildereferansene i titler, tekster, melodier, arrangementer, instrumentering og struktur. Det er Neil Innes som har æren av å ha komponert samtlige sanger. Neil Innes. Neil Innes er kjent som det sjuende medlemmet av Monty Python, og en drivende kraft bak kultgruppa The Bonzo Dog Band 1966-1972. The Bonzos opptrådte, som de eneste ved siden av The Beatles selv, i fjernsynskomedien "Magical Mystery Tour", og fremfører sangen «Death Cab For Cutie» til et strippeshow, med John Lennon og George Harrison som entusiastiske tilskuere. Innes selv gir imidlertid mye av æren til de musikerne som han fikk med seg på prosjektet, for at de klarte å fange inn stemningen og klangen av The Beatles. Gitaristen og sangeren Ollie Halsall og trommeslageren John Halsey hadde spilt sammen i gruppene Timebox og Patto, mens multi-instrumentalisten Rikki Fataar hadde spilt sammen med The Flames, før han tidlig på 1970-tallet ble støttespiller i The Beach Boys. Eric Idle. Eric Idle, som skrev filmens manus, og som i filmen gestaltet den Paul McCartney-liknende, kjevhendte bassisten Dirk McQuickly, er verken med og spiller eller synger på albumet. I filmen mimer han kun til Ollie Halsall-stemme. Neil Innes hevder at Idle, som like før hadde hatt en blindtarmoperasjon, faktisk tilbød seg å hjelpe til i studio, men ble oppfordret av legene til å roe seg ned og bli fullt restituert. Cheese and Onions. Det var sangen "Cheese and Onions" som startet det hele. Hadde det ikke vært for den ironiske lyrikken kunne det være vanskelig å skjelne Neil Innes' parodier fra eventuelle ukjente Beatlesinnspillinger. (Eksempelvis har Neil Innes' tidlige solo-opptreden i Rutland Week-End Television, med den senere The Rutles-sangen «Cheese and Onions», kommet med som Beatlesspor på bootlegplaten "Indian Rope Trick" (1978), hvor sangen er blitt kreditert John Lennon med et svakt spørsmålstegn etter.) Tidlig i 1980-årene ble Neil Innes beskyldt av et amerikansk Beatlefan, som hadde hørt «Cheese And Onions», for å ha stjålet uutgitte Beatles-sanger til bruk i filmen. Som bevis spilte han sangen, som han trodde var fremført av John Lennon i et piratopptak. Det viste seg å være det ovennevnte opptaket fra Rutland Week-End Television. Pastisjene brakt inn for retten. Neil Innes' Beatlesparodier var så dyktig utført at han til og med ble stevnet for retten av en av datidens rettighetseiere til The Beatles sangkatalog. Innes måtte under ed bevitne at han overhodet ikke hadde lyttet til sangene, mens han komponerte sangene for The Rutles, men kun hadde assosiert fritt etter hukommelsen, hvorledes Beatles lød i ulike perioder. Det originale omslagsdesignet tok utgangspunkt i en rekke parodierte albumomslag, som "Tragical History Tour" og "Let It Rot". Se listen over Fiktive Rutlesalbum. Spor på LP og CD. I tråd med praksisen i The Beatles er de fleste sangene kreditert Ron Nasty & Dirk McQuickly (The Rutles svar på John Lennon og Paul McCartney), mens bare en komposisjon er tilskrevet hver av de andre; Stig O'Hara og Barry Wom. Alle sangene ble imidlertid komponert av Neil Innes i løpet av bare tre uker. Den originale lydspor-LP-en manglet flere av sangene fra filmen. Med unntak for «You Need Feet», som ikke ble spilt av The Rutles, men var skrevet og fremført av Bernard Bresslaw, ble samtlige sangsporene fra filmen lagt til ved gjenutgivelsen på CD i 1990. Sangene på CD-en med kommentarer. "Goose-Step Mama" (2:18) = "Some Other Guy" (ikke på LP-en) "Number One" (2:52) = "Twist and Shout" "Baby Let Me Be" (1:57) = (ikke på LP-en) "Hold My Hand" (2:11) = "I Want To Hold Your Hand", "Eight Days a Week", og litt stemming fra "All My Lovin'" (CD-en er litt kortere enn LP-en, som også har lyden av et fly som intro, fremkalt gjennom en støvsuger) "Blue Suede Schubert" (2:13) = "Roll Over Beethoven" (ikke på LP-en) "I Must Be In Love" (2:06) = "A Hard Day's Night" og "Can't Buy Me Love" "With A Girl Like You" (1:53) = "If I Fell" "Between Us" (2:03) = "And I Love Her" (ikke på LP-en) "Living in Hope" (2:39) = "Don't Pass Me By", og et snev av "Act Naturally" & "Octopus's Garden" "Ouch!" = (1:52) "Help! "It's Looking Good" (2:02) = "I'm Looking Through You" (ikke på LP-en) "Doubleback Alley" (2:57) = "Penny Lane", pluss noen tekstfragmenter fra "Rocky Raccoon" "Good Times Roll" (3:05) = "Lucy in the Sky with Diamonds" "Nevertheless" (1:29) = "Within You Without You" og kanskje litt av "Love You To" "Love Life" (2:52) = "All You Need Is Love" "Piggy in the Middle" (4:11) = "I Am the Walrus" "Another Day" (2:13) = "Martha My Dear" "Cheese And Onions" (2:42) = "A Day in the Life" "Get Up And Go" (3:19) = "Get Back" (ikke på LP-en) "Let's Be Natural" (3:22) = "Dear Prudence" og litt stemming fra "Something" Neil Innes er vokalist på sangene 1, 2, 3, 4, 6, 10, 11, 13, 15, 16, 18, 20, Ollie Halsall på spor 7, 12, 17, 19, Rikki Fataar på spor 5, 8, 14, og John Halsey på spor 9. Rutles Highway Revisited. Diverse artister, som Syd Straw, Tuli Kupferberg, Bongwater, Shonen Knife, og Galaxie 500, valgte hver sine favorittsanger fra The Rutles' repertoar og spilte dem inn. Coverversjonene ble samlet på albumet "Rutles Highway Revisited". Tittelen må samtidig være hyllest til Bob Dylan og hans "Highway 61 Revisited". Samle-CD-en ble utgitt av Shimmy Disc i 1990. Bernard Madoff. Bernard Lawrence Madoff (født 29. april 1938), populært kalt Bernie Madoff, er en tidligere leder av hedgefondet "Bernard L. Madoff Investment Securities LLC", som han grunnla i 1960. Han er også grunnlegger og tidligere sjef for Nasdaq-børsen i New York. Den 8. desember 2008 ble han arrestert av FBI, hans midler ble frosset og han ble anklaget for svindel for opp imot 50 milliarder $. Han ble funnet skyldig for å være hjernen bak en ponzi-svindel av massivt omfang. Firmaet var et av de største og blant markedslederne på Wall Street. Saken regnes som historiens største svindel gjennomført av en enkeltperson. Madoff var også en ledende figur innenfor jødisk velgjørenhet, og frysningen av hans midler påvirket i betydelig omfang et større antall jødiske velgjørende organisasjoner. En av disse, "Lappin Foundation", ble tvunget til å legge ned sin virksomhet.. Den 12. mars 2009 erklærte han seg skyldig i alle anklager, og 29. juni samme år ble han dømt til 150 års fengsel. Parker Lundgren. Parker Lundgren er en amerikansk gitarist i progressiv metal-bandet Queensrÿche. Han har tidligere spilt i bandet Sledgeback fra Seattle, og turnert med Geoff Tate på hans soloturne. Han er gift med Tates datter Miranda, og bryllupsdatoen var 18. juli 2009. Han erstatter Mike Stone på Queensrÿche sin 2009-turne, da Mike sluttet tidlig i 2009 for å konsentrere seg om sideprosjektet Speed-X. Filmåret 1951. Filmåret 1951 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1951. Fødsler. Kirstie Alley (* 12. Januar) Stellan Skarsgård (* 13. Juni) Geoffrey Rush (* 6. Juli) Mark Hamill (* 25. September) Zhang Yimou (* 14. November) Tore Stemland. Tore Stemland (født Nilsen 15. september 1963 i Bodø) er rockehistoriker, musiker, journalist, blogger og bachelor i sosiologi. Han har vært aktiv i kulturlivet fra 1980-tallet innen musikk. I tidsrommet 1981 til november 1986 var han vokalist i punkbandene Power to Gøss og Muggen granitt. Nilsen var manager og skrev flere av tekstene til andre punkband fra Bodø som for eksempel Skjit-Lars, Mitti skritti og Politisk avfall. Han var også manager og skrev flere av tekstene til pre techno bandet PLX-15. Var på denne tiden aktiv på det autonome ungdomssentret Theatersalen i Bodø. Samtidig var han i korte perioder i redaksjonen på fanzinene Gakk og Nye svuls, før han startet sin egen fanzine Requiem. Fanzinen Requiem utviklet seg raskt til å bli et produksjonsselskap som ga ut fanziner, diktsamlinger, kassett og vinylutgivelser. På samme tid som Nilsen var involvert i punkmiljøet i Bodø, var han en sentral skikkelse i industrimusikk miljøet i Bodø på første halvdel av 1980-tallet. Som en del av dette miljøet startet han soloprosjektet Asod dvi som raskt ble til en duo. Samtidig var han involvert i metallperkusjons duoen Psykisk tortur. Begge duoene gjorde seg bemerket i musikkmiljøet i Bodø, og Asod dvi gjorde seg bemerket i industrimusikkmiljøet i Europa hvor de var med på flere vinylutgivelser og en rekke kassettsamlinger. Nilsen tok på denne tiden kunstnernavnet NXP (noen ganger som Nekro XP) som han brukte på sine to diktsamlinger fra denne perioden. Han deltok i flere post-art prosjekter rundt om i verden på hele 1980-tallet og er som det representert i flere post-art hefter og arbeider var inkludert på utstillinger. Nilsen satt også i styret for Bodø rockeklubb og var med å starte og drive Bodø raa raak klubb. Nilsen flyttet til Oslo i november 1986 og ble raskt en del av Blitzmiljøet. Her var han en av de som startet opp bokkafeen på Blitz våren 1987. Senere involvert i Blitz Recording. Samtidig fortsatte duoen Asod dvi fram til senhøstes 1989. I 1987 utvidet produksjonsselskapet Requiem seg til også å involvere konsertvirksomhet. I 1990 flyttet han tilbake til Bodø og startet punkbandet Terror for Jesus. Samtidig ble han ansatt som daglig leder i Bodø rockeklubb og hadde flere verv i samme klubb fram mot midten av 1990-tallet. På denne tiden satt han også i rytmisk utvalg i Nordland Musikkfestuke i flere perioder. I 1993 gifter han seg med Linn Stemland og tok hennes etternavn. Stemland skriver i perioden 1998-99 på oppslagsverket "Bodøs pop og rock 1952-99" (Requiem, 1999). Samtidig er han journalist for flere fanziner/musikkaviser som for eksempel Feedback (zine), Rock Furore og i en kort periode kulturredaktør i BodøAvisa. Fra 2000 og fram til 2008 var Stemland aktiv som freelancejournalist og i perioden skrevet for blant annet Avisa Nordland, Bodø nu og Parkenfestivalens festivalavis. Hele tiden med hovedvekt på kultur. I 2008 var han tilknyttet Rockheim og leverte en rekke artikler og bisto med konsulenttjenester. Han er spesielt aktiv som soloartist under navnet NXP fra 2005 og til d.d. innen industrimusikk. I 2006 er han en av grunnleggerne av Klubb Nødutgang i Bodø som i all hovedsak har arrangert Nødutgangfestivalen hvert år siden. Var i 2006 med på å grunnlegge plateselskapet Go To Gate Records. Fra 2008 skrevet om kultur for Raseri.nu. Stemland har i form av verv i Bodø rockeklubb og Klubb Nødutgang vært i media i saker som angår klubbscenen Sinus i Bodø. I tillegg til å være journalist så har han vært en aktiv blogger. Han har markert seg som debattant i flere sammenhenger som medlem i det politiske partiet Rødt. Bodø rockeklubb. Bodø rockeklubb var en idealistisk klubb som ble startet høsten 1979 og var i virksomhet til den ble oppløst i 2002. NXP. Nekro XP (NXP) er et soloprosjekt og kunstnerisk pseudonym for Tore Nilsen, etter 1993 Tore Stemland. Som musikalsk soloprosjekt har han beveget seg mest innenfor eksperimentell musikksjangere som avant-garde musikk, industrimusikk og tildels vært inspirert av futuristisk musikk. Han hadde sin første konsert som NXP på Nødutgangfestivalen på Gimle i Bodø 12. juni 2008. Etter det flere konserter som solo artist og i duo med The Dead Player og Ronny Wærnes ved flere annledninger. Som NXP har han tidligere medvirket i Psykisk tortur, Asod dvi, Terror for Jesus og Muggen granitt. Unsetåa. Unsetåa er ei elv i Rendalen kommune i Hedmark fylke. Ved Elvål renner den sammen med elva Tysla og danner elva Rena. I nedbørfeltet finnes mange sjeldne plante- og fuglearter, og mange verdifulle kulturminner, bl.a. fangstgroper. I Spekdalen har det vært både samisk, norsk og finsk bosetning. Gjennom Spekehogget renner elva gjennom et trangt og bratt gjel. Elva er vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag til og med samløpet med Neka. Navnet kan ha sammenheng med det norrøne "unnr" («bølge»). Demonen i Engleby. Demonen i Engleby er en tegneserieroman beregnet på voksne av Magnus Guyra og Andreas Ruud. Den ble utgitt 28. mars 2009 av det norske tegneserieforlaget G! Comics. Forlaget har per dags dato kun én utgivelse og ble opprettet for denne og fremtidige utgivelser av skaperen Guyra. Innhold. Henvisningen i tittelen, "Engleby", er ironisk i den forstand at de siste englene forlot stedet for lenge siden. I deres sted vandrer nå demoner, monstre og djevler, på jakt etter menneskelige ofre. I dette mørket finnes Mikael Dreyer. Han er en mann som har mistet det kjæreste han har, og som vil gjøre alt for å få det tilbake. Serien er tegnet i svart/hvitt og gråtoner. Kirsten Sand. Kirsten Sand (født 27. november 1895 i Kristiania, død 12. mai 1996 i Tromsø) var en norsk arkitekt og musikkpedagog. Hun var den første kvinne som fullførte arkitektstudiene ved NTH, da hun ble uteksaminert derfra i 1919. Hun var leder av gjenreisingskontoret på Skjervøy etter krigen, men flyttet i 1950 til Tromsø. I Tromsø bodde Kirsten Sand i Mellomveien, i et hus hun selv tegnet i 1952. Dette huset er nå foreslått fredet. Den 12. februar 1968 ble det i formannskapet i Tromsø bestemt at Tromsø Musikkskole skulle opprettes. Dette etter et sterkt påtrykk fra Kirsten Sand. Tromsø Musikkskole ble dermed den femte kommunale musikkskolen i Norge. Så snart Tromsø Musikkskole var på plass startet de med et arbeid for å starte opp en konservatorieklasse. Dette har senere blitt til dagens Avdeling for kunstfag ved Høgskolen i Tromsø. Kirsten Sands store musikkinteresse og lyst til å arbeide med barn, ga opphav til det som idag er kjent som «Kirsten Sand-kurset». Kurset har fått dette navnet til minne om Kirsten Sand og hennes arbeid for musikkopplæringa i Tromsø. Hvert år den tredje uka i august arrangerer Kulturskolen i Tromsø dette kurset, med unge strykere fra Nordland, Troms og Finnmark, fra Arkhangelsk og fra Tromsø sin vennskapsby i Danmark, Ringkøbing. G! Comics. G! Comics er et norsk tegneserieforlag som ble stiftet 3. mars 2008, og hadde sin første utgivelse 28. mars 2009. Forlaget blir drevet av tegneserieskaper og -entusiast Magnus Guyra. Strengekor. Klimpreinstrumenter. Hos klimpreinstrument er strengekor eller bare kor to eller (svært sjelden flere) strenger som er plassert tett inntil hverandre og behandles som en enhet, dvs at de gripes og slås an sammen. Strengene i et kor stemmes i samme tone, enten unisono eller i oktavavstand. I forhold til enkeltstrenger gir flerstrengede kor større tonevolum, gjerne en lett sveving og en fyldigere klang. Eksempel: tolvstrengs gitar. Begge de høyeste strengene er stemt unisont, de fire dypeste i oktav og notasjonen blir derfor: "Ee Aa dd' gg' h'h' e'e' ". Klaviaturinstrumenter. Også pianoet og forgjengerne klavikord og hammerklaver har strengekor. Reagens. Innen kjemien er en reagens et stoff som forbrukes i en kjemisk reaksjon. Begrepene reaktant og "reagens" brukes ofte om hverandre, men med "reagens" mener man mer spesifikt et stoff som tilsettes i et kjemisk system for å starte en reaksjon eller for å se om en spesifikk reaksjon inntreffer. Glambattle. GlamBattle er en norsk glamourmodell-konkurranse, som ble arrangert første gang den 25. januar 2008, av fotograf Jan Espen Mathisen og modell Marielle Bjørknes. 10 Glamour modeller blir plukket ut i en audisjon som skal kjempe om tittelen «årets glamour modell» og vinner av glambattle. Rektor ved Universitetet i Bergen. Rektor ved Universitetet i Bergen er universitetets fremste akademiske verv og innehaveren har det øverste ansvaret for å lede universitetets virksomhet. Rektor er ex officio leder for universitetsstyret (tidligere "Det akademiske kollegium"). Tradisjonelt har rektor vært valgt blant de vitenskapelig ansatte, men det er nå åpent for enhver å stille til valg. Rektor velges av vitenskapelig ansatte, teknisk-administrativt ansatte og studenter for en periode på fire år og med mulighet for gjenvalg. Rektoratet består i tillegg til rektor av en valgt stedfortreder, "prorektor", og kan dessuten omfatte en eller flere "viserektorer" utnevnt av rektor. I perioden 2005–2009 besto rektoratet ved Universitetet i Bergen av rektor Sigmund Grønmo, prorektor Anne Gro Vea Salvanes, viserektor for utdanning Berit Rokne og viserektor for internasjonale relasjoner Kjersti Fløttum. I april 2009 ble professor Sigmund Grønmo gjenvalgt. Han stilte til valg med Berit Rokne som prorektor, Kuvvet Atakan som viserektor for utdanning og Astri Andresen som viserektor for internasjonale relasjoner. Grønmos nye rektorat overtok 1. august 2009 og er valgt for perioden fram til 31. juli 2013. Perry's Chemical Engineers' Handbook. Perry's Chemical Engineers' Handbook er et oppslagsverk innen kjemiteknikk og andre vitenskapelige fag. Verket utgis av forlaget McGraw-Hill, og første utgave utkom i 1934. Jordskjelvet i L'Aquila 2009. Jordskjelvet i L'Aquila 2009 var et jordskjelv i regionene Abruzzo, Lazio og Umbria i sentrale deler av Italia den 6. april 2009. Jordskjelvet hadde en momentmagnitude på 6,3. Spesielt hardt rammet ble byen L'Aquila, og over 279 mennesker ble drept. Det store skjelvet fulgte etter en serie på om lag hundre småskjelv siden januar 2009, blant dem et på 4,0 den 30. mars. Geologisk bakgrunn. Forkastningssonen som jordskjelvet skjedde i, går NV-SØ langs de 1200 km lange Appenninerfjellene. Roger Musson ved British Geological Survey i Edinburgh uttalte etter skjelvet at Apenninene i regionen ble ansett som et risikoområde for store jordskjelv. Skjelvet den 6. april var det tredje store skjelvet på bare tolv år i det samme geografiske området. I 1980 ble 2570 drept og 8850 skadet av et voldsomt skjelv, mens det i oktober 2002 døde 30 mennesker. Forvarsel. En italiensk forsker, Gioacchino Giuliani, gikk ut flere uker før jordskjelvet og uttalte at området rundt L'Aquila ville bli rammet av et større jordskjelv. Men myndighetene responderte med å true med å politianmelde han. Hendelsesforløp. Jordskjelvet hadde styrke 6,3 (på amerikanske målinger) og dybde bare ti kilometer, og skjedde klokken 01:32 GMT, klokken 03:32 (lokal tid) omtrent 95 kilometer nordøst for Roma. Hovedskjelvet hadde en varighet på ca 30 sekunder. Skjelvet ble merket i områdene rundt Bologna og så langt nord som Trieste. Hovedskjelvet etterfulgte to mindre skjelv dagen før. Flere etterskjelv rammet regionen senere. Den 7. april kom et jordskjelv med en styrke på mellom 5,5 og 5,7 på Richters skala, dette var lokalisert rett under byen L'Aquila. Natt til den 9. april kom det etterskjelv slik at bygninger raste sammen. Skader. Luft-foto av L'Aquila som ble hardt rammet av jordskjelvet. Foto av kirken Santa Maria di Collemaggio som ble delvis ødelagt av skjelvet. Mennesker. Minst 279 mennesker er bekreftet omkommet. Fler enn 1500 mennesker ble såret. 15 000 bygninger kollapset i L'Aquila og flere enn 100 000 mennesker er hjemløse. 50 000 av disse befant seg i L'Aquila. Økonomi og infrastruktur. 26 byer ble rammet av jordskjelvet. Så mange som 15 000 bygninger skal være rast sammen eller ødelagt, iflg uttalelser den 7. april. Landsbyer som Castelnuovo, Poggio Picenze, Torminparte, Fossa og Totani ble alle sammen hardt rammet, og Borgo di Castelnuovo og Villa Sant'Angelo ble tilnærmet komplett ødelagt. I Onna, en "frazione" under L'Aquila, skal så mange som rundt 50% av husene ha rast sammen, og de resterende være skadet på en eller annen måte. Italia varslet at landet kommer til å søke om økonomisk støtte fra EUs naturskadefond. Samtidig uttalte Cnr, det nasjonale forskningsinstituttet for byggeteknologi i L'Aquila, sier det vil kunne ta syv til åtte år å bygge opp igjen byen. Statsminister Silvio Berlusconi meldte at regjeringen øremerket 30 millioner euro til oppbygging i katastrofeområdet i Abruzzo-regionen. Kulturskatter. Mange kulturskatter ble skadet eller ødelagt i skjelvet. Mange gamle kirker og borger i og rundt byen L'Aquila kollapset på grunn av jordskjelvet, dette skjedde med deler av Santa Maria di Collemaggio, en av områdets mest kjente kirker, som ble bygget på 1200-tallet. Klokketårnet i renessansekirken San Bernardino falt sammen, og borgen som ble bygget på 1500-tallet, og som huser nasjonalmuseets avdeling i Abruzzo, ble også ødelagt av skjelvet. Redningsarbeidet. Brann- og redningspersonell fra hele Italia deltok i redningsarbeidet i de rammede regionene, det samme gjaldt redningshunder. Over 4000 redningsarbeidere var i aksjon, og bidro til at flere hundre mennesker ble reddet ut av ruinene. Så mange som 50 000 frivillige fra ulike organisasjoner deltok også i arbeidet. Over 2000 provisoriske telt med kapasitet til å huse totalt 20 000 personer ble satt opp i L'Aquila-området, til bruk av de menneskene som hadde mistet husene sine, og ca 4000 hotellsenger i området ble gjort tilgjengelig til samme bruk. Personell og hunder fra norske NORSAR ble tilbudt til redningsarbeidet, men uten at det ble nødvendig. EU og land som Frankrike, Tyskland, Hellas, Israel og Russland tilbød alle raskt hjelp til de italienske myndighetene. Rettssak. I 2012 ble seks forskere og en offentlig tjenestemann dømt til seks års fengsel for uaktsomt drap fordi de ga befolkningen uriktige beroligende meldinger før jordskjelvet. Lederen i "Commissione Grandi Rischi" i det italienske sivilforsvaret gikk av i protest mot dommen. Eksterne lenker. Aquila Aquila Reaktant. Reaktant er et begrep som brukes innen fagfeltet kjemi om et stoff som forbrukes i en kjemisk reaksjon. Astri Andresen. Astri Andresen (født 3. juli 1955) er en norsk historiker. Hun er professor i historie ved Institutt for arkeologi, historie kultur- og religionsvitskap, Universitetet i Bergen og er tilknyttet Rokkansenteret. Andresen avla i 1983 hovedfag i historie ved Universitetet i Tromsø. I 1991 avla hun doktorgraden samme sted med en avhandling om nomadisk reindrift i Torne lappmark og Troms 1840–1920. I sin forskning har Andresen vært opptatt av minoritetshistorie, særlig samisk historie, helse- og medisinhistorie og barnehistorie. Andresen er leder av et nordisk forskernettverket i medisinhistorie. Hun er medlem av Advisory Board ved Centre for the Social History of Health and Health Care, Glasgow Caledonian University, og ved Centre for Health, Medicine and Society, Oxford Brookes University. Andresen ble, som en del av Sigmund Grønmos rektorlag, i april 2009 valgt til viserektor for internasjonale relasjoner ved Universitetet i Bergen. Cister. Cister (også "sister", "cyther", "zister", "cittern", fra gresk "κιθάρα", Kithara) er et klimpreinstrument i luttfamilien. Historikk og konstruksjon. Cisteren ble utviklet med utgangspunkt i lutten mellom 900- og 1100-tallet. Resonanskassen kan være dråpe- eller pæreformet, eller ha et klokkeformet omriss. Sargen smalner av mot halsen og lokket er forsynt med lydhull. Instrumentet er utstyrt med doble sett metallstrenger (strengekor) av stål, messing, jern og leilighetsvis sølv. Det finnes cistre i ulike stemminger fra mandolins størrelse og oppover. De fleste instrumentene hadde en kort mensur og stemt i åpen stemming, og dermed enkle å spille på. I renessansen hadde cisteren stor utbredelse blant nybegynnere og folkemusikere. En variant av cister bar fra ca 1800 navnet "english guitar". Nomenklatur. Det eksisterte et utall ulike navn på cisteren, og dette fører fortsatt til stor forvirring. Eksempler på navn gjennom historien er "citer", "cithar", "citter", "cythar", "cytthar", "sister", "siter", "ziethar", "ziter", "zithar" og "zyther". Det gamle navnet "zitter" og alle navn som inneholder "-zither" gjør det lett å forveksle cister med zither. Spilleteknikk og stemming. Korene ble anslått med et plekter eller en fjærpenn. Det fantes forskjellige stemminger, vanligst var åpen stemming som "cc ee gg c'c' e'e' g'g' " (sekskorig), men den kunne også bli stemt som en mandola. I renessansen var cisteren vanligvis utstyrt med mellom fire ("e'e' d'd' gg hh ") og ti kor, mens moderne varianter vanligvis har fem eller seks. Opprinnelig ble cisteren brukt i middelalderens bordunspill, noe stemmingene av 1500-tallets firekorige instrumenter tyder på: melodien ble grepet med det fjerde eller tredje koret og de to dypeste strengene anslått som åpne strenger. I renessansen utviklet polyfonien seg. Cistre kunne brukes som rene melodi- eller akkordinstrumenter, men også som polyfont soloinstrument. Portugisisk gitar. "Guitarra portuguesa" er en videreutvikling av renessanse-cisteren og den engelske gitaren. Den stemmes a'a' g'g' d'd' aa' gg' cc' "(Coimbra)" eller b'b' a'a' e'e' bb' aa' dd' "(Lisboa)". Portugisisk gitar er et vanlig instrument i Portugal og brukes mye i fadomusikken. San Marino i Eurovision Song Contest. San Marino har deltatt tre ganger i Eurovision Song Contest, Første gang var i 2008. I juni 2007 kunngjorde den sanmarinske kringkasteren Radiotelevisione della Repubblica di San Marino (SMRTV) at man ønsket å bli med i Eurovision Song Contest i nær fremtid. Fem måneder senere bekreftet SMRTV at de kom til å delta i Eurovision Song Contest 2008. Bidraget, den italienske sangen Complice fremført av bandet Miodio, endte opp på sisteplass i den første semifinalen etter å ha fått bare fem poeng. San Marino skulle egentlig delta i Eurovision Song Contest 2009, men trakk seg på grunn av finansielle problemer. De kom tilbake igjen i 2011. Poenggivning. San Marino har gitt mest poeng til Norge har fått til sammen sju poeng fra San Marino, alle i 2008. Merk: Tallene over inkluderer kun poeng mottatt i Eurovision-finaler. Poeng avgitt i semifinalene er ikke inkludert. Torne lappmark. Torne lappmark, historisk såkalt "lappmark" i svensk Lappland, Norrbottens län omkring Torne älvs nedslagsfelt (derav navnet). Torne Lappmark omfattet soknene "Karesuando" og "Jukkasjärvi", det vil si nåværende Kiruna kommun i det nordligste Lappland på grensen mot Finland og Norge med Treriksrøysa lengst i nord. L'Aquila. Piazza del Duomo i L'Aquila L'Aquila er en by sentralt i Italia, med 69.368 innbyggere. Den ligger mellom middelaldermurer på en ås i den vide dalen til elva Aterno og er omgitt av Appenninene med Gran Sasso i nordøst. Den er både hovedstad i regionen Abruzzo og i provinsen L'Aquila. Byen består av et virvar av smale gater mellom bygninger og kirker fra barokken og renessansen og åpne piazzaer. Byen har universitet, Universitetet i L'Aquila, et teater, et symfoniorkester, et kunstakademi, et statskonservatorium og et filminstitutt. L'Aquila er sete for et katolsk erkebispedømme. Historie. Byen ble grunnlagt som "Aquila" av Fredrik II av Det tysk-romerske rike ut fra flere landsbyer som alt eksisterte (99 i følge et lokalt sagn). Byggingen av byen var ferdig i 1254 under Fredriks sønn Konrad IV av Tyskland. Da Konrad døde ble byen ødelagt av hans bror Manfred i 1259, men ble gjenoppbygd Karl I av Anjou, etterfølgeren hans som konge av Sicilia. Bymurene rundt byen stod ferdige i 1316. Den var raskt den nest største byen i Kongedømmet Napoli og var selvstyrt. Under jordskjelvet i 1703 omkom omtrent 3 000 mennesker. Mange døde inne i kirken San Domenico da den brøt sammen over dem. En rekke andre kirker og palasser i byen falt enten sammen eller ble påført store skader. Byen ble plyndret to gonger av franske tropper under napoleonskrigene i 1799. Navnet ble endret til "Aquila degli Abruzzi" i 1861 og til "L'Aquila" i 1939. 6. april 2009 ble byen og regionen rammet av et voldsomt jordskjelv, som tok livet av over 200 mennesker, og la mange bygninger og kulturskatter i grus. Severdigheter. Byen har svært meget middelaldersk byggsubstans i sitt sentrum, likeså meget fra den tidlige nytid. Særlig monumental er den hellige Bernardin av Sienas gravkirke, med en fasade fra 1525. Under Gamlebyen ligger pave Cølestin Vs grav i kirken Santa Maria di Collemaggio utenfor byportene. Der hadde han før han ble valgt til pave bygd et ryddet et eneboersted, og det var her han ble intronisert. Basilikaen ble påbegynt i 1287 og har en bemerkelsesverdig hvit-rosa mønstret romansk-gotisk fasade. Kastellet Forte Spagnolo fra keiser Karl Vs tid for å holde L'Aquilas opprørske befolkning i sjakk, er nå Abruzzenes nasjonalmuseum, med antikk og sakral kunst og et mammutskjelett. Ved en av byportene finner man "Fontana delle 99 Cannelle" (de 99 rørs brønn), fra år 1272. Tallet 99 er unøyaktig. Om lag 9 km utenfor byen er ruinene av sabinernes by Amiternum, som ble erobret av romerne i 293 f.Kr. Særlig amfiteateret og teateret der er vel bevart. Inge Bryhni. Inge Bryhni (født 5. april 1933 på Løten) er en norsk geolog, og førstekonservator ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo på Tøyen i Oslo. Etter oppveksten i ytre Romsdal studerte han geologi ved Universitetet i Bergen (cand.real., 1958) og University of California, Berkeley. Han ble i 1962 ansatt som universitetslektor ved Universitetet i Oslo, og ble i 1967 førstekonservator ved mineralogisk-geologisk museum på Tøyen, der han i 2012 er "konservator emeritus". Opp gjennom årene gjorde han flere undersøkelser av berggrunn i store deler av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Han har vært ofte på NRK med egne serier, skrevet flere populærvitenskapelige fremstillinger, og vært fagansvarlig ved Store Norske Leksikon med følgende fagområder: Geologi generelt, geologiske prosesser og strukturer, geologisk tidsregning, sedimentologi, petroleumsgeologi. For sin formidling ble han i 1984 tildelt NAVF sin pris på 25 000 kroner for populærvitenskapelig forfatterskap, og i 2011 tildelt "Toffenprisen" fra Norsk geologisk forening. Steinparken på Bud i Romsdal er Han har også utarbeidet webleksikonet "Geoleksi". The U.S. vs. John Lennon (soundtrack). "The U.S. vs. John Lennon" er soundtracket til dokumentarfilmen "The U.S. vs. John Lennon" fra 2006. Det ble gitt ut i september 2006 og nådde nummer 19 14. oktober 2006 på U.S. Top Soundtracks-listen. Sporliste. Alle sanger er skrevet av John Lennon, unntatt hvor annet står. Den foreldreløse av huset Zhao. "Den foreldreløse av huset Zhao" (趙氏孤兒) er et kinesisk skuespill fra Yuan-dynastiet. Det tilskrives en viss Ji Junxiang (紀君祥), en person man vet nesten ikntet om. Stykket tar utgangspunkt i en episode iin "Shiji". Dets fullstendige navn er "Den foreldreløse av Zhaofamiliens store hevn" (趙氏孤兒大報仇). Den var det første kinesiske skuespill som, ble kjent i Europa. Den franske jesuitt og kinamisajonær Joseph Henri Marie de Prémare oversatte det til fransk som "Tchao-chi-cou-eulh, ou L'orphelin de la maison de Tchao, tragédie chinoise", og det ble medtatt i jesuitten og historikeren Jean Baptiste Du Haldes "Description géographique, historique, chronologique, politique et physique de l'empire de la Chine et de la Tartarie Chinoise", publisert i 1735 (skuespillet ble første gang publisert separat i 1755). Voltaire ble inspirert til å skrive sitt eget skuespill "L'orphelin de la Chine" (1755), som den irske dramatiker Arthur Murphy så oversatte som "The Orphan of China" (1759). Sinologen Stanislas Juliens oversettelse "Tchao-chi-kou-eul, ou L’orphelin de la Chine: drame en prose et en vers" ble publisert i 1834. Raffaele Cappelli. Raffaele Cappelli (født 23. mars 1848 i San Demetrio ne' Vestini nær Aquila degli Abruzzi i Kongedømmet de to sicilier (nåværende Italia), død 1. juni 1921 i Roma) var en italiensk politiker og diplomat. Etter en rekke ambassadørposter var han generalsekretær for det italienske utenriksministerium fra 1885 til 1887. Han ble utenriksminister under regjeringen Starrabba V. Han var motstander av italiensk inntreden i første verdenskrig. Liste over borgermestre i Tórshavn. Liste over borgermestre i Tórshavnar kommuna på Færøyene. Alle har tilhørt et av Færøyenes politiske partier (men disse har stilt lister med noe varierende navn), og flertallet har sittet på Lagtinget i kortere eller lengre perioder. Lisbeth L. Petersen er den så langt eneste kvinnen som har vært borgermester. Mange av borgermesterne har hatt bakgrunn som allerede fremtredne personer i lokalsamfunnet før de ble innsatt i embetet. Syv var forretningsfolk (direktører, kjøpmenn, skipsredere og prokurister), tre var offentlig ansatte (arkivar, bibliotekar, lærer), to var økonomer (regnskapsførere og revisorer), én var sysselmann, én var apoteker, én var journalist, én var sekretær, én var arkitekt, og den nåværende har bakgrunn som forsikringsagent. Borgermestrene har som regel tiltrådt ved årsskiftet, etter at kommunestyrevalg og det konstituerende kommunestyremøtet har funnet sted et par måneder før. Litteratur. Torshavn Nazzareno De Angelis. Nazzareno De Angelis (født 17. november 1881 i Aquila degli Abruzzi i Italia, død 14. desember 1962 i Roma) var en italiensk operasanger. Han sang bass, og huskes gjerne for sine tolkninger av roller i operaer av Giuseppe Verdi og Richard Wagner. Han ble også beundret for sin tolkning av tittelrollen i Arrigo Boitos "Mefistofele", som han sang over fem huindre ganger mellom 1906 og 1938. Han tolket 57 forskjellige operaroller under sin karriere og var med på over 1500 forestillinger. Skipsagent. En skipsagent er en megler som formidler forbindelse mellom ledig skipskapasitet og fraktoppdrag. En befrakter ekspederer fraktgods, mens skipsagenten har som hovedoppgave å være brobygger mellom den ledige fraktkapasiteten og fraktoppdragene. Skipsagenter kan også operere som rederi ved å chartre skip og operere dem driftsmessig. Det innebærer at de fungerer som agent med hovedvekt på den driftsmessige disposisjonen av skipet, mens rederiet driver skipet operasjonelt. Ola Brenden. Ola Brenden (født 1. mai 1967) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er spillerutvikler for Nybergsund IL-Trysil, og førte laget opp til 1. divisjon fotball for herrer i 2007. Brenden var spiss. I sin aktive karriere spilte han stort sett for Nybergsund, hvor han er tidenes mestskårende, med 138 mål på 258 kamper. I 1993 spilte han en sesong for Hamarkameratene i Tippeligaen. Ola Brenden var nevø av Hallgeir Brenden. Poul Michelsen. Poul Johan Sundberg Michelsen (født 22. juli 1944 i Tórshavn) er en færøysk forretningsmann og politiker (F). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han er utdannet innenfor handel og næringsliv og startet opp en dagligvarebutikk i kjelleren hjemme hos seg selv i 1974. Forretningen vokste med årene, og i 1977 ble firmaet omgjort til et aksjeselskap, P/F Poul Michelsen. I 1979 åpnet man dagens varehus på ca. 5 200 m². Michelsen er i dag fortsatt administrerende direktør og styremedlem i P/F Poul Michelsen, hvilket har rundt 50 ansatte. Michelsen er forøvrig finsk generalkonsul på Færøyene. Politisk arbeid. Han var medlem av Fólkaflokkurin i omlag 40 år frem til 2010, da han meldte seg ut i protest mot partiets kurs, som han mente gikk i motsatt retning av partiets verdier. Michelsen var kjent som betydelig mer liberal i både sosiale og økonomiske spørsmål, og radikal i selvstyrespørsmålet, enn sine partikolleger før han meldte seg ut. I et intervju med "Sosialurin" rettet han skarp kritikk mot det han oppfattet som partiets vegring mot reformer. Michelsen gikk også ut mot navngitte enkeltpersoner i eget parti, især en liten krets rundt Anfinn Kallsberg, som han mente forhindret flere reformer som det tidligere hadde vært solid flertall for i partiet. Han kom for fullt inn i politikken i 1981, da han ble Tórshavns borgermester. Han ble innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy i 1984 og var medlem av Lagtingets miljøkomité 1984–1986, medlem av Lagtingets finanskomité 1986–1988, medlem av Lagtingets næringskomité 1988–1990 og medlem av Lagtingets justiskomité 1988–1990. Han forble lagtingsmedlem og borgermester frem til henholdsvis 1990 og 1992. Michelsen har på nytt vært innvalgt på Lagtinget siden 2002. Han er medlem av Lagtingets justiskomité fra 2002 og medlem av Lagtingets delegasjon til Vestnordisk Råd fra 2004. Michelsen var formann i Lagtingets spesialkomité for grunnlovsforslaget, hvor han fortsatt er medlem. 9. mars 2011 ledet han an i stiftelsen av Framsókn, som han beskriver som «et liberalt nasjonalparti». Stiftelsesmøtet samlet omlag 120 personer, altså flere enn på de store partienes landsmøter. Framsókn er separatistisk overfor Danmark, markedsliberalt og reformorientert. Michelsen er partiets formann og parlamentariske leder. I 2011 ble Michelsen innvalgt på Lagtinget for partiet sammen med Janus Rein. Vest-Norden. Vest-Norden er et geografisk begrep som omfatter de vestlige delene av Norden: Færøyene, Island og Grønland. Noen ganger blir også Norge og Danmark tatt med. Begrepet er ellers lite brukt utenfor selve Vest-Norden. De vestnordiske landene (Færøyene, Island og Grønland) er samlet i Vestnordisk Råd, som igjen samarbeider tett med Nordisk Råd. Vihuela. a>s berømte bok med vihuelamusikk, "Libro de música de vihuela de mano intitulado El maestro" (1536). Teksten som omgir bildet hyller Orpheus som vihuelaens oppfinner. Vihuela er et spansk klimpreinstrument som hadde sin blomstringstid på 1500-tallet. Den regnes som en av forgjengerne til den moderne klassiske gitaren. Konstruksjon. Vihuelaen hadde en relativt oval resonanskasse som var lett inntrykt på sidene. Sarger forbandt bunn og lokk – dette til forskjell fra lutten hvor bunnen bygges opp av sterkt bøyde spiler som festes direkte til lokket uten bruk av sarg. Vihuelaens lokk var utstyrt med en eller flere lydhull og kunstferdig utskårne rosetter. På lokket var det limt på en strengestol med hull til å feste tarmstrengene i, ofte utsmykket med ornamenter. Bunn og sarg var gjerne av lønnetre, toppen vanligvis av gran. Skrueplaten var flat og skruene av tre, og til forskjell fra hos lutten sto skruene rettet bakover. Stemming. Den vanligste og videst utbredte stemmingen viser slektskap med renessanselutten. Forskjellen mellom dem er at alle vihuelaens strengekor ble stemt unisont og at alle strengene deltok i par, mens renessanseluttens høyeste melodistreng, "chanterellen", var en enkeltstreng. Stemmingen var kvart – kvart – stor ters – kvart – kvart oftest i G eller A. Det fantes selvfølgelige lokale varianter, og tonehøyden ble gjerne bestemt ut fra det høyeste korets bruddstyrke. Den spanske musikkteoretikeren Juan Bermudo forteller om instrumenter med syv eller flere kor, men de kan ikke ha hatt stor beydning. Tidlige kilder og belegg. Året 1484 ble Johannes Tinctoris' avhandling "De inventione et usu musicae" utgitt i Napoli, og her beskrev han vihuelaen som en spansk oppfinnelse av en helt annen konstruksjon enn lutten. Ellers ble den kalt "viola da mano" i Italia og ble ifølge Tinctoris spilt der også. Repertoar. a> fra boken "Orphenica Lyra" av Miguel de Fuenllana (1554). De røde tallene er originale og markerer vokalstemmen. Den første som publiserte en samling musikk for vihuela var den spanske komponisten Luis de Milán med sin "Libro de música de vihuela de mano intitulado El maestro" fra 1536. Notasjonssystemet i denne boken og i andre bøker med vihuelamusikk var en variant av numerisk tabulatur som ble kalt "spansk tabulatur". Det er denne tabulaturvarianten moderne gitartabulatur er bygd på. Musikken kan enkelt framføres på en moderne gitar enten i standard gitarstemming (44434) eller ved en liten omstemming til klassisk lutt- og vihuelastemming (44344). Originale, bevarte instrumenter. Det finnes bare kjent tre bevarte vihuelaer. Eleasar. Eleasar var ifølge Det gamle testamente sønn av Aron og den annen yppersteprest, og den første yppersteprest etter inngangen i det lovte land. Navnet skrives også "Elasar" i norske tekster og betyr «Gud har hjulpet». Hans fetter, Elieser, hadde et navn som betyr «Min Gud er hjelper». Eleasar ble salvet og innsatt som prest av Moses sammen med sin far og sine tre brødre. Han overtok som yppersteprest da Aron døde. Han var sannsynligvis yppersteprest hele tiden da Josva levde. Han ble etterfulgt av sin sønn Pinehas. Jordskjelvet i Basilicata 1857. Jordskjelvet i Basilicata skjedde den 16. desember 1857 i Basilicata-regionen i Italia sørøst for byen Napoli i Italia. Flere byer ble ødelagt og antall omkomne estimeres til 11 000 – 12 000. På den tiden var det tredje kraftigste jordskjelvet med magnitude 6,9 på Richters skala. Referanser. Basilicata Basilicata Prosaiska krönikan. Prosaiska krönikan, også kalt for "Vetus chronicon sveciæ prosaicum" og "Prosakrönikan", er en svensk historisk fortelling nedskrevet på midten av 1400-tallet, antagelig i Gråbrödraklostret i Stockholm. Verket er mer å betrakte som en litterær tekst og her svært liten historisk verdi, likevel har det lenge påvirket svensk historieskrivning, særlig angående den oppdiktede kongelengden. "Kulturhistoriskt lexikon för Nordisk medeltid" mener at "Prosaiska krönikan" utgjør sammen med "Rimkrønikene" det første forsøket på å skrive en svensk rikshistorie, sannsynligvis etter trykk fra kong Karl Knutsson Bonde og «kan uppfattas som ett led i konungens propaganda». "Prosakrönikan" har også av Sten Lindroth blitt karakterisert som «det första försöket att skriva en svensk rikshistoria på prosa». Bibelsk opphavsmyte. Det som preget den aller første historieskrivningen i middelalderens Sverige som i Europa forøvrig var den kristne verdensoppfatningen hvor den bibelske opphavsmyten beskrev hvordan verden ble skapt på syv dager og de første menneskene var Adam og Eva. Bibelens opphavsmyte ble også rammeverket for beskrivelsen av svenskenes opphav. "Prosaiska krönikan" begynner med Bibelens Noah og hans sønner og strekker seg fram til midten av 1400-tallet. Etter syndfloden bosatte Noahs sønnesønn Magog seg i Sverige og ble de svenske kongenes «urfar». Således fikk de svenske kongene et guddommelig opphav. Magogs sønn Gog ble antatt å være goternes opphav og således ble gotere og svenskene koblet sammen. Teksten bestreber seg på å være en krønike om en nasjon omtalt som "gethe", "gotha", "götha" og endelig "swenske", og den hevder å være satt sammen fra eldre krøniker. Den bestrebet seg også på å gi den voksende stormakten Sverige en verdig historie på lik linje med sine nordiske naboer. Den omfatter en liste av svenske konger som synes å være basert fra den norske "Historia Norwegiæ" og danske "Lejrekrøniken" ("Chronicon Lethrense"), men nedskriveren har selv endret listen i henhold til disse. Foruten hva forfatteren har diktet opp har han benyttet kilder som Jordanes, Rodericus Toletanus (egentlig Rodrigo Jiménez de Rada), Adam av Bremen, den norske "Didrikssagaen", og en del andre tekster som fritt er blandet i teksten. "Prosaiska krönikan" har for stor del preg av å være en samling av anekdoter og har svært begrenset kildeverdi for de figurer og de hendelser som blir skildret. Derimot forekommer det en del kulturhistorisk interessante detaljer, foruten at verket også har en språkhistorisk verdi Manuskriptene. Krønikens forfattere er ukjent, men det antas at det var en munk i Gråmunkeklostret eller Gråbrödraklostret på Riddarholmen i Stockholm. Den synes å ha blitt nedskrevet i årene 1450–1457. "Prosaiska krönikan" er bevart i åtte håndskrifter hvorav fem tilhører Kungliga biblioteket i Stockholm (Sveriges nasjonalbibliotek). Ingen av manuskriptene er i originalhåndskrift, og ingen er skrevet av fra noen av de andre, noe som tyder på at det har eksistert flere manuskripter som har gått tapt. Det eldste er fra midten av 1400-tallet. Et av manuskriptene har samme håndskrift som "Sturekrönikan". Krøniken ble utgitt av J. Messenius i 1615 under tittelen "Twå små gamble Sweriges och Göthes chrönikor", og på nytt i 1643. Det ble ytterligere opptrykt på 1650- og 1660-tallet, faktisk med årstallet «1643» intakt. I 1818 kom en ny utgivelse og til sist også en i 1881 under tittelen "Småstycken på fornsvenska", og da med et forsøk på redegjøre for verkets kilder. Peace, Love & Truth. "Peace, Love & Truth" er et samlealbum med musikk som feiret John Lennon og Yoko Onos sanger for fred, kun utgitt på asiatiske og australske markeder i august 2005. ' ble gitt ut i resten av verden i stedet for denne samlingen i oktober samme år. Dette albumet ble utgitt med et digitalt system som begrenset kopiering i noen regioner. Sporliste. Alle sanger er skrevet av John Lennon, unntatt hvor annet er notert. Dissosiasjon (kjemi). Dissosiasjon i kjemi og biokjemi er en generell prosess hvor molekyler, ioner eller radikaler separerer eller splittes opp til mindre molekyler, ioner eller radikaler. Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje. Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje (svensk: "Gustaf V:s jubileumsminnestecken") er en svensk dekorasjon tildelt i forbindelse med kong Gustaf V av Sveriges 70-årsdag 16. juni 1928. Medaljen ble tildelt medlemmer av Sveriges og andre lands kongehus, ansatte ved hoffet og andre med tilknytning til dette, samt ansvarlige for innsamling av midler til jubileumsfondet i anledning kongens fødselsdag. Det ble til sammen utdelt 916 minnetegn. En medalje med samme betegnelse på svensk ble utgitt i forbindelse med kongens 90-årsdag i 1948. Minnemedaljen er utformet som en oval med kongelig krone over. Ovalen er av gull, med lys blå midtmedaljong som har en lys blå og hvit bord. Midtmedaljongen er prydet av Gustav Vs speilmonogram. På borden er innskriften «1858 16 JUNI 1928» plassert. Medaljen var opphengt i et bånd av Serafimerordenens lys blå farge. Medaljen ble tegnet av Ivar Tegnblom og utformet av Sven Kulle, med tilvirkning hos juveleren C. F. Carlman. Kong Olav var innehaver av "Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje". Kong Gustaf Vs 90-årsmedalje. Kong Gustaf Vs 90-årsmedalje (svensk: "Gustaf V:s jubileumsminnestecken") er en svensk dekorasjon tildelt i forbindelse med kong Gustaf V av Sveriges 90-årsdag 16. juni 1948. Medaljen ble tildelt medlemmer av Sveriges og andre lands kongehus, ansatte ved hoffet og andre med tilknytning til dette, samt ansvarlige for innsamling av midler til jubileumsfondet til fordel for ideell frivillig ungdomsarbeid i Sverige. Det ble til sammen utdelt omkring 800 minnetegn. En medalje med samme betegnelse på svensk ble utgitt i forbindelse med kongens 70-årsdag i 1928. Minnemedaljen er utformet som en oval bestående av kongens speilmonogram omkranset av korslagte palmegrener og med kongelig krone over. Ovalen er av gjennombrutt gull. Kronringen bærer innskriften «1858 16/6 1948». Medaljen var opphengt i et bånd av Serafimerordenens lys blå farge. Medaljen ble utformet av sølvsmeden Erik Fleming og tilvirket av C. C. Sporrong & Co. Kong Olav var innehaver av "Kong Gustaf Vs 90-årsmedalje". Saku Suurhall. Saku Suurhall er Baltikums største (2009) konsertsal og sportshall. Den ligger i Estlands hovedstad Tallinn, og har plass til 10 000 tilskuere. Suurhall betyr «stor hall». Bryggeriet Saku er hovedsponsor. Eurovisjonens Melodi Grand Prix ble avholdt her i 2002. Kong Carl XVI Gustafs 50-årsmedalje. Kong Carl XVI Gustafs 50-årsmedalje (svensk: "Konung Carl XVI Gustafs jubileumsminnestecken") er en svensk dekorasjon tildelt i forbindelse med kong Carl XVI Gustav av Sveriges 50-årsdag 30. april 1996. Medaljen ble tildelt medlemmer av Sveriges og andre lands kongehus, samt andre, i forbindelse med feiringen av kongens jubileum. Minnemedaljen er utformet som en oval prydet av kongens monogram og med kongelig krone over. Ovalen er i gull. Medaljen er opphengt i et bånd av Serafimerordenens lys blå farge. Minnemedaljen ble tegnet av Ernst Nordin. Kong Harald er innehaver av "Kong Carl XVI Gustafs 50-årsmedalje". Hálkavárri. Hálkavárri er et fjell i Porsanger kommune i Finnmark. Det ligger rundt 20 kilometer sørøst for Lakselv. Fjellet er 1045 meter høyt, og er dermed det 19. høyeste fjellet i Finnmark, av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger innenfor Porsangmoen/Halkavarri skyte- og øvringsfelt. Kiek in de Kök (Tallinn). Kiek in de Kök (norsk: "Kikk inn i kjøkkenet") er et festningstårn i Tallinn, Estlands hovedstad. Kiek in de Kök-navnet er ikke helt unikt; det er et nedertysk navn som i Middelalderen ble tatt i bruk her og der nettopp om konkrete festningstårn. Man kunne fra disse høye byggverkene så å si kikke inn i kjøkkenene til borgerne i husene nedenfor. Det aktuelle tårnet i Tallinn er en del av bestningsverkene til borgen Castrum Danorum. Det ble bygget som kanontårn sent på 1400-tallet, ca 1475. Tårnet er 49,4 meter høyt, har en diameter på 17 m, og murene er 3-4 m tykke. Det var på sin tid det største av sitt slag i Nordeuropa. Under Livlandskrigen ble tårnet delvis ødelagt (kanonkuler som er murt inn i veggene minner i dag om skadene), men ble senere gjenoppbygd. Det er nå helt restaurert til det useende det hadde på 1600-tallet, og huser en del av Tallinns bymuseum, med en utstilling om Tallinns utvikling og militære historie. Kiek in de Kök. Kiek in de Kök i Tallinn Kiek in de Kök er et navn som forekommer om noen festningstårn i det nordlige Europa. Navnet er nedertysk og ble i Middelalderen tatt i bruk her og der nettopp om konkrete festningstårn. Man kunne fra disse høye byggverkene så å si kikke inn i kjøkkenene til borgerne i husene nedenfor. Navneskikken er knyttet til hanseatene og til korsfarerordener som Den tyske Orden. Baskerland rundt 2009. Baskerland rundt 2009 var den 49. utgaven av Baskerland rundt. Rittet gikk over seks etapper fra 6. til 11. april 2009. Alle de 18 Protour-lagene ble invitert, i tillegg til Contentpolis-Ampo og Cervélo TestTeam. Spanjolen Alberto Contador vant rittet sammenlagt for andre år på rad, og tok en liten hevn på Luis León Sánchez som fratok han seieren i Paris-Nice. Svartfjellet (Loppa). Svartfjellet (nordsamisk: "Čáhppesčohkka ") er et fjell i Loppa kommune i Finnmark. Fjellet ligger like øst for isbreen Svartfjelljøkelen, og bare 2,5 kilometer vest for Nuvsfjordbotn, innerst i Nuvsfjorden. Fjellet ble lenge regnet som det høyeste fjellet i Finnmark, men dette viste seg å være basert på ei feilmåling. Finnmarks høyeste punkt ligger derimot på breen Øksfjordjøkelen noen få kilometer lenger sør, og Finnmarks høyeste fjellet, Loppatinden, ligger like ved. Den lå tidligere under isen og fikk sitt navn en gang mellom 2005 og 2011. Jesse Ohene. Jesse Ohene Aboagye (født 21. desember 1985) er en norsk-ghanesisk fotballspiller som senest spilte for Løv-Ham. Ohene har tidligere spilt for Start og var høsten 2007 utlånt til Tromsdalen. I 2008 signerte han for Mandalskameratene, før han gikk til Løv-Ham kort tid før overgangsvinduet stengte i forkant av seriestarten for 2009-sesongen. Han ble imidlertid bare i klubben frem til høsten da han fikk et stipend slik at han kunne fortsette medisinstudiene sine i Polen. I løpet av tiden i Løv-Ham skåret han fire mål på 17 kamper. Estlands luftforsvar. thumb Estlands luftforsvar ("Eesti Õhuvägi") er den våpengrenen i Estlands forsvar som har ansvaret for de fleste luftstyrkene i landet. Ett av deres hovedoppdrag er å bygge opp et luftovervåkningssystem, som skal være hjørnesteinen i luftsikkerheten og kontrollen av luftrommet i området, og en integrert del av Natos luftforsvarssystemer. Sammen med Latvia og Litauen har Estland et radarnettverk under navnet BaltNet. Estlands sjøforsvar. thumb Estlands sjøforsvar ("Eesti Merevägi") er den våpengrenen i Estlands forsvar som har ansvaret for å beskytte estisk territorialfarvann. I krisetilfeller skal sjøforsvaret være klare til å forsvare innseilinger, havneområder og leder og å samarbeide med allierte styrker. Fra 1995 har sjøforsvaret ryddet miner i estiske farvann i nært samarbeid med andre Østersjølands marinestyrker. Hensikten er å finne og rydde gamle miner og slik bidra til tryggere ferdsel på sjøen. Estlands hær. thumb Estlands hær er hovedgrenen i det estiske forsvaret. Hærens hovedprioritet er å ta fram kapasiteter til å delta i internasjonale operasjoner og forsvare estisk territorium i samarbeid med allierte styrker. Størrelsen på hærens fredsorganisasjon er rundt 3 300, hvorav rundt 1 500 er vernepliktige. Hærsjefen er for tiden oberst Indrek Sirel. Historie. I april 1917 utstedte mobiliseringsdepartementet i den russiske generalstaben en ordre om å samle estisk militært personell i deres hjemland. Den første etniske estiske militæravdelingen ble dannet 20. mai 1917 når den russiske krigsministeren ga sin tillatelse til å opprette 1. estiske regiment. Oberst Aleksander Tõnisson ble utnevnt til sjef for den nye avdelingen, som besto av 32 offiserer og 3 372 mannskaper. 1. regiment ble så overført fra Virumaa til Rakvere for å fortsette oppbyggingen, og nådde etter hvert sin maksimale størrelse på 118 offiserer og 10 151 mannskaper. Gjennom sin eksistens var regimentet tjenestested for 216 offiserer og 11 538 mannskaper. Regimentet var grunnlag for dannelsen av nasjonale soldater, offiserer, avdelinger og til slutt hele forsvaret. To år etter slutten på den estiske uavhengighetskrigen (1918–20) besto den estiske hæren av 3 feltdivisjoner og et antall uavhengige bataljoner og kompanier. Estlands landområde var litt over 67 tusen km² med en befolkning på rundt 1,5 millioner. De væpnede styrkene hadde totalt 12 000 mann. Verneplikten for hæren var på 18 måneder for infanteriet og 24 måneder for andre troppetyper. Til esternes fordel var sjøen Peipus som tjente som naturlig forsvarslinje. Organisasjon. Organisasjonstablå for den estiske hæren Hærens operative styrker omfatter en infanteribrigade og et sikkerhetsapparat. Hæren har ambisjon om å sette opp en deployerbar taktisk gruppe og noen støtteavdelinger. Infanteribrigaden fungerer som treningsavdeling. Sikkerhetsapparatet vil ha militære oppgaver i territorialforsvaret samt noen sivile støtteoppgaver. Utrustning. Hæren har vært satt opp med en blanding av vestlig og østblokk-materiell, men har ambisjoner om full Nato-integrasjon, så trenden er å ta i bruk mer og mer vestlig materiell. Pansrede personellkjøretøyer er hovedsakelig Sisu XA-180 6×6 og BTR-80 8×8. Ildstøtte besørges med Soltam 81 mm og 41D 120 mm bombekastere, panservern besørges med en hel rekke forskjellige systemer. Luftvernartilleriet er satt opp med ZU 23-2 maskinkanoner og Mistral bakke-til-luft-missiler. Personlig våpen er for de fleste enten Ak 4 7,62 mm automatgevær eller Galil i 5,56 mm. Iver Sletten. Iver Sletten (født 24. juli 1974) er en tidligere norsk fotballspiller som har spilt for Hamarkameratene, Skeid og Groruddalen. Han var angrepspiller og fikk eliteseriekamper for Ham-Kam og Skeid i henholdsvis 1995 og 1999 med tilsammen 29 kamper og fire mål for begge klubbene. Estlands forsvarshistorie. Estisk marineinfanteri fra krysseren «Vambola» i 1919. Estlands forsvarshistorie omfatter to periode: Den første perioden som fri republikk i mellomkrigstiden og den andre perioden etter Sovjetunionens fall i 1991. Bakgrunn. I april 1917 utstedte mobiliseringsdepartementet i den russiske generalstaben en ordre om å samle estisk militært personell i deres hjemland. Den første etniske estiske militæravdelingen ble dannet 20. mai 1917 når den russiske krigsministeren ga sin tillatelse til å opprette 1. estiske regiment. Oberst Aleksander Tõnisson ble utnevnt til sjef for den nye avdelingen, som besto av 32 offiserer og 3 372 mannskaper. 1. regiment ble så overført fra Virumaa til Rakvere for å fortsette oppbyggingen, og nådde etter hvert sin maksimale størrelse på 118 offiserer og 10 151 mannskaper. Gjennom sin eksistens var regimentet tjenestested for 216 offiserer og 11 538 mannskaper. Regimentet var grunnlag for dannelsen av nasjonale soldater, offiserer, avdelinger og til slutt hele forsvaret. I februar 1918 okkuperte Det tyske keiserrikets 8. armé og all makt i Estland hvilte hos 8. armés ledelse. Den estiske uavhengighetskrigen. Etter at den tyske Novemberrevolusjonen mellom 11. og 14. november 1918 gjorde slutt på den tyske okkupasjonen av Estland, leverte representanter for tyske styresmakter formelt over politisk makt til den estiske regjeringen. En ny militær invasjon, denne gangen fra bolsjevikenes Russland, fulgte et par dager etter. Dette markerte begynnelsen på den estiske uavhengighetskrigen. Det lille, lett utrustede estiske militæret, også kjent som "Rahvavägi" eller Folkevernet, ble til å begynne med drevet tilbake av Den røde armé helt til innenfor synsvidde av hovedstaden Tallinn. Bare 34 km skilte Tallinn fra fronten. Delvis på grunn av en våpenleveranse fra en britisk marinestyrke ble bolsjevikene stoppet. I januar 1919 gikk estiske styrker til motangrep, den såkalte Mai-offensiven, under øverstkommanderende Johan Laidoner. Den estiske hæren ble støttet av Royal Navy i til finske, danske og svenske frivillige. På slutten av februar hadde Den røde armé blitt drevet til bake fra alt estisk territorium. 2. februar 1920 ble Tartu-traktaten undertegnet av Estland og Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. Etter å ha vunnet frigjøringskrigen mot Sovjetrussland og tyske Freikorps-frivillige beholdt Estland sin uavhengighet i 22 år. Mellomkrigstiden. Skjebnen til Republikken Estland før andre verdenskrig ble bestemt av Molotov–Ribbentrop-pakten] av august 1939 etter at Stalin fikk Hitlers samtykke i å dele opp østre Europa i «spesielle interessesfærer» i følge de hemmelige tilleggene til pakten. Den estiske regjeringen ble tvunget til å gi sitt samtykke til at Sovjetunionen kunne etablere militære baser og stasjonere 25 000 soldater på estisk jord for «gjensidig forsvar».". 12. juni ble den sovjetiske Østersjøflåten beordret til full militær blokade av Estland. I lys av den enorme sovjetiske overmakten, og for å unngå et blodbad, så vedtok estiske myndigheter å ikke yte motstand.. Den militære okkupasjonen ble fullendt innen 21. juni 1940.. Det estiske forsvaret ble avvæpnet i juli 1940 på ordre fra Den røde armé. Bare en sambandsbataljon stasjonert i Tallinn fortsatte motstanden. Sovjetstyrkene brakte inn forsterkninger, blant annet seks panservogner, og innen solnedgang endte det hele i forhandlinger og overgivelse på estisk side. Én estisk soldat ble drept, og 10 sovjetiske. Hele den estiske hæren ble en del av Den røde armé, og brukte til og med sine egne uniformer og beholdt de fleste av sine egne offiserer – opp til øverstkommanderende. På dette tidspunkt var 100 000 soldater fra Den røde Armé stasjonert i Estland, sammenlignet med de 15 000 mann Estland kunne mønstre. I august 1940 ble hele den estiske hæren reorganisert som en territorielt geværregiment i Den røde hær. I samme tidsrom ble også den sivile maktstrukturen sovjetisert, og etter hvert ble Estland og de andre baltiske landene innlemmet i Sovjetunionen. Etter 1991. Den 3. september 1991 ble Estlands forsvar gjenopprettet på vedtak av de nye estiske myndighetene. Siden den tid har det blitt opprettet og gjenreist mer enn 30 nye avdelinger og flere våpenarter. Estland måtte, i motsetning til land som Polen, bygge opp sitt forsvar fra bunnen av. Man var opptatt av å distansere seg fra Sovjethæren, noe som blant annet medførte at forsvarsdepartementet de første årene var besatt med utelukkende sivilt personell. Disse sin manglende erfaring, sammen med en forestilling i offiserskorpset om at det var politikernes skyld at den første republikken falt uten et skudd, medførte problemer med militær/sivilt samarbeid de første årene. Samtidig var Nato-integrasjon et viktig mål, og både Nato og EU la press på estiske myndigheter for å har fastere sivil kontroll over forsvarsmakten. Den nye estiske republikken baserte forsvaret sitt på verneplikt. Alle friske og ellers egnede mannlige borgere er tjenestepliktige i åtte måneder, og med repetisjonsøvelser hvert tredje år eller sjeldnere. De er også satt opp i lokalt forankrede reserveavdelinger etter at førstegangstjenesten er avsluttet. I 2004 ble Estland medlem av Nato. Eksterne lenker. Historie Zoran Jolevski. H.E. Ph.D. Zoran Jolevski (født 16. juli 1959) er en makedonsk diplomat, og er Makedonias ambassadør i USA. I november 2008 ble han utnevnt til sjefsforhandler i den makedonske navnekonflikten. Han jobber ved ambassaden i Washington, DC. Han har en doktorgrad i internasjonal økonomi fra St. Kyrill og St. Method Universitetet i Skopje. Han fungerte som generalsekretær på slutten av president Boris Trajkovskis presidentperiode fra 2000 til 2004. Han er gift med Suzana Jolevska, og de har to sønner. Amgun. Amgun (russisk: Амгу́нь, evenkisk: Амӈун, giljakisk: Ӽ ыӈгр) er ei elv i Khabarovsk kraj i Russland. Den er ei venstre sideelv til Amur og er 723 km lang med et nedslagsfelt på 55 500 km². Den har en middelvannføring på 500 m³/s. Amgun begynner ved samløpet mellom elvene Suluk og Ajakit i Bureinskogofjella. Den renner herfra i nordøstlig retning, og munner ut i Amur rundt 100 km før denne munner ut i Stillehavet. I nedslagsfeltet ligger over 2500 innsjøer, med et samlet areal på 647 km². Elva renner gjennom et område med taiga og permafrost. Den største sideelva er Nimelen. Amgun er seilbar fra Amur og 330 km oppover elva. Jernbanen Bajkal-Amur Magistral (BAM) følger elva over 180 km. Elva er rik på fisk, blant annet stør og laks. Dag Eidsvik. Dag Eidsvik (født 18. september 1971) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte i forsvar for Lillestrøm, Strømmen, Raufoss og Hamarkameratene. Eidsvik spilte eliteseriekamper for Lillestrøm i 1991–1992, og ble samtidig sølvmedaljevinner for Lillestrøm under Norgesmesterskapet i 1992 etter at han kom inn som innbytter for Henning Berg i cupfinalen. Han har for øvrig også 25 landskamper for Norge på aldersbestemte lag. Gråbrödraklostret i Stockholm. Gråbrödraklostret (eller "Gråmunkeklostret") i Stockholm var et fransiskanerkloster som ble grunnlagt på nåværende Riddarholmen i 1270 gjennom en donasjon av kong Magnus Ladulås i henhold til en nedtegnelse i klosterets "diarium". Deler av klosteret finnes bevart rundt Riddarholmskyrkan, som var en del av klosteranlegget. Riddarholmskyrkan er Stockholms eldste kirke. I 1527 ble klosteret stengt i forbindelse med reformasjonen i Sverige. Bygningene ble da omgjort til et allment hospital. Hospitaltet ble dog flyttet til Danviken allerede i 1551, antagelig på grunn av plassmangel. Stedet ble da plass for Trivialskolan som ble der fram til 1666 I "Erikskrøniken" fra rundt 1325 nevner øya og klosteret: "«Å en holme, het Kidaskär, ett kloster lot han mura där, så vänt och så höveligt, att i hans rike var ej annat slikt. Kyrkan är vän och stor och haver en fagran, ljusan kor, svigbågarne äro lagda med gull, där är mycket folk i, då hon är full. Det kloster gav han barfotabröder, där bad han lägga sig, då han var döder.»" Her blir øya kalt for Kidaskär ("Kidhaskär") hvor første ledd "Kidh" er østnorrønt (gammelsvensk) for killing, "kiðlingr". Øya ble antagelig brukt til å la geiter gresse der. Da munkene flyttet til øya gikk det gamle navnet tapt og ble erstattet av Gråbrödraholm, Gråmunkeholm eller Munckholmen. Dagens navn er Riddarholmen, et navn som gjenspeiler en annen tid. Bevarte rester av klosteret. Klosterkyrkan eller Riddarholmskyrkan er bevart og blir i dag betraktet som det eldste byggverk i sentrale Stockholm. I Östra Gymnasiehuset finnes også en del av klosterets tidligere lengde som avgrenset klosergården i vest og deler av klostermuren og klosterets kjeller er også bevart. Det finnes også et bevart klosterrom med et stjernehvelv som man antar ble dekorert av Albertus Pictor, en tysk-svensk maler som døde i 1509. Amguema. Amguema (russisk: Амгуэ́ма) er ei elv i republikken Tsjukotka i Russland. Elva er 498 km lang, med et nedslagsfelt på 28 100 km². Elva har sitt utspring i Anadyrfjellene, og renner derfra først mot sør, deretter østover, før den igjen snur og renner mot nord til munningen i Tsjuktsjerhavet. Den største sideelva er Tsjantalvejergyn, som kommer fra vest. De største bosetningene ved elva er Amguema (600 innb.), som ligger der elva snur mot nord, og Jultin lenger ned langs elva. De fleste som bor i Amguemas nedslagsfelt er tsjuktsjere. Rakowski. Rakowski er et norsk punk-rock band fra Horten i Vestfold. Bandet har fem medlemmer; Ray Olaussen (vokal), Steven Humphries, Bjørn Erik Andersen, Magne Johansen og Nils Mathisen. Ray Olaussen og Steven Humphries dannet bandet på begynnelsen av 1990-tallet, men de la opp i 1995, etter at de utga sin første og eneste CD. De ble gjenforent i 2009. Terskelverdi. En terskelverdi er et begrep som gjerne brukes i tilknytning til en betingelse. Generelt er det slik at dersom en terskelverdi overstiges, innfris en eller annen betingelse. F.eks kan man si at det ikke kreves skatt før terskelverdien for brutto lønn overstiger et bestemt beløp. Bonden (fjelltopp). Bonden (648 moh) ligger ovenfor innsjøen Mykle og rett ved grensen mot Telemark fylke og kommunene Siljan og Skien. Fra Bonden har man vid utsikt til Lifjell i vest, Skrimfjella og Blefjell i nord og Vealøs i sør. Marius Våreid. Marius Våreid (født 27. mai 1975), er en norsk musikkprodusent og dj innen electronica/house/disco. Han er kjent fra grupper som Päronsoda og Ytre Rymden Dansskola. Han mottok Spellemannprisen 1998 for albumet "A Nightclub in Tunisia" som medlem av Päronsoda.Bosatt i Langesund i Telemark. Rose Island. Rose Island (offisielt navn Insulo de la Rozoj) var en kortlevd mikronasjon, tolv kilometer utenfor den italienske kyst og 500 meter inn i internasjonalt farvann. Det hele startet i 1964, da den italienske ingeniøren Giorgio Rosa fikk tillatelse til å teste en ny teknikk for å konstruere en stor plattform, 400 kvadratmeter stor, i Adriaterhavet (provins Forlì). Denne kunstige øya hvilte på ni søyler som sto på havbunnen. 24. juni 1968 erklærte man uavhengighet for øya, som en selvstendig stat. I det offisielle navnet, Insulo de la Rozoj, valgte man å bruke Esperanto for å understreke idéen om internasjonalitet. «Rozoj» henspiller også på navnet til øyas skaper, Giorgio Rosa. Platformens utvikling, og dens vitenskapelige bruk og fritidsbruk, er noe uklar. Men det var visst både restaurant, kaffebar, suvernirbutikk og postkontor der. Mikrostatens flagg, en trekantet vimpel, var orange med et hvitt skjold. På skjoldet hadde det tre røde roser med grønne blad. Øyas suverenitet ble formalisert gjennom utgivelsen av en egen frimerkeserie. Den italienske regjering likte dårlig den nye staten rett utenfor sin egen kyst. Offisielle representanter for regjeringen dro til øya, og tok den tilbake. Etter kort tid, og mot eiernes vilje, ble plattformen ødelagt. Hiiu fylke. Hiiu (estisk: "Hiiu maakond"), eller "Hiiumaa", er et av 15 fylker i Estland. Det ligger vest i landet og består av øya Hiiumaa og noen mindre øyer. Hiiu grenser til Lääne i øst og Saare i vest. Verdens tredje eldste operative fyr, Kõpu fyr, ligger i Hiiu i Kõrgessaare kommune.. Kommuner. Fylket er inndelt i kommuner. Det er en bykommune (estisk: "linnad") og fire landkommuner (estisk: "vallad"). Acoustic. "Acoustic" er et samlealbum med John Lennon bestående av demoer med studio og live-opptredener av hans akustiske gitararbeid. Albumet ble utgitt i 2004. Utgivelsen ble kritisert av kritikere og fans, siden ni av de seksten innspillingene hadde tidligere blitt utgitt på samleboksen "John Lennon Anthology" i 1998. De resterende sangene hadde vært tilgjengelig på bootlegs i flere år. Selv om albumet ikke klarte å komme inn på listene i Storbritannia, nådde "Acoustic" nummer 31 i USA, og gjorde dette til John Lennons beste posthume listeplassering i USA siden soundtracket til ' fra 1988. Albumet debuterte på Billboard 200 den 20. november 2004 som nummer 31, med et salg på 27 858 kopier. Den forble åtte uker på listen. Dette albumet ble utgitt med et digitalt system som begrenset kopiering i noen regioner. Ida-Viru fylke. Ida-Viru (estisk: "Ida-Viru maakond"), eller "Ida-Virumaa", er et av 15 fylker i Estland. Det ligger nord-øst i landet. Ida-Viru grenser til Lääne-Viru i vest, Jõgeva i sør og den russiske provinsen Leningrad oblast i øst. Kommuner. Fylket er inndelt i kommuner. Det er syv bykommuner (estisk: "linnad") og femten landkommuner (estisk: "vallad"). Rolle. Rolle kan på norsk henvise til Atferdsmønster, levemåte og liknende. Ordet "rolle" er i denne betydningen hentet fra tysk og fransk og henger sammen med ordet for «rull», det vil si den papirrullen der replikkene til skuespillerne var skrevet Järva fylke. Järva (estisk: "Järva maakond"), eller "Järvamaa", tidligere også historisk landskap "Jerven", er et av 15 fylker i Estland. Det ligger sentralt i landet. Järva grenser til Lääne-Viru i øst, Jõgeva i sør-øst, Pärnu i sør-vest, Rapla i vest og Harju i nord. Kommuner. Fylket er inndelt i kommuner. Det er en bykommune (estisk: "linnad") og elleve landkommuner (estisk: "vallad"). Wonsaponatime. "Wonsaponatime" er et samlealbum av John Lennon som består av hjemmedemoer, alternative studio-outtakes og uutgitt materiale. Albumet er inneholder høydepunkter fra samleboksen "John Lennon Anthology", gitt ut omtrent samtidig. Albumet er gitt ut i 1998. Mange av sangene på "Wonsaponatime har blitt redigert ned fra versjonene på "John Lennon Anthology". "Wonsaponatime" kom ikke inn på de amerikanske albumlistene, men nådde nummer 76 i Storbritannia. Sporliste. Alle sanger skrevet av John Lennon, unntatt hvor annet står. Jõgeva fylke. Jõgeva (estisk: "Jõgeva maakond"), eller "Jõgevamaa", er et av 15 fylker i Estland. Det ligger øst i landet. Jõgeva grenser til Ida-Viru i nord-øst, Peipussjøen i øst, Tartu i sør, Viljandi i sør-vest, Järva i nord-vest og Lääne-Viru i nord. Kommuner. Fylket er inndelt i kommuner. Det er tre bykommuner (estisk: "linnad") og ti landkommuner (estisk: "vallad"). Somalisk Studentforening. Somalisk studentforening – SSF ble grunnlagt i 1993 av studenter ved Universitetet i Oslo. Foreningen er opprettet med det formål at den skal skape en positiv holdning overfor utdanning ved å motivere elever til å ta utdanning utover den obligatoriske skolegangen. Arbeidet med å prøve å få flere somaliske til å ta en høyere utdanning er viktig for foreningen. Lääne fylke. Lääne (estisk: "Lääne maakond"), eller "Läänemaa", er et av 15 fylker i Estland. Det ligger vest i landet. Lääne grenser til Østersjøen i nord, Harju i nord-øst, Rapla i øst, Pärnu i sør og øyene Saare og Hiiu i vest. Kommuner. Fylket er inndelt i kommuner. Det er to bykommuner (estisk: "linnad") og elleve landkommuner (estisk: "vallad"). Giuseppe Guarneri. (Bartolomeo) Giuseppe Guarneri (født 21. august 1698 i Cremona, død 17. oktober 1744 i Cremona) var en italiensk fiolinbygger. Han signerte sine instrumenter med "Joseph Guarnerius" og føyde til et kors og bokstavene "IHS" (kanskje: "In Hoc Signo" eller "Iesus Hominum Salvator") og derfor ble han senere kalt Guarneri del Gesù. Instrumentene hans bærer preg av en helt egen individuell stil, og han regnes som den eneste instrumentmaker som har laget fioliner som kan måle seg med Antonio Stradivaris. Familie. Giuseppe Guarneri stammet fra en tradisjonsrik cremonesisk fiolinbyggerfamilie: bestefaren Andrea (ca.1623/26-1698) gikk i lære hos Nicola Amati, faren Giuseppe Giovanni (1666-ca.1739/40), som senere fikk tilnavnet "filius Andreae", fortsatte arbeidet. Berømte fiolinbyggere var også onkelen Pietro Giovanni ("Pietro I", 1655-1720) som overveiende arbeidet i Mantova og broren Pietro ("Pietro II", 1695-ca.1762/63) som hovedsakelig var aktiv i Venezia. Men kvalitetsmessig overgikk Giuseppes fioliner dem alle. Biografi. Giuseppe Guarneri gikk først i lære og arbeidet hos sin far. Året 1722 giftet han seg med Catarina Rota som hadde røtter i Wien, kanskje var hun datter av en representant for de østerrikske besetningstroppene i Cremona. Årene 1722 til 1728 vet man ikke sikkert hva han gjorde, men der navnet hans dukker opp i dokumenter er det overveiende som eier av et cremonesisk vertshus. Rundt 1730 overtok han sin syke fars verksted, og den første IHS-fiolinseddelen er datert 1731. Også hans kone arbeidet i et visst omfang i verkstedet, og avviklet virksomheten etter hans død. Arbeider. Mellom 150 og 200 fioliner er bevart etter Giuseppe Guarneri del Gesù. Fra omtrent 1720 ble det produsert et lite antall fioliner på farens verksted som spesielt utmerker seg med et større volum enn de verkstedet produserte tidligere. Guarneris selvstendige hovedarbeider begynner å komme rundt 1730. Fra ca 1734/35 årene begynner hans produktive midtperiode, og instrumenter fra 1739/40 regnes å tilhøre hans sene periode. Guarneris fioliner kjennetegnes av en forholdsvis liten størrelse (korpus er fra 35,0 til 35,5 cm lang), liten hvelving på bunn og topp, lange f-formede tonehull og praktfullt lakkeringarbeid. Instrumentene er nokså ulike, men alltid geniale og jo senere, desto mer individuelle. Niccolò Paganini spilte en av hans mest klangfulle fioliner (fra 1743) og kalte den selv for. Paganini skjenket den til sin hjemby Genova hvor den er utstilt i. Guarneris fioliner hører til de dyreste og mest etterspurte fiolinene i verden. Man kjenner ikke til noen bratsjer fra hans hånd, men han tilskrives en cello fra 1731 som han antas å ha laget fordi hans syke far ikke var i stand til å fullføre den. Lääne-Viru fylke. Lääne-Viru (estisk: "Lääne-Viru maakond"), eller "Lääne-Virumaa", er et av 15 fylker i Estland. Det ligger nord i landet. Lääne-Viru grenser til Østersjøen i nord, Ida-Viru i øst, Jõgeva i sør og Järva og Harju i vest. Kommuner. Fylket er inndelt i kommuner. Det er to bykommuner (estisk: "linnad") og tretten landkommuner (estisk: "vallad"). Things Have Changed. «Things Have Changed» er en sang fra filmen "Wonder Boys", skrevet og fremført av Bob Dylan. Sangen ble utgitt som en single den 1. mai 2000. «Things Have Changed» vant en Oscar for beste sang og en Golden Globe Award for Best Original Song. Regissøren av "Wonder Boys", Curtis Hanson, lagde også en musikkvideo til «Things Have Changed», hvor han filmet Bob Dylan på flere av stedene hvor filmens handling gikk, og brukte scener fra filmen "Wonder Boys" som om Dylan faktisk var i filmen. Pärnu fylke. Pärnu (estisk: "Pärnu maakond"), eller "Pärnumaa", er et av 15 fylker i Estland. Det ligger sør-vest i landet. Pärnu grenser til Lääne og Rapla i nord, Järva og Viljandi i øst, Latvia i sør og Rigabukten i vest. Kommuner. Fylket er inndelt i kommuner. Det er to bykommuner (estisk: "linnad") og nitten landkommuner (estisk: "vallad"). 6,5 x 50 mm Arisaka. 6,5 x 50 mm Arisaka er en japansk patron for rifle. Den ble approbert av den keiserlige japanske hær i 1897 sammen med Arisaka Type 30 riflen. Riflen og patronen erstattet Murata Type 22 riflen og 8 x 52 mm Murata patronen. I 1902 kamret de sin Type 35 riflen også i samme kaliber, og med Type 38 riflen som erstattet Type 30. Type 44 kavaleririfle og Type 97 skarpskyttergevær ble også kamret for patronen. Põlva fylke. Põlva (estisk: "Põlva maakond"), eller "Põlvamaa", er et av 15 fylker i Estland. Det ligger sør-øst i landet. Põlva grenser til Tartu i nord, Võru i sør, Valga i vest. Põlva grenser også til Russland i øst. Deler av grensen mot Russland har ikke blitt helt fastsatt og noen landsbyer i Põlva er reelle enklaver inne i Russland, slik som Lutepää. Historisk tilhørte Põlvamaa i eldre tider landskapet Võrumaa, som idag består som et fylke vest for Põlva. Kommuner. Fylket er inndelt i kommuner. Det er en bykommune (estisk: "linnad") og tretten landkommuner (estisk: "vallad"). Rapla fylke. Rapla (estisk: "Rapla maakond"), eller "Raplamaa", er et av 15 fylker i Estland. Det ligger vest i landet. Rapla grenser til Järva i øst, Pärnu i sør, Lääne i vest og Harju i nord. Kommuner. Fylket er inndelt i kommuner. Det er ti landkommuner (estisk: "vallad"). Hulin. Hulin (kinesisk: 虎林; pinyin: "Hǔlín") er et byfylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jixi. Befolkningen var på  innbyggere i 1999. Hulin var tidligere understilt Mudanjiang, men ble overført til byprefekturet Jixi den 14. juni 1993. Til fylket Hulin hører også den 0,74 km² store Ussuri-øya Zhenbao Dao (territorialt identisk med kommunen Zhenbaodao), som var omstridt mellom Kina og Sovjetunionen. Grensetvisten førte i 1969 til flere væpnede trefninger. Det var først ved den kinesisk-russiske grenseavtalen av 14. oktober 2004 at tilhørigheten ble avklart – i Kinas favør. Grenseavtalen ble ratifisert i de to land i april og mai 2005. Muling. Muling (kinesisk: 穆棱; pinyin: "Mùlíng") er et byfylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Mudanjiang. Befolkningen var på  innbyggere i 1999. Kulturminner. Xiaosifangshan ("Xiaosifangshan yizhi", 小四方山城址), en by fra De stridende rikers tid frem til jursjenerdynastiets tid, ble i 2006 tilføyet på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Suifenhe. Suifenhe (kinesisk: 绥芬河; pinyin: "Suífēnhé") er et byfylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Mudanjiang. Befolkningen var på  innbyggere i 1999. Byfylket er oppkalt etter elven Suifen He. Det var harde kamper i Suifenhe og nærliggende grenseområder da Sovjetunionen invaderte det japansk-okkuperte Mandsjuria (Manchukuo) i august 1945. Samferdsel. Det er jernbaneforbindelse fra Suifenhe til den russiske byen Ussurijsk (Уссурийск). Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli i Indre Mongolia. Hailin. Hailin (kinesisk: 海林; pinyin: "Hǎilín") er et byfylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Mudanjiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Gamle bygninger tilknyttet den kinesiske østjernbanen ("Zhongdong tielu jianzhuqun", 中东铁路建筑群) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli i Indre Mongolia. Ning'an. Ning'an (kinesisk: 宁安; pinyin: "Níng'ān"), tidligere kjent som Ninguta, er et byfylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Mudanjiang. Befolkningen var på  innbyggere i 1999. Historie. Ifølge rapporter skrevet av hoffjesuitter som besøkte området i 1709 sammen med en kinesisk offisiell ekspedisjon for å innhøste ginseng, var Ninguta på den tid blitt et viuktig handelssenter. Her ble det hansdlet med skogsprodukter, som ginseng og pels fra sobel. Det var en garnison med mandsjuiske qingstyrker her, og en et betydelig antall kinesiske handelsfolk her. Kulturminner. "Shangjing Longquanfu", som en gang var Shangjing-hovedstaden for Bohairiket (Balhae) ("Bohaiguo Shangjing Longquanfu yizhi", 渤海国上京龙泉府遗址), ble i 1961 ført opp på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Eksterne lenker. Ningan Wudalianchi. Wudalianchi (kinesisk: 五大连池; pinyin: "Wǔdàliánchí") er et byfylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Heihe. Befolkningen var på  innbyggere i 1999. Anda (Suihua). Anda (kinesisk: 安达; pinyin: "Āndá") er et byfylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Suihua. Befolkningen var på  innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli i Indre Mongolia. Zhaodong. Zhaodong (kinesisk: 肇东; pinyin: "Zhàodōng") er et byfylke i provinsen Heilongjiang, i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Suihua. Befolkningen var på  innbyggere i 1999. Kulturminner. Balicheng-funnstedet ("Balicheng yizhi", 八里城遗址) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli i Indre Mongolia. Hailun. Hailun (kinesisk: 海伦; pinyin: "Hǎilún") er et byfylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Suihua. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Tieli. Tieli (kinesisk: 铁力; pinyin: "Tiělì") er et byfylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yichun. Befolkningen var på  innbyggere i 1999. Det daoistiske Guandi-tempelet (關帝廟, "Guandi miao", tilegnet keiser Guandi) er en severdighet i byfylket. Knoppurtpraktvikler. Knoppurtpraktvikler ("Cochylimorpha alternana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske stor (vingespenn 18-24 mm) vikler, forvingenes grunnfarge brunlig oker. Forvingen er markert tilspisset, formen er ulike de fleste andre viklere. Midt på vingen er det vanligvis en rombeformet, svart eller mørkbrun flekk av oppstående skjell. Ellers har vingen uregelmessige, hvite tegninger. Bakvingen er mørkgrå, ytterkanten er markert innbuktet bak spissen. Levevis. Larven utvikler seg i blomsterhodene av knoppurt ("Centaurea" spp.) og sommerfuglen finnes på enger der denne vokser. De voksne sommerfuglene flyr i skumringen i juli-august. Saare fylke. Saare (estisk: "Saare maakond"), eller "Saaremaa", er et av 15 fylker i Estland. Det omfatter øya Saaremaa, Estlands største øy, samt noen mindre omliggende øyer og ligger vest i landet. Saare grenser til Lääne på fastlandet i øst og Hiiu på øya Hiiumaa i nord. Kommuner. Fylket er inndelt i kommuner. Det er en bykommune (estisk: "linnad") og femten landkommuner (estisk: "vallad"). Skogsalatpraktvikler. Skogsalatpraktvikler ("Phalonidia gilvicomana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En nokså liten (vingespenn 11-14 mm), brunspraglete vikler. Forvingen er noe avrundet med krum fremkant (costa). De ytterste to tredjedelene er mørkt gråbrune, den innerste tredjedelen okerfarget med en hvit, firkantet flekk. Bakvingen er mørkt gråbrun. Levevis. Larven utvikler seg på blomsterhodene av meldestokk og skogsalat. Tartu fylke. Tartu fylke (estisk: "Tartu maakond"), eller "Tartumaa", er et av 15 fylker i Estland. Det ligger sør-øst i landet, med en lang vestbredd av innsjøen Peipus i øst, som er grensesjø mot Russland. Tartu grenser til Jõgeva i nord, Põlva i sør, Valga i sør-vest og Viljandi i vest. Kommuner. Fylket er inndelt i kommuner. Det er tre bykommuner (estisk: "linnad") og nitten landkommuner (estisk: "vallad"). Liten gullrispraktvikler. Liten gullrispraktvikler ("Phalonidia curvistrigana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En nokså liten (vingespenn 13-15 millimeter) vikler. Forvingene er forholdsvis brede og avrundede, okerfargede med et mørkgrått tverrbånd og mørk spiss. Levevis. Larvene lever på gullris og skogsalat. Myntepraktvikler. Myntepraktvikler ("Phalonidia manniana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske liten vikler (vingespenn 10-13 millimeter). Forvingen er lyst brunlig med et mørkbrunt, skrått tverrbånd som er tydeligst i den bakerste delen, i tillegg mer eller mindre tydelige, hvite tverrstriper. Levevis. Larven lever på vassmynte, klourt og andre sumpplanter, arten finnes derfor helst på sumpige steder. De voksne sommerfuglene flyr i juni-august. Valga fylke. Valga (estisk: "Valga maakond"), eller "Valgamaa", er et av 15 fylker i Estland. Det ligger sør-øst i landet. Valga grenser til Tartu i nord, Põlva og Võru i øst og Viljandi i nord-vest. Valga grenser også til Latvia i sør. Kommuner. Fylket er inndelt i kommuner. Det er to bykommuner (estisk: "linnad") og elleve landkommuner (estisk: "vallad"). Strandstjernepraktvikler. Strandstjernepraktvikler ("Phalonidia affinitana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 13-16 millimeter), lyst brunspraglete vikler. Forvingen har et brunlig, skrått tverrbånd som er tydeligst i den bakre delen. Bakvingen er gråbrun. Levevis. Larvene utvikler seg på blomsterhodene av strandstjerne ("Aster tripolium"). De voksne sommerfuglene flyr i juli-august. Arten overvintrer som fullvoksen larve nede i bakken og forpupper seg om våren. Viljandi fylke. Viljandi (estisk: "Viljandi maakond"), eller "Viljandimaa", er et av 15 fylker i Estland. Det ligger sør i landet. Viljandi grenser til Järva i nord, Jõgeva i nord-øst, Tartu i øst, Valga i sør-øst og Pärnu i vest. Viljandi grenser også til Latvia i sør. Historie. Viljandi i middelalderen kjent under sitt tyske navn "Fellin" og var et regionalt handels- og maktsenter. Landbruket her er meget godt, og dette var det første området hvor bønder begynte å kjøpe ut jord fra godseiere på 1800-tallet. De frie gårdsbrukene kom til å bli større i Viljandi enn i andre deler av Estland. Også den allmenne levestandarden og lesekyndigheten var høyere i Viljandi i historisk tid – et flertall kunne lese og skrive allerede i første halvdel av 1800-tallet. Kommuner. Fylket er inndelt i kommuner. Det er tre bykommuner (estisk: "linnad") og tolv landkommuner (estisk: "vallad"). Filmåret 1952. Filmåret 1952 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1952. Fødsler. Mary McDonnell (* 28. april) Dan Aykroyd (* 1. juli) Gus Van Sant (* 24. juli) Patrick Swayze (* 18. august) Jeff Goldblum (* 22. oktober) Roberto Benigni (* 27. oktober) Võru fylke. Võru (estisk: "Võru maakond"), eller "Võrumaa", er et av 15 fylker i Estland. Det ligger sør-øst i landet. Võru grenser til Põlva i nord og Valga i nord-vest. Võru grenser også til Russland i øst og Latvia i sør. I sør langs latvia-grensen ligger Paganamaa («Djevelens land»), navngitt etter de mange myrene, sumpene og grytehullsjøene i området. Dette svært utilgjengelige området har vært et tilfluktssted i mer enn to hundre år, for hestetyver, smuglere, og etter andre verdenskrig for en anti-kommunistiske geriljaen i Estland. Her nede renner elva Vaidva, med meget godt bevarte vannmøller og proto-industrianlegg. Kunstneren Viive Kuks (1051–) er blant dem som har malt mye av landskapet i Võru fylke. Kommuner. Fylket er inndelt i kommuner. Det er en bykommune (estisk: "linnad") og tolv landkommuner (estisk: "vallad"). Kevin Duré. Kevin Duré (født 8. mars 1993 i Bergen) er en norsk fotballspiller som spiller for Fredrikstad. Før han gikk til Fredrikstad spilte han for Løv-Ham, hvor han ble hentet opp i A-stallen før 2009-sesongen og debuterte som innbytter den 26. juli 2009 mot Moss Duré har flere landskamper for aldersbestemte landslag og har vært på treningsopphold i den østerrikske klubben Red Bull Salzburg. I 2010 spilte han som innbytter for Brann i en treningskamp mot Leeds, og var sammen med Fredrik Haugen ønsket av Brann. Duré valgte å takke nei av frykt for å få lite spilletid, han har også vært ønsket av de tyske klubbene Freiburg og Werder Bremen til prøvespill. Før han gikk til Fredrikstad var han også aktuell for Rosenborg. Marit Østbye. Marit Østbye (født 27. november 1948) er norsk skuespillerinne som har vært ansatt ved en rekke teater, blant dem Den Nationale Scene, Fjernsynsteatret, Nationaltheatret, Rogaland Teater og Riksteatret. Hun har også medvirket i noen film- og TV-produksjoner, blant annet hadde hun i 1978 rollen som Gaia i den norske sciencefictionserien "Blindpassasjer" og i 1988 hovedrollen i filmen "Fengslende dager for Christina Berg". Hennes medvirking i TV-serien "Soria Moria" kan også nevnes. Østbye scenedebuterte i 1971 i Helge Hagerups av "Hvem har det verst?" på Nationalteatret, og har i løpet av karrieren hatt flere hovedroller i klassiske stykker av Ibsen og Shakespeare, blant annet som Nora i "Et dukkehjem". Personlige forhold. Østbye har siden 1974 vært gift med skuespilleren Ola B. Johannessen. Hun er datter av generalmajor Knut Olai Østbye (1921 – 2011) og Astrid Plaaterud (1921 – 2003). Bellingshausen (forskningsstasjon). Den russiske forskningsstasjonen Bellingshausen i mars 2009 Bellingshausen er en russisk (tidligere sovjetisk) forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på King George Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Dette var en av de første stasjonene som ble etablert av den sovjetiske antarktisekspedisjonen i 1968. Stasjonen forsynte tidligere sovjets fiskeflåte i Antarktis med drivstoff. Den er utstyrt for helårsdrift og har en kapasitet på 50 personer, men normal bemanning er 25. Stasjonen har veiforbindelse til de nærliggende stasjonene Eduardo Frei (Chile), Great Wall (Kina) og Artigas (Uruguay). Ved stasjonen ligger den eneste permanent bemannede ortodokse kirke i Antarktis. Den ble innviet i 2004 og har 30 plasser. Antarktishalvøya og øyene omkring har det mildeste klimaet i Antarktis. Gjennomsnittstemperaturen ved Bellingshausen er −6,8°C i årets kaldeste måned, august, og 1,1°C i årets varmeste måned, februar. Stasjonen er oppkalt etter den russiske sjøfareren Fabian Gottlieb von Bellingshausen, som i 1819–1821 seilte rundt Antarktis og kan ha vært den første som observerte det antarktiske kontinent. Aérotrain. Aérotrain var et luftpute tog utviklet i Frankrike mellom 1965 og 1977. Sjefsingeniøren var Jean Bertin. Målet med Aérotrain var det samme som med maglev-tog, nemlig å heve toget over skinnene slik at luftmotstanden er det eneste som bremser. Derfor kunne Aérotrain kjøre i svært høye hastigheter med et akseptabelt energiforbruk og støynivå, og uten den tekniske kompleksiteten og den høye prisen til magnetisk hevede tog. Prosjektet ble nedlagt i 1977 på grunn av manglende finansiering, Jean Bertins bortgang og franske myndigheters valg av TGV som den framtidige løsningen for jernbanetransport. Testbaner. For de fleste Aérotrain består sporet av en enkelt skinne av armert betong med en omvendt T-form. Alle spor som ble bygget var kun for eksperimentelt bruk. Den første testbanen ble bygget i Februar 1966 i Gometz-le-Châtel, Essonne, Frankrike. Banen ble brukt av aerotrain 01 og 02, og ble bygget i traseen til en nedlagt jernbanestrekning. Testbanen var 6,7 km lang. Sporet er fortsatt synlig i dag, men delvis fjernet for å gi plass til bygninger. En seksjon av banen er beholdt og restaurert, og brukt som et monument i en rundkjøring i Gometz. En ny bane laget av aluminium og asfalt ble bygget i 1969 for aerotrain prototype S44 i Gometz-le-Châtel, bare noen få meter unna og parallelt med den første banen. Ledeskinnen i aluminium ble fjernet etter testingen, men asfaltbanen ble beholdt og omgjort til gangsti i 2008 og 2009. Et 18 km langt opphøyd spor ble bygget i 1969 i Loiret i Frankrike, nord for Orléans. Denne testbanen ble bygget for å teste prototypene I80-250 og I80-HV. Orléans-testbanen ble et berømt landemerke etter at testprogrammet var ferdig. Prototyper. Seks prototyper ble bygget: 01, 02, S44, I-80, I-80 HV og prototypen til Rohr Industries. I-80 var en passasjervogn i full størrelse med plass til 80 passasjerer, og den kjørte på 18 km med bane. I 1974 satte den verdensrekord for skinnegående fartøy med en snitthastighet på 417,6 t og en toppfart på 430,4 km/t. Rohr Industries-prototypen ble bygget på lisens i USA. Aérotrains prototyper ble utrustet og testet med forskjellige typer fremdriftssystemer: flypropell for prototype 01, spesielle propeller med vinklede blader på prototype I80-250, gassturbin i prototypene 02 og I80-HV, og elektrisk lineær induksjonsmotor i prototypene S44 og Rohr. Amerikansk Aérotrain. I 1970 bygget Rohr Industries en prototype og en testbane i Colorado, USA. Denne prototypen hadde en lineær motor som framdrift, og kunne frakte 60 passasjerer i 240 km/t. Lengden var 28 m og vekten 20,8 tonn. På grunn av manglende finansiering ble det ikke satt i kommersiell drift. Britisk Aérotrain. I Storbritannia ble en lignende teknologi utviklet, med navnet "tracked hovercraft" og "hovertrain". Et forsøk på å bygge en testbane ble gjort, men den ble aldri fullført. Ove Alexander Billington. Ove Alexander Billington (født 10. august 1979 i Fredrikstad) er en norsk musiker (piano), utdannet ved Jazzlinja (NTNU). Han har medvirket i Independent Jazz Orchestra, Speak Low, Mads Berven Kvartett og Kjellerbandet. Han er i dag med i billington trio med Andreas Amundsen og Hermund Nygård, i duoen Yours Truly med Gine Gaustad Anderssen, i bandet Stjern med Stina Moltu, Andreas Amundsen og Hermund Nygård og i Inge Stangvik Kvintett med Håvard Fossum, Stig Hvalryg og Hermund Nygård. Han er også medlem av kvintetten til den danske sangerinnen Majken Christiansen. Han har jobbet sporadisk med blant andre Ole Jørn Myklebust, Yasuhito Mori, bandene Funky Butt og The Sinatra Songbook, Tore Johansen, Petter Wettre, Bjørn Johan Muri, Staffan William-Olsson, Bodil Niska og Nora Brockstedt. Arendal-Åmlibanen. Arendal-Åmlibanen er en jernbanestrekning mellom Arendal og Åmli i Aust-Agder. Banen ble vedtatt bygd i 1894. Den ble fullført etter planen i 1910. Det ble da vedtatt å forlenge banen til Tveitesund eller Treungen i Telemark. Banen fikk da navnet Treungenbanen, eller Arendal-Treungenbanen, og dette navnet er den kjent under. 100-års jubileet for åpningen av Arendal-Åmlibanen ble markert i desember 2010 med et arrangement i Åmli stasjon som i dag er Åmli bibliotek. I Want You. «I Want You» er en sang fra 1966, skrevet og spilt inn av Bob Dylan. Den var med på albumet "Blonde on Blonde". Sangen ble også utgitt som en single med en konsertversjon av «Just Like Tom Thumb's Blues» som B-side i juni 1966. Singelen nådde 20. plass på Billboard Hot 100. Betydning. Det har blitt påstått at sangen er om Anita Pallenberg, som på den tiden var kjæresten til Brian Jones, på grunn av linjen: «Now your dancing child with his chinese suit / He spoke to me, I took his flute. / No, I wasn't very cute to him». Brian Jones og Dylan kjente hverandre, og de var en del sammen da Dylan var i London. Forholdet deres var vennskapelig, men også anspent, og en tur ut endte med biljakt og bilkræsj (uten noen skadde) midt på natten. Jones pleide å bruke en kinesisk skjorte på den tiden. Blå (konsertsted). Lokalene til Blå, mars 2010. Blå er et konsert- og skjenkested i Oslo. Det ligger i ei gammel industribygning i Brenneriveien 9 ved Akerselva. Stedet blei starta i februar 1998 av Kjell Einar Karlsen og Martin Revheim. Konserttilbudet har i hovedsak vært innen sjangrene jazz, elektronisk, hiphop og rock – og gjerne kombinasjoner av disse. Opprinnelig stod "Konsertforeninga Blå" ansvarlig for konsertarrangementene, mens "Brenneriveien Jazzhus" dreiv baren. Samarbeidsforholdet mellom de to blei i 2006 vanskelig, og Konsertforeninga trakk seg ut. Etter dette har "Blå Booking" hatt ansvaret for den kulturelle delen. Konsertforeninga var etter dette blant annet inne som planlagt deltaker i et tilsvarende sted på Vulkan-området litt lenger opp langs elva, men dette lyktes ikke. Foreninga driver nå som arrangør av konserter og andre arrangementer på ulike steder i Oslo. I'm the Urban Spaceman. I'm the Urban Spaceman var The Bonzo Dog Bands største slager. «I'm the Urban Spaceman» ble utgitt på singel høsten 1968 og nådde #5 på de britiske hitlistene 6. november 1968, og lå inne på platebarometeret i 14 uker. Sangen ble skrevet av Neil Innes og ble produsert av Paul McCartney under pseudonymet «Apollo C. Vermouth». B-siden var skrevet av Vivian Stanshall. Innes vant en Ivor Novello Award i 1968 for komposisjonen «I'm the Urban Spaceman». Neil Innes har også ved flere anledninger fremført sangen som solomusiker, for eksempel i forbindelse med USA-turnéen til Monty Python, som også resulterte i filmen "Monty Python Live at the Hollywood Bowl", hvor sangen spilles i et drepende tempo på en gitarbanjo, mens Carol Cleveland forsøker å steppe til og finne rytmen. Gran Sasso d’Italia. Gran Sasso d’Italia er det høyeste fjellområdet i Appenninene, og ligger i regionen Abruzzo i Italia. Det høyeste fjellet er Corno Grande på 2 912 moh. Fjellområdet utgjør nasjonalparken "Parco Nazionale del Gran Sasso e Monti della Laga" som ble opprettet i 1993. Gran Sasso er også det høyeste fjellområdet på hele den italienske halvøy. L'Aquila er den nærmeste byen, bare 16 km fra Assergi, en liten landsby ved foten av fjellet. Roma ligger 132 km med bil fra fjellet. De tre toppene på Gran Sasso er Corno Grande med 2 912 meter over havet, Corno Piccolo og Pizzo Intermesoli. Toppene er dekket av snø det meste av året. På nordsiden av Corno Grande ligger Calderonebreen, den sørligste isbreen i Europa. Den er imidlertid i kraftig tilbakegang og forskere regner med at den trolig vil forsvinne rundt år 2020. I 2005 ble den 2 424 meter høye toppen "Gendarme" gitt nytt navn. Den ble da oppkalt etter pave Johannes Paul II. Paven besøkte ofte stedet og omtalte fjellet som et «spesielt sted å møte Gud», og at Gran Sasso minnet han om fjellene i hjemlandet Polen. Bjørnar Hoel. Bjørnar Hoel (født 9. oktober 1977) er en fotballspiller som for øyeblikket spiller for Rollon. Hans posisjon på fotballbanen er målvakt. Hoel har tidligere spilt for klubbene Kristiansund FK, Braatt, Molde, IL Runar, Ham-Kam, Frogn og Aalesund. Wildside Comix. Wildside Comix er et norsk tegneserieforlag skapt og drevet av Vanja Nilsen. Forlaget ble opprettet 20. august 2005 og hadde sin første utgivelse det samme året. Wildside Comix har hatt mange bidragsytere i sine publikasjoner, og dermed også mye variasjon i tegneseriene i utgivelsene. Antologier. Dette var Wildside Comix første antologi og inneholder serier rettet mot et bredt spekter av lesere. Deres andre antologi skulle vise seg å fokusere på erotiske tegneserier, noe som er svært nytt i Norge. Denne antologien har blitt tatt vel imot av leserne, og er per dags dato Wildside Comix antologi med flest publikasjoner. Forlagets største utgivelse med tanke på antall tegneserier og sidetall kom med Darkside #1, Wildside Comix grøsserantologi. Estlands kommuner. Kommunene (estisk: "omavalitsus") er det laveste administrative nivået i Estland og deler landet på lokalnivå inn i 226 administrative, kommunale områder. Totalt har Estland hatt 227 kommuner siden 2005. Fra 2009 ble Kaisma og Vändra landkommuner slått sammen, slik at Estland nå har 226 kommuner, hvorav 33 er bykommuner og 193 er landkommuner. En kommune kan inneholde én eller flere byer og steder. Det finnes generelt to typer kommuner i Estland – bykommuner (flertall: "linnad", entall: "linn") og landkommuner (flertall: "vallad", entall "vald"). Det er ikke noe statusskille mellom disse gruppene av kommuner. Ellers er 6 landkommuner kategorisert som såkalte landsbykommuner, ved at de kun består av én landsby som ikke har bystatus men som utgjør hele kommunen ("alevite", entall "alev" – engelsk "borough"). Denne siste gruppen utgjøres av Aegviidu, Kothla-Nõmme, Lavassaare, Tootsi, Vändra, og Järvakandi. Ytterligere 4 "alev"-landsbyer inngår i større landkommuner og er da ikke selvstendige landsbykommuner – et eksempel er Kohila. Noen bykommuner er inndelt i bydeler/distrikter ("linnaosad") med et begrenset selvstyre. For eksempel består Tallinn av 8 bydeler (Haabersti, Kesklinn, Kristiine, Lasnamäe, Mustamäe, Nõmme, Pirita, Põhja-Tallinn), mens Kohtla-Järve har 6 bydeler (Ahtme, Kohtla-Järve, Kukruse, Oru, Sompa, Viivikonna). Kommunene varierer i størrelse fra Tallinn på 400 000 innbyggere til Ruhnu med 60 innbyggere. Da mer enn 2/3 av kommunene har 3 000 eller færre innbyggere, samarbeider mange kommuner seg imellom for å kunne yte service til sine innbyggere samt utøve administrative funksjoner. Totalt består Estland av følgende tettsteds-kategorier: byer "(linn, linnad)", småbyer "(alev, alevid)", landsbyer "(alevik, alevikud)", og små landsbyer "(küla, külad)". Kommunalreform i Estland. Historisk hadde Estland en inndeling i kirkelige og tilsvarende verdslige sogn "(kihelkond)", siden 1200-tallet. Det var 59 slike i middelalderen, et tall som ble økt til 83 sent på 1500-tallet, og til slutt 102 sogn i 1925. Tidspunktene sammenfaller også med reform eller nydannelser av fylker. Kommunalreform har blitt gjennomført ved sammenslåing av småkommuner i flere etapper i tiden etter selvstendigheten. Det ble gjennomført fylkesreform med opprettelse av dagens fylkesstruktur allerede helt på slutten av sovjetperioden, i 1990, på basis av datidens rajon-struktur. I 1991 ble den viktigste lokalreformen i Estland gjennomført: Kommunene ble styrket og fikk flere oppgaver, mens det regionale regjeringsleddet ble opphevet for å svekke innflytelsen til den eks-kommunistiske byråkratiske eliten der. Grunnloven av 1992 etablerte betydelig lokalt selvstyre, og kommunalloven året etter fjernet regionale, horisontale virksomheter og erstattet disse med statlige virksomheter organisert vertikalt. Kommunal skatt ble begrenset til bare ca 1 % av skatteinntektene, og det ble i stedet innført inntektsutjevnende overføringsordninger fra sentralt hold. I 1999 ble det en viss reversering med sentralisering av politisk makt, men 2003 ble dette forsøket på sentralisering delvis reversert ved at fylkesnivåets mandat ble styrket. Ved reformenes start i 1991 hadde de nye fylkene i Estland 249 kommuner. Det totale antallet kommuner var økt til 254 fra 1997, og ble deretter redusert gjennom sammenslåinger til 247 i 1999, videre til 241 i 2002, 227 siden 2005, og endelig dagens 226 siden 2009. Det ble i et større reformforslag foreslått i 2001 å erstatte datidens 247 kommuner med 108 lokale regjeringer, men dette ble ikke gjennomført. Kommunenes administrasjon. I hver kommune finnes en kommunefullmektig og et kommunestyre. Kommunefullmektigen (estisk: "volikogu") velges for perioder på tre år. Kommunerepresentantene velger en ordstyrer (estisk: "volikogu esimees") som organiserer fullmektigarbeidet og som representerer kommunen utad. Kommunestyret (estisk: "valitsus") ledes av et borgerråd (estisk: "linnapea") i bykommuner og et kommunalråd (estisk: "vallavanem") i landskommuner. Kommunalrådet, som ikke samtidig kan være kommunefullmektiges ordstyrer, velges av kommunefullmektigen med en mandatperiode på tre år. De andre kommunestyrerepresentantene velges av kommunal- eller borgerrådet med fullmektiges godkjennelse. Kommunene i Estland besørger skole og lavere utdanningsløp, transport, bostøtte og sosialhjelp, kultur og idrett. Kommunene har lov til å ta opp egne lån, og i 2002 hadde 70 % av kommuenne en gjeld som oversteg 40 % av kommunebudsjettet. Estlands kommuner. Tabellen nedenfor sorterer Estlands kommuner etter fylke, areal og folketall (2007). Gruppenne omfatter fylker (maakond), bykommuner (linn), landsbykommuner (alev), og landkommuner (vald). Tabellens kolonner kan sorteres ved å trykke på firkanten ved siden av kolonnens tittel. Tallinn er Estlands folkerikeste kommuner med nesten 400 000 innbyggere. Estlands kommuner har få egne inntekter, og er avhengige av overføringer fra staten. Den tidligere sovjetiske marinebyen Paldiski er sterkt forfalt. Kärdla kirke på øya Hiiumaa er i likhet med de fleste estlandske kirker, relativt ny. Det står få middelalderkirker igjen utenfor de store byene. Eksterne lenker. Estlands kommuner Estland Liste over kriger Paraguay har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Paraguay har vært delaktig i. Fotnoter. Paraguay Gaspar Sanz. Detalj fra dedikasjonssiden til "Instrucciòn" som kan vise Gaspar Sanz Gaspar Sanz (født 4. april 1640 i Calanda, provinsen Teruel i Aragón, død 1710 i Madrid) var en spansk komponist og barokkgitarist. Han studerte musikk, teologi og filosofi ved universitetet i Salamanca. Gitar lærte han i Napoli, hvor han var organist ved det kongelige hoff. I 1674 publiserte han et av de mest betydningsfulle læreverk for barokkgitar: "Instrucción de música sobre la guitarra española y métodos de sus primeros rudimentos hasta tañer con destreza" som han utvidet to ganger. Verket omhandlet musikkteori og spilleteknikk, og inneholdt ca 90 arrangementer av spanske danser og italienske melodier. Inspirert av gitaristen Andrés Segovia skrev den spanske komponisten Joaquín Rodrigo i 1954 "Fantasia para un gentilhombre" for gitar og orkester over temaer som Sanz hadde skrevet for eleven Juan José de Austria, en uekte sønn av Filip IV av Spania. Addiktologi. Addiktologi betyr «læren om avhengighet, besatthet og dets problemløsning». Ordet addiktologi kommer fra det engelske ordet addiction og er en fordypning og profesjonalisering av 12-trinnsprogrammet etter Minnesotamodellen. Det handler om avhengighet av alkohol, piller og narkotika, men også om spilleavhengighet. Det gjelder særlig den besettelsen som fører til skadelig og ikke hensiktsmessig atferd. Det handler om avhengighet som karakteriseres ved tap av kontroll og ikke-mestring. Også læren om medavhengighet, sexavhengighet, arbeidsnarkomani og andre atferder går under addiktologien. Når en person, til tross for negative konsekvenser for seg selv, eller andre, ikke klarer å kontrollere de handlinger som har med vedkommendes spesifikke avhengighet å gjøre, da er det grunn til å ta kontakt med en addiktolog. Addiktolog. En addiktolog er en person som, gjennom egen personlig utvikling og studier i drivkreftene bak all avhengighet, tilegner seg kunnskaper for å kunne hjelpe mennesker med misbruksproblemer. Santiago de Murcia. Santiago de Murcia (født rundt 1682 på ukjent sted, kanskje Madrid, død etter 1732 på ukjent sted, kanskje i Mexico) var en spansk barokkgitarist, komponist og musikkteoretiker. Lite er kjent om Murcias liv, men han oppgir selv å ha vært elev av Francisco Guerau ved det kongelige kapells kor i Madrid. Fra begynnelsen av 1700-tallet var han gitarlærer for Maria Luisa av Savoia, kong Filip V av Spanias unge kone. Han foretok reiser gjennom Frankrike og de spanske Nederlandene. Han kan ha slått seg ned i Mexico i 1718, men dette er ikke sikkert. Et viktig aspekt ved Murcias musikk er hans interesse for eksisterende gitarmusikk av spanske, franske og italienske komponister, samt populære danseformer med sannsynligvis opphav i Afrika (og ikke Mexico). Samlingene hans inneholder derfor ulike stilarter ved siden av hverandre i et rikt og variert utvalg av repertoaret for barokkgitar. Den norske luttspilleren og barokkgitaristen Rolf Lislevand har spilt inn musikk fra et manuskript man tror er skrevet ned av av Murcia. A Woman a Man Walked By. "A Woman a Man Walked By" er et album fra 2009 av de engelske musikerne PJ Harvey og John Parish. Albumet er det andre samarbeidsalbumet til Harvey og Parish og ble spilt inn i Bristol og Dorset. Albumet består av ti nye låter, der en av låtene er en ren instrumentallåt. All musikken er skrevet av Parish, som også spilte flesteparten av instrumentene, mens vokal og tekster er ved Harvey. Albumet er mikset av som også har samarbeidet med duoen på tidligere album. Sporliste. Musikk ved John Parish, tekster ved PJ Harvey. Estlands høyesterett. Estlands høyesterett, estisk: Riigikohus, er Estlands øverste domstol. Den ivaretar funksjonen som landets øverste appelldomstol og er dermed den øverste av de tre rettsinstansene i det estiske domstolsvesenet. "Riigikohus" er også forfatningsdomstol og har lovprøvingsrett med anledning til å prøve om nye lover og anvendelsen av eksisterende loverer i overensstemmelse med Estlands grunnlov. Estlands høyesterett ledes av en høyesterettsjustitiarius. Domstolen har 18 ordinære høyesterettsdommere. Den er inndelt i fire kamre for henholdsvis sivilrett, forvaltningsrett, strafferett og forfatningsrett. Hver høyesterettsdommer tilhører et av kamrene for for sivilrett, forvaltningsrett eller strafferett. Kammeret for sivilrett har sju dommere, det for strafferett seks dommere og det for forvaltningsrett fem dommere. Kammeret for forfatningsrett utgjøres av dommere fra de øvrige kamrene. Domstolen kan også sitte samlet og kan nedsette kamre "ad hoc" om nødvendig. Estlands høyesterett ble etablert ved lov av 21. oktober 1919 og hadde sitt første møte 14. januar 1920. Ved Sovjetunionens okkupasjon av Estland i 1940 ble domstolens arbeid avbrutt. Flere av dommerne ble arrestert og drept. Domstolen ble avskaffet av sovjetiske myndigheter i desember 1940. Etter gjenopprettelsen av den selvstendige republikken Estland ble "Riigikohus" nedfelt i grunnloven av 1992. Estlands høyesterett holdt sin første sesjon etter den nye grunnloven 27. mai 1993. "Riigikohus" har sete i Tartu. Luis de Milán. Luis de Milán (også "Lluís del Milà", "Lluís Milà", "Luys Milán", "Luis Milán" eller "Luys de Milán"; født rundt 1500; død rundt 1561) var en spansk musikkteoretiker, renessansekomponist og vihuelist. Biografi. Milán var den første komponisten som publiserte musikk for vihuela de mano, et instrument som hovedsakelig var i bruk på den iberiske halvøy og i noen italienske stater på 1400- og 1500-tallet. Han var også den første musiker som ga tekstlige tempoangivelser i sin musikk. Han levde formodenlig hele sitt liv i Valencia. Rundt 1538 synes det som han var virksom ved hertugens hoff. I 1535 publiserte han sin første bok, "El juego de mandar", om et musikalsk selskapsspill. Året etter publiserte han sin viktigste bok, "Libro de música de vihuela de mano intitulado El maestro", tilegnet kong Johan III av Portugal. Denne tilegnelsen, samt seks villancicos med portugisisk tekst gjør det rimelig å anta at han reiste i Portugal og tilbrakte en del tid der. Det eksisterer en anekdote om at han reiste til Portugal som følge av en duell og at kong Johan adlet ham under oppholdet. Verk. 'El maestro' er historiens første samling musikk for vihuela og var antakelig skrevet for aspirerende vihuelister. Musikken er ordnet fra enkel til komplisert slik at en begynner kunne utvikle seg fra stykke til stykke. Samlingen inneholder mer enn førti fantasier, seks pavaner, tolv "villancicos", såvel som "sonetos" og andre stykker. Noen stykker er for vihuela solo, andre for sang med vihuela-akkompagnement. Mange stykker krever en virtuos utøver selv om forsiringer ikke er detaljert angitt. Komposisjonsstilen varierer fra enkel homofoni til polyfoni og virtuose passasjer. Hans siste publikasjon, "El cortesano" (1561) gir et livlig og underholdende bilde av livet ved hertugens hoff i Valencia. Selv om den ikke inneholder musikk er det en verdifull beretning om en av tidens profesjonelle musikere. Luis Miláns musikk spilles mye av dagens klassiske gitarister da den lett kan tilpasses gitaren. Aleksander Tõnisson. Aleksander Tõnisson (født 17. april 1875, død 30. juni 1941 i Tallinn) var er fremstående estisk militær leder, kjent for sin innsats under den estiske uavhengighetskrigen. I 1899 ble han uteksaminert ved militærakademiet i Vilnius. Han deltok for tsardømmet under den russisk-japanske krig og første verdenskrig. I 1917 deltok han i opprettelsen av de første nasjonale estiske avdelinger og tjenestegjorde som sjef for 1. estiske regiment under kamper på Riga-fronten. I 1918 unnslapp han fra tysk okkupasjon til Finland, og vendte tilbake under sommeren og ble sjef for 1. estiske divisjon. Under frigjøringskrigen kjempet han med fremgang på Viru-fronten. Etter krigen var han forsvarsminister i Estland to ganger. I 1934 pensjonerte han seg og var borgermester i Tartu 1934–1939 og var overborgermester i Tallinn 1939–1940. I 1940 ble han arrestert av sovjetmyndighetene og henrettet året etter. Johan Laidoner. Johan Laidoner (født 12. februar 1884, død 13. mars 1953) var en fremtredende skikkelse i Estlands historie, på grunn av sin militære innsats i mellomkrigstiden. Hans høyeste posisjon var som sjef for den estiske hæren i 1918–1920, 1924–1925 og 1934–1940. Utdannelse. Laidoner ble født i Viiratsi, Estland, da en del av Det russiske keiserdømmet. Som gutt jobbet han som gjeter om sommeren og gikk på menighetsskolen resten av året. I 1901 meldte han seg frivillig til hæren. Han ble først stasjonert i Kaunas i Litauen i et infanteriregiment. I 1902 begynte han på militærakademiet i Vilnius, hvor han også møtte sin framtidige polske kone Maria. I 1909 fortsatte Laidoner sin militære utdannelse ved Nikolai militærakademi i St. Petersburg. Tungvektstransport. Tunggodstransport behandling og installasjon av tunge gjenstander som er udelelige og veier på en skala fra 1 tonn til over 1000 tonn og/eller har en lengde/høyde på over 100 meter, og som ikke passer inn i vanlige containere eller vanlige tradisjonelle fraktefartøy/biler/fly. Disse store gjenstandene er ofte transportert over store avstander (noen ganger over landegrense) deretter løftet og installert på plass. Karakteristisk for tunggodstransport er at det er fravær av standardiserte oppgaver, noe som krever en individuell transportplan. Estlands grunnlov. Estlands grunnlov ble vedtatt i folkeavstemning 28. juni 1992 og trådte i kraft 3. juli samme år. Den er, med modifikasjoner som gjør Estland til en parlamentarisk republikk, basert på Estlands grunnlov fra 1938. Estlands første grunnlov ble innført i 1920 og erstattet av en ny i 1933 og 1938. Den nåværende grunnloven er således landets fjerde grunnlov. I motsetning til grunnloven av 1938 nedfeller Estlands nåværende grunnlov et parlamentarisk system der presidentmakten i det store og hele er seremoniell og der den utøvende makt ligger hos en regjering utgått av en nasjonalforsamling, "Riigikogu", på 101 medlemmer i ett kammer. Grunnloven har et eget kapittel som beskytter grunnleggende sivile og politiske rettigheter. Struktur. Grunnloven inneholder et preambel og 15 kapitler. "Kapittel 1" omfatter grunnleggende prinsipper om landets uavhengighet, suverenitet og folkestyre. "Kapittel 2" definerer grunnleggende friheter, borgerrettigheter og -plikter. "Kapittel 3" definerer folket. "Kapittel 4" omhandler nasjonalforsamlingen, "Riigikogu", "kapittel 5" presidentmakten og "kapittel 6" den utøvende makt, regjeringsmakten. "Kapittel 7" omhandler lovgivning, "kapittel 8" statsfinanser og budsjett. "Kapittel 9" omhandler utenriksrelasjoner og inngåelse av internasjonale traktater. "Kapittel 10" omhandler Estlands forsvar. "Kapittel 11" tar for seg riksrevisjonen, "kapittel 12" justiskansleren og "kapittel 13" rettsvesenet. I "kapittel 14" reguleres kommunalforvaltningen. "Kapittel 15" omhandler grunnlovsendring. Grunnloven har til sammen 168 paragrafer. Grunnlovsendring. "Estlands grunnlov" kan endres etter vedtak i "Riigikogu", Estlands nasjonalforsamling. Det kreves tre femdeler flertall for endringsforslaget, som også må bekreftes i folkeavstemning eller med et nytt vedtak i parlamentet i den påfølgende periode, også dette med tre femdeler flertall. 1920-grunnloven. Estlands første grunnlov ble utarbeidet av en grunnlovgivende forsamling. Andre lands forfatninger ble benyttet som forbilder, særlig den tyske forfatningen av 1919, samt grunnlovene i Sveits, Frankrike og USA. Grunnloven ble vedtatt 15. juni 1920. Estland ble i grunnloven erklært som en demokratisk, parlamentarisk republikk, basert på folkesuverenitet. Selv om landet ble erklært som republikk, bestemte grunnloven at det ikke skulle finnes noe eget statsoverhode. Forholdet mellom statsmaktene ble definert slik at nasjonalforsamlingen satt med mest makt. Nasjonalforsamlingen, Riigikogu, fikk et kammer med 100 medlemmer valg for tre år i allmenne valg med universell stemmerett. Grunnloven la videre opp til folkeavstemninger, som også var nødvendig for å endre grunnloven, og tillot velgerinitiativ på grunnlag av 25 000 underskrifter. Estland fikk i 1920 en liberal grunnlov kjennetegnet av en sterk nasjonalforsamling. Det politiske systemet som utviklet seg på grunnlag av 1920-grunnloven var preget av et stort antall partier, sterk splittelse i nasjonalforsamlingen og hyppige regjeringsskifter. 1933-grunnloven. Estland fikk i 1993 en ny grunnlov som trådet i kraft i januar 1934. Implementeringen av grunnlovens bestemmelser om valg ble aldri noe av, da det 12. mars 1934 ble gjennomført statskupp ledet av Konstantin Päts, leder for overgangsregjeringen, og Johan Laidoner, øverstkommanderende for Estlands væpnede styrker. Kuppet medførte det parlamentariske demokratiets sammenbrudd, et stadig mer autoritært politisk system og ytterligere en ny grunnlov. 1938-grunnloven. Konstantin Päts nedsatte i 1937 en ny grunnlovgivende forsamling, som utarbeidet en forfatning som trådte i kraft 1. januar 1938. Den nye grunnloven nedfelte en sterk direktevalgt president, valgt for en periode på seks år. Presidenten fikk vide fullmakter og dominerte både den lovgivende og utøvende makt. Han utnevnte selv regjeringen. Nasjonalsamlingen fikk to kamre. Underhuset eller Deputerkammeret fikk 80 valgt for fem år i direkte valg. Overhuset eller Statsrådet fikk 40 medlemmer, der ti medlemmer ble oppnevnt av presidenten, seks medlemmer ble utnevnt i kraft av sine embeter og de resterende 24 skulle velges på korporativt grunnlag, av kommunale organer og andre institusjoner. Presidenten fikk rett til å oppløse nasjonalforsamlingen og hadde suspensivt veto over lovvedtak. Når parlamentet ikke var samlet, kunne presidenten styre ved dekret dersom viktige nasjonale interesser tilsa nødvendigheten av det. Presidenten fikk også rett til å skrive ut folkeavstemning. Selv om grunnloven garanterte grunnleggende sivile og politiske rettigheter, ble det lagt begrensninger på ytrings- og forsamlingsfrihet dersom nasjonale sikkerhetsinteresser, offentlig orden og moral tilsa det. LofotOperaen. Lofotoperaen hadde sine første forestillinger sommeren 2009 i Lofoten kulturhus, Svolvær. Arrangører og initiativtakere til LofotOperaen er Per Arthur Christensen og Knut Jørgen Moe. Førstnevnte er utflyttet kabelvågværing og operaentusiast og Knut Jørgen er operasanger, librettist, stemmepedagog og godt kjent i operakretser, både innenlands og utenlands. The Best of Bob Dylan, Vol. 1. "The Best of Bob Dylan" er et samlealbum gitt ut i Storbritannia, Australia og Canada den 2. juni 1997. Den ble senere utgitt i Europa og Japan; den har aldri blitt utgitt i USA. Den blir oftest ikke sett på som en del av Dylans offisielle diskografi. Europamesterskapet i turn 1996 for herrer. Det 22. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i København i Danmark 9. til 12. mai 1996. The Best of Bob Dylan, Vol. 2. "The Best of Bob Dylan, Vol. 2" er et samlealbum av Bob Dylan, utgitt i 2000. Den er oppfølgeren til The Best of Bob Dylan, Vol. 1, utgitt 3 år tidligere. Den blir ikke sett på som en del av Dylan's offisielle diskografi. Begrenset versjon, bonusdisk. Begge livesanger ble spilt inn live den 16. mars 2000 på Santa Cruz Civic Auditorium, Santa Cruz, California. Burzum/Aske. "Burzum/Aske" er et samlealbum fra Burzum. Albumet ble utgitt som en nyutgivelse av det selvtitulerte debutalbumet Burzum, og man la til EP-en Aske, som kun inneholder tre spor på tilsammen ca 20 minutter. Sporet «A Lost Forgotten Sad Spirit» fra albumet Burzum er ikke tatt med på denne utgivelsen, istedenfor er versjonen fra Aske tatt med. Albumet ble først gitt ut 14. oktober 1995 av Misanthropy Records, og så igjen i 2005 av Back on Black Records. Tunggodsskip. Et tunggodsskip er et skip designet for å frakte store gjenstader som ikke kan fraktes med normale lasteskip. Det finnes to typer av disse tunggodsskipene: et semi-nedsenkbart skip som kan løfte et annet skip opp av vannet og frakte det, og skip som er utstyrt med avlossings-hjelpemidler som flere lite utstyrte havner ikke har. Et av de største rederiene innen tunggodstransport er Beluga Shipping GmbH, som har sitt hovedkontor i Bremen. Belugas flåte består av flere slike tunggodsskip. Rail Baltica. Rail Baltica er en av de prioriterte prosjektene i EUs Transeuropeiske transportnett (TEN-T). Prosjektet er ment å skulle forbinde Finland, Baltikum og Polen, og forbedre fobindelsen mellom sentral- og østeuropa med Tyskland. Prosjektet fremstiller en sammenhengende jernbaneforbindelse fra Tallinn i Estland til Warszawa i Polen, via Latvia og Litauen. Strekningen mellom Helsingfors og Tallinn betjenes av eksisterende ferger. Det er foreslått en fremtidig jernbanetunnel, Helsingfors-Tallinn-tunnelen, mellom de to byene. Jernbanestrekningen fra Tallinn til Warszawa vil bli minst 950 km. Finansiering. Prosjektet skal finansieres av de berørte landene og av EU gjennom budsjettet til TEN-T, (124 millioner Euro) og kapital beregnet på nye medlemsstater i EU. Den totale kostnaden vil bli på minst 5 milliarder Euro. Den første fasen vil fullføres i 2013, og andre fase i 2020. Muligheter. Rail Baltica vil gjøre det mulig å flytte store deler av regionens godstrafikk fra vei til bane, som på det nåværende tidspunkt transporteres nordover mot Russland av tunge lastebiler. I Polens tilfelle kjører lastebilene på lokale veier gjennom tettsteder i regionen Podlasie, noe som er trafikkfarlig. Å flytte transporten over på jernbane vil øke sikkerheten på lokalveiene, samtidig som man får lavere utslipp og drivstofforbruk. I tillegg vil man få en fornuftig og komfortabel passasjertrafikk, noe som ikke eksisterer nå. Rail Baltica kan bli et bærekraftig alternativ til den planlagte motorveien Via Baltica, som er kontroversiell på grunn av miljøhensyn. Jernbanen vil ha sosiale og økonomiske fortrinn, i tillegg til å forbedre miljøet. Problemer. Et av problemene ved prosjektet er at de baltiske landenes eksisterende jernbanenettverk må bygges om fra det russiske systemet med 1520 mm sporvidde til 1435 mm normalspor. De transeuropeiske transportnettverk. Transeuropeiske transportnett, TEN-T (Trans-European transport networks) er planlagte nettverk av veier, jernbane, luft- og vanntransport designet for å betjene hele det europeiske kontinentet. Kjempeprosjektet ble satt i gang av EU på 1980-tallet, for å maksimere logistikken innen infrastruktur og transport i Europa. TEN-T er en del av TEN (Transeuropeiske nettverk), der de andre delene tar for seg energiforsyning og telekommunikasjon. EU bidrar med store penger til utbygninger via TEN. Minst en milliard euro betales ut hvert år, og vanligvis dekker TEN opp til 10% av kostnaden ved internasjonalt viktige forbindelser. For eksempel bidro EU med 1,4 milliarder svenske kroner til Øresundsforbindelsen. Per Sören Johansson. Per Sören Johansson (født 20. mars 1975 i Göteborg) er en tidligere svensk fotballspiller og nåværende trener for Luleå FF. Han var regnet som en fysisk og arbeidsom midtbanespiller, som også ble mye skadet på grunn av sin oppofrende spillestil på banen. Johansson startet sin fotballkarriere hos Lerkils IF før han på juniornivå gikk videre til IFK Göteborg. Derfra gikk han videre til GAIS, hvor han fikk sitt endelige gjennombrudd. Etter tre sesonger i klubben, hvor han spilte over 70 kamper og skåret 20 mål samt ble kåret til årets klubbspiller i 1997, meldte han overgang til Hamarkameratene vinteren 2000. Hos Hamarklubben fikk han over 50 kamper til tross for at han var mye skadet. Han ble høsten 2002 lånt ut til Skeid, før han ved årsskiftet dro tilbake til Sverige og Bodens BK hvor han spilte ut sesongen 2003. I 2004 spilte han en kort periode hos FC Trollhättan, før han ved hjelp av en klausul i kontrakten dro videre til IFK Luleå samme år. Etter ett år i Luleå dro han videre til Piteå IF, hvor han avsluttet karrieren i 2007. Etter dette ble han ansatt som trener hos Luleå FF. Helge Michalsen. Helge Michalsen (født 1942) er utdannet barnelege. Akerklinikken. Sammen med Erik Kreyberg Normann var Michalsen ansatt som overlege ved barnepoliklinikken ved Aker sykehus, kalt Akerklinikken, i perioden 1985-1995. Her var han blant annet ansvarlig for en rekke underlivsundersøkelser av barn i forbindelse med incest eller seksuelt overgrep av barn. Statistikk fra Akerklinikken viser at Normann og Michalsen fant sikre medisinske funn på seksuelle overgrep i 30 % av alle tilfeller. I 1996/1997 under overlege Bjørn Ruud var funnene mindre enn 1 %. I et intervju til VG 13 desember 1999 uttaler Michalsen at: "Det er rimelig å tro at entusiasmen og mangel på kunnskap kan ha ført til overdiagnostisering." Arbeidet Michalsen utførte ved Akerklinikken har hatt stor betydning for uriktige domsfellelser for incest i Norge. Sykehuset i Kristiansand. I 2009 ansatt som avdelingsoverlege ved barneavdelingen i Arendal. Honda Insight Hybrid. 2010 Honda Insight, 2. generasjon Honda Insight Hybrid er etterfølgeren av Honda Civic Hybrid. Begge modellene bruker Honda's "IMA" (Integrated Motor Assistance), en parallellhydridløsning som kombinerer en 1,3 l V-tec bensinmotor med en liten elektrisk motor som utvikler 14 HK. Den samlede, maksimale ytelsen i hybridløsningen er 98 hestekrefter og maksimalt dreiemoment 167 newtonmeter. Den elektriske motoren brukes også som generator, noe som gjør at en Insight Hybrid ikke kan lade hybridbatteriene når elektromotoren brukes til fremdrift. Arvid Andenæs. Arvid Andenæs (født 1. mars 1954 på Vereide i Gloppen kommune) er en norsk bedriftsleder, og har vært administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane siden 2001. Våren 2009 ble han av valgkomiteen innstilt som presidentkandidat til Norges håndballforbund. Biografi. Andenæs er født og oppvokst på gården Andenes vest for Vereide i Gloppen kommune. Han er utdannet siviløkonom og har mastergrad innen management. Han var regionsdirektør for Fokus Bank avdeling Nordnorge, før han i april 2001 fikk stilling som administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane i Førde. Han har bakgrunn som håndballspiller for blant annet Gloppen Håndballklubb, og har siden også vært håndballdommer. Andenæs er onkel til handballspilleren June Andenæs som spiller strek for Byåsen Håndballklubb i eliteserien i håndball for kvinner. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Paul Addo. Paul Addo (født 14. juni 1990) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for Odd Grenland. Addo var kaptein for da de tok fjerdeplassen i U-17 verdensmesterskapet i 2007. Før 2009-sesongen var Addo på prøvespill i Løv-Ham og signerte kontrakt med laget. I løpet av sesongen trente Addo med Brann, som en del av samarbeidet mellom Løv-Ham og Brann. Etter sesongen spilte han også for Brann mot Viking i Thomas Pereira sin testemonialkamp. Etter 2009-sesongen ble Løv-Ham og Hønefoss enige om en overgang for Addo, samtidig som Bjørn Dahl gikk fra Hønefoss til Løv-Ham. På grunn av at Addos agent sitt agenthonorar ikke ble akseptert av Hønefoss ble avtalen ikke gjennomført. Foran 2011-sesongen signerte Addo en ny kontrakt med Løv-Ham ut 2013-sesongen og var også på prøvespill i Odd Grenland. Natt til 31. mars 2011 ble Odd Grenland og Løv-Ham enige om en overgang på Addo. Avtalen gikk ut på et års lån og Odd Grenland sikret seg også opsjon på kjøp av spilleren. Låneavtalen ble senere omgjort til en permanent overgang. Markku Paasonen. Markku Paasonen (født 14. november 1967 i Uleåborg) er en finsk forfatter. Han debuterte i 1997 med diktsamlingen Aurinkopunos (1997, Solveven) fulgt av samlingen Verkko (1999, Nettet) og prosadiktsamlingene Voittokulku (2002, Seierstog) og Lauluja mereen uponneista kaupungeista (2005, Sanger om sunkne steder). Ytre Rymden Dansskola. Ytre Rymden Dansskola er en norsk produsentduo bestående av Marius Våreid og Jarle Bråthen. Gir ut musikk på Prins Thomas' label Full Pupp. Musikken er sjangeroverskridende, med elementer av disco, house og dub. The Concert for Bangladesh (album). "The Concert for Bangladesh" er et trippel konsertalbum og en dobbel DVD av George Harrison og hans musikervenner, fremført til veldedighet for hjemløse bengalske flyktninger under frigjøringen av Bangladesh i 1971. Konserten ble arrangert den 1. august 1971 i Madison Square Garden i New York. The Concert for Bangladesh, som ble holdt 14 år før Live Aid, var en banebrytende begivenhet innen veldedighetsarbeid. Konsert. Etter å ha blitt gjort oppmerksom på situasjonen i Øst-Pakistan av sin venn og musiker Ravi Shankar, trommet Harrison raskt sammen to konserter til veldedighet, i tillegg til å komponere og gi ut en singel kalt «Bangla-Desh» like før konsertene. Harrison, som var veldig populær etter suksessen med "All Things Must Pass", ledet showene, som omfattet mange av hans nærmeste musikervenner, inkludert Eric Clapton og Bob Dylan, i tillegg til Billy Preston, Badfinger, Leon Russell, Ravi Shankar, og Ringo Starr, blant flere. De to konsertene den 1. august 1971 var veldig suksessfulle, og samlet inn en sum på 243 418,50 dollar, som straks ble sendt til UNICEF. Alle involverte var fornøyd med en velgjort jobb. Albumet og filmen ga en inntekt på rundt 15 millioner dollar, men pengene ble holdt på en Internal Revenue Service-konto i noen år, fordi konsertarrangørene ikke søkt om skattefritak. Det er uvisst hvor mye penger som faktisk gikk til flyktningkrisen, og Harrison selv skal visstnok ha vært i «avsky» over saken. Albumutgivelse. Rett før julen i 1971, ble "The Concert for Bangladesh" utgitt i USA, mens den ble gitt ut i Storbritannia like etter nyttår 1972. Albumet ble en bestselger med en gang, og lå flere uker som nummer 2 i USA og ble Harrisons andre nummer 1 album i Storbritannia. Albumets vant en Grammy Award for "Album of the Year" i 1973, noe som ytterligere bidro til å fastslå betydningen det hadde oppnådd. Som motytelse for Bob Dylans opptreden på albumet fikk hans plateselskap, Columbia Records (nå Sony Music), distribusjonretten til kassettversjonen av albumet. For tiden har Sony Music også rettighetene for CD-versjonen av albumet i Europa. Albumet ble først gitt ut på CD i 1991, og ble remastered og gjenutgitt i oktober 2005 – med noe redigering av pausene mellom sangene, og inkludert Dylans øvelsesopptreden av «Love Minus Zero/No Limit», såvel som en DVD-utgivelse av den originale Apple Films-filmen fra 1972. Coveromslaget på det originale albumet hadde et underernært flyktningebarn fra Bangladesh, som plateselskapene syns var så deprimerende at de mente det kom til å ha en dårlig innvirkning på platesalget. De ville i stedet ha Harrisons bilde på coveret, men Harrison nektet og insisterte på at barnet skulle være på coveret. Da albumet ble gjenutgitt i 2005, etter Harrisons bortgang, kom Harrisons foto på coveret, selv om spesial-versjonen av DVD-en har det originale bildet av barnet. Inntekten av det remasterede albumet og DVD-en fortsetter å gå til "The George Harrison Fund for UNICEF". Sporliste. Alle sanger av George Harrison, unntatt hvor annet er oppgitt. Produksjonsnotater. Innspillingen ble laget ved å bruke opp til 44 mikrofoner samtidig. Estlands regjering. Estlands regjering representerer den utøvende makt i republikken Estland. Regjeringen utøver sin makt med utgangspunkt i grunnlovens bestemmelser og lovverket forøvrig. Politisk sett utgår regjeringen fra nasjonalforsamlingen og er avhengig av parlamentarisk støtte derfra. Regjeringen ledes av en statsminister. Den består siden 2007 av 13 statsråder, som leder hver sitt departement. Baja (Ungarn). Baja (tysk "Frankenstadt") er en by sør i Ungarn hvor Sugovica munner ut i Donau. Baja er med sine ca 37 000 innbyggere fylkets nest største by etter Kecskemét. Det ungarske navnet på byen er av tyrkisk opprinnelse og betyr «okse». Geografi. Byen ligger i fylket Bács-Kiskun, 156 kilometer sør for Budapest og 108 kilometer sørvest for Kecskemét, hvor vei nr 55 og 51 krysser Donau. Baja ligger mellom to store regioner, den ungarske sletten (Alföld) og Transdanubia (Dunántúl). Donau danner grensen mellom de to regionene. Nasjonalparken Gemenc ligger vest for byen, på motsatt side av Donau. Elven Sugovica former Petöfi-øya i sentrum av byen og gir en rolig havn for handelstrafikk og lystbåter. Baja ligger på Donaus venstre bredd og dermed også på den store ungarske sletten. Baja ligger i grenselandet mellom kontinentalklimaet og middelhavsklimaet. Om sommeren kan temperaturen gjerne nå 35-36 °C og det er vanligvis lite nedbør. Vintrene er kalde og ofte med snø; også våren pleier å være rik på nedbør. Historie. Baja ble nevnt første gang på begynnelsen av 1300-tallet. Under det tyrkiske herredømmet i det 16. og 17. århundret foregikk det innvandring til området av kroater og serbere. Bosniske fransiskanermunker slo seg også til her i denne perioden. Baja fikk byrettigheter i 1696, under det tyrkiske styret. Etter den tyrkiske tilbaketrekningen kom de første donauschwaberne til byen i 1712. Under habsburgerne innvandret også ungarere og jøder til Baja. Så sent som i 1946 utgjorde den tyske minoriteten 15 % av befolkningen. I det 19. århundret ble Baja et jernbaneknutepunkt. Dette endret seg da jernbanen ble lagt til Rijeka for å kunne frakte ungarsk korn videre sjøveien. I 1918, etter den første verdenskrigen ble Baja lagt under administrasjon av kongedømmet Serbia. Trianon-traktaten la imidlertid byen til Ungarn og da som hovedstad i fylket Bács-Bodrog. Etter den andre verdenskrigen ble byen kjent for sin tekstilindustri og sentral også på grunn av broen over Donau. Baja er fremdeles av betydning som senter for utdanning, administrasjon og forretningsliv i Bácska-regionen. Severdigheter. Byens rådhus er oppført jugendstil og ligger til trefoldighetsplassen utført i italiensk renessanse. Fransiskanerkirken er i barokk, mens den store serbiske kirken – den gjenværende av tre store kirker – er kjent for sin vakre ikonostasis. Den katolske Peter-Paulskirken kategoriseres som å tilhøre Zopfstil. Baja har et bunjevci-museum og en fiskeriutstilling i Istvan Türr museet. Maleren Istvan Nagy som døde i Baja i 1937 har fått sitt galleri i byen. Tysk kultursenter. MNÁMK (Magyarországi Németek Általános Művelődési Központja; (kultursenter for tyskere i Ungarn) internasjonalt kjent for å gi undervisning for den tyske minoriteten i Bácska og Ungarn for øvrig. Endre Ady biblioteket. Den ungarske poeten Endre Ady har gitt navn til Bajas bibliotek. Byens tidligere synagoge huser biblioteket og det er overdratt byen av den jødiske menigheten. Holocaust-minnesmerket står i den tidligere synagogens hage. Biblioteket eier en stor samling av bøker fra før det 18. århundret og har tre inkunabler. Gastronomi. Hver andre søndag i juli blir det arrangert folkefest på Petöfi-øya kalt "Fiskesuppefesten i fiskesuppens hovedstad." Mer enn 2000 fiskegryter er nødvendig for å forsyne innbyggere og gjester med denne spesialiteten. Næringsliv. Den internasjonale havnen i Donau er en viktig del av landets transportsystem. To større selskaper er hjemmehørende i Baja: AXIÁL Co og DÉLHÚS Co. Axiál selger landbruksmaskiner over hele landet, mens Délhús produserer kjøttvarer. James Tomkins. James Oliver Charles Tomkins (født 29. mars 1989 i Basildon) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spillet for West Ham United. Tomkins spiller for øyeblikket fast på West Ham United. Han skåret sitt første mål for klubben i 2-0 seieren mot Sunderland den 4. april 2009. Vasilios Kalogeracos. Vasilios Kalogeracos (født 21. mars 1975 i Perth) er en tidligere australsk fotballspiller av gresk opphav som har spilt for klubber i England, Malaysia og Australia. Kalogeracos var regnet som en skuddvillig angrepsspiller med spisskompetanse i sin hurtighet. I Norge er han mest kjent for sitt opphold hos Hamarkameratene. Kalogeracos har blant annet spilt for Birmingham City, Stevenage Borough, Kuala Lumpur FA, Floreat Athena, Perth Glory, Stockport County og South Melbourne i tillegg til flere australske klubber på øverste nivå. I mai 2000 var Kalogeracos på et tre måneders langt låneopphold hos Hamarkameratene fra Perth Glory, hvor han skåret fire mål i løpet av ti kamper. Kalogeracos har for øvrig også landslagskamper for aldersbestemte lag i Australia. Beluga Group. Beluga Indication er et av selskapets skip Beluga Group et tysk prosjekt og tunggodsrederi, med hovedkontor i Bremen. Moderselskapet til konsernet er Beluga Shipping GmbH, deretter kommer kjerneforretningsvirksomheten ved Beluga Chartering GmbH og i Beluga Fleet Management GmbH & Co KG som er datterselskaper. Markedssegmentet «standard tunglast transport» blir fra Beluga Group definert som fraktbart for skip med en løftekapasitet på mer en 240 tonn, hvor kombinasjonen av to skipskraner som drives samtidig er nødvendig. Beluga Group har mer enn 40 tunggods-frakteskip for dette segmentet (2008). Historie. Beluga Shipping GmbH, ble i desember 1995 grunnlagt i Bremen som cargo operatør. 1998 ble det første avanserte tunggodstransportskipet "”MS Beluga Performer”" satt i tjeneste. I 1999 kom det første selvbygde skipet til rederiet "”MS Werder Bremen”". I de følgene årene vokste selskapet raskt. Per i dag kjører 61 tungtransport skip for Beluga Group (februar 2009). Krankapasiteten på skipene ligger på opp til 700 tonn. Den internasjonale tiltredelsen til Beluga Group tok seg sterkt opp i 2003 da de tok over det nederlandske GenChart B.V. og åpnet et kontor i Peking. I 2004 kom det også kontorer i Houston og Shanghai. Firmaet tilbyr ingen linjefart (faste ruter), men kun løsfart (transport på bestilling). Grunnet den store veksten på flåten, kunne Beluga Group øke sin årsomsetning fra 2006 på 175 mill. til 410 mill euro i 2008, mer enn det dobbelte (2007: 268 mill. euro). I det samme tidsrommet øket fortjenesten med 17,4 mill til hele 70 mill euro. Beluga Group er eneste og første rederi på global basis som prøver seg på en trekkdrage, fra firmaet Skysails i Hamburg, for og spare drivstoff utgifter. Den 15. desember 2007 ble BelugaSkysail døpt i Hamburg. Denne skjermen skal være en tilleggskraft til forbrenningsmotoren, og skal ved gunstige vindforhold kunne redusere brennstoffbruken på mellom 10 og 15%. Jomfruturen i begynnelsen av 2008 bekreftet dette, og forløp suksessfullt. Nok en positiv bieffekt er at klimaskadene også reduseres. I et videre spetakulært prosjekt, ønsker Beluga Group og gjøre et andre forsøk på å benytte Nordøstpassasjen langs den sibirske kysten. Grunnet klimaendringer forsvinner isen her en tid på sommeren, og en passasje vil her være fri i noen uker sommerstid. Dette gjør at strekningen mellom Europa og Asia blir en tredjedel forkortet. Beluga vil sende seks frakteskip på denne ruten. Sammenlignet med den gamle ruten gjennom Suezkanalen vil Beluga ved den nye ruten kunne spare inn opptil 3,5 mill euro. Forretningsfelt. Kjernekompetansen til Beluga Shipping er prosjekt- og tunggodstransport. Forretningsgruppen er delt i tre selvstendige selskaper. Beluga Shipping GmbH er ansvarlig for den daglige driften, som for eksempel planer, finansiering, drift, markedsføring, personal m.m. Beluga Chartering er ansvarlig for frakten ved flåten med prosjekt og tunggodsladninger. Beluga Fleet Management er ansvarlig for sjømannskapet, personale på sjøen og den tekniske driften og nybygging av skip. Bedriftengasjement. Bedriftengasjement er en fast del av selskapets filosofi. Beluga Shipping GmbH engasjerer seg innen flere sosiale og kulturelle aktiviteter, spesielt for unge mennesker med mindre midler, for å kunne øke utdanningsmulighetene deres ” gi hjelp til mennesker, som ikke får hjelp ”, men også ” legge til rette for å øke mulighetene deres til kulturell berikelse”. Til aktivitetene innenfor utdanning som Beluga Group støtter tilhører utdanningskonseptet de tilbyr på sine skip. Dette er Beluga Group alene om å tilby. På seks av selskapets skip tilbys årlig 160 utdanningsplasser, dette kalles «Sjøakademiet». Utover dette finansierer Niels Stolberg to stiftelsesproffesorat på faghøyskolen for sjøfart i Elsfleth, sammen med to ytterligere professorater ved Høyskolen i Bremen, ved fagfeltet nautisk og internasjonal virksomhet ved linjen: Internasjonale studier for shipping og chartering (frakt) (ISSC). Blant sine sosiale engasjementer støtter virksomheten også flere hjelpeorganisasjoner. Det er blitt bygget og drives en skole, Beluga School for Life til hjelp for de tsunamirammede barna i Thailand i Na Nai, i Khao Lak-regionen. Hjelpeprosjektet som ble opprettet av Niels Stolberg i 2005 ble i oktober 2006 åpnet og har i mellomtiden utviklet seg til en liten landsby med skole og barnehage i fellesskap hvor 130 barn får hjelp. Beluga støtter også flere kulturelle arrangement og prosjekter. Full Moon Fever. "Full Moon Fever" er det første soloalbumet til Tom Petty, selv om flere av medlemmene fra hans band, the Heartbreakers, deltar, sammen med med-medlemmer av the Traveling Wilburys. Hovedsakelig var dette en mulighet for Tom Petty å spille inn flere sanger han hadde skrevet sammen med frontmannen i Electric Light Orchestra- og Traveling Wilbury-medlem Jeff Lynne, før Lynne skulle fly tilbake til England etter et opphold i Amerika. Siden Petty syntes at de «ikke hørtes ut som Heartbreakers-sanger», bestemte han seg for å spille dem inn som soloartist, noe som først skapte litt misnøye blant noen av bandmedlemmene. Det er også merkverdig at noen av de største hitsene som hjalp bandet med å definere dem som moderne rockelegender kom fra dette albumet. Blant annet «Free Fallin'», «I Won't Back Down», og «Runnin' Down a Dream». Albumet i seg selv viser Pettys musikalske røtter og innflytelser med en Byrds coverlåt («I'll Feel a Whole Lot Better») og en liten gest til Del Shannon («Runnin' Down a Dream»s tekst, med "me and Del were singin' little «Runaway»"). Albumet inneholder noen av Pettys mest populære sanger, «Free Fallin'». Noen få sanger som ble spilt inn for dette albumet ble ikke med: «Down the Line» og «Don't Treat Me Like a Stranger» var blant dem, og ble utgitt som b-sider. Under innspillingene skrev Petty «Indiana Girl», en tidlig skisse av det som en gang skulle bli «Mary Jane's Last Dance». Sporliste. Alle sanger er skrevet av Tom Petty og Jeff Lynne, unntatt hvor annet står. «Attention, CD listeners…». "Hello, CD listeners. We've come to the point in this album where those listening on cassette, or records, will have to stand up, or sit down, and turn over the record. Or tape. In fairness to those listeners, we'll now take a few seconds before we begin side two." (pause) "Thank you. Here's side two."(norsk: "Hallo, CD-lyttere. Vi har nå kommet til det punktet på albumet der de som lytter på kassett eller vinylplate må reise seg, eller sette seg, og snu platen. Eller kassetten. For rettferdighetens skyld vil det nå gå noen sekunder før vi begynner på side to." (pause) "Takk. Her er side to.") Denne monologen kommer på slutten av spor 5, og har ikke eget indeksnummer på CD-en. Mark Iuliano. Mark Iuliano (født 12. august 1973 i Cosenza) er en italiensk tidligere fotballspiller, som hovedsakelig spilte i forsvar. Han hadde stor suksess mens han spilte for Juventus på 1990-tallet. Han forlot Juventus til fordel for Mallorca, før han returnerte til Sampdoria i 2006, men uten stor suksess. Deretter fikk han én sesong i Messina før han gikk til Ravenna. Iuliano ble i 2008 utestengt i 22 måneder for å ha testet positivt på kokain. Kalevipoeg. Kalevipoeg er Estlands nasjonalepos. Kalevipoeg har samme opprinnelse som Finlands nasjonalepos Kalevala. Kalevipoeg, «Kalevs sønn», er hovedpersonen i esternes episke folkediktning. Om opprinnelsen. Støttet av barndomsminner og inspirert av den første Kalevala-utgivelsen (1835) hadde F. R. Fählmann samlet dikt og sagn om Kalevsonen. Men så ble arbeidet avbrutt da han døde. På 1850-tallet satte Friedrich Reinhold Kreutzwald seg fore å ordne det som var samlet inn av ham og andre i Estland, en del av Livland og Pskovska-guvernementet. Det fantes allerede en rik arv av sagn knyttet til at det bølgete, bratte landskapet i Kreutzwald's hjemtrakter Neeruti i Kadrina kommune var de synlige restene av Kalevipoeg's plog, hestespor og steinkasting. Han samlet nå inn viser og sagn til en helhet under tittelen "Kalevipoeg" (trykt i "Verhandlungen der gelehrten estnischen gesellschaft", IV: 1-4, V: 1-3, Dorpat 1857-61), på estisk med en motstående (dårlig) tysk oversettelse av K. Reinthal. Til syklusen hørte tekster som ble antatt å være rester av eldre, nå oppløste sanger. Disse tok Kreutzwald med i sin utgivelse i metrisk form. Til sammen består esternes nasjonalepos i den form han gav det av 20 sanger med tilsammen 19043 linjer i vanlig runometer (4-fotad trokaisk vers). Handling. Kalev (som også har gitt navn til Kalevala), Estlands første konge, hadde tre sønner med sin kone Linda. Den yngste av dem, Kalevipoeg, er sagaens helt. Han er godmodig med overmenneskelig kroppsstyrke. Under sønnenes fravær blir mor deres bortført av en trollkar fra Finland; men hun treffes av lynet og blir forvandlet til en klippe. På leting etter moren svømmer Kalevipoeg over havet til Finland. Kalevipoeg finner røveren og dreper ham. Hos en våpensmed kjøper han deretter et ypperlig sverd (som han prøver på stedet liksom Sigurd Fåvnesbane). Kalevipoeg dreper på skammelig måte smedens sønn og pådrar seg farens forbannelse: Sverdet skal bli hans egen bane. Når han kommer hjem, blir Kalevipoeg, etter å ha vist sin kraft, sin fars etterfølger. Han prioriterer å dyrke landet og å utrydde rovdyr. Men en gang han sover, kommer en kjeltring og stjeler sverdet, men mister det i en elv. På sin videre vandring kommer Kalevipoeg også til helvete og redde tre søstre fra Sårviks (den behornedes) vold. For å finne verdens ende seiler Kalevipoeg senere med et fartøy bygget av sølv til Lappland. Der får han til styrmann den vise samen Varrak (som i lønn får en gammel lovbok) og fortsetter ferden. Etter mange eventyr, som det trolig gjemmer seg geografiske minner bak (bl. a. fra Island), vender Kalevipoeg tilbake. Enda en gang besøker han helvete, overvinner djevelen og smir ham fast til en klippe. Fra havet kommer fiendtlige "jernmenn" (skandinaviske vikinger eller tyske riddere?), og da først mister Kalevipoeg motet. Han graver ned sine skatter. Med knapp margin seirer esterne. Kalevipoeg overlater sin makt til Olevipoeg og trekker seg unna i ensomhet til ødemarken. Til slutt gir hans eget tapte sverd ham døden. Dog skal han (liksom keiser Fredrik II og Holger Danske) komme tilbake en gang. Forholdet til Kalevala. Den estiske saga har mange berøringspunkter med den finske; Kalevipoeg selv synes å være identisk med Kalevalas Kullervo. Mange enkeltheter minner om skandinavisk (eller germansk) og kristelig innflytelse. Diktet Kalevipoegs har hatt grunnleggende betydning for esternes samling til ett folk, for deres nasjonalfølelse og estetiske kultur og har i stor grad fremmet drivet til å samle folklore hos esterne. Landsorganisasjonen for Romanifolket. Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR) er en landsdekkende medlems- og interesseorganisasjon for mennesker av romanislekt og andre interesserte som ønsker å arbeide til beste for folket. LOR skal også ha sin oppmerksomhet mot, eller gi støtte til andre minoriteter, som har vært/blir utsatt for overgrep. LOR er en antirasistisk, religiøst og partipolitisk uavhengig organisasjon, og driver en virksomhet på demokrati og flertallsvilje. Respekt for enkeltmenneskets egenverdi er en grunnleggende bærebjelke for organisasjonens virke. Organisasjonen ble opprettet 2000. Oppgaver. LORs oppgave og oppdrag er å spre relevant informasjon om romanifolket og dets kultur til medlemmer og storsamfunn. LOR skal kjempe for romanifolkets interesser i forhold til myndigheter og fagpersonell, samt bistå med praktisk hjelp til medlemmene der dette er ønskelig og praktisk mulig.LOR har lokallag i følgende fylker: Oslo/Akershus, Telemark/Vestfold, Agder, Rugaland og Bergen/Hordaland/Sogn og Fjordane. Besøksadresse er: Motzfeldsgate 1, Oslo. SaGa. er en serie konsollrollespill produsert av Square (nå Square Enix). Serien ble skapt av Akitoshi Kawazu og det første spillet kom til Game Boy i 1989. Mange spill har siden blitt gitt ut til flere konsoller, fra Super Nintendo Entertainment System til PlayStation 2. Serien er forskjellig fra andre Square-franchiser som for eksempel "Final Fantasy" og "Mana" ved at den har ikke-lineære og noen ganger eksperimentelle spillmekanismer. Kovalam. Kovalam er en strand-by ved det Arabiske hav i Kerala, en delstat i Sør-India. Byen ligger 16 km utenfor Thiruvananthapuram. Europamesterskapet i turn 1998 for herrer. Det 23. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i St. Petersburg i Russland den 23. til 26. april 1998. Ryo Yamazaki. er en japansk synthesizer programmer for videospillmusikk ansatt hos Square Enix. Han har også komponert låter for "Front Mission 4", "Front Mission Online" og '. Han er kjent for å ha jobbet sammen med Masashi Hamauzu på mange lydspor. Yamazaki ble født i prefekturet Niigata i Japan. Kong Harald Vs portrettnål. Kong Haakon VIIs portrettnål er en norsk, kongelig familieorden. Den ble innstiftet av kong Harald ved hans tiltredelse som monark i 1991 og tildeles kvinnelige medlemmer av kongefamilien og særlig begunstigede kvinnelige medlemmer av det kongelige hoff. Utmerkelsen tilsvarer de kongelige portrettnåler innstiftet av kong Haakon i 1906 og kong Olav i 1958. Portrettnålenes innbyrdes rang er slik at regjerende monarks portrettnål har forrang. Imidlertid inngår portrettnålene ikke i den offisielle rangrekkefølgen for norske ordener og medaljer. Portrettnålen bæres på venstre side. "Kong Harald Vs portrettnål" bæres av dronning Sonja, kronprinsesse Mette-Marit, prinsesse Märtha, prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid og overhoffmesterinne Ingegjerd Løvenskiold. Utforming. I de norske portrettnålene er monarken gjengitt i halvfigur, avbildet i gallauniform og med St. Olavs Ordens bånd over brystet. Kongens portrett er gjengitt på en oval medaljong omgitt av en bord med diamanter. Nålen har ikke krone, og er opphengt i båndet ved en diamantbesatt gullsløyfe med en perle i midten. "Kong Harald Vs portrettnål" har sløyfe laget av båndet tilhørende St. Olavs Orden, altså rødt med smale striper i hvitt, blått og hvitt langs kantene. Bakgrunn. Portrettnålen er en gammel hedersbevisning som i europeisk sammenheng går tilbake til 1600-tallet. Den kunne tildeles både menn og kvinner, men er fra 1800-tallet blitt til en kongelig husorden som tildeles kvinnelige medlemmer av kongehuset og utvalgte, kvinnelige medlemmer av hoffet. Ordenen får navn etter monarken som har innstiftet ordenen og som er avbildet i portrettnålen. Monarkens portrett framstilles på en medaljong, rund eller oval, omgitt av diamanter, eventuelt med kongekrone over. I dansk-norsk sammenheng er de første brystportretter utformet som en nål, brosje eller som en medaljong til å bære om halsen. Senere kom portrettet til å bli opphengt i et bånd formet som en sløyfe. Denne utformingen har portrettnålene fortsatt i Norge. De første kjente avbildninger av mannspersoner med monarkens portrett i medaljong omgitt av diamanter, er fra kong Frederik IIIs tid (1648–1670). Den første dronning portrettert med monarkens ordensportrett er kong Frederik IVs ektemake Anna Sophie, dronning 1721–1730. Det er bevart en nål med kong Christian VIs portrett, tilhørende prinsesse Charlotte Amalie (1706–1782). En brosje med kong Frederik Vs portrett fra 1749 finnes også. Fra kong Christian IXs tid er portrettet opphengt i en sløyfe av hvitt bånd med røde kanter. I unionstiden var Oscar II (norsk konge 1872–1905) den første monark som tildelte kongelige portrettnåler til nære kvinnelige medlemmer av kongefamilien. Ordensportrettet er her opphengt i Serafimerordenens lysblå bånd. Kongelige familieordener for kvinner i form av portrettnåler eksisterer fortsatt i de danske, svenske og britiske kongehusene. Liard (elv). Liard er ei elv i Yukon Territory, British Columbia og Nordvestterritoriene i Canada. Den er ei sideelv til elva Mackenzie, og er 1 115 km lang, med et nedslagsfelt på 277 100 km². Elva har utspring i Pellyfjellene i den sørøstlige delen av Yukon, og renner derfra mot sørøst. Ved Watson Lake renner elva inn i British Columbia, og den svinger deretter gradvis mot nordøst og inn i Nordvestterritoriene. Elva munner ut i Mackenzie ved Fort Simpson. I det øvre løpet er Liard stri med mange stryk, og renner gjennom kløfter og dype daler. Den nedre delen har derimot svakt fall, og den er seilbar fra munningen ved Fort Simpson til Fort Liard, 260 km oppover elva. Landskapet langs elva består hovedsakelig av taiga og myr. Elvenavnet kommer fra det franske navnet på en spesiell type poppel som vokser i store mengder langs deler av elva. Den første europeeren som utforsket elva var John McLeod fra Hudson's Bay Company i 1831. De største sideelvene er South Nahanni, Petitot, Fort Nelson, Kechika og Frances. Kong Olav Vs portrettnål. Kong Olav Vs portrettnål er en norsk, kongelig familieorden. Den ble innstiftet av kong Olav i 1958 og ble tildelt kvinnelige medlemmer av kongefamilien og særlig begunstigede kvinnelige medlemmer av det kongelige hoff. Utmerkelsen tilsvarer de kongelige portrettnåler innstiftet av kong Haakon i 1906 og kong Harald i 1991. Portrettnålenes innbyrdes rang er slik at regjerende monarks portrettnål har forrang. Imidlertid inngår portrettnålene ikke i den offisielle rangrekkefølgen for norske ordener og medaljer. Portrettnålen bæres på venstre side. "Kong Olav Vs portrettnål" bæres av dronning Sonja, prinsesse Märtha, prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid og overhoffmesterinne Ingegjerd Løvenskiold. Utforming. I de norske portrettnålene er monarken gjengitt i halvfigur, avbildet i gallauniform og med St. Olavs Ordens bånd over brystet. Kongens portrett er gjengitt på en oval medaljong omgitt av en bord med diamanter. Nålen har ikke krone, og er opphengt i båndet ved en diamantbesatt gullsløyfe med en perle i midten. "Kong Olav Vs portrettnål" har sløyfe laget av båndet tilhørende St. Olavs Orden, altså rødt med smale striper i hvitt, blått og hvitt langs kantene. Bakgrunn. Portrettnålen er en gammel hedersbevisning som i europeisk sammenheng går tilbake til 1600-tallet. Den kunne tildeles både menn og kvinner, men er fra 1800-tallet blitt til en kongelig husorden som tildeles kvinnelige medlemmer av kongehuset og utvalgte, kvinnelige medlemmer av hoffet. Ordenen får navn etter monarken som har innstiftet ordenen og som er avbildet i portrettnålen. Monarkens portrett framstilles på en medaljong, rund eller oval, omgitt av diamanter, eventuelt med kongekrone over. I dansk-norsk sammenheng er de første brystportretter utformet som en nål, brosje eller som en medaljong til å bære om halsen. Senere kom portrettet til å bli opphengt i et bånd formet som en sløyfe. Denne utformingen har portrettnålene fortsatt i Norge. De første kjente avbildninger av mannspersoner med monarkens portrett i medaljong omgitt av diamanter, er fra kong Frederik IIIs tid (1648–1670). Den første dronning portrettert med monarkens ordensportrett er kong Frederik IVs ektemake Anna Sofie, dronning 1721–1730. Det er bevart en nål med kong Christian VIs portrett, tilhørende prinsesse Charlotte Amalie (1706–1782). En brosje med kong Frederik Vs portrett fra 1749 finnes også. Fra kong Christian IXs tid er portrettet opphengt i en sløyfe av hvitt bånd med røde kanter. I unionstiden var Oscar II (norsk konge 1872–1905) den første monark som tildelte kongelige portrettnåler til nære kvinnelige medlemmer av kongefamilien. Ordensportrettet er her opphengt i Serafimerordenens lysblå bånd. Kongelige familieordener for kvinner i form av portrettnåler eksisterer fortsatt i de danske, svenske og britiske kongehusene. Kong Haakon VIIs portrettnål. Kong Haakon VIIs portrettnål er en norsk, kongelig familieorden. Den ble innstiftet av kong Haakon i 1906 og ble tildelt kvinnelige medlemmer av kongefamilien og særlig begunstigede kvinnelige medlemmer av det kongelige hoff. Utmerkelsen tilsvarer de kongelige portrettnåler innstiftet av kong Olav i 1958 og kong Harald i 1991. Portrettnålenes innbyrdes rang er slik at regjerende monarks portrettnål har forrang. Imidlertid inngår portrettnålene ikke i den offisielle rangrekkefølgen for norske ordener og medaljer. Portrettnålen bæres på venstre side. "Kong Haakon VIIs portrettnål" bæres av prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid. Utforming. I de norske portrettnålene er monarken gjengitt i halvfigur, avbildet i gallauniform og med St. Olavs Ordens bånd over brystet. Kongens portrett er gjengitt på en oval medaljong omgitt av en bord med diamanter. Nålen har ikke krone, og er opphengt i båndet ved en diamantbesatt gullsløyfe med en perle i midten. "Kong Haakon VIIs portrettnål" har sløyfe laget av båndet tilhørende St. Olavs Orden, altså rødt med smale striper i hvitt, blått og hvitt langs kantene. Bakgrunn. Portrettnålen er en gammel hedersbevisning som i europeisk sammenheng går tilbake til 1600-tallet. Den kunne tildeles både menn og kvinner, men er fra 1800-tallet blitt til en kongelig husorden som tildeles kvinnelige medlemmer av kongehuset og utvalgte, kvinnelige medlemmer av hoffet. Ordenen får navn etter monarken som har innstiftet ordenen og som er avbildet i portrettnålen. Monarkens portrett framstilles på en medaljong, rund eller oval, omgitt av diamanter, eventuelt med kongekrone over. I dansk-norsk sammenheng er de første brystportretter utformet som en nål, brosje eller som en medaljong til å bære om halsen. Senere kom portrettet til å bli opphengt i et bånd formet som en sløyfe. Denne utformingen har portrettnålene fortsatt i Norge. De første kjente avbildninger av mannspersoner med monarkens portrett i medaljong omgitt av diamanter, er fra kong Frederik IIIs tid (1648–1670). Den første dronning portrettert med monarkens ordensportrett er kong Frederik IVs ektemake Anna Sofie, dronning 1721–1730. Det er bevart en nål med kong Christian VIs portrett, tilhørende prinsesse Charlotte Amalie (1706–1782). En brosje med kong Frederik Vs portrett fra 1749 finnes også. Fra kong Christian IXs tid er portrettet opphengt i en sløyfe av hvitt bånd med røde kanter. I unionstiden var Oscar II (norsk konge 1872–1905) den første monark som tildelte kongelige portrettnåler til nære kvinnelige medlemmer av kongefamilien. Ordensportrettet er her opphengt i Serafimerordenens lysblå bånd. Kongelige familieordener for kvinner i form av portrettnåler eksisterer fortsatt i de danske, svenske og britiske kongehusene. Masashi. Masashi er et japansk fornavn som brukes mest for menn. Slovakias presidenter. Slovakias presidenter er en liste som omfatter presidenter i Slovakia fra 1993 til nå. Fra 1939 til 1945 var Jozef Tiso president i landet, og i perioden fra 1945 til 1992 var landet en del av Tsjekkoslovakia. Slovakia siden 1993. Slovakias president er statsoverhodet i staten Slovakia. Det meste av presidentens makt er seremoniell. Da Slovakia permanent ble selvstendig som et resultat av oppsplitningen av Tsjekkoslovakia i 1993, ble statsministerenden utøvende president. Deretter ble presidenten valgt av parlamentet for en femårig periode. I 1998 var parlamentet ute av stand til å velge en president, og statsministeren samt parlamentets talsmann ble utøvende presidenter. Da parlamentet etter et år ennå ikke hadde blitt enige om hvem som skulle bli president ble grunnloven endret, slik at presidenten kunne bli valgt av folket, og ikke parlamentet. Presidentvalg har blitt avholdt i 1999, 2004 og 2009. For å bli president må en kandidat få 50% av stemmene. Hvis det ikke skjer i første valgomgang, holdes en ekstra valgrunde. Zwolle. Zwolle er hovedstaden i den nederlandske provinsen Overijssel. Byen har 117 663 innbyggere (2008) og ligger ved elvene IJssel, Zwarte Water, Aa og Vecht. Zwolle er en tidligere Hansaby. Zwolle fikk bystatus i 1230 og en kan den dag i dag se mange historiske bygninger i byen. Historie. Området har vært bosatt sia steinalderen og i romertida var området bosatt av saliske frankere. Den moderne byen blei grunnlagt rundt 800 av frisiske kjøpmenn og troppene til Karl den store. Navnet "Zwolle" kommer av ordet "Suolle", som betyr «ås» (jfr. det norske verbet «å svelle»). Denne åsen er ei lita høgd mellom de fire elvene rundt byen, IJssel, Vechte, Aa og Zwarte Water. Åsen var det eneste i området som ikke blei råka av flom fra elvene. Zwolle blei først nevnt i skriftlige kilder i 1040 da ei kirke til St. Mikael blei bygd. Kirka blei renovert i første halvdel av 1400-tallet og eksisterer framleis som "Sint Michaëlskerk". 31. august 1230 ga biskopen av Utrecht Zwolle bystatus og byen blei medlem av Hansaforbundet i 1294. I 1361 blei byen med i krigen mellom Hansaforbundet og Valdemar IV av Danmark. I 1370 slutta Stralsundtraktaten krigen og Zwolle fikk en "vitte", en handelskoloni, i Skåne i Sverige. Zwolle var også en av hansabyene som dreiv handel på Bryggen i Bergen. Gullalderen for Zwolle kom på 1400-talet. Det blei drevet mye handel langs elvene og byen hadde et stort fiskemarked og det viktigste kvegmarkedet i Nederland etter Rotterdam. Andre viktige næringer var bomullsprodukusjon, jernproduksjon, båtbygging, farging og bleiking, spinning, taulaging og saltproduksjon. Transport. Flere hovedveier går forbi Zwolle og sia 1864 har byen hatt jenbanestasjon. I dag kan en ta tog i sju retninger fra Zwolle (Kampen, Leeuwarden, Groningen, Emmen, Enschede, Arnhem/Nijmegen og Amersfoort). Ei ny toglinje fra Zwolle til Lelystad er under konstruksjon. Linja vil kutte reisetida fra Zwolle, og områdene lenger nord, til Amsterdamområdet kraftig. "Artikkelen er basert på artiklene "Zwolle" i nederlandsk og nynorsk wikipedia " Idrettslaget Flint. Idrettslaget Flint (stiftet 28. april 1917) er et idrettslag fra Søndre Slagen i Tønsberg. Flint ble i første omgang stiftet som en fotballklubb, men siden er flere andre idrettsgrener integrert, og i dag omfatter Flint også grupper for håndball, friidrett, tennis, bordtennis, volleyball og amerikansk fotball, samt grupper for mosjon og barneidrett. Flint er det største idrettslaget i Søndre Slagen, og et av de største i Tønsberg-distriktet. Klubbhuset er lokalisert på Løveid ved Tolvsrød, med tilhørende idrettsanlegg og baner. I tillegg brukes en rekke lokale gress- og grusbaner, skolegymsaler, samt Slagenhallen ved siden av Presterød ungdomsskole. Fotball. Klubbens A-lag for herrer spiller for tiden i 3. divisjon. Flint er med i et samarbeid mellom lokale fotballklubber i Tønsberg-området og har de siste årene sendt spillere til FK Tønsberg og spill i 2. divisjon. Klubbens A-lag for damer spiller for tiden i 3.divisjon. Håndball. Klubbens kvinnelag i håndball vant 1. divisjon i sesongen 2009/2010 og spiller i Postenligaen (eliteserien) i sesongen 2010/11. Alain Peyrefitte. a> (1964). Peyrefitte var da fransk informasjonsminister. Alain Peyrefitte (født 26. august 1925 i Nayac i Aveyron i Frankrike, død 27. november 1999 i Paris) var en fransk akademiker og politiker. Han var en av Charles De Gaulles betrodde rådgivere, og hadde en lang tjenestetid i det offentlige, blant annet som diplomat i Vest-Tyskland og Polen. Han var informasjonsminister fra 1962 til 1966, og senere justisminister fra 1977 til 1981, og ble da involvert i affæren runst Robert Boulins mysteriøse død i 1979. Han ble medlem av Académie française i 1977. Han forfattet "L’Empire immobile ou le choc des mondes" og "Quand la Chine s'éveillera... le monde tremblera". Utenfor Frankrike ble han antagelig best kjent for boken "Le Mal Français", der han drøfter om det kan være noe i franskmenns karakter eller franske gener som har forårsaket visse av landets stadig tilbakevendende problemer. Gullfeber. "Gullfeber" (originaltittel: "The Gold Rush") er en amerikansk stumfilm-komedie fra 1925 skrevet, produsert og regissert av hovedrolleinnehaveren Charlie Chaplin i sin rolle som Vagabonden. Dessuten medvirker Georgia Hale, Mack Swain, Tom Murray, Henry Bergman og Malcolm Waite i filmen. Filmen ble en stor økonomisk suksess og regnes som en av de mest innbringende stumfilmene noensinne. Lars Grønnerød. Lars Grønnerød (født 14. januar 1958 på Snarøya i Bærum) er en av de fire dømte i Orderud-saken. Han er dømt for medvirkning til overlagt drap på Kristian Magnus Orderud, Marie Orderud og Anne Orderud Paust på Orderud gård i pinsen i 1999. Dette skjedde etter vitnemål fra hans tidligere kjæreste Kristin Kirkemo. Grønnerød ble dømt til to og et halvt års fengsel i Nes herredsrett, men i Eidsivating lagmannsrett ble straffen skjerpet til 18 års fengsel. I 2003 ble det oppdaget et narkotikalager i hans celle i Oslo fengsel. Beslaget var oppsiktsvekkende høyt, og inneholdt ecstasytabletter, amfetamin, hasj og rohypnol-tabletter. Ohnstad. Ohnstad er et sted i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. På Ohnstad er gårdsdrift primærnæringen, i tillegg ligger en bensinstasjon og kraftverket til Oslo Lysverker her. Ohnstad er en egen avkjørsel fra E16 og ligger mellom europaveien og Aurlandsvangen, som er kommunesenteret. Historikere mener at kong Sverre, er født nettopp her. Torch. Torch er et hardcore/metalcore-band fra Trondheim startet i 1999. Bandets første album «Death to perfection» ble utgitt av Kong Tiki Records i 2006. Deres nye plate, som blir utgitt i 2010, er ferdiginnspilt og blir mikset av Steve Evetts, som blant annet har produsert musikk for Alesana, Poison the Well, A Static Lullaby, The Dillinger Escape Plan, Sepultura, Symphony X, Saves the Day, Lifetime, Kid Dynamite, Story of the Year, Every Time I Die, Earth Crisis, Still Remains, og Our Last Night. i Oktober 2011 er Torch på turne i India sammen med Undying Inc Våge. Våge er et tettsted og det merkantile tyngdepunktet i Tysnes kommune i Hordaland. Administrasjonssenteret befinner seg derimot i Uggdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og er kommunenes eneste tettsted. I Våge ligger Tysnes skule, Tysnes kyrkje og en rekke severdigheter. Riksvei 49 går forbi Våge. Dersom Hordfast blir bygget over Fusa, vil den nye veien gå utenfor Våge. Christoffer Valkendorf. Christoffer Valkendorf eller Walkendorff, født 1. september 1525 på Glorup gods på Fyn, død 17. januar 1601 i København, var en dansk adelsmann. Han var lensherre på Bergenhus fra 1556 til 1560. Valkendorf og hanseatene. Etter at Valkendorf ankom Bergen ble det begått flere uoppklarte mord i noen av byens mange horehus. Valkendorf fikk revet en rekke av horehusene. Han fikk deretter i stor grad avviklet hanseatenes privilegier og monopol i Bergen. De tyske håndverkerne ble tvunget til å overholde norsk lov og de fikk valget mellom å sverge troskapsed til kongen eller reise. I 1559 måtte 59 tyske håndverkere reise. Etter tronskiftet i 1559 falt Valkendorf i unåde hos kong Fredrik II. Valkendorf følte seg truet og i 1560 flyktet han til Sachsen. Som lensherre i Bergenhus hovedlen ble han avløst av Erik Rosenkrantz som ankom Bergen 21. juli 1560. Han ble begravet i Vor Frue Kirke i København. Bergen rådhus. Valkendorf fikk oppført et murhus på eidet mellom Vågen og Lungegårdsvannet som han i 1568 ga i gave til byen. Dette huset ble byens rådhus, og er nå kjent som det gamle rådhus. Før dette var lå byens rådstue på Tyskebryggen. Det gamle rådhus inneholder i dag Bergen sin bystyresal, hvor det også henger et portrettmaleri av Valkendorf. En stund trodde en også, feilaktig, at det var Valkendorf som hadde bygget Rosenkrantztårnet, og det har derfor også vært kalt "Valkendorftårnet". Eksterne lenker. Valkendorf, Christoffer Valkendorf, Christoffer Valkendorf, Christoffer Rein Taaramäe. Rein Taaramäe (født 24. april 1987 i Tartu) er en estisk landeveissyklist. Han sykler for UCI ProTour-laget Cofidis. Zopfstil. Zopfstil ("parykkstil") er en retning av tysk kunst i perioden 1760 til 1790, først og fremst i arkitekturen. Etymologi. "Zopf" er tysk for «hårpisk» eller «flette». Opphavet til begrepet Zopfstil hevdes gjerne å være herremoten med piskeparykker i siste halvdel av 1700-tallet. Et annet mulig opphav til begrepet er de sammenflettede blad- og blomsterornamentene som ofte ble brukt i denne stilarten. Historie. Zopfstilen oppsto i overgangen mellom sen barokk (rokokko) og den tidlige klassisismen. Den blir av og til kalt rokokkoklassisisme og tilsvarer den franske Louis-seize-stilen, den engelske georgianske arkitekturen og den svenske gustavianske stilen Stilarten er preget av de nye klassisistisk-antikke idealene, men fremviser også preg av barokk og rokokko. Mens adelen var opptatt av barokk, skulle Zopfstilen bli mer populær blant det opplyste borgerskapet. Zopfstilen var mer nøktern i sitt uttrykk enn rokokkoen og hentet sine forbilder i antikkens enkelhet, men likevel uten å bygge på noen dypere innsikt i denne. Ved inngangen til 1800-tallet ble begrepet brukt i en nedsettende betydning, om det som var gammeldags. Andre kunstarter. I billedkunsten var stilen representert bl.a. ved Daniel Chodowiecki. Jialing. Bru over Jialing i Hechuan Jialing (kinesisk: 嘉陵江, pinyin: "Jīalíng Jiāng" – «Jialing-elva», tidligere også kalt "Langshui" (阆水 – "làngshǔi") og "Yushui" (渝水 – "yúshǔi") er ei elv i provinsene Gansu, Shaanxi, Sichuan og Chongqing i Kina. Den er ei sideelv til Chang Jiang (Yangtze). Den er 1 119 km lang, med et nedbørfelt på 160 000 km² og en middelvannføring på 2 130 m³/s. Elveløp. Elva har sine kilder i de vestligste utløperne av Qin Ling-fjellene i de sørlige delene av provinsene Gansu og Shaanxi. Den får navnet Jialing i fylket Feng i Shaanxi, og herfra går Jialingdalen sørvestover gjennom grenseområdene mellom de to provinsene, hvor den også løper sammen med flere sideelver fra vest, hvorav den største er Xihan. Elva snur etter hvert mot sør og renner gjennom Dabafjellene og inn i den nordlige delen av provinsen Sichuan, hvor den ved Zhaohua sør for byen Guangyuan løper sammen med sideelva Bailong fra vest. I elvas midtre løp, mellom Zhaohua og Hechuan, renner den gjennom et åslandskap med terrasserte rismarker. Elveløpet er her svært svingete, og selv om avstanden i luftlinje bare er 200 km lang så tilbakelegger elva 600 km på denne strekningen. Langs denne delen av elva ligger byene Cangxi, Langzhong, Nanbu og Nanchong. Jialings nedre løp begynner ved Hechuan, hvor den løper sammen med de to store sideelvene Qu (fra øst) og Fu (fra vest). Mellom Hechuan og Chongqing skjærer elva gjennom de opptil 1000 meter høye fjellene i Huaying Shan. Elva danner her tre kløfter, Libi, Wentang and Guanyin, som også kalles «De mindre Tre Kløfter i Jialing», som motsats til de store «Tre Kløfter» langs Yangtze-elva. Jialing munner ut i Yangtze i sentrum av Chongqing. Transport. De midtre og nedre delene av elva er seilbar for djunker, og den er spesielt mye brukt til vanntransport på den nedre strekningene nær Chongqing. De øvre delene av Jialing-dalen er en viktig transportvei mellom Weidalen i nord og byene i Sichuan-bekkenet i sør, og hovedveier og jernbaner går mer eller mindre parallelt med elva. Labrador. Labrador er en region i Canada ved Atlanterhavskysten. Cimarron (elv). Cimarron nær Forgan, vest i Oklahoma Cimarrons elveløp (markert med rødt) Cimarron er ei elv i delstatene Oklahoma, Kansas, Colorado og New Mexico i USA. Den har utspring ved Raton Pass lengst nordøst i New Mexico, og munner ut i elva Arkansas ved Tulsa i Oklahoma. Navnet stammer fra et spanske ord som betyr "vill", som i villsau. Elva er 1 123 km lang, med et nedbørfelt på 46 565 km². Fra utspringet i New Mexico renner Cimarron, som her kalles "Dry Cimmarron", mot øst og inn i Oklahomas "panhandle". Den svinger mot nordvest og inn i Colorado, men bare 15 km senere passerer den grensa til Kansas, hvor den renner gjennom "Cimarron National Grassland" og deretter "Cimarron-ørkenen". På denne strekningen tørker elva ofte helt ut i sommermånedene. Elva snur tilbake mot Oklahoma, og krysser deretter fram og tilbake over grensa mellom de to delstatene, før den vender mot sørøst og inn i Oklahoma. Ved Tulsa munner elva ut i reservoaret "Keystone Lake" i Arkansas-elva. På grunn av den lave vannføringen er elva ikke seilbar for skip, og det er heller ikke bygget demninger langs elva. Newgrounds. Newgrounds er en amerikansk nettside hvor man kan legge ut animasjonsfilmer og spill laget i Adobe Flash, musikk og tegnekunst slik at andre kan se på, høre på eller spille arbeidet ditt og gi tilbakemeldinger og eventuelt stemme på hvor bra arbeidet ditt var. Newgrounds ble grunnlagt i 1995 av Tom Fulp, og har i dag sitt hovedkvarter i Glenside, Pennsylvania. Siden kan defineres som verdens første og ledende Flash-portal. Historie. Newgrounds startet som en fanside i 1991, da Tom Fulp var 13 år, til spillet Neo-Geo. Siden het "New Ground", for å etterlikne spillets tittel. Siden utviklet seg og fikk flere tilhengere og et bredere innhold. Tom Fulp lagde blant annet "Club a Seal" og "Assasin" i 1996, og "Pico's School" i 1999. I 1998 fikk siden domenenavnet den har i dag (newgrounds.com). Selve Flash-portalen startet med at brukere av siden sendte Tom Fulp sitt arbeid laget i Flash slik at Tom skulle avgjøre hva som var bra nok til å vises på siden. Det kom inn flere og flere Flash-kreasjoner, og til slutt ble det for mange til å gå gjennom alle forslagene manuelt. Slik ble den automatiserte Flash-portalen satt i gang. Tom Fulp fikk hjelp (og har i dag en egen stab) av mange venner med å opprettholde, utvikle og forbedre siden. Blant annet sin bror, Wade Fulp. Brukere. På Newgrounds må du registrere deg som bruker for å legge ut arbeidet ditt eller kommentere og stemme på filmer, spill og musikk. Alle brukere har sin egen, personlige brukerside hvor de kan fortelle om seg selv og laste opp nyhetsinnlegg om deg selv, også kalt blogg. På Newgrounds finnes det også et forum, der man kan snakke med andre artister, diskutere saker, eller organisere filmer sammen. Selvmordet. "Selvmordet" (fransk: "Le Suicide") var ei banebrytende bok innenfor sosiologien. Boka, skrevet av sosiologen Émile Durkheim, ble utgitt i 1897 og er både en saksstudie av selvmordsrater og en teoretisk fremstilling av metodene han mente at en sosiologisk vitenskap burde bruke. "Le Suicide" er oversatt til norsk som "Selvmordet" av Halvor Roll og er gitt ut flere ganger. Vitenskapelig ståsted. Selvmordshypotesen hans satte dette i system i et forsøk på å bevise teorien. Bruk av statistikk. "Selvmordet" var en pioner inne bruk av statistikk. Durkheim sammenlignet og manipulerte statistikker han hadde tilgjengelig for å utelukke årsaksforklaringer. Feks. diskuterer han om selvmord kan komme av mentale lidelser. Han sammenligner statistikk som viser at byer både har flere selvmord og folk med mentale lidelser og ser en klar sammenheng, men mener denne ikke er sterk. Han viser til at det er litt flere kvinner på mentale institusjoner enn menn, mens kvinner bare står for 20 % av alle selvmord. Slik sammenligner han statistikker mellom land, og statistisk materiale han har av forskjellige grupper innen landene for å utelukke årsaker. Definisjon. For å kunne lage en sosiologisk undersøkelse av selvmord starter Durkheim med å definere fenomenet selvmord: «Ordet selvmord brukes om alle dødsfall som direkte eller indirekte er resultat av en positiv eller negativ handling utført av den avdøde, og som han visste ville føre til dette resultat». Mange som hører ordet selvmord vil fort få et bilde av et ulykkelig menneske som ikke ønsker å leve mer, men definisjonen inkluderer altså mer. Feks. vil en soldat som går en sikker død i møte for å redde regimet sitt også begå et selvmord, eller moren som ofrer livet for sitt barn. Om døden aksepteres, bare er en uheldig konsekvens, uunngåelig ut fra visse forutsetninger eller rett og slett etterstrebes, er ikke vesentlig, det sentrale poenget er at individet avstår fra å leve. Hvorfor er selvmord sosiologisk interessant? Durkheim viser til statistikker fra forskjellige europeiske land som viser at antallet selvmord holder seg stabile over lengre perioder. Han viser at selvmordstallet synker ved politiske kriser, som feks under revolusjonene i 1848 hvor antallet selvmord sank i alle europeiske land med uroligheter. Dette er vanskelig å forstå ved å lete etter årsaken i individet. Ut i fra dette mener Durkheim at for å virkelig forstå fenomenet selvmord må vi søke etter de sosiologiske forklaringene. Selvmord og religion. Durkheim viser videre at religion er avgjørende for andelen selvmord i et samfunn. Protestanter tar oftere selvmord enn katolikker og jøder. Feks. ved å sammenligne provinser i Bayern i Tyskland ser han at antallet selvmord er proporsjonal med andelen av katolikker og protestanter. Han undersøker også om forskjellen er stor mellom land pga. forskjellige kulturer, men ved å sammenligne den franske, tyske og italienske delen av Sveits, og antallet selvmord bland protestanter og katolikker, slår Durkheim fast at religion er mye viktigere enn kultur for å forstå hvorfor folk begår selvmord. Han mener at dette kommer av at protestanter i større grad tillater tankens frihet pga. protestantismens kultur med et personlig forhold til gud. Katolikkene har flere riter som binder individene sterkere sammen, de har en mye større andel prester og de har ikke en gang lov til å gå direkte til originaltekstene som troen bygger på for å etterprøve dem selv. Protestantene derimot får bibelen lagt i hendene på eget språk og tolkninger blir i langt mindre grad påtvunget dem. Dermed blir protestantismen en mye mer individualistisk og mindre integrert religion. De kollektive livene som religion lager beskytter altså mot selvmord. Vilje til kritisk tenking følges av et ønske om kunnskap. Katolske og protestantiske land har like mange høyt utdannede mennesker, men protestantene har færre analfabeter. Durkheim viser også til statistikker hvor det går frem at distrikter i Italia som har mye analfabeter har en lavere selvmordsrate. Og faktisk er det slik at folk som har høyere utdanning oftere begår selvmord enn befolkningen forøvrig. Her kan man ha problemer med å forklare hvorfor jødene da har så lav selvmordsrate, ettersom de gjennomsnittlig har den høyeste utdanningen i befolkningen, men dette forklarer Durkheim med at jødene er en svært integrert gruppe pga. ytre press og stigmatisering. Han mener de tar høyere utdanning fordi det er den eneste muligheten jødene har til å bli respektert i samfunnet, og at det for dem altså ikke er en trang til kritisk tenking. Selvmord og familieforhold. Kommer dette av at gifte personer er mer vellykkede og har bedre helse enn resten av befolkningen? At gifte personer utgjør en slags elite i samfunnet? Det kunne jo tenkes at de som ikke blir gift ofte er folk med dårlig helse og som ikke er spesielt begavet. Det tror ikke Durkheim. Han viser til at folk i lavere samfunnsklasser gifter seg like ofte som de øvrige samfunnsklassene, og at de faktisk også får flere barn. For å forstå sammenhengen bedre undersøker Durkheim nærmere familiestrukturene. Han oppdager at gifte menn som ikke har barn egentlig ikke er spesielt beskyttet mot selvmord selv om de er i et ekteskap. Samtidig ser han at barnløse gifte kvinner begår selvmord oftere enn enn barnløse ugifte kvinner. Altså er det slik at det å få barn knytter mennesker til livet på en helt annen måte enn ekteskapet. Når gifte sjeldnere begår selvmord, kommer det av at de oftere har barn. Selvmord og politikk. Selvmordstallet synker under politiske kriser (feks. krig) og revolusjoner. Durkheim tror mange mener dette har med at menn blir sent ut i krigen og at det er vanskelig å holde kontroll på slike statistikker, men tilbakegangen skyldes faktisk like mye at kvinner sjeldnere begår selvmord. Dette mener Durkheim er fordi slike perioder skaper økt fellesskapsfølelse og integrerer samfunnet, samfunnet jobber sammen mot ett mål og livet gir mer mening for folk. Selvmordstyper. Selv om Durkheim skiller mellom fire selvmordstyper utelukker han ikke at flere enn en av disse selvmordstypene kan være involvert i et faktisk selvmord. Feks. kan en som har gått konkurs og dermed er satt i et anomisk forhold begå selvmord av altruistiske grunner, for å spare sin familie for den sosiale skammen. Er samfunnet en selvstendig kraft? Ut fra dette påstår Durkheim at sosiale krefter er like reelle krefter som de fysiske kreftene, men på en annen måte. Beviset for dette er at sosiale krefter holder seg konstant akkurat som fysiske krefter. Ideen om at sosiale fenomener ikke kan forskes på fordi det sosiale/samfunnet består av individer, sammenligner han med det å påstå at individer egentlig ikke kan forskes på fordi de består av død materie, ettersom hver enkelt celle er oppbygd av atomer uten eget liv. På samme måte er det riktig at samfunnet ikke er bygd opp av noe annet enn individene, men samspillet dem imellom utvikles til noe nytt, annerledes og noe mer enn individene hver for seg. Utvilsomt ligger de elementære egenskapene som resulterer i det sosiale, opprinnelig i de enkeltes sinn. Men kreftene spiller seg ut nettopp i den kontakten folk har med hverandre og selve assosieringsprosessen spiller en aktiv rolle, og dette er altså noe annet enn isolerte handlende individer. Dette utløser igjen nye forandringer som igjen utløser nye ideer og normer, og på denne måten oppstår nye sosiale fenomener, hvor særtrekket ikke finnes i de enkeltmenneskene det består av. Kritikk av boka "Selvmordet". Durkheims tolkning av statistikker har blitt vist til som et eksempel på økologisk feilslutning og Simpsons paradoks. Andre igjen fokuserer på Durkheims empiri, og viser til at katolikker og protestanter kategoriserte dødsårsakene forskjellig. «Plutselig død» eller «død av dårlig definert eller uspesifisert årsak» ble av protestanter sett på som selvmord, noe som ikke var tilfellet blant katolikker. Folkets tempel. Folkets tempel (en: "Peoples Temple") var en sekt grunnlagt av Jim Jones i 1953. Sekten er mest kjent for sitt kollektive selvmord i Guyana den 18. november 1978. Heaven's Gate. Heaven's Gate var en amerikansk dommedagssekt som trodde at dets tilhengere skulle hentes fra denne verden til en høyere tilværelse av et utenomjordisk romskip. 39 medlemmer i sekten begikk kollektivt selvmord den 26. mars 1997 gjennom fortæring av pentobarbital og etanol på "Rancho Santa Fe" i San Diego, California, USA, i forbindelse med at kometen Hale-Bopp passerte nær jorden. Jordans regenter. Monarkiet i Jordan ble etablert av britene i 1921, i etterkanten av første verdenskrig. Etterkommerene av Sayyid Hussein bin Ali ble innsatt som monarker i Irak og Jordan. Abdullah I ble innsatt som emir av Transjordan, en tittel han hadde frem til selvstendigheten i 1946. Da han ble utnevnt til konge av Transjordan (navnet ble forkortet til Jordan i 1949). Det regjerende kongehuset (det hashemittiske kongehuset) er egentlig fra Hedjaz (området rundt Mekka). Movement for the Restoration of the Ten Commandments of God. Movement for the Restoration of the Ten Commandments of God var en frikirke i Uganda. Sekten var katolsk, men la vekt på de ti bud og troen på apokalypsen. Medlemmene lærte å ikke snakke med utenforstående for ikke å bryte mot budet om å bære falsk vitnesbyrd. Derfor var relativt lite kjent om sekten. I mars år 2000 ble minst 336 medlemmer funnet døde i sin kirke, som var brunnet ned og var låst utenifra. Etter dette ble det funnet massegraver i og omkring lederens hus og de totale dødssife har blitt oppjustert til mellom 660 og 1 000. Om de senere sifrene skulle være rett innebærer det flere offer enn Folkets tempel sitt masseselvmord i Guyana 1978. Georgina (elv). Georgina River er ei elv Queensland og Nordterritoriet i Australia. Den er den nordvestligste av de tre store elvene i Channel Country (De andre er Diamantina og Cooper Creek). Elva har utspring fra sørhellingen av Barkly Tableland i Northern Territory, og får tilløp fra de sideelvene Burke, Hamilton, Pituri Creek, Ranken, Templeton, Moonah Creek, Woodroffe og Sandover, som dannes over et stort område lengst vest i Queensland og øst i Northern Territory. Elva renner i sørøstlig retning inn i Queensland. Etter Machattiesjøen renner den videre som Eyre Creek, til den i det nordøstre hjørnet av South Australia løper sammen med Diamantina og danner elva Warburton. I ekstremt vannrike år når denne elva helt fram til Eyresjøen. Georgina har et nedbørfelt på hele 232 000 km², men på grunn av det tørre klimaet er den årlige avrenningen på bare 0,7 km³. Det er imidlertid en så ekstrem variasjon at i mange år, som 1905, 1928 og 1961, har avrenningen vært null i hele nedslagsfeltet, men den i svært våte år, som 1974, 1977 og 2000, har vær så høy som 6,28 km³. Type 11 LMG. Type 11 lett maskingevær er et maskingevær fra Japan. Etter å ha kriget i den russisk-japanske krig ble den japanske hæren overbevist om nødvendigheten av maskingevær for å gi støtteild for fremrykkende infanteri. Dette fikk de også se ved førstehåndsobservasjoner under første verdenskrig. Hærens tekniske avdeling fikk i oppdrag å lage et lett maskingevær som var enkelt for infanteriet å transportere. Resultatet ble Type 11 LMG, oppkalt etter det 11 året under keiser Yoshihito av Japan (1922). Våpenet var det første lette maskingevær som ble masseprodusert i Japan, og det eldste lette maskingevær som var i tjeneste i Stillehavskrigen. Det ble erstattet av Type 96 LMG i 1936. Produksjonen stoppet i 1941 og 29 000 eksemplarer ble bygget. Werther-effekt. Werther-effekt (også selvmordssmitte eller klusterselvmord) kalles det fenomen som oppstår når en, oftest kjent, persons selvmord medfører at andre begår selvmord, ofte på lignende måte. Fenomenet kan oppstå i for eksempel en skole, eller i samfunnet generelt. Blant annet påstås det at mange begikk selvmord etter at Kurt Cobain, sanger i rockgruppen Nirvana, i april 1994 tok livet sitt, noe som ikke kan bevises. Termen "Werther-effekt" har sin opprinnelse i romanfiguren Werther som er hovedperson i Goethes roman "Den unge Werthers lidelser" fra 1774. Europamesterskapet i turn 2000 for herrer. Det 24. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Bremen i Tyskland 25.-28. mai 2000. Norge stilte med fullt lag i lagkonkurransen, og endte på 19. plass av de 26 lagene. På det norske laget stilte Espen Inge Jansen, Lars Petter Jensen, Arve Jørgensen, Tor Einar Refsnes og Flemming Solberg. Kim Holmen stilte i tillegg i juniorkonkurransen. Individuelt ble Flemming Solberg beste nordmann, med 14. plass og 55,112 poeng. Kapuas. Kapuas (indonesisk: "Sungai Kapuas") er ei elv i provinsen Kalimantan Barat på øya Borneo i Indonesia. Den er 1 143 km lang, og er med det den lengste elva i Indonesia, og også verdens lengste elv på ei øy, såvidt lengre enn Sepik på Ny-Guinea. Den har et nedbørfelt på 97 000 km³, og en middelvannføring på 5 000 m³/s. Elva har utspring i Kapuas Hulu-fjellene nær grensa til Sarawak i Malaysia. Den renner herfra mot vest, og munner ut i Sørkinahavet rundt 20 km sør for byen Pontianak. Elva drenerer de vidstrakte våtmarksområdene og oversvømte skogene ved Sentarumsjøen, som er vernet som naturreservat. Elva er seilbar over mesteparten av sin lengde, og er en hovedåre for transport i Kalimantan Barat. Den benyttes til transport av tømmer fra øyas indre, og for tilgang til bosetningene langs elva. Elva krysses av bare ei bru, ved Sanggau, rundt 400 kilometer fra munningen. Grovbrød. Grovbrød er et brød hvor minst 50 prosent eller mer av melmengden er sammalt mel, hele korn eller kli. Ekstra grovt brød har 75-100 prosent sammalt mel eller hele korn. Norske helsemyndigheter anbefaler grove kornvarer. Grovt brød inneholder flere næringsstoffer enn fint brød. De er en viktig kilde til kostfiber. Grovt brød har også flere vitaminer og mineraler enn mindre grovt brød. Ekstra grovt brød gir to til tre ganger så mye kostfiber som fint brød, feks loff. Fleinvær. Fleinvær er en øygruppe i Gildeskål kommune, ca to mil sørvest for Bodø. Øygruppen består av et utall av lave øyer, holmer og skjær. Det sies at Fleinvær har like mange øyer som det er dager i et år. Arkeologiske undersøkelser viser at Fleinvær har vært befolket siden 800-tallet. Mesteparten av bebyggelsen ligger på de sentrale øyene Mevær og Sørvær, med spredt bebyggelse på øyene rundt disse. Europamesterskapet i turn 2002 for herrer. Det 25. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Pátra i Hellas i 2002. Fiat-penger. Fiat-penger er penger uten en indre verdi. Det er penger (mynter og sedler) som er utstedt av sentralbanken og erklært å være penger. Men sentralbanken behøver ikke å ha dekning (i f.eks gullreserver) til å innløse dem i realverdier. Det er utelukkende tiltroen til at den neste kjøperen i rekken også vil akseptere pengene som betalingsmiddel som får dem til å bli penger. Ordet «fiat» kommer fra latin og betyr «la det skje». De fleste valutaer i verden er fiat-penger, deriblant amerikansk dollar, euro, norsk krone og zimbabwisk dollar. Når den dagen kommer at folk ikke lenger stoler på systemet (bankene) vil de ikke godta fiat-penger som betalingsmiddel for sine varer og tjenester, og fiat-pengene vil være verdiløse. James (Dakota). James River, også kjent under navnet "Dakota", er i elv i delstatene North Dakota og South Dakota i USA. Den er ei sideelv til Missouri og er 1 143 km lang. Den begynner i den sentrale delen av North Dakota, og renner i en hovedsakelig sør-sørøstlig retning gjennom et flatt prærielandskap. Den munner ut i Missouri ved byen Yankton i South Dakota. Den største byen langs elva er Aberdeen. James River nær Scotland i South Dakota Estlands utenriksrelasjoner. Estlands utenriksrelasjoner har både ved Estlands frigjøring fra Tsar-Russland i 1918 og fra Sovjetunionen i 1991 vært preget av at landets første prioritet har vært å oppnå internasjonal diplomatisk anerkjennelse og full suverenitet. I mellomkrigstiden var forholdet til Sovjetunionen vanskelig, blant annet som følge av et sovjetiskstøttet forsøk på statskupp i 1924. Estland samarbeidet forsvarspolitisk med sine naboland Latvia og Litauen, men kom i økende grad i press mellom Sovjetunionen og Tyskland og erklærte seg derfor nøytralt. Etter Molotov–Ribbentrop-pakten falt Estland under Sovjetunionens interessesfære og ble i 1939 hærsatt av sovjetiske styrker. Året etter var Estlands selvstendighet tapt og landet ble gjort til en del av Sovjetunionen. Etter at selvstendigheten var gjenvunnet i 1991 hadde Estland tilbaketrekning av russiske styrker fra estisk territorium som et hovedmål. Tilbaketrekkingen var fullført i august 1994. Deretter har Estland arbeidet for en utenrikspolitikk i nært samarbeid med sine vest-europeiske naboer. De viktigste politiske målene knyttet til dette har vært medlemskap i NATO og EU, som ble oppnådd i henholdsvis mars og mai 2004. Estlands forhold til Russland har til tider vært vanskelig, blant annet på bakgrunn av Estlands orientering mot vest, situasjonen for den russiske minoriteten og grensespørsmålet. Mellomkrigstiden. Baltisk utenriksministermøte i Tallinn i desember 1937. Etter uavhengighetserklæringen 24. februar 1918 var Estlands første utenrikspolitiske prioritet å oppnå internasjonal anerkjennelse. Allerede i 1918 ga Frankrike og Storbritannia politisk tilslutning til estisk uavhengighet. I forbindelse med fredskonferansen i Paris i 1919 oppnådde Estland også "de jure" internasjonal anerkjennelse. Gjennombruddet for anerkjennelsen av Estland kom i februar 1920, da forholdet til Sovjet-Russland ble avklart gjennom fredsavtalen i Tartu. Avtalen innebar at Russland anerkjente Estlands selvstendighet og at grensen mellom Estland og Russland ble avklart. Etter dette fulgte i løpet av et års tid anerkjennelse fra andre europeiske land, i 1922 også fra USA. Estland ble 22. januar 1921 medlem av Folkeforbundet. Etter at internasjonal anerkjennelse var sikret førte Estland en utenrikspolitikk med tettere samarbeid med landene i Vest-Europa som mål. Den estiske regjeringen forsøkte å få til en forsvarsallianse med de skandinaviske land og noen av landene rundt Østersjøen, Finland, Latvia, Litauen og Polen. Forsøket strandet på motsetninger landene imellom, men også på grunn av motstand fra stormaktene Tyskland og Sovjetunionen. I 1923 inngikk Estland og Latvia i stedet et politisk og militært samarbeid, som i 1934 ble utvidet også til Litauen. Forholdet til Sovjetunionen var gjennom mellomkrigstiden ustabilt og til tider anspent. Estland var først på 1920-tallet en viktig mellomstasjon for sovjetisk eksport. Forholdet mellom Estland og Sovjetunionen ble forverret på grunn av sovjetisk støtte til revolusjonær aktivitet i Estland, blant annet til forsøket på kommunistisk maktovertakelse i Estland i 1924. Forholdet bedret seg igjen ved inngåelsen av en økonomisk samarbeidsavtale i 1929. Estland og Sovjetunionen inngikk i 1932 også en ikke-angrepsavtale. På bakgrunn av Tysklands styrkede stilling utover på 1930-tallet kom Estland i økende grad i klem mellom de to store maktene i Østersjøområdet, Sovjetunionen og Tyskland. Estland erklærte seg da nøytralt. Som følge av etableringen av pakten mellom Tyskland og Sovjetunionen den 23. august 1939 falt Estland, sammen med Latvia, Litauen og de østre deler av Polen, inn under området Sovjetunionen fikk okkupere, om nødvendig med militær makt. Sovjetunionen økte deretter sitt press på Estland. Den 28. september 1939 undertegnet de to landene en bistandsavtale, som ga Sovjetunionen rett til å etablere militærbaser i Estland. Sovjetunionen kunne deretter i oktober 1939 sende tropper inn i Estland uten å møte militær motstand. Med en styrke på 25 000 mann, som i løpet av juni 1940 var økt til over 100 000, sikret Sovjetunionen seg militær kontroll over Estland. Innen utgangen av august 1940 avviklet Sovjetunionen det selvstendige Estlands politiske institusjoner og gjorde landet til en sosialistisk sovjetrepublikk. USA anerkjente ikke Sovjetunionens okkupasjon og innlemmelse av Estland og opprettholdt diplomatiske forbindelser med Estland, noe som innebar at generalkonsulatet i New York fortsatte sin drift og at personalet der opprettholdt sin diplomatiske status. Etter at andre ved generalkonsulatet hadde falt fra, ble Ernst Jaakson i 1965 generalkonsulatets leder. Dermed ble Jaakson også en symbolsk skikkelse for håpet om Estlands frihet og en representant for kontinuiteten i Estlands selvstendighet. Etter at Estland gjenvant sin selvstendighet i 1991 ble Jaakson utnevnt til Estlands ambassadør i USA og til landets permanente representant ved FN. Han fortsatte fra 1993 som generalkonsul i New York. Ny internasjonal anerkjennelse. Etter Estlands frigjøring i 1991 kom den første internasjonale anerkjennelse den 22. august 1991 da Island anerkjente Estland. I løpet av de siste dagene i august 1991 fulgte gjenåpning av diplomatiske forbindelser med en rekke vest-europeiske land. Frankrikes anerkjennelse kom 25. august. Storbritannia bekreftet sin fortsatte anerkjennelse av Estlands selvstendighet 27. august. Tyskland fulgte opp med etablering av diplomatiske relasjoner 28. august. Den første ambassaden som ble åpnet var Sveriges 29. august, bare to dager etter at landet hadde anerkjent Estland. Noen land anerkjente aldri Estlands innlemmelse i Sovjetunionen, blant disse USA og Storbritannia. Gitt slike forhold fortsatte det estiske generalkonsulatet i New York å eksistere helt fram til Estland igjen ble selvstendig i 1991 og dette anses fra estisk hold å representere den uavhengige og konstitusjonelle estiske regjering utenlands. Estlands selvstendighet fikk også støtte fra Russland. Den positive innstillingen fra Russland var sikret gjennom Arnold Rüütels samarbeid med Boris Jeltsin, leder for Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. Allerede i januar 1991, før Sovjetunionens sammenbrudd, hadde de to på vegne av sine land undertegnet erklæringer der begge parter anerkjente hverandres rett til selvstendighet. Formelt anerkjente Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken Estland24. august 1991. Sovjetunionen anerkjente Estlands uavhengighet 6. september 1991. Estland ble opptatt som medlem av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa 10. september 1991. Den 17. september ble Estland medlem av FN. Vestvending: Medlemskap i NATO og EU. På bakgrunn av sin geografiske plassering og sine historiske erfaringer ser Estland sine interesser og sikkerhet best sikret gjennom medlemskap i NATO og EU. Nøytralitetspolitikken fra mellomkrigstiden ble oppgitt, fordi denne ble ansett som en åpning for at Estland kunne bli dratt inn i en russisk innflytelsessfære. Etter uavhengigheten i 1991 ble det satt i gang arbeid for å få til nærmere samarbeid med andre vest-europeiske land og med USA. Målet var medlemskap i NATO og EU. Som et første steg for å nå dette målet søkte Estland medlemskap i flere internasjonale organisasjoner. Allerede i september 1991 ble landet medlem av OSSE. I 1993 ble Estland opptatt som medlem i Europarådet etter at Russland opprinnelig hadde forsøkt å blokkere landets medlemskap på bakgrunn av situasjonen for den russisktalende minoriteten i Estland. I 1991 ble Estland med i Det nordatlantiske samarbeidsrådet ("The North Atlantic Cooperation Council", NACC), et organ opprettet for tettere samarbeid mellom NATO og land i sentral- og øst-Europa som tidligere hadde vært en del av østblokken. Samarbeidet med NATO-landene ble ytterligere styrket i 1994 da Estland ble en del av Partnerskap for fred. I 1997 gikk Estland inn i Det euro-atlantiske partnerskap og i januar 1998 undertegnet USA og Estland, Latvia og Litauen et partnerskapscharter. I 1998 startet Estland også forhandlinger om NATO-medlemskap. Estland tiltrådte 29. mars 2004 "Traktat for det nord-atlantiske område" og ble medlem av NATO. Som USAs allierte og medlem av NATO har Estland deltatt militært i en rekke internasjonale operasjoner. Estland har bidratt til NATO-styrken KFOR i Kosovo. Fra 2002 bidro Estland med mineryddere og bombehunder i Operasjon Enduring Freedom i Afghanistan. Engasjementet ble avsluttet i 2005. Estland har siden 2003 deltatt med styrker til ISAF-operasjonene i Afghanistan. Størstedelen av det estiske bidraget har siden 2006 tjenestegjort sammen med britiske styrker i Helmand-provinsen. Det militære styrkebidraget er primo 2009 på 150 personer. Estland sivile engasjement i Afghanistan omfatter blant annet bidrag til EUs politimisjon EUPOL. Landet har fra 2008 prioritert å konsentrere sin innsats om utviklingen av helsevesenet i Helmand-provinsen. Estland deltok fra 2003 av i USAs Operasjon Iraqi Freedom i Irak. Landet bidro med infanterienheter fram til desember 2008. Estland gir gjennom stabsoffiserer fortsatt bidrag til NATOs militære opplæringsprogram i Irak. Den estiske regjeringens militære engasjement i Irak har ikke vært reflektert i en tilsvarende støtte blant velgerne og meningsmålinger har gjennomgående vist et flertall mot militær deltagelse i Irak. Holdningene føyer seg her inn i et mønster av motstand mot estisk deltakelse i internasjonale operasjoner generelt, til tross for stor støtte for NATO-medlemskap. Støtten til medlemskap er sterkest i den estiskspråklige delen av befolkningen, der den har lagt på opptil 90 %, mens motstanden er markant blant de russiskspråklige. Estland søkte i november 1995 om medlemskap i EU, basert på et enstemmig vedtak i nasjonalforsamlingen "Riigikogu". Forhandlingene med EU startet i 1998 og satte i gang en prosess der Estland tilpasset seg EUs krav. Medlemskapsforhandlingene ble fullført i desember 2002 og i april 2003 ble tiltredelsestraktaten undertegnet. Medlemskapet i EU ble godkjent i en folkeavstemning 14. september 2003 der 66,8 % av velgerne stemte ja til at Estland skulle bli medlem i EU. Estland ble, sammen med ni andre land, medlem av EU den 1. mai 2004. Estland har etter dette arbeidet for å styrke sin deltakelse i europeisk integrasjon. I desember 2007 ble Estland medlem av Schengen-samarbeidet. Estland har som mål å innføre Euro ved første anledning, så snart vilkårene for det er tilstede. Den 8. juni 2010 ga EUs finansministre klarsignal til at Estland kan innføre euro fra 1. januar 2011. Forholdet til Russland. På bakgrunn av den nære historie ble Russland etter uavhengigheten oppfattet som den største militære trussel mot Estland. Under prosessen som ledet fram til uavhengighet, antydet Sovjetunionen at tilbaketrekning av militære styrker fra Estland først kunne gjennomføres i 2005. Etter Sovjetunionens sammenbrudd, videreførte Russland en politikk overfor Estland der målet framsto som at russiske tropper skulle være stasjonert i landet på ubestemt tid. På denne bakgrunn fikk tilbaketrekking av russiske tropper høy prioritet fra estisk side. Etter gjenopprettelsen av uavhengighet har estiske politikere sett på medlemskap i NATO som løsningen på de sikkerhetsutfordringer Estland har som naboland til Russland. Medlemskap i EU ble vurdert som en ytterligere styrking, på det sivile og politiske område, av den militære sikkerhet deltakelse i NATO, ville gi. Estland har, sammen med Latvia og Litauen, valgt å stå utenfor Samveldet av uavhengige stater. I forbindelse med Estlands ønske om å oppnå NATO-medlemskap, var forholdet til Russland spent fra midten av 1990-tallet. Det vanskelige forholdet avtok noe da Vladimir Putin i 2000 ble president i Russland og oppga russisk motstand mot estisk NATO-medlemskap, men Russland har fortsatt å uttrykke misnøye med estisk NATO-medlemskap, blant annet som følge av at Estlands allierte bidrar med flystyrker til bevoktning av estisk luftrom. Relasjonene med Moskva har fortsatt å være anspente, også på grunn av at Russland bestemte seg for ikke å godkjenne grenseavtalen som ble undertegnet med Estland i 1999. Forverringen av forholdet til Russland ble klart demonstrert som følge av kontroversene rundt flyttingen av det sovjetiske Bronsesoldat-monumentet i Tallinn og angrepet i april 2007 mot Estlands elektroniske infrastruktur, som estiske myndigheter anklaget Russland for å stå bak. Under konflikten mellom Georgia og Russland i 2008, ga Estland sterk støtte til Georgia. Estlands president deltok, sammen med presidentene fra Latvia, Litauen, Polen og Ukraina, i den symbolsk viktige støttedemonstrasjonen til fordel for Georgia i Tbilisi. Grensetvisten med Russland. Estiske og russiske forhandlere oppnådde i 1996 enighet om hovedpunktene for en grenseavtale mellom de to landene. I november 1996 ga de to landenes utenriksministre også sin tilslutning, men enigheten viste seg ikke å bli endelig. Etter nye forhandlinger ble grenseavtalen fullført i 1999. Den 18. mai 2005 undertegnet Estlands utenriksminister Urmas Paet og hans russiske kollega Sergej Lavrov og «Treaty between the Government of the Republic of Estonia and the Government of the Russian Federation on the Delimitation of the Maritime Zones in the Gulf of Finland and the Gulf of Narva» i Moskva. Riigikogu, det estiske parlamentet, ratifiserte avtalen 20. juni 2005 og Estlands president Arnold Rüütel kunngjorde ratifikasjonen den 22. juni 2005. Den 31. august 2005 gav Russlands president Putin en skriftlig ordre til Russlands utenriksministerium om å informere den estiske siden om at «Russlands intensjoner var å ikke være deltakere i grenseavtaler mellom Den russiske føderasjon og Republikken Estland». Den 6. september 2005 overleverte Russlands utenriksministerium noten til Estland hvor Russland informerte at det ikke hadde noen intensjon om å være part i grensetvister mellom Estland og Russland og at de ikke regnet seg selv bundet av avtalene. Regionalt samarbeid. Etter mønster av Nordisk Råd etablerte Estland, sammen med Latvia og Litauen, i 1991 den parlamentariske samarbeidsorganisasjonen Baltisk Forsamling. I 1994 ble det etablert et Baltisk Ministerråd. Formålet med opprettelsen av Baltisk Forsamling var å styrke arbeidet for baltisk enhet, trygge grunnlaget for de tre landenes statsdannelse og fremme deres stilling i det internasjonale samfunn. Etterhvert samordnet Baltisk Forsamling også arbeidet med de tre landenes forberedelser til medlemskap i NATO og EU. Etter at Estland, Latvia og Litauen oppnådde medlemskap i begge organisasjoner, har Baltisk Forsamlings rolle og betydning avtatt. Et viktig element i Estlands reorientering har vært tettere samarbeid med de nordiske landene, spesielt Finland og Sverige. Esterne regner seg mer som et nordiske folk, enn baltisk, basert på deres historiske knytninger til Danmark og spesielt Finland og Sverige. I desember 1999 holdt Estlands utenriksminister (og siden 2006 Estlands president) Toomas Hendrik Ilves en tale med tittelen «Estland er et nordisk land» til det svenske Utrikespolitiska Institutet. I 2003 holdt utenriksministeriet en utstilling som ble kalt «Estland: Nordisk med en tvist». I 2005 ble Estland med i EUs Nordic Battle Group. Landet har også vist interesse for å bli med i Nordisk Råd. I 1992 stod Russland for 92 % av Estlands utenrikshandel. I dag er det en utvidet økonomisk avhengighet til de nordiske landene (spesielt Finland og Sverige) hvor Estland sender 42 % av sin eksport til (sammenlignet med Russland 6,5 %, Latvia 8,8 % og Litauen 4,7 %). Estland og Norge. Allerede i 1918 ble Norge offisielt forespurt om å anerkjenne Estland. Da Norge ikke ønsket å gi anerkjennelse før stormaktene hadde gjort det og heller ikke ønsket å irritere Russland, unnlot den norske regjeringen å ta noe standpunkt til henvendelsen. I praksis betød det at Norge avventet anerkjennelse av Estland. Først etter at forholdet til Sovjet-Russland var avklart og stormaktenes holdning var klar, kom norsk diplomatisk anerkjennelse. Norge anerkjente formelt Estland den 5. februar 1921. Samme dag ble Estland også anerkjent av Danmark og Sverige. Fra estisk side ble det etablert diplomatiske forbindelser ved sideakkreditering fra Estlands ambassade i Stockholm. Estland var videre representert ved en honorær generalkonsul i Oslo og konsulater i Bergen, Halden, Trondheim, Tromsø og Vardø. I mellomkrigstiden var Norges diplomatiske representasjon til Estland ivaretatt fra ambassaden i Helsingfors, med en honorær konsul i Tallinn og et honorært konsulat Pärnu. Folkerettslig sett anerkjente Norge ikke Estlands innlemmelse i Sovjetunionen, men "de facto" ble de diplomatiske forbindelsene brutt. Diplomatiske forbindelser mellom Norge og Estland ble gjenopprettet 27. august 1991. Estland åpnet ambassade i Oslo i februar 1994. Ambassaden ble ledet av en midlertidig chargé d'affaires, Tiit Naber. Fra 1997 til 2000 var Enno Turmen midlertidig chargé d'affaires. Estlands ambassadør i København, Jüri Kahn, var sideakkreditert til Oslo. I 2000 ble det utnevnt en egen ambassadør til Norge. Peep Jahilo hadde embetet til 2004 og ble etterfulgt av Juhan Haravee. Siden 2008 er Arti Hilpus Estlands ambassadør i Norge. Utover ambassaden i Oslo har Estland tre konsulater i Norge, i Trondheim, Tromsø og Stavanger, alle steder representert ved en honorær konsul. Norge åpnet ambassade i Tallinn høsten 1991 og var fram til 1995 representert ved ambassadør Brit Løvseth. Deretter har Kai Olaf Lie (1995–2000), Per Kristian Pedersen (2000–2005) og Stein Vegard Hagen (2005–2010) vært Norges ambassadør i Tallinn. Siden 2010 er Norge representert ved ambassadør Lise Kleven Grevstad. Norge har ikke honorære konsulater i Estland. Militært samarbeid. Norsk støtte til Estlands forsvar startet i 1992 og var en del av forberedelsene for estisk NATO-medlemskap. Som et ledd i forsvarssamarbeidet mellom NATO og Estland har Norge bidratt med utstyr, opplæring og operativ innsats. Samarbeidet har vært konsentrert omkring sjø- og luftforsvaret. Norske marinefartøyer og mannskaper har tatt del i minerydding i estisk farvann, blant annet i Finskebukta. Norge deltok sammen med andre land i utbyggingen av det felles baltiske radarnettverket BaltNet ("Baltic Air Surveillance Network"), som har hatt som mål å gjøre Estland, Latvia og Litauen bedre i stand til å overvåke eget luftterritorium. I 2004 overleverte norske representanter en luftovervåkingsradar som inngår i dette nettverket. Siden Estland ikke har egne kampfly, har det norske Luftforsvaret også deltatt i patruljering av Estlands luftrom. Medlemskap i internasjonale organisasjoner. Estland er med i 181 internasjonale organisasjoner, blant andre BIS, CBSS, Europarådet, EAPC, EBRD, ECE, EU (medlem fra 1. mai 2004), OECD, FAO, IAEA, IBRD, ICAO, ICRM, IFC, IFRCS, IHO, ILO, IMF, International Maritime Organization, Interpol, IOC, IOM (observatør), ISO (korspondent), ITU, ITUC, NATO, OPCW, OSCE, PFP, UN, UNCTAD, UNESCO, UNMIBH, UNMIK, UNTSO, UPU, WCO, WEU (assosiert medlem), WHO, WIPO, WMO, WTO. Samuel Kidd. Samuel Kidd (født 1804, død 1843) var en britisk protestantisk misjonær i Malacca og senere universitetsprofessor innen Kinakunnskap. Under sine år som misjonær i Orienten lærte han å skrive og tale kinesisk. Han ble etterpå utnevnt som den første professor i kinesisk ved "University College" i London. Wilhelm Schott. Wilhelm Schott (født 3. september 1802 i Mainz i Tyskland, død 21. januar 1889 i Berlin) var en tysk orientalist ogd sinolog. Schott studerte først østasiatiske språk ved Berliner Universität, og holdt allerede i 1833 forelesninger om kinesisk språk og kinesisk filosofi. I 1838 ble han professor ved Universität Mainz. Han underviste i tyrkisk, persisk, kinesisk, mandsjuisk, mongolsk, tibetansk, finsk, ungarsk, tsjagatai og japansk. Verker. Han var en av de bmest beskjedne og flittigste tyske sinologer. Clive Barker's Jericho. "Clive Barker's Jericho" er et overnaturlig førstepersonsspill laget i samarbeid med forfatter Clive Barker. Spillet ble utgitt på PC, Playstation 3 og Xbox 360 og på GameTap den 23. oktober 2007. Det kan også bli lastet ned via Steam. En demo ble utgitt for PC den 26. september 2007 og for Playstation 3 og Xbox 360 den 27. september 2007. Bakgrunn. Visse gnostiske tekster forteller om en skapning, skapt av Gud i hans eget bilde før Adam og Eva. Skapningen ved navn the First Born var verken mann eller kvinne, lys eller mørk, både vakker og skrekkelig. Gud var så forskrekket over sin skapelse at han forviste den til the Abyss for å bli forlatt og glemt for alltid. Gud startet så på ny ved å skape mennesket, ved å gi arten to kjønn, intellekt, følelser, kjærlighet og en sjel. The Firstborn, for sterk for selv Gud, prøvde sju ganger å bryte ut av the Abyss og inn til den dødelige verden. Hver gang the Firstborn prøvde å rømme tok den med seg en del av verden og gjorde det til en del av sitt herredømme. Fragmenter av tid og rom helt fra oldtiden til den andre verdenskrig formet dette herredømmet som er linket til den dødelige verden i byen Al-Khali. Over tid okkuperte diverse erobrere og sivilisasjoner området og hevdet det var deres, men etter hvert ble byen forlatt og glemt. The Department of Occult Warfare ble etablert på 1930-tallet for å bekjempe det overnaturlige og uforklarlige. En annen grunn var for å møte nazi Tysklands egen forskning på det paranormale. En av de mest briljante medlemmene, Arnold Leach, ble rekruttert i 1962, dog ble han utvist pga hans hensynsløse atferd. Han ble merket for assassinasjon og selv om operasjonen var vellykket var det flere ting som tydet på at han hadde overlevd. The Jericho Squad ble sent til Al-Khali for å forhindre Leach i å åpne Portalen som ville frigjort the Firstborn. Plot. Spillet begynner i presens og bakgrunnshistorien blir forklart i diverse ?dossier? i ekstrasesjonen. The Department of Occult Warfare (DOW) er en global gruppe som bekjemper demoniske krefter mens resten av verden er uvitende. Denne topphemmelige organisasjonens krigere er Jericho Squad-gruppene som består av sju medlemmer, trent både fysisk og psykisk og utstyrt med overnaturlige egenskaper. En av gruppenes hovedmål er å konstant overvåke Operation Godseal, et topphemmelig prosjekt som befaler et Jericho-team til å gå inn i Pyxis og forsegle Portalen, hvis aktivert. Begynnelsen. Denne hellige plikten startet ikke med DOW og Jericho, men begynte lenge før den tid. Da Gud forlot the Firstborn kunne han ikke ødelegge den og derfor skar han en del av virkeligheten inn i en boks, Pyxis, hvor han fengslet the Firstborn i hjertet av boksen, Pyxis Prima. Oldtiden. Med tiden kontaktet og forførte the Firstborn den øverste prestinnen av den babylonske orden, Ereshkigall. Gjennom drømmene hennes lovet han henne makt, forbudt kunnskap og lærte henne ritualet som ved blodofring ville åpne Portalen (en rift i tiden som tillater adgang inn og ut av Pyxis). Ereshkigall samlet en hær på 10 000 soldater og satte kurs mot ørkenen Rub-Al-Khali og reiste Babaltårnet, et enormt tårn som ved tinden var den originale Portalen til Pyxis Prima og strukturen som ble kjent som Al-Khali. Etter at bygningene var ferdieg slaktet hun hæren, og da blodet deres rant ned over tempelets trapper, ble Portalen åpner og the Firsborn ble frigjort. Gjemt i Ereshkigalls hær fantes det sju prester ledet av Antadurunnu. Mens de kjempet mot the Firsborn knyttet han seg til Portalen og forseglet Pyxis. Hans kropp ble ødelagt, men sjelen hans levde videre. I tillegg tok the Firsborn en lokal del av verden med seg og la det til i sitt herredømme. Ved å gjøre dette tok den også med seg befolkningen som også ble forseglet i Pyxis uten mulighet til å rømme. I boksen gjelder ikke de normale reglene som hunger, trøst, søvn, natt, dag osv. Hver dag kjempet avskylighetene mot de fangede. Død gjelder heller ikke i boksen, og de som dør blir gjenfødt og tilhører da the Firstborn. Før Antadurunnus kropp ble ødelagt sendte han en telepatisk melding til sine følgere i byen Ur. Han befalte dem å danne et brorskap for å forsvare dem som vil fri the Firstborn for personlig vinning og hvis nødvendig sende en til gruppe på sju for å forsegle Portalen. Den siste delen ble gjort av Antadurunnu selv, hans sjel er lenket til Portalen som gjør at han er den eneste som kan forsegle boksen. Antikken. I antikken var Al-Khali den mest sørligste provinsen i det døende romerske imperiet. Herskeren var guvernør Cassus Vicus, en overvektig sadist som var tilhenger av orgier og kannibalisme. Han brukte sin posisjon til å forvandle Al-Khali til et sirkus av groteskheter. Pga av blodbadet kontaktet the Firstborn Vicus gjennom drømmene hans og gjennom hans synske slaver. The Firstborn fristet Vicus til å åpne Portalen ved å love ham en evighet av orgier og fester. På samme tid hadde Centurion Tercius Longinus, Al-Khalis militære kommdant, uvillig gjort mesterns ugjerninger. Hans nyeste oppdrag var å angripe en handels karavane fordi de ikke betalte skatt. Det viste seg at gruppen ikke var en handels karavane, men en gruppe spåmenn og trollmenn som slektet fra Antadurunnus babylonske sekt. I et eneste slag slaktet de Tercius hær utenom Tercius selv. Samtidig fant Marvash ut at det var en profeti som sa at han skulle være gruppens sjuende medlem som skulle forhindre Vicus i å åpne Portalen. Gruppen fikk navnet Marvash (etter lederens navn), men klarte ikke å stoppe Vicus i å åpne Portalen. I forvirringen og kaoset klarte de å gå igjennom Portalen og forsegle den, med Tericus på insiden som forsto for sent at han ville bli permanent fanget sammen Marvash. Gruppen ble etter hvert drept i Pyxis, mens Tercius ble stadig torturert, korfestet og gjennopplivet. Han har siden den gang opplevd 3000 år med tortur, mens Vicus fikk oppfylt ønsket sitt og nyter sine orgier. Middelalderen. Neste gang the Firstborn prøvde å rømme var i middelalderen. Biskop Malthus St. Clair, en spedalsk mann og den kristne kirkens overhode som var redd og paranoid for hans evig liv, kontaktet the Firstborn. Han søkte hjelp i vatikanets bibliotek hvor han fant legenden om the Firstborn. Han innså at en skapning så lik Gud ville nok redde ham fra evig fordømmelse hvis han befridde den. Malthus kontaktet pave Innocent III og hevdet at han hadde funnet Edens hage i Al-Khali. Han overbeviste paven at han burde samle et korstog for å ta tilbake landet fra de utroende. Malthus overbeviste også paven om at korstoget skulle bestå av barn som med sin uskyldighet ville bli beskyttet av Gud. Etter nesten et år tok Malthus med seg tusenvis av barn til Al-Khali. De lokale korsfarerne i Les Innocents nektet å delta og barna som var svake, sulte og overbevist om at de ville bli drept, ba om å slippe, men Malthus krevde kamp. Araberne prøvde å få barna til å overgi seg, men de nektet pga Malthus' ordre. Korstoget ble slaktet og det blir regnet som det verste slaget i hele middelalderen. Korsførerne i Les Innocents samlet likene til barna og gravde dem i en krypt under slottet, mens Malthus, som overlevde kampen, søkte tilgivelse i et kapell. Pga barnas død ble Portalen åpnet og hele det lokale område ble dratt inn i Pyxis. En hemmelig gruppe av kristne riddere, ledet av Sir Richard De Gray, ble sendt for å stoppe Malthus, men ankom for sent. Etter hvert gikk de gjennom Portalen og forseglet boksen. Malthus trodde at han var vitne til verdens undergang da han plutselig hørte lyder fra krypten under kapellet. Han trodde at Gud utførte et mirakel ved å sende barna tilbake til ham, men etter at han åpnet krypten var det et annet syn som ventet ham. Barna var blitt gjennopplivet, men nå var de fulle av hat, ikke bare pga effektene i Pyxis, men også pga de voksne som lot dem dø, spesielt Malthus. Han ble deretter brutalt myrdet av barna og hans skrik varte i flere dager. Ridderne forseglet krypten og forlot Malthus til sin skjebne. Malthus gjennoppsto og trodde nå at ble testet av Gud. Han så på barna som djevelens slaver og tok på seg oppdraget som eksorsist. Malthus har siden prøvd å redde barnas sjeler, helt utviten om at han er fanget i skjærsilden for hans synder. WW II. Etter dette ble Al-Khali glemt helt fram til den andre verdenskrig, hvor en tysk hær, invaderte og erobret Al-Khali. De gjorde den lokale befolkningen til slaver og tvang dem til utgravninger i håp om å finne Babaltemplet. Lederen av denne hæren var synske Hanne Lichthammer som til tross for sin skjønnhet var en kald sadist. Tyskerne håpet at ved å finne Portalen kunne de ta i bruk dens energi for å vinne krigen. Nyhetene om Lichthammers hensikt i Al-Khali nådde frem til the British Office of Strategic Services (OSS), DOWs tidligere datterselskap. OSS sendte en gruppe britiske veteraner, personlig trent av den okkulte eksperten Aleister Crowley. Under ledelsen av den beryktede major Patrick "Pat" Buckland satte gruppen "Blackwatch" kurs mot Al-Khali. Det er ikke klart hva som skjedde kort etter at Blackwatch ankom. Det blir antatt at utgravningen til tyskerne åpnet Portalen ved en tilfeldighet pga slavenes død eller pga Lichthammers egne psykiske krefter som kanskje tiltrakk the Firstborns oppmerksomhet. Uansett hva som skjedde ble alt dratt inn i Pyxis gjennom en storm og dekket alle tegn til utgravningen. Blackwatch klarte etter hvert å forsegle Pyxis og tyskerne ble overlatt til sin skjebne og ble forvandlet til demoniske soldater som ble kontrollert av Lichthammer som nå så like forferdelig ut som hennes personlighet var. Filmåret 1953. Filmåret 1953 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1953. Fødsler. Paul Haggis (* 10. mars) Pierce Brosnan (* 16. mai) Ulrich Mühe (* 20. juni) Nanni Moretti (* 19. august) Kim Basinger (* 8. desember) John Malkovich (* 9. desember) Type 96 LMG. Type 96 lett maskingevær er et lett maskingevær fra Japan. Japans første, lette maskingevær, Type 11 LMG, har en mekanisme som gjør at støv og smuss lett kommer inn og forårsaker funksjonsfeil ved bruk i miljøer med mye smuss, sand og søle. Dette førte til at Type 96 kom i 1936, og denne hadde en annen oppbygning slik at disse problemene ble eliminert. Modellen ble bygget etter den tsjekkiske ZB vz 26, som var blitt tatt fra kineserne og undersøkt og funnet tilfredsstillende. Våpenet bruker samme ammunisjon som Type 11, og begge er gassdrevne og har luftkjøling, og design som stammer fra den franske Hotchkiss-maskingeværet. Hovedforskjellen var det avtakbare våpenmagasinet på Type 96. Unge Mødre. Unge Mødre er en dokumentarserie som går på TV kanalen Fem TV, om hvordan det er å være en ung mor. Man viser fokus på mødre i aldersgruppen 15 til noen og tyve år. Deltakerne kommer fra hele Norge. Serien sendes omtrent fem ganger om uken. Chindwin. The Chindwin River (burmesisk: "Chindwin Myit") er ei elv i Burma (Myanmar), den største sideelva til Irrawaddy. Elva ligger i sin helhet i Burma. Chindwin har utspring i Hukawngdalen, hvor elvene Tanai, Tabye, Tawan og Taron løper sammen. Elva renner i en hovedsakelig sørvestlig retning til byen Mingin, hvor den snur mot sørøst og renner ut på Burmas brede sentrale sletteland. Byen Monywa ligger på elvas venstre bredd. Den munner ut i Irrawaddy gjennom flere løp, de fjerneste opp til 35 kilometer fra hverandre, som danner en rekke av lave, delvis befolkede øyer. De største sideelvene er Uyu, Yu og Myittha. Haapsalu. Haapsalu er by og kommune med 11 922 innbyggere (2003) i det vestlige Estland. Byen ligger ved den sørlige stranden av en vik av Østersjøen, innenfor Hiiumaa. Byen betraktes som sentrum for estlandssvenskenes Aiboland. Haapsalus slott på slutten av 1800-tallet. Haapsalu fikk byrettigheter i 1279, men byens historie strekker seg tilbake til 1263, da den ble valgt til den katolske biskopens høysete for Lääne og Saare. Biskopkatedralen ble fullført i andre halvdel av 1200-tallet. Midt i byen finner vi også en middelalderborg – biskopens fort. Det 38 meter høye tårnet er intakt, og kan besøkes. Borgen var i en periode svensk, og er delvis bygd av svensker. På 1800-tallet var Estland en del av Russland. Med sin beliggenhet ved Østersjøen var Haapsalu spa og var endestasjon på jernbanen fra Tallinn. Derfor har den lille byen en overdimensjonert jernbanestasjon. Det ble anlagt et spa her i 1825, det ble besøkt av de siste fire russiske tsarene og Pjotr Tsjaikovskij tilbragte en hel sommer her. Han markerte denne sommeren med fire små pianostykker kalt "Souvenir de Hapsal". Under den kalde krigen hadde Sovjetunionen en stor militær flyplass ved Haapsalu. Byen var sterkt preget av forfall da russerne overlot byen til estlenderne i 1991, men er nå nesten helt restaurert, og har igjen blitt det pittoreske kurstedet den en gang var. Den kjente illustratøren Ilon Wikland, som har illustrert mange av Astrid Lindgrens bøker, bodde som barn hos sin farmor i Haapsalu fra 1939 til 1944. Da andre verdenskrig var slutt, sørget farmoren for at hun ble sendt som krigsflyktning til Stockholm, der hun fikk bo hos en tante. Ilon Wikland har sammen med Rose Lagercrantz utgitt et par bildebøker som handler om barndommen i Estland og Haapsalu. Andre kjente personer fra byen er komponisten Adolf Vedro og kunstneren Ants Laikmaa. Den lokale maleren Eduard Ole (1898-1995) malte havnen i sin hjemby Haapsalu i 1943, som noe av det siste han gjorde før han flyktet over Finskebukta til Finland. Øivind Berg (fotballspiller). Øivind Berg (født 23. mars 1976 i Kongsvinger) er en tidligere norsk fotballspiller som i sin aktive karriere spilte for Kongsvinger, Fredrikstad og Hamarkameratene. Berg fikk blant annet 15 kamper for Kongsvinger i Tippeligaen 1998, i tillegg til en rekke kamper for både KIL og HamKam i første divisjon. Expressens Heffaklump. a>, dengang "Viveca Lärn Sundvall", prisvinner 1992 Expressens Heffaklump er en svensk litteraturpris som årlig deles ut av avisen Expressen til årets beste svenske barne- og ungdomsbok. Prisen kan også deles ut for flere titler av samme forfatter, eller eventuelt for samlet innsats på barnebokområdet. Prisen ble opprettet i 1966 og består av en statuett laget av Karl Göte Bejemark. Juryen for prisen består av fem kulturjournalister/litteraturkritikere tilknyttet avisen. Navnet "heffaklump" er hentet fra den svenske oversettelsen av A.A. Milnes bok om Ole Brumm. Kli. Kli er det harde ytre skallet på et korn. Kli finnes i mange kornsorter, hvete, havre, bygg, ris, mais og hirse. Innhold. Kli inneholder en stor del cellulosefiber, protein, sunne plantefettstoffer, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Bruk. Kli brukes hovedsakelig i grovbrød og müsli. Müsli. Müsli er en frokostblanding av ulike kornsorter, kli, nøtter, havregryn og tørket frukt. Serveres med melk eller yoghurt, og frisk frukt eller bær hvis ønskelig. Müsli er sunt pga det grove kornet, men enkelte müsliblandinger har mye tilsatt sukker. Müsli ble oppfunnet rundt 1900 av den sveitsiske legen Maximilian Bircher-Benner. Det var diettmat for pasientene hans, og var en del av terapien. Frokostblanding. Frokostblanding er en betegnelse for fabrikkfremstilte frokostretter som er blandet, pakket og klar for servering, vanligvis ved å tilsette melk eller yoghurt. Blandingene kan bestå av forskjellige kornsorter, tørket frukt, nøtter, puffet ris og søtning i form av sukker eller honning. Enkelte produkter er beriket med vitaminer. I markedsføringen spilles det ofte på helsefordeler, vektkontroll og for eksempel fiberinnhold. Mange frokostblandinger har svært høyt sukkerinnhold og gir sterk blodsukkerstigning etter inntak. Vanlige frokostblandinger er müsli og forskjellige typer cornflakes. Olenegorsk. Olenegorsk (russisk: Оленего́рск – «Hjortefjellet») er en by i Murmansk oblast i Russland. Byen ligger 112 km sør for Murmansk. Innbyggertallet ved folketellingen i 2002 var 25 166. Historie. Jernbanestasjonen "Olenja" ble åpnet i 1916, da Murmanskbanen ble bygget. Stasjonsbygningene og en liten bosetning lå øst for jernbanen. Stedet ble viktigere på 1930-tallet, da det ble et knutepunkt for jernbanelinja til byen Montsjegorsk. I 1949 startet arbeidet på ei jernmalmgruve og et tilhørende prosesseringaanlegg et par kilometer vest for Olenja stasjon. Samtidig ble det grunnlagt en bosetning for gruvearbeiderne, som fikk bystatus i 1957 under navnet Olenegorsk. Jernbanestasjonen het imidlertid Olenja helt fram til 1980-tallet, da den ble kalt Olenegorsk. Hovednæringsveien i byen er fremdeles gruvedrifta, og det meste av produksjonen blir i dag fraktet til Severstal i Tsjerepovets. Langues d'oïl. Langue d'oïl er en lingvistisk og historisk betegnelse på de gallisk-romanske språk (franske språk eller heller de franske dialekter) som hadde sin opprinnelse i de nordlige områdene av romersk Gallia, et område som i dag utgjør nordlige Frankrike, deler av Belgia og kanaløyene. Disse språkene har alle blitt erstattet av standard fransk (en variant av oïl i seg selv) som de offisielle og dominerende språket i disse områdene, unntatt på kanaløyene hvor engelsk er det dominerende språket. "Langue d'oïl" er grunnlaget for moderne fransk. "Langue d'oïl" betyr «ja-språket» og betegnet opprinnelig måten å si ja på, "oïl", noe som skilte seg mellom nordlige og sørlige Frankrike. I sørlige Frankrike var det samme oc, og fortsatt blir benyttet, derav betegnelsen "langue d'oc", eller oksitansk. Det var Dante som først nevnte dette begrepet i sitt verk "De vulgari eloquentia" hvor han beskrev tre språk: "oïl", "oc" og "si". Historisk. "Langue d'oïl" referer til de gjensidige lingvistiske varianter av "romana lingua" som ble snakket siden 800-tallet i de områder som i dag utgjør nordlige Frankrike og deler av Belgia (Vallonia), foruten også siden 900-tallet på kanaløyene i den engelske kanal som i dag tilhører England, og mellom 1000-tallet og 1300-tallet i England (anglo-normannisk språk). "Langue d'oïl" har blitt benyttet som betegnelse så langt tilbake som 1100-tallet for disse middelalderske lingvistiske gruppen som en helhet. Av den grunn blir disse språkene også stundom referert til som «gammelfransk», noe som ikke er helt presist. Rolf Krake (krigsskip). «Rolf Krake» var navnet på et dansk panserkledd krigsskip, med den danske betegnelsen "panserbatteri", på midten av 1800-tallet som var navngitt etter en forhistorisk dansk helt, Rolf Krake. Anskaffelsesplanene. De danske marineoffiserene ble interessant i et nytt «bepantsret søforsvar» i begynnelsen av 1860-årene etter Storbritannia og Frankrike hadde sjøsatt de første panserskipene i 1859 og 1860. Uavhengige av begivenhetene i den amerikanske borgerkrigen hadde den danske rigsdag samtaler i begynnelsen av mars 1862 om man burde introdusere nye panserkledde skip til den danske marineflåten. Tre uker senere kom de første meldinger om det berømte sammenstøtet mellom de to panserskipene «Virginia» og «Monitor» ved Hampton Roads den 9. mars til København. Den danske regjeringen fattet en avgjørelse om å skaffe seg egne panserfartøyer, og deres første valget ble den amerikanske monitoren. Men anmodningen om å få overrekke tegninger av prototypen ble blankt avslått av den amerikanske marineministeren. I slutten av april startet arbeidet på det seilførende linjeskipet «Dannebrog» og skruefregatten «Peder Skram» for ombygging til bredsides panserskiper. For å dekke behovet for mindre panserkledde fartøyer i en kystforsvarsrolle til støtte for den danske hær, innledet danskene kontrakter med to britiske verfter for byggingen av tre mindre panserfartøyer i 1861 og 1862. De to første panserskonnerter, «Absalon» og «Esbern Snare», ble allerede levert sommeren 1862 fra Thames Shipbuilding Company i England. Disse to krigsskipene var beskyttet av et sidepanser, og hadde tre større frittstående kanoner på det åpne dekket. Den tredje kontrakten var med Napier & Sons skipsverftet i Glasgow, Skottland. Det skotske firmaet var foretrukket som et privat skipsverft med erfaringer fra tidligere konstruksjoner av pansrede krigsskip og krigsskip med dampmaskiner. Skipbyggeren hadde gjennomført viktige eksperimenter med et av den britiske marineflåtens pansrede batterier fra Krimkrigen, som fikk et dreibar tårn med et par kanoner. Resultatet fra dette eksperimentet var positivt, og det ble besluttet om å montere to kanontårner på det planlagte panserfartøyet. Rolf Krake. Skipet var tegnet av britiske Cowper Phipps Coles, en nyskapende marinearkitekt, og skipet var det første krigsskip som med dreibart kanontårn monteret langs skrogets senterlinje. Skipet var også det første fullstendig jernbaserte og dampdrevne krigsskip i den danske marine. Skipet som var et dampdrevet fartøy, ble rigget til som en skonnert med seil på tre master, og hadde noenlunge samme beskyttelse som panserskonnertene med et noe tykkere sidepanser på 76,2 til 116 mm tykkelse. Da skipet ble ervervet av den danske marine i 1863 representerte Rolf Krake avslutningen på en flåte basert på tre og seil, og en ny tid basert på jern og drevet av damp. Det var en teknologisk overgang som foregikk over en periode på førti år fra det tidspunkt den danske flåte fikk dets første dampskip i 1824. Skipet «Rolf Krake» ble bygget i Glasgow i 1862, ble sjøsatt den 6. mai 1863 og ble tatt i bruk av den danske marine da skipet kom til København den 1. juli 1863. Deretter ble skipet testet til sjøs fra 18. juli til 20. august 1863. «Rolf Krake»s kullbaserte dampmaskin produserte 700 hestekrefter som skaffet en maksimum fart på 9,5 knop, og det oppnådde hele 10,5 knop under øvelser. Skipet hadde seil for ekstra drivkraft, men også om dampmaskinen sviktet på lengre sjøreiser. Skipet hadde fire glattborede kanoner (8 tommer) i to pansrede, dreibare tårn. Disse to tårner har gitt krigsskipet en plass i historien ved å være det første pansrede tårnskipet med Coles kanontårnkonseptet som var en bedre konstruksjon enn Ericssons kanontårnet på monitoren. Oppfinnelsen var oppkalt etter oppfinneren Coles, som hadde montert kanontårnet på en rund rulleskinne på utkanten av tårnets bunn i motsetning til Ericssons kanontårnet som hvilte på et «spyd» fra bunn til topp. Som et havgående skip var dette «panserbatteriet» en bedre plattform for de to kanontårner med større stabilitet under skytning. Skipet var i krigstjeneste under andre slesvigske krig, som ble utkjempet mellom Danmark mot Østerrike og Preussen i tidsrommet 1. februar til 20. juli 1864. Pansringen hadde fungert godt ved flere anledninger da «Rolf Krake» kom under ild fra tyske batterier, men var sårbart mot nedfallende granater. En granat gjennomtrengte dekket den 18. april og forårsaket store skader på det innvendige av skipet. Nen (elv). Nen (uthevet i blått) og dens beliggenhet i nordøst-Kina Nen, også kalt Nonni (kinesisk: 嫩江 pinyin: "Nèn Jiāng", mandsjuisk: 40px – "Non ula") er ei elv i provinsen Heilongjiang i nordøst-Kina. Den er 1 370 kilometer lang, og er den lengste sideelva til Songhua. Den har et nedbørfelt på 283 000 km² og en middelvannføring på 700 m³/s. Elva har utspring i fjellkjeden Yilehuli Shan, og renner i sørlig retning til den løper sammen med Songhua nær Da'an. Elva er mye utsatt for flom og oversvømmelser, noe som sist skjedde i 1998 og 2005. De største byene langs elva er Qiqihar og Nehe. Bonnet Carré Spillway. Åpningen av Bonnet Carré Spillway i 1997. Bonnet Carré Spillway er et flomvern i Mississippielven i den nedre delen av Mississippidalen ved St. Charles Parish, Louisiana, USA, omtrent 19 km vest for New Orleans. Overløpet fører flomvann fra Mississippielven over til Lake Pontchartrain som er forbundet med Mexicogolfen. Det har en kapasitet på 7 millioner liter pr. sekund. Anlegget krysses av hovedveiene Route 61 og Interstate 10. Harvey Milk. Harvey Bernard Milk (født 22. mai 1930 i Woodmere i Nassau County i New York, død 27. november 1978 i San Francisco i California) var en amerikansk politiker. Han var den første folkevalgte i California som var åpent homofil. Han satt elleve måneder i "San Francisco Board of Supervisors" før han ble myrdet av en annen politiker. Liv og politisk karriere. Harvey Milk var ikke åpen om sin homofile legning eller politisk aktiv før han var omkring 40 år. Han forlot da New York City for å bosette seg i San Francisco i forbindelse med en migrasjon av homofile menn som flyttet til Castro-området på 1970-tallet. Områdets voksende politiske og økonomiske makt fremmet Milks interesser. Han stilte opp som kandidat til politiske embeter tre ganger uten suksess. Teatralske valgkampanjer økte imidlertid Milks popularitet, og i 1977 ble han valgt til bystyremedlem i San Francisco, et resultat av breiere sosiale endringer i byen. Harvey Milk beholdt embetet i elleve måneder og var ansvarlig for en kommual bestemmelse som fastslo de homofiles rettigheter. 27. november 1978 ble Milk og borgermesteren George Moscone drept av Dan White, et annet bystyremedlem som nettopp hadde sluttet, men ville ha tilbake jobben. Liberale strømninger i San Fransiscos politikk førte til valget av Harvey Milk. Motstanden fra konservativt hold var tydelig i det som skjedde etter drapene. Til tross for sin korte karriere innen politikken, blir Harvey Milk ofte kalt en martyr for de homofiles rettigheter og regnes av mange som et ikon i byens politiske historie. I 2008 ble Harvey Milk portrettert i spillefilmen Milk. Hovedrollen ble spilt av Sean Penn. Rio–Niterói-broen. Rio–Niterói-broen er en kassebro i armert betong som forbinder byene Rio de Janeiro og Niterói i Brasil. Broen ble åpnet i 1974, og har det offisielle navnet "Ponte Presidente Costa e Silva", til ære for den brasilianske presidenten som tok beslutningen om at broen skulle bygges. Kallenavnet «Rio–Niterói» ble fort mer kjent enn det offisielle navnet. Broen er 13290 m lang, hvorav 8836 m over vann. Hovedspennet er 72 m høyt, og hundretalls skip passerer under hver måned for å komme til og fra Guanabarabukten. Trafikkmengden er på 140 000 kjøretøyer per dag, og det betales bompenger kun i én retning. Broen driftes av firmaet Ponte S.A. Markomannere. Markomannere ("Marcomanni") var et germansk folkeslag som levde i traktene rundt elven Main i dagens sentrale Tyskland. De var antagelig beslektet med eller sto nært forhold til svebere og burere. Opprinnelse. Forskerne antar at navnet på den germanske stammen kan ha to mulige kilder: 1) germansk eller gammelhøytysk for «mark» i betydningen «grense», «grenseland» (som i Danmark eller Vingulmark) og «menn», altså «grensemennene»; eller kanskje mer tvilsomt 2) navnet på en romersk legat Marcus Fabius Romanus, som deserterte fra keiser Augustus’ stesønn Nero Claudius Drusus’ legioner i løpet av hans germanske hærtok ca år 13 f.Kr. og er antatt å ha samlet sammen en lurvet gruppe av germanske stammer til en slagkraftig styrke. En annen kilde indikerer at Marcus Fabius Romanus ble sendt i landflyktighet etter å ha spekulert i hvete og deserterte faktisk "ikke" fra hæren, men denne kilden forbinder også Romanus med markomannere i årene som fulgte hans landflyktighet. Flere hovedkilder siterer Romanus som en senator, en stor landeier og noe kontroversielt som en finansiell støtte av en av fraksjonen innenfor hesteveddeløp med vogner. Drusus angrep og beseiret flere germanske stammer. Han forsøkte å flytte Romerrikets grense fra Rhinen til Elben. Markomannerne følte seg truet og trakk østover. Rundt år 9 f.Kr. la de under det området som i dag er Böhmen ("Boiheim") fra den keltiske stammen boiere. Her etablerte deres konge Marbod eller Maroboduus et mektig kongedømme som keiser Augustus pekte ut som en trussel for Roma. Før keiseren kunne rette seg mot denne trusselen brøt det ut krig i Illyria som tok hans oppmerksomhet. Marbod hadde fortid som romersk leiesoldat og hadde besøkt Roma. Han forsøkte å opprette en makt etter romersk forbilde og lyktes i begynnelsen. Han skapte en forbund av germanere, men ble senere avsatt og sendt i eksil av Catualda i år 19 e.Kr. Den romerske skribenten Tacitus på begynnelsen av 100-tallet nevner markomannerne som en stamme som har konger utpekt av Roma. De markomanniske kriger. På midten av 100-tallet gikk markomannerne inn i et forbund med andre germanske folk som innbefattet quadere, vandalere, og sarmatere som bekjempet Romerriket. Dette var sannsynligvis motivert av folkeflytninger av større stammer som blant annet gotere. I henhold til historikeren Eutropius kjempet styrkene til keiser Marcus Aurelius mot dette forbundet i tre år ved festningen Carnuntum i Pannonia (i dagens Østerrike). Eutropius sammenlignet krigen og Marcus Aurelius’ suksess mot markomannerne og deres allierte mot punerkrigene. Krigen markerte et vendepunkt og førte til betydelige romerske nederlag. Den betydde også døden for to av kommandantene av Pretorianergarden. Krigen begynte i 166 da markomannerne slo igjennom forsvarsverkene ved Vindobona og Carnuntum, gikk over grensen mellom provinsene Pannonia og Noricum, herjet Flavia Solva og ble først stoppet kort tid før de nådde Aquileia ved Adriaterhavet. Krigen varte fram til Marcus Aurelius døde i 180. Det hadde kun begrenset suksess for Roma: Donau forble romersk grense i nord inntil Romerriket gikk endelig under senere. Senere historie. Markomannerne ble kristnet under deres dronning Fritigil på midten av 300-tallet. Fritigil brevvekslet med Ambrosius av Milano om markomannernes konvertering. Som en del av folkevandringene krysset en gruppe markomannere, burere og quadere, Pyreneene i år 409 og etablerte seg i den romerske provinsen Gallaecia (dagens Galicia og nordlige Portugal). Her ble de betraktet som "foederati" og grunnla det svebiske kongedømmet i Gallaecia. Der sverget deres konge Hermeric troskap til keiseren i år 410. Bracara Augusta, dagens moderne by Braga i Portugal, tidligere provinshovedstad i Gallaecia, ble nå hovedstad for dette kongedømmet. OL 1940. Ingen av disse olympiadene ble imidlertid arrangert, på grunn av andre verdenskrig. OL 1944. Ingen av disse olympiadene ble arrangert, på grunn av andre verdenskrig. OL 1948. Dette var de første olympiadene som ble arrangert etter andre verdenskrig. Guanabarabukten. Guanabarabukten (portugisisk: Baía da Guanabara) er en havbukt i det sørøstre Brasil i delstaten Rio de Janeiro. På vestsiden ligger byen Rio de Janeiro og på østsiden byene Niterói og São Gonçalo. I areal er bukten den nest største i Brasil, med sine 412 km². Omkretsen er 143 km. Guanabarabukten er 31 km lang og 28 km bred på det meste. Munningen ut mot Atlanterhavet er 1,5 km bred. På nordsiden av munningen er fjellet Pico do Papagaio (Papegøyetinden) og på sørsiden ligger Pão de Açúcar (Sukkertoppen). Det er over 130 øyer i bukten. Guanabarabukten krysses av den over 13 km lange Rio–Niterói-broen, og det er stor ferge- og skipstrafikk. Rio de Janeiros havn og byens to flyplasser ligger ved bukten. Universitetsområdet ligger på den kunstige øya Fundão. Mange mindre broer forbinder de to største øyene, Fundão og Governador, med fastlandet. 330 Skvadronen (TV-serie). "Denne artikkelen handler om TV-serien. For luftforsvarets redningstjeneste, se 330 skvadron" 330 Skvadronen er en norsk dokumentar-TV-serie om luftforsvarets redningstjeneste, 330 skvadron. Serien er produsert av Mediacircus og vist på NRK. Serien ble vist på NRK1 onsdager fra 11. mars til 29. april 2009.Serien består av åtte episoder, og hver episode følger noen av de redningsaksjonene 330 skvadron utfører. Serien er tilgjengelig i NRKs BitTorrent-nedlaster. Mediacircus. Mediacircus er en gruppe norske medieproduskjonsselskaper bestående av Mediacircus TV, Mediacircus E og Mediacircus Drama. Selskapene produserer blant annet TV-serier, spill og webløsninger og driver med dramautvikling. Selskapet har kontorer i Oslo og Bergen, hovedkontoret ligger i Fortunen 7 i Bergen. Daglig leder for selskapet er Eldar Nakken. Foruten utvikling og produksjon av innhold for det norske markedet har gruppen også eksportert formater og ferdige produksjoner til det internasjonale markedet. Mediacircus TV eies av Eldar Nakken og Jon Sverre Høiden. Mediacircus Drama og Mediacircus E eies av Eldar Nakken. Selskapene ble etablert i 2006 og 2007. Jaan Kross. Jaan Kross (født 19. februar 1920 i Tallinn, død 27. desember 2007 i Tallinn) er den mest oversatte estiske forfatteren, blant annet kjent for verket "Keiserens galning" ("Keisri hull") fra 1978. Han var ofte nevnt som mulig mottaker av Nobelprisen i litteratur. Liv og virke. Kross avla juristeksamen på Universitetet i Tartu i 1944 og arbeidet to år som dosent. Han ble i begynneslen av 1944 tatt av de tyske okkupasjonsstyrkene og i 1946 av de sovjetiske. Han ble deportert til Sibir til gulagene der og ble sluppet fri først i 1954. Etter at han kom tilbake til sovjetrepublikken Estland arbeidet han som forfatter og oversetter. Kross var selv den mest oversatte og mest kjente estiske forfatteren. Han ses til vanlig som den mest betydningsfulle estiske forfatteren siden Anton Hansen Tammsaare. Han fikk flere æresdoktortitler og internasjonale ordener. I 2006 fikk han den estiske republikkens kulturpris for sitt livsverk. Nesten alle hans romaner er historiske; Kross sees ofte som en som gjenopplivet den historiske romanen. Nesten alle hans verk utspiller seg i Estland og handler om forholdene mellom estere, tysk-baltere og russere. Ofte handler det om den etniske frihetskampen mot balter-tyskerne, som for en stor del er en metafor for kampen mot russerne i hans samtid. Hans fortsatte betydning etter selvstendigheten i 1991 viser at hans romaner også handler om identitet, lojalitet og dannelse. Romanen "Keiserens galning" (1978) løftes ofte fram som hans mesterverk. Den handlar om den adelige tyskbalteren Timotheus Eberhard von Bock. I romanene Keisri hull (Keiserens galning, på svensk i 1982), Professor Martensi ärasõit (Professor Martens avreise, 1984) og Rakvere romaan (Romanen om Rakvere, 1982) brukte Kross historisk stoff med paralleller til sin egen samtid. To grunntema kommer igjen: beskrivelsene av hvordan undertrykkelse og lidelse har gjort mennesker til gisler til ulike tider, samt hvordan mennesker som ikke lar seg bestikke alltid utfordrer sin tids makthavere. I fortellingen om professor Martens er sannhetens relative verdi hovedtemaet, men fortellingen har også karakter av personlig oppgjør. Martens får på en reise til Sankt Petersburg anledning til å tenke over sitt liv og finner at mye av hans egen framgang bygger på halvsannheter og egen vene til å innordne seg. Handlingen har i det minste en ytre likhet med Ingmar Bergmans film Smultronstället (1957) der en annen professor, Isak Borg, på en reise ser tilbake på sitt eget liv. I "Romanen om Rakvere" legges handlingen til 1700-tallet, da innbyggerne i byen Rakvere forsøker tilkjempe seg bysprivilegier og en større frihet enn hva som er mulig i det føydale samfunnet. I romanen "Väljakaevamised" (Utgravinger, 1990) vender Peeter Mirk tilbake til Estland etter flere år i fangenskap. Hans vei til å gjenoppta arbeidet som jurist viser seg stengt. Kross mer enn antyder at juridisk arbeide er en umulighet i et samfunnssystem som er bygget på løgner. I stedet får Mirk arbeide med arkeologiske utgravninger. Tibetologi. Tibetologi er det vitenskapelige studium om emner knyttet til Tibet, som Tibets historie, religion, språk, og politikk. Tibetologien beskjefiger seg også med samling av tibetanske gjenstander av historisk, kulturell og religiøs betydning. Det kan da dreie seg om statuer, skrin, buddhistiske ikoner og hellige skrifter, thankabroderiet, marerier og tapeter, juveler, masker og andre uttrykk for tibetansk kunst og håndverkskunst. Historie. Jesuitten Antonio de Andrade (1580–1634) og noe få andre opprettet en liten misjon og kirke i Tsaparang i 1626, i kongedømmet Guge vest i Tibet. Da kongedømmet ble inntatt av kongen av Ladakh i 1631 ble misjonen ødelagt. Et århundre etter ble en annen jesuitt, den italienske pater Ippolito Desideri (1684–1733) sendt til Tibet og fikk tillatelse til å oppholde seg i Lhasa. Der ble han i fem år (1716–1721); han bodde i et tibetansk kloster, studerte språket, lamaenes religion og tibetanske skikker i sin alminnelighet. Han skrev et par bøker på tibetansk om kristen lære. En konflikt om misjonsjurisdiksjon (misjonsarbeidet ble del av kapusinernes ansvar, ikke jesuittenes) måtte Desideri forlate Tibet. Han vendte tilbake til Italia der han viet seg til å forfatte historiske forklaringer om Tibet. De er senere blitt samlet i fire bind under tittelen "Opere Tibetane" (Roma 1981-1989). Desideri kan anses som den første tibetolog. Desideri var en pioner, og arbeidet med sitt emne med objektivitet og sympati. Men ikke alt han fremkom med har vist seg å være helt korrekt. Tibetologien som en autentisk akademisk disiplin er dermed vel så meget knyttet til en ungarsk forsker Alexander Csoma de Kőrös (1784–1842). Tibetologien har utviklet seg betraktelig, og interdisiplinær åpning har bragt inn nye perspektiver og gitt nye resultater. Det arrangeres regelmessige internasjonale konferanser av (International Association of Tibetan Studies), hvert tredje år på vekslende steder rundt om i verden. Av kjente tibetologer kunne nevnes Vasilij Pavlovitsj Vasiljev (1818-1900), Léon Feer (1830-1902), Aurel Stein (1862-1943), August Conrady (1864-1925), Sven Hedin (1865-1952), Charles Alfred Bell (1870-1945), Jacques Bacot (1877-1965), Wilhelm Filchner (1877-1957), Paul Pelliot (1878-1945), Marcelle Lalou (1890-1967), Walter Simon (1893-1981), Giuseppe Tucci (1894-1984), Hugh E. Richardson (1905-2000), Rolf Stein (1911-1999), Michel Peissel (f. 1937), Melvyn Goldstein (f. 1938), Per Kværne (f. 1945), Wolfgang-Ekkehard Scharlipp (f. 1947) Andreas Gruschke (f. 1960), Henk Blezer (f. 1961), Robert Barnett, Matthew Kapstein, Elliot Sperling, Alex McKay, Geoffrey Samuel, Claude Arpi, Alexander Berzin, Katia Buffetrille og Alexandra David-Néel. MI19. MI19 var en avdeling av det britiske Directorate of Military Intelligence, som igjen var en del av War Office. MI19 var ansvarlig for å få informasjon fra krigsfanger under den annen verdenskrig. Det ble opprinnelig grunnlagt i desember 1940 som MI19a, en underavdeling av MI19. Ett år senere, i desember 1941, ble det en uavhengig organisasjon selv om det fortsatt var nært assosiert med sin moderorganisasjon. MI19 styrte Combined Services Detailed Interrogation Centres (CSDIC) ved Beaconsfield, Wilton Park og Latimer som vell som andre sentre utenlands. MI19 administrerte et forhørssenter i Kensington Palace Gardens, London, under ledelse av Oberstløytnant Alexander Scotland. Dette stedet var kjent som "London Cage". Stedet var gjenstand for en rekke rykter om tortur brukt mot fanger som var der. Flere fanger var SS- og Gestapomedlemmer som var mistenkt for krigsforbrytelser. Disse ble holdt som fanger etter den annen verdenskrig. Alexander Scotland. Lieutenant Colonel Alexander Paterson Scotland (1882–1965) var en britisk armeoffiser og etterretningsoffiser. Scotland var kjent for sitt arbeid under og etter den annen verdenskrig som øverstkommanderende for "London Cage", et krigsfangefengsel som flere ganger har vært gjenstand for påstander om tortur av krigsfanger. Scotland var offiser av Order of the British Empire. MI4. MI4 var en avdeling av British Directorate of Millitary Intelligence, Seksjon 4, som igjen var en del av War Office. MI4 var ansvarlig for luftrekognosering. MI4 er starten på organisasjonen som i dag er kjent som JARIC. Europamesterskapet i turn 2004 for herrer. Det 26. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Ljubljana i Slovenia 15. – 18. april 2004. Europamesterskapet i turn 2005. Det 1. europamesterskapet i turn individuelt for herrer og kvinner ble arrangert 2. til 5. juni 2005 i Debrecen i Ungarn. Europamesterskapet i turn 2006 for herrer. Det 27. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Volos i Hellas 4. til 7. mai 2006. Kongehusets 100-årsmedalje. Kongehusets 100-årsmedalje er en norsk, kongelig utmerkelse, innstiftet av kong Harald 25. november 2005 til minne om det norske kongehusets hundreårsjubileum. Innstiftelsesdagen markerte hundreåret for kong Haakons ankomst til Norge. Tildeling. Kongehusets 100-årsmedalje ble tildelt i forbindelse med feiringen av hundreåret for Norges selvstendighet og kongehuset i 2005. Medaljen ble tildelt medlemmer av kongehuset, etterkommere etter kong Haakon og dronning Maud, personer ved Det kongelige hoff, regjeringens medlemmer, Stortingets presidentskap, fylkesmenn, Den norske kirkes biskoper, politimestre, andre tjenestemenn og personer som har bistått kongefamilien. Antallet tildelinger ligger omkring 370. Utforming. Kongehusets 100-årsmedalje er i sølv. På advers bærer den kong Haakon VIIs portrett sammen med innskriften «KONGEHUSET 100 ÅR». Revers har en krans av eikeblader. Over kransen er innskriften «ALT FOR NORGE», valgspråket for kong Haakon, kong Olav og kong Harald, plassert. Under eikekransen er årstallene «1905 – 2005» plassert. Medaljongen har en kongekrone på toppen. Den er opphengt i et blått bånd med kanter i hvitt og rødt. Dette er fargene i Norges flagg, og ble også benyttet i båndet for ordenen Den norske løve. Rangering. Kongehusets 100-årsmedalje rangerer som nummer 29 på listen over offisielle norske utmerkelser, bak "H.M. Kongens Erindringsmedalje" i gull, men foran "Kong Haakon VIIs minnemedalje". Solveig Tufte Johansen. Solveig Tufte Johansen (født 1945) er pastor i Skien Misjonskirke og jobber også som institusjonsprest og sjelesørger på Borgestadklinikken i Skien. Hun er utdannet sykepleier og har tidligere jobbet på Høgskolen i Telemark. Hun er skribent i "Ettertanke"-spalten i Vårt Land og har også vært hovedtaler på KABB sitt årlige sommerstevne. Lee Woon-jae. Lee Woon-jae (født 26. april 1973 i Cheongju i Nord-Chungcheong) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Suwon Samsung Bluewings i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han er en målvakt på 182 cm. Han har førstekeeper for landslaget til Sør-Korea i lang tid, og var med i troppene i verdensmesterskapene i 1994, 2002, 2006 og 2010. Grenoble Foot 38. Grenoble Foot 38 er en fransk fotballklubb fra Grenoble, en by ved foten av de franske Alpene. Klubben spiller i Championnat National, den tredje høyeste fotballdivisjonen i det franske seriesystemet, etter å ha rykket ned fra Ligue 1 i 2009/10-sesongen. Klubben spiller i hvite og blå hjemmedrakter og røde bortedrakter. Klubben ble grunnlagt i 1892 som Football Club de Grenoble. Det var først i 1997 at klubben fikk sitt nåværende navn. Klubben ble kjøpt opp i 2004 av det japanske selskapet Index Holdings som snart senere finansierte ett nytt stadion til klubben, Stade des Alpes som har en kapasitet på litt over 20,000. Nåværende trener for klubben er Yvon Pouliquen, som tok over fra Mehmed Baždarević fra Bosnia-Hercegovina i september 2010. Europamesterskapet i turn 2008 for herrer. Det 28. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert 8. til 11. mai 2008 i Lausanne i Sveits. Biomat. Biomat er i Science Fiction en slags en biologisk robot bestående av komplekse og programerbare organiske molekyler. Kjent fra den norske TV-serien Blindpassasjer fra 1978 der en biomat (i form av støv) smugles ombord i Stjerneskipet Marco Polo under et oppdrag til planeten Rossum. Mens mannskapet på 5 ligger i dvale tar biomaten plassen til en av mannskapet. En biomat er svært likt et menneske, både ved utseende og oppførsel, og det kan være nærmest umulig å skille den fra et menneske uten inngående undersøkelser. Sebastian Wiklander. Sebastian Tonie Wiklander (født 5. april 1976 i Göteborg) er en svensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den svenske klubben Vallentuna BK. Wiklander er kjent som en hardtarbeidende midtbanespiller med stor løpskapasitet som har spilt for en rekke førstedivisjonsklubber i Sverige, Norge og Finland. Wiklander begynte sin fotballkarriere hos IFK Fjärås, før han gikk videre til IS Halmia. Foran 1999-sesongen meldte han overgang til Umeå FC før han i 2000 dro til Norge og Hamarkameratene, hvor han var plaget av skader og bare fikk 19 kamper. Deretter fulgte en kort periode i Nybergsund IL ut sommeren 2000, før han igjen dro tilbake til Sverige og FC Café Opera hvor han spilte i to sesonger og fikk over 30 kamper. I 2004 meldte Wiklander overgang til finske IFK Mariehamn og spilte ut sesongen 2005, før han vinteren 2006 dro tilbake til Sverige og Valsta Syrianska IK. Han fikk imidlertid bare en halv sesong for klubben etter hard konkurranse om plassene og ble løst fra kontrakten. Rett etter dette signerte han for Vallentuna BK. Europamesterskapet i turn 1973 for kvinner. Det niende europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i London i 1973. For Norge deltok kun Unni Holmen, hun fikk 22. plass i mangekampen, med 34,300 poeng. Andorra i Eurovision Song Contest. Andorra har deltatt i Eurovision Song Contest seks ganger. Landet debuterte i konkurransen i 2004, som da ble arrangert i Istanbul i Tyrkia. Landet deltar i konkurransen gjennom kringkasteren Ràdio i Televisió d'Andorra (RTVA). Det hadde imidlertid vært stor interesse for å delta i landet også før dette, men ikke hos RTVA. Andorra har aldri kvalifisert seg til finalen, men kom på 12. plass i semifinalen i 2007 med 80 poeng etter å ha vært blant forhåndsfavorittene. Moldova, som kom på 10. plass (og dermed var det siste landet til å kvalifisere seg til finalen), var bare 11 poeng foran Andorra. Landets dårligste resultat er en sisteplass i semifinalen i 2006 med bare 8 poeng. I desember 2009 kunngjorde RTVA at landet kom til å trekke seg fra Eurovision Song Contest 2010 på grunn av finansielle problemer. Poenggivning. Merk: Tabellen ovenfor inkluderer bare stemmer avgitt i finaller. Poeng fra semifinalene er ikke inkludert. Norge har fått totalt 13 poeng fra Andorra: ett i 2005, to i 2008 og ti i 2009. Hallgeir Finbråten. Hallgeir Finbråten (født 1. november 1965) er en tidligere fotballspiller som gjennom sin aktive karriere spilte for Eidsvold Turn, Hamarkameratene og Lyn. Han var forsvarsspiller og fikk eliteseriekamper både for Ham-Kam og Lyn. Finbråten har også én kamp for Norges U21-landslag, som var en bortekamp mot Polen i 1987. Hans bror Tom Rune Finbråten spilte også for Eidsvold Turn i perioden 1978 til 1986, og fikk over 160 kamper for klubben. Tina Bachmann (skiskytter). Tina Bachmann (født 15. juli 1986 i Schmiedeberg) er en tysk skiskytter. Hun representerer klubben "SG Stahl Schmiedeberg". Bachmann debuterte i Europacupen i 2004 og hun har fire europacupseire. Hun har også tre medaljer fra Europamesterskap. I 2006 var hun med på å ta gull på juniorstafetten, og i 2008 og 2009 var hun med på å ta henholdsvis sølv og bronse på seniorstafetten. I tillegg har hun tre fjerdeplasser i Europamesterskap. Hennes beste resultat fra et juniorverdensmesterskap er en 11. plass fra sprinten i Kontiolahti i 2005. Bachmann debuterte i verdenscupen med en 23. plass på sprinten i Trondheim i 09. Hun deltok også i neste verdenscuprunde i Khanty-Mansijsk, hvor hun vant sprinten. Hun skut to fulle hus og slo lagvenninnen Simone Hauswald og svenske Anna Carin Olofsson-Zidek med henholdsvis 3,7 sekunder og 19,3 sekunder. Bachmann ble nummer 49 i verdenscupen i debutsesongen, men hun gikk kun fire verdenscuprenn. Hun var med på Tysklands lag som vant 4 x 6 km stafett under VM i skiskyting 2011 i Khanty-Mansijsk, hvor hun også tok sølv på 15 km. Liste over Riigikogus presidenter. Nedenfor er en liste over Riigikogus presidenter fra 1921 til 1937 og fra 1992. I årene 1938–1940 var Riigikogu inndelt i to kamre (Riigiñoukogu og Riigivolikogu), fra 1940 til 1990 var Riigikokogu erstattet av den Estiske sovjetiske sosialistiske republikkens øverste sovjet og fra 1990 til 1992 av Republikken Estlands øverste råd. Rose Lagercrantz. Rose Lagercrantz (født 12. juni 1947 i Stockholm) er en svensk barnebokforfatter. Hun skriver først og fremst barne- og ungdomslitteratur, men utgir også bøker for voksne lesere. Et karakteristisk trekk i hennes sene forfatterskap er bøker om jødiske menneskers liv og død i Europa gjennom 1900-tallet, noen av dem med utgangspunkt i hennes egen families historie. Fra 1989 til 1996 satt Rose Lagercrantz på stol nr. 13 i Svenska barnboksakademien. Hun er gift med professor i medisin Hugo Lagercrantz. Miguel de Fuenllana. Miguel de Fuenllana (født ca 1500 i Navalcarnero, Madrid, død 1579 i Valladolid) var en spansk vihuelist og renessansekomponist. Biografi. Lite er kjent om hans liv, men han er bekreftet født i Navalcarnero og hadde røtter i distriktet Fuenllana i provinsen Ciudad Real. Han var blind fra fødselen og hadde sitt virke ved hoffet til kong Filip II og hans dronning Elisabeth av Valois. Verk. Fuenllanas hovedverk er "Libro de música para vihuela intitulado Orphenica Lyra " (Sevilla, 1554) som han dediserte til Filip II. Samlingen inneholder 188 musikkstykker i seks bind. De første tre er ordnet i stigende antall stemmer, fra to og tre i den første til fem og seks i motettene i det tredje bindet. Boken inneholder 52 nykomponerte fantasier av Fuenllana selv ved siden av 17 andre komponisters verk. Fuenllanas stil er polyfon med en tekstur lik Cristóbal de Morales'. Verket inneholder også arrangementer av vokalstykker opprinnelig komponert av Josquin, Morales, Francisco Guerrero og Philippe Verdelot, musikere fra både Spania og Nederlandene. Fuenllana foretrakk sanger med vihuela-akkompagnement framfor viuhela solo. Fuenllana var en forløper for italienernes akkompagnerte melodier på begynnelsen av 1600-tallet (se for eksempel monodi og den florentinske musikkreform). Kypros' riksvåpen. Kypros' riksvåpen er gult (kopperkisfarget pantone 144c). En sølv fredsdue med en grønn olivenkvist i nebbet er sentralmotiv. Under duen står årstallet 1960, for året da Kypros ble selvstendig. Omkring våpenet er det en laurbærkrans. Skjoldfargen henspiller på at øya Kypros hadde Romerrikets viktigste kobberforekomst, og det opprinnelige latinske ordet for kobber "cyprium", senere forenklet til "cuprum", betyr "Kypros-metall". Andre riksvåpen. Da Kypros var britisk kronkoloni ble et våpen med to røde løver benyttet som våpen etter mønster av Storbritannias riksvåpen. Leeuwarden. Leeuwarden (vestfrisisk "Ljouwert") er en kommune og by nord-vest i Nederland. Byen er provinshovedstad i Friesland. Historie. Området har vært bosatt sia 900-tallet og Leeuwarden fikk bystatus i 1435. Ved bredda av "Middelzee" var byen et aktivt handelssenter fram til vannvegen tørka opp på 1400-tallet. Under andre verdskrig kom kanadiske tropper inn i byen 15. april 1945, og braut dermed direkte ordre. De dreiv ut tyskerene fra den sterkt okkuperte byen dagen etter. Blant kjente personer som er født i Leeuwarden er stattholder Vilhelm IV av Oranien, kunstneren M. C. Escher, og spionen Mata Hari. Eksterne lenker. "Artikkelen bygger på artiklene "Leeuwarden" i nederlandsk og nynorsk wikipedia" 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland». 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland» (tysk: "Die 11. SS-Freiwilligen-Panzergrenadier-Division «Nordland»") var en divisjon av panserstyrker innen det tyske Waffen SS under andre verdenskrig. Divisjonen bestod av frivillige fra Danmark, Kroatia og folketyskere. Divisjonen kjempet blant annet i Jugoslavia og på østfronten under krigen, herunder ved sluttkampene om Berlin. Divisjon Nordland ble satt opp våren og forsommeren 1943 i Grafenwöhr i Oberpfalz i Bayern, med utgangspunkt i det tidligere Regiment Nordland i Division «Wiking» som kjerne (kadre). Divisjon Nordland ble i hovedsak bygget opp av regimentene SS-Panzergrenadier Regiment 23 Norge, SS-Panzergrenadier Regiment 24 Danmark, Panzer Abteilung 11 Hermann von Salsa og en rekke avdelinger innen oppklaring, luftvern, artilleri, feltlasarett, samband og ingeniørvåpen. Divisjonen var ment å være sammensatt av frivillige fra Norge og Danmark, men ble fylt mye opp av folketyskere fra blant annet Romania. Divisjon Nordland ble underlagt det III (germ.) Panzer Korps, sammen med Brigade Nederland. Oppsetting og trening. I juni og juli 1943 ble det drevet hard trening på tropps- og kompaninivå, mens det ble gitt intens befalsutdannelse ved bataljon og regimenter. Divisjonen besto hovedsakelig av dansker, nordmenn og folketyskere fra Romania og Ungarn. Kommandospråket var tysk og språkproblemer gjorde seg gjeldende. Trening i Jugoslavia. I august 1943 førte utviklingen i Italia og Jugoslavia til at resten av treningen til Divisjon Nordland ble gjennomført i Kroatia og Bosnia. På dette tidspunktet var det ca. 600 nordmenn i divisjonen, spredt i alle avdelinger. Noe norsk kandidatur til regimentssjef eller høyere var det aldri snakk om, men tre nordmenn førte bataljon, omtrent ti førte kompani og det var et femtitalls norske offiserer som troppsjefer. Nordmenn tjenestegjorde også i adjutantstillinger ved regiment og bataljon. Disse norske offiserene hadde alle deltatt i Wiking eller Legionen og var der blitt plukket ut til befalsutdannelse ved SS-Junkerschule i Bad Tölz. 23. regiment Norge ble forlagt i den lille kroatiske byen Kostanica som ligger ved elven Una, en bielv til Sava. Elven danner grensen mellom Kroatia og Bosnia og halvparten av Kostanica ligger i det muslimske Bosnia. Regiment Norge lå her med en bataljon på hver side av elven Una og en bataljon ca. 30 km lenger inne i Bosnia, i Bosanski Novi. I dette området deltok Divisjon Nordland i kamp mot Titos partisaner, en tjeneste som ga divisjonen nødvendig samtrening, strids- og ledelseserfaring og som gjorde divisjonen klar for større oppgaver. Kampene ved Oranienbaum. Fra midten av november begynte Divisjon Nordland å ta form. Det var ikke å forvente at en så godt trenet og utrustet avdeling i lengden ville bli holdt på et sekundært frontavsnitt som Jugoslavia i 1943. I slutten av november ble divisjonen satt inn ved Oranienbaum vest for Leningrad, nåværende St. Petersburg. Den ble sammen med resten av III.(germanske) SS-Panzerkorps, som Nordland tilhørte, transportert over Graz, Praha, Dresden, Posen, Tilsit og Narva til korpsområdet. I midten av desember 1943 var Divisjon Nordland kommet i orden i sine stillinger mot det sovjetrussiske brohodet i Oranienbaum, 20-30 km vest av Leningrad. Sovjetrusserne hadde holdt ut i dette brohodet siden kampene i 1941 og truet herfra de tyske forsyningslinjene til Leningrad-fronten. De tyske styrkene i området sto under kommando av SS-Obergruppenführer Felix Steiner, og det var for å stive av det tyske forsvaret at Divisjon Nordland ble sendt hit. Panserbataljonen Hermann von Salza var på dette tidspunkt ikke med, men sluttet seg senere til divisjonen. Den 14. januar 1944 angrep sovjetrussiske soldater samtidig fra Leningrad og Oranienbaum i retning av byen Gatsjina. Angrepet kom ca. 10 km fra Divisjon Nordlands frontavsnitt og Nordland ble derfor liggende i sine stillinger i over en uke etter at angrepet hadde startet. Deler av divisjonen var likevel med på disse innledende kampene, da de var blitt avgitt til støtte for andre avdelinger. 26. januar 1944 begynte Divisjon Nordland retretten fra Oranienbaum til Narva, sammen med resten av III.(germanske) SS-Panzerkorps. De sovjetrussiske styrkene fulgte like bak og la sterkt press på de tyske avdelingene. Området var så godt som veiløst og tilbaketrekkingen gikk tregt for de tyske styrkene med sitt tunge materiell. Veien mot vest var overbelastet, og sovjetrusserne beveget seg ute i det veiløse terrenget og skapte store vansker for tyskernes retrett. Divisjon Nordland ble involvert i harde kamper, spesielt om brohodet ved Jamburg. Først den 2. februar 1944 gikk Divisjon Nordland inn i forberedte stillinger ved Narva, Panterstillingen. Kampene ved Narva, i Panterstillingen. Den 13. februar begynte de sovjetrussiske styrkene sine angrep på Panterstillingen, med et direkte angrep mot de tyske forsvarsstillingene og et forsøk på et omringingsangrep med en amfibielanding ved Mereküla. Divisjon Nordland nedkjempet styrkene i dette amfibieangrepet og holdt samtidig stillingene i hovedstridslinjen. I de neste 5 månedene holdt Divisjon Nordland og de øvrige tyske avdelingene stillingen ved Narva. Her skulle det være slutt på retretten, her skulle man stå. I mars ødela sovjetrussiske styrker broen over Narva, i harde kamper om brohodet på øst-siden av elven. Styrkene på øst-siden av elven ble derved avskåret, men Nordlands pionerer lykkes i å reparere brua. I disse kampene hadde divisjonen store tap. Sovjetrusserne iverksatte et omringelsesangrep i juni 1944. Gjennom en amfibieoperasjon landsatte de styrker i ryggen på tyskerne. Dette resulterte i at de tyske styrkene holdt på å bli avskåret og måtte trekke seg ut av stillingene ved Narva. De falt tilbake til Vaivara. Under denne tilbaketrekningen dannet nederlenderne ettertrygd og Divisjon Nordland hadde avgitt en pionertropp til dem. Denne troppen ble senere aldri sett igjen, og de nederlandske styrkene hadde store tap. Mange nordmenn falt i disse kampene, og det er etter annen verdenskrig reist et større minnesmerke ved Narva til minne om nordmennene som falt der. Divisjon Nordlands tap i kampene ved Oranienbaum, tilbaketrekningen til Narva og i kampene ved Narva hadde vært så betydelige at I. bataljon i begge pansergrenader-regimentene, 23. Norge og 24. Danmark ble oppløst. De gjenværende soldatene ble fordelt på II. og III. bataljon i hvert regiment. Divisjon Nordland kom derved til å kjempe resten av krigen med 4 pansergrenader-bataljoner. Etter at 500 mann fra 11. SS Pansergrenader trenings- og erstatningsbataljon i Graz ble tilført hver bataljon, hadde bataljonene igjen kommet opp i full styrke. Disse bataljonene kom aldri tilbake til Divisjon Nordland. Fra november 1944 ble de underlagt 5. SS-Panzer-Division «Wiking» og deltok derfor i angrepet på Budapest i januar 1945. Etter at dette angrepet slo feil trakk disse to bataljonene seg sammen med resten av Divisjon Wiking tilbake over Graz, Bruck, Morau, Tamsweg og Mauterndorf til Radstadt, hvor de overga seg til amerikanske styrker den 12. mai 1945. Hvor mange nordmenn som da var med er ikke kjent. Kampene ved Vaivara, i Tannenberg-stillingen. Divisjon Nordland ble satt inn hvor striden var hardest. Kampene ble hovedsakelig ført i området langs veien og jernbanen mellom Narva og Riga. Mot nord var landskapet flatt, mot sør gikk det over i tre lave høyder, Kinderheimhøyden, Grenaderhøyden og Pionerhøyden. Den som behersket disse høydene behersket også det omliggende terrenget. Det var SS-Panzergrenadier Regiment 23. Norge som fikk æren av å holde disse høydene. Kampene bølget fram og tilbake i flere måneder, men fronten holdt. Mellom Finskebukta og Peipussjøen klarte ikke sovjetrusserne å trenge gjennom. Den 26. juli 1944 brøt sovjetrussiske styrker inn i Divisjon Nordlands stillinger og tok Kinderheimhøyden. Divisjonssjefen Fritz von Scholz iverksatte derfor et motstøt dagen etter, men ble selv hardt såret og døde på vei til feltsykehus 28. juli 1944. Kommandoen over Divisjon Nordland ble overtatt av SS-Oberführer Joachim Ziegler, som inntil da hadde vært stabsjef i III.(germanske) SS Panserkorps. Det var fredsslutningen mellom Finland og Sovjetunionen og utviklingen lenger sør som tilslutt gjorde at divisjon Nordland og de øvrige tyske styrkene måtte rømme Estland. Russerne hadde angrepet og nådd fram til Østersjøen i nærheten av grensen til Øst-Preussen. De tyske styrkene i de baltiske landene var derfor avskåret. Kampene i Kurland. Divisjon Nordland trakk seg i september tilbake inn i Kurland. Her deltok divisjonen i tre større slag. Det ble kjempet hardt om byene Tukkum og Bauske i Litauen og divisjonen var i desember 1944 redusert til om lag 9000 mann. I januar 1945 ble den beordret til Libau hvor den ble utskipet til Pommern. Divisjonen gikk i land i Stettin, mens panserbataljonen Herman von Salza ble sendt til Gotenhafen, nåværende Gdynia for å bli utrustet på nytt. Sent i januar 1945 ble 11. SS Pansergenader Divisjon Nordland underlagt SS-Obergruppenführer Felix Steiners 11. Panzer Armé, som ble satt opp i Pommern for å delta i slaget om Berlin Kampene i Pommeren. Den 16. februar 1945 ble Nordland beordret til å delta i en offensiv for å unnsette byen Arnswalde, øst for Oder, hvor tyske styrker var omringet. Divisjonen nådde byen dagen etter og fikk evakuert sivile og sikret byen. Dette var begynnelsen til slutten. De sovjetrussiske motangrepene var så kraftige at SS-Obergruppenfürer Felix Steiner måtte trekke Divisjon Nordland og resten av de tyske styrkene tilbake til stillinger ved Stargard og Stettin ved utløpet av Oder. Det sovjetrussiske angrepet den 1. mars førte til at Nordland, sammen med resten av III. SS Panserkorps ble drevet tilbake til byen Altdamm, øst for Stettin, den siste stillingen før man nådde Oder. De siste delene av Divisjon Nordland trakk seg tilbake til vestsiden av Oder 20. mars 1945. Nordland var nærmest gått i oppløsning og ble beordret tilbake til området sør-vest for Schwedt-Bad Freienwalde for reorganisering og utrustning. Den 27. mars 1945 ble Divisjon Nordland utplassert i området Gartz, Schwedt og Altküstrinchen. 23. regiment Norge satte opp sitt hovedkvarter i byen Liepe ikke langt fra det mer kjente Båtheisen ved Niederfinow. Slaget om Berlin. Slaget om Berlin var det siste store slaget på Østfronten i andre verdenskrig. Den 16. april 1945 fikk Divisjon Nordland ordre om å gå i stilling i området øst for Berlin. Slaget om høydene ved Seelow hadde begynt og Divisjon Nordland ble satt inn for å stanse et ventet sovjetisk gjennombrudd. Divisjonen gikk i stilling i området omkring Müncheberg ved Reichsstrase 1, (nå riksvei B1), og landsbyen Buckow, øst i Berlin. Den 19. april kom divisjonen i kamp med overlegne sovjetrussiske styrker og trakk seg tilbake mot Strausberg, en forstad til Berlin. Divisjon Nordland kjempet kontinuerlig mot de framrykkende sovjetrussiske styrkene og den 22. april var divisjonen presset tilbake til Tiergarten og bydelen Mitte i hjertet av Berlin. Den 25. april ble divisjonssjefen SS-Brigadeführer Joachim Ziegler skiftet ut på grunn av uenighet med general Helmuth Weidling, øverstkommanderende for forsvaret av Berlin, med SS-Brigadeführer Gustav Krukenberg. Divisjonen gikk i de neste dagene i oppløsning og elementer fra Nordland deltok i et desperat utbrytningsforsøk over Weidendammer Brücke og oppover Friedrichstrasse natten til 2. mai 1945. De fleste som deltok i forsøket ble drept, men det antas at noen klarte å komme seg vekk, ved at de tok til venstre etter brua og benyttet Schiffbauerdamm mot Lehrter Bahnhof, i dag Berlin Hauptbahnhof. Bare noen ganske få av de frivillige i Divisjon Nordland overlevde sovjetrussisk fangenskap, for å komme hjem til Norge. De få som klarte å ta seg fram til Elben og overgi seg til amerikanske styrker, ble etterhvert sendt tilbake til hjemlandet og stilt for retten der. Knut Holte. Knut Holte (født 25. mai 1967) er en tidligere norsk fotballspiller som blant annet har spilt for Hamarkameratene, Lyn og Stabæk. Hans posisjon på fotballbanen var forsvarsspiller. Holte spilte eliteseriekamper for alle klubbene, med perioden 1986 til 1990 hos Ham-Kam, fra 1991 til 1993 hos Lyn og i 1995 hos Stabæk. Nils Holbek. Nils Holbek (født 24. desember 1883 på Møll i Holum i Vest-Agder, død i 1969) var en norsk redaktør, gårdbruker og politiker. Han var stortingsrepresentant (1. representant) 1937–45 for Venstre fra Vest-Agder fylke og satt som medlem i Vei- og jernbanekomiteen. Samfunnets stebarn. Riksforbundet for Samfunnets stebarn (Riksförbundet för Samhällets styvbarn) er interesseorganisasjon for Sveriges tidligere barnehjems-, fosterhjems- og familiehjemsbarn, og deres familier. Samfunnets Stebarn ble dannet 20. mars 2004 på et møte i det tidligere Vidkärrs barnehjem i Göteborg. Aktiviteter. Riksforbundet opererer under sitt program i tre områder: gjensidig støtte mellom alle samfunnets stebarn, for oppreisning til ofre for overgrep eller omsorgssvikt innen samfunnets barnevern, og med dekningen av dagens barnepolitikk om plasserte barn. Riksforbundet samarbeider med det offentlige utvalg som i 2006 var etablert for å undersøke forsømmelse innen samfunnets barnevern. Riksforbundets arbeide er basert i samsvar med sine lover i demokratiske verdier og menneskerettigheter, som de er fastsatt i den svenske konstitusjon, og tre av de såkalte internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, nemlig FNs konvensjon om barns rettigheter, FNs erklæring om menneskerettigheter og Den europeiske menneskerettskonvensjon. Riksforbundet utgir siden 2008 et nyhetsblad, "Styvbarnen informerar". Styreformann siden 2010 er Anne Skånér. Historie. Samfunnets stebarn ble lansert etter en rekke radio-programmer, produsert av Ylva Mårtens, som behandlet barnehjem. I en dokumentar i svensk TV i november 2005 fortalte Kent Sänd, grunnleggeren av Samfunnets Stebarn, om de overgrep han led på Vidkärrs barnehjem. Programmet fikk gode tilbakemeldinger fra tilskuere og mange fortalte om overgrep i andre barnehjem. Samfunnets stebarn startet som en forening, men ble 28. februar 2009 til et riksforbund. Navnet. Samfunnets stebarn var den tidlige kvinnebevegelsens navn på barnehjemsbarn og utenomekteskapelige barn. Begrepet er opprinnelig fra Danmark. Uttrykket er også brukt på andre utsatte grupper i samfunnet. Werner Icking Music Archive. Werner Icking Music Archive, ofte forkortet "WIMA" er et webarkiv med noter i public domain. WIMA er fortsettelsen av det nedlagte "GMD Music Archive" og er oppkalt etter grunnleggeren Werner Icking. For tiden redigeres arkivet av. WIMA inneholder hovedsakelig europeisk klassisk musikk, men også jazz-noter. WIMA er dessuten hjemmesiden for MusiXTeX, et open source verktøy for framstilling av notetrykk basert på publiseringsverktøyet TeX. De fleste komposisjonene som finnes på WIMA er av komponister fra barokk-tiden. For en del av tidligmusikken er notene som er publisert på WIMA de første "moderne utgavene" av disse komposisjonene. En del samtidige komponister har valgt å publisere sine verk på WIMA. Frigjøringsordenen. Ordenstegnet for "Frigjøringsorden", kalt "Croix de la Libération". Frigjøringsordenen (fransk: "Ordre de la Libération") er en fransk, militær orden. Den ble innstiftet 16. november 1940 i Brazzaville av general Charles de Gaulle til belønning av militær eller sivil innsats for Frankrikes frigjøring under den andre verdenskrig. de Gaulle var ordenens stormester fram til sin død i 1970. Statutter ble gitt i London 29. januar 1941. Ordenen ble etter frigjøringen offisielt stadfestet 10. august 1945. "Frigjøringsordenen" rangerer etter "Æreslegionen", men foran "Den nasjonale fortjenstorden". Ordenen har et museum i Les Invalides i Paris. Inndeling. "Frigjøringsordenen" hadde en grad. Medlemmer av "Frigjøringsordenen" omtales som "frigjøringskamerater" ("Compagnons de la Libération"). Insignier. Ordenstegnet omtales som "frigjøringskorset" ("Croix de la Libération"). Det består av et firkantet skjold i bronse. På skjoldet er det lagt et dobbeltegget sverd som igjen er belagt med et svart Lothringenkors. Korset var De frie franske styrkers merke. Baksiden bærer innskriften «PATRIAM SERVANDO VICTORIAM TULIT» («å tjene fedrelandet bringer seier»). Båndet er grønt med svarte striper og skal symbolisere fedrelandets håp og sorg. I 1947 ble det laget et ordenskjede, som ble båret av de Gaulle som stormester. Kjedet besto av ledd utformet som grønnemaljerte Lothringenkors. Tildeling. De første tildelinger av "Frigjøringsordenen" fant sted i London 29. januar 1941, samme dag ordenen ble gitt statutter. Det ble foretatt til sammen 1061 tildelinger av "Frigjøringsordenen", seks av disse til kvinner. Totalt 238 tildelinger skjedde posthumt. Blant mottagerne er André Malraux, François Jacob, Félix Éboué, Jean de Lattre de Tassigny, Laure Diebold, Jean Moulin, Philippe Leclerc de Hauteclocque, Émilienne Moreau-Evrard, Pierre Clostermann, Marie Pierre Kœnig, Pierre Mesmer og René Pleven. Ordinær tildeling av "Frigjøringsordenen" opphørte 23. januar 1946. De to eneste senere tildelinger fant sted i 1958, da Winston Churchill ble tildelt "Frigjøringsordenen", og i 1960 da kong Georg VI av Storbritannia, ble tildelt ordenen posthumt. I alt fjorten utlendinger ble hedret med "Frigjøringsordenen". Blant disse finnes også Dwight D. Eisenhower og kong Mohammed V av Marokko. "Frigjøringsordenen" kunne også tildeles militære avdelinger og kommunale enheter. Til sammen atten militære avdelinger ble hedret med "Frigjøringsordenen". Fem bysamfunn og territorielle enheter ble tildelt "Frigjøringsordenen": Grenoble, Île de Sein, Nantes, Paris og Vassieux-en-Vercors. Resten av dagen. Powderham Castle i 1983 (der filmen ble innspilt) "Resten av dagen" (originaltittel: "The Remains of the Day") er en kritikerrost britisk dramafilm fra 1993 med Anthony Hopkins og Emma Thompson i hovedrollene. Andre sentrale roller spilles av James Fox og Christopher Reeve. Filmen er regissert av James Ivory og er basert på Kazuo Ishiguros roman, "The Remains of the Day", fra 1989. "Resten av dagen" ble meget godt mottatt av filmkritikerne og ble nominert til en rekke Oscar og BAFTA-priser, samt flere Golden Globes. Anthony Hopkins ble tildelt hele syv priser. Handling. Filmens handling er lagt til en engelsk herregård i mellom- og etterkrigstid, der en pliktoppfyllende butler (Anthony Hopkins) lukker øyne og ører for sin herres politiske villfarelser, og for kjærligheten. Mr. Stevens (Anthony Hopkins) er en pertentlig butler på godset Darlington Hall ved Oxford – en gjerning som fyller hele hans liv – bokstavelig talt. Når den nye husholdersken (Emma Thompson) kommer syklende inn på det ærverdige godset, tar han det for gitt at hun har samme holdning. Den forknytte butleren holder konsekvent en profesjonell fasade overfor henne og de andre medarbeiderne, inkludert sin egen far, og undertrykker gjennom alle år sine følelser for husholdersken. Alle hennes forsøk på å komme ham inn på livet mislykkes. Butleren velger bevisst å ikke la seg «distrahere» av omgivelsene. Både kvinner og godseierens flørting med nazistene før utbruddet av annen verdenskrig overser han elegant. Når godset på 1950-tallet får en ny eier blir han sendt på en etterlengtet ferie og oppsøker husholdersken, som forlot godset flere år tidligere. Turen gir ham anledning til å minnes det han har forsaket. Det resulterer igjen i en gryende erkjennelse av at hans lojalitet har vært feilplassert. Historien veksler mellom sekvenser fra nåtiden og tiden da de begge var ved godset. Handlingens nåtid er 1950-tallet, men veksler retrospektivs mellom den og 1930-årene. Anmelderne og publikum. "Resten av dagen" ble meget godt mottatt av anmelderne og har oppnådd så mye som 97% på Rotten Tomatoes (april 2009) og 84% på Metacritic (april 2009). Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den nesten toppkarakter. "Variety" gav den også god omtale, men mente samtidig at den manglet «the emotional resonance» som ville gjort den fullkommen. Den ble en moderat kommersiell suksess i USA og innbrakte $23 millioner ved amerikanske kinoer. I Norge. Filmen fikk bra mottakelse av de norske anmelderne. Både "Dagbladets" og "VGs" anmelder gav den terningkast fem. "Dagbladet" beskrev den som et storslått drama om en tradisjonell og lojal engelsk butler, «mesterlig spilt av Anthony Hopkins», mens "VG" brukte ord som «gripende» og «imponerende personskildringer». Salme 102. Salme 102 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Salmen er blitt karakterisert som en selsom, monstruøs oppbygning hvor to forskjellige salmer er blitt rørt sammen i samme tekst. Det finnes monenter av individuell klage (vers 2-12, 24-25), hymniske deler (vers 13, 26-28) og profetutsagn (14-23, 29). Dette gjør salmen uryddig og lite sammenhengende, og gjør at man opplever den som en samling av eldre tekster som er skrevet sammen uten en egentlig plan. Tekstens utvikling. Det man kan si om tekstens utvikling må i sin helhet utledes enten av teksten selv, eller av utsagn i teksten som man kan finne igjen i andre gammeltestamentlige tekster. Det man slutter om tekstens utvikling er følgelig hypotetisk, men kan forsvares ut fra det forholdet at de fleste forklaringer er bedre enn å tenke seg at teksten skal ha blitt skrevet av en enkelt forfatter i sin nåværende form. Grunnsjiktet (vers 2-12, 24-25b). Dette er ifølge Marttila et føreksilsk (før 586 f. Kr. da Jerusalem ble ødelagt, og folket ført i eksil til Babylon). Det er forøvrig ingen historiske referanser i teksten, så en tidfesting har ikke noe holdepunkt uansett hvor man måtte tenke seg den. Sammenhengen mellom vers 12 og 24 er ikke god, særlig at referansene til guden i vers 2-12 er 2. person, imens de i 24-25b er 3. person ødelegger sammenhengen. Marttila mener at teksten har blitt forvansket gjennom redaksjonene. Dette grunnsjiktet er følgelig en ren individuell klage, som følger denne sjangeren, og som har vært benyttet som bønn for syke. Mellomsjiktet (vers 13-14b, 14d-23, 25c). Dette tillegget reflekterer ifølge Marttila hendelser i eksilet, men disse kan godt være lagt til på et et meget sent tidspunkt, ved overgangen mellom persisk og hellenistisk tid (4-300-tallet f. Kr.) Teksten handler om Jahves universelle kongedømme, og hvordan Jahve gjeninsetter Sion. Denne restaurasjonen av Sion virker som en eskatologisk omtolkning av Sionsideologien. Mye av vokabularet i Salme 102:17-19 finner man igjen i de siste delene av Salme 22 og 69 (se "Litterære paralleller" over). Marttila mener følgelig at dette mellomsjiktet kan identifiseres til samme redaksjonelle gruppe, og muligens samme redaktør som sluttsjiktene av Salme 22 og 69. Det tredje sjikt (vers 26-27b, 28-29). Dette tilhører ifølge Marttila helenistisk tid (Etter 337 f. Kr.) og representerer ytterligere et universalistisk synspunkt. Han refererer til Odil Hannes Steck som mente at hele denne salmen ble til ca 200 f. Kr. om kring den femte syriske krig hvor den selevkidiske kongen Antiokus III klarte å overvinne de egyptiske troppene til Ptolemeus V. Ifølge Baruchs apokalypse 2:16 «Herre, se ned fra din bolig i det høye og se til oss. Vend ditt øre hit og hør, Herre!» () som ligger meget nær Septuaginta av Salme 102:20-21a (101:20-21a): «For Herren ser ned fra sin hellige høysal, fra himmelen skuer han ned på jorden. Han vil lytte til fangenes sukk» (). Marttila er mener at Baruk-apokalypsen alluderer til Salme 102, men at de to første sjiktene av denne er vesentlig eldre. Dette tredje sjiktet mener han likevel at godt kan relateres til disse apokryfe skriftene (I tillegg til Baruk 2:16 nevnes også Tobit 13-14 og Sirak 36. Tekstens manglende sammenheng kan forklares ut fra Marttilas modell. Nye tider trengte nye måter å forklare teksten. Men dette utgjør også delvis et problem, for hvis Marttila har rett, tok de nye redaktørene lite hensyn til integriteten av teksten. Den nye teksten ble ikke sammenhengende når man hadde lagt til de nye delene. Så Marttilas begrep: «Kollektiv fortolkning» (Collective Interpretation) er ikke helt treffende. Man burde heller tale om «Kollektive utvidelser» (Collective extensions). Twilight – Evighetens kyss. "Twilight – Evighetens kyss" er en amerikansk film fra 2008, regissert av Catherine Hardwicke. I 2007 kjøpte Summit Entertainment opp filmrettighetene til Stephenie Meyers populære tenåringsserie om vampyrer, og den første filmen kom ut i USA i november 2008, men hadde ikke norgespremiere før 9. januar 2009. Den handler om Isabella "Bella" Swan som flytter til faren sin i Forks, Washington. For Bella som kommer fra Arizona, er dette regnfulle stedet som et helvete for henne. Men allerede første dag skjer det ting. Hun møter Edward Cullen, og det skal vise seg å bli noe helt spesielt. Edward er en vampyr og tørster etter Bellas blod, men hun kan ikke motstå ham nå som hun allerede har falt for ham. Stefan Heggelund. Stefan Magnus Brittmark Heggelund (født 8. oktober 1984 i Oslo) er en norsk politiker (H). Han har studiekompetanse fra Hartvig Nissens skole, og har studert informasjon og samfunnskontakt (PR) og kommunikasjonsledelse ved Handelshøyskolen BI. Han var byrådssekretær for byråd Merete Agerbak-Jensen i Oslo i 2007 og 2009 samt kommunikasjonsrådgiver i JKL Group AS 2009–2011, og er kommunikasjonsrådgiver i Nordic Choice Hotels AS fra 2011. I 2012 ble han kåret til et av landets største kommunikasjonstalenter av "Dagens Næringsliv". Heggelund meldte seg inn i Unge Høyre i 1999. Politisk definerer han seg selv som liberalkonservativ. Han var leder i Vestre Aker Unge Høyre 2002–2004 og leder i Oslo Unge Høyre 2005–2006. Heggelund ble kåret til vinner av Unge Høyres toppskolering, Elitekurset, i 2004. Videre var han medlem av Unge Høyres sentralstyre 2006–2010, herav 2. nestleder 2007–2010. I 2010 tapte han kampen om ledervervet i organisasjonen mot Henrik Asheim. Heggelund har vært medlem av Oslo bystyre siden 2011. Heggelund har uttrykt stor støtte og sympati for norske tropper i Afghanistan, og for Norges militære tilstedeværelse i landet, blant annet da han debatterte for NATO mot Rød Ungdoms Mari Eifring på NRK-programmet "I kveld" i april 2009. I mai 2010 tok han til orde for å reise et momument over falne norske soldater i Afghanistan. Europamesterskapet i vektløfting 2009. Europamesterskapet i vektløfting 2009 ble avholdt i București, Romania 4. april til 12. april 2009. Arrangementet foregikk i "Sala Polivalentă", en større flerbrukshall i den rumenske hovedstaden. Det ble konkurrert i øvelsene støt og rykk, samt en sammenlagtkonkurranse. Norske resultater. Ruth Kasirye tok to sølv for Norge i 63 kg-klassen for kvinner (i rykk og sammenlagt). Norge endte dermed på en 15. plass. Dette var et litt bedre resultat enn i europamesterskapet i 2008, da Norge endte på en delt 17. plass med kun en bronsemedalje. Menn. Det ble konkurrert i 8 ulike vektklasser for menn, fra 56 kg til 105 kg +. Kvinner. Det ble konkurrert i 7 ulike vektklasser for kvinner, fra 48 kg til 75 kg +. Europamesterskapet i turn 1977 for kvinner. Det 11. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i Praha i 1977. For Norge deltok Hanne Kraft, Trine Andresen og Jana Bore, disse fikk hhv. 33., 48. og 59. plass i mangekampen. Adolf Vedro. Adolf Vedro (født 16. oktober 1890 i Narva; død 27. september 1944 i Haapsalu) var en estisk komponist og musikkpedagog. Adolf Vedro studerte fra 1915 til 1917 kontrabass på konservatoriet i St. Petersburg. Han var der elev av folkemusikkspesialisten Nikolai Solowjow. Fra 1920 til 1941 var Vedro dosent i musikkteori og kontrabass ved konservatoriet i Tallinn (i dag Estisk Musikakademi). Først i 1936 sluttet han studiet i komposisjon og kontrabass i Estlands hovedstad. Fra året etter fikk han tittelen professor. Ved siden av dette var Vedro aktiv som kritiker. Fra 1915 arbeidet han også som komponist. Hans verk omfatter fremfor alt stykker for klaver, symfoniorkester, orgel og kor. I 1932 komponerte han operaen Kaupo i nasjonalromantisk stil. I 1939 fulgte operaen "Muistne mõõk". Hans verker griper dermed tilbake til Estlands mytiske fortid. Vedro sto selv nær den nyhedenske estiske religionen Taarausk. Han er begravet på skogkirkegården i Tallinn. Peter Facinelli. Peter Facinelli (26. november 1973 i Queens i New York City i New York) er italiensk-amerikansk skuespiller. Han er gift med skuespillerinnen Jennie Garth. De har tre barn sammen. Før Facinelli ble skuespiller studerte han til å bli advokat, men han fant fort ut at advokatlivet ikke var noe for han og begynte på teaterskole. Hans første filmrolle var i filmen Angela i 1995. Nå er han mest kjent for sin rolle som Carlisle Cullen i filmatiseringen av Twilight-sagaen. Gent–Wevelgem 2009. Gent–Wevelgem 2009 foregikk 8. april 2009. Det var den 71. utgaven av Gent–Wevelgem. Allerede etter 20 km ble det dannet en tetgruppe på rundt 30 syklister. Forhåndsfavoritter som Tom Boonen, Mark Cavendish og Heinrich Haussler kunne ikke holde følge fordi de punkterte eller veltet, og endte opp sammen med hovedfeltet. Tre mil før mål stakk Aljaksandr Kutsjynski og Edvald Boasson Hagen, og de opparbeidet seg raskt over ett minutts ledelse. Mot målstreken var Edvald Boasson Hagen den sterkeste. Europamesterskapet i turn 1979 for kvinner. Det 12. europamesterskapet i turn i turn for kvinner ble arrangert i København i 1979. Gymnidomorpha vectisana. "Gymnidomorpha vectisana" er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Jikkyō Oshaberi Parodius. "Jikkyō Oshaberi Parodius" er en side-scrolling skytespill utviklet og utgitt av Konami til Super Famicom i 1995. Dette var det første og eneste spillet i Parodius-serien som ikke ble laget som arkadespill. Spillet ble i 1996 utgitt til Playstation og Sega Saturn og i 2007 ble den nyutgitt til Playstation Portable. Aldersgrensen i Japan ble helt uventet satt til 15 år. Spillet fikk senere to arkadeoppfølgere: Sexy Parodius og Paro Wars. Europamesterskapet i turn 1981 for kvinner. Det 13. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i Madrid i 1981. For Norge deltok Jana Bore og Kjersti Løken, disse kom på 37. og 42. plass med hhv 34,550 og 34,000 poeng. Fjærepraktvikler. Fjærepraktvikler ("Gynnidomorpha vectisana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). I likhet med de andre artene i slekten "Gynnidomorpha" er den sjelden i Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 9-12 millimeter), brun vikler. I forvingene er det to lyse tverrbånd med et mørkt bånd mellom dem. Levevis. Arten lever på mudrete havstrender og saltenger. Larvene lever på fjæresaulauk ("Triglochin maritima") og forpupper seg i en kokong inne i stilken. I Norge er arten utbredt langs kysten av Sørlandet og Østlandet, og finnes bare på ganske få lokaliteter. Den ble listet som sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2006. Vassgropraktvikler. Vassgropraktvikler ("Gynnidomorpha alismana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). I likhet med de andre artene i slekten "Gynnidomorpha" er den sjelden i Norge, denne arten er listet som kritisk truet (CR) på den norske rødlisten. Utseende. En ganske liten (vingespenn 11-14 millimeter) vikler, okerfarget med to lyse og et mørkbrunt tverrbånd i forvingen. Levevis. Larven utvikler seg på vassgro ("Alisma plantago-aquatica"). De voksne sommerfuglene flyr i juni-august, fra solnedgang og utover natten. Utbredelse. I Norge er artens næringsplante sjelden og denne vikleren er bare kjent fra to dammer, i Farsund i Vest-Agder og i Sarpsborg i Østfold. Begge lokalitetene er vurdert som truet av gjenfylling, og arten er derfor klassifisert som kritisk truet (CR) på den norske rødlisten fra 2010. Myrkleggpraktvikler. Myrkleggpraktvikler ("Gynnidomorpha minimana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). I likhet med de andre artene i slekten "Gynnidomorpha" er den sjelden i Norge, og er listet som Nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2010. Utseende. En nokså liten (vingespenn 11-15 millimeter), brunspraglete vikler. Forvingen er rødbrun med noen lysere tegninger ved bakkanten, avrundet i spissen. Levevis. Larvene utvikler seg i frøhusene av myrklegg ("Pedicularis" spp.). Utbredelse. I Norge er den bare kjent fra det sørlige Østlandet. Europamesterskapet i turn 1983 for kvinner. Det 14. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i Göteborg i 1983. For Norge deltok Frøydis Holter, Kersti Løken og Siv Rita Eikeskog. Disse kom på 38., 42. og 43. plass med hhv. 34,950, 34,600 og 34,400 poeng. Vinkelpraktvikler. Vinkelpraktvikler ("Agapeta hamana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske stor (vingespenn 17-24 millimeter) vikler, forvingen er blekgul med en brun skråstrek i den bakre delen, ofte også brunlig i spissen. Levevis. Larvene lever på røttene av tistler. De voksne sommerfuglene flyr i juni-august, i skumringen eller om natten. Ringpraktvikler. Ringpraktvikler ("Agapeta zoegana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 15-24 millimeter) vikler. Kroppen er rødbrun, forvingen gul med en rødbrun ringformet tegning i vingespissen og en brun flekk lenger inne i vingen. Levevis. Larven lever på flere ulike planter, særlig på svartknoppurt. De voksne sommerfuglene flyr fra mai til august. Liste over formennene i Den estiske sovjetiske sosialistiske republikks øverste sovjet. Liste over formennene i Den estiske sovjetiske sosialistiske republikks øverste sovjet (fra 8. mai 1990: Republikken Estlands øverste råd). Kilder. "Elected representatives and state leaders". Members of Estonia's parliamentary and other assemblies as well as governments. Compiled by Jaan Toomla, Tallinn 1999 Liina Maadla. Arkivar. National Archives of Estonia Lyngheipraktvikler. Lyngheipraktvikler ("Eupoecilia angustana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske liten (vingespenn 11-15 millimeter), lys vikler. Forvingen er hovedsakelig okerfarget og hvit, men midt i vingen er det et ganske bredt, V-formet tverrbånd som er mørkgrått foran og bak og brunoransje i midten. Ytterkanten er mørkgrå. Bakvingen er lyst gråbrun, mørkere mot ytterkanten. Levevis. Det er beskrevet flere former av denne arten som har litt ulike næringsplanter. Larvene utvikler seg i et silkespinn på blomster, men kan utnytte mange ulike næringsplanter, blant andre lyng, timian og ryllik. De voksne sommerfuglene flyr mellom juni-september. Type 97 LMG. Type 97 lett maskingevær (九七式車載重機関銃 – Kyūnana-shiki Shasai-jūkikanjū?) var standard maskingevær på panservogner i den japanske hær under andre verdenskrig. Den ble også brukt som lett maskingevær av infanteriet. Trollheggpraktvikler. Trollheggpraktvikler ("Eupoecilia ambiguella") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske liten (vingespenn 11-15 millimeter) vikler. Forvingen er okerfarget og hvit, i midten med et bredt, mørkbrunt tverrbånd. Dette er dobbelt så bredt ved forkanten som ved bakkanten og kantet med hvitt. Bakvingen er lyst gråbrun, ytterkanten markert innbuktet bak spissen. Levevis. Larvene utvikler seg i bærene til ulike busker, blant andre trollhegg ("Frangula alnus"), bergflette ("Hedera helix") og kornell ("Cornus" spp.). Lenger sør i Europa kan den gjøre noe skade på vindruer. De voksne sommerfuglene flyr i skumringen og utover natten i mai-juni. Blodtoppraktvikler. Blodtoppraktvikler ("Eupoecilia sanguisorbana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Arten er ganske sjelden i Norge. Arten er bare kjent fra Rogaland i Norge og er listet som direkte truet (EN) i den norske rødlisten fra 2010. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 13-15 millimeter) vikler med smale forvinger. Forvingen er lyst okerfarget med et rødbrunt, skrått tverrbånd i midten og rødbrun spiss. Bakvingen er mørkgrå. Levevis. Larvene utvikler seg på blomsterhoder av blodtopp ("Sanguisorba officinalis"). Denne planten vokser på fuktige enger og i grøftekanter. Utbredelse. I Norge er den bare kjent fra noen få lokaliteter på Jæren og Karmøy i Rogaland, men i det sistnevnte området ser den ut til å være ganske tallrik noen steder. Den er likevel listet som direkte truet (EN) på den nyeste norske rødlisten. Truslene mot denne artens overlevelse antas å være gjødsling, drenering og tilgroing av de fuktige engene der næringsplanten vokser. Ryllikpraktvikler. Ryllikpraktvikler ("Aethes smeathmanniana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingsepenn 12-17 millimeter) vikler med ganske spisse forvinger. Disse har blekgul grunnfarge og to skrå, vanligvis ufullstendige tverrbånd. Bakvingen er gråbrun, litt innbuktet bak spissen. Levevis. Larven lever på ryllik ("Achillea millefolia"), men også på andre kurvplanter. De voksne sommerfuglene flyr fra juni til september. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa og også i det nordøstlige Nord-Amerika. Den er vanlig over hele Norge. Tistelpraktvikler. Tistelpraktvikler ("Aethes cnicana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-17 millimeter) vikler. Forvingen er blekt okerfarget, oftest noe glinsende, langs forkanten med tre brune flekker. Vingen har også to rødbrune tverrbånd som noen ganger når fram til hver sin flekk. Bakvingen er gråbrun, litt innbuktet bak den rundede spissen. Levevis. Arten har larver som lever på tistler. Larvene lever først på blomsterhodene, senere i stilken. De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli. Utbredelse. I Norge er den utbredt over hele landet. Annika Östberg. Annika Östberg (født 6. januar 1954 i Stockholm) ble i 1983 dømt til fengsel fra 25 år til livstid for å ha bistått kjæresten Bob Cox med å drepe en bareier og en politimann i USA i 1981. Hun søkte fire ganger om å få en tidsbestemt dom og om å få sone resten av dommen i Sverige. Statsminister Göran Persson tok i 2001 opp saken med daværende president George W. Bush. I mai 2007 diskuterte statsminister Fredrik Reinfeldt saken med Californias guvernør Arnold Schwarzenegger. Den 8. april 2009 ble Annika Östberg overført til Sverige for å sone resten av dommen der. Hun ble til slutt sluppet fri 2. mai 2011. Skildringer. I Sverige har Annika Östbergs historie og skjebne ført til avisartikler, en bok som ble utgitt oversatt til norsk, en dokumentarfilm og sist et teaterstykke. Bokens norske tittel var "Uten fremtid: Annika Östberg forteller om sitt liv". Filmen om henne, vist i to deler på SVT, bar tittelen "Annika – ett brott, ett straff". Teaterstykket "Annika Östberg – fånge W18968 Deasy" ble framført som en monolog av den svenske skuespilleren Marga Pettersson flere steder i Sverige. Östberg var også vertinne i et av Sveriges Radio sommerprogram i 2010. Aethes rutilana. Einerpraktvikler ("Aethes rutilana") er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Utseende. En ganske liten (vingespenn 10-13 millimeter), fargerik vikler. Forvingen er gul med purpurbrune tegninger. Bakvingen er gråbrun, ytterkanten noe innbuktet bak spissen. Levevis. Larvene lever i et silkespinn på einer ("Juniperus communis"). De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli. Utbredelse. Den er holarktisk og utbredt både i Europa og Nord-Amerika. I Norge finnes den på Sørlandet. Europamesterskapet i turn 1987 for kvinner. Det 16. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i Moskva i 1987. Daniela Silivaş ble mesterskapets store profil, på hjemmebane; hun vant mangekampen og tre av fire apparatgull. Hun fikk 10 blank i frittstående både i mangekampen og apparatfinalene. For Norge deltok Helen Østreng, Ragnhild Jeen og Hanne Veibu, disse kom på 48., 49. og 68. plass med hhv. 35,750, 35,500 og 32,800 poeng. Europamesterskapet i turn 1990 for kvinner. Det 18. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i Athen i 1990. Svetlana Boginskaya ble mesterskapets store profil, med 4 apparatgull og sammenlagtseieren. I apparatfinalene fikk hun 10 blank i både bom og frittstående. Kun landsmannen Natalia Kalinina greide å få en gullmedalje i tillegg til Boginskaya, disse to delte gullet i skranke. For Norge deltok Siri Larsen, Anne Farstad og Annette Pettersen, disse kom på hhv. 35., 57. og 60. plass. Arve Svorkmo. Arve Svorkmo (født i Trondheim 3. august 1963) er en tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener. Svorkmo har gjennom sin karriere spilt eliteseriefotball med både Rosenborg og Hamarkameratene før han gikk videre til Byåsen. Han fikk også flere kamper på aldersbestemte landslag for Norge. Svorkmo ble en viktig bidragsyter til at Rosenborg ble seriemester i 1985, med sine fem mål på 19 kamper. I 2008 ble for øvrig Arve Svorkmo presentert som ny hovedtrener for Vuku Idrettslag i tredjedivisjon. Europamesterskapet i turn 1994 for kvinner. Det 20. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i Stockholm i 1994. Blue Pill. Blue Pill er navnet på et kontroversielt rootkit som bruker metoder for virtualisering som finnes i x86-arkitekturen og som blant annet kan brukes for angrep på Microsofts Windows Vista operativsystem. Metoden ble opprinnelig designet for å bruke virtualisering for AMD-V (Pacifica), men ble senere reimplementert til å støtte Intel VT (Vanderpool). Joanna Rutkowska lagde løsningen som ble demonstrert på Black Hat Briefings 3. august 2006. Navnet «Blue Pill» er en referanse til den blå pillen i filmen The Matrix. Når en svelger denne så faller en i søvn og alt oppleves som naturlig. Tilsvarende så vil virtualiseringen medføre at en hypervisor startes som så lar det eksisterende systemet fortsette å kjøre, men under kontroll av inntrengeren. Denne vil få full kontroll over maskinen, mens vertssystemet tror at det kjører direkte på den fysiske maskinen. Dette er bakgrunnen for parallellen til filmen. Tilsvarende finnes det en referanse for Red Pill som lar maskinens operativsystem oppdage hva som skjer. Bakgrunn. I henhold til forfatteren som først beskrev løsningen så kan Blue Pill ved å bruke Pacifica føre det kjørende operativsystemet inn i en virtuell maskin, hvoretter Blue Pill vil fungere som en hypervisor, og selv få fullstendig kontroll over maskinen. Rutkowska hevder at siden en slik hypervisor vil ha full kontroll så kan den enkelt lure alle programmer som prøver å påvise hva som skjer, Blue Pill vil være helt umulig å påvise. Slik virtualisering er ment å være usynlig for gjesten, i dette tilfellet er operativsystemet blitt gjest på egen maskin, og skal det kunne påvise hva som skjer så må hypervisor dermed være belemret med en feil. Denne påstanden som er gjentatt i mange artikler, er omdiskutert. AMD har publisert en uttalelse at det ikke er mulig å bli fullstendig upåvisbar. Enkelte sikkerhetsrådgivere og journalister har også avvist konseptet som unøyaktig. Ett av ankepunktene er at enkelte av instruksjonene i instruksjonssettet til x86-plattformen mangler muligheter for virtualisering. Ett annet er at det påstås at "alle" former for virtualisering kan påvises gjennom såkalte "timing attacks". I 2007 så ble Rutkowska utfordret av en gruppe forskere ledet av Thomas Ptacek ved Matasano Security, de ville se om deres rootkitdetektor kunne detektere Blue Pill. Dette skulle skje på Black Hat samme år. Rutkowska ønsket en finansiering på $384 000 for å gjennomføre eksperimentet og forsøket ble deretter avblåst. Rutkowska og Alexander Tereshkin avfeide deretter påstandene i et senere foredrag, og argumenterte med at de foreslåtte deteksjonsmetodene var unøyaktige. Kildekoden for Blue Pill er senere gjort offentlig tilgjengelig. Det er kjent at metoden er under omfattende analyser og at det jobbes med flere løsninger for å påvise og avverge inntrengning av angrepsvektorer i beskyttede systemer. Det er også antatt at det her er en av de mest aktuelle metoder for å ta kontroll over sterkt beskyttede systemer, og er dermed en sentral komponent i nettverkskrigføring. Norsk attraksjon. "Norsk attraksjon" er et TV-program på NRK som viser «attraksjoner du ikke finner i guideboken». Attraksjonene finnes rundt om i Norge. Programleder er Linda Eide, som bruker rød grilldress som kostyme i programmet. Tredje og siste sesong av programmet sendes vinteren 2012. Sammen med Kristin Hegeland Hauge har Linda gitt ut boken "Norsk attraksjon" med undertittel "Guiden til det du ikkje finn i guideboka", som er en guidebok til attraksjonene vist i programmene. For programmet ble Linda Eide kåret til beste kvinnelige programleder under Gullruten 2012 mens programmet var nominert i klassen beste magasin- eller livsstilsprogram. Seertall. I snitt fulgte 1 049 000 seere de sju første episodene i tredje sesong av serien. Det ga en markedsandel på 56,3 prosent. Red Pill. Red Pill er en metode for å påvise en form for virtualisering som går under navnet Blue Pill. Red Pill er knyttet til hvordan interupttabellen er håndtert i x86-arkitekturen. Både Blue Pill og Red Pill er utviklet av Joanna Rutkowska. Navnet «Red Pill» er en referanse til den røde pillen i filmen The Matrix. Når en svelger denne så vil en våkne opp av søvnen hvor alt føltes så naturlig. Tilsvarende så vil Red Pill la operativsystemet påvise hypervisoren som gjør virtualiseringen. Litt avhengig av hva som er mulig kan så operativsystemet eller den systemansvarlige ta aksjon for å fjerne eller kontrollere hypervisoren. Dette er bakgrunnen for parallellen til filmen. Tilsvarende finnes det en referanse for Blue Pill som er pillen som får operativsystemet til å tro at alt er naturlig. Bakgrunn. I x86-arkitekturen finnes det flere pekere som referer til allokert minne. Ofte organiseres minnet som en tabell av minneadresser, med en baseadresse og et offset, med siste minneadresse som den det pekes til, og så med eldre og eldre adresser med mindre og mindre offset fra baseadressen. Fordi selve tabellen Interrupt Descriptor Table Register (IDTR) er under kontroll av operativsystemet så må det opprettes en ny og alternativ tabell når det kjører en ekstra hypervisor. Denne nye tabellen blir allokert på et nytt sted i minnet, og på en høyere adresse enn den opprinnelige. I et system uten en ekstra hypervisor så vil en få en gitt verdi fra Interrupt Descriptor Table Register (IDTR), mens er det en ekstra hypervisor så vil en få et avvikende svar. I Red PIll brukes dette for en test codice_1, hvis verdien er over 0xd0 så settes flagget for da er noe galt. En slik test har vist seg pålitelig i systemer med en prosessor og en kjerne. I systemer med flere kjerner og prosessorer blir testingen mer kompleks, men det er antatt at en kan påvise noen sammenhenger slik at konseptet kan brukes også i disse tilfellene. Melvyn Goldstein. Melvyn C. Goldstein (født 8. februar 1938 i New York City i USA) er en amerikansk antropolog og tibetolog. Goldstein studerte fra 1960 historie ved University of Michigan i Ann Arbor og mottok doktorgraden i antropologi fra University of Washington i Seattle. Fra 1968 til 1990 virket han ved Case Western Reserve University i Cleveland i Ohio og ble etterhvert meddirektør for "Center for Research on Tibet". Han ble også professor for internasjonale helsespørsmål. Goldsteins forskning spenner over et vidt felt innen tibetologien; samfunnsliv, historie, demografi, polyandri, utviklings- og kulturell økologi, økonomi og politikk, og innen tverrkulturell gerontologi. Albania i Eurovision Song Contest. Albania har deltatt seks ganger i Eurovision Song Contest. Landet debuterte i 2004 og fikk der sitt foreløpig beste resultat, en 7. plass. Albanias dårligste resultat er en 17. plass i semifinalen under Eurovision Song Contest 2007. Det er vinneren av Festivali i Këngës som representerer Albania i konkurransen. Eurovision Song Contest blir i Albania kringkastet av TV-kanalen RTSH. RTSH søkte om å få delta allerede i 2003, men ettersom tre andre land alt hadde søkt om å bli tatt opp i konkurransen, ble Albanias debut utsatt til året etter. Anjeza Shahini, som vant den 42. Festivali i Këngës, ble dermed Albanias første deltager i Eurovision Song Contest. Shahini vant Festivali i Këngës med sangen «Imazhi yt», i Eurovision Song Contest fremført på engelsk med tittelen «The Image of You». Som debutant måtte Albania delta i semifinalen, men Shahini kvalifiserte seg for finalen etter å ha blitt nummer fire i semifinalen. Shanini og «The Image of You» ble nummer syv i finalen, hvilket er Albanias beste resultat i Eurovision Song Contest. Ledina Çelo og «Tomorrow I Go» deltok for Albania i 2005 og var direkte kvalifisert for finalen på grunn av syvendeplassen året før. Çelo ble nummer 16, og Albania var derfor ikke direkte kvalifisert for finalen i 2006. Neste gang Albania var å se i finalen av Eurovision Song Contest, var i 2008, da Olta Boka og «Zemrën e lamë peng» ble nummer ni i den andre semifinalen og nummer 16 i finalen. I 2009 kom Kejsi Tola og «Carry Me In Your Dreams» på 17. plass (nummer syv i den andre semifinalen), og i 2010 ble Juliana Pasha og «It’s All About You» nummer 16 (sjetteplass i den andre semifinalen). Stemmehistorikk (2004–2010). Albania har "avgitt" flest poeng til... Albania har "mottatt" flest poeng fra... Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på poeng avgitt i finalene. Stemmer avgitt i semifinalene er ikke tatt med. Damlitjernet. Damlitjernet, eller Damlitjennet (offisiell skrivemåte), er et tjern mellom Tronbøl og Skarnes i Sør-Odal. Det ligger på 164 meter over havet, og er for den største delen omgitt av myr. Tjernet har bestander av mort, abbor og gjedde. Damlibekken renner ut i nordenden av tjernet og ned til Glåma. I tidligere tider antok man slikt nordrennende vann som hellig. Derfor var det vanlig å vanne opp hester i bekken første juledag. Dette skulle gjøre hestene friske og motstandsdyktige. Helt fra Galterud kom det hester. Det går en fin tursti rundt hele tjernet. Tidligere gikk bygdevegen over Trantåsen nord for tjernet. Damlitjennet var i tidligere tider vannkilde for Skarnes. Fraser (elv). Fraser er ei elv i provinsen British Columbia i Canada. Den er 1 375 km lang, og er med det den lengste elva i British Columbia, og den tiende lengste i Canada. Den har utspring nær Mount Robson i Rocky Mountains, og renner mot vest og sør til den munner ut i Stillehavet ved byen Vancouver. Elva drenerer et nedslagsfelt på 220 000 km², og har en middelvannføring ved munningen på 3 475 m³/s. Den er oppkalt etter Simon Fraser som utforsket og kartla elva i 1807. Geografi. Frasers øverste kilder ligger like sørvest for Mt. Edith Cavell i Mount Robson Provincial Park i Rocky Mountains. Den renner derfra mot nordvest til Yellowhead Pass. Vest for Mount Robson faller elva ned mot Rocky Mountain Trench, som den renner mot nordvest gjennom, via en region kalt Robson Valley. Ved 54° nord svinger elva brått mot sør, og løper sammen med elva Nechako ved byen Prince George. Elva fortsetter videre mot sør, og mottar sideelvene West Road fra vest og Quesnel fra øst. Den skjærer seg etter hvert stadig dypere ned i Fraserplatået, til den danner Fraser Canyon, som strekker seg sørover omtrent fra samløpet med sideelva Chilcotin, sørvest for byen Williams Lake. Ved byen Lillooet kommer sideelvene Bridge og Seton fra vest, og ved Lytton kommer den store sideelva Thompson fra øst. Elva fortsetter videre mot sør til den er 40 km nord for Canadas grense mot USA. Den renner gjennom en stadig dypere canyon mellom Coast Mountains i west og Cascade Mountains i øst. Ved Yale, som er det øverste stedet på den seilbare delen av elva, åpner kløfta seg opp og elva blir videre, dog uten særlig mye lavland langs breddene. Ved Hope snur elva brått mot sørvest og deretter vest, og Fraserdalen åpner seg nå opp til en frodig lavlandsdal med store jordbruksområder. Elva fortsetter forbi byen Chilliwack og samløpet med den siste store sideelva, Harrison. Etter å ha passert byene Abbotsford og Mission begynner jordbrukslandskapet gradvis å vike for de østlige og sørlige forstedene til Vancouver. Ved New Westminster, rundt 25 kilometer fra munningen, danner Fraser et delta, og munner ut i Georgiastredet mellom fastlandet og Vancouverøya. Landområdene sør for sentrum av Vancouver, herunder byene Richmond og Delta ligger på den flate elvesletta. I likhet med dalen til elva Columbia øst for Portland i Oregon danner den nedre Fraserdalen en topografisk svakhet i en fjellkjede, som skiller det mere kontinentale klimaet i British Columbias indre fra det mildere klimaet nær kysten. Om vinteren presses ofte arktiske luftmasser gjennom dalen, og produserer uvanlig lave temperaturer i disse områdene, ofte fulgt av sterke vinder. Elvas årsavrenning målt ved munningen er 112 km³, tilsvarende en middelvannføring på 3 550 m³/s, og den fører med seg 20 millioner tonn sedimenter ut i havet. Historie. 14. juni 1792 seilte de spanske utforskerne Dionisio Alcalá Galiano og Cayetano Valdés inn i den nordre grenen av Fraser-elva, og ble med det de første europeerne som fant elva og seilte inn i den. Elvas eksistens, men ikke dens beliggenhet, hadde blitt utledet under reisen til José María Narváez, under Francisco de Eliza i 1791. Frasers øvre løp ble først utforsket av Alexander Mackenzie i 1793. Elva ble kartlagt i sin helhet av Simon Fraser i 1807, som bekreftet at den ikke hadde forbindelse til elva Columbia lenger sør. I 1828 besøkte George Simpson fra Hudson's Bay Company elva, hovedsakelig for å undersøke Fort Langley og avgjøre om det ville egne seg som selskapets hoveddepot ved Stillehavet. Simpson hadde trodd at Fraser kunne være seilbare over hele dens lengde, selv om Simon Fraser hadde beskrevet den som ikke seilbar. Simpson reiste ned elva og gjennom Fraser Canyon, og han skrev senere: «I should consider the passage down, to be certain Death, in nine attempts out of Ten. I shall therefore no longer talk about it as a navigable stream». Hans reise nedover elva overbeviste han om at Fort Langley ikke kunne erstatte Fort Vancouver som selskapets hovedbase ved Stillehavet. Mye av British Columbias historie har vært knyttet til elva Fraser, delvis fordi den var den viktigste transportruta mellom innlandet og kysten etter tapet av landområdene sør for 49. breddegrad etter Oregontraktaten i 1846. Langs elva lå de første dokumenterte bosetningene av områdets urbefolkning (se:, St'at'imc, Nlaka'pamux, Secwepemc, Dakelh og Tsilhqot'in). Den var også ruten til myriader av gullgravere under gullrushet i Fraser Canyon, og hoveddrivkraften bak provinsens tidlige handel og industri. Elva er en av Canadas "Canadian Heritage River" for natur- og kulturarven den representerer. Bruk. Fraser er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, spesielt i dens nedre løp. Breddene er rike jordbruksområder, vannet brukes av tremassefabrikker. Sideelvene Nechako, Bridge og Seton er utbygd med store vannkraftanlegg. Hovedelva Fraser har imidlertid aldri blitt oppdemmet, ettersom dens høye sedimentnivå ville medføre kort levetid for reservoarene. Elvas delta, spesielt i Boundary Bay-området, er et viktig stoppested for trekkfugler og vadefugler og er vernet som fuglereservat. Innebandy-VM 2009. Verdensmesterskapet i innebandy for kvinner i 2009 ble spilt i Västerås i Sverige. Turneringen ble spilt 5.- 12. desember, 2009. Årets VM var det 14. i rekken, og det 7. kvinnemesterskapet. Kampene ble spilt i Bombardier Arena og ABB Arena Nord. Åpningsseremonien var i Bombardier Arena lørdag 5. desember klokken 16:15. Alle kampene i mesterskapet ble sendt direkte og gratis på. A-VM. Kampene i gruppespillet i Bombardier Arena A. Finale. Kampene 10. desember ble spilt i Bombardier Arena, kampene 11. og 12. desember i ABB Arena Nord. B-VM. Kampene i gruppespillet spilles i Bombardier Arena C. B-sluttspillet. Kampene 10. desember spilles i Bombardier Arena, kampene 11. og 12. desember spilles i ABB Arena Nord. Sørlandets maritime videregående skole. Sørlandets maritime videregående skole er en privatskole i Kristiansand, skolen tilbyr to linjer Vg1 Teknikk og industriell produksjon og Vg2 Maritime fag. Skolen er eid av Sørlandets Seilende Skoleskibs Institution og institusjonen eier også skoleskipet MS «Sjøkurs» som fungerer som internat for elevene og skoleskip. Skolen har i løpet av et skoleår omtrent 10 uker seilingstid, der skipet besøker både norske og utenlandske havner. Skolen har i dag 60 elever fordelt likt på de to linjene. Skolen har internatplikt, og alle elever må betale kr. 5000,- pr. mnd. for kost og losji. Dette dekker også tokt med skipet. Kost og losjipengene dekkes helt eller nesten helt av Lånekassen. Skipet. Skipet er det tidligere hurtigruteskipet «Ragnvald Jarl». Det gikk som hurtigrute fra 1956 og helt fram til midten av 1990-tallet. Da ble det overtatt av Rogaland sjøaspirantskole (som driver maritim videregående opplæring i Stavanger), og omdøpt «Gann». I mars 2007 kom skipet til Kristiansand, har fått tilbake den originale fargen på skroget, og heter «Sjøkurs». Utdanningsløp. Vg1 TIP er et bredt grunnlag for videre utdanning. Elever som ønsker å bli skips-offiser, må velge Vg2 Maritime fag. TIP eller Vg1 Elektro er inntakskrav. Skolens elever bor på skoleskipet gjennom hele utdanningsperioden, er på tokt til inn- og utland, og hele miljøet forbereder elevene på utviklingen videre mot en lærlingeplass på skip i 2 år, fagbrev som matros/motormann, videre skolegang og sertifikat(er) som skipsoffiser. Skolen mener det beste grunnlaget er å lære om skip på skip. Alle Vg2-elever som oppfyller kravene til Maritimt opplæringskontor seriøst, får læreplass. Nissan Primera. Nissan Primera er en familiebil i mellomklassen produsert av den japanske bilprodusenten Nissan. Modellen har vært i produksjon siden 1990. Nissan Primera P10. Nissans familiemodell Bluebird, som hadde vært i produksjon siden 1986, ble erstattet med Primera høsten 1990. Bilen hadde forhjulstrekk, og ble utstyrt med bensinmotorer på 1.6, 1.8 eller 2.0 liter. Allerede fra introduksjonen var bilen tilgjengelig som fire- eller femdørs sedan eller femdørs stasjonsvogn, og i 1992 ble også en 2.0-liters dieselmotor tilgjengelig. Modellen var den første forhjulsdrevne bilen med Nissans multilink-hjuloppheng. Modellen var også tilgjengelig i USA under navnet Infiniti G20. Nissan Primera P11. Andre generasjon Primera ble lansert sent i 1995 i Japan, og høsten 1996 i Europa. Bilen ble fortsatt utstyrt med 1.6 eller 2.0-liters bensinmotorer eller en dieselmotor på 2.0 liter, men hatchbackutgaven var tilgjengelig ved introduksjonen, mens sedan- og stasjonsvognutgaver kom høsten 1997. I Japan var modellen tilgjengelig med motorene SR18DE og SR20DE, men kun som sedan. Den japanske utgaven kunne også leveres med en CVT-girkasse. I USA ble bilen fortsatt solgt som Infiniti G20. I 1998 lanserte Nissan en begrenset utgave i New Zealand, kalt Primera SMX. Denne ble utviklet i samarbeid med et eksternt selskap, og ble utstyrt med kryssdrillede bremseskiver, stivere Eibach-fjærer og mer aggressive støtfangere. Totalt 24 eksemplarer ble bygget i fire ulike farger. Primera vant både konstruktør- og teamtitler i British Touring Car Championship i 1998 og 1999, mens merket også fikk en første- og andreplass i førermesterskapet i 1999 med laurent Aïello og David Leslie bak rattet for det fabrikksponsede teamet. Privatføreren Matt Neal vant også det uavhengige mesterskapet i 1999 og 2000, med støtte fra fabrikken. For å feire de to titlene i 1998 lanserte Nissan i Storbritannia en begrenset utgave kalt GTSE, som ble produsert i 400 eksemplarer. Denne var utstyrt med 16" lettmetallfelger fra AZEV, totone ChromaFlair-lakk og interiør i helskinn. For å feire de ytterligere titlene i 1999 ble enda en modell lansert, denne gang kalt GTLE, utstyrt med 16" lettmetallfelger fra Enkei, interiør i helskinn og et valg mellom fargene rød, sort, sølv eller blå. Nissan Primera P11-144 (Ansiktsløftning, 1999–2002. Primera fikk en ansiktsløftning høsten 1999, med en mer moderne front utstyrt med klare hovedlykter og en ny grill. Denne modellen fikk kodenavnet P11-144, og i tillegg til de 144 utvendige endringene fikk bilen også mer standardutstyr og en ny motor. Nissan Primera STCC Edition. Nissan produserte også en STCC-Edition i et begrenset antall på 100 eksemplarer. Denne modellen var utstyrt med den samme motoren som Primera Sport, men ble senket 25 mm og hadde en større hekkspoiler. Nissan Primera P12. Nissan introduserte tredje generasjon Primera i desember 2001, den første nye modellen siden alliansen med Renault ble inngått to år tidligere. Den nye modellen hadde et mer radikalt design enn forgjengerne, og ble ikke lansert som noen Infiniti-utgave i USA; i stedet ble den Nissan Skyline-baserte Infiniti G35 lansert som en erstatter for G20. Carlito's Way. "Carlito's Way" er et amerikansk kriminaldrama fra 1993 med Al Pacino, Sean Penn og Penelope Ann Miller i hovedrollene. Regi er ved Brian de Palma. Filmen er basert på ei bok av dommer Edwin Torres fra 1970-tallet. Handling. Puertoricaneren og forbryteren Carlito Brigante kommer ut etter 5 år i fengsel. Han er middelaldrende og vil nå holde seg unna forbryterlivet. Hans drøm er å drive en bruktbilhandel på Bahamas, og flytte dit sammen med sin kjære Gail. Men hans fortid gjør det vanskelig for ham. Om filmen. "Carlito's Way" ble godt mottatt av kritikerne og har oppnådd 81% på Rotten Tomatoes (april 2009). Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den nest høyeste karakter. Filmen gjorde det relativt beskjedent på kinoene og innbrakte $37 millioner ved amerikanske kinoer og nesten $64 millioner på vedensbasis. I 2005 kom lite kjente oppfølgeren "Carlito's Way: Rise to Power". Denne fikk ingen kinovisning i USA og gikk rett på video. I Norge. «Praktfullt» skrev "VGs" anmelder og gav den terningkast fem, mens "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fire. Vegard Stake Laengen. Vegard Stake Laengen (født 7. februar 1989) er en norsk syklist. Fra 2012-sesongen sykler han for det amerikanske profflaget Team Type 1-Sanofi. Type 92 maskingevær. Type 92 maskingevær (九二式重機関銃 – Kyuunii-shiki juu-kikanjuu?) er en mitraljøse fra Japan. Det ble approbert for tjeneste av den keiserlige japanske hær i 1932, og var standard, tungt maskingevær for Japan i andre verdenskrig frem til 1941, da det ble erstattet av Type 1 maskingevær. Navnet er fra det japanske keiserlige år 2592, som tilsvarer 1932 i den gregorianske kalender. Våpenet var en forstørret versjon av Type 3 maskingevær, kamret for ammunisjon i kaliber 7,7 mm. Den er luftavkjølt, og basert på Hotchkiss M1914 maskingeværet. Spesielt med våpenet er siktene, som står litt til høyre istedenfor på midten. Våpenet ble produsert fra 1932 til 1941. Lincoln Futura. Lincoln Futura var en konseptbil fra Fords underavdeling Lincoln. Bilen ble håndbygget av Ghia i Italia, kostet 250.000 dollar å bygge og ble første gang presentert på bilutstillinger i 1955. Karosseridesignet var svært ekstravagant, og besto blant annet av en dobbel bobletopp i klar plast og svært store halefinner både foran og bak. I motsetning til mange andre konseptbiler var Futura også utstyrt med en fullt fungerende drivlinje, og kunne derfor kjøres som en vanlig bil. Den opprinnelige fargen var hvit, og bilen var en av de aller første lakkert med perlemorlakk. Under panseret plasserte Lincoln en 368 kubikktommers V8-motor, mens bilen var bygget på chassiset fra Lincoln Mark II. Futura var en suksess som konsept- og showbil, og fikk svært mye oppmerksomhet. Det ble produsert både leketøy og modeller av bilen, og designerne hentet inspirasjon fra Futura når de designet senere produksjonsmodeller for Lincoln til 1956 og 1957. Bilen fikk også en rolle i spillefilmen "«It Started with a Kiss»" fra 1959, med Glenn Ford og Debbie Reynolds i hovedrollene. Før filminnspillingen ble bilen lakkert rød, da det var vanskelig å filme perlemoreffekten i den hvite lakken. Bilen ble senere solgt til bilbyggeren George Barris, men da bilen ikke kunne registreres parkerte han den i bakgården sin, hvor den ble stående i en årrekke. Da Barris ble kontaktet av American Broadcast Company i 1966 med spørsmål om han kunne bygge en bil til deres nye TV-serie Batman kontaktet Barris designeren Dean Jeffries. Først presenterte de to et design basert på en 1959 Cadillac, men da TV-selskapet ønsket seg bilen ferdigstilt raskere enn de to kunne klare bestemte de seg for å ta utgangspunkt i Futura. Senere ble ytterligere fem duplikater av Lincoln Futura bygget av Barris, mens drivverk og motor i den originale senere ble erstattet med deler fra en Ford Galaxie. Størigarden. Størigarden (også skrevet Støregarden og Storødegarden) er den største setervolden i Løten kommune i Hedmark fylke i Norge. Den ligger på 640 meter over havet, på vestsida av den skogkledte Øksndalen lengst nord i kommunen, mellom fjellene Nordhue i øst og Målifjellet i vest. Setervolden har vært i drift i hvert fall siden 1600-tallet, og er fortsatt i bruk til både kyr, hester, geiter og sauer. Det er imidlertid ingen fast seterdrift på setervolden lenger, men på sommeren kan du oppleve at geit og kuer melkes daglig. Det er også mulig å avtale kjøp av gårdsprodukter direkte med eierne som selv melker dyrene morgen og kveld. Welsumer (hønserase). thumb Welsumer er en tung hønserase som stammer fra Nederland. Utgangspunktet var blant annet Rhode Island red og Barnevelder. Rasen ble framavlet i Nederland på begynnelsen av 1900-tallet. Den er oppkalt etter den lille byen Welsum i Nederland. Høns av denne rasen legger store mørkebrune egg (med flekker) som veier 65 gram. Disse eggene skulle først og fremst bli solgt til England, der det var stor etterspørsel. Welsumer er en av de tre rasene som legger de mørkeste eggene (de to andre er Barnevelder og Maran). Den er en god verper, og kan legge opptil 160 egg i året. Hønene har ingen utpreget rugelyst, selv om det hender at de legger seg ned for å ruge. Welsumerkyllinger er livlige. Hønen veier som oftest mellom 2,0 og 3,0 kg. Hanen veier som oftest 3,5 kg. Når det gjelder dvergrasen veier hønen 900 gram og hanen 1 kg. Athabasca (elv). Athabasca er ei elv i provinsen Alberta i Canada. Den springer ut fra Columbiabreen i Jasper nasjonalpark, og renner i nordøstlig retning til den munner ut i Athabascasjøen. Elva er 1 231 km lang, med et nedslagsfelt på 95 300 km². De imponerende Athabascafallene ligger rundt 30 km oppstrøms fra byen Jasper. __TOC__ På cree betyr ordet "aðapaskāw" «[der hvor] det er en rekke planter en etter en», antagelig en henvisning til den flekkvise vegetasjonen langs elva. Geografi. Athabasca begynner ved foten av Columbiabreen i Jasper nasjonalpark, på rundt 1600 meter over havet. Elva renner mellom isbreer og gjennom juv, med rikt dyre- og planteliv langs breddene og tilliggende myrområder. Nasjonalparker og andre verneområder ble opprettet for å beskytte naturen i området. Elva krysser også over den sørøstre grensa til Wood Buffalo nasjonalpark, hvor elveløpet er preget av stryk, som hindrer båttrafikk nord for Fort McMurray. Elva munner ut i Peace-Athabascadeltaet ved Athabascasjøen, sør for Fort Chipewyan. Historie. Stammene Sekani, Shuswap, Kootenay, Salish, Stoney og Cree jaktet og fisket langs elva før den europeiske koloniseringen. I 1811 reiste utforskeren David Thompson og irokeseren Thomas gjennom Athabascapasset. Elva ble en "Canadian Heritage River" for dens betydning under pelshandelen og byggingen av jernbaner og veier som åpnet opp det vestlige Canada, samt for dens naturkvaliteter. Asaph Hall. Professor Asaph HallAsaph Hall (født 15. oktober 1829, død 22. november 1907) var en amerikansk astronom som er mest kjent for å ha oppdaget Mars' to måner: Phobos og Deimos den 12. august. Han bestemte banene til andre planeters måner og til dobbeltstjerner, Saturns rotasjon og massen til Mars. Hall ble født i Goshen, Connecticut. Han giftet seg med Angeline Stickney i 1856. Samme år ble han ansatt ved Harvard College Observatory i Cambridge, Massachusetts, og viste seg snart å bli en ekspert på å beregne baner til himmellegemer. I 1875 fikk han ansvaret for USNO 66-cm-teleskopet, verdens største refraktor på den tiden. Det var med dette teleskopet han oppdaget Phobos og Deimos i 1877. Filmåret 1954. Filmåret 1954 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1954. Fødsler. John Travolta (* 18. februar) Ellen Barkin (* 16. april) Emir Kusturica (* 24. november) Denzel Washington (* 28. desember) Dødsfall. Auguste Lumière (til venstre, 1862-1954) Innebandy-VM 2010. Verdensmesterskapet i innebandy for herrer 2010 spilles i Helsingfors, Esbo og Vanda i Finland. Mesterskapet er det 15. verdensmesterskapet i innebandy, og det 8. herremesterskapet. VM i 2010 er det første med 16 deltakernasjoner. Åtte nasjoner er kvalifisert på bakgrunn av plasseringen i VM 2008, mens de siste åtte nasjonene blir klar gjennom kontinentale kvalifiseringer. Kvalifiserte deltakernasjoner. De sju beste i A-VM 2008 "De siste åtte plassene blir fordelt gjennom kontinentale kvalifiseringer, som skal spilles i februar 2010. Fem plasser skal fylles av europeiske nasjoner gjennom tre kvalifiseringsturneringer. To plasser skal fylles av asiatiske nasjoner gjennom én kvalifisering, og den siste plassen går til ett amerikansk land gjennom én kvalifisering." Marvin Arnesen. Marvin Arnesen (født 6. mars 1963 på Bergsøy (Herøy)) er en tidligere norsk fotballspiller som i sin aktive karriere spilte toppfotball for Molde, Vålerenga og Ham-Kam. Han var ett år A-lagsspiller for Bergsøy Idrettslag på Sunnmøre, før han spilte en sesong for Harstad IL under verneplikten. Han kom til Molde FK i 1985 og var sammen med Jan Berg, banens beste da Kjetil Rekdal debuterte den 15. juni 1985 mot (1-1). Arnesen fikk tilnavnet «Propell» fordi han var så energisk på midtbanen sammen med Rekdal, men fikk gult kort i seriefinalen (0-2) mot Moss FK den 9. oktober 1987, da klubben fikk sølv i 1. divisjon fotball for herrer 1987. Arnesen gikk så til Vålerengens Idrettsforening i november 1987 til Åge Hareides forbitrelse, han mente ifølge Kjetil Siem at spillerne var for kravstore. Der var Marvin «Propell» Arnesen ifølge Knut Nesbø påtenkt midtbanerollen efter Egil «Snappern» Johansen som akkurat hadde gått til Beveren. Han gikk etter tre sesonger for «Enga» (Vålerengen) til Hamarkameratene i november 1990 der etter ett år opplevde opprykk til toppdivisjonen. I oktober 1992 kom han inn fra sin reservebenk og scoret vinnermålet tolv minutter før slutt, da «Kamma» (altså Hamarkameratene) berget plassen i Tippeligaen 1992 med 2-1 over Frogn. Etter dette ble han i november 1992 spillende trener for 3. divisjons-laget Nordstrand Idrettsforening der han ble til og med 1995-sesongen. I 1996 figurerte han på lagoppstillingene til Grorud Idrettslag. Full Moon wo Sagashite. Looking for a Full Moon (japansk: 完全月を探してください。 Furumuun wo Sagashite) Full Moon wo Sagashite er en manga-serie tegnet av Arina Tanemura. Serien følger den talentfulle 12-åringen Mitsuki Kouyama gjennom hennes ferd i livet som sangstjerne. Denne triste, men også romantiske, komedien fokuserer på hvordan man kan klare å stå på og ikke gi seg med drømmene sine! Mangaen har blitt til TV-serie redigert av Morita Shinji og produsert av Studio Deen. Serien har 52 episoder. Handling. Mitsuki Kouyama (12) har en drøm om å bli sangstjerne, men hun har benvevskreft i halsen som kureres kun ved en operasjon som kan koste henne få stemmebånd, så det hindrer henne fra å synge høyt – av og til kan det faktisk også hindre henne i å puste. På toppen av alt hater Mitsuki's strenge bestemor musikk, så da Mitsuki kommer med et signeringsark til en audition, sier bestemoren blankt nei. Mitsuki's drømmer virker som alt annet enn oppnåelig, da plutselig en dag hun får besøk av to shinigamier bare hun kan se. Uten å vite at Mitsuki kan både se og høre dem, begynner de å diskutere om hvorvidt Mitsuki bare har et år igjen å leve. Mitsuki innser at hun ikke kan vente lenger, og flykter fra shinigamiene og til byen hvor hun finner platestudioet Seed Records. Der prøver hun å komme seg inn bakdøren, men de to shinigamiene fakker henne. Mitsuki gjør en deal med en av shinigamiene, Takuto, om at hvis Mitsuki går rolig med dem når tiden hennes er ute, skal han hjelpe henne å bli en sangstjerne. Takuto gir Mitsuki muligheten til å transformere til en 16 år gammel jente som ikke er rammet av benvevskreften. Takuto har ikke egentlig noen tro på Mitsuki, men da han hører henne synge på auditionen er han helt bergtatt. Mitsuki vinner auditionen, og velger å ta scenenavnet Full Moon for å skjule sin virkelige identitet. Mitsuki bestemte seg for å bli en sanger to år før shinigamiene kom, da hun var 10 år gammel. Hun gjorde et løfte med Eiichi Sakurai, en 16 år gammel gutt hun møtte på barnehjemmet hun bodde på, at neste gang de møttes skulle de ha kommet nærmere sine drømmer. Eiichi ønsket å bli astronom og Mitsuki ønsket å bli en sanger. Kort tid etter ble Eiichi adoptert til en annen familie, og reiste da til Amerika før Mitsuki kunne uttrykke sine følelser for ham ordentlig. Med det håper Mitsuki at hvis hun blir en sanger, kan kanskje Eiichi gjenkjenne henne helt fra Amerika. Kort tid etter Mitsuki's første audition, blir mangaen og animen separate og handlingene er derfor ikke lenger lik i både animen og mangaen. De to historiene har felles temaer, men hendelsene utvikler seg annerledes som fremskritt i serierekken. Karakterer. Mitsuki Kouyama "Voiced by: myco (Japanese), Katie Rowan (English)" Mitsuki er 12 år og drømmer om å bli sangstjerne, noe som virker helt umulig, men likevel ikke, siden de to shinigamiene Takuto og Meroko har dukket opp og Takuto har lovet Mitsuki å hjelpe henne å oppfylle drømmen hennes. Eiichi Sakurai "Voiced by: Ryohei Kimura (Japanese), Graden Gant (English)" Eiichi er Mitsuki's barndomsvenn og første kjærlighet. Etter at foreldrene hans døde, flyttet han på Mitsuki's barnehjem, og det var der de to ble kjent med hverandre. De ble venner, og ikke bare det, de falt for hverandre også. Like før Eiichi flyttet til Amerika fortalte han Mitsuki hva han egentlig følte for henne, og Mitsuki ble helt knust da han flyttet fordi hun ikke klarte å få frem hva følelsene hennes var for ham også. Noen av grunnene til at Mitsuki vil bli sanger, er for å finne Eiichi. Keiichi Wakaouji "Voiced by: Teruaki Ogawa (Japanese), Gerrick Winston (English)" Wakaouji er Mitsuki's faste lege. Han spilte en gang keyboard i Route L med Aoi Koga (Mitsuki's far) og Takuto Kira. Fansen kalte ham for prinsen av Route L fordi Wakaouji betyr ung prins på japansk. Wakaouji var egentlig forelsket i moren til Mitsuki fordi han trodde at hun hadde skrevet et.. ja, la oss kalle det kjærlighetsbrev, han hadde fått, men han forelsker seg i Ooshige når han får vite at det er fra henne. Masami Ooshige "voiced by: Tomomi Seo (Japanese), Kris Rundle (English)" Ooshige er Full Moon's manager og hun var en stor fan av Route L når de enda eksisterte. Shinigamiene. Takuto Kira "Voiced by: Yakkun Sakurazuka (Japanese), Jeffrey Watson (English)" Takuto er shinigamipartneren til Meroko, og teamet deres kalles for Negi Ramen. Han er en barneshinigami, noe som vil si at han kun henter barn og lignende, derfor har han på seg et slags kattekostyme, og han kan også forvandle seg til en katte-tøybamse som alle vanlige mennesker kan se. Takuto er den som gjør Mitsuki til Full Moon, så teknisk sett ville ikke Full Moon vært der uten Takuto. Takuto blir ofte sint og deprimert når Mitsuki snakker om Eiichi.. Meroko Yui "Voiced by: Chieko Honda (Japanese), Leda Davies (English)" Meroko er også en barneshinigami, og hennes kostyme er basert på en rosa kanin. Som Takuto, kan hun også bli forvandlet til en kanin-tøybamse. Meroko var tidligere partner med Izumi, og var forelsket i ham, men det drøyde etter at Izumi dumpet henne kraftig. Istedenfor har hun blitt stormende forelsket i Takuto, og avviser nå alle forsøk på Izumi's tilnærmelser – som tydeligvis har ombestemt seg. Izumi Rio "Voiced by: Megumi Ogata (Japanese)" Izumi er en kald og fjern person. Han var tidligere partner med Meroko, men han ville ikke ha henne som partner etter en lang stund, så han dumpet henne rett og slett. Han pleier oftest å kalle folk for kallenavn han selv har funnet på, slik som Me-chan (Meroko), Ta-kun (Takuto) og Mi-ki (Mitsuki). Grunnen til at Izumi har blitt slik, er fordi han hadde et tragisk liv da han levde. Da han var 5-6 år gammel, begynte moren å slå ham fordi han lignet på faren sin. Som 16-åring kastet Izumi seg foran toget fordi han ville gjøre moren sin glad, og Izumi trodde han ville føle seg lettet og at moren egentlig ville føle skam og synd over å ha behandlet sønnen sin slik, men neida. Mens han ble truffet av toget, var det siste han så moren sin som smilte. 32. serierunde i Premier League 2008/09. 32. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 11. april 13:45 med kampen mellom Liverpool og Blackburn Rovers. 16:00 ble det spilt seks kamper før Stoke City og Newcastle United spilte 18:30. Søndag 12. april 15:00 spilte Aston Villa hjemme mot Everton og 17:10 ble runde avslutta mellom Manchester City og Fulham. Command (tast). Command er en kommandotast i tastatur for datamaskiner fra Apple Macintosh. Også kjent som «Eple»-tasten eller «fornminne»-tasten. Den finnes på hver sin side av mellomromstasten på tastaturet, og har en funksjon lik Windows-tasten på Windows-tastatur brukt i kombinasjon med hurtigtaster. Tasten brukes også som kontroll-tasten brukes på Windows som hurtigtast for å klippe, kopiere og lime inn. Brazos (elv). Brazos, opprinnelig kalt "Rio de los Brazos de Dios" av spanske conquistadorer, er den 11. lengste elva i USA. Den er 2 060 km lang, fra kildeelva Blackwater Draw i Curry County i New Mexico til munningen i Mexicogulfen. Nedslagsfeltet dekker et område på 116 000 km². Elva renner i sørøstlig retning gjennom Texas. Option (tast). Option-tasten er en tast i tastatur for datamaskiner fra Apple Macintosh brukt primært for å modifisere tegn og i samband med hurtigtaster. Tasten sitter mellom kontrolltasten og command-tasten på tastaturet. Apple bruker vanligvis symbolet (U+2325, 8997 i desimal) for å representere tasten. Siden 90-tallet har det også stått «Alt» på tasten, for bruk med maskinvare som ikke er fra Apple. Eugen Habermann. Eugen Habermann (født i Tallinn, død 17. september 1944 ved Gdańskbukta) var en estisk arkitekt. Tidlige år. Eugen Habermann studerte ved det polytekniske instituttet i Riga fra 1902 til 1905, og fra 1906 til 1909 ved det tekniske universitetet i Dresden. Fra 1909 til 1912 arbeidet han i Dresden, 1910–11 i Liepāja og fra 1913 i Tallinn. I 1913 ledet Habermann byggingen av konsert- og operahuset Rahvusooper Estonia. Fra 1914 til 1923 arbeidet han som Tallinns byarkitekt. I tillegg hadde han fra 1922 til 1932 en ledende stilling i tilknytning til sitt fag i det estiske innenriksdepartementet. 1922–32 var Habermann også leder for det estiske arkitektforbundet, Eesti Arhitektide Ühing. Arkitekt i Tallinn. Eugen Habermann har etterlatt seg tallrike arkitektoniske spor rundt om i Tallinn. Mellom 1917 og 1920 hadde han stor innflytelse på utformingen av arkitekturen i byen. Sammen med Herbert Voldemar Johanson tegnet han bygget til den estiske nasjonalforsamlingen, Riigikogu. Det ble det første representative bygget til den nye estiske staten. Bygningen ble formet etter to ulike stilretninger: sen jugendstilen fra 1920-årene på yttersiden og ekspresjonismen på innsiden. Det er det eneste parlamentsbygget i verden som er formet etter ekspresjonistisk stil. I andre halvdel av 1920-årene ble Habermanns stil mer funksjonalistisk. John Sandberg. John Sandberg Lindø Jensen også kjent som bare John Sandberg (født 4. januar 1977 i Randers) er en dansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den danske klubben Hellerup IK. Hans posisjon på fotballbanen er som forsvarspiller, men han har også blitt brukt på midtbanen. Jensen har flere kamper på alderstebestemte landslag for Danmark. Karriere. John Jensen startet sin karriere med ungdomsfotball hos Vorup og Randers Freja før han skrev under på en kontrakt med AGF i 1994. Etter å ha spilt over 119 kamper og skåret 13 mål for klubben dro han videre til den lokale konkurrenten Silkeborg IF, hvor han skrev under på en treårskontrakt og uttalte at han ønsket nye sportslige utfordringer. På sommeren 2003 dro Jensen på en utlånsavtale til norske Hamarkameratene under Ståle Solbakkens ledelse. Her fikk han elleve kamper og bidro til at Hamarlaget rykket opp til Tippeligaen på senhøsten 2003. Etter å ha vendt tilbake til Silkeborg og hjulpet klubben opp på øverste nivå i samme sesong meldte Jensen sommeren 2004 overgang til Randers FC, hvor han skrev under på en toårskontrakt. Etter to år og over 70 kamper samt cupfinalegull i 2006 med Randers meldte Jensen, som fra da av kun brukte sitt andre etternavn Sandberg, at han ville avslutte fotballkarrieren til fordel for en karriere innenfor politiet. Jensen spilte sin siste kamp på toppnivå mot FC København i slutten av november 2006., men meldte allerede i begynnelsen av januar 2007 overgang til førstedivisjonsklubben Hellerup IK hvor han kunne kombinere fotballen med utdanning. Milk (elv). Kart som viser Milk River markert som turkis, helt øverst i Missouri-nedbørsfeltet. Milk River er ei elv i delstaten Montana i USA og provinsen Alberta i Canada. Den er ei sideelv til Missouri, og er 1 173 km lang. Elvas nedslagsfelt er på 61 642 km², hvorav 21 442 km² i Canada og 40 199 km² i Montana. Elva har utspring i Glacier County i det nordvestlige Montana. Elva renner derfra inn i den sørlige delen av Alberta, hvor den passerer byen Milk River og Writing-on-Stone Provincial Park. Den snur deretter mot sørøst og renner igjen inn i Montana, hvor den munner ut i Missouri 20 km nedstrøms fra Fort Peck-demningen. Milk er den nordligste av Missouris større sideelver, og representerer dermed den nordligste utstrekningen av Mississippis nedslagsfelt. Navnet "Milk River" kom fra kaptein Meriwether Lewis, i Lewis og Clarks ekspedisjon, som beskrev elva slik i sin dagbok: «vannet i denne elva har en besynderlig hvithet, omtrent som fargen av en kopp te blandet med en spiseskje melk. Ut fra fargen av vannet kalte vi den Milk River.» Fargen på vannet kommer av steinmel som er oppløst i vannet. Disse finmalte sedimentene skyldes breerosjon ved Milk Rivers kilder. Canadian (elv). Canadian River er den største sideelva til Arkansas. Den har utspring i Colorado på 2 900 moh., helt nede ved grensen til New Mexico. Canadian River renner etter bare 2,5 km inn i New Mexico, deretter gjennom «Texas Panhandle» og mesteparten av det sentrale Oklahoma, ialt 1 458 km. Nedslagsfeltet er på 122 701 km². Nesten helt nederst er den demmet opp, hvor reservoaret "Eufeula Lake" på 410 km² er dens største innsjø overhodet. "North Canadian River" er ei 708 km lang sideelv, og renner gjennom New Mexico, Texas og Oklahoma. Den starter i Union County, renner gjennom «Oklahoma Panhandle» og «Texas Panhandle», og munner ut i Canadian River ved Oklahoma City. Nedslagsfeltet er 34 738 km². Nils Holgersson-plaketten. Nils Holgersson-plaketten er en litteratur for svenske forfattere av barne- og ungdomslitteratur. Den er blitt delt ut av Svensk Biblioteksförening på Selma Lagerlöfs fødselsdag, 20. november, siden 1950. Fra 2003 er det også delt ut prispenger på 10 000 kroner. Due (symbol). Duer er brukt symbolsk fra de tidligste tider. Klippeduen ble temmet for mer enn 5 000 år siden, og er senere avlet til spesialisert bruk. Ved mange seremonier er det blitt vanlig å slippe ut duer som en symbolsk markering. Sendebud. I Bibelen er duen brukt i flere symbolske sammenhenger. I 1. Mos. 8,8-12 sender Noa ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordoverflaten. Den kom tilbake med et oljeblad. Offerdyr. 3. Mosebok gir regler for hvordan duer kan brukes som offerdyr. Profeten Jona har navnet "due", og opptrer i offerrollen da han blir kastet i havet for å stille stormen. Ideal. I Høysangen er duen flere ganger brukt som bilde på skjønnhet, uskyld, kyskhet og renhet. Dette er sammenfallende med Profetene Jesaia og Hosea bruker duen som bilde på troskyldighet og engstelse. Profetene Jeremia og Esekiel bruker bildet av duen den bygger rede i sidene av en gapende kløft, i kontrasten mellom det uskyldige og det truende. Gresk mytologi. Guden for kjærlighet og skjønnhet, Afrodite, har en vogn trukket av duer. Pleiadene, Atlas' syv døtre, er duer. Da Atlas måtte bære himmelen på sine skuldre begynte Orion å forfølge Pleiadene. Zeus skapte dem først om til duer, og deretter til stjerner, som påskjønnelse for farens anstrengelse. Ånd. Ved Jesu dåp er alle evangelistene enig om at Den Hellige Ånd kom ned i skikkelse av en due. Symbolet forener flere av betydningene brukt i Det gamle testamentet. Fredssymbol. Fredsduen på et frimerke fra DDR 1950 Som medlem av Det franske kommunistpartiet fikk Pablo Picasso i oppdrag å tegne et fredssymbol foran en stor konferanse i januar 1949. Han valgte da duen med olivenkvist i nebbet. Samme vår ble Picassos tegning hengt opp som plakat overalt i Europa, og er senere blitt et dominerende fredssymbol. Andre berømte bilder av duer: René Magritte (1947), Georges Braque (. Segl og våpenskjold. Særlig fra og med 1600-tallet forekommer det en due i mange personers segl, i offentlige våpen og i slektsvåpen. Duen med «oljekvisten» i nebbet (Noas due), due uten kvisten og due i forskjellige stillinger, er brukt som hovedfigur både i segl og i våpenmerkenes skjold og hjelmtegn. Skjold der den sittende duen med oljekvisten er hovedfigur, finnes på flere monumenter i Roma. Våpenet er for pave Innocens X (død 1655) av slekten "Pamphili". Også pave Pius XII (død 1958) med slektsnavnet "Pacelli", har denne duen i våpenet, men med hodet vendt bakover og sittende på en fjelltopp. Den sittende duen med oljekvisten inngår i det svenske kommunevåpenet til tidligere Anundsjö landskommun, og bl.a. i de norske slektsvåpnene til Blehr, Falsen, Nannestad og Omsted (i skjoldene) samt Thaulow (i hjelmtegnet). Kypros' riksvåpen har idag en oppflygende due med oljekvist. En lignende due finnes i flere offentlige og private våpenskjold rundt i verden. I noen våpenskjold finnes duen uten oljekvisten, men med vingene utspent og hodet vendt nedover (den hellige ånds due). Denne utformingen tilsvarer duen i ordenstegnet til den franske Den Hellige Ånds orden. I norske slektsvåpen finnes bl.a. skjold med en flygende due (Arntzen og Due) og en «flygeferdig» due, dvs. sittende og med hevede vinger (Midelfarts skjold og Stabells hjelmtegn). Mest vanlig i skjoldet er en sittende due som er stilt sammen med andre figurer (bl.a. Dietrichson, Fougner, Hofgaard, Kahrs, Mohn, Seip, Width). George Jung. George Jacob Jung (født 6. august 1942), klengenavnet «Boston George», ble en stor aktør i kokain-handelen i USA på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, han var beryktet for å være en av de mest produktive narkotikasmuglere i USA i denne perioden. Jung var en del av Pablo Escobars Medellín Cartel som var ansvarlig for opptil 85 prosent av kokainet som smugles inn til USA. Han spesialiserte i smugling av kokain fra Colombia i stor skala. Historien om hans liv ble filmatisert i 2001 gjennom filmen Blow hvor Johnny Depp spiller Jung. Cheruskere. Cheruskere ("Cherusci") var en germansk stamme som eksisterte i løpet av 100-tallet f.Kr. og 300-tallet e.Kr., og som først ble omtalt av Julius Cæsar. De var bosatt mellom elvene Weser og Elben, den nordlige Rhindalen og slettene og skogene i nordvestlige Germania, noe som tilsvarer området mellom dagens tyske byer Osnabrück og Hannover. Til slutt synes det som om de gikk opp i et germansk stammeforbund av saksere. Sammen med andre germanske stammer ble de ledet av Arminius i et berømt slag mot romerne, slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e.Kr., og kjempet i årene 15 og 16 e.Kr. mot Germanicus’ romerske hær. Etymologi. Opprinnelsen til navnet «cheruskere/heruskere» er ikke klart. Forskningen har fremmet flere teorier. Historikeren og filologen Jacob Grimm så en forbindelse til det gotiske ordet "hairus bzw" for «sverd», avledet fra "*xeru-" og "*skaz" fra indoeuropeiske "-skos" (latinsk "-scus"). Det urgermanske ordet vil da sannsynligvis ha vært "*Xeruskōz". Det norrøne ordet "horskr" for sverd er en annen mulig sammenheng. Andre, som forskerne Rudolf Much, Edward Schröder og Otto Höfler ser det som mer sannsynlig at ordet germanske ordet "herut" (tysk "hirsch", norsk "hjort"). Dette er begrunnet blant annet med den betydelige rollen som hjorten hadde i germansk symbolikk. Denne vurderingen regnes i dag som den mest sannsynlige. Roma møter cheruskerne. De første historiske vitnemål av cheruskerne skjer i Bok 6.10 av Julius Cæsars "Commentarii de Bello Gallico" ("Gallerkrigen") som omhandler hendelser i året 53 f.Kr. Cæsar forteller at han krysset Rhinen for å straffe den germanske stammen sveberne for å sende hjelp til den galliske stammen trevererne. Han nevner at Bacenisskogen skilte området til cheruskerne fra området til sveberne. I år 12 f.Kr. ble cheruskerne underkastet romerne sammen med andre germanske stammer. Da Roma forsøkte å ekspandere inn i nordlige Europa bakenfor Rhinen nyttiggjorde romerne seg med krigere fra cheruskerne, og for en tid ble stammen betraktet som en romersk alliert. På denne tiden var stammen delt mellom lederen som kjennes under hans latinske navn Arminius og en annen leder som nevnes som Segestes. Arminius, som selv var militært trent av romerne, argumenterte for å bryte alliansen med Roma og erklære uavhengighet mens Segestes ønsket å være lojal til Roma. En gang rundt år 8 e.Kr. hadde Arminius fått overtaket og begynte å planlegge opprør. Segestes skal etter sigende advart Gallias guvernør Publius Quinctilius Varus gjentatte ganger om det planlagte opprøret, men Varus avslo å handle før opprøret var et faktum. I år 9 i slaget ved Teutoburgerskogen ledet Arminius en hær av allierte germanske stammer (cheruskere, marsere, chattere, brukterere, chaukere, og sugambrere) som la seg i bakhold for en stor romersk hær på rundt 30 000 mann, bestående av 17., 18. og 19. legion, kommandert av Varus. Slaget varte i tre dager og samtlige romere ble utslettet. Legionenes ørnesymbol og fane, av stor symbolsk betydning for romerne, gikk tapt. Varus begikk selvmord ved å kaste seg på sverdet. Numrene for de tre legionene, "XVII", "XVIII" og "XIX", ble aldri siden brukt. Ingen av offiserene overlevde. 18 000 av hæren var romerske borgere. Nederlaget var et sjokk for romerne. Et av navnene på offiserene er fortsatt bevart ettersom han fikk en minnestein etter seg. Minnesteinen forteller at centurion Marcus Caelius, født i Bologna, falt i Varuskrigen i en alder av 52 og et halvt år gammel. Siden har arkeologene avdekket mer enn 700 gjenstander som kan knyttes til romersk tilstedeværelse. Det hersker ingen tvil om hvor slaget sto. Etter at de germanske leiesoldatene i den romerske hæren deserterte i år 14 besluttet Germanicus å marsjere inn i Germania for gjenopprette romersk ære. I år 15, etter et hurtig anfall mot chatterne, vendte han seg mot cheruskerne. Han mottok en bønn om redde Segestes som var beleiret av Arminius. Segestes ble berget sammen med en gruppe av sine slektninger og andre, blant annet Thusnelda, datter av Segestes, men også hustru av Arminius. Germanicus sparte dem og ga dem jordeiendommer i Gallia. Thusnelda ble sendt til Roma hvor hun fødte Arminius’ sønn og forsvant deretter fra de historiske opptegnelsene. Germanicus fant deretter stedet for slaget i Teutoburgerskogen som nevnt over. Hans menn gravla de døde og bygde en gravhaug. En rekke med slag fulgte. Arminius påførte romerne stor tap og synes å ha fått overtaket, men i år 16 beseiret Germanicus germanerne ved et sted kalt «Idistaviso» og på nytt i år 18 i slaget ved den angrivarianske mur. Han klarte dog ikke å ta Arminius til fange. I år 19 ba chatternes høvding Adgandestrius Roma om tillatelse for å forgifte Arminius. I henhold til Tacitus skal keiser Tiberius ha avslått anmodningen av edle grunner at «romerne tar hevn på sine fiender, ikke ved snikende triks, men åpent med våpenmakt». Arminius havnet i økende grad i konflikt med stammestrider. Hans motstandere anklaget ham for å gjøre seg selv til konge. I år 21 bukket Arminius under for forræderi, i henhold til Tacitus, og en underkonge for germanerne ble utpekt av Roma. Ettervirkninger. Etter Arminius' død etterlot romerne cheruskerne mer eller mindre for seg selv. I år 47 ba de Roma om å sende Italicus, en nevø av Arminius, for å bli deres konge da en borgerkrig hadde utryddet deres adel. Italicus var innledningsvis godt likt, men da han hadde vokst opp i Roma som en romersk borger mistet han snart tillit. Under den forsiktige keiser Hadrian ble det bygget Limes-befestninger for å lukke åpningen mellom elvegrensene og hindre overfall og hærtokt fra opprør i det ustabile Germania. Cheruskerne forsvinner deretter ut av historien som navn på en stamme, og de inngikk antagelig i den større saksiske folkegruppen. Tjuefire-prikket marihøne. Tjuefire-prikket marihøne ("Subcoccinella vigintiquatuorpunctata"), er en av marihønene (Coccinellidae). Den lever av planter (fytofag), dette i motsetning til de fleste andre marihøner som er predatore (rovdyr) på andre mindre dyr. Utbredelse. Tjuefire-prikket marihøne finnes lengst sør i Norge, nord til Trøndelag, men er sjeldnere på vestlandet. Utseende. Larvene er mellom 4-5 millimeter, mens de voksne (imago) er mellom 3-4 millilmeter lange. Larven er lys, grå-hvit med seks rekker av grenete torner (utvekster) på bakkroppens ryggside. De voksne er halvkuleformet med en rødlig orange farge. De har små svarte eller mørke prikker. Antallet kan variere, men maksimalt er det tjuefire prikker på dekkvingene. Prikkene er vanligvis best synlig foran, men svakere lengst bak. Levevis. Tjuefire-prikket marihøne lever som både som voksen (imago) og larve på undersiden av blader, hvor den gnager i bladets hud og bladkjøtt. De etterlater seg et karakteristisk mønster av parallelle striper. De lever på en rekke urter (planter) som engsmelle ("Silene cububalus"), praktstjerner ("Melandrium"), såpeurter ("Saponaria"), vindelslirekner ("Polygonum"). Den kan gjøre stor skade på en rekke planter, og kan opptre som skadedyr i drivhus, særlig på nellik. I varmere strøk kan den ha flere, opptil tre generasjoner i året. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Tiden som puppe varer bare noen dager. Litteratur. Fjelddalen, Jac. 1991. "Gnagskader på planter 1. 24-prikket marihøne." Insekt-Nytt 16 (2). Side 7-9 Geiteramsbladbille. Geiteramsbladbille er en av billene i delgruppen (underfamilien) Rotbladbiller i familiegruppen bladbiller. Den er mørk, noe matt og svart på farge, ganske klumpete bygd. Geiteramsbladbille er vanlig i hele Norge, nord til Måselv i Troms, men kanskje noe sjeldnere lengst i nord og på vestlandet. Den er den eneste norsk arten fra slekten "Bromius". Levevis. Geiteramsbladbille lever helst på geiterams ("Chamaenerion augustifolium"), men kan forekomme også på andre planter. I 1976 var det et større angrep på blad av selje ("Salix caprea"), i Hobøl, Østfold. Geiteramsbladbille gnager hull og striper, i bladet, ofte kan bare bladnervene stå tilbake, slik at bladet blir helt skjelettert. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Litteratur. Fjelddalen, Jac. 1991. "Gnagskader på planter 2. Geiteramsbille." Insekt-Nytt 16 (3). Side 9-10 Nordic Fest, Decorah. Nordic Fest er en årlig weekendfestival i Decorah, Iowa, for å feire de tradisjonelle skikkene og kulturene fra de skandinaviske landene, spesielt Norge. Begivenheten finner alltid sted den siste helgen i juli og tiltrekker seg ofte en folkemasse på mellom 50 000 og 75 000. Siden oppstarten i 1967 har Nordic Fest vokst frem fra Luther College Womens’s Club årlige feiring av den norske grunnlovsdagen 17. mai. Norsk-amerikanere er spesielt lojale til deres kulturarv, noe som forklarer størrelsen og omfanget av Nordic Fest. Hvert år steller Decorahs 8.700 innbyggere i stand et feiring av deres opprinnelseslands kulturarv som tiltrekker seg folk til de pittoreske fjellene i nordøst Iowa og tjener som en "hjemkomst" for norsk-amerikanere fra mange stater. Fra starten har hele samfunnet blitt engasjert i Nordic Fest gjennom slike anstrengelser som Decorah Nordic Dancers. Utvalgte dansere starte i tredje klasse og underholder på Nordic Fest og andre festivaler gjennom deres high school utdannelse, noe som representerer 10 års forpliktelse. Nordic Fest kjennetegnes av tradisjonell mat, show, kunst og håndverk, musikalsk underholdning og norrøne fortellinger. Demonstrasjoner inkluderer knivlaging, rosemaling, veving og treskjæring, sammen med andre norske folkekunster. Det finner sted et elveløp og en stor parade med innslag av bunader, en tradisjonell norsk folkedrakt. Mye av den norske festens aktiviteter skjer på Luther College og Vesterheim Norwegian-American Museum. Norske immigranter i Decorah bestemte seg tidlig for at de ville bevare den gamle kulturen, i 1861 etablerte de Luther College, og i 1877 startet de museet Vesterheim. I dag en landsby av pionerbygninger som holder tradisjonene i live året rundt med workshops og feiringer. Internatet på Luther College innlosjerer mange av de besøkende til Nordic Fest. Vesterheim sørger for utstillinger med skandinavisk kunst i Hauge Gallery på Westby-Torgerson Education Center. Transrapid-Versuchsanlage Emsland. Transrapid-Versuchsanlage Emsland (TVE) er et testområde for maglev-banen Transrapid med en 31,8 kilometer lang bane i landkretsen Emsland i Niedersachsen, Tyskland. Banen ligger mellom byene Papenburg i nord og Meppen i sør, nærmere bestemt mellom tettstedene Dörpen og Lathen. Nesten hele strekningen er opphøyd. Det er sløyfer i hver ende for at togsettene skal kunne snu. På grunn av en ulykke i 2006 har virksomheten for tiden kun en begrenset konsesjon, og derfor er det blant annet ikke mulig for publikum å besøke anlegget. Før ulykken var det vanlig å ta med betalende passasjerer på testturene. Vanlig hastighet var 420 km/t. Testanlegget drives av "Industrieanlagen-Betriebsgesellschaft mbH" (IABG), som siden 1985 har hatt ansvaret for forsøkene. Eieren er "Versuchs- und Planungsgesellschaft für Magnetbahnsysteme mbH" (MVP). Fra 2005 har ThyssenKrupp og Siemens jobbet med et videreutviklingsprogram, men når den statlige kontrakten utløper i 2009, vil testbanen miste sin funksjon. IABG har da plikt til å rive banen. Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne. Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne fra 1889 var sammen med Lov om Folkeskolen paa Landet med på å avskaffe latinskolen, borgerskolen og allmueskolen, og erstatte dem med folkeskolen. Med denne loven opphevet man konfirmasjonen som skolens prinsipielle avslutning, og elevene skulle få en "allmenndannelse". I 1936 vedtas en ny lov, hvor skolen blir 7-årig. I byene undervises det heretter inntil 38 uker i året, og fysisk avstraffelse avskaffes. Lov om Folkeskolen paa Landet. Lov om Folkeskolen paa Landet fra 1889 var sammen med Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne med på å avskaffe latinskolen, borgerskolen og allmueskolen, og erstatte dem med folkeskolen. Med denne loven opphevet man konfirmasjonen som skolens prinsipielle avslutning, og elevene skulle få en "allmenndannelse". I 1936 vedtas en ny lov, hvor skolen blir 7-årig. På landet undervises det heretter inntil 30 uker i året, og fysisk avstraffelse avskaffes. Lov om almueskolevæsenet. I 1827 kom den første Lov angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet'". Denne loven anga i §15 at barn var skolepliktige «fra det fyldte 7de, eller, hvor Omstændighederne lægge Hindringer i Veien for at Børnene i denne Alder søge Skolen, fra det fyldte 8de Aar, indtil de confirmeres». Det var kirkens folk, primært kirkesangeren, som skulle være lærer ("skoleholder"). Dette kunne gå på omgang i distriktene, «saaledes at hele Præstegjeldets Ungdom i det mindste 3 eller, hvor dette maatte findes ugjørligt, 2 Maaneder om Aaret kan vorde underviist» (§6). Skoleforholdene var lenge mye dårligere i byene enn på landet. Med "Lov om Almueskolevæsenet i Kiøbstæderne" av 1848 ble skolen i byene mer ensartet regulert. Det var her inntatt bestemmelser om lærernes kvalfikasjoner. Førstelærere måtte «have bestaaet den anordnede Afgangsprøve ved et af Rigets Seminarier» eller tilsvarende. Dette behøvde ikke være kirkens folk, men de kunne gjerne ha bistilling som klokker eller kirkesanger, og de måtte ansettes av biskopen. Underlærere ble ansatt av prosten. Skoleplikten var den samme som på landet. I 1860 kom den neste "Lov om almueskolevæsenet paa landet", også kjent som "fastskoleloven". Der hvor den tidligere lov bare foreskrev én fast skole i hvert prestegjeld i tillegg til omgangsskole, ble nå fast skole innført som den regulære ordningen. Antallet faste skoler økte kraftig, og det ble også mange flere lærere. Formålsparagrafen i loven av 1860 er praktisk talt identisk med by-skoleloven av 1848. Loven foreskrev undervisning i 12 uker, men unntaksvis i 9 uker. Ble antallet skolepliktige barn så stort at de ikke hensiktsmessig kunne undervises av én lærer, skulle barna ifølge §3 enten deles i avdelinger med forskjellige undervisningstider, eller hjelplærere ansettes. Bestemmelsen anga uttrykkelig at også kvinner kunne ansettes som hjelpelærere. Fjellbeite. Hensikten med fjellbeite var å utnytte arealer som ikke kunne utnyttes til jordbruk eller – kanskje mer korrekt – å kunne øke buskapen ved å forstørre beitearealet. Ved å fordele beitepresset over flere beiteområder, kunne man øke buskapen til et nivå som ikke hadde vært mulig med dalbeitene alene. Fjellbeitenes betydning har blitt sterkt svekket gjennom industrialiseringen av landbruket. I et bedriftsøkonomisk perspektiv er det i dag mer lønnsomt å øke febestanden gjennom kraftfôr enn gjennom en økning av beitearealet ved å ta i bruk fjellområder. På den andre siden har transhumans-lignende driftsformer spredt seg til Alpenes nordside, ved at kyr fraktes med lastebiler fra Alpeforlandet til fjellbeiter som ikke lenger brukes som seter. Nedleggelsen av fjellbeiter har også stor betydning for kulturlandskapet. Uten beiting gror de åpne beiteområdene igjen, og artsrike enger viker for artsfattig buskas. Fjellslått. Fjellslåtter er lier i fjellet der gresset blir slått som vinterfôr for bufeet. Det har vært vanlig med fjellslått i mange fjellområder (deriblant i Norge og i Alpene), ofte i kombinasjon med fjellbeite (f.eks. seterdrift). Med kraftfôrets inntog har betydningen og antallet av fjellslåtter sunket dramatisk i løpet av 1900-tallet. Før har tilgjengeligheten av fjellslåtter derimot i mange fjellstrøk vært en nødvendig forutsetning for bosetning, siden dalbeitene og -slåttene ikke var store og/eller gode nok for å kunne fôre bufeet gjennom vinteren. I Alpene fantes det fra middelalderen og frem til begynnelsen av 1900-tallet knapt en gressbevokst flekk som ikke ble brukt til enten fjellbeite eller fjellslått. De områdene som ble brukt som fjellslått, var vanligvis for bratte, for tørre eller for vanskelig tilgjengelige til å kunne brukes som fjellbeite. Tilsvarende farlig var ofte slåttonna. Fjellslåttene lå i den alpine og til dels sågar den nivale høyderegionen. På grunn av de korte vegetasjonsperiodene i store høyder er gresset i fjellslåttene ofte nokså kort, men også svært næringsrik. I store høyder vokser gresset så sakte at det delvis bare kunne slås annethvert eller hvert tredje år. Gresset ble tørket på stedet utover høsten. Transporten ned til dalen skjedde ofte på sleder om vinteren. Fjellslåttene hørte gjerne til hver sin gård, og bruksretten gikk i arv. I Alpene fantes det også områder der fjellslåttene var allmenninger, og der slåttonna ble utført som dugnad eller på rundgang. Transrapid. Transrapid er en tysk høyhastighets énskinnebane som bruker magnetisk levitasjon. Basert på et patent fra 1934, startet planleggingen av Transrapidsystemet i 1969. Testanlegget ble fullført i 1987 i Emsland, Tyskland. I 1991 ble den tekniske løsningen godkjent av Deutsche Bundesbahn i samarbeid med flere universiteter. I 2004 ble den første kommersielle banen fullført. Shanghais Maglevbane på 30,5 km forbinder Shanghai med Pudong internasjonale lufthavn. Systemet utvikles og markedsføres i samarbeid av Siemens AG og ThyssenKrupp AG. Kritikere hevder at teknologien ikke er konkurransedyktig i forhold til konvensjonelle høyhastighetstog. Teknologi. Transrapids maglevsystem benytter en synkron "langstator" lineær motor langs skinnen både til framdrift og nedbremsing. Elektromagneter i vognen både løfter den fra skinnene, og får framdrift fra den lineære motoren. Siden magnetfeltet kun fungerer i én retning, vil ikke to tog kunne kjøre mot hverandre på samme spor, og dermed minskes faren for kollisjon. Togene har ingen hjul, aksler, gir eller pantograf. Det ruller ikke, men flyter. Elektronikken garanterer at bakkeklaringen holder seg konstant, vanligvis 10 mm. Det kreves mindre energi å holde det oppe enn det klimaanlegget bruker. All elektronikk ombord får strøm fra banens magnetfelt i hastigheter over 80 km/t. Ved lavere hastigheter benyttes fysisk kontakt. Det er også reservebatterier ombord. Energiforbruket er omtrent 4,2 Megawatt ved en hastighet på 400 km/t. Ved bremsing føres energi tilbake til elektrisitetsnettet. Unntaket er ved nødstopp, hvor toget bremser ved fysisk kontakt. Uhell i 2006. På 22. september 2006 kolliderte et Transrapid-tog med et vedlikeholdsfartøy i 170 km/h på et testspor ved Lathen. Vedlikeholdsfartøyet ødela det første togsettet, og veltet over på taket. Dette var den første store ulykken med et Transrapid-tog involvert. Avisene rapporterte om 23 omkomne og flere skadede mennesker. Ulykken ble forårsaket av at the første toget fikk lov til å forlate stasjonen før vedlikeholdsfartøyet hadde blitt flyttet fra sporet. En slik situasjon kan bli forhindret i et produksjonsmiljø ved å installere et automatisk kollideringsforhindrende system. Schwaige. En Schwaige (tysk, uttales «sjvaige»; også "Schwaighof" eller "Schweighof", der "Hof" betyr «gård») var en fjellbondegård som var spesialisert på melkeproduksjon og ble grunnlagt i løpet av middelalderens kolonialisering av Øst-Alpene. Grunneieren, som var klostre eller fyrster, leide bort landet til en bonde, som vanligvis kunne gi gården (men også avhengighetsforholdet til grunneieren) i arv til sine barn. Schwaiger ble anlagt i høyderegionen over de bestående permanente bosetningene (dvs. i seterregionen) for å oppnå en bedre utnyttelse av disse områdene. Bøndene som leide schwaigene fikk ofte innrømmet privileger (bl.a. skattereduksjoner), men måtte avlevere en kontraktsfestet mengde ost eller andre produkter til grunnereien. I løpet av det 11. og 12. århundre ble det anlagt noen tusen schwaiger i dagens Sveits, Østerrike, Syd-Tirol og Bayern. Schwaiger drev bare med fehold, dvs. enten kyr eller melkesau, siden de lå over høydegrensen for kornavl. Med begynnelsen av den lille istiden måtte de fleste schwaiger gis opp og ble enten fraflyttet eller omvandlet til setre for lavereliggende gårder/kommuner. Transhumans. Transhumans er en beiteform der bufeet aldri beiter nær de permanente bosetningene. Istedenfor drives bufeet frem og tilbake mellom sommer- og vinterbeitene, som begge kan ligge flere dagsmarsjer fra de egentlige bosetningene. Sommerbeitet er vanligvis og vinterbeitet til tider et fjellbeite. Transhumans ble vanligvis bedrevet med tamsau av betalte gjetere, mens bøndene (bufeets eiere) drev jordbruk i nærheten av den permanente bosetningen. Transhumans var vanlig i mediterrane områder (bl.a. på Alpenes sørside, i de spanske og Atlasfjellene), fordi det her på grunn av lite nedbør er sommerbeitene som er den begrensende faktoren for febestanden. I dag har driftsformen blitt sjeldnere og er stort sett erstattet av ekstensiv sauehold uten gjeting, og med lastebiltransport til sommerbeitene. Forskjellen mellom transhumans og seterdrift er altså fremfor alt at bufeet gresser ute hele året. I Europa er dette stort sett ikke mulig nord for Alpene, og feet må derfor fôres gjennom vinteren i fjøset, som ligger på eiernes hjemgård. En annen karakteristikk for transhumans er de store avstandene mellom sommer- og vinterbeitene, som kunne ligge over hundre kilometer fra hverandre, og til dels i forskjellige land. Bønder fra Bergamo-Alpene (Nord-Italia) har f.eks. helt frem til 1900-tallet brukt fjellbeiter i Engadin (Sveits), mens sydfranske bønder benyttet beiter i Piemonte. Kollin. Adjektivet kollin (av latin "collis": «bakke») betegner en region som er preget av bakker. Begrepet brukes med ikke helt sammenfallende definisjoner både i Samisk filmfestival. Samisk filmfestival er en årlig internasjonal filmfestival som har blitt avholdt i Kautokeino hver påske siden 1996. Festivalen har fokus på samiske filmer og filmer laget av og for urfolk. Filmfestivalen viser film både innendørs og på iskino, hvor lerretet er bygget opp av sne. Sitteplasser og vegger er bygget opp av sne og is. Form på iskinoen varierer hvert år. Iskinoen er verdens eneste snowmobile-drive-in, hvor publikum kan ankomme sneskuter eller rein, og kan sitte på skuteren eller sleden å nyte film. Samisk Film Festival har samarbeide med andre festivaler i bl.a USA og Polen, som gir samiske filmskapere en mulighet for visning av deres film for et potensielt stort publikum. Festivalens formål er å være en arena hvor samiske filmskapere kan vise sin film, og bruke festivalen som et springbrett for sin film ut i verden. Festivalen varer i tre dager, og antallet filmvisninger varierer. På det meste har filmfestivalen vist 55 filmer i løpet av de tre dagene festivalen varer. Filmfestivalen har også et samarbeide med Samisk filmsenter om kurs og seminarer for samiske filmarbeidere. Nival. Adjektivet nival (av latin "nix", genitiv "nivis": «snø») betegner forhold som er preget av snø. Begrepet brukes i Glasial. Adjektivet glasial (av latin "glacies": «is») betegner forhold som er preget av is(breer). Begrepet brukes i Høyderegioner i biogeografien. Adjektivene "planar", "kollin", "submontan", "montan", "supalpin", "alpin" og "nival" brukes for å betegne høyderegioner i biogeografien (spesielt geobotanikken) og i økologien. Hver høyderegion er kjennetegnet ved spesielle vekstformer og plantesamfunn. Selv om disse også varierer mellom ulike fjellkjeder og verdensdeler, er høyden over havet en viktig faktor for å beskrive plantesamfunn og – om enn i noe mindre grad – dyresamfunn. Høyderegionene er karakterisert ved de følgende trekkene. De nøyaktige artene og høydegrensene for regionene varierer sterkt, avhengig av bl.a. klimasonene. I Norge utgjøres den subalpine sonen f.eks. av bjørk og når høyder på 400 til 1000 meter over havet (høyest i sør). I Alpene finner man derimot hovedsakelig gran i den subalpine sonen, som strekker seg opp til mellom 1600 og 2400 meter over havet (høyest rundt Alpenes hovedkam). Høyderegioner i geomorfologien. a> nedenfor ligger i "glasial" region Høyderegioner i geomorfologien beskriver hva som kjennetegner ulike landskap med hensyn på erosjonstyper og landformer. Selv om landskapstypene kan variere mellom ulike verdensdeler, klimatiske forhold og geologiske tidsepoker, er høyden over havet en viktig faktor for å beskrive dem. Høyderegionene karakteriseres av følgende trekk (fra øverst til nederst). Man kan finne landformer som tilhører ulike geomorfologiske høydesoner på ett og samme sted, noe som skyldes at landformene oppsto i forskjellige geologiske tidsepoker. Den glasiale sonen strakk seg en gang ned til landskap som i dag ligger i den kollin-montane sonen, et eksempel er at V-daler kan forekomme i større U-daler. Alpeforening. Alpeforeninger er foreninger som tilrettelegger for turisme i Alpene, men som også engasjerer seg i vern av og delvis i forskning på og sosialpolitikk i Alpene. Alpeforeningene hadde sin første blomstringstid i siste halvdel av 1800-tallet, da de bygget opp en turistisk infrastruktur med stier og betjente og ubetjente fjellhytter i Alpene. På grunn av miljøproblemene som er forbundet med turismen, har alpeforeningene på 1980-tallet gått bort fra en ytterligere utbygging av infrastrukturen og konsentrerer seg nå om vedlikehold av hytter og veinettet, alpinistisk utdanning og miljøvern. Disse alpeforeningene er organisert i en felles paraplyorganisasjon, "Club Arc Alpin" (CAA, 1996). I tillegg har tallrike land utenfor Alpene også egne alpeforeninger. Sammenslutningen for samtlige alpeforeninger er "Union Internationale des Associations d'Alpinisme" (UIAA, 1932). Noen av landene har flere organisasjoner som kan betegnes som alpeforeninger, men som har litt varierende profil og navn. Skillet fra allmenne turistforeninger trenger heller ikke alltid å være tydelig. Alpekonvensjonen. Alpekonvensjonen er en internasjonal konvensjon som er ratifisert av åtte land, og som har skapt et overnasjonalt samarbeidsorgan ("Alpekonferansen") som skal styrke en bærekraftig utvikling av Alpene. Alpekonferansen finner sted annethvert år og består av medlemslandenes miljøministere. Alpekonvensjonens målsetning er ikke ren naturvern (å gjøre om Alpene til et stort naturhistorisk museum), men en integrert økonomisk-sosialpolitisk-regionalpolitisk-økologisk tilnærming med styrking av bærekraftige næringsgrener og infrastrukturer. Alpekonvensjonens medlemmer er de åtte landene med andel i Alpene – Frankrike, Italia, Liechtenstein, Monaco, Slovenia, Sveits, Tyskland, Østerrike – samt EU. Alpekonvensjonen ble vedtatt i 1989, undertegnet i 1991 og etterpå ratifisert av medlemslandene og EU. Forløperne for Alpekonvensjonen var Alpevernkommisjonen CIPRA (grunnlagt 1952) og de tre regionale samarbeidsorganene "Arge Alp" (rundt Brenneraksen), "Arge Alp-Adria" (østlige Øst-Alpene og tilgrensende områder) og COTRAO (i Vest-Alpene; alle grunnlagt på 1970-tallet). Før dette var «alpepolitikk» et rent nasjonalt anliggende, noe som gjorde det umulig å ta tak i grenseoverskridende problemer (trafikk, forurensning, turisme m.m.). Samtidig utgjorde Alpene periferien i alle de større Alpelandene (spesielt Frankrike, Italia og Tyskland), slik at alpepolitikk ikke var noe prioritert politisk område på de nasjonale planene heller. Alpekonvensjonen er et forsøk på å endre denne situasjonen. For-Alpene. For-Alpene (tysk "Voralpen" eller "Alpenvorland", fransk "Préalpes", italiensk "Prealpi") betegner flere fjellkjeder eller åslandskap i periferien av Alpene. Avgrensningen både mot Alpene og mot lavlandet er ofte nokså flytende. Frankrike. Av disse sammenfattes fjellkjedene nord for Isère (Chablais–Chartreuse) ofte som Savoie-Alpene, mens resten regnes til Dauphiné-Alpene. Av disse regnes de to førstnevnte til Provence-Alpene og de to resterende til De maritime Alpene. Italia. De italienske For-Alpene begrenses i syd av Posletta og Adriaterhavskysten (Bassa Friulana). Sveits. De sveitsiske For-Alpene finner man dermed i kantonene Appenzell Ausserrhoden og Innerrhoden, Bern, Fribourg, Luzern, Nid- og Obwalden, Schwyz, St. Gallen, Vaud, Zug og Zürich. Tyskland. Også de bayerske delene av Allgäu-Alpene og Karwendel har overveiende foralpe-karakter. Bare Berchtesgaden-Alpene og den lille bayerske andelen av Wetterstein har virkelig høyfjellskarakter. Østerrike. I videre forstand omtales hele landskapet mellom Alpene på den ene siden og Donau i nord resp. Den ungarske slette i øst på den andre siden som "Alpenvorland". I tillegg har Tux-Alpene tidligere gått under navnet "Tuxer Voralpen", fordi de er noe lavere enn de omkringliggende kjedene. Dette har man nå forlatt, siden Tux-Alpene uten tvil er høyalpine. Theo Sørensen. Theo Sørensen (født 24. mai 1873 i Kristiansand, død 2. desember 1959) var norsk misjonær i Tibet og Kina, i China Inland Missions tjeneste. Han er særlig kjent for de store og tildels unike samlinger tibetanske skrifter som han samlet og skjenket til Universitetet i Oslo. Selv om han ikke var forsker "per se", hadde han en viss betydning for tibetologien. Lone Klein. Lone Klein (født 30. juni 1972) er en norsk skuespiller som spiller karakteren «Bea Jørgensen» i den norske såpeserien "Hotel Cæsar". I 1989 spilte Klein «Maria» i "Marias valg". Klein er bosatt på Nesodden. USS «Bainbridge» (DDG-96). USS «Bainbridge» (DDG-96) er en amerikansk jager i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i Norfolk i Virginia. Skipet, som oppkalt etter William Bainbridge, tilhører Atlanterhavsflåten i Den amerikanske marinen. Historie. I april 2009 var USS «Bainbridge» en del av redningsoperasjonen utenfor Afrikas horn for å redde kapteinen ombord på Maersk Alabama som ble holdt som gissel av pirater. Operasjonen endte med at tre av piratene ble skutt og drept og en ble arrestert da amerikanske marinejegere befridde kapteinen. Handelsmann. En handelsmann er en næringsdrivende person som driver med varehandel. En handelsbedrift driver også med varehandel, men har en driftsform som krever en annen organisering. De to bedriftstypene utfører det samme, men ordet handelsmann indikerer at det er en liten bedrift. Handel er en tradisjonsrik næring som som har forskjellige funksjoner. Mest typisk deles handelsnæringen generelt sett inn i grosserervirksomhet og detaljhandel, men også i bransjekategorier som dagligvarehandel, manufakturhandel, byggevare- og møbelhandel, jernvarehandel og handel med industriprodukter. Handelsbedrifter kan drives som uavhengig virksomhet eller basert på kontrakt med en eller flere vareleverandører. De kan da ha funksjon som agenturforretning som innebærer ensidige eller gjensidige forpliktelser i forhold til leverandørene. Dagligvarehandel. Dagligvarehandel er butikker som fører et utvalg av produkter til husholdninger med hovedvekt på matvarer. Disse er i dag vanligvis av en viss størrelse med lokalisering slik at de er tilgjengelige med bil. For femti år siden var det vanligere å bære varene fra kjøpmannen, og det var et betydelig antall butikker som var lokalisert i mindre bebyggelser og boområder. Bilismens utbredelse fra rundt 1950-1970 og videre fremover har bidradd til endringer i boligbygging og handel. Manufakturhandel. Manufakturhandel er levering av bekledningsprodukter. Slike butikker er ofte spesialisert på herreklær, kvinneklær, ungdomsklær og barneklær. I tillegg er skobutikker en separat bransje som også kan føre herre- eller damesko. Disse butikkene er vanligvis lokalisert i bymessige handlestrøk, kjøpesentra og steder med mye mennesker. Byggevare- og møbelhandel. Levering av byggevarer, møbler, innredningsprodukter og andre brukerprodukter skjer på tilsvarende måte fra forskjellige typer bransjebutikker. Disse er ikke nødvendigvis sterkt avhengige av sentral beliggenhet eller lett tilgjengelighet fordi kundene i større grad beveger seg ved slike kjøp. Likevel er det tendenser til at kjøpesentra også får en økende betydning for slike produkter. Jernvarehandel. Jernvarehandel er butikker som selger produkter i et utvalg orientert rundt jernvarer og verktøy. Disse er (kan være) sterkt orientert mot både privatkunder og næringslivskunder. Jernvarebutikker dekker vanligvis et større geografisk område avhengig av hva kundene finner akseptabelt i forhold til de forskjellige produktene de skal kjøpe. Industrivarehandel. Handel med industrivarer omfatter alle typer produkter som industri og eventuelt andre næringsbedrifter trenger. I tillegg til anleggs- og maskinprodukter kan det gjelde kontorprodukter og andre innretninger. Handel med industrivarer og andre bedriftsmarkedsprodukter skjer på mange måter avhengig av produkttypen. Edvard Amundsen. Edvard Amundsen (født 27. januar 1873 på Lille Kirkeholmen i Sannidal, død 21. desember 1928 i Larvik) var norsk protestantisk misjonær i Kina og Tibet. Han huskes også som oppdagelsesreisende og tibetolog. Han er internasjonalt kjent som Edward Amundsen. Sammen med Theo Sørensen kom dro i 1896 som misjonær for China Inland Mission til Darjeeling og Kalimpong. I motsetning til Sørensen klarte han etter sine språkstudier å derfra begi seg til Lhasa. Senere dro de to til Dartsendo ved foten av det tibetanske platå i vest. Under Bokseropprøret i 1900 måtte han forlate Kina, men i 1903 var han tilbake, da i Yunnan frem til 1911, for The British Bible Society. Fra 1918/1919 til 1924 virket han en siste periode Kina, da for Det norske misjonsforbund. En rhododendron er oppkalt etter ham: "Rhododendrum amundensianum". Mutopia project. Mutopia prosjektet drives av frivillige i den hensikt å skape et bibliotek av notemateriale i "public domain" på samme måte som Prosjekt Gutenbergs bibliotek over bøker som er offentlig eiendom. Musikken gjengis fra gammelt materiale det ikke lengre er opphavsrett på. Det nye notematerialet lages ved hjelp av LilyPond og distribueres i PDF-, PostScript-, Midi- og LilyPond-format. Det for tiden tilgjengelig over 1500 musikkstykker, over halvparten for piano. Det finnes også mye vokalmusikk og andre musikkinstrumenter. Marmolada. Marmolada (italiensk) eller Marmoleda (ladinsk; tysk "Marmolata") er med 3343 meter over havet Dolomittenes høyeste fjellkjede. I videre forstand brukes "Marmolada" også om en delgruppe av Dolomittene. Marmolada i egentlig forstand er en fjellkam som strekker seg 6 km i vest–østlig retning. Kammens høyeste topper er "Punta Penia" (3343 moh.), "Punta Rocca" (3309 moh.), "Punta Ombretta" (3230 moh.) og "Pizzo Serauta" (3035 moh.). Kammen danner en 2 km lang og opptil 800 m høy bratt fjellvegg mot Val Pettorina i syd. Nordsiden har derimot en mye svakere helning, og her ligger Dolomittenes største isbre, Marmoladabreen eller "Ghiacciaio della Marmolada". Under første verdenskrig passerte sydfronten over Marmolada. De østerrikske forsvarsstyrkene anla i over 2700 meters høyde en «isby», dvs. et flere kilometer langt system av ganger, brakker, kasematter og lagerrom i Marmoladabreens is. Marmolada i vid forstand er et større område som begrenses av Dermed omfatter Marmolada i vid forstand de følgende fjellene i tillegg til hovedkammen: * nord for hovedkammen (adskilt gjennom Fedaiapasset, Lago di Fedaia og elven Avisio) "Padonkjeden" med bl.a. "Sas de Mezdi" (2727 moh.), "Belvedere" (2648 moh.) og "Col de Cuch" (2563 moh.); Sommeren med Monika. "Sommeren med Monika" er en svensk film fra 1953. Den er basert på romanen med samme navn av Per Anders Fogelström som ble utgitt i 1951. Filmen ble regissert av Ingmar Bergman og den vakte oppsikt i 1953 da filmen hadde en erotisk karakter. Harriet Andersson og Lars Ekborg hadde hovedrollene. Handling. Harry som er en lagerarbeiderer på 19 år lever et trøstesløst liv inntil han en dag blir forelsket i den litt yngre, lidenskapelige, men overfladiske Monika. Hun hater jobben sin og holder ikke ut livet hjemme sammen med foreldrene. Monika og Harry bestemmer seg for dra til en øde øy og forlate det etablerte samfunnet. Den lykkelige sommeren blir kort, de blir fort innhentet av problemer, de går etter hvert tomme for mat og de må vende tilbake til det triste livet i byen. Monika føder deres barn, men har liten interesse både for barn og mann. Ciadenac. Ciadenac (ladinsk, uttales «tsja-denatsj»), Rosengarten (tysk, uttales «rå:zn-gartn») eller Catinaccio (italiensk, uttales «katinatsj-jå») er en 10 km lang fjellkjede i Dolomittene (Nord-Italia), som skiller Eisack-, Tierser- og Eggendalen (Syd-Tirol) fra Fassadalen (Trentino). Ciadenac ligger på grensen mellom det ladinske språkområdet i øst og det tyske i vest, selv om det også fins italiensktalende minoriteter i begge områdene (rundt 16 %). Fjellene som Ciadenac grenser til, er Schlern og Saslonch i nord, og Latemar syd for Costalungapassset. På den motsatte siden av Fassadalen ligger Marmolada. Fjellenes tyske navn, "Rosengarten" (= «rosehage»), henspeiler på den rosa fargen som fjellene – sett fra vest – får i solnedgang. Fargen skyldes bl.a. mineralet dolomitt, som kjeden er oppbygd av. Ifølge et sydtirolsk sagn lå dvergekongen Laurins rike på Rosengarten. Da han ble tatt til fange av menneskene, forbannet Laurin rosehagen sin og sa at den skulle være usynlig «både dag og natt». Siden han ikke nevnte skumringen, kan man fremdeles se Laurins rosehage før mørkets frembrudd. Sela. Sela (ladinsk) eller Sella (italiensk og tysk) er en fjellgruppe sentralt i Dolomittene. Den ligger i de italienske regionene Trentino-Alto Adige og Veneto. Selas høyeste topp er "Piz Boè" (3152 moh.). Andre viktige topper er "Cima Pisciadù" (2986 moh.), "Piz Beguz" (2974 moh.) og "Sas de Mesdi" (2967 moh.). Dermed ligger Sela midt i det ladinske språkområdet. «Sellarunden» ("Sellaronda"), som følger passveien over disse fire passene, er en populær, men krevende sykkelrute. Schlern. Schlern (tysk; ladinsk "Sciliër", italiensk "Sciliar"; uttales hhv. «sjlærn», «sjili-ər», «sjili-ar») er et italiensk fjell (2563 moh.) og et av Syd-Tirols mest kjente landemerker. Det som kjennetegner Schlern er den karakteristiske formen bestående av et høyplatå med noen fjelltårn foran (bl.a. "Santnerspitze" og "Euringerspitze", 2413 resp. 2394 moh.). Schlern hører til Dolomittene og ligger mellom Gherdëina i nord, Eisacktal i vest og Tiersertal i syd. Andre fjell(kjeder) som grenser til Schlern, er Langkofel i øst og Rosengarten i syd. I nordøst grenser Schlern til Europas største fjellslått, "Seiser Alm". Saslonch. Saslonch (ladinsk; italiensk "Sassolungo", tysk "Langkofel"; alt betyr «Langfjellet») er et fjell (3181 moh.) i Dolomittene i Nord-Italia. Fjellet skiller dalene Gherdëina (Syd-Tirol) i nord fra Fascia (Trentino) i syd. Sammen med bl.a. "Grohmannspitze" (3126 moh.) og "Sasplat" (Sassopiatto/Plattkofel, 2969 moh.) utgjør Saslonch den såkalte "Saslonchgruppa". Denne grenser til Sciliër (Sciliar/Schlern) i vest, til Sela (Sella) i øst, og til Ciadenac (Catinaccio/Rosengarten) i sydvest. Pözgruppa. Pöz- eller Puezgruppa er en fjellkjede i de sydtirolske Dolomittene. Den ligger mellom de ladinsktalende dalene Gherdëina i sydvest og Val Badia i øst. I nord går den over i Odlegruppa, og i syd berører den Sela i Freapasset. Den mest kjente og markante toppen i gruppa er "Sassongher" (2665 moh.), men høyest er "Piz de Pöz" (tysk "Puezspitze", 2918 moh.). Andre viktige topper er "Piz Duleda" (2909 moh.), "Col dles Piëres" (2747 moh.) og "Crëp de Pöz" ("Puezkofel", 2723 moh.). Odlegruppa. Odle- eller Geislergruppa er en fjellkjede i de sydtirolske Dolomittene. Den begrenses av Eisacktal i vest, Pustertal i nord og Val Badia i øst. I syd går den over i Pözgruppa. "Sas Rigais" (3025 moh.) regnes som gruppas hovedtopp, men "Furcheta" er like høy. Andre viktige topper er "Sas dla Porta" / "Torkofel" (ladinsk/tysk navn, 2967 moh.), "Sas dal' Ega" / "Wasserkofel" (2924 moh.) og "Sas de Pütia" / "Peitlerkofel" (2875 :moh.). Fra Eisacktal i vest strekker tre daler seg oppover i Odlegruppa: Lüsener Tal (egen kommune), "Aferer Tal" (til Brixen) og Villnösser Tal (egen kommune). Fra Val Badia i øst gjelder dette "Antermëia" og "Lungiarü" (begge til San Martin de Tor). Börzpasset (2003 moh.) rett nord for Sas de Pütia forbinder Antermëia med Villnöss. Nord for dette passet blir fjellene tydelig lavere. Den mest markante toppen i dette området er "Plose" (2486 moh.) rett øst for Brixen. Jean Pierre Armand David. Jean Pierre Armand David, kalt Armand David (født 7. september 1826 i baskiske Espelette i Frankrike, død 10. november 1900 i Paris), også kjent som "Père David", var en fransk katolsk prest og kinamisjonær tilhørende misjonsordenen vincentinerne. Han er mest kjent som vitenskapsmann, med bidrag innen geologi, mineralogi, ornitologi, zoologi og botanikk. Hans autornavn innen botanikken er "David". For Frankrikes naturhistoriske museum ("Muséum national d'histoire naturelle") skapte han en omfattende samling av naturmaterial. Levned. Armand David trådte inn i vincentinerordenen i 1848. Etter et fruktbart virke som prest i Europa ble han i 1862 sendt til Kina. Han kom først til Beitang-kirken i Beijing, som da var byens katolske katedral. Han ble raskt satt til undervisning et annet sted i byen, men fikk også anledning til reiser for studier av landets flora og fauna. I 1862 var han i området rundt Kalgan, året etter var han en tur i Jehol. Han sendte planter og frø og andre funn hjem til Frankrike, og ble med det den første moderne vitenskapelig og systematisk arbeidende europeiske botaniske samler (plantejeger) i Kina. Han egnet seg også til annet vitenskapelig arbeid, blant annet som geograf, og foretok en rekke undersøkelser i områder som Mongolia og nordre deler av Tibets høyplatå. Han reiste lett, inntok bare lokal mat, med unntak av den flaske konjakk han hadde med «for nødstilfeller». Noe sør for Beijing i en keiserlig viltpark kom han i 1865 over den siste overlevende flokken av en hjorteart som han beskrev og som er blitt kjent som "Elaphurus dividianus", eller "Père David-hjort" (Davidshjort). Ved hjelp av bestikkelser kjøpte han to pelser som han sendte til Europa, hvor zoologen Henri Milne-Edwards fikk mulighet til å bestemme arten. Senere reiste han blant annet opp Yangtzekiang til Sichuan. Det er noe uklart om det var han som sendte de første levende kjempepandaer til Europa – kanskje er det usannsynlig. I alle fall var han den første europeiske zoolog som så en kjempepanda, en død som han ble vist i det indre av Sichuan i mars 1869, og rapporterte vitenskapelig om den til Europa. Hans nye misjonsstasjon i Tianjin ble lagt i grus under lokale forfølgelser der i 1870, og dette, sammen med sykdom, førte til at han samme år returnerte til Europa. Hans innsats i Kina ble belønnet med at han i 1872 ble utnevnt til medlem av "Academie des Sciences" i Frankrike. Senere skulle han få en rekke flere utmerkelser. Så snart han kunne, dro han tilbake til Kina (1872). Han la ut fra Beijing på nye forskningsreiser, nå langs Guleelven. Planen var å trenge helt frem til Gansu, men han ombestemte seg underveis, brøt mot sør omtrent fra Xi'an og fulgte så Hanshuielven nedover. Underveis ble han alvorlig syk. Han kom seg til Shanghai, og forlot Kina en siste gang den 3. januar 1873. Hjemme i Frankrike kom han seg. Han fortsatte på sine botaniske forskningsreiser, men ikke lenger så langt av sted som til Kina. I 1881 var han i Tunisia for å se hva han kunne finne av planter i karrige ørkenområder, og i 1883 dro han til Istanbul. Fader David oppsummerte sine arbeider i et foredrag holdt for Den internasjonale vitenskapelige kongress for katolikker arrangert i Paris i april 1888. Han hadde under sine reiser i Kina funnet 200 dyrearter, hvorav 63 inntil da hadde vært ukjente for de zoologiske fagmiljøene, og 807 fuglerarter, hvorav 65 ikke hadde vært beskrevet tidligere. Han hadde en stor samling av krypdyr, amfibier og fisker som hav overleverte til spesialiserte forskere for videre undersøkelser. Likeså overleverte han et stort antall møll og insekter, mange av dem så langt ukjente, til Jardin des Plantes' museum. Hva fader Davids forskningsreiser betød for botanikken kan illustreres ved at bare blant de rhododendroner som han samlet var det 42 nye arter, og blant primulae om lag 40, og at han fra fjellene vest i Kina hadde fått med seg et enda høyere antall hittil nye arter av gentiania. Han ble to ganger tilbudt Æreslegionen av den franske regjering, men han nektet. Så ble han i 1896 rett og slett tildelt den uten å bli spurt. Fire år etter døde han. Treslaget "Davidia" er også oppkalt etter ham, likeså en busk i maskeblomstfamilien, "Buddleja davidii", og den kinesiske hvite furuen "Pinus armandii". Verker. Davids dagbok, redigert og oversatt til engelsk av Helen M. Fox, ble utgitt av Harvard University Press i 1949. Col di Lana. "Col di Lana" og "Monte Sief" Col di Lana (italiensk) eller Col de Lana (ladinsk) er et 2462 meter høyt fjell i Dolomittene, som ligger over dalen (og kommunen) Fodom. På toppen står et kapell som minner om de harde kampene som fant sted her under første verdenskrig. Av samme grunn har fjellet fått binavnet "Col di Sangue" («Blodfjellet»). Fjellet utgjør "Col di Lana-gruppa" sammen med "Monte Sief" (2424 moh.), "Settsass" (2571 moh.) og et høyplatå med fjellbeiter (1900–2100 moh.) nord for selve Col di Lana. Denne fjellgruppa ligger mellom Sela i vest og Fanes og Croda da Lago i øst. Fjellpassene som begrenser gruppa, er Campolongo-, Valparole- og Falzaregopasset. Da Italia erklærte Østerrike-Ungarn krig i 1815, hørte Col di Lana (sammen med Fodom og dagens Syd-Tirol og Trentino) til Østerrike-Ungarn. Col di Lana var et strategisk viktig punkt i sydfronten, siden italienerne håpet på å kunne invadere Østerrike-Ungarn over det forholdsvis lave høyplatået nord for toppen. Østerrikerne klarte lenge å forsvare toppen, om enn under enorme tap av menneskeliv, spesielt på italiensk side (både grunnet kamphandlingene og snøras). De italienske styrkene begynte derfor å underminere fjellet, og sprengte hele fjelltoppen i lufta natten fra 17. til 18. april 1916. Selv om de overlevende østerrikerne på Col di Lana måtte overgi seg, førte ikke sprengningen til det ønskede resultatet, siden østerrikerne trakk forsvarslinjen tilbake til Monte Sief, som de italienske styrkene ikke klarte å forsere. Fanes. Fanes (tysk også "Kreuzkofelgruppe") er en fjellkjede i Dolomittene i de italienske provinsene Syd-Tirol og Belluno. Kjeden begrenses av Val Badia i vest og Val da Tamersc i nord. I syd danner Valparolepasset forbindelsen til Col di Lana-gruppa og Falzaregopasset til Croda di Lago. I øst skilles Fanes av Tofane fra Cortina d'Ampezzo. Travenanze-bekken danner skillelinjen mellom disse to fjellkjedene. I nordøst berører Fanes også Senes (Prags-Dolomittene). Fanes’ høyeste fjell er "Piz dles Cunturines" (tysk "Cunturinesspitze", 3064 moh.). Fanes ligger midt i det ladinske språkområde og har en sentral plass i ladinernes mytologi. Deres «nasjonalepos» handler om "Fanesfolket", som skal ha holdt til i dette fjellandskapet. Fanesfolket lever ifølge dette sagnet i dag underjordisk sammen med murmeldyrene, etter at de ble forrådt av sin egen konge. Han ble som straff forvandlet til en stor steinblokk, som fremdeles kan tas i øyensyn rett ved Falzaregopasset ("falza rego" = «falsk konge»). Choral Public Domain Library. Choral Public Domain Library (CPDL) er et prosjekt på Internett som samler kormusikk i public domain. Musikken er tilgjengelig i flere formater, blant annet som noter i PDF- og TIFF-format, lydfiler i MIDI- og MP3-format, samt i formater som støttes av de ulike musikknotasjonsprogrammene, som åpen kildekode-programmet Lilypond og mange kommersielt tilgjengelige programmer. Det meste av notematerialet er tilgjengelig med åpen kildekode. CDPL har over 8500 partiturer som over 300 brukere og samtids-komponister har bidratt med. Utvalget er spesielt stort av komposisjoner fra renessansen, for eksempel finner man nesten komplette verksamlinger av William Byrd og Tomás Luis de Victoria. Prags-Dolomittene. Prags-Dolomittene er den delen av Dolomittene som ligger mellom Pustertal i nord, Höhlensteintal i øst og Val da Tamersc i sydvest. I syd grenser den til Fanesgruppa og (via Cimabanchepasset) til Monte Cristallo. Mens Prags-Dolomittenes nordlige side ligger i det tyskspråklige område, tales det ladinsk på sydsiden, der det sydlige høyplatået går under navnet Senes. Den høyeste toppen i Prags-Dolomittene/Senes er "Hohe Gaisl" (3146 moh.). Andre kjente topper er "Dürrenstein" (2839 moh.), "Seekofel" / "Sas dla Porta" (2810 moh.) og "Muntejela de Senes" (2787 moh.). Lengst nordvest i Prags-Dolomittene, rett syd for byen Bruneck, ligger Kronplatz med sine kjente alpinløyper. Prags-Dolomittene er oppkalt etter tettstedet Prags, som ligger i en liten sydlig sidedal av Pustertal på fjellkjedens område. Intrum Justitia. Intrum Justitia er et svensk selskap som er Europas største aktører innen behandling av kundefordringer, herunder inkasso, billing, fakturering, reskontro, kjøp av fordringer og overvåking av fordringer. Selskapet ble stiftet i Sverige i 1923. I dag har selskapet over 90 000 kunder og rundt regnet 3400 ansatte i 24 land. Intrum Justitia AB har vært notert på Stockholmsbörsen siden juni 2002. Hovedkontoret ligger i Nacka utenfor Stockholm. I Norge er Intrum Justitia lokalisert på Bryn i Oslo. Intrum Justitia AS har inkassobevilling fra Finanstilsynet. Intrum Justitia kjøpte 16. desember 2010 inkassovirksomheten til norske Aktiv Kapital. Selskapet er sertifisert Miljøfyrtårn og konsernet er sertifisert ISO 140 01. Intrum Justitia kjøpte 16. desember 2010 inkassovirksomheten til norske Aktiv Kapital. European Payment Index. Intrum Justitia er utgiver av European Payment Index, en omfattende undersøkelse som avdekker europeiske betalingsvaner. Undersøkelsen er den største i sitt slag. Sexten-Dolomittene. Sexten-Dolomittene er den østligste delen av Dolomittene og ligger dels i Syd-Tirol, dels i provinsen Belluno. Fjellkjedens bratte og spisse tinder – fremfor alt "Drei Zinnen" eller "Tre Cime" – hører til Alpenes mest kjente fjell. Flere av toppene når over 3000 meter over havet. Sexten-Dolomittene utgjør også språkgrensen mellom tysk i nord og italiensk i syd. Den delen av Sexten-Dolomittene som ligger syd for provinsgrensen (i provinsen Belluno), kalles også for "Cadini di Misurina", og skilles av og til ut som en egen fjellkjede. Cadini di Misurina. Cadini di Misurina er en undergruppe av den sydlige delen av Sexten-Dolomittene og ligger i den italienske provinsen Belluno. Området preges av tallrike imponerende tinder og topper og regnes som et klatreparadis. I vest avgrenses området av Misurinasjøen, i nord av Tre Cime di Lavaredo og i syd og øst av Ansieital. Det høyeste punktet er "Cima Cadin di San Lucano" (2 839 moh). På "Cima Cadin Nord Est" (2 796 moh) går den svært eksponerte "Via Ferrata Merlone". Tvers over hele gruppa, dels eksponert og sikret med faste installasjoner, dels på stier fra første verdenskrig og over flere skar går "Sentiero Bonacossa". En annen interessant rute er den høyalpine turen rundt den sentrale Cadini-Gruppe ("Giro dei Cadini") på "Sentiero Durissini". Fra Misurinasjøen fører en stolheis opp til turisthytta "Rifugio Col de Varda". Tre Cime di Lavaredo. Drei Zinnen sett fra Lange Alm (fra nordvest) Tre Cime di Lavaredo («Lavaredos tre tinder»), på tysk Drei Zinnen, er en markant fjellformasjon og et kjent landemerke i Dolomittene. Den bratte nordveggen er sannsynligvis et av hele Alpe-områdets mest kjente landskaper. Tinderekka ligger i den østligste delen av Dolomittene (Sexten-Dolomittene) i Nord-Italia og utgjør skillet mellom den tysktalende provinsen Syd-Tirol i nord og den italienskspråklige provinsen Belluno i syd. I tillegg til disse markante hovedtoppene består fjellmassivet blant annet også av "Punta di Frida" (2792 moh.), "Torre Preuss" / "Preußturm" (tidligere Cima Piccolissima / Kleinste Zinne, dvs. «Minste tind», 2700 moh.) og "Torre Minor" / "Allerkleinste Zinne" («Allerminste tind»). Etter førstebestigningen av Große Zinne i 1869 regnes Drei Zinnen som det mest ettertraktede klatremålet i Alpene, og toppene er åpnet med tallrike ruter i alle vanskelighetsgrader.Klatremiljøet i området utgjør et senter for alpin klatresport; her har en rekke nyvinninger innen tindesporten sett dagens lys. Den enkle tilgjengeligheten har ført til at også masseturismen har inntatt området. Under første verdenskrig utgjorde Drei Zinnen med omgivelser en del av fronten mellom Italia og Østerrike-Ungarn, og det ble utkjempet heftige kamper i området. Omgivelser. Nordsiden av Paternkofel og Drei Zinnen i morgensol. Drei Zinnen reiser seg ved sydenden av det vidstrakte "Zinnenplatået" med "Lange Alm" ("La Grava Longa", «Langsetra»), et alpint høyfjellsplatå på omtrent 2200–2400 moh. beliggende i den øvre enden av Rienzdalen ("Valle della Rienza"). Her ligger tre små fjellvann som kalles "Zinnenseen". Området nord for massivet hører til Toblach i Syd-Tirol og naturparken Sextner Dolomiten som har vært på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder siden 2009. Kammen løper i retning øst-vest og danner grensen til kommunen Auronzo di Cadore i provinsen Belluno som samtidig er den tysk-italienske språkgrensen. Mot nordøst fører kammen videre til den 2454 meter høye Paternsattel ("Forcella Lavaredo"). Videre bøyer den av mot nord med fjellene Passportenkopf ("Croda di Passaporto", 2719 moh.) og Paternkofel ("Monte Paterno", 2744 moh.). I vest fortsetter den over "Forcella Col di Mezzo" (2315 moh.) til "Zinnenkuppe" ("Col di Mezzo") (2254 moh.) og videre til 2252 m. høye "Katzenleiterkopf" ("Croda d'Arghena"). Sydvest for Drei Zinnen, ved Forcella Col di Mezzo ligger platået "Plano di Longeres" over "Valle di Rimbianco", en sidedal til Rienzdalen. Rett syd for Westliche Zinne deler salen "Forcella di Longeres" (2235 moh.) Plano di Longeres fra "Vallone di Lavaredo", en sidedal til Piavedalen. I sydlig retning ligger Cadini-gruppen. Det laveste punkt mellom Große Zinne og den nærmeste høyere toppen, Zwölferkofel (3094 moh.), er den 2453 moh. høye Paternsattel, og dermed er Große Zinnes primærfaktor 545 m og sekundærfaktoren 4,25 km. 17 kilometer sydvest ligger Cortina d'Ampezzo, den største byen i området. Andre større steder som kan nevnes er Toblach 13 kilometer mot nordvest og Innichen 12 kilometer mot nord. Hytter og adkomst. Dreizinnenhytta foran nordsiden av Drei Zinnen Det lettest tilgjengelige støttepunktet rundt Drei Zinnen er "Rifugio Auronzo" (Auronzohütte, 2320 moh.). Hytta, som tilhører Club Alpino Italiano (CAI), ligger umiddelbart syd for massivet ovenfor Forcella di Longeres, og har god veiforbindelse til turiststedet Misurina (bomvei). Hytta kan nås til fots fra Lavaredodalen i sydøst. Ca. en kilometer øst for Rifugio Auronzo og derfra via en bred vandrevei ligger den privatdrevne "Rifugio di Lavaredo" (2325 moh.) ved sydøstfoten av Kleine Zinne. Nordvest for tindene ligger den sommeråpne, privatdrevne seterstua "Lange Alm" (også "Lange Alpe") på 2296 moh. En tursti går fra Auronzohytta over Forcella Col di Mezzo, en annen fra nord kommer fra Rienztal. CAIs Dreizinnenhütte (Rifugio Locatelli, 2438 moh.) ligger ca. én kilometer nordøst for Drei Zinnen. Hytta, som er godt kjent for sin utsikt mot nordveggen, kan nås fra Auronzohytta via Paternsattel på en bred tursti. Andre adkomstmuligheter er fra Sexten gjennom "Fischleinboden" fra øst, og også fra Sexten fra nord gjennom "Innerfeldtal" og gjennom Rienztal fra Höhlenstein (Landro) i Höhlensteintal ("Valle di Landro"). Fra sydøst kan hytta nås fra Lange Alm. De tre største tindene. Dibonakanten langs Große Zinnes nordøstflanke. Große Zinne. "Große Zinne" "(Cima Grande)", dvs. «Stortind», er den midterste av de tre tindene, og med sine 2999 moh. den høyeste toppen i gruppa. Den 500 meter høye loddrette, dels overhengende, nordveggen regnes blant alpenes store nordvegger, selv om den i motsetning til de andre av disse ikke har noen ispassasjer. Sydsida er mindre bratt og preges av tallrike bånd og steinurer. Normalruta går opp sydveggen og har vanskelighetsgrad III (UIAA). Normalruta brukes også til nedstigning. Andre kjente klatreruter er nordøstkanten ("Dibonakanten", IV+), "Dabistebaff" (V) i nordøstveggen og "Dülfer" (V+) i vestveggen. Rutene i nordveggen er vesentlig vanskeligere, her finner man framfor alt "Direttissima" (også "Hasse/Brandler", VIII+, VI A2), "Sachsenweg" (også "Superdirettissima", V A2), "Via Camillotto Pellesier" (X, V+ A2), "Comici" (VII, V+ A0), "ISO 2000" (VIII+), "Claudio-Barbier-Gedächtnisweg" (IX- A0), "Alpenrose" (IX-) og "Phantom der Zinne" (IX+). I øst, bak den klatresportslig ubetydelige "Pyramiden" (ca 2630 moh.), ligger skaret "Zinnenscharte" og Kleine Zinne. Mot vest danner skaret "Große Zinnenscharte" avgrensningen mot Westliche Zinne. Westliche Zinne. Den 2973 moh. høye "Westliche Zinne" "(Cima Ovest)", tidligere også kalt "Vordere" (fremre) eller "Landroer Zinne", har en lignende form som Große Zinne, men Westliches nordvegg har passasjer med vesentlig større overheng: på det meste rager overhenget 40 meter horisontalt ut fra foten av fjellet, og Westliche Zinnes nordvegg blir derfor kalt «alpenes største tak». På grunn av sin trappetrinnsaktige oppbygning beskrives også veggen som en «omvendt kjempetrapp» og regnes som en av de mest markante fjellformasjonene i Alpene. På vest- og sydsiden er fjellet omgitt av en massiv utløper med flere topp-punkter: "Torre Lavaredo" (2536 moh.), "Zinnenkopf" ("Sasso di Landro", 2736 moh.), "Croda di Mezzo" (2733 moh.), "Croda del Rifugio", også "Hüttenkofel" (ca. 2730 moh.), "Il Mulo" (ca. 2800 moh.), "Croda degli Alpini" (2865 moh.), "Croda Longéres" og "Torre Comici" (2780 moh.). Skaret "Westliche Zinnenscharte" skiller denne delen fra Westlige Zinne. Vest for skaret ligger Forcella Col di Mezzo, og i øst avgrenses Westliche Zinne av skaret Große Zinnenscharte nedenfor "Torre di Forcella della Grande". Normalruta til Westliche Zinne, som går i sydvestlig retning fra Westliche Zinnenscharte, har vanskelighetsgrad II, og blir i dag stort sett brukt som nedstigningsrute. Viktige ruter er "Dülferkamin" (IV) i sydveggen, "Innerkofler" (IV) i østveggen, "Langl/Löschner" (IV) i nordøstveggen, "Demuthkante" (nordøstkanten, VII, V+ A0), "Dülfer" (IV+) i vestveggen og "Scoiattolikante" (VIII, V+ A2). På nordveggen finner vi "Schweizer Führe" (VIII+, 6 A3), "Cassin/Ratti" (VIII, VI- A1), "Baur-Dach" (VI+ A3), "Alpenliebe" (IX), "Jean-Couzy-Gedächtnisführe" (også "Franzosenführe", X, 5+ A3), "Bellavista" (XI-, IX A3) og "PanAroma" (XI-, IX A3). Kleine Zinne, Punta di Frida og Preußturm. Kleine Zinnes topp-punkt sett fra «Dibonakanten» (nordøst på Große Zinne). Til høyre i bildet toppen "Anticima". Vi ser Kleine Zinnes sydvestvegg med normalruta. "Kleine Zinne" ("Cima Piccola", 2857 moh.) er vesentlig mer oppdelt enn Große og Westliche, og har flere betydelige topper: "Punta di Frida" (2.792 moh.) og "Preußturm" (2700 moh.). Dessuten også "Anticima" syd for Kleine Zinne og "Allerkleinste Zinne" ("Torre Minor") foran Preußturm. Toppen av Kleine Zinne er mye smalere enn de andre toppene, og med normalrutas vanskelighetsgrad IV (over sydvestkanten), regnes toppen for å være den vanskeligst tilgjengelige. Andre viktige ruter er "Gelbe Kante" ("Spigolo Giallo", VI, V+ A0) ved sydkanten, "Innerkofler" (IV+) og "Fehrmannkamin" (V+) på nordveggen, "Langl/Horn" (V) på østveggen og "Orgler" (VI-), "Egger/Sauscheck" (VI+, V+ A0), "Ötzi trifft Yeti" (VIII+) og "Gelbe Mauer" (også kalt "Perlen vor die Säue", dvs. «Perler for svin», IX-) på sydveggen. Normalruta til Punta di Frida (III) går fra vest. Andre ruter til samme topp er "Dülfer" (IV+) i nordveggen og "Zelger" (IV) i sydøstveggen. Preußturm ("Torre Preuss"), opprinnelig kalt "Kleinste Zinne"/"Cima Piccolissima" eller "Punta d'Emma", ble i 1928 kalt opp etter førstebestigeren Paul Preuß. Mens det nye navnet hurtig fikk fotfeste i Italia, ble det fortiet i Tyskland og Østerrike på grunn av Preuß' jødiske herkomst. I stedet brukte man navnet Preuß selv gav toppen: «Kleinste Zinne», men fra 1960-årene av har «Preußturm» i tiltagende grad blitt anvendt i det tyske språkområdet. Den viktigste oppstigningen er ruta "Preußriss" (V) på nordøstveggen, ellers kan rutene "Cassin" (VII-, VI A0) og "Via Nobile" (IX+) på sydøstveggen nevnes. Geologi. Drei Zinnen består av dolomittstein som ble dannet i trias for 200–220 millioner år siden gjennom sedimentering i det grunne Tethyshavet. Av fossiler finner man derfor hovedsakelig marine livsformer som muslinger og leddyr. Tidevannsbevegelser og andre fluktuasjoner av havnivået førte til vekslende perioder med oversvømmelse og tørke over store landområder samtidig som undergrunnen sank, slik at det skjedde en lagdeling i horisontale skikt. Berggrunnen i Drei Zinnen utviser derfor en tydelig og jevn lagdeling med tynne lag av leire mellom de enkelte dolomittsteinskiktene. I samspill med denne horisontale lagdelingen fører vertikale sprekkdannelser til rettvinklede brudd, noe man kan se av de ofte terningformede bruddstykkene i den store steinura ved foten av de bratte fjellsidene. Frostsprengning er en viktig mekanisme bak erosjonen, som forårsaker både hyppige steinsprang og større steinras. Rundt 1948 gikk det et stort steinras i Große Zinnes sydvegg og i juli 1981 raste ei steinbru mellom Allerkleinste Zinne og Preußturm som fram til da ofte ble brukt av klatrere. Undergrunnen er ustabil og det bidrar til at store fjellstykker brekker av. Det store zinennplatået som danner grunnlaget for gruppa ligger på en sokkel av schlern-dolomitt. Over denne ligger morener fra den siste istiden (Würm-istiden), men framfor alt av et lett forvitrende mergellag – det såkalte "raibl-laget". Eroderingen av disse skiktene fjerner kontinuerlig grunnlaget for de overfor liggende fjelltoppene og fører til at eksponerte partier brekker av. Denne stadig pågående prosessen resulterer i framveksten av de bratte formasjonene og de store overhengene i nordveggene. Klima, flora og fauna. Sexten-Dolomittene omgis av andre fjellområder på alle sider, og denne beskyttede beliggenheten i det indre av Alpene gir forholdsvis gunstige klimatiske forhold høyden tatt i betraktning. Likevel kan det når kaldfronter passerer området forekomme hurtige væromslag med tåke, vind og kraftig nedbør, også som snø, selv høysommerstid. I skyggefulle kløfter og under nordvegger kan snøen ligge til seint på sommeren, iblant hele året, selv om det ikke finnes isbreer her. Den alpine vegetasjonssonen rundt Drei Zinnen domineres av raibl-lagets alpine matter. Platået rundt Lange Alm er en av de få områdene med beiteland i naturparken. Det alpine englandet er påfallende blomsterrikt; eksempler på planter som trives godt her er skjeggklokke, edelweiss og "Gentiana clusii". Alpemurmeldyret er tallrikt forekommende pattedyr; det finnes også hare og gemse. Derimot er det ikke steinbukk i Sexten-dolomittene. Av fugler finnes det fjellrype, ravn og kongeørn, og også hubroer kan ofte påtreffes på jakt i denne høyden. Hoggorm, særlig den svarte varianten, kan finnes på den (for reptiler) uvanlige høyden av 2600 moh. Vegetasjonen på de vidstrakte urene og på tindenes sydflanker preges av planter som klarer å tilpasse seg de stadige bevegelsene i steinura. Eksempler på slike er alpetorskemunn ("Linaria alpina"), fransk matsyre ("Rumex scutatus"), "Thlaspi cepaeifolium", "Potentilla nitida" og alpevalmue ("Papaver alpinum"). I fjellsprekkene finnes sildren "Saxifraga squarrosa", korsblomsten "Kernera saxatilis", nelliken "Minuartia sedoides" og den sjeldne "Paederota bonarota" som tilhører kjempefamilien. I de bratte, skyggefulle nordveggene finnes det knapt karplanter; den mest iøynefallende vegetasjonen er ved siden av mose og lav store tepper med blågrønnbakterier, som særlig på fuktige klippevegger opptrer i form av karakteristiske «blekklinjer». Et pattedyr som beveger seg helt inn i klippeområdene er snømarkmusa ("Chionomys nivalis"). Murkryper ("Tichodroma muraria") og alpekaie ("Pyrrhocorax graculus") jakter insekter her. Historie. «3 Zinnern Spize» i "Atlas Tyrolensis" (1774) Historiske navneformer. De tidligste beleggene for den tyskspråklige betegnelsen på tindene stammer fra 1500- og 1600-tallet og lyder "Dreyspiz", "dreÿ Spitz" og "auff gegen den Zwain hohen Spizenn". I Peter Anich og Blasius Huebers "Atlas Tyrolensis" (1774) er fjellene påført navnet "3 Zinnern Spize", mens Johann Jakob Staffler i "Tiroler Landestopographie" (1845) skriver navnet "Dreizinnen-Spitze". Det østerrikske militærkartet fra 1900 anvender for første gang dagens forkortede navneform "Drei Zinnen". På de gamle dialektene i Sexten og Innichen var stedet fram til omkring 1940 kjent som "Drei Zinte". I dag er "Drai Zinn" vanlig på dialekt, særlig i Pustertal er "en"-endingen bortfalt i dagligtale. Førstebestigninger. Paul Grohmann, førstebestiger av Große Zinne På begynnelsen av 1800-tallet var Dolomittene og dermed også Drei Zinnen lite påaktet innen den alpine klatresporten; på denne tiden konsentrerte man seg om de høye tindene i Vest-Alpene. Først rundt 1850 kom den alpine klatrestilen med sitt fokus på fjell som krevde mer klatretekniske ferdigheter i forgrunnen og fortrengte etter hvert den gamle ekspedisjonsstilen. John Balls førstebestigning av Monte Pelmo i 1857 og byggingen av jernbanestrekningen over Brennerpasset i 1867 var viktige for åpningen av Dolomittene. Minnestein over førstebestigningen av Große Zinne (til høyre i bildet) på veien mellom Auronzohytta og Paternsattel Alpinklatreren Paul Grohmann, som fra 1862 hadde foretatt tallrike førstebestigninger i Dolomittene, var den første klatrer som ble oppmerksom på Drei Zinnen. Han fant dem verd å forsøke seg på, ikke på grunn av høyden, men «deres dristige konstruksjon». I august 1869 engasjerte han de lokale fjellførerne Franz Innerkofler og Peter Salcher med tanke på en førstebestigning av Große Zinne. Innerkofler ble ansatt før forsøket var gjort offentlig kjent, og 21. august ledet han på første forsøk gruppa opp dagens normalrute (III) til toppen av Große Zinne. De brukte mindre enn tre timer, omtrent samme tid som man også i dag kalkulerer med. Ved hjelp av lufttrykksmålinger beregnet Grohmann høyden til 3015 moh. På grunn av Westliche Zinnes mer beskjedne høyde ble den regnet som et mindre attraktivt mål. Først ti år etter at Große Zinne var erobret, forsøkte Luigi Orsolina og Gustav Gröger å bestige toppen, men på grunn av tåke tok de en fjellnabb på sydflanken for å være toppunktet. Få dager senere, 21. august 1879, klarte Michel Innerkofler, en fetter av Franz Innerkofler, samt Georg Ploner, en gjestgiver i Schluderbach, å nå toppen og oppklare feiltakelsen. Kleine Zinne ble på grunn av sine klart steilere vegger lenge holdt for å være uovervinnelig Pietro Dimai og Richard Ißler (1878), så vel som av Santo Siorpaes og Ludwig Grünwald (1881) sto for de første mislykkede forsøkene på nordveggen, men Siorpaes og Grünwald nådde i hvert fall Punta di Frida. 25. juli 1881 skulle Michel og Hans Innerkofler føre Josef von Schlögl-Ehrenburg på Kleine Sinne, men forlot ham allerede ved innstegspunktet og nådde toppen over sydvestsida. De gjennomførte turen på en og en halv time, i dag anslår fjellførerlitteraturen en tidsbruk på mellom to og tre timer. Denne bestigningen ble regnet som den vanskeligste som til da hadde vært foretatt (IV), og ble en milepæl i utviklingen av fjellklatringen ved at betoningen nå ble lagt mer på de sportslige momentene, og man begynte å frigjøre seg fra den klassiske alpinismen. De andre toppene i gruppa ble åpnet først senere: Paul Preuß og Paul Relly gikk i 1911 "Preußriss" på Kleinste Zinne, senere omdøpt til "Preußturm". Torre Lavaredo ble første gang gått i 1928, i 1929 fulgte Croda degli Alpini og Croda Longéres. Il Mulo ble klatret for første gang i 1937, Torre Comici i 1945. Åpning av nye ruter. I de første årene besteg man toppene nesten utelukkende via normalrutene. Også kvinnelige klatrere besteg nå tindene for første gang – Anna Ploner under andre bestigning av Große Zinne (1874); Ada von Sermoneta på Kleine Zinne (1882); fru Eckerth på Westliche Zinne (1884). De første bestigningene av Zinnen-toppene uten lokale fjellførere ble sett på som viktige skritt i utviklingen av førerløse bestigninger. På denne tiden var man hovedsakelig interessert i å nå toppene via minste motstands vei, og bare langsomt vokste interessen for å åpne vanskeligere ruter. I 1881 gikk Michel Innerkofler og Louis Tambosi den første nye ruta, men dette var bare en variant i den nedre delen av Große Zinnes sydvegg. Først 28. juli 1890 åpnet Sepp og Veit Innerkofler, og Hans Helversen en viktig ny rute i Kleine Zinnes nordvegg. I dag vurderes den til vanskelighetsgrad IV, bare en halv grad vanskeligere enn normalruta, men den gang gikk den for å være den vanskeligste klatreruta i Dolomittene. De neste årene ble det åpnet flere nye ruter, som østveggen av Große Zinne ledet av Antonio Dimai (1897) og østveggen av Westliche Zinne ledet av Sepp og Michl Innerkofler (1899). I 1906 forsøkte Giovanni Siorpaes, Sepp Innerkofler og Adolf Witzenmann seg på en bestigning av Kleine Zinnes østvegg, men de var avhengig av tauhjelp ovenfra for å klare dette. Otto Langl og Ferdinand Horn klatret ruta i 1907, og dermed var den første ruta i vanskelighetsgrad V åpnet i Zinnen-området. Dibonakanten på Große Zinne, i dag en av de mest populære rutene, ble første gang gått av Rudi Eller i 1908, men likevel ble ruta kalt opp etter den langt mer kjente Angelo Dibona som gikk ruta året etter. Samme år (1909) åpnet Rudolf Fehrmann og Oliver Perry-Smith "Fehrmannkaminen" på Kleine Zinnes nordvegg. Hans Dülfers (1913) rute på Große Zinnes vestvegg ble lenge regnet som den vanskeligste Zinne-ruta. Første verdenskrig. Etter at Italia erklærte Østerrike krig den 23. mai 1915, startet krigshandlingene i løpet av få dager på den italienske fronten langs linjen Paternkofel–Paternsattel–Drei Zinnen–Forcella Col di Mezzo, som den gang var både landegrense og frontlinje. 25. mai ødela italiensk artilleri Dreizinnenhytta, og 26. mai fulgte et østerriksk angrep på den italiensk-kontrollerte Paternsattel. En patrulje forsøkte å nå østlige Zinnenscharte for å avskjære italienske forsterkninger fra Forcella Col di Mezzo. På grunn av isforholdene i det bratte landskapet mislyktes dette, og Paternsattel, som østerrikerne i mellomtiden hadde besatt, måtte oppgis samme kveld. Deretter kunne italienerne bygge opp stillinger som strakte seg fra Paternsattel til rett under Preußturm. Sammenlignet med andre fjell i området, som Paternkofel og Toblinger Knoten hvor det ble bygd opp massive stillinger og foregikk kamphandlinger, ble Drei Zinnen i stor grad forskånet. Som utkikkspunkt var toppene imidlertid av strategisk betydning, selv om det var krevende å bruke dem. I juli 1915 begynte den italienske hæren under store anstrengelser å transportere en lyskaster opp Große Zinne. Natten fra 14. til 15. august var den kommet i stilling og lyste opp de østerrikske stillingene på Zinnenplatået. Også en kanon ble transportert opp i høyden. Skarene mellom tindene var gjennomgående besatt av italienske vaktposter. Forsyningsveier bygd under krigen danner grunnlaget for den trafikale åpningen av området. Sydøst for Große Zinne ble det i 1928 satt opp et krigsminnesmerke ved veien til Paternsattel og "Alpinikapelle" ("Cappella degli Alpini", 2 314 moh.). Nordveggene. I årene etter den første verdenskrig foregikk det knapt noen klatreaktivitet i området, men utvikling av klatreteknikken i 1920-årene gjorde at det fra 1930 ble mulig å klatre ruter av vanskelighetsgrad VI. Dermed kunne man åpne nordveggene i Große og Westliche Zinne; tidligere ble disse holdt for umulige å klatre. I 1933 nådde Fritz Demuth, Ferdinand Peringer og Sepp Lichtenegger nordøstkanten av Westliche Zinne. Etter tre dager og to netter i august 1933 lyktes det Emilio Comici med Giovanni og Angelo Dimai å førstegangsbestige Große Zinnes nordvegg. Stilen deres var teknisk og preget av utstrakt bruk av fjellbolter, og prestasjonen deres ble etterfulgt av en kraftig diskusjon. Mange representanter for den klassiske alpinismen regnet framgangsmåten de brukte som uetisk og betegnet bestigningen som en «farse». Julius Kugy hevdet faktisk at de hadde "bevist" at nordveggen ikke kunne bestiges. Som svar på kritikken gjentok Comici bedriften alene og stort sett uten tau. Han foretok samme år enda en viktig førstebestigning: "Gelbe Kante" på Kleine Zinne. I 1935 lyktes Riccardo Cassin og Vittorio Ratti i konkurranse med Hans Hintermeier og Josef Meindl, som allerede lenge hadde arbeidet med ruta, å være de første opp Westliche Zinnes nordvegg. Dette var den til da vanskeligste ruta på Drei Zinnen. 8. juli samme år reiste fjellførere fra Sexten det tre meter høye korset av jern på Große Zinne. Direttissima-rutene. Etter den andre verdenskrigen ble det lettere å få tak i hjelpemidler, særlig fjellbolter, og dette gjorde det mulig å anlegge sikringspunkter uavhengig av naturlige fjellstrukturer som riss og dermed legge opp ruter som følger fallinjen mer direkte. Fra 6. til 10. juli 1958 åpnet Dietrich Hasse, Lothar Brandler, Sigi Löw og Jörg Lehne ved bruk av nesten 200 bolter en rute på nordveggen av Große Zinne, og det var den så langt mest direkte oppstigning i en stor vegg. Denne "Direttissima" (også "Hasse/Brandler") preget klatresporten de neste årene ved at direttissimastilen, der man forsøkte å følge «vanndråpenes fallinje» mest mulig, ble opphøyet til et ideal. De første «direttissimas» på Westliche Zinne var "Jean-Couzy-minnerute" ved René Desmaison og Pierre Mazeaud og "Schweizerführe" («sveitserruta»); den første ruta som streifet innom det store overhenget. I januar 1963 fulgte "Superdirettissima" "(Sachsenweg)" på Große Zinne som nesten ikke avviker fra fallinjen. I 1967 åpnet Enrico Mauro og Mirco Minuzzi "Via Camillotto Pellesier" på Große Zinne ved bruk av 340 bolter, og i 1968 gikk Gerd Baur og brødrene Rudolph med ekstremt store tekniske anstrengelser rett opp overhenget på Westliche Zinne. Moderne sportsklatring. Den stadig mer teknisk krevende utviklingen kom under kraftig kritikk utover i 1970-årene, og ideen om friklatring vant innpass. Det innebar at klatrere nå begynte å eksperimentere med å mestre de tekniske rutene i tindenes nordvegger uten hjelp av bolter. I 1978 ble "Comiciruta", i 1979 også "Cassinruta", klatret «redpoint» De neste årene fulgte frie oppstigninger av ruter som "Egger/Sauscheck", "Gelbe Kante" og "Cassin" på Kleine Zinne og Preußturm, i 1987 klatret Kurt Albert med "Schweizerführe" og "Hasse-Brandler" to direttissimaruter «redpoint». I 1999 fulgte "Jean-Couzy-Gedächtnisführe" og i 2003 "Via Camillotto Pellesier". De første nye turene som ble friklatret på nordveggen var "Alpenrose" (1988, Michal og Miroslav Coubal), fulgt av "Phantom der Zinne" på Große Zinne (1995) og "Alpenliebe" på Westliche Zinne (1998). Med ruta "Perlen vor die Säue", senere kjent som "Gelbe Mauer" (1996) og "Via Nobile" (1997) skapte Kurt Albert og Stefan Glowacz moderne sportklatringsruter ved å utstyre rutene med en mengde bolter. Mars 2000 åpnet Alexander Huber "Bellavista" i utkanten av Baur-taket i Westliche Zinne, en rute som bare var sikret med vanlige bolter. I 2001 gikk han samme rute «redpoint». Det var den første rute med vanskelighetsgrad XI, og fram til i dag regnes den som en av verdens vanskeligste alpine klatreruter. I 2007 la Huber med "Pan Aroma" enda en rute i samme vanskelighetsgrad; den går direkte opp overhengsonen på Westliche Zinne. Serieklatring. På grunn av den korte avstanden mellom toppene på Drei Zinnen er det mulig å klatre flere ruter i rask rekkefølge. Allerede i 1881 besteg Demeter Diamantidi, ført av Michel og Hans Innerkofler, alle de tre hovedtoppene på Drei Zinnen i løpet av en dag. I 1955 var Gottfried Mair og Toni Egger de første som gikk to nordveggruter på én dag ("Comici" og "Cassin"), og i 1961 lyktes det Claudio Barbier å gå alle tre nordveggene pluss Punta di Frida og Preußturm solo på én dag. Thomas Bubendorfer klatret i 1988 alle tre nordveggrutene og besteg Marmolata og Pordoispitze på én og samme dag. Klatrestilen hans ble kritisert fordi han benyttet seg av helikopter for å komme mellom rutene. I 2008 kombinerte Thomas Huber de vanskelige nordveggrutene "Alpenliebe", "Phantom der Zinne" og "Ötzi trifft Yeti" – «nedstigningene» skjedde ved basehopp fra toppene. Soloklatring. I 1937 gikk Emilio Comici sin nordveggrute solo, for en stor del taufritt. I 1959 lyktes det Claudio Barbier å gjennomføre den første solobestigningen av "Cassin". På disse soloturene ble det dog brukt bolter, men i 1972 friklatret Heinz Mariacher nordveggene. I 2002 friklatret Alexander Huber direttissima-ruta "Hasse/Brandler" solo, den gang en av de vanskeligste frisolo-oppstigningene i verden. Much Mayr gikk i 2002 "Cassin", en ytterst vanskelig rute, uten tau og uten at han var kjent med ruta på forhånd. Masseturisme og kommersialisering. Fjellvandrere på vei til Dreizinnenhytta Drei Zinnen synes ikke å ha spilt noen spesiell rolle i lokalbefolkningens bevissthet før inn på 1800-tallet, for eksempel finnes de i motsetning til mange andre markante fjellformasjoner ingen sagn knyttet til gruppen. I reiseberetninger fra tidlig 1800-tall gis det bare omtrentlige beskrivelser på bakgrunn av observasjoner gjort på lang avstand. Fra andre halvdel av 1800-tallet ble Hochpustertal et reisemål for sommerturister. Reiseberetningene "The Dolomite Mountains" (1864) av Josiah Gilbert og George Cheetham Churchills og Amelia Edwards' "Untrodden peaks and unfrequented valleys..." (1873) førte til at interessen for Drei Zinnen økte. Dessuten la prospektkortene, som ble svært populære på denne tiden, grunnlaget for at Drei Zinnen raskt ble populære også utenfor det alpine klatremiljøet. I Höhlenstein, den eneste landsbyen med utsikt til nordveggene, ble det bygd opp et antall luksushoteller. Turismen fortsatte under første verdenskrig; bildene fra kampene på Zinnenplatået økte bare interessen for fjellene. Begge siders krigspropaganda utnyttet Drei Zinnen som et fjellsymbol og iscenesatte tinderekka som grensemarkering og festning. Da Sepp Innerkofler falt i kamp ved Paternkofel i 1915, ble et bilde som viste transporten av liket hans med Drei Zinnen som malerisk bakgrunn viden kjent. Bildet tjente som en framstilling av Innerkofler som martyr, og bidro til å befeste fjellets mythos. I fascisttiden som fulgte, skapte Syd-Tirolske bevegelser Drei Zinnen til et symbol på et samlet Tirol – et ikon ladet med religiøs og politisk symbolikk. Prospektkort og plakater av Drei Zinnen symboliserte den tidligere fellestirolske grense der framstillingen av kjempende tirolere tjente som bakteppe. Landskapsfotografiet, som opplevde en blomstringstid i Syd-Tirol på denne tiden, fikk en særlig betydning for synet på Drei Zinnen, idet de tilsynelatende ideologinøytrale bildene av fjellet formidlet fordekte politiske budskap på en måte som ellers knapt ville vært mulig under den fascistiske statens represjon. De første eksemplene på bruk av Drei Zinnen i reklame er fra rundt år 1900, og tinderekka brukes fortsatt ofte i reklameøyemed. Spesielt gastronomibedrifter i den nærmeste omgivelse bruker Drei Zinnen som del av navnet, og Toblach markedsfører seg som «Gemeinde der Drei Zinnen» Fra 1998 er det blitt arrangert et knapt 20 km langt motbakkeløp fra Sexten til Dreizinnenhytta under navnet "Sūdtirol Drei Zinnen Alpin Lauf". I det hele tatt blir Drei Zinnen mye brukt i Syd-Tirol turistreklame. NS-forfatteren Karl Springenschmid kalte tinderekken «Guds mest særpregede skaperverk i Alpene» Fra 24. juli 2008 har det italienske postverket "Poste Italiane" gitt ut et frimerke med en tegning av Drei Zinnen. Flere bedrifter bruker stiliserte framstillinger av fjellet i sine logoer. Fjellvandringsturismen opplevde sitt første høydepunkt på begynnelsen av 1900-tallet. Flere enn 2000 vandrere besøkte Dreizinnenhytta i 1908. I mellomkrigstida tiltok turismen ytterligere. Etter andre verdenskrig ble mange gamle militærveier, blant annet Auronzoveien, bygd opp for turistformål, noe som førte til en ny økning av besøkstallene. En utvidelse av motorveien til Dreizinnenhytta er ofte blitt vurdert, men er så langt ikke gjennomført. Rundturen rundt Drei Zinnen er i dag en av de mest brukte vandreturene i Dolomittene, da den er lett tilgjengelig via veien til Auronzohytta. Veien fra Auronzohytta via Paternsattel til Dreizinnenhytta er dessuten svært bred og med liten stigning, og er dermed lettgått for uøvde fjellvandrere, så på store utfartsdager kan kødannelser oppstå blant vandrerne på veien. Dreizinnenhytta har 140 overnattingsplasser, og med tallrike dagsgjester i tillegg, kan opp til 2000 besøkere være innom hytta daglig. Monte Cristallo. Monte Cristallo sett fra syd Monte Cristallo («krystallfjellet») er et 3216 meter høyt fjell i Dolomittene, nordøst for Cortina d'Ampezzo. Sammen med bl.a. "Cima di Mezzo" (3154 moh.), "Piz Popena" (3152 moh.) og "Cristallino d'Ampezzo" (3036 moh.) utgjør Monte Cristallo den såkalte "Cristallogruppa". Denne grenser til Prags-Dolomittene i nord (via Cimabanchepasset), til Sexten-Dolomittene i øst (via San Angelo-passet) og til Sorapiss i syd (via Tre Croci-passet). Tofane. Tofana di Dentro, di Mezzo og di Rozes Tofanes nabofjellkjede i vest er Fanes. Monte Civetta. Monte Civetta («uglefjellet») er et 3220 meter høyt fjell i Dolomittene. Sammen med bl.a. "Piccolo Civetta" (3207 moh.), "Cima della Busazze" (2894 moh.) og "Monte Moiazetta" (2727 moh.) utgjør Monte Civetta den såkalte "Civettagruppa". Denne danner en seks kilometer lang og opptil tusen meter høy fjellvegg mot Val Cordevole i vest. I nord og øst begrenses fjellkjeden av Val Fiorentina respektive Val di Zoldo. Tilstøtende fjellkjeder er Monte Pelmo i nordøst (via Staulanzapasset) og Schiara i syd (via Duranpasset). Lagorai. Lagorai er den sydligste fjellkjeden i Dolomittene (i hvert fall hvis Vicenza-Alpene ikke regnes til Dolomittene). Den ligger i den italienske provinsen Trentino. Avgrensning. "Lagorai" kan også betegne en delgruppe av dette området, nemlig bare den nordøstlige delen. Lagorai sammenfattes til dels med noen angrensende fjell i nordvest (bl.a. Schwarz- og Weißhorn) som "Fiemme-Dolomittene" ("Dolomiti di Fiemme"). Topper. Den høyeste toppen i Lagorai i vid forstand er Cima d'Asta (2847 moh.), mens Cima Cece (2754 moh.) er det høyeste fjellet i den nordøstlige delen (dvs. Lagorai i snever betydning). Monte Croce (2488 moh.) er det viktigste fjellet i den sydvestlige delen av området. Geologi. Selv om Lagorai geo"grafisk" vanligvis regnes til Dolomittene, er kjeden geo"logisk" sett nokså forskjellig fra resten av Dolomittene. Mens Dolomittene hovedsakelig består av kalkholdige sedimenter, er Lagorai oppbygd av såkalt "insubrisk krystallin", dvs. magmatiske (granitt) og mer eller mindre metamorfe bergarter. Kultur og historie. I den isolerte østre siden av Bersntol, mellom 800 og 1400 moh., finner man en av Trentinos språklige minoriteter. Innbyggerne taler her zimbrisk, en gammelmodig tysk «dialekt». Leif Værum Larsen. Leif Værum Larsen (født 26. juli 1948, død 6. april 2009) var en norsk trombonist og politiker. Han var i mange år solotrombonist i Stavanger Symfoniorkester. Han var en sentral drivkraft i prosjektet med det nye konserthuset i Stavanger. Leif var også svært opptatt av å utvikle symfoniorkesteret fram mot åpningen av det nye huset. Larsen var i mange år tillitsvalgt for musikerne og på vegne av de ansatte satt han i styret for Stavanger Symfoniorkester. Leif Værum Larsen var sønn Leif Larsen som tidligere var ordfører i Stavanger. Leif Værum Larsen satt også selv i mange år i bystyret for Arbeiderpartiet. Latemar. Latemar er en 9 km lang fjellkjede i Dolomittene på grensen mellom Syd-Tirol og Trentino. I nordvest går Latemar over i Regglberg-platået. Joanna Rutkowska. Joanna Rutkowska er en polsk sikkerhetsspesialist som er kjent for sin forskning på stealth malware og sine bidrag til forskning på bakdører i Windows Vista og hvordan slike installereres og skjules. I august 2006 presenterte hun på Black Hat Briefings, en konferanse i Las Vegas, en metode for å angripe maskiner som kjører operativsystemet Windows Vista. For denne forskningen ble hun utmerket i listen "Five Hackers who Put a Mark on 2006" av eWeek Magazine. Først presenterte Rutkowska hvordan en kan unngå Vista sin modell for beskyttelse av kjernen, og demonstrerte hvordan usignert kode kan lastes inn i kjernen. Under andre del av presentasjonen ble en teknikk kalt Blue Pill introdusert. Metoden kan beskrives som et rootkit som lar fremmed kode overta kontrollen av systemet gjennom virtualisering. Denne metoden er uavhengig av operativsystemet, selv om den er beskrevet og demonstrert på maskiner som kjører Windows Vista. Metoden er omdiskutert, og det debatteres hvor effektiv den er. I mars 2007 demonstrerte Rutkowska på Black Hat Federal at enkelte typer hardware-basert minnetilgang, typisk slikt som brukes av kontrollere for Firewire, kan bli brukt for å injisere fiendtlig kode. På neste Black Hat i Las Vegas så presenterte Rutkowska og Alexander Tereshkin forskning som viste at det i Vista finnes svakheter i enkelte av driverne som lar angripere omgå Vista sin kjernebeskyttelse. De publiserte også kildekoden til det åpne kildekodeprosjektet for Blue Pill. Det ble da også diskutert metoder for å unngå at slike virtualiseringer ble detektert, og hvordan de eksisterende metodene for å påvise virtualiseringer var ute av stand til å påvise hva som var ondsinnet kode og hva som ikke er ondsinnet. De demonstrerte også den første fungerende "proof of concept" for "nested virtualization", hvor en Blue Pill hypervisor lar andre enkle hypervisors kjøre som gjester. Rutkowska startet i april 2007 Invisible Things Lab i Warszawa. Selskapet fokuserer på sikkerhet i operativsystemer og virtualiseringer. The Spiderwick Chronicles. The Spiderwick Chronicles er en engelsk bokserie for barn på fem bøker skrevet av Holly Black og Tony DiTerlizzi. Bøkene forteller historien om Grace-barna, tvillingene Simon og Jared og deres eldre søster Mallory, etter at de flytter til Spiderwick-bygningen og oppdaget en verden av feer og andre fantasiskapninger som de aldri kunne forestille seg eksisterte. Den første boken, "The Field Guide", kom ut i 2003 og ble raskt etterfulgt av fire andre bøker. En andre serie, "Beyond the Spiderwick Chronicles", har også blitt påbegynt. Marianne Harg. Marianne Harg (født 1. mai 1953) er en norsk sivilingeniør og fagforeningsleder bosatt i Skien. Harg ble i 2005 valgt til president i Tekna, to år etter at hun første gang ble innstilt til vervet. Hun ble dermed den andre kvinnelige president i foreningens historie. Hun var medlem av foreningens hovedstyre i periodene 1995–1999 og 2003–2005, og var i 2003 ordfører i Representantskapet. Harg ble gjenvalgt som president i 2007 og 2009. I perioden 2006–2008 var Harg medlem av Stjernøutvalget som anbefalte en ny struktur innen høyere utdanning i Norge. Harg tilhørte mindretallet i utvalget og var uenig i innstillingen. Harg er også seksjonssjef i EDB Business Partner. Utdanning og erfaring. Harg er utdannet sivilingeniør innen kjemi fra NTH i 1976. I 2005 var hun seksjonssjef i Hydro IS Partner, et IT-selskap under Hydro som i 2008 ble kjøpt opp av EDB Business Partner. Hun har tidligere jobbet ved Norsk Hydros forskningssenter i Porsgrunn, vært produksjonssjef for farmasøytiske fiskeoljekonsentrater i Pronova Biocare og prosessingeniør i Hydro Agri. Harg har også diverse styreverv, blant annet som styreleder i Teknisk Ukeblad Media AS fra 2006. Luke Wilson. Luke Cunningham Wilson (født 21. september 1971 i Dallas, Texas) er en kjent amerikansk skuespiller. Luke Wilson er et av medlemmene i filmgruppen "Frat Pack". Oppvekst. Luke Wilson vokste opp i Dallas. Han er sønn av Robert og Laura Wilson. Han har to eldre brødre: Owen og Andrew Wilson, disse er også skuespillere. Han gikk på St. Mark's School of Texas, og senere på Occidental College. Filmkarriere. Luke Wilsons første film var "Bottle Rocket" (1994), som var med skrevet av storebroren hans Owen Wilson. Etter å ha flyttet til Hollywood sammen med de to brødrene hans, ble han med i filmene: "Telling Lies in America" (1997), "Scream 2" (1997), "Best Men" (1997) og "Home Fries" (1998). I år 2000 ble han med i filmen "Charlies Angles", som Pete Komisky. Senere ble han med i filmen "Legally Blonde" (2001), hvor han spilte med Reese Witherspoon. Nå var Luke Wilson blitt et stort navn i Hollywood og ble med i filmer som "The Royal Tenenbaums" (2001) og "Old School" (2003), som begge er Frat Pack filmer. Luke Wilson gjorde også en gjesteopptreden i "That '70s Show", hvor han spilte storebroren til Michael Kelso, Casey Kelso. Han ble senere med i filmene: "Minis First Time" (2006), "My Super Ex-Girlfriend" (2006) og "Blades of Glory" (2007). I 2009 skal han være med i filmen "Middle Men". Barokkanerne. Barokkanerne er et norsk barokkensemble som er basert i Oslo. Ensemblet ble opprettet i 1989, benytter barokkinstrumenter og konserterer både som kammergruppe og orkester. Ensemblet har gjestet Israel og Litauen, deltatt ved bl. a. Oslo Kammermusikkfestival, Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival og har gjort produksjoner for NRK TV og radio. Barokkanerne har egen konsertserie på Cafeteatret i Oslo, kalt Cafebarokk. Ensemblet består av profesjonelle musikere, fast ansatte i Oslo-Filharmonien og KORK samt frilansere. Kunstnerisk ledelse blir hentet inn fra inn- og utland: Kati Debretzeni (fast gjesteleder, også konsertmester i og) Catherine Martin (konsertmester i Gabrieli Consort), Walter Reiter (konsertmester i), Clare Salaman, Rodolfo Richter (Palladians), Rolf Lislevand, Peter Spissky (konsertmester i Concerto Copenhagen), Maria Lindal, Dagny Bakken, Laima Olsson, Karolina Radziej og Sigurd Imsen. Kunstnerisk råd består av Mari Giske, Torun Kirby Torbo, Christian Kjos og Johan Nicolai Mohn. Barokkanerne opptrer jevnlig sammen med kor og vokalensembler. De siste årene har orkesteret samarbeidet med: Borg Domkor, Bærum Bachkor, Collegium Vocale, Det Norske Solistkor, Ensemble Energico, Frogner Kammerkor, Grex Vocalis, Hamar Domkor, Jeløy Kammerkor, Kristiansand Domkor, Lommedalenkoret, Norske Kammersangere, Oslo Chorale Selskap, Sofiemyr Kirkekor, Sofienbergkoret og Uranienborg Vokalensemble I 2008 samarbeidet Barokkanerne med sopranen Tone Wik om CD-utgivelsen "Bellezza Crudell". Philip Potter. Philip A. Potter (født 19. august 1921, Roseau i Dominica) er en tidligere leder i Metodistkirken og den tredje generalsekretæren i Kirkenes Verdensråd (1972–1984). Potter er gift med Bärbel Wartenberg-Potter, som var luthersk biskop av Lübeck fra 2001 til 2008. Barndom og det tidlige arbeidet. Potter ble født inn i en kristen familie, med en mor som var protestant og en far som var katolikk. Fra tidlig alder var han aktiv i kirken, og han ble etterhvert leg-pastor og ordinert til prest. Han jobbet på øyen Nevis og med de kreolsk-talende på landsbygda i Haiti, før han gikk inn i staben ved Methodist Missionary Society i London. På verdenskonferansen for kristen ungdom som ble holdt i Oslo i 1947, representerte han den kristne studentbevegelsen på Jamaica. På de to første generalforsamlingene til Kirkenes Verdensråd, i Amsterdam i 1948 og Evaston i Illinois i 1954 var han talsperson for de unge i kirken. Kirkenes Verdensråd. Potter flyttet til Genève i 1954 for å jobbe i KVs ungdomsavdeling, og han ble hos KV fram til han gikk av med pensjon. I løpet av årene i Genève, fungerte han også som leder for World Student Christian Federation. Han var generalsekretær for KV fra 1972 til 1984, og blir regnet som en av lederne i verdens økumeniske bevegelse. I en tale i forbindelse med Potters 85-årsdag, ved KVs 9. generalforsamling som ble holdt i Porto Alegre i Brasil i februar 2006 sa Samuel Kobia som da var generalsekretær at det ble tatt store steg under Potters ledelse. Blant de viktige tingene han fikk gjennomført var utviklingen av dokumentet "Dåp, nattverd, embede" (Også kalt "Limadokumentet"), fortsettelsen av en hard linje mot apartheid i Sør-Afrika og andre former for rasisme over hele verden, en viktig debatt om den post-koloniale kristne misjonen, et koordinert vitnesbyrd om fred i Den kalde krigen, sammen med utforskning av nye former for spiritualitet, gudstjenesteliv og kristen musikk basert på de ulike tradisjonene i kirken. 27. november 2009 gav Kirkenes Verdensråd sitt store bibliotek i Geneve navnet «Philip A. Potter Library» for å hylle Potter sitt arbeid for organisasjonen og økumenikken. Biblioteker og bøker har hele livet interessert Potter. Europamesterskapet i turn 2002 for kvinner. Det 24 europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i Pátra i Hellas i 2002. Estlands politiske partier. Estland har et flerpartisystem med mange partier slik at et parti sjelden har mulighet til å regjere alene. Partiene må samarbeide i en koalisjon. Piz Bernina. Piz Bernina (4049 moh.) er den eneste fjelltoppen over 4000 moh. i Øst-Alpene. Den ligger i Berninamassivet på grensen mellom Sveits (Graubünden) og Italia (Lombardia). Bernina-Alpene. Bernina-Alpene er en den eneste fjellkjeden i Øst-Alpene som når over 4000 meter over havet. Den er oppkalt etter den høyeste toppen, Piz Bernina. Bernina-Alpene ligger på grensen mellom den sveitsiske kantonen Graubünden og den italienske regionen Lombardia. Topper og isbreer. Det fins flere isbreer i Bernina-Alpene. De største er Morteratsch- (16 km²), Roseg- (8 km²), Palü- (6 km²) og Tschiervagletscher (6 km²). Daler og videre inndeling. Bernina-Alpene deles i to deler av Malencodalen og Murettopasset (2562 moh.). Den vestlige delen heter "Bregaglia-Alpene" og regnes iblant som en egen fjellkjede. Dens høyeste topp er "Monte Disgrazia" (3678 moh.). Geologi. Som en del av Sentral-Alpene dominerer metamorfe bergarter i Bernina-Alpene. Natur, kultur og historie. Murettopasset var en viktig forbindelse mellom Chur og Valtellina, spesielt da Valtellina var en graubündnerisk vasallstat. Helt frem til 1800-tallet hadde passet regional betydning for handelen, ble inntil 1900-tallet benyttet av smuglere, men i dag bare av fjellvandrere. Erkki-Sven Tüür. Erkki-Sven Tüür (født 16. oktober 1959) er en estisk komponist. Biografi. Tüür ble født i Kärdla på den estiske øyen Hiiumaa. Da Tüür kom i tenårene hadde rock etterhvert begynt å bli etablert i Estland. I denne perioden startet Tüür rockeband med venner, og han fungerte både som vokalist, gitarist og låtskriver. En av låtene til unge Tüür, "Avanemine", ble spilt av progrockbandet Ruja, et av Estlands mest kjente band på denne tiden. Da Tüür var 18 år begynte han sin formelle musikkutdannelse. Han studerte tverrfløyte og slagverk ved musikkskolen i Tallinn fra 1976 til 1980 og deretter fra 1980 til 1984 komposisjon med Jaan Rääts ved musikkonservatoriet i Tallinn. I tillegg tok han privattimer i komposisjon hos Lepo Sumera og kurs i elektronisk musikk i Darmstadt. Parallelt med studiene fortsatte Tüür sin karriere innen rock. I 1979 startet Tüür rockegruppen In Spe, hvor han trakterte både tverrfløyte, blokkfløyte, keybords og vokal. Bandet spilte progressiv rock og symfonisk rock, og inkorporerte bl.a. elementer fra renessansemusikk og barokkmusikk. Gruppen ble oppløst i 1983. Etter studietiden fokuserer Tüür på kunstmusikk. Fram til begynnelsen av 1990-tallet domineres Tüürs produksjon av musikk for ulike kammerensambler. Sentralt står syv enkeltstående stykker som han kaller "Architectonics" samt en strykekvartett (1985). Tüürs internasjonale gjennombrudd kom i 1989 med verket "Insula Deserta" som ble urfremført av Mellersta Österbottens Kammarorkester under ledelse av Juha Kangas. Verket ble godt profilert av orkesteret, noe som førte til en rekke forespørsler om bestillingsverk fra ulike land. Med inntoget av glasnost i Estland ble det samtidig lettere å nå et internasjonalt publikum, og Tüür valgte derfor å satse på en karriere som komponist på heltid. På 1990-tallet skriver Tüür i økende grad for større besetninger. Sentrale verk fra denne perioden er Requiem (1994), en cellokonsert (1997), en fiolinkonsert (1998) og orkesterverket "Exodus" (1999) (tilegnet City of Birmingham Symphony Orchestra og Paavo Järvi). I 2001 ble Tüürs opera "Wallenberg" urframført av operaen i Dortmund. Operaen er basert på livet til Raoul Wallenberg. Andre sentrale verk etter år 2000 er Symfoni nr. 4 "Magma" for slagverksolist og orkester, samt Symfoni nr. 5 for orkester, storband og el-gitar. Tüür var fra 1989 til midten av 1990-tallet lærer ved musikkonservatoriet Tallinn. I 1991 var han med å grunnlegge en festival for samtidsmusikk i Tallinn, "Nyyd",som avholdes hvert år i november. Tüürs musikk har blitt framført av en rekke kjente artister og ensambler: fiolinistene Gidon Kremer og Isabelle van Keulen, cellisten David Geringas og slagverkeren Evelyn Glennie for å nevne noen. Også kjente norske artister har framført musikk av Tüür. Pianotrioen "Fata Morgana" ble bestilt og urframført av Grieg Trio i London i 2003, og i 2008 ble Tüürs bratsjkonsert "Illuminatio" urframført av Lars Anders Tomter. Utmerkelser. Tüür har vunnet flere priser. Han har bl.a. vunnet den nasjonale musikkprisen i Estland 4 ganger (1986, 1987, 1989 og 1992). Og for sitt Requiem (1994) vant han en komposisjonspris i regi av UNESCO ("International Rostrum of Composers Competition" i Paris). Musikkstil. Tüürs varierte musikalske bakgrunn preger også hans komposisjoner innen kunstmusikken. Musikken inneholder elementer fra minimalistisk musikk (f.eks. repetisjoner), rytmiske elementer fra neo-barokk og atonale teksturer forbundet med modernisme. Minimalismen var spesielt tydelig i komposisjonene på 1980-tallet, men forsvant gradvis ut av Tüürs musikalske vokabular på 1990-tallet. Selv beskriver Tüür sin musikk som en kombinasjon av motsetninger - tonalitet versus atonalitet, repetitive rytmer versus irregulære og komplekse rytmer og rolig meditasjon versus ekspolisive krefter - og da spesielt overgangene fra det ene til det andre. Fra 2002 går Tüür over til å benytte "vektoriell" teknikk i sine komposisjoner. Opera. "Wallenberg" (2001), opera i 2 akter. Libretto: Lutz Hübner Orkesterverker. "Searching for Roots (Hommaga a Sibelius)" for orkester (1990) "Exodus" (tilegnet City of Birmingham Symphony Orchestra og Paavo Järvi) (1999) "Aditus. Lepo Sumera in memoriam" (2000/2002) Symfoni nr. 4 "Magma" for solo slagverk og orkester (tilegnet Evelyn Glennie) (2002) Symfoni nr. 5 for orkester, storband og el-gitar (2004) Symfoni nr. 6 "Strata" (tilegnet Anu Tali og Nordisk Symfoniorkester) (2007) "Prophecy" for accordeon og orkester (2007) Kammermusikk. Strykekvartett "in memoriam Urmas Kibuspuu" (1985) "Architectonics II" for klarinett, cello og piano (1986) "Architectonics III Postmetaminimal Dream" for fløyte (altfløyte), klarinett (bassklarinett), 2 piano (synthesizer), slagverk (2 utøvere), fiolin og cello (1990) "Architectonics IV per Cadenza ad Metasimplicity" for fiolin (elektrisk fiolin), fagott, barytonsaksofon og piano (synthesizer) (1990) "Architectonics V" for el-gitar og forsterket piano (1991) "Architectonics VI" for fløyte, klarinett, vibrafon og strykekvartett (1992) "Architectonics VII" for fløyte, cello og cembalo (1992) "Drama" for fløyte, fiolin og gitar (1994) "Oxymoron (Music for Tirol)" for sinfonietta (2003) Vokalmusikk. "Inquiétude du Fini" for blandet kor og orkester. Tekst (fransk): Tõnu Õnnepalu (1992) "Requiem in memoriam Peeter Lilje" for sopran, tenor, blandet kor, piano, triangel og strykere. Tekst (latin): rekviemmesse (1994) "Meditatio" for blandet kor og saksofonkvartett. Tekst (latin): Anselm av Canterbury (2003) "Questions..." for kontratenor, 2 tenorer, bariton og strykere. Tekst (engelsk) fra intervjuer med kvantefysikeren David Bohm (2007) Eksterne lenker. Offisiell hjemmeside (http://erkkisven.com)Informasjon om Tüür hos forleggeren Peters (https://www.edition-peters.de/cms/front_content.php?idcat=77&idart=90&composer_id=451) Bergamo-Alpene. Bergamo-Alpene er en stor fjellkjede i den italienske regionen Lombardia, nord for byen Bergamo. Avgrensning. I syd, ved byen Bergamo, grenser Bergamo-Alpene mot Posletta. Daler og videre inndeling. I nord danner Bergamo-Alpene en massiv fjellkjede i vest–østlig retning. Det er bare mindre daler som strekker seg innover i Bergamo-Alpene fra Valtellina på denne siden. Derimot er det flere lange daler som strekker seg mot denne hovedkjeden sydfra. De største er Val Brembana og Val Seriana, som er hhv. 40 og 50 km lange. Fjellene mellom disse to dalene, Comosjøen og Val Camonica er betydelig lavere enn hovedkjeden (2512 moh. i "Piz Arera"), og betegnes også som «Bergamo-Foralpene» ("Prealpi Bergamasche") Geologi. Vanligvis regnes Bergamo-Alpene til Sentral-Alpene. Spesielt de sydlige delene (Bergamo-Foralpene) består imidlertid til store deler av kalkstein. Man kan derfor også se at Bergamo-Alpene omtales som del av De sydlige Kalk-Alpene. Natur, kultur og historie. San Marco-passet (1985 moh.) mellom Val Brembana og Valtellina har siden middelalderen vært en viktig handelsrute fra Venezia via Bergamo til Graubünden og Sydvest-Tyskland. Fiat Cinquecento. Fiat Cinquecento var en småbil produsert av den italienske bilprodusenten Fiat fra 1991 til 1998. Modellen var designet av Giorgetto Giugiaro fra ItalDesign, og ble lansert som en erstatter til Fiat 126. Modellen var den første Fiat-modellen som ble produsert på FSM-fabrikken i Polen, som Fiat hadde kjøpt av den polske stat, og hvor produksjonen av Polski Fiat 126p, en polsk variant av Fiat 126, fortsatt pågikk. Cinquecento hadde, til tross for navnet, et minste sylindervolum på 0,7 liter, og ble erstattet av modellen Seicento i 1998. Cinquecento var kun tilgjengelig i én karosseritype, en liten og rettvinklet tredørs kombi med god aerodynamikk. Sammenliknet med eldre småbiler fra Fiat var modellen relativt moderne, og utstyrt med uavhengig hjuloppheng foran og bak, skivebremser foran, stålbjelker i dørene og galvaniserte karosseripaneler for å hindre rust. Bilen kunne også leveres med mye ekstrautstyr, blant annet sentrallås, elektriske vinduer, soltak (eller et skyvbart lerretstak på varianten "Soleil") og luftkondisjonering. Motorer. I motsetning til den bakhjulsdrevne Fiat 126 var Cinquecento forhjulsdrevet, og fra introduksjonen tilgjengelig med to motorer; en 0,7-liters, tosylindret rekkemotor samt en 0,9-liters firesylindret rekkemotor. Senere ble også en 1,1-liters firesylindret motor tilgjengelig, kalt "Fire". Det er også interessant å merke seg at den minste motoren på 0,7 liter ble montert på langs, mens de større motorene ble montert på tvers. Dette gjorde dermed modellen til en av svært få bilmodeller som har vært tilgjengelig med begge varianter samtidig. Den minste motoren var kun ment for salg i Polen, og hadde et sylindervolum på 704 cc, overliggende ventiler og to sylindre. Motoren hadde en effekt på 30 hestekrefter, og var hentet fra Fiat 126p BIS, en videreutviklet utgave av 126p som ble tatt ut av produksjon da Cinquecento-produksjonen startet. Motoren måtte endres radikalt for å kunne brukes i den forhjulsdrevne Cinquecento, noe som blant annet sørget for at veivakselen roterer motsatt vei i forhold til motoren i 126p BIS. Den større motoren på 0,9 liter hadde et sylindervolum på 903 cc og en ytelse på 40 hestekrefter. Dette var en firesylindret rekkemotor med overliggende ventiler, og ble benyttet i mange mindre Fiat-modeller, først Fiat 850. Motoren var en videreutvikling fra 0,6-litersmotoren som opprinnelig ble introdusert i Fiat 600 i 1955, men ble i Cinquecento utstyrt med bensininnsprøytning, og brukt i innstegsmodellen på de fleste markeder, med unntak av Polen hvor 0,7-litersmotoren også var tilgjengelig. Av skattehensyn ble sylindervolumet i denne motoren redusert til 899 cc i 1993, noe som sørget for en reduksjon i ytelse til 39 hestekrefter. I 1994 introduserte Fiat varianten "Cinquecento Sporting", utstyrt med en 1 108 cc motor med overliggende kamaksel og tilnavnet "«FIRE»", som sto for "«Fully Integrated Robotised Engine»". Motoren hadde en ytelse på 54 hestekrefter, og ble også benyttet i Fiat Punto. I tillegg fikk Sporting-varianten 20 mm lavere fjæring, antikrengestag, 13" lettmetallfelger og lakkerte støtfangere og speil. Interiøret fikk turteller, sportsligere seter, røde setebelter samt skinntrukket ratt og girkule. Konseptbiler. Midt på 1990-tallet ble det utviklet flere konseptbiler basert på Cinquecento, av flere designhus. En av dem var utstyrt med halvparten av bilens interiør, mens den andre halvparten var et flatt gulv hvor man kunne plassere en sykkel. En annen variant var "Lucciola", et forslag til en ny Cinquecento-modell av Giorgetto Giugiaro. Denne varianten ble ikke benyttet av Fiat, men ble senere kjøpt av sørkoreanske Daewoo, og ble til Daewoo Matiz. Livigno-Alpene. Livigno-Alpene er en fjellkjede i Alpenes hovedkam ved grensen mellom Sveits (Graubünden) og Italia (Lombardia). Kjeden danner en ring rundt den italienske kommunen Livigno og åpner seg bare for elven Spöls trange juv lengst i nord. Topper. Et annen kjent fjell er "Munt la Schera" (2587 moh.) Daler og fjellpass. Hoveddalen i Livigno-Alpene er "Val di Livigno", som ligger midt i fjellkjeden. Denne dalen har en hydrologisk særstilling: Den utgjør det eneste (bebodde) området i Italia som ikke ligger i Middelhavets tilsigsfelt. Istedenfor drenerer dalen nordover via elvene Spöl, Inn og Donau til Svartehavet. Der Spöl krysser den italiensk–sveitsiske grensen, er elven demmet opp til Livignosjøen ("Lago di Livigno"). For å kompliserer de hydrologiske forholdene ytterligere, mottar Livignosjøen også vann fra dalen "Val Mora" i Sveits (elven heter "Aua da Val Mora"). Val Mora er en ubebodd dal, som ligger i den sveitsiske forvaltningskretsen Val Müstair (som ellers drenerer via Adige til Middelhavet). Geologi. Livigno-Alpene hører til Sentral-Alpene. Metamorfe bergarter er derfor dominerende. Natur, kultur og historie. Fraelepasset er det laveste overgangen over Alpenes hovedkam mellom Reschen- og Malojapasset, men har aldri hatt den betydningen som den lave høyden skulle tilsi. Grunnen er at passet på grunn av Spöl-juvet er utilgjengelig fra nord. Fraelepasset har likevel i middelalderen hatt regional betydning, men da via ruten S-chanf–Chaschaunapasset–Livigno–Alpisellapasset–Fraelepasset–Bormio. Livigno utgjorde fra 1512 sammen med Valtellina en vasallstat av Graubünden, men fikk innrømmet full autonomi fra Graubünden på 1600-tallet. Dalen har alltid hatt stor geostrategisk betydning for Lombardia (og senere Italia). I den senere tid har Livigno også blitt et vintersportsted. Leif Harboe-Ree. Leif Harboe-Ree (født 17. november 1977 i Melbourne) er en tidligere norsk fotballspiller som har spilt for klubbene Hamarkameratene og Lørenskog IF. Hans posisjon på banen var målvakt. Harboe-Ree fikk førstedivisjonskamper for både Ham-Kam og Lørenskog i perioden 2001-2002. Han både startet og avsluttet karrieren sin hos Furnes i nedre divisjoner. Sarntal-Alpene. Sarntal-Alpene er en fjellkjede i de sydtirolske Alpene i Nord-Italia. Kjeden danner en ring rundt Sarntal og åpner seg bare for elven Talfers trange juv lengst i syd. Avgrensning. Sarntal-Alpene berører dermed byene Sterzing lengst i nord, Brixen i øst, Bolzano i syd og Meran i vest. Topper. Sarntal-Alpenes høyeste fjell er Hirzer (2781 meter over havet). Andre kjente topper er "Tagewaldhorn" (2708 moh.), "Penser Weißhorn" (2705 moh.), "Ifinger" (2581 moh.) og "Kassianspitze" (2581 moh.). Daler og videre inndeling. Sarntal deler Sarntal-Alpene i en vestlig og en østlig fjellkjede, som har sine høyeste topper i nord (hhv. Hirzer og Tagewaldhorn). I syd slutter begge kjedene i et høyplatå. Det vestlige heter "Tschögglberg" (og lengst syd "Salten") og det østlige "Ritten". Begge ligger mellom 1200 og 1600 moh. Sarntal deler seg øverst opp i to grener, "Penser Tal" i vest og "Durnholzer Tal" i øst. Mellom disse ligger også en mindre fjellkjede (høyest i "Radelspitze", 2422 moh.). Fra Wipp-, Eisack-, Etsch- og Passiertal strekker det seg ikke noen større sidedaler innover Sarntal-Alpene. Sarntals forbindelse med omverdenen skjer enten over Penspasset til Sterzing, gjennom juvet "Sarner Schlucht" eller over Ritten (begge mot Bolzano). Geologi. Sarntal-Alpene hører til Sentral-Alpene, og derfor dominerer metamorfe bergarter, som hører til de krystalline dekkene av både det såkalte østalpin (lengst nord) og syd-alpin. Den sydligste delen av Sarntal-Alpene (Tschögglberg og Ritten) består av kvartsporfyr, en magmatisk bergart fra perm/trias. På Rittenplatået finner man noen av Europas største og best utpregede jordpyramider. De består av leire fra den siste istidens morener. De fineste og best tilgjengelige av jordpyramidene ligger mellom landsbyene "Lengmoos" og "Mittelberg". Natur, kultur og historie. Landskapet i Sarntal-Alpene er for en stor del preget av (fjell)landbruket. Fellsidene mot Eisack- og Etschdalene samt høyplatåene i syd (Tschögglberg og Ritten) er et mosaikk av enger, beiter, åkerlapper og skoger. I Sarntal er også håndverk (spesielt treskjæring) en viktig næringsgren ved siden av landbruket. Sesvenna. Sesvenna er en fjellkjede i Øst-Alpene på grensen mellom den sveitsiske kantonen Graubünden og den italienske provinsen Syd-Tirol. Topper. De høyeste toppene i Sesvenna er Daler og videre inndeling. Det fins en rekke mindre daler, som deler opp Sesvenna. Med unntak av den største, "Val S-charl", fins det ingen bosetninger i fjellgruppa. S-charl (uttales «sj-tsjarl») er en forhenværende gruveby, der det inntil 1829 ble gravet etter sølv, bly og sink. Siden 1920 er S-charl bare bebodd sommerstid og tjener som utgangspunkt for fjellturister. Val S-charl ender i Costainaspasset, som danner forbindelsen til Lü i Val Müstair. Geologi. Sesvenna hører til Sentral-Alpene, som vil si at metamorfe bergarter dominerer. Det forekommer imidlertid også dolomitt, og Sesvenna omtales derfor av og til som «Engadin-Dolomittene». Deler av Sesvenna ligger dessuten i et geologisk vindu, som er kjent som "Engadinvinduet". Her har erosjonen blottlagt et dypere lag (såkalt "penninikum"), mens resten av Sentral-Alpene overveiende hører til et lag kalt "østalpin" (som domineres av gneis og granitt). I dette vinduet forekommer mange mineralkilder, siden dets bergarter er permeable for gasser, som så kan blande seg med grunnvannet. Natur, kultur og historie. Sesvenna er forholdsvis uberørt av turistisk infrastruktur. Store deler av fjellkjeden er del av Sveits' nasjonalpark. Her finner man bl.a. gemser, steinbukk og sågar enkelte lammegribber og brunbjørner. Området er også ekstremt nedbørsfattig, men har en desto rikere flora. Wyandott (hønserase). thumb Wyandott er en tung hønserase som stammer fra Amerika. Den er oppkalt etter indianerstammen med samme navn og den ble kjent på 1880-tallet. Det er en kombinasjonsrase som er god egglegger og gode kjøttdyr. Dvergvarianten ble framavlet i Tyskland, Nederland og Storbritannia. Eggene veier 55-60 gram for stor og 35 gram for dverg. Eggfargen er rosa til brun. Hanen veier 3,8 kg og hønen veier 3,1 kg. Når det gjelder dvergvarianten veier hanen 1,2 kg og hønen veier 1 kg. Det er den hønserasen som har flest godkjente farger, 29 stk. De rätiske Alpene. Ingen av definisjonene er sammenfallende med geologiske eller geomorfologiske enheter. De rätiske Alpene omfatter fjellkjeder både i gneis- (Sentral-Alpene) og kalksteinssonen (De nordlige Kalk-Alpene, ifølge den italienske definisjonen også de sydlige sådanne). Den sveitsiske definisjonen tilføyer dessuten fjellkjeder fra Vest-Alpene. Navnet er avledet av romernes betegnelse for områdets urinnvånere, "reterne" (jf. språket retoromansk, som tales i Graubünden). Miroslav Đukić. Miroslav Đukić (på serbisk: Мирослав Ђукић; født 19. februar 1966 i Šabac, Jugoslavia) er en serbisk tidligere fotballspiller og nåværende jobbløs fotballtrener. Han var landslagstrener for fram til OL i 2008 og før det var han hovedtrener for FK Partizan. CD Tenerife. Club Deportivo Tenerife er en spansk fotballklubb fra Santa Cruz de Tenerife på Kanariøyene. Klubben spiller nå i Segunda División. Historie. "Club Deportivo Tenerife" ble etablert i 1922, men noen dokumenter beviser eksistensen av "Sporting Club Tenerife" tidligere, allerede i 1912. Dette kan ha vært en forgjenger for CD Tenerife. Spanias "La Liga" startet opp i 1928, men CD Tenerife spilte i regionale divisjoner fram til de rykket opp til Segunda División i 1953. De rykket opp til øverste nivå første gang i 1961, men kunne ikke unngå å rykke ned året etter. Laget var et heislag mellom andre og tredje nivå i tidsrommet 1962 til 1976 da "Segunda División B" ble etablert. Tenerife spilte så i seks sesonger før de var tilbake på andre nivå. Leif Henning Asla. Leif Henning Asla (født 16. april 1958 i Hamar) er en tidligere norsk fotballspiller som hele sin karriere spilte for Hamarkameratene. Hans posisjon på banen var i forsvar. Asla fikk over 140 kamper i eliteserien for Hamarklubben over syv sesonger i perioden 1977 til 1987. Asla har også spilt fem aldersbestemte landskamper for Norge i perioden 1974 til 1979. Han har i senere tid etter fotballkarrieren blitt økonomi– og finansdirektør i Eidsiva Energi. Agios Dometios. Agios Dometios (gresk: Άγιος Δομέτιος eller Άης Δεμέτης) er en kommune og by i distriktet Nikosia på Kypros. Byen har to vennskapsbyer i Hellas. Aglantzia. Aglantzia (gresk:Αγλαντζιά) er en kommune og by i distriktet Nikosia på Kypros. Byen har to vennskapsbyer i Hellas og én i Russland. Engomi. Engomi (gresk: Έγκωμη Λευκωσίας) er en kommune og by i distriktet Nikosia på Kypros. Den ligger rett utenfor Nikosia by. Dali (Kypros). Dali (gresk: Δάλι) er en kommune og en landsby i distriktet Nikosia på Kypros. Den ligger sørøst for Nicosia by. Nils-Olav Markussen. Nils-Olav Markussen (født 21. desember 1955 i Grovfjord) er en tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener. Markussen var forsvarsspiller og startet sin karriere hos Grovfjord IL i en alder av 16 år i 1972. I 1975 dro han videre til Mjølner hvor han tilbragte størsteparten av sin karriere. Markussen var også på et kort opphold hos Hamarkameratene i 1983, og fikk dermed spille eliteseriekamper for både Mjølner og Ham-Kam. I senere tid har han vært trener for både Narvik FK og Grovfjord IL. Kythrea. Kythrea (gresk: Κυθραία, tyrkisk: Degirmenlik) er en kommune, by og øy i distriktet Nikosia på Kypros. Lakatameia. Lakatameia (gresk: Λακατάμεια) er en kommune og by i distriktet Nikosia på Kypros. Lakatameia er vennskapsby med Alexandroupoli i Hellas. Latsia. Latsia (gresk: Λατσιά) er en kommune og by i distriktet Nikosia på Kypros. Lefka. Lefka (Tyrkisk:Lefke) er en kommune og by i distriktet Nicosia på Kypros, 74 km fra Nicosia by. Lefka er et populært feriested for turister. Strovolos. Strovolos (gresk: Στρόβολος) er en kommune og by i distriktet Nikosia på Kypros. Strovolos er landets nest mest folkerike kommune, med nesten 70 000 innbyggere i 2007. Agios Athanasios. Agios Athanasios (gresk: Άγιος Αθανάσιος Λεμεσού) er en kommune og by i distriktet Limassol på Kypros. Bickershaw. Bickershaw er en slags forstad til Abram og ligger 4.8 km sør-sørøst for Wigan i Stor-Manchester, England. Med et innbygertall på cirka 1,400 mennesker er Bickershaw et tynt befolket område. Bickershaw er mest kjent for at stedet var åsted for Bickershawfestivalen 5.-7. mai 1972, og for å huse et HMP Hindley fengsel, som i dette tilfellet er en institusjon for unge lovbrytere fra hele Stor-Manchester-området. Paul Henri Mallet. Paul Henri Mallet (20. august 1730 – 8. februar 1807) var en sveitsisk forfatter som bidro til å introdusere og fremme nordisk mytologi for europeiske lesere på lik linje med eksempelvis gresk mytologi. Han påvirket også romantikkens interesse for norrøn mytologi, særlig William Blake og indirekte Percy Bysshe Shelley. Mallet må ikke forveksles med Paul Henri Mallet-Prévost (1756–1833), en annen sveitser med likelydende navn som først var deltager i og deretter motstander av den franske revolusjon. Mallet, som kom fra en hugenottfamilie, var født i nærheten av Genève hvor han også fikk sin utdannelse. Etter å ha vært lærer for familien til greven av Calenberg i Niedersachsen fikk han et professorat der. I 1752 ble han utpekt til professor i Kassel i Tyskland, men trakk seg raskt fra posisjonen og aksepterte isteden et professorat i "belles lettres", et fransk begrep som innbefattet de fleste former for skjønnlitteratur, ved Københavns Universitet. Her begynte han studiene av Danmarks oldtidslitteratur og historie, og i 1755 publiserte han de første resultatene av sine undersøkelser, kalt "Introduction à L'histoire du Danemarch où l'on traite de la religion, des moeurs, des lois, et des usages des anciens Danois". En andre del som i særlig grad behandlet dansk litteratur, "Monuments de la mythologie et de la poesie des Celtes, et particulierement des anciens Scandinaves", ble utgitt i 1756, og ble dessuten oversatt til dansk. En oversettelse til engelsk med forord og noter ble gjort av biskop og folkeminneforsker Thomas Percy i 1770 under tittelen "Northern Antiquities" (utgitt på nytt med utvidelser i 1847). Boken fikk bred spredning og fikk stor oppmerksomhet ved å være den første, om enn svært mangelfulle, oversettelsen av "Edda" til fransk og engelsk. Den danske konge viste sin anerkjennelse ved å velge Mallet til lærer for den danske kronprinsen. I 1760 dro Mallet tilbake til Genève og ble professor i historie i sin hjemby. I Genève ble han anmodet av tsarfamilien i Russland om ta hånd om undervisningen av kronarvingen, den kommende Paul I av Russland, men dette avslo han. En tilsynelatende mer tiltalende invitasjon førte til at han fulgte John Stuart, Lord Mountstuart, den senere 1. marki av Bute (1744–1814) som følge og lærer på dennes "grand tour" (dannelsesreise) i Italia og deretter til England. I introduksjonen til boken "On the Grand Tour Italy, Corsica, and France" ble Mallet beskrevet som «bevisst intellektuell, overfølsom, melankolsk, sykelig av sin posisjon og livsstil, og betraktet seg selv som sosialt likestilt med James Boswell og ham intellektuelt overlegen, til Boswells åpenbare irritasjon.». I England ble Mallet presentert for hoffet og fikk den ærefulle bestillingen av et historieverk om Huset Hannover. Han hadde tidligere mottatt en tilsvarende bestilling fra landgreve av Hessen-Kassel (eller Hessen-Cassel) for en historie om Huset Hessen, og begge verk ble fullført i 1785. Litteraturens fred ble brått brutt ved utbruddet av den franske revolusjon som han aggressivt var motstander av. Han skrev anti-revolusjonære pamfletter som gjorde ham upopulær, og han ble utvist fra Sveits i 1792 og forble i landflyktighet fram til 1801. Han døde i Genève i 1807. Spittal an der Drau. Spittal an der Drau er den største byen i Øvre Kärnten og totalt sett denne østerrikske delstatens tredje største by. Den ligger ved munningen av elven Lieser i Drau. Spittal er forvaltningsstedet i distriktet ved samme navn. Byens navn kommer av et hospital som ble grunnlagt her i året 1191 av grev Otto II av Ortenburg. Hospitalet skulle forsørge pilegrimene som kom over Katschberg- og Radstädter Tauern-passet til eller fra Salzburg. Den gunstige beliggenheten ved elvene Drau, Lieser og Möll førte til en rask vekst av stedet. Etter at herskerhuset hadde dødd ut, kom byen 1420 fra huset Ortenburg til grevene av Cilli og 1456 til erkehertugene av Habsburg. FA-cupen 1906/07. FA-cupen 1906/07 var den 36. sesongen av den engelske FA-cupen. Finalen ble spilt 20. april 1907 i Crystal Palace i London. The Wednesday og Everton spilte i finalen. Brenner. Brenner (tysk) eller Brennero (italiensk) er en landsby og en kommune i Syd-Tirol i Wipptal rett syd for Brennerpasset, som det har gitt navn til. Også passet omtales iblant bare som "Brenner". Likeledes er det en liten landsby på andre siden av passet (i den østerrikske kommunen Gries am Brenner) som heter "Brenner". Begge tettstedene har nærmest smeltet sammen til ett, selv om den italiensk–østerrikske grensen siden 1920 passerer over passet. Ved folketellingen i 2001 var 79 prosent av kommunens ca. 2000 innbyggere tysk-, 20 prosent italienskspråklig. Sand in Taufers. Sand in Taufers (italiensk "Campo Tures") er en landsby og en kommune i Syd-Tirol i det nordlige Italia. Stedet ligger i den delen av Tauferer Ahrntal som heter "Tauferer Tal". Bybildet preges av borgen Taufers, som bevokter dalinnsnevringen ovenfor landsbyen. Kommunen omfatter ved siden av landsbyen "Sand in Taufers" også ytterligere fem landsbyer, som var egne kommuner inntil 1926: "Ahornach", "Drittelsand", "Kematen", "Mühlen in Taufers" og "Rein in Taufers". Den sistnevnte ligger på 1600 moh. i slutten av en høy sidedal av Tauferer Tal ("Reintal"), omgitt av fjellene fra Hohe Tauern (3436 moh. i "Hochgall"). Reintal begynner med et bratt juv, der dalens elv ("Reinbach") bruser i noen spektakulære fosser ned til Tauferer Tal. Befolkningen i kommunen er tysktalende (97 %). Lille Hiawatha. Lille Hiawatha er en figur i tegneserier skapt av Walt Disney Company. Han er en liten indianergutt som bor sammen med noen andre indianere i telt. Hiawatha var opprinnelig en figur i en tegnefilm fra 1937. Denne filmen var uten tale og man ser ham padle i kano og treffe ville dyr. Fra 1940-årene ble det laget flere fortellinger om ham av ulike tegnere. Men med tiden forsvant han totalt fra amerikanske serier, men ikke fra europeiske serier. I fortellingene har han gjerne opptrådt sammen med sin litt store og tykke far og sin søster Solsikke. Jakob Kukk. Jakob Kukk (født 9. september 1870 i Tartu fylke, død 25. juli 1933 i Tallinn) var en estisk luthersk biskop. Han studerte teologi ved Universitetet i Tartu 1891-1896, var deretter pastor først i Tesjkovo i Ingermanland, derefter (1906–1921) i Keila i Estland, og virket så under den estiske uavhengighetskrigen i 1919 som feltpredikant. Kukk fikk i 1919 i oppdrag av en kirkekongress å organisere en evangelisk-luthersk og fra staten uavhengig folkekirke i Estland. Han ble i 1920 valgt av den estlandske kirkedag til biskop for Den evangelisk-lutherske kirke i Estland ("Eesti Evangeelne Luterlik Kirik"). Han ble ordinert til biskop i Tallinn av den svenske lutherske erkebiskop Nathan Söderblom den 5. juni 1921. Kukk var også preses i det lutherske konsistorium. Den estiske kommisjon for undersøkelse av forbrytelser mot menneskeheten. Den estiske kommisjon for undersøkelse av forbrytelser mot menneskeheten, også kalt historikerkommisjonen, er en internasjonal kommisjon for granskning av forbrytelser mot menneskeheten begått i Estland under den sovjetiske og tyske okkupasjon under den andre verdenskrig. Den ble nedsatt i oktober 1998 av president Lennart Meri. Kommisjonen ble ledet av den finske diplomaten Max Jakobson og besto ellers av Uffe Ellemann-Jensen, Paul Goble, Nicholas Lane, Peter Reddaway, Arseny Roginsky og Wolfgang von Stetten. Med utgangspunkt i artikkel 7 i statuttene for Den internasjonale straffedomstolen fikk kommisjonen i oppdrag å granske forbrytelser som arrestasjoner, fengslinger, deportasjoner, tvangsevakuering og drap, omstendighetene rundt forbrytelsene og den historiske bakgrunnen, samt ansvaret for dem. Til støtte for sitt arbeid ansatte kommisjonen estiske historikere som gransket arkiver i Estland og utlandet. Som et resultat av kommisjonens arbeid ble det utgitt rapporter og konklusjoner om den første sovjetiske okkupasjonen 1940 til 1941, den tyske okkupasjonen 1941 til 1944 og den andre sovjetiske okkupasjonen fra 1944 av. Kommisjonens resultater er publisert på estisk, russisk og engelsk, sistnevnte med det internasjonale samfunn for øye. Vello Helk. Vello Helk (født 23. september 1923 i landsbyen Varstu i Võru i Estland) er en dansk-estisk historiker og tidligere overarkivar ved det danske Rigsarkivet. Helk har vært bosatt i Danmark siden 1945. Han er æresdoktor ved Universitetet i Tartu. Han har skrevet en lang rekke bøker og artikler om historiske emner, blant annet om adelens dannelsesreiser i Europa og danske studenter ved europeiske universiteter i middelalderen. Han har også engasjert seg i debatten om H.C. Andersens herkomst. Lydisk. Lydisk var språket i oldtidsriket Lydia i Lilleasia. Lydisk regnes til de anatoliske språk, en undergruppe av de indoeuropeiske språk. Språket er kjent fra tekster som kan dateres tilbake til 400-tallet f.kr eller noe tidligere. Piero Meriggi la frem sterke beviser for at språket var indoeuropeisk i 1936, og Onofrio Carruba viste i 1959 at språket viste likheter med språkene i den anatoliske gruppe. Bengt Arve Rem. Bengt Arve Rem (født 1961) er konserndirektør i Aker ASA og daglig leder i Aker Holding. Rem var administrerende direktør i Aker ASA i 2008. Styreroller. Rem ble oppnevnt til styremedlem i Aker Holding i 2007. Han har også styreroller i Aker American Shipping Holding, Aker Asset Management, Aker Barents Base, Aker Bravo og Aker Finans. Erfaring. Rem har jobbet i Aker siden 1995. Han var i 2007 daglig leder i Hanøytangen Invest. Oskar Garstein. Oskar Garstein (født i 1924 i Beijing i Kina, død i april 1996 i Oslo) var en norsk historiker som spesialiserte seg på Motreformasjonen i Skandinavia. Oskar Garstein ble født i Beijing, der foreldrene hans var misjonærer for Frelsesarmeen. Han gikk på engelsk-amerikansk skole i Beijing til familien vendte hjem til Norge i 1939. Etter studier på Menighetsfakultetet i Oslo ble han cand.theol. og prest i Den norske kirke. Han fant seg ikke til pass med dette, og slo dermed inn på en ny yrkesvei som lærer og historisk forsker. Han underviste ved Aars og Voss gymnas til det ble revet og Hotel Scandinavia ble bygget på tomten. Da fortsatte han som lektor ved Oslo katedralskole fra 1969 til 1994. Han tok doktorgrad i teologi i 1953 med en avhandling om Cort Aslakssøn. Hans hovedinteresse for tiden etter reformasjonen gav seg utslag i det viktige forskningsverket "Rome and the Counter Reformation in Scandinavia". Zakariasdammen. Zakariasdammen er en demning som demmer opp Sakrisvatnet (450–375 moh.) i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Betongdemningen ble bygd i perioden 1966–69 og er 96 meter høy. Den er en del av Tafjord IV kraftverk, og vannet er hovedmagasin for kraftverket. Sakrisvatnet rommer 70 millioner m³ vann og er det største av de 13 magasinene i Tafjordfjellene. Det går privat vei (bygd og eid av Tafjord Kraft) fra Tafjord opp til Zakariasdammen og videre til Øvste Rødal. Et steinras gikk i april 2009 over veien ca. en kilometer nedenfor Zakariasdammen, men ingen ble tatt av raset. Zakariasdammen ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for 1976. Ben Swift. Benjamin Swift (født 5. november 1987 i Rotherham) er en britisk bane- og landeveissyklist. Han fikk sin profesjonelle landeveisdebut i august 2007 som trainee (stagiaire) for Barloworld, og vant klatrekonkurransen i Tour of Britain. I 2008 syklet han for British Cycling sitt utviklingslag og vant sitt første UCI-ritt. Under VM ble han nummer fire i U23-rittet, og signerte en toårs kontrakt med Katjusja. Han brøt kontrakten underveis, og gikk til Team Sky før 2010-sesongen. På den 2. etappen av Tour Down Under i 2011 vant han sin første etappeseier for Team Sky. Antonella Lualdi. Antonella Lualdi, (født som "Antoinette De Pascale" i Beirut, 6. juli 1931) er en italiensk skuespiller. Antonella Lualdi ble født i Beirut ettersom hennes far, en sivilingeniør, var ansvarlig for en italienskdesignet bro i byen, og han giftet seg med en gresk kvinne som bodde i Libanon. Hun har spilt i mer enn franske og italienske 90 filmer siden 1949, særlig på 1950- og 1960-tallet, mens de i de senere år har blitt hovedsakelig TV-filmer og serier, eksempelvis i den franske TV-serien "Les Cordier, juge et flic" og "Commissaire Cordier", som ble produsert fra 1992 til 2005. Her spilte hun den italienske hustruen til hovedrolleinnehaveren, Pierre Mondy. Skotfoss stadion. Skotfoss stadion er et fotballstadion som ligger på Skotfoss, 5 km utenfor Skien. Stadion ligger ved Røråsen, ikke langt fra den gamle papirfabrikken som nå er nedlagt. Banen ligger rett nede ved elven, som er en del av Telemarkskanalen. På den ene langsiden er det sitteplasser. Klubbhuset ligger rett ved parkeringsplassen. Skotfoss har deltatt i den norske cupen flere ganger, og har derfor hatt besøk av store norske lag på Stadion. Blant annet da Vålerenga var der 7. mai 2003 i en kamp Vålerenga vant 5-1. 10. mai 2006 kom Odd Grenland på besøk i cupen. Odd Grenland vant 3-0. Etter det har ikke Skotfoss greid å kvalifisere seg til NM. Stockholmsbörsen. Stockholmsbörsen er Sveriges største markedsplass for handel med verdipapir. Foruten aksjer i svenske selskaper handles det også med andre typer verdipapirer, for eksempel obligasjoner, warrants, opsjoner og terminer. __TOC__ Handelen er helt og holdent elektronisk, aksjehandelen skjer i det såkalte SAX-systemet og derivathandelen i Click-systemet. Handelen foregår altså ikke lenger på et spesifikt sted, i motsetning til tidligere hvor all handel foregikk i Börshuset i Stockholm. Et stort antal fondkommissionærer og banker, både svenske og utenlandske, er medlemmer på Stockholmsbörsen og gir dermed sine kunder, såvel institusjoner som privatpersoner, rett til å handle på markedsplassen. Stockholmsbörsen drives av aksjeselskapet OMX, som også er notert på børsen. OMX driver også børsene i Helsingfors, København, Tallinn, Riga og Vilnius, under fellesnavnet The Nordic Exchange. Åpningstider for handel. Stockholmsbörsen er åpen mandag-fredag 09:00-17:30, unntatt høytidsdager. Aksjer i nærmere 300 selskap handles på Stockholmsbörsen. Handelen ble elektronisk 1. juni 1990. Børsindekser. Aksjeindekser som beskriver utviklingen på Stockholmsbörsen" Skotfoss TIF Fotball. Skotfoss TIF Fotball (stiftet i 1884) er fotballdelen av Skotfoss Turn & Idrettsforening. Klubben spiller sine kamper på Skotfoss stadion. Klubben er en av landets eldste fotballklubber. Klubben ble stiftet i 1884 da engelske fremmedarbeidere som jobbet på papirfabrikken på Skotfoss, tok med seg fotballen over til Norge. Ikke lenge etter stiftet de en fotballklubb i den nærmeste byen, Skien og Odd Grenland ble en klubb (som også regnes som en av Norges eldste). Skotfoss hadde sin beste sesong i 2009 hvor klubben endte på 5. plass i 3. divisjon. A-laget spiller i 2012 i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011. Kjente utøvere. Fotballspilleren Frode Johnsen har spilt i Skotfoss Fotball, og laget er hans moderklubb. Også Odd Grenland-spiller Tommy Svindal Larsen har vært i klubben, men som trener. Han ga seg som trener før 2009-sesongen. Germasogeia. Germasogeia (gresk: Γερμασόγεια) er en kommune og by i distriktet Limassol på Kypros. Kato Polemidia. Kato Polemidia (gresk: Κάτω Πολεμίδια Λεμεσού) er en kommune og by i distriktet Limassol på Kypros. Mesa Geitonia. Mesa Geitonia (gresk: Μέσα Γειτονιά Λεμεσού) er en kommune og by i distriktet Limassol på Kypros. Den franske rettskrivingen av 1990. Den franske rettskrivingen av 1990 er en rettskrivingsreform av fransk. Det var den franske statsministeren Michel Rocard som foreslo reformen til Conseil supérieur de la langue française, som hadde fire hovedfokus: bindestrek, flertallsformen av sammensatte ord, cirkumfleks og perfektum partisipp (samt en del andre uregelmessigheter). Denne reformen er en av de mindre rettskrivingsreformene fransk har hatt; man regner at omtrent 2000 av ord i L'Académie françaises ordbok har endret stavemåte, sammenlignet med ett av fire ord for rettskrivingen av 1740. I motsetning til andre reformer, var reformen av 1990 framsynt: Fremfor å fokusere på rettskrivingen av ord som allerede eksisterte, søkte den å lage prinsipper for rettskrivingen av "nye" ord, i påvente av at teknologisk utvikling ville føre til at flere ord ville legges til det franske språket. De endringene til fransk rettskriving som ble foreslått av le Conseil supérieur de la langue française, ble godt mottatt av Académie française, og de tilsvarende organisasjonene i Québec (Conseil de la langue française du Québec) og Belgia (Conseil de la langue de la Communauté française de Belgique). Rettskrivingsreformen ble publisert i Journal Officiel. I motsetning til andre rettskrivingsreformer, valgte man å ikke gjøre rettskrivingen av 1990 obligatorisk; i all sannsynlighet er det dette som har ført til at de endringene som ble vedtatt ikke har fulgt opp, og det store flertall av brukere av det franske språk har valgt å fortsette å bruke tidligere rettskrivinger. Dette holder riktignok på å endre seg; f.o.m. 16. mars 2009, skriver de belgiske avisene "La Libre Belgique", "Le Soir" og "La Dernière Heure" i henhold til den nye rettskrivingen. Athienou. Athienou (gresk: Αθηένου) er en kommune og by i distriktet Larnaka på Kypros. Aradippou. Aradippou (gresk: Αραδίππου) er en kommune i distriktet Larnaka på Kypros. Johan Pitka. Johan Pitka (født 19. februar 1872 i Järvamaa) var en estisk admiral, sjøoffiser og forretningsmann. Pitka utdannet seg for en yrkeskarriere i handelsflåten. I 1895 ble han kaptein og seilte deretter i utenriksfart. I årene 1907 til 1917 var drev han rederivirksomhet i Estland og Storbritannia. Etter revolusjonen i Russland i 1917 vendte han tilbake til Estland, der han engasjerte seg i kampen for landets selvstendighet. I 1918 deltok han i opprettelsen av sjøforsvarsdelen av nasjonalgarden ("Kaitseliit"), i grensevakten og i oppsettingen av pansertog. Pitka deltok i den estiske uavhengighetskrigen som sjef for sjøforsvarsstyrkene, første med rang av kaptein fra mars 1919, deretter ble han i september samme år forfremmet til kontreadmiral. Etter at uavhengighetskrigen var vunnet trakk Pitka seg tilbake fra sjøforsvaret og gikk inn i forretninger. Han bodde en periode i Canada der han drev med landbruk. Ved Sovjetunionens okkupasjon av Estland i 1940 unnslapp Pitka til Finland. I april 1944 vendte han tilbake til Estland for å organisere motstand mot de sovjetiske styrkene. Han ble sist hørt fra i september 1944 og hans skjebne er uviss. Det antas at han falt i kamp i Läänemaa. Det estiske sjøforsvarets flaggskip ENS «Admiral Pitka» er oppkalt etter Johan Pitka. Ants Laikmaa. Ants Laikmaa (født 5. mai 1866 i Vigala i Rapla, død 19. november 1942 ved Taebla i Lääne) var en estisk maler. Liv. Ants Laikmaa (inntil 1935 Hans Laipman) var barn nr. 13 i en fattig estisk familie. Han gikk på skoler i Vigala, Haapsalu og Lihula. Moren døde mens han var barn. Laikmaa fattet tidlig interesse for maling, og begav seg til fots fra Riga til Düsseldorf. Der studerte han fra 1891 til 1893 og i 1896/97 ved Kunstakademie Düsseldorf. Fra 1897 arbeidet han i Düsseldorf, inntil han dro tilbake til Tallinn høsten 1899. Fra 1900 til 1907 var Ants Laikmaa aktiv som kunstner i Tallinn og Haapsalu. Studiereiser førte ham til Belgia, Frankrike, Østerrike, Finland og Nederland. I 1901 arrangerte han den første estiske kunstutstilling noensinne i Tallinn, og i 1906 fulgte den første estiske kunstutstillingen i Tartu. I 1903 grunnla han en atelierskole i Tallinn, og i 1907 stiftet han den estiske kunstforeningen ("Eesti Kunstiselts"). I 1904 traff den 38 år gamle Laikmaa sitt livs store kjærlighet, den 21 år gamle Marie Hacker. Hun ble senere under navnet Marie Under en av tidens mest kjente lyrikere. Samme år malte Laikmaa to portretter av henne, som står som to av Laikmaas mest kjente arbeider. Fra 1907 til 1909 arbeidet han hovedsakelig i Finland. 1909–1913 besøkte han Europas store kunstbyer. Fra 1910 til 1912 bodde han blant annet i Capri og Tunisia. Fra 1913 til 1931 arbeidet Ants Laikmaa som kunstner og kunstpedagog i Tallinn. I 1927 ble hans eneste datter født, et barn av modellen «Miku». I 1932 bosatte Laikmaa seg i nærheten av Taebla i Lääne, på gården Kadarpiku, som han selv tegnet med en sju mål stor park. Her bodde og arbeidet han resten av livet. Ants Laikmaa døde i november 1942, og ligger begravd i Kadarpiku. Siden 1960 har gården vært museum, viet til Laikmaas liv og verk. Arbeid. Ants Laikmaa er fremfor alt kjent for sine akvarellmalerier. Han brakte impresjonismen til Estland. Hans portretter av Estlands intellektuelle og kunstneriske elite er ofte beskrevet som mesterlige. Laikmaa var også politisk engasjert. Fremfor alt arbeidet han for utdanning av estiske kunstnere og markedsføring av estisk kunst. Han var en av grunnleggerne av det estiske nasjonalmuseet ("Eesti Rahva Muuseum") i Tartu. Panserskonnerten «Absalon». Absalon ble bygget av skipsverftet Thames Ironworks/The Thames Shipbuiding Company i 1861 til 1862, levert den 25. juni 1862 til den danske marineflåten som det første danske skipet med panserbeskyttelse i historien. Pansringen langs vannlinjen på skroget var på 64 mm eller 2,4 til 2 inch smedejern i tykkelse. Likevel er ikke panserskonnertene tradisjonelt ansett som riktige panserskiper med så tynn panserbeskyttelse. Utviklingen av kanonbåten. Den åredrevne kanonbåten som hadde beskjedent seilføring, ble videreutviklet etter innføringen av dampmaskineri til manøvrerdyktige kystnære kanonbåter først med hjuldrift, senere propelldrift, bestykket med svære kanonskyts. De nye skruekanonbåtene som overtok i 1850-årene, hadde normalt et deplasement på 200 til 500 tonn, men med tung bestykning i forhold til størrelsen som et forsvarsvåpen som kunne operere på grunne vann og på elver. Som angrepsvåpen hadde skruekanonbåtene bevist deres verdi mot fiendtlige befestninger. Den tidligere holstenske kanonbåten «Von der Tann», bygget i Holstein ble overtatt av den danske marinen som allerede hadde fått åtte hjuldampskiper i årene mellom 1841 og 1849 for en rekke ulike oppdrag, også som kystnære patruljefartøyer med en bestykning ofte på en bombekanon og mindre forladekanoner. Den tyske skruekanonbåten vakte oppsikt med propellen istedenfor skovlhjuler. Danskene konstruerte den første skruekanonbåten med «Von der Tann» som utgangspunktet på Orlogsværftet, København i 1857 for å erstatte de eldre hjuldampskipene. Tilsammen 7 skruekanonbåter var bygget og sjøsatt på Orlogsværftet i 1857 til 1862. I 1859 begynte den franske marinen byggingen av verdens første havgående panserskipet «La Gloire», og Storbritannia fulgte opp med det større panserskipet «Warrior» med jernskrog i det neste året, 1860. Den danske marinen var ikke sent med å følge tendensen om å skaffe seg pansrede krigsskip, og bestilte i 1861 to pansrede kanonbåter på mer enn 500 tonn på det samme verftet som hadde bygget krigsskipet «Warrior». Som de danske kanonbåtene skulle disse ha en kystforsvarsrolle for å yte støtte til den danske hæren for det nasjonale forsvaret. De to pansrede kanonbåtene hadde blitt forstørret og deretter utstyrt med et vannlinjepanser på 64 mm tykkelse, at en ny betegnelse ble tatt i bruk basert på riggingen; «panserskonnert», «skrueskonnert» eller bare «skonnert». Absalon. Panserskonnerten ble levert den 24. juni 1862 fra skipsverftet Thames Ironworks til den danske marineflåten som det første panserfartøyet i et skandinavisk land i historien. Senere i sommeren det samme året kom søsterskipet «Esbern Snare». Panserbeskyttelsen som bestod av et vannlinjepanser på opptil 64mm i tykkelse skulle være en sikringsforanstaltning mot sprenggranater fremfor kalde (massive) prosjektiler. Det ble montert tre svære skytser satt på en skyveinnretning ved bruk av skinner for at det skal være mulig å svinge mot begge sider fra senterlinjen på skipet. Bestykningen bestod av 1 stk 60 pund (20,5 cm) glattborede forladekanon for sprenggranater og to stykker 18 pund (14 cm) riflede forladekanoner fram til 1868, etterpå ble den glattborede kanonen erstattet med en andre riflede forladekanon. I 1864 ble panserskonnertene klassifisert på nytt som «skrueskonnerter» eller bare «skonnerter», ble dermed et av de meste benyttede skipene i den danske marinen for en rekke ulike oppdrag, f.eks som tropptransportfartøy, isbryter, postfraktskip og mangt annet. Fra 1885 ble skipet klassifisert som krysser av den tredje klasse med en ny bestykning på 2 stykker 12cm kanoner, 2 stykker 87mm kanoner og fire mindre maskinkanoner, alle var riflede bakladeskyts. Fire år senere ble skipet tatt i bruk som et skoleskip for utdanning i lett artilleri. Som et skoleskip ble bestykningen tatt bort og erstattet med 1 stk 57mm og 2 stk 37mm kanoner. Fra 17. august 1896 var skipet «Absalon» offisielt klassifisert som skoleskip i den danske marinen fram til det ble tatt ut av tjenesten 14. mai 1908. I det samme året ble skipet solgt for opphugning til det nederlandske firmaet Pas & Co. i Zonen, Rotterdam. Corvara. Corvara (italiensk "Corvara in Badia") er den øverste kommunen i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). 91 % av de ca. 1300 innbyggerne snakker ladinsk, resten tysk eller italiensk. Corvara med Sassongher (2665 moh.) Corvara ligger i den vestlige av de to dalene som den øverste Val Badia deler seg opp i ("Val Corvara"), og dermed i umiddelbar nærhet av to viktige fjellpass, Freapasset (2121 moh.) mot Gherdëina i vest og Campolongopasset (1875 moh.) mot Fodom i syd. Corvara grenser til Sellamassivet i sydvest (3152 moh. i "Piz Boe") og Pözgruppa i nord (opptil 2665 moh. i "Sassongher"). Corvara er den mest turistiske kommunen i Val Badia og kan bl.a. by på diverse hoteller og restauranter. Både ski-, vandre-, klatre- og sykkelturisme er av betydning. Syklister passerer Corvara på «Sellaronda», dvs. runden rundt Sellamassivet. Kommunen består av de tre landsbyene "Corvara", "Calfosch" og "Pescosta". Kirken i Corvara stammer fra gotikken. Området ble befolket fra Gherdëina i løpet av det 10. århundre. Sutlej. Indus og dens sideelver, hvorav Sutlej (Satluj) Sutlej (også skrevet Satluj, panjabi: ਸਤਲੁਜ, sanskrit: शतद्रु eller सुतुद्री – IAST: "Suṭudri", urdu: ستلج og hindi: सतलुज) er ei elv i det nordlige India og Pakistan. Den er 1 450 kilometer lang, og er den lengste av de fem elvene som renner gjennom den historiske regionen Punjab. Elva har utspring lengst vest i Tibet med omlag 500 km under navnet "Xiangguan He", og renner gjennom Himalaya og derfra i sørvestlig retning gjennom Punjab til samløpet med elva Chenab i Pakistan. Geografi. Elva springer ut fra innsjøen Rakshastal ("La'nga Co") i Tibet, like vest for fjellet Kailash, hvor den kalles "Langqên". Den renner herfra mot vest og krysser grensa til India gjennom Shipki La-passet i delstaten Himachal Pradesh, hvor den snur mot sørvest og faller gjennom fjellene i Himalaya. Den øvre delen av elva er uten veiforbindelser, og ble først utforsket med elvekajakker og flåter av russiske og tyske lag i 2004. Ute av Himalaya passerer elva Bhakra-demningen, og renner deretter fra Himachal Pradesh og ut på slettelandet i delstaten Punjab, hvor den passerer byen Ludhiana. Den løper sammen med elva Beas ved Hari-Ke-Patan sør for Amritsar, og fortsetter sørvestover inn i den pakistanske Punjab-regionen. Sutlej ender ved samløpet med Chenab, og de to elvene danner sammen elva Panjnad, som munner ut i Indus ved Mithankot. Sutlej er den østligste av elvene i Punjab, og i den tørre regionen sør og øst for elva ligger Thar-ørkenen. Bruk. Vannet i Sutlej er allokert til India i henhold til en avtale mellom India og Pakistan om fordeling av vannet i Indus og sideelvene, og store deler blir avledet til irrigasjonskanaler i India. Den enorme Bhakra-demningen ved byen Nangal, med tilhørende kraftverk og irrigasjonskanaler, er bygget av den indiske staten. Det er også flere andre store vannkraftprosjekter langs Sutlej, som for eksempel kraftverket Karcham-Wangtoo på 1000 MW. Det har også vært foreslått å bygge en 214 km lang kanal, kalt "Sutlej-Yamuna Link" i India for å knytte sammen elvene Sutlej og Yamuna. Forslaget har imidlertid møtt motstand og er henvist til landets høyesterett. Badia. Badia (tysk "Abtei") er en kommune i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). 93 % av de ca. 3200 innbyggerne snakker ladinsk, resten italiensk eller tysk. a>fjellene sett fra "La Ila" i Badia Det fins ikke noe tettsted ved navn "Badia". Kommunen består, nedenfra og oppover, av landsbyene "Pedraces" (italiensk "Pedraces" / tysk "Pedratsches"), "San Linêrt" ("San Leonardo" / "St. Leonhard"), "La Ila" ("La Villa" / "Stern") og "San Ćiascian" ("San Cassiano" / "St. Kassian"). Landsbyene ligger mellom Pözgruppa i vest og Fanesfjellene i øst. De sistnevnte når 3064 moh. i "Conturines". Den mest markante toppen i Pözgruppa er "Sassongher" (2665 moh.). Ved La Ila forgrener dalen seg i "Val Corvara" mot Frea- og Campolongopasset i syd på den ene siden, og "Val San Ćiascian" mot Valparolapasset (2192 moh.) i sydøst på den andre siden. Det sistnevnte passet danner forbindelsen til Cortina d'Ampezzo. Badia ble, som resten av Val Badias østre dalside, på initiativ fra klosteret Sonnenburg befolket fra Pustertal i løpet av det 10. århundret. Kommunens navn minner fremdeles om dette abbediet, som var grunneieren gjennom hele middelalderen. La Val. La Val (tysk "Wengen", italiensk "La Valle") er en kommune i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). 98 % av de ca. 1300 innbyggerne snakker ladinsk. Kommunen består av et dusin små landsbyer og enda flere enkeltstående gårdsklynger ("viles"), som ligger mellom 1100 og 1600 meter over havet. De fleste ligger på østsiden av Val Badia i en liten sidedal i Fanesfjellene, og fikk ikke veiforbindelse før på 1960-tallet. De største landsbyene er "San Senese" og "Pidrô". Mareo. Mareo (tysk "Enneberg", italiensk "Marebbe") er en kommune og en dal i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). I likhet med Val Badia, som Mareo er en sidedal av og danner en kulturell enhet med, er Mareo overveiende ladinsktalende (93 %). Resten av de ca. 2700 innbyggerne snakker tysk eller italiensk. Den øvre delen av dalen heter Val da Tamersc'". Dalen strekker seg oppover mot sydøst og ligger mellom Plan de Corones i nord ("Kronplatz", 2275 moh.), Prags-Dolomittene i nordøst (2810 moh. i "Sas dl Porta" eller "Seekofel") og Fanesgruppa i sydvest (3077 moh. i "Piz dles Cunturines"). Mareo kan nås fra Pustertal via inngangen til Val Badia eller via Furćiapasset (1759 moh.). Øverst i dalen fører Limopasset (2172 moh.) til Cortina d'Ampezzo, men dette passet kan bare passeres til fots eller på sykkel. Fødeavdeling. Fødeavdeling finnes på større sykehus som har ansvar for alt vedrørende kvinnesykdom, graviditet m.m. Det er også på fødeavdeling som ultralydsundersøkelse av foster utføres. Foruten lege, sykepleier og hjelpepleier finnes spesialutdannet smertelege, kurator samt et spesielt psykologteam. San Martin de Tor. San Martin de Tor (tysk "St. Martin in Thurn", italiensk "San Martino in Badia") er en kommune i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). 97 % av de ca. 1700 innbyggerne snakker ladinsk. Borgen "Tor" i San Martin de Tor Kommunen omfatter ved siden av landsbyen "San Martin" også "Antermëia", "Lungiarü", "Piculin" og borgen "Tor" (tysk "Thurn"; begge deler betyr «tårn»). Borgen ble rundt 1230 ført opp av fyrstbiskopen av Brixen i romansk stil. Den rommer i dag det ladinske landsmuseet. Via Börzpasset (2003 moh., tysk "Würzjoch") består det en forbindelse over Odlefjellene (2875 moh. i "Pütia", tysk "Peitlerkofel") til Funésdalen (tysk "Villnöß"), som også var ladinskspråklig inntil middelalderen. Kommunens område ble befolket fra Fúnes i det 9. og 10. århundre. Johannes Josef Duin. Johannes Josef Duin (født 12. november 1912 i Nederland, død 3. september 1985 på Hamar) var en nederlandsk katolsk prest som virket i Norge. Han utmerket seg som kirkehistoriker på høyt nivå. Han studerte i Leuven og Fribourg, og ble dr. theol. Prestevielsen fant sted 23. mars 1937 i Hees ved Nijmegen i Nederland. Han kom til Norge 3. september 1939, og virket under annen verdenskrig som kapellan ved St. Olav kirke i Oslo. I april 1945 ble han arrestert, og satt fengslet i Møllergt. 19 til freden kom. Senere virket han som katolsk sogneprest i Porsgrunn (1947–1957) og Hamar (fra 1957 til sin død, med et avbrudd 1965-1968 som sogneprest i Halden). Foruten en rekke kirkehistoriske artikler i tidsskrifter har han etterlatt seg bøkene Villnöß. Villnöß (uttales «fil-nøs»; italiensk "Funes") er en italiensk kommune i Dolomittene i Syd-Tirol. Kommunen er sammenfallende med "Vilnösser Tal", som er en venstre (østre) sidedal av Eisacktal. Dalen er 24 km lang og strekker seg fra Eisacktal (ved Klausen) oppover til Würzpasset (2003 moh., mot Val Badia) og Geislerfjellene (3025 moh. i "Furcheta" og 2875 moh. i "Peitlerkofel"). Dalens landsbyer ligger vakkert til i de bratte, men frodige fjellsidene. Det fins ikke noe tettsted i dalen som bærer kommunens navn. Villnöß’ hovedsted er "St. Peter". De andre landsbyene i dalen heter "Teis", "St. Valentin", "St. Jakob", "St. Magdalena" og "Koll" (i omtrentlig rekkefølge nedenfra og opp). Befolkningen er tysktalende (99 %). Inntil middelalderen snakket innbyggerne ladinsk, slik de fremdeles gjør på andre siden av Würzpasset. Dalens ladinske navn er "Funés". Lefkara. Lefkara er et kjent turiststed på Kypros, her ved en brodeributikk. Lefkara (gresk: Λεύκαρα) er en kommune i distriktet Larnaka på Kypros. Den lille landsbyen Lefkara med sine 1 100 innbyggere ligger oppe i fjellene mellom Larnaka og Limassol, og har blitt et svært populært utfluktsmål for turister. Lefkara har blitt hovedstaden i Kypros håndverksindustri, og er først og fremst kjent for sine kniplinger. I århundrer har kvinnene her i byen sittet utenfor husene sine og tryllet frem de vakreste mønstre på duker og kleder, og det er fascinerende å se på. Lefkara er også kjent for produksjon av sølvtøy. Agia Napa. Agia Napa, med en av de mange strendene rundt byen. Agia Napa (gresk:Αγία Νάπα) er en kommune og by i distriktet Famagusta på Kypros og en av landets mest kjente turiststeder. Før den tyrkiske invasjonen av Kypros i 1974 var Famagusta og Kyrenia de to store feriebyene på øya. I årene etterpå ble turistindustrien bygd ut i området ved Agia Napa. Før 1974 var Agia Napa en liten fiskerlandsby med noen hundre innbyggere bygd rundt et venetiansk kloster. Agia Napa ligger på sørøstkysten av Kypros, og er kjent for sitt hektiske natteliv om sommeren. Mye tyder på at byen også eksisterte i romersk tid. Man finner blant annet rester etter en akvedukt. Navnet Agia Napa betyr "Den hellige skogen i dalen". Hovedgaten Makarios III-avenyen går gjennom hele byen og ned til havnen. Her ligger de fleste serveringsstedene og butikkene. Midt i byen ligger torget – Seferis-plassen. Sentrum i byen er fiskehavnen. Her ligger det en rekke tavernaer. Strender. Nissi-stranda er blitt beskrevet som «folkestranda». Vest for byens sentrum ligger Makronissos-stranda, 4 km unna. Øst for sentrum ligger Konnos-stranda, 4 km unna. Stranda til Fig Tree-bukta er en mil nordøst for byens sentrum. Akanthou. Akanthou (gresk: Ακανθού) er en kommune i distriktet Famagusta på Kypros. Deryneia. Deryneia (gresk: Δερύνεια) er en kommune og en landsby i distriktet Famagusta på Kypros. Nikosia (distrikt). Nikosia er et distrikt av seks distrikter på Kypros. Distriktets største by er også øylandets hovedstad, Nikosia. Distriktet består av kommunene Agios Dometios, Aglantzia, Engomi, Dali, Kythrea, Lakatameia, Latsia, Lefka, Morfou, Nikosia og Strovolos. Märta av Danmark. a> i Danmark hvor Sveriges dronning Märta ligger begravet. Märta Eriksdatter av Danmark, egentlig "Margrethe Eriksdatter" (1277–1341), var en svensk dronning i middelalderen, gift med kong Birger Magnusson av Sverige (1280 – 1321). Hun var en politisk innflytelsesrik dronning og hadde andel i de politiske hendelsene som har blitt stående som Håtunaleken og Nyköpings gjestebud. Hennes danske navn var Margrethe, men hun benevnes i svensk historie som Märta. Märta eller Margrethe var datter av kong Erik Klipping av Danmark og Agnes av Brandenburg. Hennes far ble myrdet i 1286 og hennes mor Agnes, som ble gjort til regent, giftet seg på nytt i 1293. Märta ble gift med kong Birger Magnusson av Sverige i 1298. To år tidligere hadde hennes bror Erik Menved blitt gift med hennes ektemanns søster, prinsesse Ingeborg av Sverige. Ekteskapet med Birger var blitt avgjort da hun var et barn, og hun faktisk tilbrakte mye av sin barndom i Sverige fra minst år 1295 og vokste i stor grad opp ved det svenske hoffet, oppdratt av sin framtidige svigermor, enkedronning Helvig av Holstein. Märta og Birger vokste opp sammen og deres ekteskap kom til å bli lykkelig, noe som kanskje var grunnen til at hun fikk såpass stor innflytelse på ham. I 1298 ble det besluttet at det var på tide med å feire deres formelle bryllup. Det ble beskrevet som et storslått gilde med prosessjoner av riddere, turneringer, teaterforestillinger spilt av adelen og tittelen av hertug ble gitt av hennes ektemann til Birgers brødre, Erik Magnusson og Valdemar Magnusson. Hun ba selv om at fengslede fanger ble sluppet fri, noe som ble innvilget, og hun fikk byen Falköping og store eiendommer i gaver. Hun ble kronet som Sveriges dronning i 1302. I 1299 fødte hun en sønn som ble erklært arving til tronen i 1304. I 1306 tok hertugbrødrene Erik og Valdemar den politisk makten fra kong Birger og Märta i den beryktede Håtunaleken. Mens kongen ble sperret inn fikk Märta sendt sin sønn til sin bror, kongen av Danmark. I svensk historie betraktes dronning Märta som en av de mer betydningsfulle av Sveriges middelalderdronninger, ettersom hun med rette eller urette skal ha vært politisk aktiv, hatt innflytelse over sin ektemakes politikk og selv deltatt i mange politiske hendelser. Hun fikk også et til dels blodtørst rykte, fremmet av forfatteren av "Erikskrøniken". På grunnlag av Birger satt fengslet i to år av sine brødre hertugene og tvunget til å avgi kongsmakten har hun blitt mistenkt for å ha vært den som planla den kontroversielle tilstelningen som har blitt stående i historien som Nyköpings gjestebud. I løpet av denne julefeiringen i 1317 i Nyköpingshus, den samme festningen hvor Birger var blitt holdt fanget tidligere, lot hun hertugene blitt fengsle og stengt dem inn i fangehullet, slik "Erikskrøniken" har skildret. Her sultet hertug Erik og Valdemar i hjel ut på nyåret. Da kong Birger ble avsatt og Nyköpingshus ble erobret i 1318 flyktet hun til Danmark. Hennes ektemann kom etter og hun ble enke i 1321 etter å ha vært vitne til at hennes sønn ble myrdet i året i forvegen og hennes brors død i 1319. Hun arrangerte for sine døtres ekteskap og i årene 1326 til 1329 var hun i Tyskland før hun kom tilbake til Danmark. Hun tilbrakte sine siste år som en nonne i Sankt Peters kloster i Næstved på Sjælland. Etter at hun døde i 1341 ble hun gravlagt i St. Bendts kirke i Ringsted, også på Sjælland. Emsland. Emsland er et distrikt (Landkreis) i Niedersachsen, Tyskland ved grensen til Nederland. Navnet kommer fra elven Ems som krysser regionen fra sør til nord. Landkretsen er delt i 60 Gemeinden (kommuner). Arealet er på 2 881,4 km², og det var 313 000 innbyggere i 2007. De største byene er Lingen, Meppen og Papenburg. Limassol (distrikt). Kart som viser distriktet Limassol i skarp rødt. Limassol er ett av seks distrikter på Kypros. Distriktet består av kommunene Agios Athanasios, Germasogeia, Kato Polemidia, Limassol og Mesa Geitonia. Larnaka (distrikt). Kart som viser distriktet Larnaca i skarp rødt. Larnaka er ett av seks distrikter på Kypros. Distriktet består av kommunene Athienou, Aradippou, Larnaka og Lefkara. Nikosia (andre betydninger). Hovedartikkelen Nikosia er om hovedstaden for den greskkypriotisk-kontrollerte sydlige del av Kypros. Famagusta (distrikt). Kart som viser distriktet Famgusta i skarp rødt. Famagusta er ett av seks distrikter på Kypros. Her ligger byen Famagusta med samme navn. Distriktet består av kommunene Agia Napa, Akanthou, Deryneia, Famagusta, Lefkoniko, Lysi og Paralimni. Pafos (distrikt). Kart som viser distriktet Pafos i skarp rødt. Pafos er ett av seks distrikter på Kypros. Her ligger byen Pafos med samme navn. Distriktet består av kommunene Geroskipou, Pafos, Pegeia og Polis. Kyrenia (distrikt). Kart som viser distriktet Kyrenia i skarp rødt. Kyrenia (gresk: Κερύνεια, "Kerynia") er ett av seks distrikter på Kypros. Her ligger byen Kyrenia med samme navn. Distriktet består av kommunene Karavas, Kyrenia og Lapithos. Famagusta. Famagusta eller Ammókhostos (gresk: Αμμόχωστος, Ammóchōstos, tyrkisk: Gazimağusa) er en kommune og by på østkysten av Kypros, i distriktet Famagusta. Larnaka (andre betydninger). Hovedartikkelen Larnaka er om byen på Kypros. Yamuna. Ved Yamunas utspring i Yamunotri. Yamuna (sanskrit: यमुना, noen ganger kalt Jamuna eller Jumna) er ei elv i det nordlige India. Den er totalt 1 370 kilometer lang, og er den største sideelva til Ganges. Elvas utspring er ved Yamunotri i Himalaya, i delstaten Uttarakhand. Den renner gjennom delstatene Delhi, Haryana og Uttar Pradesh før den løper sammen med Ganges ved Allahabad. Langs elva ligger byene Baghpat, Delhi, Noida, Mathura, Agra, Etawah, Kalpi, Hamirpur og Allahabad. De største sideelvene er Tons, Chambal, Betwa og Ken. En kanal beregnet for fraktefartøyer, kalt Sutlej-Yamuna Link (SYL), er under bygging vestover fra de øvre delene av elva til regionen Punjab til de seilbare delene av Sutlej og Indus' nedslagsfelter. Dette vil knytte hele Gangesdalen til vest-India og Pakistan. Når den er ferdig vil SYL muliggjøre skipsfart fra Indias østkyst til Arabiahavet i vest, og vil drastisk forkorte fraktavstander og åpne nye handelsmuligheter for nord-Indias store befolkning. Yamuna er sterkt forurenset, spesielt i området rundt New Delhi, Indias hovedstad, som dumper rundt 57% av sine avløp i elva. Selv om mange forsøk har vært gjort på å rense elva, har de så langt vært forgjeves. Hjuldamperen «Ægir». Hjuldamperen «Ægir» er det første danske krigsskipet bygget av jern. Den ble bygget i London av skipsverftet «Fairbairn & Co» og solgt til den danske marineflåten i 1841. Hjuldamperen ble benyttet som et privatskip for kortere reiser fra 1842 til 1856 av den danske kongefamilien. Som de kongeliges skip ble «Ægir» avbildet ved flere anledninger, det første maleriet var av C.W. Eckersberg som viste hvordan danskekongen inspiserte en eskadre på fire orlogsbrigger på Sundet i 1841. Deretter var skipet overført i 1857 til det danske postvesenet som forlengst hadde tatt i bruk statlige hjuldampere fra den danske marinen for frakt av post. I 1864 ble «Ægir» benyttet som oppmålingsfartøy langs danskekysten fram til 1871. Den ble tatt ut av tjenesten i desember 1871 og solgt for opphugning. Herman Billung. Herman Alf Billung (født 1958) er administrerende direktør i det John Fredriksen-kontrollerte tørrbulkrederiet Golden Ocean Group siden 1. april 2005. Han var tidligere leder i Torvald Klaveness-gruppen. I perioden 1994 til 1998 var Billung leder for Frapaco Shipping Ltd. Herman Billung er bosatt i Oslo. Litteris et Artibus. Litteris et Artibus (lat. "for vitenskap og kunst)", "LetA", er en kongelig medalje som ble innstiftet 1852/1853 av kronprins Karl, senere kong Karl XV. Den er utdelt siden 1860 for «framstående kunstnerliga insatser inom främst musik, scenisk framställning og litteratur». Medaljen har på fremsiden den regjerende kongens brystbilde med latinsk omskrift og på baksiden innskriften "Litteris et Artibus". Medaljen er i forgylt sølv, og bæres vanligvis på brystet i blått bånd. Medaljen Litteris et Artibus deles ut to ganger i året: På Karldagen (28. januar) og på Gustavdagen (6. juni). Dette skjer ved samme anledning som når Serafimermedaljen og H.M. Konungens medalj deles ut. Filmåret 1955. Filmåret 1955 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1955. Fødsler. Rowan Atkinson (* 6. januar) Kevin Costner (* 18. januar) Bruce Willis (* 19. mars) Willem Dafoe (* 22. juli) Roland Emmerich (* 10. november) Helvig av Holstein. Helvig ble gift med den svenske kong Magnus Ladulås ved Kalmar slott i 1276. Helvig av Holstein (eller "Helwig" eller "Hedvig"), (1260–1324), var en svensk dronning, gift med Magnus Ladulås. Hun var barn av grev Gerhard I av Holstein (død 1290) og Elisabet av Mecklenburg (død 1280), i sin tur i datter av fyrst Johan I av Mecklenburg. Helvig ble gift med den svenske kongen Magnus Ladulås i Kalmar slott i 1276. Hun ble kronet den 29. juli 1281 i Söderköping, forøvrig den første kroningen i Sverige av en kongelig gemal. Hun fikk gården Dåvö i Munktorp i Västmanland med derunder herred som gave av sin ektemann. Hun grunnla, sammen med sin mann, Gråbrödraklostret i Stockholm og flere andre kirker og klostre. Som dronning ble hun dog ikke mye hørt av til tross for at hun holdt den posisjonen i fjorten år. Hun levde et tilbaketrukket liv, både som dronning og som dronningenke og dronningmor. Da Helvigs far Gerhard ble tatt til fange under folkungeopprøret (1278–1280) av opprørske adelsmenn i Skara i 1278 søkte hun tilflukt i byens nonnekloster. Etter ektemakens død i 1290 fungerte Helvig som utøver av hans testamente. I 1291 trakk seg tilbake til sin eiendom Dåvö i Västmanland. Det er ikke kjent om hun utøvert noen politisk rolle, formelt eller uformelt, under eller etter regimet til hennes ektemake. Hun ble beskrevet som en adelig, lojal og fredselskende morsfigur, plaget av konfliktene mellom hennes sønner. Hun fungerte som fostermor for hennes eldste sønns framtidige hustru, prinsesse Märta av Danmark som tilbrakte barndommen i Sverige ved hoffet i tiden etter 1290. I 1302 var Helvig tilstede ved kroningen av hennes sønn Birger Magnusson. Omstendighetene når døde er uklare. Hun levde i Dåvö ennå den 7. mars 1324, men var død før 14. februar 1326. Hun ble trolig begravet ved siden av ektemaken i Riddarholmskyrkan i Stockholm da det er funnet to kvinneskjelett i Magnus Ladulås’ gravkammer, antagelig Helvig og hennes datter Rikissa. Aktiv Kapital. Aktiv Kapital er norsk leverandør innenfor inkasso og kjøp av forfalte fordringsmasser. Aktiv Kapital er lokalisert i Kristiansand, Ålesund og Rørvik. Hovedkontoret ligger i Oslo. Aktiv Kapital ble etablert i Norge i 1991, og har i dag forretningsområder og kontorer i 11 land på verdensbasis. John Fredriksen kontrollerer rett under 40 % av Aktiv Kapital. Intrum Justitia meldte 16. desember 2010 at de kjøper inkassovirksomheten til Aktiv Kapital i Norge, Sverige og Finland for 375 millioner kroner. Johan Kõpp. Johan Kõpp (født, død 21. oktober 1970) var en estisk biskop. Kõpp studerte teologi ved Universitetet i Tartu, og tok kandidateksamen derfra i 1906. Han jobbet deretter noen år som lærer. Fra 1909 til 1922 jobbet Kõpp som prest i Laiuse. Da Estland erklærte seg som uavhengige i 1918 engasjerte han seg i politikken, og var en av delegatene på Asutav Kogu, den estiske grunnlovsforsamlingen. Han hadde også andre viktige verv i estisk politikk. Kõpp var den ledende teologen i Estland i mellomkrigstiden. Han var professori teologi ved Universitetet i Tartu fra 1916 til 1939 og fra 1941 til 1944. I perioder var han også rektor og prorektor. Han var leder for det estiske litteraturselskapet og nestleder i estiske lærdes selskap. Han var også en aktiv historiker og hadde diverse andre verv. I 1939 ble Kõpp valgt til biskop i Eesti Evangeelne Luterlik Kirik, den estiske evangelisk-lutherske kirken. Før Sovjetunionen tok Estland i 1944, flyktet han til Sverige, og derfra organiserte han kirkens, og eksilkirkens, aktiviteter. I 1957 ble han erkebiskop for eksilkirken. Kõpp døde i Stockholm i 1970. USS «Farragut» (DDG-99). USS «Farragut» (DDG-99) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i Mayport i Florida. Skipet, som er oppkalt etter admiral David Farragut, tilhører Atlanterhavsflåten i Den amerikanske marinen. Kjemiteknikk. Kjemiteknikk er en gren innenfor ingeniørvitenskapen, hvor anvendt fysikk, kjemi og matematikk er sentralt. Kunnskapen innenfor disse naturvitenskapelige områdene brukes for å prosessere råmaterialer til mer verdifulle produkter i prosessindustrien. Kjemiteknikken kommer også til anvendelse innenfor andre områder, som for eksempel bioteknologi, nanoteknologi og brenselceller. En ingeniør som jobber i denne faggrenen i prosessindustrien, kalles ofte for en prosessingeniør. Historie. På begynnelsen av 1800-tallet publiserte John Dalton de første tabellene med relative atommasser. Dette var svært viktig for utviklingen av kjemiteknikk, fordi det muliggjorde balansering av kjemiske ligninger og utvikling av massebalanser. I 1824 skrev den franske fysikeren Sadi Carnot boka "Om drivkraften fra varme" (fransk tittel: "Réflexions sur la puissance motrice du feu et sur les machines propres à développer cette puissance"), den første studien av termodynamikken i varmekraftmaskiner. På 1850-tallet begynte den tyske fysikeren Rudolf Clausius å anvende prinsippene som hadde blitt utviklet av Carnot, på kjemiske systemer. Den amerikanske fysikeren, kjemikeren og matematikeren Josiah Willard Gibbs var den første i USA som tok en doktorgrad i ingeniørvitenskap. På 1870-tallet skrev han en serie av artikler som beskrev en matematisk basert metode for studier av kjemiske systemer, hvor han brukte termodynamikken som Clausius hadde utviklet. Den tyske fysikeren Hermann von Helmholtz publiserte liknende artikler, men på en elektrokjemisk basis. Han viste at kjemisk affinitet kunne bestemmes ved å måle fri energi i reaksjonen. Utvikling innen fagfeltet kjemiteknikk vokste først og fremst frem i USA på 1800-tallet, hvor det var et stort behov for effektiv storskalaproduksjon av en rekke uorganiske kjemikalier (for eksempel salt, soda og svovelsyre). På 1900-tallet vokste det frem nye typer av industrivirksomheter, og betydningen av kunnskap innen kjemiteknikk ble enda større. Nå var det raffinering av petroleum og petrokjemiske produkter som ble de dominerende industrielle utfordringene. En av de mest betydningsfulle eksempelene på anvendelse av kjemiteknikk i Norge, var Kristian Birkeland og Sam Eyde sitt arbeid med produksjon av salpeter. Den såkalte Birkeland-Eydes metode for fremstilling av nitrogendioksid var ferdig utviklet i 1904, og dette la grunnlaget for Norsk Hydro. I 1924 kom laboratorieingeniør Henry C.M. Ingeberg hjem etter et studieopphold i USA hvor han hadde sett på undervisningen som foregikk innen "chemical engineering". Denne amerikanske betegnelsen oversatte han med "kjemiteknikk", og dette ordet har siden blitt stående som det norske navnet på fagfeltet. På 2000-tallet har kompetanse innen kjemiteknikk fått stor betydning innenfor andre teknologiske fagfelt, så som molekylærbiologi, genetikk, informasjonsteknologi og nanoteknologi. Om faget. Prosessingeniører designer, konstruerer og sørger for optimal drift av produksjonsprosesser. I tillegg er prosessingeniører ofte med på å forbedre eksisterende produkter og design av nye produkter (for eksempel brenselceller). Prosessingeniører designer produksjonsprosesser med hensyn på en sikker og mest mulig lønnsom drift. Det betyr at hele produksjonskjeden må planlegges og kontrolleres med hensyn på kostnader og sikker drift. For å maksimere gevinsten, kan prosessingeniøren forenkle prosessen eller velge en mer kompleks løsning. For eksempel kan høyere temperaturer eller trykk få kjemiske reaksjoner til å gå raskere. Et eksempel på dette er produksjon av ammoniakk, som kan produseres fra nitrogen og hydrogen i en høytrykksreaktor. I reaksjoner som har lavt utbytte, kan prosessingeniøren velge en kompleks løsning med kontinuerlig resirkulering. De enkelte delprosessene som brukes av prosessingeniører (for eksempel destillasjon eller gassabsorpsjon), kalles for enhetsoperasjoner. Disse omfatter kjemiske reaksjoner, masseoverføringer og energioverføringer. Enhetsoperasjoner settes sammen i ulike konfigurasjoner med henblikk på hva slags kjemisk syntese eller kjemisk separasjon man ønsker. Tre fysiske lover ligger til grunn for kjemiteknikken: konservering av masse, konservering av bevegelsesmengde og konservering av energi. Prosessingeniøren kan studere forflytningen av masse og energi i en prosess ved hjelp av massebalanser og energibalanser. Man må da bruke prinsipper fra termodynamikken og reaksjonskinetikken. Dette blir svært sammensatte og komplekse problemstillinger, hvor man er avhengig av simulatorer for å løse oppgavene. Utdanning i Norge. NTH (nå NTNU) var den første utdanningsinstitusjonen i Norge som tilbød en utdanning innen kjemiteknikk, når de opprettet et eget "Institutt for kjemiteknikk" i 1945. Instituttet ble i 1999 slått sammen med "Institutt for industriell kjemi", og fikk da navnet "Institutt for kjemisk prosessteknologi". En rekke andre høgskoler i Norge tilbyr også kurs i kjemiteknikk. Noen av dem er Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Telemark. Edla. Edla, født på 900-tallet og død en gang etter år 1000, var kong Olof Skötkonungs frille, mor til kong Emund den gamle av Sverige, den norske dronningen Astrid Olofsdatter og Holmfrid ble gift med norske Svein Håkonsson, Ladejarl. Hun ble også mormor til Sveriges dronning Gunhild av Sverige. Edla var antagelig av slavisk bakgrunn, kanskje fra det slaviske området i dagens Mecklenburg i Tyskland. Det antas at hun kom til Sverige som krigsfange med kong Olof, enten samtidig eller straks før Estrid av obotritterne en gang rundt år 1000. Tradisjonen vil ha det til at hun var en høvdingdatter. Kongen skal ha blitt forelsket i henne og tok henne til seg som sin frille, skjønt han giftet seg med Estrid. Kongen fikk flere barn med Edla. Hennes sønn Emund ble i 1050 konge av Sverige. Hennes levetid er ukjent. I henhold til Snorre Sturlason ble hennes barn sendt i fostring fordi dronning Estrid behandlet dem dårlig. Det kan muligens tolkes som at Edla døde da hennes barn var små. Burfjorddalen. Burfjorddalen er et dalføre øst i Kvænangen kommune i Troms. Topografisk er dalen en sørøstlig fortsettelse av Burfjorden. I dalbunnen renner den rolige Storelva, og ved elvas munning i fjorden ligger bygda Burfjord. Burfjorddalen har en topografi som gir særdeles fruktbar natur. Det faller lite nedbør i de nordligste delene av Norge. Burfjorddalens omgivelser er i vest bratte fjell, mot øst noe slakere lende. Dette beskytter mot vind og tar vare på fuktighet. I tørre somre benyttes Storelva til kunstig vanning av jordbruksland. Hovedveien E6 kommer inn i Burfjorddalen fra sørøst over det lave Baddereidet og fortsetter nordover langs østsida av Burfjorden. I tillegg til godt landbruk byr dalen på livskraftige forekomster av naturlig utbredt furu, noe som er uvanlig så langt nord. Burfjorddalen er hjemstedet til Gunnar Kaasen (1882–1960), kjent som fører av hunden Balto. Staffan Hellberg. Staffan Hellberg, født 1942 i Småland, er professor i nordisk språk ved Stockholms universitet. Hans forskningsinteresse kretser rundt tekstanalyse, pragmatikk, semantikk, syntaks, morfologi, og fonologi. Sammen med Ulf Teleman og Erik Andersson er han forfattere av Svenska Akademiens grammatikk (SAG). Hellberg ble tildelt "Erik Wellanders språkvårdspris" 1987, og er også medlem i Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Han har også vært ordfører i Sveriges universitetslärarförbund (SULF) og i Svenska Afghanistankommittén. Psykiatri som avstraffelsesmetode i Sovjetunionen. I Sovjetunionen ble psykiatriske institusjoner brukt for å straffe motstandere av kommunistregimet. Politiske fanger ble sperret inne i mentalsykehus for å isolere dem fra omverdenen, diskreditere dem og ødelegge dem fysisk og psykisk. Bruken av psykiatrien som straff mot friske mennesker regnes som tortur Fangene ble utsatt for frihetsberøvelse, elektrosjokk, elektromagnetisk tortur, strålingstortur, provokasjoner, slaveri, vold og ødeleggende medikamenter, som narkotika, antipsykotika og insulin. BlackBerry. BlackBerry er en canadisk smarttelefon som kan motta og sende e-post. Telefonen brukes av over 21 millioner personer på verdensbasis. Blackberry er utviklet av Research In Motion (RIM) i provinsen Ontario i Canada. Den har et eget operativsystem som logisk nok heter BlackBerry OS. Blackberry har syv forskjellige mobiltelefoner: Touch, Style, Curve, Pearl, Bold, Tour og Storm. RIM har også laget et nettbrett (Playbook). Grov (Skånland). Grov (også kalt Grovfjord) er et tettsted i Skånland kommune i Troms, som ligger på østsida av Grovfjorden, der denne nesten deles i to av et smalt sund. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. I bygda ligger Grov skole, en barne- og ungdomsskole med svømmehall. Av andre kommunale tilbud finnes barnehage, bibliotekfilial og bo- og servicesenter. Det ligger to mekaniske virksomheter i Grov, og det drives også jordbruk og oppdrett av laks og skjell. Fotballaget til Grovfjord Idrettslag spiller for tiden i 3. divisjon. Riksvei 825 går gjennom bygda, og Riksvei 829 går fra bygda og østover inn fjorden. Panserskonnerten «Esbern Snare». Panserskonnerten «Esbern Snare» ble bygget av Thames Ironworks/The Thames Shipbuilding Company i 1861 til 1862, levert juli 1862 til den danske marineflåten som det andre danske skipet en serie på to pansrede kanonbåter. Pansringen langs vannlinjen på skroget var på 64 mm eller 2,4 til 2 inch smedejern i tykkelse. Likevel er ikke panserskonnertene tradisjonelt ansett som riktige panserskiper med så tynn panserbeskyttelse. I motsetning til søsterskipet «Absalon» fikk skipet en forskjellige karriere i den danske flåten etter ombyggingen til en torpedobåt i 1876-77 for utprøvelser av de første selvdrevne torpedoer i Danmark. Utvikling av kanonbåten. Den åredrevne kanonbåten som hadde beskjedent seilføring, ble videreutviklet etter innføringen av dampmaskineri til manøvrerdyktige kystnære kanonbåter først med hjuldrift, senere propelldrift, bestykket med svære kanonskyts. De nye skruekanonbåtene som overtok i 1850-årene, hadde normalt et deplasement på 200 til 500 tonn, men med tung bestykning i forhold til størrelsen som et forsvarsvåpen som kunne operere på grunne vann og på elver. Som angrepsvåpen hadde skruekanonbåtene bevist deres verdi mot fiendtlige befestninger. Den tidligere holstenske kanonbåten «Von der Tann», bygget i Holstein ble overtatt av den danske marinen som allerede hadde fått åtte hjuldampskiper i årene mellom 1841 og 1849 for en rekke ulike oppdrag, også som kystnære patruljefartøyer med en bestykning ofte på en bombekanon og mindre forladekanoner. Den tyske skruekanonbåten vakte oppsikt med propellen istedenfor skovlhjuler. Danskene konstruerte den første skruekanonbåten med «Von der Tann» som utgangspunktet på Orlogsværftet, København i 1857 for å erstatte de eldre hjuldampskipene. Tilsammen 7 skruekanonbåter var bygget og sjøsatt på Orlogsværftet i 1857 til 1862. I 1859 begynte den franske marinen byggingen av verdens første havgående panserskipet «La Gloire», og Storbritannia fulgte opp med det større panserskipet «Warrior» med jernskrog i det neste året, 1860. Den danske marinen var ikke sent med å følge tendensen om å skaffe seg pansrede krigsskip, og bestilte i 1861 to pansrede kanonbåter på mer enn 500 tonn på det samme verftet som hadde bygget krigsskipet «Warrior». Som de danske kanonbåtene skulle disse ha en kystforsvarsrolle for å yte støtte til den danske hæren for det nasjonale forsvaret. De to pansrede kanonbåtene hadde blitt forstørret og deretter utstyrt med et vannlinjepanser på 64 mm tykkelse, at en ny betegnelse ble tatt i bruk basert på riggingen; «panserskonnert», «skrueskonnert» eller bare «skonnert». Esbern Snare. Panserskonnerten ble levert i juli 1862 fra skipsverften Thames Ironworks til den danske marineflåten en måned etter søsterskipet hadde dratt i forveien til Danmark som det første panserfartøyet i et skandinavisk land i historien. De to panserskonnertene ble samlet senere om sommeren utenfor Holmen i København. Panserbeskyttelsen som bestod av et vannlinjepanser på opptil 64mm i tykkelse skulle være en sikringsforanstaltning mot sprenggranater fremfor kalde (massive) prosjektiler. Det ble montert tre svære skytser satt på en skyveinnretning ved bruk av skinner for at det skal være mulig å svinge mot begge sider fra senterlinjen på skipet. Bestykningen bestod av 1 stk 60 pund (20,5 cm) glattborede forladekanon for sprenggranater og to stykker 18 pund (14 cm) riflede forladekanoner fram til 1869, etterpå ble den glattborede kanonen erstattet med en riflede forladekanon. I 1864 ble panserskonnertene klassifisert på nytt som «skrueskonnerter» eller bare «skonnerter». I 1875 bestilte den danske marinen en spesialbygget dampdrevet båt til benyttelse av stangtorpedoer for å innlede eksperimenter på det nye sjøvåpenet. En hektiske periode med eksperimenter på ulike typer torpedoer og sprengladninger samt utskytelsesapparater var startet, i det samme året kom de første selvdrevne torpedoene ved kjøp av en såkalte «whiteheadske torpedo» til Danmark. Den selvdrevne torpedoen vist seg å være langt mer foretrukket fremfor de andre varianter, og i 1876 var en stor bestilling på 25 torpedoer med en diameter på 38 cm sendt fra København. Det planlagte panserskipet «Helgoland» under bygging fra mai 1876 til august 1879 ble noe lettere modifisert for å ha utskytningsapparater i form av torpedorører montert over vannlinjen, og for å finne fram til det beste apparatet måtte realistiske tester gjennomføres. Panserskonnerten «Esbern Snare» ble omdannet til en torpedobåt i 1876-77 for test av ulike apparater for utskytning av 38cm torpedoer. De første utskytninger av torpedoer hendt ved Strandegaards Red nær Fakse Ladeplads, senere var testområdet flyttet lengre vekk fra København til Præsto Fjord på Sjælland. På 600 meter skulle skipet skyte ut torpedoer mot en flåte for å ha størst mulig fart i så rett strekning som mulig mellom fartøyet og det tiltenkte målet. «Esbern Snare» som hadde blitt utrustet som torpedoskip først den 14. juli 1877, ble satt i reserve som et testfartøy for den danske marinen med atskillige ombygninger, blant annet hadde et undervanns torpedorør blitt montert i skroget. Skipet ble tatt i bruk som et skoleskip for utdannelse av sjøfolk i betjening av torpedovåpenet på andre krigsskip frem til 1902. «Esbern Snare» hadde vært aktivt i flåtens øvelser og tokter helt fram til året 1888 ved flere anledninger. Siden 1880 hadde torpedoskipet to torpedorører, 1 38 cm undervanns torpedorør i forstevnen og 1 35 cm torpedorør montert på dekket. I 1902 ble torpedoskipet overført til stasjonære oppdrag som et depotskip, fem år senere ble maskineriet tatt ut, men fremdeles tatt i bruk som et kommandoskip under eskadreøvelsene fram til 1914. Inngikk i den danske «Sikringsstyrken» som depotskip for Lynette-havnestedet ved København under den første verdenskrigen. Utgått og solgt den 6. desember 1923. Hamun-i-Helmand. Hāmun-e Helmand er en sumppreget innsjø lengst sørøst i Iran nær grensa til Afghanistan. Dens viktigste tilløp er elva Helmand. Sammen med elvene Hamun-e Puzak og Hamun-e Saber i Iran danner den de sammenhengende våtmarksområdene i Seistan i grenseområdene mellom de to landene. Mesteparten av vannet i innsjøen kommer fra nedbørfelter i nabolandet Afghanistan. I 1976, da elvene i Afghanistan rant regelmessig, var vannstanden i innsjøen relativt høy. Mellom 1999 og 2001 tørket innsjøen imidlertid nesten helt inn og forsvant, som man kan se av satellittbildene fra 2001. Når det er tørke i Afghanistan, eller vannstanden i elvene som forsyner innsjøen blir redusert av andre naturlige eller menneskeskapte årsaker, blir sluttresultatet en tørr innsjø i Iran. I tillegg, når innsjøen er tørr, blåser vinden finkornet sand opp fra den tørrlagte innsjøbunnen, og avsetter den i sanddyner i de over hundre fiskerlandsbyene langs den tidligere bredden. Endringer i vannbruken og omfattende regn i regionen medførte av mye av vannet kom tilbake til innsjøen i 2003. Afghanistan i 1999, 2001 og 2003. Baddereidet. Baddereidet er et eid i Kvænangen kommune i Troms. Det går mellom bygda Undereidet ved Badderfjorden i vest og Burfjorddalen i øst. Det høyeste av Baddereidet ligger ca 250 meter over havet. Europavei 6 går over eidet. Veien forlater Badderfjorden og stiger ganske bratt opp fra Undereidet. Østsiden av Baddereidet ned mot Burfjorddalen er betydelig slakkere. På toppen av eidet, vest for E6, ligger en foretrukket og barnevennlig skibakke med slake løyper og en meget god plassering i forhold til sol og vind. Det går løype herfra til Burjord Idrettsplass i Burfjord. Om sommeren ligger det flere utsalgssteder for samisk doudji (salgstelt og -buer) ved E6. Emotikon. Emotikon oppsto som typografisk håndverk. Emotikon er en betegnelse for et emosjonssymbol som kun består av skrifttegn. Selve ordet emotikon er sammensatt av de engelske glosene "emotion" (følelse) og "icon" (bilde). Det er med andre ord typografiske varianter av smileys. Vanlig forekommende former for "emotikon" er enten et blidt ansikt:-), hvor kolonet utgjør øynene, bindestreken er nesen og en sluttparentes representerer en smilemunn. Dersom en legger hodet på skakke ned mot venstre skulder, oppdager en lett ansiktsuttrykkene som er ment fremstilt ved de grafiske assosiasjonene. Keivhendte velger noen ganger, nettopp for å markere dette særtrekk, å vende sine "emotikoner" om, slik at leseren isteden må legge hodet mot høyre skulder for se hva de forestiller. Det finnes også tegn som kan leses loddrett. Slike omtales som asiatisk stil. Bokstavelig talt. Dersom "emotikonet" er plassert nederst i et brev angir det helst en del av selve hilsenen. Er derimot emotikonet satt inn som initiasjonsvignett, foregriper skribenten stemningen i det etterfølgende. Med en sluttparentes er budskapet å forstå som en munter kommentar, eller at skribenten er glad til sinns. Er parentesen formet som et blunk;-), betyr det enten at en er skjemtsom, at en ser det morsomme i situasjonen, eller rett og slett at en flørter. Motsatt vil en begynnelsesparentes, danne et trist fjes:-(. Dette signaliserer at en er sur, ser svart på situasjonen, eller at hele tekstpassasjen er belemret med noe negativt. Kodet tekst. Ved skriftlige beskjeder, hvor en er avskåret fra å se avsenderens kroppsspråk, og en heller ikke kan høre tonefallet, forsvinner en stor del av den totale kommunikasjon. Fenomen som humor og ironi kan derfor lett bli misforstått eller feiltolket. I slike tilfeller kan en nyttiggjøre seg av emotikon for å anvise leseren hvordan den skriftlige kommunikasjonen skal oppfattes. Slik sett fungerer emotikon som metatekst. Symbolene uttrykker tekstlige selvportretter ("a textual portrayal of a writer's mood or facial expression"), i det skribenten gjennom valg av tegn selv tilkjennegir sine reaksjoner på det skrevne i grafiske bilder av ansiktsuttrykk og indre stemninger. B:B:-B "Med fortennene på tørk/kanintenner". %B %-B "Nerd med skjeve briller og fortennene på tørk" 9:9:-9 "Den som forsøker å konsentrere seg/Slikker seg rundt munnen". ^^ ^^, ^_^ "Glad,oppmuntrende" >._< "Den som har kommet ut for en pinlig situasjon" X'D:'o:') "Se de ovenståede, men med tårer" c", "Et glatt ansikt, slik som figurene i for eksempel Billy-tegneserien." Bemerk at disse symbolene ofte blir tillagt ulik mening og i høyeste grad er kontekstavhengig. For eksempel betyr;) som oftest "skjemtsom", mens det i andre sammenhenger like gjerne kan forbindes med "flørt". Asiatisk stil. (^_^) ^_^ "Leende" (~_') (^_') "Flørtende" ('_') '_' "Nøytral" ^.^= "Glad katt (Neko)". (;_;) T_T "Gråtende" ^_^; ^_^' "Sjenert, fortapt (tilsvarer en stor svettedråpe ved hodet i mangaserier)" ^_^> "Sjenert, oppgitt (klør seg i bakhodet)" (@_@) "Skuffet" (>_.< "Medlidende/har det vondt" (*_*) "stjerneøyne"/en drømmer," (-_-*) -_-' "Sukker, er gått lei av noe/sliten" >.> <.< "Ser i en annen retning" m(_ _)m "Bukker dypt" orz 0TL "Banker hodet mot bakken i frustrasjon, faller på kne av fortvilelse" (ಠ_ಠ) ಠ_ಠ (ಥ_ಥ) ಥ_ಥ (ಠ_ಥ) ಠ_ಥ Turret-skip. SS «Turret Chief» i hevet stilling, det uvanlige skroget med et noe spesielt utformet hoveddekk på skroget. Turret-skipet er en skipstype med en uvanlig skipskonstruksjon, designet og lansert på 1890-tallet av sjefskonstruktør Arthur Haver ved «Pallion» skipsverftet i Sunderland i England. Det første skipet som var sjøsatt med en rektangulært trunk på halvparten av skipskrogets bredde langskips fra bakken forut til hekken akterover, var naturlig nok døpt «Turret», dermed gav sitt navn til den nye skipstypen for bulklast. Turret-skipet. Et "turret-dekket" fraktskip har et konvensjonelt skrog med en spesiell utformning med innesvingede sider mot et løftet og rektangulært struktur. Der hadde alle luker, nedganger og ventiler blitt konsentrert. Hoveddekket på et konvensjonelt lasteskip hadde blitt avløst av det smale og uavbrutte «harbour deck» ovenpå strukturen. Lasterommet i skroget ble utvidet inn i strukturen også kalt «trunk» med et tårnlignende utseende. Denne nye skipskonstruksjonen var et av flere forsøker på å utvikle rimeligere skip som kunne ha større last for mindre utgifter, dessuten skulle man ha bedre tverrskips og langskips styrke for å ha lavere netto-tonnasje. Turret-skipet var fremst benyttet som malmtransport over lengre avstander, og man hadde ønsket å betale mindre havneavgifter basert på beregning av netto-tonnasje. Turret-skipet kunne ha større last med seg på en konstruksjon med et høyt og smalt dekk og allikevel ha lite bruttotonn i sammenligning med like store handelskip. På Suez-kanalen ble utgiftene for å passere gjennom kanalen til den fjerne Østen, beregnet på størrelsen av arealet på dekket. Utviklingen av denne skipstypen ble inspirerte av det amerikanske besøket i Liverpool i 1891 med det meget oppsiktsvekkende «whaleback»-skipet SS «Charles W. Wetmore» som var bygget for bruk på de store amerikanske innsjøene med et skrog som minnet om en hvalrygg med avrundede former. Dette konseptet var ikke en stor suksess, og sjefskonstruktøren Arthur Havers for William Doxford and Sons Ltd. i England hadde kombinerte konseptet fra USA med et mer konvensjonelt skrog. Dette skulle vise seg å være en større suksess som et spesialfartøy for ensartede bulklast som malm, kull og annet, tilsammen var 182 turret-skip bygget og sjøsatt fra 1892 til 1910-tallet. Designen var likevel ikke uten ulemper, lasterommene hadde blitt utvidet i høyden slik at tyngdepunktet ble høyere enn normalt, og det ble nødvendig med ballast nederst i skroget. Større ustabilitet hadde oppstått, dette førte til flere ulykker. En granskningskommisjon hadde konkluderte med at det måtte innføres strenge prosedyrer for vektfordeling. Utformningen også hadde vist seg å være upraktisk med mindre luker og mindre rom for overbygningene ovenpå trunken. For besetningene på disse skipene ble deres oppholdelsesrommene trangere og mindre rommelige enn normalt. I 1911 ble reglene for beregning av skip basert på netto tonnasje forvandret, det ble ikke lenge lønnsomt å ha turret-dekkede fartøyer. Skipsbyggingen skiftet over til konvensjonelle lastefartøyer. De fleste som var til overs, ble solgt til kanadiske rederier for transport av bulklast på de store sjøene og St. Lawrence-elva. Det siste turret-skipet, «Turret Cape», ble ikke tatt ut og opphugd før i 1959. Norske turret-skipene. Flere norske rederier hadde skaffet seg opptil 11 turret-skiper, de fleste innkjøpt fra andre rederier. Blant dem var også «Orangemoor», omdøpt til «Bogen» og senere til «Brask», som ble senket under den andre verdenskrig av tyskerne i 1941. Flåmselvi. Flåmselvi er ei elv i Flåmsvassdraget Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Den har ved munningen en middelvannføring på 15 m³/s. Den begynner i utløpet til Reinungavatnet ved Myrdal og stuper gjennom Kjosfossen ned i Flåmsdalen. Flåmsdalen er trang, og elva renner gjennom en rekke fall med strykpartier i mellom. Elva munner ut ved tettstedet Flåm i innerst i Aurlandsfjorden. Flåmsbana går langs elva fra Myrdal til fjorden. Sammen med resten av Flåmsvassdraget ble elva vernet mot kraftutbygging i 1986 gjennom Verneplan III for vassdrag. Laos' riksvåpen. Laos' riksvåpen er fastlagt i grunnlovens § 90. Det nasjonale emblemet er sirkulært. Nederst vises det en del av et tannhjul og et bånd med innskriften "Laofolkets demokratiske republikk" flankert av halvmåneformede strå av fullvoksen ris på hver side og røde bånd med innskriftene "Fred, uavhengighet, demokrati" (laotisk ສັນຕິພາບ ເອກະລາດ ປະຊາທິປະໄຕ) samt "Enhet og rikdom" (laotisk ເອກະພາບ ວັດຖະນາຖາວອນ), som sammen utgjør Laos motto. Mellom risaksene er det et bilde av pagoden Pha That Luang. En asfaltert vei, en rismark, en skog og et vannmagasin er avbildet midt i sirkelen. Historisk utvikling. Riksvåpenet ble endret i 1991. De kommunistiske symbolene røde stjerne samt hammer og sigd ble da tatt bort og erstattet med bilde av pagoden "That luang". Maj Bylock. Maj Bylock (født 21. mars 1931 i Visby på Gotland) er en svensk forfatter og oversetter. Maj Bylock ble født på Gotland, men flyttet som barn til Värmland, der hun ble boende. Hun utdannet seg til lærer, og arbeidet som dette frem til 1961. De første bøkene hun skrev, var lærebøker i historie og religion. Senere har hun skrevet bøker for både barn, ungdom og voksne. Forfatterskapet har et tydelig historisk preg. I de senere år har Maj Bylock, i tillegg til sitt eget forfatterskap, gjenfortalt en rekke av verdenslitteraturens mest kjente klassikere, for å gjøre dem tilgjengelige for et større antall lesere. Shannon (Clare). Se også Shannon (andre betydninger) Shannon på (irsk: "Baile na Sionnainne") er en by i Irland i grevskapet Clare. Byen ligger like ved den internasjonale Shannon lufthavn. Den har navnet fra elva Shannon som er Irlands lengste elv. Byen er en av tre byer i øya Irland som er planlagt av myndighetene. De andre er i Nord Irland, Craigavon og Westport. Byen fikk bystatus i 1982. Byen ble bygget på brakkland like ved Shannon lufthavn. Det var planlagt at flere tusen ansatte på flyplassen og industriområdet, Shannon Tollfrisone ved siden av skulle bosette seg i byen, men mange satset på å bo i andre byer i nærheten. På grunn av flere feilplanlegginger tok utbyggingen av byen lengre tid enn ønskelig. En fire felts motorvei delte byen i to. Boliggatene ble planlagt rette med fast og regelmessig husplassering. Byen ble laget med stor vekt på bilisme og mindre hensyn til fotgjengere og miljøskapende elementer. Utbyggingen de siste årene har blitt langt mer vellykket, og det er bygget ny vei som fører gjennomgangstrafikk utenom byen. Olav Hunger. Olav Hunger (ca 1050 – 1095) var konge av Danmark etter sin bror Knut den hellige fra år 1086. Han var sønn av kong Svein Estridsson og var den tredje av kong Svein Estridssons fem sønner som ble konge av Danmark. Olav Hunger ble gift i 1086 med Ingegjerd Haraldsdatter, datter av kong Harald Hardråde. Paret hadde ingen kjente barn. Etter Olavs død giftet Ingegjerd seg med den svenske kongen Filip; også dette ekteskapet ble barnløst. Olavs bror Erik Eiegod ble konge etter ham. Kampen om tronen. Vegen til tronen var ikke lett. Olav styrte over det sørlige Jylland og ble anklaget av sin bror, kong Knut for å reise opprør mot ham. I 1086 ble Olav forvist til Flandern, sendt ut av Danmark i lenker, og ble sittende som fange hos grev Robert I av Flandern, svoger av kong Knut. Olav klarte senere å få plassert sin bror Nils av Danmark i rollen som gissel hos Robert, og kom seg selv tilbake til hjemlandet. I Danmark hadde kong Erik forsøkt å samle leidgangsflåten til et angrep på England, et forsøk som feilet, og det brøt ut opprør. Året etter, den 10. juli 1086 ble han myrdet i Sankt Albani Kirke hvor han hadde søkt asyl. Olav ble da erklært som konge ved landstinget i Viborg. Roskildekrøniken forteller at Olaf ble valgt som «medregent over hele Danmarks rige», en formulering som kan tyde på at kongen kun var den fremste blant likemenn, og at stormennene ikke ville overgi all makt over riket i kongens hender. Underlig død og ettermæle. Etter broren og forgjengeren Knuts død forsøkte en annen av brødrene, Erik Eiegod, å få Knut helgenerklært. Et trekk i arbeidet med helgenkåringen var å skildre et uår året etter Knuts død som et tegn på at Gud var misfornøyd med drapet. Dette uåret og flere påfølgende år med feilslått avling var også opphav til Olavs kallenavn: han ble kalt for «Olav Hunger». I Arild Huitfeldts "Danmarks Riges Krønike" (8 bind, 1595–1603) fortaltes det at våren i de følgende årene var så tørre at markene så ut som de hadde blitt brent og om høsten åpnet himmelen seg og det regnet så lenge at folk fløt rundt på trestokker for skjære kornet. Sulten herjet folk slik at de gravde i jorda etter røtter. De rike ble tynne og de fattige døde. Sykdom og sult besøkte store og små. Andre historikere er skeptiske til beretningene om hungersnøden, og den har blitt vurdert som en «teologisk myte» som ikke har støtte i alle samtidige kilder. På samme tid ble det fortalt om jærtegn og undre som skjedde ved kong Knuts grav i Odense. Samtidens krønikeskrivere som Saxo Grammaticus skildret ulykkene i de mørkest mulige farger. Det var en kirkelig, men især en politisk interesse i å få gjort Knut til helgen for å styrke kongemakten. Olav og hans brødre som Harald Hen og Nils hadde støttet opprøret mot kong Knut. De så seg alle tjent med å knytte en helgen til familien. Den 18. august 1095 døde Olav Hunger under merkelig omstendigheter. Det har vært spekulert at han drepte seg selv, eller at han faktisk ble ofret på vegne av sitt uheldige folk. Saxo Grammaticus skriver dulgt at «han la ned sin verdighet» og at «han villig ga seg selv hen for å løse landet av ulykken og ba om at alles skyld måtte komme over hans hode alene. Så han ofret da sitt liv for sitt folk». Og, tilføyer Saxo: «han etterlot seg et vakrere minne ved sin død enn hva han hadde utrettet i levende live…». Saxos skildring kan muligens forståes som et «kongeoffer» som i hedensk tid, eller beskriver ellers en fortvilet konge som døde for egen hånd er således uklart. Olav Hunger er uansett den eneste danske konge hvis gravsted ikke er kjent. Europamesterskapet i turn 2008 for kvinner. Det 27. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert fra 3. til 6. april 2008 i Clermont-Ferrand. Sammenlagtresultater individuelt. EM 2008 ble arrangert som lagkonkurranse apparatfinaler, det ble ikke kåret noen vinner i individuell sammenlagtkonkurranse. En generell individuell rekkefølge ble satt opp på grunnlag av kvaliseringene, men denne var veiledende, med eneste mål å velge de beste 8 landene til finalen i lagkonkurransen, og de 8 beste gymnastene for apparatfinalene. Dessuten deltok mange av deltakerne i kun noen apparater. Bare 40 av de 114 gymnastene som deltok i kvalifiseringen konkurrerte i alle fire apparater. Cruise. MY «Stella Polaris», et av verdens første spesialbygde cruiseskip Verdens største cruiseskip, MS «Oasis of the Seas» forlater verftet i Åbo i Finland i 2009 Cruise (el. kryss/krysse, fra nederlandsk "kruisen" via engelsk) betegner en fritids- eller feriereise med båt eller skip som kan vare fra noen dager til flere måneder. Begrepet er avledet fra det å "krysse" (cruise), i betydningen å være på lystseilas uten et bestemt mål eller en fastlagt timeplan. Denne betydningen av ordet er hentet fra militær terminologi hvor det å krysse innebærer at et orlogsskip patruljerer, inspiserer, speider og på andre måter er i fart for å sikre eller kontrollere et gitt havområde. I sjømilitær sammenheng betegner en krysser et fartøy bygget for å ha stor fart og aksjonsradius. Sivile, privateide kryssere betegner lystfartøy som egner seg for lengre reiser og som minimum er utstyrt med kahytt, salong, bysse, tankkapasiteter og øvrig utstyr og fasiliteter samt bemanning som er en forutsetning for lange og komfortable reiser. I dag brukes oftest betegnelsen yacht om privateide og -drevne kryssere. Et cruise skal ha et eksotisk preg og være en opplevelsesreise. Dette kan oppnås ved at selve skipet er spesielt, at farvannet er interessant og særpreget eller at reiseruten og havnene som besøkes byr på noe ekstraordinært. Cruise er de siste 100 år organisert og markedsført først og fremst av spesialiserte cruiserederier som eier og driver cruiseskip. Historikk. Cruise var (og er) en reiseform med et begrenset marked. To nødvendige forutsetninger for deltagelse er rikelig med tid og rikelig med penger. I andre halvdel av 1800-tallet ble de første cruisene organisert. Det var da vanlige passasjerskip som i deler av året ble satt inn i denne farten. Forholdstallet mellom passasjerer og mannskap var den gangen ofte 1:1. På 1900-tallet så de første, spesialbygde cruiseskipene dagens lys. Det tyske skipet DY «Meteor» ble sjøsatt i 1904 og ble satt inn i cruisetrafikk bl.a langs norskekysten. Skipet kom senere i norsk eie (BDS). Det første cruiseskipet bygd for norsk regning var MY «Stella Polaris» som ble levert til BDS i 1926. Vår og høst gikk Stella Polaris normalt i cruisetrafikk til varmere strøk som Middelhavet og Kanariøyene, mens vintermånedene ble brukt til jordomseilinger markedsført i det amerikanske markedet. Disse cruisene startet derfor i New York. I sommermånedene arrangerte rederiet cruise i nordlige farvann; langs norskekysten, i Østersjøen og til Svalbard. NAL arrangerte cruise fra 1930-tallet. Ute blåser sommervind. Ute blåser sommervind, er en norsk-svensk dramafilm fra 1955. Handling. Klaus Aare (Lars Nordrum) bryter ut av et rutinemessig liv og begir seg ut på eventyr til Sverige. Historien fortsetter både som en kjærlighetshistorie og ytre dramatikk rundt arbeidet med et damanlegg. Om filmen. Filmen hadde urpremiere 22. februar 1955 på kinoen Skandia i Stockholm. Den svenske tittelen var: "Ute blåser sommarvind". Den norske premieren var Klingenberg i Oslo 14. mars 1955. Filmen bygger på den norske forfatteren Per Bangs roman "Ute blåser sommervind" fra 1953. Papenburg. Papenburg er en by i distriktet Emsland i den nordvesttyske delstaten Niedersachsen. Byen ligger ved elven Ems, nær Ostfriesland og distriktet Leer. Historie. Papenburg nevnes første gang i år 1458 da en prest fra Leer ble skjenket godset Papenburg av biskopen i Münster. I år 1629 ble området rundt godset og borgen kjøpt, for å kolonisere myrområdet, såkalt fehnkolonisering. I 1856 ble jernbanen mellom Osnabrück og Emden lagt gjennom Papenburg og i 1860 fikk Papenburg bystatus. I dag (2007) har byen 35 000 innbyggere. Kultur. Papenburg preges av sine kanaler som opprinnelig ble anlagt for å frakte bort torv fra stedets myrer. I likhet med flere andre byer kalles Papenburg derfor for "Nordens Venezia". Papenburg er en av de eldste og mest langstrakte fehnkoloniene i Tyskland. Næringsliv. Papenburgs mest kjente foretak er Meyerverftet, som blant annet har bygget fartøyet Estonia. De ferdigbygde fartøyene kan skipes på elven Ems ut i Nordsjøen et par ganger per år da Ems demmes opp ved Gandersum. Meyerverftets tørrdokk er verdens største. Papenburg har mye annen industri og et stort antall bilforhandlere. I Papenburg finnes en havn som fortsatt benyttes av yrkestrafikken i regionen. Østfrisland. Østfrisland (tysk: "Ostfriesland", plattysk: "Oostfreesland") er et område i delstaten Niedersachsen, som består av fylkene (Kreise) Aurich, Wittmund, Leer og byen (Kreisfreie Stadt) Emden. De fleste østfrisere snakker i dag høytysk og nedertysk. Kun friserne i Saterland, cirka 2000, snakker fortsatt frisisk. Det finnes også frisere i det nederlandske Frisland og i Nordfrisland syd for den dansk-tyske grensen. Friserne i Østfrisland, både de tysktalende og de saterfrisisk-talende, har interkulturelle kontakter med den frisiske minoriteten i Nederland og Nordfrisland. I 1955 underskrev frisere fra Frisland i Nederland, Østfrisland og Nordfrisland deres egen grundlov, Friesisches Manifest, ved Upstalsboom utenfor hovedbyen Aurich. Det finnes tospråklige byskilter (høytysk og plattysk) flere steder i Østfrisland, bl.a. i Aurich og Saterland. Black Dyke Band. Black Dyke Band, tidligere Black Dyke Mills Band, er et verdensberømt brassband som ble stiftet i 1855, med røtter til et band fra 1816 (som seinere ble oppløst). Det var tidligere bandet til Black Dyke Mills i Queensbury, West Yorkshire, England, et selskap eid av John Foster. Foster, som spilte «fransk horn», etablerte med andre et lite orkester i Queensbury i 1816. Dette overlevde ikke, men til slutt, i 1855, etablerte Foster det nye bedriftsorkesteret og utstyrte det med uniformer laget av fabrikkens eget stoff. Siden da har bandet vært aktivt og det øver fremdeles i de originale lokalitetene. Innspillinger. I september 1968 ga det ut en singel på The Beatles sitt merke Apple Records. A-siden var en instrumental komponert av McCartney kalt «Thingumybob» (temamusikk for en Yorkshire Television sitcom (situasjonskomedie) med samme navn med Stanley Holloway). Baksiden var en brassbandinstrumental av en annen McCartney komposisjon, «Yellow Submarine». Singelen ble gitt ut under navnet John Foster & Sons Ltd Black Dyke Mills Band, produsert av McCartney. Den var en av de første, fire singlene utgitt på Apple label. Black Dyke Band har laget mange innspillinger av klassisk musikk. Det har spilt inn med den klassiske trombonisten Douglas Yeo, så vel som med popmusikerne Tori Amos, Peter Gabriel and The Beautiful South. Det har også samarbeidet med Gabriel på det kritikerroste Millennium Show i Millennium Dome og spilt inn musikk for BBC-programmet Ground Force. Priser. Bandet har vunnet mange priser og konkurranser gjennom årene. Black Dyke var det første bandet som tok "Grand Slam", da det i 1985 vant alle de fire anerkjente konkurransene «Yorkshire Brass Band Championships», «European Brass Band Championships», «British Open» og «National Brass Band Championships». Det ble også «BBC Band of the Year 1985». I 2009 vant bandet «National Brass Band Championships of Great Britain» for 22. gang. I 2012 vant bandet europamesterskapet for brassband for 12. gang. Gruppeledere. Nåværende musikalsk leder og dirigent er Dr Nicholas Childs. Hans forgjenger var trompetisten James Watson. RNCM. Black Dyke Band er husorkester på Royal Northern College of Music i Manchester, og Nick Childs dirigerer også RNCM Brass Band. Storelva (Burfjorden). Storelva er ei elv i Kvænangen kommune i Troms. Nedslagsfeltet, som er på 160 km², ligger på østsida av fjorden Kvænangen. Elva renner i hovedsakelig nordvestlig retning gjennom Burfjorddalen, og munner ut innerst i Burfjorden, en sidearm til Kvænangen. Middelvannføringen ved munningen er 5,8 m³/s. Europavei 6 går langs de nedre delene av vassdraget, og oppover dalen går det vei til de nedlagte Middavarre gruver. Ved munningen ligger bygda Burfjord. Elva er varig vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan II for vassdrag. Den er åpen for fiske etter vanlige offentlige regler, fra utløpet i havet oppover langs elva like til den nederste av to laksetrapper. Vassdraget over er totalfredet som gyte- og oppvekstområde for anadrome laksefisker. Daniel Böhm. Daniel Böhm (født 16. juni 1986 i Clausthal-Zellerfeld) er en tysk skiskytter. Han representerer klubben "SC Buntenbock". Böhm debuterte i europacupen den 3. desember 2005, og han tok sin første seier bare åtte dager senere, på jaktstarten i Obertilliach. Han har fire europacupseire (per 10. april 2009), hvorav en gullmedalje på jaktstarten i Europamesterskapet i 2009. Da han debuterte i verdenscupen i 09 med en 29. plass på sprinten i Oberhof, hadde han allerede tatt seks medaljer i juniorverdensmesterskap og europamesterskap. Böhm fikk sitt store gjennombrudd i sitt andre verdenscuprenn, normaldistansen i Vancouver, hvor han ble nummer to, kun slått av franske Vincent Jay. Jay skjøt fire fulle hus, mens Böhm måtte tåle en bom og endte 19 sekunder bak franskmannen. Han ble nummer 59 i verdenscupen sammenlagt i debutsesongen. Dangerous Journeys. Dangerous Journeys er et rollespill skapt av Gary Gygax, skaperen av Dungeons & Dragons-systemet. Dangerous Journeys ble opprinnelig lansert som Dangerous Dimensions (og ble forandret til Dangerous Journeys fordi TSR mente at DD-abbrevasjonen ville bli for lik D&D, som i Dungeons & Dragons). Rådstue. Rådstue er en historisk betegnelse på et rådhus, bygningen hvor stedets sentraladministrasjonen lå. Rådstuene hadde en rådssal hvor byrådet hadde sine møter. I tilknytning til rådstuen lå gjerne rettssal og politistasjon med arrestrom for varetektsfanger. Arresten kunne også fungere som dårekiste og fengsel for soning av korte fengselsstraffer. Diamonds in the Rough. "Diamonds in the Rough" er et konsertalbum av Avenged Sevenfold som ble utgitt den 16. september 2008, sammen med DVD-en Live in the LBC, som var Avenged Sevenfolds første konsert-DVD. Albumet inneholder sanger som ikke ble utgitt på albumet i 2007. På albumet finnes også to av sangene som var på Avenged Sevenfold-albumet, men med en liten vri. CLA-mixa «Almost Easy» og en alternativ versjon av «Afterlife». Edgar Savisaar. Edgar Savisaar (født 31. mai 1950 i Harku i fylket Harju i Estland) er borgermester i Tallinn. Han er også partileder for det estiske senterpartiet ("Keskerakond"). Han var Estlands statsminister fra 1990 til 1992, og dermed også den første etter Sovjetunionens sammenbrudd og etter at Estland i 1991 kunne gjenopprette nasjonalt og uavhengig styre. Edgar Savisaar ble født i kvinnefengselet i Harku. Foreldrene var sommeren 1949 blitt arrestert av de sovjetiske okkupasjonsmyndigheter. Faren ble dømt til syv år lang forvisning til Sibir; moren fikk fengselsstraff. Etter eksamen artium i 1968 studerte Edgar Savisaar frem til 1973 historie ved Universitetet i Tartu og virket deretter som vitenskapelig assistent. I 1980 tok han eksamen også i filosofi. Fra 1980 til 1988 arbeidet Savisaar i Den estiske sovjetrepublikks statlige planleggingskomite. I 1988/89 var han direktør for rådgivingsfirmaet "Mainor". Under perestroikaårene engasjerte Savisaar seg for Estlands løsrivelse fra Sovjetunionen, og gikk inn for demokrati og menneskerettigheter. I 1989 ble Edgar Savisaar stedfortredende formann for ministerrådet for den estiske SSR, og i 1990 ble han næringsminister. Den 3. april 1990 ble han formann for ministerrådet og dermed regjeringssjef. Da Estland gjenvant sin uavhengighet den 20. august 1991 ble han statsminister. Han innehadde dette embedet til januar 1992. Fra 1992 til 1995 var Savisaar stedfortredende president for det estiske parlament (Riigikogu), og fra april til oktober 1995 var han innenriksminister. Han måtte fratre på grunn av en avlyttingsskandale. Fra 1996 til 2001 var Savisaar formann for byrådet i hovedstaden Tallinn, og fra 2001 til 2004 byens borgermester. Han ble i april 2005 nærings- og samferdselsminister i Andrus Ansips regjering. Etter Riigikogu-valgene i mars 2007 ble Keskerakond landets nest største parti; likevel var konstellasjonene slike at det ikke lyktes Edgar Savisaar å forbli medlem av regjeringen. Dermed gikk han tilbake til embedet som borgermester i Tallinn. Savisaar er formann for "Keskerakond", som ble opprettet i 1991. FK Dinamo Minsk. Futbolny Klub Dinamo Minsk (hviterussisk: Футбольны клуб Динамо Минск) er en hviterussisk fotballklubb som spiller i Minsk. De spiller sine hjemmekamper på Dinamo Stadion i Minsk som har en kapasitet på litt over 40,000 tilskuere. Dinamo Minsk var den eneste klubben fra Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk som noensinne spilte i den sovjetiske toppdivisjonen. Klubben spilte der 39 av 54 sesonger, og vant ligaen i 1982. Klubben har også vunnet den hviterussiske eliteserien syv ganger og den hviterussiske cupen tre ganger. I 2008 havnet klubben på andreplass i eliteserien. Klubbens nåværende trener er Slavoljub Muslin. Roscrea. Roscrea (irsk: Ros Cré) er en irsk by i Tipperary i provinsen Munster, i den sydvestlige del av Republikken Irland med en befolkning (inkludert omegn) på 5 896 innbyggere i 2006. Byen har 4 910 innbyggere. Navnet "Ros Cré", "Cre sin skog", kommer av det gamle kvinnenavnet "Cre". Fra gammelt av var Roscrea en viktig handelsby. I dag produseres mest kjøttvarer og legemidler. Historie. Roscrea ble bygget nær et gammelt kloster. Eldste delen av klosteret som fremdeles står er et rundt tårn med en dør 4,6 meter over bakken. Det vanlige koniske taket på tårnet er borte siden det var ødelagt av kanonild i 1798. "Book of Dimma" er en bok fra det 8. hundreåret med evangeliene og en "Missa Infirorum". Den tilhørte klosteret, men oppbevares nå i Trinity College i Dublin. Den oppbevares i et skrin av bronse med sølvbeslag med keltiske ornamenter. Transport. Byen ligger nær krysset mellom N7 mellom Dublin og Limerick og N62 mellom Athlone og Horse and Jockey hvor den krysser hovedveien N8 mellom Dublin og Cork. N7 mellom Dublin og Limerick er under utbygging til fire felts motorvei på hele strekningen og blir lagt utenom byen. Byen er godt dekket med bussforbindelse og jernbane. Roscrea jernbanestasjon åpnet i 1857. Næringsliv. Byen har flere restauranter, hoteller og forretninger. Det er noe industri, men lite tilgang på godt betalte jobber. Det er ikke uvanlig å pendle til Dublin eller Limerick for arbeid. Bergens gamle rådstue. Bergens gamle rådstue er en ruin ved Nikolaikirkeallmenningen på Bryggen i Bergen, under et parkeringshus i Rosenkrantzgaten. Rådstuen ble bygget omkring år 1300-1315 og var en stor toetasjes murbygning strategisk plassert langs Breidalmenningen i midten av bryggegårdene. Rådstuen ble senere bygget sammen med byens vinstue. Vinkjelleren fungerte både som lager og skjenkested. Mot slutten av 1400-tallet ble vinstuen leid ut til hanseatene og stedet ble et populært møtested mellom nordmenn og tyskere. Rådstuen var i bruk til 1560-årene, da funksjonene gradvis ble flyttet til Christoffer Valkendorfs tidligere privatbolig på Rådstuplass, det som i dag kalles det gamle rådhuset. Den gamle rådstuen gikk med i den store bybrannen i 1702 og bare ruinene er igjen i dag. Disse ble først avdekket årene 1900–21, da Christian Koren-Wiberg gjennomførte arkeologiske utgravninger på Bryggen. Aimée Beekman. Aimée Beekman (født 20. april 1933 i Tallinn i Estland) er en estisk forfatterinne. Liv og virke. Aimée Beekman ble i 1956 uteksaminert fra Allunionsinstituttet for kinematografi. Fra 1956 til 1960 arbeidet hun ved det sovjetiske filmselskapet "Tallinnfilm". Siden 1956 har hun også virket som forfatterinne. Etter noen noveller og en reisebok oppnådde hun sitt litterære gjennombrudd med sin første roman "Väikesed inimesed" («Små mernnesker»). Her skildrer hun barndomsminner fra en arbeiderbydel i Tallinn i 1930-årene. I 1970-årene beskjeftiget hun seg til dels med feministisk tematikk, noe som var nytt i det daværende Sovjetunionen. Aimée Beekman var gift med den estiske forfatteren og litteraturoversetteren Vladimir Beekman (1929–2009). Gianna Nannini. Gianna Nannini (født 14. juni 1956 i Siena) er en italiensk rock/pop-sanger, musiker og låtskriver. Gianna er storesøster til tidligere Formel 1-fører Alessandro Nannini. Hun studerte piano i Lucca og komposisjon i Milano. Hun platedebuterte i 1976 med albumet som bar hennes eget navn. Hun fikk sin første hit i 1979 med singelen "America" og albumet "California", som slo igjennom i flere europeiske land. I italia ble hun for alvor berømt i 1984, da hun ga ut sitt sjette album, "Puzzle", som nådde topp 10 i Italia, Vest-Tyskland, Østerrike og Sveits. I 1986 fikk hun en hit med "Bello e impossibile", og samleplata "Maschi e altri" fra 1987 solgte over en million eksemplarer. I 1990 sang hun fotball-VMs offisielle sang, "Un'estate italiana", sammen med Edoardo Bennato. Hun tok eksamen i filosofi ved Universitetet i Siena i 1994. Året etter deltok hun i en protest organisert av Greenpeace ved den franske ambassaden i Roma, mot den franske regjeringens beslutning om å foreta atomprøvesprengninger på Mururoa. I 2004 ga hun ut samlealbumet "Perle", der alle sangene var innspilt på nytt, i nye arrangementer. Albumet "Grazie" kom ut i februar 2006 og gikk til topps på den italienske albumlista. Også samlealbumet "GiannaBest" fra 2007 gikk til topps i Italia. I 2007 ga hun også ut albumet "Pia come la canto io", med sanger fra en pop-opera basert på figuren Pia de' Tolomei fra Dantes epos Den guddommelige komedie. En akustisk versjon av sangen "Meravigliosa Creatura" ble i 2008 brukt i en reklame for Fiat Bravo. Sangen og reklamen ble så populære at de bragte albumet "Perle" tilbake på topp 50, og Fiat brukte senere Gianna Nanninis sang "Arie" i en annen Fiat Bravo-reklame. August Sabbe. August Sabbe (født 1. september 1909 i Paidra i Võrumaa i Estland, død 27. september 1978 i samme område) var en av de siste overlevende estiske medlemmer av Skogbrødrene, en gruppe borgere av Estland, Latvia og Litauen som motarbeidet og kjempet mot den sovjetiske okkupasjon av deres tre nasjoner. Sabbe gjemte seg i Estlands skoger og levde fra dag til dag som andre Skogbrødre. I 1978, i en alder av 69, ble Sabbe funnet av to KGB-folk. Han hadde kledt seg ut som fisker. Da de forsøkte å fange ham, hoppet han i en elv og ble spiddet av et skjult tre, og døde. Fleskum. Fleskum er en gård sør for Dælivannet i Bærum kommune. Christian Skredsvigs kone Maggie f. Plathe fikk den av sin far. Gården er i dag i privat eie. Fleskumsommeren, i 1886, samlet kunstnere seg på Christian Skredsvigs gård Fleskum i Bærum. I tillegg til verten var det Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Harriet Backer, Kitty Kielland og Erik Werenskiold. Johan Nicolai Mohn. Johan Nicolai Mohn (født 4. juli 1960) er barokkoboist og blokkfløytist, ansatt i Oslo Musikk- og Kulturskole siden 1994 og administrativ leder for barokkensemblet Barokkanerne. Johan Nicolai har studert blokkfløyte ved Universitetet i Oslo med Tom Tofteberg (1982) og ved Norges Musikkhøyskole med Hans Olav Gorset (1986). Våren 1989 tok han eksamen ved Det Kongelige Konservatorium i Den Haag efter to års barokkobostudier med Ku Ebbinge. Foruten jevnlige opptredener med Barokkanerne, har Johan Nicolai blant annet spilt med Bachcollegium Stockholm, Bardu Barokk, Concerto Copenhagen, Drottningholm Barokkensemble, Norsk Barokkorkester og Wasa Barokkorkester. Våren 2003 mottok han Oslo Kommunes Kulturstipend for sitt arbeid med Blokkfløytistene St. Sunniva, et blokkfløyteorkester med omkring 60 medlemmer fra 7 – 25 år. I Oslo Musikk- og Kulturskole er han også initiativtager og dirigent for Gateorkesteret, et prosjektorkester for barn, som opptrer hvert år under RÅDHUSKONSERTEN i Musikk- og Kulturskolens uke i Oslo. Deutsche Messe. Deutsche Messe er en messearrangør i Hannover i Tyskland. I Tyskland finnes messearrangører også i Frankfurt, Köln, Düsseldorf, München, Berlin, Nürnberg, Essen, Stuttgart og Leipzig. Av disse er Deutsche Messe den største og har et utstillingsareal på 496.000 m² som er fordelt på 27 store messehaller. Hannover Messe er navnet på ei varemesse som arrangeres hvert år i april med utstillere innen industriteknikk. I Tyskland finnes også friluftsmesser i München, Bremen, Berlin og Köln. Ovule. Ovule er strukturen som gir opphav til og som inneholder de kvinnelige reproduktive celler som man finner i en frøplante. Innerst i ovulen, finnes megagametofytten som produserer eggceller for befruktning. I ovulen finnes også et integument og megasporangium. Petter Skauen. Petter Skauen (født 11. september 1944) er en norsk fredsarbeider. Han ble utdannet ved Det norske Diakonhjem i 1968. Han arbeidet fra 1972 til 1978 for Kirkens Nødhjelp med bistandsarbeid i Ecuador. I Guatemala arbeidet han fra 1978 frem til 1999 der han spilte en aktiv rolle i arbeidet som førte til fredsavtalen som ble underskrevet i Oslo i 1996. I forbindelse med fredsarbeidet har Petter Skauen vært kritisk til USA sitt manglende engasjement for at folk i Mellom-Amerika skulle kunne få et bedre liv. «Amerikanerne hadde nøkkelen til et bedre liv i Mellom-Amerika, men de vil ikke bruke den», sa Petter Skauen. Fra 1999 ble Petter Skauen engasjert av Utenriksdepartementet i samarbeid med Kirkens Nødhjelp for å arbeide med freds- og forsoningsarbeid på Haiti og i Den Dominikanske republikk. I 2006 fikk han Blanche Majors Forsoningspris og i begrunnelsen sto det «at han får prisen for sin evne og vilje til å skape arenaer der stridende parter kan møtes». Kysten Rundt. Kysten Rundt er en norsk hurtigmat- kafékjede. Etter stiftelsen i 1997 nærmer de seg nå 250 medlemmer spredt rundt i landet. Den store brennevinsdagen. Den store brennevinsdagen i Lofoten ble feiret 25. mars, på Marimesse om våren. Denne dagen samlet fiskerne seg til en fest der det ble drukket brennevin – dog ikke så mye at de ikke rodde fiske dagen etter. Det var også andre tradisjoner knyttet til dagen, spesielt kjent er hansingen. Det innebar at førstereisgutten, skårungen, skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget. Første års høvedsmann skulle spandere "høvedsmanns hans", og de som rodde fiske for siste gang skulle spandere "stavhans". Når det gjaldt stavhansen, ville det alltid være noe uklart – de fleste mente nok at de ville ro fiske ett år til. Gamlingene som ikke lenger dro på vinterfiske, markerte gjerne brennevinsdagen med en dram hjemme. Festen har tradisjoner langt tilbake i tid, og må ha tilknytning til gammel feiring av "Vårfrumesse" eller Marimesse, som var helligdag fram til festdagsreduksjonen i 1770. Lokalt ble mange av de gamle helligdagene holdt som halvhelligdager minst 150 år etter 1770. Festen kan også ha sammenheng med at det i slutten av mars var kommet så langt ut i fisket at fiskerne hadde fått en del penger mellom hendene. Fra rundt 20. mars var skreien blitt gytemoden og "løs på rogna", slik at den ikke lenger var brukbar til salting. Fiskerne kunne da selge det de hadde lagt ned av rogn, og de fikk for første gang noen kroner for vinterstrevet. Mot slutten av 1800-tallet styrket avholdsbevegelsen sin stilling blant folk, brennevinsforbruket gikk ned, og markeringen av 25. mars og "Vårfru'mess som en brennevinsdag ble mer måteholden. Armenia i Eurovision Song Contest. Armenia har deltatt seks ganger i Eurovision Song Contest. Landet deltok for første gang i Athen i 2006 og har kvalifisert seg for finalen hvert år siden. Armenias beste plassering er en fjerdeplass fra 2008, mens tiendeplassen i 2009 er landets hittil dårligste prestasjon i konkurransen. Konkurransen blir i Armenia kringkastet av kanalen ARMTV. André fremførte i 2006 Armenias første bidrag i Eurovision Song Contest, «Without Your Love». Han kom på sjetteplass i semifinalen og kvalifiserte seg dermed til finalen. Her endte han opp på en åttendeplass med 129 poeng, og Armenia var således direkte kvalifisert til finalen i Eurovision Song Contest 2007. I 2007 var Hayko Armenias deltager. Han fremførte sangen «Anytime You Need», som også kom på åttendeplass. Grunnet endringer i regelverket kunne ikke Armenia bli direkte kvalifisert til finalen året etter. Sirusho, som representerte Armenia i 2008 med bidraget «Qélé Qélé», måtte derfor delta i den første semifinalen. Her kvalifiserte hun seg for finalen etter å ha blitt nummer to. I finalen mottok Sirusho og «Qélé Qélé» 199 poeng og ble nummer fire. I 2009 ble Armenia representert ved Inga og Anush, som fremførte sangen «Jan Jan». Inga og Anush kom på femteplass i den første semifinalen og kvalifiserte seg dermed til finalen. Her kom de på tiendeplass. Armenia ble i 2010 representert av Eva Rivas og sangen «Apricot Stone». Rivas kvalifiserte seg fra den andre semifinalen og endte på syvendeplass i finalen. I 2011 ble landet representert av artisten Emmy med sangen Boom-Boom, de deltok i semi-finale 1 og klarte ikke å kvalifisere seg med en 12. plass og var ikke med i finalen. Stemmegivning (2006–2010). Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på poeng avgitt i finalene. Stemmer avgitt i semifinalene er ikke tatt med. Hansing. Hansing (jf. "å hanse", "å gi hans") er den trakteringen førstereisgutter gir resten av båtlaget når de er tatt opp i laget. Ordet er avledet av det lavtyske ordet "hensen" som betyr "betale avgift for å bli opptatt i et laug", og har sammenheng med det høytyske ordet "hanse", som kan bety gruppe, følge eller (handels)selskap. I eldre dansk språk ble ordet "å hønse" brukt når den nyopptatte ga penger eller traktering til de andre medlemmene i et laug. Ordet "hans" eller "hansing" er brukt om trakteringen en sjømann ga kameratene første gang han passerte ekvator. Blant fiskerne, i Lofoten spesielt i forbindelse med feiringen av den store brennevinsdagen, innebar hansingen at skårungen skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget. Tilsvarende skulle første års høvedsmann spandere "høvedsmanns hans", og en som hadde ny båt skulle spandere "båthans". De som rodde fiske for siste gang skulle spandere "stavhans". Johan Bojer bruker i "Den siste viking" begrepet "hamse", "hamsing". Ellers er også ord som "handse", "handsing", "hønse" eller "hønsing" brukt om det samme fenomenet. Hansing er også forbundet med andre opptaksseremonier, ofte slik at den som blir opptatt blir ydmyket eller latterliggjort for resten av gruppa. Liban Abdi. Liban Abdi (født 5. oktober 1988 i Burco, Somalia) er en norsk/somalisk fotballspiller som for tiden spiller for SC Olhanense i portugisisk førstedivisjon. Han spilte tidligere for den ungarske klubben Ferencvaros og den engelske klubben Sheffield United. Bakgrunn. Liban Abdi er født i Somalia, men tilbrakte sin barndom i Oslo der han først gikk på barneskole og deretter på Haugenstua skole. Han flyttet til England etter ungdomsskolen. Sheffield United. Liban Abdi er den første spiller av somalisk herkomst som har fått proffkontrakt av Sheffield United. Etter å ha prøvespilt for Newport Pagnell og Bukinham Town ble han plukket opp av United etter at han flyttet til Sheffield. Dette skjedde med støtte fra Football Unites, Racism Divides-programmet. Han signerte en toårs kontrakt sommeren 2008 og ble deretter lånt ut til Blades sin søsterklubb Ferencváros den neste sesongen for å få erfaring. Malaysias riksvåpen. Malaysias riksvåpen (Malayisk "Jata Negara") har gjennomgått flere revisjoner. Nåværende utforming har vært i bruk siden 1988. Våpenet består av et skjold med mange felt, der hvert felt representerer en av delstatene. Hver gang en delstat har endret sitt våpen har det føderale våpenet blitt endret tilsvarende. Over skjoldet består hjelmtegnet av en gull 14-takket stjerne og en gull liggende månesigd. To Malaysiatigere er skjoldholdere. Under skjoldet et gull banner med innskriften «Enhet er styrke» to ganger i malayisk ("Bersekutu Bertambah Mutu") skrevet med latinske bokstaver og i jawi. Hjelmtegnet halvmåne og føderal stjerne. Gullfargen, halvmånen og stjernen symboliserer sammen landets monarki. Halvmånen representerer også landets statsreligion islam. Stjernens spisser representerer hver av de tretten fødererte statene og Malaysias føderale område. Opprinnelig var det fjorten delstater inkludert Singapore. Stjernen ble ikke endret da Singapore gikk ut av føderasjonen, men betydningen ble endret til at den fjortende spissen skulle representere de føderale områdene. Skjoldet. Feltene i Malaysias riksvåpen1 de tidligere uavhengige malaysiske statene 2 Penang 3 de tidligere fødererte malaysiske statene 4 Malakka 5 Sabah 6 Malaysia 7 Sarawak Historisk utvikling. "De fødererte malayiske statene" var en union av fire sultanater opprettet under britisk beskyttelse i 1895. De fikk flagg og riksvåpen etter europeisk tradisjon. Våpenet hadde fire ensfargede felt i rødt, sølv, gull og svart, hadde malaytigere som skjoldholdere og et banner med motto skrevet i jawi: "Dipelihara Allah" (Under Guds beskyttelse). Øverst en krone. Føderasjonen ble videreført som britisk koloni under navnet "Den malayiske unionen " i 1946. Unionen fikk et revidert våpenskjold to år senere. Kronen ble byttet ut med islams halvmåne og en stjerne med elleve spisser, en spiss for hver av statene i unionen. Skjoldet fikk et rødt felt øverst med fem "kris" for sultanatene, og seks felter under for de øvrige seks statene. I 1963 ble Malaysia selvstendig sammen med den selvstyrte byen Singapore, kronkolonien Nord-Borneo (Sabah) og kolonien Sarawak. Riksvåpenet ble endret med flere felter i skjoldet. Stjernen økte fra elleve til fjorten spisser. Før 1963 hadde Malakkas våpen festningen "A Famosa" som sentralmotiv. Ved frigjøringen ble det byttet ut med et Amlatre. I de følgende årene ble flere statssymboler endret bort fra koloniale symboler og symboler som kunne forbindes med andre religioner enn islam. Penang hadde tidligere Prinsen av Wales' fjær og krone. Fjærene ble først bytett ut med en betelpalme. Deretter ble kronen byttet ut med Penang-brua (som sto ferdig i 1985). Sarawak hadde flagg og riksvåpen med kors og krone. Det ble byttet ut med neshornfuglen. Sabah var opprinnelig representert ved et flagg holdt oppe av to armer. Shamballa. Shamballa (tibetansk: བདེ་འབྱུང་; wylie: "bde 'byung", uttalt "De-jung"), også stavet Shambala og Shamballa, er et mytisk kongedømme som ifølge før-buddhistiske tradisjoner såvel som tibetansk buddhisme skal ha eksistert i Tibet. Det er omtalt i forskjellige gamle tekster, deriblant Kālachakra Tantra, og de gamle tekstene som er bevart fra den før-buddhistiske kulturen Zhangzhung i det vestlige Tibet. I den sjamanistiske religionen Bøn omtales likeledes et mytisk land kalt Tagzig Olmo Lung Ring. Andrus Ansips første regjering. Andrus Ansips første regjering ble innsatt 13. april 2005 etter at den var godkjent av Riigikogu med støtte fra 53 av 101 representanter. Regjeringen ble satt sammen etter pragmatiske beregninger. Regjeringen hadde ministere fra det frimarkedsliberale Eesti Reformierakond, det populistiske Eesti Keskerakond og fra landbrukspartiet Eestimaa Rahvaliit. Eesti Reformierakond og Eestimaa Rahvaliit deltok også i den forrige regjeringen ledet av Juhan Parts, fra det konservative partiet Res Publica. Parts leverte inn sin avskjed 24. mars 2005 etter at hans innenriksminister Ken-Marti Vaher, også han medlem av partiet Res Publica, ble avsatt av Riigikogu. Ministere. Ansips 1, Andrus Stevie-D (Rapper). Stevie-D Gang'ai (født 8. april 1990) er en norsk lokalrapper, opprinnelig fra Dar Es Salaam, Tanzania. Han begynte å interessere seg for å lage egenkomponerte rapsanger som 14 åring, og startet aktivt som 16 åring. Han ble med i lokalgruppen H2O Click sammen med lokalrapperne AMB, Moe-Yayo og Big Moses. Sammen utga de 1st Stand Mixtape og en del andre singler. Etter 1 år gikk Stevie-D ut av gruppen for å bli solo rapper. Solo rapping. Stevie-D har skrevet og utgitt 2 solosanger som solorapper, bla hans hit "Stop This Pain" og "Secret Lovers". Han har ikke utgitt mer sanger, men skriver fremdeles aktivt. Stevie-D hadde hans første konsert i Stavanger Forum 1. april hvor det møtte opp 1700 folk. Her framførte han hiten "Stop This Pain" og dette var en konsert i regi av Russkilde 2009, en kulturfestivalen for Stavangerrussen 2009. Andrus Ansips andre regjering. Andrus Ansips andre regjering ble godkjent av Riigikogu den 5. april 2007 og er en koalisjonsregjering bestående av Reformierakond (Reformpartiet), Isamaa ja Res Publica Liit (Kristendemokratene) og Sotsiaaldemokraatlik Erakond (Sosialdemokratene). Dette er Estlands sittende regjering. Ministere. Ansips 2, Andrus Tagzig Olmo Lung Ring. Tagzig Olmo Lung Ring er et ikke-dualistisk, åndelig eksistensplan innenfor Bøn. Det er ansett for å være en tidløs perfekt dimensjon hvor fred og glede er selve eksistensens byggesteiner. Landets (eller dimensjonens) navn rTa-gzig er antatt å være beslektet med ordet "Tadsjik"; mens Ol-mo-lung-ring er antatt å være en variant av navnet på byen "Olmaliq", som idag befinner seg i Usbekistan, og som tidligere også omfattet deler av Tadsjikistan. Gert Dockx. Gert Dockx (født 4. juli 1988 i Turnhout) er en belgisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lotto-Belisol. Gert Dockx ble nummer to i juniorklassen i Giro della Toscana 2006 og Circuit de la Région Wallonne. I 2007 vant han U23 klassen i Omloop Het Volk. Høsten 2007 syklet han som stagiare for profflaget Team Columbia og deltok blant annet i de siste klassikerne for året. I november samme år signerte han en toårskontrakt med Columbia. Hans far er Kurt Dockx, som var aktiv syklist på 70- og 80-tallet. Førstedame. a> er USAs førstedame siden 2009 Førstedame er et begrep som gjerne brukes om hustruen til statsoverhodet i en republikk. Begrepet stammer fra USA og er mest brukt i engelsktalende land. Det har ikke noe særlig tradisjon i Europa, og brukes sjeldent i monarkier, der de kongelige fyller denne rollen. Begrepets innhold er hovedsakelig knyttet til personens rang som landets fremste dame, noe som har betydning for gang og sete og i diplomatiske sammenhenger. Beaucoups of Blues. "Beaucoups of Blues" er det andre studioalbumet til tidligere Beatlesmedlem Ringo Starr, og også hans andre fulllengdeutgivelse i 1970, etter hans solo debutalbum "Sentimental Journey". Men "Beaucoups of Blues" er veldig forskjellig i stilen fra sin forgjenger. Mens han spilte under innspillingen av George Harrisons "All Things Must Pass" (innspillingen begynte 26. mai), møtte Starr – som har vært en country and western fan i lang tid – Pete Drake, som Harrison hadde fått tak i for å spille pedal steelgitar. Da han innså Drakes dype kontakt til country (siden han også hadde spilt på Bob Dylans "Nashville Skyline"), spurte Starr han om de kunne samarbeide på et album sammen. Drake svarte Starr at hans musikervenner kunne komponere mer enn et album verdt av materiale, som Starr kunne plukke ut sine favoritter fra og spille inn sin vokal. Starr ble veldig ivrig og var enig i forslaget. Han fløy til Nashville den 22. juni for å begynne å jobbe med prosjektet. Mens de fleste sangene ble gjort på to dager (30. juni og 1. juli), hadde Drake produsert noen tidligere innspillinger med The Jordanaires på bakgrunnsvokal, sånn at Starr kunne legge til sin hovedvokal på toppen. Innspillingene gikk usedvanelig bra, og det var klart for alle at Starrs vokal passet mye bedre til countrysjangeren enn på de gamle standardene som karakteriserte "Sentimental Journey". For Ringo Starr ble innspillingen av "Beaucoups of Blues" oppfyllelsen av en av hans livslange ambisjoner. "Beaucoups of Blues" ble gitt ut i september, til en fanskare som nok en gang var forvirret av Starrs bråe forandring i musikalske stil. Mens dette albumet er mer appludert enn "Sentimental Journey", gjorde ikke "Beaucoups of Blues" det på nært så godt, det kom ikke inn på de britiske listene og nådde bare nummer 65 i USA. I lys av den lukne reaksjonen, kom Starr til å avstå fra flere albumutgivelser på den tiden, og foretrakk heller å konsentrere seg om hans andre yrke som filmskuespiller. Selv om mottagelsen av albumet var moderat på den tiden det ble utgitt, ble det i et retroperspektiv fastslått at dette kanskje er Ringos mesterverk, og hvertfall en av hans beste album. "Beaucoups of Blues" ble remastered og gjenutgitt på CD i 1995 med tilskudd av to bonusspor: «Coochy Coochy» (en Starr-komposisjon som var B-siden til singelutgivelsen av «Beaucoups of Blues») og en jam med alle musikerene kalt, passende nok, «Nashville Jam» (i likhet med «Apple Jam» på den femte og sjette siden av George Harrisons "All Things Must Pass"). Ingegjerd Olofsdatter. Ingegjerd Olofsdatter av Sverige (1001 – 10. februar 1050) var en svensk prinsesse og storprinsesse av Kiev, datter av den svenske kongen Olof Skötkonung og Estrid av obotritterne, og hustru av Jaroslav I av Kiev, også kalt den vise. Hennes søster Astrid Olofsdatter ble gift med den norske kongen Olav Digre, den senere Olav den hellige. Trolovet med Olav den hellige. Mynt preget av Olof Skötkonung i Sigtuna med kristet motiv. Ingegjerd (også kalt Ingegerd), som Snorre Sturlason kaller henne, ble antagelig født i Sigtuna i Sverige. Olav Digre ba om hennes hånd, noe de svenske stormennene anså var et godt gifte da det også vil bilegge ufreden med Norge, men svenskekongen selv, Olof Skötkonung, var mindre begeistret for nordmannen og satte seg imot. «...kongen var blitt så vred på Olav at han ikke kunne tåle å høre ham bli nevnt.» Og når nordmannens utsendinger snakker med svenskekongen slår han fast at «Den digre mannen må ingen kalle konge her i min hird, han er mye mindre mann enn folk sier.» I henhold til Snorre var Ingegjerd slett ikke uvillig til å bli gift med Olav Digre: «Hvis Olav er en så gjev kar som du sier om ham, så kunne jeg ikke ønske meg en bedre mann, sa Ingegjerd mens hun rødmet.». På Uppsalatinget truet de svenske bøndene å drepe Olof Skötkonung om han ikke bila striden med Norge, og det ble avgjort at Ingegjerd Olofsdatter skulle bli gift med Olav Digre. Norskekongen dro til Konghelle for å vente på sin svenske brud. Han ventet hele sommeren, og i mellomtiden brøt svenskekongen løftet sitt og giftet Ingegjerd bort til Jaroslav, fyrste av Gardariket. Norskekongen sto uten brud, men sammen med sin svenske allierte, Ragnvald Ulvsson jarl, fant de ut at Astrid Olofsdatter, halvsøster av Ingegjerd, kunne gi den samme politiske gevinsten. Fyrstinne av Kiev. Ellisiv, gift med Harald Hardråde av Norge, og til sist Agatha. Ingegjerd ble i all hast giftet bort til den mektige Jaroslav den vise av Novgorod. Bryllupet skjedde i 1019. I Kiev ble navnet hennes endret til det kristne "Irene" eller "Irina" ettersom det er østkirkelig tradisjon at alle kristne skal ha et kristent navn. I henhold til sagaene fikk hun som ekteskapsgaver Staraja Ladoga og omliggende land, og som senere fikk navnet Ingria (Ingermanland), antagelig en avart av hennes navn. Hun satte sin venn jarl Ragnvald Ulvsson som hersker og forvalter for seg. Ingegjerd tok initiativet til å igangsette byggingen av St. Sofia-katedralen i Kiev, noe som ble overvåket av Jaroslav. De fikk seks sønner og fire døtre (noe uklart for enkelte av dem). Døtrene ble dronninger av Frankrike, Ungarn, Norge, og til dels, om enn i landflyktighet, også av England. Hele familien er avbildet på en av freskoen i St. Sofia-katedralen. Bildet av døtrene finnes fortsatt i redusert forfatning mens fyrsteparet selv er gått tapt da denne veggen senere ble revet. Bildet er likevel kjent takket være en tegning som ble gjort av den på 1600-tallet. Der råder delte meninger om hvor Ingegjerd ble begravet, i Sofia-katedralen i Kiev eller Novogorod. Forholdet til Norge. Ingegjerd skal ha vært en svært klok kvinne og vakker å se til, og sagaen gjenforteller en sannsynligvis fiktiv anekdote om at Jaroslav lot reise en imponerende hall, men Ingegjerd slo fast at den hallen som Olav Digre har var mye større og bedre. I henhold til "Morkinskinna" ba Ingegjerd spesielt om å få fostre Magnus, Olav Digres sønn, noe som avviker fra Snorres fortelling. Deretter dro Olav tilbake til Norge og møtte sin skjebne ved Stiklestad. Ingegjerd som den hellige Anna. Statue av Jaroslav den vise i Bila Tserkva. Ingegjerds levninger hviler ifølge enkelt kilder sammen med maken i en sarkofag i St. Sofia-katedralen, mens Sofia-katedralen i Novgorod også hevder å ha hennes relikvier. Denne kirken med samme navn som katedralen i Kiev hadde Jaroslav og Ingegjerds sønn Vladimir som byggherre. Novgorod er da også stedet hvor helgenkulten oppstod. Sovjetiske forskere åpnet sarkofagen i Kiev i 1939 og undersøkte innholdet. Det velbevarte kraniet som antas å være Ingegjerds var hva frenologene noe tvilsomt kalte for «en nordisk type», massivt og tungt med en elliptisk form. Pannen var «ikke særskilt høy» og hadde en «gjennomsnittlig» helning. Nesen var «sterkt framtredende med en smal neserot». Haken var «av gjennomsnittlig storhet», men «markant framtredende». Tennene ble bedømt som ganske godt bevart. Jaroslav ble målt til ha vært ca 172 cm og Ingegjerd ca 162 cm lang. Fra en historisk synsvinkel synes det som om Ingegjerd er blitt forvekslet med Jaroslavs første hustru Anna og som senere ble erklært som en lokal helgen i Novgorod ettersom det var på hennes initiativ man skal igangsatt byggingen av den lokale Sofiakatedralen. Hennes levninger ble også undersøkt av sovjetiske forskere som avgjorde at de tilhørte en yngre kvinne enn Ingegjerd som må ha dødd da hun var rundt femti. Barn. Dokumentasjonen for både Agatha og Dobronega er svake og omdiskuterte. Eksterne lenker. Fødsler i 1001 Dødsfall i 1050 Kuppforsøket i Estland i 1924. Kuppforsøket i Estland i 1924 fant sted 1. desember 1924 da en gruppe estiske kommunister forsøkte å ta makten ved statskupp i Estland. Kuppforsøket møtte motstand og ble raskt slått ned. Det var støttet av Komintern og bidro til å forverre forholdet mellom Estland og Sovjetunionen. Kuppmakerne sto under ledelse av Jaan Anvelt og talte i underkant av 300 personer. Gruppen besto av estiske kommunister, arbeidere ved sovjetiskeide fabrikker og andre som kom over grensen fra Sovjetunionen, som hadde utrustet, trenet og støttet kuppmakerne. I de tidlige morgentimene den 1. desember 1924 gikk grupper av kuppmakere til aksjon mot regjeringskontorer, militær institusjoner og sentrale samferdselsmål. Den største gruppen på 50 mann ble satt inn mot offisersskolen i Tondi. Andre og mindre grupper bestående av 7 til 10 personer gikk til aksjon mot regjeringsinstitusjoner og sentrale kommunikasjonsknutepunkter i Tallinn, der de blant annet forsøkte å ta kontroll over jernbanestasjonen og hovedpostkontoret. Forsvarsdepartementet og politistasjoner ble angrepet. Kuppmakerne gikk også til angrep på hjemmet til statsoverhodet Friedrich Akel, men denne unnslapp opprørerne. I november 1924 ble 149 personer dømt for statsfiendtlig virksomhet, noe som svekket kuppmakernes stilling. Kuppmakerne håpet aksjonen ville få støtte blant estiske arbeidere, noe som viste seg å være feil. De håpet også at kuppet ville resultere i en sovjetisk invasjon, noe også viste seg å ikke skje. I stedet ble kuppmakerne nedkjempet av estiske militære, politiet og sivile frivillige. Omkring 20 personer ble drept av opprørerne, som selv led et tilsvarende tap. Blant dem kuppmakerne drepte var samferdselsminister Karl Kark. Etter kuppforsøket svant Kommunistpartiets oppslutning sammen med medlemstallet. Partiet ble også forbudt. Léon Delsarte. Léon Delsarte (født 19. november 1893, død 24. januar 1963) var en fransk turner. Han var med i to OL. Under OL i 1920 var han med på det franske laget som vant bronse i lagkonkurransen. I neste OL, i 1924, fikk han en sølvmedalje; også denne gangen i lagkonkurransen. Individuelt fikk han bl.a. 10. plass i svingstang, 14. plass i ringer og 17. plass i skranke. Han kom på 9. plass i mangekampen. Hapoel Tel Aviv B.C.. Hapoel Tel Aviv (הפועל תל אביב) er en israelsk supporter-eid basketballklubb lokalisert i Tel Aviv i Israel. Klubben er i øyeblikket i fjerde divisjon etter å ha rykket opp i 2008, men er allerede klar for 3. divisjon neste sesong. Navnet kommer fra navnet på gaten arenaen til Hapoel Tel-aviv basket ligger i; Rehov Ussishkin. Historie. Hapoel Ussishkin ble opprettet i 2007 av supporterne til Hapoel Tel Aviv B.C. etter at klubben ble sendt ned til 3. divisjon etter økonomisk rot og dårlig ledelse. 2007-2008-sesongen. Med over 300 000 shekel i budsjett vant klubben alle sine 22 kamper i femte divisjon. Klubben vant også 5 divisjons Union Cup, også den uten å tape en eneste kamp. Eierskap. Klubben er idag eid av over 700 supportere som hver betaler minst 300 shekel hver i året og dermed har en (men aldri mer) stemme ved valgene i kluben. Det er valg for styret i klubben hvert andre år, og det første valget i 2007 hadde 335 stemmer. Supportere. Tilskuertallet var i gjennomsnitt 300 den første sesongen, med en topp på fullsatt 1200 i den siste kampen mot Hapoel Gan-Shmuel. Aubøsund. Aubøsund er et sund mellom Aubø og Bjergøy, på Sjernarøyene i Finnøy kommune, Rogaland. Stedet er kjent som et gammelt handelssted med kai, landhandel og postkontor. Historie. Navnet kommer trolig fra det norrøne mannsnavnet Auði, og 'bø, gård'. En gravhaug på Steinneset tyder på at stedet har vært bebodd siden jernalderen. Siden de tidligste nedskrivningene på 1500-tallet, har Aubøsund vært husmannsplass tilhørende garden på Aubø. Rundt 1860 ble det startet med handel og sildesalteri ved Mariavigen. I 1913 ble den nåværende butikken ved kaien bygget, og det gamle sildesalteriet er blitt tatt i bruk som naust. Siden den tid har det i Aubøsund også vært både pelsdyrfarm, hønsegård, telefonsentral, bensinstasjon og småbåtmarina. Næringsvirksomhet. I dag er det landhandel og postkontor like ved kaien. For øvrig er primærnæringen dominerende med gårdsbruk på begge sider av sundet. Den nåværende butikken ble bygget i 1913 og har siden ca 1950 vært drevet av Signy Halsne. Landhandelen er svært kjent for sine hjemmelagede lefser. Samferdsel. Den offentlige kaien ble bygget i 1905. Kaien ble brukt til rutegående skipstrafikk til 1978, da kaien på Nesheim tok over trafikken. I dag er kaien hovedsakelig brukt av lege, dyrlege og diverse bulktransport. Juhan Parts' første regjering. Juhan Parts' første regjering ble godkjent av Riigikogu den 10. april 2003. Regjeringen ble dannet av Ühendus Vabariigi Eest – Res Publica, Eesti Reformierakond og Eestimaa Rahvaliit X Riigikogu. Juhan Parts' første regjering ble erstattet 13. april 2005 av Andrus Ansips første regjering. Ministere. Partsis 1, Juhan Filleproletariat. Filleproletariat (tysk: "Lumpenproletariat") er en i utgangspunktet marxistisk term, som refererer til proletarer som er stilt utenfor produksjonsprosessen, og som dermed ikke er en del av det store, arbeidende proletariatet, men som i hovedsak skaffer seg et levebrød gjennom tyveri, tiggeri, prostitusjon, streikebryteri, osv.. Begrepet ble først lansert av Karl Marx og Friedrich Engels i "Den tyske ideologi" (1845), og ble senere videreutviklet av Marx. I marxismen. I Marx og Engels' "Det kommunistiske manifest" omtales filleproletariatet som «fornektelse av klasser», ettersom filleproletaren mot betaling lett kan la seg overtale til å slåss selv for reaksjonære idealer. I "Der achtzehnte Brumaire des Louis Bonaparte" (1852) refererer Marx til filleproletariatet som den klassefraksjon som i 1848 gikk i ledtog med Louis Bonaparte, slik at det ved deres hjelp lyktes Louis Bonaparte å plassere seg over de to hovedklasser, proletarene og borgerskapet. Dermed kunne han fremheve filleproletariatet som en uavhengig maktfaktor, og brukte dem til å bedre borgerskapets materielle kår på bekostning av proletariatet. I anarkismen. Anarkisten Mikhail Bakunin så mer positivt på filleprolateriatet, og karakteriserte dem som en klasse med iboende revolusjonært potensial. Norsk eksempel på filleproletariatets formålsløse opprør. Et talende eksempel på hvordan den borgerlige pressen allerede i forhold til den første arbeiderbevegelsen i Norge – tranitene –, klart skilte mellom de organiserte arbeiderne versus filleproletariatets formålsløse handlinger, kan leses ut av en strid i Trondheim om ”Søbøndernes Ret til at udsælge Fisk paa Torvet eller i almindingerne.” Fredag 14. mars 1851 gikk 'mobben' til angrep på fiskerbøndene, som i overveiende del kom fra halvøya Frosta ute i Trondheimsfjorden, banket dem opp, kastet fangsten over bord, brakk årer og skjøv båtene deres fra land. Dernest ble en fordrukken person blant opprørerne funnet sovende i fjæra. Mannen ble arrestert og brakt opp på Rådstuen på en slede, etter å ha satt seg til motverge og grepet en betjent i kragen. Det ble nå mobilisert en del medhjelpere og en masse skuelystne. «Kl. 6 a 7 stormede Hoben under Skrig og Skraal mellem Gaderne og angreb Raadhuset…» Etter å ha slått inn dører og vinduer ble fangen befridd. Så vandret de triumferende i samlet flokk ned Kongens gate og fikk se lys i vinduene i «Harmonien» hvorfra de også hørte dansemusikk. Byens borgere feiret denne fredagskvelden dronning Josefines fødselsdag. Under påskudd av at de ønsket å ta del i ballet, og få mat og drikke i festivitetslokalene, trengte de seg inn, og da enkelte av gjestene ville hindre at de ubudne slapp inn oppsto det en blodig slåsskamp. I mellomtiden hadde også politiet tilkalt militær assistanse: «Oprørsakten læstes, Allarmtrommen og Trompeter hørtes, og efter nogen Tid, omtrent Kl. 11, forsvandt Pøbelen, efter at Militæret, Garnisonen og Borgervæbningen havde samlet sig.» Lørdag formiddag tok de uorganiserte opp igjen protesten. Mens opprørslederen Oluf Vold holdt taler nede i 'Ravnkloalmindingen' hindret de bøndenes båter å legge til havn. Om ettermiddagen svermet de opp Munkegaten til Rådstuen i et nytt forsøk på å befri et par kamerater, som var blitt arrestert i løpet av natta, men nå var hele gaten fra Vår Frue kirke til Rådhuset full av militære med skarpladde geværer. Supplert av 50 artillerister på hester ble gatene ryddet. En gruppe berusede personer banket også opp en intetanende landbruksskolebestyrer og en gårdbruker som kom kjørende på hovedveien over Byåsen, og senere ble også en løytnant stoppet og fikk et slag i ansiktet. Opprørerne hadde nemlig fått det for seg at de skulle ”prygle op hver en, som de traf paa Veien iført Pels og Skindlue.” Det ble påpekt at ingen av Arbeider-Foreningens medlemmer hadde tatt del i opptøyene, men tvert imot, gjennom formannen, stilte seg til disposisjon for å gjenopprettholde ro og orden i byen. Arbeider-Foreningen mottok i den nærmeste periode en mengde innmeldelser. En mer uttømmende beskrivelse av de formålsløse tumultene er gitt av Ole Andreas Øverland i boka "Thraniterbevægelsen" (1903). Protesten og opprøret hadde virket stikk i strid med hensikten og vært deltakerne til ingen nytte. En uke senere kunne adjutant i generalstaben Storm Wergeland, etter en rekognoseringstur, melde at ”Byfiskerens Flynde og Frostingens Hyse laa fredelige ved Siden af hverandre i Traugene og paa Bænkene.” I rasehygienen. I andre sammenhenger ble filleproletariatet vurdert som del av de asosiale og kriminelle samfunnsgrupper som måtte holdes i sjakk eller jernes. Ved århundreskiftet rundt år 1900 begynte sosialhygienikere som beskjeftiget seg med befolkningshygieniske teorier og planer å rette sitt søkelys mot de såkalt subproletære grupper, som de gav merkelappen «asosiale». I 1912 hevdet hygienikeren Alfred Grotjahn, medlem av SPD og under den tyske Weimarrepublikkens tid medlem av Riksdagen at samfunnet måtte benytte tvangsmidler mot dette samfunnsskiktet som en del av kriminalitetsforebyggende arbeid. I nasjonalsosialismen. I nasjonalsosialismen ble det såkalte "Lumpenproletariat" tilført et arvebiologisk innhold, og når uttrykket ble benyttet i den nasjonalsosialistiske samfunnspolitikk var det som eksempler på «asosiale» og «fellesskapsfremmede» elementer som man burde ta hånd om rasehygienisk, det vil si få ryddet av veien. Goodnight Vienna. "Goodnight Vienna" er det fjerde soloalbumet av Ringo Starr. Det ble spilt inn sommeren 1974 i Los Angeles, og utgitt senere på året. Den fulgte den kommersielt suksessfulle forgjengeren ""Ringo"", og Starr brukte mange av de samme musikerne, inkludert Billy Preston, Klaus Voormann, Robbie Robertson, Harry Nilsson, og produsent Richard Perry. Alle de andre tre Beatles medlemmene hadde hjulpet med "Ringo", men bare John Lennon hjalp til på "Goodnight Vienna". Som med "Ringo", ble "Goodnight Vienna" også en hit, selv om den ble litt mindre suksessfull. En singel fra albumet, Starrs coverversjon av The Platters' «Only You (And You Alone)», nådde nummer 6 på de amerikanske listene, før albumet ble utgitt i november. "Goodnight Vienna" nådde nummer 8 i USA, og solgte til gull, og anmeldelsene av den var generelt gunstige. En annen singel, «No No Song» nådde nummer 3 på de amerikanske listene, men nådde kun nummer 30 i Storbritannia, og kom til å bli Starrs siste album på listene i sitt hjemland frem til 1998. Coveromslaget for "Goodnight Vienna" var basert på et stillbilde fra den klassiske science fiction filmen "The Day the Earth Stood Still", med Starrs hode satt opp på kroppen til Michael Rennie. Rennies rolle var romvesenet Klaatu, et navn som senere ble adoptert av et Kanadisk band som hadde falske rykter for å være the Beatles under et pseudonym. I filmen hadde Klaatu kommet til jorden for å levere et budskap om at hele planeten måtte finne fredelige måter å leve på, et budskap som passer bra med Ringos personlige mantra, «peace and love». "Goodnight Vienna" ble remastered og gjenutgitt på CD i 1992 med tre bonusspor: hitsingelen «Back Off Boogaloo» fra 1972, B-Siden «Blindman» og en forlenget versjon av den McCartney-skrevne «Six O'Clock» – en kortere versjon hadde tidligere dukket opp på ""Ringo"". Kristjan Palusalu. Kristjan Palusalu (inntil 1935 Kristjan Trossmann, (født 10. mars 1908 i Läänemaa, død 17. juli 1987) var en estisk bryter og OL-vinner. Palusalu huskes først og fremst for sine to gullmedaljer under OL 1936 i Berlin. Han var flaggbærer for Estland under åpningsseremonien på Olympiastadion. Etter at Sovjetunionen okkuperte Estland i 1940 og krigen brøt ut, ble Palusalu sendt til en arbeidsleir i 1941, til Kotlas i Russland. Han forsøkte å rømme sammen med andre fanger, men ble tatt etter noen få dager på flukt. Deretter ble han dømt til døden, men fikk muligheten til å dra til frontlinjen for å kjempe mot Finland i den finske fortsettelseskrigen. Han deserterte til finsk side i Nord-Karelen, nordvest for Onega. Da Palusalu krysset grensen, ble han gjenkent av en sportsinteressert soldat i den finske hæren. Han ble satt i fengsel, men fikk snart returnere til hjemlandet, som nå var okkupert av Nazi-Tyskland. Etter at den sovjetiske hæren returnerte i 1945 ble han igjen arrestert. Han ble ikke løslatt før under Khrustsjov på 1960-tallet. Han var ikke glemt av det estiske folket. Kanskje fordi hans liv reflekterte hele nasjonens skjebne, har Kristjan Palusalu forblitt en av de mest populære idrettshelter i Estlands historie. Monumentet Bronsesoldaten i Tallinn, som stod i Tallinn sentrum til 27. april 2007, da den ble flyttet til en militær kirkegård, blir av mange estlendere antatt å være basert på Palusalu, da likhetstrekkene er mange. Billedhoggeren Enn Roos benektet dette (kanskje fordi Palusalu var falt i unåde hos de sovjetiske myndighetene), og sa at modellen hadde vært 'en ung arbeider som bodde i nærheten'. Jøsenfjord Rutelag. AS Jøsenfjord Rutelag var et ruteselskap i Rogaland. Selskapet ble dannet i 1920 og trafikkerte flere ruter mellom Stavanger og de østre fjordene i Ryfylke frem til 1. januar 1976 da selskapets båter, ruter og konsesjoner ble overtatt av Det Stavangerske Dampskibsselskab. Selskapet eksisterte videre som et rent eiendomsselskap. Flåteliste. Selskapet drev også fraktefartøy MS «Kalheim» i nordsjøfart i perioden 1955-1958 for Kalheims Rederi ved Magnus Kalheim, Stavanger. Kalheim var Jøsenfjord Rutelags disponent. Proletar. Proletar er en person fra arbeiderklassen eller egentlig av en som ikke har andre eiendeler enn sin egen arbeidskraft (eiendom sett i forhold til produksjonsmidlene, ikke private forbruksartikler). Proletar er avledet fra latin "proles" som betyr «avkom». Historie. "Proletarii" kaltes i antikkens Rom den fattigste klassen av romerske borgere. Begrepet skyldtes den oppfatning blant overklassen at de fattige ikke gjorde annen nytte for staten enn å avle avkom ("proles"). Det franske ordet "prolétaire" kom i moderne tid til å stå for den klassen av lønnsarbeidere som ikke eier noen form for kapital, verken jord, maskiner eller penger, og som ikke tjener mer enn at det så vidt rekker til livets opphold. Et "proletariatet" består av et kollektiv av "proletarer". Marxistisk teori. Begrepet "proletar" ble brukt av Karl Marx som beskrivelse av dem som utelukkende hadde muligheter for å skaffe seg sine fornødne gjennom å selge sin egen arbeidskraft. Om disse mente han, at de ville komme til å gjøre revolusjon og skape et sosialistisk samfunn han mente ville være et proletariatets diktatur. Verdensarven i Mexico. UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven») er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten. UNESCO fører listen, som stiller krav om at verdensarvområder skal vernes. UNESCOs liste over verdensarv er den mest utbredte miljøvernavtalen i verden. Nedenstående liste tar for seg verdensarvsteder i Mexico. Årstallene (som står i parentes) angir når stedet ble opptatt på listen. Baja California. Hellemalerier ved Sierra de San Francisco. Campeche. El Templo y Convento de San Francisco de Campeche Det estiske folkeunionspartiet. Det estiske folkeunionspartiet (estisk: "Eestimaa Rahvaliit", RL) var et politisk parti i Estland fra 1994 til 2012. Det estiske folkeunionspartiet var et jordbrukerparti med populistisk og sosialdemokratisk påvirkning. Partiet stod sterkt på landsbygden og blant jordbrukere, og hadde flest tilhengere utenfor de store byene og i de fattigere lag av befolkningen. Dette endret seg noe i de siste par årene av partiets levetid, og oppslutningen i byene, inkludert hovedstaden Tallinn, økte. Selv om partiet inneholdt elementer av nasjonalisme, fikk det også voksende støtte blant den russisktalende befolkningen i Estland. Partiet ble stiftet den 29. september 1994 som Det estiske landsbygdsfolkets parti ("Eesti Maarahva Erakond"), og skiftet navn den 18. oktober 1999. Den 10. juni 2000 fikk Den estiske landbygdsunionen ("Eesti Maaliit") og Det estiske partiet av pensjonister og familier ("Eesti Pensionäride ja Perede Erakond") inn i partiet, og det ble landets største medlemsparti. En ytterligere medlemsvekst kom da Det nye Estland-partiet ("Erakond Uus Eesti") gikk inn i Det estiske folkeunionspartiet i 2003. I 2010 hadde partiet mer enn 9 000 medlemmer. Ungdomsorganisasjonen, Folkeunionens ungdom ("Rahvaliidu Noored"), hadde omlag 3 000 medlemmer. Partiet var medlem av Alliansen for nasjonenes Europa (AEN), men var aldri representert i Europaparlamentet. Det estiske folkeunionspartiet gjorde sitt beste valg til nasjonalforsamlingen Riigikogu i 2003 med 13 % av stemmene, men fikk 7,1 % i 2007, og falt for sperregrensen i 2011. Fallende oppslutning gjorde at man ønsket å slå sammen partiet med Estlands sosialdemokratiske parti i 2010, men bare et mindretall støttet forslaget, og mange av partiets medlemmer gikk over til sosialdemokratene og Senterpartiet. Partiets representanter i Riigikogu meldte også overgang til andre partier. Den 24. mars 2012 gikk det gjenværende av Det estiske folkeunionspartiet sammen med Den estiske patriotbevegelsen ("Eesti Rahvuslik Liikumine"), en mindre politisk pressgruppe, om å danne Estlands konservative folkeparti ("Eesti Konservatiivne Rahvaerakond"). Lennart Hellsing. Paul Lennart Hellsing (født 5. juni 1919 i Fagersta, Västmanlands län) er en svensk forfatter og oversetter. Han har skrevet mange nonsensaktige diktsamlinger for barn, og figurer som «Daniel Doppsko» og «Krakel Spektakel» er svært kjent i Sverige. Hellsing dobbeldebuterte i 1945 med billedboken "Katten blåser i silverhorn" og diktsamlingen "Akvarium". I 1952 startet Hellsing et samarbeid med tegneren Poul Ströyer, og fikk et gjennombrudd med barneboken "Krakel Spektakel och Kusin Vitamin" samme år. Hans barnebøker har vært utgangspunkt for sangbøker, lp-plater og dataspill. Han er opprinnelig utdannet som ingeniør og journalist, og giftet seg i 1953 med skuespilleren Yvonne Lombard. De har fem barn, blant annet forfatteren Susanna Hellsing og kunstneren Petter Hellsing. Hellsing har oversatt engelske barnerim til svensk; og han har også vært litteraturkritiker i Stockholms-Tidningen og barnebokskribent i Aftonbladet. Hellsing var en av initiativtagerne til Svenska barnboksinstitutet i 1967; og har sittet i Svenska barnboksakademien. I 1989 ble han utnevnt til æresdoktor ved Stockholms universitet. Sju av Hellsings bøker er oversatt til norsk; først "Katten blåste i silverhorn" 1963, senest "Kattebok" 1994. Evert Taube-stipendet. Evert Taube-stipendet ble stiftet i 1960 av Evert Taube og tidsskriftet "Vi". Stipendet tildeles for "sångbar dikt eller tonsättning av dikter eller för framstående insatser inom områden som Evert Taube omhuldade"." Fra og med 1990 deles stipendet ut av Evert Taube-sällskapet. Stipendet må ikke forveksles med Gröna Lunds Evert Taubepris. Stipendiater. Stipendet ble ikke utdelt på 1980-tallet, men tradisjonen ble gjenopptatt i 1990. Siim Kallas' første regjering. Siim Kallas' første regjering var den estiske republikkens 36. regjering. Den tok over fra Mart Laars første regjering den 28. januar 2002. Regjeringen var en koalisjon av Keskerakond og Reformierakond. Siim Kallas' første regjering ble erstattet 10. april 2003 av Juhan Parts' første regjering. Ministere. Kallas' 1, Siim Vigrid (organisasjon). Vigrid var en norsk organisasjon som baserte sin ideologi på norrøn mytologi og raselære. Organisasjonen anså den norrøne guden Odin som universets skaper. Organisasjonen ble grunnlagt av Tore W. Tvedt den 31. desember 1998. Inntil nedleggelsen ble organisasjonen ledet av Thorgrim O. Bredesen. I november 2009 ble det kjent at Tvedt pensjonerer seg, og at organisasjonen legges ned. Lære. Vigrid mente at andre raser eller folkeslag enn den ariske var skyld i uro og problemer verden over. Organisasjonen hadde dermed mye til felles med nazistiske grupperinger, som for eksempel 1930-tallets Nasjonal Samling. Organisasjonen betraktet Adolf Hitler som en «frelser» og som «Europas redningsmann», og hyllet den innsatsen som ble gjort i Waffen SS under andre verdenskrig. Organisasjonen la betydelig vekt på argumentet om å verne den hvite rasen mot utryddelse grunnet økt innvandring av det de omtaler som «rasefremmede». Den etniske orienteringen, hvor forestillinger om at etniske grupper må holdes «rene» og oppfattelsen av kristendommen som et kulturelt fremmedelement, gjør at organisasjonen har visse germanistiske trekk tilsvarende den tidligere Völkisch-bevegelsen i mellomkrigstidens Tyskland. Vigrid benektet vanlige fremstillinger av jødeutryddelsene under annen verdenskrig, og hevdet både at antallet døde jøder var overdrevet og at de døde jødene ikke ble drept under et folkemord, men døde på grunn av den allierte bombingen. De mente at jødene utnyttet holocaust til å innkassere politisk og økonomisk støtte. De betegnet derfor holocaust som «HoloCa$h» og USA som «Jew$A». De profilerte seg også som Palestina-venner på sine hjemmesider og kritiserte den israelske okkupasjonsmaktens handlinger i Palestina. Vigrid var dessuten sterkt imot jødedommen, kristendommen, islam, svarte og homofile. Vigrid oppga å være en organisasjon som tok avstand fra all bruk av offensiv vold. Til tross for dette hadde PST karakterisert ideologien til Vigrid som voldelig, og flere av medlemmene hadde vært involvert i grov voldskriminalitet. Flere ganger har tidligere Vigrid-medlemmer stått frem og fortalt sin historie om Vigrid der de bekreftet at våpen og dop ikke er uvanlig. De anbefalte også at medlemmene bevæpner seg innenfor lovens rammer. Stortingsliste. I skolevalget oppnådde partiet 260 stemmer i Buskerud, med den prosentvis beste resultat på Ål skole, med i overkant av 10% av stemmene Stenging av nettside. 2. november 2008 meldte SOS Rasismes Antinaziutvalg at de ved å kontakte det amerikanske selskapet som leier ut domeneplass til Vigrid, lyktes med å stenge ned nettsiden "Vigrid.net". Domenenavnet "vigrid.net" var registrert av Vigrid i samarbeid med Stormfront. Nedleggelse. 17. november 2009 ble det meldt at Tore Tvedt legger ned sitt engasjement i organisasjonen og pensjonerer seg. Musikkselskapet Nordvegen. Musikkselskapet Nordvegen (MUNOR) er et selskap som sysselsetter og organiserer profesjonelle musikere i Nord-Rogaland. Selskapet holder til i Haugesund og tilbyr musikalske produkter med profesjonelle utøvere først og fremst fra det lokale musikklivet, men også ved bruk av eksterne musikere/kunstnere etter behov. Selskapet tilbyr tjenester til det offentlige og det frivillige kultur- og musikklivet innen musikkutøvelse og er arbeidsgiver for kammermusikkgruppa MiRo-ensemblet. Musikkselskapet Nordvegen AS er eid av kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær, Bokn og Utsira samt Harald Hårfagre kammerorkester og Nord-Rogaland symfoniorkester. Rogaland Fylkeskommune er også en vesentlig bidragsyter til driften. Chinoiserie. Chinoiserie er en stilform innen europeisk kunst. Den brøt gjennom på 1600-tallet, og var preget av etterligning av kinesisk kunst, ofte nokså fantasifullt slik at avstanden mellom det europeiske kinabilde og realitetene i dag er nokså merkbare for kjennere. Historie. Chinoiserie ble en del av det europeiske kunstreportoir i den senere del av 1600-tallet. Jesuittpateren Athanasius Kirchers orientalske studier var viktig som inspirasjonskilde. Chinoiseriets populatitet toppet seg midt på 1700-tallet, da det ble tilpasset rokokkoens rammer av François Boucher. Stilen gikk av moten da neoklassisismen vant gjennom. Chinoiseriet reflekteres utelukkende i europeisk dekorativ kunst, deriblant i arkitekturen. Kinesisk porselen. Fra Renessansen og frem til 1700-tallet forsøkte europeiske kunstnere å klare å nå opp det raffinement i sine porslensarbeider som man så i kinesisk porselen, men lyktes bare delvis. Direkte imitasjon av kinesiske design i fajanse tok til sent på 1600-tallet, og ble særlig synlig i tevarer, og toppet seg i en bølge av rokokkochiniserie (ca. 1740-1770). De første hint av porselenschinoiserie hadde dukket opp tidlig på 1600-tallet i de land som hadde særlig organiserte handelskompanier for handelen med Orienten; Holland og England, og noe senere også i Portugal. Tinnglasert keramikk fra Delft og andre nederlandske byer tok etter mønstre fra Ming-dynastiet. Etter at Johan Nieuhof publiserte en bok med 150 illustrasjoner i chinoiseriesjangeren tok det hele fart. Nå fulfte flere porselenprodusenter etter, som for eksempel i Meissen. Interiørdekorasjon. En rekke europeiske monarker, som kong Ludvig XV av Frankrike, var særlig positiv til chinoiserie, ettersom den stod seg vel til den europeiske rokokkostil. Hele værelser, for eksempel i Château de Chantilly, ble malt med chinoiseriekomposisjoner, og kunstnere som Antoine Watteau egnet seg til stilarten. Lystpaviljonger av kinesisk type dukket opp i formelle parterrer i palasser bygd i senbarokk eller rokokko i Tyskland og Russland, og i flisepaneler i Aranjuez nær Madrid. Hele kinesiske landsbyer ble bygd på Drottningholm i Sverige og i Tsarskoje Selo i Russland. Thomas Chippendales tebord og porselenssskap av mahogny ble utsmykket i chinoiserie ca. 1753 – 70. Stilelementer fra det tidlige Qing-dynasti tilkom, og man fant også måter å benytte seg av impulser fra Tang-dynastiets stilarter. Endel av det som ble oppfattet som kinesiske impulser, var i virkeligheten inspirasjoner fra Japan. Arkitektur og haveanlegg. Små pagoder dukket opp som pipehus eller i stor størrelse i haveanlegg. Kew har en storslagen havepagode tegnat av arkitekten Sir William Chambers, og en kopi av den ble bygd i Münchens Englischer Garten. Johann Voldemar Jannsen. Johann Voldemar Jannsen (født 16. mai 1819 i Vana-Vändra i Pärnu fylke, død 13. juli 1890 i Tartu) var en estisk journalist og lyriker. Han skrev teksten til Estlands nasjonalsang, "Mu isamaa, mu õnn ja rõõm", og var far til dikteren Lydia Koidula. Som leder av organisasjonen som arrangerte den første landsdekkende sangfestivalen i Tartu i 1869, spilte Jannsen en viktig rolle i vekkelsen av estlendernes nasjonalfølelse. Han var blant annet første redaktør av den estiske avisen "Postimees". Erlend Stenberg. Erlend Kjetil Stenberg (født 23. januar 1984 i Harstad, Norge) er en norsk fotballspiller som spiller for Lokomotiv Tromsø. Stenberg har tidligere spilt for Harstad Idrettslag, Nest-Sotra Fotball, Fotballklubben Landsås og Tromsdalen Fotball. Han kom til TUIL foran 2007-sesongen og ble utnevnt til kaptein foran 2008-sesongen. Stenberg har 59 obligatoriske kamper og 5 mål for TUIL. Han har vært aktuell for både Tromsø IL og Glimt, men er kaptein for TUIL også i 2009-sesongen. Ved siden av fotballen studerer han jus på Universitetet i Tromsø. Bruce Seldon. Bruce Samuel Seldon (født 30. januar 1967) er en amerikansk bokser og tidligere verdensmester i perioden 1995–1996. Han vant tittelen mot Tony Tucker i 1995 og tapte den året etter mot Mike Tyson. Det var etter denne kampen Tupac Shakur ble skutt og drept i en bil. Seldon hadde en suksessfull amatørkarriere med 20 seire og 4 tap. Derav vant han New Jersey Golden Gloves. Seldon startet som profesjonell i 1988. Han var kjent som «The Atlantic City Express». Han vant 18 kamper på rad og slo deribalant tidligere mester Ossie Ocasio og tittelutfordrer Jose Ribalta. Seldon gikk på sitt første tap i 1991 mot fremtidig verdensmester Oliver McCall. Han ledet på alle dommerkortene, men ble slått ned 3 ganger i canavasen i 9. runde og tapte. Enda verre gikk det i neste kamp da han ble slått ut i 1. runde av en av beste bokserne på 1990-tallet Riddick Bowe. I 1995 fikk han noe overraskende sjansen til en tittelkamp. Motstander var Tony Tucker som tidligere hadde vært verdensmester inntil han tapte tittelen til Mike Tyson. Seldon vant på knockout etter at Tucker hadde blitt knocket ut for andre gang i karrieren. Selond forsvarte tittelen mot Joe Hipp, men tapte så tittelen da han ble knocket i 1. runde mot Mike Tyson i MGM Grand Arena i Las Vegas. Seldon la opp etter tapet mot Tyson, men gjorde i 2004 et comebeck uten nevneverdig suksess. Toomas Savi. Toomas Savi (født 30. desember 1942 i Tartu) er en estisk politiker. Han er medlem av Europaparlamentet for Eesti Reformierakond («Estlands reformparti»), som er en del av European Liberal Democrat and Reform Party. Toomas Savi er utdannet lege. Han ble uteksaminert fra Universitetet i Tartu i 1970, og spesialiserte seg i idrettsfysiologi i 1975. Han har arbeidet både som praktiserende lege og som forsker. Han ble politisk aktiv på slutten av 1980-årene. Fra 1989 til 2000 var han i flere perioder medlem av Tartus bystyre. Fra 1993 til 1995 var han viseordfører i Tartu. I 1994 ble han medlem av reformpartiet, og i 1995 ble han valgt inn i Estlands riksforsamling, Riigikogu, der han i to perioder var parlamentspresident. Fra 2003 til 2004 var Savi visepresident i Riigikogu og en observatør i Europaparlamentet. Våren 2004 ble han valgt inn i Europaparlamentet, der han ble partiets eneste representant. Som idrettslege og ivrig sportsutøver var han i 1989 med på å grunnlegge Estlands Olympiske Komité, der han har vært visepresident siden 2008. Fra 1999 har han også vært president i Estlands skiforbund. Savi ble i 1998 tildelt storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Donovan Ruddock. Donovan «Razor» Ruddock (født 21. desember 1963 på St. Catherine, Jamaica), er en Canadisk profesjonell bokser som konkurrerte i tungvektsklassen. Ruddock var en lovende og fryktet bokser på begynnelsen av 1990-tallet. I hans amatørkarriere beseiret han blant annet briten Lennox Lewis. Han var best kjent for sin venstre uppercut som ble døpt «the smash». Ruddock ble profesjonell i 1982, men i perioden frem til 1988 hadde han få kamper. Han vant 8 av sine 9 første kamper. Hans første tap kom overraskende mot en antatt dårligere bokser Dave Jaco. Ruddcok vant alle rundene før kampen ble stoppet i 9 runde da Ruddock hadde pusteproblemer. Doktoren fortale han etter kampen at karrieren sannsynligvis var over. Ruddock gjorde comebeck og var erklært frisk i 1989. Han knuste tidligere verdensmester James Smith på knockout og gjorde sin mest overbevisende prestasjon da han knocket tidligere mester Michael Dokes ut i 4. runde med en brutal knockout. Ruddock var på dette tidspunktet kanskje den mest fryktede motstanderen i tungvektsdivisjonen. Gode boksere som Riddick Bowe, Evander Holyfield og Mike Tyson nektet å møte ham. Razor Ruddock mot Mike Tyson. I 1991 kom partene til enighet og kampen mellom Tyson og Ruddock var et faktum. Tyson hadde året før mistet tittelen og vinneren av kampen ville sikre seg tittelkamp. Tyson var på dette tidspunkt ranket som nummer 1 mens Ruddock var nummer 2. Tyson åpnet aggressivt og bokset godt. Ruddock måtte i gulvet 2 ganger, men klarte begge gangene å komme seg opp og fortsette. I 6. runde bokset Ruddock sin beste runde i karrieren og landet flere store slag til ellevill begeistring for publikum. Tyson klarte imidlertid å henge i tauene og slapp med skrekken ut runden. 7. runde startet jevnt men Tyson landet en kavalkade av kombinasjoner og dommer Richard Steele stoppet kampen til stor fortvilelse for Ruddock og TV-kommentatorene. Ruddock krevde omkamp og fikk gjennomslag. Etter den første kampen var spenningen stor for returoppgjøret. En rekke pressekonferanser var preget av stygg munnbruk der Tyson uttalte på fjernsyn at Ruddock var en transvestitt og at han ville gjøre ham til kjæresten sin. Ruddock på sin side lirte av seg at Tyson ikke eide dannelse og stil og at han ville få rundjuling i returkampen. Omkampen ble bokset samme år var definetivt årets boksekamp. Begge bokserene tok mye juling og Ruddock ble slått i canavasen 2 ganger. Kampen var jevn og Ruddock vant flere runder. Etter 12 runder boksing kunne likevel Tyson heve armene og juble for enstemmig poengseier. Ruddock lå ikke på latsiden etter tapet og signerte raskt en kamp mot en verdig og ubeseiret motstander i amerikaneren Phil Jackson. Ruddock imponerte og plukket gradvis Jackson i fra hverandre. i 7. runde ville ikke Jackson ha mer juling og trakk seg. Razor Ruddock mot Lennox Lewis. Etter at Mike Tyson ble dømt til fengselstraff i 1992, var Razor Ruddock ranket som nummer 2 i verden, bak verdensmester Evander Holyfield og førsteutfordrer Riddick Bowe. Briten Lennox Lewis var ranket som nummer 3. Det ble avgjort at Holyfield skulle forsvare tittelen mot Bowe, mens Ruddock og Lewis skulle kjempe om å møte vinneren, som igjen var tvunget til å forsvare tittelen innen 4 måneder. Kampen ble døpt «the fight for the right». Kampen ble arrangert på Wembley i London med Razor Ruddock som klar favoritt. Lewis åpnet imidlertid svært bra og landet en høyre og Ruddock gikk i gulvet allerede etter halvannet minutt. Han overlevde 1. runde men klarte aldri å hente seg inn igjen. I 2. runde ble Ruddock liggende i canavasen. Karrieremessig falt han kraftig på rankinglistene og var ute av tittelbildet. Razor Ruddock mot Tommy Morrison. Etter tapet for Lewis bokset Ruddock kun få kamper mot ukjente boksere. I 1995 fikk han imidlertid en ny sjanse til å blande seg inn i toppen da han møtte en annen god og kjent bokser Tommy Morrison. Kampen ble bokset i Kansas City, Missouri. Ruddock dominerte fra start og landet en stor uppercut som sendte Morrison i canavasen i 1. runde. Lenge så det ut som om dommeren ville tre inn og stoppe kampen i fordel Ruddock, men Morrison kjempet seg tilbake og landet en heidundrene venstre hook i 6. runde. Ruddock kom seg overraskende på beina for å kunne fortsette. Ruddock klarte å holde seg på beina, men dommeren mente han hadde fått nok og avsluttet kampen til fordel Tommy Morrison. Avgjørelsen om å stoppe kampen var i ettertid gjenstand for stor diskusjon. Hadde Ruddock vunnet mot Morrison, hadde han vunnet muligheten til å revansjere tapet mot Lennox Lewis. Karrieren over. Ruddock bokset bare halvhjertet videre mot ukjente motstandere før han la opp i 2001. Han vant alle sine kamper efter tapet mot Tommy Morrison. Mike Tyson har uttalt at den mest hardtslående bokseren han møtte i karrieren var Ruddock. Ruddock vil bli husket for sin brutale venstre og at han aldri klarte å vinne tittelen, til tross for at han var svært nær. Halberstadt. Halberstadt er en Kreisstadt i Landkreis Harz i den tyske delstat Sachsen-Anhalt. Med sine 38964 innbyggere (31. desember 2007) er det den femte største by i Sachsen-Anhalt. Halberstadt ligger i det nordlige Harzvorland, ca. 20 km nordøst for Mittelgebirge Harzen ved elvene Holtemme Goldbach. I den nordlige del av byen ligger høydedraget Huy, mot øst ligger landskapet Magdeburger Börde og mot syd Spiegelsberge, Thekenberge og Klusberge. Erik Lam. Erik Lam eller "Erik III av Danmark" (født ca. 1120, død 27. august 1146) var konge av Danmark fra 1137 til 1146. Han var sønn av høvdingen Håkon Jyde eller Håkon Nordmann og kong Erik Eiegods datter Ragnhild Eriksdatter, samt at han var nevø av sin forgjenger Erik Emune. Ved Erik Emunes død var hans sønn, Svein Grathe, mindreårig. Det samme var Magnus den sterkes sønn, Knut. Og endelig var Knud Lavards sønn Valdemar kun seks år. Disse tre arvingene ble senere kjent som Svein, Knut og Valdemar som delte landet mellom seg. Erik Lam var således det eneste kongsemne som var i myndig alder. Erik Lam hadde stått ved Erik Emunes side under slaget ved Fodevig, og det har også blitt hevdet at det var ham som slo Magnus den sterke i hjel. Saxo Grammaticus forteller at den jyske stormannen Sorte Plov og hans kampanjer, som i 1137 slo Erik Emune i hjel på Urnehoved Ting i Sønderjylland, forsøkte å få Valdemar utlevert og således tvinge igjennom en form for arvefølge, men hans mor Ingeborg sa nei. Erik Lam ble valgt da det ikke fantes andre kongsemner som var gamle nok eller befant seg i Danmark. Det lyktes Erik å få til et godt samarbeid med kirken som han skjenket rike gaver og privilegier. For eksempel fikk munkene ved Skt. Peders Kloster i Næstved enerett på torghandel i tillegg til at munkene ved Skt. Knuds Kloster i Odense fikk store pengegaver. Kong Erik sørget for å få Danmark styrt ved embetsmenn plassert rundt om i riket. Men i 1139 begynte problemene å melde seg. Olav Haraldsson, Harald Kesjas eneste overlevende sønn, og som i begynnelsen var mindreåring, gjorde opprør fra sin maktbase i Skåne. Det lyktes Olav å bli gjort til konge av landene i Skåne, og fordrev erkebiskop Assers etterfølger Eskil. Olav herjet på Sjælland og Erik tok kampen opp, men først i 1143 lyktes det Erik Lam å få bukt med Olav, som ble drept i slaget ved Glumstrup (Glumstorp) i nærheten av Helsingborg i Skåne. I 1146 fikk Erik Lam en alvorlig febersykdom og som den eneste konge i Danmarks historie abdiserte han frivillig og uten ytre press. Han endte sitt liv i Skt. Knuds Kloster i Odense hvor han døde samme år. Erik Lam var gift med Luitgard eller Lutgard av Salzwedel, datter av markgreve Rudolf av Salzwedel, og i henhold til Saxo ektet han «den bremiske erkebiskop Hartvigs søster, som ganske vist var en høybåren kvinne, men som mer utmerket seg ved fornem slekt enn ved sin kyskhet». De fikk ingen barn, men han etterlot seg en frillesønn ved navn Magnus som senere ble en av Valdemar den stores motstandere. Erik var den første danske konge som synes å ha vært meget påvirket av tysk kultur. Han tilbrakte den mest av sine unge år blant tyske riddere. Også hans hustru var tysk. Danmark synes å ha vært et stabilt og samlet land i løpet av hans kongedømme. De samtidige kildene synes å sette ham høyt, men samme kildene er uenig om hans personlighet. Han blir stundom portrettert som en passiv og ubesluttsom konge, andre ganger som en ivrig og modig kriger. Det var ikke hans sykdom som var årsaken til hans tilnavn, Lam, som kan tolkes som veik og svak, men som en senere skribent, Sven Aggesen, på 1180-tallet skriver: det var en «honningmild blidhed i hans væsen». Phil Jackson (bokser). Phil Jackson (født 11. mai 1964 i Miami i Florida) er en profesjonell amerikansk tungvektsbokser. Han er kjent for sine møter med Razor Ruddock, Wladimir Klitschko og som tittelutfordrer mot Lennox Lewis i 1994. Som amatør representerte han som reserve USA under Sommer-OL 1988 i Seoul i Sør-Korea. Jackson ble profesjonell bokser samme år og vant 25 strake seire, hvorav 24 på knockout. Han var fryktet og ubeseiret da han gikk på sitt første tap mot canadieren Razor Ruddock. Jackson ble knocket i gulvet i 3 og 4 runde, men bet seg fast. Han trakk seg efter å ha fått mye juling efter 7. runde. Kritikerne mente efter kampen at han ikke hadde hjertet med seg for sporten og at det var en uverdig utgang på en kamp der seier ville gitt store muligheter. Jackson fikk imidlertid summet seg og vant 5 strake seire på knockout mot middelmådige boksere. Tittelkamp Jackson vs Lewis. I 1994 fikk han noe overraskende tittelkamp mot briten Lennox Lewis. Lewis var storfavoritt i det som var hans 3. tittelforsvar av WBC-tittelen. Lewis dominerte fra start i Atlantic City, og knocket Jackson i gulvet allerede efter ett minutt. Jackson fikk imidlertid summet seg og tok mye juling gjennom de neste rundene. Helt frem til 6. runde så det ut til å dreie seg om tid før Lewis ville vinne, men akkurat da landet Jackson en venstre hook og fulgte opp med gode kombinasoner. Lewis var imidlertid aldri skikkelig skadet og innhentet seg i 7. runde. I 8. runde falt avgjørelsen og kampen ble stoppet av dommeren da Jackson var nede for 3. gang. Selv om Jackson verken vant eller overbeviste, viste han stort mot gjennom hele kampen. Karrieren videre. Jackson tapte siden mange kamper. han tapte blant annet mot kjente boksere som Wladimir Klitschko, Brian Nielsen,Larry Donald og Chris Byrd før han overraskende slo landsmannen Alex Stewart på poeng i 1998. Samme år la han hanskene på hyllen etter å ha blitt slått ut efter 23 sekunder mot ukjente Dominick Guinn. Jackson avsluttet karrieren med 44 seire og 13 tap. Dubai Metro. Dubai Metro (på arabisk: مترو دبي) er en førerløs, helautomatisk metro i byen Dubai i De forente arabiske emirater. Den røde linjen åpnet 9. september 2009. Mens den grønne linjen er ventet å åpne i august 2011. Ytterlige linjer er under planlegging. De to første linjene vil gå gå under jorden i sentrum av Dubai og på en forhøyet bane andre steder. Når den grønne linjen åpner vil Dubai Metro bli den lengste helautomatiske metroen i verden. MS «Fisterfjord» (1921). MS «Fisterfjord» var i perioden 1921-1970 en lokalrutebåt tilhørende AS Jøsenfjord Rutelag, Stavanger og gikk hele sin tid i selskapets lokalruter i Ryfylke. Kilder. Fisterfjord Fisterfjord Warriors of the World. "Warriors of the World" er det niende studioalbumet til det amerikanske Heavy Metal bandet Manowar. Det kom ut i 2002. Albumet inneholder flere coverlåter, «Nessun Dorma» og «An American Trilogy», mest kjent fra Elvis Presleys versjon. Grus (avis). "Grus" er ei gratis kulturavis for og av ungdom. Avisa kommer, sia starten i 2005, ut i Tromsø og har et opplag på 9000. Avisa distribueres i ei rekke nordnorske byer, men med hovedvekt på Troms og Finnmark. Ansvarlig redaktør er per 1. april 2009 Daniel Andersson. Grus Medieproduksjon gir ut avisa. Referanser. Grus Uddevallavarvet. Uddevallavarvet var et skipsverft i Uddevalla i Sverige. Verftet ble grunnlagt i 1946 av Gustaf B Thordén og nedlagt 1986. Grunnen til nedleggelsen var den svenske verftskrisen. Uddevallaverftet er kjent for levering av flere skip til norske rederier. Etter andre verdenskrig var det et stort behov for nybygninger til å erstatte flåten som gikk tapt under krigen. Verftet ble bygget opp da et stort antall amerikanske skipsverft, bygget under andre verdenskrig, ble lagt ut for salg. Skipsreder Thordén kjøpte et tidligere skipsverft i Providence, Rhode Island som var blitt anlagt av industrimannen Henry J. Kaiser for å bygge Libertyskip. Verftet ble demontert og flyttet i sin helhet til Uddevalla i 1946. Allerede året etter kunne det første skipet sjøsettes. Uddevallaverftet ekspanderte raskt og ble etterhvert Bohusläns største arbeidsplass. I 1958 ble verftet utvidet for serieproduksjon av supertankere. Tor Ivar Østmoe. Tor Ivar Østmoe (født 1970 i Trysil) er universitetslektor ved Universitetet i Oslo, hvor han for tiden underviser i både latin og klassisk retorikk, og dessuten jobber med sitt doktorgradsprosjekt. Han har gjort en rekke oversettelser til norsk og latin, blant annet Pondus og Nilus. Vita Pharaonis. Han har også skrevet "Latin for gud og hvermann", som er en latinsk sitatbok for hverdagsbruk. I 2009 kom "Klassisk talekunst" en samling med greske og romerske taler i oversettelse. Østmoe redigerte boken i samarbeid med Gjert Vestrheim. Knut Magnusson V. Knut Magnusson V av Danmark (ca 1125 – 9. august 1157) var dansk samkonge sammen med Svein Grathe og Valdemar den store fra 1146–1157. Knut Magnusson var sønn av kong Nils’ sønn Magnus den sterke som hadde drept Knut Lavard, onkel av Svein Grathe. Etter at kong Erik Lam ble syk og abdiserte i 1146 valgte jydene Knut som deres konge. Sjællenderne foretrakk Svein Grathe, og denne uenigheten førte til krig på Sjælland. Knut deltok i 1147 på et korstog mot venderne. I 1151 ble han fordrevet fra Danmark og han søkte tilflukt i Tyskland. Hans anmodning om hjelp fra den tyske konge i 1154, den senere keiser Fredrik Barbarossa, resulterte kun i et kompromiss som gjorde ham til en underordnet medregent av Svein Grathe: som Danmarks lensherre bestemte Fredrik Barbarossa at Svein skulle være enekonge i Danmark mens Knut skulle ha Sjælland som len. Det samme året brøt det ut stridigheter igjen og denne gangen hadde Knut alliert seg med Knut Lavards sønn, Valdemar, som hittil hadde støttet Svein Grathe. Denne gangen endte det med at Svein må flykte, men i 1157 vendte han tilbake igjen. Man ble enig med den tyske keiser om en tredeling av Danmark: Valdemar fikk Jylland, Knut fikk Sjælland og Svein fikk Skåne. For å feire avslutningen av mange år med stridigheter innbød Svein Grathe sine medkonger til et fredsgilde i Roskilde, den såkalte blodfesten i Roskilde. Det fant sted den 9. august 1157. Under måltidet lot Svein sine menn overfalle Knut og Valdemar. Knut ble drept, men en såret Valemar klarte å flykte. Ekteskap og barn. Knut halvsøster Sofia av Minsk ble gift med Valdemar, hans tidligere samkonge, og som hevnet ham det samme året i slaget på Grathe Hede ved å drepe Svein Grathe. Requiem (fanzine). Requiem er en fanzine som ble startet i Bodø i 1982. Denne startet etter ett år å utgi kassetter og senere andre ting som diktsamlinger og avholde konserter. Fra 1986 til 1990 hadde selskapet tilhold i Oslo før det flyttet tilbake til Bodø hvor det stadig er aktiv. Liste over golfspillere med flest seire på Europatouren. Dette er en veiledende liste over golfere som har vunnet ti eller flere turneringer på Europatouren siden den ble etablert i 1972. Det er visse komplikasjoner med å sette opp en slik liste, og ulike publikasjoner opererer med flere forskjellige tall. Denne listen er basert på organisasjonen European Tours egne tall. Listen er oppdatert per august 2011. MS «Truth». MS «Truth» var et norsk stykkgodsskip med lasteevne 12 600 dødvekttonn. Skipet ble bygget ved Uddevallavarvet for Skjelbreds Rederi AS i Kristiansand. Skipet gikk i Atlanterhavsfart (USA-Europa) rundt 1960 og i Stillehavsfart rundt 1965 (Oseania). Modell av skipet finnes på Sjøaspirantskolen i Randesund, Kristiansand. MS «Truth» var i Norge sommeren 1960 og losset da korn fra California (USA) i en silo ved Vippetangen i Oslo. Deretter gikk det til Tou Mølle ved Stavanger og losset også der. Verftskrisen. Verftskrisen er en epoke i svensk næringsliv som har sammenheng med endrede behov for skipstonnasje i verdens handelsflåte fra rundt 1969. Sverige var storleverandør av skip, men mistet sine byggeoppdrag i denne perioden fordi skipene som ble bygget var for store for svenske verft. Abel av Danmark. Abel av Danmark (1218 – 1252), konge av Danmark i 1250–1252, og hertug av Slesvig i 1232–1252. Abel var den andre sønnen til kong Valdemar Sejr og Berengaria av Portugal, og hans brødre var Erik Plogpenning og Kristoffer. Han var gift med Mechtild av Holstein, datter av greve Adolf IV av Holstein i hennes første ekteskap – hun giftet siden med den svenske stormannen Birger jarl. Abels kongedømme var det korteste til noen dansk monark. Strid med broren. Straks hans far kong Valdemar Sejr var død i 1241 havnet Abel i strid med sin eldre bror, kong Erik Plogpenning, da han forsøkte å frigjøre hertugdømmet Sønderjylland, det vil si Slesvig. Motsetningene ble enda vanskeligere da han i 1246 tok sine svogre, de holsteinske grevene i forsvar mot den danske konge, sin bror. I den mangeårige borgerkrigen herjet Abel så langt nord i Danmark som til byen Randers, som han lot brenne, og deretter dro han over på øya Fyn. Erik Plogpenning fikk slått tilbake året etter og overrasket Abels festning i Slesvig og tvang Abels unge datter til å flykte «uten så mye som et par sko på beina». Etter en ny kamp i 1250 ble han tvunget til å underkaste seg, og Abels søster Sophie forhandlet fram en fred mellom brødre. «Abel af navn, Kain af gavn». Da Erik Plogpenning i all fortrolighet besøkte sin bror på hans borg ved fjorden Slien i Sør-Slesvig grep Abel anledningen til å ta kongen til fange og overlot ham til sin kammerherre Lave Gudmundsen og andre som drepte kongen ved å skjære av ham hodet. Liket ble dumpet i Slien. Abel ble utropt som konge av Danmark ved landstinget i Viborg den 1. november 1250. Her sverget Abel og 24 adelsmenn en offisiell ed, «dobbelt tolvter-ed», på at han ikke hadde noe å gjøre med mordet på kongen og var fullstendig uskyldig. Kammerherren ble dog aldri straffet, og folk flest hadde liten tro på den offisielle forklaringen: "«Abel af navn, Kain af gavn»", ble det sagt. Som konge av Danmark. Kart som viser omfanget av Slesvig og Holstein Som Danmarks konge synes Abel å ha vært den mest dugelige av de tre brødrene selv om han hersket i kun ett og et halvt år. Han skaffet riket raskt fred og ro og utferdiget lov med dette for øye i 1251. Han forsøkte å fremme handelen ved å gi privilegier til hansabyene. I 1252 fikk kong Abel høre at de nordfrisiske bøndene, de såkalte «strandfriserne», helt syd i Danmark, ledet av en Sicko Sjaerdema, nektet å betalte skatt. Abel samlet sammen hæren for å straffe dem. Straffaksjonen gikk ikke som forventet, kongens hær led nederlag, og da danskene flyktet ble Able drept av en hjulmaker ved navn Henner på Husumbro i nærheten av Ejdersted den 29. juni 1252. Ettermæle. Folk flest på denne tiden betraktet Abels raske død som Guds straffedom for brodermordet, og da Abels lik ble lagt til hvile i Schleswig domkirke ble det sagt at munkene hørte merkelige lyder om natten. De fryktet å gå inn i kirken da de mente at Abels syndige ånd vandret rundt. Av den grunn ble kongens lik tatt ut av kirken og lagt i en våt grav i nærheten av slottet Gottorp rett utenfor Slesvig. I henhold til folketroen skal Abel fortsatt spøke som «den vilda jakten» hvor en mann med svart ansikt på en hvit hest og med glødende hunder jakter over heiene og skogene i Slesvig. Den døde broren Erik Plogpenning ble derimot forsøkt æret som en martyr og helgen. Kronen gikk videre til Abels yngre bror Kristoffer som ble kronet til dansk konge på juledagen 1252 i Lunds domkyrka. At Abels sønn Valdemar ikke ble tatt med i betraktningen hadde sin årsak i at han satt som gissel hos erkebiskopen av Köln på denne tiden. Abels etterkommere hersket som hertuger av Slesvig fram til 1375, ofte i allianse med sine slektninger i Holstein, og de var et konstant problem for den danske trone. Deres styre betydde til slutt delingen Friesland, Holstein, og det meste av Slesvig fra resten av Danmark. Abels enke giftet seg i 1261 med den svenske stormannen Birger jarl og døde i 1288. Thomas Wæhler. Thomas Wæhler (født 28. juli 1973) er en norsk fotballspiller som har spilt for Skeid, Bærum SK, Lyn og Strømsgodset. Han spilte Tippeliga-fotball i perioden fra 1992-1993 og 1997-2001. Thomas Wæhler er gift med Kristine Edner Wæhler og er storebroren til Kjetil Wæhler. Wæhler ga seg som Skeid spiller etter 2009-sesongen og meldte overgang til Røa, hvor hans kone også spiller. Antonio Caldara. Antonio Caldara (født 1670 i Venezia, død 28. desember 1736 i Wien) var en italiensk cellist og komponist. Han tilhørte den ventianske senbarokken. Caldara fikk sin musikalske utdannelse hos Giovanni Legrenzi i Venezia. Rundt 1716 ble han utnevnt til første visekapellmester under Johann Joseph Fux ved det østerrikske hoffkapell i Wien. Han skapte seg et navn med sine over 3400 verk, blant annet mer en 80 operaer, 43 oratorier, 150 messer, serenader, kantater og sinfonias. Musikken hans utmerker seg med en stor melodirikdom. Keiser Karl VI. dirigerte selv noen av sin visekapellmesters operaer. Musikken var en god blanding av italienske og tysk-østerrikske elementer og ble godt mottatt i Wien. Agostino Steffani. Agostino Steffani (født 25. juli 1654 i Castelfranco Veneto, død 12. februar 1728 i Frankfurt am Main) var en italiensk komponist, diplomat og katolsk hjelpebiskop. Steffani integrerte elementer fra fransk og tysk musikk i den italienske tonekunsten. Ved siden av operaer publiserte han framfor alt kammerduetter, disse var populære til langt inn på 1700-tallet. Verkene hans ble kopiert i et stort antall avskrifter, og mange kilder fra hans samtid lovpriser innsatsen han gjorde som musiker og dikter. Anders Søvik. Anders Søvik (født 23. juni 1974) er en norsk fotballkeeper og lærer som spilte for Skeid fra 2004 til han la opp som aktiv spiller i 2007. Han har tidligere spilt for Kjelsås IL, Grei og Stovner. Søvik kombinerer i 2009 jobben som lærer med en stilling som keepertrener for Skeid. Rutledal. Huset på brygga er det gamle Rutledal Handelshus Rutledal er en bygd og fergested i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Bygden ligger på sørsiden av Sognefjorden, øst for Rutle og fylkesvei 57 krysser fjorden her med fergestrekningen Rutledal-Rysjedalsvika, mens fylkesvei 606 krysser fjorden med fergestrekningen Rutledal-Krakhella. Skjærene og holmene som kalles "Rutletangane" verner mot sjøen og stormen fra vest og nord. Gården Rutledal ligger omtrent 10 km nordøst for Gulen kirke i Eivindvik. Navnet. Rutledal er først nevnt omkring 1350 og da skrevet Rutzladale. Skrivemåten betyr at navnet trolig er en genitivsform av Rutle og betyr Rutles dal. Det blir uttalt ru'ttledal og ble skrevet Røtledal i 1567 og 1603, Rutledall i 1611, Rutledalen i 1667, Rutledal i 1723. Historie. I 1938 ble det funnet en klebersteinsskål i en løetuft, og det viser at det er en gammel bosetning. Fra 1785 til 1868 var Rutledal poststasjon i postruten Bergen – Molde. Det ble da bygget vei gjennom Nordguldalen til Rutledal slik at de ridene «postkarlene» slukke kunne komme seg raskt frem. Veien hadde syv broer og den var ferdig i 1790. Veien har blitt omlagt og utbedret flere ganger. Fra Rutledal ble posten ført med båt over Sognefjorden. I 1916 ble det opprettet en postrute fra Rutledal til Sygnefest. Rutledal fikk rikstelefon i 1915 og brevhus i 1928. Fylkesbaatane har hatt rutestopp i Rutledal fra 1921. I 1959 ble det bygget vei til Brosvik. Den ble senere ført videre til Sygnefest, Rise og Dingja. I 1924 åpnet Sigvald Berntson Rutledal landhandel og som attåt næring fikk han ekspedisjon av rutebåtene. Han var gift med Aslaug HanstveitŪ. I tillegg til rollen som husmor og butikkdame ble Aslaug tilsatt som styrer av Rutledal brevhus da det ble åpnet. Butikken ble innredet i vestre del av deres bolighus. I årene 1940–45 under den andre verdenskrigen bygget tyskerne mange brakker og festningsverk i Rutledalen blant annet Torpedobatteriet ved Rutledal. Tyskerne bygget også veier i området som senere er bygget om til en bilvei. Rutledal har hatt rutebilforbindelse både med Brekke og Bergen. Rutledal Handelshus. Brynjulf Rutledal drev "Rutledal Handelshus" ved siden av et bruk i Rutledal. Handelshuset lå lagelig til ved sjøen og hadde et variert vareutvalg. Butikken ble også brukt av mange som kom sjøveien. Den ble stengt i 1986. Ytre Oppedal. Ytre Oppedal er ei bygd og et fergested i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger ved Oppedalsvika på sørsida av Sognefjorden, like øst for Risnefjorden. Bebyggelse og gårdsbruk ligger på begge sider av Oppedalselva, som munner ut like ved fergeleiet. Fra Ytre Oppedal krysser Europavei 39 Sognefjorden med fergestrekningen Lavik-Oppedal. Fra fergeleiet går Fv8 til nabobygda Indre Oppedal og videre østover langs Sognefjorden. Pickup artist. En pickup artist, ofte bare kalt PUA, er et begrep som brukes for å beskrive en person som er, eller i det minste prøver, å være dyktig i møte med, tiltrekke og forføre kvinner. Begrepet pickup artist er også forbundet med the seduction community, en mannlig subkultur basert på målet om økt seksuelle og romantiske ferdigheter med kvinner med enten selvhjelp, en forståelse av Sosialpsykologi og / eller teknikker utledet fra Nevrolingvistisk programmering. Enhetsoperasjon. De viktigste enhetsoperasjonene i prosessering av melk I kjemiteknikk og andre relaterte fagområder, er en enhetsoperasjon et enkeltstående steg i en produksjonsprosess. Et eksempel på dette er melkeproduksjon, hvor homogenisering, pasteurisering, avkjøling og pakking er enhetsoperasjoner som kobles sammen til en komplett produksjonsprosess. Historisk sett ble forskjellige typer kjemisk industri betraktet som ulike industrielle prosesser, bygget etter helt ulike prinsipper. Med økt kunnskap innen kjemiteknikk på begynnelsen av 1900-tallet, endret dette synet seg. Man innså nå at alle typer kjemisk industri var bygget opp av prosesser som var underlagt de samme fysiske lovene. Alle prosesser kan deles opp i flere enhetsoperasjoner, og en enhetsoperasjon fungerer etter samme prinsipper uavhengig av hvilken type prosess den benyttes i. Inndelingen i slike enhetsoperasjoner, danner fundamentet for kjemiteknikken. Johann Kuhnau. Johann Kuhnau (født 6. april 1660 i Geising, død 5. juni 1722 i Leipzig) var en tysk komponist og organist. Han var Johann Sebastian Bachs forgjenger som organist og Thomaskantor i Thomaskirken i Leipzig. Liv. Kuhnau var sønn av en møbelsnekker i Geisling, men fikk stipend for å gå på det berømte "Evangelische Kreuzgymnasium" i Dresden. Deretter studerte han både filosofi og jus i Leipzig, slike studier hadde helt siden reformasjonen vært det normale for akademisk utdannede kantorer. Han tok juridisk embetseksamen, men etter studietiden tiltrådte han en stilling som kantor i Zittau. I 1682 vendte Kuhnau tilbake til Leipzig og fikk to år etter en stilling som organist i Thomaskirken. I 1701 overtok han etter Johann Schelle som thomaskantor, en stilling han hadde til sin død. Fra samme år hadde han også embedet som universitetsmusikkdirektør. Flere av hans elever ble komponister, blant andre Johann David Heinichen og Christoph Graupner. Kuhnau snakket flytende fransk og italiensk, og oversatte fra hebraisk, gresk og latin. I tillegg til å komponere, arbeidet han som advokat, skrev skjønnlitteratur og og fagbøker Ved sin mangesidige og betydelige personlighet gjorde Kuhnau et sterkt inntrykk på sine samtidige, og samtidige musikere anså ham for å være et universalgeni. Johan Adlung skriver om ham: «Jeg vet ikke om om han brakte meste ære over tonekunstnernes rekker eller [over] de andre lærde. Hans lærdom omfattet teologi, jus, retorikk, dikterkunst, matematikk, fremmedspråk og musikk.» Han skrev musikerromaner helt i Christian Weises stil – de regnes som skoleeksempler på opplysningstidens realistiske framstillingsmåte. Musikk. Kuhnau var særlig kjent for sine komposisjoner for klaverinstrumenter. "Musicalische Vorstellung einiger biblischer Historien" for cembalo, som delvis også egner seg for orgel, anses som tidlige eksempler på programmusikk. Den betydelige "Neue Clavierübung" påvirket etterfølgeren, J.S.Bach. Derimot var Kuhnau mindre innovativ i kirkemusikken, her står tonespråket nærmere sent 1600-tallet enn 1700-tallet. I senere år har det blitt antydet at Kuhnau kan ha skrevet julekantaten "Uns ist ein Kind geboren", som tidligere ble tilskrevet Johann Sebastian Bach (som BWV 142), noe som har ført til at den blir mindre framført enn før. Jelena Khrustaljova. Jelena Vladimirovna Khrustaljova (russisk: Елена Владимировна Хрусталёва; født 28. september 1980 i Krasnojarsk) er en tidligere russisk og hviterussisk skiskytter, men nå konkurrerer hun for Kasakhstan. Hun har to sjetteplasser som sitt beste resultat i verdenscupen og et av dem ble tatt under VM i Pyeongchang i 2009. Hun har også tatt fem gullmedaljer i europamesterskap. Karriere. Khrustaljova gjorde sin internasjonale debut for Russland under Junioreuropamesterskapet i 2000, hvor hun tok gull på normaldistansen foran norske Tora Berger. Hun var også ankermann på det russiske laget som vant stafetten. Under juniorverdensmesterskapet samme år tok hun sølv på jaktstarten og hun var med på å ta sølv på stafetten. Khrustaljova konkurrerte for Hviterussland fra og med sesongen 2001/02. Samtidig debuterte hun i verdenscupen med en 36. plass på sprinten i Hochfilzen. Hun tok sine første verdenscuppoeng med en 24. plass på sprinten i Ruhpolding i 2002. Samme sesong tok hun sin første topp-ti plassering i verdenscupen, en sjuendeplass på normaldistansen i Antholz. På jaktstarten i samme verdenscuprunde tok hun sin beste plassering i verdenscupen, en sjetteplass. Hun deltok i OL i Salt Lake City i 2002, og det var hennes første store mesterskap. Selv om det var mindre enn en måned etter rennene i Antholz, greide hun ikke å oppnå lignende plasseringer. Hun endte opp med en 33. plass på sprinten, en 30. plass på jaktstarten og hun gikk ankeretappen for det hviterussiske laget som ble nummer sju på stafetten. Etter OL tok det nesten fire år før hun gikk verdenscuprenn igjen, men i denne perioden gikk hun mange europacuprenn for Russland og hun tok blant annet tre gull i europamesterskap. Hennes beste resultat i et vanlig europacuprenn er imidlertid bare en andreplass. Da hun var tilbake i verdenscupen i desember 2006, konkurrerte hun for Kasakhstan. I 07 ble hun nummer 82 i verdenscupen sammenlagt etter middelmådige plasseringer. I den påfølgende sesongen ble hun nummer 52 og i 09 ble hun nummer 51. Hun oppnådde flere topp-20 plasseringer, og under VM i Pyeongchang i 2009 tok hun sitt beste resultat i mesterskapssammenheng, en sjetteplass på normaldistansen. Hun skaut fire fulle hus og dermed greide hun å kopiere sitt karrierebeste i verdenscupen fra Antholz i 2002. Under OL 2010 tok hun sølv på normaldistansen. Under OL i Vancouver 2010 tok hun sølv på normaldistansen bak norske Tora Berger. Khrustaljova skaut fire fulle hus og gjorde et godt løp med et tidlig startnummer. Det var hennes første medalje i et internasjonalt mesterskap på elitenivå, og til og med hennes første pallplassering i verdenscupen. Pia Hagmar. Pia Hagmar (født 13. mai 1961) er svensk forfatter som bor i Dalsland. Hagmar er kjent for serien om "Sara" med 18 bøker. I tillegg har hun skrevet «Saras ridedagbok» til serien. Hun har også skrevet serien "D-gjengen", den er ikke så heste-inspirert som Sara. Sara. Bøkene følger Sara, en jente som drømmer om å ri frem til hun blir hesteeier. Moren synes ikke at den lokale rideskolen er bra nok. Sara maser og maser, men det nytter ikke. Når moren og faren til Sara skilles, bestemmer moren seg for å flytte. Hun har fått jobb, og de ender i Bringebærdalen. Sara hadde ikke lyst til å flytte, men når moren til Sara sier at hun kan begynne på den lokale rideskolen der, skifter hun mening. Hun får stelle Sigge, men når den blir solgt, slutter hun. Når Lisa flytter til faren sin, skulle hun få seg en hest, og da fikk Sara en hest og, hun kaller han Star. Når Anna får høre det, blir de uvenner for alltid. Etter hvert så drar hun på rideleir, og der møter hun Jonte. Når hun begynner på skolen igjen så hadde Jonte begynt, de begynte å være mye sammen. Etter hvert så begynner Sara med konkurranser, og får mange diplomer. Donau-klassen. Donau-klassen er en klasse av russiske motorskip for persontransport på elverDen er oppkalt etter elven Donau. Todekks frakt- og passasjerskip ble bygget i Ungarn i perioden 1959–1965. Durex. Durex er varemerkebeskyttet navn på en rekke kondomer laget av UK-baserte multinasjonale SSL International. Navnet, som London-Rubber Company varemerkebeskyttet i 1929, er et Teleskopord av "Durability, Reliability, and Excellence", men noen personer misforsto det med å være "Durable Latex". An der schönen blauen Donau. An der schönen blauen Donau eller Donauwalzer er en vals av Johann Strauss d.y., komponert i 1867. Valsen er et fast høydepunkt i Nyttårskonserten til Wiener Philharmoniker, selv om den ikke er på det offisielle programmet. Reichszeugmeisterei. Reichszeugmeisterei, forkortet RZM, var en organisasjon under det tyske nazistpartiet NSDAP som sto for organisering og distribusjon av klær, effekter og utstyr til partiet og andre nasjonalsosialistiske organisasjoner i Hitler-Tyskland mellom 1934 og 1945. Organisasjonen var kun en administrativ enhet, og ble opprettet i 1934. Det lå på Tegernseer Landstrasse 210 i München, og første leder var Reichszeugmeister (riksmaterialmester) Richard Bochner. Han ble senere erstattet av SA Obergruppenführer. Samtidig ble det forbudt å produsere, lagre eller selge NSDAP effekter uten partiets godkjennelse. Brudd på dette kunne gi inntil to år i fengsel. NSDAP åpnet en butikk som solgte RZM-effekter på Schwanthalerstrasse 53-55 i München. De meste av RZM-effekter ble solgt gjennom frittstående butikker som var godkjente av RZM. Effekter som ble styrt av RZM var: flagg, dolker, uniformer og utstyr til disse, merker, feltutstyr som drikkeflasker, matbokser og spader og musikkinstrumenter. Alt utstyr som ble styrt av RZM skulle ha enten stemplet eller påsatt merke med en RZM-kode som identifiserte produsenten. Vanlig var feks RZM M4/72 hvor 72 er identifikasjonsnummeret/produsentnummeret til selskapet Wilhelm Deumer fra Lodenscheid, og M4 står for metall (M) og beltespenne (4). Selskapene kunne ha forskjellige id-nummer for de forskjellige typer effekter. RZM-merkingen kunne også ha et nummer tilslutt som var de to siste tallene i året effekten ble produsert. Det ble også laget RZM-merking til spesielle effekter laget på bestilling, som feks SS-effekter, og disse hadde SS etter RZM i produksjonskoden. Når det var merker som ble påsatt stoff-effekter var det ofte også et serienummer på merket. RZM gjorde mye penger på sitt virke, de hadde også egen avis hvor de mer eller mindre presset produsentene til å kjøpe annonseplass. Selskap som produserte RZM-effekter måtte også betale andel av effektsalget til RZM. RZM ble lagt ned i 1945 som følge av Tysklands tap i andre verdenskrig. Bygget ble brukt av amerikanske styrker under okkupasjonen av Tyskland etter 1945, og fikk navnet McGraw-kasernen. I 2009 er bygget en del av politihovedkvarteret i München, og deler av den er leiligheter for Studentenwerk München (studentorganisasjon). Donau (andre betydninger). Donau er navnet på en elv i Europa. Efferent. Efferent viser til noe som leder utover, eller bort fra, f.eks. nerver eller blodårer. Motsatt av afferent, som leder inn til eller innover. Sigrið av Skarði Joensen. Sigrið av Skarði Joensen (født 12. mai 1908 i Klaksvík, død 3. juli 1975 i Tórshavn) var en færøysk journalist, lærer og feminist. Sigrið ble født i Fagralíð i Klaksvík på Færøyene i 1908, som datter av Súsanna Kathrina Jacobsen (1876–1978) og Símun av Skarði (1872–1942). De var begge på den tiden lærere ved den midlertidige folkehøgskolen på Færøyene, som på det tidspunktet lå ved Fagralíð i Klaksvík. Folkehøgskolen flyttet i 1909 til hovedstaden Tórshavn, hvor den ble til Føroya Fólkaháskúli, og familien flyttet etter. Etter å ha tatt examen artium i Danmark i 1927, begynte Sigrið av Skarði å studere historie og engelsk ved Københavns Universitet. Hun avbrøt disse studiene, men begynte uansett å undervise i disse emnene i 1941. Tidlig begynte hun å engasjere seg innenfor journalistikken. I avisen "Føroya Socialdemokratur" skrev hun i 1929 en artikkel om anarkistene Sacco og Vanzetti som ble henrettet i USA i 1927. Hun engasjerte seg også i den færøyske språkstriden, og skrev en artikkel om saken i 1938. Språkstriden ble avsluttet kort tid senere i det færøyske språkets favør. Hun giftet seg med politikeren Sigurð Joensen (1911–1993) i 1938, og fikk med ham barna Elspa (1939), Lív (1942), Búgvi (1945), Turið (1946), Sjúrður (1947), Bergljót (1950) og Inga Rósa (1953). Under Andre verdenskrig ble kontakten mellom tysk-okkuperte Danmark og britisk-okkuperte Færøyene brutt. Mange færøyinger (for det meste unge studenter) kom seg dermed ikke tilbake til hjemlandet, og måtte forbli i Danmark resten av krigen, selv om studiene deres kunne være avsluttet. Sigrið og ektemannen Sigurð var aktive i Føroyingafelagið (en forening for færøyinger i København), samt den færøyske studentforeningen. Fra 1941 til 1946 publiserte den færøyskspråklige avisen "Búgvin", som Sigrið skrev historiske og tidsaktuelle artikler for. Periodevis var hun også oversetter, og oversatte Sigert Paturssons beretninger fra en reise til Sibir i 1901. Familien flyttet til Færøyene i 1948, og Sigrið av Skarði Joensen fortsatte der sin journalistiske aktivitet i avishuset Ungu Føroyar. Hun var med på å stifte kvinneforeningen Kvinnufelagið, som bygde videre på Helena Paturssons ideer. Sigrið var også redaktør i "Kvinnutíðindi" frem til 1959. På 1950-tallet arrangerte Sigrið kurs for jevnaldrede kvinner i litteratur og språk. Hun underviste i latin på ungdomsskolen i Tórshavn, og en sangskole ble opprettet på hennes initiativ og interesse for færøysk folkedans og -sang. Mannen Sigurð var politiker for Tjóðveldisflokkurin, og satt flere perioder i Tórshavn bystyre og Lagtinget. Sigrið prøvde også å bli valgt, men satt flere år i ungdomsrådet. Sigurð Joensen. Jóhan Hendrik Sigurð Joensen (født 27. april 1911 ved Gjógv, død 1. oktober 1993) var en færøysk forfatter og politiker (TF). Joensen giftet seg med Sigrið av Skarði i 1938. Flere av hans barn og barnebarn har gjort seg gjeldende innen færøysk kulturliv, herunder Turið Sigurðardóttir, Sigri M. Gaïni og Firouz Gaïni. Dessuten er barnebarnet Sólrun gift med Lars Løkke Rasmussen. Fra 1941 til 1945 var Joensen redaktør i "Búgvin". I 1948 var Joensen med på å grunnlegge Tjóðveldisflokkurin sammen med Erlendur Patursson, Jákup í Jákupsstovu og Hanus við Høgadalsá, og fra 1958 til 1970 var Joensen lagtingsmedlem. Han fikk Tórshavn byråds barnebokpris for "Kálvamuan", "Lítli Sjúrður" og "Lambamæið" i 1977, og M.A. Jacobsens Heiðursløn for "Eg stoyti heitt" i 1987. ITMRD. ITMRD er et akronym for den internasjonalt anerkjente strukturen for organisering av tekst i vitenskapelige artikler der artikkelen rapporterer resultater fra empiriske undersøkelser. Strukteren avspeiler de viktigste elementene i de empiriske undersøkelsene og gjør det enklere og raskere for en leser å finne de ulike elementene i undersøkelsen. ITMRD. Akronymet avspeiler de viktigste delene som en teksten i en vitenskapelig artikkel er bygget opp av. Enkelte artikler kan være så omfattende at deler av de fem elementene er brutt ned på underkategorier. Det er vanlig at stikktitlene i en artikkel direkte avspeiler disse elementene. Varianter. Det finnes variasjoner av ITMRD-strukturen, men de grunnleggende elementene er uansett de samme. IMRD / IMRaD. Det er vanlig å inkludere T'en i atferdsvitenskapene for å understreke nødvendigheten av teorier for å begrunne hypoteser og tolke resultater. I eksperimentelle fag som naturvitenskapene og medisin er det ikke vanlig å inkludere T'en – IMRD – fordi det er eksperimentet som dokumenterer årsaker og sammenhenger og ikke primært tolkning gjennom teori. Det er også vanlig å inkludere en liten 'a' for å indikere et 'and' og dermed gjøre uttalen lettere: IMRaD. AITMRD / AIMRaD. I enkelte disipliner er også artikkelens sammendrag viktig. Det uttrykkes igjen på engelsk ved 'Abstract'. Framstillingen blir da AITMRD eller AIMRaD. Når forskeren ønsker å få oversikt over et fagfelt, er sammendraget helt nødvendig for å kunne tilegne seg hovedtrekkene og hovedfunnene i en artikkel. Ofte er det slik at sammendraget følger ITMRD-strukturen setning for setning innenfor den knappe ord-rammen som sammendraget skal formidles gjennom. Kulturell variasjon. Enkelte forskere vil hevde at det er kulturelle forskjeller mellom de ulike vitenskapelige disiplinene. Disse kulturelle forskjellene har igjen konsekvenser for hvordan vitenskapelige tekster er organisert og hvordan innholdet er formulert. En av påstandene i denne forskningen er at "disiplin er viktigere enn språk for å forklare likheter og forskjeller mellom" vitenskapelige artikler. Viivi Luik. Viivi Luik (født 6. november 1946 i Tänassilma i Viiratsi/Viljandimaa i Estland) er forfatter og lyriker. Viivi Luik er av bondebakgrunn. Den tidlige skolegang hadde hun i hjemtraktrene, og så gikk hun på gymnaset i Tallinn. Deretter var hun bokholder og arkivar. Siden 1967 har hun livnært seg av sitt forfatterskap. Viivi Luik skrev sine første dikt i 1962. I 1965 kom hennes første bok. Frem til sin 40-årsdag skrev forfattet hun rundt 400. Hennes romaner befatter seg om tilstandene og stemningene under sovjettiden. Hun ble etterhvert kjent internasjonalt. Viivi Luik er gift med forfatteren og diplomaten Jaak Jõerüüt (født 1947). Luik ble i 1988 tildelt Juhan Liiv-lyrikkprisen og i 1992 Den estniske stats kulturpris. Verker. Ti lyrikkbind, tre romaner, dessuten essays, hørespill og barnebøker. Drogheda. Drogheda (irsk "Droichead Átha") er en industri- og havneby i Republikken Irland. Byen ligger i County Louth i Leinster på østkysten av Irland, 56 km nord for Dublin. Byen har 35 090 innbyggere (2006) og er den sjette største i landet, så vidt større enn Dundalk, som er administrasjonssete i County Louth, med 35 085 innbyggere (2006). Elva Boyne renner gjennom byen og frem til 1898 var byen delt mellom County Meath og County Louth, siden grensa mellom dem gikk langs elva. Historie. Byen ligger nær byen Newgrange. En gravhaug fra ca. 3200 f.Kr. en handelsplass og en bosetning har eksistert på stedet siden romertida og ble da kalt Inver Colpa. Selve byen ble grunnlagt i 911 av vikinger og fikk offisiell bystatus i 1194. Det irske parlamentet flyttet til byen i 1494. Byen ble beleiret to ganger under de irske krigene. Under den andre beleiringen ble den erobret av Oliver Cromwell i september 1649 som en del av Cromwells erobring av Irland, der Cromwell massakrerte de rojalistiske styrkene. Slaget ved Boyne i 1690 stod bare 6 km vest for byen ved bredden av elva Boyne ved Oldbridge. Drogheda sitt byvåpen viser en stjerne og en halvmåne og har sitt opphav fra Rikard I av England (Løvehjerte), da Drogheda fikk bystatus under Hugh de Lacys regjeringstid i 1194. Jarledømet Drogheda ble dannet i adelskalenderen i Irland i 1661. Peshtigo. Peshtigo er en by i Marinette County, Wisconsin, USA. Byen ligger ved og er oppkalt etter Peshtigo River, som renner ut i Green Bay (en arm av Lake Michigan) ved Marinette, en mils vei fra Peshtigo. Byen hadde 3357 innbyggere i 2000. Den ligger på 45°3′13″N og 87°44′45″V. Peshtigo-brannen. Peshtigo er mest kjent for Peshtigo-brannen ("The Great Peshtigo Fire") i 1871. Den var en skogbrann som utviklet seg til en ildstorm og ble en av de verste branner i fredstid noensinne. Den utslettet bl.a. Peshtigo og en rekke andre mindre byer og landsbyer i Wisconsin og Michigan, og den krevde antagelig flere dødsoffer (1200–2500) enn noen annen brann i USA før terrorangrepet i 2001. Brannen drepte 25-50 % av Peshtigos innbyggere foruten hundrevis av mennesker i omegnen og i andre småbyer. Den rammet Peshtigo sent om kvelden 8. oktober 1871 – samtidig med flere katastrofale skogbranner lenger øst, og samme dag (muligens samme time) som den langt mer berømte brannen i Chicago brøt ut. Ikke bare en naturkatastrofe. Skogbranner hører naturen til. De forekommer over alt hvor skogen utsettes for langvarig tørke og sterk vind, og en del planter er avhengige av branner for å sette frø og spre seg. Men Peshtigo-brannens omfang og nesten ufattelige voldsomhet og omfang skyldtes også rovhogst med veldige mengder hogstavfall, foruten trehusbebyggelsen. Den var den verste og mest kjente blant det som i USA kalles «post-logging fires» (etterhogstbranner), hvorav flere krevde hundrevis av menneskeliv i perioden 1871-1918. Peshtigo-brannen hadde antagelig sitt opphav i en del «gamle» skogbranner som blusset opp i den sterke vinden, og samlet seg i en ildstorm. Brannårsaken, og hvor og hvordan ildstormen oppstod, er likevel ukjent den dag i dag. Vi vet heller ikke om brannene lenger øst (f.eks. ved Manistee og Holland på østbredden av Lake Michigan) ble påvirket av Peshtigo-brannen. Vi vet ikke engang tilnærmet hvor mange som omkom ved Peshtigo-brannen. Anslagene varierer mellom 1200 og 2500, hvorav trolig 500-800 i Peshtigo(til sammenligning omkom 250–300 ved brannen i Chicago). Hertil kom et ukjent antall mennesker som senere døde av forbrenninger, lungeskader, røykforgiftning osv. – eller som fikk forkortet livet pga. slike skader – dels i selve brannen, dels av røyken som lå over området i dager og uker før brannen. Vi vet heller ikke i hvilken grad senskader etter brannen førte til dødfødsler, aborter eller død i barselseng blant kvinner som selv overlevde. I dag vet vi langt mer om helseskadene som skyldes røyk og forurensninger fra store skogbranner – og de rammer også folk som bor langt fra brannstedet. Peshtigo-brannen ødela et område på minst 4850 km2 (skogbrannene i Froland 9.-14. juni 2008, Norges største siden 2. verdenskrig, sved av ca. 27 km2 til sammenligning). Den rammet særlig delstaten Wisconsin, hvor de aller fleste omkomne befant seg – i mindre grad også Michigan. Den utslettet tolv byer og en rekke landsbyer. USA har opplevd skogbranner og ildstormer som har herjet større arealer, og flere branner har gjort langt større materielle skader og ødelagt flere hus. Men ingen brann før terrorangrepet 11. september 2001 har krevd så mange menneskeliv. Og samtidig med Peshtigo-brannen (og Chicagos brann) ble store områder og en rekke byer og landsbyer ødelagt av voldsomme skogbranner forskjellige steder i Midtvesten, særlig i Michigan. Til sammen kan brannene i oktober 1871 ha krevd flere menneskeliv enn terrorangrepet. Den glemte brannen. Peshtigo-brannen er kalt The Forgotten Fire (den glemte brannen) fordi den kom i skyggen av brannen i Chicago. Dette skyldtes nok dels at Peshtigo lå langt mer avsides, og at telegraffforbindelsene ble ødelagt – dels at brannen i Chicago rammet langt flere mennesker og forårsaket ca. 100 ganger så store materielle ødeleggelser. Peshtigo-brannens forløp er bare delvis kjent. Mange detaljer – særlig om hvordan brannen oppstod og hvordan den forløp før den traff Peshtigo – vil vi aldri få vite. Opplysninger om brannen stammer dels fra øyenvitneskildringer, dels fra sporene etter brannen. Begge deler er samkjørt med samtidige observasjoner fra værstasjoner over hele USA. En slik brann påvirkes jo i høyeste grad av været – både vindretning og –styrke, nedbør (eller mangel på nedbør), temperaturer, luftfuktighet og evt. lynnedslag. I tillegg har forskerne brukt erfaringer fra senere og til dels bedre dokumenterte branner av lignende type. I det halve hundreåret etter Peshtigo-brannen ble nemlig Midtvesten – og Ontario-provinsen i Canada – rammet av mange slike voldsomme etterhogstbranner («postlogging fires»), flere ganger med hundrevis av omkomne. Agrisjå. Agrisjå er en fagmesse for landbruket som avholdes hvert tredje år i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Landbruksmesser har lange tradisjoner i Stjørdal. Både i 1925 og 1935 ble det avholdt landbruksutstillinger, da med større fokus på lokalhistoriske gjenstander enn landbruk. I sin nåværende form gikk det første arrangementet av stabelen i 1984. Fram til 2006 gikk messen under navnet Trøndersk Landbruk, men fra da av ble navnet Agrisjå. Agrisjå samler store maskin- og tjenesteleverandører innen landbruket, foruten et betydelig innslag av husflid og gårdsmat. Agrisjå er dessuten kjent for å ha en omfattende mønstring av husdyr. Agrisjå drives av selskapet Trøndersk Landbruk AS, som eies av Felleskjøpet Agri, TINE SA, Nortura SA, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag Landbruksselskap og landbruksorganisasjonene i Stjørdal. Agrisjå 2011 hadde over 35 000 besøkende i løpet av de tre messedagene. Det ble solgt maskiner, varer og tjenester for anslagsvis 200 millioner kroner i løpet av messedagene. Neste Agrisjå avholdes i august 2014. Salemmarsjen. Salemmarsjen er en årlig demonstrasjon i den svenske byen Salem, som har blitt gjennomført siden 2000 i tilknytning til årsdagen for mordet på Daniel Wretström, som var en svensk 17-åring som ble drept av en ungdomsgjeng med innvandrerbakgrunn i 2000. Demonstrasjonen arrangeres av "Salemfonden", som beskriver formålet som å demonstrere «mot svenskhat och det urskillningslösa svenskfientliga våldet». Flere av organisasjonene som deltar har blitt beskrevet som nasjonalister, rasister, nynazister eller nazister (selv om marsjens offisielle formål i seg selv ikke har noe med nazisme i historisk forstand å gjøre, men snarere er uttrykk for en generell innvandringsmotstand). Salemmarsjen har fått medieoppmerksomhet fordi det ofte har kommet til voldelige sammenstøt med motstandere på ytre venstre fløy (bl.a. Antifascistisk aksjon) og som følge av dette store politioppbud i tilknytning til arrangementet. Fløan østre. Fløan østre i 1950-årene, før kårboligen, verkstedet og lageret ble oppført Fløan østre (gnr. 55/1), også kalt Østigard lokalt, ligger lengst mot øst og lavest i terrenget av de tre Fløangårdene på Skatval i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Den er omtalt allerede i 1113, men dette kan også referere til en gård som stod der hvor Fløan mellom eller Fløan vestre står i dag. Dyrket areal ifølge jordregisteret er 557 dekar. Sum av jord og skog er 1581 dekar, hvorav 140 dekar er nydyrket etter 1975. Melkeproduksjonen opphørte i 1976, og fjøset ble ombygget og tilpasset slaktegris i 1977. I dag har også svineavlen opphørt, slik at driftsform er korn, potet og skog. Trønderlånen er fra 1906, og oppført av Johan L. Fløan. Kårboligen er fra 1960, og restaurert i 1997. Korntørke bygd i 1961, og potetlager i 1985. Slekt. Slekten herfra er i slekt med de fra Fløan vestre, og har sitt opphav fra stedet Lo i Åsen. Første eier av gården, som tilhører dagens gårdbrukers slekt, het Lars Knutsen Loe Hollan. Han kjøpte gården i 1788. Hans eldste sønn het Lars, og her kommer den litt spesielle navnetradisjonen, som dog ikke så uvanlig for sin tid, inn; Lars Larsen Fløan fikk gårdsnavnet som etternavn, og sin far navn som mellomnavn, altså et patronymikon. Lars Larsen Fløans eldste sønn fikk nøyaktig det samme navnet som ham selv, mens sønnesønnen fikk navnet Johan Larsen Fløan. Johan L. Fløans sønn, Lars J. Fløan kjøpte gården etter sin fars død i 1946, og i dag drives gården av Lars J. Fløans sønnesønn, Lars Fløan (første generasjon uten patronymikonet). Jørgen Dahl. Jørgen Dahl fra Dullum i Åsen kjøpte Fløan østre for 750 riksdaler i 1775. Dahl var kjent for å være en meget praktisk anlagt person, og drev på som orgelbygger og urmaker, i tillegg til den egentlige jobben sin som børsemaker. Hadde det ikke vært for at han var veldig distré, ville nok Dahl ha gått i glemmeboken for lengst. Den mest kjente av historiene om Dahl starter med at han, på en lys og varm sommermorgen, har på seg en slåbrokk (en lang nattskjorte uten bukser), og går det vanlige morgenstellet på gården ikledt den. Uten å tenke på sin mangelfulle påkledning, seiler Dahl fra Skatval til Trondheim. Været var varmt, og det var kanskje dét som gjorde at Dahl ikke merket at han seilte i bare slåbrokken – fortsatt uten bukser. Han kom til Trondheim, men merket ikke at han gikk bukseløs før han hadde kommet opp i en av byens gater. Dahl kommer seg fort inn hos en skredder, og forlanger å få kjøpt bukser. Skredderen gjorde nok store øyne, men tok fatt på oppgaven, og ville ta mål av Dahl. «Hvis du ikke klarer å klippe et par bukser når du ser kallen, da kan du vel ikke være mye til skredder», var Dahls reaksjon. Historien forteller ikke om Dahl fikk buksene, men han hadde et annet ærend i byen også; Dahl hadde nemlig vært på tur til England tidligere for å få reparert orgelet i Nidarosdomen, og for dette arbeidet skal Dahl ha mottatt 300 riksdaler. Dahl henter pengene sine, og går over Gamle bybro da han møter en bekjent som han kommer i snakk med. Dahl hadde en uvane i form av at han begynte å knipse når han snakket med folk, og mens han stod der og pratet, begynte han å knipse. Pengene fløy rett ut på Nidelven, og Dahls kamerat hadde mistet munn og mæle da han var vitne til den økonomiske ulykken. Jørgen Dahl var lett til sinns, og besvarte bare det hele med «Skitt! Lett kommer, og lett går!». Husmenn. Fløan østre er en av de gårdene som har hatt desidert flest husmannsplasser under seg fra gammelt av, og fortsatt eksisterer noen av disse plassene som fritidsboliger og vanlige eneboliger (hvor den gamle husmannsboligen er revet). Av husmannsplasser under Fløan østre kan det nevnes Berget (gnr. 55/2), Marken østre/Flømark (gnr. 55/4), Fløåsen, Fløstykket og de 6 plassene benevnt som Fløtrø (gnr. 55/7 for nr. 6). Det synes å alltid ha vært et godt forhold mellom folket på Fløan østre og denne gårdens husmenn, selv om husmenn oftest ikke hadde mye å rutte med. Den antagelig første husmannen som under Fløan er en ved navn Lars, som er nevnt som husmann under «Austigard Fløan» i 1662. De fleste husmannskontrakter ble på Fløan østre, som i resten av landet, oppløst i tiden like etter forrige århundreskifte, slik at ikke var noen egentlige husmenn (med kontrakt) igjen da Johan L. Fløan gikk bort i 1945. Fløtrø I. Fløtrø I, kalt «Mattiesplassen», var opprinnelig på 24 mål, men ble delt i to like store deler omtrent ved Johan L. Fløans fødsel i 1859. Dette var en av de eldste husmannsplassene under Fløan, med Ole Olsen (død 1740) som første beboer. Via flere giftermål etter ulike ektefellers død ble det til at skomakeren Mathias Olsen Alstadmark (1859–1928) ble den siste beboeren på plassen. Ved folketellingen i 1865 hadde de 1 ku og sådde 1,25 tn. bygg, 1 tn. havre, og samt 3 tnr. poteter. Johan L. Fløan beskrev Mathias som en meget god mann. Fløtrø II. Folket på Fløtrø II, kalt «Kaldtrøa» eller «Kaldplass», nedstammet fra en svensk soldat som hadde vendt tilbake til Norge etter å ha vært med på Carl Gustaf Armfeldts felttog i 1719. Lorents Nilsen Fløtrø var siste beboer; han døde under kullseiling på Strindfjorden i 1846. Sønnen Peder ble boende på Fløtrø V. Plassen hadde opprinnelig 35 mål jord, men Fløtrø III og IV på henholdsvis 18 og 14 mål ble utskilt fra denne i 1832. Fløtrø III. Fløtrø III var kun bebodd av nybyggeren Torleif Gunnarsen Skårråen (1809–1894), hans kone Berit, og deres ni barn. Johan L. Fløan noterte at Torleif – eller «Tylløv», som han ble kalt – drev plassen godt, og at han hadde et matlager med fulle kornbinger, fleskesider, smørklepper, smørdaller, ost og myssmør. Berit, som ble kalt «Berret», var en meget arbeidsom kvinne som også var villig til å investere om hun kunne få den kua hun ville ha. Ved folketellingen i 1875 hadde de 2 kyr, 7 sauer, 2 geiter og 1 gris, og sådde 1,25 tn. bygg, 1,5 tn. havre, 1,2 tn. erter og 6 tnr. poteter. Plassen ble tilbakeført til Fløan østre i 1890. Fløtrø IV. Fløtrø IV ble til vanlig kalt «Jonettaplassen». 14 mål stor eiendom utsiklt fra Fløtrø II i 1832. Plassen har navn etter husmannen Iver Olsen Fløtrøs kone, Jonetta Olsdatter Fløsjøen (1843–1928). Jonetta giftet seg på nytt med Eliseus Hansen Øvergjerdet, men også denne plassen ble etterhvert tilbakeført til Fløan østre ved Jonettas død. Samme år la Johan L. Fløan huset ut på auksjon, og 22 år gamle Ingrid Spilseth kjøpte huset for lønningene sine etter diverse vaskejobber rundt omkring i bygda. Ingrid Spilseth inngikk dermed ikke noen husmannskontrakt, men jorden ble først kjøpt av hennes sønn i 1999. I dag fritidsbolig, og en av de få tidligere husmannsplassene fra Johan L. Fløans tid som fortsatt står. Fløtrø V. Peder «Litj-Per» Johansen Alstad Fløtrøen (født 1841) fra Fløtrø II ble tildelt Fløtrø V (14 mål), og plassen ble til vanlig omtalt som «Pe-plassen». Han giftet seg med Mette Torleifsdatter (født 1834), datter av Torleif G. Skårråen på Fløtrø III. Peder fikk et nært forhold til Johan L. Fløans besteforeldre, ettersom de hadde tatt ham til seg etter at faren druknet. Peder var alltid liten av vekst, og ble båret til dåpen av Petrikka Fløan (farmor til Johan L.), da liten som en «sjøvått». Peder ble kjent som en dyktig arbeidskar og sanger, og tok til å synge fra salmeboken da han utvandret til Amerika sammen med sin kone og noen av deres barn i 1892. Avskjeden omtales grundig i Johan L. Fløans notater. Fløtrø VI. 12 mål store Fløtrø VI ble bebodd av Annanias Peders Bårsbrottet (1847–1932) og hans kone fra 1880, Gurina I. Hammermo (1845–1930), samt deres fire barn. Ingen av barna ble boende på plassen, og i dag er området åkerjord. Fløstykket. Fløstykket ble opprettet i 1864 for Ivar Larsen Tiller (1809–1889), som egentlig var fra Fløan. Han fikk derfor en husmannsplass på ca. 29 mål som han skulle ha så lenge han levde mot 1 riksdaler i årlig avgift. Han fikk ni barn med sin første kone, og giftet seg på nytt etter å ha blitt enkemann. Dette var den husmannsplassen som lå nærest Fløan østre i geografi. Fløåsen. Lengre unna lå plassen Fløåsen, eller «Åsplassen», en 20 mål stor plass opprinnelig fra 1700-tallet. Siste nevnte beboer var Johan Hansen Røkke (1832–1898), som var gift med Petrine Olsdatter Fløsjøen (1833–1923). De hadde elleve barn sammen. Berget. Berget, eller «Marken ytre», var en husmannsplass på 8 mål. Ett mål av denne tomten ble ryddet på begynnelsen av 1900-tallet, og Nelius N. Alstad satte opp hus og grovkjeller. Han var gift med Antonetta Olea Angel fra Helgeland, og de hadde to barn sammen. Han flyttet ved konas død til Sør-Gjæslingan. Jon Rikard Røkke nybygde på plassen i 1907–1908, og kjøpte den i 1947. Hans sønn, Martin Røkke, døde på samme dag som sin kone i 1992, og plassen ble da tilbakeført til Fløan østre etter Martin Røkkes eget ønske. Eiendommen ble kjøpt av Johan L. Fløans oldebarn i 1996, og det gamle huset ble erstattet med et nytt. Marken østre. Dette var den siste husmannsplassen som ble opprettet under Fløan østre. Det skjedde rundt 1910, da dem 5 mål store eiendommen ble utskilt for å være hjem for Pettrine Larsdatter Røkkesjø (1861–1929), mor til Jon Rikard Røkke på Berget. Pettrine hadde dessuten også fire barn med sin andre ektemann, Kristan J. Groen. Johan L. Fløan insisterte på at han ikke ville gi bort mindre enn 5 mål da han fikk forespørselen fra Pettrine, og slik ble det også. Hennes barnebarn kjøpte eiendommen i 1973, og det er ført opp nytt bolighus. Marken nedre. Marken nedre ble bortbygslet til Karsten Skogtrø i 1876 av Johans far, Lars. Skogtrø eide allerede en eiendom med samme navn, som grenset til Fløan østre, og bygslet eiendommen grunnet mangel på nok jord. Rasmus Skogtrø måtte betale et fast beløp på 12 kr. for å forpakte, og en årlig avgift på 16 kr. Han var også pliktig til å arbeide for Fløan østre om nødvendig, for kost og 12 skilling. Skogtrø døde i 1878, samme år som kontrakten ble inngått, og enken – Anne – giftet seg på nytt med Rasmus J. Tamburaunet. Tamburaunet frasa seg jorden i 1880. Året etter ble den samme eiendommen, med ytterlige 5 mål, bortforpaktet til Petter P. Markatrø. Markatrøs fostersønn, Kasper J. Fløåsen, arvet penger, redskaper, jord og hus, og bemerket seg som en dyktig og arbeidsom mann. Kasper giftet seg med Margrete Markatrø, som bodde på plassen frem til 1930 (alene fra 1914). Mens Margrete bodde på plassen var årsavgiften forhøyet til 30 kr. uten andre forpliktelser. Antifascistisk aksjon. Antifascistisk aksjon (ofte forkortet Antifa) er et internasjonalt nettverk av militante antifascister som har sin ideologiske bakgrunn i ulike sosialistiske retninger som kommunisme og anarkisme. Organisasjonen forsøker å samle dem som er villig til å gå aller fremst i konfrontasjoner med høyreekstremistene. AFA Europa. AFA eksisterer i flere europeiske land. Det er en viss samordning mellom gruppene, bl.a. gjennom internett domenet "antifa-net" som ledes av engelskmannen Graeme Atkinson. I Øst-Europa har AFA-grupper i dag i større grad anarkistiske innslag, som kan gi seg uttrykk i statsfiendtlighet og antikommunisme. I Vest-Europa har AFA en mer tydelig forankring i sosialismen, særlig kommunismen. I Sverige ble "Antifascistisk aktion i Sverige" startet i 1993. PST betegnet dem i 2012 som eneste potensielt farlige miljøet på venstresiden. Historie. Det første AFA, Antifaschistische Aktion, ble grunnlagt i 1932 av det tyske kommunistpartiet som en kamporganisasjon og etableringen ble kunngjort i partiets avis Die Rote Fahne. De AFA-gruppene som eksisterer i dag er av nyere dato, men har det historiske AFA som forbilde. I Tyskland blir AFA av myndighetene regnet som venstreekstremister og overvåket av myndighetene. Kauksi. Kauksi (tysk "Kauks") er en liten landsby (estisk: "küla") i det estiske fylke Ida-Virumaa. Den ligger i landkommunen Iisaku. Kauksi har 59 innbyggere (pr 1. januar 2006). Den ligger ved nordre bredd av Estlands største innsjø, Peipus ("Peipsi järv"). Kauksi ble første gang nevnt i 1543 i et gammelt historisk dokument. I 1732 tilhørte landsbyen landgodset Maidla. På 1700-tallet ble et eget gods etablert rett ved Peipus og i selve Kauksi. Det var eid av den russiske adelsmann "Michailo Rudneff". Godset hadde en egen havn med fergeforbindelse til Tartu. Kauksi er et yndet turistmål om sommeren. Stedet ligger én km fra riksveien mellom Tartu og Jõhvi. Herfra løper en nesten ubrutt sandstrand langs Peipus' bredder helt til Vasknarva. Luft- og vanntemperaturene er i gjennomsnitt høyere enn ved noen annen estisk badestrand. I 1961 ble det åpnet et turistsentrum i Kauksi. David Tua. David Tua (født 21. november 1972 på Aopo, Vest-Samoa) er en tidligere tungvektsbokser og tittelutfordrer. Han er kjent for en av tidenes beste venstre hook og er en av de laveste tungvektsbokserne i historien. Han er mest kjent for sine berømte knockouts og kampen om tittelen mot Lennox Lewis i år 2000. Som amatør deltok han i OL i Barcelona i 1992 der han representerte New Zealand. Han vant bronsemedalje efter å ha tapt mot David Izon i semifinalen, en bokser han senere beseiret som profesjonell. I desember 1992 ble han profesjonell og gjorde seg tidlig bemerket for sin venstre hook og sin karakteristiske hårsveis, som er av samme art som boksepromotor Don King. I 1996 slo han ut fremtidig verdensmester John Ruiz på 19 sekunder. Oppfølgeren ble en direktesendt kamp mot Ike Ibeabuchi på fjernsynskanalen HBO. Kampen satt rekord i tungvektshistorien da det er den kampen med flest registrerte slag. Tua tapte på poeng, men gjorde raskt opp efter å ha slått en annen kjent bokser Hasim Rahman. Rahman ble slått efter at gongongen hadde gått, og fikk ikke 5 minutter å lege seg på som reglene tilsier. Denne seieren ble derfor stemplet som kontroversiell. Tua la i denne perioden kraftig på seg og måtte kjeme en hard kamp mot vekten for å kunne finne seg selv igjen. Han var likevel vurdert som en av de beste bokserne i verden og fikk tittelkamp mot mester Lennox Lewis i 2000. Kampen fant sted på Mandalay Bay kasino i Las Vegas. Lewis vant en klar seier på poeng og med unntak av 2 runder var det en parademarsj for den regjerende mesteren. Lewis klarte likevel aldri å skade Tua. Kampen ble kritisert for å være svært kjedelig. Etter å ha tapt en jevn kamp mot Chris Byrd i 2001, måtte han ut i returkamp mot Hasim Rahman i 2003. Rahman ledet lenge, men Tua vant de siste rundene og klarte å sikre seg uavgjort. Etter å ha vært inaktiv i over 2 år sanket han 8 strake seire frem til hans siste kamp i 2007. Siden har han blitt slått personlig konkurs og en ny kamp skal etter planene gå av stabelen i 2009. Tua har aldri vært offisielt knocket ned som profesjonell, men ble slått i bakken i siste runde mot Hasim Rahman. Dette er likevel ikke regnet som en offisiell Knockdown. Tua har alltid vært høyt ranket i tungvektsdivisjonen, men har likevel kunne fått en tittelkamp. Maldivenes riksvåpen. Maldivenes nasjonalemblem eller riksvåpen har hatt sin nåværende utforming siden 1990-tallet. Emblemet viser en kokospalme i naturfarger, en gull halvmåne og gull femtakket stjerne, to skråstilte stenger med nasjonalflagget. Et banner har mottoet الدولة المحلديبية ("Ad-Dawlat Al-Mahaldheebiyya"), arabisk for "Staten med tusen øyer" eller "Staten Maldivene", et navn brukt av Ibn Battuta og andre oppdagelsesreisende i middelalderen. Historisk utvikling. Første gang brukt på 1940-tallet med halvmånen og stejrnen i sølv med lyseblå konturer. Olenegonka. Olenegonka eller russisk reingjetende spitz er en mellomstor spisshund med reingjetende egenskaper. Rasen ble godkjent av russisk kennelklubb i 1994, men mangler fortsatt internasjonal anerkjennelse. Opphavet er nenets laika, samojed laika (som er urhundversjonen av samojedhund) og tavgian laika. Olenegonka framstår som en liten-mellomstor kvadratisk polarhund og finnes i en rekke farger og fargekombinasjoner. Helhvite hunder kan være nærmest umulig å skille fra samojedhunder. Bråkete og flekkete hunder er svært like lapphunder og tysk spitz. Grå hunder ligner ulvespitz. Brune hunder kan variere fra nærmest helhvit til svart, men de har alltid gule øyne, brun nesebrusk, brune lepper og øyelokk. For andre farger og kombinasjoner er øynene brune til mørk brune og nesebrusken, leppene og øyelokkene sorte. Helhvite individer lider normalt ikke av albinisme. Rasen har kraftig vannavstøtende pels, som består av lange, stive dekkhår og tett isolerende underull. Kinnhårene kan bli opp mot 15 cm lange, mens dekkhårene på undersiden av halen kan bli opp mot 25 cm lange. Hannene blir 44-52 cm i skulderhøyde, men et gjennomsnitt på cirka 47 cm. Tispene blir 40-48 cm i skulderhøyde, men et gjennomsnitt på cirka 44 cm. Vekten er typisk 10-15 kg, avhengig av kjønn. Mørkestove. Mørkestove, myrkvastofa, mørkestue, mørstugu, er en historiske betegnelse for fengsel, fengselkjeller eller landsens arrest. Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest. Aserbajdsjan har deltatt fire ganger i Eurovision Song Contest. Landet deltok i konkurransen for første gang i 2008 etter at kringkasteren İTV ble fullverdig medlem i EBU samme år. Landet har kvalifisert seg for finalen hvert år siden og aldri blitt dårligere enn nummer åtte. I 2011 vant Aserbajsjan med sangen «Running Scared», framført av Eldar & Nigar. Elnur Hüseynov og Samir Javadzadeh fremførte i 2008 Aserbajdsjans første bidrag i Eurovision Song Contest, «Day After Day». De tok seg videre fra den første semifinalen og kom på åttendeplass i finalen. I 2009 var AySel og Arash med sangen «Always» utpekt som Aserbajdsjans bidrag. De kvalifiserte seg fra andre semifinalen, og i finalen endte de til slutt på tredjeplass. Safura og «Drip Drop» deltok for Aserbajdsjan i 2010. Hun ble nummer to i den andre semfinalen og kom på femteplass i finalen. Året etter vant Eldar & Nigar finalen med sangen "Running Scared". Deltagelse. a> etter Aserbajdsjans første seier i Eurovision Song Contest. Stemmegivning. Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på poeng avgitt i finalene. Stemmer avgitt i semifinalene er ikke tatt med. Sist oppdatert: 2010. Soggy biscuit. "Soggy biscuit" er en sexlek som involverer mannlig onani. Leken går ut på at man samles i en mindre gruppe, stiller seg i en sirkel og plasserer en kjeks i midten. Siden begynner man å onanere og deltagerne ejakulerer en etter en på kjeksen. Den siste som får utløsning må etter reglene spise opp kjeksen. Aktiviteten påstås å ha begynt i Australia en gang på 1960-tallet. Variasjoner over temaet. Selv om terminologien kan være litt forskjellig er variasjoner over temaet omhandlet flere steder. Mønstringsvesenet. Mønstringsvesenet var en etat som registrerte sjømenn som reiste i utenriks tjeneste på skip. Disse fikk utstedt et mønstringsbevis som anga tidspunkt, stilling, skip og påmønstringssted. Ommønstring og avmønstring i utlandet skjedde ved norske utenriksstasjoner. Mønstringsbeviset dokumenterte tjeneste i utenriksfart. Ved lengre fartstid fikk man sjøfartsbok, og fartstiden ble tellende i en egen sjømannspensjonsordning. Mønstringsvesenet var delt i mønstringsdistrikter som hadde en mønstringssjef. Mønstring skjedde i.h.t. Mønstringsreglementet. Rundt 1960 er det anslått at det var 20 000 norske menn i alderen 15-19 år på norske skip i utenriksfart. Samlet var det trolig mer enn 200 000 norske sjøfolk som arbeidet utenriks. Det ble anslått omkring 1970 at ca. hver fjerde nordmann av hankjønn hadde minst en utmønstring bak seg. Skipene hadde for en stor del en lasteevne på rundt 5 000 til 15 000 dødvekttonn, og tendensen var stadig større skip. Den norske handelsflåten var betydelig i størrelse, i perioder i verdenstoppen med hensyn til antall skip og samlet tonnasje. Besetningen på store handelsskip var rundt 50 mann avhengig av skipstypen. Ippolito Desideri. Ippolito Desideri (født 1684 i Pistoia i Italia, død 14. april 1733 i Roma) var en italiensk jesuitt som på pavelig oppdrag virket som misjonær i Tibet på 1700-tallet. Han fikk assistanse i sine bestrebelser på å reise til Tibet fra den portugisiskindiske katolske haremdronningen til den indiske mogulkeiser Bahadur Shah, Dona Juliana Dias da Costa. Han fikk tillatelse til å oppholde seg i Lhasa. Der ble han i fem år (1716–1721); han bodde i et tibetansk kloster, studerte språket, lamaenes religion og tibetanske skikker i sin alminnelighet. Han forfattet et par bøker på tibetansk om kristen lære. En konflikt om misjonsjurisdiksjon (misjonsarbeidet ble del av kapusinernes ansvar, ikke jesuittenes) måtte Desideri forlate Tibet. Han vendte tilbake til Italia der han viet seg til å forfatte historiske forklaringer om Tibet. De er senere blitt samlet i fire bind under tittelen "Opere Tibetane" (Roma 1981-1989). Desideri kan anses som den første tibetolog. Jaan Poska. Jaan Poska (født i Jõgeva vald, død 7. mars 1920 i Tallinn) var en estisk jurist og politiker. Han var ordfører i Tallinn og ble i 1918 Estlands første utenriksminister. Poska tok i 1890 juridisk eksamen ved Universitetet i Tartu og arbeidet deretter som advokat i Tallinn. Han var i årene 1913 til 1917 ordfører i Tallinn. I april 1917 ble Poska guvernør i Det autonome guvernatet Estland. Etter at "Maapäev", den estiske provinsforsamlingen, erklærte seg som landets øverste myndighet i november 1917, fulgte den estiske selvstendighetserklæringen 23. februar 1918. Poska ble 24. februar utnevnt til utenriksminister i Estlands første regjering og virket i denne stillingen for internasjonal anerkjennelse av Estland, blant annet ved å delta under fredsforhandlingene i Paris i 1919. Poska gikk i 1919 av som utenriksminister, men fortsatte å spille en sentral rolle i estisk utenrikspolitikk. Han ledet Estlands delegasjon under forhandlingene med Sovjet-Russland og undertegnet 2. februar 1920 på vegne av Estland fredsavtalen, den såkalte Tartu-traktaten, som innebar russisk anerkjennelse av Estlands selvstendighet. Kristoffer I av Danmark. Kristoffer I av Danmark (født 1219, død 29. mai 1259) var dansk konge i 1252–1259, sønn av kong Valdemar Sejr, og yngste bror av Erik Plogpenning og Abel av Danmark, begge brødre var konge før ham. Onkel framfor nevø. Da kong Abel ble drept i et bondeopprør i 1252 var hans sønn i Valdemar av Slesvig i Frankrike. Han skyndte seg hjem for å gjøre krav på Danmarks krone som sin fars eldste sønn, men i Köln ble han arrestert av erkebiskop Konrad av Ahr-Hochstaden. Her ble holdt som fange inntil de schauenburgske grever av Holstein betalte løsepenger for ham i 1253. Da han nådde fram til Danmark, var onkelen Kristoffer allerede blitt valgt til konge. Dermed var grunnen lagt for en strid mellom den eldre og den yngre slektslinjen av kongehuset, som kom til å vare i årtier. Kristoffer ble kronet til konge i Lund domkirke på juledagen 1252. Bror av en martyr. Kong Kristoffer satte i gang bestrebelser for å få sin bror Erik Plogpenning anerkjent som martyr eller helgen. Foruten at det alltid er heldig å ha en helgen i familien var den viktigste grunnen å få brennmerket Abel som brodermorder, og dermed utelukke hans slekt, først og fremst nevøen Valdemar, nå hertug av Slesvig, fra tronfølgen. Kristoffer samlet opplysninger om ulike undre som hadde skjedd ved Eriks grav. Abels tilhengere var imot forsøket og samtidig ble kongens forhold til kirken stadig forverret. Ved å tillate Abels sønn Valdemar å bli hertug av Slesvig unngikk Kristoffer umiddelbart borgerkrig, men ble selv mål for intriger og forræderi. Både Slesvig som Holstein sto for en tid uavhengig av kongens styre Strid med kirken. Erkebiskop Jakob Erlandsen, som med pavens velsignelse var blitt innsatt på bispesetet i Lund, var tilhenger av en sterk og uavhengig kirke. Han kom i konflikt med kongen om blant annet de geistliges leidangsplikt og skatteplikt på lik linje med enhver annen jordeier. Biskop Jacob nektet og gikk så langt som å forby bønder som levde eller arbeidet på kirkens eiendommer om å yte militærtjeneste for kongen. Biskopen var kanskje den rikeste i hele kongedømmet og insisterte samtidig at et verdslig styre ikke hadde kontroll eller makt over kirken, dens eiendom eller kirkens ansatte. Han bannlyste kongen for å slå fast at han ikke ville bøye seg for kongens vilje. Erkebiskopen kjempet dog ikke kun for kirken. På morssiden slektet han på den mektige Hvide-slekten som tilhørte avdøde kong Abels tilhengere. Det kom til uttrykk da Jakob Erlandsen nektet å krone Kristoffers sønn Erik Klipping som medkonge og tronfølger. Margrete Sambiria, Kristoffers dronning, miniaturemaleri fra 1282, Tallinn, Estland I 1256 samlet erkebiskopen rikets fremste til et møte i Vejle hvor de vedtok konstitusjonen "Cum Ecclesia Daciana". Her står det at riket vil bli lyst i interdikt (det vil si forbud mot alle kirkelige handlinger) hvis kongen utsetter geistlige for overgrep. Jakob Erlandsen ville innføre kanonisk rett i Danmark, det vil si tvinge igjennom gyldigheten av pave Gregor IXs "Liber Extra". Den danske kirkekamp hadde tilsvarende paralleller over hele Europa, blant grunnet pave-keiser-striden. Vinteren 1257–1258 gikk de holstenske grever på anmodning fra Jakob Erlandsen, og for sikre deres nevøs arverett til hertugdømmet Slesvig i Sønderjylland, til angrep på Danmark, men angrepet ble avverget. I februar 1259 ble Jakob Erlandsen arrestert av mecklenburgske soldater. I følge en beretning ble han til spott og spe iført en verdslig drakt med en lue av revehaler, deretter bundet og kastet i fengsel. Erkebispesetet i Lund, og kort tid etter også biskop Peder Bang i Roskilde (som var i familie med Jakob Erlandsen) lyste interdikt over kongen. Strid med Norge og Sverige. Sverige og Norge hadde inngått en politisk allianse mot Danmark allerede før Kristoffer var blitt konge ved at de var blitt provosert av kong Abels innblandinger. I 1256 foretok Håkon IV Håkonsson et plyndringstokt mot dansk land i Halland. I 1257 ble det inngått forlik mellom Kristoffer og Håkon Håkonsson. Det samme året var det et bondeopprør i Danmark som brøt ut på nytt i 1258 som et resultat av Kristoffers nye eiendomsskatt, men danskekongen fikk slått disse ned. I 1259 flyktet biskop Peder Bang av Roskilde til Rügen og overtalte fyrst Jaromar II, prins av Rügen, som var Erik Abelssons svigerfar, til å gjøre landgang på Sjælland. Herfra inntok han København. Jarmers Tårn er oppkalt etter fyrsten. Fatal nattverd i Ribe. Kristoffers gravsten i sort, belgisk marmor samt sarkofag i granitt Før Kristoffer rakk å reagere døde han den 29. mai 1259 i Ribe hvor han hadde dratt for å være hos biskopen. I følge et rykte skal han ha blitt forgiftet av abbed Arnfast fra Ryd kloster da han ga kongen nattverden. Året etter ble Arnfast gjort til biskop av Århus av erkebiskop Jakob Erlandsson, men paven omgjorde vedtaket. Kristoffer ble gravlagt foran høyalteret i Ribe domkirke kort tid etter sin død av den lokale biskop til tross for interdiktet. Det er mulig at kongen døde av naturlige årsaker, men hans tilhengere kalte ham «Krist-Offer». Familie. Dronningen og Jaromar var altså begge vendere fra Rügen, og den gylne, vendiske drage på rød bunn var tidligere med i det danske riksvåpen. Franske rettskrivingsreformer. Det har vært flere franske rettskrivingsreformer. Fransk er det språket som lengst har hatt en offisiell rettskriving, siden grunnleggelsen av Académie française i 1635. Den siste rettskrivingsreformen var den franske rettskrivingen av 1990, som ble lansert som en anbefaling, uten å bli pålagt brukerne av det franske språk. Rettskrivingen av 1990. I oktober 1989, ba den daværende franske statsministeren, Michel Rocard, le Conseil supérieur de la langue française om å foreslå en del rettelser til fransk rettskriving, spesielt der det var uregelmessigheter. Denne reformen fokuserte på bruken av bindestrek, flertallsformen av sammensatte ord, perfektum partisipp, cirkumfleks og en del andre uregelmessigheter. Endringene som ble foreslått av le Conseil Supérieur ble enstemmig vedtatt av Académie française og godtatt av de tilsvarende organisasjonene i Quebec og Belgia. Den tidligere rettskrivingen fortsatte å være gyldig, og det er opp til hver enkelt bruker av fransk å avgjøre hvorvidt man vil bruke den gamle eller nye rettskrivingen. Ordbøker vil inneholde både den gamle og nye formen som jevnbyrdige stavemåter for det samme ordet, og i korrekturprogrammer for datamaskiner kan man velge hvilken rettskriving man vil bruke. (Standarden er ofte rettskrivingen fra "før" 1990, slik at hvis man vil bruke denne, må man endre oppsettet selv.) Ettersom man ikke har vært pålagt å gå over til den nye rettskrivingen, har den ikke hatt noe stort gjennomslag blant brukerne av fransk. I september 2008, gikk flere av ministrene i Belgias regjering inn for at franskspråklig undervisning skulle skje med den nye rettskrivingen. Fra og med 16. mars 2009, vil de franskspråklige, belgiske avisene "La Libre Belgique", "Le Soir" et "La Dernière Heure", bruke den nye rettskrivingen. Kjell Gunnar Larsen. Kjell Gunnar Larsen (født 30. mai 1956) er en norsk fagforeningsaktivist og kommunistisk politiker fra Haugesund. Han var tidligere medlem av AKP og RV/Rødt, men er ekskludert fra begge partiene. Larsen har bakgrunn som arbeider i aluminiumsindustrien, og gjorde seg først bemerket som fagforeningsleder ved Hydro Aluminium Karmøy Fabrikker. Han har siden 1993 vært hovedkasserer, landsstyremedlem, medlem av arbeidsutvalget og daglig leder i SOS Rasisme. Han har også en lang rekke andre verv i organisasjonen. Han var medlem av AKP, men ble ekskludert fra partiet i 1997. Han har blitt beskrevet som den reelle lederen i Tjen folket, som ble grunnlagt samme år. Ifølge Boye Ullmann i Rødt er han «'partieier' i den stalinistiske gruppa», og der Henrik Ormåsen er talsmann. Det ble i 2009 offentlig kjent at han er styremedlem i Tjen folket. Larsen er også styreleder i Aktivisteiendom AS. Ifølge Dagbladet er Larsen «SOS Rasismes mektigste mann». I juli 2011 ble SOS Rasisme anmeldt for bedrageri og falsk forklaring av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Larsen møtte som daglig leder i SOS Rasisme i oktober 2011 i Haugaland tingrett på vegne av organisasjonen, etter at SOS Rasisme hadde blitt saksøkt av LNU for å ha svindlet til seg støtte organisasjonen ikke hadde krav på. SOS Rasisme ble i retten i november 2011 dømt til å betale LNU over ti millioner kroner for å ha lurt til seg offentlig støtte ved å oppgi falske medlemstall. Samtidig tok Namsmannen beslag i 100% av aksjene i selskapet Aktivisteiendom AS, hvor Larsen er styreleder, og i SOS Rasismes kontorer i Haugesund. Boye Ullmann. Boye Ullmann (Viggo Halfdan Ullmann)er en norsk fagforeningsmann og Rødt-politiker. Han er tidligere fagligpolitisk rådgiver i Nei til EU. Ullmann arbeider i dag som organsisasjonsarbeider i Fellesforbundet. Ullmann var klubbleder i Fellesforbundet sin klubb ved Norwesco AS i nesten 20 år. Etter en konflikt med ledelsen sluttet han der på begynnelsen av 2000-tallet. Han har hatt en rekke verv i fagbevegelsen, i andre organisasjoner og i RV/Rødt. Ullmann var medlem av AKP, men meldte seg i 2001 ut av partiet i protest mot det han mente var voldsromantiske tendenser i partiet. På RVs landsmøte i 2005 foreslo han at partiene skulle innlede forhandlinger om å slå seg sammen. Ullmann markerte seg i 2008 som en sterk kritiker av stalinistgruppa Tjen folket, og oppfordret medlemmene i gruppa til å melde seg ut av Rødt. Han beskrev tankegodset til Tjen folket som «søppel og skrot». István Pelle. István Pelle (født 26. juli 1907 i Budapest, død 6. mars 1986 i Buenos Aires) var en ungarsk turner. Han representerte "Budapesti Torna Club". Han deltok i tre olympiske leker og et verdensmesterskap for Ungarn. Dette ga ham til sammen 5 medaljer; to sølv og to gull under Sommer-OL 1932 og et gull under verdensmesterskapet i turn 1930. Under hans første OL, i 1928, ble det ingen medaljer, men Ungarn kom på 10. plass i lagkonkurransen. Hans beste plasseringer individuelt var 17. plass i skranke og 21. plass i hopp. Sammenlagt kom han på 22. plass. Under OL 1932 ble det fire medaljer, og han fikk også andre gode plasseringer; 4. plass i lagkonkurransen, og 4. plass i både svingstang og tumbling individuelt. Det ble ingen medaljer i hans siste OL i 1936, og hans beste plassering var 7. plass i lagkonkurransen. På nasjonalt nivå har han mange gullmedaljer; i lagkonkurransen i 1925, 1927, 1928, 1929, 1930 og 1931, og individuell mangekamp i 1927, 1928, 1929, 1930, 1931, 1932 og 1936. Presten og klokkeren. Presten og klokkeren er et internasjonalt kjent gåteeventyr, som har fått typenummer AT 922 i Aarne-Thompsons katalog, "The Types of the Folktale". Postulat om arketypen. Walter Anderson, som er den som mest grundig har befatter seg med eventyrtypen, mener den oppsto i det 7. århundret, enten blant israelere i Palestina, eller eventuelt hos jøder som var flyktet til Egypt. Herfra mener han, gjennom den historisk-historisk geografiske metode, at gåteeventyret har spredd seg (som ringer i vann) til nær sagt alle hjørner av verden. Metoden er senere trukket i tvil, og det er knapt noen i de folkloristiske forskningsmiljøene som lenger fester tillit til slike mekanisk konstruerte diffusjonsteorier. Det er uansett registrert nær 640 varianter av typen – fra De britiske øyer til Sibir, og fra de nordiske land til Midtøsten. Eventyret har selvfølgelig også fulgt med i emigrasjonen til USA, men var ikke tidligere kjent blant urinnvånerne, indianerne. Både eventyr og folkevise. I England er gåteeventyret best kjent under tittelen "Ride with the Sun". Professor F.J. Child har innholdet i fortellingen gjengitt i folkevisen "The Ballad of King John and the Abbot of Canterbury", (Child #45). I Norge er det samlet 17 varianter av eventyret, fra Hardanger i Hordaland til Eidsberg i Østfold, og fra Vest-Agder og Bygland i Aust-Agder til Velfjord i Nordland. Slike gåteviser er også kjent i Norge, for eksempel i M.B. Landstads "Norske Folkeviser" (1852), hvor en finner sangen «Pá grönaliðheiði» på side 369. Vi har likevel ingen som står eventyret så nært som den britiske balladen. Derimot har en Færøyballade, Gátu ríma (TSB E 34), med emne fra norrøn mytologi, en tonsatt eventyrsaga, hvor Gesstur beklager seg til en gammel mann, som skal vise seg å være Odin, at kong Heidrek har utfordret ham til å gjette gåter. Gestur er redd for å tape kampen, og samtidig sette livet til. Den gamle tilbyr seg å være stedfortreder. Odin utmaner kong Heidrik og dermed tar kongshallen fyr. Odin skaper seg om til en fugl og unnslipper fra flammene. Eventyrmotivene. Historien har blitt tillagt en rekke historiske despoter, som Alfonso the Wise of Spain, Matthias of Hungary, Charles the Fifth of Hapsburg, og, i en variant fra Tyrkia, mongollederen Tamerlane, i verbal kamp med den tyrkiske nasjonalhelten Nasrudin-Hodja. I eventyret er det vanligvis en fremmed som har iført seg biskopsdrakt eller prestekjole, uten at prelaten utviser verken å skjøtte sine embetsplikter eller røper noen som helst teologiske kunnskaper. Menigheten leverer derfor inn en klage til monarken (kongen). Det blir bestemt at vedkommende skal møte i kongsgården for å besvare noen spørsmål. Ofte får spørsmålene form av umulige gåter eller adynata. Prelaten tør ikke selv møte, men sender en annen (klokkeren) i sitt sted. Alle gåtene blir gjettet korrekt, eller lagt frem på en slik måte at svarene ikke kan trekkes i tvil. Det hele rundes gjerne av på humoristisk vis med en halsløsningsgåte om hva det er kongen tenker på i øyeblikket. Klokkeren svarer at kongen trolig tenker at det er presten som står foran ham, men tanken var feil, fordi det var klokkeren. Dermed får klokkeren i oppdrag å reise hjem og overta prestekjolen og kragen og bli bygdas nye prest. Gåtene som blir stilt. Gåtenes antall kan variere fra tre til ni, og består av spørsmål om hva monarken er verdt, antallet stjerner på himmelen, avstanden mellom himmel og jord, etc.. Asbjørnsen og Moe. Peter Christen Asbjørnsen gjør i eneutgaven av "Norske Folke-Eventyr" (1871), hvor eventyret «Præsten og Klokkeren» er gjengitt som nr. 86, rede for at to varianter, samlet av Jørgen Moe «formentlig fra Valders 1845», er lagt til grunn for gjenfortellingen. Moe fikk høre den ene varianten på gården Sorruste i Heidal i Sør-Aurdal, 22. juli 1845, og den andre, Den vise Bisp fra Nannestad, fra en informant i Ådal under samme reise. Miklós Péter. Miklós Péter (født 27. april 1906 i Budapest, død 18. juli 1978 samme sted) var en ungarsk turner. Han representerte "Budapesti Torna Club". Han deltok i tre olympiske leker og et verdensmesterskap for Ungarn. Dette ga ham én medalje; sølv i svingstang under verdensmesterskapet i turn 1930. Under hans første OL, i 1928, kom Ungarn kom på 10. plass i lagkonkurransen. Hans beste plasseringer individuelt var 39. plass i bøylehest og hopp. Sammenlagt kom han på 69. plass. Under OL 1932 gjorde han det bedre; Ungarn fikk 4. plass i lagkonkurransen, og han fikk 4. plass i tauklatring og 7. plass i både hopp, skranke og svingstang individuelt. Han fikk 16. plass sammenlagt. I 1936 deltok han i sitt siste OL, her ble det 7. plass i lagkonkurransen. Diamant (sykkelmerke). 2010-modell Diamant Crown 20 (pikesykkel). Diamant Union 35 FSD (damesykkel). Diamant er et norsk sykkelmerke fra 1901 produsert av A. Gresvig. Diamant ble produsert i Oslo, men i 1955 ble produksjonen overtatt av svenske Crescent. Produksjonen forble i Sverige fram til 1970 når den danske sykkelprodusenten Kildemose overtok produksjonen. I 1990 ble det meste av produksjonen flyttet til Asia. Nesten hver fjerde solgte sykkel i Norge er en Diamant. Det finnes også et Tysk sykkelmerke av samme navn. Ladislav Tikal. Ladislav Tikal (født 25. mai 1905 i Soběslav, død 30. juni 1980 i Praha) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i et OL og et turn-VM. Han deltok i OL i 1928, her fikk han sølv i lagkonkurransen. Sveits vant denne konkurransen. Individuelt fikk han ingen medaljer, men fikk 24. plass i skranke som beste retultat. I VM-sammenheng har han også medalje kun i lagkonkurranse; Tsjekkoslovakia vant gull under Verdensmesterskapet i turn 1930 og sølv i 1934. Christoph av Schleswig-Holstein. Christoph Herzog zu Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (født 22. august 1949 på Schloss Louisenlund i Gyby i Schleswig-Holstein) har siden 1980 vært hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og overhode for fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, som både den danske, norske og tidligere greske kongefamilien, samt den britiske tronfølgeren, tilhører. Christoph er sønn av hertug Peter av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og prinsesse Marie Alix av Schaumburg-Lippe. Han er utdannet agronom og har tjenestegjort som reservist i den tyske hæren med graden løytnant. Han er grunnlegger av konsulentselskapet GLC Glücksburg, hvor han er styreformann. Han bor i Schwansen, og har forretningsinteresser innen landbruk, skogbruk og eiendom. Christoph er blant annet tipp-tipp-oldebarn av tsar Alexander II av Russland. Pr. 2009 var Christoph nr. 176 i arvefølgen til den britiske tronen, etter prins Ludwig av Hohenlohe-Langenburg og foran sin eldste sønn, arveprins Friedrich Ferdinand. Meppen. Meppen er en by og hovedsete i distriktet Emsland i Niedersachsen, Tyskland ved sammenløpet av elvene Ems, Hase og Nordradde og Dortmund-Ems-kanalen (DEK). Navnet stammer fra ordet "Mappe", som betyr elvedelta. Byen ligger sentralt i Emsland mellom byene Lingen og Papenburg, 20 km fra grensen til Nederland. Arealet er 188,45 km² og byen ligger 15 m over havet. Innbyggertallet er 34.196 (2005). Cantharoidea. Cantharoidea er en gruppe biller. Gruppen omfatter slanke biller, ofte med mer eller mindre myke dekkvinger. Flere familier omfatter arter som sender ut lys. Hos noen grupper er hunnene larvelignende, mens hannene ser ut som normale biller. Gruppen er muligens en kunstig gruppering, familiene som blir plassert her bør muligens heller plasseres i Elateroidea. Mongolias riksvåpen. Mongolias riksvåpen (mongolsk Монгол улсын төрийн сүлд, "Mongol ulsyn töriin süld") fikk sin nåværende utforming samtidig med ny grunnlov i 1992. Våpenet er et sirkulært blått emblem. Den ytre rammen har et mønster av sammenflettede kors ("tumen nasan") som symboliserer bestandighet med utspring i en fot formet som en hvit lotus. Sentralmotivet er en stilisert vindhest med sojombo-symbolet. Øverst buddhismens tre juveler: Buddha, Dharma og Sangha ("chandmani"). Nederst et mønster av grønne åser og livshjulet "Bhavacakra". Et seremonielt skjerf ("khata") er viklet inn i livshjulet. Historisk utvikling. Fra 1924 til 1939 var riksvåpenet en avbildning av sojombo. I 1939, etter seieren i Slaget om Khalkhin Gol, ble det lagt til blader av lotusrot. Siden 1940 har Folkerepublikken Mongolia hatt et riksvåpen med samme fasong som det nåværende, men med annen symbolikk. Istedet for vindhesten var det en rytter på en vanlig hest, en soloppgang, sosialistiske symboler som rød stjerne. Et tannhjul symboliserer industrialisering, kornbånd langs kanten symboliserer jordbruk. Båndet nederst har hatt en innskrift med landets navn, først med tradisjonelle mongolske bokstaver, deretter fra 1941 med kyrilliske bokstaver "БНМАУ" en forkortelse for Folkerepublikken Mongolia (mongolsk "Бүгд Найрамдах Монгол Ард Улс"), Før 1961 hadde rytteren en lang lassostav ("urga"), og hodene på fire typiske husdyr var vist på sidene. Grov (Stord). Grov er ei grend i Stord kommune i Hordaland. Den ligger ved Langenuen, på østsida av øya Stord, rundt 10 kilometer nord for Leirvik. Europavei 39 passerer like ved bygda. Erik Klipping. Erik Klipping fremstilt på et miniatyrmaleri fra 1200-tallet, Tallinn i Estland. Erik Klipping (født 1249, død 22. november 1286) var konge av Danmark i 1259–1286. Han var sønn av Kristoffer I av Danmark og dronning Margarete Sambiria («Sprænghest»). Fram til 1264 styrte han kun i navnet under beskyttelse av sin mor, den kompetente dronningenken Margrete Sambiria. I tidsrommet 1261–1262 var han fange i Holstein som følge av et militært nederlag, og etterpå vokste han opp i Brandenburg. Fangenskap og formynderskap. Erik Klipping ble født i Lolland. Ved farens plutselig død i 1259 hadde fyrst Jaromar II av Rügen sammen med hertug Erik I av Slesvig (sønn av kong Abel av Danmark) invadert Sjælland og inntatt København. Etter et stort nederlag i 1261 ble både enkedronningen og Erik Klipping tatt til fange. De ble holdt i fangenskap i Hamburg, men dronning Margrete greide å skaffe seg hjelp fra hertug Albert av Braunschweig som gjorde det mulig for henne å vende tilbake til Danmark. Her gjenvant hun initiativet og fikk hentet sin nå myndige sønn Erik hjem til en plass på tronen i 1264. Inntil da hadde hans mor, enkedronningen, fungert som hans formynder. Erik ble deretter kronet til konge, men farens uforsonlige fiende, den mektige erkebiskop Jakob Erlandsen, bannlyste etterpå alle de biskoper som hadde deltatt i kroningen. Myntforringelse. Erik Klipping blandet seg inn i den interne striden i Sverige hvor hertugene Erik Magnusson og Valdemar Magnusson kjempet om kongesmakten mot deres eldre bror, kong Birger Magnusson. Den danske kongen støttet først Magnus og siden Valdemar. I 1277 lot han danske styrker herje langt inne på svensk område. For å finansiere disse krigshandlingene foretok kongen en myntforringelse. Hans pussige tilnavn kan antagelig stamme fra dette. «Klipping» eller «Glipping» stammer antagelig fra hans "klipping" (devaluering) av landets mynt. Myntene ble klippet eller kuttet for å indikere devalueringen. En tidligere populær forklaring skal være at Erik blunket uvanlig med øynene som et tegn på svakhet, men denne betraktes som en ren spekulasjon. Tvangslån og danehoff. Erik forsøkte som tidligere konger å tvinge kirken og adelen under sin makt. På 1270-tallet angrep han Småland. Kong Erik gikk så langt som å ta tvangslån hos kirken. Hans konflikt med kirken ble dog ført til et tilfredsstillende resultat ved hjelp av paven. Han hadde et dårlig rykte. Han gjorde sjelden det han sa han ville gjøre og holdt sjelden det han lovte. I tillegg sprang han etter kvinner uansett alder og status. De utilfredse stormennene tvang i 1282 kongen til å avholde årlige møter med dem, det såkalte Danehoff. Kongen ble tvunget til å underskrive et dokument, som kan betraktes som Danmarks svar på Magna Carta, og som i stor grad begrenset hans autoritet. Her forpliktet kongen seg til regelmessig å rådføre seg med stormennene, og bøndenes rett skal sikres. Kongen skal i henhold til dokumentet innkalle «rigets bedste mænd» til danehoff og regjere landet sammen med dem. De tradisjonelle landstingene hadde således utspilt sin rolle. Det var ikke lenger bøndene som valgte kongen, men man beholdt skikken med å hylle kongen på tinget. Mord og justismord. I løpet av en jakttur den 22. november 1286 ("St. Cecilias natt") søkte kong Erik og hans følge ly i en låve i den lille byen Finderup nord i Jylland. Han ble myrdet av ukjente gjerningsmenn ved Finderup Lade. Mordet skapte stor uro i Danmark, som i det siste århundret hadde opplevd flere kongemord. Rykteflommen gikk, og kilder fra tiden etter drapet fortalte at flere av kongens mest betrodde menn skal ha vært involvert. Ifølge ryktene skulle morderne ha kommet til åstedet forkledd som munker og drept kongen med 56 knivstikk før de satte låven i brann og red vekk. En teori er at det var hertug Valdemar av Slesvig (bror av hertug Erik av Slesvig) som sto bak mordet. Da Erik Klipping var død, kunne hans unge sønn Erik Menved, som allerede i 1276 var blitt hyllet som konge, umiddelbart tiltre som konge. Erik Menved var dog kun tolv år gammel i 1286. Kilder i samtiden viser at mordet ble gitt stor oppmerksomhet i de fleste nordiske og nordtyske annaler og krøniker på denne tiden. De eldste av disse er årbøkene fra Ryd kloster og årbøkene fra erkebispesetet i Lund. I sistnevnte heter det kortfattet at «kong Erik ble St. Cecilie natt drept på sitt leie av sine egne menn». Årboken for Ryd kloster skriver det samme, men tilføyer at kongen ble drept av 56 knivstikk. Senere overleveringer blir gradvis fyldigere, og en årbok fra Lübeck fra tidlig på 1300-tallet heveder at Erik Klipping ble drept av sine menn «for sin ukyskhets skyld». Det som synes klart er at «dynastiets motstandere hadde dermed en gyllen mulighet til å fremtvinge et regimeskifte». Etter drapet på kongen hadde enkedronning Agnes av Brandenburg raskt tatt styringen som formynder for sin tolv år gamle sønn Erik Menved. De mest betrodde menn fra tiden under kong Erik Klipping ble hurtig fjernet og nye menn kom til. Blant annet fikk nettopp hertug Valdemar av Slesvig en sentral posisjon. Ved domsmøtet i Nyborg pinsen 1287 sto den mektige grev Jakob av Nord-Halland, kongens tidligere marsk Stig Andersen Hvide og flere andre stormenn, som alle hadde vært sentrale i kretsen rundt kongen, på tiltalebenken. Om disse egentlig hadde noe å gjøre med mordet eller ikke er uklart. Stig Andersen Hvide flyktet fra landet og som lovløs ga han seg på piratvirksomhet. De dømte fikk ved domsavsigelsen heller ikke mulighet til å sverge seg fri, slik de ifølge loven hadde anledning til. På dette grunnlaget nektet både den norske kongen Eirik II Magnusson og erkebiskopen i Lund, Jens Grand, å anse dommen som rettskraftig. Historikeren Erik Arup har derfor argumentert for at dommen i Nyborg var et justismord. Mange av de danske stormennene søkte tilflukt i Norge i tiden etter dommen. Grav. Erik Klipping ble gravlagt i krypten i Viborg domkirke. Etter kirkens brann i 1726 ble kongens jordiske rester overført til en muret grav bak alteret. Jindřich Tintěra. Jindřich Tintěra (født 7. februar 1901 i Praha, dødsår ukjent) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i et OL og et turn-VM. Han har ingen OL-medaljer. Under OL i 1936 kom Tsjekkoslovakia på 4. plass i lagkonkurransen. Tyskland vant denne konkurransen. Hans beste individuelle plassering var 22. plass i hopp. I mangekampen kom han på 38. plass. I VM-sammenheng har han to medaljer; gull i lagkonkurranse; fra 1930 og sølv i 1934. Julius Rybak. Julius Rybak var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i kun ett turn-VM. Der fikk han også sin eneste internasjonale medalje; gull i lagkonkurranse i 1930. Tonnasje. Tonnasje beskriver en skipsstørrelse eller en skipskapasitet, for et enkelt skip, for et rederi eller innen en flaggstat. Skipstonnasje defineres forskjellig avhengig av sammenhengen ordet brukes i. Handelsflåten er den skipsflåten som seiler under en stats flagg, og for den samlede skipsflåten i verden utgjør disse en samlet flåtekapasitet. Ved ratifikasjon av IMO-standarder etter 78 er stemmegivernes skipstonnasje avgjørende for at standarder skal bli bindende. Emil Lenz. Heinrich Friedrich Emil Lenz (født i Tartu, Estland, død 10. februar 1865 i Roma) var en tysk-baltisk fysiker, mest kjent for å ha formulert Lenz' lov i 1833. Han studerte ved Universitetet i Tartu i Estland. Fra 1834 var han medlem av Det russiske vitenskapsakademiet og fra 1840 til 1863 var han rektor ved universitetet i St. Petersburg. Han undersøkte hovedsakelig elektriske fenomener som elektromagnetisk induksjon og temperaturavhengigheten til elektrisk motstand. Geoff Nicholls. Geoff Nicholls (født 28. februar 1948 i Birmingham) er en engelsk keyboardist, mest kjent som assosiert medlem og senere fulltidsmedlem av hard rock-bandet Black Sabbath fra 1980 til 2004. Nicholls spilte i NWOBHM-bandet «Quartz» før han ble med i Black Sabbath. Geoff Nicholls ble opprinnelig hentet inn som annen-gitarist, men tok over som bassist da Geezer Butler forlot bandet en kort periode på begynnelsen av 1980-tallet. Butler returnerte snart, og Nicholls fikk ta hånd om tangentinstrumentene. Hans første opptreden på et Black Sabbath-album var på "Heaven and Hell" i 1980, og han var med som «usynlig» keyboardist på konsertene. Nicholls har siden 1980 spilt keyboards på samtlige album fra bandet, og fra 1986 ble Nicholls «oppgradert» til fulltidsmedlem, noe han var fram til 1991, og i perioden fra 1993 til 1996. Han ble med bandet igjen som assosiert medlem under gjenforeningsturneen med Ozzy Osbourne i 1997, da han i tillegg til keyboards spilte gitar under Tony Iommis gitarsoloer på låten «Snowblind», og på flere låter fra albumene "Headless Cross" og "Forbidden". Han har ikke spilt sammen med Black Sabbath siden 2004. Nicholls spilte en tid i Cozy Powells soloband, og spiller for tiden sammen med tidligere kollega i Black Sabbath, vokalisten Tony Martin i hans soloband. Orussidae. Orussidae er en artsfattig gruppe som hører til blant plantevepsene og er en familie av årevingene. De finnes i barskog. Uvanlig for planteveps er at larvene er snyltere (parasitoider) på andre insekter (treborende biller og bartrevepser). Man regner med at denne lille familien er søstergruppen til stilkvepsene (Apocrita). Én art, "Orussus abietinus," forekommer i Sverige der den er sjelden og truet, men ikke i Norge. Det er kjent ca. 70 arter fordelt på 16 slekter. Utseende. Middelsstore plantevepser som kan kjennes på at de nokså korte antennene er festet under fasettøynene. De består av 10 (hos hunnene) eller 11 (hos hannene) ledd. Mange arter er svarte og røde, andre er metallisk fargede. "Orussus abietinus" er 9 – 15 mm lang, svart med rød bakkropp. Vingene er velutviklede, men mangler en lukket analcelle i forvingen. Et unikt, anatomisk trekk er at hunnens eggleggingsrør (ovipositor) er meget langt og foldet inne i bakkroppen og også inn i forkroppen (thorax), men det stikker ikke ut fra bakkroppsspissen. Levevis. Orussidae er, såvidt man vet, den eneste planteveps-gruppen der larvene ikke er planteetere. De artene der biologien er kjent, er parasitoider som snylter på vedborende biller og bartrevepser. Hunnene legger egg som er lenger enn de voksne insektenes kroppslengde, disse ligger foldet opp inne i lange og foldete ovarioler i hunnens bakkropp. Noen orussider kan minne om maur, de beveger seg ofte tregt og flyr lite, noen er raskere, med rykkvise, hoppende bevegelser. Observatorium. Et observatorium er en institusjon eller en bygning det utføres astronomiske eller geofysiske observasjoner fra. Observasjoner av himmellegemer er blitt utført langt tilbake i tid, og aktiviteten har til tider vært knyttet til religiøse ritualer. Det er vanskelig å utpeke de tidligste observatoriene. For eksempel blir "Stonehenge" i England av enkelte tolket til å være konstruert ut fra astronomiske observasjoner, men hvordan, og i hvilket omfang det er blitt observert, kan ikke sies med sikkerhet. Xyelidae. Xyelidae er en gruppe som hører til blant plantevepsene og er en familie av årevingene. De er de eneste nålevende medlemmene av gruppen Xyeloidea. De finnes i eller ved barskog. De lever på blomstene av bartrær. Én art, "Xyela julii," forekommer i Norge. Gruppen omfatter mindre enn 50 kjente, nålevende arter fordelt på fem slekter, men det er også kjent mange fossile arter fra så langt tilbake som Trias-tiden (200 millioner år siden). Man antar at Xyelidae er søstergruppen til alle andre nålevende årevinger, dermed den mest primitive årevinge-familien. Utseende. Xyelidae er små og spinkle planteveps (europeiske arter 2,4 – 4,5 mm lange). Antennene er lange og tynne, det to innerste leddene er av normal lengde, det tredje leddet er svært langt, dette blir fulgt av 8 – 17 svært små ledd. Palpene er bygd på lignende måte. Vingeårene er velutviklede, forvingen har markert vingemerke (pterostigma). Hunnene har et langt eggleggingsrør. Levevis. De fleste artene har larver som lever på bartrær, enten på hann-blomster der de spiser pollen, eller som minerere inne i skudd. Det finnes også noen få arter som har larver på bladene til løvtrær. Vetle Sjåstad Christiansen. Vetle Sjåstad Christiansen (født 12. mai 1992) er en norsk skiskytter og langrennsløper. Han er født på Geilo, men er bosatt på Lillehammer. Han vant 5 km fri teknikk ved Hovedlandsrennet på Steinkjer i 2007, i 15-årsklassen. Han ble juniornorgesmester i sprintlangrenn, han vant gull i NM Sprint junior på Røros i 2009, i 17-årsklassen. Sindre Bjørnestad Skar tok sølvet, og Jørgen Thorrud Grinna bronsen. I skiskyting har han vunnet samtlige junior norgesmesterskap han har stilt opp i. I senior-NM har han også gode plasseringer, og i 2009 tok han også gull i senior-NM på stafetten. Da gikk han på lag med bl.a. Frode Andresen og Ole Einar Bjørndalen. Han tok 27. januar 2010 bronse på normaldistansen i Junior-VM i Torsby. Han fikk dessverre noen bom for mye, men viste at han hadde langrennsformen inne. Han tok nesten 2 minutter på vinneren i sporet. Vetle tok også bronse i sprintdistansen og på stafetten sammen med Erling Aalvik og Kristian Nesheim. Vetle fikk tre medaljer i ungdomsklassen i junior-VM 2011 i Nove Mesto. Først fikk han sølv på sprinten, bak russiske Maxim Tsvetkov. På jaktstarten gikk han ut 18 sekunder bak Tsvetkov, og de lå likt ved siste skyting, men med to bom måtte han nøye seg med sølvet. Alexandr Loginov tok bronsen, og Erling Aalvik gikk seg opp fra åttendeplass på sprinten til sjetteplass på jaktstarten. Deretter fikk han bronse på normaldistansen 12,5 km, der Pavel Hancharou tok gullet. Året ble avsluttet med gull i klassen 19/20 år i Ribberennet på Gol, foran Sindre Bjørnestad Skar. 2012 startet med junior-EM i skiskyting i januar, der han fikk gull på sprinten, og sølv på den etterfølgende jaktstartten kun slått av russiske Alexander Loginov. Johannes Thingnes Bø gikk inn til bronse på jaktstarten. Christiansen fikk også bronse på normaldistanse (10 km), og gull på mix-stafetten, sammen Thekla Brun-Lie, Marion Rønning Huber og Johannes Thingnes Bø. Ved Ungdoms- og junior-VM i skiskyting 2012 i februar deltok han i juniorklassen og gikk inn til 13. plass på 10 km, men gikk seg opp til sølv på den påfølgende jaktstarten. I tillegg fikk han 16. plass på 15 km, og han deltok på stafettlaget som fikk gull på 4 x 7,5 km stafett. De andre på stafettlaget var Erling Aalvik, Johannes Thingnes Bø og Marius Hol. Uranienborg (observatorium). Skisse av Uranienborg med den omgivende renessansehage. Uranienborg var et av Tycho Brahes observatorier på øya Ven i Öresund, oppført omkring 1580. Øya ble gitt til Tycho Brahe av kong Frederik II nettopp med henblikk på stjerneforskning. Bygningen, som var sterkt inspirert av hollandsk arkitektur, var i store trekk en kopi av villaen "Rotonda" ved Vicenza, tegnet av Palladio. Et kvadrat av 5,5 meter høye og 75 meter lange murer dannet rammene omkring Uranienborg. Med stor presisjon var murenes hjørner plassert i retning av verdenshjørnene. Innenfor murene lå en hage, utformet av Tycho Brahe selv. Geometriske former gikk igjen i hagen, som bestod av både blomster-, frukt- og urtehager. Sveriges Landbruksuniversitet utfører stadig en omfattende rekonstruksjon av hagen. Midt i en åpen, sirkelformet flate stod Uranienborgs hovedbygning, utført i rød tegl med omfattende dekorasjoner. Sentralbygningen utgjorde beskjedne 15 x 15 meter i flere plan; to hovedetasjer, kjeller og loft. I tillegg til himmelobservasjoner, var Uranienborg hjem for Tycho Brahe og hans familie. Det var også plass til kongelig besøk, tre gjesteforskere, laboratorium, åtte studenter mm. Astronomiske observasjoner var Uranienborgs viktigste formål, og samtlige balkonger og tårn kunne fungere som plattform for de mange instrumenter til dette formålet. Med bygningens plassering kunne man dekke det meste av himmelen. Bygningen ble ødelagt kort etter Brahes død. Bantry. Statue i Bantry av St.Brendan, Sjøfareren. Bantry, gælisk: Beanntraí, er en by i grevskapet Cork i Republikken Irland. Byen ligger innerst i Bantry Bay som er en fjord sør på Irlands vestkyst. Den ligger langs riksveien N71. Som flere andre steder i området hevder, var Bantry hjemstedet til helgenen St.Brendan, sjøfareren omtrent år 600 etter Kristus. Irske sagn forteller at St.Brendan var den første som oppdaget Amerika. Historie. Torvet "Wolfe Tone Square" er oppkalt etter Theobald Wolfe Tone. Han ledet et opprør i 1798 for å fjerne engelsk styre og håpet å gjenta den franske revolusjonen ved hjelp av franske frivillige. En mislykket fransk invasjonsstyrke ankom Bantry i 1796. En lokal godseier, Richard White mobiliserte mot franskmennene og ble som takk adlet, ført til baron i 1797, til hertug i 1800 og til jarl i 1816. I løpet av den irske frigjøringskrig var 5. Cork brigade av IRA, (Irish Republican Army), svært aktiv over mange år, også i den Irske borgerkrigen. Navnene på de som omkom i disse kampene i 1920 og 1923 er oppført på veggen i den gamle rettsbygningen i Wolfe Tone Square. Økonomi. I fjorden, Bantry Bay ligger en oljeterminal på øya, Whiddy Island. I januar 1979 eksploderte oljetankeren «Betelgeuse». Hele mannskapet på 42 og sju ansatte ved terminalen omkom. Kaia ble ødelagt, men lagertankene på land tålte eksplosjonen. 250 ansatte ble sagt opp. Det var et betydelig oljesøl med stor miljøødeleggelse, som skadet fisket. Likevel er det siden vokst opp en blomstrende industri med blåskjell-dyrking. Den irske stat har brukt betydelige pengebeløp for å bygge opp terminalen igjen. Den har blitt solgt til amerikanske oljeselskaper. Terminalen har omkring 40 besøk av store tankskip hvert år. Byen er et viktig økonomisk/finansielt sentrum for regionen. Fiske, blåskjellproduksjon og turisme er viktige næringsveier. Transport. Dette møllehjulet utenfor Bantrys bibliotek står med utsikt over byens største torv. Bystyret. Bantry bystyre har ni medlemmer. Disse velges i av innbyggerene hvert femte år. Medlemmene velger ordfører og viseordfører hvert år. Fotballiga. Fotballiga eller bare ligaen betegner sammenslutningen av alle fotballag i større fotballnasjoner som spiller mot hverandre i cup- og serie-sammenheng. Løvtrevepser. Løvtrevepser (Xiphydriidae) er en gruppe som hører til blant plantevepsene og er en familie av årevingene. De finnes i eller ved løvskog, larvene borer i død ved fra ulike løvtrær. Utseende. Middelsstore til ganske store (europeiske arter 6 – 21 mm), slanke vepser. Det lille hodet sitter på en ganske lang og smal hals. Antennene er trådformede og består av 13 – 19 ledd. Forvingene har markert vingemerke (pterostigma), bakvingen har en lukket celle. Hunnen har et påfallende eggleggingsrør. Larven er beinløs eller har sterkt reduserte bein. Levevis. Denne familien utmerker seg mellom årevinge-familiene ved at larvene utvikler seg i død ved. Marcelle Lalou. Marcelle Lalou (født 1890, død 1967) var en fransk tibetolog. Hennes viktigste bidrag til tibetologien var kategoriseringen av hele samlingen av tibetanske manuskripter som Paul Pelliot bragte med seg fra Dunhuang til Bibliothèque nationale de France. Utover dette hadde hun en omfattende produksjon av artikler om tibetanske forhold, og hun skrev en lærebok i tibetansk. Blant hennes mer kjente studenter var Rolf Stein og J. W. de Jong. Viktor Larsson. Viktor Fernando Larsson (født 1. januar 1986) er en svensk fotballspiller som spiller for FK Fyllingsdalen Da Larsson var 15 år gammel, ble han hentet til den svenske toppklubben Djurgården, hvor han, etter tre år på juniorlaget, fikk to kamper i Royal League. Dessverre for Larsson hentet Djurgården inn flere gode spillere, slik at han ikke fikk ny kontrakt med Stockholmsklubben. Etter oppholdet i Djurgården, var Larsson innom Hammarby og IFK Malmö, før han i 2009 dro til Oslo for å prøvespille for Skeid. Han ble ikke tildelt kontrakt med Adeccoliga-klubben, men Skeids trener, Arild Stavrum, tok en telefon til Kjell Sverre Hansen Wold i Manglerud Star og dermed ble Larsson tildelt kontrakt med den norske 2. divisjonsklubben. I 2011-sesongen spilte han for Mjøndalen før han signerte for Fyllingsdalen i forkant av 2012-sesongen. Stjerneborg. Stjerneborg (Stellæburgum) fra Johan Blaeus "Atlas Major", Amsterdam 1662, vol. 1 Stjerneborg var et astronomisk observatorium som den danske astronomen Tycho Brahe fikk bygd på øya Hven (Hveen) i Øresund da han ikke lenger fant Uranienborg tilstrekkelig for observasjoner av stjernehimlen. Historie. Brahe ønsket større nøyaktighet for instrumentene, og ville beskytte dem mot vær og vindkast, og samtidig plassere dem på solide fundamenter. I 1584 anla han derfor rett overfor Uranienborg, Stjerneborg. Dette nye observatoriet var bygd under jorden, men med kupler og tak som kunne åpnes. Observasjonslukene ble kun åpnet under observasjoner. Dermed oppnådde man større nøyaktighet under målinger, samt hadde bedre kontroll over temperatursvingningene, hvilket igjen bidro til mere nøyaktige observasjoner. Stjerneborg hadde 5 såkalte krypter, der instrumentene til observasjoner sto permanent oppstilt. Midt mellom kryptene var det et enkelt kvadratisk rom, et hypocaustum, hvilket var et oppvarmet rom som ble benyttet til å analysere de foretatte observasjonene. Det fantes også arbeidsværelse og soverom hvor man kunne studere og kontemplere over observasjonene. Noen av byggestenene kom fra Selje kloster. Forfall. Tycho Brahe tok med seg instrumentene da han gikk i eksil hos keiser Rudolf II i Prag, og det finnes lite igjen av dem i dag. De lokale bøndene fikk av Christian IV, som hadde et heller kjølig forhold til Tycho, lov til å forsyne seg av stenmaterialet. De to borgene forfalt temmelig hurtig, og ble omsider sandet til. Stjerneborg og Urianienborg ble utgravd på 1950-tallet. Man kan i dag gå ned i og oppleve de underjordiske restene av Stjerneborg sammen med et multimedieshow, som gir et bud på hvordan en natt med stjerneobservasjoner kan ha forløpet på Tychos tid. Like i nærheten kan man se et gjenskapt omriss av det gamle Uranienborgs vegger. I den tidligere Allehelgenskirken fra begynnelsen av 1900-tallet, finnes et Tycho Brahe museum som omhandler Hvens astronomiske storhetstid, hvor mange av verdens største astronomer besøkte ham, inklusiv hans egen vitenskapelig interesserte søster, Sophie. Eirik Sørensen. Eirik Sørensen (født 17. juli 1984 i Tromsø, Norge) er en norsk fotballspiller som spiller keeper for Tromsdalen UIL. Han har tidligere spilt for Skarp IF og Tromsø IL. Sørensen er klubbens førstekeeper og har 70 obligatoriske kamper og 19 rene bur for klubben. Han er barnehageassistent utenom fotballkarrieren. Sørensen var lånt ut til Tromsø IL i 2005-sesongen og klubben ønsket å signere han, men han endte opp med å bli i TUIL. Håkon Grøttland. Håkon Grøttland (født 23. februar 1981) er en norsk fotballtrener som er trener for Drammen FK. Grøttland har tidligere trent Manglerud Star som både keepertrener og hovedtrener, og ble i 2007 kåret til årets unge trener i Norge. Anaxyelidae. Anaxyelidae er en gruppe som hører til blant plantevepsene og er en familie av årevingene. Mange fossile arter er kjent i denne gruppen, men bare én nålende, "Syntexis libocedrii" som finnes i det vestlige Nord-Amerika fra California i sør til British Columbia i nord. Denne arten er et typisk såkalt levende fossil. Utseende. "S. libocedrii" er svart med smale, gule tverrstriper og oransje bein. Antennene er ganske lange, trådformede og svarte. Levevis. "Syntexis libocedrii" har larver som utvikler seg i nylig brent ved av trær i sypressfamilien (Juniperaceae), blant andre thuja og einer. Vepsene kan dukke opp og begynne å legge egg mens det ennå ryker av brannfeltet. Geir Midtsian. Geir Midtsian (født 28. august 1959) er en norsk fotballtrener som er trener for FK Tønsberg. Han har tidligere vært trener for bl.a.Lyn, KFUM FK Oslo Øst, Manglerud Star og Kristiansund BK. Hans sønn, Aleksander Midtsian spiller i Bryne FK. Dundalk. Dundalk (irsk "Dún Dealgan") er administrasjonssete i County Louth i Republikken Irland. Byen ligger i Leinster nær østkysten av Irland, like sør for grensen til Nord-Irland. Hovedveien mellom Dublin og Belfast, M1, går like utenfor byen. Byen har 35 085 innbyggere (2006) og er den syvende største i landet. Byen fikk bystatus i 1189. Den ligger ved elva Castletown River der den er grunn slik at det var mulig å komme over før broene ble bygget. Byens navn kommer av fortet som var hjemmet til Dalga som assosieres med en kriger Cúchulainn fra gamle sagn. Byens våpenskjold har påskriften "Mé do rug Cú Chulainn Cróga","Jeg fødte modige Cú Chulainn." Historie. De første stenalderfolkene kom til Irland 3500 før Kristus. Like nord for Dundalk ligger et gammelt gravmonument, Proleek Dolmen.. Kelterne kom til Irland i 500 før Kristus etterat de hadde befolket store deler av Europa. Stammen som bosatte seg i nordlige del av grevskapet Louth var kjent som Conaille Muirtheimhne og tok navn etter sin høvding Conaill Carnagh som ledet "de røde knekter fra Ulster". Normannerne kom til Irland i 1169 og erobret store områder. To familier bygde store hus og bygde mymur og fort etter normannisk mønster. Siden elva og vadestedet skapte mye trafikk vokste byen. Den var også viktig som nordlig grense mot keltisk bosetning i Ulster. Dundalk ble først anlagt som en landsby uten murer der gatene fulgte en gruskant. I det 17.århundre bestemte James Hamilton, 1. jarl av Clanbrassil gatemønsteret som sees i dag med et stort sentralt torg ved militære forlegninger og gater som fører dit. I det 19 århundre vokste byen, fikk flere jernbaneforbindelser til Dublin, Belfast, Derry og Greenore. Havnen ble bygget ut og det ble etablert et bystyre. Da Irland ble delt i 1921 ble Dundalk grenseby med passkontroll og tollstasjon for jernbanetransporten. Under den irske borgerkrigen fra 1922 til 1923 var det flere trefninger i Dundalk. Etterat Irland ble med i EU fra 1972 ble den lokale industrien utsatt for konkurranse og det ble arbeidsløshet som en tid var verst i Irland. Dette skapte mye sosial uro og noe politisk ekstremisme. Etter årtusenskiftet er det kommet mye ny industri med mange fabrikker for mange utenlandske firmaer, fra næringsmiddelforedling til datakomponenter. Det foregår for tiden en utviklingsplan for å utvikle vei, jernbane og telekommunikasjonsstrukturen i området. Utdannelse. Utkanten av Dundalk med den tekniske høyskolen fra lufta. Dundalk Institute of Technology (tekniske høyskolen) er den viktigste høyere undervisningsinstitusjonen i denne delen av landet som tilbyr utdannelse på bachelor og master-nivå. Orkesteret "Irlands grenseorkester" som ble dannet i 1995, er et viktig ungdomsorkester med 160 unge musikere fra 12 til 24 år fra begge sider av grensa. Orkesteret har holdt konserter mange steder i Europa og Amerika og holder et høyt musikalsk nivå. Peter Bergared. Peter Bergared (født "Michael-Peter Bergared" 13. januar 1955 i Solna i Stockholms län), er en svensk skuespiller. Bergared gjenomgikk skuespillerutdannelsen ved Marionetteatern i Stockholm 1973–75. Han var med å danne den frie teatergruppen Jordcirkus i 1977. Han ble engasjert i 1989 ved Upsala Stadsteater og har deretter vært engasjert ved Teater Västernorrland, Stockholms Stadsteater og Regionteatern Blekinge-Kronoberg. Han arbeider også som forfatter av teaterstykker. Ascites. Ascites er en unormal væskeansamling i bukhulen. Dersom væsken har lavt proteininnhold er den ofte forårsaket av portal hypertensjon, skrumplever eller hjertesvikt (høyresidig). Om den har høyt proteininnhold skyldes den betennelse eller tumor. Portal hypertensjon, senket albuminproduksjon i leveren og sekundær aldosteronisme kan alle gi opphav til ascites. Ultralyd av buken kan påvise og iblant også måle væske i buken. Spironolakton, et urindrivende middel, blir ofte gitt. Samtidig er det viktig å holde væskeinntaket nede, samt redusere saltinntaket. Ascites er fremfor alt en risikofaktor for peritonitt, dvs. bakterietilvekst i bukhulen. Lykkeland. "Lykkeland" var en nordisk miniserie på tre episoder som ble sendt på NRK i desember 1983, og på Svensk TV1 i 1984. Serien handlet om den svenske revyskuespilleren Ernst Rolf. Regien var Christian Lund. Om filmen. Serien hadde premiere på NRK den 17. desember 1983. Svensk TV1 sendte den som TV-film den 5. januar 1984 TVXQ. TVXQ er et sørkoreansk boyband dannet av SM Entertainment i 2003. I Sør-Korea er bandet også kjent som Dong Bang Shin Gi (동방신기, 東方神起; DBSG og DBSK). I 2005 debuterte gruppen også i Japan under navnet Tohoshinki. Etter debuten har TVXQ blitt en av de mest populære gruppene i Øst-Asia, med stor popularitet i land som Kina, Singapore, Malaysia, Thailand, Japan og ikke minst Sør-Korea. I 2008, med utgivelsen av deres 16. japanske singel "Purple Line", ble TVXQ den femte ikke-japanske, asiatiske artisten og den første, mannlige, utenlandske gruppen til å ha en nr. 1 singel på listen. Med deres 23. singel, "Dōshite Kimi o Suki ni Natte Shimattandarō?", satte TVXQ en ny rekord ved å bli den første ikke-japanske, asiatiske artisten/gruppen som hadde tre singler på toppen av listen. I 2009, ved utgivelsen av deres 25. singel, "Bolero/Kiss the Baby Sky/Wasurenaide", slo de sin egen rekord og ble den første ikke-japanske, asiatiske artisten/gruppen til å ha fem nr. 1 singler. McMinnville. En av gatene i downtown McMinnville McMinnville er fylkes hovedstaden og den største byen i Yamhill County, Oregon, USA. Byen ble grunnlagt av William T. Newby, og ble oppkalt etter hans hjemby McMinnville i Tennessee. I januar 2009 hadde byen 32.400 innbyggere. McMinnville er kjent for sine mange vingårder og sin årlige UFO-festival. McMinnville ligger på nord og sør siden for Yamhill River i Yamhill Valley. McMinnville er en del av Portlands metropoliske område, McMinnville ligger 56 kilometer sørvest for Portland. Byen huser både Linfield College og Evergreen Aviation Museum. Historie. McMinnville ble grunnlagt i 1876 og fikk bystatus i 1882. I 1886 stemte innbyggere i fylket for å flytte fylkeshovedsetet i Yamhill County fra Lafayette til McMinnville. Vin. Er det noe McMinnville er kjent for så er det vin. McMinnville huser omtrent 200 vingårder og har siden 1990 hatt majoriteten av totalt antall vinbønder rundt byen. McMinnville kalles for hovedstaden av vinindustrien i Oregon. McMinnville Municipal Airport. McMinnville Municipal Airport er en offentlig flyplass lokalisert 4.8 km sørøst for sentrum av McMinnville. Flyplassen har to asfaltrullebaner men på ca 1500m hver. McMinnville UFO. McMinnville er godt kjent for noen fotografier en lokal bonde tok som ble publisert på forsiden av 9. juni 1950 utgaven av den lokale avisen «The News Register»". Bildene var av en UFO sett nesten en måned tidligere. 11. mai samme år ble bildene publisert i riksavisen "The Oregonian" og en måned senere var de på trykk i "LIFE" magazine. Bildene ble tatt av et McMinnville par, Mr. og Mrs. Paul Trent. Mrs. Trent var den første til å se objektet og kjente umiddelbart igjen den klassiske "flyvende tallerkenen" hun hentet umiddelbart sin mann som dro og hentet kamera og de tok flere bilder før den "flyvende tallerkenen" fløy av sted. En diskusjon har for en stund pågått i mellom UFO etterforskere, som mener fotografiene er unike og de beste som noen gang er tatt av en UFO, og UFO skeptikere som på sin side mener fotografiene er falske. Begge sider har hyret fotoeksperter flere ganger for å gjøre en profesjonell analyse av fotografiene, men så langt har ingen av partene fått noen bevis. Trent parets bakgrunn ble også grundig sjekket, og til dags dato er det intet som tyder på at de skulle stått bak noen forfalskning. Alt dette har nå blitt til en årlig "UFO Festival" som holdes i McMinnville hvert år, og er det største lignende arrangementet i hele den Pacific Northwest, og den nummer to største i landet etter Roswell i New Mexico. Turkey Rama. Turkey Rama er en tredagers festival som holdes downtown McMinnville årlig. Den feirer den lange tradisjonen for å grille kalkun. Grillingen ble startet i 1938 av kalkunbønder i Yamhill County. MS «Ombofjord» (1883). DS senere MS «Ombofjord» var i perioden 1924-1951 en lokalrutebåt tilhørende AS Jøsenfjord Rutelag, Stavanger som ble benyttet i dette selskapets lokalruter i Ryfylke. Men før dette hadde den lang fartstid som DS «Ole Bull» i lokalrutefart mellom Bergen og Osterfjorden. Glen Benton. Glen Benton (født 21. september 1967) er en amerikansk Death Metal-musiker. Han er kjent som vokalist og bassist for Death Metal-bandet Deicide. Erik Menved. Erik Menved (født 1274, død 13. november 1319) var konge av Danmark 1286–1319. Som sønn av Erik Klipping ble Erik Menved konge kun tolv år gammel da hans far ble myrdet i Finderup i 1286. Etter at Erik Klipping ble myrdet, ble det innsatt en formynderregjering for den unge kongesønnen, deriblant hans mor Agnes av Brandenburg. Juledagen 1287 ble Erik Menved kronet til konge. De stormennene som var dømt for mordet på Erik Klipping i en summarisk rettssak, hadde vendt tilbake og herjet de danske kystene fra sins base i Norge. Flere stormenn og geistlige hadde sluttet seg til de fredløse, blant annet Erik Klippings bror, hertug Kristoffer som i 1315 gikk landflyktighet. Kampen mot fredløse. Erik Menveds kongedømme var en sentral periode i nedgangstiden for Danmark som varte i tidsrommet 1241–1340. Hans tidligste tid, i løpet av den tiden han ble ledet av sin mor og hennes tyske slektninger, var påvirket av den uro og strid som fulgte etter drapet på hans far. Den nye regjeringens første handling var å avgjøre saken mot den tidligere kongens mordere i en rettssak som ble satt i Nyborg i pinsen 1287. Det ble utpekt 27 rettskafne menn som skulle avgjøre saken. De fremste av de anklagede var Stig Andersen Hvide og Jacob Nielsen, grev av Halland og syv andre. Etter kun en dags rettssak fant juryen samtlige skyldige. Eiendom og inntekter fra de dømte ble inndratt og de ble forvist fra Danmark under trussel om dødsstraff. Selv paven var involvert ved at han bannlyste de skyldige. Alle de som ble funnet skyldige, hadde tilhørt den forrige kongens indre kretser. Danske historikere, blant andre Erik Arup og Hugo Yrwing, har sett på rettssaken som et justismord, og betraktet mordet og dommen som en maktkamp mellom fraksjoner innen den danske adelen, den ene ledet av marsk Stig Andersen Hvide, og den andre av hertug Valdemar av Slesvig. Sistnevnte hadde mistet innflytelse i 1283, men fikk raskt innflytelse etter 1288. Historikerne har antydet at Valdemar og hans allierte konspirerte for å drepe kongen og deretter fikk lagt skylden på sine motstandere. Norske interesser. De forviste fant derimot asyl og forståelse i Norge. En grunn var at man på norsk side mente de hadde krav på den danske tronen. At kong Eirik Magnusson og hans bror hertug Håkon Magnusson etter dommen tok de morddømte danske stormennene under sin beskyttelse gjorde de, ifølge eget utsagn, ikke bare som norsk konge og hertug, men også som arvinger til den danske tronen. Slektsforholdet besto i at Eirik og Håkon Magnussons mor, Ingeborg Eriksdatter, var datter av Erik Plovpenning. Magnus Lagabøtes enkedronning hadde som dansk kongsdatter eiendomsrett til store jordegods spredt rundt omkring i det danske riket. Mordet på Erik Klipping i Finderup var den utløsende faktor til en kraftig intensivering av de mellomnordiske konfliktene. Krig og herjinger. Stig Andersen Hvide og andre flyktet til Norge hvor de ble ønsket velkommen ved det norske hoffet. Der var allerede svenske opprørere mot det svenske kongedømmet. Kong Eirik Magnusson støttet villig fiender av den danske kongen og ga Stig Andersen Hvide festningen ved Konghelle i det norske området Båhuslen. Festningen lå strategisk til ved den svenske og danske grensen. Herfra drev han som pirat og herjet de danske kystene med norskekongens velsignelse i årevis. De landflyktige greide også å bygge festninger i Danmark, på Samsø, Hjelm, Sprogø og Helgenæs. Ingen danske skip og ingen dansk kystby var trygge for Stig Andersen Hvide. Høydepunktet i hans plyndringer skjedde i 1289 da han gjorde landgang med en liten norsk hær ved Stubbekøbing på øya Falster. Wizlau II av Rügen, Danmarks fungerende regent, benyttet sin vendiske flåte til å fordrive Stig Andersen Hvide tilbake til Norge. Hans aktiviteter førte til fire tiår med konflikter og krigføring mellom de nordiske kongedømmene. Kampen mot Jens Grand. Søborg slott hvor erkebiskop Jens Grand satt fengslet. Slottet, som da var en av Danmarks eldste borger, ble ødelagt i Grevens feide. På samme tid oppsto det en kirkestrid da den nye erkebiskopen av Lund, Jens Grand, nevø av erkebiskop Jens Erlandsen, støttet de fredløse ettersom disse var hans slektninger, til tross for hans ed til kongen. Straks hans utnevnelse var bekreftet av paven, trakk han sin ed tilbake. «Det bryr ikke meg om hertug Valdemar, en jøde, en tyrker, en hedning, eller djevelen selv er konge av Danmark, så lenge det er hverken Erik eller hans bror Krisoffer», skal han sagt. Jens Grand skaffet de fredløse land på Hundehals og satt ved deres bord. Kongen ga ordre om biskopens arrestasjon i 1294. Jens Grand ble sendt til hertug Kristoffer i lenker for å bli plassert i Søborg slotts fangehull. Etter noen måneder under elendige forhold, sendte kongen bud til biskopen for å høre om han var villig til sverge troskap. Jens Grand nektet og han ble sittende der i ytterligere to år før han greide å flykte ved hjelp av en kjøkkentjener. Jens Grand søkte tilflukt på sin borg Hammershus på Bornholm. I 1297 dømte pave Bonifacius VIII Erik Menved til å gjeninnsette Jens Grand som erkebiskop av Lund og samtidig betale ham en erstatning på 49 000 mark sølv. Den danske kongen ble bannlyst og hele Danmark lagt under interdikt. Erik Menved ville ikke eller var ikke i stand til å betale en slik sum og smektet under interdiktet i fire år. I 1300 kom Jens Grand selv til Roma for å føre sin sak, men paven var nå villig til å inngå et kompromiss. I 1302 skrev kong Erik til paven hvor han ba om nåde for seg selv og kongedømmet som hadde vært foruten sakramentet i årevis. For å love å gjøre hva paven enn måtte si, ydmyket Erik Menved seg offentlig. I 1302 avgjorde paven at Jens Grand skulle forflyttes til Riga og kongens bot ble redusert til 10 000 mark sølv. Jens Grand fikk siden ingen innflytelse i Danmark. I 1293 hadde de fredløses leder Stig Andersen Hvide dødd, og da avtok også angrepene og herjingene i Danmark. Kriger i Tyskland. Erik Menved likte turneringer og øste ut penger på underholdning, og han lånte penger over evne hos den tyske adelen, pantsatte deler av Danmark, når skattene ikke dekket hans overstadige utgifter. Hans ambisjon var å gjenoppta Valdemar Sejrs erobringspolitikk i nordlige Tyskland. I 1302 ble han hyllet som lensherre over fyrstedømmet Rostock. I 1304 stadfestet den tyske konge Albrecht I av Tyskland en avståelse av landene nord for elvene Elben og Elde. Gjennom allianser med tyske prinser, blant dem hertugen av Mecklenburg, greide han å bli formell herre over flere hansabyer. I 1312 ble Danmark rammet av hungersnød, og da kongen krevde de samme skatter som før, gjorde bøndene på Sjælland opprør. Med harde midler fikk Erik slått opprøret ned og hengte hundrevis av bønder utenfor København. På det neste landstinget i Viborg erklærte både bønder og adelen åpent opprør mot ham. Atter gikk Erik hardhendt fram, og med tyske leiesoldater herjet han eget land så langt nord som til Randers. Han blandet seg også inn i Sverige for å støtte sin svoger, den svenske kongen, mot opposisjonen i 1305 og på nytt i 1307–1309 samtidig som han drev krig i Tyskland. Han gikk løs på Wismar og Rostock, men motstanden var hardere enn forventet, og først etter seks måneder overga de to byene seg. I 1316 tapte Erik slaget ved Stralsund. Året etter ble det sluttet fred. Krigen var kostbar, og regjeringen måtte utskrive nye skatter. I 1316 ble mynttilvirkingen stengt og de mynter som var i omløp ble verdiløse. I 1317 ble Fyn pantsatt i tre år til de holsteinske grevene Johan av Kiel og Gerhard av Rendsburg for 200 riddere. Både på Sjælland og i Jylland oppsto det nye opprør fra misfornøyde bønder og for å holde befolkningen i sjakk, ble det reist flere fengselsborger, «tvangsborge», eksempelvis Kalø slott nord om Århus, Borgvold i Viborg, Bygholm ved Horsens og Ulstrup øst for Struer. Ettermæle. Før kong Erik døde, hadde han også pantsatt Skåne til tyske adelsmenn for å dekke sine utgifter. Det siste slaget mot dansk stolthet kom da hertug Henrik av Mecklenburg erobret den danske festningen ved Rostock. Da Erik døde i 1319, etter å ha overlevd alle sine 14 barn, var Danmark gått konkurs. Tradisjonelt er Erik Menveds kongedømme blitt betraktet som et av de få lyspunkter i perioden, ettersom han forsøkte å gjenopprette Danmarks utstrakte rike. Han er blitt hyllet i dansk romantisk litteratur, men dagens historikere ser hans politikk som begynnelsen på den oppløsningen av det danske riket i Østersjøen og i det nordlige Tyskland som fulgte i den neste generasjonen. Hans tilnavn «Menved» er blitt mye diskutert. En populær forklaring er at det er en forkortelse av hans favoritted, «ved alle hellige mænd», men en annen forklaring og antagelig mer sannsynlig er at det har sin opprinnelse i det eldre danske ordet «menvett», av dårlig varsel. Kong Erik var gift med Ingeborg, datter av den svenske kong Magnus Ladelås. De fikk 14 barn, som alle var enten dødfødte eller døde som spedbarn. Erik Menved døde den 13. november 1319 og ble gravlagt i St. Bendts kirke i Ringsted. Hans bror Kristoffer II overtok tronen til et land som var politisk og økonomisk fallitt. Drømmen om Rita. "Drømmen om Rita" er en svensk-finsk film fra 1993. Handling. Den pensjonerte filmfotografen Bob som har oppkalt datteren etter Rita Hayworth blir enkemann, og rømmer for å lete etter en gammel flamme. Datteren reiser etter og finner ham og de fortsetter letingen i Danmark. Turen blir for dem en oppdagelsesreise på flere plan. Om filmen. Filmen hadde premiere 22. januar 1993 på 20 kinoer i Sverige. Confederation Bridge. 210px Confederation Bridge / Pont de la Confédération Northumberlandstredet, New Brunswick, Confederation Bridge (fransk: Pont de la Confédération) er en bro over Northumberlandstredet, som forbinder Prince Edward Island med fastlandet i New Brunswick, Canada. Innbyggerne kaller broen "the Fixed Link". Den 12,9 km lange kassebroen i betong kostet 1,3 milliarder canadiske dollar, og den åpnet i 1997 etter tre og et halvt år med byggearbeider. Jubilee Parkway. En del av Jubilee Parkway. Jubilee Parkway er to 12,1 km lange parallelle broer og viadukter i betong som fører motorveien Interstate 10 over Mobilebukten i Alabama, USA. Veien åpnet i 1978. Lokalt kalles broen ofte "the Bayway". Hver av broene har to kjørefelter, men det er foreslått å utvide til totalt åtte kjørefelter. Seven Mile Bridge. Seven Mile Bridge er en 10,9 km (nesten 7 miles) lang veibro i Florida, USA. Den går over en kanal mellom Mexicogolfen og Floridastredet, og forbinder to av øyene i Florida Keys. Broen åpnet i 1982 og tilhører hovedveien "U.S. Route 1" som er kjent som "Overseas Highway". Den er 11,58 m bred og har to kjørefelter. Det største spennet er 41,15 m langt og seilingshøyden er 19,81 m. Ligning (kjemi). En kjemisk ligning eller reaksjonsligning er en skriftlig beskrivelse av en kjemisk reaksjon. Kjemiske symboler brukes for å angi hvilke stoffer som inngår i reaksjonen, og støkiometriske koeffisienter foran symbolene angir forholdene mellom stoffene i reaksjonen. Eksempler. Det siste eksemplet har koeffisienter foran noen av formelene, og er balansert. Tolkning. Kjemiske ligninger viser formelen for de kjemiske stoffene som inngår i reaksjonen. Stoffene på venstre side av pilen (→) angir reaktantene, dette er stoffene som endres i reaksjonen. På høyre side av pilen finner man "produktene", dette er stoffene som dannes i reaksjonen. Om det er mer enn en reaktant eller ett produkt, skilles de med et plusstegn (+). Det relative antallet av partikler for hver av reaktantene og produktene, vises med et tall som er plassert rett foran formelen for de enkelte stoffene. Disse tallene kalles "koeffisienter". Når alle koeffisientene i en ligning er korrekte, sier man at ligningen er balansert. Pilen i ligningene (→) kan leses som "går til". Når det er piler i begge retninger, angir det at reaksjonen er enten reversibel (⇆) eller i kjemisk likevekt (⇌). Dersom det må spesielle betingelser til for at reaksjonen skal skje, angis dette gjerne rett over pilen. Dette kan for eksempel være spesielle trykk eller temperaturer, tilførsel av varme eller andre ting. Balansering. Nå er det fire hydrogenatomer på venstre side, og fire på høyre side. For oksygen er det nå to atomer på venstre side, og to på høyre side. Ligningen er balansert. Clausthal-Zellerfeld. Clausthal-Zellerfeld er en by i distriktet Goslar i den tyske delststaten Niedersachsen. Byen ligger i den sørvestlige delen av fjellområdet Harz, på mellom 530 og 600 meters høyde. Befolkningen er omtrent 15 000 og arealet av byen er 33,96 km². Byen består egentlig av to byer, Clausthal og Zellerfeld, som ble slått sammen i 1924. Clausthal ble grunnlagt på 1500-tallet og er kjent for sine fantastiske bygninger, som for eksempel Oberharzer Bergwerksmuseum ("øvre Harz' gruvedriftsmuseum") og Marktkirche ("torgkirken"), den største trekirken i Tyskland. I Clausthal-Zellerfeld finnes også det kjente universitetet Technische Universität Clausthal, som ble grunnlagt i 1763 for å utdanne gruvedriftsingeniører. Byen er faktisk den minste universitetsbyen i landet om man regner etter befolkning. Zellerfeld er derimot et typisk turiststed for friluftvandring og vintersport. Fra 1972 har byen også hatt et tredje distrikt, Buntenbock. Det ble anlagt gruvedrift i byen allerede på 1500-tallet, men på 1930-tallet begynte gruvedriften å avta. Mineralforekomstene begynte å bli uttømt og virksomheten var ikke lenger lønnsom, mye på grunn av den store depresjonen. I dag er likevel mange gruver fortsatt intakt, og flere av disse er gjort om til museer. Kjente personer fra Clausthal-Zellerfeld. Oversikt over befolkninsutvilkningen i Clausthal-Zellerfeld fra 1821-2009. Vanntårn. Vanntårnets funksjon.1. Pumpe2. Vannbeholder3. Forbrukere Et vanntårn er et tårnformet byggverk med vannbeholder, tilknyttet et vannverk. Vannet oppbevares på et tilstrekkelig høydenivå til å holde et jevnt trykk i et vannforsyningssystem. Vanntårn er vanlige i flate landskap, mens lave høydebassenger, plassert på riktig sted, er tilstrekkelig for å oppnå det samme i kuperte landskap. Vanntårn er ofte iøynefallende byggverk som fungerer som landemerker i landskapet. Arkitektonisk er vanntårn utformet svært forskjellige, mange fra 1800-tallet likner fyrtårn, mens flere fra 1900-tallets siste halvdel likner store sopper, og det finnes eksempler på vanntårn skulpturert som fersken. Flere eldre vanntårn i Europa er i dag tatt i bruk til andre formål. Mange (danske) vanntårn er fredet. I Norge er det liten bruk av vanntårn. De som blir bygget i vår tid er øremerket til spesielle formål, som prosessindustri og til brannsikring av spesielle områder. Vanntårnet på Stura-anlegget i Øygarden er blitt et kjent landemerke i et ellers nokså lavt småkupert landskap. Fysikken bak vanntårn. Et vanntårn utnytter tyngdekraften til å lagre mekanisk potensiell energi til senere bruk. Et vannsystem basert på leveranser av vann fra vannkraner, er avhengig av at det er trykk i vannrørene. Trykket skal overføres flere kilometer fra vannverket og nå til de øverste etasjer i boligblokker. Trykket oppnåes vanligvis med pumper. På slutten av 1800-tallet og i første halvdel af 1900-tallet, hvor mange eksisterende vanntårn er fra, pumpet man fra vannverk ut til vanntårn som hadde egne pumper, som fikk vannet opp i tårnets vannbeholder. (Se illustrasjon.) Når vannet blir pumpet opp i tårnet, blir den kinetiske energi omdannet til potensiell energi, og den potensielle energi koster lite å bevare, motsatt et pumpesystem som ikke utnytter vanntårnets høyde til å bevare trykket. Påfyll av vanntårn er bare nødvendig ved lav påfyllingsgrad – og en kan til en viss grad velge når dette best kan skje ut fra når strøm til pumpen er rimeligst. Vanntårn ved jernbane. Vanntårn har vært brukt i stor utstrekninger på dampdrevne jernbaner for å sikre rask påfylling av vann i lokomotivets vannbeholder som gjerne rommet flere tonn med vann. Under rutemessige stasjonsopphold kunne lokomotivet få nødvendig etterfyllling med vann i løpet av få minutter. I områder med vann som var skadelig for dampkjelene, kunne vanntårn også brukes for å gi vannet tilsetningstoffer for å motvirke denne skadelige effekten. Vanntårn ble normalt bygget som egne hus i to-tre etasjers høyde, med vanntanken øverst, og en ovn i første etasje for å sikre at vannet ikke frøs vinterstid. Mange av de første vanntårnene ble bygget av tre, og hadde da gjerne en kvadratisk grunnflate. Senere ble de oppført i tegl, gjerne pusset, og da både med kvadratisk grunnflate, men også med sirkulær grunnflate. Siden vanntårnet ofte var lett synlig fra publikumsdelen av stasjonen, ble det i en periode lagt vekt på den estetiske utformingen av vanntårene, Dette gjelder særlig tårn bygget i perioden 1890-1920. De fleste vanntårnene ved norske jernbaner er i dag revet siden behovet for de falt bort med opphøret av dampdriften på 1960-tallet. Noen står igjen og noen av dem er også fredet. Av gjenstående vanntårn kan nevnes Styrken, Lillehammer, Bjorli, Marienborg, Katterat, Skotterud, Jømna, Krøderen, Flikkeid, Simonstad, Bøylestad, Rise og Nelaug. På mange stasjoner var det vannstendere i stedet eller i tillegg til vanntårnet, for å forsyne damplokene med vann. Disse fikk vann enten fra et vanntårn på stasjonen, fra eget basseng, eller fra kommunalt vannverk med tilstrekkelig kapasitet. Hjertnes kino og kulturhus. Hjertnes kino og kulturhus, ofte bare kalt Hjertnes, er et kulturhus med kinosaler i Sandefjord i Vestfold. Kinodelen kalles Hjertnes Kinosenter. Hjertnes er et kulturbygg som ligger i Sandefjordveien ved Badeparken på Hjertnes like ovenfor Hvalfangstmonumentet og småbåthavna i byen. Bygget er reist i tilknytning til Sandefjord rådhus og Sandefjord bibliotek og har også forbindelse til Rica Park Hotell Sandefjord rett ved. Park Hotell og Hvalfangstens Hus ble åpnet i 1959, mens rådhuset og kulturhuset ble innviet 21. juni 1975 av Anders Jahre som hadde gitt 40 millioner, drøye halve prisen, til bygget. Saler og aktiviteter. Hjertnes kino og kulturhus har tre kinosaler med tilsammen 852 plasser. Den største salen, Hjertnes, blir også brukt til kulturarrangementer. De to mindre salene, Parketten 1 og Parketten 2, leier kommunen av Park Hotell. Alle salene blir leid ut for blant annet kurs- og konferansevirksomhet til lokale og eksterne, kommersielle og ikkekommersielle aktører. Hjertnes kino og kulturhus viser fra seks til tolv kinoforestillinger hver kveld samt nattkino hver fredag og lørdag. Onsdager kjøres formiddags- og babykino. Richard Arkwright. Richard Arkwright (født i 1732, død i 1792) var britisk oppfinner. Han tok i 1769 patent på en maskin som gikk på vannkraft og derfor ble kalt Water Frame. Han startet også flere fabrikker som produserte tekstiler, og var ledende innenfor tekstilproduksjon. Armero. Armero er en by i Colombia som ligger ca 100 km fra hovedstaden Bogota. Byen ble nesten helt ødelagt av aske og lava da vulkanen Nevado del Ruiz hadde et stort utbrudd 13. november 1985. Omtrent 21 000 av de 28 700 innbyggerne i byen døde i vulkanutbruddet. Ernst Jaakson. Ernst Rudolph Jaakson (født 11. august 1905 i Riga, død 4. september 1998 i New York) var en estisk diplomat. Han er kjent for å ha holdt Estlands generalkonsulat i New York i drift gjennom tiårene Estland var innlemmet i Sovjetunionen. Jaakson begynte sine studier i Riga og ved Universitetet i Tartu. Han fortsatte senere sine studier i USA, der han i 1934 tok bachelorgraden i økonomi ved Columbia University. Allerede som tenåring ble Jaakson i 1919 ansatt ved Estlands ambassade i Riga, som vaske- og arkivhjelp. Etter endt utdannelse og verneplikt gikk han inn i utenrikstjenesten. Fra 1929 til 1932 var Jaakson ved Estlands konsulat i San Francisco. I 1932 ble han stasjonert ved generalkonsulatet i New York. USA anerkjente ikke Sovjetunionens okkupasjon og innlemmelse av Estland og opprettholdt diplomatiske forbindelser med Estland, noe som innebar at generalkonsulatet i New York fortsatte sin drift og at personalet der opprettholdt sin diplomatiske status. Etter at andre ved generalkonsulatet hadde falt fra, ble Jaakson i 1965 generalkonsulatets leder. Dermed ble Jaakson også en symbolsk skikkelse for håpet om Estlands frihet og en representant for kontinuiteten i Estlands selvstendighet. Etter at Estland gjenvant sin selvstendighet i 1991 ble Jaakson utnevnt til Estlands ambassadør i USA og til landets permanente representant ved FN. Han fortsatte fra 1993 som generalkonsul i New York. Arnhem-operasjonen. Arnhem-operasjonen også kalt Slaget om Arnhem og operasjon Market Garden var ett mislykket forsøk fra de allierte om å sikre kontrollen over broen som går over Rhinen. Offensiven begynte den 17. september 1944, og var over etter mindre enn 10 dager. Det allierte angrepet ble knust av tyskerne. Dette blir ofte sett på som en av de siste tyske seierne på Vestfronten. Sergio Busquets. Sergio Busquets Burgos (født 16. juli 1988 i Sabadell i Barcelona i Catalonia) er en spansk fotballspiller som spiller defensiv midtbane på Barcelona FC. Han bærer draktnummer 16 og ble i en alder av 22 år regnet for å være et av Spanias største talenter. Han debuterte for A-laget 13. september 2008, kampen var mot Racing Santander på hjemmebane (Camp Nou). Busquets startet samtlige kamper for Barcelonas A-lag sesongen 2008–09 til tross for sin unge alder. Den 25. september 2010 scoret Busquets sitt aller første mål i Barcelonatrøyen. Det var en regnfull dag i San Mames, der den katalanske storklubben vant 1-3. Sergio Busquets ble i 2010 tatt med i Spanias VM tropp til Sør-Afrika. Aleksander Bachke. Aleksander Bachke (født 3. februar 1991) er en norsk fotballspiller som spiller i angrep for Moss FK. Har landskamper for aldersbestemte lag G-15, G-16 og G-17. Hans far Carsten Bachke spilte i en årrekke for Moss FK, og ble også seriemester i 1987. Skjelbreds Rederi. Skjelbreds Rederi AS var ett av de mange norske rederiene som eide og drev skip i tidligere norsk rederihistorie. Rederiet holdt til i Kristiansand hvor det også var et betydelig antall andre rederier. Rederiet er spesielt kjent fordi skipsreder O.A.T. Skjelbred donerte et beløp (25 000 pund sterling) som grunnkapital i et legat som finansierte byggingen av skoleskipet «Sørlandet» som er et fullrigget seilskip bygget i 1927. Skjelbred var den første skipsreder i Norge som installerte motor i et lasteskip. Ombyggingen gjaldt skonnerten «Artic» og skjedde på 1890-tallet. Rederiet ble grunnlagt i 1897 da O.A.T. Skjelbred ble enereder av barken «Neutral» av Christianssand. (Skjelbred hadde inntil da også vært partsreder i flere skip). Skjelbred var født i 1854 på Egerø utenfor Egersund, men ble senere gift og bosatt i Kristiansand. I 1919 ble det personlige selskapet omdannet til AS. Rederiet opererte i tiden frem til 1970. I den senere epoken ble rederiet administrert av skipsreder Oluf Skjelbred Knudsen. Flere av rederiets skip er kjent fra forskjellige historiske databaser, men informasjonen om disse er mangelfull. Rederiet brukte et rederiflagg med det norske flaggets farger, uten samsvarende flaggform med dette, innmontert en sirkel med initialene OS. Hell Gate Bridge. Hell Gate Bridge (opprinnelig "New York Connecting Railroad Bridge" og "The East River Arch Bridge") er en 5182 m lang jernbanebro i stål mellom bydelene Queens og Bronx i New York City, USA. Broen går over en del av East River som kalles Hell Gate (norsk: "Helvetesport"). Broen eies av Amtrak, men benyttes også av andre jernbaneselskaper. Jernbanebroen består egentlig av tre broer som sammen med viadukter utgjør totallengden. Selve buebroen har et spenn på 310 m, og seilingshøyde 41 m. Broen åpnet i 1916. Jaan Tõnisson. Jaan Tõnisson (født i Viljandi, antatt død juli 1941) var en estisk jurist, redaktør og politiker. Han var en ledende forkjemper for Estlands uavhengighet, var fire ganger statsminister i Estland og i to omganger landets statsoverhode. Tõnisson vokste opp i en tid da Estland var en del av keiserdømmet Russland. I årene Estland var utsatt for sterkt russifiseringspress ble Tõnisson forkjemper for estisk kultur og utviklet seg til å bli estisk nasjonalist. Tõnisson avla i 1892 juridisk eksamen ved Universitetet i Tartu. Han arbeidet deretter i et par år for avisen "Postimees" og var i et par år aktor og arbeidet i rettsapparatet i Orjol-provinsen i Russland. Sammen med likesinnede kjøpte Tõnisson i 1896 "Postimees" og gjorde denne til hovedorgan for den estiske nasjonale bevegelse. Tõnisson var avisens sjefredaktør helt fram til 1935. Etter at Russlands politiske system ble liberalisert etter revolusjonen i 1905, stiftet Tõnisson det første estiske politiske partiet, "Eesti Rahvameelne Eduerakond" ("Estlands nasjonale fremskrittsparti"). Tõnisson ble i 1905 innvalgt i Russlands første "duma", der han satt til 1907. I 1908 ble han arrestert for å ha undertegnet et opprop mot russiske myndigheters undertrykkelse. Tõnisson drev også forlagsvirksomhet og bokhandel og han var også aktiv i samvirkebevegelsen. Han så samvirkebevegelsen som et virkemiddel for økonomisk utvikling for Estland. Som et ledd i dette arbeidet var Tõnisson med på å etablere landbrukssamvirke og lånekasser. Fra 1935 til 1939 var han også professor i samvirkeøkonomi ved Universitetet i Tartu. Fra 1917 til 1919 var Tõnisson medlem av den estiske provinsforsamlingen, "Maanõukogu". I 1919 ble han også medlem av den grunnlovgivende forsamling og var med på utformingen av det frie Estlands grunnlov, vedtatt i 1920. I 1919 grunnlag han også partiet "Eesti Rahvaerakond" ("Estlands folkeparti"), et liberal-konservativt part som han var leder for inntil 1932. Ved uavhengigheten i 1918 fikk Tõnisson også ledende posisjoner i Estlands midlertidige regjering. Han spilte deretter en sentral rolle i estisk politikk, både i regjeringsposisjon og i riksdagen ("Riigikogu"), der han var innvalgt som medlem i hele Estlands uavhengighetsperiode fram til 1940. Fra 1918 til 1919 var han minister uten portefølje med ansvar for Estlands utenriksinteresser. Han var statsminister fra november 1919 til juli 1920 og igjen, med en ny regjering, fra juli til oktober 1920. Fra 1923 til 1925 var han riksdagspresident, en posisjon han også innehadde fra 1932 til 1933. Tõnisson var utenriksminister 1931 til 1932. Fra 1927 til 1928 og igjen i 1933 var Tõnisson "statseldste", Estlands statsoverhode. Etter Sovjetunionens invasjon og okkupasjon av Estland ble Tõnisson i desember 1940 arrestert av NKVD. Det antas at han ble henrettet i Tallinn i juli 1941. Jordskjelvet i Irpinia 1980. Jordskjelvet i Irpinia i 1980 var den verste naturkatastrofen i italiensk etterkrigshistorie. Rystelser på en styrke av 6,89 på momentmagnitudeskalaen rammet fra Campania umiddelbart sør for Napoli til Potenza i Basilicata den 23. november 1980 kl. 18.34 UTC. 2.914 mennesker omkom, mer enn 10 000 ble skadet, mer enn 300 000 mennesker ble hjemløse. I Italia kalles katastrofen "Terremoto dell'Irpinia", etter strøket Irpinia i fjellene. Mer enn 90 etterskjelv vanskeliggjorde redningsarbeidene. Verst rammet var provinsen Avellino. Eksterne lenker. Irpinia 1980 Irpinia North Shields. North Shields (lokalt ofte bare kalt Shields) er en by på den nordlige bredden av elven Tyne i "metropolitan borough" North Tyneside i Tyne and Wear i Nordøst-England. Byen ligger 13 km øst for Newcastle upon Tyne. Bynavnet kommer fra det mellomengelske ordet "schele", som betyr «midlertidig skjul», eller kanskje helst på norsk «rorbuer», og området er fortsatt identifisert med fiskerirelatert og annet havrelaterte virksomheter. Jordskjelvet i Molise 2002. Jordskjelvet i Molise 2002 var et skjelv på 5,9 mms styrke som rammet i Italias regioner Molise og Puglia den 31. oktober 2002 kl. 10,32 (UTC). 30 omkom, og rundt 100 ble skadet. I provinsen Campobasso ble også 2 925 mennesker hjemløse. De fleste dødsofrene var i en skole som brøt sammen i byen San Giuliano di Puglia i provinsen Campobasso, rett over episenteret. Der omkom 26 av de 51 elevene, sammen med en av deres lærere. Molise 2002 Molise 2002 Jordskjelvet i Aquila 1703. Jordskjelvet i Aquila i 1703 var et dramatisk skjelv som rammet byen Aquila (i dag: "L'Aquila") i Apenninene sentralt på den italienske halvøya den 2. februar 1703 kl. 18.30. Episenteret var noe nord for byen. Rundt 3 000 mennesker omkom. Skjelvet fant sted samtidig som folk feiret den katolske Kyndelsmessehøytiden (da kalt på italiensk "Festa della Purificazione di Maria Sempre Vergine Nostra Signora", og hele 800 personer døde inne i den store kirken San Domenico da den brøt sammen over dem. En rekke andre kirker, San Bernardino, San Filippo, San Massimo-katedralen, San Francesco, Sant'Agostino og samtlige palasser i byen falt enten sammen eller ble påført store skader. Referanser. Aquila Megalodontesidae. Megalodontesidae er en gruppe som hører til blant plantevepsene og er en familie av årevingene. Inntil nylig brukte man familienavnet Megalodontidae, men dette skal i dag brukes på en familie av muslinger. De er beslektet med spinnvepser (Pamphilidae). Gruppen omfatter omtrent 40 kjente, nålevende arter fordelt på seks slekter, alle finnes bare i den palearktiske økosonen. Utseende. De ligner på spinnvepser (Pamphilidae), men skiller seg fra disse på at antennene er sagtakkede eller kamformede. Kroppen er nokså jevnbred og noe flattrykt. På farge er de ofte svarte og gule. Levevis. Larvene lever på ulike urteaktige planter. De lever selskapelig i "telt" av silke. Nepals riksvåpen. Nepals riksvåpen ble antatt av regjeringen i sin nåværende form 30. desember 2006 som en markering av at borgerkrigen var over. Våpenet er et sirkelformet emblem med Mount Everest over et grønt åslandskap og et sølv kartomriss av landet som sentralmotiv. Nedenfor et håndtrykk mellom en mann og en kvinne for å symbolisere likestilling mellom kjønnene. Nederst et gull felt med en gylden laurbærkrans som symboliserer det fruktbare Tarai-området. Omkring emblemet ligger en krans av rhododendron, Nepals nasjonalblomst. Øverst er Nepals flagg. Historisk utvikling. Før 1962 hadde Nepal som riksvåpen et våpenskjold med guden Shiva sittende på en sjø under Himalaya-fjellene. Riksvåpenet som ble vedtatt sammen med ny grunnlov 16. desember 1962 viser et landskap ved foten av Himalaya med ei ku (nasjonaldyret), en glansfasan (nasjonalfuglen "Lophophorus impejanus") og rhododendronblomster (nasjonalblomsten). I landskapet er det ei elv og Pashupatinath-tempelet. To ghurkaer er skjoldholdere. Over landskapet ligger to kryssede khukuri-kniver, to skråttstilte nasjonalflagg på stang, Vishnus fotspor og den nepalesiske kongekronen. Et bånd nederst hadde mottoet: "Hjemlandet er mere verdt enn himmelriket." Klausen. Klausen (italiensk "Chiusa") er en liten by ved en dalsnevring av Eisackdalen i den norditalienske provinsen Syd-Tirol. Av befolkningen på om lag 5000 innbyggere er 91 % tysktalende og 8 % italienskspråklige. Rett ovenfor Klausen ligger klosteret Säben på en bratt fjellklippe. Stedet var bebodd siden førkristen tid, og det er funnet både retiske og germanske gravplasser. Senest siden 500-tallet var Säben et bispesete, men dette ble på 900-tallet flyttet noen kilometer nord til Brixen. Selve Klausen ble nevnt først i 1027 som «"claustra sub Sabione sita"», dvs. «den under Säben beliggende dalsnevringen». Stedets latinske, tyske og italienske navn er altså avledet av dalinnsnevringen (latin "claustra", tysk "Klause", italiensk "chiusa") som begynner syd for byen, og som ikke ble gjort passerbar før i 1529. 1308 fikk Klausen byrettigheter. Ved siden av byen Klausen omfatter kommunen med samme navn også landsbyene "Gufidaun", "Latzfons" og "Verdings". Barbian. Barbian (italiensk "Barbiano") er en kommune i den italienske provinsen Syd-Tirol. Den ligger vestvendt på vestskråningen av Sarntal-Alpene, 300 meter over Eisackdalen, og med uhindret utsikt mot Dolomittene. Landsbyen ligger i et frodig kulturlandskap av beiter, enger og kastanjeskoger. Befolkningen er tysktalende (97 %). Kommunens italienske navn ble dannet under italieniseringen ved å forvanske det tyske navnet. Det skjeve tårn i Barbian Ritten. Ritten (italiensk "Renon") er et høyplatå og en kommune i Sarntal-Alpene rett nord for Bozen i den italienske provinsen Syd-Tirol. Høyplatået ligger mellom 1000 og 1400 moh og består av utstrakte beiter, enger, noe skog og vinberg. Det er ikke noe tettsted med navnet "Ritten". Kommunen omfatter en rekke landsbyer, som er spredt ut over høyplatået. De større landsbyene («fraksjonene») heter "Atzwang", "Gebrack", "Gissmann", "Klobenstein", "Lengmoos", "Lengstein", "Mittelberg", "Oberbozen", "Oberinn", "Rotwand", "Siffian", "Signat", "Sill", "Unterinn", "Unterplatten", "Wangen" og "Wolfsgruben". Fra oldtiden og frem til middelalderen gikk all transport til og fra Brennerpasset over Rittenplatået, siden Eisackdalen mellom Bozen og Klausen var et upasserbart juv. Først i 1529 ble det bygget en kjerrevei gjennom juvet, slik at veien over Ritten mistet mye av sin betydning. Jordpyramidene på Ritten. Landsbyen Mittelberg i bakgrunnen. Ritten er kjent for sine jordpyramider, som regnes som de største og mest utpregede i Europa. De fineste og best tilgjengelige ligger mellom landsbyene "Lengmoos" og "Mittelberg". Befolkningen på 7100 innbyggere er overveiende tysktalende (96 %), resten snakker italiensk. Kommunens italienske navn, "Renon", ble funnet på og innført i løpet av Syd-Tirols italienisering på 1920-tallet. I Collalbo/Klobenstein ligger Arena Ritten som har vært vertskap for flere regionale, nasjonale og internasjonale mesterskap på på is, men først og fremst for hurtigløp på skøyter. Freden i Tartu. Freden i Tartu, også kalt Freden i Dorpat eller Tartu-traktaten, er betegnelsen på fredsavtalene som i 1920 ble inngått mellom Sovjet-Russland og Estland og Finland, der disse landenes uavhengighet anerkjennes. Det er snakk om to separate avtaler, begge inngått i byen Tartu, den ene mellom Sovjet-Russland og Estland, undertegnet 2. februar 1920, den andre mellom Sovjet-Russland og Finland, undertegnet 14. oktober 1920. Fredsavtale mellom Sovjet-Russland og Estland. Tartu-avtalen mellom Estland og Sovjet-Russland. Fredsavtale mellom Sovjet-Russland og Estland ble inngått 2. februar 1920. I avtalen anerkjenner Russland Estlands selvstendighet «for evig tid». Anerkjennelsen var den første "de jure" internasjonale anerkjennelse av Estland og banet veg for anerkjennelse fra andre land. Fredsavtalen trakk opp grensen mellom Estland og Russland. Avtalen la videre til rette for at estere i Russland fikk anledning til å vende tilbake til Estland, med tilsvarende rettigheter for russere i Estland. Russland gikk i avtalen med på å slette all estisk gjeld. Traktaten forpliktet også Russland til å betale Estland en sum tilsvarende landets andel av Russlands gullreserver. Estland fikk rettigheter til utnyttelse av skog i Russland, samt å bygge en jernbanelinje fra Estlands grense til Moskva. mens Russland fikk etter avtalen rett til å etablere en frihavn i Estland og til å bygge en kraftstasjon i Narva-elven.Etter avtalen skulle også Russland tilbakeføre kulturgods som hadde blitt ført fra Estland til Russland i løpet av krigsårene. Avtalen ble fra estisk side undertegnet av Jaan Poska, fra sovjet-russisk side av Adolf Ioffe. Fredsavtale mellom Sovjet-Russland og Finland. Avtalen mellom Finland og Sovjet-Russland fastsatte grensen mellom de to land. Finland sikret seg ved avtalen tilgang til havet i nord ved en korridor til Petsamo. Russland sikret seg på sin side kommunene Repola og Porajärvi, som øst-karelske nasjonalister med støtte fra finske jegerkorps hadde forsøkt å få tilsluttet Finland. Den finske delegasjon ble ledet av Juho Kusti Paasikivi. Unsere Liebe Frau im Walde-St. Felix. Unsere Liebe Frau im Walde-St. Felix (italiensk "Senale-San Felice") er en italiensk kommune som består av de to landsbyene "Unsere Liebe Frau im Walde" (som betyr «Vår Kjære Frue i skogen» og uttales «onze-reli:be-frao-imvalde») og "St. Felix" (uttales «sankt-fe:liks»). Disse ligger øverst i Val di Non, på sydsiden av Gampenpasset, men hører – siden de er tysktalende (98 %) – til Syd-Tirol og ikke til Trentino. Sammen med kommunene Laurein og Proveis omtales området også som "Deutschnonsberg" («tysk Val di Non»). Valfartskirken Unsere Liebe Frau im Walde "Unsere Liebe Frau im Walde" ligger på 1351 meter over havet og er et valfartssted. Kirken ble bygget på 1400-tallet i gotisk stil, mens kirkens indre er i barokkstil. "St. Felix" (1265 moh.) het frem til begynnelsen av 1800-tallet "Caseid", men tok etter hvert over navnet til stedets kirke, som er fra 1700-tallet. St. Felix hørte på det kirkelige plan opprinnelig til sognet Fondo lenger ned i dalen. Mellom 1928 og 1947 hørte St. Felix også politisk til kommunen Fondo. Etter at Syd-Tirol falt til Italia i 1919, ble kommunene slått til Trentino. I 1947 ble kommunene gjenforent med Syd-Tirol for å samle de tysktalende områdene i én provins. Mellom 1864 og 1974 utgjorde de to tettstedene hver sin kommune. Frankoprovençalsk. Frankoprovençalsk eller arpitansk er et romansk språk som tales av noen titusen mennesker i Nordvest-Italia, Vest-Sveits og Øst-Frankrike. Språket har i middelalderen hatt en stor utbredelse, men holder på å bli fortrengt av fransk og delvis italiensk. Frankoprovençalsk var gjennom århundrer det dominerende språket i det østlige Frankrike og Savoie, og hadde sitt kulturelle sentrum i Lyon. Det ble talt i store deler av de nåvarende franske regionene Rhône-Alpes, Franche-Comté og Burgund. Frankoprovençalsk var også språket som ble talt i de delene av Sveits som i dag er franskspråklige (med unntak av Jura, som alltid har vært fransktalende), i Aostadalen (dagens Italia) og noen daler nord i Piemonte. I Frankrike og Sveits begynte frankoprovençalsken tilbakegang med den franske revolusjon, siden bruk av frankoprovençalsk og andre franske «dialekter» ble sett på som reaksjonær og slått ned på av myndighetene. I Italia begynte tilbakegangen først med italieniseringen under fascismen på 1920-tallet. Situasjonen i dag er dermed at det i Frankrike praktisk talt ikke fins foreldre som snakker frankoprovençalsk med sine barn, slik at språket om kort tid vil være forsvunnet som talespråk. De franske dialektene i området er imidlertid sterkt påvirket av frankoprovençalske elementer. I den sveitsiske kantonen Vallais tales frankoprovençalsk fremdeles i enkelte kommuner (spesielt Evolène). Det største sammenhengende frankoprovençalsktalende enkeltområde er i dag Aostadalen. Inntil begynnelsen av 1900-tallet var denne regionen nesten rent frankoprovençalskspråklig. I  dag er imidlertid andelen av befolkningen som angir frankoprovençalsk som morsmål, sunket til rundt 15 %. Resten har gått over til fransk eller italiensk. Frankoprovençalsk litteratur har en lang historie fra 1100- til 1900-tallet. På denne siden av årtusenskiftet har det blitt utgitt noen tegneserier på frankoprovençalsk. Königssee. Königssee sett fra nord mot fjellkjeden "Steinernes Meer" Barokkirken "St. Bartholomä" på Königssees vestbredd, i bakgrunnen "Watzmann"fjellet Königssee er en innsjø i Berchtesgaden-Alpene helt sydøst i Tyskland (Bayern). Den ligger på 603 meter over havet, er opptil 189 meter dyp, har et areal på 5,2 km² og et tilsigsfelt på 136 km². Königssees spektakulære skjønnhet skyldes de høye fjellveggene som omgir den fra tre sider. Den 7,5 km lange og mellom1200 og 250 meter smale sjøen ligger mellom Watzmannmassivet i vest og Hagengebirge i øst (opptil 2713 resp. 2363 moh.). I syd ender den i Steinernes Meer (opptil 2655 moh.). På nordsiden ligger sjøens avløp, Königsseer Ache, som drenerer mot Salzach (og via Inn til Donau). Ved avløpet ligger det eneste tettstedet ved Königssee, som også heter "Königssee" og hører til kommunen Schönau am Königssee. Königssee trafikkeres med el-båter, som frakter turister fra nordspissen til valfartskirken "St. Bartholomä" og til seteren "Saletalm". St. Bartholomä ligger på en halvøy på Königssees vestre bredd. Königsseer Ache. Königsseeache, Königsseer Ache eller Berchtesgadener Ache er en elv som begynner i Königssee i den tyske delstaten Bayern og munner ut i Salzach i den østerrikske delstaten Salzburg. Når den forlater Königssee, heter den "Königsseer Ache". Ved Berchtesgaden tar den opp elva "Ramsauer Ache" og skifter navn til "Berchtesgadener Ache". Når den krysser grensa til Østerrike, skifter den navn på nytt, og blir hetende "Königsseeache" resten av forløpet sitt. Like før elven munner ut i Salzach, tappes en del av dens vann i et unikt kanalsystem ("Almkanal"), som forsørger byen Salzburg med vann og vannkraft. Kanalanlegget omtales som «Mellomeuropas eldste vann- og energiforsyningssystem», dets eldste deler stammer sannsynligvis fra 700-tallet. Kanalene forsyner husholdninger, fontener, små innsjøer i parker og til fiskeoppdrett, drev/driver korn-, malt- og kryddermøller, sagbruk, pumpestasjoner, smier, nødstrømaggregater og diverse fabrikker, og brukes til kjølevann for byens bryggerier og klimatisering av festspillhuset. Salzach. Salzachjuvet ved Pass Lueg, der Salzach bryter gjennom De nordlige Kalk-Alpene a>, har den blitt betydelig bredere Salzach (uttales «zalts-ax») er den største elven i den østerrikske delstaten Salzburg. Som en høyre (sydlig) bielv til Inn hører den til Donaus tilsigsfelt. Salzach springer ut på 2470 meters høyde i Kitzbühel-Alpene ved fjellet "Salzachgeier" og munner 225 km senere ved Braunau ut i Inn. På veien renner Salzach først østover gjennom landskapene Pinzgau og Pongau, bryter så ved juvet Pass Lueg nordover gjennom De nordlige Kalk-Alpene, passerer byen Salzburg, og danner herfra grensen mellom Østerrike (Salzburg samt Oberösterreich) og Tyskland (Bayern). De viktigste bielvene er Königsseeache og Saalach på venstre side, og Habach, Gasteiner Ache og Lammer på høyre side. Tilsigsfeltet er på 6700 km². Avløpet ved munningen er i årsgjennomsnitt 250 m³ per sekund. Ved sideelva Kapruner Ache ligger Kaprun vannkraftverk fra 1955, som har en installert effekt på 813 MW. Navnet ("Salz-ach" = «salt-elv») kommer av at elven ble brukt for å fløte salt fra de tallrike saltgruvene i området. Neusiedler See. Neusiedler See ("Neusiedlersjøen", ungarsk "Fertő tó") er en steppesjø i den østerrikske delstaten Burgenland og det ungarske fylket Győr-Moson-Sopron. UNESCO har fra 2001 oppført innsjøen på listen over verdensarven (kulturarv). Form og utbredelse. Sjøen har form nærmest som et skohorn, den nordligste tredelen kalles "Neusiedler Bucht" og det smaleste stedet er "Illmitzer Seenge". Av innsjøens areal på om lag 240 km² ligger 220 km² i Burgenland og 65  km² i Győr-Moson-Sopron. Neusiedler See er med dette Østerrikes største innsjø (Østerrikes andel av Bodensee er betydelig mindre). Neusiedler See ligger på 115 meter over havet. Tilsigsfeltet er på 1120 km², men omfatter bare noen få, små elver (bl.a. Wulka) og disse bidrar bare 20 % til vanntilførselen. Resten av tilførselen skyldes direkte nedbør og tilsig. Vannspeilets høyde (og dermed også sjøens areal) varierer en del gjennom året. For å unngå oversvømmelser, avledes ved høyvann en del vann gjennom en kunstig kanal ("Einser-Kanal") til elven Rabnitz. Dette står i gjennomsnitt for 10 % av vanntapet, resten skyldes fordampning. Innsjøen er 35 km lang og mellom 7 og 15 km bred, men har bare en gjennomsnittlig dybde på én meter. Den største målte dybden er på bare 1,8 meter. Neusiedler See har intet naturlig avløp og kalles derfor "steppesjø"). Vannet har et litt høyre saltinnhold (2 ‰) enn ferskvann og kan derfor betegnes som brakkvann (definert som saltinnhold mellom 1 ‰ og 10 ‰). Saltet kommer hovedsakelig fra sedimentene under sjøen. Omlandet. Sjøen er en del av Den lille ungarske slette som er en vestlig utløper av Den ungarske slette. I vest avgrenses området av Leithafjellene, i nord Parndorfsletten, i øst Seewinkel og i sør det ungarske Hanság. Byer ved sjøen er Neusiedl am See i nord, Fertőd og Fertőrákos i sør og Rust i vest. Flora og fauna. Hele innsjøen er omgitt av et bredt sivbelte, som er spesielt attraktiv for fugler slik som bieter, egrett- og purpurhegre, pirol, kvit- og skjestork, stortrappe, keiserørn. Totalt forekommer 300 fuglearter, dvs. 40 % av alle europeiske arter; halvparten av disse er hekkefugl. Også amfibier, krypdyr, edderkopper og insekter er representert med tallrike arter. Chiemsee. Chiemsee (uttales «ki:m-ze:») er med 80 km² Bayerns største innsjø. Den ligger i For-Alpene på 518 meter over havet, ca. 20 km øst for Rosenheim i det sydlige Tyskland, og er opptil 74 m dyp. Chiemsees viktigste tilløp er Tiroler Ache, avløpet er Alz, en bielv av Inn. Det er en god del turisme, spesielt seilturisme, ved resp. på sjøen. I Chiemsee ligger de tre øyene "Herreninsel" (eller "Herrenchiemsee", «herreøya», få innbyggere, 238 hektar), "Fraueninsel" (eller "Frauenchiemsee", «dameøya», ca. 300 innbyggere, 15,5 hektar) og "Krautinsel" («urteøya», ubebodd, 3,5 hektar), som til sammen utgjør Chiemsee kommune. Øyene var sete for viktige klostre: På 700-tallet grunnla hertug Tassilo III av Bayern et benediktiner-dobbelkloster. Kvinneklosteret Frauenchiemsee, som lå på Fraueninsel, var fra 788 til 1062 et rikskloster, så ble det lagt under høystiftet Salzburg. Herreklosteret Herrenchiemsee lå på Herreninsel og ble i 1130 nygrunnlagt som et prosti for augustinerkorherrer. Det sistnevnte klosteret var også grunnlaget for Chiemsee bispedømme, som eksisterte fra 1215 til 1808. Augustinerklosteret var allerede blitt sekularisert i 1803. På Herreninsel ligger også et slott som kong Ludvig II av Bayern lot bygge i 1873. Chiemsee har blitt oppkalt etter tettstedet Chieming, som ligger ved sjøens østre bredd. Sjøen har i sin tur gitt navn til landskapet Chiemgau. Tiroler Ache. Tiroler Ache(n), Großache eller Kitzbüheler Ache er en elv som har sitt utspring i Tirol (Østerrike), renner gjennom bl.a. Kitzbühel og munner i Chiemsee i Bayern. Elvens kilde ligger i nærheten av Thurnpasset i Kitzbühel-Alpene. Her heter den "Jochberger Ache", men skifter etter hvert navn til "Kitzbüheler Ache". Rett før St. Johann tar den opp to mindre elver (Fieberbrunner Ache og Reither Ache) og skifter igjen navn til "Großache", omtales imidlertid nedenfor St. Johann også som "Kössener Ache". Når den krysser den østerriksk–tyske grensen skifter den navn til "Tiroler Ache" (bairisk "Tiroler Achen"). Alt i alt er elven 79 km lang, derav 55 km i Østerrike. Gerli Padar. Gerli Padar (født 6. november 1979 i Haljala i Lääne-Viru fylke) er en estisk sanger som representerte hjemlandet i Eurovision Song Contest 2007 med sangen «Partners in Crime». Sangen gikk ikke videre fra semifinalerunden. Hun er søsteren til Tanel Padar, som vant Eurovision Song Contest 2001 for Estland. Reuss (elv). Reuss er en elv i Sveits som hører til Rhinens tilsigsfelt. Den begynner i Gotthardmassivet (Uri) og munner ut i Aare ved Windisch (Aargau). Reuss er dermed 164 km lang, har en fallhøyde på 2101 m og et tilsigsfelt på 3425 km². Reuss oppstår i Urseren av flere kildeelver, hvorav "Furkareuss" (fra Furkapasset), "Gotthardreuss" (fra St. Gotthard-passet) og "Oberalpreuss" (fra Oberalppasset) er de største. Kilden til Furkareuss ligger på 2431 moh. og regnes som elvens hovedkilde. Reuss forlater Urseren gjennom det imponerende Schöllenenjuvet. Etter å ha passert den brede Reussdalen i Uri, munner elven ved Flüelen i Vierwaldstättersjøen. Reuss forlater sjøen ved kantonshovedstaden Luzern, som også er den største byen langs elven. Herfra renner elven nordover gjennom Aargau, delvis som grenseelv mot kantonene Zug og Zürich. Reuss' vannføring ved munningen er gjennomsnittlig 140 m³/s. Werner Bätzing. Werner Bätzing er kulturgeograf og professor ved Universität Erlangen. Hans helhetlige og tverrvitenskapelige forskning på Alpene har vært banebrytende, i det han kombinerer kunnskap fra ulike fagområder (samfunnsgeografi, geomorfologi, økologi, biogeografi, økonomi, kulturhistorie m.m.) og fra ulike språkkretser, som tidligere hadde levd nokså isolerte akademiske liv. Sanna (elv). Sanna, Rosanna og Trisanna er elver i det vestlige Tirol (Østerrike). Sanna er en venstre bielv til Inn og oppstår av Rosanna og Trisanna bare 8 km før den munner ved byen Landeck. De to kildeelvene er derimot rundt 35 km lange hver. Rosanna kommer fra Stanzertal (Arlberg), mens Trisanna drenerer Paznaun. Begge har sitt tilsigsfelt i Verwall. I tillegg får Rosanna også vann fra Lechtal-Alpene og Trisanna fra Silvretta, som omfatter flere isbreer. Elvene har med bratt lengdeprofil og sterk strømning karakter av fjellelver. Reterne. Reterne (latin "Raeti") var et folk eller en gruppe av stammer som levde i Alpene i romertiden. De ble kolonialisert av romerne 15 f.Kr., og provinsen ble oppkalt etter dem: Raetia. Man finner også skrivemåtene "rætere" (resp. "raetere", "rätere") eller "rhetere" ("rhætere", "rhaetere", "rhätere"), men formen med "h" har ingen støtte i de historiske latinske kildene. Informasjonen om reterne er veldig sparsommelig. Det er ikke en gang sikkert om reterne var et enkelt folk eller en romersk samlebetegnelse på diverse ulike folkeslag som tilfeldigvis levde ved siden av hverandre. Den senere provinsen Raetia var i hvert fall ikke helt sammenfallende med de kulturelle, språklige eller etniske grensene i området. Det kan se ut til at reternes hovedområde var Engadin, Val Müstair og det vestlige Tirol; i så fall kan reterne identifiseres som bærerne av Laugen-Melaun- resp. Fritzens-Sanzeno-kulturen. Denne gruppen var sannsynligvis av ikke-indoeuropeisk opprinnelse. Det retiske språket kan ha vært beslektet med etruskernes. Andre kilder angir også det vestlige Graubünden og bosettinger så langt syd som Comosjøen som retiske. Om dette virkelig var det samme folkeslaget, er som sagt uvisst. Romaniseringen av Raetia førte i hvert fall til at det retiske språket og kulturen gikk tapt. Det er f.eks. ikke påvist noen lingvistisk sammenheng mellom reternes språk og dagens retoromanske språk – selv om de sistnevnte tales i et område som for en stor del lå innenfor det historiske landskapet Raetia, og også er oppkalt etter dette. Arne Winther. Arne Winther (født 22. januar 1926, død 14. februar 2000) var en fotballspiller som spilte for Skeid på 1950- og 1960-tallet. Han spilte 430 kamper for Skeid, og fikk også sju landskamper. Winther ble kåret til Årets stopper på VG-børsen i 1962. Winther ble norgesmester med Skeid fire ganger, i 1954, 1955, 1956 og 1958. Ameneon. "Ameneon" er bandet Seigmens debutalbum, og ble utgitt i 1993 på. Albumet ble innspilt i 1992 hos Athletic Sound i Halden. Terje Gulbrandsen. Svein Terje Gulbrandsen (født 29. november 1944) er en fotballspiller som spilte for Skeid på 1960-tallet. Han ble norgesmester med Skeid i 1963 og 1965, og scoret ett av målene da Skeid slo Frigg 2-1 i finalen. Han spilte i Skeid fra 1963 til 1970. Gulbrandsen fikk med seg 99 kamper i toppserien for Skeid, og scoret åtte mål. Spilte i 1971 og 1972 for Drafn i Drammen, det første året som spillende trener. Han er far til fotballspilleren Solveig Gulbrandsen. FC Sochaux-Montbéliard. FC Sochaux-Montbéliard er en fotballklubb fra byområdet Sochaux-Montbéliard i Frankrike. Klubben spiller i Ligue 1. Eksterne lenker. Sochaux-Montbéliard Sochaux-Montbéliard Worldwatch Institute. World Watch Institute ble grunnlagt i 1974 av Lester Brown. Organisasjonen blir finansiert ved tilskudd fra private fond og enkeltpersoner. Øystein Dahle har vært styreleder siden 2002. Instituttet arbeider med overgangen til et miljømessig bæredyktig og sosialt rettferdig samfunn. De gir hvert år ut boken Jordens tilstand. Jordens tilstand. "Jordens tilstand", originalspråk engelsk: "The State of the World" er en bok publisert årlig sinden 1984 av Worldwatch Institute. Serien forsøker å identifisere jordens mest signifikante miljøutfordringer. Utgavene fra 1998 til 2003 er tilgjengelige som gratis (PDF) nedlasting fra. Stephanie Herseth Sandlin. Stephanie Herseth Sandlin (født 3. desember 1970 i Sør-Dakota) er en amerikansk advokat og politiker for Det demokratiske partiet. Hun var Sør-Dakotas eneste medlem av Representantenes hus i USA fra 1. juni 2004 til 3.januar 2011. Hun tapte gjenvalg ved Kongressvalget i 2010. Hun er barnebarn av Sør-Dakotas tidligere guvernør Ralph Herseth. Hun er gift med Max Sandlin, tidligere kongressrepresentant fra Texas. Mary Lynn Rajskub. Mary Lynn Rajskub (født 22. juni 1971) er en amerikansk skuespiller kjent for karakteren Chloe O'Brian i thrillerserien 24. Edwin Eziyodawe. Edwin Eziyodawe (født 9. mai 1988) er en fotballspiller i fra Nigeria som er klubbløs. Han debuterte for Lillestrøm SK 14. mars 2009, da han kom inn som reserve for Arild Sundgot i en kamp mot Stabæk, og scoret sitt første tippeligamål i bortekampen mot Tromsø 18. april 2009, da han utlignet til 1–1 like før slutt, som ble sluttresultatet. Eziyodawe har også spilt for Sharks FC. Stjerneskip. I science fiction, superhurtige romskip beregnet på reiser mellom stjernene (Interstellare reiser). Til forskjell fra et Romskip så eksisterer et stjerneskip bare i fantasiverdenen (foreløpig). Et romskip beveger seg innenfor ett og samme solsystem, mens et stjerneskip i teorien skal bevege seg mellom forskjellige solsystemer. Amstel Gold Race 2009. Amstel Gold Race 2009 var den 44. utgaven av Amstel Gold Race, og ble arrangert den 19. april. Løypa var på 257 km lang og gikk fra Mastricht til Cauberg. Amstel Gold Race har vært en del av UCI ProTour siden starten i 2005, og er også i år med. Seks profesjonelle kontinentallag ble invitert til å delta: Cervélo TestTeam, Skil-Shimano, Vacansoleil, Topsport Vlaanderen-Mercator, Landbouwkrediet-Colnago og Serramenti PVC Diquigiovanni. Dansk Estland. Dansk Estland refererer til territorier i dagens Estland som var underlagt Danmark mellom 1219 og 1346, og den estiske øyen Øsel (Saaremaa) mellom 1559 og 1645. På ellevehundretallet bygget Danmark seg opp til en sterk militær- og handelsmakt, og hadde store handelsinteresser i Østersjøområdet. På 1100-tallet var det stor piratvirksomhet i Østersjøen, med utgangspunkt i Øsel og Kurland. Dette førte til flere danske flåteangrep på Estland mot slutten av århundret, forholdsvis 1170, 1194 og 1197. Disse flåteangrepene førte videre til at den danske kongen Valdemar II og erkebiskopen Andreas Sunonis ledet et angrep på Øsel i 1206, og gjorde krav på Estland, med støtte fra Paven. Den egentlige overtagelsen av Estland fant sted i 1219, hvor den danske flåten gjennomførte et større angrep på de viktigste havnene i Estland, og beseiret det estiske styret i slaget ved Lyndanisse. Dette førte til at Nordre Estland ble lagt under dansk styre helt frem til 1343 hvor et estisk opprør førte til at området ble tatt over av Den tyske orden tre år senere. I 1559, under Livlandskrigen, solgte biskopen av Øsel-Wiek sine landområder i Terra Mariana (middelalderens Livland) til kong Frederik II av Danmark for 30 000 daler. Den danske kongen ga territoriet videre til sin yngste bror, Magnus, som kom til Øsel i 1560 med en arme, hvor han presiderte over Kuressaare slott. Øyen Øsel var underlagt den danske kronen frem til 1645, hvor den så ble overført til Sverige. Skandinavia i 1219, da Danmark var på toppen av sin storhetstid i Østersjøområdet. Dansk Estland. Danmark vokste til en stormakt, både militært og handelsmessig på 1100-tallet. Grunnet den store piratvirksomheten i Østersjøen, iverksatte henholdsvis de danske kongene Valdemar I og Knud VI angrep på piratenes territorier i Østersjøområdet i 1170, 1194 og 1197. I 1206 iverksatte kong Valdemar II og erkebiskopen Anders Sunesen et plyndringstokt mot øyen Øsel. Befolkningen på Øsel ble tvunget til overgivelse, og det ble bygget en borg for å beskytte øyen. Paradoksalt ble borgen brent ned ettersom danskene ikke klarte å oppdrive frivillige til å slå seg ned i borgen. Danskene forlot Øsel, men gjorde krav på Estland med pavens anerkjennelse. I 1219 samlet kong Valdemar II en flåte på flere hundre skip imot Estland. Den danske flåten landsatte en hær ved Tallinn. Det er for øvrig dette slaget som regnes som fødselen til det danske flagget, Dannebrog, som skal ha falt ned fra himmelen og ført til danskenes seier. Sverdbroderordenen og Danmark kom til enighet om å dele Estland i mellom seg, selv om hvor grensen nøyaktig skulle gå aldri ble avklart. I 1220 overlot Danmark de sørlige provinsene Sackala og Ugaunia til ordenen, ettersom provinsene allerede var besatte. Biskop Albert ga provinsene Harria, Virland og Järva i det vestlige Estland til Danmark. I 1227 erobret livlandske riddere hele det danske territoriet i Estland, men tilbakeleverte Harria Og Virland i 1238 i henhold til Stensbytraktaten. Järva ble overgitt til sverdbrødrene, som i 1237 hadde blitt en del av Den tyske orden. Styre av Dansk Estland. Dansk styre var aldri sterk i Estland, og det var kun ved få tilfeller at hæren ble sendt til området. Mellom 1240 og 1242 var Danmark i krig med Novgorod, og prøvde å utvide sitt herredømme til Ingermanland. Kong Valdemar sendte sine sønner Abel og Knud for å støtte kampanjen, men krigen endte uten at Danmark fikk utvidet sine territorier i området. Den militære makten i Dansk Estland var dominert av lokale vasaller underlagt kongen, som fikk tildelt store områder som betaling for militærtjeneste. De fleste vasallene var tyskere fra Westfalen-området, og et mindre tall lokale estere. Alt fra 1248 fikk Tallinn en lokal lovgivende forsamling. Tallinn under dansk styre. Hovedsete for administrasjonen av Dansk Estland var Reval (Tallinn) fra invasjonen i 1219. I Reval ble det opprettet et bispedømme, underlagt erkebiskopen av Lund. Byen vokste fort som handelsby grunnet den store andelen tyskere som bosatte seg rundt den danske borgen. På slutten av 1200-tallet ble byen medlem av Hansaforbundet. Nedgangstid. Området var splittet mellom en pro-dansk del under biskop Olaf av Reval og en pro-tysk del under kaptein Marquard Breide. Dette dro esterne nytte av og i 1343 endte det med et større opprør i Harria. Den tyske orden beseiret opprørerne, og bosatte området som et resultat av dette. Dette førte til at Danmark solgte provinsene Harria og Virland for 19 000 mark til Den tyske orden i 1346, til tross for at kongen hadde avgitt et løfte om å aldri å selge eller gi bort sine estiske besittelser. Dansk Øsel. I 1559 under Livlandskrigen kjøpte Fredrik II av Danmark bispedømmet Øsel-Wiek fra fyrstebiskopen Johannes V von Münchhausen. Territoriet ble gitt til kongens yngste bror, Magnus av Oldenburg. Wiek ble byttet mot livlanske besittelser på Ösel. I 1572 ble Øsel lagt under direkte styre av Danmark, og ble overført til Sverige i 1645, i henhold til Freden i Brömsebro. Michel Peissel. Michel Peissel (født 1937 i Paris, død 7. oktober 2011 i Paris) var en fransk etnolog og tibetolog. Han foretok over 20 forskningsekspedisjoner til Tibet. Han talte tibetanskflytende, har forfattet mange reisebøker og skrevet 250 artikler for det meste om tibetanske forhold. Charles Stenvig. Charles A. Selmer Stenvig (født 16. januar 1928 i Minneapolis, død 22. februar 2010 i Phoenix) var en amerikansk politimann og politiker. Han var borgermester i Minneapolis i Minnesota over tre to-årsperioder, i 1969–1973 og 1975–1977. Stenvig var en partipolitisk uavhengig politiker som stod for en «lov og orden»-politikk under den sosiale uroen fra slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Stenvig ble sammenlignet med Sam Yorty og Frank Rizzo, borgermestre med lignende holdninger på den samme tiden. Stenvig ble født i Minneapolis i 1928. Han var barnebarn av Mathias Olsen Stenvig (født 1847), ett av de seks barna til husmannen Ola Larsen fra Steinvikøra (eller Steinvikgrinda) ved Steinvikholmen på Skatval i Nord-Trøndelag. Charles Stenvig gikk ved Roosevelt High School, og deretter Augsburg College hvor han tok utdannelse innen sosiologi. Han begynte så å jobbe hos politiet i Minneapolis. Stenvig arbeidet seg opp til stillingen som etterforsker, og jobbet i avdelingen for innbruddssaker. I 1969 stilte Stenvig som uavhengig borgermesterkandidat, uten noen tidligere politisk erfaring. Den sittende borgermesteren, Arthur Naftalin (DFL), ville ikke stille til gjenvalg etter sin femte periode, og det da åpne valget tiltrakk seg mange kandidater. Stenvig gjennomførte en utradisjonell valgkamp med få midler og mye frivillig arbeid. Han vant første valgomgang, så vant han deretter over republikaneren Dan Cohen i andre valgomgang. Stenvig fikk 62 prosent av stemmene i valget. Han ble gjenvalgt i 1971 da han vant over W. Harry Davis (DFL) med stor margin. Stenvig tapte valget mot Albert J. Hofstede (DFL) i 1973, men vant i omkampen mot ham i 1975. Han tapte borgermestervalgene i 1977 og 1979, og avsluttet med det sin politiske karriere. Han er fortsatt den siste borgermesteren i Minneapolis uten tilknytning til DFL. Stenvig og noen av hans familiemedlemmer var med i en episode av "Family Feud" i 1981, hvor de tapte 422–0 mot Tuck-familien. Stenvig-familien fikk imidlertid en trøstepremie på 100 dollar. Han gikk av med pensjon og flyttet til Arizona omkring 1990, hvor han senere døde i 2010. Thangka. 20 årh., Thangka Tibet eller Mongolia Thangka er et rollebilde innen den tantriske buddhisme. Det henges opp til meditasjonsbruk i templer eller ved husaltere, og kan medbringes under prosesjoner. De kan forestille buddhaer, bodhisattvaer, verneguddommer og lamaer eller symboler som for eksempel mandala. De thangkaer som er malt med vannfarver på linduker kalles på tibetansk "bris-than"; er de vevet eller stukket i silke kalles de "gos-than". Kaarel Eenpalu. Kaarel Eenpalu til 1935 Karl August Einbund (født i Vesneri, Tartu fylke, død 27. januar 1942 i Kirov oblast, Sovjetunionen) var en estisk journalist og politiker for "Bondepartiet" ("Põllumeeste Kogud", "Ühinenud Põllumeeste Erakond"). Han var i flere perioder innenriksminister, i en periode statsminister og i 1932 Estlands statsoverhode. I 1935 estifiserte han sitt tyske navn. Eenpalu fullførte gymnaset i Tartu og startet deretter jusstudier ved Universitetet i Tartu. Han fullførte sine juridiske studier ved Universitetet i Moskva. Han startet deretter en karrière som journalist. Han ble i 1918 redaktør i "Postimees", to år senere ble han sjefredaktør for "Tallinna Teataja" og i 1924 sjefredaktør for avisen "Kaja". Eenpalu deltok i den estiske uavhengighetskrigen. Han ble i 1919 medlem av "Asutav Kogu", den grunnlovgivende forsamlingen, som arbeidet fra april 1919 til desember 1920. Han ble deretter innvalgt i Estlands riksdag, "Riigikogu", og satt som representant der i hele mellomkrigstiden. I denne perioden hadde Eenpalu en rekke sentrale politiske verv. Han var riksrevisor 1919 til 1920. Han var i tre omganger innenriksminister, først i 1920, deretter 1921–1924 og 1924–1926. I denne posten var Eenpalu sentral i etableringen og oppbygningen av Estlands politivesen. Fra juni 1926 til juli 1932, og igjen fra mai 1933 til august 1934, var Eenpalu formann i "Riigikogu". Eenpalu var statseldste, Estlands statsoverhode, fra juli til november 1932. Etter at Konstantin Päts, i samarbeid med øverstkommanderende for Estlands væpnede styrker, Johan Laidoner, gjennomførte statskupp i 1934, ble Eenpalu igjen innenriksminister. Han satt i denne posten til 1938 da han ble statsminister. Eenpalu gikk av som statsminister i oktober 1939. Etter Sovjetunionens invasjon og okkupasjon av Estland ble Eenpalu 24. juli 1940 arrestert av NKVD. Han døde i sovjetisk fangenskap i leiren "Vyatlag" i Kirov oblast den 27. januar 1942. Braconidae. Braconidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Den er en svært artsrik familie av små snylteveps. Man kjenner omtrent 12 000 arter fordelt på 45 underfamilier og omtrent 1000 slekter, men det er estimert at det sannsynligvis finnes 40 000 – 50 000 arter, de er dermed en av de aller artsrikeste familiene i dyreriket. Noen underfamilier, balnt andre Aphidiinae som lever på bladlus, blir av og til regnet som egne familier. I Norge er det sannsynlig at vi har rundt 600 arter, men bare en brøkdel av disse er hittil påviste. Flere arter i denne gruppen er viktige i biologisk kontroll av skadeinsekter. Utseende. De fleste Braconidae er små og spinkle (1 – 4 mm lange), men noen arter blir opptil 40 mm, gjerne mørkt fargede snylteveps. Hodet er lite og rundt med tre punktøyne (ocelli) i pannen. Antennene er lange og tynne, trådformede med minst 16 ledd. Vingeårene er velutviklede, forvingen har markert vingemerke (pterostigma). Hunnene har ofte et langt eggleggingsrør som stikker ut bak bakkroppsspissen. Levevis. De er parasitoider, som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. En del arter er såkalte hyperparasitter, det vil si at de snylter på insekter som selv er parasitoider. Det finnes også noen som er parasitter på voksne insekter, og noen som ikke dreper vertene, men steriliserer dem slik at de aldri blir kjønnsmodne. Larveutviklingen hos Braconidae er veldig variert, selv et så grunnleggende trekk som celledelingsmønsteret til det befruktede egget kan variere. Noen av artene er viktige i biologisk kontroll av skadeinsekter, blant annet "Aphanteles glomeratus" som parasitterer åmer av stor kålsommerfugl ("Pieris brassicae"). Hertuger av Slesvig. Kalkmaleri forestillende Knud Lavard, den første hertug av Slesvig, i Vigersted Kirke ved Ringsted. Hertuger av Slesvig er en liste over de slesvigske eller sønderjyske jarler og hertuger frem til 1864. Hertugdømmet Sønderjylland var først et jarledømme, som med Knud Lavard endret navn og funksjon til hertugdømme. Etter 1386 ble begrepet Hertugdømmet Slesvig i stedet for Hertugdømmet Sønderjylland mere og mere alminnelig. Det var vanlig at yngre medlemmer av danske kongeslekt ble hertuger. Derfor ble flere av hertugene også konger av Danmark, og de "kan" ha forskjellig romertall i henhold til om det er kongedømmet eller hertugdømmet det refereres til. Dette endret seg etter at Abel av Danmark døde og hans sønn Valdemar III av Slesvig ble forhindret fra å være i Danmark, og onkelen ble valgt til konge isteden. Abel-slekten fikk da hertugdømmet, ved hjelp av sine tyske slektninger, gjort arvelig. Rolf Stein. Rolf Alfred Stein (født 1911 i Schwetz i Tyskland, død 1999) var en ledende sinolog og tibetolog. Han bidro særlig til forståelsen av "Eposet om kong Gesar", som han skrev to bøker om, og til bruken av kinesiske kilder til tibetansk histoire. Han var den første forsker som forstod at "Minyag" i tibetanske kilder var identisk med "Xixia" i kinesiske kilder. Rolf Stein, som var av jødisk bakgrunn, tok sin første grad i kinesisk ved "Seminar für Orientalische Sprachen" ved Universitet i Berlin i 1933. Han flyktet til Frankrike samme år. Der fikk han grader fra "École nationale des langues orientales vivantes" i kinesisk (1934) og japansk (1936). I Paris studerte han tibetansk under Jacques Bacot og Marcelle Lalou. Han ble fransk statsborger 30. august 1939. Stein tilbrafte annen verdenskrig i Fransk Indokina, der han virket som oversetter, og der han ble tatt til fange av japanerne. Han tok sitt "doctorat d'État" i 1960 på Gesareposet. Stein var professor ved "École pratique des hautes études, Ve section (Religions de la Chine et de la Haute Asie)" fra 1951 til 1975. Han var professor ved Collège de France fra 1966 til 1982. Han var gift med en vietnamesisk kvinne fra høylandet og adopterte en datter av fransk-vietnamesisk opphav. Blant Steins mest kjente studenter var Anne-Marie Blondeau, Ariane Macdonald-Spanien, Samten Karmay Yamaguchi Zuiho og Yoshiro Imaeda. Erik I av Slesvig. Erik I av Slesvig (ca 1241 – 27. mai 1272) var hertug av Sønderjylland (Hertugdømmet Slesvig). Erik var den nest eldste sønn av kong Abel av Danmark og arvet etter sin eldre bror Valdemar IIIs død i 1257 fordringen av lenet på hertugdømmet. Hans onkel, kong Kristoffer I av Danmark vil dog ikke gi det til ham. Etter at kongen i februar 1259 hadde brutt med stormennene ved å fengsle erkebiskop Jacob Erlandsen dro Erik til et møte med biskopen av Roskilde, Peder Bang, hos fyrst Jaromar II i Rügen. De dro sammen med en hær til Sjælland, og inntok København og beseiret kongens hær. I mellomtiden hadde Kristoffer I dratt til biskopen i Ribe, og her døde han brått under nattverden, antagelig forgiftet, den 29. mai 1259. Etter kongens død fikk Erik hertugdømmet Slesvig i len i 1260, og året i forvegen hadde giftet seg med Jaromar IIs datter Margrethe. Fyrst Jaromar II selv døde i 1260 på et hærtokt i Skåne. I de kommende år og fram til 1266 var det enkedronningen Margarete Sambiria som var regjerende regent i Danmark. Hun fryktet nye angrep mot den danske tronen fra hertug Eriks side og besluttet å komme ham i forkjøpet. Hun angrep hertugdømmet, presset hertug Erik sørover over Dannevirke og leverte den 28. juni 1261 et hovedangrep på Lohede, mellom Sorgåen og Rendsborg. Her gikk hun imidlertid på et avgjørende nederlag. Både hun selv og sønnen Erik Klipping ble tatt til fange. Ved den endelige fred etter at kongen var satt fri på foråret 1264 ble det gitt store innrømmelser til hertugen, alt krongodset i Slesvig med Als i egen forlening mens hans yngre bror Abel Abelsøn fikk Langeland og slektsgodset på Fyn. Erik arvet Gottorp av biskop Niels av Slesvig (død 1265) som også var blitt tatt til fange i 1261. På Gottorp oppførte han et fast tårn. Hertug Erik døde 27. mai 1272. Hans hustru døde samme år. De etterlot seg to sønner, den senere hertug Valdemar IV av Slesvig og Erik (Langben) av Langeland, samt datteren Margrete (død ca 1315). FOLKEMINNER. NFL-nytt. FOLKEMINNER. NFL-nytt er et tidsskrift utgitt av Norsk Folkeminnelag. Tidsskriftet het tidligere «NFL-nytt», men kom fra og med nr. 57 (høsten 2011) ut under det nye navnet. Tidsskriftet startet som et rent meldingsblad, slik det opprinnelig ble kalt siden startet i 1974. Hensikten var da å gi medlemmene opplysninger fra styret om årsmøter, seminarer, osv., men bladet har også hele tiden inneholdt vitenskapelige artikler, bokmeldinger, meddelelser, og stoff til ren faglig orientering. Medlemsbladet blir kulturtidsskrift. Norsk Folkeminnelags styre vedtok i 2007 en utvidelse og omlegging av det tidligere medlemsbladet, slik at det mer fikk form av kulturtidsskrift, med en rekke vitenskapelige artikler, bok- og platemeldinger. Enkelte utgivelser har også vært utgitt som rene temanumre. Endringene var synlig fra og med nr. 50. Selv om det fremdeles gis rom for de sedvanlige orienteringssakene til NFLs medlemmer, er det nå de faglige artiklene til utdyping av diverse folkloristiske emner som dominerer innholdet. Tidsskriftet fikk samtidig en bedret papirkvalitet og spesialdesignede omslag. Det er imidlertid ikke første gang at Norsk Folkeminnelag har latt bokserien bli supplert med tidsskriftutgivelser. I 1971 ble det første nummeret av det folkloristiske tidsskriftet "Tradisjon" sendt ut som medlemslevering til alle medlemmene i Norsk Folkeminnelag. Det samme skjedde med nr. 2 i 1972. NFL-nytt utkommer vanligvis med to nummer pr. år, og opplagstallet ligger et sted mellom 600 og 1000 eksemplarer, avhengig av om det også skal deles ut på seminarer, stevner, kulturdagene, etc.. Tidsskriftet er ikke lagt ut for løssalg, men distruberes gratis, og er tilgjengelig for nedlasting fra utgiverens hjemmeside. Fauldalen naturreservat. Fauldalen naturreservat er et naturreservat i den østre delen av Tromsø kommune. Det omfatter den nedre delen av Fauldalselvas nedslagsfelt. I øst grenser reservatet til Lyngsalpan landskapsvernområde, og ellers følger grensa stort sett Fauldalselvas dalføre, unntatt de nederste rundt 200 meter før elva munner ut i Sørfjorden. Hovedformålet med vernet er barskogsvern. Fauldalselva. Fauldalselva (eller Fugledalselva) er ei elv i Tromsø kommune i Troms. Den ligger lengst øst i kommunen, ved grensa til Lyngen, på østsida av Sørfjorden. Den er rundt 9 km lang, med et nedslagsfelt på 33 km². Elva har fått navnet ettersom det tidligere lå et fuglefjell i dalen. Fauldalselva er varig vernet mot kraftutbygging. Den øvre delen av nedbørfeltet ligger innenfor Lyngsalpan landskapsvernområde, mens Fauldalen naturreservat omfatter den nedre delen, ned til rundt 200 meter fra munningen. Elva har utspring fra Fugledalsbreen på vestsida av Jiehkkevárri, og renner gjennom et kort dalføre, hvor breene på Jiehkkevárri henger nedover de opptil 1000 meter høye og steile dalsidene. Nederst i dalen ligger Fauldalsvatnet (357 moh). Herfra renner mot nordvest, og danner den rundt 100 meter høye Fauldalsfossen. Nedenfor fossen deler elva seg i mange løp over en bred, deltalignende elveslette, før den igjen samler seg til et løp. Den renner herfra stri ned til munningen i fjorden, gjennom et mere åpent landskap preget av furu- og bjørkeskog. Elva ble varig vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan II for vassdrag. Det eksisterte tidligere en plan om å bygge ut fallet mellom Fugledalsvatn og fjorden i et kraftverk ved Urbukta, med en estimert årsproduksjon på 18 GWh. Valdemar III av Slesvig. Valdemar III av Slesvig (ca 1238 – 1257) var den eldste sønnen av kong Abel av Danmark og hans hustru Mechtild av Holstein, og således direkte arveberettiget til Danmarks trone. Fra 1252 var han som Valdemar III hertug av Sønderjylland, senere kalt Hertugdømmet Slesvig. I ungdomsårene studerte Valdemar i Paris. Da hans far Abel ble konge av Danmark ble han kalt tilbake til København for å bli klargjort som etterfølger. På tilbakereisen ble han tatt til fange av erkebiskopen av Köln, Konrad av Ahr-Hochstaden. Da faren døde i 1252 var han ennå ikke sluppet fri da erkebiskopen krevde den enorme sum av 6000 mark sølv. Da Valdemar ikke var i Danmark gjorde det mulig for hans onkel, Kristoffer I, å bli kronet til Danmarks konge i Lund domkirke på juledagen 1252. Grevene i Holstein, brødre av hans mor, krevde at hertugdømmet skulle bli gitt til Valdemar, og de kom med soldater til Sønderjylland for hevde kravet mot den danske kongen. Samtidig fikk de også betalt ut Valdemar fra fangenskapet i Köln, og kongen ble nødt til å la Valdemar få hertugdømmet Slesvig for å unngå borgerkrig. Valdemar var siden en konstant trussel for strid for den danske kongen. Kong Kristoffer kom med en hær til Slien i 1253, men mer er ikke kjent, noe som tyder på at de kom til en forsoning. I løpet av sommeren 1257 var han deltagende til fredsmøtet mellom Kristoffer og Norges store middelalderkonge, Håkon Håkonsson, i København. Det samme året døde han og ble etterfulgt av sin bror, Erik I av Slesvig. JK Narva Trans. FC Narva Trans er en estisk fotballklubb fra Narva. Klubben ble grunnlagt i 1979. De spiller i Meistriliiga, det høyeste nivået i det estiske divisjonssystemet. De spiller sine hjemmekamper på Narva Kreenholmi Staadion. Narva Trans Narva Trans Jarmers Tårn. Jarmers Tårn er ruinen av et tårn, som inngikk i Københavns festningsverk og vollgrav. Tårnet er oppkalt etter den vendiske fyrst Jaromar II av Rügen, som i 1259 angrep København og brøt igjennom festningen på dette sted. Tårnet ble oppført i begynnelsen av 1500-tallet, i nærheten av det såkalte Hanetaarnet. 1885 ble tårnet utgravd og restaurert. Plassen omkring utgravningen hvor Nørre Voldgade munner ut i H.C. Andersens Boulevard er blitt døpt til Jarmers Plads. Fagerholt skole. Fagerholt skole ligger på Fagerholt i Kristiansand kommune. Før kommunesammenslutningen i 1965 het den Justnes skole, og var den østligste i Oddernes kommune. Første byggetrinn med tre klasserom og gymnastikksal ble tatt i bruk i 1956, og avløste da den gamle Justnes skole med lærerbolig og et klasserom fra 1881 på Eidet. JK Tallinna Kalev. JK Tallinna Kalev er en estisk fotballklubb fra Tallinn. Klubben ble opprinnelig stiftet i 1911 og deretter reetablert i 2002. Tallinna Kalev rykket i 2009 ned fra Meistriliiga, det høyeste nivået i estisk fotball, men rykket opp igjen i forkant av 2012-sesongen. De spiller hjemmekampene sine på Kalevi Keskstaadion i Tallinn, som rommer 12 000 tilskuere. Arlesheim. Arlesheim, kommune i distriktet Arlesheim, Basel-Landschaft, Sveits. Språket er tysk. Arlesheim er omgitt av Dornach, Gempen, Münchenstein, Muttenz og Reinach. Domkirken. Domkirken med et dobbelt tårn er symbolet på Arlesheim og er fra 1681 og ligger midt i sentrum. Herfra er det en kort spasertur til Ermitage landskapspark. Eremitage. Eremitage (Hermitage) med slottet Birseck er den største parken i Sveits som er inspirert etter en engelsk landskapspark. Parken ble åpnet for besøkende i 1785 med en rekke stier, og inkluderer også grotter og innsjøer med fisker, et dobbelt fosseløp og mølle. Området egner seg for en rundtur. Slottet Birseck er åpent i sommermånedene. Det ble ødelagt under et jordskjelv i 1356. Ita Wegman klinikk. Ita Wegman klinikk er det første antroposofiske sykehuset som ble etablert av Ita Wegman og Rudolf Steiner i Arlesheim i 1921. Fra klinikken er det kun en kort spasertur til den antroposofiske sentrum Goetheanum i Dornach. I den gamle bygningen i parkområdet holdet Ita Wegman arkivet til. Sykehusparken er sertifisert «1000 Naturparks» i Sveits. Transport. Til Arlesheim kommer man med trikk nummer 10 fra Basel til Arlesheim Dorf eller tog fra Basel, S-Bahn 3, til Dornach-Arlesheim stasjon. MS «Jøsenfjord» (1886). MS «Jøsenfjord» som frem til 1934 var et dampskip, var i årene 1930-1976 en lokalrutebåt tilhørende AS Jøsenfjord Rutelag, Stavanger. Skipet ble benyttet i selskapets lokalruter i østre Ryfylke. I løpet av denne perioden ble skipet ombygd og modernisert en rekke ganger. Da Jøsenfjordselskapets båter og ruter ble overtatt av Stavangerske i 1976, fulgte MS «Jøsenfjord» med og fikk ytterligere to år i lokalrutefarten i Ryfylke. Da den endelig gikk i opplag i 1978, var den blant landets aller eldste ruteskip. Hjem til Ryfylke. Vinteren 2011 ble det kjent i Rogaland at MS Jøsenfjord var til salgs i Nederland. I januar var en gruppe entusiaster på befaring i Schagen og det ble konstatert at skipet var i forbausende god stand og man fikk også start på Rubb-motoren fra 1932. Etter to folkemøter i Stavanger ble Andelslaget MS Jøsenfjord stiftet 11. februar og startet arbeidet med å få skipet hjem. I løpet av kort tid ble det samlet inn over 600.000 kroner fra privatpersoner og bedrifter og den 8. april ble skipet kjøpt for 35.000 euro. Etter slippsetting i den Oever i Nederland, startet seilasen hjem 18. april og to dager senere kunne MS Jøsenfjord på nytt seile innover Fisterfjorden til sin nye fortøyningsplass i Sandangervågen på Randøy. Status som vernet av Riksantikvaren Kilder. Jøsenfjord Jøsenfjord Jøsenfjord (1886) Gågate. Gågate er en gate i en by som primært er innrettet til gående, og hvor biltraffikk er forbudt i butikkenes åpningstid, dog som regel med unntagelse av varelevering. De to nok mest kjente eksempler er Strøget i København og Strøget i Århus – andre er Kongensgade i Odense og Kordilgade i Kalundborg. Danmarks første gågate var Houmeden i Randers, som fikk gågatestatus i 1963. Året tidligere, 17. november 1962, var Strøget i København på forsøksbasis blitt endret til gågate, men denne status først ble gjort permanent i 1964. I Sverige ble den første gågate Kullagatan i Helsingborg i 1961. I Norge er Karl Johans gate mest kjent, men Langgata (Sandnes) er Norges lengste gågate. DS «Ole Bull» (1883). Ole Bull Ole Bull Ole Bull Tamaskan. Tamaskan er en moderne spisshund av typen nordiske sledehundraser, endelig utformet i Finland for å ligne mest mulig på en ulv, men med gode egenskaper som familiehund. Opprinnelsen til rasen, som fortsatt mangler internasjonal anerkjennelse som en egen hunderase, var fem amerikanske hunder av ukjent opprinnelse, trolig av huskytype. Disse hundene ble importert til Storbritannia fra Amerika og senere krysset med blant annet blandingshunder av typene Alaskan malamute, sibirsk husky og schäferhund i den hensikt å avle fram en hund med et ulvelignende utseende, godt gemytt og bra egenskaper som familiehund. Avelsarbeidet ledet senere til at en gren ble ført til finsk Lappland, der det fantes sledehunder med et eksteriør som passet målsetningen. I februar 2006 ble så "The Tamaskan Dog Register" dannet. Senere også raseklubber i Storbritannia, Amerika og Europa. Fra Finland er det siden eksportert hunder til land som Danmark, Sverige, Nederland, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Hellas og USA. Voksne hunder blir cirka 61-71 cm (hanner 63-71 cm, tisper 61-66 cm) i skulderhøyde og kan veie opp mot 45 kg (hanner 41-45 kg, tisper 23-38 kg). Jakkemerke. Jakkemerke eller button er et vanligvis billig, lite, rundt, flatt merke av metall eller plast med ei sikkerhetsnål bak. Det er ment å bli festet godt synlig som et lite skilt foran på jakker, vesker og andre gjenstander av tekstil. Merkene har påtrykt tekster, illustrasjoner eller symboler, ofte på et rundt stykke papir som er beskyttet under et ytterlag av gjennomsiktig plast. Det finnes utallige ulike motiver, men vanligst er politiske eller humoristiske slagord, propaganda eller reklame for organisasjoner og foreninger, kampanjer, arrangementer og begvenheter, populærkulturelle motefenomener og kommersielle produkter, eller bare som fargerik dekor til en drakt. Mindre merkenåler med støpte merker kalles på norsk gjerne pins. Små skilt og merker med personnavn, jobbfunksjon og liknende, som bæres godt synlig på klær eller om halsen, kalles ikke jakkemerke, men for eksempel navnemerke eller -skilt. På engelsk er betegnelsen "name tag". FLK «Skytteren». Skytteren Nord-Koreas riksvåpen. Nord-Koreas riksvåpen ble antatt sammen med nasjonalflagget i grunnlovens §163 i september 1948. Våpenet er et sirkulært emblem etter mønster av Sovjetunionens riksvåpen. Hovedmotivet er Supung-demningen med kraftverk og høyspentmast foran et vinterkledd Paektufjell, «"revolusjonens hellige fjell"». Øverst en rød, femtakket stjerne med stråler. Emblemet er omgitt av to risaks omviklet av et rødt bånd med innskrift i hvit hangul-skrift: (조선민주주의인민공화국 – "Den demokratiske folkerepublikken Korea"). Omans riksvåpen. Sultanatet Omans riksvåpen er et emblem med en arabisk krum dolk "khanjar" (arabisk خنجر) i et skjefte, lagt over to kryssede krumsabler. Emblemet har vært Omans tradisjonelle symbol i hele Al Bu Said-dynastiets regjeringstid, siden 1746. Emblemet er brukt på mange varianter av flagg, siden 1940 på nasjonal valuta, siden 1966 på frimerker, og som merke på Luftforsvarets fly. Berengária av Portugal. Berengária av Portugal (født ca. 1194, død ca. 1221) var en portugisisk prinsesse, femte datter av kong Sancho I av Portugal og Dulce Berenguer av Barcelona, som ble dronning av Danmark som ektefelle av Valdemar Sejr. Hun ble mor til de senere danske kongene Erik, Abel og Kristoffer. Berengaria var den yngste datteren av kong Sancho I av Portugal og var kusine til dronning Berengaria av Navarra, hustru til Rikard Løvehjerte av England. Begge var navngitt etter deres bestefar, grev Berenguela av Barcelona. Prinsessen ble introdusert for kong Valdemar gjennom hans søster, Ingeborg av Danmark (fransk dronning) som var gift med kong Filip II August av Frankrike, en annen fetter av Berengaria. Valdemars første hustru, prinsesse Margrethe av Böhmen, senere kjent som dronning Dagmar, hadde vært meget populær i Danmark, kanskje på grunn av hennes blonde utseende som fikk henne til å se dansk ut. Dronning Berengaria var absolutt motsatt, mørkøyd, svart som en ravn i håret, men likevel en skjønnhet i egen rett. Danskene skrev sanger om den nye dronningens skjønnhet, men samtidig bebreidet de henne for de tunge skattene. Skattene gikk dog ikke kun til dronningen, men til kongens krigsinnsats. Danskene sørget fortsatt over den milde dronning Dagmar, se sangen "Dronning Dagmars død", og det gjorde det vanskelig for den nye dronningen fra Portugal å vinne velviljen til sine nye danske undersåtter. I løpet av sine år som gift med dronning Berengaria var Valdemar stadig i krig. I 1219 dro han på et seierrikt krigstokt til Estland. Fra denne ekspedisjonen oppsto legenden om da det danske flagget første gang kom til danskene ved å falle ned fra himmelen og således inspirerte danskene til seier. Etter å ha født tre framtidige konger døde Berengaria i barsel i 1221 da hun var 31 år gammel. Dronning Berengaria er gravlagt i St. Bendts kirke i Ringsted. Ved hennes side ligger kong Valdemar og hans første dronning, Dagmar, er gravlagt på hans motsatte side. Da Berengarias grav ble åpnet i 1885 fant man hennes tykke hårflette, hennes kranium («ædelt formede hovedskal») og fint bygde legemsknokler. Berengarias navn, på dansk navngitt som "Berngerd", og som synes å ha hatt en hard klang som har kanskje bidratt til at hun i senere folkeviser har blitt skildret som stolt, hard og ond, – en motsetning til Valdemars første dronning Dagmar. Historieforskningen har ikke funnet noe støtte for at Berengaria skulle ha manglet Dagmars edle karakter. MS «Erfjord» (1904). DS senere MS «Erfjord» var i perioden 1936-1969 en lokalrutebåt tilhørende AS Jøsenfjord Rutelag, Stavanger og ble benyttet i dette selskapets lokalruter i Ryfylke. Men før dette hadde den lang fartstid som DS «Gulos», -først i lokalrutefart på Trondheimsfjorden og siden for AS Riskafjord i Ryfylke. Kilder. Erfjord Erfjord Nødutgang. Nødutgang eller rømningsvei er navnet på ekstra trappegang, dør eller vindu som kan åpnes, slik at beboere kan rømme fra et rom, en leilighet eller et hus, dersom den ordinære inn/utgangen er blokkert eller røklagt. Nøden er da definert med at en er i fare for liv eller helse, dersom en forblir på stedet. Etter norske og de fleste andre lands byggforskrifter skal alle rom som brukes til beboelse ha minst to muligheter for evakuering på en sikker måte. Det samme gjelder for selve boligen. I nybygg med flere boenheter skjer dette ved at der bygges separate trappeganger som skal være i brannhemmende materialer. Eldre bolighus er gjerne utstyrt med baktrapp. Noen har også utvendig monterte stiger, der nederste seksjon kun skal slippes ned ved behov. Også lengre vei- og jernbanetunneler kan være med rømningsveier. Dersom slike ikke finnes, kan en finne sikrede rom hvor en kan søke inn ved behov. Passasjerskip og -fly er utstyrt med merking for rømningsveier som ender i friluft. Praktvepser. Praktvepser (Ichneumonidae) er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Den er en svært artsrik familie av ofte ganske store snylteveps. Man regner med at det finst minst 60 000 arter, kanskje 70 – 80 000 på verdensbasis. Noen underfamilier, blant andre Agriotypinae som lever på vannlevende insekter, blir av og til regnet som egne familier. I Norge er det sannsynlig at vi har minst 2000 og kanskje så mye som 4000 arter, men bare en brøkdel av disse er hittil påviste. Flere arter i denne gruppen er viktige i biologisk kontroll av skadeinsekter. Utseende. De fleste Ichneumonidae er middelsstore til store, slanke (5 – 50 mm lange), men noen arter blir opptil 80 mm, snylteveps. Hodet er lite og rundt med tre punktøyne (ocelli) i pannen. Antennene er lange og tynne, trådformede med minst 16 ledd. De er gjerne svarte med lyse ringer. Beina er lange og gjerne forholdsvis kraftige, med markerte sporer på leggene (tibiae). De er ofte mer eller mindre røde eller gulaktige. Vingeårene er velutviklede, forvingen har markert vingemerke (pterostigma) og tre lukkede celler midt i vingen. Bakkroppen er slank, ofte flattrykt ovenfra eller fra sidene. Hunnene har ofte et langt eggleggingsrør som stikker ut bak bakkroppsspissen, dette kan være betydelig lengre enn resten av kroppen. På farge er de ofte svarte med gule eller røde tegninger, eller rødlige. Larvene er hvite og pølseaktige, som vanlig for arter som lever som parasitter. Levevis. De er parasitoider, som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. De fleste insekter, unntatt de minste, blir angrepet av medlemmer av denne familien, særlig hyppige er de på larvene til sommerfugler (Lepidoptera). Hunnene bruker sitt ofte ange eggleggingsrør til å plassere ett egg på en passende vert. Eggleggingsrøret (ovipositor) er det samme organet som er utviklet til en giftbrodd hos broddvepser (Aculeata), men praktvepsene, bortsett fra undergruppen Ophioninae, kan ikke stikke mennesker. Arter med svært langt eggleggingsrør bruker dette til å nå fram til verter som lever vanskelig tilgjengelelig, for eksempel den store arten "Rhyssa persuasoria" som borer dypt ned i tre for å legge egg på larver av bartrevepser (Siricidae). Praktvepsene er livlige, raske insekter som vanligvis løper og flyr raskt. Flere av artene kan studeres ved å sette opp en vepsekasse.De fleste er aktive om dagen i solskinn, men det finnes også noen som flyr om natten og gjerne kommer til lys. Utbredelse. Familiens utbredelse er litt uvanlig i og med at det største artsmangfoldet ikke ser ut til å være i tropene som for de aller fleste andre insekter, men i tempererte områder. Ellers finnes disse vepsene nesten over alt der insekter forekommer. Artene som lever lengst mot nord er ofte vingeløse. Systematisk inndeling / europeiske arter. Undergruppene er listet i alfabetisk rekkefølge, slektskapsforholdene mellom dem er svært ufullstendig kjente. FC Kuressaare. FC Kuressaare er en estisk fotballklubb fra Kuressaare. Klubben ble grunnlagt i 1997, og spiller sine hjemmekamper på Kuressaare linnastaadion. I 2008 ble de nummer to i den nest øverste divisjonen, Esiliiga, og spiller sesongen 2009 i Meistriliiga. DS «Gulos» (1904). Gulos Gulos Gulos Gulos Meistriliiga. Meistriliiga er den øverste divisjonen i Estlands fotballforbunds årlige fotballserie. Ligaen ble grunnlagt i 1991. Seks av lagene er profesjonelle, de øvrige fire er halvprofesjonelle. Sesongen starter i mars og varer til slutten av november. De 10 klubbene i Meistriliiga spiller mot hverandre fire ganger. Etter hver sesong rykker laget som ender sist ned, mens vinneren av Esiliiga rykker opp. Lagene som ender henholdsvis nest sist i Meistriliiga og som nummer 2 i Esiliiga, spiller to kvalifiseringskamper for å beholde plassen / rykke opp til Meistriliiga. Laget som vinner Meistriliiga, er kvalifisert til første kvalifikasjonsrunde til UEFA Champions League, mens laget som blir nummer to, får plass i 1. kvalifiseringsrunde til UEFA-cupen, sammen med vinneren av cupmesterskapet. Inger Margrethe Boberg. Inger Margrethe Boberg (født 23. juli 1900, død 9. mai 1957) var en dansk folklorist. I.M. Boberg studerte filologi ved Københavns Universitet og tok sin mag. art.-grad i 1925. I 1927 oppholdt hun seg ved Universitet i Lund hvor hun ble veiledet av professor Carl Wilhelm von Sydow. I 1934 tok hun, som den første danske kvinne Doktorgraden i folkloristikk. Fra 1932 til sin død, var hun som arkivar knyttet til Dansk Folkemindesamling. Samtidig hadde hun i årevis vikariater som skolelærer for å kunne klare seg. Ikke før i 1952, som vel etablert internasjonal forsker, mottok hun en fast stilling ved institusjonen. I 1945 mottok I.M. Boberg Tagea Brandts Rejselegat, som gjorde henne istand til å foreta en studiereise til USA, hvor hun samarbeidet med Stith Thompson om utgivelsen av storverket "Motif-Index of Folk-Literature". Germaniawerft. Friedrich Krupp Germaniawerft i Kiel var et av de største verftene for bygging av militære skip og ubåter for den tyske keiserlige flåte og Kriegsmarine. Verftet ble grunnlagt i 1867 som Norddeutsche Schiffbaugesellschaft i Gaarden ved Kiel. Etter en konkurs 1879 ble driften videreført som Germaniawerft som i 1896 ble tatt over av Kruppkonsernet. Verftet fikk en oppgang i forbindelse med den militære opprustning som skjedde forut for første verdenskrig. Det tyske hangarskipet «Graf Zeppelin»s søsterskip, «Flugzeugträger B» ble påbegynt ved Krupp Germaniawerft i Kiel på høsten 1938, men byggingen ble avbrutt 19. september 1939. Under andre verdenskrig ble det bygget 131 ubåter ved verftet. I 1944 var antallet ansatte oppe i 10 000, hvorav 11 % var tvangsarbeidere. Germaniawerft var ved krigens slutt delvis ødelagt og var et av de første verftene som ble demontert av seiersmaktene. Germaniawerft ble aldri gjenoppbygget etter krigen. Siden slutten av 1960-tallet har Howaldtswerke-Deutsche Werft (HDW) benyttet Germaniawerfts tidligere område til bygging av ubåter. Pakistans riksvåpen. Pakistans riksvåpen ble antatt i 1955. Våpenet er holdt i grønt, islams farge, og har elementer fra både asiatisk symbolbruk og europeisk heraldikk. Det sentrale motivet er et firedelt, heraldisk skjold. Hvert felt i skjoldet har symboler for de viktigste landbruksproduktene på den tiden da riksvåpenet ble antatt: Te, bomull, jute, og hvete. Skjoldet er delvis omgitt av en krans som består av to grener med Narsissblomster ("Narcissus"); de skal vise arven etter Mogulriket. Over skjoldet er det en halvmåne og stjerne, som er viktige islamske symboler, men som også er gamle europeiske våpenfigurer. Nederst har riksvåpenet et bånd med motto skrevet på urdu: ايمان، اتحاد، نظم, "Iman, Ittehad, Nazm" («"Tro, enhet, disiplin"»). JK Viljandi Tulevik. Viljandi Tulevik er en estisk fotballklubb fra byen Viljandi. Klubben ble opprinnelig stiftet i 1912. De spiller hjemmekampene på Viljandi linnastaadion. Tulevik er ikke en helt uavhengig klubb, men en del av FC Floras system. 2006-sesongen var meget skuffende for klubben, da de endte nest sist og måtte spille playoff-kamper for å berge plassen. Kampene mot JK Kalev Tallinn var jevne, men Tulevik tapte til slutt på bortemål. Klubben unngikk imidlertid nedrykk, da klubbene JK Maag og Tammeka ble slått sammen, slik at en Meistriliiga-plass ble ledig. Tulevik spilte i den estiske cupfinalen to sesonger på rad (1999 og 2000), men tapte 2-3 og 0-2, begge gangene mot Levadia. Megalyridae. Megalyridae er en familie parasittvepser innen årevingene. Ulikt mange andre familier av snyltevepser er den forholdsvis artsfattig, med rundt arter som er utbredt i tropene og i tempererte områder på den sørlige halvkulen. Utseende. Middelsstore til store (lengde inkludert eggleggingsrøret vanligvis svarte snylteveps. Hodet er ganske stort, mer eller mindre rundt, med store fasettøyne. Antennene er trådformede og forholdsvis korte. Mandiblene (overkjevene) har tre tenner. På ryggen av forkroppen har de en midtfure. Vingene er velutviklede med et fullstendig årenett. Beina er forholdsvis korte. Bakkroppen er noe flat. Hunnene i noen slekter, spesielt "Megalyra," har svært lange eggleggingsrør som kan være fem til åtte ganger så lange som resten av kroppen; hos andre når eggleggingsrøret ikke utover bakkroppsspissen (slekten "Cryptalyra"). Et unikt kjennetegn, men vanskelig å se, er at spirakelen (åndehullet) på mesothorax har vandret opp og fram til den øvre kanten av pronotum. Levevis. De er parasitoider som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Biologien er dårlig kjent, men man antar at larvene snylter på ulike insektlarver med et skjult levesett. En art snylter på trebukklarver (Cerambycidae) som borer i ved, en annen på graveveps-larver som lever i «krukker» av leire. De fleste av artene lever i skog, ofte i små rester av tropisk skog. Gruppen er dermed truet av avskoging i tropene. Fossiler. Flere fossile grupper blir gjerne regnet til denne familien, som sannsynligvis har eksistert siden jura-tiden. Ŏ. Ŏ og ŏ ("O" med breve) er en bokstav som brukes i diverse transkripsjonsoppsett, bl.a. McCune-Reischauersystemet for koreansk, og i khmer og latin. I Unicode kodes ŏ som U+014E (Ŏ) og U+014F (ŏ). O 04.2 Valdemar III av Danmark. Valdemar III av Danmark (1314 el. 1315 – 1364) var konge av Danmark 1326–1330 og var hertug av hertugdømmet Slesvig som "Valdemar V" i tiden 1325–1326 og på nytt 1330–1364. Valdemars far var hertug Erik II av Slesvig og hans mor var Adelheid av Holstein, datter av Henrik I av Rendsborg. Valdemar var en motkonge fremmet mot den lite suksessfulle Kristoffer II av Danmark, og var i stor grad mislikt og motarbeidet av sine undersåtter. Hans regjering ble avsluttet da han abdiserte, som den andre danske konge i historien. Da kong Kristoffer II av Danmark ble avsatt av det danske riksrådet den 7. juni 1326 og flyktet ut av landet valgte de danske stormennene i riksrådet en ny konge. Valget falt på den 11-årige hertug Valdemar av Slesvig. Valdemar var etterkommer av kong Abel, og dermed rettmessig arving til den danske trone. På grunn av hans unge alder ble Valdemars onkel på morsiden, den mektige greve Gerhard III av Holsten-Rendsborg («grev Gert» eller «Den kullede Greve»), som også var den største pantehandler av dansk eiendom, utnevnt som riksforstander og formynder. Styret til Valdemar, ved greve Gerhard, var minst like strengt som Kristoffers. Av de nye bestemmelsene var at alle kongelige borger i Skåne skulle bli revet og ødelagt, og alle stormenn fikk lov til å befeste sine eiendommer og hjem. Det viktigste tiltaket var dog loven "Constitutio Valdemariana" som slo fast at for framtiden måtte samme person ikke være herre over hertugdømmet Slesvig og kongeriket Danmark på samme tid. Således ga Valdemar opp sitt hertugdømme Slesvig og ga tittelen til sin onkel og formynder, og således ble den første holsteiner, Gerhard, hertug av Sønderjylland, eller av Slesvig som det kom til å bli hetende. Danmark var nå i praksis totalt i hendene på enkelte stormenn. Det var ikke populært hos folket. Flertallet av stormennene var utlendinger, og mange skrev ut nye harde skatter. I 1328 reiste bøndene på Sjælland til opprør som dog ble nedkjempet. I 1329 var det bøndene i Jylland som reiste seg. De hadde noe større framgang, men også dette opprøret ble slått ned. Til slutt oppga greve Gerhard kongedømmet på Valdemars vegne og i 1329 ble Kristoffer II tillatt å komme tilbake til tronen. Valdemar ble igjen hertug av Slesvig hvor han regjerte til han døde i 1364. I 1340 ga han sin eneste søster Helvig av Slesvig til ekteskap til Valdemar Atterdag, den nye kongen av Danmark. I løpet av slutten av hans styre ført hertugen av Slesvig en endret politikk mot Danmark hvor krig ble vekslet med samarbeid. Valdemar ble gift med Richardis av Lauenburg (død 1384), datter av greve Günzelin VI av Schwerin-Wittenburg (død 1327). Sammen fikk de sønnene Valdemar (1338–1360) og Henrik (Heinrich) som arvet hertugdømmet etter farens død. Referanser. Valdemar V av Slesvig Morris Carnovsky. Morris Carnovsky (født 5. september 1897, død 1. september 1992) var en amerikansk skuespiller som var aktiv både på Broadway og i Hollywood. Han ble svartelistet i Hollywood sammen med konen Phoebe Brand under Mccarthyismen. Carnovsky døde 94 år gammel av naturlige årsaker. Barndom. Morris Carnovsky ble født 5. september 1897 i St. Louis i Missouri. Som barn deltok han i teateroppsetninger på jiddisch. På high school spilte han Benjamin Disraeli. På begynnelsen av 1920-tallet flyttet han til New York og satset på en skuespillerkarriere. Broadway-karriere og Group Theater. I 1922 debuterte Carnovsky på Broadway i rollen som Reb Aaron i "The God of Vengeance". To år senere ble han medlem i Theatre Guild, og spilte hoverollen i Anton Tsjekhovs "Onkel Vanja". Deretter spilte han i George Bernard Shaws "Saint Joan" og "The Doctor's Dilemma", Fjodor Dostojevskijs "Brødrene Karamasov" og Eugene O'Neills "Marco Millions". I 1931 ble Carnovsky medlem i Group Theatre, en teatergruppe som inkluderte blant annet Elia Kazan, Clifford Odets, Lee Strasberg, John Garfield, Stella Adler, Sanford Meisner, Franchot Tone og Robert Lewis. Gruppen spesialiserte seg på teaterstykker med sosialt relevante og politisk ladete budskap. Flere av medlemmene, inkludert Carnovsky, ble medlem i kommunistpartiet i USA. Carnovsky spilte i nesten alle de store Group Theater-produksjonene, ofte i roller som hadde blitt skrevet spesielt til han av hans gode venn Clifford Odets. Blant hans største suksesser var "Awake and Sing!", "Golden Boy", "Paradise Lost" og "Rocket to the Moon". I tillegg spilte han i anti-krigsmusikalen "Johnny Johnson" og Sidney Kingsleys "Men in White". Filmkarriere. I 1937 reiste Carnovsky sammen med flere av Group Theatres medlemmer til Hollywood for å spille i filmer i et forsøk på å samle inn penger til gruppen. Carnovskys filmdebut var i "Emile Zolas liv", som vant Oscar for beste film i 1937. Deretter spilte han en birolle i "Tovarich", før han returnerte til New York og en nylig rekonfigurert versjon av Group Theater. Etter at Group Theater ble nedlagt i 1940, reiste Carnovsky tilbake til Hollywood der han fortsatte filmkarrieren sin. I tillegg ble han medlem i Actors Lab. I 1943 spilte han den pensjonerte norske læreren Sixtus Andresen i den anti-nazistiske filmen "Edge of Darkness". I 1945 spilte han faren til George Gershwin i "Rhapsody in Blue". To år senere spilte han den kriminelle nattklubbeieren Martinelli i "Hete døgn". I 1950 spilte han så Le Bret i "Cyrano de Bergerac", før han senere samme året spilte dr. Raymond Hartley i "The Second Woman". På grunn av Carnovskys tidligere medlemskap i kommunistpartiet i USA, var han en av de åtte Group Theatre-medlemmene med kommunistisk tilknyting som Elia Kazan oppgav da han selv ble forhørt om sin egen kommunistiske tilknytning av Representantenes hus' komité for uamerikanske aktiviteter. Skuespilleren Sterling Hayden vitnet også om at han hadde deltatt i møter for kommunistpartiet i Carnovskys hjem i Hollywood. Da Carnovsky selv ble forhørt nektet han å identifisere kommunister han kjente og ble svartelistet, sammen med konen Phoebe Brand, i filmbyen. Tilbake til Broadway. På begynnelsen av 1950-tallet reiste Carnovsky tilbake til New York for å fortsette karrieren på teaterscenen. Han spilte rollen som Peter Stockmann i Henrik Ibsens "En Folkefiende". I tillegg spilte han blant annet i Noel Cowards "Nude with Violin". I 1956 begynte han å spille i William Shakespeare-teaterstykker, etter å ha blitt kontaktet av John Houseman, sjefsregissør og produsent på American Shakespeare Theatre i Stratford i Connecticut. Først spilte han i "Kong Johan", og deretter i "Like for like" og "Troll kan temmes". Senere spilte han også i "Kjøpmannen i Venedig". Han spilte også i noen flere filmer. I 1962 reiste han til Paris for å spille i "Farlig last", en filmatisering av Arthur Millers "A View from the Bridge". I tillegg spilte han blant annet i "The Gambler" fra 1974, som var løst basert på Fjodor Dostojevskijs roman, "Spilleren". En kritikerrost rolletolkning i "Kong Lear", under Shakespeare Festival i Stratford, førte til en ny karrierevei for Carnovsky. Han fungerte som en mentor for unge skuespillere mens han reiste over hele USA og spilte hovedrollene i Shakespeare-klassikere med lokale college-studenter i de øvrige rollene. Privatliv. Den 17. september 1941 giftet Carnovsky seg med skuespillerinnen Phoebe Brand, som han var gift med frem til sin død. De fikk sønnen Stephen Carnovsky sammen. Carnovsky døde 1. september 1992 i Easton i Connecticut av naturlige årsaker. Dorothea Follestad. Dorothea Follestad, døpt Karen Dorothea Follestad, (født 18. mai 1855 i Vanylven, død 17. juni 1921 i Stangvik) var kunstmaler fra Stangvik kommune på Nordmøre, i dag i Surnadal kommune. Hun var først og fremst portrettmaler. Hun omtales også som billedhugger. Slektsbakgrunn. Hennes foreldre kom fra bondeslekter i Ørsta på Sunnmøre. Faren Ingebrigt Follestad var lensmann, først i Vanylven på Sunnmøre (1846 – 1863), fra 1863 i Stangvik på Nordmøre, der han døde i 1870. Utdannelse. Hun gikk i lære 3 år på Knut Bergsliens malerskole. Senere fortsatte hun i lære hos Christian Krohg, Eilif Pettersen og Hans Heyerdahl. I 1885-86 var hun i Berlin, på Stauffer-Berns skole. I 1888 var hun i Paris sammen med Harriet Backer. Arbeid i Kristiania og Stangvik. Hun deltok på Høstutstillingen i Kristiania tilsammen fire ganger fra 1885 til 1895, men opplevde også å bli refusert. Hun har også hatt en utstilling i Bergen. I 1903 deltok hun igjen på Høstutstillingen med to landskapsbilder. I en årrekke bodde hun i Kristiania sammen med søsteren Paula. Follestad arbeidet også en del med skulpturer, særlig den tiden hun bodde i Kristiania. Mest kjent er hun som portrettmaler, men hun malte også landskaper og interiører. I 1904 eller 1905 flyttet Dorothea Follestad og søsteren hjem til Stangvik. I 1907 var hun med på Høstutstillingen for siste gang. På oppdrag fra Kristiansund Museum malte hun i 1911 et oljemaleri med interiør fra en dagligstue på Nordmøre. Situasjonen er kveldssete, med huslyden på fem personer samlet, opptatt med ulike typer arbeid. Det brenner på spikhylla, den typiske lyskilden i en dagligstue på en nordmørsgård på 1800-tallet. Dorothea Follestad er lite omtalt i litteraturen, men hun omtales i ukebladet Urd to år etter sin død. JK Nõmme Kalju. JK Nõmme Kalju er en estisk fotballklubb fra Nõmme i Tallinn. Klubben ble opprinnelig stiftet i 1923 og reetablert i 1997. Nõmme Kalju spiller i Meistriliiga, det øverste nivået i estisk fotball. Hiiu Staadion er lagets hjemmebane. Klubben ble gjenopprettet i 1997, med utgangspunkt i ungdomsspillerne fra klubbene Tallinna Jalgpallikool og Õhtulehe Noorte Jalgpalliklubi. Laget spilte åtte år på rad på nivå 4 i Estlands seriesystem. De rykket opp til nivå 3 i 2004. Året etter rykket de opp i Esiliiga. I 2007 leide de inn brasilianeren Fredo Getulio, som har arbeidet med trenerne som ledet Brasils U-17-landslag til VM-seier. Klubben kjøpte også fire brasilianske spillere. I 2007 rykket de opp til Meistriliiga. Laget endte sin første sesong i Meistriliiga på en overraskende femteplass. Etter at FC TVMK ble deplassert, rykket de opp til fjerdeplassen. Eksterne lenker. Kalju Nõmme Nomme Kalju Phoebe Brand. Phoebe Brand (født 27. november 1907, død 3. juli 2004) var en amerikansk skuespillerinne som ble svartelistet i Hollywood sammen med ektemannen Morris Carnovsky under Mccarthyismen. Biografi. Phoebe Brand ble født 27. november 1907 i enten Ilion eller Syracuse i New York. Hun flyttet senere til New York der hun begynte å jobbe som skuespillerinne. Den 17. september 1941 giftet hun seg med Morris Carnovsky som hun fikk sønnen Stephen Carnovsky med. Brand og Carnovsky var blant de originale medlemmene av Group Theatre. Etter at Carnovsky hadde jobbet i Hollywood i noen år ble ekteparet svartelistet i 1951, da Elia Kazan, en av de andre medlemmene i Group Theatre, oppgav dem som kommunister til Representantenes hus' komité for uamerikanske aktiviteter. Brand jobbet som skuespillerinstruktør i New York frem til hun var over 90 år gammel. Hun døde 3. juli 2004 av lungebetennelse. Eilert Waldemar Preben Ramm. Eilert Waldemar Preben Ramm (født 4. mai 1769 i Furnes, død 15. mars 1837 i Vang i Hedmark) var en norsk offiser. Han var en av Det Søndenfjeldske Dragonregimentets to representanter på riksforsamlingen på Eidsvoll. Han tilhørte selvstendighetspartiet. Ramm ble med i der sjællandske lette dragonregimentet i 1787. I 1790 ble han sekondløytnant i Oplandske Dragonregiment. Han steg i gradene, og ble senere premierløytnant og rittmester i 1808. Da bla han også sjef for den Vangske skvadron. I 1818 ble han overført til Kavaleribrigaden, og sju år senere ble han major. Han sluttet i militæret i 1829. Ramm er oldefar til kunstneren Gabriel Kielland. John Fredrik Strøm. John Fredrik Strøm (født 23. september 1986) er en norsk fotballspiller som spiller for Lokomotiv Tromsø. Han har tidligere spilt for Tromsø IL, Tromsdalen og Fløya. Han har 21 obligatoriske kamper og to mål for Tromsdalen. Meistriliiga 2008. 2008-sesongen i Meistriliiga (det øverste nivået i Estlands fotballseriesystem) var den 18. sesongen i ligaens historie. Sesongen startet 8. mars og ble avsluttet 15. november. Tittelforsvarerne FC Levadia Tallinn sikret seg et nytt ligatrofé. Hans Norbye. Hans Julius Eriksen Norbye (født 16. januar 1987) er en norsk fotballspiller som spiller forsvar for Tromsø. Han er tidligere sprinter, noe som gjør ham rask, eksplosiv og hardtskytende. Han kan i tillegg til forsvar spille i posisjonene kant og spiss. Norbye har tidligere spilt for Tromsø, Alta og Nordlys. Ambassadeokkupasjonen i Stockholm 1975. Ambassadeokkupasjonen i Stockholm 1975 startet klokken tolv torsdag den 24. april 1975, og var et angrep på den vest-tyske ambassade i Stockholm av den væpnede venstreekstremistiske organisasjonen Rote Armee Fraktion (RAF) (også kjent som Baader-Meinhof-banden). Aksjonen ble utført av gruppen «Kommando Holger Meins», i et forsøk på å ta gisler og få frigitt 26 fengslede RAF-medlemmer som satt i tyske fengsler. Gisseltakerne besto av 6 personer, Hanna Krabbe, Karl-Heinz Dellwo, Lutz Taufer, Bernhard Rössner, Ulrich Wessel og Siegfried Hausner. De tok 12 personer inkludert ambassadøren Dietrich Stoecker som gissel. To av gislene, militærattachéen Andreas von Mirbach og Heinz Hillegaart ble skutt av gisseltakerne for å understreke at de mente alvor. Klokken 23:47 detonerte en TNT-ladning i ambassaden, og det oppsto brann i bygningen. Brannen tok livet av RAF-medlemmet Ulrich Wessel, og påførte RAF-medlemmet Siegfried Hausner skader som han senere døde av. Det er ukjent hvorfor ladningen gikk av, det regnes med at det var et uhell, da forhandlingene var i gang. De fire overlevende RAF-medlemmene ble senere dømt for angrepet. Per Oscarsson. Per Oscar Heinrich Oscarsson, (født 28. januar 1927 i Stockholm, død 30. desember 2010) var en svensk skuespiller. Foreldrene til Per Oscarsson og hans tvillingbror Björn var ingeniøren og byggmesteren Ingmar Ejnar Oscarsson og hans tyskfødte hustru Theresia Küppers. Disse hadde allerede to sønner før tvillingene ble født. Theresia Küppers døde imidlertid av kreft i 1933. Karriere som skuespiller. Oscarsson tok teaterleksjoner hos Gösta Terserus og forfalsket sin stemors underskrift for å komme inn på Dramatens elevskola 1944. Etter eksamen 1947 fikk han sitt store gjennombrudd i Stig Dagermans stykke "Skuggan av Mart" 1948. Etter noen år ved Dramaten ble han engasjert ved Göteborgs stadsteater 1953–1959 der han blant annet gjorde en rolletolkning som vakte oppmerksomhet av "Hamlet". Midt under suksessen med "Hamlet" forlot han teateret og ga seg i veg på en vandring til fots til Paris. På 1960-tallet ble Oscarsson rammet av lampefeber og skrev en bok om teateret, skrekken og redselen. På andre juledag i 1966 skapte han overskifter da han kledde av seg på TV-programmet "Hylands hörna". Oscarssons sceneskrekk gjorde at han sluttet å arbeide på teaterscenen under 1970-tallet. I stedet drev han med kyllingeroppdrett. Han gjorde scenecomeback 1989 i "En handelsresandes död" på Angereds teater i Göteborg. Som filmskuespiller har Oscarsson hele tiden vært aktiv, både i Sverige og utenlands. En av hans tidigere roller var i "Sult" fra 1966. Han laget noen egne filmer, blant annet "Ebon Lundin" og "Sverige åt svenskarna". En av Per Oscarssons mest populære rollefigurer er som politisjefen Gustav Jörgenson i kriminalserieren "Polisen i Strömstad" som ble sendt på SVT i fem omganger med start i 1982. Han har medvirket i flere av SVT:s julkalender, blant annet "Håll huvet kallt" 1994 og "Kaspar i Nudådalen" 2001. Han er også kjent i Sverige fra kortfilmen "Kan du vissla, Johanna?" som har blitt vist på SVT på julaften flere år. Privatliv. Oscarsson giftet seg 23. oktober 1954 med skuespillerinnen Gerd Hegnell. Oscarssons annet ekteskap ble inngått med Bärbel Kraemer i 1960. I dette ekteskapet fikk Per Oscarsson to barn, en datter, og sønnen Boman Oscarsson, som selv ble skuespiller. Dessuten adopterte paret ennå en datter. Også dette ekteskapet ble etterhvert oppløst. I sitt tredje ekteskap ble Oscarsson i 1989 gift med skuespillerinneren Kia Östling (egentlig Christina Maria Birgitta Östling, født 20. juli 1943). Paret ble meldt savnet etter at huset deres brant ned natt til nyttårsaften 2010. Første nyttårsdag uttalte svensk politi at «alt tydet på at paret var i huset under brannen», og at de er omkommet. Dagen etter ble levningene av en person funnet i ruinene. Neste dag fant man ennå en omkommet, og politiet verifiserte i løpet av få dager at de omkomne var ekteparet Oscarsson. Soknabruket. Soknabruket eller Moelven Soknabruket er et sagbruk på Sokna i Ringerike, startet rundt 1970. Bedriften Skogeiernes Impregneringsverk på Hen hadde da kjøpt opp de to sagbrukene Sokna Dampsag og Kirkemoen sag på Sokna. De to gamle sagbrukene ble nedlagt etterhvert som Soknabruket overtok driften. Soknabruket eies i dag av Moelven Industrier. Vest-Saharas herrelandslag i fotball. Vest-Saharas herrelandslag i fotball er fotballandslaget for Vest-Sahara og Den sahrawiske arabiske demokratiske republikk og kontrolleres av Den saharawiske fotballføderasjonen. De er ikke medlem av FIFA eller Confederation of African Football og kan dermed ikke være med i Fotball VM eller Afrikamesterskapet i fotball. De er medlemmer av NF-Board, en organisasjon for fotballandslag som er utenfor FIFA-systemet. Laget spiller med grønn og svart trøye, rød shorts og hvite sokker. Bortedrakten er i sort og hvitt. I 1984, 1986 og 1994 spilte de mot en rekke klubblag i Algerie. I 1988 spilte de mot Le Mans i Frankrike og tapte 3-2. I 1987 spilte de i Spania og i 1994 i Italia. Manchester Evening News Arena. Manchester Evening News Arena eller M.E.N. Arena (i dagligtale kalt The M.E.N. eller Manchester Arena) er en stor innendørs arena i Manchester i England. Arenaen er sponset av avisen «Manchester Evening News» og har en kapasitet på mellom 3 000–22 000 avhengig av type arrangement. Dette gjør arenaen til Europas største innendørsarena. M.E.N. Arena ble åpnet i 1995 med navnet NYNEX Arena da den første sponsoren var kabel-tv-selskapet «NYNEX». Det nåværende navnet fikk arenaen i 1998. M.E.N. Arena ble opprinnelig bygget for de olympiske leker da Manchester søkte om å få arrangere lekene i 1996 og 2000 uten hell. Byggekostnadene kom på omtrent £52 millioner, det meste finansiert av den engelske staten. Arenaen er en av verdens mest fleksible innendørsarenaer når det gjelder tilpasning til forskjellige arrangementer, og kapasiteten kan komme opp til over 17 000 under ishockeykamper og basketballkamper mens 22 000 tilskuere får plass på konserter. Mange av verdens mest kjente artister har holdt konserter i arenaen, og det gir også utslag på billettsalget. I 2007 ble M.E.N. Arena for femte år på rad den arenaen i verden som solgte flest billetter til konserter. Codex Gigas. Codex Gigas er det største kjente gjenlevende middelalderske manuskriptet i verden, og befinner seg ved det Kungliga biblioteket i Stockholm. Codex Gigas (latinsk for "den store boken"), også kalt "djevelens bibel", er et middelaldersk manuskript ved det Kungliga biblioteket i Stockholm. Codex Gigas regnes som det største eksisterende middelalderske manuskript. I tillegg er manuskriptet kjent for å inneholde et helsides portrett av djevelen (noe som forklarer hvorfor det også er kalt djevelens bibel). Opprinnelsen. Codex Gigas ble laget under middelalderens Böhmen. Böhmiske helgener finnes i manuskriptets kalender og dens nekrolog, som inneholder et stort antall tsjekkiske navn, på historisk kjente såvel som ukjente personer. Det at Böhmens krønike av, en böhmisk prest fra Praha, ca (1045–1125), finnes blant manuskriptets tekster, bekrefter den böhmiske opprinnelse. Manuskriptet har blitt datert til årene 1204–30. Denne dateringen begrunnes med følgende; Böhmens helgen Procopius, som ble kanonisert i 1204, er nevnt under den 4. juli i kalenderen. Det betyr i prinsipp at manuskriptet ikke kunne ha blitt laget før dette. Samtidig må manuskriptet ha blitt laget etter 1223, ettersom biskop Andreas av Praha, (1214–23), forekommer under 30. juli i kalenderen. Han døde i 1223, og er den siste i en rekke av historiske identifiserbare personer fra slutten av 900-tallet til begynnelsen av 1200-tallet, hvis navn finnes i nekrologen. Derimot savnes navnet på kongen av –slekten. Siden han døde i 1230, skulle det bety at Codex Gigas ble skrevet ferdig en gang mellom 1224 og 1230. Gjennom en merknad på Codex Gigas første ark vet man at et böhmisk benediktinsk kloster i nær, var manuskriptets første kjente eier. Benediktinerne i Podlažice pantsatte manuskriptet hos cistercienserne i på grunn av stor fattigdom i sitt eget kloster. Merknaden forteller videre at skriptet ble kjøpt tilbake til benedikterordenen i 1295 av, Břevnoklosterets forstander (1289–1332), etter initiativ fra biskopen i Praha, Gregorius (1296–1301). Manuskriptet ble den gang ansett som et av verdens underverker. Det er dog usikkert om tilbakekjøpet av manuskriptet ble i 1295, ettersom Gregorius ikke ble valgt til biskop før i 1296. En mulig forklaring er at 1295 er en feilskriving for 1296. At manuskriptet ble skrevet i Podlažice, regnes som usannsynlig. Klosteret i Podlažice var alt for lite, og for fattig, til å kunne gjennomføre et så stort prosjekt som krevde omfattende menneskelige og materielle resurser. Og det finnes heller ingen andre kjente middelalderske manuskripter som ble produsert ved dette klosteret. Codex Gigas forfatter er ukjent. Det har blitt spekulert i om det er munken Herman, hvis navn med betegnelsen inclusus, innestengt (Hermanus monachus inclusus) står i manuskriptets nekrolog under 10. november. Betegnelsen inclusus ble koblet sammen med legenden om den syndige, innmurte munken, som med djevelens hjelp skulle ha skrevet hele Codex Gigas på en natt. Men begrepet inclusus(–a) eller reclusus(–a) betegner egentlig en person, ofte tilknyttet et kloster, som lever isolert i en av religiøse, asketiske eller mer sjelden, på grunn av botgjørelse. Etter en prøveperiode på ett år, kunne en slik person bli låst inne i en celle av en biskop, som forseglet døren med sitt segl. Enkelte ganger ble cellen murt igjen, og man sang en dødsmesse for recuclus, som skulle symbolisere begravelsen. Det har også blitt foreslått at forfatteren kan ha hett. Dette navnet finnes i en bønn til Jomfru Maria som er skrevet i margen av bladet 273r. Men denne bønnen er skrevet av en annen hånd en selve manuskriptet for øvrig, og er lagt til senere på 1200–tallet. Codex Gigas under 1400–tallet. Manuskriptets videre historie er varierende. Når husittkrigen brøt ut i 1420, ble Břevnovklosteret evakuert til sitt datterkloster i Broumov. Der ble manuskriptet sett av M. Johannes Frauenberg fra Görlitz. Han deltok i 1477 i et møte i Broumov med de forsamlede schlesiske fyrstene og standene Ober og Niederlausitz. Derifra sendte han et brev hvor han beskrev manuskriptet. Codex Gigas under 1500–tallet. På 1500-tallet fungerte Codex Gigas som en slags stam– og minnebok. Ulike kirkemenn fra Praha og det tilgrensende Schlesien, samt også ikke–kirkelige personer, skrev sine navn i manuskriptet når de besøkte Broumovklosteret. En av dem, en tilhenger av den sveitsiske mystikeren, alkemisten og doktoren Paracelsus (egentlig Theophrastus Bombastus von Hohenheim, 1493–1541), oppholdt seg i klosteret den 26. september 1590. Schlichtig var, i følge notater, doktor i sk filosofi og medisin, samt rådgiver og doktor for Bevariens fyrste, Willhelm V. Iatrokjemi var en blanding av, medisin og kjemi som ble praktisert av Paracelsus etterfølgere på 1500– og 1600-tallet. Broumovklosterets forstander, Johannes III Chotovsky de Chotov (1553–75), noterte i manuskriptet at den romerske keiseren og kongen av Böhmen, Ferdinand I (1503–64) overnattet i klosteret i år 1527. Ferdinand I var på veg til Praha fra Wroclaw, der han hadde blitt hyllet som en nyvalgt konge. Før han kom til Broumov, hadde han bodd i Schweidnitz (Świdnica), og der, i følge nyheter, lot han en opprørsk predikant henges fra et pæretre utenfor byen. Den opprørske predikanten var presten, fra () i Schlesien. Han ble kalt Eilffinger og var tilhengere av den radikale, schlesiske reformatoren (1489–1561), og ble ansett som en religiøs motstander av den katolske keiseren. At han ble straffet på en fornedrende måte, ved å henges med hodet ned, er noe som er fremkommet av andre kilder. Den romerske keiseren og kongen av Böhmen, Rudolf II (1576–1612) ble begge interessert i Codex Gigas, og ville låne den med seg til Praha. To av hans rådsherrer og, samt Pauls nevø skrev sine navn i manuskriptet. De var en del av et følge, som i 1590 var på vei fra Polen. Rudolf var en av tidens største boksamlere og kjent for sine okkulte interesser. Da manuskriptet fremdeles var å regne som Břevnovklosterets eiendom, måtte ifølge notater, klosterets forstander Martin (1575–1602), gi sin tillatelse til utlån av manuskriptet., Broumovklosterets prior, avgjorde selve flyttingen. Han kontaktet politimesteren Mathias fra och før transporten. Politimesteren kjente til manuskriptet fra tidligere, da han i følge et annet notat, hadde sett det så tidlig som i 1587. Den 4. mars 1594 startet ferden mot Praha. Gjennom en merknar i skrifet vet man at manuskriptet "«overnattet»" i den 6. mars, hos byens tjenestemann] fra, og kom til Nymburk den 16. mars. Der var det flere personer som skrev sine navn i skrifet. I Praha bel Codex Gigas flittigt brukt. Rudolfs sekretær, noterte i 1597 at han "«... gransket med stor iver denne store boken og avskrev mye den samme for hans keiserlige majestet...»". Den ble også brukt av en tysk historiker og utgiver av historiske kilder, (1565–1614), for hans andre fullstendige utgave av krøniken om Kosmas 1607. Codex Gigas ble aldri returnert til Broumov. Codex Gigas under 1600–tallet. Skrifet ble registrert i flere lister over Rudolfs skatt– og kunstkammer, ofte med en henspeilelse til legenden som var forbundet med dens opprinnelse. I en inventarliste fra 1635 heter det at djevelen selv skulle ha vært behjelpelig ved anskaffelsen av pergament og nødvendige skrivetensilier for en munk i fangenskap i Branau, og i en annen inventarliste som ble skrevet av skattemesteren 1647, ble Codex Gigas beskrevet som en stor bok, skrevet av en innmuret munk i. Og i en annen liste av den samm Miseroni, som ble skrevet rett etter svenskenes plyndring av Praha, kalles manuskriptet for en stor bok som djevelen hadde med seg til en innmurt munk. Codex Gigas i Stockholm. a> i 1697, hvor Codex Gigas ble reddet ved å kaste den ut gjennom et vindu. Omslaget på manuskriptet ble alvorlig skadet i fallet. I 1649 ankom Codex Gigas Stockholm, sammen med andre bøker og skrifter som var blitt tatt under svenskenes plyndring av Praha. I katalog over skrifter fra omkring 1560, er Codex Gigas fortegnet som nummer en. Da katalogen var satt opp etter manuskriptenes format, inntok Codex Gigas førsteplassen. Manuskriptet havnet i Dronning Kristinas samlinger, og ble plassert på biblioteket på Stockholms slott. Da hun abdiserte til Roma, tok hun med seg en rekke skrifter og bøker, men Codex Gigas forlot hun på slottet. Ved slottsbrannen 1697, klarte man å redde Codex Gigas ved å kaste den ned gjennom vinduet. Omslaget på boken, ble alvorlig skadet i fallet. I en katalog opprettet rett etter brannen, av bibliotekaren (1650–1709), er manuskriptet fortegnet blant trykte bøker i regalformat: "«das grosse, sogenante Schwartzbuch, bei nahe sieben quarter lang, ist ein msc»", den store, såkalte svartboken, nesten sju kvarter lang (omkring 90 cm), er en skrift. Manuskriptets omdømme falt ikke, og nye navn ble stadig skrevet inn. (1709–84) har påpekt i sin historikk over det Kungliga biblioteket, utgitt i 1751 at "«...de utlendinger som kastet noen flyktiga blikk på det Kungl. Biblioteket og omtalte det i reisedabøker og skildringer de har utgitt, brakte knapt noe minneverdig bortsett fra et eksemplar av bibelen, som har spor etter Luthers egne hender, samt dette volum fra Praha»". Den førsta mer ingående beskrivelsen av manuskriptet ble gjort av (1753–1829), medlem av det Kongelige vitenskapsselskapet (Königl. Gesellschaft der Wissenschaften) i Praha og slavistikkens grunnlegger. Han reiste til Sverige sommeren 1792 for å undersøke materiell som kunne være av interesse for tsjekkisk historie pg litteratur. I rapporten han skrev, publisert i 1796, påpekte Debrowsý at Codex Gigas hadde betydningsfulle tsjekkiske innslag. (1818–1870), tsjekkisk forfatter og oversetter, foretok en lignende reise femti år senere, og gav sin reiseskildring i 1851. Også hans skildring inneholdt en grundig beskrivelse av Codex Gigas. I 1811 publiserte det Kungliga bibliotekets amanuensis, (1785–1827), den første grundige skriftbeskrivelsen på svensk. Senere har avgjørende innsatser blitt utført av benediktinpater (1819–90), professor i allmenn historie ved universitetet i Brno og utnevnt til. Resultatet av sitt arbeid publiserte han i 1852 i "«Forschungen in Schweden für Mährens Geschichte»". Johannes Belsheim (1829–1909), norsk teolog og bibelforsker, jobbet med Codex Gigas under vinteren 1877–78. Han hadde tidligere brukt tid på en annen kjent skrift. Ny illustreret Tidende publiserte i sitt desembernummer 1877 under rubrikken "«Det Stockholm som går»" en kort reportasje og et bilde fra den "«kongelige allmenne lesesal»" som da fremdeles fantes på slottet. Magasinet fortalte om Belsheims jobb med Codex Gigas. Belsheim lykkes etter mye arbeid å nå frem til interessante resultater med sin undersøkelse. Han kunne nemlig konstatere at såvel Johannes åpenbaring som Apostelgjerningene forekom i versjoner som var eldre enn Vulgatas. Han publiserte begge tekstene 1879. I senere tid har manuskriptet blitt behandlet av ulike forskere som,, Carl Nordenfalk, og. Pergamentet. Codex Gigas er innbundet i et omslag av tre, dekket av lær og ornament med metall. Med sine 92 cm høyde, 50 cm bredde og 22 cm tykkelse er det den største kjente middelaldermanuskriptet i verden. Opprinnelig inneholdt boken 320 vellum-ark, men åtte av disse ble senere fjernet. Det er ukjent hvem som fjernet eller til hvilke formål, men det virker sannsynlig at de inneholdt monastic regler på Benedictines. Boken veier nesten 75 kg og vellum-arkene består av kalveskinn (eller esel, i følge enkelte kilder) fra 160 dyr. Pergamentet varierer i tykkelse og farge, og de nedre ytre hjørnen er vanligvis noe tykkere enn resten av bladet. Hårsiden av pergamentet er av en blek gulfarge, mens kjøttsidene er tilnærmet hvit. Ytterkantene på de fleste bladene er penslet med en væske som har etterlatt seg en gulaktig farge. Det er trolig gelatinlim, og dette kan dekke hele pergamentet. Trolig ble dette gjort når manuskriptet ble ombundet tidlig på 1800-tallet. Deler av ytterkanten på enkelte blad ble laget av pergament, noe som var uvanlig på denne tiden. Dette er synlig ved at noe av pergamentet er lysere enn det opprinnelige pergamentet. På enkelte steder ble en form for reagens penslet på i løpet av 1800-tallet, i håp om at deler av teksten skulle bli mer leselig. Dette førte til at væsken ble mørkebrun, og teksten under den ble uleselig og umulig å få frem igjen. Linjeringen. I alle fire marger på hvet blad, ble det laget små hull for å trekke støttelinjer som skribenten skulle følge når han skrev. Linjeringen ble gjort på et blad av gangen med en tynn pryl, en slags syl, som etterlot et spor på den ene siden, og en klump på den andre siden. Linjeringsmønsteret er komplisert, og synes å være konsekvent gjennom hele manuskriptet. Mønsteret består av to spalter, normalt med 106 vannrette linjer, og seks loddrette mellom begge spaltene, og seks i ytterkanten av hver spalte. I tillegg til disse, strekker de seks første og de seks siste vannrette linjene i hver spalte seg ut over hele bladet. Alle de vannrette linjene strekker seg vanligvis over hele bredden av mellomrommet mellom de to spaltene. Det finnes et unntak til det stående linjeringsmønsteret. Avsnittet med kalender og nekrolog har et avvikende linjeringsmønster på grunn av behovet for å ordne teksten i kolonner. Her ble det gjort hull i den øvre og den nedre margen, slik at fem kolonner kunne strekes opp. En bred midtkollonne ble omgitt av en smal kolonne på hver side. HVer kolonne ble avgrenset av en loddrett linje på hver side, bortsett fra de ytre kantene av den ytterste kolonnen. Der ble det laget seks loddrette linjer på samme vis som i resten av manuskriptet. Et annet særtrekk i kalenderens linjering er at, etter at bladet ble linjert med pryl, Ett annat särskiljande drag i kalendariets linjering är att, efter det att bladen linjerats med en pryl, hver tredje vannrette linje (de linjene som kalenderens notater ble skrevet på) ble tegnet med gult blekk. Og på enkelte sider ble det til og med tegnet en loddrett gul linje på hver side av det området som var linjert for å skrive på. Annet. Boken ble skrevet av en person alene, hovedsakelig med en skrifttype som kalles karolingisk minuskel. Bokstavene er ikke helt ulike de vi har i dag, så det er enkelt og lese denne type skrift. Dens generelle natur og detaljer synes forhistoriske til å være fra tidlig 1200–tallet. Bokstavene f og lang s strekker seg nedenfor raden, mens den høyre delen av bokstaven a heller diagonalt og nedre del av g–en er åpen. Alle disse trekkene er veldig forhistoriske. Bokstaven ę (e–caudata) forekommer i stedet for æ, og for å være fra tidlig 1200–tallet, er dette veldig forhistorisk. Denne bokstaven falt ut av bruk mot slutten av 1100–tallet. Manuskriptets generelle karakter fremkommer ikke som spesielt tysk (noe som kunne forventes av en skrift fra Böhmen), selv om forfatteren brukte den sydgermanske formen av bokstaven z. Store bokstaver ser mer ut som om de er tegnet enn skrevet, og er gjennomgående merket med gult. Delingen av ord er lang, og tegnsettingen er gjennomgående gjort med punkter (ved slutten av setninger og midt i). Rettelser ble gjort ved å viske ut gammel tekst, og deretter skrive en ny tekst. Et underlig særtrekk, er bruken av ikke–alfabetiske tegn på slutten av tekstenes underkapittel. To av de vanligste ikke–alfabetiske tegnene ligner på tallene 2 og 7. Selv om denne bruken er kjent i skrifter fra sent i antikken, synes det å forekomme sjeldent, og bruken av det i Codex Gigas synes merkelig. Det finnes enkelte unntak i bruken av karolingisk minuskel. Det hebraiske og det greske alfabetet, inkludert det latinske, er også å finne i boken. Syndebekjennelsen og besvergelser i fargede firkanter, ble utført i store bokstaver, tegnet med penner. Selv helgennavnene i kalenderen, og påskens helgenfester er utført i store bokstaver, tegnet med penner. Et særtrekk som går igjen i syndebekjennelsen, besvergelsene og listen over over påskens helgenfester, er at bokstavene M og N bare ble tegnet med vertikale og horisontale linjer. Innholdet. "Codex Gigas" er rikelig illustrert gjennom hele boken. Skrifttypen er ikke helt ulik den vi har i dag. Manuskriptet inneholder fem lange tekster, samt en komplett bibel. Manuskriptet begynner med det gamle testamente, som er fulgt av to historiske verk av Flavius Josefus som levde i det første århundre e.Kr. Disse er om og om den. Etter Josefus følger middelalderens mest populære encyclopedia fra middelalderen av Isidore, en biskop, forfatter og kirkelærer som levde i Spania på 500– og 600-tallet. Denne etterfølges av en samling medisinske verk, som igjen er etterfulgt av Det nye testamente. Det siste av de lange ikke–bibelske verkene er en krønike om Böhmen, av Kosmas. Dette er den første kjente historien om Böhmen. Det finnes også korte tekster i manuskriptet. Den første, før bildet av Guds by, er en tekst om botgjørelsen. Den andre, som kommer etter portrettet av djevelen, handler om eksorsisme av onde ånder. Den siste viktige korte teksten er en kalender som inneholder en liste hvilke dager man feiret helgener og minnes dødsdagen for lokale bohemske personer. Der er også en kort tekst som mangler på de sidene som er skåret ut av manuskriptet, benediktinerordenen av St. Benedict, en veiledning i klosterlivets regler, skrevet i det 6. århundre. Den viktigste boken i kristendommen er Bibelen. De andre tekstene i Codex Gigas ble nøye valgt for å følge den, fordi at sammen, så ga de informasjon om jødisk historie (Josefus), universell kunnskap (Isidore) og lokal historie (Kosmas). Ørjan Håskjold Nyland. Ørjan Håskjold Nyland (født 10. september 1990 i Volda) er en norsk fotballspiller som spiller som keeper for fotballklubben Hødd. Han har tidligere spilt for naboklubben Volda. Ørjan Håskjold Nyland har fem landskamper for Norges U-17 landslag og tre kamper for Norges U-18 landslag samt tre kamper for Norges U-21 landslag. Sto en veldig solid kamp i mål for Norge da U-21 laget tok en stor triumf mot Frankrike å kvalifiserte seg til EM i Israel 2013. Nyland har studert ved Høgskulen i Volda. Saudi-Arabias riksvåpen. Saudi-Arabias riksvåpen har hatt sin nåværende utforming siden 1950, og er beskrevet i grunnloven av 1992, §4. Våpenet er et emblem med en grønn daddelpalme over to kryssede krumsabler. Palmen og sablene er siden 1930-tallet brukt som Saudi-arabiske statssymboler. Palmen symboliserer landbruk og ørkenens oaser. De to sablene kan symbolisrer unionen av Hijaz og Najd. Ibn Saud av Saudi-Arabia kalt seg fra 1926 «"konge av Hijaz, Najd og omkringliggende områder"». Blåsarane. Blåsarane er supporterklubben til fotballklubben Hødd. Supporterklubben ble stiftet i 2002 etter initiativ av Kåre Hasund. Blåsarane har rundt 200 medlemmer, og driver blant annet en butikk i Ulsteinvik, kalt Blåsarbua. Blåsarane setter også opp ulike borteturer for både medlemmer og andre supportere. Blåsarane Øst ble stiftet i begynnelsen av 2012. Selvhjelp. Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv.» Definisjonen er hentet fra. Selvorganisert selvhjelp er et begrep brukt til å beskrive den typen selvhjelpsarbeid som foregår i uledede selvhjelpsgrupper, uten fagfolk som organisator eller leder. Selvhjelpsprosessen. Selvhjelpsforståelsen hviler på grunntanken om at alle mennesker har iboende ressurser som kan mobiliseres når livsproblemer oppstår, og er nært beslektet med empowerment-tankegangen. Selvhjelp er handling, ikke behandling. Selvhjelp er et verktøy i arbeidet for et bedre liv. Selvhjelp er både en forståelse og et verktøy for alle mennesker med et livsproblem, eller for deg som ser situasjoner i livet som er i ferd med å utvikle seg til et problem. På denne måten kan selvhjelp brukes både forebyggende og rehabiliterende enten du har en diagnose eller ikke. Selvhjelp er også styrkingsarbeid som bidrar til at mennesker tar i bruk og gjenerobreregne krefter slik at endringer blir varige. Selvhjelp handler om å håndtere problemene i hverdagen – små eller store på en måte som gjør at mestring og livskvalitet øker. Selvhjelpsarbeidet går ut på at man gjennom aktiv deltakelse våger å ta ansvar for eget liv. Dette fører til mobilisering av egen styrke og egne krefter som gir den enkelte mulighet for egenkontroll og økt styrket selvfølelse. På denne måten utløses ressurser og kompetanse som åpner opp for avgjørelser i eget liv og gjennom det muligheter for økt deltakelse i samfunnet. Erfaring (og forskning) viser at de virksomme prosessene i selvhjelpsarbeidet er fellesskapet og det å våge og være tilstede her og nå og benytte øyeblikket. Ringerike Grand Prix 2008. Ringerike Grand Prix 2008 var den 33. utgaven av Ringerike Grand Prix og ble arrangert 4. – 8. juni 2008. Rittet startet på Geilo og ble avsluttet i Hønefoss. Rittet ble vunnet av Fredrik Ericsson fra Team Cykelcity.se. Lagkonkurransen. 2008 Kristoffer II av Danmark. Kristoffer II av Danmark (også Christoffer), (29. september 1276 – 2. august 1332) var konge av Danmark i to perioder; fram 1320 til 1326 og på nytt fra 1329 og fram til sin død i 1332. Han var bror av den barnløse Erik Menved, sønn av Erik Klipping. Hans navn er knyttet til nasjonal katastrofe i Danmark da hans kongedømme endte i en bortimot oppløsning av den danske stat. Bakgrunn. Som sønn av Erik Klipping var Kristoffer en mulig arving til tronen. Som ung mann med tittelen hertug av Estland støttet han sin brors politikk. Blant annet var det han som arresterte erkebiskop Jens Grand i 1294, men da han senere slo seg sammen med opposisjonen måtte han dra i landflyktighet i 1319. I 1289–1301 var Kristoffer hertug av Lolland og Falster, 1303–1307 hertug av Estland, og i 1307–1315 hertug av Halland og Samsø. Allerede i Erik Menveds regjeringstid forsøkte Kristoffer å sikre seg en del av kongemakten ved å få de konspirerendes løfte om at han, Kristoffer, ville bli konge når Erik Menved var avsatt. Kongen fikk vite om dette og i 1315 måtte Kristoffer flykte fra landet. I 1318 gikk Kristoffer sammen med den fordrevne erkebiskop Esger Juul og fredløse stormenn i et forsøk på en sammensvergelse mot kongen. De innledet uten hell et angrep på Skåne, men da Erik Menved i 1319 døde uten å etterlate seg en arving var Kristoffer klar. Erik skal på sitt dødsleie ha advart mot å velge hans svake bror framfor hertug Erik II av Selsvig som også var på tale. Erik Menved etterlot seg et rike som var politisk og økonomisk fallitt, og stormennene ønsket seg en svak kongemakt, og da var Kristoffer et naturlig valg. Den 25. januar underskrev Kristoffer i Viborg en kontrakt, en «haandfæstning», den første gangen denne formen for dokument ble benyttet i kroning, og han ble hyllet som konge på landstingene. I 1324 ble han kronet og hans sønn Erik Kristoffersen ble medkonge. Et konkurs kongedømme. Kristoffer mottok et kongerike som var gått fallitt og konkurs. Hele områder av Danmark var pantsatt til tyske og danske stormenn. Betingelsene i kroningsdokumentet var vanskelige ettersom det begrenset hans muligheter til å skattlegge foruten at det krevde utbetalinger på pantene. Kristoffer kunne ikke ta beslutninger angående kongedømmet uten samtykke fra stormennene og biskopene. Regjeringen ble anført av marsk Ludvig Albrektsen av Eberstein som ville ha garanti for at Kristoffer ville respektere alle krav på riktet. I avtalen hadde Kristoffer lovet å lette skattene, borgerne skulle kunne handle «uden told og tynge» og at danehoffet skulle innkalles hvert eneste år. Stormennenes krigsplikt ble nedsatt og kongen var forpliktet til å rive kongelige festninger hvorav mange av dem var blitt reist under Erik Menved. De tre gamle slott i Kolding, Ribe og Skanderborg var unntatt. Dette løftet ble som de fleste andre holdt kun i begrenset omfang. Kristoffer var meget aktiv i Nord-Tyskland, og etter flere falske løfter lyktes det ham å få fyrstedømmet Rostock til å anerkjenne ham, Danmarks konge, som sin lensherre. Økonomisk kostet dette dyrt og han skrev ut nye skatter, noe han ikke hadde anledning til. Flere av stormennene, blant annet Ludvig Albrektsen av Eberstein, allierte seg med de holsteinske grever og organiserte opprør i Jylland og på Fyn, og snart bredte det seg til Sjælland. I 1326 hadde den mektige greve Gerhard III av Holsten-Rendsborg erobret både Jylland og Fyn. Kristoffers sønn Erik forsøkte et motangrep, men han måtte kapitulere ved Korsør og ble satt inn som fange på Haderslevhus. Kristoffer flyktet fra landet med restene av det kongelige skattkammer og sammen med sin dronning og sønnen Valdemar (Atterdag) til Nord-Tyskland. Kristoffer opptok et større lån og vendte tilbake til Danmark med en hær bestående av tyske leiesoldater for å starte en oppstand, men ingen dansker ville slutte seg til ham. Isteden sendte greve Gerhard III den danske hæren mot ham og Kristoffer måtte enda en gang flykte fra landet. Under Valdemar III. De holsteinske og danske stormenn valgte da den kun 11-årige hertug Valdemar av Slesvig som konge. Han var i slekt med kong Abel av Danmark og således arveberettiget. På grunn av hans unge alder ble hans onkel på morssiden, den mektige greve Gerhard III, «Den kullede Greve», valgt som riksforstander og formynder. Det ble også bestemt at samme person ikke kunne være både konge av Danmark og hertug av Slesvig. Gerhard III gjorde seg da til den nye hertug av Slesvig samtidig som han styrte kongedømmet Danmark på unge Valdemars vegne. Samtidig tok Knud Porse (gift med den norske kongsdatteren Ingebjørg Håkonsdatter) Halland for seg selv som takk for de tjenester han hadde gitt til greve Gerhard III og greve Johan av Kiel. Den påfølgende kranglingen mellom stormennene i deres kamp for å stykke opp Danmark til egen fordel brøt ned den allianse som de hadde og som hadde tvunget Kristoffer ut av landet. Fram til 1329 levde Kristoffer i landflyktighet, men det voksende kaoset i stormennenes Danmark, og friksjonene mellom Gerhard III og hans fetter greve Johan av Holsten-Plön, Kristoffers halvbror, ga den avsatte kongen en ny sjanse. Ved hjelp av Henrik av Mecklenburg sto Kristoffer fast ved Vordingborg med 2000 tyske riddere i full rustning. Beklageligvis for Kristoffer lot de seg bli omringet og ble tvunget til å overgi seg. Etter et bondeopprør i Jylland som ble nådeløst knust av greve Gerhard III, bønnfalt bøndene i Skåne den svenske kongen Magnus Smek om han kunne styre dem. Kong Magnus aksepterte og Danmark opphørte som et samlet kongedømme. Johan av Holsten-Plön forlangte at Kristoffer kom tilbake og ble gjeninnsatt som konge. Kristoffer ble anerkjent som konge i Skåne og på Sjælland. Det førte til full konflikt mellom Danmarks største kreditorer, greve Gerhard III (med Fyn som len) og Johan (med områdene øst for Storebælt som len). Andre kongeperiode. Kristoffer ble konge på nytt i 1329 i samarbeid med grev Johan, men denne gangen ble han redusert ytterligere ved kroningen. Det meste av landet var pantsatt, og han hadde ingen mulighet til å utøve kongelig makt. Jylland alene var pantsatt for 100 000 mark sølv, noe som var umulig å betale ut. Greve Gerhard tok Jylland som sin private eiendom og grev Johan gjorde det samme med Fyn og Sjælland. I 1331 forsøkte Kristoffer å benytte seg av konflikten mellom Gerhard og Johan ved å slå seg sammen med sistnevnte, men det endte i et militært nederlag i et slag på Kropp Hede rett nord for Dannevirke. Aalholm slott slik det så ut på 1600-tallet. Kristoffer satt fengslet her til han døde. Kristoffers sønn Erik omkom samme år ved et fall fra hesten på flukt i Kiel, og hans andre sønn Otto ble tatt til fange etter et tapt slag på Tap Hede ved Viborg i 1334. Hele Danmark var på stormennenes hender. For å få Danmark tilbake ble det krevd 200 000 mark sølv, men det var bare selve jorden – den samlede gjeld var langt større. Under betingelsene til stormennene var Kristoffer konge, men uten makt. Han ble gitt et enkelt hus i Sakskøbing på Falster som dessuten ble satt i brann av tyske leiesoldater. Som eneste utveg flyktet han opp gjennom skorsteinen som en omvendt julenisse. Til sist ble Kristoffer satt i fengsel på festningen Ålholm (i dag Aalholm Slot) i Lolland hvor han døde som en ruinert og nedbrutt mann året etter. Han ble gravlagt ved Sorø kloster. Ettermæle. Ved hans død hadde Danmark opphørt som et formelt kongedømme og for de neste åtte årene var det underlagt ulike panthavere og tysk militærstyre. Historiens dom over Kristoffer har vært meget hard, og han har ofte blitt vurdert som en svak, upålitelig og udugelig tyrann – «kongen som pantsatte Danmark til tyskere». Det er noe urettferdig da han ble tvunget til å føre videre arven fra sin forgjenger. Å pantsette eiendom var en vanlig praksis av adelen og konger for raskt å skaffe seg penger. Det vil også være ukorrekt å kalle ham en passiv hersker. Makten til danske og tyske adelsmenn i samarbeid med kirken i Danmark fjernet effektivt hans muligheter til å gjøre endringer. Kristoffer hadde tre sønner, Erik, Otto og den siste, Valdemar, som overtok den danske tronen i 1340. Bandundu. Bandundu, tidligere også kalt Banningville eller Banningstad, er en by i provinsen Mai-Ndombe i Den demokratiske republikken Kongo. Den ligger rundt 260 kilometer øst for Kinshasa. Per 2009 hadde byen et estimert innbyggertall på 133 080. Kjedeidentifikasjon. Kjedeidentifikasjon (engelsk "association fallacy", svensk "klander genom association") er et fenomen i debatter hvor enkelte nøkkelbegreper blir trukket inn etter en serie koblinger mellom den en vil mistenkeliggjøre og ett eller annet suspekt eller uakseptabelt fenomen, hvoretter debatten utarter og temperaturen blir svært høy. Man skaper et falsk inntrykk av at disse tingene har noe med hverandre å gjøre, ved en tilsynelatende rasjonell argumentasjon, som i virkeligheten består i rene assosiasjoner. Spesialtilfellet «hitling» spiller på at slike nøkkelbegreper ofte er knyttet til nazistrelasjoner og rasisme. Avarter kan være henvisning til andre politiske ytterfløyer, eller å ty til religiøse, seksuelle eller etniske karakteristikker. Ofte er bakgrunnen for å ty til slike ekstreme karakteristikker at en ønsker å sette andre debattanter ut av spill ved å stigmatisere dem. Slike metoder lykkes sjelden, temperaturen i debatten øker og en flamewar vil oppstå. Slike «kriger» består av utveksling av innlegg som raskt eskalerer til personkarakteristikker. Bodil Thrugotsdatter. Bodil Thrugotsdatter (født omkring 1056, død 1103) var dronning av Danmark som hustru av kong Erik Eiegod. Bodil var datter av jarl Thrugot Ulvsson Fagerskinna og Torgunna Vagnsdatter (og således søster av Svein Thrugotsson). I henhold til Saxos fortelling må hun allerede ha vært gift med Erik Eiegod ved begynnelsen av Olav Hungers kongstid da hun skal ha fulgt ham i landflyktighet til Sverige og hos den svenske kongen. Deres eneste barn, så vidt vites, var den senere hertug Knud Lavard. Saxo priser hennes skjønnhet og hennes karakter, særlig hennes overdrevne overbærenhet med hennes manns utsvevelser. Hun dro sammen med sin mann på pilegrimsreise til Det hellige land da de begge begynte å trekke på årene. Erik Eiegod døde på Kypros, men hun selv skal ha nådd fram og døde deretter av sykdom på Oljeberget i 1103. Hun nevnes i den islandske "Knytlinga saga" fra 1200-tallet, men disse fortellingene om henne må regnes som upålitelige, blant annet blir hun i denne versjon gjort til en halvsøster av tyske keiser Henrik. Sceneskrekk. Sceneskrekk er redselen for å stå på en scene, også kalt lampefeber. Kan også forbindes med å stå overfor større folkemengder, glossofobi. USS «Halyburton» (FFG 40). USS «Halyburton» er en fregatt i Oliver Hazard Perry-klassen tilhørende Atlanterhavsflåten i Den amerikanske marinen. Skipet er oppkalt etter William D. Halyburton, Jr. Historie. I april 2009 var USS «Halyburton» en del av redningsoperasjonen utenfor Afrikas horn for å redde kapteinen ombord på Maersk Alabama som ble holdt som gissel av pirater. Operasjonen endte med at tre av piratene ble skutt og drept og en ble arrestert da amerikanske marinejegere befridde kapteinen. Hassi R'Mel. Hassi R'Mel er et gassfelt ved byen Hassi-R'Mel i Algerie, ved foten av Atlasfjellene, mellom Ghardaïa og Laghouat. Et av verdens største gassfelt, med antatte reserver på 2450 billioner m³. Gassen ble funnet i 1956 og produksjonen startet i 1961. Forsyner Sør-Europa med gass gjennom rørledninger. Feltet gir gass til Hassi R'Mel kraftverk. Aulacidae. Aulacidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en forholdsvis artsfattig familie med rundt 200 kjente arter. De forekommer i alle verdensdeler, men mangler på New Zealand og Madagaskar. Én art er registrert i Norge, det er sannsynlig at vi har en til. Utseende. Middelsstore, vanligvis mørke snylteveps. De hører til gruppen Evanioidea som kjennetegnes ved at bakkroppen (gaster) er festet høyt oppe på propodeum (som egentlig er første bakkroppsledd, men ser ut som en del av thorax). Antennene er lange og trådformede, og består av 13 ledd hos hannene, 14 hos hunnene. De er festet langt nede på hodet, nær underkanten av fasettøynene. Det innerste leddet er tykt og ovalt. Hodet er rundt med forholdsvis små, runde fasettøyne. Brystet er kraftig skulpturert og litt glinsende. Vingene er velutviklede, glassklare, med tydelig vingemerke (pterostigma) i forvingen og tre eller fire tverr-årer rundt midten av forvingen, dette skiller dem fra de andre gruppene i Evanioidea. Bakkroppen (gaster) er slank, mer eller mindre kølleformet, festet nær overkanten av propodeum. Levevis. De er parasitoider, som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Aulacidenes larver lever trolig alle på treborende larver av vepser eller biller. Kjente vertsarter er i familiene løvtrevepser (Xiphydriidae), trebukker (Cerambycidae) og praktbiller (Buprestidae). Fossiler. Flere fossile arter blir plassert i denne familien, de synes imidlertid ikke å være nært beslektet med de nålevende artene. JK Sillamäe Kalev. JK Sillamäe Kalev er en estisk fotballklubb fra Sillamäe som ble grunnlagt i 1951. Klubben spiller i Meistriliiga, det øverste nivået i det estiske seriesystemet. Sillamäe Kalevs spiller sine hjemmekamper på Sillamäe Kalevi Staadion, som rommer 2000 tilskuere. Kalev spilte i Meistriliiga de to første sesongene tidlig på 1990-tallet, men spilte på lavere nivåer inntil de rykket opp igjen i 2007. Eksterne lenker. Kalev Sillamäe Spikhylle. Spikhylle (uttales gjerne "spikhyllå") er en fast innrettet ildsted som skal gi arbeidslys i ei røykstue. Spikhylla er innrettet for å bruke tyriflis som brensel, og den er plassert i passende høyde over gulvet slik at lyset faller i fanget på en sittende person. Over spikhylla var det avtrekk for os og røyk, det var et rør som førte gjennom taket. Selve spikhylla kunne være laget på flere måter. En uthult kleberstein plassert på et trefot var det mest alderdommelige, mens ei skål av jern, opphengt under røret som ga avtrekk var en nyere utforming. Spikhylla ble brukt i røykovnstuer, det vil si at rommets ildsted var lukket, og ikke bidro til belysning av rommet. Kveldssete kaltes den viktigste sosiale aktiviteten som foregikk rundt spikhylla, det var dagens siste arbeidsøkt. Kveldssete var tiden for husflidsaktiviteter. Kvinnene drev med tekstilarbeid, mens mennene arbeidet i tre og lær, bl.a. drev de med reparasjoner av skotøy. Kombinerte møbler som kunne sittes på og samtidig bruktes til oppbevaring av verktøy etc. hadde sin plass omkring spikhylla – kistestol og kistekrakk. Det var ved spikhylla familien samlet seg, her ble de gode historiene, eventyr og sagn fortalt. Til jul ble spikhylla fjernet. Den hørte til hverdagen, ikke til fest. Malerinnen Dorothea Follestad laget i 1911 et oljemaleri for Kristiansund Museum som viste spikhylla i bruk på en gård i Todalen på Nordmøre. Spikhylla er kjent fra Indre Nordmøre, Romsdal og tilstøtende deler av Sør-Trøndelag. San Mateo – Hayward Bridge. San Mateo – Hayward Bridge, kjent som San Mateo Bridge, er en bro over San Francisco-bukten i California, USA. Broen forbinder San Francisco-halvøya med East Bay, mellom byene San Mateo og Hayward. Den over 11 km lange broen har seks kjørefelter og er en del av hovedveien "State Route 92". Årsdøgnstrafikken er på 93000 kjøretøyer. Seilingshøyden er 41 meter. Den åpnet i 1967. Datalager. Datalager er en samling av informasjon. Informasjon kan lagres på forskjellige måter. Ny teknologi gjør det mulig å arbeide mer effektivt med å lagre og bruke informasjon. Et datalager som tidligere var basert på lagringsmedia som stein (innriss), lær (pergament) og papir (de to siste skriftbasert) er i løpet av det siste hundreåret, spesielt de siste femti, i stadig sterkere grad supplert med digitale databaserte lagringsmedia. Også muséer og andre kulturinstitusjoner kan defineres som datalager fordi disse er samlinger av informasjon om historiske og andre aktuelle tema. Skriftlige datalager. Arkiv og biblioteker er samliger av skriftlig og trykt materiale. Arkiv er samlinger av alle typer informasjon innen husholdninger, bedrifter, institusjoner og i offentlig forvaltning. Statsarkivet er et kjent offentlig arkivverk. Biblioteker er private eller offentlige samlinger av bøker. Som et supplement til papirlager brukes også fotografert versjon av dokumenter og annen informasjon. Datamaskiner. Datamaskiner gjør bruk av lagringsmedia for informasjon. Både tidligere brukte og nåværende kurante teknikker har som formål å oppbevare innhentet og bearbeidet informasjon for gjennfinning og eventuell senere bruk. Datateknologien gjør bruk av forskjellige teknikker til informasjonslagring, både forskjellige typer dataform og forskjellige typer lagringsmedia. Databasert informasjon. All datainformasjon lagres på et lagringsmedium som leser av en krypteringskode og en innholdsangivelse. Kryperingskoden gir informasjon til datamaskinen om innholdstypen i informasjonen. Den angir eksempelvis at det her er et tekstinnhold og at den har et angitt format med referanse til et dataprogram som kan arbeide med informasjonen. Tilsvarende gjelder bilder og annen datalagret informasjon. Datamaskinen kan bare lese en type informasjon. Den arbeider elektrisk og registrerer bare tallene 0 og 1. Hvis den skal bearbeide informasjon må denne angis som binærtall. Binærtall ser slik ut: 00000001=1, 0000010=2, 00000011=3, 00000100=4, 00000101=5, 00000110=6, 00000111=7 osv. Disse tallene er en dataform som datamaskinen arbeider med. Den styrer informasjon som dataprogrammene bearbeider og former. Et binærtall med åtte siffer er en byte (B) i dataterminologien. Hvert siffer er en bit. En datamengde angis i antall byte. 128.000 byte tilsvarer 128 kilobyte (kB). Ved å sette et prefiks foran forkortelsen for byte angis større datamengder. I tillegg til kilo (k) brukes mye mega (M) og giga (G) som gir megabyte (MB) og gigabyte (GB). Prefiksene samsvarer med SI. Databaserte lagringsmedia. Både tidligere brukte og nyere teknikker gjør bruk av binærtall og informasjonskoder som beskriver datainnholdet slik at det skal være forståelig for en datamaskin og et dataprogram. Forskjellige typer lagringsmedia har vært i bruk, og noen av disse er kurante på nye datamaskiner. Noen av disse er engangsmedia som ikke kan endres eller overskrives (stjernemerket i oversikten,*), men de andre er arbeidsmedia som har funksjon som midlertidig og permanent lager avhengig av informasjonstypen. Historisk har disse relevans i den rekkefølgen de er nevnt. På de siste versjonene av mikrodatamaskiner er det oftest harddisk og CD/DVD som brukes. Sikkerhetskopiering. En brann eller annen skade kan ødelegge verdifull informasjon. Men små ulykker kan også ødelegge informasjon. Avhengig av skaderisikoen er det vanlig å sikre datalager med sikkerhetskopier (backup). En kan skille mellom grader av sikkerhet, der en sikkerhetskopierer relativt ofte til harddisken fra maskinens internminne (RAM) under arbeidet, oppretter duplikat (dokumentkopi) også på harddisken med litt lenger intervall og også sikrer informasjon med en større grad av sikkerhet med visse intervaller, avhengig av de sikkerhetstiltakene som kreves. Det er også nødvendig å styre disse versjonene på en slik måte at arbeid skjer på et hoveddokument og at ny kopiering skjer "nedover" til sikkerhetskopiene som i et rangsystem. Denne informasjonsbehandlingen kan skje ved at eldre versjoner overskrives eller ved at disse også spares systematisk. Det er en beslutning som må tas. Det som er viktig å unngå er ustrukturert arbeid og kopiering som kan ødelegge data. Evaniidae. Evaniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en forholdsvis artsfattig familie med rundt 400 kjente arter fordelt på omtrent 20 slekter. Vi har trolig bare én art i Norge. Utseende. Små til middelsstore, vanligvis mørke snylteveps. De hører til gruppen Evanioidea som kjennetegnes ved at bakkroppen (gaster) er festet høyt oppe på propodeum (som egentlig er første bakkroppsledd, men ser ut som en del av thorax). Antennene er lange og trådformede. Forkroppen (thorax) er noe flattrykt fra sidene og virker svært stor på grunn av den lille bakkroppen. Bakkroppen (gaster) er påfallende liten og oval, festet med en tynn stilk (et smalt andre bakkroppsledd) nær overkanten av propodeum. Bakbeina er lange og kraftige. Levevis. De er parasitoider, som utvikler seg på ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Evaniidenes larver er parasitter på kakerlakker, der de utvikler seg i vertenes eggkapsler (ootheca). Arten "Evania appendigaster", som angriper eggkapslene til store, innendørs-levende kakerlakker, kommer trolig opprinnelig fra Sørøst-Asia eller Afrika, men er i dag spredt over det meste av verden med sine verter. Den er forholdsvis stor (6 – 7 mm) og svart. Asir. Asir er et landskap som ligger i Saudi-Arabia som er ca 100 000 km2 stort. Landskapet ligger ved kysten av Rødehavet og det høyeste punktet ligger 3000 meter over havet. Om sommeren får Asir rundt 500 mm nedbør, og er ett av de mest fuktige områdene på den arabiske halvøya. Området passer derfor godt til husdyrhold og jordbruk. Området ble tatt av tyrkerne på 1870-tallet, men de ble drevet bort av italienerne i 1911. I 1930 ble landskapet innlemmet i Saudi-Arabia. Paide Linnameeskond. Paide Linnameeskond er en estisk fotballklubb fra Paide. Klubben ble grunnlagt i 1990. De spiller i Meistriliiga, det øverste nivået i Estlands seriesystem. De spiller sine hjemmekamper på Paide Ühisgümnaasiumi staadion. Francis William Aston. Francis William Aston (født 1. september 1877 i Harborne, Birmingham, død i 1945 i Cambridge) var britisk kjemiker og fysiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1922 for å ha oppdaget isotoper. Ved hjelp av massespektrografi utførte Aston viktige undersøkelser av grunnstoffenes atomvekter, hvor det viste seg at grunnstoffene ikke var fullt så enhetlige som tidligere antatt, men at det kunne eksistere flere ulike isotoper. Undersøkelsene ble satt sammen til boken "Isotopes" i 1922. Innvalgt som medlem av Royal Society 12. mai 1921 Third Mainland Bridge. Third Mainland Bridge er den lengste av tre broer som forbinder Lagos-øya med fastlandet i Lagos, Nigeria. De to andre broene er Eko- og Carter-broene. Third Mainland Bridge er Afrikas lengste bro som går over hav. Veibroen ble åpnet av president Ibrahim Babangida i 1990, og er 11,8 km lang. Ichneumonoidea. Ichneumonoidea er en svært artsrik gruppe av insekter. Tross at den bare omfatter to familier, Braconidae og Ichneumonidae, antar man at gruppen omfatter minst 100 000 arter på verdensbasis. I Norge er gruppen dårlig undersøkt men det kan finnes så mange som 4000-5000 arter i landet. Sannsynligvuis er Ichneumonoidea søstergruppen til broddvepsene (Aculeata), som omfatter blant andre stikkvepser, bier og maur. Disse to gruppene omfatter mesteparten av artene av årevinger. Utseende. Små til store (1 – 60 mm, inkludert eggleggingsrøret kan de bli over 100 mm), slanke snylteveps, vanligvis mørke på farge. Vingene har tydelig vingemerke og godt utviklet årenett. Beina er lange og kraftige, antennene trådformede med minst 16 ledd. Levevis. Disse artene er parasitoider som utvikler seg i larver eller pupper av ulike insekter. Béthune. Béthune er en by og kommune nord i Frankrike. Den er "sous-préfecture" (administrasjonssenter) i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas-de-Calais, og har rundt 30 000 innbyggere. Historie. Béthune ligger i den tidligere provinsen Artois. Attraksjoner. Béthune er kjent for "Beffroi", klokketårnet som står midt i byen. Tårnet er et av de 56 klokketårnene i Belgia og Frankrike som er innskrevet i verdensarven av UNESCO. Nganasanere. Nganasanere eller tavgisamojeder er et samojedisk urfolk som holder til lengst nord i Russland, på Tajmyrhalvøya ved Nordishavet. Et område som inngår i Krasnojarsk kraj. Nganasanerne er verdens nordligst levende folkegruppe. Før det 17. århundre levde dette folket lenger sør i Sibir. Folket som sådan deles gjerne in i såkalte "avamer" (som lever på vestsiden av Tajmyrhalvøya) og "vadejever" (som lever på østsiden av Tajmyrhalvøya og på tundran). Nganasanerne snakker nganasansk, et språk som tilhører den uralske språkgruppen. I følge folketellingen for 2002 var de 834 personer i alt. Tradisjonelt har dette folket vært nomadiske jegere og fiskere, men utover på 1900-tallet måtte også dette urfolket ta seg til reindrift for å overleve. Da ble de også mer bofaste. Nganasanerne har tradisjonelt vært sjamanister, men på 1940-tallet bestemte Sovjet seg for å gjøre slutt på sjamanismen. Sjamanene ble fengslet og de hellige sjamanistiske symboldene konfiskert. Refstad allé (Oslo). Refstad allé (1-47, 2-36) er en vei på Refstad i Bydel Bjerke i Oslo. Veien begynner i krysset Sinsenveien / Refstad allé i sørvest og ender opp nær Trondheimsveien ved Bjerke Travbane i nordøst. Veien er i underkant av 500 meter lang, og består av blokker (like nr) og villabebyggelse (ulike nr). Blokkene tilhører Refstad borettslag og ble bygget av Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS) med innflytting i 1955. Det er gangforbindelse mellom Refstad allé og Trondheimsveien. Refstad allé var opprinnelig en del av den gamle Trondheimsveien før denne ble utvidet til 4-felts vei. Mantes-la-Jolie. Mantes-la-Jolie (ofte kalt bare "Mantes") er en kommune i de vestlige forstedene til Paris i Frankrike, men har status som by. Den ligger 48,4 km fra sentrum av Paris, og er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Yvelines. Historie. Mantes lå halvveis mellom maktsentrene til hertugene av Normandie i Rouen og kongene av Frankrike i Paris. Sammen med det meste av Nord-Frankrike skiftet området eier mange ganger under hundreårskrigen. Filip Augustus døde i Mantes 14. juli 1223. Louis XIV opprettet en fabrikk for musikkinstrumenter i Mantes, og byen ble valgt til senter for produksjon av messing- og treblåseinstrumenter. På 1800-tallet kom det mange malere til byen, særlig Corot, som malte kjente bilder av broen og katedralen. Prokofiev var her sommeren 1920 og orkestrerte balletten "Chout". Byen ble opprinnelig kalt Mantes-sur-Seine (som betyr «Mantes ved Seinen»), men da Mantes ble slått sammen med kommunen Gassicourt i 1930 ble den nye kommunen kalt Mantes-Gassicourt. Under andre verdenskrig ble Mantes det første allierte brohodet over Seinen den 9. august 1944. Byen ble hardt rammet av krigen. 7. mai 1953 fikk kommunen offisielt navnet Mantes-la-Jolie (som betyr «Mantes den vakre»), visstnok som en referanse til et brev kong Henrik IV skrev til elskerinnen sin, Gabrielle d'Estrée, som bodde i Mantes: «Jeg er på vei til Mantes, min vakre». Chaetoceros. "Chaetoceros" er trolig den største gruppen av marine planktoniske kiselalger med omtrent 400 arter beskrevet. En stor andel av disse er riktignok ikke vitenskapelig aksepterte. Det er ofte vanskelig å skille de forskjellige "Chaetoceros" artene fra hverandre, noe som leder til at feilidentifisering er ganske utbredt. I tillegg har det blitt gjort mange forsøk på å restrukturere denne store gruppen, men dette arbeidet er langt fra ferdig Mesteparten av forskningen som har blitt gjort på denne verdensomspennende gruppen har vært konsentrert i boreale områder, dermed er det trolig et stort antall tropiske arter som enda ikke har blitt beskrevet. Beskrivelse. Gruppen "Chaetoceros" ble først beskrevet av Ehrenberg i 1844. Cellene er mer eller mindre rektangulære sett ovenfra, og litt mer ovale sett fra siden. Setaene til celler i kjede er sammenføyde ved utgangspunktet til setaene. Enetsere. Enetsere, enets eller jenisejere (også kalt "jenisejsamojeder" og "karasasamojeder") er et samojedisk urfolk som tradisjonelt lever på Tajmyrhalvøya ved Nordishavet, lengst nord i Sibir, der folket historisk sett har vært inndelt som tundra-enetsere og taiga-enetsere. Enetsere snakker tradisjonelt enetsisk, som deles inn i de to ulike dialektene "tundra-enetsisk" og "skog-enetsisk". Enetsere er truet som eget folk. Folketellingen i 2002 viste at det kun var 237 enetsere igjen. Av disse snakket 30 personer tundra-enetsisk og 40 personer skog-enetsisk. Morten Giæver. Morten Giæver (født 20. mai 1982 i Tromsø) er en norsk fotballspiller som spiller midtbane for Sarpsborg 08. Han har tidligere spilt for Tromsdalen UIL, Tromsø IL, Skarp IF og Finnsnes IL. Han har spilt 19 U-landskamper og scoret ett mål for Norge. Giæver ble i 2004 idømt en to ukers fengelsstraff etter å ha nektet å møte til førstegangstjeneste. Fredrik Allertsen. Fredrik Riise Allertsen (født 5. januar 1991 i Tromsdalen) er en norsk fotballspiller som spiller midtbane for Tromsdalen UIL. Han har spilt i klubben hele sin karriere og ble tatt opp i A-lagsstallen i 2007-sesongen. Allertsen har 24 obligatoriske kamper og 1 mål for klubben, samt at han har spilt på det norske G-17 landslaget. Šeteniai. Šeteniai (polsk: "Szetejnie") er en landsby i Kėdainiai kommune i Litauen. Den ligger 13 km nord for Kėdainiai, ved bredden av Nevėžiselven. 12. juni 1999 ble Czesław Miłosz kultursenter åpnet i låven hvor Czesław Miłosz ble født, og dette inneholder blant annet en utstilling viet Miłosz. Dramatens elevskola. Dramatens elevskola, en teaterutdannelse startet allerede i 1787 av kong Gustav III og som var Sveriges fremste teaterutdannelse til og med 1964. Historie. Da skolen ble grunnlagt i 1787 ble den ofte kalt barneteateret; tidigere hadde blivende svenske skuespillere, dansere og sangere fått bli studenter hos en enkelt kollega, men nå skulle barn utdannes til yrket fra grunnen etter de samme prinsippene som i utlandet. Det inngikk da å oppføre barnstykke eller elevforestillinger som trening. I Kexels almanakk fra 1788 finner man en av de fåtallige opplysningene som er bevart om skolen fra denne aller første tiden; han forteller at operadireksjonen «...i slutten av foregående år ble det opprettet et Teater for Operaens Elever, hvormed de, gjennom oppføring av dertil tilpassende stykker, kunna få den treningen, som er nødvendig å begynne med fra de tidligste årene. Dette Teater ble åpnet i begynnelsen av desember måned med en svensk Originae-Comedie, i to akter, blandet med sang og dans, under navnet "Några Mil från Stockholm". Elevene, som var av et antall av 40 stykker, hvoriblant ingen var over 15 år, men flere under 9 til 10 år...Hans Majestet Kongen har med sin høye nærvære og nådige bifall behaget hedre representasjonen av dette Barn-Spectacle, hvis innretning er å dyrke frem de svenske teatrale talentene for framtiden.» Skolen ble i 1793 ledet av franskmenn da Joseph Sauze Desguillons og Anne Marie Milan Desguillons ble utnevnt til rektorer. Den var gjennom alle disse årene knyttet til Dramaten i Stockholm (der skolen siden 1907 var i bygningen ved Nybroplan og der elevene hadde en egen scene og lokale; det som i dag kalles "Tornrummet" og som nå brukes av Dramaten som en mindre spillescene). Men i 1964 ble det besluttet å skille skolen fra Dramaten (etter som det var mangel på lokaler og hadde vanskelig for å håndtere skolens stadige økende antall elever). En opprettet da i stedet for det som på 1960- og 70-tallet kom til å bli "Statens scenskola" i Stockholm (og som seinere endret navn enda en gang til det nåværende Teaterhögskolan i Stockholm; som nå også finnes i Malmö, Göteborg og Luleå). 1948-1951. Klassen fra 1948 hører kanskje til den mest kjente med blant annet. Jan-Olof Strandberg, Allan Edwall, Margaretha Krook, Ingrid Thulin, Yvonne Lombard, Max von Sydow og Jan Malmsjö. Misodendraceae. Misodendraceae er en plantefamilie av parasittiske planter som lever som misteltein-aktige snyltere og vokser på busker av sydbøkfamilien "(Nothofagus)". Familien har bare en slekt – "Misodendron" eller "Misodendrum" – og hører til i ordenen Santalales. Den omfatter 12 arter som vokser i Sør-Amerika. Gruppen er siden 2003 uendret plassert som familie innenfor Santalales i APG II-systemet, som i APG-I-systemet fra 1998. Von Raven. Von Raven er et Oslo-basert heavy metal-band med røtter i Kristiansund. Medlemmene Tor Smeby (vokal), Arild Pedersen (gitar) og Harald Kanestrøm (trommer), har skrevet sangen «Moment you die» til den norsk-svenske filmen "Snarveien", med regi av Severin Eskeland, som kom sommeren 2009 på norske kinoer. Med dette fulgte lansering av musikkvideoer og albumet "The Confession". Balanophoraceae. Balanophoraceae er en plantefamilie av parasittiske planter som lever som snyltere på røtter av andre planter og trær. Familien har bare minst 17 slekter – og trolig mer enn 120 arter. Den hører til i ordenen Santalales. Plantene består av en underjordisk rotfruktaktig del som lever på røttene av andre planter, og som utvikler de sammensatte, sopp-liknende blomsterstandene under jroden før disse sprier fram og framtrer overflatisk. Plantene har ofte en slags frukter. De har ikke et riktig rotsystem, men snylter på vertsplanter. Gruppen ble ikke plassert under "Santalales" i APG II-systemet i 2003, men i ettertid har "The Angiosperm Phylogeny Group" konkludert med at gruppen trolig utgjør en naturlig familie i denne ordenen. FA-cupen 1907/08. FA-cupen 1907/08 var den 37. sesongen av den engelske FA-cupen. Wolverhampton Wanderers slo Newcastle United 3–1 i finalen. Music for a While. Music for a While er et norsk musikkensemble. Ensemblet har hentet navnet sitt fra en av musikkhistoriens mest kjente sanger, «Music for a While», av barokkomponisten Henry Purcell. I teksten heter det at «musikk kan, for et øyeblikk, fordrive alle dine bekymringer». Deres første plate heter "Weill Variations", og ble gitt ut i oktober 2007. Erythropalaceae. Erythropalaceae er en omstridt, men mulig plantefamilie i ordenen Santalales. De vokser i Kina, Sørøst-Asia, Indonesia og Malaysia. Gruppen består av bare én slekt – "Erythropalum". Gruppen ble ikke anerkjent under "Santalales" i APG II-systemet i 2003, men isteden ble de to artene lagt under familien Olacaceae. Det kan derimot være gode grunner til å splitte opp denne familien og fordele slektene og artene på nye grupper. "The Angiosperm Phylogeny Group" har i nyere tid antydet familien som en selvstendig gruppe i "Santalales". Trini Lund. Trini Lund (født 23. januar 1951) er en norsk skuespiller. Lund har siden skuespillerdebuten i 1975 vært tilknyttet Det Norske Teatret, der hun har markert seg i roller som Vårt vesle krypinn, Vegen til Mekka og Tida er vår heim. Hun har også medvirket i Prøysen-kabareten Nå seile vi på Mjøsa, og stod selv for tekstutvalget til sin solo Brecht-kabaret Blodhunden, i samarbeid med regissøren Erik Lie. Schoepfiaceae. Schoepfiaceae er en omstridt, men mulig plantefamilie av parasittiske planter i ordenen Santalales. De vokser i Sør-Amerika og Asia. Gruppen består av tre slekter. Gruppen ble ikke anerkjent under "Santalales" i APG II-systemet i 2003, men i steden ble én av de tre slektene lagt under familien "Olacaceae", og to slekter under familien "Santalaceae". Det kan derimot være gode grunner til å splitte opp denne familien og fordele slektene og artene på nye grupper. "The Angiosperm Phylogeny Group" har i nyere tid antydet familien "Schoepfiaceae" som en selvstendig gruppe i "Santalales". Slekter og arter. De fylogenetiske forholdene rundt gruppen er uavklarte. Syrias riksvåpen. Den arabiske republikken Syrias riksvåpen ble antatt i sin nåværende form i 1980. Våpenet er skjold med landets flagg vertkaltstilt på magen av en gull falk med svart omriss. Falken er Qureish-stammens tegn. Under skjoldet ligger to kryssede laurbærgrener. Over falkens halefjær ligger et grønnt banner med landets navn skrevet i svart: الجمهورية العربية السورية, «al-Tsjumhūriyya al-‘arabiyya as-sūriyya». Historisk utvikling. Riksvåpen ble første gang brukt ved uavhengigheten 17. april 1946 som tegn på offisielle dokumenter. Fra 1950 kom våpenet også på myntene, med et avbrudd 1958-1961, da Syria var en del av Den forente arabiske republikk. Våpenet var da Saladins ørn. Skjoldet har alltid inneholdt nsjonalflagget. Banneret har alltid hatt landets navn. Kinso. Kinso er ei elv i Ullensvang kommune i Hordaland. Elva begynner på den nordvestligste delen av Hardangervidda, faller ned gjennom Husedalen gjennom en rekke spektakulære fosser, og munner ut i Hardangerfjorden ved Kinsarvik. Elva er varig vernet mot kraftutbygging, og store deler av nedbørfeltet ligger innenfor Hardangervidda nasjonalpark. Elva begynner i to greiner, Stora Kinso som har utspring i flere små vatn sør for Hårteigen, og Vetla Kinso, som kommer fra områdene øst for Høgahæ. De to elvene møtes i Nedsta Onkjelvatnet (1 197 moh). Dette er utspringet for hovedelva Kinso, som derfra renner nordover til Veivatnet (1 172 moh), den største innsjøen i vassdraget. Fra Veivatnet fortsetter Kinso mot nordvest gjennom en brei og vid dal med flere mindre innsjøer, til den ved Rjuvavatnet (900 moh) befinner seg på kanten av den dype og trange Husedalen. Fra Rjuvavatnet faller elva ned i Husedalen gjennom den 246 meter høye Søtefossen. Videre nedover dalen renner elva over flere botnformede hyller med fosser i mellom. Etter Søtefossen kommer den trange Nykkjesøyfossen, deretter den langstrakte, 180 meter høye Nyastølfossen. Nederst ligger Tveitafossen, som er utbygd med et lite kraftverk. Nedenfor Tveitafossen blir dalen bredere, og Kinso møter sideelva Vivippo som kommer fra øst. Elva munner ved Kinsarvik ut i Kinsarvikbukti i Hardangerfjorden. Traffic Message Channel. Traffic Message Channel er en GPS som analyserer trafikkmeldinger fra en trafikkovervåkningssentral, og kan på den måten styre unna hindringer og køer som er skapt enten av bilulykker, mye trafikk, vanskelige kjøreforhold eller veiarbeid. Preben Yttergård Hanssen. Preben Yttergård Hanssen (født 22. juni 1986 i Tromsø) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen for Tromsdalen UIL. Han har tidligere spilt for Tromsø IL. Han kom til TUIL fra Skarp foran 2006-sesongen og har 53 obligatoriske kamper og 1 mål for klubben. Hanssen fikk sin debut for TUIL i åpningskampen av Adeccoligaen 2006 mot Aalesund, hvor han scoret sitt hittil eneste mål. Nanogelé. Nanogelé er et materiale med en tykkelse på ca. 65 mm som slipper mye lys gjennom, og har svært god isolasjonsevne. Nanogelé er et alternativ til glass. Yuyang. Yuyang (kinesisk: 榆阳区, pinyin: "Yúyáng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yulin (榆林) i provinsen Shaanxi. Yuyang har et areal på 7 053 km² og teller ca. 460 000 innbyggere (2004). Baota. Baota (kinesisk: 宝塔区, pinyin: "Bǎotǎ Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yan'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 3 556 km² og teller 400 000 innbyggere (2004). Historie. På staten Qins tid var området organisert som fylket Gaonu i kommanderiet Shang. I 1937 gjorde Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomite Yan'an til administrativt sete for Shaan-Gan-Ning grensedistrikt. I 1949 ble områdets navn endret til Yan'an fylke. I 1972 ble det reorganisert til å danne Yan'an-sonens fylkesnivås Yan'an-by. Med det ble fylkesnivåsenheten gjort til distriktet Baota. Administrative enheter. Distriktet består av tre subdistrikter: Baota-shan, Nanshi og Fenghuang-shan; elleve storkommuner: Liulin, Hezhuangping, Ceyuan, Qiaogou, Liqu, Yaodian, Ganguyi, Qinghuabian, Panlong, Sørlige Niwan, og Linzhen; og ni kommuner: Chuankou, Wanhua, Fengzhuang, Yuanlong-tempelet, Qucun, Guantun, Madongchuan, Songshu-lin, og Guanzhuang. Bryan Hodge. Bryan Johnstone Hodge (født 23. september 1987 i Hamilton) er en skotsk fotballspiller. Hodge er midtbanespiller, og han har representert Skottland på ungdomsnivå med U17, U18, U19 og U20. Karriere. Hodge startet sin profesjonelle fotballkarriere som lærling hos Blackburn Rovers i August 2006. Han ble lånt til Mansfield Town sent i Februar 2007 der han skulle få oppleve førstelagsfotball, og gjorde ni opptredener før han returnerte til Blackburn i april 2007. Han sluttet seg til Millwall på lån i November 2007, der han gjorde 13 liga- og cup-opptredener i løpet av to måneder i klubben. Han signerte en ny kontrakt med Blackburn før han sluttet seg til Darlington på lån i februar 2008. Hodge gjorde sin debut hos Blackburn Rovers i FA Cup møtet med Blyth Spartans 5. januar 2009. Landslag. Hodge har vært en del av Skottland i klassene Under 17, Under 18, Under 19, og Under 20. Yintai. Yintai (kinesisk: 印台区; pinyin: "Yìntái Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Tongchuan i provinsen Shaanxi. Den har et areal på 627 km² og teller 240 000 innbyggere (2004). Selkupere. Selkupere eller ostjaksamojeder er et samojedisk urfolk som holder til nord i Russland. De lever i områdene Tomsk oblast, Krasnojarsk kraj, Jamalo-Nenetsk og Nenetsk. Selkupere deles inn i "tundra-selkupere" (nordlig populasjon) og "skogs-selkupere" (sørlig populasjon). De snakker selkupisk og talte 4 249 personer ved folketellingen i 2002. Qindu. Qindu (kinesisk: 秦都区; pinyin: "Qíndū Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xianyang i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 251 km² og teller 430 000 innbyggere (2002). Yangling. Yangling (kinesisk: 杨陵区; pinyin: "Yánglíng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xianyang i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 94 km² og teller 140 000 innbyggere (2004). Historie. Yangling presenterer seg som det kinesiske landbrukets vugge. Det var her at ca 2000 år f.Kr. at den legendariske landbruksguden Hou Ji fra kinesisk mytologi ble født. Han underviste de lokale jordbrukere om landbrukets metoder. Yangling har sitt navn fra familiegravene til keiser Yang Jian (楊堅). Det var han som grunnla Suidynastiet. Wangyi. Wangyi (kinesisk: 王益区; pinyin: "Wángyì Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Tongchuan i provinsen Shaanxi. Den har et areal på 162 km² og teller 210 000 innbyggere (2004). Yaozhou. Yaozhou (kinesisk: 耀州区; pinyin: "Yàozhōu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Tongchuan i provinsen Shaanxi. Den har et areal på 1 617 km² og teller 300 000 innbyggere (2004). Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Weicheng (Xianyang). Weicheng (kinesisk: 渭城区; pinyin: "Wèichéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xianyang i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 272 km² og teller 400 000 innbyggere (2004). Weibin (Baoji). Weibin (kinesisk: 渭滨区, pinyin: " Wèibīn Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Baoji i den kinesiske provins Shaanxi. Det har et areal på 728 km² og teller 390 000 innbyggere (2004). Jintai. Jintai (kinesisk: 金台区, pinyin: "Jīntái Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Baoji i den kinesiske provins Shaanxi. Det har et areal på 332 km² og teller 370 000 innbyggere (2004). Chencang. Chencang (kinesisk: 陈仓区, pinyin: " Chéncāng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Baoji i den kinesiske provins Shaanxi. Det har et areal på 2 517 km² og teller 590 000 innbyggere (2004). Shangzhou. Shangzhou (kinesisk: 商州区; pinyin: "Shāngzhōu Qū"  ) er et bydistrikt i byprefekturet Shangluo i den kinesiske provins Shaanxi. Den har et areal på 2 672 km² og teller 550 000 innbyggere (2004). Xingping. Xingping (kinesisk: 兴平; pinyin: "Xīngpíng") er et byfylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xianyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. I fylket ligger Han-keiseren Wus gravmæle Maolingmausoleet ("Maoling", 茂陵) og Huo Qubings grav ("Huo Qubing mu"); begge ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jordskjelvet i Damxung 2008. Jordskjelvet i Damxung i 2008 rammet fylket Damxung i Xizang (Tibet) vest for Lhasa i Folkerepublikken Kina omkring kl. 16,30 kinesisk tid den 6. oktober 2008. Jordskjelvet var på en styrke av 6,4 på momentmagnitudeskalaen og kostet ti mennesker livet. Av etterskjelvene kom tre opp i en styrke på over 5 på samme skala. Området er tynt befolket fjellplatå. Rand Paul. Randal «Rand» Paul (født 7. januar 1963) er en amerikansk øyelege og politiker. Han har siden 2010 sittet i USAs senat, innvalgt fra delstaten Kentucky. Paul representerer republikanerne. Rand Paul er sønn av kongressmann og partikollega Ron Paul. Personlig. Paul ble født i 1963 som det tredje barnet av Carol Paul (født Wells) og obstetriker Ron Paul. Alle de fem barnene (Ronnie, Lori, Randy, Robert og Joy) ble døpt i den amerikanske Episkopalkirken. Familien flyttet fra San Antonio til Pittsburgh i 1965 og deretter til Surfside Beach Texas 3. juli 1968, hvor Paul vokste opp. Senatorvalget i 2010. Rand Paul stilte til senatorvalget i Kentucky i 2010, og ble fort støttet av Sarah Palin og Jim DeMint. Han vant primærvalget mot kandidaten til republikanernes lederskap, Trey Grayson, med 58,8% mot Graysons 35,4%. En dag etter at han vant skapte han kontrovers ved å stille spørsmålstegn ved borgerrettighetslovgivningen på 1960-tallet, da han mente at loven gikk på bekostning av den private eiendomsretten; at folk som eide et sted kunne nekte folk adgang etter eget forgodtbefinnende. I senatorvalget slo han den demokratiske motkandidaten Jack Conway da han fikk 55,7 % av stemmene. JK Tammeka Tartu. JK Tammeka Tartu er en estisk fotballklubb fra Tartu. Klubben oppstod da to klubber fra Tartu, Maag (Merkuur) Tartu og Tammeka Tartu ble slått sammen i 2006. Det nye navnet var JK Maag Tammeka Tartu, men i 2009 stoppet lagets hovedsponsor, AS Maag-gruppen, støtte, så navnet ble endret til JK Tammeka Tartu. De spiller i Meistriliiga, det høyeste nivået i Estlands seriesystem. Tamme Staadion er lagets hjemmebane. Referanser. Tammeka Tartu Jordskjelvet i Panzhihua 2008. Jordskjelvet i Panzhihua i 2008 var et skjelv på en styrke av 6,1 Ms (5,7 Mw) som rammet sør i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina den 30. august 2008 kl. 16,30 kinesisk tid. Det rystet også områder over grensen i provinsen Yunnan. Det var ikke noe etterskjelv etter det meget kraftige og dødbringende jordskjelvet i Wenchuan som hadde rammet nordligere deler av provinsen fem måneder tidligere. Hovedskjelvet ble fulgt av mer enn 400 etterskjelv. Det forårsaket 40 dødsfall, sammenbruddet av 10 000 hjem, og skader på områdets infrastruktur. FA-cupen 1908/09. FA-cupen 1908/09 var den 38. sesongen av den engelske FA-cupen. I finalen spilte Bristol City og Manchester United. Finalen ble spilt 24. april 1909 i Crystal Palace i London. Velupillai Prabhakaran. Velupillai Prabhakaran (født 26. november 1954 i Velvettithurai, opplyst om å være drept 17. mai 2009), med tilnavnet «Thambi» (lillebror) var leder for Tamiltigrene, en militant organisasjon som søker å opprette en uavhengig tamilsk stat i deler av Sri Lanka. Biografi. Velupillai Prabhakaran ble født i den nordlige kystbyen Velvettithurai, som den yngste av fire søsken. Født hindu, og ble med i studentgruppen TIP, under standardiserings debattene. Han skal ha vært en gjennomsnittlig student, sky og opptatt av bøker. I 1972 grunnla Prabhakaran organisasjonen Tamil New Tigers (TNT) som ble en forgjenger til flere andre som protestert mot den politiske retningen landet tok etter frigjøringen fra Storbritannia som satte minoriteten med tamiler opp mot majoriteten i det singalesiske folket. I 1975, etter å ha blitt sterkt involvert i tamil-bevegelsen, utførte han sitt første politiske mord mot ordføreren i Jaffna, Alfred Duraiappah, ved å skyte han på kloss hold da han gikk inn i et hindu-temple i Ponnaalai. Drapet kom som et svar på en hendelse i januar 1974, der ni tamiler ble drept og 50 skadet av politiet, der radikale tamiler la skylden på Alfred Duraiappah, da han støttet Sri Lanka Freedom Party (SLFP) som var involvert i volden, og for å ha forrått de tamilske nasjonalistene på Jaffna halvøyen. Han ble også anklaget av indiske myndigheter for å være innblandet i drapet på Rajiv Gandhi i 1991, da en selvmordsbomber angivelig skal ha angrepet etter ordre fra Prabhakaran. Han anses også å være ansvarlig for selvmordsangrepet som tok livet av Sri Lankas president Ranasinghe Premadasa den 1. mai 1993. Han ble ettersøkt av Interpol for terrorisme, mord, organisert kriminalitet og konspirasjon for å utføre terrorisme. Tamiltigrene ble etterhvert erklært som en terrororganisasjon av 32 land. Et lik som en antok for å være Prabhakaran ble funnet av hæren i Sri Lanka den 17. mai 2009. Prabhakaran ble funnet av regjeringsstyrker i en ambulanse som prøvde å flykte. Meldingene om han var død eller ikke, vekslet i tiden etter den første meldingen, men den 18. mai bekreftet så sri lankiske regjeringskilder at Prabhakaran var funnet død, han ble skutt da han forsøkte å flykte fra fremrykkende regjeringsstyrker. Tre andre tamilske opprørsledere og Prabhakarans sønn ble også funnet drept, iflg regjeringen. Et bilde av liket ble offentliggjort av myndighetene den 19. mai, selv om tamilgeriljaen fremdeles hevdet at han var i live. Sønnen til Prabhakaran, Charles Anthony, var også blant de døde som var identifisert, ifølge myndighetene. Jordskjelvet i Kunlun 2001. Jordskjelvet i Kunlun i 2001, også kjent som "jordskjelvet i Kokoxili", fant sted den 14. november 2001 kl 17,26 kinesisk tid, med episenter nær Kokoxili, nær grensen mellom Qinghai og Xinjiang i en tungt tilgjengelig fjellregion. Med en momentmagnitude på 7,8 Mw var det Kinas kraftigste jordskjelv på femti år. Ingen dødsfall ble meldt, noe som må skyldes den svært lave befolkningstetthet i fjellene og at her nesten ikker finnes noen hus med mer enn én etasje. Kunlun er navnet på de fjellene som strekker seg langs Tibets nordgrense. Jordskjelvet etterlot seg den lengste overflatebruddstrekning man noensinne har sett etter noe enkeltjordskjelv noe sted i verden. Den var ca 450 km lang. Tarjei Hansen Gautestad. Tarjei Hansen Gautestad (født 15. april 1990 i Tromsdalen) er en norsk fotballspiller som spiller for Karnes. Han har spilt i Tromsdalen UIL store deler av sin karriere, men var utlånt til Lyngen/Karnes høsten 2007. Gautestad ble tatt opp i A-lagsstallen til TUIL i 2008-sesongen og har én kamp for klubben i 1. divisjon, da som innbytter. Høsten 2010 gikk han permanent til Lyngen/Karnes. Hayley Williams. Hayley Nichole Williams (født 27. desember 1988 i Meridian i Mississippi) er ei amerikansk sangerinne og låtskriver. Hun er vokalisten i rockebandet Paramore. Biografi. I 2002, i en alder av 13 år, flyttet Williams fra hjembyen sin Meridian i Mississippi, til Franklin, Tennessee, der hun møtte bandmedlemmene Josh og Zac Farro på skolen. Rett etter at hun ankom, begynte hun å ta sangtimer hos Brett Manning. Mens hun fortsatt gikk på skolen, prøvde hun seg som vokalist i et lokalt cover/band som het The Factory, hvor hun møtte Jeremy Davis. Etter at The Factory ble oppløst, begynte Hayley og Jeremy og skrive sanger sammen med Farro-brødrene og dannet Paramore. I 2005 signerte de kontrakt med plateselskapet Fueled by Ramen. Williams har sunget gjestevokal på sangene «Then Came to Kill» av The Chariot, «Keep Dreaming Upside Down» av October Fall, «Tangled Up» av New Found Glory, «The Church Channel» av Say Anything og «The Few That Remain» av Set Your Goals og har dukket opp i musikkvideoen for «Kiss Me» av New Found Glory. Hun har også sunget topplistesangen Airplanes sammen med R&B/Pop artisten B.O.B. I 2007 kom hun på andre plass i kategorien «Sexiest Female» av "Kerrang!" Reader's Poll. Førsteplassen ble gitt til Amy Lee i Evanescence. Et år senere, i 2008, vant hun førsteplassen for «Sexiest Female» i den samme avstemningen. Hun er også å se i "Guitar Hero World Tour", der de lagde en figur som så ut som henne. Paramore. Paramore ble dannet i Franklin, Tennessee i 2004, med Hayley Williams som hovedvokalist og keyboardist, Josh Farro på gitar, Jeremy Davis på bassgitar og Zac Farro på trommer. De andre medlemmene av hva som snart kom til å bli Paramore var skeptiske til å ha Williams som kvinnelig vokalist, men siden de var veldig gode venner, begynte hun å skrive sanger til dem, og til slutt ble hun medlem. Bandet har gitt ut tre album; "All We Know Is Falling", "Riot!" og "Brand New Eyes". De har også gitt ut to live album. Personlig liv. Hayley Willams var god venn med familien Cyrus da hun vokste opp. De er fortsatt gode venner. I et intervju med MTV, forsvarte hun Cyrus's datter, Miley. Hun dater foreløpig gitaristen Chad Gilbert, fra bandet New Found Glory. UEFA-cupen 2008/09. UEFA-cupen 2008/2009 ble den 38. og siste utgaven av den europeiske fotballturneringen UEFA-cupen. Året etter ble turneringen erstattet av UEFA Europa League. Kvalifiseringen til turneringen startet 17. juli 2008, og selve turneringen fant sted fra 18. september 2008 til 20. mai 2009. Finalen ble spilt 20. mai 2009 på Fenerbahçe Şükrü Saracoğlu Stadyumu i Istanbul i Tyrkia, hvor Shakhtar Donetsk vant over Werder Bremen. Totalt 157 lag fra UEFAs 53 medlemsforbund deltok i turneringen. Hvert forbund fikk sende et bestemt antall lag til turneringen, til sammen 119 lag. Antallet lag hvert forbund kunne sende ble bestemt av rangeringen til forbundets liga. Fotballforbund med bedre rangerte ligaer fikk sende flere lag enn fotballforbund med dårligere rangerte ligaer. Imidlertid fantes det en regel som bestemte at hvert forbund ikke fikk sende flere enn 4 lag, i tillegg til at hvert forbund fikk sende minst et lag. 35 lag kvalifiserte seg gjennom UEFA Intertoto Cup (8 vinnere) og Mesterligaen (16 lag som tapte tredje kvalifiseringsrunde i Mesterligaen og 11 lag som kom på tredjeplass i de innledende gruppene i samme turnering), og tre lag kvalifiserte seg gjennom UEFA Fair Play league. Til sammen endte man dermed opp med 157 lag. Evelin Ilves. Evelin Ilves (tidligere Evelin Int-Lambot) (født 20. april 1968) er Estlands førstedame. Hun vokste opp i Saku utenfor Tallinn. Hun har en bachelor- og mastergrad i medisin fra Universitetet i Tartu, den siste i 1993. Hun giftet seg i 2004 med sin samboer gjennom mange år, Toomas Hendrik Ilves. De har datteren Kadri Keiu (født 2003). MS «Aure». MS «Aure» er et kombinert passasjer- og lasteskip (kystruteskip) som ble bygd på Stord Verft i 1950, som byggenummer 9 for Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF), og var på 523 bruttoregistertonn, og gjorde en fart på 14 knop. Skipet hadde passasjersertifikat for 350 passasjerer og kunne føre betydelige mengder med gods. MS «Aure» gikk i gods- og passasjerrute mellom Kristiansund – Trondheim – Kristiansund med 20 anløp under veis. I 2004 ble hun solgt til Finland. Tornquistsonen. Tornquistsonen (eller "Sorgenfrei–Tornquist"-sonen, eller " Tesseire-Tornquist"-sonen) er en av de største forkastningssoner i Nord-Europa. Den går fra Ukraina og nordvestover, gjennom Kaliningrad i Russland og tvers over Bornholm, Sydsverige, Nordsjælland og Kattegat til Vendsyssel og Thy i Danmark. Den fortsetter så et stykke ut i Nordsjøen. Den er særlig tydelig på Bornholm som et skille mellom bergarter av svært ulik alder, med inntil 1,2 mlliarder tidsforskyvning i bergartene på overflaten. Sverige og Danmark blir ofte rammet av mindre jordskjelv langs denne sonen som man knapt legger merke til. Men i 1841 var det et relativt kraftig jordskjelv i Thy. I 1985 var det den 15. juni et jordskjelv med styrke 4,5 på Richterskalaen med Nordsjælland med episenter i havet nord for Gilleleje. I 2008, den 16. desember kl.06,20 kom et jordskjelv med episenter øst for Malmö i Skåne med styrke 4,8. Det er den tyske geologen Alexander Tornquist som er blitt opphavsmann for sonens navn. Alexander Tornquist. Alexander Johannes Heinrich Tornquist (født 18. juni 1868 i Hamburg i Tyskland, død 1. november 1944 i Graz under et bombeangrep) var en tysk geolog og professor. Tornquist ble student i 1888 og studert så ved universitetene i Freiburg, München og Göttingen. Ved sistnevte universitetet ble han dr. philos. og så dosent i geologi og paleontologi. Han tjenestegjorde deretter i Strassburg som assistent, fra 1898 som privatdosent og fra 1900 e.o. professor i nevnte emner der, samt var 1907-09 professor i Königsberg. Årene 1914-33 var han professor i mineralogi og geologi ved "Technische Hochschule" i Graz, der han 1924-26 også tjenestegjorde som rektor. År 1922 ble han utnevnt til "Hofrat". Han er fremst kjent for sine studier over det som skulle bli kjent som Tornquistsonen, og publiserte også flere avhandlinger om Middelhavslandenes geologi. Terra Mariana-korsets orden. Ordenstegn for 5. klasse av Terra Mariana-korsets orden Terra Mariana-korsets orden også kalt Terra Mariana-ordenen (estisk: "Maarjamaa Risti teenetemärk") er en estisk orden. Den ble innstiftet 16. mai 1995 til minne om Estlands selvstendighet. Ordenens navn viser til at Estland i 1215 av pave Innocent III ble gitt navnet "Terra mariana" ("Marialandet"). Ordenen tildeles utenlandske borgere for innsats for Estland. "Terra Mariana-korsets orden" rangerer som nummer tre av Estlands ordener, etter "Riksvåpenets orden", men før "Den hvite stjernes orden". Republikken Estlands president er ordenens stormester. Inndeling. Inndelingen tilsvarer storkors med kjede, samt første til femte klasse tilsvarende storkors, storoffiser, kommandør, offiser og ridder. Insignier. Ordensstjerne for "Terra Mariana-korsets orden". Ordenstegnet for "Terra Mariana-korsets orden" består av et hvitt utbøyd kors med svarte og blå kanter, det vil si fargene fra Estlands flagg. I korsvinklene er det plassert Maria-monogrammer. Baksiden bærer innskriften «PRO TERRA MARIANA». Ordenstegnene for de forskjellige klassene er identiske i alt unntatt størrelsen, men bæres i bånd av forskjellig utforming. Korset er opphengt i båndet i et ledd bestående av Estlands riksvåpen. Ordensstjernen har åtte tagger og bærer ordenstegnet med et skjold med Estlands riksvåpen i midten. Ordenskjedet består av tolv Maria-monogrammer, seks skjold med Estlands riksvåpen og seks kors av samme type som ordenstegnet. Ordensbåndet er blått. Tildeling. Ordenen tildeles av Estlands president, som selv er og innehaver av storkors. Forhenværende presidenter forblir storkors av "Terra Mariana-korsets orden" etter avgang fra presidentembetet. Høyeste klasse tildeles i hovedsak utenlandske statsoverhoder. borgere som har utvist Estland særlige tjenester. Mellom 1995 og 2008 er det 40 personer tildelt ordenens 1. klasse med kjede. Den ordinære 1. klasse er blitt 169 personer til delt, 2. klasse er tildelt 123 personer, 3. klasse 174 personer, 4. klasse personer 177 og 5. klasse 136 personer. Norske innehavere. Kong Harald V er storkors med kjede av "Terra Mariana-korsets orden". Dronning Sonja, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit er storkors (første klasse). Kjell Magne Bondevik ble i 2002 tildelt storkors. I forbindelse med statsbesøk i 2002 ble en rekke norske statstjenestemenn tildelt ordenen. Storkors ble regjeringsråd Nina Frisak og utenriksråd Bjarne Lindstrøm til del. Også kabinettssekretær ved hoffet Berit Tversland ble da tildelt storkors. Norges ambassadør til Estland, Per Kristian Pedersen, ble tildelt storkors i september 2005. Hans forgjengere er også tildelt ordenen. Brit Løvseth, ambassadør mellom 1991 og 1995, ble utnevnt til storkors i august 1995, mens Kai Olaf Lie ble tildelt ordenens andre klasse i 2000. Den norske ambassadøren i perioden 2005-2010 ble i 2010, Stein Vegard Hagen ble i 2010 tildelt ordenens første klasse. Andre klasse er tildelt Christopher Fougner Prebensen, generalsekretær i Den norske atlanterhavskomité (2004). Oversetteren Turid Farbregd ble i februar 1999 tildelt ordenens tredje klasse. Martin Killi er tildelt samme klasse for sitt fremme av forbindelsene mellom Norge og Estland. I 2007 ble fylkesordfører i Buskerud Tor Ottar Karlsen tildelt ordenens fjerde klasse for innsats i forbindelse med organisering av hjelpearbeid til vennskapsfylket Pärnu da dette var rammet av en stormkatastrofe. Thrugot Ulvsson Fagerskinna. Thrugot Ulvsson Fagerskinna (død ca 1070) var en dansk jarl som var sønn av jarl Ulv Galiciefarer og Bodil Håkonsdatter. Stormann. Thrugot var en stormann fra Jylland som var kong Svein Estridssons hirdstyrer. Thrugot var sammen med kongen i slaget utenfor Halmstad i 1062, og senere sto han blant Knut den helliges tilhengere. Thrugot knyttes noe vagt til Galicia, en historisk region i østlige Sentral-Europa, i dag delt mellom Polen og Ukraina. Antagelig er denne forbindelsen grunnet hans far Ulv som hviler på en legendarisk grunn. På moderne dansk kalles Thrugot eksempelvis "Thrugot Ulfsen Fagerskind af Galizia". Hans betydning ligger i at han er stamfar til Thrugotslekten. Han nevnes i flere middelalderkilder, blant annet i den norrøne "Knytlinga saga" og hos Saxos fortellinger. Thrugotslekten. Thrugot ble gift med Torgunna Vagnsdatter, datter av Vagn Åkesson og Ingeborg Torkelsdatter. Hans datter var Bodil Thrugotsdatter som ble gift med kong Erik Eiegod. Han også minst to sønner, Astrad Thrugotsson og Svend Thrugotsson, begge knyttet til Erik den helliges hird. Fra Svend nedstammer de senere mektige biskopene i Lund. Han var far til Asser og farfar til Eskil. Også historikeren Sven Aggesen tilhørte slekten som Eskils nevø. Både middelalderens og moderne historikere har problematisert slektskapet. Saxo fjernet Vagn Åkessons navn fra omtalen av Slaget ved Hjørungavåg. Grunnen var antagelig at han var et symbol på Thrugotslekten som i sin tid besto av betydningsfulle motstandere av erkebiskop Absalon. Saxos oppdragsgiver var Absalon. Lars Hermanson ser den politiske maktkampen i 1100-tallets danske samfunn som en kamp mellom ulike sosiale nettverk innenfor et avgrenset politisk elitesjikt. Bodil Thrugotsdatters slektskap tilbake til Thrugot kan således også betviles: «Saxos 'Thrugotus' och Knytlingas 'Thorgot' (eller Thorgaut) behöver följaktligen inte ha något att göra med trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms "Genealogia" som "Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta".». Weekendavisen. "Weekendavisen" er en dansk avis, som utkommer hver fredag. Avisens opplag steg en smule i 2006-2007, hvor det var på 60 825 i 1. halvår 2007 (Dansk Oplagskontrol). Lesertallet er imidlertid hele 291.000 lesere (Index DK/Gallup 1. halvår 2007). I 2008 var antallet av abonnenter imidlertid falt til 54 000 (desember 2008 ifølge Dansk Oplagskontrol). Regnskapsmessig oppnådde avisen på tross av det fallende opplag allikevel sitt største overskudd noensinne i 2008. Avisen er eiet av Berlingske Media og er en fortsettelse av "Berlingske Aftenavis", som var avisens navn frem til oktober 1971. Opprinnelig var innholdet bakgrunns- og kommentarstoff innenfor politikk og kultur, men siden 1980'erne har avisen fokusert på internasjonale forhold, samfunns- og kulturstoff, likesom avisen bevisst har henvendt seg til det velutdannede segment. Siden 2000 har avisen dessuten hatt et tillegg om idépolitik og -debatt. Avisen, som "oppfatter seg som en del av den borgerlige offentlighet", og er som et av få medier stadig Des med sine lesere. Avisens ansvarlige sjefredaktør er Anne Knudsen. Marie Dorin Habert. Marie Dorin Habert (født "Marie Dorin" den 19. juni 1986 i Lyon) er en fransk skiskytter. Hun bor i byen Laval, og hun representerer klubben "CO 7 Laux". Dorin var med på å ta bronse på stafetten i VM i Pyeongchang 2009, og hennes beste verdenscupresultat er en tredjeplass. Karriere. Dorin begynte med skiskyting i 2000, og hun debuterte i europacupen i 2003 med en 12. plass på sprinten i Ridnaun-Val Ridanna. Hun kom på femteplass på den påfølgende jaktstarten, det var hennes beste europacupresultat i flere år. Under Junior-VM i Haute Maurienne i 2004 var hun med på å ta gull på stafetten, men hun gjorde det bra også individuelt. Hun tok 14. plass på sprinten, sjetteplass på jaktstarten og sjuendeplass på normaldistansen. I 2005 forbedret hun sin personlige bestenotering i europacupen først til en tredjeplass, og senere til en andreplass på sprinten i Ridnaun-Val Ridanna, samme sted som hun debuterte. En måned senere var det Junior-VM i Kontiolahti, tok hun bronse på normaldistansen, hennes første individuelle medalje i et mesterskap. Det franske laget forsvarte også stafettgullet, og Dorin gikk andre etappe. Året etter, under Junior-VM i Presque Isle, var hun med på å ta sølv på stafetten, men individuelt endte hun bare opp med tre 19. plasser. Under Europamesterskapet samme år, var hun med på å ta bronse i stafett. Hun tok også 16. plass på sprinten og normaldistansen og 15. plass på jaktstarten. I sitt siste år som junior, i 2007, deltok Dorin i Junior-VM i Martell-Val Martello. Hennes beste resultat var en niendeplass på sprinten, og senere samme år debuterte i verdenscupen. Hennes beste resultat i debutsesongen var en 35. plass, men den påfølgende sesongen gikk betydelig bedre, noe som mye skyldtes at hun forbedret treffprosenten sin fra 78 % til 86 %. Med en treffprosent på 86 % var hun den 13. beste skytteren i verdenscupen i sesongen 2008/09. Dorin tok sine første verdenscuppoeng i sitt andre renn den sesongen, og hun gjorde det bedre og bedre videre utover. På sprinten i Ruhpolding tok hun ny personlig bestenotering i verdenscupen med en 15. plass. Hun var med på å ta bronse på stafetten i VM i Pyeongchang 2009, sammen med Marie-Laure Brunet, Sylvie Becaert og Sandrine Bailly. Hennes beste individuelle plassering i VM var en 19. plass på jaktstarten. På sprinten i Trondheim tok hun sin første topp-ti plassering i verdenscupen, og under verdenscupavslutningen i russiske Khanty-Mansijsk tok hun niendeplass på sprinten før hun tok sin første pallplassering, en tredjeplass på jaktstarten. Hun skaut kun en bom, og endte 30,5 sekunder bak tyske Magdalena Neuner. Dorin tapte imidlertdig et spurtoppgjør med italienske Michela Ponza om andreplassen. Hun ble nummer 28 i verdenscupen sammenlagt. Tre pallplasseringer i stafetten i verdenscupen 2009/2010. Europamesterskapet i turn 2009. Det 3, europamesterskapet i turn individuelt ble arrangert i Milano fra 29. mars til 5. april 2009. Hvert land kunne stille med 6 deltakere for herrer og 4 for kvinner. Aldersgrenen var 16 år. Steinrelieffene i slekten Wus graver i Jiaxiang. Steinrelieffene i slekten Wus graver i Jiaxiang (kinesisk: 嘉祥武氏墓群石刻, pinyin: "Jiaxiang Wu shi muqun shike" eller 武氏祠画像 pinyin: "Wushi ci huaxiang") i det kinesiske fylke Jiaxiang er også kjent under navnet "Steinrelieffene Wuliang-anetempelet" (武梁祠画像, "Wuliang ci huaxiang"). De stammer fra Han-dynastiets tid og ble gjenoppdaget under Song-dynastiet (960-1279). Her finner man "que" (seremonielle tårn), steler, steinløver, gravsteiner, portretter og innskrifter. De er bevitnet allerede i verkene "Jinshi lu" (Katalog over innskriftet av bronse og stein) av epigrafen Zhao Mingcheng 赵明诚 (1081–1129) og i "Jigu lu" (Beretning om samlede gamle ting) av mandarinen Ouyang Xiu. Senere ble gravkamrene oversvømmet en rekke ganger. Steleportrettene oppviser tematisk et bredt spektrum: Legendære personligheter som «de tre opphøyede» (Sanhuang): Fuxi sammen med sitt kvinnelige motstykke Nüwa; Zhurong; Shennong ("den guddommelige bonde") med spade i hånd; de fem keisere (Wudi): Huangdi (Den gule keiser), Zhuanxu, Ku, Yao og Shun; Xiayu (den store Yu av Xia-dynastiet) som ledet folket i byggingen av kanaler, og den tyranniske keiser Jie av Xia-dynastiet, sittende på to hofffdamer med en hellebard på sin skulder; bilder om lojale menn som oppfyller sine barnlige æresplikter; populære historiske fortellinger som det om Cao Mo 曹沫 som utøver et attentat mot hertug Huan av Qi; Zhuan Zhu som forøver et attentat mot kong Liao av Wu; Jing Ke som utøver et attentat mot Kinas første keiser Qin Shihuang, og så videre. De mange avbildningene gjengir en fylde av scener fra mytologi og gamle eventyr, scener fra fester, jaktlag, bilder av hestevogner, fra reiser, kamper og så videre. De gir rikholdige historiske informasjoner om de sosiale betingelser, lokale skikker, religion og kultur på det østlige Han-dynastiets tid. De ble i 1961 oppført på Listen over Folkerepublikken Kinas kulturelle minnesmerker. Parallellpublisering. Parallellpublisering er et begrep som brukes innen dokumentasjon, spesielt av tekniske forfattere som skriver teknisk dokumentasjon. Begrepet brukes om informasjon som skal publiseres til flere forskjellige dataformater, eller i flere forskjellige varianter, eller i en kombinasjoner av dette, fra en og samme kilde. Det er hensiktsmessig at en og samme kildefil kan benyttes for å kunne generere de ulike resultatformatene og -variantene, da dette i høy grad forenkler vedlikehold av informasjonen. De færreste vanlige tekstbehandlingsprogrammer gir støtte for parallellpublisering. Simenpagoden. Simenpagoden, eller Firedørspagoden (四门塔 "Simen ta"), i byen Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina, stammer fra Sui-dynastiets tid, og er den eldste bevarte steinpagode i Kina. Den befinner seg i bydistriktet Licheng og var tilhørte Shentongtempelet (通寺四, "Shentong si"). Pagoden ble i 1961 vernet og oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminnesmerker. Chengziyafeltet. Chengziyafeltet (kinesisk: 城子崖遗址, pinyin "Chéngziyá yízhǐ"), også kalt "Chengziyai" var det første funnstedet for den neolittiske Longshankulturen (3000–2000 f.Kr.) i Shandong i Kina. Feltet ligger i Longshan 龙山镇 i byfylket Zhangqiu i den subprovinsielle by Jinan i provinsen Shandong. Feltet ble oppdaget i 1928 og ble arkeologisk utgravd 1930–1931. Chengziyafeltet ("Chengziya yizhi") ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over nasjonale kulturelle minnesmerker. Type 1 maskingevær. Type 1 maskingevær (一式重機関銃 – Iti-shiki juu-kikanjuu?) var standard maskingevær i den japanske hær under andre verdenskrig. Våpenet ble approbert i 1941, og er en lettere og mindre versjon av Type 92 maskingevær, som den erstattet. Den er bygget på samme mekanismer og prinsipper, bare i mindre skala. Løpet er laget for å raskt kunne skiftes, derfor er kjøleringene laget mindre. Våpenet ble også brukt i mindre utstrekning som flybevæpning i Stillehavskrigen. Produksjonen stanset i 1945 som følge av Japans kapitulasjon i andre verdenskrig. Anija kommune. Anija er en landkommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 6 200 innbyggere og et areal på 517 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Kehra. I kommunen renner elva Soodla inn i hovedvassdraget Jägala, som fortsetter videre nordover mot Finskebukta. I kommunen preges områdene øst for Kehra av flate furu- og myrområder med et istidslandskap dominert av morener, eskere, sand og grus som fortsatt kan betraktes. Typisk myr- og skoglandskap langs Soodla-elven. Soodla-elva oppstår ved landsbyen Ambla ved Karkuse-myrene, i Ambla kommune. Den renner vestover gjennom Anija kommune i området "Põhja-Kõrvemaa" som er et unikt istidslandskap. Dette området var fra 1953 skytefelt for sovjetisk artilleri, men er etter uavhengigheten vernet som naturreservat. I kommunen er det en oppdemming av Soodla-elven bare 6 km vest for dens utløp i Jägala nær administrasjonssenteret Kehra, og danner reservoaret Koitjärve. Her oppe malte den nord-estiske kunstneren Ludvig Oskar (1874–1951) stemningsfulle, naturalistiske malerier av furu- og myrlandskapene før området ble stengt for ferdsel av den sovjetiske hæren. Håvard Lysvoll. Håvard Bergstedt Lysvoll (født 16. august 1989 i Henningsvær) er en norsk fotballspiller som spiller midtbane for Tromsdalen UIL. Han har tidligere spilt for, FK Lofoten, Svolvær IL og Henningsvær IL. Han kom til TUIL fra Svolvær IL foran 2009-sesongen sammen med tvillingbroren Vegard Lysvoll. Harku kommune. Harku er en landkommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 10 300 innbyggere og et areal på 159 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Tabasalu. Vegard Lysvoll. Vegard Bergstedt Lysvoll (født 16. august 1989 i Henningsvær) er en norsk angrepsspiller på TIL. Han har tidligere spilt for Start, FK Lofoten, Svolvær IL, Henningsvær IL og Tromsdalen UIL.. Han kom til TUIL fra Svolvær IL sammen med tvillingbroren Håvard Lysvoll foran 2009-sesongen. Sesongen 2011 ble han toppskårer i norsk 2 divisjon med 30 ligamål. Samme høst ble han hentet som bosman spiller til tippeligalaget TIL. Vegard Lysvoll fikk sin debut i en obligatorisk kamp for TUIL 19. april 2009 da han kom inn for Reidar Waage. Kampen endte med 2-0 seier over Stavanger IF på hjemmebane. Jõelähtme kommune. Jõelähtme kommune er en landkommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 5 600 innbyggere og et areal på 211 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Jõelähtme. Gjennom kommunen renner elva Jägala ut i Finskebukta, og i denne elva ligger Jägalafossen. Ved utløpet av elva i havet har det bodd mennesker siden 6500 f.Kr, og restene av et 3 hektar stort, befestet område vitner om en eldgammel og stor bosetning her. Fra Jägala nevnes den første kjente estiske vannmøllen, i 1240. Elva ble regulert i 1924 med Linnamäe vannkraftverk, men dette ble sprengt av Den Røde Arme i 1941 og ikke gjenoppbygget før 2002. I ruinene av kraftverket ble scener fra filmen Stalker tatt opp. Maleren Tiit Pääsuke har malt en rekke malerier ved Jägalafossen. Litt lengre nordøst ligger den gamle fiskebyen Kaberneeme, hvor det på 1800-tallet lå store fiskemottak, røykerier og en ansjosfabrikk. Roman Nyman (1881–1951) malte en rekke sommerlige kystmotiver her i 1942. Mange av maleriene ble solgt til tyske offiserer utstasjonert i Estland. Lingyantempelet. De tusen Buddhaers hall ("Qianfodian") Ved Linyantempelet ("Da Lingyan si") Lingyantempelet (灵岩寺, pinyin: "Lingyan si") i Wande 万德镇 i bydistriktet Changqing 长清区 i den subprovinsielle by Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina er ca. 40 km sør for Jinan og 25 km nord for Tai'an. Tempelet var ett av de mest berømte buddhistiske templer under Tang- og Song-dynastiene. Det ble opprettet i regjeringsperioden Yongxing (357-359) under det tidlige Qin ("Qian Qin"), utviklet seg under det nordlige Wei-dynasti (386-534), og hadde sine blomstringsperioder under Tang- og Song-dynastienes tider. I De tusen Buddhaers hall ("Qianfodian") fra Tang-tiden er det førti fargerike keramikkstatuer () av Arhat fra Song-dynastiet. Den kinesiske lærde Liang Qichao teller blant verdens mest berømkte statuer. Lingyantempelet ble i 1982 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Det regnes sammen med Guoqingtempelet i Tiantai Shan, Yuquantempelet i Wudang Shan og Qixiatempelet i Qixia Shan som et av "de fire store tempeler" ("Si da ming cha" 四大名刹) i Kina. Keila kommune. Keila kommune er en landkommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 3 800 innbyggere og et areal på 179 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i byen Keila, som er en egen bykommune og som helt omsluttes av Keila landommune. Kommunen har et kystlandskap preget av innlandsisen, blant annet med morener og et kystplatå som elva Keila skjærer seg igjennom. Elva renner ut ved småbyen Keila-Joa helt nordøst i kommunen, hvor kommunen grenser mot Harku i øst. Elva omfatter her den meget maleriske Keilafossen som er 6 meter høy og 70 meter bred, med hele 150 m³/sek vannføring. Parken rundt fossen er på 25 hektar og er mye brukt av nygifte til fotografering og av turgåere som naturskjønt rekreasjonsområde. Den ble beskrevet av Eduard Vilde i 1887, og avbildet av malerne Paul Burman og Ott Kangilaski (1911-1975). Elva fikk sine første elvemøller allerede i 1555. Ved fossen ligger en høyde hvor adelsmannen Alexander von Benckendorff anla et stort, nygotisk gods på 1830-tallet, åpnet under nærvær av tsar Nikolaj I. Det ble bygget vannkraftverk i enden av en tilførselskanal fra fossen i 1928. Gerhard III av Holsten-Rendsborg. Gerhard III av Holsten-Rendsborg (ca 1292 – 1. april 1340), i Danmark også husket som «greve Gert» og «den kullede greve» ("den skallede greve"), var en tysk prins som reellt hersket over det meste Danmark under kongen Valdemar III av Danmark og deretter under den kongeløse tid 1332–1340. Han var greve av Holstein i årene 1304/1312–1340, hertug av hertugdømmet Slesvig i 1326–1330 (som Gerhart I) og riksforstander i Danmark 1326–1340. Etter at han ble myrdet i Randers i 1340 ble han gravlagt i klosterkirken i Itzehoe. Han var sønn av Henrik I av Holstein (død 1304) og Hedvig av Bronkhorst (død etter 1310). Prins og leiesoldat. Han arvet sin del av landet Holstein allerede som gutt, og som ung mann hadde han utvidet sin arv ved å utmanøvrere sine slektninger og ved å erobre andre deler av Holstein. I disse årene fungerte han også som en betalt "condottiere", leiesoldat, for nabokonger som betalt ham med pant i landområder, eksempelvis den danske kongen Erik Menved. Han samarbeidet ofte sammen med sin fetter fra Holstein, greve Johan av Holsten-Plön. I 1325 begynte greve Gerhard sin karriere i nord ved å ta formynderskapet for sin mindreårige nevø, hertug Valdemar av Slesvig. Denne posisjonen gjorde ham som en mulig alliert for misfornøyde danske stormenn, og i 1326 fikk han jagd kong Kristoffer II fra Danmarks trone sammen med danske opprørere. Fra da av og fram til sin død var en av de viktigste i dansk politikk. Han plasserte sin unge nevø Valdemar på den danske tronen, og ble selv gjort til formynderregent, og sikret seg gjennom en ny lov, "Constitutio Valdemariana", at samme person ikke kunne være både Danmarks konge og hertug av Slesvig. Da Valdemar ikke lenger kunne være hertug, overtok Gerhard selv denne posisjonen samtidig som han regjerte Danmark på vegne av barnekongen. Dette var også begynnelsen på en langvarig tysk innflytelse i Sønderjylland og grunnen til at det endret navn til Slesvig. Misnøye og opprør. Gerhards manglende evne til å skape fred og orden førte til opprør blant bøndene og en konflikt med greve Johan. Som et resultat erstattet Gerhard i 1330 Valdemar med Kristoffer II som en marionettkonge. Grehard fikk da Fyn som et arvelig len mot å gi fra seg Sønderjylland (hertugdømmet Slesvig) som ble gitt tilbake til den avsatte kong Valdemar III. Vilkåret for dette var at om Valdemar døde uten arvinger skulle Gerhard atter få Sønderjylland. Han beholdt dog nordlige Jylland som pant for sine krigsutgifter, og Kristoffers eldste sønn skulle giftes med Gerhards søster Elisabet. Etter at maktesløse Kristoffer II var død i 1332 overtok han ganske enkelt styre av Danmark selv uten lovmessig grunnlag. Riksregent. Fra 1332 til 1340 var greve Gerhard den egentlige hersker av det meste av det oppløste Danmark ved å være herre av både Jylland og Fyn mens greve Johan styrte resten. Han forsøkte ikke å gjøre seg selv til konge, men synes å ha styrt som en militær diktator og panteeier som utnyttet og utbyttet sine eiendeler så mye som mulig. Hans posisjon var utrygg da han selv hadde skaffet seg kreditorer for å finansiere egne hæravdelinger. Det vokste fram en økende opposisjon mot fremmedstyret hos den danske lavadelen som tidligere hadde støttet ham. Gerhard ble også lagt press på av tyske nabostater som nå støttet Kristoffer IIs sønn Valdemar IV som fungerte som den offisielle tronpretendent og kongsemne. For å redde seg ut av disse vanskelighetene inngikk Gerhard et forlik i Lübeck den 11. februar 1340 med hertug Valdemar av Slesvig og prins Valdemar (Valdemar Atterdag), Kristoffer IIs yngste sønn. Nordlige Jylland ble overført til hertug Valdemar mot en innløsning av 43 000 mark sølv og for en del av denne summen fikk Gerhard inntil videre beholde nordlige Jylland, skjønt hertugen var innstilt på å innløse også dette. Niels Ebbesen som drepte greve Gerhard har blitt vurdert som en dansk nasjonalhelt. Statuen av ham i Randers er fra 1882. Gerhard var altså forberedt på en politisk tilbaketrekning mot å få ettergitt hans utestående gjeld, men før en løsning ble oppnådd oppsto det våren 1340 et opprør i nordlige Jylland. Gerhard samlet en stor hær av tyske leiesoldater og herjet fram i landet helt til Randers. Her ble han drept av den danske ridderen Niels Ebbesen som trengte seg inn i hans soverom i Randers og «huggede hans hoved af over sengestokken». Hans død betydde slutten på Holstein-styret i Danmark, og hans to sønner oppga deres posisjoner i bytte med en tilfredsstillende økonomisk kompensasjon for å ha brakt Valdemar IV til tronen. På grunn av hans politiske rolle har Gerhard blitt ulikt bedømt av historikerne. I Danmark har han tradisjonelt blitt sett på som en slyngel og en tysk tyrann, og mordet på ham har blitt sett på som et høydepunkt i dansk historie som har inspirert danske diktere og forfattere så sent som under den tyske okkupasjonen av Danmark i 1940–1945. I det tyske området Ditmarsken i Schleswig-Holstein hvor han også herjet har han også blitt omtalt i ufordelaktige vendinger, mens han i Holstein blir vurdert som en form for nasjonal krigshelt. Fra samtidige kilder synes han å ha vært en energisk, brutal og samtidig dypt religiøs soldat. Ved sitt ekteskap med en niese av Erik Menved og Kristoffer II ble han faktisk stamfar til det nåværende danske kongefamilie. Lyoto Machida. Lyoto Carvalho Machida (født 30. mai 1978) er en brasiliansk mixed martial arts (MMA)-utøver som konkurrerer i lett tungvektsklassen i Ultimate Fighting Championship (UFC). Machida er sønn av en Japansk-Brasiliansk Shotokan karatemester, Yoshizo Machida (町田 嘉三, Machida Yoshizō?). Han er ubeseiret i mixed martial arts, og har blant annet vunnet kamper over tidligere lett tungvekstmester (UFC) Tito Ortiz, tidligere mellomvektmester (UFC) Rich Franklin og nåværende lettvektsmester og tidligere veltervektmester (UFC) B.J. Penn. Han er beryktet for sin unike stil som er sterkt påvirket av hans bakgrunn i Shotokan karate, og kjennetegnes av unnvikende fotarbeid og sparsomme, presise slag og spark. Den 23. mai 2009 tok han Ultimate Fighting Championship tittelen i lett tungvekt fra tidligere ubeseirede Rashad Evans ved KO i runde 2. Denne tittelkampen var den første i UFC hvor både tittelholderen og utfordreren var ubeseirede. Etter å ha vunnet beltet fikk Lyoto Machida sin første motstander som tittelholder; Quinton Jackson, men Quinton Jackson avslo tilbudet til fordel for UFC's reality serie The Ultimate Fighter. Machida forsvarte tittelen sin mot Mauricio Rua under UFC 104. Mange medier avgjørelsen var kontroversiel og at Rua fortjente en omkamp mot Machida. Machida og Rua møttes igjen under UFC 113, den 8. Mai 2010. Machida gikk da på sitt første tap i sin MMA-karriere og mistet også tittelen sin til Rua. Rua vant ved Knock-out i første runde. Hekou (Dongying). Hekou (kinesisk: 河口区; pinyin: "Hékǒu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Dongying i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er på rundt 230 000 innbyggere. Eksterne lenker. Hekou Kernu kommune. Kernu kommune er en landkommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 2 100 innbyggere og et areal på 175 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Haiba. Kiili kommune. Kiili kommune er en landkommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 4 100 innbyggere og et areal på 100 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Kiili. Kuusalu kommune. Kuusalu kommune er en landkommune i Harju fylke i Estland, langs Finskebukten nord i landet. Kommunen har cirka 6 800 innbyggere og med et areal på 708 km² er den største kommune i Harju fylke. Kommunen har fire øyer i sjøen utenfor kystlinjen, som tilsammen med øyene strekker seg over 120 km. Det er også noen betydelige halvøyer, regnet fra Pärispea (ved Loksa) og deretter Juminda-halvøya vest for denne. Loksa ligger i bukta "Loksa laht" mellom dem, mens den store bukta vest for Juminda kalles "Kolga laht". Strendene har hvit sand, og fra kystlandsbyen Salmitsu kan man ta ferge over til øya Pedassaar. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kuusalu. Andre større tettsteder er Kiiu og Kolga, samt landsbyene Kaberneeme og Valkla. Mellom tettstedene Kuusalu og Kolga ligger den store, grunne innsjøen som heter Kahala järv. Den er så grunn at den sommerstid dekkes nesten helt av vannplanter, og ser ut som ei myr. Landskapet er ellers preget av istiden og har morener, sand og gruslandskaper innenfor kysten. Historie. Omlag 10 km nord-nordøst for tettstedet Kuusalu ligger et 47 meter høyt kalksteinsfjell ute ved kysten nær Andineeme, og her finner vi et felt av tidlige jernaldergraver – en av landets eldste. Mer enn hundre steingraver gjør stedet unikt i nasjonal sammenheng. Det er tilsvarende funn av bronsealdergraver fra etter 1100 f.Kr ved landsbyen Pedaspea enda litt lengre øst, omlag sju km nordvest for byen Kolga. Et fort i samme område har trolig eksistert siden før år 1000, men siden ødelagt av brann på 1000-tallet og gjenoppbygd som Muuksi festning. Herfra hadde middelalderens beboere utsyn over hele Kolga-bukta og Juminda-halvøya. I byen Kuusalu står "Kuusalu kirke", etter sagnene anlagt av munken "Laurentius" som så ble brent av lokale hedninger. Her lå et cistercienser-kloster i middelalderen, og det fastslås at kirken ble reist sent på 1200-tallet. I kommunen ble den kjente maleren Ludvig Oskar (1874–1951) født, og skapte mange landskaps- og kulturmalerier fra scener i kommunen. Ikke minst har han malt Kuusalu kirke i flere versjoner. Andreas Aagaard Kiønig. Andreas Aagaard Kiønig (1771 - 1856) var en norsk dommer og politiker. Han ble født i Grue, og uteksaminert med cand.jur. i 1790. Han representerte Hedemarkens amt i Riksforsamlingen i 1814 På det tidspunktet arbeidet han som sorenskriver i Østerdalen. På Eidsvoll tilhørte han selvstendighetspartiet. Han ble ansatt som meddommer i Norges høyesterett samme år. I 1836 var han en av kandidatene til stillingen som høyesterettsjustitiarius, men den ble gitt til Georg Jacob Bull. Som et resultat trakk Kiønig seg fra høyesterett. Denis Lawson. Denis Lawson under Crieff Highland Games i 2006 Denis Stamper Lawson (født 27. september 1947 i Crieff i Perth and Kinross) er en skotsk skuespiller. Han er mest kjent for rollene som Wedge Antilles i "Star Wars"-filmene og som Gordon Urquhart i "Local Hero". Personlig liv. Lawson ble født i Crieff i Perth and Kinross, som sønn av Phyllis Neno og Laurence Lawson. Laurence Lawson var klokkemaker og opprinnelig fra Glasgow. Denis Lawson gikk ut fra Crieff Primary School (den gang Crieff Public School). Etter dette gikk han først på Morrison's Academy og så på Royal Scottish Academy of Music and Drama. Hans søster, Carol Diane MacGregor, er en pensjonert lærer som fortsatt bor i Perthshire. Hun er moren til skuespiller Ewan MacGregor som, over et tiår etter at Lawson spilte rollen som Wedge Antilles i "Star Wars", spilte rollen som Obi-Wan Kenobi, en annen viktig karakter i Star Wars-sagaen. Denis Lawson hadde et syv-års forhold med skuespillerinne Diane Fletcher etter at de møtte hverandre under en sceneproduksjon av "Helligtrekongersaften". De fikk et barn sammen, Jamie, i 1979. Lawson møtte sin kone, Sheila Gish, under innspillingen av filmen "That Uncertain Feeling" fra 1985. De levde sammen i tjue år før de giftet seg med hverandre i mars 2004. Hun døde av kreft kun et år senere (9. mars 2005). Hennes datter fra et tidligere ekteskap, Lou Gish, døde også av kreft året etterpå (2006). Delta Goodrem. Delta Lea Goodrem (født 7. november 1984 i Sydney, Australia) er en australsk sanger-låtskriver, pianist og skuespiller. Delta Goodrem har spilt piano siden hun var 7 år. I løpet av barndommen var hun med i flere reklamefilmer, og for pengene sendte hun en demo til sitt favorittfotballag, The Sydney Swans. Hun håpet på å få synge nasjonalsangen på en av kampene deres. Fotballaget sendte demoen videre til manageren Glenn Wheatly, og hun fikk dermed en platekontrakt med Sony. Da var hun bare 15 år. Delta Goodrem ble kjent i 2002, da hun var med i den australske såpeoperaen "Neighbours", der hun spilte "Nina Tucker". Musikken hennes er i sjangerne pop og ballader. Pianoet er alltid med, men hun kan også spille gitar. Når hun opptrer live, er hun alltid barfot. Hun er veldig inspirert av adult contemporary og klassisk musikk. I 2003 fikk Delta Goodrem lymfekreft, men hun ble heldigvis helt bra igjen. Etter hun i 2005 skrev kontrakt med Columbia Records i USA, klatret singelen "Lost Without You" fort opp på Topp 20, men hun ble allikevel droppet av selskapet. I 2008 fikk hun en kontrakt med Mercury/Decca Records. Juni samme året kom hennes amerikanske debutalbum "Delta". Hennes egentlige debutalbum het "Innocent Eyes", og kom i 2003. Det gjorde henne til en av Australias bestselgende kvinnelige kunstnere, og albumet lå som nr. 1 på listene i 29 uker i strekk. Albumet solgte over 1 million eksemplarer bare i Australia, og 1,5 millioner eksemplarer internasjonalt. Delta Goodrem er kjent for duetten "Almost Here" som hun sang med Brian McFadden våren 2005. Kwara United FC. Kwara United Football Club er en nigeriansk fotballklubb fra byen Ilorin. Klubben spiller på det nest høyeste nivået i Nigeria, Nigeria National League. Klubben spiller sine hjemmekamper på Kwara State Stadium og nåværende hovedtrener er John Obuh. Lars Gunnar Johnsen. Lars Gunnar Johnsen (født 2. juli 1991) er en norsk fotballspiller som spiller midtbane for Tromsdalen UIL. Han fikk sin debut for klubben 13. april 2009 i 0-1 borteseieren mot Løv-Ham i andre serierunde i Adeccoligaen 2009, da han kom inn som innbytter mot slutten av kampen. Han har gått gradene i FK Senja og spiller på aldersbestemt landslag. Stanley Jaki. Stanley L. Jaki (egentlig "Szaniszló László Jáki"; født 17. august 1924 i Győr i Ungarn; død 7. april 2009 i Madrid i Spania) var en ungarsk katolsk prest, fysiker og vitenskapsfilosof. Han tilhørte benediktinerordenen. Liv og virke. Jaki trådte inn i benediktinerordenen etter vanlig skolegang, og studerte frem til doktorgrad ved Fordham University (1958), under Viktor Hess, medoppdageren av kosmisk stråling og nobelprisvinner. Etter sin doktordispustas forsket han innen området vitenskapsfilosofi ved Stanford University, University of California i Berkeley og Princeton University og ved Institute for Advanced Study. Siden 1976 underviste han i fysikk ved Seton Hall University i New Jersey. Jaki skrev en rekke bøker om forholdet mellom vitenskapene og kristyendommen. I 1987 ble han tildelt Templetonprisen. Jaki var den første som foreslo at det gödelske ufullstendighetsteorem også kunne anvendes siom verdensformel. Sylvan Ebanks-Blake. Sylvan Augustus Ebanks-Blake (født 29. mars 1986 i Cambridge) er en engelsk fotballspiller som for tiden spiller for Wolverhampton Wanderers FC i Championship. Han kom til Wolverhampton fra Plymouth Argyle FC i januar 2008. Hans gode form for Wolverhampton har også gitt ham fortjent til en plass på U-21 laget til England. Han fikk sin debut da han kom inn som innbytter i en kamp mot Tsjekkia 18. november 2008. Reidar Waage. Reidar Waage (født 28. april 1987) er en norsk fotballspiller som spiller angrep for Tromsdalen UIL. Han har tidligere spilt for Skjervøy IK. Han kom til TUIL foran 2008-sesongen. Quillajaceae. Quillajaceae er en familie i ordenen Fabales. Den omfatter 2 kjente arter i slekten "Quillaja". Artene er løvtrær på opp til 25 meters høyde, og vosker i Brasil og det sørlige Sør-Amerika. Arten "Quillaja saponaria" kalles også «Soap bark tree», og innsiden av barken inneholder stoffet saponin som kan brukes til å fremstille såpe. Godfred Hansen. Godfred Hansen (født 23. februar 1876, død 27. mai 1937) var en dansk marineoffiser og polarfarer. I Norge er han mest kjent som nestkommanderende på Roald Amundsen sin ekspedisjon gjennom nordvestpassasjen med «Gjøa» i 1903-05. Under Gjøa-ekspedisjonen, utførte Hansen, sammen med Peder Ristvedt viktig utforskning av østkysten av Victoria Island og kartla i 1905 dette tidligere ukjente kystområdet. I 1919-20 ledet Hansen en ekspedisjon på Grønlands vestkyst. Ekspedisjonen var en del av Roald Amundsens «Maud» ekspedisjon, og skulle legge ut depot lengst nord på Ellesmereøya. Depotet skulle være redning for Amundsens og hans menn etter å ha passert polpunktet. Godfred Hansens ekspedisjon tilbakela sammen med hunder og eskimoer en strekning på 700 kilometer. Men Amundsen nådde aldri polpunktet og depotet ble dermed aldri benyttet. Hansens beretning om depot-turen er trykt som et vedlegg i Amundsens bok «Nordostpassasjen». David Henrie. David Clayton Henrie (født 11. juli 1989 i Los Angeles) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for roller TV-seriene That's So Raven og Magikerne på Waverly Place. Han har spilt i Jonas LA hvor han spiller seg selv. Han har også spilt sønnen til Ted Mosby i How I Met Your Mother. Han vokste opp i Scottsdale med sin yngre bror Lorenzo Henrie. Han hadde også en gjesterolle i Jonas LA. Dawenkoukulturen. Dawenkoukulturen (大汶口文化, pinyin: "Dàwènkǒu wénhuà") er fellesbetegnelse for en gruppe kinesiske steinalderbosetninger som arkeologene kjenner funnsteder for i provinsene Shandong (Dawenkou, ved Tai'an), Anhui, Henan og Jiangsu. Kulturen eksisterte fra ca 4100 f.Kr. til 2600 f.Kr. side om side med Yangshaokulturen. Artefakter av turkos, jade og elfenbein er funnet. Vanligvis deler arkeologene Dawenkoukulturene i tre faser; en tidlig (4100–3500 f.Kr.), en midtre (3500–3000 f.Kr.) og en sen (3000–2600 f.Kr.). Den tidlige fasen viser svært egalitære gravgaver, kjennetegnet av begre med lang hals (鬹, "gui"). I den midtre fase er mengden av gravgaver tydelig viktigere enn mangfoldet. Under den sene fasen overtar trekister. "Dawenkoufeltet" ble i 1982 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over nasjonale kulturminner. Feltet ligger i byprefekturet Tai'an i Shandong, og ble utgravd i 1959, 1974 og 1978. Bare dets midtre skikt betegnes som Dawenkoukultur, ettersom det tidligste laget svarer til Beixinkulturen og det yngste laget er en tidlig variant av Longshankulturen. Saku kommune. Saku kommune er en landkommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 7 500 innbyggere og et areal på 171 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Saku. Maurice Rousseau. Maurice Rousseau (født 28. september 1906 i La Machine, dødsår ukjent) var en fransk turner. Han var med i et OL og et turn-VM. Hans beste resultat fra OL er 8. plass i lagkonkurransen i 1936, der han deltok. I VM-sammenheng har han én medalje; sølv i lagkonkurransen i 1930. Tsjekkoslovakia vant laggullet. Surianaceae. Surianaceae er en sannsynlig familie i ordenen Fabales. Den omfatter minst 11 arter av trær eller busker i 5 planteslekter. Plantene er tropiske. Den er trolig en søstergruppe til blåfjærfamilien og erteblomstfamilien. Artenes blader er alternerende. Hvert individ er ofte tokjønnet, men noen arter er også enkjønnede. Artene er tropiske, de fleste lever i Australia og en art vokser i Kina. Red Hot Chili Peppers' diskografi. Red Hot Chili Peppers' diskografi består av ni studioalbum, førtitre singler, én EP og to samlingsbokser. Denne listen omfatter ikke solomateriell gitt ut av gitarist John Frusciante. Red Hot Chili Peppers ble stiftet i 1983 i Los Angeles i California. Bandets tre første album, utgitt i 1984, 1985 og 1987, var ingen suksess. Det var først med albumet "Mother's Milk", gitt ut i 1989, at bandet begynte å bli lagt merke til. "Mother's Milk" endte på 52. plass på den amerikanske albumlista "Billboard Top 200". Det virkelig store gjennombruddet kom med "Blood Sugar Sex Magik" som bandet ga ut i 1991. Albumet ble solgt i over syv millioner eksemplarer i USA og var med å legge grunnlaget for alternativ rock på 1990-tallet. Frusciante forlot Red Hot Chili Peppers kort tid etter utgivelsen, og bandet hyrte Dave Navarro som ny gitarist og slapp "One Hot Minute" i 1995. Selv om albumet ikke gjorde det så altfor verst, var det en skuffelse i forhold til "Blood Sugar Sex Magik" både når det gjaldt salgstall og kritikker. Frusciante sluttet seg til Red Hot Chili Peppers igjen i 1998 og ett år senere ga bandet ut sitt syvende album, "Californication", som ble fult av "By the Way" i 2002 og "Stadium Arcadium" i 2006. Red Hot Chili Peppers har totalt solgt over 50 millioner album over hele verden. Singler. «—» bemerker at singlen ikke oppnådde noen listeplassering, alternativt at singlen ikke ble utgitt i dette landet. Rae kommune. Rae kommune er en landkommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 8 200 innbyggere og et areal på 207 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Jüri. I nord grenser kommunen mot Tallinn og begynner å utvikle forstadskarakter for hovedstaden. Nordover i retning av Ülemistesjøen i Tallinn kommune, ligger landbruksområdet mellom Jüri og Assaku, som den stedlige maleren Olav Maran (født 1933) har beskrevet i impresjonistisk stil. I nyere tid har industri- og boligfelt også strukket seg sørover fra innsjøen og fortrenger landbruksmark langs motorveien både i Tallinn og Rae kommuner. Allerede i jernalderen begynte menneskene å hogge ned skogen for å dyrke opp området og skaffe ved til jern-ovner. Mer enn 100 hellige steinfelt, ofte med helleristninger, ble delvis eller helt ødelagt av landbruksprogrammer i sovjet-perioden. Svenska Margaretakyrkan. Svenska Margaretakyrkan er en kirke på Hammersborg i Oslo som hører til den svenske folkekirken, Svenska kyrkan. Kirken sto ferdig i 1925 og har adresse Hammersborg torg 8. Bygningens og menighetens historie. Svenska kyrkan startet sitt arbeid i Kristiania i 1911, da den første presten, Oscar Krook, ble sendt hit. En svensk kirkeforening ble grunnlagt i 1913. Tidlig på 1900-tallet bodde det mange svensker i byen, mer enn 13 000 i 1901 av en befolkning på rundt 225 000, i 1920 rundt 9 000 (svenske statsborgere og deres barn). Byggingen av kirken startet i 1922. Oslo kommune donerte grunnen, den svenske staten bidro med 125 000 kroner, penger fra lotterier og basarer av svensker i byen. Arkitekt var Lars Israel Wahlman, som også har tegnet den kjente Engelbrektskyrkan i Stockholm. Kirken ligger i skrånende terreng ned mot Grubbegata, og materialene er kobberplater i spiret på det sidestilte tårnet, skiferheller i taket, pusset tegl i vegger og naturstein i sokkelen. Altertavlen fremstiller Bergprekenen og er malt av Gunnar Torhamn. Kirken har takmalerier utført av Tor Hörlin og glassmalerier av Per Vigeland. Antallet plasser er 350. I de tre sidefløyene er det boliger for prest og gjester, inntil 1990-årene også et leserom beregnet på svenske sjøfolk i havn i Oslo. Stilen er en blanding av 1920-tallsklassisisme og nybarokk. Kirken fikk få år før den sto ferdig navn etter den daværende svenske kronprinsessen Margareta (1872–1920), gift med kronprinsen som ble kong Gustav VI Adolf av Sverige i 1950. Kirken ble innviet i 1925 av daværende erkebiskop i den svenske kirken, Nathan Söderblom. I 1931 ble kirkebygget overført fra kirkeforeningen til den nystiftede menigheten, Svenska Margaretaförsamlingen. Aldershjemnmet Margaretahemmet tett ved kirken sto ferdig i 1940 og ble nedlagt i 1990-årene. Kirken ble pusset opp i 1990 under ledelse av arkitekt Ove Hirdman og det tidligere våpenhuset ble da bygget om til kapell, Mariakapellet. Ødeleggelser. Kirken, som ligger om lag 200 meter fra regjeringskvartalet, ble skadet i Terrorangrepene i Norge 2011. Alle vinduene, bortsett fra ett, ble slått inn. Glassmaleriene av Per Vigeland var bekostet av en innsamling blant foreldre til 5-6000 norske barn som under 2. verdenskrig daglig fikk suppe i kirken. Kirken vurderer restaurering og har tatt vare på enkeltdeler av glassmaleriene, som var blyinnfattet. Fire kunstnere fra Norge, Sverige og Finland er invitert til å komme med forslag til løsning. Liste over priser mottatt av Red Hot Chili Peppers. Red Hot Chili Peppers er ei rockegruppe som ble dannet i Los Angeles i California i 1963. Bassist Flea er det eneste medlemmet som har vært med siden starten. Red Hot Chili Peppers har mottatt et stort antall priser, inkludert fire Grammy-priser for sangene «Give It Away», «Scar Tissue» og «Dani California» i henholdsvis 1993, 2000 og 2006. Red Hot Chili Peppers har også blitt nominert 18 ganger til MTV Music Video Awards, inkludert til Årets video for sangen «Under the Bridge». Red Hot Chili Peppers og mange av deres verk har mottatt svært gode kritikker. Albumene "Californication" og "Blood Sugar Sex Magik" har blitt ranket på henholdsvis 189. og 310. plass på Rolling Stones liste over de 500 beste albumene gjennom tidene. Red Hot Chili Peppers ble i 2008 hedret med en stjerne på Hollywood Walk of Fame. American Music Awards. American Music Awards utdeles årlig ved at publikum stemmer fram sine favoritter. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert syv ganger og vunnet tre av dem. Billboard Music Awards. Billboard Music Awards sponses av musikkmagasinert Billboard og deles ut hvert år i desember. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert fire ganger. Billboard Music Video Awards. Billboard Music Video Awards sponses av musikkmagasinert Billboard. Red Hot Chili Peppers har vunnet prisen én gang. Blockbuster Entertainment Awards. Blockbuster Entertainment Awards ble delt ut årlig fra 1994 til 2001 og ble sponset av Blockbuster Inc. Red Hot Chili Peppers ble nominert én gang. BRIT Awards. BRIT Awards ble oppretter av British Phonographic Industry og deles ut årlig. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert fire ganger og vunnet én gang. California Music Awards. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert og vunnet to ganger ECHO Awards. ECHO Music Awards deles ut årlig av Deutsche Phono-Akademie. Red Hot Chili Peppers har vunnet én gang. Grammy Awards. Grammy Awards deles ut hvert år av National Academy of Recording Arts and Sciences i USA. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert 14 ganger og vunnet 5 priser. Juno Awards. Juno Awards deles ut årlig til kanadiske artister for å anerkjenne deres artistiske og tekniske prestasjoner i alle aspekter av musikk. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert to ganger. "Kerrang!" Awards. Kerrang! Awards deles ut årlig av Kerrang!, et britisk rockemagasin. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert fire ganger. Meteor Ireland Music Awards. Meteor Ireland Music Awards deles ut årlig og presenteres av MCD Productions. Red Hot Chili Peppers har mottatt fire priser. MTV Australia Video Music Awards. MTV Australia Video Music Awards har blitt delt ut årlig siden 2004 og presenteres av MTV. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert to ganger og vunnet én pris. MTV Europe Music Awards. MTV Europe Music Awards ble delt ut første gang i 1994 av MTV Europe for å hedre de mest populære musikkvideoene i Europa. MTV Video Music Awards. MTV Video Music Awards ble delt ut første gang i 1984 av MTV for å kåre årets beste musikkvideoene. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert 19 ganger og vunnet 5 priser. MTV Video Music Awards Japan. MTV Video Music Awards Japan har blitt delt ut årlig siden 2002. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert tre ganger. MTV Video Music Awards Latin America. MTV Video Music Awards Latin America deles ut årlig og kringkastes av MTV. Red Hot Chili Peppers blitt nominert to ganger og vunnet én pris. mtvU Woodie Awards. mtvU Woodie Awards deles ut årlig og kringkastes av mtvU. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert én gang. MuchMusic Video Awards. MuchMusic Video Awards deles ut årlig av den kanadiske musikkanalen MuchMusic. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert fem ganger og vunnet én pris. My VH1 Music Awards. My VH1 Music Awards ble delt ut fra 2000-2001 av Vh1. Red Hot Chili Peppers ble nominert syv ganger og vant to av dem. Nickelodeon Kids' Choice Awards. The Nickelodeon Kids' Choice Awards are awarded anually by Nickelodeon. Red Hot Chili Peppers has received 2 nominations. NRJ Music Awards. NRJ Music Awards deles ut årlig av radiostasjonen NJR. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert én gang. NRJ Radio Awards. Red Hot Chili Peppers har mottatt tre priser People's Choice Awards, USA. People's Choice Awards deles ut årlig for å hedre personer i popkulturen. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert én gang. Q Awards. Q Awards er en pris som deles ut av det britiske musikkbladet Q. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert fire ganger og vunnet én pris. Radio Music Awards. Radio Music Awards deles ut årlig til de mest spilte sangene på radio. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert én gang. Teen Choice Awards. Teen Choice Awards deles ut årlig av Fox Broadcasting Company. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert én gang. TMF Awards (Belgia). TMF Awards (Belgia) deles ut årlig og kringkastes av TMF. Red Hot Chili Peppers har vunnet én pris. World Music Awards. World Music Awards deles ut årlig for å hedre artister som har gjort det bra over hele verden. Red Hot Chili Peppers har blitt nominert én gang. Liste over medlemmer av Red Hot Chili Peppers. Følgende er en kronologisk liste over de forskjellige sammensetningene av den amerikanske rockegruppa Red Hot Chili Peppers. Red Hot Chili Peppers (opprinnelig «Tony Flow and the Miraculous Masters of Mayhem») ble dannet i Los Angeles i California i 1983 av flere elever ved Fairfax High School og ga ut sitt første album i 1984. Bandets første suksess var albumet "Mother's Milk", som ble gitt ut i 1989. "Blood Sugar Sex Magik" ble lansert to år senere. For «Give It Away», en sang på albumet, fikk bandet sin første Grammy-pris. I 1999 lanserte bandet "Californication", som med over 15 millioner solgte eksemplarer verden over er deres største suksess til nå. Flea er det eneste medlemmet som har vært med siden starten, siden Anthony Kiedis forlot bandet for en periode i 1986. Referanser. Medlemmer Go To Gate Records. Go To Gate Records er et plateselskap fra Bodø, Norge. Etablert i 2006. Selskapet ble opprinnelig ble etablert for å utgi Nødutgangfestivalens plate for deres festival i 2006. Go To Gate Records har spesialisert seg innen eksperimentell musikk, punk, avant garde og industrimusikk. knyttet til Bodø og Nord-Norge. Plateselskapet skiller seg ut ved at det er tro mot "gjør-det-selv" etikken i punken, selger platene til kostpris og står for det aller meste av distribusjonen selv. I takt med utviklingen i musikkbransjen har de to siste albumene for Nødutgangfestivalen vært rene nett album som har vært til gratis nedlasting. Sør-Koreas riksvåpen. Sør-Koreas riksvåpen ble offisielt innført ved et president-dekret 3. juli 1963. Statsemblemet er ikke et våpenskjold etter vestlig tradisjon, men følger mon-tradisjonen. Det viser et Yin og yang-symbol (koreansk "taegeuk") i rødt og blått over en stilisert gull hibiskusblomst med fem kronblader. Hibiskus er Sør-Koreas nasjonalblomst. Fargene i "taegeuk" er rødt for jord og blått for himmel. De er plassert opp-ned for å ivareta naturens likevekt. Det røde i våpenet skal passe med jorda under, mens det blå i våpenet skal passe med himmelen over. Football League One 2008–2009. Oversikt hvor lagene kommer fra Football League One 2008–2009 begynte i august 2008 og avslutta i mai 2009. Leicester City vant divisjonen, mens Peterborough United ble nummer to, og rykker opp til Football League Championship. Milton Keynes Dons, Leeds United, Millwall FC og Scunthorpe United skal spille kvalifisering om hvem som får den siste opprykksplassen. Hereford United, Cheltenham FC, Crewe Alexandra og Northampton Town rykka ned til Football League Two. Lagene som rykka ned til denne divisjonen fra Football League Championship 2007–2008 var Colchester United, Southend United og Leicester City. Lagene som rykka opp fra Football League Two før denne sesongen var Hereford United, Milton Keynes Dons, Stockport County og Peterborough United. Intonasjon. Intonasjon brukes som begrep oftest i to sammenhenger: I språk og i musikk. I språk handler intonasjon om tonebevegelsen eller setningsmelodien. Forskjellig intonasjon kan gjøre at man får fram forskjellig innhold med de samme ordene. For eksempel uttrykker man en kommando med en annen setningsmelodi enn et spørsmål. I musikk betyr intonasjon det å sette an en tone. God intonasjon kjennetegner ofte god kvalitet på sang eller spill. Lutherrose. Lutherrosen er Martin Luthers personlige segl fra 1530. Den har blitt et utbredt symbol for den evangelisk-lutherske kirke. Korset i hjertet symboliserer troen på den korsfestede Jesus Kristus. Det røde hjertet viser til liv og kjærlighet, mens den hvite rosen representerer glede og fred. Blåfargen reflekterer himmelens herligheter og gullringen på evighet og uendelig rikdom. Acorales. Acorales eller "Kalmusrotplanter" er en gruppe av enfrøbladete planter, og regnes som en orden av blomsterplanter med bare én (familie og én slekt – "Acorus". Den omfatter 6 arter. Arten kalmusrot vokser også i Norge. Acorales eller "«kalmusrøtter»" er den mest primitive gruppen av enfrøbladete planter. Fortsatt vil enkelte forskere plassere slekten i ordenen Alismatales. Artene vokser i Nord-Amerika og det østlige Asia, men gjennom kultivering har de også blitt spredd til Europa. De gamle grekerne brukte en av artene medisinsk som medisin mot øyeinfeksjoner. I middelalderen trodde man at plantene hjalp mot pest. Liljeplanter. Liljeplanter er en planteorden med ti plantefamilier. Den omfatterr mange dyrkede prydplanter og mange giftige arter. Det totale antallet arter antas å være om lag 1.300. Familier. Grovt sett vokser de største familiene på den nordlige halvkule, mens de små familiene med mindre enn 100 arter hevr uten unntak er lokalisert på den sørlige halvkule, og da ofte bare i enten Australia eller Sør-Amerika. Medard Kehl. Pater Medard Kehl S.J. (født 1942 i Berlin i Tyskland) er en tysk katolsk prest tilhørende jesuittordenen, kjent som ledende katolsk teolog innen dogmatikken. Levned. Kehl skrev sitt teologiske doktorarbeid under Walter Kasper ved Universität Tübingen og har siden 1976 undervist i dogmatikk og fundamentalteologi som professor ved Philosophisch-Theologische Hochschule Sankt Georgen i Frankfurt am Main. Han har publisert en rekke verker som blant annet tar for seg ekklesiologi, eskatologi og skapelsesteologi. José Gabriel Funes. José Gabriel Funes, S.J. (født 31. januar 1963 i Córdoba i Argentina), er en katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han er astronom og har siden 2006 vært direktør for Vatikanets astronomiske observatorium. Han er utdannet i astronomi ved Universidad Nacional de Córdoba i Argentina og (doktorgrad:) ved Universitetet i Padova i Italia. Han har også høyere filosofisk utdannelse fra Universidad del Salvador i Argentina og i teologi fra Det pavelige universitet Gregoriana. Han ble presteviet i 1995. Han ble forsker ved Vatikanets astronomiske observatorium i 2000, og overtok som dets direktør den 19. august 2006, etter pater George Coyne. I et intervju i mai 2008 uttrykte han at slo han en mulig eksistens av intelligent liv utenfor jorden det ikke ville stride mot kirkens læref, og at det å utelukke muligheten for slikt liv ville være som å prøve å begrense Guds skaperfrihet. Han spekulerte også om at slike livsformer kanskje kunne være fri fra arvesynden «… [remaining] in full friendship with their creator.» Funes' uttalelser har endel til felles med hva Vatikanets Corrado Balducci tidligere har gitt uttrykk for. Setukeser. Setukeser (est. setud eller setukesed) er en liten finsk gresk-ortodoks stamme av estisktalende innbyggere i landskapet Petserimaa i den russiske føderasjon, sør for Estland. Petseri (ru. Petsjory) var setukesernes hovedstad, og her finnes det fremdeles en bondebefolkning som regner seg finske i avstamming. De snakker en spesiell estisk dialekt, som enkelte også anser for å være et selvstendig språk, på lik linje med estisk. Setukeserne er dessuten kjent for sine rike sangtradisjoner, for prektige folkedrakter og smykkehåndverk. Campynemataceae. Campynemataceae er en omstridt, men sannsynlig plantefamilie i ordenen Liliales. Familien omfatter to slekter. Dens 3 arter vokser på Tasmania og Ny-Caledonia. Corsiaceae. Corsiaceae er en plantefamilie i ordenen Liliales. Familien omfatter tre slekter. Dens om lag 25 arter vokser i Australia og Ny-Guinea samt enkelte tilliggende øyer. Type 3 maskingevær. Type 3 maskingevær (三年式重機関銃 – San-nen-shiki juu-kikanjuu?) er en japansk, tungt maskingevær. Våpenet er basert på den franske Hotchkiss M1914, og ble brukt med trefot som også kunne brukes mot fly. Egne sikter for beskytning av fly ble levert til våpenet, i tillegg til standardsiktene. Våpenet var i bruk som standard, tungt maskingevær frem til 1932, da Type 92 maskingevær overtok. Luzuriagaceae. Luzuriagaceae er en omstridt, men sannsynlig plantefamilie i ordenen Liliales. Familien omfatter to slekter. Dens 7 arter vokser spredt over nesten hele den sørlige halvkule. Philesiaceae. Philesiaceae er en omstridt, men sannsynlig plantefamilie i ordenen Liliales. Familien omfatter to slekter. Dens 2 arter vokser i det sørlige Chile og muligens i det sørlige Argentina. Rhipogonaceae. Rhipogonaceae (eller "Ripogonaceae") er en bredt anerkjent plantefamilie i ordenen Liliales. Familien omfatter bare én slekt – "Rhipogonum" (eller "Ripogonum"). Dens 6 arter vokser i det østlige Australia og Ny-Guinea, samt på New Zealand. Knusk. Knusk er en tørket, svært brennbar sopp som tidligere ble brukt til opptenning av ild og var særlig verdifull og nyttig i kombinasjon med bruk av fyrtøy av flintsten. Soppen har det latinske navnet "Fomes fomentarius", men har på folkemunne navnet knusksopp. Den vokser særlig på bjerkestammer, men også på bøk. Begrepet blir også brukt i uttrykket «knusktørr» og «tørr som knusk». Knusken har den egenskapen, at den kan begynne å gløde når den ble antent av en liten gnist. Når man blåser forsiktig på gloen og holder noe lettantennelig, som litt bjørkenever, borttil, blir det vanligvis flamme nok til at en kunne tenne bål. Knusk er tidligere brukt av leger som blodstillende middel og av tannleger som spyttabsorberende middel. Saue kommune. Saue kommune er en landkommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 7 500 innbyggere og et areal på 196 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Laagri. Smilacaceae. Smilacaceae er en plantefamilie i ordenen Liliales. Medlemmene ble tidligere regnet til liljefamilien (Liliaceae), men de fleste botanikere skiller dem nå ut i en egen familie. Bladnervene er forbundet med sidenerver, noe som er svært uvanlig blant enfrøbladede planter. Familien omfatter to eller tre slekter. Utbredelsen er pantropisk, men noen vokser i kaldere klima, for eksempel "Smilax aspera" i Middelhavsområdet. Den nordamerikanske slekten "Pseudosmilax" har blomster som lukter som råttent kjøtt. "Pseudosmilax" kalles også "Nemexia", og blir ofte ikke regnet som en egen slekt, men som en delgruppe av "Smilax". Artene kan være både lave urter og busker eller lianer, og bladene er enkle og alternerende. Blomstene har 6 kronblad. Alle artene har bær, med tre frø i hvert. Hotchkiss M1914. Hotchkiss M1914 er et tungt maskingevær fra Frankrike. Det ble approbert av den franske hæren under første verdenskrig. Den ble produsert av Hotchkiss et Cie, som ble etablert i på 1860-tallet av amerikaneren Benjamin B. Hotchkiss. Mekanismen i våpenet, som ble designet i 1895, er grunnlaget for de fleste gassopererte maskingeværdesign i moderne våpen. M1914 er den siste av en serie med nesten identiske Hotchkiss-design, M1897, M1900 og M1908. Den norske Hotchkiss mitraljøse M1898 er en lisensiert versjon av M1897. M1914 ble standard tungt maskingevær i Frankrikes hær sent i 1917. Innen ett år var 47 000 eksemplarer levert til hæren. Våpenet er et solid og funksjonsikkert våpen, og var i fransk tjeneste frem til tidlig 1940-tallet. Hotchkiss maskingevær ble brukt blant annet i Japan, Mexico, Spania, Norge, Belgia, USA og Polen. Swords. Hovedgata i Swords i 2007. Swords (irsk "Sord Cholm Cille") er en middels stor forstad til Dublin og administrasjonssentrum i County Fingal i Republikken Irland. Grevskapet Fingal ble lagt inn i grevskapet Dublin i 1210 til det igjen ble delt i tre i 1994, slik at Fingal gjenoppsto som grevskap. Da Fingal Rådhus i Swords ble ferdig i 2001 ble byen administrasjonssentrum. Byen ligger i provinsen Leinster nær østkysten av Irland, nord for Dublin og like nord for Dublin lufthavn. Nærheten til flyplassen med sitt store areal har avsondret byen fra Dublin, men det har også vært årsak til stor utbygging de siste årene. Historie. Byen ble grunnlagt i 560 av Saint Colmcille (521-567). Sagnet sier at helgenen velsignet en lokal kilde og ga byen navnet "Sord" som betyr "ren" eller "klar". Likevel betyr "An Sord" "vannkilden", som kan tyde på at det har vært en større, felles vannkilde på stedet. Befolkning. Byen har opplevet en betydelig befolkningsvekst de siste 25 år. Nybygde boligfelter har mange innflyttere fra de nordlige delene av Dublin som Coolock, Santry, Ballymun og Artane. Nord for byen er det store områder der veinett og annen infrastruktur bygges ut, så det forventes stor befolkningsøkning de neste 20 årene. I 2003 og 2004 fikk byen den tvilsomme utnevnelsen som Irlands mest møkkete by, men har med tilfredshet mistet tittelen siden. Transport. Swords betjenes av flere bussruter, og flere av dem går til sentrum av Dublin. Den nye trikken, Dublin Metro går til flyplassen, gjennom sentrum til St.Stephens Green. Sentrumsfunksjoner. Swords har flere banker, butikker, puber, et stort kjøpesenter og andre forretninger. Historiske bygninger. Slottet i Swords er under opprusting til å bli en turistattraksjon og et attraktivt sted for fritidsaktiviteter. Etter Slaget i Clontarf ble liket av Brian Boru fraktet til slottet i Swords, men nyere forskning antyder at bestemmelsesstedet var klosteret Swords Abbey. Industri. I Swords er det store fabrikker tilhørende kjemikonsernet Opec og det farmasøytiske firmaet Bristol Myers Squibb. Sør i byen ligger et handelssenter, "Airside Retail and Business Park" med mange forretningsdrivende. Øst for byen ved hovedveien mot Belfast ligger et stort industriområde "Seatown Industrial Estate". Saue. Saue er en bykommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 5 200 innbyggere og et areal på 3,5 km². Saue ligger cirka 18 kilometer sørvest for Tallinn Nils Petter Nordskar. Nils Petter Nordskar (født 3. september 1952 i Trondheim) er en norsk tekstforfatter, rådgiver og journalist. Nordskar har vært tekstforfatter og rådgiver i reklamebransjen siden 1975. Han flyttet fra Alf Gundersens reklamebyrå og Bergen til Oslo i 1977 og etablerte reklamebyrået Nordskar & Thorkildsen AS i 1981. Selskapet ble kåret til Norges beste reklamebyrå en rekke ganger og ble senere (1989 – 1994) solgt til den amerikanske reklamebyråkjeden Leo Burnett. Nordskar var i 1995 med på etableringen av internett-selskapet New Media Science (senere Cell Network, i dag Bouvet) og i 1997 etableringen av reklamebyrået Virtual Garden AS. Han etablerte i 2008 selskapet Ideer Media AS, med redaktøransvar for næringslivsmagasinet "Ideer" fra mars 2009. Nordskar satt i styret i Skeid Fotball i årene 2006-2009. Ingefærplanter. Ingefærplanter (latin: "Zingiberales") er en orden av blomsterplanter. Den er en del av kladen Commelinidae. Gruppen består av 7 familier av enfrøbladete planter. De omfatter mange kjente matplanter og krydder, blant annet banan, ingefær, kardemomme, gurkemeie, galangal og myoga. Costaceae. Costaceae er en plantefamilie i ordenen Zingiberales. Den omfatter 7 slekter med om lag 100 arter. Artene er ofte svært fargerike og prydelige, ofte med røde blomster. Maardu. Maardu er en bykommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 16 500 innbyggere og et areal på 22,6 km². Maardu ligger ved Finskebukta og fikk bystatus i 1980, den er en del av storbyområdet Tallinn. Kommunen ligger som en forstad mellom hovedstaden og havnebyen Muuga. I denne kommunen ligger Iru kraftverk som er et gasskraftverk og Estlands fjerde kraftigste kraftverk målt etter installert kapasitet. Elisabeth Harnois. Elisabeth Rose Harnois (født 26. mai 1979 i Detroit i Michigan) er en tidligere barneskuespillerinne og en TV- og filmskuespillerinne, mest kjent for sine roller som «Alice» i TV-serien "Alice in Wonderland", og som «Christina Nickson» i TV-serien Point Pleasant. Harnois vokste opp i Los Angeles, der hun gikk på St. Mel's School i Woodland Hills i Los Angeles, og tok eksamen på Wesleyan University i filmstudier i 2001. Liv og karriere. Harnois spilte i to filmer 5 år gammel – "Where are the Children?" og "One Magic Christmas". Hun spilte i reklamefilmer til hun fikk rollen som Alice i 1991 i serien "Adventures in Wonderland" som ble produsert for Disney Channel. Etter det har Harnois spilt i en rekke filmer og TV-serier opp gjennom sin karriere. Hun har blant annet spilt i "Point Pleasant", en kortvarig serie fra 2005 som ble sendt på FOX. Hun fikk også en rolle i "Pretty Persuasion", som portretterte Evan Rachel Woods venn. Priser og nominasjoner. Harnois var nominert i klassen «Ung skuespillerinne i en komedie-/dramaspillefilm» for sin innsats i filmen "One Magic Christmas" (1985) under "Young Artist Awards" i 1987, og igjen i 1988 for «Beste Unge Skuespillerinne med gjesterolle i et TV-drama» i "Highway to Heaven" (1984) for episoden "Man's Best Friend". Hun vant prisen i 1993 for «Fremstående Rolleinnehavere i et barneprogram» i "Adventures in Wonderland" (1991). Heliconiaceae. Heliconiaceae (også kalt "hummerklo" eller "falsk paradisfuglblomst") er en plantefamilie i ordenen Zingiberales. Den omfatter 100-200 arter i 1 planteslekt – "Heliconia" – som blant annet kjennes fra hager i Thailand og Malaysia. Artene vokser naturlig fra Amerika via Stillehavet til Indonesia og Sørøst-Asia. Svært ofte har blomstene rød farge med gul rand, og form som klør, skrog eller hengende anretninger. Blomstene er ofte svært fargesprakende og er mye brukt i hageplanting i varme strøk. Lowiaceae. Lowiaceae er en plantefamilie i ordenen Zingiberales. Den omfatter 10-15 arter i bare én planteslekt – "Orchidantha " – som vokser naturlig fra Kina via Filippinene og Sørøst-Asia til Borneo. Petserimaa. Petserimaa eller Petseri maakond var tidligere fylke i Estland, opprettet i 1920. Fra 1945 har størstedelen av fylket vært administrert som en del av Pskov oblast, først av Russiske SFSR og siden 1991 av Russland. Historie. Setukeserne, er et finsk folkeslag, som er i slekt med esterne. De regner hele det historiske fylket "Petserimaa" som sitt hjemland. De russiske innbyggerne i "Petserimaa" var hovedsakelig de eldre, som snakket en mellomting mellom russisk og hviterussisk. På midten av 1400-tallet, ble et av de viktigste russsiskortodokse klosterene, Pskovo-Petsjerskijklosteret grunnlagt i området. I det siste krigsåret av første verdenskrig, fra februar til desember 1918, ble hovedstaden i fylket, Petsjory, okkupert av tyske styrker. Byen ble deretter, som en del av den estiske selvstendighetskrigen, overtatt av estiske styrkene den 29. mars 1919. Gjennom Tartu-traktaten fikk deretter Estland hovedstaden og de omkringliggende områder, dvs. Setomaa-regionen. Petsjory fikk da navnet Petseri, mens områdene rundt ble kalt "Petserimaa" eller "Petseri maakond". Under andre verdenskrig var "Petserimaa" okkupert av den tyske hæren mellom august 1941 og 11. august 1944, og deretter av sovjetiske styrker under deres fremstøt mot Tyskland. Sovjetunionen annekterte "Petserimaa" til Russiske SFSR i 1944. I 1991, etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning, fremmet Estland et krav om få området tilbake, slik det ble hevdet i Tartu-traktaten. Estland oppga kravet i november 1995. Estland har underskrevet den estisk-russiske grensetraktaten av 18. mai 2005. I innledningen står det at den tidlegere traktaten om statsgrensen delvis blir opphevet, i samanheng med paragraf 122 i den estiske grunnloven. Strelitziaceae. Heliconiaceae (også kalt "paradisfuglblomster") er en plantefamilie i ordenen Zingiberales. Den omfatter 7 arter i 3 planteslekter. Artene vokser naturlig i det nordøstlige Sør-Amerika (Brasil), samt på Madagaskar og i det sørlige Afrika. Slekter og arter. "Ravenala madagascariensis" vokser på Madagaskar, og er beslektet med bananplantene. Tadsjikistans riksvåpen. Den tadsjikiske sovjetrepublikkens riksvåpen 1937-1991 Tadsjikistans riksvåpen ble antatt 28. desember 1993. Våpenet er et sirkulært emblem, med en gylden krone og syv gyldne stjerner som sentralmotiv. Kronen er et symbol på grunnprinsippene i Zoroastrisme. De syv stjernene står for den Hellige Ånd og de seks skytsåndene for kveg, for ild, for metall, for jord, for vann, og for planter. Kronen viser også til det persiske ordet "taj" som betyr krone, hvorfra betegnelsen for Tadsjikere er avledet. Krone peker i denne forbindlsen mot at Sentralasia er «verdens krone» med sine høye fjell. Nederst i emblemet en oppslått gull bok og de snødekkede Pamirfjellene med en oppstigende sol og solstråler. På hver side er emblemet omgitt av bomull- og hvete-aks. Omkring aksene er det et banner i nasjonalflaggets farger. Historisk utvikling. Det nåværende riksvåpenet er modifisert fra den tidligere tadsjikiske sovjetrepublikkens riksvåpen som var bruk til Sovjetunionens oppløsning i 1991. Sovjetrepublikkens våpen var inspirert av Sovjetunionens riksvåpen. Nymphaeales. Nymphaeales er det mulige, men usikre botaniske navnet på en orden av frøplanter med 3 familier. Den kan også kalles "vannliljeordenen" eller alternativt "nøkkeroseordenen" etter sin hovedfamilie – "Nymphaeaceae". Plantene er stort sett akvatiske. Det er ialt 10 planteslekter i ordenen, med anslagsvis 100 arter. Ny klassifisering. Denne gruppen er omstridt, og familiene som omfattes er tildels ganske forskjelligartede. I APG II-systemet fra 2003 anerkjennes ikke ordenen, men i stedet opererer man der med bare nøkkerosefamilien "(Nymphaeceae)", som da omfatter "Cabombaceae". Men studier deretter vist at også familien "Hydatellaceae" må medregnes, og dermed er det blitt vanligere å operere med gruppen på ordensnivå. Galleri Empati. Galleri Empati er et kunstgalleri i Opphaug i Ørland kommune i Sør-Trøndelag. Galleriet, som ligger i landlige omgivelser, ble startet av maleren Harald Kirkbak i 1992, og har fra 1998 blitt drevet av Toril Grøtan Oksvold. Det har to utstillingsrom og foruten forskjellige utstillinger huser det også faste utstillere som driver salg av blant annet billedkunst, grafikk, keramikk og glasskunst. Galleriet har årlig rundt syv utstillinger, som kan være separatutstillinger, kollektivutstillinger eller utstillinger fokusert rundt et bestemt tema. Det blir også holdt ambulerende utstillinger ved Ørland Bluesfestival og i samarbeid med Brekstad kulturfestival. Hydatellaceae. Hydatellaceae er det botaniske navnet på en familie av frøplanter med 2 slekter og 10-20 arter. Plantene ble lenge ansett som enfrøbladete og i APG II-systemet henføres de til ordenen "Poales". Men nærmere DNA-studier viser at plantene tilhører den tofrøbladete nøkkerosegruppen "Nymphaeales". Cabombaceae. Cabombaceae er det botaniske navnet på en familie av frøplanter med 2 slekter og 7 akvatiske arter. Plantene ble lenge bare omfattet i nøkkerosefamilien "(Nymphaeaceae)", og dette opprettholdes i APG II-systemet i 2003. Men nærmere studier har vist at denne gruppen trolig er enda større, og det er nå mer vanlig å operere med en egen orden "Nymphaeales" hvori "Cabombaceae" inngår sammen med to andre familier. Slekter og arter. "brasenia schreberi" er eneste art i slekten "braseina", og svært utbredt i varme himmelstrøk. Nordseter fjellkirke. Nordseter fjellkirke ble vigslet i 1964 av biskop Kristian Schjelderup til kirke for Nordseter. Kirken tilhører Nordre Ål sokn og er bygget på dugnad av menigheten og folk med tilknytning til Nordseter. Kirken er ikke inne i noe kommunalt eller statlig budsjett, men drives utelukkende av frivillige gaver og kirkeofringer. Ennis. Ennis kloster, bygget i 1242. St. Peter and St. Paul Cathedral som sees over O'Connell Street i Ennis Elva Fergus renner gjennom Ennis. Ennis på (irsk: "Inis") er den største byen i grevskapet Clare i Irland. Det irske navnet er en forkortelse av "Inis Cluain Ramh Fhada" som betyr "Den lange øya med slette." Elva Fergus deler seg og går i to løp på hver side av øya. Byen ligger 19 km nord for den internasjonale Shannon lufthavn. Hovedveien N18 fra Limerick i sør og Galway i nord går like utenfor byen. Siden den irske vestkystem er et populært reisemål og Moherklippene er en av de viktigste turistattraksjonene i Irland, blir det mye turisttrafikk i byen. Historie. Historien til Ennis er nær knyttet til slekten O'Brien som nedstammer fra Brian Boru. Slekten var kongefamilie i kongedømmet Thomond. På 1100-tallet flyttet de maktsenteret fra Limerick til Ennis og bygde en festning ved Clonroad på øya. De startet byggingen av et større kirkeanlegg i 1240 og ga det senere til disiplene av St. Francis. I de følgende århundrene ble Ennis et teologisk sentrum med mange tilreisende studerende. Siden byen ikke hadde bymurer ble byen attraktiv for katolske kjøpmenn. De engelske «Penal Laws» var lover som skulle sikre engelsk overherredømme og diskriminerte katolikker, og forbød katolikker å drive handel innenfor bymurer. Byen har militære kaserner som ble bygget i løpet av flere hundre år. I den første verdenskrig var det mange fra Ennis som kjempet i den britiske hæren. Elva Fergus som nå renner gjennom sentrum av byen har godt fiske etter ørret og laks. Tidligere var det trafikk av småbåter opp elva som la til ved «Woodquay». Det var vanlig med oversvømmmelser i dette området tidligere, men det er det slutt på etter et større dreneringsprosjekt ble gjennomført i 2008. Handel og industri. Byen har i mange år vært en sentral markedsplass for et større omland. Fabrikker eksporterte varer ved å frakte dem på båt nedover elva til havna Clarecastle. Opprinnelig var jordbruksprodukter dominerende, men tekstiler, møbler og verktøy er blitt vanligere. De siste årene er økologiske landbruksprodukter vanlige på markedet. I byen ligger en handelshøyskole «The Ennis Business college». Gamlebyen. I det gamle bysenteret er det mange gamle bygninger fra mange tidsepoker i mange trange gater. Noen gater er blitt gågater og endel andre er enveiskjørte for å forenkle trafikken. Den gotiske katedralen "St Peter and St Paul Cathedral", som ble startet reist i 1828, ligger i utkanten av gamlebyen. Commelinidae. Commelinidae er en klade av enfrøbladete planter som omfatter fire ordener, derav de meget store gruppene av gress, palmer, bananer og ingefærplanter. De om lag 59.300 artene er fordelt på 4 ordener og en uplassert (basal) familie. Gruppens ordener og uplasserte familier. Denen kladen er den eneste som finnes innfor de enfrøbladete plantene. resten av ordene og familiene i gruppen av enfrøbladinger er parafyletiske, det vil si at de er «basale» grupper son er utvikelt tidlig direkte av grunnleggende enfrøbladinger. Dasypogonaceae. "Lomadra hystrix" er en gras-liknende, enfrøbladet plante i Australia. Dasypogonaceae er en familie av enfrøbladete planter som er plassert direkte under kladen som kalles "Commelinidae". "Dasypogonaceae" er basale enfrøbladinger og består av busker eller palmeliknende vekster. De vokser i Australia og på Ny-Guinea og Ny-Caledonia, og omfatter 65-70 arter. Den største slekten i familien er "Lomandra" med om lag 50 arter, hvorav to av disse artene er representert på øyene Ny-Guinea og Ny-Caledonia. Meningen med livet (film). "Meningen med livet" (originaltittel:"Monty Python's The Meaning of Life") er en britisk spillefilm fra 1983 av og med Monty Python. Til forskjell fra de to foregående filmene fra Monty Python som hver hadde en enkelt historie, er dette en film som består av en rekke løselig tilknyttede sketsjer om forskjellige faser av livet. Dette er et format som ikke er ulikt de originale TV-episodene. Den regnes for å være Pythongjengens mørkeste og «ekleste» film. Bakgrunn. Bakgrunnen for filmen er, som alle Monty Pythons filmer, noe uklar. John Cleese hevdet i 2003 at det var utsiktene for å tjene penger nok til at han aldri mere skulle behøve å arbeide som lokket ham med på prosjektet. Eric Idle mente at Cleese hadde drømt om å aldri behøve å arbeide mere helt siden første gangen de møttes. Gruppen samarbeidet om ideene, og var enige om at det måtte bli en film om noe viktig. Den kunne ikke være «tullete» som "Monty Python og ridderne av det runde bord" etter suksessen med den satiriske "Profeten Brians liv og historie", mente de. Terry Jones, som også var filmens regissør, kom med tanken om at filmen skulle handle om «meningen med livet» og at den skulle vise forskjellige faser av livet. Dermed var det naturlig at formatet ble likt de originale TV-episodene. Formatet og strukturen var på plass, men det tok fremdeles tid før gjengen ble enige om temaene. Etter kraftig debatt og protester fra Cleese ble man enige om de forskjellige sketsjene og filmingen kunne starte. Filmen inneholder noen av Pythongjengens mest ekle og frastøtende sketsjer, med oppkast og blodsøl og spektakulær vold. Samtidig finner man kommenterende musikalske mellomspill. Da filmen hadde premiere, innrømmet gjengen at målet var at de skulle fornærme «absolutt alle». Handling. Filmen er delt inn i forskjellige deler, selv om hver del består av flere mer eller mindre relaterte sketsjer. Director's Cut inneholder ytterligere tre scener. Den første er en «dokumentar» om Martin Luther, den andre er en «reklamefilm» for den britiske hæren. Den tredje og siste ekstra scenen er en lengre versjon av sketsjen med det amerikanske ekteparet som bestiller samtaleemner. Filmpris. "Meningen med livet" ble overraskende tildelt Juryprisen under Filmfestivalen i Cannes i 1983. Mu isamaa on minu arm. Mu isamaa on minu arm («Mitt hjemland er min kjærlighet») er et estisk dikt av Lydia Koidula. Diktet fikk sin egen melodi, komponert av Aleksander Kunileid, til den første estiske korfestivalen i 1869. «Mu isamaa on minu arm» ble en svært populær fedrelandssang i sovjettiden. I 1944 fikk sangen ny melodi, skrevet av Gustav Ernesaks. Siden 1947 har sangen alltid blitt sunget som avslutning på sangfestivalen. I sovjettiden ble «Mu isamaa on minu arm» nærmest regnet som en uoffisiell nasjonalsang. Georges Leroux. Georges Leroux var en fransk turner. Han representerte turnforeningen "Haguenau". Han var med i et OL og et turn-VM. Hans beste resultat fra OL er 4. plass i lagkonkurransen i 1928, der han deltok. Individuel fikk han der 2 sjetteplasser; i hopp og bøylehest. I VM-sammenheng har han én medalje; sølv i lagkonkurransen i 1930. Tsjekkoslovakia vant laggullet. På nasjonalt nivå ble han fransk mester tre år på rad fra 1931 til 1933. Gasteruptiidae. Evaniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er kjent rundt 500 arter fordelt på tre slekter, men det er trolig at det finnes 1500 – 2000 arter. Det er funnet 30 arter i Europa, alle i slekten "Gasteruption", og vi har sannsynligvis ca. fem arter i Norge, men bare to er påvist. Utseende. Små til middelsstore, vanligvis mørke snylteveps. De hører til gruppen Evanioidea som kjennetegnes ved at bakkroppen (gaster) er festet høyt oppe på propodeum (som egentlig er første bakkroppsledd, men ser ut som en del av thorax). Antennene er lange og trådformede. Hodet er middelsstort og rundt og sitter på en tynn "hals". Munndelene er nokså forlengede, ideelle for å suge nektar fra blomster. Bakbeina er lange og kraftige med kølleformede legger (tibiae). Hunnen har et langt eggleggingsrør som stikker ut bak bakkroppen. Levevis. De er parasitoider, som utvikler seg på ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Gasteruptiidene snylter på solitære bier, gravevepser og andre årevinger som har larvene sine i tunneler i bakken. Hunnene legger egg i larveceller der verten før har lagt et egg. Den bruker sitt lange eggleggingsrør til å nå ned til eggkammeret. Det er vanlig at parasittlarven spiser opp egget eller den nyklekte larven til verten, og deretter lever resten av larvetiden på matlageret som bien eller vepsen hadde lagret for sin egen larve. De voksne vepsene besøker gjerne blomster for å drikke nektar, trolig også for å spise pollen. Man finner dem særlig på blomster av skjermplanter (Apiaceae). 1. serierunde i Toppserien 2009. 1. serierunde i Toppserien 2009 startet den 13. april klokka 15:00. Som i fjor, kom det røde kortet allerede i første serierunde, denne gangen ett minutt tidligere enn i 2008. Det røde kortet var et resultat av to gule, og da det tredje gule kortet ble gitt til en Røa-spiller, betyr det at samtlige kort ble gitt til Røa. Det ble scoret relativt beskjedne 12 mål, som er et snitt på 2 mål per kamp. Eivind Saga. Eivind Saga (født 5. mai 1985 i Kristiansand) er en norsk strategikonsulent og politiker (H). Han har studiekompetanse fra Kristiansand katedralskole og mastergrad i industriell økonomi (sivilingeniør) fra NTNU fra 2011. Høsten 2009 og våren 2010 var han utvekslingsstudent ved Harvard University, hvor han tok kurs innen internasjonal forretningsdrift, internasjonal handel, finans og strategi. Saga var styremedlem ved NTNU 2007–2008, praktikant i First Securities AS sommeren 2009 og praktikant i McKinsey & Company AS sommeren 2010. Fra 2011 er han fast ansatt som strategikonsulent i McKinsey & Company AS. Han var formann i Vest-Agder Unge Høyre 2004–2005, 2. nestleder i Sør-Trøndelag Unge Høyre i 2006, medlem av Unge Høyres sentralstyre 2006–2008 (1. nestleder 2008–2010) og vararepresentant til Trondheim bystyre 2007–2011. I 2005 ble han kåret til vinner av Unge Høyres øverste skolering, Elitekurset. Han er 2. vararepresentant til Stortinget fra Vest-Agder fra 2009. Svanholm begravelsesbyrå. Svanholm Begravelsesbyrå er et begravelsesbyrå etablert i Trondheim i 1929. Historie. Prestesønnen Gunnar Svanholm var utdannet møbelsnekker. I 1929 ble møbel- og fiolinbyggingen utvidet med produksjon av likkister. Sammen med Johannes Skarstein startet ekteparet Svanholm dette året også et begravelsesbyrå. På slutten av 1960-tallet kjøpte Svanholm Begravelsesbyrå opp Heimdal Begravelsesbyrå. I nesten 80 år hadde byrået tilhold på Leütenhaven i Trondheim sentrum. I 2005 kjøpte firmaet den tidligere Strindens amtskole (nær Strinda kirke og Moholt kirkegård) og flyttet dit. Velle Vellesen (musiker). Velle Vellesen (født 22. mai 1871 på Lye i Time, død 1959) var en norsk komponist og organist, sønn av lærebokforfatteren Jonas Vellesen. Han studerte på Musikkonservatoriet i Oslo 1887–1889 og siden i utlandet 1891–1892 og 1900–1901. Han fikk stilling som organist i Enebakk og var der fra 1891 til 1893. Han var organist i Lillehammer fra 1894 til 1898, ved Kampen kirke i Oslo fra 1898 til 1920 og ved Gamle Aker kirke fra 1920 til 1941. Han var den første i Norge som oppførte store komposisjoner for orkester og orgel sammen med Nationatheatrets orkester og Leipziger Philharmonisches Orchester. I 1956 fikk han kongens fortjenstmedalje i gull. Han var frimurer og medlem av Den norske Frimurerorden i likhet med en rekke andre norske organister, komponister og dirigenter som Ole Olsen, Johan Halvorsen, Eyvind Alnæs, Odd Grüner-Hegge, Arild Sandvold, Øyvin Fjeldstad, Leif Solberg, Ragnar Røgeberg og mange andre kjente norske musikerpersonligheter. Verker. Vellesen komponerte orgelverk, kantater og kammermusikk. Rikard Nilsson. Rikard Nilsson (født 24. mai 1983) er en svensk fotballspiller som spiller for Ljungskile SK. Han kan spille både venstre beck og venstre kant. Han har draktnummer 5 og har tidligere spilt i klubbene FC Trollhättan, Vänersborgs IF, Bodens BK, Elfsborg og Lyn. I sin debutsesong i 2009 for Lyn startet han syv kamper i Tippeligaen og fikk fire innhopp. Før 2010-sesongen ble han lånt ut til Ljungskile SK og han fortsatte å spille der etter at han ble frigitt ved Lyn sin konkurs. I Lyn ble han hovedsakelig brukt på backplass etter at Shane Stefanutto ble solgt til North Queensland Fury. Stanley Chinedu Ihugba. Stanley Chinedu Ihugba (født 19. november 1987) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for Sarpsborg 08. Stanley kom til Lyn før 2009-sesongen fra FC Heartland og spilte før det for Plateu United. Han kom til Lyn FC før 2009 sesongen fra Heartland FC, den samme klubben som Paul Obiefule og John Obi Mikel tidigere hadde spilt i. I sin debutsesong for Lyn spilte han tilnærmet fast med 21 kamper i Tippeligaen hvorav 16 var fra start. Da hadde Stanley en defensiv rolle som «ryddegutt» på midten, i kraft av sin aggressivitet og arbeidskapasitet, men fra 2010 viste Ihugba seg fra en indreløperposisjon at han at hadde flere strenger å spille på enn kun de defensive. Den skuddvillige midtbanespilleren fikk sitt første mål for Lyn den 9. mai 2010 mot Løv-Ham. Etter at Lyn gikk konkurs sommeren 2010 ble Ihugba stående uten klubb, men han trente med Strømsgodset uten at dette førte til kontrakt med klubben. Sommeren 2011 fikk han kontrakt med Sarpsborg 08. Velle Vellesen (pedagog). Velle Vellesen (født 1839 i Bjerkreim, død 1911) var en norsk skolemann. Han var bror av lærebokforfatteren Jonas Vellesen. Vellesen startet som omgangsskolelærer, men etter den nye skoleordningen av 1860 kunne han ikke få fast ansettelse uten seminarutdannelse. Både familien og bygdefolket rådde ham sterkt fra å kaste bort penger på seminaret, når han ikke engang hadde utsikt til en klokkerstilling. Han burde heller overta gården etter sin far, men Vellesen ville noe annet. Han ble uteksaminert fra Holt seminar 1860 med oppsiktsvekkende gode karakterer. Året etter fikk han klokkerstilling i Time på Jæren. Sommeren 1860 hadde vært svært våt, og torv til å fyre opp i skolehuset var ikke å oppdrive. Skolen kom derfor først i gang våren 1861. Tidligere hadde 50-60 barn blitt undervist samtidig og framgangen var dårlig. Vellesen delte nå elevene i to klasser og lot dem gå annenhver dag. Dette førte til en stor forbedring og foreldre fra andre kretser ville gjerne sende sine barn til Vellesen. Dermed ble det opprettet en friskole på 14 uker i året hvor elever fra alle skolekretser kunne komme så lenge det var plass. Presten Gunnerus ba ham også om å undervise sine barn i prestegården. Dermed møtte han prestedatteren Bernhardine Gunnerus, som han senere ble gift med. Samme år ba biskop von der Lippe ham å starte en skole for lærerlærlinger. Dette ble til en privat lærerskole der blant andre folkeminnesamleren Torkell Mauland og Arne Garborg fikk sin første utdannelse, og hvor han begynte å skrive. Våren 1866 ble han tilsatt som lærer i borgerskolen på Hamar. I 1873 fikk han stilling som klokker og lærer i Vestre Moland. Marilyn Chambers. Marilyn Ann Briggs (født 22. april 1952 i Providence i Rhode Island, død 12. april 2009 i Santa Clarita i California) bedre kjent som Marilyn Chambers, var en amerikansk pornoskuespiller og visepresidentkandidat. Skuespillerkarriere. Chambers var mest kjent for hennes pornodebutfilm "Behind the Green Door" fra 1972 hvor hun spiller hovedrollen som Gloria Saunders. Dette var den første pornofilm som ble utgitt bredt i USA, og den skapte furore da Chambers hadde sex med den svarte pornoskuespilleren Johnny Keyes i filmen, noe som var tabu på den tiden. På samme tid var hun reklamemodell for et større firma, men mistet jobben på grunn av pornofilminnspillingen. Chambers var kjent for entusiastisk å utføre «deep throat» (type oralsex), analsex, lesbiske scener, og doble og triple samleier. Hun hadde flere brystforstørrelser, og økte bryststørrelsen fra B til D. Hun var også en av de første amerikanske pornoskuespillerne som hadde piercing i kjønnsorganene, og som barberte kjønnshårene. Chambers prøvde seg også som skuespiller i vanlige filmer, og hadde en rolle i lavbudsjettfilmen "Rabid" fra 1977. Hun spilte også inn noen indiefilmer. Hun ga også ut disco-singlen "Benihana" i 1976. Politikk. I 2004 stilte Chambers som visepresidentkandidat for Personal Choice Party, og fikk 946 stemmer. Hun stilte som Write-in candidate for Charles Jay i The Boston Tea Party i 2008. Dødsfall. 12. april 2009, ti dager før hun skulle ha fylt 57 år, ble Chambers funnet død av sin datter i sitt hjem i Santa Clarita i California. Politisersjant Mitch Loman fra Santa Clarita's sheriff-kontor hevder at hun døde av naturlige årsaker, og at politiet ikke vil etterforske dødsfallet. En talsmann for Los Angeles County Coroner uttalte at hun vil bli obdusert. Harestien (Oslo). Lillevannsveien (1, 2-10) er en kort vei i Vestre Aker (tidl. Vindern) bydel i Oslo. Veien starter i Lillevannsveien og ender i Svarttrostveien. Navnet ble vedtatt i 1927). Camilla North. Camilla North (født 6. april 1984) er en norsk sanger. Hennes egentlige navn er Camilla Norderud. Hun debuterte i 2008 med sitt selvproduserte album "Camilla" utgitt på egen label. Camilla har en omfattende utdannelse innenfor musikk og er den første nordmannen som har fullført en mastergrad i låtskriving. Hennes mastergrad ble avsluttet i oktober 2008 ved Bath Spa University i England. Karriere. Våren 2008 deltok Camilla i den nasjonale konkurransen Live & Unsigned i England, hvor hun konkurrerte med 10 000 andre deltakere og avsluttet blant de 15 beste. Hugo Bernhard Rahamägi. Hugo Bernhard Rahamägi (dr. theol., født 2. juni 1886 i Kurtna i Hageri i Estland, henrettet 1. september 1941 i Kirov i den russiske del av Sovjetunionen) var den annen biskop for Den estiske evangelisk-lutherske kirke, fra 1934 til 1939. Han tok teologisk utdannelse og ble luthersk geistlig. Årene 1919–1920 var han prost på Saaremaa. Deretter begynte han å undervise i teologi ved Universitetet i Tartu. Hugo Bernhard Rahamägi tok doktorgraden i teologi ved Universitetet i Berlin i 1924. Deretter var han Estlands undervisningsminister i en kort periode fra 27. mars 1924 til 17. desember 1925, og var professor i teologi ved Universitetet i Tartu. Han ble biskop i 1934; han ble valgt den 19. juni og ordinert den 16. september. Årene 1938-1939 satt han som medlem av nasjonalforsamlingen. Da han i 1939 skilte seg fra hustruen Edith "neé" Hendrikson (1893–1940), slo det ned som en bombe, og Rahamägi måtte trekke seg fra bispeembedet. At han så giftet seg med Melanie Kukk, sin forgjenger biskop Jakob Kukks enke, bidro til den almene interesse. Han ble arrestert den 26. april 1941 av de sovjetiske okkupanter etter at Sovjetunionen hadde annektert landet som følge av Molotov-Ribbentrop-pakten (1939), bortført og så henrettet den 1. september 1941. Som del av den almene sovjetiske politikk i Estland ble i samme periode også 15 lutherske prester deportert til Sibir, to ble drept, og ni ble mobilisert til den sovjetiske hær. Utmerkelse. Han ble den 23. februar 1938 tildelt Estlands Røde Kors' orden av I. klasse. Gultoppkakadu. Gultoppkakadu eller gyllentoppkakadu ("Cacatua sulphurea") er en papegøyefugl som lever i Australia og på Ny-Guinea. Den har en gul topp på hue og er hvit. Den tar opp kammen og bruser seg opp for fiendene. I noen tilfeller blir denne arten separert i to arter; liten gyllentoppkakadu ("C. sulphurea") og stor gyllentoppkakadu ("C. galerita"). AVS-36. AVS-36 (Avtomaticheskaya Vintovka Simonova 1936 model – Автоматическая винтовка Симонова образца 1936 года) er et automatgevær fra Sovjetunionen. Våpenet ble designet av Sergei Simonov i 1936, og konkurrerte mot en rifle fra Fedor Tokarev om å bli approbert av den sovjetiske hæren. Simonov vant, og AVS-36 ble innført i hæren samme år. Våpenet er gassoperert, og har omstiller for både halv og helautomatisk ild. Den har en stor munningsbrems på løpet for å redusere rekyl. Våpenet kom med våpenmagasiner som tok 15 patroner, og en bajonett. Det ble også produsert en skarpskytterutgave med kikkertsikte i et mindre antall. Etter at det ble tatt i bruk ble det raskt konstatert av våpenet hadde mange feil og mangler, noe som resulterte at produksjonen ble stoppet i 1938. En ny konkurranse om nytt våpen ble holdt, denne gangen vant Tokarev med SVT-38, som senere ble modifisert og fikk navnet SVT-40. Omtrent 65 800 AVS-36 ble produsert, og de ble brukt i slaget om Khalkhin Gol, i vinterkrigen og andre verdenskrig, enda de fungerte dårlig. Otto Ersland. Otto Ersland (født 17. august 1960) er en norsk forfatter og forlagssjef i Kapabel Forlag. Han er utdannet ved Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norsk lærerakademi. Ersland har bakgrunn som rektor på Olavskulen Folkehøgskule og avdelingsdirektør innen IT-opplæring. Weinland. Weinland (tidligere John Weinland) er et selvstendig Norfolk / Americana band fra Portland, Oregon, USA. Weinland spiller en mix av Norfolk, folk-pop, Americana, Alt-country og indie-rock-musikk. Austrheim vidaregåande skule. Austrheim vidaregåande skule ligger i Austrheim kommune i Hordaland. Skolen har seks ulike utdanningsprogram, studiespesialisering, restaurant og matfag, helse -og sosial, elektrofag, bygg og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon. I tillegg er det TAF ordning innen TIP. Synergist. Synergist (fra Gresk ', ' som betyr å virke sammen) er et begrep som brukes generelt om prosesser der flere elementer virker sammen. Iransk standardtid. Iransk standardtid (IRST) eller Irantid (IT) er tidssonen som brukes i Iran. IRST er fastlagt til, som betyr at IRST er tre og en halv time foran UTC. IRST er definert ved meridianen 52,5° øst. Dette er Irans offisielle meridian, og den definerer også den iranske kalender. Iran brukte ikke sommertid fra 2005 til 2008, etter en avgjørelse av president Ahmadinejad. Det iranske parlamentet bestemte imidlertid i 2007 at sommertid skulle gjeninnføres fra 2008, men den iranske regjeringen motsatte seg dette. Etter en tids diskusjon valgte likevel Ahmadinejads regjering å følge parlamentets vedtak, og Iransk sommertid, kalt IRDT (Iran Daylight Time), ble gjeninnført fra 21. mars 2008. Liste over lagtingspresidenter. Liste over lagtingspresidenter omfatter stortingsrepresentanter valgt som president for Lagtinget inntil Lagtinget ble avskaffet i 2009. Lagtingets president og visepresident inngikk som en del av Stortingets presidentskap. Presidentskapet består av seks personer; tidligere (inntil 2009) president og visepresident i Stortinget, Lagtinget og Odelstinget; etter 2009 Stortingspresident og fem visepresidenter. Skrubber. Skrubber er en generell betegnelse på "gassvasker" eller "dråpefanger". Skrubbere anvends ofte til rensing av røyk og avgasser fra kraftverk og annen industri for å fjerne partikler, svoveldioksid og tungmetaller. En skrubber kan også anvendes til varmegjenvinning ved "røykgasskondensering". Funksjon. Avgassene fra forbrenning kan inneholde miljøskadelige substanser og en skrubber kan fjerne eller nøytralisere disse. Det finnes fler typer skrubbere avhengig av hva de skal anvendes til. Våtskrubber. En våtskrubber anvendes til å rense luft, røyk, støv og andre luftbårene forurensninger. I en våtskrubber anvendes en væske som kommer i kontakt med luftforurensningen og fanger opp denne. Væsken kan være vann, slurry eller reagensløsninger avhengig hva forurensningen består av. Effektiviteten er avhengig av kontaktarealet med luftforurensing for eksempel ved å spraye skrubbervæsken i en gardin som forureningen må passere gjennom. En våtskrubber kan avgi mye vanndamp som kan være synlig, derfor installeres oftest en dampfelle i eller sammen med skrubberen. Tørrskrubber. En tørrskrubber inneholder et system for sirkulere et absorberende materiale i gasstrømmen og og et system for å fjerne reaksjonsprodukter og overskudd av absorbsjonsmateriale. Det brukes ikke eller i svært liten grad noen væske. Oftest anvendes tørrskrubbere til å fjerne sure gasser (som svoveldioksid, hydrogenklorid) hovedsakelig fra forbrenningskilder. Avfallstoffer fra skrubbere. En skrubber fjerner luftforurensninger og overfører de til væskeløsning, pasta- eller pulverform. Dette avfallet må taes hånd om og resirkules eller deponeres. Bakteriespredning. Skrubbere har ikke vært knyttet til spredning av bakterier slik som f.eks kjøletårn før et utbrudd av legionella i Østfold i 2005. Bærum rådhus. Bærum rådhus (Bærum herredshus) er en særpreget kommunal bygning som i dag huser kommunestyret, formannskapet, ordførerens kontor, samt rådmann og andre administrative funksjoner i Bærum kommune. Rådhuset ble oppført i perioden 1927–58 etter tegninger av arkitekten Magnus Poulsson. Rådhuset ligger i sentrum av Sandvika. Klokkespill. I 1974 fikk rådhuset installert klokkespill i klokketårnet. Klokkespillet ble støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi i Tønsberg og bestod opprinnelig av 25 klokker. Rådhusets kjenningsmelodi er skrevet av komponist Geirr Tveitt, og spilles hver time. De første planene om instrument til Bærum rådhus ble lansert i høsten 1967. I et tilbud fra Olsen Nauen Klokkestøperi beskrives et klokkespill på 19 – 40 klokker, elektrisk spilleborg, automatikk og "håndklaviatur" for manuelt spill. Klokkespillet kjøpes inn og monteres våren 1974. Det omfatter da 25 klokker, den største på 680 kg med pianoklaviatur og automatisk båndspilleapparat. I 2002 ble klokkespillets styreenhet oppgradert for automatisk spill. I juli 2009 skal utvidelsen av klokkespillet være ferdig. Bærum rådhus får da et konsertklokkespill på 39 klokker – tre oktaver kromatisk fra g1 fra Olsen Nauen klokkestøperi med et stokklaviatur fra Eijsbouts klokkestøperi og et nytt elektropneumatisk system for automatisk spill. Utsmykking. Utenfor rådhuset står fontenen "Elementene" (1959–64) og rytterstatuen "Friheten" (1949–53), begge av Arnold Haukeland. Interiøret i kommunestyresalen er utformet av arkitekt Magnus Poulsson, mens det øvrige interiøret i Midtfløyen mot Kadettangen og Rerepsentasjonsfløyen mot Sandvikselva er utformet at interiørarkitekt Roald Aasheim og arkitekt Anton Poulsson. Ornamentikken på rådhusets fasade er utformet av Magnus Poulsson selv. 9. desember 2009 ble en byste av Magnus Poulsson avduket i rådhuset. Bysten er plassert i inngangspartiet ved hovedinngangen i klokketårnet og er en kopi av bysten som finnes i Oslo rådhus. For øvrig inneholder rådhuset kunstverk og utsmykninger av blant andre Erik Werenskiold, Gerhard Munthte, Håkon Stenstadvold, Kitty Kielland, Harriet Backer, Fredrik Collett, Johannes Flintoe, Johan Fredrik Eckersberg, Rudolph Thygesen, Sverre Hjertsen, Søren Onsager, Axel Revold og Arne Bruland. Blant annet er alle kunstnerne fra «Fleskumsommeren» representert i rådhuset. Det første herredshuset. I 1895 ble det første gang foreslått å bygge et "flerbruksbygg" med plass til bank, skole og kommunekasse i Leif Larsens vei i Sandvika. Det nye herredshuset ble ferdigstilt i 1899, etter tegninger av slottsarkitekt Hjalmar Welhaven. Bygningen innehold kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. I bakgården fantes staller og utedoer. I 1906 ble det lagt inn strøm i herredshuset. Kommunen hadde kontorer i bygningen helt fram til 1934. Det nye herredshuset. Herredshuset fra 1899 ble raskt for lite for ei raskt voksende bygd og Sandvika som bysamfunn. På oppdrag fra herredsstyret ble Magnus Poulsson engasjert og leverte i 1913 forslag til tegninger for et nytt herredshus og reguleringsplan for Sandvika-området. Manglende byggetillatelser fra staten medførte at planene ikke ble realisert. Arkitekten Magnus Poulsson igjen engasjert og presenterte i 1925 sine endelige tegninger til den første delen av det nye herredshuset. Det nye herredshuset stod ferdig i 1928. Herredshus blir rådhus. I 1960 var to nye fløyer oppført, en mot Kadettangen og en mot Sandvikselva, og med en åpen borggård mot Sandvika og Brambani-gården. I hans første tegninger var rådhustorget åpent mot Sandvikselva, men dette endret seg i de senere byggeplanene. Poulssons visjon for det nye rådhuset var å bygge en europeisk ”piazza”, et sentrisk og nedsenket torg med klassiske bygninger inspirert av middelalder- og renessanse-arkitektur rundt. Den største inspirasjonen for rådhuset anses å være Stockholms stadshus. I forbindelse med byggingen av de to siste fløyene, endret bygningen navn fra herredshus rådhus. Poulsson utformet selv all dekorasjon på rådhusets fasader, og var involvert i betydelig grad i rådhusets interiør, sammen med sin sønn Anton Poulsson og arkitekt Roald Aasheim. Det første byggetrinnet er senere blitt kalt "Tårnfløyen". Magnus Poulsson døde imidlertid før andre byggetrinn ble avsluttet (1960), og det var derfor hans sønn Anton Poulsson som fullførte prosjektet som ansvarlig arkitekt. Magnus Poulsson var anerkjent i sin tid, og vant også arkitektkonkurransen om Oslo rådhus sammen med Arnstein Arneberg i 1917. Poulsen mottok i 1930 A.C. Houens fonds diplom for utformingen av Bærum rådhus. Rehabilitering. Tårnfløyen og midtfløyen i rådhuset ble rehabilitert innvendig i 2008. Den siste fløyen, som ligger mot Sandvikselva, rehabiliteres i 2009. Bærum rådhus er fredet, og kun innvendig oppgradering er foretatt. Hovedinngangen ble også flyttet fra torget til Tårnfløyen, og gjort tilgjengelig for bevegelseshemmede. Formannskapet har fått helt ny sal, mens kommunestyresalen pusses opp til opprinnelig stand. Rådhusets klokkespill ble juni 2009 utvidet til et såkalt konsertklokkespill. Kjell Kleppe. Kjell Kleppe (1934–1988) var en norsk biokjemiker som beskrev prinsippet for polymerase kjedereaksjonen (polymerase chain reaction, [PCR]) allerede i 1971 i en artikkel han publiserte sammen med 1968 Nobelprisvinneren Har Gobind Khorana. Kleppe var medlem av Khorana sin forskningsgruppe ved Universitetet i Wisconsin. PCR ble utviklet i begynnelsen av 80-tallet av Kary B. Mullis som fikk Nobelprisen for oppfinnelsen i 1991 (etter Kleppes død). Selv om Mullis har helt klart stått for en betydelig del av utviklingen har det har vært gjenstand for noe diskusjon at han tok æren for hele oppfinnelsen bl.a. under hans Nobeltale. Dette selv om prinsippet allerede var kjent siden Kleppes publikasjon. Liverpool (kortspill). Liverpool er et kortspill som ligner på "Rummy" eller "500". Det kalles også veldig ofte for "Brynespillet", som visstnok skal være den originale tittelen. Det spilles typisk 6 omganger per spill. Målet med spillet. Målet med spillet er å samle de gitte kombinasjoner av kort og legge disse ned før andre spillere. Den med færrest poeng etter endt spill vinner. Regler. Spillet starter med at hver spiller får utdelt 10 kort, ett og ett. Resten av kortene skal ligge på midten av bordet. Spillerne sorterer kortene de har fått så praktisk mulig i henhold til omgangen. Hver omgang deles av en ny person (følger klokken). Spilleren til venstre for utdeler starter med å trekke øverste kort fra bunken. Denne må så legge ut et kort fra sine (nå 11) kort. Neste person kan velge om den vil ta inn dette kortet, eller selv trekke fra bunken. Ønsker ikke spilleren kortet som ble lagt ut, kan de andre spillerene "kjøpe" dette kortet. De må da ta det utlagte kortet, pluss et kort fra bunken. Rett til å kjøpe følger klokken. Når kjøpet er fullført trekker spilleren da fra bunken og legger ut et nytt. Målet for hver omgang er å samle følgene kombinasjoner av kort i tress (minimum 3 like nummer) eller straight (minimum 4 kort i serie og samme farge). 2♠ brukes som wildcard/joker og kan brukes hvor som helst uavhengig av farge. Ess teller som en og 14. En straight må ha 3 kort på en side av esset for å kunne legges ned (J♥-D♥-K♥-A♥ eller A♥-2♥-3♥-4♥), men kan bygges videre på både opp og ned (f.eks.K♥-A♥-2♥-3♥-4♥). Etterhvert som spillerne samler det omgangen krever kan man legge disse ned på bordet med billedsiden opp når det blir ens tur. Spilleren må da trekke fra bunken, legge ut sine kombinasjoner (f.eks 3♥-4♥-5♥-6♥ og 10♥-J♥-D♥-K♥ i andre omgang), og avslutte med et kort i bordet. Har spilleren flere kort igjen på hånd fortsetter spillet og de andre får sjansen til å legge ned sine kort såfremt de har samlet kort som svarer til omgangen. En må først legge ned selv før en kan legge ekstra kort (som passer i tress eller fortsetter på en straight) på de andre spillerne. I siste runde må en legge ut alle kortene (ett i bordet) for å legge ned. Poengberegning. Når en spiller har lagt ned alle kortene sine i en omgang, teller de andre spillerne poeng for resterende kort på hånden. Resultatene fra hver omgang summeres og vinneren er den som tilslutt har færrest poeng. Taktikk. Liverpool gir mange muligheter for taktisk spill. Å følge med på hva andre spillere tar inn og kjøper vil gi hint om hvilke tress og straight disse "samler" på. En kan da beholde/samle kort som en antar vil passe når spilleren legger ned, eller samle kort som sperrer for andre spillere. Ved å samle på noe annet enn det de andre samler på øker en også ens egne sjanser for å få kortene en trenger. Varianter. Det finnes flere variasjoner på reglene. Salme 69. Salme 69 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Det regnes å være en individuell klagesalme som er blitt utvidet to eller tre ganger for å øke vektlegging av det nasjonale religiøse fellesskapet. Kommentarer til den hebraiske teksten. Etter en kolometrisk analyse er antallet stavelser i hver linje gjennomsnittlig ca 12,8, men noen linjer er nede i bare 6 stavelser (vers 4-5) og andre kolon i vers 20 er på hele 22 stavelser dersom man ikke foretar tekstendringer. Tekstens utvikling. Felles vokabular i ulike deler av Salme 69 Den mest vanlige oppfatning blant salmeforskere er målbåret av Leslie C. Allen, Hossfeld & Zenger, Fredrik Lindström, Marko Marttila og flere, er at Salme 69 har utviklet seg i flere stadier. Men hva som har tilhørt de ulike stadiene, og hvilke sammenhenger som finnes mellom dem er det noe uenighet i. Ifølge Leslie er vers 14c-30 en første utvidelse av teksten, og vers 31-37 en annen utvidelse. Den første utvidelsen er en bevisst videreføring av begrepsapparatet i den originale teksten. Slik tabellen til høyre viser. Følgelig skal den som har skrevet videre på teksten ha forsøkt å opprettholde vokabularet fra tidligere, selv om tendensene i Salmen er nye. Fra vers 30 av kommer en ny redaksjon som tar mindre hensyn til vokabularet i det tidligere, men som gjør teksten mer kolletivt orientert. Det er usannsynlig at denne beskrivelsen er historisk korrekt, siden man ikke har noen ytre indisier for hvordan dette kan ha skjedd, men denne beskrivelsen er likevel langt mer sannsynlig enn at teksten skal ha blitt til i en enkel operasjon. Derfor er denne forklaringen vitenskapelig klart å foretrekke fremfor en tolkning som bare ser teksten som et produkt av en enkelt forfatter. Hvem er subjekt i Salme 69? Man får følgelig fra innskuddet et inntrykk av at hovedpersonen i denne salmen er en religiøs leder som har opplevd store vanskeligheter, er blitt utstøtt og latterliggjort. Vedkommende koker av indignasjon og sinne over denne behandlingen, og opplever seg selv som from – samtidig som vedkommende også innrømmer at vedkommende har gjort noen feil. Trolig har religiøse leder gjennom alle tider kunnet kjenne seg igjen i denne karakteristikken, selv om man gjerne ikke har villet gå til slike ytterligheter som denne salmen angir. Karakteren i innskuddet ser vesentlig annerledes ut en karakteren i grunnsjiktet, men de to karakterene utelukker hverandre ikke nødvendigvis. Heller ikke denne kan så lett tidfestes, siden også personer som dette kan finnes i de fleste sammenhenger. Men ut fra en del språklige momenter mener man å hevde at dette må være en relativt sein tekst fra 400-300-tallet f. Kr. Gjetningen er nokså vilkårlig. Følgelig får man (minst) tre nokså forskjellige bilder av karakteren i denne salmen, alt etter hvor mye av den man leser. Leser man bare grunnsjiktet får man en individuell klage, som passer til de velstående som opplever seg urettferdig behandlet. Leser man innskuddet også, ser man for seg en from leder for en gruppe troende, som opplever store vanskeligheter. Leser man hele salmen, får man med et kosmisk utblikk som omfatter en fremtidig omfordeling av landet. Sotrasambandet. Sotrasambandet er et planlagt veiprosjekt til Sotra fra Bergen Vest. Prosjektet inneholder bro mellom Bergen og Fjell kommuner, i tillegg til forbedret vei og forlengelse av motorveien fra Loddefjord i Bergen til Kolltveit på Sotra, samt bybane fra Bergen sentrum til Straume. Det er to alternativer til hvor broen skal gå. Det står mellom en ny tofelts-bru ved siden av den eksisterende eller en firefelts-bru cirka 400 meter sør for den ekstisterende. Tidligere var det snakk om en undersjøisk tunnel. Prosjektet har vært omdiskutert. Lokalbefolkningen ønsket tidlig en undersjøisk tunnel for å spare boligområdene både på bergenssiden og på sotrasiden for den trafikkveksten som er ventet de kommende årene i takt med byutviklingen på Straume, samt veksten i folketallet på Sotra. Dagens sotrabro har per 2009 et ÅDT på omlag 26 000,mot et forventet ÅDT på 35 000 i 2030. Alternativet med tunnel er senere forkastet av Statens vegvesen og samferdselsdepartementet, til tross for protester hos befolkningen i nærmiljøet. Bergen kommune har ønsket at planområdet for sotrasambandet utvides til å inkludere strekningen mellom Storavatnet og Liavatnet i Bergen kommune, for å se utbyggingen av sotrasambandet i sammenheng med det eksisterende veinettet i Bergen, og for å forhindre at området rundt Storavatnet utvikles til en trafikkmaskin tilsvarende hva Nygårdstangen i Bergen er i dag. Språk i Afrika. Alle de afrikanske landene er flerspråklige, med på det meste over 500 språk (i Nigeria). Den koloniale arven er sterk i Afrika, alle tidligere kolonier sør for Sahara har språket til den tidligere kolonimakten som offisielt språk, i visse tilfeller sammen med et afrikansk språk (f.eks. Tanzania). Kolonispråkene dominerer i administrativt bruk, og flere land bruker bare kolonispråkene i skoleverket også. Det er dermed vanlig at skolevesenet og offisielle organ bruker ett språk, mens ett eller flere andre, helt forskjellige språk blir brukt i dagligtalen. Hybelknuserne. Hybelknuserne er et norsk rockeband fra Bergen. Bandets første liveopptreden var i 1989. De deltok på samleplaten «1990» på selskapet Rec90, med låten «I morgen er imorgen igjen» (1990). De utga i 1991 singelen «Gjør døren høy, gjør porten vid, Hybelknuserne skal forbi». Jean-Daniel Lafond. Jean-Daniel Lafond (født 1944) er en fransk-canadisk dokumentarfilmskaper. Lafond utvandret i 1974 til Canada, der han bosatte seg i Quebec. Han ble canadisk statsborger i 1981. Han har arbeidet som radiojournalist og er forfatter av flere bøker. Lafond er særlig kjent som skaper av dokumentarfilm. Noen av filmene er laget i samarbeid med hans kone, Canadas generalguvernør Michaëlle Jean. Han har til sammen stått bak mer enn et dusin dokumentarfilmer. Lafond har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sitt arbeid. Han ble i 2005 utnevnt til følgesvenn av Order of Canada. Paul Aler. Paul Aler (født 9. november 1656 i St. Veit, død 2. mai 1727 i Düren i Tyskland) var en luxemburgsk katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han var skolemann, filolog og dikter. Paul Aler trådte i 1676 inn i jesuittordenen, og ble lærer ved ordenens kollegium Tricoronatum i Köln. Fra 1713 var han professor i filosofi og moralteologi ved universitetet i Trier og rektor ved jesuittenes gymnas i Trier. Aler forfattet mange verker, hvorav det mest kjente er hans "Gradus ad parnassum" (1702). Det var i lang tid også etter hans død i anvendelse ved avfattelse av latinske vers. Han skrev også minst tretten nylatinske dramaer med musikalske avsnitt. De ble oppført på jesuittenes tyske teaterscener i Aachen, Trier og Köln. Lefkoniko. Lefkoniko (gresk: Λευκόνοικο) er en kommune og en landsby i distriktet Famagusta på Kypros. Lysi. Lysi (gresk: Λύση Αμμοχώστου) er en kommune og en landsby i distriktet Famagusta på Kypros. Paralimni. Paralimni (gresk: Παραλίμνι) er en kommune og landsby i distriktet Famagusta på Kypros. Toppen Internasjonale Sommermusikkskole. Halsøy, med Vefsn Folkehøgskole (Toppen) i sentrum. Toppen Internasjononale Sommermusikkskole, eller Toppenkurset, ble startet i 2001, og har på kort tid vokst seg til å bli et av landets største og fremste sommerkurs for unge musikere. Kurset har et svært mangfoldig tilbud og i tillegg til stort symfoniorkester, er det både juniororkester og pianoklasse. Kurset arrangeres av Vefsn Unge Strykere på Vefsn Folkehøgskole i Mosjøen. Geroskipou. Geroskipou grunnskole, med byens østre deler i bakgrunnen Geroskipou (gresk: Γεροσκήπου) er en kommune og landsby i distriktet Pafos på Kypros. Landsbyens kirke, Agia Paraskevikirken, er entralt plassert bybildet. Kirken er trolig bygget på stedet til en tidligere gresk kirke (etter Afrodite), eller en gammel kristen kirke. Den er kypros eldste femdomskike som fortsatt er bevart. Kirken er fra det 800-tallet, og har preg av bysantinsk arkitektur. Rundt kirken området åpnet opp, og plassen er hellelagt. Her ligger også flere fontener, gamle og nye side ved side. St. Paraskevi kirken ved bytorget og fontenene St. Paraskevi kirken sett fra nord Pegeia. Pegeia (gresk: Πέγεια) er en kommune og by i distriktet Pafos på Kypros. Karavas. Karavas (gresk: Καραβάς Κερύνειας) er en kommune og by i distriktet Kyrenia på Kypros. Lapithos. Lapithos (gresk: Λάπηθος) er en kommune og by i distriktet Kyrenia på Kypros. I henhold til Strabo ble den første bosetningen i antikken grunnlagt av utflyttere fra Sparta. I assyriske inskripsjoner ble Lapithos nevnt som en av elleve kypriotiske kongedømmer. I løpet av det persiske styret ble Lapithos bosatt av fønikere. Den siste uavhengige konge, Praxippos, ble underkastet Ptolemaios I av Egypt i år 312 f.Kr. Byen har vært under tyrkisk kontroll siden invasjonen i 1974 da flere tusen byboere ble flyktninger. Roberto Carlos Braga. Roberto Carlos fotografert på 70-tallet. Roberto Carlos Braga (født 19. april 1941 i Cachoeiro de Itapemirim i delstaten Espírito Santo) er en brasiliansk populærmusiker som blant annet har vunnet Grammy-prisen for sine utgivelser. De fleste sangene hans er skrevet i samarbeide med artisten Erasmo Carlos. Roberto Carlos har solgt over 100 millioner plater. Besteforeldre. En besteforelder er faren eller moren til en persons egen far eller mor; henholdsvis bestefar eller bestemor. Faren og moren til en persons far er henholdsvis farfar og farmor. Faren og moren til en persons mor er henholdsvis morfar og mormor. En person har 4 besteforeldre. Oldeforeldre. Oldeforeldre er faren eller moren til en persons besteforeldre; henholdsvis oldefar og oldemor. En person har 8 oldeforeldre. Tippoldeforeldre. Tippoldeforeldre er faren eller moren til en persons oldeforeldre, henholdsvis tippoldefar og tippoldemor. En person har 16 tippoldeforeldre. Tipptippoldeforeldre. Tipptippoldeforeldre er foreldrene til en persons tippoldeforeldre. Tipptipptippoldeforeldre er foreldrene til en persons tipptippoldeforeldre osv… Heini O. Heinesen. Heini Oyolvur Heinesen (født 6. august 1938 i Kunoy) er en færøysk politiker (T). Han ble valgt inn på Lagtinget fra Norðoyar fra 1984 til 2004, og igjen fra 2008. Heinesen var sjømann fra 1954 til 1955, og deretter i lære i Klaksvík frem til 1959 for å utdanne seg til snekker. Han var kommunestyremedlem i Kunoyar kommuna fra 1962 til 1970, og var borgermester fra 1977 til 2009. Heinesen var snekker fra 1967 til 1977, og veisjef hos det færøyske veivesenet fra 1978 til 1988. Medlem av arbeidsutvalget i Føroya Kommunufelag fra 1981 til 1985, og formann i årene 1983–1985. Han er fortsatt Kunoyar kommunas representant i foreningen. Han satt i Tjóðveldisflokkurins hovedstyre fra 1981 til 1984 i kraft av å være formann i partiets lokalforening på Norðoyar. Heinesen var partiformann fra 1994 til 1998, parlamentarisk leder fra 1994 til 2004, og har ledet en rekke lagtingskomiteer. Kristoffur Gaardlykke. Kristoffur Gaardlykke (født 27. september 1976 i Miðvágur) er en færøysk bilmekaniker og politiker (JF). Han er bilmekaniker av yrke, og er styremedlem i P/F Ivan Johansen bilar, bedriften hvor han jobber til daglig. Han er utdannet fra Tórshavn tekniske skole. Han er tidligere formann i Javnaðarflokkurins ungdomsorganisasjon, Sosialistiskt Ungmannafelag. Han er vararepresentant til Lagtinget fra 2008 og har møtt i nærmere tre uker ialt. Voices (musikkalbum). "Voices" er et musikkalbum fra 1995 av den greske elektroniske komponisten og artisten Vangelis. Musikken ble brukt som filmmusikk til dokumentarfilmen "Deep Seas, Deep Secrets" fra 1998, produsert av "The Learning Channel" og "Discovery Channel", sammen med musikk fra Vangelis neste album "Oceanic". Sporet «Ask the Mountains» ble også brukt som musikk i TV-reklame for vaskemaskinen Hotpoint/Ariston Aqualtis. Sporliste. Alle er skrevet av Vangelis, unntatt der hvor annet er angitt. Molehill Empire. Molehill Empire er et tekstbasert spill som en spiller i over Internett. Spillet går utpå at du har en egen hage, der du dyrker forskjellige typer grønnsaker og selger dem videre til kunder som dukker opp utenfor hagen din. Du kan også selge dem videre til andre spillere på et eget marked på spillet. Å selge dine egne dyrkede grønnsaker til andre spillere pleier som oftest gi bedre fortjeneste i valutaen, (som blir kalt «GB» i spillet), enn å selge dem til kundene som dukker opp utenfor hagen din. Helt i starten så er det kun en liten del av hagen din som kan bli brukt, fordi at det ligger ugress, steiner og moldvarper i veien, men etterhvert som man har tjent seg opp en god slant med penger kan man fjerne disse. Men dette koster dog penger, noe man har muligheter for å tjene opp igjen. I spillet er det også forskjellige «leveler», der etterhvert som en kommer høyere opp i rankingene får låst opp nye typer grønnsaker. De nye grønnsakene tar lengre tid å dyrke, men er mer verdifulle enn de første og gir også større antall grønnsaker etter høsting. Etterhvert som man kommer lenger ut i spillet så kan man kjøpe forskjellige dekorasjoner til hagen din. Sverre Aalen. Sverre Aalen, født 1909, død 1980, født på Rennesøy i Rogaland, norsk teolog, bror av Leiv Aalen. Dr.theol. 1951, dosent i nytestamentlig teologi ved Det teologiske Menighetsfakultet 1952, professor 1955–79. Sverre Aalen var mest kjent for sin avhandling om Lys og mørke i Det gamle testamente og jødedommen: «Die Begriffe 'Licht' und 'Finsternis' im alten Testament, im Spätjudentum und im Rabbinismus», og for sitt syn på Jesu tale om Guds Rike som et geografisk fenomen. Han er fremdeles relativt ofte nevnt i bibelfaglig litteratur. Leiv Aalen. Leiv Aalen var norsk teolog, født 21. september 1906, på Rennesøy i Rogaland, død 24. januar 1983. Bror av Sverre Aalen (1909–80). Leiv Aalen var særlig kjent for sin ledende stilling ved Det teologiske Menighetsfakultet. Han var inspirert av den tyske teologen Hermann Sasse og fant som ham en forankring i en kirkelig og streng bekjennelsestro lutherdom med vekt på dåpssakramentet som grunnleggende for kristenstanden. Fra 1945 var Aalen dosent i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet. I 1953 forsvarte han sin doktograd «Den unge Zinzendorfs teologi» hvor han tok et oppgjør med det han kalte den subjektive erfaringsteologi, som til en viss grad kan sies å være representert ved hans forgjenger Ole Hallesby. Fra 1957 ble Aalen professor i Systematisk teologi ved Menighetsfakultetet. I den posisjonen hadde han stor betydning for den generasjonens prester i Den norske Kirke. Tales from Earthsea. Tales from Eartsea (japansk: ゲド戦記 – "Gedo Senki", løselig oversatt: «Geds Krigskrøniker») er en japansk anime fra 2006, laget av Studio Ghibli. Filmen er i hovedsak basert på boka "The Farthest Shore" fra 1972, den tredje romanen i "Earthsea"-serien av Ursula K. Le Guin. Handling. Tales from Earthsea handler om en ung prins ved navn Arren. I verdenen hans tyder stadig flere tegn på at verden er i krise. Avlingene svikter, vindstillerne (magikere) mestrer ikke lenger været og utenfor kysten blir det observert drager, som til og med kjemper mot hverandre, noe som er ekstremt uvanlig. Prins Arren har ikke vært å se på noen dager, men magikerne minner kongen om at han har enda viktigere ting å tenke på. Kongen får likevel se sin sønn igjen, i det prinsen kjører kniven i ham og dreper ham. Når Arren har kommet seg et godt stykke vekk fra farens slott treffer han på en magiker ved navn Spurvehauk. Disse blir godt kjent med hverandre. Sammen drar de til noen kjente av Spurvehauk, og Arren blir kjent med en jente som heter Therru. Som historien går fremover møter Arren og de andre mange vanskeligheter. Hayward (California). Hayward er en by i Alameda County i California, USA. Det er den sjette største byen i San Francisco Bay Area, med 144 186 innbyggere (2010). Byen ligger ved Oakland, og regnes ofte som en forstad til denne. Hayward har fått navnet etter William Hayward, som kom til området i 1849 under gullrushet i California. Byen kalles også "The Heart of the Bay". Den har et areal på 163,3 km², hvorav 114,8 km² er land og 48,5 km² er vann. Offenburg. Offenburg er en by vest i Baden-Württemberg, Tyskland, om lag 20 kilometer sørøst for franske Strasbourg. Den er hovedsete i landkretsen Ortenaukreis. I 2007 hadde byen 58 994 innbyggere. Offenburg ligger nær Rhinen mellom Karlsruhe og Freiburg, ved munningen av elvedalen Kinzig. Kinzig renner ut av Schwarzwald og møter Rhinen nær Kehl. Viersen. Viersen er en by i Tyskland i delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 75 900 innbyggere. Byen ligger omtrent 8 km nordvest for Mönchengladbach, 15 km sørvest for Krefeld og 20 km øst for Venlo. Viersen består av tre tidligere selvstendige byer: Süchteln, Dülken og Viersen. Tromstun ungdomsskole. Tromstun ungdomsskole er en ungdomsskole i bydelen Tromsdalen i Tromsø. Den ble bygget i 1964 og etter 45 år i drift skal den nå rives. Etter planer om restaurering viste det seg at bygget ikke holdt mål i forhold til nye forskrifter til bygg. Dette gjorde restaureringen like dyr som nybygg. Derfor ble det avgjort at ny skole skulle bygges og der ble avsatt 230 millioner kroner til prosjektet. Nye Tromstun skole, i løpet av perioden 2009 – 2011 skal det gamle skolebygget rives, og det skal bygges en ny, moderne ungdomsskole med plass til 540 elever. Dette er planlagt ferdigstilt høsten 2011. Tromstun skole må derfor en tid fremover ha undervisning i lokaler på Tromsøya, like ved Sommerlyst skole. Snakehead. "Snakehead" er bok nr.7 i Alex Rider-serien. I "Snakehead" finner Alex veien til underverdenen i Bangkok, hvor han arbeider sammen med Ash, som jobber for en australsk etterretningsorganisasjon, som er den eneste i denne bransjen han endelig kan stole på. Han ser den virkelige siden av dette yrket og tar en siste beslutning om han skal være med eller ikke. Handling. Historien starter der bok nummer 6 i serien slutter. Alex Rider, som er hovedpersonen, lander i stillehavet etter å ha vært i verdensrommet. Han blir plukket opp av en amerikansk hangarskip hvor han kommer seg etter å ha vært i verdensrommet. Etter dette kommer han i land i Australia. Meningen er at han skal dra rett hjem til England og gå på skole, men mangler visum, og må oppholde seg i en militærleir i mellomtiden. Samtidig blir den kriminelle organisasjonen Scorpia hyret for å ta livet av åtte kjendiser som befinner seg på Reef Island nord-øst for Australia. De skal holde en konferanse om å avskaffe fattigdom i verden. Dødsfallene må se ut som en naturkatastrofe for å ikke vekke mistanke. En av medlemmene fra Scorpia ved navn Winston Yu får ansvaret for oppdraget. Han er lederen for en asiatisk kriminell bande kalt Snakehead som smugler varer og mennesker til rikere land. Scorpias agenter bryter seg inn i et forskningslaboratorium og stjeler en prototybe av en bombe kalt "Royal Blue". Som skal smugles til Reef Island og brukes til å ta livet av kjendisene. Bomba skal detoneres i havet, og forårsake en tsunami som skal ramme hele øya. Ethan Brooke, lederen for den australske etterretningsetaten overtaleren Alex til å hjelpe dem med å skaffe opplysninger om Snakehead. Han blir satt på oppdraget sammen med Ash, som var gudfaren og en av farens beste venner. De drar til Bangkok i India og Ash forklarer planen: han og Alex skal forkle seg som Afghanere og betale Snakehead for å smugle dem inn i Australia. På denne måten kan de identifisere og finne ut informasjon om medlemmer i Snakehead og hvordan de smugler menneskene. De blir forkledd og sent til Chinatown i Bangkok. Alex blir tatt med til en ulovlig boksearena i en av basene til Snakehead, hvor han må slåss mot snakeheads sin sterkeste utøver i kampsporten Muay Thai. Han vinner ved å spytte vann i ansiktet på han for så å angripe mens han er distrahert. Den uventede seieren gjør at det bryter opp et opprør blant tilskuerne, men han klarer å rømme. Dagen etter legger han merke til en mann som forfølger han i gatene. Han fanger Alex, men mannen viser seg å være en mann ved navn Ben Daniels, en MI6 agent som han har trent med tidligere. Alex får vite om Royal Blue og at Major Yu er medlem av Scorpia. Han går med på å finne Royal Blue for MI6 og får en rekke hjelpemidler. En klokke med GPS så MI6 kan finne han, tre eksplosive Indiske mynter, og et belte med skjult overlevelsesutstyr. Alex og Ash blir smuglet videre på ruten, til neste stopp som er Indonesia. Snakehead kommer i et opprør med de Indonesiske spesialstyrkene, men Alex og Ash kommer seg videre og om bord i et containerskip. De blir plassert i hver sin container. Mens de er på åpent hav bruker Alex en av myntene til å komme seg ut og utforsker skipet. Han finner Royal Blue, og ser Major Yu skanner inn fingeravtrykket sitt på bomba. Så bare han har kontroll over den. Så snart han er ute av syne, skanner Alex sitt eget avtrykk og rømmer fra skipet ved å bruke enda en mynt. Senere blir Ash tatt til fange, og Alex må overgi seg. Han blir slått bevisstløs og bortført av Yu. Alex blir sendt til et sykehus i den Australske reinskogen hvor han skal bli ufrivillig brukt til ulovlige organdonasjoner. Han rømmer ved å bruke sin siste eksplosive mynt. Etter å ha rodd ned elva i kajakk kontakter han MI6 ved å bruke GPS-klokka. Han blir hentet og sendt av gårde men en rekke andre agenter, inkludert Ben Daniels til Oljeriggen der Royal Blue skal detoneres. Alex og Ben konfronterer Yu og medhjelperen hans. Ben skyter medhjelperen, som viser seg å være Ash. Han var dobbeltagent for Scorpia og hadde som oppdrag å drepe en narkolanger. Yu klatrer gjennom en luke og rømmer med båt. Bomba er umulig å desarmere, og Alex må detonere den før den er på plass under havbunnen. Siden bomba ikke var på plass, ble eksplosjonen liten, men sjokkbølgene var nok til å drepte Yu. Illegitim gjeld. Illegitim gjeld er et begrep som brukes i den internasjonale gjeldsslettebevegelsen for å beskrive statsgjeld som er tatt opp på illegitimt grunnlag. Begrepet, som er relativt nytt, er utviklet av aktivister i nord og sør. Det brukes mer og mer i den norske gjeldsslettedebatten. Ordet illegitim beskriver noe som er ulovlig, urettferdig, umoralsk eller uakseptabelt. Begrepet illegitim gjeld handler om situasjoner der långiverne med viten og vilje har gitt lån til regimer som ikke har ivaretatt befolkningens interesser. Rapporten ”Defining Illegitimate Debt” fra 2002 viser at det finnes etablerte lovverk for hva som er legitim långiving i eksisterende nasjonale lovverk. Slik konkretiseres hva som er legitime lån og ikke. Rapporten skiller mellom ubetalbar gjeld, altså gjeld som ikke kan betales tilbake, og illegitim gjeld, det vil si gjeld som ikke bør betales tilbake. Gjeld som er ubetalbar bør slettes på grunnlag av menneskerettighetsbaserte prinsipper. Gjeld som er illegitim bør slettes på grunnlag av rettferdighetsprinsippet. Jakten på en definisjon med bred oppslutning er grunnet i behovet for en universell definisjon slik at man forsikrer at alle land blir behandlet likt. Dette er både en juridisk og politisk utfordring. Eksempler på illegitim gjeld kan være gjeld som er tatt opp av undertrykkende regimer, tatt opp til illegitime formål eller gitt til mislykkede prosjekter som forårsaket miljømessig eller sosial skade som burde vært forutsett av kreditor. Disse kriteriene beskriver situasjonen i mange debitorland i dag. Argentina er et land som tilbakebetaler illegitim gjeld. Landet har en diktatorgjeld fra militærjuntaen som styrte landet fra 1976–1983. Store lån ble tatt opp for å blant annet styrke og berike juntaen, som tok livet av ca 30 000 mennesker og begikk utallige andre menneskerettighetsbrudd. Den argentinske staten har i den senere tid måttet å ta opp nye lån for å betjene de gamle. Dette har bidratt til at gjelden, som var ca 45 milliarder amerikanske dollar da juntaen gikk av, har økt til ca 132 milliarder. Et annet eksempel er Sør-Afrika, som betaler tilbake gjelden tatt opp av apartheid-regimet for blant annet å kjøpe våpen for å undertrykke flertallet av befolkningen. Etter oppløsningen av apertheid-regimet og innføringen av demokrati, har staten måttet kutte i sosialbudsjettene for å betale tilbake gjelden fra det forrige regimet. Disse lånene burde ikke vært gitt fordi långiver burde forstå at lånene ville være med på å undertrykke befolkningen. Highgate gravlund. Circle of Lebanon i den vestre delen av Highgate gravlund a>' grav i den østre delen av Highgate gravlund Highgate gravlund (engelsk: Highgate Cemetery) er en gravlund i Highgate i nordre London, Storbritannia. Gravlunden ble anlagt på begynnelsen av 1800-tallet etter en beslutning i parlamentet (som også ga ytterligere seks andre private gravlunder i Londons indre by). Den vestre siden av Highgate gravlund ble tatt i bruk i 1839. I 1854 kom i tilleg en østlig del (the East Cemetery). På slutten av 1800-tallet ble den ansett som Londons vakreste gravplass. Den vestre eldre delen inneholder mange viktorianske monumenter. Gravlunden var i ferd med å forfalle og vestsiden ble stengt i 1975. En støtteforening – Friends of Highgate Cemetery – ble dannet og denne har idag ansvar for stell og vedlikehold. Gjennom ideelt arbeid og sponsorfinansiering har alle større bygninger, gravstener og monumenter blitt restaurert. Denne delen, som idag på mange steder nærmest er gjengrodd, kan nå for tiden bare besøkes i guidede selskap og den brukes ofte i skrekkfilmer som skal utspilles på gamle kirkegårder. Den nyere, østre delen, kan besøkes helt fritt. Den mest berømte som ligger begravet her er Karl Marx. Hans grav har gjennom årene blitt vandalisert flere ganger, blant annet har rødmaling blitt helt over gravstenen hans. Blant øvrige kjente personer som har sin siste hvile her kan nevnes forfatteren George Eliot og poeten Christina Rossetti. Highgate gravlund står i dag oppført på arvslisten "English Heritage". Erik Tangen. Erik Tangen (født 13. juni 1964) er en norsk fotballspiller som spilte for Viking FK i perioden fra 1981 til 1985. Han spilte totalt 65 kamper for klubben. Etter avsluttet fotballkarriere har han satset på en karriere som trener ved siden av jobben i sportsbutikk. Han har trent diverse fotballag i Rogaland, blant annet Randaberg G19 og Brodd, før han ble trener for Vidars G16 lag. Etter et noe mislykket og turbulent år i Vidar, ryktes han til å satse fullt på sin karriere i sportsbutikk. Evanioidea. Evanioidea er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en overfamilie av årevingene. Det finnes trolig minst 2000 arter fordelt på tre familier, Aulacidae, Evaniidae og Gasteruptiidae. Alle tre familiene finnes i Norge men de er artsfattige, vi har trolig ca. åtte arter til sammen. I tillegg til de nålevende gruppene fører man fire eller fem grupper som bare er kjent fra fossiler til denne overfamilien. Utseende. Små til middelsstore, vanligvis mørke snylteveps. Denne gruppen kjennetegnes ved at bakkroppen (gaster) er festet høyt oppe på propodeum (som egentlig er første bakkroppsledd, men ser ut som en del av thorax). Antennene er lange og trådformede. Hodet er middelsstort og rundt til noe avflatet og sitter på en tynn «hals». Forkroppen (thorax) er noe flattrykt fra sidene. Bakbeina er lange og kraftige. Hunnen har ofte et langt eggleggingsrør som stikker ut bak bakkroppen. Levevis. De er parasitoider, som utvikler seg på ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Det tre familiene parasiterer ulike insektgrupper. Aulacidae lever på vedborende løvtrevepser, trebukker og praktbiller, Evaniidae parasiterer eggkapslene til kakerlakker mens Gasteruptiidae snylter på solitære bier, gravevepser og andre årevinger som har larvene sine i tunneler i bakken. De voksne vepsene kan man treffe på blomster der de drikker nektar. Stephanidae. Stephanidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er kjent rundt 300 arter fordelt på 9 slekter. Denne familien mangler i Norge. Den systematiske plasseringen av familien er usikker, den blir ofte regnet som den mest primitive gruppen av stilkvepsene (Apocrita). Utseende. Små til store (de minste er 3 mm, de største hunnene blir opptil 10 cm inkludert eggleggingsrøret), slanke snylteveps. De ligner overflatisk på familien Gasteruptiidae men de kan kjennes på at de har noen karakteristiske "tenner" oppe på hodet, og på bakbeinas form. Kroppen er langstrakt, vanligvis mørkfarget og glinsende. Hodet er rundt, antennene trådformede. Rundt de tre punktøynene oppe på hodet sitter det ca. fem "tenner", dette er et godt kjennetegn for familien. Hodet sitter på en lang, tynn "hals". Bakkroppen er mer eller mindre kølleformet, vingene velutviklede. Hunnen har et langt eggleggingsrør. Bakbeina er karakteristiske. Hoftene (coxae) er uvanlig lange og peker skrått bakover, lårene (femorae) er sterkt oppsvulmede, leggene (tibiae) middels tykke, føttene (tarser) derimot ganske tynne. Levevis. De er parasitoider, som utvikler seg på ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Stephanidene snylter på vedborende larver. Den eneste arten der biologien er godt kjent, parasiterer en bartreveps (Siricidae), men man antar at de fleste artene snylter på vedborende billelarver. De fleste artene lever i tropiske skoger, men de finnes også i halvørken og ørkenaktige områder. Utbredelse. Denne familien er nesten utelukkende tropisk eller subtropisk, noen få arter går lenger nord. Arten "Stephanus serrator" finnes i mellom-Europa nord til Tyskland og en annen art går nord til Canada i Nord-Amerika. Per Henriksen. Per Henriksen (født 10. april 1952) er en norsk fotballspiller som spilte for Viking FK i perioden fra 1978 til 1986. Han var regnet som en av den tidens tøffeste forsvarsspillere som ikke gikk av veien for knallharde taklinger. Han spilte 377 kamper for Viking totalt. I de 9 sesongene han spilte mistet han kun 14 seriekamper for klubben. SVT-40. SVT-40 (Samozaryadnaya Vintovka Tokareva, Obrazets 1940 goda – Самозарядная винтовка Токарева, образец 1940 года) er en halvautomatisk rifle fra Sovjetunionen. Opprinnelsen, SVT-38. Riflens opprinnelse kommer fra tidlig på 1930-tallet, da Fedor Tokarev ga opp forsøket med å lage en rekyldrevet automatisk rifle, og heller konsentrerte seg om å designe en gassoperert. I 1935 ble det holdt en designkonkurranse for den sovjetiske hæren, Tokarev tapte, Sergei Simonov vant, og fikk sin AVS-36 rifle approbert. Riflen fungerte imidlertid dårlig, og en ny konkurranse ble holdt, denne gang vant Tokarev med sin SVT-38 rifle. Produksjonen startet hos Tula arsenalet i 1939, og det var forventet en produksjon på to millioner rifler pr år innen 1942. Riflen kom i bruk i 1939-1940 under vinterkrigen mot Finland. Tilbakemeldingene om våpenet var negative, det ble blant annet rapportert at soldatene mente det var for langt, vanskelig å vedlikeholde, og våpenmagasinet hadde tendenser til å falle ut av våpenet. Produksjonen ble stanset i april 1940, etter at 150 000 eksemplarer var laget. I juli samme år ble produksjonen av en ny utgave startet opp; STV-40. Ny versjon, SVT-40. Den nye versjonen var forbedret med ny magasinutløser, pussestangen var under løpet, og det var i tillegg endringer som gjorde produksjonen lettere. I tillegg til produksjonen i Tula ble nå riflen etterhvert også produsert i Ishevsk og Kovrov. Samtidig ble produksjonen av 30 boltriflen stanset. På bare 6 måneder ble 70 000 SVT-40 produsert. Invasjonen av Tyskland. I juni 1941 ble Sovjet invadert av Tyskland, og SVT-40 riflen var da i utstrakt bruk av den røde arme. Da Sovjet hadde store tap i begynnelsen ble 100 000-vis av rifler tatt av tyskerne, og produksjonen av Mosin-Nagant riflene måtte settes igang igjen for å dekke tapet. Siden SVT-40 krevde mer opplæring i bruk, og var mer krevende og langsommere å produsere, ble produksjonen av den nedprioritert. I tillegg ble PPSj-41 maskinpistolen funnet svært nyttig samt billig og enkel å produsere, noe som var enda en grunn for å nedprioritere produksjonen av SVT-40. Produksjon. Pr 1941 var over en million SVT rifler produsert. I 1942 fikk Ishevsk-fabrikken ordre om å stanse produksjonen av SVT-40 og gå over til Mosin-Nagant M91/30. Kun 264 000 ble produsert i 1942. I januar 1945 var det helt stopp i produksjonen. Totalt ble rundt 1.6 millioner SVT-38/40 produsert, hvor 55 000 var en skarpskytterutgave. Combat Arms. Combat Arms (forkortet CA) er er et lagbasert førstepersons skytespill til PC, utgitt av Nexon. Det er gratis å spille og du kan spille med andre over hele verden (online). Selv om det er gratis kan man gjøre unntak og kjøpe penger for å få ekstra fordeler, som f.eks. klær, pistoler osv. Du kan kun spille med andre, ikke alene eller mot datamaskinen. Alle banene du kan finne i spillet finnes også i virkeligheten. Det finnes nå 41 baner (24. Oktober 2012). Kategorier i spillet. Ved å opprette en bane er det en person (MASTER) som velger bane, kategori og andre innstillinger. Alle kan bli MASTER, og det er alltid mange baner ledige! Hvis den originale MASTEREN går ut, blir det den neste som kom inn i spillet etter MASTEREN som overtar rollen. I alle spillkatagorier, unntatt Spy Hunt, fireteam og One Man Army, består spillet av to lag (alpha og bravo). I Search & Destroy er det alphalaget som legger bomben, og bravo som desarmerer. Du har kun ett liv i hver runde i Search & Destroy, på Spy Hunt har du ubegrenset med liv helt til alle eskene er blitt fanget av en person, da har du kun ett liv. I fireteam har du bare ett liv, til de andre kommer videre, da får du ett nytt liv hvis du ble drept tidligere. I resten av kategoriene har du evig liv. Nivåer. Trainee (en slags sjargong som betyr i trening) Spillet lar deg tilpasse våpen og tegn på ulike måter, også hud. Du kan endre farge i ansiktet, uniformen, og bl.a. tilbehør. Våpnene i spillet har også tilbehør som lyddemper og kikkertsikte. For noen våpen eller utstyr til pistolen må man kjøpe NX, en slags kontant. Historie. Den lukkede testfasen av spillet startet 29. mai 2008, bare gjennom hjemmesider (FilePlanet). Det sluttet 6 juni. Testversjonen var begrenset til brukere i Nord-Amerika, Sør-Amerika og Oseania. I den lukkede testversjonen var 4 baner og 30 våpen tilgjengelig. 26. juni gikk Combat Arms inn i sin Pre-Open Bit fase, hvor spillet var åpent for publikum, men det var fremdeles en testversjon. Pre-Open Bit var også begrenset til brukere fra Nord-Amerika, Sør-Amerika og Oseania. Den offisielle lanseringen av Combat Arms startet 11. juli 2008. Oppgraderinger. Nexon sender månedlig ut oppgraderinger, med innhold og rettelser. Likevel har Conbat Arms et rykte for sen respons på innrapportering av alvorlige feil. Servere går vanligvis ned to til syv timer ved oppgraderinger, oppgraderingstiden blir ofte enda lenger på grunn av forhold ved serveren. Venner. På Combat Arms kan du ha venner, og du kan legge til så mange venner du vil. Du kan snakke med dem (chat) og du kan følge etter dem til banene deres. Du kan også kjøpe gaver. Nexon cash (Nx). Nexon cash er ikke gratis. Det er ikke nødvendig å kjøpe Nexon cash, men det gjør at du får fordeler. Du får brukt pengene på blackmarket. Men det skal mye til å holde seg bare til spille poengene (GP) Etter mange patch har Nexon gjort GP rate lavere, og det vil si at nå får du mindre GP for hver spill enn det du gjorde før. Så det skal mye til å få det du har lyst på i Shoppen for GP. Grunnen til lavere GP rate er fordi at nexon skal tjene penger på det. Gear points (Gp). Gear poeng (GP) kan opptjenes ved å spille baner, men det kan også tildeles hvis man får et nivå opp. Dessuten brukes Gear poeng ved kjøp av våpen eller tilbehør fra butikken. GP-kostnaden er avhengig av våpen og hvor lenge du har våpenet, fra én til 90 dager. Spillere kan også kjøpe utstyr fra svartemarkedet (også kjent som Nexon Cash Shop) ved hjelp av penger som er kjøpt med ekte penger. Nexon GameCards koster 10 $ (10000NX) eller 25 $ (25000NX). Primært, Black Market utstyr cosmetically ulike utstyr regelmessig butikk eks. Camouflage nye tegn, og endringer / tilføyelser til våpen er også tilgjengelig for kjøp. Våpen er vanligvis kjøpt fra vanlige butikk bruker Gear Points. Noen våpen har rangert restriksjoner (rangerer stammer fra den amerikanske hæren, fra Trainee til general i hæren). Når spilleren første starter spillet, er de gitt 2000 GP, og hver rang opp gir en trinnvis 500 GP mer, starter på 1000 GP da rangeringen opptil Recruit. Jo høyere rang av spilleren, jo mer utstyr til disposisjon. Du kan også kjøpe en eske med GP det koster 1000 NX chas da kan du få fra 1000 GP til 10.000.000 GP. Clan. Clan er det samme som én allianse. Etter du har kommet i level 3-5 kan du lage 1 clan. Du kan samle mennesker og lage 1 stor clan. Du kan også ha Clan war dvs. at det er 2 claner som kjemper mot hverandre. Det er også en rang på clan så du kan få den beste clanen av alle hvis man har mange clan wars og vinner ofte! Du kan ikke ha ubegrensede medlemmer i clanen din, men mastern (eieren) av clanens nivå er avhengig av hvor mange du kan ha. Jo fler nivåer mastern har, jo flere medlemmer er det plass til. Psychopathia sexualis. Psychopathia sexualis av Richard von Krafft-Ebing utkom første gang i 1886 og er hans mest kjente verk. Krafft-Ebing var psykiater og rettsmedisiner. I sitt verk beskriver han seksuelle avvik og perversjoner ved hjelp av eksempeltilfeller og kategoriserer dem under nye begrep som masochisme og sadisme. Av forsiktighetshensyn skrev han de delene av teksten som kunne bli oppfattet som spesielt støtende på latin. Etter flere gangers revidering, og med innarbeidelse av flere studier av tilfeller, kom verket ut i sin 12. utgave ett år etter forfatterens død i 1903. Det ble oversatt til sju språk. Etter flere revisjoner kom verket i sin 17. tyske utgave i 1924. Krafft-Ebing skriver i sitt forord til 12. utgave "«Den store suksessen hos bokhandlerne er vel det beste beviset på at det også finnes talløse ulykkelige som søker og finner trøst for skremmende åpenbaringer av sitt eget seksualliv i bøker som ellers bare er viet vitenskapens menn.» Hjalmar Lundbohm. Portrett av Hjalmar Lundbohm, malt av Carl Wilhelmson. Johan Olof Hjalmar Lundbohm (født 25. april 1855, død 4. april 1926, var blant annet geolog, kjemiker, bedriftsleder og kunstekspert. Han var LKABs første disponent i Kiruna. Hjalmar Lundbohm var sønn av lensmann August Ferdinand Lundbohm og prestedatteren Augusta Hammarin. Hjalmar Lundbohm studerte kjemi og geologi i Göteborg. I 1889 gjorde han sin første reise til Lappland for å undersøke apatittforekomstene i Nord-Sverige, han var da statsgeolog. Neste år kom han tilbake for å undersøke de geologiske forholdene i Kiirunavaara. Da den svenske Riksdagen og det norske Stortinget besluttet at Malmbanen skulle forlenges fra Gällivare til Narvik, ble Lundbohm ansatt av LKAB i Kiruna. Lundbohm tok også over driftsansvaret i Malmberget. Lundbohm reiste mye, og var seks ganger i USA. Han var god venn med prinsene Gustav Adolf og Prins Eugen. Hans kunstinteresse gjorde at han ble kjent med tidens store kunstnere som Anders Zorn, Carl Larsson, Bruno Liljefors og Albert Engström, dessuten August Strindberg.Han bygde også opp en betydelig kunstsamling. Hjalmar Lundbohm regnes i dag som grunnleggeren av byen Kiruna. Lundbohm ble 17. februar 1914 utnevnt til kommandør av 2. klasse av St. Olavs Orden. Mjøsvang Hotell. Mjøsvang Hotell var et hotell i Vang i Valdres, beliggende inntil E16. Hotellet stengte i 2008. Hotellbygningen brant ned 14. april 2009. Dagligvare. Dagligvare er produkter som i norsk lov er definert som «matvarer og andre nærings- og nytelsesmidler, dyremat, vaske- og rengjøringsmidler, toalettartikler, husholdningsvarer av papir og plast, bone-, rense- og pussemidler». Definisjonen er gitt i Lov om handelsvirksomhet av 6. juni 1980 nr. 21 (Handelsloven). I dag foregår brorparten av dagligvareomsetningen i dagligvareforretninger, men slike varer selges også fra kiosker, bensinstasjoner, servicehandel, nettbutikker, ambulerende utsalg (is- og fiskebiler) og fra andre butikktyper. Romsdal sogelag. Romsdal sogelag er et historielag for Romsdal (tidligere: Romsdal fogderi), det vil si kommunene Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy og Vestnes. Romsdal sogelag har årlig utgitt et årskrift. Årskrift for 2008 var nummer 72 i rekken. Tilsammen utgjør disse årskriftene godt over 10 000 sider. Det er laget en CD-plate med alle årsskrift 1921-1995, sammen med et register med omtrent 7 000 oppslagsord. Sogelaget har publisert 40 temabøker, særlig stor har produksjonen vært de siste 25 årene. Historikk. Romsdal sogelag ble stiftet 25. august 1921 etter initiativ fra Romsdal Ungdomssamlag. I det første styret var det medlemmer fra hele sogelagets region. Leder eller formann som det hett dengang var Bjarte Rekdal. De andre i styret var J. Nørbech (referent), A. O.Sand og Agnar Skeidsvoll (styremedlemmer). Varamenn var Knut Foss og Hermann Baartveit. Bjarte Rekdal døde i 1922, året etter, og Jørgen Olafsen-Holm tok over som leder. På 1970-tallet hadde Romsdal sogelag rundt 220 medlemmer. Fra da av økte både medlemsantallet og sogelagets aktivitet. 1. januar 2008 var medlemstallet 1 056. Margit og Morten Parelius minnefond ble etablert i 1996 etter en testamentarisk gave fra søskenparet Helene og Nils Parelius. Romsdal sogelag har to representanter i styret. Minnefondet gir støtte til lokalhistorisk arbeid i Romsdal. Det er utdelt over 1,4 millioner kroner fra fondet siden etableringen. Polaren Pär. Polaren Per er en figur som blir nevnt i flere av Cornelis Vreeswijks viser. I tekstene opptrer ofte Polaren Per som sangerens svirebror. Han drikker hardt og har lite penger, men omgir seg likevel ofte med kvinner. Detaljhandel. Detaljhandel er en betegnelses for salg av varer i kvanta tilpasset personlig eller husholdningsbehov direkte til forbrukere eller husholdninger. Detaljhandel er en vanlig distribusjonsform innen en rekke forskjellig bransjer og handelen med dagligvarer er størst, tett fulgt av bilbransjen. I dag lokaliseres detaljhandelsbutikker typisk til kjøpesentre siden hver enkelt virksomhet gjerne er liten. Det innebærer at de menneskelige, økonomiske og markedføringsmessige ressursene er begrensede. Omtrent tre fjerdedeler av detaljhandelsbedriftene har for eksempel færre enn fem ansatte. Svært mange av forretningene enkeltpersonforetak, men aksjeselskapsformen er etterhvert blitt en mer alminnelig organisasjonform. Samvirkeformen er en eierform som er i bruk for virksomheter tilknyttet Forbrukersamvirket. Mens dagligvarer, som kjøpes ofte, og biler, som kjøpes sjelden, er de to største bransjene, er klær, kosmetikk og medisin, byggevarer, møbler og elektriske husholdningsprodukter andre viktige detaljhandelsbransjer i Norge. Historikk. Omførselshandel (omreisende handelsmenn uten fast utsalgssted), torg- og markedshandel var tidligere de viktigste formene for detaljhandel i Norge. I dag er dette noe vi først og fremst opplever som eksotiske innslag på utenlandsreiser. Parallelt med økt befolkningskonsentrasjon i byer og tettsteder har detaljhandelen utviklet seg til butikkhandel (handel fra fast utsalgssted). Dagligvarehandelen ble konsentrert til kolonialforretninger i byene og landhandlerier på bygdene. Fra 1950-tallet har selvbetjening utviklet seg til å bli dominerende innen detaljhandel, men deler av faghandelen har fortsatt utstrakt diskekspedisjon siden rådgivning og veiledning fra fagkyndig personale er en viktig del av kjøpsprosessen i en del bransjer. Saint-Jean-d'Angély. Saint-Jean-d'Angély er en kommune i departementet Charente-Maritime i regionen Poitou-Charentes sør-vest i Frankrike. Saint-Jean-d'Angély er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Charente-Maritime i regionen Poitou-Charentes og har om lag 8 000 innbyggere. Stedet har sin historiske opprinnelse i Klosteret i Saint-Jean-d'Angély. Det tidligere kongelige klosteret i byen er bevart og står i dag på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven»). Historie. En nekropolis som er dateres tilbake 9000 år er blitt funnet ved bredden av Boutonne. Det gallisk-romerske "Angeriacum" ble herjet av germanere og av "bagaudae", bondeopprørere på 300-tallet. I middelalderen ble en bolig og et kapell bygget for hertugene av Aquitaine på samme sted. I 817 ble et kloster grunnlagt av Pepin I av Aquitaine, konge av Aquitaine, for å oppbevare relikviene til til Den hellige Johannes Døperen. I 860 gjorde vikinger som hadde base i Taillebourg et strandhogg, ødela klosteret og drepte munkene. I 1010 ble et nytt kloster grunnlagt på det samme stedet av benediktinerordenen fra deres kloster i Cluny, noe som sørget for byens utvikling. Mellom 1100-tallet og 1400-tallet er byen delvis engelsk og delvis fransk. Byen får rettigheter av den franske og engelske dronningen Eleonora av Aquitaine og hennes sønn Johan av England i 1199 og deretter av Filip II August av Frankrike i 1204. 5. mars 1588 ble Henrik II av Bourbon, prins av Condé, drept av en mann som hadde et forhold til hans hustru Charlotte de la Tremoille. I 1621 ble Saint-Jean-d’Angély erobret av Ludvig XIII av Frankrike. Under den franske revolusjonen ble byen omdøpt, etter påbud, til Angély-Boutonne. Kongelig kloster. Klosteret i Saint-Jean-d'Angély ble grunnlagt på 800-tallet for å kunne huse relikviene til Den hellige Johannes Døperen og ble ombygd på 1300-, 1600- og 1700-tallet på grunn av gjentatte ødeleggelser. Klosteret ble senere oppgitt og bygningene er i dag vernet. Det har forblitt den mest bemerkelsesverdige arkitekturen i Saint-Jean-d'Angély, en by som har beholdt sitt middelalderpreg. Den ligger ved pilegrimsvegen som fører til Santiago de Compostela, byggverket utgjør fortsatt et betydelige stoppested langs pilegrimsvegen. Siden 1989 har klosteret huset "Senter for europeisk kultur" som gitt nytt liv til klosteret ved at det har blitt restaurert som et historisk og kulturelt sted og som et sted for ide- og tankeutveksling. Fra 1989 til 1997 har restaureringen av klosterbygningen blitt utført i henhold til behovet til senteret med hovedvekt på husly og restaurantvirksomhet foruten rom for konferanser, sammenkomster og arbeidsverksteder. Senteret har vært og er grunnen til en revitalisering av bygningen slik at i dag er senteret og det tidligere klosteret sammenvevd til beboerne. "Senter for europeisk kultur". Senter for europeisk kultur i Saint-Jean-d'Angély, grunnlagt i 1989, er et felles initiativ som er tatt av den franske kulturministeren, byen Saint-Jean-d'Angély, det regionale rådet for Poitou-Charentes og rådet for Charente Maritime. Senteret har vært vert for flernasjonale sesjoner med fokus på europeisk kultur og statsborgerskap som er dedikert fra yngre til eldre som har kommet fra alle europeiske nasjoner. Dagens Saint-Jean. Saint-Jean D'Angely er i dag sted for et livlig bysentrum som har marked hver onsdag og lørdag. Det finnes også en svømmehall og et mosjonssenter, Atlantys, som ligger i byens utkant. Økonomien til byen og omgivelsene med om lag 30 000 innbyggere er basert på levnetmiddelindustri, produksjon av alkohol ("Pineau") og konjakk. Turistindustrien er i ferd med å utvikles. Geografi. Saint-Jean d'Angély ligg i sentrum av Le Pays des Vals de Saintonge nær motorvegen A10, 140 km fra Bordeaux og 410 km fra Paris. Wallander – Mastermind. "Mastermind" er en svensk kriminalfilm fra 2005. Handling. En morgen blir en kvinne funnet død, hengende opp ned fra taket i sin leilighet og hun har mistet alt blodet sitt. Det finnes ikke spor av blodet... En katt og mus lek med Ystadpolitiet begynner, en lek der noen med minutiøs planlegging er et steg foran med. En lek som viser seg å være et totalt angrep mot Ystadpolitiet og spesielt døtrene deres. Kommissærene Wallander og Martinsson, kjent for å være rasjonelle og tenkende individer, begynner snart å oppføre seg som jagede dyr når noen har siktet innstilt på deres kjære familiemedlemmer. Det hele er en djevelsk plan, en plan som må ha tatt år å planlegging. En plan som bærer en Masterminds signatur. Om filmen. "Mastermind" er den sjuende Wallander-filmen i serien og Stefan Ahnhem har skrevet manuset basert på personene i Henning Mankells bøker. Filmen hadde kinopremiere 16. desember 2005. "Mastermind" kom ut på DVD den 22. mars 2006. MS «Hjelmelandsfjord» (1945). MS «Hjelmelandsfjord» var i perioden 1949-1976 en lokalrutebåt tilhørende AS Jøsenfjord Rutelag, Stavanger og ble benyttet i dette selskapets lokalruter i Ryfylke. «Hjelmelandsfjord» var på mange måter den største og flotteste lokalrutebåten som noen gang gikk i Ryfylkefjordene, -før ferger og hurtigbåter overtok trafikken. Likevel var dette en av tre lokalrutebåter som utrolig nok hadde fortid som krigsbygde landgangsfartøy (de to andre var Stavangerskes «Sauda» og «Sand»». Realskolen. a>. Også den i tidligere realskolen var det noen steder vanlig å være grønnruss. Realskole var en høyere almenskole i det tidligere skolesystemet i Norge, en tre-årig utdannelse mellom folkeskole og gymnas. Realskole ble innført som betegnelse i 1935 på trinnet som tidligere hadde navnet middelskole. Realskolens to første år hadde sammenfallende pensum med det 5-årige gymnasets to første år. Realskolen ble avviklet rundt 1970 etter at grunnskolen, på den tid kalt folkeskolen, ble utvidet til ni år med et ungdomstrinn fra 7. til 9. skoleår. Det er litt uklart om den niårige skolen fullt kompenserte for realskolen som samlet ga ti års skolegang, mens grunnskolen etter skolereformen i 1969 var niårig. I tillegg ble undervisningsomfanget redusert fra seks til fem dagers skoleuke. Den niårige skolen ble innført gradvis fra 1965 til 1969. Før det var grunnskolen sjuårig (noen steder med et frivillig åttende framhaldsskoleår). Den kunne suppleres med tre år på realskole som samlet ga ti års skolegang. På realskolen var det muntlig og skriftlig eksamen i 20 fag fordelt over de to årene. De som ville gå videre på gymnas, kunne velge om de ville gå siste realskoleår, som i seg selv var mere yrkesrettet mot handel- og kontorfag, eller gå direkte til første gymnasklasse fra andre realskoleklasse og dermed spare inn et år. Den praktiske skoleordningen var ikke fullstendig lik alle steder, og det skjedde også endringer over tid. Eksamensresultatene fra realskolen var grunnlag for opptak i gymnas, på handelsskole og skoler med tilsvarende kvalifikasjonskrav. Undervisningen i realskolen foregikk seks dager i uka som i grunnskolen, i denne perioden med 35 skoletimer pr. uke og systematisk hjemmearbeid (lekser) i nesten alle fag. Ved eksamen var det differensiert vekt på fagene slik at en god karakter i norsk stil (som eksempel) ga større utslag på poengsummen i vitnemålet enn en god karakter i fysikk. Fagene hadde vekttall 1 eller 2. Noen steder i landet var realskolens avgangselever en form for russ, og det verserte en versjon av russen som kaltes grønnruss. Disse brukte russeuniform som avgangselever og hadde da markeringer i form av grønne dekorasjoner på klærne og grønn russelue. Enkelte steder i landet var det privatskoler som drev som realskole. Disse skolene hadde ikke selvstendig eksamensrett, slik at elevene måtte avlegge eksamen i alle fag, mens elevene ved de ordinære skolene kunne slippe med en eller to muntlige eksamener og få standpunktkarakter som tellende i de øvrige. Det ble da gitt eksamensbevis fra skolen og i tillegg realskoleeksamen fra en offentlig eksamensmyndighet. Både offentlige realskoler og gymnas kunne forøvrig ha et annet navn, som almenskole, gjerne ut fra lokal tradisjon. Edgar Froese. Edgar Wilmar Froese (født 6. juni 1944 i Tilsit, Øst-Preussen) er en tysk pioner innen elektronisk musikk, best kjent som en av grunnleggerne av bandet Tangerine Dream. Etter tidlig å ha vist kunstneriske evner begynte Froese studier i maleri og skulptur ved kunstakademiet i Vest-Berlin. I 1965 dannet han et band kalt The Ones, som spilte standardlåter innen rock og R&B. Da de spilte i Spania ble The Ones invitert til å opptre i Salvador Dalís villa i Cadaqués. Møtet med Dalí hadde stor innflytelse på Froese, og inspirerte han til å forfølge mere eksperimentelle musikalske retninger. The Ones ble oppløst i 1967, etter å ha utgitt kun én singel («Lady Greengrass» / «Love of Mine»). Etter at han vendte tilbake til Berlin begynte Froese å rekruttere musikere for "freerock"-bandet som skulle bli til Tangerine Dream. Tianqiao. Tianqiao (kinesisk: 天桥区; pinyin: "Tiānqiáo Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. Er har et areal på 249,05 km² og teller 485 773 innbyggere (2003). Changqing. Shandongs Universitet for kunst og design befinner seg i bydistriktet Changqing Changqing (kinesisk: 长清区, pinyin: "Chángqīng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. Changqing har et areal på 1 178 km² og teller 530 000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 220 løper gjennom området. Den går fra Binzhou i Shandong til Zhengzhou i Henan. Licheng (Jinan). Licheng (kinesisk: 历城区; pinyin: "Lìchéng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. Er har et areal på 1 298,57 km² og teller 849 900 innbyggere (2003). Reisadalen. Reisadalen er et dalføre i Nordreisa kommune i Nord-Troms. Dalen begynner innerst i Reisafjorden, og går i sørøstlig retning mot den sørvestligste delen av Finnmarksvidda. Gjennom hele dalføret renner Reisaelva, som dalen er oppkalt etter. Den nedre delen av dalen er bred og åpen med store jordbruksområder, lyngmoer, og store strekninger med bjørk- og furuskog. Fra Bilto og opp til Imofossen har dalen imidlertid karakter av et trangt gjel med stupbratte sider. Fra øst stuper den 269 meter høye Mollisfossen ned i dalen. I øvre del av Reisadalen ligger Reisa nasjonalpark. Europavei 6 krysser den nedre delen av dalen ved kommunesenteret Storslett. Riksvei 865 følger dalen fra Storslett opp til Bilto. Marvin Bush. Marvin Pierce Bush (født 22. oktober 1956) er en amerikansk forretningsmann. Familie. Han er yngste sønn av president George H. W. Bush og Barbara Pierce, og bror til president George W. Bush, guvernør Jeb Bush, Neil og Dorothy. Biografi. Marvin Bush var uteksaminert fra Woodberry Forest School i 1975, og har også en amerikansk bachelor i vitenskap, B.S. fra University of Virginia. Marvin Bush er tidligere direktør for HCC Insurance Holdings, og er for tiden listet som rådgiver til styret der. HCC, tidligere Houston Casualty Company, et firma på New York Børsen. Rena (elv). Rena er ei elv som renner gjennom Rendalen og Åmot kommuner i Hedmark. Elva har et nedbørsfelt på 3 967 km² og en lengde på 165 kilometer. Elva har sitt utspring i fjellområdet som kalles Fonnåsfjellet, øst for Tronfjellet, og renner sammen med Glåma ved tettstedet Rena. Renas tilløp er to mindre elver: Tysla, som danner Tylldalen vest for Fonnåsfjellet, og Unnsetåa eller Finnstadåa, som renner sørover helt fra Tolga kommune og videre nedover øst for Fonnåsfjellet. Under siste istid var Tylldalen demmet opp av ismasser, som på et tidspunkt brast, og store mengder vann flommet gjennom fjellveggen i vest og dannet Jutulhogget. Tylldalen og Unsetåa renner sammen til Rena ved stedet Elvål, og 5 kilometer nedenfor dette ligger kirkestedet Øvre Rendal med tettstedet Bergset. Etter 15 kilometer danner Rena Lomnessjøen på 255 moh., ved kirkestedet Ytre Rendalen og tettstedet Otnes. Lomnessjøen har et bare 3 kilometer langt videre elveløp ned til Storsjøen på 251 moh., og dette er en av Hedmarks største innsjøer. Nederst i Storsjøen renner elva inn i Åmot kommune. Elveløpet er stort sett dekket av barskog. David Eisenhower. Dwight David Eisenhower II (født 31. mars 1948 i West Point, New York) er en amerikansk forfatter. Han er barnebarn til tidligere president Eisenhower og gift med Julie Nixon Eisenhower. Sangen «Fortunate Son» av Creedence Clearwater Revival er skrevet om dem. Cassidy Rae. Cassidy Rae (født 7. juni 1976 i Clermont i Florida) er en amerikansk skuespillerinne. Hun spilte i TV-filmen "Crowned and Dangerous" med Yasmine Bleeth i 1997. I 2000 var hun Kaylene i episodene "Paradise by the Dashboard Light" og "Prescription for Love" i "Just Shoot Me!". Viksåsen naturreservat. Vikåsen naturreservat og Biliåsen landskapsverneområde ligger i Hole kommune i Buskerud og utgjør tilsammen 535 dekar. Områdene ligger rett nord for Vik sentrum og ble fredet 12. februar 1982. Kalk- og næringsrik grunn, liten vanntilgang og høye sommertemperaturer danner grunnlaget for den særegne vegetasjonen en finner i verneområdet. Vanlige arter er rødflangre, blåveis, kantkonvall og blodstorknebb. Hvit- og gul bergknapp og bergmynte er også typiske. Kalksteinen som Vikåsen og Biliåsen består av, ble til i silurperioden for mellom 440 og 395 millioner år siden. Området var på den tiden dekket av et grunt hav. På bunnen levde store mengder koraller, skjell og andre dyr. I dag finnes spor av disse dyrene som fossiler. Området er nasjonalt verneverdig og anses som den viktigste kalkfuruskoglokaliteten i Ringeriksregionen og en av de mest særegne i landet. Området har i lang tid vært brukt som ekskursjonsfelt for Universitetet i Oslo til undervisning i botanikk og paleontologi. Braksøya naturreservat. Braksøya naturreservat ligger i Hole kommune i Buskerud og dekker et areal på ca. 40 dekar. Naturreservatet ble fredet 15. januar 1988. Braksøya er en øy i Steinsfjorden. Den ligger vel 1 km øst for Vik. Det er i strandsonen på øya at man finner de geologisk verneverdige områdene. Øya består av skifere og kalkstein fra silur (440–395 millioner år siden). Berggrunnen på øya blir brukt som referanse for hele Oslofeltets silurlag. Av størst interesse er utviklingen av såkalte flekkrevstrukturer. På Braksøya finner en også en verneverdig kalkfuruskog. Øya blir mye brukt til friluftsliv. Det er ikke tillatt å hakke eller plukke fossiler på øya. Garntangen naturminne. Garntangen naturminne ligger i Hole kommune i Buskerud og dekker et areal på ca. 35 dekar. Naturminnet ble fredet 15. januar 1988. Denne forekomsten består av veiskjæringene langs Steinsfjorden mellom Kroksund og Vik. Veiskjæringen viser et snitt gjennom Ringerikes silurlagrekke. Midt i profilet er det en tydelig overgang fra blågrønne marine sedimenter til rødlige sedimenter avsatt i ferskvann. Dette ser en særlig ved Ramberget. Sedimentstrukturer og fossiler viser at denne overgangen markerer tilbaketrekningen av Kambrosilur-havet fra Oslofeltet for vel 410 millioner år siden. Lokaliteten har stor verdi både nasjonalt og internasjonalt. Det er forbudt å plukke fossiler i området. Jeg lagde meg så silde. "Jeg lagde meg så silde" er en norsk folkevise av den typen som kalles middelalderballade. I TSB katalogen deler den typenummer TSB D 280 med en annen vise som kalles Ole Vellan/Ole Velland. Visa er i motsening til de fleste balladene fortalt i første person. Jeg-personen får vite at kjæresten hans er syk. Han rir straks til henne, men da han kommer opp i høyeloftet ser han henne som lik. I flere strofer gir han uttrykk for sin sorg. Ole Vellan blir regnet som en annen versjon. Den er i tredje person og er mer episk utformet. Hovedpersonen tjener i kongens gård da han får vite at kjæresten hans er død. Han går fram for kongen og ber om orlov til å dra hjem. Kongen byr ham store gaver og en annen brud, men han drar. Da han ser kjæresten som lik, dør han av sorg. Utbredelse og melodier. Begge versjonene har vært populære og er dokumentert mange steder i Sør-Norge, i tillegg finnes de også i Danmark og Sverige. Sangen er i senere tid også blitt brukt i begravelser. "Jeg lagde meg så silde" er trykt i mange sang- og visebøker, som oftes til en melodi L.M. Lindeman skrev opp i Vågå etter Marit Iversdatter Grønlykkjun på hans aller første samlingsreise i 1848. Melodien til den svenske nasjonalsangen Du gamla du fria er hentet fra en svensk opptegnelse av denne visa. Richard Dybeck skrev den opp etter Rosa Wretman i Västmanland under 1840-tallets første del. Til melodien skrev han senere en ny tekst som ble til nasjonalsangen. Teksten. 1.Jeg lagde mig saa sildig alt seent om en Kvæld jeg vidste ingen Kvide til at have. Saa kom der da Bud i fra Kjæresten min jeg maate til hende vel fare. REF: Ingen har man elsked over hende. 2.Saa gik jeg da mig oppaa høiande Loft jeg klædde påå mig en Klædning af ny 3.Saa gik jeg da meg i Stalderen ind jeg lagde på hannem Salen af Sølv og Beslet av Guld var beslagen. 4.Saa rider jeg fire Styver Milervei som jeg da kom til min Kjærestes Hjem da mødte jeg min Kjæreste Svoger. 5.Saa gik jeg da mig oppaa høiande loft hvor jeg haver været saa mange der stander de Jomfruer alt uti en Flok aa pynta min Kjærest til Graven. 6.Hennes Føder va hvide hennes Fingre va smaa hennes Øine va blaa som en Due. Aa bryst havde hun som Sneen uti Huul aa Munden som Sukker den søde. 7.Haar havde hun som va spunden av Guld aa flettet med en liten Fløyels Nøsse. Hennes Bønner vore saa inderlig te Gud 8.Saa rider jeg et stykke derifra saa fik jeg høre de Klokkerne klinga ikke andet jeg vide og ikke andet jeg fornam end mitt Hjerte i stykker mon springa. 9.Saa rider jeg te Kirkegaarden frem da fik jeg see de Klokkerne udvælga der stander de Jomfruer høviske Mænd bad mig en anden Ven utvælga. 10.Vel kan jeg fæste en anden ved min Haand Hennes Liga findes ikke i denne verdens Land ei heller i de tre Kongerigar. Huancui. Huancui (kinesisk: 环翠区; pinyin: "Huáncuì Qū") er et bydistrikt i ostchinesischen provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weihai ytterst på Shandonghalvøya. Huancui har et areal på 731 km² og teller 589 154 innbyggere (2004). Det er sete for lokalregjeringen for Weihai. Rencheng. Rencheng (kinesisk: 任城区, pinyin: "Rènchéng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Jining. Rencheng har et areal på 881 km² og teller 630 000 innbyggere (2003). Taishan (Tai'an). «Himmelveien» ligger i dette bydistriktet Taishan (kinesisk: 泰山区; pinyin: "Tàishān Qū" ) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Shandong. Det tilhører byprefekturet Tai'an. Taishan har et areal på 337 km² og teller 620 000 innbyggere (2003). Det er sentrum og regjeringssete i Tai'an. Dsmferdsel. Taishan er stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghubanen som løper fra Beijing til Shanghai via blant annet Tianjin, Jinan, Nanjing og Suzhou. Daiyue. Daiyue (kinesisk: 岱岳区; pinyin: "Dàiyuè Qū" ) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Shandong. Det tilhører byprefekturet Tai'an. Daiyue har et areal på 1 750 km² og teller 960 000 innbyggere (2003). Laicheng. Laicheng (kinesisk: 莱城区; pinyin: "Láichéng Qū") er et bydistrikt i im Zentrum der ostchinesischen provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Laiwu. Laicheng har et areal på 1 910 km² og teller ca. en million innbyggere (2003). Gangcheng. Gangcheng (kinesisk: 钢城区; pinyin: "Gāngchéng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Laiwu. Gangcheng har et areal på 336 km² og teller 240 000 innbyggere (2003). Dongying (Dongying). Dongying (kinesisk: 东营区; pinyin: "Dōngyíng Qū") er et bydistrikt i der byprefekturet Dongying i den kinesiske provins Shandong. Dongying har et areal på 1 155 km² og ca. 570 000 innbyggere. Zichuan. Liuquanplassen i Zichuan i Zibo Zichuan (kinesisk: 淄川区; pinyin: "Zīchuān Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Zibo. Zichuan har et areal på 999,065 km² og teller 672 500 innbyggere (2003). Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Boshan. Boshan (kinesisk: 博山区; pinyin: "Bóshān Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Zibo. Boshan har et areal på 682 km² og teller 473 000 innbyggere (2003). Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Weicheng (Weifang). Weicheng (kinesisk: 潍城区; pinyin: "Wéichéng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weifang. Weicheng har et areal på 272,3 km² og teller 368 200 innbyggere (2003). Administrative enheter. Weicheng består av seks subdistrikter: Chengguan 城关街道, Nanguan 南关街道, Xiguan 西关街道, Beiguan 北关街道, Wangliu 望留街道, Yuhe 于河街道 Fangzi. Fangzi (kinesisk: 坊子区; pinyin: "Fāngzi Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weifang. Fangzi har et areal på 345,55 km² og teller 239 500 innbyggere (2003). Samferdsel. Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Kuiwen. Kuiwen (kinesisk: 奎文区; pinyin: "Kuíwén Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weifang. Kuiwen har et areal på 71 km² og teller 339 000 innbyggere (2003). Zhifu (Yantai). Zhifu (kinesisk: 芝罘区; pinyin: "Zhīfú Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong, og tilhører byprefekturet Yantai. Er har et areal på 174 km² og teller 640 000 innbyggere (2001). Trigonalidae. Trigonalidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en forholdsvis artsfattig familie med rundt 100 kjente arter. De er regnet for å være svært sjeldne. Mange arter har en bisarr, kompleks livssyklus. En art, "Trigonalis hahnii", forekommer i Europa. Stavemåten på navnet har variert en del, og Trigonalyidae har vært mye brukt, den korrekte stavemåtene er imidlertid Trigonalidae da denne er den først publiserte. Utseende. Middelsstore (gjerne 7 – 12 mm), nokså kraftige vepser. Mange arter ligner på stikkvepser (Vespidae) men skilles lett fra disse på at antennene er mye lengre og tynnere. På farge er de svarte, eller gule og svarte. Hodet er stort og bredt, med forholdsvis små fasettøyne og tre punktøyne (ocelli). Antennene er trådformede, tynne og omtrent så lange som kroppen. Det innerste leddet er ovalt, ledd nummer to lite og nesten kuleformet. Vingene er velutviklede med tydelig årenett. Den fremre delen av forvingen er ofte formørket. Beina er middels lange og kraftige. Bakkroppen er mer eller mindre oval, insektet virker timeglass-formet sett ovenfra. Levevis. De er parasitoider, som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Trigonalidene er vanligvis såkalte hyperparasitter, det vil si at de snylter på verter som selv er parasitter. Livssyklusen til disse artene er meget uvanlig. Hunnen legger tusenvis av bittesmå egg på blader av ulike planter. For at eggene skal kunne utvikles, må de etes av en sommerfugl-larve. Når eggene klekkes inne i larven, angriper ikke de nyklekte larvene sommerfugl-larven selv, men derimot eventuelle andre parasitter som måtte finnes inne i dem. Om det ikke er andre parasitter der, kan larvene ete hverandre. Dersom sommerfugl-larven blir drept av en stikkveps og ført tilbake til bolet, kan trigonalide-larvene angripe stikkvepsens larver. Noen arter har en mer konvensjonell livssyklus som parasitter på planteveps. Systematisk inndeling / palearktiske arter. Alle de nevnte artene unntatt "Trigonalis hahnii" lever bare i øst-Asia. Shinan. Shinan (kinesisk: 市南区, pinyin: "Shì​nán"; „Sørbyen“) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Qingdao. Shinan har et areal på 30,01 km² og teller 489 400 innbyggere (2004). Kiruna kirke. Kiruna kirke er en kirkebygning i Kiruna i Jukkasjärvi menighet i Luleå stift, oppført mellom 1909 og 1912. Kirkens utseende er inspirert av samenes teltliknende bygninger, og står i en stor naturpark nær Kiruna sentrum. Før kirken ble bygd hadde det vært bare provisoriske kirkebygninger i byen. Den første kirken var en enkel brakke av tre som Statens Järnvägar hadde bygd i 1889. Fra år 1900 ble den brukt som skolebygning om hverdagene og til gudstjeneste om søndagene. Dessuten fungeret den som spisesal. Etterhvert ble metodistkirkens lokaler brukt til ordinær gudstjeneste fra 1906 til den nye kirken ble bygd. I 1901 hadde LKABs disponent, Hjalmar Lundbohm, begynt å planlegge kirkebygning i Kiruna. Arkitekt Gustav Wickman fikk i oppdrag å tegne kirken, i sammenheng med at han også ble gjort ansvarlig for å lage en byplan over Kiruna. Det var Lundbohms ide at kirken skulle ha samenes boliger som modell. Fra starten var det planlagt at kirken skulle ligge i den nåværende Järnvägsparken, men planene ble endret da det viste seg at byen ikke utviklet seg omkring jernbanesatsjonen, men lengre mot sør og øst. Fra den nye lokaliteten, der kirken til slutt ble bygd, kunne man også se ut over omgivelsene og fjellverdenen. Kirken er en av Sveriges største trebyninger. Den har tilnærmet kvadratisk grunnflate. Rundt kirkens tak står tolv forgylte, to meter høye bronsestatuer. De forestiller mennesker i ulike sinnsstemninger som overmot, anger, andakt, sorg, ydmykhet. Kiruna kirke ble i 2001 kåret av Arkitektriksdagen til «Alla tiders bästa bygnad, byggd före 1950» i Sverige. Figurene er laget av Christian Eriksson. Kirken er malt falurød, og taket er kledd med trespon. Kiruna kirke har hatt to orgler siden innvielsen. Den nåværende ble ferdig i 1957. Kiruna kirke må etter all sannsynlighet flyttes, da gruvevirksomheten har underminert store områder av Kiruna by, se Kiruna byforvandling. Shibei. Shibei (kinesisk: 市北区; «Nordbyen») er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Qingdao. Shibei har et areal på 28,63 km² og teller 474 529 innbyggere (2006). Sifang. Sifang (kinesisk 四方区; pinyin: "Sìfāng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Qingdao. Sifang har et areal på 34,55 km² og teller 383 700 innbyggere (2004). Jiaojibanen, en jernbanestrekning åpnet i 1904 som løper til Shandongs hovedstad Jinan, har sin østlige endestasjon i Sifang. Huangdao. Huangdao (kinesisk:黄岛区, pinyin: "Huangdao Qu", «Guleøya») er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Qingdao. Huangdao har et areal på 274 km² og teller 230 000 innbyggere (2003). I dette distriktet ligger det økonomisk viktige "Qingdao Economic & Technological Development Area". Laoshan. Laoshan (kinesisk: 崂山区) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Qingdao. Laoshan har et areal på 389,34 km² og teller 207 700 innbyggere (2004). Chengyang. Chengyang (kinesisk: 城阳区, pinyin: "Chéngyáng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Qingdao. Chengyang har et areal på 553,2 km² og teller 447 000 innbyggere (2003). ProgKjeller. ProgKjeller var et Oslo-basert klubbkonsept med utgangspunkt i syttitallets progrock-scene. Arrangementene tok gjerne form av en fem til syv timer lang spilleliste med et "tema for kvelden", f.eks. en stilart (jf. ProgKjeller #14, "ZeuhlKjeller"), et band (jf. ProgKjeller #19, "ProgKjeller spiller nesten alle platene til Jethro Tull '68 – '77!") eller et land/en verdensdel (jf. ProgKjeller #4, "Italiensk ProgKjeller"). ProgKjeller tok også jevnlig inn foredragsholdere med særskilte kunnskaper om bestemte artister, stilarter osv. Konseptet hadde fra 2007 fast tilholdssted på Café Art'é (ukentlig, med totalt over femti arrangementer), og fra høsten 2009 på Café Månefisken. Licang. Licang (kinesisk: 李沧区) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Qingdao. Licang har et areal på 95,52 km² og teller 280 800 innbyggere (2003). Luozhuang. Luozhuang (kinesisk: 罗庄区; pinyin: "Luózhuāng Qū") er et bydistrikt i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Linyi. Luozhuang har et areal på 370,37 / 370,6 km² og teller 420 000 innbyggere (2003). Samferdsel. Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Hedong (Linyi). Hedong (kinesisk: 河东区; pinyin: "Hédōng Qū") er et bydistrikt i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Linyi. Hedong har et areal på 727,63 km² og teller 600 000 innbyggere (2003). Shizhong (Jining). Shizhong (kinesisk: 市中区; pinyin: "Shìzhōng Qū"; «Midtbyen») er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Jining. Shizhong har et areal på 39 km² og teller 420 000 innbyggere (2003). MacWrite. a> ble levert med programmene MacWrite og MacPaint. MacWrite er et tekstbehandlingsprogram som ble levert som en del av standardpakken til datamaskinen Apple Macintosh fra lanseringen i 1984 og fremover. MacWrite hadde alle viktige basisfunksjoner for tekstbehandling, var den første tekstbehandleren med WYSIWYG-funksjonalitet, flere forskjellige skriftsnitt og -grader, menyer for redigeringsfunksjoner, og linjal for å styre marger, tabulatorer og innrykk. Sammen med MacPaint, som også ble levert som en del av basispakken, la MacWrite grunnlaget for populariteten og videre utbredelse av det grafiske brukergrensesnitt i dataverdenen. Dette ble også understøttet av maskinens andre funksjoner, ikke minst det spesielle tastaturet til Macintosh. MacWrite og MacPaint gikk også inn i programpakken AppleWorks som var et prisgunstig alternativ til det kraftigere alternativet Microsoft Office. MacWrite. Selve programmet MacWrite var utviklet for skriving og formatering av tekst, mest egnet til brev og enkle dokumenter. Det var mulig å bruke en rekke format- og redigeringsfunksjoner. Programmet var likevel forholdsvis enkelt med begrenset mulighet til avanserte formateringer. Det inngikk som et ledd i et maskinsystem og var basert på konseptet Finder. Første versjon. Første versjon hadde klare begrensninger og kunne bare håndtere dokumenter på noen få sider. Likefullt hadde programmet etablert en standard. Snart fulgte programmet WriteNow, som kunne brukes til lange dokumenter, siden også den første versjonen av Microsoft Word med grafisk brukergrensesnitt. Det første året lå begrensningene for dokumentproduksjon også på skriversiden. Matriseskriveren ImageWriter med fargebånd hadde lav utskriftskvalitet. LaserWriter ble lansert i mars 1985 og sammen med programmet Microsoft Word var det en kombinasjon som viste maskinens potensial. Adobe PageMaker, som kom senere samme år, betød innledningen til en fleksibel trykksakproduksjon på datamaskiner som vi kjenner i dag og som var opphavet til begrepet Desktop Publishing. Fra og med lanseringen av Mac Plus, valgte Apple å ta ut MacWrite av basispakken, og kundene måtte kjøpe tekstbehandlingsprogram som «ekstrautstyr». MacWrite solgte fortsatt bra, men det ble i liten grad utviklet videre. Dette førte til misnøye blant brukerne, og ansvaret for programmet ble lagt inn i Apples programvareselskap, Claris. Utover mindre tilpasninger til nye versjoner av Mac OS, skjedde det lite. MacWrite II. Først i 1989 hadde Claris klar en ny versjon med oppdatert brukergrensesnitt og nye «stiler». På dette tidspunktet hadde Word allerede oppnådd 60% andel i Mac-markedet. MacWrite II var en suksess, og i 1990 hadde programmet 30% andel, mens Word-andelen hadde sunket til 45%. Med lanseringen av MS Word 4.0, begynte MacWrites andel igjen å synke. MacWrite Pro. Claris hadde neste versjon av tekstbehandleren klar i 1993. MacWrite Pro var et av flere programmer som tilhørte en serie for profesjonell bruk (bl.a FileMaker Pro). Brukergrensesnittet var forbedret, men samtidig mangler fortsatt en rekke funksjoner bruker forventet på dette tidspunktet. Word var blitt den klart, dominerende tekstbehandleren og i praksis også standardprogram for Macbrukere. Claris avbrøt videre utvikling av MacWrite midt på 1990-tallet. Både funksjonaliteten og begresningene i MacWrite Pro, dukket opp som en del av tekstbehandlingsmodulen i AppleWorks (v 5.0). Trucks. Trucks var et norsk/britisk pop-punk/rock band, som var mest kjent for hitten «It's Just Porn Mum». Den singelen var en topp 5 hit på de norske topplistene, samt første plass i mange andre land. Album. "Juice" – utgitt 26. mai 2003 Jörgen Härstedt. Jörgen Härstedt (født "Per Jörgen Härstedt" 4. januar 1960 i Gärsnäs, Skåne), er en svensk skuespiller. Kasino (kortspill). Kasino er et populært kortspill for to til fire spillere som spilles med én kortstokk. Spillet stammer fra Italia, og er sannsynligvis en avart av det populære italienske kortspillet Scopa. Kasino har mange varianter både lokalt og nasjonalt. Målet med spillet. Målet med spillet er å oppnå flest mulig poeng i en runde, eventuelt flest poeng totalt eller flest seiere i flere runder. Regler. En starter spillet med å dele fire kort til hver spiller, samt fire åpne kort på bordet. Dersom et av de åpne kortene er poengkort, legges de inn i kortstokken igjen, og erstattes av et nytt kort. Spillerne bruker så ett kort etter tur. Spilleren til venstre for utdeler begynner med enten å ta inn et eller (summen av) flere kort som allerede ligger på bordet, eller legge ut et kort, samt å eventuelt bygge til noe de selv har på hånden. Slik fortsetter det til neste spiller til alle er kvitt alle sine kort. Heretter deler man ut nye fire kort til hver spiller, og fortsetter spillet. Siste runde annonseres av utdeler som "sisten", slik at spillerne kan forberede seg på å ta siste stikk. Kortene som tas inn legges i egen bunke som telles opp etter poeng til slutt. Legger man ut et ess, sparto eller ruterti, kan ikke disse bygges med før det er neste spillers tur. Taktikk. Følger en med på hvilke kort som spiller kan en beregne sannsynligheten av hvilke kort motstanderen har. F.eks. har ikke sparto blitt delt før siste runde, og en selv ikke har den, vet en at motspilleren må ha den på hånden, og en ønsker følgelig ikke at det ligger kort med summen av 15 på bordet. Har en valget mellom f.eks ruter 3 og spar 3, vil en velge å ta inn spar 3, da flest spar gir poeng. Varianter. Det finnes flere variasjoner på reglene. Andreas Röhl. Andreas Röhl (født 18. august 1975 i Ystad, Skåne), er en svensk skuespiller. Olav Liljekrans. Olav Liljekrans er en folkevise av den typen vi kaller middelalderballader. Den er typologisert som TSB A 63 i TSB katalogen, og er altså en naturmytisk ballade. Handling. Olav rir ut for å be til bryllupet sitt, men kommer til en alvedans. Alvedronningen ber ham danse med seg, men han vil ikke. Som hevn slår hun ham med sykdom og han dør etter at han er kommet hjem. Kjæresten hans dør også av sorg. Enkelte forskere har ment at Olav tidligere har hatt et forhold til alvedronningen, og at hun nå tar hevn for å ha sviktet henne, men ingen av variantene antyder noe slikt. Drapet henger snarere sammen med den metafysiske ideen om skjebnen. I de naturmytiske balladene er det vanlig at mennesker får skade av et møte med det overnaturlige. Utbredelse. I Norge er visa dokumentert i Telemark, Agderfylka og i Sogn. De eldste oppskriftene ble gjort av Olea Crøger og M.B. Landstad. Både L.M. Lindeman og Ole Mørk Sandvik har skrevet opp melodier til teksten. Visa finnes i alle de nordiske landene og ble også trykt i Peder Syvs Kjempeviseboka. Dessuten finnes den i Skottland og i England som "Clerk Colvill" (Child nr.42), men der er det en havfrue som blir hans bane. Ole Tobias Olsen (skytter). Ole Tobias Olsen (født 16. august 1878 i Oslo, død 2. oktober 1940 samme sted) var en norsk rifleskytter som konkurrerte tidlig på 1900-tallet. Under Sommer-OL 1906 i Athen ble han nummer elleve i armégevær. Han var norsk flaggbærer under OL 1906. Olsen var overrettssakfører i Mosjøen, samt byens ordfører i 1922, 1923 og 1925. Hans far var sokneprest Ole Tobias Olsen. Andreas Rix. Andreas Rix (født "Ingemar Andreas Rix" 7. august 1977 i Ystad, Skåne) er en svensk skuespiller. Per Egil Pedersen. Per Egil Pedersen (født 4. januar 1953 i Fåberg) er nåværende rådmann i Halden kommune og tidligere fotballspiller som tidligere har spilt for Fåberg, Hamarkameratene og Sportsklubben Brann. Hans posisjon på banen var i forsvar. Pedersen har spilt eliteseriefotball for både Ham-Kam og Brann i perioden 1973 til 1982 med over 110 kamper tilsammen. I samme periode var han også med på å vinne Norgesmesterskapet i 1976 med Brann. Etter fotballkarrieren har han blant annet vært administrerende direktør for Vålerenga Fotball i perioden 2001–2002. Smygkasino. Smyg eller krypkasino er en variant av kortspillet Kasino. Spillet har samme regler for poeng og samme gang i spillet, men målet med spillet er motsatt av Kasino i at en i Smyg skal unngå å ta poeng. Regler. Når en legger ut et kort må en ta inn kort hvis tallkombinasjonene av kortene tilsier det. En har fremdeles lov å bygge slik som i vanlig Kasino. Taktikk. Smyg gir mer rom for taktikk enn vanlig Kasino, og er således litt mer komplisert. Det vil ofte være gunstig å ta kort og stikk for å unngå å måtte ta andre stikk senere som gir mer poeng. En kan også legge ut kort for å prøve å gjøre det slik at alle tallkombinasjoner ligger i bordet, og at en dermed tvinger motspilleren til å ta kort. Hvis en spiller har bygget til noe (Dame), kan en også legge ut kort som passer, slik at spilleren må ta flere kort (som blir Dame) i tillegg til bygget. Spenningsstyrt oscillator. En VCO (Voltage controlled oscillator) er en spenningsstyrt oscillator Oscillatorens frekvens kan varieres ved å endre spenningen oscillatoren får på kontrollbenet. Der er grenser for hvor langt man kan justere en VCO vekk fra sin grunnfrekvens, så ved frekvenssynteser som skal spenne over et bredt spektrum, bruker man gjerne to eller tre VCO'er med forskjellig grunnfrekvens og lar en logisk krets koble mellom dem ved behov. Ved høye frekvenser er det spenningsstyrte elementet ofte en kapasitetsdiode koblet som en del av en LC Krets. For lave frekvenser brukes det andre metoder, slik som å endre ladestrømmen på en kondensator ved hjelp av en spenningsstyrt strømkilde. Det jærske lyset. Det jærske lyset er et fenomen som oppstår langs Jærens strender når det er skyet, og man får skybrudd og lyset stråler ned mellom skyene. Dette fenomenet har inspirert flere malere til å male lyset på jærstrendene, blant annet Lars Hertervig, Eilif Peterssen, Nicolai Ulfsten og Kitty Kielland. Det spesielle lyset på Jæren kan oppleves blant annet på Sola, og særlig i den søndre delen ved Ølbergstranden. Niklas Härstedt. Niklas Härstedt (født "Paul Ingvar Niklas Härstedt" 26. desember 1970 i Löderup, Ystad i Skåne) er en svensk skuespiller. FLK «Nisshin Maru» (1987). FLK «Nisshin Maru» (japansk: 日新丸) er et flytende hvalkokeri og det største skipet i den japanske hvalfangstflåten. Det ble bygget av Hitachi i 1987 som fabrikktråler og døpt «Chikuzen Maru», men ble i 1991 ombygget til hvalkokeri med opphalingsslipp til erstatning for den over dobbelt så store «Nisshin Maru 3» (tidligere «Kosmos III»). «Nisshin Maru» har status som forskningsskip og har siden 1991 fanget 300-440 vågehval årlig i Antarktis med 3-4 hvalbåter. Kollisjon 2006. «Nisshin Maru» og Greenpeaces MS «Arctic Sunrise» kolliderte i januar 2006. ICR publiserte videomateriale for å vise at «Arctic Sunrise» traff det japanske hvalfartøyet, men Greenpeace hevdet at det motsatte var tilfellet og at «Nisshin Maru» avskar deres fartøy. Brann 2007. Den 12. februar 2007 brøt det ut brann i skipets prosesseringsanlegg under fangst i Sørishavet. De omfattende skadene medførte at skipet i ti dager var ute av stand til å gå for egen maskin. En person omkom i brannen. New Zealand krevde at skipet måtte taues vekk, spesielt på grunn av nærheten til Kapp Adare og verdens største koloni av hekkende Adeliepingviner. Japans Institute of Cetacean Research (ICR), som administrerer skipet sammen med Kyodo Senpaku Kaisha, nektet å ta imot hjelp fra Greenpeace-skipet MS «Esperanza» som siden 17. februar hadde befunnet seg i nærheten for å overvåke situasjonen. Den 28. februar kunngjorde ICR at de avsluttet sesongens fangst på grunn av ødelagt utstyr, og «Nisshin Maru» returnerte til Japan. Fushan (Yantai). Fushan (kinesisk: 福山区; pinyin: "Fúshān Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong, under byprefekturet Yantai. Det har et areal på 482,83 km² og teller 247 000 innbyggere (2003). Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Laishan. Laishan (kinesisk: 莱山区; pinyin: "Láishān Qū") er et bydistrikt i kinesiske provins Shandong, som del av byprefekturet Yantai. Det har et areal på 258 km² og teller 181 200 innbyggere (2003). Ceraphronidae. Ceraphronidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 350 kjente arter fordelt på 14 slekter. Den er nesten ikke undersøkt i Norge men det er trolig at vi har ca. 50 arter. Utseende. Knøttsmå til små (0,5 – 2,8 mm), tettbygde snylteveps. De ligner på den beslektede familien Megaspilidae men skiller seg fra disse ved at vingemerket er ganske lite, at «stilken» fremst på bakkroppen er nokså bred og at de har en enkelt midtfure på thorax. Hodet er nokså stort med store fasettøyne, antennene er 9 – 11-leddete. Det andre leddet er sterkt forlenget, og antennen er knebøyd mellom andre og tredje ledd. De ytterste leddene danner en litt kølleformet antennesvøpe. Midtkroppen (thorax) er nokså bred, med én midtfure på ryggsiden. Beina er nokså korte og spinkle, vanligvis lyse på farge. Vingene er avrundede med sterkt redusert årenett. Det går en markert åre (costa) langs forvingens forkant i de innerste 2/3, utenfor dette gjør den en sving bakover før den ender blindt før vingespissen. Andre årer finnes ikke. Ganske mange arter er helt vingeløse. Hunnens eggleggingsrør er ganske kort og ikke påfallende. Levevis. De er parasitoider, som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. De fleste ceraphronidene snylter på tovinger (Diptera), men det finnes også en del arter som er hyperparasitoider, som snylter på snylteveps i gruppene Braconidae og Chalcidoidea, som i sin tur snylter på bladlus, skjoldlus eller barkbiller. Muping. Muping (kinesisk: 牟平区; pinyin: "Mùpíng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong, som del av byprefekturet Yantai. Det har et areal på 1 588,45 km² og teller 475 000 innbyggere (2001). Donggang (Rizhao). Donggang (kinesisk: 东港区; pinyin: "Dōnggǎng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Rizhao. Donggang har et areal på 1 507 km² og teller 840 000 innbyggere (2004). Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Shizhong (Zaozhuang). Shizhong (kinesisk: 市中区; pinyin: "Shìzhōng Qū", «Midtbyen») er et bydistrikt i byprefekturet Zaozhuang i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 375 km² og teller 491 400 innbyggere (2003). Xuecheng. Xuecheng (kinesisk: 薛城区; pinyin: "Xuēchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zaozhuang i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 506,72 km² og teller 405 285 innbyggere (2003). Yicheng (Zaozhuang). Yicheng (kinesisk: 峄城区; pinyin: "Yìchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zaozhuang sør i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 627,6 km² og teller 360 200 innbyggere (2003). Samferdsel. Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Thomas Lehne Olsen. Thomas Lehne Olsen (født 29. juni 1991 i Moelv) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Hamarkameratene. Olsen kom til Hamarklubben fra Moelven IL under sesongoppkjøringen i 2009. Hans posisjon på banen er angrep, men han kan også spille på midtbanen. Lehne Olsen ble mot slutten av årsskiftet i 2008 lenket til både Hamarkameratene og Stabæk Fotball, men valgte til slutt førstnevnte etter at klubben gav han et tilbud om kontrakt. Lehne Olsen fikk sin seriedebut mot Alta IF den 14. april 2009 og markerte seg med et mål under et minutt etter at han kom inn på banen. Olsen deltok også under EM-kvalifiseringskampene til Norge U19 mot Spania, Aserbajdsjan og Tyrkia i april 2010, hvor han scorte flere mål og markerte seg såpass at U19-landslagstrener Nils Johan Semb mente at han fikk sitt gjennombrudd i disse kampene. I den påfølgende vårsesongen for HamKam etablerte han seg som fast førstelagsspiller med en sentral rolle som angriper. 23. oktober 2010 scoret Thomas Lehne Olsen hat-trick mot Lørenskog. Samtidig sikret han opprykk til Adeccoligaen. Han ble med sine 26 mål mestscorende spiller i 2. divisjon, avdeling 4 med fem måls margin. 2011-sesongen var preget av skader og han endte til slutt opp med 8 mål i HamKams retur-sesong i Adeccoligaen. Han scoret også HamKams eneste mål i 1-3 cup-tapet mot Byåsen hjemme på Briskeby og endte opp med totalt 9 mål i løpet av 2011. Tien Ton That. Tien Ton That (født 25. desember 1950 i Nha Trang i Vietnam) er grunnleggeren av Norsk Tae Kwon Do Forbund og har spilt rollen som taxisjåfør i filmen «Døden på Oslo S» som fikk Amanda-prisen for beste Barne- Og Ungdomsfilm/program. Som barn og ung var han fysisk svak, med spinkel kroppsbygning og uten selvtillit. Da han var 15 år bestemte han seg for å starte med TKD – trening, noe han senere ikke har angret på. Alt som 18-åring fikk han svart belte 1. Dan (grad). I disse tre årene merket han hvordan kroppen forandret seg, hvordan han utviklet styrke, som igjen ga psykisk velvære og selvtillit. Da han gikk opp til gradering for svart belte, var han sammen med 150 andre, men kun 7 av dem besto eksamen. Etter fylte 19 år gikk han inn i Vietnams flyvåpen som offiser og utdannet seg som helikopterpilot. I hele denne tiden fikk han god anledning til å fortsette TKD–treningen. Som 21–åring fikk han 2. Dan. 3. Dan tok han da han var 24år, 4.Dan som 28-åring, 5.Dan i 1980 i Korea som 30-åring, 6. Dan i 1986 i Korea, han var 36 år, 7. Dan da han var 42 år, og 20. oktober 1999, i en alder av 48 år, graderte han seg til 8. Dan. (WTA) Grandmaster Tien kom til Norge i 1975. Det var han som brakte med seg den tradisjonelle Taekwon-Do – sporten til det kalde Norge. Taekwon-Do var på denne tiden godet kjent i Sør- og Mellom-Europa. Det var mange vanskeligheter å overvinne i starten. Det var få eller ingen som kjente til denne sporten i Norge. Tien hadde i tillegg store språkproblemer. Bare det å få tak i lokale skulle vise seg å være et stort problem. Men etter hvert løste de fleste problemene seg. Det dannet seg en liten gruppe interesserte tilhengere av denne mystiske og eksotiske sport. Tålmodighet har vist resultat i tiden fra 1975 og frem til i dag. Flere elever har avlagt prøve og mottatt det svarte belte og andre farger. Norsk Tae Kwon Do Forbund ble stiftet av Grandmaster Tien Ton That den 17. desember 1977. Grandmaster Tien Ton-That 8. Dan. er forbundets President og hovedinstruktør. Forbundet har godkjennelse fra Korea. WTF, WTA og. Master Tien hadde tre stormestrer som sine mestrer i den tiden han var i Vietnam. Det var Granmaster Kim Tae Sup, Granmaster Ahn Gun Soon og Gen. Master Sup Bok Nam. Tai'erzhuang. Tai'erzhuang (kinesisk: 台儿庄区; pinyin: "Tái'érzhuāng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zaozhuang sør i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 538 km² og teller 290 000 innbyggere. Under den annen japansk-kinesiske krig fant i 1938 Slaget ved Tai'erzhuang sted her fra 24. mars til 7. april, mellom det kinesiske Kuomintang og Japan. Kulturminner. Det tidligere slagstedet ved Tai'erzhuang (台儿庄大战旧址, "Tai'erzhuang dazhan jiuzhi") ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over historiske minnesmerker. Shanting. Shanting (kinesisk: 山亭区; pinyin: "Shāntíng Qū") er et bydistrikt i Zaozhuang sør i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 017,8 km² og teller 465 700 innbyggere (2003). Megaspilidae. Megaspilidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 450 kjente arter fordelt på 12 slekter. Den er nesten ikke undersøkt i Norge men det er trolig at vi har ca. 45 arter. Utseende. Knøttsmå til små (gjerne rundt 1 – 2 mm), tettbygde snylteveps. De ligner på den beslektede familien Ceraphronidae men skiller seg fra disse ved at vingemerket er ganske stort, at "stilken" fremst på bakkroppen er nokså smal og at ryggsiden av thorax har tre lengdefurer. Hodet er nokså stort med store fasettøyne, antennene består av 9 – 11 ledd, det andre leddet er sterkt forlenget, antennen er knebøyd mellom ledd to og tre. Kroppen er gjerne svart uten særlig påfallende glans. Beina er korte, spinkle, ofte gulaktige. Vingene er avrundede, med sterkt redusert årenett. Langs forvingens forkant går det en åre (costa) til ca 2/3 ut i vingen, denne ender i et stort og mørkt vingemerke (pterostigma) før den forsetter i en bue bakover. Ellers er det ingen årer. Vinegene er kledt med små hår (microtrichia). Ganske mange arter er helt vingeløse. Bakkroppen er mer eller mindre pæreformet og nokså liten, eggleggingsrøret hos hunnen er kort og stikker ikke ut. Levevis. De er parasitoider, som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Biologien til denne gruppen er dårlig kjent, men man vet at en del arter er ektoparasitoider (det vil si at de lever på utsiden av verten) på pupper av fluer, andre snylter på nettvinger, nebbmunner, eller de er hyperparasitoider som snylter på andre snylteveps i gruppene Braconidae og Chalcidoidea. Taihusteiner. Taihusteiner (太湖石) er underlig utformede steiner som benyttes som utsmykning innen kinesisk hagekunst. De er steiner av porøs kalk, og de fleste av dem stammer fra Vestbergøya i Taihusjøen i provinsen Jiangsu. De ble der kastet i innsjøen og slik gjenstand for vannerosjon; slik oppstår de merkelige formene. Blindpassasjer. Blindpassasjer er først og fremst en betegnelse på en passasjer som ikke lovlig befinner seg i transportmiddelet som benyttes. Det kan være snakk om at passasjeren ikke har betalt for seg, ikke har lov til å være i transportmidlet og/eller befinner seg i en del av transportmidlet hvor de andre og lovlige passasjerene ikke oppholder seg. Blindpassasjerer befinner seg som oftest på båter og er ofte flyktninger fra afrikanske land. Det fins riktignok mange eksempler på blindpassasjerer ombord i busser, biler, tog og også fly, sistnevnte med katastrofale konsekvenser, selv om enkelte har overlevd. Typiske steder er lasterom, rom hvor bagasje oppbevares eller i hjulbrønnen på flyet. Ulike land, lover og selskaper behandler blindpassasjerer ulikt, selv om få av de afrikanske båtflyktningene får oppholdstillatelse. Thomas Willers. Thomas Willers (født "Thomas Christer Willers" 9. juli 1956 i Ystad i Skåne) er en svensk skuespiller. Problembasert læring. Problembasert læring (PBL) er en pedagogisk model for læring, der eleven blir introdusert for et problem knyttet til et tema. Målet er at eleven skal finne frem til kilder på en hensiktismessig måte. Pionerskolen med denne pedagogikken var McMaster University i Canada. Dette universitetet inspirerte medisinstudiet i både Tromsø og Trondheim til å ta i bruk læringsformen. Universitetet i Tromsø var først av disse, NTNU tok i bruk læringsformen i 1993. Blant norske skoler kan man også nevne John Bauergymnasene. FLK «Jan Wellem». __NOTOC__ FLK «Jan Wellem» var et flytende hvalkokeri, opprinnelig bygget som kombinert passasjer- og lasteskip «Württemberg» for Hamburg-Amerikalinjen i 1921. DS «Württemberg» gikk i linjefart mellom Hamburg ogNew York fra 1922 til 1926, da hun ble overført til Sør-Amerikalinjen. I 1935 ble hun solgt til såpefabrikanten Henkel og bygget om til hvalkokeri med opphalingsslipp ved Blohm und Voss. Den 8. april 1940 ankom «Jan Wellem» Narvik fra Murmansk med dieselolje. Den ble der inspisert av den norske marines «Senja». Undersøkelsen avslørte av skipet også førte store proviantforsyninger. Dagen etter startet det tyske angrepet på Norge, og under slaget om Narvik ble de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» senket i Narvik havn med store tap av menneskeliv. I dagene som fulgte ble ti tyske jagere og to ubåter senket i Ofotfjorden i allierte angrep, og den 28. april ble «Jan Wellem» senket av britene. Hun ble senere hevet og reparert, og ble fra 1943 benyttet som oljelager. Under evakueringen av Memelland i 1945 ble hun igjen skadet, og ble slept til Kiel der hun fungerte som bølgebryter. «Jan Wellem» ble 6. juni 1946 senket i Kielbukta og året etter hevet og sendt til Blyth for opphugging. Litteratur. Wolfgang Frank: "Der wiedererstandene deutsche Walfang. Dargestellt an der Entwicklungsgeschichte der ersten deutschen Walfang-Gesellschaft in Verbindung mit einem Reisebericht über die 2. «Jan-Wellem»-Expedition". Henkel & Cie., Düsseldorf 1939 McMaster University. McMaster University (Mac) er et offentlig universitet på Hamilton i Ontario. Navnet kommer fra den canadiske senatoren William McMaster og ble grunnlagt i 1887. Ceraphronoidea. Ceraphronoidea er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 800 kjente arter fordelt på to familier. Det finnes sannsynligvis mange flere, til nå ukjente arter. Den er nesten ikke undersøkt i Norge men det er trolig at vi har ca. 95 arter. Utseende. Knøttsmå til små (0,5 – 2,8 mm), tettbygde snylteveps. Hodet er nokså stort med store fasettøyne, antennene er 9 – 11-leddete. Det andre leddet er sterkt forlenget, og antennen er knebøyd mellom andre og tredje ledd. De ytterste leddene danner en litt kølleformet antennesvøpe. Midtkroppen (thorax) er nokså bred. Beina er nokså korte og spinkle, vanligvis lyse på farge. Vingene er avrundede med sterkt redusert årenett. Det går en markert åre (costa) langs forvingens forkant i de innerste 2/3, utenfor dette gjør den en sving bakover før den ender blindt før vingespissen. Andre årer finnes ikke. Megaspilidae har et tydelig, mørkt vingemerke, Ceraphronidae ikke. Ganske mange arter er helt vingeløse. Hunnens eggleggingsrør er ganske kort og ikke påfallende. Levevis. De er parasitoider, som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. De fleste snylter på tovinger (Diptera), men det finnes også en del arter som er hyperparasitoider, som snylter på snylteveps i gruppene Braconidae og Chalcidoidea, som i sin tur snylter på bladlus, skjoldlus eller barkbiller. Peter Flinth. Peter Flinth (født 7. november 1964 i København), er en dansk filmregissør. Sofi Oksanen. Sofi Oksanen (født i 7. januar 1977 i Jyväskylä i Finland) er en finsk-estisk forfatter. Med finsk far og estisk mor vokste hun opp i Jyväskylä. Tematikken i hennes forfatterskap spinner rundt postsovjetisk kvinneidentitet. Oksanen bor nå i Helsingfors hvor hun studerer dramaturgi ved Teaterhögskolan i Helsingfors. Hun har erklært seg selv som biseksuell og lider av spiseforstyrrelser. I 2008 vant hun Finlandia-prisen for romanen «Puhdistus», som delvis er basert på skuespillet ved samme navn. Boken ble også årets store bestselger i Finland. «Puhdistus» kom på norsk i 2010 med tittelen «Utrenskning». Hun fikk Runebergsprisen for «Puhdistus» i 2009, og i 2010 vant hun også Nordisk råds litteraturpris for romanen. «Puhdistus» (Utrenskning) er solgt til mer enn tyve land og har ligget på toppselgerlistene i Sverige, Norge og Danmark, og har også solgt godt i USA. Stalins kyr. Oksanen debuterte med romanen «Stalinin lehmät» i 2003, i Norge med tittelen «Stalins kyr» i 2009. I romanen møter vi estiske kvinner fra forskjellige generasjoner og under ulike forhold. Hovedpersonen er Anna, en ung jente som vokser opp i Finland på den tiden da Estland ennå var en del av Sovjetunionen. Som barn lærte Anna å benekte sin estiske bakgrunn for å unngå horestemplet estiske kvinner risikerer å få i Finland. I tillegg til fortellinger om brutalitet og nød under annen verdenskrig, Sibirs fangeleire og sovjettidens overvåkningssamfunn, tematiserer Oksanen også spiseforstyrrelse og skjønnhetsdyrkelse blant unge jenter. Baby Jane. Hennes andre roman, «Baby Jane», kom i 2005. «Baby Jane» kom på norsk i 2011. Historien utspiller seg i det urbane Helsingfors i 1990-årene, og temaet i denne boken er sosial angst. Utrensking. I 2007 hadde Sofi Oksanens debutskuespill «Puhdistus» premiere på Finlands Nasjonalteater. Senere samme år ble skuespillet satt opp på Eesti Draamateater i Tallinn og våren 2008 ble det gjesteframført på Elverket i Stockholm. Handlingen er lagt til Estland tidlig i 1990-årene, men vi får også glimt inn i hendelser og forhold under den sovjetiske okkupasjonen. Tematisk drøfter Oksanen seksuell vold mot kvinner som middel i politisk undertrykking. Éver Banega. thumb Éver Maximiliano David Banega (født 29. juni 1988 i Rosario) er en argentinsk fotballspiller. Han spiller for den spanske storklubben Valencia CF. Sesongen 2010/2011 er han en av Valencias fremste spillere sammen med spiller som Roberto Soldado, Juan Mata og Joaquin. Geir Arne Drangeid. Geir Arne Drangeid (født 18. september 1965 i Flekkefjord) er kommunikasjonssjef i Aker Solutions og innehar en rekke styreverv i selskaper kontrollert av Kjell Inge Røkke. Drangeid arbeidet tidlig i sin karriere som journalist, men begynte å jobbe med kommunikasjon for Aker 25 år gammel. Drangeid ble ansatt i Norwegian Contractors i 1990. I 1996 ble han informasjonsdirektør i Aker Maritime. Fra 2002 til 2004 var han informasjonsdirektør med ansvar for investor relations i Aker Kværner. I perioden 2004 til 2010 har han vært konserndirektør med ansvar for informasjon og samfunnskontakt i Aker ASA. Drangeid var redaktør for Norsk sjakkblad 1988–1990. Emiliano Moretti. Emiliano Moretti (født 11. juni 1981 i Roma, Italia) er en italiensk fotballspiller. Han spiller i den spanske klubben Valencia CF. Vegard Heltne. Vegard Heltne (født 19. februar 1989 i Ulsteinvik) er en norsk fotballspiller som spiller angriper for Hødd. Han har tidligere spilt for naboklubben Hasundgot. Han har blitt omtalt av blant annet TV2 Sporten som en lovende og solid spiller for fremtiden. Heltne studerte allmennfag ved Ulstein videregående skole i Ulsteinvik fra 2005 til 2008. Han er eldre bror av lagkameraten Eirik Heltne. Xintai. Xintai (kinesisk: 新泰; pinyin: "Xīntài") er et byfylke i Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Tai'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Historie. Det lille riket Qi, som til å begynne med lå i det som i dag er provinsen Henan, lå her da det til slutt gikk under på 400-tallet f. Kr.. Leling. Leling (kinesisk: 乐陵; pinyin: "Lèlíng") er et byfylke i Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Dezhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Yucheng (Dezhou). Yucheng (kinesisk: 禹城; pinyin: "Yǔchéng") er et byfylke i Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Dezhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Longkou. Longkou (kinesisk: 龙口; pinyin: "Lóngkǒu") er et byfylke og en viktig havneby i Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Yantai. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Frem til 1986 het fylket Huang (黄县; "Huáng Xiàn"). Kulturminner. Familien Dings tidligere residens ("Ding shi guzhai", 丁氏故宅) og den gamle byen Guicheng ("Guicheng chengzhi", 归城城址) fra bronsealderen står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 206, som går gjennom Longkou, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Burmanniaceae. Burmanniaceae er en plantefamilie i ordenen Dioscoreales med 125 arter i 9 planteslekter. Den inkluderer i tilleggden tidligere familien "Thismiaceae" med 30 arter i 4 slekter. De vokser i tropene og er ofte røde framfor grønne, og tidvis har de en merkverdig morfologi. Mange har dog vanlige blomster som ser tradisjonelle ut. Plantene er ofte små, og alle er urter. Tiago Mendes. Tiago Mendes (født 2. mai 1981 i Viana do Castelo), kjent som Tiago, er en portugisisk fotballspiller som spiller i italienske Juventus FC. Han ble hentet til Juventus fra det franske topplaget Lyon for rundt 13 millioner euro. Han har tidligere spilt for Chelsea, SL Benfica og Braga. Han har spilt 48 landskamper for. Han spiller normalt sentralt på midtbanen. Karriere. Tiago Mendes' gjennombrudd kom i sesongen 1999/2000, da han spilte på reservelaget til den portugisiske toppserieklubben Braga. Den påfølgende sesongen ble han tatt inn på førstelaget, og hjalp laget til en fjerdeplass i serien, kun en plass unna kvalifisering til UEFA-cupen. Han gikk til Benfica i desember 2001. Med sine tretten mål i 2002/2003-sesongen, var han en viktig årsak til andreplassen i serien. Han var også på banen når laget slo FC Porto i den portugisiske cupfinalen 2004. Han ble hentet til Chelsea av José Mourinho i juli 2004 for 15 millioner euro, og gjorde en bra sesong. Han spilte 34 av 38 ligakamper, og scoret fire mål, blant annet i bortedebuten mot Crystal Palace, og mot Manchester United på Old Trafford, etter at ligagullet allerede var sikret. Til tross for dette havnet Tiago på benken når Michael Essien ble hentet til klubben i 2005. Han valgte derfor å signere en fireårskontrakt med franske Lyon for 10,1 millioner euro. Mourinho innrømmet senere at det var en stor tabbe å selge portugiseren. Tiago fant seg godt til rette i en defensiv midtbanerolle for Lyon, og scoret sju mål på 37 kamper i den første sesongen for den franske klubben. Han fulgte opp med seks mål på 40 kamper i sin andre sesong. I 2007 begynte ryktene å svirre om at de italienske storklubbene Juventus og AC Milan var ute etter Tiago. Han signerte for Juventus den 21. juni for 13 millioner euro. Han måtte imidlertid tåle noe kritikk for sin innsats i debutsesongen for Juventus. Den påfølgende sesongen fikk Juventus ett tilbud om en låneavtale fra engelske Everton. Tiago avslo imidlertid tilbudet, og klarte etterhvert å etablere seg i startelveren, helt til han ble satt ut av en skade i slutten av november 2008. Han ble etter dette henvist til benken av spillere som Christian Poulsen, Claudio Marchisio, og senere Diego og Felipe Melo. Han valgte derfor å signere en låneavtale med spanske Atlético Madrid i januar 2010, og har vært et naturlig førstevalg som sentral midtbane for klubben, foran Raúl García. Landslagskarriere. Tiago landslagsdebuterte for i en vennskapskamp mot i november 2002. Han har fast plass på Portugals midtbane, og var en del av laget som nådde finalen i Europamesterskapet i 2004. Han spilte en viktig rolle i kvalifiseringen til VM 2006, og spilte fem kamper i mesterskapet der Portugal nådde semifinalen. Tiagos eneste landslagsmål kom mot i kvalifiseringen til EM 2008. Elektronisk krets. En elektronisk krets består av flere elektroniske komponenter som er koblet sammen ved hjelp av elektriske ledere slik at en elektrisk strøm kan flyte. Den fysiske konstruksjonen av en krets kan skje på flere måter. I forbindelse med utvikling av kretser bruker man forskjellige typer eksperimentkort. Masseproduserte kretser bruker printede kretskort, Printed Circuit Board (PCB). Laixi. Laixi (kinesisk: 莱西; pinyin: "Láixī") er et byfylke i Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Qingdao. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Amauri Carvalho de Oliveira. Amauri Carvalha de Oliveira (født 3. juni 1980 i São Paulo) er en brasiliansk født italiensk fotballspiller som spiller for Parma. I 2007/2008-sesongen scoret han 19 ganger i Serie A. Jintan. Jintan (kinesisk: 金坛; pinyin: "Jīntán") er et byfylke i Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Changzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det neolittiske Sanxingcun-funnstedet ("Sanxingcun yizhi", 三星村遗址) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Rushan. Rushan (kinesisk: 乳山; pinyin: "Rǔshān") er et byfylke i Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Weihai. Jiaonan. Jiaonan (kinesisk: 胶南; pinyin: "Jiāonán") er et byfylke i Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Qingdao. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kang Sheng (1898–1975), som var Folkets Frigjøringshærs etterretningssjef, kom fra en jordeierfamilie i Jiaonan. Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Liyang. Liyang (kinesisk: 溧阳; pinyin: "Lìyáng") er et byfylke i Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Changzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper gjennom byfylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Yizheng. Yizheng (kinesisk: 仪征; pinyin: "Yízhēng") er et byfylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Yangzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 328 i provinsen Jiangsu løper fra Nanjing via blant annet Yangzhou til Nantong. Jingjiang. Jingjiang (kinesisk: 靖江; pinyin: "Jìngjiāng") er et byfylke i Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Taizhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Administrative enheter. Dessuten har fylket en økonomisk utviklingssone på provinsnivå (Jingjiang Economic Development Zone). Haiyang. Haiyang (kinesisk: 海阳; pinyin: "Hǎiyáng") er et byfylke i Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Yantai. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Haiyang kjernekraftverk er under bygging (2009) i byfylket. Det blir et av verdens aller største når det kommer i drift. Kulturminner. Zuiziqiangravene ("Zuiziqian muqun", 嘴子前墓群) ble i 2006 opopført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Laiyang. Laiyang (kinesisk: 莱阳; pinyin: "Láiyáng") er et byfylke i Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Yantai. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Penglai (Yantai). De åtte himmelske - skulpturgruppe i Penglai Penglai (kinesisk: 蓬莱; pinyin: "Pénglái") er et byfylke i Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Yantai. Samferdsel. Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Zhaoyuan (Yantai). Zhaoyuan (kinesisk: 招远; pinyin: "Zhāoyuǎn") er et byfylke i Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Yantai. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Qixia (Yantai). Qixia (kinesisk: 栖霞; pinyin: "Qīxiá") er et byfylke i Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Yantai. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Familien Mous landgods ("Mou shi zhuangyuan", 牟氏庄园) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Pingdu. Pingdu (kinesisk: 平度; pinyin: "Píngdù") er et byfylke i Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under den subprovinsielle by Qingdao. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det arkeologiske funnstedet Dongyueshi ("Dongyueshi yizhi", 东岳石遗址) med funn fra Yueshikulturen er oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Qidong (Nantong). Qidong (kinesisk: 启东; pinyin: "Qǐdōng") er et byfylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina, mellom Gulehavet og Yangzi (Chang Jiang), på motsatt bredd som Shanghai. Det ligger under byprefekturet Nantong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Det tales "Qihai-Chong" ("Qi"-Qidong, "Hai"-Haimen, "Chong"-Chongming) som er en dialekt av språket wu. Tongzhou (Nantong). Tongzhou (kinesisk: 通州; pinyin: "Tōngzhōu") er et bydistrikt i Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Nantong. Frem til 2010 hadde det rang som byfylke. Solvang (California). Solvang er en by i Santa Barbara County i California, USA. Byen Solvang er ett av tettstedene som utgjør Santa Ynez Valley, og den ligger 74 km nordvest for Santa Barbara og 35 km øst for Lompoc. Befolkningen var på 5 332 innbyggere ved folketellingen i 2000. Solvang ble grunnlagt i 1911 på 36 km² tidligere spansk land av en gruppe danske lærere som reiste vestover for å komme seg unna vinteren i midt-vesten. Byen huser bakerier, restauranter og butikker med en smak av Danmark i California. Arkitekturen til mange av bygningene følger tradisjonell dansk stil. Det finnes en kopi av den kjente statuen "Den lille havfrue" fra København, og en byste av Hans Christian Andersen. En kopi av Københavns Rundetårn i skala 1:3 ble fullført i 1991 og kan sees i sentrum av Solvang. Radio Ski. Radio Ski var en lokalradio for Follo. De sendte på frekvensen 103,4&nsbp;MHz. Radio Ski var en del av Jærradiogruppen. Fra Januar 2009 til Mai 2009 var det Niklas Baarli og Robert Flobergseter som driftet radiostasjonen som ble eid av Jærradiogruppen. Niklas var programleder på morgenshowet fra 07:00 - 11:00 og Robert var sidekick. Kanalen ble solgt til SBS Radio Norge i desember 2009, og Radio1 begynte å sende på frekvensen etter at de mistet konsesjonen for Oslo, høsten 2009. Signalene fra 103,4&nsbp;MHz. når også store deler av Oslo. Aphelinidae. Aphelinidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 1160 kjente arter fordelt på 35 slekter. Den er nesten ikke undersøkt i Norge men det er trolig at vi har ca. 20 arter. Det er usikkert om familien er noen monofyletisk gruppe, den kan komme til å bli delt opp i framtiden. Et uvanlig trekk ved biologien til denne gruppen er at hannen og hunnen av samme art kan ha ulike verter – i enkelte tilfelle kan endog hannen utvikle seg som er parasitoid på hunnen av samme art! Utseende. Knøttsmå (0,6 – 1,4 mm), tettbygde snylteveps. Kroppen er påfallende kort og virker sammentrykt, hodet er svært stort sammenlignet med resten av insektet. Vingene mangler nesten totalt årenett. Antennene er knebøyde, relativt korte og litt kølleformede. De består av åtte eller færre ledd. Hodet er mye bredere enn langt, vanligvis nesten så bredt som forkroppen, med fasettøyne av varierende størrelse og tre punktøyne (ocelli) i pannen. Forkroppen har dype furer på ryggsiden. Beina er nokså korte (unntatt hos enkelte arter i Eriaporinae) med fem-leddete føtter. Vingene er avrundede, noen ganger med lange hårfrynser langs bak- og ytterkantene. Den eneste vingeåren er en åre (costa) som går langs forkanten av forvingen omtrent ut til midten. Vingene har ofte påfallende, små hår (microtrichia), disse kan danne tverrbånd eller andre fargemønstre. Bakkroppen er kort kjegleformet. Den sitter tett trykket mot forkroppen, slik at "vepsetaljen" ikke er synlig. Levevis. De er parasitoider, som utvikler seg på egg av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Noen arter er også hyperparasitoider, det vil si at de snylter på andre parasitoider. De fleste artene der biologien er kjent, snylter på nebbmunner (Hemiptera), særlig skjoldlus og bladlus, men det finnes også arter som snylter på egg av sommerfugler, pupper av tovinger, eller andre årevinger. Et spesielt trekk ved denne familien er at hannen og hunnen av samme art kan utvikle seg på helt ulike verter, for eksempel hunnen på bladlus og hannen på sommerfugl-egg. I enkelte tilfeller kan endogtil hannen utvikle seg som en hyperparasitoid på hunnen av den samme arten. Aphelinidene er en viktig gruppe for biologisk kontroll av skadedyr, særlig av skjoldlus og bladlus. Rundt 13 arter blir i dag rutinemessig brukt til dette. På grunn av sin beskjedne størrelse er de lette å frakte. Bergen Private Gymnas. Bergen Private Gymnas (også kjent som BPG), er en videregående skole i Bergen som eies av Kursmegleren AS. BPG er en privat videregående skole, men følger offentlige læreplaner. Timetallet hos BPG er det samme som i en offentlig videregående skole, men timeplanen er organisert annerledes. BPG deler ikke skoledagen inn i timer, men i to. Skolen har også leksehjelp to ettermiddager i uken. Skolen holder til i Lars Hillesgate 17, men utvider fra høsten 2011 slik at skolen også overtar Lars Hillesgate 15 sammen med Akademiet Bergen. Studietilbud. Skolen tilbyr studieretningene studiespesialisering, medier og kommunikasjon og musikk, dans og drama. BPG har konsesjon på 525 elever men har valgt å bygge seg opp til dette elevtallet over tid. Høsten 2012 blir det derfor rundt 440 ungdommer elever på skolen. På studiespesialisering har skolen et samarbeid med Akademiet Bergen på programfagstilbudet for å kunne gi et bredt tilbud. BPG bruker b.a. læreteknikken problembasert læring og i undervisningen. Skolen tilbyr både generell og spesiell studiekompetanse. Historie. BPG startet opprinnelig opp i 2005 som John Bauergymnaset i Bergen men da pedagogene kjøpte skolen for å drive den videre som selvstendig skole skiftet skolen navn til Bergen Private Gymnas i 2008. I juni 2009 overtok Kursmegleren AS, som også eier og driver Akademiet Bergen, BPG og skolen sikret da videre drift slik pedagogene hadde som mål da de overtok aksjene. Bossekop Ungdomslag. Bossekop Ungdomslag (stiftet i 1912) er et idrettslag fra Bossekop i Alta med fotball, håndball, skøyter og ski som hovedaktiviteter. Laget ble stiftet i 1912 og har et fotballag i 2. divisjon. Laget har gjennom mange år konkurrert med Alta IF om hvilket lag som er det største i Alta. Bossekop UL har tidligere spilt i 1. divisjon. Etter flere sesonger i 3. divisjon var laget en rask visitt innom 2. divisjon i 2009, men rykket ned igjen og har spilt i 3. divisjon siden. Set Your Goals. Set Your Goals er et punk rock band fra California, USA med innflytelser fra pop punk og melodisk hardcore. Bandets navn kommer fra CIV sitt første album, "Set Your Goals". De gav ut sin første EP på Straight On Records mai 2004. Senere, da de ble signert til Eulogy Records, gav de den ut på nytt med med tittelen "Reset", 11. april 2006. Deres første studioalbum, "Mutiny!", ble gitt ut 11. juli 2006, og deres andre studioalbum, "This Will Be the Death of Us", ble gitt ut 21. juli 2009 på Epitaph Records. Liste over odelstingspresidenter. Liste over odelstingspresidenter omfatter stortingsrepresentanter valgt som president for Odelstinget inntil Odelstinget ble avskaffet i 2009. Odelstingets president og visepresident inngikk som en del av Stortingets presidentskap. Presidentskapet består av seks personer; tidligere (inntil 2009) president og visepresident i Stortinget, Lagtinget og Odelstinget; etter 2009 Stortingspresident og fem visepresidenter. Elektroteknikk. Elektroteknikk er den delen av fysikken som omhandler elektrisitet, elektronikk og elektromagnetisme. I dag dekker den en rekke underområder, blant annet signalbehandling og telekommunikasjon. Per Gjemre. Peder Martinius Gjemre, kjent som Per Gjemre, (født 1864 i Stavanger, død 10. april 1928) var en norsk billedkunstner. Mange av bildene hans henter motiv fra Jæren og fra hjembyen Stavanger. Gjemre var utdannet skomaker og var over tretti år da han startet på sin malerkarriere. Han hadde imidlertid gått en tid i lære hos en dekorasjonsmaler, og han hadde også fått noe opplæring hos maleren Sigurd Moe. I 1910 var Gjemre elev ved Henri Matisses akademi i Paris. Han vendte tilbake fra Paris med mange radikale idéer, men måtte nokså raskt moderere det modernistiske formspråket for å kunne leve som kunstner i hjembyen. Likevel beholdt han den grunnleggende kunnskapen om fargens betydning som form- og romskapende virkemiddel. Han malte mange landskapsbilder og stilleben. Gjemre var tegnelærer ved flere skoler i Stavanger og etablerte også sin egen malerskole. Han var også styremedlem i Stavanger Kunstforening. Han er begravet ved Lagård gravlund. Rogaland Kunstmuseum hadde en egen utstilling med over 60 bilder av Per Gjemre 23.november 2003 - 15.februar 2004. Nansenbassenget. Nansenbassenget er en del av Polhavet nord og nordøst for Svalbard. Hele den vestre delen av Nansenbassenget er ved en anbefaling fra Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser i april 2009 å betrakte som del av norsk kontinentalsokkel i nordområdene. Nansenbassenget ligger sør for Gakkelryggen; det er gjennomsnittlig 500 km bredt og 3,7 km dypt. Nord for Gakkelryggen er det noe smalere og dypere Amundsenbassenget under nordpolen. Chalcididae. Chalcididae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 1500 kjente arter fordelt på 87 slekter. De er mest artsrike i tropene. Familien er dårlig undersøkt i Norge men det er trolig at vi har omtrent fem arter. Utseende. Små til middelsstore (2,5 – 9 mm) snylteveps, lettest å kjenne på de veldig tykke baklårene. De er små insekter men likevel av de største medlemmene av Chalcidoidea. Antennene er knebøyde, hodet forholdsvis lite med middelsstore fasettøyne og tre punktøyne (ocelli) i pannen. Vingene er avrundede med redusert årenett. Beina er lange og kraftige. Baklårene er kraftig oppsvulmede med én eller flere tenner på innsiden, leggene (tibiae) er krummet slik at de kan foldes tett opp mot lårene. Levevis. Chalcididene er parasitoider, for det meste snylter de på sommerfugler og tovinger, men det finnes også arter som går på årevinger, biller og nettvinger. En del er hyperparasitoider, det vil si at de lever som parasitoider på insekter som selv er parasitoider. Disse parasittene utvikler seg vanligvis på fullvoksne larver eller pupper, i noen tilfeller legger hunnen egg på vertens egg, men den nyklekte larven ligger inaktiv inne i vertslarven til den har vokst seg stor. Noen av artene kan være viktige som naturlige fiender va skadeinsekter, men man har ikke lykkes i å bruke dem i biologisk kontroll. Pablo Escobar. Pablo Emilio Escobar Gaviria, (født 1. desember 1949 i Medellín, død 2. desember 1993 i Medellín), var colombiansk narkotikakonge og leder av Medellínkartellet. Kokain-trafikk fra Colombia til USA i særdeleshet gjorde Pablo Escobar til en av verdens rikeste menn. Ifølge anslagene tjente Medellínkartellet 25 milliarder dollar under sin storhetstid. For en del av sine enorme inntekter kjøpte han en eksklusiv hacienda, en privat dyrehage, fly og biler. Han støttet flere husprosjekt, bygde flere kirker og sponset flere fotballag, på den måten ble han populær blant den fattige befolkningen. Pablo Escobar var en nådeløs person, og hans motto var «Plata o plomo», som betyr sølv eller bly, noe som medførte at enten godtok man en bestikkelse, ellers ble man skutt. Pablo Escobar begynte sin kriminelle løpebane som biltyv i hjembyen Medellín. Han stjal biler, plukket dem fra hverandre og solgte dem som deler. Han gikk deretter over til kokainsalg og begynte byggingen av sitt narkotikaimperium. I 1976 da han var 26 år giftet han seg med den 15 år gamle Maria Victoria og sammen fikk de to barn. Jakten på Pablo Escobar. Lenge var Pablo Escobar Colombias eget problem, de amerikanske myndighetene brydde seg lite om han. Men da Escobar sin hær skjøt ned et passasjerfly, der hensikten var å myrde en dommer, reagerte de amerikanske myndighetene. Det viste seg nemlig at dommeren ikke var på flyet, men det var derimot to amerikanske agenter som ble drept. USA og Colombia startet dermed jakten på Pablo Escobar sammen. Ved hjelp av overvåking og avlytting forsøkte man å finne hans gjemmested i Medellín. Det operative ansvaret ble ledet av oberst Hugo Martinez. Etter å til slutt ha sporet en samtale fra Escobars mobiltelefon fant de ham. Ved pågripelsen forsøkte Escobar å flykte og han ble skutt til døde da han flyktet. Etter at Escobar ble drept smuldret Medellínkartellet opp og kokainmarkedet ble etter hvert dominert av det rivaliserende Calikartellet, men også deres ledere ble drept av myndighetene på midten av 1990 tallet. Labradoritt. Labradoritt ((Ca,Na)(Al,Si)4O8), er en feltspat i plagioklas-serien. Plagioklas er en serie ulike kombinasjoner mellom feltspatmineralene albitt og anortitt, og utgjør en hovedgruppe ved siden av alkalifeltspat. Labradoritt består av 50-30% albitt og 50-70% anortitt. Den har et krystallsystem som er triklint. Som de fleste silikater er strekfargen hvit. Labradoritt forekommer i magmatiske bergarter som gabbro, basalt og anortositt. Labradoritt har sitt navn etter Labrador i Canada. Labradorittkrystaller kan ha et fremtredende fargespill som kalles for labradorescens. Dette skyldes vekslende variasjoner av innholdet mellom kalsium og natrium i krystallene. Fargespillet gjør at labradoritt blir brukt som smykkestein. Bergarten anortositt blir brukt som pryd og bygningsstein når den har et høyt innhold labradoritt med fargespill. Elasminae. Elasminae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 200 kjente arter, alle i en slekt, "Elasmus". Gruppen er dårlig undersøkt i Norge men det er trolig at vi har omtrent fem arter. De ble tidligere regnet som en egen familie, men DNA-analyser viser nå at den bør regnes som en undergruppe av Eulophidae. Utseende. Ganske små snylteveps. Hodet er temmelig lite, med middels store fasettøyne og tre punktøyne i pannen. Antennen er 7 – 9-leddet, knebøyd, men «skaftet» er ganske kort. Hannen har lange utvekster på tre ledd i den ytre delen. Forkroppen er ganske kraftig, med noen kraftige børster. Scutellum har en flat, trekantet utvekst på undersiden. Beina er nokså lange, alle lårene, særlig baklårene, er tykke. Bakhoftene (metacoxae) er svært store og plateformede, og dekker mesteparten av den bakre delen av forkroppens sider. Forvingen er avlang, litt kantete ytterst, uten synlige vingefrynser. Den er litt fortykket ved framkanten men ellers helt uten årer. Bakkroppen er spisst kjegleformet, og det er en markert innskjæring mellom forkropp og bakkropp. Hunnens eggleggingsrør er ganske kort. Levevis. De fleste av artene lever som selskapelige parasitoider på larver av sommerfugler, men det er også noen som utvikler seg som enslige parasitoider på larver av rosettveps ("Polistes" spp., familien stikkveps). Det er også noen som er hyperparasitoider. Bruneis sentralbank. Bruneis sentralbank (engelsk: Autoriti Monetari Brunei Darussalam (AMBD), tidligere Brunei Currency and Monetary Board) er sentralbanken i Brunei. Den har hovedkontor i hovedstaden Bandar Seri Begawan. Historie. Sentralbankens forgjenger, Brunei Currency Board (BCB), ble etablert 12. juni 1967. BCB hadde enerett til utstedelse av valuta i landet, som fra 1888 til 1984 var britisk protektorat. BCB ble opprettet som et resultat av opprøret i Brunei i 1962-66, og startet trykkingen av egne penger 12. juni 1967. Sedlene var pålydende B$1, B$5, B$10, B$50 og B$100. Myntene var pålydende 1¢, 5¢ 10¢, 20¢ og 50¢. Før dette var det "The Board of Commissioners of Currency", som lå under det malayisk-britiske "Borneo Currency Agreement 1960", som hadde enerett på utstedelse av valuta i Malaysia, Singapore og Brunei. De tre landene ble 5. august 1966 enige om et tillegg til valutaavtalen fra 1960, der "The Board of Commissioners of Currency" ble gitt tillatelse til å utstede landenes valuta i kun 6 måneder til, med utløp 11. juni 1967. Dermed ble Malaysias sentralbank (Bank Negara Malaysia), Board of Commissioners of Currency i Singapore (senere Monetary Authority of Singapore), og Brunei Currency Board etablert. Brunei og Singapore signerte samtidig en avtale om at deres valuta skal være gyldig i begge landene, en avtale som gjelder den dag i dag. I 2004 fikk Brunei en ny valutalov, og endret fra 1. februar 2004 navnet på sentralbanken fra Brunei Currency Board til Brunei Currency and Monetary Board. I 2010 besluttet Brunei en ny sentralbanklov, "Autoriti Monetari Brunei Darussalam Order", og et tillegg til penge- og valutaloven, "Currency and Monetary (Amendment) Order". Disse danner grunnlaget for den nye sentralbanken, Autoriti Monetari Brunei Darussalam, som 1. januar 2011 overtok for Brunei Currency and Monetary Board. Tre ganger har sentralbanken mottatt priser for sine sedler; i 2005 vant de gull ved "National Australian Printing Awards" i Australia, for sin B$100 av polymer. To år senere vant de sølv for sin B$500-seddel ved samme konkurranse. Samme år vant de også gull for sin seddel pålydende B$10 000. Hovedoppgaver. Sentralbankens hovedmålsetting er å sikre verdien av Bruneis valuta og en lav inflasjon. Organisasjon. Den nye sentralbankens øverste leder, i form av å være styreformann, er kronprins Al-Muhtadee Billah Bolkiah, som også er Seniorminister i regjeringen. Administrerende direktør er Awang Haji Mohd Rosli bin Haji Sabtu. Moldovas nasjonalbank. Moldovas nasjonalbank (moldovsk: "Banca Națională a Moldovei", engelsk: "The National Bank of Moldova") er sentralbanken i Moldova. Historie. Moldova fikk sin uavhengighet fra Sovjetunionen 27. august 1991. Tidligere samme år, 4. juni, ble sentralbanken etablert, på basis av den sovjetiske statsbanken, Gosbank. 11. juni vedtok regjeringen "Sentralbankloven", og 12. juni "Lov om banker og bankvirksomhet". I 1993 fikk Moldova sin egen valuta, moldovsk leu ble innført 29. november dette året. Dette, sammen med andre tiltak for å redusere inflasjonen, gjorde at landet fikk bedre kontroll på inflasjonen. Mens den i 1993 var over 2700 % var den i 1994 nede i 104 % og i 1995 23,8 %. I 1995 vedtok det moldovske parlamentet et nytt lovverk; "Lov om Moldovas nasjonalbank" og "Lov om finansinstitusjonene". Førstnevnte lov sikrer sentralbankens uavhengighet, men underlegger den regjeringen i forhold til rapportering. Fra 1. juli 2004 kom landets innskuddsgarantifond i gang, dette gir sikkerhet for om lag 90% av personlige innskudd. Alle bankene i landet er pliktig til å delta i dette samarbeidet. I 2006 innførte Moldova AIPS – "automated interbank payment system", et sanntids betalingssystem mellom bankene. Sentralbanksjef. Pr november 2011 er Dorin Drăguţanu sentralbanksjef. Han overtok etter Leonid P. Talmaci i november 2009. Første visesentralbanksjef er Marin Moloşag, og visesentralbanksjef er Emma Tăbîrţă. Leonid P. Talmaci. Leonid P. Talmaci (født 26. april 1954 i Reteni) er en moldovsk økonom. Han er pr april 2009 sentralbanksjef i Moldovas nasjonalbank. Første visesentralbanksjef er Victor Cibotaru. Talmaci har doktorgrad i økonomi, og har tidligere jobbet i "Financial and Economic Institute of Leningrad". FLK «Benguela». FLK «Benguela» var et flytende hvalkokeri, opprinnelig bygget som lasteskipet «Oakmore» i 1897. Hun ble i 1911 kjøpt av Hvalfangerselskabet Kastor med disponent Nils Bugge fra Tønsberg og konvertert til hvalkokeriet «Benguela» i Rotterdam for kr. 668 190. «Benguela» ble utstyrt med forsterkede bommer og vinsjer, og var det første hvalkokeriet som var i stand til å heise opp små knølhvaler på dekk. Hun var også utstyrt med åtte åpne kokekjeler for spekk og 18 presskokere for kjøtt og bein. «Benguela» ble sendt på hvalfangstekspedisjon til Angola, men suksessen uteble og selskapet og skipet ble overført til Bugges selskap Hvalfangerselskabet Hektor i 1914. «Benguela» erstattet da Hektors gamle kokeri «Ronald» som fanget fra Deceptionøya i Antarktis. Utbruddet av første verdenskrig medførte imidlertid at mange hvalkokerier, inkludert «Benguela», gikk inn i mer lukrativ tankfart. Den 14. juni 1917 ble «Benguela» oppbrakt av en tysk ubåt på reise fra Avonmouth til Philadelphia. Skipet fikk tysk prisebesetning, og 29. juni ble fullriggeren «Siraa» tatt som prise. Dagen etter ble besetningen ført over i et spansk fartøy og «Benguela» ble senket nord for Asorene. Skipet har navn etter havnebyen Benguela i Angola. Stefan Ahnhem. Stefan Ahnhem (født "Stefan Percyval Ahnhem" 24. november 1966 i Tyska Sankta Gertruds församling, Stockholm) er en svensk manusforfatter. Marokkos barriere i Vest-Sahara. Marokkos barriere i Vest-Sahara er en 2 700 km lang forsvarsmur som deler Vest-Sahara i to. Marokko bygget den i flere faser under Vest-Sahara-krigen. Muren deler landet på tvers i nord-østlig / sør-vestlig retning. Den skiller den vestlige delen av Vest-Sahara som er okkupert av Marokko, og den frie østlige delen kontrollert av Polisario og SADR. Selve muren er ca tre meter høy og beskyttet av gjerder og enorme minefelt. Det er også militærleirer og vaktposter med jevne mellomrom nedover hele muren. Minefeltene i Vest-Sahara er så omfattende at hjelpeorganisasjoner sier at det aldri vil la seg gjøre å fjerne alle. Rock Star. "Rock Star" er en film fra 2001 med skuespillerne Jennifer Aniston og Mark Wahlberg. Chris Chole (Mark Wahlberg) er vokalist i et hyllest-band for Steel Dragon, han blir sparket ut av hyllest-bandet og blir tilbudt å være vokalist i virkelige Steel Dragon. Steel Dragon er bare bandet i filmen. Det egentlige bandet heter Steel Heart. Snøball. En snøball er en ball av snø, vanligvis laga ved å presse sammen kram snø med hendene til en om lag knyttnevestor ball. Man kan bruke snøballer til å lage snømann, snølykt og lignende, og til å holde snøballkrig. En snøball kan også være en større ball av snø som har blitt laga ved å rulle en liten snøball bortover et snødekt strekke. Den lille snøballen vokser ved at den klabber på seg mer snø etter hvert som den blir rulla bortover. Begrepet «snøballeffekt» kommer fra dette. Hvor hard snøballen blir, avhenger av tilstanden til snøen den er laga av og hvor hardt snøen er pakka sammen. Snøballen i historia. Snøballkrig er kjent som en lek fra middelalderen. Ambrogio Lorenzetti (ca. 1290–1348) lot sin malte personifisering av vinteren holde en snøball. 5. mars 1770 leda snøballpepringa mot okkuperende britiske soldater og følgende hendelser til Bostonmassakren, som igjen ble en av gnistene som satte i gang den amerikanske revolusjonen. Bygdelagskoret. Bygdelagskoret er et kor i Oslo. Det ble startet i 1929 som et fellestiltak av bygdelaga i Bygdelagssamskipnaden i Oslo og er et lag under Noregs Ungdomslag. Koret er et blandakor, og ett av få kor med hovedvekt på folkemusikk. Dette viser seg i både repertoarvalg, stemmebruk og sangteknikk. Hovedvekten ligger på norske folketoner, i både nye og kjente arrangement. Koret har bunad som kordrakt, og har medlemmer fra mange deler av landet. Sônia Braga. Sônia Maria Campos Braga (født 8. juni, 1950) er en tre-ganger Golden Globe-nominert brasiliansk skuespillerinne. Hun ble født i Maringá i delstaten Paraná i Brasil som datter av Maria José «Zeze» Braga. I 1975 ble hun berømt i Brasil med "The telenovela Gabriela" (basert på boken "Gabriela, Cravo e Canela" av Jorge Amado). Hun spilte hovedrollen i filmen Dona Flor og hennes to ektemenn («Dona Flor e Seus Dois Maridos») i 1976. Mollešjohka. Mollešjohka er ei østlig sideelv til Reisaelva i Nordreisa og Kvænangen kommuner i Troms. Den er 42 km lang, har et nedbørfelt på 275 km², og en middelvannføring på 10,6 m³/sek. Elva har utspring sørvest for fjellet Áborášša, lengst sørvest i Kvænangen kommune, og renner derfra først mot sør, deretter sørøst. Den munner ut i Reisaelva gjennom Mollisfossen, Troms fylkes høyeste fossefall med en total fallhøyde på 269 meter. Den øverste delen av elva, fra Stuora Mollešjávri (786 moh), er overført til Ábojávri som er hovedmagasinet for Kvænangsbotn kraftverk og de øvrige kraftstasjonene i Ábojohka. Turkmenistans riksvåpen. Turkmenistans riksvåpen ble antatt i sin nåværende form i 2003. Våpenet er et åttekantet grønnt emblem. Fasongen er stjernen Rub el Hizb (۞), a islamsk symbol med gull ramme. I midten en sirkulær blå skive med et naturlig, ikke-stilisert bilde av en Akhal-Teke-hest. Omkring skiven en rød ring med fem tradisjonelle teppemønstere kalt "gul", ett for hver av de mest betydningsfulle turkmenske stammene: Teke, Yomut, Arsary, Choudur, og Saryk. Omkring våpenet ligger to hveteaks og syv bomullsblomster. Øverst en sølv månesigd og fem sølv femtakkete stjerner, en for hver av de fem provinsene: Ahal, Balkan, Daşoguz, Lebap, og Mary. Historisk utvikling. Turkmenske SSR fikk eget riksvåpen 2. mars 1937, etter forbilde av Sovjetunionens riksvåpen. Det viser symboler for jordbruk (bomull og hvete), for oljeutvinning (boretårn og rørledning), og et Yomut teppe for turkmensk kultur. Oppadstigende sol, rød stjerne, samt hammer og sigd er kommunistiske symboler. På et banner står det teksten "Proletarer i alle land, foren dere!" med kirylliske bokstaver på turkmensk Әxли юртлариң пролетарлары, бирлешиң! (Ähli ýurtlaryň proletarlary, birleşiň!) og russisk. TSSR er sovjetrepublikkens navn både på turkmensk og på russisk. Etter oppløsningen av Sovjetunionen fikk Turkmenistan et riksvåpen som ligner på det nåværende, men med farger nærmere det sovjetiske. M1910 Maxim. M1910 Maxim (Pulemyot Maxima na stanke Sokolova – Пулемёт Максима на станке Соколова) er et tungt maskingevær brukt av Russland i første verdenskrig og Sovjetunionen andre verdenskrig. Den ble approbert av den russiske hæren i 1910, og er en variant av Hiram Maxims Maxim maskingevær. Den er kamret for ammunisjon i kaliber 7,62 x 54R, som var standard kaliber på den tiden. Den kom montert på en vogn med to hjul. I tillegg til infanterimodellen fantes det versjoner for montering i fly og på skip. Den ble erstattet under sovjetisk tjeneste i 1943 av SG-43 Goryunov. Dansk film. Danmarks filmhistorie er historien om en lokal industri, som i stumfilmstiden oppnådde ganske markante globale markedsandeler, men i dag med sviktende billettsalg stort sett kun har betydning som prestisje på diverse filmfestivaler. WMAP. WMAP-bilde av den kosmiske mikrobølge bakgrunnsstrålingen WMAP (eng. "Wilkinson Microwave Anisotropy Probe") er en NASA-romsonde som har som oppgave å måle den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen som har sitt opphav i Big Bang. Den ble oppskutt fra Cape Canaveral i Florida 30. juni 2001. WMAP er en etterfølger til COBE-satellitten og har liksom COBE som oppgave å måle og kartlegge de ørsmå fluktuasjonene i den kosmiske bakgrunnsstrålingen for å hjelpe til å teste kosmologiske teorier om universet. Siden 1. oktober 2001 befinner WMAP seg i en bane rundt det andre Lagrangepunktet L2 i sol-jordsystemet, 1,5 millioner km fra jorden i retning bort fra solen. Dets instrumenter observerer fem ulike frekvenser av mikrobølgestråling for å måle temperaturforskjellen mellom to punkter på himmelen. Resultatene har også vist at alternative teorier som kvasi-Steady State-kosmologi og en modell der den mørke materien erstattes med modifisert gravitasjon à la MOND gir mye dårligere teoretiske beskrivelser av data. Jannie Faurschou. Jannie Faurschou (født 10. juni 1950) er en dansk skuespiller. Hun er utdannet på Skuespillerskolen ved Odense Teater i 1974. Jannie Faurschou er kjent fra tv for sin medvirkning i serien "Strandvaskeren" (1978) og "Hjem til fem" (1995–1997). Jannie Faurschou mottok i 2005 Lauritzen-prisen på kr. 100.000. Jannie Faurschou er søster til instruktør og skuespiller Jørn Faurschou og har tidligere vært gift med Preben Østerfelt. SG-43 Goryunov. SG-43 Goryunov er et tungt maskingevær fra Sovjetunionen. Våpenet ble approbert av den røde arme i 1943 under andre verdenskrig. Det er kamret for ammunisjon i kaliber 7,62 x 54R, som var standardammunisjon på den tiden. Den erstattet den eldre M1910 Maxim-maskingeværet. Den kom montert på små vogner, tripoder og på kjøretøy. Etter andre verdenskrig ble den forbedret og fikk navnet SGM («m» for modernisert). En panservognmodell ble også laget med navnet SGMT. Den ble erstattet på 1960-tallet av PK-maskingeværet. Arcturus. Arcturus er den klareste stjernen i stjernebildet bjørnevokteren. Den er den tredje klareste stjernen på himmelhvelvingen, etter Sirius og Canopus, og har en tilsynelatende størrelsesklasse på −0.05. Den er likevel svakere enn det samlede lyset fra de to komponentene i Alfa Centauri, som er for nære til å kunne skilles med det blotte øye som separate lyskilder, noe som får Arcturus til å synes å være den fjerde sterkeste stjernen. Arcturus er den nest klareste stjernen på de nordlige breddegrader, og den klareste stjernen på den nordlige himmelhvelving. Arcturus er en rød kjempestjerne som også stråler ut mye infrarødt lys. Arcturus beveger seg med en fart på 122 km/sek i forhold til vårt solsystem, sammen med ca 50 andre stjerner i en gruppe. Arcturus er 36,7 lysår fra vårt solsystem. Stjernen er muligens en dobbeltstjerne. Arcturus kommer av et gresk ord som betyr «bjørnevokter». Den er da også den klareste stjernen i dette stjernebildet, og danner venstre fot i stjernebildets figur. Bjørnevokteren er like ved Store bjørn (eller Ursa Major) og Lille bjørn (eller Ursa Minor). Lyset fra Arcturus ble brukt for å åpne verdensutstillingen i Chicago i 1933. Begrunnelsen var at lyset fra Arcturus i 1933 hadde startet på sin reise fra stjernen i 1893, da det sist var verdensutstilling i Chicago. Imidlertid viste dette seg ikke helt å stemme, da stjernen er 36,7 lysår borte. Whaleback (skip). «Thomas Wilson» i Soo slusene uten last, med to lektere bak seg, også whalebacker. Overbygningene er satt på «turrets» som sett på fotografiet. Whaleback var en unik kuriositet fra slutten av 1800-tallet innenfor skipshistorien omkring en skipstype med et meget oppsiktsvekkende utseende på sin konstruksjon. Overgangen mellom dekket og sidene hadde blitt erstattet med avrundede sider fra vertikalt til horisontalt. Når fraktskipet hadde full last, vil bare de avrundede sidene være synlig over vannlinjen og dermed minnet om en hvalrygg. Skroget ble smalere mot endene, og de fleste whaleback-skipene hadde en skjeformet baug. Dekket ble erstattet med en utbuet overgang for at besetningen skulle ta seg fram uten å bli vasket bort av bølgene. Denne skipstypen var tidlige brukt på de store amerikanske innsjøer mellom Canada og USA for bulklast som korn eller malm. Begrepet ble aldri en offisiell betegnelse, men hadde utviklet seg i forbindelse med skipets utseendet når fullastet. Til sammen 43 slike fartøyer ble bygget fra 1887 til 1898. Alle bortsett fra to var først og fremst bygd som lastefartøyer på innsjøer med ferskvann for bruk på de store sjøer, men flere av fartøyene var godkjent for tjeneste på hav med saltvann. Begrepet «whaleback» har også vært brukt på en type høyhastighetsfartøyer designet for det britiske flyvåpenet under andre verdenskrig, og til mindre forskningsfartøyer i Europa som i likhet med de amerikanske lastefartøyene har skrog med avrundede sider mot dekket. Et eksempel på dette er den britiske Type Two 63 ft HSL. På enkelte fartøyer hadde begrepet også vært tatt i bruk om en skjermet del av dekket forut på skroget, hensikten med dette var for å avverge vannet som kom over baugen ved røft vær, fra å samle seg på det åpne dekket. Vannet som truffet denne skjermede delen av dekket, gled tilbake i havet. Dekket er omtalt som et «whaleback deck». Den amerikanske whaleback. Whaleback med full last i Poe slusen, St. Marie, ca. 1910. Designen var oppfunnet av kaptein Alexander McDougall (1845–1923), en skotskfødte sjømann på de store sjøer for å løse en rekke problemer med datidens fraktfartøyene på ferskvann. På den tiden var fartøyets størrelse begrenset av slusene og de fremkommelige elvene, og det var lite behov for motoriserte lastefartøyer med tilgjengelighet på slepebåter. De fleste lastefartøyer var enten ombyggede skonnerter eller lektere uten fremdriftsmaskineri. McDougall som sjømann og kaptein var kjent med vanskelighetene om å slepe disse farkostene over lengre avstander på de store sjøer der de var utsatt for vind, bølger og kjølvannet fra slepebåten. Under slike forholder ble disse lekterne under slep dels ukontrollerte for besetningen på slepebåten. McDougall ønsket en bedre lekterkonstruksjon som skulle være lett å kontrollere under slep tross de krevende forholdene på sjøene, slusene og elvene. Hensikten med hans oppfinnelsen var å ha et fartøy uten fremdriftsmaskineri som skulle være meget egnet for slep og manøvrering i trange omgivelser. Skipskonstruksjonen. Skipskonstruksjonen har vært sammenlignet med en sigar med oppbøyde ender, og relingen hadde blitt tatt bort for at en kontinuerlige kurve skulle gå fra vannlinjen der skipskroget er vertikalt, til det horisontale dekket. Bunnen på skipet ble relativt flatt. Baugen og akterskipet fikk en nesten identisk utformning som en skje, forkortet i en relativt liten plate. Overbygningene oppå skroget ble satt på såkalte «"turrets"» av rund eller oval form. Betegnelsen kom av likheten med kanontårnene på datidens krigsskipene av type monitoren og slagskipet. Hytter, dekk og annet overbygg var ofte montert oppå disse turretene. Når fullastet, vil bare den buede delen av skroget være over vannlinjen, slik at fartøyet fikk sitt karakteristiske utseendet som en hvalrygg. Bølgene ble ikke hindret av skipssidene og vasket over dekket med minimal motstand utenom tårnene som overbygg med besetningen var satt ovenpå. Med klysser for ankerkjettinger og styreskinne for taukabelen, fikk baugen et utseende som minnet om en gris. Derfra kom det alternative og nedsettende begrepet «pig boat». McDougall hadde kommet fram til en meget vellykkede design omkring lekterkonstruksjon ved at lekteren under slep ble mer sjødyktige enn vanlige lektere, og i begynnelsen var også langt forut i forhold til lastefartøyene med mindre fremdriftsmaskineri ved å være raskere også under under slep. Med et skrog i stål var designen mindre kostbart å bygge, var langt mer stabilt og hadde større lastekapasitet enn samtidige lektere og lastefartøyer den gang. I 1890 ble det første whaleback-skipet med egne fremdriftsmaskineri for seilas på de store sjøer sjøsatt, og skilte seg fra normalen med sitt arrangementet av overbygninger på dekket. De fleste såkalte Lakers lastefartøyene på de store sjøer den gang hadde styrehuset med kommandobryggen forut på forskipet, men med unntak av ét eksempel, hadde alle whaleback skipene med egne fremdriftsmaskineri styrehuset satt på et dekk oppå et tårn akterover. Det største problemet med «whaleback»-konseptet var størrelsen på dekkslukene som kunne ikke forstørres som på de konvensjonelle bulklasteskipene, og lukene måtte være vanntette for at vannet ikke skulle trenge seg inn til lasten. Den vanntette forseglingen ble forringet over tiden med datidens lukearrangementet under stadige bruk, og lukekarm for beskyttelse ble tatt i bruk som en løsning. Fordelene man hadde vunnet med den nye designen, ble forspilt mot vanskeligheter med lossing av skipene. Det var viktig å ta ut og føre inn bulklasten så raskt som mulig. Under slike handlinger ble de avrundede sider av skroget et problem ved at bulklasten kunne renne ned i vannet ved feil. Det var ikke mulig å utvide bredden på skroget på mer enn 43 fot, som hadde en konstruksjon basert på robuste stålspanter. McDougall`s skipsverftet. McDougall bygde 25 lektere og 17 whaleback skip samt ét passasjerskip for ferjevirksomhet etter å ha åpent sitt skipsverft "American Steel Barge Co." på West Superior, Wisconsin. Den første som ble sjøsatt var nr. «101», antatt som respons ovenfor en venn som hadde kommentert om at han vil gi McDougall`s konseptet 10 mot 1 i odds på at det vil ikke virket. Men til tross for en lovende begynnelse, hadde konseptet mislykket med bare 43 bygde farkoster og et skip bygget i England på lisens. McDougall hadde vært for dristig som skipskonstruktør i sin tid, og fikk verdifull drahjelp av den rike magnaten John D. Rockefeller som vil utvidet markedet for fremstilling av stål ved hjelp av lektere bygd i stål. Skipsverftet var i 1892 ansett som en av de meste avanserte stålskipsverfter i USA med 1200 arbeiderne. Den store depresjonen i 1893 rammet McDougall på det verste tenkelige tidspunktet, handelsnettverket på de store sjøer omkring bulklast tørket inn meget fort at det ikke lenge var et behov for nyere fartøyer. Hans planer om en stor whaleback flåte på de store sjøer for malmtransport ble ofret under striden mellom Rockefeller og Andrew Carnegie om kontrollen på de rike Mesabi malmgruvene nord for Duluth. Striden førte til at en tredje part, J. P. Morgan, tok fortjenesten med det nye selskapet "United States Steel Corporation" som tok kontrollen over malmtransporten på de store sjøer. Andre skipsbyggerne hadde kommet på banen med bedre design på fremtidige skip for bulklast som kunne ha større dimensjoner, og med ett var hele konseptet utdatert. Den maritime utviklingen hadde gått meget raskt framover med sluser utvidet for mye større skip enn tidligere, og det var ikke lenge behov for spesialiserte farkoster som whaleback-fartøyene. Whaleback fartøyene. «Christopher Columbus», passasjerskipet fra 1893. Begge dekker som passasjerene holdt til på, er satt ovenpå ovale «turrets» med åpninger på senterlinjen. Mesteparten av whaleback-fartøyene på tilsammen 25 stykker var lektere som var identifisert med numre på skroget istedenfor skipsnavn som bare var brukt på én av disse lektere. Noen av lekterne hadde dampdrevne vinsjer og oppvarmning av overbygninger. Det første selvdrevede «whaleback» skipet som hadde egne fremdriftsmaskineri, ble sjøsatt i 1890 under navnet «"Colgate Hoyt"». Det eneste passasjerskipet som var bygget for ferjevirksomhet med et whaleback-skrog, var den sagnomsuste «"Christopher Columbus"», bygget og sjøsatt for verdensutstillingen i Chicago under navnet World Columbian Exposition i 1893 som feiret 400 års jubileum over Columbus`s oppdagelsen av Amerika. Passasjerskipet var det lengste whaleback som har vært bygget i historien med en lengde på 362 fot eller 110 meter, og var også det største skipet på de store sjøene i 1893. «Christopher Columbus» har vært omtalt som «Queen of the Lakes», og skal ha fraktet flere passasjerer enn andre fartøyer på de store sjøer i historien. Det første whaleback skipet som forlot de store sjøer for ferd på saltvannholdige hav, var «Charles W. Wetmore» som klarte å forsere de krevende strykene på St. Lawrence-elva tross sin størrelse på 265 fot (80 m lengde). Med en kornlast dro lastefartøyet fra Duluth til Liverpool, England på den andre siden av Atlanterhavet i juni 1891. I Liverpool vakte «Charles W. Wetmore» oppsikt med sitt utseendet, og inspirert et skipsverft om å konstruere deres egne skip basert på den samme designen. Skipsbyggeren ved skipsverftet hadde innsett svakhetene ved McDongall`s designen, og dermed koblet den sammen med et konvensjonelt skrog fra et vanlig fraktskip. Resultatet ble den nye skipstypen turret-skipet. McDougall startet et skipsverft i Everett, Washington for bygging av havgående whaleback-fartøyer, men bare ét skip var bygget og sjøsatt i verftet. SS «City of Everett» som ble sjøsatt i 1894, seilte i 29 år på utenriksfarten og er det første dampskipet i den amerikanske historien som hadde gått rundt hele verden. Det var involvert i flere ulykker i den lange karrieren, deriblant en kollisjonsulykke med det norske damplasteskipet «Leif Eriksson» i januar 1905 nord for Charleston i Sør-Carolina. Det norske skipet sank på bare ti minutter med tap av to liv. SS «Meteor», det siste whaleback skipet som fremdeles eksisterer. Bare ét skip designet som whaleback var bygget på et britisk skipsverft, SS «Sagamore» sjøsatt av William Doxford & Sons skipsbyggeriet den 15. juni 1893. Den var først eide av et belgisk-amerikansk rederi, senere solgt til Italia i 1896. Den ble senket under navnet «Ilva» 4. mai 1917 på Atlanterhavet utenfor kysten på Spania av den tyske ubåten UC-69. Det siste whaleback skipet som var sjøsatt, var «Alexander McDougall» som også var det eneste med en tradisjonell baug. Den siste gjenværende whaleback-fartøyet som er bevart for øyeblikket, er SS «Meteor» sjøsatt i 1896 under navnet «Frank Rockefeller» som nr. 36 av de 44 skipene som var bygget fram til 1898. Etter å ha blitt ombygd til et tankskip i 1942, ble skipet reddet fra den samme skjebne som søsterskipene ved midten av 1900-tallet. Den ble tatt ut av tjeneste etter en grunnstøtting i 1969 og omgjort til et museumskip to år senere. Skipet er nå ved kai på Barkers Island. Den har blitt så dårlig bevart at det har oppstått alvorlige skader, og er truet av forfall. Unni Evjen. Unni Evjen (født 3. august 1943) er en norsk skuespiller. Hun fikk sin utdannelse ved Statens Teaterhøgskole. I 1974 ble hun ansatt ved Oslo Nye teater der hun har hatt flere store roller. Hun har oså vært tilknytter Det Norske Teatret og Riksteatret. Hos Riksteatret gjorde hun blant annet tittelrollen i Hamsuns Victoria. Hun har vært med i mange TV-produksjoner, blant annet spilte hun Rosa i Benoni og Rosa. Kosmisk bakgrunnsstråling. Den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen er en isotropisk elektromagnetisk stråling, med bølgelengde i millimeterområdet, som tolkes som en rest av Big Bang og dermed viser at universet har hatt en begynnelse. Historie. Bakgrunnsstrålingen ble oppdaget ved en tilfeldighet da Arno Penzias og Robert Wilson eksperimenterte med en antenne lovet for satellittkommunikasjon. Uansett i hvilken retning de rettet antennen mottok de støy. Etter at de hadde utelukket andre årsaker (for eksempel hekkende duer i antennen), kunne de se en sammenheng med kosmologiske teorier. Allerede på 1940-tallet forutså man at Big Bang ville skulle etterlate en varmestråling. I universets begynnelse var strålingen i termodynamisk likevekt med materie, som da bestod av et hett, tett og ugjennomsiktlig plasma. Med universets videre ekspansjon, ble plasmaet nedkjølt, og de frie elektronene rekombinerte seg med ionene til atomer (primært hydrogen). Dermed ble universet transparent, noe som skjer ved temperaturer sammenlignbare med stjernenes overflatetemperatur, ca. 5 000 grader. Dette lyset fra tiden innen stjernene fantes beholdt siden sitt spektrum av svart legeme-stråling, frikoblet fra interaksjon med materien. Med universets og rommets ekspansjon ble alle bølgelengder strukket ut. Penzias og Wilsons støy motsvarte en temperatur på ca. 3 K. Siden de svarte legemers strålings dominante bølgelengde i følge Wiens forskyvningslov er proporsjonal med temperatur, kunne man dra slutningen at universet hadde ekspandert med en faktor "z" på ca. 1 000, ettersom atomene ble dannet fra plasma. Dette er den største kosmologiske rødforskyvningen vi kan observere. Dermed fikk big bang-teorien sterk støtte og den konkurrerende steady state-teorien ble oppgitt. Penzias og Wilson fikk i 1978 nobelprisen i fysikk for sin oppdagelse. Fluktuasjoner. Bakgrunnsstrålingens svært jevne temperatur og høye isotropi var imidlertid besværlig når det gjaldt å forklare dannelsen galakser og galaksehoper. Dessuten burde strålingens spektrale fordelning ha en beskaffenhet som strålingen fra et svart legeme. NASA dro derfor i gang prodjektet COBE utrusted med spektrometeret FIRAS og en temperaturmåler med svært høy oppløsning. I 1989 fikk man resultater som bekreftet såvel små temperaturvariasjoner i den kosmiske bakgrunnsstrålingen som at dets spektrum er e meget presist svart legemes spektrum. Disse forholdene har styrket Big Bang-teoriens stilling i stor grad. De ørsmå temperaturfluktuasjonene er direkte relaterte til kvantefluktuasjoner i densiteten i det svært tidlige universet. For disse oppdagelsene ble de ledende fysikerne George F. Smoot og John C. Mather belønnet med nobelprisen i fysikk 2006. Forskningen mener at bakgrunnsstrålingen gjemmer flere hemmeligheter og stadig mer presise instrumenter har blitt konstruert og sendt ut. For eksempel NASA romsonden WMAP. WMAP har i et par omganger sendt ut store mengder dataresultater som har gitt ytterligere støtte for Big Bang-modellen. Man har likevel ikke forstått alle aspekter av bakgrunnsstrålingen. Nye resultater hevder at en kjent effekt burde avstedkomme målbare skygger som ennå ikke har blitt observert, men at data fra WMAP bør kunne gi svar også på dette. Viggo Sundmoen. Viggo Sundmoen (født 20. april 1954) er en tidligere fotballspiller som har spilt for både Rosenborg og Hamarkameratene. Sundmoen spilte rundt 90 kamper og skåret rundt 30 mål i eliteserien hos begge klubber i perioden 1978 til 1983. Sundmoen var en angrepsspiller kjent for sin store hurtighet og rykk, derav kallenavnet "«Os-ekspressen»". Han ble toppskårer i Rosenborg både i 1979 og i 1980 med henholdsvis syv og elleve mål. Han tok over som trener for Hamarkameratene på slutten av 1998–sesongen sammen med Terje Kojedal, men klarte ikke å redde klubben fra nedrykk. Sundmoen er i dag styreleder for Briskeby Gressbane AS og daglig leder for Hamar Olympiske Anlegg (HOA). Supplering av Verneplan for vassdrag. Supplering av Verneplan for vassdrag er betegnelsen som brukes på utvidelsen av Verneplan for vassdrag, som ble vedtatt av Stortinget i 2005. Verneplanen var opprinnelig ment å avsluttes med Verneplan IV, som ble vedtatt i 1993. Stortinget vedtok våren 2001 at verneplanen for vassdrag skulle suppleres. Vassdragene som ble vurdert var delvis de vassdragene i Samlet Plan hvor de negative konsekvensene ved kraftutbygging var størst, delvis vassdrag som skulle inngå i andre runde av Nasjonale laksevassdrag, og delvis vassdrag som ble foreslått vernet gjennom en forslagsrunde i forkant av vurderingen. I tillegg ble de tre vassdragene i Saltfjellet/Svartisen-området hvor utbygging i 2000 ble stanset av regjeringen også tatt med. I alt ble 81 vassdrag vurdert, og i forslaget til supplering av verneplanen ble 50 nye vassdrag foreslått vernet. Det ble også foreslått endringer i grensene til tidligere vernede vassdrag. Suppleringen av verneplanen ble vedtatt av Stortinget 18. februar 2005. Avsluttende supplering, 2009. I april 2009 ble det i tillegg lagt fram et forslag til «avsluttende supplering» av verneplanen. Dette dreide seg om elva Vefsna i Nordland, samt de tre vassdragene Tovdalselva i Aust-Agder, Øystesevassdraget i Hordaland og Langvella i Sør-Trøndelag, som regjeringen ble oppfordret av Stortinget til å vurdere vern av i forbindelse med behandlingen av suppleringen av verneplanen i 2005. Av de fire vassdragene ble Vefsna og Tovdalsvassdraget foreslått tatt inn i verneplanen. Daniel Rendón Herrera. Daniel Rendón Herrera, best kjent under kallenavna «Don Mario» og «El Paisano», er en colombiansk narkotikasmugler, mafialeder og paramilitær. Han var landets mest ettersøkte narkotikasmugler fram til han ble arrestert 15. april 2009 i Antioquia nord i Colombia. Det var utlyst en dusør på to millioner amerikanske dollar for å bidra til at han ble arrestert. Rendón betalte tidligere 6000–7000 kroner til mennene sine for hver politimann de drepte. Han var en god venn av Carlos Castaño Gil, og Rendóns kriminelle organisasjon ble døpt "Heroes de Castaño" («Castaños helter») til ære for ham. «Don Mario» tok over mange av smuglingsrutene til blant annet Salvatore Mancuso, Don Berna og Ramiro Vanoy, etter at disse ble arrestert og utvist fra landet. La Chingada. La Chingada er et område i kommunen Perote i den meksikanske delstaten Veracruz. La Chingada har 5 innbyggere. På meksikansk-spansk betyr uttrykket «vete a la chingada» (bokstavelig «dra til la chingada») tilnærma det samme som det norske «dra til helvete». Imidlertid er det stedsnavnet som har tatt navnet sitt etter uttrykket, og ikke motsatt. Tlatlauquitepec. Tlatlauquitepec er en by og en kommune i Sierra Norte de Puebla, i den meksikanske delstaten Puebla. Kommunen har et innbyggertall på rundt 60 000, og grenser til Cuetzalan i nord, Chignautla, Atempan og Yaonáhuac i øst, Cuyoaco i sør, og Zautla, Zaragoza og Zacapoaxtla i vest. Navnet Tlatlauquitepec betyr «Ås som farger» på nahuatl. Eucharitidae. Eucharitidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 470 kjente arter fordelt på 53 slekter. De fleste lever i tropene. Det er funnet 15 arter i Europa, men familien går neppe så langt nord som Norge. Eucharitidene er parasitoider som angriper maur. Utseende. Små, mørke snylteveps, gjerne metallfargede. De virker pukkelryggede med en høyt hvelvet forkropp og en bakkropp som er nokså liten og festet til forkroppen med en tynn stilk. Kroppen er hard og kraftig skulpturert, thorax har ofte bakoverrettede pigger eller kroker. Hodet er nokså lite, og slutter tett til kroppen slik at det dekker pronotum. Antennene er mer eller mindre trådformede hos hunnene, kamformede hos hannene. Beina er slanke, vingene avrundede uten synlige vingefrynser. Forvingen er noe fortykket ved fremkanten og har et lite vingemerke (pterostigma), ellers ingen årer. Bakkroppen er flattrykt fra sidene, nokså liten, ofte trekantet sett fra siden, og er festet til forkroppen med en lang og tynn "stilk" (petiolus). Hunnens eggleggingsrør er ganske kort og stikker ikke påfallende ut bak bakkroppen. Levevis. Eucharitidene er parasitoider som angriper larver og pupper av maur (Formicidae). Hver parasittlarve utvikler seg i én maurlarve og spiser denne helt opp før den selv klekkes. Hunnene legger svært mange (opptil 15 000) knøttsmå egg på planter, enten boret inn i plantevevet eller i naturlige sprekker i planten (for eksempel knopper eller bladfester). Fra disse eggene klekkes knøttsmå (ca. 0,13 mm lange), slanke, harde larver, såkalte "planulae". Disse har en sugekopp bakerst til å feste seg til passerende maur. Planula-larvene er svært aktive og i alle fall noen av dem kan hoppe. De henger seg fast på passerende arbeidsmaur for å bli ført tilbake til tua. Det er uklart om de aktivt leter etter maurene eller bare sitter og venter på at de skal passere. Bare en liten del av de mange larvene lykkes med dette. Om larven finner en maur, blir den fraktet tilbake til tua på mauren, der slipper den seg av og lever resten av larveperioden som parasitoid på maurens avkom. Planula-larven borer seg inn i en maurlarve og forvandler seg til en mer konvensjonell larve, men vokser ikke noe særlig før verten forvandler seg til en puppe. Da går eucharitide-larven til angrep på maurpuppen og spiser den etter hvert helt opp før den selv forpupper seg. Etter klekking blir de voksne snyltevepsene noen tid inne i maurtua. De får da være i fred for maurene, trolig fordi de etterligner maurkoloniens feromoner. Norges sterkeste mann. Norges sterkeste mann (NSM) er en årlig strongman-konkurranse der de sterkeste i Norge får delta. Maridalsspillet. Maridalsspillet ble etablert i 1974 og er Oslos friluftsspill med ruinene av Margaretakirken i Maridalen som scene. Trilogien «Tre Maridalsspill» inneholder «Kirkebyggeren», «Svartedauen» og «Kirkesølvet» og ble skrevet av Carl Fredrik Engelstad nettopp for kirkeruinene. Disse tre samt flere andre spill har vært spilt nesten årlig siden 1974. Maridalsspillet ble etablert av Maridalens Venner, Markautvalget og mange ildsjeler, og har vært spilt av både frivillige og profesjonelle skuespillere. Med stor suksess og høye besøkstall var Maridalsspillet en særegen del av kulturen i Maridalen. På åttitallet var spillet det nest største friluftsspillet i Norge. Eulophidae. Eulophidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 4500 kjente arter fordelt på rundt 300 slekter. Det er funnet 1163 arter i Europa, og man regner med at den kan være 300 i Norge. Utseende. Små, mørke snylteveps, gjerne metallfargede. De kan kjennes på at føttene (tarsene) er fire-leddete (fem-leddete i andre Chalcidoidea) og at sporen på fram-leggen ("protibia") er kort og rett (lang og krum hos de fleste andre Chalcidoidea). Antennene består av 10 eller færre ledd, de er knebøyde og de 2-4 første leddene danner et "skaft" ("funiculus"). Hodet er kort og bredt, med tre punktøyne (ocelli) i pannen. Antennene er forholdsvis korte, ofte litt kølleformede. Kroppen er oftest forholdsvis bred, men kan også være lang og smal. Den er markert innskåret mellom for- og bakkroppen. Beina er spinkle, oftest lyse på farge. Vingene er avrundede, vanligvis med korte hårfrynser langs ytter- og bakkantene. Forvingen har en åre (costa) langs framkanten ut til litt utenfor midten, denne ender i et kort vingemerke, ellers ingen årer. Levevis. De aller fleste av eulophidene er parasitoider, men det finnes noen få arter som har larver som utvikler seg på planter. Gruppen utnytter de fleste landlevende leddyr-grupper, blant annet er de en av bare to årevinge-grupper som snylter på trips (Thysanoptera). Det finnes også en art som lever i ferskvann, som parasitoid på biller i familien Psephenidae. Eulophidene angriper alle livsstadier, både egg, larver, pupper og voksne insekter. De fleste artene parasiterer larver som lever skjult, særlig blad-minerende sommerfugler, tovinger og årevinger. Det er også noen som utvikler seg på galledannende midd og rundormer. Noen larver bør klassifiseres som rovdyr og ikke parasitoider, for de kryper rundt og dreper mange byttedyr i løpet av larvetiden. 2. serierunde i Toppserien 2009. 2. serierunde i Toppserien 2009 blir spilt den 13. april klokka 15:00. Sámi Grand Prix. Sámi Grand Prix er en årlig musikkonkurranse arrangert av Samisk Musikkfestival der vinneren får delta i Liet-Lávlut. Sámi Grand Prix ble arrangert for første gang i 1990, og har siden blitt arrangert årlig. Grand Prix blir holdt i Kautokeino, og består av en joike - og en sangdel. Artistene kommer vanligvis fra Norge, Sverige og Finland. Arvid Pettersen. Arvid Pettersen (født 19. april 1970 i Drammen) er en norsk musiker, sanger og komponist. Han vokste opp i Åros i Røyken sammen med en bror og en søster. Hans musikalske praksis begynte tidlig i den lokale frimenigheten i bygda. Siden har han skrevet ca. 200 sanger, hatt over 1200 konsertfremføringer i 15 land, og utgitt 8 musikkalbum. Artisten har sunget i parlamentsbygninger, store kirker og konsertsaler, for politiske ledere, næringslivsledere og religiøse ledere, men hans musikk er først og frems rettet imot mennesker som trenger oppmuntring og trøst. Han er også engasjert i arbeid blant barn og ungdom i inn- og utland. Arvid Pettersens største inspirasjonskilder er Bibelen og mellommenneskelige relasjoner. Hugh E. Richardson. Hugh E. Richardson (født 1905 i Saint Andrews i Skottland, død 2000) var en britisk diplomat og tibetolog. Hans akademiske virke knyttet seg særlig til tibetansk historie, og til epigrafi. Han ble utdannet i Oxford og gikk inn i det britiske diplomati i 1930, og var britisk representant i Tibets hovedstad Lhasa fra 1936 til 1940 og igjen fra 1946. De siste årene representerte han det nettopp selvstendige India i Tibet. Etter at han trakk seg tilbake fra diplomatiet, bosatte han seg i Saint Andrews og fortsatte som forsker. Han var en fremragende lingvist og behersket bengali og tibetansk flytende. Han var forkjemper for tibetanernes politiske uavhengighet, og skrev to bøker som underbygget dette ("Tibet and Its History", 1962) og ("A Cultural History of Tibet", 1968), og engasjerte seg også i FN da Irland tok opp spørsmålet om kinesisk undertrykkelse i Tibet. Richardson var svært skuffet over den britiske holdning i spørsmålet. Tomatsuppe. Tomatsuppe er en suppe laget av tomater. Den serveres både varm og kald, og er ofte brukt som ingrediens i mer avanserte retter. Det er også vanlig å tilsette makaroni eller egg som kan gjøre tomatsuppen bedre. Louder Than Hell. "Louder Than Hell" er det åttende studioalbumet til det amerikanske heavy metal-bandet Manowar. Albumet ble gitt ut i 1996 på plateselskapet Geffen. Dette er den første platen trommeslager Scott Columbus har spilt på siden "Kings of Metal" fra 1988. Låten «Return of the Warlord» er dedikert til ham. Dette er også gitarist Karl Logans første plate, som erstattet bandets forrige gitarist, Davind Shankle, og har en egen instrumentallåt på platen, «Today Is a Good Day to Die». Han har også en gitarsolo på platen, «My Spirit Lives On», som blir utvidet med tre minutter på konsertalbumet "Hell on Wheels". Oslo teatersenter. Oslo teatersenter, forkortet OTS, er et aktivitets- og servicesenter for det frivillige og frie scenekunstfeltet i Oslo. Oslo teatersenter ble etablert 2. september 1975 og er organisert som en medlems- og interesseorganisasjon for frivillige teatergrupper i Oslo. Senteret er et rådgivende organ og ett aktivitetssenter for ulike sceneuttrykk. Oslo teatersenter ønsker å stimulere til aktiviteter på tvers av kunstformer, aldersgrenser, livssyn og kulturell bakgrunn. OTS leier lokaler av Oslo kommune i Tøyen kulturhus i Hovinveien 1. Huset kalles populært for «Trafo» siden det tidligere huset en transformatorstasjon, og er også kjent for å være arbeidssted for billedkunstnere. Bygningen er fra 1915 og registrert som bevaringsverdig hos Byantikvaren. Senteret har fire studioer til disposisjon som benyttes av teaterskolen og faste grupper på kveldene og leies av frie profesjonelle scenekunstnere på dagtid. OTS har sin egen teaterskole (Oslo teaterskole) med cirka 100 elever i aldersgruppen 7–19 år. Gruppene er aldersdifferensierte og har profesjonelle instruktører. Hvert år arrangerer Oslo teatersenter aktivitetsuker for byens barn og unge i skolenes ferieuker. Vi har kursaktiviteter både for amatører og profesjonelle, og samarbeider nært med Nordic Black Theatre, Solstrålen Teater, Sirkussmulene og Cordao de Ouro (Capoeira). Festivaler. Oslo teatersenter arrangerer hvert år to store teaterfestivaler – Teatertreff og Rampelysfestivalen. Teatertreff er de voksne medlemsgruppenes festival og ble til som en følge av at Rampelysfestivalen (som tidlige rommet både barn, ungdom og voksengrupper) i 2006 ble en rendyrket festival for barn og ungdom. Den første festivalen ble arrangert i 1990 og feiret 20-års jubileum i 2010 med besøk av kronprinsesse Mette-Marit og hennes tre barn. I fjor ble Rampelysfestivalen åpnet av kulturminister Anniken Huitfeldt og festivalen har blitt gjestet av navn som barneombud Reidar Hjermann, ordfører Fabian Stang og artistene Robert Stoltenberg, Adil Khan og Knut Nærum. Festivalene har de siste årene blitt arrangert på Black Box Teater som med sine to scener og foajéscene er et stort nok teaterhus for Nordens største teaterfestival for barn og ungdommer. I forbindelse med senterets 30-årsjubileum 2. september 2005 ble det laget et jubileumsskrift som kan lastes ned under eksterne lenker Eupelmidae. Eupelmidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 900 kjente arter fordelt på rundt 45 slekter. Det er funnet 110 arter i Europa, og man regner med at den kan være ti i Norge. Utseende. Små snylteveps, gjerne metallisk fargede. Mange er lette å kjenne igjen ved at midt-delen av forkroppen (thorax) er nedsenket slik at det dannes en grop midt på ryggen. De krøller seg gjerne sammen når de dør, slik at døde eksemplarer ofte er mer eller mindre sammenrullet. Antennene har 9-10 ledd. Hodet er middelsstort, kortere enn bredt, med tre fasettøyne i pannen. Det er tydelig avdelt fra forkroppen ved en smal «hals». Hunnene har en stor, udelt plate (mesopleuron) på sidene av forkroppen, hos hannene er denne vanligvis delt i to. Vingene er avrundede, forvingen har en åre langs framkanten (costa) i de innerste 2/3, denne ender i et lite vingemerke (pterostigma). Noen arter er helt vingeløse. Bakkroppen er trykt tett inntil forkroppen, «vepsetaljen» (petiolus) er nesten usynlig. Hunnen har et langt eggleggingsrør (ovipositor), noen ganger lenger enn kroppen. Levevis. De fleste er parasitoider som angriper larver av biller, men de kan også snylte på andre insektgrupper og edderkopper. Noen er parasitter på insekt-egg, og noen er hyperparasitoider, det vil si at de snylter på andre parasitoider. Eupelmidene har en unik muskelgruppe som gjør at de kan foreta høye, eksplosive hopp. Stor muskler i thorax spenner en blokk av resilin, et meget elastisk protein som virker som en oppvundet fjær. Når denne utløses, drar resilinet thorax sammen slik at den krummer seg opp ved at grensen mellom scutum og scutellum bøyes. Dette fører til at en senelignende muskel drar midthoftene (mesocoxae) sammen, og midt-beina retter seg plutselig ut. Det er også dette systemet som gjør at de gjerne krøller seg sammen etter at de er døde. Giuseppe Tucci. Giuseppe Tucci (født 5. juni 1894 i Macerata i Italia, død 5. april 1984 i San Polo dei Cavalieri nær Roma) var en italiensk forsker som først og fremst er kjent som tibetolog. Som orientalist spente hans interesser enda videre, og han kan også betegnes som indolog. Han var svært språkmektig, og foruten å beherske en rekke europeiske språk kunne han også sanskrit, bengali og tibetansk. Han var også ekspert på buddhisme. Han virket som professor ved det romerske universitet «La Sapienza» til sin død, men hadde også perioder som professor i Napoli og ved asiatiske universiteter. Tucci var en av Italias viktigste orientalister på sin tid. Hans forskningsinteresser strakk seg fra iransk religion til kinesisk filosofi. Fra 1955 og fremover organiserte han en rekke banebrytende arkeologiske utgravninger, blant annet i Swatdalen i dagens Pakistan, Ghazni i Afghanistan, Persepolis i Iran, og i Himalaya. Mange av funngjenstanenee befinner seg i "Museo Nazionale d'Arte Orientale" i Roma. Kings of Metal. "Kings of Metal" er det sjette studioalbumet til det amerikanske heavy metal-bandet Manowar. Albumet ble sluppet i 1988 og er det siste albumet med originalgitarist Ross «The Boss» Friedman. Han ble erstattet av David Shankle på turneen. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Joey DeMaio, bortsett fra «Kings of Metal» og «Hail and Kill» som er skrevet av Ross the Boss/Joey DeMaio Inga Edwards. Inga Edwards (født "Inga Botorp" i 7. september 1937 i Oscars församling, Stockholm) er en svensk skuespiller. Indias nasjonalvalg 2009. India avholdt nasjonalvalg – det største politiske, demokratiske prosess i verden – til det 15. Lok Sabha i 5 faser den 16. april, 22. april/23. april, 30. april, 7. mai og 13. mai 2009. Resultatene av valget vil annonseres i en enkelt fase den 16. mai 2009. Ifølge den indiske konstitusjonen må valg for Lok Sabha (underhuset) under normale omstendigheter, avholdes minst hvert femte år. Med forrige valg, avholdt i 2004, utgår terminen for det 14. Lok Sabha den 1. juni 2009. Valget ledes av Election Commission of India, som estimerer 714 millioner stemmeberettigede, en økning på 43 millioner etter 2004-valget. I nasjonalbudsjettet presentert i februar 2009 ble 1,120 rupi (176 millioner €) bevilget for valgutgifter. Tre indiske stater Andhra Pradesh, Orissa og Sikkim vil også lede valg til sine respektive lovgivende forsamling. Uro under valget. Mer enn seks millioner mennesker har i oppdrag å holde ro og orden under valgmåneden. Maoister øst i India drepte elleve personer i to angrep den første valgdagen. Det første angrepet fant sted i delstaten Jharkand der syv sikkerhetsvakter og to sivile ble drept av en landmine og geværskudd. I nabodelstaten Bihar ble to sikkerhetsvakter skutt og drept og en tredje såret. Valgplan. 16. april – Andhra Pradesh, Arunachal Pradesh, Assam, Bihar, Jammu & Kashmir, Kerala, Maharashtra, Manipur, Meghalaya, Mizoram, Nagaland, Orissa, Uttar Pradesh, Chhattisgarh, Jharkhand, Andaman & Nicobar Islands, Lakshadweep 23. april – Andhra Pradesh, Assam, Bihar, Goa, Jammu & Kashmir, Karnataka, Madhya Pradesh, Maharashtra, Orissa, Tripura, Uttar Pradesh, Jharkhand 30. april – Bihar, Gujarat, Jammu & Kashmir, Karnataka, Madhya Pradesh, Maharashtra, Sikkim, Uttar Pradesh, West Bengal, Dadra & Nagar Haveli, Daman & Diu 7. mai – Bihar, Haryana, Jammu & Kashmir, Punjab, Rajasthan, Uttar Pradesh, West Bengal, Delhi 13.mai – Himachal Pradesh, Jammu & Kashmir, Punjab, Tamil Nadu, Uttar Pradesh, West Bengal, Uttarakhand, Chandigarh, Puducherry Nasjonalvalg i India. Nasjonalvalg i India er valg der det indiske valgstyret velger medlemmer til Lok Sabha i parlament for neste termin på fem år. Valgstyret stemmer også indirekte for statsminister som leder valgt av det største parti eller største koalisjon blir neste statsminister. Nasjonalvalget er største valg i verden. Med innførselen av EVMs har valgprosessen blitt sikrere og raskere. Bensoylekgonin. Kokain metaboliseres raskt (t½=1 h) til bensoylekgonin (ca 50%) og andre metaboliter. Halveringstiden for bensoylekgonin er 8 timer hvilket innebærer at et inntak kan spores noen døgn. Solefald. Solefald er et norsk avant-garde metal-band. Bandet ble stiftet som et black metal-band av Lars Are «Lazare» Nedland (vokal, keyboard og trommer) og Cornelius Jakhelln (vokal, gitar og bass) i august 1995. Solefald er et gammelt nordisk ord for solnedgang, og er tatt fra et maleri av Theodor Kittelsen. Bandet ble nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen metal for albumet "Norrøn livskunst" fra 2010. Eurytomidae. Eurytomidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 1420 kjente arter fordelt på rundt 87 slekter. Det er funnet ca. 350 arter i Europa, og man regner med at den kan være 60 i Norge. Ulikt de fleste andre Chalcidoidea er larvene til de fleste artene planteetere. Eurytomidae er sannsynligvis en polyfyletisk gruppe som vil bli delt opp i framtiden. Utseende. Små (1,4 – 6 mm), tettbygde, mattsvarte, ikke metalliske vepser. Kroppen er vanligvis tett punktert. Forbrystet (pronotum) er stort og bredt, rektangulært sett ovenfra, og danner en "krage" bak hodet. Antennen er mer eller mindre trådformet (ikke knebøyd) og har 12 eller færre ledd. Hodet er bredere enn langt, ofte forholdsvis lite. Forvingen er avrundet uten vingefrynser, med en tynn åre (costa) langs framkanten i indre 2/3, denne ender i et lite vingemerke. Beina er vanligvis slanke, lårene kan være litt tykkere. Bakkroppen er vanligvis nokså slank, tilspisset, hunnens eggleggingsrør stikker litt ut. Levevis. De fleste av artene har larver som utvikler seg i galler inne i ulike planter. Det er også en del som er mer konvensjonelle parasitoider, disse snylter gjerne på galledannende insekter og lever dermed også inne i planter. Usbekistantid. Usbekistantid er standard-tidssonen i Usbekistan. Den ligger 5 timer foran UTC, det vil si tidsavvik UTC+5. Usbekistan bruker ikke sommertid, til tross for konstant debatt hvorvidt det burde innføres. Før Sovjetunionen gikk i oppløsning var det to tidssoner i Usbekistan. Under Sovjettiden besto de fleste tidssonene i unionen av sommertid om vinteren og dobbel sommertid om sommeren. Den vestlige delen av landet brukte "Samarkandtid", som lå 5 hhv. 6 timer foran UTC. Den østlige delen brukte "Tasjkenttid" 6 hhv. 7 timer foran UTC. I 1991 ble ikke klokkene stilt framover om våren, slik at det den påfølgende sommeren kun ble brukt enkel sommertid. Samme høst ble det innført en enhetlig tidssone på 5 timer foran UTC. Lok Sabha. Lok Sabha ("folkets kammer") er det ene kammer i Indias tokammerparlament, Sansad. Indias regjering er parlamentarisk ansvarlig innenfor Lok Sabha. Ifølge Indias grunnlov kan Lok Sabha ha høyst 530 delegater fra delstatene, høyst 20 delegater fra de føderale territoriene ("union territories") og 2 delegater fra den angloindiske minoriteten. Lok Sabha har idag 545 delegater, hvorav 543 delegater velges for en mandatperiode på 5 år i majoritetsvalg i enmannsvalgkretser, og øvrige 2 delegater da utses av Indias president å representere den angloindiske minoriteten. Valg kan utlyses før 5 år er passert av en mandatperiode. Den nye mandatperioden begynner da å løpe fra dagen før det nye valgets avslutning. Valgbar alder er 25 år. Stemmerettsalder senktes 1988 fra 21 til 18 år. Gyarong. Gyarong (fra tibetansk: "rgyal mo rong", [fjellgudinnen] «Gyalmo Mordos dal»; kinesisk: "Jiarong") er et historisk landskap i den østligste del av den østtibetanske regionen Kham, der hvor Tibets høyfjellsplatå brytes med de dype og trange dalene dannet av elvene Min Jiang og Dadu He, rett før fjellene gir seg for lavere land og provinsen Sichuans «røde bekken» begynner å strekke seg ut. Gyarong hører i dag for det meste inn under det autonome prefektur Ngawa (Aba) for tibetanere og qiangfolk ("Aba Zangzu Qiangzu zizhizhou"). Bare en liten del, fylket Danba, ligger i det autonome prefektur Garzê for tibetanerne ("Ganzi Zangzu zizhizhou"). Hele området er del av provinsen Sichuan, slik den ble definert med utvidede grenser under Qing-dynastiet i 1728. De forskjellige slukter og dype daler ble en gang generelt omtalt som "De atten Gyarong-fyrstedømmer". Episenteret for det store jordskjelvet i Sichuan i mai 2008 var i fylket Wenchuan, som var sete for ett av disse atten gamle kongedømmene. Fra Lhasa-tibetanernes synsvinkel er Gyarong del av Kham, hvis «grenser» i dag ofte er uklare ettersom det ikke lenger dreier seg om noen administrativ enhet. Befolkningen. Gyarongs innbyggere kalles "Gyarongpa", og har en identitet som adskiller seg fra khampaene. Det dreier seg dessuten bare delvis om tibetanere, men også om tibetiserte grupper, om qiangfolk og om hankinesere (de siste først og fremst i byer og større landsbyer). De rundt 200.000 qiang står i en særstilling. De kalles "jang" ("‘jang") av sentraltibetansk hold, og blir derfra betraktet som én av flere khamske tibetanske stammer. Men deres kultur har nokså distinkte egne trekk, og deres språk, som er av tibetoburmansk, er også annerledes. Nabostammene i Gyarong betrakter seg selv enten som tibetanere (khampaer), eller i noen tilfeller som noe helt for seg selv. Eva Rydell-Orrensjö. Eva Rydell-Orrensjö (født Eva Rydell, 26. februar 1942) er en tidligere svensk turner. Hun har deltatt i 2 olympiske leker som aktiv turner og 5 som turndommer, og under EM i 1963 vant hun gull i bom, og fikk bronse sammenlagt. Hun sitter i dag også i Svenska Idrottsakademin. I VM-sammenheng har hun deltatt i ett mesterskap; i 1962. Her endte hun på 25. plass sammenlagt. Hun er sønn av fotballspilleren Sven Rydell, og har datteren Sara, som ble nordisk mester i ekstremskisport i 2004. Eva bor i dag i Göteborg. Telenor Sverige. Telenorbutikk i Kalmar i sør-Sverige. Telenor AB er en svensk teleoperatør som tilbyr mobil-, bredbånds- og fastnettjenester. Selskapet oppsto i 2006 ved en sammenslåing av selskapene Vodafone Sverige (Europolitan), "Bredbandsbolaget", og "Glocalnet". Telenor AB i Sverige er 100% eid av norske Telenor. Selskapet har hovedkvarter i Stockholm og Karlskrona, hvor kundeservice er lokalisert. Hovedkvarteret i Karlskrona ble opprettholdt som del av en avtale med den svenske regjeringen som forutsetning da Telenor fikk kjøpe opp de svenske selskapene. Administrerende direktør siden 16.april 2009 er Lars-Åke Norling. Telenor AB er den tredje største mobiloperatøren i Sverige, etter Telia og Tele 2, og er det eneste selskapet utenom Telia som tilbyr både mobil, fast- og bredbåndskommunikasjon til privat- og bedriftsmarkedene. Dette gjør Telenor AB til Telias fremste utfordrer. I Sverige eier Telenor også mobilselskapet djuice – som henvender seg til prisbevisst ungdom – og TV-distributøren Canal Digital med kabelnett og satellittilbud. Disse selskapene er derimot direkte eid av Telenor ASA i Norge, og ikke av Telenor AB. I 2008 hadde Telenor AB om lag 17,5% markedsandel innen mobilområdet, og en omsetning på 4,4 mrd norske kroner. Antall mobilkunder er 1,9 millioner og antall bredbåndskunder 438.000. Bombardier TRAXX. TRAXX er en lokomotivfamilie utviklet av Bombardier Transportation. Navnet er en forkortelse for "Transnational Railway Applications with eXtreme fleX'"ibility". I tråd med navnet finnes det mange varianter i bruk i forskjellige land. Lokomotivet er tilgjengelig i både dieselelektriske og elektriske utgaver. De elektriske har mulighet for å operere på én eller flere strømsystemer, både vekselstrøm og likestrøm. Dette kan være nødvendig for tog som skal krysse landegrenser. De forskjellige utgavene blir ofte tildelt egne typenavn hos de ulike jernbaneselskapene som benytter TRAXX-lokomotiv. Noen benytter typenummeret 185 eller 185.2, som var det som ble gitt av den opprinnelige kunden Deutsche Bahn. TRAXX kan spores tilbake til type 145 utviklet av ADtranz for Deutche Bahn. ADTranz ble senere kjøpt opp av Bombardier. St. Johannesloge. St. Johannesloge er betegnelse på en loge hvor det arbeides i de tre første gradene innen frimureriet. Disse tre første gradene er tilsvarende for alle ulike frimurersystemer over det aller meste av verden. St. Johannesgradene kom for første gang i 1721 til Mons i Belgia, i 1735 til Stockholm i Sverige, på 1740-tallet til København i Danmark og i 1749 til Christiania i Norge. Det første møtet her i landet ble avholdt på Ladegårdsøen dvs. på dagens Bygdøy Kongsgård, med kongelig tilstedeværelse. Grunngrader. De tre første gradene utgjør fundamentet for frimureriet og tradisjonene, symbolene osv som vi finner her bygger på mysterietradisjonene i både det gamle Hellas og Egypt som igjen har sine røtter fra Midtøsten. Gradene og høygradene som kommer i tillegg til de tre første har tildels store avvik mellom de ulike systemer i verden. I det svenske system som benyttes i Norge følges de tre "Johannesgradene" av tre "Andresgrader", tilsammen kalles disse seks gradene for arbeidsgradene. Etter sjette grad kommer Høygradene, dvs. syvende til tiende grad (11. og 12. grad benyttes i dag som administrative grader for ledelsen av ordenen i Norge). Andreassystemet kom til Norge i 1836 og Høygradssystemet ikke før i 1856. Johannesloge. Et logemøte gjennomføres forholdsvis likt over hele verden, selv om det er lokale tradisjoner og variasjoner, også mellom logene i Norge, der møtene vanligvis holdes én fast dag i uken (mandag – fredag). Arbeidskalenderen legges opp for et helt logeår av gangen. Logeåret i Norge begynner i september og slutter i april/mai. Det holdes ukentlig ett møte i én av gradene, og man kan kun delta på møter i samme grad som man selv innehar eller i lavere grader. Normalt holdes det pr halvår ca ti førstegradsmøter, to – tre andregradsmøter og ca to tredjegradsmøter. Logemøte. Man samles etter vanlig arbeidstid, som oftest mellom klokken 17:00 og 18:00. Alle møter i mørk dress med hvit skjorte, sort slips og sorte sko som benevnes «Daglig arbeidsantrekk». Ved høytidsmøter, Minneloge, installasjon, mv. stiller alle i snippkjole med mørk vest. Prydelser og ordener tar man først på seg når man har kommet inn i logehuset. Klokken 18:30, presis, ropes brødrene inn til kveldens arbeide i logesalen, i passe tid før 18:30 er det forventet at man møter for å hilser på alle fremmøtte, et viktig prinsipp er at men alltid har møterett ved møter men aldri møteplikt. Dørene stenges så når alle har gått inn i salen og det kontrolleres at det ikke er uinnvidde tilstede før selve møtet tar til. Møtene varer som regel et par timer, alt ettersom hvilken grad det arbeides i den aktuelle kvelden. Etter møtet er det alltid en god pause og det serveres ofte aperitiff. Etter passe tid ropes man inn til taffelet som serveres i spisesalen. Taffelet er alltid stilfullt gjennomført med hvite duker, levende lys, osv. Det holdes taler og det skåles høytidelig. Taffelet tar som regel rundt 90 minutter. Man avslutter alltid taffelet med Oscar-supen. En tradisjon etter Oscar I. Som var ledere for det svensk/norske frimureriet på midten av 1800-tallet. Selv under «normal galla» på slottet lar man det fremdeles være igjen nok rødvin i glasset til å gjøre én siste skål før man forlater bordet etter at desserten er fortært. Etter taffelet serveres det kaffe avec/Digestif i salongen og man avslutter kvelden en gang mellom klokken 23:00 og 00:00. Historie etter 1550 - «Det moderne frimureri». Det var først på slutten av 1700-tallet at men begynte å bygge på flere grader i frimureriet. Inntil da besto frimureriet kun av tre grader, men med meget få unntak. Det blir sagt at det moderne frimureri ble født i London i 1717. Men det som skjedde her var at flere loger gikk sammen og for første gang ble enige om en overordnet administrasjon. De opprettet med andre ord den første Storloge. Det finnes klare bevis på at frimureriet, i den form Johannesgradene har i dag, har eksistert mer eller mindre uendret siden midten av 1500-tallet. Historie før 1550 - Tradisjon. Ordener, selskap, skoler, filosofiske retninger og sammenslutninger som frimureriet i dag representerer har eksistert siden tidenes morgen. Så langt tilbake som til det gamle Egypt, Isis kulten, vet vi at sammenslutningene lignet ganske mye på de som vi har i dag. Isis kulten i det gamle Egypt var kun forbeholdt menn. Det var et lukket samfunn som bygget på esoterisk grunnlag som man tilegent seg gradvis gjennom flere ulike innvielser. Grader utover «grunngradene». Det svenske systemet som man hovedsakelig følger i Norge, skiller seg ganske mye fra de øvrige systemene som eksisterer ved at dette systemet har en klar kristen profil, og at man må bekjenne seg til den kristne tro, om man ønsker å tre inn i ordenen. Innenfor denne ramme kreves ikke tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser. Grunnprinsippet når det gjelder internasjonalt frimureri er at det bygger på humanisme og "ikke" religion. Etikk og moral er viktige «verktøy» og det er alltid stil og verdighet over møtene. De to hovedretningene innen internasjonalt frimureri er: Royal Arch Chapter Degrees, Cryptic Degrees og til en viss del også Templar Degrees. Internasjonalt kan man som regel selv velge hvilken retning man vil fortsette å arbeide på etter de første tre gradene. (Det er ikke tilfellet i Det svenske system). Universitetet i Sheffield, England, er det eneste i sitt slag som har et eget professorat for frimurerisk forskning. Filmåret 1956. Filmåret 1956 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1956. Fødsler. Mel Gibson (* 3. januar) Uwe Ochsenknecht (* 7. januar Andy Garcia (* 12. april) Lars von Trier (* 30. april) Tom Hanks (* 9. juli) Bent Hamer (* 18. desember) Dødsfall. Anders de Wahl (1869 - 1956) Olof Winnerstrand (1975 - 1956) Béla Lugosi (1882 - 1956) Hotot. Hotot er en kaninrase fra Frankrike. Rasen har fått sitt navn etter en byen Hotot-en-Ange nord i Frankrike, hvor en kvinnelig kaninoppdretter, madame Bernard, bodde og avlet fram rasen i 1902. Den ble ikke tatt inn i fransk standard før 1922. Farger, mønstre og rasepreg. Vekten skal være fra 4,01, ørene skal bæres stivt opp, være jevnt behåret og skal være til stil med kroppstørrelsen. Hannens hode er kraftig med bred panne og nese. Kjeven er fyldig og neseprofilet lett bøyd. Hunnen hode er smalere enn hannens. Halsen er kort og den sitter tett på kroppen. Hunner kan ha en liten hakepose, men ikke hanner. Da dyret blir bedømt av hakepose skal det være i oppreist stilling. Bryste er bredt og kraftig. Ryggen er bred med god muskelansetting. Rygglinje er normal. Bakbeina er kraftige, rette adskilte forbein som bærer kroppen opp fra underlaget. Skulderbladene sitter tett inntil kroppen. Lårene er kraftige, muskuløse uten fremtredende bein og med innsidene tett inntil kroppen. Rundt øyet har hototen en karakteristisk ring som kan minne om eye-liner, 3-5 mm i bredde. Denne tegningen er bare godkjent i fargen svart. Klørne skal være fargeløse. Grunnfargen er hvit. Øynene er mørkebrune. Puncak Jaya. Puncak Jaya 4.884 m, Indonesias høyeste fjell Puncak Jaya, også kalt Carstensz Pyramid, er Oseanias høyeste fjell. Fjellets høyde er 4 884 meter over havet (tidligere og mer unøyaktige kilder sa 5 030). Puncak Jaya ligger på den indonesiske delen av Ny-Guinea. Bodø Tennisklubb. Bodø Tennisklubb (stiftet i 1918) er en norsk tennisklubb fra Bodø. Klubben er Bodøs eneste tennisklubb og den har omkring 270 medlemmer. Bodø tennisklubbs anlegg ligger på Stormyra. Det består av fire utebaner (hvorav tre er grusbaner og en har asfaltdekke) og en hall med to baner. Innebanene er hardcourt (plexipave). Hall og utebaner ligger side ved side. Grusbanene holdes åpne mellom mai og september. Amdo. Amdo er en av de tre tradisjonelle regioner i Tibet. De to andre er Ü-Tsang og Kham. Etter at Kinas kommunistiske parti tok makten i Tibet i på 1950-tallet ble Amdo inkorporert i de tre kinesiske provinser Gansu, Sichuan og Qinghai. Tenzin Gyatso, den fjortende Dalai Lama, ble født i en del av denna region som nå tilhører Qinghai. Ü-Tsang. Kart over regionen Amdo, Kham og Ü-Tsang Ü-Tsang (tibetansk: དབུས་གཙང་, Wylie: "Dbus-gtsang") er sammen med Kham og Amdo en av de tre historiske regioner i Tibet. Ü-Tsang er sammenslått av to områder, "Ü" og "Tsang", som hadde Lhasa henholdsvis Shigatse som sentrum. Den nåværende autonome regionen Tibet omfatter den større del av det territorium som en gang utgjorde Ü-Tsang, samt deler av Kham. Andreas Gruschke. Andreas Gruschke (født 16. april 1960 i Tengen-Blumenfeld i Tyskland) er en tysk forfatter, fotograf, tibetolog, geograf, sinolog og etnolog. Siden 1987 har Gruschke arbeidet som freelanceskribent og fotojournalist med hovedinteresse for Tibet, Himalaya, Silkeveien og mer generelt Østasia. Han har en stor produksjon bøker og artikler for det meste om tibetansk kultur, blant dem pionerarbeid vedrørende klostre i de østtibetanske historiske regionene Amdo ogd Kham. Andre verker dreier seg om Korea, Himalayafjellene og Kina. Et av hans nyere prosjekter er om nomader i Yushu (det nordlige Kham). Leucospidae. Leucospidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 135 kjente arter fordelt på 4 slekter. Det er funnet 8 arter i Europa, de finnes ikke i Norge. Ulikt de fleste andre Chalcidoidea er disse middelsstore, kraftig bygde vepser. De er trolig nærmest beslektet med Chalcididae. Utseende. Middelsstore (4 – 17 mm), nokså kraftige vepser, gjerne farget i gult eller rødt og svart. Hodet er nokså lite, antennene trådformede. Forkroppen (thorax) er noe sammanklemt fra sidene. Fram- og mellombeina er nokså slanke, bakbeina har svært fortykkede hofter (coxae) og lår (femorae), sistnevnte med én eller flere tenner på innsiden. Leggen er krummet slik at den kan foldes inntil låret. Bakkroppen er noe sammentrykt fra sidene. Hos hannen ser det ut som om den bare består av tre ledd, siden det tredje og de utenforliggende leddene er vokst sammen til et skjold. Hos hunnen kan eggleggingsrøret være ganske kort, hvis det er forlenget, bøyer det seg oppover og framover over ryggen på insektet, dette er et unikt trekk for familien. Vingene kan foldes sammen som hos stikkveps. Forvingen har en smal åre langs framkanten i de innerste 2/3, et lite vingemerke og en buet åre nær vingespissen. Levevis. Leucospidene er, så langt man kjenner til, parasitoider som angriper broddveps (Aculeata), særlig solitære bier (Apoidea) men også graveveps (Sphecidae) og murerveps (Eumeninae). Vertslarvene ligger gjerne inne i ved eller i kamre av leire, og hunnen kan bruke opptil tre timer på å bore seg ned til den. Hunnen legger egg også om vertslarven er død eller angrepet av en parasitoid, det ser ut til at leucospide-larven kan klare seg med en død larve eller en parasitt-larve som føde. Eggene er uvanlig store, hos "Leucospis gigas" opptil 3 mm lange. De voksne vepsene besøker gjerne blomster, særlig skjermplanter og kurvplanter. Solvang (rederi). Solvang () er et rederi med hovedkontor i Stavanger. Selskapet opererer sytten skip, blant annet tankskip for LPG og etylen. Syv av skipene er nybygde fra Meyerverftet i Rostock/Papenburg og Hyundai Heavy Industries (HHI) i Ulsan, Sør-Korea. MT «Clipper Orion» (60 000 m³), den første LPG-tankeren fra HHI, ble levert i 2008. Selskapet ble stiftet i 1936. Det er notert på Oslo børs. Jacques Bacot. Jacques Bacot (født 1877 i Saint-Germain-en-Laye i Frankrike, død 1965 i Paris) var en ledende fransk tibetolog. Han reiste på kryss og tvers i India, det vestlige Kina og i de tibetanske grenseregioner. Han virket ved École pratique des hautes études. Bacot var den første vestlige forsker som studerte den tibetanske grammatiske tradisjon, og sammen med F. W. Thomas (1867–1956) var han i den første generasjon av tibetologer som gransket de gammeltibetanske manuskripter fra Dunhuang. Jacques Bacots tibetologiske karriere går tilbake til en verdensomreise han foretok i 1904 og fra en enspedisjon til Tibet i 1906, som hadde Tonkin som utgangspunkt. Under denne reisen fulgte han tradisjonelle pilegrimsleder og ble godt kjent med Tibets religiøse liv. Etter hjemkomsten til Frankrike i 1908, viet han seg til tibetanske studier under Sylvain Lévi. Ellers reiste han meget i India, i Kina og Tibets grenseregioner. Jacques Bacot ble studiedirektør (directeur d'études) for tibetansk ved l'École pratique des hautes études i 1936. Han ble medlem av Académie des inscriptions et belles-lettres i 1947, og i Société Asiatique i 1908. Han ble dets president etter Paul Pelliots død i 1945, og ble i den posten til 1954. De malerier og figurer han anskaffet under sine reiser donerte han i 1912 til Guimetmuseet i Paris. Hans bibliotek og papier er kommet til samme sted etter hans død. Henk Blezer. H.W.A. (Henk) Blezer (født Schaesberg, 14. juli 1961 i Nederland) er en nederlandsk tibetolog, indolog og buddholog. Henk Blezer er seniorforsker ved "Research School for Asian, African, and Amerindian Studies" ved Universitetet i Leiden. Hans hovedinteresse er tibetansk idehistorie innen tibetansk buddhisme og bøn. Charles Alfred Bell. Sir Charles Alfred Bell (født 1870 i Calcutta i Britisk India, død 1945 i Canada) var en britisk-indisk tibetolog. Han ble utdannet ved Winchester College. Etter å ha trådt inn i embedsverket i Britisk India ble han utnevnt til "Political Officer" i Sikkim i 1908. Han ble snart temmelig sentral i sikkimesisk og bhutanesisk politikk, og i 1910 møtte han den 13. Dalai Lama, som var tvunget i midlertidig eksil av kineserne. Han ble god kjent med Dalai Lama, og forfattet senere hans biografi ("Portrait of a Dalai Lama", publisert i 1946). Til forskjellige tider var han britenes "Political officer" for Bhutan, Sikkim og Tibet. Etter å ha reist rundt i Tibet og besøkt Lhasa i 1920, trakk han seg tilbake til Oxford, der han forfattet flere bøker om tibetansk historie, kultur og religion. Takdagen. Saville Row 3 hvor Apple Corps tidligere holdt til "Takdagen" er en merkedag som markerer den Britiske popgruppen The Beatles' siste konsert. Konserten fant sted på taket til hovedkvarteret til bandets eget firma, Apple Corps i Savile Row, London, den 31. januar 1969. Takdagen er ingen formell merkedag, men markeres av Beatlesfans verden over på forskjellige måter. Måter å markere dagen. En veldig liten, men veldig seriøs del av bandets fanskare drar på en liten "pilegrimsferd" til Savile Row 3 i London, i håp om å få komme opp på taket. I 2009, på konsertens 40-årsjubileum ble det planlagt en gjenskapning av konserten med det kjente tributebandet, The Bootleg Beatles, men dette ble avlyst på grunn av helse og sikkerthetsgrunner av politiet. Selv om The Bootleg Beatles hadde spilt på det samme taket til 30-årsjubileet til konserten. En annen måte å markere dagen på er å ta seg en tur opp på et tak og enten, spille en Beatlessang, høre på Let it Be eller Let it Be... Naked eller bare gå opp på taket uten å gjøre noe spesielt. Den vanligste måten å markere dagen på er å enkelt nok å høre på albumet Let it Be eller Let it Be... Naked, eller i hvertfall deler av albumet. Vasilij Vasiljev. Vasilij Pavlovitsj Vasiljev (Василий Павлович Васильев; født 20. februar 1818 i Nizjnij Novgorod i Russland, død 27. april 1900 i Sankt Petersburg) var en russisk sinolog, tibetolog og buddholog. Wilhelm Grube var en av hans studenter. Biografi. I 1837 tok Vasiljev slutteksamen ved avdelingen for orientaliske språk ved det historisk-filologiske fakultet ved Universitetet i Kazan. I 1849 ble han tilknyttet den russisk-ortodokse legasjon i Beijing, og der lærte han seg sanskrit, kinesisk, mongolsk, tibetansk og mandsjuisk. I 1851 ble han professor ved Universitetet i Kazan, og i 1855 professor ved Universitet i Petersburg. I 1866 ble Vasiljev korresponderende medlem og i 1886 fullt medlem ved St. Petersburgs Vitenskapsakademi. Mymarommatidae. Mymarommatidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 14 nålevende, kjente arter som før vanligvis ble plassert i én slekt, "Palaeomymar", denne er nå delt opp. I tillegg kjenner man ca. 20, hittil ubeskrevne, arter. Det er funnet én nålevende art i Europa, denne er også funnet i Norge. I tillegg til de nålevende artene kjenner man en del arter fra ravfossiler, denne gruppen har trolig vært mye mer artsrik tidligere. Disse knøttsmå insektene er bare kjent bevart i rav. Utseende. Knøttsmå (mindre enn 0,75 mm, typisk ca. 0,3 mm), spinkle vepser. Antennene er nokså lange, de to innerste leddene er kraftige, de to ytterste danner en spoleformet kølle. Hodet er bredt, gjerne så bredt som eller bredere enn kroppen, med små fasettøyne, uten punktøyne. Forkroppen (thorax) er nokså smal, rektangulær sett ovenfra. Beina er spinkle. Forvingen er omtrent kølleformet, overflaten med en nettaktig skulptur, uten synlige årer. Den har ganske lange hårfrynser. Bakkroppen (gaster) er pæreformet, og er festet til propodeum (som egentlige er første bakkroppsledd men sammenvokst med thorax) med en to-leddet stilk (petiolus) – dette finnes ellers bare hos maur. Hunnens eggleggingsrør er ganske kort. Levevis. Ingenting er kjent med sikkerhet om biologien til denne gruppen, som på grunn av sin meget beskjedne størrelse er vanskelig å finne. Man antar at de er parasitoider på insekt-egg. Et individ ble klekket fra en kjuke, og på New Zealand blir en art ofte funnet sammen med snutebiller som lever i mose. Systematisk plassering. Det hersker stor usikkerhet om hvor disse merkelige vepsene bør plasseres. Opprinnelig ble de beskrevet som en avvikende gruppe av dvergsnylteveps (Mymaridae), som de ligner, men denne likheten skyldes trolig konvergent evolusjon. Tradisjonelt har de blitt plassert i overfamilien Chalcidoidea, men det er også tvilsomt om dette er korrekt. Nyere fylogenetiske undersøkelser tyder på at de bør plasseres i en overfamilie for seg selv, Mymarommatoidea, sammen med familien Gallorommatidae som bare har utdødde arter. Eventuelt kan de plasseres sammen med familien Serphitidae (også denne med bare utdødde arter) i overfamilien Serphitoidea. Sándor Kőrösi Csoma. Sándor Kőrösi Csoma (født 27. mars 1784 i Kőrös i Transilvania i Ungarn, død 11. april 1842 i Darjeeling i Britisk India) var en ungarsk lingvist, orientalist og tibetolog. Csoma studerte 1815-18 i Göttingen i Tyskland og bestemte seg der for å oppsøke magyarernes urhjem i det indre av Asia. Han lærte seg under flerårig opphold i et buddistisk kloster det tibetanske språk. Årene 1820-31 gjennomreiste han Egypt, Syria, Bukhara, Punjab, Kashmir og andre land og regioner. I 1831 ble han ansatt som bibliotekar hos "Asiatic society" i Calcutta. Csoma hadde fått tillatelse av Dalai Lama til å besøke Lhasa, men før han kunne komme seg avsted, døde han plutselig i 1842 i Darjeeling i øvre Bengal. Csoma gjorde tibetansk språk og litteratur tilgjengelig for den europeiske vitenskap, framfor alt ved sine banebrytende arbeider "A grammar of the Tibetan language" Jamila. Jamila er et jentenavn, som betyr vakker på arabisk og swahili. Navnet er mye brukt i Midtøsten. Carlos, prins av Asturias. Don Carlos, prins av Asturias (født 8. juli 1545 i Valladolid, død 24. juli 1568 i Madrid) var den eldste sønn av Filip II av Spania og hans første kone Maria Manuela av Portugal, datter avJohan III av Portugal. Don Carlos var mentalt ustabil og ble fengslet av faren tidlig i 1568, hvor han døde etter et halvt år i isolasjon. Hans skjebne er skildret i Friedrich Schillers tragiske drama "Don Carlos, infante fra Spania" og operaen "Don Carlos" av Giuseppe Verdi. Historien om en konge som fengsler sin egen sønn er også tema i boken "Livet er en drøm" av Pedro Calderón de la Barca fra 1635, selv om Don Carlos ikke nevnes direkte. Don Carlos' mor døde en måned etter fødselen, og han begynte tidlig i puberteten å vise tegn til mental ustabilitet. Mange fysiske og mentale tegn kan tyde på at dette var et resultat av innavl innen Huset Habsburg og de kongelige familiene i Portugal og Spania, og Don Carlos hadde i stedet for det vanlige åtte besteforeldre, kun fire, og hans foreldre hadde et slektskap som ga dem samme genetiske likhet som halvsøsken. Han hadde tilsvarende bare seks oldeforeldre, mot det vanlige, inntil 16. Hans oldemor på morssiden og oldefar på farssiden var søsken, og hans oldefar på morssiden og oldemor på farssiden var også søsken. I 1562 ble han utsatt for en hodeskade da han falt ned en trapp. Han overlevde etter en trepanasjon av hodeskallen, gjennomført av den kjente anatomen Andreas Vesalius. Etter denne hendelsen, fikk Don Carlos en vanskelig adferd, hvor han blant annet begynte å mislike hertugen av Alba, som var kongens kommandant i Nederland, en stilling som var blitt lovet Don Carlos. Don Carlos skal da ha startet å konspirere med opprørere i Nederland. Han ble også fiendtlig innstilt overfor faren, og skal ha planlagt å ta livet av ham. Høsten 1567 var han i ferd med å flykte til Nederland, men planen ble avslørt av Don Juan de Austria. Det er i ettertid blitt spekulert i om han døde av forgiftning mens han satt fengslet, men historikere i dag tror han døde av naturlige årsaker. Han ble svært tynn og kan ha utviklet spiseforstyrrelser i fengselet. Ladakh. a> der Ladakh er markert i rustrødt. Ladakh (tibetansk: ལ་དྭགས་ "La dwags", hindi: लद्दाख़, urdu: لدّاخ) er en region i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Den ligger mellom fjellkjeden Kunlun i nord og Himalaya i sør. Området er 86,904 km² stort og i 2001 hadde det 270 126 innbyggere, hvorav de fleste er av tibetansk og indoeuropeisk herkomst. De viktigste språk er urdu og ladakhi, noe som er en tibetansk dialekt. Ladakh tilhører den tibetanske kultursfære og tibetansk buddhisme er ved siden av shia den største religionen. Ladakh er kjent for sin naturskjønnhet i fjellene og for sin tibetansk-buddhistiske kultur. Den viktigste byen i Ladakh er Leh, som en gang var hovedstad i det ladakhiske kongedømmet. Dette kongedømmet omfattet det område som nå er kjent som Aksai Chin, og som også ble del av Britisk India men nå effektivt er regjert som del av Folkerepublikken Kina. Idag er Ladakh en viktig indisk turistdestinasjon. Eskimo & Icebird. Eskimo & Icebird (og) er et norsk produksjonsteam innen techno/dance-sjangeren.. De startet sine musikerkarrierer på 1990-tallet. Eskimo er blant annet kjent for låten «Dreaming of Me» og Icebird ga ut musikkalbumet «Arctic Trance». De to produsentene startet å jobbe sammen i 2003 og deres første låt «Music is Movin'» ble plukket opp av den norske radiostasjonen NRK_mPetre og debuterte med tredjeplass på hitlisten Ti i skuddet. Dette var starten på en rekke låter fra Eskimo & Icebird. De har også produsert og remikset låter for artister som Helene Rask, Jamita, Tom Stereo og Weststylers. Utgivelser/radiolåter. I 2008 produserte Eskimo & Icebird albumene "Be Proud" og "Ibiza" for Jamita, utgitt på Crystal Jam Records. Kapasitetsdiode. Innenfor elektronikken er en kapasitetsdiode eller en variabel kapasitansdiode en type diode som har en variabel kapasitans som er en funksjon av spenningen over terminalene. Kapasitetsdioder brukes vanligvis som en spenningsstyrt kondensator, fremfor en likeretter. De brukes i blant annet spenningsstyrte oscillatorer. FLK «Hvalen». FLK «Hvalen» var et flytende hvalkokeri eid av den norske selskapet S Hvalen ved skipsreder Lars Christensen i Sandefjord, senere ved skipsreder Nils Bugge i Tønsberg. Skipet ble bygget av Sir Raylton Dixon & Co i Middlesbrough og overlevert C. G. Dunn & Co Ltd i 1892 som lasteskipet DS «Fallodon Hall». Den første fangstsesongen, i 1910/11, kartla kaptein Hans Borge på «Hvalen» South Sandefjord Anchorage (også kalt Michelsen Harbour) på Trinity Island ved Antarktishalvøya. Senere ble Wilhelmina Bay i Graham Land benyttet som havn. Våren 1914 solgte Lars Christensen A/S Hvalen og det flytende kokeriet til Nils Bugge i Tønsberg, som også disponerte Hvalfangerselskabet Hektor. «Hvalen» forliste utenfor Vigo i Spania 30. mars 1918 på vei fra Almeria til Barrow-in-Furness med jernmalm. Fire mann omkom i forliset. Bærum bibliotek. Bærum bibliotek er et folkebibliotek med hovedkontor på Bekkestua. Historikk. Den første kommunale folkeboksamlingen åpnet på Stabekk den 27. januar 1909. Samme år åpnet også folkeboksamlingen i Sandvika. På 1930-tallet åpnet en rekke mindre utlånsstasjoner, blant annet på Fossum, Snarøya, Jar, Haslum, Grav, Tanum, Lysaker, Bryn og Bærums Verk. I 1961 flyttet folkeboksamlingen i Sandvika inn i den nybygde Kinogården og ble hovedbibliotek. I 1972 åpnet Eiksmarka bibliotek i det nybygde Velferdshuset. I 1981 ble Bekkestua bibliotek innviet og ble hovedbibliotek. I 1987 åpnet Rykkinn bibliotek i Grendehuset. I 1990 flyttet Sandvika bibliotek inn i Kommunegården og ble Norges største filial. DS-39. DS-39 (Дегтярёва Станковый образца 1939 года) er et maskingevær fra Sovjetunionen. Våpenet ble designet av Vasily Degtyaryov, og var i bruk under andre verdenskrig. Arbeidet med designet ble begynt i 1930, og den ble approbert av Den røde armé i september 1939. Omtrent 10 000 eksemplarer ble laget mellom 1939 til 1941. Våpenet var mislykket og derfor ble produksjonen stanset helt i juni 1941, etter Tysklands invasjon av Sovjet. Istedenfor satt fabrikkene igang igjen produksjonen av det eldre M1910 Maxim maskingeværet. 200 stk ble tatt av finske styrker i 1941 og ble så brukt av dem. Liste over ordførere i Hegra. Listen over ordførere i Hegra inkluderer alle ordførere i Hegra kommune 1874–1961. Kommunen ble opprettet ut fra Øvre Stjørdal den 1. januar 1874, og ble slått sammen med Stjørdal, Lånke og Skatval kommuner til dagens Stjørdal kommune den 1. januar 1962. Referanser. Hegra Mattias Flink. Mattias Flink (født 8. mars 1970) er en svensk massemorder. Han skjøt og drepte fem kvinner og to menn natten til lørdag den 11. juni 1994 i Falun i Sverige. Flink, fenrik i den svenske hæren, hadde under våren 1994 slitt med psykiske problemer. Store humørsvingninger, søvnproblemer, paranoia og sjalusi, kombinert med en komplisert oppvekst der moren forlot familien, førte fram til de fatale hendelsene. Jerry West. Jerry Alan West (født 28. mai 1938) var en profesjonell basketballspiller for Los Angeles Lakers i NBA. West spilte som small forward i starten av sin karriere. Han utmerket seg hos East Bank High School, og tilsvarende også hos West Virginia University. Etter det hadde West en 14 år lang karriere for Los Angeles Lakers og var en av to lagledere for USA i OL i 1960. Etter Wests spillerkarriere var han trener for Los Angeles Lakers i tillegg til at han jobbet som talentspeider i tre år, før han fikk jobben som hovedtrener for den samme klubben. I 2002 ble West hovedtrener for Memphis Grizzlies, og vant West-prisen som årets leder i NBA to ganger for sin innsats. Tidlige år. West spilte for ungdomsskolelaget til East Bank i West Virginia fra 1952 til 1956. Det første året var han innbytter store deler av tiden, fordi han var så kort i forhold til de andre på laget. Hans trener Duke Shaver understreket imidlertid betydningen av kondisjon og forsvarsspill, noe West fulgte opp. Sommeren 1953 vokste han imidlertid til 183 cm. Da West først ble førstelagspiller som lagets small forward, etablerte han seg raskt som en av de beste spillerne på ungdomsskolen i sin generasjon. West ble kåret til West Virginias beste small forward fra 1953 til 1956, og beste amerikanske small forward i 1956. Jerry West ble også kåret til årets spiller i West Virginia etter at han hadde scoret mer enn 900 poeng og hatt et gjennomsnitt på 32,2 poeng per kamp i en sesong. Hans hoppskudd ble hans varemerke, som han ofte brukte til å score viktige poeng. Det året ledet han også ungdomsskolen til statsmesterskapet den 24. mars, noe som fikk East Bank High School til innføre en tradisjonen med å skifte navn til «West Bank High School» hvert år på denne dagen til minne om dette. Collegekarriere. Mer enn 60 universiteter viste sin interesse for Jerry West. Han valgte West Virginia University som ligger i Morgantown i West Virginia. Den første sesongen scoret West i gjennomsnitt 17,8 poeng per kamp og tok i gjennomsnitt 11,1 returer per kamp. Han startet alle de 28 kampene den sesongen, traff på 49,6 % av skuddene sine og 73,2 % av skuddene sine fra straffelinjen. Collegelaget vant hele 26 kamper den sesongen, men de tapte 2 kamper. De avsluttet sesongen med et 89–84-tap mot Manhattan College. Den neste sesongen, 1958–1959-sesongen, ble enda mer vellykket. West scoret i gjennomsnitt 26,6 poeng per kamp og tok i gjennomsnitt 12,3 returer per kamp. Han tangerte rekorden i den fem kamper lange cupen i NCAA med 160 poeng, noe som tilsvarer 32,0 poeng i gjennomsnitt per kamp. Han ledet West Virginia-laget i poeng og returer hver kamp. I finalen tapte laget mot California da resultatet ble 71–70. I denne kampen tok West 11 returer og scoret 28 poeng. Jerry West ble kåret til den mest fremragende spilleren det året. Han ble også kåret til USAs beste i sin posisjon, den sørlige avdelings beste spiller, årets atlet, den sørlige avdelingsturneringens mest verdifulle spiller og årets spiller i den sørlige avdelingen. Senere det året var West på USAs herrelandslag i basketball i Panamerikanske leker, der de vant gullmedaljen. Under en kamp mot Kentucky denne sesongen knakk West nesen, men til tross for smerten og det at han bare kunne puste gjennom munnen, scoret han 19 poeng i andre omgang, og ledet West Virginia University til seier mot Wildcats. I Wests siste collegesesong, 1959–1960-sesongen, opplevde han flere av sin collegekarrieres høydepunkter. Blant annet scoret han et gjennomsnitt på 29,3 poeng per kamp, ga 134 målgivende pasninger i løpet av en sesong, tok i gjennomsnitt 16,5 returer per kamp mens han traff på 50,4 % av skuddene sine fra banen og 76,6 % fra straffelinjen. Nok en gang ble han hyllet med flere priser, igjen som beste small forward i USA og som den sørlige avdelings mest verdifulle spiller. Wests beste prestasjon den sesongen ble kampen mot Virginia, der han tok 16 returer og scoret 40 poeng. Den samme sesongen scoret han også 30 dobbel-dobbeler, og hadde 15 kamper hvor han scoret 30 poeng. West var kaptein for det amerikanske herrelandslaget i basketball sammen med Oscar Robertson i sommer-OL 1960, der de vant gullmedaljen. Totalt i sin karriere for West Virginia University scoret West 2 309 poeng og tok 1 240 returer. Han scoret i gjennomsnitt 24,8 poeng per kamp i sin collegekarriere og tok i gjennomsnitt 13,3 returer per kamp. West har nå tolv rekorder som fortsatt står hos universitetet. Statistikker fra NBA-karrieren. Enkelte av Jerry Wests statistikker ble ikke målt før senere i karrieren hans, og er derfor ikke med i de første årene. «Mr. Inside» og «Mr. Outside». West var med i NBA-draftet i 1960, og ble valgt som nummer to totalt blant serielagene av Minneapolis Lakers, men dette laget skiftet navn i 1960 til det vi kjenner det som i dag: Los Angeles Lakers, og West ble den første spilleren som det nye laget trakk opp. Nå fikk West en ny rolle som spiller. Treneren, Fred Schaus, hadde nemlig bestemt seg for å la West spille posisjonen som shooting guard, selv om han tidligere hadde spilt som small forward på college. Spillerstallen bestod da blant andre av den kjente kapteinen Elgin Baylor. I sin første tid i NBA var West nokså alene. Han ble utestengt av resten av laget, og fikk kallenavnet «Tweety Bird» på grunn av sin lyse stemme. På grunn av Wests bondeaksent, ble han også kalt «Zeke from Cabin Creek» etter elven Cabin Creek i hans hjemby, Chelyan. Selv ville han uttalt det sistnevnte kallenavnet slik: «Zeek fr'm Cab'n Creek». West var vant til å imponere sine collegekamerater med sine defensive evner. West kunne rekke hele 41 cm over ringen når han hoppet, og trenet stadig for å bli en generelt bedre spiller. West gjorde seg likevel kjapt populær hos treneren Fred Schaus, som satte ham til å spille 35 minutter per kamp. Dette gjorde at han snart ble Los Angeles Lakers' andre mestscorende spiller. NBA kommenterte at Lakers nå var enormt effektive med både «Mr. Inside», som var 2-poengscoreren Elgin Baylor, og «Mr. Outside», som var langdistanseskytteren Jerry West. Disse oppvisningene førte til at West ble stemt til å spille sin første, av totalt 14, NBA All-Star-kamper. «Mr. Clutch», den nye kapteinen. West hjalp Lakers med å forbedre seg fra 25 seiere i serien til 36, så de kom til NBA-sluttspillet i 1961. Los Angeles ble slått ut av dette sluttspillet da de tapte sin siste kamp mot St. Louis Hawks 105–103. I Wests andre NBA-sesong for Los Angeles Lakers, fikk de kun brukt Baylor i 48 kamper fordi han ble kalt inn til hæren. Dette førte til at Jerry West tok over rollen som kaptein. Dette året kom West med på All-NBA First Team. Han ble kjent for å beholde roen i pressede situasjoner og for å treffe viktige og avgjørende skudd sent i kampen. Det var da Lakers' Chick Hearn ga West tilnavnet «Mr. Clutch», et navn som ble brukt om ham resten av hans karriere. Los Angeles Lakers vant 54 av sesongens kamper. I 1962 kom de til NBA-sluttspillet, der Lakers kom seg helt til NBA-finalen mot kommende erkerival Boston Celtics. Hvert av lagene vant en av de to første kampene, men i tredje kamp, som ble spilt i Los Angeles, utjevnet West så lagene hadde 115 poeng hver. Sam Jones fra Boston Celtics kastet ballen tilbake i spill til midtbanen. Med tre sekunder igjen på klokka stjal West ballen og løp mot kurven og scoret en vanskelig layup da klokka kimte. Likevel utliknet Celtics igjen i den sjette kampen så de to lagene sto med tre seiere hver. Den sjuende kampen ble spilt i Boston. I det meste av kampen ledet Celtics, men plutselig scoret West og Frank Selvy mange poeng etter hverandre, noe som stilte lagene likt med 100 poeng hver. Da bommet Frank Selvy med et åpent skudd fra omtrent 2,5 meter fra kurven. Dersom han hadde truffet med dette skuddet, ville Los Angeles mest sannsynlig blitt NBA-mestere for første gang. Baylor prøvde å få ballen oppi kurven etter å ha tatt returen, men ble hindret på ulovlig vis av Sam Jones, men det ble ikke dømt straffe til Baylor. På overtid scoret Jones mange poeng, og sikret Celtics seieren 110–107. Senere sa NBA at rivaliseringen mellom de to lagene hadde startet dette året. I 1962–1963-sesongen var Baylor tilbake for fullt. West spilte kun 55 kamper denne sesongen da han mistet de siste syv ukene på grunn av kneskade. Nok en gang kom Lakers til finalen i sluttspillet mot Boston Celtics. Siden West ikke var helt frisk, lå Lakers under 3–2 etter fem kamper spilt. Det hele ble ikke noe bedre for Lakers da de tapte nok en gang i sjette kamp 112–109, denne gangen på hjemmebane. I 1962–1963-sesongen ble West for første gang lagets toppscorer med sine 28,7 poeng per kamp, noe som gjorde ham noe bedre enn Baylor med 25,4 poeng per kamp. Baylor spilte denne sesongen med kneproblemer. Hele denne sesongen slet Los Angeles Lakers da de kun fikk 42 seiere, før de ble slått ut av Atlanta Hawks i sluttspillet. Lederprofil i Los Angeles Lakers. Etter å ha spilt ferdig 1964–1965-sesongen med 49 seiere, møtte Lakers Baltimore Bullets i første kamp i NBA-sluttspillet, men før denne kampen ble lagkapteinen, Baylor, utsatt for nok en kneskade. Denne gangen truet skaden hans karriere. West tok umiddelbart over rollen som kaptein, og styrte laget til seier med sine 42 poeng i denne kampen. I den andre kampen greide ikke Baltimore å stoppe Lakers fra å vinne. West scoret 52 poeng, og dermed nesten halvparten av Los Angeles Lakers' totalt 118 poeng. Stillingen endte til slutt 118–115. Bullets vant begge sine to hjemmekamper, til tross for at West scoret 44 poeng i den ene kampen, og 48 i den andre. I den femte kampen vant derimot Lakers igjen da West scoret 42 poeng og hjalp laget sitt så sluttresultatet endte 117–115. Wests gjennomsnitt på 46,3 poeng per kamp i finalekampen står fortsatt som en rekord i NBA. I sluttspillet i 1965 vant Boston Celtics overlegent med totalt fire seiere mot Los Angeles Lakers' ene. I den første kampen scoret West kun 26 poeng, mye på grunn av den svært gode defensive spilleren K.C. Jones. I den andre kampen scoret West hele 45 poeng, men Celtics vant allikevel 129-123. I den tredje kampen vant endelig Los Angeles da West scoret 49 poeng, men i både den fjerde og femte kampen vant Celtics overlegent. I siste periode av den femte kampen bommet West på 14 av 15 skudd, og kunne ikke hindre Celtics i å vinne nok en kamp. I 1965–1966-sesongen ble West nok en gang nominert til All-Star-prisen, og vant igjen prisen All-NBA First Team. Med 45 seiere i serien spilte Los Angeles seg lett igjennom sluttspillet inntil de nok en gang møtte Boston Celtics i finalen. West hadde denne gangen med seg Baylor, som selv sa han var 75 % frisk for denne kampen etter hans tidligere skade. De to lagene sto likt med tre seiere hver etter seks kamper. Jerry West scoret flesteparten av poengene til Los Angeles, men Bostons John Havlicek greide å holde laget sitt i kampen. Hans størrelse og fart skapte store dekningsproblemer for Lakers. I den syvende kampen traff Baylor og West kun tre av 18 skudd i første omgang, og dette førte til at Boston Celtics tok ledelsen. Helt til slutt greide Los Angeles allikevel å kjempe seg tilbake så stillingen sto 95–93 til Boston med fire sekunder igjen av kampen. Dessverre for Los Angeles Lakers klarte Boston å holde på ballen, og med det vinne kampen. Los Angeles ble nektet en seier i sluttspillet nok en gang. Nedgangstider for West. I 1966–1967-sesongen spilte West kun 66 kamper på grunn av skade. Los Angeles Lakers hadde en skuffende sesong med kun 36 seiere i seriespillet. Da de ble slått ut i første runde av sluttspillet, gjorde ikke det saken noe bedre. På toppen av det hele trakk treneren Fred Schaus seg tilbake og Butch Van Breda Kolff tok over jobben. Under ledelse av Van Breda Kolff vant Lakers 52 kamper i 1967–1968-sesongen med deres nye hjemmearena The Forum. I flere av disse kampene klarte Los Angeles å vinne på tross av at West kun spilte 51 kamper. På disse kampene scoret han i gjennomsnitt 26,3 poeng per kamp, det laveste antallet poeng per kamp siden hans første sesong i NBA. I tillegg fikk West kun utmerkelsen All-NBA Second Team denne sesongen, etter å ha vunnet prisen All-NBA First Team de siste seks årene. I sluttspillet i 1968 kom Lakers nok en gang til finalen mot Celtics. Det ble sett på som en kamp mellom størrelse og kjapphet, da Lakers ikke hadde noen som kunne måle seg med størrelsen til Celtics spillende trener Bill Russell samt John Havlicek, som var nær kurven. Men til gjengjeld hadde Boston Celtics problemer med å forsvare seg mot Los Angeles' skyttere: Baylor, West og Gail Goodrich. I den første kampen scoret West kun syv av 24 skudd, og Los Angeles Lakers tapte kampen 107–101. Etter den fjerde kampen sto stillingen likt på to seiere hver for de to lagene, men West, som hadde scoret 38 poeng i den fjerde kampen da Lakers vant, hadde forstuet ankelen og kunne ikke spille for full styrke resten av sluttspillet. I den femte kampen scoret West 35 poeng på tross av skaden, men Boston vant allikevel med tre poeng. I den sjette kampen scoret Boston Celtics' Havlicek hele 40 poeng, noe som ga seier over Los Angeles. Etter kampen kommenterte West at Lakers hadde tapt to kamper som de skulle ha vunnet: «Vi ga dem den første kampen, og vi ga dem den femte. Men jeg tar ikke fra dem noe... Alle er sånn mot Celtics, og du kan ikke lære det.» Wilt Chamberlains ankomst. Den 9. juli 1968 gjorde Los Angeles et gigantisk bytte der de tok til seg Wilt Chamberlain fra Philadelphia 76ers. For å få tak i denne centeren ga Los Angeles Lakers bort Archie Clark, Darrall Imhoff og Jerry Chambers til Philadelphia. Treneren, Van Breda Kolff, var bekymret da han mistet Clark. Særlig da han også mistet Goodrich til Phoenix Suns på grunn av lønningsgrensen var han redd for at han hadde for få guarder. I tillegg til West satt han bare igjen med Johnny Egan, som var noe mangelfull i forsvar. Verken Van Breda Kolff eller Elgin Baylor var noe særlig begeistret over Chamberlain, men West kom relativt godt overens med han. West var ikke vant til slik uenighet og misnøye mellom spillere, og dette kom også til syne under kamper. Han scoret kun 25,9 poeng per kamp denne sesongen, det dårligste han noen gang hadde scoret i gjennomsnitt i NBA. West kom med på All-NBA Defensive Second Team dette året. I sluttspillet i 1969 kom Los Angeles til finalen mot Boston Celtics for sjette gang. Lakers hadde vunnet 55 av de 82 kampene i sesongen dette året, og klarte seg greit frem til finalen. I den første kampen mot Boston scoret West 53 poeng og ledet Los Angeles Lakers til en seier med to poeng mer enn Boston Celtics. Los Angeles vant også den andre kampen der West scoret 41 poeng. I den tredje kampen bestemte Boston Celtics-treneren, Bill Russell, seg for å sette to spillere til å forsvare West. Dette førte til at West ble svært sliten og spurte om å få bytte to ganger i løpet av kampen. Begge gangene ble han sittende en stund, og begge gangene dro Boston Celtics fra Los Angeles. Til slutt tapte Lakers kampen med seks poeng. I den fjerde kampen traff Celtics' guard, Sam Jones, et skudd da klokken kimte i siste sekund. Det var noe som gjorde så begge lagene hadde vunnet to kamper hver etter fire kamper spilt. I den femte kampen slo Lakers tilbake og vant med 13 poeng, men de fikk et stort slag da West, som hadde scoret 39 av poengene, strakk en sene mot slutten av kampen. Med en gang var det klart at han ville være skadet for resten av sluttspillet. I den sjette kampen deltok allikevel West og han scoret 26 poeng. Allikevel vant Celtics kampen 99–90 med Bill Russell som sørget for at Chamberlain kun scoret åtte poeng. Før den syvende kampen hadde Los Angeles Lakers-eieren, Jack Kent Cooke, hengt opp tusenvis av ballonger i taket i The Forum i Los Angeles. Dette hovmodet virket mot sin hensikt da det motiverte Boston Celtics og irriterte West. Los Angeles Lakers lå under hele kampen, og lå under med 15 poeng til den siste perioden. Takket være West kom Lakers tilbake og lå kun under med ett poeng da det gjensto to minutter av kampen. Los Angeles hadde ballen, men da West startet å sende mange feilpasninger tapte de til slutt kampen 108–106 til tross for at West klarte en trippel-dobbel med 42 poeng, 13 returer og tolv pasninger. I denne finalen ble West den første fra taperlaget til å motta NBA-finalens mest verdifulle spiller-prisen. West blir lagkaptein. I 1969–1970-sesongen fikk Los Angeles Lakers en ny trener, Joe Mullaney. Det kom som et sjokk for hele laget da Chamberlain fikk en alvorlig kneskade på starten av denne sesongen. Jerry West fylte tomrommet som ble igjen etter han, akkurat som han hadde gjort tidligere da Baylor hadde blitt skadet. Nå var West nok en gang lagets kaptein. Denne sesongen kom West for første gang med på All-Defensive First Team og vant nok en gang All-NBA First Team etter å kun ha vunnet All-NBA Second Team de to siste årene. Los Angeles vant 46 av kampene sine denne sesongen, og ble dermed med i sluttspillet. I sluttspillet i 1970 vant de over både Phoenix Suns og Atlanta Hawks før de møtte New York Knicks i finalen. New York hadde kommende spillere i Basketball Hall of Fame. Disse stjernene var Willis Reed, Dave DeBusschere, Bill Bradley og Walt Frazier. Los Angeles og New York sto likt etter to kamper med en seier hver. I den tredje kampen lå Lakers under med to poeng da det sto tre sekunder igjen. Chamberlain sentret ballen tilbake i spill til West som kastet et 18-meters langt skudd som gikk i kurven. Senere har dette skuddet blitt sett på som det beste skuddet som noen gang har blitt skutt i NBA. Etter skuddet kommenterte New Yorks Walt Frazier hendelsen: «Den mannen er gal! Han så bestemt ut. Han tror virkelig at den vil gå inn!» Siden trepoengslinjen ikke hadde blitt en del av spillet enda gjorde skuddet at stillingen ble lik. På overtid forstuet West sin venstre hånd og bommet på alle sine fem skudd. New York Knicks vant kampen med tre poeng. I den fjerde kampen scoret West 37 poeng og ga 18 målgivende pasninger. Los Angeles Lakers endte opp med å vinne kampen. Likevel ventet mer frustrasjon for West i den femte kampen da Reed strakk en muskel, og det virket som om han var skadet for resten av sluttspillet. Istedenfor å kjøre på for fullt, tok Los Angeles det rolig. De to toppscorerne, West og Chamberlain, skjøt kun ballen fem ganger til sammen, noe som resulterte i et 107–100-tap. Kampen er kalt et av de beste tilbakekomstene i NBAs historie. Etter at Chamberlain hadde scoret 45 poeng og West hadde scoret 31 poeng og gitt 13 målgivende pasninger i sjette kamp, vant Los Angeles denne kampen 135–113. New York og Los Angeles var da likt med tre seiere hver etter seks kamper, derfor ville kamp nummer syv være utslagsgivende for finalen. Nå hadde West også skadet sin høyre hånd, og Reed hadde begynt å komme seg fra sin skade. Knicks' center scoret først fire poeng, og inspirerte laget sitt til å spille en av de mest kjente sluttspillkampene noen gang. Med sine skadede hender traff West allikevel ni av sine 19 skudd, men Walt Frazier spilte bedre da han scoret 36 poeng, ga 19 målgivende pasninger og fikk tak i flere viktige stjelinger fra Lakers' guard Dick Garrett. I 1970–1971-sesongen signerte Los Angeles nok en gang Gail Goodrich, som hadde vært hos Phoenix Suns etter å ha spilt hos Los Angeles til 1968. Lakers vant 46 kamper og kom til sluttspillet. Etter å ha mistet Elgin Baylor til en skade som endte hans karriere, skadet også West seg. Amputerte Los Angeles Lakers tapte alle de fem første kampene i sluttspillet og ble slått ut. Ny trener skaper nye håp. a>, ble lagets toppscorer under 1971–1972-sesongen. Før 1971–1972-sesongen tenkte West, på grunnlag av tidligere skader, på å avslutte karrieren sin. Da ansatte Los Angeles Lakers den tidligere guarden Bill Sharman fra Boston Celtics som ny trener. Sharman var en tidligere stjerne for den rivaliserende klubben. Selv om tidligere kaptein Elgin Baylor hadde lagt opp på grunn av skade greide Sharman, med fokus på godt forsvar og raske angrep, å få 69 seiere denne sesongen med rekordhøye 33 seiere på rad. Denne sesongen kom West med på All-Star-laget, All-NBA First Team-laget, NBA All-Defensive First Team-laget og ble kåret til All-Star-kampens mest verdifulle spiller. I finalen i 1972 møtte Los Angeles Lakers nok en gang New York Knicks. Selv om West bommet på uvanlig mange skudd de første to kampene, klarte Lakers å gjøre sammenlagtstillingen likt på 1–1 etter disse kampene. I kamp nummer tre ledet han derimot Los Angeles Lakers til seier med 21 poeng. Etter denne kampen hadde han scoret beundringsverdige 4002 poeng i sluttspillene som han hadde vært med på, noe som satte en ny NBA-rekord. Etter å ha vunnet den fjerde kampen takket være en Chamberlain i toppform, scoret West 23 poeng i den femte kampen. Denne prestasjonen gjorde så Los Angeles Lakers ble NBA-mestere for første gang. West innrømmet at han hadde spilt sin dårligste serie noen gang og krediterte resten av laget for suksessen da han sa: «Jeg spilte elendig basketball i finalen, og vi vant... Det var særlig frustrerende fordi jeg spilte så dårlig at laget overkom meg. Kanskje det er det et lag handler om.» Sen karriere. West startet sin 13. NBA-sesong i 1972–1973-sesongen. Scorerjobben ble overtatt av kollegaen Gail Goodrich, og West fikk en ny rolle som en spillfordeler som ga mange målgivende pasninger. West kom allikevel med på All-Star-laget, fikk All-NBA First Team-prisen og NBA All-Defensive Team-prisen. Los Angeles Lakers vant 60 kamper denne sesongen, og gjorde seg med det spilleklare for sluttspillet i 1973. I den første kampen scoret West 24 poeng før han ble feilet ut da det sto tre minutter igjen av kampen, men Lakers vant allikevel med 115–112. Knicks vant både den andre og den tredje kampen og West overbelastet begge sine hasesener. Dermed ble Los Angeles en lett kamp for New York i den fjerde kampen. I den femte kampen spilte både West og Hairston dårlig, men Chamberlain scoret 23 poeng og tok 21 returer. Lakers tapte kampen 102–93, og tapte dermed også sluttspillfinalen med en seier mot fire. 1973–1974-sesongen ble Jerry Wests siste da han hadde fylt 36 år. Han spilte kun 36 kamper på grunn av strekk i lysken, men kom allikevel med på All-Star-laget, fikk All-NBA First Team-prisen og NBA All-Defensive Team-prisen. Uten Chamberlain, som hadde lagt opp NBA-karrieren sin, vant Los Angeles Lakers kun 47 kamper denne sesongen. Etter fem tap mot Milwaukee Bucks uttalte West at han begynte å bli gammel, og at han skulle avslutte sin NBA-karriere: «Jeg er ikke villig til å ofre mine standarder. Kanskje jeg forventer for mye.» På denne tiden hadde West scoret flere poeng enn noen annen Los Angeles Lakers-spiller i NBAs historie. Trenerkarriere. West ble trener for Los Angeles Lakers i 1976–1977-sesongen. I de tre sesongene valgte han centeren Kareem Abdul-Jabbar til å styre laget slik at laget kvalifiserte seg for sluttspillet hver sesong, og helt til finalen i 1977. Etter at han var ferdig med trenerkarrieren, ble han talentspeider i tre år til før han ble hovedtrener for den samme klubben før 1982–1983-sesongen. NBA krediterer West for sine glansdager som førte til at Lakers vant fire mesterskap i 1982, 1985, 1987 og 1988. Etter en nedgangsperiode i 1990 klarte West å få Los Angeles tilbake på rett spor ved å ansette treneren Del Harris, centeren Vlade Divac og guarden Nick Van Exel. Lakers vant 48 kamper denne sesongen, og kom til Western Conference-semifinalen før de røyk ut. West vant da sin første NBA Executive of the Year Award. Ved å signere Shaquille O'Neal, bytte Vlade Divac mot Kobe Bryant og signere treneren Phil Jackson la West grunnlaget for Los Angeles' tre NBA-mesterskap fra 2000 til 2002. Byttet som gjorde at Lakers skaffet seg Bryant samt byttet som sendte Memphis Grizzlies' Pau Gasol til Lakers blir sett på som noen av de beste byttene i NBAs historie. Lakers kom best ut av begge disse byttene. I 2002 ble West hovedtrener for NBA-klubben Memphis Grizzlies. Slik kommenterte han sin trang for å utforske noe nytt: «Etter å ha vært en del av Lakers' suksess i så mange år, har jeg alltid lurt på hvordan det hadde vært å bygge et vinnerlag som ikke har opplevd så mange seiere fra før. Jeg vil hjelpe til å gjøre en forskjell.» Wests Memphis Grizzlies-karriere var ikke like suksessfull som Los Angeles Lakers-karrieren, men fortsatt imponerende. West lot være å selge og kjøpe spillere, og fikk heller det maksimale potensialet ut av spillerne han allerede hadde. Blant disse var Pau Gasol, James Posey og Jason Williams. I tillegg signerte han treneren Hubie Brown, som ble kåret til årets trener i 2004. West vant sin andre NBA Executive of the Year Award det samme året. I 2007 trakk West seg fra hovedtrenerjobben da han var 69 år gammel. Chris Wallace tok da over jobben i Memphis Grizzlies. Utmerkelser og ettermæle. Jerry Wests karriere var veldig vellykket. Mens han spilte guard på banen vant han prisene All-NBA First Team og All-NBA Second Team hele tolv ganger, ble NBA All-Star 14 ganger og ble kåret til All-Star-kampens mest verdifulle spiller i 1972, samme året som han ble NBA-mester. West er den spilleren som har scoret mest poeng i gjennomsnitt per kamp på et år i NBA-sluttspillet med 46,3 poeng per kamp. West kom med på de tre første NBA All-Defensive Team-lagene som kom fra han var 32 år gammel. Han har også vunnet prisen NBA-finalens mest verdifulle spiller i 1969. Han kom med i Basketball Hall of Fame i 1979 og ble kåret til en av NBAs 50 beste spillere i 1996. I tillegg til alle disse utmerkelsene har Jerry West fått æren av å bli avbildet i NBA-logoen. Totalt i karrieren scoret han 25 192 poeng, ga 6 238 målgivende pasninger og tok 5 366 returer på sine totalt 932 kamper. Av spillere som har lagt opp sin profesjonelle karriere, er det bare Michael Jordan, Elgin Baylor og Wilt Chamberlain som har flere poeng per kamp enn Wests 27. West scoret mest av Los Angeles Lakers-spillerne i syv sesonger, og det er kun Michael Jordan som har et høyere gjennomsnitt av poeng per kamp i sluttspillene, med sine 33,5 mot Wests 29,1 poeng per kamp, av spillere som har lagt opp proffkarrieren sin. Los Angeles Lakers trakk Wests spillerdrakt, nummer 44, fra stallen i 1983. I Mars i 2008 kåret ESPN West til den tredje beste shooting guarden noensinne. Som trener førte West Los Angeles Lakers til tre NBA-sluttspill, og som hovedtrener vant han syv NBA-sluttspill. Han bygde Los Angeles Lakers-dynastiet i 1980–årene under trener Pat Riley og spillerne Magic Johnson, Kareem Abdul-Jabbar og James Worthy, og førte det senere videre til spillere som Kobe Bryant og Shaquille O'Neal under treneren Phil Jackson i 2000-årene. På sommeren i 2000 i byen Morgantown i West Virginia dedikerte guvernøren Cecil H. Underwood veien utenfor West Virginia University Coliseum til West ved å kalle den «Jerry West Boulevard». Den samme veien slutter seg til «Don Knotts Boulevard», som også er dedikert til en annen WVU-student. Hans nummer 44 ble den 26. november 2005 det første nummeret som ble utmerket i West Virginia University, og den 17. februar 2007, ble det bygget en bronsestatue av West utenfor WVU Coliseum. Spillerprofil. West var en alt i alt god guard, som kunne dele ballen og spille på lagkameratene som en point guard, samtidig som han kunne skyte som en shooting guard. I tillegg til dette var han også noenlunde like god i forsvar som i angrep. Han avfyrte skuddet sitt som etter hvert ble omtalt som «lightning quick», eller «lynkjapt», fra kommentatorene i NBA, og West ble etter hvert også kjent for å treffe på viktige skudd mot slutten av kamper, noe som gjorde at han fikk tilnavnet «Mr. Clutch». Da West hadde spilt forward tidlig karrieren, var han også god til å ta returer, med lange og velegnede armer, raske hender og godt instinkt i forsvar. Det ble også sagt at West var en av de beste spillerne i NBA til å holde et øye med ballen. Det ble sagt at han var en av de beste mann-mot-mann-forsvarsspillerne og blokkeringsspillerne blant guarder i ligaen. Da det for første gang ble valgt NBA All-Defensive Team i 1969, kom han med hvert år til han endte karrieren sin i 1974. West har til tross for dette blitt kommentert for å alltid ha trent for å bli bedre. Han ble sjelden særlig fornøyd over sitt eget spill. West sitt alt i alt gode spill og hans gode holdning førte til at han en kamp greide å score 44 poeng, med 16 av 17 treff fra banen og tolv av tolv straffekast, tok tolv returer og ga tolv målgivende pasninger. I tillegg til dette ble det uoffisielt talt at han blokkerte ti skudd, noe som ville fått han til å få en historisk firedobbel-dobbel dersom dette hadde blitt offisielt. Som et godt eksempel på det at West sjelden var fornøyd med seg selv, sa han etter denne kampen: «I forsvar, fra lagets synsvinkel, føler jeg ikke at jeg spilte veldig godt. Jeg er så vidt fornøyd med hvordan jeg spilte.» Privatliv. Jerry Allan West ble født som nummer fem av seks barn i en fattig familie. Hans mor, Cecil Sue West, var hjemmeværende, og hans far, Howard Steward West, var elektriker i en kullgruve. Jerry West var en sjenert og innadvent gutt som vokste opp med en far som ofte var for sliten til å leke med barna etter jobb. Jerry var så liten at han trengte vitamintilskudd og ble holdt borte fra barnesport da det var fare for at han ville bli skadet. Han trakk seg enda mer tilbake da hans bror døde i Korea-krigen i en alder av 22 år da West var tolv år. Som en typisk innadvent person brukte West dagene sine på å jakte, fiske og på å spille basketball så ofte at NBA så på det som en besettelse. West var gift med collegekjæresten Martha Jane Kane fra 1960 til 1976, til de skilte seg. De har tre sønner; David, Mark og Michael. West giftet seg med sin nåværende kone i 1978. Sammen har de to sønner; Ryan og Jonathan. Jonathan West spiller som guard for Jerry Wests gamle lag, West Virginia Mountaineers. Som person ble West ofte beskrevet som en innadvent og nervøs person med karaktertrekk som bonde, men fikk ros for sin kompromissløse arbeidsetikk. Angående hans sjenanse kunne romkameraten hans på WVU fortelle at West aldri hadde hatt et stevnemøte på hele det første året, og Lakers' trener Fred Schaus tilbakekalte han en to ukers periode da hans guard aldri sa et ord. I tillegg til å være sjenert, var West også svært rastløs. Schaus beskrev han som «bunt av nerver». Medspilleren Rod Hudley kunne fortelle at da de besøkte barer, ville West helst sno seg unna og forlange at de skulle dra et annet sted før alle andre hadde slått seg ned. Hans første kone, Martha Kane, røpet også at West hadde problemer med å åpne seg for henne. Etter en kamp som han hadde tapt stort, prøvde hun å trøste han da de kjørte hjem fra kampen. Da sa West kun «kom deg ut» da de var ved verandaen til huset, kjørte av gårde og ønsket å være alene. Wests aksent var så tykk at treneren avbrøt han og spurte han om han kunne snakke engelsk, og Baylor kommenterte en gang: «Rykter er trygge hos deg, Tweety Bird. Du sender dem videre, men ingen kan forstå deg.» West ble belønnet for sin ekstremt gode mentale styrke og gode arbeidsetikk. NBA beskrev West slik: «perfeksjonisme, selvtillit og en usammenlignbar vilje til å vinne... intensiteten er så høy at den kunne smeltet bly». Los Angeles Lakers-kommentatoren, Chick Hearn, sa en gang: «Han tok et tap verre enn noen annen spiller jeg noen gang har kjent. Han ville sette seg ved seg selv og stirre ut i luften. Et tap tok bare futten ut av han.» Før hans siste mesterskap i 1972 holdt Los Angeles Lakers en «Jerry West-kveld», der elleve-ganger NBA-mester og rival, Bill Russell, sa: «Jerry, du er, i alle verdens kroker, en ekte mester... Hvis jeg kunne få et ønske oppfylt, hadde det blitt at du alltid vil være lykkelig.» Emilie Strandberg. Emilie Strandberg (født "Emilie Maria Strandberg" i 19. februar 1976 i Härlanda, Göteborg) er en svensk skuespiller. Degtyaryov maskingevær. Degtyaryov maskingevær eller DP-28 (Ручной пулемёт Дегтярёвa Пехотный – Ruchnoy Pulemyot Degtyaryova Pekhotny) er et lett maskingevær fra Sovjetunionen. Det ble tatt i bruk i 1928, var kamret for ammunisjon i kaliber 7,62 x 54R, og var enkelt og rimelig å produsere. De tidligste modellene hadde mindre enn 80 deler, og kunne bli satt sammen av ufaglærte arbeidere. Det var spesielt motstandsdyktig mot støv og smuss. Bakdelen med våpenet var tofoten, den tålte lite og knakk fort, samt at våpenmagasinene var trege å sette i, og tok lang tid å fylle. Våpenet ble brukt helt frem til 1960-tallet. DTAC. DTACs nye hovedkvarter langs riksvei 1 i nordre Bangkok, Thailand. DTAC-butikk på MBK-supermarkedet i Bangkok. Nærbilde av DTAC-kontorene i Bangkok. DTAC eller dtac (offisielt "Total Access Communication PCL") er en thailandsk mobiloperatør som tilbyr 2G mobiltelefoni-tjenester. Selskapet ble grunnlagt i august 1989, og er i dag direkte og indirekte eid av Telenor med en 65,5% direkte eierandel. Telenor kjøpte seg inn i selskapet fra 2000. DTAC er børsnotert i Bangkok, og et av landets største selskaper. Omsetningen i 2008 var 12 milliarder norske kroner. Administrerende direktør er Tore Johnsen, som i 2008 overtok stillingen etter Sigve Brekke. DTAC er Thailands nest største mobiloperatør med om lag 19 millioner kunder, som gir en markedsandel på 30,4%. Bare mobilselskapet AIS – grunnlagt av Thaksin Shinawatra – er større i det thailandske markedet. Konsesjon og frekvenser. DTAC har GSM-frekvenser i 1800 MHz-båndet og i 800 MHz-båndet. I sistnevnte bånd utvikler selskapet for tiden tilpassede 3G-tjenester. Selskapet har 8.300 basestasjoner, hvorav 1.500 reist i 2008. Thailandske myndigheter har ennå ikke frigitt 3G-frekvenser for UMTS. I Thailand eier ikke de private mobiloperatørene nettverket selv – de bygger det og overfører nettet til det offentlige Communications Authority of Thailand "(CAT)" – men de private operatørene har til gjengjeld enerett til å operere nettet i sitt frekvensområde over en konsesjonsperiode på 27 år. Konsesjonene med denne ordningen kalles "Build-Transfer-Operate" "(BTO-konsesjoner)". I 1994 inngikk DTAC også avtale om tilgang til fastnettet som var eid av det offentlig eide Telephone Organization of Thailand "(TOT)". Tjenester. DTAC har på 2G-plattformen utviklet en rekke mobile tjenester til befolkningen i Thailand – også til fattige og hjemløse på landsbygda. Ved hjelp av EDGE- og GPRS-teknologi tilbys internett over mobiltelefonen siden 2001. SIM-kortet i mobiltelefonene brukes i en rekke tjenester som identifikasjon for brukeren, og medfører at selv brukere uten fast adresse eller personnummer kan benytte betaling, bank- og forsikringstjenester. Siden 2006 har DTAC en samtrafikkavtale med konkurrenten AIS, inngått i AIS-eier Thaksins maktperiode i Thailand. Med denne avtalen ble mobilnettenes kunder sammenknyttet og utbredelsen av mobiltelefoni i Thailand økte ytterligere. Tofot. Tofot er en tobent støtte for skytevåpen for å få økt presisjon. Brukes oftest av lette bærbare maskingevær for å få kontrollbar ildgiving ved fullautomatisk ild, og på skarpskyttergevær og rifler for jakt, hvor presisjon er meget viktig. Det finnes både faste og justerbare tofoter, og de felles normalt forover bort fra skytteren når de ikke er i bruk. For presisjonsskyting mot luftmål eller sterkt bevegelige mål brukes trefot, som er høyere og langt mer stabil. Skranevatnet. Skranevatnet er et vann i nærheten av Sandsli/Kokstad i bydelen Ytrebygda i Bergen. Vannet er omringet av nydelig natur. Det finnes både gran og furu i områdene rundt vannet. Det finnes også gule vannliljer i vannkanten. Om sommeren kan man også få øye på røde blomster langs svaberget. Det finnes to brygger med redningsutstyr og benker hvor man kan sole seg og slappe av. Vannet er positivt preget av både hegre, and og sothøne. Det finnes også ål i vannet. Skranevatnet er et godt egnet badevann om sommeren. Vanntemperatur. Temperaturen i Skranevatnet varierer fra år til år. Men om sommeren i midten av juli/august anbefales det på det sterkeste å bruke badevannet. Da kan vanntemperaturen ligge på om lag 22 grader. Da kan det være behagelig å ta seg en svømmetur. Fisk. Det finnes både gjedde og ål i Skranevatnet. Fisking er mulig, men det er redusert med fisk så det skal litt til å få napp. Forurensning. Vannet ble sist undersøkt for mulig forurensing i 2005. Da kom det fram i rapporten at Skranevatnet er et ok egnet badevann med lite forurensing Citroën C3. Citroën C3 er en bilmodell fra den franske produsenten Citroën. Bilen ble introdusert i 2002 som en 5-dørs kombi, designet av Donato Coco and Jean-Pierre Ploué. I 2003 kom cabrioletversjonen C3 Pluriel. I 2009 kom en MPV med navnet C3 Picasso. Shia LaBeouf. Shia Saide LaBeouf (født 11. juni 1986) er en amerikansk skuespiller først og fremst kjent for rollen sin som Sam Witwicky i "Transformers" fra 2007 og oppfølgerene ' fra 2009 og ' fra 2011. Karriere. LaBeouf regnes som et av de nye stjerneskuddene i Hollywood. Alle hans seks seneste hovedroller, fra "Disturbia" i 2007 til ' i 2010, har gått rett inn på førsteplassen på kinotoppen i USA. Han slo først igjennom i Disney-serien "Even Stevens", hvor han spilte hovedrollen Louis Stevens, noe som ble et springbrett til de større rollene. Han har deretter spilt i store produksjoner som ' (2003), "I, Robot" (2004), "Constantine" (2005), "The Greatest Game Ever Played" (2005), "Disturbia" (2007), "Transformers"-filmene (2007, 2009 og 2011), "Indiana Jones og krystallhodeskallens rike" (2008), "Eagle Eye" (2008) og ' (2010). I 2012 har LaBeouf to store filmer på plakaten i "Lawless" og "The Company You Keep", mens han i 2013 spiller tittelrollen i "The Necessary Death of Charlie Countryman". Personlig liv. På det personlige plan har LaBeouf fått stor oppmerksomhet for sine frittalende og kontroversielle uttalelser. Han har hudflettet filmer han selv har spilt i, som "Indiana Jones og krystallhodeskallens rike" og '. Han har også innrømmet at han hadde et seksuelt forhold til sin "Transformers"-medspiller Megan Fox mens hun var sammen med sin nåværende ektemann Brian Austin Green. Han har senere beklaget uttalelsene sine og lover å være mer forsiktig med hva han sier til mediene i fremtiden. Han var også sammen med '-medskuespiller Carey Mulligan fra de møttes på settet i 2009 frem til høsten 2010. Smuglere i smoking. "Smuglere i smoking" er en norsk kriminal- og dramafilm fra 1957. Den var Norges første spillefilm i farger (Eastmancolor) og Grethe Kauslands filmdebut. Regien var ved Bjarne Andersen og manus var av Odd Berset. Eksekutiv produsent var Bjørn Bergh-Pedersen. Ifølge Norsk filminstitutt var filmen ved årsskiftet 1996–97 under restaurering. Bjørn Winsnes. Bjørn Winsnes (født 13. september 1925 i Oslo) startet sin karriere som fotograf i De norske politistyrkene som ble opprettet i Sverige under den 2. verdenskrig. Han ble tilknyttet Distriktskommando Nord-Norge og senere overført til Allied Forces Warcrime Commition, som arbeidet med avsløring av tyske krigsforbrytelser mot Sovjetiske og Jugoslaviske krigsfanger.Denne fotografiske dokumentasjonen ble brukt ved Krigsforbryterdomstolen i Nürnberg i 1945-46. Winsnes startet eget atelier i Oslo i 1949. Han var en av stifterne av Norske Reklamefotografers Landsforening, Forbundet Frie Fotografer og Kreativ Forum. Han arbeidet som tegner i Dagbladet under vinterolympiaden i Oslo i 1952 og sommerolympiaden i Helsingfors samme år. Han var også medarrangør og deltager på fotoutstillingen Foto i Fokus i Oslo i 1956 og eneansvarlig for utvelgelsen av bilder til Norges Fotograf Forbunds jubileumsutstilling på Frogner Hovedgård i Oslo i 1969. Han har også arbeidet som fotografisk jurymedlem både i Norge og Sverige, blant annet flere år i Aftenpostens A-magasin. I 1962 mottok han, som første fotograf reklameprisen gullblyanten for sitt arbeid som reklamefotograf og i 1963 matprisen for sine fotografier av mat. Winsnes var den første fotograf som fikk Statens Kunstnerstipend i 1968. Han var norsk representant ved utarbeidelsen og fremstillingen av billedmaterialet til den audiovisuelle delen av Nordens Paviljong på verdensutstillingen i Osaka, Japan i 1970. Arne Nordheim komponerte musikken til dette programmet. Han har stilt ut bilder i Pentax Gallery i London, Kaare Berntsen Galleri i Oslo, Preus Fotomuseum i Horten, Kløverhuset i Bergen, Forbundet Frie Fotografers vårutstilling i Oslo. Han har også hatt separatutstilling i Kodaks hovedkontor i Oslo. Han har i en årrekke vært eneste norske representant i det verdenskjente, svenske billedarkivet Tio Foto i Stockholm. Winsnes er fremdeles aktiv som tegner og oppfinner i dag. Maruti Suzuki A-STAR. Maruti Suzuki A-STAR (også kjent som Suzuki Alto og Nissan Pixo) er en bilmodell introdusert i 2008. Bilen produseres i India av indisk-japanske Maruti Suzuki. A-STAR er en videreutvikling av Suzuki Alto. Bilen skal eksporteres på verdensbasis. Bilen leveres med én motor, en tresylindret bensinmotor fra Suzuki på 996 ccm som yter 68 hk ved 6000 o/min, og 90 Nm ved 3400 o/min. Leinster Rugby. Leinster Rugby (best kjent som Leinster) er en irsk profesjonell Rugby Union lag fra provinsen Leinster i Irland. De konkurrerer i RaboDirect Pro 12 og Heineken Cup konkurransene. Laget representerer Leinster-avdelingen av "Irish Rugby Fotball Union". Leinster er en av fire irske profesjonelle rugbylag, og var et amatørlag fram til 1995. Den offisielle Leinsterdrakten er marineblå, blå og hvit med den tradisjonelle Leinster-harpen, som er lagets logo. Leinster spiller alle hjemmekampene på RDS Showgrounds i Dublin, som har kapasitet til 18 500 tilskuere. De spilte på Donnybrook Stadium også i Dublin, fram til 2007. Fremtredende spillere er Brian O'Driscoll, Luke Fitzgerald, Gordan D'Arcy, Jamie Heaslip og Rob Kearney, som alle også spiller på det irske rugbylandslaget. Andre spillere er Isa Nacewa fra Fiji og Richardt Strauss fra Sør-Afrika. Leinsters klubbkaptein er Leo Cullen og hovedtrener er Josef Schmidt. Leinster vant Magners League-konkurransen i 2008, og Heineken European Cup-konkurransen i 2009, 2011 og 2012. Ene Mihkelson. Ene Mihkelson (født i 1944) er en estisk forfatter, særlig av lyrikk. Mihkelson har studert litteraturvitenskap, og har arbeidet som lærer, og som forsker ved Estlands litteraturmuseum. Det meste av livet har hun levd som fri forfatter. Hennes første litterære verk ble publisert i 1967, men den første diktsamlingen utkom ikke før i 1978. Ettersom faren var en aktiv opposisjonell, hadde hun problemer med å bli utgitt under sovjettiden. Hun har per 2008 publisert 10 diktsamlinger, 4 romaner, en essaysamling kalt "Kirjanduse seletusi" ("Litteratur forklart") og en novellesamling kalt "Surma sünnipäev" ("Dødens fødselsdag"). Mihkelsons lyrikk er i frie vers, uten metrikk og rytme, men karakterisert ved sin intensitet, allegorier og metafysiske emner. Hun refererer ofte til barndomserfaringer, estisk mytologi og estisk historie. Hun mottok Juhan Livi-prisen i 1994 og 1999, Estlands kulturfonds litteraturpris i 2001, og i 2006 fikk hun den tysk-østerrikske Herderprisen. Romefamilien. Romefamilien (latin: "Nartheciaceae") er en plantefamilie i ordenen Dioscoreales med om lag 20 arter i 5 planteslekter. Den har bare vært anerkjent siden 2003. Plantene er urter som ofte er opprette med parallelle eller klasestilte, gule blomster og lite iøynefallende blader. Arten Rome "(Narthecium ossifragum)" vokser også i Norge. Pandanales. Pandanales er en orden av palme-liknende trær, busker, lianer og urter. Ordenen har 5 familier, 36 slekter og anslått 1 345 arter. De vokser i tropene på alle kontinenter, dog går familien "Pandanaceae" helt sør til New Zealand. Flere av artene har blader som brukes til flettverk ved produksjon av kurver, eksempelvis slekten Pandanus, som også brukes i koking i asiatisk matlaging. Arten "Carludovica palmata" brukes som flettverk til produksjonen av Panamahatter. Familier. Før 2003 var "Triuridaceae" ikke plassert i noen orden, den var ansett som en basal familie direkte under enfrøbladingene, men etter DNA-studier er det fastslått at den tilhører "Pandanales". Eiby. Eiby (nordsamisk: "Eaibu") er ei bygd i Alta kommune i Finnmark. Grunnkretsen heter Eiby/Storelvdalen. Den ligger 10 km sør for Alta sentrum, på vestsida av Eibyelva, rundt 3 kilometer før den munner ut i Altaelva. Grunnkretsen har 369 innbyggere (2012). Riksvei 93 passerer gjennom bygda. Bygdas navn kommer visstnok fra Iver Eiby, som var den første som bosatte seg i bygda. Jonas Grimås. Jonas Kristofer Ulfson Grimås (født 7. august 1958 i Uppsala, Sverige) er en svensk regissør. Biografi. Grimås gikk på Dramatiska institutets regilinje 1987–89 og deretter på The Royal College of Art. Han er kjent blant annet for filmatiseringen av Henning Mankells Kurt Wallander. Grimås har vært bosatt og arbeidet i London siden 1988 der han har regissert en rekke dramaserier for BBC, ITV og Channel 4, blant andre "Silent Witness", "Hope and Glory", "Hamish Macbeth" (med Robert Carlyle), "Second Sight" (med Clive Owen) og "Med hjarte på rette staden" ("Heartbeat"). Grimås vant en British Academy Award for kortfilmen sin "Artisten" og ble nominert for ytterligere en med sin film "Marooned". I 2007 er Jonas Grimås aktuell med filmatiseringen av Camilla Läckbergs romaner "Isprinsessan" og "Predikanten" som sendes av SVT høsten 2007. Petrosaviaceae. Petrosaviaceae er en familie av enfrøbladete planter som er plassert direkte under enfrøbladingene i APG II-systemet. Før 2003 hadde familien liten anerkjennelse, og artene ble da av de fleste forskere plassert under liljeordenen "Liliales". De to slektene i familien ble i tiden 1998–2003 ansett som egen familier, men anses nå som slekter under "Petrosaviaceae". "Petrosaviaceae" er basale enfrøbladinger og omfatter 4 arter. De er urter med blomster og vokser i høytliggende biotoper. Plantene er enkle og opprette med gulgrønne eller hvite blomster. Plantene vokser kun i Kina, Japan og Sørøst-Asia. Estlands litteraturmuseum. Estlands litteraturmuseum (estisk: "Eesti Kirjandusmuuseum") er et statlig arkiv og forskningsinstitutt i Tartu, som arbeider med å dokumentere estisk litteratur, folklore og folkemusikk. Historie. Museet ble etablert i 1909 som bibliotek ved Estlands nasjonalmuseum og historiske arkiv. Museet fikk ansvar for bibliografisk virksomhet i 1921, og flere nye avdelinger fra 1927 til 2000. Under annen verdenskrig ble museet delt i to separate institusjoner, for hhv litteratur og etnografi. Museet ble samlet i 1946. Fra 1957 har museet arrangert en årlig todagers konferanse til minne om forfatteren Friedrich Reinhold Kreutzwald. Museet gjenvant sitt opprinnelige navn i 1995, etter frigjøringen fra Sovjetunionen. Museet tilbyr utstillinger, vandreutstillinger, kurs og seminarer. Susan Boyle. Susan Magdalane Boyle (født 1. april 1961) er en sanger fra Blackburn i West Lothian i Skottland. Biografi. Hun ble kjent etter sin opptreden i TV-programmet Britain's Got Talent (det samme som Norske talenter) den 11. april 2009 på TV-kanalen ITV. En snau uke etter TV-opptredenen hadde klippet med hennes opptreden blitt vist over 30 000 000 ganger på internettsiden YouTube. I finalen hvor hun også fremførte «I Dreamed a Dream» fra Les Miserables, ble det en 2. plass etter dansegruppen Diversity. At hun ikke vant var imidlertid svært overraskende for de fleste. Hennes debutalbum "I Dreamed a Dream" ble utgitt i november 2009, og i USA solgte den over 700 000 eksemplarer den første uken, noe som var ny rekord. Albumet gikk også til topps i Storbritannia, og fikk de høyeste salgstallene noensinne registrert. Cyclanthaceae. Cyclanthaceae er en plantefamilie i ordenen Pandanales, bestående av palme-liknende trær og busker med 12 slekter og anslått 180arter. De vokser i tropene vesentlig i Latin-Amerika. Flere av artene har blader som brukes til flettverk ved produksjon av kurver eller andre bruksgjenstander. Arten "Carludovica palmata" brukes som flettverk til produksjonen av Panamahatter. Skruepalmer. Skruepalmer ("Pandanaceae") er en plantefamilie i ordenen Pandanales, bestående av trær, lianer og busker med 4 slekter og anslått 700 arter. De vokser i tropene vesentlig i Asia, men også i sentrale Afrika og i Australia samt begge øyene på New Zealand. Noen arter vokser også på øyer i Stillehavet. Det er den sørligstgående familien innen ordenen "Pandanales"- MS «Årdalsfjord» (1914). MS «Årdalsfjord» var i perioden 1953–76 en lokalrutebåt tilhørende AS Jøsenfjord Rutelag, Stavanger, og benyttet til selskapets lokalruter i Ryfylke. «Årdalsfjord» var uvanlig moderne utstyrt da den kom i fart i 1953, men var i virkeligheten resultatet av en radikal ombygning av et mye eldre fartøy, dampbåten «Duen II». «Duen II» hadde vært brukt til lokalrutefart i Oslofjorden, men var to år tidligere utrangert og solgt til opphugging. Kilder. Årdalsfjord Årdalsfjord Stemonaceae. Stemonaceae er en plantefamilie i ordenen Pandanales, bestående av trær, busker og urter med 4 slekter og anslått 35 arter. De vokser i tropene vesentlig i Asia og Australia, og én art i USA. Slekter. Slekten "Pentastemona' regnes fortsatt av enkelte forskere som en egen familie – "Pentastemonaceae". i APG II-systemet er den derimot inkludert i "Stemonaceae". Triuridaceae. Triuridaceae er en plantefamilie i ordenen Pandanales, bestående av trær, busker og urter med 7-10 slekter og anslått 80 arter. De vokser i tropene i alle verdensdeler. Slekter. Familien ble tidligere ansatt som en basal gruppe direkte under kladen av enfrøbladete planter, men nærmere DNA-studier førte i 2003 til at APG II-systemet inkluderer familien i ordenen "Pandanales". Velloziaceae. Velloziaceae er en plantefamilie i ordenen Pandanales, bestående av trær, busker og urter med 7-9 slekter og anslått 270 arter. De vokser i tropene i alle verdensdeler, særlig i Sør-Amerika, Afrika, Madagaskar og Arabia. Trefot. thumb Politi med lasermåler på trefot Trefot, eller stativ, er en trebent støtte som ofte brukes til å støtte opp eller holde noe i arbeidshøyde, eller for å holde noe i ro. På toppen av stativet/trefoten kan det være et justerbart kuleledd for å stille kamera eller annet som er montert i ønsket vinkel. Skytevåpen. På større skytevåpen brukes stativ og trefot for å få økt presisjon og for å kontrollere et tungt våpen så vekten ikke er problematisk i forhold til å sikte nøyaktig. Stativ brukes ofte med tunge maskingevær for å få kontrollbar ildgiving ved fullautomatisk ild. Dette er mye mer stabilt enn en tofot. Fotografering og film. Stativ brukes ofte på fotoapparater og filmkamera. Stativet vil bidra til at bildet er i ro som både gir mulighet for lengre eksponeringstider, lengre brennvidder ved bruk av telelinser og det vil gi skarpere bilde enn med håndholdt kamera. Et stativ gir også mulighet til eksponeringstider på flere minutter ved nattfotografering. Stativ for fotografering varierer i størrelse fra de største og tyngste til små bordstativ med lav vekt. For film og videoopptak er det hensiktsmessig med et dobbeltledd på toppen som kan rotere i horisontalplanet (følge noe i et bilde til høyre og venstre) og i vertikalplanet, (å kunne se høyere opp i bildet.) Noen slike stativ kan ha horisontale stag lenger nede på stativet med en loddline, som ved hjelp av justerbar lengde på stativets ben, kan stille stativet helt rett. Teodolitt. Teodolitt er en nøyaktig kikkert som brukes til vinkelmåling, gjerne med avstandsmåler. Den brukes til landmåling og til oppmåling ved veibygging, utbyggig av tomtefelt, ved større byggeprosjekter og for andre posisjonsbestemmelser. Disse oppgavene ville være umulig uten et svært stabilt stativ som understøttelse til teodolitten. Kikkerter og teleskoper. Ved bruk av kikkerter og teleskoper skal ikke forstørrelsen være særlig stor før bevegelsene med en håndholdt kikkert gir altfor ustabilt og urolig bilde. Ved kikking på stjerner og andre himmellegemer vil spesielt stødige stativ gi gode muligheter for å granske fjerne objekter. Enkelte astronomiske stativer har en akse som stilles paralellt med aksen for jordrotasjonen, og et klokkestyrt drivverk som roterer teleskopet. Dette gjør at et lite objekt på himmelen holdes i ro i bildet selv om bakken og stativet roterer med jordas rotasjon. Vater med laserlinje. Endel nye vaterpass for bygningsarbeidere har en laserlyskilde som lager en linje på en vegg som kan stilles til vannrett eller loddrett lyslinje på en vegg. Disse trenger et stabilt underlag og leveres ofte med en trefot som er helt likt et fotostativ i samme størrelse. Skruestandard. For kameraer og endel annet utstyr som trenger stativ / trefot benyttes en skrue på toppplaten av trefoten med standard M6 og hullet, i kamerer og annet utstyr med M6 "muttergjenger", er gjerne 6 mm dypt. På kameraer og stativer fra før 60-tallet var skruen 5/16 tommer med 3/8 tommer dypt hull. Fotobutikkene solgte små ringer med gjenger utenpå og inni som overganger mellom disse skruestandardene, så gamle kameraer kunne brukes på nye stativer. Det er viktig at kameraet / teodolitten / kikkerten har stabil støtte mot stativets topplate. Derfor bør skruen stramme instrumentet ned mot platen. Dette oppnåes ofte ved at en mutter, tilsvarende vingemutter er plassert rundt skruen på andre siden av platen, slik at instrumentet og skruen trekkes nedover så instrumentet presses ned mot platen når vingemutteren strammes. Stubbebryter. En stubbebryter med dobbeltbein og sveiv. En stubbebryter er en spesielt stor trefot eventuelt med en talje. Den består av tre ben som flere meter lange stokker festet sammen i toppen der det henger en talje som kan dra tunge røtter opp fra bakken. Dette var en vanlig måte å rydde ny jord på før traktor med utstyr gjorde slikt arbeide betydelig enklere. Støtte over bål. Det er ofte praktisk å lage en enkel trefot til kaffekanne eller gryte over et enkelt bål. Støtte for lyskilder. Ved behov for kunstig belysning, som kan være vanskelig å feste på annen måte, vil en trefot være en enkel mulighet for å plassere lyskilden der det er behov for den. Haemodoraceae. Arten «Kangaroo paw» "(Anigozanthos manglesii)" har et eiendommelig utseende. Haemodoraceae er en plantefamilie i ordenen Commelinales. Den omfatter ca. 100 arter fordelt på 14 planteslekter. Familien omfatter urter og busker. Artene vokser i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Australia, Ny-Guinea og Sør-Afrika. Hanguanaceae. Hanguanaceae er en plantefamilie i ordenen Commelinales. Den omfatter 2-3 arter fordelt på bare én planteslekt – "Hanguana". Familien omfatter arter i Sri Lanka, Sør-Amerika, Australia, og Sørøst-Asia. Philydraceae. Philydraceae er en plantefamilie i ordenen Commelinales. Den omfatter 5-6 arter fordelt på bare 3 planteslekter. Familien omfatter arter i tropene i Asia og det vestlige Australia. Slekter. Nærbilde av blomster hos "Helmholtzia glaberrima". Vannhyasintfamilien. Vannhyasintfamilien (latin: "Pontederiaceae") er en plantefamilie i ordenen Commelinales. Den omfatter ca 50 arter fordelt på 9 planteslekter. Familien omfatter også den rask spredende vannplanten vannhyasint. Slekten "Heteranthera" består også av akvatiske vann- og mudderplanter. Slekter. Blader og blomster hos "Pontederia cordata01.jpg". Aksai Chin. Aksai Chin (kinesisk 阿克赛钦 eller 阿克賽欽) er en region i grenseområdet mellom Kina, Pakistan og India. Regionen beherskes i realiteten av Kina som har tatt den med i prefekturene Hotan og en mindre remse i Ngari, mens India gjør krav på samme som en del av India. Området er så godt som helt ubebodd, men er av strategisk interesse for de innblandede stater. En av de direkte årsaker til Den sino-indiske krig i 1962 var den indiske oppdagelse av en ny kinesisk vei gjennom territoriet. Denna vei sammenbinder Tibet and Xinjiang og passerer gjennom byen Tianshuihai, det eneste egentlige tettstedet i hele Aksai Chin, og som har omkring 1.600 innbyggere. Den våpenhvilen som ble inngått for området anses som svært stabil. Nepaltid. Nepaltid (NPT) er tidssonen for Nepal. Den ligger fem timer og 45 minutter foran UTC, og er den ene av kun to tidssoner som har et annet tidsavvik enn hele eller halve timer i forhold til UTC. Den andre er Chathamøyene, en øygruppe i Stillehavet som tilhører New Zealand, som ligger på. Stordalstrand. Stordalstrand er ei bygd i Tromsø kommune i Troms fylke. Den ligger på vestsida av Sørfjorden (den innerste delen av Ullsfjorden), rundt 15 kilometer sør for Sjursnes. Bygda er endepunkt for Fv51. Per 2009 har Stordalstrand 16 fastboende innbyggere. Ashrita Furman. Ashrita Furman (født 16. september 1954 i Brooklyn i New York er en amerikansk som er kjent for sine mange guinness-rekorder. Han har satt til sammen ca. 230 guinness-rekorder siden han satte sin første i 1979. Den første rekorden han tok var 27 000 "jumping jacks" («sprellemannhopp»). Pr april 2009 innehar han 100 rekorder, som i seg selv er en guinness-rekord. Dette oppnådde han ved å samle en gruppe mennesker, som framførte et dikt på 111 språk. Diktet «"Precious"», skrevet av Sri Chinmoy, ble framført i "City Hall Park". Han har satt rekorder på alle 7 kontinenter, og i over 30 land. Bl.a. har han satt rekorder ved kjente landemerker som pyramidene i Egypt (løpe mens man balanserer en biljardkø), Stonehenge (balansere på treningsball), Eiffeltårnet (flest sit-ups på en time) og Den kinesiske mur (hoppe på hoppeball). Han er en nær elev av Sri Chinmoy. Ormyridae. Ormyridae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en artsfattig gruppe som omfatter rundt 125 kjente arter fordelt på 3 slekter. Familien er dårlig undersøkt i Norge men det er trolig at vi har tre arter. Utseende. Små til middelsstore (1,1 – 6,7 mm), tettbygde snylteveps. Hodet er nokså lite, antennene knebøyde. Beina er spinkle, vingene forholdsvis store, kledt med fine hår (microtrichia). Forvingen har en smal åre langs framkanten i de indre 2/3, denne ender i den ganske kort vingemerke-åre som går skrått bakover og utover. Bakkroppen er stor og høyt hvelvet, tett trykt inntil forkroppen slik at "vepsetaljen" (petiolus) ikke er synlig. På oversiden er den kraftig skulpturert med grove groper. Hunnens eggleggingsrør (ovipositor) er nokså kort og stikker lite ut fra bakkroppen. Levevis. Larvene til disse artene er knyttet til galledannende insekter, mest galleveps (Cynipoidea) og båndfluer (Tephritidae). Det er ofte uvisst om de er primære parasitoider, som angriper galledanneren, eller hyperparasitoider, som angriper andre parasitoider. Arne Skaug. Arne Skaug (født 6. november 1906 i Horten, død 5. mars 1974 i København) var en norsk sosialøkonom, diplomat og politiker (Ap). Han var statssekretær for utenriksminister Halvard Lange 1948–1949, handels- og skipsfartsminister i Einar Gerhardsens tredje regjering 1955–1962, samt fungerende utenriksminister i 1957. Som handels- og skipsfartsminister var han en sterk talsmann for en omlegging av den økonomiske politikken. Han ønsket mer europeisk og atlantisk samarbeid. Skaug tok examen artium ved Horten gymnas i 1925. Han tok i tillegg handelsgymnas før han begynte å studere sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han ble cand.oecon i 1930. Ambassadør til OEEC i Paris fra 1949, og også til NATO fra 1952. Ambassadør til Storbritannia 1962–1968, og ambassadør til Danmark 1968–1974. Perilampidae. Perilampidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Familien omfatter rundt 270 kjente arter fordelt på 15 slekter. Den er dårlig undersøkt i Norge men det er trolig at vi har ca. 8 arter. Perilampidae er nært beslektet med Eucharitidae og det er sannsynlig at de to gruppene bør slås sammen. Utseende. Små, som oftest blankt metalliske vepser. De er gjerne blå eller grønne. Forkroppen (mesosoma) er kraftig, særlig prothorax (det første thorax-avsnittet) er sterkt utviklet og mer eller mindre skiveformet. Bakkroppen (metasoma) er vanligvis liten og trekantet. Overflaten er vanligvis kraftig skulpturert. Levevis. Denne gruppen er stort sett hyperparasitoider, det vil si at de snylter på insekter som selv er parasitoider, spesielt snyltefluer (Tachinidae) og snylteveps (Ichneumonoidea) som snylter på sommerfugl- og planteveps-larver. De har også blitt funnet på larver av nettvinger, biller og nymfer av gresshopper. Hunnen kan legge opptil 500 små egg på planter. I likhet med Eucharitidae har de et første larvestadium som er såkalte "planula"-larver (navnet er også brukt om helt andre larvetyper hos enkelte marine, virvelløse dyr), knøttsmå og svært aktive larver som leter opp passende verter. Planula-larven finner en sommerfugl- eller planteveps-larve og borer seg inn i denne på jakt etter andre parasitoider. Man vet ikke om de kan skille mellom parasiterte og ikke-parasiterte larver. De voksne vepsene finner man ofte på blomster. Pyramidene i Egypt. Pyramidene i Egypt er pyramider, bygd av stein, i Egypt. I 2008 var det registrert 138 pyramider i Egypt. I mai 2011 ble det rapportert at satellittbilder hadde avslørt eksistensen av ytterligere 17 pyramider, som er gått tapt. De tapte pyramidene ble oppdaget sammen med mer enn 1000 graver og 3000 gamle bosetninger. De fleste ble bygd som gravkammer for faraoene og deres ektefeller gjennom Det gamle rike og Mellomriket i Egypt. Djoserpyramiden er den eldste pyramiden, denne ble bygd for Djoser av Egypt i det tredje dynastiet, som var det første dynastiet av Det gamle rike. Denne pyramiden, og de omkringliggende pyramidene ble designet av arkitekten Imhotep, og regnes som verdens eldste bygningsstruktur bygd av tilhogd stein. De mest kjente pyramidene er Pyramidekomplekset ved Giza, utenfor Kairo. Kheopspyramiden er den største av pyramidene, og er den eneste av Verdens syv underverker som fortsatt eksisterer. Øystein Hov. 200px Øystein Hov (født 10. juni 1950 i Drammen) er en norsk atmosfæreforsker og statstjenestemann. Han er forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt. Hov ble cand.real. (meteorologi) ved Universitetet i Oslo i 1975. I 1977 fikk han Kongens gullmedalje for studien «En analyse av et globalt forurensningsproblem. Virkningen av utslipp av hydrokarboner og nitrogenoksider på ozoninnholdet i troposfæren». I 1982 ble han dr.philos. samme sted på avhandlingen «Models of the chemical turnover in the atmospheric boundary layer». Han var forsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) fra 1981 til 1989 og direktør samme sted fra 1996 til 2003. I perioden mellom var han professor i meteorologi ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han var bestyrer 1990–95. Han hadde også bistilling som forskningsdirektør ved Nansensenteret for fjernmåling. I 2003 ble Hov tilsatt ved Meteorologisk institutt, først som klimadirektør og fra 2004 som leder av instituttets forsknings- og utviklingsdivisjon. Fra 2003 er han professor II i meteorologi ved Universitetet i Oslo. Forskning. Hovs forskning er knyttet til teoretiske modeller for den kjemiske sammensetningen av atmosfæren. I slike modeller tar en utgangspunkt i tilgjengelige data for utslipp, transport og spredning i atmosfæren, kjemiske transformasjoner og avsetnings- og utfellingsprosesser, og ut fra dette søker en å beregne hvordan forurensninger i gass- og partikkelform sprer seg i tid og rom. Hov har anvendt slike modeller på f.eks. lokale forurensningsproblemer i byer og industriområder, på sur nedbør, på overgjødsling (eutrofiering), på ozondannelse nær bakken og på globale endringer i atmosfæren og dennes innhold av drivhusgasser. Resultatene fra forskninga er tatt i bruk i nasjonal og internasjonal miljølovgivning for å redusere graden av luftforurensninger. Hov har publisert over 260 vitenskapelige rapporter og artikler, herunder ca 90 i internasjonale tidsskrifter. Verv. Hov har hatt tallrike verv innen norsk og internasjonal forskning, blant annet Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Norsk vitenskapsakademi for polarforskning. Jordskjelvet i Afghanistan 2009. Jordskjelvet i østlige del av Afghanistan hadde styrke 5,7 Momentmagnitude den 15. april 2009, 0157 lokal tid (2127 GMT). Jordksjelvet ble to timer senere etterfulgt av et etterskjelv på 5,1 momentmagnitude. Skjelvet rammet 90 km øst for Kabul, nær grensen mot Pakistan. Fire landsbyer i Khogyani i Nangarhar-provinsen ble hardt rammet. En talsmann for regjeringen sa til AP News at skjelvene drepte 15 mennesker, såret 20 og ødela 100 hjem. Nordlige del av Afghanistan og Pakistan er ofte rammet av jordskjelv. Et jordskjelv målt til 7,6 på Richters skala rammet Pakistan og Kashmir i oktober 2005 da 74 000 mennesker døde og 3,5 millioner ble hjemløse. Referanser. Afghanistan jordskjelv Jordskjelv 2009 Django Bates. thumb kjent fra flere samarbeid med norske musikere, blant annet Bendik Hofseth og Sidsel Endresen. I hjemlandet har han ledet flere grupper siden 1979, herunder Earthworks sammen med Norgesvennen Iain Ballamy. Han er professor ved rytmekonservatoriet i København (2005) og Anna Gräber. Anna Gräber (født "Anna Henrietta Gräber" 1. oktober 1887 i Göteborg, død 24. mai 1957 i Stockholm) var en svensk skuespiller, opera- og operettesangerinne og sangpedagog. Hun var søster til skuespilleren Mary Gräber og kunstnerinnen Lilly Gräber. Kristian Solem. Kristian Solem i ringer under NM 2001. Kristian Solem (født 1980 i Trondheim) er en norsk turner. Han representerer Trondhjems Turnforening. Han har trent sammen Arve Jørgensen. Solem har ingen individuelle NM-gull sammenlagt som senior, men som junior vant han imidlertid 3 NM-gull på rad i 1996, 97 og 98. Som senior har han deltatt i både EM (2004) og VM (2006). I VM 2006 fikk det norske laget en 34. plass i lagkonkurransen. På nasjonalt nivå har han flere NM-medaljer. I 2001 fikk han bronse sammenlagt, bak Espen Jansen og Arve Jørgensen. I NM 2004 ble det lagsølv på Trondhjems Turnforening, der Solem deltok. Ved NM 2006 i Stavanger fikk han 4 medaljer; gull i lagkonkurransen, samt gull i bøylehest, sølv i skranke og bronse i svingstang. Grendel-krateret. Grendel-krateret er et meteorkrater i Skagerrak. Antatt nedslagstidspunkt er våren 536. Momentum – foreningen for arm- og benprotesebrukere. Momentum er en frittstående og uavhengig organisasjon for protesebrukere, pårørende og alle som er interessert i rehabilitering av amputerte. Ble etablert i 1996, har over 600 medlemmer og er tilknyttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Momentums visjon er å spre livsglede gjennom informasjon, inspirasjon og muntrasjon. Interesseforeningen jobber for at protesebrukere og amputerte på tross av sitt tap skal finne livsgleden tilbake og evne å se framover. Organisasjonen driver omfattende likemannsarbeid for å hjelpe amputerte og pårørende. Det finnes godkjente lokale kontakter over hele landet som utfører besøk f.eks. hjemme, på sykehus og rehabiliteringsfasiliteter. I 2001 lanserte de en livsgledekampanje med bilder av amputerte. Bildene er tatt av fotografen Dag Thorenfeldt og ble åpnet på Rikshospitalet av Prinsesse Märtha Louise. Siden har utstillingen fartet over hele Norge og vakt stor oppsikt og gitt mye positiv publisitet. Bildene kan ses på organisasjonens hjemmesider, se link under. Spildra (Gol). Spildra er ett lite sted i Gol kommune i Buskerud. I nærheten av Spildra ligger også Gol kirke og Gol skisenter. Fylkesvei 223 mellom Spildra og Rotneim begynner her. Navnet kommer fra elva Spildra som har sitt startsted på Skagaåsen, og renner ut i Heimsil ved Spildra. Boris Gregorka. Boris Gregorka (født 2. august 1906 i Ljubljana, død 19. mars 2001) var en jugoslavisk turner. Han deltok i to olympiske leker og to verdensmesterskap for Jugoslavia. Dette ga ham til sammen tre bronsemedaljer; i lagkonkurransen under OL 1928, og i lagkonkurransen under verdensmesterskapet i turn 1930 og VM i 1938. Individuelt kom han på 33. plass under OL i 1928 og 78. plass under OL i 1936. Lord Howe-øya. Lord Howe-øya. Utsikt fra Kim's Lookout mot fjellene Lidgbird og Gower. Lord Howe-øya er ei øy i Australia. Den ligger i Tasmanhavet, rundt 600 km øst for Australia. Administrativt tilhører den delstaten New South Wales. Den har et areal på 14,6 km² og 350 innbyggere. I tillegg til de faste beboerne kan det maksimalt være 400 turister på øya til enhver tid. Øya er halvmåneformet, omkring 10 km lang og 1,5 km bred. Den består av en erodert rest av en 6,9 millioner år gammel vulkan. Et korallrev og en lagune ligger beskyttet til på innsida av øyas halvmåneform. Lord Howe-øya ble oppdaget i februar 1788 av HMS «Supply», under befal av løytnant Lidgbird Ball, som var på vei til Norfolkøya med fanger for å opprette en bosetning der. Øya var ubebodd, og ble oppkalt etter en engelsk admiral. Den første bosetningen ble dannet i 1833. Siden 1982 har øya vært på Verdensarvlista, på grunn av sitt sjeldne dyre- og planteliv. «Jason». __NOTOC__ «Stella Polare» i isen 1899 «Jason» var en norsk selfangstskute på 495 brt som ble bygget ved Rødsverven (Framnæs Mek. Værksted) i 1881. Den var rigget som bark og hadde en mindre hjelpemotor. Skipet var finansiert av forretningsmannen Christen Christensen fra Sandefjord. Hun ble i 1899 solgt til Italia og omdøpt «Stella Polare». I 1888 brakte «Jason» Fridtjof Nansen til Grønland i forbindelse med den første dokumenterte kryssingen av øya. I 1892/93 og 1893/94 ble «Jason» benyttet av Carl Anton Larsen på hvalfangstekspedisjoner til Antarktis for Christensens selskap A/S Oceana for å kartlegge hval- og selforekomster. «Jason» undersøkte i første rekke områdene rundt Sør-Georgia og øst for Antarktishalvøya og nådde 68°10' sørlig bredde, det sørligste punkt noen hadde seilt i dette området. Den første ekspedisjonen var hovedsakelig interessert i fangst av retthval, men observerte bare blåhval, finnhval og knølhval. Disse artene hadde man ikke tilfredsstillende utstyr for å kunne fange. Det ble imidlertid tatt over 6000 pelssel, og året etter reiste man ned med fire skip og over hundre mann for å fange mer sel. Oberservasjonene fra «Jason»-ekspedisjonene ledet blant annet til at C. A. Larsen i 1904 etablerte hvalfangststasjonen Grytviken på Sør-Georgia. «Jason» ble i 1899 solgt til den italienske prinsen og oppdageren Luigi Amedeo, hertug av Abruzzi og omdøpt «Stella Polare». Luigi Amedeo ledet en nordpolekspedisjon, og fra Kristiania gikk ferden til Arkhangelsk, der «Stella Polare» ankret opp 30. juni 1899. En overvintringsleir ble etablert på Frans Josefs land, men da hertugen mistet to fingre i løpet av overvintringen, tok kaptein Umberto Cagni over ledelsen av sledeturen som nådde 86° 34’ den 25. april 1900, 35–40 kilometer lenger nord enn Nansens rekord fra 1895. Den 16. august 1900 startet «Stella Polare» returreisen til Norge og ankom Tromsø 16. august. I 1902 ble hun strøket fra Lloyd's Register. Anton Malej. Anton Malej (født 1908 i Ljubljana, død 1930) var en jugoslavisk turner. Han deltok i et OL og et verdensmesterskap for Jugoslavia. Dette ga ham to bronsemedaljer; i lagkonkurransen under OL 1928, og i lagkonkurransen under verdensmesterskapet i turn 1930. Individuelt kom han på 25. plass sammenlagt under OL i 1928, og han fikk 15. plass i skranke og bøylehest som beste enkeltresultater individuelt. Stane Žilič. Stane Žilič (født 1897 i Ljubljana, dødsår ukjent) var en jugoslavisk turner. Han deltok i et OL (1924) og et verdensmesterskap for Jugoslavia. Dette ga ham én bronsemedalje; i lagkonkurransen under verdensmesterskapet i turn 1930. Jugoslavia kom på 4. plass i lagkonkurransen under OL i 1924. Individuelt kom han på 29. plass, og ble med det Jugoslavias tredje beste utøver sammenlagt. Leon Štukelj vant sammenlagt, og Janez Porenta kom på 20. plass. Žilič' beste enkeltresultat i denne olympiaden var 5. plass i tauklatring. Tore Strindberg. Tore Strindberg'", født 19. februar 1882 i Stockholm, død 6. februar 1968 var en svensk billedhugger og medaljegravør. Strindberg studerte under medaljegravøren Adolf Lindberg og deretter på Konstakademien 1902–05. Han er først og fremst kjent for bronseskulpturer i en klassifisert og realistisk stil fra 1920- og 30-tallet. Mest kjent er «Crokus», en skulptur av en ung pike som symboliserer ungdomstidens forgjengelighet. Tore Strindberg var yngre bror til Nils Strindberg (1872–97), som deltok i Andrées ballongferd mot Nordpolen i 1897. Tore Strindberg formgav senere et gravmonument for ekspedisjonenes medlemmer på Norra kyrkogården i Stockholm. En annen bror var Sven Strindberg (1874–1957), som blant annet var den første intendenten for Liljevalchs konsthall. August Strindberg var fetter till Tore Strindbergs far. Eksterne lenker. Strindberg, Tore Strindberg, Tore Karl Muru. Karl Muru (født 1. januar 1927 i Kaarepere) er en estisk professor i litteratur. Han tok lærerutdanning ved Tartu seminar 1945-51, og studerte 1951-58 ved Universitetet i Tartu. Fra 1951 til 1959 underviste han i videregående skole, hvoretter han fra 1962 underviste i estisk litteratur ved TRU. Han tok doktorgraden i 1974 på en studie av 1930-tallslyrikk. Fra 1974 er han også medlem av den estiske forfatterforeningen. Hans forfatterskap omfatter hovedsakelig studier av estisk lyrikk. Han har også skrevet og utviklet undervisningsmateriell til skolebruk. I perioden 1989-95 utga han den årlige diktantologien "Sonár". Muru mottok i 1995 Estlands kulturfonds litteraturpris for sitt arbeid med Sonar-antologiene. Han fikk i 1997 en medalje fra Universitetet i Tartu og mottok i 2002 Den hvite stjernes orden. Encyrtidae. Encyrtidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen er artsrik og omfatter rundt 3700 kjente arter fordelt på ca. 450 slekter. Det er funnet 765 arter i Europa, og man regner med at det finst 120 arter i Norge. Utseende. Encyrtidae er små, kompakte snylteveps. Antennene er svært variable, de kan være enkelt trådformede eller med forstørret første og/eller ytterste ledd, knebøyde eller svært tykke og kraftige, ganske korte eller like lange som insektet. Hodet er nokså stort og bredt, med store fasettøyne og tre punktøyne i pannen. Forkroppen (thorax) er bred, midtplaten (mesoscutum) er bredere enn lang. Pronotum er ganske smalt og ofte knapt synlig ovenfra. Scutellum er stort og trekantet. På sidene er minst halve sideflaten dekket av en stor plate (mesopleuron). Beina er spinkle. Forvingen er avrundet uten vingefrynser, ofte med tverrbånd eller andre fargemønstre. Mange er vingeløse. Bakkroppen er nokså bred, knapt synlig avsnørt fra forkroppen. Hunnens eggleggingsrør er kort. Levevis. De fleste artene er parasitoider på nebbmunner (Hemiptera), rundt halvparten av de kjente artene snylter på skjoldlus (Coccoidea). Det er også mange arter som snylter på bladlopper (Psylloidea) og på sommerfugl-larver. Blant de sistnevnte finnes det interessante eksempler på polyembryoni: vepsehunnen legger bare ett egg i verten, men dette deler seg og gir opphav til mange larver, i ekstreme tilfeller opptil 2000. Hos noen av disse artene utvikler det seg to slags larver: normale, små larver og store "vokter"-larver som danner et vern for sine søsken. De sistnevnte blir aldri voksne, men dør som larver samtidig med at de "normale" søsknene klekkes. Denne familien er svært viktig i biologisk kontroll av skadeinsekter. Romeo Neri. Romeo Neri (født 26. mars 1902 i Rimini, død 23. september 1961 samme sted) var en italiensk turner. Han var med i tre OL og et turn-VM for Italia. Hans første OL var i 1928, her fikk han sølv i svingstang, bak sveitsiske Georges Miez. Sveits vant denne konkurransen. I tillegg kom han på 4. plass i ringer og sammenlagt. Sammenlagt var han kun 0,125 poeng fra bronsen; Leon Štukelj fikk 244,875, mens Neri fikk 244,750 poeng. Han ble beste italiener sammenlagt. Hans neste OL var i 1932 i Los Angeles, her vant han tre gullmedaljer; i lagkonkurransen, den individuelle mangekampen og i skranke. Han kom på 4. plass i frittstående. Under OL i 1936 vant han ingen medaljer, men Italia fikk her 5. plass i lagkonkurransen. I VM-sammenheng har han to medaljer; sølv i mangekampen, der sveitsiske Eugen Mack vant, og bronse i hopp fra VM i 1934. På nasjonalt nivå har han fire mesterskap i turn, han ble italiensk mester i 1928 til 1930, samt i 1933. Bilabial nasal. En bilabial nasal er en konsonantlyd som brukes i nesten alle språk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet som representerer denne lyden er, og det tilsvarende X-SAMPA-symbolet er m. Den bilabiale nasalen forekommer i norsk, hvor den representeres ved «m» i "mann" og "kam". Telenor Danmark. Telenor Danmarks hovedkontor på Frederikskaj i København. Selskapet har også en stor virksomhet i Ålborg. Telenor Danmark Holding AS er et dansk selskap som er 100% heieid av Telenor. Selskapet er et holdingsselskap for Telenors selskaper innen mobiltelefoni og bredbånd i det danske markedet. Telenor Danmark Holding er registrert i København, med hovedkontor på Frederikskaj. Datterselskaper. Fra sommeren 2009 vil Telenor samle sine danske selskaper i en organisasjon og dermed redusere antallet av selvstendige brands. "Telenor Danmark" blir da en integrert mobil- og bredbåndsoperatør. Med virksomheten i Canal Digital i tillegg, og med fravær av Tele2 som en konkurrent, etablerer Telenor Danmark seg som den fremste reelle utfordreren til TDC innen hele spekteret av kommunikasjonstjenester i det danske markedet. Den tredje store aktøren i markedet er svenske TeliaSonera. Telenors virksomhet og markedsandeler. TV-distribusjonen tilbys både gjennom kabel-TV og satellitt (parabol-TV). Sonofon. Sonofon A/S, undertiden også omtalt som Dansk MobilTelefon I/S, var et dansk teleselskap etablert i 1991 av GN Store Nord og amerikanske BellSouth med det formål at tilby GSM-basert mobiltelefoni. Sonofon har hovedsete på Frederikskaj i København, men har flertallet av sine medarbeidere i Aalborg. Sonofon er heleid av Telenor via Telenor Danmark Holding AS. I 2007 hadde Sononfon 1700 ansatte (herav 400 i Cybercity) og 1 398 000 kunder, svarende til 23,3% av det danske mobilmarked. I 2009 er kundetallet om lag 1,5 millioner. Administrerende direktør er Henrik Clausen. Historie og utvikling. BellSouth og GN Store Nord søkte i 1990 om én av to udlyste lisenser til å drive GSM 900 MHz mobil-nettverk i Danmark. De to selskapene fikk lisensen 9. september 1991 og dannet Sonofon for å bygge ut og drive nettverket. GSM-lisensen var det første egentlige brudd på det danske telemonopol (den andre lisensen gikk til den tidligere monopolisten TDC). Sonofons tjeneste ble lansert offisielt september 1992 og hadde ved utgangen av året 2.500 kunder, et tall som steg hurtig i de følgende år og nådde en halv million ved utgangen av 1996. 11. januar 1998 lanserte Sonofon som det første danske selskap kontantkort, dvs. forhåndsbetalte abonnement. Denne tjenesten fikk mobiltelefoniens popularitet til å stige ytterligere, og Sonofon hadde ved utgangen av 1998 hele 700.000 kunder. Sonofon lanserte i 2000 som det første danske mobilnett med GPRS-tjenester. Samme år utvidet Sonofon sin forretning utenfor mobiltelefoni, da man fikk en lisens til å drive internettforbindelser med FWA-teknologi. De første FWA- forbindelser ble installert i august 2001. Sonofon hadde på dette tidspunkt ca. 1 million kunder. 13. juni 2000 solgte GN Store Nord sin eierandel på 53,5% av Sonofon til Telenor for 13,1 mrd kroner. I perioden 2000-2003 gjennomførte Sonofon en rekke konsolideringer, hvor firmaet oppnådde et stabilt overskudd. I desember 2003 signerte Telenor en avtale med BellSouth om å overta deres 46,5% aksjepost i Sonofon, og 10. desember overtok Telenor BellSouth's eierandel for 3,05 mrd kroner. 30. april 2004 kjøpte Sonofon lavpris-mobilsekskapet CBB Mobil, og senere samme år lanserte Sonofon sine første flat rate-produkter. I februar 2005 ble Telenors aktiviteter i Norden samlet i Telenor Nordic, og Sonofon inngikk i denne organisasjonen. I mai 2005 overtok Telenor tele- og internetvirksomheden Cybercity for 1,35 mrd kroner, og 15. august 2005 ble Cybercity-direktør Henrik Clausen ledelsen av begge selskaper. 19. desember vant Sonofon retten til å kjøpe den UMTS-lisensen som ble overflødig da Telia kjøpte Orange i Danmark, og fikk dermed mulighet for å tilby 3G mobiltelefoni i fremtiden. Høsten 2005 begynte Sonofons butikker å selge Cybercity produkter, og i februar 2006 skiftet begge selskaper til å anvende Telenors blå og hvite logo (Sonofon hadde tidligere en delfin som logo og maskot). Cybercity. Cybercity var en dansk såkalt ISP eller internettilbyder. Virksomheten ble grunnlagt af Klaus Riskær Pedersen i 1995, og har siden blitt Danmarks nest største internettilbyder. Selskapet ble i mai 2005 kjøpt opp av norske Telenor, som eier selskapet 100% via Telenor Danmark Holding AS. Det europeiske turnforbundet. Georges Guelzec Det europeiske turnforbundet (fransk: "Union européenne de gymnastique") er ett av de fire kontinentale turnforbund, som representerer Europa i Det internasjonale turnforbundet. Pr. 2011 er det 48 medlemsland. Walter Bach. Walter Bach (født 10. desember 1909, dødsår ukjent) var en sveitsisk turner. Han representerte turnforeningen "Züricher Alte Sektion". Han var med i et OL og et VM for Sveits. Hans var med i OL i 1936, der han fikk sølvmedalje i lagkampen. Tyskland vant denne konkurransen. Han vant ingen individuelle medaljer, og fikk 11. plass sammenlagt, 4. plass i hopp, 5. plass i bøylehest og 6. plass i skranke som beste resultater. I VM-sammenheng har han en gullmedalje; gull i lagkonkurransen under VM i Budapest i 1934. Junkergylt. Junkergylt er en leppefisk, og er en av de mest fargestrålende fiskene som kan påtreffes i nordeuropeiske farvann. Hunnene har en langsgående hvit stripe nede på sidene, og lengre opp en langsgående brun stripe. Hannene har derimot en langsgående rød eller oransje sikksakk-stripe, og en svart eller rød flekk ved brystfinnen. Den er utbredt i det østlige Atlanterhavet fra De britiske øyer til Guineabukta. Arten finnes også i Middelhavet og det sørlige Svartehavet. De afrikanske funnene sør for Kapp Verde og Senegal bør sannsynligvis regnes til en annen art, "Coris atlantica". Junkergylt er fanget noen få ganger i Kattegat, men er aldri observert i norske farvann. I likhet med andre leppefisker lever den ved algegrodde klippevegger og steiner. I Middelhavet er den også vanlig i "Posidonia"-gras. Arten finnes på 3–120 m dyp, og står dypest om vinteren. Junkergylten er en hermafroditt som lever i grupper dominert av en hann. Emmaste kommune. Emmaste er en landkommune i Hiiu fylke i Estland. Kommunen har cirka 1 200 innbyggere og et areal på 197 km². Kommunen ligger sør på øya Hiiumaa som er Estlands nest største øy. Administrasjonssenteret er Enmaste, og kommunens befolkningstall er svakt stigende. Kõrgessaare kommune. Kõrgessaare er en landkommune i Hiiu fylke i Estland. Kommunen har cirka 1 300 innbyggere og et areal på 379,5 km². Kommunen ligger nordvest på øya Hiiumaa som er Estlands nest største øy. Administrasjonssenteret er Kõrgessaare, og kommunens folketall er fallende. Oppe på Kõpu-halvøya som strekker seg vestover i Østersjøen, finner vi Kõpu fyr som per 2011 feirer 480-års-jubileum og er verdens eldste kontinuerlig drevne fyrtårn. Hvert år besøkes det av 30.000 turister, og er et kjent symbol for Estland. De har blitt avbildet av maleren Paul Kamm (1917-1979) og andre estiske kunstnere. Maltøl. Maltøl er et øl brygget med basis i malt, altså spiret og tørket korn (som regel bygg). Maltølet har lange tradisjoner i Norge, og er det ølet folk flest har brygget hjemme hos seg selv fra vikingtiden og frem til i dag. I dag er utbredelsen av maltølbrygging mer begrenset. Et av de vanligste sortene maltøl er stjørdalsøl fra Nord-Trøndelag. Sentrifugalpumpe. En sentrifugalpumpe bruker en roterende "impeller" utstyrt med krummede blader En sentrifugalpumpe er en rotodynamisk pumpe som bruker en roterende impeller (løpehjul) for å øke trykket i en væske. Sentrifugalpumper brukes ofte for å transportere væsker i rør, og det er den mest brukte pumpetypen i prosessindustrien. Denne type pumpe er forholdsvis rimelig, og den har stor leveransemengde i forhold til pumpestørrelsen. I tilfeller hvor man har behov for høye trykk men beskjedne mengder, eller man skal pumpe en væske med høy viskositet, bruker man heller en fortrengningspumpe. Historie. Leonardo da Vinci var blant de første som foreslo bruken av sentrifugalkrefter for å flytte på væsker, men de første sentrifugalpumpene ble ikke bygget før på begynnelsen av 1700-tallet av Denis Papin. Dog var disse første sentrifugalpumpene rene kuriositeter, uten praktisk nytteverdi. Den første virkelig fungerende pumpen ble bygget i USA i 1818, og ble kalt "The Massachusetts Pump". I 1830 ble det bygget en pumpe med brukbar effektivitet i New York, og i 1846 ble det startet opp produksjon av sentrifugalpumper i England. De første sentrifugalpumpene hadde rette blader i impelleren, men den første engelske produsenten av pumpene introduserte kurvede blader i 1849. En av hovedårsakene til at sentrifugalpumper ikke ble brukt i større utstrekning før slutten av 1800-tallet, er at den krever en motor med høy hastighet for å fungere. Oppbygging og virkemåte. En sentrifugalpumpe består av en eller flere roterende impellere, som er plassert inne i et stasjonært pumpehus. En aksling går gjennom senter av impelleren, og ut gjennom pumpehuset. En motor er koblet til denne akslingen. Det er vanligst å ha bare én impeller, men flere impellere kan brukes i serie dersom man trenger høye utløpstrykk. På akslingen er det også en pakkboks (for tetning mellom pumpehus og omgivelser), og ett eller flere lagre. Innløpet til pumpa er i senter av impelleren, med rørinnføring midt i pumpehuset. Innløpet i en sentrifugalpumpe kalles "sugeside". Dette kan være et noe misvisende navn, da sentrifugalpumper normalt ikke kan suge inn væsker. For at sentrifugalpumpen skal fungere, trenger den et visst trykk i væsken på sugesiden. Dette trykket kalles NPSH (Net Pressure Suction Height). NPSH er et karakteristisk data som oppgis i pumpens spesifikasjoner. Impelleren består av en rekke krummede blader (skovler), og væsken som kommer inn i senter av impelleren slynges radielt ut mot pumpehusets periferi på grunn av sentrifugalkreftene. Det er en liten klaring mellom pumpehus og impeller, slik at denne kan rotere fritt. Når væsken akselererer fra sentrum av impelleren og ut mot periferien, dannes det en sone med lavt trykk midt i impelleren. Dette kan forklares ut ifra Bernoullis prinsipp: når hastigheten øker må trykket minke. Når væsken forlater ytterkantene av impelleren, treffer den veggene i pumpehuset. Væsken mister da farten den hadde utover i radiell retning fra impelleren, og den kinetiske energien som ble tilført går nå over til trykk i væsken. Utløpet til pumpa, også kalt "trykksiden", er plassert på pumpehusets periferi. Det er vanligvis flenser på innløp og utløp i pumpa, for tilkobling mot rørsystemer. Det er viktig at en sentrifugalpumpe alltid er væskefyllt, da gassbobler i væsken kan føre til kavitasjon og alvorlige skader på pumpa. Dersom innløpstrykket (NPSH) er lavere enn væskens damptrykk, kan dette føre til at væsken koker og danner gassbobler. Sentrifugalpumpens ytelse (mengde og trykk) er først og fremst bestemt av impellerbladenes høyde og lengde, samt av impellerens rotasjonshastighet. Andre faktorer, så som antall impellerblader og stigning på bladene, spiller mindre rolle. Andre varianter. I noen tilfeller kan impelleren på en rotodynamisk pumpe være utformet som en propell. Væsken vil da strømme aksielt gjennom pumpen. Slike pumper kalles ofte "propellpumper". Varianter som har en mellomting mellom radiell og aksiell gjennomstrømning finnes også, disse kalles gjerne for "mixed flow" pumper. Wiener Neustadt bispedømme. Wiener Neustadt bispedømme var et romersk-katolsk bispedømme i Østerrike som eksisterte fra 1469 til 1785. Siden 1990 eksisterer Wiener Neustadt bispedømme (igjen) som titularbispedømme. Bispedømmet ble skilt ut fra Salzburg erkebispedømme av pave Paul II og bestod av bare ett sogn. Bakgrunnen var at keiser Fredrik III av Det tysk-romerske rike ønsket et eget bispedømme for sin residensby, Wiener Neustadt. Frem til 1722 var bispedømmet immediat. Dette året ble Wien bispedømme opphøyet til erkebispedømme og fikk tildelt Wiener Neustadt som suffraganbispedømme, som i sin tur ble utvidet med ett ytterlige sogn. Da Maria Teresia opprettet militærbiskop-embedet, ble dette tildelt biskopen av Wiener Neustadt, siden bispedømmet var så lite. Militærbiskopen beholdt Wiener Neustadt som sitt sete også etter at bispedømmet ble opphevet i 1785 og innlemmet i Wien erkebispedømme. Østerrikes militærbiskop har fremdeles sitt sete i byen, og det er han som siden 1990 igjen bærer tittelen «titularbiskop av Wiener Neustadt». Innehaveren av tittelen siden 1997 er Christian Werner. KNM «Helge Ingstad». KNM «Helge Ingstad» er en norsk fregatt av Fridtjof Nansen-klassen. Fregatten F-313 KNM «Helge Ingstad» ble overlevert 29. september 2009 fra verftsgruppen Navantia i Spania til Sjøforsvaret ved Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO). Fartøyet er nummer fire i serien av fem som skal leveres til sjøforsvaret. Pühalepa kommune. Pühalepa er en landkommune i Hiiu fylke i Estland. Kommunen har cirka 1 700 innbyggere og et areal på 225 km². Kommunen ligger nordøst på øya Hiiumaa som er Estlands nest største øy. Kommunesenteret er Tempa, og folketallet i kommunen er svakt stigende. Wien erkebispedømme. Wien erkebispedømme er et av Østerrikes to erkebispedømmer (sammen med det mye eldre Salzburg erkebispedømme). Det består av Wien, som også er erkebispedømmets sete, samt den østlige halvparten av delstaten Niederösterreich. Historie. Wien og nesten hele Ober- og Niederösterreich lå fra 700-tallet i Passau bispedømme. Helt siden Østerrike hadde gått over til habsburgerne på 1200-tallet, prøvde disse å få opprettet egne bispedømmer på sitt territorium, men ble motarbeidet av biskopene av Passau. Først etter at den østerrikske erkehertugen Fredrik V også hadde blitt tysk-romersk keiser, fikk han 1469 lov av pave Paul II til å opprette to bispedømmer – ett i hovedstaden Wien og ett i residensbyen Wiener Neustadt. Keiserne fikk til og med innrømmet retten til selv å velge biskopene. Begge bispedømmene omfattet imidlertid bare selve byene, var altså veldig små. Käina kommune. Käina er en landkommune i Hiiu fylke i Estland. Kommunen har cirka 1 700 innbyggere og et areal på 225 km². Kommunen ligger sør på øya Hiiumaa som er Estlands nest største øy. Kommunen omfatter også øya Kassari like sør for kommunesenteret Käina, og denne øya er forbundet med hovedlandet via en smal landtunge. Administrasjonssenteret er Käina, og befolkningstallet i kommunen er fallende. Landskapet er preget av innlandsisen. Her finner vi morener og på øya Kassari også en esker som løper ut i sjøen. Floraen omfatter einer, store forekomster av strandkål, bjørnebær, og andre utpregede kystplanter. Kystområdet ble tolket av maleren Väino Paris (1921–2001), og på Kassari har en rekke estiske kunstnere hatt sommerhus og arbeidet, inklusive Aino Kallas og hennes mann Oskar Kallas. Pumpe. Sentrifugalpumpe (til høyre) med elektromotor (til venstre). En pumpe er en mekanisk anretning som brukes for å forflytte fluider (gasser og væsker). Pumper kan brukes til å flytte fluider fra et sted med lavt trykk til et sted med høyt trykk, eller fra et lavtliggende punkt til et høyereliggende punkt. Dersom det er motstand mot forflytning av fluidet, for eksempel fra et rør i utløpet av pumpa, vil dette forårsake en trykkøkning. De fleste pumpetyper vil kunne fungere på både gasser og væsker, men de blir spesialtilpasset i forhold til hva slags fluid de skal jobbe med. En pumpe som er konstruert for å jobbe med gasser, kalles en kompressor. Historie. Mennesker har lenge brukt redskaper for å løfte vann fra et lavt nivå til et høyere nivå. Det første kjente eksempelet på et slikt redskap, er en "shaduf" (et arabisk ord, شادوف, "šādūf"). Dette redskapet var en balansert vippe, med en pose eller bøtte i den ene enden. Redskapet ble brukt til å løfte vann opp fra brønner, og det ble utviklet i Mesopotamia omkring 2000 f.Kr. Rundt 200 f.Kr. ble det utviklet pumper som likner mer på dem vi kjenner i dag. Ktesibios (en gresk oppfinner og matematiker) utviklet fortrengningspumpen, og Arkimedes beskrev Arkimedes' skrue (men det er omstridt om han faktisk var oppfinneren). På slutten av 1500-tallet ble tannhjulspumpen oppfunnet, og sentrifugalpumpen ble oppfunnet på begynnelsen av 1700-tallet. Mangel på hensiktsmessige motorer som kunne drive disse pumpene, gjorde at videreutvikling og utstrakt anvendelse ikke kom før på 1800-tallet. Pumpetyper. En sentrifugalpumpe bruker en roterende "impeller" utstyrt med krummede blader. Pumper deles gjerne inn i to hovedtyper: sentrifugalpumper og fortrengningspumper. Sentrifugalpumper. En sentrifugalpumpe (eller "rotodynamisk pumpe") er utstyrt med en hurtig roterende impeller (løpehjul), som er plassert inne i et pumpehus. Væsken ledes inn i senter av impelleren, og slynges ut mot veggene av pumpehuset på grunn av sentrifugalkreftene. Når væsken treffer veggene i pumpa, mister den farten. Den kinetiske energien som ble tilført væsken, går nå over til en trykkøkning. En sentrifugalpumper er vanligvis ikke selvsugende, og de trenger derfor et visst fluidtrykk på innløpssiden for å fungere. Dette trykket kalles NPSH (Net Pressure Suction Height) Sentrifugalpumper er billige og har stor leveransemengde i forhold til pumpens størrelse. De er lite følsomme mot erosjon, sammenliknet med andre pumpetyper. Sentrifugalpumper er den mest brukte pumpetypen i prosessindustrien. Fortrengningspumper. Fortrengningspumper fungerer på den måten at de lukker et fluid inn i et avgrenset volum, for så å presse fluidet ut av utløpet i pumpa. Fortrengningspumper finnes i mange ulike varianter, den enkleste typen er stempelpumpen. I sin enkleste form består denne av en sylinder, et stempel, en innløpsventil og et utløpsventil. Når stempelet beveger seg slik at volumet i sylinderen øker, synker trykket inne i pumpa. Dermed vil fluidet presses inn i pumpa, fordi trykket på utsiden er høyere. Stempelet beveger seg så i motsatt retning, og fluidet presses ut gjennom utløpsventilen. Fortrengningspumper brukes der hvor man har behov for høye trykk, presis dosering eller håndterer spesielt krevende fluider (giftige, korrosive eller liknende). Fortrengningspumper foretrekkes også fremfor sentrifugalpumper der hvor man håndterer væsker med høy viskositet. Anvendelser. Pumper er en svært viktig del av et moderne samfunn. Szombathely bispedømme. Szombathely bispedømme er et av Ungarns tolv katolske bispedømmer og ligger i kirkeprovinsen Veszprém lengst vest i landet. Bispedømmets skytshelgen er Martin av Tours, som ble født i Szombathely (den gang "Sabaria") i 316. Historie. Området rundt Szombathely hørte opprinnelig til Salzburg erkebispedømme, men ble rundt år 1000 overført til Győr bispedømme. Szombathely bispedømmet ble grunnlagt i 1777 under erkehertuginne Maria Teresia av Østerrike. Sognene kom fra bispedømmene Győr, Veszprém og Zagreb. Området hadde en betydelig andel tysktalende innbyggere, og bispedømmet hadde derfor også det tyske navnet "Bistum Steinamanger". Etter første verdenskrig ble i 1922 de vestlige sognene skilt ut som apostolisk administratur Burgenland (Østerrike), mens noen sydlige sogn i 1923 kom til Lavant bispedømme (Jugoslavia). I Know. "I Know" er Tone Damli Aaberges tredje studioalbum, og ble utgitt i 30. mars 2009. Sangen «Butterflies» har Tone også sunget i "Melodi Grand Prix 2009", hvor hun kom på 2. plass bak Alexander Rybak. Singelen «Butterflies» har solgt til platinaplate, og per 1. juni 2009 har singlen ligget på VG-lista i 16 uker, med en 2. plass som beste plassering. «I Know» har hun sunget på "Påskenøtter" og "TV 2s artistgalla". Fortrengningspumpe. En fortrengningspumpe er en pumpe som lukker en mengde fluid (gass eller væske) inn i et fast volum, for så å presse dette volumet ut gjennom utløpet av pumpa. Peristaltisk pumpe. En peristaltisk pumpe er en type fortrengningspumpe som brukes for å pumpe en rekke ulike typer væsker. Væsken er innelukket i et fleksibelt rør, plassert inne i et sirkulært pumpehus. En rotor med to eller flere ruller trykker mot det fleksible røret, og lukker på denne måten et lite volum inne i røret. Rullene er festet på en rotor, og den roterende bevegelsen tvinger væsken gjennom røret. Peristaltiske pumper brukes ofte der hvor man har behov for svært nøyaktig dosering. Pteromalidae. Pteromalidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen er artsrik og omfatter rundt 3450 kjente arter fordelt på ca. 640 slekter og ca. 31 underfamilier. Det er funnet ca. 1400 arter i Europa, og man regner med at det finst 500 arter i Norge. Det er liten tvil om av denne "familien" er en kunstig gruppering, som består av alle Chalcidoidea med 5-leddete føtter, som ikke viser typiske kjennetegn på noen av de andre, anerkjente familiene innen denne gruppen. Gruppen kommer ganske sikkert til å bli delt opp i framtiden. Et flertall av artene føres til den artsrike underfamilien Pteromalinae. Utseende. Små, kompakte, metallisk fargede snylteveps. De fleste er ganske små (1 – 3 mm), men det finnes arter som er opptil 48 mm lange. Antennene er vanligvis knebøyde og består av 8-13 ledd. Beina er vanligvis spinkle, føttene er fem-leddete. Bakkroppen er oftest konisk, hunnens eggleggingsrør ofte ganske langt. Vingene er uten markert årenett, mange er også vingeløse. Enkelte har et avvikende utseende, for eksempel de svært lange og slanke artene i underfamilien Leptofoeninae som blir flere centimeter lange. Levevis. Gruppen utviser et svært mangfold av variasjoner av parasittisme. Dette har trolig i alle fall delvis sammenheng med at Pteromalidae er en kunstig gruppe satt sammen av ulike vepsegrupper som ikke er innbyrdes nært beslektet. Noen grupper bør betegnes som rovdyr og ikke parasitoider, siden larven dreper mange vertslarver under sin utvikling. Det er også noen arter som er planteetere, disse er gjerne såkalte inkviliner som lever inne i galler laget av andre insekter, av gallematerialet. En stor del av artene snylter på larver eller pupper av tovinger, biller, årevinger, sommerfugler eller lopper. De kan leve enkeltvis eller mange sammen inne i en vert, inne i verten (endoparasitoider) eller på utsiden (ektoparasitoider). En del snylter på insekter som selv er parasitoider, de er dermed hyperparasitoider. Pteromalidene er en ganske viktig gruppe for biologisk kontroll av skadeinsekter. "Muscidifurax raptor" er en parasitt på fluepupper Otepää kommune. Otepää kommune er en landkommune i Valga fylke i Estland. Kommunen ligger nordøst i fylket og administrasjonssenteret er Otepää. Kommunen har cirka 4 100 innbyggere og et areal på 217 km². Folketallet er fallende. De største tettstedene er Otepää med 2.213 innbyggere, etterfulgt av Sihva med 370 innbyggere, og vintersportsstedet Arula. Otepää er en by, men ligger i en landkommune og er ikke egen bykommune. Dette er Estlands fremste vinterkommune, med Tehvandi Spordikeskus hvor verdenscupen i langrenn arrangeres hver år. Her finner vi også landets nasjonalanlegg for skihopp og alpint. Otepää kommune preges landskapsmessig av høydedraget "Otepää", som strekker seg fra områder lengre nordvest inen i nabokommunen Puka, og omlag 20 km sørøstover. Området er dekket av barskog og kupert terreng med mange innsjøer. Den mest kjente og største av sjøene er Pühajärv, som regnes som en av landets mest maleriske sjøer. Maleren Johannes Uiga (1918–1998) malte hundrevis av malerier av denne innsjøen. Også Johannes Võerahansu (1902–1980) har malt mange skogsmotiver fra denne kommunen. Sørvest for byen Otepää ligger landsbyen Kääriku som er kjent som sports- og friluftssenter. Her etablerte Tartu Universitet et treningssenter allerede i 1947, og etterhvert vokste stedet fram som et treningssenter for denne delen av Sovjetunionen, med egen skistadion. Sool. Sool er en region i det nordligere Somalia. Den største byen og administrasjonssenteret i Sool er Las Anod. Regionen Sool er et omstridt område mellom utbryterrepublikkene Somaliland og Puntland. Mellom 2003 og 2007 var Sool kontrollert av Puntland før Somaliland tok kontrollen. Somaliland anser området som deres siden området var del av territoriet til Britisk Somaliland, som Somaliland anser seg som etterfølger-stat til. Regionen har et areal på 25 036 km² og 115 000 innbyggere (2007) Regionen er kjent for Dervish-staten som motsatte seg britiske interesser og gjennomførte en lengre geriljakrig ledet av Sayid Mohammed Abdullah Hassan (kjent som "The Mad Mullah" av britene) mellom 1896 til 1920. Trond Petter Kolset. Trond Petter Kolset (født 9. juni 1978 i Steinkjer i Nord-Trøndelag, død 17. april 2009 i Afghanistan) var en kaptein i den norske Hæren. Han tjenestegjorde i den norske ISAF-styrken i Afghanistan, hvor han var tilknyttet den norske Etterretningstjenesten. I sin tjeneste der hadde han lært seg det lokale språket Dari, og blir av hans bekjente beskrevet som en positiv gledesspreder, med engasjement for sin jobb, befolkningen og kulturen i Afghanistan. Han ble drept i et selvmordsangrep vest for Mazār-e Sharīf nord i Afghanistan 17. april 2009. De nøyaktige detaljene rundt hendelsesforløpet er fremdeles under etterforskning av afghansk politi. Dødfallet. Kolset ble drept den 17. april 2009 mens han satt i en upansret Toyota Landcruiser rundt syv kilometer vest for Mazār-e Sharīf. En mann kjørte mot kolonnen i en bil og utløste en bombe. Den norske offiseren ble raskt fraktet ut av området med helikopter til det tyske feltsykehuset i Mazār-e Sharīf, men livet sto ikke til å redde. Han ble erklært død klokken 10:09 fredag morgen norsk tid. Kolset ble den fjerde norske soldaten drept i Afghanistan siden 2004. Det norske forsvaret opplyste først at det var en veibombe som sprengte den upansrede bilen som den norske offiseren kjørte. Senere bekreftet både afghansk politi og Taliban at handlingen var utført av en selvmordsbomber. Abdul Raouf Taj, visepolitisjef i Balkh-området, uttalte at det var en selvmordsbomber som slo til mot kolonnen som offiseren kjørte i, og det tyske nyhetsbyrået DPA meldte at Taliban påtok seg skylden for angrepet. Ifølge Taliban-talsmann Zabiullah Mujahid var selvmordsbomberen den 18 år gamle Abdul Based og kom fra den sørafghanske byen Kandahar. Mujahid hevdet også at ti NATO-soldater ble drept i angrepet, og at tre stridsvogner ble ødelagt. Ifølge det norske forsvaret ble én person drept og en annen lettere skadet i angrepet. Dagen etter ble det holdt en minnestund for Kolset i den norske leiren Camp Nidaros i Mazār-e Sharīf, hvor hans medsoldater gav ham en siste hilsen og skrev seg inn i en kondolanseprotokoll, som senere skulle overleveres til hans familie. Den 21. april ga 1000 soldater honnør til Kolsets båre som ble fraktet langs hovedveien gjennom leiren Camp Marmal i Mazār-e Sharīf. Deretter tok flyet med kisten av fra flystripen i Camp Marmal.Klokken 16 ankom et svensk C-130 Hercules transportfly med båren på Gardermoen militære flystasjon, etterfulgt av en lukket seremoni med Kolsets familie, Forsvarets ledelse, Etterretningstjenesten og andre venner og kolleger. Utmerkelser. Kolset mottok Forsvarets operasjonsmedalje i bånd for Afghanistan med markering for to tjenesteperioder, Heimevernets vernedyktighetsmedalje, NATO-medaljen for deltagelse i ISAF og Forsvarets medalje for falne i strid. Valga. Valga er en by og kommune i Valga fylke i det sørøstlige Estland. Byen er administrasjonssenter både for egen bykommune, og for Valga fylke. Den ligger 245 km fra Tallinn, 89 km fra Tartu, 175 km fra Riga og 170 km fra Pskov. Johanneskirken i Valga. Byen ligger rundt grenseelva Gauja (estisk: Koiva) som renner videre helt til Riga. Valga er en grenseby mot Latvia, hvor nabobyen Valka en gang inngikk i samme formelle bydannelse. Den er en middelsstor by med drøyt 13 600 innbyggere, hvor folketallet er fallende. Arealet er bare 16,5 km². Derimot har latviske Valka omlag 6 150 innbygger på 14,2 km², slik at det totale, urbane folketallet er omlag 20 000. Man kjenner den tyske byen "Walk" fra 1286, og de neste seksti årene led byen under plyndringstokt fra det fremvoksende Litauen, som da var en stormakt. Likevel vokste byen fram og ble 1449 sete for landdagen i den Livonske konføderasjon. Det neste hundreåret var byen stadig i konflikt med Russland. Under Livlandskrigen ble byen helt ødelagt i 1558. Etterhvert fikk stedet byrettigheter og kom under Sverige i 1626. Derimot brakte Store nordiske krig byen og hele resten av Estland under Tsar-Russland. Katarina II av Russland bekreftet byens status og oppførte flere offentlige bygninger her, inklusive fylkessetet. Byen fikk avis fra 1876 ("Walkscher Anzeiger") og jernbane-forbindelse i 1896. I Sovjetunionen var byen base for sovjetisk flyvåpen, med en egen flystasjon som nå er pløyet om til jordbruksmark. Valga er i dag et knutepunkt for jernbane mellom de baltiske land og Russland. Alle grenseposter mellom Valga og Valka ble revet i 2009, da landene ble medlemmer av Schengen. Estisk TV har distriktskontor i byen, og avisen "Valgamaalane" kommer ut tre ganger i uken. Byen er vennskapsby med Haparanda i Sverige og Kalundborg i Danmark, men har ingen norsk vennskapsby. Bionicle heroes. Bionicle Heroes er et 3D bioniclespill. Handlingens hovedtema er at Toa Inika skal redde øya Voya Nui fra de onde piraka, som har tatt over øya. Under spillet vil du samle legoklosser som kan brukes til å kjøpe lekeaparater til pirakaene i piraka-lekeplassen, samt oppgradereinger til toaene. «Bossene» er medium vanskelige å ta fordi de bruker skjold. Under spillet vil du samle gull- og sølvhylstre. Hver gang du får 5/5 sølvhylstre, får du en spesialfigur, en Visorak, Borhok, Vaki osv. Vezons rolle er liten: Han skal finne og stjele livets maske som gjør brukeren udødelig. Gullhylsterene gir deg en spesialmaske. Tõrva. Tõrva er en by og bykommune i Valga fylke i Estland. Kommunen har cirka 3 100 innbyggere og et areal på 4,8 km². Tõrva fikk bystatus 1. mai 1938. Folketallet er svakt fallende. Selve tettstedet har 3.163 innbyggere (2007). Tõrva er helt omgitt av landkommunen Helme, som byen også er administrasjonssenter for. Rotoitidae. Rotoitidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Familien omfatter rundt bare to kjente arter i hver sin slekt. Den ene er beskrevet fra Chile, den andre fra New Zealand. De er sannsynligvis "levende fossiler" som representerer en meget gammel gruppe. Deres nærmeste, nålevende slektninger er mest sannsynlig dvergsnyltevepsene (Mymaridae). Utseende. Små, kompakte snylteveps. Hodet er bredere enn langt, med tre punktøyne i pannen og middels store fasettøyne. Antennen er knebøyd, med to lange ledd innerst, så en svøpe av seks ledd og ytterst en avlang kølle av seks ledd (i alle fall hos hunnen). Vingene er avrundede med middels lange hårfrynser langs kantene, tett dekket med små hår (microtrichia). Årenettet i forvingen består av en kort stigma-åre ved framkanten omtrent i midten og en tverr-åre (dette er uvanlig i Chalcidoidea) nær roten. Beina er spinkle, føttene består av fire ledd. Bakkroppen er nokså liten, pæreformet og sitter tett inntil forkroppen. Hunnens eggleggingsrør er kort. Levevis. Biologien til denne familien, som først ble oppdaget i 1987, er totalt ukjent, men det er grunn til å tro at larvene er parasitoider. Ingeborg Cook. Ingeborg Cook (født 13. mai 1915 i Texas i USA, død 27. desember 2003) var en norsk skuespiller og sanger. Hun debuterte som skuespiller i filmen Tørres Snørtevold i 1940. Hun spilte en lang rekke roller både på film og TV. Sin siste skuespillerrolle hadde hun i Karl & Co i 1999, hun var da 84 år gammel. Ingeborg Cook var søsteren til bassist og orkesterleder Frank Cook. Ilmar Talve. Ilmar Talve (født 17. januar 1919 i St. Peterburg fylke, død 21. april 2007 i Åbo) var en estisk forfatter og finsk professor i etnologi. Han var født i Russland av estiske foreldre, og flyttet ett år gammel tilbake til Estland. I 1942 tok han eksamen i etnologi ved Universitetet i Tartu. I løpet av annen verdenskrig kjempet han på finsk side mot Sovjetunionen, ble torpedert i Østersjøen, satt i flyktningleir i Tyskland og flyktet via Danmark til Sverige. Talve har gjennom livet vært innrullert i fem nasjoners hærstyrker. I Stockholm ble han en del av et estisk eksilmiljø, og han var fast bestemt på å ikke vende tilbake til Estland før landet var fritt fra sovjetisk okkupasjon. I Sverige debuterte han i 1948 med novellesamlingen "Ainult inimene" ("Bare et menneske"), som er en dokumentarisk, selvbiografisk skildring av en tapt generasjon estere. Også i de to følgende romanene "Maja lumes" (1952, "Innesnødd hus") og "Juhansoni reisid" (1959, "Juhansons reiser") skildres nær historie og samtid i et Estland presset av nabostatene. Bøkene er eksistensialistiske i tonen. Samtidig fortsatt han sine studier i etnologi, og avla en doktorgrad. Fra 1959 ble han ansatt som professor ved Universitetet i Åbo, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1996. Hans hovedverk "Suomen kansankulttuuri. Historiallisia päälinjoja" (1979 og flere senere utgaver; "Hovedlinjer i finsk folkekultur") er et standardverk, og er også oversatt til engelsk. Under det østeuropeiske tøværet utga han i 1988 dokumentarromanen "Maapagu" ("Eksil"), hvor han gjennom hovedpersonen Sebastian Alkman skildrer esternes liv i og utenfor sitt hjemland gjennom det 20. århundre. I årene 1997-99 utga han en reflektert selvbiografi i tre bind: "Kevad Eestis, Kutsumatu külaline" og "Kolmas kodumaa" ("Vår i Estland, Ubuden gjest" og "Tredje hjemland"). Hans faglige innsats ble avrundet med den omfattende "Eesti kultuurilugu. Keskaja algusest Eesti iseseisvuseni" (2004), en estisk kulturhistorie som er bredt anlagt, solid fundert og likevel populært fremstilt, på i alt 700 sider. Mati Unt. Mati Unt (født 1. januar 1944 i landsbyen Linnamäe i Jõgeva fylke, død 22. august 2005 i Tallinn) var en estisk forfatter, dramatiker og regissør. Han var en av Estlands mest produktive skribenter. I tillegg til å gi ut en lang rekke romaner, noveller, skuespill og essay, var han en flittig bidragsyter i tidsskrifter og aviser. Unt skrev sin første roman da han var 18 og nettopp ferdig med gymnaset. Den hadde tittelen "Hüvasti, kollane kass" (Adjø, gule katt) og gjorde ham berømt over hele landet. Han studerte siden litteratur og journalistikk ved Universitetet i Tartu. I tillegg til sin forfattervirksomhet var han aktiv i å bringe avantgardeteater til Estland. I 1981 ble han sjef for ungdomsteateret i Tallinn. I 1979 ble hans roman "Haustdansen" (norsk oversettelse av Turid Farbregd 1987) gitt ut. Den er oversatt til en rekke språk og gav ham internasjonal anerkjennelse. Etter hans død har det blitt laget flere filmer basert på hans verker. Impeller. En impeller er en rotor (løpehjul) som er plassert inne i et rør, et pumpehus eller en beholder. Impellere brukes i sentrifugalpumper, vannjet, gassturbiner og røreverk i tanker og beholdere. Når impelleren brukes i en pumpe, kalles den også for pumpehjul. Cluny-klosteret. Cluny-klosteret (eller "Cluni", eller "Clugny") er et benediktinerkloster i den franske byen Cluny i departementet Saône-et-Loire. Det ble grunnlagt i 910 av Vilhelm I av Aquitaine som installerte abbed Berno og la klosteret direkte under pave Sergius IIIs kontroll. Klosteret og dets konstellasjoner av underavdelinger ble snart et eksempel på den form religiøs liv som ble hjertet til 1000-tallets kristne fromhet. Byen Cluny i Bourgogne i østsentrale delen av Frankrike, i nærheten av Mâcon, vokste fram rundt det tidligere klosteret, og lå i et skogkledt jaktområde. Benediktinerordenen var en nøkkelstein for stabiliteten i de europeiske samfunn på 1000-tallet, og delvis takket være en strengere tilslutning til den reformert benediktinerregelen ble Cluny en anerkjent leder av den vestlige klosterbevegelse fra slutten av 900-tallet. En rekke meget kompetente abbeder fra Cluny ble statsmann i Europa. Klosteret i Cluny ble i seg selv det største, meste ansette og det som fikk de største donasjoner i Europa. Høydepunktet for Cluny-klosterets innflytelse var fra andre halvdel av 900-tallet og fram til tidlig på 1100-tallet. Klosteret ble plyndret og hovedsakelig ødelagt i løpet av 1790 under den franske revolusjon og kun en liten del av det som var opprinnelige er tilbake. Hotel de Cluny i Paris er datert tilbake til rundt 1334 og var tidligere byhuset for abbedene fra Cluny. Det ble omgjort til et offentlig museum i 1833, men bortsett fra navnet har det nå ingenting igjen som opprinnelig var tilknyttet klosteret. Grunnleggelsen. Vilhelm I av Aquitaine, den fromme hertug av Aquitaine og greve av Auvergne (fransk "Guillaume le Pieux") grunnla benediktinerklosteret Cluny, moderhuset for menigheten i Cluny i beskjeden skala i 910. Han donerte også sitt jaktområde i skogene i Burgund og ga klosteret det bemerkelsesverdige privilegium ved at klosteret var fritatt fra alle framtidige forpliktelse til ham og hans familie, med unntak av bønnetjenester. Samtidige patroner beholdt normalt en eierinteresse og forventet å kunne installere sine slektninger som abbeder. Vilhelm synes å ha gjort denne ordningen med Berno, den første abbeden, for å frigjøre klosteret fra slike sekulære vanskeligheter, og således ga opphavet til de cluniatiske reformer. De første kvinnelige medlemmene av ordenen kom i løpet av 1000-tallet. Organisasjonen. Klosteret i Cluny skilte seg på tre måter fra andre benediktinerhus: i dens organisasjonsstruktur, i dens forbud mot å eie jord i føydaltjeneste, og dens utførelse av liturgien som hovedvirksomheten. Mens de fleste benediktinerklostre beholdt sin selvstendighet og var kun uformelt tilknyttet hverandre skapte Cluny en stor forbundsorden hvor administratorene i enkelte hus tjenestegjorde som stedfortredere for abbeden i Cluny og svarte til ham. De underlagte husene som var direkte underlagt abbed av Clunys overoppsyn, ordenens autokrat, ble kalt for "priorat" og ikke "abbedi". Priorene, eller overhodene av prioratene, møttes ved Cluny en gang i året for å avgjøre administrative saker og for å gi rapport. Mange andre benediktinerhus, selv tidligere grunnleggelser, kom til å se på Cluny som deres rettesnor. Da pave Benedict VIII i 1016 ga forordningen at Clunys privilegier også omfattet de underliggende husene var det ytterligere en drivkraft for andre benediktinersamfunn om å komme seg inn under ordenen i Cluny. Delvis grunnet at ordenes velstand i nonneklostrene ikke ble sett på som kostnadseffektiv kan også være grunnen til ordenens åpenbare manglende interesse i å grunnlegge ny klostre for kvinner. Clunys skikker er også representert i et skifte fra benediktinerklostrenes som selvbærende jordbruksenheter, tilsvarende til de samtidige villaer som overlevde i de mer romaniserte områdene av Europa og til landgods som i de mer føydale områdene, hvor hver hvert medlem gjorde fysisk arbeid i tillegg til å utføre bønnetjenester. Den hellige Benedict av Aniane, «den andre Benedict», hadde anerkjent at svartmunkene ikke lenger virkelig brødfødde seg selv utelukkende ved deres fysiske arbeid. I de klosterinstitusjoner som han hadde tegnet opp i 817 for å styre alle klostre i Frankrike på henstilling av kong Ludvig den fromme. Clunys avtale om å tilby evigvarende bønnetjeneste ("laus perennis", bokstavelig «vedvarende ros») betydde at spesialiseringen av roller hadde utviklet seg lengre i Cluny. Cluny ble kanskje det rikeste klosterhus i vesten, noe som gjorde det mulig å leie bestyrere og arbeidsfolk istedenfor at brødrene selv gjorde noe arbeid. En slik velstand gjorde det mulig for munkene å tilbringe det meste av deres tid med bortimot konstant bønnetjeneste og således å opphøye deres posisjon til en profesjon. Til tross for deres løfter om fattigdom var klosteret i Cluny i stand til ha store kandelaber av rent sølv og begre av gull dekorert med kostbare edelsteiner for bruk ved alteret. Isteden for kjøttsuppe og grøt som var den tradisjonelle klostermaten spiste munkene ved Cluny svært godt, stekt kylling (luksus i Frankrike den gang) og vin fra deres vingårder og ost som deres ansatte produserte. Munkene hadde de fineste lerretsklær og kostbare messedrakter gjort av silke ved messen. Mange av de gjenstander framviste Cluncy-klosterets velstand er i dag utstilt i Musée Cluny i Paris. Cluny-ordenens hus i Storbritannia. Alle de engelske Cluny-ordenens hus som var større enn celler var kjent som "priory", noe som symboliserte deres underordnet funksjon til Cluny. På begynnelsen av 1000-tallet spredte Clunys innflytelse seg til de britiske øyer. Ved at overhodet for deres orden var abbeden i Cluny var alle de britiske bestyrerne forpliktet til å krysset kanalen til Frankrike og reise til Cluny for å konsultere eller for selv å bli konsultert om ikke abbeden selv kom til England, noe han gjorde fem ganger på 1200-tallet og kun to ganger på 1300-tallet. Et kloster innenfor denne ordenen var nonneklosteret Delapré Abbey og klosteret i St Andrews Abbey i Northampton, klosteret St Pancras Priory i Lewes (hvor klosterforstander vanligvis hadde posisjonen som generalvikar for abbed av Cluny for England og Skottland); Pontefract Priory; og tre hus i Skottland, blant annet klosteret Paisley Abbey; og i 1056 ble det første nonneklosteret grunnlagt ved Marcigny og etter dette fulgte andre klostermedlemmer. Ordenens nonner var alltid i overlegent mindretall enn deres mannlige munker. Kunst. En rekonstruksjon av klosterkirken Cluny III. For Cluny var hovedkunsten liturgien i seg selv, omfattende og vakker i inspirerende omgivelser, som reflekterte den nye dypfølte bølgen av fromhet på 1000-tallet; klosterforbønn var uunnværlig for å oppnå en tilstand av nåde, og verdslige herskere konkurrerte om å bli husket i Clunys endeløse bønner, var til inspirasjon for de kunstnerlige begavelsene landet over og de som begunstiget kunsten. Det raskt voksende samfunnet ved Cluny krevde bygninger i en stor skala. Eksemplene satt ved Clucy påvirket dyptgående arkitekturen i Vest-Europa fra 900-tallet til begynnelsen av 1200-tallet. De tre påfølgende kirkene, konvensjonelt kalt for Cluny I, II og III reiste klosteret den største bygningen i Europa før Peterskirken ble reist i Roma på 1500-tallet. Konstruksjonen av Cluny II, ca. 955-981, begynte etter de destruktive ungarske herjingene i 953 og som førte til at de burgundiske kirkene ble hovedsakelig bygd i stein. Bygningskampanjene ble finansiert av de årlige folketellingene etablert av Ferdinand I av León, hersker av et forent Castilla og León, en gang mellom årene 1053 og 1065. Det ble reetablert av Alfonso VI i 1077 og bekreftet i 1090. Summen var fastsatt til 1000 golden "aurei" av Ferdinand og ble doblet av Alfonso VI i 1090. For Cluny var totalsummen ganske enkelt den største livrente som klosterordenen noen gang mottok fra en konge eller lekmann og ble aldri forbigått siden. Henrik I av Englands årlige tilskudd på 100 merker sølv (ikke gull) fra 1131 ser smålig ut i sammenligning. Folketellingen tillot abbed Hugo (død 1109) å bygge den enorme tredje klosterkirken. Da betalingen i muslimske gullmynter utpresset av León-Castile senere forsvant var det en betydelig faktor til den finanskrise som forkrøplet Cluny og de øvrige Cluny-klostrene i løpet tiden til abbed Pons (1109 – 1125) og abbed Pierre le Vénérable (Peter den ærverdige, 1122 – 1156). Importen av gull til Cluny fra nyrike spanjoler trakk Spania for første gang inn i den større europeiske virkefelt. Biblioteket. Biblioteket ved Cluny var sannsynligvis et av de rikeste og viktigste i Frankrike og i Europa. Det var et lagerhus med et stort antall meget verdifulle manuskripter. Herjingen av klosteret av hugenotter i 1562 førte til at mange disse ble ødelagt eller forsvant. Av de som ble igjen ble en del brent i 1790 av opprørsk mobb. Andre ble lagret unna i Clunys byhall. Mange av disse manuskriptene sammen med andre som havnet på private hender har blitt gjenfunnet og reddet av de franske myndigheter og er nå blitt tatt vare på i det franske nasjonalbibliotek, Bibliotheque Nationale i Paris. Ved British Museum i London er det også rundt seksti manuskripter og dokumenter som har sin opprinnelse fra Cluny-klosteret. Clunys innflytelse. a>, 1100-tallet ("Bibliothèque Nationale de France"). I det fragmenterte og lokalbaserte Europa på 900- og 1000-tallet strakte Clunys nettverk dens reformasjonsinnflytelse vidt. Fri for forstyrrelse fra lekmenn og kirke, ansvarlig kun for paven, som da var i en svek og kaotisk tilstand med rivaliserende paver som ble støttet av konkurrerende adelsmenn ble ånden fra Cluny følt som revitaliserende for den normanniske kirke, reorganiserte de kongelige franske klostre i Fleury og inspirerte Dunstan, erkebiskopen av Canterbury, selv om det var noen engelske klostre tilknyttet ordenen før Lewes, grunnlagt av den normanniske jarlen av Warren i Lewes en gang rundt 1077. De best bevarte husene i England er klostrene Castle Acre Priory i Norfolk, og ved Wenlock i Shropshire. Fram til regimet til Henrik VI var alle klosterhus tilknyttet Cluny franske, styrt av franske priorer og kontrollert direkte fra Cluny. Henrik sørget for at de engelske husene ble uavhengige klostre og det skjedde som en politisk handling, en markering av Englands nasjonale bevissthet. De første etableringene til Cluny-ordenen tilbød flyktninger asyl fra en kaotisk verden, men ved slutten av 1000-tallet hadde ordenens fromhet gjennomtrengt samfunnet. Det er i denne perioden hvor kristningen av det sentrale Europa nådde sin endelige utstrekning. Priorer fra god familie og med god utdannelse arbeidet ivrig med de lokale patroner, kongelige og adelige, hadde ansvarlige posisjoner i deres råd og kansellier og ble ofte utnevnt til biskoper. Cluny spredde skikken med ærbødighet for kongen som patron og som beskytter av kirken, og resultatet var at 1000-tallets konger gjennomgikk en åndelig holdningsendring. I England ble den engelske kongen Edvard Bekjenneren senere helgenerklært. I Tyskland skjedde gjennomføringen av idealene fra Cluny i forståelse med Henrik III av Det tysk-romerske rike som hadde giftet seg med en datter av hertugen av Aquitaine. Henrik var fylt med en sans for sin sakramentale rolle som en utsending av Kristus i en verdslig sfære som ga ham en åndelig og intellektuell basis for hans kontroll over den tyske kirke, noe som kulminerte i at en slektning av ham ble pave, pave Leo IX. Den ny fromhet hos de verdslige lederne gjorde det mulig å gjennomføre bevegelsen Guds våpenstillstand for å temme aristokratisk voldsutøvelse. Innenfor sin orden var abbeden av Cluny fri til sende en hvilken som helst munk til et hvilket som helst kloster og skapte en flytende struktur rundt en sentral autoritet som ble et vesenstrekk hos de kongelige kanselliene i England og i Frankrike, og av byråkratiet til de store uavhengige hertugene som eksempelvis Burgund. Clunys meget sentraliserte hierarki var også en naturlig treningsskole for katolske prelater: fire munker fra Cluny ble paver: Gregor VII, Urban II, Paschalis II og Urban V. Cluny ble ledet av en velordnet etterfølgelse av dyktige og velutdannede abbeder som kom fra de høyeste aristokratiske sirkler, tre av dem ble helgenerklært: Den hellige Odo av Cluny, den andre abbed (død 942); Hugo av Cluny, den sjette abbed (død 1109) og Odilo av Cluny, den femte abbed (død 1049). Sistnevnte forsatte arbeidet med å reformere andre klostre, men oppmuntret også en tettere kontroll til de løsere husene til å knytte til abbeden av Cluny. Cluny og de gregorianske reformer. Cluny var ikke kjent for dets strenghet eller askese, men abbedene ved Cluny støttet pavedømmets styrking og reformene til pave Gregor VII, som var en av deres egne, og Cluny-klostrene identifiserte seg nært med pavedømmet, – rik, ærverdig og verdslig. Tidlig på 1100-tallet mistet ordenen drivende kraft under svak ledelse. Det ble påfølgende styrket under abbed Peter den ærverdige (død 1156) som strammet opp slakke og løse priorer og fremmet en strammere disiplin. Cluny nådde sin siste maktperiode og innflytelse under abbed Peter da dets munker ble biskoper, legater og kardinaler over hele Frankrike og Det tysk-romerske riket. På den tiden da Peter døde hadde nyere og mer spartanske ordener som cistercienserordenen ført til en ny bølge av kirkelige reformer. Utenfor klosterstrukturene førte engelsk og fransk nasjonalisme til en atmosfære som ikke lenger var gunstig for selvstendige klostre styrt fra et overhode i hertugdømmet Burgund. Det pavelige skisma fra 1378 til 1409 førte til ytterligere delt lojalitet: Frankrike anerkjente en pave i Avignon og England en i Roma, og forstyrret forholdene mellom Cluny og dets tilknyttede hus. Under disse belastningene og slitasjen ble en del engelske hus, som klosteret Lenton Priory i Nottingham, nøytralisert (Lenton i 1392) og ikke lenger ansett som fremmede klostre, noe som svekket Cluny-strukturen. På tiden av den franske revolusjon var engstelige klostre så gjennomført identifisert med "Ancien Régime" ("det gamle regimet") at også Cluny ble undertrykket i Frankrike i 1790. Klostret ble bortimot helt ødelagt i 1810. Det ble senere solgt og benyttet som steinbrudd fram til 1823. I dag er det lite annet enn det ene av de opprinnelig 8 tårnene som gjenstår av hele klosteret. Moderne utgravninger og undersøkelser av klosteret begynte i 1927 under ledelse av Kenneth John Conant, en amerikansk arkitektonisk historiker fra Harvard University, og fortsatte med ujevne avbrudd fram til 1950. Bygningenes forfall og ødeleggelse. Fra 1100-tallet begynte Clunys betydelige finansielle problemer, hovedsakelig på grunn av byggingen av det tredje kloster. Veldedighet gitt til de fattige økte utgiftene. Klosterets innflytelse ble gradvis svekket mens andre religiøse klosterordener hadde framgang, først cistercienserordenen og deretter tiggermunkene på 1200-tallet. Svak ledelse av eiendommene og uvillighet til å la datterselskap betale årlige skatt bidro også til å minske Clunys inntekter. Cluny skaffet seg lån og endte opp med å havne i gjeld til sine kreditorer som var handlende av Cluny eller jøder i Mâcon. Konfliktene med prioriene økte og pavens autoritet ble tyngre. Fram til 1300-tallet var det pavene som utnevnte abbedene. Krisene ved middelalderens slutt og religionskrigene på 1300-tallet svekket klosteret ytterligere. Munkene levde i luksus og det var ikke mer enn rundt 60 munker igjen på midten av 1400-tallet. Med overenskomsten i Bologna i 1516, overvåket av Antoine du Prat, fikk den franske kongen myndigheten til å utpeke abbeden ved Cluny. Årene under og etter den franske revolusjon var fatale for alle klosterbygningene og dens kirke. I 1793 ble klosterets arkiver brent og kirken herjet av plyndringer. Klosterets jordeiendommer ble solgt i 1798 for 2 140 000 francs. Inntil 1813 ble klosterets bygninger benyttet som steinbrudd for å bygge hus i byen. I dag er det eneste som er gjenværende av bygningene de som ble reist under den gamle tid, foruten en mindre del av Cluny III. Det representerer mindre en 10 prosent av overflaten av Cluny III som en gang var den største kirken i kristenheten inntil Peterkirken i Roma kom fem århundrer senere. Klosteret i Cluny har siden 1901 dannet et senter for "École nationale supérieure d'arts et métiers", forkortet til "Gadzarts" av studentene, en utdannelsesinstitusjon for teknologi og ingeniørkunst. Tannhjulspumpe. En tannhjulspumpe er en type fortrengningspumpe hvor ett eller flere roterende tannhjul transporterer en væske. Væsken fanges inn i volumet mellom tennene i tannhjulene, og presses ut ved utløpet av pumpa. Tennene i tannhjulene griper i hverandre uten klaring, slik at væsken ikke kan strømme tilbake til innløpet. Tannhjulspumper er svært mye brukt i hydrauliske systemer, men brukes generelt der hvor man ønsker å transportere væsker med høy viskositet (tyktflytende væsker). En tannhjulspumpe har forholdsvis liten kapasitet, sammenliknet med for eksempel en sentrifugalpumpe. Linjeøyene. Linjeøyenes beliggenhet i det sentrale Stillehavet Linjeøyene (engelsk: "Line Islands") er en øygruppe bestående av elleve atoller og lave koralløyer i det sentrale Stillehavet, sør for Hawaii. Åtte av øyene, blant dem de fem største, tilhører Kiribati, mens tre er en del av USAs ytre småøyer. Øyene som tilhører Kiribati ligger i verdens fremste tidssone, UTC+14. Tiden på dagen er den samme som på Hawaii, men datoen er en dag før. Alle øyene i denne øygruppen er eller har vært lagt krav på av USA, unntatt Filipporevet. Øygruppen er geografisk inndelt i tre undergrupper, de nordlige, sentrale, og sørlige Linjeøyene. De sentrale Linjeøyene blir noen ganger gruppert sammen med de sørlige øyene. Tabellen under lister øyene fra nord til sør. Bare tre av øyene er bebodd, med en samlet befolkning på 8 809 (folketelling 2005), herav 5 115 på Kiritimati, 2 539 på Tabuaeran, og 1 155 på Teraina. I 1900 var innbyggertallet på disse tre øyene rundt 300. Kiritimati er verdens største atoll regnet etter landareal. Øyene ble annektert av Storbritannia i 1888 med henblikk på å legge en telegrafkabel over Stillehavet med Tabuaeran (som da het Fanningøya) som relestasjon. Kabelen var i drift mellom 1902 og 1963, med unntak av en kort periode i 1914 Kopra, tang og akvariefisker er de viktigste eksportproduktene. Periodesystemets perioder. Periodesystemets perioder er betegnelsen på de horisontale grupperingene av grunnstoff i periodesystemet. Grunnstoff i samme periode har samme antall elektronskall rundt atomkjernen. Historie. Observasjoner gjort av den engelske kjemikeren John Alexander Reina Newlands i siste halvdel av 1800-tallet viste at grunnstoffenes kjemiske karakteristikker gjentok seg periodisk. Newlands sorterte grunnstoffene etter den relative vekten, og utformet i 1865 en teori han kalte "Law of Octaves" – Oktavenes lov, basert på at karakteristikkene gjentok seg for hvert åttende grunnstoff (oktav er et sprang på åtte). Samme observasjon var gjort av russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev som i 1869 utarbeidet det første utkastet til periodesystemet slik vi kjenner det i dag. Det Newlands og Mendelejev ikke visste, var at de karakteristikkene de hadde observert, blir forårsaket av atomets antall elektroner i ytterste elektronskall (valenselektroner). Siden disse karakteristikkene opptrer periodisk, ble den systematiske klassifiseringstabellen kalt det periodiske system – eller periodesystemet som er dagens betegnelse. Periodene. Periodene nummereres fra 1 – 7 i det nåværende periodesystemet. Det har vært fremmet forslag om å utvide med periode 8, men dette er ikke formelt godkjent og normert av den internasjonale kjemiorganisasjonen IUPAC enda. Periodene bestemmes av hvor mange elektronskall et atom har, eller mer presist: i hvilket skall de(t) ytterste elektronet/elektronene befinner seg når atomet er i normaltilstand. Elektronskallene betegnes med store bokstaver, fra K som er skallet nærmest atomkjernen til Q som er det ytterste. Grunnstoff med ytterste elektron i K-skallet tilhører periode 1, de med ytterste elektron i L-skallet tilhører periode 2 og så videre. Hver periode (bortsett fra periode 1) begynner med et alkalimetall som har ett valenselektron, og avslutter med en edelgass som har 8 elektroner i ytterste skall. Periode 1 står øverst i periodesystemet, og inneholder bare to grunnstoff (hydrogen og helium). Periode 2 og 3 inneholder 8 grunnstoff, periode 4 og 5 inneholder 18, og periode 6 og 7 inneholder 32 (lantanoidene tilhører periode 6, og aktinoidene periode 7, selv om de vanligvis plasseres for seg selv under tabellen). En eventuell utvidelse vil ifølge Glenn Theodore Seaborg (som først lanserte idéen) medføre at periode 8 med 50 grunnstoff legges til. Dette vil gjøre at periodesystemet da vil omfatte 168 grunnstoff. Ingen grunnstoff i periode 8 har blitt fremstilt enda. St. Pölten bispedømme. St. Pölten bispedømme er et av Østerrikes ni katolske bispedømmer. Det omfatter den vestlige halvparten av delstaten Niederösterreich og har sitt sete i St. Pölten. I 1784/85 ble biskopen av Passau presset av keiser Josef II til å avstå de østerrikske områdene sine. Sognene i Niederösterreich ble da fordelt slik at St. Pölten bispedømme ble opprettet, mens Wien erkebispedømme – som også ble St. Pöltens metropolitanbispedømme – ble utvidet. Lompoc. Lompoc i Santa Barbara County Lompoc er en by i Santa Barbara County, California, USA, omtrent 38 km sør for Santa Maria, 90 km vest for Santa Barbara og 240 km vest for Los Angeles. Byen ligger omtrent 32 meter over havet. Innbyggertallet var på 41 103 ved folketellingen i 2000. Arealet er 30,1 km². Navnet Lompoc kommer fra den innfødte Cumash-stammen, og betyr "liten sjø" eller "lagune". Borgermester i byen er Dick DeWees. Like ved byen ligger Vandenberg Air Force Base, som er den største arbeidsplassen. Byen huser også fengselet "Federal Correctional Institution, Lompoc" og en kiselgurgruve. St. Gallen bispedømme. St. Gallen bispedømme er et av Sveits' seks katolske bispedømmer. Det omfatter kantonene St. Gallen, Appenzell Ausserrhoden og Innerrhoden, selv om Appenzell-kantonene har en særstatus. Bispedømmets katedral er stiftskirken i St. Gallen, som stammer fra den senbarokke høyhetstiden til bispedømmets forgjengerinstitusjon, fyrsteabbediet St. Gallen. Bispedømmet skytshelgen er den hellige Gallus. Historie. Området for dagens bispedømme lå inntil begynnelsen av 1800-tallet delvis i bispedømmene Konstanz og Chur, men storparten hørte til det eksempte fyrsteabbediet St. Gallen. Dette hadde vært et av Det tysk-romerske rikes mektigste riksklostre, men ble opphevet i 1805 og innlemmet i kantonen St. Gallen. Kantonen ble i 1819 (etter at også Konstanz bispedømme var blitt opphevet) i sin helhet overført til Chur bispedømme. Det fantes imidlertid sterke bestrebelser etter å knytte an til St. Gallens mangehundreårige historie som viktig territorialabbedi. For å fremheve St. Gallens betydning endret Chur bispedømme derfor i 1823 navn til "Chur-St. Gallen bispedømme". 1847 ble så St. Gallen skilt ut som et eget bispedømme. Særtrekk ved bispevalget. St. Gallen bispedømme er unik blant romersk-katolske bispedømmer i at valget av ny biskop involverer noen basisdemokratiske elementer: Alle troende i bispedømmet kan foreslå kandidater. Domkapitelet velger ut noen av kandidatene og sender listen til Vatikanet for godkjenning. Til slutt velger domkapitelet biskopen blant de godkjente kandidatene. Fyrsteabbediet St. Gallen. Kart over fyrsteabbediets territorier mellom 1468 og 1798 Fyrsteabbediet St. Gallen var et benediktinerabbedi med sete i St. Gallen (Sveits), som var blant Det hellige romerske rike av den tyske nasjons viktigste riksklostre. Det hadde i mange hundre år status som både fyrste- og territorialabbedi, men ble opphevet i 1805. St. Gallen bispedømme viderefører på en måte arven etter abbediet. Historisk oversikt. Allerede 612 bodde den irske munken Gallus som eremitt i nærheten av klosterets senere beliggenhet. Selve klosteret ble grunnlagt i 719 som et «løst munkesamfunn» og sluttet seg i 747 til benediktinerordenen. Allerede 818 ble klosteret riksumiddelbar, dvs. fikk status som rikskloster. 1207 ble abbeden dessuten hevet til fyrsterangen, dvs. han ble riksfyrste med personlig stemme i riksdagen, og klosteret fikk æresbetegnelsen "fyrsteabbedi". Senest siden 1217 var abbediet dessuten eksempt, dvs. løst fra biskopen av Konstanz (i hvis bispedømme abbediet lå) og direkte underlagt paven. Gjennom hele middelalderen økte abbediets besittelser, hovedsakelig gjennom gaver fra ulike adelsslekter, slik at abbeden var verdslig og kirkelig herre over et anselig territorium. På sitt største omfattet fyrsteabbediet et sammenhengende område på 1258 km² som bestod av det såkalte Fürstenland, grevskapet Toggenburg og Appenzellerland, samt en rekke mindre besittelser på begge sider av Bodensjøen. Territoriet skrumpet etter hvert noe fordi byen St. Gallen (fri stad fra 1401) og Appenzellerland (1429) ble uavhengige. 1451 ble abbediet et «vennligsinnet sted» ("zugewandter Ort"), dvs. et assosiert medlem av Det sveitsiske edsforbund. I flere århundrer var abbediet dermed på papiret del av to stater samtidig: Sveits og Det tysk-romerske rike. Tilknytningen til sistnevnte opphørte i etterdønningene av den franske revolusjon, da abbediets undersåtter erklærte abbeden for avsatt i 1798. Abbediets omfattende besittelser ble dermed innlemmet i de nyoppretta kantonene Säntis og Linth, og fra 1803 i kantonen St. Gallen. Denne bestemte i 1805 at klosteret skulle oppheves. På det kirkelige plan kom abbediets område med opphevelsen (tilbake) til Konstanz bispedømme og i 1819, etter at også dette bispedømmet var blitt opphevet, til Chur bispedømme. For å fremheve St. Gallens betydning for katolisismen skiftet dette navn til "Chur-St. Gallen bispedømme" i 1823, og 24 år senere ble kantonen St. Gallen skilt ut som et eget bispedømme. Betydning. I den tidlige middelalderen var fyrsteabbediet St. Gallen et av de mest betydningsfulle kulturelle sentre i Europa. Klosterbiblioteket og stiftsarkivet, som inneholder omfattende samliger med dokumenter helt tilbake til 700-tallet, vitner fremdeles om denne høyhetstiden. Klosteret hadde en ny blomstringstid på 1700-tallet, noe som vises i de overdådige barokkbygningene som ble oppført mellom 1755 og 1767. Hele klosteranlegget ble i 1983 tatt med på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Se også. Gallen Sankt Gallen Sankt Gallen Maribor erkebispedømme. Maribor erkebispedømme er siden opphøyelsen til erkebispedømme i 2006 et av Slovenias to romersk-katolske erkebispedømmer (ved siden av Ljubljana). Det het opprinnelig Lavant bispedømme. Historie. Bispedømmet Lavant ble opprettet i 1228 som det siste av Salzburg erkebispedømmes såkalte "egenbispedømmer". Bispesetet var St. Andrä i Lavantdalen i Kärnten. Til tross for navnet fantes det ingen direkte historisk forbindelse med det antikke bispedømmet som bestod i "Aguntum" ved dagens Lavant (Øst-Tirol) på 400-tallet. Selv om Lavant bispedømme i sin opprinnelige utstrekning (bare sju sogn i Kärnten) ikke hadde geografisk overlapp med dagens Maribor erkebispedømme, består det en uavbrutt historisk kontinuitet mellom disse bispedømmene: Ved flere anledninger ble Lavant bispedømme utvidet syd- og østover (1786 til Völkermarkt, 1789 til Celje, 1859 til Maribor), mens de nordlige sognene etter hvert ble overført til andre bispedømmer (1789 kom områdene nord for Drau til Seckau bispedømme, 1859 de resterende områdene i Kärnten til Gurk bispedømme). Også bispesetet ble i 1859 flyttet fra St. Andrä til Maribor (tysk "Marburg"), som den gang hørte til det østerriksk-ungarske kronlandet Steiermark. Etter første verdenskrig lå Lavant bispedømmet i kongeriket Jugoslavia, og ble derfor i 1924 løst fra sitt opprinnelige metropolitanbispedømme Salzburg. Frem til 1968, da Lavant ble suffraganbispedømme under Ljubljana erkebispedømme, var bispedømmet immediat, dvs. var direkte underlagt paven. Navneskiftet fra "Lavant" til "Maribor bispedømme" skjedde i 1962, og opphøyelsen til erkebispedømme i 2006. Samtidig ble to områder skilt ut som nye bispedømmer og underlagt Maribor som suffraganbispedømmer: Celje og Murska Sobota bispedømme. Linz bispedømme. Linz bispedømme er et av Østerrikes ni katolske bispedømmer. Det omfatter delstaten Oberösterreich og har sitt sete i Linz. Siden 739 lå dagens Oberösterreich under Passau bispedømme. 1784/85 ble biskopen av Passau presset av keiser Josef II til å avstå de østerrikske områdene sine. Sognene i Oberösterreich ble da grunnlaget for det nyoppretta Linz bispedømme i kirkeprovinsen Wien. Det er mulig at det i antikken (3. og 4. århundre) fantes et bispesete i "Lauriacum", dagens Lorch i Oberösterreich, som i så fall gikk under i folkevandringstiden. Det består i hvert fall ingen kontinuitet med dagens bispedømme. Győr bispedømme. Győr bispedømme er et av Ungarns tolv katolske bispedømmer og ligger i kirkeprovinsen Esztergom-Budapest. Bispedømmet ble opprettet i 1009 og hadde den gang en mye større utstrekning. Fordi det i vest omfattet en del tyskspråklige sogn, hadde bispedømmet også det tyske navnet "Bistum Raab". 1777 ble Szombathely bispedømme skilt ut som eget bispedømme i sør. Etter første verdenskrig ble dessuten i 1922 de resterende tyskspråklige sognene overført til det apostoliske administraturet Burgenland i Østerrike. Graz-Seckau bispedømme. Graz-Seckau bispedømme er et av Østerrikes ni katolske bispedømmer. Det omfatter delstaten Steiermark og har sitt sete i Graz. Bispedømmet Seckau ble oppretta i 1218 som et av Salzburg erkebispedømmes såkalte "egenbispedømmer". Grunnlaget var et augustinerkloster i tettstedet Seckau. Biskopene residerte imidlertid sjelden i Seckau, men enten i Graz eller i slottet Seggau lenger syd. Bispedømmet var opprinnelig nokså liten (13 sogn) og usammenhengende, men ble etter hvert utvida på bekostning av Salzburg og Lavant bispedømme. Bispesetet ble i 1786 flyttet fra Seckau til Graz. Fra 1859 ble bispedømmet utvida med sognene fra det oppheva Leoben bispedømme, og var dermed omtrent sammenfallende med dagens delstat Steiermark. Nedre Steiermark (som i dag hører til Slovenia) sogna derimot til Lavant bispedømme. Navneskiftet til "Seckau-Graz bispedømme" skjedde først i 1963. Eisenstadt bispedømme. Eisenstadt bispedømme er et av Østerrikes ni katolske bispedømmer. Det omfatter delstaten Burgenland og har sitt sete i Eisenstadt. Dagens delstat Burgenland hørte inntil første verdenskrig til den transleithanske (dvs. ungarske) delen av Østerrike-Ungarn, og lå derfor på det kirkelige plan under bispedømmene Szombathely (tysk "Steinamanger") og Győr (tysk "Raab"). 1922 ble de tyskspråklige sognene i disse to bispedømmene skilt ut som "Det apostoliske administraturet Burgenland", som ble administrert av Wiens erkebiskop. 1960 ble administraturet opphøyet til bispedømme. Santa Maria (California). Santa Maria er en by i Santa Barbara County, California, USA. Byen ble grunnlagt i 1874, og hadde i 2008 et innbyggertall på 111 972. Den er fylkets største by og også den raskest voksende byen. Santa Maria er kjent for sin vinproduksjon og for sin spesielle grilling. Santa Maria ligger 38 km nord for Lompoc og 270 km nordvest for Los Angeles. Arealet er 51,2 km². Hovednæringen er landbruk, og det produseres blant annet vindruer, jordbær, selleri, salat, erter, squash, blomkål, spinat, brokkoli og bønner. Den lokale flyplassen har regelmessige flygninger til Los Angeles og Las Vegas, og det er bussforbindelse til alle omkringliggende byer. Aleksander Suuman. Aleksander Suuman (født 25. april 1927 i Laekvere, Lääne-Viru fylke, død 19. april 2003) var en estisk lyriker og maler. Han var også kjent under den estifiserte formen av navnet sitt, Suumani Sass. Aleksander Suuman kom fra en bondefamilie. Fra 1947 til 1954 studerte han ved det estiske kunstakademiet, og underviste deretter ved kunstskoler: 1954-58 i Tallinn og 1957-75 i Tartu. Fra 1980 underviste han ved kunstakademiet i Tallinn. Han er kjent som naturmaler og spilte en symbolsk rolle for den estiske miljøbevegelsen og estisk landskapsvern. Som lyriker debuterte han i 1963 med "Å seda inimeste". Han utga i alt 12 samlinger fra 1963 til 2000. Dikt i utvalg ble utgitt tre ganger, i 1977, 1988 og 2002. Hans lyrikk omfatter flere sjangre: naturdikt, sentrallyrikk, aforismer og konkret lyrikk. 3. serierunde i Toppserien 2009. 3. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 19. april klokka 13:30 og 16:00. Stanley Cup-sluttspillet 2009. Stanley Cup sluttspillet 2009 i National Hockey League startet den 15. april 2009, etter at grunnspillet 2008-09 var ferdig og ble avsluttet etter den syvende opg avgjørende finalekampen fredag 12. juni. Deltakere var de 16 lagene som var kvalifisert: åtte lag fra hver conference, nemlig vinnerne av hver av de tre divisjonene pluss de 5 lag med høyest poengsum. I sluttspillet blir det spilt best-av-sju serier der vinneren tilslutt vinner Stanley Cup trofeet. Seeding. Etter grunnserien i 2008–09 sesongen, var alle de 16 sluttspill plassene delt ut. San Jose Sharks ble mestere i Western Conference, og vant i tillegg Presidents' Trophy som det laget i grunnserien med flest poeng, med 117 poeng. Boston Bruins vant i Eastern Conference med 116 poeng. Western Conference. "*Montreal avsluttet med akkurat like mange poeng som Florida Panthers og hadde også samme antall seire, men ble rangert foran på innbyrdes oppgjør) Poeng. Disse er de ti beste utespillerene målt i poeng. "GP = Spilte kamper; G = Mål; A = Assists; Pts = Poeng; +/ – = Pluss/Minus; PIM = Utvisninger" Målvakter. Dette er de fem målvaktene som er best på enten mål imot-prosenten eller redningsprosent. "GP = Kamper spilt; W = Seire; L = Tap; SA = Skudd imot; GA = Mål imot; GAA = Mål imot prosent; Sv% = Redningsprosent; SO = Holdte nuller; TOI = Tid på is (minutter:sekunder)" Eastern Conference Finale: (4) Pittsburgh Penguins vs. (6) Carolina Hurricanes. Pittsburgh Penguins slo Carolina Hurricanes 4-0 i kamper, for så å komme til sin andre strake Stanley Cup Finale. Pittsburgh gikk rett i en 2–0 ledelse i først periode av kamp 1, med mål av Miroslav Satan og Evgeni Malkin, før Philippe Boucher skorte ett pwer-play mål i tredje periode. Marc-André Fleury gjorde en utrolig redning på et forsøk fra Eric Staal i sluttsekundene som gjorde at Penguins kunne ta en 3–2 seier. Kamp 2 inneholdt offensive forsøk for begge lag. Patrick Eaves gjorde kampen uavgjord for Carolina tidlig i tredje periode, men Malkin skårte to kjempemål og fullførte sitt hat trick til en 7–4 win. I kamp 3 hadde Malkin 2 mål og en assist i en 6–2 kamp. Carolina utspilte Pittsburgh i mye av kamp 4 og kom igang med en kjempestart når Staal skorte. Men Penguins skårte 4 usvarte mål, inkludert et mål fra Max Talbot, som lot "the Penguins" ta 4–1 seier. Western Conference Finale: (2) Detroit Red Wings vs. (4) Chicago Blackhawks. Detroit Red Wings eliminerte Chicago Blackhawks, 4 kamper mot 1, for så å avansere til deres andre strake Stanley Cup Finale. Tre av de fem kampene i serien ble utfallet bestemt i overtid. Dan Cleary skårte to mål som førte til en 5–2 seier for Detroit i kamp 1. I kamp 2, skårte Jonathan Toews to Chicago mål, inkludert ett som gjorde kampen uavgjort 12:20 i den tredje perioden. Men Mikael Samuelsson skårte på 5:14 i overtid, som ga Red Wings en 3–2 seier. Chicago slo tilbake i kamp 3 i en 4–3 seier med Patrick Sharp's overtidmål på 1:52 inn i overtid. The Blackhawks tok en tidlig 3-0 ledelse i kampen, men så slo Detroit tilbake med tre mål fra forsvarere i andre periode. Kampen inneholdt også en kontroversiel takling fra Nicklas Kronwall som skadet Chicago's stjerne ving Martin Havlat. Detroit dominerte kamp 4, og vant 6–1, med Marian Hossa og Henrik Zetterberg som begge kom opp i to mål. Kamp 5 ble en leksjon i godt keeperspill med Chris Osgood og Cristobal Huet som begge gjorde mange spektakulere redninger. men Darren Helm ble den store helten når han skårte på 3:58 i overtid, som ga "the Red Wings" en 2–1 seier og serieseier. Gunnar Rehlin. Karl Gunnar Gullbrand Rehlin (født 15. januar 1949 i Visby) er en svensk filmkritiker og programleder. Biografi. Rehlin har tidigere vært programleder for TV-programmet "Filmkrönikan". Han bor i Jakobsberg med sin kone og datter. Rehlin har skrevet en biografi over skuespilleren Stellan Skarsgård: '. I 1999 laget Killinggänget den fiktive dokummentaren "Gunnar Rehlin - en liten film om att göra någon illa. Ingeborg Steinholt. Ingeborg Steinholt (født 16. juni 1986 i Sandnessjøen) er er representant for Rødt (tidligere Rød Valgallianse) i Nordland fylkesting og sitter i partiets landsstyre. Hun har tidligere vært sentralstyremedlem i Rød Ungdom. Ved stortingsvalget i 2009 var Steinholt 1. kandidat for Rødt i Nordland. I 2006 ble Steinholt valgt inn i Rød Ungdoms sentralstyre som organisasjonssekretær. I 2007 ble hun nominert på 2. plass i fylkestingsvalget for Rødt i Nordland. Ved valget gikk Steinholt imidlertid forbi veteranen Einar Jetne på grunn av svært mange personstemmer, og ble valgt inn på fylkestinget som yngste representant. Steinholt studerer i dag medisin ved Universitetet i Tromsø. Elyssa Davalos. Elyssa Davalos (født 30. mai 1959) er en amerikansk skuespiller. Hun er datter av skuespilleren Richard Davalos. Sammen med den kjente fotografen Jeff Dunas har hun en datter, skuespillerinnen Alexa Davalos. Henri Lachambre. Henri Lachambre (født 30. desember 1846, død 12. juni 1904 i Vagney) var en fransk produsent av ballonger. Hans fabrikk lå i Paris-forstaden Vaugirard. Han deltok også i over 500 ballongoppstigninger selv. Lachambre leverte ballonger til både det amerikanske US Signal Corps og til den mislykkede Andrée-ekspedisjonen i 1897. Han arbeidet sammen med den brasilianske ballong-pionereen Alberto Santos-Dumont som i 1897 fløy sin egenkonstruerte ballong. Sammen med sin nevø Alexis Machuron Lachambre skrev Henri Lachambre en bok om Andrées ekspedisjon ("Au pôle nord en ballon" (Imprimerie Nilsson, 1897, 250 sider) som raskt ble oversatt til svensk, engelsk, fransk, tysk, italiensk, hollandsk og polsk. Säntis (kanton). Säntis var en kanton i Sveits som eksisterte under Den helvetiske republikk fra 1798 til 1803. Kantonen omfattet dagens kantoner Appenzell Ausser- og Innerrhoden samt mesteparten av St. Gallen, og hadde om lag 141 000 innbyggere. Navnet ble (etter fransk forbilde) valgt etter fjellet Säntis. Kantonens hovedstad var først Appenzell, så St. Gallen. Dette betød m.a.o. slutten på St. Gallens nesten tusenårige historie som rikskloster. Allerede 1803 ble Appenzell-kantonene gjenopprettet. De resterende territoriene av Säntis gikk – sammen med den nordlige delen av kantonen Linth) – opp i den nyoppretta kantonen St. Gallen. Linth (kanton). Linth var en kanton i Sveits som eksisterte under Den helvetiske republikk fra 1798 til 1803. Kantonen omfattet dagens kanton Glarus samt deler av Schwyz og St. Gallen, og hadde om lag 78 000 innbyggere. Navnet ble (etter fransk forbilde) valgt etter elven Linth. Kantonens hovedstad var først Glarus, så Rapperswil. Allerede 1803 ble Glarus og Schwyz gjenopprettet (inkludert deres forhenværende "Untertanenlande"). De resterende territoriene av Linth (bl.a. alle forhenværende "gemeine Herrschaften") gikk – sammen med den nordlige delen av kantonen Säntis) – opp i den nyoppretta kantonen St. Gallen. Linth. Linth er en elv i de sveitsiske kantonene Glarus, St. Gallen og Schwyz. Den har sin kilde i Glarus-Alpene og munner ut i Zürichsee. Opprinnelig rant den forbi Walensee og tok opp dennes avløp ("Maag") før Zürichsee. På grunn av stadige oversvømmelser ble imidlertid Linth regulert mellom 1806 og 1816. Siden den gang munner Linth (under navnet "Escherkanal") ut i Walensee, hvorfra den fortsetter (som "Linthkanal") til Zürichsee. Når elven forlater Zürichsee, har den skiftet navn til Limmat, som er en bielv til Aare. Det gylne skinns orden. Ordenstegnet for "Det gylne skinns orden". Det gylne skinns orden (georgisk: "ოქროს საწმისის ორდენი") er en georgisk orden. Utmerkelsen ble innstiftet 26. juni 1998 av Georgias nasjonalforsamling. Ordenen er oppkalt etter Jason, som i følge mytologien ledet argonautene på reisen til Kolkhis på jakt etter Det gylne skinn. Etter tradisjonen lå Kolkhis i dagens Georgia. Også den langt eldre og opprinnelig burgundiske, nå spanske og habsburgske, Ordenen det gylne skinn er oppkalt etter samme mytologiske person. Den georgiske "Det gylne skinns orden" har en klasse. Den rangerer som nummer fire av landets ordener. Ordenen tildeles av Georgias president. Insignier. "Det gylne skinns orden" er utformet som et kors med sju armer. Korset er i gull. Mellom armene stikker taggene i en sjutagget stjerne fram. Midtmedaljongen er blå og bærer en avbildning av et gyllent skinn. Den er omgitt av en bord i sølv. Ordenstegnet er opphengt i et ledd bestående av et skjold holdt av to griffer, med i underkant et rødt bånd der mottoet «LABOR PRO GEORGIA» er innskrevet. Tildeling. "Det gylne skinns orden" tildeles i diplomatisk og protokollær sammenheng, først og fremst til andre lands statsoverhoder, men også andre for innsats for georgisk statsbygging, nasjonal sikkerhet og territoriell integritet, fremme av et fritt og demokratisk samfunn, mellomstatlige forbindelser, fremme av georgisk kunst, kultur og vitenskap. Blant mottagerne av "Det gylne skinns orden" er Estlands president Toomas Hendrik Ilves og dronning Elisabeth II av Storbritannia. Waldstätte. Waldstätte var en kanton i Sveits som eksisterte under Den helvetiske republikk fra 1798 til 1803. Kantonen omfattet dagens kantoner Nidwalden, Obwalden, Uri og Zug samt deler av Schwyz. Navnet "Waldstätten" («skogskantoner») hadde fra gammelt av blitt brukt som samlebetegnelse på disse fem kantonene. Kantonens hovedstad var Schwyz. Allerede 1803 ble de fem sammenslåtte kantonene gjenopprettet. Einsiedeln (samt deler av kantonen Linth) kom til Schwyz; Urseren til Uri; og Engelberg først til Nidwalden, fra 1815 til Obwalden. Gersau ble først i 1818 innlemmet i Schwyz. Bellinzona. Bellinzona (gammeltysk Bellenz; fransk Bellinzone, eller tidligere Bellence; lat. Bilitio) er hovedstaden i den sveitsiske kantonen Ticino. Med 17 000 innbyggere er den samtidig kantonens nest største by etter Lugano. Bellinzona ligger ved elven Ticino der Val Mesolcina munner ut i Ticino-dalen. Dermed befinner byen seg i skjæringspunktet for veiene over flere viktige fjellpass mot nord: St. Gotthard-, Lucomagno-, Nufenen- og San Bernardino-passet. Denne beliggenheten har gjort byen til et handelssentrum. Nærheten til Italia forklarer at italiensk er snakket av hoveddelen av bevolkningen (cirka 85%). Etter å ha vært kontrollert av Milano gjennom det meste av middelalderen kom Bellinzona til Sveits i året 1500. I og rundt Bellinzona ligger en rekke festningsanlegg som gjenspeiler plassens nøkkelposisjon for flere fjelloverganger. Anleggene går tilbake til middelalderen og delvis helt til romertiden. Disse ble i 2000 tatt opp på listen over verdens kulturarv. Bellinzona (kanton). Bellinzona var en kanton i Sveits som eksisterte under Den helvetiske republikk fra 1798 til 1803. Kantonen omfattet den nordøstlige delen av dagens kanton Ticino og hadde en italiensktalende befolkning. Hovedstad var byen Bellinzona. Allerede 1803 ble kantonen Bellinzona slått sammen med Lugano til den nye kantonen Ticino. Lugano (kanton). Lugano var en kanton i Sveits som eksisterte under Den helvetiske republikk fra 1798 til 1803. Kantonen omfattet den sydvestlige delen av dagens kanton Ticino og hadde en italiensktalende befolkning. Hovedstad var byen Lugano. Allerede 1803 ble kantonen Lugano slått sammen med Bellinzona til den nye kantonen Ticino. De åtte gamle steder. De åtte gamle steder (tysk "Die Acht Alten Orte") var de åtte kantonene som utgjorde Det sveitsiske edsforbund mellom 1353 og 1481. («Sted» eller "Ort" var en gammel betegnelse for kanton.) De oppstod av forbundet mellom de tre urkantonene (Unterwalden, Schwyz og Uri) ved at Luzern (1332), Zürich (1351), Glarus (1352), Zug (1352) og Bern (1353) ble medlemmer. I to kriger (slagene ved Sempach i 1386 og Näfels I 1388) vant De åtte gamle steder avgjørende seire over habsburgerne. Etter dette gjennomgikk edsforbundet en kraftig ekspansjonsperiode, der kantonene erobret Aargau og Thurgau fra Habsburg (1415 resp. 1460), allierte seg med en rekke frie byer, grevskaper, herligheter og abbedier (såkalte "zugewandte Orte") og opprettet flere avhengige områder ("gemeine Herrschaften"). Mellom 1481 og 1513 ble edsforbundet utvidet med kantonene Fribourg, Solothurn, Basel, Schaffhausen og Appenzell. Disse omtales ofte som «De 13 gamle steder». 8 8 De 13 gamle steder. De 13 gamle steder (tysk "Die Dreizehn Alten Orte") var de tretten kantonene som utgjorde Det sveitsiske edsforbund mellom 1513 og 1798. («Sted» eller "Ort" var en gammel betegnelse for kanton.) De oppstod av «De åtte gamle steder» (Bern, Glarus, Luzern, Schwyz, Unterwalden, Uri, Zug, Zürich) ved at Fribourg og Solothurn (1481), Basel og Schaffhausen (1501) samt Appenzell (1513) ble medlemmer. Ved å erobre Ticino (1512) og Vaud (1536) som avhengige områder ("Untertanenlande") og knytte bånd til Drei Bünde (Graubünden, "zugewandter Ort") oppnådde edsforbundet omtrent dagens utstrekning. Også løsrivelsen fra Det hellige romerske rike av den tyske nasjon skjedde i denne perioden: Faktisk var edsforbundet allerede blitt uavhengig etter seieren i den såkalte Schwabenkrigen (1499). Med freden i Westfalen (1648) ble Sveits' uavhengighet også folkerettslig anerkjent. En del interne uroligheter falt også i denne perioden: Reformasjonen og motreformasjonen førte til dels til blodige sammenstøt (bl.a. 1531), mens f.eks. delingen av Appenzell i en katolsk og en protestantisk halvkanton i 1597 gikk fredelig for seg. Fra 1712 dominerte de reformerte kantonene. Også absolutismen gjorde seg gjeldende. Selv om kantonene hadde protodemokratiske strukturer, bar forvaltningen av de avhengige områdene ("Untertanenlande") tydelig preg av føydalisme. Også bykantonene ble styrt av oligarkier heller enn demokratier: I Bern, Fribourg, Luzern og Solothurn styrte borgerskapet; i Basel, St. Gallen, Schaffhausen og Zürich laugene. Bondeopprør i Bern, Luzern, Solothurn (1653) og Vaud (1723) ble slått ned. På denne bakgrunn er det forståelig at befolkningen ikke ytte mye motstand da franske revolusjonstropper opprettet Den helvetiske republikk i 1798. Dette innebar opphevelsen av statsforbundet, som De 13 gamle steder hadde utgjort, og tvangsforeningen til en sentralistisk enhetsstat, som bestod til 1803. De tidligere "Untertanenlande" inngikk i Den helvetiske republikk på lik linje med De 13 gamle steder. 13 13 Den eldre futharken. Et kart over steder i nordlige Europa hvor runer bestående av den eldre futharken har blitt funnet. Den eldre futharken (eller "Den eldre fuþarken") er den eldste formen av runealfabetet, brukt av germanske stammer for urnordisk og andre germanske dialekter fra 100-tallet og antagelig fram til 600-tallet i inskripsjoner på forskjellige gjenstander (eksempelvis juveler, amuletter, verktøy og runesteiner). Alfabetet. f u th,þ a r k g w h n i j ï,ei p R s t b e m l ŋ d o Baden (kanton). Baden var en kanton i Sveits som eksisterte under Den helvetiske republikk fra 1798 til 1803. Kantonen omfattet den østlige delen av dagens kanton Aargau. Hovedstad var byen Baden. Allerede 1803 ble kantonen Baden slått til Aargau. Enkelte kommuner gikk imidlertid andre veier (til Zürich samt til og fra Luzern). Zugewandter Ort. En zugewandter Ort (tysk; ordrett «vennligsinnet sted», uttales «tso:gevanta årt», flertall "zugewandte Orte") var et assosiert medlem av Det sveitsiske edsforbund. Det fantes ikke noen felles rettsform for de ulike "zugewandte Orte". Deres tilknytning til edsforbundet bestod i kontrakter med en eller flere av forbundets kantoner. Likeledes varierte samarbeidet mellom "zugewandte Orte" og edsforbundet fra nokså løst til veldig tett. Noen "zugewandte Orte" hadde sågar stemmerett i edsforbundets råd ("Tagsatzung"). Med opprettelsen av Den helvetiske republikk i 1798 fikk "zugewandte Orte" enten status som egne kantoner, ble slått til eksisterende kantoner eller til Den første franske republikk. De sistnevnte kom etter Wienerkongressen stort sett tilbake til Sveits. Untertanenland. Et Untertanenland (tysk; ordrett «undersåttenes land», uttales «onta-ta:nenlant», flertall "Untertanenlande") var et avhengig område som var underlagt én eller flere sveitsiske kantoner. Selv om Det sveitsiske edsforbund hadde flere (proto)demokratiske trekk, der kantonene sendte valgte representanter til et felles råd, var ikke nødvendigvis alle edsforbundets innbyggere stemmeberettiget. Det fantes en rekke områder som var i edsforbundets besittelse, men der befolkningen ikke hadde noen politisk innflytelse. Alle disse "Untertanenlande" ble opphevet med opprettelsen av Den helvetiske republikk i 1798, dvs. "Untertanenlande"nes befolkning fikk de samme rettighetene som resten av Sveits. Gemeine Herrschaft. En gemeine Herrschaft (tysk), Bailliage commun (fransk) eller Baliaggo commune (italiensk; ordrett «felles herredømme», uttales «gemaine her-sjaft» / «baija:zj kåmæ» / «baljad-zjå kåmo:ne», flertall "gemeine Herrschaften" / "Baillages communs" / "Baliaggi communi") var inntil 1798 et avhengig område som ble forvaltet av flere sveitsiske kantoner i fellesskap. "Gemeine Herrschaften" var dermed et spesialtilfelle av "Untertanenlande". Vanligvis ble "gemeine Herrschaften" eid i fellesskap av alle de kantonene som hadde bidratt til erobringen av området. Noen "gemeine Herrschaften" hadde tidligere hatt status som "zugewandte Orte", dvs. som assosierte medlemmer av Det sveitsiske edsforbund. Overgangen var også delvis flytende, fordi kantonene kunne opptre som skytsherrer heller enn eiere av områder, såkalte "Schirmvogteien" (spesielt klostre og byer). Alle "gemeine Herrschaften" ble opphevet med opprettelsen av Den helvetiske republikk i 1798, dvs. deres befolkning fikk de samme rettighetene som resten av Sveits. Liste over "gemeine Herrschaften". I tillegg kom territoriene der to eller flere kantoner opptrådte som skytsherrer ("Schirmvögte"). Disse regnes til tider som "gemeine Herrschaften" og til tider som "zugewandte Orte". Det dreide seg fremfor alt om kirkelige områder (abbediene Bellelay, Engelberg, Pfäfers og fyrsteabbediet St. Gallen samt Toggenburg), men også byene Gersau og Rapperswil. Evolusjonær feminisme. Evolusjonær feminisme (eller "darwinistisk feminisme") er en retning innen feminismen som gir evolusjonære (dvs. darwinistiske) forklaringer på mekanismene som frembringer og opprettholder patriarkalske (dvs. kvinnefiendtlige) strukturer. Forskjellen fra andre typer feminisme er altså at en evolusjonær feminist tilføyer en teori om patriarkiets "opphav". I analysen av "at" mange samfunn "er" patriarkalske, og i ønsket om å endre dette, er den evolusjonære feminismen derimot enig med andre feministiske skoler. Tradisjonelt har mange feminister betraktet evolusjonsbiologi (spesielt human sosiobiologi og evolusjonspsykologi) og feminisme som uforenlige motsetninger, fordi darwinismen ble oppfattet som iboende kvinnefiendtlig. Evolusjonære feminister argumenterer at denne oppfatningen er feilaktig. Der mange tradisjonelle feminister f.eks. tolker evolusjonære "forklaringer" på ulike kjønnsroller som om de "rettferdiggjør" patriarkalske strukturer, mener evolusjonære feminister tvert imot at man ikke kan avskaffe patriarkiet før man har forstått kjønnsrollenes opphav. Komparativ biologi. a> avslører at vingene er bygget etter helt forskjellige prinsipper Det sistnevnte utgjør biologiens nomotetiske del, som vil si den delen av biologien som går utover beskrivelser av ankeltarter og prosesser (idiografisk vitenskap) ved å avlede generelle "regler" eller "lovmessigheter" (slik som naturlover). Fylogenetikken bruker mao. fellestrekk mellom arter som utgangspunkt for å avlede slektskapsforholdene artene imellom. Sammenligninger av arter gjør på en måte det motsatte: Målet er her å avlede hva som er felles for beslektede arter (dvs. har bare oppstått én gang i deres siste felles stamart) og hva som er forskjellig (dvs. oppstått uavhengig i forskjellige arter). De sistnevnte studiene bruke vanligvis artenes slektskapsforhold som bakteppe. Et eksempel er "komparativ anatomi", som undersøker hvordan bestemte organsystemer har oppstått i ulike grupper av organismer. Erkjennelsen av at menneskets indre øre er homologt med fiskenes kjeve, er f.eks. resultatet av en slik sammenlignende anatomi mot en fylogenetisk bakgrunn. Andre bruksområder av såkalte "komparative metoder" er avledningen av lovmessigheter, som f.eks. sammenhengen mellom klima og kroppsstørrelse (som Allens regel og Bergmanns regel). Også slike studier tar vanligvis artenes slektskapsforhold med i betraktning, fordi ulike arter på grunn av deres evolusjonære slektskapsbåndene ikke er uavhengige enheter (for å bruke statistikkens språk). Det er utviklet spesielle metoder («fylogenetisk-komparative metoder») til dette formålet, f.eks. ved å analysere de evolusjonære "endringene" i egenskaper langs artenes stamtre, heller enn egenskapenes verdier i de nålevende artene. Stempelpumpe. En stempelpumpe er en type fortrengningspumpe som består av et stempel, en sylinder, en innløpsventil og en utløpsventil. Væsken som skal pumpes, suges inn i pumpen når stemplet beveger seg slik at volumet øker. Når stemplet så beveger seg motsatt vei, presses væsken ut av sylinderen gjennom en utløpsventil. En stempelpumpe kan bestå av en eller flere sylindre. Livshistorieteori. Livshistorieteorien er den biologiske teorien som forsøker å forklare evolusjonen av organismenes "livshistorier". Dermed er livshistorieteorien en delgren av evolusjonær økologi. Med livshistorie menes i denne sammenheng tidspunktene for (dvs. alder ved og avstand mellom) kjønnsmodning, reproduksjon og død, samt størrelsen/omfanget og aldersavhengigheten av vekstraten, fruktbarheten og yngelpleien. Disse ratene varierer i større eller mindre grad gjennom livet, avhengig av alder og/eller størrelse. Ingen art kan maksimere "samtlige" livshistorieparametere på en gang, men må inngå evolusjonære «kompromisser», som man betegner som "trade-off" (eller «avveining»). På grunn av slike trade-offs kan arter grovt sorteres langs en gradient fra «langsomme» arter til «raske» arter, der de «langsomme» er kjennetegnet av høy alder ved kjønnsmodning og høy voksenoverlevelse, men lav fruktbarhet. De «raske» arter har den motsatte strategien ved å reprodusere tidlig og mye, men ved lav overlevelse. Uansett strategi overlever i artens gjennomsnitt nøyaktig ett avkom per forelder (når populasjonen verken vokser eller minker). Ytterpunktene i rask–langsom-gradienten betegnes ofte som "r"-strateger og "K"-strateger. Bokstavene referer til forkortelsene på populasjonens vekstrate ("r") og bærekapasitet ("K"). «Raske» arter (f.eks. «ugress») er godt tilpasset til lave populasjonstettheter, viser en høy populasjonsvekstrate, og er derfor de første til å kolonialisere nye områder. Populasjonene deres viser ofte voldsomme svingninger i rom og tid. «Langsomme» arter er derimot optimalt tilpasset populasjonstettheter i nærheten av miljøets bærekapasitet, der populasjonen svinger forholdsvis lite på grunn av tetthetsregulering. For å sammenfatte, analysere og sammenligne effekten av de ulike livshistorieparametrene (båden innen og på tvers av arter) benytter man seg av mål som reproduktiv verdi (≈ forventet antall avkom gjennom resten av livet) og populasjonsvekstrate. Tabulariske oppstillinger av livshistorier etter aldersklasser (eller vektklasser eller livsstadier) kalles livstabell. Metodologi. Metodologi ("metodelære") er læren om metodene som brukes i vitenskapene. Den hører delvis til vitenskapsteorien og delvis til de enkelte vitenskapene. Den vitenskapsteoretiske delen av metodologien handler om de grunnleggende måtene å oppnå kunnskap på (f.eks. den hypotetisk-deduktive metode, hermeneutikk osv.). Delene som tilhører enkeltvitenskapene, handler om å utvikle, beskrive og/eller anbefale konkrete metoder til bestemte formål. Overlevelse. Overlevelse og dødelighet er viktige parametere i demografien og livshistorieteorien, som beskriver andelen av en befolkning som overlever (eller dør) i løpet av ett år. Mennesker i Norge har per 2007 en "dødelighetsrate" på rundt 8,9 ‰, dvs. 8,9 dødsfall per tusen innbyggere, og dermed en årlig overlevelse på 1 − 0,0089 = 0,9911. For viltlevende arter er det noe vanskeligere å estimere overlevelsen. Her brukes gjerne fangst–merking–gjenfangst-metoder. Disse består i at merkede individer slippes ut, og at man med jevne mellomrom leter etter disse. Andelen gjenfangne, gjensette eller funnede dyr kan regnes om til overlevelsen. En del store pattedyr (f.eks. elefanter) og sjøfugl (f.eks. albatrosser) oppnår overlevelsesrater på rundt 99 %. Ved mindre arter angis overlevelsen til dels ikke i prosent per år, men over kortere tidsintervall (per måned eller dag). Evolusjonær økologi. Evolusjonær økologi er et biologisk forskningsfelt i skjæringspunktet mellom evolusjonsbiologi og økologi. Evolusjonsøkologiske studier bygger på antagelsen om at arter er tilpasset det miljøet de lever i, og prøver å forklare artens egenskaper ut ifra miljøfaktorene som arten møter i dette miljøet. Filmåret 1957. Filmåret 1957 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1957. Fødsler. Spike Lee (* 20. mars) Daniel Day-Lewis (* 29. april) Melanie Griffith (* 9. august) Dolph Lundgren (* 3. november) Årets filmer. Elvis Presley og Judy Tyler i Jailhouse Rock Roti (øy). Rote Island og øyene rundt Roti er en øy i Indonesia. Øyen ligger 500 km nordøst for Australia. Sammen med noen små øyer i nærheten utgjør Roti regionen Roti Ndao, som i 2005 hadde en befolkning på ca. 109 000. Hovedlandsbyen på øyen heter Ba'a og ligger nord på øyen. Øyen har en daglig fergeforbindelse med Kupang, provinshovedstaden i Vest-Timor. Denne fergeforbindelsen bringer mange turister til øyen. Det sies at Roti fikk sitt navn ved en feiltakelse da en portugisisk sjøfarer kom til øyen og spurte hvor han var. Mannen han spurte, som ikke snakket portugisisk, misforstod og introduserte istedet seg selv; "Roti". Nordendorf fibula. Nordendorf fibula er alamannersk fibula, en bøyelig dekorert spenne (ligner en sikkerhetsnål) som ble funnet i Nordendorf i nærheten av Augsburg i Bayern, Tyskland. Den er datert til ca 600–650 e.Kr. Utover spennens kunstneriske og håndverksmessige verdi har den betydning på grunn av en runeinskripsjon som gjør den til en av de svært få kilder som nedtegner sørgermansk trosforestillinger av germansk religion. Logaþore. Det synes trolig at logaþore er navnet på en annen gud, og således henleder til en guddommelige triade, men det er ingen opplagt identifikasjon i bevarte kilder i henhold til sørgermansk mytologi som vi kjenner. Logaþore kan da enten være en helt lokal gud, eller noe helt annet. Både Lodur og Loke har dog blitt foreslått, men den etymologiske begrunnelsen er spinkel eller spekulativ Den tyske forskeren Klaus Düwel har fortolket logaþore som «magiker, trollmann» og har foreslått oversettelsen «Wodan og Donar er magikere/trollmenn», som kan indikere en tidlig kristen beskyttelse mot gamle guder, eller, på den annen side, være en påkalling av gudenes gagnlige eller helsebringende makt av en tilhenger av den gamle tro. Alois Hudec. Alois Hudec (født 12. juli 1908 i Račice, død 23. januar 1997 i Praha) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i et OL og to turn-VM. Hans deltok i OL i 1928, der han vant gull i ringer. I tillegg fikk han 3 fjerdeplasser; i lagkampen, individuell mangekamp og skranke. Han ble Tsjekkoslovakias bestemann sammenlagt. I VM-sammenheng har han syv medaljer. Han vant VM-gull i ringer i to VM på rad i 1934 og 1938. I de samme to VM har han et gull og et sølv i lagkonkurransen, og han fikk i tillegg sølv i både frittstående, skranke og svingstang i 1938. Sammenlagt kom han på fjerdeplass i 1938. Brøttum brass. Brøttum brass er et musikkorps fra Brøttum. "1892. Efter aftale samledes endel herrer paa Bergseng øvre Søndagen 30.de Oktober, for om muligt at faa en hornmussikforening istand. Foreløbigt blev den satt igang med 6 medlemmer og Joh. Dalsveen fra Lillehammer blir antaget til instruktør. Der blev belsuttet at nye horn skulle inkjøbes untagen vi skulde faa laane Tuba fra avholdsmusikken paa Lillehammer; desuten skulde vi kjøbe Norsk hornmusikkalbum for begyndere. Paa mødet blev ikke noget videre foretaget. Foreningen fik navn af "Brøttums hornmusikkforening"..." På årsmøtet for 1893 ble det vedtatt lover for foreningen. Disse var meget strenge. Det var fastsatt mulkter for for alle slags forsømmelser, fra 30 øre til 30 kr, etter som hvor alvorlig "forbrytelsen" var. Foreningen holdt jevnlige møter, og spilte ved forskjellige anledninger i årene fremover, bl. a. ved jernbanens åpning i 1894 hvor Kong Oskar II var til stede. "Til rig belønning for fremmødet høstede musiken H.M. Kongens ros og meget taknemmelige uttalelser" står det i protokollen. 17. mai var nok en stor dag for foreningen, med både toddy og "et glas" eller to. De spilte også av og til til dans i bygda. Det ble etter hvert et rikt musikkliv på Brøttum. I 1926 var det både voksenkorps, guttemusikk, strykeorkester og mannskor, hele 80 personer var med. Men korpset har nok også hatt sine nedturer. I protokollen fra 1933 står det f. eks: "Det ser ut som at musikforeningen dette år har vært i toppform, da den ikke har behøvet mere end 14 øvelsesmøter for å optræ ved 12 anledninger." Brøttum Musikkforening, senere Brass, har hatt en flott utvikling helt fra starten. Det har vært entusiastiske ledere og instruktører som har høynet kvaliteten litt etter litt. Særlig skal kanskje nevnes Asbjørn Haug som var medlem og dirigent i foreningen i tilsammen 63 år. Han kan betegnes som Brøttums samlende musikalske midtpunkt hele sitt voksne liv. Et virkelig løft for foreningen kom i 1982, da musikkforeningen for første gang deltok i NM for Brass. Korpset har i løpet av 1980/90-tallet utviklet seg til å bli et brassband av meget høy kvalitet. De hevder seg blant Norges beste korps og innehar en helt spesiell posisjon blant korps i Hedmark/Oppland. Det har vært en drift preget av entusiasme og optimisme, og det har blitt satset seriøst, først og fremst med tanke på kvalitet og på musikalsk utvikling. Brøttum Brass gir et godt musikalsk tilbud til musikkinteresserte ungdommer og voksne i regionen som ønsker en ekstra utfordring, eller som ønsker å satse videre på musikk. BB har fostret mange dyktige musikere. Besetningen består av ca 35 medlemmer, som først og fremst rekrutteres fra Brøttum, men også fra nabokommunene. Musikkforeningen har et godt samarbeid med Brøttum Skolekorps. De beste plasseringene til Brøttum brass er: NM 2005 med 6. plass i 1. divisjon, 2003 vant b-section i EM og i NM med 1.plass i 2.divisjon, NM 1999 1.plass i 2.divisjon og NM i 1988 da det ble nr 2 i 2.divisjon. Det er også oppnådd meget gode resultater og gode kritikker i mange andre sammenhenger. Korpset har de senere årene vært engasjert ved ulike offisielle markeringer, bl.a under OL ´94, Fredsjubileet og Kirkens 1000-årsjubileum. DShK. DShK 1938 (ДШК, Дегтярёва-Шпагина Крупнокалиберный – Degtyaryova-Shpagina Krupnokaliberny'") er et tungt maskingevær fra Sovjetunionen. Våpenet er kamret for ammunisjon i kaliber 12,7 x 108 mm. Navnet er fra designeren Vasily Degtyaryov og Georgi Shpagin, som forbedret matingen av ammunisjon. Den har fått kallenavnet «Dushka» ("kjære") pga forkortelsen i navnet. Behovet for et slikt tungt maskingevær meldte seg i 1929, og det første våpenet som var ferdig var Degtyaryov, Krupnokalibernyi, som var ferdig i 1930 og produsert i mindre antall frem til 1935. Den hadde kun et 30 runders trommelmagasin, og treg skuddtakt. Shpagin utviklet et beltematingsystem til våpenet, og i 1938 ble den nye modellen approbert som DShK 1938. Den ble brukt mot fly montert med trefot, og fastmontert på kjøretøy og panservogner og som infanterivåpen med to hjul for enkel transport, da med et panserskjold for beskyttelse av skytteren. I 1946 kom en ny modernisert utgave; DShK 1938/46 eller DShKM («M» for modernisert). Våpenet ble i tillegg til Sovjet produsert under lisens i flere andre land, som Kina, Pakistan og Romania. De har i senere tid blitt faset ut mot mer moderne våpen, men er fremdeles i bruk, senest i 2004 mot britiske tropper i Al-Amarah i Irak. Hamar korps. Hamar korps er et lokallag i Frelsesarmeen, som holder til i Grønnegata, like ved Hamar fengsel på Hamar. Frelsesarmeen Hamar drifter også en Loppebu i bakgården, med salg av klær, sko, bøker og pyntegjenstander. Lederen ved Hamar korps er løytnant Laila Granseth. 12,7 x 108 mm. 12,7 x 108 mm er en patron for tungt maskingevær og materiellødeleggelsesrifle. Den brukes av tidligere Sovjetunionen, tidligere Warszawapaktlandene, det moderne Russland, med flere. Patronene er det russiske motstykke til den vestlige 12,7 x 99 mm NATO patronen. Forskjellen er formen på prosjektilet, krutttypen, og at hylsa er 9 mm lengre. Patronen brukes mot flere typer mål, og vil ødelegge kjøretøy som ikke er pansret, penetrere panservogner med tynt panser, og ødelegge eksternt montert utstyr på for eksempel panservogner. Brukes også som anti-fly skyts. Med anti-panserammunisjon vil patronen penetrere omtrent 25 mm tykt panser. Patronen brukes blant annet i DShK maskingeværet. På slaget åtte. "På slaget åtte" er norsk spillefilm fra 1957, regissert av Nils R. Müller. Handling. Advokaten Einar Bagle er i økonomiske vanskeligheter. Vil han virkelig ty til mord for å redde seg økonomisk? Mottagelse. Avisa VGs anmelder skrev i 1957: «det blir litt å spise kirsebær med de store når Nils R. Muller forsøker seg i Hitchock-stil i gatene i vårt hjemlige uskyldige Oslo. Men han kommer ikke dårlig fra det...det er nok blitt den mest underholdende norske kriminalfilm undertegnede har sett.» Kvinner i skihopping. Kvinner har vært en del av hoppsporten helt siden de første organiserte rennene på 1800-tallet. Men i mange år fikk jentene sjelden delta på linje med guttene, og måtte stort sett nøye seg med å hoppe før eller mellom omgangene, eller å være prøvehoppere. Først på 1990-tallet fikk kvinner konkurrere på linje med de mannlige hopperne. Oversikt: Situasjonen i dag. Pr. mars 2010 har FIS 167 aktive kvinnelige (internasjonale) hoppere på sine lister, hvorav 18 norske. Det arrangeres kontinentalcup (tilsvarende mennenes verdenscup og Sommer Grand Prix), separat for sommer- og vintersesongen. Sommercupen 2009 gikk i mellom- og normalbakker (K60-95), vintercupen 2009-10 hovedsakelig i normalbakker (K85-90), med unntak av den store Vikersundbakken (K105). Det er junior-VM (samme bakke for jenter og gutter, vanligvis normalbakke) og fra og med 2009 senior-VM i normalbakke. Det er ikke kvinneklasse i OL, og heller ikke renn for kvinner i skiflyging. Derimot er det kvinneklasse i normalbakke i vinter-Universiaden (universitetslekene). I NM er det kvinneklasse i mellombakke og normalbakke. De første kvinnene. Den første kvinnelige skihopper man vet om, var 16 år gamle Ingrid Olsdatter Vestby, som hoppet i rennet i Nordbybakken i Trysil i januar 1863. På 1890-tallet arrangerte Asker Skiklubb skirenn med klasse for damer, deriblant «Landsrennet for Damer» i 1896 og 1897. Skihopping og skiløping ble likevel av mange sett på som noe ukvinnelig og stygt, selv om enkelte jenter ikke lot seg stoppe av den grunn. I 1911 hoppet for eksempel den østerrikske grevinnen Paula Lamberg 22 meter. Johanne Kolstad og Nusse Braskerud. Vinteren 1931 ble de to norske venninnene Johanne Kolstad (17 år) og Hilda «Nusse» Braskerud (14 år) fra Nordre Land kjent og populære som skihoppere. De ble invitert til å åpne Lyns jubileumsrenn i Midtstubakken, og deretter jubileumslandsrennet i Nydalsbakken. Etter disse rennene ble det foreslått å la jentene få prøve seg i Holmenkollen, men Holmenkollrennenes arrangør Skiforeningen avslo. Begrunnelsen var at å la jentene hoppe ville ødelegge folks bilde av Holmenkollbakken, at den ikke var så stor og krevende som den faktisk var. Johanne Kolstad og Nusse Braskerud ble invitert til USA for å delta i oppvisningsrenn, noe som var svært populært på den tiden. Bare Johanne Kolstad fikk reise, Nusse Braskerud ble nektet å reise av foreldrene sine. Johanne Kolstad dro først til USA i januar 1933, og tilbragte til sammen fire lengre perioder i Nord-Amerika fram til 1938. Under disse oppholdene turnerte hun og gjorde oppvisningshopp, dels alene og dels sammen med flere andre nordmenn og norsk-amerikanere, over store deler av USA og Canada. Blant annet hoppet hun innendørs i Madison Square Garden i 1937, og verdensrekorden hennes på 72 meter som hun satte året etter ble stående i 35 år. Anita Wold og Tiina Lehtola. Etter flere tiår med lite oppmerksomhet rundt jenter i hoppbakken, satset norske Anita Wold fra Trondheim på skihopping på begynnelsen av 1970-tallet. Hun "fikk" hoppe i Holmenkollen (som prøvehopper), hun var prøvehopper i Hoppuka, og satte også flere verdensrekorder. Men heller ikke hun fikk delta i selve rennene. Den første kvinne som hoppet over 100 meter på ski var finske Tiina Lehtola, som hoppet 110 meter i Kuusamo i 1981. Hoppuka, skiflyging, kontinentalcupen. Midt på 1990-tallet snakket daværende leder i FIS' hoppkomité, Torbjørn Yggeseth, varmt om skihopping for kvinner. Mot slutten av tiåret kom kvinnenes skihopping inn i mer ordnede former. Amerikanske Karla Keck og østerrikske Eva Ganster fikk være prøvehoppere i Hoppuka, og sistnevnte satte som prøvehopper verdensrekord med 167 meter i skiflygingsbakken i Kulm i 1997. Under junior-VM i St. Moritz i 1998 ble det arrangert en uoffisiell kvinneklasse (vunnet av finske Heli Pomell). Vinteren 1999 ble den første sammenlagtturneringen for kvinner, Ladies Grand Prix (kvinnenes Hoppuke, nå FIS Ladies Winter Tournee), arrangert i Tyskland og Østerrike. Østerrikske Daniela Iraschko hoppet 200 meter som prøvehopper i Kulm i 2003. Kontinentalcupen for kvinner startet opp sesongen 2004/05, og har vært dominert av norske Anette Sagen, som vant alle sesongene til og med 2009, med unntak av sommerturneringene i 2008 og 2009. Vinteren 2004 oppsto det uenighet da de beste kvinnelige hopperne ble nektet å være prøvehoppere under mennenes kontinentalcuprenn i skiflygingsbakken i Vikersund, etter at de først hadde fått tilbud om å hoppe. Torbjørn Yggeseth begrunnet avslaget med at bare noen få av de kvinnelige hopperne var gode nok til å hoppe i skiflygingsbakken, og at det ville være for farlig å la dem hoppe. Avslaget ble også begrunnet med et vedtak i hoppkomitéen i oktober 2003, der det ble bestemt at kvinner ikke skulle hoppe i hoppbakker med K-punkt over 90 meter - til tross for at det vinteren 2004 flere ganger ble gitt dispensasjon fra vedtaket. Eva Ganster hadde for øvrig vært prøvehopper i Vikersund allerede i 1998. Etter mye diskusjon fikk til slutt fire jenter hoppe. Anette Sagen og Helena Olsson hoppet lengst med 174,5 meter. Foran mennenes verdenscuprenn i skiflygingsbakken i Vikersund i mars 2009 ble det igjen strid, da rennjuryen stoppet et uttakingsrenn for prøvehoppere til verdenscuprennet, der også flere kvinnelige hoppere skulle delta. Da uttakingsrennet ble gjennomført dagen etter, fikk imidlertid både de kvinnelige og de mannlige hopperne være med. Under rennet falt Anette Sagen i et hopp på 177 meter. Fallet har siden blitt brukt av enkelte motstandere av skihopping for kvinner som argument for at det er for farlig for kvinner å hoppe i store bakker. VM og OL, videre utvikling. 20. februar 2009 ble det skrevet historie da det for første gang ble arrangert et VM-renn for kvinner (senior). Verdensmesterskapet i normalbakke i Liberec ble vunnet av Lindsey Van (USA) foran Ulrike Gräßler (Tyskland) og Anette Sagen (Norge). Skihopping for kvinner sto ikke på programmet under OL i Vancouver i 2010. 15 kvinnelige skihoppere gikk våren 2009 til sak mot organisasjonskomitéen for OL i Vancouver, med krav om at det enten måtte arrangeres OL-hopprenn både for kvinner og menn, eller at også mennenes renn måtte avlyses dersom det ikke ble arrangert renn for kvinner. Kravet ble avvist av Høyesterett i den canadiske provinsen British Columbia i juli 2009. Dommer Lauri Ann Fenlon anførte i sin kjennelse at det etter hennes mening var diskriminerende å nekte de kvinnelige hopperne å konkurrere i OL, men at diskrimineringen ikke brøt mot lovverket. De kvinnelige hopperne anket til Canadas Høyesterett, men anken ble avvist i desember 2009. Norges Skiforbund foreslo å innføre lagkonkurranse for kvinner under ski-VM 2011 i Oslo, men styret i FIS avslo dette på sitt møte våren 2009, fordi det etter deres mening ennå var for få kvinnelige hoppere og for dårlig nivå på hopperne. Foran NM i 2009 bestemte Norges Skiforbund at NM i hopp for kvinner fra og med 2009 skulle arrangeres i normalbakke og mellombakke (K90 og K70) i stedet for stor- og normalbakke (K120 og K90), for å prøve å få flere deltakere. I 2009 var det henholdsvis 10 og 7 kvinnelige hoppere med i NM i mellombakke og normalbakke. Etter forslag fra FIS' hoppkomite, vedtok FIS-kongressen i Antalya i juni 2010 at det skal innføres en verdenscup for kvinner fra og med sesongen 2011/12, og at det skal innføres lagkonkurranse for jenter under junior-VM fra og med sesongen 2010/11. Under sitt møte i oktober 2010 uttalte IOCs styre at de stilte seg positive til å innføre skihopping for kvinner sammen med seks andre grener i OL i Sotsji i 2014, men at de ikke ville ta noen avgjørelse før etter verdensmesterskapene vinteren 2011. Kvinnenes renn under VM i Oslo 25. februar 2011 ble preget av tett tåke og vind. Daniela Iraschko (Østerrike) ble verdensmester foran Elena Runggaldier (Italia) og Coline Mattel (Frankrike). 6. april 2011 offentliggjorde IOC at skihopping for kvinner var tatt med på OL-programmet, sammen med fem andre nye øvelser. Verdensrekorder. Se "Verdensrekorder i skihopping, kvinner". Kiritimati. Kiritimati (også kalt "Christmas Island", «Juleøya») er ei øy i Polynesia og tilhører staten Kiribati i Stillehavet. Den ligger i øygruppa Linjeøyene, rundt 3 250 km nordvest for Kiribatis hovedøy Tarawa og 2 150 km sør for Hawaii. Navnet Kiritimati er "Christmas" uttalt på det lokale språket kiribatisk. Kiritimati er verdens største korallatoll og Kiribatis største øy, med et landareal på 322 km². Øya er 44 km lang og 39 km bred. Det høyeste punktet er "Joe's Hill" på 12 meter over havet. Det bor rundt 5 100 innbyggere på Kiritimati, fordelt på 4 byer: Hovedbyen "London", "Banana", "Poland" og "Tabwakea". Ved Banana ligger Kiritimatis lufthavn "Cassidy International Airport" (IATA-flyplasskode: CXI). Øya ble oppdaget av kaptein James Cook på julaften, 24. desember 1777, og herfra fikk den sitt opprinnelige navn. USA gjorde krav på øya i 1856. Den ble imidlertid annektert av Storbritannia i 1889, og ble en del av kolonien Gilbert- og Elliceøyene i 1919. Kiritimati ble i 1979 innlemmet i den nyopprettede staten Kiribati. Den 15. mai 1957 utførte Storbritannia sin første prøvesprengning av en hydrogenbombe lengst sørøst på øya. Både Storbritannia og USA gjennomførte senere flere prøvesprengninger på eller nær øya. Eidsfoss kraftverk (Vestfold). Eidsfoss kraftverk ligger ved Eidsfoss i Hof kommune i Vestfold fylke. Kraftverket utnytter fallet mellom Bergsvann og Eikeren, installert effekt er på 0,9 MW. AppleWorks. AppleWorks referer til to forskjellige programvarepakker beregnet på kontorbruk, som nå begge er ute av produksjon. Opprinnelig var AppleWorks en integrert programvarepakke, lansert av Apple Computer i 1984, for Apple II-plattformen. I 1998 ble navnet AppleWorks igjen tatt i bruk av Apple i forbindelse med at datterselskapet Claris ble nedlagt. Claris hadde markedsført en programvarepakke for Macintosh og Windows under navnet ClarisWorks. I en periode ble AppleWorks levert sammen med alle Macintosh-maskiner beregnet på forbrukermarkedet. Fra og med 15. august 2007 har Apple sluttet å markedsføre og selge produktet, det har nådd såkalt end-of-life (EOL). Programvare for tekstbehandling, regneark og presentasjon blir nå solgt under navnet iWork. AppleWorks (Apple II). Den opprinnelige AppleWorks-pakken var en av de første integrerte programvarepakkene for kontorbruk på en personlig datamaskin, og inneholdt tekstbehandling, regneark og et databaseprogram, som alle var slått sammen til et program. Det var skrevet av Rupert Lissner og utgitt av Apple i 1984 for Apple II-maskinene. Apple hadde tidligere utgitt Lissners QuickFile, som var et databaseprogram som var svært likt det som senere ble databasemodulen i AppleWorks. En versjon av AppleWorks for Apple III, som brukte det samme filformatet, ble kalt III E-Z Pieces, og ble markedsført av Haba Systems. Apple ga ut versjon 2.0 i 1986, og et år senere ble programmet gitt ut av Apples nye datterselskap Claris. Claris oppgraderte AppleWorks til versjon 3.0 i 1989, men konsentrerte seg deretter om programvare for Macintosh og Windows, mens AppleWorks fikk lite oppmerksomhet. Claris gikk etterhvert med på å lisensiere varemerket AppleWorks til Quality Computers, som ga ut AppleWorks 4.0 i 1993 og AppleWorks 5.0 i 1994. I 1988 kjøpte Claris en integrert programvarepakke kalt GS Works fra StyleWare og døpte den om til AppleWorks GS, og brakte dermed AppleWorks til 16-bits maskinen Apple IIgs, selv om ikke noe av programkoden fra 8-bits versjonen til Apple II ble brukt. I tillegg til tekstbehandling, regneark og databasefunksjoner, hadde AppleWorks GS også moduler for telekommunikasjon, sideombrekking og grafikk. AppleWorks for Macintosh og Windows. Alle komponentene var integrert i en pakke, noe som gjorde det mulig for eksempel å ha en ramme med et regneark i et tekstdokument, eller formatert tekst i en tegning osv. En vanlig misforståelse er at komponentene kommer fra eksisterende Claris-produkter som MacWrite og MacDraw. I virkeligheten ble ClarisWorks skrevet fra bunnen og deretter tilpasset for å ligne de andre Clarisproduktene etter at det ble kjøpt av Claris. ClarisWorks 1.0 kom i Macintosh-versjon i 1991, og ble deretter skrevet om for Windows-plattformen, hvor det kom ut i som ClarisWorks 1.0 for Windows i 1993. Når firmaet Claris ble reorganisert og slått sammen med Apple, ble produktet omdøpt til AppleWorks. Versjon 5 ble først kalt ClarisWorks 5, før det ble omdøpt til AppleWorks 5 når det ble tatt tilbake til Apple I den siste versjonen, AppleWorks 6, ble kommunikasjonsdelen byttet ut med en modul for presentasjoner, da det i tidligere versjoner kun var støtte for enkle presentasjoner gjennom de andre modulene. Det ble også skrevet om for å kunne fungere med Mac OS X, men utnyttet ikke i særlig grad de nye mulighetene som lå i Mac OS X. AppleWorks kunne opprette, åpne og lagre dokumenter i forskjellige filformater. Et tekstbehandlingsdokument kunne for eksempel lagres i Microsoft Word-format, og et regneark kunne lagres i Microsoft Excel-format. Programmet gikk ut av produksjon og salg i august 2007. iWork-pakken, som inneholder et tekstbehandlingsprogram, et regneark og et program for presentasjoner, erstatter produktet fra Apples side. Gunnar Ellefsen. Gunnar Ellefsen (født 7. august 1930 i Brunlanes, død 12. april 1997) var en politiker for Arbeiderpartiet. Ellefsen var utdannet lærer (adjunkt) og var bestyrer (senere rektor) på Mesterfjellet skole 1967–1977. Han var leder for det lokale programråd for NRK – Østlandssendingen fra 1980-1981. Han var dessuten vararepresentant på Stortinget for Vestfold i periodene 1961–1965, 1965–1969 og 1969–1973. Ellefsen var medlem av Larvik bystyre fra 1960, av Larvik formannskap fra 1968 og ordfører i Larvik 1972–1983. Eduard Steinemann. Eduard «Edi» Steinemann (født 2. august 1906, død 28. juni 1937) var en sveitsisk turner. Han var med i to OL for Sveits. Hans første OL var i 1928, der han fikk gullmedalje i lagkampen. Han vant ingen individuelle medaljer, og fikk 4. plass i bøylehest som beste resultat. Sammenlagt kom han på 15. plass. Neste OL, i 1936 i Berlin, vant Sveits sølv i lagkonkurransen, bak Tyskland. Denne gangen fikk han 8. plass i skranke som beste resultat, og han kom på 19. plass i den individuelle mangekampen. I VM-sammenheng har han flere medaljer, fra VM i 1934. I tillegg til gull i lagkonkurransen fikk han sølv i bøylehest og hopp individuelt. Ustemt bilabial plosiv. En ustemt bilabial plosiv er en konsonantlyd som forekommer i mange talespråk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet for denne lyden er, og det tilsvarende X-SAMPA-symbolet er p. I norsk skrives en ustemt bilabial plosiv med bokstaven «p», som i "penger" eller "spill". Militærhistorie (tidsskrift). Militærhistorie er et norsk tidsskrift som omhandler militærhistorie. Innholdet varierer fra artikler om militære hendelser, historiske slag, medaljer, tinnsoldater, anmeldelser av bøker, og annet relatert innen emnet militærhistorie. Bak tidsskriftet står redaktørene Per Erik Olsen og Heine Wang. Bladet ble utgitt første gang i 2008, og det ble gitt ut tre nummer dette året. Mottagelsen var god og opplaget økte fra 6000 til 7000 trykte eksemplarer i løpet av ett år. Bladet utgis på glanset papir og er rikt illustrert. Tidsskriftet selges på Narvesen og via abonnement. Tid i New Zealand. Fastsettelsen av tid i New Zealand og dets besittelser preges av at de er spredt over et område med stor utstrekning øst-vest, noe som nødvendiggjør bruk av forskjellige tidssoner. Tidssoner. Selve New Zealand har to tidssoner, som begge også bruker sommertid (pr. 2009 fra siste søndag i september til første søndag i april). Hovedøyene bruker UTC+12, kalt New Zealand standardtid (NZST), og om sommeren UTC+13, kalt New Zealand sommertid (NZDT), dvs. 12 respektive 13 timer foran UTC. De fjerntliggende Chathamøyene bruker, kalt Chatham standardtid (CHAST), og om sommeren, kalt Chatham sommertid (CHADT), og øyene ligger altså 45 minutter foran "NZST" hele året. New Zealands besittelser i Stillehavet ligger i to forskjellige tidssoner på motsatt side av Den internasjonale datolinjen. Cookøyene og Tokelau ligger i tidssonen UTC-10 og bruker ikke sommertid. Øyene ligger dermed 22 eller 23 timer etter New Zealand, eller sagt på en annen måte: New Zealandtid minus én dag pluss 1 eller 2 timer. Besittelsen Niues tidssone er UTC-11, og den forholder seg dermed til New Zealandtid på samme måte som Cookøyene og Tokelau, bare en time forskjøvet. I bilandet Ross Dependency i Antarktis brukes NZST/NZDT, i likhet med McMurdo Station og Amundsen-Scott-basen på Sørpolen. Historie. Den 2. november 1868 fastsatte New Zealand, som det første landet noensinne, offisielt en standardtid som skulle brukes over hele landet. Den var basert på lengdegraden 172°30′ øst for Greenwich, 11 1/2 timer foran Greenwich Mean Time (GMT). Denne standarden ble kalt New Zealand Mean Time (NZMT). I 1941, under andre verdenskrig, ble klokkene stil fram en halv time, slik at New Zealand ble liggende 12 timer foran GMT. Denne endringen ble gjort permanent fra 1946, og basis for New Zealands tid ble samtidig endret til 180°-meridianen. På slutten av 1940-tallet ble atomklokker utviklet, og en ny tidsstandard basert på disse, kalt Coordinated Universal Time (UTC), ble i 1972 antatt internasjonalt. I 1974 vedtok New Zealand en lov som definerer "New Zealand Standard Time (NZST)" som 12 timer foran UTC. Åsmarka. Åsmarka er ei lita bygd med egen barneskole helt nord i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Postnr.: 2365. Åsmarka er eget sokn, og Åsmarka kirke ble vigslet i 1859 Nabobygdene er Næroset, Brøttum, Lismarka og Mesnali. Nærmeste handelssentrum er Moelv ca 12 min kjøring unna. Fra Åsmarka er det ca. 30 min kjøring til alle 3 mjøsbyene (Lillehammer, Gjøvik og Hamar). Fra sentrum er det utsikt mot vest ned til vannet Næra som er et populært badested om sommeren. Smirting. Smirting er et begrep som omhandler kombinasjonen av flørting og røyking utenfor puber, barer, kaféer, restauranter, kontorbygninger og andre steder hvor det er forbudt å røyke innendørs. Ordet er fra engelsk og kombinerer «smoking» (røyking) med «flirting» (flørting). Elias rekefisker. "Elias rekefisker" er en norsk film fra 1958, regissert av Jan Erik Düring. Phoenixøyene. Phoenixøyene er ei øygruppe i Polynesia i det vestlige Stillehavet. De tilhører staten Kiribati. Phoenixøyene består av 8 korallatoller og øyer, med et sammenlagt areal på rundt 28 km². Geografi. Geografisk sett kan også de amerikanske besittelsene Bakerøya og Howlandøya lengst i nord regnes til Phoenixøyene. På og rundt øyene finnes omkring 120 korallarter og mer enn 500 arter fisk. Kiribati har uttrykt planer om å etablere en stor marin park i området. Historie. Øyene ble oppdaget rundt 1800, og havnet i 1889 under britisk overhøyhet. I 1937 ble øyene lagt inn under den britiske kolonien "Gilbert- og Elliceøyene". I 1938 krevde USA forvaltningsretten over Kantonøya oog Enderburyøya, og året etter ble man enig med Storbritannia om å forvalte øyene sammen. På slutten av 1930-tallet var øyene det siste stedet som det Britiske imperiet forsøkte å kolonisere, med bosetninger på Orona, Manra og Nikumaroro. Disse forsøkene opphørte imidlertid som fruktløse i 1963. I 1979 ble øyene innlemmet i den nye statsdannelsen Kiribati. Magdeburgs domkirke. Magdeburgs domkirke (Dom "St. Mauritius und Katharina", i dagligtale "Magdeburger Dom" er den tidligere katedralen i erkebispedømmet Magdeburg i delstaten Sachsen-Anhalt. Den er Otto den stores grav og med sine 104 meter byens kjennemerke. Siden reformasjonen har katedralen vært den evangeliske sogne- og bikopskirken. Den første kirken på stedet var en klosterkirke som i 937 ble viet til helgenen Mauritius. Klosterkirken ble etterhvert bygget om til en romansk basilika som ble ødelagt i en bybrann 1207. 1209 ble den gotiske katedralen påbegynt, et arbeid som varte over 300 år – tårnene sto først ferdig i 1520. Til tross for at kirken ved flere anledninger er blitt plyndret inneholder den rike kunstskatter fra antikken til moderne tid. Fredrik II av Sachsen-Gotha-Altenburg. Hertug Fredrik II av Sachsen-Gotha-Altenburg Fredrik II av Sachsen-Gotha-Altenburg, født 1676, død 1732. Sønn av Fredrik I av Sachsen-Gotha-Altenburg og Magdalena Sibylla av Sachsen-Weissenfels. Gift med Magdalena Augusta av Anhalt-Zerbst (1679–1740). Regjerende hertug av Sachsen-Gotha-Altenburg 1691–1732. Norgesmesterskapet i fotball for menn 2009. Norgesmesterskapet i fotball for menn 2009 er den norske cupen (fotballturnering). Det er det 104. norgesmesterskapet i fotball for menn. Cupfinalen ble spilt på Ullevaal Stadion søndag 8. november, og var mellom Molde Fotballklubb og Aalesunds Fotballklubb. Kampen ble den første cupfinalen i historien som ble avgjort på straffesparkkonkuranse, og Aalesund gikk til slutt seirende av banen. Det var 275 lag som deltok: 16 lag fra Tippeligaen, 16 lag fra 1. divisjon, 48 lag fra 2. divisjon og 195 lag fra 3. divisjon. I de to kvalifiseringsrundene spilte 195 lag fra 3. divisjon og Tønsberg FK fra 2. divisjon. 1. kvalifiseringsrunde. Denne runden består i hovedsak av lag fra 3. divisjon. Kampene ble spilt senest 13. april. Eventulle ekstraomganger og straffer er inkludert. 3. runde. Tre nye Tippeligalag røk ut i 3. runde. Glimt tapte 3-0 borte mot Alta, Viking tapte i straffesparkkonkurranse mot Bryne etter å ha brent tre av fem straffer og Start tapte i straffesparkkonkurranse mot Løv-Ham med 13-14 i straffer. Referanser. 2009 Fotball herrer Krokelvdalen skole. Krokelvdalen skole er en barneskole som ligger i bydelen Kroken i Tromsø kommune. Pasjon (musikk). Pasjon er en musikalsk framstilling av Jesu lidelse og død med utgangspunkt i evangelienes beretninger. Den musikalske kunstformen "pasjon" har røtter langt tilbake i middelalderen. Allerede på 1100-tallet antok fremførelsen en mer dramatisk karakter ved fordeling av teksten på forskjellige personer. Den enstemmige "koralpasjon" ble etterhvert tilført nye elementer ved flerstemmig utførelse av de såkalte turba-partiene der folkemengdens tale ble gjengitt. Omkring 1500 oppstod "motettpasjonen", som var gjennomført flerstemmig. Johann Walter komponerte den første protestantiske pasjon (1530), en koralpasjon med turba-partiene i form av korsatser. De største navn i pasjonens videre historie er Heinrich Schütz og Johann Sebastian Bach. Vekselsangen (responsorium) og mottettpasjonen fremstiller utelukkende den rene bibelteksten. De konsertante eller oratoriske pasjoner inneholder også andre og utenombibelske tekster (f.eks. i koraler) i tillegg til rene instrumentalsatser. Stockmanngården. Stockmanngården var en forretningsgård som lå i Skien, på hjørnet av Telemarksgaten og Prinsens gate, som senere ble omdøpt til Henrik Ibsens gate. Stockmanngården (Matr.nr. 39 og 41b) var kanskje byens mest sentrale forretningsgård, og våningshuset var en staselig bygning med 10 værelser. Her var også uthus med stall, fjøs og høyloft, samt bryggerhus. I hovedhuset videreførte Christian Paus Stockmann sin mors handel i første etasje, hvor også Henrik Ibsens far, Knud Ibsen, drev sin assorterte detaljhandel for vin, garn og bomullsvarer, lerret, elfenbenskammer, speil, glass- og messinggjenstander, optiske artikler og meskumspiper. Henrik Ibsens fødehjem. Henrik Ibsen skal ha blitt født i Stockmanngården, i hjørnerommet i andre etasje med vinduene vendt mot det tidligere torget og kirken. Familien Ibsen flyttet ut herfra i 1832. Den store bybrann 1886. I 1842 ble det holdt auksjon over madam Rakel Stockmanns bo, og gården ble nå kjøpt og overtatt av handelsmannen Nils Johnsen og hans hustru Wilhelmine (f. Schubarth). Stockmanngården var blant de mange sentrumsgårdene som ved den store bybrannen i 1886 brendte ned til grunnen. Solvor Eide. Solvor Emilie Aklestad Eide (født 11. januar 1986 i Olden, Sogn og Fjordane er en norsk, tidligere fotballspiller. Hun har spilt fem sesonger i Arna-Bjørnar, og skåret 28 mål i toppserien for kvinner. Hun har også vært innom de fleste aldersbestemte landslag, men har måttet legge opp på grunn av skade. Beretta Elite II. Beretta Elite II er en billig, CO2 (karbondioksid) drevet luftpistol i kaliber 4,5 mm (.177). Den skyter prosjektiler av typen BB som er helt runde stålkuler. Den har et våpenmagasin på 19 skudd, en utgangshastighet på 145m/s og er laget av solid ABS plast. Riviera Maya. Kart over det som beskriver Riviera Maya Riviera Maya er en turistsone som befinner seg langs østkysten av fastlandet i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Riviera Maya strekker seg 130 kilometer fra Puerto Morelos i nord til Punta Allen i syd. Hans Severin Arentz. Hans Severin Arentz (født i Farsund 15. november 1806, død i Skien 13. februar 1875) var adjunkt ved Den lærde Skole i Skien, Skiens borgernester i flere perioder og Stortingspolitiker. Foreldrene var fiskeriinspektør på Shetland, Jens Christian Arentz (født 5. september 1763, død i 1828), og Anne Elisabeth [Urbye] (født 16. desember 1775, død 2. juni 1851). Hans S. Arentz ble student i 1825, og ble konstituert som adjunkt ved Den lærde Skole i Skien 30. juli 1829, (med fast ansettelse fra 30. juli 1830). Han fungerte dessuten som skolens rektor ved skoleåret 1851-52. I Skien møtte han Margrethe Cathrine Stockmann (født 19. november 1806), datteren til handelsmann Christian Paus Stockmann og hustru Rachel (f. Nilsen). De ble gift den 8. oktober 1838 og fikk to barn, Christian (født 24. mai 1840, død 16. mars 1841) og Jenny Christiane (født 30. november 1842, død 13. august 1848), som begge døde som små. Arentz var borgermester i Skien fra 1840 til 1842, fra 1845 til 1847, fra 1848 til 1850 og fra 1851 til 1860. Han ble innvalgt på Stortinget i 1842, som representant for "Skien og Porsgrund". I 1857 måtte Arentz igjen møte på tinget som suppleant for avdøde stortingsrepresentant, bankbokholder Bøttger, før han for siste gang ble valgt inn for perioden 1859-60. På grunn av sykdom tok Arentz avskjed med stillingen som adjunkt ved Den lærde Skole tidlig i 1866, og som ordfører i 1867. Da han senere vant helbreden tilbake gikk han på nytt inn i kommunestyret og fungerte som ordfører like til sin død i 1875. Porno (Erik og Kriss). Porno er den første singlen fra Erik og Kriss sitt album "Tabu". Den ble sluppet i 2008, og fikk totalt fire uker på VG-lista med en sjetteplass som høyeste plassering. Sergej Dolidovitsj. Sergej Nikolajevitsj Dolidovitsj (russisk: Сергей Николаевич Долидович, hviterussisk: Сяргей Далідовіч – Siarhjej Dalidovitsj; født 18. mai 1973) er en hviterussisk langrennsløper som har sin styrke i distanserenn i fristil. Han bor i hviterusslands hovedstad, Minsk. Dolidovitsj debuterte i verdenscupen den 11. desember 1993 på 30 km klassisk i Santa Caterina. Han tok sine første verdenscuppoeng ved å bli nummer 26 på 15 km fristil i Gällivare den 29. november 1995, men det skulle ta enda fem år før han skulle nærme seg pallen i et verdenscuprenn. Dolidovitsj avsluttet 00 før nyttår etter en middelmådig sesong, men sesongen etter har vært hans beste hittil. Han forbedret sin personlig bestenotering i verdenscupen fra 19. plass til 10. plass på 15 km fristil i Santa Caterina i desember, men det var under verdenscupavslutningen i Kuopio at han virkelig overrasket. Den 25. mars tok han sin hittil eneste verdenscupseier på 60 km fristil, foran italienske Pietro Piller Cottrer og østerrikske Mikhail Botvinov. Han endte på 31. plass i verdenscupen sammenlagt, men deltok i kun sju verdenscuprenn. De påfølgende sesongene gikk betydelig tyngre, og han tok ikke verdenscuppoeng igjen før sesongen 2003/04, hvor han forøvrig hadde en sjetteplass som beste resultat. I de fire neste sesongene var han i nærheten av pallplasseringer tre ganger. Den første gangen var på 30 km fristil, fellesstart i Ramsau i 2004, hvor han ble nummer fire, så på 30 km dobbel jaktstart under VM i Oberstdorf i 2005, hvor han ble nummer seks, og på samme distanse i Falun i 2008, hvor han også ble nummer fire. Under OL i Torino i 2006 tok han 12. plass på 50 km fristil, fellesstart, og dette resultatet var hans beste resultat i OL-sammenheng foran 14. plassen på 30 km fristil, fellesstart fra OL i Salt Lake City i 2002. Dolidovitsj fikk startnekt for første del av VM i Sapporo i 2007 på grunn av for høy hemoglobinverdi, men han deltok på 15 km fristil og stafetten, hvor han tok henholdsvis 12.- og 13. plass. I 09 tok han sin andre pallplassering, en tredjeplass på 15 km fristil, fellesstart i Rybinsk. Dolidovitsj tok også en fjerdeplass på 15 km fristil i Lahtis, og han tok han sitt beste resultat i VM-sammenheng, en femteplass på 50 km fristil, fellesstart under VM i Liberec. Han måtte stå over verdenscupfinalen fordi han hadde for høy hemoglobinverdi, akkurat som i 2007. André Campra. André Campra (døpt 4. desember 1660 i Aix-en-Provence, død 29. juni 1744 i Versailles) var en fransk barokk-komponist og dirigent. Campra tilhørte generasjonen mellom Jean-Baptiste Lully (1632–1687) og Jean-Philippe Rameau (1683–1764), og var en av fornyerne av den franske operaen. Tidlige år. André Campra var sønn av Luise Fabry fra Aix-en-Provence og Jean-François Campra, en lege og fiolinist fra Graglia i Piemonte. Sin første musikalske opplæring fikk Campra som korgutt i katedralen "Saint-Sauveur", og allerede som 17-åring skrev han noen motetter. I 1678 begynte han med kirkelige studier i "Saint-Sauveur" og fikk tonsur. Etter at han deltok i en teateroppføring ble han i 1681 forvist fra domkapitélet. Samme år tok Campra post som "maitre de musique" ved katedralen "Saint-Trophime" i Arles. Året etter komponerte han sin første opera i anledning fødselsdagen til hertugen av Burgund, en sønnesønn av Ludvig XIV. Operaen regnes som tapt. I 1683 reiste han til Toulouse hvor han ledet sangerskolen i katedralen "Saint-Étienne", en post han hadde i elleve år. De musikalske ressursene var ganske beskjedne, bare serpenter og en violone sto til sangernes disposisjon, men det lyktes Campra å føye til to fiolinstemmer. I 1685 ga Languedocs stenderforsamling i Montpellier ham tittelen "maitre de musique". Ingen kilder omtaler Campra som en omgjengelig person: han ble beskrevet som oppfarende, kynisk, drikkfeldig – og som tilhenger av det italienske parti... Dette gjorde at han mistet sin stilling i Arles, og heller ikke hans virke i Toulouse var problemløst. I 1691 forlangte domkapitélet at han la fram sine verk før de ble oppført. Mens denne konflikten var på sitt mest intense i 1694, hjalp abbed "Lagrange-Trianon" ham til et engasjement som leder av sangerskolen i Notre Dame de Paris. Fra 1697 begynte Campra å tonesette lyriske verker, opéra-balleten "L'Europe Galante" og "Le Carnaval de Venise" (1699), og dette førte til at han mistet sin lukrative tjeneste i kirken. Sene år. Fram til 1720 komponerte Campra rundt femten "opéras-ballets" og "tragédies lyriques", hvorav noen ble oppført flere ganger i Campras levetid. Han var på dette tidspunktet blitt en kjent musiker og ble utnevnt til kapellmester ved "Académie Royale de musique" i Paris, ikke minst fordi regentens smak var italiensk preget – han var elev av Marc-Antoine Charpentier. Etter Ludvig XIV's død, og etter at Michel-Richard Delalande hadde trukket seg tilbake, ble Campra sammen med Charles-Hubert Gervais (1671–1744) og Nicolas Bernier (1664–1734) "sous-maître" i "Chapelle Royale". Fra 1721 sto Campra også i jesuittenes tjeneste ved kirkene "St. Louis" og "Collège Louis le Grand". Med unntak av operaen "Achille et Déidamie" (1735) og to leilighetsverk, et som var bestilt av Prinsen av Conti ("La Fête de Isle-Adam", 1722) og et til hertug von Chartres' bryllup ("Le Lis et la Rose", 1724), komponerte han nå bare kirkemusikk. Deriblant ca 30 motetter, "Messe de Requiem", tallrike salmer, og kantater for oppføring i "Collège Louis-Le-Grand". Musikk. Tidsmessig er Campra plassert mellom Jean-Baptiste Lully og Jean-Philippe Rameau. Mens de fleste franske komponister fra Ancien Régimes tid falt i glemsel umiddelbart etter den franske revolusjonen, ble verker av Campra, Lully og Rameau nå og da oppført. Campra regnes som den mest betydelige franske komponisten i første halvdel av 1700-tallet. Han bidro til å etablere opéra-ballet, en ny musikalske genre opprinnelig skapt av Pascal Colasse (i hans "Ballet des saisons"). Både i den verdslige musikken og i kirkemusikken preges Campra en viss fransk-italiensk letthet og enkelthet. I 1740, 79 år gammel, sa han fra seg sine poster og levde sine siste år tilbaketrukket i Versailles. Et college i Aix-en-Provence bærer Campras navn. Rekved. Rekved eller drivved er trevirke som skylles opp på stranden etter å ha drevet rundt ute på havet. I mindre velstående tider, var slik ved et verdifullt tilskudd til kystboernes beholdning av både fyringsved og byggematerialer. Trevirke som hadde ligget en stund i saltvann, var gjerne mere motstandsdyktig mot råte på grunn av saltinnholdet. Rekved var i lange tider det eneste brukbare trevirket som fantes på Grønland, der det ble nyttet til gjenstander som ellers ville vært vanskelige å lage, som årer og spanter til båter. Også på Færøyene var rekved svært viktig, og ble hovedsakelig brukt som byggemateriale for bolighus sammen med stein og torv. Frode Leonardsen. Frode Leonardsen (født 17. juni 1974 på Gjøvik) er en norsk musiker. Leonardsen har spilt i en rekke lokale band, blant annet Souled Out, som i 2008 ga ut konsertalbumet "Soulmine" som ble tatt opp på Bar Ampfield. Han har i en årrekke spilt med artister som Trond Nagell Dahl, Ingvild Pedersen, Leif Anders Wentzel, Lisa Stokke, The Brazz Brothers og Geir Wentzel. Han er også medlem i freelance-blåserekka Sindre Toten Hønnblæserlaug. Han var vokalist og bassist i prosjektbandet Sprö Svor, som etter en vellykket opptreden på Vesten Pub på Raufoss i desember 2008 umiddelbart ble oppløst. Leonardsen var i 2002 og 2005 leder for Mjøsfestivalen, en festival for skolekorps som arrangeres på Gjøvik. Smørte. Smørte er en hoveddrikk i Tibet, fjelltraktene i Nepal, i Mongolia og i noen andre sentralasiatiske høytbeliggende områder, som Bhutan. Den heter på tibetansk "po cha" བོད་ཇ་; (Wylie: "bod ja"), eller "cha süma" (tibetansk: ཇ་སྲུབ་མ་; Wylie: "ja srub ma"), og på kinesisk 酥油茶; "Sū yóu chá", eller "goor goor" på ladakhidialekt. Den drikkes av mennesker i alle aldre, ofte i store mengder. Teen blir blandet med salt og med smør fra "dri" (hun-yaken). Drikken kan minne om en tynn suppe. Nybegynnere trenger som regel en viss tilvenningsprosess. Drikken er rik på protein og fett og er nyttig til å holde kroppstemperaturen oppe under kuldeperioder. I India drikkes smørte kun i noen få regioner. Men i forbindelse med religiøse seremonier, utnevnelser og brylluper er det i større områder vanlig å innlede høytidelighetene med en kopp varm smørte, fulgt av søt te og så annen drikke. Kilkenny. St. Marys katedral i Kilkenny. Utsikt over Kilkenny i 2001. Kilkenny er en by og administrasjonssentrum i grevskapet Kilkenny i Republikken Irland, ved motorveien N-77 og på begge breddene av elva Nore. Det irske stedsnavnet er "Cill Chainnigh", som betyr Canices kirke. Kilkenny ble grunnlagt av Aengus Osraige som kongssete i det gamle kongedømmet Osraige. Det var begrenset av elvene Suir og Nore og utgjør omtrent dagens grevskapet Kilkenny. Kilkenny fikk kongelig privilegium som "city" i 1609 av Kong Jakob I. Mellom 1642 og 1649 var Kilkenny hovedstad i "Confederate Ireland". I 1348 skrev munken John Clyn i klosteret «Cill Chainnigh»: "Svartedauen sprer seg i Kilkenny i løpet av fasten. Mellom første dag jul og 6. mars er åtte av brødrene døde. Det er knapt et hus med så få som en enkelt død. Det vanlige er at mann og kone og alle barna gikk den samme vei, til dødsriket." I «Kilkennylovene» fra 1366, da det irske parlamentet var i Kilkenny, var det nitten bestemmelser som tok sikte på å begrense dårlig irsk påvirkning på normannerne. Lovene forbød de irske sedvannene og det irske språket. Blandede ekteskap mellom normanniske nybyggere og irer ble forbudt. Kilkenny er den eneste byen i Republikken Irland med status som "city" som ikke har teknisk høyskole eller universitet. Byen er også den eneste av disse byene som ikke ligger ved kysten, eller der vannet i elva ikke stiger ved høyvann/tidevann. I byen er det biskoper og domkirker for både den katolske og protestantiske kirken. Byen er kjent for sine middelalderbyggverk og er i flere århundrer kalt «Marmorbyen». Sort stein med vakre hvite fossiler er hentet i et dagbrudd 1,6 km sør for sentrum, der det sorte steinbruddet fremdeles kan sees fra veien. «Kilkenny Marmor», eller «Sort Marmor» er eksportert til alle deler av det britiske samveldet. Byen er kjent for bryggeriet sitt, som i dag eies av Guinness. Ølet Smithwicks brygges her og er populært i Irland. Ølet Kilkenny blir brygget med tanke på eksport til Europa, siden Smithwicks er vanskelig å uttale for ikke-engelskspråklige. I tillegg til bryggeriet er det flere fabrikker i byen innen næringsmiddelindustri og flere andre bransjer. Været i Kilkenny er typisk for kysten og brede daler med elv. Nettene er kalde og skyfrie. Været påvirkes av kystklimaet med noen plutselige værforandringer, men med temperaturer som ikke svinger mye. Likevel er Kilkenny det stedet i Irland med både høyest sommertemperatur, og lavest vintertemperatur. Kilkenny ligger 117 km sørvest for Dublin og 48 km nord for Waterford. Wexford er 80 km mot sør-øst og Limerick er 122 km mot vest. Kilkenny er stasjon på Intercity jernbanen mellom Dublin og Waterford. I Irland er jernbanen planlagt vel så mye for militære formål som for offentlig sivil transport. Stasjonen i Kilkenny ligger derfor i nærheten av de militære kasernene. Over mange år er ungdom fra katolske familier sendt til studiesteder i Europa for å studere teologi. De kom ofte tilbake med liberale ideer som ikke passet inn i gamlelandet. For å hindre slik liberal fordervelse fra Europa ble det opprettet skoler som St. Kierans og Maynooth slik at ungdommene kunne utdannes i Irland hvor de bedre kunne passes på. Teleradio-Moldova. Teleradio-Moldova (TRM) er Moldovas statseide kringkaster av radio og fjernsyn. Selskapet eier fjernsynskanalene "Moldova 1" og "TV Moldova Internațional" ("TVMI") og radiokanalene "Radio Moldova" og "Radio Moldova Internațional". Teleradio-Moldova ble medlem i Den europeiske kringkastingsunion 1. januar 1993, da under navnet "Radioteleviziunea Nationala din Moldova" ("RTNM"). Before Present. Before Present (BP) er en tidsregningsskala som brukes innen arkeologi, geologi, og andre vitenskapelige disipliner for å angi når begivenheter i fortiden skjedde. Ettersom den «nåværende» tid (Present) endres, er standard praksis å bruke 1950 CE som en skjønnsmessig opprinnelse til tidsregningen. For eksempel, 1500 BP betyr 1500 år før 1950, som er, i året 450 CE. Gredstedbroskipet. Gredstedbroskipet er rester fra et skip som var funnet i 1945 i Sønderjylland ved Kongeåen i Danmark. Funnstedet er i dag er ikke lenger kjent. Restene som bestod av tre stykker: et spant, en del av kjølen og et fragment av stevnen var nok til å gi inntrykk av skipet som er datert til ca. 610 e.Kr. Dette er så langt det eneste skipsfunnet i Danmark mellom Nydamskipet fra ca. 315 e.Kr og Ladbyskipet fra ca. 925 e.Kr. Kongeåen. Øst for Jedsted Mølle og Gredstedbro som gikk over Kongeåen, hadde de danske myndighetene startet arbeidet om å rette ut den buktende elven i 1945. Under arbeidet støttet gravmaskinen på en ukjent konstruksjon av hardt og solidt tre. Noen av trestykkene ble innlevert til Antikvarisk Samling i Ribe. Her ble det antatt at det var rester etter en bro ca. 6 km fra Kongeåens munning mot Vadehavet mellom Fanø og Manø. Det var først i 1964 trestykkene ble identifisert som rester fra et skip. Det ble deretter overført til Nationalmuseet i København for ytterligere undersøkelser og dokumentasjon. Det ble innledet en ettersøkning etter funnstedet, men arbeiderne hadde glemt hvor de fant konstruksjonen, og den dag i dag er funnstedet ennå ikke gjenfunnet. Kongeåen som ledet ut i Vadehavet, hadde vært et viktige bindeledd mellom havet og landet over tidevannsområdet. Arkeologiske funn allerede i 1877 hadde påvist viktigheten av beliggenheten der Gredstedbroskipet ble funnet. Bare 800 meter innover i landet ved Brokær var det avdekket et gravfelt fra jernalderen. En av gravene hadde en båt på ca. 12 meter lengde. Romerske gjenstander i flere graver hadde bevist at Kongeåen måtte ha fungert som en handelsrute fra havet i likhet med Ribe Å som ledet inn til havnen i byen Ribe. Skipet. Bare tre biter fra skipet er bevart, men hadde så langt vært meget nyttelige for å kunne rekonstruere Gredstedbroskipet, som måtte ha vært stort med tanke på dimensjonene på det som var funnet. Alt var av eik. Spantet var tildels helt bevart og hadde opprinnelige vært på rundt 2,3 meter i lengde og hadde 7 klinkbelagte bordganger på den ene siden. Undersøkelsene av restene av stevnen og kjølen påviste en lav og bred kjøl, slitasjemerker tyder på at skipet ofte har vært trukket på land. Gredstedbroskipet måtte deretter være av den samme størrelse som Nydamskipet, mellom 20 og 25 meter i lengde. Kjølen tyder på slektskap med det eldre Nydamskipet som hadde flat kjøl med større bredde enn høyde. Lasken, mellomstykket fra kjøl til stevn, var loddrette i vikingskip mens Nydamskipet hadde vannrette lask. Gredstedbroskipet sannsynligvis har vært et roskip bygget ca. 610 e.Kr med margin på 100 år til begge sider som en overgang mellom det eldre Nydamskipet som hadde brede bordganger og Ladbyskipet som i likhet med vikingskipene hadde smalere bordganger. Å rekonstruere skipets utseende er vanskelige med utgangspunktet i de tre gjenværende stykkene, bare dimensjonene er mulig å stadfeste. Karolinene. Karolinene er ei stor øygruppe bestående av vidt spredte øyer i det vestlige Stillehavet, nordøst for Ny-Guinea. Den østlige delen av øyene ligger under Mikronesiaføderasjonen, mens den vestlige delen tilhører Palau. Den største øya er Pohnpei. Karolinene ble en spansk koloni i 1686, men ble solgt til Tyskland i 1899. I 1914 ble øygruppen erobret av Japan, og da Tyskland ble fratatt sine kolonier ved Versaillesfreden i 1919 ble øygruppen et japansk mandatområde. Under andre verdenskrig tok USA over øygruppen, og delte området i Mikronesia og Palau. Mikronesia fikk selvstendighet i 1986, og Palau i 1994. Husholdning. Husholdning eller hushold er et sentralt begrep innen fagområder som sosiologi, statistikk, økonomi, politikk og også i den enkeltes hverdagsliv. Norges offentlige statistikker har denne definisjonen: En husholdning omfatter de personer som har samme bolig og minst ett måltid felles pr. dag. I Frankrike er økonomisk fellesskap og felles tak to nøkkelelementer i definisjonen. I Storbritannia er måltidsfellesskap en av forutsetningene, i likhet med i Norge. I USA er det at en husholdning bor og spiser adskilt fra andre i boenheten sentralt. I andre land og kulturer vil, til dels, helt andre kritierier definere en husnholdning. Betydninger. Tre grunnleggende betydninger er viktige. Den ene referererer til husholdning som den minste enheten i et sosialt system. Den andre refererer til den daglige virksomheten i et bofellesskap (for en, flere eller mange individer), praktisk, administrativt, økonomisk, ernærings-, forvaltnings- og omsorgsmessig. Det dreier seg om felles utfordringer i forbindelse med selve boligen, mattilberedning, måltider, budsjettering, økonomi, produksjon og barnefostring. Husholdning kan også være det samme som økonomi, slik vi møter det i begreper som natural-, penge- eller statshusholdning, å ”husholde” med ressursene. Noen definisjonsalternativer. En enkel definisjon av husholdning setter likhetstegn mellom husholdning og felles bolig. En husholdning defineres da som alle dem som bor i samme bolig. Det blir altså like mange husholdninger som boliger når man legger denne definisjonen til grunn. Andre, upresise begreper for en husholdning er en familie eller et hjem. I norsk, offisiell statistikk vil data om husholdninger oftest være gitt ut fra personer registrert bosatt i privatbolig i følge offisielle registre, og antallet husholdninger vil være likt antallet private boliger. Feilkilder. Problemet med informasjon basert på data fra Folkeregistre er blant annet at alle ugifte studenter som er registrert bosatt hos foreldrene, er talt opp i foreldrenes husholdning. I intervjuundersøkelser er det respondenten selv som oppgir sitt faktiske bosted, sivil status osv. Erfaringsmessig vil statistikk som er basert på register og formelt bosted, i gjennomsnitt gi noe større husholdninger, færre aleneboende og færre samboerpar enn statistikk som er basert på intervjuundersøkelser og faktisk bosted. Intervjuundersøkelser gir på sin side et begrenset dataunderlag og dermed også større feilmarginer. Flere definisjoner. Andre definisjonsnivåer knyter også økonomi og en grad av fellesskap til begrepet. Husholdning defineres da som personer som bor i samme bolig og spiser minst ett måltid sammen om dagen, slik det gjøre i offisiell norsk statistikk. En husholdning kan bestå av en eller flere personer eller en eller flere familier. I andre kulturer er ikke måltidsfellesskap alltid sammenfallende med boligfellesskap. Delingen kan være basert på generasjoner eller kjønn. Heller ikke bofellesskap er overalt en del av et utstrakt fellesskap om andre og gjerne også de fleste vi betrakter som tilhørende et husholdningsfellesskap. Husholdning kan også defineres som et sted, med felles tak, felles produksjon, felles måltid, budsjett, og omsorg for de til enhver tid eksisterende medlemmene i den. Husholdet representerer produksjon, et arbeidsfellesskap som også tar ansvar for andre personer. Musée Guimet. Musée Guimet (egentlig "Musée national des Arts asiatiques-Guimet") er et nå statlig museum i Paris, opprinnelig stiftet og finansiert av forretningsmannen Émile Guimet i 1889 i Paris. Museet spesialiserer seg på asiatisk kunst. Musée Guimet har den største samling av kunstobjekter fra Asia som finnes (2009) utenfor Asia selv. En del av det stammer fra stifteren selv; han foretok en rekke reiser i Orienten. Mellom 1927 og 1938 tilkom meget som ble anskaffet under ekspedisjoner til Sentralasia og Kina. Annet er tilkommet på grunn av museumsomlegginger (overføringer fra andre museer) i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris i 1937. Eksterne lenker. Guimet Guimet Oldtidens Estland. Oldtidens Estland referer til den forhistoriske perioden i Estlands historie som strekker seg fra midten av 7000-tallet f.Kr. og fram til erobringen og undertrykkelsen av det estiske folket i første halvdel av 1200-tallet under de nordlige korstogene. Den mesolittiske tid. Det området som i dag utgjør den baltiske staten Estland har vært befolket siden den siste istiden for rundt 10 000 år f.Kr. De tidligste sporene etter menneskelig bosetning i Estland er knyttet til kundakulturen i steinalderen, mesolitikum. Den eldste kjente bosetningen er Pulli-bosetningen som er blitt lokalisert ved bredden av elven Pärnu i nærheten av byen Sindi i den vestlige delen av Estland. Den har blitt datert til begynnelsen av 8000-tallet f.Kr. Kundakulturen fikk sitt navn fra "Lammasmäe-bosetningen" fra nordlige Estland som er datert til før år 8500. Gjenstander framstilt av bein og stein, tilsvarende til de som funnet ved Kunda, har blitt avdekket andre steder i Estland, foruten også i Latvia, nordlige Litauen og de sørlige områdene av Finland. Blant mineraler har flintstein og kvarts blitt benyttet hovedsakelig for redskaper til å skjære og kutte. Den neolittiske tid. Begynnelsen av den neolittiske perioden (bondesteinalderen) er markert av narvakulturens produksjon av keramikk som opptrådte i Estland i begynnelsen av 4000-tallet f.Kr. De eldste funn er datert til rundt år 4900 f.Kr. Den første keramikken ble gjort av tykk leire blandet med grus, skjell eller planter. Steintøy av narvatypen er funnet over hele den estiske kysten og på øyene. Redskaper av stein og bein i området har betydelig likhet med redskaper benyttet av kundakulturen. På begynnelsen av 3000-tallet f.Kr. dukket den kamkeramiske kulturen opp i Estland. Arkeologene og historikerne har fram til tidlig på 1980-tallet knyttet østersjøfinske folk, forfedrene til esterne, finnene, og livere på kystene rundt Østersjøen til den kamkeramiske kulturen. Imidlertid er en slik forbindelse mellom arkeologisk definerte kulturelle enheter med lingvistiske enheter ikke bevist, og det har blitt foreslått at økningen av funn etter bosetninger er mer sannsynlig knyttet til en økonomisk vekst som har sin årsak til klimaendringer, her oppvarming av klimaet. En del forskere har i tillegg også argumentert at en uralisk språkform kan ha vært talt i Estland og Finland siden slutten av siste istid. Begravelsesskikkene til folket i den kamkeramiske kulturen omfattet figurer av dyr, fugler, slanger og menn utskåret fra bein og rav. Gjenstander fra den kamkeramiske kulturen er funnet fra nordlige Finland til Østpreussen. Førneolittiske spor av pollen fra hvete er indikasjoner på en jeger- og sankerkultur med jordbruksprodukter, kanskje med kontakt med sentraleuropeiske jordbrukskulturer i løpet av en overgangsfase. Sen neolittisk tid, rundt 2200 f.Kr., er karakterisert av framkomsten av stridsøkskulturen, keramikk med snordekorasjoner og velpolerte steinøkser, formet som båter. Det er funnet bevis på jordbruk ved forkullet korn fra hvete i veggen av en skål fra en bosetningen i Iru og osteologisk analyser viser et forsøk på å temme og domestisere villsvin. Spesifikke gravritualer er karakterisert av at døde ble lagt på siden i fosterstilling med knærne presset opp mot brystet og en hånd under hodet. Objekter som ble lagt i gravene har blitt framstilt av bein fra domestiserte dyr. Bronsealderen. Begynnelsen av bronsealderen i Estland er datert til omtrentlig år 1800 f.Kr. Utviklingen av en grensesetting mellom finske og baltiske folk var på gang. De første befestede bosetninger ble bygget, Asva og Ridala, på øya Saaremaa og Iru i nordlige Estland. Utviklingen av områder og gjenstander for bygging av skip er funnet spredt gjennom bronsealderen. Det skjedde endringer i gravskikkene, en nye type spredte seg fra germanske områder til estiske områder, steinkister og kremasjoner ble økende vanlig ved siden av en lite antall steingraver formet som skip, såkalte steinskipsgraver. Jernalderen. Den førromerske jernalderen begynte i Estland en gang rundt år 500 f.Kr. og varte fram til midten av 100-tallet f.Kr. De eldste jerngjenstandene ble importert, skjønt siden første århundre ble jern smeltet fra lokale jernmalm fra myrland og innsjøer. Bosetninger ble lokalisert hovedsakelig på steder som tilbød naturlig beskyttelse. Festningsverker ble reist, men benyttet midlertidig. Framveksten av kvadratiske felt av keltisk type omgitt av inngjerding er i Estland datert til førromersk jernalder. Hovedmengden av stein med menneskegjorte hakk og fordypninger, som antagelig ble gjort i forbindelse med magisk formgivning for å øke avkastningen og fruktbarheten, er datert fra denne perioden. En ny type gravskikk, firkantete gravhauger, ble utviklet. Gravtradisjonene viste en åpenbar begynnelse på sosial lagdeling. Romersk jernalder i Estland er grovt datert til mellom år 50 og 450 e.Kr. Tidsepoken er karakterisert av innflytelse fra Romerriket. I den materielle kulturen er det reflektert av noen få romerske mynter, en del juveler og andre gjenstander. Overfloden av jernredskaper i sørlige Estland vitner om tette bånd fra fastlandet med de sørlige områdene mens de estiske øyene i vest og nord kommuniserte med sine naboer hovedsakelig med skip. Ved slutten av perioden kan tre stammedialekter avdekkes: nordlige Estland, sørlige Estland og vestlige Estland med øyene, befolkningen til hver av disse hadde dannet deres egen forståelse av identitet Tidlig middelalder. Før Olav Tryggvason ble konge i Norge i år 995 skal han vokst opp i Estland som trell. Illustrasjon ved Halfdan Egedius Navnet Estonia eller Estland for estere opptrådte for først gang i skriftlige kilder i form av et folk kalt "Aestii" som beskrevet av den romerske forfatteren Tacitus på 100-tallet e.Kr i hans verk "Germania". Navnet "Aestii" kan ha indikert baltiske stammer som levde i området. Historikeren Jordanes på 500-tallet har to referanser til "aesti". Navnet i seg selv har en ukjent opprinnelse. Den greske geografen Klaudios Ptolemaios i hans "Geographia" på midten av 200-tallet nevner oeselianere som blant de folk som bodde langs Østersjøkysten. Oeselianere sammen med kuronianere blir også nevnt norrøne sagaer og i Snorre Sturlasons "Heimskringla" som «vikinger fra Estland» ("Víkingr frá Esthland"). Det er 9 referanser til Estland (inkludert til Adalysla) i sistnevnte verk, og 3 referanser til estere. Allerede i Snorres "Ynglingesaga" nevnes den estlandske øya Saaremaa (Øsel) som på norrønt ble kalt "Eysysla" og fastlandet rett over ble kalt for "Adalsysla". I henhold til den romerske historikeren Cassiodorus på 500-tallet var det folket som Tacitus refererte til estere. Omfanget av deres område i tidlig middelalder er omdiskutert, men ikke deres religion. De var kjent av skandinaver som dyktige på vindmagi, tilsvarende med finnene (samene). Selve navnet Estland er første gang nevnt av Cassiodorus i hans brevsamling. Snorre Sturlason nevner i "Ynglingesagaen" hvordan den svenske fornalderkongen Ingvar, «en svær hærmann», ble tvunget til vokte kystene av sitt rike mot estiske herjingsmenn. Sagaen nevner hans angrep på Estland hvor han selv falt i et angrep mot menn fra Estland som hadde kommet med en stor hær fra innlandet. Etter slaget ble kong Ingvar gravlagt på kysten av Estland ved Adalsysla og svenskene dro deretter hjem. I henhold til Snorre flyktet Astrid Eiriksdatter fra Norge med sitt barn Olav Tryggvason da ektemannen Trygve Olavsson var blitt drept og hun forsøkte å dra til Novgorod hvor hennes bror Sigurd Eiriksson var i tjeneste hos Vladimir I av Kiev. På reisen over Østersjøen ble skipet bordet av estiske sjørøvere, og Astrid og sønnen ble tatt som treller. Seks år senere reiste Sigurd til Estland for å samle inn skatt for prins Valdimir, og her oppdaget han lille Olav i Saaremaa og betalte for hans frigjøring fra trelldommen. Den første delen av Snorres "Olav Tryggvasons saga" er derimot preget av legendariske trekk med litterære lån fra "Bibelen", og er ingen pålitelig historisk kilde. Esterne som en fare i Østersjøen som sjørøvere er dog en historisk referanse som det ingen grunn til å tvile på. Saxo Grammaticus beskriver kuronianere og estere som deltagere i det legendariske slaget ved Bråvalla (som kanskje aldri fant sted) på svenskenes side mot danskene, og de fikk støtte av livere og i tillegg av vendere. Det kan merkes at Saxo ikke nevner baltiske folk som latviere og litauere. Et slag mellom estere og vikinger fra Island utenfor Saaremaa er beskrevet i "Njåls saga" og skal ha skjedd i år 972. En gang rundt år 1008 skal Olav Digre, den senere konge av Norge og helgenforklart som Olav den hellige, ha gått i land ved Saaremaa og tatt esterne på sengen. De skal først ha gått med på å betale de krav som Olav krevde, men samlet deretter en hær mens forhandlingene foregikk og angrep nordmennene. Olav skal uansett ha vunnet dette slaget. Tjudere er nevnt av en munk ved navn Nestor i den tidlige russiske krønike som har fått navn etter skribenten, "Nestorkrøniken", og her er tjuderne nevnt som estere. I henhold til denne invaderte Jaroslav I av Kiev landet til tjuderne og la grunnlaget for "Yuriev", det historiske russiske navnet for Tartu. I henhold til gammel østslaviske krønikere var tjuderne en av grunnleggerne til rusernes Kievriket. I henhold til "Novgorodkrønikien" ble væringen Ulv (nevnt som "Uleb") fra Novgorod beseiret av estere i et sjøslag i nærheten av byen Tallinn i år 1032. I de første århundrene e.Kr. begynte de politiske og administrative delene å etablere seg i Estland. To større deler framsto: sogn ("kihelkond") og fylke ("maakond"). Sogn besto av flere landsbyer. Bortimot alle sogn hadde minst en festning. Forsvaret av lokalområdene ble ledet av den høyeste offisielle, sognets eldre. Fylket var sammensatt av flere sogn som også ble ledet av en eldre. Ved 1200-tallet hadde de følgende betydelige fylker utviklet seg i Estland: Saaremaa ("Osilia"), Läänemaa ("Rotalia" eller "Maritima"), Harjumaa ("Harria"), Rävala ("Revalia"), Virumaa ("Vironia"), Järvamaa ("Jervia"), Sakala ("Saccala"), og Ugandi ("Ugaunia"). Estland har framstått som et av de rikeste områdene i den østlige Østersjøen ved arkeologiske funn av mynter fra 1000- og 1100-tallet. De tidligste myntsamlinger som er avdekket i Estland er arabiske dirham fra 700-tallet. De største myntsamlinger fra vikingtiden har vært avdekket i Maidla og Kose. Ut av 1500 mynter som er dokumentert i kataloger har 1000 vært angelsaksiske, hvilket tyder på at "danegeld" i angelsaksiske England fant seg veg til Estland på antagelig fredelige vilkår som handel med dansker og svensker. Varbola-festningen (latin "Castrum Warbole") i Harju fylke (latin "Harria") var en av de største sirkulære festningene i Estland og var samtidig et sentrum for marked og handel på denne tiden. Festningen som i dag er i ruiner målte 580 meter lang og 8-10 meter, og var bygget i stein. I Norden ble det på 1000-tallet i økende grad nedtegnet i krøniker og andre skriftlige kilder at skandinaver var i kamp og strid med vikinger fra den østlige kysten av Østersjøen. Med spredningen av kristendommen førte de sentraliserte autoritetene i Norden, hovedsakelig Danmark og Sverige, og Tyskland til at det ble ledet såkalte korstog, hvilket var en religiøs forkledning for folkemord, plyndring og erobring, mot de baltiske landene. Den østlige delen av Østersjøen ble omformet ved militær erobring: første livere, lettere og estere, deretter gammelprøysserne og finnere, som måtte gjennomgå nederlag, dåp, militær okkupasjon og stundom folkemord og tilintetgjørelse av grupper av tyskere, dansker og svensker. Östasiatiska museet. Östasiatiska museet på Skeppsholmen i Stockholm er et museum med noen av Europas mest omfattende samlinger av kulturartefakter fra Kina, Japan, India og andre deler av Asia. Museet ligger nært Moderna museet og Skeppsholmskyrkan. Museets samlinger består idag (2009) av nærmere 100.000 gjenstander. Tyngdepunktet ligger på arkeologi og kunst fra Kina, men museet har også ved innkjøp og generøse donasjoner kunnet øke sine samlinger også fra Korea, Japan, India og Sørøstasia. Museet har et stort østasiatisk bibliotek, som også omfatter materiale fra Kungliga biblioteket og Stockholms Universitetsbibliotek. Museets historie går tilbake til 1926, da «Museum of Far Eastern Antiquities», "Östasiatiska Samlingarna", ble opprettet i Stockholm som et statlig museum. Kjernen var de arkeologiske samlinger fra Kina som var blitt ført hjem av Johan Gunnar Andersson, "Kina-Gunnar". I 1959 ble det bestemt at Det svenske nasjonalmuseums samlinger av kunst og kunsthåndverk fra Øst- og Sørasia skulle sammenføres med Östasiatiska Samlingarna. Resultatet ble det nåværende Östasiatiska Museet, som åpnet i 1963, og beholdt den opprinnelige engelske navneversjonen. Foruten utstillinger bedriver Östasiatiska Museet vitenskapelig forskning, utgivelser av publikasjoner, og pedagogisk virksomhet. Tyghuset. Museets hovedbygning er flåtens gamle tøyhus som ble bygd 1699-1704 som en stall for Karl XIIs drabanter. Tegningen var ved slottsarkitekten Nicodemus Tessin d. y. Kosrae. Kosrae (tidligere "Kusaie") er ei øy i det vestlige Stillehavet, og en av Mikronesiaføderasjonens fire delstater. Geografi. Kosrae ligger rundt 3 800 km øst for Filippinene, er den østliste av øygruppen Karolinene. Kosrae er hovedøya i ei øygruppen Kosraeøyene, som foruten Kosrae også består av øyene Lelu, Malem, Tafunsak, Tofol og Utwa. Øygruppa er omringet av et korallrev. Delstaten Kosrae består av Kosraeøyene og noen omkringliggende revområder. Øyene er av vulkansk opprinnelse, og har et tgatalt areal på rundt 110 km². Det høyeste punktet er "Mount Finkol" på 640 meter over havet. Befolkningen i delstaten Kosrae er rundt 8 000 innbyggere, og alle bor på Kosraeøyene. Hovedstaden "Tofol" ligger på hovedøyas sørøstre del, og har ca 1 000 innbyggere. Øyas flyplass heter "Kosrae" (IATA-flyplasskode «KSA»), og ligger nordvest for Tofol. Historie. Kosraeøyene har trolig vært bebodd siden rundt 1000 f.Kr. De ble oppdaget i 1528 av den spanske kapteinen "Álvaro de Saavedra". De første europeerne ankom rundt 1824 og rundt 1852 ankom de første misjonærene til Kosrae. Keiserdømmet Tyskland kjøpte øygruppen i 1899, og den ble da en del av Tysk Ny-Guinea, og under første verdenskrig ble området okkupert av Japan i oktober 1914. Japan beholdt forvaltningsmandat over området ved Versaillesfreden i 1919. Under andre verdenskrig ble øygruppen brukt som militærbase av Japan til USA erobret området i 1944. I 1947 ble Chuukøyene og alle øyene i Karolinene av FN utnevnt til «US Trust Territory of the Pacific Islands» og forvaltet av USA. I januar 1977 ble Kosrae adskilt fra Pohnpei, og ble et eget distrikt, og ble i mai 1978 en egen delstat. Den 10. mai 1979 ble den autonome føderasjonen Mikronesia dannet med lokalt selvstyre, og den 3. november 1986 ble landet selvstendig. Skruepumpe. En skruepumpe er en type fortrengningspumpe med en eller flere skruer som transporterer væsker med både lav og høy viskositet langs skruens akse. Et klassisk eksempel på en skruepumpe, er Arkimedes' skrue. Gudbrand Mo. Gudbrand Mo, født 16. mai 1930, død 23. oktober 1990, var en norsk kunstmaler bosatt i Nedre Eiker. Han var en figurativ maler og kunsthåndverker, og var utdannet i Stuttgart og Berlin. Han hadde en rekke utsmykningsoppdrag, bl. a. Samfunnshuset i Mjøndalen, Grand Hotell på Kongsberg og Drammen energiverk. Han var også innkjøpt av blant andre Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Drammens Museum og Buskerud Fylke. Gift med kunstner Barbara Vogler. Hedeby gravskip. Hedebyskipet er et skipsfunn fra vikingtiden funnet ved en av gravplassene sør for bosetningsområdet i Hedeby. Dette gravfunnet har kommet i skyggen av tilsvarende danske funn. Det ble funnet i 1908 ved arkeologiske undersøkelser av gravfeltene utenfor Hedeby, av den tyske arkeologen F. Knorr. Her ble det funnet et stort antall jernnagler under marknivå, og i tilknytning til disse ble det funnet et underjordisk gravkammer. I dette lå det rike gravgaver som gjorde det mulig å datere funnet til 825 e.Kr – 850 e.Kr. Alt av tre hadde råtnet bort med unntak av små biter av eik rundt de rustne jernnaglene fra bordgangene. Lengden er vanskelig å fastslå, idet begge stevnene mangler. Gravskipet. Skipet var lagt oppå gravkammeret, i motsetning til andre gravskip som Osebergskipet og Gokstadskipet, der kammeret er lagt inne i skipet. Dette gjør funnet usedvanlig. Det er uvisst om det har vært reist noen gravhaug over stedet, i så fall må den ha vært ganske lav og vid. Dette kan ha hatt sitt å si for bevaringstilstanden ved skipet. I alt ble det ved utgravningen funnet bare 64 jernnagler. En rekonstruksjon av skipet basert på naglene viser at det kan ha vært mellom 17 og 20 meter langt og på mellom 2,7 og 3,5 meter bredt. Området aktenfor masten som hadde stått ovenpå gravkammeret, var godt bevart og det var mulig å telle i alt syv bordganger på hver side. På ett sted på styrbord side var det mulig å påvise ni bordganger. På forskipet ble det funnet skjeletter etter tre hester. Steinene som hadde vært brukt for å holde skipet stående, lå fremdeles på plass, og man konkluderer med at kjølen var på ca. 25 cm bred midtskips og 12-15 cm mot stavnene. Fortsatt er rekonstruksjonen regnet som relativt usikker, og man diskuterer fortsatt hvorvidt det har vært reist noen gravhaug, og om masser til en slik eventuell haug kan ha vært hentet fra ringvollen rundt bosetningen. Graven. Gravkammeret inneholdt rike gravgaver og skjeletter etter tre menn fra den første halvdelen av 800-tallet. Gjenstandsmaterialet består hovedsakelig av frankiske gjenstander som tyder på nære forbindelser med Frankerriket. Det har vært spekulert på om graven er reist over danekongen Harald Klakk. Han gikk i eksil til frankerne i år 826, og latt seg døpe av keiser Ludvig den fromme. Ved den anledning er det opplyst at Harald og hans menn hadde mottatt rike gaver. Gravfunnet tolkes av danske arkeologer som at de frankiske gjenstandene muligens kan skrive seg fra denne begivenheten. México Top 100 (2009). Dette er en liste over ukens topp-èn av México Top 100 for året 2009. México Top 100 (2006). Dette er en liste over ukens topp-èn av México Top 100 for året 2006. Alt-Archsum skipet. Alt-Archsum skipet er et vikingskip av type knarr funnet ved landsbyen Archsum på den nordfrisiske øy Sylt i Vadehavet langs vestkysten av Jylland. Under en utgravning av området rundt landsbyen Archsum på den midte øya i 1969 til 1973 ble rester etter et skip oppdaget og hentet for ytterligere undersøkelser på Deutsches Schiffahrtsmuseum i Bremerhaven. Tilsammen var fire stykker funnet, men det var mulig å bestemme hva slags skipstype det var fordi det var biter av spanter. Skipet formodentlig var en knarr av den samme størrelse om det norske Klåstadskipet med en størrelsesorden på 16-22 meter i lengde og 4,2 til 5,0 meter i bredde. Datert til å være fra 900-tallet. Manuel Uribe. Manuel Uribe Garza (født 11. juni 1965) er en helseaktivist fra Monterrey i den meksikanske delstaten Nuevo León, og han var en av de tyngste mennesker i verden da han veide 597 kilogram. Han fikk stor medieoppmerksomhet da han opptrådte hos TV-selskapet Televisa i januar 2006. I mars 2007 satt han som mål å gå ned 120 kilogram. Han har opprettet et fond for å undervise meksikanske barn om ernæring og kosthold. Den 28. oktober 2008 har han redusert vekten til 360 kilogram, det vil si en vektreduksjon på 237 kilogram. Egernsund-prammen. Egernsund-prammen ble funnet ved Egernsund i forbindelse med byggingen av en bro mellom Alnor og Egernsund på Sundeved til Sønderborg i øst på Sydjylland, Danmark i 1966. Broen skulle erstatte et meget gammelt fergested over den smale sundet som ledet inn til en innsjø mellom det jyske fastlandet og halvøya Sundeved. Under arbeidet ble rester etter to farkoster oppdaget, en stor stokkebåt fra for ca. 2000 år siden og en stor pram dateres til tidlig middelalder. Prammen. Prammen som egentlige kan betegnes som en "ferjepram", er 7 meter lang, 2 meter bred og 0,5 meter høy med størst dybde i midten. Konstruksjonen av prammen er på fire langsgående planker festet innbyrdes med trenagler gjennom ti bunnstokker i bunnen som er svakt buet med størst dybde midtskips. Den første bordgangen er loddrett som i L-form med de ytterste bunnbordene, men den andre bordgangen er utfallende. Naglene i prammen uten unntak er av tre, og som feste for bordgangene er bunnstokkene forlenget i L-form i den ene ende oppover i tillegg til ni spanter på hver side. Ferjeprammen har blitt datert til ca. 1180 e.Kr med margin på 100 år på begge sider. En rekonstruksjon av prammen hadde blitt bygget på Nykøbing Falster i nyere tid. Illerup Ådal. Illerup Ådal sett mot vest Illerup Ådal ligger ved Skanderborg i Jylland i Danmark og ses fra motorveien mellom Stilling og Skanderborg. Dalen er kjent for arkeologiske myrfunn av store mengder våpen, som i jernalderen, fra år 200 til 450 e.Kr., ble ofret i det som da var en innsjø på rundt 10 hektar. I århundrenes løp har sjøen grodd igjen og blitt til myr. Gransking av utstyret har gitt overraskende resultater: Lokalprodusert utstyr har gjennomgående form og materialer som viser at den inntrengende fienden kom fra det som i dag er det vestlige Sverige og det sørlige Norge. Det var også mye importert utstyr fra Romerriket, noe som viser at handelen var langt mer omfattende enn hva gravfunn i Skandinavia har tydet på. Importutstyret ble brukt av krigere som fikk utrustning fra arsenaler, mens den øverste klassen hadde eget utstyr i hjemlig utførelse eller dekor. Illerupfunnet. Illerupfunnet er et arkeologisk myrfunn (dansk mosefunn) som ble gjort i Danmark i mai 1950. Det er i fire omganger i tiden fra 200 til ca 450 e.Kr. blitt ofret rundt 15 000 gjenstander, stort sett våpen som først er blitt ødelagt, og deretter kastet i en innsjø i nærheten av Skanderborg. I Illerup er det således funnet utstyr fra mange hundre krigere. Utgravningene. Allerede i 1860 ble det utgravd en del våpen i myrene, men det er først i moderne tid at området er blitt gjennomgående undersøkt. Under ledelse av Harald Andersen ble utgravd deler av våpen som var blitt ofret fram til 1956. Undersøkelsen ble gjenopptatt i 1975 og varte da fram til 1985. Deretter ble bearbeidelsen og dokumentasjon satt i gang. I alt har det blitt utgravd 40 000 m2 og funnet rundt 15 000 gjenstander, hovedsakelig våpen, fra oldtiden, fra tiden mellom 200 og 500 e.Kr. Av disse er rundt 150 romerske sverd, hvorav halvparten har med fabrikasjonsstempel, og bortimot 1000 spyd- og lansespisser. I forbindelse med ofringen ble mange av gjenstandene hugget i flere deler og bruddstykkene kunne havne i to eller flere steder. Av de delene som er lyktes å settes sammen igjen er det fastslått at de er ofret ved samme tid, og således er det avdekket at 90 prosent av Illerupfunnet er ofret ved samme seremoni i tidsrommet 200-250 e.Kr. Det er altså en stor hendelse som ligger bak ofringene, og de øvrige funnene er blitt nedlagt ved tre senere ofringer. Før ofringene har krigsbyttet blitt ødelagt. Sverd ble brukket i to eller flere deler og andre gjenstander hogget i to. Det ødelagte utstyret ble samlet sammen i mindre porsjoner som kanskje ble rullet sammen i krigernes kapper. Deretter ble de seilt ut på den daværende innsjøen og kastet over bord. Med tiden gikk innpakningen i oppløsningen og gjenstandene ble tildekket av mudder. I løpet av noen århundrer grodde innsjøen til og ble til myr inntil den ble drenert i 1950. Fire ofringer datert. Sammensetningen av fragmentene viser at det har skjedd fire ofringer av krigsbytte i Illerup Ådal. Foruten det som er datert til rundt 200 e.Kr. er det i tidene 225, 375 og 450 e.Kr. også blitt gjort ofringer. Antallet tyder på at innsjøen har hatt en sakral betydning over tid. Den lokale befolkningen har vært en part i kampsituasjon, men den andre parten, angriperne, finnes det ingen skriftlige kilder som nevner. Det er kun de gjenstandene som er blitt ofret som kan vitne om angripernes opprinnelse. Gjenstandene i seg selv avslører ikke mye da de er karakteristisk for store deler av Nord-Europa, men deler av krigernes personlige utstyr, som fyrtøy og kam, har utforminger som varierer mellom de ulike landområdene. Identifisering av funnene. Fra den første ofringen er det identifisert til sammen 129 sett med fyrtøy hvorav 124 av dem har et nålformet stykke av jern satt inn i et skaft og med rullet stein av kvartsitt. De resterende er jernstykker som ble benyttet sammen med et stykke flint eller svovelkis. Den nålformede ildstål (tennstål) i skaft sammen med en stein av kvartsitt forekommer kun i Skandinavia og omkring Østersjøen, mens de 5 øvrige ildstål med flint eller svovelkis ble derimot benyttet på kontinentet i samme periode. Utstyret fra den eldste ofringen kommer fra nordiske angripere. Ved hjelp av kammer ble opprinnelsesområdet innskrenket ytterligere da det er store regionale forskjeller på de ulike kamtypene i tiden rundt år 200 e.Kr. I Danmark ble kammer utelukkende framstilt fra horn av kronhjort mens i Sverige og i Norge ble det framstilt kammer fra elg og reinsdyr. Ettersom elgens horn er større enn kronhjorten ble kammer av elg gjort i et stykke mens tilsvarende fra kronhjorten ble satt sammen av flere stykker som ble holdt sammen skinner. Fra andre steder i Danmark kan derfor utelukkes fra funnet, også sørlige Sverige, og de nærmeste parallellene til Illerupfunnet er funnet i vestlige Sverige og i Norge. Selv om angriperne kom fra områder som i dag kalles «Norge» er det ikke språklig belegg for slike nasjonale betegnelser i tiden rundt 200 e.Kr. Ikke desto mindre var ofringene av krigsbytte et resultat av kamper mellom ulike nordiske befolkningsgrupper, eller stammer, og kampene var et ledd i en pågående prosess som førte fram mot større politiske enheter og til sist nasjonale stater. Preservering. For å hindre at området tørker ut, noe som vil ødelegge de gjenværende gjenstandene, er 33 hektar av den tidligere sjøen siden 1996 blitt oppkjøpt og fredet. Sommeren 2009 ble det under skoleutgravninger ved Aarhus Universitet gravd ut rester etter flere hundre mennesker et annet sted i dalen. Dette er foreløpig antatt å være et offersted for fanger i de samme krigene. Hedeby 4. Hedeby 4 er en pram som ble funnet og avdekket etter geofysiske undersøkelser ved havneområdet i Hedeby, i Haddebyer Noor i 1997. Vraket er det fjerde som hadde vært funnet ved Hedeby, og deretter blir omtalt som «Wrack IV» eller «"Hedeby 4"». Det ligger på 2-3 meters dybde under et tykt lag av mudder, og først i 2001 var det mulig for dykkerne å undersøke farkosten etter mudderet var suget vekk. Det viste seg å være en "ferjepram" av stor størrelse som opprinnelige har vært på ca. 15 meter i lengde og 2,7 meter i bredde som en lang pram av samme type som Egernsund-prammen, men to ganger lengre. Prammen. Ifølge en dendrokronologisk datering er eiketreet som prammen er bygget av, felt omkring 1184, og hadde den samme konstruksjon som Egernsund-prammen med en svak buet bunn som går langsom oppover mot begge ender med stakk over vannlinjen. Bunnen består av syv planker med bunnstokker som vekselvis går opp på styrbord og babord side til støtte for hudbordene. Bunnstokkene som er forlenget opp i enden, er L-formet. Prammen fra Hedeby har ogå to bordganger som den mindre slektningen fra Egernsund i nord. Den hadde vært brukt som en ferjepram i Slesvigs storhetstid som formidler av vareutvekslingen mellom øst og vest etter havnebyen Hedeby hadde blitt avløst av Slesvig på den andre siden av Slien. Stølsvatnet-prammen. Stølsvatnet-prammen ble funnet i den lokale innsjøen Stølsvatnet i Bjerkreim kommune, Rogaland. Prammen hadde blitt datert med to prøver til ca. 1680 e.Kr, og er 2,99 meter lang, 1,45 meter bred i akterenden og 1,02 meter bred framme. Prammen fra Stølsvatnet ble funnet ved utløpet av bekken mot sør, sannsynligvis hadde den vært brukt mellom stølen ved vatnet og gårdene lenger nede langs seterveien som ledet oppover til bekken. Ved Stølsvatnet hadde to gårdsanlegg fra jernalderen blitt oppdaget og registrert, i nyere tid har det vært seterdrift i området. Bunnen som er kravellbygd, er sammensatt av seks langsgående bord med de ytterste på hver side uthogd i en L-form. Skroget deretter er stivet av med fem spant. Serenade. Serenade (it. "sereno" rolig, "al sereno" under en klar himmel, i det fri; også "sera" aften) var opprinnelig en kveldssang holdt til noens ære. Fra wienerklassisismen ble begrepet brukt om et underholdende instrumentalstykke med et stort antall satser. Tidlig form. En komposisjon for en elsker(inne), venn eller en annen person man ønsker å gjøre krus på, ofte om kvelden og gjerne under et vindu. Musikken hadde ingen fastlagt form, men det typiske var at sangeren akkompagnerte seg selv på et bærbart instrument, som en lutt, gitar, trekkspill eller lignende. Også senere ble det laget musikk av denne typen, men da gjerne i en sammenheng som gir assosiasjoner til en forgangen tid, som for eksempel arier i en opera (et kjent eksempel finnes i Mozarts opera Don Giovanni). Barokkens serenata. I barokken brukte man oftest begrepet "serenata" fordi formen var vanligst i Italia. Dette var en form for kantate som ble utført utendørs på kveldstid av blandede ensembler med vokalister og instrumentalister. Eksempler på komponister er Alessandro Stradella, Alessandro Scarlatti, Johann Joseph Fux, Johann Mattheson og Antonio Caldara. Barokke serenatas var stort sett i stort format og med få sceniske virkemidler, en mellomting mellom kantate og opera. Hovedforskjellen mellom en kantate og en serenata rundt år 1700 blir av noen beskrevet som at en serenata ble framført utendørs og derfor kunne ta i bruk instrumenter som ville bli for støyende i små rom, som trompeter, horn og trommer. Utviklingen av den klassiske og romantiske serenaden. I klassisismens tidlige serenader (for eksempel av Haydn, Mozart og Salieri) anvendte man gjerne blåsere, eksempelvis oboer, fagotter, horn og klarinetter, instrumenter som passet til utendørs musisering. Etterhvert som serenaden gjorde sitt inntog i konsertsalen ble flere og flere strykere lagt til for å oppnå et mer orkestralt klangbilde. Karakteristisk for tidlige klassiske serenader var at alle instrumentene ble brukt konserterende, dvs at man tilstrebet en likevekt mellom alle deltagende instrumenter. Senere i klassismen og i romantikken finner man ikke dette kjennetegnet lengre. Serenader for fullt orkester. Bare to typiske kjennetegn ved den tidlige klassiske serenaden ble beholdt i den senere varianten: den har oftest flere satser enn sonaten, og disse satsene er mer minimalistiske med henblikk på utførelse – og følgelig stort sett holdt i en lettere og friere form enn symfonier og suiter. Vanligvis har serenader flere menuett-aktige satser og en eller to langsomme kjernesatser. Opprinnelig var åpnings- og avslutningssatsene marsjer. Josef Andreas Jungmann. Josef Andreas Jungmann (født 16. november 1889 i Sand in Taufers i Syd-Tirol i daværende Østerrike; død 26. januar 1975 i Innsbruck) var en østerriksk jesuitt, liturgiker og konsilsrådgiver. Liv og virke. Etter studier i Brixen, Innsbruck, München og Wien ble han presteviet i 1913, og trådte i 1917 inn i jesuittordenen. Fra 1925 foreleste han i pedagogikk, kateketikk og liturgikk ved Leopold-Franzens-Universität Innsbruck. Der ble han i 1930 "außerordentlicher" professor, i 1934 "ordentlicher" professor og fra 1956 honorarprofessor i pastoralteologi. Han støttet den liturgiske bevegelse, tok til orde for lekfolkets mer aktive deltakelse i katolsk liturgi og opplyste liturgihistorien ved sin omfattende historiske forskning. Sælig hans hovedverk "Missarum Sollemnia" gav viktig innsikt som bidro til å legitimere noen av de nye grep som ble fattet på liturgiens oppråde fra 1950-årene av innen den katolske kirke. Fra 1960 var han medlem av den forberedende kommisjon til Annet Vatikankonsil, og fra 1962 medlem for kommisjonen for liturgireformen. Johann Valentin Görner. Johann Valentin Görner (født 27. februar 1702 i Penig, Landkreis Mittelsachsen i den tyske delstaten Sachsen, død 30. juli (?) 1762 i Hamburg) var en tysk barokk-komponist. Louis Bouyer. Louis Bouyer (født 17. februar 1913 i Paris, død 22. oktober 2004 samme sted) var en fransk luthersk prest som konverterte til katolisismen i 1939. Han ble en viktig katolsk teolog, og hans verker fikk innflytelse under Annet Vatikankonsil. Han er særig kjent for sine bøker om kristen spiritualitet og dens historie. Han var også en av grunnleggerne av det internasjonale tidsskrift "Communio". Han ble valgt av pave Paul VI som del av den gruppe som skulle få i gang Den internasjonale teologiske kommisjon i 1969. Jean-Pierre Guignon. Jean-Pierre Guignon (egentlig "Giovanni Pietro Ghignone", født 10. februar 1702 i Torino, død 30. januar 1774 i Versailles) var en fiolinist og komponist av italiensk opprinnelse. Georg Michael Telemann. Georg Michael Telemann (født 20. april 1748 i Plön i Schleswig-Holstein, død 4. mars 1831 i Riga) var en tysk kirkemusiker og komponist. Han var sønnesønn av Georg Philipp Telemann. Klemetsallmenningen. Klemetsallmenningen eller Clemensallmenningen er en av Middelalderbyen Oslos allmenninger. Allmenningene gikk på tvers av byen, mens stretene gikk på langs. Klemetsallmenningen løp mellom Bjørvikshavna i vest og Alnaelva i øst. Østre delen er bevart i Kanslergata. Vestre del av Klemetsallmenningen er ikke markert i terrenget i dag, men det foreligger planer for å reetablere den vestre delen av Klemetsallmenningen som turvei der det lar seg gjøre. Klemetsallmenningen hadde navn fra Klemetskirka som lå like sørvest for krysset Klemetsallmenningen – "Østre strete". Det var rundt dette veikrysset Oslo oppnådde bystruktur rundt år 1000. Østre strete regnes i mange sammenhenger som Oslo bys første innfartsvei, mens Klemetsallmenningen var byens første bygate. Lenger vest krysset Klemetsallmenningen over Vestre strete som har blitt etablert noe senere. I øst, over Alnaelva, ble Geitabru reist på et relativt tidlig tidspunkt. Brua er kjent blant annet fra sagalitteraturen. Geitabru knyttet Klemetsallmenningen sammen med veifaret over "lykkjun" og oppover Ekebergskrenten, nedre del av dagens Ekebergveien (se Middelalderens kongevei over Ekeberg. Den andre av Middelalderbyens allmenninger som navnet er kjent på i dag, er Biskopallmenningen. Biskopallmenningen lå like nord for Klemetsallmenningen. MK «Saudafjord» (1916). MK «Saudafjord» var en lokalrutebåt som tilhørte AS Jøsenfjord Rutelag, Stavanger to ganger. Først ble den levert ny som «Jøsenfjord» til initiativtakerene bak Jøsenfjord-selskapet i 1916 og ble dermed selskapets første båt da AS Jøsenfjord ble stiftet sommeren 1920. Første «Jøsenfjord» ble solgt i 1929, men ble kjøpt tilbake som «Saudafjord» i 1933 og holdt det gående i lokalrutefart for Jøsenfjord-selskapet frem til den ble solgt til Tromsø i 1946. Siden fikk den et langt liv frem til den ble forlatt i Bestumskilen i Oslo på syttitallet og til slutt ble sprengt og fjernet av Oslo Kommune i 1977. Kilder. Saudafjord Saudafjord Saudafjord Saudafjord MK «Jøsenfjord» (1916). Jøsenfjord Jøsenfjord Jøsenfjord Christoph Graupner. Autograf fra Graupners Kantate "Wir haben nicht mit Fleisch und Blut zu kämpfen" Christoph Graupner (født 13. januar 1683 i Kirchberg i den tyske delstaten Sachsen, død 10. mai 1760 i Darmstadt) var en barokk-komponist. Graupner skrev rundt 2000 verk: 1418 kirkekantater, 24 verdslige kantater, 113 symfonier, 44 konserter for en til fire instrumenter, 80 suiter, 36 kammersonater og klavermusikk, og åtte operaer. Det meste av dette er bevart. Anarthriaceae. Anarthriaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter 8 arter fordelt på bare én slekt – "Anarthria". Enkelte taksonomer vil mene at slektene "Hopkinsia" og "Lyginia" er selvstendige, men dette anerkjennes ikke allment. Det er etterhvert vanligere å regne dem som egne slekter i familien "Restionaceae" blant "Poales". Artene vokser kun i sørvestlige Australia. Jomfruene i Riga. Jomfruene i Riga er en norsk film fra 1996, regissert av Emil Stang Lund. Handlingen foregår i Latvias hovedstad Riga. Handling. Som mange andre skandinaviske forretningsmenn ankommer Waldemar (Jordal) Latvia på jakt etter lettjente penger, finansiert av kaksen Kyrre Eliassen (Eikemo). Han ansetter den vakre Inara (Anužīte) som oversetter og tolk, og havner etter hvert i problemer med blant annet den russiske mafiaen. Eksterne lenker. i "Alt om film" på Dagbladet.no i PDF-format publisert av manusforfatter Morten Barth Centrolepidaceae. Centrolepidaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter 46 arter fordelt på bare 3 slekter, de langt fleste artene i slekten "Centrolepis". De vosker i Sørøst-Asia og Australia med New Zealand, samt med én art i Sør-Amerika. Ecdeiocoleaceae. Ecdeiocoleaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter 2 arter fordelt på 2 slekter. De vosker i sørvestlige Australia. Eriocaulaceae. Eriocaulaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter 1.150 – 1.200 arter fordelt på 10 slekter. De vosker i tropene i Asia og Amerika, men har også én eneste art i Europa "(Eriocaulon aquaticum)". Aarne Vinkel. Aarne Vinkel (født 25. februar 1918, død 11. juni 2006) var en estisk litteraturhistoriker. Han tok universitetseksamen i 1946, doktorgrad i 1954 på en avhandling om Juhan Liiv, og var fra 1954 til 1982 tilknyttet Estlands litteraturmuseum. Foruten Liiv har han også skrevet bøker om August Mälk og Martin Körber. Han var medlem av den estiske forfatterforeningen fra 1958, og mottok Estlands kulturfonds litteraturpris i 1996. Vinkel var innehaver av Den hvite stjernes orden. Flagellariaceae. Flagellariaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter 4 arter fordelt på én slekt – "Flagellaria". De vokser i tropene i Sørøst-Asia og Australia. Joinvilleaceae. Joinvilleaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter 3-4 arter fordelt på bare én slekt – "Joinvillea". De vosker kun i sørøstlige Asia fra Malaysia til litt ute i Stillehavet. Johann Friedrich Fasch. Johann Friedrich Fasch (født 15. april 1688 i Buttelstedt ved Weimar, død 5. desember 1758 i Zerbst i Sachsen-Anhalt) var en betydelig tysk barokkomponist. Liv. Fasch var det første barnet til skoledirektør Friedrich Georg Fasch og Sophie Wegerig. Etter farens død i år 1700 bodde Fasch hos morens bror, presten Gottfried Wegerig in Göthewitz. Antakelig ble han her kjent med operakomponisten Reinhard Keiser. Som gutt var Fasch sanger i Weißenfels og ved Leipzigs Thomasskole under thomaskantor Johann Kuhnau. Etter å ha skrevet operaer for Naumburg og Zeitz, begav han seg i 1713 til Darmstadt for å studere komposisjon med Christoph Graupner og Gottfried Grünewald. Fra 1714 til 1719 var han kammerskriver i Gera, fra 1718 til 1721 organist i Greiz. Deretter ble han utnevnt til kapellmester hos grev Morzin i Praha, og til slutt ble han i 1722 hoffkapellmester i Zerbst. Hans sønn Carl Friedrich Christian Fasch ble født her den 18. november 1736. Johann Friedrich Fasch regnes som en betydelig tysk komponist av instrumentalmusikk fra Bachs tid, og Johann Sebastian Bach satte ham svært høyt. Mayacaceae. Mayacaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter inntil 10 kjente arter fordelt på bare én slekt – "Mayaca". De vosker i tropene i alle verdensdeler. Rapateaceae. Rapateaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter om lag 80 kjente arter fordelt på 17 slekter. De vokser i tropene. I APG II-systemet ble denne familien lagt under ordenen "Poales", mens den i APG I-systemet (1998–2003) var uplassert med hensyn til orden innenfor de enfrøbladete plantene. Friedrich Wilhelm Marpurg. Friedrich Wilhelm Marpurg (født 21. november 1718 Seehof i Wendemark (Altmark), død 22. mai 1795 i Berlin) var en tysk musikkteoretiker, -kritiker og -historiker fra opplysningstiden. Pokémon Snap. "Pokémon Snap" er et videospill først lansert for Nintendo 64, og seinere gjenutgitt på Virtual Console på Wii. Spillet er en del av pokémonserien, og blei første gang utgitt i Europa i 15. september i 1999. Versjonen på Virtual Console er det første spillet som har blitt endra sia den opprinnelige utgivinga; På Virtual Console kan man sende bilder man har tatt til oppslagstavla på konsollen. I tillegg blei hovedpersonens standardnavn endra fra Todd til Todd Snap. Pokémonen Jynx har dessuten blitt farga lilla i stedet for den opprinnelige svarte fargen. Spillet har 63 av de 151 opprinnelige pokémon. Spillets ramme. Spillet handler om en pokémonfotograf som heter Todd Snap. Han blir henta til ei øy av Professor Oak, som trenger høgkvalitetsbilder for å støtte sine vitenskaplige oppdaginger. Øya har et variert klima, som Todd uforsker og fotograferer med et spesielt kjøretøy. Spillets oppbygging. Spillet er et førstepersonsskinneskytespill, det vil si at man ikke kan røre seg fritt, men flytter seg langs ei forhåndsbestemt rute, på skinner. Mens man beveger seg langs denne ruta skal man ta bilder av forskjellige pokémon som dukker opp langs skinnene. Man kan ta opp til 60 bilder på en tur, og når turen er ferdig bedømmer Professor Oak et av bildene man har tatt som man velger. Dette bedømmes ut fra flere kriterier, til dømes pokémonens størrelse, positur og annet. Spillet har sju forskjellige baner: strand, tunnel, vulkan, elv, hole, dal, samt en spesialbane oppe i skyene. Etterhvert kan man oppdage nye ting i banene, til dømes nye ruter, nye pokémon, eller nye muligheter til å få en høg skår. Det er flere hjelpemiddel som man kan nytte for å få bedre bilder. Det er epler, som tiltrekker pokémon; spesielle baller som kan slå ut, tvinge fram, eller få pokémon til å oppføre seg annerledes; pokéfløyte, som vekker sovende pokémon, og det er en ting som kan auke farten til kjøretøyet. Kompressibilitet. Kompressibilitet er i termodynamikk og fluidmekanikk et mål på den relative volumendringen i et fluid eller et faststoff, som følge av endringer i trykk eller spenning. hvor "T" indikerer at det partielle differensialet skal gjøres ved konstant temperatur. hvor "S" er entropi. For et faststoff er forskjellen mellom de to definisjonene neglisjerbar. Det sentralrussiske platå. Det sentralrussiske platå (også kalt Det sentralrussiske høyland) (russisk: Среднерусская возвышенность – "Svednerusskaja vozvysjennost") er et vidstrakt, platålignende høydedrag sørvest i den europeiske delen av Russland og i det nordøstlige Ukraina. Det ligger opptil 287 meter over havet. Platået utgjør en betydelig del av Den østeuropeiske slette og dekker et areal på rundt 500 000 km². Platået begynner sørvest for Moskva, hvor det glir over i Smolenskhøydene og Moskvahøydene i nord. Det strekker seg derfra sørover på vestsida av elva Don, i opptil 400 km bredde. I sør går høylandet rundt 100 km inn i Ukraina, før det snur mot sørøst og slutter på slettene mellom elvene Don og Donets. Landskapet på det sentralrussiske platå kjennetegnes av rekker med åser og berg, hvor opptil 150 meter dype elvedaler har gravd seg inn. Platået er kildeområde for mange av Russlands store elver, blant annet: Don, Donets, Oka, Oskol, Psjol og Sejm, og fra grenseområdet mot Smolenskhøydene i nord kommer Ugra. De største byene er Kaluga, Tula, Novomoskovsk, Brjansk, Orjol, Kursk og Belgorod. Mari Tarand. Mari Tarand (født 14. januar 1941) er en estisk radiojournalist og forfatter. Hun har arbeidet i estisk radio siden 1963, som kommentator og redaktør. Hun fikk den estiske journalistprisen i 1997 for sin språkføring. I 2008 utga hun boken "Ajapildi sees", som inneholder barndomsskildringer og minner om broren Juhan Viidingu. For boken fikk hun Estlands kulturfonds litteraturpris. Hun er gift med tidligere statsminister Andres Tarand. Barthold Heinrich Brockes. Barthold Heinrich Brockes (også Bertold Hinrich Brockes; født 22. september 1680 i Hamburg; død 16. januar 1747 i Hamburg) var en tysk forfatter og dikter fra tidlig tysk opplysningstid. Hovedverket hans er den naturlyriske diktsamlingen "Irdisches Vergnügen in Gott", hvor naturen i all sin "skjønnhet" og "nytteverdi" blir forklart som en formidler mellom "Gud" og "Menneske"; dvs at han forstår naturfenomener som uttrykk for det guddommelige. Brockes' første verk, pasjonsoratoriet "Der für die Sünde der Welt gemarterte und Sterbende JESUS", gjorde ham berømt. Teksten ble raskt tonesatt av en rekke komponister, eksempelvis av Keiser (1712), Händel (1716), Fasch (1717/19), Mattheson (1718), Telemann (1716) og Stölzel (1725) – helt til slutten av 1700-tallet fortsatte komponister å komponere musikk til teksten. Volodymyr Bosjtsjuk. Volodymyr Mykolajovytsj Bosjtsjuk (ukrainsk: Володимир Миколайович Бощук; født 3. august 1982 i Vorokhta) er en ukrainsk skihopper. Hans beste plassering i en konkurranse er en 9. plass i fra Continentalcupen. Bosjtsjuk debuterte i verdenscupen i Januar 2006 under Zakopane rennene. Han har deltatt i verdensmesterskapet i 2003, 2005 og 2007. Hans beste resultat i verdenscupen var i Klingenthal 2009 der han kom på en 29. plass. Friedrich von Hagedorn. Friedrich von Hagedorn (født 23. april 1708 i Hamburg, død 28. oktober 1754 samme sted) var en tysk dikter fra rokokkotiden. Han var den eldre broren til kunstteoretikeren og -samleren Christian Ludwig von Hagedorn (1712–1780). Moskvahøydene. Moskvahøydene er et opptil 311 meter høyt, langstrakt høydedrag i det sentrale Russland. Høydene er en del av den enorme Østeuropeiske slette, og er den østlige fortsettelsen av Smolenskhøydene. De ligger nordvest, nord og nordøst for Moskva. I vest går høydedraget direkte over i Det sentralrussiske platå, som fortsetter sørover helt til Ukraina. Landskapet på Moskvahøydene er preget av åser og berg, som gjennomskjæres av relativt dype elvedaler. Elva Kljazma har utspring fra Moskvahøydene. Den største byen er Moskva, som strekker seg sørover fra høydedragets sørlige helling. Den magnetiske nordpol. Den magnetiske nordpolens bevegelser nord i Canada. Jordens magnetiske nordpol er det punkt på den nordlige halvkule der retningen av den magnetiske akse skjærer jordoverflaten. Dette i motsetning til den geografiske nordpol som defineres som det punkt der jordens omdreiningsakse skjærer jordoverflaten. En omtaler dette som "den magnetiske nordpolen". Innen fysikken definerer en det slik at den enden på en magnet som dreier seg mot nord er magnetens nordpol. Dermed er jordas magnetiske nordpol innen fysikken, en magnetisk sydpol. Den magnetiske nordpol ligger ikke i en fast posisjon, men flytte seg langsomt. I 2003 lå den magnetiske nordpolen på 78°18' nord, 104° vest, nær Ellef Ringnes' øy, en av Dronning Elizabeth-øyene i Canada. Ekspedisjoner. Den første ekspedisjonen som fant den magnetiske nordpol var ledet av James Clark Ross, som fant den ved Cape Adelaide på Boothia Peninsula den 1. juni 1831. Under Roald Amundsens ferd gjennom nordvestpassasjen med «Gjøa» reiste Amundsen og Peder Ristvedt i 1904 ut med hundespann for å bestemme posisjonen til den magnetiske nordpolen. 26. april 1904 nådde Amundsen og Ristvedt den posisjonen James Clark Ross tidligere hadde fastslått at polpunktet lå på, og tre uker senere fant de den nye posisjonen. Dermed ble de de første som beviste at de magnetiske poler flytter på seg. I en episode av det engelske tv-programmet Top Gear i 2007, kjørte programlederen en ombygd Toyota Hilux over isen til den posisjonen de beskrev som "nordpolen". Dette var i virkeligheten den posisjonen der den magnetiske nordpol befant seg i 1996. Johann Ulrich von König. Johann Ulrich von König (født 8. oktober 1688 i Esslingen, død 14. mars 1744 i Dresden) var en tysk forfatter, operalibrettist og hoffpoet. Storlihytta. Storlihytta er en hytte i Moldemarka som opprinnelig ble satt opp av Grand Hotell i 1898. Hytta var ment som et utfluktssted for hotellets gjester. Den ble besøkt av Keiser Wilhelm II i 1902. Hytta var en stund eid av Norsk Folkehjelp, som bidro til oppussingen av den, før de overførte eierskapet til Selskabet for Molde Byes Vel i 2008. Friedrich Gottlieb Klopstock. Friedrich Gottlieb Klopstock (født 2. juli 1724 i Quedlinburg, død 14. mars 1803 i Hamburg) var en av de mest betydningsfulle dikterne i tysk litteraturhistorie, og en sentral figur blant sin tids intelligentsia. Som tilhenger av den franske revolusjonen ble han i 1792 utnevnt til æresborger i den franske republikken. Bjørn Berg. Bjørn Erling Berg (født 5. mars 1959) er tidligere bassist i bandet Baiage til i 1979. Bandet kom til finalen i norgesmesterskapet i rock i 1978. Da Baiage ble oppløst ble han vokalist i Vazelina Bilopphøggers. I 1981 overtok Viggo Sandvik plassen som vokalist i Vazelina Bilopphøggers. Han ga seg som artist på grunn av kjemistudier. Bjørn Berg bor på Lillo ved Lena i Østre Toten og har siden 1997 vært overingeniør i GLT-avfall som er et interkommunalt selskap mellom Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land. Han har tidligere arbeidet ved SI, (Senter for Industriforskning) med undersøkelser av miljøgifter i organisk slam. Han har doktorgrad innen organisk analytisk kjemi. Adelardo López de Ayala. Adelardo López de Ayala y Herrero (født 1. mai 1828 i Guadalcanal i Sevilla, død 30. januar 1879 i Madrid) var en spansk dramatiker og politiker. Restionaceae. Restionaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter om lag 320 kjente arter fordelt på 35 slekter, men muligens så mye som 58 slekter. De vosker i tropene på sørlige halvkule. Familien ble lagt til "Poales" med APG I-systemet fra 1998. Dick Van Dyke. Richard Wayne «Dick» Van Dyke (født 13. desember 1925) er en amerikansk skuespiller, konferansier og entertainer, med en karriere som strekker seg over seks tiår. Han er best kjent for sine roller i "Mary Poppins", "Chitty Chitty Bang Bang", "The Dick Van Dyke Show" og '. Marmorilder. Marmorilder ("Vormela peregusna") er et mårdyr. Marmorildre lever generelt i tørre områder og grassletter i sørøstlige deler av Europa til vestlige deler av Kina. Den blir fra 29-38 cm lang (uten hale) og en hale fra ca 15 til 22 cm, dog noen ganger kortere. De veier fra 370 til 730 gram. Marmorilderen har en kort snute og svært store ører. Føttene er korte og klørne er lange og sterke. Halen har lange hår, mens ellers er pelsen kort. Den har svarte og hvite tegninger i ansiketet. Oversida på kroppen er gul med irregulære røde og brune flekker. Buksida er svart. Marmorilderen eter små gnagere, fugler, frosker og insekter. Qilin. Qilin (kinesisk: 麒麟; Pīnyīn: "qílín"; Wade-Giles: ch'ilin), også kjent som keilun (kantonesisk), kirin (eller girin på koreansk), kirin (japansk), sabitun sabintu (mandsjuisk), kỳ lân (vietnamesisk) og ki-len (thai) er et mytologisk, opprinnelig kinesisk dyr med en kropp som likt en chimera ble beskrevet som bestående av deler fra forskjellige dyr. Det er tross sitt ofte ville utseende lykkebringende og representerer ro. Tegnene "qi" og "lin" sies å stå for manllig respektive kvinnelig hos mennesket. Om qilin fortelles det at den er moralskt høytstående og bare straffer syndere, samt at den er herre over alla dyr med pels. Qilin forekommer sparsomt i kinesiske kilder, men nevnes allerede av Konfucius. Den kinesiske form som vesterlendinger oftest kommer i kontakt med er Mingdynastiets, der de finnes i raden blant vektardyrene på veien til Minggravene. De to sjiraffer som admiral Zheng He i begynnelsen av Mingdynastiet førte til Kina fra Afrika kom der å kalles qílín, kanskje på grunn av likheter, men muligens også av propagandiske grunner. Qingdynastiets variant er et firbent dyr med dragehode, hjorthorn, fiskeskjell, oksehover samt løvehale.Statue av en qilin fra Qingdynastiet. Kirin er ett av De fire kongedyrene sammen med fuglen ho-o (kinesisk "fenghuang"), dragen ("ryū", kinesisk "long") og den magiske skilpadden. I Japan regnes kirin som det mest høytstående dyret, mektigere enn dragen. Den blir avbildet vanligvis omsvøpet av flammer med en giraffs kropp, bakoversvekt nakkehorn, og var et populært motiv blant japanske netsukeskjærere. En tradisjonell variant kan sees på flaskeetiketten til ett velkjent japansk øl med samme navn, mens Kirin også er det japanske ordet for sjiraff. Kirinen forekommer av og til avbildet med bare det bakoversvepte hornet, noe som muligens er årsaken til at qílín i oversettelser fra øst til vest ofte feilaktig likestilles med enhjørningen. Men de to turde dog være minst like fjerne slektninger som de europeiske og kinesiske dragene, eller fuglen ho-o / fenghuang og fugl Føniks er. Erdmann Neumeister. Erdmann Neumeister (født 12. mai 1671 i Uichteritz, død 18. august 1756 i Hamburg) var en tysk salmedikter, poet og teolog fra barokktiden. Neumeister skrev tallrike kantatetekster og innførte som den første resitativer og arier etter forbilder fra operaen. Tilsammen fem av hans veivisende tekster ble mellom 1711 og 1714 tonesatt av Johann Sebastian Bach (BWV 18, BWV 61, BWV 24, BWV 28 og BWV 59). Andre komponister som satte musikk til hans libretti var Philipp Heinrich Erlebach, Johann Philipp Krieger og Georg Philipp Telemann. Høydedrag. Høydedrag er en langstrakt rekke med åser, berg eller lave fjell. Sammen med utløpere og forgreininger kan de oppnå en kompleks geografisk struktur. Et høydedrag kan ligge innenfor et større høylandsområde, i et åslandskap eller på lavlandsområder. De kan også ligge mellom og knytte sammen to eller flere høylandsområder, og kalles da ofte en "landrygg". Den kjedeformede formen på et høydedrag er en følge av landskapets felles opphav gjennom fjellbyggende krefter, eller som følge av jordbevegelser under istiden. Høydedrag har i det vesentlige en enhetlig geologisk alder, men kan bestå av flere typer bergarter og sedimenter. Thurniaceae. Thurniaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter 3 arter fordelt på én slekt – "Thurnia", og en mulig tilhørende slekt "Prionium". De vokser i tropene i det nordøstlige Brasil og Guyana. Fröken Fräken. «Fröken Fräken» er en sang skrevet av Thore Skogman. Han spilte selv inn sangen 10. november 1963. Skogman fikk ideen til sangen da han bladde i et ukeblad og så et bilde av ei jente med rødt hår og fregner. Sven-Ingvars silte inn en versjon på singlen Philips 350.251 PF i 1964. Den ble en storselger, og den lå på Svensktoppen i 6 uker i perioden 21. november 1964 - 9. januar 1965, der den blant annet nådde førsteplassen. Sangen lå på VG-lista i Norge i 19 uker og toppet lista i 8 uker. Sangen har også blitt populær i andre land, og har blitt spilt inn på flere språk, blant annet dansk, finsk, norsk, fransk, engelsk og islandsk. Den ble kåret til Årets melodi i Nederland og Danmark. I 2008 ble sangen framført i TV-programmet Dansbandskampen av Scotts, i en versjon med mer driv enn originalen. Den var også med på Scotts' debutalbum "På vårt sätt" samme år. Lavland. Lavland er innen fysisk geografi et sammenhengende landområde som ikke ligger høyere enn 200 meter over havet. Uttrykket brukes blant annet om slettelandet mellom et hav og kontinentale fjellkjeder (som på østkysten av USA), om senkninger i det indre av en fjellregion (som Turansenkningen i Sentral-Asia), eller enhver region i kontrast til et høyland (som Lowlands og Highlands i Skottland). Xyridaceae. Xyridaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter anslagsvis 300 arter fordelt på 5 slekter. De vokser i tropene og subtropene i alle verdensdeler unntatt Europa. Familien "Abolbodaceae" med slekten "Abolboda" regnes nå inn under "Xyridaceae", og ikke lenger som en selvstendig familie. Brahim Mojtar. Brahim Mojtar (født 18. desember 1953, i El Aaiún, Vest-Sahara) er Polisario-representant for Norge, Sverige, Finland og de baltiske landene, med kontor i Stockholm. Han er et fremstående medlem av diplomatkorpset til Den sahrawiske arabiske demokratiske republikk (SADR). Han har hatt mange oppdrag rundt i verden, både som Polisario-representant og som ambassadør. Mojtar har også hatt stillinger i SADRs regjering. Brahim Mojtar vokste opp i El Aaiun og dro etterhvert til Spania for å studere økonomi ved Universitetet i Malaga. Da Marokko invaderte Vest-Sahara i 1975 var han på vei tilbake for å forsvare hjemlandet, da han fikk beskjed fra Polisario om å reise til Stockholm og starte Polisario-kontoret der, med ansvar for Norden. I 2007 fikk han igjen i oppdrag å fylle denne posten, etter å ha arbeidet i SADR-administrasjonen siden 2001. Diplomatiske poster. Brahim Mojtar har også utført diplomatiske punktoppdrag i 74 land på vegne av Den sahrawiske arabiske demokratiske republikk. Mohamed Abdelaziz. Mohamed Abdelaziz (محمد عبد العزيز) (født 17. august 1947 i Marrakech, Marokko) er president i Den sahrawiske arabiske demokratiske republikk og generalsekretær i Polisario. Han har vært president siden 30. august 1976. Abdelaziz snakker fransk, arabisk og spansk. Catherine Cowley. Catherine Cowley er en engelsk katolsk nonne og finansanalytiker. Hun er "Assistant Director" ved Heythrop Institute for Religion, Ethics and Public Life i London, and sekretær for "Association of Teachers of Moral Theology". Hennes fremste forskningsinteresse er socialetikk særlig relatert til økonomni og finanssektoren. Før hun ble ordenssøster hos assumpsjonistsøstrene hadde hun arbeidet i private finansinstitusjoner i Londons "City". Hun studerte deretter teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma, og tok senere mastergrad i filosofi og religion og så et doktorat ved Heythrop College med et arbeid om «The Application of Catholic Social Teaching to Business Ethics with particular reference to the Finance Sector». Gottfried Heinrich Stölzel. Kirka og slottet i Schwarzenberg Gottfried Heinrich Stölzel (født 13. januar 1690 i Grünstädtel i Erzgebirge, død 27. november 1749 i Gotha) var en tysk kapellmester, komponist og musikkteoretiker som i sin samtid hadde et ry på linje med Johann Sebastian Bach. Den kjente arien "Bist Du bei mir" fra Anna Magdalena Bachs notebok ble lenge tilskrevet Bach (BWV 508), men har senere vist seg å være komponert av Stölzel. Stölzel var en svært produktiv komponist som skrev tusenvis av verk, men ingenting av det han skrev ble trykt, og bare rundt 500 komposisjoner er bevart for ettertiden. Biografi. Gottfried Heinrich var det andre barnet i en flokk på ni. Faren Heinrich var skolemester og organist i Schwarzenberg. Moren Katarina Lange var datter av en jurist. Den første musikkutdannelsen fikk han av faren. 13 år gammel gikk Stölzel på skole i Schneeberg hvor han fikk musikkundervisning av Christian Umblaufft, en elev av thomaskantoren Johann Schelle. I 1705 begynte Stölzel på gymnaset i Gera, og fikk her musikkundervisning av grevens kapelldirektør, Emanuel Kegel. To år senere begynte Stölzel på et teologistudium i Leipzig hvor læreren Melchior Hoffmann gav veiledning i komposisjon og hjalp ham med å få oppført sine verk. På denne tiden ble Stölzel kjent med Johann Friedrich Fasch og Johann Georg Pisendel. Etter et kort studieopphold i Italia oppholdt Stölzel seg i Praha. I 1710 gav han musikkundervisning til adelsfamilier i Breslau og påbegynte flere komposisjoner. Den første operaen, "Narcissus", kom i Breslau-tiden. I 1713 reiste han igjen til Italia og knyttet der kontakter med Francesco Gasparini, Antonio Vivaldi og Giovanni Battista Bononcini. Ved hjelp av disse kontaktene fikk han innpass i den internasjonale musikkverdenen. Til tohundreårsfeiringen for reformasjonen i 1717 ble Stölzel kalt til Bayreuth for å skrive kirkemusikk. Fra 1. januar 1718 til 30. september 1719 var han kapellmester ved hoffet i Gera, en stilling forbundet med store forpliktelser – blant annet var han musikklærer ved gymnaset. Han giftet seg med Christiane Dorothea (1694–1750), datter av "Hofdiakonus Magister" Johann Knauer i 1719. Sammen fikk de ti barn. Året etter utnevnte Fredrik II av Sachsen-Gotha-Altenburg ham til hoffkapellmester, en post han hadde resten av livet. I Gotha fungerte Stölzel dessuten som musikklærer, skrev flere musikkteoretiske skrifter og var beskjeftiget som forfatter. Han komponerte i alle musikkformene som var vanlige på hans tid og førte hoffkapellet fram til en ny blomstring. Dessuten komponerte han verk for hoffene i Gera, Sondershausen og Zerbst. I 1739 ble han medlem av "Correspondierende Societät der musikalischen Wissenschaften" som blant annet også Telemann, Bach og Händel var medlemmer av. Georg Benda var Stölzels etterfølger som hoffkapellmester i Gotha. Verk. I 1725 skrev Stölzel en versjon av pasjonsoratoriet "Der für die Sünde der Welt gemarterte und sterbende JESUS" av Barthold Heinrich Brockes ("Brockes-Passion"), som ble uroppført langfredag i Schloss Friedensteins slottskirke. Rundt 1735 sendte Stölzel en avskrift av pasjonen til Sondershausen, hvor den ble oppført en rekke ganger. Denne kopien ble bevart der, og i 1997 kunne man for første gang høre den igjen. Han skrev en "Deutsche Messe" – en luthersk messe (Kyrie og Gloria) på tysk språk for firstemmig kor, strykere og basso continuo. "Weihnachtsoratorium", en kantatesyklus i ti deler som første gang ble oppført en gang mellom julaften 1736 og Helligtrekongersdag 1737, regnes som Stölzels mest betydningfulle verk. Fra rundt 1730 utførte Stölzel en mengde komposisjonsoppdrag for hoffet i Sondershausen. Ved siden av leilighetsverk for festlige anledninger, dreide det seg framfor alt om kirkelige vokalverk. Stölzel skrev også flere orkesterverk, blant annet fire concerti grossi, mange symfonier og en konsert for oboe d'amore. Dessuten kammermusikkverk, oratorier, messer, motetter, pasjoner og verdslige kantater. Størstedelen er tapt, deriblant alle hans fire operaer, "Narcissus", "Valeria", "Artemisia" og "Orion". "Abhandlung vom Recitativ" («Avhandling om resitativet»), som Stölzel skrev rundt 1739, ble ikke publisert før i 1962. Stölzel var en dyktig dikter og skrev mye poesi han brukte i sine egne vokalverker. Institutt for musikkvitenskap ved Ruhr-Universität Bochum og forskningsinstituttet ved "Kloster Michaelstein" arbeider med å bygge opp en internettbasert verkfortegnelse over Stölzels "oevre". Ettermæle. Enkelte, for eksempel Lorenz Christoph Mizler, holdt Stölzel høyere enn Johann Sebastian Bach. Mattheson regnet Stölzel som en av århundredets største musikere. Nybegynnere ved pianoet kjenner kanskje Stölzel gjennom noen av stykkene i "Anna Magdalena Bachs notebok" hvor vi også finner hans sannsynligvis mest kjente verk: arien "Bist Du bei mir". Stykket ble lenge tilskrevet Johann Sebastian Bach (BWV 508) fordi komponisten ikke var angitt i noteheftet. Arien stammer fra Stölzels opera "Diomedes oder die triumphierende Unschuld", som ble uroppført i Bayreuth 16. november 1718. Partituret er forsvunnet. En kopi av arien lå i s arkiv, og ble regnet som tapt i et alliert luftangrep under andre verdenskrig, men i år 2000 ble den gjenoppdaget i konservatoriet i Kiev. Continuostemmen i BWV 508 er forandret i forhold til Stölzels arie, og siden håndskriften er Anna Magdalena Bachs, er det usikkert hvem som skrev den. Georg Benda, Stölzels etterfølger som kapellmester ved hoffet i Gotha, skrev i 1778: "«... Bare de beste av min forgjengers arbeider, de som selv i dag kan brukes som kirkemusikk, er tatt vare på, siden jeg allerede for lenge siden skilte det ut fra det ubrukelige søppelet og oppbevarte det i huset mitt.»" Dette kan tyde på at leilighetsmusikk (fødselsdagskantater, serenatas), operaer og lignende, og størstedelen av Stölzels instrumentalmusikk gikk tapt allerede i Bendas levetid. «Søppelet» ble åpenbart lagt på loftet i slottet hvor det utette taket eksponerte manuskriptene for regnvann, med mugg- og råteskader som resultat. Gnagere tok også for seg av papiret. En annen grunn til at så mye musikk forsvant kan være at musikerne ved hoffet averterte instrumenter og manuskripter til salgs i Gothas aviser. Det ser ut til at Stölzel selv gjorde dette, og med Bendas negative syn på Stölzels instrumentalstykker blir det antatt at musikerne følte at det var fritt fram å selge manuskriptene. Tapene er enorme: Stölzel skal ha komponert over 18 orkestersuiter uten at en eneste er bevart, dessuten 90 «serenatas» (vokalstykker framført som taffelmusikk). Av de flere tusen komposisjoner som utelukkende ble oppført i Gotha er bare 12 bevart. Hoveddelen av det bevarte materialet etter Stölzel kommer fra Sondershausen der man i 1870 fant en kasse med manuskripter gjemt bak orgelet. I Sondershausen ble 339 kirkekantater, to pasjoner, en Te Deum og ti verdslige kantater reddet for ettertiden. Carl Heinrich Graun. Carl Heinrich Graun (født 7. mai 1701 i Wahrenbrück i Brandenburg, død 8. august 1759 i Berlin) var en tysk komponist og sanger. Liste over Johan Svendsens verker. Dette er en liste over Johan Svendsens verker. Johann Friedrich Agricola. Johann Friedrich Agricola (født 4. januar 1720 i Dobitschen ved Altenburg i Thüringen, død 12. november (2. desember) 1774 i Berlin) var en tysk musiker, komponist og musikkskribent. Han var elev av Johann Sebastian Bach, og skrev sammen med Bachs sønn Carl Philipp Emanuel en omfattende nekrolog over J. S. Bach. Johann Friedrich Agricola skrev hovedsakelig vokale verk som oratorier, kantater, lieder og operaer. Komposisjonene viser tydelig innflytelse fra Johann Adolf Hasse og Carl Heinrich Graun. Agricola gjorde seg i større grad bemerket som organist og musikktoretiker enn som komponist. Hans hovedverk er "Anleitung zur Singekunst", Berlin 1757, en bearbeidelse av Pier Francesco Tosis "Osservazioni sopra il canto fermo". Lorenz Christoph Mizler. Lorenz Christoph Mizler (polsk adelstittel "de Kolof"; født 26. juli 1711 i Heidenheim, Mittelfranken; død 8. mai 1778 i Warszawa) var en tysk filosof, musikkskribent, bokhandler, medisiner, musikkteoretiker og musikkviter som fikk betydning for bachforskningen og den polske opplysningstiden. Mizler var, tilhenger av den rasjonalistiske filosofen Christian Wolff. Mizler ble i 1738 medgrunnlegger av "Correspondierende Societät der musicalischen Wissenschaften" i Leipzig, som blant andre Telemann, Bach, Händel, Carl Heinrich Graun og Leopold Mozart var medlemmer av. I 1743 ble Mizler utnevnt til kongelig hoffråd og hoffmedicus i Polen, men hovedinnsatsen hans var på det litterære området: han grunnla det første trykkeriet i Warszawa som var uten formelle bånd til kirka og han fungerte som forfatter, bokhandler, boktrykker, bibliotekar og gav ut tidsskrifter og polsk litteratur. På grunn av sitt fortjenstfulle virke for landets åndsliv ble han av den polske regjeringen tildelt adelstittelen «de Kolof» og av kong Stanisław II æresmedaljen "Merentibus". I dag blir Mizler mest husket som oversetter av Johann Joseph Fux' ' (1725) til tysk. Mizlers tyske utgave kom i 1742. Denne læreboka i grunnleggende komposisjon var standardverket for komponister helt fram til Paul Hindemith. No. 3. "No. 3" er det tredje albumet av den norske gruppa Prudence. Albumet ble utgitt i 1974. Takk te dokk. "Takk te dokk" er det fjerde og siste studioalbumet av den norske gruppa Prudence. Albumet ble utgitt i 1975. "Takk te dokk" har norske tekster, mens de tre andre Prudence-albumene har engelske tekster. Bandet fikk Spellemannprisen 1975 i klassen pop for albumet. Fortjenstmedaljen (Danmark). Fortjenstmedaljen er en dansk medalje innstiftet 16. mai 1792 av kong Christian VII og fornyet 24. juli 1845 av kong Christian VIII. Medaljen er Danmarks eldste og tildeles fortsatt, for både sivile og militære fortjenester. Den er Danmarks vanligste utmerkelse for belønning av virke innen offentlig sektor. Den kan også tildeles utlendinger. Inndeling. "Fortjenstmedaljen" finnes i to valører, gull og sølv. Som er særlig utmerkelse er "Fortjenstmedaljen" i gull fra 1863 av også i et svært begrenset antall tildelt med krone. I sølv kan "Fortjenstmedaljen" også tildeles med spenne. Utforming. Forsiden av "Fortjenstmedaljen" bærer regjerende monarks portrett omgitt av navn og tittel på «latin». Medaljen som utdeles nå bærer innskriften «MARGARETA II REGINA DANIÆ». Baksiden har innskriften «FORTIENT» omgitt av en eikekrans. Ved innstiftelsen var medaljen ikke til å bære og var således ikke slik utstyrt at den skulle være opphengt i bånd. Fra 1802 kom bånd til. "Fortjenstmedaljen" er opphengt i et rødt bånd med hvitt kors, en henvisning til Danmarks flagg. Båndet kan også utstyres med spenne der ekspedisjonsnavn innskrives. Mottagerens navn inngraveres i randen av medaljen. Tildeling. Initiativet til opprettelsen av "Fortjenstmedaljen" ble tatt i 1786 av Commercecollegium, med tanke på belønning av medlemmer av allmuen og bondestanden for flid og fortjenstfullt virke. Sa medaljen ble innstiftet i 1792 ble formålet noe utvidet til å gjelde belønning av borgerlige dyder som virket fremmende på samfunnets allmenne velstand. I innstifterens tid ble "Fortjenstmedaljen" først og fremst tildelt for innsats innen skipsfarten. Den første som ble hedret med medaljen, Halvor Thommesen Riiber, kom fra Norge og ble tildelt medaljen i 1796 for sin innsats som skipsbygger. Senere er medaljen benyttet til belønning av forskjellig slags innsats innenfor samfunns- og næringsliv, for kunstnerisk virke og til belønning av redningsdåd. Tildeling under Christian VII, Frederik VI, Christian VIII og Frederik VII skjedde sparsomt. Med Christian IX tiltok tildeling av "Fortjenstmedaljen" betraktelig og medaljen ble en vanlig forekommende utmerkelse. Christian IX benyttet også tildeling av "Fortjenstmedaljen" som utmerkelse til kunstnere i stedet for medaljen "Ingenio et arti". Senere er imidlertid "Fortjenstmedaljen" i gull benyttet som en tilleggsutmerkelse for kunstnere som allerede var dekorert med "Ingenio et arti". Blant disse finner vi Johanne Dybwad. Fra omkring 1880 ble det også vanlig å tildele "Fortjenstmedaljen" til deltagerne i vitenskapelige ekspedisjoner. I disse tilfeller ble medaljebåndet utstyrt med en spenne der ekspedisjonens navn var innskrevet. Siden omkring 1900 er "Fortjenstmedaljen", særlig i sølv, den vanligste danske utmerkelse for innsats innen statsforvaltningen og i offentlig sektor for øvrig. Medaljen i sølv tildeles ofte som belønning for lang og tro tjeneste, vanligvis etter 40 års ansettelse. Under dronning Margrethe II tildeles medaljen over 500 personer årlig. Tildeling av "Fortjenstmedaljen" i gull skjer likevel forholdsvis sjelden og har medført at medaljen i denne valør har oppnådd svært høy status, nærmest på linje med storkors av "Dannebrogordenen". I gull er medaljen tildelt politikere som ikke ønsker å motta "Dannebrogordenen", i særdeleshet sentrale politikere tilhørende Socialdemokratiet og Det Radikale Venstre. "Fortjenstmedaljen" i gull med krone er kun tildelt ti personer, først og fremst fremtredende forskere og oppdagelsesreisende. Blant dem som er hedret med "Fortjenstmedaljen" i gull med krone finner vi nordmennene Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen. Litteratur. Danmark Taillebourg, Charente-Maritime. Slottet, Château de Taillebourg, i landsbyen Taillebourg er en kommune i departementet Charente-Maritime i vestlige Frankrike. Det er bygd på en fjellknaus med utsikt over elven Charente. I landsbyen bor i dag 733 innbyggere (2006) og stedet ligger 9 km fra Saintes. Byen har to restauranter. Slottet Château de Taillebourg har faste utstillinger fra stedets til dels dramatiske historie. Historie. På andre halvdel av 800-tallet hadde vikinger fra muligens Danmark en base her for tokter inn i landet. Det er blitt avdekket små blybåter, figurer av skip sett i profil, langs bredden av elven Charente, ikke langt fra Taillebourg. Disse gjenstandene fra vikinger er tilsvarende til en blybåt som er avdekket i Dublin i Irland. Muligens var disse tilknyttet fiske, søke for garn eller fiskemarkeringer. Siden 2001 har arkeologer drevet utgravninger ved elven i Taillebourg og funnet levninger fra norrøn aktivitet ved stedet, i tillegg til gjenstander også rester av en molo. Etymologi. Fra fransk "taille" ("tailler" «stusse, snitte») og "bourg" «by». Slagene i Taillebourg. Stedet var lokalitet for tre slag som alle er karakterisert som slaget ved Taillebourg på grunn av dets strategisk betydningsfulle posisjon som krysningspunkt over elven. Det første sto i 808, deretter et i 1242 som også er kjent fra et berømt maleri av Eugène Delacroix fra 1837, og det siste og minste slaget skjedde i 1351. Det var også en fjerde militære konflikt ved stedet, en beleiring i 1358. Et slott, Château de Taillebourg, dominerer landsbyen og var garnison for Ludvig IX av Frankrike, også kjent som «Ludvig den hellige», før slaget i 1242. Oldtidsbroen over Charente har siden blitt ødelagt, men det er en lang veifylling som strekker seg over de omliggende myrlandet og tjener til å holde vegen åpen, også i løpet av tider med oversvømmelser. Pow Pow. Pow Pow er et instrumentalt band fra Oslo, som startet å spille sammen i 2005. Bandet har gitt ut to studioalbum, "Leaving Las Palmas" (2007) og "Last Days on Earth" (2010). Last Days on Earth ble gitt ut på plateselskapet Fysisk Format 20. september 2010. Pow Pow spilte på, Øyafestivalen og Oslo Live i 2010. De var også By:larm-aktuelle i 2011. Danica Pensjon. Danica Pensjon er et selskap i Danske Bank-konsernet. Selskapet har 70 ansatte og hovedkontor i Trondheim. Selskapets danske morselskap Danica Pension forvalter ca. 200 mrd kroner på vegne av over 600 000 kunder i Norden. Danica Pensjons kjerneverdier er: kompetent, verdiskapende, ordentlig, tilgjengelig og engasjert. Selskapets produktspekter er pensjons- og personrisikoprodukter til privatpersoner og bedrifter. Produktene distribueres blant annet via meglere og søsterselskapet Fokus Bank. Danica Pensjon samarbeider med Den Norske Turistforening som legger til rette for bedre helse og naturopplevelser for sine medlemmer. México Top 100 (2003). Dette er en liste over ukens topp-èn av México Top 100 for året 2003. Medaljen Ingenio et arti. Medaljen Ingenio et arti er en dansk medalje innstiftet 31. august 1841 av kong Christian VIII til belønning av vitenskapsmenn og kunstnere. Medaljen ble gjenopptatt 3. juni 1906 under kong Frederik VIII. Medaljen tildeles fremstående danske og utenlandske forskere og kunstnere. Den ble tidligere tildelt i gull og sølv, men tildeles under dronning Margrethe II kun i gull. Utforming. Forsiden av "Medaljen Ingenio et arti" bærer regjerende monarks portrett omgitt av navn og tittel på «latin». Medaljen som utdeles nå bærer innskriften «MARGARETA II REGINA DANIÆ». Baksiden har et motiv, tegnet av Bertel Thorvaldsen og som viser en vinget figur med en fakkel i hånden og et musikkinstrument ved siden. Ved innstiftelsen var medaljen ikke til å bære og var således ikke slik utstyrt at den skulle være opphengt i bånd. Båndet tilkom senere, er rødt med hvitt kors, en henvisning til Danmarks flagg. Mottagerens navn inngraveres i randen av medaljen. Tildeling. "Medaljen Ingenio et arti" ble under Christian VIII i hovedsak tildelt utenlandske forfattere, som et tegn på kongens personlige verdsettelse. Også andre kunstnere og forskere ble tildelt medaljen. Under Frederik VII ble virkefeltet for tildeling kraftig utvidet, men under Christian IX opphørte tildeling helt. Først i 1906 ble medaljen gjenopptatt av Frederik VIII, som første gang tildelte medaljen i 1907. Den første tildeling av medaljen til en kvinne fant sted i 1860. Fordi "Dannebrogordenen" inntil 1951 var forbeholdt menn, ble "Medaljen Ingenio et arti" i stor grad benyttet for å hedre fortjente kvinner, særlig kvinnelige kunstnere. I perioden fra gjenopptakelsen i 1906 til 1951 var 80 % av dem som ble hedret med medaljen kvinner. Tildeling av "Medaljen Ingenio et arti" finner i våre dager sted heller sjelden. Det er for tiden bare sju levende innehavere av medaljen. Norske innehavere. Også nordmenn er hedret med "Medaljen Ingenio et arti", blant disse Johanne Dybwad. Ratzeburg. Ratzeburg er en by i den tyske delstaten Schleswig-Holstein ved grensen til Mecklenburg-Vorpommern. Den er administrasjonssenter og største by i kreis Hertugdømmet Lauenburg. Geografi. Gamlebyen er omgitt av vann og forbindes med fastlandet av tre dammer. Den kalles derfor også for «Øybyen» (Inselstadt). Ratzeburg ligger i Naturpark Lauenburgische Seen, og de nærmeste store byene er Mölln, Lübeck og Schwerin. Byen ligger cirka tjue kilometer sør for Lübeck, langs "Alte Salzstrasse" (den gamle saltveien) mellom Lübeck og Lüneburg. Motorveien som forbinder Bad Oldesloe og Schwerin går gjennom byen. Før gjenforeningen av de to tyske statene i 1989 markerte denne veien grensen mellom Vest-Tyskland (BRD) og Øst-Tyskland (DDR). Edvard Elsrud. Edvard Elsrud (født 31. mars 1926, død 7. januar 1994) var skogeier, forfatter og kåsør fra Hedalen i Sør-Aurdal kommune i Oppland. Han bodde på gården Nordre Storruste og brukte lokalhistorie fra Hedalen og skogområdene Vidalen og Vassfaret som grunnlag for bøker og kåserier. Den første boken hans, Vassfarbjørnen, ble utgitt i 1975 og var et innlegg i debatten om fredning av Vassfaret. I alt ga Edvard Elsrud ut 17 bøker. Boken om Berte Skrukkefyllhaugen kom i 1979, og ble den mest solgte av bøkene hans. Edvard Elsrud var hele sitt liv engasjert i lokale saker og i utviklingen av næringslivet i bygda. Han var en av initiativtagerne til turistsentret Vassfarfoten i Hedalen. Engasjementet viste seg gjennom årene også i form av lokale revytekster. Edvard Elsrud skrev teksten til Hedalsvisa. Håkøybrua. Håkøybrua er ei bru i Tromsø kommune som forbinder Håkøya med Eidjordneset på Kvaløya. Brua er 330 meter lang og sto ferdig i 1961. Den opprinnelige brua var bygget i tre, men overdelen ble erstattet med stål og betong i 2004. Den nye brua er av vernehensyn bygget sammen med den gamle, slik at den utseendemessig fremdeles framstår som tidligere. Carpe diem. Carpe diem er en setning fra et latinsk dikt av Horatius. Det er en metafor for å oppfordre mennesker til å nyte hver enkelt dag. Setningen ble første gang brukt av den romerske dikteren Horatius i verket Odes, og da i Ode 11 i den første samlingen. Hele verselinjen er «Carpe diem quam minimum credula postero», det vil si «Grip dagen, stol så lite som mulig på den neste». Setningen var meget populær i litteraturen i det 16. og 17 århundre, blant annet ble den brukt i Robert Herricks To the Virgins, to Make Much of Time og i Shakespeares Twelfth Night. México Top 100 (2004). Dette er en liste over ukens topp-èn av México Top 100 for året 2004. Avast! Avast! er et antivirusprogram utviklet av det tsjekkiske selskapet AVAST Software a.s. (tidligere kjent som ALWIL Software a.s.). Navnet Avast er et akronym for «AntiVirus Advanced Set». Per januar 2012 hadde Avast! Antivirus over 190 millioner registrerte brukere internasjonalt. Chmod. chmod er et dataprogram til å endre filers rettigheter i et Unix-filsystem (av engelsk "change mode"). Det er et av standardprogrammene i Unix-liknende operativsystemer. Merk at "fil" i Unix-sammenheng betyr en vilkårlig node i mappehierarkiet, for eksempel en mappe eller en "vanlig fil". Mange programmeringsspråk har funksjoner som gjør det samme som chmod-programmet, og som typisk også heter chmod. Eksempler. find øvremappe -type d -exec chmod a+x \; México Top 100 (2005). Dette er en liste over ukens topp-èn av México Top 100 for året 2005. Ernst Ludwig Gerber. Ernst Ludwig Gerber (født 29. september 1746 i Sondershausen i Thüringen, død 30. juni 1819 samme sted) var en tysk komponist som er mest kjent som forfatter av et leksikon over komponister. Gerbers skrifter er av betydning som kilde for moderne musikkforsking. Framfor alt når det gjelder tyske komponister finnes detaljert informasjon i hans leksika. Steninge slott. a>s originaltegninger av Steninge slott fra 1690-tallet Steninge slott er et slott som ligger ved bredden av Mälaren i Sigtuna kommun, Uppland, 7 kilometer fra Mersta. Slottet er fra slutten av 1600-tallet, er tegnet av Nicodemus Tessin den yngre og er et av de best bevarte fra denne tidsperioden i Sverige. Hovedbygningen ligger på en høy terrasse. Den er utstyrt med en bred trapp og balustrade samt flankert av to små kvadratiske fløyer. Nedenfor terrassen ligger et åpent område med beplantning ned mot en innsjø. Bak slottet ligger en park anlagt av Johan Hårleman. Den første kjente eieren av slottet, fru Katarina till Steninge, ble omtalt første gang i 1299. I den senere del av middelalderen tilhørte slottet slekten Oxenstierna, blant annet Bengt Kristiernsson Oxenstierna og hans sønn Kristiern Bengtsson Oxenstierna, som ble drept under Stockholms blodbad. Greve Karl Gyllenstierna fikk reist det nåværende slottet i årene 1694–1698 etter tegninger av Nicodemus Tessin den yngre. Innvielsesfesten ble holdt i august 1705 med enkedronning Hedvig Eleonora som hedersgjest. Gjennom kjøp gikk godset i 1736 til generalløytnant Hans von Fersen, greve till Ljung. Hans enke gjorde det til fideikommiss i 1747. Slottets storhetstid kan hevdes å ha vært under hennes sønn, greve Carl von Fersen. Hans frue, født Lotta Sparre, var en av hoffets fornemste damer. Mer enn en gang mottok Steninge besøk av Gustav IIIs hoff. Den barnløse Carl von Fersen overlot Steninge til sin bror, feltmarskalk, greve Axel von Fersen d.e. Sønnen, riksmarskalk Axel von Fersen d.y. som arvet godset, ble et ulykkelig offer for urolighetene i 1810. Et monument til hans minne ble satt opp i parken i 1813. Greve Carl August Gyldenstolpe, som giftet seg med Louise von Fersen, ble etter en langvarig prosess eier av Steninge. De ble tvunget til å forlate slottet til sine fordringshavere. Det ble i 1867 kjøpt av major Claes Adolf Adelskøld. Han solgte det i 1873 till friherre Oskar von Otter, som oppførte flere nye bygninger på eiendommen. I 1888 ble Steninge solgt til grossist Johan Beckstrøm og tilhørte senere sønnen Rickard Beckstrøm. I 1905 solgte han Steninge til Albert Lindstrøm. I hans tid minsket eiendomsarealet gjennom salg fra 2 784 til 948 hektar. I 1907 ble Steninge solgt til viseheradshøvding G.B.A. Holm. Med hjelp fra I.G. Clason lot han slottet gjennomgå en grundig rehabilitering, men alle bevarte rester av den opprinnelige innredningen ble tatt vare på. Hans sønn, rittmester B. Holm, solgte Steninge i 1915 til godseier K. Østen Schauman. I 1932 ble eiendommen solgt til familien Wolfgang R. Thomas, sønn av USAs ambassadør i Sverige. Steninge Lervarufabrik og Steninge Tredgårdar ble kjent. Steninge slott ble erklært som verneverdig bygningsminne i 1969. Det ble kjøpt av familien Andersson i 1976. I 1997 køpte den norske skuespilleren Linn Stokke og finansmannen Atle Brynestad (CG Holding) slottet og i 1999 åpnet Steninge slott kultursenter. Steninge slott er åpent for allmennheten. I kultursenteret finnes et glassblåseri med utstilling og salg samt en restaurant. I 2009 kjøpte Gelba Fastigheter Steninge slott inklusive 380 hektar mark for 126 millioner kroner. LaserWriter. Apples LaserWriter var en av de første laserskriverne som var tilgjengelige i massemarkedet. Skriverens kombinasjon var den innebygde PostScript-funksjonen, publikasjonsprogrammer som PageMaker og det grafiske brukergrensesnittet som var typisk for Macintosh. Da den nye skriveren ble annonsert i januar 1985 var LaserWriter den første laserskriveren til Macintosh og en integrert del av det nylig annonserte Macintosh Office (arbeidsmulighetene på Macintosh). Måten annonseringen skjedde på var forskjellig i ulike land. De første årene i det norske markedet ble Apples maskiner levert av et importfirma i Kristiansand. Etter at den første innovasjonsfasen var gjennomført etablerte Apple selv et norsk datterselskap i Oslo. Skriveren hadde en oppløsning på 300 dpi og en skrivehastighet på 8 sider pr. minutt (like sider). Skriverens prosessor implementerte Adobe PostScript, en fordel som overførte datamaskinens layoutarbeid til skriveren. Den opprinnelige LaserWriter-skriveren brukte en Canon LBP-CX skriverdriver som ble brukt av mange skriverprodusenter samtidig. Skriverdriveren styrer papirmating, bildeoverføring og utskrift. Pohnpei. Byen Kolonia fra Sokehs Ridge Senyavinøyene (Pohnpei pluss to nærliggende atoller) Surfing i verdensklasse ved Palikir Pass på Pohnpei Pohnpei (tidligere kalt Ponape) er en av de fire delstatene i Mikronesiaføderasjonen (FSM). Det er også navnet på hovedøya, som er en av Senyavinøyene, som igjen er en del av den større øygruppen Karolinene. Den største byen på øya er Kolonia, og 5 km sørvest for Kolonia ligger Mikronesiaføderasjonens hovedstad, Palikir. Øya Pohnpei er den største, mest utviklede og med rundt 34 000 innbyggere også den mest befolkede øya i føderasjonen. Geografi. Hovedøya Pohnpei er dekket av forskjellige typer landskap. Kystområdene består overveiende av mangroveskoger, ofte med gressdekte sletter bak. Hele den sentrale delen av øya består av skogkledte høyland, som strekker seg opp til 760 moh. Pohnpei er et av de våteste stedene i verden, med en årsnedbør på over 7 600 mm enkelte steder i fjellområdene. Det eneste stedet i verden hvor det er målt høyere årsnedbør er Mt. Waiʻaleʻale på øya Kauai i Hawaii. Den høye nedbøren og det tropiske klimaet gjør at Pohnpei er dekket av frodig regnskog, og øya har et svært stort biologisk mangfold. Befolkningen på Pohnpei er etnisk mere sammensatt enn de andre øyene i FSM-føderasjonen. Dette skyldes hovedsakelig at øya huser hovedstaden, med nasjonalforsamling og regjering, som har hundrevis av ansatte fra de andre delstatene, hver med sin distinkte etniske og kulturelle bakgrunn. Det er også mange innbyggere fra de mindre, ytre øyene i delstaten Pohnpei, hvorav de største er Pingelap, Mokil, Ant, Pakin, Ngatik, Nukuoro og Kapingamarangi. Øyas lufthavn heter "Pohnpei internasjonale lufthavn" (IATA-flyplasskode «PNI») og ligger på ei øy like nord for Kolonia. Historie. Ved østkysten av øya ligger ruinbyen Nan Madol, som var hovedstaden for Saudeleur-dynastiet fram til rundt 1500. Pohnpei ble oppdaget av europeere i 1828, av russiske admiralen og geografen Fjodor Litke. Fra midten av 1800-tallet kom først hvalfangere og misjonærer til øya, som senere ble overtatt av Spania og deretter Tyskland. Sokehsopprøret startet 18. oktober 1910. Øya var japansk territorium under andre verdenskrig, ettersom Japan ble tildelt Pohnpei og resten av Karolinene, samt Marshalløyene og Marianene (unntatt den amerikanske øya Guam) som krigserstatning fra Tyskland. I 1945, etter at Japan hadde tapt krigen, ble alle de japanske innbyggerne tvunget til å forlate øya. Mange av de pohnpeiiske familiene deres ble imidlertid igjen. Mikronesiaføderasjonen ble dannet i 1986, med Pohnpei som en av fire delstater. Surfing. Helt nordvest på Pohnpei ligger Palikir Pass, en åpning i det beskyttende barriererevet rundt øya. I surfingmiljøer refereres Palikir Pass til som «P-Pass», og det var lenge kjent som en undergrunnsdestinasjon blant surfingentusiaster. Pohnpei ble først nevnt ved navn i en utgave av magasinet «Surfer» i 1986, og ble senere presentert i magasinets publikasjon «Surf Report» fra februar 1998. Otto Theodor Kinck. Distriktslege Otto Theodor Kinck (født 24. desember 1832 i Vang i Hedmark, død 24. mars 1903 i Strandebarm) var dikteren Hans Ernst Kincks far. Han var også selv kunstnerisk begavet, og har etterlatt seg en rekke malerier, både portretter og landskapsbilder med motiv fra Setesdal og Hardanger. Han betraktet seg som amatør, men han arbeidet samvittighetsfullt med sine bilder, og brukte de fleste ledige stunder til sin kunst. Men han signerte aldri, og opplevde ikke at bildene ble stilt ut. Maleren Nikolai Astrup mente at han hadde fortjent en utstilling mens han levde. I dag kan flere av bildene ses i det som var hans hjem på Tangerås i Strandebarm. Det har også vært arrangert større utstillinger. Mange av bildene er dessuten gjengitt i Nina Spørcks bok: "«Theodor Kinck Distriktslegen og maleren - dikterens far»". Loppa i Finnmark. Otto Theodor Kinck giftet seg med Hanna Guliante Johannessen (1840–1923) på hans hjemsted i Furnes i Vang kort før jul i 1864, og de nygifte dro til Loppa i Finnmark der de fristet livet under kummerlige forhold. Det hadde aldri vært legedekning i området, og det var mye fattigdom og sykdom blant folk, bl.a. skjørbuk, til og med et tilfelle av spedalskhet. Handelsmennene utnyttet allmuen, og samene ble diskriminert. Distriktslegen la seg etter å lære samisk for å kunne hjelpe samene på best mulig måte. Naturen var storslagen, men farlig, og mange sykebesøk innebar dramatiske båtturer i forrykende uvær. Den eldste sønnen, Hans Ernst Kinck, ble født 11. oktober 1865. Faren skildrer fødselen i sin dagbok, og skriver: «Nu følte jeg en Glæde jeg aldrig før har fornemmet». 16 måneder senere kom tvillingene, Karl og Johan, til verden. Ytre Namdal. Men det ble for hardt å greie seg i Finnmark med en voksende familie, og i mars 1867 fikk distriktslegen embete i Ytre Namdal der han skulle bli værende i fire år. Familien slo seg ned på gården Skillingstad i Nærøy. Det var et tungt distrikt å arbeide i, men de fikk mange venner der. Der ble nok en sønn født i 1869. Han levde bare noen måneder, og hans død tok voldsomt på. Den eldste broren, Hans, listet seg inn til den lille døde og prøvde å blåse liv i ham, men selvsagt forgjeves. To år senere, i 1871, kom det et nytt barn, denne gangen en datter, Ida Augusta. Høsten samme år, brøt familien opp og bosatte seg på Frøysnes i Bygland i Setesdal. Hans var da temmelig nøyaktig seks år gammel. Setesdal. Setesdal var på den tid en avsidesliggende dal. Der hadde gudbrandsdølen og grundtvigianeren Johannes Skar ankommet «for at optegne dalens sagn», skriver Hans E Kinck. Han ble huslærer for de tre brødrene. Dikteren skriver videre at undervisningen «bestod omtrent udelukkende i at gjenfortelle Snorre og Mosebøgerne, – og fortellingenes tone blev den samme i begge; de to værker løb ialfald sammen for meg – som en kongesaga begge» (sitert etter Nina Spørck 1989, s 45). Theodor Kinck malte flere av sine største landskapsbilder i Setesdal. Distiktslegen var avholdt, og han fikk i løpet av kort tid del i dalens rike tradisjoner. I Setesdal kom datteren Aadel til i 1874. Året etter, i 1875, kom sønnen, Otto Theodor, men han levde bare i ett år og ble begravet i Bygland. Til Strandebarm for resten av livet. Barna slo dype røtter i Setesdal og det var var tungt for dem da familien brøt opp i 1876 og bosatte seg på Tangerås i Strandebarm. Der ble det født 2 barn; en gutt i 1878 som døde bare fire måneder gammel, og en pike i 1884 som heller ikke fikk leve. Hanna fødte i alt ni barn, hvorav fem levde opp. Men Johan, den ene av tvillingene, ble bare 30 år gammel. Han døde i 1897. Distrikstlegen bodde i Strandebarm til sin død. Han ble minst like elsket i Hardanger som i Setesdal. Plikttro og folkekjær. Edvard Beyere skriver: «Vitnemålene om Otto Theodor Kinck stemmer godt over ens. Han var en plikttro og folkekjær lege, mild og blid, fordomsfri, hensynsfull og varhendt, jevn og liketil i omgang, lun og gløgg, med sterk sans for humor og stor evne til å komme på talefot med bøndene – voksne som barn – og vinne tillit hos dem». (Beyer, 1956, s. 9.) Politisk var han konservativ, og han ble gjerne valgt til kommunale tillitsverv der han virket som lege. I tillegg til malingen, var han ivrig opptatt av lokalhistorie og botanikk. Han fulgte levende med i barnas utvikling, og var opptatt av at også døtrene skulle få utdannelse. Karl ble lege som sin far, og Ida var en av de få kvinnene på den tid som tok Examen Artium. Foreldre og søsken leste Hans Ernsts bøker etter hvert som de kom ut, og faren kommenterte dem gjerne i brev. Man har ment at sønnen hadde sin psykologiske interesse og utpregede fargesans fra faren. Kinckhuset på Tangerås. Etter Otto Theodor Kincks død i 1903 har bygda tatt vare på hans gravsted. Enken overlevde sin mann med 20 år. Hun solgte eiendommen i 1920, og levde sine siste år i Kolbotn utenfor Kristiania der hun døde i 1923. Men Kinck-huset i Strandebarm ble pietetsfullt behandlet av dem som overtok det, og i dag er det et interessant kultursentrum (jf. www Kinckhuset.no). Det er både et synlig minne om distrikslegen, hans familie og hans virke, og ikke minst, en ramme om kulturarrangementer viet en av Norges mest særpregede og betydelige diktere, Hans E. Kinck. Betti Alver. Betti Alver (født i Jõgeva, død 19. juni 1989 i Tartu) var en estisk forfatter av romaner og lyrikk. Hun var en av de mest anerkjente lyrikere i sin generasjon. Hun tilhørte den første generasjonen som vokste opp i et uavhengig Estland, og studerte språk og litteratur ved Universitetet i Tartu. Hennes debutroman "Tuulearmuke" utkom i 1927 og vant andrepris i en romankonkurranse. Hennes første diktsamling kom i 1931, det episke diktet "Lugu valgest varesest". Diktsamlingen "Tolm ja tuli" utkom i 1936. Betti Alver mottok Juhan Liiv-prisen for lyrikk to ganger, i 1967 og 1987. Hun oversatte også bøker fra russisk. Etterhvert ble hun kjent som en av åtte medlemmer av lyrikergruppen "Arbujad" ("Sannsigerne"), som omfattet Bernard Kangro, Uku Masing, Kersti Merilaas, Mart Raud, August Sang, Heiti Talvik and Paul Viiding. Hun var gift to ganger. Hennes første ektemann, lyrikeren Heiti Talvik, ble deportert til Sibir og døde der i 1947. Alver giftet seg på ny i 1956 med Mart Lepik. I 2006 ble et museum til hennes minne opprettet i Jõgeva. Centum-satem-isoglossen. Centum-satem-skillet er en isogloss innenfor den indoeuropeiske språkfamilien. Det skyldes utviklingen av de tre dorsale konsonantrekkene som rekonstrueres for urindoeuropeisk, "*" (labiovelarer), "*" (velarer) og "*" (palatovelarer). Navnet stammer fra ordet for «hundre» i ett språk i hver gruppe (latin "centum" og avestisk "). Centum-satem-isoglossen i moderne tid. Det indoeuropeiske språkområdet i oransje. Centum-språkene befinner seg vest for den røde linjen, satem-språkene øst for den. Satem-språkene omfatter indoiransk, armensk, baltoslavisk, albansk og kanskje også et par knapt belagte utdødde språk, slik som trakisk-dakisk. I denne gruppen utviklet både de urindoeuropeiske velarene og labiovelarene seg til velarer, mens palatovelarene ble sibilanter. Centum-gruppen regnes ofte som en «ikke-satem»-gruppe; den omfatter altså alle de andre dialektene. På den annen side gled de urindoeuropeiske velarene og palatovelarene her sammen til velarer gjennom en egen lydlov for centum-språkene, uavhengig av og forut for satem-lydendringen. Nærmere bestemt omfatter centum-gruppen italisk, keltisk, germansk, gresk og muligens et antall mindre og lite kjente utdødde språkgrupper (slik som gammelmakedonsk, venetisk og antagelig de illyriske språkene). Det uranatoliske språket gjennomgikk tilsynelatende verken satem- eller centum-lydendringen. Josef Walter. Josef Walter (født 1. desember 1901, dødsår ukjent) var en sveitsisk turner. Han var med i et OL og et turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1936, der han fikk sølvmedalje i lagkampen og i frittstående individuelt. Han fikk 8. plass i hopp og 14. plass i skranke som beste resultater for øvrig. Sammenlagt kom han på 21. plass. I VM-sammenheng har han to medaljer; gull i lagkampen og sølv i skranke fra VM i 1934. Stemt bilabial plosiv. En stemt bilabial plosiv er en konsonantlyd som forekommer i mange talespråk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet for denne lyden er, og det tilsvarende X-SAMPA-symbolet er b. I norsk skrives en ustemt bilabial plosiv med bokstaven «b», som i "bror". Stemt bilabial frikativ. En stemt bilabial frikativ er en konsonantlyd som forekommer i enkelte talespråk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet for denne lyden er, og det tilsvarende X-SAMPA-symbolet er B. Symbolet er den greske bokstaven beta. Dette symbolet brukes av og til også til å angi en bilabial approksimant, men denne kan angis mer nøyaktig ved å legge til et diakritisk tegn. Forekomst. Denne språklyden forekommer i blant annet amharisk, ewe, japansk, kabylsk, katalansk, enkelte belgiske dialekter av nederlandsk, gascognsk oksitansk, spansk, turkmensk og ukrainsk. Marthe Sveberg Bjørstad. Marthe Sveberg Bjørstad er en norsk programleder i TV 2. Hun var tidligere å finne på NRK Super. For barna er hun mest kjent som tidligere programleder for Fin fredag og Superkviss på NRK Super. Hun er også kjent for å ha ledet Melodi Grand Prix Junior 2009 sammen med Kåre Magnus Bergh. Våren 2010 ledet hun Norske Talenter på TV 2 sammen med John Brungot, og høsten 2010 ledet hun underholdningsprogrammet Skal vi danse? sammen med Kristian Ødegård på samme kanal. Høsten 2012 er Marthe Sveberg Bjørstad programleder for Jakten på Kjærligheten som går hver mandag klokken 20.00 på Tv2. Kunståret 1922. Kunståret 1922 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1922. Fødsler. Guillaume Cornelis van Beverloo (Corneille) Ustemt bilabial frikativ. En ustemt bilabial frikativ er en konsonantlyd som forekommer i enkelte talespråk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet for denne lyden er, og det tilsvarende X-SAMPA-symbolet er p\. Forekomst. Denne språklyden forekommer i blant annet ainu, ewe, japansk, maorisk, andalusisk spansk og turkmensk. Kundakulturen. Kundakulturen lagde redskaper gjort i bein og gevir Kundakulturen var en mesolittisk jegere og samlere-kultur og har fått sitt navn etter det rike funnstedet ved Kunda i nordøstlige Estland. Kundakulturens boplasser lå ved innsjøer og bredden av Østersjøen og er kjent fra Estland, Latvia og nordlige Litauen, og har sine røtter i den sviderianske kulturen i dagens Polen. Kulturens kjennetegn. Kjennetegnet på Kundakultur er små stikler, skraper og ulike spisser av flint og kvarts. Det kalkrike sjøsedimentet ved Kunda har bevart tallrike redskaper gjort av bein, blant annet harpuner, pilspisser og ishakker. Kundakulturens samfunn langs den baltiske skogsonen strakte seg østover gjennom Latvia og inn i nordlige Russland i perioden 8000-5000 f.Kr., noe som er fastslått ved karbondatering. Kulturen er navngitt etter den estiske byen Kunda som ligger rundt 110 km øst for Tallinn langs Finskebukta, nær hvor de første omfattende studerte bosetningen ble oppdaget på høyden Lammasmäe og i den omgivende torvmyrene. De fleste kundabosetningene er lokalisert langs utkanten av skoger ved siden av elver, innsjøer eller myrland. De jaktet i stor grad på elg, kanskje ved hjelp av trente domestiserte jakthunder. Ved kysten er jakt på sel representert. Gjedde og annen fisk ble tatt fra elvene. Det er rik bearbeidelser bein og gevir, særlig i tilknytning til fiskeredskaper. Redskapene ble dekorert med enkle geometriske former og manglet den kompleksiteten som den samtidige maglemosekulturen framviste lengre sørvest. Kundakulturen ble etterfulgt av narvakulturen som tok i bruk keramikk og viste tegn på matproduksjon. Den eldste kjente bosetningen fra kundakulturen i Estland er Pulli-bosetningen. Kulturens opprinnelse. Kundakulturen synes å ha gjennomgått en overgang fra den paleolittiske sviderianske kulturen som tidligere ble lokalisert over mye av det samme området, skjønt med hovedvekten lengre sør i dagens Polen. En slik overgangsbosetning, "Pasieniai 1C" i Litauen, har steinverktøy med trekk fra begge kulturer. En form som ble framstilt i begge kulturer er den pilspisser med tagger på hver side. Den fullstendige overgangen fra sviderianske kulturen synes å ha skjedd i årene 7800-7600 f.Kr. i henhold til karbondatering, noe som er førboreal tid og på slutten er det intet gap før tidlig kundakulturen utvikles. Tilsynelatende er etterkommerne av sviderianerne de første som bosatte seg i Estland da området ble beboelig. Andre grupper av etterkommere har kommet så lang øst som til Uralfjellene. Shinobu Ishihara. (født 25. september 1879, død 3. januar 1963) var en japansk oftalmolog som utviklet Ishiharatesten som er en test som påviser fargeblindhet. PTRD. PTRD-41 (ProtivoTankovoye Ruzhyo Degtyaryova) er en anti-panservogn rifle fra Sovjetunionen. Sovjet fikk tak i flere hundre polske M35 anti-panservognrifler i 1939 som viste seg å være effektive under Felttoget i Polen samme år. Vasily Degtyaryov brukte denne og tyske Panzerbüchse 38 for å raskt kunne lage en egen anti-panservognrifle som ble bestilt i juli 1941. Samme år var den klar for produksjon og satt i bruk av den røde armé i andre verdenskrig. Den er en enkelskuddsrifle som er kamret for patroner i kaliber 14,5 x 114 mm med prosjektilkjerne av wolfram. Selv om den ikke klarte å penetrere frontpanseret på tyske panservogner så var den effektiv mot de tynnere sidene på tidlige tyske panservogner og andre lettere pansrete kjøretøyer. Prosjektilet har en munningshastighet på 1012 m/s, og kan penetrere 35 til 40 mm tykt panser på 100 meter. Ulempen med våpenet var at den ga fra seg en ikke ubetydelig munningsflamme når den ble avfyrt. Våpenet ble senere erstattet av rakettdrevet granater (RPG). Selbjørnsfjordtunnelen. Selbjørnsfjordtunnelen er en planlagt undersjøisk tunnel mellom Austevoll og Fitjar i Hordaland. Den vil gi Austevoll fastlandsforbindelse til øya Stord. Tunnelen kan bli trasé for det planlagte prosjektet Hordfast. Den vil bli 8,5 km lang og vil strekke seg 360 muh. Den blir med det Norges lengste undersjøiske tunnel, inntil Rogfast og Solbakktunnelen i Rogaland åpner. Tunnelen er kostnadsberegnet til 500 millioner Norske kroner. Selbjørnsfjordtunnelen skal gå under Selbjørnsfjorden og kanskje blir det den femte undersjøiske tunnelen som åpner i Hordaland. Den konkurrerer nemlig med Korsfjordtunnelen om å være først. Korsfjordtunnelen. Korsfjordtunnelen er en planlagt undersjøisk tunnel mellom Austevoll og Sund i Hordaland. Som den eneste kommunen i Hordaland uten fastlandsforbindelse (unntatt Fedje), vil den gi Austevoll fastlandsforbindelse til Sotra. Tunnelen kan bli trasé for det planlagte prosjektet Hordfast. Korsfjordtunnelen skal gå under Korsfjorden. Den konkurrerer med Selbjørnsfjordtunnelen om å være den første fastlandsforbindelsen. Mange vil likevel oppleve Korsfjordalternativet som viktigere, fordi mange av innbyggerne i Austevoll jobber i dag innover i Bergensområdet. Tunnelen vil bli omtrent 8,8 km lang, og vil sannsynligvis strekke seg fra Storekalsøy, via Marstein fyr i Austevoll til Tofta i Sund. Curtisiaceae. Curtisiaceae er en plantefamilie i ordenen Cornales. Den omfatter bare én art – "Curtisia dentata". Tidligere var arten inkludert i kornellfamilien "(Cornaceae)", men regnes i dag som en selvstendig familie. Arten vokser i Sør-Afrika og Swaziland. Den er et eviggrønt tre, inntil 15 meter høyt, og med motsatte, tannete blader som er 5-11 cm lange. Lokalt kalles den «Cape Lancewood». Tysnesbrua. Tysnesbrua er en planlagt bru over Langenuen mellom Stord og Tysnes i Hordaland. Den skal erstatte fergesambandet mellom Jektevik på Stord og Hodnanes på Tysnes. Tysnesbrua kan bli trasé for det framtidige Hordfast. Grubbiaceae. Grubbiaceae er en plantefamilie i ordenen Cornales. Den omfatter 5 arter fordelt på 2 slekter (enkelte regner dem sammen som én slekt). Artene vokser kun i Kapp-provinsen i Sør-Afrika. Lokalt kalles slekten «Sillywood», og de er opprette busker med frukter. Hydrostachyaceae. Hydrostachyaceae er en plantefamilie i ordenen Cornales. Den omfatter 30 arter fordelt på 1 slekt – "Hydrostachys". Artene vokser i Afrika og på Madagaskar. Artene er ett- eller flerårige urter. Loasaceae. Loasaceae er en plantefamilie i ordenen Cornales. Den omfatter 200-300 arter fordelt på 15-20 slekter (formelt 14 slekter, men i tillegg flere inkludert i slekten "Loasa"). Artene vokser i Afrika og i Nord- og Sør-Amerika. Artene er ett- eller flerårige urter, og noen ytterst få busker og noen få arter av trær. Christian Friedrich Daniel Schubart. Christian Friedrich Daniel Schubart (født 24. mars 1739 i Obersontheim i grevskapet Limpurg, nå Landkreis Schwäbisch Hall i Baden-Württemberg, død 10. oktober 1791 i Stuttgart) var en tysk Sturm und Drang-dikter, organist, komponist og journalist. Et av hans viktige verk er "Ideen zur Ästhetik einer Tonkunst" hvor han gir mye informasjon om sin tids musikkliv, blant annet beretninger om ulike musikksentra og hofforkestre. Arthur Wesley Dow. Arthur Wesley Dow (født 6. april 1857, død 1. desember 1922) var en amerikansk maler, fotograf og innflytelsesrik kunstlærer. Dow arbeidet ved flere av USAs kunstutdannelsesinstitusjoner i løpet av 30 år, blant annet Teachers College ved Columbia University; Arts Students League; Pratt Institute; og hans eget Ipswich Summer School of Art. Hans ideer var ganske revolusjonerende for denne tiden, og han anså at heller enn å kopiere naturen, skulle kunst skapes av element av fargesetting, som linjer, masse og farger. Hans tanker ble publisert 1899 i boken "Composition: A Series of Exercises in Art Structure for the Use of Students and Teachers". Han utdannet flere av USAs fremste kunstnere, blant annet Georgia O'Keeffe og Byrdcliffe Colony. Nyssaceae. Nyssaceae er en plantefamilie i ordenen Cornales. Den omfatter 17 fordelt på 4 slekter (en av dem inkludert siden 2002). Artene vokser i Kina, Vietnam og i Nord-Amerika. Pietro Angelo Secchi. Pietro Angelo Secchi, vanligvis kalt Angelo Secchi (født 29. juni 1818 i Reggio nell'Emilia i Italia, død 26. februar 1878 i Roma), var en italiensk astronom og katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han oppstilte den første spektralklassifiseringen for stjernene. Levned. Han ble jesuitt i ung alter og studerte ved Collegio Romano. Hans viktigste lærere der hva gjelder astronomien var jesuittene pater Giambattista Pianciani (1784–1862) og pater Francesco De Vico (1805–1848). Under den revolusjonære romerske republikk måtte jesuittene forlate byen, og Secchi og noen av hans lærere dro i eksil. Han arbeidet i denne perioden ved stjerneobservatoriene i Stonyhurst i England og ved Georgetown College i Washington, D.C. i USA. Etter hjemkomsten til Roma overtok han i 1850 ledelsen for Vatikanets stjerneobservatorium, som var tilknyttet Collegio Romano. Secchi analyserte stjernenes og solens lys ved hjelp av å bryte det opp med prismer. Den fordelingen av fargemønster og mørke absorpsjonslinjer bestemte han sol- og stjerneatmosfærers kjemiske sammensetning. Han skjelnet mellom fire forskjellige spektralklasser. Secchis arbeider på dette område var banebrytende og han anses derfor som spektralanalysens far. Secchi beskjeftiget seg dessuten med solens innflytelse på jordatmosfæren og med dens elektriske uttrykk, og med meteorologi. Secchi undersøkte lysgjennomtrengningen i Middelhavet, og oppfant til det formål et helt ny målemetode. Han oppfant den såkalte Secchiskiven, og den benyttes fremdeles innen limnologien. Oppkallinger. Krateret Secchi och fjellkjeden Montes Secchi på Månen har fått sine navn etter ham. Han oppdaget også kometen C/1853 E1, som også er blitt oppkalt etter ham. Verker i utvalg. Pater Secchi publiserte om lag 730 bidrag til vitenskapelige tidsskrifter, og dessuten et antall bøker. DS «Robert» (1877). DS «Robert» (senere DS «Årdalsfjord») var en lokalrutebåt som gikk i rutefart for ulike eiere i perioden 1877-1940. Først i Trondheimsfjorden, siden i lokalruter på Sunnmøre, kystrute Bergen-Ålesund og fra 1892 i Ryfylke. Ingen rederier eide «Robert» lengre enn Det Stavangerske Dampskibsselskab som benyttet den i ulike ruter fra 1897 til 1924. Deretter overtok AS Jøsenfjord, omdøpte den «Årdalsfjord» og brukte den i sine ruter frem til 1940, da den ble solgt og nedrigget til lekter som senere sprang lekk om måtte senkes en gang på førtitallet. Giovanni Battista Zupi. Giovanni Battista Zupi eller "Zupus" (født 1590 i Catanzaro i Italia, død 1650 i Napoli) var en italiensk astronom, matematiker og katolsk prest tilhørende jesuittordenen. I 1639 ble Zupus den første til å oppdage at planeten Merkur hadde orbitale planetariske faser, akkurat som månen og Venus. Hans observasjoner demonstrerte at planeten kretset rundt Solen. Han gjorde denne oppdagelsen ved hjelp av et teleskop han selv hadde utviklet. Dette var bare 30 år etter Galileos første teleskop, og Zupis var noe mer kraftig. Krateret Zupus på Månen er oppkalt etter ham. Aglaophyton. Aglaophyton major er en utdødd art i slekten "Aglaophyton" – en forhistorisk gruppe av planter. Dette var den første sporofytt-generasjon av diploid-haploide planter som skilte lag med karplanter under devon, for om lag 400 millioner år siden. De var en slags mellomstadie mellom moser og karplanter. Noen av dem var trolig forfedre til våre dagers kråkefotplanter "(Lycopsida)". "Aglaophyton" skilte lag med det som skulle bli karplantene omtrent samtidig med slektene "Horneophyton" og "Cooksonia", ohg disse tre utgjør antakelig slekter i mellomstadiet "Polysporangiophyte" umiddelbart før utviklingen av karplantene. Stammene var runde og inntil 6 mm i diameter, planten var 15-50 cm høy. Gruppen ble beskrevet i 1920, utfra fossiler funnet i blant annet Skottland. Vevet kunne frakte vann men hadde ikke fullt utviklet vedvev eller silvev slik vi kjenner det fra karsporeplantene. Noen arter var blant de første som levde i symbiose med arter av sopp. Chuuk. Chuuk eller Chuukøyene (tidligere kalt Truk, Ruk, Hogoleu, Torres, Ugulat og Lugulus'") er ei øygruppe og en delstat i Mikronesiaføderasjonen i det vestlige Stillehavet. Geografi. Chuukøyene ligger cirka 2 300 km øst for Filippinene. Geografisk er den en del av øygruppen Karolinene i Mikronesia. Øygruppen består av rundt 70 øyer som ligger i en ca 2 120 km² stor lagune innenfor et beskyttende barriererev. Den består av to deler. I vest ligger Faichukøyene, hvor de største øyene er Tol, Udot, Polle og Wonei, mens Nomoneasøyene i øst består av hovedøya Weno, samt Dublon, Fefan og Tonowas. Delstaten Chuuk. Øyene er av vulkansk opprinnelse og har et totalt areal på rundt 127 km². Det høyeste punktet er 440 moh. Innbyggertallet i delstaten Chuuk er cirka 60 000, hvorav ca 70 % bor på Chuukøyene. Hovedstaden Weno ligger på hovedøyas nordre del og har rundt 17 000 innbyggere. Øyas lufthavn heter "Truk" (IATA-flyplasskode «TKK») og ligger sørvest for Weno. Historie. Chuukøyene har trolig vært bebodd siden ca 100 f.Kr. De ble oppdaget av europeere i januar 1528 av den spanske kapteinen Álvaro de Saavedra. Tyskland kjøpte øygruppen i 1899, som da ble en del av Tysk Ny-Guinea. Under første verdenskrig ble området i oktober 1914 okkupert av Japan. Japan beholdt deretter forvaltningsmandatet over området ved Versaillesfreden i 1919 av Folkeforbundet. Chuuk ble da hovedbyen i det japanske "Nan'yo Cho" (Det japanske Stillehavsmandatet) fram til juli 1921, da forvaltningen ble flyttet til Koror. Under andre verdenskrig ble øygruppen brukt som fly- og flåtebase av Japan fram til USA erobret området under "Operation Hailstone" i februar 1944. I 1947 ble Chuukøyene sammen med resten av Karolinene av FN utpekt til «US Trust Territory of the Pacific Islands» og ble deretter forvaltet av USA. 10. mai 1979 ble den autonome føderasjonen Mikronesia med lokalt selvstyre utnevnt, og den 3. november 1986 ble landet selvstendig. Fartøyvrak - turistmål og miljøproblem. Vraket av et Mitsubishi «Betty»-bombefly Lastebil i lasterommet på «Hoki Maru» Marinarkeologer fra James Cook University i Australia har kartlagt vrakene i Chuuklagunen siden 2007. I 2008 noterte de en kraftig oljelekkasje fra den sunkne tankeren "Hoyo Maru", som i juli 2008 var fem kilometer langt. De noterte også mindre lekkasjer fra "Rio de Janeiro Maru", et tidligere passasjerfartøy som under krigen ble ombygget til hjelpefartøy for ubåter. Selv om problemet med oljelekkasje fra krigsvrak har vært kjent lenge, så innebærer situasjonen faremomenter. Eksperter på korrosjon sier at 52 vrak i Chuuklagunen kan kollapse i løpet av de nærmeste år, og ingen vet nøyaktig hvor mye olje som finnes i vrakene. Tre av de 52 fartøyene er tankere, med en samlet kapasitet på 32 millioner liter, hvilket i så fall skulle tilsvare rundt tre fjerdedeler av lekkasjen fra Exxon Valdez-katastrofen. De australske marinarkeologene advarer at staten Chuuk ikke har ressurser til å håndtere problemet. Det finnes måter å tømme gamle vrak for olje, men det er dyrt. I 2003 bekostet den amerikanske regjeringen en vellykket tømming av 10 millioner liter olje fra "USS Mississinewa", som ble senket av japanske styrker i det vestlige Stillehavet i 1944. Horneophytopsida. Horneophytopsida er en utdødd gruppe av planter. Dette var de første kar-førende plantene og skilte lag med karplanter i sen silur og tidlig devon, altså drøye 400 millioner år siden. De hadde et utviklet karvev men ikke vedvev "(xylem)" slik som karplantene har. De tre kjente slektene er Caia, Tortilicaulis (med fossiler fra England og Wales), samt Horneophyton. Sistnevnte slekt "Horneophyton" var trolig den seneste som utviklet seg innenfor "Horneophytopsida" og tilhører antakelig overgruppen "Polysporangiophyte" sammen med "Aglaophyton" og "Cooksonia" – svært sene avgreninger fra dagens karplanter. Rhyniophyta. Rhyniophyta er en utdødd, forhistorisk gruppe av planter som trolig utgjorde en divisjon, og som i praksis utviklet vedvev på samme måte som dagens karplanter. Her inngikk klassen "Rhyniopsida". De skilte lag under devon, og er den første gruppen av sannsynlige karplanter før utviklingen av hnhv kråkefotplanter og karplanter. Fossil-funnene er meget rikholdige. Nyere studier har vist at tidligere inkluderte slekter i denne divisjonen i praksis ikke hadde karvev, og derfor må ekskluderes fra gruppen dersom den skal kunne anses som en monofyletisk gruppe. Slektene som idag inkluderes, er utelukkende Huvenia, Rhynia, og Stockmansella. Zosterophyllophyta. Zosterophyllophyta er en utdødd, forhistorisk gruppe av svært tidlige karplanter som trolig utgjorde en divisjon eller klasse, kanskje innenfor gruppen Lycopodiophyta. Dette antas å ha vært søstergruppen til dagens kråkefotplanter, og dermed de tidligst utviklede karplantene vi kjenner. De utviklet seg i sen silur med en rekke arter og utbredelse over hele verden for om lag 420 millioner år siden. Slektene som idag inkluderes, er Gumuia, Rebuchia, og Zosterophyllum. Plantene hadde et proto-xylem, og artenes sporangia var klart utviklede og nyreformede. Cladoxylopsida. Fossil art "Eospermatopteris erianus" (= "Wattezia") fra devon-karbon, en mulig forfar til dagens bregner og sneller. Cladoxylopsida er en utdødd, forhistorisk gruppe av svært tidlige karsporeplanter som trolig utgjorde en klasse, kanskje innenfor gruppen Pteridophyta. Dette antas å ha vært forfedrene eller en søstergruppe til dagens bregner og sneller, og dermed noen av de tidligst utviklede karsporeplantene vi kjenner. De utviklet seg i devon og ble en gruppe av arter med en opprett, sentral stamme og oppå denne en knippe av bladstilker strålende utover som en skjerm. Ordener som anerkjennes er de utdødde Cladoxylales og Hyeniales. Artene av slekten Wattieza, nylig funnet som fossiler i staten New York i USA, viser at dette var et tre – et av de eldste trær vi kjenner fra den fossile verden. De manglet blader, og formerte seg ikke med frø men med sporer slik dagens bregner gjør. PTRS. PTRS-41 er en halvautomatisk variant av PTRD anti-panservognrifle. Riflen ble produsert fra 1941 og var i utstrakt bruk på østfronten i andre verdenskrig. Den gjorde det bra mot tyske panservogner, og effektiv mot lett-pansrede og kjøretøy uten panser. Tyskerne satt på «schurzen» ("skjørter") på kjøretøyene som mottiltak for å stoppe prosjektilene fra å ødelegge dem. Våpen som ble tatt av tyskerne fikk navnet Panzerbüchse 784(r) (PzB 784(r)). Marte Thorsby. Marte Thorsby (født 12. oktober 1972) er en norsk jurist. Hun har vært direktør for IFPI Norge siden 2005. Thorsby tok juridisk embedseksamen i 1997. Hun var deretter advokatfullmektig i Ernst & Young, og arbeidet senere også som konsulent i Ernst & Young Management Consulting. Deretter arbeidet hun i Advokatfirmaet Grette. Hun har også vært norsk president i International Association of Young Lawyers. Thorsby har som IFPI-direktør aktiv arbeidet mot fildeling. Hun har gjort seg bemerket i debatten blant annet med krav om at nettleverandøren Telenor skal sperre tilgangen til The Pirate Bay, og med kritikk av det hun mener er passivitet fra regjeringens side i arbeidet mot ulovligheter. 14,5 x 114 mm. 14,5 x 114 mm er en patron for tunge maskingevær og materiellødeleggelsesrifler. Den ble opprinnelig designet for bruk i de sovjetiske anti-panservognriflene PTRS og PTRD, og ble senere brukt i det tunge KPV maskingeværet. Progymnospermophyta. Progymnospermophyta er en utdødd divisjon av frøplanter. Gruppen dominerte i midtre devon og er forløperen til våre tiders frøplanter, og samtidig til trærne. Gruppen bestod av arter som minnet om bartrær, og de var fullt utviklede karplanter med både vedvev og silvev. Gruppen bestod av bare en klasse, nemlig "Progymnospermopsida". Enkelte arter hadde primitive blader. Noen av artene formerte seg ved hjelp av heterospori, og noen ved homospori. Slekten Archaeopteris finnes det flere fossiler av. Dette var trær med en utbredelse over hele verden i devon og tilbake til nedre karbon. Melchior Wezel. Melchior Wezel (født 16. november 1903, dødsår ukjent) var en sveitsisk turner. Han var med i et OL og et turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1928, der han fikk gullmedalje i lagkonkurransen. Han fikk delt 7. plass i skranke og 12. plass i hopp som beste individuelle resultater. Sammenlagt kom han også på 12. plass. Sveits dominerte dette OL; i den individuelle mangekampen sto det to sveitsere på toppen av pallen, med Georges Miez på førsteplass og Hermann Hänggi på andreplass. I VM-sammenheng har Wezel en medalje; gull i lagkampen fra VM i 1934. Rasmus Nordbø. var en norsk agronom fra Førde i Sunnhordland, mest kjent som Han var statssekretær i Landbruksdepartementet (1948–51) under Einar Gerhardsens andre regjering, hvorpå han ble valgt inn i Oscar Torps regjering som landbruksminister (1951–55). Til sist var han fylkesagronom for Sogn og Fjordane (1955–64), i Vestfold. En tid i Førde kommunestyre. Periode (musikk). En periode er et begrep i den musikalske form- og komposisjonslæren som betegner en strukturell enhet i et musikkstykkes forløp og oppbygging. En musikalsk periode er todelt og består av en "forsetning" og en "ettersetning" av lik lengde (stikkordet er symmetri). Forsetningen ender åpent (ofte på dominanten), ettersetningen ender avsluttende (vanligvis på grunntonen). For- og ettersetningene består hver av to fraser hvor forsetningens første frase gjentas identisk eller forandret i ettersetningens første frase. Også ettersetningens andre frase kan ha likheter med forsetningens andre frase. Idealtypen av en periode inneholder åtte takter fordelt på fire takter på hver av setningene som igjen er delt i 2+2 takter lange fraser. Konfliktløsning. Konfliktløsning er en prosess og metode for å oppklare uoverensstemmelser mellom to juridiske parter. Jaroslav Kollinger. Jaroslav Kollinger (født 13. desember 1905 i Roudnice nad Labem, død 24. juli 1949 i Praha) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i et OL og et turn-VM. Han deltok i OL i 1936 i Berlin, her fikk han ingen medaljer, men han fikk bl.a. 4. plass i lagkonkurransen, der Tyskland vant på hjemmebane. Individuelt fikk han 7. plass i ringer som beste resultat. Sammenlagt kom han på 23. plass. I VM-sammenheng har han to medaljer; sølv i lagkonkurransen i 1934 og delt bronse i ringer i samme VM. Landsmannen Alois Hudec vant ringer. Signiphoridae. Signiphoridae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter 76 kjente arter fordelt på 4 slekter. Det er funnet 10 arter i Europa, og man regner med at det finnes én art i Norge. Utseende. Små (0,5 – 2 mm), kompakte snylteveps. Kroppen er flattrykt og glatt uten hår eller synlig skulptur. Antennene består av fem – sju ledd, de innerste leddene er små og ringaktige, det ytterste leddet danner en lang, uleddet klubbe. Hodet er ganske variabelt i form og størrelse. Forkroppen (thorax) er nokså bred, scutellum er mye bredere enn langt, omtrent rektangulært. Propodeum, som egentlig er det fremste bakkroppsleddet, men sammenvokst med thorax, har et trekantet midtfelt som lett forveksles med scutellum, men ligger bak dette. Beina er nokså korte, slanke eller middels kraftige. Vingene er avrundede, uten synlig årenett og uten fine hår på vingelflaten, med med lange hår langs hele eller det meste av kantene. Bakkroppen er bred, tett trykket inntil forkroppen slik at "vepsetaljen" ("petiolus") ikke er synlig. Levevis. Signiphoridene er nesten alle sammen assosiert med skjoldlus (Coccoidea), enten som direkte parasitoider på skjoldlusene eller som hyperparasitoider som snylter på andre parasitoider (fluer eller andre Chalcidoidea) som angriper disse. Arten "Clytina giraudi", om er funnet i Danmark, snylter på stråfluer (Chloropidae) som lever på takrør. De fleste larvene lever enkeltvis, men det finnes også noen som lever mange sammen i samme vert. Jakob Martin Pettersen. Jakob Martin Pettersen (født 11. april 1899 i Bergen, død 8. februar 1970) var en norsk kjemiker og politiker (Ap). Han var samferdselsminister i Oscar Torps regjering fra 1952 til 1955. Pettersen jobbet som kjemiker ved Odda Smelteverk fra 1924. Han ble med i formannskapet i Odda i 1932 og valgt til ordfører i 1945. Han var stortingsrepresentant 1945–65, og både vara- og visepresident i Odelstinget. Gösta Millberg. Gösta Millberg (født Nils Gösta Ingemar den 30. januar 1922) er en svensk keramiker som arbeidet ved Rörstrand (porslensmerke) på 1960- og 1970-tallet og som seinere også var medlem av Drejargruppen. Eilif Gunstrøm. (født 10. juni 1897, død 6. juni 1976) var en norsk bratsjist, komponist og dirigent fra Skien, kjent fra sin tid i landets ledende kammerensemble, Oslo Strykekvartett, samt fra flere opptredener i NRK radio som solist eller med Kringkastingsorkestret og Oslo Filharmoniske Orkester (1926–63) der han virket som 2. solobratsjist. Han var også frimurer. Gunstrøm var også en omreisende inspirator og dirigent for klassiske ensembler i Trondheim Kammerorkester, Tromsø Orkesterforening og Bodø. Han startet sitt virke i hjembyen Skiens Orkesterforening, og var onkel til trommeslager Tor Erik Gunstrøm. Tor Erik Gunstrøm. Tor Erik Gunstrøm under Langesund revyfestival. er en prisbelønt norsk musiker (trommer) og komiker, mest kjent fra sin tid i Dizzie Tunes (1959–2001) og rollen som tryllekunstneren "Frederico del Fiasco". Han er også maler med flere separatutstillinger, samt Hans far var dirigent og onkelen Eilif Gunstrøm var en av landets ledende Lars Erik Falk. Lars Erik Oskar Falk (født i Uppsala 2. februar 1922) er en svensk bildekunstner og skulptør. Utdannelse og arbeidsliv. Lars Erik Falk studerte i Stockholm ved Otte Skölds målarskola 1944 og på Isaac Grünewalds målarskola 1945 og hadde sin første separatutstilling 1952 på Welamssons kunstgalleri i Stockholm. Han arbeider med nonfigurative motiv og arbeider med maling, skulptur, tekstilkunst og grafisk formgivning. Han er blant annet kjent for sine offentlige skulpturer med malte aluminiumprofiler i ulike farger, plassert diagonalt, oppover med 73 graders helning. Lars Erik Falk har vært gift med Kerstin Thorwall. Oleviste kirik. St. Olavs kirke eller Oleviste kirik er en kirke i Tallinn i Estland. Kirken er antatt å ha blitt bygget i det 12. århundre, og å ha vært sentrum for Tallinns skandinaviske miljø før byen ble erobret av Danmark i 1219. Kirken er viet til Olav den hellige. Den tidligste skrevne referansen til kirken kommer fra 1267. Kirken ble bygd kraftig om i det 14. århundret. En legende forteller at da kirkens byggherre, en mann som het Olaf, hadde gjort ferdig kirken, falt han ned fra tårnet og døde. Det blir sagt at da kroppen traff bakken, kom det en slange og en padde ut av munnen hans. Fortellingen blir i dag vist av en inngravering på kirkeveggen som ligger med det tilstøtende kapellet som er viet til Jomfru Maria. Rundt 1500 var bygget 159 meter på det høyeste. Motivasjonen for å bygge et så høyt bygg, var sannsynligvis å bruke det som et landemerke for sjøfarten, da det gjorde Tallinn synlig langt til havs. Mellom 1549 og 1625, da spiret brant ned etter et lynnedslag, var kirken verdens høyeste bygning. Tårnet har blitt ramment av lyn minst åtte ganger, og hele kirken har brent ned tre ganger gjennom sin levetid. Etter flere gjenoppbygninger, er kirken nå 123 meter høy. Fra 1944 til 1991 brukte KGB kirketårnet som et radiotårn og overvåkningspunkt. Kirken huser i dag en aktiv baptistmenighet. FLK «Kosmos». FLK «Kosmos» var et flytende hvalkokeri eid av den norske rederen Anders Jahre gjennom Hvalfangstselskapet Kosmos. Skipet ble bygget ved Workman, Clark & Co i Belfast og overlevert i 1929 som verdens største hvalkokeri. Hun var samtidig verdens største tankskip. Hun deltok i hvalfangsten i Sørishavet med 6–9 hvalbåter frem til andre verdenskrig, med unntak av sesongen 1931/32 da alle de norske kokeriene lå i opplag grunnet fall i oljeprisene etter den store depresjonen. I sin første sesong (1929/30) fanget «Kosmos» nordøst av Ballenyøyene. Som et forsøk hadde ekspedisjonen med et fly av typen de Havilland 80 (N-42) som skulle lete opp hval og gi melding til fangstbåtene. Flyet forsvant sporløst under en flygning 26. desember med flygeren Leif Lier og skipslegen Ingvald Schreiner. Den 26. september 1940 ble hun på vei fra Walvis Bay til Curaçao oppbrakt av den tyske hjelpekrysseren «Thor». Hun ble deretter senket i posisjon med en last på 106 000 fat hvalolje. Sandefjordsmannen Hans Andresen var skipets kaptein og hvalfangstbestyrer fra overleveringen i 1929 til skipet ble senket i 1940. Gianfrancesco De Ferrari. Gianfrancesco De Ferrari, eller "Li Liuyu" (født 1609 i Cuneo i Piemonte i Italia, død 1671 i Anking i Shaanxi i Kina) var en italiensk katolsk kinamisjonær om medlem av jesuittordenen. Han ble medlem av jesuittordenen i 1924 og sendt til Kina i 1635, dit han ankom i provinsen Shaanxi i 1640. Han virket også i provinsen Shandong, i Macao (1657-1669, prokurator), Xian 1659, Gansu ca. 1662. Han ble arrestert under forfølgelsene i 1665 og sendt til Beijing og deretter (1668) til Kanton. Han kunne vendte tilbake til Shaanxi fra dette eksil den 8. september 1671. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Franz Beckert. Franz Beckert (født 13. mars 1907 i Titisee-Neustadt, død 7. september 1973 samme sted) var en tysk turner. Han var med i et OL og et turn-VM for Tyskland. Han deltok i OL i 1936 i Berlin, der han fikk bronsemedalje i lagkonkurransen. Han fikk 5. plass i ringer og 13. plass i bøylehest som beste resultater individuelt. Sammenlagt kom han på 15. plass. I VM-sammenheng har han en medalje; bronse i lagkampen fra VM i 1934. Bendik Kaltenborn. Bendik Kaltenborn, også kalt "Bendik von Kaltenborn", (født 1. september 1980) er en norsk illustratør, tegneserieskaper og animatør. Kaltenborn har blant annet studert visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo og grafisk design og illustrasjon ved Konstfack i Stockholm. Som masterprosjekt ved Konstfack laget han tegnefilmen «The End» i 2008. Kaltenborn var med på å starte tegneserieforlaget Dongery allerede i 1997. Utgivelser (utvalg). Bendik Kaltenborn har også illustrert flere barnebøker. Utmerkelser. Bendik Kaltenborns tegneserie «Seks sultne menn» fra 2006 ble belønnet med Sproingprisen for «Beste norske tegneserie» det året. Boka «Brenn ned skiten» med tekst av Nils-Øyvind Haagensen og omslagsillustrasjon av Kaltenborn fikk gull i kategorien «skjønnlitteratur for voksne» i Årets vakreste bøker 2009. I februar 2010 ble han tildelt Kulturdepartementets tegneseriepris på 30.000 kroner for samleboka "Serier som vil deg vel". Brevhode. Et brevhode er starten på et formelt brev. Brevhodet skal inneholde navn og adresse på sender og mottaker samt dato. Det inneholder også ofte firmalogo og evt. kontaktinformasjon. Det finnes klare regler for hvordan et brevhode skal settes opp. Arne Melsom. (født 31. januar 1905 i Stavern, var en norsk cellist, en av landets ypperste i sin tid og 2. solocellist side om side med Karl Andersen i Oslo Filharmoniske Orkester (1931–70). Som ungdom spilte han ofte med den kjente pianisten og organisten Åge Myklegård. I Oslo studerte han cello med filharmonikerne Otto Buschmann og Alexander Schuster før han reiste til Leipzig hvor han studerte Julius Klengel. Hans offentlige solodebut fant sted i Universitetets Aula i 1926. Som kammermusiker var han svært ettertraktet, og han var medlem av Arve Arvesens trio, Oslo Kammertrio og Oslo Strykekvartett. Som solist spilte han blant annet Johan Svendsen cellokonsert D-dur. I ett år (1951 – 1952) var han solocellist i Bergen Filharmoniske Orkester med permisjon fra Oslo Filharmoniske Orkester hvor han fortsatte til oppnådd pensjonsalder i 1970. Orkestrets cellogruppe var på bare 6 musikere, men gruppen var utpreget homogen. De seks cellistene var Karl Andersen, Arne Melsom, Sverre Krøvel, Hans Balchen, Arne Novang og Levi Hindar. Sigfrid av Stavanger. Sigfrid (O.P.) (født 13?? død 1358)) var biskop av Stavanger mellom 1351–1352 og biskop av Oslo mellom 1352–1358. Sigfrid kom fra Linköping i Sverige og tilhørte dominikanerordenen. Sigfrid tjente som poenitentiarius ved pavestolen fra 1347. I 1352 var erkebiskop Olaf av Nidaros i Vågan. 1. juni sendte han et brev til biskop Sigfrid i Stavanger og innkaller han til bispemøtet i Bergen i august samme år (DN IV nr. 357). Brevet er skrevet på latin, og han avslutter med: «"Scriptum in Capelluuaghom feria sexta proxima ante festum sancte trinitatis. anno domini m.0 ccc.0 l.0 secundo"». På godt norsk blir det: Skrevet i Kabelvåg 1. juni 1352. Dette er første gang navnet Kabelvåg er kjent fra skriftlige kilder. Karl Andersen. Karl Andersen (født 1903, død 1970) var en norsk cellist fra Vaterland, i sin tid landets ledende og solocellist i Oslo Filharmoniske Orkester i flere tiår. Som 17-åring debuterte han i Universitetets Aula (1920). Han opptrådte meget i kringkastingen, ofte i duett med fiolinisten Ernst Glaser og i Filharmonisk Selskaps strykekvartett, og han bar klengenavnet «Kalle cello». Endel komposisjoner i neoklassisk stil ble det også, så som hans trio for cello, klarinett og fløyte (fremført av Alf Andersen (1928-1962) og Richard Kjelstrup), hans bidrag i konkurransen til Oslo Rådhus' åpning, og "Harlequin" i tolvtoneteknikk for piano (1957). Første pris i Norsk Komponistforenings årlige utdeling ble det også (1952). Som teorilærer var han lærer for blant andre Ørnulf Gulbransen, Leif Solberg, Kai Angel Næsteby,Kåre Fuglesang, Arne Novang og Stephan Barratt Due. Karl Andersen var frimurer. Konrad Frey. Konrad Frey (født 24. april 1909 i Bad Kreuznach, død 24. mai 1974 samme sted) var en tysk turner. Han var med i et OL og et turn-VM for Tyskland. Han deltok i OL i 1936 i Berlin, der han fikk hele seks medaljer. I tillegg til gull i lagkonkurransen fikk han to gull, én sølv og to bronse. I VM-sammenheng har han en medalje; bronse i lagkampen fra VM i 1934. Han kom på 25. plass individuelt. På nasjonalt nivå er han tysk mester sammenlagt tre ganger; i 1932, 1935 og 1937. Amøbeinfeksjon. Amøbeinfeksjon er en infeksjon i tykktarmen som dannes av en protozo som heter Entamoeba histolytica. Denne infeksjonen kan forkomme over hele verden, men er vanligst i tropiske og subtropiske områder. De fleste som får denne infeksjonen blir smittet enten gjennom mat og drikke eller anal sex noe som gjør at Vilhelm. Vilhelm og Wilhelm er mannsnavn av gammeltysk opphav, satt sammen av delene "wil" («vilje») og "helm" («hjelm»). Navnet oppstod som Willahelm og Willihelm, men spredte seg i middelalderen gjennom Europa med ei rekke former. I Norge blei det henta inn fra engelsk rundt 1100 som Vilhjalmr, Viljamr og liknende. Andre former er fransk Guillaume, italiensk Guglielmo, litauisk Vilius og Viliumas, ungarsk Vilmos og nederlandsk Willem. I England blei forma William utbredt på grunn av Vilhelm Erobreren (eng. "William the Conqueror"). Wilhelm Tell er navnet på helten i ei alpehistorie fra 1300-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ra-ta-ta-ta-ta. var en norsk TV-serie for barn laget av NRK med musikgruppen Dizzie Tunes i hovedrollen. Kjenningsmelodien het "Ra-ta-ta-ta" og figurerte på flere plater. Yap. Yap er ei øy og en delstat i Mikronesiaføderasjonen i det vestlige Stillehavet. Geografi. Øya Yap ligger blant de vestlige Karolinene i Mikronesia, ca 1 200 km øst for Filippinene. Sammen med de mindre øyene Gagil-Tomil, Maap og Rumung danner den Yapøyene, som er omsluttet av et korallrev. Yapøyene er også hovedområdet i delstaten Yap, også kalt "Yap-State". Delstaten består foruten Yapøyene av rundt 145 øyer og atoller kalt "Outer Islands" («De ytre øyer»), hvorav de største er Ngulu, Ulithi, Sorol, Eauripik, Woleai, Ifalik, Faraulep, Lamotrek og Satawal. Innbyggertallet i delstaten ligger på rundt 11 000, hvorav ca. 70 % bor på Yapøyene, de fleste i hovedstaden Colonia på østsida av hovedøya. Øyas lufthavn heter "Yap International" (IATA-flyplasskode: YAP), og ligger sørvest for Colonia. Historie. Yapøyene har sannsynligvis vært bebodd siden cirka 3000 f.Kr. De ble oppdaget av europeere i januar 1528 av den spanske kapteinen "Álvaro de Saavedra". Yap er kjent for sin tradisjonelle valuta, "Rai", steinpenger som ennå i dag benyttes som symbolske gaver. Tyskland kjøpte øygruppen i 1899, og den ble da en del av Tysk Ny-Guinea. Under første verdenskrig ble området okkupert av Japan i oktober 1914. Japan beholdt forvaltningsmandatet over området ved Versaillesfreden i 1919. Under andre verdenskrig ble øygruppen brukt som fly- og flåtebase av Japan fram til området ble erobret av USA i 1945. I 1947 ble Yapøyene og resten av Karolinene av FN slått sammen til "US Trust Territory of the Pacific Islands", forvaltet av USA. Den 10. mai 1979 ble den autonome føderasjonen Mikronesia dannet med lokalt selvstyre, og den 3. november 1986 ble landet selvstendig. Oboe d’amore. Oboe d’amore (hautbois d'amour/kjærlighetsobo) er altinstrumentet i obofamilien. Den er stemt i "a", altså en liten ters lavere enn oboen. Et pæreformet sjallstykke med innsnevret åpning gir instrumentet en rund klangfarge, rundere enn obo, men ikke så rund som engelsk horn. Instrumentet ble hovedsakelig brukt i barokken, og da spesielt av Johann Sebastian Bach og Georg Philipp Telemann. Det brukes ikke ofte i moderne symfoniorkestre; noen av de sjeldne eksemplene på bruk er i Richard Strauss' "Sinfonia domestica" og Ravels "Bolero". Fra tidlig 1700-tall er oboe d’amore alt-instrumentet, den vanlige oboen er sopran-instrumentet, mens oboe da caccia ("taille de Hautbois"), som ble videreutviklet til engelsk horn, er tenoren i instrumentfamilien. Musikk for oboe d’amore. Oboe d’amore har en solistrolle i J. S. Bachs cembalokonsert i A-dur (BWV 1055) for oboe d'amore, strykere og basso continuo, i altarien «Saget, saget mir geschwinde» i Bachs Påskeoratorium, i Antonio Lottis konsert i A-dur for oboe d’amore, strykere og basso continuo, og i G. P. Telemanns konsert i e-moll for oboe d’amore, strykere og basso continuo (TWV 51:e2). I kammermusikken finnes en triosonate i A-dur for oboe d'amore, fiolin og basso continuo av en av brødrene Graun (sannsynligvis Johann Gottlieb). I Ravels Bolero brukes oboe d'amore som orkesterinstrument. FLK «Jurij Dolgorukij». DS «Hamburg» var et tysk linjeskip som var eid av Hamburg-Amerikalinjen. Det ble overlevert fra verftet Blohm und Voss i 1926 og var søsterskipet til DS «New York». Under andre verdenskrig ble hun benyttet som forlegningsskip for den tyske Kriegsmarine. Den 7. mars 1945 gikk hun på en mine og sank under evakuering av styrkene ved østfronten. I 1950 ble hun hevet av russerne og i 1959–60 ombygd i Warnemünde til det flytende hvalkokeriet «Jurij Dolgorukij», det største skipet som er bygget om til hvalkokeri. Hun er oppkalt etter Jurij Dolgorukij som regnes som grunnleggeren av Moskva. FLK «Jurij Dolgorukij» fanget i Sørishavet fra 1960 til 1975 og ble deretter hugget. Eksterne lenker. Ombygging av «Jurij Dolgorukij» til hvalkokeri, 1959 Rai (valuta). Rai eller steinpenger er en tradisjonell valuta på øya Yap i Mikronesiaføderasjonen i det vestlige Stillehavet. Framstilling. Raisteiner ble meislet ut av kalkstein til runde skiver med et hull i midten. Kalkstein finnes ikke på Yap, og hadde derfor stor verdi. Steinpengene ble først og fremst laget på øya Babeldaob i Palau, og ble deretter fraktet de nesten 500 kilometrene til Yap på kanoer og flåter. Legenden sier at det var en yapesisk kriger ved navn "Anagumang" som oppdaget fjellene på Palau for cirka 500 til 600 år siden. I 1871 havnet amerikaneren "David Dean O'Keefe" på Yap etter et skipbrudd. Han begynte senere en meget lønnsom handel med kopra og sjøpølser til Hongkong og Fjerne østen. Han utstyrte yapeserne med jernverktøy, noe som klart lettet framstillingen av Raisteiner, men som også uthulte verdien av dem. Framstillingen opphørte offisielt i 1931. Håndtering. Tradisjonen krever at Raisteiner alltid skal stå oppreist på kanten og må ikke legges ned. Bare menn håndterer steinpengene. Når steiner skifter eier flyttes de sjelden, og den nye eieren får muntlig kunnskap om alle tidligere eiere. Rai ble brukt ved forskjellige transaksjoner, som medgift ved bryllup og forskjellige slags avtaler. Det er ulovlig og straffbart med bøter å bruke Raisteiner til annet enn sitt egentlige formål. Valører. Raisteiner finnes i ulike størrelser, hvor verdien dels bestemmes av steinens størrelse, form og utseende, og dels av steinens historie og alder. De minste er på cirka 8 cm i diameter og de største på opp til cirka 4 m i diameter. Idag brukes Raisteiner bare til symbolske formål, og de har blitt et nasjonalsymbol som blant annet pryder øyas registreringsskilt. Johann Georg Sulzer. Johann Georg Sulzer (født 16. oktober 1720 i Winterthur i kantonen Zürich, død 27. februar 1779 i Berlin) var en sveitsisk filosof og matematikkprofessor. Tõnu Õnnepalu. Tõnu Õnnepalu (født 13. september 1962 i Tallinn) er en estisk forfatter og oversetter som også er kjent under psevdonymene Emil Tode og Anton Nigov. Han studerte biologi fra 1980 til 1985 på Universitetet i Tartu. Deretter var han lærer i to år på en skole i Hiumaa før han ble referent i det Estlands utenriksdepartement. Han gav ut sin første diktsamling i 1985 og har gitt ut fem diktsamlinger til sammen, den siste i 2005. Den første romanen var hans roman "Grenseland" fra 1993. Den har blitt oversatt til 14 språk. Han har skrevet seks romaner, den siste kom i 2002. Õnnepalu undersøker ofte temaer som homofili, isolasjon og svik. Fem av hans romaner er under psevdonymet Emil Tode. Oversetter. I tillegg til å være forfatter, er Tõnu Õnnepalu også essayist og oversetter. Han har oversatt verker fra fransk til estisk av forfattere som François Mauriac, Charles Baudelaire and Marcel Proust. Han har også skrevet for det engelske magasinet Poetry Society og er rådsmedlem i Eesti Maaülikool, Estlands biovitenskaplige universitet i Tartu. Priser. Han har fått Baltisk Råds litterære pris, hans dikt "Inquiétude du Fini" er blitt tonesatt og fremført av et kor dirigert av den kjente estiske komponisten Erkki-Sven Tüür. Han fikk prisen Årets forfatter i Estland i 1994 av forfatterforeningen, året etter fikk han tilsvarende pris fra Estlands kulturhovedstad. Johann Philipp Kirnberger. Johann Philipp Kirnberger (født 24. april 1721 i Saale, død 27. juli 1783 i Berlin) var en tysk musikkteoretiker og komponist. Liv. Allerede i tidlige barneår fikk han fiolin- og klaverundervisning. Etter latinskolen i Coburg reiste han til Johann Peter Kellner i Gräfenroda for å fullføre musikkutdannelsen. En senere lærer var hofforganisten Gerber i Sondershausen. Han kan ha gått i lære hos Johann Sebastian Bach, men det er ikke dokumentert. Kirnberger opphold seg i Leipzig en kort stund i året 1741, og det er i denne perioden man har antatt at han kan ha vært Bachs elev. Etter et kort opphold i Dresden var Kirnberger et lengre tidsrom i Polen (1741 – 1751) og besatte ulike poster der, blant annet som cembalist og kapellmester. I 1750-årene vendte han tilbake til Tyskland for å få undervisning i fiolinspill. Etter å ha vært ansatt som fiolinist ved det kongelige kapell i Potsdam sluttet han seg til markgreve Heinrichs kapell i Rheinsberg. Fra 1758 og fram til sin død var Kirnberger komposisjonslærer for Anna Amalie von Preußen og fungerte dessuten som kapellmester og musikkrådgiver ved det prøyssiske hoff. Det var i denne tiden det meste av hans komposisjoner ble skrevet. Musikk og betydning. Kirnbergers kammermusikk består stort sett av fløytesonater og triosonater, og det finnes en del perler blant disse. En fløytesonate i ess-moll er sannsynligvis hans mest betydelige verk. For tiden opplever Kirnbergers musikk en renessanse. Han var en ivrig musikksamler, og takket være ham er en rekke verk av J. S. Bach overlevert. De mest kjente er den såkalte Kirnberger-samlingen med koralbearbeidelser (BWV 690–713) Vakuumpumpe. En vakuumpumpe er en anordning som fjerner gassmolekyler fra en lukket beholder, slik at man oppnår et delvis vakuum. En rekke ulike teknologier benyttes til dette formålet, som for eksempel fortrengningspumper, diffusjonspumper, ionepumper og kryopumper. Hjelpeintervensjon. Hjelpeintervensjon er det at en tredjemann (hjelpeintervenienten) trer inn i en verserende rettssak til støtte for en av partene. I norsk rett kalles hjelpeintervensjon etter vedtagelsen av "Lov av 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister" (tvisteloven) «partshjelp». Det er regulert i lovens § 15-7. Betingelsene for hjelpeintervensjon etter norsk rett er for det første at hjelpeintervenienten har en rettslig interesse av at den part han støtter vinner saken eller at hjelpeintervenienten er en organisasjon eller et offentlig organ som har som oppgave å fremme en særskilt interesse, og at saken ligger innenfor organisasjonens eller organets formål og virkeområde. Videre må saken ikke være rettskraftig hevet eller avgjort. Hjelpeintervensjon medfører at intervenienten kan anvende forsvars- og angrepsmidler, han kan føre bevis og foreta andre prosesshandlinger. Bortsett fra saksomkostninger kan han ikke tilpliktes eller tilkjennes noe. Irish Rugby Football Union. Irish Rugby Football Union(IRFU) (irsk: "Cumann Rugbaí na hÉireann") er en organisasjon som administrerer idretten Rugby Union i Irland. IRFU har hovedkontoret på Lansdowne Road i Dublin, ved siden av Lansdowne Road stadion som de eier. De også eier stadionene Ravenhill i Belfast og Thomond Park i Limerick. Historie. IRFU ble stiftet I 1879, og avdelinger ble stiftet i Leinster, Munster og Ulster. Connacht-avdelingen ble stiftet i 1886. IRFU representerer begge Republikken Irland og Nord-Irland. Republikken Irland er en selvstendig stat og Nord-Irland er en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, men spillere fra irske rugbylandslaget kommer fra begge stater. IRFU med Scottish Rugby Union og Welsh Rugby Union ble stiftemedlemmer av International Rugby Board (IRB) i 1886. Rugby Football Union, som administrerer Rugby Union i England, forbant IRB i 1890. Klubber og spillere. Irland per 2008 hadde nesten 100,000 aktive spillere fordelt på 205 klubber, 56 klubber i Ulster-avdelingen, 71 klubber i Leinster-avdelingen, 59 klubber i Munster-avdelingen og 19 klubber i Connacht-avdelingen. Det er også 246 skoler som spiller rugby, 107 i Ulster, 75 i Leinster, 41 i Munster og 23 i Connacht. Bernard Kangro. Bernard Kangro (født 18. september 1910 i Antsla kommune i Võru fylke, Estland, død 25. mars 1994 i Lund) var en estisk forfatter, lyriker og forlegger. Han vokste opp i enkle kår og gikk på skole i Kitre, deretter i Antsla. Han tok gymnas i Valga før han fra 1929 til 1938 studerte litteraturvitenskap og estisk språk på Universitetet i Tartu. Aktiv i Estland. I 1935 debuterte han med diktsamlingen "Sonetid". Fra 1938 var han medlem av kunstgruppen Arbujad (sjamanene), en gruppe som prøvde å finne den dypere emosjonelle og sjelelige opplevelse av språket. Ved siden av dette virket han som journalist, blant annet i "Eesti sõna" (1942) og "Puhkus ja elurõõm" (1943). I 1943 til 1944 var han dramatiker på teateret Vanemuine i Tartu, eldste teater på estisk språk i Estland. I denne tiden var han også assistent og fra 1942 til 1944 dosent ved Universitetet i Tartu. Flyktning i Sverige. Før Sovjetunionen okkuperte Estland i 1944 måtte han dra i eksil til Sverige. Der ble Kangro en av de mest ansette eksilforfattere og publisister. Først var han arkivar i Karlstad, men fra 1947 var han vitenskapelig medarbeider ved Universitetet i Lund. Fra 1950 til sin død var han også redaktør og utgiver av det estiskspråklige kulturtidsskriftet "Tulimuld" og fra 1951 direktør i det eksil-estiske forfatterforlaget "Eesti Kirjanike Kooperatiiv AB". Det engelske kvarter. Det engelske kvarter var et boligkompleks ved Solli plass på Drammensveien 26-42 i Oslo. Det ble oppført mellom 1882 og 1886 etter tegninger av arkitektene Bernhard Christoph Steckmest og Paul Due, og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet tidlig på 1960-tallet for å gi plass til det såkalte Ind-Eks-huset, «Industriens og eksportens hus». Det engelske kvarter ble bygget på den gamle løkken Solli. Det som i dag er Oslo indre vest, var i løpet av andre halvdel av 1800-tallet i sterk utvikling, etter at borgerskapet hadde trukket ut av kvadraturen etter byutvidelsene i 1859 og 1878. Formålet med Det engelske kvarter var i følge arkitekt Paul Due å øke antallet villaer i «'The west end', hvor den mere velhavende del af befolkningen søger sine boliger». Kvarteret bestod av tre separate bygninger. I midten lå en lang toetasjes bygning som var delt opp i syv «villaer» (rekkehus i dagens terminologi). Disse hadde forhager og lå noe tilbaketrukket fra gaten. Denne bygningen var flankert av en treetasjes bygård på hver side. Anlegget fikk først navnet «Det engelske villakvarter», senere forenklet til «Det engelske kvarter». Bakgrunnen for navnet var at rekkehus med egen inngang til én enkelt leilighet gjennom to til tre etasjer var vanlig i Storbritannia, i motsetning til de fleste andre steder i Europa, der leiegårder i flere etasjer med adgang til mange leiligheter fra en felles trappeoppgang dominerte. Navnet er imidlertid misvisende i arkitektonisk forstand, ettersom eksteriøret har fasadedekor og takformer lånt fra barokkens fremste franske arkitekt, François Mansart. Mesteparten av Det engelske kvarter bestod av store leiligheter med sentralvarme. Villaene i det sentrale bygget bestod av åtte eller ni rom pluss kjøkken, mens flesteparten av leilighetene i hjørnegårdene hadde mellom fire og åtte rom. Det var også et par mindre leiligheter med ett eller to rom i disse leiegårdene. Villaene hadde svært høy standard, med innlagt vann og eget baderom, og rommene hadde parkett, linoleum (svært eksklusivt på den tiden) eller glaserte fliser på gulvene. Leieboerne i Det engelske kvarter kom stort sett fra byens høyeste sosiale lag. I 1901 omfattet beboerne blant andre tidligere statsråd Georg August Thilesen, admiral Jacob Børresen, medisinprofessor Gude og arkitekt Due selv. I de mindre leilighetene i hjørnegårdene bodde det imidlertid folk fra lavere sosiale lag, blant dem et regningsbud med kone og syv barn i kjellerleiligheten på ett rom og kjøkken. Slik gjenspeilte derfor Det engelske kvarter datidens klassesamfunn på mikronivå. Ut på 1950-tallet var Det engelske kvarter begynt å forfalle. I 1958 la arkitekt John Engh frem et forslag til ny bebyggelse på tomten, med den forutsetning at den gamle bebyggelsen ble revet. Dette førte til en offentlig debatt, der de fleste politikere var for riving og modernisering. I løpet av mellomkrigstiden var mesteparten av kvarteret ombygget til forretninger og kontorer, noe som ble brukt som argument av mange – tilhengerne av riving mente at særpreget var borte når Det engelske kvarter ikke lengre var bolighus. Enkelte, slik som senere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen og Høyre-politikeren Bjørn Bjørnseth, gikk inn for å bevare kvarteret. Men 2. januar 1962 begynte rivingen for første byggetrinn av Ind-Eks-huset, som sto ferdig i 1964. Siste rest av Det engelske kvarter, Drammensveien 30-32, ble jevnet med jorden i november 1965. 11/12-75. "11/12-75" er et konsertalbum av den norske gruppa Prudence. Opptaket er fra den legendariske avskjedskonserten på Studentersamfundet i Trondhjem i desember 1975. Et dobbelt album ble utgitt i 1976. Liste over svenske ornitologiske bøker. Detta er en liste over ornitologiske bøker på svensk (eller latin). Listen er i sortert etter utgivelsesår. 1900-tallet. a>,"Oriolus oriolus". Illustrasjon fra Brødrene von Wrights "Svenska fåglar, efter naturen och på sten ritade" Røyken Cykleklubb. Røyken Cykleklubb (RCK) ble stiftet i 1994 og er en norsk sykkelklubb for Røyken og Hurum kommuner. Klubben har også medlemmer fra andre kommuner. Klubben fokuserer i hovedsak på Landeveissykling i et mosjons- og aktiv-amatørperspektiv. I 2008 stilte de med eget lag i Styrkeprøven (Den Store Styrkeprøven) sin lagkonkurranse. Akaniaceae. Akaniaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 2 arter fordelt på 2 planteslekter – "Akania" og "Bretschneidera". De vokser i hnhv det østlige Australia, og i sørlige Kina, Taiwan og Vietnam. Nyere studier viser at familien Bretschneideraceae med overveiende sannsynlighet er en undergupee i familien Akaniaceae. If Only Yesterday Could Be Today, Greatest Hits. "If Only Yesterday Could Be Today, Greatest Hits" er et samlealbum av Prudence bestående av tidligere utgitt materiale fra perioden 1972 til 1974. Albumet ble utgitt i 1976. Bataceae. Bataceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 2 arter i bare én planteslekt – "Batis". På engelsk kalles de «Saltwort» eller «beachwort». Emblingiaceae. Emblingiaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter en art – "Emblingia calceoliflora" – en urt som vokser i det vestlige Australia. Gyrostemonaceae. Bataceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 18 arter fordelt over 6 planteslekter. De vokser i Australia. Artene i "Gyrostemon" er lave trær. Det det va. "Det det va" er et samlealbum av Prudence bestående av tidligere utgitt materiale fra perioden 1972 til 1975. Albumet ble utgitt i 2005. Koeberliniaceae. Koeberliniaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 1 art – "Koeberlinia spinosa" – som vokser i det sørvestlige USA og Mexico. Arten er en busk. Limnanthaceae. Limnanthaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 10 arter av urter fordelt på 2 planteslekter. De vokser kun i Nord-Amerika. Tallinn domkirke. Tallinn domkirke, Tallinna Toomkirik eller Jomfru Marias katedral i Tallinn er den eldste kirken i Tallinn og det estiske fastlandet. Danmark okkuperte byen i 1219, og kort tid etter dette bygget man det som har vært den første kirken på dette stedet. I 1229 kom en gruppe danske dominikanermunker fra klosteret i Ribe for å etablere et kloster i Tallinn. De startet også arbeidet med å erstatte den eksisterende trekirken med steinkirken som fremdeles står. Klosteret de etablerte ble rasert i 1233 i en konflikt mellom dansker og lokale herrer, og i den samme prosessen ble kirken gjort til katedral og viet til Jomfru Maria. Kirken var en beskjeden kirke fram til slutten av århundret, da et storstilt byggeprosjekt ble satt i gang. Dette pågikk lenge, og man daterer velvingen i taket til slutten av 1300-tallet, mens arbeidet med kapeller og andre deler av kirken pågikk til en gang på 1400-tallet. Deler av dette som ble bygget i denne perioden, har overlevd fram til i dag. Reformasjonen kom til Estland og Tallinn i 1524. Da ble mange kirker i byen reformert, men Domkirken ble ikke påvirket av dette, og den katolske biskopen i katedralen hadde sin stilling fram til 1561, da den ble luthersk og gjort til hovedkirke for den lutherske kirken. I løpet av det påfølgende århunderet, ble noen av kapellene brukt som gravplasser, og medlemmer av menigheten gav en del kunst til kirken, som etter hvert fikk en fin kunstsamling. Alt dette gikk tapt da kirken, sammen med hele bydelen, brant ned 6. juni 1684. Gjennoppbyggingen av kirken startet umiddelbart, og mot slutten av århundret var kirken bygd opp igjen slik den var. Man ville også bygge noen ting som man ikke hadde fått bygd før brannen, men på grunn av at landet var i krig, strakk ikke økonomien til. Vest-tårnet ble derfor ikke bygd før i 1778–79. Interiøret i kirken er i dag i barokk stil mens selve bygget er i gotisk stil. På grunn av kirkens lange historie, kan man også finne andre stilarter i bygget. Kirken spiller i dag en viktig rolle i den lutherske kirkens liv. For eksempel blir alle kirkens prester ordinert i kirken. Moringaceae. Moringaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 12 arter av trær fordelt på en planteslekt – "Moringa". De vokser kun i Afrika og sørlige Asia. Pentadiplandraceae. Pentadiplandraceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter en art – "Pentadiplandra brazzeana" – som vokser i det vestlige Afrika. Den bærer er spiselig frukt som blant annet spises av aper. Salvadoraceae. Salvadoraceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 12 arter av urter fordelt på 3 planteslekter. De vokser i Afrika og store deler av tropisk Asia]. Folies Bergère. Folies Bergère er et verdensberømt revyteater i Paris, med adresse 32 Rue Richer. Det ble innviet den 2. mai 1869. Teateret var lenge kjent for sine show med en makeløs kostymeprakt. Folies Bergère hadde sine glansdager fra 1890 til 1920. Men det har fortsatt også etter dette, skjønt med et repertoar med gradvis mindre bruk av klestekstiler. Bygningen ble reist av arkitekten Plumeret i samme stil som en opera. Fasaden ble fornyet i 1929 av Pico i "Art déco-stil. Maleri. Un bar aux Folies-Bergère (1882) Det siste berømte maleri av Édouard Manet viser en bardame på "Folies Bergère" og er utstilt i Courtauld Institute of Art i London. Setchellanthaceae. Setchellanthaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter en art – "Setchellanthus caeruleus" – som vokser i Mexico. Tovariaceae. Tovariaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 2 arter i slekta "Tovaria" som finnes i Latin-Amerika Vladimir Komarov. Vladimir Komarov (født i 16. mars 1927, død 24. april 1967) var en kosmonaut fra Sovjetunionen. Han var med på sovjetiske romfartøyet Voskhod 1 som ble skutt opp i 1964. Han døde da romfartøyet Sojuz 1 skulle lande etter endt tur i Verdensrommet. Striden mellom Aker og regjeringen i 2009. a>, statens representant i styret til Aker Solutions. Striden mellom Aker og regjeringen i 2009 startet like før påsken 2009, da det ble offentliggjort at Aker Solutions AS skulle kjøpe selskapene Aker Dof Deepwater, Aker Oilfields Services, Odim, Aker Clean Carbon og Misund Bruk av Aker ASA. Avgjørelsen ble tatt uten at minoritetseierne i Aker Solutions, deriblant Den norske stat, ble informert, og med en pris som muligens er for høy. Dette er stridens kjerne. Av kommentatorer ble den kalt «årets store påskethriller», og ble sammenlignet med påskeopprøret i Arbeiderpartiet 1958. Bakgrunn og eierskapsstruktur. 22. juni 2007 kjøpte staten, ved daværende næringsminister Dag Terje Andersen, seg inn i Aker Kværner (senere Aker Solutions) på grunn av redsel for at selskapet ville havne i utenlandske hender. Selskapet Aker Holding ble opprettet, og fikk fire eiere: Kjell Inge Røkke (60%), staten (30%), SAAB (7,5%) og Investor AB (2,5%). Aker Holding eier 40% av Aker Solutions ASA, som igjen eier 100% av Aker Solutions AS. Styret i Aker Holding besto per april 2009 av styreleder Øyvind Eriksen, Kjell Inge Røkke, næringsdepartementets representant Berit Kjøll, Wallenberg-familiens representant Dan-Åke Enstedt og en uavhangig representant: Kristin Krohn-Devold. Kjell Inge Røkke er også hovedaksjonær i Aker ASA, der han eier 60% av aksjene. Akers salg til Aker Solutions. 2. april 2009 ble det klart at Aker Solutions kjøper fire selskaper av Aker ASA, samt utvider eierandelen i et annet selskap. Solutions betalte 1 391 millioner kroner for aksjene, og det ga Aker en fortjeneste på 478 millioner kroner. Solutions overtok også et aksjonærlån på 207 millioner fra Aker. 2. april, samme dag som oppkjøpene ble gjort kjent, arrangerte Aker Aker-dagen, hvor statsminister Jens Stoltenberg deltok. Der ble han spurt av en journalist fra Dagens Næringsliv om han følte Røkke overførte risiko til staten ved å selge til Aker Solutions. Han svarte: «vi investerte i det selskapet og var klar over at det var risiko. Det er det også i alle andre selskaper vi investerer i. Vi ser ikke at det har skjedd noe i disse selskapene som er i strid med de forutsetningene vi hadde da vi gikk inn. Markedet reagerer. Samme dag som salget ble gjort kjent falt aksjekursen til Aker Solutions med 4,4%, samtidig som Akers kurs gikk opp 3%. Analytikere mente dette var fordi Solutions hadde betalt for mye for aksjene. Aker Solutions-aksjen fortsatte nedgangen dagen etter, med et fall på ni prosent fra kursen dagen før. Tidligere analytiker Kjell Erik Eilertsen kom med sterk kritikk av kjøpet, og mente Aker Solutions var «søppelbøtta til Aker»: «Aker Solutions betaler en premie på 14 prosent over onsdagens kurs. Det i seg selv sier hvor sykt dette er. Dette er så grisete at jeg ikke har ord for det.» Også Dagens Næringsliv kritiserte kjøpene på lederplass, og lurte på hvordan statens representant kunne ha godkjent det. Det ble også spekulert i om Aker trengte penger. Gransking. 3. april møtte Øyvind Eriksen, styreleder i Aker Holding, næringsminister Sylvia Brustad, hvor sistnevnte ba om at kjøpet, og særlig prisen, ble gransket. Eriksen, som er konsernsjef i Aker ASA, og Røkke, som også er styremedlem i Aker Holding, erklærte seg inhabile til å lede granskingen. Derfor fikk Kristin Krohn-Devold ansvaret for å lede granskingen. Hun ble sett på som et uavhengig styremedlem. Dette valget ble kritisert fordi Krohn-Devold sitter i styret i tre Aker-selskaper. Berit Kjøll ble satt til å lede granskingen et par dager senere. Etter press fra blant annet opposisjonen satte Sylvia Brustad i gang en egen gransking av transaksjonene. De to advokatfirmaene Simonsen og Selmer gransket den juridiske siden ved transaksjonene for regjeringen, mens Pareto Securities skulle se på de finansielle sidene. Det ble også et viktig krav for regjeringen at kjøpet skulle opp til behandling i generalforsamlingen til Aker Holding. Fordi det var Aker Solutions AS som kjøpte aksjepostene, mente man i Aker at kjøpet ikke trengte å behandles i Aker Holding, fordi Aker Solutions AS er et datterselskap av Aker Solutions ASA, og derfor ikke et nærstående selskap til Aker Holding. Aksjetransaksjoner over en viss størrelse skal opp i generalforsamling ifølge aksjeloven, og denne holdt Aker Solutions AS. Hva regjeringen visste. Berit Kjøll fortalte at hun fikk vite om kjøpene på styremøte 30.mars, da med unntak av kjøp av selskapet Aker oilfield Services som siden februar måned var kjent i markedet s2009 Torbjørn Hansens kritikk. Høyres næringspolitiske talsmann Torbjørn Hansen var den mest aktive kritikeren av regjeringen, og mente det lignet politisk korrupsjon å gå inn med fem milliarder kroner i det daværende Aker Kværner i 2007. Han mente staten måtte kaste Berit Kjøll fra styret fordi hun ikke hadde fortalt om transaksjonen, og at skaden kunne føre til at Sylvia Brustad kunne bli stilt for riksrett. Brustad mente på sin side at Hansen måtte roe seg ned. Fellesforbundet mente Hansen brukte saken for å kritisere statlig eierskap. Kurt Krötzsch. Kurt Krötzsch (født 31. januar 1909 i Lützen, død 1943) var en tysk turner. Han representerte turnforeningen "Lütsener Turnverein" som ble etablert i 1861. Han var født og oppvokst i Lützen, og utdannet seg også til møbelsnekker her. Allerede da han var 5 år gammel begynte han med turn i Lütsener Turnverein. Han var en av Tysklands beste turnere da han var aktiv, og utmerket seg spesielt i frittstående. Han var med i ett turn-VM for Tyskland. Dette var i VM 1934 i Budapest, der han var med på det tyske laget som fikk bronse i lagkonkurransen. I tillegg fikk han bronse i frittstående individuelt, bak de to sveitsiske turnerne Georges Miez og Eugen Mack. Han var bare 0,1 poeng fra sølvmedaljen. Han fikk ingen OL-deltakelser i sin karriere. OL 1936 kunne han ikke delta i på grunn av skade. Han gjorde deretter grundige forberedelser til OL 1940 i Tokyo, men denne olympiaden ble avlyst på grunn av 2. verdenskrig. På nasjonalt nivå er han tysk mester sammenlagt tre ganger; i 1931, 1933 og 1940. Han vant også gull i bøylehest i 1940, og frittstående i 1940 og 1942. Krötzsch døde i 1943, under 2. verdenskrig, der han ble funnet død på slagmarken. 30. september 2006, over 60 år etter sin død, ble Krötzsch hedret i sin hjemby Lützen, da byens nye turnhall ble satt opp og oppkalt etter ham. Både ordfører Maik Reichel og den tidligere OL-mesteren i turn, Klaus Köste talte ved åpningen av hallen, og hyllet Krötzsch for sine resultater som turner. Dream Deceivers. Dream Deceivers –: The Story Behind James Vance vs. Judas Priest er en dokumentar fra 1992 om rettssaken etter et selvmord og et selvmordsforsøk som ble påstått utløst av musikken til Judas Priest. Dokumentaren forteller historien om to tenåringer som skjøt seg selv i hodet i Reno, Nevada med et haglegevær i 1985. Ray Belknap (19) døde mens den andre, James Vance (20), overlevde sterkt maltraktert. Han begikk selvmord tre år senere med en overdose smertestillende tabletter. I 1990 ble Judas Priest stilt for retten da det ble påstått at de hadde skulte beskjeder i musikken som skulle få fans til å begå selvmord. Det var på sporet «Better By You, Better Than Me» fra musikkalbumet "Stained Class" (1978) det ble påstått at det ble sagt «Do it – Do it» ("gjør det – gjør det"). Sangen er opprinnelig fra bandet Spooky Tooth og ble skrevet av keyboardisten i bandet, Gary Wright. Dokumentaren er produsert av David Van Taylor, og den følger rettssaken samt har intervjuer med James Vance, foreldrene, og flere. Saken ble tilslutt avvist, og ingen dom ble gitt Snorre Gundersen. Snorre Bernt Gundersen (født 8. april 1947 på Skogn) er en norsk tjenestemann og tidligere politiker (H). Han er strategisk rådgiver i Verran kommune og var assisterende rådmann i mange år. Gundersen var en markant Høyre-politiker i Nord-Trøndelag. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Gundersen ble født på Skogn i dagens Levanger kommune i 1947, som sønn av verkstedsarbeider og faglærer Johannes Gundersen (1913–2001) og Eva Reinsborg (1915–1997). Han har examen artium fra 1967 og lærerskoleeksamen fra 1972. I 1973 begynte Gundersen å undervise ved Folla skole i Verran, hvor han etterhvert var undervisningsinspektør 1976–1987 og pedagogisk konsulent 1986–1991. Han var skolesjef i Verran 1991–1995, assisterende rådmann fra 1995 og er i dag strategisk rådgiver. Han var styreleder i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 1987–2001, styreleder i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond 1999–2003, styreleder i Norges Bygdeungdomslag 1999–2003 og styreleder i Nord-Trøndelag Røde Kors 2005–2007. Politisk arbeid. I sin ungdom var han aktiv i AUF, men meldte seg senere inn i Høyre. Han var medlem av Verran kommunestyre og formannskap 1980–1987 samt medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1991–2003 (herav fylkesutvalget 1999–2003). Han var formann i Nord-Trøndelag Høyre 1985–2000 og dermed også medlem av Høyres sentralstyre i samme periode. Gundersen var 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1989–1993 og møtte fast for Wenche Frogn Sellæg 1989–1990. Gundersen var medlem av Stortingets forsvarskomité. Gundersen var Nord-Trøndelag Høyres 1. kandidat til Stortinget i 1997 og 2001, men ble ikke valgt. Belønningen. "Belønningen" er en norsk dramafilm fra 1980 med Rolf Søder i hovedrollen. Filmen handler om en hjemløs alkoholiker som som får et ublidt møte med en gammel kjenning som var krigsprofittører under andre verdenskrig. Filmen ble vist på NRK i 1985 i 2011. Handling. Filmen handler om Reidar (Rolf Søder) som under krigen var involvert i illegalt arbeid. Etter krigen har det gått galt for ham; han sliter med nerver, drikker mye og betraktes som en boms. En dag, mens han og kameratene henger utenfor polet for å få noen til å kjøpe sprit for seg, går han rett på Sverre (Joachim Calmeyer) og flasken knuses. Sverre og Reidar var begge i byggebransjen under krigen, men forskjellen er at Sverre tok arbeid for tyskeren, tjente gode penger og har fortsatt å gjøre det godt i etterkrigs-Norge. Reidar kjenner igjen Sverre, de havner i håndgemeng og politiet kobles inn. Journalisten Unni (Tone Danielsen) som tilfeldigvis er vitne til slagsmålet begynner å interessere seg for denne saken. Hun drar hjem til Ann (Elsa Lystad), Reidars ekskone, for å høre mer om det som skjedde under krigen. Sverre og Reidars historier nøstes nå opp og i denne prosessen presenteres vi for deres familier, vår etterkrigshistorie og får en presentasjon av makt og avmakt som ikke nødvendigvis er flatterende for Norge. Fritz Limburg. Fritz Limburg (født i Ruhla) var en tysk turner. Han var med i ett turn-VM for Tyskland. Dette var i VM 1934 i Budapest, der han var med på det tyske laget som fikk bronse i lagkonkurransen. På nasjonalt nivå er han østtysk mester i bøylehest to ganger; i 1950 og 1951. Joar Grøtting. Joar Olav Grøtting (født 4. januar 1955) er en norsk næringslivsmann og politiker (H). Han har jobberfaring som journalist, lærer, selger og daglig leder, samt utdannelse og praksis fra Forsvaret 1972–1984. Han var daglig leder i Multi-Data AS 1987–2004 og frilansjournalist for blant andre "Namdalsavisa", "Villmarksliv" og "Jakt & Fiske" i 2004. Han er daglig leder i Rense- og miljøteknikk AS fra 2002. Han var styremedlem i Helse Midt-Norge RHF fra 2008 til 2012. Han var i 1974 med på å starte Vikna Unge Høyre, hvor han var styremedlem i ett år. Han var senere leder i Nærøy Høyre i fire år. I Nord-Trøndelag Høyre var han medlem av arbeidsutvalget og fylkesstyret gjennom deler av 1980-årene, nestleder 2001–2004 og leder 2004–2008. Grøtting var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 2003–2011 (gruppeleder 2007–2011), medlem av Høyres distriktspolitiske utvalg i 2006 og Høyres 1. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag i 2005. Han er medlem av Nærøy kommunestyre fra 1999, 2. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag fra 2009 og leder i Nærøy Høyre fra 2010. Tor Erik Jensen. Tor Erik Jensen (født 6. desember 1949 i Steinkjer) er en norsk politiker (H). Han er pensjonert major fra Hæren. Han var medlem av Steinkjer kommunestyre og formannskap 1995–2007, herav som varaordfører 1995–2003 og gruppeleder 2003–2007. Jensen var også fylkessekretær i Nord-Trøndelag Høyre 1991–1992, leder i Steinkjer Høyre 1996–1998, 1. vararepresentant til Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2007 og 1. nestleder i Nord-Trøndelag Høyre 2003–2004. Jensen var fylkesråd for samferdsel, økonomi og regional planlegging 2007–2011, og er fra 2011 fylkesråd for samferdsel og miljø. Han er 3. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag fra 2009. Alexander Nevskij-katedralen. Aleksander Nevskij-katedralen er en russisk-ortodoks kirke i gamlebyen i Tallinn i Estland. Mikhail Preobrazhensky tegnet kirken i en typisk nyrussisk stil. Kirken er bygd mellom 1894 og 1900, i perioden da landet var en del av det russiske imperiet. Aleksander Nevskij-katedralen er den største og fineste ortodokse kirken i byen. Den er dedikert til helgenen Aleksander Nevskij som vant slaget i 1242 om isen på Peipus som i dag ligger på grensen mellom Russland og Estland. Den siste russiske patriarken, Aleksej II, startet prestegjerningen sin i denne kirken. Interiør fra kirken. Aleksander Nevskij-katedralen kroner toppen av Toompea hvor legenden forteller at folkehelten Kalev er gravlagt. Det må òg sies at det finnes flere andre legender om plasser i Estland der Kalev kan være gravlagt. Styresmaktene i landet planla å rive katedralen i 1924, men vedtaket ble aldri gjennomført. Kirken har blitt fint restaurert etter at Estland ble selvstendig fra Sovjetunionen i 1991. Ozzfest. Ozzfest er en årlig heavy metal musikkfestival / turne i USA. Ozzfest ble startet i 1996 av Ozzy Osbourne og hans ektefelle Sharon Osbourne, som sammen med sønnen Jack organiserer festivalen. Ozzfest-turneen har med band fra forskjellige undersjangere av heavy metal og hardrock, som alternativ metal, thrash metal, industrial metal, metalcore, rapcore, nu metal, death metal og black metal. Ozzy Osbourne selv, sammen med hans tidligere band Black Sabbath, har spilt på Ozzfest flere ganger igjennom årene. I 1998 var turneen for første gang utenfor USA, de spilte da i Storbritannia med en annen artistoppsetning. De var tilbake i 2001 og 2002. Ozzfest 1996. Ozzy Osbourne, Slayer, Danzig, Biohazard, Sepultura, Fear Factory, Narcotic Gypsy, Neurosis, Earth Crisis, King Norris, Powerman 5000, Coal Chamber, Cellophane Ozzfest 1997. Black Sabbath, Ozzy Osbourne, Marilyn Manson, Pantera, Type O Negative, Fear Factory, Machine Head, Powerman 5000, Coal Chamber, Slo Burn, Drain STH, downset., Neurosis, Vision of Disorder Ozzfest 1998. Ozzy Osbourne, Tool, Megadeth, Limp Bizkit, Soulfly, Sevendust, Coal Chamber, Motörhead, System of a Down, Melvins, Incubus, Snot, Ultraspank, Life of Agony, Kilgore, Monster Voodoo Machine Black Sabbath, Ozzy Osbourne, Foo Fighters, Soulfly, Pantera, Slayer, Fear Factory, Therapy?, Coal Chamber, Life of Agony, Human Waste Project, Hed PE, Entombed, Pitchshifter Ozzfest 1999. Black Sabbath, Rob Zombie, Deftones, Slayer, Primus featuring Buckethead, Godsmack, System of a Down, Fear Factory, Static-X, Slipknot, Hed PE, Flashpoint, Pushmonkey, Drain STH, Apartment 26, Puya Ozzfest 2000. Ozzy Osbourne, Pantera, Godsmack, Static-X, Incubus, Methods of Mayhem, P.O.D., Queens of the Stone Age, Soulfly, Kittie, Disturbed, Taproot, Slaves on Dope, Reveille, Shovel, Primer 55, The Deadlights, Pitchshifter, Crazy Town, Pumpjack, Black Label Society, Apartment 26 Ozzfest 2001. Black Sabbath, Marilyn Manson, Slipknot, Papa Roach, Linkin Park, Disturbed, Crazy Town, Black Label Society, Mudvayne, The Union Underground, Taproot, Systematic, Godhead, Nonpoint, Drowning Pool, Spineshank, Hatebreed, Otep, No One, Pressure 4-5, American Head Charge, Pure Rubbish, Beautiful Creatures, Project Wyze, Slaves on Dope Black Sabbath, Slipknot, Tool, Papa Roach, Soulfly, Hed PE, Raging Speedhorn, Disturbed, Amen, Mudvayne, Black Label Society, Pure Rubbish, Apartment 26, The Union Underground Ozzfest 2002. Ozzy Osbourne, System of a Down, Rob Zombie, P.O.D., Drowning Pool, Adema, Black Label Society, Tommy Lee, Down, Hatebreed, Meshuggah, SOiL, Flaw, 3rd Strike, Pulse Ultra, Ill Niño, Andrew W.K., Glassjaw, The Used, Sw1tched, Otep, Lostprophets, The Apex Theory, Neurotica, Chevelle, Mushroomhead, Seether Ozzfest 2003. Ozzy Osbourne, Korn, Marilyn Manson, Disturbed, Chevelle, The Datsuns, Cradle of Filth, Voivod, Hotwire, Shadows Fall, Grade 8, Twisted Method, Nothingface, Killswitch Engage, Unloco, Depswa, Motograter, Sworn Enemy, The Revolution Smile, Chimaira, Endo, Memento, E.Town Concrete Ozzfest 2004. Black Sabbath, Judas Priest, Slayer, Dimmu Borgir, Superjoint Ritual, Black Label Society, Slipknot, Hatebreed, Lamb of God, Atreyu, Bleeding Through, Lacuna Coil, Every Time I Die, Unearth, God Forbid, Otep, Devildriver, Magna-Fi, Throwdown, Darkest Hour Ozzfest 2005. Black Sabbath, Iron Maiden, Mudvayne, Shadows Fall, Black Label Society, In Flames, Velvet Revolver, Slipknot, Drowning Pool, Rob Zombie, Killswitch Engage, As I Lay Dying, Mastodon, A Dozen Furies, The Haunted, Arch Enemy, The Black Dahlia Murder, Bury Your Dead, It Dies Today, Soilwork, Trivium, Gizmachi, Wicked Wisdom Black Sabbath, Velvet Revolver, HIM, Anthrax, Alter Bridge, A, Bowling for Soup, The Mad Capsule Markets, The Dwarves, Trivium Ozzfest 2006. Ozzy Osbourne, System of a Down, Disturbed, Avenged Sevenfold, Hatebreed, Lacuna Coil, DragonForce, Black Label Society, Atreyu, Unearth, Bleeding Through, Norma Jean, A Life Once Lost, The Red Chord, Walls of Jericho, Strapping Young Lad, All That Remains, Full Blown Chaos, Between the Buried and Me, Bad Acid Trip Ozzfest 2007. Ozzy Osbourne, Lamb of God, Static-X, Lordi, Black Tide, Hatebreed, Behemoth, Nick Oliveri, DevilDriver, Nile, Ankla, The Showdown, 3 Inches of Blood, DÅÅTH, In This Moment, Chthonic, Circus Diablo Ozzfest 2008. Metallica, Ozzy Osbourne, Serj Tankian, Hellyeah, Jonathan Davis, Cavalera Conspiracy, Shadows Fall, Apocalyptica, In This Moment, Sevendust, DevilDriver, Kingdom of Sorrow, Soilent Green, Witchcraft, Goatwhore, The Sword, Drowning Pool, Rigor Mortis, The Destro, Within Chaos, Debri, Black Tooth Ozzfest 2009. I 2009 ble Ozzfest kansellert for første gang da Ozzy jobbet med et nytt musikkalbum. Lorentzen (slekt). Lorentzen eller Bie-Lorentzen er en norsk slekt med en rekke skipsredere. Slekten stammer opprinnelig fra Sjælland i Danmark, der Hans Zachariassen (død ca. 1643) var borger og handelsmann i Skelskør. Hans sønn, tollskriver i Holmestrand Hans Hanssøn Skielschøer (1636–1700), kom til Norge, og var far til kjøpmann i Holmestrand Lorentz Hanssøn (1668–1723). To grener stammer fra Lorentz' sønner, skipsrederne Ole Lorentzen (1699–1737) og Jørgen Lorentzen (1709–1752) Ole Lorentzen var oldefar til skipsfører og kjøpmann Hans Ludvig Lorentzen (1800–93), far til skipsfører og reder i Holmestrand og Brasil Hans Ludvig Lorentzen (1840–1905). Hans Ludvigs sønn, skipsreder Øivind Lorentzen (1881–1980), var far til skipsreder Erik Finn Lorentzen (f. 1921, d. 2010) og til direktør Erling Lorentzen (f. 1923), som var gift med prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen (1930–2012), eldste datter av kong Olav V av Norge. Erling Lorentzen grunnla Aracruz Celulose, en av verdens største celluloseprodusenter. Han er far til Haakon Lorentzen, Ingeborg Lorentzen og Ragnhild Lorentzen (1968). Flere medlemmer av slekten er i arvefølgen til den britiske tronen. Ved sin død var prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen nr. 75 i arvefølgen, og hennes barn følger rett etter henne. En gren av slekten har dobbeltnavnet Bie-Lorentzen, skrevet med eller uten bindestrek. Lorentzen. Lorentzen er et dansk og norsk etternavn, avledet av fornavnet Lorentz. Det er bl.a. navnet på den norske slekten Lorentzen fra Holmestrand (opprinnelig Danmark), med bl.a. Øivind Lorentzen og Erling Lorentzen som kjente medlemmer. Arnstad vestre. Arnstad vestre (gnr. 40/1) er en gård i Arnstadåsen på Skatval i Stjørdal kommune. Eiendommen er på 335 dekar, hvorav 135 er dyrket mark. Melkeproduksjonen på gården opphørte i 1973, og jorda blir bortforpaktet til Myhr vestre (gnr. 39/1) og Arnstad østre (gnr. 40/2). Opprinnelig mastu ble ombygd/restaurert til kårbolig i 1972, mens en gjennomgående vindusutskiftning ble gjennomført på hovedbygningen i 1986. Denne ble så fullrestaurert i 1991. Gården er kjent for å være hjemsted til Arnstad-slekten, en slekt bestående av flere prominente Senterparti-politikere fra mellomkrigstiden og frem til i dag. Brukere. Første nevnte bruker er Peder Olsen Arnstad (død 1809) som bygslet halve gården i 1756. Han kjøpte den i 1762. J.M. Schultz tok igjen gården på odel året etter, men solgte den til Peder O. Arnstads sønn, Peder P. Arnstad, i 1769. Hans tippoldebarn, Peder Arnstad, drev senere gården, og fikk blant andre sønnene Per Magnar Arnstad, Ola Arnstad og Arne Arnstad. Arnes to døtre, Eli Arnstad og Marit Arnstad, har begge vært fremtredende politikere og næringslivsledere. Eli Arnstad eier i dag gården sammen med ektemannen Iwar Arnstad (født Andersson). Olas datter Ellen Arnstad er forlagsredaktør i Allergruppen og har vært sjefredaktør i bladet "Henne" siden starten i 1994. Herbert Lorenz. Herbert Lorenz var en tysk turner. Han var med i ett turn-VM for Tyskland. Dette var i VM 1934 i Budapest, der han var med på det tyske laget som fikk bronse i lagkonkurransen. Individuelt kom han på 17. plass sammenlagt. Klinisk. Klinisk, betyr det som foregår i klinikk, f.eks en avdeling på et sykehus. Det omfatter alt som er direkte rettet mot pasienten, uten å trekke inn laboratorieundersøkelser og liknende. Å jobbe klinisk vil derfor si at man ikke sitter på et kontor og leser seg til kunnskap, men at man observerer og samhandler med pasienten. Klinisk diagnose, man stiller en diagnose kun basert på det man observerer, den baseres ikke på laboratorieresultater. Klinisk psykologi, psykologisk vitenskap og praksis som tar seg av forebygging, kartlegging, forståelse og behandling av mennesker med psykologiske problemer. Klinisk utprøving, et system der man tester f.eks. medisiner på to likeartede grupper, der den ene gruppen får virksom medisin og den andre gruppen får tabletter uten virkning (placebo). Etter et gitt tidsrom sammenlikner man gruppenes resultater. Eyre Highway. Eyre Highway er en hovedvei i Australia som knytter sammen delstatene Vest-Australia og Sør-Australia. Den er oppkalt etter utforskeren Edward John Eyre. Den er 1 675 kilometer lang og er en del av Australias "Highway 1", som går mellom Perth og Adelaide. Veien begynner i Norseman og ender i Port Augusta. Den går langs kysten av Australbukta, i den sørlige utkanten av Nullarbor-sletta. Parallelt med veien, men rundt 150 til 200 kilometer lenger nord går den Transaustralske jernbanen. Langs veien ligger stedene Balladonia, Cocklebiddy, Eucla, Ceduna, Wudinna og Kimba. Mellom Balladonia og Caiguna ligger den trolig lengste rettlinjende veistrekningen i verden, med 146,6 kilometer uten en eneste sving. Enkelte deler av veien fungerer også som flystriper for flystriper for Royal Flying Doctor Service of Australia, på grunn av mangelen på andre landingsmuligheter. Marg (typografi). Marg er avstanden mellom sidekanten og skriften. I aviser, tidsskrifter og bøker er det marg på alle sider av et ark med en bestemt avstand. Det kan også være en marg bare for utregninger og tilleggsillustrasjoner, noe som for det meste brukes av ingeniører og matematikere. Heinz Sandrock. Heinz Sandrock var en tysk turner. Han var med i ett turn-VM for Tyskland. Dette var i VM 1934 i Budapest, der han var med på det tyske laget som fikk bronse i lagkonkurransen. I tillegg fikk han sølv i ringer, han kom på delt andreplass sammen med Georges Miez. Individuelt kom han på 13. plass sammenlagt. Watchet. Watchet er en havneby i det engelske fylket Somerset, med et inbyggertall på 4400. Jules Olitski. Jules Olitski (født Jevel Demikovski 27. mars 1922 i Snovsk i Sovjetunionen nåværende Ukraina, død 4. februar 2007) var en amerikansk abstrakt maler, grafiker, skulptør og lærer. Olitskis lerreter fra 1950-tallet var malt i tjukk impasto; i dem fra 1960-tallet har det skjedd en avgjørende forandring i form av sprayete, flekkede lerreter, "color-field painting" «fargefeltmalerier» med store, hele former og klare farger, for eksempel "High a Yellow" (1967). Hans atmosfæriske og lysfylte malerier betoner bildets flate overflate og hjørner. Branäs. Branäs er et skianlegg i Värmland i Sverige. Området har flott natur, med masse skog og et rikt dyreliv. Bl.a. masse elg, orrfugl, harer og ulike fugler. Eksterne lenker. Det bygges for tiden et nytt hotel på stedet som skal ha en kapasitet til 330 sengeplasser. Tanaostigmatidae. Tanaostigmatidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. I motsetning til de fleste andre Chalcidoidea er de aller fleste planteetere, som danner galler på ulike planter, mest busker og trær. Det er en artsfattig familie med 92 kjente arter fordelt på 9 slekter. Utseende. Små, forholdsvis slanke vepser. Antennene er knebøyde. Vingene er mer eller mindre kølleformede, uten årer bortsett fra en litt fortykket framkant i forvingen og en kort, buet åre nær framkanten i den ytre delen. Forkroppen har en "knekk" på midten (rett foran vingefestet), den fremre delen er ofte nesten loddrett. Sett ovenfra har den markerte "skuldre". Mesteparten av sidene av forkroppen er dekket av én, udelt plate (mesosternum). Mellom-hoftene er festet på nivå med underkanten av denne. Beina er slanke. Bakkroppen er nesten trykket helt inn til propodeum, slik at man såvidt kan se "vepsetaljen". Levevis. De fleste medlemmene i denne familien har larver som utvikler seg i galler, gjerne på busker og trær i erteblomstfamilien (Fabaceae). Man regner med at de fleste fremprovoserer galledannelsen selv, men noen lever også i galler laget av andre insekter – arter med slikt levesett kalles inkviliner. Man kjenner én art som lever som parasitoid og snylter på gallevepser (Cynipidae). Erik Finn Lorentzen. Erik Finn Lorentzen (født 21. mars 1921 i Aker, d. Madserudhjemmet, Oslo 18. mars 2010) var en norsk skipsreder. I perioden 1941–1945 var han flyver i Canada, Storbritannia og Nord-Afrika. Han var administrerende direktør i familierederiet Øivind Lorentzen Rederi i perioden 1959–1983, og siden eier av Øivind Lorentzen A/S Sobral og hadde en rekke styreverv. Han var visepresident (1987–1991) og president (1991–1993) i Redningsselskapet. Han var sønn av skipsreder Øivind Lorentzen, fra holmestrandsslekten Lorentzen, og bror av Erling Lorentzen og dermed svoger av Prinsesse Ragnhild. Erik Lorentzen var gift med Eva og hadde to sønner. Han var styreleder i Libertas 1972-1976, og satt i styret fra 1960-tallet. Hans kone Eva satt også i styret i Libertas på 1970- og 1980-tallet. Color-field painting. Color-field painting, abstrakt maleri med enkle og rene former og farger uten tonale kontraster, der motiv og grunn har samme verdi. Bildets tema er dets form. Maleriene er vanligvis svært store, men skal likevel sees på nært hold for å utfylle hele synsfeltet til iakttageren. Betegnelsen dekker visse sider ved abstrakt ekspresjonisme (hos malere som Ad Reinhardt, Mark Rothko og Barnett Newman), og arbeider av den etterfølgende generasjon sent i 1950-årene (Morris Louis, Kenneth Noland, Jules Olitski). Mathias Logelin. Mathias Logelin (født 24. april 1907, dødsår ukjent) var en nederlandsk turner. Han var med i to OL og ett VM for Nederland. Hans første OL var i 1928, der han kom på 42. plass sammenlagt. Nederland kom her på 9. plass i lagkampen. Neste OL, i 1936 i Berlin, kom han på 44. plass i den individuelle mangekampen. I VM-sammenheng har han én medalje, bronse i ringer fra VM i 1934. Han delte bronsen med tsjekkoslovakiske Jaroslav Kollinger. Tetracampidae. Tetracampidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en artsfattig gruppe som omfatter rundt 44 kjente arter fordelt på 14 slekter og fire underfamilier. 11 arter er funnet i Europa, ingen så langt publisert fra Norge, men vi har sannsynligvis fem arter. I tillegg til de nålevende artene blir flere fossile grupper ført til denne familien. Utseende. Små, slanke, vanligvis metallgrønne snyltevepser. Hodet er mye bredere enn langt og skilt fra forkroppen med en smal "hals", antennene ganske lange og kraftige med et stort ledd ved roten. Vingene er mer eller mindre klubbeformede, forvingen noen ganger med et stort vingemerke. Levevis. Larvene er parasitoider og snylter på planteetende insekter, mest fluer. Artene i slekten "Dipriocampe" snylter på egg av barvepser (Diprionidae), og arten "Dipriocampe diprioni" ble overført fra Europa til Nord-Amerika i et forsøk på å få kontroll med innførte barvepser som gjorde skade på skog, men den greide tilsynelatende ikke å etablere seg. Noen arter av slekten "Foersterella" snylter på egg av skjoldbiller ("Cassida" spp, Chrysomelidae). Tyver, trøbbel og en lysende komet. "Tyver, trøbbel og en lysende komet" er en barnebok av Mari Kjetun som kom ut på Gyldendal sommeren 2009. Manuset vant Gyldendal og Norlis konkurranse for barnebøker i 2008. «Manus har et fint tegnet persongalleri, og forfatteren behersker den vanskelige kunsten det er å språklig gi hver og én personlig stemme og individualitet. Forfatteren makter med humor, sprelskhet og varme å balansere det umulige og det usannsynlige - og hun får oss til å tro på det som skjer, uansett hvor vilt og langt fra hverdagen det kan synes. Vinneren har skrevet en rik og varm nåtidshistorie i en original setting, og er en verdig vinner av konkurransen.» Boken handler om 12-åringen Tessa som bor sammen med moren sin - men aldri lenge på samme sted. Faren finnes bare som et bilde som er med på flyttelasset. Nå drar de til en husmannsplass i skogen med det lokale fengselet som nærmeste nabo. Det blir dramatikk når en fange Tessa kjenner rømmer - og Tessa løser problemene på uventet vis. Oppfølgeren "Røre, rabalder og en sulten sjiraff" kom i august 2010 på Gyldendal. Boken finnes også som lydbok fra Lydbokforlaget lest av Cici Henriksen. John Arnstad. John Johnsen Arnstad (født 22. januar 1876 på Skatval, død 2. mai 1955) var en norsk offiser, gårdbruker og politiker (B). __NOTOC__ Bakgrunn. Han var sønn av John O. Arnstad og bror av Olav Arnstad. Han tok utdannelse i Forsvaret, oppnådde graden stykkjunker, og som ung var han bosatt på Stjørdalshalsen. Arnstad giftet seg med Karen Marta Opstvedt, fosterdatter av Ole Nikolai Wæhre, og fikk slik skjøte på gården Skatval østre (eller Kirke-Skatval) ved Skatval kirke i 1917. Politisk arbeid. Arnstad var medlem av Stjørdal kommunestyre for Venstre i to perioder, og lenge medlem av Skatval kommunestyre, først for Venstre og senere for Bondepartiet. Han tok over som ordfører etter Karl Eidsviks død i januar 1934. Under andre verdenskrig ble Arnstad innkalt til fylkesmannen i desember 1940 og anmodet om å melde seg inn i Nasjonal Samling, noe han også gjorde like etter. Bakgrunnen for okkupasjonsmaktens anmodning var nok vissheten om at det ville skape adskillig misnøye om den populære Arnstad ble skiftet ut. Han sa i det norske landssvikoppgjøret etter krigen at han visste at den nye kommunalordningen, som var nazifisert og under kontroll av Nasjonal Samling, var ulovlig, men at han meldte seg inn i partiet for å skåne bygda mest mulig gjennom okkupasjonsårene. Han nevnes også sjelden i partimessig sammenheng. Han sa også at han ikke hadde hatt noen særlig interesse for partiet, selv om han hadde vært på endel medlemsmøter og tidsvis hadde propagandert kraftig, blant annet under et medlemsmøte den 7. mai 1942. Ifølge historiker Egil Christophersen ville det ha vært vanskelig å tenke seg at Arnstad gikk inn i Nasjonal Samling og talte slik «dersom han ikke oppriktig mente at Nasjonal Samling var til det beste for befolkningen i den situasjonen som landet befant seg i». Arnstads innmelding i Nasjonal Samling kan ha gjort partiet mer legitimt i befolkningen, og hans ellers sterke og fremtredende posisjon i lokalsamfunnet kan ha fått flere av sambygdingene til å melde seg inn i partiet. Christophersen har derfor pekt på at mange av innmeldingene i partiet kan ha vært å regne som tillitserklæringer til Arnstad personlig, ikke til partiet. Fire andre kjente Bondeparti-politikere på Skatval meldte seg også inn i Nasjonal Samling. Ialt var det 102 medlemmer av Nasjonal Samling i Skatval kommune, som tilsvarte 5,6 % av kommunens 1 810 innbyggere (1939), og dermed gjorde Skatval til den 3. største kommunen for Nasjonal Samling i Nord-Trøndelag under krigen (og 16. største kommune på landsbasis). Arnstad var visstnok fristet til å si fra seg ordførervervet ved årsskiftet 1943/1944, men ble oppfordret til å fortsette, sannsynligvis først og fremst av skatvalsbygger i Nasjonal Samling. Ved frigjøringen i mai 1945 ble Arnstad avsatt som ordfører av fylkesmannen. John Arnstad innehadde ingen folkevalgte verv etter dette. I 1947 ble han frikjent fra alle anklager i landsvikoppgjøret. Arthur Alliksaar. Artur Alliksaar (født 15. april 1923 i Tartu, død 12. august 1966) var en estisk lyriker. Han gikk på gymnaset, og arbeidet deretter en periode ved jernbanen, slik faren gjorde. I 1942 begynte han jus-studier ved Universitetet i Tartu, men disse ble avbrutt pga krigen. Han deserterte fra østfronten i 1944, og vente hjem for å gjenoppta arbeidet ved jernbanen. Fra 1949 til 1957 satt han i sovjetisk fangenskap, av grunner som han selv oppfattet som politiske. Etter frigivelsen i 1957 ble han nektet å vende tilbake til Estland, og bosatte seg i Vologda oblast. Han vendte likevel hjem til Tartu i 1958, og arbeidet der som arbeider i bryggeri, på anlegg og ved jernbanen. I tillegg til fangenskap måtte han også utholde fattigdom, husnød og sykdom i familien. Selv døde han av kreft i tarmen. Hans lyrikk er innovativ, systemkritisk og preget av frie vers og ordspill. Han hyller individets frihet, og har i ettertid blitt beundret av kolleger for sin frie, engasjerte og bohemaktige holdning. Selv om bare få av diktene ble utgitt i hans levetid, hadde han et navn som forfatter. Ett skuespill som han skrev, "Nimetu Saar" ("Navnløs øy"), ble framført i hans levetid. En komplett utgave av hans dikt ble utgitt i 1997, og ble en bestselger: "Päikesepillaja" ("Overstrømmende solskinn"). Nimbus. a> (solring eller månering) omkring seg. Foto fra en stasjon på Sydpolen 1980. Kristian Jaak Peterson. Kristjan Jaak Peterson (født i Riga, død i Riga) var en estisk poet. Han regnes som en viktig person i den estiske nasjonallitteraturen og som grunnlegger av moderne estisk poesi. Den litterære karrieren hans ble kort, og han døde av tuberkulose 21 år gammel. Fødselsdagen hans, 14. mars, feires i Estland som «morsmålsdagen». Etter at Universitetet i Tartu ble gjenåpnet i 1802, utelukkende med forelesninger tysk, var Peterson den første universitetsstudenten som påberopte seg sitt estiske opphav, og han bidro på den måten til den estiske oppvåkningen. I hans levetid utkom bare ett av hans prosjekter: den tyske versjonen av "Mythologia Fennica" av Kristfrid Ganander, ei ordbok over finsk mytologi. Den svenske versjonen av boka hadde kommet ut i 1789, og Petersons oversettelse fikk mange lesere både i Estland og andre land. Boka ble en viktig kilde til en nasjonal ideologi. Tre av Petersons dikt på tysk ble utgitt posthumt i 1823. Hans diktning på estisk ble først utgitt hundre år etter hans død. PowerBook 100. PowerBook 100 var en liten bærbar personlig datamaskin produsert av Apple Computer. Den ble introdusert på datamessen COMDEX i Las Vegas 21. oktober 1991. Med en pris på US$ 2300, var PowerBook 100 den enkleste og billigste modellen av de tre PowerBook-modellene som først ble introdusert. Prosessoren og ytelsen var svært lik det forgjengeren Macintosh Portable hadde hatt. Den hadde en Motorola 68000 16-megahertz (MHz) prosessor, 2 til 8 megabyte (MB) internhukommelse, en 9-toms svart-hvit bakgrunnsbelyst LCD-skjerm med 640 × 400 punkters oppløsning, og kom med operativsystemet System 7.0.1. Den hadde ikke innebygd diskettstasjon, og ble lagt merke til på grunn av sitt unike kompakte design med en styrekule plassert i forkant av tastaturet. Apples tidligere toppsjef John Sculley startet PowerBook-prosjektet i 1990, og satte av 1 million US$ til markedsføring. På tross av det begrensede markedsføringsbudsjettet ble den nye PowerBook-serien en suksess, og genererte over 1 milliard US$ i inntekter til Apple det første året. Sony konstruerte og produserte PowerBook 100 i samarbeid med Apples interne designavdeling, kalt "Apple Industrial Design Group". Maskinen gikk ut av produksjon 3. september 1992, og ble etterfulgt av PowerBook 145 og PowerBook Duo-serien. Den har i ettertid flere ganger blitt hedret for sitt design; "PC World" utropte PowerBook 100 til den tiende beste personlige datamaskin gjennom tidene i 2006, og det amerikanske tidsskriftet "Mobile PC" valgte PowerBook 100 som tidenes beste «gadget» i 2005. Historie. Fra 1990 hadde Apples daværende CEO John Sculley selv overoppsyn med produktutviklingen for å forsikre seg om at Apple lanserte nye datamaskiner raskere på markedet. Hans nye strategi var å øke markedsandelen ved å senke prisene og lansere flere suksessprodukter. Denne strategien bidro til den kommersielle suksessen til de rimelige maskinene Macintosh Classic og Macintosh LC som Apple lanserte i 1990. Sculley ønsket å gjenta suksessen disse produktene hadde hatt med Apples nye PowerBook-serie. Sculley satte igang prosjeket i 1990, og ønsket at PowerBookene skulle lanseres innen ett år. Prosjektet hadde tre ledere: John Medica, som ledet utviklingen for den nye bærbare maskinen; Randy Battat, som var visepresident for produktmarkedsføring; og Neil Selvin, som ledet markedsføringen. I 1991 var det Toshiba og Compaq som var markedsledere på bærbare datamaskiner, begge hadde modeller som veide mindre enn 3,6 kg. Medica, Battat, og Selvin sørget for å designe PowerBooken slik at den veide mindre enn sine konkurrenter. Sculley satta av 1 million US$ i markedsføringsbudsjett for den nye PowerBook-serien, i sterk kontrast til de 25 millionene US$ som ble brukt for å markedsføre Macintosh Classic. Medica, Battat, og Selvin brukte mesteparten av pengene til å produsere og sende en TV-reklame som seerne skulle huske. Reklamebyret Day filmet den pensjonerte basketballspilleren Kareem Abdul-Jabbar fra Los Angeles Lakers, som satt ukomfortabelt i et trangt flysete, men likevel enkelt skrev på sin PowerBook. Teksten i reklamen sa: «At least his hands are comfortable.», som kan oversettes med «Hendene hans har det i hvertfall komfortabelt.» Apple viste PowerBook 100, sammen med to andre modeller, PowerBook 140 og PowerBook 170, 21. oktober 1991 på datamessen Comdex i Las Vegas.. Både lanseringen og produktet viste seg å bli en suksess. Apple regnet med å selge mer enn 200 000 enheter i USA det første året, med høyest etterspørsel de første tre månedene etter lanseringen. Innen januar 1992 hadde Apple solgt mer enn 100 000 PowerBook, og hadde problemer med å levere nok til å dekke etterspørselen. Apple løste raskt leveringsproblemene, og inntektene fra salget av PowerBook nådde 1 milliard US$ det første året etter introduksjonen. Apple gikk forbi Toshiba og Compaq, og hadde høyest markedsandel på antall leverte bærbare datamaskiner på verdensbasis. The PowerBook 100, 140, and 170 contributed greatly to Apple's financial success in 1992. Ved slutten av regnskapsåret kunne Apple offentliggjøre de beste tallene noensinne, med 7,1 milliarder US$ i omsetning, og en økning i markedsandelen på verdensbasis fra 8 til 8,5%, som var det høyeste tallet på fire år. Populariteten som PowerBook 100-modellen hadde fra starten varte ikke så lenge. Salget minket, og innen desember 1991 hadde modellene 140 og 170 blitt mer populære fordi kundene var villige til å betale mer for å få den innebygde diskettstasjonen og den andre serieporten, som PowerBook 100 manglet. 10. august 1992 ble PowerBook 100 fjernet fra Apples prislister, men eksisterende lager ble solgt gjennom Apples egne forhandlere og lavpriskjeder som Price Club. Gjennom lavpriskjedene ble en maskin med 4MB RAM, 40MB harddisk og ekstern diskettstasjon solgt for under US$1000, noe som var mer enn US$1500 mindre enn introduksjonsprisen for en 2MB/20MB konfigurasjon. 17. september 1992 ble 60 000 PowerBook 100 kalt tilbake av Apple pga et mulig sikkerhetsproblem. En kortslutning kunne smelte et lite hull i maskinen, noe som skjedde med 3 av i alt 60 000 bærbare maskiner produsert mellom oktober og mars 1991. Apples aksjekurs gikk ned $1,25 til $47 den dagen tilbakekallingen ble offentliggjort, selv om ikke alle analytikere mente det var like viktig. I tillegg hadde de opprinnelige strømforsyningene problemer med sprekker i isolasjonen, noe som kunne føre til en kortslutning i en sikring på hovedkortet i maskinen. Det var også tendenser til sprekkdannelser i kontakten til strømforsyningen på selve maskinen, noe som gjorde at man måtte betale for å skifte hovedkortet til ca. US$400 hvis garantien var gått ut. Egenskaper. De fleste av komponentene i PowerBook 100 var basert på forgjengeren, Macintosh Portable. Det inkluderte en 16 MHz Motorola 68HC000-prosessor, 2 MB RAM, ingen intern diskettstasjon, og en pris rundt US$ 2300. En ekstern diskettstasjon var tilgjengelig for US$ 279. Størrelsen på PowerBook 100 var en merkbar forbedring i forhold til Macintosh Portable. Den var 22 x 28 x 4,6 cm, sammenlignet med Macintosh Portable som var 37,7 x 38,7 x 10,3 cm. En annen forbedring var å bruke en mindre kostbar passiv-matrise LCD, i stedet for den skarpere, men mer kostbare aktiv-matrise skjermen som ble brukt i Portable og PowerBook 170. PowerBook 100 kom med operativsystemet System 7.0.1 som standard, og ble støttet av alle versjoner opp til System 7.5.5. Apple ga også ut System 6.0.8L, slik at PowerBook 100 kunne fungere også med det eldre System 6. Den kunne også brukes sammen med noen eldre versjoner av System 6, selv om Apple aldri offisielt støttet dette. PowerBook 100 hadde en ekstern serieport, som kunne brukes med en skriver eller annen enhet som var kompatibel med RS-422. Det var den første Macintosh-modellen som ikke hadde en ekstern modemport, men i stedet kunne man som tilleggsutstyr få et innebygd 2400 bauds modem for kommunikasjon. Som et resultat av dette kunne brukerne for første gang ikke skrive ut direkte og ha tilgang til AppleTalk eller et raskere eksternt modem samtidig, og enheter som avanserte MIDI-tilknytninger kunne ikke brukes fordi de brukte begge portene. En tredje-parts seriell modemport kunne installeres i den interne modemplassen for kunder som trengte de tradisjonelle funksjonene fra tidligere maskiner. Når maskinen ikke var i bruk, ble innholdet i internhukommelsen lagret så lenge det var strøm på hovedbatteriet. PowerBook 100 sin Power Manager var en brikke som satt på logikkortet, og styrte strømforbruket i datamaskinen. Den var lik den som ble brukt i Macintosh Portable, og kontrollerte bakgrunnsbelysningen på skjermen, tiden det tok før harddisken stoppet, dvale og oppvåkning, batterilading, kontroll på styrekula og I/O. PowerBook 100 hadde en ny egenskap, og det var at 3,5 volts batterier sørget for strøm for å ta vare på innholdet i RAM dersom hovedbatteriet ble byttet, eller maskinen midlertidig var helt uten strøm. Det gjorde maskinen til en perfekt kandidat for å bruke "RAM disk", noe som hjalp til med å øke batterilevetiden fordi harddisken kunne brukes mindre, siden PowerBook 100 var den eneste PowerBook-modellen som tok vare på innholdet i RAM når den ble slått av, for å redusere oppstartstiden. PowerBook 100 var den første PowerBook-modellen som hadde mulighet til såkalt "SCSI Disk Mode", som gjorde at man kunne koble den til en bordmaskin som en ekstern harddisk. Det gjorde at brukeren hadde en enkel metode for å installere programvare på PowerBooken, eller for å overføre større datamengder til en annen maskin uten å bruke den eksterne diskettstasjonen som var tilleggsutstyr. Det var nødvendig å bruke en spesiell SCSI-kabel for å koble SCSI-enheter til PowerBook-maskinene. Likeledes fantes det en spesiell kabel for å kunne bruke "SCSI Disk Mode". Denne egenskapen var unik for PowerBook 100 inntil Apple lanserte nye PowerBook-modeller over ett år senere. Det er to versjoner av QWERTY-tastaturet til PowerBook 100, en versjon for USA med 63 taster, og en internasjonal ISO-versjon med 64 taster. Caps Lock-tasten på PowerBook 100 hadde hverken låsefunksjon eller lys som indikerte status. For å kompensere for dette var det et tillegg i System 7 som installerte en spesiell meny som viste det internasjonale Caps Lock-symbolet i øverste høyre hjørne av menylinja. Design. Både PowerBook 140 og 170 ble designet av Apple Industrial Design Group før PowerBook 100, i periode mars 1990 til februar 1991. Utseendet til PowerBook 100 var basert på disse maskinene og representerte den første videreutviklingen av PowreBook-serien, siden Apple trakk veksler på de erfaringer som ble gjort i utviklingen av de kraftigere modellenes kabinett. PowerBook 100 ble designet mellom september og desember 1990, og beholdt de samme designelementene, som var en variant det såkalte "Snow White design language" som Apple hadde brukt siden 1984. Spesifikt var det de 2 mm høye stripene med 10 millimeters mellomrom i kabinettet som bandt den sammen med de eksisterende produktene. Apple henvendte seg til Sony sent i 1989 fordi de ikke hadde nok ingeniører til å håndtere alle de nye produktene som var planlagt å introduseres i 1991. Ved bruk av en konstruksjonstegning fra Apple, inkluderte en liste over kretser og andre komponenter, samt arkitekturen fra Mac Portable, ble PowerBook 100 miniatyrisert og produsert av Sony i San Diego og Japan. Sonys ingeniører hadde lite erfaring i å konstruere personlige datamaskiner, men klarte likevel å ferdigstille Apples minste og letteste maskin på under 13 måneder, ved å kansellere andre prosjekter og gi PowerBook 100 topp prioritet. Sonys toppsjef Norio Ohga sjefen for prosjektet, Kihey Yamamoto, tillatelse til å rekruttere ingeniører fra alle Sonys avdelinger. Robert Brunner, Apples sjef for industridesign på den tiden, ledet designgruppen om utviklet den bærbare maskinen, inkludert styrekula og den mørkegrå fargen. Brunner sa at han designet PowerBooken «slik at den skulle være like lett å bære som en vanlig bok». Den mørkegrå fargen gjorde at den skilte seg ut fra andre bærbare maskiner på den tiden, og også fra Apples andre produkter, som tradisjonelt hadde vært beige eller platinagrå. Styrekula, som var et nytt designelement, var plassert midt på maskinen, slik at PowerBooken ble like lett å bruke for både høyre- og venstrehendte brukere. Brunner sa: «Det sier noe om identiteten til personen som bærer den». Mottakelse i markedet. Crystal Waters i "Home Office Computing" lovpriste PowerBook 100 sitt «unike, effektive design», men var skuffet fordi det interne modemet ikke kunne motta fax, og fordi PowerBook 100 ikke hadde noen skjermutgang. Den lille harddisken på 20 MB ble også kritisert. Med en gang brukeren hadde installert de nødvendigste programmene, var det lite plass igjen til ekstra programvare og dokumenter. Waters konkluderte: «Etter å ha brukt PowerBook 100 konstant de siste få ukene, vet jeg at jeg ikke hadde følt meg lurt ved å kjøpe den - hvis den bare hadde hatt mulighet for en 40 MB harddisk». "PC Week" testet PowerBook 100 ved å måle den mot forgjengeren Macintosh Portable. PowerBook 100 brukte 5,3 sekunder for å åpne et Microsoft Word-dokument og 2,5 sekunder for å lagre det. Mac Portable brukte henholdsvis 5,4 og 2,6 sekunder. "PC Week" testet batterilevetiden, der de klarte å bruke maskinen i 3 timer og 47 minutter. "Byte magazine"s anmeldelse konkluderte med, «PowerBook 100 anbefales for tekstbehandling og kommunikasjonsoppgaver; de dyrere produktene tilbyr nok kraft for komplekse rapporter, store regneark og profesjonell grafikk.» "MacWEEK" described it as "ideal for writers and others on a tight budget." PowerBook 100 fortsetter å motta utmerkelser fra pressen. "PC World" kalte PowerBook 100 den 10. beste PC noen sinne i 2006, og i 2005, valgte det amerikanske tidsskriftet "Mobile PC" PowerBook 100 som den beste «gadget» noen sinne, foran Sony Walkman og Atari 7800. PowerBook 100 mottok flere utmerkelser for designet, inkludert "IDSA Silver Design of the Decade Award" i 1999, magasinet "Form"s "Designer's Design Awards" i 1993, "ISDA Gold Industrial Design Excellence Award" i 1992, "Appliance Manufacturer Excellence in Design award" i 1992, og "Industry Forum Design 10 Best - Hannover Fair award". ROKS flammekaster. ROKS-2 og ROKS-3 er bærbare flammekastere brukt i andre verdenskrig av Sovjetunionen. ROKS-2 har en tank laget som en firkant for å ikke trekke oppmerksomhet, og var ment å etterlikne en vanlig soldatryggsekk. Selve munnstykket var designet som en rifle. ROKS-3 er en forenklet modell med tank formet som en sylinder. Det finske navnet for beslaglagte ROKS-2 enheter var M/41-r. ROKS-2 ble blant annet brukt i nærkamp under de første dagene i slaget om Kursk. Ejner Johansson. Ejner Johansson (født 7. mars 1922 i København, død 28. september 2001) var en dansk kunsthistoriker mag.art., manusforfatter og regissør. I sin egenskap som kunsthistoriker har han utgitt flere bøker og blant annet assistert Den Hirschsprungske Samling, ved utstillinger. Ejner Johansson er farfar til den kjente skuespillerinnen Scarlett Johansson samt Hunter Johansson. Onna. Onna er en "frazione" av L'Aquila i regionen Abruzzo i det sentrale Italia. Den ligger i Apenninene, 582 meter over havet. Befolkningen er på ca 350 innbyggere. Onna omtales i skrevne kilder første gang i 1178 under pave Klemens IIIs tid; han besøkte "Villa Unda". Onna nevnes igjen av pave Innocens III i 1204. Stedet ble hardt rammet under Jordskjelvet i L'Aquila i april 2009. Hele 85% av bygningene raste sammen, 40 mennesker omkom. Hugo Enomiya-Lassalle. Hugo Enomyia-Lasalle (født 11. november 1898 på Gut Externbrock ved Nieheim/Westfalen i Tyskland, død 7. juli 1990 i Münster) var en tysk jesuittprest og verdens første kristne zenmester. Det franske etternavnet skyldes hans familiebakgrunn, som var hugenottisk. Lasalle dro ut som misjonær og virket under halve sitt liv i japan der han bl.a. opplevde atombombingen av Hiroshima, der han var sogneprest. Han ble svært alvorlig skadet, og slet med følgene av radiasjonen resten av livet. Han ble mer og mer interessert i japansk buddhisme. I 1956 begynte Enomiya-Lassalle å studere Zen under Harada Daiun Sogaku. I 1958 utgav han en viktig bok om emnet, men Pavestolen bad ham om ikke å utgi mere om dette. Senere bortfalt forbudet. Han tilbragte det meste av resten av sitt liv i japanske zenklostre. Han var på sin tid den høyest aktede eksperten hva gjelder sambandet mellom zen og kristendom og arrangerte mange meditative retretter og kurser i zen i Tyskland. Brunelliaceae. Brunelliaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales. Eneste slekt er "Brunellia". Cephalotaceae. Cephalotaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales. Eneste art er "Cephalotus follicularis". Connaraceae. Connaraceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales. Cunoniaceae. Cunoniaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales. Elaeocarpaceae. Elaeocarpaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales. Tetramelaceae. Tetramelaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales. Datiscaceae. Datiscaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales, med 2 arter i én slekt – "Datisca". Chamorro tidssone. Chamorro tidssone, tidligere Guam tidssone ligger på UTC+10, altså 10 timer foran UTC, og er basert på middelsoltiden ved meridianen 150°Ø. Sonen omfatter de amerikanske territoriene Guam og Nord-Marianene. Sommertid brukes ikke noen steder i denne tidssonen. Tidssonen har navn etter Chamorro, de opprinnelige innbyggerne i regionen. Coriariaceae. Coriariaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales, med 30 arter i slekta "Coriaria". Corynocarpaceae. Corynocarpaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales. Anisophylleaceae. Anisophylleaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales. Den har ikke fått noe norsk navn, og vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Familien er taksonomisk omstridt og usikkert plassert, den er kanskje en mer primitiv gruppe i Rosidae. Giovanni Girolamo Saccheri. Giovanni Girolamo Saccheri (født 5. september 1667 i San Remo i Italia, død 25. oktober 1733 i Milano) var en italiensk katolsk prest tilhørende jesuittordenen, og en ledende matematiker. Fra 1690 studerte han filosofi og teologi som jesuitt i Milano og fulgte der også forelesninger i matematikk under matematikereren og jesuitten Tommaso Ceva. Fra 1694 til 1697 underviste han i filosofi ved Universitetet i Torino, deretter 1697 filosofi og teoloigi ved Universitetet i Pavia. I Pavia fikk han i 1699 også lærestolen for matematikk. I sine forsøk på å bevise parallellpostulatet fra Euklid øvrige aksiomer, utledet han mange av de resultater som i dag regnes til den hyperbolske geometri. Saccheris resultat minner delvis om dem som ble oppnådd av Omar Khayyam. Det er ikke kjent om Sacceri hadde tilgang til Khayyams arbeider eller ikke. Rhoipteleaceae. Rhoipteleaceae er en plantefamilie av løvtrær i ordenen Fagales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Familien har hittil bare én kjent art – "Rhoiptelea chiliantha". På engelsk kalles den «Horsetail tree». Arten anses som biologisk sårbar. Arten vokser på 700-1.600 meters høyde i det sørvestre Kina og nordlige Vietnam. Treet blir inntil 15-20 meter høyt, med en diameter opptil 40 cm. Bladene er fliket og papir-aktige. Blomstene henger i lange klaser inntil 30-35 cm lange, derav tilnavnet «Horsetail». Frukten er en liten nøtt med rundede vinger. Ticodendraceae. Ticodendraceae er en familie av løvtrær i ordenen Fagales. Foreløpig kjenner man bare til én eneste kjent art, nemlig "Ticodendron incognitum". Den ble oppdaget tilfeldig i 1989 i Oaxaca i Mexico, og den er siden funnet sørover helt til Panama. Arten blir 25-30 m høy, og likner veldig på arter av oreslekten "(Alnus)". Bladene er enkeltstående, alternerende mostatte, og 5-12 cm lange. Bixaceae. Bixaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vosker ikke naturlig i den nordiske floraen. Cochlospermaceae. Cochlospermaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Diegodendraceae. Diegodendraceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vosker ikke naturlig i den nordiske floraen. Dipterocarpaceae. Dipterocarpaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vosker ikke naturlig i den nordiske floraen. De er svært viktige skogstrær i tropisk skog i Sørøst-Asia, og noen arter er økonomisk meget verdifulle som tømmer. Muntingiaceae. Muntingiaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vosker ikke naturlig i den nordiske floraen. Neuradaceae. Neuradaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vosker ikke naturlig i den nordiske floraen. Sarcolaenaceae. Sarcolaenaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vosker ikke naturlig i den nordiske floraen. Sphaerosepalaceae. Sphaerosepalaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vosker ikke naturlig i den nordiske floraen. Cytinaceae. Cytinaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vosker ikke naturlig i den nordiske floraen. Den har to slekter – Bdallophyton og Cytinus. Noen forskere regner den stadig som en underfamilie under Rafflesiaceae. Balsamfamilien. Balsamfamilien (Burseraceae) er en plantefamilie i ordenen Sapindales. Den tilhører kladen Eurosidae II. Biebersteiniaceae. Biebersteiniaceae er en plantefamilie i ordenen Sapindales innen Rosidae-kladen. Den tilhører kladen Eurosidae II. Familien har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter vokser naturlig i den nordiske floraen. Kirkiaceae. Kirkiaceae er en plantefamilie i Rosidae-kladen i ordenen Sapindales. Den tilhører kladen Eurosidae II. Familien har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Nitrariaceae. Nitrariaceae er en plantefamilie av Rosidae i ordenen Sapindales. Den tilhører kladen Eurosidae II. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Gruppen har også to underfamilier som tidligere ble regnet som selvstendige familier – Peganaceae og Tetradiclidaceae. Bittervedfamilien. Bittervedfamilien (Simaroubaceae) er en plantefamilie] i ordenen Sapindales. Den tilhører kladen Eurosidae II. Ingen arter i denne familien finnes opprinnelig i nordisk flora, men minst en art (gudetre "Ailanthus altissima") dyrkes som prydtre i varmere strøk i Norge. Gelsemiaceae. Gelsemiaceae omfatter to planteslekter, med i alt 11 arter. Familien hører til ordenen Gentianales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene er ikke noen naturlig del av den nordiske floraen. Artene i familien har samlet sett en vid utbredelse i tropiske/subtropiske områder. Gelsemiaceae ble splittet ut fra Loganiaceae i 1994. Loganiaceae. Loganiaceae er en plantefamilie som omfatter 13 planteslekter i kurvplante-kladen (Asteridae) i ordenen Gentianales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Taksonomisk er gruppen kompleks, den er en sammenslåing av ialt fire tidligere anerkjente familier, hvor tre idag anses som underfamilier. Blant disse er stryknintrefamilien "(Strychnaceae)", mens de andre er "Antoniaceae" og "Pigeliaceae" – foruten "Loganiaceae" selv, "sensu stricto". Byblidaceae. Byblidaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Calceolariaceae. Calceolariaceae, tøffelblom(st)familien er en plantefamilie i ordenen Lamiales. Tidligere ble denne familien ofte oppfattet som del av maskeblomstfamilien. Ingen arter er opprinnelige i nordisk flora, men flere arter av tøffelblom (Calceolaria) kan finnes forvilla. Carlemanniaceae. Carlemanniaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Martyniaceae. Martyniaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Myoporaceae. Myoporaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Paulowniaceae. Paulowniaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Sesamfamilien. Pedaliaceae eller "sesamfamilien" er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Denne familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Sesam "(Sesamum indicum)" kommer fra et av trærne i familien. Phrymaceae. Phrymaceae'", gjøglerblomstfamilien er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Ingen arter vokser naturlig i den nordiske floraen, men ulike arter av gjøglerblomstslekta ("Mimulus" sp.) dyrkes i hager og kan finnes forvilla. De fleste artene i denne familien var tidligere inkludert i maskeblomstfamilien. Plocospermataceae. Plocospermataceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Schlegeliaceae. Schlegeliaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Familien har ikke fått noe norsk navn og ingen av artene vokser naturlig i den nordiske floraen. Stilbaceae. Stilbaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Tetrachondraceae. Tetrachondraceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Hydroleaceae. Hydroleaceae er en plantefamilie i ordenen Solanales innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter vokser naturlig i den nordiske floraen. Montiniaceae. Montiniaceae er en plantefamilie i ordenen Solanales innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter vokser naturlig i den nordiske floraen. Sphenocleaceae. Sphenocleaceae er en plantefamilie i ordenen Solanales innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter finnes naturlig i nordisk floraen. Kenneth Grahame. Kenneth Grahame (født 1859, død 1932) var en skotsk forfatter, født i Edinburgh. Han er særlig kjent for sine barnebøker. Helgenen 1978. "Helgenen" (originaltittel: "Return of the Saint") var en britisk krim- og actionserie som gikk på den britiske TV-kanalen ITV fra 1978 til 1979. Hovedrollen som Simon Templar ble spilt av Ian Ogilvy. Serien var en modernisert versjon av TV-serien med samme navn fra 1960-tallet med Roger Moore som Simon Templar. Begge er basert på Leslie Charteris' bøker om Helgenen. Charteris var også involvert på manussiden. "Helgenen" hadde premiere på NRKs Detektimen den 7. september 1979 og gikk med noen opphold til den 8. august 1980. I Norge ble serien benevnt både som «"Helgenen"» og «"Den nye Helgenen"». Om serien. Denne utgaven hadde arbeidstittelen "Son of the Saint" og Ogilvys karakter var opprinnelig tiltenkt å spille sønn av Simon Templar. Men dette ble endret like før innspillingen startet. Asteliaceae. Asteliaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Den består av enkle, enfrøbladete planter, og gruppen har ikke fått noe norsk navn. Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Blandfordiaceae. Blandfordiaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Den består av enkle, enfrøbladete planter, og gruppen har ikke fått noe norsk navn. Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Boryaceae. Boryaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Den består av enkle, enfrøbladete planter, og gruppen har ikke fått noe norsk navn. Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Doryanthaceae. Doryanthaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Den består av enkle, enfrøbladete planter, og gruppen har ikke fått noe norsk navn. Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Hypoxidaceae. Hypoxidaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Den består av enkle, enfrøbladete planter, og gruppen har ikke fått noe norsk navn. Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Ixioliriaceae. Ixioliriaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Den består av enkle, enfrøbladete planter, og gruppen har ikke fått noe norsk navn. Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Lanariaceae. Lanariaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Den består av enkle, enfrøbladete planter, og gruppen har ikke fått noe norsk navn. Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Tecophilaeaceae. Tecophilaeaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Den består av enkle, enfrøbladete planter, og gruppen har ikke fått noe norsk navn. Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Xeronemataceae. Xeronemataceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Den består av enkle, enfrøbladete planter, og gruppen har ikke fått noe norsk navn. Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Xanthorrhoeaceae. Xanthorrhoeaceae er en stor plantefamilie i ordenen Asparagales. Den består av enkle, enfrøbladete planter som likner busker, og gruppen har ikke fått noe norsk navn. Den tradisjonelle familien "sensu stricto" – "Xanthorrhoeaceae" – vokser i Australia. Denne store gruppen omfatter siden 2003 også to underfamilier, nemlig de tidligere anerkjente aloëfamilien og dagliljefamilien. Disse anerkjennes ikke lengre som selvstendige familier, men inngår som undergrupper under "Xanthorrhoeaceae". Artene vokser derimot med noen arter av "dagliljer" i den nordiske floraen. Tavli. Tavli – et brettspill med gresk opprinnelse. Også kjent som backgammon. Det blir spilt av to personer på et brett med to rader av 12 vertikale piler ("skritt"). Spillerne kaster terning for å bestemme hvor mange "skritt" brikkene skal flyttes. Slike "tavle-spill" er blant de eldste kjente brettspillene og spilles i mange varianter verden over. 1. Portes (porter) – går ut på å bygge minimum 2 brikker oppå hverandre for å hindre motstanderen i å passere, samt ikke bli slått tilbake til start. 2. Plakoto (nedslått) – her blir brikkene sperret om en motspiller lander oppå en enkeltstående brikke og forblir sperret inntil brikken oppå flytter videre 3. Fevga (på rømmen) – her kan ingen brikker slås ut eller havne under en annen, første mann til mål. Tavli er også navnet på en bar i Oslo, hvor spillet er en del av konseptet som bygger på gresk kafékultur. Aponogeton. "Aponogeton" er en planteslekt av enfrøbladete planter i ordenen Alismatales. Den er eneste slekt i familien Aponogetonaceae'". Den har ikke fått noe norsk navn, og vokser ikke naturlig i nordisk flora. Den består av om lag 30-40 arter av akvatiske planter. Cymodoceaceae. Cymodoceaceae er en plantefamilie av enfrøbladete planter i ordenen Alismatales. Den har ikke fått noe norsk navn, og vokser ikke naturlig i nordisk flora. Limnocharitaceae. Limnocharitaceae er en plantefamilie av enfrøbladete planter i ordenen Alismatales. Den har ikke fått noe norsk navn, og vokser ikke naturlig i nordisk flora. Posidoniaceae. Posidoniaceae er en plantefamilie av enfrøbladete planter i ordenen Alismatales. Den har ikke fått noe norsk navn, og vokser ikke naturlig i nordisk flora. Bjønnbroddfamilien. Bjønnbroddfamilien (latin: "Tofieldiaceae") er en plantefamilie av enfrøbladete planter i ordenen Alismatales. Den har ikke fått noe norsk navn, og vokser ikke naturlig i nordisk flora. gruppen har vært allment anerkjent bare i noen år, siden 1998 og videre i APG II-systemet. Cynomoriaceae. Cynomoriaceae er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Gruppen har bare én slekt – "Cynomorium", med 2 arter. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i gruppen vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Peridiscaceae. Peridiscaceae er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Gruppen har 2 slekter og 2 arter. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i gruppen vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Tetracarpaeaceae. Tetracarpaeaceae er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Gruppen har bare 1 enkelt art "Tetracarpaea tasmannica" hjemmehørende i slekten "Tetracarpaea". Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i gruppen vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Cronquist-systemet. Cronquist-systemet er et systematisk skjema for å klassifisere karplanter, spesielt frøplanter "(Angiospermae)", også kalt blomsterplanter. Systemet ble utviklet av Arthur Cronquist (1919–1992) i artiklene "An Integrated System of Classification of Flowering Plants" (1981, med 321 familier og 64 ordener) og "The Evolution and Classification of Flowering Plants" (1968; andre utgave 1988). Cronquist-systemet opererer med to grove klasser av blomsterplanter – " Magnoliopsida" (tofrøbladinger) og "Liliopsida" (enfrøbladinger). Det opereres med en del underklasser som de ulike ordener grupperes i. Fortsatt kan man se Cronquist-systemet i bruk, men de fleste taksonomer og forskere bruker idag APG II-systemet fra 2003. Det var merkbart færre grupper i systemet enn de man kjenenr i dag – de seneste tjue års studier har avdekket nye grupper. Mens Cronquist-systemet opererte med 321 familier og 64 ordener, har dagens APG II-system 461 familier fordelt på 83 ordener. Lilli Promet. Lilli Promet (født 16. februar 1922 i Petseri, død 16. februar 2007) var en estisk forfatter. Hennes far var maleren Aleksander Promet. Hun gikk på kunst- og håndverksskolen fra 1935 til 1940. Under Sovjettiden var hun medlem av kommunistpartiet. Gallorommatidae. Gallorommatidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen bare fossile arter og er trolig mest beslektet med familien Mymarommatidae, som de tidligere ble regnet til. Det er beskrevet tre fossile arter. Siden disse insektene er knøttsmå og spinkle, kjennes de bare bevart i rav. Utseende. Knøttsmå (ca. 0,5 mm), spinkle snyltevepser. De kan minne om små maur og har liksom disse en to-leddet "stilk" ("petiolus") mellom "propodeum" (første bakkroppsledd, som er sammenvokst med thorax) og "gaster" (resten av bakkroppen). Antennene er forholdsvis lange og kraftige, tykkere mot spissen. Forvingen er omtrent kølleformet, uten årenett med kledt med nokså kraftige microtrichia (fine hår) på overflaten, langs ytterkanten med lange hårfrynser. Beina er slanke, de mangler sporer på leggene ("tibiae") av mellom- og bakbeina, dette er en synapomorfi for Mymarommatoidea. Bakkroppen er høyt hvelvet, nokså liten, forkanten er avflatet. Hunnens eggleggingsrør er omtrent så langt som bakkroppen. Levevis. Ingenting er kjent med sikkerhet om biologien til denne gruppen, men man antar at de kan ha vært egg-parasitter. Gruppen er bare kjent fra kritt-tiden og kan dermed ha vært utdødd i minst 65 millioner år. Arbujad. Arbujad (estisk for "sjamaner" eller "sannsigere") var gruppe på åtte unge lyrikere som representerte en ny retning i estisk lyrikk før utbruddet av annen verdenskrig. Gruppen besto av Betti Alver, Bernard Kangro, Uku Masing, Kersti Merilaas, Mart Raud, August Sang, Heiti Talvik og Paul Viiding. Alle var født mellom 1904 og 1914, og de fleste av dem tilhørte studentorganisasjonen Veljesto ved Universitetet i Tartu. Gruppens navn skriver seg fra en diktantologi utgitt av Ants Oras i 1938: "Arbujad. Valimik uusimat eesti lüürikat" ("Sjamaner, et utvalg nyere estisk lyrikk"). Den sovjetiske okkupasjonen av Estland i 1940 satte en stopper for denne perioden i estisk litteratur, men gruppen har hatt stor betydning for senere estiske forfattere. Ernst Winter. Ernst Winter (født 30. oktober 1907, død 1943) var en tysk turner. Han representerte turnforeningen "Eintracht Frankfurt". Han var med i et OL og et VM for Tyskland. Hans var med i OL i 1936, der Tyskland fikk gullmedalje i lagkampen. Han vant ingen individuelle medaljer, og fikk 17. plass i hopp og 19. plass i frittstående som beste resultater. Han kom på 58. plass sammenlagt. I VM-sammenheng har han to medaljer; bronse i lagkonkurransen og gull i svingstang under VM i Budapest i 1934. På nasjonalt nivå har han fem andreplasser på rad i det tyske mesterskapet; fra 1931 til 1935. Ktesibios. Ktesibios (Gresk Κτησίβιος) (fl. 285–222 f.Kr.) var en gresk ingeniør og matematiker som hovedsakelig var virksom fra Alexandria. Han var den første som skrev en avhandling om komprimert luft og dens anvendelser i pumper. Han utformet også en teori om elastisitet. På bakgrunn av disse arbeidene, blir han regnet som pneumatikkens far. Han forbedret også vannuret, og laget dermed det for sin tid mest eksakte instrumentet for tidmåling. Serphitidae. Serphitidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen bare fossile arter og er trolig mest beslektet med overfamilien Mymarommatoidea. Det er beskrevet 5 fossile arter fra kritt-tiden. Utseende. Serphitidene hadde en to-leddet «stilk» mellom "propodeum" (første bakkroppsledd, sammenvokst med thorax) og gaster (resten av bakkroppen); dette finner man ellers bare hos Mymarommatoidea og hos maur. Levevis. Ingenting er kjent om biologien til denne gruppen, men man antar at de kan ha vært parasitter. Jan Sládek. Jan Sládek (født 23. februar 1907 i Vracov, dødsår ikke oppgitt) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i et OL og to turn-VM. Han deltok i OL i 1936, men fikk ingen medaljer. Tsjekkoslovakia kom her på fjerdeplass i lagkonkurransen. Tyskland vant denne konkurransen. Individuelt kom han på 26. plass i den individuelle mangekampen. I VM-sammenheng har fire medaljer. Tsjekkoslovakia vant sølv i lagkonkurranse i 1934 og gull i 1938. Sládek deltok i begge disse lagkonkurransene. Individuelt fikk han i tillegg bronse i bøylehest i 1934 og sølv i den individuelle mangekampen i 1938. I 1934 kom han på 5. plass sammenlagt. Seppo Arina. Seppo Arina (født 1. juni 1922 i Helsingfors, død 10. april 2001), het Granqvist til 1942, var en finsk surrealistisk bildekunstner og grafiker, som arbeidet i Helsingfors. Arina er kjent for blant annet sine gatemotiv, men malte også stilleben og sjømotiv, ikke sjelden med forvrengte proporsjoner og flyktige motiver, med dyp som hviler i lag på hverandre. Pariserblått var en av hans mest anvendte farger, men fargeskalaen er veldig vid om enn ofte noe mørk. Kunsten hans er en del beslektet med den svenske Halmstadsgruppen. I 1955 hadde han en vandreutstilling i Sverige på mange steder. Arina deltok i åtte utenlandske utstillinger, blant dem kan nevnes "Internasjonal kunst" i Moskva 1953, ”Finsk nåtidskunst” i Østerrike 1957, "Suomen Taiteilijaseuran" (finsk kunstnerforbundets) utstilling i Vest-Tyskland 1964 (både Kampen auf Sylt, Gotha, Weimar), Østersjølandenes Biennale i Rostock 1965. Av tallrike utstillinger i Finland, kan nevnes hans første egne utstilling i 1951 på det ansette Galerie Hörhammer i Helsingfors, på samme galleri også i 1954 og 1956 og med hans siste store egne utstilling 1975. Han stilte også regelmessig ut på Strimbergs kunstsalong årene 1960-66. Det kan nevnes at Zarah Leander satte stor pris på hans kunst og eide to av hans malerier, kjøpt på nevnte Strimbergs kunstsalong. Hun ville også ha ytterligere et sirkusmotiv, men det nektet han å male. Arina laget også tegneserier, blant annet "Sanaton Santeri" (Ordlösa Santeri) for kveldsavisen Ilta-Sanomat 1948 og i avisen Seura 1954-60, som på 1950-tallet var blant de seriefigurene som ble satt mest pris på i Finland. Arina laget også en del bokomslag, og scenearbeider, blant annet ved fronten mot Sovjetunionen, da hans enhet innen den finske hæren holdt teater- og revyforestillinger for å bygge opp under følelsene for fedrelandet. Eivind Løberg. er en norsk sanger og kordirigent (soul), opprinnelig fra Sunndalsøra, kjent fra da han som barn utga flere godtselgende musikkalbum. Han ble mest kjent for landeplagen "Rattiti" (1971), først fremført under Erik Byes programledelse. Før det hadde han turnert med sine brødre i kvartetten "Mini-Løbergs" ledet av faren Per Kolbjørn Løberg. Hadde suksess med Fredrik Friis sin komposisjon "Eventyrlandet" (1972), og ga så ut et titall plater. Etter en tid med studier ved Voss folkehøgskole, konservatoriet i Rogaland og ved Groves School of Music i USA ledet han den lovende vokalgruppen "Ad'Hoc" i Bergen (1997–99) og fortsatte med studier i direksjon og ledelse for koret "Aurora Borealis" i Tromsø. Han er selv onkel til artisten Bjørnar Løberg. Gunnar Ørbeck. Gunnar Ørbeck (født 24. mars 1906) var en norsk fiolinist fra Oslo, blant landets ypperste i sin tid. Han debuterte i Gamle Logen med fiolinkonsert e-moll av Mendelssohn (1924). Ørbeck studerte i Berlin under Andreas Moser, samt i København hos Henry Holst. Etterhvert ble han konsertmester i Opera Comique og Nationaltheatret, såvel som kapellmester på Hotel Bristol. Han grunnla Oslo Strykekvartett (1938–48) med fiolinisten Øivind Bergh på 2. fiolin, Eilif Gunstrøm på bratsj og Arne Melsom på cello. Gunnar Ørbecks strykekvartett fortsatte virksomheten med Kai Angel Næsteby på 2. fiolin, Olaf W. Gunvaldsen på bratsj og Hans Balchen på cello. Ellers nevnes solokonserter med Bergen Filharmoniske Orkester og Trondheim Symfoniorkester. Med Ivar Johnsen ga han en sonateserie i Universitetets Aula (1958). Ørbeck var ofte solist i kringkastingen, ofte med sin kone Belle på klaver. Han var bror til pianisten Anne-Marie Ørbeck. Deres far var Anton Ørbeck. Austroniidae. Austroniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en artsfattig gruppe som omfatter bare tre kjente, nålevende arter fra Australia, dessuten én fossil art. Ingenting er kjent om biologien deres. Utseende. Små (4 – 6 mm), slanke, svarte vepser. De kan minne om små praktveps (Ichneumonidae). Antennene er lange og trådformede og består av 16 ledd. Hodet er relativt lite og rundt med nyreformede fasettøyne og tre punktøyne i pannen. Forkroppen (thorax) er blanksvart, kledt med fine, lyse hår, noen snaue felter. Beina er middels lange og kraftige og gulbrune. Vingene er store, forvingene omtrent trekantede med stort, brunt vingemerke ("pterostigma") og to skrå tverr-årer. Fra den ytterste av disse går det en loddrett åre opp til vingemerket. Bakkroppen er festet til spissen av "propodeum" (første bakkroppsledd, som er sammenvekst med thorax) med en smal, en-leddet "stilk" (petiolus) og er pæreformet, blank med fine, lyse hår. Hunnens eggleggingsrør er ganske kort. Levevis. De tre nålevende artene er funnet i fuktige, tempererte skoger i Sør-Australia og Tasmania. Ellers er ingenting kjent om biologien deres. Anne Holt. Anne Holt (født 16. november 1958 i Larvik) er en norsk forfatter, advokat og tidligere politiker for Arbeiderpartiet (Ap). Holt var justisminister i Thorbjørn Jaglands regjering fra 25. november 1996 til 4. februar 1997, da hun gikk av etter lange sykefravær. Hun er utdannet cand. jur. ved Universitetet i Bergen i 1986. Holt var ansatt som programsekretær i NRK 1984–1988 og 1990–1991, og jobbet bl.a. som programleder i Dagsrevyen. I perioden 1988–1990 var hun politifullmektig ved Oslo politikammer. Holt debuterte som forfatter i 1993. Hun var president i Rivertonklubben 2001–03. To av bøkene hennes er filmatisert, "Blind gudinne" og "Salige er de som tørster", begge i 1997. Regissør for begge filmene var Carl Jørgen Kiønig. Bøkene "Død joker" og "Uten ekko" er dramatisert som hørespill for NRK Radioteatret, i henholdsvis 2003 og 2005. Holt er særlig kjent for sine realistiske politiromaner om den lesbiske politibetjenten Hanne Wilhelmsen. Hun regnes som en av de viktigste forfatterne av feministisk kriminallitteratur i Norge og er en av Norges mestselgende krimforfattere. Hun er oppvokst på Nanset, Lillestrøm og i Tromsø, og er datter av fysikeren Olav Holt, tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø. I 2000 inngikk Holt registrert partnerskap med forleggeren Tine Kjær. Juan Fernández. Juan Fernández (født i Cordova i Spania, død 12. juni 1567 i Japan) var en spansk misjonær i Japan og legbror i jesuittordenen. Han var den første europeer som utviklet en grammatikk og en ordbok for det japanske språk. I september 1550 reiste broder Juan sammen med den store asiamisjonæren Frans Xavier til Firando (Hirado), så til Amanguchi (Yamaguchi), og så til Miako (Saikyo). De vendte tilbake til Amanguchi, der han ble etterlatt sammen med pater Cosmo Torres for å ta seg av de kristne, mens Frans Xavier forlot landet i håp om å kunne starte en misjon også i Kina. Anne-Marie Ørbeck. var en norsk pianist og komponist. Hun var søster av fiolinisten Gunnar Ørbeck. Hun studerte i hjembyen hos Agnes Nilsen og Gustav Fr. Lange, før hun i 1930 tok opphold i Berlin og lærte hos Sandra Droucker, Mark Lothar og Paul Höffel. Hennes debut kom med Oslo Filharmoniske Orkester (1933). Etter flytting til Bergen med ektemannen Helge Smitt, komponerte hun meget i klassisk romantisk stil (over tretti romanser). Flere komposisjoner er å finne på plateutgivelser med blant annet Royal Philharmonic Orchestra (symfonien på selskapet Aurora) og bergenske BIT20. Turen gikk på 50-tallet til Paris for å besøke Nadia Boulanger, Hans Jelinek (tolvtoneteknikk) og Darius Milhaud. Walter Steffens. Walter Steffens (født 26. desember 1908 i Barnstorf, død 23. august 2006 samme sted) var en tysk turner. Han representerte turnforeningen "Sportverein Barnstorf". Han var med i et OL og et VM for Tyskland. Hans var med i OL i 1936, der Tyskland fikk gullmedalje i lagkampen. Han vant ingen individuelle medaljer, og fikk 5. plass i bøylehest, 6. plass i frittstående og 8. plass i svingstang som beste resultater. Han kom på 17. plass sammenlagt. I VM-sammenheng har han én medalje; bronse i lagkonkurransen under VM i Budapest i 1934. På nasjonalt nivå har han sølv fra det tyske mesterskapet i 1938. Da han døde i 2006 var han den siste gjenlevende av det tyske laget som vant OL-gull i 1936. Litteraturåret 1922. Litteraturåret 1922 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1922. FLK «Thorshammer». FLK «Thorshammer» ("Hammer'n" på folkemunne) var et flytende hvalkokeri tilhørende det norske rederiet Thor Dahl i Sandefjord. Skipet ble bygget ved William Doxford & Sons i Sunderland og overlevert rederiet Eagle Oil Transport Co i 1914 som oljetankeren DS «San Nazario». I 1928 ble hun solgt til Bryde & Dahls Hvalfangerselskap for ombygging til hvalkokeri. DS «San Nazario». «San Nazario» tilhørte en serie på ti supertankere og var et av verdens største tankskip. «San Nazario» gikk i tankfart mellom Mexico og Storbritannia. Den 15. oktober 1917 ble «San Nazario» torpedert av en tysk ubåt sørvest for Scillyøyene på reise fra Plymouth til Tampico. Skadene var ikke større enn at hun var i stand til å gå til havn med hele mannskapet i behold. FLK «Thorshammer». DS «San Nazario» ble høsten 1928 ombygget til et pelagisk hvalkokeri, dog uten opphalingsslipp, ved Framnæs Mekaniske Værksted og omdøpt FLK «Thorshammer». To av søsterskipene ble også ombygd til hvalkokerier omtrent på samme tid – «San Lorenzo» og «San Jeronimo» ble henholdsvis «Ole Wegger» og «Southern Empress». De første sesongene fanget «Thorshammer» på de nylig oppdagede hvalfeltene i nærheten av Bouvetøya og langs iskanten. I sesongen 1929/30 ble det produsert 117 300 fat hvalolje, bare 2 300 fat mindre enn det moderne, nybygde kokeriet «Kosmos» med opphalingsslipp. Under 1930/31-ekspedisjonen ble Prinsesse Ragnhild Kyst oppdaget. Dette området er en del av det som senere fikk navnet Dronning Maud Land og som ble annektert av Norge i 1939. I sesongen 1931/32, da hele den norske hvalfangstflåten holdt seg hjemme grunnet svikt i hvaloljemarkedet, ble Thorshammer oppgradert ved Wilton-Fijenoord i Rotterdam, der hun blant annet fikk montert opphalingsslipp og dobbel skorstein. Ved krigsutbruddet i april 1940 gikk «Thorshammer» til Trinidad og deretter til Halifax, der hun ble utrustet for sesongen 1940/41. 14. januar 1941 slo den tyske hjelpekrysseren Pinguin til i Sørishavet og oppbrakte kokeriene «Ole Wegger», «Solglimt» og «Pelagos», mens «Thorshammer» unnslapp til Sør-Georgia etter å ha blitt varslet av norske hvalbåter. «Thorshammer» fortsatte fangsten gjennom nesten hele krigen som eneste norske hvalkokeri. Mellom sesongene i Sørishavet fanget hun ved Peru 1941–43. I 1948 ble broa revet og nytt midtskip og bro bygget ved Harland and Wolff i Belfast. Etter avsluttet fangstsesong 1961/62 ble «Thorshammer» solgt for opphugging i La Spezia etter at det mest verdifulle utstyret var blitt demontert. Diapriidae. Diapriidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en ganske artsrik gruppe som omfatter ca. 2300 beskrevne, nålevende arter fra alle verdensdeler, mna regner med at det finnes mer enn 4000 arter. I Europa er det funnet ca. 780 arter og i Norge regner man med at det finnes 350. De fleste er parasitoider som snylter på tovinger (Diptera). Utseende. Små, slanke, svarte vepser. De fleste er 2 – 4 mm lange men enkelte blir opptil 8 mm. Et godt kjennetegn på alle bortsett fra den lille underfamilien Ismarinae er at antennene sitter på en sokkel som skyter markert frem fra ansiktet. Antennene er lange og trådformede, og består av 12 – 15 ledd. Den innerste leddet er langt, slankt og sylindrisk, de øvrige er også lengre enn brede. Hodet er middels stort og rundt (bortsett fra antennesokkelen), med nokså små, ovale fasettøyne. Det er markert avsatt fra thorax ved en smal "hals". Thorax er forholdsvis lang og smal, gjerne blankt svart. Beina er middels lange, ofte lyse på farge, lårene og noen ganer også leggene er noe kølleformede. Forvingene er mer eller mindre trekantede, uten noe tydelig vingemerke (pterostigma) og med ikke flere enn tre lukkede celler. Bakvingene har ikke mer enn én lukket celle. Mange er mer eller mindre vingeløse. Bakkroppen er nokså slank, litt flat, blank, nesten hele oversiden er dekket av én stor ryggplate (tergitt). "Stilken" ("petiolus") som fester bakkroppen til "propodeum" (som egentlig er første bakkroppsledd, men sammenvokst med thorax) er lang, tynn og rørformet, uten tydelig skilte rygg- og bukplater. Levevis. Diapriidene er parasitoider, larvene kanleve enkeltvis eller mange sammen inne i en vert. De fleste snylter på larver eller pupper av tovinger (Diptera). Det er også noen som snylter på maur og biller i familien kortvinger (Staphylinidae). Artene i slekten "Ismarus" er "hyperparasitoider" som snylter på snylteveps i familien Dryinidae, som i sin tur snylter på sikader. Vickers MG. Vickers machine gun er et britisk tungt maskingevær. Det er vannavkjølt, bruker .303 British ammunisjon og ble produsert av Vickers Limited, opprinnelig for den britiske hær. Våpenet var basert på Maxim maskingeværet. Normalt måtte det seks til åtte mann for å operere den, en til å skyte, en til å mate ammunisjon, og resten for å transportere våpenet, ammunisjonen og reservedeler. Den var i tjeneste og produksjon fra før første verdenskrig (1912) og frem til 1968. Våpenet er kjent for god funksjonering og utholdenhet. I august 1916 ble ti stk Vickers skutt med i tolv timer, tilsammen mer enn en million skudd ble brukt, og 100 løp, uten at en eneste feil oppstod. René Redzepi. Rene Redzepi (født 1977 i København) er medeier i restauranten Noma, som i 2007 mottok 2 stjerner i Michelin-guiden. Redzepi er utdannet kokk fra restaurant Pierre Andre i København og har dessuten arbeidet på Kong Hans Kælder, El Bulli (Spania) og The French Laundry (USA). Rene Redzepi er en av Skandinavias mest anerkjente kokker, bl. a. på grunn av sitt arbeid med det nordiske kjøkken. Hans usedvanlige etternavn er albansk, da han er sønn av en albansk far fra Makedonia og dansk mor. Han var på forsiden av av alle TIME Magazines 26. mars 2012-utgaver bortsett fra den amerikanske. Vaginektomi. Vaginektomi er et inngrep som foregår i vaginaen. Det brukes som oftest ved livmorkreft. Inngrepet foregår ved at kirurgene går inn i vaginaen med et kamera som ser etter eventuelle skader eller blødninger. Vaginektomi kan også brukes til å rette opp misdannelser i underlivet. Karen Sylte Hammeren. Karen Sylte Hammeren (født 6. juni 1984) er en norsk skuespiller, regissør og tekstforfatter fra Fåvang. Hun var sist aktuell som Andrea Skogli i Hotel Cæsar. Karen Sylte Hammeren har dubbet flere reklamer og tegnefilmer. Hun er deleier i produksjonselskapet Scenestorm som står bak barneforestillingen Energimysteriet, der Hammeren har hatt manus og regi. Elda Cividino. Elda Cividino (født 13. desember 1921) er en tidligere italiensk turner. Hun var den yngste deltakeren i turn under Sommer-OL 1936, da han var 14 år og 243 dager gammel. Hun vant ingen medaljer i OL 1936, og det italienske laget kom på 7. plass i lagkonkurransen. Kvinner ble ikke premiert individuelt før under OL i 1952, men resultatene viser at Cividino kom på delt 10. plass i skranke, og 42. plass sammenlagt. Rasmus B. Anderson. Rasmus Bjørn Anderson (født 12. januar 1846, død 2. mars 1936) var en norsk-amerikansk forfatter, filolog og diplomat. Han ble født i Albion i Wisconsin i USA av norske foreldre fra Stavanger. Foreldrene var kvekersympatisører som hørte til de første norske immigrantene til USA på 1820-tallet. Andersson var professor ved University of Wisconsin-Madison fra 1867 til 1883, og grunnla instituttet for skandinaviske studier der, det eldste i sitt slag ved et amerikansk universitet Rasmus B. Anderson grunnla også forlaget Norrœna Society, som fokuserte på å utgi oversettelser av tekster knyttet til «the History and Romance of Northern Europe». Han skrev en rekke bøker med skandinaviske temaer, og oversatte også flere verk fra skandinavisk til engelsk, bl.a. verk av Bjørnstjerne Bjørnson. Fra 1885 til 1889 var Anderson USAs ambassadør til Danmark. Da han kom tilbake til USA i 1889 ble han redaktør for den norskspråklige ukeavisen "Amerika" (1898–1922) Andersons bok "America Not Discovered by Columbus" bidro i avgjørende grad til å popularisere kunnskapen om at vikingene var de de første europeerne som oppdaget Amerika. Anderson startet en bevegelse for å ære Leiv Erikson med en offisiell minnedag i USA. Takket være dette arbeidet ble Leif Erikson Day en offisiell minnedag i hans hjemstat Wisconsin og flere andre amerikanske delstater. Flere årtier etter hans død ble det en minnedag i hele USA gjennom president-proklamasjon i 1964. Tine (artist). Christine «Tine» Hansen (født 1982) er en glamourmodell og musiker fra Sandvika. I 2004 slapp hun ut hiten «Vil ha deg», som lå 11 uker på VG-lista topp 20 låt og med en fjerdeplass i tre uker på rad som høyeste plassering i 2004. Det ble senere avslørt at det ikke var Tine som sang «Vil ha deg», men Tonje Vågen Aase fra gospelkoret Him. Singlen «Vil ha deg» fikk terningkast 3 av VG's anmelder Stein Østbø. Hennes oppfølgersingel ble «Du og jeg» som lå fire uker på samme musikkliste med en 15. plass som beste plassering i 2004. Hansen har vært avbildet på "Vi Menn"s forside i nr 27 – 2005, samt ved to tidligere anledninger i samme magasin på dens forside. Georg Joseph Kamel. Georg Joseph Kamel (født 21. april 1661 i Brno i Mähren – nå Tsjekkia, død 2. mai 1706 i Manila på Filippinene), også kjent som Camellus, var en katolsk misjonær tilhørende jesuittordenen som virket for det meste på Filippinene. Det er som botaniker han huskes av ettertiden. Planteslekten "Camellia" er oppkalt etter Georg Joseph Kamel; det var selveste Carolus Linnaeus som gjorde ham den ære. Camelliaslekten er kjent både for sine vakre blomsterarter, og for teplanten. Georg Joseph Kamel er kjent for verket "Herbarium aliarumque stirpium in insula Luzone Philippinarum". Det var den første systematiske beskrivelse av den filippinske flora. Broder Kamel ble først sendt som misjonær til Marianerøyene i 1683. I 1688 ble han forflyttet til de filippinske øyer. Han åpnet et apotek i Manila. Det betjente misjonærene, men delte også ut gratis remedier til de fattige. Apoteket var Filippinenes første overhodet. UNESCO designerte 300-årsdagen for hans død (2006) som ett av verdens viktigste jubileer. Klæbuhallen. Klæbuhallen er en idrettshall i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag. Hallen ligger nære Klæbu ungdomsskole, Klæbu kunstgressbane og Sørborgen skole (Klæbu barneskole). Hallen har 4 garderober, en idrettsbane, tribune, scene, en mindre hall, møterom og over 7 toaletter. Miranda Kerr. Miranda Kerr (født 20. april 1983) er en australsk modell. Hun har vært modell for undertøysmerket Victoria's Secret siden 2006. Victoria's Secret er et varemerke som eies og distribueres av det amerikanske, børsnoterte kleskonsernet Limited Brands. Hun er gift med skuespilleren Orlando Bloom. Hun er blitt mest kjent i USA gjennom «Victoria's Secret Fashion Show», men hun startet sin karriere allerede i 1997 da hun vant en konkurranse for nye modeller arrangert av magasinet Dolly og duftmerket Impulse i Australia. Kerr er født i Sydney, men vokste opp i Gunnedah, en liten by i New South Wales. Adriana Lima. Adriana Francesca Lima (født 12. juni 1981) er en brasiliansk supermodell, mest kjent for å ha jobbet for Victoria's Secret siden 2000, og som talsperson for Maybelline fra 2003 til 2009. Karriere. Adriana Lima startet å jobbe som modell da en skolevenninne ville melde seg på en modellkonkurranse, men turte ikke alene. Adriana meldte seg på sammen med henne, selv om hun til tross for å ha vunnet mange skjønnhetskonurranser på skolen aldri hadde tenkt på å bli modell. Etter noen uker kontaktet dommerpanelet Lima, og i en alder av 15 vant hun Fords «Supermodel of Brazil». I 1996 konkurrerte hun i Fords «Supermodel of the World», hvor hun kom på andre plass. Tre år senere flyttet hun til New York og signerte med Elite modellbyrå. Hun har vært på forsiden av internasjonale utgaver av "Vogue" and "Marie Claire". Hun har også arbeidet med bebe, Mossimo, Armani, Bulgari, De Beers, FCUK, Intimissimi, Keds, Swatch, Versace, og BCBG. Hun har vært en Victoria's Secret engel siden 2000 og har siden den gang vært med i flere kampanjer for dem. Hun har også vært modell for Maybelline siden 2003. I 2005 var hun med i en rekke reklamer for telefon kompaniet Telecom Italia Mobile. Lima har også prøvd seg ut som skuespiller. Hennes første rolle var med Mickey Rourke og Forest Whitaker i "The Follow". Hun har også spilt seg selv i tv-seriene "How I Met Your Mother" og "Ugly Betty". Heloridae. Heloridae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en liten gruppe som omfatter bare 12 beskrevne, nålevende arter, fire av dem forekommer i Europa, det er sannsynlig at alle disse også kan finnes i Norge. Dessuten er det kjent én fossil art. De er parasitoider som snylter på nettvinger (Neuroptera). Utseende. Små, slanke, svarte snylteveps. De kjennes kanskje lettest på "A"-tegningen dannet av årene i forvingens indre del. Antennene er lange og trådformede med 14 ledd hos hannene, 15 hos hunnene. Hodet er litt avflatet med forholdsvis små, ovale fasettøyne, bak disse en markert, opphøyet "kinnlist". Forkroppen (thorax) er svart, kledt med fine hår, litt matt glinsende. Beina er lyse og middels kraftige. Forvingen er velutviklet med et markert, mørkt vingemerke ("pterostigma") og et karakteristisk årenett. I den indre delen av vingen er det to lengdeårer. Den fremste av disse deler seg i fire deler i vingens yntre del. Fra den bakre lengdeåren går den ut en tverr-åre som går i en bue framover og så tilbake til den bakre åren. Denne skjærer den fremre lengdeåren slik at det dannes en "A". Bakkroppen er litt avflatet, festet til forkroppen med en nokså lang "stilk" ("petiolus"). Hunnens eggleggingsrør er ganske kort og stikker ikke synlig ut. Levevis. Heloridene er parasitoider som snylter på larver av nettvinger (Neuroptera) i familien gulløyne (Chrysopidae). Disse parasittlarvene lever enslige inne i en vertslarve. Karolína Kurková. Karolína Kurková (født 28. februar 1984) er en tsjekkisk modell. Hun er mest kjent for å være en av Victoria's Secret-englene. Hun er 1,80 m høy. Joseph Maria Pernter. Joseph Maria Pernter (født 15. mars 1848 i Neumarkt i Syd-Tirol i Østerrike – nå i Italia, død 20. desember 1908 i Arco i Italia) var en østerriksk katolsk prest tilhørende jesuittordenen, og historisk viktig meteorolog. Pernter hadde opprinnelig tenkt seg å bli teolog og inntrådte i 1864 i jesuittordenen. Han studerte ved universitetet i Innsbruck, og virket derpå som lærer i fysikk i Kalocsa og ved Kollegium Kalksburg i Wien. Han trådte ut av jesuittordenen i 1877, studerte fysikk under den berømte professor Stefan ved universitetet i Wien og tok doktorgraden der i 1880. I 1878 begynte han å virke som meteorolog ved sentralanstalten for meteorologi og jordmagnetisme i Wien, der han i 1880 ble assistent og 1884 adjunkt; han ble i 1885 dosent i meteorologi ved universitetet i Wien samt i 1890 e.o. og 1893 ordinarie professor i kosmisk fysikk ved universitetet i Innsbruck, der han særlig egnet seg til studiet av den i Alpene viktige fønvinden. Gjennom de atmosfæriske lysfenomener som etterfulgte utbruddet av vulkanen Krakatau i 1883 ble han ledet han til et inngående studium av de atmosfæriske lysfenomener i sin alminnelighet, og avfattet derved sitt fremste arbeide, "Meteorologische Optik" (1902–06). Han oppviste på en konferanse i Graz i 1902 at den på den tid utbredte haglskytingen var uten virkning. I 1897 ble han professor i geofysikk ved universitetet i Wien samt direktør for sentralanstalten for meteorologi og geodynamikk der. De tidligere jordmagnetiske målinger ved denne anstalten hadde man måttet innstille etter at en elektrisk sporvognslinje ble trukket tett forbi sentralanstalten, men i stedet fikk man ansvar for et omfattende system med flere tusen stasjoner for iakttagelser av jordskjelv. Foruten sitt ovennevnte hovedarbeide skrev han mange arbeider innen meteorologi og kosmisk fysikk. Alessandra Ambrosio. Alessandra Corine Ambrosio (født 11. april 1981 i Erechim i delstaten Rio Grande do Sul i Brasil) er en brasiliansk supermodell. Hun er best kjent for sitt arbeid for Victoria's Secret, og er for tiden en av "Victorias Secret's Angels". Biografi. Ambrosio begynte som modell da hun var 12 år gammel. Hennes første viktige modell jobb var til coveret av brasilianske magasinet "Elle". Hun har siden jobbet med merkevarer som Christian Dior, Giorgio Armani, Gucci, Calvin Klein og Ralph Lauren. Hun har gått for designere som Kenzo, Christian Dior, Ralph Lauren, Giorgio Armani og Vivienne Westwood. Hun har vært på over 50 internasjonale tidsskriftet dekker, blant annet "Cosmopolitan", "Elle", "Marie Claire", "Ocean Drive", "Vogue" og den eneste modellen som skal vises på forsiden av "Glamour" i USA i 2006. Personlig liv. Ambrosio bor for tiden mellom New York og Brasil. Da Ambrosio først kom til New York, lånte hun Gisele Bündchen sin leilighet i to uker og Adriana Lima hjalp henne oversette fra engelsk til portugisisk. Ambrosio sin bestevenn er den brasilianske modellen Ana Beatriz Barros. Ambrosio og hennes forlovede Jamie Mazur har to barn. Deres datter Anja Louise Ambrosio Mazur ble født 24. august 2008 og deres sønn Noah Phoenix Ambrosio Mazur ble født 7. mai 2012. Doutzen Kroes. Doutzen Kroes (født 23. januar 1985 i Oostermeer i Nederland) er en nederlandsk modell. Hun har siden 2008 vært en av Victoria's Secret Angels. Jacques Berthieu. Jacques Berthieu S.J. (født 26. november 1838 i Polminhac i Frankrike; drept 8. juni 1896 i Ambiatibé på Madagaskar) var en misjonær på Madagaskar tilhørende jesuittordenen. Han ble drept under et opprør fordi han nektet å avsverge sin katolske tro, og er blitt saligkåret i den katolske kirke. Pir. En pir også kalt utstikker(-brygge) er en bryggedel i en havn bygd av tre, stål eller armert betong. Hensikten er å skaffe mer plass til skip og laste/losseplass. Derfor står den vanligvis vinkelrett på kai eller strandlinje. Noen steder er behovet for kaiplass så stort at utstikkerne kan få egne utstikkere. Størrelse og byggemåte varierer tilsvarende en pirs funksjon. Det finnes spesielle pirer for å losse containere, farlig materiale (for eksempel gass, olje, kjemikalier), eller last. En pir for ferjer har gjerne landgangsramper for passasjerer og for kjøretøyer. Remington-gevær M/1867. Remington rolling block M1867 var den første moderne riflen som ble approbert av det norske forsvaret. Kammerladeren var i bruk i 1866, men en ny og bedre rifle var ønsket. I oktober samme år ble en norsk-svensk geværkommisjon satt ned for å finne et passende våpen for de to landene, og flere rifler og patroner ble vurdert. Remington rolling block ble utvalgt, og våpenet ble approbert 22. november 1867. Norge/Sverige var da et av de første landene som tok i bruk patronvåpen i hæren. Totalt ble 58 450 Remington M1867 levert til det norske forsvaret fra 1867 til 1883. Alle rifler M/1867 for det norske forsvar var ment å bli produsert på Kongsberg Våpenfabrikk, men pga oppgradering av utstyret ble de 5 000 første riflene laget på Carl Gustafs Stads Gevärsfaktori i Sverige. Våpenet ble erstattet av 1884 i 1884. Maamingidae. Maamingidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Denne nyoppdagede gruppen er til nå bare funnet på New Zealand, der det er kjent to arter. Ingenting er kjent om biologien til disse vepsene men de er mest trolig parasitoider. Utseende. Små, nokså spinkle, gulbrune vepser. Antennene er lange og trådformede, hodet rundt med forholdsvis små, ovale fasettøyne. Vingene er velutviklede men med redusert årenett. Beina er nokså korte og spinkle. Hunnens eggleggingsrør er kort. Levevis. Av de to kjente artene, som begge er relativt vanlige i noen områder på New Zealand, lever "Maaminga rangi" i fuktige skoger, spesielt av kaurifuru, på Nordøya, mens "Maaminga marrisi" lever i kratt, mest på små øyer utenfor New Zealand, men den er også funnet på heier over tregrensen. Ellers er ingenting kjent om biologien deres, men man kan anta at de sannsynligvis er parasitoider. Oljebrønn. Oljebrønn er et boret hull fra jordoverflate eller sjøbunn og inn i et oljefyllt reservoar i grunnen under, med sikte på uttak av olje. Brønner ble opprinnelig boret fra boretårn med drill drevet av dampmotor. Oljen en kunne hente opp fantes i felter der hullene sjelden trengte å gå dypt. Brønnene ble foret med rør, og det ble satt en stor ventil, kalt«juletreet» (som ikke må forveksles med brønnhodet, som benyttes ved boring, uten "juletre", og brønnhodet må også være tilstede før plassering av juletre), der tappingen skulle foregå. Rørosvidda. Rørosvidda omfatter fjellområdene omkring Røros, hovedsakelig i Røros og Holtålen kommuner i Sør-Trøndelag. Området ligger på 600 – 1200 m o.h., og er karakterisert av snaufjellsområder adskilt av skogkledte dalføre og tallrike vann. Rørosvidda har ingen veldefinerte grenser, men omfatter først og fremst områdene øst for Glåma og Rugldalen i retning Sverige. Gjerne avgrenset i syd av Tufsingdalen i Os, i sydøst av Femund og Femundsmarka, i øst av Vigelen, i nordøst av Skardørsfjellene og i nord av Riasten og Tverrdalen i Holtålen. Vest for Glåma og Rugldalen ligger et mindre fjellparti som også regnes som en del av Rørosvidda, avgrenset i syd av Dalsbygda, i vest av Kjurrudalen og Hessdalen. En naturlig fortsettelse mot vest er Forollhognaområdet og mot nord Kjølifjellet, som i litt videre forstand kan sees på som tilhørende Rørosvidda. Rørosvidda var i større grad skogkledt før Røros Kobberverk ble etablert i 1644. Verket ble gitt utstrakte rettigheter til naturressurser som malmforekomster, vann og skog innenfor et stort område rundt Røros, avgrenset av den såkalte cirkumferensen, dvs. en sirkel med radius ca 45 km fra Øvre Storwartz gruve. Området omfattet således Rørosvidda som angitt over, i tillegg til Os og Tolga kommuner. Den tids gruvedrift og kobbersmelting krevde store mengder ved, og medførte utstrakt snauhogst i stadig større områder, mens barskt fjellklima og etterhvert også svovelholdig røyk fra smeltehyttene begrenset tilveksten av skog. I våre dager er skogen igjen iferd med å innta Rørosvidda. Eidsgrenda. Eidsgrenda (i Sogn og Fjordane) ligger i enden av Sognefjorden. Eidsgrenda ligger mellom Kaupanger og Sogndal. Historie. Før i tiden lå det ikke så mange hus der. Mesteparten av husene er nye. Polyedrisk struktur. Polyedrisk struktur er et kornform hos metaller som oppstår når man har underkjøling ved størkningsfronten. Prosessen går sent og metaller danner relativt store grove korn. Det motsatte er dendrittisk struktur som har fine korn og foregår med rask avkjøling av metallet. Stedfortreder for Norges statsminister. 1905–1985, 1986–1997 og fra 2000 var Norges utenriksminister statsministerens stedforetreder. I 2005 ble Kristin Halvorsen visestatsminster, og det er hun fortsatt. Eivind Nævdal-Bolstad. Eivind Nævdal-Bolstad (født 23. april 1987 i Odda) er en norsk politiker (H). Nævdal-Bolstad var medlem av både AUF og Unge Venstre før han til slutt valgte Unge Høyre. Han har vært leder i Ungdommens fylkesutvalg i Hordaland, aktiv i Fotballforbundet, 2. nestleder Hordaland Unge Høyre 2006–2007, styremedlem i Odda Høyre 2006–2011 samt 2. nestleder i Hordaland Høyre i 2010. Nævdal-Bolstad var medlem av Hordaland fylkesting og nestleder i opplærings- og helseutvalg i Hordaland i 2007–2010. Fra 2009 er Nævdal-Bolstad Høyres 1. vararepresentant til Stortinget fra Hordaland, og har tidvis også møtt på Stortinget. Fra 2011 er han gruppeleder og varaordfører i Volda kommune. Han ble uteksaminert fra Bergen Handelsgymnasium i 2006, og studerer PR, kommunikasjon og media ved Høgskulen i Volda fra 2010. Nævdal-Bolstad var i førstegangstjeneste i Sjøforsvaret, landstillitsvalgt og pressetalsmann for de vernepliktige soldatene i Forsvaret 2007–2008 og befal i Sjøforsvaret 2009–2010. Fra 2011 er han styreleder i Studentsamskipnaden for Sunnmøre. Pantelotteriet Panto. Pantelotteriet Panto ble lansert i april 2008 og er et lotteri der tomme bokser og flasker brukes som innsats i panteautomater. Lotteriet drives av Norsk Pantelotteri AS, et selskap eid av Røde Kors og Olav Thon Gruppen, med konsesjon fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. Lotteriet finnes foreløpig på 1535 panteautomater over hele landet, men installeres løpende i flere butikker. Pantelotteriet er tilgjengelig hos Rema 1000, Kiwi og Meny-Ultra, samt utvalgte Ica- og Rimi-butikker. Overskuddet går til Røde Kors, som siden lotteriet ble etablert har mottatt over 39,8 millioner kroner i støtte. Det var Olav Thon som i sin tid tok initiativ til etablering av pantelotteriet. Hensikten var både å bidra til økt panting av bokser og flasker, og å generere automatiske inntekter til veldedige organisasjoner. Beskrivelse av lotteriet. Pantelotteriet Panto er et lotteri der tomme bokser og flasker brukes som innsats i panteautomater, med gevinster fra 10 kroner til 2 millioner kroner. Pantere kan enten bruke den ordinære panteknappen som gir penger for tomgodset, eller trykke på Røde Kors-knappen for deltakelse i pantelotteriet. Pris per lodd er 50 øre. Om det blir gevinst eller ikke, vises umiddelbart på lappen som kommer ut av panteautomaten. Gevinster opp til 1000 kroner utbetales i kassen. Minstepremien er på 10 kroner, mens toppgevinsten er på 2 millioner kroner. Foreløpig har den blitt utbetalt èn gang. Det skjedde i Skien 26. september 2012. En mann fra Langesund pantet 5 flasker, og trakk deretter vinnerloddet på 2 millioner kroner. Niels Henrik Arendt. Niels Henrik Arendt (født 23. september 1950) er luthersk biskop over Haderslev Stift i Den danske folkekirke. Han ble utnevnt til det i 1999. Innen han ble biskop, var han sogneprest i Naur Pastorat 1975–92 og domprost i Haderslev Domkirke 1992-99. Norsk Underholdningsspill. Norsk Underholdningsspill AS er et norsk lotteriselskap, som ble etablert i 1997. Selskapet er en del av Olav Thon Gruppen og er ansvarlig for utvikling og drift av pantelotteriet Panto, og har konsesjon fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. Historikk. I 2000 leverte selskapet sin første søknad om etablering av pantelotteri til Lotteri- og stiftelsestilsynet, som ble avslått. 2. juli 2007 fikk selskapet tillatelse til etablering av pantelotteriet. 2. april 2008 ble de første panteautomatene med lotteriet plassert ut som et pilotprosjekt og 21. april 2008 ble pantelotteriet offisielt åpent. Steen Skovsgaard. Steen Skovsgaard (født 30. september 1952) er cand.theol. fra Aarhus Universitet og siden 11. september 2005 luthersk biskop i Lolland-Falsters Stift i Den danske folkekirke. Etter fullført utdannelse ble Skovsgaard i 1979 sogneprest ved Gellerup Kirke i Århus og 1997 dessuten prost i Århus Vestre Provsti. Årene 1988–1989 var han konstituert sogneprest i Klaksvik på Færøyene. Skovsgaard har i sin tid ved Gellerup Kirke særligt beskjeftiget seg med Folkekirkens utfordringer i møtet med islam og bl.a. vært formann for "Kristent Informations- og Videnscenter om Islam og Kristendom" (KIVIK) 2001–2005, stiftsprest vedrørende islam og kristendom 1995–2000 og formann for stiftsutvalget vedrørende islam og kristendom i Århus Stift 1995–1999. Han er leder av Theologisk Oratorium. Bibliografi. Skovsgaard, Steen Skovsgaard, Steen Kresten Drejergaard. Kresten Drejergaard (født i 1944) er cand.theol. og har siden 1995 vært luthersk biskop over Fyens Stift i Den danske folkekirke. Drejergaard fikk sin embedseksamen i teologi fra Aarhus Universitet i 1970. Han var sogneprest på Vestfyn fra 1974 til 1995, og ble så biskop. Eksterne lenker. Drejergaard, Kresten Drejergaard, Kresten Lise-Lotte Rebel. Lise-Lotte Rebel (født 23. januar 1951) er cand.theol. og har siden 2. april 1995 vært luthersk biskop over Helsingør Stift i Den danske folkekirke. Rebel tok embedseksamen i teologi ved Københavns Universitet i 1978. Hun har vært prest ved Utterslev Kirke 1978–1980, ved Islev Kirke 1980-1987 og ved Helsingør Domkirke (1987-1995). I 1995 ble hun valgt til biskop. Lise-Lotte Rebel ble tildelt Dannebrogordenen i 1996 og ble i 2001 ridder av Dannebrogordenens 1. grad. Rebel, Lise-Lotte Rebel, Lise-Lotte Ivar Leveraas. Ivar Leveraas (født 17. juli 1939 i Haugesund) er en politiker fra Arbeiderpartiet. Leveraas har hatt flere tillitsverv innen Arbeiderpartiet og fagbevegelsen, mest kjent er han for sitt virke som partisekretær i Arbeiderpartiet fra 1975 til 1986. Det eneste verv han har hatt som folkevalgt er medlem av Oslo bystyre (1964–67). Leveraas var administrerende direktør for Husbanken fra 1986 til 1994, og direktør for Arbeidstilsynet fra 1994 til 2005. I 2006 ble Leveraas tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull «for sin lange og omfattende innsats for norsk arbeids- og organisasjonsliv og politikk, samt sitt arbeid i det offentliges tjeneste». Genius Sonority. Genius Sonority er et japansk spillutviklingsstudio. Det blei starta for å utvikle pokémonspill til stasjonære spillkonsoller, med støtte fra Nintendo og The Pokémon Company. Siste delen av navnet, "Sonority", betyr gjenklang og "Genius" var noe de la til da navnet blei laga fordi bare "Sonority" hørtes for nøytralt ut. Selskapet har utvikla flere pokémonspill, men de var også med på utviklinga av '. De utvikler også spill som ikke er pokémonrelatert. PIAT. Projector, Infantry, Anti Tank (PIAT) er et britisk panservernvåpen fra andre verdenskrig. Våpenet har et høyeksplosivt prosjektil, og ble utviklet i 1941. Det er et uvanlig anti-panservognvåpen, det er relativt stille og røykfritt, og hadde ingen utblåsning bak. Det betyr at i motsetning til den amerikanske Bazooka og den tyske Panzerschreck, kunne bli avfyrt fra trange omgivelser og ville ikke gi fra seg hvor det ble avfyrt fra. Det var derimot vanskelig å avfyre og til tider vanskelig å lade om. Våpenet var i bruk fra 1942 til 1950. Premier League 2009/10. Premier League 2009/10 var den 18. sesongen av Premier League. Sesongen begynte 15. august 2009 og ble avslutta 9. mai 2010. Chelsea vant ett poeng foran Manchester United. Dette var Chelseas fjerde seriemesterskap gjennom tidene. Burnley, Hull City og Portsmouth rykka ned. Portsmouth ble satt under administrasjon og dermed trukket ni poeng. Manchester United var regjerende mester. De nyopprykkede lagene var Wolverhampton Wanderers og Birmingham City som henholdsvis nummer en og to i The Championship. Burnley og Sheffield United spilte playoff-finale 25. mai. Burnley vant 1–0 og rykka opp. Tabell. Kart over hvor lagene kommer fra "* Portsmouth er satt under administrasjon og trukket ni poeng." Dommere. Select Group-dommere er ei gruppe dommere som i hovedsak dømmer kampene i Premier League, men noen av dommerne dømmer utvalgte kamper i Football League stort sett hver runde. De dømmer også i FA-cupen og Ligacupen. Select Group ble etablert i 2001, da engelske dommere i toppdivisjonen ble profesjonelle. Professional Game Match Officials Limited (PGMOL) oppnevner dommerne til kampene. Mike Riley ble ny dommersjef 1. januar 2010, og legger dermed opp. Det samme har Uriah Rennie og Rob Styles gjort. Molsheim. Den gamle Jesuittkirken i Molsheim Molsheim er en by og kommune nordøst i Frankrike. Den er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Bas-Rhin i regionen Alsace, og har om lag 10 000 innbyggjarar. Attraksjoner. Gamlebyen i Molsheim er godt bevart og inneholder mange gamle hus og bygninger med typisk alsassisk arkitektur. De mest kjente bygningene er "Tour des Forgerons" fra middelalderen, "Metzig" fra renessansen, den barokke kirken "Eglise des Jésuites", som er så stor at den kunne ha plass til hele byen da den ble bygget, og det klassiske "Hôtel de ville". Det tidlegere klosteret "La Chartreuse", som delvis ble ødelagt under den franske revolusjonen har i dag et museum. Økonomi. Molsheim er kjent som hjemby for bilfabrikken Bugatti. Produksjonen av Bugatti Automobiles SAS ble startet opp igjen i Dorlisheim nær Molsheim i 2005. Rødbanken. Rødbanken er en monumental bygning i Tromsø sentrum, med adresse Storgata 65. Den ble opprinnelig bygget for Tromsø Sparebank i årene 1910-1915. Bygget brukes i dag som hovedkontor for SpareBank 1 Nord-Norge. Navnet kommer av den karakteristiske rød-oransje fargen som bygget har hatt gjennom hele sin historie. Bygningen, som ble tegnet i 1909 av arkitekt Henrik Nissen i Kristiania, er i jugendstil, med preg av ny-Louis-seize. Byggearbeidene ble påbegynt av entreprenør Theodor Amundsen i januar 1910. Det første byggetrinnet mot sør, som omfattet størsteparten av bygningen, sto ferdig i 1912, mens nordfløyen ble fullført i 1915. I tillegg til Sparebankens lokaler inneholdt bygget kommunale kontorer, samt bibliotek, festsal og lokaler for Frimurerlosjen og leseforeningen Athenæum. Tromsø bibliotek holdt til i bygningen fra 1915 helt fram til 1973. Bygningen var en av de første murbygningene i Tromsø sentrum, og er oppført i pusset teglstein, levert av teglverket i Tromsdalen, over tre etasjer på en høy granittsokkel, samt en høy mansardetasje. Bygningen har fasader i puss med sparsomme stukkdetaljer. Den ligger vendt mot tre gater: Storgata, Fredrik Langes gate og Bankgata. Hovedfasaden mot Storgata har et forhøyet midtparti kronet med en svungen gavl over hovedinngangen. Bygget har karakteristiske runde hjørner. Bernardo Pasquini. "Bernardo Pasquini", født 7. desember 1637 i Toscana, død 21. november 1710 i Roma var en italiensk komponist og organist. Han var elev av M.A. Cesti. Pasquini var en ledende musikkpedagog og bidro sterkt til utviklingen av cembalomusikken. Blant hans elever finner vi Francesco Durante, Georg Muffat, Domenico Scarlatti og Francesco Gasparini. Pasquini skrev 14 operaer og 5 oratorier, dessuten var han en av de første som skrev sonater for cembalo. Digital Light Processing. Digital Light Processing (DLP) er et varemerke eid av Texas Instruments, og er en teknologi som brukes i projektorer. Det ble opprinnelig utviklet i 1987 av Dr. Larry Hornbeck ved Texas Instruments. I DLP-projektorer blir bildet laget av mikroskopiske små speil som er lagt ut i en matrise på en halvlederkrets, kjent som en Digital Micromirror Device (DMD). Antall speil avhenger av oppløsningen på det projiserte bildet. DLP brukes blant annet i 3M sine projektorer i Vikuiti serien. Monomachiidae. Monomachidae (noen ganger stavet Monomachiidae) er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en ganske artsfattig gruppe som omfatter ca. 20 beskrevne, nålevende arter. Slekten Monomachus, med 14 arter, lever i Australia og Sør-Amerika, mens slekten "Tetraconus" lever i det sørlige Sør-Amerika. Utseende. Svært lange og slanke, gjerne svarte snyltevepser. Antennene er trådformede og middels lange, hodet rundt med forholdsvis små, ovale fasettøyne. Forkroppen (thorax) er påfallende slank, beina temmelig korte og gjerne rødlige. Bakkroppen er sterkt forlenget og når langt bakenfor vingene, nærmest som et langt rør – i så måte ligner de på familien Pelecinidae. Levevis. I alle fall noen av artene er parasitoider som angriper tovinger (Diptera), kanskje først og fremst våpenfluer (Stratiomyidae). Liste over alternative behandlinger. Behandlingsformer, alfabetisk rekkefølge. For mer utførlig informasjon om den enkelte behandlingform, se egen artikkel. Abja kommune. Abja kommune er en landkommune i Viljandi fylke i Estland. Kommunen har cirka 2 800 innbyggere og et areal på 290 km². Kommunen ligger sørvest i fylket. Halliste kommune. Halliste kommune er en landkommune i Viljandi fylke i Estland. Kommunen har cirka 1 800 innbyggere og et areal på 266 km². Kommunen ligger sørvest i fylket. Karksi kommune. Karksi kommune er en landkommune i Viljandi fylke i Estland. Kommunen har cirka 4 100 innbyggere og et areal på 322 km². Kommunen ligger sør i fylket. De fremste stedene er Karksi-Nuia og Abja-Paluoja. Kommunen utgjør en overgang mellom lavland i øst og høylandet "Sakala" i vest. Elva Pöögle renner gjennom kommunen og dens to hovedlandsbyer, omgitt av vide skogsområder i høylandet. Ved elva ligger St.Peters kirke i Karksi-Nuja, middelalderens "Karx". Historisk er området et grenseområde mot det store, middelalderske Storhertugdømmet Litauen, som ødela Karx-festningen her både i 1297, 1298, 1305, 1329 og 1366. På samme høyden som festningen lå, ble St. Peterkirken reist i 1778, med et tårn som heller så mye som 205 centimeter. Kirken har malerier fra sent på 1700-tallet, og et kirkeorgel av orgelbyggeren Ernst Carl Kessler fra 1847. Byen ble på 1800-tallet et yndet motiv for maleren August Matthias Hagen (1794–1887), som i naturalistisk-romantisk stil ble en sentral landskaps- og kulturmotivmaler – og instruktur ved kunstskolen på Tartu universitet. Kolga-Jaani kommune. Kolga-Jaani kommune er en landkommune i Viljandi fylke i Estland. Kommunen har cirka 1 700 innbyggere og et areal på 312 km². Kommunen ligger nordøst i fylket. Kõo kommune. Kõo kommune er en landkommune i Viljandi fylke i Estland. Kommunen har cirka 1 159 innbyggere og et areal på 150 km². Kommunen ligger nord i fylket. Kõpu kommune. Kõpu kommune er en landkommune i Viljandi fylke i Estland. Kommunen har cirka 800 innbyggere og et areal på 259 km². Kommunen ligger vest i fylket. Administrasjonssenteret er landsbyen (alev) Kõpu, som ble nevnt første gang i 1481. Det står et gods i Kõpu som nå brukes som skole. Dagens Kõpu kirke ble reist i 1825. Den kjente folklorisken Oskar Looritsa var født i Kõpu. Pelecinidae. Pelecinidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en ganske artsfattig gruppe som bare omfatter tre beskrevne, nålevende arter. Alle de nålevende artene blir plassert i slekten "Pelecinus", men det er også beskrevet seks slekter med fossile arter. Mens de nålevende artene bare finnes i Amerika, stammer alle de kjente, fossile artene fra Øst-Asia. Den store og spektakulære "Pelecinus polyturator" er nokså vanlig i Nord-Amerika. Utseende. Store, lange og slanke, gjerne svarte snyltevepser. Hunnen av "Pelecinus polyturator" er opptil 7 cm lang, slik skiller den seg klart fra de aller fleste andre Proctotrupoidea som er ganske småvokste. Antennene er trådformede, lange og tynne, hodet rundt med forholdsvis små, ovale fasettøyne. Forkroppen (thorax) er slank, beina middels lange. Bakleggene er tykke og kølleformede, føttene (tarsene) derimot ganske tynne. Vingene er klare med velutviklet årenett og tydelig vingemerke ("pterostigma"). Bakkroppen er sterkt forlenget og når langt bakenfor vingene, nærmest som et langt rør – i så måte ligner de på familien Monomachidae. Levevis. Hunnen bruker sin svært lange bakkropp til å nå ned for å legge egg på larver av skarabider (Scarabaeidae) i slekten "Phyllophaga" som lever nede i bakken. Paistu kommune. Paistu kommune er en landkommune i Viljandi fylke i Estland. Kommunen har cirka 1 700 innbyggere og et areal på 129 km². Kommunen ligger omtrent midt i fylket. Administrasjonssenteret er landsbyen Paistu med 350 innbyggere, en annen større landsby er Holstre nmed 220 innbyggere. Landskapet her er svært variert, med bølgete og tildels bratte høydedrag, samt en rekke formasjoner av rød sandstein som tiltrekker seg geologer. Paistukløften har inntil 20 meter dype stup. Dette landskapet inngår i Loodi naturpark (2.151 ha, 21,5 km²). Kommunen har en rekke sjøer fra istiden, blant annet Holstre- og Sinialliku-sjøene som mange besøker. Også plantelivet er rikt her, med store innslag av eik og hele 11 arter av bregner på dette lille området. Det er et rikt og godt avkastende landbruk i kommunen, med produksjon av melk,svinekjøtt og raffinerte produkter som brennevin og sirup. Det er også et stort sportsanlegg og aktivitetssenter i Paistu. Maleren Juhan Muks (1899-1983) er fylkets kanskje største kunstner, og malte landskapsbilder fra Paistu. Pärsti kommune. Pärsti kommune er en landkommune i Viljandi fylke i Estland. Kommunen har cirka 3 900 innbyggere og et areal på 210 km². Kommunen ligger omtrent midt i fylket. Saarepeedi kommune. Saarepeedi kommune er en landkommune i Viljandi fylke i Estland. Kommunen har cirka 1 300 innbyggere og et areal på 98 km². Kommunen ligger nord for Viljandi bykommune. Suure-Jaani kommune. Suure-Jaani kommune er en landkommune i Viljandi fylke i Estland, beliggende i Sakalafjellene. Kommunen har cirka 6 200 innbyggere og et areal på 749 km². Kommunen, som er fylkets største, ligger nordvest i fylket. Det største tettstedet er småbyen Suure-Jaani. Det er funnet to sølvskatter fra henholdsvis 800--1000-tallet, og 1300-tallet (7.000 mynter). Dette er funnet like øst for Suure-Janni, ved den store landsbyen Olustvere med godset av samme navn. Det fikk en sirlig konstruert park midt på 1800-tallet, anlagt av den siste godseieren grev Nikolai von Fersen. Også dagens severdige hovedbygg er reist av ham, og besøkes ofte av turister. Parkens åtte kilometer alléer av lind, eik og lønn inspirerte maleren Johan Muks (1899–1983). Helt sørøst i denne kommunen ligger den lille landsbyen Lubjasaare, hvor den berømte estiske kunstneren Johann Köler (1826–1899) var født. Han var kunstlærer for tsarfamilien ved hoffet i St.Petersburg, og kom i voksen alder bare til Lubjasaare unntaksvis, som i 1863. Tarvastu kommune. Tarvastu kommune er en landkommune i Viljandi fylke i Estland. Kommunen har cirka 4 400 innbyggere og et areal på 409 km². Kommunen ligger sørøst i fylket. Administrasjonssenteret og kommunens eneste småby er Mustla. Viiratsi kommune. Viiratsi kommune er en landkommune i Viljandi fylke i Estland. Kommunen har cirka 3 700 innbyggere og et areal på 213 km². Kommunen ligger øst i fylket. Anisometropi. Anisometropi er en tilstand der de to øynene har en uttalt forskjell i brytningsevne. De kan ha varierende grad av hyperopi(langsynthet), myopi (nærsynthet), eller de kan de kan være antimetropiske der det ene øyet er nærsynt mens det andre er langsynt. Av enkelte kan dette resultere i diplopi (dobbeltsyn). Anisometropi kan tilsvarende påvirke utviklingen av samsyn hos spedbarn dersom det er stor forskjell i synsevne på de to øynene. Dette kan føre til at hjernen undertrykker synsintrykket fra det ene øyet, noe som kalles amplyopi eller "dovent øye". Navnet er en sammensetning fra gresk: "an-" "ikke," "iso-" "samme," "metr-" "mål," "ops" "øye." En studie antyder en forekomst av anisometropoi på 6% blant personer i alderen 6 – 18 år. Brilleglasskorreksjon. For pasienter med en stor grad av anisometropi (>3D) vil korrekt korreksjon med korrektive linser kunne føre til at pasienten får problemer ved at avbildningen på de to øynene blir så stor at dette ikke gir et godt samsyn. En slik forskjell i avbildning kalles aniseikoni. En må da avpasse styrken på glassene og avvike fra det optimale per øye for å oppnå et bedre samsyn. En kan også oppnå en korreksjon ved at det tykkeste glasset lages tynnere og flatere, mens det tynnere gjøres tykkere og krummere. Avanduse. Avanduse var inntil 2005 egen kommune i Estland. Men fra 20. oktober 2005 er den en del av Väike-Maarja kommune i Lääne-Viru fylke. Den var en jordbrukskommune (vald) sør i fylket med byen Simuna som sentrum. Avanduse hadde Valle som norsk vennskapskommune. Våpen. Våpenet har fargene til apostelen Simon Peter med rødt, gull og sølv. Bølgene refererer til elven Pedja som renner gjennom kommunen. Det hvite korset på rød bunn markerer tilhørigheten til Danmark i middelalderen Anders Larsen Langbraaten. Anders Larsen Langbraaten (født 1817, død 23. november 1903), også kjent som «Vesle-Anders» og «Wergelandsgutten», var en norsk felespiller fra Hadeland. Anders Larsen Langbraaten ble født på plassen "Langbraaten", som i dag er en del av gården Grønvold ved Lunner kirke. I 1832 ble han oppsøkt av Henrik Wergeland, som ble imponert over hans felespill og evne til å huske prekener ordrett. En del av Anders Larsen Langbraatens felespill har blitt bevart i Gunnar Berges bok «Springdans og annen dans på Hadeland». Ogndal Idrettslag. Ogndal idrettslag er et idrettslag i Ogndal i Steinkjer kommune som ble stiftet i 1921. Idrettslaget har grupper for fotball, friidrett, håndball og ski. Mest kjente utøver for laget er skihopperen Torgeir Brandtzæg, også kalt «Friskusn fra Ogndalen». Stod Idrettslag. Stod Idrettslag (stiftet i 1902) er et idrettslag fra Steinkjer. I de siste åra er laget mest kjent for å ha gode volleyballag. Dikemark. Dikemark (opprinnelig "Dikaramork") er et sted i Asker kommune i Akershus. Stedet ligger mellom 4 og 5 kilometer sørvest for Asker sentrum og betegner området rundt Dikemarkvannene. Første del av navnet kan bety graver, mens andre del betyr skog. Dikemark har gårdsnummer 89 i Asker. Fire husmannsplasser har vært tilknyttet Dikemark/Kongsskogen: Rundtom, Bondestua, Berget og Jonserud. Dikemark har vært senter for flere kjente eller viktige virksomheter, deriblant Dikemark jernverk, Dikemark sykehus og Dikemark Ride- og Fritidsklubb. Lucifugum. Lucifugum er et black metal-band fra Ukraina, som ble startet opp i 1995. Plattfot. Plattfot (latin: "pes planus") er en tilstand av nedsynkning av fotbuen, enten i langsetter fra hælen mot tærne, gjerne i kombinasjon med en utoverbøyning av hælen ("pes plano valgus"), eller på tvers av foten i fremre del av foten ("pes transverso planus"). En tilstand av nedsunken fotbue kommer gjerne som et resultat av overbelastning av foten, spesielt dersom personen har en disposisjon. Medfødt plattfot er sjeldnere. Mot underlaget danner foten en hvelving, fotbuen. Konstruksjonen gjør foten egnet til å fjære trykk fra kroppens vekt. Foten er bygget for bevegelse i en rullende form fra hæl til tå. En tilstand av nedsunken fotbue kan medføre mindre fjæring, og økt belastning i leggene og noen ganger i knær. Behandling. Lettere grader av plattfot kan behandles med innleggssåler (fotsenger), gjerne i kombinasjon med trening av musklene i foten. I noen tilfeller av høyere grad av plattfot kreves operasjon. I et slikt tilfelle vil en person som er plattfot regnes som en svak funksjonshemming. Maksimumstermometer. Nærbilde av et maksimumstermometer. Bruddet i væskestrengen er tydelig. Et maksimumstermometer er et spesielt væsketermometer som viser den høyeste temperaturen i løpet av en viss tidsperiode. Instrumentet er vanligvis konstruert slik at bare temperaturstigning registreres, mens væskestrengen brytes når temperaturen igjen faller. Varianter med en stift som blir liggende igjen ved høyeste registrerte temperatur eksisterer også. Maksimumstermometeret plasseres normalt i samme høyde som det regulære termometeret, og er skjermet mot nedbør og direkte stråling. Maksimumstermometeret var i mange år en sjeldenhet på de meteorologiske stasjonene i Norge. Dette kan illustreres ved at selv en værstasjon som Røros, med observasjonsstart i 1871, ikke fikk et slikt termometer før i 1954. Hvis en stasjon ikke hadde maksimumstermometer, ble den høyeste av hovedobservasjonene, normalt foretatt kl. 7, 13 og 19 NMT, loggført som døgnets maksimumstemperatur. Henrik Mohn undersøkte forholdene omkring ovennevnte, og fant ut at den faktiske maksimumstemperaturen (i.e. den som ble målt med et maksimumstermometer) i gjennomsnitt var en grad høyere enn den høyeste hovedobservasjonen. Fiskelva. Fiskelva (eller Oksfjordvassdraget) er ei elv i Nordreisa kommune i Troms. Det ligger på halvøya mellom Reisafjorden og Kvænangen. Fiskelva er egentlig navnet på den kun én kilometer lange elva mellom Oksfjordvatnet og Oksfjorden, en sidefjord til Reisafjorden. Sammen med hovedtilløpet Storelva har den en lengde på 38,5 km. Vassdraget har et nedslagsfelt på 269 km², og en middelvannføring på 8,2 m³/s. Vassdraget ble varig vernet mot kraftutbygging i Verneplan III for vassdrag. Minimumstermometer. Et minimumstermometer er et spesielt væsketermometer som viser den laveste temperaturen i løpet av en viss tidsperiode. Instrumentet er ofte konstruert slik at en stift blir ført med væskestrengen når temperaturen synker, men blir liggende igjen når temperaturen stiger. Minimumstermometeret plasseres normalt i samme høyde som det regulære termometeret, og er skjermet mot nedbør og direkte stråling. Minimumstermometeret ble innført som standard på norske meteorologiske stasjoner i 1875. Før denne tid ble den laveste av hovedobservasjonene, normalt foretatt kl. 7, 13 og 19 NMT, loggført som døgnets minimumstemperatur. Lifebuoy flammekaster. Lifebuoy flammekaster (Flamethrower, Portable, No 2) også kjent som Ack Pack er en britisk flammekaster som ble brukt i andre verdenskrig. Den kom i to utgaver, Mark 1 som kun ble brukt til testing og trening, og Mark 2 som ble brukt i kamp. Over 7 000 enheter ble produsert fra 1943 til 1944. Tanken tar 18 liter brennstoff, og rekkevidden er 36 meter. Den veide 29 kilo, og ble regnet som ganske tung. Den hadde en tenningsmekanisme med kun 10 tenninger, men det var mulig å først sprøyte ut brennstoff og så tenne for å øke skadene. Den fikk navnet Lifebuoy ("livbøye") fra fasongen på brennstofftanken. MS «Askøy» (1933). MS «Askøy», -senere «Kvarven», var i perioden 1951-1967 en lokalrutebåt tilhørende AS Askøy Dampskibsselskab, Askøy og ble benyttet i dette selskapets rute mellom Bergen og Askøy. Båten var bygget i 1933 som «Gylfe» og benyttet i trafikken over Øresund. Den kom til Norge i 1946 innkjøpt av AS Jøsenfjord Ruteselskap og gikk i dette selskapets lokalruter i Ryfylke som «Årdalsfjord», -men egnet seg dårlig her på grunn av manglende lastekapasitet. Kilder. Askøy Askøy Askøy Liv Nordhaug. Liv Eldbjørg Nordhaug (f. Dahl 12. januar 1926 i Bjorli, Lesja, d. 3. juli 2002) var en norsk lærer og salmedikter. Liv Nordhaug vokste op på Strinda i Trondheim og utdannet seg til lærer. I 1951 giftet hun seg med senere biskop i Møre bispedømme Ole Nordhaug. Hun hadde en rekke tillitsverv i samfunn og kirkeliv. Blant annet var hun styremedlem i Norsk utviklingshjelp, Norske Kvinners Nasjonalråd og Kringkastingsrådet. Hun var også den første kvinne som ble bispdømmerådsleder, i Borg bispedømme, og var medlem av Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Kirkens Nødhjelps representantskap og Det teologiske Menighetsfakultets forstanderskap. Nordhaug var norsk delegat ved Kirkenes verdensråds konferanse i Vancouver. Liv Nordhaug hadde et omfattende forfatterskap, blant annet kristen oppbyggelig litteratur, barnebøker og diktsamlinger. «Herre, du kalte disipler» (NoS 686), «Har vi sten i våre hender» (NoS 709) og «Herre, jeg vil gjerne takke» (NoS 717) er noen av de mest kjente, blant hennes mange salmer. Nordhaug var mor til Halvor Nordhaug, nåværende biskop i Bjørgvin bispedømme. Thomas Stenerud. Thomas Stenerud (født 16. november 1991) er en norsk barneskuespiller. Stenerud har vært med i flere norske underholdningsprodukter de siste årene, bla. Olsenbanden jr. og Melodi Grand Prix jr. Han har gått på Romerike folkehøgskole (Teater, 2010 -2011) og går for tiden på Westerdals School of Communication (Film og TV). Han spiller i bandet Super Smash Synthesizer Brothers. Panzerschreck. Raketenpanzerbüchse (RPzB), på tysk populært kalt "Panzerschreck" («panserskrekk») eller "Ofenrohr" («ovnsrør»), er et tysk panservernvåpen med rakettdrevet granat brukt mot fiendlige panservogner under andre verdenskrig. Under kamphandlingene i Afrika fikk tyske soldater tak i amerikanske bazookaer. Tyskerne laget en kopi, bare enda større og kraftigere, og den fikk navnet Panzerschreck. Granatene fra denne klarte å gjennomtrenge dobbelt så tykt panser som fra bazookaer. Den er skulderholdt og skyter ut 88 mm rakettdrevne missiler. Panzerschreck ble gitt til infanterisoldater for bruk mot allierte panservogner. Skuddene klarte å gjennombore alle typer panservogner på den tiden, og var et fryktet våpen. Den veier 11 kg uten missil, er 164 cm lang, og har en rekkevidde på ca 150 meter. Det ble produsert 289 151 enheter av RPzB 54 og 25 744 enheter av RPzB 54/1 mellom 1943 til 1945. Antallet er mindre enn for Panzerfaust, et engangsvåpen som også var effektivt mot panservogner. Constance Bennett. Constance Campbell Bennett (født 22. oktober 1904, død 24. juli 1965) var en amerikansk skuespillerinne og filmprodusent. Hun var like kjent for sin elegante fremtoning som for skuespillerkarrieren sin. Bennett døde 60 år gammel av hjerneblødning. Barndom. Constance Campbell Bennett ble født 22. oktober 1904 i New York. Foreldrene hennes, Richard Bennett og Adrienne Morrison, var begge skuespillere. Det samme var besteforeldrene hennes på morsiden, Morris W. Morris og Rose Wood. De to yngre søstrene hennes, Barbara Bennett og Joan Bennett ble også skuespillerinner. Karriere. Bennett hadde sin filmdebut i en statistrolle i stumfilmen "The Valley of Decision" i 1916. Foreldrene hennes spilte hovedrollen i filmen, og Bennetts to yngre søstre hadde også statistroller. Hun spilte i en rekke stumfilmer på 1920-tallet, der en av de mest kjente var "Sally, Irene and Mary" fra 1925. Filmen handlet om tre showgirls og deres syn på livet. Bennet, Joan Crawford og Sally O'Neil spilte hovedrollene. Samme året som filmen ble utgitt giftet hun seg med Philip Morgan Plant og tok en pause fra karrieren i de fire årene ekteskapet varte. På begynnelsen av 1930-tallet hadde hun blitt en av de best betalte skuespillerinnene i Hollywood. I løpet av tiden hun hadde kontrakt med RKO Pictures spilte hun blant annet i filmene "What Price Hollywood?" (1932) og "Our Betters" (1933), begge regissert av George Cukor. På midten av tiåret var populariteten hennes dalende, men hun hadde likevel suksess med filmer som "The Affairs of Cellini" (1934), "Efter kontortid" (1935) og "Forelskede kvinner" (1936). I 1937 spilte hun hovedrollen i "Topper", sammen med Cary Grant. Filmen handlet om de to lekne spøkelsene George og Marion Kerby, og ble en av Bennetts mest populære filmer. Året etter gjentok hun rollen i oppfølgeren "Det spøker ved rivieraen". Bennett og hennes tredje ektemann, den franske regissøren og adelsmannen Henri de la Falaise, startet produksjonsselskapet Bennett Pictures Corp., som produserte de to fargefilmene "Sydhavets paradis" (1935) og "Kliou the Tiger" (1936). I 1941 spilte hun i "Den lettsindige tvilling", som var Greta Garbos siste film. Produksjonsselskapet hennes, Constance Bennett Productions, produserte de to filmene "Paris Underground" (1945) og "Smart Woman" (1948), som hun også spilte hovedrollen i. I tillegg til arbeidet innen filmindustrien, begynte Bennet også å spille på teater. I 1947 hadde hun igjen suksess på filmlerretet i en birolle i "Ikke mistenkt". Etter å ha spilt en birolle i "Presidenten kommer" i 1951, spilte hun ikke i noen flere filmer resten av tiåret, men hadde flere gjesteroller i TV-serier, i tillegg til arbeidet hennes på teaterscenen. I 1965 gjorde hun et comeback på filmlerretet i "Madame X". Kort tid etter at innspillingen var fullført døde hun, og filmen ble derfor ikke utgitt før etter hennes død. Privatliv. Den 6. juni 1921 giftet Bennett seg med Chester Hirst Moorehead. Ekteskapet ble imidlertid annullert to år senere. Den 3. november 1925 giftet hun seg med millionæren Philip Morgan Plant, som hun ble skilt fra 14. desember 1929. Hun fikk en million dollar i skilsmisseoppgjøret. Den 22. november 1931 giftet hun seg med den franske regissøren og adelsmannen Henri de la Falaise. Han hadde tidligere vært gift med skuespillerinnen Gloria Swanson. Året etter vendte Bennett tilbake fra en tur i Europa med den tre år gamle adopterte sønnen Peter Bennett Plant. Den 14. november 1940 ble Bennet og De la Falaise skilt. Da hennes andre ektemann, Philip Morgan Plant, døde i 1941 hadde det blitt opprettet et fond på over en halv million dollar som skulle gå til barna hans. Bennett avslørte da at hennes adopterte sønn i virkeligheten var hennes biologiske barn med Plant, som hadde blitt født etter skilsmissen. Hun hadde hevdet at han var adoptert for å forhindre at Plant skulle få foreldreretten. Under rettssaken mot Plants mor og enken hans sa Bennett at dersom hun måtte i vitneboksen kom hun til å fortelle alt om ekteskapet. Saken ble til slutt løst utenfor retten. Den 20. april 1941 giftet Bennett seg med skuespilleren Gilbert Roland. De fikk døtrene Lorinda Roland og Christina Alonso Roland, men ble skilt 20. juni 1946. To dager senere giftet Bennett seg med Theron John Coulter, som var oberst i United States Air Force. Utover 1940-tallet var Bennett med på å organisere underholdningsforestillinger for amerikanske soldater i Europa, og fikk flere militære hederspriser for innsatsen. Bennett døde 4. juli 1965 i Fort Dix i New Jersey av hjerneblødning. På grunn av sin innsats for det amerikanske forsvaret, og hennes ektemanns stilling som brigadegeneral, ble hun begravet på Æresgravlunden i Arlington. Da Coulter døde i 1995 ble han begravet sammen med henne. Kevin McCarthy. Kevin McCarthy (født 15. februar 1914, død 11. september 2010) var en amerikansk skuespiller som har vært aktiv både på Broadway og i Hollywood. Barndom. Kevin McCarthy ble født 15. februar 1914 i Seattle i Washington, som sønn av Roy Winfield og Martha Therese McCarthy. Faren hans kom fra en velstående katolsk familie med irske røtter bosatt i Minnesota. Moren hans hadde protestantisk far og en jødisk mor og kom fra Washington. McCarthys eldre søster var forfatteren Mary McCarthy. Han var også en fjern slektning av politikeren Eugene McCarthy. Karriere. I 1938 debuterte McCarthy på Broadway i teaterstykket "Abe Lincoln in Illinois". Fra 1942 til 1945 tjenestegjorde han i US Air Force. I 1944 hadde han sin filmdebut i en ukreditert rolle i krigsfilmen "Luftens ørner", regissert av George Cukor. Han hadde tidligere hatt en rolle i teaterstykket "Winged Victory" som filmen var basert på. I 1949 debuterte han på teaterscenen i London i rollen som Biff Loman i Arthur Millers "En handelsreisendes død". Han gjentok denne rollen da teaterstykket ble filmatisert i 1951, og vant Golden Globe for mest lovende mannlige nykommer. I tillegg ble han nominert til Oscar for beste mannlige birolle. McCarthy ble en populær karakterskuespiller, men hadde også noen hovedroller, der en av hans mest kjente er rollen som dr. Miles J. Bennell i science fictiongrøsseren "Invasion of the Body Snatchers". Han spilte også roller i en rekke TV-serier, blant annet "The Survivors" og "Flamingo Road". I tillegg spilte han en gjesterolle i "The Twilight Zone" i 1960. I Han hadde også en rolle i ' fra 1983. I 1978 hadde han en cameo i "Invasion of the Body Snatchers", en nyinnspilling av filmen fra 1956. McCarthy var en av tre skuespillere, sammen med Dick Miller og Robert Picardo, som ofte spilte i filmer regissert av Joe Dante. Privatliv. I 1941 giftet McCarthy seg med skuespillerinnen Augusta Dabney. Ekteparet fikk tre barn sammen, men ble skilt i 1961. To år senere giftet han seg med Kate Crane, som han har fått to barn sammen med. I 1942 ble McCarthy og Montgomery Clift venner etter å ha spilt i teaterstykket "Mexican Mural" sammen. Den 12. mai 1956, etter at de to hadde deltatt i et middagsselskap hjemme hos Elizabeth Taylor, ble Clift utsatt for en alvorlig bilulykke. McCarthy var vitne til ulykken og varslet Taylor og de andre gjestene. McCarthy døde 11. september 2010 i Hyannis Port i Massachusetts. Musikkåret 1922. Musikkåret 1922 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1922. Vilhelm Swedenborg. Gustaf Vilhelm Emanuel Swedenborg (født 17. juni 1869 i Kvidinge, død 1943 på Drottningholm), sønn av oberstløytnant Gustaf Erik Oscar Swedenborg og Maria Therése Fock, var en svensk yrkesmilitær og aeronaut, i dag hovedsakelig husket for å ha vært reservist på Andrées ekspedisjon mot Nordpolen i 1897 og for å ha vært en av de første svenske ballongfarere. Han var dessuten innehaver av det første internasjonale ballongførerdiplom som ble utstedt i Sverige i 1905. Deltagelse i Andrée-ekspedisjonen. Swedenborg ble tatt med som reservist av Andrée høsten 1896. Bakgrunnen for valget kunne nok være at Swedenborg var en etterkommer av Emanuel Swedenborg og hans kjente etternavn gav glans til ekspedisjonen. Han var dessuten svigersønn til den store polarforsker Nordenskiöld. (Han var i sitt første ekteskap gift med dennes datter, Anna Sofia Nordenskiöld.) Swedenborg reiste til Paris i mars 1897 sammen med ekspedisjonens tredjemann, løytnant Knut Frænkel. De skulle der få opplæring i ballongflyvning av Henri Lachambre, fabrikanten av ballongen «Örnen» som skulle brukes til polekspedisjonen. Ekspedisjonen trengte imidlertid aldri Swedenborgs innsats, og han forfulgte en militær løpebane etter at ekspedisjonen lettet fra Danskøya i juli 1897. Han ble en kjent aeronaut og fløy blant annet sammen med Hans Frænkel, bror til Knut Frænkel. Sammen med Hans Frænkel og Eric Unge satte han i 1902 svensk rekord i langdistanseflyging med ballong. På 14 og en halv time fløy de 760 km. Denne rekorden står den dag i dag. Han var i sitt andre ekteskap gift med journalisten og manusforfatteren Hedvig Tamm. Da restene av Andrée-ekspedisjonen ble funnet i 1930, ble de døde fraktet til Sverige. Den aldrende oberstløytnant Swedenborg (Han ble pensjonert i 1921) var en av æresvaktene da likene ble tatt imot i Sverige, en fremvisning av heraldisk sorg landet ikke skulle se maken til før Palme-drapet nesten 60 år senere. I fiksjon. «Både Andrée og jeg er takknemlige over at vi slipper deg som tredjemann i gondolen. Swedenborg smilte bredt. -Farvel, kjære venn, sa han. Nå skilles vi og kommer ikke til å møtes mer. -Det gleder meg, svarte jeg.» I filmatiseringen av romanen er han en heller anonym skikkelse, spilt av Henric Holmberg. Litteratur. Vilhelm Swedenborg:"Över och under molnen", Stockholm 1939, Gebers forlag, 200 sider. Cecilie Bjørnstad. Cecilie Bjørnstad (født 1978) er en norsk forfatter fra Nordland. Hun debuterte med novellesamlingen «Hit, men ikke lenger» i 2009. I 2010 kom hennes første roman «Reise i vernedrakt». Caique. Caïque (gresk: kaiki, fra tyrkisk: "kayık") er en generell betegnelse på en tradisjonell fiskebåt av tre på det joniske havet og Egeerhavet ved landet Hellas som også var benyttet som et rent transportmiddel helt inn i nyere tid. Betegnelsen har blitt brukt som et generelt begrep på de minste skiper, men også på en stor robåt med skarpe ender for og akter, i Hellas og Tyrkia. Ordet "caïque" er fransk, som kom fra italiensk "caisso", deretter fra tyrkisk "kayık", (lånt inn i det greske språket som "kaiki") deretter fra ottomansk-tyrkiske "qayiq" eller "qayik", persisk "qayeq", men sist fra det gammeltyrkiske ordet "qayghug" eller "qayghuq". Den greske kaiki. Gresk båt, formodentlig en kaiki med motor. De greske caïquene omtalt som "kaiki" finnes i mange varianter avhengig av stilen de ble bygget i etter de lokale båttradisjoner. Disse farkostene var vanligvis bygget av tre fra lokale furutrær med et kravellbygd skrog malt i hvitt eller lyse farger for å motvirke de kraftige solstrålene. Baugen er kjent som «"proura"» eller «"plowri"» med et overheng over vannet. Denne spesielle baugen er det som skilte en kaiki eller caique fra Hellas, fra andre båter i Middelhavsområdet. Kaikibåten gjerne hadde skarpe ender for og akter som et rent seilfartøy med utfallende skrogssider, spesielt mot forstevnen og akterstevnen. Roret med en markant rorkult gjerne ble festet på akterstevnen. Nyere kaikibåtene fikk motor og hytte for styreposisjonen, men eldre kaikibåtene hadde en kort mast fremst på det åpne dekket meget nær forstevnen. De større varianter hadde baugspyd for riggingen. Bokstavene på de greske småbåtene som forresten har vært et meget vanlig syn for turister fra resten av Europa som feriere på de greske øyene og strendene, representerte tilhørighet til den øy disse båtene kom fra. Bokstaven N står for Nisi, det greske ordet for øy. Som de tradisjonelle båtene i Norge finnes det ikke to kaikibåter som er helt likt, mesteparten hadde vært bygget av båtbyggeren uten bruk av plan eller nedtegnelser, utover tradisjonelle kunnskap innenfor båtbygging. Som de tradisjonelle norske båtene er kaikibåtene også spissgattede, og hadde også deres større slektninger helt fram til nyere tid for frakt på Egeerhavet. Tradisjonelt var kaikibåten brukt for fiskeri og ærender, men også til transport og i nyere tid som turbåt for turister i sommertid på flere øyer som Korfu og Mykonos. Båtbyggingstradisjonen som hadde produserte disse elegante båtene som turistene fra mange land deriblant Norge hadde sett, er truet etter innføringen av masseproduserte båter basert på plast og glassfiber. Den tyrkiske kayik. En større "kayik" med spesiell rigging. Ordet «caïque» var brukt som et allment begrep på mindre farkoster uansett båttype i det ottomanske riket og senere Tyrkia. Begrepet ble også tatt i bruk omkring en egne båttype med åredrift mest for transportformål på Bosporosstredet, som med skarpe og noenlunde like stevner var mulig å ro i begge retninger. Noen av de meste elegante rofartøyene som eksisterte, var de ottomanske sultanenes privatbåtene med voldsomme og forgylte ornamenter samt et lite overbygg utformet som en paviljong oppå akterenden som hevet seg litt oppover. Moderne rekonstruksjoner av disse oppsiktsvekkende rofartøyene for turistvirksomhet hadde blitt bygget og satt i bruk i Istanbul for arrangerte tur på sjøsiden av storbyen. Vanlige caïquebåter i Tyrkia blir stort sett nå tatt i bruk for lokal fiskeri. Radioåret 1922. Radioåret 1922 er en oversikt over radioprogram, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1922. Perama (skip). Perama var en seilskipstype på østlige del av Egeerhavet langs den anatolianske kysten mot Khios som mellomtunge fraktfartøyer som eksistert helt inn i 1900-tallet i sjøfartnasjonen Hellas. Skipet med et åpent dekk tradisjonelt var på mellom 50 og 60 engelsk fot i lengde. Stedet for båttypens opprinnelsen er sagt å være øya Syros. Seilskipet normalt har hatt en lastekapasitet på mellom 50 og 100 tonn og egne rigging kalt «"goleta-briki"» (brigg-skonnert) med forskjellige seil, men mest vanlig var det to luggerseil eller gaffelseil, og den fremste masten var lavere enn den bakerste masten. I likhet med de mindre caique båtene som gikk under den greske betegnelsen "kaiki" har denne skipstypen også skarpe ender og utfallende skrogssider som rettet seg opp mot relingen. Men Peramaen skilte seg ut ved å ha en rett forstevn med stor spring og oppgående hekk mot akterstevnen, dertil beholdte de elegante linjene i skroget uten noe avbrytning. Som andre seilfarkoster uansett størrelse hadde peramaen også skvettganger langs dekket med åpninger nederst av stor størrelse. Peramaen dominerte Egeerhavet i flere århundrer fram til begynnelsen på 1900-tallet. Første gang en slik betegnelse på et skip dukket opp var like før Konstantinopels fall i 1453, ved dette tidspunktet var den brukt om mindre ferjer. Peradeniidae. Peradeniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en artsfattig gruppe som omfatter bare to kjente, nålevende arter fra Australia, dessuten kjenner man én fossil art. Ingenting er kjent om biologien deres. Man antar at de kan være nærmest beslektet med familien Heloridae. Utseende. Middelsstore (4 – 8 mm), slanke, svarte veps. De kjennes lettest på de veldig oppsvulmede bak-leggene. Hele dyret er blankt svart, tynt kledt med fine, lyse, korte hår. Hodet er middels stort, bredere enn langt, med store, nyreformede fasettøyne og tre punktøyne (ocelli) i pannen. Forkroppen (torax) er forholdsvis kort og høy. For- og mellom-beina er korte og spinkle, bakbeina derimot svært kraftige. Baklårene er noe fortykkede, bak-leggene svært kraftige og kølleformede, føttene derimot ganske slanke. Vingene er velutviklede, litt røykfargede med svart forkant og tydelig, men ikke spesielt stort, svart vingemerke. Årenettet er noe redusert. Bakkroppen (gaster) er festet til frokroppen med en lang "stilk" (petiolus), denne er tydelig lenger enn hoved-delen av bakkroppen, som er dråpeformet. Levevis. Peradeniidene er tilsynelatende svært sjeldne, og praktisk talt ingenting er kjent om biologien deres. Gruppen ble ikke oppdaget før i 1985. De fleste kjente eksemplarene er innsamlet om vinteren. Gustav Fr. Lange. Gustav Fredrik Lange (født 22. februar 1861 i Halden, død 11. februar 1939 i Oslo), var en norsk fiolinist, fiolinpedagog, teorilærer og komponist, i sin tid ansett som en av landets ypperste. Han var 2. konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester fra starten i 1919 og før den tid 1. konsertmester i Christiania Theater og Nationaltheatret. Med Ole Olsen og Edvard Grieg laget han musikk til Henrik Ibsens lystspill De unges forbund (Svenska Teatern, premiere 1901). I likhet med Ole Olsen var Lange frimurer og virket som dirigent og arrangør for Frimurernes orkester (1921–36). I Halden hadde han kammerkvartett med Oscar Borg (hans fiolinlærer i ungdommen), Markus Boberg og cellisten Hamilton. Med Peter Brynie Lindeman satt han i redaksjonen for "Orkestertidende – blad for musikere og musikervenner" (1892–94). Lange var medstifter av Oslo musikklærerforening, Norske musikklæreres landsforbund og Norsk Tonekunstnersamfund. Han var også lærer i fiolin samt teori og harmonilære ved Konservatoriet i Oslo (1889–1937). TGH. TGH var en vanlig forkortelse for «tilgodehavende hyre». Denne ble beregnet og utbetalt i aktuell valuta ved ankomst til havn. Betydningen var at en ville ha utbetalt så mye som mulig av hyra uten å låne. Uttrykket var aktuelt i den epoken hvor skip fikk lengre landligge ved lasting og lossing, og mannskapene kunne ta seg i land. Valutaen varierte med anløpsstedet, og ble ofte bare benevnt «gærninger» for at en skulle slippe å holde rede på navnene. Skillemynt ble da smågærninger. Det var lønningssjef ombord, oftest stuerten som holdt orden på opptjent hyre og overtid, samt valutakurser. Tegneserieåret 1922. Tegneserieåret 1922 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1922. Fødsler. (* 1. januar) Jerry Robinson (* 28. desember) Stan Lee Ska-P. Ska-P (uttalt "eskape") er et spansk ska-punk-band. Det ble danna i Vallecas i Madrid i 1994. Ska-Ps låter karakteriseres av inkomformisme, og kritiserer kapitalisme, rasisme og dyremishandling, og forsvarer menneskerettighetene og anarkisme. Låten "Cannabis", som støtter legalisering av marihuana, fra deres andre album, gjorde Ska-P kjent i store deler av den spansktalende verden. Bandet ble midlertidig oppløst i 2005, men kom tilbake høsten 2008. Kai Angel Næsteby. (født 26. juni 1920 i Kristiania, død 16. januar 2003) i Oslo) var en norsk fiolinist, kammermusiker og kapellmester, i sin tid blant landets beste og hyppigst brukte studiomusikere. Han spilte i Oslo Filharmoniske Orkester i 40 år. Utdannelse og debut. Næsteby var kjøpmannssønn og vokste opp i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka. Han la tidlig musikalske evner for dagen og var sopransolist i "Korguttene" som ble ledet av Johannes Berg- Hansen. Allerede som tolvåring spilte han fiolinsolo ved guttekorets konsert i Oslo domkirke hvor den unge Rolf Karlsen akkompagnerte på orgel. Kai Angel studerte fiolin hos Henrik Due før han som 20-åring i 1940 fikk engasjement som fiolinist i Oslo Filharmoniske Orkester hvor han etter prøvespill var fast ansatt som 2. fiolinist 1943–1947 og som 1. fiolinist 1947–1979. Med permisjon fra Filharmonien var han 2. konsertmester i Kringkastingsorkestret 1951–1952. Han debuterte som fiolinist i Universitetets aula i 1947 med pianisten Hans Solum som akkompagnatør og med sonater av Georg Friedrich Händel, Francesco Maria Veracini, Cesar Franck og Edvard Grieg på debutprogrammet. Musikalsk virke. Ellers var han en særdeles aktiv radio- og fjernsynsmusiker som solist og kammermusiker og som konsertmester i ensembler innen mange genrer, som Oslo Strykekvartett, Leiv Flisnes ballroom ensemble, Rolf Myklebusts ensemble, Bjarne Amdahls orkester, Kringkastingsorkestret, Egil Monn-Iversens orkester, Carsten Kloumans orkester, Sigurd Jansens orkester og Alf Blyverkets orkester. I forlengelsen av Rolf Myklebusts innsats i spissen for Turdansensemblet opprettet han sitt eget "Kai Angel Næstebys ensemble" med ni musikere fra Filharmonien. Besetningen var tre 1.fiolin, to 2.fiolin, klarinett,cello, kontrabass og gitar. Ensemblet spilte norske bygdedanser i arrangement av blant andre Ragnar Danielsen og kunne hyppig høres i NRK radio. Han var i en årrekke konsertmester ved innspillinger av filmmusikk og i platestudioene hvor han også satte sammen orkestrene. Ved Kongehusets jubiléer ledet han ved flere anledninger et ensemble ved Regjeringens offisielle middager på Akershus Slott. I dette ensemblet spilte foruten Næsteby fløytisten Ørnulf Gulbransen, klarinettisten Richard Kjelstrup, fiolinisten Arne Monn-Iversen, cellisten Geir Tore Larsen og Roger Andreassen på klaver. Dirigent og radiosolist. Han gjestedirigerte ofte Kringkastingsorkestret og var i en årrekke alternerende kapellmester ved Det norske teatret hvor han dirigerte "Westside Story", Spelemann på taket og "The King and I". I to tiår var han dirigent for orkesterforeningene i Fredrikstad og Sarpsborg. Ved en rekke solokonserter i NRK spilte han i hovedsak norsk fiolinmusikk, og blant de bevarte opptakene er en innspilling av Thomas Tellefsens fiolinsonate. Med sitt absolutte gehør, solide teknikk og raske musikalske orienteringsevne i kombinasjon med svært omfattende rutine og stilistisk allsidighet var Næsteby en av de mest aktive musikerne i Norge i etterkrigstida. Organisatorisk virke. Næsteby var i en årrekke sekretær i Oslo Musikerforening, kasserer i Filharmoniens orkesterkomité og desisor i Norsk Musikerforbunds forbundsstyre. I såvel fagforeningsbladet som Filharmoniens månedstidsskrift "Konsertnytt" skrev han minneord over avdøde kolleger. Han hadde også ansvar for musikerfestene i Oslo Musikerforening hvor aktive og pensjonerte musikere med ledsagere kunne samles til middag og festlig samvær med dans. Endelig tok han initiativ til månedstreffene i Oslo konserthus hvor pensjonerte filharmonikere kunne samles til hyggelig samvær. Næsteby viste i det hele tatt stor omsorg for musikerkollegene og hegnet om musikerstandens faglige og sosiale posisjon i samfunnet. Som trofast Høyremann kombinerte han høye tillitsverv i LO-forbundet Norsk Musikerforbund og betonte dermed viktigheten av å kunne sondre mellom politikk og fagpolitikk. Luding. Luding (kinesisk: 泸定县; pinyin: "Lúdìng Xiàn"), på tibetansk Jabsamka, er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Ludingbroen. Over elva Dadu He fører den berømte Ludingbroen. Den er inngått i kinesisk kommunistisk folklore på grunn av heltefortellinger fra et militært slag her under Den lange marsjen i 1935. Broen stammer fra 1706. Den har et spenn på 100 m, er 2,8 m bred og ligger ca. 14 m over elvevannet. Den ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Administrative enheter. Storkommunene Luqiao (泸桥镇), Lengqi (冷碛镇), Xinglong (兴隆镇), Moxi (磨西镇); Kommunene Lan'an (岚安乡), Pengba (烹坝乡), Tianba (田坝乡), Chuni (杵坭乡), Jiajun (加郡乡), Dewei (德威乡), Xinxing (新兴乡), Detuo (得妥乡). Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Luding Danba. Danba (kinesisk: 丹巴县; pinyin: "Dānbā Xiàn"), eller "Rongzhag", er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. De gamle diaolouene i Rongzhag ("Danba gudiaoqun", 丹巴古碉群) ble i 2006 tilføyd på listen over Folkerepublikken Kinas kulturminner. Mineral. Mineralet danbaitt er oppkalt etter fylket. Det ble oppdaget der av kinesiske forskere i 1983. Administrative enheter. Kommunene Badi 巴底乡, Bawang 巴旺乡, Niexia 聂呷乡, Geshenzha 革什扎乡, Bian'er 边耳乡, Dandong 丹东乡, Donggu 东谷乡, Shuizi 水子乡, Gezong 格宗乡, Suopo 梭坡乡, Dongnügu 东女谷乡, Yaozha 岳扎乡, Banshanmen 半扇门乡, Taipingqiao 太平桥乡. Eksterne lenker. Danba Jiulong (Garze). Jiulong (kinesisk: 九龙县; pinyin: "Jiǔlóng Xiàn"), eller "Gyaisi", er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. I dette fylket anlegges Jiangbian-demningen med vannkraftverk. Administrative enheter. Kommunene Tanggu 汤古乡, Xieka 斜卡乡, Sanyanlong 三岩龙乡, Shangtuan 上团乡, Bawolong 八窝龙乡, Naiqu 乃渠乡, Wulaxi 乌拉溪乡, Yandai 烟袋乡, Kuiduo 魁多乡, Hongba 洪坝乡. Nasjonalitetskommuner (yifolket): Zi'er 子耳彝族乡, Sanya 三垭彝族乡, E'er 俄尔彝族乡, Xiaojin 小金彝族乡, Duoluo 朵洛彝族乡, Taka 踏卡彝族乡, Wanba 湾坝彝族乡. Eksterne lenker. Jiulong Yajiang. Yajiang (kinesisk: 雅江县; pinyin: "Yǎjiāng Xiàn") eller "Nyagquka", er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Administrative enheter. Kommunene Xiala 呷拉乡, Bajiaolou 八角楼乡, Pubarong 普巴绒乡, Zhusang 祝桑乡, Milong 米龙乡, Bayirong 八衣绒乡, Bosihe 波斯河乡, Egu 恶古乡, Yayihe 牙衣河乡, Xi'eluo 西俄洛乡, Malangcuo 麻郎错乡, Decha 德差乡, Honglong 红龙乡, Kela 柯拉乡 -- Zhamai-området ("qu"): 扎麦区 （kommunene Waduo 瓦多乡, Murong 木绒乡） Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Yajiang Luhuo. Luhuo (kinesisk: 炉霍县; pinyin: "Lúhuò Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Administrative enheter. Kommunene Niba 泥巴乡, Yade 雅德乡, Luoqiu 洛秋乡, Simu 斯木乡, Yimu 宜木乡, Renda 仁达乡, Zhuwei 朱倭乡, Dandu 旦都乡, Chonggu 充古乡, Gengzhi 更知乡, Kaniang 卡娘乡, Chongta 宗塔乡, Zongmai 宗麦乡, Shangluokema 上罗柯马乡, Xialuokema 下罗柯马乡 Samferdsel. Kinas riksvei 317 løper gjennom området. Den fører fra Chengdu til Nagqu i Tibet. Eksterne lenker. Luhuo Garzê (Garzê). Garzê (kinesisk: 甘孜县; pinyin: "Gānzī Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Administrative enheter. Kommunene Xiala 呷拉乡, Sexidi 色西底乡, Nanduo 南多乡, Shengkang 生康乡, Gonglong 贡隆乡, Zheke 扎科乡, Laima 来马乡, Xise 昔色乡, Kagong 卡攻乡, Renguo 仁果乡, Tuoba 拖坝乡, Si'e 斯俄乡, Tingka 庭卡乡, Xiaxiong 下雄乡, Sitongda 四通达乡, Duoduo 夺多乡, Nike 泥柯乡, Chazha 茶扎乡, Dade 大德乡, Kalong 卡龙乡, Chalong 查龙乡 Samferdsel. Kinas riksvei 317 løper gjennom området. Den fører fra Chengdu i Sichuan til Nagqu i Tibet. Eksterne lenker. Garze Xinlong. Xinlong (kinesisk: 新龙县; pinyin: "Xīnlóng Xiàn"), eller "Nyagrong", er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Kulturminner. Bori-broen ("Bori qiao", 波日桥) i kommunen Anle (乐安乡) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Administrative enheter. Kommunene Shadui 沙堆乡, Le'an 乐安乡, Dagai 大盖乡, Ronglu 绕鲁乡, Sewei 色威乡, Jialaxi 甲拉西乡, Lari 拉日马乡, Bomei 博美乡, Longlaxi 尤拉西乡, Zituoxi 子拖西乡, Heping 和平乡, Luogu 洛古乡, Xionglongxi 雄龙西乡, Mari 麻日乡, Tongxiao 通霄乡, Youyi 友谊乡, Pica 皮擦乡, Yanduo 银多乡. Eksterne lenker. Xinlong Baiyu. Baiyü (kinesisk: 白玉县; pinyin: "Báiyù Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fylket grenser i vest til Jinsha Jiang, som det øvre løpet av Kinas største elv, Chang Jiang, heter. På vestsiden av elven begynner den autonome region Tibet. Administrative enheter. Kommunene Jinsha 金沙乡, Ronggai 绒盖乡, Zhangdu 章都乡, Marong 麻绒乡, Hepo 河坡乡, Rejia 热加乡, Denglong 登龙乡, Zengke 赠科乡, Acha 阿察乡, Maqiong 麻邛乡, Liaoxi 辽西乡, Nata 纳塔乡, Anzi 安孜乡, Gaiyu 盖玉乡, Shama 沙马乡, Shanyan 山岩乡 Eksterne lenker. Baiyu Xiangcheng (Garzê). Tibetanske kubiske hus i Xiangcheng Xiangcheng (kinesisk: 乡城县; pinyin: "Xiāngchéng Xiàn"), eller "Qagchêng", er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Over 92 prosent av dem er tibetanere. Det tibetansk-buddhistiske tempelet "Bsampeling" ligger i fylket. Klosteret er nybygd, men restene av det gamle klosteret er fremdeles synlige inne i selve småbyen. Fylket ligger høyt oppe i fjellpartiet Shanlui Shan, omgitt av fjelltopper som når opp til 5278 og 5122 moh (fjellet Suolang). Fjellpassene nord og sør for selve småbyen Xiangcheng er på henholdsvis 4163 og 4327 moh (Daxueshanpasset). Eksterne lenker. Xiangcheng Daocheng. Daocheng (kinesisk: 稻城县; pinyin: "Dàochéng Xiàn"), "Dabba", er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Daocheng Dêrong. Dêrong (kinesisk: 得荣县; pinyin: "Déróng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fylket grenser i vest til Jinsha Jiang, som det øvre løpet av Kinas største elv, Chang Jiang, heter. På vestsiden av elven begynner den autonome region Tibet. Eksterne lenker. Derong Vitenskapsåret 1922. Vitenskapsåret 1922 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1922. Rolf Myklebust. var en norsk fiolinist og kringkastingsmedarbeider. Faren Jacob var skredder og fiolinist i Stryn der Rolf vokste opp.. Han var utdannet som fiolinist hos Gustav Fr. Lange ved Musikkonservatoriet i Oslo der han debuterte i 1931. Etter å ha spilt i kino- og teaterorkestre samt vikariert i Nationaltheatrets orkester og Filharmonien ble han fast ansatt som 1. fiolinist i Oslo Filharmoniske Orkester hvor han virket 1940 – 1952. Han ledet Turdansensemblet og Rolf Myklebusts ensemble i mange radiosendinger og spilte inn en rekke plater med turdanser og bygdedanser. En skade i venstre finger tvang ham til å slutte i Filharmonien, og han takket ja til å overta som programsekretær i NRK etter Eivind Groven i (1952). Hans innsats i NRK er legendarisk, og han foresto over tretti tusen opptak med norske folkemusikere og redigerte programposten Folkemusikktimen i årene fra 1952 til 1978. Hans virke i NRK ble ført videre av Sven Nyhus, og videreføringen av ensemblespillet ble tatt hånd om av Kai Angel Næsteby som hadde spilt i Myklebusts ensemble og Turdansensemblet i en årrekke. Myklebust arrangerte godt over hundre gamle danser for ensemble med tre fioliner, bratsj, klarinett og kontrabass som den foretrukne besetning. Skylab Rescue. Plassering av 5 astronauter i redningskapsel Skylab Rescue var en plan- og tilrettelagt redningaksjon for å redde mannskapet ned fra den første amerikanske romstasjonen Skylab, dersom noe gikk galt. Planen gikk ut på å hele tiden ha en spesialinnredet romkapsel i beredskap. Denne skulle bemannes med to astronauter, og hadde plass, brennstoff og luft nok til å bringe tilbake fem. Grunnen til at planene ble lagt, var at teknikere så mulighetene som var skissert i en science fictionfilm fra 1969 («Marooned») og at det var mulig å bygge om en standard Skylab kapsel til formålet. Av problemer som oppsto, kan neves at Skylab 3 fikk så store problemer at redningsraketten faktisk ble klargjort og kjørt fram til start før problemene lot seg løse uten denne assistansen. Redningskapslene er senere tatt inn til back-up for ordinære til- og fra – turer til Appollo, og er i dag i den store utstillingen på Kennedy Space Centre. FLK «Tonan Maru 2» (1937). FLK «Nippon Maru 2» var et flytende hvalkokeri tilhørende det japanske selskapet Nippon Suisan i Tokyo. Hun ble bygget ved verftet Osaka Iron Works & Co (forløper til Hitachi Zosen Corporation) i 1937, og søsterskipet FLK «Nippon Maru 3» gikk av stabelen året etter ved samme verft. I de tre sesongene før andre verdenskrig fanget hun i Sørishavet. Under krigen gikk «Nippon Maru 2» i tankfart og ble flere ganger utsatt for ubåtangrep. Ved den japanske landgangen i Sarawaks hovedstad Kuching i desember 1941 ble hun satt i brann av en nederlandsk ubåt. Den 10. oktober 1942 ble hun senket av den amerikanske ubåten USS «Amberjack» utenfor New Ireland i Papua Ny-Guinea. Hun ble senere hevet av japanerne og satt tilbake i tankfart. Den 9. februar 1944 ble hun igjen skadet i et amerikansk ubåtangrep, denne gang fra USS «Bonefish» utenfor kysten av Fransk Indokina. Hun ble omsider senket av en torpedo fra USS «Pintado» 22. august 1944 og ligger ca. 200 nautiske mil sørøst for Shanghai. «Nippon Maru 2» var det største japanske handelsskipet som ble senket av en amerikansk ubåt under andre verdenskrig. Sarawak. Sarawak (javanesisk: سراواك) er en av to malaysiske stater på Borneo. Sarawak er også kjent som Bumi kenyalang ("Land of the Hornbills") – "Neshornfuglens land". Sarawak er den største av Malaysias 14 delstater og ligger på den nord-vestlige del av Borneo. Sabah, den nest største staten, ligger øst for Sarawak. Nasjonalparker og reservater i Sarawak. Der finnes en rekke nasjonalparker i Sarawak. De betegnes også statsparker, da de administreres av det statlige organ "Forest Department of Sarawak" og ikke er underlagt et overordnet føderalt organ, som omfatter hele den malaysiske føderasjon. Utover disse nasjonalparker finnes andre viltreservater eller på anden måte fredete og beskyttede områder, som også administreres av Forestry Departmentm of Sarawak eller av andre organisasjoner. Norsk Trikotasjemuseum. Gamle Salhus Tricotagefabrik der Norsk Trikotasjemuseum er lokalisert Norsk Trikotasjemuseum ble stiftet i 1992, og ble offisielt åpnet for publikum i 2001. Norsk Trikotasjemuseum er et nasjonalt teknisk-industrielt kulturminne. Det er i dag lokalisert i de gamle fabrikkbygningene til Salhus Tricotagefabrik og arbeider med formidling, dokumentasjon og forskning på norsk trikotasjeindustri og tekstilindustri. Museet er lokalisert i Salhus, som ligger i Åsane bydel i Bergen, 22 km fra Bergen sentrum. Gammel trikotasjefabrikk blir museum. Historien om Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter er direkte knyttet til Salhus Tricotagefabrik. Salhus Tricotagefabrik ble etablert i 1859, og var en av de første trikotasjefabrikkene i Norge. Fabrikken var i drift frem til 1989. Det var i samband med nedleggelsen av fabrikken at ideen om et trikotasjemuseum ble realisert. Allerede på midten av 1980-tallet fantes det krefter i museums- og kultursektoren som så hvilken vei det gikk med norsk tekoindustri. De forstod verdien og betydningen av å ta vare på tekstilindustriens lange historie i landet, spesielt i Bergensområdet, som har vært et kjerneområde for denne industrien i Norge. Norsk Kulturråd hadde den gang et eget utvalg for såkalt teknisk-industrielle kulturminner, noe som også indikerer at dette var en tid da industri i sin alminnelighet var i ferd med å bli gjenstand for kulturminnevern og regnet for å være en del av kulturarven. Riksantikvaren på banen. Noen år senere kom også Riksantikvaren på banen med ei verneliste for ti prioriterte nasjonale industriminner, som blant annet kom til å omfatte Salhus Tricotagefabrik. I 1987 tok i alle fall Norsk Kulturråd initiativ til å få utarbeidet en plan for vern av maskiner, anlegg og miljø fra trikotasjeindustrien i Hordaland. Kulturrådet tok i 1987 kontakt med Fylkeskonservatoren i Hordaland, og det ble satt i gang et utredningsarbeid som omfattet hele fylket. Det ble da foretatt en registrering av anlegg, maskiner og miljø ved ullvare- og trikotasjefabrikker i Hordaland. I tillegg skulle det gjøres en vurdering av hvilke anlegg innenfor tekoindustrien som kunne være egnet som verneobjekt. Noen rammer for å vurdere dette spørsmål var allerede gitt. Utvalget for teknisk-industrielle kulturminner i Norsk Kulturråd konstaterte at Bergen og omegn hadde vært et kjerneområde i norsk tekstilindustri, og at det dermed var naturlig å finne et verneobjekt der. Autentisk fabrikkmiljø. Fylkeskonservatoren i Hordaland, som var faglig ansvarlig for utredningsarbeidet initiert av Norsk Kulturråd, kunne peke ut Salhus Tricotagefabrik som det mest aktuelle verneobjektet. Grunnen til dette var først og fremst at Salhus Tricotagefabrik lå i et mer eller mindre autentisk miljø. Med intakte arbeiderboliger, skolehus og gamlehjem. Dessuten var hele produksjonslinjen intakt, slik at en kunne følge hele produksjonsprosessen fra råull/bomull til ferdig plagg. I utredningsarbeidet ble det også fremholdt at maskiner, utstyr og bedriftsarkiv var mer eller mindre intakt. Det gav Salhus Tricotagefabrik en stor vitenskapelig verdi, fordi maskinene kunne vise den teknologiske utvikling i bransjen, og fordi arkivmaterialet ga grunnlag for historisk forskning basert på primærkilder. Dermed lå alt til rette for etablering av museum i Salhus, og i 1992 kunne arbeidet til interimstyret for trikotasjesenter og museum i Salhus overtas av Stiftelsen Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter. Veien frem til åpningen av Norsk Trikotasjemuseum. All drift ved trikotasjefabrikken var da innstilt, og det tok nå til et stort restaurerings-, opprydnings- og kartleggingsarbeid i de gamle fabrikklokalene. Deler av fabrikkbygningen var i dårlig stand, og vedlikehold av bygningsmassen er fremdeles en av de mest arbeidskrevende oppgavene for Norsk Trikotasjemuseum. 1990-tallet ble først og fremst en etableringsfase, frem til museet åpnet dørene for publikum i 2001. Konsolidert i Museumssenteret i Hordaland. Fabrikkanlegget i Nordrehavn i Salhus er i dag tilholdsstedet for flere enheter under Museumssenteret i Hordaland, herunder Norsk Trikotasjemuseum, som kanskje er den best kjente blant publikum i Bergen og omegn. Norsk Trikotasjemuseum er bare en del av Museumssenteret i Hordaland, som i tillegg består av Havråtunet på Osterøy, Osterøy museum, Lyngheisenteret på Lygra i Lindås, Bevaringstjenestene, Kulturverntjenesten i Nordhordland, og Felleskonservator er en del av NT som ansvarsmuseum for teknikk og industri – de tre siste lokalisert i gamle Salhus Tricotagefabrik sammen med Norsk Trikotasjemuseum. Museet er åpent for publikum søndager kl. 12:00-17:00. I sommersesongen (19.april-30.september) er museet også åpent tirsdag til fredag kl. 11.00 til 15.00. Museet er ellers åpent for skoleklasser, barnehager og andre etter avtale. For bestilling send epost til: bestilling.nt@muho.no eller ring 55 25 10 94/ 5525 10 81. Sabah. Sabah (tidligere Britisk Nord-Borneo) har siden 1963 vært en delstat i Malaysia. Sammen med Sarawak og øya Labuan utgjør den de malaysiske provinser på Borneo. Sydøst-Asias høyeste punkt, Mount Kinabalu på 4 095 moh., ligger i Sabah. Nasjonalparker i Sabah. Det finnes en rekke nasjonalparker og andre former for naturreservater i Sabah. De betegnes også statsparker, da de administreres av dets statlige organ Sabah Parks og ikke er underlagt et overordnet føderalt organ. Utover disse nasjonalparker finnes andre viltreservater eller på annen måte fredete og beskyttede områder, som administreres av "Sabah Forestry Department" eller "Sabah Foundation". Sêrxü. Sêrxü (kinesisk: 石渠县; pinyin: "Shíqú Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Nomader utgjør om lag, eller 77,6%, av fylkets registrerte innbyggere. Fylket grenser i sørvest til Jinsha Jiang, som det øvre løpet av Kinas største elv, Chang Jiang, heter. På vestsiden av elven begynner den autonome region Tibet. Kulturminner. Songge-manisteinveggen og Bage-manisteinsutramuren ("Songge mani shijing cheng he Bage mani shijing qiang", 松格嘛呢石经城和巴格嘛呢石经墙) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Serxu Batang (Garzê). Batang (kinesisk: 巴塘县; pinyin: "Bātáng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fylket grenser i vest til Jinsha Jiang, som det øvre løpet av Kinas største elv, Chang Jiang, heter. På vestsiden av elven begynner den autonome region Tibet. I 1870 ble Batang ødelagt av et kraftig jordskjelv. Kulturminner. Fylkets viktigste severdigheter er landsbyen Longwangtang og det buddhistiske Kangning-klosteret ("Kangning si", 康宁寺). Den tibetanske folkedansen Xianzi fra Batang står på listen over Folkerepublikken Kinas immaterielle kulturarv; det samme gjelder den tibedanske opera fra stedet. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Batang Litang. Litang (kinesisk: 理塘县; pinyin: "Lǐtáng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Litang tilhører den tradisjonelle regionen Kham. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Administrative enheter. Kommunene Junba 君坝乡, Heyi 哈依乡, Juewu 觉吾乡, Moba 莫坝乡, Yahuo 亚火乡, Rongba 绒坝乡, Xiake 呷柯乡, Benge 奔戈乡, Cunge 村戈乡, Heni 禾尼乡, Qudeng 曲登乡, Lamaya 喇嘛垭乡, Zhangna 章纳乡, Shangmula 上木拉乡, Xiamula 下木拉乡, Zhongmula 中木拉乡, Zhuosang 濯桑乡, Jiawa 甲洼乡, Cangba 藏坝乡, Gemu 格木乡, Labo 拉波乡, Maiwa 麦洼乡, Dewu 德巫乡 Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Litang NKI Forlaget. NKI Forlaget er et læremiddelforlag som utgir undervisningsmateriell til videregående skoler, fagskoler, høgskoler og universitet. I tillegg har forlaget bøker for trafikk- og transportopplæring samt pensumlitteratur til studenter ved NKI Nettstudier, NITH (Norges Informasjonsteknologiske Høgskole), Utdanningshuset, Bilder Nordic og Bjørknes Privatskole. Historie. NKI Forlaget ble formelt startet i 1972, men forlaget begynte allerede i 1963 å gi ut læremateriell og -bøker; spesielt for ingeniør- og tekniske fag. NKI Forlaget var den gang del av NKI Gruppen som blant annet også inkluderte NKI Nettstudier. I 2007 ble NKI Forlaget AS en del av konsernet Anthon B Nilsen AS som blant annet driver 14 private skoler, deriblant NKI Nettstudier, Bjørknes Privatskole, Treider, NITH (Norges Informasjonsteknologiske Høgskole), Utdanningshuset og Bilder Nordic School of Photography. Ansatte. Forlaget har tolv ansatte fordelt på redaksjon, innkjøp, lager, produksjon, salg/markedsføring og administrasjon. Plugghette. Plugghette er en festeanordning på pluggledning til å feste på tennpluggen på en motor. Plugghetta er utformet for å gi sikker forbindelse mellom ledningen fra coilen og toppen av tennpluggen, slik at tenningsgnistspenningen, som er en puls på mere enn 25 000 volt, kommer fram til pluggen uten å bli svekket eller avledet. Den består av et skall av termobestandig og elektroisolerende materiale rundt et metallrør som koples til ledningen og klypes fast mot toppen av pluggen. Skallet er der for å hindre at pluggen skal bli så tilsølt av sprut og oljedamp, at strømmen tar andre retninger enn tilsiktet. Plugghetta kan i tillegg være utstyrt med en radiostøydemper, dersom denne ikke er bygd inn i ledningen. Elektriske gnistutladninger var tidligere en kilde til mye støy for både AM og FM- samband med friluftsantenner. Bil- og båtmotorer med åpne gnistgap laget ofte skrapelyder i radioer og striper på TV-skjermer. Tonight (singel). "«Tonight»" er en sang skrevet av David Bowie og Iggy Pop, første gang spilt inn og utgitt på singel av David Bowie i 1984. Tina Turner og David Bowies duett fra 23. mars 1985 ble spilt inn og gitt ut på singel i 1988 og på Tina Turner-albumet "Tina Live in Europe". 634-5789. "«634-5789»" er en sang skrevet av Eddie Floyd og Steve Cropper, og ble første gang utgitt på singel med Wilson Pickett i 1966. Sangen har senere blitt spilt inn av flere artister, blant andre Otis Redding og Tina Turner. Turner ga ut en konsertversjon innspilt i 1986 på singel i 1988 og på albumet "Tina Live in Europe". Slagen Idrettsforening. Slagen Idrettsforening (11. mai 1924) er et idrettslag fra Slagendalen i nærheten av Tønsberg. Slagen har en gressmatte og en grusbane lokalisert ved det lokalkjente Framhuset. Her blir det avholdt hyppige bingokvelder som har vært en viktig inntektskilde for klubben. Fotball. Klubbens A-lag i fotball ligger i 6. divisjon, etter at de rykket opp fra 7. divisjon i 2008. Erik Norman Svendsen. Erik Norman Svendsen (født 27. januar 1941 i København i Danmark) har siden 1992 vært luthersk biskop over Københavns Stift i Den danske folkekirke. Han har dessuten siden 2008 vært kongelig konfessionarius. Norman Svendsen ble student fra Efterslægtens Gymnasium i 1960 og cand.theol. i 1968 fra Københavns Universitet. Han var konstituert residerende kapellan ved Sundkirken (Sundkirkens Sogn) 1968-1969. Han virket heretter som timelærer i religion ved Efterslægtens Gymnasium 1969-1972 og residerende kapellan ved Brønshøj Kirke (Brønshøj Sogn) 1969-1973, før han i 1973 ble sogneprest ved Skovlunde Kirke (Skovlunde Sogn), hvor han virket frem til 1979. I 1980–1986 var han generalsekretær og prest i "Kirkefondet". I 1986 ble han på ny sogneprest, denne gang i Dragør Sogn, og ble samtidig prost for Københavns Søndre Provsti. I 1992 ble han prost for Amagerland Provsti. Han viet Kronprins Frederik og Kronprinsesse Mary i Københavns Domkirke den 14. mai 2004 og døpte deres sønn Prins Christian den 21. januar 2006 i Christiansborg slottskirke og deres datter Prinsesse Isabella den 1. juli 2007. Han viet også Prins Joachim og Marie Cavalier i Møgeltønder kirke, lørdag den 24. mai 2008. Han ble tildelt ordenen kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen den 1. januar 2006. Den 1. mars 2008 overtok han vervet som kongelig konfessionarius etter Christian Thodberg, noe som innebærer at han er dronningens personlige sjelesørger samt kongehusets egen prest. Med utgangen av august 2009 fratrer Erik Norman Svensen som biskop over Københavns Stift. Peter Skov-Jakobsen er valgt til hans etterfølger. MS «Concordia». MS «Concordia» var et stykkgodsskip med lasteevne 8985 dødvekttonn som ble bygget av Burmeister & Wain i København i Danmark for Skjelbreds Rederi AS i Kristiansand. Byggeåret var 1940. Ved krigsutbruddet den 9. april 1940 var skipet enten fremdeles ved verksted eller et sted i området Norge-Danmark. Skipet var utsatt for angrep en eller flere ganger under andre verdenskrig i følge muntlige kilder. Skipets historie under krigen 1940-45 er bare delvis kjent. Det berettes om to angrep på skipet i skandinavisk område, den 18. november 1942 på en tur fra Moss til Bremen og ved verksted i Sandefjord den 2. april 1945. Både beretninger og skriftlige kilder er litt motstridende. Etter krigen gikk skipet i ordinær fart for rederiet frem til 1956-58 (omtrentlig). Samtidig med at rederiet bygget MS «Truth» som var et større skip, ble MS «Concordia» solgt til et rederi i Hellas. Før leveringen til kjøperen lå skipet ved verksted på Bredalsholmen i Kristiansand. Skipet ble levert i Hellas og ført av skipets daværende kaptein Torleiv Torkildsen fra Kristiansand på den siste turen med norsk flagg. Modell av skipet er oppbevart i kontorbygget hvor rederiet tidligere holdt til, Østre Strandgate 29 i Kristiansand. Søren Lodberg Hvas. Søren Lodberg Hvas i 2010. Søren Lodberg Hvas (født 1940 i Thyborøn i Danmark) er cand.theol. og siden 1991 luthersk biskop over Aalborg stift i Den danske folkekirke. Han ble student fra Vestjysk Gymnasium i 1959 og kandidat i teologi i 1967. Frem til 1970 var han kandidatstipendiat ved Institut for Kristendomskundskab ved Danmarks Lærerhøjskole, hvoretter han ble prest i Nordby på Fanø. Han fikk en lisentiatgrad i pedagogikk i 1972. I 1980 flyttet han til Sønderjylland, hvor han ble prest og domprost ved Haderslev domkirke. Han har hatt mange tillitsverv, bl.a. har han siden 1999 vært president for "Dansk Kirke i Udlandet". Han har også sittet i "Salmebogskommissionen". Hvas er ridder af Dannebrog. Biografi. Hvas, Søren Lodberg Hvas, Søren Lodberg Proctotrupidae. Proctotrupidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter ca. 320 beskrevne, nålevende arter fra alle verdensdeler. I Europa er det funnet 59 arter og i Norge regner man med at det finnes 35. De fleste er parasitoider som snylter på biller (Coleoptera). Utseende. Små til middelsstore (3 – 15 mm, de fleste under 6 mm), slanke, svarte eller rødlige vepser. Antennene er lange og trådformede. Hodet er nokså lite, skilt fra forkroppen ved en tynn "hals", med ovale fasettøyne og tre punktøyne i pannen. Forkroppen (thorax) er slank, tydelig lengre enn bred. Beina er ofte lyse, for- og mellombeina nokså korte og spinkle, bakbeina kraftigere. Vingene er velutviklede, forvingen med tydelig, mørkt vingemerke men redusert årenett. Bakkroppen er festet til forkroppen med en markert men nokså kort "stilk" (petiolus) og er nokså slank, mer eller mindre spoleformet. Hunnens eggleggingsrør stikker såvidt ut fra bakkroppsspissen og peker mer eller mindre nedover. Levevis. Proctotrupidene er parasitoider, larvene kanleve enkeltvis eller mange sammen inne i en vert. De fleste snylter på larver av biller (Coleoptera) som lever på eller under bakken. Det er også noen arter som snylter på andre bakkelevende leddyr: mygg av familiene soppmygg (Mycetophilidae) og sørgemygg (Sciaridae), sommerfugler av familien Oecophoridae og skolopendere av familien Lithobiidae. Galvanisk korrosjon. Galvanisk korrosjon er korrosjon hvor anoden og katoden er på forskjellige steder. Korrosjonen oppfører seg ofte på en måte som virker ulogisk for folk flest, og det kan gi dramatiske effekter. Fordi galvanisk korrosjon kan opptre på et avgrenset område, kan skaden på dette stedet fort bli veldig stor. Galvanisk korrosjon kan sammenlignes med et batteri, man kan i teorien bruke korrosjonen til å produsere strøm. Det betyr at forutsetningene for galvanisk korrosjon er de samme som forutsetningene for et galvanisk element: Vi må ha en anode og en katode, de må være i elektrisk kontakt, og de må stå i samme vannløsning. Galvanisk korrosjon kan skje når det er kontakt mellom to metaller av ulik edelhet. Reaksjon. Anodereaksjonen er et metall som oksiderer, dvs. det korroderer og går i oppløsning. Det er alltid det minst edle metallet som korroderer. Anodereaksjonen produserer elektroner, og med mindre disse elektronene kan transporteres vekk og forbrukes vil det raskt skapes en negativ spenning som hindrer videre korrosjon. Katoden lages av det edleste metallet. Katodereaksjonen forbruker elektroner, og de typiske katodereaksjonene er reduksjon av oksygen, eller reduksjon av H+-ioner til hydrogengass. Uten katodereaksjon blir det ingen anode, og følgelig heller ingen korrosjon. Dermed er det også katodereaksjonen som bestemmer hvor fort korrosjonen skjer. Hydrogenreaksjonen kan skje nesten ubegrenset så lenge [H+] er høy nok, men oksygenreduksjonen forutsetter tilgang på oksygen. Stor katode betyr økt korrosjonshastighet. Selv et liten anode vil ikke begrense korrosjonshastigheten, det vil bare avgrense området korrosjonen skjer. En stor katode og en liten anode kan gi stor og lokal korrosjon, og er den farligste situasjonen. Stor anode og liten katode er normalt ufarlig. Korrosjonsbeskyttelse. Galvanisk korrosjon kan også brukes til å beskytte mot korrosjon. Fordi all korrosjon skjer på det mest uedle metallet, kan man bevisst feste på en bit uedelt metall. Denne blir en offeranode, som hindrer det edlere metallet vi vil beskytte i å korrodere. Eksempel. Sink er mindre edelt metall enn stål og blir ofte brukt som anodisk beskyttelse (en offeranode). Et godt og vanlig eksempel på galvanisk korrosjon er også messingdeler som er i kontakt med varmtvannsrør i et hus. Sinkanoder er også meget utbredt blant båtfolket. Algis Budrys. Algis Budrys (født 9. januar 1931, død 9. juni 2008) var en amerikansk science fiction-forfatter. Han har blant annet skrevet romanen "Rogue Moon" (1960). Den ble i 1986 oppført av NRK Radioteateret som et hørespill i 3 deler, med den norske tittelen «Mørk Måne», og en lengde på 1 time og 44 min Francesca Simon. Francesca Simon (født 23. februar 1955 i St. Louis i Missouri i USA) er en amerikansk forfatter som nå er bosatt i London. Hun har gitt ut over 40 bøker, blant annet bøkene om Rampete Robin; den første av dem utkom i 1994 og de er utgitt i 17 land. The Best. "«The Best»" er en sang skrevet av Mike Chapman og Holly Knight, første gang innspilt av Bonnie Tyler på hennes album "Hide Your Heart" i 1988. Den ble utgitt på singel med Tina Turner i 1989 og på hennes album "Foreign Affair". Sangen er blitt en av Tina Turners mest kjente, og blir ofte benyttet i forbindelse med diverse sportsarrangementer. Turners singelversjon kom på 15. plass på Billboard Hot 100 i USA og på 5. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. I Don't Wanna Lose You. "«I Don't Wanna Lose You»" er en sang skrevet av Albert Hammond og Graham Lyle, utgitt på singel med Tina Turner i 1989. Singelen er fra albumet "Foreign Affair" og kom på 8. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Werrington (New South Wales). Werrington er en bydel i Sydney i staten New South Wales i Australia. Werrington ligger 48.5 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Penrith og er en del av Greater Western Sydney regionen. Bydelen er landlig og har ivaretatt mange åpne områder og parker, blant annet tomten til University of Western Sydney og Werrington Lakes, et område for fugler, dyreliv og utendørsaktiviteter. Werrington har et godt utbygd offentlig transportsystem og mange sportsfasiliteter. Den brede Gibson Avenue sentralt i bydelen var tidligere en flystripe. Aboriginerkultur. Før europeisk bosetting fant sted var det som nå er kjent som Werrington hjemstedet til Gomerrigal-Tongarra-folket som snakket Darug språk. De levde som jegere og samlere styrt av tradisjonelle lover som hadde bakgrunn i Drømmetiden. Hjemmene deres var barkhytter kalt 'gunyahs'. De jaktet på kenguru og emu og samlet yam, bær og andre lokale planter. Europeisk bosetting. Den første tildelingen av land i området ble gjort i 1806 til Mary King, yngste datter av guvernør Phillip Gidley King. Hun flyttet ikke hit før i 1827, etter å ha giftet seg med Robert Copeland Lethbridge. De bygget et hus som de kalte 'Werrington' og etablerte jorder i det omkringliggende området frem til Robert Lethbridge døde i 1865. Huset, som fremdeles står idag, var utleid til NSW' premier Henry Parkes mellom 1860 og 1872. Parkes fikk bygget en privat togstasjon i nærheten. I 1878 ble denne åpent for alle som Parkes plattform, men ble omdøpt til Werrington i 1893. Togstasjonen ble utgangspunktet for utbyggingen av stedet, men på grunn av den lange avstanden til Sydney og Parramatta ble utbyggingen forholdsvis beskjeden. Werringtonområdet ble solgt og delt opp i mindre tomter fra 1880 årene. Transport. Werrington Togstasjon er på Western Line av City Railnettverket i Sydney. Stasjonen ble utbedret i 2007, for å gi bedre fasiliteter for bevegelseshemmede med en ny heis, samt at en ny asfaltert parkeringsplass ble anlagt på sørsiden av stasjonen. Werrington nåes via Great Western Highway og M4 Western Motorway (Mamre Road-avkjørselen). Sport. Bydelen har både golfbane, cricket-bane, bueskytebane på nordsiden av jernbanelinjen, og basketballbane, flere fotballbaner og baner for Australsk rugby. Steamy Windows. "«Steamy Windows»" er en sang skrevet av Tony Joe White, utgitt på singel med Tina Turner i 1989. Singelen er fra albumet "Foreign Affair", og kom på 13. plass på UK Singles Chart i Storbritannia og på 39. plass på Billboard Hot 100 i USA. Look Me in the Heart. "«Look Me in the Heart»" er en sang skrevet av Billy Steinberg og Tom Kelly, utgitt på singel med Tina Turner i 1990. Singelen er fra albumet "Foreign Affair". Be Tender with Me Baby. "«Be Tender with Me Baby»" er en sang skrevet av Albert Hammond og Holly Knight, utgitt på singel med Tina Turner i 1990. Singelen er fra albumet "Foreign Affair", og ble kun utgitt i Europa. Jonas Vellesen. Jonas Vellesen, født 2. februar 1842 i Bjerkreim, død 1915 i Enebakk, norsk skolemann og lærebokforfatter. Han var en pioner når det gjaldt nynorske lærebøker. Han var far til organist og komponist Velle Vellesen. Som spedbarn fikk han engelsk syke (rakitt) og da han var to år gjorde hans mor klart et liksvøp til ham. Han kom seg likevel, men lærte ikke å gå før han var seks. Han gikk i lærerskole hos sin eldre bror Velle Vellesen, hvor også Arne Garborg gikk. Ble eksaminert ut fra Holt seminar i 1865. Var deretter huslærer og almueskolelærer til han ble ansatt som kirkesanger og lærer i Enebakk i 1866. Lærebøker. Vellesen er særlig kjent som nynorsk lærebokforfatter, men flere av lærebøkene hans kom også på bokmål, dessuten kom det også varianter på i-mål. "Den fyrste bok åt barnet" var en svært moderne og pedagogisk lærebok i sin tid. Den ble stadig utgitt i nye opplag. Den siste utgaven kom i 1945, 56 år etter første utgave og 30 år etter at han selv var død. Som lesestykker tok han også med barnerim og fortellinger som han selv hadde hørt som barn i Bjerkreim: "Ro ro til Siraland" og "Sagnet om Gloppedalsura". Det samme gjelder for "Emne" (første utgave 1909). Den inneholder en rekke sagn, dyrefabler og småfortellinger. Boka ble brukt til diktat og gjenfortellinger i alle fall til 1950-tallet. Studiereise. I 1895 fikk han et stipend for å studere skolevesen i Sverige. I september samme år dro han til Karlstad og ble derfra vist til Väse og videre til Vingåker. Hans detaljerte og episke rapport fra studiereisen, ble trykket i Norsk barneblad 1899 og 1900. Kilde. Jonas Vellesen, "Ættesoge og minne", Bryne 1968 (stensilert manus utgitt av Time kulturnemnd) Rekvik. Rekvik er ei lita bygd nordvest på Kvaløya i Tromsø Kommune. For å komme til Rekvik må du kjøre til Tromvik og så sørvest over fjellet. Rekvika ligger ved Sessøyfjorden, vis-à-vis Sessøya. Foreign Affair (singel). "«Foreign Affair»" er en sang skrevet av Tony Joe White, gitt ut på singel med Tina Turner i 1990. Singelen er fra albumet "Foreign Affair". Dêgê. Dêgê (kinesisk: 德格县; pinyin: "Dégé Xiàn"), eller Dergé, er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Det ligger i den tradisjonelle tibetanske region som er kjent under navnet Kham. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fylket grenser i vest til Jinsha Jiang, som det øvre løpet av Kinas største elv, Chang Jiang, heter. På vestsiden av elven begynner den autonome region Tibet. Byen Dergé. Den viktigste byen i fylket er selve Dergé, kjent for sitt trykkeri, hvor "Kanjur", en samling av tekster som attribueres direkte til Buddha, og "Tanjur", en samling av kommentarer til buddhautsagn, ble trykket ved hjelp av treblokker på 1700-tallet. Trykkeriet i Dergé er et av de tre viktigste historiske tibetanske trykkerier i hele verden. Det var også her at kong Gesar fra Gesersagaen ble født. Kongedømmet Dergé. Regionen rundt Dergé utgjorde det aller viktigste av de gamle kongerikene i Kham. Dette kongedømmet bevarte sin uavhengighet helt til 1865, da det forbigående ble underlagt det sentraltibetanske Lhasa, men det gjenvant sin selvstendighet sent på 1800-tallet. På 1900-tallet ble riket først behersket av krigsherren Zhao Erfengs styrker, og senere integrert i Republikken Kina i 1918. Deretter ble det fragmentert av kamper mellom de lokale klaner, helt til området ble inntatt av Folkets Frigjøringshær da den invaderte hele Tibet i 1950–1951 på vegne av Folkerepublikken Kina. Det var på 1400-tallet at kong Lodro Tobten bygde klosteret "Lhundrupteng" (eller Derge Gonchen-klosteret). Ifølge tradisjonen foretok Thangtong Gyelpo konsekrasjonen av byggestedet i 1448, etter å ha meditert en stund i en grotte i bergveggen på motsatt elvebredd; denne grotten er fremdeles et pilegrimsmål. Trykkeriet. Kong Tenpa Tsering utstyrte på 1600-tallet med dets berømte trykkeri, kalt "Derge parkhang". De før nevnte tekster, "Kanjur" og "Tanjur", er blant de viktigste i buddhismens kanon. Trykkeriet ble ødelagt under Kulturrevolusjonen, men er tildels restituert i 1987 og har gjenopptatt sin produksjon av buddhistiske tekster både for et kinesisk og et utenlanhdsk publikum. Administrative enheter. Kommunene Dama 达马乡, Puma 普马乡, Yueba 岳巴乡, Babang 八邦乡, Gongya 龚垭乡, Baiya 白垭乡, Wangbuding 汪布顶乡, Keluodong 柯洛洞乡, Kasongdu 卡松渡乡, Enan 俄南乡, Zhuqing 竹庆乡, Ezhi 俄支乡, Manigange 马尼干戈乡, Yulong 玉隆乡, Cuo'a 错阿乡, Zhongzhake 中扎柯乡, Shangrangu 上然姑乡, Wogong 窝公乡, Wentuo 温拖乡, Niangu 年古乡, Langduo 浪多乡, Axu 阿须乡, Dagun 打滚乡, Yading 亚丁乡, Suoba 所巴乡 Samferdsel. Kinas riksvei 317 løper gjennom området. Den fører fra Chengdu i Sichuan til Nagqu i Tibet. Eksterne lenker. Dege Connor Paolo. Connor Paolo (født 11. juli 1990) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som "Eric" i Gossip Girl. The Love Guru. "The Love Guru" er en amerikansk filmkomedie fra 2008, regissert av Marco Schnabel og med Mike Myers og Jessica Alba i hovedrollene. Myers skrev manus sammen med Graham Gordy i tillegg til å medvirke i filmen, samt at han produserte den sammen med Gary Barber. Under den 29. Razzie-utdelingen vant tilmen tre Golden Raspberry Awards, blant andre prisen for verste film. Handling. Stjernespilleren i Toronto Maple Leafs, Darren Roanoke, undergår en del stress på grunn av at hans kone har forlatt ham til fordel for stjernespilleren på Los Angeles Kings, Jacques «Le Coq» Grandé. Stresset får hånden hans til å skjelve, og dette påvirker ishockeyspillingen hans. Darren får hjelp av guru Maurice Pitka for å bekjempe stresset, slik at laget hans kan komme ut av den lange tapsrekken de er inne i. I tillegg til å bli godt betalt, ønsker Pitka at han kan få en invitasjon til Oprah Winfreys TV-show, slik at han kan bli verdens mest kjente guru. Pitka kommer seg til Oprah, men isteden for å ønske å bli verdens mest kjente guru, er det nå plutselig hans kjærlighet til Jane Bullard som teller mest. Dessverre har han inngått en avtale med guru Tugginmypudha som gjør at han må gå med kyskhetsbelte. Han reiser til Tugginmypudha for å få det fjernet, og får hos ham oppskriften for å bli kvitt beltet. Roller. Mike Myers, Mariska Hargitay, Kanye West, Val Kilmer, Morgan Freeman, Rob Blake, Deepak Chopra, Oprah Winfrey og Jessica Simpson. Mottakelse. I åpningshelga spilte filmen inn 13,9 millioner dollar i USA og Canada, og havnet på 4. plass på box office-listene. Tallene fra åpningshelgen falt raskt etter hvert som filmen hadde vært ute en stund. "The Love Guru" fikk negativ omtale fra de fleste kritikerne, og nettsiden Rotten Tomatoes rapporterte i april 2009 at 14% av 156 omtaler av filmen har vært positive. Metacritic rapporterer i samme tidsperiode at filmen har fått en gjennomsnittlig score på 24 av 100 poeng, basert på 33 omtaler. Priser. "The Love Guru" mottok flest nominasjoner til den 29. Razzie-utdelingen, med totalt 7 nominasjoner. Filmen vant til slutt tre priser, for verste film, verste manus og verste mannlige skuespiller. Sêrtar. Sêrtar (kinesisk: 色达县; pinyin: "Sèdá Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Garzê for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Bibliografi. Sertar 33. serierunde i Premier League 2008/09. 33. serierunde i Premier League 2008/09 lørdag 18. april med fem kamper 16:00. Søndag 19. april ble det spilt to kamper. De resterende fire kampene ble utsatt på grunn av Manchester Uniteds, Arsenals, Chelseas og Evertons kamper i FA-cupens semifinaler. Kristoffer Sørli Jørgensen. Kristoffer Sørli Jørgensen (født 1. november 1985 på Stange, død 8. november 2007 i Meymaneh i Afghanistan) var en soldat i den norske Hæren som tjenestegjorde i Opplandske Heimevernsdistrikt 05. Sørli Jørgensen ble drept da hans kjøretøy ble rammet av en veibombe nær basen til den norske stabiliseringsstyrken i Meymaneh, klokken 19.07, afghansk tid, 8. november 2007. Sørli Jørgensen var tilknyttet Opplandske Heimevernsdistrikt 05, og jobbet som vognfører i Nord-Afghanistan. Den 29. januar 2008 viste NRKs Brennpunkt dokumentaren «Soldaten», som omhandlet Sørli Jørgensen. Dødsfallet. Sørli Jørgensen ble drept og soldaten Kjetil Bragstad (da 20 år gammel) ble hardt såret da deres upansrede Toyota Landcruiser kjørte på en veisidebombe (en såkalt IED) nær basen til den norske stabiliseringsstyrken i Meymaneh. De var på vei til skytetrening i Maymaneh. Begge soldatene stammet fra Stange kommune. Øyvind Sagåsen. Øyvind Sagåsen (født 12. desember 1969) er en norsk tegneserieskaper, illustratør og vitsetegner kjent under signaturen FLIS. Sagåsen startet Norsk Seriebyrå sammen med Kristian B. Walters i Odda i 1989. Han har blant annet lagd humorserien "Radio Gaga". Øyvind Sagåsen mottok i 2011 Pondus-prisen, Egmonts og Frode Øverlis årlige seriepris på 100 000 kroner. La Flèche Wallonne 2009. a> opparbeidet seg en ledelse på 15 minutter. Moreau holdt ut til det var 25 km igjen La Flèche Wallonne 2009 var den 73. utgaven av La Flèche Wallonne. Rittet ble arrangert 22. april 2009, og gikk over 195,5 km mellom Charleroi og Huy i Belgia. Det delok 25 lag i rittet; alle ProTour-lagene med unntak av Fuji-Servetto, samt de profesjonelle kontinentallagene Agritubel, Barloworld, Cervélo TestTeam, Skil-Shimano, Vacansoleil, Topsport Vlaanderen-Mercator, Landbouwkrediet-Colnago og Serramenti PVC Diquigiovanni. Davide Rebellin tok sin tredje seier i rittet. Årlige temperaturekstremer i Norge. Dette er en oversikt over høyeste og laveste offisielt registrerte temperatur i Norge fra 1878 til d.d. Listene er ajourført per 31. mai 2012. Kristian B. Walters. Kristian B. Walters, (født 17. september 1969) er en norsk tegneserieskaper og vitsetegner kjent under signaturen Walters. Walters startet Norsk Seriebyrå sammen med Øyvind Sagåsen i Odda i 1989. Han har blant annet lagd humorserien "Pervo-Kris" som første gang stod på trykk i tegneseriebladet Pyton i 1990 og gikk i Pyton og Pyton Spesial til 1995 i Norge. Pervokris ble også trykket i svenske Mega Pyton, samt i Finsk Pyton 'Myrkky' frem til og med 2008 ('Pera Pervo'). Finsk Egmont har også laget et dataspill basert på tegneseriene. Da norske Egmont gjenutga «det beste fra Pyton» i et bokssett i 2009, var en bok viet Pervo-Kris. Hans vitsetegninger og striper har vært på trykk I over 500 publikasjoner i 9 land. I 2000 utgav han kultromanen "Her bor jeg" (Hjemmet Bokforlag – nå CappelenDamm). Romanen solgte over 5000 eks. Carl Robert Jakobson. Carl Robert Jakobson på 500 kroonseddelen Carl Robert Jakobson (født 26. juli 1841 i Tartu, død 19. mars 1882 i Kurgja i Estland) var en estisk forfatter, politiker og lærer. Han var aktiv i den nasjonale bevegelse i landet og en av de viktigste personene i den estiske oppvåkningen på andre halvdel av 1800-tallet. I Vändra kommune drev Jakobson gården "Linnutaja" i landsbyen Kurgja ved Pärnuelva. Han startet her en estisk-nasjonal avis, skrev estisk-språklige lesebøker for barn, og ikke minst landbruksmanualer for bøndene. Han var en opplysningsmann som underviste bøndene i bedre dyrkingsteknikker og drev "Linnutaja" som en vitenskapelig mønsterfarm. Han hadde planer om å utvikle Kurgja til et landbruksvitenskapelig sentrum i Estland, men døde bare 41 år gammel før planene ble satt ut i livet. Mellom 1860 og 1880 ble Guvernementet Estland under Det russiske imperiet ledet av en moderat regjering dominert av notabiliteter. Jakobson ble lederen av en radikal fløy, og han argumenterte for store reformer i Estland. Han var ansvarleg for det økonomisk-politiske programmet. Jakobson oppfordret estere til å kreve de samme politiske rettighetene som tyskerne hadde – og en slutt på de privilegerte stillingene som de baltisk-tyske notabilitetene fikk. I 1878 startet Jakobson den estiske avisa "Sakala". Han drev den fram til 1882, og avisa ble en viktig del av den kulturelle oppvåkninga som foregikk i Estland. Det er bilde av Carl Robert Jakobson på 500 kroonseddelen. Eduard Magnus Jakobson var en yngre bror av Carl Robert. Nordisk Ungdom. Nordisk Ungdom, opprinnelig "Nationalsocialistisk Arbetarungdom" var en svensk ungdomsorganisasjon tilhørende Nationalsocialistiska Arbetarepartiet og ble dannet i 1933. Organisasjonen ble lagt ned rundt 1950. Etter et attentat mot Clarté (Sverige) byttet Nordisk Ungdom 1939 navn till "Ungdomsrörelsen Wasa", men tok atter det gamla namnet i 1941. Presseorganet het "Stormfacklan" (fra 1939 "Ungt Folk"). Leder var Arne Clementsson, til han ble ekskludert på grunn av attentatet mot Clarté. Deretter var Sven-Olov Lindholm, partilederen i moderpartiet, offisielt leder også for ungdomsorganisasjonen. Peter Aune. Peter Brostrup Aune (født 18. oktober 1884 i Inderøy, død 17. april 1964 i Levanger) var en norsk lærer og politiker (V). Han var gift med Sofie Forbord (1885–1971) fra Åsen. Aune avla eksamen ved Levanger lærerskole i 1905, og var lærer i Ankenes 1905–1906, Åsen 1906–1911 og Romedal 1911–1914, før ekteparet kom til Skatval i 1914. De forble stadig barnløse, og bodde ved Ragnheim skole (gnr. 41/2–3), hvor Aune også var ansatt som lærer gjennom hele sin tid i bygda. Han var klokker i Skatval kirke like lenge. Aune tok forøvrig videreutdannelse ved Askov højskole i Danmark 1912–1913 og Norges lærerhøgskole 1924–1925. Aune var medlem av Skatval kommunestyre i ti valgperioder, nesten hver gang med flest stemmer av Venstres kandidater, og var den ledende Venstre-politikeren gjennom hele sin tid i bygda. Aune var varaordfører 1920–1922 og ordfører 1946–1947. Han gikk ut av kommunestyret da han og ektefellen flyttet til Bruborg i Levanger i 1951. Aune var ellers aktiv i Noregs Ungdomslag, formann i Inntrøndelag krets av Norges Lærerlag og dirigent for Skatval songlag. Chektirmè. Chektirmè, også kjent som tchektirme, var et tyrkisk kystfartøy med seil som hadde vært et viktig lokalt handelfartøy på Egeerhavet, Marmarahavet og Svartehavet fram til 1900-tallet. Den greske varianten som også seilte på de samme kanter for Istanbul-markedet, er omtalt som tserniki. Tchektirme. Det skal være minst to hovedvarianter av båttypen basert på skrog og tre forskjellige rigginger som også har vært tilpasningsdyktig med innføringen av motor. De største eksempler var spissgattede farkoster med stor bredde og forhøyet akterdekk samt et mellomdekk dypt i skroget. Den minste og vanligste varianten hadde mindre fribord, et forstevn med spring og ét dekk på et åpent skrog. Som de fleste fartøyene av den samme båttradisjon i østlige Middelhavsområdet hadde de større og de mindre tchektirmer skvettganger langs relingen enten av tre eller lerret. Den mindre varianten i likhet med den større hadde også baugspyd. Kystfartøyet har bare én mast, men båtbyggerne liker å eksperimentere med seilrigging og kom fram til minst tre ulike rigginger for tchektirmen, kjent som "pena" riggingen, "bacagi yelken" riggingen og "sheytan ayagi" riggingen. Den sistnevnte er oversettet til «"ond gjenferd"». Disse som hadde dette arrangementet kalt «det onde gjenferdets rigg», som regel kom fra Gallipoli-halvøya, de andre hadde bare "pena" eller "bacagi yelken" riggingen. Gallipoli-tchektirmer måtte seilte fram og tilbake mellom havnestedet Gemlik på Gallipoli-halvøya og Marmarahavet under krevende forholder omkring vind og strøm. "Pena" riggingen ble redustert i møte med disse forholdene. På engelsk kalles dette for «leg-of-mutton sail» i tillegg til tre klyverseil utover baugspydet. Addicted to Love. «Addicted to Love» er en sang skrevet av Robert Palmer. Den ble første gang utgitt i 1986 og ble en signaturmelodi for ham. Den gikk til topps på flere lister i USA og ble siden spilt inn av flere andre musikere, blant andre Tina Turner. I videoen brukte han toppmodeller som skuespillere, noe som gjorde den svært populær. Sangen var tredje sang på albumet "Riptide", som vant en Grammy Award i 1987. Paulis eksklusjonsprinsipp. Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Paulis prinsipp, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925. Prinsippet sier at to identiske fermioner ikke kan okkupere samme kvantetilstand "samtidig". En mer rigorøs påstand av dette prinsippet er at for to identiske fermioner er den totale bølgefunksjonen antisymmetrisk. For elektroner i et enkelt atom sier det at ingen av elektronene kan ha de samme fire kvantetallene. Det vil si at dersom "n", "l" og "ml" er like, må "ms" være forskjellig, altså har forskjellig spinn. I relativistisk kvantefeltteori følger Paulis prinsipp fra å bruke en rotasjonsoperator på den imaginære tiden til partikler med halvtallig spinn. Dette følger ikke fra noen spinnrelasjoner i ikke-relativistisk kvantemekanikk. Innledning. Paulis eksklusjonsprinsipp er en av de mest kjente prinsippene innen fysikk, primært fordi de tre typene elementærpartikler som ordinær materie består av, elektroner, protoner og nøytroner, alle berøres av prinsippet. På grunn av prinsippet viser alle materialpartikler rom-okkuperende oppførsel. Pauliprinsippet underbygger mange av de karakteristiske egenskapene til materie fra storskala stabilitet til eksistensen av periodesystemet. Partikler med antisymmetriske bølgefunksjoner kalles fermioner og følger Paulis prinsipp. Bortsett fra elektroner, nøytroner og protoner, inkluderer fermioner også nøytrinoer og kvarker, og også enkelte atomer som 3He. Alle fermioner har halv-tallig spinn, noe som betyr at de har et internt dreiemoment med verdier lik formula_1, der formula_2. Altså Plancks reduserte konstant ganget med en halvtallig konstant (1/2, 3/2, 5/2...). Partikler med heltallig spinn, altså der formula_3, har en symmetrisk bølgefunksjon og kalles bosoner. I kontrast til fermioner kan disse dele samme kvantetilstand. Eksempler på bosoner er fotoner, Cooper par som er ansvarlig for superledning, og W- og Z-bosonene. Historie. Tidlig på 1900-tallet ble det klart at atomer og molekyler med par av elektroner, eller et jevnt antall elektroner, er de mer stabile enn de med et odde antall elektroner. I den kjente artikkelen fra 1916, ' av Gilbert N. Lewis blir det satt opp seks postulater om kjemisk oppførsel. Nummer tre i artikkelen sier at atomer har en tendens til å holde et jevnt antall elektroner i et skall, og spesielt å holde åtte elektroner som normalt er fordelt symmetrisk i de åtte hjørnene i en kube. I 1919 foreslo den amerikanske kjemikeren Irving Langmuir at periodesystemet kunne forklares dersom elektronene i et atom var organisert i klynger eller på en annen måte hang sammen. Grupper av elektroner ble tenkt å okkupere et sett av elektronskall rundt kjernen. I 1922 oppdaterte Niels Bohr sin atommodell ved å anta at enkelte antall av elektroner (for eksempel 2, 8, og 18) tilsvarte «lukkede skall». Pauli så etter en forklaring på disse tallene som først kun var empiriske. Samtidig prøvde han å forklare eksperimentelle resultater av Zeeman effekten i atomær spektroskopi og i ferromagnetisme. Pauli fant et viktig hint i en artikkel fra 1924 av E.C. Stoner. Artikkelen påpekte at for en gitt verdi av hovedkvantetallet formula_4, er antallet energinivå for et enkelt elektron i spekteret fra et alkalimetall i et eksternt magnetisk felt, der alle degenererte energinivå er separert, er likt antallet elektroner i de lukkede skallene til edelgassene for samme verdi av formula_4. Dette fikk Pauli til å innse at de kompliserte antallene av elektron i lukkede skall kunne reduseres til den enkle regelen «ett» per tilstand, dersom elektrontilstandene er definert ved fire kvantetall. For dette formålet introduserte han et nytt toverdig kvantetall, identifisert av Samuel Goudsmit og George Uhlenbeck som elektronspinn. Kobling til symmetrier i kvantetilstander. Paulis eksklusjonsprinsipp med en entydig mangepartikkel bølgefunksjon er ekvivalent med antagelsen at bølgefunksjonen er antisymmetrisk. En antisymmetrisk topartikkeltilstand er representert som en sum av tilstandene, eller som en superposisjon av tilstandene, der den ene partikkelen er i tilstanden formula_6 og den andre i tilstanden formula_7 og antisymmetri under veksling medfører at formula_9. Dette impliserer at formula_10 som er Pauli eksklusjon i «praksis». Dette er sant i enhver basis siden unitære endringer i basisen beholder antisymmetriske matriser antisymmetriske, selv om kvantiteten formula_11 strengt tatt er en andregrads tensor. Omvendt, dersom de diagonale kvantitene formula_12 er null i «enhver basis», blir komponentene i bølgefunksjonen og disse er nødvendigvis antisymmetriske. For å bevise dette, betrakt matriseelementet Dette er null fordi de to partiklene har null sannsynlighet for at begge skal være i den superposisjonerte tilstanden formula_15. Men dette er lik Det første og siste leddet på høyre side er diagonale elementer og er null, og hele summen er lik null. Så matriseelementene til bølgefunksjonen oppfyller Ifølge spinnstatistikkteoremet vil partikler med heltallig spinn okkupere symmetriske kvantetilstander, og partikler med halvtallig spinn okkupere antisymmetriske tilstander. Videre, kun heltallig eller halvtallig spinnverdier er tillatt av de kvantemekaniske prinsippene. Atomer og Paulis prinsipp. Paulis eksklusjonsprinsipp bidrar til å forklare en rekke fysiske fenomen. En konsekvens av prinsippet er elektronskall-strukturen i atom og måten atom deler elektron. Et elektrisk nøytralt atom består av like mange bundne elektron som det er proton i kjernen. Siden elektron er fermioner forbyr Pauliprinsippet dem å okkupere samme tilstand og man får en «stabling» av elektronene inne i atomet. For eksempel, et nøytralt heliumatom har to bundne elektron. Begge disse elektronene kan okkupere den laveste energitilstanden ("1s") ved å ha motsatt spinn. Dett bryter ikke med Pauliprinsippet fordi spin er en del av kvantetilstanden til elektronet. På denne måten vil to elektron med motsatt spinn kunne okkupere samme energinivå. Dersom man nå ser på litium, som har tre elektron, vil man ikke ha plass til alle elektronene i "1s"-tilstanden siden spinnet kun kan ta to verdier, «opp» eller «ned». Derfor må det tredje elektronet plasseres i den høyere energitilstanden "2s". På denne måten vil tyngre grunnstoff ha fler og fler elektronskall. Den kjemiske egenskapen til et element avhenger i stor grad av antallet elektroner i det ytterste skallet, noe som gir opphav til den periodiske tabellen. Faststoffegenskaper og Pauliprinsippet. I elektriske ledere og halvledere må frie elektroner dele hele volumet, med andre ord «stables» energinivåene opp og danner båndstrukturer fra hvert av de atomære energinivåene. I sterke ledere (metaller) er elektroner så degenererte at de ikke kan bidra i særlig grad til den termiske kapasiteten til et metall. Mange mekaniske, elektriske, magnetiske, optiske og kjemiske egenskaper til faste stoffer er direkte konsekvenser av Paulis eksklusjonsprinsipp. Stabilitet i materie. Siden elektroner er negativt ladet og kjernen er positivt ladet skulle man anta at atomene ville kollapse. Stabiliteten til elektroner omkring et atom er ikke relatert til eksklusjonsprinsippet, men er beskrevet av kvanteteorien til atomet. Den underliggende idéen er at når elektronet nærmer seg atomkjernen øker den kinetiske energien til elektronet. Dette baserer seg på Heisenbergs usikkerhetsrelasjon. Imidlertid trengs eksklusjonsprinsippet for større systemer med mange elektroner og mange kjerner. Det har blitt vist at Paulis eksklusjonsprinsipp er ansvarlig for at ordinær bulk-materie er stabil og tar opp volum. Det første forslaget ble fremmet av Paul Ehrenfest i 1931, som påpekte at alle elektronene i hvert atom ikke kan falle ned i den innerste skallet med lavest energi, og at de må oppta stadig større skall. Atomer okkuperer opptar derfor volum og kan ikke bli skvist noe mer sammen. Et mer rigorøst bevis ble fremstillt av Freeman Dyson og Andrew Lenard i 1967. De så på balansen mellom tiltrekkende (elektron-kjerne) og frastøtende (elektron-elektron og kjerne-kjerne) krefter og viste at vanlig materie ville kollapse og okkupere et mye mindre volum uten eksklusjonsprinsippet. Konsekvensen av Pauliprinsippet her er at elektroner med samme spinn blir holdt fra hverandre av frastøtende utvekslingskrefter. Dette er en kortrekkende kraft som kommer i tillegg til den langtrekkende elektrostatiske kraften eller Coulomb-kraften. Dyson og Lenard tok ikke i betrakning de ekstreme magnetiske eller gravitasjons-kreftene som oppstår i enkelte astronomiske objekter. I 1995 viste Elliott Lieb og hans medarbeidere at Pauliprinsippet fortsatt leder til stabilitet i intense magnetiske felt som i nøytronstjerner. Men nøytronstjernene har mye høyere tetthet enn ordinær materie. Ved tilstrekkelig intense gravitasjonsfelt vil materie kollapse og danne sorte hull. Astrofysikk og Pauliprinsippet. Astronomi viser en annen spektakulær demonstrasjon av denne effekten i form av hvite dverger og nøytronstjerner. For begge av disse legemene er deres vanlige atomære struktur brutt av sterke gravitasjonskrefter, som gjør at de opprettholdes kun av «degenerasjonstrykk». Denne eksotiske formen for materie er kjent som degenerert materie. I hvite dverger er atomene holdt fra hverandre av elektronenes degenerasjonstrykk. I nøytronstjerner, som er under enda sterkere gravitasjonskrefter, blir elektronene smeltet sammen med protonene og dammer nøytroner, som igjen produserer et større degenerasjonstrykk. Nøytroner er de mest rigide objektene man vet om. Deres Young modulus (eller mer presist; bulk modulus) er 20 størrelsesordener større enn i en diamant. Mahone. Mahone, mahonne, maone eller mavne er en betegnelse på et handelsfartøy i Middelhavsregionen som hadde eksistert i mange århundrer, og er brukt om en rekke ulike fartøystyper, fra den store mahonen på 48,8 meter lengde som en galeass til båter for havnetjeneste for frakt eller overlossing fra fraktskip til havnestedet. Den store mahonen. I flere århundre hadde skipsfarten mellom det ottomanske rikets hovedstad Istanbul og Egypt vært intens, spesielt innenfor kornhandelen ettersom Egypt var en viktig eksportør av korn. Gjennom tidene hadde forskjellige fartøyer fraktet korn fra Alexandria til Istanbul, deriblant storskipene karamürsal, jerma og sist mahonen eller mahonnen, som også var en handelsgalei, og utgjorde en stor del av de såkalte «Kairo-karavanene». Det osmanske riket var nødt til å organisere konvoier som beskyttelse mot kristne pirater. Den vanlige handelsgaleien hadde en gjennomsnittig lengde på ca 30 meter eller 120 palmi, og hadde sitt forbilde i den venetianske handelsgaleien av type "galea grosse". Denne venetianske galeien, som kunne være opptil 46 meter lang og 8 meter bred med lasteevne på 250 tonn, var fabrikkert av det osmanske riket som hadde hyret et stort antall skipsbyggerne fra kristne land, deriblant fra Venezia, siden 1453. Den osmanske handelsgaleien var også tatt i bruk som et krigsskip som kunne transportere flere soldater enn en vanlig galei, og kunne ha meget tung bestykning i form av kanoner med store kalibre. Igjen var dette motivert av den venetianske galea grosse som ble tatt inn i krigstjeneste allerede i 1490-årene. Som et krigsskip dannet den osmanske mahonen den taktiske kjernen i enhver flåteformasjon med sin størrelse, drektighet og fribord i sammenligning med den vanlige galeien av type "galea sotti" som bevist under Slaget ved Zonchio den 25. august 1499, hvor den osmanske admiral Kemal Reis hadde tatt seg fram til Kapp Zonchio mellom Pylos og Modon på vestkysten av Peloponnes med en flåte på 277 fartøyer, hvorav 60 galeier, 30 galioter, 18 rundskiper (store seilskip), 2 karakker og tre "mahoner". Under sjøslaget møtte de den venetianske flåten på 110 skip, hvorav 4 karakker, 24 rundskiper, 44 galeier og 12 "galea grosse". Sjøslaget sluttet med at den venetianske flåten ble fordrevet, slik at veien til Lepanto nå var åpen. Den viktige festningen med havnestedet overga seg uten et skudd til seierherrene. Utover 1500-tallet hadde sjøkrigføringen skiftet karakter fra sjøslag ved strategiske knutepunkter til ekspedisjoner over lang avstand for overføring av tropper og kortvarige raid på slavejakt, og mahonen som et krigsskip ble raskt erstattet av forstørrede varianter av "galea sottil", den såkalte "galea bastarda". Som handelsgalei var mahonen ansett som et billig lastefartøy med en rigging som besto av to til tre master med latinerseil. Den vanlige besetningen for årene, "ciurma", som på krigsgaleiene kom fra minst tre hovedkilder; de betalte roere uansett religion, utkommanderte soldater kalt "azab" og slaver, gjerne av kristen tro. Den siste kategorien, som også var det billigste alternativet, ble oftere tatt i bruk på de mer sivile handelsgaleiene for karavanene mellom Kairo med siste stoppested i Alexandria og Istanbul. Ofte seilte mahonene og de andre fartøyer i konvoier langs Levanten for å unngå de kristne piratene med baser i Italia, Sicilia og Malta. Årer var like mye brukt som seilene, til tross for at mahonen i likhet med galea grosse i 1550 var blitt mer et seilfartøy enn et roskip. Sjokket under Slaget ved Lepanto i 1571 anledet tyrkerne under ledelse av den nye admiralen, Kiliç pasja, til å bygge en ny skipstype basert på mahonen som deres svar på den venetianske galeassen. Som et transportskip var mahonen fremdeles viktig både for sivile og militære oppdrag, det var spesielle transportfartøyer for transport av kavaleri med hester og kameler som ble ført inn gjennom åpninger i forstavnen. I likhet med galeass-varianten var mahonen også videreutviklet til å ha opptil 26 par årer med en "ciurma" på 364 roere. Før 1550-årene hadde tyrkerne alla sensile-systemet med én mann per åre i handelsgaleien. Den store mahonen ble senere erstattet av en mindre variant på 1600-tallet. Mahone som galeass. De seks galeassene hadde egenhendig sunket eller slått ut opptil 70 krigsfartøy i løpet av sjøslaget den 7. oktober 1571, brutt opp takten i avansementet til den osmanske slaglinjen og sørget for halvparten av den kristne seieren. Tyrkerne ble overrasket av dette, da de trodde at disse store galeiene kalt «mahoner» knapt var bedre bestykket enn de større galeiene, istedenfor var bestykningen usedvanlig kraftig forut, på begge sider og akterover av skipet. Man hadde fremdeles ikke forstått hvordan "galea grosse" kunne ha blitt ombygd til den nye skipstypen betegnet som "galeass", og de første mahoner som var bygd som galeasser, var mislykket. Under sjøkrigen i 1572 hadde det vist seg meget vanskelig å kunne integrere disse mahoner som formodentlig hadde fått store overbygninger med tung artilleri, sammen med resten av galeiene som fremdeles var lettrodde og kjappe i manøvreringer. Det var tungt å ta den forstørrede mahonen på slep under flåtebevegelsene. Til tross for den pågående sjøkrigen mot de kristne maktene som sendte ut sine skip i en geriljakrig mot den muslimske sjøfarten i østre Middelhavet, ble mahonene sjelden sendt ut i tokt. De kunne ikke innhente de raskere galeiene og var dermed bare beregnet på større konflikter som et mottiltak mot den venetianske galeassen. Under den kretanske krigen 1645-1669 skjedde de første sammenstøtene mellom mahonene og galeassene, men som rapportert av historikeren og geografen Vincenzo Coronelli (1650–1718) i Venezia, var mahonen mindre effektiv i kamp mot sitt motstykke. Det ble sagt å være noe større enn galeassen fra Venezia. Den osmanske historikeren Katip Celebi (død i 1657), som etterlot seg verket «Tyrkernes sjøkriger», som delvis ble oversatt til vestlig språk etter 1831, hadde viktige detaljer om mahonen. Ifølge Celebi var mahonen noe kortere enn den venetianske galeassen, opptil cirka 48,8 meter (160 engelsk fot), og de største kunne ha 26 par årer med syv mann per åre med en "ciurma" på 364 roere etter åresystemet a scaloccio som var innført på galeiene og galeassene fra 1530-årene over hele Europa. Den største bestykningen på mahonen bygd som en galeass skulle være på 24 kanoner. Pantero Pantera (1568–1625) mente i boken "«L´Armata Navale»" fra 1614 at mahonen eller "maonen" var noenlunde lik den venetianske galeassen fra 1600-tallet i utseendet. Etter de mange nederlagene under den kretanske krigen ble mahonen oppgitt fra 1670. Det hadde vist seg at den kunne ikke innhente de svakere bestykkede galeiene, og ikke kunne ta opp kamp med en gallion, som med tiden fikk sterkere bestykning og dermed ble et linjeskip med en bevæpning på mellom femti og hundre kanoner. Galeassene fra Venezia var bedre bygd, bedre bestykket og bedre operert av de venetianske besetninger. Den mindre mahonen. Den mindre mahonen, også kalt en «mahonne», var generelt mindre enn den store mahonen som kunne være mellom 30 og 50 meter langt, og skulle overta dens plass i Kairo-karavanene mellom Egypt og Istanbul. Venetianerne som hadde observert denne fartøystypen, betegnet de tyrkiske mahoner uansett størrelse som «galeasser», kombinasjonsfartøyer med langt og slankt skrog med seildrift og bruk av årer. Konstruksjonen av dette fartøyet var mer som en krysning mellom et seilførende kystfartøy og en galei med et stort spring som sluttet i høye «vinger» på akterstavnen som også hadde et meget langt poopdekk, og kunne ha to dekk samt lasterommene. Riggingen var på to master med latinerseil og en "ciurma" på fem til seks roere per åre. Et deplasement på 20 til 30 tonn. Skipstypen opphørte å eksistere etterhvert som tilgjengeligheten på slaver ble mindre over tid. Nyere typer som chektirmè ("tserniki") med gresk opprinnelse med én mast med en ny rigging istedenfor skværseil eller latinerseil, skulle overta de eldre fartøyenes plass. I mellomtiden gikk de osmanske myndighetene over til større seilskip for kornfrakt til Istanbul. Betegnelsen «mahone» ble overført til båter for havnetjeneste, deretter kjent som «mavna». Den nyere båttypen for frakt har ikke noe felles med den eldre skipstypen som var den store "galea grosse"`s motstykket i 1400-tallet og 1500-tallet. Den vestlige mahonen. Betegnelsen som i moderne tid kunne oversettes til fraktfartøyer for tung last, ble brukt om et kystfartøy i den vestre Middelhavet med havner i Frankrike, Spania og Nord-Afrika i eldre tid. I dag er denne betegnelsen nå brukt på en lokal tunisisk båttype i landet Tunisia med forskjellige rigginger, som skonnert, ketch og kutter med to master. Den tunisiske båten kunne være opptil 15 meter langt og 4,5 meter bredt med dypgang på 1,4 meter med en kapasitet på 5 til 40 tonn. Mahonnen i Marokko. Langs den marokkanske kysten er det ikke mange havnesteder for større lastefartøyer, og i eldre tid var man nødt til å kunne losse av og på fartøyene som ankret et stykke vekk fra landet til landingsplassene med de lokale markeder for lokalbefolkningen. Disse båtene ble også brukt i havnetjeneste. For å kunne hente lasten, ble det sendt ut store, åpne båter med flat bunn med dekker mot stevnene og mange benker for opptil 32 roere, to mann per åre festet til tollepinner på relingen. Denne er en stor og meget robust robåt som kunne ha slitelister og kjølplanke under, høy fribord og en poop eller et halvdekk i forstavnen, deretter et stort og langstrakt ror montert på akterstavnen. I virkeligheten er denne båten en "laste- og lossepram" som er spissgattet på opptil 15 meter lengde og 3 meter bredde, som kunne ha stor dypgang på 3 meter. Disse båtene har eksistert fram til nyere tid, delt i forskjellige varianter som båttypen fra Safi med høy baug på forstavnen for å krysse brenningene, båttypen med en besetning på 12-14 mann fra Rabat med seteplass for styrmannen og store slitelister på bunnen, båttypen fra Casablanca med kjøl. Denne båten har også lokale navn, som «barcasse» i Casablanca, «droblât» i Rabat, «gâr´b» eller «qâr´b» i Algerie, og «guâr´b tsata» i Essaouira. Washington County (Virginia). Kart over Virginia der Washington County er markert med rødt. Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Virginia. Det ligger i sørvest i staten og det grenser mot Smyth County i nordøst, Grayson County i øst, Scott County i vest og mot Russell County i nordvest. Det har også grense mot delstaten Tennessee i sørvest. Washington Countys totale areal er 1 466 km² hvorav 8 km² er vann. I år 2000 hadde fylket 51 103 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i Abingdon. Fylket ble grunnlagt i 1776 og er oppkalt etter George Washington som var general i den kontinentale armé under Amerikanske uavhengighetskrigen, han ble senere USAs første president. Hvordan sage en dame i to. Hvordan sage en dame i to? 101 ting ikke alle burde lære er en humoristisk informasjonsbok skrevet av Michael Powell. Boken ble utgitt i 2008 av Publicom forlag. Boken forklarer kort hvordan man gjør 101 ting ikke alle burde lære. Enkelte deler av denne boken omhandler aktiviteter og innretninger som bryter med norsk lov dersom de faktisk utføres eller konstrueres. Trekandiri. Trekandiri, også kjent som Trekandini'", er et gresk kystfartøy for handelvirksomhet som eksisterte fra ca. 1660 og fremover gjennom tre århundrer. Skipstypen var det minste av de greske handelsfartøyet på Egeerhavet. Den var krumstevnet og hadde en oppadgående baug kalt «baltisk baug». De fleste greske fartøyer, uansett størrelse, har utvendig baug uansett form på forstevnen. Flere eksempler på denne båttypen fines fremdeles i Egeerhavet. Trekandiri. Historien om opprinnelsen til den meste vanlige greske seilfarkosten i det østre Middelhavsområdet går ut på at en gruppe greske sjømenn fra øya Hydra som ble løslatt fra tunisiske fangenskap dannet et partsrederi for et skip de hadde bygget med utgangspunkt i deres fangevokteres skip. Suksessen med den nye designen la grunnlaget for en båttype som skulle eksistere i flere århundrer. Hydra ble det viktigste, maritime senteret i historien og benyttet denne båttypen. Trekandinien er et spissgattet seilskip med de samme trekk som den greske fiskebåten "kaiki" som egentlige er en mindre variant, men med annerledes baug. Også denne båttypen eksisterer fremdeles. Til forskjell fra de større handelfartøyene beholdt denne båttypen de spesielle skvettgangene av tre eller lerret langs relingen. Rorkulten var også synlig på akterstevnen. Fram til 1850 hadde trekandiriene rigg med skværseil, luggerseil og et klyverseil på to pålemaster samt baugspryd. En kombinasjon av skværseil, luggerseil, klyver og enkeltseil var et vanlig syn på de greske kystfartøyene. Etter 1850 ble skværseilene erstattet av luggerseil og gaffelseil. Den forreste masten var alltid lavere enn den akterste masten på båten. De største kunne være opptil på 400 tonn, og de siste som ble bygget på 1900-tallet, fikk en rigging kalt «psatha-randa» med gaffelseil på aktermasten og luggerseil på formasten samt to klyverseil på baugspydet. Skroget ble bredere med tiden for seilas i langsom fart. Bymusikant. Bymusikant er en betegnelse på musikere som var ansatt for å levere festmusikk til en bys borgere. Fenomenet oppsto i Mellomeuropa, spesielt Tyskland på 1300-tallet og utviklet seg gjennom 5-600 år i mange variasjoner inntil det gradvis forsvant etterhvert som byene opprettet egne musikk-kapell. På tysk er ordet "Stadtpfeifer" vanlig, men også Stadtmusicus, Stadtspielmann, Stadtinstrumentist, Stadtmusikant eller annet ble brukt. Bymusikantene hadde egne laug hvor mestre tok opp «geseller» og lærlinger som hos ham helst skulle lære seg å spille alle vanlige instrumenter. Bymusikantene spilte på blant annet zinker, naturtrompeter, posauner, fioliner, dulcianer, bombarder, krummhorn, fløyter og slagverk. I mange byer kunne bymusikantene ha signalgivende oppgaver. Sportsåret 1922. Sportsåret 1922 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1922. Herrer. Davis Cup: USA beseirer Australia med 4 – 1 Scapho. Scapho er et mindre kystfartøy med en mast med rette linjer på skroget fra Hellas med betegnelsen hentet fra det greske ordet «skaphos» som betyr båt. Det er en variant med det samme utseendet på både skrog og rigging som et betegnet som skafo, men er klinkbygd med skarp forstevn. Seilbåten har en lite mast forrest med en stagseil eller klyverseil mot forstevnen som ble forhøyet, og en sneiseil i firkantede form, holdt opp med en lang stang. Som de fleste tradisjonelle båtene og kystfartøyene i de greske farvannene helt fram til moderne tid hadde den lokale båttypen skvettganger av tre eller lerret langs relingen. Den er formodentlig ikke lenge et vanlig syn i dagens Hellas. Jacob av Orléans. Jacob av Orléans (død 3. september 1189) var en anerkjent jødisk vitenskapsmann i middelalderen og betraktet som en av mest lærde i sin tid. Han var en tosafist, en middelaldersk rabbi, i Orléans som hadde studert under Rabbeinu Tam. Han ble i den franske byen fram til minst 1171 og ved en senere dato kom han til London, antagelig for å bli en lærer. Jacob var en av de mange jøder som ble drept i løpet av de antisemittiske opptøyer som svøpet over London i løpet av kong Rikard I av Englands kroning. Sacoleva. Sacoleva eller Sakoleva er et seilskip fra 1600-tallet til 1800-tallet med en noe uvanlig rigging fra de greske øyene som var et allment syn på østre Middelhavsområdet helt fram til Malta i vest. Sacoleva. Den uvanlige riggingen på en eller to mindre aktermaster med latinerseil og en foroverstrøken pålemast som reist seg over forskipet kjennpreget en "sacoleva". Skværseil på tre rær ble heist opp på hovedmasten, deretter en stor sprisseil med en lang stang og en stor klyverseil til baugspydet samt en stagseil. Den greske øya Psara var kjent for å ha bygget de fineste sacoleva seilskipene som hadde stort spring på den utadvendte baugen og et overheng med dekk fra akterenden på det spissgattede skroget som kunne ha en mindre aktermast med latinerseil. Gjennom overhenget hadde man skåret ut åpningen for rorkulten til roret festet på akterstevnen. I senere tid ble overhenget forkortet og et halvdekk ble reist på akterskipet. Betegnelsen «sacoleva» var benyttet om andre allerede typebestemte seilbåter som en henvisning til riggingen med den foroverstrøkne masten og den lange stangen for sprisseilen. Eivind Karlsbakk. Eivind Karlsbakk (født 4. mai 1975) er en tidligere norsk fotballspiller, og huskes mest for tiden i Brann. Han kom fra Stryn foran 1994-sesongen og ble ansett som en svært lovende angriper. Han har også tidligere spilt for klubbene Sogndal, Bryne, Mandalskameratene, Rosseland BK, og siden Åsane. Utvisningen i cupfinalen 1995. Han er mest kjent for utvisningen i cupfinalen mellom Brann og Rosenborg i 1995. Cupfinalen ble preget, og delvis ødelagt etter hendelsen som inntraff i kampens 34. minutt. Jahn Ivar «Mini» Jacobsen falt og ble tildelt straffespark, noe som resulterte i at Karlsbakk ble utvist. Det røde kortet ble imidlertid opphevet etter at TV-bildene tydelig kunne vise at Karlsbakk aldri var i nærheten av «Mini». Karlsbakk fikk dermed spille i returkampen ettersom det første møtet endte 1-1. IFRS. IFRS står for International Financial Reporting Standards, og er internasjonale regnskapsstandarder utgitt etter år 2001 av standardorganet IASB "International Accounting Standards Board". Regnskapslovens tosporsystem, som har et nasjonalt og et internasjonalt spor, åpner for at norske regnskapspliktige utarbeider regnskap etter IFRS i tillegg til andre regnskapsspråk. For børsnoterte foretak er dette et krav i konsernregnskapet. Øvrige foretak kan velge. IFRS-forordningen ble vedtatt av EU i 2002 og alle børsnoterte foretak i EU fikk krav om å rapportere etter IFRS i konsernregnskapet fra 2005. Norge var forpliktet til å innlemme forordningen i lokalt lovverk gjennom EØS-avtalen. IFRS er prinsippbasert med innslag av detaljstyring. Prinsippbaserte standarder. Regnskapsprodusentene skal bl.a. ta stilling til om noe er sannsynlig, pålitelig, relevant, om det gir dekkende fremstilling, er vesenting, er betydelig og oppfyller de balanseorienterte definisjonene, uten at disse kvalitetskravene og definisjonene er gitt noe nærmere bestemt innhold. Standarder. IFRS 1 Førstegangs innføring av International Financial Reporting Standards IFRS 2 Aksjebasert betaling IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger IFRS 4 Forsikringskontrakter IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet IFRS 6 Leting etter og evaluering av mineralressurser IFRS 7 Finansielle instrumenter: opplysninger IFRS 8 Driftssegmenter IFRS 9 Finansielle instrumenter IFRS 10 Konsernregnskap IFRS 11 Joint arrangements IFRS 12 Opplysninger om eierandeler i andre foretak IFRS 13 Måling av virkelig verdi Mobile Norway. Mobile Norway er et norsk selskap med lisens fra Post- og teletilsynet til å drive mobilnett basert på teknologiene GSM og UMTS. Selskapet har hovedkontor på Bryn i Oslo. Mobile Norway er eid med 50 % hver av teleselskapene Network Norway og Tele2. Mobile Norway er det åttende norske selskapet som har fått lisens til å drifte kommersielle nett for mobiltelefoni, men per desember 2009 er det bare tre selskaper som drifter kommersielle mobilnett. De fem selskapene som ikke er på markedet er H3G (returnerte lisensen i mars 2011), Telia (returnerte lisensen og kjøpte NetCom i stedet), Tele2 (returnerte lisensen), MTU (konkurs, kjøpte nettet fra Teletopia) og Enitel (konkurs). Gjennom eierskapet i Mobile Norway er Tele2 nå tilbake som mobiloperatør. Historikk. Selskapet startet prøvedrift på GSM med 4 sendere i Oslo sommeren 2006. Senderne var plassert på Siemens-bygget, NetComs gamle hovedkvarter på Økern, hos Møller på Frysja og i Network Norways daværende lokaler på Helsfyr. Nettet kom i ordinær drift 12. april 2008, og dekket da store deler av Oslo med noe over 100 sendere. Nettet ble utvidet til å dekke hele Oslo og deler av nedre Romerike den 27. september 2008, pussig nok samme dag som konkurrenten NetCom kunne feire 15 år med kommersiell GSM-drift i Norge. Selskapet fikk i 2008 lisens for å bygge mobilnett basert på UMTS-teknologien. De bød 47 millioner kroner for lisensen, et av de høyeste beløpene som er budt for en mobilllisens noensinne i Norge. I desember 2009 ble det gjort tester med én sender, plassert på Helsfyr i Oslo. I forsøkene ble det oppnådd nedlastningshastighter på over 21 Mbit/s. Senderen var tilgjengelig for alle brukere av Mobile Networks nett, men den geografiske rekkevidden var begrenset. Selskapet dekker i dag Oslo, Bærum, Nedre Romerike, Stavanger, Sandnes, Trondheim, Bergen og Fredrikstad/Sarpsborg. Det er planlagt dekning også utenfor disse stedene, med mål om totalt om lag 75% befolkningsdekning ved årsskiftet 2012/2013, i forbindelse med Samferdselsdepartementets vedtak i klagesaker til Post- og teletilsynet i 2009. Nettet som bygges er basert på 3G-900-teknologi, med total datahastighet 21 Mbit/s. I de fire største byene benyttes imidlertid 3G-900 i kombinasjon med 3G-2100. I desember 2010 ble 3G-nettet satt i drift på Nedre Romerike og Groruddalen i Oslo. Alle Network Norways, Lebaras og One Calls abonnenter har tilgang til dette nettet (kunder av disse selskaper har i tillegg tilgang til Telenors 2G- og 3G-nett). Testing under realistiske, men ikke-optimale, forhold (buss 491 ved passering av Karihaugen) indikerer nedlastingshastigheter på opptil 4 Mbit/s. Pr april 2011 blir 3G-basestasjoner fortløpende idriftsatt i resten av Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Kundemasse. Per april 2011 er det hovedsakelig kunder av Network Norway (som også eier One Call og Lebara), som benytter nettet til Mobile Norway som sitt primære mobilnett. Utenfor Mobile Norways dekningsområde roamer disse på Telenors nett. Da har de også tilgang til Telenor Mobils UMTS-nett. Ved utgangen av 2010 går ca 30% av trafikken til disse selskaper i Mobile Norways nett, mens resten går i Telenors nett. She Talks og Mobildeal har tidligere hatt nettet som primærnett, men begge disse tilbyderne er nå konkurs. Kunder av Lyse, Call Norwegian og Telipol har også tilgang til Mobile Norways nett. Tele2 kjøpte Network Norway i august 2011 og er nå eier av Mobile Norway. Tele2s kunder ble flyttet til Mobile Norway i Q4 2011. Tele2s kunder dekkes av NetComs mobilnett der det ikke er dekning for Mobile Norway ennå. André Higelin. André Higelin (født 1897, dødsår ikke oppgitt) var en fransk turner. Han var med i to OL for Frankrike. Under OL i 1920 var han med på det laget som fikk bronse i mangekamp lagkonkurranse. I neste OL, i 1924, vant han to medaljer; sølv i lagkonkurransen og bronse individuelt i svingstang. Han kom på 34. plass i den individuelle mangekampen. Proctorenyxidae. Proctorenyxidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. De er svært sjeldne og man kjenner bare to arter. Ingenting er kjent om biologien deres, men det er sannsynlig at de er parasitoider. Navneforvirring. Til tross for at familien bare omfatter to kjente arter og bare har vært kjent i ca. 15 år, har det allerede blitt brukt flere navn på denne. Kozlov (1994) beskrev arten "Renyxa incredibilis" fra Øst-Sibir og plasserte denne i den nye familien Renyxidae. I 1999 endret Lelej og Kozlov navnene til "Proctorenyxa" og Proctorenyxidae, da de opprinnelige navnene var opptatt av andre grupper. I mellomtiden hadde imidlertid Yang (1997) beskrevet slekten "Hsiufuropronia" fra Kina, og denne viste seg å være identisk med "Renyxa". Dermed blir det eldste, gyldige navnet for slekten "Hsiufuropronia", mens det eldste, gyldige navnet for familien er Proctorenyxidae. Utseende. Ganske store (10 – 14 mm), svarte vepser. Antennene er trådformede, omtrent så lange som hodet og forkroppen til sammen, og består av 15 ledd hos hannen. Hodet er mye bredere enn langt, firkantet med litt "uthulet" bakhode, med nokså små fasettøyne og tre punktøyne (ocelli) i pannen. Det er skilt fra forkroppen med en markert "hals". Forkroppen (thorax) er mye lengre enn bredt, med markerte lister og furer, pronotum (fremst) og propodeum (bakerst) er begge forholdsvis store. Beina er middels lange og kraftige. Forvingen er nokså stor, lett røykfarget, med et tydelig men nokså lite vingemerke (pterostigma). I den innerste delen har den en kraftig åre langs framkanten og to lengdeårer lenger bak i vingen. Disse to årene blir krysset av to gjennomgående tverr-årer slik at den er tre lukkede celler som ligger bak hverandre bak vingemerket. I vingens bakerste del er det en hakeformet, fortykket åre (analåre), i den ytre delen tre lengdeårer. Bakkroppen (gaster) er festet til forkroppen med en "stilk" (petiolus) som errundt halvparten så lang som bakkroppens hoveddel, som er oval og har sju klart adskilte ryggplater (tergitter). Georges Berger. Georges Berger var en fransk turner. Han var med i OL i 1920 der han var med på det laget som fikk bronse i mangekamp lagkonkurranse. Roproniidae. Roproniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter 18 beskrevne, nålevende arter fra Asia og Nord-Amerika. I tillegg er det beskrevet tre slekter med bare fossile arter, disse blir plassert i den utdødde underfamilien Beipiaosiricinae. Utseende. Middelsstore, slanke, mørkfargede vepser. De kan minne om praktvepser (Ichneumonidae). Hodet og forkroppen er mattsvarte, bakkroppen blank og gjerne delvis gul- eller brunaktig. Antennene er trådformede og middels lange. Hodet er bredere enn langt, med nokså små, nyreformede fasettøyne, tre punktøyne ("ocelli") i pannen og en tydelig kinnlist ("genal carina") på sidene bak. Forkroppen (thorax) er avlang. Beina er middels lange og kraftige. Forvingene er velutviklede med tydelig årenett, vingemerket ("pterostigma") tydelig men nokså lite. Bakkroppen ("gaster") er pæreformet, blank, med seks synlige ryggplater ("tergitter"), den fremste av disse er mye større enn de øvrige og dekker nær halvparten av bakkroppen. Bakkroppen er festet til forkroppen med en markert "stilk" ("petiolus") som er litt kortere enn resten av bakkroppen. Levevis. For de fleste artene finnes det ingen informasjon om biologien. Én art har blitt klekket fra kokonger av en planteveps-art, og det er mulig at hele familien snylter på plantevepser. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Asia, fra Tyrkia i vest til Stillehavet, og i Nord-Amerika. E-GSM. E-GSM er betegnelsen på et (i praksis to) frekvensbånd som i Europa er frigitt til bruk for GSM-mobiltelefoni. Opprinnelig ble frekvensbåndene 890-915 MHz og 925-960 MHz tildelt, og benevnt "GSM900". For å øke kapasiteten i nettene ble senere de to båndene 880-890 MHz og 915-925 MHz tillatt brukt. Disse siste 2 x 10 MHz kalles E-GSM. De fleste telefoner som er oppgitt å fungere med GSM900 kan også brukes med E-GSM, og betegnelsen er derfor i ferd med å bli avleggs. Årsaken til at det er tildelt to frekvensbånd er at en telefon under samtale sender på én frekvens og mottar på en annen, med 45 MHz mellom frekvensene. For eksempel vil en telefon som sender på 881,6 MHz, motta på 926,6 MHz. Konfliktåret 1922. __NOTOC__ No Land! No House! No Vote! "No Land! No House! No Vote!" (norsk: "Intet land! Intet hus! Ingen stemme!") er navnet på en sivil kampanje for boikotting av valget i Sør-Afrika i 2009. Meningen med navnet er å antyde at hvis ikke regjeringen gjør noe med problemer som påvirker samfunn (slik som land og hus) vil ikke disse samfunnene stemme. Unai Emery. Unai Emery Etxegoien (født 3. november 1971 i Fuenterrabía) er en spansk fotballtrener som for tiden er trener for Valencia CF. Empo TV. Empo TV lager fjernsyn for alle Empo TV er Norges første TV-kanal for mennesker med ulike funksjonshemminger. Kanalen, som tidligere het Tellus TV, er en riksdekkende fjernsynskanal med hovedkvarter i Ski i Akershus fylke. Empo tv ble etablert i januar 2009 og hadde sin første sending 27. august 2009. Kanalen sender på Frikanalen, internett og fra 2011 også på de fleste lokal-TV-stasjoner i Norge. Empo tv drives av vekstbedriften Empo med økonomisk støtte fra Arbeidsdepartementet, NAV bostedsfylke og NAV bostedskommune. Kanalen ble tildelt midler som et femårig prosjekt fra høsten 2008 til slutten av 2013. Politikkåret 1922. Politikkåret 1922 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1922. Radarfyr. a> «Q» (– – · –). Radarfyr (engelsk: Radarbeacon, forkortet til "Racon"), er montert på flere fyrstasjoner. Radarfyr sender i motsetning til radiofyr ikke kontinuerlig, men svarer automatisk når det blir truffet av radarsignaler fra fly eller skip. Svarsignalet som fyret sender ut en identifiserbart kode, vanligvis et bokstav i morsekode, på skips- eller flyradaren. Ved hjelp av to radiofyr med forskjellige identifikasjonssignaler kan posisjonen bestemmes. Dette systemet kalles "Shoran" – av «"Sho"rt "ra"nge "n"avigation». Madame Stuart. C.D. Stuart, kjent som Madame Stuart, var en danser virksom i Norge. Hun kan regnes som den første ballerina i Norge. Hennes fulle navn er ikke nevnt i noen kilder. Det engelske ekteparet Stuart opptrådte med musikk og dans i Christiania i 1769. Madame Stuart ble enke og livnærte seg med danseundervisning i motedanser og selskapsdans. I 1771 kom det til samarbeid mellom henne og Martin Nürenbach, og de ga oppvisninger sammen. Kingswood (New South Wales). Kingswood er en bydel vest i Sydney, i staten New South Wales i Australia. Kingswood ligger 49 kilometer vest for Sydney central business district, i kommunen City of Penrith. Det finnes også andre steder i New South Wales som kalles Kingswood. Historie. Kingswood er oppkalt etter guvernør Philip Gidley King, som eide land i området og som tidligere var dekket av skog. I 1881 var området kjent som Crossroads på grunn av krysset mellom Great Western Highway og The Northern Road (nå Parker Street). Navnet ble endret til Kingswood 2. august 1887. Området ble brukt til landbruk og oppdeling av området til mindre tomter begynte etter at jernbanen ble bygget i 1862, selv om sporet til Kingswood ikke åpnet før 1887. Transport. Kingswood togstasjon er på Western Line av City Railnettverket, mellom Penrith og Werrington. En ny togstasjon som er nærmere universitetsområdet til University of Western Sydney er foreslått bygget og er en del av utviklingsplanen for bydelen. Skoler. Det finnes tre offentlige skoler i bydelen, Kingswood Public School (barneskole), Kingswood South Public School (barneskole) og Kingswood High School (ungdomsskole), og en privat videregående skole, St Dominic's College, som er drevet av Christian Brothers. University of Western Sydneys Penrith avdeling er spredt over bydelene Kingswood og Werrington. Universitetet kan nåes fra togstasjonene i begge bydeler. I bydelen finner en også Nepean College of TAFEs Kingswood avdeling. Styresett. På kommunenivå er Kingswood en del av Penrith City Council. På delstatsnivå tilhører bydelen Londonderry, og er på føderalt nivå en del av valgdistriktet Lindsay, representert av David Bradbury fra det australske Labor Forbrukslån. Forbrukslån er et lån en kan få uten å stille sikkerhet i fast eiendom. Vanligvis når en søker om lån må en stille hus, bil, båt eller annen fast eiendom som pant for å få innvilget lånet. Med et forbrukslån slipper en å stille eiendeler som sikkerhet. Med et forbrukslån kan en låne fra 5 000 kr til 350 000 kr, med en tilbakebetalingstid på 1–15 år. Siden bankene tar mye større risiko ved å gi et lån uten sikkerhet, er disse lånene mye dyrere enn vanlige lån. Vanlig effektiv rente varierer fra 9% til 25% per år. Før innvilgning av lån blir det utført en kredittsjekk, hvor banken ser om søkeren har betalingsanmerkninger og hvor mye en har tjent de siste årene. I tillegg til dette må en ofte vise fram de siste lønnsslippene sine for å dokumentere fast inntekt. Tilpasset opplæring. Begrepet ble første gang formulert i læreplanen M87, hvor det het at tilpasset opplæring skulle være et grunnleggende prinsipp for all undervisning i skolen. Det var altså en "vid" forståelse som lå til grunn for formuleringen i M87 (og i senere læreplaner). Et sentralt begrep innenfor tilpasset opplæring, er differensiering. For elever med særskilte behov, gis det også spesialundervisning. Lovhjemmel. Setningen var tidligere en del av § 1-2 (formålet med opplæringa), men ble i 2008 skilt ut som egen paragraf. Dette var for å tydeliggjøre at tilpasset opplæring ikke var noe mål, men et virkemiddel for læring. Kapittel 5 stiller også krav til sakkyndig vurdering av de særskilte behovene til eleven, og lovfester foreldrenes rett til å kreve undersøkelser av eleven. Det blir også fastslått at det skal legges stor vekt på elevens og foreldrenes syn på saken, når spesialundervisningen utformes. I § 5-5 blir det også slått fast at det skal utarbeides en individuell opplæringsplan for elever som får spesialundervisning. Vurdering. I forskrift til opplæringsloven blir det understreket at vurdering er et viktig virkemiddel i forbindelse med tilpasset opplæring. Man skal gi "underveisvurdering" løpende i opplæringen, som rettledning til eleven. Hensikten er å fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og danne grunnlag for tilpasset opplæring. Norsk veterinærtidsskrift. Norsk veterinærtidsskrift (NVT) er fagbladet for veterinærer i Norge. Tidsskriftet gis ut av Den norske veterinærforening og utkommer ni ganger i året. Opplaget er 2 450 per utgave. NVT leses av veterinærer, veterinærstudenter og veterinære institusjoner i Norden. Tidsskriftet når også politikere og myndigheter innen landbrukssektoren og farmasøyter. Norsk veterinærtidsskrift publiserer fagartikler, andre faglige artikler, debattinnlegg og stoff om og fra Den norske veterinærforening. Lutelandet. Lutelandet er ei øy i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane. Øya er skilt fra fastlandet ved det smale Korssundet. På Lutelandet ligger det et nær 3000 da. stort industriområde der det blant annet er planer om industri som skal binde CO2 til mineraler. Det er også søkt om konsesjon for et vindkraftanlegg på området. Det er også under planlegging en servicebedrift for offshorevirksomhet. Vedlikehold av oljerigger, demontering av utrangerte installasjoner frå norsk og britisk sektor,og montering og service rettet mot offshore vindkraft vil være viktige deler av denne virksomheten. Vanhorniidae. Vanhorniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter bare fem beskrevne, nålevende arter fra Sør- og Nord-Amerika. Den vanligste arten er "Vanhornia eucnemidarum", som er utbredt over mye av Nord-Amerika. Utseende. Middelsstore, slanke, sylindriske, blankt svarte vepser. De skiller seg fra andre Proctotrupoidea ved sin sylindriske kroppsform, de andre artene i denne overfamilien er gjerne tynnere med varierende kroppsbredde. Hele dyret er tynt kledt med korte, fine hår. Hodet er forholdsvis stort og avrundet, med små, ovale fasettøyne og middels lange, trådformede antenner med 14 ledd. Forkroppen (thorax) er lang og smal, beina nokså korte og gulaktige. Vingene er røykfargede, forvingen har et nokså lite vingemerke on én tverr-åre som går bakover fra dette, tre lengdeårer i vingens ytre del. Bakkroppen er smalt tønneformet, blank, hos hunnen med et langt og smalt, trådaktig eggleggingsrør. Den kan ligne mye på noen arter av Trigonalidae, men har annerledes vinge-årenett. Levevis. Familien ser ut til å være parasitoider som snylter på de vedborende larvene til billefamilien råtebiller (Eucnemidae). "Vanhornia eucnemidarum" er klekt fra råtebille-larver fra en råtten lønne-stokk. Utbredelse. De er bare kjent fra den nye verden. RG-33. RG-33 er et hjulgående pansret personellkjøretøy fra BAE Systems Land Systems South Africa, et underbruk av BAE Systems i Sør-Afrika. Det fåes med fire- eller sekshjulstrekk, og brukes av USAs forsvar. Zengcheng. Zengcheng (kinesisk: 增城; pinyin: "Zēngchéng") er et byfylke i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den tilhører den subprovinsielle by Guangzhou "(Kanton)". Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Luoding. Luoding (kinesisk: 罗定; pinyin: "Luódìng") er et byfylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger under byprefekturet Yunfu. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Økonomi og samferdsel. I fylket ligger Luoding kullkraftverk på 280 MW. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Xinyi (Maoming). Xinyi (kinesisk: 信宜; pinyin: "Xìnyí") er et byfylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger under byprefekturet Maoming. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i Guangdong. Hezuo (Gannan). Hezuo (rosa) i Gannan (gul) Hezuo (kinesisk: 合作; pinyin: "Hézuò") er et byfylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det er et byfylke i det autonome prefektur Gannan for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Ruzhou. Ruzhou (kinesisk: 汝州; pinyin: "Rǔzhōu") er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Pingdingshan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Fengxuetempelet og dagobe-skogen ("Fengxue si ji talin", 风穴寺及塔林), Zhanggongxiang-keramikkovnen ("Zhanggongxiang yaozhi", 张公巷窑址), Faxingtempelets pagode ("Faxing si ta", 法行寺塔) og Konfuciustempelet i Ruzhou ("Ruzhou wenmiao", 汝州文庙) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Wugang (Pingdingshan). Wugang (kinesisk: 舞钢; pinyin: "Wǔgāng") er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Pingdingshan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Changge. Changge (kinesisk: 长葛; pinyin: "Chánggě") er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xuchang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Shigu ("Shigu yizhi", 石固遗址) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Huixian. Huixian (kinesisk: 辉县; pinyin: "Huīxiàn") er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xinxiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Mengzhuang ("Mengzhuang yizhi", 孟庄遗址), Baiquan («Hundre kilder», "Baiquan", 百泉), gammelbyen i Gongcheng ("Gongcheng chengzhi", 共城城址) og Baiyuntempelet ("Baiyun si", 白云寺) står alle oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Weihui. Weihui (kinesisk: 卫辉; pinyin: "Wèihuī") er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xinxiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Qinyang. Qinyang (kinesisk: 沁阳; pinyin: "Qìnyáng") er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiaozuo. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Zhu Zaiyus grav ("Zhu Zaiyu mu", 朱载堉墓), Sanshengpagoden ved Tianningklosteret ("Tianning si sansheng ta", 天宁寺三圣塔) og Beidamoskeen i Qinyang ("Qinyang Beida si", 沁阳北大寺) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Oluf Dietrichson. Oluf Christian Dietrichson (født 3. mai 1856 i Skogn, død 20. februar 1942 i Trondheim) var en norsk offiser. Han deltok på Fritdjof Nansens skiferd over Grønland i 1888. Biografi. Oluf Dietrichson var født i Skogn og var sønn av Peter Dietrichson som var overlege ved sykehuset i Levanger. Oluf Dietrichson tok militær utdannelse og var premierløytnant da han 32 år gammel ble valgt av Fridtjof Nansen til å delta på skiferden over Grønland. Øvrige deltakere var Otto Sverdrup, Samuel Balto, Ole Nilsen Ravna og Kristian Kristiansen. På grunn av isforholdene lyktes det ikke å komme i land da de ankom til Grønlands østkyst med selfangerskuta «Jason»; de drev i flere døgn på et isflak sørover langs kysten. Det var dramatisk da det blåste opp om natten mens Sverdrup holdt vakt ved teltet på isflaket. Etter å ha kommet inn til land, rodde og seilte de i to små båter i tolv døgn nordover langs østkysten. På ski forlot de Umivik 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette var den første dokumenterte kryssingen av Grønland. Det var stor jubel i Levanger da Dietrichson kom tilbake til hjembyen i 1889. Dietrichson fortsatte sin militære karriere og avanserte til generalmajor. Dietrichson var onkel til marineflygeren Leif Ragnar Dietrichson som var med Roald Amundsen på «Latham» da den forsvant i 1928. Forøvrig var han en god syklist, første formann i landets eldste sykkelklubb Trondhjems Velocipedklub (stiftet 1885) og var i 1887 i København og var i 1887 den første utlending som konkurrerte på sykkel i Danmark. Riven. Riven er en dataspill utviklet av Cyan Worlds og utgitt av Brøderund til PC i 1997. Spillet er oppfølgeren til Myst. Handling. Spillet starter med at Atrus ber spilleren å redde hans kjæreste Cathrine fra å bli fanget i verdenen "Age of Riven". Snart finner spilleren ut at hun er blitt kidnappet av Gehn, som er Atrus' far. Nye ting. I Riven er nye ting introdusert. For eksempel vrir kameraet når man går ned, opp, venstre, høyre. En annen ting er at den har flere animasjoner og live-action scener enn Myst. Mengzhou. Mengzhou (kinesisk: 孟州; pinyin: "Mèngzhōu") er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiaozuo. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Han Yus grav ("Han Yu mu", 韩愈墓) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. FLK «Antarctic» (1913). FLK «Antarctic» (II) var et flytende hvalkokeri tilhørende det norske selskapet A/S Antarctic med disponent Anton von der Lippe i Tønsberg. Skipet ble bygget ved Swan, Hunter & Wigham Richardson Ltd i Sunderland og overlevert rederiet Eagle Oil Transport Co i 1913 som oljetankeren DS «San Gregorio», tilhørende en serie på fem tankskip. I 1926 ble hun solgt til A/S Rosshavet (Johan Rasmussen og Magnus Konow) i Sandefjord for ombygging til hvalkokeri. FLK «C. A. Larsen». DS «San Gregorio» ble i 1926 ombygget til hvalkokeri med opphalingsslipp i baugen ved Fredrikstad Mekaniske Verksted og omdøpt FLK «C. A. Larsen». Hun er oppkalt etter kaptein Carl Anton Larsen som døde under fangst i Rosshavet i 1924. Søsterskipet DS «San Patricio» ble ombygd til hvalkokeriet «Southern Princess» for Chr. Salvesen tre år senere. a> på New Zealand, ca. 1928 «C. A. Larsen» var den første store oljetankeren som ble ombygd til hvalkokeri, med en kapasitet på 60 000 fat hvalolje. Plassering av opphalingsslipp i baugen ble gjort for å omgå patentet på den aktermonterte opphalingsslippen. Dette fungerte imidlertid ikke særlig tilfredsstillende og ble ikke kopiert ved andre ombygginger. «C. A. Larsen» ble satt inn i lisensiert fangst sammen med selskapets andre kokeri «Sir James Clark Ross» i Rosshavet. Den 21. februar 1928 gikk en fullastet «C. A. Larsen» på et skjær ved Paterson Inlet på Stewart Island, en base Rosshavets hvalbåter benyttet for sommeropplag. Hun klarte å komme av grunn for egen maskin og ble midlertidig istandsatt. Etter endt sesong gikk hun i tørrdokk i Port Chalmers for reparasjon. I 1936 ble «C. A. Larsen» med seks hvalbåter leid ut på totalbefraktning for fire år til tyske Margarine-Verband gjennom selskapet S Blaahval ved disponent Jørgen Krag. Utleieordningen var et resultat av at det etter 1935 var blitt forbudt å selge norske hvalkokerier til utlandet. I mai 1940 ble «C. A. Larsen» beslaglagt av den tyske Kriegsmarine og hun ble benyttet som depotskip i Norge under hele krigen. FLK «Antarctic». Den 1. juni 1945 ble «C. A. Larsen» tilbakelevert den norske stat og deretter solgt til selskapet A/S Antarctic ved Anton von der Lippe i Tønsberg. Hun ble reparert og utrustet ved Framnæs Mekaniske Værksted og omdøpt FLK «Antarctic». Etter å ha fanget i Sørishavet fra 1945 til 1952, ble «Antarctic» ombygd til tankskip ved Kieler Howaldtswerke. Allerede to år senere ble hun solgt for opphugging i Hamburg. Penrith (New South Wales). Penrith er en bydel i vest Sydney, i staten New South Wales i Australia. Penrith er lokalisert 50 km vest for sentrum av Sydney og er administrasjonssenter for kommunen City of Penrith. Penrith er et handelssentrum, designert som et bydelssenter i NSW Metropolitan Plan. Bydelen ligger øst for Nepean River, ved foten av Blue Mountains, som er en del av Great Dividing Range. Penrith er på lokalmunne kjent som «The Riff». Historie. Penrith fikk navnet sitt etter Penrith i Cumbria, England. Hvordan den fikk navnet er uklart. En teori er at i begynnelsen skjedde all bebyggelse i en gate, som i den engelske Penrith, og noen som var kjent med begge stedene så likheten og foreslo navnet. Det tidligste kjente nedskrevne referanse til navnet Penrith er fra 1819. Bosetting av urbefolkning. Før ankomsten av europeerne var Penrith området bosatt av Mulgoa-samfunnet til Darugfolket. The bodde i hytter kalt "gunyahs", jaktet lokale dyr som kenguru, fisket i Nepean River, og samlet frukter og grønnsaker som yams. De levde under et velutviklet system av lover med utspring i Drømmetiden. Mesteparten av Mulgoastammen ble drept av kopper eller "galgala" kort tid etter ankomsten av de første europeerne i 1788. Tidlige britiske utforskere som Watkin Tench beskrev dem som vennlige. Europeisk bosetting. Watkin Tench var den første britiske utforskeren som besøkte området i 1789 og ga navn til Nepean River etter Lord Evan Nepean, under-sekretær i innenriksdepartementet i Storbritannia. Guvernør King begynte å tildele land i området i 1804 med 1000 acre til Kaptein Daniel Woodriff på bredden av elven som den første tomtetildelingen i området. I 1814 bygget pioneren William Cox en vei over Blue Mountains som gikk gjennom Woodriffs tomt i Penrith. Tidlig bosetting i området var sporadisk men nok til at et tinghus ble etablert i 1817. Postkontoret ble etablert 1828, den anglikanske kirken, St Stephens, ble bygget i 1844 etterfulgt av den katolske kirken St Nicholas of Myra, i 1850. To andre prominente Penrith pionerer var den irskfødte Thomas Jamison (1752/53-1811), ombord i First Fleet og surgeon-general i New South Wales (etter hvilket Jamisontown er oppkalt), og hans sønn, landeieren, legen, og grunnlovsreformer Sir John Jamison (1776–1844). I 1824 bygget Sir John koloniens fineste Georgiske hovedgård, Regentville House, nær Penrith, på en åskam med utsikt over Nepean River. Sir John etablerte en imponerende storgård i Regentville og ble medlem av New South Wales Legislative Council. Graven hans kan sees i St Stephen's kirkegården. Regentville House brant ned i 1868 men mesteparten av steinverket ble gjenvunnet og brukt byggeprosjekter i og rundt Penrith. En annen velkjent nybygger var Thomas Frost (d. 1862) som kom fra Buckinghamshire i 1810. Hans kone Sarah ble døpt av Samuel Marsden og hennes bror, Robert Rope, er meldt å være den første europeer født i Australia. I en anmodning til guvernøren av kolonien, Sir Thomas Brisbane, den 13. oktober 1822, erklærte Thomas Frost at han er en fri mann og gårdbruker på en gård ved Nepean River hvor han har 125 kyr. Han nevner at den forrige guvernøren, General Macquarie, ville tildele ham, Thomas, ytterligere 50 acre land i Bathurst og at han nå ber om guvernørens tillatelse til å flytte kyrne over Blue Mountains til den tomten så de kan gresse der. Frosts gravsten er fremdeles i god stand og står i St. Stephen's Churchyard, Penrith. Den første broen over Nepean River kom i 1856 men ble vasket vekk året etter i en oversvømmelse. Jernbanen ble utvidet til Penrith i 1863, en skole ble etablert i 1865 og i 1871 ble området en kommune. Penrith ble offisielt en by i 1959. Handelssentrum. Penrith er en av de store handelssentrene i Greater Western Sydney. Penrith har mange kjøpesentre, det største er Westfield Penrith, tidligere kjent som Penrith Plaza. Kjøpesenteret har mer enn 200 butikker med alt fra store supermarkeder til små spesialforretninger. Transport. Penrith Togstation er en hovedstasjon på Western Line på CityRail nettverket. Stasjonen har mange avganger til og fra Sydney sentrum og er også et mindre stopp på Blue Mountains linjen. Penrith togstasjon har også en bussterminal (slik som flere større togstasjoner i Sydney). Penrith er også stoppested for nattbuss rute 70. Penrith nåes fra St. Marys og Mt. Druitt via Great Western Highway. Lenger øst fra nåes Penrith best via M4 Western Motorway, via avkjørslene til The Northern Road eller Mulgoa Road. Reiser en østover fra Blue Mountains eller Emu Plains kan en bruke Great Western Highway. Fra sør bruker en The Northern Road eller Mulgoa Road, fra nord Castlereagh Road eller Richmond Road, eller lenger ute ifra Westlink M7 og M4 Western Motorway. Utdanning. Penrith Public School og Penrith High School er to offentlige skoler i High Street. Jamison High School ligger i South Penrith. St Nicholas of Myra er en katolsk barneskole lokalisert i Higgins Street. Det finnes også endel institusjoner for høyere utdanning. Penrith avdelingen av Nepean College of TAFE er i sentrum på Henry Street. Penrith avdelingen av University of Western Sydney er like ved i Werrington. Musikk og teater. Joan Sutherland Performing Arts bygningen er i High Street ved siden av rådhuset. Oppkalt etter opera sanger Joan Sutherland, bygningen ble designet av arkitekt Philip Cox og åpnet i 1990. Den inkluderer Penrith Conservatorium of Music og Q Theatre, som hadde tidligere holdt til i Railway Street i 30 år før det ble flyttet til bygget i 2006. Sport og rekreasjon. Penrith har mange lokale sports klubber, den mest kjente er Penrith Panthers rugby league klubb som spiller i National Rugby League. Klubben (en av de største i Australia) har et stort underholdningssenter og hotell, Panthers World of Entertainment. Penrith's Junior Rugby League konkurranse er den største i verden og inkluderer også lag fra Blue Mountains, Blacktown og Windsor/Richmond områdene. Besøk for mer informasjon. The Panthers' hjemmebane, Penrith Stadium (eller CUA Stadium), er også hjemmebane for Penrith Nepean United fotball klubb. Klubben har hatt stor suksess, det kanskje mest minneverdige resultatet er 2-1 seieren over Asian Champions League utforderer Sydney FC i en privatkamp foran 5000 fans 17 August 2007. Det finnes også mange andre sportsklubber, blant annet cricket klubber, AFL klubber, Penrith City Outlaws (amerikansk fotball) klubb, Panthers Triathlon klubb og swømme klubber. For en full liste se Penrith City Councils. Rett nord for bydelen ligger Penrith Lakes Scheme, en rekke oversvømte steinbrudd som nå er friområde. En av disse steinbruddene er hvor roing øvelsene i Sommer-OL 2000 fant sted. Disse fasilitetene er rangert som øverste nivå og brukes til internasjonale stevner. Banen er også fullt tilrettelagt for svømme og kajakk øvelser. Media. Penrith er hjemby til tre lokalaviser: The Weekly View, Penrith Press og Penrith Star. Bydelen har også en lokalradiostasjon som heter KICK 87.6. Geografi. Victoria Bridge over the Nepean River, linking Penrith to Emu Plains Penrith ligger på den vestlige kanten av Cumberland flaten, et relativt flatt område i vestre Sydney, og strekker til Windsor i nord, Parramatta i øst og Thirlmere i sør. Nepean River er den vestlige grensen for bydelen og vestenfor dette ligger Blue Mountains som dominerer utsikten. Penrith City Council og Geographical Names Board of New South Wales er noe uenig i hva som er grensene til bydelen Penrith. Geographical Names Board of New South Wales inkluderer i sin offisielle beskrivelse av området Kingswood Park, Lemongrove og North Penrith, områder som Penrith Council ser på som separate bydeler. Klima. Klimaet er likt det i Sydney (Observatory Hill), men vanligvis et par grader varmere på sommerdagene og et par grader kaldere om vinternettene. I ekstreme tilfeller kan det være så mye som 10 garder celsius forskjell om sommeren på grunn av pålandsvind, som ikke rekker inn til Nepean-området. Gjennomsnittstemperatur om sommeren er 18 °C til 30 °C og om vinteren 6 °C til 18 °C. Gjennomsnittlig regnfall er 710,1 millimeter, som er mindre enn Sydney (Observatory Hill), siden kystbyger ikke kommer så langt innenlands. Høyeste målte temperatur er 46.0 °C i januar 2001. Demografi. Ifølge folketellingen gjort av Australian Bureau of Statistics i 2006 hadde Penrith en befolkning på 11396. Median inntekten per hushold på AUD $755 per uke var betydelig lavere enn det nasjonale gjennomsnittet på AUD $1027. Nesten halvparten (49%) av boligene var leiet, nesten dobbelt av det nasjonale gjennomsnittet (27%), og rundt 25% av leide boliger var leid fra boligsentralen NSW Departent of Housing. Foruten engelsk, var ingen andre språk snakket av mer enn 1% av befolkningen, med Arabisk som det nest mest brukte med 0.9%. Av befolkningen født i utlandet var tre av topp fem land England, New Zealand og Skottland, med India (1.0%) det ikke-engelsk-språklige landet hvor flest var født. Xingyang. a> av et datidig kornlager, funnet i en grav i Weihe ved Xingyang Xingyang (kinesisk: 荥阳; pinyin: "Xíngyáng") er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhengzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Historie. Byen er meget gammel. Navnet Xingyang er kjent fra den gamle klassikeren "Shangshu", og skyldes byens beliggenhet på nordbredden av elven Xing (荥). Kinesiske legender fra antikken forteller at det var herfra at Chang'e fløy opp til månen. Kulturminner. Steinalderfunnstedet Zhijidong ("Zhijidong yizhi", 织机洞遗址) og levningene etter den gamle erlitou-byen Dashigu ("Dashigu chengzhi", 大师姑城址) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Yongkang. Yongkang (永康; pinyin: "Yǒngkāng") er et byfylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jinhua. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 330 løper gjennom området. Den fører nordvestover fra Wenzhou i Zhejiang til Shouchang i Jiande i samme provins. På bommen. "På bommen" er et album av rockegruppa Stavangerensemblet, utgitt i november 1982. Innspilt og mikset i Staccato Studio sommeren 1982. Bandet fikk Spellemannprisen 1982 i klassen rock for albumet. "På bommen" er fremdeles ikke utgitt på CD. Knappar og glansbilder. "Knappar og glansbilder" er et album av rockegruppa Stavangerensemblet, utgitt i 1984. Dette er bandets foreløpig siste album. Bandet ble oppløst i 1985, men ble gjenforent igjen i 2001 og spiller fortsatt sporadiske konserter. Hønse-Lovisa. Hønse-Lovisa er en viktig litterær figur i skuespillet "Ungen" av Oskar Braaten. Hun er en dame som bor ved Akerselva på 1800-tallet. Hun ble kalt Hønse-Lovisa og huset hennes ble kalt «Hønsereiret» fordi hun tok seg av enslige mødre. Hønse-Lovisa gav fabrikkjentene som hadde «kommet i ulykka» tak over hodet og omsorg slik at de kunne beholde ungene sine selv om de var utenomekteskapelige barn. På den måten kunne de være i arbeid slik at de slapp å gi fra seg ungene til oppfostring eller adoptering. Gjennom historien om Hønse-Lovisa skildret Oskar Braaten nestekjærlighet i praksis. Hønse-Lovisa representerte et opprør mot samfunnsnormene som fantes om enslige mødre og ungene deres på 1800-tallet. Figuren "Hønse-Lovisa" er hedret med en egen statue på Sagene. Hønse-Lovisas Hus. Hønse-Lovisas Hus er på Sagene ved Akerselva og er i dag en kafé og et galleri. Huset spilte rollen som «Hønsereiret» i filmen "Ungen" fra 1974. Den siste som bodde her, var forfatteren Sigbjørn Hølmebakk. Per Christian Magnus. Per Christian Magnus (født 14. august 1959) er norsk journalist og dokumentarfilmskaper. Siden 2003 har Per Christian Magnus laget en rekke prisbelønnede TV-dokumentarer i samarbeid med Robert Reinlund. De har spesielt rettet et kritisk søkelys mot områder av norsk samfunnsliv hvor det tilsynelatende hersker bred enighet, som for eksempel norsk utenriks- og bistandspolitikk. Per Christian Magnus stod bak filmen "Kursk" (2000) i samarbeid med Øystein Bogen og Odd Isungset. Filmen vant Gullnymfen under TV-festivalen i Monte Carlo i 2001. Han laget også dokumentarserien "Fotballens sjel?’’ for TV 2 i 1994. Per Christian Magnus var utenriksreporter i TV 2 fra 1994 til 1998. Etter to år som leder av Nordisk Film og TV sin dokumentarfilmavdeling, kom han tilbake til TV 2 i 2000. Han var leder av Dokument2-redaksjonen fra 2001 til 2003, samt reporter og produsent i samme avdeling fram til 2009. Fra 2010 er Magnus ansatt i NRK Hordaland. Per Christian Magnus er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Bergen og har en Mastergrad i dokumentarfilmproduksjon fra Regent University i USA. Utmerkelser. Dessuten nominert til Gullruten i 2011, 2009, 2008 og 1998, samt til Amanda-prisen i 2001. Den polske korridor. Kart over Polen og omgivelser 1938 Den polske korridor var tilnavnet brukt om det smale polske landområde som under mellomkrigstiden strakk seg opp til Østersjøen og avskilte fristaten Danzig og Østpreussen fra Det tyske rike. Området tilhørte Polen ettersom det ble tilkjent det da landet gjenvant sin selvstendighet etter første verdenskrig som et resultat av Versaillestraktaten. Dette område var Polens forbindelse til havet under perioden 1919–1939. Samtidig var «korridoren» en av de utløsende årsakene til andre verdenskrig; Tysklands krav på jernbaneforbindelse og en «ekstraterritoriell motorvei» mellom Østpreussen og de øvrige delene av Det tyske rike skulle avstås av Polen. Den tiden da korridoren ble til, var befolkningen blandet. Men de fleste av kommunene var overveiende polsktalende (eventuelt med mange kasjuber som talte et slavisk språk tett opp mot polsk). Etterhvert ble den tyske befolkningsandelen mindre, noe som primært skyldtes tysk fraflytning, men også noe polsk tilflytting. Befolkningen i den polske korridor bestod i 1930 av ca to millioner innbyggere, hvorav 78 % var polakker eller kasjuber, 19 % tyskere, og 3 % jøder. Den tyske og jødiske minoritet bodde fortrinnsvis i byene og utgjorde de fleste av de beskjeftigede i industrier og håndverk. Rundt 94 % av befolkningen var katolsk. Det var også små protestantiske og jødiske minoriteter. Særlig i Toruń (Thorn) var befolkningen blandet både etnisk, språklig og konfesjonelt. Der var det tyskspråklige segmentet i flertall (tyskere, tyskspråklige jøder). I Zempelburg utgjorde jødene flertallet. Årene 1944 til 1947 ble den tyske befolkning fordrevet fra den tidligere tyske korridor, slik at den etterpå var omtrent utelukkende polsk og kasjubisk. Robert Reinlund. Robert Reinlund (født 1968) er norsk journalist og dokumentarfilmskaper, ansatt i TV 2’s Dokument2-redaksjon. Siden 2003 har Robert Reinlund laget en rekke prisbelønnede tv-dokumentarer i samarbeid med Per Christian Magnus. De har spesielt rettet et kritisk søkelys i sine filmer mot områder av norsk samfunnsliv hvor det tilsynelatende hersker bred enighet, som for eksempel norsk utenriks- og bistandspolitikk. MF «Eira». MF «Eira» er ei norsk bilferje som ble bygd i 2002 av Gdanska Stocznia Remontova i Gdansk i Polen. Ferja gikk på sambandet Sølsnes – Åfarnes fra 2003. Eksterne lenker. Eira MF «Ivar Aasen». MF «Ivar Aasen» ved kai i Molde. MF «Ivar Aasen» er ei norsk ferje som ble bygd i 1998 av Zamakona, Astilleros S.A. i Bilbao i Spania, som byggenummer 416. Nå går den på ferjesambandet Aukra – Holingsholmen. Tidligere gikk den på sambandet Ørsneset – Magerholm Ivar Aasen Symbolsk lenke. En symbolsk lenke eller symlink er en spesiell fil som på operativsystemkjerne-nivå tolkes som en referanse til et annet sted i mappehierarkiet. Dette skjer når symlinken åpnes av et program, på en slik måte at programmet kan forholde seg agnostisk til handlingen. MF «Kvernes». MF «Kvernes» er en bilferge som ble bygget 1976 ved Volda Mekaniske Verksted i Volda. «Kvernes» går nå på sambandet Hundeidvik-Festøy. Den gikk tidligere mellom Lyngstad i Eide kommune og Tøvika i Averøy kommune. Jesper Olsen (løper). Jesper Olsen, eller Jesper Kenn Olsen, er en ultradistanseløper fra Danmark. Utdanning. Olsen studerte jus i 1994-95 på Taarnbykollegiet sør i København. Reisen. Olsen løp rundt i verden i 22 måneder, fra 1. januar 2004 til 23. oktober 2005 og fulgte en rute som besto av: London – København – Moskva – Vladivostok – (fly) – Niigata – Tokyo – (fly) – Sydney-Perth – (fly) – Los Angeles – Vancouver – New York – (fly) – Shannon – Dublin – (air) – Liverpool – London. Utstyr og support. Under det meste av løpeturen sprang han med en babyjoggevogn hvor han hadde mat, drikke, telt og annet utstyr. Mens han løp gjennom Russland, og halvparten av USA, ble han hjulpet av en støttebil som transportere dette for ham. Fra London til Sentral-Sibir ble han fulgt av Alexander Korotkov fra Russland, som hadde planlagt å løpe rundt i verden med Jesper, men ga opp i det sentrale Sibir. Andre prestasjoner. Under løpet deltok, og vant, også Olsen Cliff Young Australian 6-day race, i november 2004, der han løp 756 km. Olsen vant også det sørafrikanske 6-dagersløpet i april 2008 med totalt 685 km. Nåværende prosjekt. Jesper Olsen og Sarah Barnett løper nå en nord-sør rute som de la ut på 1. juli 2008. Ifølge nettstedet deres er, Nord-Sørløpets mål å fullføre en distanse på 40 000 km, og dermed gjør det til verdens lengste fullt gps-dokumenterte løp med god margin. En reise fra topp til bunn av kloden og tilbake, på tvers av fire kontinenter, flere kulturer, naturlige miljøer og et stort spekter av temperaturer og terreng. Carsten Van Der Volsing. Carsten Van Der Volsing er en dansk gitarist. Han spilte gitar i det danske punkrock-bandet Brats fra 1980 til 1981 sammen med King Diamond og Hank Shermann. Sammen startet de Mercyful Fate i 1981, men Volsing ble skiftet ut rett etter de spilt inn sin første demo. Demoen er senere utgitt som musikkalbum under navnet "Return of the Vampire". Termokjemi. Termokjemi er studien av reaksjonsvarme innen fagfeltet fysikalsk kjemi, det er også en del av naturvitenskapen som kalles termodynamikk. Et viktig begrep innenfor termokjemi er "system", det kan for eksempel være en kjemisk reaksjon som foregår i et reagensrør. Når vi snakker om et system, kan vi si noe om dets tilstand. Det kan være temperatur, trykk, antall mol av stoffene som inngår i reaksjonen, om de er i fast fase eller væskefase. Alt som er utenfor systemet er omgivelser. Når det skjer endring i systemet, sier man at systemet går fra en tilstand til en annen. Hvis systemet er isolert fra omgivelsene, kan man si at det ikke skjer noe varmetap eller tilførsel. Det kalles adiabatisk endring. Ved adiabatisk endring i systemet, forandres temperaturen. Hvis den økes kalles reaksjonene som skjer for eksoterm og hvis temperaturen minker kalles den for endoterm. Hvis det skjer endring i systemet som ikke er begrenset, kommer temperaturen til å holde seg konstant mens reaksjonen pågår. Det kalles for isoterm endring. Når en reaksjon pågår under konstant trykk, kalles dette entalpiendringen (formula_1) for reaksjonen. Termodynamikkens størrelse entropi (S) er et mål på grad av uorden i systemet. Når fasetilstand går fra fast til gass, minker orden mellom atomene og uorden øker. Det vil si at entropien er stor når et stoff er i gasstilstand. Ut fra entropi og entalpi kan man regne ut Gibbs frie energi for reaksjonen. Det er maksimalmengden av energi som frigjøres i en prosess som foregår under konstant trykk og temperatur. Hvor alle stoffer er i standardtilstand. Man kan si at formula_5 er den verdien formula_6 skulle ha hvis grunnstoffene hadde vært i standard tilstand. Derfor er formelen for formula_6 inneholder Q som sier noe om konsentrasjonene til reaktantene og produktene i reaksjonen. Når det er likevekt i reaksjonen, er formula_9, man kan si at det ikke blir noe energi til overs etter at reaksjonen har skjedd. Sjelesjøen. Sjelesjøen (originaltittel: "The Lake of Souls") er en roman i trilogien Vampyrartens skjebne, som igjen er en del av Sagaen om Darren Shan. Boken ble utgitt i oktober 2003. Sjangeren er grøsser og handler om vampyrer. Handling. Darren Shan sammen med Harka er på leting etter Sjelesjøen, hvor han vil få svar på mange spørsmål. Sjelesjøen er en sjø hvor sjeler som har blitt fanget på jorden (altså ikke kommet til paradiset) lever. Der vil sjelene gå gjennom minnene fra livet om og om igjen. Ved Sjelesjøen lever det fem draker. To hunn-draker, en hann-drake og to unger. Men drakene kan ikke komme nærmere Sjelesjøen enn tre meter. Men hvis et levende menneske faller ut i vannet, brytes grensen og drakene kan komme fram. Rave On Records. Rave On Records var et nederlandsk plateselskap som holdt til i Eindhoven. De ga ut Mercyful Fates første studioalbum, den selvtitulerte EP-en Mercyful Fate i 1982. Emu Plains (New South Wales). Emu Plains er en bydel i Sydney, i staten New South Wales i Australia. Emu Plains er lokalisert 58 kilometer vest for sentrum av Sydney, i kommunen City of Penrith og er endel av Greater Western Sydney-regionen. Emu Plains ligger på den vestlige bredden av elven Nepean River, ved foten av Blue Mountains. Aboriginerkultur. Før europeisk bosetting var Emu Plains grensen mellom det Sydney-baserte Darug-folket og det Southern Highlands-baserte Gandangara-folket, hvis land strakte seg inn i Blue Mountains. Det lokale Darug-folket var kjent som Mulgoa og levde som jægere og samlere styrt av tradisjonelle lover som tok utgangspunkt i Drømmetiden. De bodde i hytter laget av bark kalt 'gunyahs', jaktet kenguruer og emu, og samlet yam, bær og andre lokale planter. Europeisk bosetting. De første britiske utforskerne som besøkte området beskuet og målte opp området i 1790, og gav det navnet Emu Island etter å ha sett emuer i området som de feilaktig trodde var en øy i elven Nepean River. Området ble først referert til sitt nåværende navn av guvernør Lachlan Macquarie i 1814 når William Cox begynte å bygge vei over Blue Mountains derfra. En offentlig gård med straff-fanger ble etablert i 1819. Den ble stengt i 1832 når ytterligere bosetting i Emu Plains tiltok. Emu and Prospect Gravel and Road Metal Company begynte i 1880-årene med utvinning av elvesteiner fra Nepean River til bruk i betong og veifylling. Et jernbanespor som etterhvert ble utvidet til en full linje ble etablert fra hovedlinjen Western Line til Emu Plains i 1884. Egne tog fortsatte til steinbruket frem til 1967, men all transport til og fra steinbruket med tog stoppet i 1993. Handelssentrum. Hovedstedet for handel er Centro Lennox, tidligere kjent som Lennox Shopping Centre, oppkalt etter David Lennox. Transport. Emu Plains togstasjon er lokalisert på Western Line av CityRail nettverket. Det er den siste stasjonen for bydelstogene, med neste stasjon til vest, Lapstone, vanligvis ansett som endel av Intercitylinjen. Selv om det er langt fra sentrum av Sydney går det mange ekspresstog fra Emu Plains til sentrum. Blue Mountains Bus Company har også busslinjer i bydelen. Emu Plains nåes fra Penrith via Great Western Highway. Fra lenger vest nåes bydelen best via M4 Western Motorway. Reiser en østover fra Blue Mountains kjører en via Great Western Highway. Utdanning. Den lokale offentlige barneskolen er Emu Plains Public School og ungdoms-/videregående skolen er Nepean High School. Det er også en privat katolsk barneskole, Our Lady of the Way, og en privat ungdoms-/videregående skole, McCarthy Catholic College. Demografi. Folketellingen i 2006 viste at Emu Plains hadde 7944 innbyggere. Aldersprofilen og andre fakta var lik resten av det nasjonale gjennomsnittet for Australia. Flesteparten var født i Australia (79%) med resten stort sett fra engelsk-språklige land som England eller New Zealand. Det var flere hus (75%) og færre leiligheter (7%) enn det nasjonale gjennomsnittet, mens median inntekten ($536 per uke) var litt høyere enn snittet ($466). Styresett. Frem til 1963 var Emu Plains en del av Blue Mountains City Council men ble siden overført til Penrith City Council. På delstatsnivå er bydelen en del av Electoral district of Penrith, representert av Labors Karyn Paluzzano. Føderalt er Emu Plains en del av Lindsay, representert av Labors David Bradbury. Funksjon (programmering). En funksjon, subrutine eller metode er en del av et dataprogram som returnerer tilbake til den delen av programmet som kalte funksjonen, "kalleren". En funksjon har et privat sett av data å jobbe med, deriblant eventuelle returdata og eventuelle parametere som kalleren sendte med, rettere sagt initialiserte. Rochester (New York). Rochester er en by i Monroe County i staten New York, sør for Ontariosjøen i USA. Byen er hovedsete for fylket Monroe County. Rochester har ca. 210 855 innbyggere, og er dermed New Yorks tredje største by bak New York og Buffalo. Rochester storbyområde hadde et innbyggertall på 1 055 278 i 2011. Fylkene Wayne County, Orleans County, Ontario County, Livingston County, Genesee County og Monroe County er alle en del av Rochester storbyområde. Rochester storbyområde har den nest største regionale økonomien i delstaten New York, bak Storbyområdet New York ifølge Internal Revenue Service. Byen Rochester er et internasjonalt senter for høyere utdanning og medisinsk og teknologisk utvikling. Regionen er kjent for sine gode universiteter, spesielt University of Rochester og Rochester Institute of Technology er nasjonalt kjent for sine forskningsprosjekter. Selskapene Eastman Kodak, Bausch & Lomb og Xerox har alle sine hovedkontorer i Rochester. City of Penrith. City of Penrith er et Local Government Area i vestlige Sydney, i staten New South Wales, Australia. Demografi. Ifølge Australian Bureau of Statistics var det bosatt 177,544 mennesker her 30. juni 2006, dermed var dette det syvende største Local Government Area i New South Wales som utgjorde 2.6% av befolkningen av New South Wales' befolkning på 6,827,694. I året før 30. juni 2006 økte befolkningen med 181 mennesker, den 67. største folkeveksten i et Local Government Area i New South Wales, som utgjorde 0.3% av økningen på 58,753 innbyggere i New South Wales. Prosentvis er en økning på 0.1% i befolkningen for året frem til 30. juni 2006 den 129 raskeste befolkningsveksten i et Local Government Area i New South Wales. I New South Wales vokste befolkningen med 0.9%. I de ti årene frem til 30. juni 2001 vokste befolkningen med 9,676 innbyggere eller 5.8% (0.6% per år), den 66. raskeste veksten i et Local Government Area i New South Wales. I New South Wales økte befolkningen med 622,966 innbyggere eller 10% (1.0% per år) i samme periode. Internasjonale vennskapsbyer. En rekke program er etablert mellom Penrith og byens internasjonale vennskapsbyer innen områder som utdanning, kultur og økonomi. Penrith City Council drifter programmene med støtte fra personer i lokalsamfunnet. Aasmund Nordstoga. Aasmund Nordstoga (født) er en norsk sanger fra Vinje i Telemark. Han debuterte i 2009 med albumet "Ein visefugg". Året etter fulgte han opp med platen "Friaren". Familie. Aasmund Nordstoga kommer fra en musikalsk familie, og er bror av den mer kjente Odd Nordstoga. Moren Ellen er folkesanger og faren Olav Nordstoga er tekstleser og kåsør. Sammen har de gitt ut platen "Livet er godt" med tekster av Aasmund Olavsson Vinje. Aasmund Nordstoga er også i slekt med Kåre Nordstoga, musiker fra Notodden. Tonemaleri. Tonemaleri er en betegnelse på en musikalsk imitasjon eller synestesi av naturlige optiske eller akustiske fenomener. Hyppige motiver for tonemaleri er tordenvær, ekko, plaskende vann, fuglekvitter, hundeglam, jakthorn, folkedanser. Allerede i senmiddelalderen ble tonemaleriet regnet som et middel til "imitatio naturae". Et kjent eksempel er Antonio Vivaldis fiolinkonserter «De fire årstider» hvor komponisten framstiller naturscener ved hjelp av instrumentalmusikk. Vi hører klukkende bekker, kvitrende fugler, bjeffende hunder, summende mygg, gråtende gjetere, stormer, branner, fulle dansere, stille netter, jegere, byttedyr, frosne landskap og barn som går på skøyter. Vivaldi skrev en sonett til hver av konsertene som beskriver scenene i musikken. Kakofoni. Kakofoni kommer av det greske ordet "kakophonia" «mislyd», som i sin tur kommer av v.greske κακός (kakós) «dålig» og φωνή (phōné) «lyd», «tone», «stemme». Kakofoni betyr dermed mislyd, disharmoni, illelåtende sammenblandinger av ulikartede lyder, helt enkelt uønsket akkord. "eufoni" er det motsatte begrep. Begrepet anvendes "subjektivt", ofte for å angripe musikk som oppleves som komplisert og dissonant. Begrepet blev populært da det høres ut som en elegant forvanskning av ordet "dodekafoni" (tolvtonemusikk), som på 1920-30-tallen ble betraktet av de konservative lytterne som kulturens og estetikkens endepunkt. Kakofoni anvendes også utenfor musikalsk sammenheng om (hva som oppleves som) ulyd i alminnelighet. DS «Eira» (1891). DS «Eira» hadde samme navn gjennom en lang karriere som lokalrutebåt, -først i Romsdal i perioden 1891-1896, så i Ryfylke 1896-1931 og deretter i Øygarden 1931-1952. Etter endt karriere som rutebåt ble den solgt til opphugging, men ble videresolgt og ombygd til motordrevet fraktefartøy. «Eira» fikk likevel bare to måneder i fraktfart før den forliste i desember 1952. 12,17 x 44 mm. 12,17 x 44 mm er en randtent patron for rifle, designet av den norsk-svenske geværkommisjonen i 1867. Målet var å lage en patron for 1867 som også virket i de eldre ombygde kammerladerne. Prosjektilet er av bly og har en diameter på 12,615 mm. I begynnelsen veide prosjektilet 22,8 gram og kruttladningen (svartkrutt) veide 3,89 gram. Senere ble dette endret til en kulevekt på 23,4 gram og ladning på 4,09. Tidlige eksempler av patronen hadde en hylselengde på 42 mm, men dette ble endret til 44 mm. Det ble også laget en løspatron med 3,5 gram med krutt og med papp eller korkprosjektil. Hitliste. Hitlister er en metode for å rangere musikk etter popularitet under en gitt tidsperiode. Eksempler på musikklister er VG-lista og P4 Topp 30. De er primært et markedsføringsverktøy som mange andre salgsstatistikker, men har over tid blitt en egen form for populærkultur. Det fins mange kriterier som brukes i forskjellige musikklister for å reflektere popularitet, vanligvis salg av CDer, kassetter og vinylplater, spillefrekvens på radio, og i nyere tid antall nedlastninger. Noen musikklister er fokusert rundt spesifikke musikksjangere, og de fleste er geografisk lokalisert (Selv om nedlastningstopplister er vanskeligere å definere på denne måten). Den vanligste tidsperioden for en musikkliste er en uke, hvor listen blir publisert på slutten av denne. Oversiktslister for år og tiår blir deretter kalkulert ut fra de ukentlige listene. Listetopp. En "Listetopp" er en veldig populær låt, identifisert av sin inklusjon i en nummerert liste av høytselgende eller på annet vis betraktet som meget populære utgivelser. "Listetopp" og relaterte termer slik som "landeplage" eller "hit", blir ofte benyttet i dagligtale og i markedsføring. I Norge blir de ukentlige listene VG-lista og P4 Topp 30 ofte referert til, samt de utenlandske Billboard Hot 100 og Billboard 200, selv om det fins mange andre lister og kilder. På grunn av deres verdi i å promotere artister og utgivelser, både direkte til forbrukeren og ved å oppfordre til økt spilling på radio, TV og gjennom andre massemedia har listeplasseringer ofte vært under lupen. Listesammensetning har variert i både metodologi og datakilder, fra subjektive vurderinger basert på eksperters utsagn, til lister som reflekterer empiriske data, slik som salgstall. Derfor kan en "listetopp" være alt fra en insiders valg til en høytselgende plate. Termet er også løst brukt i videospill. Torsdag kveld fra Nydalen. "Torsdag kveld fra Nydalen" er en komiserie som på TV 2 hadde sin første sending 19. mars 2009. Programmet består av sketsjer fremført av komikerne, Henriette Steenstrup, Else Kåss Furuseth, Sigrid Bonde Tusvik, Jan Gunnar Røise og John Brungot, samt en ny gjest hver uke. I programmets andre sesong ble Guri Solberg erstattet med Henriette Steenstrup. Husbandet i programmet er Hans Orkester, ledet av Hans Aaseth. Programmet sendes fra Nydalen Studios. De pleier å lage en sang hver uke, ofte med gjestene. I begynnelsen gikk serien kl. 22.30, men ble i midten av sesong 2 flyttet til 21.40 fra og med sesong 4 ble det sendt fra kl 22.15. I sesong 7 og 8 ble det sendt fra kl 21:40. Programmet er produsert av Feelgood Scene Film & TV og vant klassene for beste humor og årets nyskapning under Gullruten 2010 og beste humorprogram under Gullruten 2011. Thodesen, Williamson, Ramm og Kåss Furuseth var alle del av sketsjeshowet «Blymandag» i Oslo, som sees på som en slags forløper til TV-programmet. Showet var månedlig og gikk av stabelen første mandag fra 2002 til 2008. I tillegg deltok Sigrid Bonde Tusvik og Martin Beyer-Olsen. Showet ble avviklet i forbindelse med oppstarten av "Torsdag Kveld fra Nydalen", men de har hatt ulike gjenforeningsforestillinger, blant annet på humorfestivalen Crap Åppå Park og som sommershow i Tønsberg. I mai 2012 kom Torsdag kveld fra Nydalen som applikasjon til iPhone. Den kan man laste ned gratis fra App Store. Faste programledere. Oversikt over skuespillerne som har vært programledere de enkelte sesonger. «Svart» indikerer fast programleder, «grå» viser opptreden som hovedgjest i en episode og «hvit» viser ikke-deltakende i sesongen. Lysegrå er for komiker som har vært semifast over deler av en sesong, det vil si 3 eller flere episoder. Den 81. Oscar-utdelingen. Den 81. Oscar-utdelingen fant sted søndag 22. februar 2009 for å hedre de beste prestasjonene innen film fra 2008. Seremonien ble holdt i Kodak Theatre i Hollywood. Oscar, eller Academy Awards, blir delt ut av Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Skuespiller Hugh Jackman var programleder for første gang. Nominasjonene ble kunngjort den 22. januar 2009 i Samuel Goldwyn Theater. Vinnere og nominerte. Oscar vinnerne er markert med uthevet skrift. Beste visuelle effekter. Oscar-utdelingen Åpent sluttstykke. Åpent sluttstykke er en mekanisme brukt i skytevåpen, som oftest maskinpistoler og maskingevær. Et våpen med åpent sluttstykke kan bruke enten blowback eller låst sluttstykke i avfyringsøyeblikket. Virkemåte. Mekanismens virkemåte innebærer at sluttstykket holdes i bakre stilling når det er klart til avfyring. Ved avtrekk brytes kontakten mellom sluttstykket og sear, og rekylfjæren driver sluttstykket fremover. Sluttstykket mater en patron fra våpenmagasinet inn i kammeret, og ved full kontakt mellom sluttstykke og kammer vil tennålen detonere tennhetten og avfyre patronen. Trykket vil så presse sluttstykket bakover og vil gjenta bevegelsen til avtrekkeren blir sluppet (ved helautomatisk ildgiving) eller magasinet er tomt. Hvis avtrekkeren slippes vil sluttstykket holdes i bakre stilling. Fordeler. Våpen med åpent sluttstykke vil ofte kunne skyte flere skudd over lengre tid uten overoppheting av løpet. Dette er spesielt viktig i maskingevær som skal avgi ild over lengre tid. Mekanismens funksjon fjerner også flere av de bevegelige delene som er nødvendig i andre mekanismer og resulterer i ett betydelig enklere våpen. Det faktum at det ikke befinner seg ett skudd i kammeret mellom skuddavgivelse fjerner faren for utilsiktet avfyring pga. oppvarming av en kamret patron etter lengre tids skyting. Ulemper. Mekanismen innebærer også flere ulemper som har gitt mekanismen og våpen som bruker den et dårlig rykte opp gjennom årene. Sluttstykket kan, ved støt eller hvis våpenet blir sluppet, ristet løs fra inngrepet med sear, og vil da automatisk avfyre ett skudd når det fullfører sin ferd fremover. Ett annet potensielt problem er at man kan få avfyring av samme grunn med sluttstykket i fremre stilling og ladd magasin i våpenet, ved at momentet fra et støt driver sluttstykket langt nok bak til og kamre og avfyre en patron uten at sluttstykket kommer langt nok bak til og gå i inngrep med sear. Våpen med denne mekanismen er også utsatt for en feil kalt «runaway gun» på engelsk, der svak ammunisjon bare gir sluttstykket nok kraft til og gå bak og kamre og avfyre en ny patron, men ikke langt nok til og gå i inngrep med sear og holdes åpen. Dette var et velkjent problem i det norske forsvaret ved bruk av MP40 med svakere ladet ammunisjon beregnet på utdaterte tidligere tyske pistoler, på sent 1970- til tidlig 1980-tallet. Empirisk. Empirisk eller empiri (fra gresk "empeirikós" = «erfaringsmessig», avledet av "empeiría" = «erfaring») innebærer at konklusjon er basert på sanselige erfaring. Empiri bygger på vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten, iakttakelser og eksperiment og derav de erfaringer som er gjort, framfor på i forvegen oppstilte teorier eller filosofiske resonnement. Empiriske data er data som er produsert ved et eksperiment eller ved observasjon. Empirisk eller empiri er begrep som betegner informasjon frembrakt ved observasjon, erfaring eller eksperiment. Det er et sentralt konsept i vitenskap og vitenskapelig metode at alle fakta må være "empiriske" eller basert på bevis eller logisk konsekvens som er observerbart av sansene. Det er vanligvis differensiert fra den filosofiske bruken av empirisme ved bruken av adjektivet «empirisk» eller adverbet «empirisk». «Empirisk» som et adjektiv eller adverb blir brukt i sammenheng med både naturvitenskap og sosialvitenskap, og refererer til bruken av hypoteser som er testbare ved hjelp av observasjon eller eksperiment. I denne bruken av ordet er vitenskapelige utsagn basert på våre erfaringer og observasjoner. "Empiriske data" er data som er produsert ved hjelp av eksperiment eller observasjon. Empiri må ikke forveksles med empirisme som er en bestemt teori om hvordan vi oppnår erkjennelse. Empirisme stilles ofte opp mot rasjonalisme og hvor empirisme betoner erfaring mens rasjonalisme betoner logikk. Det er i dag akseptert at viten og vitenskap er basert på empiri (unntatt for matematikk), men det er stor forskjell på de idealer for empirisk forskning som ligger i empirisme og andre epistemologier som for eksempel hermeneutikk. Empirisme står for den oppfatning at våre observasjoner er gitte, mens hermeneutikk står for den oppfatning at våre erfaringer er betinget av vår forståelse, vårt språk og sosiale og kulturelle bakgrunn. Dette avspeiler seg i de forskjellige metodeidealer i empiriske og hermeneutiske forskningstradisjoner. Empiri kalles også "a posteriori"-erkjennelse. Motsatt er "a priori"-erkjennelse som er erkjennelse via fornuften alene. Slutninger og konklusjoner basert på empiri er dog i følge ikke-empirister logisk ugyldige, og av den grunn har Karl Popper foreslått "falsifikasjon" istedenfor "verifikasjon" som vitenskapelig prinsipp. Det vil si at vitenskapen kan ikke "bevise" noe, men kun "motbevise" påstander. Det vanlige positivistiske synet av empiri skaffer seg informasjon som har blitt observert, erfart, og eksperiment tjener som en nøytral dom mellom konkurrerende teorier. Imidlertid har Thomas Kuhn siden 1960-tallet fremmet konseptet at disse metodene er påvirket av tidligere oppfatninger og erfaringer. Som konsekvens kan det ikke bli forventet at to vitenskapsfolk når de observerer, erfarer eller eksperimenterer på den samme hendelse vil gjøre de samme teorinøytrale observasjoner. Observasjonens rolle som teorinøytral dommer kan derfor ikke være mulig. Teoriavhengighet av observasjoner betyr at, selv om de var enighet om erfaringsmetoder og fortolkning, forskere kan fortsatt være uenig om emiriske datas vesen. Variasjoner. I en annen form kan «empirisk» i vitenskapen være synonymt med «eksperimentell». I denne sammenhengen er et empirisk resultat en eksperimentell observasjon. I denne konteksten blir begrepet "semi-empirisk" brukt for å kvalifisere teoretiske metoder som delvis bruker grunnleggende aksiomer eller postulerte vitenskapelige lover og eksperimentelle resultater. Slike metoder er motsatt av teoretiske "ab initio" metoder som er helt og holdent deduktert og basert på førsteprinsipper. I statistikk er «empiriske» tall beregnet fra observerte verdier, i motsetning til de som er dedusert fra teoretiske betraktninger. I økonomi er «empirisk» hovedsakelig brukt for å referere til statistisk eller økonometrisk analyse av numeriske data. Andre former av observasjonsbasert hypotesetesting er ikke betraktet som «empirisk». Bruken av adjektivet empirisk, spesielt i vitenskapelige studier som benytter statistikk, kan også indikere at en bestemt sammenheng mellom to parametre har blitt funnet, men at det så langt ikke kan fremstilles noen teori om sammenhengen mellom dem. St. Marys (New South Wales). St. Marys er en bydel vest i Sydney, i delstaten New South Wales i Australia. St. Marys er lokalisert 45 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Penrith. St. Marys ligger mellom South Creek som er den vestlige grensen og Ropes Creek som er den østlige grensen. Historie. Bydelen St. Marys er oppkalt etter kirken St. Mary Magdalene og bygget mellom 1837 og 1840. Den ble innviet av biskop Broughton i 1840 og en er av de eldste kirkene i New South Wales som fremdeles holder gudstjenester. Man tror at området for bydelen ble valgt av moren til Phillip Parker King. Tomten hadde blitt kjøpt fra John Oxley i 1828 av King, mens den originale tildelingen av tomten ble gjort i 1823. Andre tildelinger av land ble gjort til blant annet Anna Josepha King i 1807 (Dunheved), Samuel Marsden (Mamre), og Mary Putland (Frogmore). Området ble først kalt South Creek, siden europisk bosetting først skjedde langs bredden av elven. Tomtetildelingene ble utviklet til arbeidsgårder på grunn av den permanente tilgangen på vann. Den rike jorden langs bredden av elven sikret et etterhvert videreutviklet landbrukssamfunn og siden stedet lå langs det som den gang ble kalt Great Western Road, senere omdøpt til Great Western Highway, ble det en beleilig rasteplass for reisende. Navnet St. Marys ble først brukt når postkontoret åpnet 1. oktober 1840. Tettstedet var endel av tildelingen til Mary Putland (som senere giftet seg med Sir Maurice O'Connell), datter av guvernør William Bligh. Ytterligere bosetting i området ble mulig i 1842 da deler av O'Connell-tomten ble delt opp i mindre deler. St. Marys har en lang og rik industri- og landbrukshistorie som inkluderer garverier og våpenfabrikker tidligere drevet av Australian Defence Industries. St. Marys kommunestyre. Valget av det første kommunestyret ble holdt i mai 1890 og den første ordføreren var William Garner i 1890 – '91. Den siste ordføreren var J J Blair frem til 1948 da kommunen ble inkludert i City of Penrith. Det tidligere rådhuset ved Mamre Road er renovert og pusset opp og huser nå St. Marys & District Historical Society. Transport. M4 Western Motorway langs i sør har på- og avkjørsler til St. Marys. Great Western Highway er en annen hovedvei som går gjennom bydelen. Sydney Street og Marsden Road utgjør de nordlige og sørlige grensene. Dunheved er et større industriområde nord i bydelen. Mellom mars 1942 og mars 1986 gikk det et jernbanespor fra hovedlinjen Western Line til Dunheved og videre til Ropes Creek hvor Australian Defence Industries (ADI) tidligere befant seg. Selv om infrastrukturen til jernbanen ble bevart i flere år etter nedleggelsen av området til ADI, er ingenting igjen av den etter Christie Street idag. Stig Woxther. Stig Woxther (født "Stig Agne Evald Voxter" 5. april 1922 i Södra Möckleby, Kalmar län, død 7. november 1999 i Nacka) var en svensk skuespiller. Ambroise. Ambroise eller Ambrosius (virksom rundt 1190) var en normannisk poet og kronikør av det tredje korstog, forfatter av et verk kalt "L'Estoire de la guerre sainte", som i på franske rim beskrev hendelsene om Richard Coeur de Lion, Rikard Løvehjerte, som korsfarer. Diktet er kjent for ettertid kun gjennom et manuskript fra Vatikanet og var lenge ukjent for historikere. Æren for å ha oppdaget manuskriptets verdi tilhører Gaston Paris, skjønt hans utgave fra 1897 ble delvis foregrepet av redaktørene av "Monumenta Germaniae Historica", som utga en del utvalg i det 27 binds store verket "Scriptores" (1885). Ambroise fulgte Rikard I av England som ikkekjempende, og ikke usannsynlig som en hoffprest. Han snakker som et øyevitne av kongens gjøremål ved Messina, på Kyrpos, ved beleiringen av Akko, og i det avbrutte hærtoktet som fulgte erobringen av denne byen Ambroise er overraskende nøyaktig i sin kronologi, skjønt han fullførte ikke sitt verk før 1195, noe som er åpenbart fra notater som han hadde gjort i løpet av sin pilegrimsreise. Han viser ingen større politisk innsikt enn hva vi kan forvente fra en i hans posisjon, men forholder seg til hva han har sett og hørt som en naiv livlighet som krever oppmerksomhet. Han er på ingen måte en nøytral kilde, han er partisk mot muslimene, mot franskmennene, og mot alle rivaler eller fiender av sin herre, blant annet den gruppe som støttet Konrad av Montferrat mot Guy av Lusignan. Han bør heller bedømmes som en biograf enn som en historiker av korstoget i dens bredere aspekter. Uansett er han en interessant hovedkilde for hendelsene i årene 1190-1192 i kongedømmet Jerusalem. "Itinerarium Regis Ricardi", en prosafortelling på latin om de samme hendelsene er åpenbart satt sammen av Richard, en kannik ved Holy Trinity i London, er tett knyttet til Ambroises dikt. Det ble tidligere sett på som en førstehåndsfortelling som Ambroise baserte sitt verk på, men det er en antagelse som nå ikke lenger kan opprettholdes. Neiden- og Munkefjord naturreservat. Neiden- og Munkefjord naturreservat er et naturreservat i Sør-Varanger kommune som ble opprettet ved kongelig resolusjon 12. desember 1991. Historisk oppføringspraksis. Historisk oppføringspraksis, eller historisk informert oppføringspraksis, er en betegnelse på forsøk på å gjengi musikk fra forgangne epoker med autentiske instrumenter, historiske spilleteknikker og med kunnskap om de kunstneriske midlene de rådde over for perioden det gjelder. Opprinnelig ble begrepet brukt om musikk fra middelalderen, renessansen og barokken, men har de de siste tiårene også blitt brukt på verker fra de etterfølgende periodene rokokkomusikken, wienerklassisismen, romantikken og senromantikken. Norsk Musikerforbund. Norsk Musikerforbund ble etablert i 1911 og nedlagt i 2001 da organisasjonen gikk inn i Musikernes fellesorganisasjon. Norsk Musikerforbund var et fagforbund for musikere, sangere, dansere, pedagoger, teatersufflører og -inspisienter. Organisasjonen ble etablert som "Norges Musiker Landsforbund" og byttet navn i 1916. Organisasjonen var medlem av LO i perioden 1919-22 og siden 1937. Organisasjonen gav ut Norsk Musikerblad og delte ut hederstegn. Forbundet omfattet i 1996 nitten regioner og hadde over tre tusen medlemmer. En egen stipendkomite innstilte til Statens arbeidsstipend. Estlands forsvarsliga. thumb Estlands forsvarsliga ("Kaitseliit") er en frivillig våpengren i Estlands forsvar. Den, og underliggende organisasjoner, har omtrent 20 000 frivillige. Opprinnelsen kan spores tilbake til borgervern opprettet i 1917 for å beskytte samfunnet mot kaoset som oppsto etter den russiske revolusjonen. Den ble gjenopprettet i 1990. Øverstkommanderende er for tiden oberstløytnant Raivo Lumiste. Arioso. Arioso (flertall: "ariosi") er solosang med instrumentalakkompagnement. En arioso er mer sanglig og mindre dramatisk enn sprechgesangformen resitativ, men er samtidig en åpnere og mindre fastlagt musikkform enn arien. Vanligvis finner man ikke enkeltstående ariosi, vanligvis inngår de som satser i operaer, oratorier eller kantater. Typiske tekster er for eksempel bibelord som ikke rimer men som likevel har en mer lyrisk enn fortellende karakter. I en viss forstand kan man se på ariosoen som en etterfølger etter den frie solomadrigalen. Begepet oppsto på 1500-tallet sammen med de overnevnte musikkformene og monodien. NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence. NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCDCOE, estisk: "K5" eller "Küberkaitse Kompetentsikeskus") er et Nato-senter for elektronisk krigføring i Tallinn, Estland. De driver forskning og trening på krigføring i datanettverk, og har en stab på rundt 30 personer. Eksterne lenker. Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence Ishockey-VM 2009. VM i ishockey (for elitedivisjonen) ble arrangert i Sveits mellom 24. april og 10. mai 2009. Det var det 73. verdensmesterskapet i ishockey. Kampene ble spilt i PostFinance Arena i Bern og Schluefweg i Kloten. PostFinance Arena i Bern er renovert og har plass til 17 000 tilskuere. Eishalle Schluefweg i Kloten ble utbygget for 2008/09-sesongen til en kapasitet på 9 000 tilskuere. Sveits mottok retten til å arrangere Ishockey-VM for 10. gang. Elitedivisjonen, innledende runde. De seksten deltagerlag var plassert i fire grupper. Etter en round-robin gikk de tre topplagene i hver gruppe videre til Qualifying Round mens det siste laget måtte konkurrere i Relegation Round (nedrykkspuljen). Gruppene A og D ble spilt i Kloten, gruppene B og C i Bern. Mellomrunde. De tre beste lag fra hver innledende gruppe gikk så videre til mellomrunden, der 12 lag spilte om åtte kvartfinaleplasser. De 12 lag ble inndelt i to grupper med seks lag, hvorfra de fire best plasserte i hver gruppe gikk videre til kvartfinalespill. Lagene fra gruppe B og C ble samlet i gruppe E, som spilte i Bern, mens lagene fra gruppe A og D ble samlet i gruppe F, hvor kampene ble avviklet i Zürich. Resultater mellom lag fra samme innledende gruppe ble overført til mellomrunden, slik at disse lag ikke skulle spille mot hverandre pånytt. Lagene, som slutte på 5.-plassene i de to grupper, ble rangert som nr. 9 og 10 etter deres oppnådde resultater i gruppekampene, mens lagene som sluttet på 6.-plassene på samme vis, ble rangert som nr. 11 og 12. Involve Yourself. Involve Yourself var en felleskampanje i regi av Norsk Folkehjelp Ungdom, Røde Kors Ungdom, Changemaker, PRESS - Redd Barna Ungdom og Flyktninghjelpen. Kampanjen startet i 1997 og var finansiert av Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid). Formålet med kampanjen var å engasjere ungdom mellom 15 og 25 år i menneskerettigheter, FNs tusenårsmål og nord/sør spørsmål gjennom å gi økt kunnskap, og oppfordre til kritisk tenkning og debatt. Kampanjen ble avsluttet 2. desember 2010. I 2009 samlet kampanjen bilder, videoer og tekster av ungdommer på en gulldisk, som ble skutt opp i verdensrommet fra Andøya Rakettskytefelt 28. oktober 2010. Målet var å sende ut et mer nyansert bilde av livet på jorda enn det som ble gitt på Voyager Golden Record. Nordmenn drept i tjeneste under krigen i Afghanistan (2001-). Dette er en oversikt over nordmenn drept i tjeneste under krigen i Afghanistan siden 2001. Ti norske ISAF-soldater er per 1. april 2011 drept under i Afghanistan siden norske spesialstyrker reiste til landet for første gang i 2001, og senere også regulære norske hærstyrker som reiste til landet i 2004. Arve Arvesen. var en norsk fiolinist fra Hamar, i sin tid blant landets ypperste. Han var utdannet hos Gudbrand Bøhn, samt i Leipzig, hos Marsick i Paris og hos Eugene Ysaye i Brussel. Dernest var han konsertmester i Helsingfors (1894–96), ved Bergen Filharmoniske Orkester (1900–03). Ellers stiftet han Oslo Kammermusikkforening i 1915 og Arvesens kammertrio 1921. Han var mye benyttet pedagog og virket fra 1928 ved Konservatoriet i Bergen. Hans far var Olaus Arvesen. Nan'an (Quanzhou). Nan'an (kinesisk: 南安; pinyin: "Nán'ān") er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Quanzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999, og for selve byen Nan'an på innbyggere. Kulturminner. Anpingbroen ligger delvis i dette byfylket. Denne historiske broen krysser bukten mellom Anhai (i Jinjiang) og Shuitou (i Nan'an). Eksterne lenker. Nanan Longhai. Longhai (kinesisk: 龙海; pinyin: "Lónghǎi") er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhangzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Shaowu. Shaowu (kinesisk: 邵武; pinyin: "Shàowǔ") er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Nanping. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Her tales minspråket shaojiang. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Platekompaniet. Platekompaniet AS er en norsk butikkjede som selger musikk, film og spill. Historikk. Kjeden ble etablert i 1992, da Richard Ona, Egil Dahl og Rolf Kristian Presthus tok over den gamle CD- og fotobutikken på Grønland T-banestasjon. Under mottoet "billigst i by'n" ble den lille butikken raskt et populært alternativ for hovedstadens musikkelskere. Nye butikker ble etablert i Bogstadveien (1995) og Stortingsgaten (1997), før Platekompaniet tok steget ut av Oslo med butikker i Trondheim og Tromsø (1998). I 1999 åpnet Platekompaniet sin fjerde butikk i Oslo, på Byporten. Vestlandet stod for tur i 2000, med butikker på Torgallmenningen i Bergen og i Stavanger. Kristiansand, Strømmen, Sandvika og Oslo City fikk Platekompaniet-butikker i 2002. Oslo City var den første butikken som begynte å selge DVD, og ble raskt etablert som den største butikken i kjeden. Med DVD i sortimentet fortsatte veksten. Butikken på Ski åpnet i 2003, Porsgrunn og Haugesund fulgte i 2004, før Bergen fikk to nye Platekompaniet-alternativer i 2006. Dette var også året for ny butikk i Tønsberg og slutten for Platekompaniet på Grønland. På dette tidspunktet hadde også spill blitt en del av utvalget etter at Oslo City startet med dette året før. I 2007 åpnet Platekompaniet butikker i Sandnes, Fredrikstad og Arendal, før Drammen og Jessheim fulgte i 2008 og City Syd i Trondheim og CC Vest i Oslo ble etablert i 2009. I 2010 åpnet Platekompaniet sin sjette butikk i Oslo på Storo Storsenter. I 2011 ble butikken i Fredrikstad nedlagt. Platekompaniet startet med netthandel høsten 2001, med fokus på rask levering i tillegg til gode priser, bredt utvalg og medarbeidere med høyt kompetansenivå. Platekompaniet.no har etter hvert etablert seg som en av Norges mest populære nettbutikker, og startet i 2009 en egen avdeling for salg av digital musikk i MP3-format. I 2010 ble streamingtjenesten Wimp, hvor det også er mulig å kjøpe og laste ned MP3-filer, lansert i samarbeid med Aspiro og Telenor. I mars samme år fikk usignerte band og artister muligheten til å selge musikken sin gjennom JUBA, en seksjon av Platekompaniets nettbutikk opprettet spesifikt for musikere uten platekontrakt. Priser og nominasjoner. Platekompaniet har vært nominert til Norsk videogramforenings pris "årets kjøpefilmforhandler" hvert år siden den ble opprettet. Butikken på Oslo City har vunnet den tre ganger, Sandvika-avdelingen én. I 2002 ble Platekompaniet tildelt Norsk designråds utmerkelse for god design, og året etter mottok grunnleggerne Egil Dahl og Rolf Kristian Presthus den prestisjetunge prisen "Entrepreneurs of the Year, region east" fra den norske avdelingen av det internasjonale revisjonsselskapet Ernst & Young. Under spillbransjens Gullstikka-utdelinger for 2007 og 2008 vant Platekompaniets avdeling på Oslo City i kategorien "årets butikk", etter å ha vært nominert i samme klasse også de to foregående årene. Gudbrand Bøhn. Gudbrand Bøhn (født 10. november 1839, død 18. januar 1906 i Kristiania) var en norsk fiolinist, konsertmester og pedagog opprinnelig fra Nes i Akershus. Han var sentral i hovedstadens kunstnermiljø, der han startet jevnlige kammeraftener, komponerte for Henrik Wergeland og var konsertmester ved Christiania Theater frem til 1899 da det ble nedlagt. Bøhn urfremførte Edvard Griegs "Violin sonata i F-moll, opus 8" i 1867 med Han var blant annet lærer for Christian Sinding, Sigurd Lie, Michael Flagstad, Harald Heide, William Farre og Johan Halvorsen. Han var sønn av Ole Gulbrandsen Bøhn (1803–82) som også var fiolinist. Så er han da også tipp-tipp oldefar til fiolinisten Ole Böhn. Carl Hermann Bitter. Karl Hermann Bitter (født 27. februar 1813 i Schwedt, Landkreis Uckermark; død 12. september 1885 i Berlin) var en tysk statsmann og musikkviter. Bitter var en stor musikkkjenner og publiserte en rekke musikkskrifter, bl.a. Carl von Winterfeld. Carl Georg August Vivigens von Winterfeld (født 28. januar 1784 i Berlin, død 19. februar 1852 i Berlin) var en tysk musikkviter. Philipp Spitta (musikkviter). Johann August Philipp Spitta (født 27. desember 1841 i Wechold ved Hoya, nå Hilgermissen, død 13. april 1894 i Berlin) var en tysk musikkhistoriker og musikkviter best kjent for sin Bach-biografi fra 1873. Tonsillektomi. Tonsillektomi er en operasjon der man fjerner de ekte mandlene. Operasjonen foregår i narkose og tar ca 30 minutter. Bredalsholmen. Bilde av fartøyvernsenteret på Bredalsholmen, sett fra Andøya. Bredalsholmen er en holme i Kristiansands skjærgård, umiddelbart utenfor og landfast med Andøya i bydelen Vågsbygd. Området ble innlemmet i Kristiansand kommune i 1965 da byens grenser ble flyttet. Det skjedde ved at kommunene Oddernes, Tveit og Randesund ble innlemmet i Kristiansand. Holmen har broforbindelse med Andøya som er ei større øy. Andøya har broforbindelse med fastlandet i Vågsbygd. Området er på byens vestside. Holmen er inngjerdet og stengt med port fordi det er et gammelt verkstedområde. På verkstedområdet er det ei kai og ei tørrdokk, og også noen gamle verkstedbygg. Skipene DS «Hestmanden» og DS «Kysten» ligger til restaurering (2009) ved verftsanlegget Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter, som idag har status som Nasjonalt fartøyvernsenter. Bredalsholmen er norsk kompetansesenter for vedlikehold og reparasjon av gamle fartøyer og museumsskip. Jian'ou. Jian'ou (kinesisk: 建瓯; pinyin: "Jiàn'ōu") er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ble tidligere kalt Jianzhou (建州) eller Zhicheng (芝城) i riktig gamle dager. Det ligger under byprefekturet Nanping. Befolkningen var på innbyggere i 1999, det er blitt beregnet innbyggere i 2007. Økonomi. Byfylket produserer metaller som jern, le kopper, bly, zink, og så videre. De viktigste jordbruksprodukter er "wūlóng chá" («sort drage-te»), kastanjer, appelsiner, bambus og bambusskudd. Bambusskogene dekker 826,7 km². Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Jianyang (Nanping). Jianyang (kinesisk: 建阳; pinyin: "Jiànyáng") er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Nanping. Befolkningen var på innbyggere i 1999, og selve byen Jianyang hadde innbyggere. Zhangping. Zhangping (kinesisk: 漳平; pinyin: "Zhāngpíng") er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Longyan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Lin'an (Hangzhou). Lin'an (kinesisk: 临安; pinyin: "Lín'ān") er et byfylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Hangzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Kongegravene fra Wuyueriket ("Wuyueguo wangling", 吴越国王陵) fra De fem dynastiers og ti rikers tid, og Gongchenpagoden ("Gongchen ta", 功臣塔), ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Pinghu. Pinghu (kinesisk: 平湖; pinyin: "Pínghú") er et byfylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiaxing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Historie. Byen Zhapu i Pinghu fylke ble en travel og rik havneby da Qingdynastiet gav den enerett til sjøhandel med Japan og Korea. Britene erobret Zhapu den 18. mai 1842 under Første opiumskrig. Kulturminner. Familien Mos herregård ("Moshi zhuangyuan", 莫氏庄园) fra sent under Qingdynastiet ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Haining. Haining (kinesisk: 海宁; pinyin: "Hǎiníng") er et byfylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiaxing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fylket ligger inntil elven Qiantang i sør, og det besøkes gjerne av folk som vil se den dramatiske tidevannsbølgen som under visse springfloder skyller opp elven. Hangzhoubukten, som elven munner ut i, er slik beliggende og utformet at tidevannsflommen raser oppover elven med tidevannsbølger som i nedre løp han være mellom 1,5 til 4,6 meter høye. Haining er ellers kjent for sin lærindustri. Tongxiang. Tongxiang (kinesisk: 桐乡; pinyin: "Tóngxiāng") er et byfylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiaxing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Shengzhou. Shengzhou (kinesisk: 嵊州; pinyin: "Shèngzhōu") er et byfylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shaoxing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. De tradisjonelle bygninger i landsbyen Chongrencun ("Chongren cun jianzhuqun", 崇仁村建筑群) og den tidligere bolig til økonomen Ma Yinchu ("Ma Yinchu guju", 马寅初故居) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper gjennom byfylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Wenling. Wenling (kinesisk: 温岭; pinyin: "Wēnlǐng") er et byfylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Taizhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Slusebruene over elven Xin He ("Xin He zhaqiao qun", 新河闸桥群) – de fire broene Zhongzha 中闸, Cizha 糍闸, Beizha 北闸 og Xialuzha 下卢闸 – ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jernbane. Høyhastighetsbanen Ningbo–Taizhou–Wenzhou-banen går gjennom området. Rui'an. Rui'an (kinesisk: 瑞安; pinyin: "Ruì'ān") er et byfylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Wenzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Yuhai-hallen (bibliotek) ("Yuhai lou", 玉海楼), steintakgravene i Sør-Zhejiang ("Zhenan shipengmu qun", 浙南石棚墓群), Shengjingshan-steinhallen ("Shengjing shan shidian", 圣井山石殿) og den gamle Liji-medisinskolen (1885) ("Liji yixue tang jiuzhi", 利济医学堂旧址) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jernbane. Høyhastighetsjernbanen Wenzhou–Fuzhou-banen fører fjennom området. Vei. Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Eksterne lenker. Ruian Yueqing. Yueqing (kinesisk: 乐清; pinyin: "Yuèqīng") er et byfylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Wenzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Nange-pailouen ("Nange pailou qun", 南阁牌楼群) og Gao-klanens graver ("Gaoshi jiazu mudi", 高氏家族墓地) er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jernbane. Høyhastighetsbanen Ningbo–Taizhou–Wenzhou-banen går gjennom området. Vei. Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Xinmi. Xinmi (kinesisk: 新密; pinyin: "Xīnmì") er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhengzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Han-gravene i Dahuting ("Dahuting Han mu", 打虎亭汉墓) fra det østlige Han-dynastiet, den gamle befestede byen Guchengzhai ("Guchengzhai chengzhi", 古城寨城址) og Xinzhai-funnstedet (Xinzhai yizhi 新砦遗址) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Oxley Park (New South Wales). Oxley Park er en bydel i Sydney, i staten New South Wales i Australia. Bydelen er den østligste delen av City of Penrith Local Government Area og endel av Greater Western Sydneyregionen. Oxley Park er lokalisert 43 kilometer vest for Sydney sentrum. Grensen for bydelen går ved Ropes Creek, Great Western Highway, Sydney Street og Western railway line. Oxley Park har for det meste kun boliger, og er uten industriområder. Oxley Park er en av de eldste bydelene i området rundt St. Marys, med mange eldre hus på store tomter. Bydelen har flere sportsanlegg, St. Marys Gravlund (den nest største i City of Penrith) ligger i bydelen samt barneskolen Oxley Park Primary School. Historie. Oxley Park er oppkalt etter oppdageren John Oxley (1784–1828) som ble gitt 600 acre land i området i 1823. Tomten gikk fra Queen Street, St. Marys østover til Ropes Creek og fra Great Western Highway til jernbanelinjen. Leping. Leping (kinesisk: 乐平; pinyin: "Lèpíng") er et byfylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Jingdezhen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Ruichang. Ruichang (rosa) i Jiujiang (gult) i Jiangxi Ruichang (kinesisk: 瑞昌; pinyin: "Ruìchāng") er et byfylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Jiujiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Kopperverket i Tongling ("Tongling tongkuang yizhi" 铜岭铜矿遗址) fra perioden fra Shangdynastiet til Zhoudynastiet ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Dexing (Shangrao). thumb Dexing (kinesisk: 德兴; pinyin: "Déxīng") er et byfylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shangrao. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fengcheng (Yichun). Fengcheng (kinesisk: 丰城; pinyin: "Fēngchéng") er et byfylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Yichun. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fengcheng ligger midt i et kullrikt område. Kulturminner. Porsellenovnen i Hongzhou ("Hongzhou yao yizhi", 洪州窑遗址) ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Zhangshu. Zhangshu (kinesisk: 樟树; pinyin: "Zhāngshù") er et byfylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Yichun. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Wucheng-funnstedet ("Wucheng yizhi", 吴城遗址), det tidligere sete for den kommunistiske provinspartikomite for Fujian, Zhejiang og Jiangxi ("Min Zhe Gan sheng-wei jiguan jiuzhi", 闽浙赣省委机关旧址), det neolittiske Zhuweicheng-funnstedet ("Zhuweicheng yizhi", 筑卫城遗址), Fanchengdui-funnstedet ("Fanchengdui yizhi", 樊城堆遗址) fra Fanchengduikulturen under sent neolittikum, og Mingshui-broen ("Mingshui qiao", 鸣水桥), står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Også Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Minchinbury (New South Wales). Minchinbury er en bydel i vestlige Sydney, i delstaten New South Wales i Australia. Minchinbury er lokalisert 39 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Blacktown og er en del av Greater Western Sydney regionen. Minchinbury er hovedsakelig et boligområde med et lite handelssenter i midten og med noe industri og endel varelagre helt vest i bydelen. Historie. Minchinbury har navnet sitt fra boligen navngitt av kaptein William Minchin som ble gitt 1000 acre (4 km²) her i 1819. William Minchin var Principal Superintendent of Police og Treasurer of the Police Fund i kolonien. Etter at William døde i 1821, arvet hans eneste datter Maria Matilda boligen. I 1838 forsvant Maria Matilda og hennes familie på sjøen, uten noen gjenlevende etter William Minchin. Dr. Charles McKay kjøpte tomten i 1859 og forvandlet den til en vingård og vinkjeller. De to neste tiårene kjøpte Dr. McKay flere tilstøtende tomter og i 1881 la han ut alle sine tomter for auksjon. Den gang lykkes han ikke med å selge området, men i 1895 kjøpte James Angus alle tomtene til McKay. Penfolds Pty. Ltd. kjøpte vingården og vinrankene i 1912. Flesteparten av de eksisterende bygningene ble mest sannsynlig bygget av Penfolds. I 1898, når Angus fremdeles laget vin, led vinrankene av en sykdom som ødela avlingene. Nye vinranker ble plantet og vokste frem til 1962 da ødelagt jordsmonn gjorde dem ubrukelige. Nye vinranker ble etablert på tomter rundt området for dyrking av druer som ble levert til vingården. Minchinbury Winery ble berømt for sin champagne. Penfolds la ned vingården i 1978. Handelssenter. Minchinbury Shopping Centre er lokalisert på Minchin Drive som inkluderer et supermarked og mindre butikker som en fiskebutikk og alkoholutsalg. Transport. Great Western Highway går langs den nordlige grensen, mens M4 Western Motorway går langs den sørlige grensen av bydelen. Westlink M7 Motorway går langs den østlige grensen. Det er bussruter (Busways 739) til Mt Druitt og en annen bussrute (739V) til Mt Druitt Village. Sportsklubber. Minchinbury har sportsklubber for fotball, cricket, friidrett og Rugby League (Minchinbury Jets JRLC). Gao'an. Fylket Gao'an i provinsen Jiangxi Gao'an (kinesisk: 高安; pinyin: "Gāo'ān") er et byfylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Yichun. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Zhu Shis (1665－1736) grav ("Zhu Shi mu", 朱轼墓) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Miluo (Yueyang). Miluo (kinesisk: 汨罗; pinyin: "Mìluó") er et byfylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Yueyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Kommunistlederen Ren Bishis historiske bolig ("Ren Bishi guju", 任弼时故居) og Quzitempelet ("Quzi ci", 屈子祠) (Quzi = Qu Yuan 屈原) er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Økonomi og samferdsel. I fylket bygges Miluo kullkraftverk ut med 1.200 MW effekt. Wuhan-Guangzhou høyhastighetstog går gjennom området. Changning (Hengyang). Changning (常宁; pinyin: "Chángníng") er et byfylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hengyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Zixing. Zixing (kinesisk: 资兴; pinyin: "Zīxīng") er et byfylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Chenzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Gongyi. Gongyi (kinesisk: 巩义; pinyin: "Gǒngyì") er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhengzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Elven Luo renner ut i Guleelven ved Gongyi. Kulturminner. Det er flere offisielt vernede kulturminner i Gongyi byfylke. Gongyi kan oppvise særlig buddhistiske grotter (Gongxiangrottene, "Gongxian shiku", 巩县石窟) og gravmælene til seks av de i alt ni keisere av det nordlige Song-dynasti. Over syv hundre steinstauter vokter adkomsten til gravene. Dessuten har man vernet den antikke keramikkovnen Gongyi yao ("Gongyi yaozhi", 巩义窑址) og Kang Baiwans residens ("Kang Baiwan zhuangyuan", 康百万庄园). Samferdsel. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Liste over Chuck-episoder. Liste over episoder av Chuck (TV-serie). Sesong 4 (2010–2011). NBC annonserte 14. mai at Chuck har blitt fornyet for en fjerde sesong pâ 13 episoder med muligheten for ytterliggere 9 episoder. Rasmus Tønder Nissen. Rasmus Tønder Nissen (født 14. januar 1822, død 19. januar 1882) var en norsk professor og statsråd. Han var kirke- og undervisningsminister 1874-1876, og medlem av de svensk-norske interimsregjeringene i Stockholm 1875, 1876-1877 og 1880-1881, og kirke- og undervisningsminister 1877-1880, 1880 og 1881-1882. Delicatessen. "Delicatessen" er en fransk svart komedie-film fra 1991, regissert av Jean-Pierre Jeunet og Marc Caro og med Dominique Pinon i hovedrollen. Koloratur. Koloratur (av latin "color": farge, fargelegging) er i sangkunsten en hurtig rekkefølge av toner med korte noteverdier av lik lengde. Koloraturer er melismatiske, dvs. at flere toner faller på den samme vokalen i en stavelse. De kan utføres sammenbundet eller staccato. Koloratur er en viktig bestanddel av sangteknikken i bel cantosang og i operamusikken fra Claudio Monteverdi til Gaetano Donizetti. Prinsippet med å forsire melodien ble utviklet allerede i middelalderen og fikk sitt første høydepunkt i 1600-tallets diminusjonspraksis. Fram til dette tidspunktet var kolorering en form for improvisasjon. I senbarokkens arier begynte man å komponere presise koloraturer, og i "belcanto"-operaene fra 1810 til 1845 ble koloratursangen drevet helt til grensen til det mulige når det gjelder virtuositet og toneomfang. En av de mest kjente og krevende gjennomkomponerte koloraturarier er «Der Hölle Rache kocht in meinem Herzen» (helvetes hevn koker i mitt hjerte) som synges av rollefiguren Nattens dronning i Mozarts opera "Tryllefløyten". Ariens toneomfang er to oktaver, fra F4 til en forbløffende F6. Rollen krever en sopran med høy tessitura som med letthet er i stand til å utføre krevende ornamenteringer og forsiringer med løp, staccati og triller. Deklamasjon. Deklamasjon (latin: "declamatio") var i antikken øvingstaler som aspirerende talere utførte i retorikkundervisningen. Å "deklamere" har i moderne tid fått betydningen å framføre poesi og dikteriske tekster, jfr. resitere. I uformell tale kan deklamasjon også bety teatralsk overbetoning. Frase (musikk). En frase (gresk φράσις "frasis" «setning», «uttrykk», «vending», se strofe) er i den musikalske komposisjonslæren en liten meningsenhet eller strukturell enhet som ofte er sammensatt av flere motiv. Flere fraser kan danne en såkalt periode. Etter en gammel og enkel definisjon består en frase av så mye musikk som kan synges på et åndedrag. Hugo Riemann. Karl Wilhelm Julius Hugo Riemann (født 18. juli 1849 i Groß-Mehlra ved Sondershausen (Thüringen), død 10. juli 1919 i Leipzig) var en betydningsfull tysk musikkteoretiker, musikkhistoriker, musikpedagog og musikkleksikograf. Hugo Riemann var talsmann for en undervisningsmetode med høy musikalsk kvalitet der pianoet dannet grunnlaget. Ved siden av ren spilleteknikk omfattet klaverundervisningen hørelære, satslære, frasering og oppøvelse av følelsen for polyfont spill. I komposisjonsundervisningen analyserte elevene mesterverkene og når de ble mer avanserte skulle de forsøke å etterligne de ideelle forbildene og til slutt utfolde og øve opp en skapende musikalsk fantasi. Størst betydning fikk Riemann som musikkteoretiker. Hans funksjonsteori la grunnlaget for dagens harmonilære, og han er opphavsmann til mange begreper innen det musikalske fagspråket, eksempelvis agogikk, motiv og frasering. Blant Hugo Riemanns mest kjente elever var komponistene Max Reger (1873–1916) og Hans Pfitzner (1869–1949). Bunden bistand. Bunden bistand er en form for utviklingshjelp hvor ”leveranser finner sted uten åpen internasjonal anbudsinnbydelse”. Fraværet av internasjonal konkurranse kan resultere i overprising, og dermed dårligere utnyttelse av bistandmidlene. Binding av bistanden fratar samtidig mottaker muligheten til fritt å velge leverandør. Bunden bistand er det motsatte av ubunden bistand. Ulike varianter av bunden bistand. Det skilles gjerne mellom tre former for bunden bistand. Ved "enkel binding" får mottakerlandet finansiell bistand mot at midlene blir brukt i giverlandet. Hvis mottaker ønsker produkter fra en sektor hvor giverlandet har konkurransedyktige bedrifter, blir ikke realverdien av bistanden redusert nevneverdig. Dette har vært brukt som argument for mer binding av norsk bistand, da norske produsenter er konkurransedyktige innenfor flere sektorer som kan være interessante for utviklingsland. Dette gjelder for eksempel petroleum, vannkraft og kunstgjødsel. Den andre formen er "dobbel binding". Det betyr at giver også bestemmer hvilke typer varer eller tjenester midlene kan brukes til. Dette kan fort bli resultatet i en liten økonomi som Norges, med få konkurransedyktige sektorer. Den tredje formen er såkalt "trippel binding", hvor også leverandørfirma var bestemt av giverlandet. Med få bedrifter i hver sektor ville dette fort bli resultatet av dobbel binding. Annen definisjon. Bunden bistand har også blitt definert som "varer som blir kjøpt i giverlandet". Dette er en upresis definisjon som ikke tar hensyn til at bedrifter i giverlandet kan vinne en anbudskonkurranse. Finanstilsynet (Danmark). Finanstilsynet er en statlig myndighet som hører under Erhvervs- og Vækstministeriet, og som primært har til oppgave å føre tilsyn med finansielle virksomheter samt med verdipapirmarkedet i Danmark. Finanstilsynet ble opprettet 1. januar 1988, da det daværende Tilsynet med Banker og Sparekasser ble slått sammen med Forsikringstilsynet. Tilsynet med finansielle virksomheter omfatter banker, realkredittinstitusjonner, forsikringsselskaper, pensjonskasser, forsikringsmeglere, Arbejdsmarkedets Tillægspension, Lønmodtagernes Dyrtidsfond, Arbejdsmarkedets Erhvervssygdomssikring, fondsmeglerselskaper og investeringsforeninger, mens tilsynet med verdipapirmarkedet omfatter tilsyn med Københavns Fondsbørs, verdipapirmeglervirksomheter, pengemarkedsmeglervirksomheter, clearingvirksomheter og verdipapirsentraler. Finanstilsynet ledes av en direksjon på fire medlemmer. Direktøren står til ansvar overfor økonomi- og erhvervsministeren. Direktør er Henrik Bjerre-Nielsen. Finanstilsynet har dessuten sekretariatsfunksjon for Det Finansielle Virksomhedsråd, Fondsrådet og Pensionsmarkedsrådet. Erhvervs- og Vækstministeriet. Erhvervs- og Vækstministeriet (tidligere Økonomi- og Erhvervsministeriet) er et dansk ministerium som ivaretar oppgaver vedrørende økonomisk politikk og erhvervspolitisk fremme. Ministeriet ble opprettet ved regjeringsdannelsen i 2001 ved en sammenslåing av Erhvervsministeriet og Økonomiministeriet. Samtidig ble By- og Boligministeriet nedlagt, og sakene vedrørende byggeri overført herfra, liksom Miljø- og Energiministeriet avgav saker vedrørende energilovgivningen. Økonomi- og Erhvervsministeriet har omkring 3 500 ansatte. Ministeriet utformer den økonomiske politikk, overvåker de finansielle markeder samt foretar samfunnsøkonomiske analyser. På det erhvervspolitiske området er det ministeriets mål å sikre optimale vilkår for virksomheter i Danmark ved å skape gode muligheter for vekst. Ministeriet ble fra dets opprettelse i 2001 ledet av Bendt Bendtsen, men er siden overtatt av Lene Espersen etter Bendtsens avgang som politisk leder for det Det Konservative Folkeparti. Ved regjeringsskiftet i 2011 skiftet ministeriet navn fra Økonomi- og Erhvervsministeriet til Erhvervs- og Vækstministeriet. Styrelser under ministeriet. Under ministeriet hører dessuten en rekke fond og insititusjoner, blant annet Det Økonomiske Råd, Eksportkredit Fonden, Vækstfonden og Dansk Design Center og VisitDenmark. Instrumentering (musikk). Med instrumentering (også "instrumentasjon") forstår man fordelingen av stemmer på de enkelte instrumentene i en musikkalsk komposisjon. For orkesterverk kan man også snakke om orkestrering. Teorien om instrumentering kalles instrumentasjonslære. Dissonans. Begrepet dissonans (av Latin: "dis" = «forskjellig, atskilt» og "sonare" = «klinge») er en musikkbetegnelse på intervaller og akkorder som i tradisjonell musikk trenger å bli oppløst i en konsonans. Spesielt regnes intervaller med frekvenser som har «kompliserte» tallforhold, som stor septim (15:8), liten none (32:15) og liten sekund (16:15) som dissonante. En annen sterk dissonans er tritonus. Telenor Serbia. Telenor Serbias hovedkvarter i Novi Beograd, Serbia. Telenor d.o.o. er et teleselskap i Serbia som er 100 % eid av norske Telenor. Selskapet het tidligere Mobi63, og var ett av to mobilselskap i landet da det ble kjøpt av Telenor 31. juli 2006 gjennom en totalinvestering på 1,51 mrd euro – om lag 10 milliarder norske kroner. Telenor Serbia driver mobiltelefoni og tilbyr internett-adgang gjennom 3G-mobilnett. Selskapet er også noe involvert innen innhold på internett i strategisk samarbeid med lokale medieaktører, deriblant B92. I mobilmarkedet i Serbia har Telenor 2,8 millioner kunder og en markedsandel på 35,5 %, mot hovedkonkurrenten MTS sin andel på 53,8 % i 2008. Omsetningen samme år var 3,2 mrd kroner. Telenor Serbia er hovedsponsor for Den serbiske olympiske komite, og dermed Serbias OL-utøvere. Selskapet er også involvert i en rekke sivile samfunnsprosjekter som støtter funksjonshemmede og lokal teknisk utdanning. Telenor d.o.o har hovedkvarter i den «nye» forretningsbydelen Novi Beograd, umiddelbart vest for sentrum av Beograd. Gjennom investeringen ble Telenor en av de største utenlandske investorene i Serbia. Administrerende direktør fra april 2009 er Kjell-Morten Johnsen, som da etterfulgte Stein Erik Vellan. Kathleen Ferrier. Kathleen Ferrier, (født 22. april 1912 i Preston i Lancashire i England, død 8. oktober 1953) i London, var en engelsk konsert- og operasanger (alt). Ferrier var en framstående amatør allerede som tenåring, men først etter å ha vunnet en sangkonkurranse tidlig på 1940-tallet mens hun arbeidet som telefonistinne, satset nå på en profesjonell sangkarriere. Efter konserter rundt sitt hjemsted i Nord-England og og på turne spredte ryktet seg om en fremragende alt-sanger. Etter krigens slutt i 1945 ble hun også kjent utenfor Storbritannia. Hennes repertoar av kirkemusikk omfattet blant annet Händel, Mendelssohn og Bach) og folkesanger. Hun kom også til å gjøre noen operaroller, f. eks. Brittens "The Rape of Lucretia". Hun gjorde en rekke klassiske grammofoninnspillinger med bl.a. Wienerfilharmonikerne og datidenes mest berømte dirigenter, Bruno Walter, John Barbirolli, Malcolm Sargent, Clemens Krauss, Herbert von Karajan. Hennes karriere ble tidlig avbrutt da hun fikk diagnostisert brystkreft. Ferrier oppnådde i sine siste leveår, og fikk etter sin død en nærmest legendarisk status. Telenor Pakistan. Telenor Pakistans kontorer i Islamabad. Salgs- og servicesenter i Pakistan. Telenor Pakistan er et teleselskap i Pakistan, som er 100% eid av norske Telenor. Selskapet ble grunnlagt og startet utbygging og virksomhet høsten 2005, og er i dag landets nest største mobiloperatør med 20 millioner kunder. Selskapet tilbyr mobiltelefoni, internett-adgang gjennom 2G-mobilnett, og mobil-TV, med dekning over store deler av landet. Det er ialt seks mobiloperatører (nettoperatører) i Pakistan. I mobilmarkedet har Telenor en markedsandel på 20,5%, mot hovedkonkurrenten Mobilink sin andel på 34,6% i 2008. Omsetningen samme år var 4,0 mrd kroner. Selskapet har 100.000 salgssteder over hele landet. Telenor Pakistan har hovedkvarter i Islamabad. Gjennom investeringen ble Telenor en av de største utenlandske investorene i Serbia. Administrerende direktør fra 2009 er John Eddy Abdullah, som etterfulgte Tore Johnsen. Tjenester og virksomhet. I Pakistan eier Telenor også 51% av selskapet Tameer Microfinance Bank Ltd, som yter mikrofinans-lån til ubetjente grupper i landet. Telenor Pakistan tilbyr mobile betalingstjenester, og internettilknytning over mobiltelefonen. Ved å tilegne seg bankkonsesjon gjennom kjøpet av Tameer Bank, gjorde Telenor det mulig å lansere easypaisa – en av verdens første mobile bankløsninger med både transaksjons- og bankkonto-funksjonalitet. Easypaisa-tjenesten har mottatt flere priser i Pakistan og Asia. Kyivstar GSM. Kyivstar GSM er et teleselskap i Ukraina som ble grunnlagt i 1994, og er et av landets største selskaper. Det er 56,5% eid av norske Telenor, mens minoritetsaksjonær er russiske Altimo (Alfagruppen) som eier 43,5%. Selskapet er landets nest største teleselskap og mobiloperatør med 23 millioner kunder. Kyivstar tilbyr mobiltelefoni, internett-adgang gjennom 2G-mobilnett, og data- og internettjenester gjennom leid kapasitet i lokale 3G-nett. Det er ialt fem mobiloperatører (nettoperatører) i Ukraina. I mobilmarkedet har Telenor en markedsandel på 42,2%, mot hovedkonkurrenten UMC sin andel på 32,5% i 2008. Omsetningen samme år var 13,9 mrd kroner, som gjør det til det nest største selskapet i Telenorkonsernet og det største utenfor Norge. Kyivstar har om lag 7.500 ansatte. Kyivstarhar hovedkvarter i Kijev, og gjennom sitt eierskap er Telenor en av de største utenlandske investorene i Ukrsina. Administrerende direktør er Igor Lytovchenko. "For en oversikt over Alfagruppens strid med Telenor om strategiene for VimpelCom og Kyivstar, se: Alfagruppen." Blowback. Blowback er en våpenmekanisme for hel- og halvautomatiske skytevåpen som bruker trykket fra avfyring av patroner til å drive mekanismen. Direkte blowback. I en blowback-mekanisme er det bare sluttstykkets vekt og rekylfjærens press mot sluttstykket som holder sluttstykket og løpets kammeret mot hverandre. Ved avfyring presser kruttgassene tomhylsen bakover mot sluttstykkets støtbunn, og driver så sluttstykket bakover. Massetreghet gjør at sluttstykket fullfører bevegelsen bakover og går igjennom prosessen med utdrag og utstøtning av hylsen, før rekylfjæren overtar og presser sluttstykket fremover og mater en ny patron fra våpenmagasinet inn i løpskammeret. Denne mekanismen er bare praktisk i skytevåpen som bruker patroner med lavt trykk, og er vanligst i pistoler i mindre kaliber og noen maskinpistoler med tungt sluttstykke. Forsinket blowback. Flere mekanismer bruker en variasjon av blowback-mekanismen der sluttstykkets bevegelse hindres eller forsinkes på forskjellige måter. Ett eksempel på dette som er velkjent i Norge er rullelåsen, på engelsk kalt «roller-delayed» blowback, og som finnes på AG-3 og MP5. Gassforsinket blowback. En annen versjon av forsinket blowback er brukt i noen få våpen, blant annet HK P7 og Steyr GB pistolene. I disse oppnås forsinking ved at kruttgasser ventileres inn i et gasskammer med et stempel, og forhindrer med dette sluttstykket å bevege seg bakover inntil prosjektilet har forlatt løpet, og gasstrykket synker. Mikrorajon. Mikrorajon (russisk: Микрорайон) betyr en liten rajon, som er et område i en relativt stor by for eksempel i land som Russland og Ukraina. Mikrorajon inneholder infrastruktur som barnehager, skoler, dagligvarebutikker osv. Eesti Telekom. Eesti Telekom AS er et estisk teleselskap, som ble grunnlagt ved uavhengigheten i 1991. Selskapet ble delprivatisert i 1997, og børsnotert i Tallinn i februar 1999. Det er et holdingselskap som eier teleselskaper innen mobiltelefoni, fasttelefoni, internett-aksess, mobil-TV og digital TV-distribusjon i Estland. I 2003 ble fastnett-virksomhetens navn endret til "Elion Enterprises AS", med merkenavent «Elion». Mobilvirksomheten er organisert i selskapet "EMT AS". I 2008 omsatte selskapet for 6,2 mrd kroon (EEK), eller om lag 3 mrd norske kroner. Administrerende direktør er Valdo Kalm. Lucifers evangelium. Lucifers evangelium er en spenningsroman av den norske forfatteren Tom Egeland utgitt av Aschehoug i 2009. Dette er den tredje boken i serien om arkeologen Bjørn Beltø. Thrilleren fikk terningkast 6 i VG og god mottakelse også i Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen og Morgenbladet, og Egeland ble tildelt Rivertonprisen i 2009 for boken. Ifølge Forlagssentralens omtale handler boken om et årtusengammelt manuskript som utløser en serie med kidnappinger og drap i vår egen tid. En småpike blir innesperret i en kiste. En far stilles overfor et ultimatum på liv og død. Da arkeologen Bjørn Beltø – kjent fra Sirkelens ende og Paktens voktere – kommer over det gamle manuskriptet, må han unnslippe dulgte forfølgere for å komme til bunns i et 4500 år gammelt mysterium. I ruinene av Babels tårn i Irak gjør Bjørn og en gruppe arkeologer et funn som snur opp ned på hele vår forestilling om sivilisasjonenes opphav. For bak det hele skjuler det seg en hemmelighet så ufattelig, at verken Bjørn eller hans kolleger våger å tro på sannheten de avdekker. Ishockey-VM 2009 (kvinner). Ishockey-VM 2009 for kvinner. Det tolvte verdensmesterskapet i ishockey for kvinner ble arrangert i Tavastehus i Finland i perioden 4. – 12. april. Ni lag deltok. Big Cold. Big Cold (norsk: "Den store kulde") er en hypotese om hvordan universet vil ende. Teorien er at universet vil bli større og større men med mindre fart, og at stjernene slukner og universet blir et øde sted. Andre hypoteser om universets ende er "Big Crunch" (det store krasjet) og "Big Rip" (den store riften). Lucy Hawking. Lucy Hawking (født 2. november 1969) er en engelsk journalist og forfatter. Hun er datter av den teoretiske fysikeren Stephen Hawking og hans første kone Jane Hawking (født Wilde). Hun bor i London. Utdannelse og karriere. Hawking studerte fransk og russisk ved University of Oxford og startet deretter å arbeide som journalist. Hun har arbeidet for New York Magazine og har skrevet for "Daily Mail", "The Telegraph", "The Times" og "London Evening Standard". Hun har også arbeidet som radiojournalist. Hawking har skrevet to noveller: "Jaded" (2004) og "Run for Your Life" (2005) (også utgitt som "The Accidental Marathon"). Hawking ga i 2007 ut "Georgs hemmelige nøkkel til universet" (engelsk: "George’s Secret Key to the Universe"), en eventyrfortelling om en liten gutt (Georg/George) som finner ut en måte å smette inn i en datamaskingenerert portal og reise rundt i solsystemet. Fortellingen er skrevet sammen med hennes far, Stephen Hawking og hans tidligere Ph.D. student Christophe Galfard. "Georgs hemmelige nøkkel" har blitt oversatt til 38 språk og utgitt i 43 land. "Georgs kosmiske skattejakt" (engelsk: "George’s Cosmic Treasure Hunt") fulgte i 2009. Den er en jakt gjennom universet etter tegn på liv. Deres tredje barnebok vil være om «Hva skjedde ved Big Bang?» Hawking deltok i april 2008 i NASAs 50-årsjubileum hvor hun holdt foredrag om barn og vitenskapelig utdannelse. Det var basert på hennes erfaringer fra foredragsturne rundt om i verden med Georgs hemmelige nøkkel hvor hun foreleste for barn om fysikk og astronomi. Foredraget fremhevet behovet for å få barn interessert i vitenskap i ung alder. Hawking mottok Sapio-prisen i Roma i oktober 2008 for popularisering av vitenskap. Hun er visepresident i National Star College, en stiftelse som gir støtte og utdannelse til unge mennesker som har flere og komplekse handikap. Barnebøker. Disse er forfattet sammen med hennes far Stephen. Ingrid Forthun. Ingrid Forthun (født 4. juni 1963) er teatersjef ved Agder teater i åremålsstilling frem til 31. desember 2012. Hun tiltrådte 2. mars 2009. Forthun er utdannet sceneinstruktør ved Statens Teaterhøyskole fra 1995 til 1998 og har i tillegg hovedfag i musikk fra Universitetet i Oslo, Institutt for musikk og teater. Hun kommer fra arbeid som freelance-sceneinstruktør, og har satt opp forestillinger ved blant annet Nationaltheatret, Rogaland Teater, Det Norske teatret, Den Norske Opera og Ballett, NRK Radioteatret, Thesbiteateret, Hedmark teater og Teater Ibsen. Fikk radioteaterets ærespris "Blå fugl" i 2009 og flere internasjonale hørespillspriser. Frem til 2010 er hun kunstnerisk leder for Norsk Kulturskoleråds prosjekt ”KOM” (Kreativt oppvekstmiljø) i 28% stilling. Forthun har vært høyskolelærer både ved Institutt for Musikkvitenskap (UiO), Statens Teaterhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, skuespillerlinjen og Norges Musikkhøgskole, og virket som freelancejournalist, musiker (vokalist, komponist, forfatter) og lærer. Nagorno-Karabakh-krigen. Nagorno-Karabakh-krigen var en krig som fant sted fra 1988 til 1994 i den lille enklaven Nagorno-Karabakh i det sørvestlige Aserbajdsjan. Konfliktens parter var etniske armenere i Nagorno-Karabakh, støttet av Armenia, og Aserbajdsjan, støttet av mujahedin fra Tsjetsjenia og Afghanistan. I 1988 erklærte det nylig opprettede parlamentet i enklaven at den ønsket å slutte seg til Armenia. Avgjørelsen ble boikottet og fordømt at den aserbajdsjanske befolkningen i enklaven, og en folkeavstemning ble avholdt hvor majoriteten stemte for selvstendighet. Dette førte til økte voldshandlinger mellom de etniske gruppene, hvor begge sider anklaget den andre for å drive med etnisk rensning. Når Aserbajdsjan erklærte seg selvstendig fra Sovjetunionen, erklærte landet at Nagorno-Karabakh ikke skulle få beholde den selvstyremyndigheten de hadde hatt under sovjetisk styre. Dette førte til krigsutbruddet vinteren 1991. Våren 1992 okkuperte Armenia den såkalte Lachin-korridoren, landområdet som ligger mellom Nagorno-Karabakh og Armenia. Aserbajdsjan benyttet seg av menneskelige bølger, og hadde forholdsvis store menneskelige tap. Menn helt ned i 16-års alderen, fullstendig uten militær erfaring, ble innkalt til militær tjeneste. Internasjonale initiativer feilet i å løse konflikten på en måte som begge parter kunne godta. Våren 1993 gjennomførte Armenia et angrep på Naxcivan, noe som førte til at Tyrkia truet med å intervenere. Russland stilte derfor opp styrker langs Armenias grense til Tyrkia, og sørget på den måten for at Tyrkia ikke gikk inn i krigen. Når armenske styrker erobret landområder langs den offisielle grensen mellom Aserbajdsjan og Iran, gjennomførte Iran en advarende mobilisering. Til tross for potensiell risiko, eskalerte krigen aldri til å bli en storstilt regional konflikt, og ingen land intervenerte på vegne av noen av partene mot den andre. I slutten av 1994 kontrollerte armenerne nesten hele enklaven og 9 prosent av ytterlig aserbajdsjansk territorium. Mot slutten av krigen ble det gjort opprør i Aserbajdsjan mot president Abülfaz Elçibay, og tropper ble fjernet fra frontlinjen for å delta i kampene. Ofte førte dette til at armenerne kunne erobre hele byer uten å avløse et eneste skudd. Den aserbajdsjanske presidenten ble til slutt styrtet, og det nye regimet gikk med på å forhandle om en våpenhvile. Så mange som 230,000 armenere fra Aserbajdsjan og 800,000 aserbajdsjanere fra Armenia og Karabakh ble forflyttet som et resultat av krigen. Russland fremforhandlet en våpenhvile i mai 1994, og siden da har det pågått stadige fredsforhandlinger som ikke har lyktes. Aserbajdsjanske trusler om å gjenerobre enklaven, samt trefninger langs fronten har bidratt til å gjøre konflikten til et potensielt risikofelt for en regional konflikt. Så sent som i 2010 var det flere mindre grensetrefninger mellom partene. A6 Center. A6 Center er et stort kjøpesenter i Jönköping, åpnet 2. april 1987. Seneret har 78 butikker. Frem til 1985 ble lokalene brukt av en militæravdeling ved navn A6. I 1999 ble den første John Bauergymnaset etablert i dette senteret. Claudia Rufina. Claudia Rufina var en kvinne av britisk avstamming som levde i Roma en gang rundt år 90 e.Kr. og var kjent for dikteren Marcus Valerius Martialis. Han refererte til henne i sitt verk "Epigrammer" XI:53 hvor han beskrev henne som "«caeruleis [...] Britannis edita»" – «utsprunget fra de blå britonere». Det er antagelig en referanse til britonenes skikk å male seg med vaidfarge. Han priser henne for hennes skjønnhet, utdannelse og fruktsommelighet. Hun var antagelig identisk med den «Claudia Peregrina» («Claudia den utenlandske») som Martialis beskrev i "Epigrammer" XI:13 og som var gift med hans venn Aulus Pudens, en centurion fra Umbria i Italia som han adresserte flere av sine dikt til. Hun kan også være den Claudia som Martialis sammenligner dennes høyde med "Palatine colossus", en gigantisk statue som en gang sto i nærheten av Palatinerhøyden ("Epigrammer" VIII:60). Tidlig kristendom. Den andre epistelen til Timoteus i "Det nye testamente" inneholder et avsnitt som lyder «Evbolos, Pudens, Linus, Klaudia og alle våre søsken hilser deg.». Det har lenge blitt spekulert om den Klaudia og Pudens som er nevnt her er de samme som Claudia Rufina og hennes ektemann. William Camdens verk "Britannia" fra 1586 gjør denne identifikasjonen, og støtter seg på John Bale og Matthew Parker. Camdens samtidige, den vatikanske historikeren Caesar Baronius kom til samme konklusjon i hans "Annales Ecclesiastici". På 1600-tallet sa James Ussher seg enig, og identifiserte den nevnte Linus med den tidlige biskopen av Roma som hadde dette navnet. Pave Linus’ mors navn er blitt oppgitt som Klaudia/Claudia i "Apostolisk konstitusjon" John Williams (Ab Ithel) gjorde den samme identifikasjon på 1800-tallet. Imidlertid, hinsides tilfeldigheten med navnene, ble navnet Klaudia/Claudia gitt til hvert kvinnelige medlem av den gamle aristokratiske romerske slekten Claudia og Pudens var ikke et uvanlig som et romersk familienavn. Det finnes intet bevis for en forbindelse mellom Klaudia/Claudia og Pudens nevnt av Martialis og den Klaudia og Pudens nevnt i "Det nye testamente" (Pastoralbrevene). Martialis skrev på 90-tallet mens Pastoralbrevene er tradisjonelt blitt datert til rundt år 60. En del forskere betrakter Pastoralbrevene for å være pseudoepigrafisk, noe som vil gjøre det mulig å datere dem til 90-tallet, men det gjør deres innhold tvilsomt. Faktum er at navnene Pudens og Klaudia blir skilt av nevnet Linus i Pastoralbrevene synes å indikere at de ikke var et ektepar. Den hellige Novatus (død ca 151) og dennes bror, martyren Timoteus, skal være hennes barn. Mulige britiske slektninger. Claudias britiske slektskap har ført til spekulasjoner om at hun kan ha vært i slekt med kjente britiske historiske figurer. Med tanke på hennes navn har det vært foreslått at hun var beslektet med Tiberius Claudius Cogidubnus, til tross for at navnet er stavet på romerske vis, var han en britisk konge som styrte som en romersk underkonge på slutten av 100-tallet. En inskripsjon av Cogidubnus som er funnet i Chichester, "kan" nevne en «Pudens», men inskripsjonen er såpass ødelagt at det ikke kan slås fast med sikkerhet, og måten navnet er skrevet på, gjør det usannsynlig at personen som er omtalt,var en romersk borger. En særegen britisk pseudohistorie hevder at folk i Vest-Europa, særlig Britannia, nedstammer fra en av Israels tapte stammer, og likeledes at den britiske kongefamilie nedstammer fra Bibelens kong David. En tro innenfor denne tradisjonen gjør Claudia til datteren av den britiske motstandslederen Caratacus, men bortsett fra det faktum at det er kjent at Caratacus endte sitt liv Roma, finnes det intet bevis som knytter ham til Claudia. Videre er det flere andre britiske konger, som Tincomarus, Dubnovellaunus, Adminius og Verica, som er kjent for å ha flyktet fra Britannia til Roma, og tallrike andre britonere har meget sannsynlig blitt sendt dit som diplomatiske gisler, foruten krigsfanger som ble fraktet dit og solgt som slaver, noe som gir en rekke mulige slektskapsforbindelser. Ettersom Martialis ikke går i detaljer om hennes avstamning, kan ethvert forsøk på å identifisere hennes bakgrunn kun bli formodninger. Walter Winterbottom. Walter Winterbottom (født 31. januar 1913 i Oldham, død 16. februar 2002) var en engelsk fotballspiller og trener. Han var s landslagssjef fra 1947 til 1963 og ledet laget gjennom fire VM-sluttspill. Han spilte 26 kamper for Manchester United mellom 1936 og 1938. I mai 1947 ble han oppnevnt til Englands første landslagssjef. Hans første kamp var i september samme år, hvor England slo 7–2. Han ble i 1963 utnevnt til offiser av Order of the British Empire (OBE) og ble i 1972 forfremmet til kommandør (CBE). I 1978 ble han slått til ridder. Walter Winterbottom døde 16. januar 2002, 89 år gammel. Han ble i 2005 med i Engelsk fotballs Hall of Fame. Impending Doom. Impending Doom er et death metal-band fra Riverside / Corona området i California. Historie. Brook Reeves og Manny Contreras startet bandet i 2005 med ex-medlemmene Chris Forno, Isaac Bueno, og Jon. Etter at de hadde gitt ut EP'en «The Sin and Doom of Godless Men», kom Greg Pewthers inn på tredje gitar. Senere forlot Jon bandet og David Sittig kom inn i stedet. Andy Hegg tok senere Bueno sin plass og bandet spilte inn albumet Nailed. Dead. Risen.. Forno sluttet i bandet i 2007, og bandet har siden brukt to gitarister. Grunnet Andy Hegg's dedikasjon til sitt fotball stipend, brukte Impending Doom session-trommiser på deres turneer. Siden da har session-trommis Chad Blackwell blitt den offisielle trommisen til bandet. Samtidig med dette sluttet Greg Pewthers og Cory Johnson kom inn i stedet. Gruppen ble i januar 2007 signet på Facedown Records og deres debut plate på dette selskapet, Nailed. Dead. Risen., nådde nummer 46 på Billboard Top Heatseekers chart. Plata har mottatt generelt positive kritikker. Gruppen dro høsten 2007 ut på turne i USA for å promotere albumet. Bandet viser til sin stil av Christian metall som "Gorship" – et teleskopord av Gore og worship. Bandet avklarte også på deres MySpace-blogg at "Gorship" er deres måte å tilbe Gud gjennom sine "Gore lydende" musikk; ikke tilbe "Gore" som noen var ledet til å tro. Impending Doom sitt andre album, The Serpent Servant kom ut 31. mars 2009 og har nådd nummer 3 på Billboard Top Heatseekers chart. Impending Doom er kjent for å spille en brutal og aggressiv stil som ikke vanligvis forbindes med kristen rock, men bandets tro blir proklamert gjennom tekstene. Blast beats, nedstemte instrument (gitarene er innstilt til "drop A"), og death growls er vanling elementer i Impending Doom sine sanger. Bandet beskriver seg selv som et death metal band, men elementer i musikken han gjort at enkelte heller vil kalle musikken for deathcore. Impending Doom sitt publikum er ofte interessert i deathcore / metalcore. Lingbao. Lingbao (kinesisk: 灵宝; pinyin: "Língbǎo") er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Sanmenxia. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Yumen. Yumen (rosa) i Jiuquan (gul) Yumen (kinesisk: 玉门; pinyin: "Yùmén") er et byfylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Jiuquan. Det er i vestre ytterende av Den kinesiske mur. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Huoshaogou-funnstedet ("Huoshaogou yizhi") fra tidlig kinesisk bronsealder ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jordskjelv. Kommunen Changma var i 1932 episenter for et stort jordskjelv. DS «Oscar II» (1885). DS «Oscar II» var i perioden 1885-1955 en lokalrutebåt i fart i Ryfylke, frem til 1952 stort sett kun i rute mellom Stavanger og Sandnes og på Høgsfjorden. I 1955 ble den ombygd til fraktefartøy «Havås». Etter et langt liv i fraktfart for ulike eiere ble båten i 1999 solgt hjem til Sandnes og årene frem til 2004 dels restaurert dels ombygd til et utseende svært nær slik «Oscar II» så ut rundt 1903. Minus Maja. Minus Maja var et pop/vise-band fra studentmiljøet i Tromsø. Minus Maja sang utelukkende på norsk. Opprinnelig het bandet ”Gutta fra Veita”. Da bandet fikk en vokalist som het Maja ble navnet endret til ”Maja og gutta”, muligens inspirert fra den franske TV-serien "Helene og gutta”. Vokalist Maja flyttet imidlertid til Oslo, og da tok bandet navnet ”Minus Maja”. Musikknedlastning. Musikknedlastning er å laste ned en musikkfil fra en datamaskin på Internett eller en webside til en brukers lokale datamaskin. Dette termet omfatter både lovlig nedlastning og nedlastning av opphavsbeskyttet materiale uten tillatelse eller betaling. Populære eksempler av musikkbutikker på nettet som selger digitale singler og album er iTunes, Napster og nimbit. Betalte nedlastninger blir noen ganger kodet med digital rettighetsadministrasjon som begrenser kopiering av musikken, eller hvilke spillere de kan spilles på. Digitalt musikksalg genererer nå rundt 13 billioner Kroner i omsetning, med lydsport tilgjengelig gjennom over 500 tjenester i 40 land, og representerer rundt 10 % av det totale globale musikkmarkedet. På verdensbasis ble rundt fem billioner sanger – tilsvarende rundt 38 000 år med musikk – byttet på peer-to-peer nettsteder, mens 509 millioner spor ble kjøpt på nettet. Musikknedlastninger tilbudt av artister. Noen artister tillater deres sanger å bli lastet ned fra deres nettsted, ofte som en lavkvalitets eller avkortet prøvesmak. Andre har integrerte løsninger i sine nettsteder som muliggjør kjøp av deres singler eller album, som sett på Metallicas hjemmeside. Andre musikkartister, slik som Nine Inch Nails, har tilbudt deres musikk til lytterene gratis, noen ganger i konflikt med plateselskapene deres. I 2005 slapp Nine Inch Nails albumet "With Teeth" på deres Myspace side før det ble utgitt i platebutikkene. Harald Heide. Harald Heide (født 8. mars 1876 i Fredrikstad, død 27. januar 1956 i Bergen) var en norsk fiolinist, dirigent og komponent. Faren var fiolinbygger Johan Albert Heide (1847–1925) og studerte ved Musikkonservatoriet i Kristiania 1891-96 og hos Berlinske Zajic. Han var lærer i Bergen 1898, fiolinist i Nationaltheatrets orkester 1899-1903, studerte i London og USA før han overtok ledelsen for både Den Nationale Scene og Musikkselskapet Harmonien rundt 1909 og ledet det frem til 1940. Han var morbror til Harald Heide Steen. San Rafael de Guatuso. San Rafael er en by og administrasjonssentrum i kantonen Guatuso i provinsen Alajuela i Costa Rica. Distriktet San Rafael har et areal på 304,1 km² og et innbyggertall på 7 1941 (2003). Den fikk bystatus 4. mai 1970. Byen har butikker, banker, en bensinstasjon, medisinsk klinikk, apotek, noen få restauranter og overnattingsmuligheter. Kunståret 1921. Kunståret 1921 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1921. Verk. a>s maleri "Incense of a New Church" fra 1921. Nicoyahalvøya. Nicoyahalvøya (spansk: "Península de Nicoya") er ei halvøy på Costa Ricas Stillehavskyst. Den nordlige delen tilhører provinsen Guanacaste, mens den sørlige delen tilhører Puntarenas. Nicoyahalvøya er kjent for mange flotte strender og er et populært turistmål. Halvøyas knutepunkt er byen Nicoya, men også Sámara er et populært turistmål. Emu Heights (New South Wales). Emu Heights er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales i Australia. Emu Heights er lokalisert 58 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Penrith. Bydelen ligger ved foten av Blue Mountains og er blant de ytterste bydelene rundt Sydney. Bydelenes grenser går i øst ved Nepean River og i vest ved grensen til Blue Mountains local government area. Historie. Emu Heights ble etablert av George Innes, en fri nybygger fra Bathurst som kjøpte 400 acre i 1831, nært McCann's Island og gav det navnet Emu Heights. Navnet «Emu Heights» ble likevel ikke tilegnet området offisielt før tidlig 1976. Skoler. Emu Heights Public School ble etablert i 1972. Skolen hadde da bare 80 elever og tre lærere, men har nå over 300 elever innrullert. Parkområder. Clissold Park huser mange forskjellige arter av australske planter og vekster, og har også baner for basketball, netball og lekeområder for barn. En bekk som renner ned fra høydene lenger oppe har tidligere oversvømt hele parken og nordover langs Wedmore Road i kraftig stormvær men bekken har siden blitt flyttet østover av eiendomsutviklere i 1980-årene til en overflodskanal brukt av gårdbrukere. Et større ikke-navngitt parkområde finnes også i den nordligste delen av Emu Heights, mellom bebyggelsen og elven Nepean River, som gir god tilgang til elvebredden. Idrettsanlegg og golf fasiliteter har blitt foreslått opprettet her. Fiske og padling i kano er populært, siden denne delen av elven ikke brukes av motorbåter. Den delen av elven som kan nåes fra Emu Heights huser et stort mangfold av lokale og trekkende ender. På tidlig 1960 tallet kunne man fremdeles finne det australske egg-leggende pattedyret nebbdyr, men dyret har siden forsvunnet fra området. Befolkning. Ifølge folketellingen i 2001 hadde Emu Heights 3321 innbyggere og en befolkningstetthet på 9.63 hektar. Dealey-klassen. Dealey-klassen destroyer eskorteskip var de første eskorteskip bygget for United States Navy etter andre verdenskrig. De var i amerikansk tjeneste fram til 1973, da de ble erstattet av Knox-klassen. USS «Dealy» (DE-1006) og USS «Hartley» (DE-1029) ble solgt til henholdsvis Uruguay og Colombia. De norske fregattene i Oslo-klassen var basert på denne klassen. Den trondhjemske postvei. Den Trondhjemske postvei er en kulturhistorisk vei. Arbeidet med veien startet i 1780 og varte til 1804. Historie. Posten i Norge ble opprettet av Christian IV i 1647. Ordningen ble satt igang av stattholder Hannibal Sehested og førte til at man fikk behov for faste postveier mellom de største byene. Frem til 1719 var postvesenet privat og hadde få postruter. Fra Bergen var det fra starten bare postveiforbindelse til Christiania. Fra 1719 overtok staten og i 1758 kom det en ny forordning hvor det ble stilt høyere krav til standarden på veiene. Ved kongelig forordning av 1786 ble det fastlagt en ukentlig postrute mellom det som den gang var Norges to største byer, Bergen og Trondheim. Fra 1786 gikk det også fast rute til Stavanger. Postveien gikk stedvis i samme trase som de eldre vegene. Det ble også laget nye veiparseller som ble bygget etter datidens vegbyggingsprinsipp, det franske prinsipp, med mest mulig rette veier. Vegingeniører foretok utstikking av veglinjene og lokale bønder utførte selve byggearbeidet. Postveien i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. I Møre og Romsdal gjelder det en ca 5 km lang strekning over Ørskogfjellet, i Ørskog og Vestnes. Denne veiparsellen ble anlagt i 1787. I Sogn og Fjordane gjelder det strekninger mellom Postvåg i Halsvik og Rutledal i Gulen. Denne strekningen går 13 km på land og omkring 20 km over fjorden. Strekningen går fra Halsvik over Eide, Haveland steinhvelvbru, steinhellebroene Nordgulen bru og Trangane bru og Rutledal postkai. Veien ble anlangt 1806, hellebroene 1800 og Haveland steinhvelvbru ble bygget i 1913. I Hordaland gjelder det en 8 km lang strekningen i Lindås: Trælevikjæ, Nesfossen, Vågseidet, Hundvin steinhvelvbru, Hundvin og steinhellebroene Hetlehovde bru og Gaulen bru. Veien og de to hellebroene ble bygget år 1800. Hundvin steinhvelvbru ble bygget i 1912. Leonay (New South Wales). Leonay er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales i Australia. Leonay ligger 58 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Penrith og er endel av Greater Western Sydney regionen. Leonay ligger på vestbreddeen av Nepean River, ved foten av Blue Mountains. Bydelen er avgrenset av M4 Motorway, Western railway line, og Nepean River. En av Leonays beste aspekter er golfbanen som snor seg gjennom bydelen. Historie. I området lå engang vingården til Leo Buring, og bydelen er oppkalt etter Leo og hans kone Nay. Vingården har blitt erstattet av arkitekttegnede hjem som kler åsen som stiger mot Blue Mountains. Aboriginerkultur. Før europeisk bosetting var det som nå er Leonay hjemsted til Mulgoa folket som snakket Darug språket. De levde som jægere og samlere styrt av tradisjonelle lover med utspring i Drømmetiden. Hjemmene deres var barkhytter kalt 'gunyahs'. De jaktet kenguru og emu, og samlet yam, bær og andre lokale planter. Europeisk bosetting. De første britiske utforskerne som man vet besøkte Leonay var Jamison, Johnston, Wentworth og Jones i 1818 som navnga Glenbrook Creek hvor denne møter Nepean River i det som nå er Leonay. I mange år var Leonay ansett som endel av nabobydelen Emu Plains, først som endel av Sir Francis Fordes Edinglassie Estate og sidne som endel av Leo Burings vingård, Leonay. Etter Burings død i 1961, ble vingården lagt ned og mesteparten av tomten solgt til eiendomsutviklere. De første husene ble bygget i 1965 og i 1974 ble navnet offisielt endret til Leonay. Transport. Den nærmeste jernbanestasjonen er Lapstone på Western Line av Cityrail nettverket mens Blue Mountains Bus Company knyter sammen Leonay med Penrith. Leonay Parade er hovedgaten inn til bydelen og fører til både Emu Plains og M4 Western Motorway, som igjen gir rask tilgang til resten av Sydney og Blue Mountains. Utdanning. Leonay Public School er den eneste skolen i bydelen. Nærmeste ungdoms- og videregående skole er Nepean High School i Emu Plains. Demografi. Ved folketellingen i 2006 var antall innbyggere 2414. Mesteparten av innbyggerne var født i Australia (77%), med England (7%), Tyskland (1.4%) og New Zealand (1.4%) på de neste plassene. Typisk for tiden da bydelen ble utviklet finnes ingen leiligheter eller terrasseleiligheter i området og alle de 836 bygningene er separate hus. Median inntekten ($663 per uke) var merkbart høyere enn det nasjonale snittet ($466). Styresett. På kommunenivå er Leonay endel av City of Penrith, representert av Jim Aitken, Mark Davies, Karen McKeown, Susan Page og Gary Rumble. Den nåværende ordføreren er Pat Sheehy. På delstatsnivå er Leonay endel av Electoral district of Penrith, representert av Labor partiets Karyn Paluzzano. Føderalt er det endel av Division of Lindsay, representert av Labor partiets David Bradbury. Litteraturåret 1921. Litteraturåret 1921 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1921. Fødsler. (* 4. februar) Betty Friedan Orchard Hills (New South Wales). Orchard Hills er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales i Australia. Orchard Hills ligger 56 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Penrith og er endel av Greater Western Sydneyregionen. Orchard Hills er en landlig bydel med ubebyggde åser og mange utsiktspunkt. Landskapet består for det meste av jorder og vinranker. Bydelens sørlige grense er Sydney Waters vannrørslinje. Bydelen har gradvis blitt bygget ut med flere og flere hus. Bydelen er et eksempel på kommunen City of Penriths visjon for en region med balanse mellom urbane og landlige kvaliteter. Historie. Orchard Hills tar navnet sitt fra de engelske ordene orchard (åker) og hill (ås). I 1806 tildelte guvernør Philip King 600 acre i området nå kjent som Orchard Hills til Mary Putland, datteren av den neste guvernøren, William Bligh. Hun gav tomten navnet Frogmore. Ved siden av Frogmore Estate var York Estate, originalt eiet av York-familien. Når tomten ble delt opp i 1880-årene ble den solgt for det meste som åkre og vinranker. Tidlig på 1900-tallet ble et lite jordbrukssamfunn og et lite tettsted etablert. Mount Hope Methodist-kirken ble bygget i 1904 og York Estate Public School ble bygget i 1910. Før denne tid gikk området under forskjellige navn, blant annet Frogmore, York og Mount Hope. Et offentlig møte ble holdt i oktober 1910 på den nye skolen og navnet Orchard Hills ble valgt. Hev Titanic. Hev Titanic er en roman av Clive Cussler, utgitt i 1976. Den handler om hans romankarakter Dirk Pitt. Sahara (roman). "Sahara" er en roman av Clive Cussler. Den handler om hans romanhelt Dirk Pitt. "Sahara" har også blitt filmatisert. Max Fleischer. Max Fleischer (født 19. juli 1883 i Kraków i Galicia i Østerrike-Ungarn (nå Polen), død 11. september 1972) var en viktig pioneer i utviklingen av animerte tegnefilmer som leder av Fleischer Studios. Han fikk tegnefilmfigurer som Betty Boop, Koko the Clown, Skipper'n og Supermann opp på filmduken. Han var også ansvarlig for flere tekniske oppfinnelser. Helsfyrtrikken. Helsfyrtrikken også kjent som Vålerengatrikken og Etterstadtrikken, er ei nedlagt trikkelinje i Oslo øst. Helsfyrtrikken var ei grenlinje av Gamlebylinja. Gamlebylinja er en av Oslos tre første sporvognslinjer som alle ble opprettet i 1875. Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom Stortorget via Grønland og fram til Botsfengselet, ved Schweigaards gate. I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til Oslo Hospital. Samtidig ble det lagt ei sidelinje oppover Schweigaards gate via Galgeberg til Vålerenga. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til Etterstad med Helsfyr. Fra 1926 benyttet også Østensjøbanen seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også Lambertseterbanen. I 1960 ble Gamlebylinjas vestre del flyttet fra Brugata – Stenersgata – Grønland – Grønlandsleiret til dagens trase over Biskop Gunnerus' gate – Schweigaards gate grunnet ønske om økt effektivitet. I 1966 ble det åpnet T-bane til Helsfyr, og i 1968 ble Helsfyrtrikken lagt ned. Østre del av linje 37 kjører i dag Helsfyrtrikkens trasé. Linje 37 er i dag en av Norges mest trafikkerte busslinje og nærmer seg kapasitetsgrensa med opptil 12 avganger i timen i to retninger som leddbuss. Det har i ulike sammenhenger vært fremmet ønske om å få Helsfyrbussen på skinner i øst, blant annet for å ta i mot økende antall passasjerer. Bydelsutvalget for Gamle Oslo vedtok å gå inn for gjenåpning av Vålerengatrikken til Etterstad i 2005 etter forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Vesterhus. Vesterhus er et lite tettsted innerst i Kvåsefjorden i Lillesand, ved Riksvei 401. Stedet har om lag 30-50 fastboende, og bærer navn etter en gård i Høvåg sogn. Høvåg museum ligger på Vesterhus, som var en av de største grendene i tidligere Høvåg kommune. Museet viser her et hus fra 1700-tallet som en illustrasjon av det stedegne kystmiljøet med kombinasjon av fiske og småbruk. Vesterhus er et velegnet badested. Lokalhistorikeren Gjerulf Noddeland skrev en gang: «Vesterhus er en gammel gård og er beliggende på vest- og sydvest-siden av Vesterhusfjorden, som er en fortsettelse av Kvåsefjorden gjennom det trange og grunne Kjinnesund. Selve Vesterhusfjorden er et meget rommelig basseng omkranset av høyere og lavere åser på alle sider.» 34. serierunde i Premier League 2008/09. 34. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 25. april med seks kamper 16:00 før Manchester United møtte Tottenham Hotspur 18:30. Søndag 26. april spilte Arsenal – Middlesbrough 14:30 og Blackburn Rovers – Wigan Athletic 17:00. Runden ble avslutta mandag 27. april med Newcastle United – Portsmouth 21:00. Hard Rock Café Dublin. Hard Rock Café Dublin er en del av en amerikansk restaurantkjede. Den holder til i den irske hovedstaden, men det finnes lignende restauranter spredt over hele verden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. Selve kjeden ble etablert i 1971, mens restauranten i Dublin ble åpnet 29. juni 2004. Beliggenhet er sentralt i byen, ved Temple Bar, midt i hovedgaten for pubene sentralt i byen. Stedet har to etasjer. Se også. Hard Rock Café for mer generell informasjon om kjeden. Bilder. Klikk på bildene for større versjoner. Dublin Carol Cleveland. Carol Cleveland (født 13. januar 1942 i London) er en engelsk komiker og skuespiller mest kjent for sin medvirkning i "Monty Python's Flying Circus" og flere av Monty Pythons filmer. Tidlige år. Som ung flyttet hun sammen med sin mor og stefar til USA og bodde flere steder der ettersom stefaren arbeidet for US Air Force. Som tenåring vant hun missekonkurransen «Miss California Navy», samt at hun var «Miss Teen Queen» i humormagasinet MAD. I 1960 flyttet hun og familien tilbake til London, hvor hun begynte sine studier på Royal Academy of Dramatic Art. Hun fikk snart bi-roller i forskjellige TV-serier som i blant annet "Gullguttene" og andre serier og filmer før hun ble med i komedieserier på BBC som for eksempel "The Two Ronnies, Morecambe and Wise" og Spike Milligan. Monty Pythons «bimbo». Dermed var veien kort til å opptre med Monty Python-gjengen, og hun fikk som regel rollene som krevde en «bimbo», eller rett og slett en feminin kvinne, i motsetning til «pepperpot»-damene som guttene spilte selv. Av de 45 originale episodene var hun med på hele 30, og blir gjerne kalt «den syvende Python». Hun var også med på Monty Python-filmene "Monty Python og ridderne av det runde bord", "Profeten Brians liv og historie", "Meningen med livet" og "Monty Python Live at the Hollywood Bowl". Etter tiden med Monty Python har hun hatt forskjellige roller både som «seriøs» skuespiller og som komiker. Hun opptrer for tiden med et «one-woman show» som hun har kalt "Carol Cleveland Reveals All". Rasta stasjon. Rasta stasjon er en tidligere jernbanestasjon ved på strekningen Rørosbanen. Stasjonen ble opprettet under navnet "Rasten" og ligger ved tettstedet Rasta i Stor-Elvdal kommune hvor den ble åpnet i 1882. Rasta var betjent for ekspedering av passasjerer og gods fram til 1986, og har siden juni 2002 vært en ubetjent holdeplass uten å være formelt nedlagt. Rasta stasjon ligger på 256 moh ved Fylkesvei 606, og fra stasjonen til Oslo S er det 227,68 km. Selve stasjonsbygningen ble ombygget fra et fjøs og har i dag status som verneverdig bygning under den nasjonale verneplanen for kulturminner. Den 25. april 2009 ble denne bygningen samt et tilhørende uthus tatt av brann, samtidig som det ble kjent at Jernbaneverket hadde brukt over to millioner kroner på å restaurere den det siste året. Linxia (Linxia). Linxia (kinesisk: 临夏; pinyin: "Línxià"), også kalt Hezhuo, er et byfylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina og er del av det autonome prefektur Linxia, som er senter for den etniske minoriteten dongxiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Sikkerhetspolitikk. Sikkerhetspolitikk er et begrep som brukes om forholdsregler og tiltak som en stat kan bruke for å hindre politisk og militært press som kan true nasjonens suverenitet og handelsfrihet. Norsk sikkerhespolitikk går ut på å opprettholde et sterkt nok forsvar gjennom NATO, å bidra med å løse interessekonflikter og minske politisk spenning mellom stater. Linxiang (Yueyang). Linxiang (临湘; pinyin: "Línxiāng") er et byfylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Yueyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Wugang (Shaoyang). Wugang (kinesisk: 武冈; pinyin: "Wǔgāng") er et byfylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shaoyang. Kári á Rógvi. Kári á Rógvi (, født 4. mai 1973 i Tórshavn) er en færøysk lektor og politiker (SF). Han har tidligere vært postbud, selvstendig næringsdrivende og advokatfullmektig. Han er fra 2008 lektor i rettsvitenskap ved Fróðskaparsetur Føroya, og har også forelest ved Háskóli Íslands og Háskóli Akureyrar på Island. Kári á Rógvi er cand.jur. fra Københavns Universitet fra 1998 og innehar gradene Master of Laws (LL.M.) fra Aberdeen University fra 1999 og PhD fra Háskóli Íslands fra 2009. Hans doktorgradsavhandling var "West-Nordic Constitutional Judicial Review – A Comparative Study of Scandinavian Judicial Review and Judicial Reasoning". Han var elevrådsleder ved Føroya Studentaskúli og HF-skeið i 1990, president i studenterforeningen Føroysk Jura Lesandi, formann i grunneierforeningen Føroya Óðalsfelag til 2007, styremedlem i Foreningen Norden på Færøyene 2004–2008, formann i Streymoyar Sjálvstýrisfelag 2008–2011, innvalgt på Lagtinget 2008–2011, nestformann 2008–2010 og formann 2010–2011 i Sjálvstýrisflokkurin samt redaktør i "Tingakrossur" 2009–2011. Han er sønn av professor Jóan Pauli Joensen. Alfred Olsen. Alfred Olsen (født 30. mars 1947 i Tórshavn) er en færøysk tjenestemann og politiker (SB). Han har utdannelse innen regnskap fra Føroya Handilsskúli, bankutdannelse, forvaltningsdiplom og kystskippereksamen. Han har vært kommunalsekretær (rådmann) i Nes kommuna siden 1977. Olsen har vært innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy siden 1998. Han var formann i Lagtingets justiskomité 2004–2008. Fra 2008 er han medlem i Lagtingets justiskomité, nestformann i Lagtinget og parlamentarisk leder. Olsen var nestformann i Sambandsflokkurin 2001–2007. Han er sønn av lagtingsmedlem Jens Christian Olsen. Chicha. Chicha er et spansk ord for forskjellige gjærede drikkevarer. Den kan lages av mais, maniok (også kalt "yuca" eller "cassava") eller frukt. I Inkariket lærte kvinnene å brygge chica i en "acllahuasi" (kvinneskole). Drikken blir vanligvis laget av en spesiell sort gul mais ("jora"), og den får da ofte navnet "chicha de jora". Den har en blek stråfarge og kan se noe melkeaktig ut. Drikken har en sur ettersmak, som kan minne om alkoholholdig eplesider. Chicha blir drukket enten fersk og søt, eller moden og fyldig. Den inneholder noe alkohol, 1–3 %. I Inkariket ble chicha laget ikke bare av denne typen mais (jora), men også av en annen sort (wiñapu). De kunne også lage den på grunnlag av quinoa, oca eller mole. På quechua heter drikken "aqha". Chica blir i Andesfjellene benyttet om nesten alle hjemmelagede gjærede drikkevarer, og en bruker forskjellige kornsorter og frukt til å lage chica i forskjellige regioner. I Peru betyr chicha også et uformelt arrangement eller en gateselger. I andre latinamerikanske land, som Panama, kan chicha rett og slett bety mineralvann eller juice. Det vanlige spanske uttrykket «Ni chicha ni limonada» («verken chicha eller limonade)», har omtrent samme betydning som det norske uttrykket «verken fugl eller fisk». Alfred Schwarzmann. Alfred Schwarzmann (født 23. mars 1912 i Fürth, død 11. mars 2000 i Goslar) var en tysk turner. Han representerte klubben "TV 1860 Fürth". Han var også en dekorert fallskjermjeger, som ble tildelt Jernkorsets Ridderkors. Han var med i to OL for Tyskland. Han deltok i OL i 1936 i Berlin, der han fikk hele fem medaljer. I tillegg til gull i lagkonkurransen fikk han to gull og to bronse individuelt. Ved neste OL, i 1952, vant han én medalje; sølv i svingstang. Denne gangen kom Tyskland på 4. plass i lagkonkurransen. På nasjonalt nivå er han tysk mester sammenlagt tre ganger; i 1934, 1936 og 1938. Andrias Petersen. Andrias Petersen (født 8. juni 1947 i Oyndarfjørður) er en færøysk lege og politiker (JF). Han avla medisinsk embetseksamen i København i 1977, og tok spesialistutdannelse innen allmennmedisin i Sverige 1980–1984. Han var kommunelege i Gøtu kommuna og Leirvíkar kommuna 1985–2009, og er kommunelege i Eysturkommuna fra 2009. Petersen var kommunestyremedlem i Gøtu kommuna 1993–2004, sosial- og helseminister i Edmund Joensens første regjering 1994–1996 og innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 2002–2008. Petersen møtte fast på Lagtinget for Jóannes Eidesgaard 2008–2011. Kári P. Højgaard. Kári Páll Højgaard (født 21. juli 1951 på Strendur) er en færøysk postmester og politiker (SF). Han har realeksamen fra Glyvrar fra 1967. Han var sjømann 1967–1971 og er postbud fra 1971 og postmester fra 1976. Højgaard var kommunestyremedlem i Runavíkar kommuna 1989–2008, herav viseborgermester 2005–2008. Han stilte ikke til gjenvalg ved kommunestyrevalget i 2008. Højgaard var 1. vararepresentant til Lagtinget fra Eysturoy 1998–2002 og møtte fast for Sámal Petur í Grund fra 26. mai 2001 til 30. april 2002. Han har vært innvalgt på eget mandat siden 2002 og innenriksminister siden 2011. Højgaard var parlamentarisk leder 2001–2011. Han overtok som partiformann i Sjálvstýrisflokkurin etter Eyðun Elttør i 2003 og satt i vervet frem til 2010, da han trådte tilbake til fordel for Kári á Rógvi. En opprivende strid i partiet gjorde imidlertid at Kári á Rógvi ble tvunget til å frasi seg gjenvalg ved et ekstraordinært landsmøte i 2011, der Kári P. Højgaard ble valgt til formann. Han har vært medlem av Lagtingets delegasjon til Vestnordisk Råd siden 2001, og er i dag delegasjonsleder og rådets 2. nestformann. Han var rådets formann 2008–2009. Videre var han medlem av Lagtinget delegasjon til Nordisk Råd 2004–2008, og var der medlem av Miljø- og naturressursutvalget. Højgaard ledet Lagtingets kontrollkomité 2004–2008, og hadde i årene 2008–2011 sete i Lagtingets næringskomité. Universidad de San Martín de Porres. Universidad de San Martín de Porres er et katolsk universitet i Lima i Peru. Det ble stiftet den 17. mai 1962 av dominikanerordenen, og drives fortsatt av denne presteordenen. Den hellige Martín de Porres var medlem av samme orden. Claremont Meadows (New South Wales). Claremont Meadows er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales i Australia. Claremont Meadows ligger 45 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Penrith og er en del av Greater Western Sydneyregionen. Historie. Før europeisk kolonisering av Australia i 1788 var området okkupert av aboriginerstammen kjent som Darug. I 1810 gav Governor Macquarie 1055 acre land til Mary Bligh som en bryllupspresang når hun giftet seg med Maurice O'Connell. Tomten ble kalt Coallee, men familien bodde aldri der. Tomten ble senere delt opp, og omdøpt til Claremont av Bryan Molloy. Området ble åpnet for boligbygging i 1984 og har vokst jevnt siden. Handelssentrum. Claremont Meadows har et lite kjøpesenter, med et supermarked, apotek, videoutleie og flere eiendomsmeglere. Senteret har også et samfunnslokale og en førskole. Claremont Meadows Primary School ble åpnet i 1998. Transport. Claremont Meadows blir betjent av det private buss-selskapet Westbus. Nærmeste jernbanestasjon er Werrington. Befolkning. Ifølge folketellingen i 2001 bestod Claremont Meadows av 3493 innbyggere, av disse var 2386 født i Australia og 900 født i utlandet. 74% av innbyggerne i Claremont Residents snakker kun engelsk hjemme. Når folketellingen ble utført var 2350 av innbyggerne 15 år eller eldre. Hywind. Hywind er et offshore vindmøllekonsept under utvikling i Statoil. Grunnutvikling ble gjort av Norsk Hydro, derav navnet. Hywind-møllene er flytende vindmøller som installeres til havs på dybder over 120–700 m. Den første pilot vindmøllen i Hywind-konseptet ble installert og satt i drift 10 kilometer sørvest for Karmøy høsten 2009. Vindturbinen er verdens første flytende vindturbin i MW-klassen. Pilotprosjektet er planlagt å forløpe i to år. Hva som skjer videre avhenger av hvilke erfaringer Statoil gjør med dette prosjektet. Historikk. Hywind-konseptet ble opprinnelig utviklet på Norsk Hydros avdeling for ny energi, ledet av juristen Alexandra Bech Gjørv. Konseptet ble patentbeskyttet og industrielle relasjoner med bl.a. Siemens ble etablert. Ved Statoils overtagelse av Hydros oljedivisjon i 2008, ble Hywind også overført Statoil. Prosjektet. Prosjektet består av et flyteelement, vindturbin og forankring samt tilslutningskabel til land. Flyteelementet er utviklet, bygget og levert av det franske ingeniørselskapet Technip mens selve byggingen var ved finske Technip Pori. Av totalvekten på ca. 5 300 tonn består ca. 3 500 tonn av ballast, i hovedsak olivin som har en tetthet på 2,6. Vindturbinen er en standard Siemens 2,3 MW vindturbin med Statoils egenutviklete styresystem. Nexans Norway har levert og installert den 13 km lange kabelen som leverer strømmen til den lokale nettleverandøren Haugaland Kraft. Kabelen kommer i land nær Skudeneshavn på sørspissen av Karmøy. Investeringen beløper seg til nærmere 400 millioner kroner hvorav 59 millioner kroner er støtte fra Enova. Statoil får inntekter fra strømproduksjonen, men dette er ikke det primære i prosjektet. Hovedformålet er å få erfaring fra kraftproduksjon fra flytende vindturbiner i fullskala, og er et av flere av Statoils satsingsområder innen fornybar energi. Dersom prosjektet er vellykket og gir positive resultater er Statoils tidshorisont for kommersialisering 10–15 år. Statoil beregner at flytende vindturbiner i Nordsjøen vil levere tilsvarende 4 000 fullasttimer – noe som tilsvarer en produksjon på 46 % av installert effekt. For en 2,3 MW vindturbine, som i pilotprosjektet, ville det bety en årsproduksjon på 9,2 GWh. For å få best mulig vinddata til rådighet har Statoil inngått et samarbeid med Meteorologisk institutt og Kjeller Vindteknikk for måling og varsling av vind og bølger. Meteorologisk institutt har satt opp spesielle versjoner av sine numeriske værmodeller som inkluderer måledata fra Statoils 100 m høye vindmålemast på Karmøy samt bølge- og strømmålebøyen lagt ut ved Hywind. I tillegg vil en LIDAR på Utsira brukes til å vurdere kvaliteten på vindvarslene. Da vindturbinen er flytende vil bølger og vind føre til bevegelse med seks frihetsgrader av bevegelse. Bevegelsen fører til kompliserte dynamiske laster på vindturbinen og tårnet og er et av det viktigste testområde for prosjektet da dette er vanskelig å beregne korrekt med dataassistert konstruksjon. Høsten 2005 ble det utført modellforsøk hos Marintek i Trondheim med en 1:47 skalamodell. Den første vindturbinen. Etter tauing, flytende vannrett, fra Finland ble flyteelementet til pilotprosjektet reist i Åmøyfjorden ved Stavanger 23. april 2009. Vindturbinen ble etterfølgende montert på toppen av flyteelementet. Hele konstruksjonen ble 8. juni 2009 tauet ca. 10 km. sørvest for Karmøy der den ble ankret opp med tre ankre på ca. 200 m dybde. Totalt besto installasjonen av fem–seks operasjoner. Den offisielle dåp var 8. september 2009 der Konserndirektør for Teknologi og ny energi Margareth Øvrum var gudmor. Daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen var også tilstede. Det første hele år, 2010, turbinen var i prøvedrift leverte den 7,3 GWh mot forventede 3,5 GWh og har. Turbinen ble utsatt for bølger opp til 11 m og viste seg mer stabil enn antatt. Den flytende installasjon gir ikke større belastninger på turbinen enn ved installasjon på land, og vibrasjonsbelastningene er redusert i forhold til landbaserte turbiner. Videre utvikling. Da prosjektet så langt er en suksess vurderes det å gå videre til neste fase der det fokuseres på kostnadsreduksjoener og utvidede plasseringsmuligheter ved at minimumsdybden reduseres til 100 m eller mindre. Neste fase vil være parker med tre til fem turbiner der Skottland og Maine er mulige plasseringer i 2015–16. Andre selskaper har også begynt å utvikle flytende installasjoner der Vestas er den største aktør. Andre selskaper som f.eks. Windflip har etablert seg som en aktør innen installasjon. Selskapet er ledet av Ane Kristoffersen, utvikler en lekter for kostnadseffektiv plassering av de flytende vindmøllene til havs. Hubin. Hubin (kinesisk: 湖滨区; pinyin: "Húbīn Qū") er et bydistrikt i Henan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Sanmenxia. Arealet er på 164 / 219 km² og distriktet talte ca. 332.200 innbyggere i 2005. Eksterne lenker. Hubin Ove Sverre Bjørdal. Ove Sverre Bjørdal (født 23. mai 1971 i Ørsta) er en norsk politiker i Bergen. Han representerer Senterpartiet i Bergen bystyre fra 2007 til 2015. Sitter i komité for finans. Bjørdal er utdannet statsautorisert revisor fra NHH og har vært ansatt i Deloitte siden 1994. Føroya Studentaskúli og HF-skeið. Føroya Studentaskúli og HF-skeið er en videregående skole i Hoydal utenfor Tórshavn på Færøyene. Skolen har utelukkende almenfaglige studieretninger, nemlig treårig "studentsútbúgving" og toårig "HF-útbúgving" som fører til henholdsvis examen artium og højere forberedelseseksamen. Skolen tilbyr undervisning i mange fag, deriblant språkfagene dansk, engelsk, fransk, færøysk, latin, russisk, spansk og tysk, flere teknisk-naturvitenskapelige fag, samfunnsfag, idrettsfag og handelsfag. Mange av elevene går videre til Føroya Fólkaháskúli, Fróðskaparsetur Føroya, Føroya Handilsskúli og høyere læresteder i Danmark. Føroya Studentaskúli og HF-skeið er Færøyenes største videregående skole. Føroya Handilsskúli. Føroya Handilsskúli ("Færøyenes Handelsskole") er et handelsgymnas på Færøyene. Den har avdelinger i Tórshavn og Kambsdalur. Rektor siden 2003 er Reidar Nónfjall. Flaktveit skole. Flaktveit skole er en kommunal barneskole på Flaktveit i Åsane bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1987 og er dimensjonert for 400 elever. Skolen var den første skolen i Bergen som begynte med å sortere søppel. De sorterer restavfall, plast, matavfall, papir og papp, glass og batterier. Sydney sentrum. Sydney Central Business District (CBD og også omtalt som "the City"), er hovedområdet for handel og sentrum av Sydney i Australia. Området strekker sørover omtrent tre kilometer fra Sydney Cove, området hvor de første europeiske nybyggerne bosatte seg. Nord-sør-aksen går fra Circular Quay i nord til Central railway station i sør. Øst-vest-aksen går fra en serie parkområder som inkluderer Hyde Park, The Domain, Royal Botanic Gardens og Farm Cove i Sydney Harbour i øst; til Darling Harbour og veien Western Distributor i vest. Det er det største og travleste handelssentrum i Australia. Sydney Central Business District brukes også noen ganger i omtale til å inkludere de omkringliggende bydelene Pyrmont og Woolloomooloo. Geografi. Sydney CBD er et område tett med skyskrapere og andre bygninger, ispedd flere parker som Hyde Park, The Domain, Royal Botanic Gardens og Wynyard Park. George Street er Sydney CBDs hovedgate i nord-sør retning. Gatene går i et litt bøyd kvadratur i det sørlige CBD, mens i den eldre nordlige delen møtes gatene i flere forskjellige kvadrater som reflekterer hvordan de ble anlagt i tidlig bosetting for å følge vinden og retning mot Circular Quay. CBD løper langs to åskammer nedenfor Macquarie Street og York Street. Mellom disse åskammene er Pitt Street, som løper omtrent samme kurs som den tidligere bekken Tank Stream (nå i tunnel). Bridge Street tok navnet sitt fra en bro som gikk øst-vest over denne bekken. Pitt Street er handelssentrumet av byen og inkluderer Pitt Street Mall og Sydney Tower. Macquarie Street er et historisk område hvor man finner bygninger som delstatsparlamentet Parliament House og tinghuset Supreme Court of New South Wales. Styresett. Administrativt faller Sydney CBD under kommunen City of Sydney. New South Wales state government har også fullmakter over endel av området, spesielt via Sydney Harbour Foreshore Authority. Det er en organisasjon som styrer utvikling av sjøkanten i visse områder i Sydney. Handelssentrum. Sydney CBD huser mange av Australias høyeste skyskrapere, inkludert Governor Phillip Tower, MLC Centre og World Tower, det siste består hovedsakelig av leiligheter. Den høyeste strukturen er Sydney Tower på 309 meter, men dagens begrensninger på byggehøyde hindrer nybygg over 235 meter. Sydney CBD er også hjem for mange av Australias største firma, og huser også Asia-Pacific-hovedkontor for mange store internasjonale firma. Den finansielle sektoren opptar mye av kontorkapasiteten, med store firma som Commonwealth Bank of Australia, Citibank, Deutsche Bank, Macquarie Bank, AMP Limited, Insurance Australia Group, AON, Marsh, Allianz, HSBC, AXA og ABN Amro. Kultur. Hver januar feirer byen Sydney Festival. Det er kunst, musikk og danseforestillinger både utendørs og innendørs. Australsk og internasjonalt teater blir også vist denne måneden, inkludert aboriginerteater og moderne scenekunst. Mange av forestillingene er gratis. Sydney kan skryte av en livlig kafe kultur komplimentert av klubber og barer spredt rundt hele sentrum med større konsentrasjoner langs Oxford Street og Darling Harbour. Flaskebørsteslekten. Flaskebørster kan også ha hvite blomster, som denne "Callistemon pallidus". Flaskebørsteslekten ("Callistemon") er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter 34 arter av busker og løvtrær med utbredelse i tempererte strøk i østlige og sørlige Australia, og inkluderer fire arter på Ny-Caledonia. På engelsk kalles den «Bottlebrush». Artene er ofte busker på 0,5 – 2 meter, eller lave løvtrær inntil 15 meter høye. Blomstrene er oftest røde, men kan også være gule, oransje, grønne og hvite. Noen arter slipper frøene årlig, andre er avhengig av brannspredning. Et eksemplar av "Callistemon citrinus " ble plantet i Kew Gardens i London i 1789, og er populære som spektakulære prydplanter. Hans Stiglund. Hans Bertil Stiglund (født 8. juni 1955 i Haparanda i Sverige) har siden 2002 vært luthersk biskop i Luleå stift i Svenska kyrkan. Han ble presteviet i 1980 for Göteborgs stift av biskop Bertil Gärtner. Hans Stiglund gjennomførte sine teologiske studier ved Uppsala universitet under årene 1974–1980 og slutteksamen 1980. Han var "kyrkoadjunkt" og komminister i Forshälla pastorat i Göteborgs stift 1980–1987, vikarierende kyrkoadjunkt i Överluleå pastorat, Luleå stift 1981–1982, kyrkoherde i Pajala pastorat i Luleå stift i 1987–1991, kyrkoherde i Nedertorneå-Haparanda pastorat i Luleå stift i 1991–2002. Da Hans Stiglund vant biskopsvalget raste en debatt om kvinnelige prester innen stiftet; dette bl.a. etter det at læstadianerne hadde sagt de ville forlate Svenska kyrkan dersom en kvinne ble valgt. Grunnen til at Stiglund i sin tid ble presteviet i nettopp Göteborgs stift i 1980 og ikke i Luleå var at han da nektet å la seg prestevie sammen med kvinner. Stiglund var dessuten medlem i Svenska kyrkans fria synod som var i mot ordningen med kvinnelige prester t.o.m år 2002. Dieudonne Saive. Dieudonné Joseph Saive (født 1889, død 1973) var en belgisk våpendesigner som jobbet for Fabrique Nationale i Liege i Belgia. Saive jobbet først sammen med John Browning og overtok som FNs sjefsdesigner etter Brownings død i 1926. Saive jobbet videre med Brownings 9mm pistol og ferdigstilte denne i 1935. Pistolen, som fikk navnet GP35 (Grand Puissance 35) eller det mer kjente navnet Browning Hi-Power, var den første 9mm pistolen som brukte et magasin der patronen lå dobbeltradigt i magasinet. Dette gav pistolen en magasinkapasitet på 13 skudd, banebrytende i en tid da de fleste samtidige 9mm pistoler bare hadde en magasinkapasitet på 8. Pistolen brukte også en nye mekanisme for låsing og opplåsing av sleide til løp, en mekanisme som fortsatt brukes i de aller fleste pistoler i dag. I 1932 forbedret Saive konstruksjonen i Brownings 7.62 AN/M2 maskingevær beregnet for bruk i fly, og fikk skuddtakten opp til 1200 rpm, og forbedret den igjen i 1938 og presset skuddtakten opp til 1500 rpm. Saives mest velkjente design er hans egne gassopererte automatgevær, FN Model 1949 (FN-49) og det som senere ble en av de mest utbredte riflene i verden, FN FAL. Koninginnedag. Koninginnedag er en nasjonal festdag i Nederland, på de Nederlandske Antillene og Aruba. I 1949 ble den flyttet fra dronning Wilhelminas fødselsdag 31. august til 30. april. Feiringen begynner natten til 30. april, som kalles "koninginnenacht" (dronningnatten) blant annet med en gratis utendørs musikkfestival i Den Haag, kalt "KoninginneNach". På dagen fortsetter feiringen med ulike festiviteter og frimarkeder. Siden 1980 feires dagen på lørdag 29. april om Koninginnedag selv faller på søndag. I årene frem til 1980 ble dagen feiret 1. mai om 30. april falt på en søndag. Historie. 31. august 1885 ble den aller første "prinsessedagen" organisert på Wilhelminas femårsdag, fjorten år før den første Koninginnedag ble arrangert. Årsaken til feiringen var at man ønsket å gi den nasjonale enheten et tydelig uttrykk. Etter at kong Vilhelm III døde i 1890 gikk man over fra å feire "prinsessedag" til å feire "Koninginnedag". Denne dagen utviklet seg etterhvert til en festdag for barn. Etter at dronning Juliana i 1948 overtok tronen etter moren Wilhelmina ble feiringen fra 1949 flyttet til 30. april, Julianas fødselsdag. Dette var ikke den eneste forandringen, fra da av ble dronningen hyllet med blomster på Paleis Soestdijk, mens den kongelige familien i morens regjeringstid ikke var en del av festivitetene. I femtiårene ble arrangementet på Soestdijk vist på fjernsyn. I etterkrigstidens Nederland var Koninginnedag en vanlig arbeidsdag, men etterhvert ble det stadig mer vanlig at folk fikk fri på dagen og den utviklet seg dermed til en nasjonal festdag. Da dronning Beatrix overtok som regent 30. april 1980 ble det bestemt at denne dagen skulle holdes i hevd som festdag, nå til minne om hennes inntreden som statsoverhode, innvielse som dronning av kongeriket Nederlandene, og for å hedre hennes mor. Et praktisk poeng i denne sammenhengen var at på dronning Beatrix' egen fødselsdag, 31. januar, egner værforholdene seg stort sett ikke for et slikt utendørsarrangement, i motsetning til i slutten av april. Med den nye dronningen ble videre måten den kongelige familien feirer dagen på forandret. Feiring og festligheter. I dronning Julianas regjeringstid ble en defilé avholdt 30. april. Hele den kongelige familien stod da på Paleis Soestdijks trapp mens mange deltok i et kilometerlangt opptog. Ved passeringen av kongefamilien etterlot de da gaver og blomster. Om morgenen gikk skolebarn i tog til rådhuset der de ga borgermesteren en aubade av patriotiske sanger som ble avsluttet med nasjonalsangen Wilhelmus. Etter dette ble det arrangert tradisjonelle barneleker som sekkeløp og 'koekhappen' i mange landsbyer og byer. Dagen ble avsluttet med et opptog der deltagerne bar papirlanterner. Mange steder ble det dessuten arrangert festligheter for ungdom og voksne, som for eksempel opptredener av jazz- og popband. Dronning Beatrix har valgt å reise ut til folket, istedet for å la folket komme til henne og familien, slik Juliana gjorde. Sammen med en så stor del av kongefamilien som mulig, besøker dronningen en eller to (lands)byer i Nederland. I de senere år har hun besøkt et mindre sted og en litt større by i samme provins. Dit hun reiser mottas hun av stedets innbyggere, som har arrangert ulike festligheter som for eksempel oppvisninger av gamle danser og yrker, sport og sang. En aktivitet som alltid finner sted er 'koekhappen", dette etter ønske fra kongefamilien. Tradisjonen har ført til at innbyggerne på denne dagen ikke trenger en tillatelse til å drive med salg på gaten. Dette er grunnen til at det er mange loppemarkeder langs gater og veier i byer og steder denne dagen, som kalles vrijmarkt. Det eneste som kan være underlagt restriksjoner er salg av mat og drikke, dette av sikkerhetsårsaker. På mange steder holdes det store utendørfestligheter, for eksempel er Amsterdam kjent for det store frimarkedet som tiltrekker seg ca. 500.000 besøkende fra byen selv og hele landet hvert år, mens Den Haag er kjent for "KoninginneNach", en utendørs musikkfestival som arrangeres natten mellom 29. og 30. april. Anslagsvis har denne festivalen hatt fra 175 (2003) til 200.000 (2005) besøkende. International Skating Union. International Skating Union (ISU) er det internasjonale forbundet for hurtigløp på skøyter, kunstløp og kortbaneløp på skøyter, grunnlagt i Scheveningen i Nederland i 1892. Grunnleggelsen var en følge av et ønske om å standardisere internasjonale lover og regler innen skøytesporten, og at de skulle stå ansvarlig for organisering og arrangering av internasjonale stevner og mesterskap. Dagens hovedkvarter ligger i Lausanne i Sveits. Det første ISU-arrangerte verdensmesterskapet i hurtigløp gikk av stabelen i 1893 i Amsterdam i Nederland. I 1895 bestemte ISU at kun amatører kunne delta i deres konkurranser og mesterskap. Det første verdensmesterskapet i kunstløp arrangert av ISU var i februar 1896 i St. Petersburg i Russland. USA og Canada startet et konkurrerende forbund, "the International Skating Union of America (ISUA)" i 1907. I løpet av de neste to årene hadde tolv europeiske nasjoner meldt seg inn i ISU, mens ISUA kun hadde de to nordamerikanske medlemmene. Canada meldte seg inn i ISU i 1911, slik at USA ble eneste medlem i ISUA,og forbundet opphørte å eksistere i 1927. De første årene var det sjeldent at europeiske og nordamerikanske utøvere møttes. ISU arrangerte sitt første VM for kortbaneløp på skøyter i 1976. På den tiden ble grenen kalt «Innendørs skøyteløp», men fikk sitt nåværende navn etter at ishockeyrink ble innført som standard bane. ISU hadde per 2008 63 medlemsnasjoner. Kongresser i ISU. Fram til i dag har ISU arrangert 53 konferanser. Eukalyptusslekten. Kart som viser utbredelsen av eukalyptusslekten. Typiske lansettformede blader og røde blomster hos "Eucalyptus leucoxylon" var. "Rosea". Arten "Eucalyptus deglupta" i Sørøst-Asia er særegen ved å ha en mangefarget, strimlete bark. Eukalyptusslekten ("Eucalyptus") er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter mer enn 700 arter av busker og løvtrær med utbredelse i Australia, Ny-Caledonia, Ny-Guinea, og noen arter nordover til Indonesia og Filippinene. Slekten oppstod for 35-50 millioner år siden, og er således relativt ung. På engelsk kalles de «Eucalyptus» eller «gum trees», mange av artene avgir en sevje fra snitt i barken. Egenskaper. Artene er oftest løvtrær, langt sjeldnere busker. Høyden kan nå opp i 80-90 meter, som gjør enkelte arter til noen av de høyeste i verden. Individer opptil 99,6 meter er målt. Noen få arter feller bladene i tørkesesongen, resten er eviggrønne. Bladene har ofte et vokslag for å redusere fordampingen. Bladene er svært ofte lansettformede. Blomstene er oftest røde, men kan også være gule, oransje, eggehvite og hvite. De er karakteristiske for sine børsteaktige frøbærere. Fruktholderne er ofte gummiaktige. Barken er lite furet, men kan være trevlet (med korte eller lange trevler), eventuelt hard («ironbark»). En art har mangefarget bark. Økologi. Bladene skiller ofte ut et insektdrerpende, og lettere giftig stoff. Derimot er pungdyr-arter arter som koala og possum immuen mot giften, og avhengige av å spise bladverket av eukalyptus. Også nektaren spises av disse artene samt av mange fugler og insekter. Slekten er dominerende i løvskogbeltene i Australia, og bare femten av de drøye 700 artene vosker utenfor Australia. Mange av artene vokser raskt og er svært dominante. De gir kjærkomne lokale inntekter til utbefolkning ved å avgi gummiaktige nyttesubstanser og insektsdrepende stoffer. De kan også brukes til å drenere malaria-plagede sumpområder, takket være sitt store opptak av vann. Men nettopp vannforbruket fører også tidvis til kritikk om at arten sprer seg og bidrar til uttørring av viktige vannkilder. Bruk og betydning. Eukalyptus plantes i plantasjer over store deler av verden, fra det sørlige Europa til Kina, Sør- og Nord-Amerika. På grunn av høyden brukes noen arter som tømmer, og kan være i fare for utryddelse. anbefaler derfor forbrukere å unngå produkter laget av eukalyptus. Artene "Eucalyptus delegatensis" (Alpine Ash) og "Eucalyptus regnans" (Mountain Ash) er de viktigste treslagene for tømmerhogst, og samtidig svært sårbare for skogbrann. Oljen i trærne er svært brennbar, og det er kjent at noen arter regelrett eksploderer ved skogbrann. Eukapyltusolje er antiseptisk, insektsdrepende, og har ulike anvendelser i medisin og som duftstoff. Oljen kan brukes mot forkjølelse og snue, antakelig også mot bronkitt. Oljen kan også brukes til farging i industrien, og som smakstilsetter. Et viktig smaks- og virkestoff er cineol (også kalt eukalyptol). Helvetica. Helvetica er en meget vanlig grotesk skrifttype som opprinnelig ble utviklet i 1957 av den sveitsiske skriftformgiveren Max Miedinger sammen med Eduard Hoffmann. Siden da er det utviklet flere tilsvarende skrifttyper, hvorav Arial, designet i 1982, er den mest alminnelig. Det er kun mindre forskjeller i de store bokstavene C, G og R foruten de små bokstavene a, e, r og t som i vesentlig grad skiller de to skifttypene. Skrifttypen Helvetica blir anvendt i mange varemerker, blant annet 3M, American Airlines, AT&T, BMW, Lufthansa, Microsoft, Tupperware, Toyota, General Motors, BASF, Panasonic, Nestlé og AGFA. Dokumentarfilmen "Helvetica" hadde premiere i 2007, femti år etter lanseringen av skrifttypen. Filmen er regissert av Gary Hustwit og forteller historien bak skrifttypen. Museum of Modern Art i New York City hadde i tillegg en utstilling i anledningen jubileet. Historie. Helvetica ble utviklet i 1957 av Max Miedinger sammen med Eduard Hoffmann ved Haas'sche Schriftgiesserei (Haas’ skriftstøperi) i Münchenstein i Sveits. Haas ønsket å formgi en ny grotesk (sans-serif) skrifttype som kunne konkurrere med den da suksessfulle Akzidenz-Grotesk på det sveitsiske markedet. Den ble opprinnelig kalt for «Neue Haas Grotesk», og dens design var basert på Schelter-Grotesk og Haas’ Normal Grotesk. Målet med den nye designen var å skape en nøytral skrifttype som hadde stor klarhet, ingen vesentlig mening i sin form, og som kunne bli brukt i en stor rekke trykksaker av ulik art. Da Linotype adopterte Neue Haas Grotesk (som ikke hadde blitt planlagt for å bli en komplett mekanisk skrifttype) ble dens formgivning omarbeidet. Etter at skrifttypen Univers hadde suksess videreutviklet Arthur Ritzel fra skriftstøperiet Stempel den nye skrifttypen Neue Haas Grotesk til en større typefamilie. I 1960 ble skrifttypens navn endret av Haas' tyske moderselskap Stempel til Helvetica (avledet fra "Confoederatio Helvetica", det latinske navnet for Sveits) for å gjøre skrifttypen mer tilgjengelig internasjonalt. Det var først ment å hete «Helvetia», men det ble avvist av Eduard Hoffmann, og slo fast at navnet var «Helvetica» da det betydde «sveitsisk» framfor «Sveits». Tommy Settergren. Tommy Settergren, mest kjent som "Tommy", er en rollefigur i bøkene om Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren og i filmene og TV-seriene som er basert på bøkene. Tommy er Annikas bror, og de to er Pippis beste venner. I filmene "Pippi Langstrømpe I" (1969), "Pippi rømmer med" (1970), "Pippi Langstrømpe på de syv hav" (1970) og "Her kommer Pippi Langstrømpe" (1973), ble Tommy spilt av Pär Sundberg. Musikkåret 1921. Musikkåret 1921 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1921. Fødsler. (* 31. januar) Carol Channing Karine Philippot. Karine Laurent Philippot (født 29. oktober 1974 i Mulhouse) er en fransk langrennsløper. Hun bor i Rougemont og representerer skiklubben "Emhm Ranspach". Hun har sin styrke i fristil og hennes beste verdenscupresultatat er en andreplass på 10 km fristil. Karriere. Philippot tok sin første seier i FIS-renn på 10 km fristil den 11. februar 1995, og per 24. april 2009 har hun to seire i FIS-renn og en seier i kontinentalcupen. Hun debuterte i verdenscupen på 10 km fristil i Gällivare i 1995, og i desember 1996 tok hun sine første verdenscuppoeng med en 22. plass på 15 km fristil. Under VM i Trondheim i 1997 tok hun 17. plass på 15 km fristil, og slo dermed sin personlige bestenotering i verdenscupen. Philippot deltok i sitt første OL i Nagano i 1998, og hun hadde en 22. plass på 30 km fristil som sitt beste resultat. På fristilsprinten i Kitzbühel i desember 1999 tok hun sin første topp-ti plassering i verdenscupen, og i mars samme sesong tok hun sjuendeplass på fristilsprinten i Lahtis. Hun ble nummer 26. i verdenscupen sammenlagt og per 2009 har den sesongen vært hennes nest beste med tanke på sammenlagtplassering i verdenscupen. Under VM på samme sted i 2001 tok hun nytt besteresultat i VM-sammenheng ved en 12. plass på 10 km dobbel jaktstart, og under OL i Salt Lake City i 2002 tok hun sin første topp-ti plassering i mesterskapssammenheng, en åttendeplass på 15 km fristil, fellesstart. En måned senere tok Philippot fjerdeplass på 30 km fristil i Oslo, men frem til 2005 hadde hun ingen ytterligere sportslig fremgang. Under VM i Oberstorf i 2005 tok hun sjetteplass på sprintstafetten sammen med Aurélie Storti og en niendeplass på stafetten, men hennes beste individuelle plassering var bare en 15. plass på 10 km fristil. Like etter VM tok hun imidlertid sin første pallplassering i verdenscupen, en tredjeplass på 10 km fristil i Lahtis. Under OL i Torino i 2006 var hun med på å ta niendeplass på stafetten og 11. plass på 30 km fristil, fellesstart. Hun ble nummer 12 i 07 og tok en sjette- og en sjuendeplass i enkeltrenn. Den 16. februar 2007 tok hun andreplass på 10 km fristil i Changchun, kun slått av tsjekkiske Kateřina Neumannová. 07 har også vært Philippots beste med tanke på verdenscupplassering sammenlagt, og hun ble nummer 18. Den påfølgende sesongen gikk derimot mye tyngre. Hun ble bare nummer 62 i verdenscupen sammenlagt og tok ingen topp-ti plasseringer. 09 gikk bedre igjen, og under VM i Liberec tok hun sitt til nå beste individuelle resultat i VM-sammenheng, en 11. plass på 30 km fristil, fellesstart. Hun hadde tre sjuendeplasser som beste resultat og ble nummer 30 i verdenscupen sammenlagt. Blyforgiftning. Blyforgiftning er helseskade på grunn av økt inntak av bly i organismen. Bly og blyholdige stoffer forekommer normalt og som forurensning (blyholdig bensin). Det er risiko for blyforgiftning i enkelte yrker, for eksempel som maler. I Romerriket ble vannforsyningen besørget med akvedukter som var belagt med bly. Det antas at blyforgiftningen dette skapte var årsak til sterilitet hos mange menn i samfunnet og at dette var en av grunnene til romerrikets undergang. Hos mennesket utskilles bly sammen med sink. Derfor er en blyforgiftning lettere å bli kvitt om en har god tilførsel av sink. Estlands økonomi. a>, er et symbol på Estlands raske vekst. Estlands økonomi er en kapitalistisk, åpen blandingsøkonomi i EUs indre marked. Den har på 20 år blitt en åpen, moderne tjenesteøkonomi med innslag av avanserte teknologibedrifter. Tradisjonelt har landets økonomi vært dominert av landbruk med lav foredlingsgrad. I 700 år var Estland preget av livegenskap og underlagt fremmede makter – Danmark, Tyskland, Sverige, Russland og Sovjetunionen – som fokuserte på jordbruksproduksjon og dikterte landets økonomiske politikk fram til 1918. Tre jordreformer etter den tid har kullkastet estisk landbruk. Før moderne tid var meieriproduksjonen mest avanserte landbruksnisje, smør og ost ble eksportert til land i nordvest-Europa. En annen stimulans til byøkonomien i Tallinn (Reval) var landets funksjon som havnestat for handelen med varer i Østersjøen. Tekstilindustrien ble grunnlagt under Tsar-Russland, men først i etterkrigstiden ble det bygget opp en mer avansert industri i større skala, som ledd i den «sosialistiske arbeidsdeling» i Sovjetunionen. Estland utviklet noe elektronisk industri, mekanisk industri og leverandørindustri til Sovjetunionens våpenindustri og romprogrammer. Det produseres også olje fra oljeskifer i øst langs Narvaelven, på grensen til Russland. For landbrukssektoren ble sovjetperioden et sterkt tilbakeslag med tvunget kollektivisering og deportasjon av bønder. Inntektsnivået, som i 1940 var på linje med Finlands, lå i 1987 bare på av det inntektsnivå finnene da hadde oppnådd. Etter uavhengigheten i 1991 har Estland raskt utviklet en markedsøkonomi med del- og helprivatisering av en rekke industrier. Landet ble i 1994 et av de første i verden med flat skatt uavhengig av inntekt, og i de to neste årene ble den flate skattesatsen redusert fra 25 % til 24 % og 23 %. Estland har lagt vekt på en stabil valuta, stimulans av utenlandske investeringer og orientering mot frihandel gjennom EU-medlemskap. Eksport bidrar til mer enn 50 % av BNP, hvorav 80 % av Estlands handel er med EU. Allerede på 1990-tallet var Estland det østeuropeiske landet som mottok størst utenlandske investeringer, og som hadde sterkest økonomisk vekst, årlig mellom 7 og 11 % fra 2000 til 2007. Fra omkring 2006 begynte inflasjonen å øke merkbart, og veksten bremset opp blant annet på grunn av et lite og ufleksibelt arbeidsmarked hvor mange velferdsgoder var knyttet til arbeidsplassen, og ny, lønnsom produksjon har utfordringer med å skaffe arbeidskraft. Estland ble hardt rammet av Finanskrisen 2008, med sterkt fall i eksportinntekter og verdiskaping. Tross utfordringene mange euro-land har slitt med i 2010, fikk Estland dette året godkjent de realøkoniske kriteriene for euro-samarbeidet, og 1. januar 2011 ble euro landets valuta. Fra fangst til føydalisme. Jordbruk, jakt og fiske i den såkalte "«Kundakulturen»" oppsto for 7–9 000 år siden. Området manglet metall, og bronse måtte importeres fra Polen. Fåtallige romerske gjenstander vitner om relativ fattigdom i romertiden, men jordbruket oppstod på denne tiden. Vikingenes ankomst på 800-tallet gjorde at Estland ble en viktig transittvei til handelssentrene Novgorod og Kijev. Fra Birka i Sverige var Estland en naturlig rute sørøstover for å unngå sarasenske sjørøvere i Middelhavet. Via Estland gikk metall østover og tømmer og pelsverk vestover. Tusenvis av mynter fra Bysants, Arabia og Tyskland vitner om handelen. På 1100-tallet nøt Estland en slags uavhengighet, og estisk piratvirksomhet i Østersjøen vakte bekymring i Sverige og Danmark. Da danskene underla seg landet på 1200-tallet fikk Estland en viss urban blomstring, med grunnleggelse av «Reval» og Narva som handelssentra med danske og estiske handelsborgere. Men i jordbruket gikk utviklingen motsatt vei. Danskenes "de facto" okkupasjonsstyrke, de tyske riddere, delte Estland opp i føydale jordegods og innførte livegenskap med ufrie estiske jordarbeidere. Et blodig bondeopprør i 1343 avfolket deler av landsbygda. Storbønder og godseiere i området søkte tysk ridderhjelp for å slå opprøret ned, og en svekket kong Valdemar Atterdag lot de tyske riddere overta kolonien for 19 000 mark sølv. Gjennom salget ble Estland tysk føydalmark de neste 213 årene. Utarming av landsbygda. Den russiske tsaren Ivan den Grusomme la på 1580-tallet under seg Narva for å få en god utenriks-havn i vest. I 1588 gikk han mot Tartu, og svenskene reagerte på trusselen mot deres østersjømakt ved å erklære Russland krig. Sverige inntok Tallinn i 1561 og førte konstant krig fram til seieren ved Narva i 1582. Krigene som fulgte de neste 25 årene, kombinert med hungersnød i Russland 1601–03, la store byrder på landbruket. Selv om krigføringen reduserte folketallet ytterligere, beholdt tyske godseiere sitt grep over landsbygda. Samtidig ble den økonomiske kløften mellom by og land større. Svenskene innførte en tolerant handelspolitikk, og under guvernør Johan Skytte, en tidligere rektor ved Uppsala Universitet, ble Universitetet i Tartu åpnet i 1632. Boktrykking ble etablert i Tallinn og allmenn skolegang annonsert i 1697. Utdanningsreformen fikk imidlertid liten praktisk betydning for jordbruket og en brå slutt med Peter den Stores invasjon på 1720-tallet. a>, utstedt til bruk i de russiske provinser i Baltikum. På landsbygda gikk utviklingen under svenskene, og siden under det russiske styret, fra vondt til verre. Svenskene lot de tyske landeierne utøve et enda strengere rettsregime overfor livegne bønder. Ny hungersnød i 1695–97 og 1710 reduserte folketallet med 20–30 % totalt, og med i Tallinn. Under den Store nordiske krig (–1721) ble bygda rasert i oppgjøret mellom Sverige og Russland, og den russiske okkupasjonsmakten lot tyske landeiere videreføre både rettshåndhevelsen og skatteinnkrevingen. Livegenskap med salg av tjenere for 4–30 rubler florerte. Napoleons formelle oppheving av livegenskapet i 1816 fikk ikke reell effekt før etter noen tiår; 200 baltisk-tyske adelsfamilier eide praktisk talt all den jorda 800 000 estere arbeidet på. Bondefrigjøring og industrialisering. Et stort bondeopprør i 1841 alarmerte den russiske regjeringen, og da Krimkrigen (1850–54) krevde nye skatter, rasjoner og mannskaper, så ikke Moskva annen utvei enn å la estiske bønder kjøpe seg fri fra arbeidsplikten og bli frie småbønder. Under Den amerikanske borgerkrigen fra 1861 økte verdens bomullspriser dramatisk, og prisene på lin fulgte med. Det gjorde særlig bøndene i lindistriktene i Viljandi fylke velstående, og de ble i stand til å kjøpe seg fri fra livegenskapet. Etterhvert ble de sentral-estiske bøndene i stand til å kjøpe opp jord flere steder i Estland. Store oppkjøp frigjorde arbeidskraft og mange estiske bønder flyttet frivillig til Sibir eller Kaukasus for å starte gårdsbruk der. I 1861 falt livegenskapet formelt i hele Russland. Russere tok i 1890 over rettshåndhevelsen på landsbygda for å sikre reformene, og innen 1910 var 40 % av all privat jord i Estland på estiske hender. Den tyske adelen brakte også noe utvikling med seg. Den svært billige arbeidskraften i Estland gjorde det lønnsomt å produsere forbruksvarer på godseiendommene, framfor å importere fra Tyskland. Tyske bryggerier, destillerier og tekstilindustri ble etablert, og med jernbanen i 1870 vokste også Tallinn og Tartu fram som industribyer, med estiske handelsborgere. Omkring 1850 hadde estere bare såvidt kommet i flertall blant de 20 000 innbyggerne i Tallinn og de 14 000 i Tartu. Femti år senere hadde Tallinn 64 000 innbyggere, hvorav bare 10 000 var tyskere. De nye, estiske handelsborgerne konkurrerte med tyskerne om produksjon og eksport av brennevin, korn og tekstiler, og estere som betalte skatt fikk stemmerett i lokalvalg fra 1877. Det ble også grunnlagt estiske aviser med inntil 10 000 i opplag. Fra 1889 fikk estiske produsenter uventet og ufrivillig drahjelp fra Moskva i konkurransen: Den «russifiseringen» som fulgte som reaksjon på Tysklands ekspansjon under Bismarck, reduserte først og fremst den tyske adelens maktposisjon til fordel for estiske og russiske borgere. Dessuten skapte politikken en estisk nasjonal motstand, som ble ytterligere vekket gjennom kornmangelen og kampen om matrasjonene i krigsperioden 1914–18. Økonomiske reformer i verdenskrise. Estland vant sin uavhengighet ved Den estiske uavhengighetskrigen fra 1918 til 1920. Den tysk-russiske krigføringen i første verdenskrig etterlot nok en gang en utarmet landsbygd, og krigsfinansieringen skapte sterk inflasjon i Russland, hvor rubelen stadig sank i verdi. På 1920-tallet tynget en etterkrigsdepresjon i hele Europa, og regjeringene i Estland fant det nødvendig å gjennomføre omfattende reformer. En stor jordreform ble gjennomført i 1920. Tyske landeiere fikk kompensasjon, og jordeiendommene ble fordelt blant estiske bønder. Fram til 1939 økte antall frie bruk fra 86 000 til 140 000, og brukene ble nå svært små. Samme år ble det innført en statlig pensjonsordning og allmenn skolegang, to tunge reformer som krevde en stabil betalingsbalanse som mål for budsjett- og valutapolitikk. En sterk og langvarig krise i Sovjetunionens tekstilindustri ga bedre eksportforhold for den estiske. I 1929 etablerte Estland sin egen valuta, kroon, og en uavhengig sentralbank. Regjeringene var kortvarige og ustabile, men utgikk stort sett fra sentrum-venstre med representasjon av bondepartier som kunne formulere krav til jordreformene og på den måten bremset framveksten av sterke kommunistiske bevegelser. Estland ble hardt rammet av den store depresjonen i 1929; i 1932 var utenrikshandelen halvert. Før og under det diktaturet som Konstantin Päts etablerte i 1934, ble utslagene av den økonomiske krisen motvirket gjennom minstepriser på smør og egg og subsidier til oljeskiferproduksjon og nydyrking. Estland ble selvforsynt med bygg, hvete, rug og høy. Det ble innført toll på import, og arbeidsløsheten sank dramatisk. Samtidig økte ganske snart etterspørsel fra Vest-Europa og Tyskland, og dette supplerte Estland med en eksportledet vekst, slik også Norge opplevde. Innen 1937 opplevde Estland mangel på arbeidskraft. Eksporten omfattet tekstiler, meieriprodukter og andre landbruksvarer, med fokus på handel med Vest-Europa. Bare 3 % av utenrikshandelen involverte Russland. Produksjon av oljesand startet omkring 1925, men antok ikke større volumer før på 1950-tallet under Sovjet-okkupasjonen. Eksperimenter i Sovjetunionen. Med den sovjetiske annekteringen av Estland 18. juni–6. august 1940 ble 90 % av all privat næringsvirksomhet og byeiendommer over nasjonalisert. Valutaen kroon ble avløst av rubelen til en svært ugunstig kurs, noe som ruinerte estiske sparere og handelsborgere og innebar en formidabel skattlegging av folks formue. Bare i jordbruket gikk sovjetlederne forsiktigere fram; i starten ble større jordeiendommer stykket opp og delt ut til småbønder. Utbredelsen av kollektivbruk gikk sakte, svært mange bønder beholdt foreløpig sine gårdsbruk, men måtte selge til kollektivbrukene til faste, lave priser. Den tyske okkupasjonen 1941–44 ga ingen lettelse. Borgerskapets eiendommer forble konfiskert og bøndenes leveranseplikt ble bare enda større. Og med Sovjet-hærens tilbakekomst ble produksjonslivet ytterligere rammet, da 10 % av esterne – og halvparten av den politiske og akademiske eliten – flyktet til Sverige eller Tyskland. Alle større fabrikker var bombet, og halvparten av husdyrbeholdningen på landsbygda var borte. Sovjetlederne tok raskt over all industri, for å vinne kontroll og knuse den anti-kommunistiske grunnstrømningen som hadde kommet til uttrykk under den tyske okkupasjonen. Lederne videreførte først en forsiktig kollektivisering av landbruket etter det tyske nederlaget. De siste gjenværende storgårdene ble delt opp og gitt til småbønder eller russere som flyttet inn i den nye sovjetrepublikken. Matvarene måtte igjen selges til statlige grossister og etterhvert til kollektivbruk – "kolkhozy". Bøndenes forbruk ble bevisst bekjempet gjennom lave dikterte priser og lønninger kombinert med rasjonering, og bønder og småborgere som hadde tjent penger under krigsøkonomien, fikk sine sparepenger effektivt konfiskert gjennom valutareformen i 1947. Kollektivisering av jordbruket i Estland ble vedtatt 21. mai 1947. Samme år ble et kollektivbruk etablert på øya Saaremaa. Innen mars 1949 var mer enn 500 kollektivbruk etablert, og i juni var tallet oppe i 3 000 store kollektivbruk, som avløste små, frie gårdsbruk. Samme år ble 22 000 av bondebefolkningen sendt til straffeleirer i Sibir, ofte for å ha vist den minste tilbakeholdenhet over kollektiviseringen. Landarbeidere fikk beholde 0,6 hektar dyrkingsjord og 1,5 hektar beitemark til en ku og noen griser og sauer. Landbruksproduksjonen ble svekket ved at kollektivledere, under frykt for arrestasjon dersom produksjonen ikke nådde budsjett, konsekvent underbudsjetterte og manipulerte produksjonstall. Dessuten var industri- og jordbruksansatte bundet til arbeidsplassen, noe som skapte arbeidskraftmangel og flaskehalser i flere bransjer. Jordbruksproduksjonen ble også hemmet av høye produksjonsmål og skatter, kombinert med vanskelig produksjonsplanlegging når kollektivbrukene ikke fikk eie sine egne maskiner. a> fra oljeskifer, målt i millioner tonn. Estlands produksjon i grønt. For å støtte opp om rustningskappløpet og øke kontrollen med arbeidsmarkedet ble tungindustri bygget ut i stor skala. De store investeringene i industri i Sovjetunionen gikk klart på bekostning av landbruksinvesteringer og forbruksvareproduksjon i Stalin-perioden. Først i 1950 var folks reallønninger igjen oppe på 1940-nivå. Produksjonen av naturgass fra oljeskifer i Kohtla-Järve i nordøst ble raskt etablert, og kunne i 1948 dekke hele Leningrads gassbehov. Tallinn fikk ikke gassforsyning før 1953. Samtidig ble gruver og dagbrudd utviklet for produksjon av fosfat og uran, og Estland fikk etablert nye anlegg innen kjemisk industri og papirindustrien. Arbeidskraftmangelen som fulgte av andre verdenskrig ble kompensert ved innvandring av 200 000 etniske russere i Stalin-perioden, fra 1945 til 1953. Den første av flere økonomiske eksperimenter fulgte i kjølvannet av Khrustsjovs kritikk av Stalin på den 20. partikongress i 1956. Gjenlevende estere som var fengslet i Sibir etter krigen, fikk vende hjem. Håndhevelsen av arbeidsplikt på kollektivbrukene ble samtidig lempet, og de private jordlappene fikk styrket sin stilling. Det ble gjeninnført fritt arbeidsmarked hvor folk fikk søke arbeid i nye bransjer, og ledere ved kollektivbruk og statsbedrifter ble fritatt for frykten for arrestasjon dersom resultatene uteble. Og landbruket tok et positivt skritt da Estland som første sovjetrepublikk innførte avlønning i penger (framfor i naturalia) for landarbeiderne sine, i 1959. Nå økte landbruksproduksjonen raskt, og investeringene ble kanalisert til fornyelse og teknologisering av kollektivbrukene. Fra 1953 til 1964 ble landbruksinvesteringene firedoblet. Statens kornpriser og landbrukslønninger ble økt for å styrke incentivene i produksjonen. Men på andre områder ble det strammet inn, og mange reformer mislyktes. I 1957 innførte Khrustsjov et system med 105 regionale plankontor "(sovnarkhozy)" i konflikt med sentral planlegging gjennom "Gosplan". Dobbelplanleggingen førte snart til oppløsning av all kontroll med produksjonen, ikke minst i Estland hvor det offisielle planorgan (sovnarkhoz) i 1962 kontrollerte så lite som av republikkens produksjon. Prisøkninger på matvarer i 1962 skapte motstand i brede lag, og i 1963 opplevde sovjetjordbruket en regelrett krise med produksjonsfall. Men selv om en katastrofalt lav avling i 1963 bidro til Khrustsjovs fall, fortsatte landbruksreformene under etterfølgeren Leonid Bresjnev. Markedsorienterte eksperimenter stoppet derimot opp. Produksjonen av kapitalvarer økte fortsatt raskere enn forbruksvarer, men politikken var endret – den niende femårsplanen (1971–75) satte høyere vekstmål for forbruksvareproduksjonen. Likevel viste det sentraliserte kollektivsystemet seg å svekke bøndenes incentiver for mye. Jordbruksproduksjon krever mange selvstendige, individuelle valg i møtet med årstider, væromslag og klima. Med kollektiviseringen ble hver enkelt ansatts vurdering skjøvet i bakgrunnen eller overstyrt av diktat eller frykt for kollektiv avstraffing. Kollektivbrukene ble dessuten stadig større – bruk var blitt til bare 365 i 1989. Den lille private jordflekken på inntil 2,1 hektar ga noe utløp for initiativ, som kunne avleses i langt større produktivitet på de private jordlappene. I sovjetperioden ble inntil av korn- og av kjøttproduksjonen eksportert til andre sovjetrepublikker. Perioden under Mikhail Gorbatsjov 1985–91 brakte for første gang virkelige reformer i økonomien, etter at den økonomiske veksten sannsynligvis hadde stoppet helt opp. Kollektivbrukene fikk bestemme over egen produksjon, eiendomsretten til maskiner ble desentralisert, og bøndene fikk igjen kjøpe maskiner og dyrke betydelige, private jordlapper og eie husdyr. Dette var landets tredje store jordreform i det århundret. Innen 1988 sto de private jordlappene i Sovjetunionen for 4 % av jordbruksarealet, men 60 % av produksjonen av poteter, 30 % av alle grønnsaker og en betydelig andel av produsert melk, kjøtt og egg. I juni 1987 ble det innført reformer hvor industrien ble utsatt for intern og intra-sovjetisk konkurranse, med mulighet for konkurser, oppsigelser eller permitteringer og friere prisdannelse. Det ble også åpnet for joint ventures med utenlandske selskaper, etterhvert med mer enn 49 % utenlandsk eierandel. Og 1. januar 1988 gikk mer enn halvparten av alle bedrifter over til reell, intern regnskapsføring og egenfinansiering av produksjonen gjennom salgsinntekter. Oppsigelser, fortsatte subsidier og sosiale stønader ga nå sterkt press på offentlige utgifter, og under den nye atmosfæren med lokalt autonomi benyttet partiledelsen i Estland og andre sovjetrepublikker anledningen til å holde tilbake skatteinntekter og bruke dem lokalt. I mai 1989 vedtok Det øverste sovjet i Estland en "Lov om økonomisk uavhengighet", og en uavhengighetserklæring i november samme år. Selvstendig markedsøkonomi i EU. Ved uavhengigheten i 1991 var Sovjet-økonomien i fritt fall – jordbruket slo feil på andre år på rad, industriproduksjonen sviktet, og oljeeksporten falt med 50 % på tre år. Det selvstendige Estland skulle fortsatt slite med ettervirkningene av sovjetperioden i noen år og møte nye utfordringer. Jordreformen fra 1989 ble sluttført med full tilbakeføring av tidligere kollektivisert land til sine opprinnelige eiere i 1991. Men uavhengigheten stengte det sovjetiske eksportmarkedet for landbruksprodukter, samtidig som Estlands jordbruksoverskudd møtte tollmurer og høye helsekrav i EU. Grossistprisene og investeringene i landbruket forble kunstig lave helt fram til EU-medlemskapet, og mange forlot landbruket. I tiåret 1990–2000 falt jordbruksproduksjonen med 54 %. a> arkitekten bak det estiske «tigerspranget». Kallas startet karrieren som ekspert i det estiske finansdepartementet i Sovjettiden, ble deretter både sentralbanksjef, finansminister og statsminister i Estland, før han ble landets første EU-kommisjonær. Estland staket tidlig ut en radikal liberalisering av økonomien, som kom til å overføre arbeidskraft og kapital fra landbrukssektoren til særlig tjenestenæringene. Skattepolitikken ble utformet for å stimulere maksimal investering og arbeidsinnsats – med flat skatt og gradvis nedtrapping av skattesatsen. For statsbudsjettet ble det lovfestet budsjettbalanse og strammet vesentlig inn for å unngå statsgjeld og kunne skjerme et minimum av sosiale ytelser. I juni 1992 ble valutaen rubel igjen erstattet med en 100 % konvertibel kroon (EEK) og bundet til Tyske Mark etter kursen 8:1. Estland fulgte ikke tyskernes overgang til euro i 1999, men kroon til euro på kursen 15,6466 EEK. Den 27. juni 2004 ble valutaen i Estland tilknyttet den europeiske vekslingsmekanismen. Innføring av euro var opprinnelig planlagt i 2008, men høy inflasjon førte til at dette ble forskjøvet til 2011. Tidlig i 1992 opplevde Estland kredittmangel og bankkrise, og sektoren ble derfor modernisert med effektiv konkurslovgivning, og liberalisert ved at utenlandske investorer fikk anledning til å kjøpe seg opp til majoritetsposisjon i estiske banker. Reformene bedret kreditten til investeringer, omstilling og modernisering. Videre ble utenlandske investeringer kraftig stimulert gjennom skatteincentiver og liberal eiendomsregulering. I de første årene ble en rekke statsselskaper privatisert. Den statlige televirksomheten ble omdannet ved grunnleggelsen av Eesti Telekom AS i 1991, et selskap som innen få år ble delprivatisert til svensk-finske TeliaSonera, og børsnotert. Siden ble også jernbane, flyselskap og ulike industribedrifter privatisert, slik at bare havnedrift og kraftproduksjon i dag er på statlige hender. I 2007 ble imidlertid jernbaneselskapet Eesti Raudtee kjøpt tilbake til statlig eie. I 1996 åpnet en egen børs i Tallinn. Dette stimulerte også omstillingen i økonomien ved at hjemlige og fremmede investorer fikk anledning til å overta og utvikle bedrifter, og tilføre omstillingen frisk kapital. Tallinn-børsen ble kjøpt opp av Helsingfors-børsen / OMX i 2001. Estland ble medlem av WTO i 1999, og utviklet seg fra mottakerland til donorland i IMF i løpet av de neste ti årene. Landet har hatt et betydelig underskudd på betalingsbalansen, men budsjettpolitikken har likevel bidratt til å redusere det noe. Estland innledet medlemskapsforhandlinger med EU i 1998. Medlemskapet fra 2004 ga full integrasjon i EUs indre marked, og åpnet Estlands økonomi opp for større investeringer og bredere eksport, men også for import og utflagging eller nedlegging av lite konkurransedyktig produksjon. Såkalte «omstillingstapere» "(transition losers)" som ikke har maktet overgangen til mer kunnskapsbasert produksjon og større individuelt ansvar for avlønning og velstand, har særlig omfattet pensjonister og arbeidstakere som sto midt i karrièren i Sovjet-tiden. I 2007 var inflasjonen steget til 6,7 %, etter å ha ligget vesentlig lavere fra 1999 til 2006. De viktigste årsakene til inflasjon i Estland var den økende globale råoljeprisen, høy økonomisk vekst med arbeidskraftmangel, og raskt økende priser i eiendomsmarkedet. Den planlagte innføringen av euro ble utsatt til 2011, i påvente av bedre kontroll med inflasjonen. I første kvartal 2008 opplevde Estland den første, sterke dempingen av den økonomiske veksten, og regjeringen fant det nødvendig for første gang å fravike lovfestingen av budsjettbalanse. En stimuleringspakke i ekstraordinært statsbudsjett ble vedtatt ved at budsjettinntektene - først og fremst moms og arbeidsgiveravgift – for 2008 ble redusert med 6,1 milliarder EEK, og utgiftene kuttet med 3,2 milliarder EEK, ialt et underskudd på om lag 4–5 milliarder norske kroner. På grunn av sin svært åpne økonomi, lånefinansiering og høye kapitalimport ble Estland merkbart rammet av finanskrisen i 2008. Landet opplevde en "nedgang" i bruttonasjonalproduktet på 1 % i første kvartal, 1,4 % i andre kvartal, 3 % i tredje kvartal og 9,4 % i fjerde kvartal 2008. Siden folkeveksten er tilnærmet null, utviklet BNP målt per innbygger seg med samme størrelser, altså med negativ økonomisk vekst på om lag –3,6 % i 2008. Dette var den nest sterkeste nedgangen i hele EU i 2008, bare Latvia fikk større nedgang. Særlig sterk var nedgangen i bygge- og anleggsvirksomheten, mens eksportindustrien klarte seg bra med økt eksport og bedret handelsbalanse i 2008. Tross utfordringene mange euro-land har slitt med i 2010, fikk Estland dette året godkjent de realøkoniske kriteriene for euro-samarbeidet, og 1. januar 2011 ble euro landets valuta. Økonomisk politikk og offentlige finanser. Det har vært betydelig grad av enighet om den økonomiske politikken over tid siden uavhengigheten i 1991, ikke minst fordi sentrum-høyre-partier har dominert regjeringsdannelsene. Selv om mange regjeringer har avløst hverandre har noen nøkkelpersoner hatt stor innflytelse på den økonomiske politikken, ikke minst statsministrene Mart Laar og Siim Kallas. Hovedmålet med den økonomiske politikken har vært å sikre økonomisk vekst gjennom rask strukturell omstilling av produksjonslivet, utenlandske investeringer, økt produktivitet og mer effektive finansmarkeder. Hovedvirkemidlene for å nå disse målene har vært henholdsvis privatisering, liberal formue- og eiendomsregulering, lav, flat skatt, og liberalisert banklovgivning. Bedrifts- og personskatten i Estland er 21 %. Den er flat og har vært trappet ned med hvert år, med mål om skattesats i 2010, dvs lik skatt på arbeid og varer hvor dagens sats for moms også er. Til tross for skattesenkingene har offentlig budsjettunderskudd og gjeld blitt redusert siden 2005. Statens utgifter har vært bremset gjennom salg av ulønnsomme statsbedrifter og effektivisering i offentlig sektor. Samtidig har statens inntekter økt etter skattereduksjonene – Estland har hatt et stort, uforløst verdiskapingspotensial og ligget «til venstre på Lafferkurven». Frigjøringen av produksjonslivet fra Sovjettidens sentralstyring og planlegging har trolig gitt så stor økonomisk vekst at selv «overgangstapere» har støttet opp om den radikale økonomiske politikken. Den stramme finanspolitikken har medført at Estland har lagt opp valutareserver, og under Finanskrisen 2007–2009 har landets myndigheter brukt denne handlefriheten til å stimulere økonomien med underskuddsbudsjettering, ved lettelser i en rekke særavgifter. Dette har i 2008 svekket budsjettets inntektsside og gitt landet sitt første budsjettunderskudd siden 1990-tallet. Den offentlige politikken har også vært av mer målrettet, næringspolitisk art. Estland har satset på forskning og innovasjon, og i 1996 startet regjeringen IT-prosjektet Tiigrihüpe med utrulling av bredbånd til alle skoler. Prosjektet utviklet også rutiner og teknologi for anti-hacking-oppdrag, og i 2007 bidro dette til at NATO opprettet et anti-cyber-krigføringssenter i Tallinn – "NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence". Tiigrihüpe nyter godt av kunnskap som ble bygget opp ved et kybernetisk institutt som lå i Tallinn i sovjetperioden. Estland har også satset mye på digitalt tilgjengelige offentlige tjenester og saksbehandling. Økonomiske resultater. a>. I hele EU hadde bare Latvia sterkere nedgang i 2008. Fram til 2006 var Estlands økonomi en av de raskest voksende i verden, flere år med en vekst som tangerte 10 %. Kombinert med høy vekst og omstilling av produksjonen til konkurranseutsatt markedsøkonomi har Estland maktet å holde inflasjon og arbeidsløshet nede. De første ti årene var likevel tøffe og ujevne. Mange estere forlot landet de første årene etter uavhengigheten; folketallet falt med hele 194 000 eller 12 % fra 1989 til 2000. Arbeidsløsheten var tidvis høy og nådde 12,5 % i 2000, men er på vei ned takket være jobbskaping, og lønnsnivået stiger for mange på grunn av produktivitetsvekst. Landet har utvilsomt hatt både raskere vekst og mer vellykket nyskaping enn Latvia og Litauen. Estland har ført stram finanspolitikk og offensivt tiltrukket seg utenlandsk kapital, og har i motsetning til sine to naboland i Baltikum oppnådd lav offentlig gjeld og gode valutareserver. Tross lav investering i jordbruket er totalinvesteringene meget høye, med 31–34 % av BNP de siste fem årene. I desember 2008 var Estland et av donorlandene i IMF som ytet økonomisk krisebistand til Latvia. Men i 2008 fikk Estland selv sterk økonomisk nedgang, i EU opplevde bare Latvia større økonomisk nedgang. Den svært åpne og investeringsavhengige økonomien, med betydelig innenlands lånefinansiering av veksten, må antas å bidra til større konjunkturutslag i Estland enn i nabolandene. Bankreformene har også virket. I 2005 var Estland rangert som nummer 21 av ialt 121 land på det amerikanske, uavhengige Milken Institute sin rangering av kapitaltilgang – "Capital Access Index 2005", foran blant annet Østerrike og Italia. I 2007 og 2008 steg plasseringen til henholdsvis 19. og 15. plass globalt, foran Japan, Tyskland, Frankrike og Irland. Estland var allerede før Sovjetunionens fall mer velstående enn Latvia og Litauen, og den sterke økonomiske veksten siden midten av 1990-tallet har økt dette forspranget. Men økende lønnskostnader, økt oljepris og behov for avgiftsøkninger virker samtidig inflasjonsdrivende. I fjerde kvartal 2008 var gjennomsnittlig, brutto månedslønn på 13 117 kroon, eller om lag norske kroner. Lønnsinntektene har økt raskt, fra 35 euro i 1992 til 456 euro i 2003, og altså 838 euro i 2008. Full pensjon er om lag halvparten av lønnsnivå, og hviler på statlig folketrygd, obligatorisk fondssparing, og frivillig fondssparing. Arbeidsløsheten økte merkbart ved avviklingen av den subsidierte statsøkonomien fra 1990-tallet. De siste årene har den stabilisert seg på 5–10 %, men med store regionale variasjoner. Størst er arbeidsløsheten i fylkene med tungindustri i nordvest, både Ida-Virumaa og Jogevamaa hadde arbeidsløshet på over 16 % i 2005, mot 4–6 % i Tartumaa, Viljandimaa og Pärnumaa midt i landet. I hovedstadsfylket rundt Tallinn var arbeidsløsheten samme år 7,5 %. Fordeling og sosiale forhold. Den lave arbeidsløsheten vitner om god fordeling av lønnsarbeid, men det er trolig en del skjult arbeidsløshet i form av tidlig pensjonerte arbeidstakere som fikk sin utdanning og yrkesstart i Sovjetperioden og ikke følger med i kunnskapsutviklingen. Siden 2000 har andelen internett-brukere økt fra til mens mobiltettheten har økt fra til 148 %. Gini-koeffisienten i 2005 var på 35,8. Estland har dermed en grad av inntektsfordeling som ligger midt mellom gjennomsnittet i EU (30) og nivået i USA (40). Sosiale ulikheter skaper likevel ikke større politiske spenninger enn at det sosialdemokratiske partiet Sotsiaaldemokraatlik Erakond gikk i regjeringsallianse med det borgerlig-liberale Eesti Reformierakond. Estisk fagbevegelse har nasjonale overenskomster, og et fastsatt regelverk for tariffoppgjør og konfliktløsning i arbeidslivet. Det er to hovedorganisasjoner – EAKL for de «tradisjonelle» yrkesgruppene, og den mer frittstående TEKL, som begge er medlem av Euro-LO (ETUC). I 2003 bestemte Viking Line seg for å omregistrere skipet «Rosella», som gikk i rute Helsingfors-Tallinn, fra finsk til estisk flagg, og hyre om mannskapet til estiske ansatte på estiske arbeidsvilkår. Sjømenne streiket og Den internasjonale sjømannsføderasjoenn (ITF) i andre europeiske land gikk til kollektiv sympatiaksjon. EF-domstolen bekreftet delvis streikeretten i sin kjennelse 11. desember 2007. Samtidig gjenstår viktige, praktiske avklaringer av denne retten sett opp imot det frie arbeidsmarked i landene, som inngår i EUs fire friheter. Denne saken har aktualisert retten til fagorganisering etter konsernmodellen på tvers av landegrenser for å motarbeide sosial dumping. Med vedtaket av Tjenestedirektivet i EU vil lønnsforskjellene mellom Estland og de nordiske land bli et konkurransefortrinn på individnivå, ved at estiske selskaper vil kunne ta oppdrag i Norden og andre EØS-land på estiske vilkår (opprinnelseslandsprinsippet). Sett fra faglig-politisk ståsted er derimot kritikken av direktivet at det vil kunne bli et hinder for fortsatt lønnsutvikling i land som Estland. Estland scorer høyt innen utvikling "(Human Development Index)", med 42. plass globalt innen menneskelig utvikling. Levealderen er derimot relativt lav, 71,3 år er 92. plass globalt. Struktur og næringsliv. Estlands næringsliv har gjennomgått store endringer siden 1991. Landbrukets relative økonomiske betydning har gått ned, tungindustrien har blitt effektivisert eller nedlagt, mens det har vokst fram en stor tjenestesektor, ikke minst innen varehandel, finanstjenester og bygg og anlegg. Idag utgjør tjenestenæringer hele 67 % av BNP, industrien utgjør 28 %, og primærnæringene 5,5 % – hvorav jordbruket utgjør halvparten, og skogbruk og treforedling en fjerdedel. Sovjet-økonomiens kroniske demping av privat konsum, kombinert med dårlig fungerende markeder og transport, medførte at Estland hadde et enormt potensial for egenproduksjon og privat tjenesteyting på 1990-tallet. De siste årene har den hjemlige forbruksvareindustrien begynt å vokse raskere enn tjenestesektoren. I jordbruket har antallet mindre bruk fortsatt å falle, og investeringene har vært kronisk lave. Derimot har agro-industrielle selskaper hatt vekst. Mens landets gårdsbruk eide 52 % av jordbruksarealet med 20,7 hektar hver i snitt i 2001, tilhørte 31 % av jorda store, agroindustrielle enheter på 467 hektar i snitt, og 17 % tilhørte nesten ørsmå familieeide jordlapper. Særlig melkeproduksjonen er sentralisert – av melkekyrne står på 340 store produksjonsanlegg. Økende kvalitets- og helsekrav gir en stadig sentralisering av produksjonen, men fortsatt brukes halvparten av dyrkningsarealet til høyproduksjon. Dagens største bryggerier har over 100 års historie, «Saku» i Tallinn og «A’le Coq» i Tartu. Selskapet "Kalev" produserer sjokolade og sukkertøy, og har forøvrig også overtatt møbelfabrikanten "Luterma". Tekstilindustrien møter billigimport fra Asia, men har lenge hatt stor suksess med merker som «Monton», «Baltman» og «Ilves». Selskapet "Kreenholm" i Narva er en tradisjons- og suksessrik fabrikant av bomullsvarer. I Sovjetperioden var oljesand-, tekstil-, papir- og kjemisk industri de viktigste bransjene utenom jordbruket. Større elektronikk-produsenter for den sovjetiske våpenindustrien ble avviklet, men elektronisk og mekanisk lettindustri er igjen i rask vekst. I 2000 ble et større produksjonsanlegg i Estland (og Ungarn) åpnet av finske Elcoteq, med produksjon av mobiltelefoner for Ericsson. Andre selskaper produserer kabler, PC-komponenter, laboratorieutstyr og bildeler i Estland. Det er også vekst i metallvareindustrien. a>s ferjer «Star» og «Galaxy» til kai i Helsingfors. Kjemisk industri i nordøst måtte omstille fra sovjetisk våpenproduksjon til sivile formål etter uavhengigheten og omfatter ukrainskeide "Nitrofert" (kunstgjødsel og ammoniakk), "Viru Keemia" (oljesand) og amerikanskeide "Velsicol" (benzosyre) i byen Kohtla-Järve og "Silmet" (sjeldne edelmetaller) i Sillamäe. Estland er nesten selvforsynt med energi. Mer enn 95 % av de lokale elektrisitetsbehovene i kraftverk møtes av olje og gass som utvinnes av oljeskifer. Alternativ energi, som trevirke, torv og biomasse, utgjør 9 % av den primære energiproduksjonen, i og utenfor kraftverk. Bensin og andre raffineringsprodukter må derimot importeres fra Russland og Europa. Den isfrie havnen i Muuga ved Tallinn har blitt modernisert med gode transittmuligheter, kornlagre, kjølelager og en ny oljeterminal. Selskapet Tallink er det største i Estland, og driver hurtiggående ferjer mellom Tallinn, Helsingfors og Stockholm med 3,2 millioner billetter årlig. Ruten var særlig lukrativ etter utvidelsen av EUs tollfrikvoter for alkohol, men den store grensehandelen ble merkbart redusert da Finland i 2003 reduserte sine alkoholavgifter sterkt for å begrense handelslekkasjen. Storparten av de 3,4 millioner turistene i Estland er finner, mens 50 000 årlig er nordmenn. Estonian Air og Tallinn lufthavn med dens detaljhandel er en betydelig verdiskaper og arbeidsgiver. De største selskapene finner man i dag innen slike tjenestenæringer som banknæringen, telekommunikasjon, IT, transport og bygg og anlegg. Det er dessuten sterke aktører innen møbelindustri, tekstilindustri, elektronikk og gambling. Skype har sitt utviklingssenter i Tallinn, og 200 av sine 420 ansatte lokalisert der. Det er anslått 2 000 IT-systemutviklere i Estland, og bildetjenesten Kazaa oppsto i Tallinn. Turismen står direkte og indirekte for kanskje så mye som 10 % av landets BNP. Mer enn 84 % har mobiltelefon, og Eesti Telekom bidrar til å utvikle mobil betaling, offentlige e-tjenester og andre komponenter av en elektronisk økonomi. Utenrikshandel og investeringer. Estlands eksport utgjør om lag 190 milliarder kroon eller rundt 110 milliarder norske kroner årlig, mens den noe større importen utgjør anslagsvis 200 milliarder kroon eller 113 milliarder norske kroner. Eksporten utgjør dermed om lag 80 % av BNP, hvilket gjør Estland til en svært åpen økonomi. Om lag av eksporten er tjenesteeksport, mens tjenester bare utgjør av importen. Eksporten innbefatter ikke minst møbler, elektronikk (bl.a. mobiltelefoner), maskiner og varer av jern og aluminium, kunstgjødsel og papir. Mindre betydning har fisk og meieriprodukter. Største markeder for estisk eksport er Finland (18 %), Sverige (14 %), Russland (10 %), Latvia (10 %), Litauen (6 %) og Tyskland og USA (5 %). Estland importerer en rekke forbruksvarer fra Finland, Sverige, Latvia, Litauen og andre EU-land, ikke minst biler, maskiner, råmetaller og bensin. Det er derimot en klar tendens til å foretrekke hjemlig produserte matvarer. Landet importerer trevirke og cellulose til papirindustrien fra Russland, Latvia og Litauen. Største importkilder er Finland (15 %), Tyskland (13 %), Sverige (10 %), Latvia og Litauen (9 %), og Russland (7 %). Handelen mellom Norge og Estland beløp seg i 2004 til om lag 2 milliarder norske kroner, og i 2007 til nesten 3 milliarder norske kroner. Om lag er estisk eksport til Norge, og den har lenge vært økende, mens Norges eksport til Estland er stabil omkring 60 millioner euro årlig. De største direkte, utenlandske investorene i Estland er uten sammenlikning svenske selskaper med 3–5 milliarder euro i årlige direkte investeringer – fulgt av Finland med 2,5 milliarder euro årlig. Deretter følger Nederland (300–700 millioner euro), Norge (200–400 millioner euro), Russland (150–400 millioner euro), Storbritannia (200–350 millioner euro) og Tyskland (150–250 millioner euro). Per 30. september 2008 hadde norske selskaper investeringer bokført for 469 millioner euro i Estland, hvilket var 3,9 % av alle utenlandske investeringer og plasserte Norge på en fjerdeplass blant investorer. Mer enn 300 norske selskaper (for eksempel Glamox, Rimi, Nycomed, Norfolier, Orkla, Schibsted, Statoil, Larvik Cell AS, Expert, Selvaag Gruppen, Linstow og Polimoon) er i dag etablert i Estland. Keepmoat Stadium. Keepmoat Stadium er et fotballstadion i byen Doncaster, England. Det ble åpnet i 2007, og er hjemmebanen til Doncaster Rovers. Arendal havn. a>» ved Arendal havn i 2010 «Haven» ved Arendal havn i 2011 Arendal havn er en havn i Eydehavn ved Tromøysund, i den østlige del av Arendal kommune. Havnen konkurrerer med Kristiansand havn og Grenland. Havnen ble tatt i bruk som Arendal havn i 2008, men det har vært havn på stedet siden tidlig på 1900-tallet. De gode naturgitte forhold for dypvannskai var årsaken til at industristedet Eydehavn ble lokalisert nettopp her. Nyanlagt havn. Arbeidet ble påbegynt i 2006, og havna var ferdig i 2008. I tilknytning til havna og havneaktivitetene er det satt av arealer for industri. Det ble fylt ut 50 000 m³ med stein i sjøen, det ble brukt 8 000 m³ betong i kaien, og selve kaiarealet er på 5 300 m². Kaien er 326 meter lang. Det skal bygges ny vei på omtrent 1 200 meter inn til anlegget fra Riksvei 410, og flere løsninger har vært aktuelle, både med en og to tunneler. Den siste løsningen ble valgt, og det innebærer også oppretting av tre rundkjøringer. Åpning. Åpningen 22. juli 2008 ble holdt med en konserten «Transformasjon Eydehavn» under Canal Street 2008, med blant annet deLillos og Bertine Zetlitz. Utenriksminister Jonas Gahr Støre skulle ha åpnet havnen, men meldte forfall i siste liten. Historie. Arealene som benyttes til Arendal havn var tidligere kai og industriområde for bedriften Arendal Smelteverk, men ble frigjort da ovnshusdriften ble innstilt i 2005. "Arendal havn, Eydehavn" erstattet gamle "Arendal havn" ved Tollbodkaia i Arendal sentrum. Denne havna ble anlagt tidlig på 1900-tallet ved Barbubukt nær ved Dampskipskaia i Arendal sentrum og Arendal stasjon på den andre siden. Tollbod, havnelager, malmsiloer og fiskemottak med fryselager var enheter i dette havneanlegget. Tilknytningen til Arendalsbanen og Sørlandsbanen var en viktig lokaliseringsfaktor. Olav Geirstadalv Gudrødsson. Olav «Geirstadalv» Gudrødsson var Halvdan Svartes nitten år eldre bror. De delte Vestfold mellom seg. Ifølge Snorre Sturlason hadde Olav gjort store bragder «i vest», noe som har skapt grunnlaget for hypotesen om at han er identisk med kong Olav Kvite Gudrødsson, som i 861 grunnla Dublin sammen med Ivar Beinlaus Lodbroksson. Ifølge Snorre var Olav meget populær hos sine folk, var høyvokst og da han døde «av fotaverk» rundt 50 år gammel kastet folkene hans opp haug over ham på Geirstad. Da Gokstadskipet ble utgravd århundrer senere fant arkeologene en høyreist mann sittende på en stol i skipet. Det ble da spekulert i om dette var Olav Geirstadalv. Seinere dateringer av skipet har imidlertid vist at dette er bygd etter år 900, noe som gjør at en kan konkludere med at det ikke er Olav Geirstadalv som er gravlagt i Gokstadskipet. Språkforskere mener likeledes at Gokstad ikke er en avledning av Geirstad. Det helles nå mer til at Geirstad er Gjerstad i tidligere Tjølling kommune, selv om det ikke er funnet noen stor gravhaug på dette stedet. I tillegg døde Olav Geirstadalv i sotteseng etter «fotverk», mens nyere undersøkelser av skjelettrestene i haugen på Gokstad viser at denne mannen var usedvanlig kraftig og hadde store hoggskader fra kamp. Harald Grenskes dronning Åsa hadde vanskelig for å bli forløst. Hun fikk beskjed i en drøm av kong Olav Geirstadalv om å sende en huskar til Geirstad, grave seg ned og ta med sverdet «Bæsing» og hugge hodet av krigeren. Beltet hans skulle så legges over magen hennes og hun ville bli forløst. Dette ble gjort og gutten ble født. Han ble kalt Olav Haraldsson etter slektens «alv» i haugen og fikk senere sverdet Bæsing i «tanngave», Dette sverdet brukte han hele sitt voksne liv og kastet det først fra seg i dødsøyeblikket på Stiklestad 29. juli 1030. Halvbroren Harald Sigurdsson reddet med seg sverdet og ga det senere til sin sjef i Konstantinopel, general Georgios Monomachus. Tilnavnet Geirstadalv fikk kongen først etter sin død. Det skal ha medført lykke å avlegge gravhaugen besøk før viktige reiser skulle foretas. Peramataki. Peramataki er et tradisjonelt seilfartøy fra den greske øya Lesvos i Egeerhavet med en kort mast for en stor latinerseil. Som en av de minste seilbåtene har ikke peramatakien baugspyd på forstevnen og er en spissgattede båt. Lengden kan være opp til 8 meter, hovedsakelig brukt til kystfiske. Seilarealen er stort i forhold til båten. Navnet kom av utseendet som minnet sterkt om det større seilfartøyet perama. Springet på baugen er lik stor som på peramaen og dessuten vakkert på et hvitmalt skrog med fine linjer. Som de fleste tradisjonelle fraktfartøyer har den et «lokk» eller båtdekk opp mot relingen, men en åpning midtskips som enten kan være åpent eller ha luke oppå. Urge Intense. En 0,5l boks med Urge Intense Triple Rush. Urge Intense er en energidrikk markedsført av Coca Cola Company og ble lansert i Norge i 2009. Facebook-gruppen som fikk Urge tilbake på 1,5 liters flasker var involvert i utviklingen av Urge Intense. Urge intense Red Sting ble tatt ut av produksjon Q1 2012, den ble erstattet på markedet av Urge intense Inferno. Drikken selges på 0,5 liters drikkebokser og har et høyt nivå av koffein på 32 mg pr 100 ml. Country Music Hall of Fame. Country Music Hall of Fame The Country Music Hall of Fame er en amerikansk institusjon og et museum for countrymusikk i Nashville Tennessee. Country Music Hall of Fame ble etablert i 1961 av organisasjonen Country Music Association (CMA) med formål å fremheve fremstående personer innen countrymusikken. I 1967 ble museet innviet og den store bygningen inneholder blant annet plakettene over alle innvalgte medlemmene i Country Music Hall of Fame. Jimmie Rodgers. Jimmie Rodgers (født 8. september 1897 i Meridian i Mississippi død 26. mai 1933 i New York) var en amerikansk countrymusiker. Han var en av de tre første som ble innvalgt i Country Music Hall of Fame da det ble etablert 1961, de to andre var Fred Rose og Hank Williams. Han ble innvalgt i Rockens æresgalleri i 1986 i kategorien «Early influence» («Banebrytende artist»). Scafe (båt). Scafe er en gresk fiskebåt med rak og vertikal forstevn fra kjøl til baugspydet på et skrog med meget kort kjøl og akterspeil på akterenden. Denne båttypen er av nyere dato i sammenligning med de andre tradisjonelle fartøyene i Hellas tilbake til 1800-tallet. Riggingen er en «sakoleva» rigg med skværseil og en stor spriseil med lang stang på den samme masten som ikke heller så sterkt forutover som på den klassiske båttypen sacoleva. Dertil hadde man to klyverseil mot baugspydet samt et stagseil og en aktermast med en latinerseil ytterst på akterenden. Scafe-farkostene hadde deres opprinnelse i den greske øya Symi, og blir også kalt «symiaki-båten» («simiaki scafi»). De største var på 15 meter i lengde med en bredde på 5 meter med et mannskap på 7 til 8 mann. Dette var et fiskefartøy som fisket opp svamp med dykkere som hentet opp store mengder til lasterommet. Proctotrupoidea. Proctotrupoidea er en, sannsynligvis kunstig, gruppering av insekter som hører til gruppen snyltevepser (Parasitica). Det er vanlig i dag å dele gruppen i 11 familier, men alle disse bortsett fra Diapriidae og Proctotrupidae er svært artsfattige, og man regner med at 80% av artene hører til i Diapriidae. Utseende. Små til store (2 – 60 mm), slanke snylteveps, vanligvis svarte på farge. Kroppen er vanligvis langstrakt, modet relativt lite, bredere enn langt, med lange, trådformede antenner og tre punktøyne i pannen. Fasettøynene er oftest relativt små. Forkroppen (thorax) er avlang. De fleste har velutviklede vinger med tydelig årenett, men noen er vingeløse. Beina er gjerne forholdsvis korte, bakleggene kan være kølleformede. Bakkroppen er gjerne lang og slank, den kan være svært lang og tynn eller festet til forkroppen med en lang stilk. Levevis. Disse artene er stor sett parasitoider som utvikler seg i larver eller pupper av ulike insekter. Biologien er kjent for relativt få av delgruppene. Systematisk inndeling. Man regner med at Proctotrupoidea er en kunstig gruppering, og at de ulike gruppene ikke er hverandres nærmeste slektninger. En nyere klassifikasjon () deler dem inn i tre, antatt monofyletiske grupper: 1: Heloridae + Vanhorniidae + Pelecinidae + Proctotrupidae. 2: Roproniidae. 3: Maamingidae + Diapriidae + Austroniidae + Monomachidae (Peradeniidae og Proctorenyxidae er ikke tatt med i denne oversikten, men Peradeniidae er sannsynligvis nærmest beslektet med Heloridae). Fred Rose. Fred Rose (født 24. august 1898 i Evansville i Indiana, død 1. desember 1954 i Nashville, Tennessee) var en amerikansk countrymusiker. Rose ble innvalgt i æresgalleriet Country Music Hall of Fame som en av de tre første medlemmene da det ble etablert 1961, de to andre var Jimmie Rodgers og Hank Williams. Pinneberg. Pinneberg er en tysk by og administrasjonssentrum for Kreis Pinneberg i Schleswig-Holstein. Byen har omtrent 41 000 innbyggere, og den ligger 20 km nordvest for Hamburg sentrum. Pinneberg hadde vært brukt som tingsted i århundrer da det rundt 1200 ble bygget et slott der. I 1397 er Pinneberg første gang nevnt i offisielle dokumenter som domstol. Et nytt slott erstattet det gamle i 1472. Dette ble revet i 1720. I Norge er kanskje navnet Pinneberg mest kjent fra romanen "Hva nå - lille mann?" (originaltittel: "Kleiner mann, was nun?") av forfatteren Hans Fallada, der hovedpersonen het hr. Pinneberg. Utdrag av boken var del av pensum i tysk for gymnaset, og boken solgte bra også i Norge. Annika Settergren. Annika Settergren, mest kjent som "Annika", er en rollefigur i bøkene om Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren og i filmene og TV-seriene som er basert på bøkene. Annika er Tommys søster, og de to er Pippis beste venner. I filmene "Pippi Langstrømpe I" (1969), "Her kommer Pippi Langstrømpe" (1969), "Pippi rømmer med" (1970), og "Pippi Langstrømpe på de syv hav" (1970) ble Annika spilt av Maria Persson. Ydraikos varkalas. Ydraikos varkalas var en slags liten varkalas båt som bygges og brukes på den greske øya Hydra som et mindre fiskefartøy på opptil 8 meter i lengde. Den har eksistert siden 1800-tallet. Denne båttypen kan oppdeles i en rekke varianter, men har en så lett konstruksjon at den i sammenligning med andre greske båter bygget i tre ikke hadde lang levealder. En rekke ulike rigginger var brukt på ydraikos varkalas som gaffelseil, latinerseil og en spesiell «sakoleva» rigg med stang fra en lite foroverstrøken mast på forskipet. Til forskjell fra andre tradisjonelle båter innenfor den samme størrelsesorden har båttypen akterspeil. Presidentvalget i Chile 2009. a> vant presidentvalget i Chile 17. januar 2010 Presidentvalget i Chile 2009 fant sted med første valgomgang søndag 13. desember 2009 og med andre valgomgang 17. januar 2010. I andre, avgjørende valgomgang fikk sentrum-høyrekandidaten Sebastián Piñera 51,6 % av stemmene, med 48,4 % til sentrum-venstrekandidaten Eduardo Frei. Det er første gang siden overgangen til demokrati i 1990 at høyresiden vinner et presidentvalg i Chile. Piñera blir president Michelle Bachelets etterfølger og vil bli innsatt 11. mars 2010. Presidenten velges for en periode på fire år. Chiles president er både statssjef og regjeringssjef. Presidenten utnevner landets regjering og står i spissen for dens arbeid og har således betydelig makt. Valg på ny nasjonalforsamling fant sted samtidig med første valgomgang. Første valgomgang. Chilensk politikk domineres av to koalisjoner. Den sentrum-venstre-orienterte Concertación de Partidos por la Democracia ("Samling av partier for demokratiet") består av Partido Demócrata Cristiano de Chile, Partido Socialista de Chile, Partido por la Democracia og Partido Radical Socialdemócrata. Eduardo Frei var ved valget i 2009-2010 koalisjonens presidentkandidat. Den andre dominerende koalisjonen er den sentrum-høyre-orienterte Alianza por Chile ("Allianse for Chile"), som består av Unión Demócrata Independiente og Renovación Nacional. Ved presidentvalget i 2009-2010 stilte denne til valg under navnet Coalición por el Cambio ("Koalisjon for forandring") og med Sebastián Piñera som presidentkandidat. Juntos Podemos Más-grupperingen, som blant annet består av Partido Comunista de Chile, stilte med Jorge Arrate som kandidat. Den fjerde kandidaten ved valget var den uavhengige Marco Enríquez-Ominami, som tidligere tilhørte Partido Socialista de Chile, men som i valget fikk støtte fra Partido Ecologista og Partido Humanista. Opptelling av stemmene etter valget søndag 13. desember 2009 viste at Sebastián Piñera fikk flest stemmer, etterfulgt av Eduardo Frei. Siden ingen av kandidatene vant over halvparten av stemmene, gikk de to kandidatene med flest stemmer videre til en andre, avgjørende valgomgang. Denne fant sted søndag 17. januar 2010. Andre valgomgang. Valgplakat for høyresidens Sebastián Piñera Valgplakat fra venstresidens kandidat Eduardo Frei lover sosial sikkerhet for middelklassen I andre valgomgang møtte venstresidens kandidat Eduardo Frei høyresidens Sebastián Piñera. Foran andre runde oppfordret Marco Enríquez-Ominami sine velgere om å støtte Frei. De to kandidatene Frei og Piñera forventes å fortsette den forsiktige økonomiske politikken som de siste tiårene har bidratt til å gjøre den chilenske økonomien til den mest stabile i Latin-Amerika. Kandidatene skiller seg fra hverandre ved at Frei understreker statens rolle i økonomien, mens Piñera ønsker å satse sterkere på privat sektor. Frei ønsker å videreføre velferdsprogrammene som allerede er innført under president Bachelet, utvide dekningen til også å gjelde middelklassen og reduser bidragene de eldre må betale for offentlige helsetjenester. Han ønsker å gjennomføre reformer som øker fagforeningsgraden, slik at flere omfattes av kollektive avtaler. Frei vil øke skattene, særlig på inntekter fra kopperdriften og andre naturressurser. Han ønsker å satse mer på menneskelig kapital, utdannelse og kultur. Frei vil utrede bruk av alternative energikilder, også atomenergi. Frei vil også vurdere å innføre like rettigheter for samboende av samme kjønn og ønsker at abortspørsmålet skal debatteres. Han ønsker også å omgjøre amnestiloven av 1978, som beskytter statstjenestemenn fra Augusto Pinochets regime mot å bli stilt for retten for menneskerettighetsbrudd. Piñera har lovet en økonomisk vekst på 6 prosent årlig og vil fram til slutten av 2014 skape 1 million nye arbeidsplasser. Han ønsker å gi skatteletter for å stimulere vekst i privat sektor, spesielt i små og mellomstore bedrifter, og stimulere til økt sysselsetting der. Piñera har foreslått å delprivatisere det viktige statlige kobberprodusenten Codelco ved å la private pensjonsfond kjøpe inntil 20 prosent av aksjene, eventuelt å la denne andelen noteres på børsen. Han ønsker samtidig å foreta en gjennomgripende modernisering av selskapets ledelse, men har programfestet at selskapet fortsatt skal ha den chilenske stat som hovedeier. Piñera ønsker også å øke investeringene i alternative energikilder og stimulere private selskaper som ønsker å utvikle nye gruveprosjekter. Piñera ønsker å innføre like rettigheter for samboende av samme kjønn. Resultater offentliggjort av Chiles valgkommisjon etter andre valgomgang viste at sentrum-høyrekandidaten Sebastián Piñera fikk 51,6 % av stemmene, med 48,4 % til sentrum-venstrekandidaten Eduardo Frei. Allerede på bakgrunn av de foreløpige resultatene, basert på opptelling av 60 % av stemmene, innrømmet Frei valgnederlaget og gratulerte Piñera med valgseieren. Varkalas. Varkalas var et gresk fartøy fra 1800-tallet som hadde kort og drektig skrog med akterspeil i akterenden og en loddrett klipperbaug. Denne båttypen hovedsakelig brukes i den østlige delen av Egeerhavet som et fraktfartøy bygget i flere øyer deriblant Rhodos i Dodekanesene og øygruppen Kykladene. Båttypen som kunne være så store opptil en lastekapasitet på 250 tonn på øya Spetses, eksisterte ikke lenge i nyere tid og betegnelsen hadde blitt overført til et begrep på alle båter uansett størrelse med akterspeil. En båt med akterspeil blir dermed også kalt «varkalas». Et typisk kjenntegn ved den store varkalasen er baugen som i rund form brått stoppes og akterspeilet som ble en slags overheng på akterenden. Denne båttypen kunne ha ulike rigginger, men hadde to master med luggerseil forrest og gaffelseil akterover ved slutten av 1800-tallet. Kypros' kommuner. Kypros' kommuner er 37 kommuner på øystaten Kypros fordelt på 6 distrikter. Under er en liste over kommunene. Trata (båt). Trata er det greske ordet for tråler, men det fantes en interessant båttype på begynnelsen og midten av 1900-tallet for fiske på grunt farvann som var kalt «trata» eller tråler knyttet til den åredrevde båtens funksjon. Den er nå forsvunnet som en av de siste båtene som hatt åredrift som viktigste fremdrift på Middelhavsområdet. Trata-båten hadde et veldig spesielt spissgattet skrog på 10 til 12 meter lengde med et «nebb» kalt "spirouni" over vannlinjen på forstevnen som nedstammet fra "sperone"-baugen som hadde eksistert i mange århundrer på vestlige Middelhavet. Båten var et rofartøy med tre til seks par årer som sjeldent hadde tatt seil i bruk. Riggingen bestod av en mast som kunne tars av, med en latinerseil, men de største hadde to master med latinerseil og klyverseil til spirouni-nebbet. I 1700-tallet og 1800-tallet var trata-båtene også ideelt som et smuglerfartøy og sjørøverskip med sin hurtighet. Oftest hadde man skjult seg i en hule for deretter å gå til angrep på et skip som passerte forbi, og senere etterlatt båten på strenden mens sjørøverne kom seg opp til fjellene med byttet. Senere ble båttypen brukt som en tråler ved fiske med store netter fra øyene Samos, Spetses, Skiathos, Lemnos, Syros, Kalymnos og Mytilene. Bare én trata fremdeles eksisterer etter å ha blitt bygd som en velstående privatbåt i 1929. Chaniotiki Gaitis. Chaniotiki Gaitis var en tradisjonell gresk fiskebåt fra Kreta med et lite akterspeil og et dekk på et skrog ikke mer enn 10 meter i lengde. Dekket er noe buet mellom relingene med skansekledning. Forut på båten har man en bakk og en lite mast som heller sterkt forutover for en «sakoleva» rigging. Château de Chalus-Chabrol. Château de Chalus-Chabrol hvor Rikard Løvehjerte ble drept. Château de Chalus-Chabrol er en middelalderfestning i den franske kommunen Châlus i departementet Haute-Vienne. Festningen dominerer byen Châlus. Den består i dag av en frittstående sirkelrund borgtårn fra 1100-tallet og en boligbygning som ble reist en gang mellom 1000- og 1200-tallet, utvidet på 1600-tallet. Illustrasjon fra 1460 av festningen.Festningen beskyttet tilgangen til Limoges fra sør og nord-sør-ruten mellom Paris og Spania, foruten også oldtidens øst-vest-rute som knyttet Middelhavet med Atlanterhavet. Festningen var også i sin tid tilknyttet César de Borja (drept 1507), en av den katolske kirkes kardinaler. Utsikt mot festningen fra landsbyen, avbildet jula 2006. Festningen er mest berømt for at den engelske kongen Rikard Løvehjerte døde her fra et skudd fra armbrøst da han beleiret festningen i 1199 i et lite lokalt oppgjør mot en baron som kongen ville tukte til lydighet, vicomte Aimar V av Limoges. Kongens innvoller er begravd i festningens kapell mens øvrige deler er begravd andre steder, i Poitou, i Normandie, og i Anjou. Château de Chalus-Chabrol har blitt listet som et historisk monument, "monument historique", av det franske kulturdepartement siden 1925. Festningen var åpnet for besøkende fram til 2006, men ble solgt samme år og tilgang fra offentligheten er ikke lenger mulig. Santala. Santala var et fiskefartøy for innbyggerne langs Marmarahavet som var fiskerikt i fortiden. Denne båttypen var tatt i bruk som et flyktningsskip for de greske fordrevne fra Tyrkia i 1922 under en begivenhet som i gresk historie blir kalt "katastrofi", «katastrofen» med den tyrkiske fordrevelsen av den innfødte greske befolkningen på Anatolia. Mange titusener reddet seg på fiskefartøyene fra Marmarahavet, og noen få har blitt bevart som minne om dette. Santala-båtene var bygget i forskjellige størrelser etter antall årer, de mindre med to par årer kalles «"kountelo"» eller «"koudelo"», de større med tre til fire par årer kalles «"bougiante"» eller «"bouyiante"», de største hadde opptil syv par årer. En slik båt var spissgattet med lav fribord og sterke farger på relingen som åretoftene var satt på for årene med en lav stevnskjegg som bøyet seg opp og bakover. Båttypen som hadde åredrift som deres fremdrift for fiskeri, var kjent for å være manøverbart med en stor hastighet og hadde aldri seil. De største på syv par årer hadde en lengde på 17,4 meter med et skrog som var en grunngående båt med flatt bunn og smal kjøl. Roere satt på benkene litt forut for at akterskipet skulle brukes for å sette ut fiskeutstyret med garn. Et typisk kjenntegn ved denne båttypen var de sterke dekorerte topper av forstevnen ytterst ute på baugen. Influensa A(H1N1)-pandemien 2009. a> iført munnbind for å beskytte seg mot smitte Influensa A(H1N1)-pandemien 2009 er en pandemi utløst av A(H1N1)-viruset (svineinfluensa). Utbruddet ble først fastslått i Mexico by 22. april 2009. Sykdommen hadde 22. juli 2009 rammet over 125 000 mennesker og forårsaket over 700 dødsfall på verdensbasis. Fem dager senere ble tallene oppjustert til henholdsvis 159 000 smittede og 979 døde. Den 24. april forordnet en rekke stater, deriblant Nicaragua, Peru, Costa Rica, Chile, Brasil, Canada og Colombia, en rekke tiltak ved grensepasseringer og havner som ledd i bekjempelse av influensaspredning. En rekke land i Østasia hadde i utgangspunktet slike tiltak iverksatt på grunn av annen eller generell spredningsbekjempelse, blant annet febervarmescreening av innreisende og bruk av munnbind. Det ble i februar 2010 antatt at det på global basis ble brukt 13 milliarder euro (over 105 milliarder norske kroner) på pandemien. I januar 2010 uttalte Wolfgang Wodarg, som er formann for Europarådets helsekomité, pandemien for «en av århundrets største medisinalskandaler». Han uttalte også at han hadde sett seg lei på at den farmasøytiske industrien dikterer pandemiberedskapen. 11. juni 2009 i Genève erklærte WHOs generaldirektør, Margaret Chan, svineinfluensaen for en pandemi. Det betød enorme økonomiske gevinster for legemiddelindustrien. Flere kritikere bemerket at flere av rådgiverne WHO har brukt hadde mottatt forskningsmidler eller konsulenthonorar fra legemiddelselskapene; da listen over rådgivere ble offentliggjort i august 2010 viste det seg at dette gjaldt to av de femten medlemmene i WHOs ekspertgruppe; i tillegg arbeidet tre ved statlige institutt som har mottatt forskningsmidler fra industrien. Den 10. august 2010 erklærte WHO at svineinfluensaen ikke lenger var en pandemi. Første meldinger. USA meldte først om sine tilfeller, personer i Imperial County og San Diego County i California som ble syke henholdsvis 20. mars og 28. mars, men de første tilfellene startet tilsynelatende i Mexico. Tilbakeskuende antas det foreløpig (27. april 2009) at sykdommen egentlig brøt ut en gang i mars 2009 i Mexico. Den først smittede man kjenner til var registrert i Perote i Veracruz den 2. april, med det ble først feilklassifisert som et H2N3-tilfelle. Erklæringer fra helsemyndigheter. Den 25. april 2009 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) utbruddet av svineinfluensa for å være en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse» ("public health emergency of international concern"). WHOs generaldirektør, Dr. Margaret Chan, har fra sin tid som helsedirektør i Hongkong bred erfaring med tiltak mot influensasmittespredning, som ved fugleinfluensautbruddet i 1997. Hun ble imidlertid utsatt for kritikk for påstått sen reaksjon mot SARS i 2003. Men denne sykdommen ble faktisk holdt i sjakk, også i Hongkong som var særlig utsatt pga sin nærhet til smittekildene. Den 28. april fastslo WHOs influensaekspert og ansvarlige for influensaepidemier, Keiji Fukuda, at det allerede var for sent å prøve å stanse en internasjonal spredning av svineinfluensaen. Sent på kvelden 29. april 2009 endret Verdens Helseorganisasjon i et hastemøte definisjonen av i hvor stor grad sykdommen er en pandemi. Alarmnivået ble hevet til fem, noe som innebærer betydelig pandemirisiko (Nivå 6 er øverste alarmnivå og indikerer at en pandemi er i gang). Dr. Chan sa at selv om det trenges mer antivirusmedisiner, er verden bedre forberedt på en pandemi nå enn noensinne tidligere i historien. Den 11. juni 2009 erklærte WHO en svineinfluensapandemi, den første influensapandemien på 41 år. Den 24. juli 2009 ble det klart at influensaen spredde seg meget raskt. En rapport fra EDCD viste på dette tidspunktet 159 224 smittetilfeller globalt, og ialt 979 dødsfall. USA hadde 43 771 smittede, og fem land hadde mer enn 10 000 smittede. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen og helseminister Bjarne Håkon Hanssen frarådet ikke utenlandsreiser, mens smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen ved Ullevål Sykehus på dette tidspunktet advarte nordmenn mot reiser til utsatte land. Den 13. desember 2009 var antall dødsfall verden over kommet opp i 10 582 i følge en kunngjøring fra WHO 18. desember. Vaksiner. Det er Pandemrix som er blitt tatt i bruk i Norge fra siste del av oktober 2009, i en versjon som benytter en immunologisk adjuvant (virkningsforsterker) betegnet som AS03. Situasjonen i Norge. Sykdommen ble registrert i Norge den 9. mai 2009. Fylker med påviste tilfeller og dødsfall per 25. november 2009. Jan Mayen er nå det eneste uberørte området. Fram til midten av juli måned var det forholdsvis få personer i Norge som ble smittet av viruset og de fleste ble smittet i forbindelse med utenlandsreiser. Etter dette har forholdene endret seg markant og antall syke har økt betraktelig og stadig flere blir smittet innenlands. Norske myndigheter har i mange år drevet et influensa-overvåkingsystem i form av vaktpost-allmennleger som rapporterer ukentlig om andelen av pasientkontakter som resulterer i diagnosen influensaliknende sykdom. 201 allmennlegepraksiser spredt over hele landet er med, og dekker ca. 15 % av befolkningen. Folkehelseinstituttet konkluderer per 4. november 2009 med bakgrunn i disse tallene at det pandemiske influensaviruset sprer seg epidemisk i store deler av landet. Utviklingen i legesøkning for influensaliknende sykdom i Norge fra mai 2009 og fremover. I annen halvdel av september, og gjennom oktober måned, kom stadig varsler om at sykdommen eskalerte. Mens befolkningen ventet på ny vaksine, på tilgjengelige sprøyter, og på rutiner og informasjon, steg tallet på bekreftede smittede til over 2000, og per 23. oktober var 10 dødsfall innrapportert. «Totalt siden 1. september er det registrert 142 innleggelser på sykehus, derav 27 på intensivavdeling. Vi må anta at over 100 000 nordmenn har eller har hatt sykdommen til nå», meldte nettstedet samme dato. Den første massevaksineringen med Pandemrix, vaksinen norske helsemyndigheter har valgt ut, startet i Bergen 22. oktober, med hundrevis i kø. Denne vaksineringen var rettet mot de definerte risikogruppene. I ukene som fulgte steg tallene. Den 12. november kunne "Aftenposten" referere den siste oppdaterte situasjonsrapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI) som ble offentliggjort onsdag kveld 11.november: «Svineinfluensavirset har nå spredt seg epidemisk til hele landet, og er mest omfattende på Sørøst- og Vestlandet. Hittil er 772 nordmenn innlagt på sykehus i forbindelse med svineinfluensapandemien. 94 har fått intensivbehandling, og 16 er omkommet. 13 av dem døde på sykehus. I går var 93 personer innlagt på sykehus, og 20 på intensivavdeling.» Videre mente Aftenposten at det nå var 900 000 smittede i Norge (Tallet ble i ettertid nedjustert til 630 000 pr. denne dato). Bekreftede tilfeller i Norge. Antallet bekreftede tilfeller er kun et grovt mål på influensa-epidemiens størrelse. Kun et lite antall av de mistenkt influensasyke blir testet. Antallet bekreftede tilfeller per fylke, og etter aldersgrupper, er oppgitt i tabellene til høyre. Dødsfall i Norge. Flertallet av syke i Norge blir friske uten tiltak. En liten andel innlegges på sykehus, og en enda mindre andel dør som følge av svineinfluensaen. Norge har et forholdsvis høyt antall dødsfall (25 dødsfall) per 27. november 2009 i forhold til Sverige (15 dødsfall), Danmark (6 dødsfall), Finland (16 dødsfall). Antall døde per fylke: Østfold (2), Akershus (4), Oslo (6), Hedmark (2), Oppland (3), Vestfold (2), Telemark (1), Vest-Agder (1), Rogaland (1), Hordaland (1), Sør-Trøndelag (1). Dessuten én dansk statsborger fra Nordjylland i Danmark Tretten av de døde er menn, mens tolv døde er kvinner. Av de omkomne er seks under 20 år, åtte i aldersgruppen 20 – 40, åtte i aldersgruppen 40 – 60 og tre i gruppen over 60 år. Distribusjon av vaksinen. I uke 43 ble 300 000 doser distribuert, og uken etter 166 000 doser. Administrasjonen av dosen til befolkningen bød på store logistiske og praktiske utfordringer. For eksempel var legene pålagt å holde den vaksinerte under vedvarende oppsikt de første 20 minutter etter at vaksinen var satt, noe som var vanskelig å kombinere med små venteværelser og strid pågang. Torsdag 29. oktober 2009 ankom et nytt parti landet. Folkehelseinstituttet distribusjonsplan for dette partiet dekker utvalgte kommuner som i løpet av uke 45 (2. – 6. november 2009) vil bli tildelt 296 000 doser. Totalt omfatter bestillingen 9,4 millioner doser, dvs nesten nok til de to anbefalte doser til alle landets 4,8 millioner innbyggere. Vaksine og narkolepsi. Det har fremkommet en kobling mellom bruk av influensavaksine og narkolepsi hos barn. Leverandøren GlaxoSmithKlein (GSK) sammenlignet vaksinen med Paracet for å indikere at den var ufarlig, hvor det har blitt dokumentert 35 tilfeller av narkolepsi hos barn som har fått vaksinen. Risikogrupper for komplikasjoner av ny influensa A(H1N1). Erfaringer fra andre land viser at noen grupper er mer utsatt for komplikasjoner og død av ny influensa A(H1N1). Personer innenfor de nevnte risikogruppene bør derfor være ekstra varsomme slik at de ikke pådrar seg smitte og bør heller ikke delta i pleie av smittede. Personer innenfor nevnte risikogrupper bør unngå unødige reiser til områder med høy influensaaktivitet og bør heller ikke ha kontakt med influensasyke (følg rådene gitt om å beskytte seg selv mot smitte). Ved smitte vil disse gruppene få særlig oppmerksomhet med tanke på behandling ved sykdom, forebyggende behandling dersom husstandsmedlemmer er syke, sykehusinnlegging ved behov og vaksinasjon. Pleie av influensasyke i hjemmet. thumb Mange husstander vil oppleve at en eller flere personer får influensa og har behov for pleie hjemme. Folkehelseinstituttet har gitt råd om hvordan slik pleie bør skje best mulig for den syke og med minst mulig risiko for at andre blir smittet. De fleste vil klare seg gjennom sykdomsperioden uten særlig behov for hjelp, men noen utvikler alvorlige komplikasjoner slik at alle smittede bør ha kontinuerlig tilsyn til de har blitt friske. Medisinen Tamiflu og Relenza blir under epidemien solgt på apotek uten resept. Når bør lege kontaktes? Hvis den som er syk er gravid, eller i en av risikogruppene for å utvikle alvorlig sykdom eller få andre komplikasjoner i forbindelse med influensa, ring fastlege eller legevakt for å få nødvendig behandling og oppfølging. Kontakt alltid lege hvis tilstanden til den/de som er syke forverrer seg. Hvordan redusere risikoen for smitte til andre personer i hjemmet? Det er viktig at den smittede kommer seg best mulig gjennom sykdomsperioden uten å smitte andre. Folkehelseinstituttet gir derfor disse rådene ved pleie i hjemmet. Smittevern - Hvordan begrense smitte? Viruset utskilles i luftveissekret. Viruspartiklene kan dermed overføres som dråpesmitte når man hoster, nyser eller synger, og influensa smitter vanligvis ved at virusinfiserte dråper inhaleres direkte. I sjeldne tilfeller kan også smitten spres ved at sekret som inneholder virus overføres via hender og objekter som dørhåndtak, til slimhinner i nese, munn eller øyne. Den høyeste konsentrasjonen av virus er vanligvis de første dagene etter infeksjonen, og i denne perioden er derfor smittefaren størst. Lee Cheol-ha. Lee Cheol-ha (이철하, født 12. september 1970 i Seoul i Sør-Korea) er en sør-koreansk filmregissør og manusforfatter. Filip av Cognac. Filip av Cognac (født tidlig på 1180-tallet, død en gang etter 1201) var en illegitim sønn av kong Rikard Løvehjerte av England og en ikke identifisert mor. Filip ble voksen på slutten av 1190-tallet. Hans far giftet ham til sin myndling, Amélie de Jarnac, arvingen av Cognac i Charente. Imidlertid da hun døde uten en arving beholdt Rikard festningen og ga den videre til sin seneschal, Robert av Thornham. Ingen andre kilder bekrefter dette, eller uttrykkelig indikerer at Aimar V av Limoges’ død var av voldelig art. Imidlertid, i Guiraut de Bornelhs "planh" (sørgesang) for ham, "Planc e sospir", antyder at hans død var uventet. Ytterligere en referanse til Filip er funnet i "Pipe-rullene" for 1201 for hans onkel, Johan av England: «Et Philippo f. R. Ricardi 1 m. de dono R.» («Og til Filip, sønn av kong Rikard, en mark som en gave»), men ingenting senere. Det virker sannsynlig at han må ha dødd tidlig på 1200-tallet. Filip i fiksjon, drama og film. Den sparsommelig dokumenterte historiske figuren Filip av Cognac har blitt videreutviklet i litteraturen. William Shakespeare avbildet ham som Filip Bastarden i stykket "Kong Johan" (The "Life and Death of King John", 1594–1596). Her er han sønn av lady Faulconbridge, enke etter sir Robert Faulconbridge, og han lærer om sitt farskap i første scene. Som nevnt over er det intet som er kjent om den virkelige Filips mor. Shakespeares figur er hovedsakelig en fiktiv skapelse som deler navn og en far med sin historiske motpart. En annen meget fiktiv utgave av Filip, spilt av Stephen Moyer, figurerer som den romantiske helten i "Princess of Thieves" (2001), en TV-film av det amerikanske selskapet "The Walt Disney Company". Her spiller Keira Knightley en datter av Robin Hood. Filmen følger tradisjonen som ble startet av John Mair og popularisert av Walter Scott som plasserer legenden om Robin Hood til tiden under Rikard Løvehjertes regime. I denne fortellingen hjelper Robin Hoods familie og deres fredløse Filip i vinne – helt uhistorisk – den engelske tronen fra sin onkel, den tvilsomme Johan av England. William Farre. William Andrew Farre (født 1. august 1874 i Trondheim, død 5. april 1950 i Oslo), var en norsk musiker og dirigent, den som i 1901 etablerte Møllergata skoles musikkorps og slik sett kjent som skolemusikk-korpsenes far. Han ledet Frelsesarmeens orkester i Stavanger 1895, og spilte også i Frelsesarmeens stabsmusikkorps. Senere startet han "William Johnsens musikkforlag og utsalg" i Kristiania. Firmaet lagde noter for musikkorps og selv komponerte han mellom annet "Guttene kommer". Hans forlag tok lydopptak av flere hundre norske dialekter. Farre antok sitt nye etternavn Farre i 1915. Ahrensburg. Ahrensburg er en by i Schleswig-Holstein, Tyskland. Den tilhører Metropolregion Hamburg og ligger i Stormarn, omtrent 25 km nordøst for Hamburg. Befolkningen var på 31 276 innbyggere i 2010. Viktige severdigheter er renessanseslottet fra 1595, og den tilhørende slottskirken med sine fattighus. Ruiner av Arnesveldeslottet fra ca. 1200 er fortsatt synlige i skogen sør for byen. Den tidligmesolittiske Ahrensburgkulturen har navn etter de første boplassene fra denne. De ble funnet like utenfor byen av Alfred Rust tidlig på 1930-tallet. Før 1867 het byen Woldenhorn. Ahrensburg fikk bystatus i 1949, og hadde da 17 775 innbyggere. Vennskapsbyer er Esplugues de Llobregat (Spania), Feldkirchen in Kärnten (Østerrike), Ludwigslust (Tyskland) og Viljandi (Estland). Alkmaar. Alkmaar (vestfrisisk "Alkmare") er en kommune og by i Nederland i provinsen Noord-Holland med omtrent 95 000 innbyggere. Alkmaar er kjent for det tradisjonelle ostemarkedet. Historie. Alkmaar ble først nevnt på 900-tallet og fikk bystatus i 1254. De eldste delene av Alkmaar ligger på en gammel sandbanke som ga vern mot havet i middelalderen. Resten av byen liger bare noen meter over havet og består av en av de eldste polderene som eksisterer. I 1573 klarte byen å stå imot en beleiring fra spanske styrker ledet av Fernando Álvarez de Toledo av Alba. Alkmaar var den første byen i Nederland som ble frigjort fra den spanske okkupasjonen og dette var et vendepunkt i åttiårskrigen. Seieren ga opphav til uttrykket "Bij Alkmaar begint de victorie" («Seier begynner i Alkmaar»). Hendelsen blir fremdeles feiret hvert år den 8. oktober i byen, dagen da beleiringen tok slutt. I 1799, under de franske revolusjonskrigene, erobret en engelsk-russisk styrke byen, men ble til slutt overvunnet i slaget ved Castricum. Den franske seieren ble minnet på Triumfbuen i Paris som «Alcmaer». Noordhollandsch Kanaal åpnet i 1824 og ble gravd gjennom Alkmaar. I 1865 ble det åpnet jernbaneforbindelse mellom Alkmaar og Den Helder og i 1867 mellom Alkmaar og Haarlem. Flat skatt. Flat skatt er en skatt hvor alle betaler den samme andelen av inntekten i skatt uavhengig av inntektsnivå og inntektssammensetning. Dette innebærer at marginalskatten alltid er lik gjennomsnittsskatten. Fiskerstrand Verft. Fiskerstrand Verft AS er et verft i Fiskerstrand i Sula kommune i Møre og Romsdal. Verftet ble grunnlagt i 1909 som "Fiskerstrand Slip & Motorverksted" av Peder E. Fiskerstrand. Verftet har i dag godt omdømme og står for både nybygg og reparasjon av ferjer og fiskebåter. Tørrdokken kan holde fartøyer opp til 150 meter. Verftet samarbeider med det litauiske Western Shipyard, og de to eier 50% hver i fellesforetaket Fiskerstrand BLRT AS. Alice Norin. Alice Sofia Norin (født 21. juni 1987 i Stavanger, Norge) er en modell og skuespiller som har gjort karriere i Indonesia. Norin debuterte som modell i en alder av 13 år. Siden har hun spilt i flere filmer og også hatt roller i flere indonesiske såpeoperaer. Siden 2007 har hun vært gift med DJ Riri Mestica fra Sundaøyene. Svineinfluensa. Svineinfluensa er en alminnelig og iblant dødelig sykdom hos griser som forårsakes av influensavirus type A. Offisielt kalles sykdommen H1N1, av og til også SIV ("Swine influenza virus"). Den sprer seg normalt ikke til mennesker, selv om smittetilfeller noteres av og til, først og fremst blant personer som har vært i direkte kontakt med griser. Svineinfluensa ble først oppdaget i 1930 ("A/swine/Iowa/15/30 [H1N1]"). Hos griser. Hos griser er influensaen vanlig; kommer smitten inn en grisebesetning, blir ofte alle dyrene der rammet. De rammede dyrene får høy feber og en rekke andre symptomer som kjennes fra alminnelig influensa. Sykdommen kan ha dødelig utgang eller for drektige suggers vedkommende medføre abort. Men de fleste grisene blir friske igjen etter 5–10 dager. De influensaviruser som har forårsaket svineinfluensa, som man idag har klart å isolere tilhører enten slekten influensavirus type C eller en av et antall forskjellige subtyper av slekten influensavirus type A, nemlig de følgende: H1N1, H1N2, H3N1, H3N2, og H2N3. Blant mennesker. WHO har pekt på svineinfluensa som en tenkelig årsak til menneskelige influensaepidemier eller -pandemier, som anses å ha rammet i snitt hvert annet eller hvert tredje tiår. Definisjonen har vært endret noen ganger, hhv i 1999, 2005 og siste i 2009. Den siste endringen kom etter en to år lang høringsrunde og ble fullført i februar 2009. Definisjonen av pandemi handler om utbredelse, ikke om hvor smittsomt viruset er eller hvor farlig viruset er. Svineinfluensa A(H1N1) dukket først opp i mars 2009, altså etter definisjonen ble endret, og er aldri nevnt i pandemidefinisjonen av februar 2009. 11. juni 2009 erklærte WHO at en pandemi var en realitet. WHO erklærte den 13. juli 2009 at de anbefalte alle sine 194 medlemsland å vaksinere alle sine innbyggere til høsten. Vanlig influensavaksine for mennesker beskytter ikke mot svineinfluensa. Derimot kan den behandles med en del vanlige legemidler som er utviklet med tanke på vanlig influensa. Vaksiner kan imidlertid utvikles etter at virus-subtypen er fastlagt og gransket; med internasjonal fellesinnsats burde betydelige mengder vaksine kunne fremstilles i løpet av omtrent seks måneder. Faren er imidlertid at viruset i mellomtiden muterer og gjør vaksinene virkningsløse. New Jersey 1976. En overgang til mennesker er kjent fra 1976. En syk soldat ved Fort Dix i New Jersey i USA viste seg å være syk med et H1N1-virus. Ytterligere fem soldater ble så funnet med smitten. Fire av dem ble syke med viral lungebetennelse; én av dem døde. Virusstammen hadde likhetspunkter med en subtype som var blitt isolert året før blant svin. Viruset ble oppfattet som lignende det som var på ferde under Spanskesyken i 1918, og dette alarmerte amerikanske helsemyndigheter i den grad at man oppfordret president Gerald Ford til å forordne at alle landets innbyggere skulle vaksineres. Vaksinasjonsprosessen ble plaget av forsinkelser og PR-problemer, men om lag 24 % av befolkningen var blitt vaksinert da tiltaket ble avblåst. Omfattende serologiske undersøkelser avdekket at minst 500 personer ble rammet av Guillain-Barré-syndromet, og 25 av dem døde. Men dette var ikke forårsaket av svineinfluensaen, men var sannsynligvis en immunopatologisk reaksjon til den vaksinen man tok i bruk i 1976. Man klarte ikke å finne infeksjonskilden for svineinfluensaen på Fort Dix. Wisconsin 1988. Fra 1988 kjenner man ett dødelig tilfelle fra den amerikanske delstaten Wisconsin. Fra den døde isolerte man et virus som i 7 av 8 RNA-segmentet lignet et virus endemisk i griser. Nederland 1993. I Europa fant det sted et samspill mellom fuglebårne og menneskebårne H3N2-stammer i svin i 1993, som ble til en ny subtype som infiserte to barn i Nederland. Mexico og global pandemi 2009. Et svineinfluensautbrudd i Mexico brøt ut i 2009. Det ble raskt fryktet at utbruddet kunne være starten på en ny pandemi. Den nye varianten av H1N1-viruset smitter fra menneske til menneske. Noen sykdomstilfeller blant griser ble ikke observert, og infeksjonskilden ikke fastlagt. 19. april 2009 spredte viruset seg til USA, og en 2 år gammel mexikansk gutt døde. Den ble oppdaget i Norge den 6. mai da 2 studenter fra Skien og Oslo ble bekreftet smittet. De hadde blitt smittet på en studiereise til Mexico. Den 11. juni 2009 erklærte Verdens helseorganisasjon svineinfluensaen for en pandemi. Den 24. juli 2009 ble det klart at influensaen spredde seg meget raskt. En rapport fra EDCD viste på dette tidspunktet 159.224 smittetilfeller globalt, og ialt 979 dødsfall. USA hadde 43.771 smittede, og fem land hadde mer enn 10 000 smittede. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen og helseminister Bjarne Håkon Hanssen frarådet ikke utenlandsreiser, mens smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen ved Ullevål Sykehus på dette tidspunktet advarte nordmenn mot reiser til utsatte land. Situasjonen endrer seg hele tiden og norske helsemyndigheter opprettet nettstedet med fortløpende informasjon og oppdateringer om pandemisk influensa. I januar 2010 uttalte Wolfgang Wodarg, som er formann for Europarådets helsekomité, pandemien for «en av århundrets største medisinalskandaler». Han uttalte også at han hadde sett seg lei på at den farmasøytiske industrien dikterer pandemiberedskapen. 11. juni 2009 i Genève erklærte WHOs generaldirektør, Margaret Chan, svineinfluensaen for en pandemi. Norge rammet. Per 25. november 2010 er det registrert 25 dødsfall i Norge som kan knyttes til svineinfluensa. Svineinfluensa og fugleinfluensa. Svineinfluensaen skal ikke forveksles med virusvarianten H5N1, fugleinfluensaen, som nærmere 400 mennesker i verden er blitt smittet av siden 2003. Mer enn halvparten av dem har avgått med døden. To nye menneskelige dødsfall av fugleinfluensa ble rapportert i april 2009 fra Vietnam og Egypt. Forskning har kommet til at tidligere antagelser om at Spanskesyken (en pandemi som brøt ut 1917/1918) var en influensa fra svin (eller en fugleinfluensa som hadde spredt seg via svin) kanskje kan være feilaktige. Kanskje var dette en ren fugleinfluensa som smittet over direkte til mennesker, uten å gå noen omvei om griser. Den forrige virkelige pandemien var Hongkongsyken, som slo til på 1960-tallet. Den skyldtes derimot, i følge noen forskere, en fugleinfluensa som muterte og smittet over til gris, og derfra til mennesker. Fra mennesker til svin. Infeksjon av griser med humane subtyper ble fastslått serologisk første gang i 1938. Tidlig i 1990-årene ble det påvist at lokalt avgrensende overganger fra mennesker til griser fant sted jevnlig i Italia og i Folkerepublikken Kina. Tessitura. Tessitura (flertall "tessiture", italiensk: "tekstur") er den delen av en sangers stemmeomfang som kan benyttes til musikalske uttrykk. Tessituraen har et snevrere omfang enn det fysiologisk mulige stemmeregisteret. Til tessituraen hører de tonene som en sanger over tid kan holde med god klang, i den klangfargen og med det nødvendige volumet som kreves for et rolleparti uten at det oppstår fysiologiske skader hos sangeren. Hos mange sangere begynner tessituraen ca. en kvint over den dypeste tone som er fysiologisk mulig og ender ca. en kvint under den høyest mulige tonen. I klassifiseringen av operapartier betegner begrepet også det stemmeomfanget som kreves for en operarolle. Hull classification symbol. Hull classification symbol er et system for identifisering av skipstyper i Den amerikanske marinen. Mange andre europeiske mariner og Samvelde av nasjoner bruker et lignende system med pennantnummer. Et hull classification symbol består alltid av minst to bokstaver og et eller flere tall. Kombinasjonen av bokstaver og tall gir en unik identifisering av skipet. Dersom skip gjennomgår omfattende ombygginger eller får helt nye oppgaver, kan det også få nytt symbol. Siden systemet ble tatt ibruk i 1907 har det blitt forandret flere ganger, og skip kan ha fått nye symbol på grunn av omorganiseringer uten at det er gjort ombygginger. I 1975 gjennomførte Den amerikanske marinen en omfattende omklassifisering av kryssere, fregatter og eksortefartøyer slik at systemet samsvarte med klassifiseringer brukt av andre nasjoner. Skip som har et hull classification symbol som begynner med W, tilhører Den amerikanske kystvakten. Skip som har et hull classification symbol som begynner med T- tilhører Military Sealift Command og har stort sett sivilt personell ombord. Mange av symbolene i tabellen under er ikke lenger i aktiv bruk i Den amerikanske marinen. Bea Arthur. Beatrice Arthur (født 13. mai 1922, død 25. april 2009) var en Emmy-vinnende amerikansk skuespillerinne. Hun var kjent for sin mørke røst, syrlige sarkastiske stil, og framstående høyde (1,77 meter). Arthur var i Norge sannsynligvis mest kjent for rollen som «Dorothy» i TV-serien "Pantertanter" ("The Golden Girls"), i USA minst like berømt for sin første komiserie, "Maude", hvor hun hadde tittelrollen. Håvard B. Øvregård. Håvard Bjørkedal Øvregård (født 5. mai 1975 i Volda) er en norsk organisasjonsmann. Han har vært leder av Noregs Mållag siden april 2009. Øvregård har tidligere vært landstyremedlem i Norsk Målungdom, leder i Kringkastingsringen 2006–2009, leder i Norges Gymnasiastsamband 1995–1996, styremedlem i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner 1996–1998, styremedlem i Det europeiske ungdomsforum 1998–2002, nestleder i Høyres Studenterforbund 2004–2005 og varamedlem til Høyres sentralstyre 2004–2005. I tillegg har Øvregård vært aktiv ved Det Norske Studentersamfund i Oslo, både som organisasjonsmann og dørvakt. Øvergård var også innvalgt i Studentparlamentet i Oslo for Moderat liste. Øvregård arbeider som prosjektleder i Norges idrettsforbund, med prosjektet «Med idretten mot homohets». Skyte inn jula. Skyte inn jula er en gammel tradisjon som forsvant de fleste steder i Norge på midten av 1800-tallet. Det skulle skytes tre skudd på juleaften for å markere at jula hadde satt inn. Tidspunktet har variert noe de forskjellige stedene. Noen få steder har tradisjonen fortsatt. Bakgrunnen for tradisjonen er ukjent, men hovedsakelig følger forklaringene to hovedretninger, enten at skytingen skulle være for å skremme juleskreia eller at det var for å varsle folk langt inne på åsene om at nå ringte kirkeklokkene. Etter at det var skutt tre skudd ble det malt kors over dører og på alt løs redskap, og kjelker ble snudd slik at ski eller meier vendte opp. I bygdene Hølera og Garthus i Sør-Aurdal kommune har tradisjonen fortsatt og det skytes klokken 14 på juleaften. De tradisjonstro bruker rifler og i noen tilfeller eldre våpen, mens det også brukes sprengstoff blant de som vil markere litt ekstra. Skikken med å skyte julen inn lever i beste velgående i Bleskestad, en liten grend beliggende i Suldal helt innerst i Rogaland. Tre skudd blir avfyrt kl 17.00, etter gammel tradisjon for å holde tusser og rovdyr borte, slik at både folk og husdyr får en fredelig jul. Lillian Disney. Lillian Marie Bounds gift navn: Lillian Disney (15. februar, 1899 – 16. desember, 1997) var gift med Walt Disney fra 1925 og til han døde i 1966. Hun arbeidet som tegner i hans filmstudio, og er kreditert for en del filmer. Det var i følge hennes selvbiografi hun som satte navn på figuren Mickey Mouse (Mikke Mus), som Walt selv ville kalle Mortimer. Sprangskiftet. Sprangskiftet er et fenomen i vannmasser gjerne om våren og høsten når alt vannet har temperatur på nær 4 grader. Da kan vannet sirkulere oppover og nedover i vannmassene. Vann har den største tettheten ved temperatur på 4 grader. Om sommeren vil vannet være varmt i overflaten og stadig kaldere nedover i vannmassene. Dette gir en stabil lagdeling slik at vannet holder seg i omtrent samme høyde og sirkulasjonen stort sett skjer horisontalt. Om vinteren er det isen på overflaten og det kalde vannet under isen som er lettest på grunn av minst tetthet. En termoklin er en grenseflate i vannet mellom vannlag med forskjellig temperatur. Om vinteren er det lettere vann kaldere enn 4 grader øverst. Om sommeren er det varmere, lettere vann øverst med temperatur over fire grader. Sprangsjiktet er en slik grenseflate som skiller de høyere og dypere vannmasser fra hverandre. Innsjøer og vann som brukes som drikkevannskilder kan være gode rene vannkilder om sommeren og om vinteren. Noen få dager vår og høst, når temperaturen i hele vannmassen er nær fire grader (i løpet av sprangskiftet), kan de vertikale vannstrømmene, som kan oppstå, bringe lette fremmedlegemer som planterester opp fra bunnen og opp til drikkevannsinntaket og gi forurenset drikkevann. Det kan også bringe forurensninger fra overflaten ned til et drikkevannsinntak. Gassbasert industri i Norge. Gassbasert industri i Norge finnes på Grenland og Tjeldbergodden industrianlegg. Av naturgass som produseres på norsk kontinentalsokkel, ilandføres 80 % mens 20 % eksporteres. Fra gassbehandlingsanleggene i Norge går mesteparten til eksport. Høye gasspriser i Europa gjør innenlandsk utnyttelse lite lønnsom. For eksempel er Kårstø gasskraftverk ikke kommet i normal drift grunnet ulønnsomhet. Gary Payton. Gary Dwayne Payton (født 23. juli 1968 i Oakland i California) er en amerikansk basketballspiller som spilte for NBA mellom 1990 og 2007. Han spilte for Seattle SuperSonics, Milwaukee Bucks, Boston Celtics, Los Angeles Lakers og Miami Heat. Payton veier 82 kilo og er 193 cm høy. Han ble drafted av Seattle SuperSonics i 1990. Han hadde 21 813 poeng i sin NBA karriere. Han tok gull i OL i 1996 og 2000. Han vant NBA Championship i 2006 sammen med Miami Heat. Han er den eneste point guarden som har fått Defensive player of the year award. Radioåret 1921. Radioåret 1921 er en oversikt over radioprogram, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1921. George Jones. George Glenn Jones (født 12. september 1931 i Saratoga i Texas) er en amerikansk country-artist og låtskriver. Han fikk sitt gjennombrudd i 1955 og har fått flere priser, blant annet to Grammy Awards. Han var gift med Tammy Wynette 1969 til 1975 og han har slitt med stort alkohol- og narkotikamisbruk. Jones ble i 1992 innvalgt som medlem i æresgalleriet Country Music Hall of Fame. Come Closer (album). "Come Closer" er et album fra Glenn Lyse utgitt 10. mars 2008. Matthias Volz. Matthias Max Volz (født 4. mai 1910 i Schwabach, død 26. august 2004 i Spalt) var en tysk turner. Han representerte turnforeningen "Turn- und Sportverein 1848 Schwabach". Han deltok i OL i 1936 i Berlin, der han fikk tre medaljer. I tillegg til gull i lagkonkurransen fikk han to bronse; i hopp og ringer. Han fikk 5. plass i frittstående, og sammenlagt kom han på 7. plass. Tegneserieåret 1921. Tegneserieåret 1921 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1921. Willi Stadel. Wilhelm Friedrich «Willi» Stadel (født 9. juli 1912, død 23. mars 1999) var en tysk turner. Han deltok i OL i 1936 i Berlin, der han var med på det tyske laget som vant gull i lagkonkurransen. Han fikk ingen individuelle medaljer, men kom på 6. plass i frittstående og 9. plass i bøylehest. Sammenlagt kom han på 8. plass. På nasjonalt nivå er han tysk mester sammenlagt i 1941, og han fikk sølv sammenlagt i 1940. I tillegg vant han skranke i 1940 og 1941, bøylehest i 1941, frittstående 1941 og svingstang i 1940, 41 og 50. Bretagne (historisk region). Kart over Bretagnes historie område. Bretagne (bretonsk "Breizh"; fransk "Bretagne"; gallo "Bertaèyn"; engelsk "Brittany") som historisk region er et tidligere uavhengig gallisk kongedømme og hertugdømme, og er i dag en del av Frankrike. Det er også, generelt, navnet på et kulturelt område som tilsvarer til det historiske kongedømmet og det uavhengige hertugdømmet. Bretagne ble på en tid kalt for «Lesser» eller «Little Britain», det vil sin «Mindre» og «Lillebritannia» som kontrast til Storbritannia i den tid på middelalderen da store områder på kontinentet tilhørte England. Geografi. Bretagne danner en stor halvøy i nordvestlige delen av Frankrike, og ligger mellom Den engelske kanal i nord og Biscayabukten i sør. Dets landområde utgjør 34 023 km². Den historiske provinsen Bretagne er delt inn i fem departementer: Finistère i vest, Côtes-d'Armor i nord, Ille-et-Vilaine i nordøst, Loire-Atlantique i sørøst og Morbihan i sør, ved Biscayabukten. I løpet av den andre verdenskrig var det tyskvennlige Vichy-regimet avsondret fra departementet Loire-Atlantique (rundt byen Nantes) fra Bretagne, og plasserte det innenfor en region basert rundt byen Angers. I dag har 80 prosent av det historiske Bretagne blitt den administrative regionen Bretagne, mens de gjenværende området, departementet Loire-Atlantique rundt Nantes (som tidligere var en av de historiske hovedstedene i Bretagne), danner en del av regionen Pays de la Loire. Det er fortsatt en pågående debatten om en gjenforening. I januar 2007 ble befolkningen i Bretagne beregnet til 4 365 500. Av disse levde 71 prosent i regionen mens 29 prosent levde i regionen Pays-de-la-Loire. I 1999 var den det største byene Nantes (711 120 innbyggere), Rennes (521 188 innbyggere), og Brest (303 484 innbyggere). Forbindelsen til Storbritannia. Bretagnes tradisjonelle og populære historie er likt sammenflettet av britiske og franske kulturelle og litterære emner og sfærer for innflytelse, henholdsvis for språkene bretonsk og gallo i disses historiske regioner. Selv om mye er bemerket om Bretagnes keltiske forbindelse i oldtiden med Storbritannia er Bretagne moderne eller politiske historie ensformig karakterisert som kun fransk eller gallo-romansk, men gallo-delen av Bretagne, som en del av det latinske Europa, knyttet i middelalderen ny bånd til Storbritannia etter oldtiden, om enn som en følge av dominerende normannisk tilknytning. Hundreårskrigen i tidsrommet fra 1337 til 1453 har lagt disse fakta i skyggen, foruten det romansk-britiske vesen av det bretonske folket (både keltisk og romersk bakgrunn). Mens erobringen av England i 1066 ga betydelig rikdom til normannere (se "Dommedagsboka") ble adelsmenn i Bretagne gitt mindre titler i England som eksempelvis jarl av Richmond i nordlige England. Forbindelsen til Skottland. Da normannerne trengte seg inn i Wales fikk bretonere samtidig innflytelse i Skottland. Betydningsfulle bretonske figurer i skotsk historie var Conan IV, hertug av Bretagne; John av Bretagne, jarl av Richmond; Thomas Randolph, 1. jarl av Moray (FitzRandolph av Middleham); Brian Fitzalan, lord Fitzalan av Bedale. Familiene Randolph og Alan var henholdsvis tilhengere av Robert Bruce og Johan Balliol, og var begge illegitime slektslinjer av grever og hertuger av Penthièvre, med fast bosted og ansvar ved festningen Richmond Castle. Den arvelige tittelen som "High Stewart" av Skottland ble holdt av bretonske Walter Fitzalan og hans etterkommere endret navnet til Stewart. I 1315 da Walter Stewart, 6. High Steward av Skottland giftet seg med Marjorie Bruce, datter av skottenes konge, Robert Bruce, ble det kongelige hus av Stewart etablert og ble således det herskende dynasti i Skottland i 343 år. Henrik Tudor, jarl av Richmond (den framtidige konge Henrik VII av England) tilbrakt ganske mye tid i Bretagne (1471–1485). Som et resultat av at Huset Valois la Bretagne inn under Frankrike gjorde Tudorene den bretanske Richmond-eiendommen til en fast apanasje av den kongelige familie med Henry FitzRoy, 1. hertug av Richmond og Somerset som den første illegitime arving som ble tildelt Richmond. Fra førhistorisk tid og mot tidlig moderne tid. Denne monolitten var i sin tid hel, og over 20 meter høy. Den har visstnok stått i nesten 4000 år før den falt og knakk i 4 tidlig på 1800-tallet Bretagneregionen er rik på minner fra steinalderen i form av dysser,megalitter og gravrøyser som kan ha vært foret med jord. De mest omfattende minnene finnes i området rundt Carnac der steinene er plassert i rekker som er flere hundre meter lange. Der finnes også en av de største steinene som har vært transportert og forsøkt reist. Noen forskere mener at virksomheten har startet før de første egyptiske pyramidene. Alle steinene har vært forflyttet fra lengre inn i landet. Alle spor etter bosetting er forsvunnet i de snart 10 000 årene som er gått, mens en del gravfunn finnes i museene i Carnac og Nantes. Oldtiden. I år 56 f.Kr. ble området erobret av romerne under Julius Cæsar. Etter nederlaget ble lederne drept og mange av innbyggerne solgt som slaver. Romerne kalte området for Armorica. Et opprør på 200-tallet førte til uro og avbefolkning. Flere landsbyer ble ødelagt. Under keiser Konstantin den store kom en viss oppblomstring igjen, nye mynter ble preget og nye festninger ble reist. Innføringen av kristendommen er generelt blitt plassert til slutten av 300-tallet. På 380-tallet synes det som om et stort antall britiske tropper i den romerske hæren ble stasjonert i Armorica. "Historia Brittonum" fra 800-tallet hevder at da keiser Magnus Maximus trakk tilbake sine tropper fra Britannia bosatte det seg tropper der. Andre britiske forfattere som blant annet Nennius og Gildas nevner en andre bølge av britonere som bosatte seg i Armorica i det påfølgende årehundre for å slippe unna de invaderende angelsaksere og skotter. Moderne arkeologi støtter at dette var tilfelle. Disse britonere utgjorde en betydelig del av det som ble bretonere i middelalderen og ga navn til region og bidro med sitt språk som utviklet seg til bretonsk, et søsterspråk av walisisk og kornisk. Conan Meriadoc er det delvis mytiske grunnleggeren av Huset Rohan og er nevnt i middelalderens walisiske kilder som den som leder bosetningen av Bretagne. Geoffrey av Monmouth hevder at de britonske leiesoldatene giftet seg med innfødte kvinner. Middelalderens kongedømmer. I tidlig middelalder var Bretagne delt inn i tre kongedømmer — Domnonia, Cornouaille (Kernev), og Bro Waroc'h (Broërec). Ved å følge det heldige eksempelet til alliansen av kornere-vikingere i 722 i slaget ved Hehil (dagens Padstow) som bidro til å stoppe for en tid den angelsaksiske erobringen Cornwall, gikk bretonere inn i allianse med danske vikinger for å få støtte mot ekspansjon fra Frankerriket. I år 865 var bretonere og danere forent som en hær i å beseire den frankiske hæren i slaget ved Brissarthe i nærheten av dagens by Le Mans. To konger fra Frankerriket, Robert den sterke og Ranulf ble drept av vikinger, og frankerne ble tvunget til å anerkjenne Bretagnes uavhengighet fra de frankiske kongedømmene. Som med Cornwall i 722 bidro vikingene taktisk for sine bretoniske allierte ved å gjøre ødeleggende herjingstoker inn i de frankiske kongedømmene. Det første forente kongedømmet Bretagne ble grunnlagt av Nominoë i år 845 da en bretonsk hær beseiret styrkene til kong Karl den skallede i slaget ved Ballon i den østlige delen av Bretagne, nær den franske grensen. Nominoë fikk kontroll over de store byene som Rennes og Nantes. Franskmennene ble beseiret på nytt i 851 og Frankrike anerkjente da Bretagne som et selvstendig kongedømme. De herskere som fulgte ble kalt for konger av Bretagne, men ble senere omdefinerte til den nye middelalderske tittelen hertug. På 800- og 900-tallet kjempet de mot den økende ekspansjonen av norrøne vikinger og normannere. Høymiddelalderen. Gravsteinen til Jeanne av Bretagne, Saint-Gildas-de-Rhuys, datter av John IV, hertug av Bretagne Hertuginne Anne av Bretagne, den siste uavhengige hersker av Bretagne. Bretonene tok del i opprøret i 1173–1174 ved å slå seg sammen med opprørene mot den engelske kongen Henrik II av England. Henriks sønn Geoffrey II, da arving til hertugdømmet Bretagne, motsto sin fars forsøk på å legge Bretagne direkte under den engelske krone. Geoffreys sønn Arthur gjorde tilsvarende under sitt regime og fram til sin død i 1203 mot kong Johan av England. I 1213 innførte kong Filip II August av Frankrike prins Pierre Mauclerc av Dreux som administrator av hertugdømmet med den hensikt å styrke fransk makt i regionen. I årene mellom 1341 og 1364 ble den bretonske tronefølgekrigen utkjempet. Det var en konflikt mellom Karl av Blois og huset Montfort om kontrollen (og tittelen) over hertugdømmet Bretagne. Det spilte en viktig rolle under Hundreårskrigen mellom Frankrike og England, da den engelske kronen støttet Montfort og den franske kronen støttet Blois og begge sider støttet konflikten med store økonomiske midler. Til tross for at Montfort med sine engelske forbundsfeller vant konflikten ble det likevel Frankrike som til slutt sto igjen som vinnere ettersom Johan V av Montfort utropte seg som vasall av Karl V av Frankrike, og ikke Edvard III av England som hadde hjulpet ham til seieren. I 1488 beseiret hæren til kongedømmet Frankrike, med hjelp fra 5000 leiesoldater fra Sveits og Italia, den bretonske hæren og den siste hertugen av et uavhengig Bretagne, Francis II. Denne ble tvunget til å underkaste seg en traktat som ga den franske kongen rett til å bestemme ekteskapet til hertugens datter, en ung pike på 12 år og eneste arving til hertugdømmet. Hertuginne Anne av Bretagne var den siste uavhengige hersker av hertugdømmet da hun ble tvunget til å gifte seg med Ludvig XII av Frankrike. Ved hennes død gikk hertugdømmet til hennes datter Claude av Frankrike, men hennes ektemann Frans I av Frankrike la hertugdømmet inn under kongedømmet Frankrike i 1532 ved Edikt om union mellom Bretagne og Frankrike, inngått 13. august 1532. Tidlig moderne tid. Etter 1532 beholdt Bretagne en viss grad av skattemessig og regulert selvstyre, og området forble et sterkt katolsk område i tiden med hugenotter og den franske religionskrigen, skjønt protestantismen fikk fotfeste i Nantes og noen få andre steder. I tiden under Jean-Baptiste Colbert dro Bretagne fordeler av Frankrikes ekspansjon av flåten. Betydelige havneanlegg ble bygget eller opprustet i Saint-Malo, Brest, og Lorient, og bretonere fylte den franske flåte som mannskap. Bretonere spilte også en viktig rolle i koloniseringen av Ny-Frankrike og Vestindia 1675 ble et stort opprør mot Ancien Régime knust og hundrevis av bretonere ble drept og mishandlet. Den 4. august 1789 erklærte det nasjonale råd i Paris under den franske revolusjon at alle føydale rettigheter ble forbudt. Det betydde at de rettigheter og privilegier som var garantert for Bretagne i Edikt om unionen av 1532 ble opphevet, og Bretagne mistet også sin juridiske eksistens, selvstyre, parlament og administrative og skattemessige ordninger. Beslutningen var således meget upopulær i Bretagne, og ble et av de områder som sto i sterkest opposisjon mot den franske revolusjon. I tiden etter revolusjonen fikk Bretagne sine egne regionale og separatistbevegelser som hadde varierende suksess ved valg og andre politiske sammenhenger. Moderne bretonsk nasjonalisme utviklet seg ved slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Siden 1960-tallet har en særegen bretonsk nasjonalisme utviklet en sterk venstreorientert karakter ved siden av den tradisjonelle katolske arten. Siden 1940-tallet har bretonsk språk dalt betydelig i spredning og naturlige talere, noe som ikke har gitt økt vekst for en bretonsk selvstendighetstanke. Svart Valdres. Svart Valdres (svarteple) er en gammel matpotet som kommer fra Valdres i Norge. Den er ikke kunstig krysset fram og den blir derfor omtalt som en gammel landsort. Skallfargen er blålilla, og det er en mørk lilla karstrengring i det blekgule kjøttet. Knollene er runde til svakt ovale og har høyt tørrstoffinnhold. Den er mer melen enn Mandelpotet og en særs god matpotet. På grunn av den mørke sjatteringen i kjøttet er den ofte feilaktig oppfattet som en dårlig matpotet, og det mørke feltet er blitt skåret bort. Feltet kommer av fargestoffet anthocyanin, som er en antioksydant. Avlingene er små og poteten er utsatt for tørråte og andre sykdommer. Olav Bratland. Olav Bratland (født 13. mars 1944) er en norsk politiker (H). Bratland var ordfører i Stordal fra 1994 til 2003. Leder av samferdselsutvalget i Møre og Romsdal fylkesting fra 1999 til 2003. Gruppeleder i Møre og Romsdal fylkesting fra 2003 til 2007, og satt da i nærings- og miljøutvalget. Bratland tiltrådte som fylkesordfører fra 22. oktober 2007. Han gikk da samtidig av som leder i Møre og Romsdal Høyre og overlot dette vervet til første nestleder Elisabeth Røbekk Nørve. Han gikk av som fylkesordfører 10. oktober 2011. Temsaman. Temsaman er en region i Riffjellene, nordvest i Marokko. Temsaman er også navnet til hovedbyen i regionen, den ligger 100km vest for Nador og 20km øst for Al Hoceima. Provinsen Temsaman inkluderer også små byer som Bouadia, Imezzean, Imbraden og Ikecheouen. I området snakker man rifain som stammer fra berbere. Innbyggerne lever hovedsakelig av jordbruk, fisking eller finansieres av rike familier. Området har svært dårlig infrastruktur. I denne regionen ble den spanske generalen Sylvestre slått av en liten gruppe væpnede bønder under Abd el-Krim sin kommando. Dronningen (Askøy). Dronningen er et utsiktspunkt i Storåsen i Askøy kommune med en høyde på 188 moh. Storåsen ligger omgitt av bygdene Ravnanger og Haugland i vest, og Ask i øst. Det går turstier fra alle tre bygdene til Dronningen. Det høyeste punktet for Storåsen ligger noe lenger inne i skogen. Ifølge historien kommer navnet Dronningen fra et meget høyt furutre som stod like ved utsiktspunktet. Dette treet falt i en kraftig storm noen år etter krigen. Dronningen er et yndet turmål for speidere, mosjonister og turgåere. Fedjefast. Fedjefast er en planlagt fastlandsforbindelse for Fedje kommune i Hordaland. Prosjektet har en lengde på 10,1 km, og vil sannsynligvis koste 450 millioner kroner. Fedjetunnelen. Fedjetunnelen er planlagt mellom Sævrøy i Austrheim og tettstedet Fedje på øya Fedje. Tunnelen vil ha en lengde på 6,1 km og strekke seg omtrent 240 meter under Fedjefjorden. Kuli (drikk). Kuli er merkenavn for en saftdrikk som produseres og markedsføres av Coca-Cola Company. Den ble lansert i 1997. Drikken fås kjøpt i 0,2 liters pappbokser med et sugerør til å drikke den med. Drikken inneholder vanligvis 8-10% råsaft og er uten kullsyre. Routemaster. Routemaster er en engelsk busstype spesielt bygget for å transportere passasjerer for London Transport. Det ble produsert i alt 2876 Routemastere mellom 1954 og 1968, inkludert alle prototyper og varianter. Man regner imidlertid 2760 av dem som regulære Routemastere. De fleste Routemastere er av kort type for 64 passasjerer, det ble imidlertid også bygget en rekke RML'ere, Routemaster Long, som kunne ta 72 passasjerer. Busstypen er i sin helhet designet av London Transport og er foreløpig den siste busstypen i England med åpen plattform bak. De var ment å vare i 17 år før utskifting, men viste seg utrolig holdbare. Fremdeles ruller det RMere mange steder i verden. De aller fleste RM i London Transport ble skiftet ut i løpet av 2005. Årsaken er hovedsakelig at de må betjenes av to ansatte, mens de nye bussene kan betjenes av sjåføren alene. I tillegg er moderne busser lettere å bruke for personer med nedsatt funksjonsevne, mens Routemasterne, f.eks. ikke kunne brukes av personer som bruker rullestol. Hovedsakelig p.g.a. det høye trinnet opp på den åpne plattformen bak, i tillegg til den veldig bratte trappen for å komme opp til andre etasje.) (Teknisk var bussene forut for sin tid, men dagens busser kan selvsagt tilby mye bedre komfort og kjøreegenskaper. Det går i dag kun 10 Routemastere i London, i det som kalles "Heritage Route". Av disse er det 9 RM'ere og 1 RML. En av årsakene til at man opprettet Heritage Route var massive protester fra Londons befolkning på at de gamle bussene ble skiftet ut. Det finnes i alt 6 Routemastere i Norge. Bussene ble bygget i aluminium for å holde seg innenfor engelske vektbestemmelser på 50-tallet. Det vanlige på slike kjøretøyer er å sette et karosseri oppå en ramme. I stedet ble det laget et selvbærende karosseri med to delrammer foran og bak for feste av akslinger og drivverk. Aluminium blir mye brukt av flyindustrien og ga bussen et svært moderne preg på den tiden. De første bussene var faktisk ikke lakkert, slik at folk kunne se materialet blinke i sola. Det ble trolig for mye av det gode, for bussene ble raskt malt røde i henhold til logofargene til London Transport. Motoren og akslingen ble plassert på venstre side av bussen. Utstyrt med automatisk girkasse var bussen lettkjørt i forhold til mange andre busser på den tiden. At den styres ved hjelp av kun en hjelpeservo var ikke noe problem. Svingradiusen er liten, og selv med en lengde på opp til 9 meter er bussen lett å buksere gjennom bygater. En liten kuriositet: Bakerst i bussen er innredningen formet etter kroppen til en stående billettør med en liten lagerplass bak. Her kunne han kontrollere billetter, betjene lys og ha enkel tilgang på rutetabeller, brannslukker og andre remedier. Johan Jacob Ahrenberg. Johan Jacob Ahrenberg eller Jac. Ahrenberg (født 30. april 1847 i Viborg – død 10. oktober 1914 i Helsingfors) var en finsk arkitekt, kunstner og forfatter. Ahrenberg ble uteksaminert som arkitekt fra Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm i 1875, og jobbet senere som offentlig arkitekt hjemme i Finland. Han var også en forfatter og har skrevet flere kjente bøker, blant annet "Familien på Haapakoski". Ahrenberg skrev på svensk. Ernest Tubb. Ernest Dale Tubb (født 9. februar 1914 nær Chris i Texas, død 6. september 1984) var en amerikansk country-artist og låtskriver. Tubb fikk kallenavnet «the Texas Troubadour» og var en av countrymusikkens pionerer. Hans kanskje største hit var «Walking the Floor Over You» fra 1941. Han ble i 1965 innvalgt som medlem i æresgalleriet Country Music Hall of Fame. Georges Guillain. Georges Charles Guillain (født 3. mars 1876 i Rouen i Frankrike. død 29. juni 1961 i Paris) var en fransk nevrolog. Levned. Guillain studerte medisin først i hjembyen og deretter i Paris. Han fikk doktorgraden i 1902. Fra 1923 til 1947 innehadde Guillain lærestolen for nevrologi ved Hôpital Salpêtrière i Paris som etterfølger av sin lærer, den berømte nevrolog Pierre Marie (1853–1940). Guillain-Barré-syndromet. Han beskrev i 1916, sammen med Jean-Alexandre Barré og André Strohl, det som er blitt kalt "Polyradikulitis Guillain-Barré", som i dag ansees som den viktigste årsak til akutte lammelser etter betennelser. Eddy Arnold. Richard Edward «Eddy» Arnold (født 15. mai 1918 i Henderson i Tennessee, død 8. mai 2008 i Nashville, Tennessee) var en amerikansk country-artist. Arnold fikk totalt 147 sanger på listen Billboards country music, kun George Jones har flere. Arnold ble i 1966 innvalgt som medlem i æresgalleriet Country Music Hall of Fame. Pierre Marie. Pierre Marie (født 9. september 1853 i Paris i Frankrike, død 13. april 1940 i Paris) var en fransk nevrolog. Han ble i 1918 etterfølger til Jean-Martin Charcot ved Hôpital Salpêtrière i Paris. Liège–Bastogne–Liège 2009. Liège–Bastogne–Liège 2009 var den 95. utgaven av Liège–Bastogne–Liège. Rittet ble arrangert 26. april 2009. Det deltok 25 lag i rittet; alle ProTour-lagene med unntak av Fuji-Servetto, samt de profesjonelle kontinentallagene Agritubel, Barloworld, Cervélo TestTeam, Landbouwkrediet-Colnago, Serramenti PVC Diquigiovanni, Skil-Shimano, Topsport Vlaanderen-Mercator og Vacansoleil. Resultater. a> stakk fra resten av feltet, og var over ett minutt foran i mål Jean Alexandre Barré. Jean-Alexandre Barré (født 25. mai 1880 i Nantes i Frankrike, død 26. april 1967 i Strasbourg) var en fransk nevrolog. Barré var fra 1919 professor i nevrologi ved Universitetet i Strasbourg. Han beskrev i 1916 sammen med Georges Charles Guillain og André Strohl det som er blitt kalt "Polyradikulitis Guillain-Barré", som i dag ansees som den viktigste årsak til akutte lammelser etter betennelser. Innozenz Stangl. Innozenz Stangl (født 11. mars 1911 i Jesenwang, død 23. mars 1991 samme sted) var en tysk turner. Han representerte turnforeningen "Turn- und Sportverein 1860 München". Han deltok i OL i 1936 i Berlin, der han var med på det tyske laget som vant gull i lagkonkurransen. Han fikk ingen individuelle medaljer, men kom på 4. plass i svingstang. Sammenlagt kom han på 20. plass. På nasjonalt nivå er han tysk mester sammenlagt i 1947, og han fikk sølv sammenlagt i 1937 og 1948. Milan Richter. Milan Richter (født 25. juli 1948 i Bratislava) er en slovakisk forfatter, dramatiker, oversetter og diplomat. Han er kjent for å ha oversatt norsk, svensk, dansk, tysk og engelsk/amerikansk litteratur (60 bøker og 12 skuespill) til slovakisk. Richter var Slovakias første charge d'affaires i Norge, akkreditert også for Island (1993–1995). I Slovakia er Richter særlig kjent som poet og oversetter. Han publiserte 9 diktsamlinger på slovakisk og skrev 2 skuespill om Franz Kafka som ble oversatt til åtte språk ("Fra Kafkas Helvetesparadis" til norsk av Lubo Mauer) og publisert på spansk, serbisk og bulgarsk. Diktene hans er oversatt av Ivan Cicmanec og Lubo Mauer, gjendiktet av Knut Ødegård og utgitt på nynorsk i samlingen "Røter i lufta" (Cappelen 1996). Andre bokutvalg av Richters dikt ligger også på fransk, spansk, tysk, arabisk, hebraisk, kinesisk, tsjekkisk, bulgarsk, makedonsk og på seks språk ("Five Seasons of Life", 1998). Milan Richter har oversatt Goethes Urfaust og Faust, Rilkes Duino-elegier, Kafkas aforismer og kort prosa, diktutvalg av Emily Dickinson, Pablo Neruda, Ernesto Cardenal, Ernst Jandl, Edith Södergran, Harry Martinson, Artur Lundkvist, Erik Lindegren, Östen Sjôstrand, Tomas Tranströmer (også hans samlede dikt), Kjell Espmark, Pia Tafdrup og andre, antologi av 33 svenske poeter, antologi av fem tyske poeter, bøker av Lars Gustafsson, Dag Hammarskjöld, Per Wästberg, P. O. Enquist, Rolf Hochhuth, John Cheever, Khalil Gibran og andre, eventyr av H. C. Andersen og Oscar Wilde, skuespill av Elias Canetti, P. O. Enquist, Nikoline Werdelin og andre. Fra norsk har Richter oversatt Sigrid Undsets roman Ida Elisabeth, to bøker av Jostein Gaarder og gjendiktet Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Ødegård og moderne norsk lyrikk for en antologi. Milan Richter fikk Svenska akademiens tolkningspris (1999) og Das goldene Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich (2002) fra den østerrikske president Thomas Klestil. Han ble i 2008 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av forbindelsene mellom Norge og Slovakia, særlig på det kulturelle området». Han fikk Bjørnsonprisen 2010 «for sin lyrikk, for sin innsats i demokratibevegelsen i det tidligere Tsjekkoslovakia og for sitt fortsatte engasjement for ytringsfrihet og diktekunst fra sin base i Bratislava.» Gad Kaynar. Gad Kaynar (født 26. juni 1947) er en israelsk professor i teatervitenskap, skuespiller og dikter. Han er kjent som ekspert Ibsens dramatikk, har oversatt hans skuespill til hebraisk og satt opp Ibsen-stykker ved teatre i Israel. Kaynar er professor ved Universitetet i Tel Aviv. Han har også vært tilknyttet Det hebraiske universitetet i Jerusalem og Institut für Theaterwissenschaft i München. Kaynar har også vært aktiv innen utøvende teater, blant annet som dramaturg. Han har vært tilknyttet universitetsteateret i Tel Aviv, Israels nasjonalteater Habimah, Cameri-teateret i Tel Aviv og Khan-teateret i Jerusalem. Kaynar har oversatt seks av Henrik Ibsens skuespill fra norsk til hebraisk og ytterligere tre fra tysk til hebraisk. Kaynar ble i 2008 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av norsk litteratur og dramakunst i Israel.». Michael Reusch. Michael Reusch (født 3. februar 1914, død 6. april 1989) var en sveitsisk turner. Han var med i to OL og et turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1936, der han fikk sølvmedalje i lagkampen og i skranke individuelt. Han fikk 6. plass i ringer og 7. plass i hopp som beste enkeltresultater for øvrig. Sammenlagt kom han på 5. plass. I neste OL, i 1948, fikk han 3 medaljer; sølv i lagkampen og gull i skranke og sølv i ringer individuelt. Denne gangen fikk han 18. plass individuelt. I VM-sammenheng har han fem medaljer fra VM i 1938; sølv i lagkampen, og tre gull og et sølv individuelt. Apathy. Chad Bromley bedre kjent som Apathy er en amerikansk undergrunnsrapper og produsent. Andrimne Forlag. Andrimne forlag har hovedfokus på kommunikasjon innen kultur- og matkulturfeltet. De gir ut bøker og tidsskrifter og leverer andre kommunikasjonsløsninger innen denne nisjen. Selskapet ble etablert i 2001, og dets ambisjon er å bli Norges ledende innen kommunikasjon av norsk matkultur. Biz Markie. Marcel Theo Hall bedre kjent som Biz Markie er en amerikansk rapper, produsent og komiker fra Harlem, New York City, Bun B. Bernard Freeman bedre kjent som Bun B er en amerikansk rapper. Han var mest kjent for å være den ene halvparten av rap-duoen Underground Kingz. Brother Ali. Ali Newman (født: Jason Newman i Madison, Wisconsin) bedre kjent som Brother Ali er en albino rapper fra Minneapolis, USA. Den gylne omvei. Den Gylne Omvei er betegnelsen på en veistrekning langs fylkesvei 761 og avstikkere i Innherred distrikt i Nord-Trøndelag, og har en rekke interessante stoppesteder med innholdsrike familietilbud. Tarukaisen. Tarukaisen var et japansk fraktskip for frakt av drikket sake fra Osaka til Edo under Edo-perioden fra 1603 til 1868. Et typisk skip av denne typen på 1,700 "koku" kunne ha en last på 255 tonn eller 2,500 72-liters sake tønner. Oterviktunnelen. Oterviktunnelen er en veitunnel på riksvei 862 mellom Sandneshamn og Otervika like ved avkjøringen til Sommarøy. Tunnelen er 607 meter lang og maks tillatt kjøretøy høyde er 4,40 meter. Kawagozabune. Kawagozabune var et japansk elvefartøy ment for privatreiser for de velstående som daimyoer, de største lensherrer underlagt den japanske shogunen som hatt sitt residenssted i byen Edo under Edo-perioden 1603-1868. De føydale militærguvernørene var nødt til å reise ofte rundt på deres provinsene eller til residensstedet hos shogunen som holdt dem under streng kontroll, og dermed hadde fått elvefartøyer med åredrift uten bruk av seil for et slikt formål. Disse grunngående fartøyene med flatt bunn lakkert i svart med en overbygning oppført i tre fra sypress var et vakkert syn på ferd nedover elvene i Japan. Stian Ringstad. Stian Ringstad (født 29. august 1991) er en norsk fotballspiller. Han spiller for Lillestrøm SK, der han frekventerer som venstreback. Han kom til klubben før 2009-sesongen fra Eidsvold Turn, etter å ha spilt seg inn på laget som venstreving eller spiss der. Nidarosdomens jentekor. Nidarosdomens jentekor ble stiftet i 1992, og er et av fem kor tilhørende Nidaros domkirke. Koret kjennetegnes ved høy kunstnerisk kvalitet og stor musikalsk spennvidde. Jentekoret deltar aktivt i Nidarosdomens gudstjenesteliv, og holder egne konserter i og utenfor kirken. I tillegg kommer også turneer, konkurranser, festivaler, samarbeidskonserter og oppdrag for næringslivet. Koret har totalt 75 medlemmer og består av Jentegruppa 10 – 13 år, 35 medlemmer og Ungdomsgruppa 14– 20 år, 40 medlemmer. I tillegg kommer aspirantkoret, som er knyttet til Trondheim kommunale kulturskole (TKK), under ledelse av Randi Flåøien Lundemo. Dirigent og kunstnerisk leder er Anita Brevik. Hun har vært med siden koret ble startet i 1992 og er en viktig inspirasjonskilde for jentene. Nidarosdomens jentekor har vært med på mange store nasjonale begivenheter i Nidarosdomen, blant annet under prinsesse Märtha Louise og Ari Behns vielse mai 2002, ved det japanske keiserparets besøk i Trondheim mai 2005, og under kroningsjubileet i 2006. Nidarosdomens jentekor, Ungdomsgruppa, kom på 3. plass i den anerkjente internasjonale korkonkurransen Fleischmann International Trophy Competition under den 55. Cork International Choral Festival i Irland i mai 2009. I den samme konkurransen fikk de også Europe Trophy for beste fremføring av et verk av en nålevende europeisk komponist ("Søk Herren" av Knut Nystedt). Koret har blant andre samarbeidet med: Trondheim Symfoniorkester, TrondheimSolistene, Kringkastingsorkesteret, Norsk Barokkorkester, St. Olaf Choir fra Minnesota USA med dirigent Anton Armstrong, New College Choir fra Oxford med dirigent Edward Higginbottom, sangerne Randi Stene, Sissel Kyrkjebø, Isa K. Gericke, skuespiller Andrea Bræin Hovig, fjernsynsselskapene PBS (Public Broadcasting Service, USA), NRK og Monster og Kirkelig kulturverksted, samt produsenten Malcolm Bruno (tidligere tilknyttet Taverner Consort). Komponister som Magnar Åm, Ståle Kleiberg, Bertil Palmar Johansen, Henning Sommerro, Odd Johan Overøye, Torbjørn Dyrud, Svein Rustad og Petra Bjørkhaug har skrevet musikk på bestilling til Jentekoret. Yakatabune. Yakatabune 　også ukjent som Yatakabune'") var en japansk båt i Kanto-regionen på Honshu med shogunens residensstedet Edo. Denne eksisterte til slutten på 1800-tallet etter Edo-perioden 1603-1868. Byen Edo var gjennomskåret av flere elver som rente ut i havet fra Kanto-sletten, og livet i byen var kjennpreget av fritid og fornøyelser trass det strenge regimet. Fornøyelsesstrøket i byen som var meget populært i Edo-perioden som et fristed for livsnyltere og de privilegerte klassene i samfunnet, ble kalt «"den flytende verden"». Elvefartøyene tok sitt preg av dette, det var populært å ferde ute på vannet for ulike fornøyelser omgitt av luksus. Den vanligste båttypen for et slikt formål kalles "yakatabune", men de største for mer alminnelige formål som frakt var kalt takasebune og hiratabune, det finnes til og med taxibåter kalt chokibune. Det som skilte båttypen fra de andre var at elvefartøyet hadde kabin med slidedører for større selskap ombord. En mindre variant med et åpent overbygg som besto av kun tak var kalt yanebune. Prostituerte kvinner som geisha oftest holdt til på de større kabinbåtene. Svein Harald Kaasa. Svein Harald Kaasa (født ca 1946 i Akkerhaugen, død 29. september 1972 i Glasgow) var en norsk speedway-fører, som ble proff i Storbritannia og døde under en konkurranse på Hampden Park i 1972. Han ble bare 25 år gammel. Han ble norsk mester i 1970 og 1971. I 1972 meldte han overgang til Oxford i den britiske ligaen, men ble fristilt etter bare 6 kamper. Han ble dermed en del av «Glasgow Tigers» i «British Speedway Championship - National League». I en kamp mellom Glasgow og Swindon skjedde uhellet da han skulle passere Swindons Martin Ashby. De to syklene kolliderte og Kaasa ble sendt inn i et sikkerhetsgjerde. Han døde av hodeskader før han kom på sykehuset. Hans yrke før han ble speedwayproff var teknisk tegner. På Skottlands nasjonalstadium står minnesteinen i foajeen, slik at enhver besøkende får sett den. Det er også hengt opp en forklarende tekst nær minnesteinen (se det andre bildet). Stavanger politistasjon. Stavanger politistasjon har adresse i Lagårdsveien 6. i Stavanger. Politistasjonen har hatt lokaler i nåværende bygning siden 1996. Den første politikammeret i byen var i Steinkargata 6 fra oktober 1858 til oktober 1859. De flyttet så til Sjømannskolens bygning på oppsiden av Torget der de bodde først i ett bygg til 1864. De flyttet så inn i et nybygd nabohus. Der var de til 1883. Deretter flyttet det til Bispegården og i 1908 til Hospitalsgata 6. Det brant ned 13. mars 1929 sammen med to nabohus. Et lager av konfiskert brennevin eksploderte og gjorde at brannen ble verre. Det var en fem etasjers murbygning. 44 mennesker og 12 butikker ble husville. Politiet flyttet til Petri skole på Nytorget og det gamle Amtssykehuset i Bergelandsgata. I 1962 flyttet politiet inn i nye lokaler samme sted – i Bergelandsgata 6, men lokalene var allerede da for små og kapasiteten sprengt. I 1996 flyttet man inn i det store nye bygget i rød teglstein og hvit betong. Politihuset ble påbygd i sør i 2008. Rogaland politidistrikt som omfatter 14 lensmannskontorer, namsfogd og tre politistasjoner har administrasjonen og seks funksjonelle driftsenheter lokalisert på Politihuset i Stavanger. Politimester er Geir Gudmundsen, Hans Vik er visepolitimester og Henry Ove Berg er politiinspektør. Bezaisen. Flere bezaisen skipene også kalt «japanske djunker», fotografi tatt av den japanske Ueno Hikoma, ca. 1860. Bezaisen var et japansk seilskip fra Edo-perioden 1603–1868 som et rent kystnært fraktskip som i internasjonal litteratur var omtalt som en «japanske djunke». Tokugawashogunatet hadde innført forbud mot bygging av havgående fartøyer større enn 500 koku (49 registertonn) vekt, og bare disse kystfarende fraktskipene hadde vært tillatt om å ha større drektighet opptil 1 000 koku (98 registertonn) eller mer. Denne skipstypen originalt hadde oppstått i det japanske Innlandshavet mellom Honshu og Shikoku, men ble deretter overført til trafikken langs kystene. Bezaisen. Skipstypens opprinnelsen var i det japanske innlandshavet som hadde de eldste og meste utviklede båtbyggingstradisjoner i landet i begynnelsen av Edo-perioden. Etter Tokugawa-shogunatet hadde stengt Japan for utlendinger i 1637, hadde et forbud mot bygging av større fartøyer på mer enn 500 koku vært innført i forveien. Men behovet for større lasteevne på den nye skipstypen tvunget myndighetene til å lette på handelsrestriksjonene ved å tillate bygging av kystfarende fraktskip på 1 000 koku og 1 500 koku. Stabiliteten i Japan med et nytt sentralstyre raskt ledet til styrking av samfunnsøkonomien basert på risen. Ett nettverk av seilbare vannveier mellom de viktige knutepunkter Edo, Osaka, Nagasaki, Niigata og Aomori hadde blitt utviklet, og dette skulle brukes av fraktskipene. Den første handelsruten mellom Edo og Osaka startet i 1620-årene for frakt av bomull, olje, sake, eddik og annet. En ny handelsrute ble startet i 1670-årene for frakt av papir, lakk og tyngre lastegods. Samtidig hadde to andre handelsruter blitt startet, den ene langs vestkysten mot Japanhavet med endestasjon i Edo og den andre langs østkysten mot Stillehavet til Aomori. I årene 1700 til 1702 hadde 4.036 skip vært i Edo havnestedet. Tilsynelatende alt som kunne fraktes på sjøvegen, var fraktet til og fra residenstedet Edo i to århundrer, spesielt hadde befolkningen på Kanto vært avhengige av import på matvarer deriblant ris. De mange daimyoer som forresten var vurdert etter den mengde ris han fikk av bondestanden, måtte gi bort en del av rismengden til shogunatet. Dette var vitalt for utviklingen av residensstedet Edo inn i den japanske hovedstaden som et kulturelt og økonomisk knutepunkt for hele landet. Etterhvert ble bezaisen skipene gradvis større med tiden, og ved midten av 1800-tallet hadde skip på 2 000 koku eller mer oppstått. Men den økonomiske stagnasjonen ved slutten av 1700-tallet og den første halvdelen av 1800-tallet forhindret enda større varianter. Ved begynnelsen på Meiji-perioden 1868-1912 hadde man sluttet seg til den konklusjonen om at bezaisen skipene ikke lenge hadde en plass i fremtidige planer om den moderne Japan. Riggingen. Denne skipstypen som i moderne tid omtales som «"sengokubune"», har en mast og en enkel rigging som bare besto av et skværseil eller en høy råseil. Råseilet festes på en rå som blir heist opp til mastetoppen som har en talje. Fra taljen går et forstag ned til forskipet. For å beskytte råseilet som egentlige besto av sammensatte striper mot det kraftige forstaget kalt «"hazuo"» hadde den øverste del av forstaget en matte på seg. Noen ganger hadde skipene en eller to mindre master med mindre råseil forut på forskipet. De større varianter opptil over 2 000 koku eller mer normalt hadde en formast kalt «"yahoo"». Det hadde vært antatt ifølge vestlige skipshistorikerne at den japanske djunken skulle ha dårlige egenskaper i seilas, men nyere studier hadde vist at dette var feilaktig. Av den grunnen var skipstypen dårlig omtalt ved flere anledninger. Det var dokumenterte kappseilas mellom flere bezaisen skipene mellom Osaka og Edo fra Edo-perioden, som vist en gjennomsnittig hastighet på syv knop. Riggingen var enkelt å betjene med et lite mannskap, og kunne utnytte milde bris som å krysse mot vindretningen. Denne var godt gjennomtenkt for seilas langs de japanske kystene. Skroget. Det finnes flere varianter av denne båttypen, men felles for disse var et utseende med lav forskip med den framskytende forstevnen, deretter de gjennomgående dekksbjelker lik under hoveddekket og høy akterskip med åpen brønn akter, for et stevnror som kan løftes opp på grunt vann. Skroget er bredt med flatt bunn uten kjøl, men med ubrutte linjer i underskroget, og den store forstevnen sluttet mot et senterbord. På forskipet hadde man flere ankerdregger som var et typisk japansk trekk i mange århundrer. Som regel har skipstypen bare et dekk med åpen rom foran masten og en kahytt i akterskipet, men det varieres. Meget store overbygninger foran masten har vært sett på en rekke illustrasjoner. Konstruksjonen på skroget kom direkte fra båtbyggingstradisjonen i Innlandshavet og østlige Honshu langs Stillehavskysten som hadde utviklet deres egne byggeteknikk som minnet om den nordiske byggeteknikken klinkbygging. Den japanske byggeteknikken het "tanaita" med overlappende bordganger av store dimensjoner som på japansk kalles "tana" som festes til hverandre ned mot bunnpartiet som kalles "kawara". Den samme oppbyggingen av skroget som hadde sin opprinnelsen i stokkebåten, er sett på mange japanske trebåter og skip bygget av tre i mange århundrer. Byggeteknikken gjorde det mulig å feste vertikale border til horisontale border ved bruk av støtteelementer som bjelker. De japanske tresorter som sedertre produserer store emner for bygging av båt og skip. Tetning mellom bordgangene gjøres med gress kalt "tanbokuso" som er sagt å være dyrt og lite effektiv. Et gjerdestakitt blir lagt utpå bjelkene fra skroget. Åredrift ved begynnelsen av skipstypens eksistens var mulig ved at man kunne bevege seg ute mellom bjelkene og stikke ned årene for å vrikke, dvs. oppnå en roterende effekt. Teknikken om hvordan å vrikke med den noe spesielle utformede åren kalt "yuloh" har vært brukt i mange århundrer på de minste båtene til de største skipene som var bygget i Japan. Bezaisen skipene var havgående farkoster, men tålte ikke mye røft sjøgang med flatt bunn på skroget som dertil hadde preg av å være en åpen båt og det store roret kunne bli brutt av under påkjenningene. De større variantene var noe mindre plaget av disse ulempene. Et typisk sengokubune-skip kunne være på omlagt 15 meter i lengde med en bruttotonnasje på 150 tonn og ha en besetning på mellom 10 og 14. De større varianter kunne være opptil 30 meter i lengde med en besetning på mellom 13 og 20. De største kunne være på mer enn 2 000 koku som tilsvarer ca. 200 registertonn. Kitamaebune. En modell av Kitamaebune i museum Kitamaebune er en regionell variant av den japanske skipstypen bezaisen fra midten av 1700-tallet. Betegnelsen betyr «det nordlige skipet» ettersom "kitamae" mente de nordlige regioner på landet Japan. Denne varianten hadde blitt utviklet som et fraktskip på Japanhavet langs den nordvestlige kysten som også fungerte som en ferje for mennesker som spredte kulturelle impulser fra region til region under Edo-perioden 1603-1868. I sammenligning med de andre varianter av skipstypen bezaisen hadde den større spring både for og akter på skroget. Kitamaebune-farten fra Osaka gjennom innlandshavet til Kanmon-stredene, deretter Hokuriku mot Japanhavet helt fram til Hokkaido hadde eksistert helt fram til slutten på 1800-tallet. Normalt var ferden bare gjennomført én gang for skipet som fraktet ris fra Kaga-provinsen og Dewa-provinsen på den japanske vestkysten til Osaka eller til Hokkaido. Med innføringen av de vestlige skonnerter som erstattet de eldre fraktskipene, ble det mulig å gjennomføre fire ferd hver år. I Meiji-perioden 1868-1912 ble sjøfarten nedlagt til fordel for jernbanen som overtok transporten mellom nord og sør på vestkysten. Gustav Hrubý. Gustav Hrubý (født 18. april 1916 i Wien) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i et OL og et turn-VM. Hans deltok i OL i 1948. Her fikk han ingen medaljer, men han fikk bl.a. 6. plass i Lagkonkurransen. Individuelt fikk han 17. plass i hopp som beste resultat. I VM-sammenheng har han én medalje; gull fra lagkonkurransen i 1938. Individuelt kom han på sjetteplass sammenlagt. Higakikaisen. Higakikaisen var en regional variant av den japanske skipstypen bezaisen for frakt mellom Osaka og Edo i Edo-perioden 1603-1868. Navnet kom av gjerdestakittet på skipssidene, som i motsetning til andre varianter hadde forskjellige form. Higakikaisen hadde diamant-form på sitt gjerde. Gjerdestakittet ble reist på de tvergående bjelkene som stakk ut av skroget, og dermed gav «den japanske djunken» et særpregent utseende i møte med de første, vestlige besøkerne. «Naniwa Maru». En rekonstruksjon ble bygget i 1990-årene basert på et higakikaisen seilfartøy fra Edo-perioden for å teste seilegenskapene på denne varianten av bezaisenskipene før den ble satt på land som et museumskip i Osaka Maritime Museum. Den var på 30 meter i lengde med en mast på 27,5 meter i høyde samt en vekt på 90 tonn. Etter å ha seilt fra 20. juli til 2. august 1999, ble «Naniwa Maru» satt på land. Dette skipet har kahytt også på forskipet. Eguribune. Eguribune er en japansk stokkebåt fra halvøya Oga i Akita-perfekturet, Japan. Stokkebåtene var brukt helt fram til nyere tid av lokalbefolkningen for fiskeri i innsjøer og lukket farvann. De japanske stokkebåtene ble senere erstattet i det siste av plastbåter, de hadde representert den siste resten av over 4000 års historie med stokkebåt i Japan. Smurfit Kappa Group. Smurfit Kappa Group er Europas ledende selskap innen bølgepapp som en følge av fusjonen mellom Jefferson Smurfit Group og Kappa Packaging. Fusjonen ble gjennomført før utgangen av 2005. Gruppen er eiet av Madison Dearborn Partners, Cinven Limited og CVC Capital Partners samt gruppens ledelse. Gruppen selger for ca 7 milliarder euro og har avdeliger på circa 400 steder. De har over 40 000 ansatte i over 20 europeiske land, ni latinamerikanske land samt Canada, Singapore, USA og Sør-Afrika. Selskapet har hovedkontor i Irland. Smurfit Kappa Colours AS. Smurfit Kappa Colours AS er den norske norsk avdelingen. Selskapet er 100 % eiet av Smurfit Kappa Sverige AB, som har hovedkontor i Esløv (i nærheten av Malmö) i Sverige. Smurfit Kappa Colours har hovedkontor i Porsgrunn, og avdelingskontorer i Fredrikstad, Saltnes og Hønefoss. Smurfit Kappa Colours har en årlig omsetning på omtrent 85 millioner kroner, hvorav ca. 75 % stammer fra emballasje og 25 % fra displayløsninger. Selskapet hadde i 2009 syv ansatte. Jåttå videregående skole. Jåttå videregående skole er en videregående skole i Stavanger. Denne skolen ble opprettet og åpnet høsten 2007 da det nye bygget i Jåttåvågvegen 3 stod klart. Dette bygget på 16 000m² er uten korridorer og med varierende romstørrelser og tegnet av Henning Larsen Architects i København etter en arkitektkonkuranse. Skolen består av tre bygg, avdeling Hinna (Som var den tidligere Hinna VGS), avdeling Jåttå og idrettshall i Jåttåvågen. Ved Hinna undervises det i «Vg1» helse og sosialfag og i Service og samferdsel. I tillegg har avdeling for tilrettelagt opplæring sin hovedbase der. Jåttå videregående skole hadde 980 elever ved skole året 07-08 og øker elevmassen til 1100 for 2009. Kentoshisen. Modell av en kentoshisen fra det japanske museet for maritime vitenskap Kentoshisen var et spesielt skip for passasjervirksomhet mellom Japan og Kina helt tilbake til 600-tallet for over 1400 år siden. Skipene hadde spilt en viktig rolle i kulturoverførelsen av den kinesiske kulturen til de japanske øyene. De japanske utsendinger som dro til Kina og tilbake ble omtalt som "kentoshi", derav betegnelsen på de store skipene som først i tiden mellom 1000-tallet og 1200-tallet var avbildet på flere illustrasjoner som har blitt bevart. Den tydeligste beskrivelsen av en kentoshisen kom fra manuskripten med illustrasjoner om Shotoku Taishi, allerede utarbeidet i 1000-tallet. Flere modeller var konstruert på grunnlag av illustrasjoner inkludert stikk som viste et havgående fartøy med to master og flere overbygninger med plattgattede ender. Mellom de utstikkende tvergående bjelkene som stakk ut av skroget hadde et rammeverk blitt lagt for bruk av årer. Langs relingene var et gitterverk reist. Som et rent passasjerskip etter datidens standard var det ment som et behagelige transportmiddel med store overbygninger, men på dette punktet hadde ulike tolkninger oppstått om det egentlige utseendet. Kentoshi delegasjonene. Dette ble begynnelsen på den kinesiske innflytelse kulturelt sett på det japanske landet, det ble knyttet direkte forbindelser med Kina, og hundrevis av japanske spesialister kom til Kina for å lære så mye som mulig ved kunnskapens kilder. Etter hjemkomsten skulle disse bli de faktiske byggmestrene i staten som hadde blitt opprettholdt av prins Shotoku som tok buddhismen til seg. Den eldre kulturen på de japanske øyene ble dels helt avløst av den nye kulturen som bygges på de kinesiske kulturelle impulser innenfor teknologi, religion, filosofi, kunst, institusjon og sosiale reformer som skapt fram en moderne stat med et politisk system opprettholdt av en sentraladministrasjon. Seksten ganger var offisielle delegasjoner kalt "kentoshi" sendt til Kina mellom 630 og 894 i stor antall, opptil 600 personer på det meste, som representerte de privilegerte på toppen av samfunnsstigen. Sui-dynastiet og senere Tang-dynastiet mottok delegasjonene og gav dem opplærning i den hensikt om å sprede kinesiske kultur til fremmede trakter. Sjøferdene var ikke uten fare, tilsammen 48 skip var sendt i grupper på to til fire skip i årene mellom 630 og 894 på en lang reise hver gang om våren. 12 skip forulykket underveis, en delegasjon under en ekspedisjon hadde mellom 240 og 550 personer med seg. Bergeland videregående skole. Bergeland videregående skole er en videregående skole som ligger på Bergeland i Stavanger. Bergeland videregående skole består av to avdelinger i sentrum av Stavanger – meget sentralt i forhold til de fleste kommunikasjonsmidler. Skolen gir opplæring til ca. 700 elever, på yrkesfaglig utdanning og allmennfag. Besøksadresse er Vaisenhusgata 50, men man har også Bergeland videregående skole avdeling Tanke Svilands gate 74. Bjørkheim. Bjørkheim er et handels- og sørvissenter i Samnanger i Hordaland. Bjørkheim ligger langs en viktig ferdselsåre mellom Hardanger og Bergen. Det er, som går tvers gjennom bygden. Stedet ligger innerst i Samnangerfjorden, vest for kommunesenteret Tysse. Bjørkheim er en del av Nordbygda, og ligger ikke langt fra Nordvikavatnet. Det er tre kvarters reistetid til Bergen sentrum og i overkant av en halvtimes times reisetid til Norheimsund. Argantre. Argantre er et treslag som har en begrenset utbredelse i det sørvestre Marokko. Her finnes det langs kysten fra Safi sørover til kanten av Sahara. Treet vokser også i Sous-dalen, og i den algirske provinsen Tindouf. Dette treslaget er svært nyttig for innbyggerne i denne delen av Marokko. Fruktene brukes til geitefôr, og til å lage arganolje. Denne matoljen brukes omtrent som olivenolje, og er blitt svært populær også i andre land i de siste år. Den harde veden brukes til brensel, og snekkerarbeider. På markedet i Essaouira selges tregjenstander laget av sandaraksypress med intarsia fra argantreet. Argantreet tilhører den stort sett tropiske sapodillefamilien. Før istiden vokste det også andre steder i Nord-Afrika, og i Sør-Europa. Den nåværende utbredelsen tyder på at arten er avhengig av svært milde vintre. Argantreet ble tidligere regnet til den artsrike slekten "Sideroxylon", men er nå plassert i den monotypiske slekten "Argania". Umigozabune. Umigozabune var de japanske shogunenes private reiseskip i Edo-perioden 1603-1868. Som oftest var de største fartøyene i Tokugawa-shogunatets regjeringstid ettersom det ikke var tillatt å bygge skip større enn 500 koku. En av disse "umigozabune" skipene som var kalt «Tenchi Maru», var lakkert i sinoberrødt og dekorert med beslag av metall som en ren maktdemonstrasjon av shogunatet i Japan. Det første skipet hadde opprinnelig vært et stort krigsskip av type o atakabune sjøsatt av Kuki Yoshitaka i 1591 som Toyotomi Hideyoshis flaggskip under navnet «Nihon Maru». Dette skipet som kom i kamp med de koreanske skilpaddeskipene under krigen med Korea i 1592, var bevart helt fram til 1856 som en "gozabune" med et utseende som minnet om et flytende slott. Hetland videregående skole. Hetland videregående skole (grunnlagt 1958) er en skole med 600 elevplasser i Stavanger. Skolen flyttet til sine nåværende lokaler på Mariero 15. februar 2010. Den tilbyr studieretninger innen medier og kommunikasjon, studiespesialiserende utdanningsprogram og allmennfaglig påbygg. Fra november 2007 til februar 2010 ble Hetland Videregående skole rehabilitert og supplert med et nybygg. Dette økte bruksarealet ifra 4.500 kvm til 9.200 kvm. Den totale byggekostnaden ble på 270 millioner kroner. Da skolen gjenåpnet, ble Hetland Videregående skole den mest søkte videregående skolen i Rogaland. Godalen videregående skole. Godalen videregående skole er en videregående skole på Godalen i Stavanger. Skole tilbyr seks yrkesfaglige utdanningsprogram samt påbygg til generell studiekompetanse til 850 elever. Laura Fygi. Laura Fygi (født 27. august 1955 i Amsterdam) er en nederlandsk sangerinne. Sine første åtte år bodde Laura i Sør-Amerika. Hun er datter av en nederlandsk far og en egyptisk mor. I årene 1985 til 1989 var Laura Fygi medlem av Centerfold, et nederlandsk jente-band sammen med Rowan Moore og Cecilia de la Rie. Sistnevnte ble i 1988 erstattet av Sandra Noach som i 1989 omkom i en bilulykke. I sitt image la de vekt på dristig klesstil. De hadde flere listetopper i Nederland og de ble etterhvert også populære både i Europa og i Japan. Etter Noachs død, prøvde Fygi og Moore å fortsette samarbeidet i et nytt band som de kalte The Backlot. Det ble ingen suksess, tildels som følge av at Fygi allerede hadde fått tilbud om å spille inn solo-album. Hennes første utgivelse fikk navnet "Introducing" hvor hun ble akkompagnert av den berømte belgiske musikeren Toots Thielemans. Fygi kan enkelt kjennes igjen på sin myke jazz-stemme, noe som gjenspeiles i at hennes mest populære låter også har vært jazz eller jazz-inspirerte country-låter eller pop-låter. Særlig har hun mottatt anerkjennelse for sin tolkning av bossa nova og andre latinske musikksjangre. Overraskende nok inneholder ikke noen av hennes plater sanger med nederlandsk tekst, derimot synger hun både på engelsk, fransk, spansk og portugisisk. Fjeldbergøy. Fjeldbergøy er en øy i Kvinnherad kommune i Hordaland fylke. Øya har et areal på omtrent 4,9 kvadratkilometer og det høyeste punktet er Påskåsen på 182 meter over havet. Øya ligger nord for Borgundøy og vest for Halsnøy, på sørsida av Klosterfjorden. Björn Karlström. Björn Karlström (født "Ivar Torbjörn Karlström" 26. mars 1921 i Överluleå, Norrbotten, død i mars 2006) var en svensk tegner og tegneserieskaper. Biografi. Karlström var en av pionerene når det gjelder svenske eventyrtegneserier, men er mest kjent for sine tegninger av det Svenske flyvåpnenets ulike flytyper. Tegningene er gitt ut i bokform. Han ble tildelt Söderbergplaketten av Svensk Flyghistorisk Förening i 1976. Blant Karlströms tegneserier kan nevnes Jan Winter, Villy Viking, Leo Falk samt hans serieversjon av Biggles. Han tegnet også Dotty Virvelvind, den første svenske superhelttegneserien. Rostøy. Rostøy er en øy i Austevoll i Hordaland. Den har broforbindelse til Huftarøy via broen over Rostøysundet. Er naboøya til Drøno. Skorpo (Os). Skorpo er en øy vest for Strøno i Os i Hordaland. Øyen har ikke broforbindelse til fastlandet eller fergeforbindelse. Det er ingen fastboende på øyen. Skorpo (Tysnes). Skorpo er en øy ytterst i Hardangerfjorden. Den er berglendt, høyeste punkt er 234 moh., merka rute til toppen. Her finnes jettegryter, hegrekolonier – og det mystiske "Skorpetrollet". Bretagnes historie. Bretagnes historie kan referere til den samlede historien til den franske halvøya som ligger mellom den engelske kanal og Biscayabukten, eller dannelsen og utviklingen av den særskilte bretonske kulturen og staten i tidlig middelalder og den påfølgende historien til denne staten fra kongedømme til hertugdømme og til den ble del av Frankrike. I denne sammenhengen vil den samlede historien til halvøya og området som kalles for Bretagne være emne fra de eldste tider og fram til i dag. Det førbretonske Armorica omfatter en megalittkultur i oldtiden og var områder for keltiske stammer som eksisterte før romersk styre. Etter at Romerriket kollapset kom det en storstilt utvandring fra de sørlige områdene av Britannia som førte til grunnleggelsen av en britisk bosetning som var tilknyttet hjemlandene i Wales og Cornwall. Det uavhengige bretonske kongedømmet utviklet seg til hertugdømmet Bretagne før det senere ble forent i union med Frankrike som en provins. Etter den franske revolusjon ble Bretagne nedlagt som en administrativ enhet, men fortsatte å opprettholde sin særskilte kulturelle identitet. Dens administrative eksistens ble rekonstituert, om enn i redusert utgave, som regionen Bretagne på midten av 1900-tallet. Forhistorisk tid. Bretagne ble aldri islagt under istiden eller kvartærtiden på grunn av dens breddegrad og beliggenhet ved kysten og mangel på betydelige fjellkjeder. Selv om landet var fri for isbreer var paleolittiske Bretagne ekstremt kaldt sammenlignet med dagens klima. Det klima som i dag gir grobunn for reinsdyr i de aller nordligste områdene av dagens Europa var det tilsvarende klima som Bretagne hadde på denne tiden. Det ga derimot ikke god grobunn for menneskelig aktivitet i større antall og kun et meget lite antall paleolittiske funnsteder er blitt avdekket. Et av disse er et overdekke i fjellet Perros-Guirec i nærheten av Rochworn. Den eneste hulen som er kjent er Roc'h Toul i nærheten av Guiclan (Finistère) som inneholdt rundt 200 gjenstander. Denne bosetningen er blitt knyttet til Aziliankulturen fra slutten av paleolittiske tiden. De best kjente mesolittiske stedene i Bretagne er gravplassene på øyene Hoëdic og Téviec i Morbihan med henholdsvis 10 og 9 graver. De kollektive gravene er plassert i skjellmøddinger uten egentlig orden. Gravene er dekket med steiner som danner en form for kuppel. Det er rike gravgaver som flintredskaper, graverte bein, smykker av skjell som demonstrerer en form for velstand fra dette jeger-samler-samfunnet hvor fisk var en viktig matkilde. Villeneuve-Saint-Germain-kulturens mest vestlige utstrekning som en del av den båndkeramiske kulturen er funnet i østlige Bretagne ved Le Haut Meé. Glimmerskifer for armbånd fra den østlige utkanten av det bretonske fjellparti er funnet i bosetninger rundt Paris og viser en utstrakt handel. Et armbånd med polerte steiner av amfibolitt fra Groix som er funnet i en grav fra denne kulturen viser også til en handel innenfor de lokale mesolittiske samfunnene. De tidligste lange jordhaugene er datert til midten av 4000-tallet f.Kr. og funnet i Barnenez. De tidligste ganggravene er generelt datert til mellom 4000 og 3000 f.Kr., fulgt av utviklede passasjegraver mellom 3000-2500 f.Kr. I den senere neolittiske tid ble gallerigraver (fransk "allées couvertes") og enkle dysser den fremherskende type av gravmonument. En del ganggraver er dekorert med innrissede linjer som er vanskelig å tolke, eksempelvis i Gavrinis og Locmariaquer. I tillegg til å bygge gravmonumenter, har befolkningen transportert tusenvis av store steinblokker (megalitter kilometervis for å plassere dem i linjer eller buer omkring byen Carnac. Selv om befolkningen gjennom århundrene har nytt godt av disse til forskjellige byggeprosjekter, står der fortsatt om lag 3 000 steiner igjen, foruten et stort antall dysser. Aktivitetene viser at det på den tid har eksistert et velordnet samfunn, med tydelig hierarkisk spesialisering og god teknisk innsikt. Alle slike minner ble fredet ca. 1880, men det tok tid før dette slo igjennom hos lokalbefolkningen. En viktig grunn til at så mye fortsatt er bevart, er at jordsmonnet er så skrinnt at det ikke egner seg til annet enn sauehold, og at bebyggelsen ikke var spredt til området før i nyere tid. På midten av den neolittiske tid er det bosetninger i blant annet La Motte, La Butte-aux-Pierres og Lannic. De er hovedsakelig konsentrert langs kysten. Keramikken viser innflytelse fra steinalderkulturer lengre øst. Boller har bunn som fortsatt er runde og en del geometriske dekorasjoner finnes, men er sjeldne i det arkeologiske materialet som er avdekket. Steinsirkler som "Er Lannic" med en dobbeloval av stående steiner og en jordvoll har tidvis avslørt levninger og keramikk fra bosetninger. Fra slutten av 2000-tallet f.Kr. ble flint importert fra det franske innlandet som Le Grand-Pressigny i en visst antall. En form for bretonske økser ble eksportert, blant annet til Britannia. Bronsealderen. Den tidligste bronsealderen er vanligvis antatt å ha vokst ut av traktbegerkulturen med innflytelse fra både Wessex-kulturen og Úněticekulturen. I tidlig bronsealder er det funnet rike enkeltgraver under gravhøyder som indikerer en fullstendig endring av den sosiale strukturen. De bretonske gravhøydene har blitt delt i to serier, den første fra tiden 1900-1600 f.Kr. og den andre fra tiden 1600-1400 f.Kr. Fra den første gruppen kan de bli funnet vestlige Bretagne i opptil 50 i diameter og rundt 6 meter høye. Noen få stykker er funnet i Normandie. Gravhøydene består av en liten steinrøys over en steinkiste, eller trekiste som inneholder den gravlagte. Stundom er kamrene dekket av store steinplater og stundom er det funnet likhus med tak, som ved St. Jude en Bourbriac. Den siste delen av den tidlige bronsealderen viser begynnelse på utvinning av tinn. Det er funnet hauger med redskap og våpen, men få spor av metallarbeid i graver og bosetninger. Dekorerte spydspisser, flenseøkser, og lange stikkvåpen er typiske. Salterier ved kysten er kjent fra sen bronsealder og framover, eksempelvis ved Curnic, Guissény. Kobber ble importert fra Spania i råblokker, noe som er funnet i forråd i Penfoul, Landelau. Bosetninger har i liten grad blitt utgravd, dog viser Ploubazlanec ved munningen av Trieux et eksempel på en befestet landsby. Jernalderen. En rekke stammer er nevnt i romerske kilder, som "Veneti", "Armoricani", "Osismii", "Namnetes" og "Curiosolitæ". Strabo og Poseidonios har beskrevet Armoricani som tilhørende "Belgæ", belgierne. Gullmynter fra Armorica har blitt eksport og funnet så langt unna som Rhinland. Salteri var utbredt i nordlige Armorica, eksempelvis ved Trégor, Ebihens og Enez Vihan i nærheten av Pleumeur-Bodou (Côtes-d'Armor) og øya Yoc'h fra slutten av La Tène-kulturens tidsalder. Romersk styre. I år 56 f.Kr. ble området erobret av romerne under Julius Cæsar. Hovedmotstanden kom fra Veneti, en sjøfarende gallisk samme, og etter at de ble nedkjempet ble deres ledere henrettet og folket solgt som slaver. Romerne kalte området for Armorica som var en latinifisering av et keltisk ord for «kyst» og Armorica ble en del av "Gallia Lugdunensis". Det moderne franske departementet Côtes-d'Armor har tatt til seg det antikke navnet. Etter reformene til keiser Diokletian ble Armorica en del av bispedømmet "Galliarum". Opprøret til "bagaudæ", en stor gruppe arbeidsledige bønder, førte til stor uro og avbefolkning på 200-tallet e.Kr. Tallrike byer ble ødelagt. Tykke lag av svart jord i byene peker mot urban avbefolkning. Under styret til keiser Konstantin den store (307–350) førte til en ny oppblomstring. Tallrike mynter ble preget og nye festninger ble reist ved eksempelvis Brest, Avranches og Le Yaudet. "Notitia Dignitatum" fra 300-tallet nevner et antall lokale enheter som bemannet festningene "Tractus armoricanus et nervicanus", eksempelvis tropper fra Mauritania. Det ble rapportert at frankiske "laeti", barbarere, var nådd fram til Rennes. På slutten av 300-tallet ble kristendommen innført, men bevisene for dateringen er skjøre. Middelalderen. Kart over britonsk bosetning fra 500-tallet. Tidlig middelalder. På 380-tallet kom et stort antall britiske tropper inn i den romerske hæren og kan ha blitt stasjonert i Armorica. "Historia Brittonum" fra 800-tallet hevder at keiser Magnus Maximus, som trakk romerske tropper ut av Romerske Britannia stasjonerte soldater her. Andre britiske forfattere som Nennius og Gildas nevner en andre bølge av britonere som bosatte seg i Armorica i det påfølgende århundret for å unnslippe invaderende angelsaksere og skottere. Moderne arkeologi har gitt støtte til en andre bølge innvandring fra Storbritannia. Disse britonere ga regionen dets nåværende navn og bidro til det bretonske språket, "Brezhoneg", et søsterspråk til keltiske walisisk og kornisk. For britene ble Bretagne også kalt for «Lillebritannia» for å skille det fra Storbritannia. En gate i London kalt Little Britain var stedet for hertugdømmet Bretagnes ambassade. Conan Meriadoc, den delvis mytiske grunnleggeren av huset Rohan er nevnt i middelalderens walisiske kilder som den som ledet bosetningen av Bretagne av leiesoldater som tjenestegjorde for Magnus Maximus. Geoffrey av Monmouth hevder at de giftet seg med innfødte kvinner etter å ha skåret av tungene deres for å bevare renheten i deres språk. Denne legenden er formgitt for å forklare det walisiske (brytoniske) navnet for Bretagne, "Llydaw", som har sin opprinnelse i "lled-taw", det vil si «halvstille». At mennene giftet seg med innfødte kvinner er nok sannsynlig, men avkuttingen av tunger er nok et litterært lån fra antikkens Hellas. Det er tallrike nedtegnelser av misjonærer fra Britannia i løpet av den andre bølgen, særlig de såkalte «syv grunnlegger-helgenene av Bretagne» og sankt Gildas. Mange bretonske byer har fått navn etter disse helgenene. Den irske helgen Columbanus misjonerte også i Bretagne og er minnet ved Saint-Columban i Carnac. Den tidligste tekst på bretonsk språk er botanisk avhandling som er datert fra 590, og som sammenligning er den eldste kjente franske tekst fra 843. I tidlig middelalder var Bretagne delt i tre kongedømmer: Domnonia, Cornouaille ("Kernev"), og Bro Waroc'h ("Broërec") som deretter ble samlet til ett kongedømme og som til slutt ble omdannet til hertugdømmet Bretagne. De første to kongedømmene fikk deres navn fra hjemlandene til de utvandrede stammene fra Britannia, henholdsvis Devon og Cornwall. Bro Waroc'h («landet til Waroch») har fått navn etter en av de første kjente bretonske herskere og som dominerte regionen rundt Vannes ("Gwened"). Herskerne av Domnonia, som Conomor, søkte å utvide sine områder og hevdet overherredømme av alle bretonere, noe som førte til stadig strid med andre lokale høvdinger. Det første forente kongedømmet Bretagne ble grunnlagt av Nominoë i 845 da den bretonske hæren beseiret hæren til Frankrikes konge, Karl den skallede, i slaget ved Ballon i den østlige delen av Bretagne i nærheten av Redon og den franske grensen. Nominoë fikk kontroll over de betydelige byene som Rennes og Nantes som tidligere hadde vært en del av den franske grensesonen. Kontroll over Rennes, Nantes og Pays de Retz ble sikret da den franske hæren ble beseiret for andre i 851 i slaget ved Jengland. Bretonene ble ledet av kong Erispoë og konklusjonen ble at Karl den skallede ble nødt til å anerkjenne Bretagnes selvstendighet og grensene mot Frankrike ble bestemt og ble siden grensene for det historiske hertugdømmet og den senere franske provinsen. Høymiddelalderen. Slaget ved Auray i 1364. Bretonene gikk med i opprøret i 1173-1174 mot kong Henrik II av England. Henriks sønn Geoffrey II, da arving av hertugdømmet Bretagne, motsto sin fars forsøk til å legge Bretagne inn under eiendommene til den engelske krone. Geoffreys sønn Arthur I, hertug av Bretagne, gjorde det samme i løpet av sitt regime (1186–1203) og fram til sin død. Det har blitt spekulert om han ble myrdet på kong Johan av Englands ordre. I 1185 signerte Geoffrey II en forordning som forbød underavdelinger av lensgods og således tvang igjennom det føydale system i Bretagne. I 1213 med den hensikt å styrke sin makt i Bretagne introduserte Filip II August av Frankrike en slektning av Huset Capet, prins Pierre Mauclerc av Dreux som administrator («greve») av Bretagne. Pierre Mauclerc ble hertug i sin hustrus navn og det var han som introduserte bruken av røyskatt i det bretonske våpenskjoldet. Han ble innsatt av den franske konge som en veik hertug, og hans tid var preget av mye indre uro og ytre strid. Den bretonske tronefølgekrigen ble utkjempet i 1341–1364. De ulike partene var halvbroren av den siste hertug, John av Montfort som ble støttet av England, og hans niese, Jeanne av Penthièvre, som var gift med Karl av Blois, nevø av den franske kongen og således støttet av Frankrike. Denne langvarige striden, som også utgjorde en del av Hundreårskrigen, har gått inn i legendene, se eksempelvis De trettis kamp og Bertrand de Guesclin. Utgangen ble avgjort i slaget ved Auray i 1364 hvor Huset Montfort beseiret den franske partiet. Til tross for at Montfort med sine engelske forbundsfeller vant konflikten ble det likevel Frankrike som til slutt sto igjen som vinnere ettersom Johan V av Montfort utropte seg som vasall av Karl V av Frankrike, og ikke Edvard III av England som hadde hjulpet ham til seieren. Etter den første traktaten av Guérande avga Jeanne av Penthièvre sine krav på hertugdømmet til fordel for John Erobreren. En modernisert utgave av Saliske lov ble deretter introdusert i Bretagne. Midt under konflikten ble institusjonen "États de Bretagne" («Bretagnes gods») etablert i 1352. Den ble senere utviklet til hertugdømmets parlament. Da adelen lot ham stå alene og uten støtte gikk hertug John IV i landflyktighet i England i 1373. Høyadelen på denne tiden, som Huset Coetmen-Penthièvre eller Huset Rougé, etterkommere av de tidligere kongene av Bretagne, ga sterk støtte til Penthièvre og ble bortimot utslettet i gjentatte kampene mellom hærene til Montfort og Penthièvre. Frankrikes konge, Karl V utnevnte sin bror, hertugen av Anjou (også svigersønn av Jeanne av Penthièvre) som generalløytnant av Bretagne. I 1378 forsøkte Frankrikes konge å annektrere Bretagne, noe som provoserte bretonerne til å kalle John IV tilbake fra landflyktigheten. Den andre traktaten av Guérande i 1381 etablerte Bretagnes nøytralitet i engelsk-franske konflikten, skjønt John IV fortsatte å sverge troskap til Karl V. Gravmonumentet til Bretagnes siste hertug; Francis II I 1420 ble hertug John V kidnappet av greven av Penthièvre, sønn av Jeanne av Penthièvre. Johns hustru, hertuginne Joanna av Navarra beleiret opprørerne og frigjorde sin ektemann som deretter konfiskerte Penthièvres eiendommer. I 1464 ble "Catholicon", en bretonsk-latin-fransk ordbok utgitt av Jehan Lagadeuc. Boken var verdens første trespråklige ordbok, den første bretonske ordbok, og i tillegg også den første franske ordbok. Kongen av Frankrike rykket inn Bretagne med 5000 leiesoldater fra Sveits og Italia og beseiret den bretonske hæren i 1488, og den siste hertug av et uavhengig Bretagne, Francis II, ble tvunget til å underkaste seg en traktat som ga den franske kongen rett til avgjøre hvem hertugens da 12 år gamle datter og enearving til hertugdømmet skulle gifte seg med. Hertuginne Anne av Bretagne ble hertuginne i samme år som traktaten ble inngått da hennes far døde fra et fall fra hesten. Hun ble den siste uavhengige hersker av hertugdømmet da hun til sist var nødt til å gifte seg med Ludvig XII av Frankrike. Ved hennes død gikk hertugdømmet til hennes datter Claude av Frankrike, men Claudes ektemann, Frans I av Frankrike, la hertugdømmet inn under kongedømmet Frankrike i 1532 ved ediktet om union mellom Bretagne og Frankrike. Tidlig moderne tid. Etter 1532 beholdt Bretagne en viss grad av skattemessig og regulert selvstyre som ble definert av États de Bretagne til tross for en tidsmessig bølge av kongelig enevelde. Bretagne forble også som en helhet sterk katolsk i løpet av perioden med hugenotter og den franske religionskrigen, skjønt protestantisme fikk et fotfest i Nantes og noen få andre steder. Fra 1590–1598 under krigen med den katolske liga forsøkte Philippe Emmanuel (Bretagnes guvernør og ektefelle av grevinne Penthièvre) å få seg selv erklært hertug av Bretagne, og allierte seg med Filip II av Spania. Sistnevnte overveide på den andre side å etablere sin datter Isabella som overhode av et rekonstituert Bretagne. Henrik IV fikk Philippe Emmanuel til ærefullt å overgi seg. I tiden under Jean-Baptiste Colbert dro Bretagne fordel av Frankrikes flåteekspansjon. Store havner ble bygget eller opprustet i Saint-Malo, Brest, og Lorient, og bretonere ble ledende i den franske flåten. Bretonere spilte også en viktig rolle i koloniseringen av Ny-Frankrike og Vestindia. I 1675 gikk opprørere i bispedømmet Cornouaille og andre steder ut i det som har blitt kalt Bonnets Rouges-opprøret. Rebellene som var i kontakt med Holland ventet på militær støtte som aldri kom. Lederen Sébastian Ar Balp ble myrdet av marki de Montgaillard som holdt ham fengslet. Opprøret ble slått hardt ned ved hjelp av hæren av Charles d'Albert d'Ailly, og hundrevis av bretonere ble hengt eller brutt i stykker på hjulet. Marie de Rabutin-Chantal, marquise de Sévigné, hevdet at franske soldater i Rennes hadde stekt et bretonsk barn på spyd. En hel gate i Rennes som ble mistenkt for å tilhøre opprørerne ble revet ned og etterlot beboerne hjemløse. Under Pontcallec-konspirasjonen av 1720 var medlemmer av småadelen i kontakt med Spania da de ledet et skatteopprør mot Régence. Merki de Pontcallec og tre andre ble tiltalt og henrettet i Nantes for opprøret. I løpet av 1700-tallet steg Nantes til å bli et av de mest betydningsfull kommersielle byene i Frankrike. Grunnen til Nantes’ økonomiske vekst var slavehandelen over Atlanterhavet. Den 4. august 1789 besluttet nasjonalforsamlingen i Paris enstemmig å forby føydale rettigheter. Det omfattet også privilegiene til provinser som Bretagne som da fikk fjernet sin juridiske eksistens, selvstyre, parlament og administrative, skattemessige og særegne lover som var garantert av ediktet for unionen av 1532. Selv om jakobinerne i Paris, også kjent som den bretonske klubb, hadde tatt initiativet til avskaffelsen av føydalismen var beslutningen økende upopulær i Bretagne hvor tapet av lokalt selvstyre var viktig og hvor de mislikte revolusjonens anti-kirke politikk. Mange bretonere tok del i Chouannerie, rojalistopprørerene som fikk støtte fra Storbritannia, og allierte seg med opprøret i Vendée. Et av de stedene hvor motstanden mot revolusjonen sto sterkest ble derfor Bretagne. I 1789 ble Bretagne delt i fem departementer, delvis basert på tidligere inndelinger kalt présidiaux som i sin tur hadde bakgrunn i middelalderens bailliages, en juridisk enhet. Tiden etter revolusjonen. 1800-tallets Bretagne fikk et rykte av romantikerne som en bastion for tradisjonelle bønder, religiøse festivaler og et vilt landskap. På samme tid ble bretonernes dagligliv i økende grad integrert med resten av Frankrike, særlig under Den tredje republikk. Bretagne hadde sine egne nasjonale og separatistbevegelser som opplevde varierende suksess ved politiske valg. Moderne bretonsk nasjonalisme utviklet seg på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. De fleste innenfor disse bevegelsene befant seg innenfor den katolske definisjon. Etter 1944 kom bretonsk nasjonalisme i stor grad i vanry takket være samarbeidet med nazistene ved en rekke kjente nasjonalister som blant annet Roparz Hemon. Tyskland okkuperte Bretagne på lik linje med resten av Frankrike under den andre verdenskrig. På den annen side tok andre bretonske nasjonalister del i motstandsbevegelsen. Bretagne spilte en særlig betydningsfull rolle i motstandsbevegelsen takket være regionens nærhet til Storbritannia, det relative ulente og kuperte landskapet og tilstedeværelsen av marineinstallasjoner. I løpet av krigen bombet de allierte Bretagne på like linje med resten av nordlige Frankrike og med en slik intensitet at mange byer som blant annet Lorient nær opphørte å eksistere. Dette førte til at mange tusen franske borgere ble drept. I tilfellet med Lorient ble byen ikke frigjort før mot slutten av krigen og de allierte greide ikke å ødelegge anleggene for u-båtene mens de sivile områdene hadde blitt utslettet. Da Frankrike ble delt inn i administrative regioner av Vichy-regimet ble den offisielle regionen Bretagne bestående av kun fire av de fem departementene som tradisjonelt ble forstått som hele Bretagne. Fjerningen av Loire-Atlantique som inneholdt Nantes, den ene av to tradisjonelle bretonske hovedsteder ble et politisk kontroversielt emne. Etterkrigstiden. Et eksperimentelt kjernekraftverk ble bygget ved Brennilis i Monts d'Arrée i løpet av 1960-tallet. Denne var igangsatt i rundt ti år og har siden 1988 vært i en prosess av demontering som det eneste nukleære kraftanlegget i Frankrike. Siden 1960-tallet har en del av den bretonske nasjonalismen utviklet en venstreorientert vesen ved siden av den tradisjonelle katolske typen. Bestemte grupper som Armée Révolutionnaire Bretonne, ARB, marginale selv innenfor nasjonalistsirkler, skapte overskrifter med sabotasje mot symbolske mål. I mars 1972 gikk arbeiderne ved "Joint Français", en fabrikk i Saint-Brieuc, til streik for økt lønn. Streiken varte i åtte uker. Siden 1940-tallet har bruken av bretonsk språk hadde en betydelige tilbakegang. I de fleste bretonsktalende samfunn har det blitt uvanlig for barn født etter 1945 å ha bretonsk som førstespråk ettersom fransk har blitt universelt. På den annen side har bretonsk fått økt støtte fra intellektuelle siden 1970-tallet, og den relativt lille, urbane Diwan-bevegelsen har søkt å bedre situasjonen for tapet av unge bretonske talere ved tospråklige undervisning i skolene. Bretonsk musikk har også blitt langt mer kjent ved aktiviteten til musikere som blant annet Alan Stivell. Den 16. mars 1978 gikk supertankeren "Amoco Cadiz" på grunn noen få hundre meter fra kysten av den lille havnen Portsall i Ploudalmézeau. Resultate var det femte største utslippet av olje i historien og som i stor grad forurenset nord- og nordvestkysten av Bretagne. I februar og mars 1980 demonstrerte befolkningen i Plogoff, den kommune hvor Pointe du Raz ligger, mot at det ble bygget et atomkraftverk i deres kommune. Regjeringen satte inn soldater og helikoptre mot demonstrantene som fikk stor støtte i media. Det nukleære prosjektet ble oppgitt etter presidentvalgene i 1981 som overførte makten til François Mitterrand. Eksterne lenker. * Goddo. Goddo er den nest største øya i Bømlo kommune i Sunnhordland sør i Hordaland fylke. Øya ligger rett nord for øya Bømlo, og er knyttet til denne ved Goddebrua, lokalt kalt «Storabruno». Navnehistorie. Navnet "Goddo" kommer av norrønt "gaddr", "pigg" eller "brodd", som trolig er etter et nes på øya. Klave. En klave var et halsbånd i metall som ble festet rundt halsen på kyr og tildels sau og geit. Det ble dels brukt som en form for bumerke, dels til å feste et tjor i når dyret skulle føres eller gis begrenset rekkevidde – og som feste for bjella som gjerne ble hengt på lederdyrene (bjelleku og bjellesau) samt gjerne på individer som hadde det med å gå på egenhånd. Klaven ble laget romslig nok til ikke å være til plage, men samtidig ikke så vid at det ble for lett for dyret å henge seg opp i busker og kratt. Lyden av bjellene gjorde det lettere når en måtte lete etter dyrene. Bruken av klave var en del av den gamle måten å holde husdyr på. Fortsatt er der bjellesauer i utmark og på fjellbeite, mens de fleste kyr går uten. Bømlo (øy). Øya Bømlo eller Bømmeløy er den største øya i Bømlo kommune (171 km²) i Sunnhordland sørvest i Hordaland. Kulleseidkanalen deler øya i en nordlig del med store nakne myrer og en sørlig del som er frodigere. På Bømlo ligger tettstedene Svortland, Rubbestadneset, Foldrøyhamn, Langevåg og Melandsvågen og den nedlagte fergekaien Siggjarvåg. Broer knyttet øyen sammen med andre øyer i kommunen, som Moster, Goddo, Hiskjo, Aga og Spissøy. Fjellet Siggjo (474 moh.) ligger på øya. Det har med sin særmerkte formasjon vært et kjent innseilingsmerke. Navnet "Bømlo" kommer av norrønt "Bymbil" som skal komme fra ordet «bembel», navle eller mage. I denne sammenhengen er det trolig ment i tydingen "tjukk", "uppsvollen" som spiller på formasjonen på Siggjo. Einar Lagerwall. Erik Victor Einar Lagerwall (født 12. desember 1921, død 11. mai 1992), var en svensk illustratør med hovedfokus på tegneserietegning. Biografi. Lagerwall var en av pionerene som nordisk tegner for Walt Disney Company. Allerede i begynnelsen av 1960-tallet samarbeidet han med danske Disney Productions som da var hovedsetet for Nordens utgivelsen. Før det arbeidet han med ett bredt figurgalleri med blant annet "Bäcka-Marcus", "Münchhausen", "Sigges Cirkus" og flere utgivelser av klassiske svenske folkeeventyr. Favorittverktøyet som ble benyttet var Higgins svarte tusj, Winsor-Newton mårhårspensel og diverse blyanter for skissearbeidet. Gozabune. Gozabune er en gammel betegnelse fra Edo-perioden 1603-1868 på en reisebåt der man gjerne omgir seg med luksus i ren fornøyelse. Betegnelsen betyr «fornøyelsesbåt» der man viet seg til lettsindighet. De privilegerte klassene hadde slike farkoster for reise, men også for adspredelser og tidsfordrev. De største var forbeholdt shogunene som hersket over landet Japan, kjent som umigozabune som oftest var de største som var bygget og brukt helt fram til midten av 1800-tallet. Daimyoene som var shogunens lensherrene, hadde mindre versjoner kalt kawagozabune som stort sett var elvefartøyer. De største hadde vært utviklet fra spesialiserte skip for krig kalt atakebune og sekibune. Gewehr 41. Gewehr 41 (M) fra MauserGewehr 41 ("Gevær 41"), kjent som G41, er en halvautomatisk rifle brukt av Wehrmacht under andre verdenskrig. I 1940 ble det åpenbart for tyskerne at en eller annen form for halvautomatisk rifle med høyere skuddtakt enn de eksisterende riflene med boltmekanisme ville øke kampeffektiviteten i det tyske infanteri. Wehrmacht sendte ut spesifikasjoner til forskjellige produsenter, og både Mauser og Walther kom med prototyper som var ganske like hverandre. Begge prototypene hadde en mekanisme kjent som «Bang-mekanisme», etter den danske designeren Søren H. Bang. Gassen som drev lademekanismen ble fanget opp ved løpsenden, istedenfor å bli tappet fra løpet. Begge riflene hadde innebygde 10-patroners våpenmagasin, og brukte klipsene fra Karabiner 98k. Mauserversjonen (G41(M)) feilet, kun 6 673 ble produsert før produksjonen ble stoppet. Ut av disse ble 1 673 returnert som ubrukelige. Waltherversjonen (G41(W)) var mer suksessfull, grunnet at den hadde ikke de to siste punktene som var spesifisert fra Wehrmacht. Hovedproblemet med riflene var lademekanismen og den avanserte gassopereringen. Lademekanismen korroderte raskt på grunn av bruk av salter i tennhettene på patronene, og på grunn av soting. Munnigsdelene der gassen ble tappet besto av mange deler og var vanskelig å rengjøre, samtidig som de ble fulle av slam fra krutt m.m. ved avfyring. Riflen ble ombygd til Gewehr 43 i 1943, med et gasssystem likt den russiske SVT-40 riflen, og med eksternt magasin. Riflene ble produsert ved to fabrikker, Walther Waffenfabrik i Zella-Mehlis, og Berlin Lubecker Maschinenfabrik i Lübeck. Walther-riflene hadde inspeksjonmerket AC og WaA359, mens BLM-riflene hadde DUV og WaA214. Produksjonstallene er ukjente, og varierer fra 40 000 til 145 000 enheter. De er blitt populære samleobjekter, og er relativt sjeldne. Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS. Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS var et skipsopphuggingsverft i Stavanger. Selskapet ble dannet våren 1903 og drev først i begrenset målestokk på Sølyst i Stavanger, før virksomheten i 1904 flyttet til Nyhavn på Buøy i Stavanger og utviklet seg der til å bli det største skipsopphuggingsverftet i Norden. Virksomheten omfattet også bergningsarbeide, dykkervirksomhet og opphuggingsarbeid på vrak langs kysten med egne bergningsfartøy. I 1949 sysselsatte SSOH ca. 80 personer og produserte årlig rundt 15 000 tonn stål. I 1957 fusjonerte SSOH med Norsk Skibsopphugnings Co. AS i Grimstad og opphuggingsvirksomheten flyttet dit. Eiendommen i Nyhavn ble solgt til Rosenberg Verft og inngår i dag i verftsområdet. Kristiansands Mek. Verksted. Kristiansands Mek. Verksted (KMV) er et tidligere skipsbyggingsverft i Kristiansand. Det har ei lang historie. I perioden fra 1945 til 1979 var Sverre Walter Rostoft administrerende direktør. Verftsområdet. KMV holdt til i området mellom Kristiansand jernbanestasjon og oljetankanleggene på Vesterveien, mellom Hampa og badeplassen Sandvika ved Grimsbekkens utløp i Vestre havn. Verkstedet ble etterhvert betydelig i størrelse og var en stor lokal arbeidsplass. Området som var avsperret med gjerder og bare tilgjengelig fra land gjennom en kjøreport, inneholdt da virksomheten var fullt utbygd en slipp, ei tørrdokk og ei utrustningskai i tillegg til verkstedets bygninger. Dessuten hadde verkstedet ei mindre tørrdokk på Bredalsholmen. Verkstedet bygget nye skip og utførte andre typer vedlikeholds- og verkstedsoppdrag. På dette bildet av Vestre havn i Kristiansand skimtes verkstedets område i venstre bildekant. Etterkrigsperioden. I årene etter 1945 var overgangen fra seil- og dampskip til motorskip over. Verkstedets siste periode var preget av nye skipstyper og utvikling mot større skip. Den utviklinga rev etter hvert bort det økonomiske grunnlaget for verkstedet, på samme måte som et stort antall andre nordiske verksteder også mistet sine kunder. I Sverige omtales hendelsene i denne perioden som verftskrisen. Verkstedet hadde klare begrensninger i forhold til nye skipstyper. Da utviklinga i verdenshandelen endret rammebetingelsene for verftsindustrien var det slutt. Blant de siste prosjektene ved verkstedet var byggingen av CS «Skagerrak» (i dag CS Nexans Skagerrak) som gjennomførte legging av en sjøkabel fra Kristiansand til Hirtshals i Danmark. Kabelskipet har senere lagt kabler andre steder, bl.a. fra Nederland til området ved Flekkefjord. Verkstedet gjennomførte modifikasjon av flere skip for spesialisert transport og utførte ordinære verkstedoppdrag. Kristiansandsskipet T «Stolt Sagona» ble som eksempel modifisert fra ordinært tankskip til kjemikalietankskip ved verkstedet i 1967. Eldre historie. Verkstedet er tidligere kjent med navnet Christianssands Mekaniske Værksted som angir byens tidligere navn Christianssand og den gamle stavemåten værksted. Eldre historie er mest tilgjengelig gjennom informasjon om skip som er bygget ved verkstedet. Longyang. Longyang (rosa) i Baoshan (gult) Longyang (隆阳区) er et kinesisk bydistrikt nord i byprefekturet Baoshan vest i provinsen Yunnan. Det har et areal på 5 011 km² og teller 850 000 innbyggere (2004). Huiji. Huiji (kinesisk: 惠济区, pinyin: "Huìjì Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 206 km² og teller 201 000 innbyggere (2004). Administrative enheter. Subdistriktene Xincheng (新城街道), Liuzhai (刘寨街道), Laoyachen (老鸦陈街道), Changxinglu (长兴路街道), Yingbinlu (迎宾路街道), Dahulu (大河路街道). Luolong. Luolong (kinesisk: 洛龙区, pinyin: "Luòlóng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan, og tilhører byprefekturet Luoyang. Lulong har et areal på 243 km² og teller 330 000 innbyggere (2003). Nanjiao. Nanjiao (kinesisk: 南郊区) er et bydistrikt i byprefekturet Datong nord i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 966 km² og teller ca. 280 000 innbyggere (2004). Jiao (Yangquan). Jiao (kinesisk: 郊区; pinyin: "Jiāo Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yangquan i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 633 km² og teller 220 000 innbyggere. Xinfu (Xinzhou). Xinfu (kinesisk: 忻府区;pinyin: "Xīnfǔ Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xinzhou i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 954 km² og teller ca. 520 000 innbyggere (2004). Chuanhui. Chuanhui (kinesisk: 川汇区, pinyin: "Chuānhuì Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan, og tilhører byprefekturet Zhoukou. Chuanhui har et areal på 141 km² og teller 360 000 innbyggere (2002). Yicheng (Zhumadian). Yicheng (kinesisk: 驿城区, pinyin: "Yìchéng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Zhumadian. Yicheng har et areal på 770 km² og teller 570 000 innbyggere (2002). Chengbei (Xining). De fire bydistrikter i Xining Chengbei (kinesisk: 城北区; pinyin: "Chéngběi Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: "Ziling"), hovedstaden i den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 138 km² og teller 190 000 innbyggere (2004). Konfliktåret 1921. __NOTOC__ Christian Gotthilf Salzmann. Christian Gotthilf Salzmann (1. juni 1744 – 31. oktober 1811) var en tysk pedagog og en av de fremst blant de såkalte "filantropistene" som forsøkte å videreutvikle tankene til Johann Bernhard Basedow. Han var grunnlegger av Schnepfenthal-institusjonen, en skole dedikert til nye pedagogiske retninger innenfor skole og undervisning, og støttet seg på blant annet tankene til Jean-Jacques Rousseau. Salzmann ble født i Sömmerda i Tyskland og studerte teologi i Jena og ble i 1781 prest i Erfurt, men tok imot en ansettelse på den filantropiske læreanstalten i Dessau hvor han underviste i religion og holdt prekener uten konfesjonell karakter. Etter tre år forlot denne posisjonen og opprettet selv med støtte fra hertugen av Sachsen-Gotha en skole i Schnepfenthal. Han tillempet for en stor grad filantropistenes ideer. Han la særskilt vekt på elevenes fysiske trening og ved hans skole underviste Johann Christoph Friedrich GutsMuths, grunnlegger av den tyske gymnastikken. Salzmann var også en av de første så sløydens betydning i undervisningen. Han innførte heimkunnskap som geografi og ville gi sine elever en forståelse av naturen samt å bygge deres kunnskaper mer på deres egne iakttagelser enn på ren undervisning. Han sin skole en karakter av hjem og ledet den med en kjærlighetsfull og patriarkalsk ånd. Han hadde et omfattende forfatterskap. I "Krebsbüchlein oder Anweisung zu einer unvernunftigen Erziehung der Kinder" (1780; svensk utgave "Kräftgången", 1886) kritiserer han de feil som uforstående foreldre pleier å gjøre. Det positive motstykket ga han i "Ameisenbüchlein oder Anweisung zu einer vernunftigen Erziehung der Erzieher" (1806; svensk utgave "Lilla myran", 1897). Den mest fullstendige framstillingen av hans pedagogikk finnes i "Noch etwas über die Erziehung nebst Ankündigung einer Erziehungsanstalt" (1784), som han utga som program ved åpningen av skolen i Schnepfenthal. Han døde i 1811 i Schnepfenthal, i dag en bydel i Waltershausen. Per Viggo Larsen. Per Viggo Larsen er en norsk forfatter. Gedhun Choekyi Nyima. Gedhun Choekyi Nyima, (Wylie: "dge 'dun chos kyi nyi ma", tibetansk: དགེ་འདུན་ཆོས་ཀྱི་ཉི་མ་; født 25. april 1989 i Lhari distriktet, Nagchu i Tibet), ble utnevnt som den 11. reinkarnasjon av Panchen Lama den 14. mai 1995 av utvelgelseskomiteen i Tibet og etter personlig godkjennelse av Dalai Lama. Fordi lederen av komiteen Chadrel Rinpoche hadde i hemmilighet kommunisert med Dalai Lama der han ga opplysninger om de aktuelle kandidatene, han ble raskt anholdt av kinesiske myndigheter og en ny leder av komiteen ble innsatt. Deretter valgte komiteen etter en konferense den 10. og 11. november 1995 at Gyaincain Norbu er den 11. reinkarnasjon av Panchen Lama.Etter den tiende Panchen Lama Lobsang Trinley Chökyi Gyaltsens plutselige død i 1989, da i en alder av 51 år, og hadde nylig kritisert Kina for å neglisjere Tibetansk religion og kultur. Det ble raskt innledet leting etter hans reinkarnasjon Både fra Tibetansk og Kinesisk side, selv om Tibet tidligere har fått lete etter og utstede reinkarnasjonene etter både Dalai Lama og Panchen Lama uten noe innvendinger fra Kinas styresmakter. Den kinesiske regjering autoriserte imidlertid en annen gutt Gyancain Norbu som Panchen Lama. Beskrivelsen av de Tibetanske munkenes leting besto av en lengre reise opp i over 4000-meters høyde til Lhamo Latso innsjøen, munkene ble hele tiden fulgt nøye med av kinesiske spioner. Der satt munkene i fire år å så etter tegn i skyene som lå over innsjøen. Da Munkene etter lang tid så tegnene i skyene viste de omtrent hvor og hvem de skulle lete etter. Og etter de hadde funnet noen kandidater måtte disse plukke ut den tidligere Panchen Lamas personlige eiendeler, og det var kun kandidaten Gyaincain Norbu som kunne, og derfor senere ble utnevnt som reinkarnasjonen av Lobsang Trinley Chökyi Gyaltsens. Hvor Gedhun Chökyi Nyima befinner seg i dag er ukjent, ettersom den kinesiske regjering, kort etter utnevnelsen, tok hånd om den da seks år gamle gutten i Kina. Den tibetanske eksilregjeringen mener at han og hans familie er politiske fanger, og har kalt ham «verdens yngste politiske fange». Den kinesiske regjering mener at han har det godt, men vil ikke meddeler hvor han er, for å beskytte hans privatliv. Lobsang Trinley Choekyi Gyaltsen. Lobsang Trinley Lhündrub Chökyi Gyaltsen བློ་བཟང་ཕྲིན་ལས་ལྷུན་ཆོས་ཀྱི་རྒྱལ་མཚན།, også kalt Choekyi Gyaltsen (født 3. juni 1938 i fylket Xunhua Salar i Qinghai i Kina/Tibet, død 28. januar 1989 i Shigatse i Tibet), var den tiende Panchen Lama i Gelugskolen innen den tibetanske buddhismen. Choekyi Gyaltsen valgte å forbli i Kina i samband med det tibetanske opprøret i 1959. Han ble utsatt for harde makttiltak i 1962 etter at han hadde kritisert den kinesiske regjeringens politikk i Tibet. Han ble arrestert og satt i Qinchengfengselet i mange år. Panchen Lama. Panchen Lama er den nest øverste lama i tibetansk buddhisme. Han bærer ansvaret for å finne den neste inkarnasjon av Dalai Lama, som i sin tur finner neste reinkarnasjon av Panchen Lama. Den nåværende Dalai Lama, Tenzin Gyatso, bekjentgjorde Gedhun Choekyi Nyima som den 11. reinkarnasjon av Panchen Lama den 14. mai 1995. Imidlertid erklærte Folkerepublikken Kina autorisasjonen ugyldig og fremviste en annen gutt, Gyancain Norbu, hvorpå gutten som Dalai Lama autoriserte forsvant for almenhetens øyne. Det tibetanske opprøret i 1959. Det tibetanske opprøret i 1959 var et opprør mot det kinesiske styre i Tibet som begynte i Lhasa den 10. mars 1959. Opprøret førte til at den fjortende Dalai Lama flyktet til India og at den gamle tibetanske regjeringen ble oppløst. I 1951 ble Tibet erklært som del av Folkerepublikken Kina i følge «17-punktsoverenskomsten» mellom de kinesiske og tibetanske regjeringer. I følge denne avtalen skulle de kinesiske myndigheter ikke utføre noen gjennomgripende reformer av det tibetanske samfunn uten den tibetanske regjerings samtykke. De tibetanske områdene i Sichuan, Qinghai og Gansu ble imidlertid ikke berørt av avtalen og i 1956 begynte Li Jingquan, partisekretæren i Sichuan, å gjennomføre en jordreform i Kham-regionen. Dette førte til at et geriljaopprør tok til, og spredte seg til Amdo. En av de viktigste geriljagruppene var Chushi Gangdruk, som hadde en viss støtte fra CIA og fra Chiang Kai-sheks regjering på Taiwan. I takt med at Folkets Frigjøringshær slo ned opprøret, flyktet mange etniske tibetanere fra Sichuan til Lhasa, der de bidro til å øke spenningen i det sentrale Tibet. I mars 1959 ble det kjent et rykte i Lhasa om at Folkets Frigjøringshær aktet å kidnappe Dalai Lama i samband med den tibetanske bønnefestivalen Mönlam (Wylie: "smon-lam"). Den 10. mars omringet 300 000 tibetanere Dalai Lamas sommerpalass Norbulingka for å forsøke å hindre en slik kidnapping. Protester ledet til voldsomme sammenstøt mellom tibetanere og den kinesiske hær som begynte å bombardere Norbunlinka og andre viktige tibetanske helligdommer. Den 17. mars var Dalai Lama nær ved å ble rammet, noe som gjorde at han la på flukt. Den 27. mars ankom Dalai Lama til India, der han tok avstand fra overenskomsten med Kina og grunnla en eksilregjering, som senere flyttet til Dharamsala. Panchen Lama valgte å forbli i Kina, men ble utsatt for forfølgelser i 1962. Ifølge den tibetanske eksilregjeringen og lekkede kinesiske dokumenter skal 86 000 tibetanere ha omkommet i samband med opprøret. Den 28. mars 1959 erklærte den kinesiske statsminister Zhou Enlai at den gamle tibetanske regjering var oppløst og i 1965 ble Tibet gjort til en autonom region i Folkerepublikken Kina. Gewehr 43. Gewehr 43 eller Karabiner 43 (G43, K43, Gew 43, Kar 43) er en halvautomatisk rifle brukt av Wehrmacht under andre verdenskrig. Den er en oppgradering av Gewehr 41, med ny type rekylmekanisme, lik den sovjetiske SVT-40. Problemet var den spesielle gassopererte mekanismen hvor gassen ble tatt fra munningen. Den ble produsert fra 1943 da Gewehr 41 viste seg ikke å fungere tilfredsstillende. En annen modifikasjon var at G43 fikk eksternt våpenmagasin, mens G41 var internt, og viste seg å ta for lang tid å lade. Fumiko Saiga. Fumiko Saiga (齋賀 富美子, Saiga Fumiko) (født 30. november, 1943, Marugame, Kagawa; dødt 24. april 2009, Haag, Nederland) var en japansk diplomat og dommer ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag i Nederland. Etter å ha avsluttet sine studier ved Tokyo Gaigo Daigaku (Tokyo universitetet for fremmedspråk), der hun fikk en Bachelor- grad, begynte hun å arbeide i det japanske utenriksdepartementet. Der arbeidet hun gjennom mange år med menneskerettigheter, humanitær hjelp, osv. og var blant annet ambassadør til Norge og Island (2003–2007). Hun var den eneste japanske ambassadør til Norge hittil (2009) som kunne norsk. Før hun ble valgt i 2007 (gjenvalgt i januar 2009) var hun dommer ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag, Nederland (som den første fra Japan), der hun hadde ansvar for å etterforske krigsforbrytelser i Den demokratiske republikk Kongo, hadde hun vært Japans ambassadør med ansvar for menneskerettigheter og medlem av FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW). Mottaker av Den Kongelige Norske Fortjenstordens Storkors (2007). Vilhelm IX, greve av Poitiers. Vilhelm IX, greve av Poitiers (17. august 1153 – april 1156), ikke til å forveksle med hertugen og trubaduren Vilhelm IX av Aquitaine (1086 – 1127), en av sine forfedre på morsiden, var greve av Poitiers og hertug av Aquitaine, den eldste sønn av Henrik Plantagenet (den senere kong Henrik II av England) og Eleanora av Aquitaine, født i Normandie på den samme dag da hans fars rival Eustace IV av Boulogne døde. Vilhelm var en yngre halvbror på farsiden av Marie de Champagne og Alix av Frankrike. Han var en eldre bror av Henrik den unge konge, Matilda av England, hertuginne av Sachsen, Rikard Løvehjerte, Geoffrey II, hertug av Bretagne, Leonora av Aquitaine, Joan Plantagenet og Johan av England. Han døde to år gammel ved Wallingford Castle og ble gravlagt i klosteret Reading Abbey ved føttene av sin oldefar Henrik I av England. Han døde i april på grunn av et anfall. Da han døde var han allerede gitt tittelen greve av Poitiers. I århundrer har hertugene av Aquitaine holdt denne som en av deres mindre titler og den hadde gått videre til Eleanora fra hennes far. Da hun ga den til sin sønn var det en gjenoppliving av tittelen og skilte den fra hertugdømmet. En del autoriteter har også hevdet at han holdt tittelen «erkebiskop av York», men det er sannsynligvis en feilskriving. Hans halvbror Geoffrey Plantagenet (død 1212), som ble født innenfor noen måneder av Vilhelm, holdt senere denne posisjonen, noe som antagelig førte til forvirringen. Marcellus Williams. Marcellus Williams (Nokus Feke Ematha Tustanaki, Bear Heart, Bjørnehjerte) (født 1918 i Oklahoma) er prest i Native American Church og medisinmann i Muskogee-stammen. Stammen er også kjent som "Creek-indianere". Albert Bachmann. Albert Bachmann (født 8. november 1908) er en tidligere sveitsisk turner. Han var med i et OL og et turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1936, der han fikk sølvmedalje i lagkampen, og bronse i bøylehest individuelt. I VM-sammenheng har han én medalje fra VM i 1938; sølv i lagkampen. Tsjekkoslovakia vant gullet. Figitidae. Figitidae er en familie av stilkvepser. De er beslektet med gallvepser (Cynipidae) men i motsetning til disse er de parasitoider som snylter på andre insekter. Man kjenner ca. 1500 arter, omtrent 425 er funnet i Europa og det er sannsynlig at vi har ca. 120 arter i Norge. Utseende. Små (1 – 6 mm), ofte metallisk fargede vepser. Hodet er nokså lite og avrundet. Antennene er lange og perlekjede-formede. Forkroppen (thorax) er høyt hvelvet. Beins er temmelig korte og spinkle, vingene har redusert årenett. Bakkroppen er flatklemt fra sidene, høyt hvelvet, adskilt fra forkroppen med en markert "vespetalje" ("petiolus"). Hunnens eggleggingsrør er ofte ganske langt. Levevis. Figitidene er parasitoider, larvene snylter på larver av tovinger (Diptera), nettvinger (Neuroptera), eller de er hyperparasitoider som snylter på snylteveps som angriper bladlus. Det er også noen som lever som såkalte inkviliner inne i galler laget av gallvepser, dette er trolig familiens opprinnelige levesett. Systematisk inndeling. Inndelingen følger. Andre klassifikasjoner fører ofte Anacharitinae, Charipinae og Eucoilinae som egne familier. Greater Western Sydney. Greater Western Sydney, Western Sydney og Western Suburbs er generelle begreper som brukes til å beskrive den vestlige regionen av storbyområdet Sydney, Australia. Noen av de største definisjonene på området inkluderer de 14 kommunene dekket av New South Wales regjeringens Office of the Minister for Western Sydney og Greater Western Sydney Economic Development Board. Disse inkluderer Auburn, Bankstown, Baulkham Hills, Blacktown, Blue Mountains, Camden, Campbelltown, Fairfield, Hawkesbury, Holroyd, Liverpool, Parramatta, Penrith og Wollondilly. Begrepet "Western Sydney" har også blitt brukt om mindre områder, slik som dem dekket av det tidligere Western Sydney Area Health Service. Geografi. Greater Western Sydney strekker seg over nærmere 9000 kvadratkilometer med bolig-, industri- og landbruksareal. Ved sitt østligste punkt er regionen bare 30 minutter unna Sydney sentrum (CBD) med bil og kan lett nåes fra Sydneys internasjonale goods- and transport terminaler, samt Sydneys flyplass Kingsford Smith International Airport. Årstemperaturen i Greater Western Sydney er i snitt maksimum 23 grader Celsius og minimum 12 grader. Landemerker. Større turistattraksjoner i Western Sydney inkluderer Blue Mountains og Sydney Olympic Park. I Western Sydney Parklands, et stort parkområde som strekker seg gjennom mange kommuner i Western Sydney, ligger også mange attraksjoner slik som den tidligere fornøyelsesparken Wonderland Sydney (1985–2004), bilsportbanen Eastern Creek Raceway, Blacktown Olympic Park og Fairfield City Farm. Parramatta er også blitt et stort sentrum (og er også det geografiske sentrum) av Sydney og blir ofte referert til som byens andre CBD. Cumberland Plain. Cumberland Plain er en region i Sydney bassenget av New South Wales, Australia. Sletten strekker seg fra 10 kilometer nord av Windsor i nord, til Picton i sør; og langs elven Parramatta River inn til Sydneys Inner West. Sletten er idag stedet for mesteparten av Greater Western Sydney. Sletten tar navnet sitt fra Cumberland, ett av de 39 tradisjonelle countiene i England — og deler navn med Cumberland County Council, en nå nedlagt regional regjeringsavdeling som var ansvarlig for mesteparten av dagens Sydney og veien Cumberland Highway. Geografi. Cumberland Plain ligger i kommunene Auburn Council, Baulkham Hills Shire, City of Blacktown, Camden Council, City of Canada Bay City of Fairfield, City of Hawkesbury, Hornsby Shire, City of Holroyd, City of Liverpool, City of Parramatta, City of Penrith, City of Ryde og Wollondilly Shire; og deler av City of Campbelltown og flere kommuner i Sydneys indre-vest. Elvene Hawkesbury /Nepean, Parramatta og Cooks løper gjennom deler av sletten. Økologi. Ved begynnelsen av europeisk bosetting var Cumberland sletten dekket av 1070 km² busker og skogland. Den vestlige utbredelsen av Sydney utover sletten la enormt press på skogområdene og andre økologiske samfunn, og bare 13% gjenstår. Cumberland Plain Woodland, der rundt seks prosent gjenstår i isolerte områder, var det første australske økologiske samfunnet som ble gitt status truet. Cumberland Plain områdene er beskyttet i en rekke parkområder, inkludert Lower Prospect Canal Reserve, Scheyville National Park, Windsor Downs Nature Reserve, Leacock Regional Park, Mulgoa Nature Reserve og Mount Annan Botanic Garden. Torgrim Castberg. (født 8. september 1874, død 17. juni 1928 i Paris) var en norsk fiolinist fra Skien. Han var konsertmester i Bergen Filharmoniske Orkester fra 1900. Med Edvard Grieg startet han "Musikakademiet" den 1. september 1905, som senere skulle bli Griegakademiet. Castberg døde av hjernehinnebetennelse og akademiet ble videreført av Arve Arvesen. Han var sønn av politiker Johan Christian Tandberg Castberg (1827–1899) og bror til Johan Castberg. Han var far til maler Johan Christian Castberg og redaktør Katti Wankel, oldefar (farmors far) til høyesterettsadvokat Berit Reiss-Andersen og onkel til professor Frede Castberg. Fallout 2. "Fallout 2: A Post-Nuclear Role Playing Game" er oppfølgeren fra det originale Fallout, og ble utgitt i 1998. Det var utviklet av Black Isle Studios, som innen da var et stort selskap. Attributer. Fallout bruker et Character Creation System som har fått navnet SPECIAL. SPECIAL er et akronym, og står for Strength, Perception, Endurance, Charisma, Intelligence, Agility og Luck. Dette er de syv grunnleggende attributene i spillet. De brukes til å bestemme hvilke ferdigheter og perks figuren din får. Ferdigheter (Skills). Det finnes 18 forskjellige skills i Fallout, rangert fra 0 til 200 %. Startverdiene for disse ferdigheten når man begynner spillet, på level 1, avgjøres i henhold til hvordan du fordelte dine poeng under SPECIAL, men størsteparten av ferdighetene havner nok under 0 til 50 %. Hver gang spilleren går opp ett nivå, får han "skill points", eller ferdighetspoeng, som han kan bruke for å forbedre sine ferdigheter. Antallet poeng han får er 5 poeng + det dobbelte av hans Intelligence. Spilleren kan velge å "tagge" tre av de atten ferdighetene, og disse vil forbedres dobbelt så raskt som de andre. Bøker. Bøker kan man finne rundt om kring i spillet, og disse kan forbedre Small Guns, First Aid, Science, Repair og Outdoorsman skills, opp til maks 91%. Bøker er sjeldne i begynnelsen av spillet, og det man kun kan bruke dem opp til 91% betyr at de kanskje ikke kan brukes senere i spillet. Vault City og San Francisco er gode steder for å finne bøker. Tool og Lockpick. Lockpicks gjør det enklere å låse opp dører. Merk at alle dører ikke er kodet til å kunne bruke lockpick på dem, og bonusen kan variere. Vanlgivis ligger den mellom 20 og 40%, men kan rangere mellom 10 og 50%. Kjennetegn og Perks. Når man lager en figur, kan spilleren velge mellom to valgfrie kjennetegn for sin figur. Dette er spesielle bakgrunnshistorier for figuren. Disse har stor effekt på spillet. De inneholder vanligvis en positiv og en negativ effekt. Man finner dem under "Perks" i menyen. Når man har valgt et Kjennetegn, er det umulig å endre, med unntak om man tar en Perk ved navn "Mutate", som lar en endre Kjennetegn EN gang. Perks er spesielle elementer i levelling-systemet. Hver tredje level, (eller fjerde om figuren har valgt "Skilled" Kjennetegnet) får spilleren velge en Perk. Disse gir spesielle effekter, som man ikke kan få ved å bare levle opp figuren, som for eksempel å la spilleren gjøre mer pr. runde. I motsetning til Kjennetegn har Perks bare positive effekter. Endringer fra Fallout 1. Fallout 2 har et mye bredere spekter av gjenstander, våpen og armor i forhold til Fallout 1. Mesteparten av gjenstandene fra Fallout 1 finnes, men gjerne med andre versjoner som var oppgradet. For eksempel, Minigun fikk no to andre versjoner også, Avenger og Vindicator minigun. Prisene i butikker steg også, noe som gjorde at man måtte samle mer på gjenstander man fant. I tillegg til gamle, oppgraderte våpen, ble mange nye våpen, til alle forskjellige grener innen slåssing, introdusert. Dette gjorde at ingen enkelte grener var best. Det ble også lagt til mange flere fiender. Skills starter mye lavere en i det originale spillet, og de forskjellige skillsene har mer viktighet. Skills som Unarmed, Doctor og Traps ble knapt brukt i Fallout 1, men nå brukes alle til en viss grad. Maksnivået på skill steg fra 200 til 300%. En annen merkbar endring i skills var at man trenger flere skill points for å oppgradere etter at man når 100%, og opp til seks etter 200%. Unarmed ble endret mye, ved å legge til forskjellige typer slag og spark som er avhengige av spillerens nivå og attributer. Flere nye Perks ble lagt til, mens mesteparten av Perks fra Fallout 1 ble beholdt. Karma fikk selskap av Reputation i Fallout 2. Mens Karma påvirker figuren hele tiden, har Reputation noe å si på hvordan man blir mottatt i en enkelt by. Mens Karma endrer seg av å gjøre gode eller snille ting i hele spillet, så endrer Reputation seg ved å hjelpe en by, vanligvis gjennom subquests. Som i Fallout 1 så reagerer gode og snille NPCer forskjellig til spilleren i forhold til Karmaen. Spilleren kan også nå forskjellige titler (Gigolo, Made Man, Slaver) basert på sine handlinger. Disse påvirker også hvordan folk oppfører seg mot spilleren. Rekrutterbare NPCer var veldig simple i det første spillet, og den eneste kontrollen spilleren hadde over dem var å velge hvilke våpen og når de skulle vente her. I Fallout 2 ble kontrollen over NPCene mer sofistikert. De kunne levle opp, velge armor, og få ordre som å springe vekk, heale seg, eller holstre våpenet. NPCene hadde også forskjellige personligheter og karakteristikker. Det er også vanskeligere å rekruttere folk, ettersom at de bare blir med basert på karmaen. Noen blir bare med om du har god karma, mens andre om du har dårlig. Andre blir ikke med før du har gjort en quest. Det finnes også en grense på hvor mange du kan rekruttere, basert på spillerens Charisma, samt veldig mange rekrutterbare figurer (over et dusin). I det originale Fallout løste man vanligvis subquests man fikk i en by, i den byen, mens bare et par tvignte spilleren til å reise. Byene, som var ganske isolerte med unntak av handelsmenn, brydde seg kun om sine egne problemer. I Fallout 2 har byene mye kontakt med hverandre, og med det eneste unntaket i Klamath, vil handlinger i en by påvirke andre, og subquests vil ofte tvinge spilleren til å reise fram og tilbake mellom steder for å drepe fiender og levere meldinger og gjenstander. Spillets tema var R-rated, med dop og prostitusjon som store elementer i settingen og "Jet" være viktig i et subplot. Bespottelser var også møtt ofter. I løpet av spillet kan spilleren bli med i mafiaen, bli en pornostjerne, gifte seg og deretter skille seg, og i omtrent hver by var den en prostituert en kunne sove med. Slaveri ble også et stort subplot, og spilleren kunne enten bli med Slavers, og jobbe med dem, eller bli med i motstanderene deres (f.eks. New California Rangers) som prøver å bli kvitt slaveri. NPCer kan bli kjøpt og solgt som slaver i løpet av spillet. Det er også mye vanskeligere å utføre et Speedrun en det var i Fallout 1. I Fallout 1 kunne spilleren gå rett til Millitærbasen og ødelegge den, for så å reise til the Cathedral og gjøre det samme der. I Fallout 2 kan man ikke nå den siste basen før en databit fra Vault 13 er funnet, og Vault 13 kan ikke bli funnet før man har gjort ett av to quests, noe som gjør at man trenger å slåss mye, som gjør disse oppgavene vanskelige for nye figurer. (Merk: Det er mulig å skrippe Vault 13 og databiten med en dum figur, du kan bruke Psycho for å sette ner Intelligence midlertidig). Også, mens man kan rekruttere allierte for kampen, så kan man ikke ungå den endelige bossen i Fallout 2 – noe som igjen fører til at man må slåss og dermed gjør det vanskelig å utføre en Speedrun. Til tross for disse faktorene, ble spillet slått i løpet av 17:51 på en video publisert hos Speed Demos Archive. Setting. På slutten av det originale Fallout blir Vault Dweller sendt i eksil av Overseer i hvelvet hans, fordi han hadde vært så lenge utenfor hvelvet. Siden han ikke kunne reise hjem, reiste han, sammen med villige kompanjonger, lenger nord. Etter hvert startet de sin egen lille landsby, Arroyo, hvor Oregon sannsynligvis en gang var. Tiår har gått siden det originale Fallout, og Vault Dweller er død. I perioden etter Vault Dweller ble sendt i eksil, har en ny regjering dukket opp. The New California Republic, forkortet til NCR, samler de sørlige byene og sprer seg nordover. En mysterisk organisasjon med den mest avanserte teknologien i spillet dukker opp, under navnet Enclave. I tillegg har dopet Jet dukket opp, og med en avhengighetsrate p ånesten 100% fører det til at mange blir avhengige av dopet, og dermed avhengige av byen New Reno for å få Jet. Historie. I løpet av 2241, led Arroyo av en sterk tørke. Møtt av vanskeligheter, ber de eldre i landsbyen etterkommeren av Vault Dweller, referert til som the Chosen One om hjelp, ved å finne ett Garden of Eden Creation Kit (GECK) for landsbyen. GECK er ett apparat som kan gjøre Arroyo om til en oase i wasteland. Spilleren tar på seg rollen som the Chosen One, og får kun Vault Dweller sin jumpsuit, en RobCo PIPBoy 2000, en Vault 13 vannflaske, og litt penger for å starte oppgaven sin. Spilleren finner eventuelt Vault 13 (det første mulige stedet å få en GECK) hvor han finner ut at mesteparten av de menneskelige beboerene er borte. The Chosen One returnerer til landsbyen, og finner ut at de er tatt av "The Enclave", som vi serenere får vite at er restene av Amerikas regjering. Spilleren aktiverer en gammel oljetanker og autopiloten, som tar ham med til Enclave sin base på en offshore oljerigg. Det blir avdekket at beboerene i Vault 13 også ble fanter, og skulle brukes for å teste FEV (Forced Evolutionary Virus) på, sammen med innbyggerene i Arroy. Vault 13 skulle være stengt i 200 år som en del av Enclave sitt eksperiment, og dette gjør dem til perfekte forsøksdyr. FEV skulle modifiseres til å spres gjennom luften, og angripe alt og alle som var genetisk modifiserte gjennom radioaktivitet, og etterlate Enclave til en "ren" verden. Spilleren frigjør både sin landsby (Arroyo) og beboerene fra Vault 13 fra Enclave, og ødelegger oljeriggen. I slutten danner beboerene fra Vault 13 og innbyggerene i Aroyo ett nytt og bedre samfunn ved hjelp fra GECK. Karakteristikker. Det faktum at man i Fallout 1, 2 og 3 styrer en figur som har vokst opp i et isolert samfunn, passer bra. Dette gjør at spilleren kan være ignorant, og spørre spørsmål om alt, omtrent som det man ville vært. Dette kan også forklare hvorfor kartet nesten er uutforsket når man begynner. Mottakelse. Fans av Falloutserien er ofte delt i sine meninger om "Fallout 2". De vanligste klagene ligger i klagene på overdreven bruk av popkultur i spillet, som noen syns virker anstrenget. Andre klager går ut på det overdrevne "voksne" innholdet, som Golden Globes, pornostudioet i New Reno, eller hele New Reno. Mangelen på den atmosfæren man fikk i Fallout, og mangelen på forbedring innen grafikk og gameplay i forhold til originalen. Det har også vært klager på spillet sluttboss, Frank Horrigan. Andre fans argumenterer med at "Fallout 2" overgår Fallout. Med mye mer innhold i spillet, og ingen tidsfrist i hovedquestet som henger over en, gjør at mange fans mener at Fallout 2 er et prima eksempel på hvordan et åpent RPG, som originalen ikke greide oppfylle. Omtrent alle fans er enige i at Fallout 2 er et moro spill for det det er, men ikke et like stort gjennombrudd som Fallout. Likevel blir Fallout 2 sett på som et av Black Isle Studios bedre RPGer av de fleste kritikerene, og er ganske respektert innen de som holder på med RPG. NOKUS-reglene. NOKUS-reglene er regler for hvordan norske borgere og selskaper skal beskattes når de er majoritetseiere av økonomiske virksomheter i lavskatteland. Norge praktiserer generelle regler om at norske deltakere i et norsk-kontrollert utenlandsk selskap i et lavskatteland beskattes direkte for det utenlandske selskapets inntekter. Disse NOKUS-reglene kommer ikke til anvendelse på selskaper i land i EØS-området, dersom selskapet er reelt etablert i land innenfor EØS-området og driver reell økonomisk virksomhet der. Dalefjerdingen. Dalefjerdingen er en bygd i Enebakk kommune i Akershus. Den ligger sydøst i kommunen. like vest for innsjøen Øyeren. I følge SSB har grunnkretsen Dalefjerdingen 225 innbyggere (2009). Fjordkraft. Fjordkraft AS er Norges nest største strømleverandør med cirka 410 000 kunder pr. 2010. Selskapet har ingen egen kraftproduksjon, men foretar kjøp og sikringer i strømmarkedet på vegne av kundene. Selskapet hadde i 2008 en omsetning på ca. 3,5 milliarder kroner og har 93 ansatte. Hovedkontoret er i Bergen og regionkontorer i Tønsberg og Porsgrunn. Fjordkraft eies av Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK), Skagerak Energi AS og Statkraft Regional Holding AS. Fjordkraft var blant de første til å tilby 100 % fornybar strøm (strøm med opprinnelsesgaranti fra vannkraft). MT «Stolt Sagona». MT «Stolt Sagona» var et norsk tankskip med lastekapasitet 17 928 dødvekttonn som ble bygget ved William Hamilton & Co i Glasgow i 1958. Skipet har byggenr. 513 ved verftet og ble sjøsatt den 19. juni. Lengde, bredde og dypgående er oppgitt til 549' 6", 70' 1" og 30'. Rederiet var H. E. Hansen-Tangen i Kristiansand. Skipet er en typisk representant for byens skipsflåte på denne tiden og kristiansandsredernes virksomhet. I 1967 ble skipet ombygget ved Kristiansands Mek. Verksted til kjemikalietankskip. I 1972 ble det solgt til et italiensk rederi. I 1983 ble det solgt av et rederi i Hellas til opphuggere i Pakistan. Skipets navn var MT «Sagona» frem til ombyggingen i 1967 da navnet ble endret til MT «Stolt Sagona». I 1972 ble navnet endret til MT «Stolt Desiree». Fjellså. Fjellså tidligere "Fjellse" er en tettbygd i Flekkefjord kommune, på vestsiden av Lafjorden og ca. 3 km sør for sentrum (i luftlinje). Stedet ligger langs en skrånende fjellside, med en regulert bekk gjennom. Der går sidevei ned fra veien til ferjesambandet til Hidra. Opprinnelig var der noen få småbruk der, men disse er nedlagt og området er fylt opp med boliger. Bekken, som går fra Skollavannet ble regulert og tatt i bruk til industriformål allerede på slutten av 1800-tallet, da det ble startet stampemølle for filtproduksjon i tillegg til kverning av mel, slik det var vanlig i bygdene. Filtfabrikken var i drift til noen år etter annen verdenskrig. Industrilokalene som ble bygd er ombygd flere ganger, og har rommet flere forskjellige firmaer som har produsert ting som gamasjer, plastbåter m.m. Grendaskolen er forlengst lagt ned, og elevene transporteres til skolene i sentrum. År om annet blir innbyggerne bevisste på at en stor fjellknaus i Pollfjellet som ligger tvers over fjorden, har en dyp loddrett fjellsprekk som NGU følger litt med på. Utrasing vil i praksis utslette hele bygda og trolig store deler av bebyggelsen langs vannkanten i Flekkefjorden. Inntil videre er der ikke registrert forskyvninger av betydning. Dalmuir. Dalmuir (gaelisk: "Dail Mhoire") er en landsby i Skottland og en del av byen Clydebank i West Dunbartonshire. Dalmuir danner den nordligste delen av Clydebank og har en jernbanestasjon med fem spor på North Clyde-linjen. Langemyrterminalen. Langemyrterminalen er en godsterminal som ligger i Kristiansand kommune. Terminalen ligger ca. 5 km nord for Kristiansand stasjon og har tilknytning til Sørlandsbanen. Terminalen stod ferdig i 1992 og er den eneste godsterminalen på Sørlandet. Austrocynipidae. Austrocynipidae er en familie av stilkvepser. De er beslektet med gallvepser (Cynipidae) men i motsetning til disse er de parasitoider som snylter på andre insekter. Familien omfatter bare én kjent, nålevende art, "Austrocynips mirabilis," fra Australia. Denne er antageligvis det mest primitive medlemmet av overfamilien Cynipoidea. Utseende. En liten veps. Hodete r nokså lite, antennene lange og trådformede. Kroppen er sammentrykt fra sidene og høyt hvelvet. Beina er ganske lange og slanke. Vingene er store med mer fullstendig årenett enn det som er vanlig hos Cynipoidea. Forvingen har et lite men tydelig vingemerke ("pterostigma"), bak dette en lukket celle, i vingens ytre del tre lengdeårer. Bakkroppen er skilt fra forkroppen med en tydelig "vepsetalje" ("petiolus"). Hunnen har et tynt eggleggingsrør ("ovipositor") som stikker litt ut fra bakkroppen. Levevis. Denne vepsen lever som en parasitoid på larver av sommerfugler som lever på kongler av kransgraner ("Araucaria" spp.). Holtet (Harstad). Holtet er en bydel i Harstad kommune i Troms. Den ligger mellom Medkila og Breivika, rundt 5 kilometer sør for Harstad sentrum. Holtet har ca 300 innbyggere. Riksvei 83 passerer gjennom stedet. Finn Thorn. Finn Thorn (født 18. januar 1906 i Kristiania, død 17. september 1998 i Oslo) var en katolsk prest tilknyttet dominikanerordenen. Han var den første norske dominikaner etter Reformasjonen, og virket i Oslo siden 1939. Han begynte på en utdannelse i teologi som ville ha ført han inn i den lutherske prestestand, men konverterte i 1928 og trådte inn i dominikanerordenen i Frankrike i 1932. Han deltok aktivt kulturdebatten i Norge, og skrev også en rekke bøker, blant annet "Sigrid Undset: Kristentro og kirkesyn" (1975) og den mer selvbiografiske "Luther i mitt liv som katolikk" (1983). Svatsum. Svatsum (uttales «Svastom» på folkemunne) er ei bygd som ligger i Gausdal kommune. Bygda tilhører dalføret Vestre Gausdal og er delt i to grender: Øvre Svatsum og Nedre Svatsum. Den er spesielt kjent for de årlige Svatsumdågån. Svatsum har barnehage, to grendehus, butikk med døgnåpent bensinutsalg, kiosk, elektrisitetsverk og kirke. Hovednæringene er jordbruk og skogbruk. Frem til 2010 var det også barneskole i Svatsum, men på tross av sterke protester fra bygdefolket la politikerne ned Svatsum skule. Etter nedleggelsen overtok Svatsum vel skolebygget, som bl.a inneholder svømmebasseng, gymsal, bibliotek og barnehage. Det leies ut til ulike trimgrupper, selskaper, privatpersoner, lag og foreninger. Den eldste kjente skrivemåten av stedsnavnet "Svatsum" stammer helt i fra 1344, da det het "Svartsheimr". Svatsumdågån. Siden 1998 har det årlig blitt arrangert Svatsumdågån («Svastomsdågån») i Svatsum. Det foregår som regel den siste helga i august. Svatsumdågån innledes med konsert i jettegrytene i Helvete fredag, med vanlig martnaauksjoner og fest lørdag. Dagene avsluttes søndag med ulike aktiviteter. Det har vært flere kjente artister som har opptrådt i Helvete i forbindelse med Svatsumdågån: Øystein Sunde, Halvdan Sivertsen, Bukkene Bruse, Lomsk, Jonas Fjeld, Ole Paus, Odd Nordstoga, Rita Eriksen, Triumvir, Ronni Le Tekrø, Kristin Sevaldsen. Ansvarlig for arrangementet er Svatsum vel. Chengzhong (Xining). De fire bydistrikter i Xining Chengzhong (kinesisk: 城中区; pinyin: "Chéngzhōng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: "Ziling"), hovedstaden i den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 10,5 km² og teller 150 000 innbyggere (2004). Chengxi. De fire bydistrikter i Xining Chengxi (城西区;pinyin: "Chéngxī Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: "Ziling"), hovedstaden i den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 79 km² og teller 210 000 innbyggere (2004). Sigurd Helle. Sigurd Gunnarson Helle (født 6. september 1920 i Hylestad i Setesdal) er en norsk topograf og polarforsker. Han ledet gjennomføringen av den norske antarktisekspedisjonen 1956–60 til Dronning Maud Land etter at Polarinstituttes leder Harald Ulrik Sverdrup hade stått for forberedelsene. Han ble utdannet cand. mag. ved Universitetet i Oslo i 1948 og ble året etter ansatt som landmåler ved Norsk Polarinstitutt. Frem til 1985 deltok han i feltarbeid innen astronomiske posisjonsbestemmelser, triangulering, jordmagnetisme og tidevannsmålinger. Sigurd Helle ble i 1989 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Hartmark Consulting. Hartmark Consulting (stiftet i 1928) er et norsk konsulent- og rekrutteringsfirma som arbeider innen forretningsområdene forretningsutvikling og innovasjon, resultat og prosessforbedring, analyse og utredning, strategisk HR og Executive Search. Hartmark ble kåret til Årets Konsulentselskap av NA24 i 2007. Administrerende direktør siden 2006 er Bjørn Arild Wisth. Historie. 1928 - Industriforbundets Rationaliseringskontor AS (IRAS) etableres. 1943 - Regnskapsfirmaet "Skare & Stangeland" etableres av Leif H. Skare og Olaf K. Stangeland. 1947 - Jon Hartmark begynner som partner og daglig leder. Skare og Stangeland trekker seg etterhvert ut av selskapet. 1950 - Navnet endres til "Hartmark & Stangeland". Skare blir Rasjonaliseringsdirektør i staten. 1951 – Hartmark & Stangeland teller 13 ansatte, med snittalder 29 år. Fagområdet utvides til å omfatte alle disipliner for organisering av bedrifter unntatt produksjonsteknikk. Organisering av kontorfunksjoner og regnskap er hovedområder. 1960 - Starter opp suksessrik kursvirksomhet med blant annet Tack i London. Seks konsulenter skriver "Kontorboken", en bibel for alle kontorledere og ble oversatt til svensk og spansk. Utgitt i fem utgaver frem til 1970. 1966 - Hartmark & Co AS etableres med fem partnere som aksjonærer. 1967 - Hartmark & Co kjøper IRAS fra Industriforbundet. Selskapet markedsføres som Hartmark-IRAS. Rekruttering utvikles som et nytt forretningsområde. 1981 - Antall ansatte 41 konsulenter. 1989 - Hartmark & Co selges til PA International, London. 1994 - Ni konsulenter bryter ut og etablerer Bedriftspartner AS. 1996 - PA slutter å bruke Hartmark som markedsnavn. Bedriftspartner blir Hartmark Consulting AS. 2006 – Selskapet vokser kraftig og fokuserer sin virksomhet på fire hovedområder: Forretningsutvikling, resultatforbedring, strategisk HR og rekruttering. 2007 – Hartmark Consulting blir kåret til årets konsulentselskap av NA24 konsulentguiden Hovedkriteriet for tildelingen av prisen var at selskapet skulle ha et perspektiv som viser en bevisst holdning til næringslivets samfunnsansvar. 2008 - Som et ledd i Hartmarks vekststrategi etableres nå to separate datterselskaper innen tjenesteområdene rådgivning og rekruttering; Hartmark Consulting AS og Hartmark Executive Search AS. I tillegg kommer Hartmarks Management for Hire. 2009 – Hartmark AS styrker sin strategiske posisjon i Norge etter integrering av en større gruppering fra rådgivningsselskapet i Habberstad. Hartmarks retailsatsing blir dermed styrket ytterligere. Verdier. Hartmarks arbeidsmåte skal gjenspeile dikteren Rudolf Nilsens ord: "Gi meg de kolde og kloke som kjenner min virkelighet. Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg nogen som vet.". Hartmarks hovedverdisetningen er ”Se det. Si det. Gjør det.” MER. Hartmark begynte i 2008 å gi ut kundemagasinet MER (MER står for Mot, Engasjement og Raushet). Magasinet har hatt intervjuer med blant andre Thorvald Stoltenberg, Unni Lindell, Liv Arnesen og gründerne Peder Børresen og Simen Staalnacke, som står bak klesmerket Moods of Norway. Anekdoter. - I 1949 var selskapets honorarsatser fra kr. 8,- pr. time. Ibaliidae. Ibaliidae er en familie av stilkvepser. De er beslektet med gallvepser (Cynipidae) men i motsetning til disse er de parasitoider som snylter på andre insekter, trolig for det meste bartrevepser (Siricidae) og Anaxyelidae. De er regnet for å være en svært primitiv gruppe med mange opprinnelige trekk for stilkvepser. Selv om de er regnet for å være en svært gammel gruppe, kjenner man likevel ingen fossiler av dem. Det er beskrevet 18 arter, men man regner med at det finnes ca. 50 i verden, tre er funnet i Europa og det er påvist én art i Norge. Utseende. Middelsstore (10 – 20 mm), slanke vepser som lettest kjennes på bakkroppen som er kraftig sammentrykt fra sidene, nærmest knivskarp. De er blant de største medlemmene av gruppen Cynipoidea. Blankt svarte, rødlige eller gule og svarte. Hodet er nokså lite, antennene lange og trådformede og består av 13 ledd hos hunnen, 15 hos hannen. Forkroppen (thorax) er noe sammentrykt, smal, midtfeltet smalt trapesformet og tydelig avgrenset. For- og mellombeina er nokså korte og spinkle, bakbeina lange og kraftige. Bakbeinas første tarseledd er mer enn dobbelt så langt som de andre fire leddene til sammen. Vingene er temmelig lange og smale, med markert, mørkt vingemerke (pterostigma) og gjerne mørke flekker, tydelige årer, to lengdeårer nær vingespissen. Bakkroppen er avlang, sammentrykt, nærmest knivformet og blank, hunnen har et nokså langt, tynt eggleggingsrør. Levevis. Ibaliidene er parasitoider, larvene snylter på larver av plantevepser (Symphyta), mest larvene til trevepser (Siricidae og Anaxyelidae) som lever inne i ved. De er endoparasitoider, det vil si at parasitt-larven lever inne i vertslarven. Larveutviklingen tar to til fem år. Den norske arten "Ibalia rufipes" er parasitt på bartrevepser. Ved hjelp av luktesans oppsøker og finner hunnen eggleggningshullene til vertsdyret. Hun legger ett egg i hvert hull. Sjur Dagestad. Sjur Dagestad (født 1961 i Oslo) er professor II i innovasjon ved NTNU og partner i Innoco AS. Han har vært innovasjonsdirektør/utviklingssjef i Tomra Systems ASA (Panteautomater), utviklingssjef i HTS (Bilbarnestoler) og FoU-direktør i Auragruppen (Ventilasjon). Han er fjerde generasjon i familiebedriften Dagestad Mek. i Brumunddal. Dagestad var også den aller første vinneren av Reodorprisen. Sammen med Odd Christer Solberg drev han gruvekompaniet SODA. To av skulpturene Dagestad har laget er nå i samlingen til Robert Plants manager, Bill Curbishley, i Spania. Han er aktiv foredragsholder og holder hvert over hundre innovasjonsforedrag for virksomheter over hele landet. Bjering. Bjering var et norsk bilmerke som ble produsert i 6 eksemplarer fra 1918-1925. Bilen ble produsert av Hans Christian Bjering på Gjøvik. Den var en toseter, konstruert etter tandem-prinsippet (et sete foran og et bak), noe som skulle gjøre den tilpasset kjøring på smale vinterveier. Den var også utstyrt med en snøplog av tre. De fire første av de seks eksemplarene hadde midtstilt motor og var bygd av treverk, mens de to siste hadde bakmontert motor og var bygd i aluminium. Framhjulene kunne byttes ut med meier. Forbedrete snøploger gjorde at behoved for en slik bil falt bort, og produksjonen kom aldri i gang. Rullemann og Hilleborg. Rullemann og Hilleborg er en norsk variant av en folkevise som finnes i store deler av Europa. I Norge kalles visa også Svein Nordmann eller Kvinnemorderen. I TSB katalogen er den registrert som D 411. Handling. En ridder kommer til en jomfru og overtaler henne til å rømme med seg. Etter en stund stopper de og han begynner å grave en grav. Graven er til henne, sier han. Han har tidligere drept sju eller ni jomfruer og gravlagt dem her. Hun ber om å få lov til å lyske ham før hun skal dø, og han går med på det dersom hun kan love at hun ikke vil drepe ham om han skulle sovne. Hun lover det. Under lyskingen sovner han og hun binder ham på hender og føtter. Deretter vekker hun ham og dreper ham med kniven sin. Eksempel. M.B. Landstad, Norske Folkeviser 1853, s. 567 og 571 Helge Johan Thue. Helge Johan Thue (født 1937 i Balestrand, død 1. oktober 2010) var en norsk jurist og forsker innen internasjonal rett og komparativ rett. Han var dr. juris og emeritert professor ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Thue tok juridisk embetseksamen ved UIO i 1964, og tok deretter en mastergrad i komparativ rett ved Columbia University i New York. Han arbeidet deretter i Universitetsforlaget og som dommer i Hålogaland lagmannsrett. Thue var knyttet til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo over en tredveårsperiode, før han gikk over til en stilling ved Universitetet i Bergen høsten 2003. Thue tok doktorgraden ved UiO i 1984. Doktoravhandlingen bestod av bøkene "Samliv og sameie: husarbeid og sammenblandet økonomi som grunnlag for sameie mellom ektefeller og mellom parter i avtalt samliv" (1983) og "Hans ekteskap – og hennes: en kritisk analyse av ekteskapet og ekteskapslovgivningen" (1978). Thue var gift med filosofen Nina Karin Monsen. Han er far til statsadvokat Ola Helge Thue og bror til Johs. B. Thue og Sigmund Thue. Kristoffer Røil. Kristoffer Røil (født 11. november 1984) er en norsk gründer og entreprenør som særlig arbeider innen Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Han startet det norske selskapet Telipol i 2005, en leverandør av mobiltelefoni, bredbånd og bredbåndstelefoni i det norske markedet. Norsk sjømat. Norsk Sjømat er et populærvitenskapelig blad som omhandler fiskeri- og havbruksnæringen. Bladet utgis av Norske Sjømatbedrifters Landsforening, med 6 nummer pr år. Redaktør (010109) er Håvard Y. Jørgensen Vratislav Petráček. Vratislav Petráček (født 22. februar 1910 i České Budějovice) er en tidligere tsjekkoslovakisk turner. Han var med i to OL og et turn-VM. Hans første OL var i 1936, her fikk han 4. plass i lagkonkurransen som beste resultat. Tyskland vant denne konkurransen. Hans beste individuelle plasseringer ble 12. plass i ringer og 16. plass i skranke. I neste OL, i 1948 i London, kom det tsjekkoslovakiske laget på 6. plass i lagkonkurransen. Hans beste individuelle plassering denne gangen på 25. plass i ringer. I VM-sammenheng har han tre medaljer fra VM i 1938. Tsjekkoslovakia vant gull i lagkonkurransen, med Petráček på laget. Individuelt fikk sølv i bøylehest og bronse i ringer. J.P. Holan. Johan Peter Person Holan (født 31. mars 1825, død 4. juli 1894), vanligvis J.P. Holan, var en norsk gårdbruker og lokalpolitiker. Han tok over familiegården Holan nedre (gnr. 25/1) på Skatval i 1846. Han giftet seg med Bolette Oline J. Rømo (1826–1896) i 1852, og fikk fire barn med henne. J.P. Holan var med kommunestyret i Nedre Stjørdal fra 1854 til 1861, og var ordfører fra 1858 til 1860. I 1881 solgte han gården til søstersønnen Søren Fiskvik, men tok unna husmannsplassen Holholtet (gnr. 25/2), som han da fikk skyldsatt. Han bodde på Holholtet i resten av sitt liv. På sine eldre dager (fra 1889) skrev han en protokoll over gårder og gårdbrukere i bygda, "Historisk-geografiske optegnelser for Skatvolds sogn efter matr.nr. orden". Denne ble aldri utgitt, men var hovedkilde til Olav Røkkes bygdebok fra 1954. J.P. Holans gate på Stjørdalshalsen er oppkalt etter ham. Liopteridae. Liopteridae er en familie av stilkvepser. De er beslektet med gallvepser (Cynipidae) men i motsetning til disse er de parasitoider som snylter på andre insekter, trolig for det meste vedlevende biller. Man kjenner 143 nålevende arter, de fleste er tropiske, dessuten omfatter familien to grupper som bare er kjent fra fossiler. Utseende. Små (gjerne 1 – 2 mm), svarte vepser, flattrykte fra sidene. Hodet er større enn hos de fleste andre Cynipoidea, med nokså små fasettøyne. Antennene er lange og trådformede. Beina er slanke. Vingene er forholdsvis små, gjerne melkeaktige, med et tydelig vingemerke (pterostigma) og et mørkt tverrbånd. Bakkroppen er høyt hvelvet, hunnens eggleggingsrør tynt og middels langt. Levevis. Liopteridene er parasitoider, larvene snylter på larver av praktbiller og bartrevepser som lever inne i ved. De er endoparasitoider, det vil si at parasitt-larven lever inne i vertslarven. De fleste er tropiske. Politikkåret 1921. Politikkåret 1921 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1921. Jåren-Råbygda skole. Jåren-Råbygda oppvekstsenter er en offentlig barneskole i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Skolen har i underkant av 30 elever og 5 lærere, og er den siste skolen i hele Trøndelag med nynorsk som opplæringsmål. Skolen har SFO sammen med Jåren-Råbygda barnehage, som holder til i det samme bygget. Skoleanlegget ligger landlig til med utsyn over gårder, skog og vakker natur, og ligger lett tilgjengelig for natur- og friluftsliv. Skolen driver en del med uteskole og har leirsted med gapahuk og andre fasiliteter innen gåavstand fra skolen. Utenom skoletid blir skoleanlegget brukt til mange slags aktiviteter, så som 4-H, bygdeungdomslag,trimgrupper osv. Aleksandr Tarasov. Aleksandr Nikolaevitj Tarasov (russisk: "Александр Николаевич Тарасов", født 8. mars 1958 i Moskva) er en russisk nykommunistisk teoretiker, sosiolog og historiker. Han var en venstreorientert, politisk dissident i Sovjetunionen. Han har vært med på å skrive flere bøker, og jobber i dag som redaktør. I perioden fra desember 1972 til januar 1973 stiftet han den venstreradikale undergrunnsgruppen Det nykommunistiske parti ("Партия новых коммунистов") sammen med Vasilij Minorskij. Tarasov ble gruppens informasjonsleder sommeren 1973. I 1974 slo gruppen seg sammen med Venstreskolen ("Левая школа") for å danne Sovjetunionens nykommunistiske parti ("Неокоммунистическая партия Советского Союза"). Tarasov var en av partiets ledere og teoretikere, og skrev partiprogrammet og nykommunismens prinsipper ("Принципы неокоммунизма"). Han ble arrestert av KGB i 1975, men ble ikke stilt for retten. I stedet ble Tarasov sendt til en spesialklinikk for psykiatri, og etter sin løslatelse var han nykommunistenes leder inntil partiets selvoppløselse i januar 1985. I 1988 stiftet Tarasov et uavhengig arkiv (uavhengig sosiologiarkivtjeneste siden 1990), og i 1991 ble han ansatt ved Senteret for ny sosiologi og studier av praktisk politikks avis, «Føniks» ("Феникс"). I 2004 ble han dens medredaktør, og redaktør i februar 2009. Djordje Teodorovic. Djordje Teodorovic (født 22. januar 1972) er en serbisk håndballspiller og -trener. Teodorovic spilte håndball for R.K. Metaloplastika Šabac og R.K. Sirmium i Sremska Mitrovica i Jugoslavia, H.C. Vöslauer i Bad Vöslau i Østerrike og Bækkelagets SK. Han var midt bakspiller. Etter den aktive karrieren har Teodorovic vært trener for Oppsal Håndball i Oslo, Ferrobus Mislata i Valencia i Spania, Sandkrug i Tyskland, Hak HK i Nittedal og Toten HK.Dordje Teodorovic har fra 2009 vært trener for Oppsal Håndballs damelag som før sesongen 2012/2013 spilte seg opp i norsk eliteserie. Han er også daglig leder i den samme klubben. Helge Thams. a>. Hotellet har etter oppføringen blitt ombygget og utvidet. Helge Bergslien Thams (født 25. desember 1905 i Oslo, død 7. juni 1997) var en norsk arkitekt. Han var barnebarn av billedhuggeren Brynjulf Bergslien. Helge Thams studerte til arkitekt i Danmark, Tyskland, Frankrike og England. Etter endt studium i 1929 arbeidet han for arkitekt Lars Backer, og etter Backers død i 1930 fikk han ansvaret for å fullføre dennes arbeider. Thams startet i 1946 eget arkitektkontor, og ble i 1947 utnevnt til statens hotellkonsulent, og fikk deretter ansvaret for gjenoppbygging av statens fjellstuer og hoteller i Finnmark. Han tegnet en rekke villaer og større boligbygg, idrettsanlegg og hoteller. Selv regnet han Hotel Atlantic i Stavanger som sitt hovedverk. Han har utført tegninger til en rekke villaer og større boligbygg, idrettsanlegg og hoteller. Thams var også sterkt engasjert i sosial boligbygging, og utførte en rekke større boliganlegg. Et av hans mest kjente prosjekter er kunstnerkolonien Trolltun Borettslag på Bøler i Oslo. Han har også tegnet større villaer, eksempelvis direktørboligen i Kirkenes, tegnet for direktøren i Sydvaranger Gruve AS. Foruten å lage planen for utbyggingen av Oppsal, tegnet Thams også en rekke OBOS-borettslag, f.eks. Abellund Borettslag, Bjartkollen Borettslag, Oppsal Borettslag og Skøyenlia Borettslag. Hongkongsyken. Hongkongsyken, eller hongkonginfluensaen var en influensapandemi som brøt ut i 1968 og ebbet ut i 1970. Den krevde rundt 800 000 menneskeliv på verdensbasis. Andre tall går så høyt opp som til to millioner liv. Årsaken til pandemien var influensaviruset H3N2. På grunn av sitt nære slektskap til asiainfluensaen av 1957 ble forløpet av hongkonginfluensaen mildere, ettersom store deler av befolkningen hadde et immunforsvar som fremdeles hadde antistoffer mot den lignende influensatypen H2N2. Hongkonginfluensaen oppstod som en kombinasjon av fugleinfluensa og menneskelige influensaviruser. Denne tilblivelsen kalles reassortering og resultatet av den genetiske nykombinasjonen kalles antigenshift. Asiasyken. Asiasyken (eller "asiainfluensaen") var etter spanskesyken den nest verste influensapandemien under 1900-tallet. Den ble utløst av influensaviruset A/Singapore/1/57 (H2N2). Asiainfluensaen utbrøt i 1957 og hadde antagelig sitt utspring i Folkerepublikken Kina. Det anslås at den under årene 1957-1958 kostet mellom én og to millioner mennesker livet. Asiainfluensaen ble utløst av en virussubtype som ved «antigenshift» var oppstått ut av en kombinasjon av et menneskelig virus og et fjærkrepestvirus. A/H2N2smittet lett fra menneske til menneske og forårsaket frem til 1968 årlige nye influensainfeksjoner. Etter dette ble H2N2 «avløst» av subtype H3N2: A/H3N2 forårsaket i 1968 den pandemi som går under navnet Hongkonginfluensaen. Scream (Chris Cornell-album). "Scream" er Chris Cornells tredje solo album og er produsert av blant andre Timbaland. Albumet ble utgitt 10. mars 2009. Eremitt. En eremitt er en person som flytter ut i en ødemark for å leve et liv i ensomhet. På gresk betyr ofte ordet eremitt det samme som asket. Ordet brukes også i overført betydning om mennesker som for det meste er alene. USS «Constellation» (CV-64). USS «Constellation» var et amerikansk hangarskip i Kitty Hawk-klassen. Skipet ble satt i tjeneste 27. oktober 1961 og har gjennomført blant annet oppdrag i forbindelse med Vietnamkrigen, Operasjon Enduring Freedom og Operasjon Iraqi Freedom. USS «Constellation» ble tatt ut av tjeneste i 2003 etter 41 år i tjeneste. Grønnes. Grønnes er en lav landtange av hovedsakelig morenemasse som er en del av en fjordterskel i den indre delen av Lafjorden i Flekkefjord. Sammen med en tilsvarende odde fra vestsiden lager Grønnes en forsnevring av fjorden som gjør at skipsleia blir snaue 200 meter bred. Morenen fortsetter ut i sjøen som grunne av rullestein. Der er satt opp fyrlykt med pil som viser hvor en bør ferdes med dyptgående farkoster, og seilmerker (overett-trekanter) inne i havnebassenget til sikte for større skip. Under napoleonskrigene var en oppmerksom på faren for angrep. Borgerne sørget derfor for å få montert opp et kanonbatteri med støpejernskanoner bak et murt bolverk. Batteriet står fortsatt, mens krutt- og kulehuset ved kanonene sto lenge, men forfalt og ble revet. Den åpne plassen bak kanonene var i mange år en populær arena for arrangementer og dansefester i sommersesongen, og brukes fortsatt til sankthansfeiring. Området var bebygd med ett hus, og gressbøen med sydvendt strand ble brukt av byens borgere til badestrand for småbarnsfamilier. Fjellområdene rundt ble etter krigen bebygd med hytter, som med tiden er blitt erstattet med helårsboliger. Veien til Grønnes gikk tidligere gjennom verftsområdet til Flekkefjord Slip og Maskinfabrik, og et par andre skipsbyggerier, men er nå lagt om og knytter boligområdene sammen med Rauli. Området er nå også tatt i bruk av en barnehage. Sluserock. Sluserock er en av Østlandets største rockefestivaler for ungdom. Festivalen ble arrangert for første gang i 2006 og arrangeres i 2010 for femte gang. Sluserock arrangeres i omgivelser ved Lunde sluse, nær Telemarkskanalen, under mottoet "Rocka & Rusfri". I 2010 ble Sluserock arrangert 4. og 5. juni, og med artistene Alexander Rybak, Karpe Diem, Pony the Pirate, Mhoo, Above Symmetry (under navnet Aspera), med flere. Kanalkommunen Nome står bak arrangementet, som har følgende hovedsamarbeidspartnere; Sommarlandcup i fotball, Bø Sommarland, Varden, Holla og Lunde Sparebank, Telemark fylkeskommune, i tillegg til flere mindre samarbeidspartnere. Mo (Modalen). Mo er administrasjonssenteret i Modalen kommune i Hordaland, og ligger innerst i Mofjorden. Bygden har ikke mer en rundt 100 innbyggere. Her ligger Mo kyrkje og en liten butikk. Dette er en av de få stedene i Modalen som har butikk. Adkomsten til Mo går via Fv 346 ved Nye Otterstad bro. går også litt utenfor Mo sentrum. I Modalen ligger også et hotell som blir drevet av noen islendinger som tok over driften i 2009. Tjeldstø. Tjeldstø ligger i Øygarden kommune i Hordaland. Stedet ligger på Alvøy i Øygarden, rundt 40 kilometer nordvest for Bergen, ved Hjeltefjorden. Alvøy har fastlandsforbindelse via Sotra. Tjeldstø var tidligere administrativt senter i kommunen. Fjeldbergsambandet. Fjeldbergøysambandet er et planlagt veiprosjekt i Kvinnherad i Hordaland. Prosjektet vil gi Fjeldbergøy og Borgundøy fastlandsforbindelse ved å knytte de til Halsnøy som har Halsnøytunnelen. I første rekke snakkes det om to broer på Fv62, en mellom Halsnøy og Fjeldbergøy (ca. 750 m) så en mellom Fjeldbergøy og Borgundøy (ca.300 m). Vága kommuna. Vága kommuna er en kommune på Færøyene. Den ligger øst på øya Vágar, som også har gitt den dens navn. Vága kommuna ble etablert 1. januar 2009, etter at Miðvágs og Sandavágs kommuna ble slått sammen. Den nye kommunen hadde da 1 950 innbyggere. Tettsteder i Vága kommuna inkluderer Miðvágur, Sandavágur og Vatnsoyrar. Politikk. Siste kommunestyrevalg ble gjennomført 11. november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009. Da resultatene var klare ble listene C og D enige om at Albert Ellefsen skulle bli ny borgermester, mens Jógvan S. Hansen (avtroppende borgermester i Sandavágs kommuna) skulle bli ny varaborgermester. Dette til tross for at Ellefsen langt ifra fikk flest stemmer; det er vanligst i færøyske kommunevalg at den kandidaten som fikk flest stemmer blir valgt til borgermester. Den som fikk flest stemmer var avtroppende borgermester i Miðvágs kommuna, Jóhannes Klein. Tidligere kommune. Den tidligere kommunen, som også hadde navnet Vága kommuna, ble utskilt fra Vága prestagjalds kommuna i 1911, og ble delt opp i Miðvágs, Sandavágs, Sørvágs og Bíggjar kommuna i 1915. Djevelen dypper pennen. "Djevelen dypper pennen" er en kristen satirisk roman av C. S. Lewis, første gang publisert i 1942. Boken er formet som en rekke brev fra en høyt rangert demon, Tommeskrue, til sin nevø Malurt, en ung og uerfaren demon ute på sitt første oppdrag blant menneskene. Boken består av 31 brev som alle inneholder råd om hvordan Malurt skal sikre seg sjelen til et menneske. Mennesket det er snakk om blir bare omtalt som "Pasienten", og er en mann som lever i England i tiden rundt og under andre verdenskrig. Tommeskrue refererer til Satan som "vår far" og Gud som "Fienden". Nesten alle brevene avsluttes med "Din hengivne onkel, Tommeskrue". Brevene ble opprinnelig publisert i The Guardian". Liste over ishaller i Mexico. Under følger en liste over ishaller i Mexico. De to største av dem, La Pista Lomas Verdes og La Pista San Jerónimo, er av internasjonal standard. Den tredje største er av NHL-standard. .44 Henry. .44 Henry eller.44 Rimfire er en randtent patron utviklet for B. Tyler Henrys Modell 1860 rifle, og også brukt i Winchesters Modell 1866 rifle. Militær bruk. .44 Henry ble brukt en del i den amerikanske borgerkrigen, hovedsakelig av nordstatene, men en del våpen ble tatt som krigsbytte av sørstatene og brukt så lenge ammunisjonen holdt ut. De føderale myndighetene gikk til relativt store innkjøp av våpen og ammunisjon (opp mot 10 000 rifler og over 4 millioner patroner) fra New Haven Firearms Co. før krigens slutt, men mange stater samt individuelle soldater og offiserer kjøpte våpen til individuelle skarpskyttere, som personlig bevæpning eller som utrustning for avdelinger fra kompani til bataljonsnivå. Verdien av en hurtigskytende bøylerifle som brukte en metallpatron, i en krig der flertallet var utrustet med munnladde perkusjonsrifler og brukte Napoleonske taktiske doktriner, var ofte imponerende selv om det fulle potensialet aldri ble oppnådd før krigens slutt. Sivilt. Både under og etter krigen viste Henrys Modell 1860, og senere Winchesters Modell 1866, seg og være meget populære våpen både blant de som dro vestover inn i «ville vesten» og blant de amerikanske indianerne. Nesten 400.44 Henry tomhylser har blitt funnet ved arkeologiske utgravninger ved Little Big Horn, og er bare overgått av .45-70 Government tomhylser fra George Armstrong Custers 7th Cavalry, noe som gir ett inntrykk av hvor utbredt 1860 og 1866 riflene var blant indianerne. I revolvere. Smith & Wesson eide Rollin Whites patent på den gjennomborede revolversylinderen, og gjorde det umulig for andre enn S&W og produsere den moderne typen av patronrevolvere før patenten løp ut ca. 1870-1871. De tidligste patronkonverterte perkusjonsrevolverene ble ofte konvertert til.44 Henry, da denne patronen var en av få, om ikke den eneste, patroner som passet i en revolver og var lett tilgjengelig. Liste over byer i Estland. Dette er en liste over byer i Estland. Mange av disse stedene var tidligere, særlig før 1918, kjent ved de tyske eller russiske navnene, som ofte er ganske så forskjellige fra de estiske. Cynipoidea. Cynipoidea er en gruppering av insekter som hører til gruppen snyltevepser (Parasitica). Det er vanlig i dag å dele gruppen i fem familier, men alle disse bortsett fra Cynipidae og Figitidae er svært artsfattige. Utseende. Små til middelsstore (1 – 20 mm), mørke vepser. Kroppen er nesten alltid flattrykt fra sidene, hodet relativt lite med lange, trådformede antenner og tre punktøyne i pannen. Fasettøynene er oftest relativt små. Forkroppen (thorax) er høyere enn bred. De fleste har velutviklede vinger med tydelig årenett, men mange gallevepser er vingeløse. De har tydelig vepsetalje (petiolus). Bakkroppen er nesten alltid mye høyere enn bred, ofte med en skarp "egg" langs ryggen. Levevis. Familien gallevepser (Cynipidae) lager karakteristiske galler på ulike planter, der larvene utvikler seg. Når hunnen legger egg på næringsplanten, sprøyter hunn inn gift som får planten til å vokse abnormt og danne en galle rundt den voksende larven. De andre familiene i gruppen er stort sett parasitoider som snylter på ulike insekter. Skálavíkar kommuna. Skálavíkar kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter bygda Skálavík på Sandoy, og er en av Færøyenes minste kommuner regnes i innbyggertall. 1. januar 2009 hadde kommunen 169 innbyggere, mot 246 i 1960. Den dekker et areal på 29 km². Nåværende borgermester i kommunen, Linjohn Christiansen, har sittet i kommunestyret siden 1984. Skálavíkar kommuna ble utskilt fra Sands kommuna i 1930. Miðvágs kommuna. Miðvágs kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Miðvágur og Vatnsoyrar på Vágar. Den ble opprettet i 1915, med et areal på 42 km². Den ble slått sammen med Sandavágs kommuna til Vága kommuna den 1. januar 2009. Miðvágs kommuna hadde ved sammenslåingen 1 118 innbyggere. Vennskapskommune var Reykjanesbær på Island. Sandavágs kommuna. Sandavágs kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Sandavágur på Vágar. Den ble opprettet i 1915, med et areal på 56 km². Den ble slått sammen med Miðvágs kommuna til Vága kommuna den 1. januar 2009. Sandavágs kommuna hadde ved sammenslåingen 832 innbyggere. Siegbert Bader. Siegbert Bader er en tidligere sveitsisk turner. Han var med på det sveitsiske laget som fikk sølv i lagkonkurransen under VM i turn i 1938. Tsjekkoslovakia vant denne konkurransen. Funnings kommuna. Funnings kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Funningur på Eysturoy. Den ble opprettet i 1906, og Gjáar kommuna ble utskilt fra kommunen i 1948, slik at gjenværende areal ble 18 km². Den ble innlemmet i Runavíkar kommuna den 1. januar 2009. Funnings kommuna hadde ved innlemmelsen 72 innbyggere. Politikk. I forkant av innlemmelsen rettet Funnings kommuna seg mot Runavíkar kommuna for et interkommunalt samarbeid, med sikte på en fremtidig innlemmelse, stikk i strid med innenriksminister Jacob Vestergaard og regjeringens ønske om et samarbeid og en innlemmelse i Sunda kommuna. Hests kommuna. Hests kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet øyene Hestur og Koltur. Området var opprinnelig en del av Kirkjubøur sogn, men ble utskilt fra dette i 1920. Sognet ble senere utskilt som en egen kommune fra Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna i 1930, med et areal på 9 km². Den gikk inn i Tórshavnar kommuna den 1. januar 2005, etter en folkeavstemning foråret. Hests kommuna hadde ved sammenslåingen 41 innbyggere. Haldarsvíkar kommuna. Haldarsvíkar kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Haldarsvík, Tjørnuvík og Langasandur på Streymoy. Den ble opprettet da Haldarsvíkar og Saksunar kommuna ble delt i Haldarsvíkar kommuna og Saksunar kommuna i 1944. Haldarsvíkar kommuna hadde da et areal på 38 km². Kommunen gikk inn i Sunda kommuna i 2005. Haldarsvíkar kommuna hadde ved sammenslåingen 251 innbyggere. Davi Wanderley Silva. Davi Wanderley Silva (født 3. september 1980) er en brasiliansk fotballspiller. Han signerte i november 2008 en treårskontrakt med Hønefoss Ballklubb, etter noen ukers trening sammen klubben. I april 2009 ble det kjent at han reiser tilbake til Brasil fordi han savner hjemlandet. Jordskjelvet i Guerrero 2009. Jordskjelvet i Guerrero var et jordskjelv med styrke 5,6 på Richters skala som rammet Mexico den 27. april 2009. Episenteret var 30 kilometer sørøst for Tixtla i delstaten Guerrero. Én person omkom, i kommunen Acapulco, hvor fire hjem ble ødelagt. Jordskjelvet kunne føles også i Mexico by og i delstatene Hidalgo, Morelos, Puebla og Veracruz, og mange tusen mennesker måtte evakuere bygninger. Referanser. Tixtla 2009 Tixtla, 2009 Leirvíkar kommuna. Leirvíkar kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Leirvík på Eysturoy. Den ble utskilt fra Fuglafjarðar kommuna i 1918, med et areal på 11 km². Kommunen slo seg sammen med Gøtu kommuna til Eysturkommuna i 2009. Leirvíkar kommuna hadde ved sammenslåingen 878 innbyggere. Mykinesar kommuna. Mykinesar kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet øya Mykines. Den ble opprettet med et areal på 11 km² i 1911. Den var på det tidspunktet en av Færøyenes største kommuner, men ved inngangen til det nye årtusenet var innbyggertallet minket med godt over 100 personer bare de siste 40 årene. Kommunen ble innlemmet i Sørvágs kommuna i 2005. Mykinesar kommuna hadde ved sammenslåingen 21 innbyggere. Mykinesar kommuna var med i Kommunusamskipan Føroya, forbundet for de største færøyske kommunene, helt frem til sammenslåingen, dette av historiske årsaker. Keith Andes. Keith Andes (født John Charles Andes 12. juli 1920, død 11. november 2005) var en amerikansk skuespiller som var aktiv både på Broadway og i Hollywood. Andes døde 85 år gammel av selvmord. Barndom. John Charles Andes ble født 12. juli 1920 i Ocean City i New Jersey. I løpet av high school deltok han både med sang og skuespill på radio. Senere studerte han ved Oxford University og ble uteksaminert fra Temple University i Philadelphia i 1943 med en bachelorgrad i undervisning. Karriere. Andes' karriere i Hollywood begynte etter at Darryl F. Zanuck så da han steppet inn som stedfortreder i Broadway-teaterstykket "Winged Victory". Zanuck gav han en liten, ukreditert rolle i filmen "Luftens ørner", som var basert på teaterstykket. Deretter spilte han en liten rolle i filmen "Katrin gjør karriere", med Loretta Young i hovedrollen. I 1947 spilte Andes i Broadway-musikalen "The Chocolate Soldier", og vant en Theatre World Award for innsatsen. Året etter spilte han en hovedrolle i "Kiss Me, Kate", etter at Alfred Drake, som opprinnelig skulle spille rollen måtte, trekke seg. Han spilte Marilyn Monroes kjæreste og Barbara Stanwycks bror i filmen "Utladning" fra 1952. Deretter spilte han en birolle i "Den svartskjeggete piraten", før han i 1958 hadde hovedrollen som politiinspektør Francis Grevemberg i "Alene mot alle". I 1960 spilte Andes hovedrollen, sammen med Lucille Ball, i Broadway-musikalen "Wildcat". Fra 1963 til 1965 dukket han opp i en gjesterolle i til sammen fire episoder av TV-serien hennes, "The Lucy Show". Andes spilte også gjesteroller i TV-serier som ', "Daniel Boone", "Kruttrøyk" og "Cannon". Mot slutten av karrieren spilte Andes i filmer som "Tora! Tora! Tora!" og "Loven er lik for alle". Privatliv. I 1948 giftet Andes seg med Jean Alice Cotton. Ekteparet fikk de to sønnene Mark og Matt sammen, men ble skilt i 1961. Samme året giftet Andes seg med Shelah Hackett, men ekteskapet tok slutt noen år senere. Den 11. november 2005 ble Andes funnet død i sitt hjem i Canyon Country i California. Han hadde slitt med urinveiskreft og andre lidelser, og dødsårsaken ble satt til selvmord. Ishockey i Mexico. Ishockey har fått økt sin interesse som sportsaktivitet i Mexico de siste årene og det er bygget mange ishaller i de større byene. Mexico har vært medlem i det internasjonale ishockeyforbundet siden 1985 og det er registrert 1900 aktive ishockeyspillere i landet, hvorav 400 menn og 50 kvinner spiller på seniornivå. Det offisielle meksikanske ishockeyforbundet er Federación deportiva de México de Hockey sobre hielo A.C., som står for alle offisielle turneringer i Mexico. Internasjonal ishockey. Mexico stiller med ett herrelandslag, ett U20-landslag og ett U18-landslag som er med i internasjonale turneringer. Mesterskap. Mexico har vært vertsnasjon tre ganger for VM i ishockey, i 2002 hvor det ble holdt en kvalifiseringsturnering for opprykk til 2. divisjon, under 3-divisjon av mesterskapet i 2005 og under 2. divisjon av mesterskapet i 2010. Under alle turneringene foregikk kampene i Mexico by. I tillegg til dette har Mexico også 4 ganger vært arrangør for U18 VM (2003, 2008, 2010 og 2011) og 3 ganger vært arrangør for U20 VM (2000, 2005 og 2011). Under U18 VM i 2010 foregikk kampene i Monterrey. De andre junior-VM hvor Mexico har vært deltatt, ble avholdt i Mexico by. Nasjonal ishockey. Mexico har flere registrerte klubber i tillegg til en del uregistrerte. De registrerte klubbene deltar i Mexicos nasjonale ishockeyturnering. Vinteren 2009/2010 ble innledet med Azteca-turneringen, hvor Jurasicos fra San Jeronimo stakk av med seieren. Den meksikanske eliteserien starter i november og består av 5 lag. Divisjonen under bestod av 11 lag for sesongen 2009/2010. Liga Mexicana Élite. Fra sesongen 2010/2011 er det etablert en egen liga med navn Liga Mexicana Élite (LME). De 70 beste spillerne i landet er plukket ut som grunnlag for ligaen. Alle lagene som deltar i denne serien befinner seg i eller i nærheten av Mexico by. I LME vil vært lag bestå av 19 spillere. LME består foreløpelig av 4 klubber Fra 2011/2012 sesongen, vil det også bli åpnet for utenlandske spillere. Nasjonale mesterskap. Det har vært arrangert nasjonal serie i regi av ishockeyforbundet siden 1995 i tillegg til cup. Borgermesteren (roman). Borgermesteren (engelsk: "The Mayor of Chasterbridge") er en roman fra 1886 av den engelske forfatteren Thomas Hardy. Romanen handler om Michael Henchard, en mann som mange år tidligere har solgt sin kone på et landsbymarked i fyllerus. Michael blir en respektert borgermester i byen Chasterbridge. Plutselig kommer kona tilbake. Boken ble utgitt på norsk i 1948, oversatt av Liv Malling. En lydbokutgave ble utgitt i 1998 og på ny i 2010. Aga (øy). Aga er ei øy i Bømlo kommune og den er naboøy til øya Bømlo. Største bosetning er bygden Aga. Øyen ligger tett inntil naboøyen Bømlo mot nord, men har en liten bro hit. Max und Moritz. a>' "Max und Moritz – Eine Bubengeschichte in sieben Streichen". a>etegning av læreren Lämpel i Max' og Moritz' rampestrek nummer fire. "Max und Moritz – Eine Bubengeschichte in sieben Streichen" (tysk for «Max og Moritz - en guttehistorie i syv streker») er en serie oppdragende og morsomme bildefortellinger for barn skrevet og illustrert av tyskeren Wilhelm Busch (1832-1908). Verket ble offentliggjort 4. april 1865 og har siden kommet i en mengde utgivelser, også i vår tid. I 2009 utkom historiene om Max og Moritz i norsk oversettelse under tittelen "Max og Moritz. En historie om syv guttestreker" gjendiktet av Gerda Moter Erichsen. Innhold og form. «Max og Moritz» beskriver syv ville rampestreker begått av guttene Max og Moritz, og den forferdelige straffen de får etterpå: å bli malt opp til smuler av den lokale mølleren og ende opp som andemat. Historiene forteller også om representanter for datidens autoritetspersoner: "Lehrer Lämpel" («lærer Lämpel»), "Schneider Böck" («skredder Böck»), "Witwe Bolte" («enke Bolte»), "Onkel Fritz" («onkel Fritz») og "der Bäcker" («bakeren»). Fortellingene er gjennomillustrert som en tidlig tegneserie uten snakkebobler og ruteinndeling, og har fått stor betydning som inspirasjonskilde til de eldste moderne seriene, særlig Rudolph Dirks' populære "Knoll og Tott". Historiene om Max og Moritz fortelles på såkalte knittelvers, som er en nordgermansk verseform med ganske fri rytme, i hver versrad skal det finnes tre eller fire stavelser, som alle avsluttes med enderim eller assonans. Totalt er det syv rampestreker, hver rampestrek har fått hvert sitt vers, tekstsamlingen inneholder også en prolog og en epilog. Moralen i versene er at ondskap ikke er noen god måte å leve på. Spissøy. Spissøy er ei øy i Bømlo kommune og den er naboøy til øya Bømlo. Øyen ligger sentralt til med Bømlabrua og Spissøybrua rundt seg. Høyeste punkt er 68 moh. Spissøy hadde innbyggere på 1950-tallet og har det fortsatt. Før trekantsambandet bodde det bare fire her, men nå har folketallet begynt å øke igjen. Federación deportiva de México de Hockey sobre hielo A.C.. Federación deportiva de México de Hockey sobre hielo A.C. er det nasjonale ishockeyforbundet i Mexico. Forbundet ble stiftet i desember 2004 og det står for alle offisielle ishockeyturneringer i Mexico. Mexico har vært medlem av det internasjonale ishockeyforbundet siden 1985. Ishockeyforbundets president er Alfonso Gomez Haro. Forbundet arrangerer lokale turneringer samt er ansvarlig for seniorlandslaget, U20 og U18. Fadderullan. Fadderullan er velkomstarrangementet for nye studenter ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Formålet med arrangementet er å bidra til godt sosialt miljø blant de nye studentene ved å tilby varierte arrangementer der faddere tar med de nye studentene på drøye to ukers sensommermoro. Emporia (Antikkens Hellas). Emporia er et gresk begrep for det sted hvor en nasjons handelsfolk hadde reservert for deres handelsinteresse innenfor området til en annen nasjon. Begrepet, som "empórion", kommer fra "émporos", em- = "i" + poros = "reise / sjøreise", det vil si "reisende", "handelsmann" Et berømt emporia er eksempelvis Sais (et gresk ord for byen Zau på egyptisk, og lå i nærheten av dagens Sa el-Hagar) hvor den athenske poet og lovgiver Solon dro for å skaffe seg kunnskap om Egypt. Andre eksempler er Elim hvor farao Hatshepsut hadde sin Rødehavsflåte. Elat, hvor Theben mottok handelsvarer som gravmaterialer, lerret, asfalt, nafta, røkelse, myrra og utskårne steinamuletter fra Palestina, Kanaan, Libanon, Hazor, Moab, Edom, og den arabiske halvøya fra Petra til Midjan og Punt. Emporia hadde omtrent den samme funksjon som de europeiske handelskoloniene i Kina. Antikkens grekere referert til både ulike greske og fønikiske bystater og handelsposter i Egypt, Nord-Afrika, Spania og den arabiske halvøya. En del av begrepet omfattet også byer som Avaris og Syene i Nedre Egypt og i Øvre Egypt Thebens havn mot Rødehavet, Elim og Elat ved enden av Akababukten mellom Edom og Midjan. For hettittene omfattet det Kanesh og Kadesh på grensen av Libanon, Syria og Kanaan og for fønikerne Gadges, Kartago, Lepcis Magna og Kyrene blant andre (selv om Kyrene var grunnlagt grekere). Emporia er også et latinsk substantiv i flertall som betydde steder for handel, marked og lignende. Emboria var således et begrep for muligheten til å handle, eller selve handelsprosessen. Annen bruk. Begrepet har gått videre til moderne tid. Det er tre byer i USA som heter Emporia, i Indiana, Kansas og Virginia. Byen Empúries i Spania er avledet fra antikkens stedsnavn Emporia. I den svenske bydelen Hyllie i Malmö ligger kjøpesenteret Emporia. Møhlenpris Velforening. Møhlenpris Velforening er en interesseorganisasjon for bydelen Møhlenpris i Bergen. Velforeningens formål er å fremme alle beboeres felles interesser i området og virke for stedets sosiale og fysiske miljø og beboernes trivsel og sikkerhet. Velforeningen arrangerer årlig aktiviteter som Parkdag i Nygårdsparken og dugnad i lokalmiljøet. Lynn Margulis. Lynn Margulis (født 5. mars 1938 i Chicago, død 22. november 2011) var en amerikansk biolog. Hun var professor ved University of Massachusetts i Amherst, og er særlig kjent sitt arbeid med endosymbiontteorien. Margulis' arbeid med denne teorien førte til dens endelige gjennombrudd. Mye av hennes øvrige forskning er langt mer kontroversiell. Hun kritiserte nydarwinismen for å legge alt for stor vekt på konkurranse mellom organismer, og for lite vekt på symbiose. Margulis samarbeidet med James Lovelock i forbindelse med Gaiahypotesen. Lynn Margulis var en periode gift med Carl Sagan. Blood Command. Blood Command er en punketrio fra Bergen. Bandet ble startet i 2008 av Yngve Andersen (gitar, bassgitar og keyboard) fra Jeroan Drive. Han fikk med seg Silje Tombre på vokal og Sigurd Haakaas på trommer. Bandet var en av de nominerte til Årets Urørt i 2010 og ble nominert til Spellemann for beste rockeplate i 2011. Qilin (Qujing). Qilin (rosa) i Lincang (gul) Qilin (麒麟区;pinyin: "Qílín Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Yunnan. Det tilhører byprefekturet Qujing. Qilin har et areal på 1 442 eller 1 524 km² og teller 653 000 innbyggere (2004). Fenghuang. Fenghuang (kinesisk: 凤凰; pinyin: "Fènghuáng") er et kinesisk lykkesymbol og fabeldyr som beskytter sørlige del av et keiserpalass. Tradisjonelt sies det å ha sin bolig nøyt opp i Kunlunfjellene vest i Kina. På liknende måte som den greske og den egyptiske mytologis føniks blir det knyttet til ilden. Nen ellers er den et ganske annet fabeldyr; de to må ikke forveksles. Det er heller ikke identisk med den røde fugl kjent fra kinesisk astrologi (i Japan kalt "suzaku"). Fuglens grunnfarge er rød; rødt er lykkefarge i Kina. En Fenghuang har en lang og fargesprakende fjærprakt, et langt hode med store øyne og et spisst og lett krummet nebb. Denne edle fugl skal ha foretrukket å sitte på grener fra Wutang-treet ("Sterculla plantiflora") og drakk bare fra de beste fjellkilder. Den skal ha vært omkring tusen år gammel. Fenghang var likesom den kinesiske enhjøring (Qilin) et symbol på barmhjertighet. I motsetning til den greske føniks gikk ikke den kinesiske fenghuang opp i flammer for å fornye seg; den forplantet seg på normalt vis. Influensapandemi. En influensapandemi oppstår når et nytt influensavirus evolverer, som menneskeheten ikke har noe immunitet mot. Dette resulterer i en verdensomspennende epidemi med enorme dødstall og antall smittede. Slike nye virus vil trolig raskt få fotfeste over store deler av jorda på grunn av økt global transport, urbanisering og overbefolkede områder. Influensautbrudd hos dyr særlig når det skjer samtidig med årlige sesongavhengige influensautbrudd hos mennesker, øker sannsynligheten for en pandemi. Dette fordi viruset som smitter dyr og viruset som smitter mennesker kommer i kontakt med hverandre. De siste årene har verden stått overfor en rekke trusler som kunne ha utviklet seg til pandemier. Det er derfor kun et tidsspørsmål før den neste pandemien vil bryte ut. Konsekvenser av en influensapandemi. Tidligere pandemier har resultert i flere smittede, økt dødsrate og sosiale forstyrrelser i samfunnet. I løpet av 1900-tallet var det influensapandemien i 1918-1919, den såkalte Spanskesyken, som medførte størst skade. Det er anslått at 40-50 millioner mennesker døde på verdensbasis. Nyere epidemiologiske modeller projekterer at en pandemi i dag vil kunne medføre 2 til 7,4 millioner døde på verdensbasis. I juni 2009 ble Svineinfluensaen erklært til pandemi av WHO, for første gang etter 1968. Hvordan kan et nytt pandemisk virus oppdages? Kontinuerlig global overvåking av influensa er nøkkelen til å tidlig oppdage et virus som kan forårsake en pandemi. Verdens Helseorganisasjon WHO har et nettverk med flere enn 120 Nasjonale Influensasentre i flere enn 90 land som overvåker influensaaktiviteten og isolerer influensavirus i alle områder i verden. Disse Nasjonale Influensasentrene melder umiddelbart fra til "WHOs Globale Influensaprogram" og til et av fem "WHO Samarbeidende Sentre", dersom det oppdages et "uvanlig" influensavirus. Å oppdage et uvanlig influensautbrudd tidlig, samt å raskt isolered slike virus som har mulighet til å forårsake pandemi, og umiddelbart varsle WHO via nasjonale myndigheter er en forutsetning for tidsnok og effektive mottiltak. Forberede for en influensapandemi. WHO har utarbeidet en global forberedelsesplan for influensa som klargjør ansvaret både WHO og nasjonale myndigheter har ved utbruddet av en influensapandemi. Josef Guter. Josef Guter (født i 1929 i Vöhringen i Tyskland) er en tysk forfatter og kinakjenner. Guter studerte i Bamberg, Würzburg, Bremen og Hamburg, og underviste deretter i Bremen og i Kreis Hoya. Senere begynte han som lyriker og forfattet essays, noveller og hørespill. Han skrev mange verker om eventyr og kulturhistorie, og spesialiserte seg på Kina, som han foretok over 30 forsknings- og studiereiser til. The Captain & Me. The Captain & Me er et norsk band. Bandet er oppkalt etter et album av The Doobie Brothers. Gruppa er startet i 2005 av Morten Krane og Even Vaa. De var backingband for Saint Thomas mot slutten av hans karriere, og skulle produsere hans neste album. The Captain & Me er et ettertraktet liveband og har spilt på flere av de største musikkfestivalene i Norge. Jinshui. Jinshui (kinesisk: 金水区; pinyin: "Jīnshuǐ Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 242,2 km² og teller 750 000 innbyggere (2002). Administrative enheter. Subdistriktene Jinbalu (经八路街道), Huayuanlu (花园路街道), Renminlu (人民路街道), Dulingjie (杜岭街街道), Dashiqiao (大石桥街道), Nanyanglu (南阳路街道), Nanyangxincun (南阳新村街道), Wenhualu (文化路街道), Fengchanlu (丰产路街道), Dongfenglu (东风路街道), Beilinlu (北林路街道), Weilailu (未来路街道), Longzihu (龙子湖街道), Jichenglu (祭城路街道), Fenghuangtai (凤凰台街道). Høyslette. Høyslette eller platå er en betegnelse som beskriver større høytliggende, jevne flater i landskapet, der de relative høydeforskjellene er her små. __TOC__ I kystnære regioner kan høyslettene ligge i høyder fra 200 meter over havet og oppover. I kystfjerne fjellandskap kan høysletter ligge flere kilometer over havet. Slike høysletter kan strekke seg over flere hundre kilometer (eksempelvis Tibetplatået) og kan i egnede klima være tett befolket i over 3000 meters høyde. Ofte blir en høyslette avgrenset av omkringliggende randfjell – se Sentral-Asia og Sør-Amerika – eller den kan være brutt opp av sentrale senkninger og sedimentbekkener. Verdens kjente høysletter. Under er en opplisting av kjente høysletter, sortert etter kontinent. Valle Central (Costa Rica). Valle Central (spansk for «Sentraldalen») er en geografisk region i Costa Rica. Dalen ligger i sentrum av landet, og begrenses av San Ramón i vest, Paraíso i øst, fjellene i Heredia i nord og Cordillera de Talamanca i sør. Den har et areal på 11 366 km², noe som utgjør over en femtedel av landets totale areal. Costa Ricas fire største byer befinner seg i Valle Central: San José, Heredia, Alajuela og Cartago. Over halvparten av Costa Ricas innbyggere bor i dalen. Bosley Crowther. Francis Bosley Crowther jr. (født 13. juli 1905, død 7. mars 1981) var en amerikansk journalist og forfatter som jobbet som filmkritiker for "The New York Times" i over et kvart århundre. Biografi. Francis Bosley Crowther jr. ble født 13. juli 1905 i Lutherville i Maryland. Som barn flyttet han til Winston-Salem i North Carolina, der han begynte å utgi avisen "The Evening Star" i nabolaget. Deretter flyttet han sammen med familien til Washington, DC. Crowther avla eksamen ved Western High School i 1922. Senere begynte han studere ved Princeton University, der han tok hovedfag i historie. På grunn av skriveferdighetene sine ble Crowther tilbudt en jobb som frilanser for "The New York Times". Lønnen hans skulle være 30 dollar i uken. Crowther takket imidlertid nei til tilbudet, og håpet å finne en jobb i en liten sørstatsavis i stedet. Ettersom lønnen som han ble tilbudt av disse avisene var under halvparten av det som "The New York Times" hadde foreslått, reiste han likevel til New York og aksepterte jobben. Han ble avisens første reporter på nattklubbene. Deretter begynte han å jobbe for dramaavdelingen. De neste fem årene dekket han teaterscenen i New York. I løpet av disse tidlige årene hos "The New York Times", ble Crowther kjent med kollegaen Florence Marks som han innledet er forhold til. De giftet seg 20. januar 1933. Fra 1940 til 1967 jobbet Crowther som avisens filmkritiker. Anmeldelsene hans fikk stor betydning for flere skuespillere, regissører og manusforfattere. Crowther var bevisst på makten han hadde fått, og anmeldelsene hans var saklige fremfor å være lekne. Crowther var motstander av patriotisme i filmer og mente at filmprodusentene burde balansere sitt politiske syn, selv i usikre tider som 1940-tallet og 1950-tallet da Representantenes hus' komité for uamerikanske aktiviteter begrenset den frie tanken både i Hollywood og i resten av USA. Dette viste han blant annet i anmeldelsen av krigsfilmen "Mission to Moscow" fra 1943. Crowther kritiserte filmen, som han mente burde vise «mindre ekstase». Videre mente han at «det er akkurat like latterlig å late som at Russland har vært et renhetens paradis, som det ville vært å hevde det samme om oss». På 1950-tallet var Crowther motstander av senator Joseph McCarthy, som da hadde begynt å jakte på kommunister i Hollywood, og kjempet mot svartelistingen av angivelige kommunister i filmbyen. Crowther var også mot sensur av filmer, men ønsket en større større sosial bevissthet i filmene. Han slaktet "Bonnie and Clyde" som han mente var «en blanding av farse og brutale drap». Filmer med et sosialt budskap, som "Tatt av vinden", "Vredens druer", "Citizen Kane," og "Forspilte dager" ble derimot godt mottatt. Crowther var en stor tilhenger av utenlandske filmer, spesielt filmene fra Roberto Rossellini, Vittorio De Sica, Ingmar Bergman og Federico Fellini. Likevel slaktet han Akira Kurosawas klassiker "Throne of Blood", Satyajit Rays "Pather Panchali", samt "Godzilla" og "L'avventura". Han pensjonerte seg i 1968 og døde 7. mars 1981 i Mount Kisco i New York. Platygastroidea. Platygastroidea er en gruppering av insekter som hører til gruppen snyltevepser (Parasitica). Gruppen omfatter to artsrike familier av stort sett bittesmå snyltevepser, de fleste er parasitter på egg av insekter eller edderkopper. Man kjenner ca. 4000 arter, rundt 1100 er funnet i Europa og man regner med at det kan finnes 250 i Norge. Utseende. Små til middelsstore (0,5 – 10 mm) vepser av varierende kroppsform og farge. De aller fleste er 2 mm eller mindre. Mange arter er svarte, men de kan også være rødlige eller gule, i det siste tilfellet vanligvis med svart hode. Hodet er relativt stort, antennene er korte og knebøyde, utenfor "kneet" består de av 8–10 ledd. Forkroppen (thorax) er nokså smal, beina vanligvis korte. Vingene er oftest avrundede, gjerne helt uten årenett men med hårfrynser langs ytterkanten. Mange arter er vingeløse. Bakkroppen, som sitter festet ganske tett mot forkroppen, er ofte rørformet forlenget bakover, eggleggingsrøret hos hunnen stikker ikke ut fra bakkroppsspissen. Levevis. Underfamilien Platygastrinae (familien Platygastridae) er parasitoider som utvikler seg på larver av gallemygg (Cecidomyiidae). De øvrige undergruppene er, såvidt man vet, alle egg-parasitoider som utvikler seg på egg av ulike insekter og edderkopper. Noen arter i denne gruppen er viktige for biologisk kontroll av skadeinsekter. Norges Astma- og Allergiforbund. Norges Astma- og Allergiforbund, forkortet NAAF, ble stiftet 24. januar 1960. Organisasjonen arbeider for mennesker med astma, KOLS, allergi og/eller eksem. NAAF har rundt 19000 medlemmer, lokalavdelinger i hvert fylke, 20 medarbeidere ansatt sentralt og 15 i regionene. Forbundet er kjent for publisering av daglige pollenvarsel i sesongen. Oluf Melvold. var en norsk folkemusiker (fiolin), komponist og dirigent, Han var født blind og kom fra garden Melvold i Åmot. Hans fiolinspill brakte ham til kongens slott flere ganger. Han studerte med blant andre Fredrik Ursin i Kristiania og debuterte som konsertfiolinist. Konserten ble omtalt av komponisten og anmelderen Halfdan Kjerulf. Melvold virket som musiker og leder for egne ensembler i Åmot, Elverum og til sist på Hamar, hvor han bodde inntil sin bortgang. Melvold var dirigent og klarinettist i Hamar Musikkforening og overtok ledelsen av Furnes Musikkforening i 1893. Han underviste også en stund ved lærerskolen i byen. Melvold komponerte mange dansemelodier som poloneser, valser, mazurkaer, reinlendere, polkaer og galopper. Bare noen av originalmanuskriptene (som "Kongegaloppen") overlevde brannen som fulgte eksplosjonsulykken på Filipstadkaia i Pipervika under den andre verdenskrig 1943. Mange danser er heldigvis bevart i avskrifter og er mesterlig arrangert for ensemble av Ragnar Danielsen. Pollenvarsel. Pollenvarsel, medisinsk pollenanalyse, er et varsel om forventet konsentrasjon av allergifremkallende pollen i luften. Varselet er ment å hjelpe pollenallergikere til å kunne ta nødvendige forholdsregler. Varselet er underbygget av faktiske pollentellinger, målt som antall pollenkorn per kubikkmeter luft. Etter erfaringer med slike registreringer foretatt av pollenanalytiker Helge Irgens Høeg, ble pollenvarsling i Norge satt i gang på Østlandet fra 1977, senere for hele landet. Bethylidae. Bethylidae er en familie av stilkvepser. Artene er små, gjerne maurlignende, og opptrer stort sett som parasitoider som snylter på larver av biller og sommerfugler. Man kjenner ca. 2200 arter i verden, omtrent 225 er funnet i Europa og 14 arter er funnet i Norge. Utseende. Små (1,5 – 10 mm, vanligvis 3 – 4 mm lange), oftest svarte eller rødlige vepser. Hodet er nokså stort og kantete, gjerne lenger enn bredt. Antennene er trådformede, ganske korte til temmelig lange, og har vanligvis 12 ledd hos hunnene, 13 hos hannene. Kroppen er slank og mer eller mindre sylindrisk, med markert "vepsetalje" mellom forkropp og bakkropp. Beina er temmelig korte. Vingene er smale, mange arter er vingeløse. De har 6-10 lukkede celler i forvingen men ingen i bakvingen. Bakkroppen er slank og mer eller mindre sylindrisk, hunnens eggleggingsrør stikker ikke ut utenfor bakkroppsspissen. Levevis. Bethylidene er parasitoider som særlig angriper larver av biller og sommerfugler. Deres slanke kroppsform gjør at de kan krype inn nesten over alt, og mange er knyttet til larver som fører et skjult levevis inne i tunneler i ved, matvarer eller lignende. Et spesielt trekk er at noen arter har en form for yngelpleie. Ulikt de fleste andre snyltevepser blir hunnen værende ved den angrepne vertslarven, som den har lammet med et giftig stikk, og hjelper larvene sine. Ganske mange arter angriper insekter som gjør skade på lagrede matvarer (for eksempel melbiller, melmøll og klannere) og der er derfor å regne som nyttedyr. Noen arter fra varme strøk er spredt over det meste av verden med sine vertsdyr. Noen arter er benyttet til biologisk bekjempning. Aleksanteri Saarvala. Aleksanteri «Ale» Saarvala (født 9. april 1914 i Viborg, død 7. oktober 1989 i Toronto) var en finsk turner. Han ble født "Aleksanteri Schabarin", den gang Finland var et russisk storfyrstedømme. Etter Finlands uavhengighet i 1919 endret han navnet til Saarvala. Han var med i to OL for Finland. Han deltok i OL i 1936 i Berlin, der han fikk to medaljer. I tillegg til bronse i lagkonkurransen fikk han gull i svingstang individuelt. Han kom på 19. plass sammenlagt. I neste OL, i 1948, vant finnene gull i lagkonkurransen. Denne gangen kom han på 17. plass sammenlagt, og kom på delt fjerdeplass i svingstang, 0,4 poeng bak bronsemedaljen som gikk til hans lagvenn Veikko Huhtanen. Siden han ble 7. best av finnene fikk han ikke medalje. Saarvala vant til sammen 13 finske mesterskap, og emigrerte til Canada i 1957. Irene Henriksen Aune. Irene Henriksen Aune (født 21. april 1957) er en norsk sykepleier og lokalpolitiker (H). Aune er i tillegg til sykepleierutdannelsen utdannet innenfor IT fra Telematikkskolen og i markedsføringsledelse fra BI. Hun har arbeidet i Norsk Sykepleierforbund, Sosial- og helsedirektoratet og i Arendal kommune. I 2007 gav hun ut boken "IKT for helsepersonell: Introduksjon til bruk av IKT i helsesektoren". Aune sitter i formannskapet i Arendal, og er partiets andrekandidat til stortingsvalget 2009 i Aust-Agder. BIR. BIR AS (opprinnelig Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap'") eies av kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. Selskapet er ansvarlig for håndteringen av avfallet fra kommunenes innbyggere men tilbyr også avfallsløsninger for næringslivet. Selskapet er registrert i Brønnøysund under forkortelsen BIR, og har som formål å eie og forvalte selskaper som skal sørge for innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall, nærings- og farlig avfall. Selskapet har 291 ansatte og en årlig omsetning på 453,9 mill. kroner. BIR er Norges nest største selskap i denne bransjen. BIRs visjon er at selskapet skal være et av de ledende innen kundeservice, miljøriktige tjenester og gjenvinning av materialer og energi. Fra kommunal etat til aksjeselskap. Konsernet BIR AS ble etablert 1. juli 2002, men historien strekker seg helt tilbake til 1881 da Bergen Renovationsvæsen ble etablert som Nordens første kommunale renovasjonsselskap. Renovasjonsvesenet var en kommunal etat fram til 1996. BIR DA ble etablert i 30. november 1994 som et interkommunalt selskap, med det formål å ivareta avfallshåndteringen i de ni eierkommunene, men selskapet ble først operativt fra 1. januar 1996. BIR DA ble omdannet til aksjeselskap med virkning fra 1. juli 2001. Eierne og eiersits er den samme som BIR DA. BIR AS eies med 6,74 % av Askøy kommune, 80,00 % av Bergen kommune, 1,33 % av Fusa kommune, 0.33 % av Kvam kommune, 4,74 % av Os kommune, 2,54 % av Osterøy kommune, 0,88 % av Samnanger kommune, 1,83 % av Sund kommune og 1,61 % av Vaksdal kommune. Skillet mellom lovpålagte oppgaver (monopol) og konkurranseutsatt virksomhet I de lovpålagte oppgavene ligger det ansvaret eierkommunene har tildelt BIR for oppsamling, innsamling og behandling av avfall fra husholdningskundene. BIR Privat AS er etablert som driftsselskap for å ivareta disse oppgavene og selskapet har ansvaret for å betjene BIRs husholdnings- og hyttekunder. BIR Transport AS driver innsamling av husholdningsavfall etter avtale med BIR Privat AS i Bergen kommune. BossNett AS har ansvaret for utbygging og drifting av et rørbasert (vakuum) bossnett for renovasjon i Bergen sentrum. Den delen av BIRs virksomhet som drives i markedsmessig konkurranse, er lagt til selskapene BIR Avfallsbehandling AS, BIR Bedrift AS, Bossug AS, Mjelstad Miljø AS, Retura Vest AS og TH Paulsen AS. Eierinteresser. BIR AS har en eierandel på 49 % i BKK Varme AS. De øvrige 51 % eies av BKK AS. BKK Varme AS har ansvaret for utbygging av fjernvarmenettet i Bergen, samt salg av fjernvarme. Basis for virksomheten ligger i størst mulig utnyttelse av varmeenergi fra forbrenningsanlegget i Rådalen. BIR AS har også en eierandel på 15,8 % i Rekom AS. De øvrige aksjonærene i Rekom AS er 58 andre interkommunale renovasjonsselskaper og kommuner. Selskapet driver mekling og salg på landsbasis til material- og energigjenvinning, samt sluttbehandling. I tillegg eier BIR Bedrift AS 7,8 % av aksjene i Retura Norge AS. Selskapet driver franchisekjede som gir adgang til landsdekkende anbud og er en totalleverandør av avfallsløsninger til næringslivet i hele Norge. Olav Eldøy. Olav Eldøy er en norsk interiørarkitekt og møbeldesigner. Født 1. november 1948, fødested Stord. Utdannet ved Bergen Kunsthåndtverkskole, avdeling for møbeldesign og interiørarkitektur i 1973. Med bakgrunn fra møbelindustrien startet han 1977 egen praksis som interiørarkitekt og møbeldesigner. Mottok 1991 NOR-IN-prisen for sofaen Vatne 980, produsert av Vatne Møbler as. Han har vunnet en rekke priser for sine møbler nasjonalt og internasjonalt FIAS. FIAS – Fjellregionens Interkommunale Avfallsselskap, er et interkommunalt avfallsselskap eid av 8 Hedmarkskommuner i Nord-Østerdalen, samt to kommuner i Sør-Trøndelag. Selskapet ble dannet i 1996 ved at kommunene Alvdal, Tynset, Tolga, Os og Røros, som i 1986 hadde dannet "Torpet Avfallsselskap" fikk med seg Stor-Elvdal, Engerdal, Rendalen, Folldal og Holtålen i det nye felles selskapet. Fra 1. januar 2000 mistet Torpet Avfallsplass sin utslippskonsesjon og Eid omlastingsstasjon på Tolga ble bygd slik at avfall kunne sorteres og restavfall ble pakket og sendt ut av regionen til energigjenvinning. Selskapet har en eller flere gjenvinningsstasjoner i alle kommunene, mens administrasjonen ligger i Tolga Næringshage. Folkemusikkhalvtimen. Folkemusikkhalvtimen (etablert 8. mars 1931 i Oslo) er et radioprogram i NRK. Det er kjent som en av verdens eldste faste programposter, og det lengstlevende musikkprogrammet. Grunnleggeren av programmet var komponisten og hardingfelespelemannen Eivind Groven fra Øvre Telemark. Han ble tilsatt som konsulent med ansvar for å skaffe utøvere, legge opp program og spille selv. Den første spelemannen som opptrådte i det nyetablerte folkemusikkprogrammet i 1931, var hallingdølen Olav Sataslåtten. Eivind Groven hadde denne stillingen til 1946 med et opphold under krigen. Men han fortsatte som rådgiver for programmet fram til 1950. I tillegg til å utvikle programmet, var han en pådriver for å skaffe NRK skikkelig opptaksutstyr og la grunnlaget for institusjonens samling av lydfestet folkemusikk, et arbeid som er blitt videreført etter Grovens tid. Folkemusikk-granskeren Ole Mørk Sandvik medvirket 1951-52. Først i 1952 ble det opprettet en full programsekretærstilling for folkemusikk. Nordfjordingen Rolf Myklebust ble tilsatt i stillingen. Han virket i årene 1952-78. Hans etterfølger var Sven Nyhus fra Røros som igjen ble avløst av Leiv Solberg som tiltrådte i 1988. I Solbergs tid er sendetida blitt utvidet til en time, Folkemusikktimen, og programmet har fått faste repriser. Nils Økland et bestillingsverk, framført av Sigbjørn Apeland tangent, Berit Opheim vokal og Bjørn Kjellemyr bass. Jaja (elv). Jaja (russisk "Яя") er en elv i Kemorovo og Tomsk oblast i Russland og en av sideelvene til Tsjulym fra venstre. Elva er 380 km lang og har et nedslagsfelt på 11 700 km2. Elva springer ut fra fjellene Kuznetsk Alatau og får hovedsakelig tilførsel av vann gjennom snøsmelting. Jaja fryser til i begynnelsen av november og er islagt til ut i april. Elva er seilbar 114 km oppover fra munningen. Ved elva ligger landsbyen med samme navn. Shangjie. Shangjie (kinesisk: 上街区; pinyin: "Shàngjiē Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 64,7 km² (2004) og teller 140 000 innbyggere (2002). Yanhu. Yanhu (kinesisk: 盐湖区; pinyin: "Yánhú Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yuncheng i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 1 237 km² og teller ca. 630 000 innbyggere (2004). Jiao (Changzhi). Jiao (kinesisk: 郊区; pinyin: " Jiāo Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Shanxi. Det ligger under byprefekturet Changzhi. Jiao har et areal på 289 eller 284,77 kvadratkilometer og teller 280.000 innbyggere (2004). Yaodu. Yaodu (kinesisk: 尧都区; pinyin: "Yáodū Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Linfen i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 1 304 km² og teller 780 000 innbyggere (2004). Liangyuan. Liangyuan (kinesisk: 梁园区; pinyin: " Liángyuán Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shangqiu. Liangyuan Suiyang (Shangqiu). Suiyang (kinesisk: 睢阳区; pinyin: " Suīyáng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shangqiu. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom distriktet. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Suiyang Xinghualing. Xinghualing (kinesisk: 杏花岭区; pinyin: "Xìnghuālǐng Qū") er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Det har et areal på 170,2 km² og teller 519 900 innbyggere. Det er sentrum og administrasjonssete for prefekturet. Xiaodian. Xiaodian (kinesisk: 小店区; pinyin: "Xiǎodiàn Qū") er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Det har et areal på 295 km² og teller 435 900 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 208 fører gjennom området. Den begynner i Erenhot og fører via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi i provinsen Shanxi. Yingze. Yingze (kinesisk: 迎泽区) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Det har et areal på 117 km² og teller 464 300 innbyggere. Jiancaoping. Jiancaoping (kinesisk: 尖草坪区) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Det har et areal på 285,6 km² og teller 345 000 innbyggere (2005). Wanbailin. Wanbailin (kinesisk: 万柏林区) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Det har et areal på 304,8 km² og teller 485 400 innbyggere. Xinrong. Xinrong (kinesisk: 新荣区) er et bydistrikt i byprefekturet Datong i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 1 006 km² og teller ca. 110 000 innbyggere. Jinyuan (Taiyuan). Jinyuan (kinesisk: 晋源区, pinyin: "Jìnyuán Qū") er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Det har et areal på 287 km² og teller 176 300 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Xunyang (Jiujiang). Xunyang (kinesisk: 浔阳区; pinyin: "Xúnyáng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Jiujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 50 km² og teller 351 000 innbyggere. FLK «Balaena». FLK «Balaena» var et flytende hvalkokeri tilhørende tønsbergrederne Nils Bugge og Harald Krogh-Hansen gjennom selskapet United Whalers i London. Skipet ble bygget ved Harland & Wolff i Belfast og overlevert før den antarktiske fangstsesongen 1946/47. Etter endt sesong 1959/60 ble hun solgt til Japan og omdøpt «Kyokuyo Maru 3». FLK «Balaena». «Balaena» var svært moderne utstyrt og produserte i tillegg til hvalolje også biprodukter som kjøttekstrakt, fôrmel og hvalkjøtt. Størrelsen på arbeidsplanet var økt ved at skroget hadde utskrådde sider, samt at broa og bakken var trukket så langt frem som mulig. Skipet hadde lugarer for 444 mann, og nesten hele besetningen var norsk, det var også noen engelske eksperter, til tross for at skipet var registrert i Storbritannia. «Balaena» brakte den første sesongen med seg to Walrus-fly for bruk til rekognosering. Flyene ble sendt opp med katapult og heist opp igjen på dekk etter endt tur og plassert i hangaren på akterdekket. Flyene hadde en besetning på tre – flyger, navigatør og radiooperatør. Etter sesongen ble flyene solgt og hangaren gjort om til ekstra lugarplass. Tilgangen på hval hadde vært så god at det ikke hadde vært behov for flyrekognosering. Fangsten den første sesongen utgjorde fat hvalolje, mens den i «Balaena»s siste sesong 1959/60 var redusert til fat. Fangsten ble gjennomført med mellom 11 og 14 hvalbåter, og i ekspedisjonen inngikk også et eget fryseskip for hvalkjøtt. Etter nedgangen i fangstresultat og kamp om kvotene, valgte eierne i 1960 å selge «Balaena» til Japan sammen med fryseskipet «Enderby» og syv «Setter»-hvalbåter. FLK «Kyokuyo Maru 3». «Balaena» forlot sommeropplaget i Tønsberg august 1960 under det nye navnet «Kyokuyo Maru 3». Japanerne hadde kjøpt flere britiske kokerier kun for å overta kvoter, men «Kyokuyo Maru 3» fortsatte i fangst helt frem til 1976. I 1969 ble hun omfattende modernisert ved verftet Hitachi Zosen. Skipet ble forlenget 60 fot, og det ble installert utstyr for produksjon av fiskemel og fiskeolje. De siste årene opererte hun som fabrikkskip for fiskeflåten. I begynnelsen av 1978 ble «Kyokuyo Maru 3» hugget i Japan. Igman. Igman er et fjell som ligger sentralt i Bosnia-Hercegovina, like sørøst for Sarajevo og ved siden av fjellet Bjelašnica og landsbyen Ilidža. Det høyeste punktet til Igman er "Vlahinja" på 1 502 meter, som dermed er et av de laveste Sarajevo–fjellene. Igman er et populært turiststed for gå– og skiturer, og er fremdeles et av de største turistattraksjonene i Sarajevo. Under vinter-OL 1984 ble det avholdt flere øvelser her, i tillegg til nabofjellene Bjelašnica og Jahorina. Det er ført opp flere bygninger ved Igman, hvorav mange fremdeles bærer preg av konflikten i 1992–1995. Et turistmål er hoppbakkeanlegget fra de olympiske leker, hvor premeutdelingspodiet har flere kulehull i seg etter at det ble brukt som henrettingsplass under krigen. Det har i nyere tid blitt planlagt en taubane mellom Igman og Ilidžas Hrasnica. Fjellet har for øvrig også rekorden som den kaldeste plassen i regionen med en minimumsteperatur på −43 °C. Ved klarvær kan man fra toppen av fjellet se helt til Montenegro og Adriaterhavet. Bjelašnica. Bjelašnica er et fjell som ligger sentralt i Bosnia-Hercegovina. Fjellet ligger like sørvest for Sarajevo, ved siden av fjellet Igman. Den høyeste toppen til Bjelašnica er på 2 067 meter. Bjelašnica er et populært turiststed for tur– og skigåing og ligger bare 20 minutter utenfor Sarajevo. Under Vinter-OL 1984 ble det holdt flere øvinger ved Bjelašnica, og det står fortsatt mange bygninger fra denne tiden, inkludert hotell og skiområde. Nedre del av Bjelašnica er stort sett skogkledd, men det finnes ingen tre over tregrensen på 1 500 meter. Det finnes for øvrig mange turløyper som går opp mot de høyeste toppene, som blir vedlikeholdt av lokale fjellklubber. Fjellets navn stammer sannsynligvis fra "Bijel" som betyr "hvit". Iksa. Iksa (russisk И́кса) er en elv i Tomsk og Novosibirsk oblast i Russland, og er en av sideelvene til Tsjaja fra høyre i nedlagsfeltet til Ob. Elven er 430 kilometer lang og har et nedlagsfelt på 6 130 km². Den har en middelvannføring på 7,3 m³/s. Iksa renner langs grensen mellom Tomsk og Novosibirsk oblast før den svinger nordover og ut i Tsjaja nær landsbyen Podgornoje. Elvens største sideelver er Bobrovka, Nedre Jarja, Gavrilovka, Antik, Pikhtovka, Rybnaja, Jelanka, Muza, Pisa, Kvantso og Terson. Ilesja. Ilesja, Bolsjaja Ilesja eller Iljasja (russisk Йлеша, Большая Илеша, Иляша) er en elv i Arkhangelsk oblast i Russland og er en av sideelvene til Pinega fra venstre i nedslagsfeltet til Nordre Dvina. Elven har en lengde på 204 kilometer og har et nedslagfelt på 2250 km². Ilet. Ilet (russisk Илеть; marisk Элнет, "Elnet"; tatarisk Илләт; İllät) er en elv i Mari El og Tatarstan i Russland og er en av sideelvene til Volga fra venstre. Elven er 204 kilometer lang, hvorav 34 kilometer av denne ligger i Tatarstan. Den har et nedslagsfelt på 6 471 km². Ilets største sideelver er Asjit, Jusjut, Vontsja og Petjalka. Ingrid Erøy Fagervik. Ingrid Erøy Fagervik (født 12. juli 1977 i Stavanger) er utviklingsredaktør (2008) i avisen Vårt Land. Har tidligere jobbet som nyhetsanker i TVNorge (2001–2008), og i lokal-tv (1997–1999) og avisen Agderposten (1993–1997). Utdannet ved Universitetet i Bergen: administrasjons- og organisasjonsvitenskap og fjernsynsproduksjon. Ilfjellet. Ilfjellet er et fjell i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag. Fjellet har en høyde på 1 218 meter og har en primærfaktor på 790 meter. Ilim. Ilim (russisk Илим) er en elv i Irkutsk oblast i Russland og er en av sideelvene til Angara fra høyre. Elven er 589 kilometer lang og har et nedslagsfelt på 30 300 km². Elven fryser vanligvis til sent i oktober og er islagt til tidlig i mai. De største sideelvene til Ilim er Kotsjenga, Tuba og Tsjora. Ilistaja. Ilistaja (russisk: Илистая) er en elv i Primorskij kraj i Russland. Den er 220 kilometer lang og har et nedslagsfelt på. Elvens kilde er Prezevalskij i Sikhote-Alin-fjellene, hvor den renner nordover og ut i Khankasjøen i sør. Ilmenjoki. Ilmenjoki (russisk Ильменйоки) er en elv i Finland og Russland og er en av sideelvene til Vuoksen fra venstre. Elven er 45 kilometer lang. Ilmenjoki renner ut fra en liten innsjø i Finland i nærheten av grensen mot Russland. Elven renner sørover og danner så grensen mellom Karelia og Leningrad oblast. Elven renner blant annet gjennom byen Prototsjnoje. Changjiang (Jingdezhen). Changjiang (kinesisk: 昌江区; pinyin: "Chāngjiāng Qū") er et bydistrikt i kinesiske provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Jingdezhen. Det har et areal på 391,8 km² og teller ca. 160 000 innbyggere (2006). Kulturminner. Den gamle brennovnen i landsbyen Hutian (湖田古瓷窑址, "Hutian gu ciyao zhi", "Hutian ancient kiln site") ble i 1982 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Den er en av Kinas mest berømte historiske porsellensovner. Den var i drift fra De fem dynastiers tid (907–960), gjennom hele Songdynastiet (960–1279) og Yuandynastiet (1271–1368) og innstilte sin produksjon rundt mideten av Mingdynastiet. Zhushan (Jingdezhen). Zhushan (kinesisk: 珠山区, pinyin: "Zhūshān Qū" = "Perlefjelldistriktet") er et bydistrikt i kinesiske provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Jingdezhen. Det har et areal på 39,9 km² og teller ca. 277 000 innbyggere. Ilytsj. Ilytsj (russisk Илыч) er en elv i Republikken Komi i Russland og er en av sideelvene til Petsjora fra høyre. Elven har en lengde på 411 kilometer og har et nedslagsfelt på 16 000 km². Ilytsj fryser vanligvis til tidlig i november og er islagt til sent i april. De største sideelvene til Ilytsj er Kogel og Palju. Naturreservatet Petsjora-Ilytsj ligger på venstresiden av Ilytsj. Xiangcheng (Suzhou). Xiangcheng (kinesisk: 相城区; pinyin: "Xiàngchéng Qū") er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu. Det har et areal på 416 km² og teller 340 000 innbyggere (2004). Indiga. Indiga (russisk Индига) er en elv i Nenetsk autonome okrug i Arkhangelsk oblast i Russland. Elvens kilde er ved myrområdene ved Timanhøydene mens utløpet er i Indigskajabukten i Barentshavet. Elven er 193 kilometer lang og har et nedslagsfelt på 3 790 km². Den største sideelven til Indiga er Belaja. Indiga renner gjennom Malozemelskaja Tundra, og i den øvre delen av elven finnes det flere stryk, mens den nedre delen svinger seg sakte over et våtmarksområde med mange innsjøer. Indiga fryser vanligvis til sent i oktober og er islagt til mai. Elven fungerer dårlig til skipsfart og ved høy vannføring kan bare de nederste 25 kilometerne av elven nyttes til dette formålet. Cîteaux de l'Abbaye. Cîteaux de l'Abbaye er en fransk ost produsert av cisterciensermunker siden 1925. Den ystes av melk fra Montbéliarde-kuen som beiter på markene til munkene i Cîteaux i Frankrike. Osten tilhører familien til halvfaste oster med vasket skorpe. Den har en diskret aroma og utvikler en balansert smak. Munkenes drøyt 60 kyr produserer nærmere 500 000 liter melk pr. år som igjen sikrer en årlig osteproduksjon på 70 tonn. Inny. Inny er en elv i Republikken Irland. Den renner fra Lough Sheelin i County Cavan og sørover til Lough Derravaragh. Herfra renner elven vestover til Lough Ree der den møter elven Shannon, hvor de sammen renner ut i Atlanterhavet. Ballymahon er for øvrig den største byen langs Inny. Clare Sewell Widerberg. Clare Sewell Widerberg (født 9. september 1868 i Kristiania, død 23. juli 1954) er regnet som en av norges viktigste militærhistorikere. Widerberg begynte sin militære løpebane som kadett i 1868 og avsluttet som oberstløytnant. Han jobbet også som lærer ved Militærhøyskolen og Krigsskolen. Han var sønn av Oberst Nicolaus Magnus Widerberg. og Helga Nathalie Sewell og giftet seg 15. desember 1892 med sin kusine Johanne Berg, datter av oberstløytnant Hans Unger Berg og Catharina Nathalie Sewell. De etterlot seg ingen barn. Walter Beck. Walter Beck (født 20. november 1907, dødsår ukjent) var en sveitsisk turner. Han var med i et OL og et turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1936, der Sveits fikk sølvmedalje i lagkampen. Han vant ingen individuelle medaljer, men fikk 5. plass i hopp og 13. plass i frittstående som beste enkeltresultater for øvrig. Sammenlagt kom han på 22. plass. I VM-sammenheng har han tre medaljer fra VM i 1938; sølv i lagkampen, og sølv i hopp og bronse i svingstang individuelt. Instrutsj. Instrutsj (russisk Инструч, tysk "Inster", litauisk "Įsrutis") er en elv i Kaliningrad oblast i Russland og er en av sideelvene til Don fra venstre. Elven er 111 kilometer lang. Elven har sin kilde nordøst for Dobrovolsk og sammen med elva Angrapa danner de Pregolja nær Tsjernjakhovsk. Før 1945 hørte elven til tyske Øst-Preussen. Byen Insterburg (i dag Tsjernjakhovsk) ble kalt opp etter det tyske navnet på elven, "Inster". Inva. Inva (russisk Иньва) er en elv i Perm kraj i Russland og er en av sideelvene til Kama fra høgre i nedslagsfeltet til Volga. Elven er 257 kilometer lang og har et nedslagfelt på 5 920 km². Den har et fall på 188 meter og en gjennomsnittlig helling på 0,2 meter per kilometer. Elven har sin kilde ved åsen Verhnekamskoj i nærheten av grensa til Kirov oblast. Den renner gjennom Komi-Permjakia og ut i Kamareservoaret. De største sideelvene til Inva er Kuba, Velva, Ister, Dojeg, Poj og Isyl fra venstre og Jusva fra høyre. Gjervalelva. Gjervalelva er et vassdrag i Rødøy kommune. Vassdraget renner vestover fra fjellene sørvest for Melfjordbotn og ut i fjordarmen Gjervalen helt sør i Rødøy kommune. Deler av nedslagsfeltet strekker seg sørover inn i Rana kommune, hvor det grenser mot Helgåvassdraget. Vassdraget er vernet i Verneplan IV for vassdrag. Ubunden bistand. Ubunden bistand er bistand som blir gitt til utviklingsland uten at giverlandet stiller krav om at midlene skal brukes til innkjøp av varer eller tjenester i giverlandet. Ubunden bistand er det motsatte av bunden bistand. Inzer. Inzer (russisk Инзер, basjkirsk Инйәр – Injer) er en elv i Basjkortostan i Russland og er en av sideelvene til Sim. Elven starter der elvene Bolsjojgo og Malogo Inzera renner sammen. Elven er 307 kilometer lang med et nedslagsfelt på 5 380 km². Middelvannføringen er på 67,7 m³/s. I øvre og midtre deler av nedslagsfeltet finnes det karstformasjoner. Her finner man også en del gran- og furuskog, mens furu, bjørk, eik og lind finnes langs nedre deler av elven. Inzer blir blant annet benyttet til tømmerfløting. De største sideelvene til Inzer er Tiulmen fra høyre og Siurjunziak, Basu og Askyn fra venstre. Solheim Cup 1990. Solheim Cup 1990 var første gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert i Orlando, Florida, USA ved Lake Nona Golf & Country Club fra 16. til 18. november 1990. Laget fra USA slo det europeiske laget 11,5 poeng mot 4,5. Format. Det ble totalt delt ut 16 poeng. Fredag hadde fire runder med foursome. Lørdag hadde seks runder med fourball. De siste 8 poengene ble delte ut med singlematcher på søndag. Alle åtte golfspillerne fra hvert lag spilte hver dag. Canglang. Canglang (kinesisk: 沧浪区; pinyin: "Cānglàng Qū") er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu. Det har et areal på 25 km² og teller 330 000 innbyggere (2004). Ipeľ. Ipeľ (på slovakisk) eller Ipoly (på ungarsk) (tysk "Eipel") er en 232 kilometer lang elv i Slovakia og i Ungarn samt en av sideelvene til Donau. Den har sin kilde sentralt i Slovakia ved fjellene Slovenské rudohorie. Elven renner sørover til den ungarske grensen, før den renner sørvestover, vestover og så sørover igjen langs grensen før den munner ut i Donau nær Szob. Ipeľ renner igjennom eller danner grensen mellom regionene Banská Bystrica og Nitra i Slovakia, samt Nógrád og Pest i Ungarn. Kuang (Datong). Kuang (kinesisk: 矿区) er et bydistrikt i byprefekturet Datong i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 62 km² og teller ca. 440 000 innbyggere (2004). Irva. Irva er en elv i Republikken Komi og en av sideelvene til Mezen fra venstre. Elven er 174 kilometer lang og har et nedslagsfelt på 2 260 km². Irvas største sideelv er Piju. Irva har sin kilde i skogsområdene nord for Emva. Den renner først nordøstover og senere nordvestover. Elven renner ut i Mezen ved landsbyen Glotovo. MacPaint. MacPaint var et bitmap-basert tegneprogram utviklet av Apple Computer og lansert sammen med den opprinnelige Macintosh-modellen 24. januar 1984. MacPaint var bemerkelsesverdig da det ble lansert fordi det kunne generere grafikk som kunne brukes av andre programmer. Ved å bruke maskinens mus, utklippsboken og det innebygde grafikkspråket QuickDraw kunne tegninger klippes ut fra MacPaint og limes inn i dokumenter i tekstbehandlingsprogrammet MacWrite. Grafikk fra programmet kunne også klippes ut og via programmet ResEdit kopieres inn ressursdelen av en annen applikasjon i forbindelse med oversettelse av programmet til et annet språk. MacPaint ble utviklet av Bill Atkinson, som var en av medlemmene i gruppa som utviklet Macintosh hos Apple. Tidlige utviklingsversjoner av MacPaint ble kalt MacSketch, som viste tilbake til programmets røtter i LisaSketch. Programmet ble senere overtatt av Claris, datterselskapet som Apple opprettet i 1987 for å håndtere programvare. Den siste versjonen av MacPaint var versjon 2.0 som ble utgitt i 1988. MacPaint ble nedlagt av Claris i 1998 p.g.a. sviktende salg. Iton. Iton er en elv i Normandie i Frankrike og en av sideelvene til Eure fra venstre. Elven har sitt utspring nær Moulins-la-Marche. I om lag 10 kilometer mellom Orvaux og Glisolles forsvinner den under jordens overflate. Elven har en total lengde på 118 kilometer og munner ut i Eure ved Acquigny, sør i Louviers. Den har et nedslagsfelt på 1 300 km², som dekker rundt 134 kommuner. Jacob Peter Meyer. Jacob Peter Meyer (født 1781 i Christiania, død 14. februar 1856 i Christiania) var en norsk forretningsmann. Han var sønn av høker og trelasthandler Peter Petersen Meyer og Louise Lorentzdatter Helmer. Han ble gift i 1805 med Ingeborg Marie Barth Muus (datter av forvalter Johan Henrich Muus og Anne Dorph Falch). De fikk tolv barn, blant annet Thorvald Meyer og har mange etterkommere i dag. Forretningsmannen Jacob Meyer. Han vokste opp i Lille Strandgate 4 i Christiania, like ved Bernt Ankers Paléet, og det var på kontoret til Bernt Anker han begynte sin karriere. Han tok siden over trelastforretningen og høkerbutikken etter sin far. I 1805 tok han handelsborgerskap. Ble etterhvert også en av byens største skipsreder og trelasthandler. Han hadde litt av et forretningstalent, og da han døde ble han omtalt som byens rikeste mann. Markgrevskapet Brandenburg. Markgrevskapet Brandenburg (tysk "Markgrafschaft Brandenburg" eller "Mark Brandenburg") var et stort fyrstedømme i Det tysk-romerske riket fra 1157 til 1806. Det spilte en vesentlig rolle i Tyskland og Sentral-Europa. Brandenburg utviklet seg fra Nordmark som ble grunnlagt i landområdet til det slaviske folket venderne. De regjerende markgrevene ble satt inn som høyt respekterte kurfyrster i Den gylne bullen i 1356, noe som ga dem stemmerett i valget av den tysk-romerske keiseren. Staten ble da etterhvert også kjent som "Kurfyrstedømmet Brandenburg" ("Kurfürstentum Brandenburg" eller "Kurbrandenburg"). Huset Hohenzollern tok over tronen av Brandenburg i 1415. Under Hohenzollerns styre fikk Brandenburg raskt mer makt på 1600-tallet og arvet Hertugdømmet Preussen. Dette ble til Brandenburg-Preussen, en forløper for Kongedømmet Preussen, som skulle bli den ledende tyske staten på 1700-tallet. Selv om den høyeste tittelen til kurfyrstene var konge av Preussen, var maktbasen deres i Brandenburg og hovedstedene Berlin og Potsdam. Markgrevskapet Brandenburg endte da det gamle tysk-romerske riket ble oppløst i 1806 og ble erstattet av den prøyssiske provinsen Brandenburg i 1815. Til tross for en treg start i Det tysk-romerske riket, klarte Hohenzollern i Kongedømmet Preussen å samle Tyskland og opprette Det tyske riket i 1871. «Mark Brandenburg» blir fremdeles uformelt benyttet i dag om forbundslandet Brandenburg i Tyskland. Liselotte Neumann. Liselotte "Lotta" Neumann (født 20. mai 1966 i Finspång i Östergötland) er en svensk profesjonell golfspiller. Neumann prøvde seg som liten på mange ulike ballsporter, blant annet fotball, men det ble golfen som skulle bli hennes valg. I 1978 vant hun som 12-åring sin første juniorkonkurranse, Colgate Cup, og da hun var 15 år ble hun svensk seniormester. Hun vant ytterligere svenske mesterskap- og juniorseirer før hun ble profesjonell på Ladies European Tour 1985. 1988 kom hun med på den amerikanske LPGA-touren og ble samme året den første svenske golfspilleren som vant en major, US Women's Open. Neumann har alltid holdt god kontakt med sin hjemmeklubb, Finspångs GK, og har flere ganger budt inn verdensklassespillere til klubben. Neumann spilte i Solheim Cup i 1990, 1992, 1994, 1996, 1998 og 2000. Eksterne lenker. __NOTOC__ Reidar Aasgaard. Reidar Aasgaard (født 1955 på Otta i Gudbrandsdalen) er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet teolog, og har jobbet som prest og sogneprest. Deretter jobbet han en periode på Teologisk fakultet ved UiO, før han begynte i stillingen som førsteamanuensis i idéhistorie ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) i 2008. I serien Verdens hellige skrifter har han redigert antologien "Tidligkristne apokryfer". Kvívíkar kommuna. Kvívíkar kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter stedene Kvívík, Leynar, Válur, Stykkið og Skælingur. Kommunen ble utskilt fra Vestmanna kommuna i 1913. Dánjal Petur Múller etterfulgte Boje Christensen som borgermester etter kommunevalget i 2008. 1. januar 2009 hadde Kvívíkar kommuna 606 innbyggere. Nes kommuna. Nes kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter stedene Toftir, Saltnes og Nes på Eysturoy. Kommunen ble utskilt fra Skála kommuna i 1967. Símun Johannesen er borgermester. Til tross for sitt knappe areal på bare 14 km², er Nes kommuna en folkerik kommune, og er således en av de færøyske kommunene med høyest befolkningstetthet. 1. januar 2009 hadde Nes kommuna 1 263 innbyggere. Sahachiro Hata. Sahachiro Hata (秦 佐八郎; "Hata Sahachiro", født 23. mars 1873 i Tsumo i Japan; død 22. november 1938 i Tokyo) var en japansk vitenskapsmann og bakteriolog. Hata forsket som assistent side ved side med Paul Ehrlich ved "Institut für experimentelle Therapie" i Frankfurt am Main i Tyskland. Han ble kjent ved sitt bidrag til utviklingen av arsphenamin, det første virksomme medikament mot syfilis. Han ble to ganger nominert til Nobelprisen for medisin, men fikk den ikke. Sørvágs kommuna. Sørvágs kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter Sørvágur og Bøur på Vágar, samt den utenforliggende øya Mykines. Kommunen ble opprettet i 1911. Gjennom innlemmelsene av Bíggjar kommuna og Mykinesar kommuna i 2005, har Sørvágs kommuna blitt til en av Færøyenes største kommuner i areal, med 84 km². Sune Jacobsen er borgermester. Vágar lufthavn ligger i kommunen, like ved grensen mot Vága kommuna. 1. januar 2009 hadde Sørvágs kommuna 1 134 innbyggere. Michel Fokine. Michel Fokine, oppkledt for rollen som "Lucien d'Hervilly", i Marius Petipas produksjon av balletten «Paquita», Sankt Petersburg, 1898. Michel Fokine (fransk transkripsjon; russisk: Михаил Михайлович Фокин, "Mikhail Mikhajlovitsj Fokin"; født i Sankt Petersburg i Russland, død 22. august 1942 i New York City i USA) var en russisk ballettdanser og koreograf. Han anses som grunnleggeren av den moderne ballett. Michel Fokine ble utdannet ved Den keiserlige ballettskole i Sankt Petersburg. I 1898 hadde han sin debut ved Mariinskij-teateret. Fra 1902 arbeidet han også som lærer ved ballettskolen. Under denne perioden oppstod blant annet "Acis og Galatea" (1905) og "Den døende svane" (1907), den siste en solo for Anna Pavlovna Pavlova. I 1909 tok han i mot Sergej Pavlovitsj Djagilevs innbydelse til Paris og ble der koreograf for Ballets Russes. Under hans tid der ble den 19. mai 1909 hans ballett "Polovetzdanser" utoppført ved Théâtre du Châtelet. Senere fikk han verdensberømmelse for verker som "Les Sylphides" (1909) og "Ildfuglen" (1910). Andre høydepunkter var ballettene "Petrusjka" (1911), "Le Spectre de la Rose" (1911) og "Daphnis og Chloe" (1912). I 1912 forlot Fokin "Ballets Russes", på grunn av det tette forholdet mellom Djagilev og Vaslav Nijinskij. I 1919 utvandret han til USA og virket der ved forskjellige ballettensembler. I 1932 fikk han amerikansk statsborgerskap. Hans livsverk omfatter mer enn 70 balletter. Markedspleier. Markedspleier (engelsk: "market maker") eller prisstiller er en person eller et foretak som stiller både kjøps- og salgskurs på et finansielt instrument eller en råvare, i håp om å tjene på bid-ask-spreaden (forskjell mellom kjøps- og salgskurs). Hovedfunksjonen er som regel å gjøre kjøpsobjektet mer likvid. Benjamin Tyler Henry. Henry Modell 1860 over, Winchester Modell 1866 under Benjamin Tyler Henry (født 1821, død 1898) var en amerikansk børsemaker og oppfinner, mest kjent for sin Modell 1860 rifle (som oftest bare kalt "Henry riflen"), opphavet til Winchester Modell 1866 og Winchester Modell 1873 riflene. Henry ble ansatt ved New Haven Repeating Arms Company av Oliver Winchester mot slutten av 1850-tallet, og fikk i oppdrag og forbedre den tidligere bøyleriflen "Volcanic repeating rifle". I oktober 1860 patenterte Henry sitt nye design, og riflen gikk inn i produksjon og ble brukt under den amerikanske borgerkrigen og senere i den «ville vesten». New Haven Repeating Arms Co. ble omdøpt til Winchester Repeating Arms Co. og fortsatte og produsere Henry rifler frem til den forbedrede Winchester Modell 1866 ble introdusert. Denne igjen ble forbedret med Winchester Modell 1873. Henry var også delaktig i utviklingen av .44 Henry patronen for Modell 1860, og som også ble brukt i Modell 1866. Det er ikke kjent nøyaktig hvor lenge Henrys ansettelsesforhold ved Winchester varte, men skal ha vart ihvertfall frem til 1873. Se også. Winchester Repeating Arms Company Henry, Benjamin Tyler Henry, Benjamin Tyler Henry, Benjamin Tyler Nyfeminisme. Nyfeminisme er en retning innenfor den nye feminismebølgen som kom på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. I Norge ble den første nyfeministiske gruppen etablert i Oslo høsten 1970, inspirert av den nye amerikanske radikale kvinnebevegelsen. Det ble siden etablert en rekke slike grupper i Norge. Bevegelsen gikk gradvis i oppløsning på 1980-tallet, og personer aktive innen nyfeminismen gikk da inn i andre former for feministisk og kvinnepolitisk virksomhet. Nyfeminismen var som bevegelse lite ensartet, og med mange retninger. En sentral idé som de fleste nyfeminister delte var at kvinner var undertrykket av et «patriarkalsk system». Vágs kommuna. Vágs kommuna er en kommune på Færøyene. Den ligger sør på øya Suðuroy, og omfatter stedene Vágur og Nes. Vágs kommuna ble utskilt fra Suðuroyar prestagjalds kommuna i 1906, og Nes ble overført til kommunen fra Porkeris kommuna i 1928. 1. januar 2009 hadde Vágs kommuna 1 405 innbyggere. Politikk. Siste kommunestyrevalg ble gjennomført 11. november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009. Vestmanna kommuna. Vestmanna kommuna er en kommune på Færøyene. Den ligger vest på øya Streymoy, og omfatter tettstedet Vestmanna. Vestmanna kommuna ble utskilt fra Norðstreymoyar prestagjalds kommuna i 1872. 1. januar 2009 hadde Vestmanna kommuna 1 256 innbyggere. Politikk. Siste kommunestyrevalg ble gjennomført 11. november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009. Viðareiðis kommuna. Viðareiðis kommuna er en kommune på Færøyene. Den ligger lengst nord på Viðoy, og er dermed Færøyenes nordligste kommune. Kommunen omfatter kun bygda Viðareiði. Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna ble utskilt fra Norðoya prestagjalds kommuna i 1908, og denne ble på nytt inndelt i Viðareiðis kommuna og Fugloyar og Svínoyar kommuna i 1913. Kommunene Húsar, Mikladalur og Kunoy ble så utskilt fra Viðareiðis kommuna i 1931, og Hvannasunds kommuna i 1950. 1. januar 2009 hadde Viðareiðis kommuna 351 innbyggere. Politikk. Siste kommunestyrevalge ble gjennomført 11. november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009. Norðurþing. Plassering på kart over Island. Norðurþing er en kommune på Island. Den har 3 023 innbyggere i 2006. Hvalfjarðarsveit. Hvalfjarðarsveit på kart over Island Hvalfjarðarsveit er en kommune på Island. Den har 616 innbyggere i 2006. Langanesbyggð. Langanesbyggð er en kommune nordøst på Island, rett nord for regionen Austurland. Kommunen oppsto ved at Þórshafnarhreppur og Skeggjastaðahreppur ble slått sammen den 10. juni 2006, etter avstemning i april samme år. Området har et areal på 1&nsbp;333 km² og 519 innbyggere (2009), noe som gir en befolkningstetthet på 0,39 per kvadratkilometer. Kommunen ligger i Norðausturkjördæmi valgkrets, og har kommunenummer 6709. Gunnólfur Lárusson er borgermester i kommunen. Strandabyggð. Drivtømmer, en tidligere inntektskilde for Hólmavík-området. Strandabyggð er en kommune nordvest på Island i regionen Vestfirðir. Kommunen oppsto etter at Hólmavíkurhreppur og Broddaneshreppur ble slått sammen den 10. juni 2006 (etter avstemning i april samme år). Det ble samtidig avholdt et valg for å finne navn til den nye kommunen, hvor det var tre alternativer: Strandahreppur, Strandabyggð og Sveitarfélagið Strandir. Per 2009 hadde kommunen en befolkning på 506 personer og en befolkningstetthet på 0,26 per kvadratkilometer. Kommunens areal er på 1 906 km². Kommunen ligger under Norðvesturkjördæmi valgkrets, og har kommunenummer 4911. Hólmavík er kommunehovedstaden, med ca. 380 innbyggere. Ásdís Leifsdóttir er borgermester i kommunen. Húnavatnshreppur. Kart over Island der Húnavatnshreppur er markert med rødt. Húnavatnshreppur er en kommune på Island. Den har 463 innbyggere i 2006. Kujalleq. Kujalleq er en kommune på Grønland. Kommunen er ny fra 1. januar 2009, og består av de tidligere kommunene Nanortalik, Narsaq og Qaqortoq. I tillegg fikk Kujalleq tildelt et større, men ubebodd stykke land på østkysten av Grønland, som strekker seg fra Lindenowfjorden til Timmiarmiut. Dette landstykket tilhørte tidligere Tasiilaq kommune. Pr januar 2008 hadde de kommunene som i dag utgjør Kujalleq en befolkning på 7 755. Dette er den minste kommunen på Grønland, med 53 000 km², noe som er ca. 10 000 km² større enn Danmark. Qaasuitsoq. Qaasuitsoq, eller Qaasuitsup kommunia er en kommune på Grønland. Kommunen ble etablert 1. januar 2009, og består av de tidligere kommunene Kangaatsiaq, Aasiaat, Qasigiannguit, Ilulissat, Qeqertarsuaq, Uummannaq, Upernavik og Qaanaaq. Pr januar 2008 hadde de kommunene som i dag utgjør Qaasuitsup en befolkning på 17 867. Dette er Grønlands største kommune, med 660 000 km², større en Frankrike. Det er også verdens største kommune. Olav Jørgen Sæter. Olav Jørgen Sæter (1884–1951) var stortingsrepresentant i perioden 1921-1940 samt 1945. Han var ordfører i Elverum kommune i Hedmark for perioden 1932-1940. Sæter var medlem av Det norske Arbeiderparti. Hunter (TV-serie). "Hunter" var en amerikansk action- og krimserie som gikk på NBC fra 1984 til 1991. Hovedrollene som de to politietterforskerne Rick Hunter og Dee McCall ble spilt av Fred Dryer og Stepfanie Kramer. Serien ble skapt av Frank Lupo. "Hunter" kan beskrives som en tradisjonell amerikansk politiserie fra 1980-tallet, ispedd spektakulære bilforfølgelsesscener, slagsmål og skyting – alt spunnet rundt ulike kriminelle intriger i Los Angeles. Serien gikk som Detektime på NRK midt på 1980-tallet og hadde premiere den 24. januar 1986. Handling. L.A.P.D.-etterforskeren Rick Hunter (Fred Dryer) er en tøff og hardbarket politimann som opptrer i reneste Dirty Harry-stil. Han har lite til overs for tyver, voldtektsmenn og mordere som opererer i Los Angeles' gater. Hans tøffe stil skaper problemer for ham hos politisjefen og han forsøker derfor å bli kvitt ham. På grunn av sin nådeløse stil, blir hans partnere i politiet kortvarige, og han blir derfor tvunget til å samarbeide med den kvinnelige etterforskeren Dee Dee (Stepfanie Kramer). Sammen blir de to et slagkraftig og effektiv middel mot byens mest hardbarkede kriminelle. Om serien. I 1995 og 2003 ble serien etterfulgt av to TV-filmer, "The Return of Hunter" og "Hunter: Back in Force", begge med Fred Dryer og Stepfanie Kramer i hovedrollene. I 2003 ble den etterfulgt av en kortlivet serie med samme tittel, også denne med de samme hovedrolleinnehaverne, men etter bare tre episoder besluttet NBC å kansellere den. Det ble i alt produsert fem episoder, men bare tre ble vist. Priser og nominasjoner. "Hunter" ble nominert til Emmy-prisen tre ganger, alle tre gangene for lydeffekter (1987, 88 og 89). Den ble også nominert til en Edgar-pris (for episoden "Investment in Death", i 1990). Serien ble også i årenes løp nominert til en ASC Award og to Young Artist Awards. Terry Jackson og Russell Solberg ble i 1986 tildelt hver sin Stuntman Award for sine stunt i serien, mens Mike Post og Pete Carpenter ble tildelt hver sin BMI TV Music Award i 1989 for sitt musikalske bidrag. Popularitet. Serien fikk bare moderat popularitet i USA og var på sitt mest populære i årene 1988-90. Dens femte sesong (1988–89) ble dens beste med en 19-plass på Nielsen Ratings Top 30 liste (15,5 millioner seere). DVD. Serien ble utgitt på region 1 av Anchor Bay Entertainment den 9. januar 2008. Avisio. Avisio er en 89 km lang elv i Trentino nord i Italia og en av sideelvene til Adige fra venstre. Elven har sitt utspring i Marmolada og renner gjennom Val di Fassa, Val di Fiemme og Val di Cembra før den munner ut i Adige ved Trento. Isbergantunnelen. Inne i tunnelen mot vest innslaget. Isbergantunnelen er en 595 meter lang veitunnel. Den ble bygget for å sikre den rasfarlige strekninga på fylkesvei 294 mellom Sørbotn i Ramfjorden og Andersdal, i Tromsø kommune. Den ble åpnet i August 2007. Rowland Wolfe. Rowland «Flip» Wolfe (født 8. oktober 1914 i Dallas, dødsår ukjent) var en amerikansk turner. Han representerte turnforeningen "Dallas Athletic Club". Wolfe var anemisk som barn, så hans far meldte ham tidlig inn i Dallas Athletic Club for å trene. Han drev med flere ulike sporter, og ble klubbmester i sin vektklasse i både boksing og bryting. Han utmerket seg i tumbling, noe som ble hans spesialitet. Han vant gull i "Southern AAU Jr. Championships" allerede som 14-åring, i 1929. Dette var hans første konkurranse. Samme år vant han sølv i "Southern AAU Sr. Gymnastics Championships", og året etter vant han gull i samme mesterskap. I 1931 fikk han sølv i tumbling i det nasjonale AAU Championships. Han skadet helen i sin andre gjennomføring, og kunne ikke fullføre. Men med sin høye vanskelighetsgrad, salto med dobbel skru, fikk han likevel sølv. I 1932 vant han tumbling i AAU Championships, og ble med dette kvalifisert til Sommer-OL 1932. Han deltok derfor i tumbling i OL 1932 i Los Angeles, der han vant gull. USA fikk de tre første plassene i denne konkurransen. Treneren hans, Marshall Brown, var samtidig assistenttrener på OL-laget. Kaukasuskrigene. a> militærvei gjennom omstridte territorier var en nøkkelfaktor for en russisk seier i krigen. Kaukasuskrigene er et navn på Russlands invasjon og påfølgende erobring av Tsjetsjenia, Dagestan og det nordvestre Kaukasus mellom 1817 og 1864. Mange konflikter i denne regionen i nyere tid har sin bakgrunn i denne krigen på 1800-tallet. Krigene ble utkjempet av tre russiske tsarer: Aleksander I, Nikolaj I og Aleksander II. De fremste russiske militære lederne var Aleksej Jermolov mellom 1816–1827, Mikhail Vorontsov mellom 1844–1853 og Aleksandr Barjatinskij mellom 1853–1856. Den russiske invasjonen ble møtt av frenetisk motstand. Den første perioden i krigen, som sluttet samtidig med Aleksander I's død og med dekabristopprøret i 1825, oppnådde forbausende få framganger mot «en håndfull villmenn», sammenlignet med den da ferske seieren over Napoleon. I perioden 1825-1830 var det lite aktivitet ettersom Russland samtidig utkjempet en krig mot Det osmanske rike og Persia. Etter betydelige framganger i begge disse krigene gjenopptok Russland sin kampanje i Kaukasus og ble igjen møtt av motstand, anført av Ghazi Mollah, Gamzat-bek og Hadzji Murat. De ble etterfulgt av imamen Sjamil, som ledet fjellfolkene fra 1834 til han ble tatt til fange av Dmitrij Miljutin i 1859. I 1845 oppnådde Sjamils styrker sin mest dramatiske suksess da de sto i mot en stor russisk offensiv ledet av fyrst Vorontsov. I mars 1855, under Krimkrigen, fikk russerne til en våpenhvile med Sjamil, men våpenhvilen var imidlertid kortvarig og kampene ble gjenopptatt senere samme år. Mellom 1856 og 1859 angrep general Barjatinskij med en hær på 250 000 mann, og fjellfolkenes motstand ble til slutt knust, og krigen sluttet med at Russland erobret hele det nordlige Kaukasus. Sjamil svor troskap til tsaren og flyttet til det sentrale Russland. Slutten på krigen ble erklært den 2. juni 1864, gjennom et dekret fra tsaren. En av følgene av krigen var "muhajir", en utvandring av en stor del av den muslimske urbefolkningen til det Osmanske riket på siste del av 1800-tallet. Forfatterne Mikhail Lermontov og Leo Tolstoj deltok i kampene og poeten Aleksandr Pusjkin skrev om det i diktet «Fangen i Kaukasus» i 1821. Sørsvann. Sørsvann er et mindre vann på Stoa i Arendal. Vannet er populært som rekreasjonsområde og brukes til både bading og fiske. Det er opparbeidet flere badeplasser langs vannet, to med egne parkeringsplasser, hvor det ene er tilrettelagt for funksjonshemmede. De fredede og rødlistede artene Stor torvlibelle og Vårøyenstikker er registrert ved vannet, samt at den rødlistede Europeisk ål er observert i vannet. Qeqqata. Qeqqata er en kommune på Grønland. Kommunen er en ny, som består av de tidligere kommunene Maniitsoq og Sisimiut. I januar 2008 hadde Qeqqata en befolkning på 9 627. Dette er den nest minste kommunen på Grønland, med 115 500 km². Største by i kommunen er Sisimiut. Geoffrey II, hertug av Bretagne. Geoffrey II, hertug av Bretagne og jarl av Richmond (23. september 1158 – 19. august 1186) var hertug av Bretagne mellom 1181 og 1186 ved sitt ekteskap med arvingen Constance av Penthièvre. Geoffrey var den fjerde sønnen til kong Henrik II av England og Eleanora av Aquitaine. Familie. På morsiden var han halvbror av Marie de Champagne og Alix av Frankrike. Han var en yngre bror av Vilhelm IX, greve av Poitiers, Henrik den unge konge, Matilda av England, hertuginne av Sachsen, og Rikard Løvehjerte. Han var også en eldre bror av Leonora av Aquitaine, Joan Plantagenet og Johan av England. Liv. Geoffrey var femten år da han gikk med i det første opprøret mot sin far, men ble senere forsont med Henrik i 1174 da han deltok i våpenhvilen ved Gisors (hvor Rikard I av England fra fraværende) og senere da Rikard kom til forsoning ved et sted mellom Tours og Amboise. Geoffrey figurerte framtredende i det andre opprøret i 1183 og kjempet da mot broren Rikard på vegne av Henrik den unge konge. Geoffrey var også kjent for å angripe klostre og kirker for å skaffe seg økonomiske midler for sine hærtokt. Denne mangelen på ærefrykt for religion skaffet ham kirkens misbehag og fikk de fleste kronikører til skrive nedsettende om ham. Død. Geoffrey døde den 19. august 1186 i Paris i en alder av 28 år gammel. Det er to versjoner av hans død. Den mest vanlige hevder at han ble trampet i hjel i en ridderturnering. Ved hans begravelse skal en sorgtung kong Filip ha forsøkt å kaste seg i kisten. Roger av Hovedens krønike er kilden for denne versjon, men detaljen om kong Filips hysteriske sorg kommer fra Gerald av Wales. I den andre versjonen, i en krønike av den franske kongelige skriver Rigord, døde Geoffrey av en brå og akutt underlivssmerte som ble rapportert å ha skjedd rett etter hans samtale med Filip hvor han skrøt av hans hensikt å ødelegge Normandie. Det er mulig at denne versjonen er oppdiktet av skriveren; brå sykdom er Guds straff for den utakknemmelige sønn som gjør opprør mot sin far, og for hans ugudelighet. Alternativt kan turneringshistorien være en oppfinnelse av Filip for å hindre at Henrik oppdaget konspirasjonen; dikte opp en sosial grunn som en ridderturnering for at Geoffrey var i Paris og således skjule den virkelige grunnen til deres møte. Geoffrey ble gravlagt i katedralen Notre-Dame i Paris. I fiksjonen. Med en figur som ligger nært opp til Gerald av Wales’ beskrivelse nevnt overfor er Geoffrey en hovedfigur i James Goldmans skuespill "The Lion in Winter" (1966). I filmutgaven fra 1968 er Geoffrey portrettert av John Castle, og i den tilsvarende filmen fra 2003 er rollen fylt av John Light. Sermersooq. Sermersooq er en kommune på Grønland. Kommunen ble opprettet 1. januar 2009 og består av de tidligere kommunene Ammassalik, Ittoqqortoormiit, Ivittuut, Nuuk og Paamiut. I januar 2008 hadde Sermersooq en befolkning på 20 998. Dette er den mest befolkningsrike kommunen på Grønland. Arealet er 635 600 km². Største by i kommunen er Nuuk. Grønlands kommuner. Grønland består av fire kommuner. Tidligere var det mange flere mindre kommuner. Bury St. Edmunds-katedralen. Bury St. Edmunds-katedralen er en katedral i Bury St. Edmunds. Den har vært en katedral siden 1914, da The Diocese of St. Edmundsbury and Ipswich ble dannet. Den er i nygotisk stil. Språkteigen. Språkteigen (tidligere Språkrøret og Språkøret) er er et radioprogram på NRK P2. Programmet sendes ukentlig og består hovedsakelig av intervjuer, reportasjer og spørsmål fra lytterne om norsk språk. Dessuten diskuteres ofte andre språk enn norsk dersom temaet omhandler ordhistorie (etymologi) eller språklig påvirkning av norsk. Et hyppig diskutert emne er normering på bokmål eller nynorsk. Språkspørsmål knyttet til stedsnavn og personnavn er også hyppig tema for programinnslag. Programleder er Randi Lillealtern. Gøril Grov Sørdal vikarierte som programleder ett år fra sommeren 2009. Sylfest Lomheim, professor ved UiA og tidligere direktør i Språkrådet, er med hver gang og svarer på språkspørsmål fra lytterne. Finn-Erik Vinje, professor i norsk og da språkkonsulent for NRK og medlem av Norsk språkråd, var fast deltager i programmet i perioden 1974–1989. Programmet sendes også som podkast. Portloe. Portloe er en liten landsby i Cornwall, Storbritannia. Komedieserien Wild West, med Dawn French og Catherine Tate, ble spilt inn her. Portloe er også kjent for sin fantastiske fiske og turere. Man har lett tilgang til St Mawes og andre kystbyer. Personalisme. Personalismen er et filosofisk begrep og en skoleretning som er avledet av en refleksjon av «personen» i filosofisk forstand. Man forstår den særlig som en filosofisk skoleretning tilhørende 1900-tallet, og som er utsprunget av et kristent humanistisk verdensbilde og som et kritisk alternativ til individualistiske og til kommunistiske og fascistiske teorier. Den personalistiske innfallsvinkel utgjør også en «tredje vei», forskjellig fra naturalistiske og sosialistiske teorier, ved det at den fremholder beslutningsfriheten som det menneskelige livs grunnprinsipp. Ut over dette legger den stor vekt på det menneskelige livs åndelige dimensjon, vekten på objektive autoriteter, og betydningen av verdiorientert menneskelig handling. Den ser på fellesskapet som fundament for den enkeltes utvikling fra andre teorier. Personalismens mål er alltid av praktisk natur, nemlig endring av samfunnet. Personalismen betrakter personen som en ureduserbar realitet og fremhever personens moralske verdi. Personalismen har særlig vært viktig som en retning innen nyere katolsk filosofi, og klassiske kristendemokratiske politiske miljøer har ofte påberopt seg å være inspirert av denne filosofien. Personalismen fremhever til forskjell fra individualismen de fellesskap eller grupper som personen er en del av som en viktig del av personens væren og som den fremste kilden til den personlige utviklingen. Et annet særtrekk er personalismens fokus på menneskets ontologiske natur og det derav følgende forsvaret for de naturlige rettighetene. Filosofien. Kjernen i den personalistiske tanke er overbevisningen om at mennesket ontologisk kjennetegnes ved sin evne til å fatte frie beslutninger og være ansvarlig for sine handlinger. Denne strukturelle og iboende frihet er umistelig knyttet menneskets vesen, og den er uttrykk for menneskets høyeste verdi og for det selvrealisering. Det er ved å gjøre bruk av sin frihet at mennesket blir – som W. Böhm uttrykker det – «autor av sin livshistorie». Personen er "ikke" vedkommendes udødelige vesenskjerne (i betydningen hans/hennes "sjel"); personen åpenbarer seg bare i den praksis av menneskelig tenkning og handling som utfolder seg innen fellesskapets rammer. Personlighet betyr i denne filosofiske forstand subjektets dynamiske værensforfatning, som frembringer seg selv ved sin praksis. Forskjellen mellom dette og en ren subjektteori ligger i det at personen utelukkende kan konstituere og realisere seg selv ved sin relasjon til en annen person – altså i sine sosiale relasjoner. Dermed tilkommer det fellesskapet mellom personer og dessuten dialogen en helt konstitutiv funksjon. Denne uttrykkes i særdeleshet ved den personlige oppdragelse. Personalismen må også avgrenses fra de empiriske tilnærmelsesmåter som vil definere mennesket for eksempel som rent biologisk individ, eller som en sosial rollespiller. For personalismen oppfattes dette som feilslåtte modeller. Å forankre personen eller definere personen ut fra fremmede kontekster som naturen rundt det eller samfunnet det er satt i, strider i mot personalismens hovedtese om at personen skaper seg selv ved sine valg og sine handlinger. Menneskelig frihet og det ansvar som er uløselig knyttet til det, er umistelig – det innebærer at den enkelte person ikke kan kvitte seg med ansvaret for sine handlinger (så lenge dets egne handlinger er virkelig menneskelige, det vil si følge av menneskelige og frie valg). Dette er et standpunkt som personalismen deler med eksistensialismen. Men mens eksistensialismen konsentrerer sine krefter om å beskrive tilværelsens meningsløshet, er det avgjørende for personalismen å kunne begrunne en meningsfylt tilværelse. Personens etiske dimensjoner strekker seg ut på tre nivåer (ifølge P. Ricoeur): Ønsket om etter et meningsfullt liv – med og for de andre – i rettferdige institusjoner. De første brukere av personalistbegrepet. En av de mest innflytelsesrike kilder i den personalistiske bevegelse på 1900-tallet – og den som etablerte selve begrepet "personalisme" – var en krets i Frankrike, rundt Emmanuel Mounier. Mounier var forfatter av Det personalistiske manifest, og utgiver av tidsskriftet Esprit. Til kretsen av engasjerte tenkere rundt Mounier kan nevnes Jacques Maritain, Gabriel Marcel, Nikolai Berdjajev, René Biot, Jean Lacroix, Paul-Ludwig Landsberg, Louis Lavelle, Alexandre Marc og Louis Meylan. Personalismens innflytelse. I filosofihistorien kan man tilbakeskuende trekke frem som personalistiske systematikere personer som Antonio di Rosmini-Serbati, John Henry Newman, Charles Renouvier, Borden Parker Bowne, Ralph Tyler Flewelling, Edgar Sheffield Brightman og William Stern. Andre representanter for den personalistiske ide er Friedrich Schleiermacher, Martin Buber, Romano Guardini, Giuseppe Flores d' Arcais, Giuseppe Catalfamo, Paul Ricoeur, Daniel-Rops, Winfried Böhm, Robert Spaemann, Paulo Freire, Karol Wojtyla (pave Johannes Paul II), Erich Fromm, Max Scheler, og Martin Luther King jr., og også Humberto Maturana med sitt konsept "autopoiesis". Sentrale verk innen personalismen er "Ich und Du" (1923) av Martin Buber og "Le personnalisme" (1950) av Emmanuel Mounier. Personalismen er lite omtalt i Skandinavia. Den norske filosofen Nina Karin Monsen skriver innenfor denne tradisjonen, f.eks. i "Det elskende menneske" (1987). Feministisk filosofi. Feministisk filosofi er en samlebetegnelse på filosofi som antar et feministisk perspektiv. Den feministiske filosofien er ikke noen enhetlig skole, men kjennetegnes kun av å ha et feministisk perspektiv felles. Det finnes feministiske filosofer både innenfor den analytiske og den kontinentale tradisjonen. Blant de analytiske feministiske filosofene finner man tenkere som Martha Nussbaum og Marilyn Friedman. Innenfor den kontinentale tradisjonen er Simone de Beauvoir mest kjent. Det finnes også en skole av pragmatisk feminisme. Camembert. Camembert er en bløt, modnet hvitmuggost. Osten er en av de mest kjente og mest populære blant de franske ostene. Den regnes også som den viktigste av de overflatemodnete muggostene. Osten lages av rå eller pasteurisert kumelk. Overflaten er dekket av en hvit mugg, kalt "Penicillum camemberti". Osten er liten, med en diameter på 10 - 12 cm og en høyde på 3 - 4 cm. Konsistensen blir bløtere etter hvert som osten modnes. Moden Camembert er mer seig, og klistres lett til annet materiale, som for eksempel en kjeks eller et knivblad. Osten pakkes som regel i en karakteristisk treboks. Opprinnelse. Camembertosten har opprinnelse i byen Camembert i Normandieregionen nord i Frankrike. Osten fra Camembert var kjent i Normandie-regionen så tidlig som 1680. Camembertosten slik vi kjenner den i dag, ble først laget av Marie Harel i 1791, som «perfeksjonerte» den lokale osten. Hun skal angivelig ha fått tips om ystingen av en prest fra Brie hun holdt skjult under den franske revolusjonen. Opprinnelig var osten tørr og gul-brun. I 1855 ble osten presentert for Napoleon III av Marie Harels datter. Napoleon III likte osten svært godt, og kalte den Camembert ettersom det var der den kom fra. Camembert var kun å få kjøpe på det markedet, frem til 1890. Da ble den velkjente treboksen utviklet av en ingeniør, noe som forenklet frakt over lengre avstander. Osten ble fra da eksportert til andre land. Ettersom osten ble kjent i andre deler av verden prøvde flere andre ysterier å produsere osten, men dette resulterte i svært varierende kvalitet. Det ble søkt om beskyttet tittel på Camembert, og i 1983 ble Camembert de Normandie AOC-godkjent. Det vil si at ost merket Camembert de Normandie garantert er ystet i Normandie etter tradisjonell ystingsteknikk. Tittelen «Camembert» er ikke beskyttet på samme måte, og produseres i dag i store deler av verden. Syrning. Melken blir temperert til rundt 30 °C slik at bakteriene i syrekulturen skal trives i melken. Det benyttes to slags kulturer ved produksjon av Camembert. Den ene er en bakteriekultur med melkesyrebakterier som sørger for å senke pH i osten under ystingsprosessen, mens den andre (sekundærkulturen) er ansvarlig for utvikling av smaks-, lukt- og aromakomponenter under modning. I Camembert er sekundærkulturen muggsporer av "Penicillum camemberti". Tradisjonelt ble muggsporene sprayet på overflaten av osten etter forming, men ved industriell produksjon tilsettes sporene i noen tilfeller sammen med syrekulturen til melken. Koagulering. Når ystemelken har nådd en pH på omtrent 6,4, blir løype tilsatt. Løypeenzymet forårsaker en koagulering av kasein i melka, slik at et proteinnettverk som inneslutter fett dannes.[2] Koaguleringen tar mellom 30 – 45 minutter, og er avhengig av flere faktorer, som mengde løype tilsatt, temperatur, pH og konsentrasjon av kalsium. Forming, mysedrenering og syrning. Når koagelet har nådd optimal fasthet, blir den tradisjonelt øst forsiktig over i former uten at koagelet brytes. Ved industriell- eller storproduksjon av Camembert vil dette være for tungvint og kostbar måte å flytte koagelet på. Derfor blir massen kuttet til grove terninger før det utføres svak røring ved industriell ysting. Kuttingen og røringen vil føre til et lavere vanninnhold i osten, som dermed vil få en noe fastere konsistens. I formene blir mysen drenert vekk fra ostemassen som syrnes videre til en pH mellom 4,6 og 4,7, og temperaturen senkes til 20 °C. Vanlig gulost (Gouda) blir presset når ostemassen er i formene. Dette gjøres ikke med Camembert, noe som er med på å gi osten den mer løse, bløte teksturen. Osten formes i løpet av 24 timer, og formene snus underveis for en jevn ost. Salting. Når osten er syrnet til rett pH, blir den saltet. Tradisjonelt blir osten tørrsaltet for så å bli sprayet med muggsporer. Ved tørrsalting gnis osten inn i ønsket mengde salt. Industrielt blir osten lagt i en saltlake med bestemt saltkonsentrasjon i 30 – 45 minutter, avhengig av hvor salt man vil ha den. Hovedformålet med saltet er å forlenge holdbarheten, ettersom dette vil hemme mikroorganismer som ikke er salttolerante, og kontrollere veksten av de ønskede mikroorganismene. Saltet bidrar også til smak og har innvirkning på ostens konsistens og tekstur. Modning. Etter salting og spraying av muggsporer på overflaten blir osten lagt til modning. Det første som vokser på ostens overflate vil være enkelte typer gjær. Etter 6 - 7 dager kan et hvitt, fløyelsaktig, matt lag av "P. camemberti" sees på overflaten. Ettersom den tilsatte muggen vokser, vil pH på overflaten nøytraliseres. Det tar mellom 15 og 20 dager. Dette gjør at overflatemodningen med mugg har flere funksjoner enn produksjon av karakteristisk smak og lukt. Det bidrar også til at osten ikke blir for sur. Under modningen vil saltet trekke innover i osten, slik at det blir jevnere fordelt. Konsistensen blir bløtere. Den faste kjernen i osten blir mindre etter hvert som osten modnes. I tillegg vil ostens gul-oransje skorpe bli mer og mer synlig gjennom det hvite mugglaget. Camembert kan lett bli overmoden, ettersom proteinene brytes til aminosyrer av muggen. Aminosyrene brytes videre ned til blant annet ammoniakk. Ammoniakk har en sterk, karakteristisk lukt og smak, og vil derfor endre ostens smak og aroma. Modningstemperaturen har stor betydning for hvor raskt osten modnes. Dersom osten oppbevares kjølig vil modningen skje saktere, ettersom bakteriene og muggsoppene ikke trives like godt ved lavere temperaturer. Bruksområder. Camembert har en mild, ren og fyldig smak, og er en typisk dessertost. Osten er svært populær på ostefatet, og benyttes ved osteanretninger, som snack og frityrstekt servert med syltetøy. Ved frityrsteking av Camembert formes osten til ønsket form, som regel terninger, kuler eller rektangler, før de paneres og stekes i varm frityr. Camemberten kan også benyttes i paier, fylte pannekaker, suffle, salater og sandwicher. Camembertost kan fryses, men må da spises rett etter tining. Ved servering av Camembert, for eksempel på ostefat, bør den tas ut av kjøleskapet en stund før servering, slik at den blir romtemperert. Da vil ostekjernen være bløt og kremet ved servering, og hele smaksprofilen kommer frem. Annet. I USA er det ikke mulig å få tak i ekte Camembert (Camembert de Normandie). I USA må ost av upasteurisert melk være modnet i 60 dager før den kan selges til forbruker. Camembert laget av råmelk vil ikke være holdbar så lenge. Vanlig modningstid er 2 – 3 uker, og osten er på sitt beste 30 – 35 dager etter ysting. I USA produseres derimot Camembert laget av pasteurisert melk. De to franske ostesortene Camembert og Brie lages så å si etter samme «oppskrift». Det som skiller ostene fra hverandre er hovedsakelig fettinnholdet, størrelsen og opprinnelsessted. Brien har høyere fettinnhold, er større, og kommer opprinnelig fra Brie. Opprinnelig ble det ikke tilsatt noen syrekultur ved ysting av Camembert av upasteurisert melk. Ettersom det tradisjonelt ble brukt råmelk er det allerede melkesyrebakterier tilstede i melken og disse ble utnyttet til å senke pH. I dag blir det brukt syrekultur også ved ysting av Camembert de Normandie, selv om den ystes av råmelk. Bruk av syrekultur er også innført av de AOC-sertifiserte ysteriene etter noen alvorlige matforgiftningsutbrudd tilknyttet konsum av oster av rå melk. Bruk av syrekultur gir en mer kontrollert syrningsprosess, ettersom man tilsetter aktive melkesyrebakterier i høyt antall. Concertino. Concertino (Italiensk: "liten konsert") var i barokken en betegnelse på en instrumental solistgruppe. Begrepet ble framfor alt brukt i forbindelse med musikkformen concerto grosso hvor en concertino-gruppe spiller mot det fulle orkesteret (ripieno, dvs. tutti) og i den klassisistiske formen Sinfonia concertante. I den opprinnelige italienske concerto grosso besto concertinoen vanligvis av strykere, i Tyskland ofte også blåsere. Panteras diskografi. Det amerikanske heavy metal-bandet Panteras diskografi består av ni studioalbum, ett konsertalbum og ett samlealbum, som ble utgitt i to versjoner. Pantera har også gitt ut 2 EP-er, seks singler, fem videoalbum, elleve musikkvideoer, og to samlebokser. Pantera ble grunnlagt på begynnelsen av 1980-tallet, og gav de første årene ut fire studioalbum; "Metal Magic" (1983), "Projects in the Jungle" (1984), "I Am the Night" (1985), og "Power Metal" (1988), på sitt eget plateselskap, Metal Magic Records. Disse fire albumene har en så annerledes stil i forhold til Panteras senere utgivelser, at de ofte blir utelatt fra diskografier, og det virker som om bandet selv har valgt å utelate dem fra sin offisielle verkliste. Bandets debut hos et større selskap kom i 1990, med "Cowboys from Hell". Albumet havnet på 27. plass på Billboards Top Heatseekers-liste, og solgte til platina i USA. Det følgende året ble ' utgitt, med videoklipp produsert for "Cowboys from Hell". Videoen solgte til gull. Panteras andre album utgitt på et stort plateselskap var "Vulgar Display of Power", i 1992. Albumet endte opp på 44. plass på "Billboard" 200, og solgte senere til platina i Australia og USA. "Vulgar Display of Power" hadde også to singler, «Mouth for War» og «Walk», og begge sangene hadde musikkvideoer som var blant innholdet på videoen "Vulgar Video" som kom i 1993 og også solgte til platina i USA. Etter å ha turnert i to år gav bandet i 1994 ut "Far Beyond Driven". Denne platen debuterte på toppen av "Billboard" 200 og australske ARIA Charts, samt på femte plass i Sverige og Storbritannia. Albumet solgte også til platina, både i Canada og USA. Albumet hadde tre singler: «5 Minutes Alone», «I'm Broken», og coverversjonen av Black Sabbaths, «Planet Caravan». Sistnevnte nådde 30. plass på den amerikanske Mainstream Rock Tracks og UK Singles Chart. Albumet "The Great Southern Trendkill" fra 1996 nådde andre plass på "Billboard" 200 og 4 på ARIA charts, samt femte plass på den finske YLE-listen, og RIANZ-listen i New Zealand. ', utgitt i 1997, nådde 20. plass i fire land, og solgte til gull i USA. Senere samme år gav bandet ut "3 Watch It Go", som inneholdt musikkvideoer for alle singlene fra "Far Beyond Driven", samt for «Drag the Waters» fra "The Great Southern Trendkill". Videoalbumet fikk platina av RIAA. "3 Vulgar Videos from Hell" i 1999 kombinerte bandets tidligere hjemmevideoer til en samlet DVD som solgte til platina i USA og Australia. Panteras siste studioalbum, "Reinventing the Steel" fra 2000, ble deres andre utgivelse som nådde andre plass på "Billboard" 200, og 4 på ARIA charts i Australia. Samlealbumet "Far Beyond the Great Southern Cowboys' Vulgar Hits!" fra 2003 kombinerte spor fra bandets fire album utgitt på store plateselskap og ble gitt ut i USA. Selv om den kun nådde 38. plass på "Billboard" 200, solgte albumet etter hvert til platina i USA. Den internasjonale versjonen av samlingen inneholder en annerledes sporliste, men begge versjonene inkluderer en bonus-DVD med musikkvideoene deres. Senere samme år ble bandet oppløst, og medlemmene gikk videre til andre prosjekter, Damageplan, Down og Superjoint Ritual. Yanebune. En japansk båt av type yanebune. Notere de mange kvinnelige passasjerene ombord. Yanebune var en japansk båt fra Edo-perioden 1603-1868 for fornøyelser og båtferd på elvene i byen Edo. Betegnelsen ment «båt med tak», og beskrevet en åpen båt med et åpent overbygg med bare et tak. Tegninger fra Edo-perioden viste et utseende som minnet om den åpne båten chokibune med en karakteristiske forstevn. Konstruksjonen på disse luksusbåtene alltid har vært utsøkt, men det varieres etter de regionale forskjeller på forskjellige elver i hele landet. De største som hadde kabiner istedenfor åpen overbygg som skulle bare beskytte passasjerene mot solen, ble kalt yakatabune Anna Ancher. "Syende fiskerpige", av Anna Ancher, 1890. Anna Kirstine Ancher (født 18. august 1859 i Skagen, død 15. april 1935 i Skagen) var en dansk maler. Hun var den eneste av Skagenmalerne som faktisk ble født i Skagen. Anna Ancher var datter av kjøpmann og hotelleier Erik Andersen Brøndum (1820–1890) og Ane Hedvig Moller (1826–1916). Hun var den femte i en søskenflokk på seks, blant dem Christen Degn Brøndum som overtok Brøndums Hotel etter sin far. Dette hotellet var i flere år knutepunktet for Skagenmalerne, og her møtte hun i 1874 maleren Michael Ancher, som hun giftet seg med på hans fødselsdag i 1880. I 1883 fikk de datteren Helga Ancher. Anna Ancher studerte i tre år på Vilhelm Kyhns private tegne-og malerskole for kvinner fra 1875 til 1878 i København, og senere i Paris med Pierre Puvis de Chavannes, sammen med Marie Triepcke. Hun debuterte med utstilling på Charlottenborg i 1880 og fikk stilt ut sine bilder på store utstillinger både i Danmark og Europa og fikk dermed anerkjennelse i sin samtid, i motsetning til de fleste andre kvinnelige kunstnere som måtte kjempe for anerkjennelse. Anna Ancher regnes fremdeles som en av de største kvinnelige kunstnere i Danmark. Lenkekule. Ei lenkekule er et prosjektil til bruk i kanoner. Ei lenkekule består av to halvkuler, koplet sammen med kjetting, som tilsammen utgjør ei kule tilsvarende kanonens kaliber. Den primære anvendelsen var ødeleggelse av master og rigg på seilskip, men anvendelse i bakkeartilleri ved beskyting av infanteristyrker har også forekommet. Lenkekuler vil generelt forårsake langt større ødeleggelser enn massive kanonkuler fordi de vil ha et større treffområde. Christian Thomasius. Christian Thomasius. Portrett av Johann Christian Heinrich Sporleder Christian Thomasius (født 1. januar 1655 i Leipzig, død 23. september 1728 i Halle) var en tysk jurist, filosof og høyskolelærer. Hans arbeid for en human strafferett bidro i vesentlig grad til avskaffing av hekseprosessene og bruk av tortur. Det elskende menneske. "Det elskende menneske; person og etikk" er en bok av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i 1987. Boken bygger på første del av hennes ikke antatte doktorgradsavhandling om personalistisk språkfilosofi. Den er utkommet i en rekke utgaver og er oversatt til svensk og serbokroatisk. 1. og 2. utgave ble utgitt av Cappelen Forlag (1987 og 1992), 3. utgave ble utgitt av Universitetsforlaget (1998) og 4. utgave ble utgitt av Fagbokforlaget (2000). Bicycle. Bicycle (født i 1988) er en norsk varmblods travhest etter Moment of Magic og Denise Marie L. Kjørte inn i alt kr 5 517 162 fra 1991 til 1999. Chokibune. Japansk ferjebåt med kvinnelige passasjerene på et havnested. Utseendet på chokibune er omtrent det samme. Chokibune, også omtalt som Chokkibune var en vanlig og åpen båt for ferjevirksomhet og mindre ærender på de japanske elvene under Edo-perioden 1603-1868 og Meiji-perioden 1868-1912. Den var gjerne brukt som taxibåt på elvene mellom landet og fornøyelsesbåtene. Til tross for størrelsen har båten spring mot en meget lang og slank forstevn som sluttet i været høyt hevet over resten av skroget. Som de fleste japanske elvefartøyene har chokibunen flatt bunn, men også en enkel konstruksjon som mot akter sluttet i et lav tverrspeil med bordgangene som «vinger». Båttypens karakteristiske trekket, den meget iøynefallende forstevnen, har alltid vært en japansk særegenhet på de fleste båttyper fra gammelt av. Ordet "chokki" eller "choki" betyr støttann av et villsvin, og "bune" betyr båt. På tverrspeilet lå en fordypning kalt et «vrikkehull» som er kjent i Norge på de norske prammene for bruk av en enslig åre. Åren som forresten var noe spesielt utformet for størst mulig effekt, ble lagt der for at roeren skal kunne vrikke seg framover. Denne teknikken for roing har vært kjent på de japanske øyene i mange århundrer og brukt endog på mye større havgående fartøyer. Åren kalles yuloh og var oppfunnet i Kina. Åren som på japansk het "ro", er relativt komplisert i oppbygning i forhold til de vestlige årene. Budoar. Dronning Marie-Antoinettes budoar i FontainebleauEt budoir (fra fransk "boudoir") er en kvinnes private del av et hus, oftest et stort herskapshus eller slott, der menn ikke har adgang. Vanligvis omfatter dette bare kvinnens soveværelse og garderoberom, men kan også gjelde salonger og andre rom, forbeholdt kvinner. Et budoar kan sies å være en europeisk utgave av det arabiske haremet. Hans Øvergaard. Hans Øvergaard (født 5. november 1795 på Gårder, død 17. mai 1840 på Christianfjeld festning) var en norsk offiser, stortingsrepresentant og Elverums første ordfører. Øvergaard ble født på Gårder den 5. november 1795. Han ble offiser i 1812. Fra 1814 var han i. Han ble der forfremmet til i 1816. Som et resultat av hærens omorganisering i 1818 ble han overført til. Han ble i 1823 adjutant ved. Han ble i 1837 forfremmet til kaptein. Øvergaard var suppleant (varamann) til Stortinget fra 1826. Han ble selv valgt inn som Stortingsrepresentant i 1833 og gjenvalgt i 1836 og 1839. Øvergaard ble 10. juli 1837 valgt til Elverums første ordfører. Øvergaard døde ca. kl. 12 den 17. mai 1840 under saluteringen fra Christianfjeld festning. Han bemannet saluteringskanonen da den eksploderte og drepte ham. Turbo Assember. Turbo Assembler (TASM) var en assembler som ble lansert av Borland for bruk på PCer som benyttet x86-arkitekturen. Assembleren ble ofte levert sammen med Borlands høynivåspråk kompilatorer for PCer, deriblant Turbo Pascal, Turbo Basic og Turbo C. Assembleren blir ikke lenger vedlikeholdt. Turbo Assembler ble levert sammen med "lenkeren" Turbo Linker, og kunne også kjøres sammen med "debuggeren" Turbo Debugger. Av hensyn til kompatibilitet med Microsoft Macro Assembler (MASM), kunne TASM assemblere MASM kildekode i en egen "MASM modus". Assembleren hadde også en "ideal mode" med en del forbedringer. Turbo Assembler 3.0 hadde enkelte egenskaper fra høynivåspråk, som gjorde det mulig å benytte den til objektorientert programmering. Navnet Turbo Assembler ble også brukt om en annen assembler, som ble laget av det tyske selskapet "Omikron" i 1985 for 8-bit mikroprosessoren MOS Technology 6502 i Commodore 64. Den er ikke relatert til Borlands assembler. Mats Weinholdt. Mats Dragseth Weinholdt (født 10. april 1985) er en norsk tidligere fotballspiller, nå en freestyle ballkunstner. Han ble kjent for det norske publikumet gjennom gjennom underholdningsprogrammet «Norske Talenter» på TV 2 i 2008. Bakgrunn. I barneårene spilte Weinholdt fotball for Skeid, der hans far, forfatter og fysioterapeut, Tom Weinholdt, spilte på A-laget på 1960-tallet. Han gikk seinere til Gjelleråsen i ungdomsårene. Weinholdt spilte ving, og på banen var hurtighet kombinert med god teknikk hans varemerke. Weinholdt var elev ved idrettslinjen ved Bjerke videregående skole fra 2001–2004, sammen med blant andre Mohammed «Moa» Abdellaoue og Bjørnar Holmvik. Han gikk senere fra Gjelleråsen tilbake til Skeid, og har etter det vært innom Hønefoss, Skjetten og Lillehammer. I 2006 var han involvert i en alvorlig trafikkulykke, der han fikk en ryggskade som tvang ham til å legge opp som fotballspiller. I 2008 bla Weinholdt kjent som en talentfull ballkunstner i fotball gjennom TV 2-programmet «Norske Talenter». Han kom der til finalerunden, men ble deretter stemt ut. I 2010 var han én av to dansere for Bjørn Johan Muri i den norske finalen av Melodi Grand Prix. Med sangen «Yes Man» kom Muri på 4. plass i konkurransen som ble vunnet av Didrik Solli-Tangen. På 90-tallet deltok han også i TV3-programmet Juniorsjansen der han imiterte og danset etter sitt store idol, Michael Jackson. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Geir Hovig. Geir Johannes Hovig (født 18. september 1944 i Namsos, død 26. april 2009) var en programleder i NRK og bluesentusiast. Hovig jobbet som journalist i Associated Press og NTB før han startet sin karriere i NRK i 1970. Gjennom programmet "Kveldskjør" på P2 ble Hovig en kjent radiostemme, men han huskes kanskje best for radioprogrammene "Eldorado" og "Hovigs Hangar". Han deltok i utallige opptredener på ulike bluesscener som utroper og formidler, og i bluesmiljøet har Hovig fått æren for mye av oppblomstringen av musikkstilen og etableringen av bluesklubber rundt om i landet. Eduard Vilde. Eduard Vilde (født 4. mars 1865 i landsbyen Pudivere i Lääne-Viru fylke, død 26. desember 1933 i Tallinn) var en estisk forfatter og en av grunnleggerne av den estiske realisme. Han var også journalist. Eduard Vilde kom fra en familie som i flere generasjoner hadde arbeidet som godstjenere. Han vokste opp på godset Muuga ved det som i dag er Laekvere. Fra 1878 til 1882 gikk han på distriktsskolen i Tallinn. I perioden 1883–1886 var han i redaksjonen i avisa "Virulane" og fra 1887 til 1890 var han ansatt i "Postimees". Fra 1890 arbeidet han som frilansjournalist i Berlin. I perioden 1883–1905 var han innom fleire ulike aviser i Estland (mellom andre "Virmaline" i Narva, "Eesti Postimees", "Teataja" i Tallinn og "Uudised" i Tartu. I 1896 bodde han en kort periode i Moskva. Grunnet hans aktivisme mot tsarregjeringa måtte han leve i eksil etter 1905-revolusjonen i Russland. Helt fram til februarrevolusjonen i 1917 bodde han blant annet i Sveits, Finland, Tyskland, USA (1911) og i København (1911–1917) sammen med sin kone Linda Jürmann (1880–1966), Etter at han i 1917–18 kom tilbake til Estland, begynte han som dramaturg ved Operahuset Estonia. Fra 1919 til 1920 var han i tjeneste som diplomat for den unge Republikken Estland ved ambassaden i Berlin, der han fra 1920 til 1923 arbeidet som frilanskunstner. I 1923 flyttet han tilbake til Tallinn. Eduard Vilde var en av de mest produktive, mest allsidige og best kjente estiske forfatterne og journalistene i sin tid. Han blir regnet som grunnleggeren av den kritiske realisme i estisk litteratur. Hans hovedverk er de historiske trilogiene "Mahtra sõda" (1902), "Kui Anija mehed Tallinnas käisid" (1903) og "Prohvet Maltsvet" (1905–1908). De er sentrale verk om historien til det estiske folket. Romanene inneholder også mye kildemateriale og mange memoarer fra Eduard Vilde. Bargkass. Bargkass er en fransk råmelkost som produseres i høydedragene i Vogesene, særlig i "Ferme Auberges" langs Route des Crêtes. Det dreier seg om en såkalt Fermier-ost; produsenten kan bare benytte melk fra sine egne kyr. Port Salut. thumb Port Salut er en kittmodnet ost med en mild, noe syrlig smak. Den syrlige smaken skyldes melkesyrabakterier som benyttes ved produksjonen. Osten har en karakteristisk orange skorpe som er spiselig. Port Salut ble til på midten av 1800-tallet av trappistmunker i et kloster i Port-du-Salut i Bretagne på den franske vestkyst, men den produseres nå flere andre steder, også i Skandinavia. Pudivere. Pudivere (tysk Podifer) er en landsby med 50 innbyggere (2006) i den estiske kommunen Väike-Maarja kommune i Lääne-Viru fylke. Godset i Pudivere ble etablert i 1586. I 1886/87 bygget man den historiske hovedbygningen av tre. Til 1919 var det et sidegods til Avanduse og tilhørte den tyskbaltiske adelsfamilien "von Bremen". I dag er den igjen i privat eie. Herregården ble så sterkt skadet ved en brann i 1999 at taket styrtet sammen. De verdifulle forsiringene av tre i fasaden ble da ødelagt. Pudivere er fødeby for den estiske forfatteren Eduard Vilde (1866 – 1933). Det er satt opp en minnestein for ham om lag en kilometer fra landsbyens sentrum på det stedet antar man at huset stod da han ble født. Gi meg fri ikveld. «Gi meg fri ikveld» er den første singelen til det norske rock'n'roll- og underholdningsbandet Vazelina Bilopphøggers. Bandet fikk platekontrakt etter NM i rock i 1980 og ga ut albumet "24 timers service" høsten samme år. Singelen «Gi meg fri ikveld»/«Bilopphøggerboogie» ble gitt ut før albumet, og begge sangene gjorde det bra på Norsktoppen. Albumet var forøvrig det eneste med Bjørn Berg og Torbjørn Nicolaysen i besetningen. Låta lå tretten uker på VG-lista i 1980, med nummer tre som beste plassering. Henrik den unge konge. Henrik den unge konge (født 28. februar 1155, død 11. juni 1183) var den andre av fem sønner til kong Henrik II av England og Eleanora av Aquitaine. Tidlig liv. Svært lite er kjent av unge prins Henrik før hans bryllup og kroning. Hans mors barn ved hennes første ekteskap til Frankrikes konge var Marie de Champagne og Alix av Frankrike. Han var en yngre bror av Vilhelm IX, greve av Poitiers (død 1156) og hans yngre søsken var Matilda av England, hertuginne av Sachsen, Rikard Løvehjerte, Geoffrey II, hertug av Bretagne, Leonora av Aquitaine, Joan Plantagenet og Johan av England. I juni 1170 ble Henrik kronet som med-konge femten år gammel mens han far fortsatt levde, en engelsk tilpassing av en praksis fra Huset Capet i Frankrike. Et latinsk dikt ved en hoffmann skrevet for feire kroning gir hint om den unge prinsens karisma. Han blir der beskrevet som en sjarmerende ungdom av påfallende skjønnhet, høy, men velproporsjonert, bredskuldret med en lang og elegant nakke, blek og fregnet, skinnende blå øyne, med tykt hår av rødaktig-gullfarge, noe som var karakteristisk for hans slekt. Han ble kjent i sin egen levetid som «Henrik den unge konge» for å skille ham fra hans eldre far av samme fornavn. Ettersom han døde før sin far er ikke blitt regnet med i den numeriske rekkefølgen av engelske konger. Uansett var utpekt som konge og hans kongelige status ble ikke bestridt. Det er et spørsmål om han ble slått til ridder. I henhold til en av Thomas Beckets brevskrivere ble Henrik gjort til ridder av sin far før kroningen. Biografen til William Marshal slår derimot fast at han ble gjort til ridder av William i løpet av opprøret av 1173. Turneringshelt og berømthet. Det synes ikke som om Henrik hadde større interesse for regjeringsmaktens daglige gjøremål, noe som skilte ham fra hans far og sine yngre brødre. Hans far skal derimot ha feilet i å delegere autoritet til sin sønn og beholdt makten i England selv. De fleste historikere støttet meningen til eksempelvis W. L. Warren (1973): «Den unge Henrik var den eneste i sin familie som var populær mens han levde. Det er sant at han også var den eneste som ikke ga bevis på politisk kløkt, militær dyktighet, eller selv ordinær intelligens...», og utbroderte i en senere bok: «Han var elskverdig, mild, forekommende, høvisk, en gavmild og sjenerøs sjel. Beklageligvis var han også overfladisk, forfengelig, likegyldig, udugelig, lettsindig og uansvarlig.» Den unge kongens samtidige omdømme var på ingen måte såpass negativt. Dette hadde mye på grunn av hans tilstedeværelse i de entusiastiske ridderturneringene, noe som kan bevitnes i "History of William Marshal", biografen til den ridderen som var hans læremester i 1170 og som ble hans turneringsleder fram til 1182. Denne biografien avbilder ham som stadig reisende fra turnering til turnering over nordlige og midtre Frankrike i årene 1175 og 1182. Sammen med hans fetter greve Filip av Flandern og greve Baudouin V av Hainault og Namur var han en av de fremste som støttet denne kulturen. Det er sagt at han benyttet over 200 pund om dagen på det store følget av riddere som han førte med seg til turneringen i Lagny-sur-Marne i november 1179. Om Henrik manglet politisk tyngde ga den unge kongens turneringer ham en berømthet som ble anerkjent over hele vestlige Europa i middelalderen. Baron og trubadur Bertran de Born, som kjente ham, sa at han var «... den beste konge som noen gang tok opp et skjold, den modigste og beste av alle turnerende riddere. Fra den tiden da Roland var i livet, og selv før, aldri har det vært en ridder så dyktig, så krigsvant, hvis berømmelse ga gjenlyd over verden – selv om Roland hadde kommet tilbake, eller om verden hadde blitt gjennomsøkt så langt unna som Nilelven og solnedgangen.» Det var en oppfatning blant hans samtidige og den neste generasjonen at hans død i 1183 markerte en nedgang både i ridderturneringene og den ridderlige ånd. Hans tidligere prest, Gervase av Tilbury, sa at «hans død var slutten på alt som var ridderlig.» Politiske karriere. Den unge Henrik spilte en betydelig politisk rolle under hans fars kongedømme. Den 2. november 1160 ble han trolovet til Marguerite, datter av kong Ludvig VII av Frankrike og hans andre hustru Constance av Castilla. Da var han selv fem år gammel og hun to år. Ekteskapet var et forsøk på å bilegge den lange striden mellom Huset Plantagenets og Huset Capet over makten av grensedistriktet av normannisk Vexin som Ludvig VII hadde skaffet seg fra Henrik IIs far, Geoffrey Plantagenet, en gang rundt år 1144. Ved vilkårene i enigheten skulle Marguerite føre med seg festningene i normannisk Vexin til sin nye ektemann. Imidlertid ble ekteskapet presset på av Henrik II da Unge Henrik og Marguerite var små barn slik at han kunne overta festningene, og en bitter grensekrig fulgte mellom kongene. De ble formelt ektet den 27. august 1172 i katedralen i Winchester da Henrik ble kronet som konge av England for andre gang av biskopen av Evreux eller av erkebiskopen av Rouen. Den unge Henrik gikk imot sin far i 1173 (se Opprøret i 1173-1174). Samtidige krøniker hevder at det var på grunn av den unge mannens frustrasjon at hans far ikke ga ham et rike å styre, og at han følte seg uten økonomiske midler. Opprøret synes imidlertid å ha fått styrke fra langt dypere misnøye med sin fars styre, og en betydelig andel av engelske og normanniske adelsmenn fulgte ham. Borgerkrigen i 1173–1174 kom nær til å styrte kongen, og han ble reddet i siste liten av en gruppe lojale engelske adelsmenn foruten at den skotske kongen ble beseiret og tatt til fange. Unge Henrik forsøkte å komme til forsoning med sin far etter at hans mor var tatt til fange og opprøret åpenbart hadde feilet. I vilkårene for avtalen ble hans inntekter øket og han henga seg i de neste syv årene med å turnere på ridderstevner i Frankrike. I november 1179 representerte han sin far i Reims ved kroningen av Filip II August som medkonge av Frankrike. Han fungerte som hovmester av Frankrike og bar kronen i kroningsprosesjonen. Senere spilte han en betydelig rolle i turneringen som var en del av feiringen i Lagny-sur-Marne. Med store kostnader brakte han med seg et følge av 500 riddere til turneringen. Den unge Henriks anliggender snudde seg til det verre i 1182. Han ble uvenner med sin turneringsleder William Marshal. Dennes biograf antyder at Marshal havnet i unåde ettersom han hadde hengitt seg til et hemmelig forhold til dronning Marguerite. En moderne biograf for Marshal, David Crouch, har bevist at endringen mot Marshal var grunnet en "lèse majesté", majestetsfornærmelse, frambrakt av Marshals egen arroganse og grådighet. Anklagen om utroskap ble kun introdusert i hans biografi som en distraksjon fra de virkelige anklagene hvor han sannsynligvis var skyldig. Selv om den unge kongen sendte sin hustru så tidlig som i 1183 til det franske hoff var det mest sannsynlig for å holde henne trygg i den pågående krigen med sin bror Rikard enn fordi at hun var havnet i unåde. Det eneste barn som Henrik og Marguerite fikk var William, født for tidlig den 19. juni 1177, og døde den 22. juni det samme året. Den vanskelige fødselen kan ha gjort henne steril ettersom hun ikke fikk ytterligere barn, hverken med Henrik eller sin andre ektemann. Død og begravelse. Henrik den unge konge døde sommeren 1183 i løpet av et hærtokt i Limousin mot sin far og sin bror Rikard. Han hadde akkurat fullført plyndringen av et lokalt kloster for å skaffe midler til flere leiesoldater. Han fikk dysenteri i begynnelsen av juni og da han hurtig ble svak ble han ført til Martel i nærheten av Limoges. Da det ble klart at han den 7. juni var døende, bekjente han for en prest og mottok han den siste salve. Som et tegn på hans sjelebot for at han hadde ført krig mot sin far knelte han naken på gulvet foran et krusifiks. Han gjorde sitt testamente og ettersom han hadde tatt korsfarereden ga han sin kappe til William Marshal med den bønn at han skulle ta kappen til Den hellige gravs kirke i Jerusalem. På sin dødsleie skal han ha bedt om å bli forsont med sin far, men kong Henrik som fryktet at det var en felle avslo å møte sin sønn. Han døde den 11. juni mens han klamret seg til en ring hans far hadde sendt ham som tegn på at han var tilgitt. Etter at han var død skal hans far ha sagt: «Han kostet meg mye, men jeg skulle ønske at han hadde levd for å koste meg mer.» De hendelsene som fulgte hans død er verd en kommentar. Det var et forsøk fra hans mor en noen av hans venner til å promotere ham til helgenstatus. Thomas av Earley, erkediakon ved Wells, utga en preken ikke lenge etter som med mange detaljer fortalte om de mirakler som skjedde med det følge som fraktet den unge kongens lik til Normandie. Følget var noe sluskete. Et antall av hans husholdning ble tatt av hans leiesoldater som betaling for den gjeld han skyldte dem. Ridderne som fulgte hans lik var så fattige at de ba om mat og nåde ved klosteret i Vigeois. Det oppsto store følelseutbrudd der hvor hans legeme ble fraktet. Ved Le Mans skal den lokale biskopen ha stoppet følget og beordret liket til å bli gravlagt i hans katedral, kanskje for å dempe den sivile uro som Henriks død hadde skapt. Domprosten ved Rouen tok liket fra krypten i Le Mans en måned senere ved søksmål slik at hans levninger kunne begraves i Normandie slik hans testamente hadde krevd. Han ble deretter gravlagt i katedralen i Rouen hvor hans grav kan blitt sett, da på motsatt side av alteret av graven til hans bror Rikard som han hadde kranglet med. Både hans bror Rikard Løvehjerte og hans bror Johan ble senere konge av England. Pascal Themanlys. Pascal Themanlys (født 27. september 1909 i Paris, død 25. juni 2000) var en fransk poet, sionist og kabbalist. Hans bøker om Kabbala er blitt publisert både på fransk, engelsk og hebraisk. Pascal ble født i Paris som sønn av Louis og Claire Themanlys. Begge foreldrene var disipler av den obskure mystikeren Max Theon, og ledet Théons såkalte "Cosmic Movement" i Frankrike. Pascal selv møtte bare Théon én eneste gang i 1920 som 11-åring, selv om Pascal også hevdet å ha blitt innviet i Kabbalaen av Théons far. Pascal benyttet Théons læresetninger som et supplement til sine egne studier av tradisjonell Kabbala, slik den ble presentert av Isaac Luria. 15 år gammel, publiserte Pascal Themanlys i 1924 sin første diktsamling under tittelen "Emerald Monocle". I løpet av sitt liv møtte han en rekke innflytelsesrike forfattere og kunstnere, deriblant Rabindranath Tagore og Paul Valéry. I 1934 publiserte han "Les merveilles du Becht" («Bechts undere»), som var den første franske boken om Baal Shem Tov. Under andre verdenskrig var Pascal Themanlys delaktig i den franske motstandsbevegelsen. I 1947 giftet han seg med "Raymonde" og fikk tre barn. I 1949 utvandret Pascal til Israel, hvor han ble leder av den franske seksjonen av informasjonsdepartementet i Israels provisoriske regjering. Han var også grunnleggeren av "Amitiés Israël-France" (samfunnet for Israels og Frankrikes vennskap). Etter sin offentlige karriere grunnla han "Argaman senteret", hvor han underviste i og studerte Kabbala. Kampen om ekteskapet og barnet. "Kampen om ekteskapet og barnet" er en debattbok av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i mars 2009 av Avenir Forlag (imprint for Luther Forlag). Boken argumenterer mot innføringen av Felles ekteskapslov i Norge, en lov som også omtales som kjønnsnøytral ekteskapslov. Monsen argumenterer med at barns rettigheter blir krenket og hevder at «barns rett til far, arv og navn ble feid tilside». Boken fikk betydelig oppmerksomhet på grunn av den sterke kritikken av Felles ekteskapslov. Nina Karin Monsen ble våren 2009 tildelt Fritt Ord-prisen «for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt», og juryen nevnte bl.a. "Kampen om ekteskapet og barnet" i sin begrunnelse. Som følge av oppmerksomheten rundt Monsen og boken ble boken en bestselger. Anmeldelser og reaksjoner. Boken mottok ufordelaktige anmeldelser i både Aftenpostenog Dagbladet, mens Vårt Lands anmelder roste Monsen for boken. Etter Aftenpostens anmeldelse forsvarte Monsen boken i et motinnlegg i samme avis. Biskop Tor B. Jørgensen kommenterte også boken i et innlegg i Dagbladet. Professor og tidligere vinner av Fritt Ord-prisen, Thomas Christian Wyller, mente at Aftenpostens anmeldelse av boken var usaklig og en fornærmelse mot leserne. Bjørgulv Braanen hevdet i en leder i Klassekampen at Dagbladet drev kampanjejournalistikk mot Monsen. MG08. Maschinengewehr 1908 (MG08) er et tungt maskingevær fra Tyskland. Våpenet var standard maskingevær i den tyske hær i første verdenskrig, og er nesten en direkte kopi av Maxim maskingeværet. Det ble laget i flere varianter under krigen. Den var i tjeneste frem til andre verdenskrig grunnet mangel på oppfølgeren MG34. Den ble trukket tilbake fra tjenesten i fronten i 1942. Våpenet hadde en maks skuddtakt på 400 skudd i minuttet, og brukte ammunisjonsbelter med 250 7,92 x 57 mm Mauser patroner. Produksjon før første verdenskrig ble gjort av Deutsche Waffen und Munitionsfabriken (DWM) i Berlin, og på statens arsenal i Spandau. Ved krigens utbrudd i 1914 var det tilgjengelig omtrent 12 000 enheter. I 1917 var produksjonen opp i hele 14 400 enheter i måneden. Det kvinnelige mennesket. "Det kvinnelige mennesket" er en sakprosabok om feministisk filosofi av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i 1975 av Aschehoug. Boken står i tradisjonen til nyfeminismen, som Monsen da tilhørte. I 1984 utgav Monsen en annen bok om feministisk filosofi, "Jomfru, mor eller menneske?". Sujata Nahar. Sujata Nahar (født 12. desember 1925 i Calcutta, død 4. mai 2007) var en indisk mystiker og forfatterinne. Den formative delen av sitt liv tilbragte hun hos poeten Rabindranath Tagore. Sujata Nahar mistet sin mor 7 år gammel. Etter at faren søkte om hjelp hos Sri Aurobindo og Mirra Alfassa Morriset, ble hun i 1935, ni år gammel, fosterdatteren til Sri Aurobindo. Der ble hun sekretær hos Pavitra, en av Miras elever. I 1954 møtte hun Satprem. Av Mira ble Sujata Nahar tildelt oppgaven å skrive ned Miras private samtaler med Satprem gjennom 19 år. I 1979 ble disse utgitt i 13 bind og 6,000 sider under tittelen "Mother's Agenda – l'Agenda". Mellom 1985 og 1989 utga Sujata Nahar en biografi i 8 bind om Mira («moren») og Sri Aurobindo under tittelen "Mother's Chronicles". Verket finnes i flere indiske språk, fransk og tysk. Seks av disse bindene er oversatte til engelsk. Sujata Nahar døde 81 år gammel i 2007, like etter hennes følgesvenn, Satprem. Dryinidae. Dryinidae er en familie av stilkvepser. Disse små, gjerne maurlignende vepsene er parasitoider som snylter på sikader. Man kjenner ca. 1400 arter, 107 er funnet i Europa og 32 arter i Norge. Utseende. Små, slanke, gjerne litt maur-lignende vepser, ofte gulaktige på farge. Hodet er bredere enn langt og snørt av fra bakkroppen med en tynn "hals". Antennene er trådformede, ikke knebøyde, slik kjenner man de vingeløse artene fra maur. Forkroppen ("thorax") er forholdsvis liten og smal. Mange, spesielt hunner, er vingeløse, andre (inkludert hannene av de fleste artene) har velutviklede vinger. Beina er forholdsvis lange, lårene gjerne litt tykke. Hos hunnenen av mange arter har framføttene ("protarsi") merkelige vedheng som danner tanglignende gripeorganer. Bakkroppen er mer eller mindre pæreformet, festet til forkroppen med en smal "stilk" ("petiolus"). Hunnens brodd stikker litt ut fra bakkroppsspissen. Angrepne sikader kjenner man lett igjen på at de har en stor, hard, poseaktig utvekst som stikker ut fra siden av thorax nær hodet. Levevis. a> med en dryinide-larve på høyre side under vingeknoppen Dryinidene er parasitoider som angriper de større artene av sikader (Auchenorrhyncha), i Norge mest på skumsikader (Aphrophoridae) og de større artene av dvergsikader (Cicadellidae). Hunnen bruker sine omdannede framføtter med gripeorganer til å holde fast en sikadenymfe når hun legger et egg på den. Noen av larvene utvikler delvis på utsiden av sikaden, og man ser en markert, hard utposning på sidene av thorax eller på bakkroppen. Sikadene utvikler seg gjerne noe unormalt, blant annet er kjønnsorganene hos angrepne sikader gjerne mer eller mindre forkrøplede, der er har gjerne også unormale, bleke flekker. Ellers blir sikaden tilsynelatende voksen, men aldri kjønnsmoden, og dryinide-larven dreper den til slutt. Embolemidae. Embolemidae er en familie av stilkvepser. Disse små, maurlignende vepsene er parasitoider. De er en ganske artsfattig familie i dag, men er en gamel gruppe, kjent fra 140 millioner år gamle fossiler. Fram til 2000 var det beskrevet 33 arter, senere har det kommet en del flere til. Fire arter er funnet i Europa og én i Norge. Utseende. Små, gjerne rødlige eller svarte vepser. Hunnene er gjerne vingeløse og maurlignende. De kjennes lettest på at den fremre delen av ansiktet er kjegleformet framskytende og antennene festet tett sammen. Antennene er trådformede. Hodet er ganske lite, neppe bredere enn langt, i motsetning til hos den ellers lignende familien Dryinidae. Fasettøynene er ofte ganske små og runde, særlig hos vingeløse hunner. Forkroppen (thorax) er avlang, parallellsidig, flat på ryggsiden. Beina er nokså lange og kraftige, framlårene er tykke men ellers ingen påfallende særtrekk, de mangler dryinidenes omdannede forfots-ledd. Vingene, for de vingede artene, er relativt små, avrundede, forvingen har et smalt vingemerke og en kvadratisk celle i midten, cellene lenger ute i vingen er åpne utover og lengdeårene når ikke helt til ytterkanten. Bakkroppen er nokså avlang, festet til forkroppen med en kort stilk ("petiolus"). Levevis. Embolemidene er parasitoider. Lite er kjent om biologien, men i alle fall én art snylter på nymfestadiet av [sikader] (Auchenorrhyncha) av familien Achilidae, som utvikler seg under bark på døde trær. Flere arter, blant andre "Embolemus ruddii", er funnet sammen med maur, men man vet ikke hvordan de lever. Systematisk inndeling. Embolemidenes søstergruppe er familien Dryinidae. I følge Achterbeg & Kats (2000,) er skillet mellom slektene umulig å opprettholde og alle artene bør regnes til slekten "Embolemus". İlham Əliyev. İlham Heydər oğlu Əliyev, ofte skrevet Ilham Alijev (født 24. desember 1961 i Baku) er en aserbajdsjansk politiker og president i Aserbajdsjan siden 31. oktober 2003. Han er sønn av den forrige presidenten i Aserbajdsjan, Heydər Əliyev. İlham Əliyev hadde en privilegert oppvekst. Faren ble leder for KGB i Aserbajdsjan da han var seks år gammel, og senere leder for kommunistpartiet i Aserbajdsjan og medlem av politbyrået i det sovjetiske kommunistpartiet. I 1977 startet han studier ved Det statlige instituttet for internasjonale forhold i Moskva. Da han var ferdig med studiene underviste han der, til 1990. Etter at Sovjetunionen brøt sammen ble Əliyev forretningsmann i Moskva og Istanbul. I 1993 kom faren til makten som president i Aserbajdsjan og etablerte snart et autoritært regime. I 1995 ble İlham Əliyev valgt inn i parlamentet i Aserbajdsjan. I august 2003, to måneder før presidentvalget, ble İlham Əliyev utnevnt til statsminister av faren. Da valget nærmet seg gikk faren av som president, og utropte İlham Əliyev til regjeringspartiet sin kandidat til presidentvalget. Ved valget 15. oktober 2003 vant İlham Əliyev med 76,8 % av stemmene, ifølge de offisielle resultatene. Internasjonale observatører, blant annet fra OSSE erklærte at valget ikke hadde vært fritt og rettferdig. Opposisjonen i landet godtok ikke resultatet og arrangerte gatedemonstrasjoner, som ble brutalt slått ned. Faren, Heydər Əliyev, døde i desember samme året. Menneskerettssituasjonen i Aserbajdsjan har ikke bedret seg under İlham Əliyev sitt styre. Opposisjonen blir ikke tillatt å holde demonstrasjoner og møter, og opposisjonspolitikere og journalister blir utsatt for sterkt press. İlham Əliyev er gift og har tre døtre. Kona, Mehriban Əliyeva, sitter i det aserbajdsjanske parlamentet. Scanpartner. Scanpartner AS, bedre kjent som Scanpartner Reklamebyrå holder til i Fischebrygga i Trondheim. Scanpartners røtter går tilbake til 1971 da Trondheims 4. autoriserte reklamebyrå, AS Markedskontakt, ble dannet. Byrået består i dag av 25 ansatte. Dickie Dick Dickens 1 – Underverdenens overmann! Dickie Dick Dickens 1 – Underverdenens overmann! er den første krim-hørespillserien på 11 av totalt 44 episoder om "Dickie Dick Dickens" produsert i NRK. Hørespillet var skrevet av ekteparet Rolf og Alexandra Becker i Tyskland og var en parodi på amerikanske krim-klisjéer. Radioteaterets sjef Hans Heiberg oversatte hørespillet ganske fritt til norsk og kringkastingsteknikeren Paul Skoe bearbeidet og redigerte serien. Musikken ble komponert av Maj og Gunnar Sønstevold. Lyd og teknisk regi var ved Viktor Sandal. Handling. Serien introduserer Dickie Dick Dickens, en lommetyv uten tilknytning til noen bander, flytter til storbyen Chicago og manøvrerer seg inn på områdene som de enkelte gangsterbandene styrer. Det at utseendet hans er ukjent både for de kriminelle og politiet gjør at han lettere kan benytte sin betydelige list for å oppnå sine mål. Om hørespillet. Første episode ble sendt på NRK den 17. januar 1962. Hørespillet er også utgitt på CD av Lydbokforlaget. Teaterstykket. 17. mars – 17. juni 2011 ble "Dickie Dick Dickens" spilt som figurteater ved Oslo Nye Centralteatret. Deretter blir det turné med Riksteatret (se Dickie Dick Dickens for tid og sted). Stykket er å betrakte som et meget humoristisk konsentrat av denne første hørespill-serien. Iławka. Iławka (tysk "Eylenz") er en liten elv i Polen i Ermelandskmasuriske voivodskap. Elven renner fra innsjøen Jeziorak og igjennom innsjøen Iławskie før den munner ut i elven Drwęca. Iławka er rundt 62,4 kilometer lang. Den eneste større byen langs elva er Iława. Jagodnaja Rjasa. Jagodnaja Rjasa (russisk Вишера) er en elv i Lipetsk oblast i Russland og en av sideelvene til Stanovaja Rjasa fra høyre. Elven er 73 kilometer lang. Elvens kilde ligger nær landsbyen Krasnyj, som er rundt 3 kilometer nord for landsbyen Leo Tolstoj. Den munner endelig ut i Stanovaja Rjasa ved byen Tsjaplygine. Jajva. Jajva (russisk Я́йва) er en elv i Perm kraj i Russland og en av sideelvene til Kama fra venstre. Elven er 304 kilometer lang og har et nedslagsfelt på 6 250 km² samt en middelvannføring på 88 m³/s. Elven starter der elvene Severnoj Jajvy og Poludennoj Jajvy renner sammen nær grensen til Sverdlovsk oblast, vest for Typyldalen. Jajva munner ut i Kama via Kamareservoaret. De største sideelvene til Jajva er Gub, Abija, Kad, Tsjikman, Tsjanva, Vilva og Usolka fra venstre, og Ulvitsj og Ik fra høyre. Hans Nägelin. Hans Nägelin var en sveitsisk turner. Han var med i VM i 1938, der han fikk to medaljer; sølv i lagkampen, og bronse i hopp individuelt. Sveits tok alle tre medaljene i hopp i dette verdensmesterskapet. Jantra. Jantra (bulgarsk Янтра) er en elv nord i Bulgaria, og er en av sideelvene til Donau fra høyre. Elven er 285 kilometer lang (den tredje lengste sideelven til Donau i Bulgaria), og har et nedslagsfelt på 7 862 km². Jantra har sitt utspring ved den nordlige foten av fjellet Hadzji Dimitar i de sentrale områder av Balkanfjellene i en høyde på 1 340 meter. Den øvre delen av elven blir ofte kalt "Etar" (Етър), som er det gamle navnet på elven. Jantra munner ut i Donau nær byen Svisjtov. Man finner mange juv langs elven, og det største ligger nær Veliko Tarnovo og har en lengde på 7 kilometer, selv om det egentlig er dobbelt så langt på grunn av alle svingene elven gjør i området. Av byer langs elven finner man Gabrovo, Veliko Tarnovo, Gorna Orjahovitsa, Polski Trambesj og Bjala, nær den kjente broen Belenski most over Jantra. De største sideelvene er Rositsa og Stara. Jarenga. Jarenga (russisk Яренга eller Яреньга) er en elv i Republikken Komi og Arkhangelsk oblast i Russland og er en av sideelvene til Vytsjegda fra høyre. Elven har sitt utspring i regionen Ust-Vymskom i Republikken Komi, 5 kilometer sørøst for stasjonen Vezjajka. Elven renner først nordover, før den svinger vestover, så sørover og deretter sørøstover. Elven er 152 kilometer lang hvorav 70 kilometer er i Komi og 82 kilometer i Arkhangelsk oblast. Elven munner ut i Vytsjegda 5 kilometer nedenfor landsbyen Jarensk. Jarenga fryser vanligvis til i midten av oktober og blir først fri for is igjen i månedsskiftet april–mai. I den øvre delen av elven er det mye furu og lerkeskog langs bredden. I selve elven finner man også fisk som laks, gjedde åbor, harr, mort, lake og hork. Av sideelver fra venstre finner man Malaja Jarenga, Efimov rutsjej, Sazondjol, Vezjaj, Kus, Gimn, Urbasj, Siarevo, Krjokovka og Intom. Av sideelver fra høyre finner man Tsjelev rutsjej, Kidbjol, Surojol, Uktym, Otsjeja, Tsjervenka og Kizjmola. Elven renner gjennom bosetningene Jarenga, Panty, Ust-Otsjeja, Savkino, Tohta, Lysimo, Bogoslovo, Paladino Øvre Bazluk og Zapan Jarenga. Solheim Cup 1992. Solheim Cup 1992 var andre gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 2. til 4. oktober 1992 ved Dalmahoy Country Club, Edinburgh, Skottland. Det europeiske laget slo laget fra USA med 11,5 mot 6,5 poeng og vant dermed trofeet for første gang. Lagene. Kapteinen for laget fra USA, Kathy Whitworth matte reise tilbake til USA før begynnelsen av konkurransen da moren døde samme dag som lagene kom til turneringen. Presidenten for LPGA Alice Miller overtok som kaptein. Format. Det ble totalt delt ut 18 poeng. På fredag var det fire runder med foursome. Lørdag var det fire runder med fourball. De siste 10 poengene ble delte ut med singlematcher på søndag. Alle ti golfspillerne fra hvert lag spilte den siste dagen. Jaseni. Jaseni (russisk Я́сени) er en elv nordvest i Krasnodar kraj i Russland. Elven er 74 kilometer lang og har et nedslagsfelt på 596 km². Elven munner ut i Azovhavet, rundt 6 kilometer vest for Stanitsa Jasenskaja. Javon. Javon (russisk Яво́нь) er en elv i Novgorod oblast i Russland og en av sideelvene til Pola fra venstre. Elven er 50 kilometer lang. De største sideelvene til Javon er Kunjanka fra venstre og Tsjernorutsjenka fra høyre. Den største bosetningen ved elven er den bymessige bosetningen Demjansk. Javon renner ut ifra innsjøen Veljo i Valdajhøydene. Kilden er for øvrig regulert av en demning. Den øverste delen av elven er turbulent med sterk strøm og mange stryk. Den totale høydeforskjellen fra kilden til munningen er på 148 meter. Etter hvert som Javon nærmer seg munningen renner den saktere. Tidlegere var elven en del av handelsveien fra Velikij Novgorod ved Volga. Transkaukasia. Kart over Transkaukasia under Sovjetsamveldet Transkaukasia eller Sør-Kaukasia (russisk: Закавказье – "Zakavkazie", oversatt: "På andre siden av Kaukasus") er et geografisk område som ligger mellom Russland i nord og Tyrkia og Iran i sør, og omfatter landene Armenia, Georgia og Aserbajdsjan. Transkaukasia består av den delen av regionen Kaukasia som ligger mellom fjellkjeden Kaukasus i nord, det armenske høylandet og Talysjfjellene i sør, og lavland og sletteområder mot Svartehavet i vest og Det kaspiske hav i øst. Etter at Det russiske keiserrike brøt sammen, ble Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk etablert i februar 1918, men denne opphørte allerede i mai samme år, som følge av krigføringen mot Det osmanske riket i første verdenskrig og de store indre motsetningene. Området var i perioden 1922 til 1934 en felles republikk innen Sovjetunionen under navnet Den transkaukasiske SFSR, som senere ble delt opp i tre separate sovjetrepublikker. Hele Transkaukasia lå under Sovjetunionen frem til 1991, da de tre landene ble selvstendige. Etter samveldets oppløsning har det vært en rekke konflikter i området, blant annet Abkhasia og Sør-Ossetia som søker selvstendighet fra Georgia, og Nagorno-Karabakh som Armenia og Aserbajdsjan strides om. Landene i området produserer olje, mangan, te, sitrusfrukter og vin. Jean-Henri Fabre. Jean-Henri Casimir Fabre (født 22. desember 1823, død 11. oktober 1915) var en fransk entomolog og forfatter. Han bodde i Provence og gjorde det aller meste av sitt arbeid like i nærheten av sitt hjem. Fabre utmerket seg som en meget skarp iakttager av insekters og edderkoppdyrs atferd, og bøkene hans inneholder mange interessante og originale observasjoner. Han publiserte lite i vitenskapelige tidsskrifter, men presenterte sine observasjoner for et bredere publikum i den meget populære bokserien «Souvenirs entomologiques». Deler av denne er oversatt til mange språk, også til norsk. Fabre unngår bevisst å bruke vitenskapelig terminologi og framstiller resultatene sine på en tilgjengelig måte, dette har dessverre i noen grad ført til at observasjonene har blitt oversett av fagmiljøene. Den prisbelønte franske filmen "Microcosmos" (1996) bygger på Fabres bøker. Hilde Tonne. Hilde Tonne (født 1965) er en norsk sivilingeniør og næringslivsleder. Hun er siden september 2011 ansvarlig for industriell utvikling of forskning i Telenor, og var før dette nestleder for Telenor i Asia. Mellom 1. september 2007 og april 2010 var hun konserndirektør for kommunikasjon og samfunnsansvar i samme selskap. Forut for dette var Tonne teknologi- og forskningsdirektør i Hydro Oil & Energy. Hun er også styremedlem i Det norske Veritas, og har tidligere vært styremedlem i Gassnova SF og Statkraft. Hilde Tonne er utdannet sivilingeniør innen petroleumsteknologi fra NTNU, og RWTH Aachen i Tyskland. I perioden 1991–99 arbeidet Tonne i Saga Petroleum, og hadde ulike lederstillinger i Norsk Hydro fra 2000 til 2007, i Hydro Oil & Energy var hun fra 2004 kommunikasjonsdirektør, og deretter teknologi- og forskningsdirektør. Mickey Walker (golfspiller). Mickey Carol Walker (født 17. desember 1952 i Leeds, England) er en tidligere profesjonell golfspiller som spilte på den USA-baserte LPGA-touren og er en av grunnleggerne av Ladies European Tour som hun vant 6 turneringer på. Hun var lagkaptein for Europa i Solheim Cup de fire første gangene turneringen ble arrangert: (1990, 1992, 1994 og 1996). Hun var dermed kaptein da Europa tok sin første sammenlagtseier i konkurransen i 1992. Hun trente Storbritannia & Irlands Curtis Cup-lag i 1994, 1996 og 1998. Walker hadde det øverste faglige ansvaret ved Warren Golf Club i Essex fra 1986 til 2001. Hun har også arbeidet som en golftrener, radio- og TV-kommentator og offentlig taler. Walker er offiser av Order of the British Empire. FLK «Sir James Clark Ross» (1905). FLK «Sir James Clark Ross» (I) var et flytende hvalkokeri tilhørende det norske selskapet A/S Rosshavet med disponentene Johan Rasmussen og Magnus Konow i Sandefjord. Skipet ble bygget ved Harland & Wolff Ltd i Belfast og overlevert selskapet Brocklebank Line i 1905 som lasteskipet DS «Mahronda». I 1923 ble hun solgt til A/S Rosshavet for ombygging til hvalkokeri og omdøpt «Sir James Clark Ross». I 1930 ble hun solgt til A.P. Møller i Danmark og omdøpt «Fraternitas», og i 1937 igjen solgt, nå til United Whaling i Sør-Afrika ved disponent Abraham Larsen. Under navnet «Uniwaleco» ble hun senket av en tysk ubåt i 1942. DS «Mahronda». DS «Mahronda» gikk i linjefart mellom Storbritannia og Calcutta i India via Suezkanalen. I 1923 ble «Mahronda» solgt for £30 550 til Hvalfangeraktieselskapet Rosshavet for ombygging til hvalkokeri. FLK «Sir James Clark Ross». «Mahronda» ble ombygget ved Framnæs Mekaniske Værksted til hvalkokeri for kr. og omdøpt «Sir James Clark Ross», oppkalt etter den britiske sjøfareren og polarutforskeren Sir James Clark Ross. Dampkjelene ble ombygget til oljefyring. «Sir James Clark Ross» ble det første hvalkokeriet som fanget i Rosshavet. Første kaptein og fangstbestyrer var den kjente hvalfangstpioneren Carl Anton Larsen, som døde ombord i skipet 8. desember 1924 etter et hjerteanfall. I 1930 ble «Sir James Clark Ross» med tre hvalbåter solgt til S, et selskap i A.P. Møller-gruppen. FLK «Fraternitas». «Sir James Clark Ross» ble omdøpt «Fraternitas» og registrert i København. Hun ble disponert av Anders Jahre og sendt på fangst i Antarktis med Ole Iversen som kaptein. I 1936 ble hun modernisert ved Götaverken og fikk installert opphalingsslipp. I 1937 ble «Fraternitas» solgt til Abraham Larsens selskap Union Whaling Co. Ltd. i Durban. FLK «Uniwaleco». «Fraternitas» ble omdøpt «Uniwaleco» og registrert i Durban. Hun ble deretter sendt på fangst ved Madagaskar med seks hvalbåter. Den 7. mars 1942 ble hun torpedert og senket av en tysk ubåt øst for Saint Vincent på vei fra Curaçao til Freetown lastet med drivstoff. Av en besetning på 51 omkom 18 personer. Jan Edvard Thygesen. Jan Edvard Thygesen (født 1951 i Porsgrunn) er en norsk ingeniør og næringslivsleder, og konserndirektør i VimpelCom i Russland siden februar 2012. Før dette var han konserndirektør i Telenor med lederansvar for operasjonene i sentral- og øst-Europa samt Russland. I Telenor har Thygesen vært administrerende direktør i danske Sonofon, administrerende direktør for Esat Digifone, og direktør for Telenor Invest AS. I tillegg har Thygesen hatt flere lederstillinger innen mobilområdet i Telenor. Thygesen kom til Telenor i 1970. Han er utdannet sivilingeniør innen elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU. Som regiondirektør for Øst-Europa og Russland var Thygesen fram til 2012 operativt ansvarlig for håndteringen av konfliktene med russiske Altimo over eierskap og maktforhold i selskapene Kyivstar i Ukraina, og Vimpelcom i Russland. Han har også vært aktiv roer for Christiania Roklub frem til 1977 og har vunnet både norske og nordiske mesterskap. Plumariidae. Plumariidae er en familie av stilkvepser. De er en ganske artsfattig familie, med ca. 20 kjente, nålevende arter som finnes i tørre områder i Sør-Amerika og det sørlige Afrika. I tillegg kjenner man minst én fossil art. Utseende. Små til middelsstore vepser. Det er stor forskjell i utseende mellom kjønnene. Hannene er spinkle, vingede vepser, mens hunnene er vingeløse, svært kraftig bygde, flate insekter med sterke, piggete bein tilpasset for graving. Hannene har antenner som er trådformede og omtrent så lange som kroppen, kledt med lange, oppstående hår. Hodet er bredere enn langt med nokså små fasettøyne, skilt fra forkroppen med en tynn "hals". Forkroppen er nokså høy, forkanten er loddrett og halsen sitter festet nær underkanten av denne. Beina er spinkle. Vingene er forholdsvis store, gjerne melkeaktig hvite, med et tydelig vingemerke (pterostigma) og mørke årer. Det er to lukkede celler i forvingen bak vingemerket. Bakkroppen er ganske slank, noe flattrykt. Levevis. Ingenting er kjent om plumariidenes biologi, men de er sannsynligvis parasitoider. De lever i tørre områder, for eksempel halvørken. Hunnene finnes av og til under steiner og man regner med at de fører et underjordisk liv. Hannene flyr om natten og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Plumariidae finnes bare på den sørlige halvkulen. Slektene "Myrmecopterina" og "Myrmecopterinella" lever i det sørlige Afrika (kjent fra Sør-Afrika, Namibia og Zimbabwe), i tillegg er den fossile slekten "Archihymen" kjent fra Namibia. I Sør-Amerika (nord til Ecuador) lever slektene "Maplurius", "Mapluroides", "Plumarius" og "Plumaroides". Lauer. Lauer er en gruppe små og trebare øyer sør for Kirkeøy i Hvaler kommune. Bebyggelsen er konsentrert til Nordre Lauer, hvor det også er en god havn. Her var skole og fiskemottak. Det siste var drevet av Norges Makrellag. Lauer ble fraflyttet i 1970-årene. Telenor Hungary. Telenor Hungary, inntil 2010 kalt "Pannon GSM Telecommunications Ltd", er et teleselskap i Ungarn, som er 100 % eid av norske Telenor. Formelt er 25,1 % av aksjene eid av Telenor Ungarn "(Telenor Magyarország)". Selskapet ble stiftet i 1993, og ble kjøpt av Telenor i 2006. Pannon fikk i november 1993 konsesjon for mobiltelefoni i 900 MHz-båndet, og startet operativ mobilvirksomhet i februar 1994, den første i Ungarn og omtrent samtidig med Telenor i Norge. Selskapet sender også i 1800 MHz-båndet siden 2001. Pannon ble børsnotert i Budapest i 1997, og endret navn til "Telenor" i 2010. Telenor driver mobiltelefoni og tilbyr internett-adgang gjennom 3G-mobilnett og HSPA «turbo-3G». Selskapet har også noe en egen internettportal. I Ungarn opererer også djuice (tidligere "Pannon djuice") med fokus på ungdomssegmentet. Telenor er hovedsponsor for de ungarske ishockey- og håndballforbundene, og for dame- og herrelandslagene i håndball. I mobilmarkedet i Ungarn har Telenor 3,7 millioner kunder og en markedsandel i mobilmarkedet på 33,9 %, mot hovedkonkurrenten T-Mobile sin andel på 44,2 % og Vodafones 21,9 % markedsandel i 2008. Omsetningen samme år var 6,16 mrd kroner. Telenor Hungary har hovedkvarter i småbyen Budaörs, nordøst for Budapest. Gjennom investeringen i Pannon ble Telenor en av de største utenlandske investorene i Ungarn. Administrerende direktør er Anders Jensen, som fram til 2009 var administrerende direktør for GrameenPhone i en kortere periode. Horst Mahler. Horst Mahler (født 23. januar 1936 i Haynau, Nedre Schlesien, nå Chojnów, Polen) er en tysk jurist, antisemitt og politisk høyreekstrem aktivist. Han har mistet retten til å praktisere som advokat etter at han ble dømt for rasistisk hets og Holocaustbenektelse. Han startet som militant venstreekstremist og var en av grunnleggerne av Rote Armee Fraktion. Han beveget seg etterhvert over til det radikale høyre og var en tid medlem av NPD i Tyskland. Molly Moon. Molly Moon-bøkene er skrevet av Georgia Byng. Det er fem bøker i serien som alle har mottatt strålende kritikker. Den første boken, "Molly Moons utrolige bok om hypnose", er utgitt på 36 forskjellige språk. Bøkene handler om elleve år gamle Molly Moon som har utrolige hypnotiske evner. Disse bøkene er for barn. Superjoint Ritual. Superjoint Ritual var et metal band fra New Orleans som ble grunnlagt av Phil Anselmo, Joe Fazzio og Jimmy Bower i begynnelsen av 1990-tallet. Senere ble Hank Williams III og Kevin Bond også med. Stilen deres blir sett på som en miks av Pantera sin groove metal og hardcore punk. Man kan også høre svake spor etter black metal. Band som Venom, Slayer, Celtic Frost, Voivod og Darkthrone har blitt notert som innflytelser. Navnet "Superjoint Ritual" kommer fra teksten i en sang av Darkthrone, «The Pagan Winter». Ifølge Bower, skrev Anselmo 70-80 % av gruppens musikk. Til tross for at de ble grunnlagt tidlig på 1990-tallet, tok det et helt tiår, etter Pantera brøt opp, at de ga ut noen album. Det var da Superjoint Ritual fikk masse PR gjennom programmer på TV, som MTV2 sitt "Headbangers Ball" og Fuse TV sitt "Uranium". Det viste seg at bandets tid i søkelyset ikke skulle vare lenge. En krangel mellom Anselmo og Fazzio førte til at bandet til slutt splittet mot slutten av 2004, som ble bekreftet av både Hank Williams III og Jimmy Bower. Singler. Ingen av singlene kom inn på noen lister. DiGi. DiGi.Com Berhad, eller DiGi, er et malaysisk holdingsselskap som eier mobiloperatøren "Digi Telecommunications Ltd"., Digi.Com Berhad ble grunnlagt i 1995 som "Mutiara Swisscom Bhd", og børsnotert i Kuala Lumpur i 1997. I 2001 ble selskapets aksjemajoritet overtatt av norske Telenor, som har kontrollerende flertall i selskapet. Aksjeposten på 61% ble i 2008 redusert til 49% etter pålegg fra malaysiske myndigheter, men aksjonæravtalen viderefører Telenors kontrollerende flertall i Digi. En annen stor eier er ulike malaysiske fond, JP Morgan Chase Bank, og TT DotCom Berhad. DiGi lanserte det første digitale mobilnettet i Asia, den 24. mai 1995. Selskapet var også først ute med GPRS og EDGE i Malaysia. Selskapet sender primært i 1800 MHz-båndet. Fra 2009 harselskapet også egen 3G-konsesjon, og vil bygge ut eget, landsdekkende nett for mobile datatjenester. DiGi har i 2009 totalt 7,07 millioner mobilkunder, en markedsandel på 25,3%. Hovedkonkurrentene Maxis hadde 41% og Celcom 30,7% markedsandel for mobil. Selskapet omsatte for 8,11 mrd kroner i 2008. Antall ansatte er om lag 2.200, og administrerende direktør siden 2011 er Henrik Clausen. Stilton. Stilton er en engelsk ost av typen skimmelost. Den produseres i to varianter: en meget kjent blåmuggost av samme type som f.eks. Danablu, Gorgonzola og Roquefort og en mindre kjent hvitskimmelost. Stilton har status av PDO ("Protected designation of origin") fra Europa-kommisjonen. Kun ost fra grevskapene Derbyshire, Leicestershire og Nottinghamshire fremstilt etter ganske bestemte forskrifter kan kalles Stilton. Den har navn efter landsbyen Stilton, som faktisk ligger utenfor området hvor Stilton må lages. I 1730 fikk en vertshuseier i Stilton enerettighetene på en blåskimmelost fra Leicestershire. Ettersom trafikk fra Nordengland til London passerte gjennom landsbyen, ble osten raskt landskjent. James Clark Ross. Sir James Clark Ross (født 15. april 1800 i London i England, død 3. april 1862 i Aylesbury) var en engelsk sjøfarer og oppdager. Allerede som tolvåring begynte Ross sin tjeneste i Royal Navy og i 1818 deltok han i en ekspedisjon under ledelse av sin onkel John Ross som lette etter Nordvestpassasjen. Mellom 1819 og 1825 deltok Ross i flere polarekspedisjoner under ledelse av William Edward Parry, også disse ekspedisjonene langs nordvestpassasjen. I 1827 gjorde Parry og Ross et forsøk på å nå den geografiske nordpolen. Parry trodde at Nordishavet bare inneholdt en mindre stripe av is og derfor ble mindre båter lastet på sleder som ble trukket over isen. Ved 82° nordlig bredde ble de tvunget til å gjøre vendereis. Mellom 1829 og 1831 deltok James Clark Ross i onkel John Ross sin andre arktiske ekspedisjon. Den 1. juni 1831 fant de, som den første ekspedisjon, den magnetiske nordpol, som på den tiden lå ved Cape Adelaide på Boothia Peninsula. Den 29. september 1839 påbegynte Ross en egen ekspedisjon med fartøyene HMS «Erebus» og HMS «Terror» til Antarktis. Som leder for skipet «Terror» valgte Ross sin nære venn Francis Crozier. I 1841 oppdaget han Rosshavet og de to vulkanene Mount Erebus og Mount Terror, oppkalt etter ekspedisjonens to fartøy. De seilte langs iskanten som inntil da ikke hadde vært kjent og navnga den Victoria Barrier, senere omdøpt Rossbarrieren til hans minne. Året etter utforsket de østsiden av det som nå kalles James Ross Island og oppdaget og navnga Snow Hill Island og Seymour Island. Ekspedisjonen returnerte til England 4. september 1843. Året etter ble han adlet og tildelt den franske Æreslegionen. Red Leicester. Red Leicester er en orangerød ost fra England. Fargen skyldes, likesom ved cheddar, bruk av det naturlige fargestoffet annatto. Red Leicester produserers som et stort og flatt rundt ostehjul, av kumelk. Modningen er på seks til ni måneder. Limburger. Limburger er en tysk, men opprinnelig belgisk, halvhard ost laget av pasteurisert kumelk. Ostens kittyte kan ha en stram aroma, men den er temmelign mild inni. Trond Reidar Hole. Trond Reidar Hole (født 24. juli 1964) er en norsk politiker (H). Han har hovedfag i statsvitenskap (cand.polit.) fra Universitetet i Oslo (1992), samt "Master of Management" fra Handelshøyskolen BI (2001). Han var generalsekretær i Høyres Hovedorganisasjon 2001–2009. Han er fra 1. mars 2010 generalsekretær i Parat. Han var nestleder, og senere leder, i Oslo Unge Høyre i perioden 1984–1986, og leder i Norges Gymnasiastsamband fra 1984 til 1985. Varamedlem av Oslo bystyre fra 1987 til 1995. Informasjonssekretær i Høyres stortingsgruppe 1989–1992. Informasjonssjef og leder av informasjonsavdelingen i YS-forbundet KFO 1992–1996, og spesialrådgiver for YS-ledelsen fra 1996–1998. Hole var sjefssekretær i Oslo Høyre fra 1998 til han ble ansatt som generalsekretær. Frank Bruno. Franklin Roy Bruno (født 16. november 1961 i London i England) er en tidligere engelsk bokser og verdensmester i tungvekt. Han vant WBC tittelen i sitt fjerde forsøk mot amerikaneren Oliver McCall i 1995 i London. Samme år tapte han tittelen mot Mike Tyson i Las Vegas, i det som ble hans siste kamp. Han har bokset mot flere storheter som Lennox Lewis, Tim Witherspoon, James Smith, Mike Tyson og Oliver McCall. Jerry Abbott. Jerry Abbott (født 12. oktober, 1944) er en Country-komponist og plateprodusent fra Pantego, Texas. Han er også Dimebag Darrell Abbott og Vinnie Paul Abbott, fra Pantera, Rebel Meets Rebel og Damageplan, sin far. Mange av Panteras tidligere LPer ble produsert av Jerry. Han dukket også opp i VH1 sin "Behind the Music" om Pantera i mai 2006, hvor han snakket om sønnen sin, Darrell Abbott, stort sett om hvordan han var med i Kiss Army som barn. Han var også produsent på Panteralbumene Metal Magic (1983), Projects in the Jungle (1984), I Am the Night (1985) og Power Metal (1988). Projects in the Jungle. "Projects in the Jungle" er det andre albumet av det amerikanske glam- og groove metal-bandet Pantera, som ble utgitt i 1984. Tittelsporets musikalske stil viser hva som skal komme i de neste årene, da den inneholder thrashy gitarriff, med breakdowns som kan være ganske «groovy». I Am the Night. "I Am the Night" er det tredje studioalbumet av heavy metal-bandet Pantera, som ble utgitt i 1985 på vinyl og kassett. Alle CD-versjonene av albumet er bootlegs som er overført fra vinyl eller kassett. Man hører en tydelig utvikling mot deres nyere spillestil på dette albumet, og deres større innflytelser blir mye tydeligere, spesielt merkbart på tittelsporet og «Down Below». Det var også det siste albumet hvor Terry Glaze var vokalist. East West Records. East West Records var et amerikansk plateselskap, eid av Warner Music Group, som opererte under WMGs Independent Label Group. Historie. Da det ble laget i 1955 av Atlantic Records, hadde selskapet en hit med The Kingsmen, før det gikk inn i dvale frem til 1990, da Atlantic startet det opp igjen som "EastWest Records America". Daværende Vise-President i Atlantic, Sylvia Rhone, ble CEO på det nye plateselskapet. Under Rhones ledelse opplevde EastWest en utrolig suksess med flere multiplatinum-band, som: Simply Red, En Vogue, Pantera, Yo-Yo, Das EFX, Snow, Gerald Levert, DC, Missy Elliott og MC Lyte. I 1991, slo EastWest seg sammen med søsterselskapet Atco Records, og kalte seg en stund for "Atco/EastWest Records." I 1993 fjernet de Atco sitt navn, og selskapet fortsatte under navnet EastWest. Mens de var i Storbritannia fikk bandet flere store artister med seg, som Simply Red, Chris Rea og The Beloved. I 1994 ble Rhone utpekt som CEO for søsterselskapet Elektra Records. På samme tid brøt EastWest seg løs fra Atlantic, og begynte å jobbe under Rhone hos Elektra Records. Innen det nye millenniumet førte kutt i budsjettet hos Warner Music Group til at Elektra måtte deaktivere EastWest Records, og droppe noen av bandene, mens andre ble flyttet til Elektra. I 2004 solgte Time Warner Warner Music Group til private investorer. Etter dette ble flere kutt i budsjettet utført, som føre til at Elektra ble absorbert av Atlantic. I 2005 aktiverte WMG EastWest igjen, som et in-house "indie" rock-plateselskap, som stort sett markedsfører og distribuerer andre rocke-plateselskap. EastWest drives nå under Warner sin Independent Label Group. Edendale. "Edendale" er det norske rockebandet Bigbangs syvende studioalbum, og det andre albumet utgitt på det amerikanske markedet. Det ble gitt ut 9. mars 2009 i Norge, og 19. januar 2010 i USA. Albumet er produsert av Øystein Greni og Greg Richling fra The Wallflowers. Albumet er utgitt på Øystein Grenis eget plateselskap, Grandsport Records og Warner Music, og Oglio Records i USA. Den amerikanske utgivelsen har tre bonusspor. Albumet ble spilt inn i Sound City Studios. Albumet fikk generelt positiv kritikk fra pressen, og lå 22 uker på VG-lista i 2009, med førsteplass som beste plassering. Coverfotoet er tatt av Stian Andersen. Albumtittel. Albumet er oppkalt etter et område nordvest i downtown Los Angeles, kjent som Echo Park og den østlige delen av Silver Lake. Dette er området som bandet har bodd og spilt medsteparten av musikken deres under oppholdet i USA. 100 år tidligere var det et område hvor mesteparten av de større filmselskapene lå, under stumfilmtiden. Produksjon. Albumet er produsert av Greg Richling (The Wallflowers) og Øystein Greni. Miksing ble gjort av Bryan Cook (Damien Rice, Jackson Browne, Jewel, Aimee Mann, Stevie Nicks, Elton John og fler). Og mastering er gjort av Gavin Lurssen (Robert Plant/Alison Krauss, Ben Harper, Tom Waits, Elvis Costello og fler). Sporliste. Alle sanger er skrevet av Øystein Greni, unntatt hvor annet er indikert. Rolf Øvrum. Rolf Øvrum (født 4. mars 1949 i Levanger) er norsk journalist, redaktør og forfatter. Rolf Øvrum er kjent som en uredd og kompromissløs nyhetsjeger. Han har gjennom årene særlig gjort seg bemerket på barrikadene for en utvidet ytringsfrihet i Norge og i kampen mot enhver form for sensur. Som generalsekretær i Norsk Redaktørforening (1983–1990) initierte han og ledet i starten Presseorganisasjonenes arbeid, som i 2004 førte til endringer i Grunnlovens § 100 (Norges grunnlov § 100). Han var en av arkitektene bak den nye Vær Varsom-plakaten da denne ble radikalt endret i 1987. Øvrum startet sin løpebane som journalistlærling i Tidens Krav i Kristiansund i 1970. Han jobbet senere som journalist i Arbeider-Avisa og i Adresseavisen i Trondheim, og i Rogalands Avis i Haugesund og Stavanger. I 1979 ble han ansatt som redaksjonssjef i Hamar Arbeiderblad. Han har vært redaktør i Hamar Dagblad/Østlendingen, Øvre Smaalenene Avis i Askim, Økonomisk Rapport (desksjef) og tidsskriftet Jakt, hund & våpen i Hjemmet Mortensen. Etter at han i 1998 etablerte seg som frilanser, bosatt i Dalsbygda i Os i Østerdalen, har han vært ansvarlig redaktør for forskningstidsskriftet Verdt å vite (KS Forskning), fagtidsskriftene Villreinen og Hjorteviltet, samt journalist for Broderfolk og Grenseposten. Fra 1991 til 1993 var Rolf Øvrum avdelingsleder i LOOC/Lillehammer OL 94, hvor han bygde opp og ledet OL-organisasjonens pressetalskorps. Han er medlem av NORDEM (Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter) og har blant annet deltatt som valgobservatør for OSSE i Georgia. David Peacock. David Peacock er tidligere vokalist i heavy metal-bandet Pantera. Han ble med i 1986 og erstattet da vokalist Terrence Lee, men ble senere erstattet samme år av Donny Hart. Noen vil påstå at David ikke engang burde bli vurdert som vokalist i Pantera, da han kun var der en kort periode, og ikke har noen album under beltet. Han turnerte med Pantera i Oklahoma og Texas. Han blir derfor sett på som en tidligere vokalist i Pantera. Han gikk senere videre for å danne bandet Sweet Revenge. K-Senteret Supermarked. K-Senteret Supermarked var en dagligvarekjede i Sogn. Kjeden ble startet i Sogndal i 1969 og etter hvert ble Aarskog-butikken på Henjesanden i Leikanger med i kjeden. Butikkdriften ble lagt ned i 1998 og butikken i Sogndal ble overdratt til Eurospar (nå Meny), mens butikken på Henjesanden ble overdratt til Kiwi. Marie Capet, grevinne av Champagne. Marie Capet, grevinne av Champagne eller kun "Marie de Champagne" (1145 – 11. mars 1198) var den eldste datteren av Ludvig VII av Frankrike og hans første hustru, Eleanora av Aquitaine. Maries yngre søster var Alix av Frankrike. På farsiden var hun den eldre halvsøster av Marguerite; Alys, grevinne av Vexin; Filip II August av Frankrike; og Agnes av Frankrike (bysantinsk keiserinne). Hun var på morsiden den eldre halvsøster av Vilhelm IX, greve av Poitiers; Henrik den unge konge; Matilda av England, hertuginne av Sachsen; Rikard Løvehjerte; Geoffrey II, hertug av Bretagne; Leonora av Aquitaine; Joan Plantagenet; og Johan av England. Ekteskapet til hennes foreldre ble annullert i 1152 på grunn av blodsslektskap, og varetekten av Marie og hennes søster Alix ble gitt til deres far, kong Ludvig. Deres mor Eleanora giftet seg på nytt med kong Henrik II av England og forlot Frankrike. I 1160, da deres far giftet seg med Adele av Champagne trolovet han både Marie og Alix til Adeles brødre. Etter hennes trolovelse ble Marie sent til klosteret Avenay i Champagne for hennes utdannelse. Marie ble etterlatt som regent av Champagne da Henrik I dro på pilegrimsreise til Det hellige land. Mens hennes ektemann var fraværende døde hennes far og hennes halvbror Filip II August av Frankrike ble konge. Han konfiskerte enkeeiendommene til hans mor Adele (også Maries svigermor) og giftet seg deretter med Isabella av Hainaut, som tidligere hadde vært trolovet med Maries eldste sønn. Dette fikk Marie til å slå seg sammen med misfornøyde aristokrater, blant annet dronning Adele og erkebiskopen av Reims, i en konspirasjon mot kong Filip. Etterhvert bedre forholdet mellom Marie og hennes halvbror. Hennes ektemann kom tilbake fra Det hellige land, men døde bortimot øyeblikkelig. Som enke med fire unge barn overveide Marie å gifte seg med Filip av Flandern, men denne forbindelsen ble avbrutt av ukjente grunner. Etter at Henrik I døde i 1181 fungerte Marie som regent fra 1181 til 1187 til hennes sønn Henrik ble myndig. Imidlertid dro også Henrik II på korstog og Marie fungerte atter som regent i hans fravær som varte fra 1190 og til Henriks død i 1197. Hun trakk seg tilbake nonneklosteret Fontaines-les-Nones i nærheten av Meaux, og døde der i 1198. Marie er husket i dag hovedsakelig for hennes rolle i Albigenserkorstoget som hadde som mål å utrydde kjetteriet hos katarene i Sør-Frankrike. Hun støttet også litteraturen, blant annet Andreas Capellanus som tjente i hennes hoff, og Chrétien de Troyes. Hun var selv skriftkyndig i fransk og latin og opprettholdt sitt eget bibliotek. Arkitektnytt. Arkitektnytt er et fagblad som utgis av Norske arkitekters landsforbund (NAL). Tidsskriftet bringer nyheter fra inn- og utland til arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter. Ved siden av å være et aktualitetsblad, er Arkitektnytt et flittig brukt debattorgan, både av arkitekter og andre. Arkitektnytt startet som selvstendig tidsskrift med egen redaksjon i 1952, etter å ha eksistert som vedlegg til Byggekunst – i dag Arkitektur N – siden 1945. Første setning i nr 1 fra 20.9.45 var: «ARKITEKT-NYTT er ikke et nytt tidsskrift, men det kan kanskje bli det. Det har nemlig vist seg at det er behov for bedre kontakt mellom arkitektene.» Arkitektnytt utgis 11 ganger i året, med et opplag på vel 5 800 (nærmere opplysninger i Fagpressekatalogen). Arkitektnytt har et redaksjonelt samarbeid med Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), Norske landskapsarkitekters forening (NLA) og Arkitektenes Fagforbund (AFAG). Redaktørplakaten ligger til grunn for den redaksjonelle virksomheten. Innholdet i Arkitektnytt er søkbart i betaldatabasen ARKDOK, som produseres av NAL. Norske arkitektkonkurranser. Arkitektnytt utgir også "Norske arkitektkonkurranser" (NAK). NAK presenterer resultater fra norske arkitektkonkurranser, spesielt åpne konkurranser. NAK publiserer også resultater fra landskapsarkitektur- og designkonkurranser. NAK ble etablert i 1953 som et bilag til tidsskriftet Arkitektnytt. Per desember 2010 er 432 konkurranser presentert i denne serien. Bilaget er oppdragsbasert; det vil si at konkurranseinnbyder finansierer produksjon og utsendelse. Dette betyr at ikke alle åpne konkurranser blir publisert i ettertid. I perioden 1919-1952 ble resultatene fra mange arkitektkonkurranser publisert i Byggekunst. Byggekunsts forløper, Arkitektur og Dekorativ Kunst, omtalte konkurransene i årene 1909-1919. Fra 1884-1909 ble konkurranseresultatene omtalt og publisert i en egen avdeling for arkitektur i Teknisk Ugeblad, som nå heter Teknisk ukeblad. Innholdet i NAK er søkbart i betaldatabasen KONKDOK, som produseres av NAL. Weidu (Xuchang). Weidu (kinesisk: 魏都区, pinyin: "Wèidū Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xuchang i den kinesiske provins Henan. Det har et areal på 67 km² og teller ca. 390 000 innbyggere (2004). Lishi. Lishi (kinesisk: 离石区, pinyin: "Líshí Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Lüliang i den kinesiske provins Shanxi. Det har et areal på 1 323 km² og ca. 240 000 innbyggere (2004). Områder har store forekomster av kull. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Zhaoyang. Zhaoyang (rosa) i Zhaotong (gul) Zhaoyang (kinesisk: 昭阳区, pinyin: "Zhāoyáng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhaotong i provinsen Yunnan. Det har et areal på 2 240 km² og teller ca. 770 000 innbyggere (2004). Linxiang (Lincang). Linxiang (rosa) i Lincang (gul) Linxiang (临翔区; pinyin: "Línxiáng Qū") er et bydistrikt i kinesiske provinsen Yunnan. Det tilhører byprefekturet Lincang. Linxiang har et areal på 2 652 km² og teller 280 000 innbyggere (2004). Erqi. Erqi minnetårn, ferdigbygd i september 1971, skal minne om en streik i Erqi den 7. september 1923. Erqi (kinesisk: 二七区; pinyin: "Èrqī Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 159 km² og teller 490 000 innbyggere (2002). Jizhou (Ji'an). Jizhou (kinesisk: 吉州区; pinyin: " Jízhōu Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ji'an, og er dets hovedstad. Distriktet har et areal på 424,9 km² og teller 318 000 innbyggere. Eksterne lenker. Jizhou Hualong (Puyang). Hualong (kinesisk: 华龙区; pinyin: " Huálóng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Puyang. Eksterne lenker. Hualong Zhongyuan. Zhongyuan (kinesisk: 中原区, pinyin: "Zhōngyuán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 97,1 km² og teller 540 000 innbyggere (2002). Zhongyuan er sete for lokalregjeringen for Zhengzhou. Pingchuan. Pingchuan (kinesisk: 平川区, pinyin: "Píngchuān Qū" ) er et bydistrikt i byprefekturet Baiyin i den kinesiske provinsen Gansu. Det har et areal på 2 106 km² og teller ca. 200 000 innbyggere (2004). Suzhou (Jiuquan). Suzhou (rosa) i Jiuquan (gult) Suzhou (kinesisk: 肃州区; pinyin: "Sùzhōu Qū") er et bydistrikt i kinesiske provinsen Gansu. Det tilhører byprefekturet Jiuquan. Anding (Dingxi). Anding (kinesisk: 安定区;pinyin: "Āndìng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Dingxi i den kinesiske provinsen Gansu. Det har et areal på 3 638 km² og teller ca. 460 000 innbyggere (2004). From Acid to Zen. "From Acid to Zen" er det norske rockebandet Bigbangs niende album, og det første som kun ble utgitt for det amerikanske markedet. Det består for det meste av tidligere utgitte sanger, men har også to nye. Det ble utgitt 9. september 2008. Yongqiao. Yongqiao (kinesisk: 埇桥区; pinyin: "Yǒngqiáo Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Anhui. Det ligger under byprefekturet Suzhou (宿州). Longzihu. Longzihu (kinesisk: 龙子湖区; pinyin: "Lóngzǐhú Qū") er et bydistrikt i kinesiske provinsen Anhui. Det tilhører byprefekturet Bengbu. Det har et areal på 162 km² og teller 240 000 innbyggere (2004). Administrative enheter. Subdistriktene Zhihuai (治淮街道), Dongfeng (东风街道), Dongsheng (东升街道), Yan'an (延安街道), Caoshan (曹山街道), Jiefang (解放街道), Huaishang. Huaishang (kinesisk: 淮上区; pinyin: "Huáishàng Qū") er et bydistrikt i kinesiske provinsen Anhui. Det tilhører byprefekturet Bengbu. Huaishang har et areal på 232 km² og teller 160 000 innbyggere (2004). Administrative enheter. Storkommunene Xiaobengbu (小蚌埠镇), Wuxiaojie (吴小街镇), Caolaoji (曹老集镇) Romandie rundt 2009. Romandie rundt 2009 var den 63. utgaven av Romandie rundt og ble arrangert fra 28. april til 3. mai. I tillegg til ProTour-lagene ble Cervélo TestTeam og BMC Racing Team invitert. Tsjekkeren Roman Kreuziger vant sammenlagt etter å ha blitt nummer to i 2008. Onsdag 29. april - 1. etappe: Montreux > Fribourg, 87 km. a>. Etappen ble kuttet ned fra 176,2 km på grunn av snøfall på Jaunpass. Huangshan (Huangshan). Huangshan (kinesisk: 黄山区, pinyin: "Huángshān") er et bydistrikt i byprefekturet Huangshan i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 669 km² og teller ca. 160 000 innbyggere. Deler av fjellkjeden Huang Shan ligger innen bydistriktets grenser. Kulturminner. Borgerhuseene i Qiankou (潜口民宅, "Qiánkǒu mínzhái"), Familien Chengs tre hus (程氏三宅, "Chéngshì sānzhái"), den gamle arkitektur i landsbyen Chengkancun (呈坎村古建筑群, "Chéngkǎncūn gǔ jiànzhùqún"), Laowuge-residensen og Lürao-paviljongen (老屋阁及绿绕亭, "Lǎowū gé jí Lǜrào tíng") og Luo Dongshu-forfedretempelet (罗东舒祠, "Luó Dōngshū cí") er oppførte på Folkerepublikken Kinas lise over kulturminner. Nanchang (Wuxi). Nanchang (kinesisk: 南长区; pinyin: "Náncháng Qū") er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Wuxi i den kinesiske provinsen Jiangsu. Det har et areal på 22 km² og teller 320 000 innbyggere (2004). Binhu. Binhu (kinesisk: 滨湖区; pinyin: "Bīnhú Qū") er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Wuxi i den kinesiske provinsen Jiangsu. Det har et areal på 770 km² og teller 780 000 innbyggere (2004). Weibin (Xinxiang). Weibin (kinesisk: 卫滨区; pinyin: " Wèibīn Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang. Eksterne lenker. Weibin Qibin. Qibin (kinesisk: 淇滨区; pinyin: " Qíbīn Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hebi. Qibin har et areal på 295 km² og teller 130.000 innbyggere (2002). Det er regjeringssete for Hebi. Eksterne lenker. Qibin Shancheng. Shancheng (kinesisk: 山城区; pinyin: " Shānchéng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hebi. Shancheng hat et areal på 176 km² og teller 250.000 innbyggere. Eksterne lenker. Shancheng Heshan (Hebi). Heshan (kinesisk: 鹤山区; pinyin: " Hèshān Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hebi. Heshan har et areal på 159 km² og teller 130.000 innbyggere. Eksterne lenker. Heshan Linchuan. thumb Linchuan (kinesisk: 临川区; pinyin: "Línchuān Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det tilhører byprefekturet Fuzhou. Det har et areal på 2 121 km² og teller ca. 1 069 000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Qingyuan (Ji'an). Qingyuan (kinesisk: 青原区; pinyin: " Qīngyuán Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ji'an. Eksterne lenker. Qingyuan Jazva. Jazva (russisk Я́зьва) er en elv i Perm kraj i Russland og en av sideelvene til Visjera fra venstre. Elven er 163 kilometer lang og har et nedslagsfelt på 5 900 km². Elven munner ut i Visjera nedenfor byen Krasnovisjerska. De største sideelvene til Jazva er Molmys, Mel, Glukhaja Vilva og Kolynva fra venstre, samt Koltsjim fra høyre. Morten Harg. Morten Gudleiv Harg (født 5. desember 1955) er en norsk tidligere politiker (H). Han har jobbet i flere konsulentselskaper, som seniorkonsulent i JBR, daglig leder i DMB&B, og direktør i BBDO i Norge. Harg har også vært distriktsleder i Heimevernet. Han var medlem av Bærum kommunestyre 1975–1987, og var 5. vararepresentant til Stortinget fra Akershus 1981–1985. Harg var generalsekretær i Unge Høyre 1979–1981. Jegosjikha. Jegosjika (russisk Егошиха) er en elv i Perm kraj i Russland og en av sideelvene til Kama fra venstre i nedslagsfeltet til Volga. Jegosjikha renner gjennom de ytre delene av Perm nær flere industriområder, og er derfor forurenset av industrielt avfall. Til tross for at elven bare er 9 kilometer lang er den historiske viktig. Elven renner hovedsakelig gjennom selve byen Perm og springer ut fra et skogsområde nær bydelene Lipovaja Gora og Vladimirskiij. Elven renner langs "Jegosjikha-ravinen", som deler Perm i to på venstrebredden av Kama. To demninger og en bru krysser elven. Langs Jegosjika ligger det blant annet flere mindre hus, "Den sørlige gravplassen" og "Jegosjika gravplassen". Jegosjika renner ut i Kama nær elvehavnen Perm I. Historie. Den første bosetningen ved Perm oppstod rundt Jegosjika og ble først skildret av Prokopij Jelizarov i 1647. Denne bosetningen ble senere kalt landsbyen Jegosjika. I 1723 ble det oppdaget kopper her og "Jegosjika kopperfabrikk" ble grunnlagt av Vasilij Tatisjtsjev ved bredden av elven. Han var også leder for Uralfabrikkene. Arbeidernes bosetninger utviklet seg etter hvert til å bli byen Perm. Jeja. Jeja (russisk Е́я) er en elv i Krasnodar kraj i Russland og en av sideelvene til Vjatka fra venstre. Elven er 311 kilometer lang og har et nedslagsfelt på 8 650 km². Elven munner ut i Jeja Liman i Taganrogbukten i Azovhavet. Elven tørker for øvrig inn om sommeren. Havnebyen Jejsk ligger ved Jeja Liman, ved starten på Jejaneset. Tay Road Bridge. Tay Road Bridge er en viktig veibro i Skottland. Den krysser Firth of Tay fra Newport-on-Tay i Fife til Dundee. Broen er 2250 m lang, og dermed en av Europas lengste. Den åpnet i 1966 og har 42 spenn. Det har vært gratis å kjøre over broen siden februar 2008. Eksterne lenker. Skottland Asics. Asics er en japansk produsent at sportsutstyr. Asics produserer fottøy og sportsutstyr beregnet for fotball, løping, nettball, tennis, badminton, squash, kampsport, cricket, golf, bryting, friidrett, volleyball, cheerleading, lacrosse og mange andre sportsgrener. I dag er selskapet særlig kjent for sine joggesko. Selskapet ble etablert under navnet "Onitsuka Co., Ltd" 1. september 1949. Grunnleggeren, Kihachiro Onitsuka, begynte å produsere basketballsko, senere har sortimentet blitt utvidet. Navnet er et akronym for det latinske "anima sana in corpore sano"; en sunn sjel i et sunt legeme. Robert Kardashian. Robert George Kardashian (født 22. februar 1944, død 30. september 2003) var en amerikansk jurist. Han var best kjent som en av advokatene for sin nære venn O. J. Simpson. Dødsårsaken. Kardashian ble 59 år gammel da han døde i slutten av februar i sitt hjem i Los Angeles. Dødsårsaken var at han hadde spiserørskreft. Dette skjedde i løpet av 30. september 2003. Strukturerte spareprodukter. Strukturerte spareprodukter er en betegnelse på to eller flere finansielle instrumenter samlet sammen til et spareprodukt. Et annet navn på disse produktene er sammensatte spareprodukter. DnB NOR og Acta Kapitalforvaltning er blant de som har markedsført og solgt aggressivt fra rundt år 2000 og frem til de ble forbudt av Kredittilsynet i 2008. Ved 1. januar 2007 var det plassert om lag 48 milliarder i dette i norske finansinstitusjoner. Bladet "Dine Penger" og Forbrukerombudet mente at markedsføringen av to av DnB NOR og Acta Kapitalforvaltnings sammensatte pro­duk­ter har vært ulovlig. I en avgjørelse i Bankklagenemda mot DNB Nor fikk kunden medhold i klage på kjøp av strukturerte produkter, en avgjørelse som talsmenn for Acta beskriver som «en dødsdom». I følge den kjente finansmannen Øystein Stray Spetalen måtte imidlertid bankene og Acta vite at strukturerte produkter var svindel. Radovljica. Radovljica er kommune nord i regionen Gorenjska, Slovenia. Kommunen har ca 18 600 innbyggere og et areal på 118 km². Kommunesenteret er landsbyen Radovljica. Geografi. Kommunesenteret ligger 492 meter over havet mellom De juliske alpene og Karavankene. Mellom landsbyene Lesce og Radovljica ved sammenløpet av Sava Dolinka (venstre) og Sava Bohinjka (høyre), oppstår Sava som renner ut i Donau ved Beograd. Landsbyer. Begunje na Gorenjskem, Brda, Brezje, Brezovica, Dobravica, Dobro Polje, Dvorska vas, Češnjica pri Kropi, Črnivec, Globoko, Gorica, Hlebce, Hraše, Kamna Gorica, Kropa, Lancovo, Lesce, Lipnica, Ljubno, Mišače, Mlaka, Mošnje, Nova vas pri Lescah, Noše, Otoče, Ovsiše, Peračica, Podnart, Poljče, Poljšica pri Podnartu, Posavec, Praproše, Prezrenje, Radovljica, Ravnica, Rovte, Slatna, Spodnja Dobrava, Spodnja Lipnica, Spodnji Otok, Srednja Dobrava, Srednja vas, Studenčice, Vošče, Vrbnje, Zadnja vas, Zaloše, Zapuže, Zgornja Dobrava, Zgornja Lipnica, Zgornji Otok og Zgoša. Demografi. Befolkningsutviklingen har vært jevnt stigende siden 1999. Dustene. Dustene er en barnebok av Roald Dahl. Den ble skrevet i 1979 og gitt ut på engelsk i 1980, og på norsk i 1991. Bokens hovedpersoner er Herr og Fru Dust, som er to usedvanlig stygge og usympatiske personer. Herr og Fru Dust fanger fugler ved å klistre superlim på grener i treet utenfor huset deres, og spiser deretter fuglene. Dustene ble kåret til den 16. beste barneboken noensinne når 4000 briter mellom 16 og 65 år skulle stemme frem sine favoritter fra barndommen. Den fantastiske Mikkel Rev. "Den fantastiske Mikkel Rev" er en barnebok av Roald Dahl, først utgitt på norsk i 1978. Boken omhandler en rev, og hans forsøk på å unngå å bli fanget av tre bønder som har lagt ham for hat. Boken er blitt filmatisert og hadde premiere på norske kinoer 5. februar 2010. Den kjempestore krokodillen. "Den kjempestore krokodillen" ("The Enormous Crocodile") er en billedbok av Roald Dahl, første gang utgitt på norsk i 1988. Den er illustrert av Quentin Blake. Den ble første gang utgitt i 1978. Sammendrag. En dag tramper en kjemestor krokodille gjennom skogen mens den forteller alle dyrene at han skal spise barn. De andre dyrene forteller den at det er en forferdelig ting å gjøre, men han prøver å bruke sine triks for å spise de smakfulle barnene likevel. Dog hver gang han forsøker blir barnene reddet av de andre dyrene i skogen. En stor elefant gjør slutt på krokodillen ved å svinge den rundt i luften etter halen og sende den opp i himmelen hvor den kolliderer med den varme solen. Kompetansesentre i helsevesenet. Det finnes flere sentre som skal bidra med kompetanse til helsevesenet innenfor sitt område. IKT. Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren (KITH) skal fremme standardisert og samordnet innføring og anvendelse av IKT i helse- og sosialtjenester. Hovedmål for KITH er økt elektronisk samhandling mellom tjenesteytere i helse- og sosialsektoren. Demens. Kompetansesenteret for Demens ved Hukommelsesklinikken ved geriatrisk avdeling som er en del av medisinsk avdeling ved Ullevål Universitetssykehus driver aktivt med kursvirksomhet og prosjekter for å bedre demensomsorgen i kommunene og ved landets sykehus. EPJ - Elektronisk pasientjournal. Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) driver forskning og kunnskapsutvikling i front av anvendelsen av EPJ-systemer i helsetjenesten. Telemedisin. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) er et forsknings- og kompetansesenter i Tromsø som samler, produserer og formidler kunnskap om samhandling og telemedisinske tjenester, nasjonalt og internasjonalt. Kompetansen bygges gjennom forskning og utviklingsprosjekter. NST har siden 2002 hatt status som samarbeidssenter for Verdens Helseorganisasjon (WHO Collaborating Centre) og gjør rådgivingsoppdrag for WHO over hele verden innen telemedisin, ehelse og elæring. Akuttmedisinsk kommunikasjon. KoKom er et akronym for Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. KoKom skal bidra til at den medisinske nødmeldetenesten fungerer optimalt som en del av helsetjenesten. Medisinsk nødmeldeteneste er et landsdekkende system med AMK sentraler og helseradionett som skal håndtere melding, varsling og videre oppfølging ved akuttmedisinske situasjonar og ellers når befolkningen har behov for kontakt med legevakt og ambulanse. Helse Vest. Regional Akuttmedisinsk kompetansesenter (Rakos) i Helse Vest arbeider for større samordning og faglig samarbeid innen ambulanse- og medisinsk nødmeldetjeneste i regionen. Charlie og den store glassheisen. Charlie og den store glassheisen (Orig: "Charlie and the Great Glass Elevator") er en barnebok av Roald Dahl. Boken er en frittstående oppfølger til Charlie og sjokoladefabrikken og handler om perioden etter Charlie og sjokoladefabrikken. Boken ble først publisert i 1972 og utkom på norsk første gang i 1988. Johanna av England, dronning av Sicilia. Rikard I og hans søster Johanna hilser Frankrikes konge Filip Augustus. Johanna av England, "Joan of England" eller "Jeanne d'Angleterre" (Oktober 1165 – 4. september 1199) var det syvende barnet til kong Henrik II av England og hans dronning Eleonore av Aquitaine. Johanna var en yngre halvsøster på morsiden til Marie de Champagne og Alix av Frankrike. Hun var en yngre søster av Vilhelm IX, greve av Poitiers; Henrik den unge konge; Matilda av England, hertuginne av Sachsen; Rikard Løvehjerte; Geoffrey II, hertug av Bretagne; og Leonora av Aquitaine; og hun var en eldre søster av Johan av England. Dronning av Sicilia. Johanna ble født i slottet Château d'Angers i Anjou, og hun tilbrakte sin barndom ved hennes mor hoff i Winchester og Poitiers. I 1176 sendte Vilhelm II av Sicilia sine ambassadører til det engelske hoff for å be om Johanna hånd i ekteskap. Trolovelsen ble bekreftet den 20. mai og den 27 august seilte Johanna til Sicilia. Hun ble eskortert av John av Oxford, biskop av Norwich, og hennes onkel Hamelin de Warenne, 5. jarl av Surrey. I Saint Gilles ble hennes følge møtt av representantene for kongedømmet Sicilia: Alfano, erkebiskop av Capua, og Richard Palmer, biskop av Siracusa. Etter en risikabel reise kom Johanna trygt fram og den 13. februar 1177 ble hun gift med Vilhelm II av Sicilia og ble kronet til dronning av Sicilia i Palermokatedralen. De fikk en sønn, Bohemond, som ble født i 1181 og som døde i spedbarnsalderen. Etter at hennes ektemann døde i 1189 ble hun holdt fengslet av den nye kongen, Tancred I av Sicilia, fetter av hennes avdøde ektemann. Det tredje korstog. Hennes bror Rikard I av England, også kjent som Rikard Løvehjerte kom til Italia i 1190 på veg til Det hellige land i korstog. Da han fikk høre om at søsteren var inn sperret krevde han henne løslatt og samtidig at hele hennes medgift ble tilbakebetalt. Da Tancred avslo den engelske kongens krav gikk Rikard til angrep på et kloster og festningen La Bagnara. Han besluttet deretter å tilbringe vinteren i Italia og angrep og erobret byen Messina. Deretter gikk Tancred med på hans krav og sendte Johannas medgift. I mars 1191 kom hennes mor Eleonore av Aquitaine til Messina med Rikards brud, Berengaria av Navarra. Eleonore dro tilbake til England og etterlot Berengaria til Johannas omsorg. Rikard besluttet å utsette sitt bryllup, plasserte sin søster og brud på ett av sine skip og satte seil. To dager senere ble flåten rammet av en mektig storm som ødela flere av skipene og sendte skipet til Johanna og Berengaria ut av kurs. Rikard kom trygt i land på Kreta mens de to kvinne led skipsbrudd på Kypros. Den selvutnevnte enevoldshersker på Kypros, Isaak Komnenos, var i gang med å ta det engelske følget til fange da Rikards flåte dukket opp. Prinsessene ble berget, men Kyrpos hersker erobret Rikards skattekiste. Rikards forsøkte først å forhandle, men Isaak krevde utelukkende at den engelske kongen forlot øya. Rikard gikk da til angrep og i løpet av de neste ukene erobret han Kypros. Han forfulgte og tok Isaak til fange, kastet ham i et fangehull, og sendte deretter Johanna og Berengaria til Akko i dagens nordlige Israel. Johanna var Rikards favorittsøster, men det forhindret ham ikke å benytte henne som en forhandlingskort i politiske planer. Faktisk foreslo han til og med å gifte henne til Saladins bror Al-Adil og gjøre dem til medherskere av Jerusalem. Denne planen ble det ikke noe av da Johanna nektet plent å gifte seg med en muslim, og Al-Adil nektet å gifte seg med en kristen. Kong Filip II August av Frankrike uttrykte også en viss interesse i å gifte seg med henne, men også denne planen feilet (muligens på grunn av blodslektskap ettersom Filips far Ludvig VII hadde tidligere vært gift med Johannas mor. Grevinne av Toulouse. Johanna ble gift på nytt i oktober 1196 i Rouen, nå til Raymond VI av Toulouse, og hun fikk Quercy og Agenais som medgift. Hun fødte ektemannens etterfølger Raymond VII av Toulouse, og en datter i 1198 som ikke levde lenge. Hennes nye ektemake behandlet henne dårlig og Johanna var i konstant angst for ham og hans riddere. I 1199 mens hun var gravid med hans tredje barn ble etterlatt alene samtidig som det ble opp til henne å slå ned et opprør hvor lordene ved Saint-Félix-de-Caraman var de fremst oppviglerne. Hun beleiret deres festning ved les Cassès, men ble truet av forræderi. For å slippe unna denne trusselen reiste hun nordover for å finne beskyttelse hos sin bror Rikard Løvehjerte, men da hun kom fram til Château de Chalus-Chabrol var han allerede død av et skudd fra en armbrøst. Hun flyktet deretter til sin mors hoff i Rouen hvor hun ble tatt imot og gitt beskyttelse. Johanna ønsket å bli tatt inn til Fontevraud-klosteret, et uvanlig ønske for en gift, gravid kvinne, men hennes ønske ble innvilget. Hun døde barseldøden og ble tilslørt som nonne på sin dødsleie. Hennes nyfødte sønn levde akkurat lenge nok til å bli døpt – han fikk navnet Rikard. Johanna ble 33 år gammel og gravlagt i klosteret, og femti år senere ble hennes sønn Raymond VII gravlagt ved siden av henne. I fiksjonen. Den romantiske forfatteren Molly Costain Haycraft som har spesialisert seg på Huset Plantagenet skrev en fiktiv fortelling om Johannas liv som begynner med hennes først ektemanns død i boken "My Lord Brother the Lionheart" (1974). I den britiske TV-serien "Doctor Who" er Johanna spilt av Jean Marsh i episoden "The Crusade" (1965). Episoden inneholder blant annet en beskrivelse av Rikard som forsøker å gifte Johanna til Saladin selv (ikke hans bror). Hitlertennene. Hitlertennene står fortsatt ved Rv 44 Hitlertennene var en del av et forsvarsverk som ble bygget på Jæren i regi av Tyskland under den andre verdenskrig. Tyskerne fryktet et angrep fra havet, og for å stoppe allierte stridsvogner og amfibiebiler ble det lagt brede minefelt på stranden og lenger oppe ble det plassert store steinblokker i flere rekker. Flere hundre menn måtte delta i dette arbeidet, de fleste var tvangsutsendte fra Jæren, Egersund og Stavanger. Og etter hvert ble Hitlers norske tanngard ferdig for å beskytte tyskerne mot angrep fra havet. Hitlertennene er en del av Atlanterhavsvollen. Mirra Alfassa Morriset. Mirra Alfassa Morriset (født 21. februar 1878 i Paris, død 17. november 1973 i Puducherry), også kjent som «Moren», var en fransk jøde som ble den åndelige partneren til Sri Aurobindo. Sri Aurobindo betraktet Mirra som en inkarnasjon av den avatar som i hinduismen kalles «den guddommelige mor» (hindi:: देवी माँ, "Devī Mã"), det feminine aspekt av den guddommelige bevissthet og skapende energi; herav hennes tittel «Moren». Mirra ble født i Paris som datteren av tyrkiske og egyptiske foreldre. Omkring 1905 møtte hun okkultisten Max Theon, som underviste henne i paranormale evner. Mirra hadde også to lengre opphold i Théons hjem i Tlemcen, Algerie, for å undervises i okkultisme av Théon og hans kone Alma Theon. Den 29. mars 1914 ankom hun det franske forbunds-territoriet Puducherry i India, hvor hun innledet et samarbeid med Sri Aurobindo i publiseringen av "Arya". Under første verdenskrig ble Mirra tvunget til å forlate India. Hun oppholdt seg da mesteparten av tiden i Japan, hvor hun møtte poeten Rabindranath Tagore. I 1920 vendte hun tilbake til Puducherry. Da Sri Aurobindo den 24. november 1926 trakk seg tilbake, avsondret fra den ytre verden, grunnla Mirra Sri Aurobindo Ashram hvor hun var omgitt av en håndfull elever. Med Aurobindos godkjennelse ble hun fellesskapets leder, en posisjon hun hadde frem til sin død i 1973. Stiftelsen som hun registrerte etter Sri Aurobindos død i 1950, arbeider fortsatt med å ivareta institusjonen. Mirras erfaringer i de 30 siste årene av sitt liv, ble samlet i et 13-binds verk med tittelen "Mothers Agenda". I disse årene arbeidet hun med det hun betegnet som å transformere sin egen fysiske kropp for å bli den første av en ny type menneskelige individer. Dette skulle skje ved å åpne den «super-mentale sannhetsbevissthet» som Sri Aurobindo hevdet å ha oppdaget. Idrettsforeningen Trauma. Idrettsforeningen Trauma (stiftet 19. januar 1896) er en idrettsforening som holder til på Tromøya ved Arendal, og organiserer både sommer- og vinteridretter som håndball, fotball, orientering og ski. Fotball. Traumas A-lag i fotball spilte i 3. divisjon før 2011-sesongen, da ble klubbens toppfotballsatsning slått sammen med Idrettsklubben Grane, til Arendal Fotball. Laget spilte sine hjemmekamper på Hove kunstgress, og hadde en publikumsrekord på 2 950 tilskuere som ble satt 10. mai 2009 i første runde av Norgesmesterskapet, i kampen mot Start. Solheim Cup 1994. Solheim Cup 1994 var tredje gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 21. til 23. oktober 1994 ved The Greenbrier, White Sulphur Springs, West Virginia, USA. Det amerikanske laget vant tilbake cupen fra det europeiske laget med 13 mot 7 poeng. Format. Det ble totalt delt ut 20 poeng. På fredag var det fem runder med foursome. Lørdag var det fem runder med fourball. De siste 10 poengene ble delte ut med singlematcher på søndag. Alle ti golfspillerne fra hvert lag spilte hver dagen. Hoax. Hoax er en engelsk betegnelse for en bevisst og planlagt løgn som gir seg ut for å være en sannhet, og som har til hensikt å trekke andre med i forestillingen. Ordet omfatter alt fra morsomme bløffer og uskyldige narrestreker («practical jokes») til økonomisk svindel og grovt bedrageri. Det engelske ordet brukes på norsk særlig om «moderne», internasjonale lurerier på internett, i e-post og liknende. Det skal være avledet av "hokuspokus", et trylleord som brukes når man skal narre publikum til å tro at noe falskt er ekte. Historikk. Med avisenes utbredelse og særlig ukebladenes suksess på 1800-tallet ble en rekke godt planlagte lurerier satt i scene, dels også for å utfordre tilliten til publisert materiale, og for å undersøke hvilken makt- og påvirkningsfaktor mediene representerte. Nye muligheter for rask spredning av hoax eller bløffer kom med radioen. En av de mest kjente var kringkastingen av Orson Welles' hørespill "Klodenes krig". Da det i nyhetsredaksjonens formspråk ble sendt den 30. oktober 1938, førte stykket til panikk. Mange av lytterne i New Jersey flyktet vekk fra sine hjem, ettersom de tok meldingen om invasjonen fra marsboere i deres eget nærmiljø for å være en realitet. Vennefella. Advarsel produsert og spredd på nettet i etterhånd av 11. september 2001. Påstanden om å ha florert prospektivt før angrepene fant sted var kun en hoax, men oppnådde god mediedekning. I dag spres hoax fremfor alt elektronisk, via e-post, SMS, osv.. I blant går også andre medier på limpinnen. Slik differensiert kolportering av stoffet fører gjerne til å styrke troverdigheten og øke oppmerksomhet. En vanlig eksposisjon er at en blir bedt om å passe seg for noe spesifikt. Det legges da gjerne til et kriteriumsmotiv for å sannsynliggjøre innholdet. Så følger en opp med å sende ut hva en først har skapt usikkerhet og forventninger om. Advarsler om spredning av ekstra lammende datavirus har vært knyttet til spesielle datoer, som 11.11.1999, 01.01.2000 og ved nesten hver første nyttårsdag siden dette. Målet er å få til en videst mulig distribusjon av innholdet. Med advarselen følger derfor gjerne en oppfordring til å sende beskjeden videre til venner og kjente for å advare dem. Dermed utnyttes folk til uvitende å misbruke sine tillitsskapte relasjoner og bli medløpere. Ved å få innpass i private nettverk er det enklere å få videresendt budskapet. Spesielt har Facebook og tilsvarende sosiale nettverk vist seg meget sårbare for spredning av hoax. Sannhetsgehalt og ryktespredning. I den digitale verden blir en gjerne advart mot spesielle filer som en må vokte seg for å åpne. Andre ganger får en beskjed om at en kan få virus ved å akseptere eller opprette kontakt med andre via MSN Messenger eller om en responderer på sine bekjentes mailer. Virkemidlene som blir benyttet varierer sterkt. Det kan være enkeltstående påstander om farer, eller at en blir henvist til store teknologibedrifter eller medieselskaper, som gjennom referansen legitimerer at nettopp dette er det farligste, mest uoversiktlige og skumle som en noen gang har truet nettsamfunnet. Referansene viser seg selvfølgelig aldri å stemme. De grunnløse ryktene om farer inneholder som nevnt alltid en kraftig oppfordring om å videresende beskjeden til alle bekjente for å hindre at de også skal gå i den samme fellen som andre uheldige sjeler. F-Secure har samlet en enormt stor samling av hoaxer, som gjennom de senere årene har blitt spredd via nettet. Advarsler mot pedofile brukere på Facebook dukket opp i 2010. Postcard Spam. Etter en viss nedgang i hyppigheten av hoax omkring 2004, synes hoaxmeldinger av typen kjedebrev å være på full fart tilbake igjen. Siden 2008 har det blant annet dukket opp en e-post, som advarer mot å åpne et vedlegg med tittelen "Postkort fra Hallmark", og med «POSTCARD» skrevet i emnefeltet. I advarselen blir det påstått at viruset begynner å virke straks en åpner det vedlagte postkortbilde. Viruset fører til at hele harddisken C: blokker ut. Viruset vil dernest mottas av dine venner som har din e-postadresse notert i kontaktlisten. Det vil si motsatt vanlig spredning av virus, hvor det er den uheldiges adresseliste som aktiviseres og videresender virus til mottakerne. Det heter dessuten at: «Om du får en mail kalt POSTCARD, selv om det er sendt fra en venn, så ikke åpne den! Slå av datamaskinen med en gang.» Er en så naiv at en følger denne instruksen skulle en jo være kommet akkurat like langt neste gang en slår på maskinen igjen. Ingen virkemidler mot «Postcard». Skremselspropagandaen er effektfull og i overveldende majoritet. Dersom den som har skapt hoaxen har vært oppfinnsom og dyktig i å etablere noe kontekstnært er sannsynligheten desto større for å lykkes. Men selv uforstand kan være et virkemiddel. I en del sammenhenger er det med viten og vilje lagt inn dårlig grammatikk i advarselen. Dette gjøres øyensynlig for å understreke at saken er en direkte hasteoversettelse fra en pulserende internasjonal nyhetskanal, slik tilfellet var med «Postcard». Her fikk en det til å se ut som om nyhetskanalen CNN var involvert i oppdagelsen av viruset, og at de allerede hadde vært ute og advart mot uhumskhetene. CNN skulle således ha annonsert viruset for å være det verste noensinne. Microsoft skal angivelig ha stemplet det på liknende vis: Viruset vil slette alt som finnes lagret på harddisken. Er først harddisken blitt angrepet er alle vitale data ugjendrivelig gått tapt. Det finnes ikke noen middel til å reparere skaden eller frembringe tidligere oppbevart informasjon. Her ble også McAfee misbrukt til å supplere CNN med å opplyse at verken de eller andre så langt har funnet noe antivirusprogram som var i stand til å stoppe angrepet. Bruk av navngitte personer. Dessuten påstår advarselen mot spredningen av det hittil ukjente viruset, som det ikke finnes virkemidler mot, å være kommet fra en navngitt politimann, i det e-posten er underskrevet med kontaktinformasjonen til en virkelig eksisterende politioverbetjent, Einar Ravlo. Ravlo er fagansvarlig for Politiets data- og materielltjeneste. Grepet er åpenbart valgt for å gi beskjeden høyere kredibilitet. Universitetssekretær Grethe Starheim finnes også nevnt i mailen. Overfor Nettavisen har Ravlo bekreftet at han i sakens anledning har mottatt flere oppringninger fra bekymrede mottakere av e-posten. Han meddelte samtidig "Aftenposten" at han for spøk en gang videresendte en tilsvarende hoax til sin kone, og at han selv var blitt lurt av en tilsvarende luremelding, som han trodde var reell. Ellers hadde han ingen anelse om hvordan nettopp hans navn var havnet på denne aktuelle meldingen. Pyramidale trusler og akselererende spredningsmønster. Oppfordringen vedrørende «Postcard» lød selvsagt at mottakeren umiddelbart måtte videresende beskjeden til alle kjente for å skåne dem. Meldingen bygde seg opp på pyramidalt vis vinteren og våren 2009, og fortsatte å sirkulert i et års tid. På mange måter må digital hoax kunne betegnes som en form for spammail. Etter hvert som det vil dukke opp flere slike advarsler på e-post vil nok mange tenker seg om før de plager vennene med å spre latterlige bekymringsmeldinger, men hvordan skal en ellers varsle mot virkelige virusmakere? Hoax om hackere på Facebook. I april 2011 kom en ny trussel på Facebook, hvor beskjeden lyder: «Nytt virus på FB med dine bilder! Det sier du har blitt tagget i et bilde, vil at du skal klikke på en link for å se den. Da hackes datamaskinen & alle dine konti, inklusive BANK & andre sikre kontoer. Det ødelegger din datamaskin. Når innbruddet er skjedd, sender det e-post til dine venner og forteller at de er tagget i bilder & starter prosessen igjen. VÆR SÅ SNILL Å DEL FORT SOM SVINT!!!» Slike sosiale nettverk er selvfølgelig et eldorado for skøyerne som ønsker å få folk til å gå på limpinnen. Hvem unner ikke sine venner alt godt, for det er som kjent bedre å være føre var, ikke sant? Kritisk lesning. Oppfordringen fra dataeksperter er at en ikke må tro på oppfordringene, og at det bør være en tommelfingerregel at man aldri videresender varsler om virus til andre. Selv om de ofte er helt ufarlige, så hender det også at advarselen i seg selv inneholder virus. Følger det med et vedlegg hvor advarselen skal være nærmere dokumentert bør alarmen gå. I slike tilfeller bør en i hvert fall ikke åpne den eller videresende. En variant som med fravær av skremsler faller over i spøkefull spredning av spam, som også har vært en hoax i meget aktiv sirkulasjon blant norske brukere, er påstanden om at Nokia ville gi bort gratis mobiltelefoner til dem som videresendte en spesiell e-post til tilstrekkelig mange personer. Hva det egentlig dreier seg om er i de aller fleste tilfeller ikke annet enn at en har ønsket å sette i gang en type kjedebrev på nettet. Aprilsnarr. Den 1. april er Aprilsnarr-dagen for aprilsnarr. I Dagsrevyen 31. mars 2009 advarte nyhetsoppleser Ingvild Bryn mot et virus som var forventet å skulle utløses den påfølgende dag. I følge skikken er det ikke tillatt å lure noen med aprilsnarr før på den aktuelle dato, så her har avsenderne altså klart å misbruke selveste Dagsrevyen til å spre frykt, som en straks dagen var omme måtte karakterisere som hoax. Fjernsynet har forbigått hendelsen i stillhet uten at de senere har dementert eller beklaget innslaget. Flere varianter. Hovedpoenget er likt, men utformingen kan være litt annerledes fra gang til gang. Sikkerhetsselskapet Trend Micro går nå ut og advarer (i en reell advarsel) om en e-post som tilsynelatende kommer fra Microsofts sikkerhetssjef med sikkerhetsoppdateringer til Windows. I stedet for å tette mulige sikkerhetshull åpner de anbefalte «sikkerhetsoppdateringene» ofrenes datamaskiner for hackere. Monclairhuset. Monclairhuset. Plasseringen gjorde at den nye delen av Puddefjordsbroen måtte tilpasses. Hvitfargen varer bare kort tid. Monclairhuset i Møhlenprisbakken 12 er en verneverdig trebygning i bydelen Møhlenpris i Bergen. Huset er også kjent som «Husmorskolen» og «huset under broen», sistnevnte grunnet sin plassering under Puddefjordsbroen i Bergen. Historikk. Monclairhuset ble bygget ca. 1760 av Jean Nichlas Monclair (1708–1772). Han kom til Bergen fra Frankrike som hugenott-flyktning og løste borgerbrev som urmaker i Bergen i 1735. Eiendommen var i familiens eie til den ble solgt til skipper August C. Mohr i 1851. Huset ble senere solgt til Bergen kommune som drev Bergen kommunale husmorskole der fra 1914–1972. Denne ble overført til Hordaland fylkeskommune i 1972 og endelig flyttet til nye lokaler i 1977. Fra 1983 ble Monclairhuset restaurert og ombygget til bydelshus for Møhlenpris inntil Vitalitetssenteret på Møhlenpris ble etablert i 2003. I dag benyttes huset til Miljømarked bruktbygg i Bergen, drevet av Norges Miljøvernforbund. Jarl Flaaten Bjørk. Jarl Flaaten Bjørk (født 17. september 1975) er en norsk skuespiller og scenekunstner. Flaaten Bjørk er utdannet ved Akademi for Scenekunst i Fredrikstad i 2003 og jobber som fysisk skuespiller og scenekunstner. Han har blant annet arbeidet med Teater Joker i bandmimé-forestillingen «Brødre» og vært danser i forestillingen «Juvikfolke» på Det Norske Teatret. Han har siden 2006 jobber med soloforestillingen «Seksuell Empati». Tekstilindustri. Tekstilindustrien var i etterkrigstiden helt mekanisert, og ble i større grad et kvinneyrke. I eldre tider var de faglærte produksjonsprosessene mannsbastioner, med røtter i middelalderens laugstradisjoner. a> i museum i Wuppertal, Tyskland. Slike spinnemaskiner 8-doblet en arbeiders produksjon sammenliknet med håndspinning. Eldre mekanisk vevmaskin ved tekstilmuseet i Lowell, Massachusetts. Tekstilindustri er industriell produksjon av tråd, garn, tøyer eller klær i stor skala. Tekstilindustrien har århundrelange røtter som husholdningsindustri og håndverk, men oppstod som maskinell produksjon i England på slutten av 1700-tallet. Produksjonsprosessen for tekstiler og bekledning gjennomgår en rekke stadier, noen gjentatt mer enn én gang: Vasking, karding, kjemming, toving, bleking, farging, spinning, tvinning, veving, sying. I løpet av den industrielle revolusjon ble stadig fler av disse prosessene mekanisert. Den utviklingen startet i 1760-årene og skjøt fart med nye prosessinnovasjoner gjennom hele 1800-tallet. Historie. Tekstilproduksjonen strartet som håndverksproduksjon av tråd, garn og stoffer i familiebedrifter i Italia og Flandern på 1300-tallet, i et manufaktur-system hvor produksjonen i stor grad foregikk i private hjem (såkalt manufaktur, eller «håndproduksjon»). I den italienske byen Lucca vokste det fram stor silkeproduksjon allerede fra 1200-tallet. Et annet viktig behov var seilduk for den voksende skipsfarten. Produksjonen la grunnlag for rikdom hos handelens mellommenn, men det ble ikke igangsatt reell industriell masseproduksjon i senmiddelalderen. Det var tilgangen til råvarene som bestemte lokasjonen av denne proto-industrien. I Tyskland kunne de midtre høylandsområdene by på både lin- og ullproduksjon i høyereliggende områder av dagens Hessen, Baden-Württemberg og nordlige Bayern. Fra 1400-tallet var både Spania og England fortsatt en råvareeksportør av ull, mens ferdigvarer som tekstiler og ulike industrivarer ble importert fra Kontinentet, spesielt Holland, Flandern, Italia, og Frankrike. Fargerne var en viktig håndverkstand med høy prestisje, særlig i renessansen ble klærnes farge tillagt større vekt. Henrik VII av England så velstanden som fulgte med tekstilproduksjonen i Burgund, og innledet i 1485 en industrialiseringspolitikk med toll på eksport av rå ull til Kontinentet, og skattefrihet og tidsbegrensede monopoler til entreprenører som startet spinnerier og veverier i England. Håndverkere ble tiltrukket fra Italia og Holland. Eksporttollen økte råvarekostnadene for spinneriene på Kontinentet og hjalp dermed industrialiseringen i England. Denne politikken fikk senere navnet "Tudorplanen" og den ble videreført av etterfølgerne som et av verdens første forsøk med merkantilistisk politikk. Den førte til at blant andre Firenze ble utkonkurrert som tekstilsentrum og gikk inn i en økonomisk nedgangsperode. Man kan se grunnlaget for Englands senere industrielle revolusjon i denne politikken. Rå ull fra Spania var et alternativ for tekstilindustrien på Kontinentet, og utover hele 1500-tallet bidro denne trusselen til å bringe England inn i et bittert motsetningsforhold til Spania, i allianse med Portugal. Ull var forøvrig den dominerende råvaren i tekstilindustrien i tidlig moderne tid. En hjemmeindustri basert på spinning og strikking eller veving i private hjem oppstod på 1500-tallet på det sentrale Jylland, særlig rundt byene Herning og Ikast, hvor produksjonen ble mekanisert først på 1880-tallet. Også lintøy-produksjonen ved Køng fabrik på Sjælland fra 1781 baserte seg på spinning for hjemmeproduksjon (manufaktur) i mange tiår. I senmiddelalderen ble det også begynt innførsel av bomull til Europa – en råvare som det var vanskelig for nordeuropeere å forstå opphavet til. Mekaniseringen. Fabrikkproduksjon i større skala var avhengig av vanntilførsel til skylling, og energi til maskiner. I begynnelsen ble vannkraft brukt direkte via vannhjul. Tekstilindustrien var sammen med gruvene den første industrien i England som ble mekanisert med dampkraft. Viktige nyvinninger som James Hargreavess spinnemaskin, Spinning Jenny (1764), Samuel Cromptons modell Spinning Mule (1779) og Edmund Cartwrights mekaniske vevstoler (1785) skapte en effektivitetsvekst i produksjonen som la grunnlag for stor rikdom og re-investering. Nå ble det vanlig å produsere stoffer i stor skala til erstatning for vevingen i private hjem, selv om mange fabrikker fortsatt drev ren trådproduksjon til hjemmesøm. I tekstilindustrien oppstod for første gang i historien en maskinell produksjon i en skala som skapte stordriftsfordeler og derigjennom reell økonomisk vekst. I England ble det på 1700-tallet anlagt kanaler som trengtes for å frakte ull til fabrikkene, og ferdige tøyer for nasjonalt salg og eksport. Napoleons blokade av engelsk eksport under Kontinentalsperren 1806-14 ble avløst av en sterk vekstperiode for britisk tekstileksport. Viktige sentra for engelsk tekstilindustri ble byer som Manchester og Leeds. I løpet av 1800-tallet ble stadig nye trinn i produksjonsprosessen mekanisert, hvorav den kanskje fremste oppfinnelsen ble den hullkort-styrte vevmaskin, som Joseph Marie Jacquard oppfant i 1805 – såkalte «jacquardmaskiner». Lenge ble fossekraft brukt direkte, som ved Kreenholmi Valduse ved Narvaelven i det østlige Estland, en bomullsvarefabrikk etablert 1857 og som innen århundreskiftet hadde 10 000 ansatte – og var blant verdens største. Senere på 1800-tallet overtok elektrisitet for kull og mekanisk vannkraft som energi. Det ble også importert bomull fra koloniene i Egypt og India, og dette utkonkurrerte mange europeiske bedrifter som hadde basert seg på lin eller ull, bl.a i Tyskland hvor det ble stor sosial uro og hungersnød. I Schlesien førte dette til en «veveroppstand» i 1844, hvor lin-veverne i den tradisjonelle tekstilindustrien gjorde opprør mot import- og mekaniseringstrendene. 1900-tallet. Storstilet etablering av tekstilindustri i India, Russland og en rekke andre land sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet maktet sjelden å konkurrere med den effektive engelske produksjonen, som var ledende inne narbeidsproduktivitet. Følgende tabell viser hvordan tekstilindustrien utviklet seg under den industrielle revolusjon i noen utvalgte land: Kolonne 1 viser året da det første bomullsspinneri ble etablert. Kolonne 2-3 viser antaller bestillinger av ring-spinnemaskiner fra engelske "Platt & Co" i tjueårsperioder før og etter første verdenskrig. Kolonne 4 viser fraktkostnaden for eksportert bomullstøy fra England. Kolonne 5-7 viser handelsbalansen med fabrikkerte bomullsprodukter i 1910. Kolonne 8 viser det relative kostnadsnivået for produksjon i bomullsindustrien, justert for antall arbeidstimer medgått til en lik produksjonsmengde. Tabellen viser tydelig den britiske dominansen i tekstilhandelen, og hvordan industriland som Frankrike og Tyskland knapt var selvforsynte. Selv land med lave produksjonskostnader, som India og Kina, hadde stor import fra England. Mahatma Gandhis selvstendighetskamp i India fikk næring fra arbeiderkampene som oppstod da billige, britiske tekstiler stadig utkonkurrerte indiske produkter prismessig. Etter andre verdenskrig har derimot tekstilindustrien i overveiende grad blitt flyttet fra Europa til Asia, hvor det har vært god tilgang på billig arbeidskraft. Blant meget store produsenter regnes Kina, India og Pakistan. Tekstilindustri i Norge. a>, som en av Norges siste, større tekstilfabrikker. Norsk tekstilindustri oppstod i industriell skala ved fossene i øvre løp av Akerselva i Oslo midt på 1800-tallet, og i resten av landet fra 1870-tallet, med basis i norsk ull og vannkraft. Det ble nyttet mekanisk vannkraft (vannhjul) fra begynnelsen, men sent på 1800-tallet overtok elektrisiteten. Det har også vært nisjeproduksjon basert på kokos (Mandal Kokosveveri), jute og lin. Fabrikasjonen trenger også rikelig rent ferskvann til vasking og skylling, og derfor ble produksjonen gjerne lagt på steder ved små elver hvor det var god krafttilgang. Det ble først brukt vannmøllekraft, deretter elektrisitet som energikilde i fabrikkene. I Norge lå ullvarefabrikkene spredt i landet med et oppland av lokale bønder som leverte ull direkte til fabrikkens oppkjøpere – tidvis i direkte bytte mot ullstoffer og pledd. Fabrikker merket "DFU" gikk i 1916 sammen i De Forenede Ullvarefabrikker for å effektivisere produksjon og omsetning. I mellomkrigstiden fikk industrien et oppsving på 1930-tallet, men etter andre verdenskrig startet nedgangsperioden og de siste produksjonene ble nedlagt på 1970 og 80-tallet, eller omstilt til nisjeproduksjon med masseproduksjonen lagt til utviklingsland eller Øst-Europa. Skipsbygging. Skipsbygging er kunsten å konstruere og bygge skip og fartøyer. Skipsbygging utøves som regel på et skipsverft, og i historisk sammenheng bestod skipsverftet av en slipp anlagt på en strand. Skipsbygging har en grunnleggende teknologi og terminologi felles med båtbygging. Historisk sett har skipsbyggingskunsten hatt en betydelig betydning for handel og skipsfart og for kommunikasjoner mellom ulike samfunn. Dagens materialer og teknologi har bare vært tilgjengelige i en liten del av skipsbyggingens lange historie, men de grunnleggende prinsippene for konstruksjon og bygging er ikke endret inn i det tjueførste århundret e.Kr. Forhistorie. Arkeologiske utgravninger på Ny Guinea har vist at mennesker kom dit fra Sørøst-Asias fastland, for minst 60 000 år siden (sannsynligvis i løpet av istiden). Avstandene mellom øyene fra det asiatiske kontinentet til Ny Guinea var mye kortere under den siste istiden som varte fra cirka 110 000 til 10 000 år siden. Likevel måtte man krysse åpent hav. Forfedrene til aboriginene i Australia og befolkningen i Ny Guinea hadde krysset Lombokstredet for over 50 000 år siden med farkoster som førte dem til et nytt kontinent. Spor etter menneskelige aktiviteter på det amerikanske kontinentet har blitt datert til å være mer enn 15 000 år gamle. Den fjerntliggende øy Kypros i Middelhavet opptil 50 km fra fastlandet i Levanten og Anatolia var allerede befolket i over 12 000 år, og arkeologiske funn har vist at husdyr var overført dit omkring 8000 f.Kr. Fra øya Melos i Egeerhavet var obsidian eksportert til Egypt omkring 7000 f.Kr. Spor etter menneskelig kultur fra cirka 5200 f.Kr er funnet på Malta, som ligger cirka 100 km fra fastlandet. Historisk skipsbygging. Når eller hvor skipsbyggingskunsten først ble utviklet, er ikke kjent fra forhistorisk tid og de første årtusener med nedskrevne skrifter. Det finnes ikke noe entydig retning på utviklingen av kunsten å bygge båter og skip. Hvert samfunn hadde sin egen, unike utviklingstakt. De tidligste kulturene var separert, men hadde det til felles at deres bosetninger uten unntak var lagt nær vann for tilgang til drikkevann, fiske og vanning. For å jakte og senere drive handel med andre bosetninger forflyttet menneskene seg over store avstander, slik at man før eller senere var nødt til å krysse våtmark, elver, innsjøer og streder. For å kunne krysse disse hindringer konstruerte de første kulturer sine farkoster med tilstrekkelig flyteevne med enkle hjelpemidler. Sivrør, trestammer, skinn og annet var tatt i bruk enten som enkle flyteinnretninger for kortvarig bruk eller som varige farkoster man hadde klart å produsere med den kompetansen som til enhver tid fantes. De første båter var relativt enkle og byggemetodene og valg av materialer var mangfoldige. Utviklingen av de første farkostene ble bestemt av lokale vannforhold, lokale behov og lokal dyktighet i de enkelte samfunn som etablerte seg i områder i umiddelbar nærhet av vann som elvedeltaer, elver og innsjøer. Et stort spekter av båttyper ble utviklet. Disse har stort sett bestått kontinuerlig gjennom menneskehetens historie, helt til begynnelsen på det tjuende århundret. I Mesopotamia og Egypt hadde man laget flåter av sivbunter hentet fra sumpene i elvedeltaene. Flåtefarkoster med oppblåste eller fylte dyreskinn fantes på elvene Tigris og Eufrat mens egypterne benyttet leirkar i det myrlendte Nildeltaet. Der det fantes mye trevirke, var det mulig å bearbeide tømmerstokker til stokkebåter ved å brenne og hogge disse ut innvendig. Langt mot nord hvor det var lite trevirke, som i Skandinavia for mange årtusener siden, hadde man utviklet farkoster trukket med skinn eller dyrehuder over en treramme. En slik båt kalles skinnbåt. De var lette og dermed enkle å transportere over land. Skinnbåten var utbredt mange steder i verden, på elvene Tigris og Eufrat var runde skinnbåter, betegnet som "guffa", et vanlig syn i mange århundrer. Den var først avbildet cirka 900 f.Kr av assyrere. Det fantes også farkoster laget av flettet kurv som sett i Vietnam i 1900-tallet, og kanoer hos noen indianerstammer i Amerika var bygd med never tatt fra trærne. Den egentlige skipsbyggingen kom med plankebåter som var konstruksjoner med sammenføyde bordganger, men det er ikke funnet en klar og entydig retning for utviklingen av plankebåter. Vi regner med at de ble utvikleti forskjellige kulturer på forskjellige tidspunkter nærmeste hver for seg. Ved å feste tømmer og mindre treemner til stokkebåten var man kommet et viktig skritt nærmere plankebåten. Men stokkebåten var ikke det eneste opphavet til plankebåten. I Egypt er de første plankebåter funnet i Abydos fra cirka 3000 f.Kr, for fem tusen år siden. Det tidligste beviset på en plankebåt hadde en unik bakgrunn ved å ha sin opprinnelse i sivbåten med sivbunter byttet ut mot planker. Det fjerde årtusenet f.Kr. Fra det gamle Egypt var et meget viktig arkeologisk funn i Abydos oppdaget av arkeologer fra Archaeological Institute of America. I nærheten av farao Khasekhemwys (død cirka 2686 f.Kr) gravmæle, var opptil 14 konstruksjoner av murstein undersøkt, og som viste seg å romme gravlagte båter med lengde mellom 19 og 29 meter samt en bredde på opptil 3,5 meter. Den eldste og største av disse Abydos-båtene er datert til ca. 3050 f.Kr, antas å ha tilhørt en tidligere farao. Ifølge professor David O´Donnell som ledet de arkeologiske undersøkelser, kan det være farao Hor-Aha (antatt 3032-3000 f.Kr). Abydos-båten har en enkel konstruksjon med bordganger sammensurret med fibertau gjennom V- og L-formet kanaler og enkelte tapper, men kan ha vært sammenføyet med sying. O´Donnell mente at man hadde festet sammen plankene med søm og fortettet åpningene med papyrus eller gress. Om Abydos-båten var sydde sammen ved bruk av teknikken med sydde treplanker, er usikkert. Men hypotesen om at de første egyptiske plankebåter og senere skip var bygd med sydde treplanker, har ikke blitt motsagt. Det tredje årtusenet f.Kr. Khufu-skipet. Tretapper er synlig i sprekker på bordlegningen. Fra det fjerde dynastiets tidsregning i det gamle riket er det eldste intakte skipet funnet i en grop ved foten av Kheopspyramiden i Giza etter 4600 år som et byggesett nesten helt urørt av tidens virkninger. Dette skipet kjent som "Khufu-skipet" som et begravelsesskip for farao Keops som døde i 2566 f.Kr, er 43,6 meter langt og 5,9 meter bredt med et 9 meter langt dekkshus, bygd som et rent elvefartøy på den rolige Nilen med glatte bordkledning på skroget. Skipet var bygd med meget lange bordganger som var låst sammen med et system av tretapper og dymlinger med en ny byggeteknikk som har vært enestående i antikkens tidsregning, tappsammenføyningen med uthogde eller utskårne tapphull innad i plankene som så ble satt sammen med tretapper. Dette produserte et fartøy med glatt bordlegning, men som egentlige er skallbygget med en skallteknikk. Indre avstivning var ikke reist under byggingen før skallet var gjort ferdig. Den egyptiske byggeteknikken ved bruk av tappsammenføyning i hele Oldtidens Egypts tidsregning var basert på løse tretapper som bare ble limet fast, og som dermed kunne farkosten tars fra hverandre for transport på land som et byggesett. Verdens første kjente «tidevannsdokk» fra cirka 2500 f.Kr ved Lothal på den indiske delstaten Gujarat i den vestindiske kysten var funnet i 1900-tallet. Men teorien om den kunstige konstruksjonen av murstein på 214 x 36 meter størrelse som et dokk, er omdiskutert, andre hadde kommet med påstander om det kan være ett ferskvannsbasseng. Andre større havnesteder fra Induskulturen (2600-1900 f.Kr) var sannsynlige også på Balakot og Dwarka i tillegg til mange mindre havnesteder. Det lokale tidevannet sannsynlige var til stor hjelp for lossing av båter som stoppet på de grunne deler av kysten eller elver som med tidevannet var tørrlagt. Arkeologiske funn har bevist meget omfattende sjøfartvirksomhet mellom Induskulturen i India og andre kulturer som sumererne i Mesopotamia. Ved midten av det tredje årtusenet hadde flere sivilisasjoner tatt kontakt med hverandre på sjøveien med innføringen av seildrift og bedre bygde farkoster som kunne være sanne havgående skip. De første avbildninger av havgående skip for ettertiden er fra omkring 2475 f.Kr da farao Sahure (2487-2474 f.Kr) hadde sendt ut flere ekspedisjoner på Middelhavet og Rødehavet til fjerntliggende land som Libanon og Punt. Egyptisk skipsbyggingshistorie er så godt dokumentert at man har større kjennskap til egyptiske skip enn annetsteds i de første årtusener fram til begynnelsen på det siste årtusenet f.Kr. Det andre årtusenet f.Kr. I det østlige del av Middelhavet var ikke egypterne alene om å bygge skip med utgangspunkt i småbåter, beregnet på å krysse havstrekninger fra land til land. Øyene i Egeerhavet hadde forlengst etablert kontakt med hverandre for handel og eksport, og via Kypros eller langs den anatoliske kysten til havnebyene på Levanten var det mulig å sende gods til det egyptiske riket. Den første europeiske sivilisasjonen som hadde tatt kontakt med andre sivilisasjoner, er den minoiske sivilisasjon på Kreta i den egeiske kulturen som hadde eksistert mellom 2700 og 1450 f.Kr. Skip fra Kreta betegnes som "«keiftiu-skip»" i egyptiske skrifter om sjøfart fra andre land. Svært lite er kjent om de minoiske skipene fra Kreta, men arkeologisk sett er det første skipsvraket fra Kreta oppdaget utenfor Pseira i 2003. Tross mangel på tregjenstander fra skipet har det blitt datert til cirka 1800 til 1675 f.Kr basert på funnet av lasten. Det kan ha vært mellom 32 og 50 engelsk fot langt. Fra havnebyene på Levanten begynte fønikerne deres virksomhet som en handelskultur som raskt etablerte kontakt med det egyptiske riket og den egeriske kulturen. Så tidlig som i cirka 1300 f.Kr forliste et skip ved Uluburun langs den anatoliske kysten, og var oppdaget av marinearkeologer i 1984 som kunne undersøke restene som var godt bevart etter meget lang tid i bunnen. Trolig var dette skipet av fønikisk opprinnelse med en kapasitet på ti tonn i lasteevne på et 15-16 meter langt skrog som var bygget med en ny variant av tappsammenføyningen. Som på egyptiske skip hadde vraket også tretapper banket inn i tapphull for å sammenføye bordgangene, men det var slått inn trenagler for å låse fast tretappene. Denne nye byggeteknikken skulle dominere all skipsbygging i hele Middelhavsområdet i resten av antikken. I senere tid var byggeteknikken betegnet som "coagmenta punicana" eller «fønikiske sammenføyning» av romerne. Det første årtusenet f.Kr. Prinsippet med å sette sammen bordganger på de antikke fartøyene med hull og nagler. Det ble skåret ut tapphull som en tretapp deretter var satt inn og låst fast med nagler etter plankene var satt sammen. Den fønikiske handelskulturen spredte seg utover hele Middelhavsområdet til Gibraltarstredet og ut i Atlanterhavet i den første halvdelen av årtusenet. Man hadde innførte felles teknologiske løsninger innenfor skipsbygging over hele området til fremmede kulturer som ikke var sent med å følge etter som grekerne som skulle bli deres rivaler fra etter omkring 700 f.Kr. Den greske dikteren og historikeren Homer hadde de meste detaljerte beskrivelser av de første greske skipene i de mørke århundrene fra ca. 1200 til 800 f.Kr og inn i arkaisk tid fra ca. 800 til 500 f.Kr. Greske fartøyer som var omtalt av Homer i hans verkene Iliaden og Odysseen enten var bygget med sydde planker eller med tappsammenføyning som var kommet som en nyhet til det gamle Hellas. Det var benyttet lin, hamp eller lerret til å sy båtene og skipene. Flere typer skip var beskrevet av Homer, mindre skip med tjue årer og større skip med femti til femtito årer. Dette representerte en nyhet innenfor skipsbyggingshistorien, slike lange åredrevede farkoster generelt er kalt "«longa navis»" eller "«navis longa»" som på latin betyr "langskip". Langskipets konstruksjonen var meget godt beskrevet i det episke diktet Odysseen om helten Odyssevs´ lange sjøreise hjem etter seieren ved Troja. Det var først i nyere tid man hadde forstått den innviklede sjargongen på detaljene av konstruksjonen, blant annet; «han boret hull gjennom alle plankene og kilte dem tett sammen, banket dem sammen og låste dem med trenagler og trekiler.» Dette beviste at Odyssevs´ skip som er trolig en "«penterconter»" på femti årer, var bygget med låste tretapper, og dermed hadde man fått en robust konstruksjon. Som et meget lang fartøy som kunne være opptil førti meter langt, var det sårbart mot hogging-fenomenet. For å motvirke påkjenningene på skroget ble det brukt innvendige eller utvendige trosser kalt "hypozoma" mellom stevnene som ble strammet til for å gi langskips styrke. Med penteconteren som utgangspunktet i begynnelsen av det første årtusenet f.Kr, skulle den klassiske galeien for krig oppstå med egne årearrangement først med en rekke roere, deretter en dobbel og siden en tredje rekke roere, biremen og triremen. Med en vedderstevn ment for å ramme et fiendtlige skip, skulle de greske, fønikiske, karthagenske og romerske "navis longa" dominere Middelhavet i resten av årtusenet. Krigsskip som ble rodd, var det meste kjente skipet i den gamle verden, men for å transportere varer over havstrekninger var seilende handelsskip tidlig utviklet av fønikerne og grekerne med en felles design og konstruksjon som gav dem en betegnelse som eksisterte i Middelhavsområdet fram til 1500-tallet i over tre tusen år; "rundskip". Betegnelsen går ut på formen av det aktuelle skipet som var tre ganger så lang som det var bredt som en regel, og denne regelen har eksisterte i lokale skipstyper fram til det tjuende århundret. Rundskipet i antikken var et drektig handelsskip med seilrigging for sikre overgang fremfor hurtighet, det er varianter som de greske "holkas" som stolte mer på trekkekraft fra galeier enn på seilføring. Som med galeiene var rundskipet også bygd med tappsammenføyning som sett i et stort antall arkeologiske funn av skips- og båtvrak fra 1300 f.Kr til 500 e.Kr. Den kinesiske sjøfartshistorien for første gang var dokumentert i Vår- og høstannalenes tid fra 722 til 481 f.Kr, fra den samme perioden var de første avbildninger av fartøyer også funnet. De store flodene Huang He og Yangtze med deres respektive vassdrag som gjennomskåret landet som senere skulle het Kina i Øst-Asia, var et naturlig utgangspunkt for en selvstendig utvikling av skipsbygging. De første kinesiske båtene var stokkebåter, flåter oppbygd med bambus, tretømmer, oppblåste dyrskinn, skinnbåter og sivbåter. Det eldste skrifttegnet på en båt i Kina er fra Shang-dynastiet (1550-1045 f.Kr), "«chou»", et rektangulært ideogram etter en konstruksjon som kan ha vært en flåte. Men den kinesiske stokkebåten som var funnet i nyere tid, var rektangulært i form. De første plankebåter i Kina kan være sammenføydet med sydde planker som sett i en del arkeologisk funn og nedskrivelser annetsteds i Øst-Asia, men dokumentasjon på dette fra kinesiske kilder er ytterst mangelfullt. Så sent som i det tjuende århundret e.Kr er båter med sydde planker funnet på øya Hainan. En av de få nedskrivelser om kinesisk skipsbygging med sydde planker er fra det andre årtusenet e.Kr av den kjente historikeren Zhong Qufei som dokumenterte hverdagslivet i Kina i Sørlige Song-dynastiet (1126-1279 e.Kr). I provinsen Guangdong mot sør var store skip fremdeles bygd med sydde planker. De første plankebåter som er funnet i nyere tid, er opprinnelige "sampaner" ved at man besto av tre planker, derav betegnelsen «tre planker» på ordet "sampan". Disse båtvrakene fra Han-dynastiet er sagt å ha blitt spikret sammen uten at detaljene er kjent. Bruk av nagler eller spiker i jern for å sammenføyde bordgangene på en plankebåt har blitt dokumentert fra Han-dynastiet (202 f.Kr-220 e.Kr). Allerede fra det første årtusenet f.Kr var et antall skipstyper for krigsformål kjent gjennom den kinesiske boken "Yuejueshu" fra 52 e.Kr av Yuan Kang. Disse skipene var «den store vingen» (da yi), «den lille vingen» (xiao yi), «mageslageren» (tu wei), «slottskipet» (lou chuan) og «broskipet» (qiao chuan). Den eldste avbildningen av et kinesisk skip er funnet på en vase fra 400-tallet f.Kr som viser rofartøy med reist dekk over roere. Det var også krigsskip den gang som skulle ramme fiendtlige skip i de kinesiske vassdragene. Det første årtusenet e.Kr. Detaljer av fartøyer fra verket «Qingming Festival» trolig i 1100-tallet. Det er mulig å se jernnaglene på den nederste del av bordhudene på skrogene. Under Han-dynastiets tidsregning hadde den kinesiske skipsbyggingen avanserte videre til bruk av nagler og senere spikre bestått av metall som jern på deres plankebåter og skip. For bruk på de grunne kanalene og innsjøene utviklet kineserne flere typer styreårer fram til man hadde utviklet åren "yuloh". Den nye åretypen blir ikke bare brukt som styreåre, men også som håndåre som ikke måtte tas opp av vannet, som fremdrift. Yuloh-åren ble utbredt til resten av Øst-Asia fra Kina og var lokalt betegnet som "ro" i Japan. Eldre rofartøyer ble erstattet med enkelte båter og skip med seil og få yuloh-årer. Et annet resultat av utviklingen er det fristående stevnroret plassert gjennom en åpning i akterstevnen eller akterspeilet. Det kunne tars opp av vannet om nødvendige, og fungerte som et middel mot avdrift under seilas ute på havet. Store innlandske fartøyer var allerede utviklet på de kinesiske vassdragene, og fra 400- eller 500-tallet seilte de første fullstendige utviklede djunker på det åpne havet over større havstrekninger enn tidligere. De kinesiske skipsbyggerne startet arbeidet med djunken ved å begynne med bunnseksjonen. De første djunkene i det første årtusenet e.Kr formodentlige er skallbygget uten indre avstivning. Men byggeteknikken for å sammenføye bordgangene som skulle ha en glatt bordlegning på utsiden, er en kombinasjon av klinkbygging og kravellbygging. Det ble tatt i bruk rabbete bordganger kant mot kant slik at nagler av tre eller jern ble slått gjennom fra den øverste til den nederste bordgangen. Den indre avstivningen var satt inn først etter skallet var gjorde ferdig. Lokale varianter av denne byggeteknikken i djunkene har også eksistert i Korea og andre deler av Asia. Spesielt på de koreanske skipene videreutviklet fra tømmerflåten for meget krevende omgivelser med tidevannsforholder, man kunne ha fått inntrykket av klinkerbygde fartøyer selv om disse rabbete bordgangene i grove dimensjoner egentlige var lagt kant mot kant. En andre byggeteknikk for havgående skip i Øst-Asia er bruk av sydde planker som nesten var enestående i kulturene rundt det indiske havet. Djunker bygd i sørlige Kina formodentlige var bygget med sydde planker fra 300-tallet til 1200-tallet e.Kr under påvirkning av den sørøst-asiatiske skipsbyggingskunsten. På de vestindiske havnebyene i de første århundrene etter år 0 lå de lokale handelsskipene med byggeteknikk basert på sydde planker eller dymlinger og romerske handelsskiper med deres hjembase i Rødehavet. Avbildninger av indiske båter og skip fra 100-tallet f.Kr har viste en form for sammenføyning med bruk av dymlinger som ble banket inn på åpninger mellom bordgangene som på egyptiske begravelsesskiper fra Dahshur. Fra relieffer funnet i huler i Aurangabad, datert til mellom 300-tallet og 500-tallet e.Kr er tydelige nater mellom bordgangene sett på et fartøy. Det var trolig klinkerbygd, bare i omvendte rekkefølge. Denne er det tidligste beviset på den østindiske byggeteknikken basert på omvendte klinkbygging mot Bengalbukta fram til våre dager. Modell av et romersk handelskip ("rundskip"), med antatt utseende pr. år 100 f.Kr. Omfattende handel mellom Romerriket og India hadde funnet sted allerede i det siste århundret f.Kr, og skulle bli en lukrativ aktivitet for de neste århundrer fram til 300-tallet. Men det er svært lite dokumenter om disse romerske handelsskipene som har blitt bevart for ettertiden, og som kan ha vært hovedsakelig bestyret av arabiske sjøfolk fra Rødehavet. Egypterne som var de første som startet handelen mellom Middelhavsområdet og det indiske subkontinentet, utviklet store skip med overbygninger som kabiner på akterdekket for Indiafarten. Til tross for meget forutsigbare vindretninger over det åpne havet, tok det lang tid å komme fram og tilbake. Middelhavsområdet hadde kommet under herredømmet av ét imperium styrt fra Roma, og i tråd med dette var skipsbyggingskunsten tatt til nye høyder med nytt rigging, større deplasement og bedre økonomi for drift og bygging av skip. Fra 100-tallet e.Kr ble den rundbunnede typen mye større enn tidligere som disse «kornskipene» mellom Alexandria i Egypt og Roma i Italia. Et kornskip var beskrevet av den greske forfatteren Lukianos i Athen i 200-tallet som et heldekket og drektig skip med fire store lasterom med dybde på 13 meter i lasterommet. Dette skipet som het «Isis» var 55 meter langt og 13-16 meter bredt. Denne størrelsen var ikke overgått i Middelhavet for mer enn ett tusen år. Som et tiltak mot råte i vannet forårsaket av organismer i havet var blykledning brukt på underskroget på romerske skip. I de første århundrene var det romerske rundskipet meget stor på gjennomsnittige tretti meter lengde og et deplasement på mellom 400 og 600 tonn, men fra 200-tallet og utover de neste århundrene ble handelsskipene mindre og mindre, sjeldent over tjue meter lengde som regel. For de større skipene var dobbelt lag av bordkledning og større bruk av tre- og metallnagler på tretapper en nødvendighet for bedre sjødyktighet. På de nyere mindre skip hendt det en teknologisk forvandling fra den etablerte byggeteknikken til en ny byggeteknikk som etter hvert tok i bruk den indre avstivningen. Allerede i 100-tallet f.Kr hadde skipsbyggerne festet bordgangene til spantene, en metode som opprinnelige bare festet avstivningen med skallet. Denne dannet bakgrunnen for utviklingen av den nye byggeteknikken. Rekonstruksjon av Bevaixbåten fra ca. 182 e.Kr i opp-ned stilling. 19 m langt, har 22 bunnstokker. Det romerske imperiet hadde også underlagt seg den vestlige Europa med dagens Frankrike og de britiske øyer. Der hadde en keltisk båtbyggingstradisjon oppstått i det første årtusenet f.Kr atskilt fra andre byggekunster for båt og skip. Til forskjell fra den romerske byggeteknikken minnet den keltiske byggeteknikken om kravellbyggingen. I det første årtusenet f.Kr var store innlandsfarkoster videreutviklet fra stokkebåten som var blitt delt i to og utvidet med tverrspeiler og langsgående planker. Til å begynne med var de keltiske båtene sammenføydet med sydde planker med søm gjennom hull fra utsiden til listene lagt ovenpå natene på innsiden som fibertauene går rundt og tilbake. Denne byggeteknikken er også sett i andre deler av verden, og er brukt på de bevarte Ferribybåtene funnet ved Humber i England på vestkysten mot Nordsjøen. Formodentlig er det en eldre båtbyggingstradisjon som var overtatt av kelterne, disse engelske Ferriby-båtene er datert til 1500 f.Kr. Nesten alle båter og større skiper som er funnet i Vest-Europa, som en regel var flatbunnet med lite fribord mellom relingen og vannet. Den keltiske «kravellbyggingen» kom med det tidligste arkeologiske funnet, Laibach-båten fra 700- til 400-tallet f.Kr som fremdeles hadde sydde planker med lister på nater, men store og massive blokker var spikret til bunnplankene, deretter var kneer festet til sideplankene på den samme måten med trenagler og jernnagler. I det siste århundret f.Kr var byggeteknikken med sydde planker erstattet med bruk av jernnagler som festet bunnstokker eller blokker som var blitt til spanter i L-form mot den ene skipssiden. Bordgangene helt opp til slaget var dermed sammenføydet med den indre avstivningen, slik at det ikke er en skallbyggeteknikk, men heller ikke skjelettbyggeteknikk. Denne enkelte byggeteknikken kan kalles «bottom first-metoden» og er utbredt over hele Europa helt til nå. Det ble også brukt på havgående fartøyer som Cæsar kom ut for under Gallerkrigen, som var beskrevet som meget robuste seilskip med et stort antall bunnstokker. Et meget viktig funn i Blackfriars fra 130 e.Kr av et skip på 18,3 meter lengde beviste opplysninger Cæsar hadde nedskrevet om venetienes skipene. Det var flatbunnet med to sammenhengende kjølplanker og opptil 25 tverrgående bunnstokker som spantene går fra langs sidene. Tverrsnitt av Hjortspringbåten med surringsklamper og sydde planker. I nordlige Europa hadde store farkoster allerede eksisterte i bronsealderen som beviste av et stort antall helleristninger i Skandinavia. Men det var først med funnet av Hjortspringbåten fra omkring år 350 f.Kr for 2400 år siden man fikk nærmere kjennskap med den skandinaviske byggeteknikken. Den er klinkbygde, det vil si at bordene overlapper hverandre langs kantene som et meget typisk karaktertrekk på klinkbyggingen. Alle kjente klinkbygde fartøyer uansett størrelse og funksjon helt til nå er "skallbygget", først skulle skallet som består av bordgangene, kjølen og lotter bygges, deretter blir den indre avstivningen som av norske båtbyggerne kalles «innved», tilpasset skallet. Klinkbyggingens begynnelse som byggeteknikk er ikke kjent, men det er antatt at den kan ha oppstått allerede i bronsealderen fram til 500 f.Kr. Det tidligste beviset på en plankebåt i Norge er Haugvikbåten som nyere hadde blitt datert til mellom 840 og 420 f.Kr. Den indre avstivningen som spanter lagt på innsiden, var surret fast med bordplankene med søm ved hjelp av surringsklamper. Klamper som var utskåret på bordenes innside, er en gammel oppfinnelse som dels hadde eksisterte i avsidesliggende strøk til nyere tid. Hjortspringbåten var ikke klinket sammen som i senere tid, istedenfor er bordgangene sydd sammen med lindebast. Det er kjent at utseendet på Hjortspringbåten som sett på helleristninger fra bronsealderen, var bevart fram til begynnelsen på det første årtusenet e.Kr. Disse hadde et par spisse stevner forut og akterover. Nydamskipet med synlige surringsklamper mot spanter og tofter. Bordgangene er klinket med jernnagler. Nydamskipet som er datert til omkring år 325 e.Kr, var en nyhet med et mer forseggjort skrog som fremdeles benyttet klamper for festing av spantene, men bordgangene var klinket sammen med nagler av jern slått inn fra utsiden. Dette og andre funn av rester etter båter og skip som aldri hadde seil fram til 700-tallet, viser at byggeteknikken hele tiden forbedret seg med en rekke nyheter som etter hvert ledet fram til vikingskipet. I England var et stort skipsfunn oppdaget ved Sutton Hoo i Suffolk. Dette skipet på 27 meter lengde var et roskip uten mast fra omkring 625 e.Kr med en lang svunget for- og akterstevn med tverrspanter som ikke lenge var festet med klamper, men beskåret for å festes med bordgangene. Fram til 600-tallet hadde alle klinkbygde båter og skip en kjølplanke eller utvendig kjøl som ikke stakket dypt. I løpet av de siste to århundrene før Vikingtiden hadde skrogformen forvandret seg som sett på Kvalsundskipet fra ca. 690 e.Kr med høye stevner, sideror og forsterket kjølplanke som hadde fått T-form, en nyhet som ikke var sett i tidligere skipsfunn. Kvalsundskipet er ansett som et bevis på en overgangsperiode fra Nydamskipet som rofartøy til vikingskipet som seilskip. Vikingtiden. I slutten på 700-tallet hadde skandinavierne utviklet en universiell skipstype som er ansett som et av de meste fremstående kombinasjonsfartøyer i skipsbyggingshistorien for seil og ro over åpne havstrekninger. Vikingskipet opprinnelige er utviklet fra rofartøyer som aldri hadde benyttet seil fram til 600- og 700-tallene med en skrogform som ikke tillatt bruk av seildrift. Men som sett på Kvalsundskipet hadde en utvikling fra kjølplanken til en faktisk kjøl startet sammen med et nytt styreror som fungerte som lebord eller sidesverd for å motvirke avdrift under seilas. Tidligere hadde man kjente til kjølen i mange århundrer, men på vikingskipet så man en meget markant kjøl med et undervannsskrog i V-form som produserte overlegne seilingsegenskaper med et råseil sammen med en elastisk konstruksjon som var reist oppe i høyden med tverrbjelker kalt "biter" der eldre skip hadde deres tofter. Bitene sørget for bedre tverrskips styrke sammen med trestykker kalt "knær" på oversiden mot skipssidene. Som et kombinasjonsskip skulle vikingskipet bli et fenomentalt eksempel på en avansert skipsbyggingsteknologi som gjorde at vikingene kunne beherske havene med stor hurtighet og sjødyktighet selv om deres skipene egentlige var store åpne båter. Skipsbyggerne stoppet ikke med den første generasjonen som besto av fellestyper for både handel og krig inkludert skipstypen karv som Osebergskipet fra ca. 820 e.Kr og Gokstadskipet fra ca. 890 e.Kr tilhørte. Spesialiserte skipstyper for bestemte formål ble utviklet inn i 900-tallet, fra Danmark hadde man funnet Ladbyskipet datert til begynnelsen på dette århundret, vurdert som et langskip på 22 meter lengde og 3 meter bredde. Spesialiseringen av vikingskipet førte til langskipet som hærskip for krig og knarren som handelsskip for mer fredeligere sysler. Flere båt- og skipstyper hadde oppstått utover århundrene fram til ca. 1050, og en synlig tendens i skipsbyggingen mot slutten var at skipene skulle bli større. Fra Hedeby er en stor knarr funnet med en lasteevne på 60 tonn fra ca. 1025, i Roskilde ble en stor skeide funnet i 1997, som er 36 meter langt, fra ca. 1025 til 1050. På handelsskipene og de større krigsskipene ble det lagt halvdekk eller et lokk over det indre undervannskroget så man fikk et værdekk. I tråd med kravet om større lasteevne og større hærfølge ble den indre avstivningen forsterket. I begynnelsen på 1100-tallet hadde skip med større fribord oppstått. Det ble deretter reist et sett tverrbjelker over bitene. Etter år 1000. Modell av Yassi Ada-vraket fra 600-tallet som viser det indre skroget. I landene rundt Middelhavet hadde flere tusen år gamle skallbyggingstradisjoner eksistert fram til år 1000. Fra 200-tallet e.Kr hadde skipsbyggerne i Romerriket bygd mindre lastefartøyer som sjeldent var mer enn tjue meter langt, og i tråd med dette ble en skipsteknologisk forandring startet for utvikling av en ny byggeteknikk. Tapp og tapphull-sammenføyningsteknikken med en robust bordlegning hadde vist seg å være ressurskrevende og arbeidsintensivt for skipsbyggerne i den turbulente tiden som så Romerrikets slutt og begynnelsen på Middelalderen. Økonomiske faktorer tvunget fram en ny byggeteknikk med utgangspunktet i den indre avstivningen som ved 100-tallet f.Kr var allerede festet til bordgangene med jernnagler. Et antall vrakfunn utover århundrene fra 200-tallet til år 1025 e.Kr viser hvordan det ble færre tretapper med tiden og større bruk av den indre avstivningen som spanter, kjøl og dekkbjelker. Avstanden mellom tretappene ble større og større, og fra 600-tallet på Yassi Ada-vraket var det ikke lenge brukt låste tretapper. Istedenfor var mindre tretapper bare brukt for å sette sammen bordgangene som ble festet til spantene med nagler. Først hadde man begynte med skallbygging, men fra slaget var det ren skjelettbygging. Tantura A-vraket som har blitt datert til 500-tallet, er det første tidlige funnet av et skipsvrak som ikke er bygd med tapp og tapphull i kledningen, men også det første beviset på en synlig utvikling mot den fullendte kravellbyggingen. Det første skipet som har blitt betegnet som et «ekte» kravellbygget fartøy, er Serce Limani-vraket datert til ca. 1025 e.Kr med en konstruksjon med bordene festet til spantene med en form som tidligere ikke var mulig med den eldre byggeteknikken. Nye skipstyper hadde gradvis oppstått i Middelhavsområdet som krigsskipet dromon fra 400-tallet som skulle danne bakgrunnen for den nyere skipstypen galei som store åredrevede krigsskip med en skrogskonstruksjon som umiddelbart tok fordel av den nye byggeteknikken. Disse krigsskipene skulle sjeldent bli mer enn førti meter langt fram til slutten på middelalderen, og som hadde droppet vedderstevnen til fordel for et massivt baugspyd over vannlinjen. Det tradisjonelle rundskipet dro også fordel av den nye byggeteknikken med større drektighet og lasteevne i tillegg til den nye riggingen med latinerseil. Fra Ludvig IXs tid er kongelige dokumenter om rundskiper betegnet som "«usciere»" (usciere kom av ordet ostium, som betyr dør) i 1268, bevart til vår tid. Den større uscieren betegnet på hestetransport var på 35,2 meter lengde med kjøllengde på 22,6 meter på 806 tonn i deplasement med to lukket dekk og et værdekk. Fra de italienske byene deriblant Venezia seilte rundskipet utover hele Middelhavsområdet. Et vrakfunn i Contarina ved utmunningen av elven Po fra 1200-tallet viste hvordan rundskipet var bygd, det var spissgattet med flat bunn midtskips med kjøl og over seksti spanter på et 21 meter langt skrog. Det fantes også mye større rundskiper som syv skip som den persiske historieforteller Nasir i Khusrau overværte i Fustat i Egypt ved året 1046, han målte det ene skipet til 150 "ârech" lengde og 60 "ârech" bredde. Det betyr 60 meter lengde og 24 meter bredde. a>, 1300-tallet. Den kinesiske kjølen med brekk mot stevnene er synlig på tegningen.De kinesiske djunkene i Øst-Asia etter år 1000 var fremdeles skallbygget, men Zhu Yu med hans bok "Pingzhou Table Talks" fra året 1119 beskrevet de første djunker med vanntette avdelinger med skott i konstruksjonen. Den muslimske oppdagelsesreiseren Ibn Battuta (1304–1377) som var i Kina i 1300-tallet, beskrevet byggingen av djunken med tverrgående planker enten reist over spantene, eller som overtok spantets rolle som den indre avstivningen i konstruksjonen. Hans observasjoner er bekreftet av arkeologiske undersøkelser på flere skipsvrak som Quanzhou-skipet, datert til ca. 1277 og Shinan-vraket fra ca. 1323. Innføringen av skotter på et skallbygget fartøy som var først reist fra bunnen, gjorde det mulig å feste bordgangene til det indre rammeverket. Penglai-vraket fra 1400-tallet er trolig det første kinesiskbygde skipet som ikke er skallbygget med skottene som bestemte formen på konstruksjonen. Allerede fra ca. 1158 hadde skipsbyggerne i Kina tatt i bruk nyere hjelpemidler som «demonstrasjonsmodeller» for å vise hvordan skipet skulle være, denne er en moderne metode for formgivning som normalt er brukt for kravellbyggingen. Song-dynastiet fra 960 til 1279 e.Kr var en av de betydeligste kulturperioder i kinesiske historie med et stort velle av viktige oppfinnelser, og dette gjorde seg også gjeldende i den maritime historien med bruk av skott som en ny metode for avstivning av skip og båt. Flere tradisjoner ble også etablert etter år 1000, som skulle fortsette fram til det tjuende århundret i Øst-Asia, deriblant "«fuchuan-tradisjonen»" i sørlige Kina med naturlige dypvannshavner og "«shachuan-tradisjonen»" i nordlige Kina på det grunne Gulehavet med sandbanker. Djunken fra sørlige Kina fikk skarp baug med V-form på deres undervannskrog mens djunken i nord hadde ikke kjøl og var flatbunnet. Den kinesiske kjølen på de eldre djunker er ikke det samme som kjølen i Europa. På et skip i Europa går kjølen fra stevn til stevn, men på djunken fra middelalderen var kjølen nederste i halvparten av skipslengden. Quanzhou-skipet er 24 meter langt, men kjølen er 12,5 meter langt. På undervannskroget går to mellomstykker fra kjølen akterut og forut til stevnene. En rekonstruksjon av den svenske Kalmarbåten fra ca. 1250-tallet. Vikingskipet ved år 1100 hadde blitt erstattet av en rekke skips- og båttyper som hadde forskjellige formåler ved skipsbygging. For økt lasteevne og større hærfølge var man nødt til å forstørre den grunnleggende konstruksjonen, og en innovativ løsning er tverrgående bjelker reist over bitene, som er lett synlige med endestykker på utsiden av skroget. Med denne tekniske løsningen som også har vært sett i Middelhavsområdet i eldre tid, ble den elastiske konstruksjonen forbedret i møte med større deplasement og stresset i grov sjø. Bussen, skuten og byrdingen er kjent for deres grove konstruksjon med tverrgående bjelker som skulle bli utbredt til resten av Europa og andre skipstyper i løpet av middelalderen. Kalmarbåten, et kystfartøy på 11,2 meter lengde og 4,6 meter bredde var funnet i den tørrlagte slotsfjorden utenfor Kalmar slott, og er datert til midten av 1200-tallet. Denne er det første eksemplet på en ny båttype som har også blitt funnet annetsteds med de samme konstruksjonstrekk som høye sidebord, rundformet skrog og halvdekk forut og akterover samt to tverrbjelker over de tre midte biter. Fra Bergen er et tverrsnitt av et meget stort skip, formodentlig en busse, et langskip med stor lasteevne, funnet. Bryggeskipet var 9 meter bredt og over 30 meter langt eller mer, datert til slutten på 1100-tallet, trolig opphugd ved 1248. Dette storskipet hadde to tverrbjelker uten biter, erstattet med kraftige spanter på bunnseksjonen. Fra sagnene er man kjent med at meget store krigsskip med høye bord hadde eksisterte under de norske borgerkrigene under årene 1130 til 1240. Flere avbildninger av klinkbygde skip er kjent fra perioden mellom år 1100 og begynnelsen på 1300-tallet. Slike skip hadde konstruksjonsmessige slektskap med havskipet av type knarr med provisoriske stridsplattformer kalt kasteller på for- og akterstevner. Noen ganger var endestykker etter tverrgående bjelker synlige på skipssiden. Skip fra England betegnes først som nef, deretter som barge, og skulle være en del av de engelske krigsflåtene i middelalderen. Middelalderen. Kravellbygd bunn, klinket bordganger og dekkbjelker på en kogge. Fra begynnelsen på 1200-tallet skulle en ny skipstype betegnet som kogge overta i møte med de norrøne handelskipene med vesentlige fordeler. Koggen hadde overlegen lastekapasitet som et drektig skip med flat bunn, værdekk over lasterommet og høye sidebord. Betegnelsen "«kogge»" betyr ikke en bestemt skipstype, og nyere arkeologisk funn har vist et mer nyansert syn på den middelalderske skipsfarten i Nord-Europa. Den egentlige koggen formodentlig har sin opprinnelse på de sentraleuropeiske elvene med den keltiske båttradisjonen basert på «bottom first-metoden» med kravellbygd bunn, spisse ender og spring. Allerede under vikingtiden hadde de første havgående kogger seilte fra de frisiske havnesteder til fjerne havner i Nord-Europa. De frisiske skipsbyggerne spredte deres kunnskap om byggingen til andre land. Fra Bremen er et nesten intakt skip funnet, som ikke har blitt ferdigstilt, som har blitt datert til ca. 1378-1380. Den hadde fått kjøl med meget ranke sidebord uten en kravellbygd bunn. Skipsbyggerne hadde tatt i bruk nyere verktøyer med sagede planker i motsetning til de nordiske skipsbyggerne som fremdeles hogde og beskåret trevirket for byggingen. Som et resultat var det mulig å spare på trevirke og jern, dermed var det raskere og billigere å bygge en kogge fremfor et norrønt skip. Dette fulgte til regionelle variasjon på skipene bygd på forskjellige steder som oppdaget på skipsvrakene, og en kontinuerlig fornyelse innenfor formgivning og konstruksjon. Koggen ble en stor suksess som et handelsfartøy og et krigsskip med stor lasteevne og høye sidebord, utstyrt med kasteller for krigsfolk. Koggen kom til Middelhavet ved året 1304, og sørget for en skipsteknologiske revolusjon i løpet av 1300-tallet. Med koggen kom stevnroret som hadde erstattet sideroret i Nord-Europa siden 1170, til Middelhavsområdet. Stevnroret ble festet til akterstevnen som en del av skroget. Skipsbyggerne erstattet de eldre rundskipene med en kravellbygd kogge kalt "«cocha»" eller "«coca»" som med sin skrogform kunne ha bedre lasteevne og gode seilegenskaper. Økonomiske faktorer som mindre byggeutgifter, mindre mannskapsutgifter og større potensialitet i lasteevne utspilte rundskipet til fordel for cochaen. Det nye handelsskipet kan ha en mindre besetning med den nye riggingen, det nordeuropeiske råseilet. For å kunne forbinde den gamle riggingen med latinerseilet med den nye riggingen fikk cochaen en mesanmast for et latinerseil. Cochaen representerte et krysningsresultat mellom den nordeuropeiske skipsbyggingen og den middelhavske skipsbyggingen, som utover århundrene i løpet av middelalderen kom i kontakt med hverandre. Etter den første cocha var sjøsatt som et tomasters fartøy, skulle det dannet grunnlaget for utviklingen av karakker fra rundt 1350. Karakken ble et tremasters fartøy med fokkemast, stormast og mesanmast rundt 1410. Denne skipstypen fikk en robust konstruksjon basert på skjelettbyggingsteknikk med gjennomgående dekksbjelker og tykke barkholter som skulle bli et vanlig trekk på bordlegningen fram til 1600-tallet. Karakken sammen med en andre skipstype som har blitt videreutviklet fra fiskerbåter til slanke og hurtigseilende skip, den kjente karavellen, kom til Nord-Europa der de gjorde inntrykk med sin størrelse og forskjellige egenskaper samt en kapasitet for å ha skipsartilleri om bord. Kravellbyggingen begynte å erstatte klinkbyggingen i Nord-Europa fra midten av 1400-tallet med de første bygde kraveller i Holland ved året 1460. Skallbygging mot skjelettbygging. To ulike skipsbyggingskunster for å bygge et skip eller båt i tre hadde oppstått i middelalderens Europa. Europeiske skallbyggingstradisjonene som kunne spores flere årtusener tilbake i historien, egentlige består av forskjellige skallbyggingsteknikker delt inn i to hovedretninger; den slettbygde skallkonstruksjonen og den klinkbygde skallkonstruksjonen. Skallbyggingsmetoden alltid begynner med monteringen av kjøl og stevner på slippen, deretter blir bordgangene lagt på for å danne en bordlegning, dvs. et skall. Ved byggingen var det fram til moderne tid aldri brukt tegninger eller maler for å utforme det planlagte skroget, enkelte redskaper for å kontrollere formgivningen og byggingstakten for hånd var brukt sammen med "handlingsbåren kunnskap", videreført fra far til sønn eller fra læremester til elev. Kunnskap for skips- og båtbyggeri føres videre gjennom handling og erfaring i en håndverkstradisjon fra generasjon til generasjon i mange århundrer. Det ferdige resultatet avhengiges av skipsbyggerens kunnskap og erfaring. a>, langsenter eller rier er synlig mot relingen på skroget. Skjelettsbyggingsteknikken var fullstendig utviklet allerede i 1000-tallet, da hadde man tatt skrittet fra handlingsbåren kunnskap til kunnskap om hvordan å konstruere med bestemte måleenheter og hjelpemidler. Kravellbyggingsteknikken kunne sies å være mer krevende for skipsbyggeren enn med skallbyggingsteknikk ettersom skipet måtte "konstrueres" istedenfor være utviklet innenfor en håndverkstradisjon, byggingen av et skjelettsbygde skip trenger hjelpemidler som linje- og konstruksjonstegninger, halv- og helmodeller, langsentene og så mangt annet. Et skallbygde skip kunne utforme egne indre avstivning eller innved tilpasset skallet. Et skjelettbygde skip måtte ha spantene riktig plassert i forhold til hverandre. Bruk av tegninger kom først i slutten på 1500-tallet, hittil hadde "praktikerne" som skipsbyggerne også kalles etter deres yrke, brukt enkelte metoder som maler og langsenter. Allerede på et maleri fra 1300-tallet i Italia som viser et skip under byggingen, var rier eller lange planker strukket fra for til akter. De første kravellbygde skipene som kom til Nord-Europa var bygget etter den iberiske tradisjonen med to til tre faste spanter, et hekkspant og senter. Dette hjelpemiddelet er fremdeles benyttet i moderne tid. Med senter kunne man «lese av» de mellomliggende spanters form i forhold til de første reiste spanter. Klampbyggingsteknikk. Midtertidige klamper som holdt plankene sammen er synlig. Men det fantes andre løsninger som den nederlandske "«klampbygging»" om hvordan å finne fram til formen på skroget. Fra Nederland hadde en eiendommelig byggemetode kommet til Nord-Europa i 1500-tallet som kalles «å bygge på klamp». Skipet var skallbygget helt opp til slaget, deretter var bunnstokker og siden spanter tilpasset skallkonstruksjonen. Fra slaget og oppover var bordgangene festet til spantene som på en skjelettkonstruksjon. Dette blandingsresultatet mellom to ulike skipsbyggingstradisjoner er ikke enestående, fram til cirka 1850 i Skandinavia kunne skipsbyggeren bygge «etter bestikk» med skroget bygget etter skallprinsippet som "«halvkravell»", over vannlinjen var resten av skroget planket opp i kravell. Det har lenge vært antatt at det ikke var konstruksjonsmessige sett å bygge storskip med større dimensjoner og deplasement med klinkbygging, men det hadde vært en overgangsperiode fra klinkbygde skip av en viss størrelse til kravellbygde skip beregnet på artillerikamp gjennom det femtende århundret. Flere skipsvraker som har blitt funnet, motbeviste den alminnelige troen på at det ikke var meget store klinkbygde skip, og at klinkbyggingen i møte med kravellbygde skip hadde blitt videreutviklet med større bruk av den indre avstivningen. Det meste kjente skipsvraket er det engelske krigsskipet «Grace Dieu» sjøsatt i året 1420 som det første og største av klinkbygde storskip bygget for den engelske kronen fram til 1500-årene. «Grace Dieu» var opprinnelige 66,5 meter langt og 15,2 meter bredt med et deplasement på 2,750 tonn, som bare skilte seg fra sitt kravellbygde motstykket ved å være bygget i klink. Den eventuelle formgivningen av skroget og hvordan dette skipet var konstruert med tredobbelt hudplanker som var klinket sammen med jernnagler og deretter festet til spantene med store trenagler, kan ikke ha vært mulige med kjente tradisjoner innenfor klinkbyggingen. En antydning kom i form av opplysninger i et brev om bestilling av et skip i Bayonne for den engelske kongen Henrik V i 1419. Brevet indikerte en kombinasjon av spantbygging tatt fra kravellbygging og skallbygging fra klinkbygging for byggingen av skipet i Bayonne. Dette understøttes av kongelige dokumenter fra 1500-tallet om hvordan tidlige klinkbygde skip betegnet som karakker var ombygget til kravell. Ombyggingen av disse engelske storskipene skyldes en teknologiske revolusjon innenfor sjøkrig med større bruk av tyngre artilleri som kunne forårsake strukturelle skader på et fiendeskip istedenfor som hjelpemidler for å entre fiendeskipet med egne tropper. Først med oppfinnelsen av store åpninger på hoveddekket som dessuten ble senket nedover, som senere kunne lukkes med "kanonporter", var det mulig å ha ekte skipsartilleri ombord på et krigsskip. Bare et skjelettbygde skip kunne ha et stort antall åpninger og samtidig være sterk nok mens styrken for et klinkbygde skip lå i det intakte skallet. Innføringen av skipsartilleri og utbredelsen av den nye byggeteknikken til Nord-Europa ledet til en oppgivelse av klinkbygging for statsorganiserte skipsbygging og senere handelsmotiverte skipsbygging fra cirka 1460 langt ut i det neste århundret. Et indirekte resultat av overgangsperioden var skipstypen holk og andre større skipstypers overgang til kravell mot slutten på 1500-tallet. 1500-tallet. Europeerne ved slutten på 1400-tallet hadde tatt den skipsteknologiske ledelsen i verden med skjelettbygging og avansert rigging tilpasset skiftende vindretninger for ferdsel på åpen hav. Christopher Columbus skulle oppdage et nytt kontinent vestover i 1492 mens Vasco da Gama nådde India etter en sjøreise rundt Afrika i 1498. Deretter skulle de europeiske seilskipene dominere verdenshavene i mange århundrer uten å støtte på lokale utviklede skipsbyggingskunster som kunne utfordre deres skipsteknologiske ledelsen. Bare kineserne hadde utviklet deres egne tradisjoner for skjelettbygging for deres djunker med et indre rammeverk som fungerte som tverrskipsskotter. I den persiske gulf, det indiske hav og i Rødehavet eksisterer en arabisk skipsbyggingskunst som benytter sydde fester i skrogkonstruksjonen på deres fartøyene inkluderte den kjente skipstypen dhowen. Det er først i det tjuende århundret det hadde hendt en overgang fra sydde planker med søm til nagler for å feste bordgangene med spantene. Den eldre dhowen var skallbygget, som først var bygget med kjøl og stevner før det ble lagt på bord som ikke bare var sydde sammen, men også festet med nedvendte trenagler slått på skrått fra det øverste bordet til det nederste. Marco Polo ved 1270-årene som synes det var «ingen liten fare å seile med disse skipene», etterlatt seg sine observasjoner av den arabiske skipsbyggingskunsten med sydde planker og trenagler («artenon») i hans beretning "«Il Millione»". Det har senere helt fram til moderne tid vært mulig å bekrefte hans opplysningene. Denne er en del av flere skipsbyggingstradisjoner på landene rundt det indiske havet med sydde eller surrede planker med søm som sammenføyningsmetode på båt og skip, som hadde eksistert fram til 1900-tallet i Oman og Yemen før nyere byggingsteknikk tatt fra kravellbygging overtok i tråd med innføringen av motordrift. Nyere dhower bygges på samme måte som den hollandske klampbyggingen med bunnen opp til slaget konstruert som et skall før spantene blir tilpasset. Jernnagler var ikke benyttet fordi ferdigsresultatet med sydde planker var stor styrke og elastisitet på dhowene gjennom mange århundrer på åpen hav. På det indiske subkontinentet hadde det vært mye større variasjon på skip- og båttradisjoner med forskjellige byggingsteknikker, delvis på grunn av varierte landskapsformer. Fra gammelt av hadde indiske skipsbyggerne benyttet sydde feste som sammenføyning på deres fartøyer, den beste kandidaten for denne båttradisjonen er den sørindiske masulaen med tverrbjelker i ripebordet og flere lister i natene mellom hudplankene som sømmen festes til fra begge sider. I østlige India mot Bengalbukta er det en meget enestående skipsbyggingskunst med «omvendte klinkbygging», overlappende hudplanker med endestykkene på innsiden istedenfor på utsiden som med europeiske klinkbygging. Det er forskjellige metoder om hvordan å sammenføye bordene. Det er endog funnet bevis på ekte klinkbygging på øvre Ganges i India og Bangladesh. Øst for det indiske havet ligger Sørøst-Asia med enorme kyststrekninger mellom det kinesiske landet i nordøst og det indiske subkontinentet i vest og flere arkipeler som sluttet mot Stillehavet langt mot øst. En felles båtbyggingstradisjon over hele regionen i de siste 2000 år har eksistert helt fram til nå, for i tillegg til bruk av søm man sydde med eller surret med gjennom borede hull i plankene er prinsipper for tappsammenføyning tatt i bruk. Som en skallkonstruksjon med slette bordlegning er sømmen på de mange forskjellige skip- og båttyper brukt som forsterkende element i tillegg til tapp og tapphull. På den nederste bordgangen ble det boret ut tapphull, deretter ble tappen som har form som en trenagle med butt ende, satt inn. Toppstykket gikk inn i tapphullet på den øverste bordgangen. Dermed blir bordkledningen på skroget helt slett. Denne byggeteknikken hadde kommet til Maldivene der disse velkjente elegante båtene dhonier er skallbygget med tapphull og tapp i form av trenagler. Dette byggeteknikken var først beskrevet av den kinesiske Ma Huan i 1413 og 1421, Ibn Battuta som hadde vært i Maldivene i 1343 og 1346, beskrevet bruk av sydde planker med kokosbast. I Filippinene var ni båtvraker funnet i Butuan, Mindanao, med synlige klamper på innsiden av bordgangene med åpninger for søm i oppgående retning. Byggeteknikken med klamper og tapp er kjent fra Malaysia og ut til Salomonøyene i det vestlige Stillehavet. Det også hadde fungert som indre avstivning med bøyelige spanter fra ripe til ripe i senere tid, på noen av dagens båttyper blir både søm og låste tapper overflødig med en slik elastiske spantkonstruksjon. I senere tid ble tapp og tapphull-byggeteknikken forbedret med «låste tretapper» med trenagler slått inn fra utsiden. Det er ikke helt det samme som den antikke tappsammenføyningen i Middelhavsområdet, men prinsippene er de samme. Tappen ble gjennomboret på begge endestykker på hver side av naten mellom plankene for å sette inn mindre trenagler. Under påvirkning fra Kina hadde skipsbyggerne i eldre tid påførte ekstra hud ovenpå bordkledningen opptil to-tre ganger mer som på djunkene, med et mulig forbilde i de romerske kornskipene fra antikken. Den koreanske halvøya med tidevannsforholder, skjærgårdslandskap og opprevne kyststrekning foutså robuste konstruksjoner på havgående fartøyer som skulle seile i slike forholder. Den koreanske krigsskipstypen geobukseon fra tidlige i det 1400-tallet til 1800-tallet har en robust og grov tilverket konstruksjon med utgangspunktet i en flåte, som fremdeles kan sees i bunnseksjonen. Det var også andre typer som kwason, et åredrevet galeifartøy for å vedde andre fartøyer og panokseon, et krigsskip med en overbygning delt i to dekk og et stridsplattform som en tårn. For å feste sammen bunnplankene som også fungerte som bunnstokker ble det stukket inn tverrgående og langstrakte tretapper fra utsiden til den andre siden som oppdaget på Wando-skipet, et skipsvrak. Fra bunnen er bordgangene en slags form for «rabbete klinkbygging» med trappetrinn som på klinkbygde skip, men ikke med overlappende bord. Som sett på kinesiske djunker med rabbete bordganger var plankene lagt kant mot kant, men i form som trappetrinn istedenfor en slett overflate. Istedenfor jernnagler eller spikre tok de koreanske skipsbyggerne i bruk tretapper i en tappsammenføyning. Det ble slått inn langstrakte, men flate tretapper fra øverst ned i underste bordgang. Etter bordgangene var festet sammen, ble det satt inn tverrbjelker med synlige endestykker på utsiden av skroget som på norrøne skip fra Middelalderen, men for hver eneste bordgang fra bunn til topp. Dette gjorde det mulig å ha tverrskipsskotter. De fleste skipene bygd på Korea av tre hadde plankene som gikk fra tverrspeil til tverrspeil på for- og akterstevner. Men Wando-skipet beviste at det var mulig å sammenføye plankene i lengderetningen. Under Imjinkrigen 1592-1598 mot Japan var de koreanske krigsskipene tross en enkel konstruksjon meget robust og slagkraftige i kamp med de japanske krigsskipene. 1600- og 1700-tallet. Da hoveddekk (etterhvert kalt «kanon- eller batteridekk») ble forsterket, ble innføring av tyngre skipsartilleri mulig. Krigsskip ble bygd, i henhold til hvilke type oppgaver, de var tiltenkt. De spanske galeoner til forskjell fra de engelske motstykker i 1588 var tiltenkt oppgaver for det spanske imperiet med lastekapasitet, artilleri som kunne brukes på land og større marineavdeling ombord. Skipsbyggerne måtte også ta spesielle hensyn til de topografiske betingelser ved deres lands kyst og farvann som den grunne Nordsjøen utenfor Nederland og dybden på rennene i Øresund i Danmark-Norge. Senere skulle operasjonelle og økonomiske hensyn samt doktriner om sjøstrid og sjømakt i praksis bestemme formgivningen, konstruksjonen og utrustningen av både krigsskip og handelsskip. Ved begynnelsen på 1600-tallet hadde to dominerende retninger innenfor kravellbyggingen oppstått i de to ledende sjømaktene, "«den engelske stilen»" med et avrundet tverrsnitt med større dypgang og største bredde over vannlinjen, og "«den hollandske stilen»" med et rektangulært tverrsnitt med nesten flat bunn og største bredde i vannlinjen. Et trekk ved den hollandske metoden var de bygde spanter som et svar på problemet med å skaffe seg krumvokst tømmer. Det enkelte spantet måtte ha krumvokst tømmer av store dimensjoner. Engelskmennene allerede i 1585 hadde lært seg «whole moulding»-metoden med sirkelslag med varierende radius for deres spanter. I den første halvdelen av 1600-tallet var de nederlandske skipene ledende innenfor krig og handel, deriblant kunne et hollandsk handelsskip frakte mer for mindre utgifter enn et engelsk handelsskip. Det dansk-norske skipsbyggingsmiljøet med sitt kraftsenter i København som lå strategisk til ved Øresund, skulle komme under sterk innflytelse med overførte håndverkstradisjoner fra Nederland og Skottland helt siden orlogskipsbyggingen startet i 1509. Nederlenderne som utkonkurrerte de tyske kjøpmennene (fra Hansa-forbundet) i handelen relatert til Norge og Østersjøen, hadde ikke bare innført nye teknikker innen skipsbygging, men også forårsaket endringer mellom sjømaktene i Nord-Europa om kontroll over den innbringende handelsvirksomheten i Østersjøen. Orlogskipsbyggingen tok seg til mellom Danmark-Norge og Sverige, allerede ved år 1564 hadde svenskene bygd og sjøsatt «Makaløs» som en av de første kjente «tredekker» med tre kanondekker med 173 skyts på et skip som er sagt å ha et deplasement på 1800 tonn. Men flertallet av krigsskipene fram til Kristian IVs regjeringstid var væpnede handelsskip som ble trukket inn i krigsflåtene om behovet meldte seg. I 1557 ifølge den portugisiske skipskonstruktør Fernando Oliveira var det ikke lenge mulig å skille skipstypene nao, karakker og holker fra hverandre etter ha smeltet inn i hverandre med mindre regionelle forskjeller over hele Europa. Den smidige skipstypen karavellen som hadde vært en stor suksess i Nord-Europa, ble erstattet av den allsidige og meget nyttelige skipstypen gallionen som har et forhold på 1:4 i bredde mot lengde. Det svenske krigsskipet «Vasa» som var bygd etter den hollandske stilen av nederlandske skipsbyggerne i 1628 før det sank under jomfruturen, er det eneste intakte skipet fra 1600-tallet som hadde blitt funnet og hevet i Stockholm i 1960-årene. Det var et rendyrket krigsskip med kraftige bestykning i to lukket kanondekk og et værdekk, men det var for smalt og opprinnelige mente som et skip med ett kanondekk, dermed ble det for rankt og krenget ned i vannet under vindpresset. Men ideen om kraftig bestykning på en robust konstruksjon som svenskene hadde tatt til seg, var allerede utbredt ved året 1628. «Tre Kroner» sjøsatt i 1604 og «Prince Royal» i 1610 i Danmark og England var begge mektige tredekkere med en bestykning som skulle bli større i senere tid. Fram mot 1648 bygde den dansk-norske kongen nye krigsskip med kraftig bestykning og robust konstruksjon. Det hendte også i andre land, og ved midten av 1600-tallet hadde en ny generasjon krigsskip som rene artilleriplattformer eller artilleriskip oppstått. To engelske offiserer skulle skape en stridsteknikk med maksimal utnyttelse av artilleri i linjeformasjon etter hverandres kjølvann. "«Linjetaktikken»" rangerte krigsskipene etter ildkraft og styrke, dermed standardiserte skipsbygging av krigsskipene etter rang. Linjeskipenes oppgave, var «strid i formasjon», mens mindre farkoster som fregatter skulle være patruljefartøyer med rekognosering som deres oppgave. De sterkeste krigsskipene kunne ha over 100 kanoner i tre kanondekk, men dypgangen vil være stor i forhold til de nordeuropeiske farvannene i de danske stredene og Østersjøen. Rekonstruksjon av den franske fregatten «Hermione» (1779). I den dansk-norske orlogsflåten og den svenske krigsflåten mot slutten av 1600-tallet var utenlandske mestere en nødvendighet for å ha tilgjengelighet på oppdaterte kunnskaper om både konstruksjon og byggemetode. Allerede etter cirka 1660 gikk svenskene over til den engelske stilen med bedre egenskaper for seilas og bedre konstruksjon i møte med den hollandske stilen som sett under den skånske krigen 1675-1679. Under sjøslagene var de nyere svenske krigsskipene raskere og bedre konstruert enn de danske som hadde dårligere seilegenskaper og var svakere bygget, et problem var for mange skyts i forhold til størrelsen på skipet. Danskene vant sjøkrigen med deres overlegne sjømannskap og ledelse representerte av Niels Juel. I forbindelse med overgangen til den engelske metoden om hvordan å bygge orlogskip, skjedde en nystrukturering av skipsbyggingsvirksomheten for å fostre fram innfødte mestere og kompetanse på vegne av admiralitetet som utarbeidet deres instrukser om hvordan skipet skulle være. I Norge hadde norske fartøybyggere eller skipsbyggerne i slutten på det syttende århundret bygget de fleste kravellbygde skiper og fartøyer. De fleste sjømaktene utover 1600-tallet også gjorde det samme som Danmark-Norge om å utvikle deres egne ekspertise på orlogskipsbyggingen. I andre halvdel av 1600-tallet hadde tre ulike metoder for formgivning av orlogskipet oppstått, den engelske metoden, den hollandske metoden og seinere, den franske metoden. Franske skipsbygging utviklet seg raskt til verdens fremste (fram til slutten på 1700-tallet), med bedre seilegenskaper, større stabilisering som artilleriplattformer og bedre konstruksjon. Skipsbyggingskunsten gikk over i vitenskapelige retning etter hvert som konstruksjonene ble mer komplekse, for ikke bare måtte skipsbyggerne konstruere deres større skip med linje- og konstruksjonstegninger samt modeller, dokumentasjon på vegne av byggeherrene oppsto som en byråkratisk forordning. Etter cirka 1660 var det blitt vanlige å lage troverdige skalamodeller av det aktuelle skipet for at admiralitetet som hadde sendt instruksene til byggmesteren, skulle godkjenne utkastet. Kravellbyggingen inntil videre var avhengig av skipsbyggerens evne og erfaring når det gjaldt dimensjonering, opptømring og fasong. Fra begynnelsen på 1700-tallet i forbindelse med orlogskipsbyggingens byråkratiseringen overtok utdannete skipskonstruktørene med utdanning i skipsbyggingsteori. Den første skipskonstruktøren som kunne defineres som faglige leder for skipsbygging i København er Ole Judichær (1661–1729). I 33 år konstruerte Judichær 11 linjeskiper og 2 fregatter på vitenskapelige og teoretisk grunnlag fram til 1727. Standardisering av krigsskipene etter rang ledet raskt til serieproduksjon av bestemte skipsdesigner, som sett i Frankrike og Storbritannia som flere ganger kom inn i sjøkrig med hverandre. To byggemestre og skipskonstruktører, den britiske Thomas Slade (1703/4-1771) og den franske Jacques-Noel Sané (1740–1831) skulle sette sitt preg på skipsbyggingen fram til 1810-årene som de fremste av en ny generasjon skipsbyggerne som den svenske Fredrik Henrik af Chapman (1721–1808) og den dansk-norske Frantz Christopher Henrich Hohlenberg (1765–1804). Disse skipsbyggerne åpnet for skipsteoretiske forskning og vitenskapelige utredning. Men utenom orlogskipsbyggingen var det først ved 1800-1850 skipsbygging skulle ta skrittet fra håndverk til fag i sivil fartøybygging. Trefartøyets oppbygging. Trebåtene og treskipenes anatomi består hovedsakelige av en felles struktur, forskjellene lå i størrelsen på materialet for båt- og skipsbygging samt i senere større trefartøyer ulike form for forsterkninger som beslag av jern. De første kjente skipene i verden var bygd etter den verdensutbredte skallmetoden med forskjellige sammenføyningsmetoder som tapp og tapphull, sydde planker eller sammensurrede planker, tre- eller metallbrikker kalt «kramper», klosser kalt «klamper», spikre eller jernnagler i rabbete planker og sist overlappende bordganger klinket sammen med nagler av tre, jern og kobber. Fartøyets skall eller hud bygges som den primære konstruksjonen før «innved» i form av forsterkninger og avstivninger settes på plass. Den middelhavske skjelettmetoden for båt- og skipsbygging var utviklet over flere århundrer med perioden fra 600- til 1000-tallet som den viktigste. Skrogets skjelett eller indre avstivning – spanter, kjøl og stevner – bygges først. Et system av spant oppsto for å finne fram til den rette formen på skroget, og rette emner var blitt mulig å bruke under byggingen. Ett større trefartøy som et krigsskip eller et stort handelsskip har en dobbel bordlegning, det vil si begge sider av spantkonstruksjonen, både innvendige og utvendige, med tett bordkledning. Spantene på et kravellbygd fartøy er tettere plassert i forhold til hverandre samt av grov dimensjon. For byggingen av bare ét linjeskip (dansk-norske «Holsten», sjøsatt i 1772) fra 1700-tallet ble 2.000 store eiketrær hogd ned og fordelt for ulike emner. Skallbygde fartøyer i likhet med klinkbygde båter er avhengige av stor tilgang på krumvokste emner, hvilken skulle bli mindre og mindre med tiden. Knapphet på godt virke hadde sine virkninger også i den norske båtbyggingskunsten utover 1800-tallet med en overgang til mindre og rette emner av sagde tømmer. I det samme tidsrommet opplevde også skipsbyggerne knapphet på godt virke for deres emner, og skulle som en konsekvens gå over til alternative løsninger med mindre forbruk av materiale. Krumvokste trær var ekstra verdifull ettersom disse har en indre styrke som kom til nytte for konstruksjonens vitale emner som spanter, lasker, knær og andre forsterkninger. Opprinnelig hugde man til med øks, av ett tre fikk man to bord eller planker etter stammen var kløyd på langs og formet. Denne byggemetoden for klinkbygging vedvarte fram til moderne tid med regionelle variasjoner. Bunnen av båten eller skipet er viktig å utforme for å oppnå en form som kan «svelge» og siden «slippe» sjøen for å kunne gli lett i sjøen. De nederste bordene mot stevnene blir derfor bearbeidet med øks, og fikk betegnelsen «halser» i norsk båtbyggeri. Skipsbyggerne i likhet med båtbyggerne var også opptatt av fartøyets egenskaper i sjøen for at det ikke skulle skyve eller dra den med seg, og mye av det skipsteoretiske arbeidet fram til 1850-årene innenfor orlogskipsbyggingen var konsentrert om hvordan å finne fram til den rette formutgivning for undervannskroget. Det måtte ikke bare kunne seile, tåle påkjenninger i sjøen ved hogging og sagging og gli lett med minst mulig vannmotstand, det må også rulle mindre i møte med bølgene. Både for et artilleriskip og et lasteskip er stabilitet under drift til sjøs viktig. Det siste seilførende tredekkete linjeskipet i Royal Navy, HMS «Queen» sjøsatt i 1839, var meget raskt til tross for størrelsen og en bestykning på 112 kanoner med stort fribord til kanonportene på nederste batteridekket. Men det var ikke godt som artilleriplattform fordi det rullet for mye. Verktøy for bygging. I historisk tid opp til 1800-tallet var det viktigste verktøyet innen skipsbygging øksa. Så snart treet var felt i skogen, ble det kvistet og kappet til en tømmerstokk som man så kløyvde på langs ved å slå ned kiler i den. Før kløyvingen ble det boret en rekke hull i stokken for at den skulle dele seg slik båtbyggeren ønsket det. Deretter ble ett eller to "hugde bord" tilvirket med øks, og fraktet til slippen eller verkstedet. Sagen var kjent helt siden antikken. I Middelalderen kom oppgangssagen, som gjorde det mulig å lage "sagde bord". Men det var først med valsestål på midten av 1700-tallet at håndsagen, også kalt bordsagen eller kransagen, ble et viktig verktøy. Stokken ble lagt oppå to bukker i mannhøyde, slik at én mann kunne stå under og én oppå. Så saget de med håndsagen, som har handtak i hver ende, ved å dra den opp og ned gjennom stokken. Andre viktige hjelpemiddel, brukt i uminnelige tider og fram til i dag, er loddsnoren (som brukes for å kontrollere at ting er loddrette) og ulike versjoner av passeren, som stikkpasser, krumpasser, åttekantpasser og klysspasser, for å ta nøyaktige mål og slå sirkler eller deler av sirkler. Noen eksempel på viktige verktøy fra nyere tid er leddmal, «løgnhals», riss, rissmål, rissesyl, riv, rei (kalles også slettestokk; for å få fine kurver i hudplank og garnering), tolk (som en slags streng), tommestokk, vinkel og spantevinkel. Ymse verktøy for å bore hull til ulike nagler, spiker og bolter: navaren og nagleboren, hylsebor, trespiralbor, sentrumsbor, proppbor eller tappbor, borvinde og meisel for å kappe av bolter. Man trenger også verkøty til å bearbeide og forme selve treverket. Ulike verktøy av eldre opprinnelse er fremdeles i bruk moderne tid, som bilen (den vanligste økstypen), skarøks, høvel[høvler] i forskjellige varianter for å jevne ut treoverflater (nevn i fleng: trehøvel, sponhøvel, nothøvel, simshøvel, skipshøvel og senere høvelmaskiner), skråjern, rasp, huljern og stemjern. Mekaniske hjelpemidler for å løfte tunge emner på plass under skipsbyggingen, som kraner eller taljer, hadde eksistert i århundrer, med størst bruk under orlogskipsbygging. I en 1700-tallsslipp der man bygde linjeskip var det reist store bommer (også kalt "kranbommer") ved hver ende av konstruksjonen for å få de meget tunge spantene reist på plass. Ved ferdigstillelsen ble bommene tatt bort så bordkledningen kunne begynne. Dampdrevne maskiner overtok denne rollen i første halvdel av 1800-tallet. Ved hjelp av dampkraft ble det også mulig å forkorte arbeidet med trevirke for byggingen av større skip. Etter at jern og stål overtok som byggemateriale kom det også nye hjelpemidler for bruk i industrialiserte skipsverft. Bøyemaskiner, klinkemaskiner, traverskraner, boremaskiner og valsmaskiner overtok for eldre verktøystyper. Innen 1940 hadde sveising overtatt i sammenfestingen av skjøtene, og utviklingen i teknologien skapte stadig nye typer sveiseapparat. Med datamaskinens entré som hjelpemiddel mot slutten av det tjuende århundret ble prefabrikering det vanlige innen all skipsbygging. Skipsbyggerne. Flertallet av båt- og skipsbyggerne fram til begynnelsen på 1800-tallet som en regel var håndverkere som måtte ha assistanse fra andre håndverkere innenfor bestemte sysler for skogbruk og fartøybygging. Inngående kjennskap til treslagenes forskjellige egenskaper, og hvordan man skulle utnytte dem for bestemte formål, har alltid vært essensielt for utvelgelse av trevirke som eik, furu, bjørk, ask, pil og lind (gran var ikke brukt før 1800-tallet). Båtbyggerne kunne selv hente ut materialene fra skogen, men i forbindelse med skipsbygging måtte gode emner hentes og bearbeides av spesialister. Allerede i vikingtiden og middelalderen foregikk hugging og bearbeiding av tømmer i skogene til skipsbygging enten i hjemlige verft eller for eksport til andre land fra Norge. En skipstømmermann valgte de mest hensiktmessige emner sammen med byggmesteren som bestemte hvordan treverket skulle behandles. Tømmeret ble fraktet til byggeplassen for å bli fuktet i sjøen (for å utvaske saftene i virket) og deretter tørket på bakken (for å tørke og krympe virket) før bearbeidingen inn i bestemte byggeemner kunne starte. Det var ikke uvanlig å la skipstømmeret tørkes i flere år under tilsyn, og byggingen av orlogskip ble utsatt i flere tiår, i enkelte tilfeller. Dermed ble skipstømmeret mye mer holdbart. Ovnstørking (kunstig tørking) tok over for tradisjonell lufttørking, i stor grad. Materialene ble saget og hugget til (med bile og øks), og ild ble benyttet for å bøye plankene (mellom et ildsted og vann som ble dynket ovenpå). Ankersmeder, spikersmeder og finsmeder ble samlet på byggeplassen ved smien for å lage feste, hjelpeutstyr og beslag av jern og senere stål som kobber og bronse. Smeden lagde en meget stor variasjon av festemidler over hele verden av nagler, bolter, spiker og skruer for ulike tradisjoner og ulike bruksområder. Spikersmeden lagde så mange forskjellige spikertyper at bruk av maskiner for å slå emnet til en spiker, kom allerede i 1600-tallet. Ved det svenske marineverftet i Karlskrona i 1861 var det minst femten spikertyper. På 1800-tallet kom de første maskiner som klippet spiker ut av plater, og senere spiker ut av tynne ståltråder. Den norske skipsspikeren er en egne spikertype som har blitt betegnet som «furuspik» i Sverige og «norske spiger» i Danmark for meget forskjellige båt- og skipstradisjoner. Repslagerne på byggestedet laget alt tauverket for det tiltenkte fartøyets riggingen i langstrakte bygninger kalt reperbaner. Der ble kilometer på kilometer med tau, trosser og rep til for å reise riggingen på seilbåten eller skipet som skal ha seildrift fram til midten av 1800-tallet. Seilmakerne sydde sammen seil og presenninger av forskjellige materialer over hele verden, som kan skjæres og settes sammen, som tøy, duk og annet. Seilet måtte ha høy strekk- og krympemotstand, formbestandighet og tetthet. Seilmakerne var dermed meget viktig for seilskipets effektivitet før maskinenes tidsalderen. For å benytte tauverket for effektiv kontroll over seilene, ble taljene formet og satte sammen av blokkmakerne, dermed skapt fram et redskap for rigging. Så ble mastene konstruert. Den enkelte masten opprinnelig er ikke annet enn en stolpe, men for større seilskip måtte masten settes sammen av deler fra flere enkelttrær som ble holdt sammen med masteringer av jern. Den kjente skipstypen klipperen hadde opptil fire masteseksjoner i stormasten før jern og stål overtok. Den ansvarlige skipsbyggemesteren sammen med underbyggmestere og lærlinger måtte føre tilsyn over all dette arbeidet på skipsbyggeriet, men når skroget skulle settes sammen var kunnskap, byggeregler og bestemte tradisjoner innenfor skrogform og konstruksjon viktig. Det er meget forskjellige byggemåter gjennom tidene fra sted til sted med tradisjoner som stadig forvandret seg, og det er dermed et vell av konstruksjonstrekk. De norske båtbyggerne innenfor kravellbygging hadde forskjellige og ulike kjøltyper som de fire grunnleggende eksempler, kjøl med faskant, kjøl med fast kam, kjøl med påboltet kjølkam og kjøl med fals. Kjøl med fast kam (kjølkammen) ser ut til å være vanlig på Østlandet. I moderne tid fra begynnelsen på det nittende århundret skulle fagfolk overta med deres ekspertise på teknologi, spesielt en yrkesgruppe som nedstammet fra smedene. Skipsingeniørene som spesialiserte seg på utvikling og benyttelse av maritime maskineri både for skipsbyggingen og drift av skipene, skulle få en viktig rolle for skipsbyggemesteren som var blitt en skipskonstruktør med tilgjengelighet på nye hjelpemidler og materialer. Bruk av dampdrift på seilskipene i den første halvdel av 1800-tallet var en stor utfordring for de mange skipsbyggerne som eksperimenterte fram til de rette løsninger var funnet. Den svensk-amerikanske John Ericsson var med på å gjøre skruepropellen praktisk fra 1836 for en overgang til dampdrift. Nytt teknologi ledet til nye yrkesgrupper som maskinister, elektrikere og andre for skipsbygging og drift inn i 1900-tallet. Tre eller stål. Fram til 1850-årene hadde treet dominerte flere tusen år gamle skipsbyggingstradisjoner over hele verden, men knapphet på trevirke hadde oppstått flere ganger gjennom historien. Arkeologiske undersøkelser av skipsvrakene fra perioden 200-tallet til 1000-tallet e.Kr indikerte mangel på gode treemner og større bruk av grov skipstømmer som ikke var mye bearbeidet. Forbruket var stort i lang tid, så meget at kongelige forordninger for deres egne orlogsskipsbygging ble innført i de fleste landene allerede ved 1500-tallet. Reguleringer av trelasteksporten med hogst- og eksportforbud kom allerede i senmiddelalderen, og senere ble det forbudt å hugge eiketømmer i Norge, bare for kongens skip. Et påbud fra 1585 gjorde det klart at all sivil fartøybygging skulle deretter skje med furutømmer. Men hele landet fikk merket knapphet på skog fra 1700-tallet, og dette tvang de norske båtbyggerne over til bruk av sagde bord for mindre materialforbruk og mindre treemner. Store og gamle trær var blitt mangelvare også for orlogsskipsbyggingen. Gjennom 1700-tallet skulle skipsbyggerne merke problemet med knapphet på godt skipstømmer, utnyttelsesgraden av allerede reserverte «flådeskove» i Danmark-Norge hadde stiget til 50 prosent, bare i 1779 ble det bygget 60 skip på verftene i København. Det ble vanskeligere å skaffe tømmer i passende dimensjoner og form. De større konstruksjoner i skipskonstruksjonen som spanter skulle i større grad besto av sammensatte byggeemner, det var blitt vanlig å bolte sammen seks-syv byggeemner for å ha et spant. Krumvokste tømmer var blitt så sjeldent at eiketrær ble utsatt for kunstig inngrep i oppvekstfasen. For å bøte på dette ble det i større grad benyttet beslag av jern på kritiske viktige deler av skipskonstruksjonen. I den andre halvdelen av 1700-tallet gjorde de britiske skipsbyggerne orlogsskipene mye sterkere med en skrogsdesign med kraftige barkholter og indre forsterkninger (diagonaler) langs skipssidene kalt «riders». Det britiske krigsskipets utholdenhetsevne under Napoleonskrigene gjorde en sjøblokade i hele året mulig. Men dette gjorde skipene mye mer utsatt for hogging-fenomenet enn normalt med så langvarige tokter gjennom hele året til sjøs. Skipskonstruktøren Gabriel Snodgrass som hadde ansvaret for reparasjon, kom ofte ut for dette problemet, som en midtertidig løsning ble diagonaler av tre erstattet med nye av jern. En meget radikal forvandring på skipskonstruksjonen kom i 1815 med skipskonstruktøren Robert Seppings (1767–1840) da 74-kanoners «Malabar» ble sjøsatt. "«Seppings´ systemet»" gikk ut på å erstatte diagonalene med tverrgående planker samt diagonale striper av jern, og alle tradisjonelle spanter erstattet med et bjelkesystem lagt på innsiden av bordlegningen. Dette X-formet bjelkesystemet som krysset hverandre mellom stevnene, gjorde det mulig å ha en mye sterkere skjelettskonstruksjon som tillatt større dimensjoner og deplasementer på nybygde skip. Seppings erstattet knær og forsterkninger av tre med nye av jern, men det var først i 1830-årene hans bjelkesystemet var omgjort til spanter og innved av jern. Seppings hadde innført det først på fregattene, senere skulle hans etterfølger John Edye introdusere det i linjeskipene. I de siste tretti årene fram til begynnelsen på 1860-årene skulle fregatten og linjeskipet bli meget store krigsskiper i de fleste mariner verden rundt, men grensen for trebygde fartøyer med hensyn til størrelse og deplasement var snart nådde. Skrog oppbygd av jern og tre, senere stål og jern, ble tatt i bruk som en overgangstype fra skip av tre til skip av stål, disse skipene er betegnet som komposittskip med den indre avstivning av jern/stål og hud av tre. Tverrgående spanter og diagonale forsterkninger fremdeles var brukt på sivile seilskip som de berømte klipperne, som skulle mot slutten på 1800-tallet ha et metallskrog av stål med mye større styrke og smidighet i bytte mot mindre totalvekt i forhold til størrelse og lastekapasitet. Allerede før 1789 var de første fartøyer med skrog av jern bygget, men det var problemer med å bruke metallskrog av jern som påvirket kompassen f.eks, så det var ikke før i 1822 det første skipet bygd i jern, «Aaron Manby», seilte ute på havet mellom Thames i England og Paris i Frankrike. Det var først fra 1839 det kom et gjennombrudd for jernskipene etter byggingen av «Great Britain», et passasjerskip konstruert av skipsingeniøren Isambard Kingdom Brunel med propell og dampmaskiner med fire sylindrer. Etter «Great Britain» hadde krysset Atlanterhavet i 1845, skulle flere skipsbyggerne gå over til metallskrog. I sivil fartøybygging ble jernskipene bygd på samme måte som treskip. Først var det jernplater på jernrammer, men det ble senere naglet fast jernplatene i overlappende bordlegning. De første jernskipene var bygd med smijernsplater, som ikke klarte seg godt under strid. De første skip med panserplater var treskip med to centimeter tykke jernplater i 1855 under Krimkrigen. Det første jernskipet med panserplater var bredsides panserskipet «Warrior» sjøsatt i 1860. Vanlig stål var for sprøtt på denne tiden, så det ble tatt i bruk mildt stål. Det første havgående stålskipet var «Rotomahama» fra 1879. Ikke lenge etterpå ble de første valsete stålplater produsert for skipsbygging. Norsk treskipsbygging hadde lange tradisjoner, men i siste halvdel av 1800-tallet begynte norske skipsbyggerne å anlegge jern- og stålskipsverft langs norskekysten. Innføringen av dampmaskin på treskip hadde ledet til problemer med vibrasjoner, slik at all bygging på dampskip skulle gjøres i jern og stål. Moderne skipsbygging. De første skipene med metallskrog av jern var klinket sammen av såkalte "klinkerlager" som festet hudplatene til den indre avstivningen med glødende nagler med deres klinkemaskiner og siden hamret flatt toppstykket. Denne sammenføyningsmetoden med overlappende jern- og stålplater med denne teknikken kalt "«klink-nagling»" var ikke bare benyttet innenfor skipsbyggingen, det var blitt vanligere å konstruere store konstruksjoner av jern og stål fram til midten av det tjuende århundret. I-formet bjelker av jern og deretter stål var klinket sammen med denne teknikken i alle større byggeprosjekter som skyskraperne. Stålskjelettet i den verdensberømte Empire State Building i New York var klinket sammen. For et skip under bygging ble det brukt plater av forskjellige materialer fra smijern til valsete stål, alle skipene som var bygd med denne skipsbyggingsteknikken kan betegnes som «klinkede jern- og stålskip». Passasjerskipet RMS «Titanic» sjøsatt i 1912 var klinket sammen med over tre millioner nagler på 3000 stålplater festet til rammeverket som besto av vertikale dekker, massive spanter og horisontale skotter. Det var overlappende hudplater på stålskipet som på det klinkbygde vikingskipet, men arrangerte i bestemte plateganger langskips fra hekk til kjøl. Den nederste plategangen fra bunnseksjonen overlappet den neste plategang, som selv var overlappet av den neste plategangen. Ikke alle metallskrog hadde samme design på deres plateganger. Den engelske ingeniøren Brunel som en kreativ og dyktig skipsingeniør, tok avstand fra tradisjonene innenfor skipsbyggingen med sin bakgrunn som sivilingeniør innenfor jernbane med konstruksjoner av jern som bruer. Sammen med John Scott Russell bygde Brunel «det første moderne skipet», passasjerskipet «Great Britain» med jernskrog og skruepropell i 1843, senere det store SS «Great Eastern» som var verdens største skip ved sjøsettingen i 1859 med en lengde på 211 meter og målte 18 915 tonn. Dette skipet var nesten seks ganger større enn det største skipet som var bygd til da. Skipet fikk dobbeltbunn og både skovlhjul og skrupropell. Ingeniøren William Fairbairn hevdet at et fartøyskrog i sjøgang kunne likestilles med en «tubular bridge», en metallbro med rektangulær boksform. Storbritannia med sine engelske og skotske skipsverfter var den ledende i utviklingen av jern- og stålfartøyer. Kort avstand til de engelske og skotske kullgruvene var viktig for tilverkningen av jern og stål samt driften av dampmaskiner for industrien eller ombord i fartøyene. Skipsbygging med tilgang på dampmaskineri for montering på båt og skip stort sett var konsenterte flere steder langs den engelske nordøstkysten fram til den skotske østkysten mot elvemunningen av Clyde. Glasgow og Newcastle-upon-Tyne blant annet var blitt viktige sentra for jern- og stålskipsbyggingen på verdensbasis. I 1892 var mer enn 80 prosent av verdens skip med metallskrog bygd i Storbritannia, men dette tallet gikk ned i møte med andre lands skipsbyggingsindustri som den tyske etter midten av 1890-årene. Skipskonstruksjon blir vitenskap som et resultat av den omfattende industrialiseringen med ingeniørene. Den første skipskonstruktøren som også var vitenskapsmann, var William Froude som hadde jobbet fram til 1846 som assistent innenfor jernbane- og skipsdesign for Brunel. Froude sluttet for å studere hydrodynamikk, og skulle gjøre eksperimenter på elven Dart i Devon fram til 1870. Det britiske admiralitetet interesserte seg for hans arbeidet, og gav støtte til byggingen av den første modelltanken ved Torquay. Med en modelltanke kan skipskonstruktørene teste hvordan skipet vil oppføre seg på havet. Froudes modelltank ble tatt i bruk av både militære og sivile skipsverfter i mange land. Det første professoratet i skipsteknikk ble opprettet ved Universitetet i Glasgow i 1883. Den teknologiske utviklingen mot slutten av 1880-årene stoppet nesten opp etter over femti år med voldsomme sprang innenfor fartøyteknologiske rammer. Sjøfartsnasjonene begynte et kappløp med hverandre gjennom skipsbyggingsindustri som ikke bare skulle holde tritt med handelsflåtenes vekst og krav, men også opprettholde et våpenkappløp om å ha den beste sjømilitære teknologien til rådighet. Dette våpenkappløpet mot den første verdenskrigens utbruddet i 1914 tvunget skipsbyggerne inn i et teknologisk kappløp med hverandre i sine landene, og Storbritannia klarte å beholde den teknologiske ledelsen med sine større ressurser. Dette var sist bekreftet av HMS «Dreadnought» i 1906 som det første moderne slagskipet med tyngre pansring, sterk hovedbestykning mot større krigsskip og mindre sekundærskytning for bruk mot mindre fartøyer. Bygging av et Libertyskip i USA 1944. Tross konsekvensene av våpenkappløpet og stormaktsrivaliseringen som hadde virkeliggjort seg med den første verdenskrigen, skulle skipsfarten fortsette med nye passasjerskip og krigsskip som nasjonale symboler sammen med krigsflåtene som tok i bruk ny teknologi. Skipsverftsindustrien etter 1920 stagnerte i de fleste landene, mest notert i de britiske skipsverftene, som mistet verdensledelsen etter begynnelsen på 1930-årene. Britene nølte med å bruke ny teknologi, og klarte ikke å øke sin tonnasje i sammenlikning med de andre landene inkludert Norge, som hadde fordoblet sin tonnasje mellom 1921 og 1939. I Liverpool var et skip bygd med en ny teknikk for å sammenføye stålplatene, «Fullagar» med en o/a på 50 meter, sjøsatt i 1920. Det var det første fartøyet som var sveiset sammen med sveiseapparater. Sveising med utgangspunktet i smisveising for bearbeiding av stål gjorde det mulig å sammenføye materialer ved sammensmelting, men det var ikke mulig å helsveise en skipskonstruksjon fram til mellomkrigstiden. Skjøtene som tidlige måtte klinkes sammen, blir glattere og sterkere ved bruk av sveising, og det var mulig å kutte på metallvekten i skroget. Investeringskostnadene gjorde det vanskelige å bruke sveiseapparater til tross for vesentlige fordeler. Henry J. Kaiser (1882–1967) som en dyktig ingeniør startet skipsverft i Seattle og Tacoma med den nye teknologien i 1939. To år senere skulle Kaiser lede serieproduksjonen av standardiserte skipsdesigner som libertyskipene for kortest mulig tidsforbruk. Gjennomsnittige sett var det bare seksti dager i byggetid for et libertyskip. Med den nye skipsbyggingsteknikken og prefabrikkerte deler som skulle bli seksjoner for skrog, overbygning og andre deler, kunne skipsbyggingen skje i uhørte hastigheter. De ferdige byggesetter fra hele landet kom til skipsverftet for å monteres etter hvert som fartøyet bygges. På bare ti dager var et skip, «Joseph N. Neal» på 10 500 tonn, bygd og sjøsatt på Portland-verftet i 1942. Etterkrigstiden. Mot slutten av andre verdenskrig var den britiske handelsflåten fremdeles den største i verden sammen med verdens største skipsbyggingsindustri i Storbritannia. De britiske skipsbyggere lå etter amerikanerne når det gjaldt prefabrikkering og sveising, og var trege med å bruke nyvinningene fra krigen. Etter den tyske og japanske verftsindustrien var gjenoppbygget, skulle disse skipsbyggerne etablere seg med moderne maskiner og ta den teknologiske ledelsen. Verdenshandelen blomstret i etterkrigstiden med en stor oppgangstid i de fleste landene, inkludert Norge, i Vesten. Stengningen av Suezkanalen etter krisen i 1956 tvang skipsredere til å bruke større skip. Oljetankerne kunne sjelden frakte mer enn 20 000 tonn, men vokste raskt fram til 1970-årene, og det kulminerte med "supertankskipene" på mer enn 200 000 tonn. Det største tankskipet i verden er det norskkontrollerte «Jahre Viking» med en lengde på 458 meter og en lasteevne på ca. 564 000 tonn. Fraktcontaineren som åpnet for et integrert land- og sjøtransportsystem, startet med det amerikanske linjerederiet Sealands «Fairland» i 1966. Med dette hadde handelssjøfarten blitt meget konkurranseutsatt, og teknologiske fremskritt i hendene på skipsbyggerne blir dermed viktigere. Den norske skipsbyggingsindustrien som var bygd opp etter krigens slutt i 1945, klarte ikke seg lenge i konkurransen med verftsindustrien i andre land med lave lønnskostnader. De norske skipsverftene har gått sterkt tilbake i de siste tiårene av det tjuende århundret, men henger med i bygging av spesialskip. Framdrift. Seil hadde stor betydelse for framdrift av fartøyer i lang tid, de første avbildninger av seil er funnet på en vase datert til omkring 3100 f.Kr fra slutten på den førdynastiske tid før samlingen av Egypt ved 3000 f.Kr. Seil kom ikke fram til den nordlige delen av Europa før 600-tallet til 700-tallet over tre tusen år etter seilet var tatt i bruk på elven Nilen. Den første mekaniske drivkraften i et fartøy var dampmaskinen, som under en rekke eksperimenter av ulike konstruktører var testet på mindre farkoster i den siste halvdel av 1700-tallet. Den første hjulbåten som benyttet dampmaskinen var ingeniøren Jonathan Hulls´ dampbåten på elven Avon i 1737 med lite suksess. En av de første dampbåtene var konstruert av Robert Fulton, bygd i 1807 for trafikk på Hudsonelva. I det neste tiåret ble flere dampfartøyer bygd og sjøsatt for kommersiell sjøfart. J. Humphry bygget et dampskip som gikk i regulær trafikk etter tidtabell mellom på elvene mellom Berlin og Potsdam i Preussen i 1816. De første dampfartøyer måtte ha roterende skovlhjul på siden av skipet, som var vanskelige å bruke på sjøen med begrensede effekt. I høye bølger kunne det ene hjulet være i fri luft mens den andre befant seg dypt nede, så det var vanskelige å kontrollere kurset på skipet i røft sjø. Tobladet propell med brønn fra 1800-tallet. Arkimedes´ skrueoppfinnelsen fra antikken ble hentet fram av oppfinnere som hadde lært av Leonardo da Vinci og Robert Hooke på 1600-tallet om at skruen i teorien kan brukes til å skape fremdrift. Etter flere tiår med eksperimenter ble dette praktisk gjennomførbart etter året 1836, og det første skipet med to motsatt roterende propeller var John Ericssons andre skipet med skruepropell, «Robert F. Stockton» fra 1838. Brunel som bygde «Great Britain», valgt til slutt en propell med seks vinkelformede blader ut av flere propelltyper som var utviklet. Krigsskipene som fremdeles var en krysning mellom seilskip og dampskip, foretrukket propell med to blader så den kan trekkes opp i en brønn i akterskipet, men flerbladede propeller overtok etter cirka 1860, enten med en eller to propeller. I april 1845 arrangerte det britiske admiralitetet en drakamp mellom den hjuldrevne HMS «Alecto» og den propelldrevne HMS «Rattler» med lik deplasement og maskinkraft. «Rattler» vant etter å ha dratt hjulskipet etter seg med 2,8 knop. Først i 1870 hadde fordelene med skrupropellen fått gehør innen all havgående skipsfart over hele verden, samtidig som dampmaskinens effektiviteten ble forstørret med nye oppfinnelser som compound-maskinen med større damptrykk enn tidligere fra 1864 og trippelekspansjonsmaskinen med god benyttelse av brenselet. De første dampmaskiner hadde begrenset effektivitet på grunn av det lave trykket i dampkjelene som først måtte bli sterkere for å kunne tåle høyere trykk. Trippelekspansjonsmaskinen mot slutten av århundret var blitt standard på de fleste skipene med flere bruksområder enn tidligere; tilleggsfunksjoner som elektrisk lys, kjøling, lastehåndtering og mekaniske kraft for å bevege kanontårn oppsto. Den britiske vitenskapsmannen Charles Parsons gjorde sensasjon med sin eksperimentbåten «Turbinia» på en marinemønstring utenfor Portsmouth i 1897 med sin revolusjonerende oppfinnelse, dampturbinen. Der hadde hans småbåten raste rundt med 34 knop, de raskeste marinefartøyene kunne ikke gjøre mer enn 27 knop. Turbinmotoren som var beregnet på høy hastighet, måtte få girsystemer før både sivil- og militærfartøyer kunne ha dampturbin som deres fremkraft etter 1901. I begynnelsen på det tjuende århundret begynte man å gå over til olje fra kull som brensel. Bensinmotoren som kom med bilen og motorsykkelen, ble i større grad benyttet på motorbåter, mindre fartøyer og undervannsbåter. Dieselmotoren overtok i ubåtene for å kunne forbrenne brenselet uten å skape kullos i 1910-årene. I Danmark ble det første dieseldrevne handelsfartøyet i historien, «Selandia», sjøsatt i 1911. I begynnelsen på det tjueførste århundret etter under ett hundre år var to hovedtyper brukt for å drive båten eller skipet fremover, dieselmotorer for både små og store skip, og dampturbiner for de store skipene som cruiseskip, tankskip og krigsskip samt hangarskip. Etter oljekrisen i 1973 fikk dieselmotoren et nytt oppsving fordi den brukte billig lavkvalitetsolje i små mengder. De fleste handelsskipene i begynnelsen på 2000-årene er dieseldrevne. Atomkraft med kjernekraft blir bare benyttet på de største hangarskipene som Nimitz-klassen fra USA og de russiske isbrytere som «Rossia» på 25.000 tonn i deplasement i tillegg til angrepsubåter og ballistiske missilubåter fra USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina. Det amerikanske skipet «Savannah» sjøsatt i 1962 var det eneste handelsskip med atomkraft som viste seg for dyrt og komplisert. Skipskonstruksjon. Skrogets konstruksjon i moderne skipsbygging er avgjørende for fartøyets sjøverdighet, lasteevne og økonomiske kapasitet. Ulike konstruksjoner har ulike forutsetninger for det spesifikke fartøyets anvendningsområde, handelsskipene med årene hadde blitt spesialiserte på bestemte typer fraktgods, passasjerfart eller seilingsruter. Økonomisk drift og maksimal nyttelast, rask omlasting og lite mannskap var blitt viktig for rederiene. Forholdet mellom lengde og bredde på et skrog er viktige faktorer, et langt og smalt fartøy er raskere men har mindre last enn et bredere fartøy med samme lengde, som er langsommere. Skipsbyggerne måtte være i stand til å designe fram det rette kompromisset etter byggeherrenes prioritetene om hva og hvordan det planlagte skipet skal være. Med innføringen av datamaskin innenfor skipsteknikk blir det lettere å ha omfattende forskning, og det burde være mulig å forutsi resultatene av et sjøfartøy med større nøyaktighet enn tidligere. S «Baltic Princess» bygd i Frankrike av Aker Yards. Dagens skip blir nå konstruert fra innsiden og ut, rundt maskiner, lugarer og innredninger ved hjelp av prefabrikkerte deler som settes sammen i moduler ved hjelp av automatisk sveising. En modul er også et vertikalt utsnitt av skipskonstruksjonen før den blir skjøtt sammen med de andre til større deler. Hele seksjoner på flere dekk kunne bli konstruert og transportert fra annetsteds i skipsverftet til slippen for å plassere disse. Denne er kjent som «blokk-konstruksjon» («block construction» på engelsk). Utstyr, elektriske kabler og eventuelle andre komponenter blir allerede installert i «blokkene» for raskest mulig arbeid i skrogskonstruksjonen etter den er sveiset sammen. Denne fremgangsmetoden krever nøyaktige beregninger av hvor hvert enkelt element skal plasseres. Skipskonstruktørene som ledet arbeidet, tok i bruk datamaskinen for denne rollen og flere andre roller om hvordan å finne fram til designet og hvordan planene skulle gjennomføres på byggeplassen. Det var ikke rom for initiativ. Med datamaskinens hjelp blir også plater og spanter skjært og bøyd til den rette form for byggingen med automatiske maskiner. Siden 1950 hadde man gått over til spesialstål eller «konstruksjonstål» av type karbonstål etter negative erfaringer med sveisede stål på libertyskipene. Betong. Betong (på engelsk "Ferro-Concrete") også har spilt en rolle innenfor skipsbygging, allerede i 1892 var en amerikansk skonnert bygget i armert betong. Den første farkosten bygget som en betongkonstruksjon var av franskmannen Joseph Louis Lambot i 1848. Metoden kom til Italia i 1896, der flere mindre farkoster også var bygget som «betongfartøyer». Det samme var også sett i Østerrike-Ungarn og Sveits etter århundreskiftet i mindre omfatning. Tyskland og Storbritannia sjøsatte betongfartøyer i 1908, deretter Nederland og Norge i 1910. Ved flere norske skipsverfter var et antall fartøyer beregnet på havnetjeneste bygd i betong på opptil 1000 tonn dødvekt fram til 1920-tallet. Det største fartøyet bygd ved et norsk verft var på 1400 tonn dødvekt. Det skal ha vært ca. 30 betongskip bygd i Norge. I Danmark og Sverige var også ulike fartøyer i betong bygget, blant annet var tre ferjer bygd av AB Marinbetong i Nyköping i 1919 med en a på 26,50 meter. Ferjen mellom Resarö og Vaxholm var bygget i 1933 med en o/a på 17,73 meter og 135 tonn i dødvekt. Armert betong var brukt for bygging av ferjer, prammer eller lekterfartøyer og flytedokker. I USA var et større antall betongfartøy bygd med samlet lastekapasitet på 135 000 tonn dødvekt fram til 1919. Åtte stykker av disse betongfartøyene var tankskip med 7500 tonn dødvekt hver, samt opptil et 70-tall mindre fartøyer. Siden 2001 har det vært ny interesse for å bruke betong i fartøybygging etter lettbetongen hadde blitt utviklet. Aker Yards i samarbeid med Det Norske Veritas utviklet en ny type betongskrog, men det er ennå ikke satt i kommersiell produksjon. Glassfiber. Glassfiber ble for første gang brukt som skipsmateriale under den andre verdenskrigen, men fra slutten av 1950-tallet var det blitt mulig å bygge fartøyskrog med glassfiberarmert polyester for seil- og motorbåter, betegnet som plastbåter i begynnelsen. Etter hvert ble det utviklet teknikk og kunnskap angående materialets egenskaper for bygging av mindre marinefartøyer som for eksempel minesveipere og patruljefartøyer og sivilfartøy som fiskebåter som yachter med størst mulig lengde opptil 50 meter på skroget. Konstruksjonen begynner med båten i opp-ned stilling med skroget satt ovenpå maler på gulvet. En mal er et verktøy som gir omrisset av den planlagte gjenstanden som skulle lages, som sjablong eller mønster. Malen bordlegges med Divinycell som er et hardt skumplastmateriale, deretter begynner arbeidet med belegningen med lag av glassfiber og polyester. Belegningen fortsetter til man hadde fått den ønskede tykkelsen på skroget mens materialet herdes. Deretter blir skroget målt opp og siden vendt om på en båtskrå for å belegge innsiden med glassfiber og polyester. Skotter, tverr- og langsgående forsterkninger blir også utført i divinycell og deretter belagt med glassfiberarmert polyester. Dekk og overbygningene på fartøyet blir også konstruert på den samme måten. Kjernen av divinycell mellom det ytre og indre laminatet kan ha en trykkelse fra tretti millimeter og oppover. Laminatets tykkelse på den indre siden av bordlegningen kunne være på 10 mm, på utsiden på 15 til 20 mm. I nyere tid hadde nyere komposittmaterialer med bedre egenskaper etter hvert tatt ledelsen fra glassfiberarmert plast. Den meste kjente er karbonfiberen. For de større fartøyene er det fremdeles bare stål som kan brukes som byggingsmateriale. Tsjetsjenere. Tsjetsjenere (tsjetsjensk: "Noxçi" / Hохчи – "Nokhtsji") er den største av de innfødte etniske gruppene i Nord-Kaukasus. De kaller seg selv "nokhtsjii" (entall "nakhtsji" eller "nokhtsji") På verdensbasis finnes det mer enn 1,5 millioner tsjetsjenere, de fleste i delrepublikken Tsjetsjenia i Russland. De er hovedsakelig sunnimuslimer, og snakker tsjetsjensk og russisk. Tsjetsjenerne er beslektet med ingusjere, batsere og kistere, som alle holder til i Tsjetsjenias naboregioner. Det isolerte fjellandskapet i Kaukasus og den strategiske verdien som utenforstående har satt på områdene som er befolket av tsjetsjenere har i stor grad bidratt til det tsjetsjenske samfunnets etos og til utformingen av en unik nasjonal karakter. Opprinnelsen til navnet. Uttrykket «tsjetsjen» antas opprinnelig å ha kommet fra det iranske navnet på "Nokhtsjii"-folket, og det dukker først opp i arabiske kilder fra 700-tallet. I følge folkelig tradisjon kommer det russiske uttrykket «tsjetsjen» fra navnet på landsbyen Tsjetsjen-Aul, hvor tsjetsjenere beseiret russiske soldater i 1732. Men ordet finnes imidlertid i russiske kilder så tidlig som 1692, og det kom trolig inn i russisk via det kabardinske «Sjasjan». Geografisk fordeling. De fleste tsjetsjenerne bor i delrepublikken Tsjetsjenia i Russland. Det finnes også betydelige tsjetsjenske befolkninger i andre deler av Russland (spesielt i Dagestan, Ingusjetia og Moskva). Bortsett fra i Russland finnes også tsjetsjenske diasporabefolkninger i Tyrkia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, samt i den arabiske verden (spesielt Jordan, Egypt og Syria). De fleste av disse er etterkommere av personer som måtte forlate Tsjetsjenia under Kaukasuskrigene (som førte til at Tsjetsjenia ble annektert av Det russiske keiserriket rundt 1850), og i Kasakhstans tilfelle av de stalinistiske deportasjonene i 1944. Etter oppløsningen av Sovjetunionen har titusener av tsjetsjenske flyktninger bosatt seg i den Europeiske union og andre steder som følge av krigføringen i hjemlandet, spesielt under emigrasjonsbølgen til Vesten etter 2002. Historie. Tsjetsjenerne er et av veinakh-folkene, som har bodd i fjelltraktene i Nord-Kaukasus siden forhistorisk tid (det finnes arkeologiske spor etter historisk kontinuitet tilbake til 10 000 f.kr.). I middelalderen var tsjetsjenerne dominert av khazarene og senere alanerne. Den lokale kulturen ble også utsatt for bysantinsk påvirkning, og noen tsjetsjenere lot seg omvende til ortodoks kristendom. Gradvis ble imidlertid islam dominerende, selv om tsjetsjenernes egne paganistiske religion fremdeles sto sterkt i hvert fall til 1800-tallet. Samfunnet var organisert langs føydale linjer. Nord-Kaukasus ble ødelagt under de mongolske invasjonene på 1200-tallet og Timur Lenks på 1300-tallet. Under «den lille istid» på slutten av middelalderen ble tsjetsjenerne tvunget ned fra fjellene og ut på slettelandet, hvor de kom i konflikt med Terek- og Greben-kosakkene, som også hadde begynt å flytte inn i regionen. Kaukasus var også i fokus for tre konkurrerende riker: Det osmanske riket, Persia og Russland. Etter hvert som Russland fra 1500-tallet av ekspanderte mot sør ble sammenstøt mellom tsjetsjenere og russere hyppigere. På slutten av 1700-tallet ledet Sjeikh Mansur en større tsjetsjensk motstandsbevegelse. På begynnelsen av 1800-tallet startet Russland en fullskala erobring av Nord-Kaukasus for å beskytte rutene til sine nye territorier i Transkaukasia. Kampanjen ble ledet av General Jermolov som spesielt mislikte tsjetsjenerne, som hav beskrev som «et modig og farlig folk». Rasende på grunn av tsjetsjenske raid, startet Jermolov en politikk med «brent jord» og deportasjoner. Han grunnla i 1818 også fortet Groznyj (som nå er hovedstad i Tsjetsjenia). Tsjetsjensk motstand mot russisk styre nådde sitt høydepunkt under ledelse av dagestaneren Sjamil på midten av 1800-tallet. Tsjetsjenerne ble endelig beseiret etter en lang og blodig krig, hvor tsjetsjenerne led forferdelige tap av menneskeliv. Av en estimert befolkning på over en million på 1840-tallet var det bare 140 000 tsjetsjenere igjen i Kaukasus i 1861 I kjølvannet av krigen emigrerte et stort antall flyktninger, eller de ble under tvang deportert til det osmanske riket. I 1860 dro (i følge tall fra Sovjet-tiden) 81 360 tsjetsjenere til Tyrkia, en ny emigrasjon fant sted i 1865, da ytterligere 22 500 tsjetsjenere dro. Tilsammen ble dermed over 100 000 tsjetsjenere etnisk «renset» under denne prosessen, noe som muligens utgjorde et flertall av hele den tsjetsjenske befolkning på den tid. Det har senere vært flere tsjetsjenske opprør mot det russiske styret, og også ikkevoldelig motstand mot russifisering og Sovjetunionens kollektivisering og antireligiøse kampanjer. I 1944 nådde Moskvas undertrykkelse sitt høydepunkt, da alle tsjetsjenere, sammen med flere andre folkeslag i Kaukasus, etter ordre fra Josef Stalin ble deportert "en masse" til Kasakhstan og Sibir, og minst en fjerdedel og kanskje så mye som halvparten av hele den tsjetsjenske nasjon omkom i løpet av prosessen. Selv om de ble «rehabilitert» i 1956 og fikk lov til å vende tilbake året etter, så hadde de overlevende mistet sine økonomiske ressurser og borgerrettigheter. Under både sovjetiske og senere russiske regjeringer har de vært gjenstand for (offisiell og uoffisiell) diskriminering. Tsjetsjenske forsøk på å gjenvinne selvstendighet på 1990-tallet, etter Sovjetunionens fall har ført til to ødeleggende kriger mot den nye russiske staten siden 1994. Språk. Tsjetsjenernes hovedspråk er tsjetsjensk og russisk. Tsjetsjensk tilhører nakh-språkene innen den nordøstkaukasiske språkfamilien. Det tsjetsjenske skriftspråket er basert på den sentrale lavlandsdialekten. Beslektede språk er ingusjisk, som brykes i naborepublikken Ingusjetia, og batsisk, som snakkes i de tilgrensende delene av Georgia. Tsjetsjensk skrives i dag med det kyrilliske alfabet, men til forskjellige tider opp gjennom historien har også det georgiske, arabiske og latinske alfabet blitt brukt. Kultur. I tiden før omvenelsen til islam praktiserte tsjetsjenerne en unik blanding av religiøse tro og tradisjoner. De deltok i mange riter og ritualer, hvorav mange hadde tilknytning til jordbruk, såsom regnritualer, en feiring av den første dagen med pløying, samt en feiring av tordenguden Sela og gudinnen Tusholis dag. Kunta-haji, en tsjetsjensk muslimsk mystiker og ideolog, også kalt «Tsjetsjenias Mahatma Gandhi» Det tsjetsjenske samfunn er strukturert rundt "tukhum" (klan-unioner) og rundt 130 "taip", eller klaner. Taipene er basert mer på land enn på blodslinjer og har et urolig forhold i fredstid, men er knyttet sammen i krig. Taiper er videre inndelt i "gar" (greiner), og garer i "nekje" (patronymiske familier). Den tsjetsjenske sosiale kode kalles "nokhtsjallah" (hvor "nokhtsjo" står for «tsjetsjensk»), og kan løselig oversettes som «tsjetsjensk karakter». Den tsjetsjenske ære impliserer moral og etisk oppførsel, generøsitet og vilje til å sikre kvinners ære. Religion. Tsjetsjenia er overveiende muslimsk. Noen holder fast ved en sufi-tradisjon kalt muridisme, mens rundt halvparten av tsjetsjenerne tilhører sufi-brorskap, eller tariqah. De to Sufi-tariqaene som ble utbredt i Nord-Kaukasus var Naqshbandiya og Qadiriya. Naqshbandiya står spesielt sterkt i Dagestan og det østlige Tsjetsjenia, mens Qadiriya har de fleste av sine tilhengere i resten av Tsjetsjenia og Ingusjetia. Nesten alle tsjetsjenere tilhører hanafi-retningen innen sunni islam. Salafisme ble introdusert i befolkningen på 1950-tallet. Noen av opprørerne som er involvert i den nyere tids kriger i Tsjetsjenia er salafiere, men flertallet er ikke det. Hertug av Aquitaine. Kart over Frankrike i 1154. Aquitaine er plassert omtrent midt i Frankrike. Hertug av Aquitaine (fransk "Duc d'Aquitaine") hersket over den historiske regionen Aquitaine eller Akvitanien under overherredømme av de frankiske og senere de franske kongene. Kroning. De merovingske kongene og hertugene av Aquitaine hadde deres hovedstad i Toulouse. Kongene tilhørende karolingerne benyttet andre hovedsteder som lå lengre nord. I 765 Pipin den yngre skjenket de erobrede gylne banner til Waiffre, hertugen av Aquitaine, ved klosteret Saint-Martial i Limoges. Pepin I av Aquitaine ble gravlagt i Poitiers. Karl barnet (latin "Karolus puer") ble kronet i Limoges og gravlagt i Bourges. Da Aquitaine kortvarig hevdet sin uavhengighet etter at Karl den feite var død var det Ranulf II av Poitou som overtok den kongelige tittel. På slutten av 900-tallet ble Ludvig den dorske kronet i Brioude. Tempore illo Rex Henricus senior filio Richardo ex voluntate matris Aquitanorum tradidit Ducatum. Post haec apud S. Hilarium Pictavis Dominica post Pentecostem, juxta consuetudinem, in Abbatis sedem elevatur: sed a Bertramno Burdegalensi et Joanne Pictavensi Praesulibus lancea ei cum vexilla praebetur.... Procedenti tempore Richardus Lemovicas veniens, in urbe cum processione suscipitur, annulo S. Valeriae decoratur, novusque Dux ab omnibus proclamatus. Hertuger av Aquitaine under frankiske konger. Merovingiske konger er markert i fet skrift. Direkte styrt av de karolingske kongene. Etter 778 utpekte ikke Karl den store flere hertuger, styrte antagelig Aquitaine direkte (og er følgelig nummerert Karl I av Aquitaine, som den første såkalte kong i dette kongedømmet). I 781 utpekte han sin sønn Ludvig den fromme som en underordnet konge av Aquitaine. Etter Ludvig styrte flere andre medlemmer av kongeslekten over regionen som underordnete konger. Etter 882 da Carloman etterfulgte sin bror Ludvig III til å bli konge av Vestfrankiske riket forble Aquitaine under overherredømme av Frankrikes konge Hertuger av Aquitaine under franske konger. De karolingske kongene utpekte hertuger av Aquitaine på nytt i 852, og igjen siden 866. Senere ble dette hertugdømmet også kalt for "Guyenne". Fra 1152 ble hertugdømmet Aquitaine holdt av Huset Plantagenet som også hersket over England som uavhengige monarker foruten at de også holdt andre områder i Frankrike ved ulike arv (se Angevin-riket). Huset Plantagenet var ofte mektigere enn Frankrikes konger og deres motstand til gi sin hyllest til de franske kongene for deres landområder i Frankrike var en av de viktigste kildene til konflikter i middelalderens vestlige Europa. Rikard Løvehjerte ble overlevd av sin mor Eleanora av Aquitaine. Hun fungerte som regent for hertugdømmet mens han var på korstog – en posisjon han tok tilbake da han kom tilbake til Europa i 1189. Huset Plantagenet som herskere av Aquitaine. I 1337 krevde Filip VI av Frankrike lenet Aquitaine tilbake fra Edvard III, konge av England og hertug av Aquitaine. Edvard på sin side krevde tittelen konge av Frankrike ved retten av sin avstamning fra sin bestefar, Philip. Dette framkalte en Hundreårskrigen, hvor både Huset Plantagenet og Huset Valois krevde overherredømme av Aquitaine i retten som konge av Frankrike. I 1360 signerte begge parter traktaten i Brétigny, hvor Edvard forsaket den franske kronen, men forble uinnskrenket lord av Aquitaine (heller enn "kun" hertug). Da traktaten ble brutt i 1369 ble de engelske kravene fastholdt på nytt og krigen ble gjenopptatt. I 1362 gjorde kong Edvard III, som lord av Aquitaine sin eldste sønn Edvard, prins av Wales til prins av Aquitaine. I 1390 utpekte kong Richard II, sønn av Edvard den sorte prins, sin onkel John av Gaunt som hertug av Aquitaine. Denne tittelen ble gitt videre til Johns etterkommere. Henrik fortsatte å herske over Aquitaine som konge av England og lord av Aquitaine. Han maktet å skaffe den franske kronen for sin familie ved Traktaten i Troyes i 1420. Henriks sønn, spedbarnet Henrik VI ble konge av England og Frankrike i 1422, men mistet gradvis kontrollen av Frankrike inntil 1453. Husene Valois og Bourbon som hertuger Aquitaine. Huset Valois som konger av Frankrike krevde overherredømme av Aquitaine, og tittelen som hertug ble gitt til deres arvinger, Le Dauphin. Ved slutten av Hundreårskrigen gikk Aquitaine tilbake til direkte styre ved kongen av Frankrike og forble i eie av kongen. Kun tidvis ble hertugdømmet eller tittelen som hertug gitt til et annet medlem av familien. Betalingsbalanse. Betalingsbalanse (engelsk: "Current account) er et lands netto betalingsstrøm overfor utlandet. Det tilsvarer kontantstrømmen i bedriftsregnskapet, og er et mål for landets balanse for eksport og import, samt betalingsstrømmer som gjelder gjelds- og låneavdrag, investeringer og økonomisk bistand. Betalingsbalansen er positiv dersom penger netto strømmer inn i landet, og negativ dersom penger strømmer ut av landet. Eksempel på land som lenge har hatt positiv betalingsbalanse er olje-eksporterende land som Norge, Russland og Saudi-Arabia. Det er ikke i seg selv et mål til enhver tid å ha positiv betalingsbalanse. Dersom negativ balanse avspeiler store utenlandske investeringer i det aktuelle landet, så er det et tegn på godt investeringsklima, og fornyelsen av produksjonsapparatet eller kapitaltilgangen vil kunne legge grunnlag for fremtidig vekst. Videre er positiv betalingsbalanse en type sparing, til fortrengsel for privat eller offentlig konsum – eller til fortrengsel for andre typer sparing som eksempelvis egne borgeres innenlandske investeringer. Estland er de siste årene et eksempel på et land som har et betydelig underskudd på betalingsbalansen, som ledd i en økonomisk investerings- og moderniseringspolitikk som har skapt stor vekst. Dersom den økonomiske veksten overgår betjeningen av underskudd kan et land bære betalingsunderskudd over lang tid. The White Man's Burden. «The White Man's Burden» (Den hvite manns byrde) er et dikt av den engelske poeten Rudyard Kipling, utgitt i det amerikanske illustrerte magasinet "McClure's" i 1899 med undertittelen "The United States and the Philippine Islands". Uttrykket «den hvite manns byrde» ble raskt brukt for å rettferdiggjøre kolonisering gjennom å fremstille hvite mennesker som mer siviliserte og høyerestående, og med en moralsk plikt til å herske over og «oppdra» andre folkeslag. Liste over byer i Litauen. Dette er en liste over byer i Litauen. Den største byen i Litauen er Vilnius med en befolkning på 541 824. I distriktet Vilnius bor 848 261 mennesker (pr. 1. Januar 2006). Dette er en fjerdedel av landets befolkning. Offisielt finnes det nå 103 steder med bystatus i Litauen. Noen av disse er tettsteder med midlertidig bystatus. Tabellen inneholder alle byer med over 5000 innbyggere i følge folketellingene 12. januar 1989 og 6. april 2001, samt beregnet folketall for 1. januar 2006. Tallene viser innbyggere i selve byene uten forsteder. Edward Gross. Edward «Ed» Gross (født 19. september 1916 i Seattle, død 14. januar 1989 samme sted) var en amerikansk turner. Han representerte turnforeningen "Los Angeles Athletic Club". Han deltok i tumbling i OL 1932 i Los Angeles, der han vant sølv bak landsmannen Rowland Wolfe. USA fikk de tre første plassene i denne konkurransen. På nasjonalt nivå ble han amerikansk mester ("AAU Championships") i tumbling i 1933. Farmasøytisk institutt (UiO). Farmasøytisk institutt er et institutt under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Instituttet ledes av instituttleder Henrik Schultz. Forskning. Forskningsaktiviteten ved Farmasøytisk institutt er organisert 11 forskningsgrupper. Flere av gruppene er tverrfaglige og går på tvers av instituttets avdelinger og andre institutter ved, samt. Historie. Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) ble grunnlagt i 1932 på det nye universitetsområdet Blindern i Oslo. Inntil 1994 var Farmasøytisk institutt den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge for farmasøytisk utdannelse på mastergradsnivå (cand. pharm.) og doktorgradsnivå. Sclerogibbidae. Sclerogibbidae er en familie av stilkvepser. De er en ganske artsfattig familie, med ca. 30 kjente, nålevende arter. De er knyttet til spinnfotinger (Embioptera) og larven utvikler seg som parasitoider på nymfetstadiet av disse. Selv om gruppen i dag er artsfattig, er den gammel. Arten "Sclerogibbodes embioleia" er beskrevet fra begynnelsen av kritt-tiden. Utseende. Små (1 – 6 mm), slanke, svarte vepser. Hannene er fullt vingede, hunnene ofte vingeløse. Hodet er mer eller mindre trekantet sett fra siden, med nyreformede fasettøyne. Antennene er nokså kraftige, trådformede, og består av 20 eller flere ledd. De er festet under en "hylle" som skyter fram fra ansiktet. Forkroppen (thorax) er avlang og smal. Beina er nokså korte og kraftige, mellom- og bakbeina er festet nær bakkanten av thorax, langt skilt fra frambeina. Vingene, om de finnes, er avrundede, med utydelig vingemerke ("pterostigma"). det er en eller to lukkede celler rundt midten av forvingen. Bakkroppen er slank, med seks synlige ryggplater (tergitter), festet til forkroppen med en kort "stilk". Levevis. Denne familien lever som parasitoider på insektordenen spinnfotinger (Embioptera). Disse lever selskapelig inne i tette silkespinn på trestammer eller lignende. Sclerogibbidene er sjeldne insekter, de fleste funnene er fra tørre og halvtørre områder. Utbredelse. Familien er utbredt over hele verden i varme områder. I Amerika og Australia forekommer bare slekten "Probethylus". I Europa er det kjent fem arter i slektene "Poggiana" og "Sclerogibbus." Afrika har 14 kjente arter fordelt på tre slekter. Gruppen finnes også i Sørøst-Asia. Sentralkartoteket for alvorlige sinnslidende. Sentralkartoteket for alvorlige sinnslidende har helt siden 1935 lagret pasientinformasjon om nordmenn med psykiske lidelser. Romanifolket ble nesten per definisjon definert som syke, der de levde på siden av det etablerte samfunnet, i dyp fattigdom og med store sosiale problemer. Først i 1989 slo Datatilsynet fast at registreringen var tvilsom, registeret ble stengt og oversendt til Riksarkivet. Solheim Cup 1996. Solheim Cup 1996 var fjerde gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 20. til 22. september 1996 ved St. Pierre Hotel & Country Club, Chepstow, Wales. Det amerikanske laget vant cupen igjen og slo det europeiske laget med 17 mot 11 poeng. Format. Det ble totalt delt ut 28 poeng, fordelt på 4 runder med lagspill og fulgt av en runde med singelspill. På fredag morgen var det fire runder med foursome etterfulgt på ettermiddagen av fire runder med fourball. Dette programmet ble gjentatt på lørdag. For de fire rundene på fredag og lørdag ble det delt ut 16 poeng. Ved disse lagrundene spilte hvert av lagene med 2 spillere. De siste 12 poengene ble delte ut med singlematcher på søndag og i disse matchene spilte alle 24 spillerne. Eksterne lenker. Wales William Robert Grove. Sir William Robert Grove (født 11. juli 1811, død 1. august 1896) var en walisisk advokat, dommer og naturvitenskapsmann som bidro til utvikling av energiprinsippet, og som var en pioner innen brenselcelleteknologi. Grove, William Robert Grove, William Robert Skiathos. Skiathos (Gresk: Σκιάθος) er en av 1 425 greske øyer og ligger i øygruppen Sporadene. Arealet er på 47km² og det bor omtrent 6 000 personer på øya. Øya Skiathos har i alt 70 strender. I utkanten av øyas hovedby (med samme navn som øya selv) ligger flyplassen hvis også betjener de to andre øyene og turistmålene Alonissos og Skopelos. Hver sommer ankommer tusener av turister. Om vinteren drar de fleste som lever av turismen til fastlandet og jobber der. Skiathos består mye av hvitkalkede hotellkomplekser langs kysten, som er fylt opp med engelske, tyske, italienske og norske charterturister. Naturen er preget av grønne furu- og oliventrær. Skiathos kalles for «Sporadenes Club Sandwich». Noen scener av filmen "Mamma Mia!" er spilt inn på øya, men de fleste av utendørsscenene er dog gjort på Skopelos. Geografi. Store deler av øya er består av skog. Området rundt landsbyene og Skiathos by er derimot jordbruksområde. Skogene på øya består av furu og ligger på den sørøstlige delen av øya. Man kan se øya Skopelos fra Skiathos og i klart vær kan man også se øyene Euboea og Skyros. Det høyeste punktet på øya ligger i vest og her står det ei kommunikasjonsmast. Skiathos har om lag 70 strender, inkludert ei nudiststrand i den sørlige enden av øya kalt «Little Banana Beach» som ligger ved siden av ikke-nudiststranda Banana Beach, skjult av en bakketopp. Historie. I oldtiden spilte øya en mindre rolle i løpet av Perserkrigene. I 480 f.Kr. ble flåten til den persiske kongen Xerxes truffet av en storm og ble hardt ødelagt mot klippene på kysten av Skiathos. Etter dette blokkerte den greske flåten de nærliggende havområdene for å forhindre flåteangrep og provisjoner til den persiske fienden til de 300 spartanere som sto heroisk ved passet ved Thermopylene. Den persiske flåten ble deretter beseiret ved Artemision og til sist ødelagt i slaget ved Salamis året etter. Skiathos forble i det athenske sjøforbundet inntil øya tapte sin uavhengighet. Byen ble ødelagt av Filip V av Makedonia i år 200 f.Kr. I år 1207 e.Kr. erobret Gyzi-brødrene øya og bygget Bourtzi, en mindre festning i venetiansk stil tilsvarende til Bourtzi i Nafplio på det greske fastlandet. Festningen ble bygget på en holme rett utenfor byen Skiathos for å beskytte den mot pirater. Festningen klarte ikke å beskytte befolkningen og på midten av 1300-tallet flyttet innbyggerne hovedstaden fra oldtidens sted til hvor dagens moderne by Skiathos er på "Kastro" (gresk for festning), lokalisert på et høyt berg med utsyn over en bratt klippe over sjøen på den nordligste stedet på øya. I 1704 bygget munker fra Athos en kloster på øya som spilte en rolle i den greske selvstendighetskrigen som et skjulested for greske opprørere. Hellas' første flagg ble skapt og heist over klosteret i 1807. Flere viktige militære ledere, blant annet Theodoros Kolokotronis og Andreas Miaoulis, hadde samlet seg her for samtaler om et opprør og de sverget til dette flagget ved den lokale biskop. Etter uavhengighetskrigen og nedgangen i piratvirksomhet i Egeerhavet ble Kastro mindre viktig som et strategisk sted. På 1830-tallet ble øyas hovedstad igjen flyttet til det opprinnelige stedet hvor den fortsatt er. I dag er ruinene av Kastro en turistattraksjon. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble Skiathos et viktig skipsbyggingssentrum i Egeerhavet grunnet tilgangen på tømmer fra furuskogen på øya. Furuene på øya ble deretter bortimot utryddet, noe som førte til en nedgang i skipsbyggingen, men også på grunn av økningen av dampskip i metall. Et mindre skipsverft ligger fortsatt nord for byen Skiathos som ennå bygger tradisjonelle greske fiskebåter kalt caique. Skopelos. Skopelos som ligger i Egeerhavet nordøst for Hellas' nest største øy Evvia er den nest største øya i Sporadene. Den ligger mellom Skiathos og Alonissos, i prefekturet Magnesia. Øya skal ha fått navnet fra de bratte klippene og revene på nord kysten. Landskapet er ellers grønt og kupert og gir et harmonisk inntrykk, med veier som snor seg mellom små skoger og olivenlunder. Her og der minner det om Toscana med milde lys på små gårder og byer med store frukthager og frodige sletter hvor buskapen beiter, andre steder partier med stor furuskog med sterke friske dufter. Skopelos har i samme grad som de andre øyene i Sporadene fått betydelig turisttrafikk, og byene på øya har idag adskillige hoteller. Den viktigste byen har samme navn som øya, og ligger ved en bukt i den sørlige delen av øyas nordøstvendte kyst. En annen by er Glossa på en klippe i nordvest, med havnebyen Loutraki nedenfor. Deler av filmen Mamma Mia! er spilt inn på øya. Geografi. Skopelos har to fjell på over 500 meter. Det ene er Delphi på 681 meter over havet på midten av øya, og det andre er Palouki på 546 meter over havet i sørøst. Med et areal på 95 km² er Skopleos litt større enn Mykonos (85 km²) og Santorini (73 km²). Den nærmeste bebodde øya er Skiathos i vest og Alonissos i øst. Historie. I følge sagnet ble Skopelos dannet av Stafylos (gresk for drue), en av sønnene til guden Dionysos og prinsessa Ariadne av Kreta. Historisk ble øya kalt Peparethos sent i bronsealderen og var kolonisert av kretere som introduserte vindyrking her. Kanskje på grunn av dette sagnet ble øya gjennom antikken kjent for vinen sin. Skuespillet Filoktetes (først fremført ved Dionysusfestivalen i 409 f.kr.) av Sofokles inneholdt en vinkjøpmann som gikk seg vill da han skulle til «Peparethos – rik på druer og vin». I 1936 ble det gjort utgravinger i området Stafylos/Velanio og funnet en kongelig grav fra perioden rundt Mykensk Hellas. Øya var en kort stund under bystaten Khalkis i Euboea siden minst 700-tallet f.kr. Skopelos ble en del av den første hellenske republikken etter at London-protokollen godkjente suvereniteten deres i 1830. Under den andre verdenskrigen ble Skopelos først okkupert av Italia (juni 1941 – september 1943) og så av Tyskland (september 1943 – oktober 1944). Skopelos og resten av Hellas returnerte til et demokratisk styresystem i 1944. Olavskirken i Tønsberg. Ruin av Olavskirken i Tønsberg. Olavskirken i Tønsberg var en rundkirke som tilhørte Olavsklosteret i Tønsberg. Den er nevnt første gang i 1206, og ble ødelagt i brann, sannsynligvis under den store bybrannen i 1536. Ruinene av kirken kan ses i utgravingene som er gjort av Olavsklosteret, der Riksantikvaren driver konserveringsarbeide. Utgravingene ligger ved Storgaten i Tønsberg, og konserveringsarbeidet skal være ferdig i løpet av 2009. Olavskirken er den eneste rundkirken i Norge, og den største i Norden. Da den ble bygd, på slutten av 1100-tallet, skulle den være en kopi av Den hellige gravs kirke i Jerusalem. Den fungerte både som kirke og borg, siden premonstratermunkene som brukte Olavsklosteret hadde sterke fiender. Rundhuset, som er hoveddelen av de tre runddelene, var på 23 meter i indre diameter. Zhanggong. Zhanggong (kinesisk: 章贡区; pinyin: "Zhānggòng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Ganzhou i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 40,28 km² og teller ca. 556 000 innbyggere. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Doktor Proktors prompepulver. Doktor Proktors prompepulver er en barnebok fra 2007 av Jo Nesbø, illustrert av Per Dybvig. Boka er delt i 22 kapitler og har rundt 50 tegninger. Boken handler om Lise og Bulle, den nyinnflyttede naboen, og en annen nabo, doktor Proktor, som har funnet opp verdens kraftigste prompepulver. Med er også Trym og Truls som gjør alt de kan for å gjøre livet surt for Lise og Bulle. Şəki. Şəki er en by i nordvestre Aserbajdsjan. Byen hadde innbyggere i 2003. Den er omgitt av distriktet Şəki, men danner et eget administrativt distrikt. Maiblomsten. Maiblomsten er en liten, blomsterformet nål til å sette på jakkeslaget eller lignende. Maiblomsten oppsto i Sverige etter en idé av Beda Hallberg, og har vært solgt i Sverige siden 1907. Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) begynte salg av Maiblomsten i Norge i 1909, senere ble den solgt i samarbeid mellom N.K.S. og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Maiblomsten har tilført N.K.S. og Nasjonalforeningen relativt store inntekter. I perioden 1909-2009 er det rene kronebeløpet (ikke inflasjonsjustert) angivelig på om lag 150 millioner kroner. Inntektene har vært brukt til humanitære formål i de to organisasjonene. Et frø som falt i hjertenes jord/ er blitt til blomster som villig gror/ Maiblomsten! Og se i dens spor/ Oranjebitter. Oranjebitter og Oranjelikeur er likører som er fremstilt av destillerte pomeransskall, pomerans og brandy. Forskjellen mellom likørene er at man søtet Oranjelikeur med sukker, mens Oranjebitteren ikke ble søtet. Oranjebitter drikkes under festligheter rundt det Nederlandske kongehuset. Opprinnelse. "Oranjelikeur" ble etter 1620 utviklet til ære for en del feltslag Fredrik Henrik vant. Frem til rundt 1800 var drikken relativt ukjent, men etter at kong Vilhelm I fra huset Oranje i 1814 ble overhode for Nederland, ble produktet fornyet og markedsført i usøtet versjon. Derav navnet "Oranjebitter". Solheim Cup 1998. Solheim Cup 1998 var femte gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 18. til 20. september 1998 ved Muirfield Village, Dublin, Ohio, USA. Det amerikanske laget vant igjen cupen ved å slå det europeiske laget med 16 mot 12 poeng. Format. Det ble totalt delt ut 28 poeng, fordelt på 4 runder med lagspill og fulgt av en runde med singelspill. På fredag morgen var det fire runder med foursome etterfulgt på ettermiddagen av fire runder med fourball. Dette programmet ble gjentatt på lørdag. For de fire rundene på fredag og lørdag ble det delt ut 16 poeng. Ved disse lagrundene spilte hvert av lagene med 2 spillere. De siste 12 poengene ble delte ut med singlematcher på søndag og i disse matchene spilte alle 24 spillerne. Herzogenaurach. Herzogenaurach er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Byen har rundt 23 000 innbyggere og dekker et areal på 47,6 km². I byen ligger hovedkontorene til to av verdens største produsenter av sportsartikler, Adidas og Puma. MG30. Maschinengewehr 1930 (MG30) er et maskingevær designet i Tyskland. Utviklingen av våpenet var det Louis Stange hos Rheinmetall som sto bak, og Louis Schmeisser sto bak designet. Siden produksjon av våpenet var forbudt grunnet Versaillestraktaten, og designet ble forkastet av Reichswehr. Rheinmetall brukte dermed Waffenfabrik Solothurn i Solothurn i Sveits og Steyr-Daimler-Puch i Østerrike som produsenter. Rheinmetall eide selv aksjemajoriteten i det første selskapet. Våpenet ble produsert til de respektive lands militære styrker, under navnet Solothurn S2-100 og Maschinengewehr Solothurn 1930, (MG30). 2000-3000 eksemplarer ble også kjøpt av Ungarn, hvor de gikk under navnet Solothurn 31.M Golyoszoro. Våpenet er kamret for ammunisjon i kaliber 7,92 x 57 mm Mauser, og bruker 30 patroners våpenmagasiner som settes i på venstre side av våpenet. Våpenet kan skytes både halvautomatisk og helautomatisk, avhengig av hvor langt en trykker inn avtrekkeren. Skuddtakten er på mellom 600 og 800 runder pr minutt i helauto-modus. Våpenet kom med en foldbar tofot montert to tredjedeler ned på løpet. Våpenet var basismodell for MG34 og MG42, og en modifisert utgave ble brukt som standard tysk maskingevær i fly (Flugzeugmaschinengewehr 15). I 1936 ble den modifisert og fikk navnet Flugzeugmaschinengewehr 17, nå med mulighet for beltemating av ammunisjon, samt økt skuddtakt til 1200 r/m. Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) er en interesse- og bransjeorganisasjon som representerer den privateide, frittstående delen av kjøtt-, egg- og fjørfebransjen i Norge. KLF ble stiftet i 1910. Våren 2007 slo Kjøttbransjens Landsforbund og Fjørfebransjens Landsforening seg sammen til en organisasjon – KLF. Organisasjonen har 159 medlemsbedrifter fordelt på 182 anlegg. Bedriftene er spredt over hele landet i rundt 100 kommuner og har om lag 4 400 årsverk med en omsetning på til sammen 15,5 milliarder kroner (2008) Medlemsbedriftene består av eggpakkerier, eggproduktfabrikker, slakteri, kjøttindustri og kjøttforretninger. Størrelsen på bedriftene varierer fra små bedrifter med 2–3 ansatte til store slakteri- og kjøttforedlingsbedriftene med flere hundre ansatte. KLFs medlemsbedrifter har ca. 55 prosent markedsandel i sluttmarkedet for rødt kjøtt, og ca. 36 prosent markedsandel i fjørfekjøttmarkedet. For egg er andelen på ca. 20 prosent (Sluttmarked = dagligvarehandel og storhusholdning). Innenfor rødt kjøtt står KLFs medlemmer for ca 28 prosent av den totale slaktemengden i Norge, mens andelen for slakt av fjørfe er på ca 26 prosent. KLFs medlemsbedrifter er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) gjennom NHO Mat og Bio. Om lag 5 .000 norske bønder leverer slakt fast til KLFs medlemsbedrifter, og i tillegg leverer ca. 10 000 bønder delvis sine slakt til medlemsbedriftene. Scolebythidae. Scolebythidae er en familie av stilkvepser. De er en svært sjelden og artsfattig familie, med bare fem kjente, nålevende arter fordelt på fire slekter. I tillegg er det hittil beskrevet sju fossile arter, de eldste fra Kritt-tiden. Utseende. Små (ca. 4 mm), spinkle, brunlige vepser. De kan kjennes på de korte antennene og den nokså lange halsen. Hodet er middels stort og avrundet med middelsstore, ovale fasettøyne. Antennene er trådformede, forholdsvis korte (bare litt lengre enn hodet) og består av 13 ledd. Hodet sitter festet på en lang "hals" (egentlig et forlenget forbryst), i så måte ligner de mye på planteveps-familien Xiphydriidae. Forkroppen (thorax) er temmelig liten og smal. Beina har kratfig fortykkede lår og legger. Vingene er velutviklede, med tydelig, to-delt vingemerke ("pterostigma") og tre lukkede celler midt i forvingen. Utenfor disse cellene er vingeårene knapt synlige. Bakkroppen ("gaster") er nokså lang og slank, med seks synlige ryggplater ("tergitter"). Den er festet til bakkroppen med en meget kort stilk ("petiolus"), men innsnevringen ("vepsetaljen") mellom forkropp og bakkropp er tydelig. Ho hunnen stikker giftbrodden litt ut fra bakkroppsspissen. Levevis. Denne familien lever som parasitoider på billelarver som borer i ved. Utbredelse. Denne svært sjeldne familien er utbredt i tropene. "Scolebythus madecassus" lever på Madagaskar, mens slekten "Ycaploca" er kjent fra Sør-Afrika, Australia og Fiji, det er mulig at de to sistnevnte forekomstene skyldes introduksjoner i nyere tid. De to andre, nålevende artene, "Pristapensia stricta" og "Clystopsenella longiventris", lever i Sør- og Mellom-Amerika nord til Belize. De siste årene har det blitt beskrevet sju fossile arter fra rav, dette stammer fra Nord-Amerika, Europa og Libanon og viser at familien før har vært vidt utbredt. Solheim Cup 2000. Solheim Cup 2000 var sjette gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 6. til 8. oktober 2000 ved Loch Lomond Golf Club, Luss, Dunbartonshire, Skottland. Det europeiske laget vant for annen gang cupen med 14½ mot 11½ poeng. Carin Koch satte den vinnende putten, etter å ha ligget under med 3 for så å vinne over Michele Redman. Lagene. Det europeiske laget bestod av syv automatisk kvalifiserte spillere og i tillegg fem som ble valgt av kapteinen Dale Reid. Det amerikanske laget bestod av 10 automatisk kvalifiserte spillere og to valgt av kapteinen Pat Bradley. Format. Det ble totalt delt ut 26 poeng, fordelt på 3 runder med lagspill og fulgt av en runde med singelspill. På fredag formiddag var det fire runder med foursome og 4 nye runder med samme spilleform om ettermiddagen. Den tredje runden som ble spilt på lørdag var seks runder med fourball hvor alle 24 spillerne deltok. De siste 12 poengene ble delte ut med singlematcher på søndag og i disse matchene spilte også alle de 24 spillerne. Denne endringen i formatet ble ikke beholdt og i 2002 gikk man tilbake til formatet fra 1998. North Energy. North Energy ASA () er et norsk oljeselskap med fokus på letevirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Selskapet har hovedkontor i Alta i Finnmark og har i tillegg kontorer i Tromsø, Bodø, Bergen, Stavanger og Oslo. Administrerende direktør er Erik Karlstrøm og styreleder er Johan Petter Barlindhaug. I januar 2012 hadde selskapet 25 lisenser hvorav 2 som operatør. Historie. North Energy AS ble grunnlagt den 4. september 2007. Selskapet var ment å være et nordnorsk oljeselskap med forankring i landsdelen både på eiersiden og i sin virksomhet. Den første eiergruppen besto av Origo Kapital, KapNord Fond, AS JPB, Salten Kraftsamband og Alta Kraftlag. Hovedkontoret ble lagt til Alta og Erik Karlstrøm ble i november 2007 ansatt som administrerende direktør. I 2008 ble selskapet prekvalifisert som rettighetshaver på norsk sokkel og i 2009 prekvalifisert som operatør. I februar året etter gjorde selskapet en emisjon på 400 millioner kroner og ble notert på Oslo Børs. I tillegg kjøpte selskapet oljeselskapet 4Sea Energy. I april 2010 ble det gjort et funn på PL433 Fogelberg. Det foregikk vinteren 2012 samtaler med det andre nordnorske oljeselskapet, Front Exploration, om en eventuell fusjon. Disse samtalene førte imidlertid ikke fram. Virksomhet. North Energy er et leteselskap med spesielt fokus på Barentshavet. Selskapet har imidlertid også lisenser i Norskehavet og Nordsjøen. I begynnelsen av 2012 hadde selskapet boret fem letebrønner og av disse gjort to funn: PL 433 Fogelberg i 2010 og PL 535 Norvarg i 2011. Hongta. Hongta (rosa) i Yuxi (gul) Hongta (kinesisk: 红塔区; pinyin: "Hóngtǎ Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yuxi i den kinesiske provinsen Yunnan. Det har et areal på 1 004 km² og teller 400 000 innbyggere (2004). Hongta er administrasjonssete for byprefekturet Yuxi. Sigaretter. Det populære kinesiske sigarettmerket Hongtashan produseres i Hongta. Xihu (Nanchang). Xihu (kinesisk: 西湖区; pinyin: "Xīhú Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 39,2 / 41,3 km² og teller 441 600 innbyggere (2006). FLK «Bucentaur». FLK «Bucentaur» («Busen» på folkemunne) var et flytende hvalkokeri som i perioden 1905–1907 tilhørte det norske selskapet Hvalheim ved disponent Johannes H. Giæver i Tromsø, for deretter å bli solgt til Tønsbergs Hvalfangeri. «Bucentaur» med hval på slep ved Bellsund Skipet ble bygget ved Palmers Shipbuilding & Iron Co. i Newcastle og overlevert rederiet Hall Bros i 1875 som lasteskipet DS «Bucentaur». I 1905 ble hun solgt til A/S Hvalheim, ombygget til hvalkokeri og satt inn i fangst ved Svalbard. Etter ombyggingen var skipets tonnasje 1 847,43 bruttoregistertonn og 1 150,22 nettoregistertonn. I 1907 ble hun solgt til nyetablerte A/S Tønsberg Hvalfangeri ved disponent Oscar Hytten og utrustet for fangst i Sørishavet ved Framnæs Mek. Verksted og Kaldnes Mek. Verksted. Hun lå deretter i flere sesonger ved Husvik Harbour på Sør-Georgia og tok imot fangst fra de to hvalbåtene HB «Carl» og HB «Mathilde». Fangstbestyrer var Søren Berntsen. I 1910 etablerte Tønsberg Hvalfangeri en landstasjon i Husvik, og 1914 ble «Bucentaur» solgt til Georg Ellefsens hvalfangstselskap A/S Island, også hjemmehørende i Tønsberg. Året etter ble hun solgt til Harald Bøe i Kristiania og igjen tatt i bruk som lasteskip under navnet DS «Forover». Hun ble nok en gang solgt, i april 1916, denne gang til Olsen & Ugelstad i Kristiania og omdøpt DS «Rutenfjell». Den 19. februar 1917 gikk «Rutenfjell» på en tysk mine og forliste i posisjon nordøst for Belle-Île-en-Mer utenfor Bretagne under en reise fra Newcastle til Chantenay med kull. En mann omkom. Navnet "Bucentaur" stammer enten fra galeiene ("bucintoro", "bucentoro") som ble benyttet av dogene i Venezia under den årlige seremonien "Sposalizio del Mar" eller fra et fabelvesen ("bukentavros", "bucentaur") i gresk og romersk mytologi, halvt menneske og halvt okse. DS «Rutenfjell». Rutenfjell DS «Forover». Forover Yuehu. Yuehu (kinesisk: 月湖区; pinyin: "Yuèhú Qū") er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Yingtan i den kinesiske provins Jiangxi. Det har et areal på 137 km² og teller 196 000 innbyggere. Die Sprache. "Die Sprache" er et internasjonalt fagfellevurdert ("peer-reviewed") språkvitenskapelig tidsskrift som ble etablert i 1949 av Paul Kretschmer, Wilhelm Havers og Wilhelm Czermak. "Die Sprache" fokuserer på hi­sto­ri­sk og komparativ lingvistikk, hovedsakelig på indoeuropeistikk, men tidsskriftet inneholder også artikler om lingvistiske teksttolkninger, epigrafikk (innskrifter) og aspekter av historisk kulturhistorie. Tidsskriftet bli utgitt av forlaget Harrassowitz (Wiesbaden); som regel utkommer to hefter hvert år. "Die Sprache" er for tiden utgitt av Heiner Eichner sammen med Hans Christian Luschützky, Robert Nedoma, Oskar E. Pfeiffer, Chlodwig H. Werba (Universitet i Wien) og Klaus T. Schmidt. Ompakara. Bandet spilte egenkomponert musikk inspirert av folkemusikk fra hele verden. Særlig hadde bandet suksess med sin irsk-inspirerte musikk som ble fremført med mye intensitet og ofte i svært høyt tempo. I senere tid har bandet blitt kjent for sin såkalte gangsterpolka-musikk. I 1990 ga Ompakara ut plata «Vi har på tur» (Ompaplater) som gjorde bra suksess og som bante veien for platekontrakt med Grappa og mange morsomme live-jobber. De mest legendariske var nok plateslippfestene på Slurpen og et par større konserter på Rockefeller i Oslo, men senere også mange andre spillejobber over hele landet. I 1991 kom bandets andre plate «Såpe tel kvelds» ut (Grappa). I 1991 ble dessverre bandet oppløst på grunn av noen interne uenigheter, men mye av materialet ble holdt varmt i årene som kom av band som Gravøl hvor to av de opprinnelige medlemmene (H. Aarstad/I. E. Årva) var med. I 2004 kom de opprinnelige medlemmene sammen, enige om at fortid var fortid og at det var på tide å spille sammen igjen. Etter en stund trakk S. E. Evenstad og H. Hellebust seg og bandet fikk isteden inn I 2006 begynte bandet å ta nye spillejobber. Yngve Hareide og Sverre Gjørvad går ut av bandet og Helge Hellebust kommer tilbake på cajon og vokal. I 2008 kom Ompakaras tredje plate med tittelen "Gangsterpolka". Gangsterpolka. Gangsterpolka er en musikksjanger innen populærmusikken som er inspirert av baltisk folkemusikk. Sjangeren er etablert av Ompakara. Kravet til musikk som defineres som Gangsterpolka er bl.a. total lengde på maksimum 3 min og 17 sekunder. Blant instrumentene som blir benyttet skal det være minst et trekkspill, en fele eller en banjo. Ompakara har søkt patent på begrepet Gangsterpolka hos patentstyret, for derved kunne ha noen føringer i forbindelse med sjangeren. Alix av Frankrike. Alix av Frankrike (født sommeren 1151, død vinteren 1197–1198) var den andre datteren til Ludvig VII av Frankrike og hans første hustru Eleanora av Aquitaine. Hennes eldre søster var Marie Capet, grevinne av Champagne. Alix fikk navn etter sin tante Petronilla av Aquitaine, som også ble kalt for «Alix». At det ble født en datter isteden for en hardt tiltrengt sønn var en vesentlig grunn til ekteskapet til foreldrene røk. Hennes foreldre ble snart skilt og selv om prinsessene ble erklært legitime, ble foreldremyndigheten til unge Alix og hennes søster Marie tildelt faren. Deres mor Eleanora forlot det franske hoffet og giftet seg på nytt med Englands konge Henrik II. Kong Ludvig giftet seg også på nytt. På morsiden hadde Alix sine yngre halvsøsken, Vilhelm IX, greve av Poitiers; Henrik den unge konge; Matilda av England, hertuginne av Sachsen; Rikard Løvehjerte; Geoffrey II, hertug av Bretagne; og Leonora av Aquitaine; Joan av England; og Johan av England. På farsiden hadde de yngre halvsøskene Marguerite; Alys; Filip II August av Frankrike; og Agnes. Melodi Grand Prix junior 2009. Melodi Grand Prix junior 2009 (forkortet MGPjr 2009) er en norsk musikkkonkurranse for barn og ungdom som ble arrangert av NRK. Konkurransen ble arrangert i Oslo Spektrum 5. september 2009. 540 bidrag ble vurdert i flere runder, men til slutt endte man opp med 10 artister. Dette året var det med to band, to hiphop-bidrag og flere soloartister. Bidragene som havnet på første- og andreplass i MGPjr 2009, Jørgen og Mystery, representerte Norge i MGP Nordic 2009. Bidrag. Fem av artistene gikk videre til «supperfinalen». Jørgen vant til slutt med sangen «Din egen vei», mens Mystery kom på andreplass med sangen «Rock e sunt». James Arnold Taylor. James Arnold Taylor (født 22. juli 1969 i Santa Barbara i California) er en amerikansk stemmeskuespiller kjent fra blant annet TV-serien. Taylor har også stemmen sin i flere animerte filmer og dataspill. Elverum ungdomsskole. Elverum ungdomsskole er en av to ungdomsskoler i Elverum. Med rundt 700 elever og 100 ansatte er den blant Norges største ungdomsskoler. Skolegenseren inneholder kun teksten «Norges største». Rektor ved skolen er Thorbjørn Johansen. Ved begynnelsen av 2010 ble EUS kåret til en av skolene med flest elever per lærer. Festival Republic. Festival Republic (tidligere Mean Fiddler Music Group) er et britisk selskap som driver som promotor for musikkfestivaler. Selskapet har bl.a eierinteresser i parallellfestivalene i Reading og Leeds, det drev London Astoria fra 2000 til 2009 og har kontrakt på ledelse av Glastonburyfestivalen. I Norge kjøpte selskapet rettighetene til Hovefestivalen i 2009 etter at den gikk konkurs i 2008. Virksomheten i selskapet omfattet tidligere flere utesteder, det arrangerte turnéer og festivaler, men konsentrerte seg fra 2006 om å drive eksisterende festivaler. Selskapet behold kontrollen på de suksessrike festivalene i Reading og Leeds og annonserte én ny kalt Latitudefestivalen fra 2006. Den er siden arrangert hvert i Henham Park, Southwold, Suffolk i England. Navneskiftet til Festival Republic kom i 2007 da selskapet konsentrerte seg om et kjerneområde, promotering av festivaler. Jóhanna Guðrún Jónsdóttir. "Yohanna (født 16. oktober 1990 i København) er en islandsk sanger med egennavn 'Jóhanna Guðrún Jónsdóttir. Hun representerte Island i Eurovision Song Contest 2009. Jóhanna ble født i København, men familien flyttet til Island da hun var to år gammel, og hun vokste opp i Hafnarfjörður. Plateinnspillinger og utdanning. Som liten sang hun i på musikkskole og spilte inn sin første plate da hun var ni år gammel. Albumet Jóhanna Guðrún 9 ble utgitt 16. oktober 2000 og i 2001 ble hennes andre plate Ég sjálf gitt ut. I 2003 kom den tredje platen Jól með Jóhönnu, en samling av forskjellige julesanger. I 2009 kom så Yohanna´s første plate som voksen, "Butterflies and Elvis". Jónsdóttir studerer ved Söngskolinn i Reykjavik, "The Reykjavik Academy of Singing and Vocal Arts". På Island har Yohanna hatt 3 album som har solgt til gull og ett til platina. Eurovision Song Contest 2009. Ved den islandske stemmegivingen ved Söngvakeppni, den islandske versjonen av Melodi Grand Prix 2009, fikk Jóhanna 28 % av stemmene, eller stemmer. I finalen av Eurovision Song Contest 2009 ble hun nr. 2, bare slått av norske Alexander Rybak. Sangen "Is it true" ble en hit i mange land rundt i Europa. Norge. I februar 2012 flyttet Yohanna til Norge og byen Kongsvinger for å jobbe videre med en karriere i Europa og ha lettere tilgang til å reise rundt i flere land. Radio Romerike. Radio Romerike var en lokalradio for hele Romerike. De sendte på FM 105 (Nedre Romerike) og 105,6 og 107,9 (Øvre Romerike) Stasjonen la ned 30 juni 2009 Radio Romerike var eid av A-pressen og Jærradiogruppen. Lokalradioen hadde tilhold i Mediehuset Romerike. Skotsk terrier. Full av energi. Aktiv, hengiven og lojal. Filosofisk ro, majestetisk holdning og ikke påtrengende. Sta, men lærevillig og med stor tilpassingsevne når den blir rett behandlet. God venn, tur- og lekekamerat. Glad i barn og ideell familiehund. Vennlig og ikke provoserende mot andre hunder, men viker ikke. Stor, sporty og stilfull hund i lite format. Fra området rundt Aberdeen. Første rasestandard ca. 1880. Første norskeide utstilt i 1904. Opprinnelig farge brindle. Sort er i dag dominerende farge. Opprinnelig brukt til småviltjakt og mot skadedyr. I dag en ren selskapshund. Med årene blitt kortere, tyngre og med betydelig skjegg, benhår og skjørt slik den fremstår i all sin prakt i dag. Rasebeskrivelse. I følge rasestandarden skal skotsk terrier ha en mankehøyde på ca 25,5-28 cm og veie rundt 8,5-10,5 kg (avhengig av kjønn og fysisk størrelse). En skotsk terrier framstår i dag som en kort, lav, kompakt og solid bygget liten hund, med et lengre og mer elegant hode enn sine høylands-kusiner; westie og cairn. Brystkassen er bred og dyp. Hale og ører skal alltid peke oppover. Skotsk terrier har aldri hatt kupert hale. Tredepotene er store og tilpasset graving i jorden da skotten opprinnelig var brukt til jakt i hi. En skotte skal ha to lag med pels: Stri dekkpels og myk underull. Pelsen må trimmes minst fire ganger i året (dekkpels fjernes) da vil hunden røyte minimalt. Mange allergikere tåler skotter nettopp fordi de ikke røyter. En skotte må aldri klippes, da blir den naturlig smussavstøtende pelsstrukturen ødelagt. Skotten trenger mer pelspleie enn en korthåret hund, den klarer seg ikke med mindre enn gjennombørsting/kamming minst én gang i uken. Skottens opprinnelige farge er brindle. Hvete og sort (som har vært mest populært) er også tillatte farger. Karakter. Skotsk terrier er hyggelig og livlig hund med en bestemt karakter og stor personlighet. Den trives med å bo med andre hunder, dyr, mennesker og barn. Mange synes at skotsk terrier er en sta hund, andre mener den kun er svært selvbevisst! Den trenger en kjærlighetsfull og konsekvent eier. Skotsk terrier pleier å bli kalt for "en stor hund i en liten kropp". Hunden trenger moderate mengder fysisk aktivitet. Helse. Genmaterialet som ligger bak nordiske skotter er i dag av svært god kvalitet. Både mentalt og fysisk. Den skotske terrieren er ikke, statistisk sett, mer utsatt for sykdom enn andre hunderaser generelt, eller lavbente terrierraser spesielt. Skotter som fødes i Norge i dag er sunne og friske hunder i de aller fleste tilfeller. Problemer vil dog alltid kunne oppstå, akkurat som hos mennesker. Skottekrampe (særegent for skotsk terrier), epilepsi, hudproblemer (som f.eks. seborré), demodeks og von Willebrands syndrom forekommer kun i svært sjeldne tilfeller. Alle de seriøse oppdretterene av skotten i Norge i dag jobber bevisst og aktivt mot å opprettholde rasens gode helse og sunnhet. Berømte skotteiere og skotter. USAs presidenter som Franklin D. Roosevelt og George W. Bush hadde minst en skotsk terrier. Andre berømte mennseker som er blitt eid av skotter (!) er: Humphrey Bogart; Bette Davis; Julie Andrews; Liza Minnelli; Ronald Reagan; Theodore Roosevelt; Eva Braun; Shirley Temple; David Cook; Tatum O'Neal; E.B. White; Dronning Victoria og Ron White. En berømt fiktiv skotte er Jock fra Disneyfilmen 'Lady og landstrykeren', der han spilte en pensjonert kaptein med en skotskrutet ytterjakke. I 1955, da filmen var lansert, ble Jock det mest anvendte hannhundnavnet i hele USA. En sort skotsk terrier og en hvit(!) west highland white terrier preget i lang til logoen til Black & White skotsk whisky. Attentatet i Apeldoorn 2009. Oversikt over hendelsen. Ruten bussen med kongefamilien fulgte er angitt i oransje, og personbilens rute i rødt. Stjernen angir hvor bilen kjørte ned tilskuerne, før ferden endte mot monumentet «de Naald» (sort firkant). Attentatet i Apeldoorn 2009 var et attentat mot den nederlandske kongefamilien som fant sted 30. april 2009. Under feiringen av nasjonaldagen (Koninginnedag) i byen Apeldoorn øst i Nederland kjørte en mann en bil med høy fart inn i en parade som passerte gjennom byen. Paraden ble ledet av en åpen buss med den nederlandske kongefamilien. Ingen av de kongelige kom til skade, men fire tilskuere som sto langs gaten og overvar paraden ble drept da de ble truffet av bilen og tre døde senere på sykehuset (inkludert sjåføren). Videre ble totalt ti skadet, to alvorlig og åtte lettere. Blant de skadde var tre barn. Attentatet er trolig det første mot den nederlandske kongefamilien i moderne tid. Sjåføren, identifisert som en 38 år gammel, mannlig nederlandsk statsborger kalt Karst Tates, overlevde angrepet til tross for å ha kjørt bilen, en svart Suzuki Swift, gjennom flere franske gjerder før ferden endte i høy fart mot monumentet «de Naald». Han ble reddet ut av brannmenn og politi, før han ble arrestert og kjørt til sykehus, der han natt til fredag 1. mai døde. På offentlige bygninger ble flagg firt på halv stang, og de fleste planlagte festlighetene ble avlyst klokken 12.15. Enkelte aktiviteter, som en konsert på Museumplein i Amsterdam, ble gjennomført i en forkortet form av sikkerhetshensyn. Vestlandets geografi. Vestlandets geografi omfatter geografien til de fire fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Vestlandet har en svært variert geografi, fra svaberg, øyer og skjær ved kysten, til jorbruksområder ved de storslåtte fjordene og høyfjell som strekker seg langt over 2000 meter over havet. Beliggenhet. Vestlandet er den vestlige landsdelen i Sør-Norge som omfatter de 4 fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Vestlandet har tidligere regnet med både Agder, Hallingdal, Valdres og Fosen. Disse områdene tilhører i dag Sørlandet, Østlandet og Trøndelag. Landskapet. Vestlandet har en svært varierende natur fra høyfjellsområdene som hver seg mot øst og ned til fjorder og øyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende og ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer. Det er spredt med jordbruk i hele regionen, spesielt i den sørlige delen med Jæren, som er en av Norges viktigste jorbruksområder. Nesten alle byene ligger langs kysten. Det er her også de fleste menneskene bor, mens langs fjordene og fjellene bor det ganske få mennesker. Fjellkjeden som kjennetegner landskapet, startet sin historie for 425 millioner år siden, da Norge kolliderte med Grønland. Deler av Vestlandet ble presset ned mot 100 kilometers dyp under Grønland, samtidig som andre bergarter ble skjøvet inn over Norge. Fjellkjeden som ble presset til værs, må ha minnet om Himalaya, men er siden slitt ned til det vi ser i dag. Jordbruk. Typisk vestnorsk jordbrukslandskap. Tabell for jordbruk på Vestlandet, etter fylke. Jæren er det mest kjente og største jorbruksområdet på Vestlandet. Rogaland er det nest viktigste jordbruksfylket i landet, der nesten 12 % av arealet er jorbruksområder. Etter kommer Møre og Romsdal med over 4 %. Til sammen er 5,3 % av arealet på Vestlandet jordbruksareal. Det vil si 2 650 km², noe som er større enn Vestfolds størrelse. De største jordbrukskommunene i hvert fylke er Hå, Voss, Luster og Fræna (fra sør til nord). Jæren. Jæren er et viktig jordbruksområde i Norge. Rogaland er i helhet det nest viktigste jorbruksfylket i landet. Ingen fylker i landet, unntatt Hedmark slår Rogaland, med over 1 000 km² jordbruk. Her produseres store mengder egg, kjøtt, etc. Her dyrkes også masse grønnsaker. Jæren er kjent for sine poteter. Fjordene. Vestlandet er kjent for sine store fjorder. Her ligger en av verdens lengste fjorder. Den eneste større enn Sognefjorden og Hardangerfjorden i utlandet er Scoresbysundet på Grønland. Disse fjordene trekker ofte veldig mange turister fra utlandet. Sognefjorden er Norges lengste og verdens nest lengste fjord. Fjorden er ca. 204 km lang fra Skjolden til Solund, og 1308 m på det dypeste. Den ligger sør i Sogn og Fjordane fylke og strekker seg fra Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst og til Solund ved kysten av Vestlandet. Hardangerfjorden kommer rett etter Sognefjorden, både når det gjelder lengde i Norge og i verden. Den ligger i Hordaland fylke i området Hardanger. Fjorden går fra Husnes og Tysnesøy ute mot vest til Odda lengst inn mot Hardangervidda. Største dyp er på mer enn 800 m like ved Norheimsund omtrent halvveis inn i fjorden. Isbreen Folgefonni ligger på sørsida av Hardangerfjorden. Stor tetthet av oppdrettsanlegg for laks gjør Hardangerfjorden til en av fire store oppdrettsregioner i verden. Boknafjorden er en bred fjord i Rogaland. Den skiller Jæren og Ryfylke fra Haugalandet. Fjorden er vid og åpen mot havet, og grenses i nord av Karmøy og i sør av Tungeneset helt nord på Jæren. I fjordmunningen ligger en rekke øyer, der Rennesøy er den største. Midt inni er fjorden om lag 20 km vid og grener seg i en rekke mindre side- og delfjorder. Øyene. a> er en av de mest kjente fiskeværene på Vestlandet. Vestlandet har et rikt øyrike med mange små og store øyer. Osterøy er Nord-Europas største innlandsøy og Vestlandets største øy. På Vestlandet, vesentlig i Møre og Romsdal finner en mindre fiskevær og øyer, som har vært der i flere århundre. Smøla er Norges største fiskevær sør for Lofoten. Hvaler ungdomsskole. Hvaler ungdomsskole er en ungdomsskole som ligger i Hvaler kommune. Skolen het tidligere Asmaløy skole, men ble i skoleåret 2006/07 omgjort til ungdomsskole. Skoleelever fra Asmaløy ble fordelt mellom Åttekanten skole og Floren skole. Skolen har ca. 159 (1. halvår 2009) elever og ca. 20 ansatte (lærere, assistenter, rektor, sekretær). Arkitektur. Da skolen ble bygget i 1987 var det ni klasserom fordelt på tre skolebygg. Skolen hadde også et adminstrasjonssbygg og en felleshall med heimkunnskap, kunst og håndtverksrom, sløyd, gymsal og et musikkrom. Skolen har blitt bygget på to ganger. Første gang i 1990-årene, da som klasserom for 1. klasse, kjøkken og skolefritidsordning (SFO) men dette er nå omgjort til auditorium. Den andre gangen det ble bygget på var i tusenårsskiftet, da gymsalen ble på størrelse med en håndballbane (40mx20m), cafeteria, musikkskole, fritidsklubb og fire ekstra garderober. Leonora av Aquitaine. Eleanor av Aquitaine, senere "Leonora" (13. oktober 1162 – 31. oktober 1214), var dronning av Castilla og Toledo som ektefelle av Alfonso VIII av Castilla. Sjeldent fornavn. Hun ble født i festningen Domfort i Normandie og ble døpt av Henry av Marcy. Hun var det sjette barnet og den andre datteren av kong Henrik II av England og hans dronning Eleanora av Aquitaine. Hennes gudfar var kronikøren Robert av Torigny som tok spesiell interesse for henne og nedtegnet hennes liv så godt han kunne. Hun fikk sitt første navn fra sin mor som het «Eleanor(a)» (eller Alienor) og tidligere ikke hadde presedens, skjønt det kan ha vært beslektet med greske Helen eller italienske Elena. Et annet syn mener at på oksitansk betydde Eleanor(a) ganske enkelt «den andre Aenor» ettersom Eleanor(a) av Aquitaine var navnet for hennes mor, Aenor de Châtellerault. Familie. Eleanor var på morsiden en yngre halvsøster av Marie de Champagne og Alix av Frankrike. Hun var også en yngre søster av Vilhelm IX, greve av Poitiers; Henrik den unge konge; Matilda av England, hertuginne av Sachsen; Rikard Løvehjerte; og Geoffrey II, hertug av Bretagne; og en eldre søster av Joan Plantagenet; og Johan av England. Ekteskap. Hun var atten år gammel da hun i september 1180 ble gift med Alfonso VIII. Ekteskapets politiske hensikt var å sikre grensen mot Pyreneene og hun fikk Gascogne som sin medgift. Av alle døtrene til Eleanora av Aquitaine var Eleanora, som ble kalt Leonora av hennes spanske undersåtter, den som tilsynelatende arvet morens politiske kløkt og innflytelse. Hun regjerte ved siden av sin ektemann som spesifiserte i sitt testamente at hun skulle styre sammen med deres sønn i tilfelle han døde. Det var hun som overtalte ham til å gifte deres datter Berengaria av Castilla til Alfonso IX av León i 1198 for å sikre freden, skjønt dette ekteskapet ble opphevet av pave Innocent III ettersom de var fetter og kusine. Da Alfonso døde ble det rapportert at dronningen var så oppskaket av sorg at hun var ute av stand til å delta i begravelsen. Deres datter Berenguela var den som måtte presidere. Leonora ble deretter syk og døde kun 28 dager etter hennes ektemann. Hun ble gravlagt i klosteret Las Huelgas i Burgos. Cowboys from Hell (sang). "Cowboys from Hell" er en sang av heavy metal-bandet Pantera, og kommer fra albumet med samme navn. Pantera brukte «Cowboys from Hell» (eller forkortelsen, CFH) aktivt i merkevarebygging og i sine salgsvarer. Sangen viser spesielt frem Dimebag Darrells spillestil. Tekstene i sangen handler om det faktum at bandet kommer fra Texas, en stat som ikke akkurat er kjent for å være hjemstedet for mange suksessfulle metalband, og at de kom seg ut av staten og frem til verden. «Cowboys from Hell» ble rangert som nummer 35 på VH1s 40 Greatest Metal Songs. Popkultur. En coverversjon av sangen ble brukt på videospillet Guitar Hero, og en konsertversjon av sangen skal bli å finne på. S'more. S'more er en søtsak som er populær i USA og Canada, og enkel å lage. Det er en sandwich av graham cracker. Inni sandwichen legges først en bit sjokolade og så en grillet marshmallow, og så klemmes den sammen. Betegnelsen S'more brukes også på ferdigprodukter som inneholder både sjokolade og marshmallow. Solheim Cup 2002. Solheim Cup 2002 var sjuende gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 20. til 22. september 2002 ved Interlachen Country Club, Edina, Minnesota, USA. Det amerikanske laget vant for femte gang med resultatet 15½ mot 12½ poeng. Rosie Jones tok det avgjørende poenget med seieren over Karine Icher. I denne utgaven av Solheim Cup var det første gang en norsk spiller deltok, nemlig Suzann Pettersen. Lagene. Det var opprinnelig meningen at det europeiske laget skulle bestå av sju automatisk kvalifiserte spillere og fem utpekte spillere, men den sjuenede plass var delt slik at det ble åtte eight automatisk kvalifiserte spillere og bare fire som ble plukket ut av kaptein Dale Reid. Det amerikanske laget bestod av 10 automatisk kvalifiserte spillere og to som kaptein Patty Sheehan valgte ut. Format. Formatet ble noe endret fra det som ble benyttet i 2000. Det ble totalt delt ut 28 poeng, fordelt på 4 runder med lagspill og fulgt av en runde med singelspill. På fredag morgen var det fire runder med foursome etterfulgt på ettermiddagen av fire runder med fourball. Dette programmet ble gjentatt på lørdag. For de fire rundene på fredag og lørdag ble det delt ut 16 poeng. Ved disse lagrundene spilte hvert av lagene med 2 spillere. Alle spillerne måtte spille minst en runde de første 2 dagene. De siste 12 poengene ble delte ut ved singlematcher på søndag og i disse matchene spilte alle 24 spillerne. Uteseiler. En uteseiler var en sjømann som av forskjellige grunner sjelden eller aldri vendte tilbake til sitt opprinnelige hjemland, og vanligvis brukte svært kort tid på å bytte fra et hyreforhold til et nytt når muligheten for avmønstring var der. I bøker og diktning skildres han dels som en romantisk figur «med saltvann i blodet» og kurs for fjerne himmelstrøk – og dels som en tragisk person med problemer med å knytte seg inn i noen annen sosial sammenheng enn det litt løse fellesskapet som sjøen kunne by på, med ofte sterk festing under land. Maiji. Maiji (麦积区 "Màijī Qū") i den kinesiske provinsen Gansu er et bydistrikt i byprefekturet Tianshui. Det har et areal på 3 452 km² og teller ca. 580 000 innbyggere (2004). Argentinas herrelandslag i basketball. Argentinas herrelandslag i basketball er landslaget i basketball som representerer Argentina i internasjonale konkurranser. Landslaget er nå rangert som nummer 1 i FIBA-rankingen, og var også det første laget til å vinne verdensmesterskapet i basketball i 1950. Wudu (Longnan). Wudu (kinesisk: 武都区; pinyin: "Wǔdū Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Longnan i den kinesiske provins Gansu. Det har et areal på 4 683 km² og teller ca. 540 000 innbyggere (2004). Samferdsel. Kinas riksvei 212 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og sørover via Nanchong i Sichuan og ender i Chongqing. Yuhui. Yuhui (kinesisk: 禹会区; pinyin: "Yǔhuì Qū") er et bydistrikt i kinesiske provinsen Anhui. Det tilhører byprefekturet Bengbu. Yuhui har et areal på 125,21 km² og teller 230 000 innbyggere (2004). Det ligger på sørbredden av elven Huai He. Administrative enheter. Subdistriktene Chaoyang (朝阳街道), Diaoyutai (钓鱼台街道), Zhanggongshan (张公山街道), Daqing (大庆街道), Weisi (纬四街道) Qingyunpu. Qingyunpu (kinesisk: 青云谱区; pinyin: "Qīngyúnpǔ Qū") er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 40,4 km² og teller 260 000 innbyggere. Cemetery Gates. «Cemetery Gates» er en sang av heavy metal-bandet Pantera. Sangen er det femte sporet på albumet "Cowboys from Hell", bandets femte album og andre med Phil Anselmo som vokalist (selv om albumet blir sett på som deres første "ekte" album, da de tidligere ofte blir utelatt). «Cemetery Gates»" viser spesielt frem Anselmos ferdigheter som vokalist, som konkluderer med høye, skrikende noter som blir svart av Dimebag Darrell på gitar. Tekstene forteller om en avdød kvinne i slekten eller en kvinnelig venn, og om å dø eller begå selvmord, og deretter møte henne i etterlivet. «Cemetery Gates» fikk mye spilletid på radiostasjoner, og har etter hvert blitt en av Panteras mest populære sanger. Lesere av "Guitar World" stemte bandets gitarsolo til den 35. beste noensinne, som var Dimebag sin nest høyest rangerte solo, like etter soloen på «Floods». En kortere versjon av «Cemetery Gates», uten den akustiske begynnelsen, ble også gitt ut på musikkvideo. En kortere, fem minutter og førti-syv minutter lang versjon fulgte med på lydsporet fra filmen "Tales from the Crypt Presents Demon Knight" i 1995. Panteras konsertalbum, ', inkluderer en tolkning som varer i seks og et halvt minutt. Etter Dimebags død ble sangen fremført av Dream Theater som en hyllest under Gigantour. Bandet fikk med Russell Allen fra Symphony X på scenen under det første verset, Burton C. Bell fra Fear Factory under det andre, mens Dave Mustaine fra Megadeth kom på under den avsluttende soloen. Between the Buried and Me har også en coverversjon på albumet "The Anatomy Of". Xiangdong. Xiangdong (kinesisk: 湘东区; pinyin: "Xiāngdōng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Pingxiang. Det har et areal på 853,4 km² og teller ca. 390 000 innbyggere (2002). Anyuan (Pingxiang). Anyuan (kinesisk: 安源区; pinyin: "Ānyuán Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Pingxiang. Det har et areal på 212 km² og teller ca. 430 000 innbyggere. En kjent maoistisk propagandamaleri, «Formann Mao besøker Anyuan», er knyttet til dette sted. Det viser den unge Mao Zedong som reiser til Anyuan for å lede en gruvearbeiderstreik. Xinzhou (Shangrao). Xinzhou (kinesisk: 信州区; pinyin: "Xìnzhōu Qū") er et kinesisk bydistrikt i provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Shangrao. Det Xinzhou har et areal på 309 km² og teller ca. 372 000 innbyggere. Verdenshav. Verdenshav er et uttrykk som brukes for å beskrive de største sammenhengende havstrekninger på kloden. Uttrykket kan sees i sammenheng med de syv hav som opprinnelig dreide seg om havstrekningene i den enkelte sjøfartsnasjons nærområde (Middelhavet eller Persiabukta, hvor syvtallet var regnet for hellig), men er blitt utvidet etterhvert som geografikunnskapen ble bedre. Også i dag synes det å være en tendens til å telle syv verdenshav. Selv om en vet at strekningen fra Antarktis via Stillehavet, Nordishavet og Atlanterhavet sydover til Antarktis er en sammenhengende havstrekning, regner en dette som tre eller fire verdenshav, med det indiske hav som eget verdenshav. For å få syv, telles Sydishavet og Middelhavet gjerne med. Uttrykket har mistet mye av sin geografifaglige betydning, og brukes helst litterært og journalistisk. Yushui. Yushui (kinesisk: 渝水区; pinyin: "Yúshuǐ Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xinyu i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 1 775 km² og teller ca. 801 000 innbyggere. Qilihe. Qilihe (kinesisk: 七里河区; pinyin: "Qīlǐhé Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstaden i den kinesiske provins Gansu. Qilihe har et areal på 397 km² og teller ca. 450 000 innbyggere (2004). Instruksjonssett. Et instruksjonssett er en liste over alle instruksjoner, og deres varianter, som en prosessor eller virtuell maskin kan eksekvere. Det er dermed en viktig del av en datamaskinarkitektur siden den angir blant annet hvilke datatyper som kan benyttes, hvilke operasjoner prosessoren kan utføre, hvordan dataminnet brukes og hvordan O forgår. Instruksjonssettet er mer eller mindre uavhengig av mikroarkitekturen den utførende prosessoren er bygd etter, selv om de legger visse føring for hverandre. For eksempel implementerer Intels og AMDs konkurrerende x86-prosessorer stort sett det samme instruksjonssettet, men er bygd opp forskjellig. Tilsvarende er også en Pentium radikalt forskjellig fra en 8086, selv om førstnevnte implementerer sistnevntes instruksjonssett. Design. De andre delene av datamaskinarkitekturen påvirker designet av et nytt instruksjonssettet. Før i tiden var minne dyrt og det var derfor viktig at programmene kunne være så små som mulig. Dette kan oppnås ved å ha variabel lengde på instruksjonene, hvor ofte brukte instruksjoner er korte, mens de mindre brukte og mer spesialiserte blir kodet med et lengre format. I tillegg vil det være en fordel å slå sammen flere relaterte operasjoner til én instruksjon. Et typisk eksempel vil være å la én instruksjon lese data fra minnet, utføre en operasjon på dataene og så skrive dem tilbake, fremfor å måtte bruke én instruksjon for hver av disse tre operasjonene. Datamaskiner med slike instruksjonssett kalles CISC ("complex instruction set computer", som betyr datamaskin med komplekst instruksjonssett). Mange og omfattende instruksjoner betyr flere logiske kretser, som igjen betyr større, dyrere og mer kompliserte prosessorer. Det motsatte av CISC er RISC ("reduced instruction set computer", som betyr datamaskin med redusert instruksjonssett). Her legger man i stedet vekt på ha et enkelt instruksjonssett bestående kun av de mest grunnleggende instruksjonene. Programmereren eller kompilatoren kan så kombinerer disse enkle instruksjonene for å utføre mer kompliserte oppgaver. Færre og enklere instruksjoner betyr at man trenger færre kretser for å implementere det i maskinvaren, som igjen betyr et enklere prosessordesign, billigere produksjon og mulighet for høyere hastighet. Et fast instruksjonsformat hvor alle instruksjoner er like lange vil også hjelpe. Et instruksjonssett trenger ikke være rent CISC eller rent RISC, men kan ligge et sted i mellom. Det kan være aktuelt å definere noen instruksjoner som utfører kompliserte oppgaver i et instruksjonssett som ellers følger RISC-tankegangen. Dette vil da være instruksjoner som står for ofte utførte operasjoner, hvor kostnadene av den ekstra kompleksiteten i designet oppveies av hastighetsøkningen man får ved å utføre operasjonene i maskinvare framfor i programvare. Nyere x86-prosessorer (typisk Pentium og utover) implementerer også et CISC-instruksjonssett ved å konvertere instruksjonene til RISC-lignende mikrooperasjoner som så utføres av prosessorkjernen. Bruksområdet avgjør også i stor grad hvordan instruksjonssettet er. En generell prosessor som masseproduseres for mange formål vil ha instruksjoner som kan benyttes til mange formål. Instruksjonsett for GPUer vil derimot ha instruksjoner for å knuse grafikkrelatert matematikk og hente data som angir geometriens form og utseende, mens digitale signalprosessorer har instruksjonssettet rettet mot sine oppgaver. Uansett vil det være viktig at man tenker gjennom hvilke instruksjoner et instruksjonssett skal inneholde. For hver instruksjon man inkluderer må man legge til flere logiske kretser i prosessoren, noe som koster tid og penger både å designe og produsere. Hvis man inkluderer en instruksjon det ikke er behov for, vil man ha sløst bort ressurser. Dette kan ha konsekvenser i lang tid framover ettersom man ikke bare kan fjerne en instruksjon fra et instruksjonssett da dette vil føre til at de programmene som bruker denne instruksjonen slutter å virke. Liste over instruksjonssett. Denne listen er ikke utfyllende ettersom gamle arkitekturer blir kassert og nye blir funnet opp hele tiden. Jin'an (Fuzhou). Jin'an (晋安区; pinyin: "Jin'an xian") er et bydistrikt i byprefekturet Fuzhou i den kinesiske provinsen Fujian. Det har et areal på 552 km² og teller 280 000 innbyggere (2004). Ålands viseregjeringssjef. Ålands viseregjeringssjef (svensk: "Ålands vice lantråd") er nestleder i regjeringen på Åland, en autonom del av Finland. Viseregjeringssjefen overtar lederskapet dersom regjeringssjefen er forhindret i å utføre sine forpliktelser. Den første viseregjeringssjefen ble utnevnt samtidig med innføringen av parlamentarisme i 1988. Bradynobaenidae. Bradynobaenidae er en familie av stilkvepser. Disse vepsene, som ligner mye på maur, lever hovedsakelig i tørre områder og snylter trolig på valseedderkopper (Solifugae). I Europa finnes det fem arter lengst i sør, totalt kjenner man ca. 200 arter. Utseende. Middelsstore (gjerne ca. 10 mm), slanke, hårete vepser, svarte eller rødlige. Hannene er fullt vingede, hunnene er vingeløse. De ligner sterkt på maur, skille lettest fra dem på at antennene er trådformede. Hele dyret er kledt med nokså lange, oppstående, fine hår. Hodet er forholdsvis lite, med små, ovale fasettøyne og uvanlig lange (til årevinger å være) palper. Antennene er trådformede og nokså lange. Beina er middels lange og nokså kraftige. Hannens vinger er smale, med nokså lite tydelig årenett, noen ganger med mørke flekker. Bakkroppen er slank med sju synlige ryggplater (tergitter), festet til forkroppen med en "stilk" (petiolus) som har en markert pukkel bakerst. Levevis. Bradynobaenidene finnes i varme, tørre områder. Man antar at de er parasitoider som snylter på edderkoppdyr i gruppen valseedderkopper (Solifugae). Hannene er aktive flygere, hunnene lever mer eller mindre underjordisk. Utbredelse. De er utbredt i varme, tørre områder over hele verden. Anna Maria Friman. Anna Maria Friman er en svensk sangerinne, kjent som en av medlemmene i Trio Mediæval. Hun har sin musikkutdannelse fra Barratt Due musikkinstitutt i Oslo og Trinity College of Music i London, og driver nå med en Ph. D. ved University of York om moderne fremførelse av middelaldermusikk. Hun har samarbeidet med blant andre Gavin Bryars Ensemble, Red Byrd, The Ciconia Ensemble, Det norske solistkor, NYYD Ensemble, det latviske radiokoret, Collegium Vocale Gent, Ricercar Consort og Arve Henriksen. Med Trio Mediæval har hun gitt ut flere plater, og turnert over store deler av den vestlige verden. Linn Andrea Fuglseth. Linn Andrea Fugleseth er en norsk sangerinne. Hun er mest kjent som en av medlemmene i Trio Mediæval, en gruppe hun startet i 1997. Hun har utdannelse i sang fra Det norske musikkakademi og Guildhall School of Music & Drama. Hun har sunget med blant andre Stavanger symfoniorkester, Det norske barokkorkester og Det norske solistkor. Med Trio Mediæval har hun gitt ut flere plater og gjort mange konserter i Norge og utlandet. Torunn Østrem Ossum. Torunn Østrem Ossum er en norsk sanger, best kjent som en av medlemmene i Trio Mediæval. Hun har også sunget med blant andre Det norske solistkor, Nordic Voices, Con Spirito og Grex Vocalis. I sistnevnte er hun også medlem. Hun har gitt ut flere plater og gjort mange konserter i inn- og utland med Trio Mediæval. Napoleon Bonaparte og jødene. Napoleons regjeringstid ble en viktig periode for frigjøringen av europeiske jøder fra gamle lover som blant annet henviste dem til å bo i jødiske ghettoer, gå med gule hatter og armbind med davidsstjerne samt mange lover som begrenset jødenes rett til eiendom, religions- og yrkesutøvelse. Napoleons lover og jødene. Den franske revolusjonen avskaffet lovens forskjellsbehandling av individer etter religion eller opphav som hadde vært gjeldende under monarkiet. Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter fra 1789 garanterte religionsfrihet og frihet til gudsdyrkelse, så fremt det ikke forstyrret den offentlige orden. På denne tiden hadde de fleste andre europeiske land iverksatt tiltak som begrenset rettighetene til dem som tilhørte minoritetsreligioner. Napoleons imperiebygging fulgte de moderne idéene fra revolusjonens Frankrike. Disse fastslo likhet for loven for alle borgere, uansett religion og etnisk tilhørighet. Napoleon besøkte for første gang i sitt liv en jødisk ghetto i Ancona 9. februar 1797 og beordret da at de skulle kaste de gule hattene og erstatte dem med en lue med det franske flaggets, trikolorens, farger (la cocarde tricolore). Dette er den første symbolske beslutningen den fremtidige keiseren tok, men han gav også andre, konkrete instruksjoner som fikk stor betydning for jødene i Kirkestaten; Roma, Venezia, Verona og Padova. Han avskaffet inkvisisjonens lover, noe som innebar langt større frihet for jødene. Napoleons personlige innstilling overfor jødene er ikke alltid like klar ettersom noen mener han på forskjellige tidspunkter kom med uttalelser som både støttet og viste motstand mot jødene. I boken "Triumph of Survival" påstår historikeren, rabbiner Berel Wein at Napoleon primært var interessert i en assimilasjon av jødene, fremfor at deres fellesskap skulle utvikle seg: ”Napoleons uttalte toleranse og rettferdighetssans overfor jøder var egentlig fundamentert på hans store plan om å la dem forsvinne helt gjennom total assimilasjon, blandingsgiftemål og omvendelse (konvertering).” Denne ambivalensen kan sees i noen av hans første, pålitelig refererte uttalelser i forbindelse med behandlingen av saken om jødene i Alsace og deres debitorer som kom opp i rådet 30. april 1806. Dette står i motsetning til at han insisterte på integrering av jødene som likeverdige i det franske og italienske samfunnet, noe som indikerer i at han var alvorlig opptatt av å skille mellom personer som krevde ågerrente (enten de var jøder eller ikke) og jøder som aksepterte ikke-jøder som likeverdige. Nettoeffekten av Napoleons politikk var en betydelig forbedring av jødenes stilling i Europa, og han fikk mange jødiske beundrere. Fra 1806 iverksatte han en rekke tiltak som gav jødene i imperiet en bedre livssituasjon, inkludert en representativ forsamling valgt av det jødiske samfunnet som han gav det megetsigende navnet: Det store rådet (Sanhedrin). I erobrede land avskaffet Napoleon lover som begrenset jødene til ghettoer. I 1807 gjorde han jødedom sammen med katolisisme, luthersk og kalvinistisk protestantisme til offisielle religioner i Frankrike. Napoleon gjorde om en rekke reformer allerede i 1808, og erklærte all gjeld til jøder for annullert, redusert eller utsatt, noe som førte til at det jødiske samfunnet nesten brøt sammen. Jøder fikk også begrensninger på hvor det kunne bo, i håp om at de skulle integreres i samfunnet. Disse restriksjonene ble opphevet igjen i 1811. ”Mitt primære ønske var å frigjøre jødene og gjøre dem til fullverdige borgere. Jeg ønsket å gi dem alle juridiske rettigheter med likhet, frihet og brorskap på samme måte som katolikker og protestanter. Jeg ønsket at jødene skulle behandles som brødre siden vi alle var del av jødedommen. Som en tilleggsfordel, trodde jeg dette ville tilføre Frankrike rikdommer siden det er mange jøder og de ville komme i stort antall til landet vårt, hvor de kunne nyte godt av flere privilegier enn i noe annet land. Hadde det ikke været for begivenhetene i 1814, ville de fleste jøder i Europa kommet til Frankrike hvor likhet, brorskap og frihet ventet og de kunne tjene landet som alle andre.” Napoleons ettermæle. Napoleons indirekte innflytelse på jødenes stilling var større enn noen av de bestemmelsene som ble utstedet i hans navn. Ved å bryte opp føydalsamfunnets beskrankninger i Sentral-Europa og innføre den franske revolusjonens likhetsprinsipper, utrettet han mer for jødisk frigjøring enn det som var skjedd de foregående 300 år. Konsilet i Vestfalen ble en modell for andre tyske provinser til etter Napoleons fall, og forholdene for jødene i Rhinprovinsene ble permanent forbedret som en følge av at de fulgte Napoleon eller hans representanters eksempel. Heine og Börne skriver begge om sine følelse av forpliktelse overfor Napoleons liberale handlingsprisipper og spesielt tyske jøder har alltid siden sett Napoleon som en av hovedpersonene som gikk foran i deres frigjøring i Tyskland. Når jøder valgte etternavn sies det at enkelte valgte navn som «Schöntheil», en oversettelse av Bonaparte, og det spredde seg en rekke legender om Napoleons aktivitet i de jødiske ghettoene. Primo Levi uttalte at de italienske jødene ofte valgte "Napoleone" som fornavn som en anerkjennelse til frigjøreren. Reaksjonene i viktige makter i Europa. Den første som reagerte mot opprettelsen av Sanhedrin (det store råd) var den russiske tsar, Alexander I. Han uttalte seg på det sterkeste mot de frihetene som var gitt jødene og gikk enda lenger, i det han forlangte at den ortodokse kirken protesterte mot Napoleons tolerante religionspolitikk. I en proklamasjon refererte han til keiseren som ”anti-krist” og ”Guds fiende”. Den hellige synoden i Moskva proklamerte: ”For å ødelegge grunnmuren for de kristne kirker, har den franske keiseren inviter alle jødiske synagoger til sin hovedstad og hans intensjon er å grunnlegge en ny hebraisk Sanhedrin. Som er det samme tribunal som for lenge siden våget å dømme Herre Jesus til å bli korsfestet.” I Østerrike skrev kansler Metternich: ”Jeg frykter at jødene tror (Napoleon) er deres lovede Messias”. I Preussen var den lutherske kirke ekstremt fiendtlig. I Italia var ikke reaksjonene like giftige, men klart uvennlige. Reaksjonene fra London var enstemmige og avviste prinsippet og doktrinen om Sanhedrin. Tsaren klarte å overbevise Napoleon om å signere et dekret som begrenset jødenes friheter 17. mars 1808. Napoleons håp var at tsaren til gjengjeld ville holde sitt løfte om å legge press på London for å få en slutt på krigen. Men tre måneder senere satte Napoleon en endelig strek for dekretet ved å tillate lokale myndigheter å implementere hans tidligere reformer. Mer enn halvparten av departementene gjeninnførte de frihetene som jødene tidligere hadde fått. Jøder i Europa. Alle statene som var under fransk autoritet innførte Napoleons reformer. I Portugal fikk jødene samme rettigheter som andre borgere og de fikk tillatelse til å åpne synagogene for første gang på over 300 år. I Italia, Nederland og de tyske statene kunne jøder innta en plass som frie borgere i samfunnet for første gang i sine respektive land. Etter Waterloo fulgte kontrarevolusjonen som gjeninnførte diskriminerende tiltak i mange land. I Frankrike degraderte huset Bourbon Æreslegionen til en mindre, sivil orden og erstattet den med St. Louis orden som Frankrikes høyeste utmerkelse. De som fikk den, måtte bevise sin katolske tro, slik at protestanter, jøder og muslimer som hadde mottatt Æreslegionen mistet sin likeverdige status. (Huset Bourbons gjenvinning av makten ble likeledes fulgt opp av massakren på muslimske tropper som hadde gjort tjeneste for Napoleon i Marseille i 1815.) I Kirkestaten reetablerte pave Pius VII ghettoene og gjeninnførte gule hatter (fargen assosieres med forræderi og dermed Judas Iskariot, men også med prostituerte) og jødestjernen. Yushan (Ma'anshan). Yushan (kinesisk: 雨山区; pinyin: " Yǔshān Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ma'anshan. Yushan har et areal på 130 km² og ca. 230 000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Yushan Nikolaj Petrovskij. Nikolai Fjodorovitsj Petrovskij (russisk: Николай Фёдорович Петровский; født 1837, død 1908) var det russiske imperiums general-konsul i Kashgar fra 1882 frem til juni 1902. Hans bitreste konkurrent under sin tid som konsul i Sentral-Asia var den engelske konsulen George McCartney. De to landene kjempet seg i mellom under en strategisk rivalisering og konflikt for å oppnå overherredømme i Sentral-Asia, en konflikt som ble kjent som «det store spillet». Mellom 1899 og juni 1902 var forholdet mellom Petrovskij og McCartney såpass ampert at de ikke snakket med hverandre. De hadde likevel begge vennskapelige forhold til besøkende omreisende som f.eks. Sven Hedin. Som konsul i Kashgar tok Petrovskij vare på en rekke sentral-asiatiske manuskripter. Hans private samling inkluderte tekster i tokariske språk og flere sjeldne dialekter. Hans manuskriptsamling ble donert til Asiatisk museum i St. Petersburg. Alf Eivind Ljøstad. Alf Eivind Ljøstad (født 10. mai 1935) er bystyremedlem i Arendal kommune, tidligere ordfører for Kristelig Folkeparti (2000 – 2003), og tidligere representant på Stortinget. Bakgrunn. Han var representant for Aust-Agder på Stortinget ifra 1997 til 2001. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 2003 for mangeårig innsats for Arendal kommune og idrett. Fylkesmann Hjalmar Inge Sunde sto for overrekkelsen. Se også. __NOTOC__ 2. divisjon fotball for herrer 2009, avdeling 4. Tromsø 2 Glimt 2 Bossekop Mo Ranheim FF Lillehammer Manglerud Star, Kjelsås, Korsvoll Bærum, Stabæk 2, Asker Valdres Raufoss Werrington County (New South Wales). Werrington County er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Werrington County ligger 50 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Penrith og er endel av Greater Western Sydney regionen. Denne relativt rolige bydelen består for det meste av bolighus. Historie. Werrington County var en del av området som Darug folket bebodde i før-europeisk tid. Werrington County var endel av tomtetildelingen i 1806 gitt ti l Mary King, yngstedatter av Guvernør Philip Gidley King. Werrington County var siden landbruksområde til tidlig 1980-tallet når hustomter ble solgt for å bygge de nåværende husene i bydelen. Barneskolen ble etablert 1982 og flyttet innad i bydelen i 1988. Geografi. Werrington County er topografisk på et høyere nivå enn de fleste andre bydelene i Penrith området. Bekken Werrington Creek går langs den østlige grensen av bydelen. Innsjøen Werrington Lake ligger i det sørvestlige hjørnet av bydelen. Handelsområde. Werrington County huser en barnehage, Werrington County Public School, et lite kjøpesenter, to bensinstasjoner, Henry Lawson klubben, Namatjira Neighbourhood Centre og tennis baner. Transport. Busser bydelen tar passasjer til nærmeste togstasjon Werrington. Styresett. På lokalnivå er Werrington County en del av City of Penrith, representert av Lexie Cettolin, Kevin Crameri, Ross Fowler, Pat Sheehy (nåværende ordfører i Penrith) og John Thain. På statlig nivå er bydelene en del av valgdistriktet Londonderry, representert av Labor's Allan Shearan. Føderalt er bydelen en del av Lindsay, representert av Labor Party Member David Bradbury. Werrington County er en del av Deerubbin Local Aboriginal Land Council Area. Erik Dugstad. Erik Dugstad (født 4. juli 1973 i Oslo) er avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet. Han har vært prosjektleder i Statoil. Tidligere jobbet han i ECON Analyse (2000 – 2007), inkludert fire år i Indonesia der han også ledet Indonesian Norwegian Business Council. Han har også vært prosjektleder i Naturvernforbundet. Dugstad er aktiv i Arbeiderpartiet som leder av Korsvoll Arbeiderpartilag og var kandidat til bystyret i 2011. Han har tidligere vært leder av AUF i Oslo (1997). Han var også folkevalgt til Sagene Torshov bydelsutvalg fra 1995. Han har en MSc i samfunnsøkonomi fra London School of Economics. Dugstad er gift med Marte Gerhardsen. Solheim Cup 2003. Solheim Cup 2003 var åttende gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 12. til 14. september 2003 ved Barsebäck Golf & Country Club, Löddeköpinge, Skåne, Sverige. Dette var første gang turneringen ble arrangert utenfor USA og Storbritannia. Da Rosie Jones ga opp etter at en birdie putt fra Catriona Matthew ga henne en 3 & 1 seier, fikk Europa de 14½ poengene de trengte for å vinne Solheim Cup for tredje gang. Da kampen om cupen var over, ble fire av de fem resterende kampene oppgitt før de var kommet til en avgjørende slutt. Dette var litt kontroversielt. Den endelige sluttstillingen ble da 17½ mot 10½. Suzann Pettersen fra Norge var ikke direktekvalifisert, men ble plukket ut av kapteinen til sin andre deltagelse i Solheim Cup. Lagene. Det europeiske laget består av sju automatisk kvalifiserte spillere og fem spillere valgt av kaptein Catrin Nilsmark. Det amerikanske laget består av 10 automatisk kvalifiserte spillere og to valgt av kaptein Patty Sheehan. Format. Matchformatet var uendret fra det som ble benyttet i 2002. Det ble totalt delt ut 28 poeng, fordelt på 4 runder med lagspill og fulgt av en runde med singelspill. På fredag morgen var det fire runder med foursome etterfulgt på ettermiddagen av fire runder med fourball. Dette programmet ble gjentatt på lørdag. For de fire rundene på fredag og lørdag ble det delt ut 16 poeng. Ved disse lagrundene spilte hvert av lagene med 2 spillere. Alle spillerne måtte spille minst en runde de første 2 dagene. De siste 12 poengene ble delte ut ved singlematcher på søndag og i disse matchene spilte alle 24 spillerne. Fredag formiddag. Det startet sterkt første dag for det europeiske laget som dominerte foursome matchene. Det første poenget ble vunnet av skottene Catriona Matthew og Janice Moodie. En birdie putt på 15. hullet beseglet en 5 & 3 gevinst for skottene som, noe kontroversielt, ikke hadde fått bli med på laget i 2002. Det andre europeiske poenget ble innkassert på den 15. greenen. Annika Sörenstam og Suzann Pettersen hadde gått til 4 opp etter 11 hull og avgjorde matchen med 4 & 3. Det tredje vinnende europeiske lagparet var Sophie Gustafson og Solheim Cup debutant, Elisabeth Esterl som slo den meget erfarne amerikanske kombinasjonen av Meg Mallon og Rosie Jones 3 & 2 ved å vinne på 16. hull. Det amerikanske laget unngikk å gå poengløse av banen fra formiddagens runde ved å få et halvt poeng i topp matchen. Carin Koch og Laura Davies var en opp når det gjenstod fem hull å spille men Beth Daniel og Kelly Robbins gjorde en birdie på det 15. og matchen ble delt. Fredag ettermiddag. I ettermiddagens fourballmatcher kjempet amerikanerne seg tilbake. Bare Suzann Pettersen og Patricia Meunier-Lebouc, som var gravid på fjerde måneden, vant et poeng for europeerne ved å slå den amerikanske debutanten Angela Stanford og veteranen Meg Mallon. Juli Inkster og Beth Daniel, som var 48 år gammel og den eldste spilleren til å delta i Solheim Cup, kom tilbake fra 1 ned med tre hull igjen å spille til vinne med 1 opp på det 18, mot Annika Sörenstam og Carin Koch og dermed påføre Koch sitt første tap. Kelli Kuehne og Cristie Kerr vant toppmatch mot Laura Davies og Catriona Matthew, mens Michele Redman og Rosie Jones kom bakfra da Redman chippet rett i hullet fra utenfor greenen på det 14. Lørdag formiddag. Europa fikk tre av potensielt fire poeng i formuddagens foursome slik at ledelsen deres økte. Det langslående lagparet Suzann Pettersen og Sophie Gustafson sparket I gang med en 3 & 1 seier over vinnerne fra dagen før Cristie Kerr og Kelli Kuehne. I den andre matchen spilte to europeiske debutanter, Iben Tinning og Elisabeth Esterl, den første tyske spiller i Solheim Cup, mot den amerikanske debutanten Angela Stanford og veteranen Michele Redman. Denne matchen var jevn hele tiden og Tinning matte sette en vanskelig 4 fots putt på 18, for å dele poenget. Annika Sörenstam og Carin Koch vendte nederlag til seier ved å slå Wendy Ward og Heather Bowie. De vant tre hull midtveis i runden og fikk par på det 16, hullet slik at de vant 3 & 2. Den siste matchen var også veldig jevn og endte med delt poeng fordi ingen av lagene klarte å gjøre en birdie. Lørdag ettermiddag. Ettermiddagens fourball begynte oppmuntrende av det amerikanske laget. Det europeiske debutantlagparet som spilte sin første match, Ana-Belen Sanchez og Mhairi McKay ble grundig slått med 5 & 4 av den amerikanske veterankombinasjoen Beth Daniel og Juli Inkster. Amerikanerne vant også match to, Kelli Kuehne og Cristie Kerr hadde sluttet seg sammen igjen for så å slå Laura Davies og Sophie Gustafson 2 & 1 ved å vinne både det 16, og 17, hukket. Det skotske tospannet Janice Moodie og Catriona Matthew vant tilb ake ett poeng for Europa. De var 1 opp etter 11 hull, og vant så det 12., 14. og 15, og vant med 4 & 3. Den siste matchen for dagen fikk en spektakulær avslutning. Laura Diaz og Kelly Robbins hadde en meget kort putt for birdie på det 17. hullet, men hullet ble delt da Annika Sörenstam senket en 20 fot putt fra utkanten av greenen. På 18. hullet hadde Diaz en seks fots putt for birdie men misset. Pettersens birdie putt fra ti fot misset ikke og Europa hadde en tre poengs ledelse før siste dags singelmatcher. Søndag. Janice Moodie startet for Europa med å ta en fire hulls ledelse etter sju hull, og tilslutt slå Kelli Kuehne 3 & 2. Juli Inkster fikk det første poenget for dagen for amerikanerne ved overbevisende å slå Carin Koch. Sophie Gustafson vant over Heather Bowie 5 & 4 noe som gjorde at Bowie ble uten poeng i konkurransen. Dansken Iben Tinning var 3 opp midtveis mot Wendy Ward og vant da Ward ikke klarte en par putt på 17. Ana-Belen Sanchez kjempet hardt hele dagen, men tapte tilslutt for Michele Redman. Annika Sörenstam var aldri etter og hadde hele tiden kontroll I matchen som hun vant over Angela Stanford. Og noen minutter etter hun vant fikk også Catriona Matthew muligheten til å vinne sin match og avgjøre hele turneringen. De andre kampene ble avgjort ved at den som var i ledelsen vant den enkelte matchen. Matchen mellom Laura Davies og Meg Mallon var helt jevn og Davies vant fordi Mallon ga opp først. Vekkelsen av mahayana-troen. Vekkelsen av mahāyāna-troen (kinesisk: 大乘起信論, pinyin: "Dàshéng qǐxìn lùn", Wade-Giles: "Ta-sheng ch'i-hsin lun"; koreansk: 대승기신론, hangul: "Daeseung gisillon", McCune-Reischauer: "Taesŭng kisillon", japansk: "Daijō kishin ron", katakana: ダイジョウキシンロン, vietnamesisk: "Đại thừa khởi tín luận"; rekonstruerte sanskrit-titler er "Mahāyāna-śraddhôtpāda" og "Mahāyānâdhimukty-utpāda") er en tekst som øst-asiatiske mahāyāna-buddhister tilskriver den nord-indiske buddhisten Aśvaghoşa, som levde i det første århundre e.Kr. Ingen versjon er bevart på sanskrit. To kinesiske utgaver. Det foreligger en oversettelse til kinesisk i en bokrull, foretatt av Paramārtha (499–569) i året 533. En annen kinesisk versjon, med samme tittel i to bokruller, ble enten oversatt eller redigert på nytt av Śīkşānanda mellom årene 695 og 700. Enkelte orientalister har fremmet den hypotese at teksten (sammen med hjertesūtraen) ikke er en oversettelse av en indisk original, men en kinesisk komposisjon. Innhold. Denne avhandlingen prøver å forene to ulike soteriologiske retninger innenfor mahāyāna-buddhismen. Yogacara-skolens lære om at «alt er bevissthet» forenes med tathāgatagarbha idéene om at Buddha-naturen er iboende i hvert enkelt menneske. Disse to systemene forenes i en syntese basert på «det ene sinnet i to aspekter». Teksten forklarer at den iboende bevisstheten i hver eneste person enten ytrer seg som uforgjengelig bevissthet ("Tathāgata-gartha" eller sinnet til "tathatā"), eller som det forgjengelige sinn som fødes og dør. Den sistnevnte er en uvirkelig tilstand som oppstår av menneskers manglende evne til å erkjenne sinnets virkelige natur. Hele mahāyāna-læren forklares derfor som en prosess hvor vi transformerer det forgjengelige sinn til Buddha-naturen. Dette skjer gjennom de fire former for tro (troen på tathatā, Buddha, dharma og saṃgha) og de fem pāramitās dana, śīla, ksanti, vrya og meditasjon. The Jamestown Foundation. The Jamestown Foundation er en amerikansk tankesmie og stiftelse basert i Washington DC. Den har som formål å «informere og utdanne» beslutningstakere om de hendelser og trender som den oppfatter som «strategisk viktig» for USA. Jamestowns nettsted hevder at deres materiale «presenteres uten politisk bias, filter eller agenda.» Den har imidlertid også blitt beskyldt for å vende tilbake til propagandataktikker fra den kalde krigen. William Geimer grunnla Jamestown Foundation i 1984 etter at sovjeteren Arkadij Sjevtsjenko hoppet av i 1978. Sjevtsjenko, som på den tid var assisterende generalsekretær i FN, var den høyest rangerte sovjetiske embetsmann som noensinne hoppet av til USA. Geimer hadde arbeidet nært sammen med Sjevtsjenko, og etablerte Jamestown som et redskap for å fremme skriftene til den tidligere sovjetdiplomaten, samt de til Ion Pacepa, en tidligere høyt plassert rumensk etterretningsoffiser, og med Geimers og stiftelsens hjelp publiserte begge avhopperne bestselgende bøker. CIA-direktøren William J. Casey, en ledende skikkelse i de amerikanske «national security»-organisasjonene, hjalp til med å støtte dannelsen av The Jamestown Foundation, da han var enig med dens anklager om at det amerikanske etterretningsvesenet ikke bidro med tilstrekkelig økonomisk støtte til avhoppere fra Østblokken. Stiftelsen var til og begynne med dedikert til å støtte sovjetiske dissidenter, og organisasjon gjorde det også mulig for avhopperne å tjene ekstra penger gjennom forelesninger og skriving. For tiden er dens hovedfokus på Kina, Russland/Eurasia og terrorisme. Per 2008 utgir den publikasjonene "China Brief", "Eurasia Daily Monitor", "Global Terrorism Analysis" og "North Caucasus Weekly" (også kalt "Chechnya Weekly"). Av tidligere publikasjoner kan nevnes "Eurasia Security Trends", "Fortnight in Review", "Monitor", "North Korea Review", "Prism", "Russia and Eurasia Review", "Russia’s Week", "Spotlight on Terror", "Terrorism Focus" og "Terrorism Monitor". Jamestown Foundation henter sin informasjon gjennom både offisielle kanaler og etterretningskontakter. Per 2008 består stiftelsens styre av blant andre James H. Burnley IV og Frank Keating, og blant Jamestowns fremtredende medlemmer finner man blant andre Vladimir Socor. Michael Scheuer, et tidligere fremtredende medlem, forlot Jamestown Foundation i februar 2009. Han hevdet i en artikkel på "anti-war.com" at han ble sparket fra organisasjonen på grunn av sine åpenhjertige synspunkter om forholdet mellom USA og Israel. Jamestowns nåværende president, Glen Howard, har nedsettende sammenlignet Scheuers synspunkter med den tidligere republikanske presidentkandidaten Ron Paul. Makka Sagaipova. Makka Umarovna Sagaipova (russisk: Макка Умаровна Сагаипова) (født 14. februar 1987 i Groznyj, Tsjetsjenia) er en av de nye, unge sangerne fra Tsjetsjenia. Hun debuterte i 2003 med sangen «Haza Kant». Sagaipova har oppnådd popularitet gjennom sine nye, moderne sanger som appellerer til de yngre generasjoner. Hun er også en danser i det tsjetsjenske danseensemblet "Lovzar". Hun er datter av Umar Sagaipov, en velkjent tsjetsjensk trekkspiller. Makka har sunget siden hun var seks år gammel, og da hun var åtte lærte hun å danse. Hun bor nå i Moskva, hvor hun studerer ved Moskvas kollegium for Jazz og Popmusikk og på økonomiavdelingen ved Statsuniversitetet i Moskva. America's Best Dance Crew. "America's Best Dance Crew", som ofte er kortet ned til "ABDC", er et amerikansk tv-show der dansegrupper konkurrerer om å bli USAs beste dansecrew. Showet er produsert av "American Idol"-dommer Randy Jackson. ABDC sendes på MTV. Programleder er tidligere tenor-skuespiller Mario Lopez, og bak-scenen-korrespondant er Layla Kayleigh. I sesong 1-4 var hip-hop-artist og danser Lil Mama, 'N Sync-medlem JC Chasez og hip-hop-koreograf Shane Sparks. Grunnet Sparks arrest, erstattet R&B-sangeren Omarion dommerplassen hans i 2010. I 2011 ble Omarion igjen erstattet av tidligere Quest Crew-medlem «D-Trix». Sesong 1 ble vunnet av JabbaWockeeZ, sesong 2 av Super Cr3w, sesong 3 av Quest Crew, sesong 4 av We Are Heroes, sesong 5 av Poreotics og sesong 6 av IaMmE. Sesong 1 (Vår 2008). Første sesong premierte 7. februar 2008 med 12 grupper på Live Auditions. Deretter var det 9 grupper igjen som kjempet om å bli den beste gruppen. 27. mars 2008 ble JabbaWockeeZ avslørt som vinnerne, og slo Status Quo i finalen. JC Chasez, Lil Mama og Shane Sparks var dommere og Mario Lopez var programleder. Sesong 2 (Høst 2008). Andre sesong premierte 19. juni 2008 med 14 grupper på Live Auditions. Deretter var det 10 crews igjen som kjempet om å bli den beste gruppen. 21. august 2008 ble Super Cr3w avslørt som vinnerne, og slo SoReal Cru i finalen. Dommere og programleder var samme som sesong 1. Sesong 3 (Vår 2009). Tredje sesong premierte 15. januar 2009 med 9 grupper som skulle kjempe om å bli den beste gruppen. 5. mars 2009 ble Quest Crew avslørt som vinnere, og slo Beat Freaks. Dommere og programleder var samme som sesong 1 og 2. Sesong 4 (Høst 2009). Fjerde sesong premierte 9. august 2009 med 9 grupper som skulle kjempe om å bli den beste gruppen. 27. september 2009 ble We Are Heroes avslørt som vinnere, og slo Afroboriké. Dommere og programleder var samme som sesong 1-3. Sesong 5 (Vår 2010). Femte sesong premierte 28. januar 2010 med 15 grupper i "The Regionals". Deretter gikk 9 grupper videre til "The Nationals", der de måtte kjempe om å bli den beste gruppen. 8. april 2010 ble Poreotix avslørt som vinnere, og slo. Programleder var samme som i sesong 1-4, mens Shane Sparks ble erstattet av Omarion grunnet hans arrest. Sesong 6 (Vår 2011). Sjette sesong av "ABDC" startet i april 2011. Denne sesongen blir kalt "America's Best Dance Crew: Season of the Superstars", fordi gruppene danser til én samme spesifikk artist hver uke. Mange av artistene dukket opp selv for å gi gruppene utfordringer. Denne sesongen inkluderte blant annet den første gruppen fra New Zealand (ReQuest), den første gruppen med bare krumping som hovedstil (Street Kingdom) og den første gruppen som er bare kids (ICONic Boyz). Programleder er Mario Lopez, og dommere er Lil Mama, JC Chasez og ny dommer «D-Trix» som vant America's Best Dance Crew (sesong 3) med Quest Crew. Vinneren av sesong 6 ble IaMmE. America's Best Dance Crew (sesong 1). "America's Best Dance Crew", som ofte er kortet ned til "ABDC", er et amerikansk tv-show der dansegrupper konkurrerer om å bli USAs beste dansegruppe. Showet er produsert av "American Idol"-dommer Randy Jackson. ABDC sendes på MTV. Programleder er tidligere tenor-skuespiller Mario Lopez, og bak-scenen-korrespondant er Kayla Kayleigh. Dommere er hip-hop-artist og danser Lil Mama, 'N Sync-medlem JC Chasez og hip-hop-koreograf Shane Sparks. Sesong 1 hadde premiere 7. februar 2008 med 12 grupper på Live Auditions. Deretter var det 9 grupper igjen som kjempet om å bli den beste gruppen. 27. mars 2008 ble JabbaWockeeZ kronet «America's Best Dance Crew» og 100.000 dollar. Auditions. Auditions for sesong 1 ble holdt i New York City, Atlanta, Chicago og Los Angeles der disse 12 gruppene ble utvalgt og delt inn i regioner for The Live Auditions. 9 av gruppene gikk videre til The Nationals, mens The Movement, Full Out og Automatic Response ikke fikk være med denne sesongen. Uke 1: Crew's Choice Challenge. Gruppene valgte hvilken sang de ville bruke. De ni gruppene ble delt opp i 3 puljer. Deretter valgte dommerne den beste fra hver gruppe, som var sikker denne uken. Etter det, valgte dommerne de to dårligste gruppene til å danse mot hverandre i en battle til gjesteartisten denne uken, Flo Rida, med sangen «Low». Uke 2: Video Star Challenge. I Video Star Challenge fikk alle gruppene en musikkvideo med en dansesekvens i, som de måtte bruke i nummeret sitt. Publikum stemte forrige uke. Mellom de to gruppene som fikk færrest stemmer, valgte dommerne hvem som måtte forlate konkurransen. Uke 3: Dance Craze Challenge. Dance Craze Challenge gikk ut på at gruppene måtte bruke en populær dans som blir gjort på klubb, eller en såkalt «Dance Craze» i nummeret sitt, i tillegg til at de fikk en spesiell utfordring pga Dance Crazene er ganske lette. Uke 4: Movie Character Challenge. I Movie Character Challenge fikk alle gruppene rollefigurer eller en filmscene de måtte få frem i nummeret. Uke 5: Thriller Challenge. Gruppene må danse til sanger fra Michael Jacksons album Thriller som hyllest til albumets 25-års jubileum. Uke 6: Broadway Remixed Challenge. Gruppene måtte danse til en musikalsang og gjøre det om til et hiphopnummer. Uke 7: Hip Hop Evolution Challenge. Gruppene danset til en mix av sanger fra historien/utviklingen av hiphop. Last Chance Challenge. De to beste gruppene, JabbaWockeeZ og Kaba Modern fikk opptre en gang til med en sang de laget sammen med musikkprodusentene District 78. Så måtte gruppene lage en tittel på nummeret sitt. Hvis Kaba Modern hadde gått videre, hadde de brukt en sang de hadde kalt: «America's Best Dance Crew The Video Game». Uke 8: Finale. I finalen kom alle gruppene tilbake og fremførte med de(n) andre gruppen(e) fra regionen de kom fra, samt at finalistene danset sammen, og at vinneren (JabbaWockeeZ) danset et seiernummer. Elisabeth Esterl. Elisabeth Esterl (født 29. august 1976 i Dingolfing i Bayern, Tyskland) er en tysk golfspiller. Hun ble profesjonell i 1997 og sluttet seg til Ladies European Tour (LET) like etter. Esterl har vunnet to LET-turneringer, Tenerife Ladies Open i 2003 og KLM Ladies Open i 2004. Hennes beste år var 2003, da hun kom på andreplass på pengelisten til LET og spilte for Europa i Solheim Cup. Finnøya (Sandøy). Finnøya er ei øy i Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Finnøya ble først befolket i 1864, da Sandøya hadde en utskifting av gårdbrukene. Finnøya har fergeforbindelse i nordøst til Sandøya, Orta, Ona og Småge. Fra Småge i Aukra kommune er det forbindelse til fastlandet. I sørvest er det en bro over til Harøya. "Håp i havet" er et badeland på Finnøya. Anlegget ligger i havgapet og har to basseng med havutsikt. Historie. På grunn av gårdbruk-utskiftingen på Sandøya i 1864, flyttet Oline og Nils Olsen til Finnøya. De tok også med seg husene de eide på Sandøya. De fødte i 1865 sønnen Nils Nilsen Finnøy (1865-1939), den første som ble født på Finnøya. Nils Nilsen Finnøy begynte som smed i egen smie og leverte forskjellig utstyr til fiskeflåten. I 1902 stod den første båtmotoren klar, en firetakts glødemotor. Det ble begynnelsen på en produksjon av motorer til fiskeflåten og etableringen av S Nils N. Finnøy Motorfabrikk eller bare Finnøy Motorfabrikk. John Mainwaring. John Mainwaring (født 1735, død 1807) var en engelsk teolog som skrev den første biografien over komponisten Georg Friedrich Händel (1685–1759). Boka ble utgitt anonymt i 1760 og regnes som den første musikerbiografien i bokform. Mer enn halvdelen av av biografidelen er viet Händels liv før han bosatte seg i London i 1712. Det blir derfor antatt at Händel selv, direkte eller indirekte, ga Mainwaring opplysningene om sine ungdomsår. Ana Sánchez. Ana Belén Sánchez (født 16. februar 1976 i Málaga, Spania) er en spansk golfspiller som spiller på Ladies European Tour. Sanchez representerte Spania i Espirito Santo Trophy i 1996 og ble profesjonell det etterfølgende året. Hun har vunnet en turnering på Ladies European Tour. Den kom ved Ladies Italian Open i 2004, og hun var medlem av det europeiske laget i Solheim Cup 2003. Friedrich Wilhelm Zachow. Friedrich Wilhelm Zachow eller Zachau (døpt 14. november 1663 i Leipzig, død 7. august 1712 i Halle) var en tysk barokk-komponist. Blant Zachows elever var Gottfried Kirchhoff, Johann Krieger, Johann Gotthilf Ziegler, og ikke minst Georg Friedrich Händel. Zachow var Händels første lærer; av ham lærte den unge Händel å spille fiolin, orgel, ukulele og cembalo. Zachow gav ham også komposisjonsundervisning. Händel snakket alltid varmt om læreren, og skal i takknemlighet ha gitt Zachows enke og barn økonomisk støtte. FA-cupen 1909/10. FA-cupen 1909/10 var den 39. sesongen av den engelske FA-cupen. I finalen spilte Barnsley og Newcastle United, og det måtte omkamp til for å kåre vinneren. Finalen ble spilt 23. april 1910 i Crystal Palace, mens omkampen ble spilt 28. april 1910 på Goodison Park i Liverpool. Mhairi McKay. Mhairi McKay (født 18. april 1975 i Glasgow, Skottland) er en skotsk golfspiller som spiller på LPGA-touren og Ladies European Tour. Amatørkarriere. McKay ble introdusert til golfen av foreldrene. De flyttet fra Glasgow til Girvan, nær den kjente linksgolfbanen Turnberry, hvor hun lærte å spille og hvor hun fortsatt er klubbmedlem. Hun hadde en fremgangsrik amatørkarriere og ble mester for jenter under 13 i 1987 arrangert av Golf Foundation og under 14-mester i 1988. Hun vant også Daily Telegraph juniorgolfmesterskap i 1991 og vant det britiske mesterskapet for jenter både i 1992 og 1993. Hun representerte Storbritannia & Irland i Curtis Cup-matchene i 1994 and 1996 og spilte in Espirito Santo Trophy lagmesterskap for amatører i 1996. McKay var den første internasjonalle spilleren som fikk tilbudet om et golfstipend ved Stanford University i California hvor hennes klassekamerat var Tiger Woods (hun tok et fag med portugisisk litteratur sammen med ham). Hun tok eksamen i 1997 med Offentlig politikk i fagkretsen etter å ha blitt universitetsmester i forskjellige sammenhenger (Pac-10 mester i 1997, Pac-10 All Conference fra 1994 til 1997) og Pac-10 All Academic 1st Team i 1997). Hun fikk også heder i All-American fra 1994 til 1997. Profesjonell karriere. McKay ble profesjonell etter college og kvalifiserte seg på LPGA-touren på sitt første forsøk, da hun fullførte LPGA-tourens kvalifiseringsskole for 1998-sesongen på 56. plass. Hun har ennå ikke vunnet noen turnering på LPGA-touren, men hun har kommet på annenplass i 2001, 2002 og 2003 og fikk sin første profesjonelle seier i 2003 ved AAMI Women's Australian Open. Hun representerte Europa i Solheim Cup i 2002 and 2003 og representerte Skottland i Women's World Cup of Golf i 2007 sammen med Janice Moodie og endte på 4. plass. Cambridge Park (New South Wales). Cambridge Park er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Cambridge Park ligger 53 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Penrith og er en del av Greater Western Sydney regionen. Aboriginsk kultur. Før europeisk bosetting var det som nå er Cambridge Park hjem til Mulgoa folket som snakket Darug. De levde som jegere og samlere styrt av tradisjonelle lover med utspring i Drømmetiden. Husene deres var bark-hytter kalt «gunyahs». De jaktet kenguru og emu, og samlet yam, bær og andre lokale planter. Kort tid etter ankomsten av First Fleet til Australia i 1788, rammet et utbrudd av kopper aboriginersamfundet og gjorde det lettere for nybyggerne å ta over landet deres. Europeisk Bosetting. Den første tomtetildelinger i området ble gjort i 1831 til Phillip Parker King, sønn av Guvernør Phillip Gidley King. Han gav stedet navnet St Stephens men det ble senere endel av Werrington gården som tilhørte hans søster Mary Lethbridge. Gården fortsatte frem til 1880 årene da den ble delt opp i mindre gårder, der en av disse er dagens Cambridge Park. Videre utvikling i området begynte i 1950 årene. Husene. Bydelen ble for det meste bygget på 1950-tallet og gatene står i 90 graders vinkel til hverandre, i motsetning til de svingete gatene i de nyere bydelene i nord. Husene er for det meste bygget av fibercement som inneholdt asbest, på tomter av størrelsen en kvart acre. Demografi. Ifølge folketellingen i 2006 hadde Cambridge Park 5979 innbyggere, der gjennomsnittsalderen (32) var lavere enn landsgjennomsnittet (37). Median inntekten var AUD $481 per uke, såvidt høyere enn landsgjennomsnittet på AUD $466. Flesteparten av husene var eiet og var allere nedbetalt (32%) eller ble nedbetalt (39%) med 24% leiet. Styresett. På lokalnivå er Cambridge Park en del av City of Penrith, representert av Lexie Cettolin, Kevin Crameri, Ross Fowler, Pat Sheehy (nåværende ordfører i Penrith) og John Thain. På delstatsnivå er bydelen endel av valgdistriktet Londonderry, representert av Labor's Allan Shearan. Føderalt er bydelen endel av Lindsay, representert av Labor Party Member David Bradbury. Teknisk innretning. Tekniske innretninger er produkter eller maskiner som fremstilles for å utføre en oppgave. Disse skal utføres i.h.t "Forskrift om tekniske innretninger av 10. september 1982". Både produksjon, montasje og bruk omfattes av forskriften. Forskriften gjelder i industri og andre næringsbedrifter som gjør bruk av maskiner og andre tekniske innretninger. Den gjelder ikke petroleumsvirksomhet som er underlagt Oljedirektoratet. Forskriftens formål er å eliminere skaderisiko. Norge er også part i EU-arbeidet gjennom EØS-avtalen. I "Maskindirektivet av 20. juni 1991" som er et rådsdirektiv i EU omhandles også maskinsikkerhet som et ledd i arbeidet med å eliminere tekniske handelshindringer. For trykkluftanlegg finnes en egen forskrift som er en forskrift til arbeidsmiljøloven, "Forskrift om trykkluftanlegg av 12. januar 1978". Mild ale. Mild ale er et malt-rikt øl med lavt alkoholinnhold som har sitt opphav i Storbritannia på 1600-tallet eller tidligere. Moderne mild ale har vanligvis mørk farge og en alkoholprosent på mellom 3 og 3,6%. Termen betydde egentlig «ungt øl», som en motsetning til øl som hadde modnet i lang tid. I moderne tid har det blit tolket som mild i smaken, altså øl med lite innslag av humle. Mild ble tidligere solgt i alle puber, men fikk et kraftig fall i populariteten på 1960-tallet, og stod i fare for å forsvinne helt i mange deler av Storbritannia. I de siste årene, har den kraftige fremveksten av mikrobryggerier ført til en slags rennesanse for øltypen, og et økende antall ulike typer mild (også kalt "Dark") blir nå brygget. Når øltypen blir tappet på flasker, blir den oftest referert til som Brown ale. Fugloyar og Svínoyar kommuna. Fugloyar og Svínoyar kommmuna var en kommune på Færøyene. Den opprettet da Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna ble delt inn i Viðareiðis kommuna og Fugloyar og Svínoyar kommuna i 1913. Kommunen ble delt i Svínoyar kommuna og Fugloyar kommuna i 1932. ESPN. ESPN eller Entertainment Sports Programming Network er et amerikansk kringkastingsselskap som sender sport 24 timer hver dag. Selskapet ble grunnlagt av Scott Rasmussen og hans far Bill Rasmussen, og lanseringsdatoen var 7. september 1979. Getty Oil Company kom med penger for å finansiere det nye prosjektet. SportsCenter kom ut med at selskapet hadde passert sin 30 000 episode 11. februar 2007. Sendingene sendes oftest fra Bristol i Connecticut, men også fra New York City, Seattle, Charlotte, og Los Angeles. ESPNs slagord er «The Worldwide Leader in Sports», eller «verdensledende innenfor sport» på norsk, og sendes nesten alltid i selskapets medier, men opprinnelsen av slagordet er ukjent. Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna. Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna var en kortlivet kommune på Færøyene. Den ble utskilt fra Norðoya prestagjalds kommuna i 1908, og delt inn i Viðareiðis kommuna og Fugloyar og Svínoyar kommuna i 1913, altså etter bare fem år. Eastern Creek (New South Wales). Bilsport ved Eastern Creek Raceway. Eastern Creek er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Eastern Creek ligger 35 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Blacktown og er endel av Greater Western Sydney regionen. Eastern Creek ligger vest for vannmagasinet Prospect Reservoir og er mest kjent for racerbanen Eastern Creek Raceway og den tidligere fornøyelsesparken Wonderland Sydney. Eastern Creek Raceway er arena for 5 runde i V8 Supercar motor racing serien. Wonderland Sydney var en stor fornøyelsespark i bydelen mellom 1985 og 2004. Wonderland er nå stedet for en business park kalt Interchange Park. Historie. Bydelen fikk sitt navn fra det at den østlige delen av South Creek ble kalt 'Eastern Creek'. Tettstedet som vokste frem der veien krysset elven ble kjent som Eastern Creek. Handel og industri. Eastern Creek huser store industriområder og beskrivelsen 'Eastern Creek Area' inkluderer også industriområdene i nabobydelene Arndell Park og Huntingwood. Det finnes derfor lite statistikk og informasjon om demografi som referer kun til selve bydelen. Søppelfyllingen og gjenvinningsanlegget Eastern Creek Waste and Recycling Centre tar også opp store områder av bydelen. Huashan. Huashan (kinesisk: 花山区; pinyin: " Huāshān Qū") er et distrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ma'anshan. Huashan har et areal på 123 km² og ca. 240 000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Huashan Jinjiazhuang. Jinjiazhuang (kinesisk: 金家庄区; pinyin: " Jīnjiāzhuāng Qū") er et distrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ma'anshan. Jinjiazhuang har et areal på 48 km² og ca. 110 000 innbyggere (2004). Jinjiazhuang Yingjiang (Anqing). Yingjiang (kinesisk: 迎江区; pinyin: "Yingjiang Qu") er et bydistrikt i byprefekturet Anqing i den kinesiske provinsen Anhui. Det har et areal på 207 km² og teller 244 000 innbyggere (2005). Daguan (Anqing). Daguan (kinesisk: 大观区; pinyin: "Daguan Qu") er et bydistrikt i byprefekturet Anqing i den kinesiske provinsen Anhui. Det har et areal på 203,9 km² og teller 267 000 innbyggere (2005). Hanjiang (Yangzhou). Hanjiang (kinesisk: 邗江区; pinyin: "Hánjiāng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangsu. Det er et bydistrikt i byprefekturet Yangzhou. Hanjiang har et areal på 824 km² og teller 550 000 innbyggere. Hongqi (Xinxiang). Hongqi (kinesisk: 红旗区; pinyin: " Hóngqí Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang. Eksterne lenker. Hongqi Florida Championship Wrestling. Florida Championship Wrestling (FCW) er et profesjonelt amerikansk wrestlingforbund. FCW er basert på Championship Wrestling fra Florida som opererte fra 1961 til 1987. FCW er WWEs offisielle utviklingsterritorium hvor kommende brytere blir trent og eventuelt bli tatt opp til WWE hovedprogram Raw, Smackdown eller EcW. Wrestlingforbundet i nåværende form ble starta av eier Steve Kiern i 2007 for å være WWE's andre utviklings territorium bak Ohio Vallley Wrestliing (OVW) etter WWE ikke lenger var i samarbeid med den Georgia-baserte Deep South Wrestling in tidlig 2007. FCW blei den eneste utviklingsterritoriumet i tidlig 2008 når WWE kutta sitt forhold til Ohio Vallley Wrestliing (OVW). Flere av WWEs stjerner har kommet fra FCW som Ted Dibiase Jr, Tyson Kidd, Evan Bourne og Jack Swagger. FCW holder show hver tirsdag i Bourbon Street nattklubben, samt andre shows på andre dager i andre arenaer rundt Sentral Florida området. FCWs tv-show debuterte på Bright House Sports Network 5. oktober 2008 og kan bli sett hver søndag. Tórshavnar uttanbíggja kommuna. Tórshavnar uttanbíggja kommuna ("Tórshavns omegns kommune") var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet av restene etter Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna i 1930, med Argir som administrasjonssentrum. Hoyvík og Hvítanes ble innlemmet i Tórshavnar kommuna i 1978, og det resterende arealet ble da til Argja kommuna. Argja kommuna. Argja kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet ut av restene etter Tórshavnar uttanbíggja kommuna i 1978, og også denne hadde Argir som administrasjonssentrum. Øvrige bygder i kommmunen var Norðradalur og Syðradalur. Kommunen ble innlemmet i Tórshavnar kommuna i 1997. Argja kommuna hadde ved innlemmelsen 1 508 innbyggere. Nólsoyar kommuna. Nólsoyar kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet øya Nólsoy, like øst for Tórshavn på Streymoy. Kommunen ble utskilt fra Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna allerede i 1876, og ble dermed en av Færøyenes tidligste kommuner. Den ble innlemmet i Tórshavnar kommuna i 2005. Nólsoyar kommuna hadde ved innlemmesen 264 innbyggere. Flammenwerfer 35. Flammenwerfer 35 (FmW 35) er en tysk flammekaster brukt under andre verdenskrig av Tyskland. Den er enmannsoperert og ble brukt til å rydde skyttergraver og bygninger. Den veier 35,8 kilo og holder 11.8 liter med brennbart væske, som ga omtrent 10 sekunder med kontinuerlig bruk. Den ble produsert fra 1935 til 1941. Maks rekkevidde er 30 meter, og effektiv rekkevidde er 25 meter. Dorothy Stang. Dorothy Mae Stang (født 7. juni 1931 i Dayton i Ohio i USA; død 12. februar 2005 nær Anapu i forbundsstaten Pará i Brasil) var en brasiliansk katolsk ordenssøster og miljøaktivist av amerikansk opprinnelse. Dorothy Stang tilhørte nonneordenen «Soeurs de Notre Dame de Namur» (Skolesøstrene av Vår Frue av Namur). Hun bodde i 30 år i Brasil. Hun engasjerte seg utrettelig mot den omfattende snauhogst av regnskog og for de landløses rettigheter, særlig i de nordre og nordøstre deler av landet der rettsvesenet ikke hadde tilstrekkelig gjennomslagskraft. Dette engasjemente gav henne mange fiender og hun ble stadig truet på livet. I 2003 hadde hun frasagt seg sitt amerikanske statsborgerskap og fått det brasilianske. Den 12. februar 2005 var hun på vei til fots til et møte i jungelen, og ble drept med seks skudd fra nært hold. Kort tid etter ble tre menn arrestert, bl.a godseieren som skal ha betalt for mordet. Dom falt to år etter i Belém med idømmelse av maksimalstraffen på 30 års fengsel. Imidlertid ble dommen opphevet senere samme år.Så langt (mai 2009) er det blitt gjennomført tre rettssaker med fellende dommer, men alle tre er blitt erklært ugyldige – den siste i april 2009. Den 13. desember 2006 ble søster Dorothy Stang posthum tildelt den brasilianiske menneskerettighetspris. Eksterne lenker. Stang, Dorothy Stang, Dorothy Einstossflammenwerfer 46. Einstossflammenwerfer 46 er en tysk engangs-flammekaster brukt i siste halvdel av andre verdenskrig av Tyskland. Den ble introdusert i 1944, og var laget enkel og rimelig å masseprodusere. Den skjøt flammer i et halvt sekund opp til 27 meters lengde. Albert Ziegler. Albert Ziegler GmbH & Co. KG er i dag et av verdens største internasjonale produsenter av brann- og brannbiler. Firmaet er lokalisert i Giengen an der Brenz i Tyskland og har 650 ansatte – og totalt 1000 ansatte på internasjonalt plan. Firmaet ble startet i 1891 av Albert Ziegler og har siden den gang vært en familiebedrift. Norges generalrepresentant for Albert Ziegler er Braco AS. Søster Marina. Søster Maurina, O.F.M. (født "Maurina Borges da Silveira" i 1926, død 2011) var en brasiliansk katolsk nonne. Hun var den eneste ordenssøster som ble arrestert og torturert under militærtdiktaturet i Brasil. Hun ble arrestert i oktober 1969 Ribeirão Preto i São Paulo. Hun var da leder for et hjem for foreldreløse barn. Uten at hun visste noe om det hadde medlemmer av geriljagruppen "Forças Armadas de Libertação Nacional (FALN)" tatt i bruk ett av rommene der. Nonnen og flere av FALN-folkene ble arrestert av "Operação Bandeirante" (OBAN) og ble torturert i fem måneder. Ifølge Paulo Evaristo Arns, som da var erkebiskop av erkebispedømmet São Paulo, var det arrestasjonen av sr. Marina som utløste hans offentlige fordømmelser av diktaturet. I 1970 ble sr. Maurina løslatt i en utveksling med den japanske konsul Nobuo Okuchi, som var blitt kidnappet av "Vanguarda Popular Revolucionária" (VPR). Hun ble så tvunget i eksil og bosatte seg Mexico, der hun bodde i 14 år. Maria Restituta. Syster Maria Restituta, egentlig "Helene Kafka" (født 1. mai 1894 i Hussowitz i nærheten av Brno i daværende Østerrike-Ungarn (nåværende Husovice i Tsjekkia), henrettet 30. mars 1943 i Wien) var en østerriksk nonne og sykepleier som ble henrettet av nazistene. Etter første verdenskrig begynte hun å arbeide på sykehuset i Mödling, der hun med tiden ble den ledende operasjonssøsteren. Sykehuset ble rammet av nazifiseringen etter den tyske innmarsjen i Østerrike i 1938, "Anschluss". Maria Restituta ble beordret til å ta ned krusifiksene fra sykehusets vegger. Hun nektet å gjøre det og uttalte seg kritisk om det nazityske regime. En av sykehusets leger, som støttet nazistene, angav Maria Restituta, og hun ble arrestert av Gestapo på askeonsdag 1942. I slutten av oktober 1942 ble hun dømt av Folkedomstolen til døden for «samrøre med fienden og planlagt høyforræderi». Søster Maria Restituta ble halshogd den 30. mars 1943. Pave Johannes Paulus II saligerklærte Søster Maria Restituta da han besøkte Wien den 21. juni 1998. Heksakord. En heksakord (fra gresk "hexa" «seks», "chordé" «streng») en et musikkbegrep for en seks toners noterekke. Navnet er antakelig avledet av tonene i den seksstrengede lyren. I middelaldermusikkens musikkteori dannet heksakorder grunnlaget for innlæring av gregoriansk sang. Heksakordene kan ses på som en form for skalaer som overlapper hverandre. Heksakordens toneintervallene er alle heltoner unntatt de to midterste som utgjør et halvtoneintervall. Guido av Arezzo ga tonene i heksakorden solmisasjonsstavelsene "ut, re, mi, fa, sol, and la", med halvtonen mellom "mi" og "fa". Navnene tok han fra stavelser i 700-talls-hymnen "Ut queant laxis". Hver heksakord kunne starte på G, C eller F og tabellen til høyre viser notene i hver heksakord for hver av tre oktaver. (Tabellen leses nedenfra og opp)) Innen visse grenser kunne noter i forskjellige oktaver skilles fra hverandre ved å lese fra venstre mot høyre. Dermed er C (moderne "c") "C fa ut" (eller "Cefaut"), c (moderne "c) var "C sol fa ut", og cc (moderne "c") var "C sol fa". Siden den laveste tonehøyden ble vist med den greske bokstaven Γ (gamma, for 'g') ble tonen kalt "Gamma ut" eller "Gamut", en betegnelse som omfattet det tilgjengelige noteutvalget.. Prospect (New South Wales). Prospect er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Prospect ligger 32 kilometer vest for Sydney sentrum i kommunen City of Blacktown og er endel av Greater Western Sydney regionen. Historie. Kaptein Arthur Phillip kalte området 'Bellevue'. 13. april 1791 klatret Watkin Tench til toppen av åsen og gav det navnet Tench's Prospect Mount. Dette ble senere omdøpt til Prospect Hill. Kort tid etter 1808 ble William Lawson utnevnt til 'aide-de-camp' til George Johnston og ble tildelt 500 acre land i Prospect. Han kalte tomten Veteran Hall og bygget en 40-roms storgård der. Ha døde på storgården 16 juni 1850 og tomten ble etterhvert overtatt av Metropolitan Water Board. Huset ble ødelagt i 1926 og mesteparten av tomten er nå under vann i vannreservoaret Prospect reservoir. Firmaet «Emu and Prospect Gravel and Road Metal Company Limited» åpnet en privat jernbanelinje fra Toongabbie til steinverket Prospect Quarry 7 april 1902. Etter at staten ikke lenger kunne levere jernbanevogner stopped tog å gå på linjen i 1945, selv om selve jernbanen lå der til tidlig 1960 tallet. Transport. Prospect ligger ved Great Western Highway og M4 Motorway, som gir tilgang til de vestlige bydelene og østover til Sydney sentrum. Prospect Highway forbinder Prospect til det sentrale Blacktown. Blacktown jernbanestasjon gir tilgang til Cityrail og Countrylink nettverkene, særskilt til Cityrails' Western railway line. Flere buss-selskap kjører bussruter mellom Prospect og Blacktown via Blacktown Road. Way of the World. "«Way of the World»" er en sang skrevet av Albert Hammond og Graham Lyle, utgitt på singel med Tina Turner i 1991. Singelen er fra albumet "Simply the Best", og kom på 13. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Love Thing. "«Love Thing»" er en sang skrevet av Albert Hammond og Holly Knight, og ble gitt ut på singel med Tina Turner i 1992. Singelen er fra albumet "Simply the Best", og kom på 29. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Giævernesettunnelen. Giævernesettunnelen er en veitunnel i Tromsø. Den går under sørenden av rullebanen til Tromsø lufthavn og er en del av riksvei 862 og fylkesvei 862. Tunnelen er 118 meter lang. Den har fire kjørefelt samt gang- og sykkelfelt, og både kjøreretningene og gang- og sykkelfeltet er adskilt fra hverandre. I Want You Near Me. "«I Want You Near Me»" er en sang skrevet av Terry Britten og Graham Lyle, utgitt på singel med Tina Turner i 1992. Singelen er fra albumet "Simply the Best", og kom på 22. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Hungeren. Måse på kaia (Hungern i bakgrunnen) Hungeren var en gammel gård i Tromsø som forlengst er blitt et boligfelt og nå er en del av Tromsdalen. Nå blir navnet bare brukt som referanse til området sør i Tromsdalen. Fisker & Nielsen. Nilfisk-Advance A/S er en dansk industrivirksomhet, som er mest kjent for å fremstille den kjente Nilfisk-støvsugeren. Virksomheten ble grunnlagt i 1906 av Peder Andersen Fisker (1875–1975) og Hans Marius Nielsen (1870–1954) som "Fisker & Nielsen". Opprinnelig produserte virksomheten elektromotorer, som senere ble grunnlaget for en rekke produkter som støvsugere, ventilatorer, vifter, slipemaskiner, bormaskiner og sågar motorsykler (av merket Nimbus_(motorsykkel)). Gennombruddet ble Nilfisk-støvsugeren, som så dagens lys i 1910. Fisker patenterte oppfinnelsen, og overtok senere hele virksomheten ved å kjøpe ut Nielsen. Det ble støvsugeren, som ble den store suksessen, og gradvis forsvant de øvrige produktene ut av sortimentet. Etterhånden begynte virksomheten også å produsere industristøvsugere. I 1954 rundet Nilfisk en milepel – da hadde de solgt 1 million støvsugere. Klaus Riskær Pedersens Accumulator Invest forsøkte å overta virksomheten, men uten hell. Det ble i stedet det børsnoterede NKT Holding, som i 1989 overtok firmaet. Året tidligere var høytrykksspyler-produsenten Gerni blitt kjøbt. I 1994 endres navnet til Nilfisk A/S og i 1998 til det nåværende Nilfisk-Advance A/S. Samtidig overtok Nilfisk-Advance det svenske Electrolux' rengjøringsdivisjon, liksom den italienske produsent af feiemaskiner, Ecologica, og ALTO, som fremstiller høytrykksspylere og rengjøringsmaskiner, ble oppkjøpt i 2004. Amerikanske U.S. Products og kinesiske Viper kom til i 2007, og i 2008 overtok frimaet amerikanske HydraMaster, som lager mobile tepperensere. Produksjonen ligger i Europa, USA og Kina. Nilfisk-Advance er til stede på 80 markeder, primært i Nordeuropa, Fjerne østen og Oseania. Utviklingen av produktene foregår i Sverige, Danmark, Tyskland og Sør-Korea. I 2007 omsatte Nilfisk-Advance A/S for knappe 5,8 milliarder kr. og hadde ca. 3.800 ansatte. Under godhetens synsvinkel. "Under godhetens synsvinkel; livsfilosofiske essays" er en essaysamling av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i 1992 på Cappelen Forlag. 2. utgave ble utgitt av Cappelen i 1998 og 3. utgave ble utgitt av Fagbokforlaget i 2000. Samlingen tar opp temaer som tro, håp og kjærlighet, de eldgamle dyder og meningen med livet. Eleonore av Aquitaine. Eleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122 – 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger. Eleonore etterfulgte sin far som "suo jure" hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne. Så snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham. Eleonore ble enke den 6. juli 1189. Henrik og Eleonore sønn Rikard Løvehjerte arvet tronen, og løslot øyeblikkelig sin mor fra fangenskapet. Som dronningmor fungerte Eleonore som regent for sin sønn da han dro på det tredje korstog. Eleonore overlevde sin sønn og levde godt inn i regimet til hennes yngste sønn, kong Johan av England. Ved den tid da hun døde hadde hun overlevd alle sine barn, unntatt kong Johan og Leonora av Aquitaine, dronning av Castilla. Tidlig liv. Miniatyr av Eleonores bestefar, hertug Vilhelm IX Eleonore, utsnitt av et større bilde. Eleonore eller Aliénor var den eldste av tre barn av Vilhelm X, hertug av Aquitaine og hertuginne Aenor de Châtellerault, datteren av Dangereuse de L' Isle Bouchard og Aimery I av Châtellerault. Dangereuse var blitt røvet fra sin første ektefelle Aimery I, kanskje ikke uvillig, av hertug Vilhelm IX av Aquitaine, kjent også som trubadur og sanger, noe som var en skandale i samtiden og opprørte kirken. Også hertugens sønn var lite begeistret over at faren forviste moren Filippa av Toulouse til fordel for en bortført gift kvinne. Forholdet ble dog mindre anspent da faren lot sin sønn bli gift med sin «stesøster», Dangereuses datter Aenor. Eleonore fikk navn etter sin mor Aenor og ble kalt Aliénor, fra det latinske kortnavnet Aenor, noe som betydde «den andre Aenor». Det ble Eléanor på langues d'oïl og Eleanor(a) på engelsk og germanske språk. Faren gjorde alt for å sikre henne den best mulige utdannelsen. Hun ble undervist i latin, musikk og litteratur, og trenet i ridning, falkejakt, og andre jaktaktiviteter. Eleonore var utadvendt, livlig, intelligent og med en sterk vilje. Våren 1130, da hun var åtte år gammel, døde hennes fire år gamle bror Vilhelm Aigret sammen med deres mor i festningen Talmont-sur-Gironde ved Aquitaines atlanterhavskyst. Eleonore ble med dette enearving til farens besittelser. Aquitaine var den største og rikeste provinsen i Frankrike; Poitou og Aquitaine utgjorde til sammen bortimot en tredjedel av dagens moderne Frankrike. Eleonore hadde kun ett annet legitimt søsken, den yngre søsteren Petronilla. Hennes halvbrødre, Vilhelm og Joscelin, ble anerkjent av Vilhelm X som hans sønner, men ikke som hans arvinger, og av hans døtre som deres brødre. Senere, i løpet av de første fire årene av Henrik II av Englands regime, ble alle tre søsknene forent ved Eleonores hoff i Poitiers. Framtoning. Eleonore var meget vakker: alle samtlige kilder er enige om dette. Selv i en tid da aristokratiets kvinner var omfattende priset var superlativene som ble gitt til henne uten tvil oppriktige. Da hun var ung ble hun beskrevet som "perpulchra" – «mer enn vakker». Da hun var rundt tredve år, noe som ville ha blitt betraktet som middelaldrende eller til og med gammel etter middelalderens standarder, kalte den kjente trubaduren Bernart de Ventadour henne for «elskverdig, elskelig og legemliggjørelsen av sjarme», berømmet hennes «yndige øyne og edle mine» og erklærte at hun var «en som ville krone enhver konges vesen». William av Newburgh framhevet hennes sjarm, og selv i hennes aldrende år beskrev Richard av Devizes henne som vakker mens Matthew Paris, som skrev på 1200-tallet, husket henne som «beundringsverdig vakker». Imidlertid har ingen etterlatt en mer detaljert beskrivelse av Eleonore. Således er vi uten kunnskap om selv fargen på hennes hår og øyne. Bildet på hennes grav viser en lang og grovkalibret kvinne, men dette er ikke nødvendigvis en presis representasjon. Hennes segl fra rundt 1152 viser henne med en slank og spinkel figur, men det er ikke nødvendigvis noen portrettlikhet. Da hun var 51 år gammel var hun fortsatt slank nok til å forkle seg som en mann, noe som antyder at hun var rimelig høy, smidig og ikke for fyldig. Skjønnhetsidealet på 1100-tallet var blondt hår og blå øyne, således har mange foreslått at kronikørene ikke trengte å være overstrømmende i deres prisning om Eleonore ikke bekreftet dette idealet. Det er dog mer sannsynlig at hun hadde et rødt eller kastanjebrunt hår, og således arvet sin farge fra sin far og bestefar som begge var brunøyd og med kobberrødt hår. Beviset for dette kan bli funnet i et veggmaleri i kapellet i Sainte-Radegonde ved Chinon. Dette veggmaleriet, som ganske sikkert avbilder Eleonore og ble malt i løpet av hennes levetid i et område hvor hun var godt kjent, viser en kvinne med rødaktig hår. Hva som er sikkert er at fra tidlig av tiltrakk Eleonore seg oppmerksomhet fra menn, ikke bare for sitt utseende, men også for et imøtekommende vesen. Gervase av Canterbury beskrev henne langt senere som «en overordentlig skarpsindig og klok kvinne, født av edel ætt, men ustabil og vilter». Arv. Kong Ludvig VI den feite ble utpekt som Eleonores verge. En gang rundt 1137 dro hertug Vilhelm X fra Poitiers til Bordeaux og tok sine døtre med seg. Da de nådde fram til Bordeaux etterlot han Eleonore og Petronilla i omsorgen til erkebiskopen av Bordeaux, en av hertugens få lojale vasaller. Hertugen dro deretter til Apostelen Jakobs skrin i Santiago de Compostela sammen med flere andre pilegrimer. Langfredag den 9. april 1137 ble han magesyk etter å ha spist fisk på et vertshus, muligens av matforgiftning, og han døde om kvelden ved helligdommen etter å ha testamentert Aquitaine til Eleonore. Eleonore var rundt femten år gammel da hun ble hertuginne av Aquitaine, og således den mest ettertraktede arvingen i Europa. I disse tider var kidnappingen av en kvinnelig arving sett på som en måte å skaffe seg en tittel. Vilhelm hadde diktert sitt testamente den dagen han døde; han lot Eleonore arve riket og utpekte kong Ludvig VI av Frankrike, med tilnavnet «den feite», som hennes verge. Vilhelm påla kongen å ta vare på både hertuginnen og hennes besittelser, foruten å skaffe henne en egnet ektemann. Inntil en slik mann kunne bli funnet hadde kongen alle juridiske rettigheter til hennes gods og eiendommer. Hertugen insisterte på at hans død skulle bli holdt skjult inntil kong Ludvig var blitt informert – mennene måtte reise fra Compostela over Pyreneene som raskt som mulig til Bordeaux for å gi beskjed til erkebiskopen, og deretter i all hast til Paris for å informere kongen. Kongen av Frankrike var selv alvorlig syk på denne tiden og led av «en fluks av innvollene», det vil si dysenteri, noe han aldri ble helt frisk fra. Til tross for sin umåtelig fedme og livstruende sykdom var Ludvig fortsatt ved sine fulle fem. Han hadde stor omsorg for sin nye arving, prins Ludvig, og kongen var derfor lykkelig over at en av hans mektigste vasaller var død, og ikke minst at det rikeste og største hertugdømmet i Frankrike var tilgjengelig for ham. Isteden for å fungere som en verge for hertuginnen og hertugdømmet erklærte kongen han ville gifte henne bort til sin egen arving og legge Aquitaine inn under den franske kronen. Således ble Frankrikes og Huset Capets makt og posisjon økt betydelig. I løpet av få timer hadde Ludvig sørget for at hans sønn prins Ludvig skulle bli gift med Eleonore. Ansvaret for bryllupsforberedelsene ble gitt til abbed Suger av Saint-Denis. Prins Ludvig ble sendt til Bordeaux med en eskorte på 500 riddere, hvori abbed Suger selv, Theobald II, greve av Champagne og Raoul I, greve av Vermandois. Første ekteskap. Til venstre bryllupet mellom av Ludvig og Eleonore fra 1300-tallet; til høyre Ludvig som drar på korstog. Fransk mynt preget i løpet av Eleonores ekteskap med kong Ludvig av Frankrike. Den 25. juli 1137 ble paret gift i katedralen i Bordeaux, Cathédrale Saint-André de Bordeaux, av erkebiskop Geoffrey de Lauroux. Rett etter bryllupet ble paret tronet som hertug og hertuginne av Aquitaine. Vilkårene for ekteskapet var at landområdene skulle være uavhengige av Frankrike, og hennes eiendommer ville ikke bli blandet med Frankrike før i neste generasjon: Eleonores eldste sønn ville bli både konge av Frankrike og hertug av Aquitaine. Hun ga Ludvig en bryllupspresang som fortsatt eksisterer: en vase av bergkrystall, for tiden utstilt i Louvre. Med sitt stolte vesen vakte Eleonore ubehag blant de mer sindige nordfrankerne. Eleonore ble sammenlignet med sin forgjenger og i henhold til kildene mente Ludvigs mor, Adélaide de Maurienne, at Eleonore var både lettsindig og vilter, og med en dårlig innflytelse. Hennes oppførsel ble gjentatte ganger kritisert som uanstendig av eldre kirkefyrster, særlig Bernhard av Clairvaux og abbed Suger. Kong Ludvig var derimot meget forelsket og ga henne hva hun ba om, selv om oppførselen forbløffet ham. Store midler ble satt inn for å forskjønne det spartanske bypalasset i Paris for hennes skyld. Konflikter. Selv om Ludvig var en from mann kom han snart i en voldelig konflikt med pave Innocent II. I 1141 ble erkebiskopsetet i Bourges ledig, og kongen fremmet en av sin kanslere, Cadurc, som kandidat mens han la ned veto mot en annen, egnet kandidat, Pierre de la Châtre, som omgående ble valgt av Bourges' geistlige og innviet av paven. Ludvig skal etter sigende ha låst Bourges' byporter for den nye biskopen. Paven husket lignende forsøk fra Vilhelm X på å forvise Innocents tilhengere fra Poitou og erstatte dem med kongetro prester, la skylden på Eleonore, og sa at Ludvig bare var et barn og burde bli lært manérer. Rasende sverget Ludvig på relikvier at så lenge han levde skulle Pierre aldri få slippe inn i Bourges. Dette førte til interdikt på kongens landområder og Pierre de la Chatre ble gitt tilflukt hos Theobald II, greve av Champagne. Ludvig havnet i krig med grev Theobald II da han tillot at Raoul I, greve av Vermandois forstøtte sin hustru Leonora, niese av Theobald II, og deretter giftet seg med Petronilla av Aquitaine, søster av dronning Eleonore. Dronningen ba innstendig Ludvig om å støtte hennes søsters illegitime ekteskap med Raoul av Vermandois. Ludvig var også påvirket av at Theobald II hadde støttet paven mot ham i striden om Bourges. Krigen varte i to år (1142–1144) og endte med at Champagne ble okkupert av den kongelige hæren. Ludvig var personlig deltagende i angrepet og nedbrenningen av byen Vitry. Mer enn tusen personer som hadde søkt tilflukt i en kirke døde i flammene. Forferdet og med et ønske om å få avsluttet krigen forsøkte Ludvig å få til en fred med Theobald II i bytte for en støtte om å få fjernet interdiktet på Raoul og Petronilla. I juni 1144 besøkte kongen og dronningen den nybygde katedralen i Saint-Denis. Der hadde dronningen også et møte med Bernard av Clairvaux; hun ba om at han, gjennom sin innflytelse hos paven, fikk fjernet bannlysningen av Petronilla og Raoul. I bytte ville kong Ludvig gjøre innrømmelser i Champagne og anerkjenne Pierre de la Chatre som erkebiskop av Bourges. Misfornøyd med dronningen kjeftet Bernard på henne for hennes mangel på anger og hennes innblanding i statens anliggender. Som svar brøt Eleonore sammen og ydmykt ba om unnskyldning for sin oppførsel, påsto at hun var bitter på grunn av at hun ikke hadde født barn. Som svar på dette ble Bernard mer vennlig mot henne: «Mitt barn, søk de ting som skaper fred. Slutt med å egge opp kongen mot kirken, og be ham om å gjøre bedre handlinger. Om du vil love å gjøre dette skal jeg love å be den nådige herre om å skjenke deg avkom». I løpet av noen uker kom freden tilbake til Frankrike. Landområdene til Theobald II ble gitt tilbake og Pierre de la Chatre ble innsatt som erkebiskop av Bourges. I april 1145 fødte Eleonore en datter, Marie. Korstog. Ludvig var fortsatt tynget av skyld over massakrene i Vitry-le-Brûlé og ønsket å gjøre en pilegrimsreise til Det hellige land som en soning for sine synder. Tilfeldigvis krevde pave Eugenius III høsten 1145 at han ga seg på korstog til Midtøsten for å berge de frankiske kongedømmene der. Ludvig samtykket, og erklærte på julaften 1145 i Bourges sitt forsett om å dra på korstog. Eleonore deltok også i korstoget, og ble fulgt av såvel hoffrøkner som 300 vasaller. Hun insisterte å delta i korstoget som føydal leder av soldater fra hennes hertugdømme. Myten om at hun og hennes kvinnelige følge kledde seg som amasoner har blitt avvist av historikerne, men hennes vitnesbyrd om å starte det andre korstog fra Vézelay, stedet hvor ryktene hadde plassert Maria Magdalenas grav, framhevet dramatisk kvinnenes rolle i kampanjen. Korstoget i seg selv oppnådde lite. Ludvig var en veik og lite effektiv hærfører med liten innsikt i å opprettholde soldatenes disiplin eller moral, eller i taktiske beslutninger. I Øst-Europa ble den franske hæren tidvis hindret av den bysantinske keiseren Manuel I Komnenos, som fryktet at hæren ville sette hans rike i fare. I løpet av deres tre uker lange opphold i Konstantinopel ble Ludvig feiret og Eleonore meget beundret. Hun ble sammenlignet med Penthesilea, den mytiske dronning av amasonene, av den greske historikeren Niketas Khoniates. Fra den tid da korsfarerne dro inn Lilleasia gikk korstoget dårlig. Kongen og dronningen var optimistiske – den bysantinske keiseren hadde fortalt at den tyske keiseren Konrad hadde vunnet en stor seier mot en tyrkisk hær, mens sannheten var at den tyske hæren var blitt massakrert. Da de slo leir i nærheten av Nicea (dagens Iznik) møtte de restene av den tyske hæren, inkludert en fortumlet og syk Konrad. Franskmennene med de overlevende tyskerne fortsatte å marsjere i økende uorden mot Antiokia ved Orontes. Deres humør ble løftet på juleaften da de slo leir ved den frodige dalen ved Efesos og ble angrepet av en tyrkisk hær som franskmennene klarte å slå tilbake. Ludvig besluttet deretter å reise direkte over de frygiske fjellene i håp om at det ville gå raskere å nå fram til Eleonores onkel Raymond i Antiokia. Da de krysset fjellene ble de imidlertid skremt av de etterlatte likene etter den tidligere drepte tyske hæren. Den dagen de begynte å krysse fjellet Kadmos (Topçambaba i provinsen Aydin) besluttet Ludvig å ta ansvaret for enden av toget hvor de ubevæpnede pilegrimene og de som fraktet utstyr marsjerte. Fortroppen med Eleonore ble kommandert av hennes vasall fra Aquitaine, Geoffrey de Rancon. Fortroppen som ikke var belemret med bagasjen nådde toppen av Kadmos hvor de Rancon ga ordre om gjøre leir for natten før han endret seg og besluttet å marsjere videre sammen med greven av Maurienne, Ludvigs onkel, til et platå rett ved som ville gi en bedre leir. Slike ulydigheter skjedde stadig i hæren på grunn av kongens manglende autoritet. Nå grep tyrkerne, som hadde fulgte med i flere dager, muligheten og angrep de som ennå ikke hadde nådd toppen. Tyrkerne hadde erobret fjellets topp, og franskmennene, både soldatene og pilegrimene, ble overrasket. Det var intet håp om å slippe unna. De som forsøkte ble tatt og drept, og mange menn, hester og bagasje forsvant over kanten til dalen under. Kongen ble reddet av sin egen mangel på autoritet – etter å ha hånet en konges klesdrakt til fordel for en soldats enkle våpenkjole klarte han å slippe unna uskadd, i motsetningen til livvaktene som ble brutalt slått i hjel. Det fortelles at han «raskt og tappert klatret i fjellet ved å benytte seg av en del trerøtter som Gud hadde gitt for hans trygghet» og klarte å overleve angrepet. Andre var ikke så heldige: «Ingen hjelp kom fra himmelen, unntatt at natten kom». Den offisielle syndebukken for katastrofen ble Geoffrey de Rancon som hadde tatt beslutningen om å fortsette. Det ble foreslått å henge ham, noe kongen ignorerte. Siden han var Eleonores vasall mente andre at hun hadde den egentlige skyld i massakren. Dette skal ikke ha gjort henne mer populær; heller ikke det faktum at hennes egne soldater, som marsjerte i fortroppen, ikke var involvert i kampene. Hennes rykte ble ytterligere skadet av hennes angivelige affære med onkelen Raymond av Poitiers, prins av Antiokia. Det hevdes av oppholdet i det østlige Middelhav inspirerte Eleonore til å kunngjøre sjørettslover, de såkalte Rôles d'Oléron trådte i kraft i 1160 og dannet siden basis for europeisk sjørett. Opphevelse av ekteskapet. Kart over det nære østen i 1135 Selv før korstoget hadde Eleonore og Ludvig blitt kjølige overfor hverandre. Byen Antiokia hadde blitt annektert av Bohemond I av Antiokia i det første korstoget, og ble nå styrt av Eleonores fargesprakende onkel Raymond som hadde fått fyrstedømmet ved å gifte seg med den regjerende prinsessen Constance av Antiokia. Eleonore støttet hans ønske om gjenerobre det nærliggende grevskapet Edessa, som var grunnen til korstoget. I tillegg til å ha stått nær Raymond i barndommen viste hun nå en omfattende glede ved å være sammen med sin onkel. Mens mange historikere i dag anser dette som familieglede, grunnet deres tidligere vennskap og hans likhet med hennes far og bestefar, valgte de fleste den gang å tro at de to hadde en affære som involverte ekteskapsbrudd og utroskap foruten incest. Ludvig var pålagt av kirken til å reise til Jerusalem mens Eleonore erklærte at hun ønsket å bli hos Raymond sammen med sine soldater fra Aquitaine. Ludvig fikk henne da fraktet ut med makt og hans lange marsj mot Jerusalem og tilbake nordover svekket hæren. Hennes fengsling gjorde ridderne motløse og den delte korsfarerhæren kunne ikke overvinne muslimenes styrker. Av ulike grunner, muligens at tyskerne insisterte på erobring, angrep korsfarerlederne Damaskus som hadde vært korsfarernes allierte fram til angrepet. Da dette forsøket mislykkes trakk de seg deretter tilbake til Jerusalem og vendte deretter hjem til Europa. Å komme seg hjem var ikke lettere. Det kongelige paret reiste på hver sitt skip, og begge ble først angrepet i mai av bysantinske skip som forsøkte å erobre begge skipene for å ta dem til byen Bysants, etter sigende på ordre fra keiseren selv. De slapp unna angrepet uskadde, men dårlig vær drev Eleonores skip langt sørover mot Barbareskkysten. Ingenting ble hørt fra henne på to måneder før i midten av juli da Eleonores skip nådde fram til Palermo på Sicilia hvor hun fikk høre at både hun og ektemannen var blitt oppgitt som døde. Kongen var fortsatt savnet, men hun ble gitt ly og kost av tjenerne til kong Roger II av Sicilia inntil kong Ludvig til slutt nådde fram til Calabria og hun dro da dit for å møte ham. Senere ved kong Rogers hoff i Potenza fikk hun høre nyheten om at hennes onkel Raymond var død. Denne nyheten synes å ha endret parets planer: isteden for å dra tilbake til Frankrike fra Marseilles dro de til paven i Tusculum hvor han hadde oppholdt seg i fem måneder på grunn av et opprør. Pave Eugenius III ga ikke, som Eleonore hadde håpet, en opphevelse av ekteskapet, men forsøkte å forsone Eleonore og Ludvig, bekreftet deres ekteskaps lovlighet, og proklamerte at intet ord kunne bli sagt imot det, og at det ikke kunne bli oppløst under noen påskudd. Han sørget for at Eleonore ikke hadde noe annet valgt enn å sove i samme seng med Ludvig. Her unnfanget de sitt andre barn, datteren Alix. Ekteskapet var nå dødsdømt. Ludvig var fortsatt uten en sønn og mannlig arving, han merket økt motstand mot Eleonore fra sine baroner, og dertil kom hennes eget ønske om skilsmisse. I denne situasjonen hadde Ludvig få valgmuligheter. Den unge dronningen var øyensynlig mer enn hva ektemannen, og kirken, kunne tåle. «Jeg trodde jeg hadde giftet meg med en konge, men fant ut at jeg var viet til en munk», skal Eleonore ved en anledning ha uttalt. Den 11. mars 1152 møttes de i den kongelige festningen i Beaugency for å oppløse ekteskapet. Møtet ble presidert av erkebiskop Hugh Sens, øverste geistlige og primas i Frankrike, og Ludvig og Eleonore var begge tilstede. Det samme var erkebiskopene av Bordeaux og Rouen. Erkebiskop Samson av Reims handlet på Eleonores vegne og talte hennes sak. Den 21. mars innvilget de fire erkebiskopene med pavens samtykke at ekteskapet ble opphevet grunnet konsangvinitet (blodsslektskap) av fjerde grad (de var tremenninger og delte felles opphav med Robert II av Frankrike). Deres døtre ble derimot erklært legitime og foreldremyndigheten og varetekten for dem ble gitt til faren. Erkebiskop Samson fikk forsikringer om at Eleonores landområder og riker skulle bli gitt tilbake til henne. Andre ekteskap. Ekteskapet til Eleonore av Aquitaine til Henrik av Anjou og Henriks påfølgende kroning som Englands konge skapte et europeisk storrike. To adelsmenn, — Theobald V, greve av Blois og Geoffrey VI, greve av Anjou (bror av Henrik, hertug av Normandie), — forsøkte å kidnappe Eleonore da hun reiste til Poitiers for å gifte seg med henne og deretter kreve hennes gods og riker. Eleonore sendte da utsendinger til Henriks hoff i Anjou med anmodning om at han måtte komme straks og gifte seg med henne. Den 18. mai 1152 (1. pinsedag), seks uker etter skilsmissen, ble Eleonore gift med Henrik «uten den pomp og prakt som var passende for deres rang». Ved dette ble Eleonore hertuginne av Normandie og grevinne av Angevin mens Henrik ble hertug av Aquitaine og greve av Poitiers. Hun var omtrent tolv år eldre enn ham, og var nærmere i slekt med ham enn hva hun hadde vært til Ludvig. De var halve tremenninger gjennom deres felles forfedre Ermengarde av Anjou (hustru av Robert I, hertug av Burgund, og Geoffrey II, greve av Gâtinais); de var begge etterkommere av Robert II av Normandie. Et mulig ekteskap mellom Henrik og Eleonores datter Marie hadde faktisk blitt erklært umulig på grunn av slektskapet. En av Eleonores elskere, i henhold til ryktene, skal ha vært Henriks far, Geoffrey av Anjou, som hadde rådet sin sønn til å unngå enhver befatning med henne. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik fem sønner og tre døtre: Vilhelm; Henrik; Matilda; Rikard; Geoffrey; Leonora; Johanna; og Johan. Historikeren John Speed nevner muligheten av at Eleonore også hadde en sønn ved navn Filip som døde ung. Speeds kilder eksisterer ikke lenger og han er den eneste som nevner denne fødselen. Eleonores ekteskap ble sagt å ha vært stormende og kranglete, skjønt med tilstrekkelig samarbeid til at de produserte minst åtte svangerskap. Henrik var på ingen måte trofast til sin hustru, og hadde et rykte som rundbrenner. Deres felles sønn Vilhelm og Henriks sønn Geoffrey utenfor ekteskapet ble født kun noen måneder fra hverandre. Henrik ble far til en rekke barn utenfor ekteskapet. Eleonore synes å ha hatt et ambivalent forhold til disse affærene; for eksempel ble Geoffrey av York, en illegitim sønn av Henrik og en prostituert ved navn Ykenai, anerkjent av Henrik som hans barn og vokste opp i Westminster under dronningens omsorg. Tiden mellom Henriks tiltredelse og Eleonores siste fødsel var turbulent og urolig: Aquitaine trosset Henriks autoritet som Eleonores ektemann; det ble gjort (mislykkede) forsøk på å kreve Toulouse, den rettmessige arven etter Eleonores bestemor og far; Ludvig av Frankrike ble enkemann og giftet seg på nytt; og Henriks yngste sønn (Henrik den unge konge) inngikk giftermål med Ludvigs datter Marguerite. Den største prøvelsen var striden mellom kong Henrik og Thomas Becket, engelsk kansler og senere erkebiskop av Canterbury. Vi vet lite om Eleonores deltagelse i riksstyret i denne tiden. Ved slutten av 1166, og fødselen av deres siste barn, hadde Henriks affære med Rosamund Clifford blitt kjent, og Eleonoras ekteskap med Henrik synes å ha strandet for godt. Eleonores tredje datter Matilda ble i 1167 bortgiftet til Henrik Løve av Sachsen. Eleonore ble i England sammen med sin datter inntil Matildas reise til Normandie i september. Etterpå samlet Eleonore sine flyttbare eiendeler i England og fikk dem i desember transportert i flere skip til Argentan i nordlige Frankrike. I løpet av julefeiringen ved det engelske hoffet synes hun å ha inngått en avtale om skilsmisse fra Henrik. Hun dro til sin egen by Poitiers rett etter jula. Henrik gjorde intet for å hindre henne og lot faktisk sin hær personlig eskortere henne dit før han lot den angripe festningen til den opprørske familien Lusignan. Henrik fortsatte deretter med sine egne foretak utenfor Aquitaine og etterlot jarl Patrick, den lokale kommandanten, som hennes beskyttende verge. Da Patrick ble drept i et bakhold var Eleonore etterlatt til å håndtere sin arv på egen hånd, og overtok også byrden ved å betale løsepenger for Patricks nevø, William Marshal. Det litterære sentrum i Poitiers. a>, setet til grevene av Poitou og hertugene av Aquitaine på 900-tallet og til 1200-tallet var Eleonores meget litterære og kunstneriske hoff som inspirerte fortellinger om høvisk kjærlighet. a>-mytene i den normanniske kulturkretsen.(Arthur på billedvev fra 1385) Da Henrik II ble konge av England i 1154 rådde han over et veldig rike, Angevin-riket, som foruten England også omfattet Normandie, Anjou, Maine og Touraine, og med Eleonore også Poitou og Aquitaine. I dette omfattende fransk-engelske riket var fransk det litterære språk og det kulturelle sentrum var Eleonores hoff. Hennes bestefar, Vilhelm IX, var den første kjente trubadur, som dyrket et hoff med dikt og sang, og hennes far, Vilhelm X, videreførte denne arven og var selv en beskytter av kunsten. I dette miljøet vokste Eleonore opp, selv godt utdannet og belest, og «takket være Eleonores innflytelse kom de provençalske trubadurenes høviskhet til prege litteraturen i Europa 100 år framfor i tid». Blant de diktere som hun var beskytter av var blant annet Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Fra Wace mottok Eleonore i 1155, året etter at hun var blitt dronning, en rimkrønike-oversettelse av Geoffrey av Monmouth som han kalte "Roman de Brut". Dette er første gang begrepet «roman» brukes på fransk, som fra denne tiden beskrev de bøker som var oversatt fra latin til romansk, det vil si fransk. Wace fabulerte videre om kong Arthur, som opptar en tredjedel av verket, og la dermed grunnen til den franske Arthur-litteraturen, de såkalte bretonske romaner ("romans bretons"), i hoffkulturen i Poiters og Troyes hvor henholdsvis Eleonore og hennes datter Marie av Champagne regjerte. Tidens fremste dikter Chrétien de Troyes tilhørte Maries hoff, og fra ham er det bevart fem bretonske «ridder»-romaner, skrevet i perioden 1165 og 1190, hvor heroisk kamp forenes med høvisk kjærlighet. En annen sjangre fra samme tid og samme miljø sprang ut av både 1100-tallets interesse for antikkens forfattere og den sørfranske høviske diktningen. Den ledende forfatteren her var en annen ved Eleonores hoff, Benoît de Sainte-Maure, som skrev "Troja-romanen" ("Le Roman de Troie") ca 1165. Denne hofflitteraturens hensikt var å fungere som et moralsk speil for fyrstene, hvor de litterære figurene opptrådte i henhold til høvisk kjærlighet. Dedikasjonen i diktet til en «riche dame de riche rei» er med sikkerhet identifisert som Eleonore av Aquitaine, og tjener også til å datere diktet til årene før Eleonore ble fengslet av Henrik II i 1173. Eleonore bodde bare kortere perioder i England. Det var Poitiers som var hennes hjem. Til tross for all hennes innflytelse på kulturen er Eleonores tid i Poitiers lite kjent. En liten katedral står fortsatt med de glassmalerier som feiret Eleonore og Henrik II, og viser et familietre som vokser fra deres bønner. Eleonores hoff var i Palasset i Poitiers ("Palais de justice de Poitiers"), som hadde vært sete for hertugene av Aquitaine siden 1000-tallet. Vilhelm IX bygde et tårn hvor han plasserte sin elskerinne Dangereuse, Eleonores bestemor. Eleonore selv forbedret palasset, og selv i sluttfasen av hennes liv (antagelig en gang mellom 1191 og 1204) bygde hun det ut til en enorm spisesal, "Salle des Pas Perdus" («Salen med de tapte fotskritt»), hvor hvert skritt ble gjort taust av hallens veldige størrelse, 50 meter langt og 17 meter bredt, kanskje den største i Europa på denne tiden. Det kan virke som om det i Eleonores sal ble dyrket én særegen litterær aktivitet ved at «jury» bestående av tolv menn og kvinner hørte på fortellinger om kjærlighet mellom adelige personer som dem selv. Om det virkelig fantes en slik «kjærlighetssal» hvor den høviske kjærligheten ble dyrket i ord er uklart. Det finnes dog noen fragmenter fra hoffbrev, bestemmelser og bedømmelser som kan gi hentydninger om et aristokratisk «elskovshoff», men særlig fra et merkverdig verk "De amore" ("Om kjærligheten") som ble skrevet av Andreas Capellanus. På den ene siden er det en avhandling om kjærlighetens vesen og vilkår, og på den andre siden er den tilsynelatende en satire som håner det samme. Det er særlig kapittelet om utroskap som har spredt oppfatningen om et middelaldersk «elskovshoff», men "cours d'amour" betyr heller «elskovsdomstol». I beste fall var det en form for selskapslek ved Eleonores hoff, men kan like gjerne være forfatterens ironiske framstilling. Opprør og fengsling. Henrik II konsentrerte seg om å kontrollere sitt stadig større rike. Etter en konflikt lot han sin erkebiskop Thomas Becket i Canterbury bli myrdet i 1170. Om det var Henriks egentlig mening å ta sin erkebiskop av dage er usikkert. Mordet vekket uansett avsky i hele Europa, en oppfatning som antagelig ble delt av Eleonore. I mars 1173 gikk Henrik og Eleonores sønn Henrik den unge konge til opprør, antagelig krenket av at faren ikke ga ham makt og autoritet til tross for at han var tronarvingen. Da opprøret feilet flyktet den unge Henrik til Paris. Deretter dro han i hemmelighet til Aquitaine hvor hans to yngre brødre Rikard og Geoffrey levde sammen med sin mor, og «med hennes overbærenhet», slik ble det uttrykt, «overtalte han dem til å slå seg sammen med ham». Dronningen sendte sine yngre sønner til Frankrike «for å delta sammen med ham mot deres far kongen». Straks hennes sønner hadde dratt til Paris oppmuntret Eleonore adelen i sør til å gå i opprør med hennes støtte. Mellom mars og mai forlot Eleonore Poitiers for å slutte seg til sønnene til Paris, men hun ble arrestert på vegen og sendt til kong Henrik II i Rouen. Fengslingen ble ikke gjort offentlig kjent, og det er ikke kjent hvor hun oppholdt seg det neste året. Den 8. juli 1174 dro Henrik med skip fra havnen i Barfleur til England. Med seg hadde han Eleonore. Så snart som de gikk i land i Southampton ble Eleonore fraktet til enten Winchester Castle eller Sarum Castle og holdt fengslet der. Fengselsårene 1173–1189. En avbildning av Eleonore i et manuskript. Eleonore satt fengslet i seksten år, det meste av tiden på ulike steder i England. I løpet av sin fengsling ble Eleonore naturlig nok mer og mer fjern fra sine sønner, også Rikard som hun kan ha betraktet som sin favoritt. Hun hadde ikke muligheten til å se sine sønner særlig ofte under sitt fangenskap, skjønt hun ble løslatt ved spesielle anledninger som til julefeiringen. Omtrent 6,5 km fra Shrewsbury ved klosteret Haughmond ligger «Queen Eleanor's Bower» («Dronning Eleonores kammer/lysthus»), ruinene etter en festning som muligens kan ha vært et av hennes fengsler. Henrik mistet sin store kjærlighet, Rosamund Clifford, i 1176. Han hadde møtt henne i 1166 og innledet et forhold til henne i 1173, angivelig mens han overveiet skilsmisse fra Eleonore. Rosamond var en av Henriks mange elskerinner, men selv om han behandlet sine andre forhold diskret, skrøt han av Rosamund. Den beryktede affæren fikk en munk og skriver med anlegg for latin til å skrive hennes navn som «Rosa Immundi», eller «Rose av ukyskhet». Likeledes var Rosamund antagelig et av Henriks våpen for å provosere Eleonore til å kreve ekteskapet oppehvet (noe som blusset ut i oktober 1175). Hadde hun så gjort kunne Henrik ha utpekt Eleonore som abbedisse av Fontevraud, krevd at hun tok løftet om fattigdom, og følgelig frasagt seg sine titler og bortimot halve riket til ham, men Eleonore var for snedig til å bli provosert til dette. Etter Rosamunds død spredte det seg et rykte om at hun hadde blitt forgiftet av Eleonore. Det er ikke kjent om Henrik trodde på dette, men han donerte mye penger til nonneklosteret Godstow, der Rosamund er gravlagt. I 1183 forsøkte Henrik den unge konge på nytt å reise seg mot sin far. Han var gjeldstynget og var blitt nektet å ha kontroll over Normandie, og i denne situasjonen forsøkte han å overfalle sin far i Limoges. Han fikk støtte fra tropper sendt av sin bror Geoffrey og Filip II August av Frankrike. Henriks tropper befestet byen og tvang sønnen på flukt. Henrik den unge konge vandret målløst om i Aquitaine inn til han ble syk av dysenteri. Om lørdagen 11. juni 1183 innså unge Henrik at han var døende. Tynget av samvittighetskvaler ba han om at Henrik II måtte tilgi ham. Henrik II fryktet det var en felle og holdt seg unna, men sendte sin ring til sønnen. Klamrende til ringen ba Henrik den unge konge om at hans far ville vise hans mor nåde, og at alle hans venner skulle be Henrik II om at han skulle løslate henne. Kongen sendte Thomas av Earley, erkediakon av Wells, for å fortelle Eleonore i Sarum om hva som hadde skjedd. Etter sigende skal Eleonore ha hatt en drøm hvor hun forutså sin sønn Henriks død. I 1193 fortalte hun pave Celestin III at hun ble plaget av minnet om sønnen. Utsnitt av et stort veggmaleri, delvis skadet, som avbilder kong Johan av England sammen med moren Eleonore, og et tog av andre. I 1183 gjorde Filip av Frankrike krav om at flere eiendommer i Normandie tilhørte Den unge konges dronning Marguerite, men Henrik II hevdet at de en gang hadde tilhørt Eleonore og ville derfor gå tilbake til henne ved hennes sønns død. Av denne grunn førte Henrik II Eleonore til Normandie på slutten av sommeren 1183. Hun ble i Normandie i seks måneder. Dette var begynnelsen på en periode med større frihet for den fortsatt bevoktede kvinnen. Eleonore ble sendt tilbake til England antagelige tidlig i 1184. I de neste få årene reiste Eleonore ofte sammen med sin ektemann og deltok tidvis i styringen av riket sammen med ham. Hun hadde imidlertid fortsatt en vokter med seg, og var ikke fri. Enkestand. Da Henrik II døde 6. juli 1189, kun dager etter at han hadde fått en skade i en ridderturnering, var Rikard Løvehjerte hans ubestridte arving. En av hans første bestemmelser som konge var å sende William Marshal til England med ordre om å frigjøre Eleonore fra fengsel, men hennes voktere hadde allerede satt henne fri. Eleonore red til Westminster og mottok troskapedene fra mange av lordene og prelatene på vegne av den nye kongen. Hun hersket over England i Rikards navn, og signerte som «Eleonore, ved Guds nåde, dronning av England». Den 13. august 1189 seilte Rikard fra Barfleur til Portsmouth og ble mottatt med stor entusiasme. Hun styrte England som regent da Rikard dro av sted på det tredje korstog. Hun personlig forhandlet hans løsepenger ved å reise til Tyskland. Hun overlevde Rikard da han døde etter et skudd fra armbrøst og levde godt inn i regimet til sin yngste sønn kong Johan av England. I 1199, under fredsforhandlingene mellom Filip II av Frankrike og kong Johan ble det enighet om at Filips tolv år gamle arving Ludvig skulle bli gift med en av Johans nieser i Castilla. Johan ba Eleonore om å reise til Castilla for å velge en av prinsessene. I en alder av 77 år gammel reiste Eleonore fra Poitiers, og kun rett utenfor Poitiers ble hun overfalt og tatt til fange av Hugo IX av Lusignan som for lenge siden hadde blitt solgt av sine forfedre til Henrik II. Eleonore kjøpte seg fri ved å gå med på hans vilkår og fortsatte reisen sørover, krysset Pyreneene, og reiste gjennom kongedømmene Navarra og Castilla, og kom fram før slutten av februar 1200. Gravutsmykkingen av Eleonore og Henrik ved klosteret Fontevraud. Kong Alfonso VIII og dronning Leonora hadde to gjenværende døtre som var ugifte, Urraca og Blanka (Blance). Eleonore valgte den yngste av dem, Blanka av Castilla. Hun ble i to måneder ved hoffet der og i slutten av mars dro hun og Blanche tilbake over Pyreneene. Mens de feiret påske i Bordeaux kom den berømte krigeren Mercadier til henne, og det ble da besluttet at han skulle eskortere dronningen og prinsessen nordover. «På den andre dagen i påskeuken, ble han drept i byen av en soldat i tjeneste til Brandin», en rivaliserende leiesoldatkaptein. Denne tragedien ble for mye for den aldrende dronningen, som ble utmattet og ute av stand til å fortsette til Normandie. Hun og Blanche red i lette etapper i Loiredalen, og hun overga Blanche til erkebiskopen av Bordeaux som overtok hennes eskorte. Den utmattede Eleonore dro videre til Fontevrault hvor hun ble. Tidlig om sommeren ble Eleonore syk og Johan besøkte henne der. Eleonore ble dårlig på nytt tidlig i 1201. Da det brøt ut krig mellom Johan og Filip erklærte Eleonore sin støtte til Johan og dro fra Fontevrault til sin hovedstad Poitiers for å hindre at hennes sønnesønn Arthur, fiende av Johan, tok kontroll der. Arthur hadde hørt om hennes planer og beleiret sin bestemors festning i Mirabeau. Da Johan hørte om hva hans nevø var i ferd med å gjøre marsjerte han sørover, angrep Arthurs styrker og tok ham til fange. Eleonore dro da tilbake til Fontevrault hvor hun tok sløret som nonne. Hun døde i 1204 og ble gravlagt i klosteret Fontevraud ved siden av sin ektemann Henrik og sin sønn Rikard. Hennes gravbilde viser henne lesende i Bibelen og er dekorert med praktfulle juveler. Ved sin død hadde hun overlevd alle sine barn, unntatt kong Johan og dronning Leonora. Eleonore i bøker, film og på scene. Eleonore og Henrik er hovedpersonene i James Goldmans skuespill "The Lion in Winter", som ble filmet i 1968 med Peter O'Toole og Katharine Hepburn i hovedrollene. Hepburn fikk Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats. En ny dramatisering for TV i 2003 hadde Patrick Stewart og Glenn Close i hovedrollene. Close fikk en Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle. En beskrivelse av Eleonore i skuespillet "Becket", som ble filmatisert i 1964 med Pamela Brown som dronningen, inneholdt historiske unøyaktigheter. Forfatteren Jean Anouilh vedgår disse unøyaktighetene i et forord. I 2004 turnerte Eileen Page med monologen "Mother of the Pride", skrevet av Catherine Muschamp, i Storbritannia. I 2005 spilte Chapelle Jaffe den samme rollen i Toronto. «Dronning Elinor» opptrer i Shakespeares stykke "Kong Johans liv og død", sammen med den øvrige kongefamilien. I produksjoner for britisk fjernsyn har dronningen blitt portrettert i dette stykket av Una Venning (1952) og Mary Morris (1984). Eleonore har en sentral rolle i Sharon Kay Penmans historiske romantrilogi om Plantaganet'ene "When Christ And His Saints Slept" (1995), "Time and Chance" (2002), og "Devil's Brood" (2008). Penman har også skrevet en rekke historiske kriminalromaner hvor den aldrende dronningen sender sin betrodde tjener ut for å løse ulike mysterier og gåter. Titlene er "Queen's Man", "Cruel as the Grave", "Dragon's Lair", og "Prince of Darkness". Eleonore opptrer også i en rekke filmatiseringer av de fiktive fortellingene om Ivanhoe og Robin Hood. Hun har blitt spilt av Martita Hunt i "The Story of Robin Hood and His Merrie Men" (1952); Jill Esmond i den britiske eventyrserien for TV "The Adventures of Robin Hood" (1952–1953); Phyllis Neilson-Terry i den britiske eventyrserien for TV "Ivanhoe" (1958); Yvonne Mitchell i BBCs TV-dramaserie "The Legend of Robin Hood" (1975); Siân Phillips i TV-serien "Ivanhoe" (1997); og Tusse Silberg i TV-serien "The New Adventures of Robin Hood" (1997). Hun har videre blitt portrettert av Mary Clare i stumfilmen "Becket" (1923), basert på et skuespill av Alfred Tennyson; Prudence Hyman i den britiske TV-barneserien "Richard the Lionheart" (1962); og Jane Lapotaire i BBCs TV-dramaserie "The Devil's Crown" (1978), som skildret regimene til Henrik II, Rikard I og Johan. Senest har hun blitt portrettert av Lynda Bellingham i BBCs serie "Robin Hood" (2006). Girraween (New South Wales). Girraween er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Girraween ligger 30 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Holroyd og er endel av Greater Western Sydney regionen. Historie. Girraween er et aboriginord som betyr «sted med blomster». Området var endel av tomten til D'Arcy Wentworth, som ble beæret med å få nabobydelen Wentworthville oppkalt etter seg. Transport. Girraween er dekket av «Hills Bus 705» buss ruten fra Toongabbie til Parramatta. Det finnes ingen jernbanestasjon i bydelen men det er en kort spasertur gjennom Civic Park til Pendle Hill railway station. Inger Cecilie Stridsklev. Inger Cecilie Stridsklev (født 6. mars 1948 på Herøy i Møre og Romsdal) er en norsk lege og forfatter. Hun er utdannet lege fra Tyskland og bosatt i Skien. Stridsklev og hennes familie ble utsatt for forfølgelse, diskriminering og mobbing i etterkrigstiden på grunn av morens og morfarens engasjement i den humanitære organisasjonen NS Hjelpeorganisasjon og tidsskriftet Kristen Samling. Som barn ble hun utsatt for både politisk motivert vold og mobbing i folkeskolen på grunn av familiemedlemmenes handlinger under krigen. Hun var den yngste og minste, men også den flinkeste i klassen. Hun har utgitt en rekke publikasjoner om emner fra krigstiden og dens ettervirkninger i det norske samfunnet, med vekt på behandlingen av de som var på den tapende siden og deres familier. Hun har også engasjert seg i kristelige sammenhenger, bl.a. mot abort. Stridsklev ble intervjuet av Jan Eidi i forbindelse med prosjektet Norgesdokumentasjon i 1999. Audvar Os. Audvar Os (født 8. september 1920) er en norsk jurist. Os ble uteksaminert cand. jur. i 1946. Han var byråsjef i Justisdepartementet i perioden 1956-1961. Han ble høyesterettsadvokat i 1963. Han var kommuneadvokat i Oslo i perioden 1967-1981. Han var sivilombudsmann (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) i perioden 1982-1990. Audvar Os ble utnevnt til kommandør av St. Olavs orden i 1986. Kristiansand Rutebilstasjon. Kristiansand Rutebilstasjon er en trafikkstasjon for busser i Kristiansand. Bygningen ble reist i tidsperioden rundt 1960-65 da Vestre Strandgate i Kristiansand ble utvidet til firefeltsvei. Alle gamle bygninger langs gateløpets side mot Vestre havn ble revet eller flyttet og gaten utvidet. Tidligere skjedde både persontrafikk og godstrafikk fra forskjellige steder i byen. Det ble også bygget en ny terminal for lokal godstrafikk i Jørgen Moesgate ved Christianssands Bryggeri. Denne gikk under navnet Godsterminalen på Grim og erstattet den foreldede terminalen i Banehaven. Rutebilstasjonen. Da bygningen og trafikkområdet rundt var klar, ble området tatt i bruk som trafikkstasjon for nesten alle personbussrutene til og fra byen. Et antall rutebilselskaper som trafikkerte hver sine områder i byens omegn og Agder brukte stasjonen som endeholdeplass. Bare de lokale rutene innenfor bygrensene, Bybussen og Vågsbygdruta, hadde endeholdeplass i byen ved torvet. Flybussen til Kristiansand lufthavn på Kjevik hadde holdeplass nederst i Rådhusgata ved havna. Rutebilselskaper. I en lang periode skjedde trafikken med ordinære bybusser, rutebusser og godsruter som hadde holdeplass de tre stedene, Rutebilstasjonen, Godsterminalen på Grim og torvområdet. Bybussen hadde bussterminal på Nedre Torv, og Vågsbygdruta i Kirkegata ved Wergelandsparken. Hvert selskap brukte busser med sine spesielle farger, og alle, bortsett fra Erkleivruta, hadde flere områder de trafikkerte med egne busser. I Rutebilstasjonens bygg var det venterom, kiosk og kafeteria i tillegg til andre vanlige fasiliteter. Området drives av Rutebilstasjonen AS. Rutebilstasjonen ligger i gangavstand til Kristiansand jernbanestasjon, Color Lines ferjeterminal og nærmeste drosjeholdeplass. Gåavstanden til byens handlegate, Markens gate, er også kort. Stasjonen er byens knutepunkt for kollektivtrafikk. Bussen Trafikkselskap AS ble stiftet i 1985 og trafikkerte frem til 2010 hele lokalområdet i Kristiansand med bybusser. Kontrakten gikk i 2010 over til Nettbuss. Også rutetrafikken i distriktet ellers betjenes av et mindre antall selskaper enn tidligere. Busser. De fleste bussene som var i trafikk i Kristiansand i den første tidsperioden etter at Rutebilstasjonen var ny var bygget ved Brødrene Repstads Karosserifabrikk AS (BRK) i Søgne, ved T. Knudsen Karosserifabrikk AS (TK) i Kristiansand eller ved Vestfold Bil & KarosseriAS (VBK) i Larvik. Psycho Holiday. "Psycho Holiday" er den tredje singelen fra heavy metal-bandet Panteras første album på et stort plateselskap, "Cowboys from Hell". Det ble laget en video for denne sangen. Sangen. Sangen handler om en innbilt reise gjennom tortur, påbrakt av alkohol og overdreven bruk av narkotiske stoffer. Sangen er veldig typisk for bandet i denne perioden, med Anselmos harde vokalist, kombinert med Dimebag sine typiske, sterke gitarriff. Phil Anselmo viser også frem hvor kapabel stemmen hans er, når han bytter fra lyse til mørke toner, og omvendt, uten å vise tegn til å anstrenge seg. Dette kombinert med Vinnie Paul sin trommespilling og Rex Brown på bass, gjør sangen til en av de mest likte blant anmeldere. Rehabilitering (Sovjetunionen). Rehabilitering (russisk: реабилитация – "reabilitatsija") var i Sovjetunionen, og i statene som oppsto etter Sovjetunionens fall, en gjenopprettelse til status som «frikjent» eller «ikke skyldig» av en person som under sovjettiden var blitt strafferettslig forfulgt uten grunn. Masseamnesti for ofre for sovjetisk undertrykkelse startet etter Josef Stalins død i 1953. Til å begynne med medførte dette ikke noen form for frikjennelse, og de som fikk amnesti ble løslatt til internt eksil i fjerntliggende områder, uten rett til å vende tilbake til sitt opprinnelige bosted. Amnesti ble først benyttet for de som hadde fått en dom på maks 5 år og som var dømt etter paragrafer i den sovjetiske straffeloven som ikke var politiske (for eksempel ble barn av de som ble undertrykket på politisk grunnlag ofte straffeforfulgt som «antisosiale elementer», det vil si på samme grunnlag som prostituerte). Regulær frigivelse av politiske fanger fra arbeidsleirene i Gulag begynte i 1954. Slike frigivelser ble knyttet til rehabiliteringer i 1956, etter Khrusjtsjovs anklager mot stalinismen i sin tale "Om personkulten og dens konsekvenser". I de fleste tilfellene ble personene løslatt med begrunnelser som «intet straffbart forhold» og «basert på tidligere utilgjengelig informasjon». Noen ble løslatt på grunn av «mangel på bevis på skyld». Mange rehabiliteringer fant sted posthumt. I mange saker ble det også bare gitt amnesti, men ikke rehabilitering (spesielt de som var anklaget for å «tilhøre den trotskistiske opposisjonen»). Både Russland og Ukraina har vedtatt lover som gir grunnlag for fortsatt rehabilitering av ofre for politisk undertrykkelse. Wales Ladies Championship of Europe. Wales Ladies Championship of Europe er en golfturnering for kvinner arrangert ved Machynys Peninsula Golf & Country Club i Llanelli på sørkysten av Wales. Den er en av turneringene på Ladies European Tour. Turneringen ble avviklet ved Royal Porthcawl Golf Club, Porthcawl, inntil den ble flyttet til Llanelli i 2005. Vinnere. Wales "Golf as it Should be" Ladies Open 3 Vulgar Videos from Hell. "3 Vulgar Videos from Hell" er en DVD som ble utgitt i 1999, og gjenutgitt i 2006, av heavy metal-bandet Pantera. Denne DVD-en kombinerer bandets tre forrige hjemmevideoer (', "Vulgar Video" og "3 Watch It Go") og har musikkvideoer, liveshow, intervjuer og annet materiale av bandet på turne og i studio, fra 1990 til rundt sen 1996 og tidlig 1997. Disk 1. Dekker "Cowboys from Hell" og "Vulgar Display of Power"-periodene (omtrent 1990–1993). "Cowboys from Hell: The Videos". 1. Live under 1990 "Foundations Forum" Convention i Los Angeles, California. "Vulgar Video". 2. Live under 1991 "Monsters in Moscow" festivalen. 3. KISS cover fremført live med Skid Row. "3: Watch it Go". Dekker stort sett "Far Beyond Driven"-perioden (omtrent 1994–1996). "Monsters in Moscow". En del av bandets sett under "Monsters in Moscow" festivalen i 1991. Olav Kyrres plass. Olav Kyrres plass, mai 2009. Olav Kyrres plass er en plass på Frogner i Oslo. Plassen ligger der Drammensveien og Bygdøy allé møtes, noe som blir like øst for grensen mellom Bydel Ullern og Bydel Frogner. Plassen er oppkalt etter den norske kongen Olav III Kyrre. Plassen fikk sitt nåværende navn i 1914. Av de tre bygningene som har adresse Olav Kyrres plass er Polens ambassade i nr. 1 det mest kjente. Denne nybarokke murvillaen ble oppført i 1917 av arkitekt Herman Major Backer. Ved Olav Kyrres plass ligger boligkomplekset Heia, på tomten som opprinnelig var brukt til løkkehuset til Thorvald Meyer. Disse bygningene ble oppført 1932-35 av arkitekt Nicolai Beer, og er blant de fremste funksjonalistiske boligkompleksene fra 1930-årene. Kongedømmet Livland. Kongedømmet Livland var en stat som formelt ble erklært av Ivan IV av Russland under Livlandskrigen. 10. juni 1570 kom den danske hertugen, Magnus av Holstein, til Moskva der han ble kronet til konge av Livland. Magnus avgav først en ed om å akseptere Ivan som sin overherre og fikk i bytte vasallkongedømmet Livland. Området i det nye kongedømmet måtte imidlertid erobres først. Den nye kong Magnus av Livland dro fra Moskva med 20 000 russiske soldater for å erobre det svenskkontrollerte Reval. Ivan håpet på støtte fra Frederik II, den eldre broren til Magnus, men fikk det ikke. Mot slutten av mars 1571 ga Magnus opp kampen om Reval og dro fra beleiringen. Borgen Cesis i Wenden, hovedstaden i kongedømmet Livland I 1577, da Magnus hadde mistet støtten fra både sin bror og Ivan, kalte han på støtte hos den liviske adelen for å drive ut utlendingene. Han ble så angrepet av Ivan sine styrker og tatt til fange. Da han slapp fri, tok han tilbake den kongelige tittelen. Magnus var de siste seks årene av livet sitt i slottet i Pilten i Kurland der han døde. Mecklenburgbukten. Mecklenburgbukten (tysk: "Mecklenburgische Bucht", dansk: "Mecklenburg Bugt", polsk: "Zatoka Meklemburska") er en bukt sørvest i Østersjøen mellom kysten av Tyskland og de danske øyene Lolland, Falster og Møn i nord. Mecklenburgbukten er forbundet til Kielbukten i nordvest. Wismarbukten og Lübeckbukten er en del av Mecklenburgbukten. Rostock og Wismar er havnebyer i bukten. Pendle Hill (New South Wales). Pendle Hill er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Pendle Hill ligger 30 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Parramatta og er endel av Greater Western Sydney regionen. Historie. George Bond (1876–1950), en amerikaner som kom til Australia i 1906, etablerte en bomullsspinnefabrikk i området i 1923. Det var Australias første forsøk på å spinne og veve bomull fra bommullsplantasjer som firmaet eide i Queensland. Bond foreslo å kalle bydelen Pendleton, etter stedet sør for London, som var senter for Englands bommullsindustri, men en variasjon, Pendle Hill, ble tatt i bruk istedet. George Bond drev originalt med import av strømper og undertøy, men begynte under første verdenskrig med produksjon av strømper i Redfern og produserte i 1925 en kvartdel av Australias totale produksjon av strømper og strikkeplagg. Bond Industries Limited ble børsetablert i 1927. Jernbanestasjonen Pendle Hill åpnet i bydelen 12 april 1924. Den første offentlige skolen åpnet i 1955 og det første postkontoret åpnet i 1956. Handelsområde. Pendle Hill har et stort kjøpesenter ved siden av jernbanestasjonen, som inkluderer et supermarked, lavprisbutikker, frukt og grønt-butikk, spesialbutikker, eiendomsmegler, bank og kafeer. Transport. Pendle Hill jernbanestasjon er på Western railway line av CityRail nettverket. Parker. Civic Park er en stor park som ligger vest for jernbanestasjonen. Den binder sammen kjøpesenteret med bydelen Girraween, og blir brukt som gjennomgang for fotgjengere til og fra jernbanestasjonen. Binalong Park (også kjent som Binalong Oval) er en stor oval nord i Pendle Hill på grensen til Toongabbie. Parken inneholder to tennisbaner og fire ovaler (baner for Australsk fotball) som brukes for lokalsport. Banene er også hjemmebanen til fotballklubben Pendle Hill Tigers som er medlem av Granville District Soccer Association. Pendle Hill Colts Cricket Club har også hjemmebanen sin i parken. Klubben er endel av Parramatta District Cricket Association, med både junior og senior lag. Boligområder. Pendle Hill består av mange eldre hus, men i senere tider har disse blitt kjøpt opp av eiendomsutviklere som bygger blokker med leiligheter. Dette er spesielt tilfelle i nærheten av jernbanestasjonen. Gauja. Gauja (estisk: "Koiva jõgi", livisk: "Koiva", tysk: "Livländische Aa") er en av de lengste elvene i Latvia med en lengde på 452 km og med et nedslagsfelt på 8 900 km². Elvens kilde ligger i åsene sørvest for Cēsis. Den renner først østover og nordover og danner grense mot Estland i 18 km. Sør for Valga og Valka snur den vestover mot Valmiera, og fortsetter sørvestover nær Cēsis og Sigulda. Gauja munner ut i Østersjøen nær Riga. I Cesis og Riga fylke har Gauja gravet ut den dypeste elvedalen i Latvia med bredder opptil 90 meter høye. Denne delen av Gauja har mange flotte naturområder og ble erklært en nasjonalpark i 1973. Langs elvedalen bodde i tidligere tider "livonere", et finsk-ugrisk folkeslag som ikke lenger eksisterer. Det har vært drevet mye tømmerhogst og -fløting langs vassdraget, helt ned til Riga. En smalsporet jernbane langs elva var ikke i stand til å møte transportbehovet, slik at tømmerfløtingen bestod helt inn i moderne tid. Vassdraget er viktig for kanoturister og er kjent for et bølgete, skogdekt landskap med farbare elver og sandsteins-banker langs breddene. Den estiske maleren Juhan Püttsepp (1898–1975) malte kjente landskaps- og kulturmalerier fra Koiva-vassdraget langs grensetrakten, og langs sideelva Mustjõgi som renner inn i Gauja ved grensen sørøst for Valga. Jonnie West. Jonathan Joseph «Jonnie» West (født i Santa Monica) er en basketballspiller for West Virginia Mountaineers. Jonnie er sønnen til Jerry West. Manhattan College. Manhattan College er et katolsk liberal kunstcollege i New York. Til tross for navnet ligger ikke skolen lenger i Manhattan, men i Riverdale. Manhattan tilbyr studier innen kunst, næringsvirksomhet, utdannelse, ingeniørvitenskap og vitenskap. Morgantown (Vest-Virginia). Morgantown er en by og et fylkessete i Monongalia County, Vest-Virginia, USA. Byen ble grunnlagt i 1772 og regnes som en universitetsby, spesielt fordi West Virginia University ligger i denne byen. innbyggertallet er 29.361 i 2007. George Dewey. George Dewey (født 26. desember 1837 i Montpelier i Vermont i USA, død 16. januar 1917 i Washington, D.C.) var en amerikansk admiral, "Admiral of the Navy" 2 mars. 1899. Han ledet den amerikanske flåte under slaget i Manilabukten under den spansk-amerikanske krig. Etter den spansk-amerikanske krig var det mange som foreslo at han skulle gå inn i politikken og søke demokratenes nominering til presidentvalget i USA 1900. Hans kampanje møtte motstand i pressen blant annet etter at han medgav at han aldri hadde stemt i et presidentvalg. Han trakk tilbake sitt kandidatur i mai 1900. Han er begravd i Washington National Cathedral. Eivind Thon. Eivind Thon (født 1889 i Grue, død 1976) var sjefredaktør i Norges Handels og Sjøfartstidende. Thon var cand.oecon. fra 1914 og ble ansatt i Norges Handels- og Sjøfartstidende i 1912. Han var avisens sjefredaktør fra 1945 til han sluttet for aldersgrensen i 1962. Han var blant de første som så betydningen av sterke journalist- og presseorganisasjoner, og var en av grunnleggerne av forgjengeren til Norsk Journalistlag 1920. Utgav bl.a. bøkene "Krig og penger" (1942), "Råvarene i verdenshandelen" (2 bd., 1946–47), "City i pundets gullalder" (1946) og "Gode og dårlige penger" (1960). Zhou Daguan. Zhou Daguan (kinesisk: 周達觀, født i 1266 i Wenzhou i Zhejiang i Kina, død 1346) levde under Yuan-dynastiet i Kina. Han var medlem av en keiserlig delegasjon som i 1296–1297 besøkte den daværende kambodsjanske hovedstad "Yasodharapura", nå kjent under navnet Angkor. Han var kong Indravarman IIIs gjest der til juli 1297. Han var verken den første eller den siste kinesiske diplomat som besøkte stedet. Hans berømmelse henger sammen med at han etterlot seg en rikholdig rapport om besøket, med navnet "Zhenla fengtu ji" (真臘風土記). De første to oversettelser av det omfattende verket til et vestlig språk var begge til fransk: I 1819 av Jean-Pierre Abel-Rémusat, i 1902 av Paul Pelliot. Hoff (Oslo). Hoff er et strøk i Bydel Ullern vest i Oslo. Strøket ligger mellom strøkene Skøyen, Montebello og Smestad. Litt mer konkret ligger det nord for "sentrum" på Skøyen, vest for Skøyenparken (Søndre Skøyen), sør for Smestad, sørøst for Montebello og øst for Abbediengen. Nederst i strøket, nær næringsbebyggelsen på Skøyen, er det næringsbygg også på Hoff. Her ligger også trikkeholdeplassen "Hoff" på Lilleakerbanen. Ellers består strøket av boliger, dette er gjerne blokk- og terrassehusbebyggelse fra 1950-tallet. Hoffselven renner gjennom strøket. Stedet tar navnet sitt etter Hoff gård, som fortsatt er bevart. Askje kirke. Askje kirke (Askje kyrkje) er en langkirke fra 1846 i Rennesøy kommune, Rogaland fylke. Byggverket er i tre og har 250 plasser. Ludivine Kreutz. Ludivine Kreutz (født 24. september 1973 i Rognac, Frankrike) er en fransk golfspiller. Hun ble fransk amatørmester i 1995 og sluttet seg til Ladies European Tour i 1998. Hun har vunnet tre turneringer på touren og sluttet på sjette plass på pengelisten både i 2003 og i 2005. Hun representerte Europa i Solheim Cup i 2005. Kohtla-Järve. Kohtla-Järve er en by og kommune nordøst i Estland. Bosetningen ble grunnlagt i 1924, og fikk bystatus i 1946. Byen er spesielt industrialisert, og produserer forskjellige petroleumsprodukter og håndterer oljeskifer. Byen har et etnisk mangfold, og har folk fra nesten 40 forskjellige etniske grupper, og bare 21 % er estlendere. Mange av de etniske estlenderene i byen har russisk som morsmål, men fra sent på 1990-tallet har stort sett estisk vært det mest brukte språket i hverdagen. Kohtla-Järve er den fjerde største byen i Estland. Den ligger bare 3-5 km fra Finskebukta, og utgjør sammen med andre byer et sammenhengende industriområde over flere kommuner som er 15 km langt, fra vest mot øst binder jernbanen sammen følgende byer: Püssi, Kohtla-Nõmme, Kohtla-Järve, Sompa og Jõhvi. Dette industriområdet har nærmere 100 000 innbyggere. Maleren Nigul Espe (1907–1970) fra Riga gjenga industrilandskapene rundt Kohtla-Järve, i realistisk stil i sovjetperioden. Historie. Historien til Kohtla-Järve er tett knyttet til historien om utvinningen av oljeskifer, det viktigste mineralet i Estland. Man har funnet spor etter bosetninger i området siden middelalderen, og i en dansk landbok blir Järve og Kukruse nevnt i 1241 med navnene "Jeruius" og "Kukarus", og landsbyen Sompa nevnes i 1420 ved navnet "Soenpe". Lokale innbyggere kjente til oljeskiferen sine gode fyringsegenskaper i mange hundreår, og skiferolje ble brukt i en viss skala på godset Kukruse fra 1870. Den industrielle utvinningen i Estland startet først på 1900-tallet. Under krigføringen i første verdenskrig kom Russland inn i en akutt energikrise med stor fyrings- og drivstoffmangel, og dette satte igang utviklingen av de øst-estiske oljeforekomstene. I 1916 viste forskere at oljeskifer kan brukes til både drivstoff og som råmateriale for kjemisk industri, og gruvedriften startet nær landsbyen Järve. Etter uavhengigheten til Estland ble det fra 1919 dannet et statlig estisk industriselskap for å vinne ut oljeskiferen, og man startet omfattende utvinning med både undergrunns gruvedrift og dagbrudd. I Kohtla-Järve ble det også anlagt et lite oljeraffineri som roduserte bensin for det lille innenlandske markedet. Bosetninger for gruvearbeiderene ble opprettet i nærheten av gruvene. I 1924 ble det bygget en fabrikk for å ta hånd om oljeskiferen nær Kohtla jernbanestasjon, og den nærliggende bosetningen Kohtla-Järve startet å vokse. Under andre verdenskrig vokste betydningen av de estiske forekomstene av oljeskifer. Tyskerne, som okkuperte Estland, så på det som en viktig drivstoffkilde. De kom derimot aldri i gang med storstilt utvinning. Etter krigen krevde industrier nordvest i Sovjetunionen oljeskifer i stadig større mengder, og utvinningen økte kraftig. Kohtla-Järve fikk bystatus 15. juni 1946. I løpet av de neste 20 årene ble Kohtla-Järve det administrative senteret for flere landsbyer i området, og etter hvert som Kohtla-Järve ble utvidet, ble den en by med unik planløsning, der deler av byen er spredd i skogen, med jordbruksområde og oljeskifergruver innimellom. Det totale folketallet øket kraftig fordi arbeidere ble sent hit fra forskjellige steder i Sovjetunionen, og i 1980 bodde det 90 000 innbyggere i byen. I 1991 minsket antallet bydistrikter, og Jõhvi, Kiviõli og Püssi ble egne landsbyer. Utvinningen og håndteringen av oljeskifer minket dramatisk i 1990-årene, og mange av innbyggerne i Kohtla-Järve flyttet til Tallinn eller Russland på grunn av høy arbeidsledighet i Ida-Viru fylke. Kohtla-Järve kommune dekker forsatt mange byer og tettsteder, som Kohtla-Nõmme, Sompa, og Idla. På grunn av sitt omland er byen idag Estlands 5te største by i folketall. 95% av befolkningen (2007) har opphav ifra den stor-russiske folkegruppen (russere, hvite-russere, ukrainere, russiske jøder, russiske sigøynere, m.m.). Etter finanskrisen fra 2009 sliter byen med stor arbeidsledighet. Mange gruver er nedlagt, og den russisktalende befolkningen får ikke lett arbeid andre steder i Estland. H.L. Mencken. Henry Louis Mencken (født 12. september 1880 i Baltimore, død 29. januar 1956 samme sted) var en amerikansk journalist, redaktør, satiriker og kritikker som var bitende skarp i sine analyser av amerikansk liv og kultur. Han var også litteraturforsker innenfor amerikansk litteratur. Mencken, kjent som «vismannen fra Balitmore», er vurdert som en av de mest innflytelsesrike amerikanske forfattere og prosastilister i første halvdel av 1900-tallet. Mencken skrev storverket "The American Language" ("Det amerikanske språk"), et veldig verk i mange bind som analyserte hvordan engelsk ble snakket og praktisert i USA. Han var også kjent for sin satiriske rapportering fra Scopes-rettssaken («Staten Tennessee vs. Scopes»), en banebrytende amerikansk rettssak i 1925 hvor en biologilærer på videregående skole, John T. Scopes, ble anklaget for å ha krenket delstatens Tennessees Butler-lov som gjorde det ulovlig å undervise i evolusjonslæren. Mencken omdøpte rettssaken til «Monkey trial», det vil si «apekattrettssaken». I tillegg til sine litterære ferdigheter var Mencken kjent for sine kontroversielle ideer. Under begge verdenskrigene var hans sympatier på tysk side, og han var meget mistroisk til det han karakteriserte som «britisk propaganda». Han var en beundrer av Friedrich Nietzsches filosofi, og skrev et større verk som analyserte den tyske filosofens tekster. Han skrev mange artikler om samfunn, litteratur, musikk, framstående politikere, såkalte eksperter, edruskap og var særlig kritisk innstilt til anti-intellektuelle, skinnhellighet, populisme, kristen fundamentalisme, kreasjonisme, organisert religion, spørsmålet om Guds eksistens, og såkalt alternativ medisin. Han var en ivrig beundrer av vitenskapelig framgang, men meget skeptisk til økonomiske teorier. Run Run Shaw. Run Run Shaw (kinesisk: 邵逸夫, født 4. oktober 1907 i Zhenhai i Ningbo i Zhejiang i Kina) var en filmmogul i Hongkong, der han sammen med sin bror Runme Shaw drev filmstudioet Shaw Brothers. Han ble adlet i 1977 av Elizabeth II og kunne deretter føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Han etablerte Shawprisen. Asteroiden 2899 Runrun Shaw er oppkalt etter ham. Piirissaar. Piirissaar er en øy i innsjøen Peipus i Estland og Tartu maakond. Piirissar er den største øya i Peipus med en størrelse på 7,8 km². Den ligger circa 15 km fra munningen til elven Emajõgi, og bare 1-2 meter over havet. Øya ble først permanent bosatt under den store nordiske krigen av en gruppe ortodokse gammeltroende, som rømte fra de religiøse reformene til patriark Nikon i Moskva og innskrivning i militæret. De fleste av innbyggerne på øya hører fortsatt til denne trosretningen. Tyske Luftwaffe skapte store ødeleggelser på øya i februar 1944. Tre landsbyer ligger på øya, Piiri, Saare og Tooni, og danner kommunen Piirissaare. Folketallet har falt fra cirka 700 i 1920 til 86 i 2006. De som er igjen lever stort sett av fiske og dyrking av løk. Piirissaar har blitt et naturreservat og siden 1991 en del av Natura 2000-planen. Wild Water. Wild Water er en norsk musikkgruppe og ble stiftet av Daniel Brinch og Olav Verpe i 2003. __NOTOC__ I 2007 fant bandet tonen med Christer André Cederberg fra Animal Alpha. Samarbeidet med Cederberg ga liv til "That Great View" og "No Legacy EP". I januar 2009 ble de oppdaget av tidligere Turboneger gitarist Rune Grønn og deres tredje plate That Great View ble sluppet 16. mars 2009 via bandets eget selskap «Wild Water Music», som ble opprettet i 2007, og Sonet. Tekstene deres er basert på åndelig refleksjoner med et tydelig religiøst budskap. Vokalist Olav Verpe bruker sin katolske bakgrunn som fundament for tekstene. Deres tredje plate That Great View inneholder syv låter som tar for seg temaer som tilsammen utgjør deres og mange andres syn på verden. Alle de fire medlemmene i Wild Water kommer fra Oslo-Øst og har viet mye tid til arbeid med barn og unge i Groruddalen. Bandet har selv uttalt at de befinner seg i en privilegert situasjon hvor du har muligheten til å være idealister og det har de planer om å være så lenge de kan. Wild Water arrangerte sommeren 2007 minifestivalen "Redd barna Rock" i samarbeid med Redd Barna. Festivalen fant sted i sofienbergparken og hadde temaet "Stopp volden mot barn".De deltok også under støttekonserten, "Alle For Chile", som fant sted i Oslo 13. mars 2010. Alle inntektene fra konserten gikk til det jordskjelvrammede Chile. Qiu Jin. Qiu Jin (kinesisk: 秋瑾, pinyin: "Qiū Jǐn"; født 8. november 1875 i distriktet Minhou i Xiamen i provinsen Fujian i Kina; henrettet 15. juli 1907 i Shaoxing i provinsen Zhejiang) var en revolusjonær fra Qing-tidens siste år. Hun var forfatterinne og en tidlig feminist. Hun fikk en ukonvensjonell oppdragelse i landsbyen Shānyīn i Shaoxing i Zhejiang, og foreldrene sparte henne for fotbinding i barndommen. Hun lærte å skrive og lese, og ble kjent med de kinesiske klassikere i 11-årsalderen. Hun utviklet en særlig forkjærlighet for dikteren Du Fu. Hun lærte seg også å ri, og øvde seg i sverdkamp. Da hun var 21 år gammel ble hun gift med Wang Tíngjūn, sønn av en fremstående familie fra Hunan. Hun flyttet med ham til Beijing og fikk to barn med ham. Det viste seg snart at mannen var alkoholiker. Høsten 1904 pantsatte hun sine smykker og dro til Japan for å studere. Der kom hun raskt i kontakt med flere kinesiske hemmelige selskaper som ville styrte Qing-dynastiet. Hun ble medlem av flere, blant annet av Tongmenghui grunnlagt av Sun Yat-sen. Hun var også med på å grunnlegge en ren kvinnelig organisasjon i samme ånd, "Gongaihui" (共愛會). Hun engasjerte seg også for å få slutt på fotbinding. I februar 1905 dro hun tilbake til Kina. Der rekrutterte sin kusine Xu Xilin til Tongmenghui. I 1906 grunnla hun et radikalt ukeblad for kvinner sammen med en annen dikterinne, Xu Zihua, i Shanghai. I 1907 ble hun rektor for "Datong"-skolen i Shaoxing, en skole for gymnastikklærere, men dette var bare et skalkesjul for militær opplæring av revolusjonære. Hun ble stadig mer sentral i det opposisjonelle arbeidet, og på planleggingen av et opprør i Anhui og Zhejiang. Den 6. juli 1907 forøvet hennes kusine i Anqing et vellykket attentat mot "En Ming", guvernøren for provinsen Anhui. Den planlagte påfølgende oppstanden ble imidlertid forrådt og slått ned, og Xu Xilin ble arrestert, forhørt og henrettet. Den 12. juli ble også Qiu Jin arrestert. Ettersom det forelå belastende material mot henne, ble hun dømt og tre dager etter henrettet. Hun var blitt torturert, men skal ikke ha røpet noen av de revolusjonæres hemmeligheter. Neuschwanstein (meteoritt). Meteoritten Neuschwanstein falt ned over området Füssen i Bayern nær Schloss Neuschwanstein ved den tysk-østerrikske grense, den 6. april 2002 klokken 22:20. Den opprinnelige meteoren gikk i oppløsning ca. 22 km over jordoverflaten. Bitene spredde seg over et felt på flere kvadratkilometer, men tre store og en del små stykker er funnet. Massen utgjør i underkant av 6 kilo. Neuschwanstein er av et materiale kalt Enstatit-Chondrit (Type EL6). Funnet er gjort på basis av simultanfotografering av banen, med matematisk beregning av hvor en skulle søke. Dette var den fjerde meteoren på verdensbasis som ble funnet med denne metoden – og den første i Tyskland. Catfights and Spotlights. "Catfights and Spotlights" er det sjette studioalbumet til Sugababes, utgitt i oktober 2008. Liste over øyer i Vestfold. Fra skjærgården øst i Tjøme kommune. Færder fyr sett fra nord. Mostein er en av de mange vakre øyene i Tjømes skjærgård. a> står en hvitmalt varde av ukjent alder. Dette er en liste over øyer i Vestfold. Vestfolds skjærgård består av over 500 store og små øyer, holmer og skjær. Noen av disse er bebygd med hytter eller boliger, og mange av de mindre øyene er populære utfartsmål blant båtfolk. Listen er inndelt etter kommuner, men kan sorteres etter behov. Den tar ikke med øyer i innsjøer. Merk at det brukes flere stavemåter for samme stedsnavn, som -ø og -øy, -skjer og -skjær. Noen øyer og skjær refereres til både i entall og flertall. Arealene er omtrentlige. Kilder. Vestfold Bussen Trafikkselskap AS. Bussen Trafikkselskap AS ble stiftet i 1985 og trafikkerer i dag hele lokalområdet i Kristiansand med bybusser. Selskapet dekker også områdene Vennesla, Søgne og Songdalen som er tilgrensende distrikter. Selskapet har rundt 300 ansatte og opererer på kontrakt med Vest-Agder Kollektivtrafikk. Historie. Selskapet ble stiftet 1. januar 1986 som et resultat av samarbeid mellom Ruteexpressen, Lillesand og Topdalens Bilruter, Torridalens Bilruter og Vaagsbygdruta og er eiet av holdingselskapet Brøvig Holding AS. Den 1. januar 2011 ble bussdriften avviklet fordi Nettbuss fikk konsesjonen på selskapets ruter. Amitabha. Amitabha ("grenseløst lys") er innen tibetansk buddhisme, og innen hele den nordlige buddhismen (Mahayana) en av fem Buddhaer i en viktig kult. Amitabha er viktig innen den kinesiske buddhistiske grenen Det rene land-skolen. Skoleretningen forkynner at man ved å påkalle Amitabha med den enkle bønnen «Jeg setter min lit til Amitabha Buddha» garanteres plass i Det rene landets paradis der Amitabha hersker. De andre er Shakyamuni, Akshohya, Ratnasambhava og Amoghasiddhi. Keisha Buchanan. Keisha Buchanan (født 30. september 1984 i London) er en britisk sangerinne, musiker og låtskriver. Fra 1998 til 2009 var hun med i popgruppen Sugababes, og hun var den siste av de grunnleggende medlemmene til å slutte, Mutya Buena, den første, og Siobhán Donaghy, den andre. Buchanan har jamaicansk bakgrunn. Hun er kjent for sin særegne stemme og sitt eksotiske utseende. Keisha er kusine med tidligere Blue-medlem Simon Webbe. Buchanan er nå i ferd med å etablere sin solo karriere med Island Records. Simon Webbe. Simon Webbe (født 30. mars 1979 i Moss Side, Manchester, England) er en britisk sanger, låtskriver og manager. Webbe var medlem i det britiske boybandet Blue. Webbe er fetter av Keisha Buchanan, kjent som en av jentene i popgruppen Sugababes. Viljandisjøen. Viljandisjøen (estisk "Viljandi järv") er en innsjø i Viljandi fylke i Estland. Den ligger ved siden av byen Viljandi. Innsjøen har et areal på 1,58 km². Baltisk klint. Baltisk klint (estisk "Balti klint", russisk Балтийско-ладожский уступ, Глинт, "Baltisjsko-ladozjskij ustup" eller "Glint") er en skrent av kalkstein på flere øyer i Østersjøen i Estland og i Leningrad oblast i Russland. Området strekker seg circa 1200 km fra Öland i Sverige gjennom kontinentalsokkelen til de estiske øyene Osmussaar og Suur-Pakri til Paldiski, så langs sørkysten av Finskebukten og elva Neva til områder sør for innsjøen Ladoga i Russland, der den forsvinner under yngre avleiringssediment. Klippene når opp til 55,6 meter over havet på Ontika i Kohtla kommune i Estland. Flere elver har gravet seg gjennom klippene, som Narva, Luga, Izjora, Tosna og danner mange fossefall og stryk. Valastefossen i Kothla kommune er den høyeste av dem med et fall på 25 meter. På øyen Saare tilhører kalksteinsklippene en formasjon fra eopken Silur, kjent under betegnelsen Silurbanken. Her er landskapet mindre sandformet enn lengre øst på Estlands nordkyst. TK Brøvig. T. K. Brøvig AS er et norsk familieselskap i Vest-Agder. Selskapet eier verdipapirer og ble stiftet i 1965 av Tørres Kristian Brøvig. Feejee mermaid. «The Feejee Mermaid» eller bare «Fiji mermaid» var levningene etter en angivelig «ekte» havfrue som den amerikanske underholdningsarrangøren P. T. Barnum presenterte i sitt museum av kuriositeter, Barnum's American Museum, i 1842. Siden har flere eksemplarer dukket opp i sideshows rundt om i verden. En "Feejee mermaid" ser ut som en havfrue, men har ofte spisse tenner og klør. De fleste eksemplarer er satt sammen av aper eller andre pattedyr og halen av en fisk. Hamperokken. Hamperokken er det høyeste fjellet på halvøya vest for Ullsfjorden, og ligger i Tromsø kommune i Troms. Fjellet er det sjette høyeste i Norge ut fra primærfaktor. Fjellet kan bestiges uten sikringsutstyr om sommeren, men om vinteren kreves isøks og stegjern Fontevraud-klosteret. Graven til Richard I Løvehjerte og Isabella av Angoulême (bakenfor) Klostergang på innsiden av Fontevraud-klosteret. Fontevraud-klosteret (også skrevet "Fontevrault") ligger utenfor landsbyen Fontevraud-l'Abbaye, i nærheten av Chinon, i Anjou, Frankrike. Det ble grunnlagt av den omvandrende reformatiske predikaten Robert av Arbrissel, som skapte en ny munkeorden, ordenen av Fontevrault. De første permanente strukturene ble bygget mellom 1110 og 1119. Historie. Klosteret var et dobbeltkloster med både munker og nonner på samme sted. Som en internasjonal suksess opprettet orden etablerte flere «Fontevrist»-klostre i England. Robert av Arbrissel erklærte at ordenens leder alltid skulle være en kvinne, og utpekte Petronille de Chemillé som den første abbedisse. Hun ble etterfulgt av Matilda d'Anjou, tante av kong Henrik II av England. Dette var begynnelsen på en posisjon som tiltrakk seg mange rike og adelige abbedisser i årenes løp, blant annet medlemmer av den franske kongelige familie av Huset Bourbon. Louise de Bourbon etterlot hennes våpenmerke på mange av alterasjonene som hun gjorde i løpet av sin periode i stillingen. I de tidligste årene var Huset Plantagenet store velgjørere av klosteret, og mens Isabella d'Anjou var abbedisse ble Henrik IIs hustru, Eleanora av Aquitaine, nonne her i hennes alderdom. I løpet av den franske revolusjon ble ordenen oppløst. Den siste abbedisse, madam d'Antin, døde i fattigdom i Paris. Den 17. august 1792 beordret et revolusjonært påbud evakuering av alle klostre og til å bli gjennomført ved 1. oktober 1792. Klosteret ble senere et fengsel fra 1804 og fram til 1963 da det ble gitt videre til det franske kulturdepartementet. Restaureringen av klosterkirken ble fullført i 2006 under ledelse av arkitekten Lucien Magne Kongelig gravplass. Klosteret var opprinnelig stedet for gravene til kong Henrik II av England, hans hustru Eleanora av Aquitaine, deres sønn Rikard I av England, deres datter Joan, deres barnebarn Raymond VII av Toulouse, og Isabella av Angoulême, hustru av deres sønn kong Johan av England. Imidlertid finnes det ikke lenger levninger av Henrik, Eleanora, Rikard eller andre ved stedet. Levningene ble muligens ødelagt i løpet av den franske revolusjonen. Det er dog allment antatt at stedet hvor deres levninger i klosteret er begravd er kjent, men at den franske regjeringen ikke vil gi tillatelse til utgravning ettersom funn på et annet sted vil resultere i minsket turisme. Annet. Jean Genet skrev om sine erfaringer som en trettiårig fange i Fontevrault i hans delvis selvbiografiske roman "Miracle de la rose" (1946, på svensk i 1953 som "Rosenmiraklet"). Kommersøya. Kommersøya er en øy i Sandebukta i Sande kommune i Vestfold. Den er omtrent 400 meter på det bredeste, 2700 meter lang og har et areal på 0,7 km². På øya er det friområde og naturreservat. Kommersøya er for det meste dekket av skog, og har en rik flora. Det er drevet jordbruk på øya fra 1300-tallet og fram til ca. 1950. Eldre navn på øya er "Kumarsøen" og "Marmorøya". Kalkforekomst og -utvinning. Det ble på 1700- og 1800-tallet drevet marmorbrudd og kalkutvinning. En kalkfabrikk ble etablert tidlig i 1890-årene, men gikk konkurs i 1896. Den ble da kjøpt av et konsortium som bestod av O. Breda, byggmester P. Lowzow og verkseier H.P Andresen. Sistnevntes part ble kjøpt av Christiania Portland Cementfabrik (CPC) i 1897. Et område sør på øya ble i 1897 solgt til grosserer Winther, som var agent for den tyske sementfabrikken Hemmoor, som var en av hovedleverandørene av importsement i Norge. Det var da planer om å anlegge sementfabrikk på øya. Norddelen av øya ble samme år solgt til Kristiania Mørtelverk. CPC kjøpte etterhvert opp de øvrige eiere på øya gjennom oppkjøp i 1899 (fra Aigeltingers), 1908 (fra P.F. Winther) og i 1915 (fra G. Wankel). CPC fikk konsesjon av regjeringen i 1915 til oppføring av sementfabrikk. Men pga tilstrekkelig tilgang på kalkstein fra Langøya til fabrikken på Slemmestad, ble dette ikke noe av selv om det ble gjort visse forberedende arbeider. Christiania Eiendomsselskap (eid av Norcem som CPC hadde fusjonert til i 1968) solgte mesteparten av øya til Sande og Holmestrand kommuner for å sikre friluftsinteresser. En tomt ble behold for fremtidig bygging av firmahytter til Norcem. Selgerne forbeholdt seg retten til tilbakekjøp hvis det skulle bli behov for å utnytte kalksteinsforekomsten. Christiania Glasmagasin. Christiania Glasmagasin er en norsk kjede med butikker, spesialisert på glass og interiørartikler. Gruppen har sin opprinnelse i fabrikkutsalget for de norske glassverkene og kan føre sin historie tilbake til opprettelsen av Det Kongelige norske Compagnie i 1739. "Christiania Glas-Magazin" holdt til i en bygning på det senere Jernbanetorget. På folkemunne gikk det under navnet GlasMagasinet, og i 1887 ble dette navnet offisielt tatt i bruk. Siden 1862 har utsalget vært å finne på Stortorvet. Her sto Glasmagasinets nye forretningsgård Stortorvet 10 ferdig i 1899 etter tegninger av arkitekt Harald Olsen. Det er en av byens mest kjente detaljforretninger. Edmund Dulac. Edmund Dulac (født "Edmond Dulac" 22. oktober 1882, død 25. mai 1953) var en fransk illustratør som fra 1904 arbeidet i Storbritannia og ble britisk statsborger i 1912. Dulac var sammen med illustratører som Arthur Rackham, William Heath Robinson og Kay Nielsen en av de betydeligste aktørene under «gullalderen» innen bokillustrasjon i første fjerdedel av 1900-tallet. Han er særlig kjent for sine vakre, dekorative akvareller og tegninger til flere eventyr, blant annet fra Tusen og én natt og av brødrene Grimm og H. C. Andersen. Tegnestilen er sirlig og sikker, komposisjonene elegante og fargebruken raffinert. Stilen var delvis inspirert av art nouveau, av Rackham og Aubrey Beardsley og seinere av persisk og indisk kunst. Dulac arbeidet også med kostymetegning, avistegning, portretter, bokomslag, emballasjeillustrasjon og frimerkedesign. Kay Nielsen. Kay Nielsen (født 1886, død 1957) var en dansk illustratør som blant annet arbeidet i USA. Kay Nielsen regnes som en av de viktigste illustratørene i «gullalderen» innen anglo-amerikansk bokillustrasjon i første del av 1900-tallet. Han bidro med vakre, dekorative illustrasjoner til flere praktutgaver av evetyrsamlinger. Nielsen arbeidet også som tegner for tegnefilmselskapet Disney i USA, der han blant annet lagde designen til blokksberg-scenen i "Fantasia" fra 1940. Stilen var blant annet inspirert av art nouveau og den svenske eventyrtegneren John Bauer. Adele av Champagne. Adèle av Champagne (født ca. 1140, død 4. juni 1206), også kjent som "Adelaide" og "Alix", var den tredje hustruen til kong Ludvig VII av Frankrike og mor til hans eneste mannlige arving, den framtidige Filip II August. Hun var datter av Theobald II av Champagne og Matilda av Kärnten. Hun var aktiv i kongedømmets politiske liv, sammen med sine brødre Henrik I av Champagne, Theobald V av Blois, og Guillaume aux Blanches Mains, erkebiskop av Reims. Henrik og Theobald var gift med døtrene til Ludvig VII og hans første hustru Eleanora av Aquitaine. Eleanora og hennes brødre følte deres posisjon truet da arvingen av Artois, Isabella av Hainaut, ble gift med Adèles sønn Filip. Adèle gikk i allianse med Hugo III, hertug av Burgund, og greve Filip av Flandern, og forsøkte selv å interessere Fredrik Barbarossa. Det brøt ut krig i 1181, og forholdene ble så dårlige at Filip forsøkte å få en skilsmisse fra Isabelle i 1184. Selv om hennes makt minsket etter at Filip ble konge i 1180 fungerte hun som regent av kongedømmet i 1190 da Filip dro av sted på det tredje korstoget. Hun havnet i skyggen igjen da han kom tilbake i 1192, men deltok i opprettelsen av flere klostre. Hun døde den 4. juni 1206, og ble gravlagt i kirken i klosteret Pontigny i nærheten av Auxerre. Årdal nye kirke. Årdal kirke (Årdal kyrkje) er en korskirke i tre i Hjelmeland kommune i Rogaland fylke. Den ble innviet i 1919 og kalles Årdal "nye" kirke for å skille den fra Årdal gamle kirke fra 1620. Arkitekt for kirken var Einar Halleland fra Haugesund. Årdal nye kirke i mai 2009 Årdal nye kirke ble reist etter en pengeinnsamlig foretatt av utvandrede amerikanere fra Årdal. Kirken har 250 sitteplasser og orgelgalleri. Altertavlen av Frank Frantzen er fra 1968 med motiver fra Jesu liv. Prekestolen er i tre fra 1919, det fremgår ikke hvem som har laget den. Også døpefonten er fra samme år og i tre. Pipeorgelet er fra 1984 og av dansk opprinnelse, det har 12 stemmer. Det er èn klokke i kirketårnet. Rhopalosomatidae. Rhopalosomatidae er en familie av årevinger som tilhører gruppen broddvepser (Aculeata). Det er en artsfattig gruppe med 37 kjente, nålevende arter fordelt på fire slekter, i tillegg kjenner man to slekter fra fossiler. De er parasitoider, larvene snylter på sirisser (Gryllidae). Utseende. Små til middelsstore (2 – 10 mm), slanke vepser med kraftige bein. De ligner på veivepser (Pompilidae), andre ligner på praktvepser (Ichneumonidae) eller maur. Hodet er forholdsvis lite, høyere enn langt, med ovale eller nyreformede fasettøyne og forholdsvis lange palper. Hos slekten "Olixon", som har reduserte vinger, har hodet skarpe bakhjørner. Antennene er lange og sylindriske, og består av 13 ledd. Forkroppen (thorax) er fint hårete på ryggsiden, blank på sidene. Hos "Olixon" er den påfallende smal, parallellsidig, hos andre grupper ser den mer vanlig ut. Beina er ganske lange, lårene spoleformede, leggene med temmelig lange sporer, føttene lange og slanke. Vingene kan være store, lange og smale eller redusert til køllelignenden stumper. Bakkroppen er slank med seks synlige ryggplater (tergitter), festet til forkroppen med en kort "stilk" ("petiolus"). Levevis. Denne familien er parasitoider som snylter på nymfestadiet av sirisser (Gryllidae). Larvene er ektoparasitoider, det vil si at de sitter på utsiden av verten, men de omgir seg med en sekklignende utposning som ligner den som familien Dryinidae danner på sikader. Aleš Razým. Aleš Razým (født 19. august 1986 i Plzeň) er en tsjekkisk langrennsløper. Han bor i Tsjotikov og representerer skiklubben "Dukla Liberec". Razým har sin styrke i sprint og han har en sjetteplass fra sprinten under VM i Liberec i 2009 som beste resultat i VM- og verdenscupsammenheng. Han har per 2. april 2009 et gull fra Det tsjekkiske nasjonale mesterskapet og to seire i Slavisk cup. Razýms beste resultat i et junior-VM er en fjerdeplass på 20 km dobbel jaktstart fra Rovaniemi i 2005. Han debuterte i verdenscupen på 15 km fristil i Nové Město i 05. Razým tok sine første verdenscuppoeng i 08 med en 23. plass på sprint klassisk i Kuusamo. I sesongen etter forbedret han sin personlige bestenotering i verdenscupen til en 11. plass, og det resultatet oppnådde han på fristilsprinten i Davos. Under VM i Liberec, altså i hjemlandet, tok han overraskende en sjetteplass på sprinten i fristil. Tanner Hall. Tanner Hall (født 26. oktober 1983 i Kalispell, Montana) er en amerikansk jibber som har imponert hele verden med triksene sine i half pipe. I 2006 vant han X Games. Han har blant annet blitt kåret til «skier of the year» flere ganger. Han vil også komme ut med nye skifilm 1. august 2011 som heter "Retallack: The Movie". Tanner Hall var også god venn med C. R. Johnson som døde for noen år siden i en skiulykke. Historiske bedrifter i Kristiansand. Historiske bedrifter i Kristiansand og byens omegn forteller ei historie om tidligere næringsliv. Et betydelig antall bedrifter er blitt borte gjennom årene og nye kommer til. Noen bedrifter er mer synlige i bybildet enn andre av forskjellige grunner, på grunn av beliggenheten, produktene de leverer eller den betydningen de har på andre måter. Reperbanen. Reperbanen i Kristiansand holdt til mellom Gartnerløkka og Baneheia. I området finnes også gatenavnet Banehaven som har sin opprinnelse fra denne repslagervirksomheten. Bedriften produserte tauverk. I nyere byhistorie er bare navnet Reperbanen kjent på grunn av bygningene som sto igjen på stedet Reperbanen var. Tauverksproduksjon var en mer viktig industri før motorskipenes tid, og også bedrifter som produserte og leverte tauverksprodukter holdt til i byen. Thomas Johansen ("riggeren") var en kjent bedrift som produserte leidere og annet skipsutstyr av tauverk. Bedriften holdt til ved Otras bredd på bysida der Havnegata nå er. Tobakksfabrikker. Kjente merkenavn fra disse fabrikkene var Original tobakksblanding og Eventyrblanding. Skipsverft. Byen har hatt tre skipsverft for store skip. Det er Bredalsholmen, KMV og Høivold. Disse hatt hatt driftsmessig virksomhet frem til slutten av 1900-tallet. Høivolds verksted holdt til ved Otras østre bredd på Kuholmsveien. KMV holdt til ved Vestre havn og Bredalsholmen ved Andøya i Vågsbygd. Også Einar Øgrey drev et mekanisk verksted av betydelige dimensjoner i Vågsbygd. Verkstedet ble etablert i 1952 og var på 1980-tallet engasjert mye med byggeopprag for offshoreindustrien. Verkstedområdet ble solgt til andre interessenter i offshoreindustrien og det mekaniske verkstedet flyttet til et nytt verkstedanlegg i Søgne. I 1969 ble et verksted etablert i Farsund, Einar Øgrey Farsund A/S. I tillegg drev Einar Øgrey verkstedet Splittprofil A/S i Søgne. Skipsrederier. Det var tidligere et betydelig antall skipsrederier i Kristiansand. Rederiene gikk fra en tidsperiode med seilskip til dampskip og senere motorskip, ei utvikling som endret rederibransjen i løpet av tidsperioden fra rundt 1900 til 1970. Etter 1970 har endringene skjedd ved bygging av større og mer spesialiserte skip. Et godt kjent rederi i Kristiansand er Skjelbreds Rederi AS på grunn av engasjementet med skoleskipet «Sørlandet». Et annet historisk kjent rederi er Kristiansands Dampskibsselskap som drev ferjetrafikk mellom Norge og Danmark. Kollektivtrafikk. Byen har bussruter som går i byområdet og Agders andre distrikter. Disse rutene ble tidligere trafikkert av et betydelig antall selskaper. Rundt 1960 ble distriktsbussene samlet med felles trafikksentral på Kristiansand Rutebilstasjon. Handelsbedrifter. De forandringene som har skjedd de siste 50-100 årene med motorisert transport og stadig mer automatisk industriproduksjon har gitt store forandringer i måten handelen skjer på. Den gamle handelsmannen har fått redusert betydning og større handlesentra mer betydning. Ved midten av det 20. århundret var antallet butikker i byens sentrum betydelig. Det bodde flere mennesker sentralt i byen som ga grunnlag for et stort antall dagligvarebutikker bare i bysentrum. I tillegg var det et betydelig antall spesialbutikker, som bakerier, slakterier og andre butikker med mer spesialisert produktutvalg. Spesielt bilismen førte til endringer som først ga nye byggefelt rundt byen med tilhørende butikker. Tendensen de senere årene har vært større sentra for butikker av alle slag, som i Vågsbygd senter og Sørlandssenteret. Byens handlegate Markens gate er gradvis utvidet som gågateområde og er nå reservert for fotgjengere helt fra Tordenskjolds gate til Dronningens gate. Aviser. Byen hadde tidligere fire kjente aviser, Fædrelandsvennen, Christiansands Tidende, Sørlandet og Agder Tidend. Disse ble trykket om formiddagen bortsett fra Christiansands Tidende som var morgenavis. Fædrelandsvennen, den eneste avisa som eksisterer fortsatt, hadde størst opplag, og de andre var mindre. Agder Tidend var den minste og var nærmest en avis for bønder. Den første som ble borte av disse på begynnelsen av 1960-tallet var Agder Tidend, og bare Fædrelandsvennen har holdt stand siden som byens og distriktets avis for betalende abonnenter. Sapygidae. Sapygidae er en familie av stilkvepser. De ligner stikkvepser (Vespidae) men kan kjennes på de korte og fortykkede antennene. Larvene snylter på solitære bier. Gruppen omfatter ca. 80 nålevende arter, av disse er 10 funnet i Europa og tre i Norge. De er også kjent fra fossiler, fra baltisk rav som stammer fra Eocen-tiden. Utseende. Middelsstore, nokså kraftige, svarte vepser, ofte med gule eller hvite tegninger. Mange ligner stikkvepser (Vespidae). Hodet er nokså stort og bredt, antennene kraftige, noe fortykkede. Brystet er kraftig, ikke påfallede hårete. Beina er forholdsvis korte, vingene velutviklede, lange og smale. Bakkroppen er avlang, festet til forkroppen med en kort "stilk" ("petiolus"). Levevis. Disse artene er parasitoider som snylter på solitære (ikke-sosiale) bier (Apoidea). Hunnen legger et egg i biens bol og vepselarven spiser opp både bielarven og matreservene som var samlet til den. Noen er kleptoparasitter, de angriper ikke bielarven men nøyer seg med å spise opp maten dens. Utbredelse. Familien finnes i alle faunaregioner bortsett fra Australia. Dura Europos. Dura Europos var en by som ble anlagt av grekerne ved Eufrat omkring år 300 f.Kr.. På dette stedet ligger i dag byen "Qalat as-Salihiya" i Syria. I år 256 eller 257 e.Kr. ble Dura Europos erobret av sassanidene; byen var da blitt en del av grensebefestningene til "Imperium Romanum". Byen ble svært ødelagt under kamphandlingene, og omkring år 273 ble Dura Europos forlatt for godt. Dura Europos var en handelsstasjon og grenseby i Romerriket. Romerne hadde en garnison der fra år 165 til 256, da byen ble forlatt, etter en beleiring av perserne. Da byen ble arkeologisk utgravd i 1920-årene av arkeologer som Pierre Leriche, Armin von Gerkan og Franz Cumont, fant man en kirke med det som så langt (2009) er verdens eldste funn av et baptisterium. Dette dåpsstedet var svært lite, noe i overkant av et moderne badekar i utforming, og følgelig beregnet på dåp ved nedsenkning på ryggen. Her var dessuten kristne veggmalerier i en annerledes stil og i større format enn det var veggplass til i de trange katakombene i for eksempel Roma. Veggmaleriene i Dura Europos fremstiller blant annet Den gode hyrde, Adam og Eva i Edens have, David som dreper Goliat, og to av Kristi underverker (beretningen om hvordan Jesus gikk på vannet og beretningen om hvordan Jesus helbredet en mann som var lam). Veggmaleriene er sterkt skadet, men stilen ligner de bedre bevarte veggmaleriene i den mye større jødiske synagogen like i nærheten. Det mosaiske forbudet mot å avbilde himmelske og jordiske foreteelser (se: bildeforbudet i Det gamle testamente) ble på denne tid tolket fritt av jødene (bare Gudsbildet var helt bannlyst), og de hellige skrifter var illustrert også i hebraiske manuskripter, som noen kristne kunstnere skulle benytte seg av som eksempler. Bemerkelsesverdig er også de mange skrifter og skriftfragmenter som ble funnet, skrevet på papyrus eller pergament. Først og fremst var det nedtegnelser knyttet til forvaltning eller forretninger, men det var også noen litterære og religiøse tekster. Særlig interessant er et fragment av en evangelieharmoni, hvis greske tekst har noen avvik fra skildringene i Det nye testamente. De benyttede språk var latin (forvaltningstekster) og gresk (forretningstekster), arameisk, syrisk, pahlavi og hebraisk (en bønn). I den relativt lille byen Dura Europos fantes det ikke mindre enn seksten forskjellige gudshus, hovedsakelig bygget for romerske tropper. Mangfoldet er et levende vitnesbyrd om det åndelige mangfold som rådet mot slutten av 100-tallet samt på 200-tallet. Tetipyramiden. Tetipyramiden er en pyramide i Saqqara i Egypt. Den ble oppført omkring 2355-2343 f.Kr. og tilegnet farao Teti under det sjette dynasti i det gamle riket. Pyramiden, som ble åpnet for første gang den 29. mai 1881 av Gaston Maspero, var en gang 52 meter høy og hadde en basisoverflate som målte 79 x 79 meter. Pyramidens overjordiske deler er nå i ytterst liten utstrekning bevart og de ligner mest en liten kolle. Ganger og rom under overflatenivå er derimot bevart i god stand. Eduard Tubin. Eduard Tubin (født, død 17. november 1982) var en estisk komponist og dirigent. Med sine 10 symfonier regnes han som Estlands fremste symfoniker. Tubin levde i eksil i Sverige fra 1944 og fram til sin død i 1982. Biografi. Tubin ble født 18. juni 1905 i Torila nær byen Kallaste i Estland. Han begynte tidlig å spille tverrfløyte og fiolin på egenhånd samt balalaika i barneskolens balalaikaorkester. Da foreldrene oppdaget Tubins store interesse for musikk, solgte faren en kalv for å kjøpe et piano til sønnen. Tubin tenkte seg først en karriere som lærer og begynte derfor på lærerskolen i Tartu i 1920. I 1924 fikk han i tillegg plass ved musikkonservatoriet i Tartu hvor han tok timer i orgel og musikkteori. Det er fra denne tiden man finner Tubins første bevarte komposisjoner. Etter avsluttet lærerutdanning i 1926 begynte Tubin først å jobbe som lærer og kordirigent. Etter endt musikkutdanning i 1930 begynner han å arbeide ved "Vanemuine"-teateret i Tartu, først som akkompagnatør og senere som dirigent. Mellom 1931 og 1944 dirigerte han en rekke framfølelser av opera, operetter, ballett, symfonikonserter og oratorier. Han gjorde også flere utenlandsreiser på denne tiden. I 1938 møtte han bl.a. Zoltán Kodály og Béla Bartók under et opphold i Ungarn. Tubin interesserte seg også for estisk folkemusikk, og gjorde bl.a. reiser på landsbygda for å samle inn folkesanger fra lokale spellemenn. Dette inspirerte ham til hans første større komposisjon, balletten "Kratt". Balletten ble urframført på "Vanemuine"-teateret i 1943. I 1944 flyktet Tubin med sin kone og to sønner til Sverige fra et Estland som nå var okkupert av Sovjetunionen. Året etter fikk han jobb ved Drottningholms slottsteater, hvor hans primære oppgave var å restaurerte barokkoperaer og -balletter for framførelse ved teateret. På denne tiden modnes Tubins komposisjonsstil, og han avslutter i 1946 sin symfoni nr. 5, som kom til å bli det mest fremførte verket i Tubins levetid med over 50 framførelser verden over. Andre viktige verker fra denne tiden er pianosonate nr. 2, "Nordlys" (1950), og symfoni nr. 6 (1953–54). Tubins musikk ble lenge forbudt framført i Estland av de lokale kommunistiske myndighetene. Men i 1959 ble hans symfoni nr. 5 framført i Tallinn, og i 1961 besøkte han selv Estland for første gang siden 1944. Senere opprettet Tubin et samarbeid med bl.a. Estlands nasjonalopera, "Estonia", som resulterte i operaene "Barbara von Tisenhusen" (1967) og "Prosten fra Reigi" (1971). Sistnevnte ble imidlertid ikke fremført før i 1979 p.g.a. Sovjetunionens strenge kulturpolitikk. Tubin ble boende i Sverige fram til sin død i 1982 og var fra 1961 svensk statsborger. Han ble imidlertid aldri en framtredende skikkelse i svensk musikkliv, og han var heller ikke et kjent navn utenfor Sveriges grenser med unntak av i Estland. Det var først rundt 1980 at Tubins musikk begynte å få internasjonal anerkjennelse. Dette skyldes i stor grad dirigenten Neeme Järvi, som framførte Tubins musikk med viktige orkestre i både Europa og USA. Järvi immigrerte selv fra Estland og bosatte seg i USA i 1980. Et høydepunkt i Tubins karriere var framførelsen av symfoni nr. 10 med Boston Philharmonic Orchestra under ledelse av Järvi (1981) der komponisten selv var til stede. Järvis innspilling av Tubins samtlige orkestermusikk med Göteborgs Symfoniker for plateselskapet BIS ble imidlertid fullført først etter komponistens død. Musikkstil. Første halvdel av Tubins produksjon er forankret i senromantisk tradisjon. Musikken har dessuten et visst «nordisk» særpreg og er således sammenlignbar med musikk av Jean Sibelius og Carl Nielsen. Tubin er i likhet med disse en dyktig orkestrator, og har den senromantiske symfonien som det viktigste uttrykksmediet. I tillegg finner man påvirkning fra estisk folkemusikk i noen av Tubins verker. Fra og med symfoni nr. 6, bare et par år etter Tubins flukt til Sverige, radikaliseres Tubins musikkstil. De nasjonalistiske elementene forsvinner, og byttes ut med et mer harmonisk komplisert og dystert tonespråk. Musikken kan karakteriseres som fritonal. I finalen til symfoni nr. 7 gjør han f.eks. bruk av alle skalaens 12 toner, men holder seg fortsatt innenfor tonaliteten. Khafrepyramiden. Khafrepyramiden eller Chefrenpyramiden er den nest største av de tre pyramidene i Giza i Egypt. Den ble oppført ca år 2548 – 2535 F.Kr. under Egypts fjerde dynasti av "Khafre" (Chefren), som var sønn av "Khufu" (Kheops). Pyramiden ble åpnet for første gang i år 1818 av Giovanni Battista Belzoni. Bygningen var opprinnelig ca 146 m høy – nå er den ca 137 m høy. Basisoverflaten er på ca 215 x 215m. Pyramiden ligger noen hundre meter sør for den store Kheopspyramiden på en liten kolle, og virker dermed høyere enn den. Den er bygd i kalkstein og granitt. Den har to innganger på nordsiden hvorav en på grunnivå og en ca 11 m høyere opp. Disse to sammenstråler inne i pyramiden til en felles gang. Gravkammeret måler ca 14 x 5m med en høyde på ca 6 m og inneholder en sarkofag. Jean Boisselier. Jean Boisselier (født 1912 i Paris i Frankrike; død 1996 i Paris) var en fransk arkeolog som hovedsakelig beskjeftiget seg med Sørøstasia. Levned. Ved utbruddet av annen verdenskrig var Boisselier reserveoffiser. Han ble tatt til fange av tyskerne i juni 1940 og ikke befridd før i 1945. Han gjenopptok så studiene i kunsthistorie ved skolen knyttet til Louvre, og avsluttet under Philippe Stern med et arbeide over khmer-statuene. I 1949 dro ham som medhjelper til Henri Marchal til Angkor, og ble i 1950 konservator ved museet i Phnom Penh. I 1953 ble Boisselier ansvarlig for konserveringsarbeidene i Angkor. I 1955 vendte han interessen mot Thailand og forsket i regionen U Thong vedrørende forhistorien til Dvaravatiperioden. I 1963 utgav han et større verk om utviklingen av statuene i Champa, og arbeidet ved Silpakorn-universitetet i Bangkok. I 1970 vendte Boisselier hjem til Frankrike og overtok ledelsen for forskningsgruppen "Archéologie et civilisations de l’Asie du Sud et du Sud-Est" ved Université Paris III (Nye Sorbonne). Dette vervet hadde han til 1980. Verker i utvalg. Boisselier, Jean Boisselier, Jean Boisselier, Jean 35. serierunde i Premier League 2008/09. 35. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 2. mai 13:45 med Middlesbrough – Manchester United. 16:00 ble det spilt seks kamper. Søndag 3. mai ble det spilt to kamper, før Aston Villa og Hull City avslutta runden 4. mai 21:00. Henri Marchal. Henri Marchal (født 1876 i Paris i Frankrike, død 1970 i Siem Reap i Kambodsja) var en fransk arkeolog tilknyttet Ecole française d'Extrême-Orient. Han viet det meste av sitt virke til studiet av Kambodsjas kunst og arkeologi, og til konserveringen av khmermonumentene i Angkor. Han ble utnevnt til kurator for Angkor i 1916, en stilling han innehadde til 1953. Teksterprisen. Teksterprisen deles ut til audiovisuelle oversettere som har utmerket seg ved fremragende oversettelse for fjernsyn, kino, dvd eller video. Prisen ble etablert og delt ut første gang i 2005. Den deles hvert år ut av Norsk audiovisuell oversetterforening (NAViO), vanligvis samtidig med feiringen av oversetternes skytshelgen Hieronymus og utdelingen av Bastianprisene, Bokhandelens faglitterære oversetterpris og Ordbokprisen. Både enkeltprogrammer og hele serier kan være grunnlag for tildelingen. Juryen kan også gi prisen til en audiovisuell oversetter som gjennom lengre tid har utmerket seg ved fremragende arbeid, eller en person som på andre måter har bidratt sterkt til å fremme audiovisuell oversettelse som fag. Frist for innmelding av kandidater til prisen er 1. juli hvert år. Juryen for prisen skal bestå av fem medlemmer, to utnevnt av NAViOs styre, to utnevnt av AViOF – Audiovisuelle oversetteres fonds styre og én utnevnt av stipendkomiteen. Teksterprisen består av 20 000 kroner og et litografi. Ann Bancroft. Ann Bancroft i 2006 med dagboken hun brukte på en av sine arktis-ekspedisjoner Ann Bancroft (født 29. september 1955 i Minnesota, USA) er en Amerikansk forfatter, lærer og polfarer. I 1986 sa hun opp sin stilling som frilufts- og gymlærer og ble med på "Will Steger International North Pole Expedition". Hun ankom nordpolen sammen med fem følgesvenner etter en 56 dagers tur med hundespann. Med dette ble Bancroft den første kvinne til å nå nordpolen. I januar 2009 ble hun også den første kvinne til å krysse Grønland på ski. Bancroft har gjennomført flere ekspedisjoner sammen med Liv Arnesen. Blant annet ble de de første kvinner til å krysse Antarktis i 2000-01, etter en tur på 91 dager og 2747 km. I 2007 planla Arnesen og Bancroft å slutte seg til forskerne på Tara-ekspedisjonen etter en kryssing av polhavet fra Ward Hunt Island i Canada. Men de måtte avbryte ekspedisjonen på grunn av ødelagt utstyr, ekstrem kulde og frostskader. Ann Bancroft og Liv Arnesen driver et selskap sammen. That Great View (album). "That Great View" er det norske bandet Wild Waters første offisielle utgivelse. Den er den tredje i rekken av utgivelser totalt, da de to første utgivelsene "Wild Water EP" og "Let's Talk About Life" aldri hadde en distribusjon, men kun ble solgt på bandets konserter. Produksjon. Pre-produksjonen til That Great View begynte våren 2008. Låtene «Dry Eyes» og «Back to Human» ble skrevet så tidlig som i påsken det året. Bandet bestemte seg tidlig for å bruke Christer André Cederberg, som også tok for seg "Let's Talk About Life", bak spakene nok en gang. «The Mystery» ble skrevet så sent som en måned før de gikk i studio. Produksjon og mix fant sted i nye losjen rett utenfor Oslo og Cederbergs eget studio i Skippergata. Etter tre dager i nye losjen ble prosjektet så flyttet ned til Skippergata for mix og pålegg. Platekontrakt. I desember 2008 rett etter at plata var ferdig innspilt, ble Wild Water oppdaget av tidligere Turboneger gitarist Rune Grønn. Bandet inngikk en distribusjons avtale med Sonet og deres egen label, WildWaterMusic, fungerte som plateselskap. Plata ble sluppet på Sonet den 16. mars 2009. The Devil You Know. "The Devil You Know" er det første og eneste studioalbumet til heavy metal-bandet Heaven and Hell, som besto av eksisterende og tidligere medlemmer fra Black Sabbath. Musikkalbumet ble sluppet 28. april 2009, mens en importutgave i Japan ble sluppet 4 dager før, den 24. april. Albumomslaget er et bilde hentet fra et maleri ved navn «Satan» av nordmannen Per Haagensen. Det inneholder tallene 25 og 41, som er fra evangeliet etter Matteus 25:41, som handler om engler som sitter ved Guds venstre hånd, men som faller i unåde og havner i helvete. Sporliste. Alle spor av Geezer Butler, Ronnie James Dio & Tony Iommi. Delara Darabi. Delara Darabi (født i 1986 i Iran, henrettet 1. mai 2009 i Rasht) var en iransk maler som ble hengt for drapet på en slektning under et ran hun skal ha utført sammen med venner da hun var mindreårig. Hun tilsto først drapet for å redde kjæresten sin fra galgen men senere trakk hun tilståelsen. Fordi hun var under 18 år så mente hun at hun skulle redde kjæresten ved å påta seg skylden. Da hun ble dømt til døden var hun 17 år. Hennes advokat mener at hun ikke kan ha vært drapskvinnen, da det er indikasjoner på at drapet ble begått av en høyrehendt person. Darabi var venstrehendt. Amnesty International mener rettssaken mot Delara Darabi har vært mangelfull og retter kritikk mot styresmaktene i Iran blant annet fordi advokaten eller familien hennes ikke ble informert om henrettelsen før den skjedde. Det er hevdet av Mahmood Amiry-Moghaddam i Iran Human Rights at henrettelsen bryter både iransk lov og internasjonale lover. Ifølge Mostafaei skal dødsdømtes advokat varsles senest 48 timer før henrettelsen gjennomføres. Han fikk først vite om henrettelsen av Delara i sentralfengselet i Rasht når hun var død. Opprinnelig skulle Darabi henrettes 20. april, men etter massivt nasjonalt og internasjonalt press ble henrettelsen utsatt i to måneder. Amiry-Moghaddam mener at det ble lagt for lite press på Iran forut for henrettelsen av Darabi, som han mener var den mest kjente av ungdommene som er dødsdømt og at hun var selve symbolet på dødsstraff mot mindreårige. Hun var en av de mest kjente mindreårige dødsdømte i Iran, og sentral i den internasjonale oppmerksomheten om menneskerettighetssituasjonen i landet. Det er rundt 150 mindreårige dødsdømte i Iran og hvert år blir 8-9 av dem henrettet, de fleste ved henging. I 2008 gjennomførte Iran 270 henrettelser, men det er grunn til å tro at det er store mørketall. Henrettelsen har vakt internasjonal oppmerksomhet. Amnesty Internationals nestleder i Midtøsten og Nord-Afrika, Hassiba Hadj Sahraoui, uttalte at rettssaken ikke var rettferdig siden domstolen nektet å se på nye bevis som advokaten mente beviste at det ikke var Darabi som begikk drapet. EU har fordømt henrettelsen og kom med en uttalelse hvor de hevder at straffen bryter med internasjonale lover som Iran har forpliktet seg til å følge. Norge har ikke kommet med noen offisiell reaksjon. Årets leder i NBA. Årets leder i NBA er en pris som har blitt gitt siden 1972–1973-sesongen til NBAs beste hovedtrener. Ulikt andre NBA-priser, blir Executive of the Year-prisen gitt årlig av Sporting News, selv om den offesiellt blir anerkjent av NBA. Valget foregår ved at alle hovedtrenerne til alle de 30 lagene i serien stemmer. Personen med mest stemmer vinner prisen. Siden prisen først ble gitt, har den blitt gitt til 26 forskjellinge hovedtrenere. Jerry Colangelo, den første hovedtreneren for Phoenix Suns, er den eneste personen som har vunnet prisen fire ganger. Bob Bass, Wayne Embry, Bob Ferry, Stan Kasten, Jerry Krause, Geoff Petrie, Jerry West og Jerry Colangelos sønn Bryan Colangelo har alle vunnet prisen to ganger. Alle vinnerne har vært født i USA. 2008-vinneren var Boston Celtics' hovedtrener Danny Ainge. Hans arbeid sørget for at laget hans vant 42 seiere i en sesong, og er med det det største tilbakeslaget i ligaens historie fra et år til et annet. Langseth Advokatfirma. Langseth Advokatfirma er et advokatfirma som hovedsakelig er kjent for behandling av konkursbo. Selskapet har også blitt kjent for oppslag i aviser, hvor de er gitt en betydelig redaksjonell rolle. Våren 2009 ble det kjent at de representerer Platte Media i sakene hvor selskapets programvare for popup-faktura kaprer nettsurferes maskiner etter at disse har gjestet pornonettsteder. Forbrukerombudet mener at man ikke er bundet av en avtale med den aktuelle tjenesten, og at den trolig er på kant med flere lover. 07-Ghost. 07-Ghost er en mangaserie innenfor sjangrene action og fantasi, illustrert og skrevet av Yuiki Amemiya og Yukino Ichihara. Serien blir utgitt av det japanske magasinet Monthly Comic Zero Sum og publisert av Ichijinsha. Serien befinner seg i en fantasiverden med forskjellige lover, kongeriker og magi. 25. november 2005 ble det første volumet av 07-Ghost utgitt. 6. april 2009 ble serien gjort om til en 25 episoders lang animeserie som varte til 22. september 2009. Mangaen vant også en dobbelt førstepris den tredje Zero Sum Comics Grand-Prix, som betyr at den fikk første plass av både lesere og redaktører, som er svært sjeldent. Handling. Denne fortellingen skjer i en gotisk fantasiverden og følger Teito Klein, en foreldreløs slave som var en av de beste elevene på militærakademiet. Men på grunn av en uventet hendelse ble han tvunget til å flykte fra akademiet, forfulgt av styrkene til Barsburgimperiets styrker. Teito finner ly i en kirke i det syvende distriktet i Imperiet som også er et hellig sted. Her oppdager han mysterier rundt seg selv, i kirken og til og med i Imperiet. Det faktumet at han var bæreren av Mikaels øye, en mektig talisman med store krefter, gjorde han til Imperiets største mål noensinne. Teito blir kastet inn i jakten etter hevn mot Barsburgimperiet og samtidig kaster statusen hans som bæreren av Mikaels øye han inn i den langvarige konflikten mellom Dødsguden Verloren og hans fiender, «07-Ghost». 07-Ghost og Verloren. I følge en århundre gammel myten, tok Dødsguden Verloren livet av datteren til Himmelens Herre og var tvunget til å flykte til jorden. Som en hevn invanderte han hjertene til menneskene og gjorde dem fortvilte. Himmelens Herre fikk klager over menneskenes lidelse og sendte ut syv lys fra himmelen for å straffe Verloren. "Seven Ghost" ble de kalt og det er sagt at de klarte å forsegle Verloren på jorden og gjort slik at han ville tjene kongeriket for evig tid. Mødre fortalte ofte at hvis de var rampete, ville "Seven Ghost" komme for å ta dem bort. Selv om Verloren har vært forseglet inni Pandora's box for århundre, har hans budbringerne hans, kalt Kor, funnet og kontaktet mennesker for å bringe dem under hans innflytelse. Dersom en avtale er gjort, vises et merke på personens bryst. Dette er kjent som "Verloren forbannelse", og det indikerer at en person's hjerte blir spist av mørket. En av pliktene til de "Seven Ghost" er å kjempe mot Verloren og hans forbannelse og prøve å stoppe kontrakter fra å bli oppfylt. Bare Biskoper kan fjerne Verloren forbannelse. De Tre Drømmene. Når Himmelens Herre gir liv til en person, får de velge tre drømmer som de skal klare å fullføre. Når alle tre drømmene til en person blir oppfylt, blir personen kalt tilbake av Himmelens Herre slik at personen kan bli gjenfødt. Men når et menneske blir født vil de ikke huske disse drømmene, så å finne ut hvilket drømmer en person har er på en måte gleden av livet. Det er onde skapninger som prøver å forstyrre denne ferden, blant annet Verlorens budbringere kalt Kor, som stjeler drømmer og bringer menneske ned i mørket. Når et ønkse blir oppfylt av en Kor, vil personens hjerte bli ustabilt og vil være ute av stand til å bli fornøyd med hva enn de gjør. Når den andre drømmen blir oppfylt av en Kor vil personen bli avhengig. Når den tredje drømmen blir oppfylt av en Kor, vil personens sjel få i seg så mye mørke at den aldri vil være i stand til å returnere til Himmelens Herre. En Kor tar da over kroppen og blir til en utviklet Kor kalt en Wars. En magiker som kan kontrollere Wars blir kalt for en Warsfeil. Det er kirkens oppgave å beskytte folket fra Kor, fordi følelsen man får ved å være avhengig er vanskelig å bli kvitt. Det har vært situasjoner hvor en Kor oppfyller ønsker som ikke har noe med de Tre Drømmene å gjøre, men Kor kan bli straffet for det. Mikhael's og Raphael's Øye. Mikhael's og Raphael's øye er to hellige steiner som kan bli plassert inni et menneskets kropp, og lar de forbli der for en liten periode. De er umulig å oppdage før steinen vises i vertens hånd og vertens øyenfarge endrer seg. De blir også i stand til å utøve gudelignende krefter med"Zaiphon". Før handlingen i 07-Ghost begynner, tilhørte Mikhael's øye Raggs kongeriket og Raphael's øye tilhørte Barsburg imperiet. En pakt ble opprettet mellom begge landene om å aldri ta det andre landets øyet, men Barsburg imperiet brøt denne pakten. Begge steinene ble brukt til å forsegle Verloren. Mikhael's øye ble brukt til å forsegle Verloren sjel, mens Raphael's øye tok vekk kreftene hans. Hovedpersoner. Teito Klein er hovedpersonen i anime og manga serien "07-Ghost". Han blir først introdusert som en amnesiac som tidligere var en kamp sklave fanget av Barsburg Empire og anses for å være den militære akademiets stjerne elev. Det er senere avslørt at Teito er sønn av den tidligere kongen av Raggs, Weldeschtein Krom Raggs, som ble drept da han var Teito var 4år gammel. Dermed gjør det ham til prins av sitt hjemland, Raggs Kongeriket, men også det eneste overlevende medlemmet av kongefamilien. Teito er bæreren av Mikhael's øye, en kraftig stein som holder spesielle krefter. Siden barndommen hans har Mikhael's øye beskyttet Teito mot Verloren fordi Teito's kropp fungerer som Pandora's eske. Målet til Teito er å skaffe seg en forbannet billett som kan bringe han til landet for sjeler slik at han kan tilintetgjøre Verlorens kropp. Teito har en aura av tristhet rundt han på grunn av mange hendelser i hans liv. Før brøt han ofte sammen av tårer fordi han inser at han ikke har en familie, men selv om han fortsatt er opprørt, har han gradvis blitt flinkere til å holde sine følelser i sjakk. I starten var Teito kald mot andre og hadde vanskeligheter med å få venner, men etter å ha møtt Mikage finner han ut hvordan det føles å ha en viktig person nær seg. Han er en grei, livlig, og litt aggressiv. I tillegg er han litt lav, har grønne øyne og brunt hår. I animeserien er han stemt av Saiga Mitsuki. Mikage Seresutain er en hovedpersonene i 07 Ghost anime og manga-serien. Han var student ved Barsburg Military Academy som ønsket å bli en soldat for å beskytte sin familie, og var Teito beste og eneste venn. Mikage klarte å bestå eksamen, men klarte ikke å oppnå sine drømmer om å bli en soldat etter å ha hjulpet Teito å unnslippe. Han er arrestert og senere sendt til angrep mot Teito ved kirken der Teito flyktet til. Halve sjelen til Mikage ble kontrollert av Ayanami og Mikage som ikke ville skade Teito tok livet av seg selv. Han er senere reinkarnert i form av en Fyulong drage som heter Burupya. Mikage er livlig, grei, omtenksom og bryr ser på Teito som en del av sin familie. Han har en normal høyde, brune øyne og blondt hår. I animeserien er han stemt av Daisuke Namikawa. Frau er en av hovedpersonene i 07 Ghost anime og manga-serien. Han er en biskop av Barsburg kirke som ligger i District 7, og hans jobb er å beskytte innbyggerne ved å fjerne Kor. Frau er den yngste av de tre biskopene, Labrador og Castor, og hans hobbyer inkluderer å flørte med noen pene kvinnen han tilfeldigvis får øye på. Frau ble avslørt for å være en av de syv Ghostene, Zehel – sjelen som bryter, og som vokter kirken. I motsetning til andre Ghost som har samme våpen, er Frau i besittelse av en unik ljå som har et eget sinn. Denne ljå tilhørte opprinnelig Verloren, og det er ukjent hvordan han klarte å få tak i det. Frau er grei, omsorgsfull og kan være litt ertende. Han er ganske høy, har blå øyne og blondt hår. I animeserien er han stemt av Suwabe Junichi. Castor er en av hovedpersonene i 07 Ghost anime og manga serien. Han er en biskop av Barsburg kirke som ligger i District 7, og hans jobb er å beskytte innbyggerne ved å fjerne Kor. Castor er den nest eldste av de tre biskopene, Labrador og Frau, og har en hobby hvor han bygger og plasserer liv inni dukker som han kontrollerer ved hjelp av Zaiphon. Han er også en av de som har en manipulasjon Zaiphon, noe som anses svært sjeldne. Et kapittel i manga avslører at han var opprinnelig født i Guds huset Hausen som Xing-lu, og etter at han døde ble han til en av de syv Ghostene. Castor er Ghosten kjent som Feist, den ene som er i stand til å binde sjeler sammen. Han er grei, smilende og høflig. Men har ofte små krangler med Frau. Han er høy, har brune øyne og brunt hår. I animeserien er han stemt av Chiba Susumu. Labrador er en av hovedpersonene i 07 Ghost anime og manga serien. Han er en biskop av Barsburg kirke som ligger i District 7, og hans jobb er å beskytte innbyggerne ved å fjerne Kor. Labrador er den eldste av de tre biskopene, Castor og Frau, og tilbringer mesteparten av sin tid i hagene til kirken hvor han tar vare på og snakker med plantene der. Labrador er også i stand til å manipulere dem ved å bruke sin helbredende Zaiphon. Et kapittel i manga avslører at han var opprinnelig født i Guds huset Krat som Ilyusha, og etter at han døde begynte ble han til en av de syv Ghostene. Labrador er Ghosten kjent som profe, den ene som er i stand til å se en hver fremtid. Han er grei, rolig, tålmodig og varsom. Han har passe høyde, lilla øyne og lillahvitt aktig hår. I animeserien er han stemt av Miyata Kouki. Hakuren Oak er en hovedperson i 07 Ghost anime og manga serien. Han blir først introdusert som Teito sin romkamerat ved kirken og hans selvutnevnte rival for biskop eksamen. Etter en tøff start, blir Hakuren senere en nær venn av Teito. Hakuren er medlem av den meget velstående Oak familie i District 2, men han valgte å bli biskop i stedet for å følge Oak familiens tradisjon som innebærer å delta i politikken eller i det militære. Etter å ha bestått eksamen jobbet han under biskopen Castor, men fikk et brev fra sin far som ba ham om å vende hjem for å tjene som en veileder til prinsessen. Etter å tenkt seg nøye om, bestemte han seg for å gå til den kongelige familien for å endre den innenifra. Hakuren er grei, har gode manerer og er omtenksom. Han har en passe høyde, lillafarge aktige øyne og blondt hår. I animeserien er han stemt av Fukuyama Jun. Ayanami er en hovedperson i 07 Ghost anime og manga serie. Han er Imperiet Armeens stabssjef, militær strategist og leder for den beryktede Black Hawks hvor medlemmene er Warsfeil. Han er kjent og respektert i hele Barsburg Imperiet for hans prestasjoner, tross sin relativt unge alder, og blir som regel møtt med hilser av mange som ser ham. Han er direkte eller indirekte ansvarlig for mange av hendelsene som Teito har lidd av i hans liv, inkludert døden til Mikage og hans far Weldeschtein Krom Raggs. Han søker etter Mikhael's øye og har et hat rettet mot Seven Ghostene, spesielt Zehel som har ljåen som egentlig tilhører Ayanami. Han er avslørt for å være reinkarnasjonen av Verloren senere i historien. Ayanami er nådeløs, men tar godt vare på sine underordnede. Han er høy, har lilla øyne og blondt hår. I animeserien er han stemt av Hayami Shou. Manga. 07 Ghost er illistrert og skrevet av Yuki Amemiya og Yukino Ichihara. For tiden blir serien utgitt av magasinet Monthly Comic Zero Sum og er publisert av Ichijinsha. Serien ble utgitt for første gang 25. november 2005 og i Januar 2011 ble det 11. volumet utgitt. Serien har også blitt oversatt til tysk. Anime. Det har blitt laget en 25 episoder lang animeserie av mangaen. Animeserien ble regissert av Norihiro Takamoto og varte fra 6. april 2009 til 22. september 2009. Serien har med tre sanger. Åpningssangen var Aka no Kakera som ble sunget av Yuki Suzuki. Avslutningssangen var Hitomi no Kotae som ble sunget av Noria. Den tredje sangen Raggs no Chinkonka av Noria kom med i episode 20 og 25. Grand Hotel d'Angkor. Grand Hotel d'Angkor er et historisk luksushotell i Siem Reap i Kambodsja. Det ble åpnet i 1929, og lever av nærheten til ruinene i Angkor. Det ligger på adressen "1 Vithei Charles de Gaulle". Platte Media. Platte Media (Micro Bill Systems, Platte International) er et selskap som driver med såkalte popup-faktura. Programvaren er vanligvis oppfattet som malware. Selskapet er hovedsakelig assosiert med betaling av tilgang til gambling og pornografisk innhold. Selskapet har tidligere operert i Storbritannia, men har vinteren og våren 2009 skiftet til Norge og Sverige. Etter en lengre kampanje med vedvarende brevskriving så ble det stilt spørsmål av Martin Horwood i engelske House of Commons om aktivitetene til Platte, og ikke minst det høye antallet klager som hadde kommet til OFT and Trading Standards. Det ble da svart at Platte hadde avsluttet all handelsvirksomhet i England fra og med 25. februar 2009. Det ble ikke gitt noen grunn for hvorfor aktiviteten ble nedlagt i England, men det er antatt at den den vedvarende motstanden fra britiske konsumenter av hva de oppfattet som en urettferdig forretningsmodell må ha betydd en god del for avgjørelsen. Det ble også truet med kansellering av britisk merverdiavgift. Det ble sagt i en e-post til Michael Pollitt fra selskapet at «Our reasons for this decision and our further intentions are simply related to our original marketing and business model […] Obviously, and just like any other business should and would do, I am making sure that stopping our marketing to the UK Market, is done in such a sensible and orderly manner, that will best preserve the interests of our customers and of our own.» Samtidig kom det rapporter om at de var aktive i Norge. Våren 2009 ble det kjent at de i Norge blir representert av Langseth Advokatfirma i saker hvor selskapets programvare kaprer nettsurferes maskiner etter at disse har gjestet pornonettsteder. Forbrukerombudet mener at man ikke er bundet av en avtale med den aktuelle tjenesten, og at den trolig er på kant med flere lover. Programvaren som viser frem fakturaen og låser maskinen kan enkelt fjernes med programmet Ad-Aware og andre programmer for å fjerne adware. Røsvik. Røsvik er et gammelt handelssted og tidligere fergested i Sørfold kommune i Nordland. Stedet ligger på vestsiden av fjorden Sørfolda, ca. 28 km nord for Fauske. Røsvik hadde 209 innbyggere i 2007, men innbyggertallet har siden falt under 200. Handelsstedet ble grunnlagt i 1760 og fredet i 1942. Handelsmannen på stedet, Arnt Abelsen Mørch, fikk gjestgiverbevilling i 1772. Røsvik kirke er en trekirke fra 1883 med 600 plasser. I dag ligger blant annet psykiatrisenteret Røsvik bo- og behandlingssenter i Røsvik. Fergestedet. Veien mellom Fauske og Røsvik sto ferdig i 1932; den er i dag riksvei 826. I april 1941 ble det satt i drift ei fergerute mellom Røsvik og Bonåsjøen, som en del av riksvei 50 mellom Fauske og Narvik. Da veien mellom Straumen og Sommerset (nåværende europavei 6) ble åpnet i 1966, begynte ferga å gå mellom Sommerset og Bonåsjøen. Fra 1964 gikk det ferge mellom Røsvik og Nordfold i Steigen. Den ferga ble nedlagt da Steigentunnelen ble åpnet i 1991. Fergekaia og ei ventebu i Røsvik er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Henriksdal Spring Tour. Malin Baryard og Ragnar Bengtsson deler ut premien til vinneren av Henriksdal Spring Tours Grand Prix 2009, Cecilie Hatteland fra Norge. Henriksdal Spring Tour er en frittstående elitekonkurranse i sprangridning som arrangeres over to helger på Henriksdal i Sjöbo i Sverige. I 2009 fant konkurransen sted 16.-18. april og 23.–26. april. Deler av den nordiske eliten deltok, blant disse var Malin Baryard, Maria Gretzer, Roine Zetterman, Peder og Jens Fredricson, Pia Pantsu, Linnea Ericsson samt toppryttere fra enkelte andre land. Totalt var det mer enn 2 000 starter fordelt over to gressbaner der konkurransene foregikk parallelt. Konkurransene fungerte videre som kvalifikasjonsrunder for Falsterbo Horse Show. Ved siden av eliterytterne deltok også mange unge ryttere i konkurransene. Den totale prissummen var på mellom 250 000 og 300 000 svenske kroner. I 2010 er helgene planlagt å finne sted i april og juni. Resultat - Grand Prix 1.45m - april 26, 2009.. Femtio-ett rytter konkurrere om 25 000 kroner Grand Prix. Høydene var 1.45 meter. Sex ryttere placerade og fick premie. Let's Talk About Life. "Let's Talk About Life" er et musikkalbum som ble skrevet og produsert i 2007, og er den andre innspillingen til Wild Water. Et år etter at «den grønne plata» "Wild Water EP" ble sluppet, var Wild Water i full gang med sitt første hele album. "Let's Talk About Life" ble trykket i 1000 eksemplarer og solgte drøye 800. Etter å ha laget EP-en selv i eget studio bestemte Wild Water seg for å kontakte nye ører som kunne bidra på "Let's Talk About Life". Valget falt etter mange runder på Freddy Lindquist og hans kompanjong Thore Engen. Produksjonen fant sted i deres studio i Drøbak, og bandet pendlet hele sommeren 2007 mellom Tveita og Østfold. Da innspillingen etter to lange måneder var ferdig ble Olav Verpe tipset av Chris Sansom om en ny og lovende tekniker/produsent som han anbefalte på det varmeste. Mannen Sansom refererte til var Animal Alpha gitarist Christer André Cederberg. Illustratør Tor Øivind Hansen Lolland møtte Olav Verpe etter en av Wild Waters konserter i Oslo tidlig i 2007. Lolland tegnet både coveret til "Let's Talk About Life" og "That Great View". Wild Water EP. "Wild Water EP" også kjent som «den grønne», er Wild Waters første innspilling. Den ble ferdig sommeren 2006 og ble trykket i 2000 eksemplarer. Produksjonen fant sted i bandets eget studio på Tveten gård i Oslo. Wild Waters tidligere perkusjonist Ken Knapstad spilte inn de fire låtene, mens Daniel Brinch virket som produsent. Chris Sansom mikset og mastret albumet. The Last Rebels. The Last Rebels er et country-rock og blues-band fra Møre og Romsdal i Norge. Musikken er litt inspirert av Bruce Springsteen. De synger om daglliglivet og kjærlighet som en stor del av countryband gjør. The Last Rebels er et duoband og består av Mats Nerli og Magne Steinsvoll. Magne Steinsvoll. Magne Steinsvoll spiller akustisk gitar, banjo, elektrisk gitar, bass, trommer, perkusjon og korer i bakgrunnen. Han var låtskriver, gitarist og vokalist i countrybandet Boots som han ga ut 2 cder med. Han spiller til daglig i Ball & Chain og Sir Palmer Band. Mats Nerli. Mats Nerli synger, korer og spiller akustisk gitar, elektrisk gitar, mandolin, hammertone, baritone gitar og cymbal. Han spilte gitar i D'oters i en årrekke, etterfulgt av Sir Palmer Band og har de siste par årene jobbet med sitt eget prosjekt Nerli There. MAB Modell D. MAB Modell D er en pistol fra Frankrike, produsert av Manufacture d'Armes de Bayonne (MAB). Den ble produsert kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 17 mm Browning fra 1933 til 1963, og i 7,65 x 17 mm Browning til 1967. Våpenet var inspirert av den belgiske 22, og var laget på den mindre MAB Modell C pistolen, som var for sivilt bruk, mens MAB D var for militært og politibruk. Den ble brukt av det franske politi og militære både før, under og etter andre verdenskrig. Produksjonen under tysk okkupasjon gikk til tyske Wehrmacht, og var stemplet med tyske godkjenningsmerker. JabbaWockeeZ. JabbaWockeZ er en amerikansk dansegruppe som vant America's Best Dance Crew (sesong 1). Gruppen ble til i 2003 av Joe Larot, Kevin Brewer og Phil Tayang i San Diego, California, USA. Oregonterritoriet. Oregonterritoriet var et navn på et historisk område på stillehavskysten av dagens USA og Canada som eksisterte fra august 1848 til februar 1859. Navnet Oregon er begrepet USA brukte på området, britene kalte området for Columbia. Området må ikke forveksles med Oregon Country eller dagens stat Oregon, som først ble opprettet i 1859. Området nord for 42° breddegrad, sør for 54°40' breddegrad og vest for vannskillet i Rocky Mountains var regnet som Oregonterritoriet. Historie. Opprinnelig krevde både Storbritannia, Spania, Frankrike og Russland dette området, senere krevde også USA eierskapet. Spanias krav var begrunnet i Inter caetera bullen, men etter samtaler med Storbritannia i 1790-årene i kjølvannet av «Nootkakrisen» (Nootka crisis) ble kravet trukket. Russland trakk sitt krav om alt land sør for Alaska etter separate avtaler med USA i 1824 og Storbritannia i 1825. Frankrike trakk kravet som en del av Paristraktaten i 1763, denne traktaten avsluttet sjuårskrigen. I en avtale i 1818 (Treaty of 1818) ble USA og Storbritannia enige å ha en «felles okkupasjon» av dette området. Da James Knox Polk ble valgt til president i 1844 var et av hans mål å avklare eierskapet til dette området. I 1848 ble partene enige om den såkalte Oregonavtalen. Oregonterritoriet ble da delt på den 49° breddegrad, med unntak av Vancouver Island som i sin helhet gikk til Storbritannia. Området sør for den 49° breddegrad tilfalt USA, dette området ble da kalt Oregon Territory. Senere ble området delt opp igjen, området som lå nord for 46° breddegrad og nord for elva Columias nedre del ble skilt ut i Washingtonterritoritet. Den delen av det opprinnelige Oregonterritoriet som ble tilhørende USA utgjør i dag statene Washington, Oregon og Idaho, samt deler av Montana og Wyoming. Den delen som tilfalt Storbritannia utgjør i dag den største delen av den Canadiske delstaten British Columbia. Sandnes (Hadsel). Sandnes er et tettsted og tidligere fergested i Hadsel kommune i Nordland. Stedet ligger ved Langøysundet på sørsiden av Langøya, rett overfor Stokmarknes på Hadseløya. Sandnes har innbyggere per 1. januar. Sandnes har barne- og ungdomsskole og dagligvarebutikk. Stedets idrettslag heter Stålbrott IL. Etter at det tidligere hadde vært forbindelse over sundet med motorbåt, ble det 30. november 1948 opprettet bilfergesamband mellom Sandnes og Stokmarknes. Fergeforbindelsen var i drift til 1. juli 1978, da Hadselbrua ble åpnet. William Edward Parry. Sir William Edward Parry (født 19. desember 1790 i Bath, død 8. juli 1855 i Bad Ems, Tyskland) var en britisk sjøoffiser og polarforsker. Mellom 1819 og 1825 ledet Parry flere ekspedisjoner i et forsøk på å finne nordvestpassasjen, men uten å nå sitt mål. I 1827 gjorde Parry og James Clark Ross et forsøk på å nå den geografiske nordpolen. Parry trodde at Nordishavet bare inneholdt en mindre stripe av is og derfor ble mindre båter lastet på sleder som ble trukket over isen. Ved 82°45 nordlig bredde ble de tvunget til å gjøre vendereis. Senere utgav Parry en samlet utgivelse med disse beretninger: «Four voyages to the North pole». Južna Morava. Južna Morava (serbisk og makedonsk Јужна Морава, (Sør-Morava)) er en elv i Makedonia, Kosovo og Serbia. Den er en av kildeelvene til Velika Morava (Store Morava) som renner ut i Donau ved Smederevo. Elvens utspring er i fjellkjeden Skopska Crna Gora i Makedonia, ca 20 kilometer nord for hovedstaden Skopje. Elven som er 295 kilometer lang, oppstår ved sammenløpet av elvene "Ključevska reka" og "Slatinska reka" i Makedonia og kalles da "Golema". Etter å ha passert grensen til Kosovo blir elven kalt "Binačka Morava". Ved Bujanovac i Serbia møter elven "Preševska Moravica", og langs resten av strekningen (246 km) blir den kalt Južna Morava. Južna Morava var opprinnelig 318 km lang, men etter store flommer har elven dannet seg nye elveleier og er i dag nesten 30 km kortere. Nedenfor Bujanovac løper elven i 20 kilometer gjennom et bredt og fruktbart sletteland. Etter Vranje snevrer landskapet seg inn til et juv mellom fjellene Kukavica og Krajiste. Ved Leskovac, ca 30 kilometer lengre ned, åpner landskapet seg igjen. Gjennom denne dalen går også vei og jernbane som forbinder Serbia, Kosovo, Republikken Makedonia og Hellas. Fra Leskovac begynner de fruktbare og tett befolkete slettene ved Niš. Her renner fra venstre Toplica og fra høyre Nišava inn i Južna Morava. Deretter kommer fra høyre enda en sideelv kalt Moravica. Like før sammenløpet med Zapadna Morava ved Stalać går elven igjen inn i en trang dal. Deretter utvider landskapet seg og elven renner over Moravasletten. Elven tilhører Donaus nedslagsfelt og den drenerer et område på 15 469 km², hvorav 1237 km² i Bulgaria (via sideelven Nišava). Ved munningen har den en middelvannføring på 100 m³/s. Elven er ikke seilbar. Južna Morava har 157 sideelver. De viktigste av disse er Jablanica, Veternica, Pusta og Toplica fra venstre og Vrla, Vlasina, Nišava (den lengste) og Sokobanjska Moravica fra høyre. Økonomi. Elven har potensial for strømproduksjon, som ikke er fullt utnyttet i dag. Det finnes likevel kraftverk i elvens nedslagsfelt. Deler av elven er kilde til vanning av landbruksområdene langs bredden. Referanser. Makedonia Gjøvik Fotballforening. Gjøvik Fotballforening (stiftet 8. oktober 2008) er en fotballklubb fra Gjøvik i Oppland, som fra 2012 skal spille i 2. divisjon. Historikk. Klubben startet som et samarbeidsprosjekt mellom klubbene Vind, Gjøvik-Lyn og Vardal. Redalen var med innledningsvis, men trakk seg relativt tidlig ut av prosjektet. Gjøvik FF skal være satsingsklubben for samarbeidsklubbene i Gjøvikregionen. Klubbene ønsker å samarbeide om å tilby fotballspillere på senior- og juniornivå fra Gjøvikområdet et tilbud om å spille toppfotball i egen region. A-laget for herrer vil i 2012 spille i 2. divisjon, etter at de rykket opp fra 3. divisjon i 2011. Man on the Edge. «Man on the Edge» er en sang fra Iron Maidens tiende studioalbum "The X Factor". Den ble utgitt som den første singelen fra albumet. Den er en av de to sporene på albumet som ikke er mørke eller dystre, den andre er «Lord of the Flies». Sangen er basert på filmen "Falling Down" med Michael Douglas. Den er skrevet av Blaze Bayley og Janick Gers. Singelen ble utgitt 25. september 1995 og ble utgitt i to deler. Den ene med B-Sidene «The Edge of Darkness», «Judgement Day» og «Blaze Bayley Interview Part 1». Den andre delen har B-Sidene «The Edge of Darkness», «Justice of the Peace» og «Blaze Bayley Interview Part 2». Det ble også gitt ut en 12 tommers bildeplate hvor sporene var «Man on the Edge», «The Edge of Darkness» og «I Live My Way». Man kunne også kjøpe en samleboks hvor man fikk plass til albumet og singlene «Man on the Edge», «Virus» og «Lord of the Flies». Popup-faktura. Popup-faktura er en form for tvungen betaling på internett. Programvare i litt varierende form brukes for å innkreve betaling etter at nettsteder er besøkt eller programvare er tatt i bruk. Dialogbokser, bannere eller annet brukes for å ta kontroll over nettleser eller andre programmer slik at brukeren blir minnet på å betale, eller endatil tvunget til å betale for å få tilbake kontroll over maskinen. Forbrukerombudet har i forbindelse med Platte Media sin bruk av slike løsninger uttalt at de mener slik innkreving av betaling er på kant med flere lover. Programvare som viser frem slike betalingsoppfordringer og låser maskinen kan fjernes med programmer som Ad-Aware og andre programmer for å fjerne adware og malware. Judd Nelson. Judd Asher Nelson (født 28. november 1959) er en amerikansk skuespiller. Judd Nelson ble født i Portland i Maine, sønn av Merle og Leonard Nelson, og bror til søstrene Eve og Julie. Han gikk på St. Paul's School i Concord i New Hampshire, og studerte på Haverford College i Pennsylvania. Han flyttet så til Manhatten hvor han studerte som skuespiller hos Stella Adler. Nelson var en av 1980-tallets «Brat Pack» med roller i The Breakfast Club, og St. Elmo's Fire. Han spilte senere i rollen som Jack Richmond i TV-serien Se opp for Susan sammen med Brooke Shields (71 episoder fra 1996 til 1999). Jason Biggs. Jason Matthew Biggs (født 12. mai 1978) er en amerikansk skuespiller, kjent for rollen som Jim Levenstein i de tre første American Pie filmene. Biggs ble født i Pompton Plains i New Jersey av Angela og Gary Biggs. Han vokste opp i Hasbrouck Heights, New Jersey og gikk på Hasbrouck Heights High School. Han var suksessfull innen idrett på skolen, både innen tennis og bryting. I januar 2008 forlovet han seg med Jenny Mollen, og de giftet seg 23. april samme år. Herbjørn Hansson. Herbjørn Hansson (født 6. mars 1948) er en norsk skipsreder fra Hjelmeland. Han er styreformann og leder av rederiet Nordic American Tanker Shipping (NAT). Han var tidligere finansdirektør i Kosmos og har vært styremedlem i stiftelsen Ander Jahres Humanitære Stiftelse. Den bøyde pyramide. Den bøyde pyramide er en 105 m høy pyramide som finnes i Dahshur i Egypt. Det var faraoen Snofru som under det fjerde dynasti lot bygge pyramiden. Slavene som arbeidet med bygget innså imidlertid halvveis at den ble for bratt. Derfor reduserte man pyramidens vinkel med ca 12 grader for det som gjenstod av bygget. Dette gjør at pyramiden har et svært uvanlig utseende. Chris Rock. Christopher Julius «Chris» Rock III (født 7. februar 1965) er en amerikansk komiker, skuespiller, regissør, TV- og filmprodusent. Han er kåret som den femte beste stand up komiker gjennom tidene av Comedy Central. Chris Rock har spilt i et større antall filmer og TV-serier, og har også en egen TV-serie med navn Everybody Hates Chris, som er basert på hans barndom. Chris Rock var vert for den 77. Oscar-utdelingen i 2005. Wes Craven. Wesley Earl Craven (født 2. august 1939) er en amerikansk regissør og filmskaper innen skrekkfilm-sjangeren. Han står blant annet bak bak Terror på Elm Street filmene og Scream serien. Den sovjetiske vestoffensiven (1918–1919). Den sovjetiske vestoffensiven i 1918–1919 var en del av Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk generelle forflyttning inn i områdene forlatt av de tyske styrkene etter deres lands nederlag i første verdenskrig. Den sovjetiske vestoffensiven mot Republikken Estland under den estiske uavhengighetskrigen endte med at Estlands grenser stagnerte. Bolsjevikenes nye vestarmés offensiv i Wisłas retning, hadde som mål å opprette sovjetregjeringer i Hviterussland, Ukraina og Polen og å komme seg så langt vest som mulig og muligens frem til den tyske novemberrevolusjonen. Offensiven førte til flere motoffensiver som: den estiske Pskov-offensiven, Den hvite armés offensiver mot Petrograd og den polsk-sovjetiske krig. Offensiven kan totalt sett sees som en del av eller åsak til: Den russiske borgerkrigen, den polsk-sovjetiske krig, den estiske uavhengighetskrigen, den latviske uavhengighetskrigen, den litauisk-sovjetiske krig, og den ukrainske uavhengighetskrigen. Bugården. Bugården er en bydel vest for bykjernen i Sandefjord i Vestfold. Bydelen har sitt navn etter gården Bugården. I Bugården finner man Bugården kirke som ble vigslet i 1980 som sognekirke for Bugården menighet. Her er også Bugården ungdomsskole som ble bygd i 1971. Videre finner man Bugårdsdammen. Før i tiden forsynte Bugårdsdammen Sandefjord med drikkevann. Bugårdsdammen brukes nå som rekreasjonsområde for byens befolkning. Ved denne dammen ligger Bugårdsparken. I dette parkområdet holder flere idrettslag til, som for eksempel Sandefjord Ballklubb, Sandefjord Turn og Idrettsforening Håndball, Sandefjord Skøiteklub og Sandefjord Tennisklubb. Fisking i Valdres (album). "Fisking i Valdres" er en LP- og CD-utgivelse fra 1988 med Viggo Sandvik, med melodier som «Fisking i Valdres» og «For en råtass». Nikolaj Judenitsj. Nikolaj Nikolajevitsj Judenitsj (Николай Николаевич Юденич; – 5. oktober 1933) var en russisk offiser. Judenitsj kommanderte Den keiserlige russiske hærs kaukasusarmé under Kaukasus-felttoget under første verdenskrig under kommando av storhertug Nikolaj, hvor han var en av Russlands beste generaler. Senere var han en av lederne for den motrevolusjonære hvite bevegelsen under den russiske borgerkrigen, hvor han fra 1918 til 1920 ledet de hvites styrker i Nordøst-Europa. Judenitsj ble født i Moskva, og studerte ved Aleksandrovskij-militærskolen og generalstabsakademiet, hvor han ble ferdig i 1881 og 1887. Judenitsj kommanderte et regiment under den russisk-japanske krig fra 1904 til 1905. Han ble utnevnt til stabssjef for de militære distriktene Kazan og Kaukasus i 1912 og 1913. Etter å ha overgitt seg og styrkene sine i Estland i 1920, ble de evakuert av britiske skip. Judenitsj bosatte seg siden i Frankrike, men i de gjenværende 13 årene spilte han ingen stor rolle i det russiske innvandrermiljøet. Cheryl Cole. Cheryl Ann Cole (pikenavn Tweedy, født 30. juni 1983 i Newcastle upon Tyne) er en britisk sanger og medlem av jentegruppa Girls Aloud. Som medlem av gruppa og som soloartist har Cheryl hatt 21 Topp 10-singler i Storbritannia. I 2008 var Cole en av dommerne i den britiske versjonen av X Factor. Hun var gift med Ashley Cole, som spiller fotball på Chelsea og England. I 2009 og 2010 vant hun en avstemning om verdens mest sexy kvinne av manne-magasinet FHM, og de britiske leserne av Glamour Magazine stemte henne frem som årets kvinne 2010. Tidlig liv. Cheryl er datter av Joan Callaghan og Gary Tweedy, i Newcastle. Foreldrene til Cheryl skilte seg da hun var 11 år. Da Cheryl var ung, vant hun mange talentkonkurranser og skjønnhetskonkurranser. Som 9-åring ble hun med i The Royal Ballet School i London, og hun var bestemt på å bli ballerina. Etter en stund forsto hun at hun ikke ville bli det. Hun ville heller jobbe med musikk. I løpet av mange år med trøbbel på skolen, droppet hun ut av skolen i en alder av 16 år. Hun jobbet som en servitør inntil gjennombruddet. Begynnelsen: Girls Aloud. Da Cheryl var 19 år ble hun med på en audition til TV-programmet "Popstars: The Rivals". Cheryl gikk videre, og var nå med i konkurransen om å bli med i den nye jentegruppa Girls Aloud. Etter mange opptredener, var hun den første som ble utnevnt til å være med i gruppa. Gruppas debutalbum, "Sound of The Underground", ble en stor suksess i Storbritannia og ellers i Europa. Girls Aloud har sluppet ut mange hitsingler gjennom tidene, bla. «I'll Stand By You», «Jump» og «Sexy... No, No, No». I 2009 bestemte gruppa, som består av Nicola, Sarah, Nadine og Kimberly å ta seg en pause for å fokusere på seg selv og sin egen karriere. Kontrovers. I januar, 2003 ble Cole anmeldt for å ha kalt en rengjører på en britisk nattklubb, tidligere kalt The Drink, for en "jigaboo" som er et britisk skjellsord brukt om en svart person. Hun gjorde dette, grunnet at rengjøreren sa at Cheryl ikke kunne ta lollipop fra toalettet. Cheryl måtte gå til retten senere dette året, og hun ble dømt til 120 timer med samfunnstjeneste, og 500£ til rengjøreren,og 2000£ til andre skader. Personlig liv. I juni 2006 giftet Cheryl seg med fotballspilleren Ashley Cole etter at de hadde vært sammen i rundt to år. De holdt bryllupet i utkanten av London, og det ble kåret til årets bryllup av media. I 2008 ble det kjent at Ashley hadde vært utro med en kvinne, og det ble spekulert om paret skulle skilles. Senere dette året postet Cheryl et bilde av seg selv og gifteringen på Twitter, hvor det sto «3 words: Diamonds Are Forever». Deretter ble det kjent at de ikke skulle skilles. I januar 2010 stod tolv kvinner frem og sa at de hadde ligget med Ashley. I februar ble Cheryl og Ashley offisielt separert. Den 26. mai 2010 søkte Cheryl Cole skilsmisse og i august ble de skilt. I juli det samme året fikk Cheryl den farlige sykdommen malaria, og legen sa at hun var på risken til å dø. Etter en måneds tid ble hun frisk igjen og hun fortsatte arbeidet med sitt andre soloalbum. Media har meldt at hun har et forhold til den amerikanske danseren Derek Hough, som er med i musikkvideoen «Parachute», men ingen av de antatt involverte har sagt noe om saken. Lord of the Flies (sang). «Lord of the Flies» er en sang fra Iron Maidens tiende studioalbum "The X Factor". Sangen er gitt ut som den andre singelen fra albumet, og er den andre singelen med vokalist Blaze Bayley. Sangen er på samme måte som «Man on the Edge», ikke spesielt dyster i forhold til resten av albumet. Sangen er basert på boken "Fluenes herre", og handler om en gjeng med skolegutter som strander på en øde øy og må kjempe mot hverandre for å overleve. Sangen er skrevet av Steve Harris og Janick Gers. Singelen ble utgitt 2. februar 1996. Singelen skulle egentlig finnes i to deler (som mesteparten av Iron Maidens singler når de hadde vokalisten Blaze Bayley), men del to ble aldri utgitt. I stedet kunne man kjøpe en samleboks hvor man kunne plassere albumet "The X Factor" og singlene «Man on the Edge», «Virus» og «Lord of the Flies» i. Scream (serie). Scream filmene er en serie av kultfilmer regissert av Wes Craven, og skrevet av Kevin Williamson og Ehren Kruger. Plottet er om en psykopatisk seriemorder med en Halloween-maske (tatt fra maleriet Skrik av Edvard Munch) som prøver å drepe Sidney Prescott spilt av Neve Campbell, og alle i hennes nærhet. Junior Ross. Junior Douglas Ross Santillana (født 19. februar 1986 i Lima) er en peruiansk fotballspiller som spiller for den Peruianske toppklubben Bolognesi. Han har spilt 9 kamper for Perus landslag og har scoret 1 mål. Ross spiller mest som spiss, men kan også brukes som offensiv midtbanespiller. Hans moderklubb er Alianza Lima, men i 2004 gikk han for 17 millioner kroner til Bolognesi. Girls Aloud. Girls Aloud er en britisk jentegruppe. Gruppen har fem medlemmer med Cheryl Cole, Nadine Coyle, Sarah Harding, Nicola Roberts og Kimberley Walsh. Jukums Vācietis. Jukums Vācietis (født, død 28. juli 1938; russisk: Иоаким Иоакимович Вацетис; "Ioakim Ioakimovitsj Vatsetis") var en latvisk sovjetkommandant. Han var en av få merkbare sovjetmilitærledere som ikke var medlem av noe kommunistisk parti. Vācietis startet sin karriere hos Det russiske keiserdømme i 1891. Under første verdenskrig var han en av "de latviske riflemenns" kommandanter, med rangen oberst, som sluttet seg til Vladimir Lenins bolsjeviker etter oktoberrevolusjonen og den etterfølgende russiske borgerkrigen. Fra april 1918 var han kommandanten for "de latviske røde skyttere"-divisjonen. Fra juli til september 1918 kommanderte han østfronten av den russiske bprgerkrigen. Han ble deretter Den røde armés første øverstkommanderende, som leder for det revolusjonære militærrådet, 4. september 1918 til 8. juli 1919, hvor han blant annet ga orderen om å starte Den sovjetiske vestoffensiven (1918-1919). I juli ble han arrestert etter falske anklager om at han var medlem i den motrevolusjonære hvite armé, men ble løslatt kort tid senere. I 1922 ble han professor ved RKKA-militærakademiet, det fremtidige Frunze-militærakademiet. 29. november 1937, tiden for Stalins store terror ble han arrestert som et medlem av den påståtte "latviske fascistorganisasjonen innen RKKA", og ble henrettet i 1938. Vācietis ble rehabilitert i 1957. Liste over Politiskolen-episoder. Dette er en liste over episoder i den animerte TV-serien Politiskolen. Serien begynte 10. september, 1988 og 2. september, 1989. Serien har blitt forlenget frem til 2. sesong. 2. sesong. Politiskolen National Oilwell Varco. National Oilwell Varco () er et multinasjonalt selskap lokalisert i Houston, Texas. Bedriften produserer landbaserte og offshore oljeborerigger og også alle vanlige mekaniske komponenter til slike borerigger. Selskapet driver også et antall tjenester for oljeindustrien som brønn- og rørinspeksjoner og er en markedsleder på utstyrslevering gjennom et distribusjonsnettverk på 200 steder. Det norske selskapet National Oilwell Varco Norway AS er stiftet i 1985 og har hovedkontor i Kristiansand (Hydralift), med underavdelinger i Stavanger (Hitec), Asker (Procon) og Molde (Molde kran). Revolver Lebel modèle 1892. Revolver Lebel modèle 1892 er en tjenesterevolver fra Frankrike. Den ble produsert av Manufacture d'armes de Saint-Étienne som erstatning for MAS 1873 revolveren. Over 300 000 revolvere ble produsert mellom 1892 og 1924, og de ble brukt av den franske hær, marine og Gendarmerie Nationale, blant andre. Revolveren var i bruk helt frem til midten av 1960-tallet. Originalt ble den produsert for svartkrutt-patroner, men senere modeller brukt 8 x 27 mm Lebel patronen. Den er double-action, er solid bygget, og patronene mates igjennom en ladeport på høyre siden av rammen. America's Best Dance Crew (sesong 2). "America's Best Dance Crew", som ofte er kortet ned til "ABDC", er et amerikansk tv-show der dansegrupper konkurrerer om å bli USAs beste dansegruppe. Showet er produsert av "American Idol"-dommer Randy Jackson. ABDC sendes på MTV. Programleder er tidligere tenor-skuespiller Mario Lopez, og bak-scenen-korrespondant er Layla Kayleigh. Dommere er hip-hop-artist og danser Lil Mama, 'N Sync-medlem JC Chasez og hip-hop-koreograf Shane Sparks. Sesong 2 hadde premiere 19. juni 2008 med 14 grupper på Live Auditions. Deretter var det 10 grupper igjen som kjempet om å bli den beste gruppen. 28. august 2008 ble Super Cr3w kronet «America's Best Dance Crew» og 100.000 dollar. Auditions. Auditions for sesong 2 ble holdt i New York City, Chicago, Houston og Los Angeles der disse 14 gruppene ble utvalgt og delt inn i regioner for The Live Auditions. 10 av gruppene gikk videre til The Nationals, mens Full Effect, HIStory, Shhh! og Team Millennia ikke fikk være med denne sesongen. The Live Auditions Special. JabbaWockeeZ opptrådde denne sendingen med et nummer til en mastermix av «The Boss» av Rick Ross med T-Pain. Uke 1: Crew's Choice Challenge. Gruppene valgte hvilken sang de vil bruke. Publikum stemte forrige gang da alle de 14 gruppene på The Live Auditions ble introdusert. De topp 5 danset først, mens de nederste 5 danset etterpå. Dommerne måtte velge hvem som skulle gå videre mellom de to som fikk færrest stemmer forrige uke. Uke 2: Video Star Challenge. Gruppene fikk en musikkvideo med en dansesekvens i, som de måtte bruke i nummeret sitt. Publikum stemte forrige uke. Mellom de to gruppene som fikk færrest stemmer, valgte dommerne hvem som måtte forlate konkurransen. Dette skjer hver uke framover. Uke 3: Rock The Title Challenge. Gruppene fikk en sang med en tittel som skulle si noe om hva de skulle gjøre på opptedenen sin. Uke 4: Speed Up Challenge. Gruppene måtte begynne å danse i vanlig tempo, men etter halve nummeret måtte alt speedes opp. Det ble en stor utfordring for gruppene å lage en overgang fra vanlig tempo til raskt. Uke 5: Janet Jackson Challenge. Gruppene måtte danse til sanger av Janet Jackson, og hente bevegelser, stil og koreografi fra hennes opptredener og musikkvideoer. Sendingen åpnet med et gruppenummer til «Rhythm Nation», koreografert av Tabitha og Napoleon D'umo. Uke 6: Bring The Beat Challenge. Gruppene fikk utstyr fra en gymsal som de måtte lage rytmer med i nummeret sitt. Uke 7: Missy Elliott Challenge. Gruppene måtte danse til sanger av Missy Elliott. De måtte hente koreografi, stil og bevegelser fra hennes musikkvideoer. Missy Elliott var gjestedommer selv, og sendingen åpnet med et gruppenummer til «Shake Your Pom Pom» fra der Missy Elliott selv var med i nummeret. Make Your Own Dance Craze. Dette var en annen versjon av Dance Craze Challenge der gruppene måtte lage sin egen dansedille som fikk publikum til å gjøre dansen selv. Gruppene gikk sammen med musikkprodusentene for å lage en sang selv for dansedillen. Your Last Word Challenge. Dette er akkurat samme utfordring som "Crew's Choice Challenge". Uke 10: Finale. I finalen kom alle gruppene tilbake og fremførte med de(n) andre gruppen(e) fra regionen de kom fra, samt at finalistene danset sammen, og at vinneren (Super Cr3w) ble avslørt etter 39 millioner stemmer forrige sending, og vinneren fremførte et seiernummer. VMA-ekstraepisoden. Det ble holdt en ekstra episode der de 3 beste fra sesong 2 og de 4 beste fra sesong 1 kom tilbake og opptrådte. Vinnerne konkurrerte ikke. Publikum skulle stemme på favorittene etter at gruppene gjorde det samme som ble gjort i Video Star Challenge. Fanny Pak og Kaba Modern var de to med mest stemmer, og opptrådte igjen. Da måtte publikum stemme en gang til. Ciara og Lindsay Lohan avslørte at Fanny Pak hadde vunnet konkurransen. Eugen Nielsen. (Georg) Eugen Nielsen (født 1884, død 11. juli 1963) var en arkitekt, gårdeier, nasjonalsosialist, forlagssjef, propagandist og partistifter, antifrimurer-konsulent for okkupasjonsmakten under krigen og engasjert samler av blant annet våpen. Ideologisk inspirasjon. I 1927 var Nielsen styremedlem i Karl Meyers fascistiske parti Den Nationale Legion, der han traff forfatterfilosofen Erling Winsnes, som lånte ham boken "Frimureriets avsløring" av den tyske generalen Erich Ludendorff. Bokens hovedtese var at frimurerbevegelsens tilsynelatende respektable og kristelige fasade skjulte et demonisk jødisk brorskap med planer om fullstendig verdensherredømme. Videre avslørte boken den evige strid mellom «germanerne» og «semitter», en kamp som måtte vinnes om det nordiske menneske skulle overleve. Virksomhet før andre verdenskrig. Under unionsoppløsningen var Nielsen soldat.. Han ble utdannet arkitekt og opparbeidet seg en eiendomsportefølje. Inntektene fra hans virksomhet som gårdeier på Oslos østkant gjorde Nielsen i stand til å engasjere seg på heltid for politikken, og da særlig for hans hjertebarn: avsløringen av den jødisk-frimurerske verdenssammensvergelse. Antiforlaget. I 1928 startet Nielsen forlaget «S», for å utgi og distribuere antisemittisk og antifrimurersk litteratur, og ble med dette en av nasjonalsosialismens første propagandister i Norge. Den første boken forlaget utga var den norske oversettelsen av Ludendorffs Frimureriets Avsløring. I forbindelse med utgivelsen innledet Nielsen en korrespondanse med generalen som varte from til dennes død i 1937. Etter hvert ble impulsene Nielsen mottok fra generalens kone Mathilde Ludendorffs pseudovitenskaplige politisk-religiøse filosofi vel så viktig. I de etterfølgende årene utga Nielsen flere av Ludendorff-ekteparets bøker, og distribuerte tysk, svensk og dansk nasjonalsosialistisk, antisemittisk, antifrimurersk og antikatolsk litteratur, blant annet bøker av den ledende tyske antisemitt Theodor Fritsch og nazipartiets «sjefsideolog», Alfred Rosenberg. NNSAP og Fronten. Høsten 1932 stiftet han partiet Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti eller NNSAP. Fra 1932 og frem til han trådte ut av NNSAP 1934 utga han Fronten som offisielt partiorgan, med Adolf Egeberg jr. som redaktør. Fronten var en underskuddsgesjeft, og Nielsen sponset utgivelsen med flere tusen kroner årlig. Her utga han flere av Bjørnstjerne Bjørnsons artikler mot frimureri og andre bevegelser. Samtidig ga Fronten Nielsen fritt spillerom til å publiserte sine egne politiske tanker, deriblant i stadige artikler med antisemittiske og antifrimurerske propaganda. Flere krasse utfall mot Nasjonal Samling (NS) ble også publisert. Avisen utkom først hver 14. dag, senere mer sporadisk, og siste nummer utkom 1/9 1940. Nielsen trådte ut av NNSAP etter få år i partiet, etter konflikt med ledelsen om den ønskede partiprofilen. Der den for det meste yngre partiledelsen så sin hovedoppgave som kamp mot bolsjevismen, var Nielsens fokus i langt større grad angrep på jøder og frimurere. Videre hersket det utilfredshet over hvorledes Nielsen ledet partiet mer som sin egen bedrift enn som en politisk bevegelse. Andre verdenskrig. Under den tyske okkupasjonen beveget Nielsen seg i utkanten av NS, uten noen gang å gå formelt inn i partiet. Han pleiet kontakt med sine gamle venner i den radikale nazistiske fløy, hvorav mange hadde funnet et politisk tilholdssted i Germanske-SS Norge, og han støttet aktivt opp om den pangermanske opposisjonen i NS. Nielsen var ingen tilhenger verken av den tyske okkupasjonen eller Hitler. Derimot bisto han, som innbitt frimurermotstander, det tyske sikkerhetspolitiet Sicherheitsdienst (SD) i frimurerspørsmål fra sommeren 1940 av. Han hevdet at NS-ledelsen var infisert av frimurere og advarte tyskerne mot en rekke av Quislings nærmeste medarbeidere. Da den norske Frimurerorden ble stengt i 1940, fikk Nielsen i oppgave å administrere dens eiendeler og avverget at de ble sendt til Tyskland. Etter frigjøringen ble det funnet to billass med frimurereiendeler i hans hjem på Frogner. Han ble fengslet og satt på Akershus festning tiltalt for landssvik. Samlerinteresse. Hans samlerinteresse ga seg også andre uttrykk: han hadde en av de største våpensamlingene i Norge. I 1993 ble deler av samlingen solgt på auksjonshuset Christie's. Georgij Tsjitsjerin. Georgij Vasil'jevitsj Tsjitsjerin (Георгий Васильевич Чичерин; i Karaul i Tambov oblast i Russland, død 7. juli 1936 i Moskva) var en russisk marxistisk revolusjonær og sovjetisk politiker. Tsjitsjerin tjente som RSFSR og USSRs utenrikskommisjonær fra mars 1918 til 1930. Han døde av sykdom i 1936, og etter hans død ble navnet hans slettet fra kommunistpartiets historie. 8 x 27 mm Lebel. 8 x 27 mm Lebel (8x27mmR Lebel) er en fransk patron for revolver, brukt i Revolver Lebel modèle 1892. De tidligste utgavene hadde tilløp til flaskehals helt oppe ved randen, men senere utgaver hadde rett hylse. Kulediameteren var den samme. I styrke kan patronen sammenliknes med 7,65 Browning. 4. serierunde i Toppserien 2009. 4. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 1. mai klokka 18:00. Pavel Bermondt-Avalov. Pavel Rafalovitsj Bermondt-Avalov (russisk: Павел Рафалович Бермонт-Авалов; Avalov er russisk for det georgiske Avalishvili) (født 4. mars 1877 i Tblisi i Det russiske keiserdømme, død 27. januar 1974 i New York City i USA) var en russisk ussuri-kosakk og krigsherre. På morsida nedstammet han fra den georgiske adelsfamilien Avalishvili. Bermondt-Avalov ble utnevnt til å lede den tyskopprettede russiske hæren, senere kjent som "bermontierne", som skulle slåss mot bolsjevikene i den russiske borgerkrigen, men siden han trodde at kommunistene ville bli beseiret ute hans hjelp, bestemte Bermondt-Avalov seg for heller å gå til åtak på de nylig selvstendige landa Litauen og Estland. Hans "russiske spesialkorps" skal ha bestått av 50 000 mann, for det meste baltiske tyskere, men også noen russiske krigsfanger rekruttert fra tyske fangeleirer, men det besto sannsynligvis ikke av mer enn 20 000 kjempende. Bermondt-Avalov var en av få antikommunistiske generaler som åpent propagandiserte monarkistiske ideer. Bermondt-Avalov ble forfremmet til generalmajor i 1918. Han tok kontrollen over Den hvite armés styrker i Baltikum fra prins Anatolij Liven, som kommanderte en del av den baltisktyske hæren. I 1919 slo han sammen styrkene sine med generalmajor Rüdiger von der Goltz' styrker, som dermed utgjorde den såkalte "vestlige frivillige hær" (Западная добровольческая армия), som forsøkte å erklære "den vetlige sentralregjeringa" i Riga Bermontinerne klarte å ta en stor del av Samogitia og Vest-Latvia og inntok Riga, men ble siden beseiret av den litauiske og den latviske hæren, men hjelp av estiske styrker. Disse baltiske hendelsene bidro til å bygge opp Avalovs allerede eksisterende rykte som en eventyrer. Pavel Bermondt-Avalov emigrerte deretter til Vest-Europa, hvor han ga ut en memoar-bok. Han døde i Ny-York i 1974. Det store korslaget. Det store korslaget er et underholdningsprogram på TV 2. Konseptet er at norske artister stiller som korleder og dirigent for et kor de selv har plukket ut fra sin hjemby. Korene blir stemt ut helt til det står igjen en vinner. Det er seerne som bestemmer hvem som går videre i konkurransen fra uke til uke. Vinneren får 500 000 kroner til et veldedig formål i sin hjemkommune. Første sesong ble vist i 2009. 2009. Premieren på «Det store korslaget 2009» var 7. mars, og ble sett av 578 000 seere. Hanne Krogh med «Team Hanne» vant med 51% av stemmene 2010. Artistene plukket ut sine kor i løpet av november og desember 2009. Premieren for «Det store korslaget 2010» var 2. januar, og ble sett av 580.000 seere. Vinner ble «Team Åge» (Åge Sten Nilsen). 2011. Premieren for «Det store korslaget 2011» var 7. januar 2011, og hovedprogrammet ble sett av 601 000 seere, mens nesten 700 000 så resultatene. Silvergreen. Kevin Matthew «Silvergreen» Strauman (født 8. juli 1985) er en norsk musikkprodusent/DJ som hovedsakelig produserer progressive trance. Han er kjent for sin oppløftende og svært melodiske stil. Han har også produsert noen russelåter, som Pirates 06 og Kings & Shadows 09, Cleopatra 10 og The Red Bull 2010. Neeme Järvi. Neeme Järvi (født 7. juni 1937 i Tallinn) er en estisk dirigent. Biografi. Han studerte slagverk og kordireksjon ved musikkskolen i Tallinn og senere orkesterdireksjon ved musikkonservatoriet i Leningrad med bl.a. Jevgenij Mravinskij som lærer. Han startet sin dirigentkarriere som dirigent for henholdsvis Symfoniorkesteret til Estlands Radio og TV, Estlands Nasjonale Symfoniorkester og orkesteret ved Tallinns opera. I 1971 vant han førstepris i den internasjonale dirigentkonkurransen ved Accademia Nazionale di Santa Cecilia i Roma. I 1980 immigrerte han med sin familie til USA og fikk amerikansk statsborgerskap i 1987. I 1982 ble Järvi sjefdirigent for Göteborgs Symfoniker, en post han beholdt til 2004 og som resulterte i en rekke plateinnspillinger for plateselskapet BIS. (Bjørn Simensen var forøvrig direktør for orkesteret fram til 1984, da han tiltrådte stillingen som direktør ved Den norske opera.) Andre posisjoner inkluderer sjefdirigentstillingene ved Royal Scottish National Orchestra fra 1984 til 1988 og Detroit Symphony Orchestra fra 1990 til 2005 samt stillingen som musikkdirektør for New Jersey Symphony Orchestra fra 2005 til 2009. Fra 2005 har Järvi vært sjefdirigent for Het Residentie Orkest i Haag. Järvi har dirigert mer enn 150 orkestre verden over. Han har også gjestet Norge flere ganger og dirigert både Oslo Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Orkester og orkesteret ved Den Norske Opera & Ballett. Som dirigent er Järvi kjent for sitt usedvanlig store repertoar. I tillegg til standardrepertoaret har han vært en forkjemper for mindre kjent musikk. Han er trolig mest kjent for sine tolkninger av det nordiske og russiske orkesterrepertoaret. Järvi har sammen med sin kone Liilia Järvi sønnene Paavo Järvi og Kristjan Järvi, som begge er ledende orkesterdirigenter, og datteren Maarika Järvi som er fløytist. Plateinnspillinger. Neeme Järvi er med sine over 400 plateinnspillinger en av de mest produktive dirigentene gjennom tidene. Han har hatt et nært samarbeid med plateselskapene BIS og Chandos, men også gjort en rekke innspillinger for Deutsche Grammophon, EMI og BMG. Blant de mest kjente innspillingene hører komplette symfonisykluser av Bohuslav Martinů (BIS), Jean Sibelius (BIS på 1980-tallet, innspilt igjen på Deutsche Grammophon 20 år senere), Antonín Dvořák (Chandos), Sergej Prokofjev (Chandos) og Eduard Tubin (BIS). Hans innspillinger av samtlige orkesterverkene til Edvard Grieg på Deutsche Grammophon fikk også strålende kritikker. NNSAP. Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (NNSAP) var et norsk politisk parti stiftet høsten 1932, en radikal og umoden versjon av Quislings Nasjonal Samling. Opprinnelig het partiet Norges Nasjonal-Socialistiske Parti (NNSP), men endret etter noen måneder navn i sympati med «arbeideren». Partiet hadde på det meste 1000 medlemmer og ble nedlagt 1939. Ideologi. På det ideologiske plan befant partiet seg på høyresidens venstre fløy, med kamp mot kommunistene som fanesak. Partiets ideologi var inspirert av den tyske nasjonalromantiske Völkisch-bevegelsen. I begynnelsen og frem til stifteren Eugen Nielsen forlot partiet var det også fokus på den jødisk- og frimurerfiendtlige Ludendorffske lære. Grunnlegger Eugen Nielsen sin rasebiologiske og konspirasjonsorienterte retning vant imidlertid liten støtte blant de overveldende til dels svært unge (gymnasiaster og studenter) medlemmene av partiet, og i 1934 ble Nielsen «kastet ut» av NNSAP. Den ideologiske overbevisningen til det store flertallet av NNSAP sine medlemmer var i takt med Sturmabteilung (SA) i Tyskland, og deres fiender var først og fremst kommunistene og kapitalistene. I den forstand jøder ble gjenstand for deres hat og forfølgelse var dette i kraft av at de var representanter for «den internasjonale kapitalismen», ikke at de var jøder i etnisk forstand. Aktivitet. Målet til stifteren Eugen Nielsen, en velstående arkitekt med en stor eiendomsportefølje, var å mobilisere antikommunistisk og nasjonalsinnet ungdom. Partiets første hovedkvarter var i et ombygd kjøkken i Nielsens kontor i Thorvald Meyers gate 71 på Oslos østkant, og Nielsen gav også ut partiorganet Fronten. Det sentrale NNSAP-medlemmet Adolf Egeberg jr. gikk på SS-Führerschule våren 1932. Adolf Egeberg jr., også visstnok kalt «lille-Adolf», ble partiets første formann. Han hadde hatt direkte befatning med den tyske nasjonalsosialismen ved at han våren 1932 hadde hospitert på Reichsführerschule i München, som var ansvarlig for den systematiske utdannelsen av ledere til stormtroppene SA, og deretter gjennomgått et kurs i «verdensanskuelse» på SS-førerskolen i Berlin. Egeberg opptrådte i det som ble oppfattet som en SS-uniform i Oslo, og manet til opprettelse av en norsk Hitler-bevegelse. Medlemmet Stein Barth-Heyerdahl var en dyktig agitator, herdet gjennom debatter og sammenstøt med kommunistiske medstudenter ved Hamar Katedralskole. NNSAP slo ikke sterkt an blant de stemmeberettigede men fikk tilhengere på vestkantgymnasene i Oslo. I løpet av 1933 ble det etablert egne lag på Oslo Katedralskole, Fagerborg, Frogner og Hegdehaugen, hvor selv mange ikke-medlemmer prydet seg med partiets merke, et hakekors i sølv omkranset av ringer i rødt, hvitt og blått. Det ble opprettet lokallag i blant annet Bergen, Gjøvik, Grimstad, Horten og Trondheim. Partiet ble en betydningsfull aktør innen studentpolitikken i Oslo, men var i nasjonal sammenheng en dverg. Opprinnelig hadde partiets politiske organ vært avisen «Fronten». Dette var imidlertid Eugen Nielsens private avis utgitt på hans forlag «Antiforlaget». Antiforlaget hadde i 1928 som sin første utgivelse publisert en norsk oversettelse av boken «Frimureriets avsløring» til Erich Ludendorff, den høyt aktede tyske offiseren, presidentkandidaten, og Adolf Hitlers medsammensvorne under ølkjellerkuppet i 1923, og senere filosofen Martha Steinsvik sitt angrep på den katolske kirke «St. Peters Himmelnøkler». Det er også sannsynlig at det var Antiforlaget som utga den norske utgaven av «Sions vises protokoller». Brudd med Nielsen. Partiets unge brøt senere med Eugen Nielsen som var mange år eldre enn de andre. Nielsen var opptatt av antifrimureri og antisemittisme, noe som ikke var godt kompatibelt med de yngres kamp mot bolsjevismen. Etter at Nielsen var ekskludert fra partiets ledende krets var det avisen «Nasjonalsocialisten», redigert av Stein Barth-Heyerdahl (og i minst en utgivelse av Per Imerslund) som ble partiets offisielle organ. Fronten ble imidlertid utgitt i lang tid senere. Flere av NNSAP sine lokallag utga imidlertid sine egne publikasjoner, bla «Den neste stat» i Gjøvik, «Hakekorset» i Grimstad og «Til Angrep» i Bergen, stedet hvor NNSAP sto sterkest utenfor Oslo. Med bruddet mellom NNSAP og Eugen Nielsen mistet NNSAP sin rike onkel. Partiet flyttet hovedkvarter fra Nielsens private leilighet på Oslo`s østkant til en industrihall på Majorstuen på Oslo vest. Oslo SA. Medlemmer av NNSAP hadde tyske SA som forbilde. Inspirert av gatekampene mellom den tyske vaktstyrken Sturmabteilung (SA), kommunister og andre paramilitære grupperinger i mellomkrigstidens Tyskland gjorde NNSAP-medlemmer seg bemerket med voldelige anslag og konfrontasjoner i Oslo. NNSAP opprettet en egen stormavdeling etter SA-modell, med løytnant Atle Angell som «trener», sønn av offiseren og skipioneren Henrik Angell, en yrkesoffiser og eventyrer som bl.a. hadde vært på farefulle ekspedisjoner i Marokko og tjent som leiesoldat for Chiang Kai-Shek, med en sjørøverlapp for øyet som resultat. Barth-Heyerdahl, den dyktige agitatoren, benyttet retoriske kruttsalver i debatter med radikalere for å provosere frem voldelige anslag. Under et sammenstøt i Studenterlunden truet han visstnok kommunistiske studenter med speiderkniv, noe det ble oppstyr om i arbeiderpressen. I følge Barth-Heyerdahl selv hadde han blitt overfalt av ni personer. I 1932 holdt NNSAP et friluftsmøte i Birkelunden på Grünerløkka med hensikt å møte kommunistene på deres hjemmebane og dermed oppfordre til konfrontasjon. NNSAP-gutter med hakekorsbind i norsk farver ble kjeppjaget av unge kommunister, noen rømte nedover sidegatene mot Akerselva mens andre hoppet på trikken foran Paulus kirke. Forum-slaget. Det såkalte «Forum-slaget» var et kraftig sammenstøt mellom NNSAPs høyreradikale styrker og representanter for Oslo Gymnassamfunn. Det inntraff 17. april 1934, da 200 høyreradikalere, med 20 mann fra Oslo SA og 50 fra Nasjonal Samlings vaktstyrke med tungvektbokseren Kjell Gundersen i spissen, møtte opp ved en ekstraordinær generalforsamling i Forum, Oslo Gymnassamfunn, bevæpnet med knokejern, totenschlägere, stinkbomber og tåregass. Målet var å kaste «det røde vanstyret» i studentsamfunnet (en angivelig kommunist-ledelse). NNSAP-propagandøren Stein Barth-Heyerdahl ledet an under kamprop, aktivistene kastet stein og sneiet såvidt styrets formann, stormet deretter bygningen, men møtte Arbeidervernets vakter. I vestibylen ble en marmorbyste av grev Wedel Jarlsberg ødelagt av aktivistene. Noen av de som hadde kommet seg inn ble kastet ut, blant annet ble Leiv Storhaug fra Fedrelandslaget kastet ned trappen og han knakk kravebeinet. Da politiet ankom med to patruljebiler og femten mann, ble ni av aktivistene utpekt og navnene notert. Etter flere appeller marsjerte aktivistene mot Stortinget og Grev Wedels plass med utstrakte hender til hitlerhilsen og gneldrende Heil-rop. Barth-Heyerdahl holdt appeller og det ble proklamert at dette ikke skulle være siste gang Oslo SA marsjerer. Ved Løvebakken holdt Fedrelandslaget appell, og kommunistene forsøkte å avbryte med å synge Internasjonalen, men ble overdøvet av et rungende «Ja, vi elsker». «Forum-slaget» skapte overskrifter i pressen, i Arbeiderbladet ble det klaget over at vold og forfølgelser av annerledes tenkende var politisk gangbare metoder blant norske fascister, mens de borgerlige avisene tok nasjonalungdommens parti og bagatelliserte volden som politisk aktivitet. Kilberg, Barth-Heyerdahl og andre ble innkalt til avhør og saken behandlet i Oslo forhørsrett, uten at saken fikk rettslig etterspill. Kontakt med NS-miljøet. Under et møte i reklamemannen og filmskaperen Walter Fürsts diskusjonsforum «Den nationale Klubb» hadde Egeberg indikert at NNSAP ville registreres til valg i 1933. Dette trigget Fürst til å sette igang planene om å etablere et parti rundt Quisling. Vidkun Quisling på sin side var bekymret for at de høyreradikale og nasjonalistiske organisasjonene i Norge var i ferd med å bli for tallrike og sekteriske til å spille noen nevneverdig rolle på riksplanet. Dermed inviterte han bla NNSAP til å delta i møtene på Grand Hotel i Oslo som til slutt munnet ut i dannelsen av Nasjonal Samling 17. mai 1933. Adolf Egeberg jr, Stein Barth-Heyerdahl og Eiliv Odde Hauge var NNSAP sine representanter på møtene. De fleste medlemmene av NNSAP meldte seg inn i NS, i løpet av kort tid senere hadde imidlertid svært mange av dem meldt seg ut igjen og gått tilbake til det fortsatt eksisterende NNSAP. Mange anså NS generelt, og «Fører» Vidkun Quisling spesielt, som for lite radikale i forhold til rasespørsmål og ikke minst sosialismen, det viktigste elementet i de fleste NNSAP- medlemmers verden. 09.09 1939 ble NNSAP besluttet nedlagt. Sensommeren 1940 ble hele NNSAP sin ungdomsorganisasjon kollektivt innmeldt i NS. Til tross for at NNSAP hadde radikalt annerledes mål og politiske håp enn NS ble de fleste medlemmer av NNSAP medlemmer av NS i løpet av krigen. En lang rekke av de unge tidligere medlemmene av NNSAP gjorde fronttjeneste på tysk side. Adolf Egeberg var en periode sekretær i NS. Oppslutning. Eventyreren, forfatteren og den senere Waffen SS-soldaten Per Imerslund var tilknyttet miljøet, men det antas at han ikke var formelt medlem i partiet. Mest sannsynlig bidro han til Stein Barth-Heyerdahl sitt arbeid i partiorganet «Nasjonalsosialisten» på grunn av gammelt vennskap og et sammenfall i politisk oppfatning. Eirik Kilberg, Fritz Ihlen og Erik Kanitz Mohn forlot NNSAP i 1933 og ble medlemmer av NS. Også Egeberg jr og Mohn ble senere medlemmer av NS. Både Kilberg og Mohn ble etterhvert relativt fremstående i partiet. Det er omstridt hvor mange medlemmer NNSAP faktisk hadde. Partiet hadde i følge partisekretær Hermann Fleischer 2 000 medlemmer før det ble oppløst i 1940. Imidlertid gjengir Emberland og Rougthvedt en rapport fra den tyske utenrikstjenesten i 1939 som oppgir at NNSAP på det tidspunktet besto av ca 20 lokallag med alt fra 10 til 100 medlemmer, og ett totalt medlemstall som ikke overstiger 1 000. Panzerbüchse. Panzerbüchse er tyske rifler til bruk mot panservogner, brukt under andre verdenskrig. Panzerbüchse 38 (PzB 39). Våpenet ble designet av B. Brauer og produsert på Gustloff-Werke i Suhl. Den er en enkeltskuddsrifle som lades manuelt. Ved avfyring beveger løpet seg 9 cm bakover, og kaster ut tomhylsen. Sluttstykket låser seg i bakre stilling, slik at det er klart for å innføre ny patron. Mekanismen er relativt avansert, og det oppsto fort problemer hvis det kom smuss i under feltbruk. Den har en tofot lik den på MG34. Kun 1 408 eksemplarer ble bygget fra 1939 til 1940. Straks Panzerbüchse 39 var tilgjengelig, opphørte produksjonen. Totallengden er på 161,5cm, 129 når stokken var foldet for transport. Den veier 16,2 kg med tofot, og bare løpet veier 6,14 kg med munningsbremsen. Ved bruk av «Patrone 318» kan prosjektilet penetrere 30 mm panser på 100 meters avstand Panzerbüchse 39 (PzB 39). Våpenet var en forbedret modifisert utgave av PzB 38. Vekten var nå redusert til 12,6 kg, og den hadde to 10-patroners våpenmagasiner for å øke skuddtakten. Magasinene sto ikke for selve ladingen, skytteren måtte selv lade som før, men patronene var lettere tilgjengelig. 568 PzB 39 ble brukt under felttoget i Polen i 1939, og to år senere under operasjon Barbarossa var 25 298 PzB 39 i bruk av tyske tropper. Total produksjon fra mars 1940 til november 1941, når produksjonen ble stoppet, var på 39 232 enheter. Våpenet ble trukket tilbake fordi gjennomtrengningskraften ikke var høy nok, da fiendens panservogner økte pansertykkelsen. Granatbüchse 39 (GrB 39). I 1942 ble PzB 39 ombygget med kortere løp til å skyte granater, under navnet Granatbüchse 39 (GrB 39). Den kunne skyte tre typer granater, anti-personell, liten anti-panservogngranat, og stor anti-panservogngranat. Maskerade. En maskerade er en begivenhet der deltakerne opptrer med maske og tilhørende antrekk, og dermed inkognito. Ordet maskerade brukes om hele antrekket, ikke bare ansiktsmasken. Den vanligste formen er maskeradeball, men mange steder finner en maskering som del av et karneval med opptog og parader, der Venezia-karnevalet er mest kjent. Maskerade har blitt tema for flere operaer og operetter, hvor den mest kjente er «Maskeballet» av Giuseppe Verdi. Handlingen bygger på en sann hendelse i Stockholm 16. mars 1792, der kong Gustav III av Sverige ble myrdet under en maskerade i Stockholmsoperaen. Ved Operaball stiller publikum ofte med masker under selve forestillingen, med tilhørende opptog og dans. Bruk av masker har en lang tradisjon i gamle kulturer. Ved de gamle grekernes festivaler til ære for Dionysus ble det festet i store masker. Frem til puritanere stengte teatrene i England i 1642 var masque regnet som den høyeste kunstformen. Handlingen var ofte klassisk eller allegoriske tema, og etterpå ble tilskuerne invitert til å danse. Masque er idag kanskje det minst kjente av tidens kunstformer, da lite dokumentasjon har blitt overlevert, det er få tekster og musikken var ikke nedtegnet. Masque foranlediget fremveksten av engelsk opera. Se også ridotto Ludvig XIV i hovedrollen som Apollo i "Ballet royal de la nuit", 1653 Andreas Rønbeck. Andreas Rønbeck (født 14. februar 1976) er en norsk låtskriver, artist, forfatter og reklametekstforfatter. Er også kjent under artistnavnene Adrien, Rønbeck og Eskimo Boy. Rønbeck vokste opp i Tromsdalen, og er tidligere elev på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) og vinner av Ungdoms-NM for G15 på 800 m i Fredrikstad i 1991. Han bor for tiden i Heggedal i Asker. Rønbeck er utdannet kreativ kommunikatør på tekstlinjen til Westerdals School of Communication i Oslo. Rønbeck har koret og skrevet låten «Horizon» i samarbeid med Henrik M. Askildsen og Thomas Helland (a.k.a. Thom Hell) på Twinkleheads selvtitulerte plate "Twinklehead". Han synger duett under artistnavnet "Adrien" med artisten Sarah Nebel, a.k.a. Elisabeth Endresen, på låten «Red Velvet Sofa» fra albumet "Great White" (Park Grammofon, 2008). Han synger hovedvokal, under aliaset "Eskimo Boy", på Syntax-e låten «She Would Never Fly» fra albumet "New Sound From The Past" (Division Records/ Tuba, 2007) og på Syntax-e låtene «Memories» og «Time» i samarbeid med vokalist Tommy Danielsen. Sistnevnte spor vil bli tilgjengelig på Syntax-e sin andre plate, "Unquite Slumbers for the Sleepers" satt til utgivelse høsten 2009. Han har jobbet som reklametekstforfatter i den interaktive avdelingen til de internasjonale reklamebyrå-kjedene "Bates" og "Leo Burnett" sine norske avdelinger. Han har deltatt på "Dinamo Forlags forfatteroppfølgingsprogram" (2004–2005) under mentor og Cappelen-Damm-forfatter Aleksander Melli. Rønbeck jobber per mai 2009 med videreutvikling og sluttføring av en novelle- og essay-samling med arbeidstittelen "Piknik i det drøye". Tekst-samlingen mottok en konsulentuttalelse av forlaget Cappelen-Damm i februar 2007. Anu Tali. Anu Tali (født 18. juni 1972) er en estisk dirigent. Biografi. Tali studerte orkesterdireksjon og piano ved Estlands Musikkhøyskole fra 1991 til 1995 og orkesterdireksjon ved musikkonservatoriet i St. Petersburg fra 1998 til 2000. I tillegg deltok hun jevnlig i mesterklasser med Jorma Panula ved Sibelius-akademiet i Finland. I 1997 startet hun orkesteret "Estisk-Finsk Symfoniorkester" (heter nå Nordisk Symfoniorkester) sammen med tvillingsøsteren Kadri Tali, og har siden starten fungert som orkesterets sjefdirigent. Fra 2002 har hun vært tilknyttet "Vanemuine"-teateret i Tartu. Blant orkestere Tali har dirigert hører også Deutsches Sinfonieorchester Berlin, NDR Sinfonieorchester Hamburg, Deutsche Kammerphilharmonie Bremen og Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks. Utmerkelser og priser. 2003: Echo Classics pris som «Årets unge artist» for plateinnspillingen "Swan Flight" 2006: Utnevnt til «Årets musiker» av Estlands Radio og TV Rüdiger von der Goltz. Gustav Adolf Joachim Rüdiger, Graf von der Goltz (8. desember 1865 – 4. november 1946) var en tysk general under første verdenskrig. Etter krigen kommanderte han den tyske "Baltische Landeswehr", som spilte en viktig rolle i de russiske bolsjevikenes nederlag i Finland (den finske borgerkrigen) og Latvia (se også den estiske uavhengighetskrigen) i 1918 og 1919, men som til slutt ikke klarte å holde på den tyske kontrollen i Baltikum etter første verdenskrig. Kulturtorvet i Lindesnes. Kulturtorvet er et kulturhus som ligger på Vigeland i Lindesnes kommune i Vest-Agder fylke. Kulturhuset ble bygget i 2009 og ligger i tilknytning til rådhuset i kommunen. Kulturtorvet har bygdemuseum, bibliotek, galleri og kafé. Byggingen av Kulturtorvet startet i 2008 og ble fullført i 2009. Hele bygget kostet 55 millioner (budsj.). Åpningen ble foretatt av ordfører Ivar Lindal 13. juni. Det var en privat gave på 25 millioner kroner til bygging av bygdemuseum og med åpning for funksjoner som bibliotek, turistkontor, internettkafé og lignende som lå til grunn for å oppføre huset. Lindesnes kommune mottok pengegaven 16. juni 2005. Opprinnelig var huset planlagt ferdigstilt i 2008. Kulturhuset. Kulturtorvet er bygget i 3 etasjer. I kjelleren finner man det åpne museumsmagasinet som rommer museets gjenstander. Her er også et aktivitetsrom for barn, og her kan man gå inn i tårnrommet som går over tre etasjer. Etasjen over er hovedetasjen. Her er kafé og bibliotek. I 2. etasje er det utstillingsareal for museet samt Galleri Gustav Vigeland i en sal der man også kan vise film. Trådløst nettverk er tilgjengelig i hele bygget. Lindesnes Bygdemuseum. Lindesnes Bygdemuseum ble opprinnelig åpnet i 1990 i Tryland-bygget i Vigeland sentrum. Lindesnes Bibliotek. Lindesnes bibliotek lå tidligere i 2. etasje på rådhuset. Biblioteket har utlån av bøker, lydbøker, DVD-er og CD-er. Biblioteket har seks datamaskiner tilgjengelig samt Xbox spillkonsoll og trådløst nettverk. Biblioteket har mulighet for å låne inn media fra andre biblioteker på forespørsel eller lånere kan låne inn fra andre bibliotek på eget initiativ, såkalt Norgeslån. Galleri Gustav Vigeland. Galleri Gustav Vigeland består av en større samling tresnitt, deponert av Vigelandsmuseet i Oslo, samt skulpturer, gipsfigurer og foto fra kunstnerens liv. Fem byster finnes i galleriet, deriblant av Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Emanuel Vigeland. Kafé. Kaféen ligger i byggets første etasje. Utsmykning. Hovedutsmykningen på endeveggen utendørs er kalt "Speilvendt" og er laget av Jorunn Sannes. Inne finnes flere kunstverk, bl.a. et stort fat av Trond Skog samt kunst av Gunnar Torvund i kaffeen. Helge Hammelow-Berg. Helge Hammelow-Berg (født 25. april 1949) er en norsk underholder, forhenværende programleder og TV-kjendis. Helge Hammelow-Berg er mest kjent som programleder for omkring 500 sendinger med underholdningsprogrammet «Reisesjekken» på TVNorge fra 1990 til april 1997. Programserien ble en av kanalens mest populære, og sammen med Hallvard Flatland, som ledet TVNorges spillprogram «Casino», innførte Hammelow-Berg for alvor amerikansk pre-reality-tv og gameshow i Norge. TV 2 overtok Hammelow-Bergs TV-kontrakt i 1996 da TV-kanalen kjøpte opp TVNorge. Hammelow-Berg fikk da lønn i flere år uten å opptre i programmer. Etter TVNorge reiste programleder Hammelow-Berg også rundt i Norge og ledet lokale reisesjekker på utesteder og messer. Sammen med artistvennene Jahn Teigen, Lage Fosheim og Dag Spantell drev han dessuten restaurantene "Tre små griser" i Tønsberg og Risør på 1990-tallet. Restaurantprosjektene endte med at selskapet "To Svin AS" ble slått konkurs. Helge Hammelow-Berg kommer fra Stokke i Vestfold der han fortsatt bor. Han er utdannet adjunkt og underviste i fagene norsk, engelsk og samfunnsfag ved tidligere Tønsberg handelsgymnas. Han var også målvakt i fortballklubben Eik-Tønsberg, og har vært tilknyttet Tønsberg amatørteater som skuespiller og teaterinstruktør siden 1970-tallet. Hammelow-Berg arbeider i dag som frilans underholder. Nedre Foss. Nedre Foss er et fossefall og var en gård på Grünerløkka i Oslo, med kvern for maling av korn før 1200 og kontinuerlig mølledrift til 1985. I 2008 bestemte Oslo kommune at området rundt hovedbygningen, der Bellona siden 1998 har kontorer, skal utvikles til en ny bypark. Beliggenhet. Det gjenværende området Nedre Foss avgrenses i dag av Akerselva i vest, Grüners gate og Kuba i nord, Grünerhagen i øst og Nordre gate og Grünerbrua i syd. Gårdens og mølledriftens historie. Grünerløkka studenthus i den tidligere konsiloen Det finnes opplysning om gården Foss i skriftlige kilder tilbake til 1220. Da ble det drevet kvern, underlagt Hovedøya kloster, som har startet en gang mellom 1148 og 1200. Gårdens område gikk fra Akerselva til dagens Toftes gate og Sannergata. Gården lå godt plassert for næringsdrift, siden den eneste broen over Akerselva inntil Nybrua kom i 1625, lå her. Broen er siden 1672 kalt Grünerbrua. Det ble krevet inn avgift for passering av broen helt til 1865. Opp til Nedre Foss kom også lasteprammene, siden det bare er en meter høydeforskjell herfra til Akerselvas utløp. I 1217 sto et slag ved gården, da ribbungelederen Gudolv og alle hans 70 menn ble angrepet og drept av hæren til Håkon Håkonsson og Skule Jarl. Kong Christian IV overtok gården ved reformasjonen i 1537, og påla tidlig på 1500-tallet bøndene å hogge tømmer og kjøre det til oppgangssagen som da var kommet ved Nedre Foss. Gården kaltes «Kongens Mølle» så lenge det var krongods. I 1723 hadde Nedre Foss to møller og åtte kverner. Laksen gikk opp til Nedre Foss. Fisket, som grunneierne hadde enerett til, ga inntekter. Øvre Foss gård, med hovedbygning litt syd for dagens Sannerbrua, ble fradelt i 1668. Fredrik Grüner kjøpte gården i 1671 og familien, som har gitt navn til Grünerløkka, eide Nedre Foss mølle 1672-1758 og 1803-1911. Grüner-slektens stamfar, Boye Fredriksøn, hadde i 1614 fått forpaktning på Nedre Foss, som da dekket 550 dekar. På slutten av 1700-tallet anla familien en storslått hage i renessansestil i hellingen øst for hovedbygningen, det som er parken Grünerhagen i dag. I 1801 var jordbruket ved gården stort sett nedlagt. Planer om oppmudring av elva og etablering av havn ved Nedre Foss ble diskutert i 1840- og 50-årene, men strandet. I 1850-årene stykket Grüner ut 53 tomter på 30 mål syd for gården, og den trehusbebyggelsen som blir kalt «New York» grodde opp. Senere la leiegårdene lenger oppover Grünerløkka beslag på det meste av gårdens areal, etter at Thorvald Meyer hadde kjøpt grunn fra Grüner i 1870-årene. Edvard Munch laget «Fra Nedre Foss 1880» og «Kongens Mølle efter Flom» da han bodde i Fossveien. I 1927 kjøpte Bjølsen Valsemølle Nedre Foss mølle, og drev den til møllehuset ble revet i 1986. Siloen ble brukt som kornsilo til 2000, da Studentsamskipnaden i Oslo kjøpte den og bygget den om til 226 studentboliger i 16 etasjer. Et reguleringsforslag fra Nora Eiendom om utbygging av arealene som var igjen på Nedre Foss ble avvist etter sterke protester i 1986. Planlagt park. Høsten 2008 ble det gjennomført en internasjonal konkurranse om utforming av ny bypark på Nedre Foss. I desember 2008 fikk Norconsult andreplass med forslaget «FLYT». Det ble ikke kåret noen vinner av konkurransen. Norconsult videreutvikler sammen med Friluftsetaten planen frem til våren 2010. Byggestart er foreløpig satt til høsten 2010. Området kommunen har ekspropriert for å anlegge parken er 9,8 dekar stort. Turveien langs Akerselva vil bli lagt under gateplan ved Grünerbrua. Den siste gatekryssing mellom Vaterland og Maridalsvannet blir dermed borte. Ernst Põdder. Ernst Põdder (født 10. februar 1879 i Võrumaa i Estland i Det russiske keiserdømme, død 24. juni 1932 i Tallinn i Estland) var en estisk militærkommandant under den estiske uavhengighetskrigen. Põdder ble uteksaminert fra Vilnius militærakademi i 1900. Under den russisk-japanske krig ble han forfremmet til graden løytnant. Under første verdenskrig nådde han graden Polkovnik (Oberst). I juli 1917 gikk han inn i de estiske nasjonale enhetene og ble kommandør av Estlands 3. og 1. regiment. I 1918 ble Põdder forfremmet til graden Generalmajor. Under den tyske okkupasjonen i 1918 var han en av grunnleggerne til Estlands forsvarsliga. Ved utbruddet av den estiske uavhengighetskrigen var Põdder sjef for intern sikkerhet. 4. april 1919 ble han kommandør av 3. divisjonen hvor hans største suksess var seieren over Baltische Landeswehr. Põdder kommanderte etter krigen først 3. divisjon og fra 1921 2. divisjon. Han deltok aktivt i slå ned på kuppforsøket i 1924. I 1926 ble han fast medlem i krigsrådet, samt en aktiv organisator for speidere. Ernst Põdder var det eneste æresmedlem i Vapsbevegelsen (Uavhengighetskrigens veteranforening). Hamar og Omland Bilruter. Hamar og Omland Bilruter (HOB) er et tidligere busselskap fra Hamar som ble grunnlagt den 1. januar 1950. Selskapet hadde konsesjon for person og godstrafikk i Hamar og kommunene rundt frem til selskapet ble overtatt i 1995. Historie. HOB ble dannet som en følge av at Fylkesveistyret allerede i 1938 hadde begynt å arbeide med å sammenslutte bilrutene med ruter i Hamar. Til tross for et opphold på grunn av andre verdenskrig og motstand blant rutebileierne fattet Samferdselsnemnda i slutten av 1948 et vedtak om områdekonsesjon for person og godstrafikk i Hamar og omkringliggende kommuner. Selskapet hadde på det meste rundt 90 busser og kjørte på konsesjon i henholdsvis Hamar, Vang, Romedal, Løten, Stange, Furnes, Nes og i enkelte områder av av Ringsaker. HOB kjørte også lengre ruter fra Hamar til Kongsvinger, Espa og Lillehammer. Hamar og Omland Bilruter ble kjøpt opp av Swebus i 1995. Jonas Kilmork Vemøy. Jonas Kilmork Vemøy (født 12. oktober 1986 i Oslo) er en norsk jazzmusiker (trompet) bosatt i Oslo. Han har utdannelse fra Norges Musikkhøgskole (2007–2011) hvor han studerte under lærerne Torgrim Sollid og Eckhard Baur. Vemøy begynte å jobbe som trompetdidaktikklærer ved Norges Musikkhøgskole høsten 2011. Bielefelder (hønserase). Bielefelder er en lett hønserase som stammer fra Tyskland. Den ble avlet fram på begynnelsen av 1970-tallet. Det er en hardfør rase som verper meget godt, og legger like godt egg i kalde perioder. Hønene er som oftest gode rugere og mødre. Det er mulig å se kjønnet allerede når kyllingene er daggamle. Her har hanekyllingene gulloker med lysebrune streker på ryggen. På hodet har den en hvit flekk. Hønekyllingene er lysebrune på hele kroppen og strekene på ryggen er mørkebrune. Rasen vokser svært hardt og den har et rolig gemytt. Den liker å ha god plass, slik at den kan bevege seg fritt. Hanen veier som oftest 3,5 kg, mens hønen veier 3 kg. Eggene veier rundt 60 gram. Når det gjelder dvergvarianten, veier hanen 1 kg og hønen 900 gram. Eggene veier rundt 45 kg. T. Knudsen Karosserifabrikk AS. Buss produsert ved T. Knudsen Karosserifabrikk AS. Interiør i en buss produsert ved T. Knudsen Karosserifabrikk AS. T. Knudsen Karosserifabrikk AS (tidl. T. Knudsens Vognfabrikk) var en norsk produsent av busskarosserier. Den ble startet opp av Tobias Knudsen sent på 1800-tallet. Fabrikken lå i Kvadraturen i Kristiansand og produserte i starten bare hestekarjoler. Etter hvert overtok hans sønn, Trygve Knudsen, som innså at fremtiden lå i motoriserte vogner, og produksjonen resulterte i et betydelig antall busser. Etterhvert ble fabrikken overtatt av hans sønn igjen, Torleif Knudsen, frem til den ble avviklet i 1971. Fabrikken holdt til i det øverste kvartalet i Kirkegata, men flyttet til Dronningens gate hvor det ble reist en fabrikkbygning. De siste årene holdt fabrikken til i en større fabrikkbygning i Østre Strandgate 84 ved Otras bredd. Den siste perioden i fabrikkens historie var preget av leveringer til svenske busselskap på grunn av overgangen på Dagen H fra venstre- til høyrekjøring som skjedde i 1967. Busser til Sverige var da utstyrt med dører på høyre side i tillegg til midlertidig dør på venstre side. Andre detaljer om bedriften er lite kjent. Fortunes of War. «Fortunes of War» er en sang fra Iron Maidens tiende album "The X Factor". Det er den fjerde sangen på albumet. Sangen starter veldig rolig (som mesteparten av sangene på "The X Factor") med akustiske gitarer og Blaze Bayleys lave stemme. Så kommer en liten gitar-intro som virkelig setter sangen igang. Resten av sangen er mørk og rytmisk og slutter som den startet. Lengden på sangen er på 7 minutt og 23 sekund, og er en av mange lange sanger på albumet. Sangen er skrevet av Steve Harris. Bakgrunn. Sangen er kanskje Iron Maidens mørkeste sang noensinne, og forteller om hvordan soldater som kommer hjem fra krig må takle mareritt, og halusinasjoner fra den fryktelige krigen. Sangen beskriver hvordan soldatene opplever hverdagen etter krigen, hvor grusomt de har det, og at de eneste som kan forstå dem er de som selv har vært i krig og vent hjem. Karen Stupples. Karen Stupples (født 24. juni 1973 i Dover, Kent) er en engelsk profesjonell golfspiller som spiller på LPGA Tour og Ladies European Tour. Amatørkarriere. Karen Stupples begynte sin golfkarriere som caddie for sin far ved Prince's Golf Club, Sandwich for å tjene til lommepenger. Hun spilte for Englands juniorer fra 1989-1991 og England seniorer fra 1995-1998. Hun representerte også Storbritannia & Irland i Curtis Cup på det seirende laget i 1996 som vant på hjemmebane i Killarney, Irland og det tapende laget i 1998 på bortebane i Minneapolis, Minnesota. Hun hadde tenkt å studere kjemi (polymerer) i Storbritannia før hun besluttet å studere ved et universitet i USA. Hjulpet av College Prospects of America, fikk hun et golfstipend først ved Arkansas State University før hun flyttet til Florida State University i 1993. Da hun representerte Florida State University vant hun to turneringer (Spring 1994 Spalding/Peggy Kirk Bell og Spring 1995 Lady Gator), og ble valgt inn på forskjellige Universitetslag(All-ACC i 1994 og 1995, og til Second-Team All-American 1995). Hun ble profesjonell etter det amerikanske amatørmesterskapet i 1998. Profesjonell karriere. Selv om hun ble en profesjonell golfspiller, vendte Stupples hjem til England og fikk arbeid som bestyrer av bagasjerom ved Port of Dover og servitrise ved en offentlig golfbane i Kent da hun ikke hadde penger til å prøve å kvalifisere seg til LPGA-touren. Da en spisegjest på restauranten tilbød å sponse henne i tre år solgt hun og hennes mann hus, møbler og bil og flyttet til USA hvor hun fikk retten til å delta på enkelte turneringer på LPGA-touren ved å komme på en delt 52. plass på kvalifiseringsskolen i 1998. Hun gjorde sin profesjonelle debut på Hawaii etter å ha kvalifisert seg på mandag og etter en sesong hvor hennes beste resultat var en delt åttende plass, måtte hun på nytt gjennomføre den endelige LPGA-kvalifiseringturneringen, hvor hun endte på en delt 17. plass og kvalifiserte seg til en ordinær plass for 2000-sesongen. Fra 2000-2003 fikk hun 7 topp ti-plasseringer, men formen ble mye bedre i 2004. Etter å ha sluttet som nummer to etter Annika Sörenstam ved ANZ Ladies Masters i Australia, fikk Stupples det beste resultatet over 72 hull i LPGA-tourens historie (258) slik at hun vant sin første tittel, Welch's Fry Championship, med fem slag. Denne seiren gjorde at hun fikk lov til å tilslutte seg Ladies European Tour og begynne å sanke poeng for deltagelse i Solheim Cup 2005. Hun hadde ikke tilsluttet seg LET da hun ble med på LPGA da hun på den tiden ikke hadde råd til kontingenten på £600. Hun fulgte dette opp ved å vinne Women's British Open på Sunningdale hvor hun var den andre spiller som klarte en albatross i en major-turnering (hun begynte siste runden med en eagle og albatross på de første to hulene). Hun ble bare den tredje engelske spilleren som vant en major etter Laura Davies og Alison Nicholas. og var den første som vant på hjemmebane siden Penny Grice-Whittaker i 1991. Hun passerte 1 million dollar i inntjente pengepremier på LPGA i U.S. Women's Open og kom til slutt på 6. plass på pengelisten. På slutten av 2004 ble Stupples æresmedlem av Royal Cinque Ports Golf Club i Deal; golfklubben fra Kent som hun ble medlem av 15 år gammel og hun var tilstede ved en mottakelse på Buckingham Palace hvor hun møtte Prins Andrew. I 2005 representerte Stupples England ved Women's World Cup of Golf i South Africa sammen med Laura Davies, var en av spillerne som Catrin Nilsmark selv valgte til Solheim Cup og fikk sin debut på Crooked Stick GC, i Carmel, Indiana i turneringen. og tok del i det internasjonale laget til Lexus Cup. Hun annonserte at hun var gravid i 2006 og fødte sønnen, Logan James i april 2007. Look for the Truth. «Look for the Truth» er en sang fra Iron Maidens tiende album "The X Factor". Sangen starter rolig (som mesteparten av sangene på "The X Factor") sammen med Blaze Bayleys lave stemme, men så bryter sangen ut til en kraftig og mørk sang. «Look for the Truth» er den femte sangen på albumet, og er skrevet av Blaze Bayley, Janick Gers og Steve Harris. Sangen varer i 5 minutter og 10 sekunder. Bakgrunn. Dett er en av mange sanger på "The X Factor" som er mørk og dyster, og denne sangen forklarer om en persons grusomme mareritt og ens innerste frykt. Den beskriver også hvordan en er nødt til å møte frykten sin for å overvinne den, uansett hvor redd du er. Dette er en av Iron Maidens mørkeste sanger. 4. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 4. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 1. mai og ble avsluttet med to kamper 4. mai. Resultater. 04 Harald Verpe. Harald Emil Verpe også kjent som JuanArold (født 1. oktober 1990) er trommeslager i den norske musikkgruppen Wild Water, som han ble med i 2007. Han er broren til bandmedlemmet Olav Verpe, samt Hans Henrik Verpe og Eva Verpe. Verpe er inspirert av store trommeslagere som John Bonham, Charlie Watts, Ringo Starr og Chad Smith. Verpe har etter videregående spilt i Wild Water og ved siden av musikken jobber Verpe med ungdomsarbeid i Groruddalen. Han er blant annet trommeinstruktør på Tveita fritidsklubb. Artistkarriere. Harald har siden 2006 opptrådt på en hel del arrangementer og konserter med bandet Wild Water. Han har deltatt på festivaler, støttekonserter med mer. Daniel Brinch. Daniel Brinch (født 8. mars 1987) er gitarist og låtskriver i den norske musikkgruppen Wild Water, som han dannet i 2003 sammen med Olav Verpe. Brinch har i samarbeid med Tveita fritidsklubb vært med å starte et musikktilbud for barn og unge i Groruddalen og har selv jobbet som ungdomsarbeider og musikklærer både i skolen og på Tveita fritidsklubb. 1. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 1. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 13. april og ble avsluttet 15. april med Mo mot Stabæk 2. Resultater. 01 Magnor Glassverk. Magnor Glassverk er et et norsk glassverk etablert i 1896. Som navnet tilsier er det lokalisert på Magnor, som ligger like ved grensen til Sverige i Eidskog kommune lengst sør i Hedmark fylke. Glassverket startet opp som Geijersfors Glassverk underlagt svenske Eda glasbruk fram 1917. Mens virksomheten på den svenske siden av grensen har opphørt, er Magnor Glassverk fortsatt i drift og produserer servise, vaser og andre kunstgjenstander i glass. Flere kjente designere har vært med på å utforme glassverkets kolleksjon. De mest kjente er kanskje Per Spook, Vebjørn Sand, Per Winge og Ari Behn. Foruten å være en aktiv industri, er Magnor Glassverk en turistattraksjon med rundt 220 000 besøkende hvert år. Glassverket byr på fabrikkutsalg, utstillinger av produkter og en mulighet til å se hvordan glasset blir formet i glasshytta. Dag Burgos. Dag René Burgos Spangen (født 21. oktober 1966) er en skiløper fra Guatemala. Burgos deltok i vinter-OL i Calgary i 1988 for Guatemala på 15 km og 30 km langrenn for herrer. Burgos endte på 80. plass i begge disiplinene. Dag Burgos er av delt norsk og guatemalansk opphav. Torbjørn Kjørmo. Torbjørn Kjørmo (født 17. juni 1941) er en norsk lærer og forfatter. Han vokste opp i tettstedet Hovsherad i Lund kommune, helt sør i Rogaland. Han har jobbet som lærer og rektor i barneskolen. Han har også skrevet og gitt ut flere bøker. Den første boken var om detektiven Knut Gribb. Totalt har han skrevet tre bøker om ham, i tillegg til flere noveller som er ble trykket i Detektivmagasinet. I 1999 ga han ut romanen "Etter kongens ufravikelig ordre". Etterpå fulgte "I niende måned" og diksamlingen "Reis deg opp, menneske". Etter kongens ufravikelig ordre. Etter kongens ufravikelige ordre er en roman om General Carl Gustaf Armfeldt sitt hærtog mot Norge i 1718-1719. Den er skrevet av Torbjørn Kjørmo. Boken ble utgitt på Huitfeldt forlag i 1999. Dette er en skjønnlitterær bok hvor leseren får et innblikk i hvordan soldater, både på norsk og svensk side, opplevde denne krigen. Monsonitt. Monsonitt er en type granitt som utvinnes ved Annfinnslett i Lødingen. Steinarten er mørk med lysere krystaller. Polert fermstår den som nesten helt sort. Brukes til fasadestein, gravstøtter, benkeplater ol. men er og¨så velegnet til skulpturering. Flere av skulpturene i Skulpturlandskap Nordland er fremstillt av monsonitt fra Annfinnslett. Voulpaix. Voulpaix er en kommune i departementet Aisne i regionen Picardie nord i Frankrike. Magnus Erlsboe Haslund. Magnus Erlsboe Haslund (født 8. desember 1970 i Oslo) er forfatter, skuespiller og regissør. Han er utdannet historiker ved Universitetet i Oslo. Han er sønn av skuespiller Veslemøy Haslund og filmregissør Leif Erlsboe, og er gift med Kristin Haslund. Magnus debuterte som skuespiller fem år gammel i en reklamefilm og spilte i flere kortfilmer og reklamefilmer som ung. Hans første store rolle i en spillefilm kom med "Lars i porten" (1983) i rollen som Lars. Filmen vant Amanda-prisen i 1985. Magnus jobbet senere med film, TV og reklame. I 1998 regisserte han kortfilmen "Fullstendig tåkelagt" med Aksel Hennie og Erik A. Schjerven samt flere reklamefilmer. Som forfatter har Haslund skrevet blant annet manuset til filmen "Full pakke", flere episoder av såpeserien "Hotel Cæsar" på TV 2, samt at han var medforfatter på filmen "Izzat" (dog ikke kreditert pga. en kontraktsklausul). Som manuskonsulent har Magnus jobbet med filmer som blant andre "Den siste revejakta", "Izzat" og "Import-eksport". Fra og med 2001 jobbet han som manusredaktør og senere som manusforfatter på Hotel Cæsar, i tillegg til en periode i NRK. Solothurn S-18/1000. Solothurn S-18/1000 er en 20 mm anti-panservognrifle fra Tyskland, produsert hos Solothurn i Sveits. Solothurn i Sveits var eid av det tyske selskapet Rheinmetall, som brukte selskapet til å produsere våpen de ikke selv hadde lov å produsere i Tyskland i mellomkrigstiden. Våpenet er halvautomatisk og har våpenmagasin med kapasitet på 10 patroner. Karine Icher. Karine Icher (født 26. januar 1979 i Châteauroux) er en fransk profesjonell golfspiller som spiller på LPGA-touren og Ladies European Tour. Amatørkarriere. Karine Icher hadde en fremgangsrik amatørkarriere. Hun er to ganger fransk juniormester etter å ha vunnet for årsklassen jenter 15-16 i 1994 og årsklassen jenter 17-18 i 1996. I 1997 var hun del av det seirende europeiske laget som vant Vagliano-trofeet og vant Spanias International Amateur Open of Spain mens hun i 1998 vant den franske amatørcupen. I 1999 vant hun med det europeiske laget Vagliano-trofeet, var del av det vinnende franske laget ved det europeiske lagmesterskapet, forsvarte den franske amatørcupen og vant det Tysklands International Amateur Open. I 2000 vant hun det franske International Amateur Open og var i 2000 deltager i det vinnende franske laget i Espirito Santo Trophy, som var amatør-verdensmesterskap for lag for kvinner, og sluttet som nummer fire i den individuelle konkurransen. Hun ble profesjonell den 1. september 2000 og ble den siste på Ladies European Tour kvalifiseringsskole som fikk fulle rettigheter for 2001 sesongen. Profesjonell karriere. I hennes debutsesong på LET i 2000 vant Icher to turneringer, Palmerston Ladies German Open og Mexx Sport Open og avsluttet året på tredjeplass på pengelisten, og nummer to bak Suzann Pettersen for tittelen Årets LET-debutant. I 2002 vant hun Caja Duero Open de Espana, fikk delt 7. plass i Evian Masters og kvalifiserte seg på tredje plass for det europeiske Solheim Cup-laget. Hun oppnådde å få en delvis adgang til LPGA-touren for 2003-sesongen etter å ha fått en delt 38. plass på kvalifiseringsskolen i 2002, men valgte å fortsette fulltid på LET-touren. Hun oppnådde samme status som året før 2004-sesongen for LPGA-deltagelse ved å komme 65. plass på kvalifiseringsskolen. Icher spilte hele sesongen på LET i 2004, og fikk fem topp ti-resultater medregnet seieren i Catalonia Ladies Masters. Hun oppnådde å beholde den delvise adgangen til LPGA-touren for 2005-sesongen med en delt 55. plass på kvalifiseringsskolen, og valgte å spille sin debutsesong på LPGA. En andreplass i Corona Morelia Championship i Mexico betydde at hun bedret rangeringen sin og fikk full adgang til LPGA-sesongen 2005. Hun endte på 30. plass på pengelisten i debutsesongen. Hun vendte tilbake til LET for å spille Catalonia Ladies Masters hvor hun forsvarte seieren fra året før. Hun begynte 2006-sesongen ved sammen med Gwladys Nocera å representere Frankrike ved Women's World Cup of Golf. Resultater i major-turneringer. CUT = kvalifiserte seg ikke til andre halvdel av turneringen. Grønn bakgrunn er seire. Gul bakgrunn er topp-10 resultat. The Aftermath. «The Aftermath» er en sang fra Iron Maidens tiende album "The X Factor". Sangen er den sjette sangen på albumet. Som mesteparten av sangene på "The X Factor", så begynner denne sangen rolig, men glir raskt oer til en rytmisk og mørk sang. Sangen er skrevet av Steve Harris, Blaze Bayley og Janick Gers. Sangen har en spilletid på 6 minutter og 21 sekunder. Bakgrunn. «The Aftermath» er en sang som stiller spørsmål om hvorfor vi trenger krig. Den har og noen elementer fra «Fortunes of War», hvor sangen forteller om de psykologiske skadene etter en krig. Den ungarske garde. Den ungarske garde (ungarsk: «Magyar Gárda») er en høyreekstrem, nasjonalistisk paramilitær bevegelse i Ungarn. Den ble grunnlagt gjennom en «lojalitetsed til Ungarn» av dets medlemmer i Budaslottet i Budapest i august 2007. Bevegelsen støttes av, og utviklet seg ut fra, det høyreradikale partiet Jobbik. En av Magyar Gárdas grunnleggere, Gábor Vona er partileder i Jobbik. Organisasjonens fulle navn er Magyar Gárda Hagyományőrző és Kulturális Egyesület (norsk: «Foreningen for Den ungarske garden til beskyttelse av tradisjoner og kultur») Forhold til Jobbik. Magyar Gárda har utviklet seg med utgangspunkt i partiet Jobbik, og partiets nåværende leder, Gábor Vona var en av Magyar Gárdas stiftere. Både Magyar Gárda og partiets nære relasjoner til denne er kontroversielt, og 10. mars 2008 trakk tre sentrale personer i Jobbik (Dávid Kovács, en av partiets stiftere og første leder, Ervin Nagy, komiteleder og Márton Fári, tidligere leder av partiets etiske komite) seg fra partiet som følge av denne tette kontakten, og utstedte en erklæring hvor de hevdet av «Jobbik har blitt uadskillelig fra Garden, og tar slik ansvar for noe det i det lange løp ikke kan kontrollere». Uniformering. Gardens utseende bringer tankene hen til det fascistiske Pilkorset. Uniformen består av svarte støvler, svarte bukser med hvit skjorte og svart vest med en løve på ryggen og et våpenskjold foran. De bærer skyggeluer og rød- og hvitstripede skjerf. Gardens våpenskjold er basert på den såkalte Ungarske Emeric og består av rød-hvite horisontale striper med 9 gyldne løver plassert på fire røde striper (3-3-2-1 løver per stripe. Løvene symboliserer forskjellige dyder; de første tre løvene står for styrke, tapperhet, disiplin (soldatens dyder); de to neste for ære, stolthet, utholdenhet (borgerens dyder); de to neste for tiltro og renhet (det offentliges dyder)og den siste for visdom (lederens viktigste dyd). Målsetting. Gruppen hevder selv at deres mål er «å forsvare det fysisk, psykisk og mentalt forsvarsløse Ungarn». Andre, som tidligere statsminister Ferenc Gyurcsány og den internasjonale presse, sammenligner bevegelsen med den nasjonalsosialistiske "Sturmabteilung" i Weimarrepublikkens Tyskland. Magyar Gárda har blitt beskyldt for å stå bak flere voldelige angrep på romer i Ungarn den siste tiden. Flere av disse angrepene har ført til regelrette drap. Forbud. Den ungarske påtalemyndigheten saksøkte bevegelsen, og anklaget denne for å ikke fylle kriteriene til å være en forening. Saken ble utsatt en rekke ganger, og da den endelig kom opp, blokkerte medlemmer av bevegelsen adgangen for journalister til rettsforhandlingene. 16. desember 2008 avsa retten i Budapest ("Fővárosi Bíróság", tilsvarende den norske tingretten) kjennelse hvor "Magyar Gárda" ble oppløst, da retten slo fast at bevegelsen stred mot de minoritetsrettighetene som er garantert i den ungarske konstitusjonen. Bevegelsen anket avgjørelsen, men dette ble i første omgang opprettholdt av ankeinstansen ("Fővárosi Ítélőtábla") den 2. juli 2009. Etter denne kjennelsen uttalte representanter for bevegelsen at de ville vurdere anke til den ungarske høyesterett, og om nødvendig helt til Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg og hevdet at det ungarske rettsvesen ga etter for politisk press. Reorganisering. Etter forbundet har bevegelsens ledere arbeidet for å omorganisere denne som en vanlig samfunnsmessigorganisasjon med navn "Magyar Gárda-stiftelsen", og vært aktiv innen kulturelle og nasjonsbyggende aktiviteter, i stedet for politiske aksjoner. Den har avholdt minst ytterligere en edsavleggende seremonier, og planlegger flere rundt i landet. Landets myndigheter protesterer på bevegelsens fornyede aktiviteter og påtalemyndigheten hevder at den nye organisasjonen er et forsøk på å omgang rettskjennelsene. I februar 2010 vedtok det ungarske parlamentet en lov som skjerper straffer for dem som deltar i forbudte organisasjoner. Walk. «Walk» er en sang av Pantera, fra albumet "Vulgar Display of Power". «Walk» går i 12/8, som fører til at rytmen får en form av «vandrende» rytme, og den inneholder en av gitaristen «Dimebag» Darrell Abbotts mest kjente riff og soloer. En liveversjon av «Walk» kan bli funnet på ', og studioversjonen finnes også på bandets Greatest Hits-album, '. Sangen kan bli funnet på musikkvideospillet "Rock Revolution". Mottagelse. Sangen endte opp på 16. plass på VH1s 40 Greatest Metal Songs og er den mest kjøpte Panterasangen på iTunes. Sangen kom på 35. plass på UK Singles Chart. "Guitar World" magazine stemte sangens solo til den 57. beste soloen noensinne. Omslaget. Singelens omslag er et screenshot fra bandets musikkvideo for «Mouth For War». Avenged Sevenfold sin coverversjon. Avenged Sevenfold spilte inn et cover for "WWE Wreckless Intent"-albumet, men sporet ble klippet ut, og dukket senere opp på et samlealbum fra "Kerrang!". De covret også sangen for DVD/CD-utgivelsen, "Live in the LBC & Diamonds in the Rough", med en annen fan, 'Matteo', som sang sangen for M. Shadows. Denne versjonen kan bli funnet på "Outtakes"-menyen på Avenged Sevenfolds "All Excess"-DVD, og ble lagt ut til salgs på iTunes og Vcast. Andre coverversjoner. Sangen har blitt covret av mange band, inkludert Trivium, Seether, Operator, Disturbed (vanligvis med medlemmer av Pantera som ble med), Alice in Chains, Avenged Sevenfold, Sevendust, og Fear Factory (en del av det). Godsmack fremførte en coverversjon som kan bli funnet på DVDen deres, "Smack This!". Bandet Kilgore spilte inn en versjon for "Extreme Championship Wrestling: Extreme Music"-CDen som Rob Van Dams inngangstema. Waffenfabrik Solothurn. Waffenfabrik Solothurn var en våpenprodusent fra Sveits. Det sveitsiske selskapet Schweizerische Industrie Gesellschaft (SIG) opprettet i 1923 fabrikken Solothurn AG i Solothurn for produksjon av ammunisjon. Selskapet ble så kjøpt opp av tyske Rheinmetall Borsig. Selskapet ble så brukt for å produsere våpen for Nazi-Tyskland som ikke tyskerne selv fikk lov til å produsere pga restriksjoner etter første verdenskrig ifølge Versaillestraktaten. I 1929 produserte de det første maskingeværet; S2-100, som gikk under navnet MG29 i eksportkatalogen. Året etter kom en oppdatert versjon; S2-200, med eksportnavnet MG30. Dette ble basismodellen for de senere MG34 og MG42. Fabrikken sto også bak designet og fremstilling av en prototype av maskinpistolen MP34 under fabrikknavnet S1-100. Selskapet ble lagt ned i 1949. Jubeldoktor. Jubeldoktor "(doctor jubilaris)" er en svensk akademisk tittel som ved en særlig promovering tildeles den som 50 år tidligere er blitt promovert til doktor ved et universitet. Tittelen kan forkortes til "Fil. jubeldr" eller "FjubD". Huset Valois. Huset Valois (den bokstavelige meningen av Valois er «i dalen» eller «fra dalen») var en yngre gren av Huset Capet, og etterfulgte denne familien som konger av Frankrike fra 1328 til 1589. En yngre gren av familien regjerte som hertuger av Burgund fra 1361 til 1482. Huset Valois var etterkommere av Karl av Valois, den fjerde sønnen av kong Filip III av Frankrike og baserte deres krav på den franske tronen ved å gå forut for Edvard III av England og Johanna II av Navarra ved en reintroduksjon av den saliske lov. Uventet arv. Posisjonen til Huset Capet syntes å ha vært helt sikker både under og etter regimet til Filip IV av Frankrike. Filip hadde tre overlevende sønner (Ludvig, Filip og Karl). Hver av sønnene ble konge av Frankrike etter hverandre, men de døde alle unge og uten mannlige arvinger (alle fikk dog døtre). Da Karl IV døde i 1328 var etterfølgelsen til den franske trone helt åpen. I 1328 var det tre akseptable kandidater til tronen; Under den saliske lov, som kun anerkjente den mannlige slektslinje, ville tronen bli gitt via de mannlige etterkommerne av Karl av Valois. I England hørte kong Edvard III om nyhetene og gjorde sitt eget krav på den franske kronen. Hans mor var Isabella, søster av de tidligere tre kongene av Frankrike, og således var hans krav på tronen meget sterkt (om det ikke var for den saliske lov). Som ventet gikk den engelske kongens protester for døve ører. Det var opplagt at ingen franskmann ville akseptere en engelsk konge som deres hersker. Da diplomati og forhandlinger feilet måtte Edvard III styrke sitt krav med makt om han skulle gjøre krav på tronen. Disse hendelsene var således en viktig grunn til Hundreårskrigen mellom England og Frankrike. Valois-Angoulême. Anvendelsen av salisk lov betydde at med at Valois-slektslinjene døde ut på den mannlige siden ville Huset Bourbon følge som etterkommere av Ludvig IX. Olav Verpe. Olav Andreas Verpe (født. 13. mars 1987) er vokalist i den norske musikkgruppen Wild Water. Olav stiftet Wild Water sammen med Daniel Brinch i 2003. Han er broren til bandmedlemmet Harald Verpe, samt Hans Henrik Verpe og Eva Verpe. Verpe er hovedsakelig tekstforfatter i Wild Water. Tekstene hans er basert rundt åndelig refleksjoner med en tydelig religiøs undertone. Olav Verpe er kristen og han har selv uttalt til Norges Unge Katolikker at religion og Gud er en viktig inspirajonskilde. Ved siden av musikken jobber Verpe med barn og ungdom i bydel Alna. Han har både jobbet som musikklærer i skolen og med ungdomsarbeid på Tveita fritidsklubb. Ord (informatikk). Ord (engelsk: "word") er en benevnelse som benyttes om den naturlige datastørrelsen i en gitt datamaskin. Et ord er ganske enkelt en samling av bit som håndteres samtidig av maskinen. Antallet bit i et ord, kalt ordstørrelsen, er et viktig kjennetegn ved enhver datamaskinarkitektur. Vanlige ordstørrelser i dagens PC-er er 32 og 64 bit. Ordstørrelsen påvirker mange sider av datamaskinens oppbygging og virkemåte. De aller fleste registrene er vanligvis på størrelse med et ord. Ordstørrelsen har sammenheng med hvor store tall datamaskinen opererer med. Mengden data som overføres mellom CPU og dataminnet er vanligvis på størrelse med et ord. Det samme er også adressene som brukes til å angi hvor noe ligger i minnet. Moderne datamaskiner opererer ofte med ordstørrelser på 16, 32 og 64 bit. Et utall andre størrelser har blitt brukt opp gjennom historien, for eksempel 8, 9, 12, 18, 24, 36, 39, 40, 48 og 60 bit. Noen av de tidligste datamaskinene brukte titallsystemet istedenfor det binære, og hadde dermed ordstørrelser på 10 eller 12 desimale sifre. Noen hadde ikke noen fast ordstørrelse i det hele tatt. Noen ganger er ordstørrelsen definert med tanke på kompatibilitet med tidligere datamaskiner. Den mest vanlige mikroprosessoren i personlige datamaskiner (slik som Intel Pentium og AMD Athlon) er eksempler på dette. Intels IA-32-arkitektur er en utvidelse av designet til Intel 8086, som hadde en ordstørrelse på 16 bit. IA-32-prosessorer støtter fortsatt programmer skrevet for 8086 (x86), så definisjonen av et ord forble på 16 bit, selv om de nå vanligvis opererer med datatyper med 32 bit. Dette har blitt overført videre til x86-64-arkitekturen, som også definerer et ord som 16 bit, til tross for at de er laget for å vanligvis jobbe med datatyper med 64 bit. Valg av størrelse. Valg av ordstørrelse er en viktig faktor når man designer en ny datamaskinarkitektur. Ofte vil de forskjellige bruksområdene ha preferanser for forskjellige antall bit, men for designet i sin helhet vil det være best om man holder seg til én størrelse eller et lite antall størrelser. Disse størrelsene vil enten består av et helt antall av en grunnleggende størrelse, eller gå opp et helt antall ganger i en grunnleggende størrelse. Denne grunnleggende størrelsen blir ordstørrelsen. Tegn- eller bytestørrelsen har ofte betydning for valget av ordstørrelse. Frem til midten av 1960-årene lagret man ofte tegn i seks bit, som gjorde det mulig å representere 64 forskjellig tegn (store bokstaver, sifre, osv.). Ettersom det var mest praktisk, valgte man å ha ord som bestod av et helt antall tegn. I 6-bit binære maskiner var en ordstørrelse på 36-bit vanlig, noe som også passet godt til flyttall. Når IBM lanserte sin 360 ble det standard å benytte 8 bit til å representere tegn, noe som gjorde at også små bokstaver kunne brukes. Ordstørrelsen ble følgelig multipler av 8 bit, med 16, 32 og 64 bit som vanlige ordstørrelser. Arkitekturer med varierende ordstørrelse. Tidlige maskiner hadde gjerne arkitekturer som benyttet noe som har blitt kalt "variabel ordstørrelse". I slike maskiner hadde ikke operander noen fast størrelse. En spesiell markering ble isteden brukt for å angi slutten. Slike maskiner lagret ofte tall som BCD-kode. Eksempler på slike maskiner er IBM 702, IBM 705, IBM 7080, IBM 7010, UNIVAC 1050, IBM 1401 og IBM 1620. Ord- og byteadressering. Hvordan minnet er lagt opp i en arkitektur avhenger av ordstørrelsen, og da spesielt størrelsen på den minste minneenheten som kan adresseres direkte. Dette har ofte hvert et ord, noe som gjør at etterfølgende adressenumre viser til etterfølgende ord i minnet. Dette er hensiktsmessig for datamaskiner som nesten alltid opererer på data som består at ett eller flere hele ord. Dette gjør at adressene blir mindre enn om man hadde kunnet adressere mindre enheter, noe som sparer plass. Dette gjør det igjen mulig å ha mindre instruksjoner eller flere forskjellige typer instruksjoner. Når behandling av individuelle byte er vanlig, vil det være mer praktisk å kunne adressere hvert enkelt byte i minnet fremfor de større ordene. Dette krever flere bit i adressen for samme mengde minne. Det er fortsatt mulig å adressere ord, så lenge de består av et helt antall byte. Dette var løsningen man valgte for IBM 360, og har vært den mest vanligste siden. Toerpotens. Avhengig av presisjonen man er ute etter, trenger man forskjellige mengder minne for å lagre verdier. Det vanligste er at disse størrelsene er størrelsen på den minste adresserbare dataenheten (byte eller ord) ganget med en toerpotens. For å regne om en indeks inn i en tabell til en minneadresse trenger man dermed bare å utføre et bitskift fremfor å måtte utføre en multiplikasjon. Grunnet dette er antallet byte i et ord i moderne datamaskiner en toerpotens. Størrelsefamilier. Ettersom datamaskiner har blitt mer komplekse, har viktigheten av én sentral ordstørrelse i en arkitektur gått ned. De mer avanserte prosessorene i dag kan håndtere mange forskjellige datastørrelser, men markedskreftene presser på for å beholde bakoverkompatibilitet med eksisterende prosessorer. Resultatet er at det som ville vært den sentrale ordstørrelsen i det nye designet blir nødt til å dele rollen med den sentrale ordstørrelsen i det gamle designet. Den originale ordstørrelsen blir dermed værende i alle fremtidige kompatible design og blir dermed basisen i en størrelsefamilie. Midt i 1970-årene utviklet DEC VAX som en etterfølger til PDP-11. Selv om VAX var en 32-bit arkitektur, brukte de betegnelsen "word" (ord) om en størrelse på 16 bit mens betegnelsen "longword" (langt ord) ble benyttet om 32 bit. Dette står i kontrast til tidligere maskiner, hvor den naturlige datastørrelsen ble kalt "ord" og den halve størrelsen "halvord", hvis noe i det hele tatt. I tillegg kalte VAX 64 bit for "quadword", hvor "quad" kommer av det latinske ordet for fire. Et annet eksempel er x86-familien. Den originale 8086-arkitekturen hadde en ordstørrelse på 16 bit, men den senere 80386 var en prosessor som opererte med 32 bit. Hadde 80386 vært et selvstendig design, ville ordstørrelsen vært 32 bit, men som en videreføring av 8086-designet forble benevnelsen "ord" knyttet til en datastørrelse på 16 bit. Det samme skjedde igjen med x86-64 som gikk over til 64 bit som naturlig enhet, men beholdt kompatibiliteten med de tidligere 16- og 32-bit prosessorene, og dermed 16-bit ord. Dermed vil man i dag se datamaskinarkitekturer basert på en familie med nært beslektede størrelser snarere enn én enkelt altoverskyggende ordstørrelse. I en slik familie vil de mindre størrelsen gå et helt antall ganger opp i de større. Å trekke frem én av disse størrelsene som ordstørrelsen vil virke tilfeldig, og den størrelsen som kalles "ord" kan hete det kun av historiske grunner. Dword, Qword og Oword. Sentrale størrelser utover ordet får gjerne egne navn. Dword ("double word" eller dobbeltord) er en enhet dobbelt så stor som et ord. På x86-maskiner, hvor ordstørrelsen er 16 bit, vil "dword" stå for en dataenhet på 32 bit eller 4 byte. Qword ("quadword" eller kvadrupelord) er en dataenhet like stor som fire ord. For å igjen bruke x86 som eksempel, vil et Qword består av 64 bit siden et ord består av 16 bit enten prosessoren er 16-, 32- eller 64-bit. Til slutt bruker Intel benevnelsen double quadrouple word eller "DQword" om dataenheten på 128 bit brukt av SSE. Microsoft Macro Assembler kaller den samme datastørrelsen Oword ("octuple word"). Arora. Arora er en kryssplattform open-source nettleser som bruker WebKit-motoren, bygget oppå Qt. Den har et minimalistisk lettvekts-grensesnitt, som inkluderer bruk av faner, enkle historie- og bokmerker-funksjoner og global bruker-CSS. Historie. Den originale kodebasen ble skrevet for Trolltech av Benjamin C Meyer ("icefox"), en Qt-utvikler. Den ble sluppet som Qt Demo Browser (Qt Prøve-Nettleser) som en del av Qt 4.4.0, for å demonstrere mulighetene til den da nye Qt-WebKit-integrasjonen. Etter dette jobbet Meyer videre på koden uavhengig, med navnet Arora. Château de Taillebourg. Château de Taillebourg er en tidligere fransk festning fra middelalderen, i dag i ruiner, som er bygget på toppen av et berg med utsyn over landsbyen Taillebourg og dalen langs elven Charente. Den ligger i det franske departementet Charente-Maritime. Festningens plassering i terrenget er meget strategisk og ble i middelalderen betraktet som uinntagelig, og var derfor midtpunkt i en rekke konflikter i løpet av middelalderen. Den var fokus i flere episoder i løpet av Saintongekrigen og deretter i Hundreårskrigen. I 1194 inntok og ødela Rikard Løvehjerte festningen. Geoffrey III av Rancon, herre over festningen, ble drept i denne striden. Rikard hadde kjempet mot sin far i en allianse sammen med sine brødre og den franske kongen Ludvig VII av Frankrike. Dette opprøret mot kong Henrik II av England feilet, og som resultat mistet Rikard sin makt som hertug av Aquitaine. I et senere hærtokt bekjempet Rikard opprørske adelsmenn i sitt gamle hertugdømme som da var kontrollert av hans far. Denne konflikten varte i fem år og endte med en seier for Rikard og hans ødeleggelse av den antatte uangripelige festningen i Taillebourg. Festningen var utilgjengelig fra tre sider, beskyttet av bratte fjell, og den fjerde siden mot landsbyen var godt befestet. Rikard forsto at en erobring av festningen i Taillebourg ville føre til at de øvrige opprørske baronene ville gi seg. Hans erobring av Taillebourg var hans første store militære seier. Den nåværende festningen var en base for Ludvig IX av Frankrike som gjest av Geoffrey IV av Rancon før slaget ved Taillebourg i 1242. Château de Taillebourg har i dag blitt omgjort til en offentlig hage hvor man kan se galleriet med skåldehuller, brystvernet fra 1700-tallet og den gamle festningens rom under bakken. Stedets geografiske posisjon gir et utmerket utsyn utover dalen Charente. Geni.com. Geni.com er et genealogi-beslekted nettsamfunnsside startet opp i beta-modus den 16. januar 2007 av Web 2.0-firmaet Geni, Inc. Over tredve millioner profiler ble opprettet av over to millioner brukere per 30 september 2008. Geni eier også firmaet som driver forretningsmeldingstjenesten Yammer. Wilhelm Henie. Wilhelm Henie (født 7. september 1872, død 10. mai 1937) var forretningsmann (pelshandler og sykkelforhandler) og idrettsutøver. Han representerte Oslo Velocipedklub og Oslo Skøiteklub. Han er mest kjent som manager og far til Sonja Henie. Wilhelm Henie vant i 1894 VM i banesykling, 100 km som gikk i Antwerpen. Han var riktignok påmeldt via det danske forbundet siden Norge ikke var medlem av det internasjonale sykkelforbundet på denne tiden. Tidligere samme år hadde han gjort det veldig bra under noen baneritt i England. I 1896 ble han nummer to i EM i hurtigløp. Palmegribb. Palmegribb ("Gypohierax angolensis") er en veldig stor rovfugl. Den hekker i skoger og savanner i område sør for Sahara, vanligvis nær vatn, og utbredelsen sammenfaller med oljepalmens. Palmegribben blir 51-60 cm lang med et vingespenn på 130-150 cm, og veier fra 1,3 til 1,8 kg. Fuglen er lett igjenkjennelig som voksen. Palmegribben er hvit, med unntak av rygg-, armsving- og dekkfjær som er svarte. Den har en rød øyeflekk. Ungfuglen, som bruker 5 år får å få den voksne fjærdrakten, er mørk brun med gul øyeflekk, som blir lysere etter hver draktfelling. I sterk motsetning til de andre rovfuglene, er favorittmaten til palmegribben fruktene til olje- og raffiapalme, "Elaeis guineensis" og "Raphia vinifera". I områder med få oljepalmer vil palmegribben ete krepsdyr og bløtdyr, iblant også fisk. Fuglene kan danne løse kolonier. Et enkelt egg blir ruget i 6-7 uker. Egget er hvitt med brune flekker. Ungen forlater reiret etter ca. 3 måneder. Qin Er Shi Huangdi. Qin Er Shi Huangdi (kinesisk: 秦二世皇帝, pinyin: "Qín Èr Shì Huángdì"; eller Qín Èr Shì ("annen keiser av Qin[-dynastiet]", født 230 f.Kr. i Kina; død i oktober 207 f.Kr.; regjeringstid: 209 – 207 f. Kr.) var den annen keiser av Kina. Hans personlige navn var Yíng Húhài (嬴胡亥). Han var sønn av Qin Shihuangdi, den første keiser av Qin-dynastiet, men han var ikke den egentlige kronprins. I 210 f.Kr. ledsaget han sin far på en reise øst i Kina, og under den døde brått keiseren. Etter råd fra overevnukken Zhao Gao og kansleren Li Si forfalsket han det dekret som faren hadde utferdiget – og som egentlig foreskrev at det var broren Fusu som skulle overta. Det forfalskede dekretet bestemte at Fusu skulle begå selvmord og at han selv skulle overta som keiser. Som keiser maktet han ikke å stagge opprørerne som truet riket og dynastiet. Han var også så avhengig av overevnukken Zhao Gao at han raskt ble dennes marionett. I 207 f.Kr. stod dynastiet på sammenbruddets rand. Zhao Gao fryktet da at keiseren ville komme til å gi ham alene ansvaret for miséren. Derfor sammensverget Zhao Gao seg med andre for å tvinge keiseren til selvmord. Etter at Er Shi hadde tatt sitt liv, gjorde Zhao Gao en sønn av Fusu, Ziying, til ny konge av Qing. Kort etter tok Ziying livet av overevnukken Zhao Gao, og overgav seg ett år etter til opprøreren Liu Bang. Kristiansands Dampskibsselskap. A/S Kristiansands Dampskibsselskap (KDS) var et fergerederi som drev fergetrafikk mellom Kristiansand og Jylland både før og etter 2. verdenskrig. Fergehavnen i Hirtshals er bygget ut gradvis før og etter krigen og er blitt den danske anløpsbyen. Opprinnelig gikk trafikken til og fra Frederikshavn. Parallelt med bilismens utvikling har rederiet og også senere ferjeselskaper utviklet skip som i dag frakter store mengder reisende, kjøretøyer og gods mellom de to landene. A/S Christianssands Dampskibsselskab (senere KDS), har operert skipene D/S «Jylland» (fra 1903), D/S «Nyland» (til 1912), D/S «Skagen» (fra 1912), M/S «Skagerak I» (1939–1944), M/S «Jylland» (1948–1967), M/S «Skagen» (1958–1968), M/S «Skagerak» (1965), M/S «Holmia» (1967 – chartret), M/S «Christian IV» (1968) 3. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 3. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 25. april og ble avsluttet med Korsvoll – Glimt 2 28. april. Resultater. 03 Den Gamle og Anerkjente Skotske Ritus. Forfatningsdokument av det skotske ritus. Den Gamle og Anerkjente Skotske Ritus best kjent som «The Ancient and Accepted Scottish Rite of Freemasonry» er et gradssystem innenfor det internasjonale frimureriet med 33 grader, som fikk sin moderne utforming ved dannelsen av "Mother Supreme Council" i Charleston, Sør-Carolina, i mai 1801. Ritens umiddelbare forgjenger var Riten av Perfeksjon med 25 grader fra 1758. En frimurerisk rite utgjøres av en serie med grader som følger på hverandre og som tildeles av ulike frimureriske organisasjoner kalt losjer innefor den Skotske Ritus. I praksis er alle disse "losjene" samlet innenfor en organisasjon og administreres samlet i motsetning til York-rite hvor det er flere selvstendige organisasjoner og hvor kandidaten må søke om medlemskap til hver enkelt organisasjon. Hver av losjene innenfor den Skotske Ritus har en ledelse som tildeler gradene og administrerer arbeidet. Denne øverste ledelsen på nasjonalt plan kalles i Den Skotske Ritus for ett "Supreme Council." USA er delt i to forskjellige jurisdiksjoner, eller myndigheter, innefor den Skotske Ritus. Den ene kalles "Northern" og består av stater i den nordøstre delen av USA, den andre kalles "Southern" og består av alle de andre statene. Navnene på, og innholdet i, de forskjellige gradene varierer noe mellom de to jurisdiksjonene, men hovedbudskapet i de viktigste gradene er forholdsvis likt. Det skotske system har flere navn og er i dag den høygradsritusen/-systemet som er mest utbredt og praktisert i verden. Denne retningen er én av to hovedretninger innen frimureriet i USA. Den andre store, amerikanske retningen, York-riten, anses for å være mer humanistisk enn den skotske. Gradsoppbygging. Den Skotske Ritus består grunnleggende av 29 grader fra 4 til 32. I tillegg finnes tre grader som kun er administrative. Disse er: KCCH (en grad mellom 32 og 33 grad), 33 grad (tilsvarende XI grad i norge) og "Active 33" som er forbeholdt statsstormestere innenfor den Skotske Ritus (SGIG) og andre medlemmer av "Supreme Council." I praksis er det snakk om 29 grader, men hvor mange av disse gradene som faktisk blir oppsatt varierer sterkt mellom de forskjellige Skotske Ritus. På steder hvor bare de viktigste gradene blir oppsatt eller ett begrenset utvalg av grader settes opp tildeles "mellomgradene" etter at visse bøker/skrifter er gjennomgått. Det å oppnå tredje grad, den såkalte Mestergraden, representerer i mange systemer tilegnelse av den høyeste graden i frimureriet. De øvrige gradene blir ofte referert til som tilleggsgrader, selv om nummereringen av gradene kan antyde et hierarki. De representerer heller en utvidelse av den frimureriske utdanning og er således høyere nivåer av instruksjon, og ikke høyere verdighet. De tre første gradene i systemet utføres i såkalte Craft Lodges eller Blue Lodges (St. Johannesloger i Det Svenske System), og tildeler gradene Lærling, Svenn og Mester. Craft Lodges opererer under såkalte Storloger, ikke direkte under den Skotske Ritus. De aller fleste losjer i den engelskspråklige verden tildeler ikke den Skotske Ritus sine versjoner av de tre første gradene. Det eksisterer imidlertid en håndfull losjer i New Orleans og andre større amerikanske byer som tradisjonelt har tildelt disse gradene. Den Skotske Ritus er en av flere frimureriske høygradssystemer en Mester kan søke seg til for å utvide sine frimureriske kunnskaper. Den Skotske Ritus bygger på de etiske og filosifiske læren i de såkalte Craft Lodges, gjennom dramatiske fremstillinger av de ulike gradene. De viktigste gradene er 4., 14., 18., 30. og 32. de såkalte "terminal" eller endelige grader Den Skotske Ritus has sine egene første tre grader, men for å unngå friksjon med York-rite gradene aksepteres de tre York-rite gradene som likeverdige med den Skotske Ritus tre grader. I praksis blir den Skotske Ritus tre grader bare vist frem ved spesielle anledninger. Hovedforskjellen mellom den Skotske Ritus tre grader og York-rites tre grader er at den hiramiske legenden ikke utfolder seg før langt ut i den Skotske Ritus og er ikke over før i 10 grad. 3. grad, som egentlig ikke hører til den Skotske Ritus fordi det er en forutsetning at man innehar denne når man blir opptatt i det Skotske systemet, har hovedfokus på det jødiske eller gammel-testamentariske som det heter innen ordenen. 14. grad ligner meget på Royal Arch graden i York-rite og brukes blant annet til å dele ut 14 grads ringen. 18. grads fokus ligger på det kristne og det rosenkreutzeriske. Her bindes kristendommen/Jesus og jesusbildet opp mot de gamle rosekreutzeriske skriftene fra 1600-tallet. (Grunnlaget er mye av det samme men det skotske frimurersystemet/frimureriet og det moderne Rosenkorsorden/AMORC har svært lite med hverandre å gjøre, også filosofisk). 30. grad bygger delvis på gammel-egyptisk religion og fokuserer på hvordan det man har gjordt gjennom livet bedømmes etter at livet er over og hvordan dømming generelt gjøres. Den første delen av graden har kjelenavnet "løgnergraden" fordi kandidaten blir stilt en serie med inngående spørsmål som ofte besvares med løgn. 32. grad er den store avslutningen i dette systemet. 32 graden består av to deler. Den første delen (kalt "The Encampment") er en oppsummering av hva kandidaten har sett gjennom gradene fra 4 til 31. Den andre delen er bygget på Zoroastriansk filosofi og avsluttes med at kandidaten går gjennom en symbolsk port som først ble fremvist i 4 grad. Kandidaten får også 32 grads hatten på slutten av 32 grads seremonien. Gradene. Det skotske system består av 33 grader. For å kunne bli opptatt i fjerde grad (Hemmelig mester) må man inneha tredje grad (Johannes mester). Den kristne avdelingen når sitt høydepunkt i Rosenkors-graden (18. grad), og den humanistiske avdelingen i "Hevner-graden" (30. grad). Jordskokk. Jordskokk ("Helianthus tuberosus") er en flerårig urt i kurvplantefamilien. Planten kommer fra Nord-Amerika og blir dyrket for rotknollene. Knollene er ujevne og ligner litt på store ingefærrøtter. I motsetning til de fleste andre knoller inneholder de ikke karbohydratet stivelse, men inulin (må ikke forveksles med insulin). Derfor er jordskokk en viktig kilde for industriell fremstilling av fruktose. Det gjør også at de lett går i oppløsning ved koking, og at enkelte kan få tarmgass av dem. Historie. Jordskokken ble dyrket av urinnvånere i Nord-Amerika. Europeerene oppdaget den da den franske oppdageren Samuel de Champlain fant dyrket jordskokk ved Cape Cod i 1605. Dyrking. Jordskokken er lett å dyrke. Til forskjell fra poteter tåler den å overvintre ute. Den enkleste måten å dyrke den på er å spa opp åkeren hver høst og samle inn det som finnes av større røtter. Neste år vil det spire av de bitene som ble igjen i åkeren. Jordskokken gir rikelig med næringsrike knoller og trenger mye gjødsel. Den har også godt av å bytte voksested med jevne mellomrom. Jordskokken sprer seg både med knoller og frø. Knollformering er sikrest, men den selvsår seg også relativt ofte. Anna Haava. Anna Haava på et bilde fra 1920-årene Anna Haava (født 15. oktober 1864 i Kodavere, død 13. mars 1957 i Tartu) var en estisk lyriker og oversetter. Hun var den mest avholdte lyrikeren i sin tid. Biografi. Anna Haava ble født som Anna Rosalie Haavakivi i en estisk bondefamilie. Familien la stor vekt på utdanning av dattera. Anna Haava begynte sin utdanning på godset Pataste mõis. Deretter gikk hun på en tyskspråklig privatskole i Saare-Vanamõisa. Fra 1878 gikk hun på Hoffmann privatskule i Tartu. Fra 1880 til 1884 gikk hun på den høyere jenteskolen i Tartu og fikk utdanning som guvernante. I årene fra 1892 til 1894 fortsatte hun utdanningen på ulike sykehjem i Tyskland, og senere arbeidet hun på et diakonissehus i Fürstenwalde ved Berlin. Deretter var hun frå 1894 til 1899 guvernante og sykepleier i Russland, blant annet i St. Petersburg og Novgorod. Einsomheten i utlandet og morens død i 1898 så vel som søsterens død noen år tidligere satte dype spor i henne. Ved århundreskiftet flyttet Anna Haava inn som husholder på garden til broren i Haavakivi i Livland. Senere var hun redaktør i avisa "Postimees" og fra 1906 arbeidet hun som frilansforfatter og -oversetter. I 1909 flyttet hun til Tartu, der hun stort sett bodde helt til hun døde. Hun står som en av de største lyrikerne i den estiske litteraturen. Hun er begravet på kirkegården Raadi-Friedhof i Tartu. Verk. Anna Haava debuterte som lyriker i 1886. Mellom 1888 og 1897 ble lyrikken hennes gitt ut i tre bind under tittelen "Luuletused" ('Dikt'). Deretter fulgte de to diktsamlingene "Lained" (1906) og "Ristlainetes" (1910). Med diktsamlinga "Põhjamaa lapsed" (1913) gav hun først og fremst ut kjærlighetsdikt med en autentisitet og intensitet som til da var ukjent. I 1920 kom "Meie päevist", der Haava har en samfunnskritisk tone. I 1924 fulgte diktantologien "Anna Haava luuletuskogu". Så kom "Siiski on elu ilus" (1930), "Laulan oma eesti laulu" (1935) og "Järelpõiming" (1936). Hennes dikt har også blitt tonesatt av estiske komponister. Anna Haava gav òg ut prosa. I 1911 samla ho aforismer under overskriften "Peotäis tõtt" (1900, 'En håndfull sannheter'). "Väikesed pildid Eestist" (1911) går for seg i barndomsmiljøet hennes. Først i 2006 ble selvbiografien "Mälestusi Laanekivi Manni lapsepõlvest" utgitt, posthumt. Anna Haava oversatte også mange klassikere til estisk, blant andre av William Shakespeare, Franz Grillparzer, Hugo von Hofmannsthal, Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller, Hans Christian Andersen. I tillegg oversatte hun russisk litteratur så vel som deler av den greske mytologien. Sonet Distribusjon. Sonet Distribusjon er et norsk musikkdistribusjonsselskap. Det er organisert som en avdeling under Universal Music AS i Norge, og står ansvarlig for distribusjon av et utvalg uavhengige norske plateselskaper. Hovedtyngden av repertoaret er ny, norsk musikk med sjangermessig stor spredning. Sonet har også ansvaret for Universal Music-platemerket Nightliner. The Edge of Darkness. The Edge of Darkness er en sang fra Iron Maidens tiende album "The X Factor".Denne sangen har en intro som høres ut som et helikopter som nærmer seg (fra filmen "Apokalypse Nå!"). Sangen er skrevet av Steve Harris, Blaze Bayley og Janick Gers. Sangen varer i 6 minutter og 39 sekunder. Bakgrunn. Sangen er basert på filmen "Apokalypse Nå!", som er basert på boken "Mørkets hjerte". Handlingen i filmen er at oberst Kurtz har blitt drevet gal av Vietnamkrigen, og har derfor etablert sin egen base dypt i Vietnams jungel og blåser i alle lover og regler. Mange av filmens dialoger er tatt med i sangen, men også mye er selvskrevet. Skopunarfjørður. Deler av Skopunarfjørður og Hestur sett fra Skopun Skopunarfjørður (, "Skopunsfjord") er et naturlig sund på Færøyene, som skiller Sandoy i sør fra Streymoy og Hestur i nord. Den har fått sitt navn etter bygda Skopun på Sandoy, som sammen med Kirkjubøur er de eneste bebyggelsene langs stredet. Skopunarfjørður er ikke noen fjord i tradisjonell forstand, men i færøysk er bruken av ordet utvidet til også å omfatte sund. Sandoyartunnilin, "Sandoytunellen", er en planlagt undersjøisk tunnel som skal gå fra Skopun og diagonalt over sundet. Tunnelen vil dermed bli 9 kilometer lang, hvilket vil gjøre den til den lengste undersjøiske tunnelen i verden. Skopunarfjørður er også regnet som skillet mellom de to store dialektområdene i færøysk språk, "nordenfjordsdialekt" og "søndenfjordsdialekt". Dette skillet blir nevnt for første gang i skrifter av Lucas Jacobson Debes fra 1673. Senere skiller Jens Christian Svabo dialektene i nord, sør og Tórshavn fra hverandre i sitt manuskipt til en færøysk ordbok. Han Gaozu. Keiser Han Gaozu (kinesisk 漢高祖; pinyin: Hàn Gāozǔ; 256 eller 247 f.Kr.-1. juni 195 f.Kr.), også ved sitt personlige navn Liu Bang (劉邦), var det kinesiske Han-dynastiets første keiser, etter Qin-dynastiets sammenbrudd, og regjerte fra 202 til 195 f.Kr. Sammen med Ming-dynastiets grunnlegget Zhu Yuanzhang, var han en av få kinesiske dynastigrunnleggere som opprinnelig kom fra bondeklassen. Ingeborg Reinaas. Ingeborg Reinaas (født 5. juni 1982) er en norsk sanger, danser og skuespiller. Hun kommer fra Åsenfjord i Levanger kommune i Nord-Trøndelag, og er utdannet ved Guildford School of Acting i England. Hun er mest kjent fra TV-programmet «Drømmerollen». Jobbik. a> under valgkampen i 2009, med partiets fane i bakgrunnen Jobbik Magyarországért Mozgalom (Bevegelsen for et bedre Ungarn) er et nasjonalistisk, ungarsk politisk parti. Dets forgjenger ble grunnlagt som Jobboldali Ifjúsági Közösség – Jobbik (Ungdomssamfunnet) i 2002; det ble organisert som et parti i 2003 på grunnlag av konservative fraksjoner innen Fidesz. Forhold til Magyar Gárda. Den paramilitære organisasjonen Magyar Gárda har utviklet seg med utgangspunkt i Jobbik, og partiets nåværende leder, Gábor Vona var en av Magyar Gárdas stiftere. Både Magyar Gárda og partiets nære relasjoner til denne er kontroversielt, og 10. mars 2008 trakk tre sentrale personer i Jobbik (Dávid Kovács, en av partiets stiftere og første leder, Ervin Nagy, komiteleder og Márton Fári, tidligere leder av partiets etiske komite) seg fra partiet som følge av denne tette kontakten, og utstedte en erklæring hvor de hevdet av «Jobbik har blitt uadskillelig fra Garden, og tar slik ansvar for noe det i det lange løp ikke kan kontrollere». Jobbik hevder selv at garden ikke bærer våpen og følgelig ikke er paramilitær. Politisk plattform. Jobbik har en åpen nasjonalistisk profil, med skarp brodd mot Ungarns 700 000 store befolkning fra Romfolket og 100 000 jøder. Partiet ønsker å framstå som et «anti-establishment» og anti-elitistisk parti, som verdiorientert, nasjonalt parti som er villig til å bruke radikale metoder som å samle hele nasjonen. Partiet benekter imidlertid selv for å være sjåvinistisk. Partiet fremhever at de står for antiglobalisme kristendemokrati EU-motstand nasjonalkonservatismeradikal nasjonalisme og politisk radikalisme og nasjonal selvråderett Partiet anerkjenner ikke oppdelingen av det tidligere Kongedømmet Ungarn og de grensene for landet som ble trukket opp ved Trianon-traktaten i 1920, som en konsekvens av første verdenskrig. Partiet ønsker å opprette et Stor-Ungarn som inkluderer de ungarske minoritetene i nabolandene. Gábor Vona betrakter seg som etterkommer av Attila og mener det er en løgn at ungarerne er en del av den finsk-ugriske folkestammen. Jobbik hyller den krigsforbryterdømte kroaten Ante Gotovina som en helt, «hvis patriotisme er et eksempel for oss alle». De tar avstand fra dommen fra krigsforbryterdomstolen i Haag. Ungarsk turanisme. Jobbik er mot EU og NATO og forkynner i stedet en ungarsk turanisme, dvs. en ideologi som går inn for en allianse med østlige folkeslag som i likhet med ungarerne hevdes å tilhøre hunerkongen Attilas til sammen 200 mill. etterkommerne. Den ungarske turanismen stammer fra 1800-tallet, men fikk i mellomkrigstiden et oppsving som en reaksjon på Ungarns tap av landområder ved Versailles-traktaten. Siden da har bl.a. Slovakia og Romania hatt betydelige ungarske minoriteter. Som mulige alliansepartnere nevner partiformann Gábor Vona Bulgaria og Tyrkia. I motsetning til mange moderne høyreekstremister ser ikke Vona islam eller muslimer som en fiende, noe også noen islamofobe har oppdaget. Jobbik, nazismen og høyrepopulismen. Jobbik er flere ganger kalt et nazistisk eller et fascistisk parti, men sier selv at beskyldninger om (ny-)nazisme, (ny-)fascisme, rasisme og antisemittisme er løgner fra «liberale massemedier og den politiske elite», bl.a. ved å intervjue et angivelig jødisk medlem av den ungarske garden. Folk fra Jobbik og den ungarske garden skal ha deltatt i en nazidemonstrasjon utenfor den tyske ambassaden i Budapest, men ifølge Jobbik selv var det snakk om en utbrytergruppe. 20. april 2011 skal folk fra Jobbik ha feiret Adolf Hitlers 112-årsdag. Jobbiks engelskspråklige hjemmesider inneholder ingen opplysninger om dette. Det nasjonalsosialistiske folkemord later til å være et ømtålig tema for Jobbik. I anledning noen planlagte arrangementer i 2009, da nynazister ønsket å markere årsdagen for Rudolf Hess' død 15. august, nektet Gabor Vona i et intervju å besvare et spørsmål om han oppmuntret sine tilhengere til å delta i arrangementer som fornektet Holocaust. Vona svarte «Hvis du er så interessert i jødiske forhold, foreslår jeg at du flytter til Israel.». Partiet er også plassert under sekkebetegnelsen høyrepopulisme. Det tar – i likhet med andre partier som kalles høyrepopulistiske – avstand fra en slik betegnelse. Krace. Krace var en norsk rockgruppe fra Hamar. De vant Norgesmesterskapet i rock i 2000, da var de bare 12 år gamle. Krace bestod av Fredrik Ryberg (gitar, vokal), Alexander Foss (bass, vokal) og John Birkeland Hansen (trommer, vokal). Bandet annonserte den 25. august 2008 via sin myspaceprofil at de tok en pause, men ble siden bekreftet oppløst. Ryberg og Birkeland Hansen er nå medlemmer av Dunderbeist sammen med tidligere Stonegard vokalist Torgrim Torve. Uku Masing. Uku Masing (tidligere Hugo Masing, født, død 25. april 1985) var en estisk filosof, oversetter, teolog og folklorist. Han utviklet estisk analytisk filosofi. Han skrev også poesi, mest om religiøse emner. Han skrev en roman, selv om han skrev den i 1930-årene, kom den ikke ut før etter hans død i 1989. Som folklorist var han en anerkjent forsker på eventyr og bidro med arbeider til Enzyklopädie des Märchens. Han ble tildelt ordenen Righteous Among the Nations av Yad Vashem og Israels Høyesterett for sitt arbeid med å hjelpe en jøde i Estland til å unngå fangenskap og Holocaust fra 1939 til krigens slutt, noe som utsatte ham for stor fare i denne perioden. Biografi. Masing var født i Raikküla i Rapla fylke. Han var en talentfull polyglot og kunne snakke fire språk da han gikk ut av skolen. Han begynte på Universitetet i Tartu i 1926 og studerte teologi. Mens han studerte, gav han ut en rekke dikt, oversettelser og essay. Han ble medlem av den innflytelsesrike gruppa av estiske poeter som i 1938 ble samlet av den litterært lærde Ants Oras som vær sterkt påvirket av T. S. Eliot. Den lille gruppa av poeter ble kjent som "Arbujad" ("Sannsigere") og inkluderte Heiti Talvik, Betti Alver, Paul Viiding, Bernard Kangro og Kersti Merilaas. På det meste var Masing i stand til å snakke rundt 65 språk og han kunne oversette fra 20 av disse. Særlig var han kjent for sin evne til å oversette direkte fra originalt hebraisk, fra oksidentale europeiske språk og orientalske språk til estisk. Man antar at over 10 000 sider av hans manuskripter ennå ikke er utgitt. Righteous Among the Nations. Masing underviste på Universitetet i Tartu i Estland, hvor han var kjent som en briljant lærer i teologi og semittiske språk, selv om han ble sett på som noe eksentrisk. Etter den tyske hærs invasjon oppga han sin undervisningsstilling på universitetet og brukte sin tid på å beskytte og redde jødiske kulturelle og religiøse gjenstander. Fra sine dager som lærer kjente han en jøde, Isidor Levin, som hadde valgt å gjemme seg fra okkupasjonsmaktene for å unngå å bli tatt til fange. Et fangenskap ville ha ført ham til en nesten sikker død. Uku og hans kone Eha hjalp Levin til å unngå fangenskap ved å gi ham mat, beskyttelse, klær og til og med falske dokumenter, i tillegg til at de måtte lyve for Gestapo om sitt kjennskap til Isidor. For dette fikk Uku Masing og hans kone Eha hederen Righteous Among the Nations. Etter krigen var han aktiv i undersøkelsene av nazistenes krigsforbrytelser, særlig i Klooga konsentrasjonsleir hvor mange jøder ble drept. 272 Records. 272 Records er en amerikansk indie-plateselskap som gir ut samlealbum med ukjente band. På deres offisielle hjemmeside skiver de at deres hovedoppgave er å skanne kloden for lyder fra undergrunnen. Plateselskapet har distribuert flere skandinaviske undergrunnsband, blant dem finner vi for eksempel det norske bandet Wild Water. Deres låt «Can't get enough» ble valgt ut som single, da 272 Records slapp "Unchained vol. 1" i USA. Plateselskapet valgte i oktober 2009 ut singelen «Let me in» av det norske bandet Porridge – som ble gitt ut på "Riot on Sunset Vol 18". I Punk-sjangeren har også Norske band som Rehab Royale (Punk Kills Vol. 7) og Tomrom (Punk Kills Vol. 14) blitt utgitt av selskapet. Li Yuanhong. Li Yuanhong (kinesisk: 黎元洪; pinyin:" Lí Yuánhóng", Wade-Giles: "Li Yüan-hung"; stilnavn: " Songqing", 宋卿; Huangpi i Hubei, 1865-Tianjin, 3. juni 1928) var en kinesisk general og politiker mot slutten av Qing-dynastiet og begynnelsen på den republikanske perioden. Han var anfører for Wuchangopprøret som utløste Xinhairevolusjonen som styrtet Qingdynastiet i 1911 og førte til opprettelsen av Republikken Kina. Han tjente to ganger som republikkens president, fra 1916 til 1917 og fra 1922 til 1923. Kapitalinntekt. Kapitalinntekt er i skatterettslig sammenheng et fellesbegrep for kapitalavkastning og kapitalgevinst. Ved beregning av trygdeavgift og toppskatt til staten skal kapitalinntekt ikke være med i grunnlaget, som i prinsippet skal være arbeidsinntekt. For lønnstagere er det enkelt å holde de to inntektstypene fra hverandre, for næringsdrivende er det mer komplisert. Med unntak av avkastning av finanskapital (renter, utbytte m.m.) bestemmes kapitalinntekt som en andel av næringens nettoresultat (delingsmodellen). Slik deling av næringsinntekt foretas både for enpersonforetak, for ansvarlige selskaper og andre selskaper med deltagerligning og for aksjeselskaper og andre selskaper med selskapsligning. Zhang Xueliang. Zhang Xueliang (tradisjonell kinesisk: 張學良; forenklet kinesisk: 张学良; pinyin:" Zhāng Xuéliáng"; W.-G.: "Chang Hsüeh-liang"; født 3. juni 1901 i fylket Haicheng i Liaoning i Kina, død 15. oktober 2001 i Honolulu i USA) var en kinesisk general og krigsherre. Zhang Xueliang, kalt "Den unge marskalk" (少帥; "Shàoshī"), ble Mandsjuria og store deler av Nord-Kinas effektive hersker etter at japanerne myrdet faren Zhang Zuolin 4. juni 1928. Som en av mennene bak Xi'an-episoden tilbrakte Zhang over 50 år i husarrest, men blir i dag regnet av Folkerepublikken Kina som en patriotisk helt. Levned. Etter faren ble drept av offiserer fra den japanske Kwantunghæren i 1928, overtok han hans stilling som militærguvernør og diktator over Mandsjuria, med Mukden som residensby. Til forskjell fra faren var han mindre tilbøyelig til å å Japans ærende og lot i 1928 tilslutte Mandsjuria til det nye republikanske Kina styrt fra Nanjing og ble medlem av rikets høyeste råd. I 1931 ble Mandsjuria invadert av Japan, og Zhang ble tvunget av Chiang Kai-shek til å oppgi landet uten motstand. Han fikk i oppdrag å knuse kommunistene i nordvestre Kina, men valgte i stedet å samarbeide med dem for å drive japanerne ut av Kina, og lot i 1936 Chiang Kai-shek til til fange for å tvinge ham til strid mot Japan. Etter at Chiang Kai-shek ble satt fri lot han Zhang arrestere. Da Republikken Kina ble evakuert, ble Zhang tatt med til Taiwan, der han fortsatt ble holdt i husarrest, nå i en villa i Taibeis nordlige forsteder. Han brukte tiden til å studere Mingdynastiets dikterkunst. Først i 1990, etter Chiangs sønn og etterfølger Chiang Ching-kuos død, fikk han friheten tilbake. Etter løslatelsen utvandret han i 1993 til Honolulu på Hawaii. Han ble gjentatte ganger invitert til Folkerepublikken Kina, men avbøyde fordi han erklærte seg nøytral i forhold til kommunistene og Guomindang. Han døde i 2001 i De forente stater, 100 år gammel. Kapitalavkastning. Kapitalavkastning er et av de sentrale elementer i grunnlaget for inntektsskatten. kapital er både realkapital (fast eiendom og løsøre), finanskapital (fordringer, selskapsandeler m.m.) og immateriell kapital (patenter, varemerker, opphavsrett m.m.). Kapitalavkastning kan være vederlag for å overlate kapital til andre, dvs. leie, renter, utbytte m.m., eller det kan være eierens fordel ved egen utnyttelse, f.eks. fordelen ved å bo i egen bolig. I skatterettslig sammenheng skilles det mellom alminnelig (passiv) kapitalforvaltning og (aktiv) kapitalforvaltning i næringsvirksomhet. Avkastningen beskattes ikke alltid likt i de to tilfellene. Kapitalgevinst. Kapitalgevinst er verdistigning på kapitalobjekter som skyldes ytre forhold som konjunkturendringer og markedsforhold. Kapitalgevinsten kan være reell, f.eks. når verdien stiger sammenlignet med verdien på andre kapitalobjekter, eller den kan være nominell, f.eks. når den alminnelige pengeverdien synker. Kapitalgevinst er i alminnelighet skattepliktig inntekt, men skatteplikten aktualiseres ikke før kapitalobjektet er realisert, dvs. solgt eller på annen måte byttet i penger eller noe annet som har pengers verdi. Skatteplikten er begrenset til gevinsten, dvs. differansen mellom vederlaget og det kapitalobjektet har kostet eller var verd ved ervervet (f.eks. ved arv). Kapitalgevinst på visse objekter er unntatt fra skatteplikt, eller skatteplikten er knyttet til særlige vilkår. Dette gjelder bl.a. kapitalgevinst på boligeiendom, fritidseiendom, gårdsbruk, skogbruk og innbo. Khalid ibn al-Walid. Khalid ibn al-Walid (arabisk: خالد بن الوليد‎; 592-642), også kjent som Sayfu l-Lāhi l-Maslūl eller Sayfullah ("Guds (dragne) sverd"), var en sahaba, en av Muhammeds følgesvenner og en av av historiens mest suksessfulle militære kommandanter. Han kommanderte Muhammed og Rashidun-kalifaets styrker mot Sassanidene, Det bysantiske riket og deres alliertes tallmessig overlegne styrker og beseiret dem i over ett hundre slag. Dermed lyktes han i å erobre det persiske Irak og det romerske Syria i løpet av bare tre år, fra 633 til 636. Interpol kaller. "Interpol kaller" (originaltittel: "Interpol Calling") var en britisk krimserie produsert av ITC Entertainment i perioden 1959–1960. Serien hadde premiere på britiske ITV i 1959. Hovedrollene ble spilt av Charles Korvin og Edwin Richfield. "Interpol kaller" var den andre krimserien som ble sendt som Detektime på NRK. Den hadde premiere den 30. september 1960. NRK sendte et utvalg av de 39 episodene som var produsert, og viste den siste episoden i 1961. Handling. Serien handlet om de to Interpol-etterforskerne Duval og Mornay og deres kamp mot internasjonal narkohandel, drap, ran og svindel. Om serien. Seriens handling tok utgangspunkt i kriminelle handlinger som hadde blitt etterforsket av Interpol. Grágás. Grágás eller Grågåsen er en historisk islandsk lovbok. Lovsamlingen var i bruk i den islandske fristaten fra omkring 930 og ble skrevet ned i 1117. Den var i bruk frem til Island kom under norsk overherredømme rundt 1262. Juan Domingo de Monteverde. Juan Domingo de Monteverde y Rivas (født 2. april 1773 i San Cristóbal de La Laguna, Tenerife, Spania, død 15. september 1832 Cádiz, Spania,), vanligvis kjent som bare Domingo de Monteverde, var en spansk soldat og guvernør, som tjente som generalkaptein av Venezuela fra 22. juni 1812 til 28. desember 1813. Monteverde ledet de spanske og rojalistiske styrkene i Venezuela under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene fra 1812 til 13. Han ledet det militære felttoget som førte til den første venezuelanske republikks nederlag i 1812, men ble et år senere, i 1813, beseiret av Simón Bolívar under det glimrende felttoget. Tveten gård. Tveten gård er det best bevarte gårdstunet innenfor Oslos grenser. Deler av gårdens hovedhus er trolig fra så tidlig som 1400-tallet. Gården ligger i dag som en oase midt i blant blokkbegyggelsen på Tveita i bydel Alna. Tveten gård eies av Oslo kommune som i flere år har leid gården av familien Stenersen. Kommunen driver dagtilbud for eldre så vel som fritidsklubb for barn og ungdom. I november 2006 brukte Oslo kommune sin forkjøpsrett og kjøpte gården for 10 millioner kroner. Byrådet bestemte også at det i 2008 og 2009 skal bevilges 60 millioner kroner til opprustning og vedlikehold. Gården består i dag av åtte bygninger. Hovedhuset, stallen og låven, vognskjulet, drengestua, brenneriet, rulleboden, veslestua og stabburet. Dolkvepser. Dolkvepser (Scoliidae'") er en familie av stilkvepser. Larvene snylter på biller. Gruppen omfatter ca. 300 nålevende arter, av disse er 22 funnet i Europa og én ("Scolia hirta") i Norge. Utseende. Middelsstore til store (ca. 10 – 50 mm), nokså kraftige, svarte eller svarte og gule vepser. Mange ligner stikkvepser (Vespidae), men har en noen mer avlang groppsform. Det er forholdsvis stor forskjell på kjønnene, hannene er lengre og slankere enn hunnene. Hodet er nokså stort og bredt, antennene kraftige og korte til middels lange. Fasettøynene er forholdsvis små. Beina er middels lange og kraftige. Vingene er velutviklede, ofte mørke. Bakkroppen er sylindrisk og nokså lang. Hunnens giftbrodd stikker gjerne litt ut fra bakkroppsspissen. Levevis. Disse artene er parasitoider som snylter på larver av biller (Coleoptera), blant andre store skarabider (Scarabaeidae) som har larver i jorden. Noen av artene blir regnet som nyttedyr fordi de angriper biller som gjør skade, blant andre oldenborrer og japanbille. Tross sitt ofte imponerende ytre er stikket fra disse store vepsene ikke særlig smertefullt. Hunnen graver seg ned til en nedgravet billelarve, lammer den med et stikk og legger et egg på den. Vepselarven utvikler seg så på den paralyserte billelarven. De voksne vepsene finner man ofte på blomster. De er temmelig trege, det skrekkinngytende utseendet kombinert med et svært hardt hudskjelett gir dem godt vern mot fiender. Utbredelse. Dolkvepsene er utbredt i alle verdensdeler. De fleste lever i varme områder, og bare "Scolia hirta" finnes i Nord-Europa. Systematisk inndeling / europeiske arter. Noen ganger blir denne familien sammen med Tiphiidae regnet som en overfamilie for seg, Scolioidea. Jacks Or Better. Jacks Or Better er en norsk musikkgruppe som ble startet av Mats Raknerud, Vegard Rognerud, Kristoffer Krokeide, Jan Ivar Pettersen og Hans Kristian Kristoffersen våren 2005. Allerede vinteren 2006 fikk bandet napp hos plateselskapet Superdrive i Oslo. Thore Engen og Freddy Lindquist produserte debutalbumet «Calling». Uenigheter mellom Superdrive og bandet førte til at bandet brøt med selskapet høsten 2007 og Jacks Or Better jobber nå på egen hånd. Christer André Cederberg. Christer André Cederberg (født 1979) er en norsk musiker, låtskriver, lydtekniker og produsent. Artister Cederberg har arbeidet med. Som musiker har Cederberg spilt i bl.a Animal Alpha, In the Woods... og Stille Opprør. Hvítanes. Hvítanes (, dansk: "Hvidenæs") er en bygd på østkysten av Streymoy, en av Færøyene. Bygda ligger i Tórshavnar kommuna, like nordøst for Hoyvík og Tórshavn. Hvítanes har en båthavn hvor små båter kan dras opp av det, til tider, stormfulle havet. Bygda ble grunnlagt av folk hovedsakelig fra Kollafjørður i 1837. Det planlegges å anlegge en undersjøisk tunnel fra Hvítanes til bredden av Skálafjørður på Eysturoy. 1. januar 2009 hadde Hvítanes 99 innbyggere. Kollafjørður. Kollafjørður (, dansk: "Kollefjord") er et lite tettsted på Streymoy, den største av Færøyene. Stedet er en del av Tórshavnar kommuna etter at Kollafjarðar kommuna ble slått sammen med denne i 2005. Til tross for sitt knappe innbyggertall, strekker bebyggelsen seg rundt 10 kilometer langs bredden av fjorden Kollafjørður. Tettstedet er første gang nevnt i 1584. Den karakteristiske kirken på stedet er fra 1837. Kollafjørður har en årlig festival kalt "Sundalagsstevna", som pågår i begynnelsen av juli. 1. januar 2009 hadde Kollafjørður 804 innbyggere, mot 777 i 1985. Sigurd Erdal-Aase. Sigurd Erdal-Aase (født 30. januar 1984 i Akershus) er en norsk hundekjørerer. Bakgrunn. Familien bodde i Lakselv i Finnmark fram til 1990, da de flyttet til Mesnali ved Lillehammer. Faren Asbjørn Erdal-Aase er også en premiert hundekjører. Idrett. Som ung var Sigurd aktiv innen flere idretter. I tillegg til hundekjøring spilte han også fotball på Fåberg Fotball Lillehammer (FFL) fram til senior nivå. Han har også blitt nr 148 i Lillehammer-Oslo på landeveissykkel på tiden 4.59 i 2004. Sigurd ble som 13-åring europamester i hundekjøring slede firspann for juniorer i Sveits. Han måtte ha dispensasjon for å starte, da aldersgrensen var 14 år. Sigurd ble norgesmester i åpen klasse sprint for seniorer som 18-åring, dette var hans første sesong som senior. Han har også en 6. plass fra VM i Tyskland i 2003, og sølv fra EM i 2005. Arbeidsliv. I 2006 begynte Sigurd Erdal-Aase på Norges Handelshøyskole i Bergen. Han opprettet et aksjeselskap SEA Trading AS (Sigurd Erdal-Aase Trading AS) i 2007 med virksomheten aksjetrading. Kredittid. Kredittid er den tiden en kredittkunde får låne penger. Dersom kredittiden mer enn 30 dager, har kredittakeren rett til å få vite hva det vil koste. Betaler man før kredittiden er omme, blir beløpet man skal betale tilbake, mindre. Hvis man derimot overskrider betalingstiden, må man betale ekstra. Forsvarsadvokatene. "Forsvarsadvokatene" (originaltittel: "The Defenders") var en prisbelønnet amerikansk drama- og kriminalserie som gikk på CBS fra 1961 til 1965. Hovedrollene som de to forsvarsadvokatene Lawrence og Kelly Preston ble spilt av E.G. Marshall og Robert Reed. Serien ble skapt av Reginald Rose. "Forsvarsadvokatene" var en oppfølger til radio- og TV-serien "Studio One", som gikk fra 1948 til 1958. Serien ble i årene 1997 og 98 etterfulgt av fem TV-filmer, hvorpå to regnes som spin-off-produkter. Serien ble i 1963 belønnet med en Golden Globe for beste TV-drama, og ble i årene den gikk tildelt en rekke Emmy-priser. Serien gikk i Detektimen på NRK fra 4. oktober 1963 og (med enkelte lengre opphold) til 1966. Handling. Den nyutdannede juristen Kenneth Preston slår seg sammen med sin far, den anerkjente forsvarsadvokaten Lawrence Preston. Sammen havner forsvarsduoen opp i en rekke saker som var «delikate» i 1960-årenes USA, blant annet abort, eutanasi og filmsensur. Om serien. "Forsvarsadokatene" ble i 1963 tildelt en Golden Globe for beste dramaserie på TV. Den ble i perioden 1962-64 tildelt tre Emmy-priser i samme kategori, og endte i årenes løp opp med totalt 13 Emmy-priser – blant annet to til hovedrolleinnehaver E.G. Marshall og to til seriens skaper, Reginald Rose. Seertall. (-) = utenfor topp 30 lista Gjesteopptredener. Kjente skuespillere som hadde gjesteopptredener i serien. Edward Asner, Martin Balsam, Ed Begley, Tom Bosley, Richard Bright, James Coburn, Robert Duvall, Peter Fonda, Gene Hackman, Larry Hagman, Dustin Hoffman, Dennis Hopper, James Earl Jones, Jack Klugman, Martin Landau, Cloris Leachman, Robert Loggia, Julie Newmar, Leslie Nielsen, Donald Pleasence, Robert Redford, Martin Sheen, Jon Voight, Gene Wilder, Sierolomorphidae. Sierolomorphidae er en familie av stilkvepser. Gruppen omfatter 10 nålevende arter. Utseende. Små til middelsstore (ca. 6 mm), slanke, mørke vepser. Kroppen er litt flattrykt og blank. De kan minne om familien Bethylidae, men vingene har et mer fremtredende årenett. Hodet er forholdsvis stort, noe flatt, fasettøynene ovale. Antennene er sylindriske og omtrent så lange som hodet. Forkroppen (thorax) er smal og litt flat, hårløs og blank på sidene, mer matt på ryggen. Beina er temmelig korte, lårene spoleformede. Vingene er velutviklede hos begge kjønn, med et markert, mørkt vingemerke og tre lukkede celler bak dette i forvingen. Bakkroppen er avlang,litt flat, festet til forkroppen med en kort "stilk" ("petiolus"). Den ha sju synlige ryggplater (tergitter). Levevis. Ingenting er kjent om biologien til disse sjeldne vepsene. de har blitt funnet på gressmark. Utbredelse. Gruppen finnes i Amerika så langt nord som til Canada, og i varme områder i Asia. Kåre A. Lie. Kåre Albert Lie (født 9. september 1942) er en norsk religionshistoriker, faglitterær forfatter og oversetter. Han har oversatt, eller bidratt til oversettelsen av, nærmere 60 bøker, særlig innen religions- og kulturhistorie. I tillegg har han utgitt en rekke bøker om buddhisme og buddhismens eldste tekster. Han er utdannet cand. philol. med hovedfag i religionshistorie, med indologi (sanskrit og pali) i fagkretsen. Han har oversatt bøker fra pali, sanskrit, engelsk, tysk, fransk, nederlandsk, dansk og svensk. Lie arbeidet flere år i skoleverket, før han konsentrerte seg om virket som forfatter og oversetter fra 1996. Live at the Rainbow. Live at the Rainbow er Iron Maidens første video, og en av deres tidligste konserter sammen med vokalisten Paul Di'Anno. Videoen er filmet på Rainbow Theatre i London, 21. desember 1980. Denne videoen inneholder også helt andre tekster for sangen «Killers». 2. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 2. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 18. april. Den siste kampen ble spilt 11. mai da det utsatte oppgjøret mellom Bossekop og Tromsø 2 ble spilt. Resultater. 02 Tsundere. er et japansk ord for en kvinne som normalt sett oppfører seg ond, sjefete og sur, men som også har en snill side ved visse omstendigheter. Dette personlighetsskiftet skjer ofte når personen er alene eller er redd, eller under andre spesielle omgivelser. Slike personer brukes ofte i mange anime- og manga-serier som Lucky Star og Amaenaideyo!!. Det er noen personer som også finner slike typer kvinner tiltrekkende, som vanligvis er folk av Otaku-kulturen. Hollender (kanin). Hollender er en kaninrase opprinnelig fra Belgia. Den har eksistert fra rundt 1500-tallet da Belgia var en del av Nederland, derav navnet. Engelske sjømenn tok dem med seg hjem til England og avlet dem opp til det rasen er i 2011. Hollenderen er kjent for å være en rolig rase og er godkjent i alle farger. Otaku. er et japansk ord som brukes om personer som har spesielt stor interesse for et bestemt tema eller hobby. Ordet har en nedsettende betydning, men brukes av enkelte, ofte spøkefullt, som en hedersbetegnelse. I utlandet, spesielt i engelskspråklige land, har ordet blitt adaptert og endret betydning til «store fans av japansk kultur». Ordet har her ikke nedsettende betydning. Mouth for War. «Mouth for War» er en populær sang av heavy metal-bandet Pantera. Den ble først gitt ut på albumet "Vulgar Display of Power", og var den første singelen fra dette albumet. Sangen ble senere gitt ut på bandets samlealbum, '. Sangen. Sangen holder et høyt tempo gjennom de nesten fire minuttene, med Dimebag Darrells ivrige riff, Vinnie Paul sine hamrende rytmer og Phil Anselmos kraftige stemme. Teksten består av hardtslående, direkte ord, for å vise at bandet har vilje til å erklære krig mot andre. Comic Gum. Comic Gum er et Japansk Manga magasin, utgitt hver måned av bokselskapet Wani Books. Mesteparten av innholdet i dette magasinet har moderat seksuelt innhold, hvor vi kan se hva personene holder på med når de begår samleie, men ikke de nederste kjønnsorganene. Dette magasinet er beregnet for unge menn fra 18år og oppover. Thyringer. Thyringer er en kaninrase som stammer fra Tyskland. Den ble avlet frem av David Gärtner i Waltershausen i landsdelen Thüringen (uttales Thyringen) derav navnet. Thyringer er rødbrun med et svartsotet slør. Regnes som litt redd og hissig, men det varierer fra kanin til kanin. This Love. «This Love» er en populær sang av heavy metal-bandet Pantera. Det ble først utgitt på bandets bestselgende album, "Vulgar Display of Power", og senere på bandets samlealbum, '. En liveversjon ble også inkludert på '. Musikkvideo. Musikkvideoen for «This Love» ble regissert av Kevin Kerslake og viser bandet spillende på et hustak mens røyk driver rundt dem. Musikkvideoen klipper mellom scener av dette, til prostitusjon, mens refrengene viser bandet inne, hvor de spiller på en scene. Den prostituerte går inn i en taxi hvor en annen mann sitter, som prøver å voldta henne. Ut fra de siste scenene i musikkvideoen kan det antas at hun dreper ham, da man kan se henne dra ham fra taxien og etterlate ham i veikanten. Seinen Manga. Seinen Manga er det japanske begrepet for mangaserier som har menn mellom 18-30 år som målgruppe. Manga serier som faller under denne kategorien inneholder ofte overdrevet bruk av vold, en stor del nakenhet/seksuelle referanser eller ekstrem språkbruk. Stor sølv. Stor sølv eller Sølvkanin er en kaninrase som mest sannsynligvis er avlet frem i provinsen Champagne i Frankrike. Der har den vært kjent siden 1730. Den første beskrivelsen av rasen skjedde i 1631, av engelskmannen Markham. Fargen på pelsen er blandinger av forskjellige grå, hvite og svarte toner, som får den til å se litt sølvaktig ut, derav navnet. Stor sølv i hvitt med svart skimmer Kolbeinsvik. Kolbeinsvik er ei bygd i Austevoll i Hordaland. Grunnkretsen Kolbeinsvik hadde i 2001 en befolkning på 481 mennesker. Bygden ligger på vestsiden av Huftarøy, sør for Rostøy. Hollow (sang). «Hollow» er en sang av heavy metal-gruppen Pantera fra albumet "Vulgar Display of Power", som ble gitt ut i 1992. Tekstene er en refleksjon over en venn som har gått inn i koma eller inn i en vegetativ tilstand. Bandet har aldri nevnt noe om at sangen kan handle om en ikke-eksisterende person. En live medley av «Hollow» sammen med en annen sang av Pantera, «Domination», kan bli funnet på ', som «Dom/Hollow». Sangens struktur. Sangen er den siste på albumet, og begynnes med et harmonisert elektrisk gitar-riff, med en akustisk gitar i bakgrunnen. Phil Anselmos stemme er mye roligere i begynnelsen av sangen, som kontrast til resten av albumet. Syngingen er ellers meget lik en annen ballade av Pantera, «Cemetery Gates». Sangen starter med et middels tempo, som fortsetter til rundt midt i sangen. Før en kort solo av Dimebag Darrell Abbott, er det en kort breakdown, og sangen fortsetter med mye tyngre riff og mer aggressiv synging fra Anselmo. Vinnes. Vinnes er ei bygd i Austevoll i Hordaland. Grunnkretsen Vinnes hadde i 2001 en befolkning på 378 mennesker. Bygden ligger på sørsiden av Huftarøy. Haukanes. Haukanes er ei bygd i Austevoll i Hordaland. Grunnkretsen Haukanes hadde i 2001 en befolkning på 235 mennesker. Bygden ligger på østsiden av Huftarøy. Desinfeksjon. Desinfeksjon betegner behandling av lokaler, materiell eller personer med fysiske eller kjemiske midler for å eliminere risiko for overføring av smitte. Dette innebærer ikke at alle mikroorganismer fjernes eller drepes, men at mengden av potensielt patogene mikroorganismer reduseres så mye at smitterisiko elimineres. Som desinfeksjon regnes også behandling av luft og vann for å hinder spredning av smitte. Desinfeksjon er det midterste leddet i triaden: Rengjøring – desinfeksjon – sterilisering. Historikk. Viktigheten av desinfeksjon ble først oppdaget av fødselslegen Ignaz Semmelweiss i Wien i 1847, der har var sjef for en fødeselsavdeling. Han oppdaget at barselfeber ble overført ved mangelfull håndhygiene, og at avdelingen der medisinstudenter arbeidet og der man ikke vasket hendene mellom hver pasient og, først og fremst, mellom obduksjoner og pasienter hadde svært høy frekvens av barselfeber, mens den avdelingen som var betjent av erfarne jordmødre med bl.a håndvask som fast rutine, hadde dramatisk lavere frekvens. Til tross for at fakta var entydige, tok det svært lang tid å overbevise det konservative legekollegiet om desinfeksjonens viktighet. Matvareproduserende industri. Det er av avgjørende betydning av hygieneforskriftene følges for å hindre spredning av smitte med mat, matforgiftning og for smak og kvalitet på matvarer. Forskriftene utarbeides av Mattilsynet på basis av bestemmelser for hele EU-området. Dagligvarehandel. Motivene for omhyggelig desinfeksjon i dagligvarehandelen er sammenfallende med dem som gjelder matvareprodusenter. Restauranter og storhusholdninger. Motivene er sammenfallende med dem som gjelder matvareprodusenter og dagligvarehandel. Helseinstitusjoner. Man antok tidligere at kravene til desinfeksjon kunne reduseres innen helsepleien ettersom renholdet ble stadig mer effektivt og at lokalene ble utformet og utstyrt for å minske risiko for smitteoverføring. Den økende risiko for sykehusinfeksjoner har imidlertid i den senere tid ført til en revurdering, og man har påvist at bedre hygiene med mer effektiv desinfeksjon kan gi sterkt redusert risiko for pleierelaterte infeksjoner. Derfor er kravene til effektiv desinfeksjon økt. Farmasøytisk og biomedisinsk industri. Kravene til desinfeksjon ved produksjon, først og fremst av injeksjonsvæsker og liknende er av naturlige grunner svært høye. Også oppløsninger som kan steriliserin ved autoklavering etter produksjon må holdes fri for mikroorganismer ved tilberedningen for å forhindre at den dannes pyrogener. Mange parenterale oppløsninger er ikke stabile ved autoklavering, og må fremstilles helt sterile (selv om de kan være tilsatt en antibakteriell substans som konserveringsmiddel). Dette gjør at kravene til desinfeksjon ved fremstilling er svært høye. Mange oppløsninger som ikke brukes parenteralt, f.eks antibakterielle for laboratoriebruk må også beskyttes mot utvikling av mikroorganismer. Til slike formål brukes spesielt konstruerte arealer, renrom, som har svært omfattende forsiktighetsregler og en rekke tiltak gjennomføres for å forhindre kontaminasjon. Renrom brukes også i elektronikkindustrien for å forhindre at komponenter blir kontaminert av støv. Desinfeksjon i hjemmet. Desinfeksjon er også viktig i hjemmet, på samme måte som i offentlige miljøer. Studer har vist at hoveddelen av bakteriefloraen i hjemmemiljøet består at ikke-patogene organismer, men en viss andel patogene organismer forekommer, f.eks enterobakter og pseudomonas. De områdene i hjemmet for først og fremst forurenses og har behov for desinfeksjon er kjøkken med flater og utstyr som brukes til tilberedning av mat, oppvaskbenk, vask og vannlås. Også bad og toalettrom med toalettstol må desinfiseres. Oppvaskkluter, vaskekluter, skurefiller samt håndklær, spesielt om de er fuktige og varme, kan fungere som reservoar for mikroorganismer og de kan bidra til å spre bakterier mellom ulike overflater samt mellom individer i hjemmet. Huddesinfeksjon og sårdesinfeksjon. Huddesinfeksjon forutsetter midler som kan brukes hyppig og over lang tid. Ved behandling av forurensede sår må de midlene som brukes væra så vevsvennlige som mulig for ikke å forstyrre sårtilhelingen. Derfor er gjerne bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler erstattet av rengjøring med steril koksaltoppløsning. Varmedesinfeksjon. Varmedesinfeksjon kan skje ved at det objektet som skal desinfiseres varmes opp tørt, i damp eller i vann. Fuktig oppvarming er mest effektivt og skal brukes når det er mulig. For å drepe alle mikroorganismer fullstendig (også sporbyggere) kreves oppvarming til minst 120°C, men for desinfeksjon, for å drepe alle patogene mikroorganismer, kreves oppvarming til ca 70°C til 90°C. Med oppvaskvann som er tilstrekkelig varmt og egnede beskyttelseshansker kan dermed oppvask for hånd være en brukbar form for desinfeksjon. Effekten av oppvarming i vann kan forsterkes med å tilsette et egnet, kjemisk desinfeksjonsmiddel. Stråledesinfeksjon. Desinfeksjon med ioniserende stråling er sjelden aktuelt. Den stråledesinfeksjon som kan være aktuell er ved hjelp av UV-lys for å desinfisere luft og overflater i behandlingsrom og renrom i industri og på sykehus. UV-lys brukes også i apparater for å desinfisere rennende vann. Desinfeksjon ved filtrering. Desinfeksjon og rensing av luft ved filtrering i HEPA-filter ble tidligere i hovedsak bruk innen industri og sykepleie med store krav til renhet. Med synkende pris på filterne har de etter hvert også tat i bruk til ”sivile” formål, til å filtrere luft i bygninger og biler og som siste filter i støvsugere til hjemmebruk. Rensing av luft med elektrofilter brukes i hovedsak i industrien, men er i det siste også tatt i bruk for rensing av luft innendørs. Elektrofilter har den fordelen at luftstrømmen møter liten motstand slik at store volumer kan renses med relativt lite energibehov. Både HEPA-filter og elektrofilter krever regelmessig service og vedlikehold for at de skal beholde sine luftrensende egenskaper. Desinfeksjon av vann fra offentlige vannverk er som oftest ikke påkrevd fordi renseverkene klorerer vannet effektivt. For vann fra private brønner og mindre vannverk kan det være aktuelt. Om det i tillegg til mikroorganismer også finnes annen forurensing og man derfor benytter omvendt osmose, kreves ingen ytterligere behandling. Mikroorganismer kan ikke passere filterne i et RO-anlegg. For andre anleggstyper finnes membranfiltre til å fjerne mikroorganismer. Sammendrag. Desinfeksjon er et viktig tiltak for å forebygge spredning av sykdommer og er en forutsetning for overhode å kunne produsere mange legemidler og gjennomføre større operasjoner. Ulike desinfeksjonsmidler finnes til de forskjellige formål. Rutiner for desinfeksjon er gjerne gjennomarbeidede og gjennomførte på steder de har kritisk betydning (operasjonssaler, renrom), mens slurv med rutinene i forbindelse med håndtering, oppbevaring og foredling av mat og på pleieavdelinger gir ubehagelige overraskelser. Også på en rekke andre områder må man være oppmerksom på nødvendigheten av desinfeksjon. Ecchi. Ecchi er et uttrykk som brukes i Japan for å beskrive en pervers person, men kan også referere til Anime eller Manga med pervers natur. I slike tilfeller hender det ofte at den hovedpersonen gjør ting som uheldigvis fører til en pervers situasjon, hovedsakelig i komedie sjangeren. Storekalsøy. Storekalsøy eller Store Kalsøy er ei øy i Austevoll i Hordaland. Øya har 167 innbyggere og Bakkasund er den største bygden på øya. Her er det butikk og en liten havn. Det er bruforbindelse til Hundvåkøy. Vest for øya ligger Marstein fyr. Arealet er 6 km². Xiongnu. Xiongnu (kinesisk: 匈奴, pinyin: "Xiōngnú", Wade-Giles: "Hsiung-nu") var en føderasjon av nomadiske stammer, med hovedområde i dagens Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Utover dette dominerte de i lange perioder deler av omliggende kinesiske provinser, deriblant Gansu og deler av dagens Xinjiang, hele Mongolia, det vestlige Mandsjuria og deler av det sørlige sentrale Sibir. Fra 200-tallet f.Kr. og seks hundre år fremover utgjorde Xiongnu et uro-moment langs Kinas nordlige og nord-vestlige grenser. Under Qin-dynastiet begynte kineserne utbyggingen av sine lange grensemurer. Dette var ikke å beskytte seg mot angrep fra føderasjonen; den var mer ekspansivt markerende. To mindre stammer, Rong og Di, som var uten relasjoner til xionggnu, ble tvunget til å flytte nord for murene. Med disse to bufferfolkene unna vei, kom kinesere og xiongnuer mer umiddelbart på hverandre. Etter at muren var bygget ble xiongnu-føderasjonen mer en størrelse som kineserne måtte forholde seg til, primært på Han-dynastiets tid. Relasjonene mellom Kina og Xiongnu skiftet mellom gjentatte militære konflikter og mer fredelige perioder med gjensidig handel, betaling av skatter, og endog innbyrdes giftermål. Vårt skriftlige kildemateriale om Xiongnu er nesten utelukkende nedtegnelser fra kinesiske historikere. Dette er blitt supplert av tverrfaglige studier innenfor arkeologi, genetikk og lingvistikk. Deres DNA inneholdt både europeiske og asiatiske haplogrupper. I genetisk forstand tilsvarte Xiongnu dagens talere av tyrkiske språk, mongolske språk, såvel som finsk-ugriske og andre uralske språk. Noen forskere tror at Xiongnu-stammene snakket språk fra mange språkfamilier, og at det er vanskelig å fastslå noe «offisielt språk» fra kinesiske kilder. Føderasjonens geografiske beliggenhet i kjerneområdet for altaiske språk, har forårsaket hypoteser om at de snakket et tyrkisk eller mongolsk språk. Det finnes også hypoteser om at Xiongnu snakket et iransk språk. Kinesiske skribenter har bevart en setning fra språket til Xiongnu-stammen Jie. Transkripsjonen gir ingen mening på tyrkisk eller mongolsk, men tyder på at stammen snakket et utdødd språk innenfor den jeniseiske språkfamilien. En av stammene til Xiongnu blir ofte identifisert med hunnerne, som emigrerte fra Sentralasia og invaderte Europa omkring år 370. Dette er likevel ennå ikke blitt bevist. Historie. Den kinesiske historikeren Sima Qian hevdet at føderasjonens regjerende klaner var etterkommere av Chúnwéi (淳維), som regjerte mellom 1800 og 1766 f.Kr. Chúnwéi (også kalt Chungvi og Sunni), skal ha vært en sønn av Xia-dynastiets siste konge Jie. Da faren ble fjernet fra tronen, rømte han nordover sammen med 500 personer av Xia-nasjonalitet, og ble Xiongnus første konge. Dette kan verken bevises eller motbevises, og Chúnwéi må betraktes som en mytisk skikkelse. Forløpet til den kinesiske mur. I begynnelsen utgjorde Xiongnu en samling av mindre stammer langs steppene i det mongolske høylandet, og utgjorde ingen militær trussel for Kina. I løpet av det østlige Zhou-dynastiet begynte flere av Kinas vasallstater gjennom militære tokter, å foreta utrenskninger av såkalte «barbariske» stammer som befant seg ved Kinas grenser. Den kinesiske mur ble påbegynt som en nordlig grensemarkering For å markere sine yttergrenser mot nord innledet kineserne byggingen av en rekke forsvarsmurer, som senere ble slått sammen til den kinesiske mur. De stammene som, kineserne jaget vekk etterlot et tomrom, som etterhvert ble fylt av Xiongnu. Ridende på hesteryggene foretok disse nomadene hurtige angrep på kinesiske landsbyer og tettsteder. Invasjoner og plyndringer ble et stadig økende problem for kineserne. Under de stridende staters tid delte tre av de syv stridende stater grense med Xiongnu. Kinesiske kilder omtaler "Kia" som Khan over Xiongnu 270 f.Kr. Mellom 240 f.Kr. og 209 f.Kr. ble føderasjonen ledet av Khan Tóumàn (頭曼). Kina går til militære angrep. Historikeren Sima Qian forteller i "Den store historikerens nedtegnelser" at Qin-dynastiets første keiser Qin Shi Huangdi til slutt sendte en hæravdeling på 100.000 mann nordover inn i Ordosplatået, under ledelse av general Meng Tian. Khan Tóumàn og hans krigere var ikke i stand til å holde stand mot Qin-styrkene, og ble tvunget til å trekke seg 416 km (1,000 "li") nordover, hvor han oppholdt seg i mer enn ti år. I mellomtiden gjenerobret kineserne regionen Ordos i dagens Indre Mongolia. Det var også flere faktorer enn Qin-styrkenes angrep som fikk Xiongnu-stammene til å ligge lavt, langt oppe i nord, i de påfølgende ti år. Øst for det område Qin-styrkene hadde gjenerobret fra Xiongnu, var det mektige Donghu-riket. I vest var riket Yuezhi, og Tóumàn kunne ikke starte en krig på tre fronter. Xiongnu mot kineserne. Ikke lenge etter at Meng Tian døde i året 210 f.Kr. begynte Xiongnu å migrere sørover og gjenerobret områdene vest for Den Gule Flod. Xiongnus makt i området skyldtes ikke minst Qin-dynastiets kollaps og den etterfølgende borgerkrigen fra 206 f.Kr. til 202 f.Kr. mellom Han-dynastiet og kongedømmet Chu. Tóumàn, som ønsket en sønn som etterfølger, sendte sin eldste sønn Modu Chanyu (kinesisk transkripsjon: "Màodùn Dānyú," 冒頓單于) som en strategisk fange hos Yuezhi, og fikk dermed et påskudd for å gå til krig mot riket. Yuezhiene var i ferd med å henrette Modu, da han stjal en hest og flyktet tilbake til Xiongnu. Imponert over sønnens tapperhet, satte Tóumàn ham til å lede en styrke på 10,000 ryttere. Det endte likevel ikke bedre enn at Modu, etter å ha trenet opp sine soldater, i året 209 f.Kr. drepte sin egen far, deretter sin stemor, sin yngre bror og alle personer høyt i maktapparatet som nektet å følge hans ordrer, hvoretter han utropte seg selv som ny Khan over Xiongnu. Den vokste frem som et imperium under ledelse av deres khagan Modu Chanyu, som kom til makten i året 209 f.Kr. På 100-tallet f.Kr. bekjempet de og erstattet riket til Yuezhi, og ble den dominerende makten langs steppene nord for Kina. Tvare. Tvare, også kalt tvore og turu, er et gammelt kjøkkenredskap eller en visp til å røre i gryter eller stampe grøt med. Den kan også dreies hurtig rundt mellom håndflatene. En tvare ble opprinnelig laget av en gran- eller furutopp eller -gren med én eller flere symmetriske sidegrener som kunne kuttes i lik lengde og fungere som «mothaker». Barken ble fjernet. Lengden ble tilpasset husholdningens og grytenes størrelse – og en stor, god tvare (40–50 cm) var spesielt nyttig under koking av store grøtporsjoner. Tvaren var også et godt redskap ved tilbereding av kålrot- eller potetstappe. Oss kjeltringer imellom. "Oss kjeltringer imellom" (originaltittel: "The Rogues") var en amerikansk actionkrim og komiserie som gikk på NBC fra 1964 til 1965. Hovedrollene ble spilt av David Niven, Charles Boyer og Gig Young. Serien ble skapt av Ivan Goff og Ben Roberts. "Oss kjeltringer imellom" ble i 1965 belønnet med en Golden Globe for beste «TV-show». Serien gikk som Detektime på NRK fra 4. juni 1965 og til 1966. Handling. Niven, Boyer og Young spiller rollene som en trio av eks-kriminelle som alle er i slekt med hverandre. Trioen har hatt såpass suksess med sine lysky afferer at de mer eller mindre har trukket seg tilbake fra kriminalitet. Men for rett pris (og for en rettferdig sak) kan de ta på seg oppdrag med å lure de aller rikeste. Om serien. Serien ble produsert av selskapet Four Star Television, som både Niven og Boyer i sin tid var med på å stifte. Serien vant en Golden Globe for beste TV-serie i 1965. Gladys Cooper og Robert Coote ble samme år nominert til hver sin Emmy for sine rolleprestasjoner i serien. Godefroid Kurth. Godefroid Kurth (født 11. mai 1847 i Arlon i Belgia, død 4. januar 1916 i Asse) var en anerkjent belgisk historiker. Han huskes for sine verker om byen Liège i middelalderen og om Belgia, og fra sine katolske beretninger i "Les Origines de la Civilisation Moderne" om tilblivelsen av det moderne Europa, samt for hans forsvar av det middelalderske laugsvesenet. Kurth ble professor ved Lièges universitet i 1873, der han støtte på motstand på grunn av sine sterke katolske holdninger. Han forlot universitet i 1916 og døde kort tid etter. Eksterne lenker. Kurth, Godefroid Kurth, Godefroid Kurth, Godefroid Mamenchisaurus. Mamenchisaurus var en dinosaurus i Sauropod/Diplodociade-familien. Den hadde den lengste halsen av alle levende dyr som er registrert. Den kunne bli opptil 92 fot lang eller 28 meter lang, halsen utgjorde 15 meter av den totale kropslengden. Halsen bestod av 19 ledd. Ingen andre dinosaurer har like mange halsledd. Funnsteder. Den ble funnet i år 1954 av den kinesiske palentologisten Chung Chen Young. Den ble funnet i provinsene Sichuan, Gansu og Xinjiang i Kina. Føde. Mamenchisaurus spiste planter som alle andre Sauropoder. Museer. Man kan se mamenchisaurus i følgende museer: Shanghai naturhistoriske museum, Beijing Natural History Museum i Beijing, Kina og Museum Victoria, Melbourne, Australia. Møkster. Møkster er ei øy i Austevoll i Hordaland. Øya har 65 innbyggere. Her er det butikk, barneskole og en liten havn. Øya har ikke broforbindelse. Hurtigbåt går sørover til Bekkjarvik og nordover til Hufthamar, Flesland og Bergen. Reisetid fra Bergen er litt over en time. Møkster har fantastiske turområder i inn- og utmark. Du kan følge merkede løyper fra kaien. Velforeningen Møkster Bu ble opprettet høsten 2008 med hovedmål å øke folketallet på øya. Videre mål er tilrettelegging for barnehage, arbeidsplasser og bedre båtruter. Les mer om Møkster på http://www.mokster.info/ Litlekalsøy. Litlekalsøy er ei øy i Austevoll i Hordaland. Øya har 26 innbyggere. Her er det en liten havn som det går en hurtigbåt til Storebø fra. Lunnøy. Lunnøy er ei øy i Austevoll i Hordaland. Øya har ti innbyggere. Her er det en liten havn som det går en hurtigbåt til Storebø fra. Musikkorpset Gjallarhorn. "Musikkorpset Gjallarhorn" er et amatørkorps som ble stiftet i 1948 i Stavanger. Uoffisielt ble korpset stiftet under andre verdenskrig, da en gruppe ungdommer kom sammen for å vedlikeholde sine musikalske kunnskaper under de hardere tider. Den lille gjengen krympet til en gruppe på ni venner, da flere falt av og ble vervet inn i andre musikkorps. De ni gjenstående var Aksel J. Gilje, Erik Wold, Dagfinn Viste, Paul Larsen, Magne Mæland, Arne Torgersen, Ole Braadland og Åge Berg Torgersen. Den 28. august 1948 ble korpset offisielt grunnlagt, og korpsets formann ble valgt til Erik Wold. Dirigent og initiativtaker på denne tiden var Aksel Johan Gilje, som fortsatte i denne stillingen i hele 37 år. Aksel er blitt tatt opp som æresmedlem i Musikkorpset Gjallarhorn. Etter at Aksel Johan gikk av som dirigent tok hans sønn, Rolf Aksel Gilje, opp denne jobben, og fortsatte frem til 2004, da Espen Westbye, en av Norges ledende trompetister, tok over. Øvingslokale frem til 1967 var Lervik Bedehus i Ryfylkegaten. Da huset ble solgt byttet de øvingslokale til Nylund Skole, og deretter til Kampen skole, da Aksel Johan Gilje tok over som dirigent for Kampen Skolekorps. Korpset brukte også Totalen i Stavanger som øvingslokale i tre år, men øver for tiden på Skeie Skole på Hundvåg. Demis Roussos. Artemios Ventouris Roussos (født 15. juni 1946) er en sanger fra Hellas. Han ble født i Egypt av etniske greske foreldrene George og Olga, og vokste opp i Alexandria. Foreldrene mistet alt og flyttet til Hellas etter Suezkrisen. Han ble med i progressiv rock-bandet Aphrodite's Child med blant andre Vangelis i 1968, først som sanger, men spilte også etter hvert bass. Sleiv. Sleiv (slev) er et kjøkkenredskap til å røre i gryter og panner med under matlaging og å øse opp maten med når den serveres. En sleiv har form som en stor skje med blad og skaft og kan lages i tre eller metall. Sleiver lages i en lang rekke størrelser tilpasset kokekar og serveringsfat, og kan være opptil 40-50 cm lange. Enkelte har en praktisk mothake øverst på skaftet for å forhindre at de faller ned i gryten. I sammesetninger er blant annet ordene tresleiv og grøtsleiv vanlig. Annet. Størrelsen på sleivbladet har gitt opphav til uttrykket "sleivkjeft" som brukes om folk som er uforsiktige med hva de sier, er store i munnen eller flåkjeftet. Tinus Ivanov. Kjell Tinus Ivanov (født 4. november 1986) er bassist i den norske musikkgruppen Wild Water, som han ble med i 2006. Ivanov sitt sound kan beskrives som melodisk og drivende. Han har latt seg inspirere av store bassister som John Paul Jones og Michael Balzary. Stovner Rockefabrikk. Stovner Rockefabrikk er et tilbud til barn og unge fra Oslo kommune for å motvirke rasisme, rus og vold, opprettet i 1993. De holder til i Tokeruddalen 105, på Stovner i Oslo, men har brukere fra hele Norge. Rockefabrikken tilbyr instrumentopplæring, pre-produksjon, studio, øvingslokaler og kurs i musikkproduksjon. Flere av Norges mest kjente artister har benyttet seg av Rockefabrikken, artister som a-ha, Kurt Nilsen, Turboneger, Sissel Kyrkjebø og mange flere, har leid seg inn i Stovner Rockefabrikks lokaler. Mauser m/38. Mauser m/38 eller 6,5 mm Gevär m/38 er en svensk rifle approbert av det svenske forsvar i 1938. Riflen erstattet den tidligere 96 fra 1896, og den største forskjellen var at m/38 var 14 cm kortere enn sin forgjenger. Dette var trenden innen militærrifler, kortere infanteririfler, men allikevel lengre enn kavaleri-karabiner. 55 080 m/96 (med rett hendel på sluttstykket) ble bygget om til m/38 ved Carl Gustafs Stads Gevärsfaktori i Sverige fra 1938 til 1940. Disse går av og til under den uoffisielle betegnelsen m/96-38. Det ble produsert 88 150 av m/38 med bøyd hendel på sluttstykket hos Husqvarna, fra 1942 til 1944. m/38 brukte samme bajonett som m/96. Øse. Øse eller ause er et kjøkkenredskap som består av en beholder som kan være halvkuleformet, sylindrisk eller likne en dyp skål og som er festet til et skaft. Selve beholderen kan ofte ha en tut. Enden på skaftet kan ha form som en krok for at øsen skal kunne henges på kanten av en stor gryte, kasserolle, melkespann, vannbøtte eller knagg og å forhindre at den drukner i væsken. Øser kan være laget av tre, metall, glass eller plast. Bruk. Øsen brukes primært til å håndtere all slags matretter og råvarer som har en flytende eller overveiende flytende konsistens, som f.eks vann, olje, øl, supper, sodd eller mel. De er brukt både til å flytte en masse fra et kar til et annet, til å drikke av og til å måle med. De forskjellige typene har gjerne egne betegnelser som vannøse, fløteøse eller fløteskje, sauseøse eller sauseskje, øløse, meløse eller måleøse. Små drikkeøser av tre kalles gjerne "koks". Øser finnes i mange størrelser og for en rekke spesialiserte formål, fra små fløtehentere og sauseøser til store vannøser og melkeøser, også kalt spannøser eller måleøser, som rommer en liter eller mer. På 16-, 17- og 1800-tallet var øser av tre ofte brukt som drikkekar til vann, melk og øl i Norge, og øløser hadde gjerne skåret eller malt dekor. Fra Telemark kjenner vi også tvilling- og trillingøser som er brukt til ø drikke øl av. Slike øser er skåret i tre med to eller tre sammekoblede kar. Mellom karene er det hull slk at ølet kan flyte fritt mellom rommene. En trillingøse fra Treungen, Nissedal i Telemark som er datert 1799 har denne innskriften: "Drik mig ud om Du kaan seen saa Til den Tredie maan: Jørgen H S H.". Øser finnes også i enda større dimensjoner i smelteverk og brukes til intern transport av smeltet metall. Øsekar er en øse med en form som er spesielt tilpasset arbeidet med å tømme en båt for regn- eller sjøvann. Sigmund Monen. Sigmund Andreas Monen (født 1940) er pensjonert adjunkt. Han arbeidet ved Evje skule, men han er mest kjent som pådriver for å få etablert et bygdemuseum i Evje og Hornnes kommune. I dette arbeidet kom han i kontakt med steinmannen Theodor Gautestad og var selv interessert i stein og mineraler. Mye av innsatsen hans var knyttet til å sikre de verdifulle mineralene i museets samlinger. Selv om Monen er pensjonist, er han fremdeles svært aktiv innen kulturlivet i kommunen. Heder. 15. februar 2008 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv av ordfører Bjørn Alfred Ropstad ved et arrangement på Fennefoss museum. På diplomet stod det at han var lektor, men det ville han ikke at det skulle stå. Derfor sendte han det tilbake til kongen, som omgjorde avgjørelsen om å gi ham sølv og ved nytt vedtak 25. mars 2008 tildelte ham Kongens fortjenstmedalje i gull. Denne fikk han tildelt 25. november av konstituert fylkesmann Svein Åril. Miljøetikk. Miljøetikk er den grenen av etikken som analyserer og/eller begrunner verdiene og de normative reglene som underligger menneskers forhold til miljøet, dvs. til den levende og ikke-levende naturen. Retninger. Hver av begrunnelsene kan ha noe ulike konsekvenser når det kommer til personlige eller politiske veivalg. Ifølge noen skoler er det f.eks. drapet på hvalen i seg selv som må unngås (svarene 3–7 i listen over), mens andre skoler ikke har like store problemer med det så lenge hvalens populasjon eller art ikke blir truet av en slik høsting. Det kan ellers være viktig å skille mellom en personlig og en «offisiell» miljøetikk. På det personlige plan kan man bestemme seg for ikke å drepe mygg, men man kan ikke nødvendigvis kreve dette av alle medmennesker. Noen miljøetikere har kritisert antroposentriske miljøetikker for å være «grunne» og fremhevet det økosentriske alternativet som «dyp økologi». Dette kan godt forsvares f.eks. ved at antroposentrisme i bunn og grunn er «arts-rasisme» («speciesisme»). På den andre siden er det vanskelig å bygge en stats lovverk på en økosentrisk etikk. Dette fordi slike lover ville kreve av borgerne at de overtar et bestemt verdisyn som ikke er rasjonelt begrunnbart. Samtidig har det blitt påpekt at miljøødeleggelser ikke skyldes at «feil miljøetikk» ble brukt, men at enhver etikk var fraværende. Hadde man tatt urfolks og kommende generasjoners moralske relevans i betraktning, kunne de fleste naturødeleggelser ha vært unngått – også ifølge det mest «grunne» miljøetiske alternativet. Begreper. Viktige begreper eller redskaper i miljøetikken er bl.a. risiko og føre-var-prinsippet. Risikoavveininger tar ikke bare hensyn til "sannsynligheten" for at en beslutning har uheldige miljøkonsekvenser, men også til "farligheten" av disse konsekvensene, gitt at de – eventuell lav sannsynlighet til tross – skulle inntreffe. Føre-var-prinsippet beskriver på sin side holdningen at "usikkerhet" om eventuelle skadevirkninger ikke bør brukes som argument for at eventuelle beslutninger er ufarlige. Bakgrunnen for dette prinsippet er at mange miljøødeleggelser er irreversible, dvs. ikke lar seg reversere, når de først har inntruffet. Derfor bør bevisbyrden ligge på at beslutninger er ufarlige, ikke på at de er potensielt skadelige. Historie. Forholdet til naturen har i Europa i flere århundrer vært preget av Bibelens oppfordring «fyll jorden og legg den under dere» (1 Mos 1:28). Det fantes imidlertid også andre tradisjoner, som den kristne forvaltningstenkningen inspirert av Frans av Assisi. Dette har likevel vært et mindretallssyn. Den første uttalte miljøetikken var sannsynligvis Aldo Leopolds «land ethic» (1949). Norske bidragsytere til miljøetikken omfatter bl.a. Arne Næss og Sigmund Kvaløy Setreng. Evolusjonær etikk. Evolusjonær etikk er en gren av etikken som prøver å forklare utbredelsen av moralske verdier i menneskelige samfunn på bakgrunn av vår arts evolusjonære forhistorie. Evolusjonsbiologisk og -psykologisk forskning har ført til erkjennelsen av at det menneskelige sinn ikke er en «ubeskrevet tavle» ("tabula rasa"), men inneholder en god del medfødte tilbøyeligheter. Evolusjonære etikere mener at disse tilbøyelighetene delvis er tilpasninger til vår arts biologiske og sosiale miljø, som det naturlige utvalg har formet i våre forfedre og -mødre. Dette innebærer også at våre normative forestillinger ikke oppstår i et tomrom, som hver kultur fyller med sine egne verdier, men at en del verdier faktisk er universelt menneskelige. Andre verdier varierer mellom kulturer, men selv en del av denne variasjonen kan forklares ut ifra kulturenes biologiske og sosiale miljøer. De fleste utøvere er enige om at evolusjonær etikk hører inn under den "deskriptive" etikken, ikke den "normative". Ifølge dette synet kan evolusjonære etikere altså "forklare" hvorfor visse verdier er veldig utbredt, hvilke verdier dette er, og hvorfor andre verdier varierer mellom kulturer. Evolusjonær etikk kan derimot ikke "begrunne" verdier som «riktige», dvs. kan ikke avgjøre hvilke verdier vi "bør" ha. Det følger heller ikke av den evolusjonære etikken at samtlige verdier kan forklares evolusjonært, eller at medfødte verdier er uforanderlige (jf. gendeterminisme). Verdier og normative systemer antas heller å utvikles i et samspill mellom medfødte tilbøyeligheter og kulturelle (deriblant religiøse) påvirkninger, delvis også bevisste valg. Det fantes flere historiske forsøk på å avlede en normativ etikk fra biologiske ideer (f.eks. «sosialdarwinisme»), men det er ytterst få evolusjonære etikere som har dette som en målsetning i dag. Evolusjonsetiske forklaringer kan illustreres med incesttabuer, dvs. forbudet mot og den moralske fordømmelsen av seksuelle forhold mellom nære slektninger som ser ut til å finnes i alle kulturer (jf. incest og tabu). Evolusjonært sett kan dette forbudet forklares med innavlsdepresjonen, dvs. den økende sannsynligheten for forekomsten av arvelige sykdommer ved innavl. Individer som unngikk paringer med nære slektninger, fikk friskere og mer overlevelsesdyktig avkom, slik at mentale mekanismer som førte til incesttabuer kunne spre seg gjennom naturlig seleksjon. Et annet eksempel er at snylting på sosiale goder anses som uakseptabel i alle samfunn. En frisk person som får hjelp av andre, men selv aldri (gjen)yter hjelp, vil oppfattes som en snylter med lav moral og eventuell straffes gjennom sosiale sanksjoner. Dette lar seg forklare gjennom viktigheten av samarbeid for en sosial art som mennesket. Ved en for høy andel sosiale snyltere i populasjonen vil samarbeidet bryte sammen, og man vil derfor i alle samfunn finne former for sosial avstraffelse av snylting. Ustemt velar frikativ. En ustemt velar frikativ er en konsonantlyd som forekommer i en rekke språk. Den uttales "ustemt", med tungeryggen presset mot ganeseilet ("velar") og gjennom friksjon av utstrømmende luft ("frikativ"). IPA-koden for lyden er «x» (en liten latinsk "x"). På norsk transkriberes lyden som "kh" hvis den forekommer i ikke-latinske alfabeter (f.eks. gresk «χ», kyrillisk «х», arabisk «خ»). I noen språk utgjør ustemt velar frikativ og ustemt uvular frikativ to allofoner innenfor samme fonem, avhengig av bl.a. dialekt og/eller lydens posisjon i forhold til andre lyder i samme ord. Rainbow Theatre. Rainbow Theatre var et konsertlokale i Finsbury Park i Nord-London, tidligere et kinolokale i Astoria-kjeden. Det var her at Jimi Hendrix første gang satte fyr på en gitar på scenen, 31. mars 1967 (den gang under navnet The Finsbury Astoria). Plassen åpnet i september 1971 med en konsert av The Who. Van Morrison spilte to kvelder i 1973. Den andre kvelden ble sendt på BBC 2 og Radio 2. Konserten ble kåret av Q Magazine som en av de beste konserter gjennom tidene. Flere av sangene kom på Morrisons konsertalbum "It's Too Late to Stop Now". Bob Marley & The Wailers spilte der i juni 1977 på Exodus-turneen. Iron Maiden spilte inn sin video Live at the Rainbow på stedet 21. desember 1980. Andre band som har spilt der er The Ramones, Yes, Led Zeppelin, Kinks, og Queen Lokalet stengte for siste gang i januar 1982. Bygget ble kjøpt i 1995 av Universal Church of the Kingdom of God, og blir brukt til religiøse seremonier. Thulitt. Thulitt er en manganrik rødrosa variant av mineralet zoisitt. Typelokaliteten ligger mellom gårdene Kleppen og Øvstebø i Sauland, Hjartdal, Telemark, der den ble oppdaget for nesten 200 år siden. Steinen fikk navnet sitt fra svensken A.G. Ekeberg etter Ultima Thule som var ansett som den ytterste del av den bebodde verden, og som flere på den tiden, og også i dag mener kan refererte til det vi i dag kaller Norge. «Norges nasjonalstein». Thulitt har på grunn av navn, norske særegenhet og ikke minst Torgeir T. Garmo i Lom, uoffisielt blitt blitt kåret til «Norges nasjonalstein». Selve kåringen har aldri hatt en bred forankring slik som kåringen av Norges nasjonalbergart, men har likevel møtt aksept blant mange og står til og med oppført i Encyclopædia Britannica som «the national stone of Norway». De tyske riddernes ordensstat. De tyske riddernes ordensstat i 1410 Forholdene i Livland (med Kur- og Estland) De tyske riddernes ordensstat var en geistlig statsdannelse av Den tyske ridderorden som eksisterte mellom 1230 og 1525 i Preussen og Baltikum. Ordensstaten inneholdt deler av dagens stater Polen, Russland (hele Kaliningrad oblast) og Litauen, samt hele Latvia og Estland. Disse områdenes historie og kultur har vært preget av denne statsdannelsen helt opp til 1900-tallet. Territorium og historie. Territorialstatens grunnlegger var Den tyske ridderordenens høymester Hermann von Salza, som i 1225 fulgte hertug Konrad av Masovias forespørsel om hjelp mot de hedenske gammelprøysserne. Som motytelse skulle ordenen kunne beholde de erobrede/kristnede områdene, noe som ble bekreftet av både den tysk-romerske keiseren Fredrik II og pave Gregor IX. Mellom 1230 og ca. 1280 ble alle gammelprøyssiske stammer beseiret. Deres områder, som tilsvarte store deler av det som senere ble omtalt som Øst-Preussen og Vest-Preussen, ble innlemmet i ordensstaten. Bortsett fra en kort periode, da Den tyske ridderordenen kontrollerte deler av det litauiske landskapet Žemaitija, var ordensstaten delt i to adskilte enheter: Ridderordenens stamområder i Preussen og Sverdridderordenens ervervelser i Kur-, Liv- og senere Estland. Ordenens tallrike, men små besittelser i resten av Europa kan betraktes som en tredje enhet. Dette var usammenhengende enkeltbesittelser som hospitaler, gods osv., som ofte hadde blitt gitt i gave til ordenen. De fleste befant seg spredt gjennom Det tysk-romerske rike og i Middelhavslandene. De tre delene hadde sine egne såkalte «landmestere»: Ordenens høymester, dvs. øverste leder, var fra 1324 samtidig «landmester for Preussen». Den nordlige delen ble forvaltet av en egen «landmester for Livland», de resterende besittelsene av en «landmester for de tyske og velske land», kort «tyskmester». Ordensstatens «hovedstad», dvs. setet for høymesteren, lå først utenfor selve ordensstaten (frem til 1291 i Akko, frem til 1309 i Venezia), men ble så flyttet til ordensborgen i Marienburg. 1457 ble den på nytt forflyttet til Königsberg. Andre viktige byer i ordensstaten, som enten ble grunnlagt eller overtatt av ordenen, omfattet Danzig (900-tallet, i dag "Gdańsk"), Riga (1201, "Rīga"), Dorpat (1224, "Tartu"), Kulm (1231, "Chełmno"), Thorn (1231, "Toruń"), Elbing (1237, "Elbląg"), Pernau (1241, "Pärnu"), Memel (1252, "Klaipėda"), Braunsberg (1254, "Braniewo"), og Dünaburg (1278, "Daugavpils"). Flere av disse var hansabyer og viktige handelsknutepunkter. Erobringen av Danzig og Pomerellen i 1308 gjorde den tidligere forbundsfellen Polen til en fiende av Den tyske ridderorden. Med bryllupet mellom storfyrst Jagello av Litauen og dronning Hedvig av Polen i 1386 og den etterfølgende realunionen mellom Polen og Litauen hadde ordenens to mektigste fiender blitt forent. Gjennom flere kriger og fredsavtalene i Thorn (1411 og 1466) mistet ordensstaten mange av områdene sine. Slutten på De tyske riddernes ordensstat kom i 1525, da høymester Albrecht ble protestant, innførte reformasjonen i ordensstaten og omvandlet Preussen til et verdslig hertugdømme under kongen av Polens overhøyhet. Verken keiseren eller paven anerkjente sekulariseringen av ordensstaten, men var maktesløse. Landmesteren i Livland fortsatte sitt virke frem til 1561, da den siste landmesteren Gotthard Kettler valgte å underkaste seg den polske kongen for å unngå russiske angrep (se Livlandskrigen). Han fikk beholde Kurland som et formelt hertugdømme. Estland falt til Sverige, bortsett fra øya Saaremaa, som ble dansk. Tilhørighet. Den nøyaktige folkerettslige status til De tyske riddernes ordensstat er noe omstridt. Siden høymesteren og biskopene var riksfyrster, kan dette tolkes slik at ordensstaten var en del av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Ordensstaten kunne i så fall betegnes som et enormt rikskloster. Etter vanlig oppfatning gikk imidlertid Det tysk-romerske rikes østgrense ved Lauenburg (Pommern), slik at ordensstaten (med unntak av besittelsene i Neumark mellom 1402 og 1455) lå utenfor riket. På den andre siden hadde Gregor IX gitt særfullmakter til Den tyske ridderordenen, som tyder på at paven betraktet ordensstaten som en del av Kirkestaten. I praksis opptrådte høymesteren derimot som suveren statsleder, nokså uavhengig av både keiser og pave. Kirkelig organisering. Den kirkelige organiseringen av ordensstaten Opprinnelig var det tenkt at de prøyssiske territoriene skulle danne ett bispedømme, men den første og eneste biskopen av Preussen, Christian av Oliva, kom på kant med paven og Den tyske ridderorden. Resultatet ble den ovennevnte kirkelige firedelingen av Preussen i 1243. Områder som ble lagt til ordensstaten på senere tidspunkt, sognet delvis til andre bispedømmer og kirkeprovinser. Således lå det nordlige Estland (Reval bispedømme) og Gotland (Linköping bispedømme) under erkebispedømmet Lund, Pommerellen (Kujawien bispedømme) og Žemaitija (Wilna bispedømme) under erkebispedømmet Gnesen. Biskopene i ordensstaten var ikke bare kirkelige herskere i bispedømmet sitt, men også verdslige herskere (fyrstbiskoper) over deler av bispedømmet (høystiftet). I Preussen var denne andelen kontraktsfestet til en tredjedel av bispedømmets areal. I Livland utgjorde høystiftene delvis mer enn halvparten av bispedømmene. Resten var Den tyske ridderordenen den verdslige herskeren over. Siden biskopene nesten alltid var medlemmer av Den tyske ridderorden, var høystiftenes uavhengighet nok ikke helt reell. Befolkning og språk. Ordensstaten lå hovedsakelig i baltenes stamområde (gammelprøyssere, litauere og latviere). I vest bodde vestslaviske folk (kasjubere), i nord finno-ugrere (estere og livere). Langs kysten av dagens Estland og Latvia var det enkelte svenske og danske kolonier. Polsk ble talt lengt i syd (Kulmerland og deler av Pommerellen). Ordensridderne var overveiende tyske, og de fremmet bosetningen av tyske kjøpmenn, geistlige og embedsmenn. Bybefolkningen i hele ordenstaten var overveiende tyskspråklig (mellomtysk og lavtysk. Bosetning av tyske bønder skjedde bare i Preussen, der det gammelprøyssiske språket ble fortrengt av tysk og polsk i løpet av 1600-tallet. Ellers beholdt landbefolkningen sine språk. Selv om overklassen var tyskspråklig, kan man ikke betegne tysk som ordensstaten forvaltningsspråk, siden latin ble brukt i alle offisielle sammenhenger. Tysk forble overklassens språk også lenge etter ordensstatens oppløsning. Den tysk-baltiske lavadelen og borgerskapet beholdt også under svensk, polsk og russisk styre en stor grad av selvstendighet, delvis helt frem til første verdenskrig. Apostolisk administrasjon. En apostolisk administrasjon er en organisasjonsstruktur i den katolske kirke. Den brukes i områder der befolkningsgrunnlaget og andelen av katolikker ikke tilsier opprettelsen av et bispedømme. Dens overhyrde er en "apostolisk administrator". Den katolske kirke i Estland. Med bare 0,4 % katolikker i Estlands befolkning i dag kan den katolske kirke i Estland betegnes som en religiøs minoritet. Ved folketellingen i 2003 anga 5757 personer å være katolikker, hvorav igjen bare en tredjedel hører til den estisktalende delen av befolkningen. Organisatorisk er den katolske kirken representert ved en apostolisk administrator med sete i Tallinn og elleve prester fordelt over sju romersk-katolske menigheter (i Tallinn, Tartu, Pärnu, Valga, Athme, Narva og Sillamae) samt en gresk-katolsk menighet (i Tallinn). Historie. I middelalderen sto katolisismen derimot mye sterkere i Estland. Landet ble kristnet tidlig på 1200-tallet, hovedsakelig gjennom Sverdbroderordenen. Denne ordenen fikk i 1204 oppdrag fra pave Innocent III og biskop Albert av Rīga å kristne (eller erobre) Estland, Livland og Kurland. Dette førte til opprettelsen av to bispedømmer i det som i dag er Estland: Saare-Lääne bispedømme (tysk "Ösel-Wiek") i 1211 og Tartu bispedømme ("Dorpat") i 1224. I tillegg hadde den danske kongen Valdemar II i 1219 grunnlagt Tallinn bispedømme (dansk "Lyndanisse", tysk "Reval") nord i landet. Mens Saare-Lääne og Tartu ble en del av Rīgas kirkeprovins, lå Tallinn under Lund erkebispedømme. 1237 gikk Sverdbroderordenen opp i Den tyske ridderorden, slik at Estland ble en del av De tyske riddernes ordensstat, en stor geistlig statsdannelse, som eksisterte frem til 1525. Tallinn bispedømme med det nordlige Estland ble først i 1346 innlemmet i ordensstaten. På 1400-tallet var Estlands tre bispedømmer delt i 94 sogn og omfattet 15 klostre. De største og mest betydningsfulle av disse var Padise (tysk "Padis", Cistercienserordenen, 1319–1559), Kärkna ("Falkenau", Cistercienserordenen, 1233–1558) og Pirita ("St. Brigitten", Birgittinerordenen, 1436–1577). Det ser ikke ut som om den estiskspråklige befolkning ble rekruttert til presteembedet. Den geistlige og politiske overklassen i Estland var tyskspråklig. Så godt som samtlige biskoper, prester, munker og nonner kom fra Tyskland, noen var danske, svenske eller nederlandske. Det kirkelige språket på denne tiden var likevel latin. Da Den tyske ordens høymester gikk over til protestantismen og opphevet ordensstaten i 1525, ble dette en alvorlig krise for Estlands bispedømmer. De eksisterte offisielt videre som fyrstbispedømmer under overhøyhet av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, men dette kunne ikke forhindre utbruddet av Livlandskrigen. I løpet av denne krigen ble bispedømmene Tartu (1558), Saare-Lääne (1559) og Tallinn (1560) opphevet og/eller protestantiske. Territoriene tilfalt i 1561 henholdsvis Polen, Danmark og Sverige. Dette betød slutten for den statlige katolisismen i Estland. På 1700-tallet skal det ha vært hemmelige romersk-katolske gudstjenester i private hjem. Men først fra 1773 ble Estland offisielt del av et romersk-katolsk bispedømme igjen: Bispedømmet Mahiljoŭ ble opprettet for alle katolikker i Det russiske keiserdømmet, som Estland den gang var en del av. 1785 ble Estland sammen med Latvia organisert i «dekanatet Riga». Den første offisielle katolske gudstjenesten etter reformasjonen fant sted i 1786, den første kirken ble innviet 1845. Dette var "St. Peter og Paul-kirken" i Tallinn, som fremdeles er bispekirken for Estlands apostoliske administrator. De andre menighetene ble grunnlagt i Tartu (1848), Narva (1907) og Valga (1915). Etter den første verdenskrig ble de baltiske landene uavhengige, og bispedømmene ble omorganisert. Estland ble i 1918 løst fra Mahiljoŭ og ble en del av Rīga bispedømme (fra 1923 erkebispedømme). 1924 ble Estland så utskilt fra nabolandets bispedømme og opphøyet til en apostolisk administrasjon. Den første apostoliske administratoren var italienske Antonino Zecchini. Med den sovjetiske okkupasjonen i 1940 begynte igjen vanskelige tider for katolikker i Estland. Den andre apostoliske administratoren av Estland, Eduard Profittlich, døde i fangenskap i 1942, og også den tredje, Henri Werling, ble deportert i 1945. Frem til Estlands nye uavhengighet var derfor den apostoliske administrasjonen vakant (ubesatt). De første tre administratorene etter 1992 var samtidig nuntius for de baltiske landene med sete i Vilnius. Den nåværende administratoren, Philippe Jean-Charles Jourdan, har derimot sitt sete i Tallinn. Liste over apostoliske administratorer i Estland. Estland Katolske kirke Tallinn bispedømme. Tallinn eller Reval bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat. Det ble grunnlagt i 1219 av den danske kongen Valdemar II. Bispedømmet utgjorde den nordlige tredjedelen av dagens Estland (Dansk Estland) og ble i 1346 overtatt av Den tyske orden. Til forskjell fra de andre bispedømmene i ordensstaten ble ikke Tallinn lagt under Rīga erkebispedømme, men forble en del av kirkeprovinsen Lund. Selv om biskopen fra 1521 hadde fått rang som riksfyrste, hersket han ikke over noe verdslig territorium (høystift). Bispedømmets kirkelige utstrekning var på 12 000 km². Da Den tyske ordens høymester gikk over til protestantismen og opphevet ordensstaten i 1525, ble dette en alvorlig krise for statens bispedømmer. Tallinn bispedømme eksisterte offisielt videre som et fyrstbispedømme under overhøyhet av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, men den siste katolske biskopen (Moritz von Wrangel) gikk av i 1560. Estland ble reformert, bispedømmet fikk 1560–1561 en protestantisk biskop (den dansk-norske prinsen Magnus) og ble så opphevet. Dets territorium tilfalt 1561 Sverige. I dag brukes den gotiske domkirken i Tallinn som protestantisk kirke. Saare-Lääne bispedømme. Saare-Lääne eller Ösel-Wiek bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat. Bispedømmet utgjorde den vestlige tredjedelen av dagens Estland med bl.a. øyene Saaremaa (dansk og norsk "Øsel", tysk og svensk "Ösel"), Hiiumaa ("Dagö") og festlandsområdet Läänemaa ("Wiek"). Ofte nevnes en Gottfried (latin "Gedefricus") i 1228 som første biskop av Ösel-Wiek med sete i Lihula (tysk "Leal"). Det er imidlertid allerede for perioden 1211 til 1224 nevnt to biskoper av Lihula: Dietrich/Theodorich (1211–1219) og den senere første biskopen av Tartu, Hermann von Buxhoeveden (1220–1224). Fra 1237 ble bispedømmet inkorporert i ordensstaten, men biskopen var faktisk også verdslig hersker (dvs. fyrstbiskop) over mesteparten av territoriet sitt (7600 km²). I 1246 ble Saare-Lääne bispedømmet lagt under Rīga erkebispedømme. Saare-Läänes bispesete ble også flyttet flere ganger: i 1251 fra Lihula til Pärnu (tysk "Pernau"), i 1265 til Haapsalu ("Hapsal"), der bispedømmets katedral ble bygget i tilknytning til en bispeborg, og på 1300-tallet til Kuressaare ("Arensburg") på øya Saaremaa. Da Den tyske ordens høymester gikk over til protestantismen og opphevet ordensstaten i 1525, ble dette en alvorlig krise for statens bispedømmer. Saare-Lääne bispedømme eksisterte offisielt videre som et fyrstbispedømme under overhøyhet av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, men den siste katolske biskopen (Johann von Münchhausen) gikk av i 1559. Estland ble reformert, bispedømmet fikk 1560–1572 en protestantisk biskop (den dansk-norske prinsen Magnus) og ble så opphevet. Dets territorium tilfalt Danmark. Tartu bispedømme. Tartu eller Dorpat bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat. Bispedømmet ble grunnlagt i 1224 og utgjorde den sydøstlige tredjedelen av dagens Estland. Fra 1237 ble bispedømmet inkorporert i ordensstaten, men biskopen var faktisk også verdslig hersker (dvs. fyrstbiskop) over nesten halvparten av territoriet sitt (9600 km²). I 1246 ble Tartu bispedømmet lagt under Rīga erkebispedømme. Da Den tyske ordens høymester gikk over til protestantismen og opphevet ordensstaten i 1525, ble dette en alvorlig krise for statens bispedømmer. Tartu bispedømme eksisterte offisielt videre som et fyrstbispedømme under overhøyhet av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Den siste biskopen (Hermann II) ble deportert til Russland, da russiske tropper okkuperte Tartu ved begynnelsen av Livlandskrigen (1558). Dette betød slutten på bispedømmet. Territoriet tilfalt i 1561 Polen. Rīga erkebispedømme. Rīga erkebispedømme er Latvias eneste romersk-katolske erkebispedømme. Dets kirkeprovins, som også omfatter de tre suffraganbispedømmene Jelgava, Liepāja og Rēzekne-Aglona, er derfor sammenfallende med staten Latvia. Historie. Dagens bispedømme ble opprettet etter første verdenskrig, da Latvia for første gang fikk sin statlige uavhengighet. Bispedømmets historie begynner imidlertid i det 12. århundre med opprettelsen av Livland bispedømme (latvisk "Livonijas bīskapija", latin "Episcopatus Livoniensis"). Den første biskopen av Livland, Meinhard, ble innsatt i 1186. Den gang var bispesetet i Yxkull (dagens "Ikšķile"). Det var den tredje biskopen av Livland, Albert av Rīga, som flyttet bispesetet til Rīga i 1201. Rīgas kirkeprovins var dermed sammenfallende med ordensstatens territorium. Bare ordenens senere ervervelser tilhørte andre metropolitanbispedømmer (Tallinn til Lund, Vilnius og Kujawy til Gniezno). Da Den tyske ordens høymester gikk over til protestantismen og opphevet ordensstaten i 1525, ble dette en alvorlig krise for statens bispedømmer. Rīga erkebispedømme eksisterte offisielt videre som et fyrstbispedømme under overhøyhet av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Den siste erkebiskopen (Vilhelm av Brandenburg) gikk av i 1561, Livland ble protestantisk, og territoriet tilfalt Polen. Bispedømmet ble ikke gjenopprettet før i 1918, etter Latvias uavhengighet. Til å begynne med omfattet bispedømmet hele Latvia og Estland, men Estland ble skilt ut i 1924 som en egen apostolisk administrasjon. Året før hadde Rīga på nytt blitt opphøyet til erkebispedømme. Med opprettelsen av Liepaja bispedømme ble Rīga i 1937 også metropolitanbispedømme igjen. To nye suffraganbispdømmer ble opprettet i 1995 (Jelgava og Rēzekne-Aglona). Bispesetet var vakant (ubesatt) fra 1958 og frem til Latvias andre uavhengighet i 1991. Siden den gang har Jānis Pujats vært Rīgas erkebiskop. John Drake. "John Drake" (originaltittel: "Danger Man") var en britisk agent- og krimserie som gikk på ITV fra 1960 til 1961 og igjen fra 1964 til 1967. Hovedrollen som agenten John Drake ble spilt av Patrick McGoohan. Serien ble skapt av Ralph Smart. Serien ble i 1967 etterfulgt av den mer sciencefiction-pregede "The Prisoner", også denne med Patrick McGoohan i hovedrollen. Serien ble sendt i USA under tittelen "Secret Agent". "John Drake" gikk på NRKs Detektimen fra 22. april 1966 til 9. september 1966. Kanalen sendte et utvalg av de 86 episodene som eksisterte. Handling. John Drake er en hemmelig agent som jobber for NATO og den britiske etterretningtjenesten. Han opererer i en James Bond-lignende stil, men omgir seg ikke med vakre kvinner eller våpen. Om serien. Serien ble meget populær både i og utenfor Storbritannia på 1960-tallet. Uexküll. Uexküll er det tyske navnet på Yxkull. Yxkull er det svenske navnet på J.A. van Aalst. J. A. van Aalst (født 14. oktober 1858 i Namur i Belgia, død etter 1914) var en belgisk toll- og postembedsmann i Kina, kjent for sitt historiske forskning vedrørende kinesisk musikk og dans. Van Aalst var en regjeringsadministrator for den kinesiske keiserlige regjering under Qing-dynastiet, og virket i Kina mot slutten av 1800-tallet. Ved siden av sitt arbeide som embedsmann forsket han i den historiske utvikling innen kinesisk musikk og dans. Hans arbeider var den primære kilde i vesten for kinesisk musikk helt frem til 1950-årene, da andre kilder kom til. Hans mest kjente tekst er "Chinese Music" som ble publisert i 1884 i Shanghai, Van Aalst var ansatt i det som skulle bli Det kinesiske maritime tollvesen, og som på hans tid het Det keiserlige maritime tollvesen. Han ble utnevnt til postalsekretær i 1899. Den italienske komponist Giacomo Puccini, benyttet Van Aalsts arbeider som sin fremste kilde for de kinesiske musikkinnslagene i hans opera "Turandot", elementer som ble urfremført i 1912. Autofil (tidsskrift). "Autofil" er et norsk bilmagasin som ble etablert høsten 2002, og er i dag Norges største uavhengige bilmagasin med 11 ordniære utgivelser i året, pluss fire spesialutgivelser. Bladet bygger på et TV-program på NRK med samme navn. Autofil ble utgitt av Se og hør-forlaget, nå Aller Norge AS. Knut Skogstad var magasinets første redaktør, før Espen Stensrud tok over som sjefredaktør for magasinet i 2008. Bladet har et opplag på 27 217 eksemplarer og et lesertall på 158 000. Bladets målgruppe er menn og kvinner fra 20-55 år. Autofil lanserte sitt nye nettsted autofil.no i slutten av mars 2012. Nettstedet tilbyr mye bilunderholdning, egen web-TV-kanal for autofilTV, komplett nybilguide og mer enn hundre bruktbiltester. TV-programmet gikk på NRK1 fra 2. januar 2001 og frem til sommeren 2008, med programleder Jan Erik Larssen. Minsk-Mahiljoŭ erkebispedømme. Minsk-Mahiljoŭ eller Minsk-Mogiljov erkebispedømme med sete i Minsk er Hviterusslands (eneste) romersk-katolske erkebispedømme. Det hadde stor historisk betydning for katolisismen i Øst-Europa, siden det fra grunnleggelsen i 1773 var Det russiske keiserdømmets eneste romersk-katolske (erke)bispedømmet. Historie. Med den første polske delingen hadde Russland fått et stort antall romersk-katolske innbyggere, mens ingen av de eksisterende bispesetene lå i Russland. Derfor opprettet Katarina den store i 1773 Mogiljov bispedømme for alle rikets katolikker. Bispedømmet ble opphøyet til Mogiljov erkebispedømme i 1782 og anerkjent av paven i 1783. Til tross for bispedømmets navn var det St. Petersburg, ikke Mahiljoŭ ("Mogiljov"), som fungerte som bispesete under de fleste erkebiskoper. Med Polens andre deling havnet, ved siden av enda flere katolikker, også fem bispeseter i det russiske riket: Kamenets-Podolsk, Kaunas, Kiev, Lutsk og Vilnius. Bispedømmene ble først oppløst, men gjenopprettet fem år senere som suffraganbispedømmer av Mogiljov (bortsett fra at Lutsk og Kiev[-Zjytomyr] ble slått sammen til "Lutsk-Zjytomyr bispedømme"). Samtidig, altså i 1798, ble i tillegg Minsk bispedømme opprettet som et ytterligere suffraganbispedømme. Mellom 1869 og 1917 var erkebiskopene av Mogiljov i personalunion samtidig biskoper av Minsk. Bispedømmene ble i 1991, etter Hviterusslands uavhengighet og 72 års sedisvakans, forent til Minsk-Mahiljoŭ erkebispedømme. De fire opprinnelige suffraganbispedømmene havnet etter den første verdenskrig i andre land og ble derfor fra og med 1925 lagt til andre kirkeprovinser: Lutsk-Zjytomyr og Kamenets-Podolsk lå delvis i Ukraina, delvis i Polen, og ble lagt under Lviv erkebispedømme. Kaunas (Litauen) og Vilnius (den gang Polen, i dag Litauen) ble begge opphøyet til egne erkebispedømmer. Samtidig med navneskiftet i 1991 ble Grodno bispedømme opprettet og Pinsk bispedømme lagt til kirkeprovinsen Minsk-Mahiljoŭ. I 1999 ble Vitebsk det tredje suffraganbispedømmet. Night Train. "Night Train" (kinesisk: 夜车, pinyin: "Yè chē") er en film fra Folkerepublikken Kina som hadde premiere i 2007. Regissør var Diao Yi'nan 刁亦男. Han hadde også forfattet skriptet. Den utspiller seg i Diaos hjemmeprovins Shaanxi og ble innspilt i og rundt Baoji. "Night Train" hadde premiere 25. mai 2007 på Filmfestivalen i Cannes med den franske tittelen "Train de nuit". Den ble spilt inn av Diaos filmselskap "Ho-Hi Pictures" basert i Beijing, med støtte fra amerikanske og franske interessenter innen filmindustrien, "Fonds Sud Cinema" og "DViant Films". Filmen handler om Wu Hongyan (spilt av Liu Dan), 35 år og enke, fengselsbetjent i et fengsel med spesialoppgave å utføre henrettelser av kvinnelige dødsdømte. I sin ensomhet begynner hun å ta nattoget hver weekend til en annen by og søker kjærligheten der. Den mann hun etterhvert blir sammen, Li Jun (spilt av Qi Dao), bærer på den historie at han er enkemann etter en av de fangene som er blitt henrettet i Wus fengsel. Mahiljoŭ. Mahiljoŭ (Магілёў, hviterussisk) eller Mogiljov (Могилёв, russisk) er en by i det østlige Hviterussland. Den ligger ved elva Dnepr. Byen er med 360 000 innbyggere den tredje største byen i Hviterussland, og er hovedstaden i forvaltningsdistriktet Mahiljoŭ voblast. Mahiljou Kurland bispedømme. Kurland bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat. Bispedømmet utgjorde den vestlige tredjedelen av dagens Latvia (dvs. landskapet Kurland). Den første biskopen (1218–1224) var Bernhard zur Lippe. Bispesetet var Mesothen (latvisk "Mežotne"), og bispedømmet ble omtalt som Sēlija bispedømme (latvisk "Sēlijas bīskapija", latin "episcopatus Seloniensis"; etter landskapet Sēlija). Den andre biskopen, Lambert (1224–1232), endret i 1226 navnet til Semgallen bispedømme ("Zemgales bīskapija", "episcopatus Semigallorum"; etter landskapet Zemgale). Det var den tredje biskopen, Balduin av Alna (1232–1236), som i 1234 flyttet bispesetet til Pilten ("Piltene"), hvorpå bispedømmet endelig fikk navnet "Kurland bispedømme". Bispedømmet omfattet også den lille øya Runö ("Ruhnu"), som i dag hører til Estland. Rundt 1245 ble bispedømmet inkorporert i ordensstaten, men biskopen forble verdslig hersker (dvs. fyrstbiskop) over en tredjedel av territoriet sitt (4600 km²). Samtidig ble bispedømmet lagt under Rīga erkebispedømme. Da Den tyske ordens høymester gikk over til protestantismen og opphevet ordensstaten i 1525, ble dette en alvorlig krise for statens bispedømmer. Kurland bispedømme eksisterte offisielt videre som et fyrstbispedømme under overhøyhet av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, men den siste katolske biskopen (Johann von Münchhausen) gikk av i 1560. Kurland ble reformert, bispedømmet fikk 1560–1583 en protestantisk biskop (den dansk-norske prinsen Magnus) og ble så opphevet. Dets territorium tilfalt 1561 Polen, men Den tyske ridderordenens siste «landmester for Livland», Gotthard Kettler, fikk regjere Kurland som et formelt hertugdømme under Polens overherredømme. Av dagens romersk-katolske bispeseter ligger Liepāja i Kurland. Det ble imidlertid opprettet i 1937, og har ingen historisk tilknytning til Kurland bispedømme. Vilnius erkebispedømme. Vilnius erkebispedømme er et av Litauens to romersk-katolske erkebispedømmer. Historie. Vilnius bispedømme ble grunnlagt i 1387, etter at Polen og Litauen hadde inngått realunionen. Vilnius var derfor suffragan under det polske erkebispedømmet Gniezno. Dette endret seg først med Polens tredje deling i 1795, da Litauen kom til Det russiske keiserdømmet. Vilnius bispedømme ble først opphevet, men gjenopprettet tre år senere som suffragan av Mogiljov erkebispedømme. 1925 ble Vilnius bispedømme opphøyet til erke- og metropolitanbispedømme. Som suffraganbispedømmer fikk det tildelt Łomża bispedømme (som også omfattet de delene av det opprinnelige bispedømmet Vilnius som i 1795 hadde havnet i Preussen) og det nyoppretta Pinsk bispedømme. Året etter ble i tillegg Kaišiadorys og Panevėžys bispedømme skilt ut som nye suffraganer. Under sovjettiden var erkebispesetet vakant fra 1955 til 1989. Etter uavhengigheten av de tidligere sovjetrepublikkene ble kirkeprovinsene tilpasset de nye statsgrensene: 1991 ble de polske delene av Vilnius erkebispedømme til det nye Białystok bispedømme, og de polske delene av Pinsk bispedømme til Drohiczyn bispedømme. Resten av Pinsk bispedømme lå i Hviterussland og ble derfor lagt til Minsk-Mahiljoŭs kirkeprovins. Året etter ble Białystok opphøyet til erkebispedømme med Drohiczyn og Łomża som suffraganer. Dermed fikk Vilnius’ kirkeprovins dagens omfang. Kaunas erkebispedømme. Kaunas erkebispedømme er et av Litauens to romersk-katolske erkebispedømmer. Historie. Da bispedømmet ble grunnlagt i 1417, hadde det sitt sete i Medininkai (i dag Varniai) og het Žemaitija bispedømme (latin "dioecesis Samogitia") etter det litauiske landskapet Žemaitija. Det var suffraganbispedømme under det polske erkebispedømmet Gniezno. Dette endret seg først med Polens tredje deling i 1795, da Litauen kom til Det russiske keiserdømmet. Žemaitija bispedømme ble først opphevet, men gjenopprettet tre år senere som suffragan av Mogiljov erkebispedømme. 1864 ble bispesetet flyttet fra Varniai til Kaunas. Etter første verdenskrig og Litauens uavhengighet ble Kaunas bispedømme i 1926 opphøyet til erke- og metropolitanbispedømme. Som suffraganbispedømmer fikk det tildelt de to nyoppretta Telšiai og Vilkaviškis bispedømme. Dermed omfattet Kaunas’ kirkeprovins den litauiske staten unntatt Memelland – dagens østlige Litauen med bl.a. Vilnius erkebispedømme var på 1920-tallet nemlig en del av Polen. Under sovjettiden var erkebispesetet vakant fra 1959 til 1989. Som Kaunas’ tredje suffraganbispedømmet ble i 1997 Šiauliai bispedømme opprettet av andeler av Kaunas, Telšiai og Panevėžys bispedømme. Sistnevnte ligger i Vilnius’ kirkeprovins, som er det andre av Litauens to erkebispedømmer. Amelle Berrabah. Amelle Berrabah (født 22. april 1984) er en britisk sangerinne. Hun er den nyeste jenta i jentegruppa Sugababes. Hun tok offisielt over plassen til tidligere medlem Mutya Buena den 21. desember 2005, på grunn av Mutyas avskjed med gruppa. Amelle har marokkanske aner med muslimsk bagrunn. Territorialprelaturet Klaipėda. Territorialprelaturet Klaipėda var et romersk-katolsk territorialprelatur som eksisterte fra 1926 til 1991 i den litauiske kyststripen som ble omtalt som Memelland (litauisk "Klaipėdos kraštas"). Memelland hadde fra 1328 til 1920 hørt til den tyske provinsen Øst-Preussen, men ble etter første verdenskrig satt under Folkeforbundets administrasjon. 1923 ble området annektert av Litauen. I sammenheng med dette ble området i 1926 skilt ut fra Ermland bispedømme, som det hadde vært en del av siden 1820. Siden området var liten og hadde få katolske innbyggere, ble det ikke opprettet et bispedømme, men et territorialprelatur. Prelaturet var vakant mellom 1939 og 1949 (da biskopen av Ermland fungerte som apostolisk administrator) og etter 1975. I motsetning til resten av Litauen, som er overveiende romersk-katolsk, var befolkningen i Memelland, som flertallet i Øst-Preussen, hovedsakelig protestantisk. I 1940 var således bare 12 000 (7 %) av innbyggerne katolsk. Per 1990 var tallet tidoblet, i all hovedsak grunnet utflytting (inkl. flykt og deportasjoner etter andre verdenskrig) av den gamle befolkningen og innflytting av katolske litauere. Etter Litauens andre statlige uavhengighet i 1991 ble territorialprelaturet opphevet og innlemmet i Telšiai bispedømme. Klaipeda Territorialprelaturet Klaipeda Territorialprelatur. Et territorialprelatur er en organisasjonsstruktur i den katolske kirke som tilsvarer et bispedømme, men har noe lavere rang. Deres overhyrder kalles "biskop-prelater". Denne ordningen brukes for områder som har for få medlemmer til å kunne utgjøre selvstendige bispedømmer. I Norge er Tromsø katolske stift og Trondheim katolske stift territorialprelaturer. På verdensbasis fins det (per 2010) 46 territorialprelaturer i den katolske kirke. Johannes Aavik. Johannes Aavik (født i Randvere i Kõiguste i Pöide på øya Saaremaa, død 18. mars 1973 i eksil i Stockholm) var en estisk språkforsker og forfatter. Barndom og utdanning. Johannes Aavik ble født som sønn av kommuneskriver Mihkel Aavik (1844–1909) og Ann Aavik (1849–1918). Han vokste opp i hovedstaden på øya, Kuressaare. Fra 1898 til 1902 gikk han på gymnaset for guter på Kuressaare. Etter artium studerte han språk og språkvitskap ved Universitetet i Tartu (1902/03), på historisk-filologisk institutt i Nischyn (1903–1905) og ved Helsingfors universitet (1906–1910). Språklærer. Fra 1919 til 1926 arbeidet Aavik som språklærer ved gymnaset ved Kuressaare; deretter i Tartu (1919–1922) og Jalta (1910/11). Han publiserte jevnlig i Tartu-avisen Postimees i årene 1912-1914. Fra 1926 til 1934 var Aavik lektor for estisk ved Universitetet i Tartu og lærer ved eit gymnas i Tartu. Fra 1933 til 1940 var han privatdosent ved Universitetet i Tartu. Fra 1934 var han også "språkreferent" (overinspektør for skolene) i det estiske utdannings- og sosialdepartementet. I 1940/41 arbeidet han i et forlag i Tallinn. I Tallinn bodde Aavik i bydelen Nõmme. Eksil. Etter den sovjetiske okkupasjonen av Estland flyktet Aavik til Sverige (1944). I Stockholm arbeidet han som arkivar. Fra 1945 til 1952 var han dosent i estisk ved Stockholms universitet. I tillegg arbeidet han som oversetter og gav ut språkvitenskaplige artikler. Språkvitenskapsmann. Johannes Aavik hører til de viktigste grunnleggerne av estisk språk. Sentralt for Aavik var fornying av ordforrådet, morfologien og syntaksen. Han presenterte det språkpolitiske programmet sitt i 1912 i pamfletten "Tuleviku Eesti-keel" («Det estiske språket i framtiden»). Aavik innførte mange lånord fra finsk, og programmet hans kan karakteriseres som en dreiing bort fra den tyske påvirkningen estisk var preget av, og i mer finsk-ugrisk led. Forfatter og oversetter. Aavik var også aktiv i den litterære bevegelsen Noor-Eesti ("Det unge Estland"). Han var en nær venn av de estiske forfatterne Friedebert Tuglas og Gustav Suits. Johannes Aavik var kjent som oversetter av verk fra finsk, fransk, engelsk og russisk (bl.a. oversatte han verk av Aino Kallas, Juhani Aho, Guy de Maupassant, Paul Bourget, Edgar Allan Poe og Ivan Turgenev). Lydia Koidula. Lydia Emilie Florentine Jannsen (født i Vana-Vändra i den russiske provinsen Livland, død i Kronstadt i Russland) var en estisk forfatter kjent under navnet Lydia Koidula, som betyr 'Lydia av demringen'. Hun er også kalt «Koidulaulik», 'demringssanger'. Koidula var del av den estiske nasjonale oppvåkningen, og er regnet som opphavskvinnen til estisk teater. Hun tilhørte nasjonalromantikken, og skrev blant annet fire skuespill, flere prosatekster, barnesanger og over 300 dikt. Lydia Koidula har en viktig plass i estlands historie, og har som eneste kvinne fått portrettet sitt på en estisk pengeseddel, og på estiske frimerker. Liv. Lydia Jannsen ble født i Vana-Vändra i den daværende russiske provinsen Livland som datter av journalisten og dikteren Johann Voldemar Jannsen. I 1850 flyttet familien inn til byen Pärnu der faren grunnla den første estiskspråklige lokalavisen "Postimees". Etter å ha gått ut fra "Pärnu saksa kõrgema tütarlastekooli" (Pärnu tyske høyere jenteskole), hjalp hun sin far i hans avisarbeide. Familien Jannsen slo seg ned i universitetsbyen Tartu i 1864. Trass i at nasjonalisme var motarbeidet i Tsar-Russland fikk J. V. Jannsen løyve til å drive en landsdekkende avis på estisk, også denne med navnet "Postimees". Lydia skrev også i denne avisen og gav ut egne arbeider som del av den nye estiske litterære bevegelsen. Hun fikk tilnavnet Koidula av Carl Robert Jakobson da han gav ut noen av verkene hennes i en ABC-bok. I 1873 giftet Lydia seg med militærlegen Eduard Michelson og flyttet til Kronstadt, hovedkvarteret til den russiske hæren nær St. Petersburg. Trass i årlige sommerferier til Estland lengtet Lydia alltid etter hjemlandet i de tretten årene hun ble boende der. Familien Michelsen fikk tre barn. Paret reiste rundt i Europa i 1876-78 og besøkte Breslau, Strasbourg og Wien. Lydia Koidula døde i 1886 av brystkreft etter et langt sykeleie. Hun ble gravlagt i Kronstadt, men i 1946 ble levningene hennes flyttet til Tallinn. Verk. Håndskriften til Koidula på den estiske 100-kroonseddelen. Koidula er regnet som grunnleggeren av estisk teater gjennom Vanemuine Selts, et dramaselskap familien Jannsen grunnla i Tartu i 1865. Koidula oversatte og tilpasset først "Der Vetter aus Bremen" av Theodor Körner, som hun satte opp og regisserte som "Saaremaa Onupoeg" ('Søskenbarnet fra Saaremaa') før hun skrev det første heilt estiske teaterstykket "Säärane mulk" i 1872. I 1866 og 1867 gav Koidula ut to diktsamlinger, "Vaino-lilled" og det som er regnet som hennes viktigste, "Emmajöe öpik" ('Nattergalen fra Emajõgi'). Lydia Koidula var sterkt påvirket av tysk litteratur, og oversatte, som faren og andre samtidige estiske forfattere, tysk prosa, dikt og dramatikk. Hun fulgte stort sett den vesteuropeiske stilen med enderim til forskjell fra stilen til forgjengeren Kreutzwald, som prøvde å etterligne gamle estiske folketradisjoner. Dette gjorde diktingen hennes lettere tilgjengelig for den jevne leseren, og gjorde henne til en populær dikter. Koidula viste at estisk, trass i uenighet om rettskriving og omdømmet som et uutdannet bondespråk, kunne brukes til virkelig litteratur. Mange av de patriotiske diktene hennes ble tonesatte. Et av disse var «Mu isamaa on minu arm», som ble brukt til å avslutte den første estiske sangfestivalen i 1869, en tradisjon som har holdt seg frem til i våre dager. Sangen ble en uoffisiell nasjonalsang under sovjettiden, da den tidligere nasjonalsangen «Mu isamaa, mu õnn ja rõõm», skrevet av faren til Koidula, var forbudt. «Mu isamaa on minu arm» blei også brukt under Den syngende revolusjonen på 1980-tallet, da Estland igjen ble et selvstendig land. Det siste diktet Koidula skrev var «Enne surma- Eestimaale!» ('Før døden, til Estland!'). Minne. Da Estland ble selvstendig i 1991 ble bildet til Koidula trykket på 100-kroon-seddelen og på frimerke. Hun er minnet med en statue og en park i Pärnu. I byen ligger og et museum tilegnet Koidula og faren J.V. Jannsen. Anton Hansen Tammsaare. Huset der Anton Hansen Tammsaare ble født Anton Hansen Tammsaare på den estiske 25-kroonseddelen Baksiden av den estiske 25-kroonseddelen med et bilde av gården til Tammsaare Anton Hansen Tammsaare (født 30. januar 1878 på Tammsaare i Järva maakond, død 1. mars 1940 i Tallinn) var en av de viktigste forfatterne i Estland i mellomkrigstiden. Hans roman "Tõde ja õigus" («Sannhet og rettferdighet», 1926–1933) i fem deler ble sett på som et av de viktigste verkene i den estiske litteraturen. Biografi. Anton Hansen Tammsaares far var bonde og familien var fattig, men de klarte likevel å betale for skolegangen til Tammsaare. Familien var relativt godt utdannet og abonnerte på dagsaviser, noe svært få bønder i Estland gjorde på slutten av 1800-tallet. Tammsaare studerte i Väike-Maarja, ved Hugo Treffner-gymnaset i Tartu og senere ved universitetet i same by, der han studerte juss. Studiene til Tammsaare ble avbrutt da han fikk tuberkulose i 1911. Han var på sanatorium i Sotsji i ett år og bodde deretter hos sin bror i Koitjärve i seks år og leste verk av Cervantes, Shakespeare og Homer. I sin studietid var Anton Hansen Tammsaare med i «Noor-Eesti», en gruppe modernistiske forfattere og kunstnere som ville øke kulturutvekslingen mellom Estland og resten av Europa. Da Estland ble selvstendig i 1918 flyttet Tammsaare til Tallinn. Det var der han skrev de mest kjente verkene sine. Motivene hans var estisk historie og det estiske folket. I tillegg kan en finne tilknytting til tanker fra Henri Bergson, Carl Jung og Sigmund Freud, i tillegg til at en har sett påvirkning fra forfattere som Knut Hamsun og André Gide i verkene hans. Verk. De tidlige verkene til Tammsaare er preget av lyrisk, landlig realisme. En del av dem er også preget av de revolusjonære stemningene fra 1905-revolusjonen i Russland. Under den såkalte «andre perioden» hans fra 1908 til 1919, skrev han noveller og korte fortellinger fra bymiljø. I "Poiss ja liblik" (1915) viser Tammsaare påvirkning fra Oscar Wilde. "Tõde ja õigus" (1926–1933) inneholdt fem bind uten egne titler. Det første bindet har blitt sett på som det sterkeste, med en skildring av bondelivet som minner om Knut Hamsun og som viser den estiske nasjonalkarakteren, spesielt gjennom figurene Andres og Pearu, to bønder i en feide. Den andre delen med skildring av studentlivet i Tartu er kanskje den mest leste i Estland i dag. Det tredje bindet inneholder en skildring av 1905-revolusjonen i Russland gjennom et individperspektiv på en måte som minner om romanene til Albert Camus, snarere enn et ideologisk perspektiv. De ble derfor ofte slått sammen med den andre delen av den sovjetiske sensuren. I blant har den tredje delen blitt sett på som den kunstnerlig svakeste delen, selv om skildringen av revolusjonen har blitt sammenlignet med Boris Pasternak i "Doktor Zjivago". Tammsaare selv mente senere at de fem bindene skildrer henholdsvis hvordan menneskene forholdte seg til landet sitt, til Gud, til samfunnet, til seg selv og mennesket sin oppgave. Hele "Tõde ja õigus" er oversatt til tysk, og det første bindet til fransk, finsk og polsk, men mer lest utenfor Estland blir den siste romanen til Tammsaares, "Põrgupõhja uus Vanapagan". Vennaskond. Vennaskond er en estisk punk/nyromantisk musikkgruppe. Navnet "vennaskond" (fi. "veljeskunta") betyr «brorskap». Bakgrunnsstoff. Vennaskond Bryan «Brain» Mantia. Bryan «Brain» Mantia (født 1964 i Cupertino, California) er en amerikansk trommeslager. I oktober 2000 tok han over som trommeslager for Guns N' Roses etter Josh Freese, som forlot bandet mars samme år. Tidligere har han vært medlem av Primus (1996–2000), M.I.R.V, Caca, Praxis, MCM, The Limbomaniacs, Godflesh og Colonel Claypool's Bucket Of Bernie Brains. I tillegg har han gjort «sessions» for bla. Tom Waits, Chris Isaak og George Clinton. Han har en datter ved navn Kei, født 4. juli 2006. Mantia, Bryan "Brain" Tiphiidae. Tiphiidae er en familie av stilkvepser. Larvene snylter på biller. Gruppen omfatter ca. 1500 nålevende arter, av disse er 37 funnet i Europa og 3 i Norge. Utseende. Små til store (opptil 30 mm), slanke, gjerne svarte vepser. Kroppen er vanligvis kledt med oppstående hår. Det er svært stor forskjell på kjønnene. Ho de fleste artene har hannene har fullt utviklede vinger mens hunnene er helt vingeløse. Hannene er dessuten gjerne mye større enn hunnene – hos hoen arter flyr hannen rundt med hunnen hengende under seg under parringen. Hos noen undergrupper har begge kjønn vinger, hannene er da gjerne markert slankere enn hunnene. Det finnes også arter der hannen er mye mindre enn hunnen. Hannen kan ofte ligne på en stikkveps (Vespidae) og har lange antenner, hunnen minner gjerne om en tettbygd maur eller en maurveps, med ganske korte antenner. Levevis. Disse artene er parasitoider som s tort sett snylter på larver av biller (Coleoptera) som har larver i jorden. Én art snylter i stedet på jordkrepser (Gryllotalpidae). Hunnen garver seg ned til byttet, lammer det med et stikk og legger et egg på det. Vespelarven utvikler seg så på den paralyserte billelarven. Hunnene har giftbrodd og de større artene kan gi smertefulle stikk, som i sjeldne tilfeller kan føre til et livsfarlig anafylaktisk sjokk hos mennesker som blir stukket. Utbredelse. Tiphiidae er utbredt i alle verdensdeler. De fleste lever i varme områder, og bare tre arter finnes i Norge. Systematisk inndeling / europeiske arter. "Tiphia" sp., hunn. Hos denne slekten har begge kjønn vinger Noen ganger blir denne familien sammen med Scoliidae regnet som en overfamilie for seg, Scolioidea. Denne oversikten har fokus på europeiske arter. Vlasta Děkanová. Vlasta Děkanová (født 5. september 1909 i Praha, død 16. oktober 1974 samme sted) var en tsjekkoslovakisk turner. Hun var med i et OL og et turn-VM. Hun deltok i OL var i 1936, her fikk hun sølv i lagkonkurransen. Tyskland vant denne konkurransen. Individuelt fikk han ingen medaljer; kvinnene konkurrerte individuelt i OL-sammenheng først under OL i 1952. Poengoversikten tilsier likevel at hun kom på 5. plass i hopp, 8. plass i bom og 23. plass i skranke, som var de tre apparatene kvinnene turnet i under lagkonkurransen, noe som plasserte henne på 6. plass sammenlagt individuelt. Hun ble dermed Tsjekkoslovakias nest beste sammenlagt; Vlasta Foltová ble lagets beste på 5. plass. 0,5 poeng skilte disse to etter to øvelser i hvert av de tre apparatene; Foltová fikk 66,45, mens Děkanová fikk 65,95 poeng. I VM-sammenheng ble hun individuell verdensmester i to VM på rad, i 1934 og 1938. Verdensmesterskapet i 1934 var det første der kvinner fikk delta, dette gjør henne til den første verdensmesteren i turn for kvinner. I begge disse VM-ene vant Tsjekkoslovakia også gull i lagkonkurransen, med Děkanová på laget. VM 1938 var det første der kvinnene ble premiert i enkeltapparater. Děkanová vant både skranke og bom i dette mesterskapet. Erling Carlsen. (født 1899 i Oslo, død samme sted 1971) var en norsk klarinettist, utdannet hos soloklarinettist Ingvald Davidsen i Oslo og hos Auguste Periér (1883 – 1947) i Paris. Karrière. Han var ansett som en av landets ypperste musikere og var i flere tiår soloklarinettist i Oslo Filharmoniske Orkester der han var ansatt fra 1924 til 1966. Han var en hyppig solist med Filharmonien i klarinettkonserter av Mozart, Weber, Copland og Herman D. Koppel. Mange norske uroppførelser stod han for, blant annet Knut Nystedts konsert for engelsk horn, klarinett og orkester samt Karl Andersens Trio for fløyte, klarinett og cello som han også spilte inn på plate med komponisten på cello og Alf Andersen på fløyte. Musikeregenskaper. I musikerkretser ble Carlsen en legende i levende live, og han var en av Oslo-Filharmoniens mest markante musikerprofil. Under sjefdirigentene José Eibenschütz, Issay Dobrowen, Olav Kielland, Odd Grüner-Hegge, Øivin Fjeldstad og Herbert Blomstedt utfoldet han sitt åndfulle spill og representerte selve kontinuiteten i orkestrets indre liv. Erling Carlsen var en stillfarende mann med en påfallende teknisk og musikalsk sikkerhet som gjorde inntrykk på gjestende dirigenter og solister fra alle verdenshjørner. Ved Filharmoniens 60-årsjubileum i 1969 ble soloklarinettist Erling Carlsen overrakt Filharmonisk Selskaps hederstegn. Erindringer om Carlsen. Som kammermusiker var han høyt respektert, og han uroppførte flere norske verk. Carlsens klarinettspill var legendarisk for mørk og elegisk klang, utsøkt frasering og stor musikalsk ro og oversikt. Carlsen underviste i mindre målestokk, men dannet skole i kraft av sitt virke som Filharmoniens soloklarinettist, som kammermusiker og som solist. Blant hans elever er Richard Kjelstrup. Forholdet mellom den unge Kjelstrup og den eldre, erfarne Carlsen er beskrevet i anekdoter som blant annet kan leses i "Norsk musikkhistorisk arkiv". I mer enn 30 år var hans makker på 2. pulten Birger Valdar. De to forskjellige personlighetene kom klanglig meget godt overens. Det lød som om samme mann spilte begge stemmene, sier gamle musikerkolleger. Blant bevarte opptak med Carlsen er innspillingen av Karl Andersens Trio for fløyte, klarinett og cello med Alf Andersen, Erling Carlsen og Karl Andersen. I NRKs programarkiv foreligger hundretalls opptak av Oslo-Filharmonien fra Carlsens lange virketid som soloklarinettist. Tallrike plateinnspillinger med orkestret under ledelse av Odd Grüner-Hegge, Øivin Fjeldstad og Alfredo Antonini med flere dokumenterer Carlsens høye standard. CBB Mobil. CBB Mobil A/S er en dansk mobiltelefontilbyder, som ble grunnlagt av Michael Moesgaard 1. oktober 2000 under navnet "Club Blah Blah". Dagens navn ble valgt etter to år, og er en forkortelse for "Club Blah Blah". Selskapet er idag 100% eid av norske Telenor via Telenor Danmark Holding AS. CBB Mobils hovedkontor ligger i Rødovre. CBB ble 1. mai 2004 kjøpt opp av Sonofon. Sammen med det nå TDC-eide selskapet Telmore var CBB Mobil først med å tilby mobiltelefoni over internettet (mobil VoIP) i Danmark, noe som ga markant lavere priser. De to selskapene lå i konstant priskrig fra 2003, og prisen nærmet seg etterhvert 50 øre per minutt. CBB Mobil hadde 160 000 kunder da Sonofon kjøpte selskapet for 175 millioner DKK, eller cirka 4 prosent av det danske mobilmarked på det tidspunktet. Selskapet ledes i dag av Lars Asger Petersen. I mai 2006 hadde kundetallet passert 380 000, og i 2009 har selskapet 400 000 kunder i Danmark. Cybercity. Cybercity er en dansk internettleverandør. Virksomheten ble grunnlagt af Klaus Riskær Pedersen i 1995, og har siden blitt Danmarks nest største internettilbyder. Selskapet ble i mai 2005 kjøpt opp av norske Telenor, som eier selskapet 100% via Telenor Danmark Holding AS. I mars 2000 lanserte de fastpris på internettilgang for norske modem- og ISDNbrukere. Estlands sosialdemokratiske parti. Estlands sosialdemokratiske parti (estisk: "Sotsiaaldemokraatlik Erakond", SDE) er et sosialdemokratisk politisk parti i Estland. Partiet ble stiftet den 8. september 1990, og byttet navn til De moderate i 1996 og Det moderate folkepartiet ("Rahvaerakond Mõõdukad") i 1999, før det fikk tilbake sitt opprinnelige navn i 2004. Partiet har vært medlem av Det europeiske sosialdemokratiske partiet (ESP) siden 16. mai 2003 og Sosialistinternasjonalen siden november 1990. Partiet har ti seter i Riigikogu og har et ungdomsparti som heter Estlands unge sosialdemokrater ("Noored Sotsiaaldemokraadid"). Tidligere partileder og medlem av Europaparlamentet, Toomas Hendrik Ilves, er Estlands sittende president. Partileder fra 2012 er Sven Mikser. Målet til partiet i parlamentsvalget i 2007 var å vinne 17 av 101 seter i parlamentet. Partiet fikk 10,6 % oppslutning (58 254 stemmer), en oppgang på 3,6 % og ti seter i parlamentet, som var en økning på fire. Dette var deres første valg med det nåværende navnet. I april 2007 fikk SDE inn i en regjeringskoalisjon ledet av Eesti Reformierakond (Reformpartiet). AeroMobile. AeroMobile er et norsk selskap som ble startet av amerikanske ARINC og norske Telenor i 2006. Fram til 2011 hadde selskapet 50% britisk eierskap, men dette året kjøpte Telenor ut medeieren og eier nå 100% av selskapets aksjer. AeroMobile har utviklet og tilbyr GSM-mobiltelefoni ombord i fly, og var det første selskapet i verden til å tilby dette kommersielt ombord i Emirates Airlines. med operativ lansering 20. mars 2008. Hovedkvarteret ligger på Fornebu, tidligere også i London, og selskapet har også virksomhet i Dubai, Singapore og Seattle. Innen april 2009 har AeroMobile hatt om lag 100.000 brukere ombord i fly. Høsten 2008 inngikk også Malaysia Airlines avtale om prøvetilbud med GSM og GPRS (datatjenester) ombord i sine fly. Det nye australske flyselskapet V Australia avtalte bruk 31. april 2008, mens Qantas inngikk avtale 24. september 2008, Saftsuppe. Saftsuppe er en dessertsuppe laget av saft, vann og jevnet med potetmel, eventuelt maisenna. Tilsatt sagogryn og rosiner eller tørket frukt ble den gjerne kalt sagogrynsuppe. På 1950-tallet var det fremdeles en kjent og populær dessert, men har etter hvert gått i glemmeboka. Suppen var i speiderkretser kjent under et annet navn, Gasmann-suppe. Hans Møller Gasmann, tidligere skolemann og speidersjef, hadde innført denne som mer eller mindre obligatorisk rett på store speiderleire. Ag m/42. Automatgevär m/42 var en halvautomatisk rifle som var i svensk tjeneste fra 1942 til 1964. Den ble designet av Erik Eklund hos Ljungman Pump AB rundt 1941, og ble produsert hos Carl Gustafs Stads Gevärsfaktori i Eskilstuna frem til 1962, hvor det ble produsert omtrent 32 000 eksemplarer. Våpenet hadde problemer med at gassrøret rustet istykker, og en modifisert utgave som kom på 1950-tallet uten dette problemet, gikk under navnet Ag m/42B. Udland kirke. Udland kirke er en livsløpkirke i Haugesund kommune i Rogaland. Wikispecies. Wikispecies er et av Wikipedias søsterprosjekter og bruker den samme MediaWiki-programvaren som Wikipedia. Den er nært beslektet med de andre wiki-baserte prosjektene drevet av Wikimedia Foundation. I motsetning til andre Wikimedia prosjekter er Wikispecies rettet mot forskere. Prosjektet ble startet i august 2004. Brystkaramell. Brystkarameller er en eldre betegnelse for sukkertøy tilsatt stoffer som man antok var gode mot hoste eller sår hals. To eksempler på slike er Kongen av Danmark eller Kamferdrops. Freia produserte fra 1920-tallet forskjellige pastiller, også under én type som fikk navnet Freia Brystkarameller. I Danmark finnes Evers Brystkarameller, som er massive sukkertøy med sterk smak av salmiakk-lakris. Grog. Grog er opprinnelig en varm drikk som besto av kokende sukkervann tilsatt konjakk, arrak eller rom. Etter hvert kom «grog» til å bety ett eller annet slags brennevin i vann (jfr. «Grov kjeft»). Begrepet skriver seg fra engelsk marine- og sjømannsmiljø. Uninor. Uninor er siden 23. september 2009 et indisk mobilselskap. Selskapet har en generell telelisens og 20-årige lisenser for 2G mobiltelefoni i alle 22 telekretser i India, og disponerer frekvenser i 21 av 22 kretser. Unitech Wireless har 1 800 ansatte og hovedkvarter like sør for Delhi. Fra november 2009 eies selskapet 67,25% av norske Telenor, og 32,75% av Unitech Group, og starter opp mobilvirksomhet i fjerde kravtal av 2009. Administrerende direktør 2009-2010 var Stein-Erik Vellan som tidligere var administrerende direktør for Telenor Serbia. Høsten 2010 overtok Telenors Asia-sjef Sigve Brekke som leder for Uninor. Historie. Selskapet "Unitech Wireless" var fram til mars 2009 en del av det indiske multiindustri-selskapet Unitech Group, som eies av Ramesh Chandra. I 2008 fikk Unitech Wireless lisens for mobiltelefoni i 21 av 22 telekretser i India. I januar 2009 gjorde Telenor avtale med Chandra om 60 % aksjeovertakelse i selskapet, for 1,2 mrd US$, med opsjon om inntil 74 % utenlandsk eierandel på sikt. Telenors aksjeandel er 33% fra mars, 49% fra mai og 67,25% fra november 2009. Den 19. oktober godkjente myndigheten "Indian Cabinet Committee of Economic Affairs (CCEA)" formelt Telenors majoritetsandel. Selskapet hadde i mellomtiden endret navn fra Unitech Wireless til "Uninor". Strategi og organisering. Telenor skal gjennom Uninor bygge ut en mobildekning med 40 000 basestasjoner som vil dekke anslagsvis 60 % av befolkningen. Uninor er India's åttende nasjonale mobiloperatør, og konkurrerer i et marked med ytterligere 5-6 regionale eller lokale tilbydere. Selskapet sikter inn mot 8% markedsandel, og salg gjennom 1 million salgssteder i løpet av tre år. I India har 350 millioner mennesker mobiltelefon, mens 800 millioner ikke har anskaffet mobiltelefon ennå. Dette utgjør verdens største reserve av ikke-betjente, potensielle mobilkunder. Idag har selskapet frekvenser av 4,4 MHz bredde i 21 sirkler, og dekker dermed potensielt 1,135 millioner innbyggere, godt over 95% av befolkningen. India har regulert rett til samtrafikk med andre operatører, og nasjonal roaming i telekretser hvor man ikke har dekning. Det er også regulert basestasjonsdeling (site sharing) mellom mobiloperatører i India, og 11. februar 2009 avtalte Uninor linjeleie (transmisjon) og deling av 22 000 basestasjoner med Tata Teleservice, som tilhører det indiske konglomeratet Tata Group. I august 2009 sikret Uninor et lån på 50 mrd rupi ($1 mrd) fra State Bank of India (SBI.BO) for å finansiere mobilutbyggingen. Den svært raske oppstarten av mobiltjenester, amme år som selskapet ble dannet, muliggjøres gjennom outsourcing av IT-tjenester og -nettverk, og deling av basestasjoner med Tata Group. Uninor har avtale om IT-tjenester fra selskapet Wipro, og kjøper nettverk, basestasjoner og radioutstyr fra Alcatel-Lucent, Huawei Technologies India og Ericsson. Baronen (TV-serie). "Baronen" (originaltittel: «The Baron») var en britisk krimserie som gikk på britisk TV fra 1966 til 1967. Hoverollen som John Mannering «Baronen«ble spilt av Steve Forrest, mens Sue Lloyd hadde en annen sentral rolle. Serien ble skapt av John Creasey, Monty Berman og Robert S. Baker. "«Baronen»" gikk som Detektime på NRK fra 13. mai 1966 til 17. mars 1967. Handling. Serien omhandlet antikvitetshandleren John Mannering «Baronen» som lever i et glamorøst jetset-miljø. Eegentlig er han undercover-agent for en avdelig av den britisk etterretning. Om serien. VGs TV-anmeldet gav den lunken mottakelse og beskrev den som en Helgenen-kopi. Anmelderen mente videre at den bar preg av mye snakk og lite handling. Bart (band). Bart er et norsk psychobilly-band basert i Bergen. Begge bandmedlemmene stammer fra Tuco’s Lounge. Navnet kommer av at de har bart. Medlemmene spiller henholdsvis gitar og trommesett. Vokalen går gjerne i fistel. De lar seg inspirere av band som ZZ Top, Queens of the Stone Age og Jon Spencer Blues Explosion. Heterogynaidae. "Heterogyna" spp. er en slekt som utgjør en familie for seg selv av solitære årevinger. Den blir plassert i gruppen Apoidea, som omfatter bier og gravevepser, og er trolig søstergruppen til alle de andre familiene i denne gruppen. Det er kjent åtte arter, i Europa finnes bare arten "Heterogyna protea." Utseende. Hunnene er vanligvis kortvingete, hannene har normalt utviklede vinger. Hannene er små, slanke, brunlige vepser. Hodet er middels stort med ovale fasettøyne, festet til forkroppen med en markert "hals". Antennene er lange og sylindriske, palpene er temmelig lange og tynne. Kroppen er uten synlige hår, ganske slank. Beina er middels lange og kraftige, leggene med nokså lange sporer. Forbeina er festet fremst på thorax, mellom- og bakbeina bakerst. Vingene er brunlige med tydelig vingemerke og fire (2 x 2) lukkede celler bak dette. Bakkroppen er middels stor, festet til forkroppen med en kort "stilk" ("petiolus"). Levevis. Ingenting er kjent om biologien til disse sjeldne insektene. Den lille kroppsstørrelsen og det at hunnene er kortvingede kan tyde på at de er parasitoider. Utbredelse. De åtte kjente artene har en ganske spredt utbredelse. Tre av dem lever på Madagaskar, videre er slekten kjent fra Botswana og fra det østlige Middelhavsområdet. VimpelCom. Servicebutikk for VimpelCom i Moskva "VimpelCom" er et russisk joint venture teleselskap som tilbyr mobiltelefoni i Russland under merkenavnet "Beeline" (russisk: "«Билайн»"). Selskapet har 62 millioner kunder per 1.j anuar 2009. Vimpelcom er 33,6 % eid av norske Telenor, og 42,5 % eid av russiske Alfagruppen. Telenor har 42.95% av de stemmeberettigede aksjene. Det er Russlands nest største mobilselskap etter MTS, men foran MegaFon, Også MegaFon er deleid av Alfagruppen – sammen med svenske TeliaSonera. VimpelCom har hovedkvarter i Moskva, administrerende direktør er tidligere Telekom Austria-sjef Boris Nemšić, som 1. april 2009 overtok etter den mangeårige VimpelKom-lederen Alexander Izosimov. I januar 2005 hadde Beeline mer enn 25 millioner kunder i 74 av 89 russiske regioner. I september 2008 hadde kundetallet under merkenavnet "Beeline" vokst til 45,1 millioner i Russland, 5,6 millioner i Kasakhstan, 3,1 millioner i Usbekistan og 2,4 millioner i Ukraina, ialt 57,8 millioner abonnenter. Tallet økte til 61 millioner 31. desember 2008. I tillegg er det 0.7 millioner kunder i Armenia, 0,5 millioner i Tadsjikistan og 0,2 millioner i Georgia. Det er betydelig mangel på tilgjengelig spektrum i Russland, men i september 2008 annonserte VimpelCom at de starter egne 3G-tjenester flere steder i landet, i tillegg til eksisterende GSM-tjenester. De største konkurrentene er MegaFon og Mobile TeleSystems "(MTS)". VimpelCom driver også mobiloperasjoner i Kasakhstan (2004), Ukraina (nov 2005), Usbekistan, Tadsjikistan, Armenia, Georgia, Vietnam og Kambodsja. Selskapet har lisenser for landsdekkende mobiloperajon i alle landene. Historie. VimpelCom ble grunnlagt i 1992 med mobiltilbud i Moskvaområdet. I 1997 ble VimpelCom børsnotert av den russisk-amerikanske finansmannen Leonid Rozhetskin, og ble det første russiske selskapet på New York-børsen. Selskapet startet GSM-drift i 1997, med landsdekkende dekning fra omkring 2001. Norske Telenor kjøpte seg inn i selskapet under den russiske finanskrisen i 1998, og russiske Alfagruppen startet sitt oppkjøp i VimpelCom i 2001. Telenor og Alfagruppen inngikk en aksjonæravtale som etablerte krav om 8/9 flertall i styret for større strategiske veivalg. tre år senere kjøpte Alfagruppen seg også inn i ukrainske Kyivstar GSM, og inngikk aksjonæravtale med Telenor også der. I juli 2008 inngikk VimpelCom et joint venture om GSM-operasjon i Vietnam, etter at myndighetene der i lengre tid har utlyst en sjette mobillisens i landet. Samtidig overtok VimpelCom 90 % av aksjene i Sotelco, som har GSM-lisens i Kambodsja. I februar 2009 fullførte VimpelCom en fusjon med det russiske mobilselskapet Golden Telecom, som var særlig stor i mobilmarkedet i Sibir. "For en oversikt over Alfagruppens strid med Telenor om strategiene for VimpelCom og Kyivstar, se: Alfagruppen." Beeline Ukraina. "Beeline Ukraina", før februar 2007 kjent som "Ukrainian RadioSystems (URS)", er VimpelComs mobiloperatør i Ukraina, 100 % eid av VimpelCom siden november 2005. Selskapet ble grunnlagt i 1995, og har vært eid av bl.a Motorola og Daewoo. Selskapet hadde i februar 2007 om lag 2,2 millioner kunder. VimpelComs oppkjøp av selskapet for 230 millioner US$ skapte en kontrovers med Telenor. Beeline Armenia. VimpelCom kjøpte 16. november 2006 90 % av "CJSC "ArmenTel" 341,9 millioner euro, og overtok gjeld på 40 millioner Euro. Resten av selskapet (10 %) eies av staten Armenia. I 2008 tok det nye selskapet navnet "Beeline Armenia". Ordinary People. "Ordinary People" er en Oscar-belønnet amerikansk dramafilm fra 1980, regissert av Robert Redford. Filmen, som er basert på en roman av Judith Guest, forteller historien om forfallet i en overklassefamilie etter en ulykke, hvor familiens eldste sønn dør i en seileulykke. Filmen fikk gode anmeldelser og ble en kommersiell suksess, og vant blant annet en Oscar og en Golden Globe for beste film i 1981, samt en rekke andre priser. Positiv Opplæring. Positiv Opplæring Norge AS er leverandør av kurs og konferanser til næringslivet. Selskapet er lokalisert i Sandnes, men arrangerer kurs og konferanser over hele landet. Selskapets kjerneområder er planlegging og gjennomføring av kurs og konferanser innenfor fagområdene HMS, IT, lover og regler, økonomi og regnskap, personlig utvikling og ledelse. Positiv Opplæring arrangerer også den årlige kvinnekonferansen Kvinner i fokus, samt andre konferanser og seminarer innenfor gitte fagområder. Positiv Opplæring er heleid av Periscopus AS som igjen eies av Trygve Hegnar. Historie. Positiv Opplæring ble startet i 1994. I 2008 ble Positiv Opplæring Norge AS kjøpt opp av Periscopus AS som er hundre prosent eid av Trygve Hegnar. Daglig leder i Positiv Opplæring er i dag Georg Mjølsnes. Styreleder er Trygve Hegnar. Hexikorridoren. Hexikorridoren eller Gansukorridoren ("Hexi Zoulang" 河西走廊 eller "Gansu Zoulang" 走廊甘肃; Wade-Giles: "Hehsi Tsoulang") ligger i provinsen Gansu i Kina. Den omfatter et område på ca 215.000 km². Som del av Silkeveien i det gamle Kina er den det viktigste leddet på handelsveiene til Xinjiang og Sentralasia. Den ligger ved den nordvestlige bredd av elven Huang He og er en smal og langstrakt passasje av ca 1000 kilometer og inntil 100 kilometer bredde. Korridoren strekker seg fra de steile hengene til Wushaoling nær den moderne by Lanzhou og til høydedragene ved Yumenguan ved grensen mellom Gansu og Xinjiang. Mange av de fruktbare oasene langs veien er omgitt av ørken og halvørken. Korridoren løper mellom fjellene Qilian Shan, Longshou Shan og Heli Shan, og gjennomstrømmes av elvene Hei He og Shule. På grunn av smeltevannet som ansamler seg fra Qilianshan, et område med isbreer og mye snø om vinteren og hvorfra mange elver utspringer, er det mulig ved en rekke av oasene med åkerbruk og kvegdrift. Det er ogsaå bygget en jernbanelinje gjennom korridoren; den sammenknytter Lanzhou og Xinjiang. Dessuten utnyttes vannkraft i fjellene, eksempelvis med Longshou-demningen. Åge Myklegård. Åge Myklegård (født 18. august 1904, død 15. mars 1990) var en norsk organist, komponist og sangforfatter. Han studerte i Kristiania, Leipzig og London og ble i 1928 organist i Tønsberg. Han var domorganist i Tønsberg domkirke fra 1948 til 1973. Han var også leder for byens Cæciliaforening 1935-69. Myklegård var medlem av Den norske Frimurerorden og tjenestegjorde som organist i Tønsbergs St. Johannesloge " St. Michael til det lysende kors". Mest kjent av hans komposisjoner er kanskje Tjøme-sangen til tekst av Alf Larsen. Han har også skrevet kammermusikk. Samlingen «6 orgelkoraler» kom ut på Norsk Musikkforlag. Den nordlige silkeveien. Av og til reserveres uttrykket "den nordlige silkeveien" til det aller nordligste alternative veivalg forbi Taklamakanørkenen. Den nordlige silkeveien er et uttrykk man av og til kan støte på om den gamle kjerre- og senere karavaneveien i det nordlige Kina som begynte i den gamle hovedstaden Chang'an (Xi'an) og forløp nord for Taklamakanørkenen for så å nå frem til kongedømmene Parthia, Bactria og til slutt Persia og Roma. Uttrykket "nordlige" skyldes at det i virkeligheten var en rekke slike handelsveier som alle gjerne kalles Silkeveien; dette var den nordligste ruten. Det var langs den nordlige silkeveien at Han-dynastiet dramatisk utvidet sitt herredømme vestover, gjennom Hexikorridoren og innover i Xinjiang, for å få sikret handelsveien og beskyttet den mot nobadiske røverbander. MF «Veøy». MF «Veøy» er ei norsk bilferge som ble bygget i 1974 ved Hjørungavaag Mekaniske Verksted i Hjørungavåg. Veøy går nå i ruta Geiranger – Hellesylt om sommeren. MF «Bolsøy» går også i samme rute som veøy. Maigret (TV-serie). "Maigret" var en britisk krimserie som gikk på BBC fra 1960 til 1963 og som omhandlet den franske etterforskeren Maigret. Hovedrollen som Maigret ble spilt av Rupert Davies. Serien var basert på Georges Simenons skikkelse med samme navn. Simeon var også involvert på manussiden. "Maigret" gikk som Detektime på NRK midt på 1960-tallet med NRK-premiere den 23. september 1966. Mannen med kofferten. "Mannen med kofferten" (originaltittel: "Man in a Suitcase") var en britisk agent- og kriminalserie som gikk ITV fra 1967 til 1968. Hovedrollen ble spilt av Richard Bradford. Serien ble skapt av Dennis Spooner og Richard Harris. "Mannen med kofferten" gikk på NRKs Detektimen fra november 1967. Handling. McGill er en amerikansk etterretningsagent som var blitt tvunget til å fratre sin stilling i CIA etter beskyldninger om forræderi. McGill klarer ikke å renvaske seg og begynner derfor å livnære seg som privatdetektiv og dusørjeger med base i Storbritannia. Hans nye jobb bringer ham ut på oppdrag over det meste av Europa og enkelte ganger til andre kontinenter. Parallelt med dette forsøker han å renvaske seg fra beskyldningene fra sin forrige arbeidsgiver. Kofferten og dens innhold er hans viktigste redskap i jobben. Om serien. Serien hadde mange likhetstrekk med "John Drake" og andre samtidige agent-serier som blant annet "The Avengers", "The Prisoner" og den amerikanske "The Man from U.N.C.L.E." Gjesteopptredener. En oversikt over kjente skuespillere som hadde gjesteopptredener i serien. Barbara Shelley, Rodney Bewes, Felicity Kendal, Rupert Davies, Colin Blakely, Ray McAnally, Bernard Lee, Jacqueline Pearce og Donald Sutherland. DVD. Serien ble utgitt på region 2 i England i 2004. Knasteplast. Knasteplast, populært kalt knottplast eller vorteplast, benyttes til vanntetting av grunnmurer og andre konstruksjoner i grunnen (for eksempel i tunneler). Plasten er typisk produsert av svart polypropylen og er tett besatt av forhøyninger som sikrer at luft kan passere på den siden der knastene stikker ut. På denne måten forbedres utluftingen av vanndamp fra denne siden. Knastene skal monteres mot den siden som skal holdes tørr. Knasteplast benyttes også som undertekking på moderne torvtak uten bjørkenever under torven. Her fungerer plasten som vanntettende sjikt, mens knastene kan bidra til å gi torven bedre feste på taktroet. Den estiske sangfestivalen. Den estiske sangfestivalen "(Laulupidu)" arrangeres i Tallinn hvert femte år. Den ble først arrangert i 1869, den neste vil finne sted 4.-6. juli 2014. I 2003 ble sangfestivalen inkludert på UNESCOs liste for Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Festivalen er det viktigste kulturelle og nasjonale samlingspunktet for det estlandske folket. Den første nasjonale sangfestival. I det 19. århundret var Estland underlagt Det russiske keiserdømmet, og estiske bønder var styrt av tysk-baltisk overklasse. Ideen om å arrangere en nasjonal sangfestival kom fra Johann Voldemar Jannsen. I 1867 søkte Jannsen og sangselskapet Vanemuise, hvor han var formann, om tillatelse av den baltiske generalguvernøren til å arrangere sangfestivalen. Den offisielle anledningen til festivalen var å ferie 50årsdagen til estlendernes befrielse fra livegenskapet. Den første nasjonale sangfestivalen fant sted i Tartu 18.-20. juni 1869, etter to års ventetid på tillatelse fra myndighetene. Selv om mange av de eksisterende korene var blandet, insisterte Jannsen på at bare mannskorene skulle være representert på festivalen. Av denne grunn ble sangene sunget av 46 mannskor med til sammen 822 sangere. Fem blåseorkestre, bestående av 56 musikere, var også tilstede, og festivalen hadde omtrent 15 000 tilskuere. Bare to sanger av sangene som ble framført var av estisk opprinnelse: «Mu isamaa on minu arm» og «Sind surmani». Disse var komponert av den estiske komponisten Aleksander Kunileid, og teksten skrevet av Lydia Koidula, datteren til Johann Voldemar Jannsen. «Mu isamaa, mu õnn ja rõõm» "(Mitt Fedreland, Min Stolthet og Glede)", sangen som skulle bli estisk nasjonalsang etter selvstendigheten i 1920, ble også framført. Den første nasjonale sangfestivalen var svært viktig for estlendernes nasjonale oppvåkningen, og la grunnlaget for de kommende festivalene. Mange ble inspirert av arrangementet, og mange nye kor ble dannet. Tanken om at folk kan synge seg frie, også til politisk frihet, stammer fra denne festivalen. Det har blitt sagt at estlenderne sang seg til nasjonen. 1879-1910. Seks sangfestivaler fant sted i perioden 1879-1910. På tross av streng sensur fra myndighetene, spilte sangfestivalene en stor rolle i nasjonens kulturelle oppvåkning. For å få lov til å arrangere dem, måtte estlenderne ofte ty til kloke politiske manøvre. Den sjette sangfestivalen ble holdt i Tallinn i 1910, og viste estlendernes sterke ryggrad. Alle sangene, bortsett fra to, var nemlig av estiske komponister, noe som var upopulært hos de russiske myndighetene. Det var 527 kor og blåseorkestre til stede, til sammen 10 100 artister, og for første gang var barnekorene representert. Publikum bestod av omtrent 35 000 mennesker. Etter selvstendigheten. Etter første verdenskrig ble Estland selvstendig, og den åttende sangfestivalen ble arrangert sommeren 1923. Festivalprogrammet inkluderte kun verk komponerte av estlendere. Etter denne sangfestivalen bestemte arrangørene at festivalen skulle arrangeres hvert femte år. Til den niende festivalen i 1928 ble det bygget en sangscene i Lasnamäe, Tallinn, i dag kjent som Lauluväljak "(sangfestivalplassen)". Under den tiende festivalen i 1933 ble også kvinnekorene innlemmet. Den siste festivalen før andre verdenskrig fant sted i 1938. I Sovjetunionen. Selv om Estland etter andre verdenskrig ble en del av Sovjetunionen, overlevde festivaltradisjonen. Den sovjetiske propagandamaskinen forstod at den store samlingen var en god mulighet til å vise hvor godt estlenderne likte å leve under kommunismen. Den tolvte sangfestivalen dermed fant sted i 1947, under streng kontroll av myndighetene. Likevel ble sangen «Mu isamaa on minu arm» "(Mitt hjemland er min kjærlighet)" med ny melodi av Gustav Hernesaks, sunget for første gang. De sovjetiske myndighetene innså at sangen vekket nasjonale følelser, og forbød den dermed for kommende festivaler. Sangtradisjonen ble holdt ved like gjennom sovjettiden. I 1956 ble universitetsstudentenes første sangfestival, «Gaudeamus», arrangert. Den var viktig for å skape kontakter med unge intellektuelle fra Latvia og Litauen. I 1962 ble den første sangfestivalen for elever arrangert, blant annet som et middel for å holde sangfestivaltradisjonen ved like. I 1960 var sangscenen i Lauluväljak ferdig slik den er i dag, og den femtende sangfestivalen holdt. Men etter den siste sangen på det offisielle programmet nektet 30 000 sangere å forlate scenen. Publikum, som bestod av en fjerdedel av hele den estiske befolkningen, begynte å rope «Mu isamaa on minu arm», sangen sovjetmyndighetene hadde forbudt. Etter hvert begynte korene, uten dirigent, å synge. Sangen ble sunget flere ganger, og da det er vanskelig å få store, syngende folkemasser til å ti stille, ga til slutt myndighetene opp, og lot dirigenten – som også var sangens komponist – lede sangerne. Fra den dagen ble «Mu isamaa on minu arm» estlendernes uoffisielle nasjonalsang, og den blir fortsatt framført av korene og publikum som festivalen siste sang og klare høydepunkt. Selv om myndighetene hadde forbudt å nummerere festivalene, ble det i 1969 åpenlyst feiret hundreårsjubileum. Feiringen startet i Tartu hvor en festivalild ble tent, og båret til Tallinn over to uker. På veien ble det gjort markeringer som hadde til hensikt å øke estlendernes selvbevissthet. Mange av sangene som ble sunget var fra den nasjonale oppvåkningstiden. Den andre selvstendigheten. Den 20. august 1991 endte den sovjetiske okkupasjonen av Estland, og landet var igjen fritt. Siden selvstendigheten har tre nasjonale sangfestivaler blitt avholdt. Den femtende festivalen fant sted i Tallinn 2.-5. juli 2009. Liste over Norges næringsministre. Liste over Norges næringsministre omfatter alle statsråder i dagens Nærings- og handelsdepartement samt statsråder i det tidligere Næringsdepartementet (1988–1993). Statsråder i Nærings- og energidepartementet (1993–1996) dekkes i Liste over Norges olje- og energiministre, og statsråder i det gamle Industridepartementet (før 1988) dekkes i Liste over Norges industriministre. Se også. Nærings- og handelsdepartementet Etterkrigstiden. Etterkrigstiden er den vanlige europeiske og nordamerikanske betegnelsen på perioden i verdenshistorien etter 1945, på samme måte som man bruker betegnelsen "mellomkrigstiden" om perioden 1918–39 mellom første og andre verdenskrig. Begge begrepene er utvilsomt eurosentriske, ved at «krigene» i de to begrepene refererer til de to dominerende krigene på det europeiske kontinentet. Etterkrigstiden har også sterk referanse til den kalde krigen, og betegner således hele perioden som var preget av den kalde krigen fra 1945 til 1989. Kulturelt er etterkrigstiden kjennetegnet ved sterk velstandsutvikling, protestbevegelser og større fokus på individualisme. I årene etter krigen var folk i USA og Vest-Europa redde for en økonomisk krise i landene. Derimot skulle etterkrigstiden vise seg å bli en velstandsperiode for folket med industrialisering, mindre klasseforskjeller og bedre velstand blant folket. Arbeidsmarked. Arbeidsmarkedet er markedet for arbeidskraft i en lokal, nasjonal eller regional økonomi. Arbeidsmarkedet er sjelden 100 % fritt, det begrenses av både uformelle barrierer, og formelle utdanningskrav til mange yrker, krav om sikkerhetsklarering osv. Dessuten er markedet ofte regulert gjennom betydelige krav til ansettelse og oppsigelse, ofte framforhandlet gjennom kollektive forhandlinger, og muligheten til å si opp ansatte er svært ulik på tvers av ulike land og markeder. Lønnsdannelsen i arbeidsmarkedet. Lønnsinntekt er prisen på arbeidskraft i arbeidsmarkedet, og fastsettes enten individuelt som i et «perfekt marked», eller kollektivt gjennom forhandlinger mellom de ansatte eller deres fagforening, og arbeidsgiveren eller dennes organisasjoner. Arbeidstakernes kamp for kollektiv forhandling og lønnsdannelse var sammen med arbeidstiden det nesten enerådende spørsmålet for arbeiderbevegelsen fra siste halvdel av 1800-tallet, og ble i etterkrigstiden innfridd i nesten alle OECD-land. Den frie fagforeningsretten – og arbeidstakernes foreningsrett – er en politisk villet begrensning av friheten i arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedets frihetsgrad. Arbeidsmarkedet har normalt to aktører – arbeidstaker(ne) og arbeidsgiver(ne), som kan være organisert eller opptre i markedet hver for seg. I Vest-Europa forhandler ansatte kollektivt om avlønningen av sin produksjonsfaktor (arbeid) i markedet, ikke minst fordi det er langt flere ansatte enn arbeidsgivere i markedet, og arbeidsgiverne i kraft av sine ressurer ofte har hatt mer markedsinformasjon enn motparten. De ansatte har historisk erfart at de gjennom fagorganisering ofte kan oppnå bedre og mer forutsigbar avlønning ved å stå sammen. Ansattes friheter er yrkesfrihet, bevegelsesfrihet, og fri arbeidsformidling. Stor ufrihet i arbeidsmarkedet, som under Romerrikets slaveri eller føydalismen med livegenskap i middelalderen, vil skape flaskehalser, hamstring av arbeidskraft og lite effektiv utnytting av arbeidskraften i produksjonen. Svært ufritt arbeidsmarked må således antas generelt å hemme produksjonens omstillings- og vekstevne. Men dette er bare en av flere nødvendige forutsetninger – eksempelvis var markedene i Storbritannia i middelalderen generelt svært frie, uten at dette ga raskt innovasjons- og veksttakt. Historisk har arbeidsmarkedene vært svært ulikt organisert og hatt ulik frihetsgrad. Vi ser at slaveriet i Oldtiden og livegenskapet i middelalderen var sterke inngrep i arbeidsmarkedet som grep inn på nesten alle aktører og handlinger i markedet. Mest fritt var markedet i høymiddelalderen i områder uten føydalisme, som England på 1300-tallet og Norge før moderne tid. I etterkrigstiden har arbeidsmarkedet blitt stadig mer regulert, for å kunne kombinere hensynene til sosial trygghet og rettferdighet, med et godt fungerende marked. Derimot har ofte borgerlige regjeringen i Europa opphevet statens monopol på arbeidsformidling, slik Bondevik II-regjeringen (2001–2005) gjorde i Norge. Måltidets Hus. Måltidets Hus ligger på Ullandhaug, og er en del av Ipark i Stavanger. Måltidets Hus er et nasjonalt kompetansesenter for mat og rommer 14 matrelaterte bedrifter. Måltidets Hus skal være et koblingspunkt mellom næringsbedrifter og forskningsmiljøer. Bygget som stod ferdig i 2009 har totalt 9000 kvadratmeter over fem etasjer. De to nederste etasjene er parkeringsplasser. Byggearbeidene startet i april 2007 og første byggetrinn var ferdig i januar 2009 og annet byggetrinn er ferdig til sommeren 2009. Blant de 14 matrelaterte bedriftene som holder til her finner man Nofima, TINE, Gastronomisk Institutt og Blue Planet har flyttet inn. Det vil være rundt 100 personer arbeider i Måltidets Hus. Tiltakshaver er Måltidets Hus Eiendom, som er eid av Norconserv og Smedvig Eiendom. Arkitekt selskapet Arkvest har tegnet bygget og Skanska Norge er totalentreprenør. Huset er kostnadsberegnet til 150 millioner kroner. Fiskeri-og kystminister Helga Pedersen åpnet offisielt huset 4. mai 2009. Richard Harris (alternativer). Det er flere personer som heter Richard Harris. Mette Borchgrevink (advokat). Mette Borchgrevink (født 10. mai 1954) er en norsk advokat og sakprosaforfatter. Hun arbeider spesielt med arbeidsrett og personvern, og er medlem av Advokatforeningens Lovutvalg for IKT og personvern. Hun har skrevet en rekke artikler innen sine fagområder. Ülo Nugis. Ülo Nugis (født 28. april 1944 i Tallinn; død 18. november 2011) var en estisk politiker. I 1958 avla han sin eksamen i Tallinn. Fra 1962 studerte han ved Den tekniske høyskolen i Tallinn. I 1967 avsluttet Nugis sitt maskinteknikk-studium ved Det hviterussiske polytekniske institutt (nåværende Hviterussiske nasjonale tekniske universitet). 1969–1974 var Nugis ingeniør ved forskjellige sovjetiske bedrifter. Fra 1978 var han direktør for fabrikken «Baudetail», 1980–1986 for skiprodusenten «Dünamo», 1986–1990 var han generaldirektør for produksjonsselskapet «Estoplast». 1988–1991 var Nugis formann for Estlands arbeidskollektivers forbund ("Eesti Töökollektiviide Liit"). I 1990 ble han medlem av Den estniske komité, som var motregjering til Den estiske sovjetiske sosialistiske republikkens kommunistiske regjering. 29. mars 1990–6. oktober 1992 var han Republikken Estlands øverste råds ordfører. 20. august 1991 klokken 23:08, under augustkuppet i Moskva, utropte han offisielt Estlands løsrivelse fra Sovjet-Unionen. 21. oktober 1992–21. mars 1995 var han Riigikogus president. 1992–2003 var han medlem av Riigikogu. Etter at han sluttet i Riigikogu har han vært virksom i det private næringsliv. Nugis var gift og har en sønn. Disjunkt. Disjunkte mengder er to mengder som ikke har noe felles element. Dersom mengdene A og B er disjunkte, er A ∩ B = Ø. I sannsynlighetsregning snakker man også om disjunkte hendelser. Da har hendelsene ingen felles utfall. Henry Williamson. Henry Williamson (født 1. desember 1895 i London i Storbritannia, død 13. august 1977 samme sted) var en britisk forfatter. Hans mest populære verk et naturromaner som "Tarka the Otter" og "Salar the Salmon". Liv og virke. Williamson vokste opp i en landlig utkant av London, i Brockley, og ble tidlig glad i naturen. Dette gav seg klare nedslag i hans forfatterskap. Den første verdenskrig rystet ham og førte til at han erklærte seg som pasifist. Også dette fant uttrykk i hans bøker, særlig i "A Chronicle of Ancient Sunlight" (1951–1969), en bokserie om den fiktive person "Philip Maddison", en slags alter ego, vsom skrives fra skikkelsen fødsel l av og er holdt i en selvbiografisk stil. I 1927 kom hans mest kjente bok, "Tarka the Otter". Den ble filmatisert i 1979. I 1935 besøkte Williamson NSDAPs Reichsparteitag i Nürnberg, og der ble han overveldet av Hitlerjugend - han skrev om det i "The Phoenix Generation" i 1936). Han ble en livslang beundrer av Adolf Hitler. I 1937 ble han medlem av det britiske fascistparti (British Union of Fascists, ledet av Oswald Mosley gefuhrt). Ved krigsutbruddet ble han på grunn av sin fascistiske overbevisning internert for en kort periode i kraft an de nasjonale beskyttelsestiltak i «Regulation 18B». I 1980 ble det grunnlagt et "Henry Williamson Society". Kumu kunstmuseum. Kumu er et kunstmuseum i Tallinn, Estland. Museet er det største i de baltiske landene, og blant de største i Nord-Europa. Kumu er en av de fem avdelingene til Eesti Kunstimuuseum, som har hovedkontor i samme bygningen. Kumu har både faste samlinger og midlertidige utstillinger. Hovedsamlingen består av estisk kunst fra 18. århundretallet fram til i dag. Den omfatter blant annet kunstverk fra den okkuperte perioden (1941–1991), sosialistisk realisme og ikke-konformistisk kunst. De midlertidige utstillingene består av moderne kunst fra utenlandske og estiske kunstnere. Kumu står for «KUnstiMUuseum». Bygningen ble tegnet av finnen Pekka Vapaavuori i 1994 og påbegynt i 2002. Dørene ble åpnet for besøkende 18. februar 2006. Museet ligger sør for Kadriorg-parken, omtrent tre kilometer fra Tallinn sentrum. For å redusere virkningen av den store bygningen, og ikke ødelegge parken, er museet plassert delvis under jorda i en skråning. Museet har sju etasjer, 350 rom og 5 000 m2 utstillingsareal. I 2008 kåret Det Europeiske Museumsforum Kumu til «Årets museum i Europa». Kilder. Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Kumu» i Engelsk Wikipedia Maurstad. Maurstad er et tettsted i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane. Maurstad ligger ganske midt mellom Måløy (22km) i vest, Åheim(15km) i nord og Nordfjordeid (33km) i øst. Bryggja. Bryggja er et tettsted i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Bryggja ligger som et knutepunkt mellom ytre Nordfjord og Sunnmøre. Bryggja var tidligere et viktig handelssted, da fjorden var den viktigste ferdselsåren. Jesse James. Jesse Woodson James (født 5. september 1847, død 3. april 1882) var en amerikansk lovløs i Missouri og det mest berømte medlemmet av James-Younger gjengen. Han var svært kjent i sin levetid men ble med tiden en legendarisk figur etter sin død. Historikere i dag plasserer ham inn i en kontekst der han heller sees på som en del av den regionale uroen som ble utført av eks-soldater som under den amerikanske borgerkrigen hadde kjempet for konføderasjonen enn en manifestasjon av lovløshet eller kamp for rettferdig økonomisk fordeling. James-brødrene, Frank James og Jesse, var geriljasoldater for CSA under den amerikanske borgerkrigen og ble da beskyldt for å ha deltatt i grusomheter begått mot Unionsoldater. Etter krigen, som medlemmer av flere gjenger, utførte de mange bankran som ofte førte til drap på bankansatte eller tilskuere. De ranet også fraktevogner og tog. Selv om James ofte har blitt fremstilt, også før sin død, som en amerikansk Robin Hood som stjal fra de rike og gav til de fattige, er dette kun en myte. Hans ran beriket kun ham selv og hans gjeng. Geoffrey Wainwright. Geoffrey Wainwright er en britisk metodistisk teolog. Utdanning og karriere. Han ble født i Yorkshire i England i 1939, og er prest i den britiske metodistkirken. Utdanningen tok han ved universiteter i Cambridge, Genève og Roma, og han er Dr. theol. fra Genève og Doctor of Divinity fra Cambridge. Han jobbet som prest i Liverpool fra 1964 til 66 og deretter som lærer og prest i Kamerun fra 1967 til 73, før han begynte som lærer i teologi ved Queen’s College i Birmingham. I 1979 begynte han å jobbe på Union Theological Seminary i New York, hvor han fikk setet som "Roosevelt Professor of Systematic Theology". Siden 1983 har han undervist ved Duke Divinity School, en del av Duke University i North Carolina. Der har han tittelen "Robert Earl Cushman chair of Christian Theology". Han har vert gjesteprofessor ved University of Notre Dame, det gregorianske universitetet i Roma, og ved United Faculty of Theology i Melbourne. Fra 1976 til 1991 var han medlem av "Faith and Order"-kommisjonen i Kirkenes Verdensråd, og han var ordfører for den endelige redaksjonen av det såkalte "Limadokumentet", "Dåp, nattverd og embede" ("Baptism, Eucharist and Ministry") i 1982. Fra 1986 har han hatt det delte lederskapet av felleskommisjonen mellom World Methodist Council og Den romersk-katolske kirke. Han hadde i 2004 åpningstalen på vegne av «det ekklesiale fellesskapet» (kirkefellesskapet) på det katolske symposiet for å markere førtiårsjubileet for Det andre vatikankonsils dekret om økumenikk. Utgivelser. Blant Wainwrights mange bøker, er den mest innflytelsesrike hans klassiske doksologi: "The Praise of God in Worship, Doctrine and Life" (Oxford University Press, 1980; tiende opplag 2006). Blant de nyere bøkene, finner man "For Our Salvation: Two Approaches to the Work of Christ" (1997), "Worship with One Accord: Where Liturgy and Ecumenism Embrace" (1997), "Is the Reformation Over? Catholics and Protestants at the Turn of the Millennia" (som var Père Marquette Lecture i 2000), og en intellektuell og spirituell biografi for en av fedrene av det tjuende århundrets økumeniske bevegelse, "Lesslie Newbigin: A Theological Life" (Oxford University Press, 2000). Bøkene "Eucharist and Eschatology" (1971) og "Christian Initiation" (1969) ble utgitt på nytt i 2002 og 2003. Sammen med Karen Westerfield Tucker var han redaktør for "The Oxford History of Christian Worship" (2006). Hans siste bok er "Embracing Purpose: Essays on God, the World and the Church" (2007). Utmerkelser og verv. Geoffrey Wainwright har vert president i det internasjonale "Societas Liturgica" (1983–85) og i American Theological Society (1996–97). Han ble æret med utgivelsen "Ecumenical Theology in Worship, Doctrine, and Life: Essays Presented to Geoffrey Wainwright on his Sixtieth Birthday" (Oxford University Press, 1999), og i 2005 fikk han medaljen Johannes Quasten Medal av Catholic University of America for «excellence in theological scholarship». Han har hatt forelesninger over hele jorden, og verkene hans har blitt utgitt i mange land og på mange språk. Johan Skytte. Johan Skytte (født i mai 1577 i Nyköping, død 15. mars 1645 i Söderåkra) var en svensk friherre og riksråd. Skytte studerte i Tyskland og ble etterhvert lærer for prins Gustav II Adolf. Skytte tok sitt etternavn da han ble adlet i 1604, og giftet seg med Maria Jakobsdotter Näf. Han oppførte Grönsö slott i Mälaren, og ble riksråd i år 1617. Deretter ble Skytte i 1622 kansler (rektor) ved Uppsala universitet, hvor han opprettet egne professorater. På 1630-tallet var Johan Skytte guvernør i den nye, svenske kolonien i Estland, som svenskene under nettopp Gustav II Adolf hadde inntatt i konkurranse med det ekspanderende Russland. Han innførte der en tolerant handelspolitikk, og under guvernør Skytte ble Universitetet i Tartu åpnet i 1632. Ampulicidae. Ampulicidae er en familie av solitære årevinger. Den blir plassert i gruppen Apoidea, som omfatter bier og gravevepser, og er trolig en av de mest primitive familiene innen denne gruppen. Disse vepsene er parasitoider som utvikler seg på kakerlakker. Det er kjent ca. 200 arter, fem av dem forekommer i Europa, én art i Norge: "Dolichurus corniculus". Utseende. Middelsstore (gjerne 8 – 10 mm), langstrakte vepser, svarte eller metallisk glinsende. Kroppen er kraftig skulpturert med opphøyde lengderibber, furer og tverr-ribber, også kraftig punktur. Hodet er flatt og framoverstrakt med ganske store kjever (mandibler). Antennene er trådformede. Forkroppen (thorax) er langstrakt og nokså smal. Pronotum er stort, fremstrakt, klokkeformet sett ovenfra. Mesonotum (den midtre delen av ryggen) er forholdsvis kort, propodeum (egentlig første bakkroppsledd men sammenvokst med thorax) er stort. Beina er ganske lange og slanke. Forvingen er slank med et smalt men tydelig vingemerke ("pterostigma"). Bak dette er det tre lukkede celler, lenger ute i vingen tre celler. Bakkroppen er slank, festet til forkroppen med en nokså lang "stilk" ("petiolus"). Levevis. Ampulicidene er rovdyr som jakter på kakerlakker, som larvene utvikler seg på. Atferden er overraskende ensartet. Hunnen går på jakt etter dem, når den har funnet en kakerlakk, gir den den først et stikk i thorax som lammer kakerlakken for noen minutter. Vepsen stikker deretter kakerlakken i hjernen slik at den blir permanent immobilisert. Hun biter så av kakerlakkens antenner og drikker gjerne litt av den hemolymfen som siver ut. Deretter drar hun kakerlakken tilbake til et reir hun har laget inne i en stengel eller i en sprekk. Hun drar kakerlakken inn, legger et egg på midt-hoften til byttet og forsegler åpningen med planterester. Larven utvikler seg så på den lammede, men fortsatt levende kakerlakken. En "Ampulex"-art fra Costa Rica har blitt obervert mens den raner maur for sukkervæske som de bærer med seg tilbake til tua. Utbredelse. Ampulicidene forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis, men de fleste av de 200 kjente artene lever i tropene. Systematisk inndeling / europeiske arter. Denne oversikten har med de europeiske artene. Familiekonstellasjoner. Familiekonstellasjoner er en form for gruppeterapi som tar utgangspunkt i dynamikken blant familiemedlemmer. Terapiformen ble utviklet av Bert Hellinger, en tysk psykoanalytiker med bakgrunn som krigsfange, prest, og misjonær. Terapiformen er i prinsippet fenomenologisk og søker å gi deltagerne innsikt gjennom opplevelsen av å delta i konstellasjoner. Metodikken går ut på at en spesialutdannet fasilitator først får en innføring i pasientens situasjon og bakgrunn og får deltagere til representere pasientens ulike familiemedlemmer i noe som ligner et rollespill. Pasienten får observere dynamikken utenfra og får dermed mulighet til å bearbeide dem som opplevelser og ikke bare minner eller tanker. Metodikken er imidlertid forskjellig fra et psykodrama i det deltagerne får følge sin egen intuisjon for å skape det Albrecht Mahr betegner som et "det vitende felt" omkring familiens historie og dynamikk. Dette vitende felt skal dermed gi deltagerne en mulighet til å fornemme de virkelige familiemedlemmenes følelser, selv om deltagerne altså aldri har møtt familiemedlemmene (som gjerne kan forlengst være døde) og kjenner lite til dem. Ikke desto mindre beror metodikken på at deres reaksjoner vil danne en nyttig ramme for pasientens opplevelse. Jordreform. Jordreform er en omfordeling av landbruksareal, normalt ved at store eiendommer stykkes opp frivillig eller tvangsmessig, og deles ut til eiendomsløse landarbeidere eller småbønder. Dette har vært vanligst i jordbruket, og mindre vanlig i skogbruket. Det finnes en rekke historiske eksempler på jordreformer, som ofte (men ikke alltid) knyttes til «progressive», venstreorienterte politiske bevegelser. I noen tilfeller, som i Sverige 1757–1807, var hensikten ikke sosial omfordeling av ressurser, men å styrke effektiviteten i jordbruket. Både innføring og opphevelse av føydalt livegenskap i Europa var radikalr jordreformer, med henholdsvis sentralisering og ordeling av eierskap. Videre må også den sovjetiske kollektiviseringen under Stalin anses som en jordreform. Maura skole. Maura skole er en barneskole i tettstedet Maura i Nannestad kommune i Akershus. Skolen åpnet i 1958, og er senere blitt renovert flere ganger. Den består i dag av en ny og en gammel del, og har over 400 elever, fordelt på 16 klasser. Mart Laar. Mart Laar (født 22. april 1960 i Viljandi) er en estisk politiker og historiker, og den første reelt politisk valgte statsminister i Estland etter overgangsregjeringen ved uavhengigheten, regjeringssjef i periodene 1992–94 og 1999–2002. Laar var medlem av partiet Isamaaliit "(Pro Patria-unionen)", og hans parti gikk i 2006 med i dannelsen av det mer uttalt borgerlig-liberale partiet Res Publica. Ved uavhengigheten var Mart Laar en respektert historiker og forfatter av en rekke bøker om estisk og sovjetisk historie. Han hadde sin utdanning fra Tartu-universitetet. Da han tiltrådte som statsminister i oktober 1992 introduserte han en av de mest radikale økonomiske reformer i Estlands historie, med omfattende privatisering av bedrifter og liberalisering av markedene i Estland. Laar måtte gå av grunnet politiske skandaler, men ble avløst av den enda mer radikale økonomiske reformatoren Siim Kallas. Han fikk en ny periode som regjeringssjef da økonomien gikk inn i dyp krise (bankkrise) i 1999, og han ledet en økonomisk snuoperasjon fram til han ble avsatt igjen i 2002. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2009. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2009 Se også. Utøvere i Giro d'Italia 2009 Crabronidae. Crabronidae er en familie av solitære årevinger. Den blir plassert i gruppen Apoidea, som omfatter bier og gravevepser. Crabronidene ble tidligere slått sammen med graveveps-familiene Sphecidae og Ampulicidae, men man regner ikke i dag med at det er svært nært slektskap mellom disse. Disse vepsene er parasitoider, larvene utvikler seg på ulike insekter som moren har fanget og lammet med et stikk. Det er kjent 8732 arter fordelt på ca. 200 slekter, 675 av dem forekommer i Europa og 127 i Norge. Utseende. Middelsstore til ganske store, langstrakte vepser, svarte eller metallisk glinsende, ofte med lyse flekker på bakkroppen. Mange etterligner stikkvepser (Vespidae). Hodet er gjerne påfallende stort og bredt, mer eller mindre firkantet sett ovenfra, med store fasettøyne og korte antenner som ofte er langt tilspisset. Kroppen er langstrakt, parallellsidig og oftest noe flattrykt. Beina er nokså korte, bakkroppen langstrakt, festet til forkroppen med en markert "stilk" ("petiolus"). Levevis. Disse vepsene utvikler seg på dyr som moren har fanget, lammet med et stikk fra giftbrodden og slept ned i et hull hun har gravd ut i marken. Hun legger et egg på byttet før hun forsegler åpningen og flyr vekk. Noen arter kan fore larven med flere byttedyr. Byttedyr kan være for eksempel edderkopper, knelere, bladlus, sikader, teger, fluer, sommerfugler, bier, gresshopper og sirisser. De voksne vepsene besøker gjerne blomster. Stereotyp atferd. Den kjente nederlandske etologen Nikolaas Tinbergen gjorde en kjent studie av arten biulv ("Philanthus triangulum") i Nederland. Denne arten fanger flere bier som den stapper ned i hullet der den har lagt egg på én av dem. Tinbergen undersøkte hvordan vepsen finner tilbake til det lille hullet i et tilsynelatende ganske monotont sanddynelandskap. Han observerte at hunn-vepsen brukte litt tid i åpningen av hullet før hun fløy bort, og tilsynelatende så seg om. Mens vepsen var inne, la han en ring av småsteiner med sentrum i hullet. Når den hadde fløyet bort, flyttet han på steinene slik at hullet ble liggende utenfor ringen. Når vepsen kom tilbake, greide hun ikke å finne hullet (som var noen få centimeter borte) igjen, men lette frenetisk i sentrum av sirkelen av småsteiner. Tinbergen viste dermed at vepsen bruker trekk ved omgivelsene til å finne igjen reiret. Utbredelse. Crabronidene forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis. Systematisk inndeling / europeiske slekter. Denne oversikten har med de europeiske slekter. Sigmund Oksefjell. Sigmund Oksefjell (født 4. mai 1949 i Kvinesdal) er en norsk Senterpartipolitiker. Ved direkte ordførervalg under kommunevalget 1999 ble han valgt til ordfører i Kvinesdal. Han fulgte dermed i fotsporene til sin far Tønnes Oksefjell, som var ordfører i Kvinesdal i 24 år. Selv om han som ung lovet at han ikke skulle bli politiker, ble han allerede i 1974 medlem av kommunestyret. Han har sittet i formannskapet og i Vest-Agder fylkesting og også vært varaordfører en periode. Han har overlatt gården på Oksefjell i Vesterdalen til sin eldste sønn og driver selv som inseminør og som konsulent for småkraftverk. Han har selv etablert et slikt på gården sin. Stortingsvalget 2009. Ved stortingsvalget 2009 er han Senterpartiets kandidat for Vest-Agder. Lafferkurven. Lafferkurven, hvor t* er det optimale skattenivået. Lafferkurven er en teori innen økonomi som illustrerer tendensen til at økning av skatteleggingen over et visst nivå reduserer skatteinntekten i samfunnet. Eksempelvis vil 0% skattesats gi null skatteinngang, men også 100% skattesats vil gi null skatteinngang fordi ingen vil ha insentiv til å arbeide. Et visst nivå – et «Laffer-optimum» – vil representere den skattesatsen som gir maksimal skatteinngang for samfunnet. Dette nivået kan endre seg over tid, og er forskjellig fra samfunn til samfunn. Øker man skattene utover dette nivået, vil statens skatteinngang synke. Lafferkurven ble oppkalt etter den amerikanske økonomen Arthur Laffer (født 1940) av Jude Wanniski som var skribent for The Wall Street Journal (som populariserte uttrykket), etter et møte i 1974 mellom Laffer, Wanniski, og de republikanske politikerne Donald Rumsfeld og Dick Cheney og hans pressesekretær Grace-Marie Arnett. Under en middagen i Washington, DC hadde Laffer tegnet den på en serviett hvor han argumenterte mot president Gerald Fords skatteøkninger. Ideen og teorien bak er derimot eldgammel og intuitiv. Den arabiske skriftærde Ibn Khaldun diskuterer ideen i sitt verk "Muqaddimah" fra 1377. Også John Maynard Keynes formulerte hvordan økt skattelegging over et visst nivå ville redusere skatteprovenyet for staten. Lafferkurven er sentral innen neoklassisk tilbudssideøkonomi, som argument for hvorfor skattelette vil kunne øke statens skatteinntekter. I praksis vil derimot en slik spådom avhenge av hvilket skattenivå landet har allerede, hvor store eller små uforløste produksjonspotensialer som finnes, hvor mange flere som kan hentes ut i arbeid, og hvordan alle disse faktorene avhenger av andre variable forhold. Liezi. "Liezi" (列子, pinyin: "Lièzi", «Mester Lie») er et daoistisk klassisk skrift tradisjonelt tilskrevet filosofen Lie Yukou ca. 400 f.Kr., men i virkeligheten antakelig tilkommet først åtte hundre år senere, på 400-tallet. Liezi ble opptatt som et daoistisk kanonisk skrift under Tang-dynastiet, som "en fullkomne tomhets klassiker". Eesti Energia. Eesti Energia er et estisk selskap som produserer elektrisk vannkraft, termisk energi, og råolje og naturgass fra oljesand, Selskapet ble grunnlagt i 1939 og har hovedkvarter i Tallinn, med produksjon i Narva m.m. Underselskaper omfatter bl.a "Eesti Põlevkivi", som utvinner oljeskifer, og "Narva Õlitehas" som produserer olje fra oljesanden. I 2008 hadde selskapet en årsomsetning på 578 mill euro. Tallinna Kaubamaja. Tallinna Kaubamaja er et det tredje største estiske selskapet målt i omsetning, og driver varehandel med kjøpesentra under brandet "«Kaubamaja»" i en rekke estiske byer. Selskapet hovedkvarter i Tallinn. I 2008 hadde selskapet en årsomsetning på 417 mill euro. Hansapank. Hansapank er Estlands største bank og fjerde største selskap målt etter omsetning. Banken og dens filialer er et datterselskap av svenske Swedbank, som er børsnotert i Stockholm. Hansapank har hovedkvarter i Tallinn. I 2007 hadde selskapet en årsomsetning på 397 mill euro. BLRT Grupp. BLRT Grupp eller «BLRT-gruppen» er Estlands sjette største selskap målt etter omsetning, og produserer skip og driver verftsvirksomhet. Det er privat og ikke børsnotert. Selskapet har hovedkvarter i Tallinn, og blant annet to skipsverft i Klaipeda ("Western Shipyard" og "Baltija Shipbuilding Yard") og et i Åbo ("Turku Repair Yard"). I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 364 mill euro. Merko Ehitus. Merko Ehitus eller «Merkogruppen» er Estlands sjuende største selskap målt etter omsetning, og er et bygg- og anleggsfirma som produserer ferdigbygg, forretningsbygg og byggevarer. Det er børsnotert i Tallinn og har hovedkvarter der.. I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 297 mill euro. Nordecon. Nordecon AS er Estlands åttende største selskap målt etter omsetning, og driver bygg- og anleggsvirksomhet. Det er børsnotert i Tallinn og har hovedkvarter der. Selskapet er det største anleggsselskapet i Baltikum og har virksomhet også i Latvia og Litauen. I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 247 mill euro. Eesti Kesko. Eesti Kesko er Estlands tiende største selskap målt etter omsetning, og driver varehandel, detaljhandel, salg av bildeler, osv i Estland. Det er et datterselskap av det finske, multinasjonale selskapet Kesko, børsnotert i Helsingfors. Selskapet er det største grossistselskapet i Estland. I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 190 mill euro. Olympic Entertainment Group. Olympic Entertainment Group er Estlands ellevte største selskap målt etter omsetning, og er et selskap som eier kasinoer og tilbyr gambling. Det er børsnotert i Tallinn og har hovedkvarter der. I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 179 mill euro. Järvevana. Järvevana er Estlands tolvte største selskap målt etter omsetning, og er et selskap som driver bygge- og anleggsvirksomhet. Det har vært omfattet av rettstvister omkring økonomiske misligheter. Selskapet er børsnotert i Tallinn og har hovedkvarter der. I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 178,9 mill euro. K.Kværner. K. Kværner ble etablert på Kløfta i 1934, Formålet var å drive med trelastproduksjon, sagbruk og høvleri. Senere spesialisertebedriften seg på listverk. Bedriften kan spore sin historie hele 130 år tilbake, da F.W. Henriksens Høvleri & Kassefabrikk ble etablert i Oslo. Det var her Kristian Kværner ble ansatt som bruksbestyrer, og han planla snart sagbruk og høvleri I 1976 brant bedriften ned til grunnen. Alt ble bygget opp igjen, produksjonen ble gjenopptatt, og bedriften kunne fortsette i nye og mer moderne former. I dag eies selskapet av tredje og fjerde generasjon Eesti Raudtee. Eesti Raudtee er Estlands jernbane-selskap, og femtende største selskap målt etter omsetning. Det ble dannet i 1992 utfra republikkens utstyr og anlegg fra sovjetperioden, og delprivatisert 66% i 2001. I 2006 ble derimot selskapet re-nasjonalisert. Selskapet har hovedkvarter i Tallinn. I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 115 mill euro. Viru Keemia. Viru Keemia Grupp er Estlands sekstende største selskap målt etter omsetning. Det er et holdingselskap innen kjemisk industri og ulik energiproduksjon], samt metall-raffinering. VKG Oil driver oljeproduksjon utfra oljeskifer. Selskapene under gruppen produserer også metallkonstruksjoner og rør, og driver transport. Dessuten driver et datterselskap vannforsyning. Selskapet har hovedkvarter i Kohtla-Järve og flere produksjonsanlegg der. I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 175 mill euro. Eesti Gaas. Eesti Gaas er et estisk selskap. Det er eid av russiske Gazprom (37,02 %), tyske E.ON Ruhrgas (33,66 %), finske Fortum Oyj (17,72 %) og Itera Latvija (9,85 %). Selskapet driver Estlands transmisjonssystem og rørledninger for transport av naturgass, og har hovedkvarter i Tallinn. I 2008 hadde selskapet en årsomsetning på 104 millioner euro. Silvano Fashion Group. Silvano Fashion Group er et estisk selskap som produserer klær og tekstilvarer. Selskapet er børsnotert i Tallinn og har hovedkvarter der. I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 108,39 millioner euro. Luterma. Luterma er et estisk selskap som produserer møbler og treforedlingsprodukter. Det ble grunnlagt i 1883 og spilte for sovjettiden en ledende rolle i utviklingen av nordisk møbeldesign med tidlig eksperimentering innen funksjonalisme og folding av trelaminat. Selskapet er børsnotert i Tallinn og har hovedkvarter der. I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 86 mill euro. Viisnurk. Viisnurk er et estisk selskap som produserer møbler og treforedlingsprodukter. Selskapet er børsnotert i Tallinn og har hovedkvarter der. I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 15,9 mill euro. Kreenholmi Valduse. Kreenholmi Valduse AS er et estisk selskap som produserer tekstilvarer av bomull i Narva. Kreenholm ble etablert av Ludwig Knoop i 1857. Fabrikken utnyttet vannkraft ved en foss som ligger der Narvaelven faller ned kanten av Baltiske Klint. Kreenholm var et av de største tekstilbedriftene i Europa og verden med 5 000 ansatte innen 1880, og hele 10 000 ansatte ved århundreskiftet. I 1872 ble den første streiken i Estland holdt ved Kreenholm. På slutten av det 19. århundre var Narva den ledende industribyen i landet - 41% av industriarbeiderne i Estland arbeidet i Narva på den tiden. Kreenholm ble kjøpt opp av det svenske selskapet Borås Wäfveri AB i 1994, og store deler av produksjonen i Sverige ble flyttet til Estland. I de siste årene har selskapet tapt penger, og har vært under restrukturering og mange ansatte har mistet arbeidet. Det har vært spekulasjoner i 2008 og 2009 om selskapet vil gå konkurs. Borås Wäfveri hadde i 2008 en omsetning på MSEK 399,3 som er en reduksjon på 24% siden 2007 da omsetningen var på MSEK 525,3. Underskuddet i 2008 og 2007 var på hhv. MSEK 90,5 og MSEK 76,1. Baltika Grupp. Baltika Grupp er et estisk selskap som produserer klær og tekstil på selvstendig design eller lisens. Det er landets nest største tekstilvareselskap. Selskapet har hovedkvarter i Tallinn. I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 76,3 millioner euro. USNS «Catawba». USNS «Catawba» (T-ATF-168) er et fartøy i US Navy. Skipet blir operert av Military Sealift Command og brukes til slepe- og redningsoperasjoner. USNS «Catawba» overfører diesel og ferskvann til MV «Faina» etter at skipet ble frigitt fra Somaliske pirater i ferbuar 3009 Nitrofert. Nitrofert er et estisk selskap som produserer kunstgjødsel, ammoniakk og urea av naturgass. Det er landets nest største selskap innen kjemisk industri, og importerer naturgassen i stor grad fra Latvia, eller får den fra utvinningen av oljeskifer i Estland. Selskapet har hovedkvarter og produksjon i Kohtla-Järve, men er eid av ukrainske GDF. I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 60 millioner euro. Den estiske stats grunnlov. Frem mot selvstendigheten. Den nasjonale oppvåkningen startet i de estiske områdene i 1850 årene. Den første avisen på estisk, Postimees, som betyr ”budbringer” eller ”postmann”, kom ut i 1864 i Tartu. Postimees ble senere landsdekkende og eksisterer den dag i dag. Det var også rundt denne tiden at det første koret i Estland ble dannet. Etter hvert som flere kor dukket opp kom også korfestivalene i gang. Etter en sped start har korsang blitt en viktig del av det å holde den estiske kulturen i live i folks bevissthet. Korfestivalen holdes fremdeles, nå hvert femte år og trekker nesten 100 000 sangere. Industrialiseringen hadde stor effekt på det estiske samfunnet. Den medførte blant annet at flere og flere estere flyttet fra landet og inn til byene. Inntektene økte i hele området. De største estiske fabrikkene startet med å behandle estisk ull. Og etter hvert ble Narva i Nordøst-Estland et sentrum for stoffproduksjon. Der ble eksportert til hele tsardømmet. I 1904 var det for første gang et flertall av etniske estere i bystyret til Tallinn. Før denne tid hadde det alltid vært etniske tyskere som hadde flertallet. I det politiske livet i Estland var der spesielt to menn som skulle gjøre seg gjeldende. Den ene var Konstantin Päts (1874–1956), den andre var Jaan Tõnisson (1868–1941). Tõnisson ble redaktør i Tartu-avisen Postimees og Päts ble redaktør av den Tallinn-baserte avisen Teataja. De ble også etter hvert ledere av hvert sitt politiske part. Päts ble etter hvert leder for agrar-partiet og Tõnisson for det progressive folkepartiet. I 1905 ble det første småborgerlige partiet i Estland, det estiske progressive folkepartiet dannet. Avisen Postimees ble partiets talerør. Dette partiet var ”based on an idealist conception of a nation as the highest value to which everything else is subjected” (the Baltic countries, 1987:546). Avisen mente at en måtte plassere: De forskjellige avisene bidro til å gi esterne trening i kritisk tenkning. Teataja kom ut for første gang i 1901 og ble en konkurrent til Postimees. Dette medførte en intensifiering av den ideologiske debatten innen journalistikken. Teataja hadde en marxistisk tilnærming til samfunnet og avisen stod for en linje som mente det var økonomiske og ikke nasjonale relasjoner som hadde noe å si i daglig livet. Men selv om denne avisen var mer radikal holdt den seg fremdeles innenfor det samme småborgerlige miljøet som Postimees gjorde. Fra 1905 økte det estiske borgerskapet sin representasjon i lokaladministrasjonen slik at de i 1914 hadde kontroll over de 6 største byene i områder hvor der bodde estere. Men lenger enn lokaladministrasjonen kom de ikke. Fra 1905 ble arbeidere organisert i fag organisasjoner men disse ble forbudt allerede i 1910. etter hvert organiserte arbeiderne seg i sykefordelsprogrammer, fra 1913. Etter opptøyene i Russland i 1905 ble Tsardømmet et konstitusjonelt demokrati, og en folkeforsamling (Duma) ble opprettet. Dumaen representerte interessene til folket. Denne representasjonen To av esterne som fikk denne treningen var Päts og Tõnnison. I 1914 brøt første verdenskrig ut og esterne støttet Tsaren. Dette kan virke noe merkelig. Grunnen til dette var at for esterne sto valget mellom Tyskland eller status quo. I dette tilfellet valgte de status quo fordi erfaringene esterne hadde med tyske herrer var verre enn de erfaringene de hadde med russiske herrer. Det var lengre til St. Petersburg enn det var til de lokale tyske herrene. Det største ønske esterne hadde var å få samlet alle etniske estere under samme administrasjonsenhet. I februar 1917 ble Tsaren kastet og der ble dannet en provinsiell regjering i Russland. Denne hendelsen ble mottatt med glede i Estland. Esterne håpet at de nå kunne få bli til en autonom del av det russiske riket. Og allerede samme våren samlet en gruppe prominente estiske politikere seg for å rette en forespørsel til den provinsielle regjeringen om at der måtte opprettes en ny administrasjonsenhet som skulle innbefatte alle territorier hvor der bodde etniske estere. Denne forespørselen ble godkjent og administrasjonsenheten ble opprettet. I tillegg ble der også opprettet en lokal regjering kalt Maapäev. Denne lokale regjeringen erklærte seg for å være den utøvende makt i det estiske området. Nå startet der en prosess med å bytte ut russiske tjenestemenn med estiske tjenestemenn. Selv om esterne nå styrte det meste selv så de seg fremdeles best tjent med å være en del av det russiske riket. En begynte ikke å diskutere en mulig uavhengighet før i september 1917, etter at Riga hadde falt i hendene på den tyske hæren. Den 28. november 1917 erklærte den lokale regjeringen at det var den som hadde all makt i Estland inntil en konstituerende forsamling var blitt valgt og trådt sammen (Suksi, 1999:8). Den lokale regjeringen rakk også å delegere makten sin til et presidium. Dette ble gjort en dag før bolsjevikene grep makten i Estland. Den 3. februar 1918 startet valget på en konstituerende forsamling. Valget til denne forsamlingen ble erklært ugyldige da bolsjevikene innså at de ikke ville få det flertallet de ønsket seg, de lå an til å få kun 35 % av stemmene. Valgrunde nummer to ble holdt 5,6 og 7. april 1919. alle over 20 år hadde stemmerett og representantene til den konstituerende forsamlingen ble valg ved hemmelig stemmegivning basert på proporsjonalitet. Denne konstituerende forsamlingen var den første direkte valgte representative forsamling i Estland. Den internasjonale situasjonen ble verre og verre, de tyske troppene rykket nærmere og nærmere Estland. Og den 19. februar 1918 ga presidiet all sin makt til et råd bestående av tre personer. Dette rådet erklærte natten 24. februar 1918 at Estland var en fri og selvstendig stat. Dette ble gjort bare timer før tyske tropper okkuperte hele det estiske området. Tyskerne okkuperte området frem til revolusjonen i Tyskland høsten 1918. Da tyskerne forlot Estland begynte esternes krig mot den røde hæren for å unngå å bli innlemmet i det sovjetiske samveldet. Det estiske samfunnet bestod ved uavhengigheten av en liten gruppe tyske godseiere som eide store deler av landbruket og var representert i de fleste styrer og stell. De esterne selv var stort sett bønder og hovedparten eide ikke jorden sin selv. Der var også en rural middelklasse som eide gården sin selv og en urban middelklasse som bestod av hvitsnipparbeidere, arbeidere, lærere osv. alle i Estland kunne lese. I 1919 vedtok den konstituerende forsamlingen en jordreform som i ett og samme slag tok jorden fra de tyske godseierne og fikk de estiske bøndene med på tanken om en egen estisk stat.. Denne jordreformen eksproprierte jorden og delte den ut til estiske småbønder. Dette skapte en stor klasse av selvstendige bønder i Estland. Jordreformen ga de estiske soldatene i frihetskrigen noe å kjempe for, nemlig egen gård når de kom hjem igjen. Uten denne inspirasjonen er det usikkert om Estland ville ha vunnet krigen. Jordreformen omstrukturerte også det estiske samfunnet fra hovedsakelig å bestå av jordløse bønder til å bestå av bønder som eide jorden sin selv. Dessuten klarte jordreformen å flytte makten fra den tyske eliten til esterne selv. Selvstendigheten var også med på å utvide den estiske middelklassen, den åpnet opp et hav av jobber i statsadministrasjonen, militæret, kirken og universitetet i Tartu for estere og dette medførte utvidelse av middelklassen. De politiske organisasjonene strakte seg fra kommunistene på venstre¬siden til de ikke parlamentariske veteranene på høyre siden. Den konstituerende forsamlingen hadde vært dominert av venstresiden i politikken men etter jordreformen ble politikken mer høyreorientert. Dette var direkte forårsaket av jordreformen. Den skaffet Estland en mengde med selvstendige bønder som ikke lenger så seg tjent med sosialistenes politikk. Fredsavtalen med Sovjetunionen ble undertegnet i februar 1920 etter forhandlinger som gjentatte ganger ble trenert av Sovjetunionen. Estland ble medlem av folkeforbundet i 1921. Grunnloven blir til. I april 1919 blir den konstituerende forsamlingen valgt, som den første direkte folkevalgte forsamlingen i den unge staten Estland. Denne forsamlingen var dominert av sosialistene. De fikk 48 av 120 representanter. I tillegg fikk arbeiderpartiet 30 representanter. Arbeiderpartiet var en del av den sosialistiske blokken i den konstituerende forsamlingen, men flyttet seg over til sentrum ved senere valg. En av hovedoppgavene til denne forsamlingen var å utforme en grunnlov for den nye staten. Der ble opprettet en grunnlovs kommisjon som skulle utforme teksten, men den måtte godkjennes av den konstituerende forsamlingen. Denne konstituerende forsamlingen var noe av det mest radikale Estland kom til å ha. Demokrati ble sett på som et vidundermiddel og Dette selv om massene nesten ikke hadde noen erfaring med demokrati ifra før. En ønsket derfor å få til en grunnlov som lot folket bli hørt i en veldig sterk grad. Samtidig med grunnlovsarbeidet skulle denne forsamlingen ta seg av dag for dag arbeidet som et parlament og en regjering vanligvis tar seg av. Dette ga en meget forvirrende situasjon. Den regjeringen som fungerte på denne tiden ble ikke annet en som en komité for den konstituerende forsamlingen. Dette var noe som var ønskelig ifra den konstituerende forsamlingens side, det ga nemlig forsamlingen selv mer makt og regjeringen en veldig begrenset mulighet til å utfordre denne makten. Den erfaringen som ble gjort i den konstituerende forsamlingen smittet over på hvordan det kom til å bli i den nye grunnloven. Blant annet det at forsamlingen veldig ofte utfordret regjeringen, dette ble også vanlig under den nye grunnloven. Det mest radikale og samfunnsomveltende denne forsamlingen foretok seg var å gjennomføre en jordreform. De aller fleste stor godsene som var eid av den tyske adelen ble ekspropriert og delt ut til landløse estiske bønder. En hadde det så travelt med å få gjennomført denne reformen at en ikke en gang tok seg tid til å vente til en hadde fått en grunnlov på plass. Denne reformen gjorde det også mulig for staten å love jord til de som meldte seg frivillige som soldater i den estiske hæren. Det er viktig å huske på at Estland i 1919 kjempet mot den røde hær for å beholde sin nye selvstendighet. Og lovnad om gratis jord kan ha vært viktig for mange av den som var soldater. Det gav dem en mulighet til å bli noe når de ikke lenger var soldater, nemlig bønder. Ikke bare var jordreformen med på å gi soldatene noe å komme tilbake til, denne reformen delte også ut jord til fattige estiske bønder som tidligere bare hadde kunnet leie jord av den tyske adelen. Ved å gjøre denne delen av befolkningen til eiere i stedet for leiere forsvant også det segmentet som det hadde vært naturlig for kommunistene å rekruttere velgere i. Estland klarte på denne måte å marginalisere kommunistene veldig tidlig. Et tredje problem som reformen løste var forholdet til den tyske overklassen. Denne overklassen hadde i nesten 600 år styrt det som i dag er staten Estland. Tyskerne eide hoveddelen av all fryktbar jord, fordelt på store gods. Det var også tyskere som satt i de fleste administrative stillinger da Estland ble selvstendig. I og med jordreformen tok estiske myndigheter maktbasen til de aller fleste tyskerne vekk ifra dem. Dermed klarte reformen å eliminere et av de viktigste hindrene på veien til at esterne skulle kunne styr i eget hus. Hva er hovedtanken som gjenspeiles i den estiske grunnloven av 1920? Grunnloven hadde en hovedtanke om maktfordeling. Maktfordelingsprinsippet dukket for første gang hos Montesquieu i boken Lovens Ånd. Montesquieu hevdet at:. Montesquieu kom frem til at der var tre typer makt tilstedet i en stat. Disse tre var utøvende makt, lovgivende makt og dømmende makt. For ikke ende opp som et tyranni må disse tre typer makt være delt på forskjellige hender. Utøvende makt hos kongen, eller i dag ofte en president, lovgivende makt burde gis folket eller en forsamling av folkerepresentanter og den dømmende makt av domstolene. Montesquieu mente selv at en burde dømmes etter:. Dette prinsippet ønsket den konstituerende forsamlingen skulle være bærende i statens grunnlov. Grunnlovskommisjonen kom frem til et grunnlovsforslag som ble lagt frem for den konstituerende forsamlingen. Men Dette ble gjort Selv om statsministeren fikk endret tittelen ifra statsminister til statens eldste. Men selv om navnet ble endret det ikke noe på hvilken makt eller rettigheter denne stillingen hadde. Hvordan prøvde en så å gjenspeile dette prinsippet i den estiske grunnloven av 1920 etter at institusjonen med et statsoverhodet var tatt vekk. I den estiske grunnloven var makten delt mellom parlamentet, regjeringen og domstolen. Parlamentet var den lovgivende makt som en representant for folket. Regjeringen var den utøvende makt, men regjeringen ledet av en statsminister trengte å ha tillit i parlamentet for å bestå. Den dømmende makten ble ivaretatt av domstolene. I denne grunnloven var der ikke lik maktdelning mellom parlamentet og regjeringen. Parlamentet var sterkere enn regjeringen og det ga en skjevhet i maktbalansen i Estland. Grunnloven ble vedtatt i den konstituerende forsamlingen 15. juni 1920 og trådte i kraft den 21. desember 1920. Den Estiske Stats Grunnlov av 15. juni 1920. Den første grunnloven til det selvstendige Estland. I den estiske grunnloven var makten delt mellom parlamentet, regjeringen og domstolen. Parlamentet var den lovgivende makt som en representant for folket. Regjeringen var den utøvende makt, men regjeringen ledet av en statsminister trengte å ha tillit i parlamentet for å bestå. Den dømmende makten ble ivaretatt av domstolene. I denne grunnloven var der ikke lik maktdelning mellom parlamentet og regjeringen. Parlamentet var sterkere enn regjeringen og det ga en skjevhet i maktbalansen i Estland. Grunnloven ble vedtatt i den konstituerende forsamlingen 15. juni 1920 og trådte i kraft den 21. desember 1920 Det estiske folks uavhengige tro og standhaftige vilje skapte staten, som er grunnlagt på lov, rett og frihet, vokter av så vel indre som ytre fred og gir nåværende og kommende generasjoner og deres samfunn fremgang og universell nytte gjennom å motta disse bestemmelser gjennom den bestående forsamlings kommende grunnlov. § 1. Estland er en selvstendig og uavhengig stat, hvor statsmakten er i hendene på folket. § 2. Estland består av: Harjumaa, Läänemaa, Järvamaa, Virumaa, en Narva by og områdene rundt, Tartumaa, Viljandimaa, Pärnumaa, Valga by, Võrumaa, Petserimaa og andre grenseområder hvor estere befinner seg, Saaremaa, Muhumaa, Hiumaa og andre øyer og sandbanker i estisk farvann. Estlands grenser blir til igjennom internasjonale avtaler. § 3. Estlands statsmakt kan ingen virkeliggjøre annerledes. Grunnloven er lovenes grunnlag. § 4. I Estland er organene gyldige hvis de er anerkjent av gjeldende lovverk. Internasjonal rett og allment anerkjente bestemmelser er gyldige i Estland som uløselige deler av loven, Ingen kan unnskylde seg med at de ikke kjenner loven. § 6. Alle Estlands borgere er like for loven. Det er ikke slik at i den allmenne loven finnes privilegier eller onde lover, som avhenger av fødsel, tro, kjønn, stand eller nasjonalitet. Adelsstand eller adelsstandstitler finnes ikke i Estland. § 7. Den estiske stat gir ikke ordner og medaljer til sine innbyggere, unntatt til militære i krigstid. Samtidig kan ikke estiske borgere motta andre staters ordner og medaljer. § 8. Habeus Corpus er sikret i Estland. Ingen kan unngå å gjøre annet enn lovens planlagte hendelser og orden. Unntatt ved forbrytelser og mord kan ingen fengsles eller få innsnevret personlige friheter, ved domstolens beslutning, hvor denne er veloverveid, må man kunngjøre fengslingsvilkårene ikke senere enn tre dager etter arrestasjonen. Avgjørelsen som blir kunngjort om arrestanten har enhver rett til å spørre etter, hvis der ikke var en kunngjøring og det ikke ble forhåndsannonsert innen fristen. Ingen borger kan mot sin vilje overføres fra den domstolen som han ved lov hører under til en annen domstol. § 9. I Estland kan en ikke straffe noen for det de har gjort uten at denne gjerningen er bevist straffbar ifølge loven, som før denne gjerning ble gjort var gjeldene. § 10. Hjemmet er hellig. En kan ikke trenge seg inn i bostedet eller gjennomsøke det uten lovlig grunn. § 11. I Estland er der tro og religionsfrihet. Ingen er forpliktet til å utføre trosbekreftende gjerninger, være medlem i en troende gruppe eller bære forpliktelser til nytte for en slik gruppe. Det skal ikke legges hinder i veien for å følge religiøse seremonier så lenge disse seremoniene ikke er til hinder for åpenheten og moralen. Troserklæringer eller verdens syn skal ikke være for onde gjerningers utførelse eller for domstolene å holde innbyggerne i ørene. Estland har ingen statsreligion. § 12. Vitenskap, kunst og opplæring er fritt i Estland. Læring er for skolepliktige barn tvungent og folkeskolene er gratis. For minoritetene sikres opplæring i morsmålet. Opplæring står under beskyttelse av staten. § 13. I Estland er der frihet til egne tanker, åpenhet for ord, trykkefrihet, litteratur, maleri og skulptur frihet. Denne friheten kan kun innskrenkes for moralens og rikets sikkerhet. § 14. I Estland er det sikret at ord og skrift blir holdt hemmelig, hvis de er gitt videre med posten, telegrafen, over telefon eller andre vanlige overføringsmetoder. Domstolene har lov til å gjøre unntak ifølge loven. § 15. I Estland er der sikret rett til å henvende seg med klage og bønn til offentlige etater. En trenger ikke noe pressmiddel sammen med henvendelsen. Offentlige etater er pliktig å gi saken en juridisk gjennomgang. § 16. Det trengs ikke noen form for forhåndstillatelse for å stille statlige tjenestemenn rettslig til ansvar. § 17. Det er fritt å bevege seg og fritt å bytte bosted i Estland. Denne friheten kan ikke innskrenkes eller hindres av noen unntatt av en juridisk autoritet. Av helsemessige årsaker kan disse frihetene bli innskrenket og hindret med makt av andre offentlige etater, dette kan etterprøves om det er ifølge loven. § 18. Alle innbyggere i Estland har rett til offentlig fred, og til å holde møter uten våpen. Å bli medlem av organisasjoner eller lag er fritt i Estland Streikeretten er garantert i Estland. Disse lovene kan kun begrenses hvis det er i den offentlige sikkerhets interesse. § 19. I Estland er der sikret frihet til å velge yrke, til å åpne bedrifter, til å drive jordbruk, til å drive butikker, til å drive industri og like ens retten til å drive forskjellige næringer. Denne friheten kan ingen begrense eller hindre uten at det skjer gjennom det som står i loven. § 20. Alle estiske statsborgere er fri til å definere sin egen nasjonalitet. I tilfelle der det ikke er mulig for personen selv skjer det som fastsett ved lov. § 21. Innenfor Estlands grenser bor der nasjonale minoriteter. Disse kan be om egne kulturelle og omsorgsinstitusjoner, så lenge de ikke går imot statens interesser. Disse organene blir stedlige autonome organer. § 22. De stedene hvor innbyggerne ikke er estiske men tilhører en av de nasjonale minoritetene, kan de lokale selvstyrings organenes behandling av offentlige saker være på den nasjonale minoritetens språk. Samtidig er det enhvers rett til å bruke statsspråket i disse organene. Lokale selvstyringsorganer som bruker minoritetsspråket, må ved gjennomgang sammen med statlige etater bruke statsspråket. Hvis en henvender seg til andre lokale selvstyringsenheter som ikke bruker samme minoritetsspråk må en også bruke statsspråket. § 23. Tyske, russiske og svenske personer som er statsborgere har rett til å henvende seg til hovedetatene skriftlig på sine egne språk. Ved nærmere bestemmelser kan disse nasjonaliteters språk også brukes i domstolen, lokale statlige etater og selvstyre organer. § 24. Privat eiendomsrett er sikret for alle statsborgere i Estland. Uten eiers samtykke kan det eksproprieres kun i allmennhetens interesse gjennom lovens pålagte gang. § 25. Næringslivets organisering i Estland må svare til lovens hovedtanke, hvis sikte er stadfesting av menneskeverdig oppførsel gjennom det eksisterende lovverket, som handler om tildeling av jord til dyrking, bosted eller arbeid, likeens selvforsvar, arbeidervern og for ungdom, eldre, arbeidsuføre eller ved ulykker tildeling av nødvendig støtte. § 26. Statsborgernes rettigheter er å finne i disse paragrafene (§§ 6-24), de kan ikke endres eller fjernes, som går fram av tanken i denne grunnloven eller er i samsvar med den. Særlige innsnevringer av borgernes friheter og grunnleggende rettigheter trer ved utlysing av unntakstilstand i kraft i lovs form fram til en fastsett frist på grunnlag av og innen rammene av aktuelle lover. § 27. Statsmaktens øverste iverksetter i Estland er folket selv, utført gjennom stemmeretten. Stemmerett har hver statsborger som er 20 år eller eldre, og som uavbrutt igjennom ett år har vært estisk statsborger. § 28. Stemmerett har ikke statsborgere som: 1) i lovlig rekkefølge er bevist sinnssvake eller gale og 2) er blinde, døvstumme eller ødelander eller hvis de er under formynderskap. Stemmeretten forlater andre f. eks forbrytere kun med begrunnelse i parlamentets lover. § 29. Folket bruker statsmakten sin ved: 1) folkeavstemming, 2) folkeinitiativ og 3) ved valg til parlamentet. § 30. Hver lov som parlamentet har mottatt går uoffisielt i to måneder fra sin antatte mottagelsesdag, hvis den blir spurt etter i tre lovlige parlamentssesjoner. Hvis i løpet av denne perioden 25000 stemmeberettigede statsborgere krever at nevnte lov skal legges frem for folket eller trekkes tilbake, så avhenger det av senere offentliggjorte folkeavstemmingsresultat. § 31. Folkeinitiativ er iverksatt viss 25000 statsborgere vil at f. eks en lov skal gis, endres eller bevises gyldigheten av. I samsvar med forespørselen gis et utarbeidet lovforslag til parlamentet. Parlamentet kan gjøre forslaget til lov eller trekke det tilbake. Siste utvei er å gi forslaget til folket igjennom en folkeavstemning om loven skal tas imot eller trekkes tilbake. Hvis folkeavstemningen faller ut slik at majoriteten er for lovforslaget gis det lovs styrke. § 32. Hvis folket tar tilbake en lov parlamentet har mottatt eller er for en lov parlamentet har trukket tilbake, kunngjøres nytt valg til parlamentet. Dette skal skje senest 75 dager etter folkeavstemnings resultat. § 33. Folkeavstemninger er parlamentets beskytter. Bestemmelser og lover om folkeavstemminger står i en egne lov. § 34. Folkeavstemming og folkeinitiativ kan ikke brukes i behandling av budsjett, låneopptagelse, skattelov, ved krigserklæring og fredsbestemmelser eller til å utrope unntakstilstand eller ende en unntakstilstand. De kan heller ikke brukes ved offentliggjøring av mobilisering eller demobilisering og like ens kan de ikke brukes ved avtaler med fremmede makter. § 35. Som representant for folket (i folkets sted) er det Parlamentet som utøver den lovgivende makt. § 36. Parlamentet består av 100 medlemmer som velges allment, direkte og ved hemmelig stemmegivning, på grunnlag av hovedtanken om proporsjonalitet. Parlamentet har rett til selv å gjøre antallet representanter større, en slik lovendring gjelder fra neste parlamentsvalg. Parlamentets valglov står å finne i en egen lov. § 37. Rett til å delta i valg på parlamentsmedlemmer og rett til selv å bli valgt har enhver estisk statsborger som har stemmerett. § 38. Parlamentsmedlemmer, unntatt regjeringsmedlemmer, kan ikke være i statens regjering eller noen av dens oppnevnte departementer. § 39. Hvert tredje år velges det ett nytt parlament. Parlamentsmedlemmenes fullmakter starter fra den dagen valgresultatet blir offentliggjort. § 40. I tilfeller der parlamentsmedlemmer mister egen stemmerett mister parlamentsmedlemmet også plassen i parlamentet. Ved død eller nedleggelse av fullmakten trer i parlamentsmedlemmets sted et nytt medlemm etter forrige paragrafs frist inn i parlamentsmedlemmets sted. § 41. Parlamenter trer sammen vanligvis hver første mandag i oktober. § 42. Parlamentets lederskap kan sammen kalle ekstraordinære parlamentsmøter når omstendighetene krever det. De kan gjøre dette når regjeringen krever det eller når ¼ av parlamentet er samlet. § 43. Parlamentet velger selv på første møtet parlamentets leder og andre medlemmer av lederskapet. Det første møte ledes av det forrige parlamentets leder til en ny leder er valgt. § 44. Parlamentet gir ut sin husorden som erklæres lov. § 45. Parlamentets medlemmer er ikke bundet gjennom sitt mandat. § 46. Parlamentet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er lovlig samlet. § 47. Parlamentets samlinger er åpne. Bare spesielle hendelser, hvor 2/3 av parlamentsmedlemmene er enige, kan der kunngjøres at parlamentets samlinger stenges. § 48. Parlamentsmedlemmer bærer ikke noe som helst ansvar, ifølge huslovens erklæring, for det en har gjort i parlamentet eller i en av parlamentets kommisjoner. § 49. Uten parlamentets godkjennelse kan ikke et parlamentsmedlem fengsles, unntatt er hendelser hvor parlamentsmedlemmet blir tatt i en kriminell handling. Ved slike hendelser skal parlamentets lederskap innen 48 timer få vite grunnen til arrestasjonen, denne begrunnelsen går så til parlamentsbeslutning ved neste samling. Parlamentet har rett til på egne medlemmers vegne å sette til side fengsling og andre trengsler inntil parlamentssesjonen ender eller valgperiodens slutt. § 50. Parlamentsmedlemmer fritas for militærtjeneste mens de sitter i parlamentet. § 51. Parlamentsmedlemmene får reisepenger og honorar, hvis størrelse bestemmes ved lov. Hvis parlamentet vedtar endringer i denne loven gjelder ikke endringene før et nytt parlament trer sammen. § 52. Parlamentet gir ut lover, bestemmer statens indre og ytre budsjett, avgjør låneopptak og andre saker på grunnlag av loven. § 53. I parlamentet blir mottatte lover kunngjort av parlamentets lederskap. § 54. Når loven selv ikke blir endret og fristen er overholdt, begynner loven å gjelde ti dager etter offentliggjøring i Riigi Teataja. § 55. Parlamentet utfører kontroll av den økonomiske virksomheten i statlige forvaltningsorgan og foretak samt oppfylling av statsbudsjettet gjennom særskilte organ utnevnt av Parlamentet. § 56. Alle parlamentsmedlemmer har rett til under parlamentsmøtene å stille spørsmål til regjeringen. 1/4 av parlamentsforsamlingen har rett til å komme med et førespørsmål til regjeringen og be om at regjeringen kommer tilbake med en forklaring. § 57. Styresmakten i Estland er iverksatt igjennom statens regjering. § 58. Regjeringen består av statsminister (Riigivanem) og ministere. Deres antall, arbeidsfordelingen dem i mellom og hvordan utførelsen av offentlige handlinger skal utføres, bestemmes av egne lover. § 59. Regjeringen sammenkaller departementene og fritar slik parlamentet. I anledning en ministers avtreden blir dennes plass fylt av et nytt regjeringsmedlemm etter regjeringens bestemmelser. § 60. Statens regjering styrer rikets innenriks og utenrikspolitikk, sørger for statens ytre integritet, indre sikkerhet og lovens enhet. 1) Sette sammen rikets inntekter og utgifter i ett budsjett og legge det frem til godkjenning i parlamentet; 2) Oppnevne departementsmedlemmer og frita disse fra militærtjeneste og andre samfunnstjenelige oppgaver, i den grad oppgaven ikke er gitt ved lov igjennom andre betrodde departementer; 3) I den estiske stats navn å inngå avtaler med andre stater og legge dem frem for parlamentet for godkjenning; 4) Kunngjøre krig og inngå fredsavtaler på grunnlag av parlamentets avgjørelser; 5) Kunngjøre unntakstilstand også i deler av staten eller i hele staten og legge kunngjøringen frem for parlamentsgodkjenning; 6) Legge frem lovforslag for parlamentet; 7) Gi ut i harmoni med loven bestemmelser og ordninger og § 61. Statsministeren representerer den estiske stat, leder og samkjører regjeringens handlinger, leder regjeringens møter og kan selv komme med forespørsel til ministrene om deres handlinger. § 62. Statsministeren oppnevner sin nestleder fra en av regjeringens medlemmer. § 63. Regjeringens møter er lukket, kun ved spesielle høytidelige hendelser kan de bli kunngjort åpne. § 64. Regjeringen må ha parlamentets tillit. Regjeringen eller et regjeringsmedlem mister vervet når parlamentet erklærer oppriktig mistillit. § 65. Til regjeringen hører ett regjeringskontor, som står under beskyttelse av statsministeren. Regjeringskontoret blir ledet av en statssekretær som blir oppnevnt av regjeringen § 66. Alle bestemmelser som er gitt av regjeringen skal ha underskriften til Statsministeren, den ansvarlige ministeren og statssekretæren. § 67. Statslederen [Riigivanem] og ministrene kan stilles rettslig til ansvar kun etter at Parlamentet har gjort vedtak om dette. Saken skal føres i riksretten. § 68. Rettens forståelse i Estland iverksettes av selvstendige domstolers virksomhet. § 69. Øverste domsmakt i Estland iverksettes av høyesterett som er sammensatt av høyesterettsdommere som er valgt av parlamentet. § 70. Dommere som ifølge loven er valgbare, kan oppnevnes til yrket av høyesterett. § 71. Dommere kan avsettes, som dommere, kun gjennom en rettskjennelse. En dommer kan motsette seg denne kjennelsen men kun ved lov. § 72. Dommere kan ikke ifølge loven ha lønnet arbeid ved siden av jobben som dommer. § 73. Med grunnlag i og regulert av aktuelle lover er einskilte slag av kriminalsaker underlagde en jury. Medlemmer av juryen er ikke bundne av krava i foregående paragraf. § 74. Ekstraordinær domstol er tillatt, ifølge denne lovens begrensninger, kun under krig, nasjonal krise og på krigsskip. § 75. Gjennom selvstyret iverksettes stedlig styres statsmakt, i den grad loven ikke har skapt spesialorganer. § 76. Selvstyreenhetens presentasjonssamling velges ved universelt, samtidig, direkte og hemmelig stemmegivning med proporsjonalitet som grunntanke. § 77. Selvstyreenheten har rett til å fullføre egne oppgaver, ta imot skatt og legge på byrder etter lovens bestemte grenser og gang. § 78. Alle estiske statsborgere forpliktes til å ta del i statens forsvar ifølge loven. § 79. Statens forsvar er konstituert av det militære hvis organisering er bestemt av loven. § 80. Ved mobiliseringskunngjøring og ved krigsutbrudd går ledelsen av militæret fra parlamentet til øverste militære befal, dennes begrensning av makt er bestemt ved lov. § 81. Statens regjering har rett til å gi ut spesiallovens lover for militærpersonell. § 82. Riktigheten av mobiliseringskunngjøring bestemmes av parlamentet. Regjeringen har rett til, uten parlamentets godkjennelse, å ikke vente med å utrope mobilisering hvis et fremmed rike har erklært krig imot staten Estland, hører inn under krigens Kapittel IX, Om statens avgifter og budsjett § 83. Ingen offentlige skatter eller avgifter kan gis noen uten ved lov. § 84. Det er ikke lov å bestemme statens utgifter til pensjon, vederlag og andre utgifter annet enn gjennom gjellende lov. § 85. Hvert år setter staten sammen utgifter og inntekter i ett overordnet budsjett. På vei igjennom lovgivende forsamling avgiften forlenges inntil mottakelsen av ett nytt budsjett. Kapittel X, Om grunnlovens kraft og endringsmuligheter § 86. Grunnloven er en urokkelig rettleder for virksomheten til høgsterett, rettsvesenet og regjeringa. § 87. Endring av grunnloven startes av et folkeinitiativ eller igjennom parlamentets gang. § 88. Folket beslutter i folkeavstemning grunnlovens endringer, men det kan være startet av folkeinitiativ eller fra parlamentet. § 89. Utkast av grunnlovsendringer skal være tilgjengelig for folket fra omtrent tre måneder for folkeavstemningen skal holdes. Riigi Teataja. 1920. Nr 113/114. Lk.897-901. Ekspress Grupp. Ekspress Grupp er et estisk selskap som driver media- og forlagsvirksomhet. Selskapet eier forlag, trykkerier, aviser, bokhandler og andre mediebedrifter. Selskapet er børsnotert i Tallinn og har hovedkvarter der. I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 84,6 mill euro. Harju Elekter. Harju Elekter er et estisk selskap som produserer maskiner, elektronikk, verktøy, og elektroteknisk utstyr. Selskapet er børsnotert i Tallinn og har hovedkvarter der. I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 56 mill euro. Cerebrovaskulære sykdommer. Cerebrovaskulære sykdommer skjer grunnet infarkt eller blødning som fører til oksygenmangel i cerebrum. Jyske Lov. Teksten i innledningen til "Jyske Lov" Jyske Lov var en landskapslov for Jylland og Fyn, stadfestet av Valdemar II av Danmark i 1241. Erstattet av kong Christians Danske Lov i 1683. Valdemar II - Kongen bak Jyske Lov Ovenstående sitat fra lovens fortale henviser antakelig til at Jyske Lov er vedtatt på det jyske landsting i Viborg. Derimot er Jyske Lov antakelig ikke vedtatt av landstingene i Ringsted og Skåne. Jyske Lov gjaldt i Jylland og på Fyn. Som en følge av landskapslovene var kongeriket Danmark oppdelt i tre selvstendige rettsområder inntil Danske Lovs innføring i 1683. Det er imidlertid blitt fremført at Jyske Lov i tiden inntil 1683 fikk rettsvirkning i de øvrige landsdelene. I hertugdømmet Slesvig bevarte den sin status inntil 1900. Enkelte er derfor av den oppfatning at Jyske Lov har vært gjeldende for hele landet, for på tross av navnet er den gitt på et møte for landets stormenn i Vordingborg. Andre mener at loven ikke ble vedtatt av landstingene i Sjælland og Skåne, men at loven allikevel, på grunn av kongens og stormenenes støtte, kan ha hatt en smitteeffekt i Østdanmark. Visse deler av Jyske Lov var fortsatt gjeldende i Sønderjylland inntil begynnelsen av det tyvende århundre. Det var snakk om en enkelt paragraf om at den som fanger en bisverm må beholde den selv om man vet hvem den tilhører. Historie. Saxo forteller i sitt verk "Gesta Danorum" fra rundt 1200-tallet om de danske kongenes forsøk på lovgiving. Men nedskriving av lovregler på papir og stentavler kjennes allerede fra det gamle Persia og den romerske republikk. Et av de tidligste eksempler på dansk lovgivning var Vederloven som fastsatte regler for kongens personlige hær, også kalt hirden, fra ca. 1180. Sammen med Sjællandske Lov og Skånske Lov kalles Jyske Lov for landskapslovene. Jyske Lov er den eneste av landskapslovene som er datert, men på bakgrunn av innholdet i lovbøkene anslås Jyske Lov til å være den yngste. Jyske Lov er datert år 1241 og det innebærer at den er utstedt i kong Valdemar IIs regjeringsperiode. Lovbokens hovedforfatter var biskop Gunner av Viborg. Loven må imidlertid ses i sammenheng med den europeiske rettstradisjonen som siden 1100-tallet hadde beveget seg i retning av en større sammenskriving av gjeldende sedvane i en prosess man kaller kodifisering. Tradisjonen ble påskyndet av den katolske kirke. Form. Jyske Lov er detaljert og utførlig i sine bestemmelser helt i overensstemmelse med kasuistisk rettsoppfatning som var fremherskende dengang. Det var snakk om en sammenskriving av en rekke samfunnsmessig viktige problemstillinger, som før nedskrivingen har vært gjeldende i form av sedvane og tradisjon. Som noe helt nytt innførte lovboken bevisføring og føring av vitner i stedet for blodhevn og muligheten for å sverge seg fri. Fortalens første setning i forvrengt utgave med inkluderingen av ordet 'man' på fasaden av Københavns byrett Jyske Lov er den eneste av landskapslovene som har en fortale. Fortalen er sterkt inspirert av kanonisk rett og tar mer eller mindre direkte hoveddelen av sine setninger fra disse eldre kildene. En stor del av det lånte stoffet kan føres helt tilbake til Isidor av Sevilla (ca. 560-636). Eksisterende eksemplarer. Det tidligst kjente håndskriftet av Jyske Lov, "Codex Holmiensis 37", fra slutten av 1200-tallet ble oppbevart på Kungliga Biblioteket i Stockholm i rundt 300 år. I mars 2011 vendte det tilbake til Danmark. Hvordan det kom til Sverige vet man ikke – det var i ribebispen Christian Muus besittelse i begynnelsen av 1700-tallet. Silmet. Silmet er et estisk selskap som produserer edelmetaller, alkalimetaller og jordalkalimetaller ved hjelp av både elektrolyse, kjemiske prosesser og en betydelig råvareimport. Det er landets kanskje mest avanserte prosessindustri-bedrift, med røtter tilbake til Sovjetunionen («Fabrikk nr 7»). Selskapet har hovedkvarter i Sillamäe. Produktene spenner fra niob, tantal, cerium, neodym, europium og andre sjeldne stoffer med høy atomvekt. I sovjet-perioden produserte fabrikken også uran for landets våpenindustri, samt komponenter til fredelig atomkraftproduksjon. Velsicol. Velsicol er et amerikansk selskap som produserer kjemikalier, insektmiddel og sprøytemidler for landbruket. Dessuten produserer selskapet benzosyre fra naturgass, i byen Kohtla-Järve i Estland. Tallinna Sadam. Tallinna Sadam ("Tallinn Havn", "Port of Tallinn") er et estisk selskap som eier og drifter fem havner. To havner er i Tallinn – passasjerhavnen Vanasadam ("Old City Harbour") og lasthavnen Paljassaare – og tre havnen uten Tallinn. De er dyphavnen i Muuga och lasthavnen i Paldiski ("Paldiski South Harbour") i fylket Harjumaa, og cruisehavnen i Saaremaa. Havneselskapet er statlig aksjeselskap og virker som landlordhavn. Det har bygget nye kaier for oljeterminaler, for nye kjølelagre og containerterminal osv. Det er også anlagt en industripark ved dyphavnen i Muuga. I 2008 var omsetningen i Tallinn Havn på 74,8 millioner euro, i 2009 på 81 millioner euro. Møbelindustri. Møbelindustri er en bransje innenfor treforedlingsindustrien, med lange håndverk- og industritradisjoner i både Norge og mange andre land. Møbelindustrien benytter råvarer av trelast til produksjon av møbler, og er en industriell, storskala utvikling av håndverket som i årtusener har vært utøvet av møbelsnekkere. Land som tradisjonelt har en betydelig møbelindustri har oftest nyttet lokale råvarer – det er bare i etterkrigstiden at produksjon med langveis importerte råvarer, derunder tropisk tømmer, har vært vanlig. Bruk av tropiske treslag som mahogni i møbler har vakt protester av hensyn til utarmingen av de tropiske regnskogenes artsmangfold. I Norge er møbelindustrien konsentrert til Møre og Romsdal, spesielt fjordene i Sunnmøre, med Ekornes, Hjellegjerde, Brunstad, Formfin, Slettvoll m.fl. Industrien på Østlandet omfatter Norema og Sigdal kjøkken. Ellers er det en betydelig møbelindustri i blant annet Sverige, Finland, Danmark, Estland, Italia, Kina og USA. De dødes båt. De dødes båt er en roman av Knut Nærum og er en oppfølger til "Døde menn går på ski" fra 2002. Begge disse romanene regnes som en hyllest til André Bjerke. Handling. Kriminalforfatteren Kjell Nilsen ferierer på Kjølholmen i den sørlandske skjærgården. Bak en fasade av reker og solkrem gjærer det i sjalusi, misunnelse og hat, og før femti sider er gått, finner man kosmetikkdronningen Malin Meller død i sin egen seng, druknet, bak en låst dør. Sporene peker mot en morder som ikke er av denne verden. Det lokale politiet står fast i etterforskningen, men den briljante privatdetektiven Oberon Qvist, som er blant sommergjestene, følger opp saken og holder hodet kaldt. Tolkning. "De dødes båt" blir tolket som en hyllest til Bernhard Borge/André Bjerke der forfatteren kopier sitt forbildes fortellerstil, spenningskurve og elementer fra hans to mest kjente romaner, "De dødes tjern" og "Døde menn går i land". Alfred Forke. Alfred Forke (født 12. januar 1867 i Schöningen i Tyskland, død 9. juli 1944 i Hamburg) var en tysk sinolog. Forke var fra 1890 til 1903 diplomattolk mellom kinesisk og tysk i konsulatstjeneste. I 1903 ble han professor ved "Seminar für Orientalische Sprachen" i Berlin. I 1923 vekslet han over til Universität Hamburg. Forkes forskningstyngdepunkt var kinesisk filosofi. Angus Charles Graham. Angus Charles Graham (født 8. juli 1919 i Penarth i Glamorgan i Storbritannia, død 26. mars 1991 i Nottingham) var en britisk sinolog, filosog og filosofihistoriker. Graham underviste ved School of Oriental and African Studies i London. Han oversatte de første syv bøker av "Zhuangzi", og dessuten "Liezi" og flere andre gamle kinesiske filosofiske tekster til engelsk. Han har utgitt egne forskningsverker om mohistene. Hans analytiske arbeider og "Væren" (ontologi) i den klassiske kinesiske filosofi var de første av sitt slag. Navnevarianter. Angus C. Graham, A. C. Graham, Angus Charles Graham Wushaoling. Wushaoling eller Wushaofjellet (乌鞘岭; pinyin: "Wūshāolǐng") er en landformasjon i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina, med betydelige elementer av ren ørken på sin nordhelling. Fjellet har vært en barriere for ferdsel siden den kinesiske antikken, da den nordlige silkeveien fant en passasje gjkennom landskapet. Vesthellingen av Wushaoling kombineert med de tilliggende hellingene av Lanshan-fjellet har en stor andel av den Kinas rene ørkensand. Ørkenspredning innebærer at dette ørkenlandskapet bare øker over tid. Inspektør Hawk. "Inspektør Hawk" (originaltittel: "Hawk") var en amerikansk krimserie på 17 episoder som gikk på amerikansk TV i 1966. Hovedrollen som politiinspektør John Hawk ble spilt av Burt Reynolds. Serien ble skapt av Allan Sloane. "Inspektør Hawk" ble sendt som Detektime på NRK fra 7. juni 1968. Handling. John Hawk er en fullblods-indianer som er ansatt som spesialetterforsker i New York. Sammen med sin partner, Dan Carter, blir han satt på en rekke alvorlige kriminalsaker. Han blir på grunn av sitt etniske opphav ofte utsatt for rasisme, både ute på gaten og innenfor sin egen arbeidsplass. Reginald Fitzurse. En samtidig tegning av mordet på erkebiskop Thomas Becket. Sir Reginald FitzUrse (død 1173) var en av de fire riddere som myrdet Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, den 29. desember 1170 i Canterburykatedralen. FitzUrse var den første som slo Becket i hodet med sverdet. Hans navnet er avledet fra normannisk-fransk "Fitz" som betyr «sønn av», og "Urse" som betyr «bjørn». Hans våpenskjold hadde et emblem av en bjørn. Han var den eldste sønnen av Richard FitzUrse, og ved dennes død arvet han eiendommer i Williton, Somersetshire, Somerset, i Northamptonshire og ved Barham, Kent, mellom Canterbury og Dover. Han levde for en tid ved Barham Court i Teston. Byens navn, Barham, er avledet fra "bear" (bjørn), og «ham» ettersom det var en "hamlet" (grend). Etter mordet på erkebiskopen dro de til Saltwood og videre til South Malling, i nærheten av Lewes. De ble bannlyst av paven, og kong Henrik II av England rådet dem til å flykte til Skottland. Da ryktet om udåden kom nordover ble de tvunget til å dra tilbake til England og fant ly i Knaresborough som tilhørte Hugh Morville, en av de fire ridderne, og de ble der et år i stor elendighet inntil de overga seg til kongen. Henrik II viste ikke hva han skulle gjøre med dem, og sendte dem videre til paven. Før han dro overlot FitzUrse sine eiendommer til sin bror. Paven kunne ikke gjøre annet en pålegge dem bot og de skal da ha dratt videre til Det hellige land. Det er antatt de alle døde i løpet av de tre årene etter mordet, dog er det en del legender som forteller at Reginald FitzUrse dro til Irland hvor han grunnla familien McMahon. "Mc" bety «sønn av», og "Mahon" skal bety «bjørn», men det kan være et sammentreff. Trapeze (band). Trapeze var et engelsk rockeband startet i Wolverhampton i 1969. Bandet hadde moderat suksess på slutten av 1960-tallet og på begynnelsen av 1970-tallet. Bandets mest kjente medlemmer er Glenn Hughes som forlot bandet i 1973 for å erstatte Roger Glover i Deep Purple, Mel Galley som senere spilte i blant annet Whitesnake, og Dave Holland, som etter sin tid i Trapeze spilte i Judas Priest. Etter at bandet hadde spilt inn sitt debutalbum i 1970, fikk vokalist John Jones og gitarist Terry Rowley sparken, fortsatte Hughes, Galley og trommeslager Dave Holland som en trio fram til Hughes gikk til Deep Purple. Etter at Deep Purple ble oppløst i 1976 forsøkte Hughes seg igjen i Trapeze, men sluttet midt under en USA-turné. Senere forsvant Dave Holland til Judas Priest og Mel Galley var eneste originalmedlem frem til 1982. Da oppløste han bandet, og ble med David Coverdale i hans band Whitesnake. I 1991 turnerte Galley, Hughes og Holland sammen med Geoff Downes (fra Buggles, Yes og Asia) som Trapeze, og denne besetningen utga konsertalbumet "Welcome to the Real World" i 1993. Trioen Galley, Hughes og Holland fikk med seg Craig Erickson på en liten turné i 1994. Etter dette har ikke bandet hatt noen offentlige opptredener. Tomorrow (band). Tomorrow (først kjent som Four Plus One, senere The In Crowd) var et engelsk psykedelisk rock-band som ble etablert i 1967. De hadde en mindre hit i Storbritannia med singelen «My White Bicycle», og utga albumet "Tomorrow" i 1968. Det mest kjente medlemmet i ettertid er Steve Howe, som to år senere ble medlem av Yes, og som i 1982 var med på å starte Asia. John «Twink» Alder ble senere med i "The Pretty Things". Carsten Loly. er en norsk billedkunstner, skuespiller og studiomusiker (tromme og sang), kanskje mest kjent fra sin tid i Tramteatret der han var "Guttorm Grevling" i Pelle Parafins Bøljeband og medvirket i flere TV-serier. Deretter virket han i bluesband ledet av Knut Reiersrud deriblant Heavy Gentlemen og Four Roosters. Av andre samarbeid og platebidrag nevnes Mulens Portland Combo og Marianne Antonsen, hovedsanger i Guys in Disguise med Dag Kolsrud og Stein Bull Hansen (1994), og som baksanger i Vidar Busk "true believers" (1999). I Jan Dahlens ensembler har han trommet og gitt ut to plater. Som billedkunstner har han fire år på Kunst- og håndverksskolen, Kunstakademiet og pedagogisk seminar for billedkunstnere. Han er amanuensis i tegning ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Dirk Stikker. Dirk Uipko Stikker (født 5. februar 1897 i Winschoten i Nederland, død 23. desember 1979 i Wassenaar i Nederland) var en nederlandsk politiker og diplomat. Stikker var Nederlands utenriksminister (1948 – 1952), ambassadør til Storbritannia (1952 – 1958) og NATOs 3. generalsekretæren (1961 – 1964). Katrine Tjølsen. Katrine Tjølsen (født 28. januar 1993) er en norsk sjakkspiller. I april 2011 er hun Norges tredje beste kvinne og Norges beste kvinnelige junior. Hun fikk tittelen WIM den 8. januar 2010. Hun spiller for Bergens Schakklub. I 2007 gjorde Katrine seg bemerket ved å bli kadettnorgesmester (U16) i en alder av 14 år. Hun deltok også på fjerdebord for Norges kvinnelag under sjakkolympiaden i 2008. Der gjorde hun et svært sterkt resultat og tok 6 av 9 poeng mot sterk motstand. I 2010 ble hun første kvinnelige juniornorgesmester med 7.5 poeng av 9, noe som gjør at hun i NM 2011 kan spille i eliteklassen. Ivar Vereide. er en norsk reklamemann og musiker, siden 2000 mest kjent som en av hovedmennene bak det som kommer fra reklamefirmaet Dinamo Han har fem Gullfisker og Scaneco (1976–92) og New Deal DDB (1992–2001) Han er videre kjent fra sin tid i landets ledende bluesgruppe Heavy Gentlemen med Knut Reiersrud. Og han er i styret for Bellona. Globalskolen. Globalskolen gir nettbasert grunnskoleopplæring i norsk, samfunnsfag og RLE på første til tiende årstrinn. Skolen har også tilbud innen grunnleggende norsk. Globalskolen startet i 1998. I 2011 har skolen 1200 elever i mer enn 100 forskjellige land. Globalskolen er en avdeling av Norsk nettskole, med hovedkontor i Volda. Skolen har 24 ansatte bosatt rundt i Norge. Globalskolen finansieres av offentlige midler til kompletterende undervisning. Yumenguan. Yumenguan (kinesisk: 玉门关; pīnyīn: "Yùmén Guān"), det vil si Jadeporten eller Jadeportens pass, er et pass vest for Dunhuang i provinsen Gansu i Kina. I oldtiden var det gjennom Yumenguan at Silkeveien gikk. Ikke langt unna var et annet av Silkeveiens viktige pass, Yangguan. Passet ligger i samme byprefektur som byen Yumen (玉门, men hele 400 km lenger vest. Kaja Høglund. Kaja Høglund (født 16. september 1994) er en norsk sprangrytter. Som rytter har hun foreløpig oppnåd 2 gull i norgesmesterskap og 2 bronse og 1 sølv i lag nordisk, dette har hun oppnådd med ponnien Odd One Out. Men ennå har hun en lang liste med flere meritter på Odd One Out og flere ponnier. Odd One Out ble solgt 29. Januar 2009 til Ida Pettersen. Han ble solgt på grunn av overgang til større ponni siden Odd One Out bare målte 137,5 cm, noe som tilsier at han er en 2er ponni. Ca. en måned etter at Odd One Out ble solgt fikk Kaja ponnien Harley Davidson som er en kat 1 ponni. Før Kaja fikk ponnien Odd One Out og Harley Davidson hadde hun allerede hatt flere ponnier. Den 1. ponnien het Nikko og var en liten shetlandsponni, den 2. het Star Light og var en liten kat. 2 ponni og den 3. het Jikas Madura og var en kat. 3 ponni. Med Madura ble Kaja tatt ut til Balticcup, men hun var dessverre for ung til å delta. Sturla Eide. Sturla Eide (født i 1975) er en norsk felespiller bosatt på Fannrem i Orkdal kommune. Han jobber som utøvende musiker, kulturskolelærer og kulturformidler i Orkdal kommune. Sturla har utgitt flere CDer og mottatt flere utmerkelser og stipender siden han startet som profesjonell musiker i 1998. Det prosjektet Sturla har jobbet mest med er «Flukt», som han startet i 1998/1999. Siden da har han også samarbeidet med med Andreas Aase i duoen «sturla | andreas». Andre musikere han har jobbet mye med er Ronny Kjøsen, Øystein Sandbukt, og Lasse Sörlin. Han har hovedsakelig lært å spille fele av Ragnvald Bolme og Arild Hoksnes. Sturla Eide har komponert flere kjente melodier der bl.a. Dimmisjonspols nok er den mest kjente. Navnet staves også Dimisjonspols. Bløff. I 1996 ga de ut en selvtitulert demo. I mars 1997 ble de landskjente da de ga ut singelen "«Harde kår»" med et omslagsbilde som var likt logoen til Coca-Cola produktet Urge. Låta ble A-listet på NRK. Coca-Cola krevde at singlen måtte trekkes fra markedet for å unngå søksmål. Plateselskapet EMI valgte å ikke gi den ut med nytt omslag. I april kom de ut med singlen "«Min verden»", hvor de hadde bildet av Norges riksvåpen på omslaget, uten krone og med erigert hale mellom bena. Dette ga på nytt bandet omtale i avisene. September samme år kom EP-en "Greatest hittil". I 1998 kom debutalbumet "Popstjerner", og 4-spors singlen "«Popstjerne»" på Sonet. "Popstjerner" fikk terningkast 5 i Dagbladet. Bandet fikk kritikk fra Jahn Teigen da de harselerte med ekskona (dengang kona) til Morten Harket i teksten på «Popstjerne». Sangen ble også gitt ut på samlealbumet "Norsk rock på norsk" i 2000. Bandet hadde egen fanklubb, Bløff Army, med over 1000 medlemmer på det meste. Etter at bandet ble oppløst spilte Pål Tolstrup, Kim Granaas og Lasse Thorsen i bandet Corbin, men Granaas sluttet etter ikke altfor lenge. Corbin ga ut musikkalbumet "Face Yourself" i 2004, produsert av Ole Evenrud. Bandet ble oppløst i 2008, Kim Granaas startet sitt eget soloprosjekt med Andreas Eide som produsent, han har gitt ut en EP under navnet October, som har fått gode kritikker for sine tekster og tilstedeværelse. Anders Buaas begynte i bandet Absolute Steel under navnet «Andy Boss», og turnerte sammen med Paul Di'Anno i Norge. Han driver også Anders Buaas Recording Studio i Larvik Popstjerner. "Popstjerner" er debutalbumet til rockebandet Bløff fra Larvik. Albumet er det eneste full-lengde studioalbum som bandet ga ut. Norsk rock på norsk. "Norsk rock på norsk" er et samlealbum med norsk rockemusikk. Albumet ble utgitt 13. november 2000 av Scream Music Entertainment, katalognummer SMECD0805. Metodistkirken i Stavanger. Metodistkirken er en kirke for Metodistmenigheten i Stavanger. Strømsø kirke. Strømsø kirke er en kirke på Strømsø i Drammen. Kirken er en bordkledd, laftet korskirke, bygd i 1667. Den tilhører Strømsø menighet. Baptistkirken i Stavanger. Baptistkirken er en kirke for Baptistmenigheten i Stavanger. Møysalen nasjonalparksenter. Møysalen nasjonalparksenter er et nasjonalparksenter ved Møysalen nasjonalpark i Hennes i Hadsel kommune, som ble etablert i 2007. I 2009 ble 469 personer guidet til toppen av Møysalen. På senteret drives en kafe og en liten museumsutstilling. I 2009 ble det etablerte senteret en campingplass like ved havna på Hennes. Mortavika-Arsvågen. a> med åpen bauport ved kai i Arsvågen. Mortavika – Arsvågen er et ferjesamband på Europavei 39 over Boknafjorden mellom Bokn og Rennesøy kommune. Sambandet betjenes av Fjord1 med de tre gassferjene MF «Mastrafjord», MF «Stavangerfjord» og MF «Boknafjord» (2011). Overfarten mellom Mortavika og Arsvågen tar ca. 25 minutter. 1. januar 2012 ble den nye gassferja MF «Boknafjord» satt inn i sambandet. Ferja har plass til 240 PBE og det er nå avganger 3 ganger i timen mellom kl 10 og 20 alle dager unntatt lørdag. Det foregår planlegging for å legge ned sambandet og erstatte det med en undersjøisk tunnel eller en flytebro, Rogfast. Yangqin. Yangqin (kinesisk: 洋琴; pinyin: "Yángqín"), et trapesoid hakkebrett, er et kinesisk strengeinstrument som har sitt historiske utspring i det arabisk-persiske område. I den gamle kinesiske kategorisering av musikkinstrumenter, bayin («åtte klanger»), hører det til kategorien "silke". Strengenes antall kan variere. Man slår på strengene med tynne staver. Robert van Gulik. Robert Hans van Gulik (født 9. august 1910 på Java, død 24. september 1967) var en nederlandsk doktor i sinologi, diplomat og forfatter. Etter oppveksten på Java var van Gulik interessert av Asia, og studerte til sinolog. Han fikk sin doktorgrad i 1934, og flyttet som nederlandsk karrierediplomat snart til Kina og Japan. Han skrev flere vitenskapelige tekster om kinesisk kultur: musikk, kunst, med mer. Spesielt kan nevnes hans verker om det kinesiske musikkinstrumentet guqin og om seksualitet i kinesisk historie, men hans vitenskapelige interesse strekte seg også til emnet gibboner i Kina. Han var tidvis stasjonert i India og Libanon, men sluttet som Nederlands ambassadør i Japan. Robert van Gulik ble også opptatt av det kinesiske rettssystemet, og oversatte under 1940-årene en detektivroman fra 1700-tallet ("Dee Gong An", 1949), til engelsk. Romanens popularitet førte til at han skrev flere egne detektivromaner om dommer Dee (eller Di, som det iblant staves). Han benyttet seg da av intrigene fra antikke kinesiske tekster og forsøkte å etterligne den gamle kinesiske stilen, uten å bli uinteressant for moderne lesere. Den første egne historiske kriminalromanen, "De kinesiske labyrintmordene", ble oversatt til japansk og ble utgitt i Japan i 1951. Deretter lot van Gulik den oversatt til kinesisk og den ble utgitt i Singapore i 1953. Suksessen fulgte han opp med å skrive "De kinesiske klokkemordene" og "De kinesiske sjømordene", og de ble publisert på samme vis. Da forfatteren fant en interessert engelsk forlegger kom alle tre også på engelsk, og fra da av kom hans romaner først ut på engelsk. Bibliografi (i utvalg). Gulik, Robert Gulik, Robert Triksing. Triksing er en relativt ny sport som er en blanding av hovedsakelig kampsport og turn. Triksing ligner veldig på sporten XMA (Extreme Martial Arts) men det er mindre spark og slag enn det er i denne sporten. En annen kampsport som ligner på triksing er wushu. Disse sportene har mange likheter men det er ingen våpen i tricking som det er i wushu. Triksing er ingen konkuransesport og har ingen regler. Mange danner team og bruker triksing som en sosial aktivitet. Man bruker triksing litt i freerunning også. Senatorvalget i Minnesota i 2008. Senatorvalget i Minnesota i 2008 ble avholdt i Minnesota samme dag som presidentvalget i USA 2008, 4. november 2008. Det første valgresultatet viste at sittende senator Norm Coleman ledet med 215 stemmer på Al Franken i valget hvor det ble avgitt mer enn 2,8 millioner stemmer. Den demokratiske kandidaten Al Franken, som representerer Minnesotas demokratiske bonde- og arbeiderparti, krevde omtelling, og 5. januar 2009 viste den at Franken vant med 225 stemmer. Coleman anket til valgstyret, som 31. mars avgjorde at 351 tidligere avviste stemmer skulle telles. Frankens ledelse vokste til 312 stemmer, og valgstyret erklærte han som vinner 13. april. Coleman anket avgjørelsen, men Minnesotas høyesterett avviste saken. Al Franken ble senator 7. juli 2008, åtte måneder etter valget. Geir Wentzel. er en norsk organist og sanger fra Raufoss, kjent fra plateutgivelser i blues- og soul-sjangeren og varierte besetninger. Da spiller han Hammondorgel. Som ung ledet han Gjøvik-gruppen "Wentzel" med Arild Engh, Trond Eliassen, Sveinung Hovensjø og Inger Lise Rypdal ved mikrofonen, hvilket ledet til hennes gjennombrudd ved Club 7 i 1968. Han hadde da skrevet komposisjonene "Get closer" og "Baby baby" som ble pop i 1967. Bandet er fremdeles i gang og har gitt ut flere plater. Han medvirket til utgivelser med Freddy Lindquist (1970). Han har ellers spilt i Torry Enghs og Terje Fjærns Orkester, samt noe som heter Palisanderkvartetten. Hans tante er Åse Wentzel, mor til Magni Wentzel som spilte med ham i Club 7-epoken, blant annet ved Kongsberg Jazzfestival i 1969. Er far til sangeren Leif Anders Wentzel. Amir Khaleghi. Amir Khaleghi er en iransk statsborger som er dødsdømt for et angivelig drap han begikk da han var mindreårig. Dødsdommen, som skulle eksekveres 22. februar 2009, ble utsatt etter press fra blant annet Norge. Khaleghi var 16 år da han kjøpte alkohol i et alkoholutsalg, blandet det med appelsinjuice og ble full. Han så noen venner som stod på et fortau ved en handelsmann og på spøk sa han til handelsmannen at han ikke skulle selge noe til guttene. En slåsskamp brøt ut, og uten foranledning ble Ali Malekpour stukket i brystet og dør. Khaleghi husker ikke hvordan dette skjedde, han sier han vandret rundt til han var edru og var da trist og fylt av anger over det som hadde skjedd. Han dro til byen Qom og senere til Jamkaran hvor han meldte seg til politiet. Han fortalte da at han hadde drukket, og det han husket av hendelsen. Branch 74 dømte han deretter for «ghesas» (mord) som senere ble bekreftet av Branch 27 av høyesterett. Under saken hadde han Sayed Ahmad Mobarragh som statlig oppnevnt forsvarer. Mohammad Mostafaei sier at Khaleghi ble dømt selv om retten tok i betraktning at han var påvirket av alkohol, at han var mindreårig og at det er et brudd på artikkel 37 i grunnloven at ekspertrådet hadde dømt han for mord. Khaleghi skal henges 6. mai 2009. Det har vakt oppmerksomhet at dødsdommer blir forsøkt gjennomført og eksekvert i Iran, til tross for internasjonal oppmerksomhet etter saken med Delara Darabi. Han er planlagt henrettet samtidig som Safar Angooti. Nordal skole. Nordal skole er en barneskole i Lier i Buskerud. Bygningen ble bygd i 1921, mens klasseromsfløyen og sløydsalen ble bygd på 1960-tallet. I 2002 ble det bygd på en ny toppetasje; skolen hadde tidligere flatt tak, men fikk med dette skråtak. Skolen dekker 1. – 7. klassetrinn, og har ca 70 elever og 10 lærere. Den har SFO, og Borgestad barnehage ligger vegg i vegg. Intet nytt fra Vestfronten (1930). "Intet nytt fra Vestfronten" (originaltittel: "All Quiet on the Western Front") er en amerikansk krigsfilm fra 1930 basert på Erich Maria Remarques roman med samme navn. Filmen ble regissert av Lewis Milestone og har blant andre Louis Wolheim, Lew Ayres, John Wray, Arnold Lucy og Ben Alexander i hovedrollene. I 1990 ble filmen utvalgt til USAs Library of Congress' nasjonale filmregister fordi den regnes som «kulturelt, historisk eller estetisk bemerkelsesverdig». Filmen vant Oscar for beste film og beste regi. Bloodscorn. Bloodscorn var et Oslo-basert thrash metal-band, startet i 2004 etter inspirasjon av svensk og amerikansk heavy metal. Bandet ga ut sin første studioinnspilling i 2005, en demo bestående av fire sanger titulert The Great Northern Trendkill, en tittel som henspeiler på et album av Pantera med lignende navn. Bandet ga senere ut en annen uoffisiell demoinnspillling, før bandets første og eneste offisielle fullengders album ble gitt ut i 2007, med tittel Through the Gates of Hell. Albumet fikk til dels gode anmeldelser, de få stedene det ble anmeldt. Bandets siste konsert ble holdt på Hulen i Bergen under Piggtrådfestivalen i april 2008. I et intervju etter konserten var bandet sitert på at de hadde knyttet kontakter med band fra andre steder i Norge, og planla flere konserter. Likevel kunngjorde bandet i en pressemelding i august samme år at Bloodscorn i realiteten var oppløst og at bandet neppe ville gjenoppstå med den samme besetningen. Årsaken til bruddet ble forklart med at flere bandmedlemmer hadde gitt opp prosjektet. Per E. Braseth-Ellingsen. Per E. Braseth-Ellingsen (født 3. august 1979 i Bodø) er en norsk politiker for Venstre som bor i Fredrikstad. Han er leder i Østfold Venstre og Fredrikstad Venstre. Braseth-Ellingsen har en bachelorgrad i europastudier, og en mastergrad i teknologi, innovasjon og kunnskap fra Universitetet i Oslo. I tillegg har han fagbrev som servitør, og er utdannet vinkelner. Han jobber som daglig leder i Navet næringshage AS i Rakkestad kommune. Christian Smit. Christian Sundt Smit (født 26. oktober 1886 i Bergen, død 26. august 1960 i Oslo) var en norsk advokat, fylkesmann og antroposof. Smit vokste opp i en velstående Bergensfamilie. Han var sønn av overrettssakfører Didrik Lyder Smit (1849–94) og Jacoba Johanne Sundt (1856–1936). Han var barnebarn av forretningsmagnaten Christian Sundt. Etter jusstudier i Christiania ble han cand. jur. i 1909, og etter å ha vært sakfører- og dommerfullmektig i Bergen og Bodø åpnet han egen sakførerpraksis i Bergen i 1915 og drev den til 1925. Mellom 1919 og 1925 var han også konstituert som fylkesmann i Bergen og Hordaland i flere perioder, til sammen 2,5 år. Antroposof. Christian Smit var blant pionérene i den norske antroposofiske bevegelsen. Lesningen av Rudolf Steiners bok "Kristendommen som mystisk kjensgjerning" fikk avgjørende betydning for ham, og han reiste til Berlin i Tyskland for å møte Steiner rett etter fullført juridikum vinteren 1910-11. TIlbake i Norge engasjerte Christian Smit seg i Antroposofisk Selskap i Bergen. I 1913 var Rudolf Steiner i Bergen i forbindelse med et Norgesbesøk, og han bodde da hos Christian Smits mor, Jacoba Johanne Smit. Prest i Kristensamfunnet. I sitt 40. år avbrøt Christian Smit juristkarrièren og reiste til Stuttgart, der han studerte ved Kristensamfundets presteseminar og ble presteviet av trossamfunnets leder, Friedrich Rittelmeyer. I 1927 ble han den første presten i Kristensamfundet i Norden. Han virket som prest frem til året han døde. Safar Angooti. Safar Angooti er en iransk statsborger som er dødsdømt for et angivelig drap han begikk da han var mindreårig. Han var 17 år da han drepte en jevnaldrende i et sjalusidrama. I slike saker er det praksis i Iran at utfallet av saken påvirkes av den fornærmedes familie. Faren til drapsofferet har i den anledning uttalt at han mener at Angooti fortjener å dø. Angooti skal henges 6. mai 2009. Det har vakt oppmerksomhet at dødsdommer blir forsøkt gjennomført og eksekvert i Iran, til tross for internasjonal oppmerksomhet etter saken med Delara Darabi. Han er planlagt henrettet samtidig som Amir Khaleghi. Christian Sundt. Christian Gerhard Ameln Sundt ("C. Sundt") (født 1. juli 1816 i Bergen, død 26. februar 1901 i Bergen) var en norsk forretningsmann, skipsreder og filantrop. Arnljot Strømme Svendsen beskriver ham i "Norsk biografisk leksikon" som «Bergens fremste selvgjorte rikmann, mangfoldige samfunnsstøtte, utrettelige velgjører og ukronede overhode» gjennom siste halvdel av 1800-tallet. Han bygget opp en stor formue som handelsmann, og begynte etterhvert som privatbankier og investerte store deler av formuen i skipsfarten. Bl.a. var han en av eierne av Det Bergenske Dampskibsselskab og direktør i den første Amerikalinjen (1871). Han donerte store beløp til sosiale, kulturelle og vitenskapelige formål. C. Sundts gate på Strandsiden i Bergen er oppkalt etter ham (1903). Han var kommandør 1. klasse av St. Olavs Orden (1901), ridder av Dannebrogordenen og av Nordstjerneordenen. Departementet innstilte ham i 1901 til Borgerdådsmedaljen i gull, som første bergenser, men han døde før saken nådde statsråd. Christian Sundt var tremenning til Eilert Sundt og morfar til Christian Smit. Se. Se (kinesisk: 瑟; pinyin: "sè") er et antikk og ikke lenger benyttet kinesisk strengeinstrument tilhørende familien sitarer. Det eldste eksemplaret som er funnet stammer fra De stridende staters tid. "Se" er beslektet med den mer moderne kinesiske sitaren (guzheng) og nevnes i antikke kinesiske tekster vanligvis sammen med den også fortsatt spilte sitaren guqin. Antallet strenger kunne variere kraftig. "Se" var et viktig instrument i det antikke Kina men kom siden til å bli erstattet av andre, og forsvant til slutt helt. I dag fins det en viss interesse i Kina for å vekke liv i "se" og andre «utdødde» instrument. "Se" betraktes av de fleste som opprinnelsen til guzheng og dermed også til flere andre østasiatiske sitarer som for eksempel den japanske koto. National Academy of Sciences. National Academy of Sciences (NAS) er et amerikansk vitenskapsakademi. Medlemmer arbeider "pro bono" som «rådgivere for nasjon på vitenskap, ingeniørkunst og medisin.» NAS ble grunnlagt av president Abraham Lincoln i 1863 under Den amerikanske borgerkrigen for å «etterforske, undersøke og rapportere innen vitenskap eller kunst». Akademiet har en meget sterk rolle i det amerikanske samfunn, og utføre forskning på direkte bestilling både Det hvite hus til andre offentlige institusjoner og avdelinger. NAS består (2006) av om lag 2000 medlemmer og 350 utenlandske samarbeidspartnere («"foreign associates"»). Av de sistnevnte er 200 nobelprismottakere. Tidsskriftet "Proceedings of the National Academy of Sciences" (PNAS) er akademiets offisielle tidsskrift. Nordmenn som er valgt inn som "foreign associate" i NAS er Per Andersen (1994), Agnar Sandmo (2009) og Johan P. Olsen (2011). Tidligere medlemmmer er blant andre fysikeren Vilhelm Bjerknes, matematikeren Sophus Lie, oseanografen Bjørn Helland-Hansen, oseanografen Harald Ulrik Svedrup og statsviteren Stein Rokkan. Akademiet deler blant annet ut Charles Doolittle Walcott-medaljen for å stimulere forskning om liv og historie under tidsperiodene prekambrium og kambrium. Livonets. Livonets fra 1757, utgitt i den russiske provinsen Livland. Livonets eller "Livonaise" er en historisk tsar-russisk mynt av sølv som ble benyttet i provinsen Livland (dagens Estland og Latvia) i andre halvdel av 1700-tallet. Myntene ble slått og utgitt av tsarina Elisabet av Russland i 1756 og 1757, og bar inskripsjonen "MONETA LIVOESTHONICA", med latinske i stedet for kyrilliske) bokstaver. Én livonets tilsvarte 96 kopek, mens 1/2 livonets var 48 kopek og en kvart tilsvarte 24 kopek. Vekten av myntene var henholdsvis 26 gram, 13 gram og 6,5 gram med ca 75% sølvinnhold. Forsiden bar et portrett av tsarina Elisabet, baksiden bar portrettet av Tsarrikets symbol - den dobbelthodete ørn. Egne småmynter ble også utgitt på 4 kopek (1,1 gram) og 2 kopek, uten bildet av tsarinaen. Papirindustri. Papirindustri utfører masseproduksjon av cellulose, papir og papp, og er en den yngste bransjen innenfor treforedlingsindustrien. Papirindustrien avløste et papirhåndverk som i Oldtiden og middelalderen ikke maktet å utbre papir og bøker utover en smal elite av brukere. Først med industrialiseringen av papirproduksjonen på 1800-tallet ble papir et produkt som nådde de brede lag av befolkningen, og revolusjonerte kommunikasjonen. Papirindustrien er kraftkrevende og regnes som prosessindustri. Den har oftere enn andre skogsbaserte industrier (skipsbygging, møvelindustri) vært etablert nær råstoffkilden av vesentlig barskog. Langtransport av råvaren er plass- og kostnadskrevende og har derfor ikke svart seg økonomisk. Derfor ble industrien stor i det nordlige og sørlige barskogbeltet representert ved Norge, Sverige, Finland, Estland, Russland, Japan, Canada, USA, og New Zealand. I Norge ha papirindustrien vært konsentrert til Østlandet og Trøndelag, med de store skogeierforeningene som pådrivere og etterhvert eiere av fabrikkene. Selskapet Norske Skog er etablert av de regionale skogeierforeningene, mens den norske industrigründeren Wilhelm Gutzeit etablerte private anlegg i Drammen, deretter ved Glomma, i Finland og Russland. Han grunnla det norsk-finske selskapet som senere bar navnet "Enso-Gutzeit", dagens Stora Enso. Norske Skog og Stora Enso er i dag blant verdens største papirprodusenter. Norsk papirindustri har historiske produksjonsanlegg nær utløpene av Otra (Hunsfos), Skiensvassdraget (Union), Drammensvassdraget (Follum, Hurum, Tofte), Haldenvassdraget (Saugbruksforeningen) og Glomma (Peterson), samt i Nord-Trøndelag (Skaun). Lokaliseringen har vært styrt av behovet for tømmerfløting og utskiping. Şalom. Şalom (hebraisk: "שלום", bokmål: "fred") er en tyrkisk-jødisk ukeavis som gis ut i Tyrkia på tyrkisk og ladino med et opplag på ca 5 000. Navnet er shalom skrevet på tyrkisk. Den trykkes i Istanbul og distribueres i Tyrkia og andre nasjoner. Avisen ble etablert av den tyrkiske journalisten Avram Leyon 29. oktober 1947 og har hovedkontor i Istanbul. Sjefredaktør er Yakup Barokas. Peder Knudsen. Peder Knudsen (født 1819 i Vågå, død 1863 i Ålesund) var en norsk organist. Han er best kjent for å ha satt melodi til julesangen «Jeg er så glad hver julekveld». Knudsen var født på plassen Goli, som sønn av husmannen og bygdesangeren Knut Bakke. Knudsen gikk først i skredderlære, men flyttet til Christiania for å utvikle sitt musikalske talent. Han var særlig god til å spille fiolin. I hovedstaden ble Knudsen opptatt i militærmusikken, der han også lærte å spille andre instrumenter. Knudsen spilte blant annet under ledelse av den kjente fiolinisten Ole Bull. I Christiania hadde Knudsen også kontakt med kordirigenten Johan Diederich Behrens. Knudsen flyttet til Holmestrand, der han var sanginstruktør. I 1854 flyttet han igjen, denne gangen til Kragerø, der han også var aktiv i byens musikkliv og som komponist og arrangør. I 1859 ble stillingen som organist i Ålesund utlyst og Knudsen fikk denne jobben. Han ble den første organist i Ålesund kirke. Det var senere samme år, etter at han hadde tiltrådt organistjobben i Ålesund, at han satte melodi til «Jeg er så glad hver julekveld». Teksten er skrevet av Marie Wexelsen. Knudsen er begravet på kirkegården ved Ålesund kirke. I 1948 ble det ved kirken reist et minnesmerke, med Knudsens portrett i relieff utført av Ambrosia Tønnesen. Guqin. En guqin av type "zhongni" En guqin av type "lianzhu" Guqin (kinesisk: 古琴; pinyin: "Gǔqín", Wade-Giles: "Ku-ch'in") er et av de eldste fortsatt spilte kinesiske strengeinstrumentene, og det som tradisjonelt har hatt den klart høyeste status. Det er kjent fra ca 1000 f.Kr. Å kunne spille på "guqin" (eller "qin" som det ble kalt innen behovet for å skille det fra andre strengeinstrumenter gjorde at "gu", «antikk», ble tilføyd navnet på 1800-tallet) ble ansett som en av De fire kunster en dannet person måtte beherske. I den eldste tiden varierte utformingen av instrumentet. Under Tang-dynastiet (618 -- 907) fikk det sin definitive utforming: langsmalt og med syv strenger og med en grunn resonanskasse. Den spilles alltid monofont med høyre hånd. Med venstre hånd kan man avstedkomme forskjellige slags vibrato, som gir mulighet til en mengde variasjoner i komposisjonen. Klangen minner i noe grad om den vestlige lutten. I Beijing finnes et eget forskningsinstitutt for aspekter ved guqin-instrumentet. Instrumentene er ofte utstyrt med inskripsjoner og sigiller av forskjellig slag. På gamle instrumenter sprekker gjerne lakken, men det anses bare å være et skjønnhetstegn, og forskjellige sprekkmønstre får sine egne navn. Instrumentet og musikken er skrevet inn på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Guan Pinghu var en kjent musiker som spilte på guqin. Kalev. Kalev er et estisk selskap som produserer sukkertøy og ulike næringsmidler. Kalev ble startet av en baker i Tallinn i 1806. Produksjonen omfatter bl.a marsipan og sjokolade siden midten av 1800-tallet. Det er et av Estlands eldste selskaper med røtter tilbake til Tsar-Russland. Under selvstendighetsperioden 1921-1940 eksporterte de estiske sukkertøysprodusentene til både USA, Europa og Kina. I årene 1940–48 ble sjokolade- og sukkertøyindustrien i Tallinn omstrukturert og etterhvert nasjonalisert. Flere fabrikker, deriblant «Kawe», «Ginovker», «Brandmann» og «Klausson» ble slått sammen under navnet "Kalev" i 1948. Selskapet var den ledende sukkertøysprodusenten i Sovjetunionen. Selskapet ble privatisering i 1995 og børsnotert i Tallinn i 1996. Produksjonen skjer siden 2003 i Põrguvälja i Rae kommune, i hovedstadsfylket Harjumaa. Før dette skjedde all produksjon i Tallinn. I 2006–07 hadde selskapet en årsomsetning på 925,7 mill kroon, eller 59,2 mill euro. Selskapet har omtrent 800 ansatte. På 2000-tallet har Kalev kjøpt opp andre virksomheter, og utviklet seg til et holdingselskap for matvareindustri og eiendomsutvikling. Stenotritidae. Stenotritidae er en biefamilie som tilhører årevingene. De finnes bare i Australia hvor det er kjent 21 arter fordelt på to slekter. Utseende. Dette er middels til store bier (12–20 mm). "Stenotritus pubescens" er en kraftig bie, tett kledt med gylne hår. Levevis. Stenotritidae er solitære, det vil si enslig-levende, bier. Hunnene graver ut reir i jordbakker, disse begynner med en loddrett, sementert sjakt som har flere blindt-endende sideganger og nederst et kammer med runde klumper av pollen som muligens blir holdt sammen med honning. Larvene lever på dette pollenet. Utbredelse. Gruppen finnes over mesteparten av Australia unntatt de tropiske områdene i nord. Systematisk inndeling. Tidligere ble Stenotritidae regnet til familien Colletidae. Anca Petrescu. Mira Anca Victoria Mărculeț Petrescu (født 20. mars 1949) er en kvinnelig romansk arkitekt og politiker i Romania. Hun har blant annet tegnet Parlamentspalasset i București. Bestilt av Nicolae Ceaușescu i 1986. Anca Petrescu var bare 28 år gammel da hun begynte å bygge palasset. Séraphin Couvreur. Séraphin Couvreur (født 14. januar 1835 i Varennes i Somme i Frankrike, død 1919 i Xianxian i Zhili i Kina) var en katolsk prest og Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han kompilerte store oppslagsverker og oversatte flere av de kinesiske klassikere. Etter studier i Amiens trådte han inn i jesuittordenen i september 1853. Etter ytterligere studier i Vals og Laval ble han ordinert til prest i 1867. Han underviste i grammatikk i Amiens, men bad om å bli sendt til misjonene i Kina. Han ankom i april 1870 og ble etter språkopplæring sogneprest i mange år. Deretter ble han professor ved presteseminaret i Xianxian. Det var i Xianxian han tilbragte det meste av sitt liv i Kina. Klar over behovet for å styrke misjonærenes språkopplæring utviklet han en latinsk-kinesisk ordbok i 1877. Deretter fulgte en rekke andre ordbøker: En fransk-kinesisk, en kinesisk-fransk, og tospråklige oversettelser (fransk og latin) av de fem klassikere og fire bøker. Mange av disse verkene er blitt gjenopptrykt en rekke ganger, for eksempel i Paris og i Taipei. Han samarbeidet med "École française d'Extrême-Orient" og utviklet skolens transkripsjon av kinesisk (1902), som fikk meget stor gjennomslagskraft. Couvreur mottok to ganger Stanislas Julien-prisen fra Academie des Inscriptions et Belles-Lettres i Paris. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Tallinna Vesi. Tallinna Vesi eller "Tallinn Vannverk" er et estisk selskap som eier og drifter vannforsyningen i Tallinn. 90% av drikkevannet kommer fra Ülemistesjøen, resten fra grunnvann. Selskapet er privatisert, er notert på børsen i Tallinn. I 2007–08 var omsetningen i Tallinn Vannverk på 46 millioner euro. Dødsjakten (1977). "Dødsjakten" (opprinnelig tittel: "The Gauntlet") er en amerikansk film fra 1977. Filmen er regissert av Clint Eastwood, som også spiller hovedrollen. Handling. Ben Shockley (Clint Eastwood), en alkoholisert, middelmådig politimann i Phoenix, sendes til Las Vegas for å eskortere vitnet Gus Malley (Sondra Locke) til en rettssak i Phoenix. Det viser seg snart at Malley er en prostituert som har informasjon om en viktig person innen mafiaen, som ikke har noen planer om å la henne vitne. Shockleys mistanker bekreftes når transportbilen sprenges i lufta og Mallys hus blir skutt i stykker. De må nå komme seg til Phoenix med livet i behold, og avsløre personen som vil drepe dem. Rolleliste. Det var opprinnelig meningen at hovedrollene skulle spilles av Steve McQueen og Barbra Streisand, men bråk og krangling mellom de to tvang McQueen til å trekke seg. Eastwood tok over produksjonen og erstattet senere Streisand med Locke og brukte sitt eget produksjonsteam. Halictidae. Halictidae er en familie av bier og blir plassert i gruppen Apoidea. Det er kjent over 2000 arter, vel 330 av dem forekommer i Europa og ca. 35 i Norge. Utseende. Forholdsvis små og slanke bier (4 – 10 mm), som oftest mørkt fargede. En del arter er skinnende metalliske fargede eller har innslag av rødt eller grønt. De er vanligvis sparsomt kledt med lyse, oppstående hår, men noen er helt snaue, for eksmepel slekten blodbier ("Sphecodes"), som er svarte med skinnende rød bakkropp. Hannens ansikt er gjerne lyst farget, ellers kan de ha andre lyse tegninger. Levevis. De fleste er solitære bier, hver bie har separate bol, men de kan gjerne danne nokså store kolonier på lokaliteter som egner seg til å grave bol. Innen gruppen Halictinae har en del arter blitt eusosiale, det vil si at de danner samfunn med dronninger og arbeidere. Det er også en del sandbier (mest kjent er slekten blodbier, "Sphecodes") som er såkalte kleptoparasitter. Disse snylter på andre solitære bier. Når hunnen finner en annen bies nylagde reir kryper hun inn, spiser opp egget som den andre bien har lagt og legger sitt eget egg i stedet. Gruppen kalles «sweat bees» på engelsk fordi en del arter (tropiske men også noen europeiske) gjerne setter seg på mennesker for å drikke svette. De kan bli svært pågående og plagsomme, og stikker dersom de blir irritert, men stikket er ikke spesielt smertefullt. Saku. Saku Õlletehas AS eller bare "Saku" er et estisk bryggeri som produserer øl. Det har hovedkvarter og produksjonsanlegg i byen Saku i Harjumaa. Bryggeriet ble grunnlagt i 1820, og er det eldste og største av Estlands seks gjenværende bryggerier. I 2007–08 var omsetningen på 59 millioner euro. Dødsjakten (1988). "Dødsjakten" (originaltittel "Shoot to Kill", også kjent under tittelen "Deadly Pursuit") er en amerikansk action/thriller fra 1988 med Sidney Poitier og Tom Berenger i hovedrollene. Regi er ved Roger Spottiswoode. Handling. Et gisseldrama går galt og gisselet drepes brutalt av gisseltageren. FBI-agenten Warren Stantin (Sidney Poitier) lover å gjøre alt for å sette morderen bak lås og slå. Jakten fører ham ut til villmarka og Rocky Mountains der han sammen med en menneskesky villmarksboer (Tom Berenger) slåss mot både tiden og naturen for å finne morderen før han klarer å passere grensen til Canada. Om filmen. Filmen ble innspilt Britisk Columbia i Canada våren og sommeren 1987. Filmen ble godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 100% på Rotten Tomatoes (2012). Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner. Aftenpostens anmelder beskrev den som konvensjonell, men vellaget. Anmelderen i VG gav den terningkast fire. Filmen innbrakte $29,3 millioner i USA. Den havnet på 37-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1988. Richard le Breton. En samtidig tegning av mordet på erkebiskop Thomas Becket. Sir Richard le Breton (eller "Richard de Brito") var en av de fire riddere som myrdet Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, den 29. desember 1170 i Canterburykatedralen. Det er sagt at le Breton brakk sverdet da han angrep Thomas Becket. Han skal ha skreket: «Ta den, for kjærlighet for min herre William, kongens bror!» da han avleverte det drepende slaget. Richard le Breton hadde vært i tjeneste hos William X, greve av Poitou, bror av kong Henrik II av England, og det er greve Williams venner mente at han døde av et knust hjerte etter Thomas Becket nektet å tillate dette ekteskapet. Dette innebærer et mulig hevnmotiv i tillegg til de øvrige motivene ridderne hadde, blant annet at de mente at de oppfylte kongens indirekte ordre. Vilhelm I av England ga et herskapshus i den østlige enden av sognet Great Stambridge i Essex og et annet i Sanford i Somerset til en normanner ved navn Auvrai Le Breton for hans tjenester i slaget ved Hastings i 1066. En senere slektning, Simon Le Breton, fikk to sønner, Richard og Edmund, som arvet hver sin del av Sanford og Great Stambridge. Begge ble en del av hoffet rundt Henrik II av England, og særlig Richard Le Breton ble en nær venn av kongens bror, prins William. Etter mordet på erkebiskopen havnet alle ridderne i Det hellige land for å gjøre bot. Hva som skjedde med dem siden er uklart, men antagelig døde alle i løpet av de neste årene. Det er myte som forteller at Richard le Breton til slutt havnet på øya Jersey. Det er en gravstein for en viss le Breton fra Jersey i St. Thomas Church i Salisbury, Wiltshire, England, men det er uvisst om det referer til samme person. Learning object metadata. Diagram som viser oppbygningen av LOM-standarden Learning Object Metadata, forkortet LOM er en datamodell som vanligvis kodes i XML som brukes til å beskrive læringsobjekter og digitale læringsressurser. Hensikten med denne standarden er å forenkle utveksling, søk og gjenbruk av digitale læremidler. LOM brukes ofte i læringsplattformer (LMSer). LOM-standardens offisielle navn er IEEE 1484.12.1 – 2002. Norsk tilpasning av LOM-standarden kalles NORLOM Liviko. Liviko AS er et estisk bryggeri som produserer brennevin og øl. Det har hovedkvarter og produksjonsanlegg i Tallinn, og ble grunnlagt i 1898. Selskapet eksporterer en rekke kjente brands til 15 land. I 2008 var omsetningen på 118 millioner euro. Arco Vara. Arco Vara er et estisk selskap som driver eiendomsforvaltning og -utvikling. Selskapet er børsnotert i Tallinn og har hovedkvarter der. I 2007–08 hadde selskapet en årsomsetning på 42,2 mill euro. Eesti Krediidi Pank. Eesti Krediidi Pank er Estlands tredje største bank og den største som er i estisk eie. Banken har filialer i store deler av Estland. Den har hovedkvarter i Tallinn. I 2007 hadde selskapet en årsomsetning på anslagsvis 12 mill euro, og et overskudd på 200 mill kroon. Lutfi Kolgjini. Lutfi Kolgjini (født 1959) er en svensk travtrener og kusk, født i Kosovo, som er virksom ved Jägersros travbane i Malmö, Sverige. Han går ofte under kallenavnet «Ludde». Jordbier. Jordbier (Andrenidae'") er en familie av solitære årevinger. Den blir plassert i gruppen bier (Apiformes). Det er kjent over 2000 arter, ca. 450 av dem forekommer i Europa og ca. 40 i Norge. Utseende. Små til middelsstore bier, som oftest mørkt fargede men ofte kledt med rødlige eller gulaktige hår. Et karakteristisk trekk er at de har to sømmer i ansiktet under antennene, de har gjerne også groper oppe på hodet nær fasettøynenes overkant. Dette er primitive trekk innen Apoidea. Gruppen Oxaeini er noe avvikende, store og langvingede arter. Levevis. Jordbiene er solitære bier, det vil si at de bygger reir hver for seg, men de kan danne store kolonier. Reirene graves inn i løs jord. De fleste er oligolektiske, det vil si at de samler pollen bare fra én eller noen få plantearter. De er derfor særlig verdifulle pollinatorer for de plantene det gjelder. Mange arter lever i ørkener og andre tørre områder. Utbredelse. Gruppen er kosmopolittisk, bortsett fra at de mangler i Australia. Erik Adielsson. Erik Adielsson (født 25. november 1974 i Hyby) er en fremgangsrik svensk travkusk og nåværende førstekusk hos Stig H. Johansson. Erik Adielsson vant i 2006 Hugo Åbergs Memorial på Jägersro med hesten "Citation", en seier som han regner som den hittil største i karrieren. Samme år vant han også Oslo Grand Prix på Bjerke med "Mara Bourbon". Adielsson kjørte hesten "Victory Tilly" til seier i Jämtlands Stora Pris i dennes siste start. Adielsson har i årene 2003-2007 kjørt inn drøyt 108 millioner svenske kroner og tatt over 1 000 seire. Svenskt travderby 2008. I svenskt travderby 2008 kjørte Adielsson "Wellino Boko" som var andrefavoritt til seiren. Tross en meget tapper innsats, der "Wellino Boko" måtte løpe utenfor løpets favoritt, ble han knapt slått. Etter løpet beskrev Adielsson det som den største skuffelsen hittil i hans karriere. Fjelltun. Fjelltun er en bibelskole i Stavanger. Den er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband og startet opp i 1974. Skolen holder til i egne lokaler på Kristianlyst. Bygget inneholder også studentboliger med plass til i alt 60 studenter. Skolen gir ut bladet "Fjelltun glimt" fire ganger i året. Kirkjubøar kommuna. Kirkjubøar kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet bygdene Kirkjubøur og Velbastaður sørvest på Streymoy, til sammen dekket den et areal på 38 km². Den ble utskilt fra Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna i 1930, og innlemmet i Tórshavnar kommuna i 2005. Kirkjubøar kommuna hadde ved innlemmelsen 230 innbyggere. Örjan Kihlström. Örjan Kihlström (født 1962) er en svensk travkusk. Han kjører i dag bare travløp og har ingen egen stall. Før han gikk over til å bli "catch driver" forsøkte han seg på en trenerkarriere, hvilket ifølge hans eget utsagn tok for mye tid i forhold til hva som ble prestert. Som catch driver har Kihlström lyktes godt i Sverige, med bl.a. seieren i Elitloppet med hesten "From Above" som fremste meritt. Örjan Kihlström vant Åby Stora Pris 2006 med "Red Chili Pirat" i to strake heat. Hesten trenes av Patrik Södervall på Halmstadtravet. Kihlström kjører i tillegg mange store løp i både Italia og Frankrike. Kjørestilen hans har gitt ham kallenavnet «gubben i lådan». Kihlström har i løpet av de 5 årene 2003 – 2007 kjørt inn cirka 133 millioner svenske kroner og tatt over 900 seire. Kihlström anses å være en briljant taktiker. Han er forsiktig med hesten og forlanger ikke mere av den enn han vet at travhesten klarer. Kihlström vant i nesten hvert femte løp i 2007, hans seiersprosent ble 17% for hele året. I 2008 har Örjan Kihlström frem til den 23. juli vunnet fem storløpsseire. Blant disse er Kungapokalen på Åby og Sprintermästaren på Halmstad med hesten "Dust All Over", som trenes av Roger Walmann på Solvalla. Dessuten vant han Drottning Silvias Pokal på Åby og StoChampionatet på Axevalla med "Lie Detector", trent av Stefan Hultman på Solvalla. Videre har Kihlström vunnet den åpne E3-finalen på Bergsåker med "Maharajah" også den trent av Stefan Hultman. Kihlström har som femte svenske passert fire tusen innkjørte seire. I 2008 gjør Kihlström det fortsatt bra, og i kvalifiseringen til Svenskt Travderby vant han med både "Lie Detector" og "Dust All Over". Ved travgallaen den 16. januar 2009 på Rondo i Göteborg ble Kihlström valgt til årets kusk av hestesportjournalistene. Jorma Kontio. a>en på Opal Viking i Cagnes-sur-Mer Jorma Kontio, "Erkki Jorma Kontio" (født 7. august 1953 i Uleåborg) er Finlands mest fremgangsrike travkusk gjennom tidene med tusenvis av seire. Han vant sitt første travløp allerede som trettenåring med hesten "Ulla-Maija". Den 22. juli 2007 tok han karrierens 8000. seier med hesten "Vala Boko", hvilket gjør ham til Nordens seierrikeste travkusk. Han er nå virksom i Sverige som catch driver i sin blå og hvite dress. Olympic-klassen. Olympic-klassen av oceanlinere ble påbegynt med byggingen av RMS «Olympic» rundt 1910. Det skulle bli tre skip i klassen: RMS «Olympic», RMS «Titanic» og HMHS «Brittanic». Disse tre skulle alle bli bygget på Harland and Wolff skipsverft i Belfast for White Star Line. Olympic-klassen skulle representere det ypperste innen luksus på atlanterhavskryssingene. Norðradalur. Norðradalur (, dansk: "Nordredal") er en liten bygd på Færøyene. Den ligger ved Streymoys veskyst, og er temmelig godt isolert, til tross for kort avstand til hovedstaden Tórshavn. Stedet er omkringet av 400–600 meter høye fjell på tre kanter, og har storslått havutsikt rett mot Koltur på den siste. Bygda er nevnt skriftlig for første gang i 1584. Norðradalur var en del av Argja kommuna frem til 1997, og ble da innlemmet i Tórshavnar kommuna. 1. januar 2009 hadde Norðradalur 15 innbyggere, mot 39 i 1985. Prajñāpāramitā sūtra om den fullbyrdede rettferdighet. Prajñāpāramitā sūtra om den fullbyrdede rettferdighet (kinesisk: "Fóshuō liăo yì bānruòbōluómìduō jīng", 佛說了義般若波羅蜜多經; hangul: 요의반야바라밀다경) er en forkortet versjon av den store prajñāpāramitā sūtra, som er bevart i en oversettelse til kinesisk, foretatt av Dānapāla under det nordlige Song-dynastiet. Teksten er ikke bevart på sanskrit eller i tibetansk oversettelse. Stanislas Chevalier. Stanislas Chevalier (født 1852 i Frankrike, død 1930) var en katolsk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han var den første direktør ved jesuittenes stjerneobservatorium i Shanghai (på Sheshan). Han er kjent for en rekke viktige astronomiske observasjoner. Han kartla øvre løp av Yangtzefloden fra Yichang til Pingshan, et strekk der man blant annet hadde de tre kløfter, og publiserte i 1899 et vakkert folioatlas med 64 blader over elvens løp. En gate i den franske konsesjon i Shanghai ble oppkalt etter ham. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Charlottenlund Travbane. Charlottenlund Travbane er en travbane i København-forstaden Charlottenlund på Sjælland i Danmark. Travbanen har arrangementer cirka 1 gang ukentlig. Ved travbanen ligger de to restauranter "Restaurant Pegasus" og "Restaurant Skjoldgården". Melittinae. Melittinae er en gruppe av bier som omfatter noen av de mest primitive biene. Det er usikkert om de er en monofyletisk gruppe. Tidligere ble den gjerne regnet som en egen familie, Melittidae, men nå er det vanlig å slå alle bier sammen i én stor familie, Apidae. Gruppen omfatter bare 87 kjente arter fordelt på fire slekter, 19 arter er funnet i Europa. Det finnes trolig fem arter i Norge. Utseende. Små til middelsstore bier (gjerne 8-15 mm). De ligner mye på jordbier ("Andrena" spp.) men munndelene er ganske annerledes. De har gjerne forholdsvis lange antenner og lang tunge. Levevis. Melittinae er solitære bier som bygger sine reir hver for seg. Utbredelse. De er utbredt i Afrika og i de nordlige, tempererte områdene. Mitt Afrika. "Mitt Afrika" (originaltittel "Out of Africa") er en amerikansk dramafilm fra 1985 regissert av Sydney Pollack, som bygger løst på det selvbiografiske verket "Den afrikanske farm" av Isak Dinesen (pseudonym for Karen Blixen), utgitt i 1937, samt Isak Dinesens verk "Skygger på Græsset" og andre kilder – f.eks. Karen Blixens "Breve fra Afrika". Filmen er regissert av Sydney Pollack og mottok 28 filmpriser, deriblant syv Oscar-statuetter. My Cephei. Granatstjerna, også kalt "My Cephei" (μ Cep / μ Cephei) eller "Erakis" er en stjerne i stjernebildet Kefeus. Den er navngitt "Garnet star", Granatstjerna, ettersom den tilhører spektralklassen M2Ia og altså er rød som en granat. Stjerna er en av de største stjernene som er kjent og har ca. 1420 ganger større diameter en solen. Borchsenius. Borchsenius er en norsk slekt som stammer fra Danmark. Navnet er antakelig ment å bety "den gamle fra Bork", det vil si fra Bork sogn, Ribe stift i Jylland. Eldste kjente stamfar er apoteker Johannes Borchsenius, ca 1630 i Viborg, Danmark. Innvandring til Norge. Slekten i Norge idag stammer fra "Fredrik C. S. Borchsenius" (død 1880) som i 1829 kom fra Jylland til Norge, og hans nevø, skipsfører "Johannes Chr. Borchsenius" (død 1876), som i 1845 kom til Norge og i 1860 ble gift med Didrikke («Dikka») U.F. Cappelen (1834–1880) fra Gjemsø kloster, Skien. Mange slektsmedlemmer har bodd i Skien og Porsgrunn, senere i Oslo. Slektsvåpen. Slektsvåpenet er kjent i segl fra innvandrerens onkel Jørgen C. Borchsenius (død 1824). Våpenets skjold er blått og har en halv, springende sølv hjort. Våpenets hjelmtegn er en stående sølv trane med en stein i løftet klo. Angélique. "Angélique" er en fransk historisk romanserie skrevet under pseudonymet Sergéanne Golon av ekteparet Anne og Serge Golon. Bøkene omhandler det romantiske livet til "Angélique de Monteloup, grevinne av Peyrac og markise av Plessis-Bellière", med tilnavnet "englenes markise", under Ludvig XIVs regjering. Handlingen utspiller seg fra heltinnens fødsel i 1638 og førti år framover. Romanene er oversatt til over tjue språk og beholdt sin store popularitet helt til den foreløpig siste i serien kom ut i 1987. Flere av romanene er filmet. Serien gjenutgis for tida (2009) på norsk på Cappelen Damm forlag. Tverrfjellet (Stranda). Tverrfjellet er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det ligger øverst i Sunnylvsmoldskreddalen og er 1502 meter høyt. Det er en del av Sunnmørsalpene. Samuel Kobia. Samuel Kobia (født 20. mars 1947) er en kenyansk metodist-prest. Fra 2004 har han vært generalsekretær i Kirkenes Verdensråd. Han tok ikke gjennvalg etter sin periode, og vil gå av i 2009. Kobia har en lang karriere i den økumeniske bevegelsen. Fra 1978 til 1984 jobbet han for Kirkenes Verdensråd i Afrika, før han fra 1984 begynte å jobbe for Kenyas kirkeråd, fra 1987 til 1993 som generalsekretær. Fra 1993 var han leder for Kirkenes Verdensråds arbeidsgruppe "Unit III – Justice, Peace and Creation", noe han var fram til 1999, da han tok over gruppen "Issues and Themes" som han ledet fram til 2002. I 2003 og frem til han ble generalsekretær, var han spesialutsendig til Afrika for Kirkenes Verdensråd. Kobia har også hatt flere andre verv og tillitsoppgaver i økumenisk arbeid og demokrati og fredsarbeid 5. serierunde i Toppserien 2009. 5. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 5. mai klokka 19:00. Tverrfjellet (Dovre). Tverrfjellet er et fjell vest for Hjerkinn i Dovre kommune i Oppland. Det er 1 248 meter høyt, og ligger på grensa til Dovrefjell nasjonalpark. På østsida av fjellet ligger Tverrfjell gruver, hvor Folldal Verk drev gruvedrift fram til 1993. Tverrfjellet (Sula). Tverrfjellet er et fjell på øya Sula i Sula kommune i Møre og Romsdal. Fjellets og øyas høyeste punkt ligger ved "Vardane", på 776 meter over havet. Leiv Vidar. Leiv Vidars fabrikk på Hønefoss. Leiv Vidar er en norsk kjøttvareprodusent. Den moderne fabrikken ligger i Veienmarka, like utenfor Hønefoss. Bedriften hadde 91 ansatte per desember 2008. Bedriften ble etablert den 23. november 1950 av Leiv Vidar, som en liten slakterforretning i Stangs gate 7 i Hønefoss. I 1964 ble bedriften flyttet til større lokaler i Torvgata. Sønnen Arne Vidar overtok ansvaret for familiebedriften på 1970-tallet. I 1991 flyttet bedriften inn i nye og moderne produksjonslokaler i Birkebeinerveien 2, der selskapet fremdeles er lokalisert. Bedriften har siden innflytting i 2001 gjennomført syv større utvidelser som følge av økt volum og endrede krav fra kundene. De gamle lokalene ble overtatt av det som i dag er kjent som delikatesse- og slakterbutikken Leiv Vidar. Butikken har samme hovedeier som Leiv Vidar AS, Arne Vidar. Bedriften inngikk på 1990-tallet avtaler med de fleste nasjonale bensistasjonskjeder og kioskkjeder, og vokste år for år. I 2001 mistet de avtalen med Statoil og i 2005 med Shell. Statoil kom i 2008 tilbake igjen som kunde. I 2002 startet et samarbeid med Rema 1000 og Leiv Vidar pølsene var med ett å få tak i også i nasjonale dagligvare over hele Norge. I 2003 kjøpte selskapet en andel i en pølseprodusent i Sverige, Lindvalls Chark, for å posisjonere seg for økende skandinavisk orientering fra kjedekundenes side. Eierandelen ble økt i 2007, og i dag eier Leiv Vidar majoriteten i Lindvalls. Lindvalls leverer i dag blant annet til Statoil i Sverige og Danmark. Under NM i kjøttprodukter 2008 vant Leiv Vidar 5 gullmedaljer for sine produkter. William FitzEmpress. William X, greve av Poitou (22. juli 1136 ved Argentan, Normandie – 30. juli 1164 i Rouen, Normandie), var den yngste av de tre sønnene til Geoffrey V, greve av Anjou og keiserinne Matilda. William var vicomte av Dieppe og greve av Poitou. Han var også kjent som "William FitzEmpress" («Keiserinnesønn») og som "William av Anjou". I 1156 var han sammen med sin bror Henrik i beleiringen av Chinon. Denne beleiringen skjedde på grunn av opprøret til deres bror Geoffrey. William ledet også beleiringen av festningen Mountreuil-Bellay. I løpet av denne fikk han lest opp skriftene til den romerske militærteoretikeren Vegetius, "Epitoma rei militaris", fra 400-tallet. Da han gjorde som Vegetius hadde gjort ble beleiringen avgjort i løpet av den neste dagen. I september 1155 holdt kong Henrik råd i Winchester hvor han entusiastisk overveiet å invadere Irland og gjøre William til konge der. Planene ble oppgitt da deres mor keiserinne Matilda protesterte da hun mente at Irland ikke var verd å erobre. Henrik gjorde derimot William til en av de rikeste i England, bevilget ham flere herskapshus og eiendommer; Maldon i Essex; Dartford, Hoo, og Shorne i Kent; Aylsham og Cawston i Norfolk; og Hintlesham i Suffolk. Han hadde også land i områdene rundt Dieppe, Normandie, hvor han var blitt gjort til vicomte. I 1162 ble det forberedt bryllup mellom ham og Isabel de Warenne, 4, grevinne av Surrey. Hun var en av de mest betydningsfulle arvinger i England ved å være enke etter William av Blois, greve av Boulogne og Mortain, sønn av kong Stefan av England, og en kusine av William. På grunn av slektskapet var det nødvendig med dispensasjon fra blodslektskap for at bryllupet kunne gjennomføres. Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, nektet å støtte forespørselen for dispensasjon, og den ble da heller ikke tildelt på grunn av Backets innvending. William døde brått kort tid etter dette. Det ble sagt at grunnen var knust hjerte. Han ble gravlagt i katedralen i Rouen. Kong Henrik II klandret Thomas Becket for brorens død, og dette kan gjerne ha vært begynnelsen på den store konflikten mellom de. Da Becket ble myrdet den 29. desember 1170 var en av de fire ridderne som drepte ham Richard le Breton som hadde vært i Williams tjeneste. Da han avleverte det drepende slaget skal han ha skreket ut: «Ta den, for kjærlighet til min herre William, kongens bror!». FLK «Suderøy». FLK «Suderøy» var et flytende hvalkokeri som i perioden 1924 til 1959 tilhørte det norske rederiet Knut Knutsen O.A.S. i Haugesund. Skipet ble bygget ved Armstrong Whitworth & Co i Newcastle i 1913 og overlevert tønsbergrederne B. og Peder Johannessen som malmskipet DS «Kim». I 1917 ble hun solgt til B. Stolt-Nielsen i Haugesund og omdøpt DS «Balto». Hun ble deretter solgt i 1924 til Knut Knutsen O.A.S. omdøpt DS «Suderøy». I 1929 ble hun ombygget til hvalkokeri ved Kaldnes Mekaniske Verksted. FLK «Suderøy» hadde sin siste fangstsesong i 1958/59 og ble hugget i 1964. DS «Kim». DS «Kim» ble levert fra verftet i mars 1913 og gikk i malmtrafikk på Canada. I oktober 1917 ble hun kjøpt av haugesundsselskapet A/S Balto ved B. Stolt-Nielsen og omdøpt DS «Balto». DS «Balto». Etter at A/S Balto gikk konkurs i 1924, ble DS «Kim» solgt i november 1924 til Knut Knutsen O.A.S. i Haugesund. Hun ble i januar 1925 omdøpt DS «Suderøy». DS/FLK «Suderøy». I 1929 ble eierselskapet A/S Suderøy etablert, og «Suderøy» ble ombygget til hvalkokeri uten opphalingsslipp ved Kaldens Mekaniske Verksted i Tønsberg. Hun ble ferdigstilt i september 1929 med ny bruttotonnasje 6 268 brt og ny hovedmaskin med en ytelse på 711 nhk. «Suderøy» gikk rett til Sørishavet og fanget med fire hvalbåter i Vest-Antarktis. I likhet med resten av den norske hvalfangstflåten lå hun i opplag sesongen 1931/32 på grunn av kollaps i hvaloljemarkedet. Heller ikke sesongen etter ble hun tatt ut av opplag. Den 18. juli 1934 omkom tre arbeidere av gassforgiftning ombord i «Suderøy», som lå ved Haugesund Mekaniske Verksted. Senere samme år ble «Suderøy» utstyrt med opphalingsslipp ved Rosenberg Mekaniske Verksted i Stavanger. Etter dette øket bruttotonnasjen til 6 198 brt. I 1937, mellom de antarktiske fangstsesongene, gikk hun noen måneder i tankfart før hun igjen ble ombygget, denne gang ved NV Amsterdamsche Droogdok i Amsterdam. Ny måling viste bruttotonnasje 7&nsbp;592 brt, etter at blant annet kjelene var bygget om til oljefyring. Under andre verdenskrig ble «Suderøy» innlemmet i Nortraships flåte og gikk med tropper og varer mellom Storbritannia og USA. I fangstsesongen 1944/45 ble hun benyttet som transportskip for FLK «Sir James Clark Ross» (II). I oktober 1945 ble hun levert tilbake til eierne, og fanget i Sørishavet alle sesonger fra 1945/46 til 1958/59 med 5–6 hvalbåter. I 1950 ble hun modernisert i Bremen, blant annet med nye kjeler. Etter endt sesong 1958/59 ble «Suderøy» solgt til Norges Hvalfangstforbund i Sandefjord og lagt i opplag. Anders Jahres rederi kjøpte henne i 1961 og hun ble omdøpt «Jalinga». FLK «Jalinga». Jahre hadde til hensikt å sette inn «Jalinga» i spermsettfangst utenfor Ecuador, men i stedet ble hvalkvotene overført til Jahres «Kosmos IV»-ekspedisjon. «Jalinga» ble liggende i opplag i Sandefjord frem til 1964, da hun ble solgt til Eisen & Metall AG i Hamburg for opphugging. Hun ankom Bremerhaven 29. mai 1964. DS «Kim». Kim DS «Balto». Balto Manifold. a>, som viser rusten støpejernsmanifold fra tre sylindre til ett eksosrør. Manifold eller grenrør er en del på stempelmotorer som fordeler luft og eventuelt bensin fra forgasser til innsugningsinntaket på flere sylindre (innsugningsmanifold), eller samler eksos fra flere sylindre til ett enkelt eksosrør (utblåsnings,eller eksos manifold). Navnet «manifold» hentyder sannsynligvis til at luft fra ett rør skal fordeles til flere rør, og at eksos fra flere rør skal samles i ett rør. Grenrørene skal sørge for at gassen har riktig retning og for at det er liten luftmotstand, så motorkraften ikke tapes til annet enn fremdrift. I hver ende er det feste for bolter til forgasser, luftfilter, topplokk og eksosrør. Siden det er viktig at det ikke er lekkasje i disse overgangene, er det viktig å bruke nye pakninger hver gang manifolden er løsnet. Siden manifoldene har en komplisert form, er de vanligvis laget i støpt metall. Innsugningsmanifold. På motorer med forgasser er innsugningsmanifolden forbindelsen mellom forgasseren og topplokket. På motorer med direkteinnsprøyting finnes ikke forgasser, så der fører innsugningsmanifolden luft fra luftfilteret via luftmengdemåleren til topplokket. Eksosmanifold. Eksos fra flere sylindre skal samles fra topplokkene til ett eller to eksosrør. Fritt Ord (tidsskrift). "Fritt Ord" var et norsk tidsskrift grunnlagt i 1931 av den lutherske teologen Kristian Schjelderup, som senere ble Den norske kirkes biskop av Hamar. Det var organ for Landslaget for frilyndt kristendom, en frilyndt (liberal) organisasjon innen Den norske kirke. Schjelderup var redaktør fra 1931 til 1940, da tidsskriftet opphørte. Janice Moodie. Janice Moodie (født 31. mai 1973 i Glasgow) er en skotsk golfspiller som hovedsakelig spiller på den USA-baserte LPGA-touren, men som også er medlem av Ladies European Tour. Amatørkarriere. Elleve år gammel lærte Moodie å spille golf av sin mor, en tidligere 6-handikapp amatør, ved Windyhills Golf Club i Bearsden, Skottland. Seksten år gammel sluttet hun på skolen og begynte å arbeide i en grønnsaksbutikk og en sportsforretning. Hun måtte utsette videre skolegang da moren fikk hjerneslag som skadet synet hennes og i de neste tre og et halvt år arbeidet Moodie om vinteren (blant annet noen uker på en nattklubb) slik at hun kunne spille amatørgolfturneringer om sommeren. I denne perioden vant hun Scottish Women's Strokeplay Championship i 1992 og deltok for Storbritannia og Irland i Curtis Cup i 1994. Hennes seier over Carol Semple Thompson i den siste singelmatchen sikret uavgjort 9-9 slik at Curtis Cup ble beholdt av hennes lag ettersom de hadde vunnet sist gang cupen ble arrangert i 1992. Hun spilte også på det vinnende laget i 1996 i Killarney, Irland og spilte i 1996 Espirito Santo Trophy, som var amatørverdensmesterskap i laggolf for kvinner, hvor laget endte på 2. plass. Moodie begynte på San Jose State University for å spille univeristetsgolf for Spartans, og tok eksamen i 1997 med en grad hvor psykologi var med i fagkreten. Hun vant 12 universitetsturneringer innbefattet GolfWorld/Palmetto Dunes i 1995, Stanford Women's Intercollegiate i 1996 og Peg Barnard California Collegiate i 1997. Hun var Big Westmester 1994-1996, og årets idrettsutøver Big West for årene 1994-1996. Hun oppnådde generelt gode resultater under universitesttiden.(var All-Big West i 1994 og i 1995 og fikk topp-ti plasseringer i NCAA-mesterskapene hvert år fra year 1994-1997 og dermed First-Team All-American hvert år fra 1994-1997. Hun fikk det laveste scoregjennomsnitt på laget sitt fra 1996-97 og vant Golfstat Cup i 1996. Hun ble profesjonell i 1997 og kvalifiserte for LPGA-touren ved å komme på 21. plass på kvalifiseringsskolen for 1998-sesongen. Karriere som profesjonell. I 1998 hadde Moodie tre topp ti plasseringer. Hennes beste resultat var en fjerdeplass som hun oppnådde i Europa i Weetabix Women’s British Open og samme resultat i United States at the City of Hope Myrtle Beach Classic. Hun kom på andreplass etter Se Ri Pak i kåringen av beste debutant på LPGA-touren. I 2000 fikk hun sin første seier ved ShopRite LPGA Classic, og ble den andre skotten i historiene til å vinne på LPGA-touren, og passerte mer enn en million dollar i prispenger til sammen på LPGA-touren og gjorde sin debut i Solheim Cup ved Loch Lomond Golf Club i hjemlandet Skottland. I 2002, vant Moodie sin andre LPGA-tittel med seier i Asahi Ryokuken International Championship og det var noe omstridt at kaptein Dale Reid ikke valgte å la henne delta i Solheim Cup da Moodie hadde valgt å spille i USA heller enn på LET før utvelgelsen skjedde, Kaptein Catrin Nilsmark valgte Moodie til å spille i Solheim Cup 2003 og hun ga gjengjeld til kapteinen ved å vinne tre og et halvt poeng inkludert seier over Kelli Keuhne i singelmatchene med 3 & 2 i toppmatchen. I 2003 ble Moodie æret med å komme inn i San Jose State University sin Sports Hall of Fame. Ved begynnelsen av 2004, Moodie ble også æret ved komme inn i National Golf Coaches Association (NGCA) Hall of Fame I 2005 representerte Moodie sammen med Catriona Matthew Skottland i den første Women's World Cup of Golf i Sør-Afrika og var del av det vinnende internasjonale laget første gangen Lexus Cup ble arrangert. Moodie og Matthew forsatte å konkurrere sammen ved Women's World Cup of Golf i 2006 og hun deltok tre ganger på rad siste gangen med Mhairi McKay i 2007. Aktiviteter utenfor golfbanen. Moodie støtter sin egen turnering for Janice Moodie trofeet i hjemmeklubben Windyhill. Turneringen for jenter 10 til 21 med en handikappgrense på 40. Hun bidrar også med midler for West of Scotland Girls' Associations for jentenes reiseutgifter. Moodie giftet seg med Tim Carneval i 2002 og i 2006 spilte hun bare ti turneringer, det antall som var tillatt for ikke å minste rankingen i forbindelse med at hun fødte sønnen Craig. Fritidsklubb. Fritidsklubb eller ungdomsklubb er et tilbud rettet imot barn og ungdom som tilbyr en sosialarena i fritiden. Fritidsklubber er gjerne kommunalt eid, og i noen grad brukerstyrt. Et av fritidsklubbenes hovedmål er å være holdningsskapende og motvirke rus, rasisme og vold blant ungdom. Klubbene tilbyr organiserte fritidsaktiviteter så vel som leksehjelp og kurs innen for forskjellige områder som for eksempel intrumentopplæring. Norges eldste fritidsklubb er hammersborgklubben i bydel St. Hanshaugen. Den ble opprettet for 23. november 1953 for å ta seg av etterkrigstidens ungdommer. Gunder Kjølstad. Gunder Kjølstad (født 2. desember 1794 på Modum, død 2. februar 1860 på Eidsvoll) var lærer og lege. Han var sønn av skogbruker Niels Amundsen Kjølstad og Ingeborg Maria Nielsdatter. Han ble gift i Kristiania 29. oktober 1827 med Anne Dorothea Warncke. Kjølstad utviklet selvretningsmetoden for å behandle ryggproblemer. Kjølstad var opprinnelig skolelærer og tok medisinsk eksamen 1827. Han var distriktslege i Gudbrandsdalen 1836-45. I 1838 grunnla han et ortopedisk institutt på Lillehammer som senere ble flyttet til Eidsvoll. Kjølstad er gravlagt ved Eidsvoll kirke. Gryteskarvbreen. Gryteskarvbreen er en brearm som går i sørøstlig retning fra Fresvikbreen. Navnet kommer av at det ut på sensommer smeltet frem store hull i breen, det vil si gryter. Stien fra Engi i Fresvik til Fresvikjordalen går over breen, stien når sitt høyeste punkt like øst for breen, Rjupeskard 1345 meter over havet. Mot nordøst går breen over i Langafjellet. Dom DeLuise. Dominick «Dom» DeLuise (født 1. august 1933 i Brooklyn i New York City i New York, død 4. mai 2009 i Santa Monica i California) var en amerikansk skuespiller som var mest kjent for sine komiske roller. DeLuise er far til skuespillerne Michael DeLuise og Peter DeLuise. 205 (tall). 205 (tohundreogfem) er det naturlige tallet som kommer etter 204 og før 206. 205 er et oddetall. Miroslav Forte. Miroslav Forte (født 24. oktober 1911 i Trbovlje) er en tidligere jugoslavisk turner. Han deltok i et olympiske leker og et verdensmesterskap for Jugoslavia. Han deltok i OL 1936 i Berling, men fikk der ingen medaljer. Det jugoslaviske laget kom på sjetteplass i lagkonkurransen, og hans beste individuelle resultat var 16. plass i hopp. Han fikk 46. plass i mangekampen. Under VM i 1938 fikk det jugoslaviske laget bronse, med Forte på laget. Tsjekkoslovakia vant denne lagkonkurransen, foran Sveits. De hundre skoler. De hundre skoler (forenklet kinesisk: 诸子百家; tradisjonell kinesisk: 諸子百家; pinyin: "Zhūzǐ bǎijiā", Wade-Giles: "Chu-tzu pai-chia") er samlenavnet på de mange forskjellige kinesiske filosofiske skoleretninger og deres eksponenter under Før-Qin-tiden (Vår- og høstannalenes tid og De stridende staters tid) og frem til det tidlige Han-dynastiet. Eduard Suess. Eduard Suess (født 20. august 1831 i London i Storbritannia. død 26. april 1914 i Wien i Østerrike) var en østerriksk geolog og politiker på 1800-tallet. Han er særlig kjent som ekspert på den tektoniske oppbygning av Alpene. Hans viktigste opdagelser var det forhistoriske kontinentet Gondwanaland og Tethyshavet. Suessbreen i Antarktis og et krater på Månen og et på Mars er oppkalt etter ham. Sjøfartshuset. Sjøfartshuset er et palass på Skeppsbron i sentrale Stockholm. Det ble bygget på 1667-1670 i barokk og innredningen ble gjennomført mot slutten av 1700-tallet i gustaviansk stil. Krígssavnið. Krígssavnið ("Krigsmuseet") er et museum over Færøyene under andre verdenskrig, beliggende i Leitisvegur 58 i Miðvágur. Museet tar for seg direkte konsekvenser for Færøyene av Andre verdenskrig, og hvordan det færøyske samfunnet på andre måter ble påvirket av krigen. Museet åpnet lørdag 2. mai 2009. K (band). K er et norsk band som debuterte i konsertsammenheng i 2002. Dansbar indie med new wave, elektronika og progreferanser. Inspirasjon fra band som Pixies, Hüsker Dü, Talking Heads, 80-talls King Crimson og The Stranglers kan spores i musikken foruten norskspråklige band som Kjøtt, Raga Rockers og Jokke og Valentinerne. K har stort sett egenskrevne tekster samt enkelte tonesettelser, deriblant av Gene Dalby, Rosa Liksom og Oliverio Girondo. Tastatur (Apple Macintosh). a> fra tidlig på 90-tallet med Apple Mac tastatur.a>er etter 2001.Ny versjon av Mac OS X-tastaturet i aluminium (2009).a> med numerisk tastatur. Tastatur til Apple Macintosh er en tastaturvariant som passer spesielt til disse maskinene. Tastaturet produseres av Apple og leveres med Apples maskiner. Dette er i hovedsak likt andre tastaturer, men har noen taster for spesialtegn som skiller seg fra andre varianter av tastaturet og er spesielle for Macintosh. I tillegg gir det mulighet for å bruke Windowskommandoer som er adoptert senere på PC-maskiner (gradvis fra rundt 1990) og noen spesielle Macinstoshfasiliteter. Opprinnelig ble tastaturet levert uten separat numerisk tastatur. I en tidlig fase av utviklingen ble tastaturet utvidet med numerisk felt (regnefelt) på høyre side, og senere også supplert med separate kommandotaster øverst. De numeriske tastene er praktiske til arbeid som omfatter tallbehandling, mens kommandotastene øverst mest har betydning til spesielle bruksformål samtidig som de også er koplet til enkelte fasiliteter i de nyeste versjonene av operativsystemet. På den opprinnelige Macintoshmaskinen fra 1984, Mac 128, var tastaturet og systemet Finder sammen med den da spesielle datamusa et konsept som bidro til å gjøre maskinen spesiell. På tastaturet ble de kjente funksjonene gjør om, kopier, klipp, og lim introdusert, og disse kunne brukes ved å velge i menyene i Finder (nå også tilsvarende i Windows), og de kunne alternativt brukes mer effektivt med kommandotaster på tastaturet. Et skjermfoto gir ei bildefil som plasseres på "Skrivebordet" i Finder. Forskjellige spesialtegn vistes ved å bruke kombinasjoner av tastaturkommandoer ved å holde inne en eller flere av disse tastene: Kommando, opsjon, ctrl og shift. Antallet skrifttegn og spesialtegn maskinen ga direkte tilgang til var betydelig, og maskinen var egentlig et lite grafisk verksted. Det var derfor en naturlig følge at Apple også lanserte laserskriveren LaserWriter. Disse funksjonene har fulgt Macintoshkonseptet siden. Det er to begivenheter som har endret maskinens særstilling, først innovasjonen av Windows som begynte på åttitallet, og så internettbølgen som begynte på nittitallet. Introduksjonen av OS X som er Apples nyeste operativsystem som skjedde i 2001 har endret innholdet i tastaturet og maskinsystemet. Nå skal maskinen kunne kommunisere mer med andre maskinsystem, og har derfor et modifisert tastatursystem. Dette er litt mindre praktisk enn tidligere, men gir samme muligheter og mer til. På operativsystemet OS X er menyvalget Tastatur i Eplemenyen blitt borte og erstattet av en egen flagget meny (norsk flagg i Norge) øverst til høyre på skjermen. I den finnes nå de to alternativene "Vis tastaturvisning" og "Vis tegntabell" som gir valgmuligheter for spesialtegn. Tastaturet er ribbet for de gamle funksjonene, men de finnes igjen i tegntabellen som er kraftig utvidet og gir mulighet til å peke og trekke med musa for å få tegnene inn i et dokument. Bøur. Bøur (, dansk: "Bø") er en bygd på Vágar, en av Færøyene. Bøur ligger ved Sørvágsfjørður, like nordvest for selve Sørvágur. Fra Bøur er det fin utsikt mot Tindhólmur. Bygda regnes for å ha blitt grunnlagt i landnåmstiden, altså vikingtiden. Bøur var sentrum i Bíggjar kommuna frem til 2005, da denne ble innlemmet i Sørvágs kommuna. 1. januar 2009 hadde Bøur 68 innbyggere, mot 61 i 1985. Bíggjar kommuna. Bíggjar kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble utskilt fra Vága kommuna i 1915, omfattet Bøur og Gásadalur, og dekket et areal på 35 km². Kommunen ble innlemmet i Sørvágs kommuna i 2005. Bíggjar kommuna hadde ved innlemmelsen 84 innbyggere. Tegningsrett. Tegningsrettene angir det antallet aksjer en investor har rett til, eller uttrykt ønske om, å kjøpe ved tegningsperiodens utløp i forbindelse med emisjoner i aksjeselskaper. Tegningsrettene kan være omsettelige etter nærmere avtalte regler. I en emisjon vil aksjer fordeles i henhold til antall tegningsretter. Dette gjøres gjerne ved at alle med tegningsretter blir tildelt aksjer så langt det rekker. Skulle det etter dette være ytterligere aksjer til fordeling, er det vanlig at disse fordeles proratisk etter det antallet tegningsretter den enkelte investor besitter. Med tegningsretter kan du både delta i en emisjon og handle på børsen. Ved en emisjon mottar ofte eksisterende aksjonærer fortrinnsrett til å kjøpe nye aksjer i selskapet. Det kalles for tegningsretter. Det vil si at for hver aksje du eier, mottar du x antall tegningretter. For hver tegningsrett har du krav på å få kjøpt et visst antall aksjer i selskapet, ofte til en fastsatt pris i en viss periode. Men du kan også selge tegningsrettene på børs. Tegningsretter har altså en dobbel funksjon: de gir en rettighet til å delta i en emisjon, samtidig som de er et verdipapir i seg selv. Kvede. Kvede er et lite løvtre med en kort stamme og en tettgrenet, bred krone. Barken er først grågrønn av den tette, hvite hårkledningen. Senere blir den mørkebrun og nesten glatt, og gamle grener kan få en grå, furet bark. De brune knoppene sitter spredt, og er spisst eggeformede. Bladene er eggeformede med glatt rand, og er eiendommelige da de blir større og større ut fra skuddet. Oversiden er gress-grønn og læraktig, mens undersiden er helt gråhvit på grunn av hårbekledningen. Blomstringen skjer i mai, og de enkelte blomstene er meget store, lyserøde og skålformede. Frukten er enten eple- eller pæreformede, gule og dekket av et tykt lag grålige filthår. Frukten modner godt og kjernene spirer villig når de er tatt ut av fruktkjøttet. Roten. Rotnettet er hjerteformet med få, kraftige hovedrøtter og masse tynne siderøtter. Planten setter rotskudd hvis toppen blir ødelagt. Frukten lukter godt, men er meget sur. Vegetativt formerte planter er brukt som dvergstamme for pæresorter. Størrelse. 4 x 4 m (20 x 20 cm/år) Utbredelse. Kvede er varmeelskende og frostfølsom. Den hører hjemme på kalkbunn i fjellandskaper fra Kaukasus over Iran til Sentralasia og Jemen. I de sydvendte, tørre Talysh-fjellene i Aserbajdsjan vokser den bl.a. sammen med hassel, "carpinus caucasica" (dominerende), "fagus orientalis", hvit morbær, kirsebær-kornel, "prunus divaricata", sort morbær og forskjellige arter av pære, hagtorn og eple. Anvendelse. Frukten er anvendelige til marmelade, konfekt ("flesk"), kvedebrød og te. Ordet "marmelade" stammer forøvrig fra den portugisiske betegnelsen for kvede, "marmeleiro". Frukten benyttes også for fremstilling av sprit (Dunja Rakia). Erik Karlstrøm. Erik Karlstrøm (f. 1956) fra Talvik i Alta kommune er utdannet geofysiker og administrerende direktør i North Energy. Han har vært Vice President Exploration RWE Dea Norge, viseadministrerende direktør RWE Egypt og formann av leteutvalget i Oljeindustriens Landsforening. Himalayakatt. Himalayakatt er en krysning mellom siameser og perserkatt. Den er oppkalt etter fargen og mønstre i andre dyr, for eksempel himalayakanin. Himalayakatten ble i 1957 kjent som egen rase. Himalayakatt er stor og mellomstor og tung kropp. Den har korte, tykke bein og bustete hale. De har også en kort og kraftig hals, og stort og rundt hode. Øynene er dyp levende blå. Himalayan er forsiktig, rolig og vennlige av nattur og veldig lekne. Den er avhengig av sin eier for å overleve. Thunska palasset. Thunska palasset er et palass på Skeppsbron i sentrale Stockholm. Det ble oppført i 1674 og er tegnet av slottsarkitekt Nicodemus Tessin den eldre. Fasaden er laget av en lys rosa puss med horisontale band og vertikale pilastre i lys grå. Hanne Eggen Røislien. Hanne Eggen Røislien (født 1975) en norsk religionshistoriker. Hun er forsker ved Institutt for Fredsforskning i Oslo. Røislien er cand.philol. i religionshistorie fra Universitetet i Oslo. Hun utga boken «Bosettere på Hellig Grunn: En reise blant jødiske nybyggere» på Pax Forlag i 2006. I 2010 jobber hun med en doktorgrad i religionshistorie ved NTNU, oppgaven ser nærmere på religionens rolle i det israelske forsvaret. Hanne Eggen Røislien har hatt feltarbeid i Midtøsten og jobbet for FN i Irak. Hanne Eggen Røislien er søster til statistikeren Jo Røislien. Tullhuset. Tullhuset er en bygning på Skeppsbron i sentrale Stockholm. Det ble oppført i 1783-90 av Erik Palmstedt før den svenske tollen. Huset har en stram design med nyantikke form elementer. Pollenvepser. Pollenvepser (Masarinae) er en gruppe av årevinger som tilhører familien stikkvepser (Vespidae). Ulikt de fleste andre broddvepser mangler de giftbrodd og kan ikke stikke. Når det gjelder levevis ligner de mer på bier enn på andre stikkvepser. De ble tidligere gjerne regnet som en familie for seg, Masaridae. Man kjenner snaut 300 arter, 21 av disse forekommer i Sør- og Mellom-Europa. Utseende. Middelsstore (gjerne 10-20 mm), lite hårete vepser, vanligvis svarte med gule eller flekker og tverrstriper. De ligner på vepser i underfamiliene Vespinae og Polistinae, men kan kjennes fra disse på at antennene er nokså korte og tydelig klubbeformede, og på at hunnene mangler giftbrodd. Levevis. Pollenvepsenes levevis er utypisk for stikkvepser i og med at de før opp larvene sine på plantekost (pollen). De mangler bienes pollenkurver og bærer hjem pollenet i magen. I så måte ligner de mer på solitære bier. De er solitære, det vil si at hver hunn har sitt eget bol. Hunnene mangler giftbrodd og kan derfor ikke stikke. Man finner dem gjerne på blomster. Utbredelse. Pollenvepsene er utbredt i tørre og varme områder over hele verden. Det største artsmangfoldet finnes i det sørlige Afrika, det er også en god del arter i tørre områder av Nord- og Sør-Amerika. Nongjia. Nongjia (農家; pinyin: "Nóngjiā"; «åkerbrukets skole», "Schule der Ackerbauern / Landwirtschaftsschule", "School of Tillers / Husbandry School") er en av de såkalte ni strømninger innen gammel kinesisk filosofi. Den reflekterer over landbrukets filosofiske spørsmål og om bondestanden. Verkene til de forskjellige representanter for denne filosofiske strømning blir presentert i "Hanshu yiwenzhi" (汉书·艺文志. «Bibliografiske stykker av det tidlige Han-dynastiets historie», til forståelse av den den "litteraturkatalog" (Hanshu) som redegjør for tankesystemene under før-Qing-tiden. Det eksisterer forøvrig også enkelte spredte og fragmentariske direkte kildetekster. Hanshu. "Han Shu" (kinesisk: 漢書; pinyin: "Hàn Shū") er et kinesisk historisk krønikeverk som tar for seg det tidlige Han-dynastiet og usurpatoren Wang Mangs periode. Det ble påbegynt år 36 av Ban Biao, fortsatt av hans sønn Ban Gu, og etter sistnevntes henrettelse i år 92 sluttført av hans søster Ban Zhao (ca år 110). Etter forbilde fra "Shiji" er det inndelt i keiserannaler, tabeller, biografier (også med beskrivelse av fremmede folkeslag) og monografier. Det omfatter også arbeider om litteratur og geografi av Ban Gu, og om astronomi av Ban Zhao. Bibliografien i dette verket er den eldste daterte referansen til Konfutses "Samtaler". Bror av historikersøskenparet var general Ban Chao, som i forbindelse med sine erobringstokter nådde helt frem til Kaspihavet. Det er sikkert han som er kilde til det som skrives i "Hanshu" om de vestlige regioner. Tenmasen. Tenmasen er betegnelsen på mindre båter som frakte gods og personer på korte avstander i Japan, muligens tatt fra landbaserte godstransport mellom stasjoner i Edo-perioden 1603-1868. De tradisjonelle båtene av typen "tenmasen" bygd i tre er ikke lenge alminnelig i dagens japanske elvene. Konstruksjonen. Båttypen kunne også være mye større, men som lektere under slep på de japanske elvene. De minste ble normalt staket framover i trange kanaler av besetningen på båtripene som hadde fått brede essinger for at man skulle uhindret bevege seg fra baugen til akter. Lasten ble losset på det åpne lasterommet i båten som holdes sammen med bjelker mellom ripebordene. Som et elvefartøy har båttypen flatt bunn og butt neseseksjon. Bunnen som besto av flere planker ble festet til bordgangene med søm som så ble beskyttet med overdekkende plater av kobber. Bunnen på lasterommet som hadde tilsvarende spanter under bjelkene, ble beskyttet av langsgående bordplanker fra forut til akterover. Det inneste ripebordet ble overlappet av en ekstra bordgang for å styrke essingen, men også for bedre stivhet i båtskroget. En tenmasen båt normalt har en lengde på rundt 6 meter. Skeppsbron 20. Skeppsbron 20 er en bygning på Skeppsbron iGamla stan i det sentrale Stockholm fra 1901. Bygningen kalles Brandstodsbolagets hus. Huset er tegnet av arkitekt Isak Gustaf Clason. For å gjøre plass til den nye bygningen ble en eldre bolig bygninger trukket ned, tegnet av slottsarkitekten Nicodemus Tessin den eldre i 1674. Clason var inspirert av Tessin da han utformet den nye bygningen som bærer klare likhetstrekk med den svenske arkitektur fra slutten av 1600-tallet. Blant de aktuelle leietakere er Filippinenes ambassade. Isak Gustaf Clason. Isak Gustav Clason (født 30. juli 1856 i Falun, død 10. juli 1930 i Rättvik) var en svensk arkitekt og professor. Han fikk sitt gjennombrudd rundt 1890. Han kom til å fornye den svenske arkitektur ved å velge ekte materialer som stein i fasadene i stedet for gips. Han tegnet rundt århundreskiftet mange overdådige hus i Stockholm, blant annet langs paradegaten Strandvägen i Östermalm. Den norske arktitekten Rudolf Emanuel Jacobsen studerte under Clason og var en tid hans assistent. Taraibune. Taraibune som også er kjent som «tønnebåt», er en av de meste originale kuriositeter som finnes blant båttypene i Japan. Den er populært kalt «hangiri» som betyr "halv tønne" på japansk. Den finnes stort sett på lukket farvann på øya Sado langs Echigo-kysten mot Japanhavet hvor det finnes store forekomster av fiske meget nær strendene som for øvrigt var meget steinete. Skalldyr og sjøgress langs strendene var vanskelig å komme til med vanlige båter. I 1880-årene ble det funnet på at man skulle gjøre om baljer som var tatt med av svømmere og kvinnelige fiskere, til båter. Kvinner og menn fra seks landsbyer på Ogi-halvøya av Sado, hadde helt fram til nylig benyttet båttypen som kunne varieres i størrelse. Fremdrift var med paddelåre eller en liten påhengsmotor. Paddelåren kunne man vrikke med for å komme videre på vannet. Når fiskeren skulle fange fisk, ble det gjerne brukt spyd. Fiskeren ser gjennom en treboks med glass ned på bunnen for å fange skalldyr og fisk. Sjøgress som forresten var en viktig produkt i Japan i mange århundrer, ble også høstet med disse tønnebåtene. I nyere tid hadde båttypen nesten gått i glemsel, men lokalsamfunnet fortsetter med å videreutvikle taraibunen inn i større turistbåter med plass for to til fire passasjerer som kan kikket på sjøbunnen gjennom et glass montert i bunnen. Påhengsmotoren ble bare brukt av én landsby på deres taraibune båtene som ble sterkt lakkert. Paddelåren ble brukt for å holde båten på stø kurs under kjøring. Som en velegnet båttype for bruk i lukket farvann med steinede omgivenheter har den også kommet til Shukunegi på Sawasaki-kysten. Konstruksjonen. Praktisk talt er denne båten ikke mer enn en oval tønne med åpen topp og lukket bunn satt sammen av planker kalt «staver» som ble bearbeidet til å ha kurver, som deretter ble hamret sammen med små båtsøm av bambus og så satt på den ferdige bunnen. Deretter satt man på flettede bambus i to eller flere «bånder» for å holde sammen båten. Taraibunen er en meget enkel, men gjennomtenkte konstruksjon med plankene tatt fra det japanske sedertreet og mindre emner fra bambusen i tykke stykker som kalles "madake". Det som er essensielt for båten, er tønnebåndene av fire 45 fot lange striper bambus som flettes inn i hverandre og hamres på plassen. Mot toppen ble diameteren større. På utsiden montert man et tønnebånd med en åpning å stikke paddelåren ned i for å vrikke seg fram. Den amerikanske båtbyggeren Douglas Brooks som hadde interesserte seg for de tradisjonelle japanske båtene kalt wasen, skulle arbeide for å redde den enestående japanske båttypen etter å ha tatt kontakt med den siste taraibune-byggeren Koichi Fuji. Fuji hadde ikke disipler som kunne overta virksomheten, og endt opp med å lære bort hans ekspertise til Brooks før sin død. Brooks bygget sin første "taraibune" hjemme i USA. Den var 4 fot lang, 5 fot bred og 1,5 fot dypt i oval form. Disse bygget på Sado-øya var 1,8 meter lang, 1,4 meter bred og 50 centimeter dypt. Ambrosia Tønnesen. Ambrosia Theodora Tønnesen (født 28. januar 1859 i Ålesund, død 21. januar 1948 i Fana) var en norsk billedhugger. Hun regnes som den første kvinnelige skulptør i Norge som levde av sin kunst og er kjent for sine portrettbyster og -relieffer i naturalistisk stil med stor portrettlikhet. Bakgrunn. Tønnesen ble født i Ålesund som datter av dampskipsfører Abraham Tønnesen og hans kone Thomine, født Jonassen. Fordi faren døde da Tønnesen bare var åtte år gammel og det var trangt om penger, fikk hun ikke gå videre med skolegang da hun fullførte Aalesund Borgerlige Pigeskole i 1874. To år senere flyttet Tønnesen til sin søster i Bergen, der hun tross manglende utdannelse fikk arbeid som lærerinne ved hjelp av Ole Irgens. Kunstnerisk skolering. Ved siden av arbeidet som lærer i Bergen, tok Tønnesen kveldsklasser ved Bergens Tekniske Skole. Der ble hun veiledet av litograf Bucher og bildeskjærer Hans Johannesen. Hos Johannesen lærte Tønnesen å modellere. Et par måneder var hun også elev ved Karl Uchermanns malerskole. I 1884 gjorde en legattildeling det mulig for Tønnesen å reise til København. Tønnesen studerte i København i en kortere periode i 1885 og flyttet deretter høsten samme år til Berlin der hun tilbrakte et par år. I København var Tønnesen først elev ved Bertha Wegmanns malerskole, men ble raskt elev av den norske skulptøren Stephan Sinding. Hun fikk arbeide i hans atelier og under hans veiledning valgte Tønnesen å konsentrere seg om billedhugging. Høsten 1885 reiste Tønnesen til Berlin for å bli elev av Albert Wolff. I 1887 fikk hun også anledning til å arbeide under ledelse av Otto Lessing. Da Tønnesen i 1887 flyttet til Paris, ble hun den første og eneste elev av René St. Marceaux. I en periode studerte hun også under Jean-Antoine Injalbert ved Académie Colarossi. Kunstneriske arbeider. Tønnesen debuterte i Bergen i 1884 da hun stilte ut tre arbeider i Bergens kunstforening. Ved siden av et portrett i pastell og et dyremotiv i olje, stilte Tønnesen ut et portrettrelieff i leire av Karen Elisabeth Boye. Hos Sinding i København skapte Tønnesen en byste i terracotta med tittelen «Våren». Sammen med en skissen «Tornerose» og bysten «Knopp», ble «Våren» innkjøpt av Bergens kunstforening. Etter dette arbeidet Tønnesen noen år med kvinnefigurer i bysteformat, halv eller full størrelse. Hos Wolff i Berlin skapte Tønnesen en statuett i marmor, «Forlatt», som regnes som et hovedverk. Statuetten ble antatt til en større utstilling i Berlin i 1886. Samme året ble hun første gang antatt ved Statens høstutstilling i Oslo. En av kvinnefigurene, «Sneklokken», ble solgt til en kjøper i Bergen og ble også antatt til utstillingen ved Det kgl. kunstakademi i Berlin i 1887. I Berlin utførte Tønnesen en av de allegoriske figurene Otto Lessing tegnet til et stort monument han laget av Gotthold Ephraim Lessing, som i 1890 ble oppført i Tiergarten. Etter å ha bosatt seg i Frankrike, der hun ble værende i 23 år, gjorde Tønnesen raskt entré på kunstnerscenen. Hun ble kjent med kunstnere som Auguste Rodin, Alexandre Falguière og Antonin Mercié. Allerede i 1888 ble figuren «Ung italiener» antatt ved Parissalongen. Hun var i årene deretter jevnlig representert ved forskjellige salonger i Paris. I 1890 ble en kvinnefigur antatt både til salongen i Paris og ved Statens høstutstilling. Ved salongen i 1903 oppnådde Tønnesen "Mention Honorable". Tønnesen utførte arbeider både i bronse og marmor. Noen av arbeidene er portretter i full størrelse, men det er portrettbystene og -relieffene som utgjør den største delen av hennes kunstneriske produksjon. Portrettene kjennetegnes av naturalistisk stil der det er lagt stor vekt på portrettlikhet. Arbeidene i marmor er for det meste hugget av Tønnesen selv. I 1903-1904 fikk Tønnesen bestilling på byster av Anna Børs og Christian Børs, begge utført i marmor. I 1902 utførte hun en stor bronsefigur av I. C. Dahl til Vestlandske Kunstindustrimuseum og i 1904 en helfigur i bronse av Ole Bull, i dag oppstilt i Den Nationale Scene i Bergen. Tønnesen regnet selv statuen av I. C. Dahl som sitt hovedverk. Verket regnes som det første offentlige monument i Norge utført av en kvinne. Tønnesen utførte også utsmykning til kirker, blant annet et marmorkrusifiks til alteret i Årstad kirke (1889) og et sølvkrusifiks til alteret i Sandvikskirken (1890). Tønnesen utførte også en kopi av krusifikset til Årstad kirke i bronse med trekors, som en gave til Ålesund kirke. Et Kristushode i marmor, utført i Paris i 1893, er å finne i Bergen domkirke. Til en engelsk kirke utførte Tønnesen en lesepult, formet som en engel, i marmor. Tønnesen flyttet i 1910 tilbake til Norge og bosatte seg på Minde i Fana. Etter hjemkomsten fra Frankrike i 1910 produserte Tønnesen omkring 70 arbeider, nærmere to arbeider i året i gjennomsnitt. For det meste var dette portretter i bysteform eller relieff, gjerne utført etter bestilling. Blant disse arbeidene er relieffene i bronse av Peter Dass og Dorothea Engelbretsdatter, montert på hver sin side av samme bauta oppsatt i 1911 ved domkirken i Bergen, og marmorbystene av Amalie Skram (1916) og Christian Michelsen (1924). I 1946 utførte Tønnesen en byste av Nordahl Grieg. Det siste arbeidet, av organisten og komponisten Peder Knudsen, ble fullført i 1947 og oppsatt utenfor Ålesund kirke året etter. Utmerkelser. Tønnesen ble i 1904 i Frankrike utnevnt til "officier des académies". Utmerkelsen kom etter at hun skapte et monument til kirkegården i Montmartre. For statuen av I. C. Dahl ble hun av kong Oscar II i 1902 hedret med medaljen "Litteris et Artibus". I 1939 ble Tønnesen tildelt "Kongens fortjenstmedalje i gull". Ettermæle. Tønnesen ble gravlagt på Møllendal gravsted. Boligen hennes fra Minde, «Ambrosiahuset», er flyttet til Hordamuseet. Særlig mange av Tønnesens arbeider er i dag å finne i Bergen, men det finnes også tolv arbeider i Haugesund og fem i Ålesund. I Oslo finnes det et par arbeider av Tønnesen. Arbeider av Tønnesen finnes også i Paris, New York, Kristiansund og Kristiansand. Vespinae. Vespinae er en gruppe av årevinger som tilhører familien stikkvepser (Vespidae). Gruppen omfatter alle de velkjente stikk-vepsene man møter på om sommeren, men er likevel forholdsvis artsfattig med 67 beskrevne arter. Tretten av disse forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore til store (10-55 mm), lite hårete vepser, vanligvis svarte med gule eller røde flekker og tverrstriper. Hodet er stort og bredt, antennene er sylindriske og middels lange, lenger hos hannene enn hos hunnene. Fasettøynene er nyreformede og forholdsvis små, overkjevene (mandiblene) er store og skarpkantede. Ansiktet og pannen har gjerne gule tegninger. Forkroppen (thorax) er svart eller rødlig med smale, gule streker, bakkroppen er konisk, med markert «vepsetalje» (petiolus), tverrstripet i gult og svart. Dette karakteristiske advarselsmønsteret blir kopiert av en lang rekke ulike insekter, både fluer, biller, sommerfugler og en rekke andre årevinger fra mange ulike familier. Levevis. Vespinae er sosiale vepser som danner store kolonier i reir av papir, de velkjente vepsebolene. Papiret lager de ved å tygge tørt plantemateriale (treverk eller strå) og blande det med spytt. Knaskingen når de gnager på tørt tre kan høres på ganske lang avstand. Bolene er runde dersom de er fritthengende, bol som ligger inne i hulrom i trær, husvegger eller i bakken er mer uregelmessige på form. Inne i bolet er det gjerne flere skiver av tettpakkede, sekskantede larveceller. Hele kolonien er grunnlagt av den dronning og hun er den eneste som legger egg. Kolonien vokser utover sommeren, på ettersommeren blir det produsert ett kull med hanner (droner, som kommer fra ubefruktede egg) og nye dronninger (fertile hunner som har fått ekstra god forpleining), disse forlater bolet, svermer og parrer seg. Alle utenom de nye dronningene dør om høsten, disse overvintrer i en barksprekk, inne i et hus eller lignende. Vespinae er primært rovdyr som kan hamle opp med de fleste andre insekter, som de lammer med et stikk og tygger i stykker med sine kraftige, skarpe kjever. De er som kjent også svært glade i sukker og spiser gjerne på moden frukt, blir også tiltrukket til syltetøy, saft og lignende. Giftig stikk. Alle hunner i Vespinae er utstyrt med en giftbrodd, som er et omdannet eggleggingsrør koblet til giftkjertler. Brodden er skarp og trenger lett igjennom et menneskes hud, siden den er forholdsvis glatt kan den også vanligvis lett dras ut igjen. Stikket er smertefullt, men et enkelt stikk er sjelden farlig med mindre man er allergisk mot vepsestikk, unntatt om man blir stukket inne i munnen eller i halsen, da det kan være fare for kvelning fordi det stukne området kan hovne kraftig opp. For følsomme personer, eller dersom man får mange stikk, kan det være fare for et livstruende anafylaktisk sjokk. Noen store arter har såpass mye gift at selv et enkelt stikk kan være farlig, særlig kjent er japansk kjempeveps ("Vespa" sp.). Utbredelse. Denne underfamilien har flest arter i de nordlige områdene, mens Polistinae dominerer av de sosiale vepsene lenger sør. Systematisk inndeling. Stikkvepsenes systematikk er uavklart. Blant annet kan slekten "Polistes" (Rosettvepser (Polistinae)) være inkludert i Vespinae. Denne oversikten har fokus på europeiske arter, men har med noen flere. Borrelås. Borrelås er en festemekanisme som brukes for å lukke og holde sammen klesplagg, sko, vesker, remmer og annet. Låsen består av to flate stykker som er laget av plast og sydd eller limt til hver sin del av det som skal låses sammen: det ene stykket består av ørsmå, tettsittende, fleksible plastkroker («hankjønn»), det andre er et ullent motstykke med tilsvarende løkkeformede plasttråder og hemper («hunkjønn»). Når delene blir presset sammen, huker krokene seg fast i ullen slik at forbindelsen blir fast, men tøyelig. Borrelåsen åpnes ved at stykkene rykkes fra hverandre igjen. Borrelåsene er enklere å håndtere enn knapper, hekter, glidelåser og lisser, og brukes derfor ofte på ytterklær og sko for barn. Borrelås brukes også ofte for å stramme til fritidsplagg omkring hals, armer og bein. Tidligere var det gjerne trykknapper på slike klesplagg. Låsemekanismen er oppkalt etter kurvplanten borre ("arctium") der de modne fruktene har pigger som lett huker seg fast i dyrepels og ullklær. Historikk. Handelsnavnet på den mest kjente varianten av borrelås er "velcro". Oppfinneren, en sveitser ved navn George de Mestral, satte ordet sammen av "velour" («fløyel») og "crochet" («krok»). Han ble interessert i hvordan enkelte frø stadig festet seg på klær og dyrepels, og så at frøene var piggete, men med kroker i stedet for spisser. For eksempel ender kurvdekkbladene på fruktene på borre i en skarp krokspiss som hekter seg fast i dyr og mennesker som går forbi slik at plantefrøene spres. Patentet stammer fra 1941, men ble til å begynne med ikke særlig velsett, siden de første materialene ga dårlig virkning. Bruk. I dag finnes borrelåser på klesplagg, skotøy, vesker, tasker og annet der det er bra å ha en god kopling som er lett å åpne og lukke og som kan tilpasses litt i lengde eller vinkel. Borrelåsstrimler fås kjøpt i metervis i et utall farger, og kan syes fast eller tapes/limes. Det vanligste materialet for borrelåser er nylon og polyester. Spesialversjoner med teflon, polyester og glass blir brukt i romfart. Borrelåser er lette å feste og åpne, noe som gjør dem vanskelige å bruke på steder med høy strekkbelastning. Skofabrikanter har derfor gjerne ført en festestrimmel gjennom et firkantet «øye» eller en smygstol, og lagt strimmelen tilbake derfra før borrelåsfestet. Det meste av belastningen vil da ikke dra direkte på borrelåsen, slik at den holder lukkingen. Intensiv langvarig bruk vil likevel etterhvert slite ut festeevnen, slik at låsen kan bli upålitelig. Hannkjønnsdelen av borrelåsen kan dessuten slite på andre tøydeler med ullen overflate, for eksempel ved maskinvask. Polistinae. Rosettvepser (Polistinae) er en gruppe av årevinger som tilhører familien stikkvepser (Vespidae). Gruppen omfatter er artsrik med rundt 1100 kjente arter, men bare ni er funnet i Europa og bare én i Norge. Rosettvepsene er artsrike i tropiske områder. Utseende. Middelsstore til store (), lite hårete vepser, vanligvis svarte med gule eller røde flekker og tverrstriper. Hodet er stort og bredt, antennene er sylindriske og middels lange, lenger hos hannene enn hos hunnene. Fasettøynene er nyreformede og forholdsvis små, overkjevene (mandiblene) er store og skarpkantede. Ansiktet og pannen har gjerne gule tegninger. Forkroppen (thorax) er svart eller rødlig med smale, gule streker, bakkroppen er konisk, med markert "vepsetalje" (petiolus), tverrstripet i gult og svart. De kan kjennes fra Vespinae på at petiolus er nokså lang, mens den er meget kort hos Vespinae. Utseendet til Polistinae blir kopiert av mange ulike insekter. Levevis. Polistinae er sosiale vepser, men koloniene er ikke så store som hos Vespinae, typisk er det ikke mer enn noen titalls hunner i en koloni. Hos denne gruppen er det ofte ikke noe klart skille mellom dronning og arbeidere, alle hunnene kan legge egg, men det er vanlig at noen dominante individer legger flere egg og dessuten spiser egg lagt av andre. Bolene er ikke lukkede som hos Vespidae men åpne, typisk med en lang stilk som ender i en rosettlignende plate av sekskantede yngelceller. Vepsene sitter på denne platen. Giftig stikk. Alle hunner i Polistinae er utstyrt med en giftbrodd, som er et omdannet eggleggingsrør koblet til giftkjertler. Stikkene fra noen store. tropiske arter kan være livsfarlige, de angriper samlet om man forstyrrer bolet. Utbredelse. Denne underfamilien er de dominante, sosiale vepsene unntatt i de nordlige områdene der Vespinae er mer fremtredende. Systematisk inndeling / europeiske arter. Stikkvepsenes systematikk er uavklart. Blant annet kan slekten "Polistes" (Rosettvepser (Polistinae)) være inkludert i Vespinae. Denne oversikten har fokus på europeiske arter, men har med noen flere. Fylkesfugl. Flere av Norges fylker har en fylkesfugl. Fylkesfuglen kan være valgt ut på flere måter, ofte på bakgrunn av en avstemning i media i samarbeid med en ornitologisk forening. Det moderne prosjekt. "Det moderne prosjektet" er et uttrykk vi har tatt i bruk i ettertiden for å karakterisere en bred kulturbevegelse som vokste fram på 1700-tallet. Et annet ord for det moderne prosjektet er "modernitet". Viktige kjennetegn for det moderne prosjektet er: Framskrittet, opplysning, fornuften og det frie mennesket. Typisk for tiden før 1700-tallet var å se bakover, særlig den greske antikken, som en gullalder, og at den beste tiden var over. På 1700-tallet derimot vokste det fram en tro på at mennesket selv kunne gjøre verden til et bedre sted. Dette var særlig bland forfattere, filosofer og samfunnsengasjerte mennesker. Typiske forkjempere for disse tankene var "borgerskapet"; advokater, handelsmenn osv. som ville ha friheter fra adelens privilegier. Det var i denne tiden tankene rundt menneskerettighetene ble til, at alle mennesker er født frie med noen rettigheter de aldri kan miste. Det var en veldig fremmed tanke hos mange at en bonde, prest og adel var like. Troen på at verden stadig beveget seg fremover, var et stort sprang innenfor vitenskapen. Det å finne ut hvordan alt egentlig henger sammen, og ikke bare godta kirkens forklaringer, var noe av det som preget denne tiden. Man skulle nå bruke fornuften for å se verden, og ikke bare tro blindt på det kirken sa, eller beholde nedarvede tankeganger som har levd flere hundre år. Det ble vanlig at forfattere begynte å kritisere samfunnet gjennom bøker om fantastiske reiser der de sammenlignet samfunnet i boka med det samfunnet de selv levde i. De måtte skrive om fantastiske reiser og kamuflere samfunnskritikken for å slippe gjennom den strenge sensuren på denne tiden. Encyklopedia med sine 35 bind kom også i denne tiden, hovedredaktør Denis Dideroit. Noen kjente personer fra denne tiden er John Locke, Jean-Jacques Rousseau, Denis Dideroit, Francois Voltaire og Ludvig Holberg (kjent i norden). En annen filosof som ikke er like kjent, men har hatt stor betydning for ideen om fornuft som sisteinstans, var David Hume. Jordskjelvet i Skopje 1963. Episenteret av jordskjelvet i 1963. Jordskjelvet i Skopje i 1963 (makedonsk Скопски земјотрес 1963, "Skopski zemjotres 1963") var et jordskjelv som fant sted ved Skopje i SR Makedonia (i dag Republikken Makedonia), da en del av Jugoslavia, den 26. juli 1963. Mer enn 1070 mennesker omkom, 3–4 000 ble skadet, og over 200 000 ble hjemløse. Jordskjelvet målte 6,1 på momentmagnitudeskalaen (tilsvarer 6,9 på richterskalaen) og oppstod kl. 05.17 lokaltid i Skopje. Skjelvet varte i om lag 20 sekunder og kunne merkes langs hele Vardardalen. Få dager etter jordskjelvet krevde 35 nasjoner i FNs generalforsamling at Skopje skulle få støtte i form av penger, medisiner, oppbygging og forsyninger fra 78 land. Den kjente kunstneren Pablo Picasso donerte maleriet sitt "Hodet av en kvinne", som siden ble stilt ut i Museet for Samtidskunst i Skopje. Skopje Personverndirektivet. Personverndirektivet er EU-direktiv 95/46/EF om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger. Direktivet er hjemlet i Romatraktaten artikkel 100A. EU-kommisjonen fremmet i januar 2012 forslag til revisjon av dette regelverksområdet, med en forordning for generelle personvernregler og et nytt personverdirektiv. Direktivet regulerer i utgangspunktet all elektronisk behandling av personopplysninger (definert i artikkel 2) og behandling av opplysninger som inngår i et personregister. Medlemsstatene må sikre at behandlingen skjer med det beskyttelsesnivå direktivet angir. Medlemsstatene kan ikke av personvernhensyn fastsette strengere regler som hindrer flyten av personopplysninger innen EØS-området (artikkel 1). Direktivet er gjennomført i norsk rett ved personopplysningsloven. Direktivets første del definerer virkeområdet og begreper som den personopplysninger, behandlingsansvarlig (dansk: registeransvarlig, engelsk: data controller) og databehandler (dansk: registerførere, engelsk: data processor). Direktivets andre del setter betingelser for at behandlingen skal være lovlig, herunder krav til datakvalitet (artikkel 6) og krav til at behandlingen har et rettslig grunnlag (artikkel 7). Det er strengere krav til behandling av særlig følsomme opplysninger, som opplysninger om politisk eller religiøs overbevisning, helse eller seksuelle forhold (artikkel 8). Den registrerte har rett til opplysninger om behandlingen og kan kreve innsyn hos den behandlingsansvarlige (artikkel 10-13). Direktivets fjerde del regulerer adgangen til å overføre opplysninger til tredjeland, dvs. stater utenfor EØS-området. Slik overføring kan blant annet skje når den registrerte har samtykket, tredjelandet anses å ha tilfredsstillende lovgivning eller den behandlingsansvarlige har garantert for behandlingen. Kommisjonen har erklært at noen stater (bl.a. Argentina, Canada og Sveits) har et tilfredsstillende beskyttelsesnivå, og den har fastsatt eksempler på kontraktsbestemmelser som gir tilfredsstillende garantier ved overføring av opplysninger til tredjeland. Direktivets artikkel 29 slår fast at det skal opprettes en uavhengig og rådgivende gruppe som utpekes av medlemslandendes tilsynsmyndigheter. Datatilsynet er observatør i artikkel 29-gruppen. Gruppen har publisert en rekke uttalelser, hvor aktuelle problemstillinger drøftes og direktivet tolkes. Kunståret 1933. Kunståret 1933 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1933. Nesheim skole (Arendal). Nesheim skole er en offentlig skole med klassetrinn 1-7 i Arendal kommune. Skolen ligger på Nesheim i Austre Moland, ved Longum og Longumvannet. Skolen har skolefritidsordning (SFO). John Johnsen. John Haakon Johnsen (født 5. januar 1892 i Oslo, død 24. august 1984 samme sted) var en norsk svømmer som konkurrerte for Kristiania Idrætsforening og som var med som deltaker under de olympiske leker i 1912. I 400–meter fristil kom han til semifinalen, før han ble eliminert. Han deltok også i 100–meter fristil, 1500–meter fristil og 100–meter rygg, men kom ikke lenger videre fra førsterunden i noen av disse. I nasjonal sammenheng vant han kongepokalen fem ganger i 1912, 1913, 1915, 1916 og i 1918. Skattepolitikk. Skattepolitkikk er et politisk partis eller myndighetenes prinsipielle synspunkter på og praktiske fremgangsmåte for utformingen og innretningen av skattene på lønns- og andre inntekter (f.eks. kapitalinntekter), bolig, annen fast eiendom, formue, arv samt avgifter. Skatte- og avgiftspolitikken har tre hovedmål: Den skal bidra til offentlige inntekter, utjevning av inntekter og levekår og til effektiv ressursutnyttelse. Motsetningene i skattepolitikken følger en utpreget «høyre-venstre-akse», og hovedproponentene vil i de fleste land argumentere hovedsakelig med hensynet til "enten" vekst, "eller" atferd, "eller" fordeling. Det er antakelig bred oppslutning om at veksttakten avhenger av skattesatsnes "nivå", at publikums atferd avhenger av skattenes "innretning" (f.eks mellom inntektsskatt og forbruksskatt), og at den økonomiske og sosiale fordeling i samfunnet avhenger av skattesatsenes "progresjon". Skattepolitikken har vært et viktig politisk og vitenskapelig debattema i lang tid. Usosial skattlegging har spilt en rolle i venstre-populistisk og revolusjonær bevegelse i så ulike stater som Romerriket, Tsar-Russland og dagens Norge. Radikale skattekutt for å stimulere arbeidsinnsats og vekst er et viktig element i såkalt «dynamisk skattepolitikk», som for alvor seiret i mange land på 1980-tallet med talspersoner som Ronald Reagan, Margaret Thatcher, Poul og Kåre Willoch. I nyere tid har såkalt «grønn» skattepolitikk kommet i sentrum, med økt fokus på å skattlegge forbruk gjennom særavgifter, eller internasjonale finanstransaksjoner gjennom såkalt Tobin-skatt. Olof Frenzel. Olof Frenzel (født 25. januar 1933 i Blankenhagen, Tyskland) er en svensk skuespiller og parykkmaker. John Barber. John Barber (født 1734 i Nottinghamshire, død 1801) var en britisk oppfinner som i 1791 fikk patent på en dampturbin. Barber ble født i Nottinghamshire, men flyttet til Warwickshire i 1760-årene for å lede kullverksarbeid ved Nuneaton. Mellom 1766 og 1792 tok han flere patenter, på blant annet en dampturbin. Selv om oppfinnelsen hans ikke fikk praktisk nytte var det derimot den første skildringen av prinsippet, og man har i senere tid konstruert en fungerende turbin etter skissene fra Barber. Bankkrise. Bankkrise er en situasjon som oppstår når banker ikke makter å oppfylle sine forpliktelser overfor kundenes innskudd eller lånebehov, eller på andre måter blir insolvente eller oppnår generelt svekket tillit. Situasjonen preges av konkurser i en eller flere viktige banker i det aktuelle markedet, og ofte en ringvirkning av insolvens eller konkurser hos andre banker, investorer eller bedrifter som hadde interesser i bankene i form av innskudd, verdipapirer eller uforsikret gjeld. Eksempler på bankkriser. Børskrakket i 1929 startet med en krise i amerikanske spare- og forretningsbanker, som blant annet hadde ført en ekspansiv låne- og investeringspolitikk i den gryende bilbransjen og andre forbruksvareindustrier, som utviklet seg til en «børsboble». Finanskrisen i 2007-2008 startet også som en utpreget bankkrise i USA, som raskt spredte seg til utenlandske banker og finansinstitusjoner som hadde involvert seg dypt og risikofylt i det amerikanske bank- og finansmarkedet. Bankkrisen i USA ble utløst av en kombinasjon av faktorer: Manglende regulering og tilsyn med såkalte investeringsbanker (som ikke hadde privatkunder), adgang til å omsette såkalte «råtne» boliglån uten forbindelse med reell pant og sikring, og offensiv utvikling av såkalte «kreative» spareprodukter som medførte at enkeltpersoner og institusjoner tok høyere risiko enn tidligere. Jar Jar Binks. Jar Jar Bink er en figur i filmserien Star Wars. Figuren forekommer i filmene "The Phantom Menace", "Attack of the Clones", "Revenge of the Sith" og '. Rollen er der for å ha et komisk innslag. Ahmed Best er stemmen til Jar Jar. Figuren er nesten helt datamaskingenerert. Han er en «Gungan» fra planeten Naboo. Mekongfossen. Mekongfossen (Khone Phapheng) er et fossefall i Mekongelven i Laos i Champasackprovinsen nær grensen til Kambodsja. Mekongfossen er den viktigste grunnen til at Mekongelven ikke er farbar med båt til Kina. Fossens totale fall er på 21 meter fordelt på flere stryk over en strekning på 10 kilometer. Gjennomsnittlig vannmengde er nærmere 11 000 m³ per sekund. Høyeste målte volum er 49 000 m³ per sekund. Området rundt fossen består av et uttall øyer og elver og er kjent under navnet Si Phan Don som betyr fire tusen øyer. Navigering. Fossen er vellkjent som den viktigste grunnen til at Mekong ikke er farbar med båt til Kina. I slutten av 1900 tallet forsøkte franske kolonister flere ganger å finne en seilbar vei gjennom fossen uten å lykkes. Mekongkjempemallen. Ved fossen lever mekongkjempemallen ("Pangasianodon gigas"), en haimalle som etter sigende er verdens største ferskvannsfisk. Fisken kan nå en størrelse på 3 meter og veie opp til 293 kilo. Jonas Hesselman. Knut Jonas Elias Hesselman (født 1877, død 1957) var en svensk sivilingeniør og konstruktør. Han var bror till språkforskeren Bengt Hesselman. I perioden 1899 til 1916 arbeidet Hesselman for AB Diesels Motorer (senere Atlas Diesel, nå Atlas Copco) i Sickla, der han fra 1901 var sjefskonstruktør. Han arbeidet der med å videreutvikle motorene til Rudolf Diesel, og ble siden internasjonalt kjent som en autoritet på dieselmotorer. I 1916 startet han for seg selv og presenterte i 1925 en hybrid mellom en ottomotor og en dieselmotor. Hesselmanmotoren hadde drivstoffinnsprøyting på samme vis som en dieselmotor, men for lav kompresjon til at forbrenningen startet av seg selv. Motoren hadde derfor tennplugger som på en ottomotor. Jonas Hesselman konstruerrte også elektrisk utstyr til både biler og traktorer, noe som la grunnlaget for Hesselman Elhydraulik, som i dag heter Haldex Hydraulics. I 1970 utviklet Hesselman Elhydraulik et hydraulisk bakløft for lastebiler, som fremdeles har stor utbredelse. I 1929 ble Hesselman tildelt Ingenjörsvetenskapsakademiens gullmedalje "«för tekniskt vetenskapligt arbete för förbränningsmotorernas, särskilt dieselmotorns, fulländande»". I 1934 ble han innvalgt som leder av Kungliga Vetenskapsakademien. Turkmeneli. Turkmeneli betegner et område i Irak der irakiske tyrkere, også kalt turkmenere, generelt holder til. I tillegg til irakiske tyrkere omfatter også området en blandet befolkning av arabere, kurdere og assyrere foruten flere andre etniske og religiøse minoriteter. Kurdiske nasjonalister ønsker å innlemme området i den kurdiske selvstyrte regionen, mens grupper blant assyriske kristne vil ha en kristen region her. Turkmeneli er en diagonal stripe som strekker seg fra den syrisk grensa ved Tal Afar ned til byen Mendeli ved den iranske grensa i Sentral-Irak. Irakiske turkmenere bor i byer som for eksempel Kerkuk, Tal Afar, Mosul, Erbil, Altunkopru, Tuz Khurmatu, Kifri, Khanaqin, Mendeli og Bedre. Landet ble referert til som «Turcomania» av den britiske geografen William Guthrie i 1785.. Området er svært sensitivt på grunn av den sammensatte befolkningen og beliggenheten mellom det kurdiske nordøst og det arabiske sør-Irak. I henhold til paragraf 4 i den irakiske grunnloven fra 2004 skal turkmensk være offisielt språk i Turkmeneli og andre steder i Irak hvor turkmenere holder til, men denne lovfestede retten har likevel ikke blitt imøtesett alle steder. Hugh de Morville. Mordet på Thomas Becket, relikvie, "champlevé enamel" over forgylt kobber, slutten av 1100-tallet, Limoges (Limousin, Frankrike). Sir Hugh de Morville (død ca 1202) var en normannisk ridder som tjente kong Henrik II av England på slutten av 1100-tallet. Han er hovedsakelig kjent for å ha vært én av morderne på Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, i 1170. Han holdt tittelen lord av Westmorland som han hadde arvet fra sin far, Hugh de Morville, lord av Cunningham og Lauderdale. Westmorland. Det er antatt at Hugh var sin fars eldste sønn. Han synes å ha vært i kong Henrik IIs tjeneste siden 1158. Den britiske historikeren Geoffrey W. S. Barrow ved Universitet i Edinburgh har identifisert to charter som gitt til den yngre Hugh i forbindelse med hans posisjon som lord av Westmorland, det ene ble lest høy ved hans hoff i hans festning ved Appleby ved elven Eden. En av vitnene var Harvard de Malnurs, constable av Knaresborough Castle. Dette sjeldne etternavnet kan referere til en grend ved grensen av Bretagne og Maine som i dag er kalt for La Malnoyere. Reginald de Beauchamp, som var vitne til begge charterne, tyder på å ha vært en slektning av Hughs mor, Beatrice de Beauchamp. En annen som blir nevnt, Peter de Lacelas, synes å ha vært en slektning av Gerard de Lacelles og hans sønn Alan som var klart etablert som leietaker av familien de Morvilles i Westmorland. Alan de Lascelles ble tatt til fange med sin herre ved beleiringen av Alnwick Castle i juli 1174. Lascelles har heller en beauchamp enn en tilknytning til Morville ettersom Loucelles, som navnet er avledet fra, er en av en liten gruppe grender mellom Bayeux og Caen fra hvor familien Beauchamps av Bedford trakk deres vasaller av ridder-rank. Mordet på Becket og landflyktighet. Hugh de Morville og tre andre av kongens riddere, Reginald Fitzurse, William de Tracy, og Richard le Breton, besluttet å ta livet av Thomas Becket etter å ha tolket kongens raseriutbrudd som en indirekte kommando. De myrdet erkebiskopen i Canterburykatedralen den 29. desember 1170. Deretter rådet kong Henrik dem å flykte til Skottland, men da nyheten om hva de hadde gjort spredte seg, dro de tilbake til England og søkte tilflukt i de Morvilles festning Knaresborough Castle. Det er kjent av Hugh de Morville, Richard le Breton, og William de Tracy bygde en kirke ved Alkborough i nærheten av Scunthorpe i dagens South Humberside hvor det fram til 1690 var en stein i kirkens kor som hadde en inskripsjon som vitnet om velgjerningen. Velgjerningen imponerte ikke pave Alexander III som bannlyste Tracy og de andre morderne skjærtorsdag 25. mars 1171. Tracy betalte scutage for sine landområder i 1171 og reiste til Roma i slutten av september, men "før" Henrik IIs krigstokt til Irland i oktober. Reisen til Hugh de Morville og de andre ridderne til Roma ble forsinket inntil to av dem, FitzUrse og de Morville, hadde tatt del i et opprør mot kongen i 1173–1174. Erkebiskopens mordere fikk til slutt audiens hos paven som til tross for deres anger erklærte at de skulle bli forvist og kjempe «som riddere i tempelordenen i 14 år» i Jerusalem før de kunne vende tilbake til Roma En Hugh de Morville opptrer i tjeneste hos korsfarerkongen Rikard Løvehjerte, sønn av Henrik II, på 1190-tallet. Det synes sannsynlig at dette er den samme som lorden av Westmorland. Han var gissel for Rikard i 1194 da kongen var blitt tatt til fange av Henrik VI av Det tysk-romerske rike. Den tyske poeten Ulrich von Zatzikhoven hevdet at han fikk tak i den franskspråklige kildeboken for sin romanse "Lanzelet" fra Hugh de Morville. Død og begravelse. William de Tracys reise østover er bekreftet av Romwald, erkebiskop av Hovenden og Salerno, som sier at paven instruerte ridderne, straks deres plikter var blitt utført, om å besøke de hellige stedene med nakne føtter og i botsskjorte, og deretter leve alene for resten av livet på Det svarte fjell i nærheten av Antiokia ved Orontes, tilbringe all sin tid i våkenatt, bønner, og jamring. Romwald av Hovenden forteller videre at etter deres død skal likene til ridderne ha bli gravlagt i Jerusalem foran døren til Tempelet. Men dette bekrefter ikke nøyaktig den tradisjonen som forteller at ridderne ble gravlagt under "portiko" i fronten av Aqsa-mosken, som da tilhørte tempelridderordenen. En annen tradisjon er at likene til ridderne ble fraktet til øya Brean Down utenfor kysten av Weston-super-Mare og gravlagt der. Euparagiinae. "Euparagia" spp. er en slekt av stikkvepser (Vespidae) som utgjør en underfamilie for seg, Euparagiinae. Slekten ble tidligere regnet til underfamilien pollenvepser (Masarinae), men fylogenetiske analyser tyder på at den ikke er nært beslektet med disse, men derimot er søstergruppen til resten av Vespidae. Slekten finnes bare i ørkenområdene i det sørvestlige Nord-Amerika. Utseende. Ganske små stikkvepser (gjerne 6-7 mm). Hodet er påfallende stort, fasettøynene ovale med en v-formet innskjæring i den øvre delen av innerkanten. Antennene er forholdsvis korte. Thorax er svart med gule skuldre, gult scutellum og en lite, lys flekk ved bakkanten av mesonotum (den midtre ryggplaten på thorax), og på hannens forbein er coxa og trochanter omdannet på ulike måter. Bakkroppen (gaster) er gul og svart, beina forholdsvis korte og gule. De skiller seg fra andre stikkvepser ved vingenes årenett. Levevis. De lever i ørken og ørkenaktige områder. "Euparagia" er solitære vepser. Larvebiologien er bare kjent for "Euparagia scutellaris." Hos denne arten forsyner hunnen larvene i reiret med snutebille-larver. Utbredelse. Slekten "Euparagia" har en ganske begrenset utbredelse og finnes bare i de tørre områdene i det sørvestre USA og tilstøtende områder i det nordvestre Mexico. Fossiler viser at gruppen tidligere har vært vidt utbredt, de gjenlevende artene er relikter, rester av en gruppe som en gang var mye større. Stenogastrinae. Stenogastrinae er en gruppe av årevinger som hører til familien stikkvepser (Vespidae). De lever bare i Sørøst-Asia. Det særegne ved denne gruppen av stikkveps er at de viser mange overganger mellom et solitært (enslig) og sosialt (samfunnsdannende) levesett. Utseende. Slanke, broket fargede vepser, som skiller seg fra andre stikkvepser ved at «stilken» ("petiolus") på bakkroppen er lang og tynn, minst like lang som resten av bakkroppen. Levevis. Denne gruppen har både rent solitære arter og arter som viser overgangsformer mot et eusosialt levevis. Men, koloniene av Stenogastrinae er mye mindre avanserte enn de store koloniene til Vespinae. Disse vepsene produserer et gelelignende stoff fra den såkalte Dufours kjertel, som blant annet brukes til å fore larvene. Dette stoffet kan være en viktig faktor i overgangen til sosialt levesett ved at det la til rette for felles yngelpleie. Utbredelse. Stenogastrinae finnes bare i Sørøst-Asia, østover til Ny-Guinea. Faroe Petroleum. Faroe Petroleum (Føroya Kolvetni) (FK) er et færøysk oljeselskap. Styreleder er John Bentley og administrerende direktør er Graham Stewart. Selskapet har virksomhet på Færøyene samt på britisk, norsk og nederlandsk sokkel. Selskapet har kontorer i Aberdeen (hovedkontor), Tórshavn og Stavanger og oppgir antallet ansatte for 2010 til 31. Selskapet hadde i desember 2010 en daglig produksjon på 2.800 fat oljeekvivalenter (FOE). Historie. Faroe Petroleum ble grunnlagt i 1997 og registrert på Færøyene i 1998. I 2002 ble Faroe Petroleum plc etablert i Storbritannia som skulle bli gruppens holdingselskap. Året etter ble selskapet børsnotert på London Stock Exchange. I 2004 skaffet selskapet sine første lisenser på britisk sokkel og i 2006 ble et norsk datterselskap etablert. Samme år kjøpte selskapet flere lisenser på nederlandsk og britisk sokkel fra ConocoPhillips. Året etter fikk selskapet sine første produksjoninntekter fra sin andel i Minke-feltet på britisk sokkel. I 2009 ble Greenland Oil Company AS dannet med tanke på framtidig virksomhet på Grønland. Virksomhet. Selskapet har i dag virksomhet på Færøyene, i Storbritannia og i Norge og eier dessuten lisenser i Nederland. Færøyene. Faroe Petroleum hadde ved utgangen av 2010 eierandeler i 4 lisenser på Færøyene: lisens 005 Anne Marie, lisens 016 Kùlubøkan, lisens 012 Rannvá og lisens 017 Rannvá Extension (100%). Anna Marie ble boret i 2010. Det ble påvist hydrokarboner men mindre enn forventet. Storbritannia. Virksomheten i Storbritannia styres gjennom datterselskapet Faroe Petroleum (U.K.) Limited med kontor i Aberdeen. Selskapet hadde ved årsslutt 2010 tre felt i produksjon: P039 Wissey, P520 Topaz og P689 Schooner. I tillegg hadde selskapet 15 letelisenser uten produksjon (letelisenser og funn). Norge. Faroe Petroleum etablerte det norske datterselskapet Faroe Petroleum Norge AS i februar 2006. Selskapet fikk kontorer i Stavanger og Helge Hammer ble ansatt som daglig leder. I januar 2006 ble selskapet prekvalifisert til å drive petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. I 2007 fikk Faroe tildelt 6 lisenser i APA 2006 og i følgende APA-runde 3 lisenser. I 2008 kjøpte selskapet en 10% andel i funnet Sørøst-Tor fra Noreco ved å påta seg 140 millioner kroner av Norecos kostnader. I 2010 ble det gjort et funn på lisens PL 433 (Fogelberg) og et funn på Maria-prospektet PL 475 BS. Samme år kjøpte selskapet Det norskes andel i PL 440S Clapton. I 2011 ble det gjort et funn på PL 405 Butch i Nordsjøen. Ressursene ble anslått til mellom 30 og 60 millioner FOE. I 2011 ble det kjent at Faroe og Petoro ingikk en byttehandel der Faroe byttet bort sin 30% andel Maria-funnet med andeler i flere produserende felt: 7,5% i Njordfeltet (PL 348 og PL 348B), 14,2% i Bragefeltet og 7,8% i Ringhorne Øst-feltet samt 13,4% i Brage Sognefjord-feltet og 3% i Jotunfeltet. Dette var første gang Petoro ingikk en avtale om bytte av andeler i produserende felt mot andeler i utbyggingsfelt. Faroe hadde 31. desember 2010 produksjon på Glitnefeltet (PL 048b) og Enochfeltet (PL 048d) og fikk med Petoro-byttet i 2011 ytterligere produksjon fra Njordfeltet, Bragefeltet og Ringhorne Øst-feltet. Nederland. Faroe hadde i desember 2010 eierandeler i 2 letelisenser på nederlandsk sokkel: lisensene D15a og D18a (Orca Minke). Atlantic Petroleum. P/F Atlantic Petroleum er et færøysk olje- og gasselskap. Selskapet ble etablert på Færøyene av 18 private investorer i 1998. Det driver søking etter olje- og gassforekomster utenfor Færøyene og Irland, og deltar i utviklingen av den britiske letevirksomheten i Nordsjøen. Atlantic Petroleum var først kun listet som et færøysk selskap, men fra juni 2005 og oktober 2006 er selskapet listet på børsene i henholdsvis København og Reykjavík. I 2010 hadde selskapet åtte ansatte, en omsetning på 422,5 millioner danske kroner og et driftsresultat på 147,3 millioner. Mjørkadalur. Mjørkadalur () er en dal på Færøyene. Den ligger på østkysten av Streymoy, og strekker seg fra Kaldbaksbotn til Sornfelli. Anlegg for Danmarks marine ble bygd i Mjørkadalur i 1960-årene. I 2002 ble marinestasjonen nedlagt, og Mjørkadalur ble hjemsted for Færøernes Kommando. NATOs radaranlegg på Sornfelli ble nedlagt i 2007, etter mer enn 40 års drift. Sivile kan nå ferdes på toppen, hvor det er panoramautsikt over Færøyene. Per 2009 har ikke Mjørkadalur noen fast bosetning, mot de 40 som bodde der fast i 1985. Sjojna. Sjojna (russisk: Шойна) er en landsby ("selo") på Kaninhalvøya, ved kysten av Kvitsjøen, lengst nord i det autonome distriktet Nenetsk i Arkhangelsk oblast i Russland. Den ligger rundt 400 km nordøst for Arkhangelsk, og er bare tilgjengelig med båt eller fly. Bosetningen ble grunnlagt på 1930-tallet av fiskerfamilier, og det ble organisert et kollektivbruk på stedet. Rike fiskeforekomster førte til velstand innen kollektivbruket, og innen 1950-tallet bodde rundt 1 500 personer i Sjojna, med en fiskeflåte på over sytti fartøyer. Hensynsløs tråling førte imidlertid til at alt liv på havbunnen ble utslettet, og dette sammen med overfiske gjorde at fiskebestandene kollapset. På begynnelsen av 1990-tallet ble fisket innstilt og kollektivbruket er ikke lenger i drift. Over halvparten av landsbyen er i dag begravd under vindblåste sandddyner. Det antas sanden ble frigjort som følge av skader på permafrosten og ødeleggelsen av havbunnen. Den ble skylt på land av bølgene og ført videre fra de langgrunne strendene av vinden. Dynene ble etterhvert så omfattende at innbyggerne ikke lenger kunne kontrollere dem. I Sjojna bor det i dag bare 300 innbyggere, som hovedsakelig lever av arbeidsledighetstrygd og pensjoner. Det ligger et fyrtårn i Sjojna, bygget i 1960 for å hjelpe navigasjonen for skipsfarten i Kvitsjøen. Flyforbindelser går via en flystripe med en 650 meter lang rullebane av grus. Nelahozeves. Nelahozeves er en landsby i Tsjekkia, på vestbredden av elven Vltava, 25 km nord for Praha. Landsbyen har 1.375 innbyggere (2007). Byen er kjent fra skriftlige kilder tilbake til 1352. Byen er kjent for Nelahozeves slott fra 1500-tallet, bygget i italiensk stil Florián Griespech. Siden 1623 har slottet tilhørt Lobkowicz-familien, og en del av familiens kunstsamling befinner seg i slottet, med verker av Diego Velázquez, Antonio Canaletto, Pieter Bruegel den eldre, Peter Paul Rubens og flere. Komponisten Antonín Dvořák ble født i Nelahozeves. Sterlingsølv. Sterlingsølv er en legering av 92,5 % sølv og 7,5 % andre metaller, vanligvis kobber. Sterlingsølv er stemplet med 925S som angir antall promille sølv i legeringen. Legeringer med høyere sølvinnhold vil vanligvis være for myke til å lage gjenstander som er egnet til praktisk bruk. Sterlingsølv brukes til å lage bestikk, serveringsboller, lysestaker, blåseinstrumenter og andre bruksgjenstander. Den vanligst brukte sølvlegeringen i Norge er 830S som regnes for mere slitesterkt, f. eks til brukssmykker og husgeråd. Statens lønnstrinn. Statsansatte har i sin arbeidskontrakt avtalt avlønning etter et av statens lønnstrinn. Lønnstrinnet henviser til lønnstabellene som er fremforhandlet mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene. Ut i fra tabellene kan man lese det enkelte lønnstrinns bruttolønn per år, samt beregninger av måneds og dagslønn, pensjonstrekk, overtidsgodtjørelser m.m. I forbindelse med lønnsforhandlinger kan lønnen justeres ved at satsene i tabellene justeres eller ved at arbeidtakeren flyttes til et annet lønnstrinn, eventuelt ved en kombinasjon av disse. For noen statlige stillinger gjelder det lønnsrammer hvor det er avtalt at arbeidstakeren skal avlønnes med et bestemt lønnstrinn ut i fra sin ansiennitet. For andre stillinger er stillingen lyst ut med avlønning i et bestemt intervall som betegnes som stillingens lønnsspenn. I forbindelse med ansettelsen blir lønnen fastsatt innenfor dette spennet gjennom en individuell forhandling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Fører. Fører betyr en som leder, styrer/kjører eller tar seg av noe, og er et begrep med mange betydninger og bruksområder. Det kan f.eks. brukes i betydninger som fører av transportmiddel, f.eks. skip, motorkjøretøy (se også førerkort) eller tog, videre i betydninger som forretningsfører, hærfører, reisefører og mye annet, bl.a. helt generelt om en som inntar en form for lederrolle (en som er «førende»). Fører eller tilsvarende begreper har også blitt brukt som tittel. Fører (tysk "Führer") var tittelen Adolf Hitler tok gjennom rettsakten Führererlass i 1933, da han formet sitt oppdrag som formell diktator, med fullmakter både som rikskansler og president etter Paul von Hindenburg. Begrepet ble også brukt av andre fascistiske ledere i mellomkrigstiden. Ordet «fører» i politisk sammenheng har fått en negativ betydning på grunn av assosiasjonene til det nasjonalsosialistiske Tyskland. Norsk Privatøkonomi. Norsk Privatøkonomi var et konsern som arbeidet med rådgivning primært innen lån, sparing og forsikring. Kjeden endret navn til Glitnir Privatøkonomi i 2008, etter at den islandske banken Glitnir kjøpte selskapet. I 2008 mistet selskapet konsesjonen for å drive investeringstjenester etter det Kredittilsynet omtalte som omfattende overtredelser av den nye verdipapirhandelloven. I oktober 2008 forsøkte ansatte å fortsette driften under navnet Kapitalhuset. Noen måneder senere ble det for tøft og Kapitalhuset gikk konkurs. Glitnir privatøkonomi fikk i 2008 og 2009 mye medieoppmerksomhet på grunn av at selskapet var det første som mistet konsesjon. Strykekvintett. En strykekvintett er et kammermusikkensemble med fem strykeinstrumenter. Besetningen består stort sett av to fioliner, to bratsjer og en cello, eller sjeldnere to fioliner, en bratsj og to celli (eksempelvis Luigi Boccherini). Strykekvintetter med en kontrabass er sjeldnere. Mozart skrev viktige komposisjoner for besetningen med to bratsjer, han avsluttet ofte sine kvartett-sykluser med en kvintett. Andre kjente stykekvintetter med samme besetning stammer fra Ludwig van Beethoven, Louis Spohr, Anton Bruckner, Johannes Brahms og Antonín Dvořák (som også skrev en kvintett med kontrabass). Den mest kjente strykekvintett er Franz Schuberts "Strykekvintett i C-dur" D 956 (op. posth. 163) med besetningen to fioliner, en bratsj og to celli. Johan Svendsen har skrevet "Strykekvintett C-dur" op. 5. Viktige strykekvintetter. Komponister med verk som har hatt spesiell betydning i strykekvintettens historie er skrevet i uthevet skrift. Besetningen er to fioliner, 2 bratsjer og cello om ikke annet er angitt. Dasypodainae. Dasypodainae er en gruppe av bier som omfatter noen av de mest primitive biene. Nyere fylogenetiske undersøkelser kan tyde på at Dasypodainae er søstergruppen til alle de andre biene slått sammen. Tidligere ble den gjerne regnet til gruppen Melittidae eller Melittinae, men nå er det vanlig å slå alle bier sammen i én stor familie, Apidae. Gruppen ble tidligere gjerne kalt Dasypodinae eller Dasypodidae, men disse navnene er opptatt av pattedyr-gruppen beltedyr. Det er kjent nesten 100 arter, 19 arter i slekten "Dasypoda" forekommer i Europa, én art er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore bier (gjerne 8-15 mm), mer eller mindre tett hårete. De kjennes lettest på at bakbeina gjerne er lange og kraftige, med lang "pels" av rødlige hår, det ser ut som biene går med bukser. Forvingen har to lukkede celler i den ytre delen (submarginalceller). Levevis. Dasypodainae er solitære bier som bygger sine reir hver for seg, gjerne gravd ut i sand eller løs jord. De finnes helst i tørre områder. Som mange andre solitære bier er de vanligvis oligolektiske, det vil si at de samler pollen fra én eller noen få plantearter. Dette gjør dem til særlig verdifulle pollinatorer for de aktuelle plantene. Utbredelse. De er utbredt i Afrika, særlig i de sørlige delene, og i de nordlig tempererte områdene. De fleste artene finner man i tørre, tempererte klimaer, de mangler nesten helt i tropene. Hundebrevet. Hundebrevet (færøysk: "Hundabrævið") er et brev fra Færøyene, skrevet mellom 1350 og 1400. Brevet omhandler hundeavl på øyene, men har i moderne tid blitt en viktig kilde til å stadfeste mange færøyske bygders alder. Bygder som for første gang nevnes i Hundebrevet er følgende (fra nord til sør): Hattarvík, Kirkja, Viðareiði, Múli, Kunoy, Mikladalur, Húsar, Elduvík, Leirvík, Lambi, Nes, Skáli, Strendur, Selatrað, Oyri, Eiði, Hvalvík, Kollafjørður, Vestmanna, Saksun, Nólsoy, Koltur, Miðvágur, Sørvágur, Gásadalur, Mykines, Skálavík, Húsavík, Dalur, Skarvanes, Øravík, Porkeri, Vágur og Fámjin. Mange av disse bygdene kan være mye eldre, men er altså ikke nevnt i verken Fårebrevet eller Færøyingesaga. Averøy Billag. Averøy Billag AS ble til etter en sammenslutning mellom Indre Averøya Billag A/L og Ytre Averøya Billag A/L fra 1. januar 1964. Selskapet hadde enerett på persontrafikken innenfor Averøy kommune, og hovedrutene gikk til ferjekaien på Bremsnes, hvor det var korrespondanse med MRFs ferjer til/fra Kristiansund. Billaget hadde langrute til Molde over Eide i samkjøring med Eide Auto Buss AS. Selskapets kjøretøyer var hvite med grønn dekor. Turkjøring var et av satsningsområdene, billaget produserte selv turer og ga ut egen turkatalog. Historikk. De to rutebilselskapene på Averøya ble stiftet i 1939, men trafikken kom først i gang i 1940. I første omgang var det kombinerte biler og transport av melk til meieriet i Kristiansund var en viktig begrunnelse bak etablering av billagene. På den måten slapp melkeprodusentene å transportere melka til nærmeste kai for båttransport. Utviklingen av trafikken tok fart etter krigen, og det ble egne person- og godsruter til alle deler av Averøya, også til småøyene på yttersida etter hvert som veier og bruer ble bygd ut dit. I 1955 ble det åpnet ferjeforbindelse fra Tøvik sør på Averøya til Ørjavik i Eide. Hovedrutene gikk da Bremsnes – Tøvik via yttersida (Ytre) eller innersida (Indre) av Averøya. Da ble det også opprettet samarbeid med Eide Auto om ruter til Molde. I 1989 ble Atlanterhavsveien åpnet, og det ble gjennomgående bussruter Bremsnes – Molde over Kårvåg og Eide. Den siste større endringen i rutenettet på Averøya skjedde da Atlanterhavstunnelen mellom Averøya og Kristiansund åpnet i desember 2009. Fra da av kjører rutene helt fram til Kristiansund, og det er gjennomgående ruter Kristiansund – Molde over Averøya. Virksomhet. I tillegg til persontrafikken som nevnt ovenfor, hadde Averøy Billag AS også godsbiler som i hovedsak betjente selskapets kjerneområde. Melketankkjøring og dyretransport var noen av selskapets spesialiteter. På 1980- og 1990-tallet hadde selskapet en del langtransportvirksomhet som også gikk utenlands. Fra høsten 2008 ble selskapet innfusjonert i Nettbuss Møre AS. Fotballkrigen. Fotballkrigen (spansk: "La guerra del fútbol") var en fire dager lang krig utkjempet mellom El Salvador og Honduras i 1969. Den var grunnet i politiske konflikter mellom salvadoranere og honduranere, spesielt innvandring fra El Salvador til Honduras. Disse allerede tilstedeværende spenningene nådde et toppunkt under den andre nord-og mellomamerikanske kvalifiseringskampen til VM i fotball 1970. Denne kampen ble brukt som propaganda av begge militære diktaturer som regjerte i henholdsvis El Salvador og Honduras. Den 14. juli 1969 startet den salvadoranske hæren et angrep på Honduras. Organisasjonen av amerikanske stater forhandlet frem en våpenhvile med effekt fra 20. juli, mens salvadoranske styrker trakk seg tilbake tidlig i august. Det var mange årsaker til denne krigen. Hovedårsaken var mye immigrering fra El Salvador til Honduras. El Salvador er og var et lite og overbefolket land. Det var fattig og det var vanskelig for folk å få jobb og forsørge familien. Derfor begynte salvadoranere å immigrere til Honduras der det var mye lettere å få seg jobb og tjene penger. Da flere og flere salvadoranere flyttet til Honduras, ble det vanskeligere for honduranerne å få seg jobb. Så sank kaffeprisene på honduransk kaffe, grunnet økt kaffeproduksjon i Afrika og lignende, og det ble enda vanskelige for honduranerne å tjene penger. Da begynte de, ganske naturlig, å skylde på salvadoranerne. Det bygget seg opp større og større spenninger mellom de to landene. Immigrantene fra El Salvador fikk merke at de ikke var velkomne på kroppen. Etterhvert som det kom flere salvadoranere til Honduras, ble grensene mer og mer uklare. Da El Salvador begynte å lage kart hvor de definerte en del av Honduras som sitt eget, begynte honduranerne å se rødt. Spenningene ble enda større, honduranerne skyldte på salvadoranerne for arbeidsløsheten og salvadoranerne ble mer og mer trakassert av honduranerne. Saken har jo åpenbart to sider; Salvadoranere tok jo faktisk jobbene fra honduranerne. Problemet var at de ikke hadde noe valg. De kunne ikke dra tilbake til El Salvador, for der var det ikke plass til dem, og det var umulig å tjene penger der da kårene var uutholdelige. Etter mange år med det samme, ble det ikke noe bedre. Dette er de iboende årsakene, da de ikke var det som direkte utløste krigen. Det var nemlig en fotballkamp. Grunnen til at krigen startet, var VM kvalifisering i fotball, 1969. Det var tre kamper. Den første, som ble spilt i Honduras' hovedstad Tegucigalpa, endte med 1-0 til hjemmelaget. Det var opptøyer og slagsmål i gatene bland El Salvadors tilhengere og Honduras' tilhengere. Den andre ble spilt i San Salvador, El Salvadors hovedstad, og endte 3-0 til El Salvador og ble fulgt av enda mer opptøyer og slagsmål. Etter datidens VM-regler var det da uavgjort, og de måtte spille omkamp på nøytral grunn i Mexico City. Denne kampen endte 3-2 til El Salvador. Da brøt opptøyene virkelig løs i gatene, både i Mexico og Honduras. De brant hverandres flagg og biler, og det gikk så langt at myndighetene i El Salvador valgte å sende de militære styrkene sine inn i Tegucigalpa. El Salvador sendte inn bakkestyrkene sine, som var mye mer organisert enn Honduras sine. Honduras svarte med å sende inn luftstyrkene sine, som i gjengjeld var mye sterkere enn El Salvadors. Dette var den siste krigen i verdenshistorien hvor det har blitt brukt propellfly. Krigen varte i 100 timer før den ble avsluttet. Derfor kalles den også 100-timerskrigen. Det var OAS (Organization of American States) som klarte å forhandle frem en våpenhvile etter fire dager. Det er mange kilder som sier forskjellige ting om hvor mange drepte og sårede det var etter denne krigen. Noen sier 2000 drepte, andre sier 6000, og svarene er så varierende at man ikke kan stole ordentlig på noe. Det man kan si sikkert, var at det var mange- både sivile og soldater- som døde eller ble såret. I tillegg ble et ukjent antall salvadoranere deportert ut av landet. Det er igjen mange kilder som oppgir forskjellige tall, så man kan ikke helt stole på noen. Men flere kilder sier at det er 100 000 pluss/minus, så man kan anta det. Mange av salvadoranere som ble deportert ut, hadde bodd der i mange generasjoner, og ble på mange måter revet ganske brutalt ut av tilværelsen. I dag er El Salvador et ekstremt fattig land med mye sult og elendighet, mens Honduras er langt mer velstående selv om de også sliter litt med underskudd i handel utenriks. Trykknapp. a> som holder delene sammen. De løsnes med et lite rykk. Trykkknapp eller trykklås er et par skiver av metall som kan hektes sammen. De er festet til klær, vesker og liknende som lukke- og åpne-mekanisme i stedet for knapper med knappehull, glidelåser, borrelåser, hemper, lisser og annet. Den ene av de to skivene har en sirkulær tapp i midten, den andre med en fordypning hvor tappen passer inn. I denne fordypningen er det en liten fjær som sørger for at delene holdes sammen inntil de kan løsnes fra hverandre med et lite rykk. Trykknapper kan festes til klesplaggene ved hjelp av et spesielt verktøy og hamres på plass. Små trykknapper kan også syes på plass. Trykknapper ble første patentert av den tyske oppfinner Heribert Bauer i 1885 som "Federknopf-Verschluss", en nyhet for å feste mens benklær. Andre har tillagt oppfinnelsen til en danske ved navn Bertel Sanders. Trykknapper brukes ofte i barnetøy fordi de er relativt lette å bruke for barn. I barnetøy som boblejakker og parkdresser er trykknappene nå ofte erstattet med borrelåser. Esprit (tidsskrift). "Esprit" er et tidsskrift grunnlagt av Emmanuel Mounier i 1932. Det beskjeftiger seg med den filosofiske retning personalismen og lar denne filosofiske skoleretning belyse alle deler av det åndelige, sosiale, økonomiske og politiske liv. Fra 1957 til 1976 ble det ledet av Jean-Marie Domenach. Paul Thibaud redigerte det også en periode. Filosofen Paul Ricoeur var en hyppig bidragsyter. "Esprit" er medlem av nettverket Eurozine. Tidsskriftet har fra tidlig av kritisk drøftet andre tankesystemer i sin samtid, fremfor alt med kommunismen og kapitalismen. Tidsskriftet kommer i sin belysning av personalistisk tenkning stadig inn på emner som forholdet mellom næringsliv og mellom sosialitet og religiøsitet, kommunisme og kristendom. "Tout homme, sans exception, a le droit et le devoir de développer sa personalité." (Ethvert menneske, uten unntak, har rett og plikt til å utvikle sin personlighet.) Fra 1941 til 1944 var tidsskriftet forbudt i Vichy-Frankrike. Etter annen verdenskrig gjenopptok "Esprit" under Mounier opp sitt virke og utviklet et program for en «personalistisk revolusjon». Dette var en ny utvikling for "Esprit"; det ble nå involvert i deler av det franske «nouvelle gauche» ("nye venstre"). Tidsskriftet kritiserte bruken av tortur under Krigen i Algerie, og publiserte artikler av folk som Pierre Vidal-Naquet. Det skulle også øve innflytelse i 1970-årene på det franske "annet venstre" rundt "Parti socialiste unifié" (PSU). Tidsskriftet eksisterer fortsatt (2009), og betraktes av mange som en pendant til marxismen i det franske "nye venstre". Emmanuel Mounier. Emmanuel Mounier (født 1. mars 1905 i Grenoble i Frankrike, død 23. mars 1950 i Châtenay-Malabry) var en fransk filosof. Mounier var en frontfigur i den franske personalistiske bevegelse, og grunnla tidsskriftet Esprit, der han også var redaktør. "Esprit" er et sentralt organ for personalismen. År 1929 ble han influert av den franske forfatteren Charles Péguy, som han tilskrev inspirasjonen for den personalistiske bevegelse. Han underviste ved Lycée du Parc i Lyon, og ved Lycee Francais Jean Monnet i Brussel. Strandloven. Strandloven er en lov med henblikk på å sikre allmennheten tilgang til strandsonen i hele landet som omfatter alt areal innenfor 100meters grensen fra sjø eller vassdrag. Den ble vedtatt som midlertidig strandlov i 1965. I 1971 ble Strandplanloven vedtatt. Den avløst av § 17-2 i plan og bygningsloven av 1985 og er i dag videreført i § 1-8 i plan og bygningsloven av 2008. På 60-tallet var det utbredt hyttebygging i strandsonen spesielt i Oslofjorden og langs Sørlandskysten. I disse områdene er det siden sett mye hyttebygging etter lokal dispensasjon, der lokale håndverksinteresser med sterke kapitalinteresser har greid å få igjennom langt flere dispensasjoner enn lovverket har hatt som intensjon. Friarealer med tilgang for alle er nesten en sjeldenhet i disse områdene. Utenom de mye besøkte offentlige badestrendene er det lite som loven har klart å verne. Langs resten av kysten og langs innlandsvassdrag er det minimal bygningsmessig utnyttelse av strandsonen. Friluftslovens §11 regulerer rettigheter og plikter til grunneier og allmennheten i strandsonen der den må betraktes som utmark. Sandefjorddommen er en Høyesterettsdom om en relativt stor strandeiendom der bl.a. retten til ferdsel og bruk for allmennheten på de 10 første meterne fra stranden ble fastslått. Oslofjordens Friluftsråd ble opprettet i 1933. Trondheim og Omland friluftsråd ble opprettet i 1936. Räntmästarhuset. Räntmästarhuset er en bygning på Skeppsbron 48 i Gamla stan i sentrale Stockholm fra 1600-tallet trolig tegnet av Nicodemus Tessin den eldre. Räntmästarhuset ble radikalt ombygd på 1870-tallet. På 1970-tallet fikk huset tilbake en mer opprinnelig utseende etter en renovering av arkitekt Anders Tengbom. Mellom årene 1739 og 1742 hadde Carl von Linné sin medisinske praksis i Räntmästarhuset. Jean-Marie Domenach. Jean-Marie Domenach (født 1922 i Lyon i Frankrike, død 1997) var en fransk forfatter og intellektuell. Han var en kjent venstreorientert katolsk tenker. Han studerte ved Lycée du Parc i Lyon. Han overtok i 1957 redaktøransvaret for tidsskriftet "Esprit", det litterære og politiske organ for personalismen som ble gjenopplivet etter annen verdenskrig i 1945 av Emmanuel Mounier og videreført fra 1950 til 1957 av Albert Béguin. Han trakk seg tilbake fra dette da han var 54 år, og hengav deg deretter til forfatterskap og til undervisning på universitetsnivå. Han fordømte bruken av tortur under krigen i Algerie, og arrangerte et møte for å fordømme Parismassakren i 1961. Diplomaten og sinologen Jean-Luc Domenach er hans sønn. Ekspressbuss Vestlandet. Ekspressbuss Vestlandet er et prosjekt i regi av Vestlandsrådet. Prosjektet har som målsetting å bedre ekspressbussforbindelsen på strekningen Stavanger – Bergen – Trondheim. Prosjektet styres formelt av samferdselsgruppen i Vestlandsrådet. Prosjektlederen har kontor hos Hordaland fylkeskommune i Bergen. Prajñāpāramitā sūtra om de seks pāramitāer. Prajñāpāramitā sūtra om de seks pāramitāer (kinesisk: 大乘理趣六波羅蜜多經, pinyin: "Dáchéng lĭ qù liù bōluómìduō jīng", Wade-Giles: "Ta ch'eng li ch'ü liu po lo mi to ching", hangul: 대승이취육바라밀다경) er en forkortet versjon av den store prajñāpāramitā sūtra. Teksten er bevart i en oversettelse til kinesisk i 10 bokruller, som ble foretatt av Prajña under Tang-dynastiet. Oversettelsen ble «gitt som gave til Keiseren på den 28. dag i den 11. måned av det fjerde året av Zhēn Yuán (貞元)» (30. desember, 788) Teksten er ikke bevart på sanskrit eller i tibetansk oversettelse. Louis Lavelle. Louis Lavelle (født 15. juli 1883 i Saint-Martin-de-Villeréal, département Lot-et-Garonne i Frankrike, død 1. september 1951 samme sted) var en frank filosof. Hans hovedverk er "La Dialectique de l'éternel présent", et metafysisk verk i fire bind: "De l'Être" (1928), "De l'Acte" (1937), "Du Temps et de l'Eternité" (1945) og "De l'Âme Humaine" (1951). Av Lavelles øvrige verker kan nevnes "La dialectique du monde sensible: Lu perception visuelle de la profondeur" (1921), "La conscience de soi" (1933), "La présence totale" (1934), "L'Erreur de Narcisse" (1939), "Le Mal et la Souffrance" (1940), "La Parole et l'Écriture" (1947) og "Les puissances du Moi" (1948). Ekspressbussen Bergen – Trondheim. Ekspressbussen Bergen – Trondheim har en daglig avgang på strekningen Bergen-Førde-Stryn-Otta-Trondheim (nattrute). Ruten opereres av Tide Buss, Firda Billag og Fjord1 Nordfjord-Ottadalen, de samme selskapene som står bak Vestlandsbussen. Tidligere omfattet tilbudet også dagavgang til/fra Trondheim. Meganomiinae. Meganomiinae er en gruppe av bier som omfatter noen av de mest primitive biene. Tidligere ble den gjerne regnet til gruppen Melittidae eller Melittinae, men nå er det vanlig å slå alle bier sammen i én stor familie, Apidae. Det er kjent 12 arter fra Afrika. Utseende. Ganske store (10 – 22 mm), kraftige, svarte bier med klare gule tegninger. De ligner på buksamlerbier av slekten "Anthidium." Levevis. Meganomiinae er solitære bier som bygger sine reir hver for seg, gjerne gravd ut i sand eller løs jord. De lever helst i tørre, ørkenaktige områder. Utbredelse. Meganomiinae er bare kjent fra Afrika og det sørlige Arabia, fra Sør-Afrika i sør til Jemen i nord, også fra Madagaskar. Sūtra om bodhisattva Prajñāpāramitā. Sūtra om bodhisattva Prajñāpāramitā (kinesisk: 觀想佛母般若波羅蜜多菩薩經, pinyin: "Guānxiăng fomŭ bānruòbōluómìduō púsà jīng", Wade-Giles: "Kuan hsiang fo mu p'an jo p'o lo mi to p'u sa ching", hangul: 관상불모반야바라밀다보살경), ordrett "Den brede klargjøring av buddhas hellige lære. Mor til buddha, bodhisattva Prajñāpāramitā", er en forkortet versjon av den store prajñāpāramitā sūtra. Teksten er bevart i en oversettelse til kinesisk i 1 bokrull, foretatt av oversatt av Tiānxīzāi (天息災, aktiv 980–1000) Teksten er ikke bevart på sanskrit eller i tibetansk oversettelse. Hjuksebø skole og barnehage. Hjuksebø skole og barnehage er et oppvekstsenter i nordre del av Sauherad kommune, like utenfor Notodden i Telemark fylke. Oppvekstsenteret består av en barneskole, barnehage og SFO for tilsammen 120 barn i alderen 1 til 12 år. Skolen dekker trinnene 1. til 7. klasse og har 77 elever. Målformen er bokmål. Det er 18 ansatte. Rektor er Johnny J. Gangsøy, Solveig Vestmoen er styrer/ nestleder og Ingrid Kasin er teamleder. Seniorrådgiver for PPT er Tor Reinsnos. I kjelleren på skolen holder Hjuksebø Ungdomsklubb til. Turkcell. Turkcell mobil basestasjon i Kirka-provinsen. Turkcell eller "Türkcell" er et tyrkisk teleselskap som tilbyr mobiltelefoni i Tyrkia, siden dannelsen av selskapet i 1994. Selskapet har 37 millioner kunder, og er dermed Europas tredje største mobiloperatør. Selskapet er børsnotert i Istanbul og New York. Omsetningen i 2008 var på 6,97 milliarder US$, eller om lag 45 milliarder norske kroner. Hovedkvarteret ligger i Istanbul, og administrerende direktør er Süreyya Ciliv. Turkcell eies direkte og indirekte av følgende eierinteresser, rangert etter andel av aksjekapitalen: TeliaSonera (37,09 %), Cukurova Group (21,22 %), Alfagruppen (13,22 %). Alfagruppen kjøpte seg inn i selskapet i 2005 for 3,2 mrd US$, gjennom å kjøpe Cukorova-aksjer i strid med aksjonæravtalen i Turkcell. Turkcell har eierandeler og virksomhet i Aserbajdsjan, Kasakhstan, Georgia og Moldova gjennom holdingsselskapet Fintur (som eies 58,55 % av TeliaSonera og 41,45 % av Turkcell), med 12,8 millioner kunder per 31.desember 2008. I tillegg har Turkcell 300 000 kunder på Nord-Kypros. Turkcell har aksjemajoriteten i det ukrainske mobilselskapet Astelit, som gjennom brandet «Life:)» har oppnådd 11,2 millioner kunder i Ukraina siden oppstarten i februar 2005. I 2008 ble russiske Alfagruppen dømt til å selge seg ned til 4,99 % i Turkcell, på grunn av Turkcells flertallsposisjon i Astelit, som er en konkurrent til Alfa-Telenor-eide Kyivstar GSM i Ukraina. Ellers driver Turkcell via Life:) også mobilselskapet Best Mobile i Hviterussland, med 200 000 kunder. "For en oversikt over TeliaSoneras strid med Alfagruppen om kontrollen over Turkcell, se: Alfagruppen." MegaFon. "MegaFon", eller opprinnelig "North-West GSM", er et russisk joint venture teleselskap som tilbyr mobiltelefoni i Russland. Selskapet er 39% eid av russiske Telekom-Invest, 36% eid av svenske TeliaSonera, og 25,1% eid av russiske Alfagruppen, som kontrolleres av Mikhail Fridman. MegaFon er Russlands tredje største mobilselskap etter MTS og VimpelCom, Også VimpelCom er deleid av Alfagruppen – sammen med norske Telenor. MegaFonhar hovedkvarter i Moskva, administrerende direktør er Sergej Soldatenkov. I februar 2007 hadde MegaFon mer enn 30 millioner kunder i alle 83 regioner i Russland, og i Tadsjikistan. Selskapet so mdrives i Tadsjikistan heter "TT Mobile". MegaFons omsetning i 2008 var 7,05 mrd US$. Toyota iQ. Toyota iQ er en 3-dørs bybil produsert av Toyota. Bilen ble presentert som en konseptbil ved Frankfurt Motor Show i 2007, og produsert fra 2008. Modellen ble introdusert på det norske markedet i 2009. Navnet iQ hentyder til begrepet IQ, og ifølge Toyota står "i" for individualitet, innovasjon og intelligens, mens "Q" står for kvalitet ("quality"). Orkana Forlag. Orkana Forlag AS er et lite norsk forlag som ble grunnlagt i Stamsund i Lofoten i 1992. Forlaget har også kontor i Oslo, men har beholdt basen i Stamsund. Orkana gir ut sakprosa, skjønnlitteratur og barnebøker med tilknytning til kystmiljøer, nordnorske forfattere og temaer. Forlegger og redaktør er Elisabeth Johansen. Stari Most. Lokalbefolkningen går over Stari Most for første gang etter gjenåpningen i juli 2004Stari Most (kan oversettes med: Den gamle bro) er en bro fra 1500-tallet i Mostar, Bosnia-Hercegovina som krysser elven Neretva og forbinder byens to deler. Stari Most er byens viktigste historiske minnesmerke, og et av de viktigste i hele Bosnia-Hercegovina. I henhold til en inskripsjon på broen ble den fullført 974 e.Kr. Det tilsvarer perioden mellom 19. juli 1566 og 7. juli 1567 i den Julianske kalender. Byggingen av broen begynte i 1557 og det tok ni år å fullføre byggverket. Lite er kjent om byggingen av broen. Alt som er blitt bevart skriftlig er minner og legender og byggmesterens navn Mimar Hayruddin (elev av Sinan, en osmansk arkitekt). Det er mange tekniske mysterier forbundet med byggingen av broen; hvordan stillaset ble reist, hvordan stenene ble transportert fra den ene siden av elven til den andre og hvorfor stillaset ikke forfalt under den 9 år lange byggeperioden. Det er antatt at Stari Most var den lengste enkeltspenns buebroen i verden på den tid den ble bygget. Broen er i klasse med de største byggverk i sin samtid. Karakteristikk. Stari Most var en fotgjengerbro med ett bruspenn. Den var 4 meter bred og 30 meter lang, og reist 24 meter over elven. To forsterkede tårn beskyttet broen: Helebija-tårnet i nordøst og Tara-tårnet på den sørøstre bredden, kalt «brovokterne» (lokalt «'mostari»). Brospennet ble laget av lokal sten, kjent som «tenelija». Buens form er et resultat av utallige uregelmessigheter som er oppstått som en følge deformasjon av broens «intrados» (dvs. innsiden av buen). Istedet for fundament har broen forsterkninger av kalksten forbundet til sideveggene langs elvebredden. Målt fra vannstanden om sommeren da elven er 40.05 m, bred, var det reist fundamenter på begge sider til en høyde av 6.53 m, hvor buen ble reist mot sitt høyeste punkt. Historie. Stari Most i september 2004. Konstruksjon. Broen ble besluttet bygget av Soliman 2. den store i 1557 som erstatning for en eldre hengebro av tre og av tvilsom sikkerhet. Oppdraget med å konstruere en bro med slike uvanlige dimensjoner var livsfarlig, og det er sagt at arkitekten Hayruddin forberedte sin egen begravelse den dagen broen var ferdig og stillaset endelig ble fjernet. Ødeleggelsen. Under krigen i Bosnia og Hercegovina (1992–1995) kjempet kroatiske opprørere mot de bosniske regjeringsstyrkene. Broen ble ødelagt den 9. november, 1993. Den hadde allerede fått skader i et serbisk bombardement i 1992. Både serbiske og kroatiske nasjonalister så på broen og det gamle historiske området rundt som en del av den bosniske og islamittiske kultur, og den var ofte utsatt for bombardementer. I 1992 fikk den gamle broen en fulltreffer av en artillerigranat nær den ene bredden av Neretva-elven, og den 9. november 1993 falt broen sammen og raste ned i elven. Gjenoppbygging. Broen som står på FNs verdensarvsliste, ble gjenoppbygget med støtte fra UNESCO. Broens 1.088 stener ble hugget etter samme teknikk som ble anvendt da den opprinnelige broen ble bygget. Kostnadene ved gjenoppbyggingen kom på ca. 12 millioner €. Den ble gjenåpnet den 22. juli, 2004 Ved gjenåpningsseremonien ble det lagt vekt på forsoning mellom de stridende partene, men det var tydelig at mye ondt blod og stridigheter ennå ikke var løst. Toril Torlei. Toril Torlei (født 6. mars 1955 i Bergen). Hun var en av de første værdamene i TV 2, sammen med Reidun Holmøy og Siri Kalvig. Hun har skrevet boken "Gamle værtegn: for nye værprofeter", som er en bok om værtegn. Aversjonsterapi. Aversjonsterapi er en terapiform som tar sikte på å få en person til å sky eller avstå fra handlinger eller forestillinger som betraktes som uheldige eller uønsket. Aversjon er et ord bygget på latin: "aversare" som betyr å sky, vende seg fra, avsky. Den mest kjente, er medikamentell bruk av preparater som "Antabus" eller "Aversan" (disulfiram) for å skape kvalme, hjertebank, svette og generell ubehagsfølelse hos alkoholavhengige. Slik behandling er kun mulig når personen samarbeider. (Virkningen kan dempes ved hjelp av allergidempende preparater og lett tilgjengelige husholdningsvarer). Også i forhold til tobakksavhengighet finnes preparater som gir usmak til nikotininntak. En adferdsterapeutisk tilnærming ble uteksperimentert i midten av 1960-tallet. Etter studier av drikkemønstre hos forskjellige mennesker, fant en at de som var i faresone for rusavhengighet drakk fortere, og, utover kvelden, mere enn andre. De observerte det ikke selv, mens de øvrige gjestene kunne se det klart. Som motivasjon for endring, ble de vist opptak av egen rusadferd. Neste fest var de som samtykket, utstyrt med en mekanisme som ga elektrisk støt ved uønsket adferd, og en hemmelig vokter som utløste støtene. Noen fikk forklart hva endringen ville bestå i: drikke langsommere og ikke så mye, mens andre ikke fikk annet enn en generell forklaring. De som ikke fikk forklaring, hadde sterkest og mest langvarig effekt med henblikk på å drikke på en mere rimelig måte. Etikken i denne tilnærmelsen, sammen med utbredt kjennskap til virkningsmekanismen har trolig medvirket til at metoden ikke er særlig kjent og i bruk i dag. Sunshine Skyway Bridge. Sunshine Skyway Bridge er en bro som binder Saint Petersburg og Tampa sammen. Broen som er 8,85 km lang ble åpnet i 1987 og har to kjørebaner i hver retning. The Sunshine Skyway Bridge, som strekker seg over Floridas Tampa Bay, er verdens lengste spennkabelbro, med en lengde på 29.040 fot (nøyaktig 5.5 miles, eller ca 8,85 km). Det er en del av I-275 (SR 93) og amerikanske 19 (SR 55), koble til St. Petersburg i Pinellas County og Terra Ceia i Manatee County, Florida, som går gjennom Hillsborough Countys farvann. Byggingen av den nåværende broen startet i 1982, og det ferdige broen ble viet på 7. februar 1987. Den nye broen koster $ 244 millioner til å bygge, og ble åpnet for trafikk i 20. april 1987. Den erstattet en eldre bro bygget i 1954 og delvis ødelagt i en kollisjon i 1980 (Sunshine Skyway Disaster) Det er bygget av stål og betong. 21 stålkabler i ni tommer (229 mm) stålrør langs midten av broen. Den var tegnet av Figg & Muller Engineering Group, og bygget av det amerikanske Bridge Company. På grunn av sin høyde over smaragd-grønt Gulf farvann, lengde på kontinuerlig reise, plassering i en varm-været stat og moderne arkitektonisk utforming, den er et populært sted for filming bil reklame. En av de store problemer med Sunshine Skyway Bridge er korrosjon av stålet i betongelementene. Elementene er hule, og det meste av utbedringsarbeidet ble gjort i 2003 og 2004 for å forsterke deler av broen. Et annet problem oppstod rundt 2005-2006 da flere nyhetsbyråer meldte at malingen falt av brostrukturen. Så i 2008, begynte en overhaling som inkluderer total overflatemaling av kablene, siden det var flekkmaling som ga dårlig effekt. Kablene ble malt gule, og var ferdig sommeren 2008. Picton, Lennox og Nueva. Kart over øyene Picton, Lennox and Nueva Øyene Picton, Lennox og Nueva på østsiden av Beaglekanalen Picton, Lennox and Nueva er en gruppe på tre øyer (samt omkringliggende holmer og skjær) ved sørspissen av Sør-Amerika i Chile. De ligger øst for Navarinoøya og er skilt fra Argentinas del av Ildlandet i nord ved Beaglekanalen. Historie. På grunn av sin strategiske beliggenhet sør for Beaglekanalen og mot Atlanterhavet ble øyene også gjort krav på av Argentina, noe som medførte en alvorlig grensekonflikt mellom de to landene. Picton, Lennox og Nueva ga Chile mulige krav på deler av Atlanterhavet, flere andre øyer inkludert Falklandsøyene og en større del av Antarktika. Dessuten var det rykter om funn av gull og olje. De to landene ble enige om å avgjøre konflikten ved voldgift ved Storbritannias dronning Elisabeth II. I mai 1977 avgjorde dronningen at øyene og alle tilliggende formasjoner tilhørte Chile. Argentina nektet å godta avgjørelsen, og forholdet mellom de to landene ble ekstremt spent, og gikk til grensen av åpen krig. I 1979 ble landene enige — via Montevideotraktaten — om å la pave Johannes Paul II megle i konflikten, via sin spesialutsending kardinal Antonio Samorè. Pavens megling resulterte i ratifisering av en avtale om å bilegge konflikten i Roma i mai 1985. Giuseppe Catalfamo. Giuseppe Catalfamo (født 5. juli 1921 i Catania i Italia; død 22. februar 1989 i Messina) var professor i pedagogikk ved Universitetet i Messina, og representerte en historisk personalisme. Tiigrihüpe. Tiigrihüpe (norsk: "Tigersprang") er et statlig IT-prosjekt i Estland, som ble startet opp i 1996 av regjeringen, med bevilgninger over statsbudsjettet fra 1997. Prosjektets mål var å utvikle avanserte, allmenne IT-tjenester og infrastruktur i Estland, skaffe bredbånd til alle skoler, og samtidig bygge opp estisk IT-kompetanse og -industri. Tiigrihüpe bygger blant annet på kompetansen som etter den estiske uavhengigheten fantes ved et kybernetisk institutt som lå i Tallinn i sovjetperioden. Prosjektet utviklet også rutiner og teknologi for anti-hacking-oppdrag, og i 2007 bidro dette til at NATO opprettet et anti-cyber-krigføringssenter i Tallinn – NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence. Estland har også satset mye på digitalt tilgjengelige offentlige tjenester og saksbehandling. Prosjektet ga også delfinansiering til oppbygging av den digitale encyklopedien "Estonica", som drives av Eesti Instituut (Det estiske institutt). Mikkjal á Ryggi. Mikkjal á Ryggi og ektefellen Bina. Mikkjal Dánjalsson á Ryggi (født 17. oktober 1879 i Miðvágur, død 20. oktober 1956 i Tórshavn) var en færøysk lærer, forfatter og politiker (SF). Han var bosatt i Gásadalur det meste av sitt liv. Han var borgermester i Miðvágs kommuna 1915–1919, innvalgt på Lagtinget fra Vágar 1924–1928 og formann i Føroya Lærarafelag 1930–1933. Mikkjal á Ryggi er dessuten kjent for sine mange salmer og skildringer av færøysk arbeidsliv. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Mikkjal ble født i 1879 i huset "í Beiti á Ryggi" i Miðvágur, som sønn av Marin Margretha (født Petersen) fra Sandavágur og Dánjal Pauli Michelsen fra Miðvágur. Etter oppveksten i hjembygda tok Mikkjal fatt i forefallende arbeid, både til sjøs og på land. Kunnskapstørsten var imidlertid stor, og derfor gikk han først ved realskolen i Tórshavn, for deretter å dra til Danmark for å gå på folkehøyskole. Der var han i to vintre, først ved Frederiksborg højskole 1900–1901, og senere ved Askov højskole 1901–1902. Av færøyingene ble han verdsatt som boklærd, og selv om han ikke var utdannet lærer, ble han i 1901 ansatt som lærer i Bøur og Gásadalur. Han bosatte seg permanent i Gásadalur og måtte gå til fots når han skulle til Bøur. Han giftet seg med Bina Joensen fra Gásadalur, men de forble barnløse. Mikkjal var borgermester i Miðvágs kommuna 1915–1919 og representerte Sjálvstýrisflokkurin på Lagtinget 1924–1928. Han var styremedlem i Føroya Lærarafelag 1927–1930 og deretter formann 1930–1933. Han pleiet lærerstillingen inntil 1945, da han gikk av med alderspensjon. Han ble utnevnt til æresmedlem i Føroya Lærarafelag i 1948. Mikkjal ble på sine eldre dager rammet av mange lengre sykeleier, og tilbrakte sine siste syv leveår som tuberkulosepasient ved sanatoriet Bróstsjúkrahúsið i Hoydal. Han døde i 1956, og ligger gravlagt i Sørvágur. Forfatterskap. Han opptrådte først som patriotisk kampdikter med fedrelandssangen «Fram, frímenn, fram frá londum», som ble skrevet i 1906, det året striden mellom Sjálvstýrisflokkurin og Sambandsflokkurin startet. Han skrev etterhvert regelmessig i partiavisen "Tingakrossur" under pseudonymet «Gunnleygur». Det er vanlig å dele Mikkjal á Ryggis forfatterskap i tre deler: Skildreren av færøysk arbeidsliv, skolebokforfatteren og salmedikteren. Med sine store kunnskap om alt arbeid på havet og på land skriver han om færøyingers arbeidsliv i alle årstider, og den eneste memoarsamlingen som finnes etter ham, "Yrkingar" fra 1954, er delt inn etter årstider. Alt i alt var han en god skildrer av færøysk hverdagsliv, påvirket av Petter Dass. Han pleide også å skrive mye på rim, men på en muntlig og folkelig måte. Han skrev også noveller og oversatte eldre litteratur til moderne færøysk. Mikkjal var en av de som ivret mest for å få færøysk som skolespråk i stedet for dansk. Om dette skulle bli en realitet var det uansett mangel på skolebøker på morsmålet. For Mikkjals del var det aldri noen tvil om hvordan disse bøkene skulle skrives: Færøyske lærere måtte ta saken i egne hender. Mikkjal tok opp arbeidet som A.C. Evensen, Jógvan Poulsen og Jákup Dahl hadde påbegynt, og han skrev selv et læreverk i geografi, samt to i naturfag. Den siste av de to naturfagbøkene, "Fuglabókin" fra 1951, har med tiden blitt et standardverk. Han var også en av de store bidragsyterne når det gjaldt å skrive færøyske salmer for Fólkakirkjan. I salmeboken "Sálmabók Føroya fólks" har Mikkjal diktet 75 samt oversatt 40, noe som tilsvarer en fjerdedel av de totalt 431 salmene. Det hersker liten tvil om at han hadde en sterk gudstro. I hans salmediktning legges det vekt på glede og Guds trygghet, mens mørke og sorg ikke er å finne. Ofte brukte han særfærøyske begreper og beskrivelser i salmediktningen, slik som referanser til færøysk hvalfangst og fuglefangst. Gini-koeffisient. Gini-koeffisient, beregnet inntektsfordeling per land. a>) i utvalgte land. Vi ser at land som USA, Kina, Storbritannia og Brasil har fått skjevere inntektsfordeling (høyere indeks), mens Frankrike, Norge og Italia har fått en mer jevn inntektsfordeling i etterkrigstiden. Gini-koeffisient er et statistisk mål for statistisk spredning, oppkalt etter den italienske statistikeren Corrado Gini. Vanligvis brukes koeffisienten til beregning av inntektsforskjeller eller formuesforskjeller i en befolkning. Koeffisienten angis som en tallverdi fra 0 til 1, hvor 0 indikerer at alle innbyggerne har akkurat like stor inntekt eller formue, mens tallverdien 1 indikerer at én person eier all inntekt eller formue. Ofte brukes en "Gini-indeks" for å uttrykke samme verdier som prosent – Sverige har eksempelvis en Gini-indeks på 23,2 % (0,232), og er det landet i verden med mest jevn inntektsfordeling, mens Namibia med 70,7 % (0,707) er det landet i studiene som har hatt skjevest inntektsfordeling. Gini-koeffisienter for inntekt. a>n buer nedover, desto skjevere er inntekten (eller formuen) fordelt. Det er gjort studier av land for inntektsfordeling, representert i kartet til høyre. Gini-koeffisienten for hele verden har av ulike forskere vært anslått til mellom 56 og 66.. Mens de fleste land i Europa og Canada har Gini-kindekser på mellom 24 og 36, ligger vestlige land som USA og Mexico med indeksverdier over 40, dvs skjevere inntektsfordeling. Målene kan bidra til å avdekke forskjeller i sosial velferd og levestandard. Man må derimot huske at koeffisienten ikke sier noe om hvor stor "avstanden" er mellom høyeste og laveste inntektsnivå, to land med samme Gini-koeffisient kan ha ulik avstand mellom topp og bunn, dvs ulik grad av skjevhet, alt ettersom hvor "store" gruppene av fattige og rike er som andel av hele befolkningen. I tillegg kan stort innslag av svart økonomi skjule mange inntektskilder hos de fattigste, og derved bidra til å undervurdere deres inntekt i den offisielle statistikken. Korrelasjon med inntektsnivå. Fattige land med lavt BNP per innbygger, har generelt skjevere inntektsfordeling med høyere Gini-koeffisient, gjerne mellom 40 og 71, mens rike land har jevnere inntektsfordeling og lavere Gini-koeffisient – ofte mellom 24 og 40. Unntakene er USA, Hongkong og Singapore, som har høyt gjennomsnittlig inntektsnivå men likevel skjev inntektsfordeling. I EU og Norden er Gini-koeffisienten generelt stort sett under 30. I året 2005 ble hele EUs Gini-koeffisient anslått til 31, mens EU unntatt de 10 sist innmeldte ØSt-Europeiske landene hadde en verdi på 30. Et land som hadde gjennomført raske og radikale markedsreformer - Estland - hadde samme år en Gini-koeffisient på 35,8. Ung fyri Miðflokkin. Ung fyri Miðflokkin (UfM) er ungdomsorganisasjonen til det kristendemokratiske partiet på Færøyene, Miðflokkurin. Organisasjonen het tidligere Ungmannafelagið hjá Miðflokkinum. Tóri Højgaard var formann 2007–2009. Plystreender. Plystreender er ei gruppe i andefamilien. Gruppa består av 8 arter som er utbredt i tropiske og subtropiske deler av verda. Disse fuglene, som navnet tilsier, lager en karakteristisk plystrelyd. I taksonomien har ofte hvitryggand ("Thalassornis leuconotus") blitt inkludert i gruppa, men den har vist seg å være egen delgruppe av andefamilien. Plystreender er planteetere, hovedsakelig vassplanter, men eter også gras og frø. Plystreender kan ofte bli sett hvilende i trær, noe som har gitt dem deres vitenskapelige navn, "Dendrocygna", som oversatt til norsk betyr "tresvaner". Mora (lingvistikk). Mora (flertall "morae"/"moraer") er en enhet for å måle en stavelses vekt, men en tydelig avgrenset definisjon av dette begrepet finnes ikke. Begreper som ettertrykk, rytme og lengde er igjen avhengig av mora. En amerikansk lingvist beskrev det i 1968 som «noe som en lang stavelse har to av og en kort bare én.» Etymologi. Ordet er derivert fra det latinske ordet for «nølen», «opphold». Beskrivelse. En stavelse med bare én mora kalles "monomoraisk", og en med to morae "bimoraisk". Monomoraiske stavelser er generelt sett lette og uten ettertrykk, bimoraiske er tunge. Rave Master. Rave Master er en manga-serie lagd av Hiro Mashima og som handler om krigen mellom Dark Bring og Rave. Serien begynner med at øyboeren Haru Glory får vesenet Plue på kroken mens han fisker. Senere møter han den første Ravemester Shiba og får vite at verden er på randen av krig med Demon Card og Dark Bring på den ene siden og imperiet på den andre siden. Haru og Shiba blir senere angrepet av en fra Demon Card, Siba blir skadet i kampen og gir noe som ligner på en stein til Haru for at han skal få denne i sikkerhet, men istedet for å rømme så tar Haru opp mot han fra Demon Card senere får han vite at stenen er Rave og at han er blitt valgt av Rave til å bli den nye Ravemesteren. på dette vis begynner Haru og Plue sin reise for å ødelegge Demon Card og Dark Bring. Árnafjall. Árnafjall ("Ørnefjell") er det høyeste fjellet på Vágar, en av Færøyene. Fjelltoppen har en høyde på 722 moh., og er dermed det 37. høyeste fjellet i hele øyriket. Árnafjall ligger på Vágars vestkyst, like ved bygda Gásadalur. Det er også et fjell på Mykines ved navn Árnafjall, hvilket er 350 moh. Kanin Kamen. Kanin Kamen (russisk: Канин Камень) er et platålignende høydedrag på Kaninhalvøya i Arkhangelsk oblast i Russland. Det strekker seg fra Kapp Kanin i vest mot øst-sørøst til Kapp Mikulkin på østkysten. Det høyeste punktet ligger 242 meter over havet. Berggrunnen består av skifer. Slovensk vin. Slovensk vin er vin fra det Sentral-europeiske landet Slovenia. Vindyrking har eksistert i denne regionen siden Celt- og Illyriansstammene, lenge før Romerene ville innføre vindyrking til Frankrike, Spania og Tyskland. Dagens Slovenia har mer enn 40 000 vinprodusenter. 75% av landets vinproduksjon er hvitvin. Nesten alt av vin er konsumert innenriks. Det blir solgt vin til USA, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Tyskland og Italia. Slovenia har tre prinsipielle vinregioner: Podravje, Posavje og Primorska. Xylocopinae. Trebier eller snekkerbier (Xylocopinae) er en gruppe av, gjerne tropiske, bier som tilhører gruppen Apidae. Tidligere har de gjerne blitt regnet som en familie (Xylocopidae) for seg selv, men nå er det vanlig å samle de med humler, honningbier o.a. i familien Apidae. Gruppen omfatter 1000 kjente arter, av disse finnes 35 i Europa og én art ("Ceratina cyanea") er funnet i Norge. Utseende. Slekten "Xylocopa" er store til meget store, brede, svarte bier, kort men tett hårete. Hele dyret har gjerne et fiolett eller blålig skjær. Hodet er stort og bredt, antennene forholdsvis korte. I pannen har de et par furer som danner en omvendt V mot de tre punktøynene øverst i pannen. Fasettøynene er høye og smale. For- og bakkroppen er brede, innskjæringen mellom dem ("vepsetaljen", petiolus) er lite markert. Beina er kraftige men forholdsvis korte. Forkroppen kan være kledt med lyse hår. Vingene er mørke, brune eller svarte, gjerne med metallglans som kroppen. De er kledt med fine hår (microtrichia). Forvingen har tre submarginalceller. De øvrige slektene er forholdsvis små, slanke, mørke, hårløse bier, gjerne med metallglans. Levevis. Artene i denne gruppen har et vidt spenn av levevis, fra rent solitære grupper til subsosiale (overgang mellom solitære og sosiale) til noen arter som er rent eusosiale og danner permanente samfunn. Et spesielt trekk er at noen arter i slekten "Ceratina" er parthenogenetiske. Disse biene lager nesten alltid reir inne i dødt treverk, der de gnager ut overflatiske ganger. "Xylocopa-"artene er viktige pollinatorer av åpne blomster, men de har forholdsvis korte tunger, så i dype blomster biter de seg gjennom kronen og stjeler nektar. Noen arter i denne slekten er spredt med mennesker rundt på Jorden, og har skapt en del forstyrrelser i lokale økosystemer ved at de dels har utkonkurrert lokale bier, dels forrykket balansen når det gjelder hvilke planter som blir bestøvet. Alaska (kanin). Alaska er en kaninrase fra Tyskland som har vært ansett som egen rase siden 1907. Svarte kaniner har vært kjent siden 1700-tallet, men det ble ikke en egen rase før 1907. Alaska skal være dyp svart med glans (andre farger godkjennes ikke) og veie mellom 3,01 – 3,70 kg på voksne dyr. En relativt rolig rase, men det varierer fra dyr til dyr. Nomadinae. Nomadinae er en gruppe av bier som tilhører familien Apidae. Tidligere har de gjerne blitt regnet til familiegruppen Anthophoridae, men nå er det vanlig å samle alle biene i familien Apidae. Disse biene er tidligere, på norsk, blitt omtalt som «vepsebier», men dette navnet brukes om slekten "Nomada". Gruppen omfatter over 1200 kjente arter, av disse finnes ca. 250 i Europa og ca. 25 er funnet i Norge. Utseende. Små, slanke, nesten hårløse, vepselignende bier. På farge er de svarte eller rødlige med hvite eller gule flekker på bakkroppen. Antennene er forholdsvis lange. Kjevene (mandiblene) er nokså store. Beina er kraftige, bakkroppen er glatt og oval. Kutikula er spesielt hardt. Som andre kleptoparasitter mangler hunnen spesialiserte hår til pollensamling. Levevis. Alle disse artene er kleptoparasitter (gjøkbier) som legger sine egg i reirene til andre solitære bier, de samler ikke selv pollen. Den meget artsrike slekten vepsebier ("Nomada") snylter stort sett på sandbier (slekten "Andrena"). Vespebie-larven klekkes med lange overkjever (mandibler) som de bruker til å drepe vertslarven. Deretter faller disse av og resten av larvetiden lever den av pollen og nektar som verten hadde samlet for sin larve. "Epeolus" er kleptoparasitter hos slekta "Colletes". Et spesielt trekk er at de ofte biter seg fast i et strå eller lignende, og hviler der stående rett ut, bare kjevene er i kontakt med strået. Smøla Golfklubb. Dyrnesdalen golfbaneSmøla Golfklubb ble stiftet i 2001, etter initiativ fra Nils Baadnes og Frode Roksvåg. Dyrnesdalen Golfbane (9-Hull) ble i påsken 2003 åpnet for spill. Banen ble slopet av Norges Golfforbund i 2005. Golfbanen er en utfordrende skogsbane, og ligger i Dyrnesdalen, på vestsiden av øya Smøla. Banen er godt beskyttet av vær og vind. Klubben har utstyr til utleie, benker på banen, øvingsområde, klubbhus, simulator osv. Klubben holder også kurs. Hver søndag er det seriespill Medlemstallet i klubben er pr 2009 rundt 100 medlemmer. Middelalderen i Slovenia. Arkeologiske utgravninger i Krško, Slovenia. Slovenia var opprinnelig befolket av keltisk-illyriske stammer. Slaviske stammer innvandret fra 500–700-tallet til området ved Alpenes østlige utløpere. Slovenere betyr «slavere» og var den slaviske stammen som bosatte seg lengst mot vest, hvor slaverne møtte germanske og romanske folkeslag. Karantania (nåværende Kärnten) var et slavisk fyrstedømme på 600–700-tallet, men kom så under Bayern. Fra ca. 800 var området en del av Karl den stores rike og tilhørte siden Det frankiske riket. Slovenerne ble kristnet fra vest i perioden 750–900 og tilhørte dermed tidlig den vestlige kultursfære, som del av den tyske og romersk-katolske verden. I motsetning til andre sørslaviske folk dannet ikke slovenerne noen egen stat i middelalderen. I Karantania spilte likevel en slovensk adel en stor rolle selv om fyrsten var bayersk. Fyrsten avla ed på slovensk ved en spesiell «fyrstestein». Karantania har følgelig fått en nesten mytisk betydning i slovensk historie. Fra 1100-tallet ble de slovenske områdene føydalisert. Føydalherrene var tyske, og de ufrie bøndene slovenere. Skriftspråk var tysk og latin, ved kysten også italiensk. Byene var dominert av tysktalende, mens slovensk bare ble brukt som talespråk på landsbygda. Sloveneres tyske naboer brukte fra gammelt av betegnelsen windisch om slovensk, av den gamle betegnelsen vender for slavere. Fra 1200-tallet vokste habsburgernes innflytelse i Krain, Steiermark og Kärnten, og senere Trieste-området. Grevene i Celje, som hadde vært mektige, mistet sin makt, og omkring 1500 var dermed alle de slovensktalende områdene samlet under Habsburg. Nasjonal oppvåkning i Slovenia. Reformasjonen i Slovenia på begynnelsen av 1500-tallet førte til at det ble skapt et slovensk skriftspråk. Overklassen gikk over til protestantismen, og det ble åpnet skoler for almuen. Den kulturelle blomstringen opphørte imidlertid med motreformasjonen på begynnelsen av 1600-tallet. Germaniseringen ble sterk, og slovensk stod i fare for å dø ut. I annen halvdel av 1700-tallet førte Maria Theresias reformer og nasjonalromantikkens ideer til ny kulturell oppvåkning. Slovensk ble innført som skolespråk på de første klassetrinn. Marko Pohlin (1738–1801) utgav en grammatikk, en slovensk avis begynte å komme ut, og slovenernes historie ble skrevet. Da store deler av det slovenske området ble innlemmet i Napoleons «illyriske provinser» 1809–13, ble administrasjonen modernisert og slovensk innført som skole- og administrasjonsspråk. Selv om østerrikerne etter 1815 førte en mye strengere nasjonalitetspolitikk, med tysk som skole- og administrasjonsspråk, var interessen for slovensk vekket. Østerrikerne tillot en viss kulturell aktivitet blant slovenerne, som østerrikerne betraktet som ufarlige, i motsetning til tsjekkerne. Mange slovenere ble påvirket av den kroatiske «illyriske» bevegelse, noe som kunne ha svekket det slovenske nasjonale fellesskapet. Men bl.a. France Prešerens diktning bidrog til å styrke en slovensk kulturell identitet. I 1844 skrev Prešeren diktet «En skål» som ble forbudt av sensuren, og som i 1991 ble Slovenias nasjonalsang. Under revolusjonsåret 1848 fikk den slovenske nasjonale bevegelsen et nytt oppsving. I et manifest til keiseren forlangte slovenerne at slovensk skulle bli skole- og administrasjonsspråk og at de slovenske områdene skulle samles og få indre selvstyre. Revolusjonsåret gav slovenerne et viktig nasjonalt symbol, det slovenske flagget, revolusjonært rødt, hvitt og blått som trikoloren. Men østerrikerne slukket gløden fra revolusjonsåret. 1849 ble preget av sentralisering og økt germanisering, men fra 1861 ble det igjen åpnet for en viss kulturell aktivitet. Ved delingen av monarkiet i 1867 kom storparten av de slovenske områdene i den østerrikske delen. Men Venezia-området ble avstått til Italia, og Prekmurje kom under Ungarn. Sentraliseringen ble sterkere. Slovenerne organiserte store massemøter, tabori, hvor de forlangte samling av de slovenske områdene og retten til å bruke sitt språk. Mot slutten av århundret gikk østerrikerne med på å innføre slovensk som administrasjonsspråk i Krain, ved siden av tysk. Etter hvert kom slovenerne med i offentlig administrasjon, og de hadde det bedre enn mange andre innenfor Det habsburgske riket. Også den økonomiske utviklingen ble styrket. I 1890-årene vokste det frem politiske partier, et katolsk, et liberalt og et sosialdemokratisk. Slovenerne deltok i den generelle politiske utviklingen innenfor Østerrike. I årene rundt 1900 fikk den sørslaviske (jugoslaviske) idé oppslutning blant slovenerne, og den anti-habsburgske holdningen ble skjerpet. Det klerikale partiet (fra 1905 Det slovenske folkepartiet) var først habsburgvennlig og skeptisk til et samarbaid med de ortodokse serberne, men etter hvert kom den ledende politikeren Anton Korošec (1872–1940) til at løsningen for slovenerne måtte ligge i et nært samarbeid med serbere og kroater i en felles stat. Under verdenskrigen ble han leder av det sørslaviske Nasjonalrådet, som sammen med Den jugoslaviske komiteen la grunnlaget for opprettelsen av den nye staten 1. desember 1918 (se Jugoslavia, historie). Krigene i Slovenia. Det viktigste spørsmålet for Slovenia etter krigen var grensedragningen mot Italia og Østerrike. Etter direkte forhandlinger mellom Italia og Jugoslavia fikk Italia ved Rapallo-traktaten i 1920 hele Istra og størstedelen av Venezia Giulia-provinsen. Den slovenske minoriteten i Italia fikk ingen garantier og ble under Mussolini utsatt for sterkt assimileringspress. I Østerrike var situasjonen spent. Etter Østerrike-Ungarns sammenbrudd sendte jugoslavene tropper inn i Kärnten, hvor det var en stor slovensk befolkning. Den militære aksjonen vakte motstand både blant østerrikere og østerrikskvennlige slovenere. Ved folkeavstemning 1920 valgte et flertall i området å bli i Østerrike. Stormaktene tvang Jugoslavia til å akseptere resultatet, og statsgrensen ble trukket langs fjellkjeden Karavankene. Folkeavstemningen la grunnen for varige motsetninger. En sterk germanisering satte inn, og slovenske nasjonalister arbeidet for at Kärnten (slovensk Koroška) skulle innlemmes i Jugoslavia. Det politiske liv i den nye staten, Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere, ble langt fra lett. Mens slovenerne og kroatene ønsket en føderal struktur, ville serberne ha en sentralistisk politisk orden. Serbernes linje slo igjennom, og kroater og slovenere reagerte til dels med boikott av det politiske liv. 1920-årene ble preget av kaos og politisk terror, og de nasjonale spenningene fortsatte gjennom hele mellomkrigstiden. Økonomisk og kulturelt var det likevel en god periode for Slovenia, med etablering av en rekke kulturinstitusjoner, bl.a. universitetet i Ljubljana, og rask industrialisering. Slovenia ble den økonomisk mest utviklede delen av Jugoslavia. Da Jugoslavia ble okkupert av aksemaktene i april 1941, ble Slovenia delt mellom Tyskland, Italia og Ungarn. Ljubljana lå i den italienske delen. I den tyskokkuperte delen ble det gjennomført sterk germanisering, mens slovenerne i de italienskokkuperte områdene hadde det noe lettere. Deler av det slovenske politiske liv inngikk et samarbeid med italienerne, men den kommunistledede motstanden ble også sterk. Dette førte til en dyp splittelse i det slovenske samfunnet. Kjelda ved Piggåsen. Kjelda ved Piggåsen er et forhistorisk kleberstensbrudd i Fet kommune. Det er et av de største vi kjenner til i Norge, og et av de fem som finnes i Akershus. Bruddet dateres tilbake til jernalder–middelalder. På grunn av kleberstenens smidighet og enkle bearbeiding har en utvunnet og bearbeidet klebersten allerede fra steinalderen. I Kjelda har det vært utvunnet og arbeidet med klebersten i flere hundre år. En antar at aktivitenen i bruddet var på sitt høyeste i vikingtiden, for 1000–1300 år siden. Produktene ble spredt til nærområdene og videre til Viken og nordover mot Mjøstraktene. Deler av veien kan Glomma ha fungert som transportvei. I slagghaugene er det funnet ei takke, noe som kan tyde på at bruddet var i drift frem til minst jernalder. Stein ble tatt ut både i dagbrudd og gruver, og stedet har vært arbeidsplass for mange mennesker. Gryter var hovedproduktet. I tillegg ble det laget gjenstander som fiskesøkker, vevlodd og spinnehjul til håndtein. En finner spor etter uttak av emner til kar både i dagbrudd og i gruvene. Enkelte ferdige emner som ikke er hugget løs finnes også. Det er gjort endel arbeid for å tilrettelegge for besøk, men området er forsatt ganske ulendt enkelte steder. Grunneier kan på forespørsel forestå omvisning. Perioden 1945–90 i Slovenia. Våpenet til det sosialistiske Slovenia. Josip Broz Titos maktovertakelse i 1945 førte i første omgang til en hardhendt gjennomføring av kommunistenes politikk i Slovenia som ellers i Jugoslavia. Ca. 10 000 mennesker ble likvidert, anklaget for landssvik og antikommunisme. Liksom etter den første verdenskrig var Slovenia opptatt av grensespørsmålene. Ved fredsavtalen i 1947 fikk Jugoslavia kontroll over et stort territorium som hadde tilhørt Italia i mellomkrigstiden. Istra-halvøya ble delt mellom Slovenia og Kroatia, mens Trieste-området ble delt i to soner, selve byen (sone A) under alliert, senere italiensk kontroll, og sone B i sør under jugoslavisk kontroll. Slovenia fikk adgang til Adriaterhavet og to viktige havnebyer, Piran og Koper. Titos brudd med Stalin i 1948 førte til en mer liberal utvikling. Sloveneren Edvard Kardelj stod bak det jugoslaviske kommunistpartiets nasjonalitetspolitikk, det jugoslaviske økonomiske systemet, arbeiderselvstyret, og en politikk for utstrakt desentralisering i 1970-årene. Slovenia klarte seg godt økonomisk. En stor del av jugoslavisk eksport gikk via Slovenia, levestandarden steg mer enn i andre deler av Jugoslavia, og desentraliseringen virket til Slovenias fordel. Etter Titos død i 1980 kom Jugoslavia ut i en økonomisk krise som førte til konkurranse mellom delrepublikkene og skjerpet nasjonalisme. Slovenske politikere fortsatte å spille på lag med Beograd, et spill slovenerne behersket fra mellomkrigstiden, og som gjorde at de fikk drive sin egen indre økonomi og politikk. På mange måter utviklet Slovenia seg, ubemerket i resten av Jugoslavia, i mer liberal retning enn resten av landet. I 1980-årene ble dette harmoniske bildet gradvis forandret. Slovenerne så den sentrale jugoslaviske politikken som en trussel mot sin egenart, så da det ble gjort forsøk på å innføre en felles leseplan i skolen, med overveiende ikke-slovenske forfattere på pensum, begynte slovenerne å protestere. Men det var særlig fremveksten av militant serbisk nasjonalisme fra midten av 1980-årene, og Slobodan Miloševićs politikk som serbisk kommunistleder og president fra 1987, som fikk landet til å gå i oppløsning (se Jugoslavia, historie). I Slovenia ble Milan Kučan partileder i 1986, og sterke krefter innenfor kommunistpartiet gikk inn for demokratisering. I januar 1989 gikk partiet imot det kommunistiske maktmonopolet og inn for flerpartisystem. Dette vakte voldsomme reaksjoner i Serbia og utløste propagandakrig mellom de to jugoslaviske republikkene. Slovenia gikk inn for en union hvor hver delrepublikk skulle ha rett til å bestemme sin indre politikk og hvilke forbindelser den skulle ha til de andre republikkene. I løpet av 1989 vokste det frem opposisjonspartier, og regjeringen innså at utviklingen ikke lot seg stanse. Parlamentet vedtok at Slovenia hadde rett til selvbestemmelse og at ingen kunne innføre unntakstilstand i landet uten parlamentets godkjenning. Konflikten med Serbia ble mer og mer tilspisset, og før året var omme, brøt Serbia alle økonomiske forbindelser med Slovenia. Frigjøringen 1990–91 i Slovenia. Den slovensk-serbiske konflikten innledet oppløsningen av Jugoslavia. Bruddet kom da de slovenske representantene marsjerte ut fra det jugoslaviske kommunistpartiets 14. ekstraordinære kongress i januar 1990. Deres ønske om et løst, demokratisk statsforbund lot seg ikke forene med Slobodan Miloševićs krav om «et sterkt parti i en sterk stat». Demokratiseringen i Slovenia skjedde ovenfra, gjennom et kommunistparti som fanget opp det demokratiske presset i befolkningen. I april 1990 fant de første frie parlamentsvalgene sted i Slovenia. Seierherre ble en ikke-sosialistisk koalisjon av sju partier, DEMOS (Slovenias demokratiske opposisjon), som fikk 55 % av stemmene, mens det tidligere kommunistpartiet, nå Partiet for demokratisk fornyelse, bare fikk 17 %. Statsminister ble Lojze Peterle fra Det kristelig-demokratiske partiet, men i presidentvalget vant Milan Kučan, med 58 % av stemmene. Dette var en anerkjennelse av den rolle kommunistene, og ikke minst Kučan selv, hadde spilt i demokratiseringen. I juli vedtok parlamentet en suverenitetserklæring som slo fast at innen et år skulle det vedtas en ny grunnlov som skulle gjøre Slovenia til en suveren stat. 23. desember, i en folkeavstemning der 93 % av de stemmeberettigede slovenerne deltok, stemte 88 % for uavhengighet. Parlamentet vedtok da at Slovenia skulle tre ut av føderasjonen innen midten av 1991 dersom Jugoslavia ikke ble omdannet til en løs konføderasjon av stater. Da forhandlinger ikke førte frem, erklærte Slovenia seg uavhengig 25. juni 1991. Dette utløste et angrep fra den jugoslaviske armeen. Arméledelsen ble imidlertid overrasket over slovenernes motstandsvilje; i hemmelighet var det bygd opp effektive slovenske heimevernsstyrker. Jugoslavia gav opp angrepet etter bare ti dager, noe som delvis kan skyldes at Serbia lenge hadde hevdet det ville være bedre å bli kvitt Slovenia, for å beholde resten innenfor et serbisk-dominert Jugoslavia. EF forhandlet frem en våpenhvile, og i Brioni-avtalen av 7. juli ble Slovenia og Kroatia pålagt å «suspendere» uavhengighetserklæringene i tre måneder, mot at de jugoslaviske styrkene skulle trekke seg ut innen samme frist. Mens krigen i Kroatia nå utviklet seg, forløp tremånedersperioden i Slovenia uten problemer, og 8. oktober 1991 var veien åpen for full suverenitet. Det uavhengige Slovenia. Slovenia ble anerkjent som suveren stat 15. januar 1992. I tiden etter ble det politiske liv preget av partipolitiske motsetninger. Alliansen DEMOS gikk i oppløsning i april 1992. Ved nye valg senere på året ble det liberal-demokratiske parti (LDS), ledet av Janez Drnovšek, størst med 30 av 90 representanter i parlamentet. Dette var et sentrumsparti med en viss tilknytning til Kommunistpartiets gamle ungdomsorganisasjon. Nest størst ble et konservativt parti ledet av statsminister Lojze Peterle, som ble utenriksminister i regjeringen Drnovšek. Det tredje store partiet ble det gamle kommunistpartiet, Partiet for demokratisk fornyelse, ledet av Janez Kocijančič. Det politiske landskapet ble dominert av de tre største partiene, som også regjerte sammen. Koalisjonen var preget av indre uro og personmotsetninger, og i 1994 gikk Peterle av som utenriksminister. Drnovšek fortsatte som statsminister nesten sammenhengende i skiftende koalisjonsregjeringer helt til 2002, da han ble valgt til president etter Milan Kučan. Drnovšek blir ofte gitt æren for å ha ledet Slovenias vellykkede overgang fra kommunisme til markedsøkonomi. Etter en nedgangsperiode like etter uavhengigheten, som en følge av at det jugoslaviske markedet ble borte, opplevde Slovenia en gunstig økonomisk utvikling. Sammen med de historiske bånd til vesten og et stabilt demokrati førte dette til at Slovenia var en av de nye statene i Øst-Europa som klarte seg best. Finansminister Anton Rop overtok som ny statsminister da Drnovšek ble president 2002. Ved valget i 2004 ble LDS' lange regjeringsperiode brutt, da det konservative partiet Slovenske demokratiske parti (SDS) ble største parti med 29,1 % av stemmene; LDS fikk 22,8 %. Et lite nasjonalistisk parti – Slovensk nasjonalparti (SNS) – fordoblet oppslutningen sin til 6,3 %. Janez Janša som ledet territorialforsvaret i den korte krigen mot Jugoslavia sommeren 1990, ble ny statsminister. Janšas regjering består av SDS og to mindre partier, Nye Slovenia og Slovensk folkeparti. Koalisjonsregjeringen har et knapt flertall i nasjonalforsamlingen, og det nasjonalistiske SNS kan dermed komme til å spille en rolle i slovensk politikk. Slovenia i NATO og EU. I 2002 ble Slovenia invitert til å delta både i NATO og EU. Landet gav full støtte til USAs strategi i Irak-konflikten og gikk dermed imot den fransk-tyske linjen. Slovenia var den eneste av tiltredelsesstatene som avholdt folkeavstemning om NATO-medlemskapet; den ble holdt i 2003 – samme dag som EU-avstemningen. Begge avstemningene viste klart flertall for å bli med. Slovenia var blant de sju statene som ble medlem av NATO 29. mars 2004. 1. mai 2004 ble Slovenia også medlem av EU, som det mest velstående av de ti ny medlemslandene. Euro ble innført i 2007. Forholdet mellom Slovenia og Kroatia har vært spent pga. av en strid om et viktig fiskefarvann i Piranbukta i Adriaterhavet. I tillegg gjør begge statene krav på fire små landsbyer. Høsten 2004 arresterte kroatisk politi 12 slovenere på grensen mellom Slovenia og Kroatia, deriblant to parlamentarikere. Slovenerne hadde vært på besøk i en av landsbyene. Kroatiske myndigheter hevdet at slovenerne nektet å vise frem papirene sine. EUs utenrikssjef Javier Solana drog til det omstridte området og oppfordret begge parter til å vise måtehold, og i 2005 undertegnet de to regjeringene en avtale som skulle forhindre episoder på grensen, men uten å løse de grunnleggende problemene. Slovenia har spilt en økende sentral rolle på Balkan og på verdensbasis og har bidratt med soldater både i SFOR-styrken i Bosnia og KFOR-styrken i Kosovo. Bugsy Siegel. Benjamin «Bugsy» Siegel (født 28. februar 1906 i New York, USA, død 20. juni 1947 i Beverly Hills, USA) var en jødisk-amerikansk gangster og en av pådriverne for den storstilte utbyggingen av Las Vegas som startet på 1940-tallet. Tidlig liv. Benjamin Siegel ble født i Brooklyn, New York. Familien var fattige jøder fra det daværende russiske keiserdømmet. Siegel ble tidlig medlem av en gjeng som holdt til i nabolaget Lower East Side på Manhattan. I ungdomsårene ble Siegel kjent med Meyer Lansky, som ble hans venn for resten av livet. Den 28. januar 1929 giftet Siegel seg med Esta Krakower, søsteren til leiemorderen Whitey Krakower. Sammen fikk de to døtre, Millicent og Barbara. I 1930 fikk Lansky og Siegel kontakt med Charles «Lucky» Luciano og Frank Costello, som begge senere ble bosser over Genovese-familien. Siegel ble, sammen med Albert «Mad Hatter» Anastasia, involvert i spritsmugling i New York, New Jersey og Philadelphia. Det var også Siegel og Anastasia, sammen med Vito Genovese og Joe Adonis, som skjøt og drepte Joe Masseria på Lucianos ordre den 15. april 1931, noe som avsluttet Castellammarese-krigen. På den 10. september samme år fikk Luciano fire menn fra Lansky og Siegels gjeng til å myrde Masserias rival, Salvatore Maranzano, noe som sikret Lucianos stilling som den øverste mafiabossen. Dette regnes som fødselen til moderne amerikansk organisert kriminalitet. California. I 1937 ble Siegel sendt til California av Kommisjonen for å starte opp gamblingvirksomhet i samarbeid med Los Angeles-mafiosoen Jack Dragna. Til tross for sitt ekteskap med Esta hadde Siegel flere elskerinner, blant andre Dorothy DiFrasso, en fremtredende kvinne i Hollywoods selskapsliv. Ved hjelp av DiFrasso og skuespillervennen George Raft fikk Siegel innpass i Hollywoods «indre sirkel», en fordel han angivelig brukte til å drive med pengeutpressing av filmstudioer. Siegel fikk etter hvert en ekstravagant livsstil, som han på selvangivelsen prøvde å forklare med at han tjente pengene sine på lovlig gambling i Los Angeles. Siegel startet en kjærlighetsaffære med Virginia Hill, som bodde i et herskapshus i Beverly Hills. Det gikk rykter om at paret hadde giftet seg i Mexico. Den 22. november 1939 drepte Siegel, svogeren Whitey Krakower, og to andre gangstere, Harry «Big Greenie» Greenberg. Greenberg hadde blitt politiinformant, noe som fikk Louis «Lepke» Buchalter, sjefen for Murder, Inc., til beordre drapet. Siegel ble arrestert og siktet for drapet, men ble frikjent. Whitey Krakower ble drept før han ble stilt for retten. Til tross for at Siegel ble frikjent, ble ryktet hans ødelagt. Under rettssaken avslørte pressen Siegels fortid, og henviste til ham som «Bugsy», et kallenavn han hatet fordi det impliserte at han var gal (en. "bugs", «sprø», «rar»). Kallenavnet ble visstnok gitt ham for å beskrive hans uberegnelige adferd. Las Vegas og The Flamingo. I 1934 reiste Siegel på Lanskys ordre til det sørlige Nevada for å representere dem i William Wilkersons ørkenprosjekt, The Pink Flamingo Hotel & Casino. Siegel kjente Wilkerson og bodde i nærheten av ham i Beverly Hills, og var dermed det opplagte valget som mellommann mellom mafiaen og utbyggeren. Dette gjorde Siegel sint, siden det å drive en operasjon i Nevada betød at han måtte forsake Beverly Hills og den ekstravagante livsstilen. Men Lansky insisterte, og da gikk til slutt Siegel med på å flytte til Las Vegas. Siegel viste seg fort å være nyttig, siden han kunne skaffe bygningsmaterialer fra svartebørsmarkedet. Problemene begynte å oppstå da Siegel krevde å få ta større del i prosjektet. For å holde prosjektet i bevegelse, avtalte Wilkerson at Siegel skulle ha oppsyn med hotellet mens Wilkerson skulle beholde kontrollen over alt annet. Etter hvert ble Siegel så grådig at han kjøpte ut Wilkerson. Dermed ble byggingen av Flamingo en ren mafiaoperasjon. En rekke valg av overdådig innredning av hotellet resulterte i at Flamingo, da det åpnet den 26. desember 1946, hadde en prislapp på over 6 millioner dollar. Pengeproblemene, og mistanker om at han og Hill svindlet Lansky og de andre investorene, var trolig årsaken til at Siegel ble skutt og drept den 20. juni 1947 i Hills herskapshus i Beverly Hills. Slovenias historie. Slovenias historie handler mye om tiden republikken var en del av det tidligere Jugoslavia, men også i andre perioder. Første bosetning - Middelalderen. Slovenia var opprinnelig befolket av keltisk-illyriske stammer. Slaviske stammer innvandret fra 500–700-tallet til området ved Alpenes østlige utløpere. Slovenere betyr «slavere» og var den slaviske stammen som bosatte seg lengst mot vest, hvor slaverne møtte germanske og romanske folkeslag. Karantania (nåværende Kärnten) var et slavisk fyrstedømme på 600–700-tallet, men kom så under Bayern. Fra ca. 800 var området en del av Karl den stores rike og tilhørte siden Det frankiske riket. Slovenerne ble kristnet fra vest i perioden 750–900 og tilhørte dermed tidlig den vestlige kultursfære, som del av den tyske og romersk-katolske verden. I motsetning til andre sørslaviske folk dannet ikke slovenerne noen egen stat i middelalderen. I Karantania spilte likevel en slovensk adel en stor rolle selv om fyrsten var bayersk. Fyrsten avla ed på slovensk ved en spesiell «fyrstestein». Karantania har følgelig fått en nesten mytisk betydning i slovensk historie. Nasjonal oppvåkning. Reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet førte til at det ble skapt et slovensk skriftspråk. Overklassen gikk over til protestantismen, og det ble åpnet skoler for almuen. Den kulturelle blomstringen opphørte imidlertid med motreformasjonen på begynnelsen av 1600-tallet. Germaniseringen ble sterk, og slovensk stod i fare for å dø ut. Fra krig til krig. Det viktigste spørsmålet for slovenerne etter krigen var grensedragningen mot Italia og Østerrike. Etter direkte forhandlinger mellom Italia og Jugoslavia fikk Italia ved Rapallo-traktaten i 1920 hele Istra og størstedelen av Venezia Giulia-provinsen. Den slovenske minoriteten i Italia fikk ingen garantier og ble under Mussolini utsatt for sterkt assimileringspress. Perioden 1945–90. Josip Broz Titos maktovertakelse i 1945 førte i første omgang til en hardhendt gjennomføring av kommunistenes politikk i Slovenia som ellers i Jugoslavia. Ca. 10 000 mennesker ble likvidert, anklaget for landssvik og antikommunisme. Liksom etter den første verdenskrig var Slovenia opptatt av grensespørsmålene. Ved fredsavtalen i 1947 fikk Jugoslavia kontroll over et stort territorium som hadde tilhørt Italia i mellomkrigstiden. Istra-halvøya ble delt mellom Slovenia og Kroatia, mens Trieste-området ble delt i to soner, selve byen (sone A) under alliert, senere italiensk kontroll, og sone B i sør under jugoslavisk kontroll. Slovenia fikk adgang til Adriaterhavet og to viktige havnebyer, Piran og Koper. Frigjøringen 1990–91. Den slovensk-serbiske konflikten innledet oppløsningen av Jugoslavia. Bruddet kom da de slovenske representantene marsjerte ut fra det jugoslaviske kommunistpartiets 14. ekstraordinære kongress i januar 1990. Deres ønske om et løst, demokratisk statsforbund lot seg ikke forene med Slobodan Miloševićs krav om «et sterkt parti i en sterk stat». Det uavhengige Slovenia. Grafisk fremstilling av den gradvise oppløsningen av Jugoslavia. Slovenia er helt i nord. Slovenia ble anerkjent som suveren stat 15. januar 1992. I tiden etter ble det politiske liv preget av partipolitiske motsetninger. Alliansen DEMOS gikk i oppløsning i april 1992. Ved nye valg senere på året ble det liberal-demokratiske parti (LDS), ledet av Janez Drnovšek, størst med 30 av 90 representanter i parlamentet. Dette var et sentrumsparti med en viss tilknytning til Kommunistpartiets gamle ungdomsorganisasjon. Nest størst ble et konservativt parti ledet av statsminister Lojze Peterle, som ble utenriksminister i regjeringen Drnovšek. Det tredje store partiet ble det gamle kommunistpartiet, Partiet for demokratisk fornyelse, ledet av Janez Kocijančič. Slovenia i NATO og EU. I 2002 ble Slovenia invitert til å delta både i NATO og EU. Landet gav full støtte til USAs strategi i Irak-konflikten og gikk dermed imot den fransk-tyske linjen. Slovenia var den eneste av tiltredelsesstatene som avholdt folkeavstemning om NATO-medlemskapet; den ble holdt i 2003 – samme dag som EU-avstemningen. Begge avstemningene viste klart flertall for å bli med. Slovenia var blant de sju statene som ble medlem av NATO 29. mars 2004. 1. mai 2004 ble Slovenia også medlem av EU, som det mest velstående av de ti ny medlemslandene. Euro ble innført i 2007. Joe Meek. Robert George Meek eller Joe Meek (født 5. april 1929 i Newent i Gloucestershire, død 3. februar 1967 i London) var en plateprodusent og låtskriver fra England. Meek er regnet som en av de første og mest oppfinnsomme selvstendige musikkprodusentene i verden. Den mest kjente sangen han arbeidet med på var hitten «Telstar» fra The Tornados i 1962, som var den første singelen av et britisk band som gikk til topps på den amerikanske singellisten. Han lå også fem uker på toppen av den britiske listen, og Meek fikk en Ivor Novello Award for produksjonen samme året. Andre store hitter som han arbeidet på var «Don't You Rock Me Daddy-O» og «Cumberland Gap» av Lonnie Donegan (som lydtekniker), «Johnny Remember Me» av John Leyton, «Just Like Eddie» av Heinz, «Angela Jones» av Michael Cox og «Have I the Right?» av The Honeycombs. Meeks konseptalbum "I Hear a New World" ble også regnet for å være en milepæl innen moderne musikk på grunnlag av den nyskapende bruken av elektroniske lyder. Joe Meek produserte også musikk for filmer, blant annet "Live It Up!" fra 1963. Perioden med kommersiell suksess som produsent var kortvarig og Meek fikk etter hvert opparbeidet seg en større gjeld, noe som førte til at han ble deprimert. Den 3. februar 1967 tok han livet av husvertinnen med en hagle, før han deretter rettet løpet mot seg selv og begikk selvmord. Meek var en pioner innenfor musikkproduksjon. På en tid da mange lydteknikere gikk kledd i hvite laboratoriefrakker, spilte han inn musikk i sitt eget studio og var aldri redd for å manipulere lyden for å skape de effektene han var ute etter. Da han spilte inn «Johnny Remember Me», var for eksempel fiolinene plassert i trappene, trommerslageren nesten på badet, og blåserekken stod i en annen etasje. Han var også en av de første som fysisk separerte instrumentene, og håndterte instrumenter og stemmer med ekko og klang, og samtidig kjørte lydsignalene gjennom sitt eget hjemmelagede elektroniske utstyr. Liste over byer i Latvia. Dette er en liste over byer i Latvia. Den største byregionen i Latvia er Riga med et innbyggertall på 882 272 (pr. 1. januar 2005). Dette er omtrent 40 prosent av landets befolkning. Tabellen inneholder alle byer med over 5 000 innbyggere i følge folketellingene 12. januar 1989 og 31. mars 2000, samt beregnet folketall 1. januar 2005. Glukoneogenese. Glukoneogenese, "nydannelse av glukose", er en stoffskifteprosess der glukose blir dannet fra andre stoffer enn karbohydrater. Denne prosessen er svært energikrevende og brukes derfor kun i "nødsituasjoner" som sult og faste eller under ekstrem fysisk aktivitet. Vanligvis fremskaffes den glukosen som trengs, ved nedbryting av karbohydrater eller ved å hente glukosen fra kroppens glykogenlager via glykogenolyse. Hvis man har et kosthold med lavt innhold av karbohydrater (såkalt lavkarbokosthold) vil glukoneogenese være kroppens "vanlige" måte å fremskaffe den glukosen noen av kroppens organer er avhengig av (bl.a. hjernen). F.eks. masaier og inuitter som har et tradisjonelt kosthold, er mer eller mindre permanent i ketose hele livet. Glukoneogenese er den eneste måten de kan skaffe seg den glukosen kroppen trenger. Liste over elver på New Zealand. Dette er en liste over New Zealands lengste elver. New Zealand Norma (selskap). "For det tysk-svenske automotive konsernet, se Norma Group." AS Norma er et estisk selskap innen automotiv industri, som produserer maskindeler, bildeler og sikkerhetsutstyr til kjøretøyer – først og fremst setebelter. Selskapet er majoritetskontrollert av det svenske selskapet Autoliv AB. Norma leverer både til svenske bilfabrikker, og til Russland og Ukraina. Selskapet har hovedkvarter i, og er registrert på børsen i Tallinn. I 2008 hadde Norma et salg på 88,3 millioner euro. I februar 2009 måtte selskapet si opp ansatte som følge av krisen i verdens bilindustri, og spesielt de nakutte krisen i russisk bilproduksjon i januar. I første kvartal 2009 falt salget fra 331 til 148 mill euro, en mer enn halvering. Pelsbier. Pelsbier (Anthophorini) er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. Tidligere har de gjerne blitt regnet til familiegruppen Anthophoridae, men nå er det vanlig å samle alle biene i familien Apidae. Gruppen omfatter ca. 750 kjente arter, av disse finnes vel 100 i Europa og i alle fall to arter er funnet i Norge. Utseende. Store, robuste, tett hårete bier. Antennene er trådformede og forholdsvis korte. Hodet er nokså lite i forhold til kroppen, fasettøynene store. De kan kjennes fra humler på at fasettøynene når nesten helt ned til roten av kjevene, uten noe langt kinn mellom. Kroppen er kort og bred, høyt hvelvet, tett kledt med oppstående hår. Forvingen har tre submarginalceller. Beina er kraftige og nokså lange til bier å være, kledt med ganske lange hår. Levevis. Pelsbiene eer solitære bier som legger reirene sine i ganger i jord, kan også grave i løs mørtel i en murvegg. De voksen biene er flittige blomsterbesøkere og kan ligne mye på humler, men de flyr mye raskere enn humlene. Alkoholavgift. Alkoholavgift (engelsk: "Alcohol Excise Duty") er en særavgift som legges på drikkevarer med alkoholinnhold, og som ilegges i nesten alle land som selger lovlig alkohol. Avgiften har både en sosial og en provenymessig begrunnelse, i tillegg til at enkelte av alkoholavgiftene har en landbrukspolitisk begrunnelse i noen land, spesielt avgiftene på vin. I Norge ble alkoholavgiftene gjeninnført i 1929 som kompensasjon for at brennevinsforbudet ble opphevet gjennom folkeavstemning, og siden den gang har alkoholavgiftene gitt staten en jevn og sikker inntektskilde. I EU er alkoholavgiftene regulert i direktiv med maksimumssatser, hvor det tillates null avgift (avgiftsfritak) på vin. Norge, som ikke tar del i EUs skattepolitikk, er gjennom EØS-avtalen kun forpliktet til å ilegge ikke-diskriminerende avgifter, det vil i praksis si avgifter som ikke fører til en konkurransemessig favorisering av en type alkoholvare framfor en annen. Det er tillatt (og vanlig) å ha høyere avgift på de mest alkoholholdige varene, og det er også vanlig med høyere avgift "per alkoholprosent" for brennevin enn for vin og øl. I EU-direktivene er det opprettet en egen avgiftskategori for mellomprodukter under 22 vol% alkoholinnhold (hetvin, portvin, sherry, madeira, osv). Slik var det tidligere også i Norge, men såkalt sterkvin ilegges idag vinavgift dersom de ikke har spritbase, og brennevinsavgift dersom de har spritbase. I både EU og Norge illegges ølavgift normalt med en sats per liter, mens vin- og brennevinsavgift ilegges med en sats per prosent alkoholstyrke. Såkalt rusbrus behandles ulikt i de ulike landene, i Norge behandles spritholdig rusbrus avgiftsmessig som brennevin, selv om det holder like lav alkoholstyrke som øl. Slike regelfravik fører tidvis til konkurransemessig forskjellsbehandling som av og til prøves rettslig i Europa. Det er sterk konkurranse mellom henholdsvis øl- og vinprodusenter om å få mest mulig gunstige avgiftsregler for sin drikkekategori. I Norge var statens inntekter fra alkoholavgiften om lag 11,3 mrd. kroner i 2010. Hande Yener. Hande Yener (født 12. januar, 1973 i Istanbul, Tyrkia) er en tyrkisk popstjerne. Iløpet av det siste tiåret har hun vært innom mange forskjellige stilarter. Hvert av hennes album genererer stor interesse og forventning på grunn av de forskjellige stilartene, sjangrene og rytmene hun bruker i sin musikk. Yener ble nominert for beste tyrkiske låt til MTV Europe Music Awards 2008, men hun ble slått av Emre Aydin. Diskografi. Hande Yener har solgt rundt 3 millioner plater gjennom hele sin karriere. Debattbok. Debattbok er en form for sakprosabok som oftest diskuterer et aktuelt spørsmål, f.eks. innen politikk eller annen samfunnsdebatt. Debattbøker kan være skrevet som innlegg for bestemte syn i en slik diskusjon. En debattbok regnes ikke som et vitenskapelig verk. Forfattere av debattbøker kan være forskere, politikere eller andre. Mauser m/96. Mauser m/96 (6,5 mm Gevär m/96) er en svensk rifle approbert av det svenske forsvar i 1896. Riflen er et repetergevær med boltmekanisme kamret for kaliber 6,5 x 55 mm ammunisjon, som var det svenske standardkaliberet i mange år. Sverige kjøpte inn omtrent 40 000 rifler fra tyske Mauser, og ga dem navnet m/96. Carl Gustafs Stads Gevärsfaktori i Sverige produserte så omtrent 440 000 eksemplarer på lisens. 17 000 ble produsert hos Husqvarna på 1940-tallet til Frivilliga Skytterörelsen (FSR). Våpenet har innvendig 5 patroners våpenmagasin, som lades med 5 patroner festet på klips for hurtig lading (standard Mausersystem). Den ble byttet ut i 1938 med 38. 55 080 gevær m/96 ble bygget om til gevær m/38 (populært kalt m/96-38) og 5 300 til 41. Belgisk blå. En belgisk blå med arr etter keisersnitt Belgisk blå er en storferase. "Belgisk blå" er en omdiskutert rase kjent for sin voldsomme vekst og sine store kalvingsproblemer. På grunn av en mutasjon er genet for begrensing av muskelvekst, myostatin, satt ut av spill. Rasen har derfor en unormal muskelvekst. Dette medfører blant annet at kyrne har problemer med å kalve naturlig. De fleste kalvinger blir derfor gjort med keisersnitt. Det finnes i overkant av 100 000 dyr av rasen, de fleste Belgia. Rasen finnes ikke i Norge. Belgisk blå brukes til kjøttproduksjon. Johannes Morken. Johannes Morken (f. 1959) er journalist og vaktsjef i Vårt Land. Han vant, sammen med Jan Eikeland, SKUP-diplom for 1999 for reportasjeserien «Historien om lysbærerne». Morken er også styremedlem i Avisen Vårt Land AS og i Mediehuset Vårt Land Tetreslekten. Tetreslekten ("Melaleuca") er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter mer enn 200 arter av busker og løvtrær med utbredelse i Australia og Ny-Caledonia, og er nært beslektet med flaskebørsteslekten ("Callistemon"). Artene er 2-30 meter høye, ofte med trevlete bark. På engelsk kalles noen av artene derfor «paperbark». Bladene er parvis motsatte, 1-25 cm lange, ovale eller lansettformede, og eviggrønne. Blomstene er ofte sammensatte lange klaser av hvite eller gulbrune blomster. Arten Melaleuca alternifolia avgir eteriske oljer, og tetreolje har vært brukt allerede fra oldtiden av aboriginene i Australia. Oljen brukes mot forkjølelse og hoste, og har vært utvunnet industrielt i mange tiår. Denne må ikke forveksles med teolje, som stammer fra en annen slekt, med artene "Camellia sinensis" og "Camellia oleifera". Myrte. Myrteslekten ("Myrtus") er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter 2 arter av forvedete busker eller lave løvtrær med utbredelse i Sør-Europa og Nord-Afrika. Arten "Luma myrtus i Chile har tidvis vært regnet til slekten som "Myrtus luma", men dette er ikke allment anerkjent. De blå-svarte bærene av vanlig myrte. Artene er inntil 5 meter høye. Bladene er hele og 3-5 cm lange, og avgir eteriske oljer. Blomstene på begge arter har 5 hvite kronblad, og mange støvbærere. Bærene er runde og blå-svarte. "Myrte" eller vanlig myrte ("Myrtus communalis") vokser naturlig langs Middelhavet, og dyrkes ofte. Busken har ovale, spisse helrandete blader og hvite blomster og blå-svarte, runde bær. Bladene har et vokslag og er mellomgrønne. Blomstringen skjer mai-august, og blomstene står på forvedete blomsterstilker. Planten brukes som urt og i likør, samt som bonsai-tre. På Sardinia og Corsica brukes bærene til likørene "Mirto Rosso" og "Mirto Bianco". "Saharamyrte" "(Myrtus nivellei)" regnes nå av de fleste forskere som en egen art. Den vokser kun i fjellstrøk i det sørlige Algerie og i Tibetsi-fjellene i Tsjad, og regnes som en truet art. Den vokser i fjellskog, og benyttes til utvinning av eterisk olje fra bladene. I parfyme har oljen den effekt at virkningen står imot svært varmt, tørt klima. Både Hippokrates, Plinuis, og Galen omtalte myrte og dens medisinske egenskaper. Peugeot 107. 107 er en bybil laget av det franske selskapet Peugeot. Bilen finnes i 3- og 5-dørs utgaver, og kom på markedet i 2005. Bilen er et samarbeide mellom Toyota og PSA Peugeot Citroën, og bygges på deres fellesforetak TPCA i Kolín i Tsjekkia. Peugeot 107 fikk 4 stjerner i Euro NCAPs kollisjonstester. I 2009 fikk 107 en facelift, samtidig med dens søstermodeller Toyota Aygo og Citroën C1. Bjelkehugging. Bjelkehugging var bearbeiding av tømmerstokker med øks til bjelker, dels som eksportprodukt, dels til bruk som bygningsmateriale lokalt. Produksjon av bjelker foregikk på denne måten til inn på 1900-tallet, mens sagbrukene produserte bord og planker. Tsjosjskajabukta. Tsjosjskajabukta (russisk: Чёшская губа – "Tsjosjskaja guba") er ei bukt i Barentshavet. Den ligger i Arkhangelsk oblast i nordvest-Russland, mellom Kaninhalvøya i vest og det russiske fastlandet i øst. Bukta er sirkelformet, 110 kilometer lang og 130 kilometer bred. Dybden ved innløpet er 55 meter, ellers i bukta stort sett mindre enn 50 meter, med mange sandbanker på 2-3 meters dybde. Flere mindre elver munner ut i bukta. Tsjosjskajabukta har innløp fra nord, mellom Kapp Mikulkin i vest og Barminneset i øst. Kysten i sør er lav og sandete, mens den i øst og vest er høyere med enkelte klipper. Citroën C1. C1 er en bybil laget av det franske selskapet Citroën. Bilen kan fås 3 dørs eller 5 dørs, og kom på markedet i 2005. Bilen er et samarbeide mellom Toyota og PSA Peugeot Citroën, og bygges på deres fellesforetak TPCA i Kolín i Tsjekkia. Den har fått 4 stjerner i Euro NCAPs kollisjonstester. I 2009 fikk C1 en facelift, samtidig med dens søstermodeller Toyota Aygo og Peugeot 107. Henrik Thodesen. Henrik Nicholas Thodesen (født 8. september i 1980) er en norsk skuespiller, programleder og komiker. Han er kjent som programleder i radioprogrammet "P3morgen" på NRK P3 og som skuespiller i TV 2s humorprogram "Torsdag kveld fra Nydalen" (2009). Før Thodesen begynte i TV 2 jobbet han fem år som stand-up-komiker og deretter tre år i NRK P3s "P3-morgen". Han har også hatt en rolle i den norske kortfilmen "Hjemmekamp" fra 2004 og "Ønskebrønnen og andre historier" fra 2005. I 2007 spilte han en ukreditert rolle som kameramann i TV-serien "Torsdag kveld med Steinar Sagen". Den 22. juli 2011 hadde filmen "Hjelp, vi er i filmbransjen" premiere med Thodesen i rollen som Glenn. Var også med som DJ i den norskspråkelige rapgruppen URO. Han kalte seg da DJ Nick og var lenge aktuell som DJ for Klovner i Kamp også. Siden sommeren 2011 har han vært sammen med programleder Charlotte Thorstvedt. Pimenta (botanikk). "Pimenta", eller mulig navn «allehåndeslekten» er en slekt i myrtefamilien i ordenen Myrtales. Den omfatter 12-15 arter av eviggrønne busker og løvtrær med utbredelse i Latin-Amerika, og svært mange av dem i Mexico, Cuba, Jamaica, eller også andre øyer i Karibien. Én art vokser på fastlandet av det nordlige Sør-Amerika. Arten allehånde, også kalt jamaicapepper "(Pimenta dioica)" brukes som krydder, og vokser både i karibien, Mexico og Mellom-Amerika ellers. Den plantes i mange områder i verden. Bladene er spisse ovale, og blomstene gule eller gulbrune, med mange støvbærere. Den tørkede frukten brukes som krydder, som minner om pepperkorn. De brukes mye i sauser og andre ingredienser i karibisk kjøkken. Arten "Pimenta racemosa" er 4-12 meter høy, og brukes til utvinning av eteriske oljer til parfyme. Virkestoffene er eugenol og estragol. på samme måte som eukalyptus-olje brukes den ofte mot forkjølelse. Den kalles ofte «Bay», «Bay Rum tree» eller «West Indian Bay». Både oljen og fruktene av planten er giftige. Blomstene er hvite, og fruktene (bærene) svarte, begge deler ca 1 cm i diameter. Planten dyrkes idag flere steder i verden, inklusive Oseania. Forvekslingsarter. Flere arter som overhodet ikke er beslektet med allehånde-artene, har navn som inneholder «allspice» (allehånde). Disse omfatter «Carolina allspice» (Calycanthus floridus), «Japanese allspice» (Chimonathus fragrans) or «Wild allspice» (Lindera benzoin). Pimenta racemosa. Pimenta racemosa, også kalt «Bay» «Bay Rum tree» eller «West-Indian Bay», er et løvtre i «allehåndeslekten» "Pimenta". Den er 4-12 meter høy, og brukes til utvinning av eteriske oljer til parfyme. Virkestoffene er eugenol og estragol. På samme måte som eukalyptus-olje brukes den ofte mot forkjølelse. Både oljen og fruktene av planten er giftige. Blomstene er hvite, og fruktene (bærene) svarte, begge deler ca 1 cm i diameter. Planten dyrkes idag flere steder i verden, inklusive Oseania. Kapp Mikulkin. Kapp Mikulkin (russisk: Микулкин Нос – "Mikulkin Nos") er det østligste punktet på Kaninhalvøya i Russland. Det ligger på et nes som stikker ut mot sørøst, mellom Barentshavet i nord og Tsjosjskajabukta i sør. Sun Yee On. Sun Yee On (kinesisk: 新義安) er en av de mektigste kinesiske triader. Denne Hongkong-triaden er med sine 50 000 medlemmer på verdensbasis den største kinesiske triade hva angår medlemstall. Organisasjonen ble etter det som fortelles av deres egne grunnlagt av en borgermester ved navn Heung Chin, opprinnelig fra Chiu Chow, i 1919. Han tilhørte partiet Guomindang. Han ble deportert til Taiwan tidlig i 1950-årene og fortsatte å lede organisasjonen derfra. Etter hans død overtok hans sønn Charles Heung Wah-Keung (向華強) ledelsen. Charles Heung Wah-Keung investerte store summer i Hongkongs underholdningsindustri. Triaden har underorganisasjoner i New York City, Miami, San Francisco og Los Angeles. Vitenskapsåret 1863. Vitenskapsåret 1863 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1863. Tokrets bremsesystem. Tokrets bremsesystem er en måte å bygge opp et hydraulisk bremsesystem på kjøretøy slik at noe av bremseeffekten er intakt om det skjer tap av trykk eller bremseeffekt på den ene kretsen, for eksempel på grunn av lekkasje. Tokrets bremsesystem er krav i den norske kjøretøyforskriften. Ved kjøp av en mindre, billig bil i utlandet, kunne en på 60-tallet risikere at bilen kun var utstyrt med enkelt bremsesystem, og det ble krevet ombygging for å få norsk registrering. Hovedsylinderen i et hydraulisk bremsesystem for bil er den sylinderen som styres av bremsepedalen. Ved tokrets bremsesystem er det to kamre i sylinderen som styrer hver sin hydraliske krets, for eksempel et par av hjulbremsesylindre. Det er flere måter å konstruere tokrets bremsesystem på. En metode er at det ene kamret i hovedsylinderen er i forbindelse med bremsesylinderen på høyre forhjul og venstre bakhjul, og det andre kamret settes i forbindelse med venstre forhjul og høyre bakhjul. Et annet system har doble kamre i bremsesylindrene på framhjulene, slik at utfall i en krets kun gir bremsetap i det ene bakhjulet, men at bremseeffekten på begge framhjul er intakt. Bremsevæskebeholderen i et tokrets bremsesystem har en vertikal skillevegg i nederste del i beholderen. Normal fylling av beholderen er endel over øvre kant av skilleveggen. Lekkasje i den ene kretsen kan tømme bremsevæsken øverst i beholderen og på ene siden av skilleveggen. Det vil likevel være noe bremsevæske igjen som reserve for den andre bremsekretsen. Diamantina (elv). Diamantina er ei elv i Queensland i Australia. Den er rundt 900 kilometer lang, og har et nedslagsfelt på 157 000 km². Elva har utspring i Swords Range, rundt 70 km sørvest for Kynuna, og renner først mot øst, og deretter i sørvestlig retning. Fra Goyder's Lagoon endrer den navn til Warburton, som i vannrike år munner ut i den nordlige delen av Eyresjøen. Elva fikk navnet av William Landsborough i 1866, som kalte den opp etter Diamantina Roma, kona til Queenslands første guvernør, Sir George Ferguson Bowen. Liste over Bilderberg-konferansenes deltakere. Liste over Bilderberg-konferansenes deltakere er en liste over fremtredende personer som har deltatt på en eller flere av Bilderberg-gruppens konferanser. Listen er ikke komplett, og den inkluderer både nålevende og avdøde personer. Hvem som har deltatt de siste få årene er godt dokumentert av aktivister, men er mer mangelfull lengre tilbake i tid og fraværende mellom 1955-1956 og 1959-1962. Norske deltakere. Minst 82 nordmenn har deltatt på konferansene, hvorav seks kvinner (halvparten partiledere). Vanligvis er det mellom to og fire norske deltakere om gangen. Det største antall nordmenn som har vært med samtidig er 11. Det var i 1982 da konferansen ble holdt i Norge på Rica Park Hotel i Sandefjord og er også eneste gangen det er kjent at en sittende norsk statsminister (Kåre Willoch) har deltatt. Med mindre annet er spesifisert er stillingen som er oppgitt i parantes den personen hadde på det tidspunktet de deltok på konferansen. Mange av deltakerne har hatt en rekke andre innflytelsesrike verv både før og etter. Tidligere og nåværende medlemmer av Bilderbergs styringskomite er uthevet med fet skrift. Ukjente personer. Personer oppført med norsk nasjonalitet i deltakerregistrene men som ikke har noen biografi i leksikon. Mahisasaka. Mahīśāsakāḥ, også kalt Āvantaka-vādinaḥ, var en av de 18 eller 20 skolene i den tidligere buddhismen. Theravāda-skolens nedtegnelser forteller at Mahīśāsakāḥ-skolen oppstod under det første skismet i buddhismens historie i India. "Sarvāstivāda" er ifølge deres fremstilling en utløper fra Mahīśāsakāḥ. "Sarvāstivāda"-skolens egne nedtegnelser hevder derimot at Mahīśāsakāḥ var en avlegger av "Sarvāstivāda". Det samme hevder mahāyāna-tekster som er bevart på kinesisk. Det er derfor alminnelig akseptert at skolens opprinnelse går tilbake til uenighetene under det andre buddhistiske konsil. Navnet Mahīśāsakāḥ sies å ha blitt oppkalt etter en regent med pali-navnet "Mahiṃsāsaka" (sanskrit: "Āvantaka", tibetansk: "Sa ston pa'i sde", kinesisk: 不可棄, pinyin: "Bùkěqì Bù") som «omvendte sitt land» eller folk, og «renset sitt land». Mellom slutten av det andre århundre f.Kr. og begynnelsen av det første århundre f.Kr. oppstod "Dharmaguptaka" som en avlegger av Mahīśāsakāḥ. Det evige nå. Skolens idéer hadde likheter med "Mahāsāṅghika". Den benektet at fenomenene (dharmaene) eksisterer i fortid og fremtid. Det eneste som eksisterte var nåtiden. Tiden som sådan er en illusjon. Av samme årsak avviste skolen både læren om tingenes tomhet ("shunyata") og den tradisjonelle buddhistiske læren om mangelen på et selv ("anatman"). I prajñāpāramitā-litteraturen sies det at tingene og fenomenene er «tomme» for «egen eksistens» ("svābhava"), fordi de er relative og ikke absolutt virkelige. På samme måten benektes et «permanent» selv i et univers der ingenting er stabilt, men i en evig forandring. Ifølge "prajñāpāramitā" er tingenes forgjengelighet selve årsaken til lidelsen, som er den første av de fire edle sannheter. Ifølge Mahīśāsakāḥ var «tomheten», mangelen på et permanent selv – og dermed også selve lidelsen, fraværende i nåtiden. Nåtiden er det eneste som eksisterer; den hadde ifølge skolen absolutt eksistens. Denne erkjennelsen er det springende punktet i lidelsens opphør, og den skulle ifølge Mahīśāsakāḥ inntreffe plutselig, og ikke gradvis. Mahīśāsakāḥ er ikke Zen. Likevel har en japansk Zen-lærer fra kamakuraperioden forklart tidens ikke-eksistens, i overensstemmelse med Mahīśāsakāḥ. I likhet med mahīśāsakāḥ, legger Zen vekt på at oppvåkningen skjer plutselig, og ikke trinnvis. Mahīśāsakāḥ representerte en av de de 10 ontologiske synspunkter innenfor indisk og kinesisk buddhisme. I Kina ble skolen også kalt «den doktrinære retning som hevder at amsaskrita-dharmaene er uten fortid og fremtid.» Skolens kloster-regler. Mahīśāsaka er en av de få tidligere buddhistiske skolene, hvor de nedskrevne kloster-reglene (vinaya) er bevart for ettertiden. I året 413 ble teksten bragt til Det østlige Jin-dynastiet av Faxian. Mellom årene 423 og 434 ble den oversatt til kinesisk av Buddhajīva og Dàoshēng. Oversettelsen ble fullført ved Longguangsi, og bestod av 30 bokruller. Teksten har to rekonstruerte sanskrit-navn: "Mahīśāsaka-vinaya" og "Pañcavargika-vinaya" (Vinaya i fem kategorier). Dens kinesiske tittel er 彌沙塞部和醯五分律 (pinyin: "Míshāsāibù héxì wǔfēnlǜ", Wade-Giles: "Mi-sha-sai-pu ho-hsi wu-fen-lü", koreansk: 미사색부화혜오분율, hangul: "Misasaekbu hwahye obunyul", McCune-Reischauer: "Misasaekpu hwahye obunyul", japansk: "Mishsokubu wake gobunritsu", katakana: ミシャソクブワケゴブンリツ). Mahīśāsaka vinaya i fem kategorier (sammendrag). Den kinesiske buddhistiske kanon inneholder også et sammendrag av teksten under tittelen «Mahīśāsaka vinaya i fem kategorier (eller deler)» (kinesisk: 彌沙塞五分戒本, pinyin: "Míshāsāi wŭfēn jièbĕn", Wade-Giles: "Mi sha se wu fen chieh pen", koreansk: 미사새오분계본). Denne lille teksten, i en bokrull, ble oversatt av Buddhajīva i Yáng Dōu (楊都) i året 423 eller 424 (mellom det første og det andre året av Jĭng píng (景平) under dynastiet Liú sòng 劉宋) Mahīśāsakakarman. En annen vinaya-tekst med den rekonstruerte sanskrit-tittelen "Mahīśāsakakarman", er bevart i to oversettelser til kinesisk. Den første oversettelsen, i en bokrull, ble foretatt av Míng huī i året 522 (det tredje året av Pŭ Tōng (普通) under Liáng dynastiet) ved klosteret Jiàn chū sì (建初寺). Dens kinesiske tittel er 五分比丘尼戒本 (pinyin: "wŭfēn bĭqiūní jièběn", Wade-Giles: "Wu fen pi ch'iu ni chieh pen", koreansk: 오분비구니계본). Den andre oversettelsen, også i en bokrull, ble foretatt av Ài Tóng i året 705 eller 706 (kinesisk: 彌沙塞羯磨本, pinyin: Míshāsāi jié móběn, Wade-Giles: "Mi sha se chieh mo pen", koreansk: 미사새갈마본). South Park (sesong 1). Cartman Gets an Anal Probe. Dette var den første offisielle South Park-episoden, den ble animert for hånd av South Park-skaperne Trey Parker og Matt Stone. I episoden blir vi introdusert for mange av seriens hovedpersoner, først og fremst Eric Cartman, Kyle Broflovski, Kenny McCormick og Stan Marsh. I de første minuttene blir vi i tillegg introdusert for Kyles lillebror Ike Broflovski og Chef. Handling. Episoden handler om at romvesner kommer til South Park. De gir Cartman en analundersøkelse, kidnapper Ike og vrenger kuer. Med Chefs hjelp prøver Kyle å få tilbake lillebroren sin fra romvesnene. Uten å røpe for mye kan det også sies at denne episoden ga opphav til uttrykket "Oh my God! They killed Kenny!" Weight Gain 4000. Dette er episode 2 av tv-serien South Park. I denne episoden blir Eric Cartman bodybuilder. Handling. Cartman vinner en konkurranse med en skoleoppgave. Han skal motta en pris fra Kathie Lee Gifford. Man får vite at Kathie Lee vant over Mr. Garrison i et talentshow da de var unge. Mens Cartman blir tykkere og tykkere av å spise Weight Gain 4000, planlegger Mr. Garrison sin hevn mot Kathie Lee. Volcano. Dette er episode 3 av tv-serien South Park. I denne episoden blir guttene med Stan Marshs onkel Jimbo og Jimbos venn Ned på jakt. Handling. Stan, Kyle, Cartman og Kenny blir med Stans onkel Jimbo på jakt. Jimbo skyter hensynsløst alle slags dyr, og selv om dyrene ikke angriper i hele tatt, gjentar han: «Look up, it's coming right for us!». Han forklarer guttene at på grunn av demokratenes lover om jakt, må man alltid si det før man skyter. Men Stan har ikke lyst til å skyte uskyldige dyr, så Jimbo blir sint, mens Cartman later som han er i Vietnam. Midt oppi det hele våkner en vulkan, og Jimbo og guttene får et stort problem. An Elephant Makes Love to a Pig. Dette er den 5. episoden av tv-serien South Park. I denne episoden prøver guttene å få elefanten til Kyle og grisen til Cartman til å lage barn. Handling. Guttene prøver å få Kyles nye elefant og Cartmans gris til å lage et dyr som ingen har sett før, så de kan vinne skolens naturforskningskonkurranse. Stan har imidlertid et problem med at søsteren hans, Shelly, slår ham hele tiden, og foreldrene tror ikke på ham. Pinkeye. Pinkeye er en Halloween-episode. Kenny blir truffet av en satellitt, dør og blir brakt til Hell Past Hospital. Han får saus i blodet og blir til en zombie. Kenny smitter alle unntatt Stan, Cartman og Kyle. Dermed er det opp til dem å redde South Park. Starvin' Marvin. Dette er episode 9 av tv-serien South Park. I denne episoden adopterer guttene en etiopisk gutt de kaller Starvin' Marvin. Handling. Guttene ser en reklame på tv og bestiller en klokke, men adopterer i stedet en utsultet etiopisk gutt de døper Starvin' Marvin. Samtidig har genforskeren Dr. Alphonse Mephisto ved et uhell sluppet løs en flokk mutantkalkuner som ødelegger høsttakkefesten i byen. Secret Service dukker imidlertid opp, men sender Cartman tilbake til Etiopia istedenfor Marvin. Starvin' Marvin dukker også opp i episoden Starvin' Marvin in Space. Mr. Hankey the Christmas Poo. Dette er episode 10 av tv-serien South Park. Denne episoden introduserer Mr. Hankey. Dette er den første av sju juleepisoder. Handling. Det er jul i South Park, men Kyle Broflovski er lei seg fordi jøder ikke feirer jul. Så får han besøk av Mr. Hankey the Christmas Poo, som hopper rundt på badet hans og griser det til. Når foreldrene til Kyle kommer er Mr. Hankey imidlertid bare en bæsj igjen, og alle tror Kyle er gal. Imens driver de andre og organiserer et julespill på skolen. Tom's Rhinoplasty. Dette er episode 11 av tv-serien South Park. I denne episoden får Mr. Garrison en plastisk operasjon. Natasha Henstridge spiller Mr. Garrisons vikar. Handling. Mr. Garrison har fått en ny nese som får ham til å se ut som David Hasselhoff. Med sitt nye dametekke slutter han som lærer. Med Mr. Garrison borte får elevene en vikar som alle guttene blir forelsket i, og det gjør Stan Marshs kjæreste Wendy Testaburger sjalu. Mens Mr. Garrison prøver å venne seg til den nye nesa, prøver Wendy å kvitte seg med vikaren. Mecha Streisand. Dette er episode 12 av tv-serien South Park. Den gjør narr av Barbara Streisand. Andre kjente personer i episoden var Leonard Maltin, Sidney Poitier og Robert Smith, som spilte seg selv. Handling. Under en arkeologisk utgraving finner Cartman en mystisk trekant som han kaster fra seg, men når Kyle plukker den opp istedet vil Cartman plutselig ha den igjen. Dagen etter kommer Barbara Streisand, som har fått høre om trekanten og vil ha den, men får den ikke. Derfor kidnapper hun guttene og torturerer dem til å gi den til henne. Med en annen trekant hun har fra før, forvandles hun nå til Mecha Streisand og drar for å ødelegge South Park. South Park (sesong 2). Ike's Wee Wee. Dette er episode 17 av tv-serienSouth Park. Denne episoden tar opp temaer som omskjæring, adopsjon og narkotikamisbruk. I denne episoden får man vite at Ike Broflovski egentlig er adoptert og kommer fra Canada. Når Mr. Mackey skal lære elevene om narkotika, sender han rundt en klump med marihuana, som forsvinner på mystisk vis. Dette fører til at han får sparken, og han begynner å drikke og går fort over på sterkere saker. Imens skal Kyle Broflovskis lillebror Ike bli omskåret. Guttene, som ikke vet hva en omskjæring er, tror de skal kappe av Ikes tissetass, og sender ham til Nebraska. City on the Edge of Forever (Flashbacks). Dette er episode 20 av tv-serien South Park. Denne episoden viser klipp fra tidligere episoder med en liten vri. Handling. Skolebussen kræsjer og blir hengende halvveis utfor et stup. Barna tør ikke gå ut og snakker om ting som har skjedd tidligere, men noe er litt annerledes... Summer Sucks. Dette er episode 21 av tv-serien South Park. I denne episoden kommer sommeren til South Park, men fyrverkeri har blitt forbudt. Handling. Det er den uka i året hvor sommeren kommer til South Park, men på grunn av en ulykke i North Park er alt fyrverkeri forbudt unntatt "snakes". Dette ødelegger sommeren for guttene og også byens 4. juli-feiring. Siden alt annet fyrverkeri er forbudt, blir en enorm "snake" laget til feiringen. Uheldigvis lar den seg ikke stoppe etter å ha blitt tent, og raser gjennom USA og ødelegger alt på sin vei. South Park (sesong 5). Scott Tenorman Must Die. Cartman kjøper kjønnshår av 8. klassingen Scott Tenorman for 10 dollar. Cartman finner ut at han er blitt lurt, og vil ha tilbake pengene, men Scott vil ikke gi ham dem. Cartmanland. Cartman får 1 000 000 dollar i arv etter sin bestemor, og bestemmer seg for å kjøpe en fornøyelsespark der bare han kan komme inn. South Park (sesong 12). The China Probrem. Dette er episode 175 av tv-serien South Park. Denne episoden tar opp OL i Kina og voldtekten av Indiana Jones. Cartman mener kineserne planlegger å ta over USA og overbeviser Butters til å hjelpe seg med å finne ut hva kinesernes plan er. I mellomtiden prøver Kyle Broflovski å komme over voldtekten av en nær venn av dem. I diverse flashbacks får man se hvordan George Lucas og Steven Spielberg voldtok Indiana Jones i Kingdom of the Crystal Skull. De oppsøker statsadvokatens kontor for å få gjennom en sak mot Spielberg og Lucas. Aksel Andersen. var en norsk fløytist, i sin tid regnet som landets ledende. Han var solofløytist i Oslo Filharmoniske Orkester 1919-26. Hans kone Dagny Andersen spilte harpe i samme orkester. Han spilte tidligere i Nationaltheatrets orkester under kapellmester Johan Halvorsen. Videre var han aktiv som pedagog. Blant hans elever er Hans Stenseth og Ørnulf Gulbransen og komponisten Arvid Kleven. Oslo Blåsekvintett. Brynjar Hoff obo, Per Øien fløyte, Ivar Olsen horn, Harald Bergersen klarinett og Arild Plau fagott og kapellmester De debuterte i Universitetets Aula Kvintetten urfremførte Johan Kvandals I 1972 hadde Eckehard Pintl tatt over oboen midlertidig, og Frøydis Ree Wekre (dengang Hauge) tatt over hornet. Der var lite aktivitet etter 1980. Ole Enger. Ole Enger (født 14. mars 1948) er en norsk konsernsjef. Han ble i april 2009 ansatt som administrerende direktør i Renewable Energy Corporation (REC). Enger ble uteksaminert som cand.scient. ved Norges Landbrukshøyskole i 1971. Senere har han tatt økonomistudier ved Norges Handelshøyskole, studier i «executive management» ved IMDE business school i Sveits og franskstudier i Lausanne. Fra 1971 til 1986 var han ansatt i Nordsilmel, fra 1983 som administrerende direktør. Han hadde deretter flere lederstillinger i Norsk Hydro fra 1986 til 1991. Han overtok som viseadministrerende direktør i Elkem i 1991, og innehadde stillingen som adm. direktør i samme selskap fra 1992 til 2006. Fra 2006 var han konserndirektør for spesialmaterialer i Orkla og adm. direktør for forretningsenheten Sapa. Han innehar en rekke styreverv i norske bedrifter. Seniorrådgiver. Seniorrådgiver er en stillingsbetegnelse som brukes både i statsbyråkratiet i flere land og innen private organisasjoner. Seniorrådgiver i den norske staten. I Norge har seniorrådgiver stillingskode 1364 i statens stillingsregulativ med lønnsplan 90.500. I den norske staten brukes stillingskoden som seniorrådgiver for stillinger med krav om høy kompetanse og med arbeidsoppgaver av særlig krevende karakter. I en del tilfeller er det også etter hvert vanlig at stillingen representerer en alternativ karrierevei til tradisjonelle lederstillinger. Seniorrådgiverstillingen har ofte en friere organisasjonstilknytning og stor grad av selvstendighet i arbeidsform og oppgaveportefølje. Normalt vil det kreves spesialkompetanse på høyt nivå og minimum hovedfag eller tilsvarende for å kvalifisere for stillingen. Alternativt vil en grad på lavere nivå og spesialkompetanse oppnådd gjennom flere års relevant erfaring også kunne kvalifisere. Lønnsvilkårene for seniorrådgivere er gode. Datakrimutvalget. Datakrimutvalget utredet i perioden 2002-2007 tiltak for å oppdatere lovgivningen knyttet til datakriminalitet. Utvalget ble nedsatt av Regjeringen 11. januar 2002, og det har levert to delutredninger. Sorenskriver Knut Rønning ledet utvalget. For øvrig bestod utvalget av advokat Birthe Taraldseth, statsadvokat Jenny Sellæg, forsker Svein Willassen, rådgiver Christian With/seniorrådgiver Hanne P. Gulbrandsen og underdirektør Christina Christensen. South Park (sesong 9). Best Friends Forever. Episode 129 av tv-serien South Park. Denne episoden tar opp hvorvidt det er riktig å holde folk i live med maskiner. Episoden vant en Emmy-pris. Handling. Kenny McCormick får tak i den første PSPen i South Park og spiller "Heaven vs. Hell" døgnet rundt. Idet han runder spillet går han over en vei, og blir påkjørt av en bil, men i motsetning til de fleste andre ganger han har dødd er han ikke helt død denne gangen. Han blir holdt i live med maskiner. Det viser seg etterhvert at Kenny ble påkjørt av en grunn, PSPen er nemlig laget av Gud for å finne ut hvem som er verdig til å lede himmelens hær. Kenny er deres "Keanu Reeves" som skal redde dem fra Helvetes styrker. Men ved hjelp av maskinene vender Kenny tilbake til live og forsvinner fra himmelen. På jorda er debatten igang om hvorvidt Kenny skal holdes i live eller ikke, med Cartman, som vil arve Kennys PSP på den ene siden og Kyle Broflovski og Stan Marsh på den andre siden. Englene blir derfor sendt til jorda for å skru av maskinene og redde himmelen. The Death of Eric Cartman. Dette er episode 131 av tv-serien South Park. I denne episoden tror Eric Cartman han er død. Handling. Etter å ha gjort noe helt utilgivelig, bestemmer guttene seg for å ignorere Cartman. Cartman skjønner ikke hva som skjer, men når han kommer hjem og hører moren ha seksuelt samkvem med en reparatør og mistolker det som gråt, tror han han er død. Fortvilet går han rundt til han møter Butters, som ikke er med på å ignorere ham. Han overbeviser Butters om at han er død og sammen drar de rundt for å gjøre opp for alt det gale Cartman har gjort. Marjorine. Dette er episode 134 av tv-serien South Park. I denne episoden prøver guttene å få tak i jentenes spå. Handling. Episoden starter med at Cartman har samlet alle guttene i kjelleren sin for å fortelle dem om jentenes nye maskin som kan se inn i fremtiden. De iverksetter en plan for å få tak i denne fantastiske maskinen, som involverer at Butters later som han dreper seg selv og kler seg ut som "den nye jenta", Marjorine. Storhornet (Stranda). Storhornet er en fjelltopp i Strandadalen i Stranda kommune på Sunnmøre. Fjellet er 1309 moh. Toppen har svært god utsikt, blant annet mot Storfjorden og Stranda, samt mot de kjente fjelltoppene Slogen, Brekketindane og Smørskredtindane. Pengehusholdning. Pengehusholdning er et økonomisk prinsipp som innebærer at man bruker penger til å handle med. Begrepet må forstås på bakgrunn av overgangen fra naturalhusholdning, som innebærer selvforsyning og byttehandel som hovedprinsipper. I Norge markerte den industrielle revolusjon i siste halvdel av 1800-tallet overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning. Kristian Hattestad. Kristian Hattestad (født 20. februar 1878 i Fåberg, død 8. september 1960) var en norsk politiker og avholdsmann. Han var ordfører i Øymark kommune fra 1935 til 1940. Anne (f. 1918 – d. 1996) Ole (f. 1923 – d. 2008) Tollev (f. 1925 – d. 2011) Alf (f. 1930 – d. 1989). Kristian Hattestad virket som lærer på Ørje frem til han gikk av for aldersgrensen. Han hadde en rekke tillitsverv i kommunen og i frivillige organisasjoner. Hattestad var også organist i Øymark kirke. Datakriminalitet. Datakriminalitet kan regnes som kriminalitet som er rettet mot data og datasystemer, og kriminalitet hvor datautstyr benyttes som verktøy for å begå handlingen. Begrepet «datakriminalitet» har ingen rettslig betydning i norsk rett. Regjeringen har flere ganger fått utredet hvordan lovverket bør endres for å hindre datakriminalitet. Straffelovrådet avgav i 1985 utredningen Datakriminalitet (NOU 1985:32). Datakrimutvalget leverte to utredninger på 2000-tallet. Selv om det er et ideal å gjøre bestemmelser teknologinøytrale, finnes det noen straffebestemmelser som særskilt rammer datakriminalitet. Eksempler er straffelovens § 145 annet ledd (adgang til data), § 145 b (spredning av passord m.v.) og § 270 annet ledd (databedrageri). Terje Fjærn. Terje Fjærn (født 25. august 1942) er en norsk orkesterleder. Hans foreldre var aktive i Frelsesarmeen, og det var der han fikk sin første musikkopplæring. Etter studier ved Musikkonservatoriet i Oslo og jobb i Braathens SAFE ledet han det Kjell Karlsen-eide orkester Bent Sølves inntil 1968, da han med noen av musikerne startet T. F. Orkester. Dette inkluderte jazzstorheter som Carl Magnus Neumann, Ole Jacob Hansen, Magne Henriksen og Knut Riisnæs. Selv spilte han bass, og vokalistene var Gro Anita Schønn og Solfrid Heier. Senere vikarierte Toril Støa og Benny Borg. Orkesteret kompet flere av landets popartister, og det ble derfor en rekke topp-plasseringer. Han virket endel for NRK blant annet som dirigent for Bobbysocks ved Eurovision Song Contest 1985, og var kapellmester for Dag Frøland og hans Chat Noir og Chateau Neuf frem til 1989. Sangkvartetten Fire fyrer, inspirert av Four Freshmen, bestod av Kristian Lindeman, Terje Fjærn, Johan Bergli og Dag Eriksen. South Park (sesong 6). Free Hat. Dette er episode 88 av tv-serien South Park. Denne episoden tar opp kampen mot restaurering av filmer, og den siste delen av episoden er en parodi på Raiders of the Lost Ark. Trey Parker og Matt Stone angrep Steven Spielberg og George Lucas igjen i 2008 som hevn for den elendige Kingdom of the Crystal Skull. Guttene skal se Imperiet slår tilbake på kino, men oppdager at det er en restaurert versjon av den klassiske filmen. De forlater skuffet kinoen og bestemmer seg for å stifte en organisasjon som skal kjempe mot endring av filmer. De henger opp lapper om sitt første møte, hvor Cartman skriver på: "Free hat" (oversettelse: gratis hatt/løslat Hat). På møtet dukker det opp en folkemengde som vil løslate Hat McCullough, en fiktiv spedbarnsmorder. Guttene ender opp med å måtte redde Raiders of the Lost Ark fra den onde Steven Spielberg og hans medhjelper George Lucas alene. Red Sleigh Down. Dette er episode 96 av tv-serien South Park. Dette er den 5. juleepisoden. Tittelen er en parodi på Black Hawk Down. Kenny McCormick dukker opp igjen på slutten av episoden. Når han blir spurt hvor han har vært svarer han bare: "I was just standing over there." Når Cartman ser at han ikke akkurat har vært snill gutt hele året, bestemmer han seg for å ta i skikkelig rett før jul. Etter å ha fått høre at de ikke feirer jul i Irak, drar han sammen med Mr. Hankey, Kyle Broflovski og Stan Marsh til Nordpolen for å få Nissen til å spre juleglede der nede. Nissen drar, men blir skutt ned over Bagdad. Sammen med Mr. Hankey må guttene oppsøke Jesus, og sammen drar de for å redde Nissen fra terroristene, Jesus blir drept av en terrorist fra Irak. Samtidig prøver Jimmy Vulmer å synge The Twelve Days of Christmas. KUKA Roboter. KUKA Roboter er en verdensledende produsent av Industriroboter. Kuka Roboter Gmbh har over 20 datterselskaper over hele verden, for det meste salgs- og servicekontorer bl.a. i USA, Mexico, Brasil, Japan, China, Korea, Taiwan, og India samt nesten alle europeiske land. Firmanavnet KUKA er en forkortelse for Keller und Knappich Augsburg. Kuka er også et registrert varemerke for industriroboter og andre produkter fra firmaet. Selskapet ble etablert i 1898, men i 1995 ble det delt opp i KUKA Roboter GmbH og KUKA Schweißanlagen GmbH (nå KUKA Systems GmbH). Hovedkvarteret befinner seg i Augsburg. Selskapet er en del av KUKA AG (tidligere IWKA Group). I 1973 bygget KUKA verdens første industrielle robot med seks elektromekanisk drevne akser, kjent som Famulus. Fram til 2006 har KUKA Roboter GmbH, datterselskapene inkludert, installert ca 80 000 roboter og har en ledende posisjon på verdensmarkedet innen industriroboter. KUKA industriroboter blir brukt spesielt for materialbehandling, håndtering, lasting og lossing av maskineri, pall-ing, spot sveising og skjermet gasssveising i en rekke bransjer – fra bil- og metallindustrien, til matproduksjon og kunstoffnæringer. KUKA industriroboter blir brukt i produksjonen hos GM, Chrysler, Ford, Porsche, BMW, Audi, Mercedes-Benz, Volkswagen, Ferrari, Harley-Davidson, Boeing, Siemens, IKEA, Swarovski, Wal-Mart, Nestlé, Budweiser, BSN Medical så vel som Coca-Cola og andre virksomheter. Systeminformasjon. Robotene er utstyrt med et kontrollpanel med integrert 6D mus og en skjermoppløsning på 640 x 480 piksler, på denne skjermen styrer og beveger man apparatet, samt lagrer posisjoner (TouchUp), bearbeider moduler, funksjoner, eller behandler datalister. Håndtering av nye rutiner og operasjoner av aksene må bli bekreftet med en bryter som befinner seg på baksiden av kontrollpanelet (KUKAControlPanel (KCP)), denne fungerer også som en panikk-funksjon. Tilkoblingen til kontrolleren er gjennom et VGA-grensesnitt og en CAN-buss. I styringsskapet befinner det seg en Industri-PC som kommuniserer med robotsystemet over et MFC-kort. Styresignalene blir overført mellom roboten og styringsmaskinen med en såkalt DSE-RDW forbindelse. Disse DSE-kortene befinner seg i styringskapet, mens RDW-Kortene befinner seg i Robotsokkelen. Styringen til de eldre KRC1 ble levert med Windows 95, som kjørte på en VxWorksbasert software. Til eksterne enheter tilhører en CD-ROM og en diskettstasjon, samt en valgfri port for Ethernet, PROFIBUS, Interbus, DeviceNet, eller ASI. Den aktuelle KRC2 blir levert Windows XP. Til eksterne enheter inkluderes en CD-ROM-stasjon og USB-porter, en Ethernet-port og valgfritt grensesnitt for PROFIBUS, Interbus, DeviceNet eller PROFInet. Fabrikkfargene som de fleste robotene blir levert med er oransje (RAL 2003) og svart. Eksempler ved bruk av KUKA Roboter. KUKA industriroboter har blitt brukt i en rekke Hollywoodfilmer. I James Bond filmen Die Another Day ble roboter brukt da de skjøt «ispalass»-scenen på Island. Halle Berry ble da filmatisk truet av automatiske roboter med farlige laserstråler. Denne scenen er regnet som en hyllest til filmen Goldfinger hvor laser ble brukt første gang. I filmen The Da Vinci Code overrekker en KUKA robot Tom Hanks en kontainer med kryptex i banken. KUKA roboter finnes også i filmen til Lara Croft Tomb Raider: The Cradle of Life (2003) og i Thunderbirds (2005). KUKA tilbyr også en versjon til bruk i fornøyelsesparker, kalt Robocoaster. Samtrafikk. Samtrafikk (engelsk: "Interconnection") er teleselskapenes trafikk seg imellom, og er nødvendig for at telekunder skal kunne ringe til kunder hos andre teleleverandører. Samtrafikk betegner normalt teletrafikk "mellom" nett, f.eks mellom Telenors og BaneTeles nett i Norge. I land som praktiserer adgang til mobilnett for konkurrerende videreselger eller virtuell operatør, vil samtrafikk også omfatte trafikk mellom teleselskaper i "samme" nett. I noen land er prisene på samtrafikken regulert, i andre land tillates det at prisene settes gjennom kommersiell forhandling og kan variere mellom de ulike teleselskapene i grossistmarkedet for samtrafikk. Ofte må teleselskap med sterk markedsposisjon tilby samtrafikk til enten kostnadsorienterte grossistpriser («kost-pluss»), eller til grossistpriser tilsvarende sluttbrukerpris minus normalavkastning («pris-minus»). Samtrafikk er en helt nødvendig forutsetning for konkurranse i telemarkedet – uten samtrafikk vil ikke kunder hos ulike teleselskap kunne kommunisere. Det er derfor i de fleste teleselskaps interesse å forhandle fram avtaler om samtrafikk, fordi tjenestene fra et nettverksøkonomisk perspektiv blir verdiløse uten samtrafikk. Uten samtrafikk ville kundene samlet seg rundt en teleleverandør. EU har vært en pådriver for regulert, lovpålagt plikt til å oppnå samtrafikk. I USA var det fra 1990-tallet ikke pålagt samtrafikk, og mange abonnenter hadde store problemer med å ringe mellom delstater. De er en utbredt oppfatning at dette på mobilområdet var en av årsakene til at dette markedet utviklet seg langsommere i USA enn Europa. Typer av samtrafikk. Det grensesnittet hvor signalet for tale eller data overføres fra et teleselskap og over til et annet, kalles "samtrafikkpunktet". Siden man generelt kan anta at to teleselskaper sender like mye trafikk til hverandre i begge retninger (hvert selskap har like mye inngående som utgående trafikk), har det av praktiske årsaker blitt vanlig å oppkreve betaling bare ved terminering, og ikke ved originering. Det er også mulig å fjerne samtrafikkbetalingen fullstendig, og la hvert teleselskap ta betalt for tellerskritt fra sine kunder med trafikkstrømmene som en innbakt kostnad – såkalt «Bill-and-keep»-regulering. Dersom hvert selskaps samtrafikkpriser var helt like, ville samtrafikkbetaling bare blitt et unødvendig bytte av penger, gitt at hvert selskap har like mye inngående som utgående trafikk. Men mange land tillater ulike samtrafikkpriser for ulike selskap, eksempelvis ved å la små selskap og utfordrere ta høyere pris og dermed motta en netto pengeoverføring fra sine konkurrenter, for å sikre at nykommeren vokser og man oppnår konkurranse i markedet. Regulering av samtrafikk. Hvert teleselskap har et reelt monopol på samtrafikken i sitt nett eller sin kundegruppe, fordi kunden til enhver tid bare kan sende eller motta signalene hos sin leverandør. Derfor er samtrafikk et område av telereguleringen hvor normalt "alle" tilbyderne blir regulert, uavhengig av deres størrelse. I mange EU-land, og i Norge, tas det betalt for samtrafikk mellom teleselskapene, og det er regulert retningslinjer for i hvilken grad selskapene kan ta ulike samtrafikkpriser. Målet er bærekraftig konkurranse med like samtrafikkpriser hvor ingen «subsidieres» av sine konkurrenter – i Norge ble derfor tilbydernes samtrafikkpriser for fasttelefoni harmonisert fra 2006, mens samtrafikkprisene for mobiltelefoni skal harmoniseres skrittvis og fullføres etter 2010. Pvg m/42. Pansarvärnsgevär modell 1942 (Pvg m/42) er en svensk anti-panservognrifle. Den ble designet av Hugo Abrahamsson & Harald Jentzen og approbert av det svenske forsvar i 1942. Produksjonen foregikk hos Karl Gustafs Stads Gevärsfaktori. 3 219 våpen ble bestilt, 1 000 ble levert før andre verdenskrig var over i 1945. Våpenet var en enkeltskudds rifle med boltmekanisme, kamret for ammunisjon i kaliber 20 x 108 mm. South Park (sesong 3). Starvin' Marvin in Space. Dette er episode 44 av tv-serien South Park. Starvin' Marvin vender tilbake i denne episoden som parodierer Sally Struthers og Pat Robertson. Sally Struthers fremstilles i denne episoden som Jabba the Hutt fra Jediridderen vender tilbake. Et romskip fra planeten Marklar lander utenfor landsbyen til Starvin' Marvin. Før marklaren rekker å ta kontakt blir han spist av løver. Dagen etter finner Marvin romskipet og begynner å fly rundt på jorda. Amerikanske agenter prøver å få tak i ham og tar derfor kontakt med Stan Marsh, Kyle Broflovski, Eric Cartman og Kenny McCormick siden Marvin bodde hos dem i Starvin' Marvin. De innrømmer til slutt at Marvin kan ha tatt romskipet. Agentene drar nå for å samarbeide med Sally Struthers, mens Starvin' Marvin plukker opp guttene. De reiser til Marklar ved et uhell, og skjønner at dette er et paradis for Marvins stamme. Men de må slippe unna misjonærene ledet av søster Hollis og Pat Robertson, som vil kristne dem, og de har snart en større og mektigere fiende etter seg. Buick Riviera. Buick Riviera er en stor personbil som ble produsert av Buick i en lang rekke modellvarianter fra 1963 til 1999. Det ble i alt produsert 1 127 261 eksemplarer av bilen. Modellen "Buick Riviera GS", som ble produsert fra 1965 til 1975, regnes som en av de klassiske "muskelbilene". Buick tok igjen navnet Riviera i bruk da de på Shanghai Motor Show i 2006 viste frem en konseptbil kalt 2007 Riviera. Dolibarr. Dolibarr ERP/CRM er en fri programpakke utgitt med åpen kildekode for små og mellomstore bedrifter, organisasjoner og konsulenter. Programmet har en rekke funksjoner for Enterprise resource planning (ERP), kunderelasjonshåndtering (CRM) og andre aktiviteter. Funksjoner. Dolibarr består av en rekke moduler som kan slås av og på, og som gjør det mulig og bare bruke de funksjonene man trenger. Programmet er fri programvare og gis ut under lisensen GNU General Public License 2.0. Ettersom det er en nettapplikasjon kan systemet brukes overalt hvor det finnes tilgang til internett. Dolibarr har de viktigste funksjonene et godt system for ERP/CRM bør ha, bortsett fra regnskapsføring. Programmet er i høy grad modulbasert, og er enkelt å bruke på tross av alle funksjoner/moduler som er tilgjengelig. Her er en oppsummering av de viktigste funksjonene i Dolibarr Arkitektur. Dolibarr er skrevet i PHP. Programmet bruker MySQL database. Dolibarr kjører på en rekke webhotell og servere. Det virker med alle PHP konfigurasjoner (som beskrevet ovenfor) og trenger ingen ekstra PHP moduler. Historikk. Dolibarr ble startet fra bunnen av av Rodolphe Quiedeville, lagret under CVS, hostet av Savannah i april 2002. Jean-Louis Bergamo, et annet medlem av April, startet organisasjonsmodulen. Versjon 1.0 ble sluppet i september 2003. I juli 2008 overlot Rodolphe prosjektledelsen til bidragsyteren Laurent Destailleur (som også står bak andre populære prosjekter basert på åpen kildekode AWStats). Oversettelser. Dolibarr finnes på dansk, engelsk, flamsk finsk, fransk, italiensk, katalansk, nederlandsk, norsk (bokmål), polsk, portugisisk, rumensk, russisk, spansk og tysk. A-Moe. A-Moe er et bubblegumdance-band fra Trondheim som består av to personer, Natalia Davadi og Alex «The Wolf» Moe. De har utgitt singelen "«Mom is Home»" (2003), og de har utgitt albumet "Beauty and the Beast" (2005). De har også utgitt albumet "Bagpipe". Bandnavnet spiller på eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe, da låtene de lager er inspirert av eventyr. På singelen «Mom is Home» er refrenget en sample fra musikalfilmen "The Rock 'n Roll Wolf" (norsk: "Med Grimm og Gru") fra 1976. En annen singel av A-Moe, «Little Red Riding Hood», er inspirert av eventyret "Rødhette og ulven". 14K-triaden. 14K-triaden (kinesisk: 十四K, eller "14 karat") ble i 1990-årene anslått å være den aller største kinesiske triade i verden. Den ble dannet mot slutten av den kinesiske borgerkrig av tidligere tilhengere av Kuomintang; folk som var på flukt fra det kinesiske kommunistpartis fremrykkende partihær. Den antas (2009) å ha over 10 000 medlemmer i Folkerepublikken Kina, Macao, Taiwan, Australia, Canada, USA, i mange EU-land, Russland, Filippinene og Japan. I 1997 fant det sted en rekke angrep knyttet til triaden, og de kostet 14 mennesker livet. Angrepene skyldtes at de to mindre kinesiske triader "Soi Fong" og "Water Room" gikk inn for å bryte 14Ks dominans. Det påfølgende år drepte et formodet lokalt 14K-medlem en portugisisk fengselsbetjent og såret en annet på en gatekafé i Macao. I 1999 dømte en portugisisk domstol 14K-lederen Wan Kuok-koi (også kjent som «Brukket tann»-Koi) til 15 års fengsel etter å ha kjent ham skyldig i en rekke lovbrudd. Hans 14K-bande ble anklaget for «drive-by shooting», bilbombeangrep og andre attentater. Syv andre anklagede fikk lavere straffer. Ifølge forfatteren Berndt Georg Thamm skal det bestå økonomiske bånd mellom 14K og det kinesiske hemmelige politi. Kg m/40. Kulsprutegevär m/1940 var et svensk lett maskingevær fra 1940. Våpenet ble designet av Hans Lauf på Magdeburg Maschinenfabrik AG i Tyskland. Mekanismen er lik som på 39. Våpenet ble produsert av Svenska Automatvapen AB (SAV), og alle delene ble laget på diverse fabrikker i Stockholmsområdet. Den bruker samme våpenmagasin som 21 og 37, med innføring på venstre side. Våpenet ble fort upopulært i det svenske militære, og ble overført til heimevernet, som heller ikke likte det. Kort tid etter andre verdenskrig ble den byttet ut med det 20 år eldre Kg m/21. Ca 5000 eksemplarer ble laget. Varianter. En lik variant ble designet i Tyskland hos bremsefabrikanten Knorr-Bremse som Hans Lauf senere begynte å arbeide hos. Den ble produsert i et begrenset antall hos Waffenfabrik Steyr under navnet MG 35/36, og ble levert til Waffen-SS. Den primitive Rite av Memphis-Misraim. Den primitive Rite av Memphis-Misraim er et høygradsystem innenfor frimureriet, som ble etablert i 1889. Systemet oppstod som en sammenslåing av de to tidligere høygrads-systemene "Riten av Misraïm" og "Riten av Memphis". Systemet anser menn og kvinner som likeverdige. Begge kjønn blir tatt opp som medlemmer, og riten er derfor en irregulær retning innen frimureriet. Den primitive rite av Misraïm. Denne riten ble grunnlagt i Venezia i 1805, og bestod av et komplekst system med 90 grader. På denne tiden søkte man etter frimureriets opprinnelse i de egyptiske mysterier. James Andersons verk "The Constitutions of the Free-Masons" (1725) og "De gamle plikter" hadde gitt støtet til en legende om at forløperne til det moderne frimureriet deltok i byggingen av de egyptiske pyramidene. Viktige impulser for denne riten var "Det egyptiske frimureri", som ble grunnlagt i 1775 av Alessandro Cagliostro. Ordenen aksepterte både kvinner og menn som medlemmer. Mellom 1767 og 1775 hevdet Cagliostro å ha oppdaget det såkalte "Arcana Arcanorum" i London, et manuskript som skildret en serie egyptiske ritualer, og på dette grunnlag opprettet Cagliostro et rituelt system bestående av tre grader. I 1788 innviet han Sir Knight Luigi d’Aquino, som var bror til stormesteren av frimureriet i Napoli, i systemet. Ordenen bredte seg raskt i Milano, Genova og Napoli. Mellom 1803 og 1805 ble brødrene Joseph Marc og Michél Bédarride innviet i systemet, og i 1805 grunnla de Riten av Misraïm. Etterhvert betraktet de seg som etterfølgere av tempelridderordenen og rosenkorsordenen. På grunn av sine anti-klerikale og republikanske tendenser, vakte de interesse hos medlemmer av Jakobinerklubben og Carbonariene. Dette førte til at ordenen ble forbudt i 1817, og frem til 1881 opplevde ordenen en medlemsflukt. I begynnelsen av 1800-tallet ble ordenen introdusert i Frankrike, og i 1817 sendte den en søknad til Den franske Storlogen "Grand Orient" om å bli anerkjent som en legitim grein av frimureritet. Søknaden ble avslått, delvis fordi ordenens egyptiske opprinnelse ikke var blitt bevist, og delvis fordi 68 av ordenens 90 grader allerede eksisterte og ble praktisert av andre høygradssystemer som var underlagt "Grand Orient". Marc Bedarride publiserte i 1835 en beskrivelse av ordenens legende i to bind. Myten om dens egyptiske opprinnelse var omstridt, og frimureren Robert Macoy som var en sentral skikkelse i "Order of the Eastern Star" og "Order of Aramanth", beskrev i 1871 ordenslegenden som "«en ren romanfortelling, fylt med barnsligheter»". Selv om man benekter ritualenes egyptiske opprinnelse, er de likevel interessante som dybdepsykologiske og symbolske fremstillinger av temaene død og oppstandelse, som går igjen innenfor alle retninger av frimureriet. Det mytologiske temaet er guden Osiris, som drepes og parteres av Typhon; døden, oppstandelsen og overvinnelsen av døden, representert ved Osiris, og gudinnen Isis som setter sammen igjen delene av den drepte guden. Høygradene var inndelt i fire kategorier – symbolske, filosofiske, mystiske og kabbalistiske, som igjen var inndelt 17 klasser. William Longespée, 3. jarl av Salisbury. William Longespée, "jure uxoris 3. jarl av Salisbury" (ca 1176 – 7. mars 1226) var en engelsk adelsmann som hovedsakelig huskes for at han kommanderte de engelske styrkene ved slaget ved Damme og for å ha forblitt lojal til kong Johan av England. Sønn av kongen. Han var en sønn utenfor ekteskap til kong Henrik II av England. Hans mor var ukjent i mange år inntil oppdagelsen av et charter av William som nevner "«Comitissa Ida, mater mea»" – «Grevinne Ida, min mor». Denne Ida ble deretter identifisert som hustru av Roger Bigod, 2. jarl av Norfolk. Kong Henrik II anerkjente William sin sønn og ga ham "æren", det vil si landgodset, av Appleby, Lincolnshire i 1188. Ti år senere lot hans halvbror, kong Rikard I av England, bli gift med en mektig arving, Ela, grevinne av Salisbury i hennes egen rett, og datter av William av Salisbury, 2. jarl av Salisbury. I kongens tjeneste. I løpet av regimet til kong Johan var William ved hoffet ved flere betydningsfulle seremonielle anledninger, og holdt flere offisielle stillinger: sheriff av Wiltshire, løytnant av Gascogne, konstabel av Dover og bestyrer av Cinque Ports, og senere bestyrer av Welsh Marches (grenseområdene mot Wales). Han var også kommandant ved kongens walisiske og irske hærtokt i 1210–1212. Kongen skjenket ham også "æren" av Eye i Suffolk. I 1213 ledet William en stor flåte til Flandern hvor han erobret eller ødela en stor del av en fransk invasjonsflåte som lå oppankret ved eller i nærheten av Damme. Dette forhindret invasjonstrusselen, men ikke striden mellom England og Frankrike. I 1214 ble han sendt ut for å hjelpe Otto IV av Det tysk-romerske rike, en engelsk alliert, som invaderte Frankrike. William kommanderte høyre ving på den hæren som gikk på et katastrofalt nederlag i slaget ved Bouvines. William Longespée selv ble tatt til fange. Opprøret mot kongen. Ved den tiden han kom seg tilbake til England var opprøret kokende blant adelen. William var en av de få som forble lojal til kong Johan. I borgerkrigen som ble utløst i året etter at "Magna Carta" ble signert var William en av lederne av kongens hær i sør. Etter at den franske prinsen Ludvig, den senere kong Ludvig VIII, gikk i land i England som en alliert av opprørerne gikk William Longespée over på hans side. Antagelig mente han at Johans sak var tapt. Etter at kong Johan var død og Ludvig hadde forlatt England støttet William, sammen med mange andre adelsmenn, saken til Johans unge sønn, nå kong Henrik III av England. Han holdt en innflytelsesrik posisjon i regjeringen mens kongen var mindreårig og kjempet i Gascogne for å sikre den gjenværende delen av de engelske besittelsene på kontinentet. Død ved forgiftning? Hans skip hadde nær gått tapt i en storm på veg tilbake til England i 1225 og han tilbrakte en del måneder i tilflukt i et kloster på den franske øya Île de Ré som ligger i nærheten av La Rochelle. Da han til slutt kom tilbake til England døde han kort tid etter i sin festning Salisbury Castle. Krønikeskriveren Roger av Wendover har påstått at han ble forgiftet av Hubert de Burgh, jarl av Kent, og justiciar av England og Irland, og en av de mest innflytelsesrike menn i England under regimene til Johan og Henrik III. Han ble gravlagt i Salisbury-katedralen i Salisbury, Wiltshire, England. William Longespees grav ble åpnet i 1791. Merkelig nok ble et velbevarte lik av en rotte, som hadde spor av arsenikk funnet på innsiden av skallen hans. Rotten er i dag utstilt i en kasse på Salisbury and South Wiltshire Museum. South Park (sesong 11). Fantastic Easter Special. Dette er episode 158 av tv-serien South Park. Denne episoden parodierer Da Vinci-koden og tuller med Vatikanet, paven og Jesus. Handling. Stan stiller spørsmål ved påsken og hva forbindelsen mellom Jesus' død og gjenoppståelse og egg og harer er. På vei hjem oppdager han at flere og flere utkledde påskeharer følger etter ham, han løper hjem og oppdager at faren Randy er et medlem av The Hare Club for Men. Randy tar Stan med til "The Hare Club for Men", men den blir angrepet av ninjaer og Randy blir kidnappet med resten av harene. Før han blir tatt gir Randy Stan haren "Snowball" og sier han må beskytte den. Stan må sammen med Kyle finne ut sannheten om påsken og paven. Night of the Living Homeless. Dette er episode 160 av tv-serien South Park. Denne episoden tar opp tiggere. Tittelen er en parodi på den klassiske zombie-filmen Night of the Living Dead. Handling. South Park oversvømmes av tiggere i en morsom zombie-parodi. Mens folk søker tilflukt fra uteliggerne som strømmer til byen, prøver guttene å finne ut hvorfor alle tiggerne har dukket opp i South Park. More Crap. Dette er episode 162 av tv-serien South Park. I denne episoden gjør de narr av verdenskjente Bono. Handling. Etter tre uker med forstoppelse, gir Randy Marsh slipp på den største driten han har sett. Han viser den til venner på baren, og de overbeviser ham om at han må kontakte Guinness og se om han har rekorden. Noen professorer fra European Fecal Standards and Measurements i Zürich (Sveits) reiser til South Park for å sjekke størrelsen, og de konkluderer med at den er den største driten i verden. Det blir holdt en stor parade og feiring ved prisutdelingen. Men under seremonien kommer Bono, som hadde den tidligere rekorden, og viser et bilde av driten sin på storskjerm. Den er enda større enn Randys. Randy gir opp, men vennene hans overbeviser ham om å prøve igjen. Yang Fuqing. Yang Fuqing (kinesisk: 楊輔清, født i Meizhou i provinsen Guangdong i Kina, selvmord 1874 i Kina) var en opprørsleder under de midtre og sene faser av Taipingopprøret mot Qing-dynastiet. Yang Fuqing stiftet en kinesisk kriminell bande i Los Angeles i California i 1866. I 1858 beseiret Yang Fuqing Wei June, som overgav seg til Qing-regjeringen, og okkuperte Chizhou for Taiping. I 1864 endte Taipingopprøret i nederlag i Nanjing, og Yang flyktet til Amerika fra Shanghai på et skip. Yang vendte tilbake til Kina og ble arrestert under beleiringen av Fuzhou i 1874. Han sluttet seg senere til Green Standard Army og organiserte en anti-Qing-spionasjegruppe. Den ble etterhvert avslørt av oberst Wei June og brigadegeneral Ma Zongher. South Park (sesong 13). The Coon. Dette er episode 183 av tv-serien South Park. Denne episoden parodierer filmer som Watchmen og Christopher Nolans Batman-filmer. Handling. Eric Cartman har, inspirert av de ovennevnte filmene, begynt å kle seg ut som "The Coon", og patruljerer South Park om natta. Han utretter ikke mye og er en plage for politiet. Så kommer en ny superhelt på banen, kalt Mysterion. Cartman prøver nå å finne ut hvem Mysterion er. Det blir avslørt på slutten av episoden, men Mysterion viser bare ansiktet sitt og siden alle barne-ansikt i South Park ser like ut etterlater det mysteriet uløst. Margaritaville. Dette er episode 184 av tv-serien South Park. Denne episoden tar for seg finanskrisa. Handling. South Park rammes av finanskrisa, men Randy Marsh oppfordrer alle til å spare penger til finanskrisa går over, alle begynner derfor å kle seg i lakentogaer. Kyle Broflovski skjønner imidlertid hvordan de kan redde økonomien, og samler etter hvert en gruppe tilhørere omtrent som disipler. Det hele utspiller seg veldig likt påskeevangeliet. I mellomtiden prøver Stan Marsh å returnere en Margaritaville margarita-mikser. Fishsticks. Dette er episode 186 av tv-serien South Park. Denne episoden gjør narr av rapperen Kanye West. Jimmy kommer på en vits som blir kjent over hele landet, men Cartman, som var på besøk, tar halve æren og gjennom episoden innbiller han seg at det var han som kom på vitsen alene. Når Kanye West blir utsatt for vitsen på et talkshow, skjønner han den ikke, og tar den bokstavelig. Han bruker mye tid på å prøve å forstå vitsen, før han oppdager en ny side ved seg selv. "Do you like to put fishsticks in your mouth?" "What are you, a gay fish?" Pinewood Derby. Dette er episode 187 av tv-serien South Park. I denne episoden deltar Stan i et "Pinewood Derby", et løp for lekebiler. I denne episoden blir det sagt at jorda får besøk av romvesener for første gang, til tross for at romvesener har dukket opp i mange andre episoder, bl.a.: Cartman Gets An Anal Probe, Starvin' Marvin In Space, The Biggest Douche In The Universe og Cancelled. Randy og Stan har jobbet lenge med Pinewood Derby-bilen sin. Så oppdager Stan at faren har brukt en ureglementert del i bilen. Når bilen blir brukt i derbyet, oppnår den warp-speed. Dette fører til at en rom-raner tar jorda som gissel. Fatbeard. Episode 188 av den amerikanske serien South Park. Denne episoden tok opp piratene i Somalia. Handling. Cartman har alltid drømt om å bli en pirat og ser nå sjansen til å leve det frie sjørøver-livet i Somalia. Når han legger fram idèen for de andre guttene, blir han oppmuntret til å dra av Kyle Broflovski, som har et håp om at Cartman kommer til å få seg selv drept. Cartman får etterhvert med seg Butters, Ike Broflovski, Clyde og Kevin. Sammen reiser de til Somalia utkledd som sjørøvere. De blir først tatt som gisler av piratene, men når en fransk båt kjøper dem fri, tar de over båten deres og drar tilbake til piratene igjen. Backyard Babies. Backyard Babies er et svensk rockeband. De feiret i 20-års jubileum i 2009. Bandet har hatt en rekke konserter, og har gitt ut flere plater. Spicheren. Spicheren er et område (sannsynlig 2–3 hundre tusen kvadratmeter i størrelse) som tidligere var inngjerdet og en del av forsvarets område på Gimlemoen i Kristiansand i Vest-Agder. Gimlemoen var en militærleir hvor Hæren hadde befalsskole for infanteriet og i en periode krigsskole. Spicheren var et utmarksområde med åpent lende mellom Gimle gård og Oddernes kirke. Gimlemoen var i området mellom Spicheren og boligområdet Gimlevang. I dag er Universitetet i Agder på stedet militærleira var. Spicheren ble brukt av forsvaret og ble også brukt sivilt til spesielle formål. Skiskole og arrangementer på Sankthansaftener var blant de sivile arrangementene på stedet tidligere. Området hørte til Oddernes kommune frem til kommunen ble innlemmet i Kristiansand i 1965. Fra ca. 1970 er området gradvis tatt i bruk til sivile formål. Kristiansand Katedralskole og Kristiansand Handelsskole var de første som fikk ny plassering der. Gimlehallen er en stor treningshall på Spicheren som brukes til messer, konserter og andre arrangementer i tillegg til idretten. Etterhvert er området etter 1970 også tatt i bruk til andre formål med nye bygninger, og i dag er det svømmehall, butikk og annen næringsaktivitet på stedet. Navnet. Spicheren har sitt navn etter den franske kommunen Spicheren som ligger i Moselle i Lorraine-regionen. Den var åsted for et voldsomt slag mellom franske og tyske styrker den 6. august 1870 (under den fransk-prøyssiske krig) hvor det 2. franske korps under general Frossard måtte trekke seg tilbake. På fransk side mistet 249 offiserer og 3 829 underoffiserer og soldater livet, på prøyssisk side 223 offiserer og 4 648 soldater. Dermed åpnet veien seg for de prøyssiske styrkene via Metz til Paris. Mens Gimlemoen var militært øvingsområde og hadde underoffisersskole (fra 1890-tallet), var Spicheren åsted for undervisning og trening, og slaget ved Spicheren var en del av datidens pensum for militært befal og offiserer. Blandingsdemokrati. Et blandingsdemokrati, også kalt deltakerdemokrati eller deliberativt demokrati, er en demokratisk styreform som er dels representativt, men der folket har mange muligheter til direkte politisk innflytelse utenfor valgene til de representative organene. Dette kan blant annet omfatte initiativrett og direkte innflytelse i offentlig budsjettering. Cheng Zhengkui. Cheng Zhengkui (kinesisk: 程正揆; pinyin: "Chéng Zhèngkuí", Wade-Giles: "Ch'eng Cheng-k'ui", kalt "Ruibp", født ca. 1604 i Xiaogan i provinsen Hubei i Kina, død 1670) var en kinesisk dikter og maler som spesialiserte seg på landskapsmaleri. Han virket under Qing-dynastiet (1644–1912). Cheng gikk i skole hos Dong Qichang og samarbeidet med Kun Can. Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1931). "Dr. Jekyll and Mr. Hyde" er en amerikansk skrekkfilm fra 1931 regissert av Rouben Mamoulian. Hovedrollen spilles av Fredric March. Filmen er basert på Robert Louis Stevensons roman med samme tittel, som er historien om en mann som når han tar en bestemt drikk han har blandet, forandres fra en snill og saktmodig vitenskapsmann til en ubehøvlet og gal drapsmann. Den regnes som en klassisk skrekkfilm. Handlingen foregår i London på 1800-tallet. Plot. Filmen forteller historien om Dr. Jekyll (Fredric March), en snill doktor som eksperimenterer med medisiner fordi han er sikker på at det i alle menn finnes impulser til både godt og vondt. Dr. Jekyll utvikler en drikk som slipper løs den onde sida i seg, og da blir han drankeren og kvinnejegeren Mr. Hyde. Jekyll blir fort hekta på drikken og mister kontrollen over den voldelige og ustabile Mr. Hyde. Ma Yuan. Ma Yuan (kinesisk: 马远; pinyin: "Mǎ Yuǎn", født 1160–1165 i Qiantang i Kina, død 1225) var en innflytelsesrik kinesisk maler hvis arbeider, sammen med Xia Guis malerkunst, utgjør grunnlaget for skoleretningen Ma-Xia innen kinesisk malerkunst. Ma Yuan malte av og til blomster, men han er best kjent for landskaper. Hans lyriske og romantiske stil dannet modell for mange senere malere. Han var en mester innen genren "«etthjørne»"komposisjoner, i den grad at han fikk tilnavnet «Etthjørne-Ma». Denne genren innen landskapsmaleriet kjennetegnes av asymmetriske komposisjoner som er delt diagonalt, med det meste av motivet utspringende fra ett hjørne. Hans mest kjente verk er "«Gående på en fjellsti om våren»". Litteratur. Lærd med tjener på terrasse. Coliseum Alfonso Pérez. Coliseum Alfonso Pérez er et fotballstadion i Getafe, sør for Madrid. Dette er hjemmebanen til La Liga-laget Getafe CF. Anlegget ble åpnet i 1998, og er oppkalt etter Alfonso Pérez. Realpolitikk. Realpolitikk er politikk og som i motsetning til idépolitikk søker å nå sine overordnede mål gjennom kompromisser basert på praktiske betraktninger og overveielser av makt i motsetning til idealer, moral og prinsipper. Hvis man som politiker har en realpolitisk eller pragmatisk tilgang til politikk vil det altså si at man er innstilt på at man ikke kan få igjennom alle sine synspunkter, men at man som ledd av et kompromiss må gi avkall på noe, på samme måte som de øvrige partier innenfor kompromisset. Realpolitikk brukes i større grad innenfor diplomatiet og utenrikspolitikken, hvor en stat som bruker realpolitikk gjerne er ensidig opptatt av egne nasjonale maktpolitiske interesser, og dyrker disse på en effektiv og hensynsløs måte. Det motsatte av realpolitikk er moralpolitikk eller ideologisk politikk, hvor den amerikanske presidenten Jimmy Carter er regnet som dens fremste talsmann. Den tyske rikskansleren Otto von Bismarck ord fra 1867 om politikk, «det muliges kunst», uttrykker kort og klart hva realpolitikken innebærer. Foregangsmenn innenfor realpolitikk er blant andre Niccolò Machiavelli, Armand-Jean du Plessis de Richelieu, Klemens von Metternich og Otto von Bismarck. I nyere tid har den amerikanske sikkerhetsrådgiveren og utenriksministeren Henry Kissinger blitt sett på som en talsmann for realpolitikk. Wang Xizhi. Wang Xizhi (kinesisk: 王羲之, pinyin: "Wáng Xīzhī", Wade-Giles: "Wang Hsi-chih"; født 303 i Linyi i provinsen Shandong i Kina, død 361) var en kinesisk kalligraf, av mange ansett som den fremste noensinne. Man var en mester i alle kalligrafiske stiler, men er best kjent for sin "xingshu" skrivestil. Wang Xizhi selv gikk først i lære hos sin far, og senere hos den berømte kalligrafen Wei Shuo (kalt "Fru Wei"). Ingen av hans originalverker er bevart, men derimot finnes flere kopier som kan anses å ligge originalet svært nær. Han tilbragte størstedelen av av sitt produktive liv i dagens Shaoxing i Zhejiang, og fikk sju barn som alle vokste opp til å bli store kalligrafer. Den mest kjente av dem var den yngste sønnen, Wang Xianzhi. Wangs i dag mest kjente verk er "Forord til dikter skapt ved Orkidépaviljongen." "Forord til dikter skapt ved Orkidépaviljongen" Wang Xianzhi. thumb Wang Xianzhi (kinesisk: 王獻之, pinyin: "Wáng Xiànzhī"; født 344 i Shaoxing i Kina; død 386) var en av Kinas mest betydelige kalligrafer. Han var syvende og yngste sønn til den berømte kalligrafen Wang Xizhi. Under Tang-dynastiet ble de ansett som på samme høye nivå. Eksterne lenker. Wang Xianzhi Wang Xianzhi Wang Xianzhi Ian Fairweather. Ian Fairweather (født 29. september 1891, død 20. mai 1974) var en britiskfødt australsk maler. Han ble født i Skottland i 1891 og flyttet til Melbourne i februar 1934. Han er ansett som en av de viktigste australske malerne noensinne. Han var kjent for kombinere vestlige og asiatiske elementer i sitt arbeid. Alfonso Pérez. Alfonso Pérez Muñoz (født 26. september 1972 i Getafe) er en tidligere spansk fotballspiller som spilte spiss. Klubbkarriere. I 1990 gjorde Alfonso sin profesjonelle debut med Real Madrid, uten at han greide å score. De første årene ble han satt i skyggen av Emilio Butragueño og Iván Zamorano, og kom som oftest inn i kamper som innbytter. I 1994/95 hjalp han Real Madrid med å vinne La Liga, hans første og eneste seriemesterskap som spiller. Samme sommeren, signerte Alfonso for Real Betis. I sin andre sesong i klubben scorte han hele 25 mål som førte til en historisk klubbrekord. Ingen hadde tidligere scoret flere mål i en sesong i klubbens historie, som det Alfonso gjorde denne sesongen. Sammen med Pier ble de et fryktet spisspar, og gjorde over 60 seriemål til sammen i perioden 1995-1997. Midtveis i sesongen 2000-01 signerte han for FC Barcelona, men hadde en vanskelig tid på Camp Nou. Med kun to scoringer i sin debutsesong, ble han lånt ut til Olympique de Marseille i januar 2002 hvor han nok en gang mislyktes. Han returnerte til sin gamle klubb Betis, som signerte han permanent på slutten av 2002-03 sesongen. Etter ytterligere to sesonger, hvor han slet med skader og dårlig form, la Alfonso fotballskoene på hylla og pensjonerte seg fra fotball etter kontraktslutt i juni 2005. Internasjonal karriere. Alfonso spilte 28 landskamper for, og scorte 11 mål. Hans debut kom mot, den 9. september 1992. Det mest kjente av alle landslagsmålene er målet mot Serbia og Montenegro under Euro 2000. Spania lå under 3-2, og måtte ha en seier for å kvalifisere seg videre fra gruppen, på s bekostning. På overtid fikk Spania straffe, som ble satt i mål av Gaizka Mendieta. Med sekunder igjen scorte Alfonso på et spektulært volleyskudd, og Spania gikk videre i mesterskapet. Han spilte alle kampene under EM i 1996, og spilte to kamper under VM i 1998. Alfonso var også med i troppen som vant gull under Sommer-OL 1992. Greåker fort. __NOTOC__ En av skyttergalleriene ved Greåker fort Greåker fort ligger dominerende til på en skarp kolle over Greåker sentrum i tidligere Tune kommune, nå sammenslått med Sarpsborg kommune. Greåker batteri 1903. Allerede under usikkerheten rundt unionssituasjonen ble det i årene 1902-03 anlagt et batteri på kollen. Batteriet var delvis nedsprengt i fjell med plass for fire 10,5 cm feltkanoner fra Posisjonsartilleriet. Mellom standplassene var det innredet fem dekningsgroper med ammunisjonsnisjer i brystvernet. Oppgradert til fort 1908. Etter Karlstadforliket ble flere av de mer østlig liggende befestinger langs Haldenvassdraget demolert. Befestningene på Greåker fikk større betydning og ble kraftig utvidet med innsprengte mannskapsrom og to 12 cm Schneider tårnkanoner nedsprengt på toppen. Disse hadde en skuddvidde på ca 11 000 m. Rundt kanten av kollen mot Greåker og flere steder mot øst ble det anlagt overbygde geværgallerier for infanteri til nærforsvar. Det ble anlagt lyskasterstilling, forlegningsrom, ammunisjonsrom og kjøkken. Fra vest ligger en dyp skjæring inn i kollen med porter inn til de innsprengte underjordiske mannskapsrom og magasiner og med innvendige trapper opp til kanonene i sine stålkupler. Hele anlegget var omgitt av en bred piggtrådsperring. Anlegget stod klart som fort i 1908. Fortet ble stilt i reserve i 1933. Trefningen ved Greåker fort. Under invasjonen i 1940 ble fortet bemannet med 85 mann. Tyske styrker kom fra Solli, langs Visterflo, frem til Rolvsøysund bro den 13. april. Det kom til kamper som varte i to timer. Det ble løsnet rundt 6000 skudd fra fortet, før fortet måtte overgi seg. Motstanden skal ha vært heller svak på grunn av dårlig vedlikeholdt utstyr og manglende trening. Omtrent 28 tyske soldater ble drept under kampene og et stort antall ble såret. To norske soldater ble nær truffet og ukjent antall sivile ble såret. I dag. Etter krigen ble området brukt som lager og møteplass ved mobilisering. Det ble nedlagt tidlig på 1990-tallet. I dag er fortet gjenmurt og fredet og ligger blant privatboliger. Skytset er i dag fjernet. Xu Wei. Xu Wei, trykk fra år 1600 Et av Xu Weis verker Xu Wei (kinesisk: 徐渭; pinyin: "Xú Wèi", Wade-Giles: "Hsü Wei"; født 1521; død 1593) var en berømt kinesisk maler, dikter og dramatiker under Ming-dynastiet. Han virket i Shaoxing i Zhejiang. Skrifter. "Xu Wei ji". Zhonghua shuju 1983 Soraya Arnelas. Soraya Arnelas Rubiales (født 13. september 1982 i Valencia de Alcántara, Cáceres, Spania) er en spansk sanger. Hun er bedre kjent som Soraya. Soraya representerte Spania i Eurovision Song Contest 2009 med sangen La noche es para mi. Hjelmkollen fort. Trapp fra mannskapsbunker, opp til kanonstilling Utsikt fra Hjelmkollen fort, mot gamle og nye Svinesundbroene Hjelmkollen fort ligger like ved den gamle Svinesundsbroen i Halden kommune. Som en følge den usikre situasjonen på begynnelsen av 1900-tallet ble fortet anlagt i 1902-03 som et fremskutt fort mot Sverige. Fortet dekker innseilingen til Halden og det gamle fergestedet ved Svinesund – broen ble først bygget i 1946. Hjelmekollen var underlagt Fredriksten festning i Halden. Etter Karlstadforliket i 1905 ble kanonene fjernet og anlegget skulle demoleres. Anlegget er nå fredet og fortsatt eid av Forsvaret. En skiltet sti kan følges fra platået på østsiden av gamle Svinesundsbro. La noche es para mí. La noche es para mí ("Natten er for meg") er Spanias bidrag til Eurovision Song Contest 2009. Sangen er fremført av Soraya. Den er skrevet av Irini Michas, Dimitri Stassos, Jason Gill og Felipe Pedroso. Bakgrunn. I 2007 ble sangen skrevet som «Αυτά που ξέρεις» (Afta Pou Ksereis), skrevet på Gresk. Den ble tilbudt til Elena Paparizou, men hun ville ha pop/rock-temaer til hennes neste album. Den ble da tilbudt til Maro Lytra, men hun ville heller ikke ha den. Chrispa, en gresk sanger spekulerte om hun skulle ha den i den greske nasjonale finalen til Eurovision Song Contest. Men så ble sangen omskrevet til engelsk og spansk. Soraya vant med sangen i den spanske nasjonale finalen. Egon Bahr. Egon Karl-Heinz Bahr (født 18. mars 1922 i Treffurt i Thüringen) er en tysk politiker (SPD) og journalist. Han tilhørte den innerste kretsen rundt Willy Brandt på 1960– og 1970-tallet. Bahr var blant annet Vest-Tysklands representant ved forhandlingene med DDR, noe som skapte ulike tysk-tyske overenskomster. Bahr var for eksempel vesttysk representant ved undertegnelsen av "Grundlagenvertrag" i 1972. Egon Bahr var den som tilsammen med Brandt utformet SPDs Ostpolitik. Han har også deltatt aktivt i den tyske utenrikspolitikken. Biografi. Egon Bahr ville studere musikk i 1940, men ble nektet en studieplass på grunnlag av at han hadde en jødisk mormor. I stedet for musikk studerte Bahr til "Industriekaufmann", og i perioden 1944–1945 arbeidet han ved Rheinmetall-Borsig før han deretter begynte å arbeide som journalist i Berlin hos blant andre Berliner Zeitung. I perioden 1948 til 1950 arbeidet han som korrespondent for Tagesspiegel i Hamburg og Bonn. I 1956 ble Bahr medlem av SPD, og fire år senere i 1960 ble Bahr ansatt ved informasjonsavdelingen av Berlins daværende borgermester Willy Brandt. Brandt og Bahr ble siden politikerduoen som skapte det politiske begrepet Ostpolitik, hvor Vest-Tyskland nærmet seg Østblokken med DDR fra 1970-tallet og fremover. Bahr fulgte med Brandt da sistnevnte bestemte seg for å satse på en rikspolitisk karriere fra 1966. Etter dette arbeidet han ved det vesttyske utenriksdepartementet Auswärtiges Amt. I 1969 ble SPD nytt regjeringsparti etter den store koalisjonen, og Bahr kunne sammen med Brandt virkeliggjøre Ostpolitik. I 1970 ble det innledet forhandlinger med Sovjetunionen og DDR med Bahr som vesttysk representant. Bahr gjorde fremgang i denne rollen med Moskvaavtalen i 1970, Transitavtalen med DDR i 1971 og grunnlovsavtalen mellom Vest-Tyskland og DDR i 1972. Bahr ble i ettertid omtalt som «..ekstremt dyktig og sikker» av Henry Kissinger ved avtalen i 1971. Fra et utgangspunkt hvor Vest-Tyskland og DDR stod langt fra hverandre ved det første møtet i 1970, tok det bare to år før Bahr og Michael Kohl fra DDR skrev under på grunnlovsavtalen. I 1973 ble Bahr tildelt Bundesverdienstkreuz for sin og Brandts Ostpolitik, som hadde ledet til avspenning mellom vest og øst samtidig med at det hadde skjedd en tilnærming mot DDR. I perioden mellom 1972 til 1974 var han "Bundesminister für besondere Aufgaben", eller regjeringsmedlem med spesielle, men ikke faste oppgaver. Bahr virket som en av Willy Brandts nærmeste rådgivere, og stod han nærmest når det kom til spørsmål vedrørende østpolitikken. Da Brandt måtte gå av som kansler på grunn av Guillaume-skandalen var det ventet at også Bahr ble tvunget til å gå av, men Brandts etterfølger Helmut Schmidt utnevnte han istedet til minister for økonomisk samarbeid. Først etter valget i 1976 forlot han regjeringen. I 2002 ble Bahr valgt til Ehrenbürger der Stadt Berlin, eller æresborger av Berlin. I mars samme år ble han også tildelt Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Øysteinstul stasjon. Øysteinstul stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Sørlandsbanen, mellom Kongsberg og Hjuksebø. Stasjonen ligger øst for Notodden; 11 km unna langs vei (hvorav 4 km på skogsbilvei). Stasjonen ble bygget i 1920 da jernbanelinjen mellom Kongsberg og Hjuksebø ble tatt i bruk, og avbemannet i 1968. Etter at persontrafikken ble nedlagt 28. mai 1989 brukes stasjonen som fjernstyrt kryssningsspor. Stasjonen har et sidespor. På 1950- og 1960-tallet gikk det i helgene på vinterstid skitog hit fra Skien og Notodden. Enkelte helger kunne så mange som to tusen skiturister reise til stasjonen for å gå på ski i området. Vokterboligen på stasjonen er fredet i Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. South Park (sesong 10). The Return of Chef. Dette er episode 140 av tv-serien South Park. Denne episoden ble laget, først og fremst, for å kvitte seg med Chef på grunn av uenighetene med Isaac Hayes etter episoden Trapped In The Closet. Chef vender på slutten av episoden tilbake som en parodi på Darth Vader fra Star Wars, men har allikevel ikke vært med i serien siden. Hayes døde i 2008. Chef vender tilbake fra en lengre reise, men noe er annerledes med han. Etter hvert finner guttene ut at Chef har blitt pedofil. De gjør derfor alt de kan for å gjøre Chef normal igjen, men ingenting nytter. Mot slutten av episoden faller Chef ned i en kløft hvor han blir spist av ville dyr og dør. Manbearpig. Dette er episode 145 av tv-serien South Park. Denne episoden parodierer Al Gore. Episoden starter med at Al Gore skal holde et foredrag på South Park Elementary, det legges opp til at han skal snakke om global oppvarming, men istedet snakker han om manbearpig. Manbearpig er ifølge Gore en blanding av menneske, bjørn og gris. Gore prøver å rekruttere elever til å bli med i kampen mot manbearpig, men lykkes ikke. Stan synes imidlertid synd på Gore, og når de og de andre guttene drar for å lete etter manbearpig blir de fanget i en hule. Miss Teacher Bangs a Boy. Dette er episode 149 av tv-serien South Park. I denne episoden innleder Ike et forhold til læreren sin. Ike er forelsket i læreren sin og det viser seg at hun føler det samme for han. Kyle oppdager det, men når han prøver å anmelde det til politiet, blir de bare misunnelige på Ike. I mellomtiden har Cartman blitt gangvakt og terroriserer elevene. Hell on Earth 2006. Dette er episode 150 av tv-serien South Park. Denne episoden handler om Satans Halloweenfest. Det ble en del oppstuss om at Steve Irwin er med i episoden, siden han døde en måned før den ble sendt. Satan bestemmer seg for å holde tidenes halloweenfest, Hell on Earth 2006 i Los Angeles. I mellomtiden påkaller Butters Biggie Smalls gjennom et speil. Biggie får Butters til å ta han med tilbake til Satans halloweenfest som da er i full gang. Go God Go. Cartman orker ikke å vente på at Nintendo Wii kommer ut, så selv om det bare er tre uker til, bestemmer han seg for å fryse seg ned, slik at Butters skal finne ham igjen. Men et stort snøras gjør at Butters ikke husker hvor Cartman er, og dermed fryses Cartman ned i 500 år. Go God Go XII. Dette da fordi butters glemmer hvor han gravde cartman ned. Cartman prøver i framtiden og advare seg selv før han fryser seg ned. Quick. Quick er en hip hop dansegruppe. Gruppen ble etablert i 2007 og består av fem gutter. Gruppen ble kjent som vinnere av TV 2-programmet Norske Talenter (sesong 2). Bakgrunn. Gruppen ble staret av tvillingene Suleman og Bilal Malik sammen med barndomsvennen Nasir Sirikhan i 2007. I senere tid har gruppen utvidet seg til flere dansere, deriblant Kim Daniel Eriksen som var med i Norske Talenter 2009. Både tvillingene og Nasir starter sin dansekarriere på ungdomshuset X-Ray på Grünerløkka i Oslo. Der var de med dansegruppa Dancing Youth (Da-Yo) til de bestemte seg for å etablere egen gruppe. Da-Yo som regnes som et av norges føsrte Hip Hop dansegruppe har en egen showgruppe som heter Cre-8. Cre-8 var også med i Norske talenter, men måtte altså se seg slått av sine tidligere elever fra Quick. Sommeren 2008 vant to av gruppens medlemmer, tvillingene Suleman og Bilal Malik verdensmesterskapet i "hip hop duo" i Tyskland. Samme sommer vant dansegruppen Quick norgesmesterskapet i "hip hop show". Tre av gruppens medlemmer vant også Ungdommens kulturmønstring 2008. Fluetrompetfamilien. Fluetrompetfamilien (Sarraceniaceae) er en plantefamilie i ordenen Ericales som vokser opprinnelig i Nord-Amerika. Den omfatter 17 arter fordelt på 3 planteslekter. Alle arter i familien er insektetende. Arten fluetrompet "(Sarracenia purpurea)" finnes forvillet noen få steder i det sørlige Sverige. Fluetrompeten er en kjøtteter. Blomsten blir 6-7 cm i diameter og stilken blir 50-60 cm høy. I juni juli måneden er den purpurfarget og er gul i midten. Planten finnes også i det nordlige Europa. Planten vokser i myrer og liker direkte sollys. Den må alltid ha tilgang til vann ellers tørker den fort ut. Når den begynner å henge, betyr det at den har fått for lite sollys. Planten er oppkalt etter den franske legen og naturforskeren Michel Sarrazin (1659–1736). Den tåler opp til 35 varmegrader, og den må ikke være i et rom med mindre enn 5 varme grader. Planten kan omplantes hvert andre år. Og man må ikke omplante den vinterstid. Fluetrompeten må være enten i plast- eller keramikk- potter. Pottene må være 15-20 cm høye. Urchibchansk. Urchibchansk er urspråket til den chibchanske språkfamilien. Det ble snakka i det området som i dag er det sørøstlige Costa Rica og det vestlige Panama. Man tror at dette urspråket begynte å dele seg i to ulike greiner for mellom 4300 og 5000 år siden. Urchibchansk har blitt delvis rekonstruert av Adolfo Constenla Umaña og Dennis Holt på 1980-tallet. Det fonologiske systemet ser ut til å ha vært forholdsvis simpelt, med få fonemer. Konstituentrekkefølga var sannsynligvis subjekt–objekt–verbal. Verónica Salinas. Verónica Magdalena Salinas (født 1977) i Buenos Aires i Argentina er en norsk dramatiker og skuespiller med argentinsk bakgrunn. Bakgrunn. Salinas er utdannet skuespiller fra teaterhøyskolen "Escuela de Arte Dramático" i Buenos Aires. I tillegg har hun studert portugisisk ved Universitet i Buenos Aires og arbeidet som oversetter i Argentina. Fra Universitetet i Oslo har hun studert spansk og portugisisk litteratur. Fra 1998 arbeidet hun som frilanser med drama- og teaterarbeid i Buenos Aires. Norge. I Norge har hun blant annet vært med på forestillingen "Rips og Rabarbra på bondegård" (en barneforestilling) og vært medforfatter og skuespiller i "Til Noreg der kjærleik ventar", et samarbeidsprosjekt mellom Nordic Black Theatre, Noregs Ungdomslag, Mother Theatre og Det Norske Teatret. Stykket "Ident Og Idet" var én av tre vinnere av konkurransen "Nye Scenetekster". Det var Mangfoldsekretariatet og teatrene i Oslo som inviterte til dette under Mangfoldsåret 2008. Noregs Ungdomslag bestilte to monologer om fattigdom fra henne og disse vil bli presentert på Det Norske Teater under Amatørfestivalen 2009. Morfologisk typologi. Morfologisk typologi er i språktypologien en måte å klassifisere verdens språk etter den morfologiske strukturen. Den ble først utvikla av brødrene Friedrich von Schlegel og August von Schlegel. På den første skalaen deles språka inn i isolerende, syntetiske og polysyntetiske språk, og på den andre skalaen i agglutinerende og flekterende språk. Graden av syntese. Språk hvor hvert ord kun består av ett morfem, kalles isolerende (eller analytisk). Ingen språk er totalt analytisk, men kinesisk er det i svært høy grad. Språk som har ord som består av flere morfemer, kalles syntetiske. I den motsatte enden av skalaen i forhold til analytiske språk, befinner polysyntetiske språk seg, som er språk met et stort antall morfemer i hvert ord. Graden av fusjon. I et agglutinerende språk har hvert morfem vanligvis bare én grammatisk betydning. Et typisk eksempel er tyrkisk. I den andre enden er skalaen er flekterende språk, hvor hvert morfem har et stort antall betydninger. For analytiske språk er det irrelevant å bruke denne skalaen. Furry. Furry (fra engelsk "fur", som betyr "pels") er navnet på subkulturen (på engelsk kalt "furry fandom") for oppdikta antropomorfe dyreskapnader med menneskelige personligheter og eigenskaper, eller kan også brukes for å beskrive en tilhenger av denne. Noen døme på antropomorfe eigenskaper er menneskelig intelligens og andletsuttrykk, evna til å tale, gå på to bein og å bruke klær. Furry kan også referere til samfunnet av kunstnere, forfattere, rollespellere og tilhengere av antropomorfe dyr som samles på Internett og på messer. Noen regner også skikkelser som veksler mellom menneske og dyr som en del av sjangeren. Noen tilhengere regner også superhelter med dyrekrefter som interessant, da grunnideen er en blanding av dyre- og menneskeeigenskaper. Også figurer som Josie and the Pussycats er av interesse for skaren, sjøl om de bare har kostymer med dyreører og haler. Historie. I følge tilhengerskarehistorikeren Fred Patten oppstod furry-konseptet på en sciencefictionmesse i 1980 da ei tegning av en figur fra Albedo Anthropomorphics, laga av Steve Gallacci, leda til ordskifte om antropomorfe figurer i sciencefictionromaner. Dette førte til at det blei starta grupper for ordskifte som traff hverandre på sciencefiction- og tegneseriemesser. Patten definerte denne tilhengerskaren som «den organiserte anerkjennelsen og formidlings av kunst og prosa om «furryer», eller fiktive antropomorfe pattedyrfigurer. Begrepet «furry fandom» blei brukt i fanblad allerede i 1983, og i løpet av midten av 1990-åra hadde det blitt standardnavnet på sjangeren. Tilhengere av furry regner opphavet som mye tidligere, og viser ofte til fiktive verk som "Kimba the White Lion" fra 1965, romanen Flukten til Watership fra 1972 av Richard Adams (og filmen basert på boka fra 1978) og Disney-filmen Robin Hood som døme på dette. For å skille mellom disse figurene og alvorlig skildra dyrefigurer som Lassie eller Old Yeller blir tegneseriedyr ofte vist til som «funny animals». Dette begrepet har blitt brukt sia 1910-åra. I løpet av 1980-årene begynte furry-tilhengere å gi ut fanblader, noe som skapte ei mangslungen sosial gruppe som etter hvert begynte å planlegge og holde sosiale stevner. I 1987 var interessen stor nok til at den første furrymessa kunne bli holdt. I løpet av det neste tiåret ble Internett tilgjengelig for allmennheta og blei den mest populære måten for furry-tilhengere å sosialisere. Diskusjonsgruppa "alt.fan.furry" blei oppretta i november i 1990, og virtuelle miljøer som MUCKer blei også populære samleplasser på nettet hvor tilhengere kunne treffe hverandre og kommunisere. Tidligere har tilhengerskaren vært nokså mannsdominert, men med tiden har antallet kvinner i denne auka (da særlig blant kunstnere), og det er nå en rimelig jamn kjønnsfordeling i furry-kunstgalleriene. Inspirasjon. Bilderomaner (inkludert fabelprosa som science fiction og fantasy) og tegnefilmer med antropomorfe dyr blir ofte nevnt som den tidligste inspirasjonen for tilhengerskaren. Ei undersøking gjort i 2007 tydde på at en større del av dem som regner seg sjøl som furryer likte tegnefilmer «i stor grad» som barn sammenlikna med ei kontrollgruppe bestående av ikke-furries. Det var også flere som likte science fiction enn de utafor samfunnet. Aktiviteter. Det er etterspørsel etter mer stoff enn det som er tilgjengelig fra mainstream-utgivere, og denne etterspørselen blir møtt av andre tilhengere som lager et breit spekter av stoff på både amatør- og profesjonelt nivå. De fleste furryer tror at visuell kunst, konferanser, litteratur og nettsamfunn er viktig for subkulturen. Kunst og litteratur. Furry-kunstnere, forfattere og utgivere lager store mengder tegninger, malerier, fortellinger, tegneseriebøker, fanblad, handdokker og småpressebøker, samt skulpturer, tekstilkunst, skjønnlitteratur, musikk og fotografi. Mesteparten av den tilhengerskapte kunsten blir publisert gjennom uprofesjonell media, som personlige nettsider, men noe blir gitt ut i antologier, av Amateur press association eller i fanblad. En kan også finne furry-kunst på nettsider som er vigd fullstendig til slik kunst, mens en andre steder kan finne dette under begrepet «anthro». Det finnes mange tegneserier på nettet med antropomorfe dyr, laga av eller for furry-tilhengere. En slik tegneserie, "T.H.E. Fox", blei først publisert på CompuServe i 1986, flere år tidligere enn World Wide Web, mens en annen, "Kevin and Kell" av Bill Holbrook, har fått både en Web Cartoonist's Choice Award og en Ursa Major Award. Håndverk. Furryer med gode handverkferdigheter kan lage sine eigne tøydyr (kalt "plushies" på engelsk), samt forseggjorte kostymer kalt "pelsdrakter", ("fursuits" på engelsk), som de har på seg for moro skyld eller for å delta i parader, messer, maskerader, danser, eller innsamlingsaksjoner for veldedige formål (som underholdningsartister). Pelsdrakter spenner designmessig fra enkle konstruksjoner som likner idrettsmaskoter, til de som har mer avanserte funksjoner som inkluderer mekanismer for å røre på kjevene, sjølrørlige elektroniske deler, og andre funksjoner. Pelsdrakter varierer i pris fra 500 USD for maskotliknende design, til 10 000 USD for modeller som innlemmer sjølrørlige deler. Sjøl om 80 % av furryer ikke eier en full pelsdrakt, ofte med den høye prisen som begrunnelse, har de fleste av dem positive holdninger overfor pelsdraktbærere, eller folk som har på seg pelsdrakter, og samlingene de deltar på. Noen tilhengere bruker også delvise drakter bestående av bare hale og ører. Furry-tilhengere kan også drive med marionetter, og spiller ofte inn videoer og utfører direkteoppvisninger som "Rapid T. Rabbit and Friends" og "Funday PawPet Show", og lager tilbehør som ører og haler. Rollespell. Antropomorfe dyrefigurer laga av furry-tilhengere, kjent som "fursonaer", blir ofte nytta i rollespell i MUDer, på nettforumer eller på elektroniske postlister. Ei heil rekke arter har blitt brukt som grunnlag for fursonaer, men i følge ei undersøking foretatt i 2007 identifiserte 60 % seg med kjøttetere. Det lengstlevende furry-rollespellmiljøet på Internett heter "FurryMUCK", men dette har blitt stilt i skyggen av "Tapestries MUCK" som det største tekstrollespellet. Et anna populært sosialt spell blant furryer kalles "Furcadia", skapt av Dragon's Eye Productions. Det er også flere områder og miljø basert på furryer i den virtuelle verda Second Life. Et nettspellsamfunn kalt Skotos tilbyr for øyeblikket et rollespell kalt "Iron Claw Online", og Right Brain Games arbeider for tida med en MMORPG kalt "Antilia". Videre har Sparkplay Media gitt ut spellet Earth Eternal, som inneholder antropomorfe dyr som spillbare raser. Også spillene "EverQuest II", "Vanguard" og "World of Warcraft" omfatter antropomorfe dyr som spellbare figurer. Messer. Tilstrekkelig interesse og medlemskap har ført til etablering av flere furry-messer i Nord-Amerika og Europa. Verdens største furry-messe er "Anthrocon", som årlig blir arrangert i Pittsburg i juli. Det er anslått at den bidrar med omtrent 3 millioner USD til byens økonomi hvert år. Ei anna messe, "Further Confusion", blir holdt i januar i San Jose hvert år, og ligger tett opptil "Anthrocon" når det gjelder målestokk og deltakertall. I 2006 ble det holdt 19 konferanser rundt om i verden hvor deltakertallet til sammen var på over 9900 deltakere og det blei brakt inn mer enn 50 000 USD til veldedighet. Den første kjente furry-messa var "ConFurence", men denne holdes ikke lenger, og har i ettertid blitt erstatta av "Califur", ei anna furry-messe. Begge blei holdt i Sør-California. University of California, Davis-undersøkinga tyda på at omtrent 40 % av alle furryer har gått på minst éi furry-messe. Nettsteder og nettsamfunn. På nettet finnes det en rekke furry-nettsteder og -samfunn. Disse, med IRC-nettverkene "FurNet" og "Anthrochat", utgjør en viktig del av tilhengerskaren. Nyhetsgrupper, populært fra midten av 1990-tallet til rundt 2005, har i stor grad blitt erstatta av emnespesifikke forumer, adresselister og LiveJournal-samfunn. Furry som livsstil. Frasene "furry livsstil" og "furry-livsstiler" dukket opp første gang i juli i 1996 på nyhetsgruppen "alt.fan.furry" under en pågående intern strid i nettsamfunnet. Denne nyhetsgruppen ble opprettet for å imøtekomme behovet for diskusjon utover kunst og litteratur, og for å løse konflikter om hva som burde og ikke burde regnes som en del av subkulturen. Medlemmene innførte raskt begrepet furry-livsstilere, og vurderte subkulturen og livsstilen som separate sosiale enheter. De definerte og vedtok en alternativ betydning av ordet «furry» spesielt for denne gruppa: «en person med en viktig følelsesmessig/åndelig tilknytning til et dyr eller dyr generelt, virkelige, oppdiktede eller symbolsk.» I 2007-undersøkinga deres undersøkte Gerbasi hva det ville si å være en furry. I denne sammenhengen blei det lagt fram en topologi for å kategorisere forskjellige typer furryer. Den største gruppa på 38 % av de som ble kartlagt er beskrevet som interessert i furry-miljøet hovedsakelig som en «måte å sosialisere med andre med felles interesser for antropomorf kunst og kostymer.» Men det blei også identifisert furryer som så på seg sjøl som «anna enn menneskelige», og/eller som ønsker å bli mer som artene de identifiserer seg med. Dette skillet kan bli sett i lys av oppdagingene fra den større undersøkelsen "Furry Survey", som sier at det store flertallet av furryer ser på seg sjøl som mest menneske, mens 6 % ikke ser på seg sjøl som menneske i det heile tatt. Seksuelle aspekt. Ulike tilnærminger til seksualitet har vært ei kjelde til strid og konflikt i furry-kulturen. Døme på seksuelle aspekt innafor furry-miljøet inkluderer erotisk kunst og nettsex med furry-tema. Begrepet «Yiff» blir ofte brukt for å indikere seksuell aktivitet eller materiale i kulturen. Dette gjelder innafor seksuell aktivitet og samspill i kulturen både på nettet (som nett-sex) og utafor. Mange medlemmer av furry-samfunnet mener at denne ekstreme seksuelle komponenten stiller resten av dem i et dårlig lys, og benytter gjerne det nedsettende begrepet «furvert» for å beskrive slike folk. Flertallet av furryer melder om en ikke-fordømmende holdning til forskjellige aspekt av seksualitet, og har høg toleranse for variasjon i seksuell orientering og aktivitet. 19-25 % av medlemmene er homoseksuelle, 37-48 % biseksuelle, og 3-8 % har andre former for alternative seksuelle relasjoner. 2 % har en interesse for zoofili, og mindre enn 1 % plushofili. De første tallene ble hentet inn av David J. Rust i 1998, men videre forskning er gjort for å oppdatere disse funnene. Rundt halvparten av alle furryer er i et forhold, og 76 % av disse forholdene er til andre furryer. Furry-figurer blir av og til forbundet med parafilier, med nettsamfunn dedikert til kunst og historier med makrofili, vorarefili, infantilisme (babyfurs) og maiesiofili, blant andre. Noen tilhengere hevder at ulike parafilier som normalt anses som ulovlige i jurisdiksjoner, som pedofili eller ekstrem pornografi, er lovlige når det ikke er mennesker som er avbildet. Dette er imidlertid debattert. "Softpaw Magazine", en erotisk «cub»-tilhengerpublikasjon, har blitt svartelista av furry-messene Eurofurence og Further Confusion av frykt for juridiske saker. Allmenn oppfatning og mediedekning. Tidlige skildringer av subkulturen i artikler som "Loaded", "Vanity Fair" og den syndikerte sex-kolonnen «Savage Love» fokuserte hovedsakelig på den seksuelle delen av visse furryer. Oppdikta framstillinger av furry-kulturen har dukka opp på TV-oppvisninger som "ER", "CSI: Crime Scene Investigation", "The Drew Carey Show", "Sex2K" på "MTV", og "Entourage". De fleste furryer sier at disse medienes framstillinger er misoppfatninger, mens den nyere dekninga fokuserer på å avkrefte myter og stereotyper som har blitt assosiert med furry-kulturen. En reporter til stede på "Anthrocon 2006" bemerka at «til tross for deres ville bilder fra "Vanity Fair", "MTV" og "CSI", handler ikke furry-messer om bisarr sex mellom skrullinger kledd i revedrakter», og at deltakerne på møtet «ikke har mer sex enn resten av oss», og at samlinga handla om at «folk snakka om og tegnet dyr og tegnefilmfigurer i skissebøker». I oktober i 2007 gikk en reporter for "Hartford Advocate" i dekning og kom seg inn på "FurFright 2007" på grunn av medierestriksjoner. Hun fikk vite at restriksjonene var der for å hindre feilinformasjon, og rapporterte om at den skandaløse oppførselen hun hadde forventet ikke var tydelig. Milwaukee Brewers kringkaster Jim Powell delte hotell med Anthrocon 2007-deltakere en dag før møtet, og rapporterte en negativ oppfatning av furryer. Innbyggerne i Pittsburgh har ønsket furryer velkommen under arrangementet, og lokale bedriftseiere lager spesielle T-skjorter og tegnet potemønstere utafor butikkene sine for å tiltrekke deltakere. Dr. Samuel Conway, konsernsjef for "Anthrocon", sier at «for det meste stirrer folk nysgjerrig på oss, men det er for det meste godmodige nysgjerrige stirr. Vi er her for å ha det gøy, folk har det gøy når de har oss her, alle vinner.» I følge "Furry survey" oppfatter om lag halvparten av furryer den allmenne reaksjonen på subkulturen som negativ. Mindre enn en femtedel uttalte at allmennheta er mer negative til dem enn til furryer generelt. Angevin-riket. Angevin-riket referer til en samling stater som ble styrt av Angevin-herskerne fra Huset Plantagenet i høymiddelalderen. Huset Plantagenet styrte over et område i Vest-Europa som strakte seg fra Pyreneene til Irland i løpet 1100- og tidlig på 1200-tallet. Deres «imperium» var grovt sett halvparten av middelalderens Frankrike foruten hele England og Irland. Begrepet «Angevin-riket» er en moderne konstruksjon da dette riket hadde ikke en slik betegnelse da det eksisterte. Imidlertid, til tross for omfanget av riket til Angevin-herskerne ble det beseiret av kongen av Frankrike, Filip II August fra Huset Capet, som etterlot deres rike delt i to, og tapte provinsene Normandie og Anjou. Dette nederlaget, som etterlot Huset Plantagenet med deres engelske områder og Gascogne i sørlige Frankrike, satte scenen for Saintongekrigen og Hundreårskrigen. Opprinnelsen til begrepet og dets bruk. På engelsk kalles Angevin-riket for «Angevin-imperiet» som et moderne begrep som definerer landområdene til Huset Plantagenet med kongene Henrik II av England og hans sønner Rikard og Johan. En annen sønn, hertug Geoffrey II, hersket over Bretagne og etablerte en egen herskerslekt her. Så langt som historikerne kjenner til fantes det ikke i samtiden noe annen begrep for regionene under Angevin-herskernes kontroll. Begreper som «vårt kongedømme og alt underkastet vårt styre hva enn det måtte være» ble dog benyttet. Begrepet «Angevin-imperiet» ble skapt av Kate Norgate i hennes utgivelse fra 1887, "England under the Angevin Kings". I Frankrike er begrepet «Espace Plantagenêt» stundom benyttet for å beskrive de len som Huset Plantagenet hadde skaffet seg i Frankrike. Imperium, et begrep innført fra latin, benyttes i norsk sammenheng på verdensrike, stormaktsvelde, som eksempelvis det romerske imperiet mens rike, fra norrønt "ríki" ‘herredømme’, ‘makt’ er et langt mer allmenngyldig begrep som benyttes fra kongerike til planterike, og betegnelsen «Angevin-riket» har således ikke de samme konnotasjoner som «Angevin-imperiet». På norsk forbeholdes den latinske betegnelsen imperium gjerne til noe få historiske stormaktsvelder, og i vanlig norsk språkbruk oversettes imperium i mange tilfeller til det mer nøytrale rike. Bruken av betegnelsen «Angevin-imperiet» har blitt revidert til tider med tanke på at både engelske og franske påvirkninger ble spredd gjennom maktområdet i den tid som unionen varte. Begrepet Angevin i seg selv er adjektivet benyttet på beboerne i Anjou og regionens historiske hovedstad Angers. Huset Plantagenet var fra Anjou, derav denne referansen. Bruken av begrepet imperium har skapt diskusjon hos historikerne. Ettersom riket var en samling av arvet og ervervet land for kong Henrik II er det en del spørsmål om det var eller ikke var en form for felles identitet innenfor besittelsene. En del historikere har argumentert at begrepet imperium bør referere utelukkende til «Det hellige romerske imperium», som i norsk språkbruk refereres til som Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, som var den eneste vesteuropeiske politiske strukturen som faktisk ble kalt for «imperium» (i noen språk, som fransk og engelsk). Andre historikere har argumentert at Henrik IIs imperium eller rike var hverken mektig, sentralisert, eller stor nok til å bli seriøst kalt for et imperium. Det var aldri noe slikt som imperial tittel som begrepet «Angevin-imperiet» kan antyde. Selv om Plantagenetene selv ikke krevde noen imperial tittel var det en del krønikeskrivere som arbeidet for Henrik II selv som faktisk benyttet begrepet «imperium» for å beskrive denne samlingen av landområder. I hovedsak var den høyeste tittelen «konge av England» og til denne ble det lagt til andre titler som hertuger og grever av de landområder i Frankrike som var henholdsvis hertugdømmer og grevskap ved at disse var helt og holdent uavhengige fra den kongelige tittel, og ikke underlagt engelsk kongelig lov. Av denne grunn er det en del historikere som foretrekker betegnelsen "commonwealth" (samvelde) framfor «imperium» for å framheve det faktum at Angevin-riket var mer en samling av syv helt uavhengige, selvstyrte riker, knyttet løst sammen. En samtidig karakteristikk av Angevin-riket var at det var «polykratisk», begrepet er tatt fra en av de mest betydningsfulle politiske pamfletter som ble skrevet om emnet Angevin-riket: "Policraticus" av Johannes av Salisbury (ca 1120 – 1180). Geografi og administrasjon. Ved sin største utbredelse besto riket av kongedømmet England, herredømmet over Irland, hertugdømmene Normandie, Gascogne og Aquitaine (også kalt for Guyenne) foruten også grevskapene Anjou, Poitou, Maine, Touraine, Saintonge, Marche, Perigord, Limousin, Nantes og Quercy. Mens hertugdømmene og grevskapene ble holdt med ulike nivåer av vasallforhold til kongen av Frankrike, huset Plantagenet holdt kontrollen over hertugdømmet Bretagne, de walisiske fyrstedømmer, grevskapet Toulouse og kongedømmet Skottland i varierende grad av makt, skjønt de var aldri noen formell del av «imperiet». Ytterligere krav hadde blitt hevdet over Berry og Auvergne, men disse ble aldri innfridd. a> og dens massive murer, utsyn over byen og elven Maine. Tidvis var grensene velkjente og lett å tegne som den mellom kongelige Demesne til kongen av Frankrike og hertugdømmet Normandie mens ved andre steder var grensene ikke så klare, særlig den østlige grensen til Aquitaine hvor det var ofte en forskjell mellom de grensene som Henrik II og senere Rikard I krevde, og den hvor deres egentlige makt endte. Økonomi og utbytte. Angevin-rikets økonomi var meget komplisert på grunn av de ulike politiske strukturene til lenene. Områder som England som hadde en sentralisert maktstruktur genererte større inntekter enn mer løslige administrerte områder som Limousin hvor lokale prinser kunne prege deres egne mynter. Det er generelt antatt at penger samlet inn i England ble brukt på saker på kontinentet. På grunn av det høye nivået av administrasjonen i England, og, i en mindre grad, i Normandie, var de eneste områdene hvor inntekten var rimelig gjennomført. I Irland var inntektene ganske lave, kun £2 000 for 1212, men i stor grad mangler det dokumentasjon. For Normandie var det store svingning knyttet til politikken i hertugdømmet. I 1180 var den normanniske inntektene kun £6 750 mens de nådde £25 000 omåret i 1198, noe som var høyere enn i England. Hva som var mer imponerende er at den normanniske befolkningen var langt mindre enn Englands, beregnet til 1,5 millioner i kontrast til Englands 3,5 millioner. Rikard Løvehjerte var alt i alt så økonomisk overlegen, at om han hadde levd, hadde han absolutt muligheten til å nedkjempe og beseiret sin franske rival, men til tross for de store økonomiske midlene som var tilgjengelige, var kong Rikard likevel alltid på konstant jakt etter mer. Det ble også hans død. Han ble skutt av en pil fra armbrøst da han beleiret en liten festning til en lokal fransk adelsmann som ikke hadde betalt hyllest. Sammenhengen før det engelske kaos under Stefan. Grevene av Anjou hadde søkt makt i nordvestlige Frankrike i lang tid. De hadde vært tilbakevendende fiender av hertugene i Normandie og Bretagne, og stundom også av kongen selv. Fulko IV av Anjou hadde krevd herredømme over Touraine, Maine og Nantes, men Touraine var det eneste stedet som beviselig ble effektivt styrt av disse, noe konstruksjonen av festningene i Chinon, Loches og Loudun viste. Fulko IV giftet sin sønn Fulko V til Eremburga, arvingen av Maine, og således forente dette området med Anjou. Angevinenes dynasti var suksessfulle i Frankrike hadde deres rivaler, normannerne, erobret England mens poitevinene hadde blitt hertuger av Aquitaine foruten hertuger av Gascogne, og greven av Blois hadde blitt greve av Champagne. Kong Henrik I av England hadde beseiret sin bror Robert Curthose, hertug av Normandie, og således skaffet seg en fiende i Roberts sønn William Clito, som ble greve av Flandern i 1127, og ved retten til sin far krevde han sin fødselsrett til hertugdømmet Normandie, og kongedømmet England. Henrik I forsøkte å etablere en allianse med Anjou mot Flandern ved å gifte sin eneste legitime sønn, William Adelin, med Fulko Vs datter, men da sønnen døde i Det hvite skip-ulykken i 1120, ble Henrik I nødtvunget til gifte sin datter Matilda, eller Maud som hun også ble kalt, til Geoffrey V, også kjent som Geoffrey Plantagenet. Imidlertid måtte normannerne akseptere Matildas arv til den engelske tronen. Det hadde bare vært et tilfelle av en kvinne som hadde tatt tronen, Urraca av León og Castilla (død 1126), og det var ikke nok for å fremme presedens, skjønt i januar 1127 anerkjente de normanniske baronene Matilda som arving til tronen i en motvillig ed. Den 17. januar 1128 ble bryllupet feiret i Le Mans. Kaoset og spørsmålet om tronrekkefølge. For å kunne sikre tronrekkefølge, var festninger og støtte i både Normandie og England nødvendig. Hadde Maud og Geoffrey lyktes ville det ha vært to autoriteter i England; kong Henrik I av England|Henrik I og hans datter, Maud. Henrik I tillot ikke dette å skje ved å nekte å overlate noen festning til henne foruten også å konfiskere landområder til den adelen som han mistenkte støttet henne. Ved 1135 var det betydelig strid mellom kongen og hans datter Maud, noe som drev baronene som var lojale til kongen mot Maud. I november 1135, da Henrik I var døende, var Maud fortsatt med sin ektemann i Maine og Anjou mens Stefan av Blois var i Boulogne. Stefan skyndte seg til England ved nyheten om kongens død og ble kronet som konge av England i desember 1135. Geoffrey sendte Maud alene til Normandie, først, i en diplomatisk misjon for å få anerkjent hertuginnen av Normandie til å erstatte Stefan. Imidlertid var ikke Geoffrey V langt unna i spissen for sin hær, og raskt erobret han flere festninger i sørlige Normandie som han aldri tapte igjen. Det var da at en angevinsk adelsmann, Robert III av Sablé, reiste seg mot ham ved å åpne en militærfront i hans rygg, noe som tvang Geoffrey V til å trekke seg tilbake til Anjou og således avslutte opprøret. Da Geoffrey V kom tilbake til Normandie i september 1136 var regionen oppløst i lokale strider og krangling mellom baronene. Stefan var ikke i stand til å reise til Normandie og som et resultat var situasjonen kaotisk. Geoffrey V fant en ny alliert i greven av Vendôme, og enda mer betydningsfullt i hertugen av Aquitaine. I spissen for en ny hær og forberedt på å erobre hele Normandie ble han såret og igjen tvunget til å trekke seg tilbake til Anjou. I tillegg til dette plaget et utbrudd av diaré hæren hans. Orderic Vitalis uttalte at «inntrengerne måtte løpe hjem med en hale av dritt etter seg». Stefan klarte endelig å komme til Normandie i 1137 og gjeninnførte orden, men han hadde tapt mye troverdighet i øynene på Robert av Gloucester, en illegitim sønn av kong Henrik I av England, som støttet Geoffrey. Geoffrey tok kontroll over festningene i Caen og Argentan uten å møte motstand, men han måtte nå forsvare Roberts besittelser i England mot kongens raseri. I 1139 krysset Robert og Maud den engelske kanal og gikk i land i England mens Geoffrey opprettholdt presset i Normandie. Stefan ble tatt til fange i februar 1141 i slaget ved Lincoln, noe som førte til at Normandie falt sammen. Geoffrey kontrollerte da bortimot hele Normandie. Tidligere hadde kong Ludvig VII av Frankrike giftet seg med Eleanora av Aquitaine for å bli hertug av Aquitaine og legge dette området inn under den franske kronen. Han hadde således ingen interesse i en endring i den normanniske politikken ettersom han allerede styre et stort og mektig sammenhengende område. Da Geoffrey hadde kontrollen over Normandie gikk Maud på nederlag mot Stefans allierte i England. I Winchester ble Robert av Gloucester tatt til fange mens han beskyttet Mauds tilbaketrekning. Hun kom senere til utveksle Stefan mot Robert. I 1142 kom den bønn til Geoffrey om å krysse kanalen og komme Maud til hjelp, men han nektet. Han var blitt mer interessert i Normandie. Etter at Avranches, Mortain og Cherbourg var blitt erobret gikk han til et avgjørende angrep på Rouen som ble erobret i 1144. Han utpekte seg deretter til hertug av Normandie og i bytte for Gisors til Ludvig VII ble han formelt anerkjent av den franske kongen. Geoffrey var fornøyd med sin nye rolle i Normandie og gjorde ingen anstrengelser på å støtte Maud i England selv om hun lå på kanten av stupet. Helie (Elias), Geoffreys yngre bror, mente at han hadde krav på sin andel og krevde Maine. Ikke før denne saken var blitt avgjort var det en annen adelsmann fra angevin som gjorde opprør, Gerald Berlay, nylig utpekt seneschal av Poitou av Ludvig VII. Han ledet et opprør i sørlige Anjou mot Geoffrey V. Henrik II og den nominelle grunnleggelse av Angevin-riket. Stefan hadde på ingen måte oppgitt sine krav på Normandie, selv om Ludvig VII hadde anerkjent Geoffrey Plantagenet som hertug. En allianse mellom de to kongene var mulig på grunn av saken om Gerald Berlay. Ludvig VII sa seg enig i å anerkjenne Henrik Plantagenet som den nye hertug i 1151 i utbytte for å få normanniske Vexin. Da Geoffrey V døde, kun 38 år gammel, ble Henrik Plantagenet greve av Anjou i 1151. I henhold til den fortelling som ble fortalt av William av Newburgh (på 1190-tallet) hadde Geoffrey erklært at Henrik måtte gi Anjou til en av sine yngre brødre, også kalt Geoffrey, om han skulle vinne den engelske kronen. For å tvinge Henrik til sverge på det hadde Geoffrey V beordret til å bli etterlatt uten en begravelse inntil Henrik sverget at han ville si fra seg Anjou om han vant England. Henrik II Plantagenet, den første Angevin-kongen. I mars 1152 ble Ludvig VII og Eleanora av Aquitaine skilt under påskudd av blodsslektskap ved kirkerådet i Beaugency ettersom paret var blitt uforsonlige. Eleanora ble etterlatt som hertuginne av Aquitaine, men under kongens styre i henhold til vilkårene i skilsmissen. Åtte uker senere giftet hun seg med Henrik Plantagenet som faktisk ikke var mindre i slekt med henne enn Ludvig VII. Da Henrik ble hertug av Aquitaine og Gascogne var det opplagt at han ikke ville oppgi Anjou til sin bror ettersom det ville splitte hans rike i to deler. Et forbund av alle fiendene til Henrik ble dannet av Ludvig VII: Kong Stefan av England og sønn Eustace IV av Boulogne (gift med søster av Ludvig VII), Henrik den liberale (trolovet til Ludvigs datter), Robert av Dreux (bror av Ludvig) og endelig Henriks bror Geoffrey som ikke hadde noe håp om skaffe seg Anjou lenger. I juli 1152 angrep den franske kongens hær Aquitaine mens Ludvig VII selv, sammen med Eustace IV, Henrik den liberale og Robert av Dreux angrep Normandie. Geoffrey gjorde opprør i Anjou mens Stefan angrep Angevin-lojale i England. Flere anglo-normanniske adelige skiftet allianse ved den kommende katastrofen. Henrik Plantagenet var i gang med å seile til England for å forfølge sitt krav på den engelske tronen da hans besittelser ble angrepet. Han dro først til Anjou og tvang Geoffrey til å overgi seg før han seilte til England i januar 1153 før å møte Stefan. Han hadde det hell at Ludvig VII ble syk og trakk seg fra konflikten mens hans forsvarsverker holdt stand mot angriperne. Etter syv måneder i krig og politisk spill feilet han dog med å bli kvitt kong Stefan. Da endret det seg igjen ved at Eustace IV døde brått under merkelige omstendigheter, «rammet av Guds vrede», dette var det siste strå for den engelske kongen og Stefan oppga kampen mot Henrik, noe som ble bekreftet i traktaten i Wallingford. Stefan gjorde Henrik Plantagenet til sin arving og etterfølger på den betingelse at de landområder som hans familie hadde i England og Frankrike ikke skulle bli rørt. Det var de samme betingelser som Maud hadde nektet etter hennes seier ved Lincoln. Henrik Plantagenet ble Henrik II av England i desember 1154. Spørsmålet om hans ed for Anjou og hans bror Geoffrey ble tatt opp igjen. Henrik foreslo kompensasjoner for broren i Rouen i 1156, men Geoffrey avslo og dro tilbake til Anjou for igjen å gjøre opprør mot Henrik. Om Geoffrey hadde et moralsk krav var hans militære posisjon tilsvarende svak. Ludvig VII ville ikke blande seg inn etter at Henrik II betalte hyllest til konge av Frankrike som hans føydale lensherre for Normandie, Anjou og Aquitaine. Henrik II knuste brorens opprør og han måtte deretter nøye seg med en årlig pensjon. Utvidelser av Angevin-riket. Henrik II arbeidet for å kreve ytterligere områder under seg og for å skaffe en ring av vasallstater, særlig rundt England og Normandie, som en buffersone. De mest opplagte var Skottland, Wales, Bretagne og Flandern, noe som også ble et utgangspunkt for ytterligere utvidelser. David I av Skottland hadde dratt fordeler av kaoset i England under Stefan til å erobre Cumberland, Westmorland og Northumberland. I Wales hadde betydningsfulle ledere som Rhys ap Gruffydd og Rhys ap Gruffydd reist seg. I Bretagne var det ingen bevis for at hertugen av Bretagne, Eudes, hadde anerkjent normanniske overherredømme. De vitale grensefestninger, Moulins-la-Marche og Bonmoulins, hadde aldri blitt erobret av Henrik Plantagenet og var i besittelse av Robert av Dreux. Greve Thierry av Flandern hadde gått inn i Ludvig VIIs allianse i 1153. Lengre sør hadde greven av Blois erobret Amboise. Fra Henrik IIs perspektiv var det flere saker å løse. Situasjonen i 1154.Kong Henrik II viste seg å være en dristig konge; han var også aktiv og mobil. Selv om han ofte var mer tilstede i Frankrike enn i England som Ralph av Diss, domprost av St Paul's, uttalte ironisk: «Det er ingenting å sende for å binge kongen tilbake til England, annet enn Tower of London». Festninger og skanser i Frankrike. Henrik II hadde kjøpt Vernon og Neufmarché allerede i 1154. Fra nå av var den nye strategien regulert av de kongelige husene Huset Plantagenet-Capet. Ludvig VII ville ikke nekte for hans eget mislykte forsøk på å knuse Henrik II. På grunn av Angevins konrtoll over England i 1154 var det meningsløst å ikke innse at Angevins styrker var overlegne hans egne. Henrik II ville ikke stoppe å kreve landområder før hele normanniske Vexin var helt og holdent hans. Thomas Becket ble sendt som ambassadør til Paris i 1185 for å lede forhandlingene og han framviste all den prakt som Angevin kunne frambringe. Ludvigs datter Marguerite, som fortsatt var et spedbarn, ble lovet bort til Henriks sønn. Marguerites medgift skulle være normanniske Vexin og Henrik II skulle gi tilbake festningene Moulins-la-Marche og Bonmoulins. Til gjengjeld ble Amboise gitt tilbake til Henrik II. Flandern. Selv om Thierry av Alsace hadde deltatt i angrepene mot Henrik II sammen med Ludvig VII var ullhandelen mellom England og Flandern for viktig til at fiendeskap skulle hindre den, og forholdet endret seg i en slik grad at greven utpekte Henrik II til verge av hans land slik at han selv kunne dra på pilegrimsreise til Jerusalem. I 1159 døde Vilhelm av Blois, greve av Boulogne, uten arvinger. Han var Stefans siste sønn, og etterlot titlene som greve av Boulogne og greve av Mortain ledige. Henrik absorberte Mortain inn under sine egne riker, men ønsket å tilby Boulogne til Thierrys sønn Mathieu av Alsace som giftet seg med Marie av Boulogne. Med tittelen greve av Boulogne ble fulgt av betydelige gods i London og Colchester. England solgte det meste av sin ull til Flandern via havnen i Boulogne. En allianse med disse to landene ble deretter logisk sett forseglet med dette bryllupet og godsene i England. Henrik II måtte få Marie ut av hennes kloster først, noe som hadde vært en vanlig praksis i England siden den normanniske erobringen. I 1163 viser de få gjenværende dokumenter at Henrik II og Thierry fornyet den traktat som ble signert i sin tid av Vilhelm I av England. Flandern skulle skaffe Henrik II med riddere i utbytte for en årlig tributt i penger. Bretagne. I Bretagne hadde hertug Conan III, erklært sin sønn Hoèl av Cornwall som en løsunge og gjorde ham arveløs. Det var hans søster Bertha av Bretagne som ble hertuginne av Bretagne som gjorde sin ektemann på den tid, Eudes, til formelt hertug. Hoël hadde vært med-regent sammen med sin svoger, og måtte nå nøye seg med å bli greve av Nantes. Bertha var enke etter Alan, 1. jarl av Richmond, som hun allerede hadde en sønn med, Conan IV, og som ble jarl av Richmond i 1148. Han var Henrik IIs perfekte kandidat til å bli den nye hertugen av Bretange da enhver hertug med besittelser i England var av betydning for å ha lettere kontroll på kontinentet. I 1156 ble hertugdømmet Bretagne rammet av generell uro og strid som førte til at Conan IV ble ny hertug mens befolkningen i Nantes kalte på Henrik IIs hjelp mot Hoël. Henriks bror Geoffrey ble gjort til den nye greve av Nantes av Henrik II, men han holdt ikke tittelen lenge da han døde i 1158, kun 24 år gammel. I 1158 styrte Conan IV kortvarig som greve av Nantes, men Henrik II tok tittelen samme år ved å mønstre opp en hær i Avranches som trussel. I 1160 giftet Henrik II sin kusine Margarete av Skottland til Conan. Han utpekte deretter erkebiskopen i Dol. Uten en tradisjon med et sterkt styre i Bretagne vokste misnøyen blant adelen. Dette førte til et opprør som besvarte i 1166. Henrik II trolovet sin egen 7 år gamle sønn Geoffrey til Conans datter og tvang senere Conan til å abdisere til fordel for sin framtidige svigersønn, noe som gjorde Henrik II til den reelle herskeren av Bretagne, ikke hertugen. Den bretonske adelen satte seg sterkt imot dette og flere angrep mot Bretagne fulgte, først i 1167, så i 1168 og endelige i 1173. Hver av disse invasjonene førte til konfiskeringer og Henrik II satte inn sine egne menn isteden, William Fitzhamo og Rolland av Dinan. Selv om Bretagne ikke var formelt en del av Plantagenets len var landet under fast kontroll av kongen i England. Skottland. Mynter preget av Vilhelm I av Skottland Henrik II møtte Malcolm IV av Skottland i 1167 i spørsmålene om Cumberland, Westmorland og Northumberland, tidligere erobret av hans bestefar David I. I 1149, før Henrik II ble mektig, hadde han gitt en ed til David om at landene nord for Newcastle skulle tilhøre kongen av Skottland til evig tid. Malcolm minnet ham om denne eden, men Henrik II føyde seg ikke. Det er ingen bevis for at henrik fikk en dispersjon fra paven denne gangen, slik William av Newburgh sa det «... klokelig overveide kongen av England det, som hadde bedre argument på grunn av sin langt sterkere makt». Malcolm IV ga opp og betalte hyllest til Henrik II til fordel for Huntingdon som han hadde arvet fra sin far. Vilhelm I av Skottland, den såkalte «Løven», var den neste kongen av Skottland, og var lite fornøyd med Henrik II siden han hadde fått Northumberland av kong David i 1152, og derfor mistet landet til Henrik II da Malcolm IV overga det i 1157. Som en del av et forbund med Ludvig VII invaderte Vilhelm I først Northumberland i 1173 og deretter på nytt året etter, og han ble tatt til fange på pinlig vis i nærheten av Alnwick. Han ble deretter nødt til å signere den harde og ydmykende traktaten i Falaise. Engelske garnisoner ble utplassert i festningene Edinburgh, Roxburgh, Jedburgh og Berwick og sørlige Skottland var da under like fast engelsk kontroll som Bretagne var. Rikard I av England opphevet denne traktaten i utbytte for penger som kunne finansiere hans korstog. Wales. Wales etter traktaten i 1267. Rhys ap Gruffydd av Deheubarth, og Owain av Gwynedd var modne for forhandlinger. Henrik II hadde angrepet Wales tre ganger, i 1157, 1158 og 1163 for å få dem til å svare hans innkallelser til hoffet. Men vilkårene var for strenge og waliserne gikk til opprør mot ham. Henrik invaderte for fjerde gang i 1164 med en massiv hær som "Brut y Tywysogion" ("Prinsenes krønike") beskrev: «... en mektig hær av håndplukkede krigere fra England og Normandie og Flandern og Anjou og Gascogne og Skottland...» og hans hensikt var «... føre bort i jern og ødelegge alle britonere (walisere)». Dårlig vær, regn og oversvømmelser og stadig bakholdsangrep fra waliserne forsinket angevinske hæren of forhindret erobringen av Wales. En rasende Henrik II fikk walisiske fanger mishandlet, men Wales forble trygg for en stund til. Invasjonen av Irland i 1172 fikk Henrik II til avgjøre saken ved forhandlinger med Rhys ap Gruffydd. Irland. Ytterligere ekspansjonsplaner ble overveiet da Henrik IIs siste bror ikke hadde et len. Den hellige stol ville støtte en erobring av Irland om det brakte den irske kirke inn under Roma. Henrik II fikk Romas velsignelse i 1155 i form av en pavelig bulle, men han måtte utsette invasjonen på grunn av alle pressende saker i hans eksisterende besittelser. Henrik IIs bror William FitzEmpress, greve av Poitou, døde i 1164 før han ble installert på Irland, men kongen oppga ikke erobringen av den grunn. I 1167 ble en irsk småkonge, Diarmait Mac Murchada, anerkjent av Henrik II og tillatt å samle soldater i England og Wales for å gå imot andre irske konger. Angriperne hadde innledningsvis stor suksess i å skaffe seg områder i Irland, såpass mye at Henrik II selv dro over med en stor hær i oktober 1171. Hans demonstrasjon av makt fikk de fleste innfødte ledere til å anerkjenne ham som deres herre. Selv Ruaidrí Ua Conchobair, konge av Connacht, som krevde å være overkonge av Irland, ga sin hyllest til Henrik II. Da Diarmait av Leinster snart døde innsatte Henrik II sine egne menn i befestninger som Dublin og Leinster. Han ga også uerobrete kongedømmer som Cork, Limerick og Ulster til sine menn og forlot Irland igjen. I 1177 gjorde han Johan av England, sin yngste sønn, til den første lord av Irland, selv om Johan var altfor ung da han gikk i land på Irland i 1185. Han feilet i å gjøre sin autoritet gjeldende og dro tilbake til England. Først 25 år senere kom han tilbake da andre normannere hadde reist festninger og installert egen interesser. Toulouse. a> var en befestet by i grevskapet Toulouse Eleanora av Aquitaines forfedre hadde krevd det store landområdet Toulouse ettersom det pleide å være den sentrale makten i de eldre hertugdømmet Aquitaine i tiden under Odo den store. Henrik II og kanskje også Eleanora selv var sannsynligvis ikke beslektet med denne linjen av hertuger (Eleanora var Ramnulfid mens Henrik II var Angevin). Toulouse var en meget stor by, tungt befestet og langt rikere enn mange andre byer. Dens strategiske betydning lå i dens plassering mellom Atlanterhavet og Middelhavet. Grevskapet Toulouse var også den største av statene innenfor kongedømmet Frankrike med den store tilgangen til Middelhavet og omfattet betydningsfulle byer som Narbonne, Cahors, Albi, Nimes og Carcassonne. Toulouse var ikke et enkelt bytte. Byen var meget stor og godt befestet, og ikke minst var Raymond V av Toulouse gift med Ludvig VIIs søster. Å angripe Toulouse ville bety å sette fredsavtalen med den franske kongen i fare. Grevskapet hadde i tillegg også flere andre befestede områder. I juni 1159 samlet Henrik II i Poitiers det som sannsynligvis var den største hæren han noensinne hadde samlet, dannet av tropper fra alle hans len, fra Gascogne til England, og i tillegg støttet av forsterkninger sendt av Thierry av Alsace og Malcolm IV av Skottland. Henrik II angrep fra nord mens andre av hans allierte, familien Trencavel og Ramon Berenguer IV av Barcelona åpnet en annen front. Han greide dog ikke å erobre byen Toulouse, og de påfølgende stridene om Toulouse ble kalt for «Førtiårskrigene» av William av Newburgh. Henrik II erobret Cahors foruten en rekke festninger i Garonnedalen i regionen Quercy. Han kom tilbake i 1161, men ble deretter for opptatt av konflikter andre steder og lot sine allierte kjempe mot Toulouse. Alfonso II av Aragon hadde interesser der og ble med i krigen. I 1171 inngikk Henrik II i en allianse med Humbert av Maurienne og skaffet således ytterligere en fiende til Raymond V. I 1173 ga Raymond V endelig opp i Limoges etter et tiår med konstant krigføring. Han ga sin hyllest til Henrik II, til dennes sønn Henrik den unge konge og til hans andre sønn, Rikard Løvehjerte, nylig utpekt hertug av Aquitaine. Angevins høydepunkt (1160 - 1199). Ludvig VII mottar sine geistlige, fra et middelaldermanuskript. Ludvig VII av Frankrike var kjent av sine samtidige for sin fromhet og for sin varme følelser for fred. Stefan av Paris skrev om den franske kongen «Han var så from, så rettferdig, så katolsk og vennlig, at om du så hans enkelhet i væremåte og klær, ville du tenke, om du ikke allerede kjente ham, at han var ikke en konge, men en religiøs mann. Han var en som elsket rettferdighet, en som forsvarte de svake.» Selv Walter Map, en samtidig engelsk satirisk skribent, har vært vennlig i sine beskrivelser av den franske kongen, og hans prising av Ludvig VII sto i kontrast til den harde kritikken han rettet mot andre konger. Til tross for Ludvig VIIs kjærlighet for fred og hans hat for vold og krig, og angrepene på Toulouse gjorde det klart at fredsavtalen med Henrik II betydde muligheten for krig andre steder. Ludvig VII var selv i en vanskelig posisjon. Hans undersåtter var mer mektig enn han selv var, og mest ille var hans egen mangel på en mannlig arving. Constance av Castilla, hans andre hustru, døde i barsel i 1160, og han annonserte at han ville gifte seg på nytt med Adèle av Champagne. Henrik II presset på for at hans sønn Henrik den unge konge skulle bli gift med Ludvigs datter Margarete, to år gammel, og som det ble erklært i 1158, normanniske Vexin skulle gå til ham som hennes medgift. Om Ludvig VII død uten en mannlig arving ville Henrik den unge konge være den neste konge av Frankrike (om den saliske lov ble oversett). I 1164 fant kong Ludvig en ustyrlig alliert i Thomas Becket, nå erkebiskop av Canterbury. Kong Ludvig og Becket hadde tidligere møtt i 1158, men nå var omstendighetene helt forskjellige. Ludvig hadde allerede fått andre geistlige flyktninger, og ble av den grunn kalt "Rex Christianisimus" («den mest kristne konge») av John av Salisbury Thomas Beckett ble myrdet i Canterbury i 1170, og den kristne verden la skylden på Henrik II. Ludvig som hadde beskyttet den ilske erkebiskopen fikk tilsvarende moralsk overmakt, men den franske kongens militære makt var fortsatt langt svakere. I 1165 forsvant den mulige etterfølgelsen av Henrik den unge konge til franske krone da Ludvigs tredje hustru Adele fødte en sønn, Filip II August av Frankrike. Med en mannlig arving var freden over. Henrik II krevde Auvergne og marsjerte inn i 1167 og deretter krevde han Bourges som ble angrepet i 1170. Ludvig VII svarte med å angripe normanniske Vexin, noe som tvang Henrik II til å omplassere tropper nordover og da marsjerte Ludvig VII sørover og befridde Bourges. Henrik II behandlet sine landområder og erobringer aldri som en sammenhengende rike, men mer som private besittelser som han planla å fordele blant sine sønner. Henrik den unge konge ble kronet som konge av England i 1170, men styre aldri som medkonge. I 1172 ble Rikard Løvehjerte hertug av Aquitaine. I 1181 ble Geoffrey hertug av Bretagne. Johan ble lord av Irland i 1185 mens Leonora ble lovet til Alfonso VIII av Castilla med Gascogne som medgift under krigen mot Toulouse i 1170 (da Leonora var ni år gammel). Denne fordelingen av land mellom sine gjorde det dog vanskeligere å kontrollere sønnene, og flere av dem vendte seg mot ham. Etter at Henrik den unge krevde en del av sin arv, England eller Normandie eller Anjou, men Henrik II den gamle konge nektet å gi fra seg noe. Henrik den unge konge dro da til Ludvig VII. Eleanora av Aquitaine blandet seg også inn i striden på sønnenes side, og både Rikard og Geoffrey allierte seg med deres bror mot kongen. Stater som Henrik II hadde underkastet seg gikk også imot ham på brødrenes side. En annen konge som sluttet seg til Ludvig VII var Vilhelm I av Skottland. Filip av Alsace, greve av Flandern, sluttet seg også til, og det samme gjorde greven av Boulogne, og Theobald V av Blois. Til tross for den store motstanden kom Henrik II seirende ut av konflikten. Med sine store rikdom kunne han rekruttere store mengder leiesoldater mens sønnene plyndret klostre for å betale sine menn. Henrik II tok sin hustru til fange og stengte henne inn foruten at han også fikk tatt den skotske kongen til fange grunnet dennes overmot. Han kjøpte grevskapet Marche, og hevdet at franske Vexin og Bourges skulle bli gitt til ham, men denne gangen var det ikke invasjonshær klar til å hevde kravet. Filip II August og Rikard Løvehjerte. Ludvig VII døde og ble gravlagt i Klosterkirken Saint-Denis i 1180. Hans sønn Filip II August, kun 15 år, ble den neste kongen. Hans politikk ble snart å sette Henrik IIs sønner opp mot ham. Rikard Løvehjerte hadde styrt Aquitaine siden 1175, men hans politikk til sentralisere landet blitt upopulært i hertugdømmets østlige del, hovedsakelig Perigord og Limousin. Han ble anklaget for mange forbrytelser der, både mord og voldtekt. Om Rikard ikke var populær i Aquitaine, var Filip II August ikke bedre likt av sine samtidige med kommentarer som beskrev ham som en slu, manipulerende, kalkulerende, gjerrig og lite elegant hersker. I 1183 slo Henrik den unge konge seg med i et opprør i Limoges mot Rikard for å overta Rikards stilling. De fikk med seg Filip II August, Raymond V og hertug Hugo III av Burgund. Da Henrik den unge konge døde brått av sykdom i 1183 ble Rikard ikke lenger truet. Hans bror ble gravlagt i katedralen i Rouen. Rikard ble samtidig Henrik IIs eldste sønn og arvet Henrik den unge konges status. Henrik II beordret ham å overgi Aquitaine til sin yngre bror Johan, noe Rikard nektet. Selv hadde Henrik II for mye annet å gjøre til å håndtere dette. Vilhelm I av Skottland krevde å få sine festninger tilbake, og da hans sønn var død krevde den franske kongen å få normanniske Vexin levert tilbake. Henrik II ba da Riakrd om å overgi Aquitaine til Eleanora mens han skulle få beholde kontrollen. I 1183 hadde Raymond V tatt Cahors tilbake og Rikard ble bedt om å ta en hær mot Toulouse. Geoffrey av Bretagne kranglet heftig med sin bror Rikard, og det var opplagt at den franske kongen kunne utnytte det, men Geoffreys brå død i Paris i 1186 endte konspirasjonen. I 1187 var derimot Filip II og Rikard blitt nære allierte. I 1188 angrep Raymond V igjen med støtte fra huset Lusignan. Det gikk rykter om at Henrik II hadde selv finansiert opprøret. Samtidig ble Normandie angrepet av Filip II og han erobret festninger i Berry. I 1188 møttes Filip II og Henrik II for å diskutere fred igjen, men Henrik II nektet å gjøre Rikard til sin arving. En fortelling mener at Rikard skal ha sagt: «Nå til sist må jeg tro at hva jeg alltid hadde trodd var umulig». Det var det endelige sammenbrudd for Henriks strategi. Først ga Rikard hyllest til kongen av Frankrike for alle de landområder i Frankrike som faren holdt. Da Rikard og Filip II angrep Henrik II var det ingen støtte for ham i Aquitaine lenger, og samtidig grep Bretagne anledningen til å angripe ham. Selv hans fødested Le Mans ble erobret og Tours falt også snart. Da han ble omringet i sin festning i Chinon ble Henrik II tvunget til å overgi seg. Han betalte en stor tributt med penger til Filip II og måtte sverge at alle hans undersåtter i Frankrike og England skulle anerkjenne Rikard som deres herre. Henrik II døde kun to dager senere, og hadde da lært at hans yngste sønn Johan også hadde sviktet ham og gått over til motsatt side. Den gamle kongen ble gravlagt i Fontevraud-klosteret. Eleanora, som hadde blitt holdt fengslet av Henrik ble nå satt fri mens Rhys ap Gruffydd grep anledningen til å gjøre opprør og erobre de sørlige delene av Wales som Henrik hadde annektert. Rikard I ble kronet som konge av England i Westminster Abbey i november 1189 mens han allerede var innsatt som hertug av Normandie, greve av Anjou og hertug av Aquitaine. Filip II krevde normanniske Vexin tilbake, men denne saken ble henlagt da Rikard I annonserte at han ville gifte seg med Alys, grevinne av Vexin, som var Filip IIs søster. Han anerkjente også at Auvergne var ment å tilhøre den franske kronen og ikke Aquitaine som var Henrik IIs krav. I Storbritannia åpnet Vilhelm I av Skottland for forhandlinger for å få satt traktaten i Falaise til side, og for rede penger ble en enighet oppnådd. Det tredje korstoget. Det neste prioritet var korstoget som hadde vært utsatt i lenge nok. Rikard I var klar for å gjøre sin religiøse plikt, men hadde også andre grunner for å delta. Hans stamfar Fulko av Anjou hadde vært konge av Jerusalem og den nåværende kongen var Guy av Lusignan, en adelsmann fra Poitou mens hans hustru, Sibylla, var ikke mindre enn Rikards kusine. Korstoget som saker i Frankrike var grunnene til at Rikard I ikke tilbrakte mer enn seks måneder i England i løpet av sitt regime. Før han reiste hadde Rikard I sikret seg at intet gikk galt mens han selv var i Det hellige land. Det var liten tvil om at greve Raymond V av Toulouse ville gripe muligheten av å utvide sitt territorium inn i Aquitaine. For å stå imot denne trusselen bygde Rikard I en allianse med kongen av Navarra, Sancho VI den vise. På veg til Midtøsten giftet han seg med Berengaria av Navarra i 1191, og således tilbakeviste Alys. For å berolige Filip II August aksepterte han at om han fikk to sønner skulle den yngste få en av hans franske besittelser og styre det som vasall for den franske kongen. Administrasjonen som ble etterlatt mens kongen var på korstog gikk ganske bra da et angrep fra greven av Toulouse ble slått tilbake ved hjelp av Sancho VI. I Det hellige land gikk enigheten mellom Rikard I og Filip II August over, og Rikard I klarte også å bli uvenner med Leopold V av Østerrike ved å fjerne hans fane fra Akko. Mangt har blitt spekulert over hvorfor Filip II August dro tilbake til Frankrike, men dysenteri var den offisielle grunnen. Andre grunner var kanskje pressende konflikter i Frankrike. Rikard I forlot Midtøsten i oktober 1192 og ville ha funnet sine riker intakt om han hadde nådd fram i tide, men da han nærmet seg Wien ble han arrestert av Leopold V og anklaget for å deltatt i mordet på dennes fetter Konrad av Montferrat, og overga ham til keiser Henrik VI av Det tysk-romerske rike. Mens Rikard I på ubestemt tid satt fengslet ble hans bror Johan av England ble tilkalt til Filip II Augusts hoff og aksepterte å gifte seg med Alys med ikke mindre enn Artois som medgift. I motytelse ble hele normanniske Vexin gitt til den franske kongen. Dog, alle de militære styrker som Johan kunne samle var en gjeng leiesoldater da heller ikke den skotske konge Vilhelm I ikke ville delta i hans forsøk på å overta tronen, og isteden sendte Vilhelm I penger for Rikards løslatelse. Et annet opprør i Aquitaine ble slått ned av Elias de la Celle, men i Normandie ledet Filip II August selv krigshandlingene. Ved april 1193 hadde han nådd Rouen og selv hertugdømmets hovedstad ikke ble erobret kunne den franske kongen med sine allierte kontrollere alle havnene fra Rhinen til Dieppe. Konfrontert med denne situasjonen innrømmet Rikards regenter i traktaten ved Mantes i juli 1193 at Filip II August kontroll av de landområder han hadde erobert, blant annet normanniske Vexin, festningene Drincourt og Arques i Normandie, og festningene Loches og Châtillon i Tourraine foruten også en betydelig utbetaling straks Rikard I ble løslatt fra fangenskapet. I en ny traktat i 1194 gikk innrømmelsene til Frankrikes konge langt videre da Tours med alle festningene i Tourraine og alle i østlige Normandie, unntatt Rouen, ble overgitt. Grevskapet Angoulême ble erklært uavhengig av Aquitaine, Vendôme ble overgitt til Ludvig I av Blois og Rotrou III av Perche fikk Moulins og Bonmoulins. Det samme året aksepterte keiser Henrik VI endelig løsepengene og frigjorde Rikard I fra fangenskapet. Rikard settes fri, gjenvinner sine landområder og dør. a>s styre, men han døde før han kunne se det ferdig. Rikard I var i en vanskelig posisjon. Filip II August hadde over store deler av hans landområder og hadde arvet Amiens og Artois. England var den sikreste av Rikards besittelser. Hubert Walter som hadde deltatt i korstoget ble utnevnt til justiciar. Rikard I overtok Johans herredømme over Irland og avviste Vilhelm I av Skottlands krav på de nordengelske områdene. Rikard I hadde bare å krysse kanalen for kreve tilbake de områder som Johan hadde overgitt til den franske kongen. Sancho VII av Navarra, den framtidige kongen av Navarra, kom Rikard til hjelp ved å angripe Aquitaine, erobre Angoulème og Tours. Rikard selv fikk flere tilbakeslag i begynnelsen av krigen, men i oktober vendte krigslykken seg. Da gikk den nye greven av Toulouse, Raymond VI, over Rikards side. Han ble fulgt av Balduin IV av Flandern, den framtidige latinske keiseren, da han konkurrerte om Artois med den franske kongen. I 1197 døde Henrik VI av Det tysk-romerske rike og ble erstattet av Otto IV som var Rikards nevø. Renaud de Dammartin, greve av Boulogne, deserterte også fra Filip II August. Balduin IV invaderte Artois og erobret byen Saint-Omer mens Rikard drev krigføring i Berry og påførte den franske kongen et tungt nederlag ved Gisors, ikke langt fra Paris. En fredsavtale ble akseptert, og da hadde Rikard I gjenvunnet hele Normandie og holdt de flere områdene i Aquitaine enn tidligere. Midt i framgangen måtte han slå ned et mindre opprør i Limousin. Mens han beleiret festningen Château de Chalus-Chabrol i april 1199 ble han truffet av en pil fra en armbrøst og døde senere av infeksjon. Hans kropp ble gravlagt i Fontevraud-klosteret ved siden av sin fars grav. Johans regime og sammenbrudd (1199 - 1217). Portrett av Johan av England, Rikard Løvehjertes yngste bror, fra "Historia Anglorum" 1250-1259 Ved nyheten om Rikard Is død erobret Filip II August raskt Evreux. Johan forsøkte å ta Angevins skattekiste og festningen i Chinon for å hevde sin makt, men den lokale skikk var sønnen til en eldre bror å foretrekke som etterfølger. Således anerkjente de Arthur I av Bretagne, sønn av Geoffrey II, hertug av Bretagne, som etterfølger. Kun i Normandie og i England klarte Johan å installere sitt styre. I Rouen i Normandie ble han gjort til hertug i april 1199, og han ble kronet til konge av England i mai ved Westminster Abbey. Han lot sin mor Eleanora styre Aquitaine. Hans allierte, Aimeri av Thouars og tre adelsmenn fra Lusignan i Vienne, ledet et angrep mot Tours i et forsøk på å ta Arthur til fange og innsette Johan som greve. Aimeri ble lovet tittelen som seneschal om han greide oppgaven. Ved denne tid dro Johan til Normandie for å forhandle fram en fredsavtale med Filip II August. Ved å utnytte dette pusterommet samlet han Rikards tidligere allierte, særlig greven av Boulogne, greven av Flandern og keiseren av det hellige tysk-romerske rike. Til slutt hadde ikke mindre 15 franske grever sverget troskap til Johan som da var i en klart sterkere posisjon enn Filip II August. En sterk tilhenger av kongen, William des Roches, skiftet side overfor så mye makt og utleverte Arthur, som han var usett til å beskyte, til Johan. Arthur greide å unnslippe og flyktet til Filip II Augusts hoff. Det var på dette tidspunkt, i 1199, at greven av Flandern og mange andre riddere besluttet å dra på korstog. De forlot derfor Johans hoff og hans sterke posisjon ble av kort varighet. I 1200 måtte han akseptere traktaten av Le Goulet. Filip II August fikk bekreftelse at de land han tatt i Normandie ble slått sammen med ytterligere land i Auvergne og Berry. Johan ble anerkjent som overhode av Anjou mens han måtte sverge på ikke å blande seg inn om Filip II August ble angrepet, særlig av Otto IV av Det tysk-romerske rike. Huset Lusignans sak og avgjørende nederlag. Hugo IX av Lusignan tok Eleanora som gissel og Johan måtte anerkjenne ham som grev av Marche, og således utvidet Lusignan sin makt i regionen. I august 1200 fikk Johan sitt første ekteskap annullert og giftet seg deretter med Isabella av Angoulême som allerede var forlovet med Hugo X av Lusignan, sønn av Hugo IX. Johan konfiskerte deretter La Marche. Familien Lusignan krevde at Filip II August tok affære, og den franske kongen innkalte Johan som sin vasall til sitt hoff. Johan nektet å møte sin konge, og Filip II August benytt sin makt som hans overherre til å konfiskere alt land som Johan hadde i Frankrike. Filip aksepterte deretter unge Arthur I av Bretagne som sin vasall, og overdro Poitou, Anjou, Maine, og Tours til Arthur i 1202. Raymond VI, greve av Toulouse, gikk sammen med Filip II August, og det samme gjorde Renaud de Dammartin. De fleste av Johans andre allierte var enten i Det hellige land eller hadde sviktet ham. Av dem, kun Sancho VII av Navarra, sto lojalt sammen med ham, men han var i en vanskelig situasjon og var ikke stand til å yte mye støtte til den engelske kongen. Arthur angrep Johan i Poitou med sine allierte fra Lusignan mens Filip II August angrep Normandie og erobret mange festninger langs grensen. Johan var i Le Mans mens angripene skjedde og besluttet å dra sørover. Johans styrker tok Arthur til fange sammen med Hugo X og 200 riddere. Denne suksessen ble hurtig fulgt av pågripelse av vicomte av Limoges som Johan sperret inne i Chinon. Året 1202 var en triumferende tid for Johan. Men kong Johan led av en skjebnesvanger karakterbrist; «han kunne ikke motstå fristelsen til å sparke en mann når han lå nede». Han hadde glede av å ydmyke sine fiender. Etter at Arthur ble drept i fengselet, ganske sikkert på Johans direkte ordre, var det mange av de som hadde støttet Johan som vendte ham ryggen. Deretter raste det meste sammen for Johan og Angevin-riket. Johans tidligere allierte, mange som nå aktivt kjempet imot ham, overga Alençon i Normandie over til Filip II August. Vaudreuil ble også overgitt uten kamp. Johan forsøkte å erobre Alençon tilbake, men ble tvunget til å trekke seg tilbake straks Filip II August kom med sin hær. Selv festningen Château-Gaillard falt i 1204 etter seks måneders beleiring. Det var et knusende nederlag. Filip II August fortsatte angrepene i Normandie og erobret Argentan, Falaise, Caen, Bayeux og Lisieux på kun tre uker. På samme tid erobret en styrke av riddere fra Bretagne Mont Saint-Michel og Avranches. Tours falt i 1204, Loches og selv Chinon fulgte i 1205; kun Rouen og Arques sto imot franskmennenes angrep. Rouen kapitulerte til slutt og åpnet sine porter for den franske kongen. Hertugfestningen ble deretter revet og en enda større ble bestilt. Johans mor Eleanora døde i 1204. De fleste av adelen i Poitou gikk over til Filip II Augusts side ettersom de var lojale til Eleanora, men ikke til Johan. Etter Eleanoras død krevde Alfonso VIII av Castilla regionen Gascogne som var en del av medgiften som Henrik II hadde gitt hans datter. Gascogne var en av de få franske besittelsene i det en gang så mektige Angevin-riket som forble lojale, befolkningen sto i mot Alfonso og området forble under Johans kontroll. Isteden for krig endte Johan opp med en fredsavtale med Filip II August i 1206. Angevin-riket var da blitt redusert til Gascogne, Irland og England. Felttog på de britiske øyer og tilbake til Frankrike. Etter at Normandie og Anjou var tapt måtte Johan gjøre sitt styre på Storbritannia ubestridt. Han angrep sørlige Wales i 1208, skotske grensen i 1209, Irland i 1210 og nordlige Wales i 1211. Disse felttogene ble ofte møtt med suksess, og Johan samlet deretter alle de ressurser han kunne samle for å finansiere et stort felttog i Frankrike. Beskatningen av jødene genererte på kort sikt en økning i inntektene. Samtidig tok han alle eiendommene til kirken, men det førte til at han ble bannlyst. I 1212 var Johan klar til å invadere Frankrike, men et opprør i Wales tvang ham til å utsette planene, og deretter ble situasjonen forverret ved at misfornøyde baroner i England gjorde opprør. Samtidig forberedte Filip II August på å invadere England, men hans flåte ble ødelagt av William Longespée, jarlen av Salisbury, mens den lå oppankret i Damme. Da Johan fikk nyhetene om det franske nederlaget ga han ordre om at alle de styrkene som lå i beredskap for forsvaret av England til å seile til Poitou. Han gikk i land i La Rochelle i 1214 og ble da alliert med Renaud de Dammartin, prins Fernando av Portugal, greve av Flandern, og selvfølgelig Otto IV. Planen var at hans allierte skulle angripe nordøstlige Frankrike mens han selv skulle angripe fra sørvest. Johan dro til Gascogne og forsøkte å installere seg selv i Agens, men ble slått tilbake. I motsetningen til Normandie hadde Filip II August aldri angrepet Poitou som kunne hadde byttet side. For å kunne angripe Paris fra England var det langt lettere å gå gjennom Normandie enn gjennom sørvest og kong Filip II August konsentrerte derfor sine styrker der. Sverdet svingte to veger ettersom det var langt enklere for Filip II August å invadere England fra Normandie. Som en konsekvens ble Poitou etterlatt uten en sterk kongelig og militær tilstedeværelse. Johan forlovet sin datter Joan til Hugo X av Lusignan og overga Saintonge og øya Oléron foruten også muligheter av ytterligere besittelser i Touraine og Anjou. Dette var en stor gevinst for Huset Lusignan som Johan overga for å få dem som allierte. Pierre I var hertug av Bretagne på denne tiden. Han var lojal til Frankrikes konge, men hans krav på å herske over Bretagne var svak. Eleanora av Bretagne hadde et sterkere krav da hun var søster av den avdøde Arthur. Johan hadde tatt henne til fange og benyttet henne som pressmiddel mot Pierre på den ene siden samtidig som han tilbød ham Richmond i England på den andre siden. Pierre I avslo å endre allianse, og selv ikke at hans bror Robert III av Dreux, som ble tatt til fange i nærheten av Nantes, fikk ham til endre sin stilling. Filip II August seiret ved Bouvines. Johan gikk inn i Angers og erobret den nybygde festningen ved Roche-au-Moine, men Filip II Augusts sønn prins Ludvig dro i all hast fra Chinon og tok festningen tilbake ved å tvinge Johan til trekke seg tilbake. Selv om dette var et tilbakeslag hadde Johan i det minste gjort jobben for hans allierte enklere ved å skille franskmennenes hær, men i det avgjørende slaget ved Bouvines den 27. juli 1214 var det isteden kong Filip II August som vant en overveldende seier over Johans allierte. Johan var beseiret, økonomien til kongedømmet England var gått konkurs, og målt opp mot sin bror Rikard I og sin far Henrik II var han en fiasko. Alle de pengene han hadde samlet og av all den makt som han brukt hadde ført til ingenting, og hans allierte var enten døde eller tatt til fange. Fransk invasjon av England. I 1215 var de engelske baronene overbevist om at Johan ikke ville respektere avtale i det charter, siden kalt for "Magna Carta", som han hadde signert i juni samme år. I motytelse sverget baronene troskap til kongen, men charteret inneholdt blant annet en viktig klausul som ingen føydal hersker kunne leve med: hvis 25 baroner var uenig i kongens avgjørelser kunne de overstyre kongen med makt, noe som betydde at Johan var konge i kun navnet. Da det brøt ut ny krig mellom opprørsbaronene og kongen, sendte baronene et brev til det fransk hoff hvor de tilbød den engelske kronen til prins Ludvig. Ved november sendte den franske kongen en hærstyrke til London for å støtte opprørerne. Den 22. mai 1216 gikk den franske hæren med flere franske adelige og 1200 riddere i land i England ved Sandwich, ledet av prins Ludvig selv. Denne formidable hæren fikk Johan til å flykte og Ludvig erobret London og Winchester. Ved august kontrollerte Ludvig det meste av østlige England, kun Dover, Lincoln og Windsor forble lojale til kongen. Selv kong Alexander II av Skottland reiste hele vegen ned til Canterbury for å gi sin hyllest til prins Ludvig og anerkjente ham som Englands konge Johan døde to måneder senere, den 18. oktober 1216, beseiret selv i England. Med Johans død forsvant også grunnen for krigen, og den franske prinsen synes brått som mer av en trussel enn Johans ni år gamle sønn Henrik. Ludvig hadde blitt anerkjent av de engelske baronene som konge, men han hadde aldri blitt kronet. I all hast ble gutten kronet, ikke i London hvor Ludvig hadde installert seg, men i festningen Devizes ved klosteret Gloucester Abbey den 28. oktober 1216. Regent ble den allment respekterte William Marshal som ba baronene om ikke å klandre gutten for farens synder. Han lovte også at han og de andre regentene skulle styre landet i henhold til "Magna Carta". Han klarte også å skaffe støtte fra paven, som allerede hadde bannlyst prins Ludvig. William Marshal fikk etterhvert overtalt de fleste baronene til endre allianse og bli med på å angripe Ludvig. Krigen varte et års tid, og til tross for at han tok flere festninger besluttet Ludvig tidlig i 1217 å dra tilbake til Frankrike etter forsterkninger. Han måtte slåss seg fram til kysten, tapte deler av hæren og klarte med nød å nå fram til Winchelsea hvor de ble reddet av den franske flåten. Ludvig gikk i land ved Sandwich på nytt og marsjerte til Dover. Ludvig fikk to nye tunge nederlag, denne gangen til sjøs, og med nederlaget fikk han heller ikke forsterkninger, noe som gjorde det umulig for Ludvig å fortsette kampen. Den 11. september 1217 ga Ludvig opp den engelske krone ved å signere traktaten i Lambeth hvor han aksepterte en symbolsk sum for å dra hjem. Angevin-rikets fall og ettermæle. I boken "Capetian France 987 – 1328" ble det gitt grunner for at Angevin-riket falt sammen: «Det er ofte sagt at Huset Plantagenets landområder på slutten av 1100-tallet at det var et storrike i forfall, delt av forræderiet til Henrik IIs sønner og holdt sammen bare med vanskeligheter av Rikard I og Johan; og at forsøket på å holde dem sammen overanstrengte deres ressurser og underminerte deres makt fra innsiden, gjorde deres overlevelse som en felles enhet ganske umulig. Således ble Filips erobring uunngåelig, og Johans ansvar er i høy grad redusert.» Det århundret, 1100-tallet, hvor England var en del av Angevin-riket var preget på en rekke måter. Latin ble benyttet de lærde og skriftlærde, i regjeringen, i lovverket og ikke minst kirken gjennom 1100-tallet. Latin var et levende språk som ble hele tiden beriket av nye lånord i et samfunn i stadig endring. Når det klassisk ordforrådet ikke strakte til nølte de ikke med å benytte engelske eller franske ord. Således kom "purkacia" fra "purchases" (innkjøp), "drana" av "drain" (avløp), "cropum" av "crop" (avling) og videre. Blandingen av to eller tre språk ble mer økende med tiden. Angevin-kongene, den herskende klasse av anglo-normannere og hoffet snakket fransk, mens bøndene, håndverkerne, soldatene og den store andelen av folket snakket kun engelsk. Ordrer og instrukser ble gitt på engelsk, og engelsk og latin. En rekke skrifter fra erkebiskopen av Canterbury var tospråklige fra til Henrik IIs tid, og menn framførte sin sak i en landsens domstol på engelsk i 1116 og antagelig lenge etter. I hvilken grad aristokratiet fra Normandie og andre angevinske besittelser i Frankrike ble kjent med den engelske språk er vanskelig å avgjøre, men antagelig var det en språklig innflytelse fra barnepleiere, tjenere og gårdsfolk. Henrik II og hans etterkommere hadde franske drikkevaner og foretrakk vin framfor øl og cider som deres forgjengere drakk. En del vin ble faktisk produsert lokalt, men utenlandsk vin, både "vinum expensibile" og "vinum dominicum", kom fra Poitou, Gascogne, og Auxerre til relativ kostbare priser. Engelsk vin ble solgt for 10 shilling for en tønne mens de fra Anjou gikk for 24 shilling. Konsum av vin var således for de rike, men i løpet av 1200-tallet ble det fraktet vin til Storbritannia i mengder. Prisene ble mer overkommerlige og ble drukket av alle samfunnslag og så langt nord som Hebridene. Også i Skottland ble det solgt vin i Aberdeen og Dundee. Irland imoprterte vin ved salg av huder. 1100-tallet var også århundret for gotisk arkitektur, først kjent som «Opus Francigenum» ("den franske stil") fra arbeidene til abbed Suger ved Saint-Denis i 1140. Gotisk som religiøs arkitektur introdusert i England, i ettertiden karakterisert som «Tidlig engelsk periode» eller «Lancet-gotikk», og var en konsekvens av Angevin-rikets franske innflytelse, født og spredt på samme tid, og begynte rundt 1180 eller 1190. Dens tidligste opptreden var i koret i klosterkirken St Denis ved Paris, men selv før den tid hadde en del trekk blitt benyttet i Durhamkatedralen i England med en kombinasjon av romansk stil og førgotiske stiltrekk. Ved 1175 var gotisk arkitektur blitt solid etablert i England da koret i Canterburykatedralen ble fullført av William av Sens. Huset Plantagenets personlige våpenskjold har blitt et symbol for England. De engelske kongenes motto er etter sigende fra denne tiden: «Dieu et mon droit» («Gud og min rett») var Rikard Løvehjertes ord og Angevin-kongene tok også tre kravlende løver som sitt symbol. Om disse symbolene ikke representerte England først da de var Huset Plantagenets personlige våpenskjold, er de i dag ofte representert med England, særlig det engelske nasjonale fotballaget. Normandie og Aquitaine benyttet tilsvarende symboler med leoparder på deres flagg, skjønt det til Normandie er antagelig det eldste i denne sammenheng. Fra en politisk synsvinkel ble sakene på kontinentet gitt større oppmerksomhet fra de engelske kongene enn sakene i England allerede under normannerne, men under angevinene ble det klart at maktbalansen i Frankrike var av større betydning og angevin-kongene tilbrakte mer tid utenfor England enn i landet, særlig Rikard Løvehjerte. Da Normandie og Anjou var tapt ble Huset Plantagenet for første gang ble sett på som utelukkende engelske konger som hadde Gascogne som enslige besittelse på kontinentet. Det eneste som var igjen av Normandie, den viktigste besittelsen til Angevin-riket, var kanaløyene. Om historien hadde gått annerledes.... Den hypotetiske fortsettelsen og utvidelsen av Angevin-riket over flere århundrer har vært emne for flere fortellinger av alternativ historie. Historisk har både engelske og franske historikere sett sammenstilling av fransk og engelsk land under angevinsk kontroll som noe av en villfarelse og en fornærmelse til nasjonal identitet. For engelske historikere har landene i Frankrike blitt spådd for å være en hindring og byrde, mens franske historikere har betraktet en hypotetisk union som et engelsk imperium. Den engelske historikeren og konservative politikeren Thomas Babington Macaulay skrev i sitt historieverk i 1849 om en union av Frankrike og England: «Hadde Plantagenetene, noe som en tid synes sannsynlig, lyktes i å forene hele Frankrike under deres styre, er det sannsynlig at England aldri ville ha hatt en uavhengig eksistens. Englands prinser, herrer, prelater ville ha vært av en annen rase og et annet språk fra håndverkere til "«the tillers of the earth»". Inntektene fra Englands store eiere ville ha blitt brukt på festligheter og annet ved bredden av Seine. Det edle språket til Milton og Burke ville ha forblitt en landsens dialekt, uten en litteratur, uten en bestemt grammatikk, og uten en fastlagt ortografi, og ville ha blitt forlatt med hån for bruk kun av bønder. Ingen mann av engelsk raffinering ville ha steget til høy rang, unntatt ved å bli i tale og vaner en franskmann...» 3. årtusen. 3. årtusen er et millennium etter Kristi fødsel som startet 1. januar 2001 og vil ende 31. desember 3000 i den gregorianske kalender. Det er det tredje millenniet etter 1. årtusen og 2. årtusen. Vasshårfamilien. Vasshårfamilien (latin "Callitrichaceae") er en plantefamilie som etter nyere systematikk inkluderes i den reviderte maskeblomstfamilien ("Plantaginaceae"). Et annet norsk navn på familien er "vannstjernefamilien". Muuga (Harjumaa). Muuga er en bydel og en isfri havn i Viimsi kommune like øst for Tallinn, i Harjumaa fylke. Siden Estlands uavhengighet i 1991 har havnen blitt modernisert med nye og internasjonale kornlagre, kjølelager og en ny oljeterminal. Selskapet Tallink, som er det største i Estland, driver hurtiggående ferjer mellom Tallinn og Helsingfors fra Muuga. I tillegg har BLRT Grupp et større skipsverft i Muuga – det største i Estland. I sørvest ligger Iru kraftverk som fyres med naturgass og noe lettolje. Videreselger. En videreselger er innen telekommunikasjon et selskap som tilbyr teletjenester gjennom videresalg eller ikke-teknisk videreutvikling av de teletjenestene som en nettoperatør produserer i sitt nett. Videreselgeren kjøper hele tjenesten fra en teleoperatør (tjenesteleverandør), og videreselger så tjenesten til kunden i eget navn og med egen fakturering. Selskapet selger tjenester som fullt og helt er produsert av en annen teleoperatør med dennes utstyr. Det er dermed i hovedsak merkevaren, utvalget av tjenester, og prisplanen som utgjør den egenart eller merverdi som videreselgeren tillegger det endelige produktet.I Norge er det regulert plikt for de største teleoperatørene (nettoperatørene) til å gi adgang til videreselgere i sine nett. Eksempler på videreselgere som driver videresalg av teletjenester fra andres nett, er Carrot, One Call og Chess. Tjenesteleverandør. En tjenesteleverandør er innen telekommunikasjon et selskap som produserer teletjenester i eget nett, og tilbyr disse til andre teleselskap som så kan videreforedle disse for sluttkunden som virtuell operatør, eller selge dem direkte til sluttkunden gjennom videresalg. Tjenesteleverandør er en betegnelse som kun brukes om de etablerte produsentene av telekommunikasjon, ikke om ISPer (internett-tilbydere). I Norge er det regulert plikt for de største teleoperatørene (nettoperatørene) til å gi adgang til videreselgere eller virtuelle operatører i sine nett. Eksempler på tjenesteleverandører i Norge er Telenor og NetCom. i Norge er Telenor forpliktet til å gi konkurrenter ikke-diskriminerende adgang til sitt nett både gjennom samtrafikk, og som videreselgere, virtuell operatører, ved LLUB (kobberaksess), bitstrøm-aksess, telelosji og nasjonal roaming. Adgangen skal gis uten opphold og til ikke-diskriminerende, kostnadsorienterte priser. NetCom er pålagt å tilby konkurrerende selskaper adgang til nettet som videreselgere eller virtuelle operatører, men er ikke forpliktet til å gi telelosji eller nasjonal roaming.. Fursuit. Fursuiter, eller på norsk pelsdrakter, er dyrekostymer knytta til furrytilhengerkulturen (en tilhengerkultur via til antropomorfiske dyrefigurer). De varierer fra enkle haler og ører til fulle kostymer avkjølt av batteridrevne vifter. I likhet med maskotdrakter lar de bæreren anta en annen personlighet mens han eller hun er i drakta. Fursuiter kan bæres for moro skyld, arbeid eller for veldedighet. Fursuiter selges vanligvis på samlinger, eller over nettet på bestilling eller auksjoner. På grunn av deres fine natur krever de spesiell håndtering under vasking. Fursuiter kan sammenliknes med utkledde figurer, og konstruksjonen likner på en til maskoter og vandrende figurer brukt av fornøyelsesparker og seneforestillinger. Konseptet har også likheter med cosplay, til tross for den sistnevntes fokus på japansk kultur. Begrepet "fursuit", antatt å ha blitt skapt av Robert King i 1993, kan også referere til dyremaskotkostymer generelt, i motsetning til menneske- og urørlige objektmaskoter. Fursuiter har også blitt vist i visuelle media som bakgrunner eller som deler av et sentralt tema. Typer fursuiter. Den typiske fursuiten er et heldekkende kostyme som består av et hode, forpoter (hender), bakpoter (føtter), og en kropp med hale. I noen tilfelle er halen festa ved hjelp av et belte og henger ut gjennom et hol på bakdelen av kroppen. Mange drakter inkluderer spesiell stopping eller underdrakter for å gi figuren den ønskede forma (dette gjelder spesielt store figurer eller de av et bestemt kjønn). Eiere kan bruke mindre enn hundre til mange tusen dollar på en fursuit, avhengig av kompleksiteten og materialene som er brukt. Tilhengere lager deres egne drakter med hjelp fra gaider på nettet, eller råd fra nyhetsgrupper. Draktene kan også bli kjøpt over Internettet eller på samlinger. En delvisdrakt eller halvdrakt har alle delene til en standard fursuit, med unntak av kroppen. Dette lar bæreren ha forskjellige klær over potene, hodet og halen, til dømes et annet kostyme eller gateklær. I delvisdrakter er halen vanligvis festa til et belte, og armene og beina har ermer som kan gå så langt opp som til henholdsvis skulderne og bekkenet. Nylig har en tredje type kjent som tre-kvartsdrakter blitt utvikla, som består av hode, armer og bukser lagd for å se ut som beina, halen og føttene til et bestemt dyr, eller en kropp i stedet for bein. Denne typen fursuiter fungerer godt for figurer som bare bruker skjorte uten bukser, eller bare et par bukser uten skjorte. Grunner til å fursuite. Fursuiter kan brukes til å underholde barn. Ikke alle i furrykulturen eier en fursuit. I en undersøkelse utført på Internettet, hvor 600 personer svarte, fant Department of Psychology at the University of California, Davis ut at 18 % av de svarende eide en fursuit. Furryer liker å ha på seg draktene sine på parader, framvisninger, samlinger og uformelle møter. Ofte er disse av en personlig figur som de uttrykker som en form for rollespell, eller for å uttrykke sin sanne personlighet. Noen spellere av levende rollespell lager forseggjorte kostymer, inkludert fursuiter, for figurene sine. Disse figurene kan enten bære en halvdrakt eller en heldrakt, avhengig av hva figuren trenger. Våpen og rustninger kan bli båret og brukt av spellerne; skjønt hver samling og møte har sine egne regler rundt våpen på området. Dette likner på cosplay, bortsett fra den sistnevntes fokus på figurer fra populær media, med vekt på japansk populærkultur, som manga, anime og videospell. Noen furryer har fursuiting som jobb eller for å bringe oppmerksomhet til en hendelse eller et formål. Dette kan inkludere maskoter, men ikke alle maskoter er furryer. Mange er ansatt gjennom byråer for å representere en figur, mens andre tar med sine egne konstruksjoner til en hendelse i stedet. Det er også mange frivillige fursuitgrupper rundt om i Nord-Amerika som enten ber om eller blir bedt om å underholde på forskjellige sosiale tilstelninger. Noen grupper lager til og med sine egne veldedigehetshendelser eller opptrer på gatene for passerende. Noen medlemmer av furrykulturen regner en fursuit som en seksuell artikkel. Fursuiter kan bli solgt med eller modifisert til å omfatte forordninger for seksuell aktivitet, som åpninger, fjernbare paneler, og anatomisk korrekte kunstige kjønnsorgan. Disse åpningene kalles «strategisk plasserte hol». Mens disse er de vanligste i media, er de den minst vanlige forma for fursuiting. Jens Ferdinand Willumsen. Jens Ferdinand Willumsen eller "J.F. Willumsen" (født 7. september 1863 i København, død 4. april 1958 i Cannes) var en dansk kunstner som hovedsakelig arbeidet som maler, men mestret de fleste kunstarter og arbeidet dessuten som billedhugger, grafiker, keramiker, arkitekt og fotograf. Han var en av pionerene bak det moderne gjennombruddet i dansk bildekunst omkring år 1900, men oppholdt seg store deler av livet utenfor Danmarks grenser. Kunsten hans ble preget av symbolismen. Etter hvert ble han eksponent for flere av epokens kunstretninger og hans stil endret seg i en mer ekspressiv retning. Biografi. Willumsen studerte ved Det Kongelige Danske Kunstakademi fra 1881 til 1885. Etter tre forgjeves forsøk på å bli innstilt til avgangsprøven på Kunstakademiet, studerte han som elev av Peder Severin Krøyer på Kunstnernes Frie Studieskoler i København, men fikk sine grunnleggende impulser i Paris 1888–1889 og 1890–1894, med besøk i Spania 1889. Her møtte han den europeiske symbolisme hos blant andre Paul Gauguin, Odilon Redon. Fra den djerve realismen i bilder som "Fransk vaskeri" (1889) kom han allerede 1890 over i en symbolistisk preget stilkunst med "Montagnes russes" (Nasjonalmuseet), og 1891 fulgte det polykrome trerelieff "Den gylne gemse". I 1891 var han med på å stifte Den Frie Udstilling og tegnet utstillingsbygning til kunstnersammenslutningen i 1898. Et besøk i Norge i 1892 resulterte i den mektige høyfjellsfantasien "Jotunheimen" med symbolske rammerelieffer. I 1893 begynte han å modellere «Det Store Relief», som imidlertid først ble utført i 1923–1928 i kostbare materialer, forskjelligfarget marmor, forgylt bronse osv. I perioden 1897– 1900 virket han vesentlig som keramiker, idet han var kunstnerisk leder hos Bing & Grøndahl. Møtet med Alpene førte til en rekke akvareller og oljebilder med drag mot det klassisk-monumentale ("En bergbestigerske", 1904), likesom havet inspirerte ham til hovedverker som "Etter stormen" (1905, (Nasjonalmuseet) og "Sol og ungdom" (1902–1910, Göteborg). Samtidig laget han de tre dekorative feltene "Mor og datter i tre alderstrinn" i (1904) og statuen av Viggo Hørup i Kongens Have i København (1906–1908). I 1910 begynte igjen et urolig reiseliv (Spania, Italia, Hellas, Tunisia), og under inntrykk av Goya og særlig El Greco (hvis ungdomskunst han i 1927 utgav et stort arbeid om) fikk hans kunst en høyspent ekspresjonistisk karakter i fargen, f.eks. i "Maleren mottar musikeren på parnasset" (1923). Fra 1930-årene stammer den selvrelaterte trilogien "Tizian døende" (1935–1938), dansebilder og en rekke Venezia-motiver. Willumsens omfattende grafiske produksjon viser lignende stiltrekk. Fra 1916 til sin død bodde han i Sør-Frankrike. Verket «Det Store Relief» er oppført i Kulturkanonen. J.F. Willumsens museum. Willumsen tilbød en stor del av sine verker og kunstsamling til staten og arbeidet fra 1930-tallet med opprettelse av et museum og i 1943 skjenket han mange av sine egne bilder til Danmark sammen med en samling av eldre kunst. I 1957, året før hans død, åpnet J.F. Willumsens museum i Frederikssund. Kunståret 1863. a>s verk "Le déjeuner sur l'herbe" malt i 1863 Kunståret 1863 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1863. Fødsler. Gunnar Berg (* 21. mai) Marilyn French. Marilyn French (pikenavn "Edwards"; født 21. november 1929 i Brooklyn i New York City i USA, død 2. mai 2009 samme sted) var en amerikansk forfatter og feminist. Hun studerte ved Hofstra College på Long Island der hun tok mastergrad i engelsk i 1964. Hun giftet seg med Robert M. French Jr. i 1950; paret skilte seg i 1967. Senere tok hun doktorgraden ved Harvard University, med et arbeid om James Joyce, og begynte å undervise ved Hofstra University. Hun debuterte som forfatterinne i 1977 med "The Women's Room". I sitt forfatterskap hevdet French at kvinneundertrykkelse er en iboende del av den mannsdominerte globale kultur. "Beyond Power: On Women, Men and Morals" (1985) er en historisk gjennomgang av patriarkatets følger i verden. Sitatet «Alle menn er voldtektsmenn» ("all men are rapists") blir av og til tillagt Marilyn French. Det er ikke helt riktig, for selv om det står i en av hennes bøker – "The Women's Room" –, så er dette et utsagn som legges i munnen til en av skikkelsene i denne romanen. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Tønsberg. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Tønsberg er én av 23 kirker som Siste Dagers Hellige (også kalt mormonerne) har i Norge. Kirken tilhører Tønsberg menighet, som dekker Vestfold fylke. Nomenklatur (teknikk). Nomenklatur i teknikken forståes som en måte å beskrive et produkt på. Beskrivelsen kan angi en produkttype som igjen kan finnes i flere varianter, versjoner eller årsmodeller. Det finnes ingen norm for teknisk nomenklatur. En produksjonsfabrikk som har et produktutvalg med tre produkter kan tenkes å kalle disse henholdsvis produkt 1, 2 og 3 når de omtales. Det er da produktnavn som tildeles av produsenten og har betydning i daglig arbeid med produktet. Den informasjonen som ligger til grunn for det informasjonssystemet produsenten velger styrer bedriftens valg av produktbeskrivelse. Hver del i nomenklaturen gis en kode som igjen kan dekodes. Informasjonen har forskjellig betydning for produsenten, hans handelspartnere, kunder og andre som kommer i kontakt med produkter. Selve produktbeskrivelsen formes utfra et praktisk behov hos produsenten, og kan også omfatte produktnavn som har betydning i markedsføringen. Ordet prefiks brukes om en tilleggskode som settes til foran en annen produktidentifikasjon og betyr vanligvis at det er en produktvariant med vesentlig annen utførelse. Ordet suffiks brukes om tilleggsspesifikasjoner som settes etter en produktkode for å angi varianter eller utførelser av et hovedprodukt. Ved salg og kjøp er det nødvendig for partene å informere så mye som det kreves i forhold til disses rolle som parter for å kunne angi et tilbud, gi en bestilling og kontrollere en levering. Matematisk konstant. En matematisk konstant er et konstant tall (ofte i form av en bokstav), som har en definert tallmengde. Konstanten er definert ut ifra beviser, enten ved målinger eller en blanding av målinger og matematisk utledede tall (slik som eksemplet nedenfor). Som navnet tilsier er tallet konstant, og blir satt inn i matematiske stykker for å gjøre omregning og fremstilling lettere. Et kjent eksempel er masseenergiloven formula_1, der energi og masse er variabler, mens C er konstanten for lysets hastighet(299 792 458 m/s). På de fleste avanserte kalkulatorer er konstanter også bare fremstilt som bokstaver, så man slipper å skrive verdien på konstanten. Ett eksempel er omkretsen av en sirkel: "O=2πr", der man bare trenger å sette inn symbolet π, ikke den konstante mengden (3.1415...) Som med vanlig algebra så oppfører konstanter seg etter like regler som andre symboler (F.eks X,n og andre symboler som blir erstattet med tall i utregningen) Reglene blir (som med algebra): "usynlige" evt gangetegn bak og foran (kommer an på konstantens posisjon). Eksempel: "O=2πr" egentlig blir skrevet som "O=2 x π x r", og kan da bli omformet etter like regler som i algebra for f.eks å finne r, eller diameteren (2r). Grunnleggende multiplikasjonsregler gjør stykket enklere å forklare også, da man ikke trenger en spesiell rekkefølge på faktorene. Dette vil gjøre det lettere å se at "O=2πr" kan stå som "O=π2r", og siden 2r=diameteren, så kan man skrive om uttrykket til "O=πd". Da kan man også enkelt flytte over "d" via vanlige omformingsregler og komme frem til at "O"/"d" "=π", som er et forholdstall. Tegner man opp hvilken som helst sirkel og setter inn omkretsen og diameteren, så skal man komme frem til 3.14 som da er forholdet mellom omkrets og diameter. For å bevise det matematisk så kan man tenke seg en sirkel med diameteren 1 cm. Da vil man få "O"/"1" som bare blir "O". Da står det plutselig "O=π", og hva er π? Den er (3.1415..) Sirkelen vil da ha en omkrets på 3.14 cm siden det er det den utledede ligningen sier: "O=π" Vera (Verdal). Vera er ei fjellgrend øverst i Verdal, like ved landegrensa til Sverige. Vera kirke ligger ved nordbredden av Veresvatnet. Fv160 går gjennom grenda og ender på Sørmoen. Rettssikkerhetsprisen. Rettssikkerhetsprisen er en pris opprettet av Norges Juristforbund. Den ble første gang utdelt i 2006. Pr 2009 er den pålydende 50 000 kr. Prisen utdeles til en eller flere personer, stiftelse eller organisasjon som har styrket rettsikkerheten, bidratt til forståelse og innsikt i lovverket, bidratt til å effektivisere saksbehandling og sikrere beslutninger via juridisk kompetanse. Claus Eftevaag. Claus Lehland Eftevaag (født 20. desember 1969) er en tidligere norsk fotballspiller fra Kristiansand. Eftevaag spilte i Start fra 1986 til 1995 etterfulgt av en periode i Brann før han hadde et kort opphold i belgiske Lierse. Han la opp i 1997 etter gjentatte skadeproblemer. Eftevaag har spilt 3 kamper for. I tillegg har han 66 landskamper på aldersbestemte lag, noe som er bortimot norsk rekord bare slått av tidligere lagkamerat Tommy Svindal Larsen. Rapid București. Rapid București er en fotballklubb fra Romania som spiller i Liga I. Klubben ble grunnlagt i 1923. Klubben har flere ganger vært i UEFA-cupen. I den siste sesongen av Cupvinnercupen, i 1998 spilte de mot osloklubben Vålerenga. Kampene endte 2-2 og 0-0, og Vålerenga, som da var ledet av Drillo, gikk videre på bortemålsregelen. Truls Dæhli. Truls Dæhli (født 1955) er en tidligere fotballspiller, som nå er journalist og sportskommentator i VG. Vidar Nordli-Mathisen. Vidar Nordli-Mathisen (født 31. januar 1955 i Harstad) var fra 2005 til 2009 programdirektør i NRK. Han bor i Drøbak. Biografi. Han tok examen artium i 1974 på Harstad gymnas, real-linjen. Etter et kort opphold ved Universitetet i Bergen fikk han i 1976 tilbud om å begynne i fotograflære i hjembyen. Derfra gikk veien til avis. Etter 15 år som avisfotograf og journalist (Altaposten 1979-82 og Romerikes Blad 1982-1986) endret han kurs og gikk inn i TV-produksjon. Han jobbet først som frilansregissør og -produsent, deretter som prosjektleder og produsent i NRK, TV 2, Dinamo og Rubicon, hvor han var administrerende direktør. Nestsjef for underholdningsavdelingen i NRK fra 1994-96. I årene 2005-2009 var Nordli-Mathisen programdirektør i NRK. Noen TV- & filmprosjekter i perioden 1992-2009 “Knut og Siv – en kjærlighetshistorie” (NRK), dokumentarserie, 2006, Produsent “Livet er Svalbard" (NRK), dokumentarserie,2004, Produsent “Eldrebølgen” (NRK), realityserie, 2003, Produsent + idé/formatutvikling “Endelig fredag” (TV 2), dramaserie, 2002 Executive Producer “Fox Grønland” (TV 2), dramaserie, 2000/2002, Executive Producer “Silje og Sigurd” (TV Norge), reiseprogram, 2000/2002, Produsent + idé/formatutvikling “Campingliv” (NRK), dokudrama, 2001, Executive Producer “Vi er Vål’enga” (NRK), dokudrama, 2000, Executive Producer “Vazelina Hjulkalender” (TV 2), drama, 2000, Executive Producer “Sommerøya” (TV 2) underholdning, 1998/1999/2000, Produsent + idé/formatutvikling “Ei hand å holde i” (TV 2) event, 1996/1997/1998, Prosjektleder ”Jakten på det gode liv” (TV 2), underholdning, 1997, Prosjektleder + idé/formatutvikling ”Wiese” (NRK) talkshow, 1996, Prosjektleder + idé/formatutvikling ”Skal, skal ikke” (NRK), underholdning, 1995, Prosjektleder Melodi Grand Prix (NRK), event, 1994, Prosjektleder MGP Internasjonal finale, Dublin, event, 1994, NRKs delegasjonsleder ”Rondo” (NRK), talkshow, (1993/1994/1995), Prosjektleder + idé/formatutvikling “På ville veier” (NRK), dokumentarserie, 1992, Prosjektleder Wang Zhen (evnukk). Wang Zhen (kinesisk: 王振; pinyin: "Wáng Zhèn"; død 1449) var en evnukk ved Ming-keiserens hoff i Beijing. Han hadde betydelige fullmakter og stor innflytelse på keiseren. Wang Zhen spilte en betydelig rolle i forbindelse med Slaget om festningen Tumu (1449, i Kina kjent som Tumu-krisen, det største militære sammenstøtet under Ming-dynastiets tid). Under dette felttoget, som ble ledet av Wang Zhen, og som skulle forsvare riket mot mongolene (oiratene) under Esen Taiji, ble til slutt den kinesiske hær på 500.000 mann ødeleggende knust av en mindre men stridserfaren mongolsk kavallerienhet. Keiseren ble tatt til fange, og mongolene krevde høye løsepenger. Statens finansfond. Statens finansfond (SFF'") ble opprettet 6. mars 2009 som en del av redningspakken for det norske finanssystemet (2009) (også kalt bankpakke II). Statens finansfond ble opprettet for å øke kjernekapitaldekningen i bankene som ønsker det.Statens finansfond et eget rettssubjekt og registrert i foretaksregisteret. Ordninger med statsstøtte må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). ESA godkjente ordningen 8. mai 2009. Fondet foretok utbetalinger i 6 måneder; fra 15. mai til 15. november 2009. Siste frist for å søke støtte var 30. september 2009. Statens finansfond skal kun operere i 3 - 5 år frem i tid. Søknadsprosessen. Finansfondet vil velge ut banker som vil trenge en bedret kjernekapital. Disse bankene vil igjen bli plassert i tre risikogrupper (1,2 og 3) som vil få forskjellige betingelser. Søkere. Alle søknader til Statens Finansfond ble behandlet konfidensielt under søknadsperioden, men flere banker gikk offentlig ut og bekreftet at en søknad var sendt, før perioden var avsluttet. Kredittilsynet har bekreftet at 35 banker har fått deres godkjennelse, mens ytterligere to saker var under behandling per 29. september 2009. Den 1. oktober 2009 annonserte fondet alle søkere i en pressemelding. Disse bankene skal utgjøre 15 % av norske bankers forvaltningskapital. Det er søkt om totalt 6,7 mrd. kroner, om lag 13 % av fondets totale beløp. Tiltak. Tiltakene for å bedre kjernekapitalen til bankene vil være ved å bruke to finansielle instrumenter; fondsobligasjoner og preferansekapitalinstrumenter. Fondsobligasjoner vil være på 500.000 NOK per stykk. Preferansekapitalinstrumenter er finansielle instrumentene som vil komme i to former:preferanseaksjer eller preferansegrunnfondsbevis. Aksjer og grunnfondsbevis er bedrifters egenkapital. Bruk av disse instrumentene vil derfor bi en emisjon(innskytelse av egenkapital). Disse preferansekapitalinstrumenter er noe annerledes i forhold til ordinære aksjer. Disse gir finansfondet ingen innflytelse i form av stemmerett, men de vil kunne motta utbytte. Administrasjon. Advokatfirmaet Wikborg Rein er hyret inn som juridisk rådgiver og meglerforetaket Pareto Securities er hyret inn som finansiell rådgiver. Spanias Grand Prix 2009. Spanias Grand Prix 2009 var det femte løpet i Formel 1-sesongen 2009. Det ble arrangert 10. mai 2009 på Circuit de Catalunya i Barcelona. Rapport. Jenson Button kom til Spania som leder av Formel 1, og var igjen raskest i kvalifiseringen og endte med beste startspor for tredje gang denne sesongen. Fire biler gikk ut på første runden etter kollisjon, sjåførene var Sutil, Bourdais, Buemi og Trulli. Finnene Kovalainen og Räikkönen måtte begge gi seg pga tekniske feil ved bilene sine. En slags stallordre der Brawn-teamet la inn et ekstra pitstopp for Barrichello, gjorde at Button kunne passere brasilianeren på slutten av løpet. Kvalifisering. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" Eksterne lenker. 2009 Citroën C5. C5 er en stor familiebil laget av det franske selskapet Citroën. Bilen kan fås i tre karosserityper; 5-dørs kombicoupe (C5 I og II), 5-dørs sedan (C5 III) og 5-dørs stasjonsvogn. Swat (Pakistan). Swat (pashto: سوات) er en dal og et administrativt distrikt i North-West Frontier Province (NWFP) i Pakistan om lag 160 km fra Islamabad, Pakistans hovedstad. Den er øvre dalføre for elven Swat, som har sitt utspring i fjellkjeden Hindu Kush. Swats administrative hovedsete er Saidu Sharif, men den største byen i dalen er Mingora. Det var en fyrstestat i NWFP frem til den ble oppløst i 1969. I 2010 førte et kraftig monsunregn til at elven Swat gikk over sine bredder, og utløste en flomkatastrofe i området. Terminering. Terminering (engelsk: "Call Termination") er innen telekommunikasjon den tjenesten et teleselskap yter når det lar sin kunde ta imot en samtale eller en datastrøm fra en kunde hos et annet teleselskap, og som dette konkurrerende teleselskapet har framført til grensesnittet mellom teleselskapene "(originering)". Terminering er altså innkommende samtrafikk. I land som praktiserer adgang til mobilnett for konkurrerende videreselger eller virtuell operatør, vil terminering også omfatte trafikk tatt imot av et teleselskap som opererer i "samme" nett som det originerende selskapet. Siden man generelt kan anta at to teleselskaper sender like mye trafikk til hverandre i begge retninger (hvert selskap har like mye inngående som utgående trafikk), har det av praktiske årsaker blitt vanlig å oppkreve betaling bare ved terminering, og ikke ved originering. Det er også teoretisk mulig å fjerne termineringsprisene fullstendig, og la hvert teleselskap ta betalt for tellerskritt fra sine kunder med trafikkstrømmene som en innbakt kostnad – såkalt «Bill-and-keep»-regulering. I Europa er "mobil terminering" og "fast terminering" regulert som to atskilte markeder. Reguleringen av priser mm for mobil terminering har særlig vært aktualisert med behandling av regulerings- og direktivforslag i EU 2007-2009, og pågående reguleringsrunder i Danmark og Sverige 2005-2008, og i Norge 2006-2009. Regulering av termineringspriser. Hvert teleselskap har et reelt monopol på terminering i sitt nett eller til sin kundegruppe, fordi kunden til enhver tid bare kan motta signalene hos sin leverandør. Derfor er terminering et område av telereguleringen hvor "alle" tilbyderne blir regulert, uavhengig av deres størrelse. I mange EU-land, og i Norge, tas det betalt for samtrafikk mellom teleselskapene, og det er regulert retningslinjer for i hvilken grad selskapene kan ta ulike samtrafikkpriser. Målet er bærekraftig konkurranse med like samtrafikkpriser hvor ingen «subsidieres» av sine konkurrenter – i Norge ble derfor tilbydernes samtrafikkpriser for fasttelefoni harmonisert fra 2006, mens samtrafikkprisene for mobiltelefoni skal harmoniseres skrittvis og fullføres etter 2010. Dykkender. Dykkender (Aythyini) er ei delgruppe ender. Gruppa har en kosmopolitisk utbredelse, men de fleste er hjemmehørende på den nordlige halvkula. Redacted. "Redacted" er en film skrevet og regissert av Brian De Palma som er et oppdiktet drama løselig basert på Mahmudiya-massakren i Irak. Denne filmen som er en ledsager til to tidligere filmer av De Palma, 1989's "Casualties of War", ble tatt opp i Jordan. Nyttefunksjon. Nyttefunksjonen er en funksjon som brukes innenfor konsumentteori for å vise hvordan en konsument velger når han eller hun står overfor valg av flere goder. Når man ser dette i sammenheng med en budsjettbetingelse så kommer man frem til konsumentens optimale godevalg. Nyttefunksjonen er en ren teoretisk fremstilling av konsumentens godevalg. Funksjonen tar sikte på at konsumenten tar rasjonelle valg og holder seg tro til nyttefunksjonen. En indiffereskurve er ei nivålinje til nyttefunksjonen, og viser ulike kombinasjoner av goder som gir konsumenten samme nytte. Et indifferenskart, dvs et sett med indifferenskurver, viser nyttefunksjonen i et diagram. York-riten. Denne frimurerretningen har angivelig sitt utspring i York i England etter en legende om at det første frimurermøtet i landet ble holdt her. Den er én av to høygradsretninger innenfor det amerikanske frimureri (den andre er Den Gamle og Anerkjente Skotske Ritus), og i enkelte tilfeller blir den også kalt "American Rite". York Riten er bygget opp på en litt annen måte enn de tradisjonelle frimurersystemene. Hovedsakelig dreier det seg om fire avdelinger. Det er flere grader i én avdeling. Priories of Knights of the York Cross of Honor" Inngår også i dette systemet. For å bli antatt til arbeid i "Royal Chapter" må man ha tredjegrad (mestergraden) fra et godkjent frimurersystem. Hardingrock. Hardingrock er et band bestående av Knut Buen, Vegard Sverre Tveitan (Ihsahn) og Heidi Solberg Tveitan (Star of Ash). I 2007 ga de ut albumet "Grimen". Kloralhydrat. Kloralhydrat er et sedativ og hypnotika. Navnet indikerer at det dannes fra kloral, med et vannmolekyl. Den kjemiske formelen er C2H3Cl3O2. Det ble oppdaget gjennom halogenering av etanol i 1832 av Justus von Liebig i Gießen. Its sedative properties were first published in 1869 and subsequently, because of its easy synthesis, its use was widespread. Stoffets sedative egenskaper ble først publisert i 1869, og bruken spredde seg raskt deretter. Det ble mye misbrukt og feilmedisinert på slutten av 1800-tallet. Kloralhydrat er oppløselig i både vann og alkohol. Produksjon. Kloralhydrat blir produsert fra klor og etanol i en syreoppløsning. Under grunnleggende forhold vil haloform reaction finne sted og produsere kloroform. Byggestener. Kloralhydrat er et ofte utgangspunkt for syntese av mer komplekse kjemikalier. Det er utgangsmaterialet for produksjon av Kloral, som blir produsert ved destillasjon av en blanding av kloralhydrat og svovelsyre, som fungerer som tørkemiddel. Søvnmiddel. Kloralhydrat brukes til kortvarig behandling av søvnløshet og som beroligende middel før mindre medisinske inngrep eller tannbehandling. Det ble stort sett fortrengt i midten av det 20. århundre av barbiturater og senere av benzodiazepiner. Tidligere ble det også brukt i veterinærmedisin som en narkose. I dag er det ofte brukt som en ingrediens i den veterinære bedøvelsen equithesin. Det blir også fortsatt brukt som et beroligende middel før EEG målinger, som det er en av de få tilgjengelige beroliggende midler som ikke underbygger epilepsiutbrudd. I terapeutiske doser for søvnløshet er kloralhydrat effektiv innen 60 minutter. Det metaboliseres i løpet av fire minutter til trichloroetanol av erytrocytter og plasmaesteraser og mange timer senere inn trikloreddikksyre. Høyere doser kan hemme respirasjonen og blodtrykket. Bivirkninger. Langvarig bruk av kloralhydrat er forbundet med en rask utvikling av toleranse til dens virkninger og mulig avhengighet samt andre bivirkninger inkludert utslett, gastriske ubehag og alvorlig nyre-, hjerte-og leversvikt. Overdosering. Akutt overdosering er ofte preget av kvalme, oppkast, forvirring, kramper, langsom og uregelmessig pust, hjertearytmi, og koma. Plasma-, serum- eller blodkonsentrasjoner av kloralhydrat og/eller trichloroetanol, som er den viktigste aktive metabolitten, kan måles for å bekrefte en diagnose av forgiftning til innlagte pasienter eller til hjelp i rettsmedisinsk etterforskning av dødsfall. Utilsiktet overdosering av små barn som gjennomgår enkle tannlege eller kirurgiske prosedyrer har oppstått. Hemodialyse har vært brukt med hell til å akselerere klarering av stoffet i forgiftningofre. Pentobarbital. Pentobarbital er et barbiturat. Den kjemiske formelen er C11H18N2O3. Pentobarbital er kortvirkende og ble tidligere brukt før narkose. Det har også blitt solgt som sovemedisin under navnet Nembutal. Barbituratet ble brukt da den amerikanske dommedagssekten Heaven's Gate begikk kollektivt selvmord 26. mars 1997. Pentobarbital er i tillegg brukt av veterinærer som avlivingsvæske til dyr. I staten Georgia i USA brukes Pentobarbital også til avliving av mennesker dømt til døden. Middelet skal sette den dømte i dyp søvn før to andre legemidler fullfører drapet. Konsumentteori. Konsumentteori er teori om hvordan konsumenter tilpasser seg innen et markedsbasert økonomisystem. Konsumentteorien er en vesentlig del av mikroøkonomi faget som igjen stammer fra nyklassisk økonomisk tenkning. Matematisk løsning. Innen konsumentteorien vil en nyttefunksjon vise konsumentens rangering av godene. Når den partielt deriverte til gode y av nyttefunksjonen delt på den partielt deriverte til gode x er lik prisforholdet mellom godene (pris vare y/pris vare x) så finner vi konsumentens valg av goder i forhold til hverandre. formula_1 Vi må også ta høyde for at konsumentene har begrenset med midler å bruke på goder, dette er gitt ved inntekten. Budsjettbetingelsen gir oss begrensningene til konsumentens konsum. Budsjettbetingelsen: formula_2 Budsjettbetingelsen er da inntekten (M) = utgifter, hvor utgiftene er fordelt på 2 goder, y og x. Da har vi prisen av vare y ganget med kvantumet + tilsvarende med godet x. Løsning ved Lagranges metode. Å finne konsumentenes optimale godekombinasjon kan også gjøres ved hjelp av Lagranges metode hvor vi har nyttefunksjonen gitt budsjettbetingelsen som bibetingelse. Grafisk løsning. I et kryssdiagram med vare 1 og vare 2 langs aksene finner vi konsumentens optimale godekombinasjon der hvor indifferenskurven tangerer budsjettbetingelsen. Christian Cappelen. Christian Cappelen (1845–1916) født på Bragernes i Drammen og død i Kristiania (Oslo), var en norsk komponist og organist. Virksomhet. Han gikk på Drammens latinskole og studerte i 1860-63 ved musikkonservatoriet i Leipzig. Fra 1868 var han organist i Strømsø kirke, senere organist ved Bragernes kirke og i 1887–1916 ved Vår Frelsers kirke i Christiania (nå Oslo domkirke). Han hadde stipendiereiser til Leipzig, Dresden og Berlin. Han var i 1890–1916 lærer ved det praktisk-teologiske seminar. Christian Cappelen var en kjent komponist og utga sanger, pianostykker, orgelpreludier, kantater m.m. Særlig kjent er hans melodi til "Min Herre har kalt meg". Hans komposisjoner anses å være i en romantisk stil og han skal ha vært påvirket av Mendelssohn og Schumann. Christian Cappelen holdt også mange konserter rundt i landet, og han ble kjent for sine improvisasjoner. Han var frimurer. Familie. Christian Cappelen var sønn til overrettsprokurator Christian Dorph Cappelen (1792–1895) og ektefelle Alvilde Mathilde født Dahl (1822–1895), i Drammen. De tilhørte den såkalte «Drammensgrenen» av slekten Cappelen. Christian Cappelen var gift med Ragnhild Sophie Thrane (1838–1892).Blant deres etterkommere er arkitekt Paul Cappelen og lektor Paul Thrane Cappelen. Geoffrey av York. Geoffrey, erkebiskop av York (ca 1152 – 12. desember 1212) var en sønn utenfor ekteskap av kong Henrik II av England som ble valgt til biskop i Lincoln og erkebiskop av York. Identiteten til hans mor er usikker da en samtidig kilde er fiendtlig til Geoffrey. Det er mulig at hun var en kvinne ved navn Ykenai, eller muligens også Rosamund Clifford. Geoffrey holdt en rekke lavere geistlige posisjoner før han ble biskop av Lincoln i 1173, skjønt han ble ikke ordinert som prest før i 1189. I årene 1173–1174 ledet han hær i nordlige England for å slå ned et opprør av hans legitime halvbrødre, noe som førte til at skottenes konge ble tatt til fange. I 1182 beordret pave Lucius III at Geoffrey gikk av i Lincoln eller ble innviet, og han fratrådte bispedømmet og ble kansler isteden. Han var den eneste av kong Henrik IIs mange sønner som var til stede ved kongens død. Da Rikard I ble konge av England ble hans halvbror Geoffrey nominert som erkebiskop av York, sannsynligvis for å tvinge en potensiell rival til tronen til å bli prest og således utelukket fra tronen. Etter en strid om nominasjonen ble han gjort til erkebiskop i 1191 og gikk straks inn i en strid med William Longchamp, Rikards regent i England, da Geoffrey forsøkte å reise til hans provins. Da Longchamp hadde dratt Geoffrey fra det kloster han hadde søkt tilflukt i beordret et råd av magnater Longchamp fra sin stilling, og Geoffrey var da i stand til å reise videre til York. Erkebiskopen benyttet mye av hans erkebispestyre i ulike krangler med hans brødre, både Rikard I og etter dennes død, med kong Johan av England som etterfulgte Rikard i 1199. Geoffrey kranglet også med hans underbiskoper, hans katedralavdelinger, og andre prester i sitt bispesete. Hans siste krangel med Johan var i 1207 da erkebiskopen nektet å tillate en skatteinnsamling og ble da drevet i eksil i Frankrike hvor han døde i 1212. Tidlig liv. Geoffrey ble antagelig født en gang rundt 1152, før hans far giftet seg med Eleanora av Aquitaine, og ble sannsynligvis navngitt etter sin bestefar, Geoffrey av Anjou, far av Henrik II. Hans mors identitet er usikker. Middelalderkronikøren Walter Map hevdet at hun var en hore ved navn Ykenai, og at han ikke var Henriks sønn. Dette er den eneste samtidige kilden som oppgir hennes navn, men da Walter Map var fiendtlig innstilt til Geoffrey må denne informasjon behandles med rimelig tvil. Det er ingen bevis på at Henrik noen gang tvilte på at han var faren. Det er en mulighet for at hans mor var Rosamund Clifford, men beviset for dette ligger kun i omstendighetene. Han var erkediakon av bispesetet Lincoln ved september 1171, og hadde antagelig denne posisjonen inntil han ble bekreftet som biskopvalgt i 1174. Han holdt også et "prebende" (inntekt av kirkelig jordgods tillagt en kannik) i London bispedømme, men det er få bevis som bekrefter at han utøvet pliktene til noen av disse stillingene. Det er en del bevis for at han studerte lov ved en skole i Northampton, og ytterligere bevis for at han var lærer i Paris tidlig på 1170-tallet. Han ble valgt til biskop i Lincoln en gang rundt mai 1173; han ble først nektet godkjenning av pave Alexander III, og han dro da til Roma i oktober 1174 for å sikre seg godkjenning, noe som skjedde før juli 1175. Han var ikke ordinert på denne tiden, men pavens innvending var at Geoffrey var for ung til å holde et bispesete, og bekreftet det kun under press. I 1173 og tidlig i 1174 kjempet Geoffrey i et hærtokt i nordlige England som støttet hans forsøk på å betvinge skottene. Krigføringen førte til at skottenes konge, Vilhelm I ble tatt til fange, og den bidro til å tvinge Hugh du Puiset, biskop av Durham, til å sverge troskap til kong Henrik II. Det var etter dette hærtoktet at Henrik skal ha sagt til Geoffrey: «Mine andre sønner er de virkelige bastardene. Dette er den eneste som har vist seg som legitime!». Han ble deretter bekreftet som biskop av paven, og ble sent på studier i Tours. Det var i løpet av denne tiden at han ble venn med Pierre de Blois, en middelalderpoet og diplomat som dedikerte et senere verk til Geoffrey. Han ga en antall gaver til katedralen i Lincoln, blant annet to klokker for klokketårnet. Mens han var biskopvalgt i Lincoln synes det som om Adam, biskop av St Asaph, utførte biskopelige pliktene ved setet i Lincoln ettersom Geoffrey aldri hadde blitt presteviet og det var ute av stand til å gjøre det. I 1180 skattla han sitt bispesete tungt nok til at han fikk en irettesettelse fra sin far. Kansler. Rikard I av England og Filip II August av Frankrike, fra illustrert manuskript fra 1300-tallet. Geoffrey trakk seg fra sitt bispesete i Lincoln den 6. januar 1182 framfor å bli ordinert som pave Lucius III hadde krevd. Henrik hadde gjort ham rikskansler i 1181, og Geoffrey holdt en rekke stillinger, blant annet skattemester i York fra 1182, erkediakon i Rouen fra 1183 og antagelig erkediakon av East Riding. Henrik ga ham også to kontinentale festninger, en i Anjou og en i Touraine sammen med landområder i England og Normandie av en verdi av 1000 merker årlig. Selv om han var kansler opptrår han i få dokumenter, og de er hovedsakelig fra 1182 til 1185. Etter 1185 er han ikke nevnt i noen samtidige dokumenter før i 1187, og det er mulig at han tilbrakte en del tid utenfor sin fars besittelser. Pierre de Blois skrev at en rekke monarker betraktet Geoffrey som en mulig etterfølger til den engelske tronen. Da prins Rikard og kong Filip II August av Frankrike erklærte krig mot Henrik i 1187 ga Henrik II kommandoen til en fjerdedel av den kongelige engelske hæren til Geoffrey, og han var sammen med kongen da han ble drevet ut av Le Mans i 1189. Geoffrey var den eneste sønnen til Henrik som var til stede ved kongens død. Han var ikke til stede ved den konferansen hvor Henrik måtte underkaste seg kong Filip II August rett før han døde, og var således ikke vitne til sin fars ydmykelse. På sitt dødsleie ga Henrik det ønske at Geoffrey enten ble erkebiskop av York eller biskop av Winchester, og Geoffrey benyttet sin fars segl for avtaler i York etter kongens død. Geoffrey eskorterte kongens lik til Fontevraud-klosteret hvor han ble gravlagt Erkebiskop. Rikard I av England utnevnte Geoffrey til erkebiskop av York i august 1189, kun dager etter at han hadde tatt tronen, men hans innvielse skjedde ikke før langt senere Kort tid etter hans utnevnelse gikk han enten av som kansler eller ble fjernet.. Rikard ga sannsynligvis York til Geoffrey for at han skulle bli en reell prest og således fjerne en potensiell rival til tronen. Katedralavdelingen i York bestred utnevnelsen og hevdet at på grunn av domprost av York, Hubert Walter, foruten en del av avdelingen ikke hadde vært til stede, var utnevnelsen ikke gyldig. Rikard holdt da erkebispedømmets eiendommer i egen makt og bekreftet ikke utnevnelsen før et råd ble holdt ved Pipewell den 16. september. Ved dette rådet utpekte Rikard tre menn til stillinger i bispedømmet i York, gjorde Henry Marshal til domprost, Burchard du Puiset, nevø av Hugh, skattemesteren, og Roger av London til abbed av klosteret Selby. Geoffrey protesterte mot disse utnevnelsene, og hans besittelser ble tatt av kongen inntil han underkastet seg og ble en prest. Hans innvielse som prest skjedde ved Southwell den 23. september 1189, og dro deretter til York hvor han nektet å gjøre Burchard til skattemester før erkebispevalget hadde blitt bekreftet av paven. Dette ble sikret i desember da den pavelige sendebudet Giovanni di Anagni ikke bare bekreftet valget, men også avviste en rekke anker som katedralavdelingen hadde fremmet mot Geoffrey. Kongen tillot Geoffrey å gjøre kongelige møter og betale en bot på 2000 pund før hans landområder ble gitt tilbake til ham. Tidlig i 1190 stoppet Geoffrey alle tjenester i katedralen og bannlyste Henry Marshal og Burchard som gjengjeld for en strid under en kirketjeneste. Dette førte til at Rikard insisterte at boten ble betalt, noe han ikke var i stand til ettersom Hugh du Puiset, som var justiciar, la hindringer til forsøk på å samle inn penger for å betale boten. På grunn av den manglende innbetalingen lot Rikard Geoffreys land bli konfiskert, hevet boten, og krevde et løfte at ikke besøkte England på tre år. Paven gikk i mellom og bekerftet bispevalget og således gjorde det mulig for kongen og erkebiskopen å bli forsont i et møte i Tours i juni. Geoffrey fikk sine eiendommer tilbake måneden etter da han hadde betalt 800 merker av boten. Festningen Dover Castle, hvor Geoffrey kortvarig ble holdt fengslet. Geoffrey ble vigslet den 18. august 1191, i Tours da han mottok sin pallium, symbolet på en erkebiskops verdighet. I 1191, etter vigslingen, forsøkte han å reise til York, men ble i Dover møtt av utsendinger fra kansleren William Longchamp og selv om han søkte tilflukt i priorinneklosteret St. Martin i Dover ble han dratt av sted fra helligdommen og fengslet i Dover Castle. Longchamp hevdet at Geoffrey ikke hadde sverget troskap til Rikard, men det var sannsynligvis kun en unnskyldning for å fjerne en rival. Erkebiskopen ble kort tid etter løslatt, og deltok i et kirkemøte holdt i Loddon Bridge mellom Reading og Windsor. Dette møtet forsøkte å bannlyse Longchamp og førte til avsettelsen av Longchamp fra hans posisjon som kansler. Det var i løpet av denne tiden at Geoffrey havnet i hans strid med Hugh du Puiset, sannsynligvis over Geoffreys autoritet i Hughs bispedømme i Durham, en av de seter som var underlagt York. Striden varte i flere år med mange appeller til Roma og til kongen. Geoffrey møtte opposisjon fra deler av sitt sete, ledet av Henry Marshal, Burchard du Puiset, og Roger av London. De protesterte at han gitt en stor del av bispedømmets rikdom til å betale gisselpenger for Rikard i Tyskland, og dessuten for hans utnevnelser. Anklager om simoni, pengeutpressing og forsømmelser av sine plikter ble fremmet mot Geoffrey som i sin tur bannlyste lederne mer enn en gang, og stengte kannikene ute fra kirken. Han møtte også problemer i det geistlige hierarki for pave Celestin III ga pavelig legatpost til Hubert Walter, noe som også omfattet Geiffreys provins, noe som ikke hadde vært normalt i foregående år og hadde sannsynligvis en årsak at paven mislikte Geoffrey. Da prins Johan av England gjorde opprør i 1193 la Geoffrey og Hugh du Puiset til side deres uenigheter for å slå ned opprøret. Han styrket forsvaret ved Doncaster og kom Puiset til hjelp som da var beleiret ved festningen Tickhill Castle. I 1194 pådro Geoffrey seg en gjeld på 3000 merker til kronen for å kunne kjøpe sheriffstillingen i Yorkshire. Han kranglet med Rikard i 1196 og kongen forbød Geoffrey å administrere York. Det tvang erkebiskopen til å reise til Roma for å gjøre opp med påberopelsene til sine ulike fiender som ga opp kort tid etter at han kom fram. Han forble fjern og kjølig til kongen og ble i Roma fram til 1198 da et forsøk på forsoning ikke førte fram, selv med hjelp fra paven som den 28. april 1199 beordret at Geoffrey skulle bli gjeninnsatt til sine besittelser. Under kong Johan. Da Johan etterfulgte Rikard i 1199 besluttet han å gjeninnsette Geoffrey bispedømmet, men fortsatte å motta inntektene fra York inntil erkebiskopen kom tilbake fra Roma. Et antall av Geoffreys motstandere som hadde posisjoner i hans bispedømme fratrådte sine stillinger og for en kort var det fred i York. I 1200 nektet Geoffrey å tillate innsamling av carucage, en landskatt, på hans eiendommer, og hans eiendommer ble derfor konfiskert. Han bannlyste den nye sheriffen i Yorkshire, James de Poterna, som hadde herjet Geoffreys landområder i hevn. I januar 1201 gjorde Johan fred med sin halvbror, men den varte ikke lenge da Geoffrey fortsatte å nekte skatten å bli innkrevd. Johan fornyet da kravet på betaling for sheriffkontoret fra Rikards tid, noe som tvang Geoffrey oppheve sin bannlysning og tilbød andre betalinger for å få fred, noe som skjedde i mai 1201. Det ble også en kortvarig fred da striden om utnevnelser i bispedømmet brøt ut, men Geoffrey klarte å få støtte fra paven i en del av dem, og således maktet å sikre utnevnelsene til noen få av sine egne kandidater. Geoffrey underkastet seg Johan i 1206 og fikk tilbake sine besittelser enda en gang. I 1207 ledet han presteskapet i England i deres nekting i å betale kongelig skatt og ble tvunget i landflyktighet. I denne striden fikk han atter støtte fra pave Innocent som beordret Johan til å gjeninnsette Geoffrey, men i mellomtiden hadde erkebiskopen flyktet til Frankrike. En middelalderekrøniker, Geoffrey av Coldingham, hevdet at den engelske kirken betraktet Geoffrey som en martyr på grunn av denne striden. Erkebiskop Geoffrey døde mens han fortsatt var i eksil i Grandmont i Normandie den 12. desember 1212. Han ble gravlagt i katedralen Notre-Dame de Grandmont. Selv om hans bispedømme ble hovedsakelig markert av den forbausende mengde av konflikter som han ble engasjert i, maktet han også å fremme en del administrative reformer i sitt bispedømme, og skapte kanslerkontoret. Han inspirerte også lojalitet fra en rekke av de i sin husholdning, hvorav mange som er bevitnet i hans chartere. Han støttet også lærdom og forskning, mens han skaffet seg et antall fiender fra sine underbiskoper, prester og klostre i sitt distrikt, sikret han også vennskap og støtte fra andre religiøse ledere, blant annet pave Innocent III og sankt Hugh av Lincoln. Hans lojalitet til sin far er også en betydelig aspekt i minnet etter Geoffrey. 6. serierunde i Toppserien 2009. 6. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 9. mai klokka 16:00 og den 10. mai klokken 14:00. Modern Day Escape. Modern Day Escape er et amerikansk post-hardcore band fra Orlando i Florida i USA. Bandet ble etablert sommeren 2006 under navnet Avenging Addison. Det ga ut sin første EP i mai 2008 og debutalbumet "House of Rats" i juli 2009. Severin Løvenskiold (1743). Severin Løvenskiold (født 1743, død 1818), var en norsk jernverks- og godseier med tittelen kammerherre, som eide bl.a. Fossum i Gjerpen og Bolvik i Solum. Fornavnet hans er også skrevet "Søfren" eller "Søren" og etternavnet "von Løvenskiold". Familie. Han var gift med Benedicte Henrica Aall (1756–1813) fra Porsgrunn. Han var sønn av kanselliråd Herman Løvenskiold (1701–1759) (født Leopoldus og med adelsnavn Løvenskiold fra 1739), som eide Fossum, og Margrethe født Deichmann. Det eksisterer flere malte portretter av Severin og ektefellen, i familiens eie. Det finnes idag en lang rekke etterkommere fra disse og etterkommerne har mange forskjellige slektsnavn. Virksomhet og eiendommer. Severin Løvenskiold drev en omfattende jernverks-, skogs- og trelastvirksomhet i Grenlandsområdet i Telemark fra sin bygård i Porsgrunn og sentrert rundt eiendommene Fossum og Bolvik. Han kjøpte i 1782 også gården Rafnes i Bamble, sammen med kammerjunker Jacob Løvenskiold, en av hans nevøer. Rafnes ble bygget ut som herregård og senere overtatt av Severins sønn «Fritz». Severin Løvenskiold kjøpte etter 1787 Kjølnes gård i Porsgrunn, som familien brukte som sommerbolig. Gården ble overtatt av sønnene Niels og «Fritz», som solgte den til svogeren Christian Paus i 1816. Christian Paus hadde en sønn som het Severin (Johan Jacob) Paus, som var lege, som overtok Kjølnes. Stedene «Kammerherregården» og «Kammerherreløkka» i Porsgrunn er oppkalt etter Severin Løvenskiold som hadde bygården der. Løvenskiold (1743), Severin Løvenskiold (1743), Severin Løvenskiold (1743), Severin Zdeňka Veřmiřovská. Zdeňka Veřmiřovská (født 27. juni 1913 i Kopřivnice, død 13. mai 1997) var en tsjekkoslovakisk turner. Hun var med i to OL og to turn-VM. Hun deltok i sitt første OL i 1936, her fikk hun sølv i lagkonkurransen. Tyskland vant denne konkurransen. Individuelt fikk hun ingen medaljer; kvinnene konkurrerte individuelt i OL-sammenheng først under OL i 1952. Poengoversikten tilsier likevel at hun kom på 18. plass i hopp, 2. plass i bom og 14. plass i skranke, som var de tre apparatene kvinnene turnet i under lagkonkurransen, noe som plasserte henne på 7. plass sammenlagt individuelt. Hun ble dermed Tsjekkoslovakias tredje beste turner sammenlagt; Vlasta Foltová ble lagets beste på 5. plass. Hun deltok også i OL 1948, her fikk Tsjekkoslovakia gull i lagkonkurransen. Her ble hun 6. best av de 8 som deltok for Tsjekkoslovakia, med til sammen 50,0 poeng i de tre apparatene bom, bøylehest og ringer. Lagets beste ble Zdeňka Honsová, som fikk beste poengsum sammenlagt, og høyeste karakter av alle i både bom og ringer. I VM-sammenheng var hun med og vant laggull i to VM på rad, i 1934 og 1938. Verdensmesterskapet i 1934 var det første der kvinner fikk delta. VM 1938 var det første der kvinnene ble premiert individuelt. Veřmiřovská kom på andreplass i mangekampen. Litteraturåret 1863. Litteraturåret 1863 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1863. Fødsler. (* 3. september) Hans Aanrud Ford Crown Victoria. Ford Crown Victoria er en modell fra Ford Motor Company som kom i 1955, siden da har den utviklet seg gjennom generasjoner (med noen opphold). Den siste av denne bilen har Ford bestemt skal lages i 2011. Bilen har aldri blitt solgt i Norge, men det er det blitt i Sverige. Bilen som overtok for denne er den femte generasjon Ford Taurus i 2008. I USA blir bilen veldig ofte brukt som taxi og politibil (Ford Crown Victoria Police Interceptor). Wang Zhen (mandarin). Wang Zhen (kinesisk: 王祯; pinyin: "Wáng Zhēn"; Wade-Giles: "Wang Chen", født ca 1271 i Dongping i provinsen Shandong i Kina, død 1333) var en mandarin. Han virket i mange år som embedsmann i provinsene Anhui og Jiangxi. Han forbedret den kinesiske trykkekunsten, oppfunnet av Bi Sheng i 1040-årene, ved å introdusere løse skrifttegnstyper av tre. Metoden ble beskrevet i Wangs betydningsfulle bok "Nong Shu" fra 1313, som primært beskrev jordbruksmetoder og fikk stor betydning for utviklingen av det kinesiske jordbruk og er viktig i agronomiens historie. Wang Zhen (maler). Wang Zhen (kinesisk: 王震; Wade-Giles: "Wang Chen", født 1867 i Wuxing i provinsen Zhejiang i Kina, død 1938) var en kjent kinesisk maler av Shanghaiskolen. Han bodde det meste av sitt liv i Shanghai der han var en fremgangsrik bankmann. Han var venn og elev av maleren Wu Changshuo. Wang Zhen (visepresident). Wang Zhen (kinesisk: 王震; pinyin: "Wáng Zhèn", født i 11. april 1908 i Liuyang i provinsen Hunan i Kina, død 12. mars 1993 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk general under den kinesiske borgerkrig og annen verdenskrig. Etter at kommunistene kom til makt i 1949 fikk han en rekke politiske poster, blant annet som president for Partiskolen for det kinesiske kommunistpartis sentralkomite, og endte opp som Folkerepublikken Kinas visepresident mellom 1988 og sin død i 1993. Han regnes blant kommunistene i Kina som en av de åtte eldste. Revehalefuru. Revehalefuru eller «Foxtail Pine» ("Pinus balfouriana") er en art i furufamilien. Denne furua vokser kun i fjellområdene i California i Nord-Amerika. Mulen. Mulen er et område ved Sandviken i Bergen. Mulen ligger rundt Mulelvens gamle løp, med Christinegård i nord, Meyermarken i vest, Fjellveien i øst og Mathismarken i sør. Mulen utgjøres av de øvre delene av Øvre Sandviksveien, Gutenbergsveien, den nederste delen av Persenbakken og Mulesvingen opp mot Fjellveien. Området regnes av og til som en del av «Hødden», men det sentrale høddenområdet ligger litt lenger mot sør. Mulen er også navnet på det sydligste delen av Sandviksfjellet, like nord for Skredderdalen, som markerer skillet mellom Sandviksfjellet og Fløyfjellet. Ved siden av gammel småhusbebyggelse rundt Mulebakken, er området preget av flere yrkesbaserte boligbyggefellesskap fra 1910- og 1920-årene. Eksempler er Typografenes Boligfellesskap («Typebyen», bygget 1911-1912), Kommunefunksjonærenes Byggeselskap (1916) og Renovasjonsarbeidernes Boligselskap (1929). «Badstuen», som er klubbhuset til IL Varegg (Varegg Fotball og Varegg Orientering), ligger i muleområdet. Det samme gjør Mulebanen og Mulesvingen barnehage. Administrativt tilhører Mulen Bergenhus bydel i Bergen. Den er også grunnkrets 12010623 i Sandviken delområde i Bergen. Angela Davis. Angela Yvonne Davis (født 26. januar 1944 i Birmingham i Alabama i USA) er en amerikansk politisk aktivist og professor. Angela Davis har særlig markert seg med et langt forfatterskap, og som forkjemper for rettigheter for afro-amerikanere, kvinner, homofile og fengselsfanger. Hun har vært tilknyttet "Black Panthers" og var en fremtredende deltager i den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Hun har vært medlem av det amerikanske kommunistparti, som hun senere har forlatt. Angela Davis ble involvert i den i USA meget omtalte kriminalsak om drapet på dommeren Harold Haley i 1970, da rettstekniske undersøgelser slo fast at Haley var blitt drept av skudd fra et skytevåpen som tilhørte Angela Davis. Angela Davis ble anholdt og fengslet etter en større ettersøkning, men ble senere frikjent for medvirkning til drapet. Davis var inntil 2008 professor ved University of California. Hun er en flittig debattør og taler, særlig ved grasrotarrangementer og tilsvarende fora. Marengo. Marengo var et tidligere fransk "département" i nåtidas Italia. Navnet var hentet fra Marengosletta utenfor Alessandria i Piemonte for å minnes Slaget ved Marengo i år 1800 mellom en seirende fransk styrke under Napoleon og Østerrike som fant sted der. Etter slaget ble østerrikerne tvunget til å oppgi sitt herredømme over store deler av Italia. Departementet ble opprettet 11. september 1801 og bestod til 1814. Området tilhører idag provinsene Alessandria og Asti. Ma Rainey. Gertrude Pridgett Rainey, bedre kjent som Ma Rainey (født 26. april 1886 i Columbus i Georgia i USA, død 22. desember 1939 samme sted) var en amerikansk sangerinne. I 1983 ble hun posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame. Hun var en av de første bluessangerinnene. Hun er blant annet kjent for "See See Rider Blues". Musikkåret 1863. Musikkåret 1863 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1863. Janusansikt. Dette referer til den romerske guden Janus. Vokteren av portene og telene i det gamle Roma. Et symbol på både inn- og utgang. Janusansiktet har altså to ansikter, ett vendt bakover og ett vendt fremover. Dette for å symbolisere alt som er splittet og tvetydig, både de positive og negative aspektene ved en sak eller handling. Ingeborg Moen Borgerud. Ingeborg Moen Borgerud (født 29. desember 1949) er en norsk advokat og tidligere politiker (Ap). Hun er spesialist på arbeidsrett og er partner i advokatfirmaet Arntzen de Besche. Borgerud ble cand. jur. i 1973 og fikk møterett for Høyesterett i 2008. Hun har også en mastergrad fra universitetet i Leicester i England fra 1993. Hun har vært dommerfullmektig ved Oslo skifterett (1973–1976), og har siden vært ansatt som konsulent hos Sivilombudsmannen og Justisdepartementet og som advokat i Akershus fylkeskommune og LOs juridiske avdeling. Fra 1992 til 1996 var hun statssekretær i Justisdepartementet. Hun ble partner i Advokatfirmaet Arntzen, Underland & Co i 1996; fra 2001 er hun partner i Arntzen de Besche. Borgerud har bl.a. vært advokat for Ingunn Yssen under konflikten med Gerd-Liv Valla. Hun var leder for Arbeidslivslovutvalget, som la grunnlaget for dagens arbeidsmiljølov. Videre er hun styreleder i NSB. Etappene i Giro d'Italia 2009. Etappene i Giro d'Italia 2009 – oversikt over resultater og sammenlagtstilling. Lørdag 9. mai - 1. etappe: Venezia - Venezia, 20.5 km (Lagtempo). Columbia-Highroad var det raskeste laget Fredag 29. mai - 19. etappe: Avellino - Vesuv, 164 km. a> var i brudd mesteparten av etappen Aalesund Skytterlag. Aalesund Skytterlag er et skytterlag i Ålesund tilsluttet Det frivillige skyttervesen. Laget ble stiftet som Aalesunds Skydeselskab den 24. august 1860 av kjøpmann Ludvik Ibenfeldt, blikkenslager H.A. Helgesen, konsul Jens W. Møller, kontorist A. Hansen, konsul Fr. Hansen, konsul Joakim Andersen (byens ordfører), disponent K. Dahle, kemner W. Eriksen og grosserer L. Madson. Når Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug ble stiftet i 1861, meldte laget seg inn i denne med navnet "Aalsund Skyttelag" Antall medlemmer var 52, og årskontigenten var 1 Spesiedaler. Historie. Noen år framover gikk laget bra, medlemstallet økte, og i løpet av perioden 1866 – 71 fikk laget sendt 29 nye rifler fra Centralforeningen. Fram til og med 1879 hadde laget skytebanen sin bak Aksla, der det i dag er en gate som heter Skyttergata som minne om dette. Men like ved ble det anlagt en kirkegård, og i og med at disse to aktivitetene ikke passet sammen på søndagene, måtte skytterlaget finne seg en annen plass for sine aktiviteter. Den nye skytebanen ble bygd i Volsdalen, selv om man ikke kunne anlegge skuddavstand på 800 alen, men kun på 500 alen. Her ble det også etter en kort stund problemer med baneforholdene, og laget hadde ikke så mange alternative plasser å forholde seg til. Ett alternativ var et samarbeid med Nørvasund skytterlag om å få bruke banen i Ratvika. Det ble arbeidet en god del med dette alternativet selv om Nørvasund skytterlag ble nedlagt, men etter mange års arbeid og mye motstand fra grunneierne ble det besluttet å finne et nytt område. 1. august 1921 ble det holdt generalforsamling der det ble besluttet å inngå leiekontrakt med grunneiere i Olsvika om nytt skytebaneområde. Og den 15. juli 1923 ble banen offisielt åpnet med premieskyting. Det ble også bestemt at laget skulle arrangere fylkesskytterstevne i september, og laget søkte Vegvesenet om å få kjøre med bil til skytebanen i sommerhalvåret mot å betale en avgift på kr. 50,00. Dette ble ikke innvilget, slik at skytterne fortsatt måtte ta båt for å komme seg til Olsvika. Skytterhuset ble etter hvert for lite, og i 1948 fikk laget overta et vognskur som stod igjen etter tyskerne i Daae-skogen i Spjelkavik, som ble satt opp i vinkel mot skytterhuset og brukt som sal og kjøkken. Med det nye skytebaneanlegget i Olsvika fikk laget en god sportslig utvikling og antall medlemmer vokste. Det ble også arrangert samlags-og fylkesstevner her med korte mellomrom, enkelte ganger begge arrangementene samme året. Det ble satt i gang lagskonkurranser mot andre lag, deriblant Langevåg og Roald, og i 1929 ble den første lagskytingen mot Molde arrangert. I krigsårene 1940-45 var det ikke aktivitet i laget da tyskerne la beslag på baneanlegget, og ”alle” våpen ble inndradd, men det ble likevel protokollført 4 styremøter i denne perioden. Etterkrigsårene. Etter krigen ble skyteaktiviteten i laget svært bra, og banen ble i de påfølgende årene stadig utvidet og forbedret bl.a.med nye skivestativ på 300 meteren og i 1962 ble det første skivetrekket på 100 meteren montert. Etter kort tids bruk frem til 1965, ble et nytt og annerledes skivetrekk konstruert og montert, og dette systemet har vært i bruk frem til i dag. I 1965 ble ”Byskytingen” mellom Molde og Aalesund utvidet, slik at også Fosna skytterlag kom med som bylag fra Kristiansund. Denne byskytingen er en tradisjon som er ett av høydepunktene for skytterne gjennom sesongen, der det sosiale samværet teller like mye som de sportslige poengene. Alle tre lagene kan stille med 10 skyttere, hvorav de 8 beste teller i lagkonkurransen. I 1968 stod Aalesund skytterlag som arrangør for finaleskytingen i Nationens Landsskyting, og i 1990 ble det arrangert Norges-Cup. Allerede på slutten av 1970-årene begynte laget å planlegge nytt skyteanlegg i Olsvika, da det ved siden av var startet opp et knuseverk som ville komme til å ta en god del av sikkerhetsområdet for eksisterende bane. I begynnelsen av 1980-årene kom det også krav om støykonsesjon for alle landets skytebaner, og dette førte til at det ble satt fortgang i planene om nytt baneanlegg, slik at laget ikke skulle miste området i Olsvika. Så i 1993 ble den nye banen påbegynt og hele anlegget ble flyttet ca. 200 meter østover, slik at skyteretningen ble den samme, men nå med en 200 meters- og en 100 meters bane. I 1998 ble den offisielt åpnet og etter noen få års bruk ble det anskaffet 2 stk. elektronikkskiver både på 200m. og 100m. Senere (2003) er det montert 8 elektroniske skiver på 200 meters-banen. Standplassen for 200m. er bygd slik at den også fungerer som innendørs miniatyrbane i vinterhalvåret. Det gamle skytterhuset brant helt ned til grunnen nyttårsaften i 2001. Æresmedlemmer. Aalesund Skytterlag har vært forsiktige med å utnevne æresmedlemmer. Den første som ble tildelt æresmedlemskap var blikkenslagermester M. Evensen i 1929. Arkeologiåret 1863. Arkeologiåret 1863 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1863. Gullruten 2009. Gullruten 2009 ble delt ut fredag 8. mai og lørdag 9. mai 2009 i Bergen og var den 12. Gullruten-utdelingen. Hovedutdelingen fant sted i Grieghallen 9. mai. Bjørn Hansen ble tildelt hedersprisen mens "Nytt på Nytt" fikk sin femte pris. Hovedutdelingen ble ledet av Dorthe Skappel og overført på TV 2. Dagen før hovedutdelingen ble det for første gang arrangert en egen fagprisutdeling hvor det ble delt ut priser i ni nyoppretede klasser. Utdelingen fant sted i Ole Bull Scene og ble ledet av Katrine Moholt. Ravneberget fort. Brystvernet som løper rundt det meste av fortsområdet Ravneberget fort ligger nord for Sarpsborg og inngår som en del av Sarpsborg befestninger sammen med Greåker fort og Sarpsborg østre- og Vestre batteri. Formålet skulle være å hindre overgang fra øst over Glomma ved Sarpsborg. Fortet ble vedtatt bygd i 1907 og sto ferdig i 1910. Det besto av kanonstillinger i nedsprengte brønner, jernbane med en mindre kanon, fjellanlegg, ammunisjonsmagasin, lagerbygninger og forlegninger. Fortet var omgitt av piggtrådsperringer med porter og sluser. Ravneberget var i mange år hovedkvarter for Heimevernet HV-01, men er nå overtatt av Sarpsborg kommune og drives som kvinnefengsel. Anlegget er fredet. Transportsentralen Asker og Bærum. Transportsentralen Asker og Bærum (forkortet TAB) er et norsk selskap som forvalter og adminstrerer transport og logistikktjenester. TAB har en variert bilpark på mer enn 200 biler; varebiler, skapbiler, kranbiler, tippbiler, renovasjonsbiler, containerbiler, trekkvogner, gravemaskiner, hjullastere og andre spesialbiler. Materiellet eies og drives av selskapets bileiere. TAB har egen bensinstasjon og vaskehaller. Firmaet ble stiftet i 1938 og har hovedkontor i Rud i Bærum. Historie. I 1938 tok en gruppe bileiere (vognmenn) initiativet til etableringen av et kjørekontor i Bærum. Kontoret hadde en beskjeden begynnelse og besto av et enkelt kontor i en bensinstasjon på Stabekk. I løpet av få år ble kjørekontoret utvidet og «Bærum Transportsentral AL» var et faktum. Behovet for transport var stort i løpet av 1950- og 1960-tallet. Asker hadde sitt eget kjørekontor på denne tiden, og var den naturlige samarbeidsparner for Bærum. I 1967 ble begge sentralene slått sammen til en ny sentral, som fikk navnet «Transportsentralen Asker og Bærum AL». Med hovedkontoret på Drammensveien 339 og et filialkontor i Asker var «TAB» etablert. Etter ferdigstillelse av et nybygg på Rud i 1984 ble filialen i Asker nedlagt og alt konsentrert om det nye lastebilsenteret på Rud. Transportsentralen Asker og Bærum ble i 2005 organisert som et konsern med "TAB Holding AS" som morselskap med "Transportsentralen Asker og Bærum AS (TAB)", "TAB Anlegg AS" og "TAB Eiendom AS" som datterselskaper. Konsernet. Eivind Karikoski er daglig leder i alle selskapene. TAB Holding AS. TAB Holding AS er morselskapet i konsernet og selskapets formål er å eie og forvalte aksjer i selskaper som driver regnskaps- og administrativ bistand, markedsundersøkelser, transport, formidling av transport og bearbeiding av masser, i selskap som eier og forvalter faste eiendommer, og drifter bensinstasjoner. TAB Anlegg AS. TAB Anlegg AS har som formål av blant annet drift av avfallsanlegg og foredling av masse og avfall som leveres til avfallsanlegget. Videre har TAB Anlegg AS virksomhet i mottak av avfallet samt transport av ferdigproduserte varer som pukk, stein, sand og grus. TAB Eiendom AS. TAB Eiendom AS eier eiendommen på Rudssletta 90 i Bærum, totalt 20 mål med administrasjonsbygg, vaskehaller, bensinstasjon og utleielokaler. Isesjøbatteriet. Brystvernet ved Isesjø batteri. Her er ingen dekningsgroper eller amunnisjonsnisjer slik det er vanlig ved de fleste av disse batteriene Isesjøbatteriet ligger på Bjørnåsen nord for Isesjøen i Sarpsborg kommune. Batteriet ble bygget i 1902 som et forberedt stillingsområde for Posisjonsartilleriet. Batteriet har standplass for ni kanoner bak et lavt brystvern. Det er formet som en åpen V med avkuttet spiss. Venstre fløy med front mot veien ved Øby og høyre fløy med front mot Ise stasjon. Plassen mellom fløyene er planert som en større plass med orienteringsbord og flaggstang. Isesjøbatteriet skulle dekke områdene øst for Glomma inkludert veien fra Ise stasjon retning Skjeberg. Batteriet, batteriveien opp fra Østre Spydevoll gård og orienteringsbordet er intakt og godt bevart. Anlegget er fortsatt eiet av Forsvaret og er fredet. På 50-tallet bygget Hjemmevernet (HV) en mindre hytte inne på batteriområdet, "HV-hytta". Denne er ikke lenger i bruk av HV og hytta disponeres og driftes nå av Sarpsborg O-lag og Varteig OL. En kommer til batteriet enten ved å følge batteriveien fra Østre Spydevold eller på blå-merket, dels bratt, sti fra skytebanen ca 500m sydvest for batteriet. En bør parkere ved skytebanen. Valdres-marsj. Valdres-marsj er en norsk marsj komponert av Johannes Hanssen i årene 1901–1904. Opprinnelse. Under ett besøk på Helgelandsmoen sommeren 1901 fikk Johannes Hanssen høre Valdres bataljons (senere Vestopplandske infanteri­regiment nr. 6) kjenningssignal. Bataljonen hadde på den tiden ingen egen marsj, Hanssen skrev derfor «"Valdres-marsj"». Marsjen ble oppbygd fra bataljonens kjenningssignal og en halling inspirert av en slått, denne også hørt på Helgelandsmoen. I 1904 fikk den 30-årige Johannes Hanssen «Vallers-Marsj» oppført for første gang med 2. brigades musikkorps, der han selv spilte tenorhorn. Før andre verdenskrig var marsjen også blitt utgitt for klaver, og Hanssen hadde skrevet et arrangement for Radioorkesteret, forløperen for Kringkastingsorkesteret. I 1937 ble marsjen gjort tilgjengelig for alle ved at den ble utgitt av Norsk Musikkforlag. I 1947 arrangerte han den for stort symfoniorkester og i 1954 tok Øivin Fjeldstad marsjen med på en stor orkesterturné i USA. Dermed var den sikret internasjo­nal suksess. Dagens versjon for korps skrev Johannes Hanssen i 1954, hele 50 år etter at marsjen ble framført for første gang. Johannes Hanssen dirigerte den endelige versjonen med For­svarets stabsmusikkorps i mai 1955. I korpset satt legendariske musikere som Rolf Andersen og Harry Kvebæk på kornett, Jakob Rypdal på klarinett, Arthur Strand på altsaksofon og Arne Her­mansen på baryton. Oppbygging. Kjenningssignalet ble opprinnelig skrevet for ess-kornett, men denne delen blir som oftest spilt på klarinett i dag. Treblåserne, dominert av pikkolofløyte, kom først inn ved hallingmotivet i andre del. I marsjens trio-del bruker Hanssen en monoton drone-aktig bassfigur som underlag for en enkel melodi basert på en pentaton skala, dvs. en skala uten halvtonetrinnene, slik at den består av bare fem toner. Dette skaper et folketonepreg. Andre verdenskrig og Valdres-marsj. Under andre verdenskrig ble Valdres-marsj framført i en revy på Edder­koppen Teater med tekst av Per Kvist. Teksten dreide seg om et bryllup i Valdres og passerte den tyske sensuren uten problemer. Visa ble sunget av operasanger Conrad Arnesen og på nytt av Rolf Just Nilsen ved en jubileumsrevy i 1962. Da visa ble framført på scenen under krigen, dreide en trommel sakte rundt og viste bilder fra norsk natur. Bildene sluttet med en stue og et norsk flagg, noe som selvfølgelig vakte stor applaus, fordi tyskerne hadde lagt ned forbud mot å vise flagget. Malekus ortografi. Malekus ortografi beskriver forsøkene på å gi det chibchanske språket maleku en rettskriving til bruk i litteratur, undervisning og forskning. Språket har ingen offisiell rettskriving, men lingvister har utarbeida enkelte varianter, såkalte «praktiske alfabeter», som skiller seg lite fra hverandre. Maleku er et språk med få brukere, og ifølge Adolfo Constenla Umaña er utviklinga av et alfabet svært viktig for at språket skal overleve, for med et skriftsystem kan man publisere litteratur på malekuenes eget språk, og på den måten stimulere dem til å bevare språket og kulturen sin. Konsonanter. I tillegg har språket tatt til seg ytterligere fire konsonantfonemer som brukes i lånord fra spansk:, og Alfabet. De ulike praktiske alfabetene som har blitt utvikla for maleku, har svært få variasjoner seg imellom. Hovedforskjellen er hvordan de representerer fonemet. Constenla Umaña har valgt å skrive det som før vokalene "e" og "i", og som ellers, på samme måte som i spansk. Han mener dette gjør det enklere for de malekutalende å lære seg skriftspråket, ettersom alle også kan spansk. Andre lingvister har valgt å skrive fonemet som , i samsvar med det internasjonale fonetiske alfabetet. Disse har imidlertid utvikla alfabetet kun som et hjelpemiddel i forskninga. I hovedsak følger malekualfabetet den spanske ortografien i de tilfellene hvor lyden fins i begge språk. Lyden representeres med , ettersom den lignende lyden ikke forekommer i maleku. Bokstaven "h" brukes til å danne digrafer for lydene som ikke fins i spansk: skrives som , og som . Lange vokaler markeres med en akutt aksent. Den følgende oversikten viser hvilke bokstaver som brukes for å representere de ulike fonemene i maleku, i de praktiske alfabetene til Sarah Gudschinsky, Kenneth L. Pike og Adolfo Constenla Umaña. Adolfo Constenla Umaña. Adolfo Constenla Umaña er en costaricansk lingvist og filolog. Han har doktorgrad i lingvistikk fra University of Pennsylvania, hvor han presenterte studiet sitt om komparativ fonologi i chibchanske språk. Han er i dag tilsatt ved Universidad de Costa Rica. Constenla Umaña er spesialist på indianske språk i det sørlige Mellom-Amerika, og har stått for mange av de viktigste bidragene i forskninga på chibchanske språk, og har skrevet en rekke bøker, i tillegg til et stort antall artikler. Han har også gjort svært omfattende studier av enkeltspråk, blant annet maleku. Siden 1995 har han vært medlem av det costaricanske språkakademiet. Allan Kirkland Soga. Allan Kirkland Soga (født 1862, død 1938) var en sørafrikansk redaktør. Han var av Xhosafolket. Bakgrunn. Han var yngste sønn av Tiyo Soga (journalist, prest, oversetter og komponist), og den skotske kvinnen Janet Burnside. De tre andre brødrene var Jotello Festiri Soga som ble den første Xhosa-talende veterinærkirurg. Han gjorde et markant arbeid i forbindelse med en epidemi av kvegpest (rinderpest) i 1897. William Anderson Soga ble misjonær og lege, og arbeidet ved Miller Mission Station. John Henderson Soga ble misjonær og forfatter. Han ble den første Xhosa historiker. Biografi. Allan Kirkland Soga tok nok utdannelse til å bli utnevnt som magistrat. Han ble senere avsatt. Han arbeidet senere for et arbeidsbyrå, og som veiinspektør i Transkei. I 1884 stiftet John Tengo Jabavu den innflytelsesrike avisen "Imwo Zabantsundu" ("Black opinion") i King Williams Town. I 1997 ville ikke Jabavu ta i mot et tilbud fra Cecil John Rhodes om politisk støtte. Rhodes gikk da til Allan Kirkland Soga, og hjalp han med å etablere den rivaliserende avisen Izwi Labantu (Folkets røst). "Imwo Zabantsundu" ble nedlagt i 1898. Soga var med å etablere African National Congress (ANC) i 1912. Han etablerte også "Bantu Union", et forbund for velgere i området rundt Cape. Shagrat. Shagrat er en skikkelse fra J.R.R. Tolkiens Ringenes Herre. Han var kaptein i kommando av Urukhai på tårnet av Cirith Ungol, et utsiktstårn som voktet et forrædersk pass i Mordor. Etter funnet av en bevisstløs Frodo nær Hutulas hule, satte Shagrat og Gorbag Frodo i det høyeste rommet i tårnet. Mens de to søkte gjennom Frodos ting, oppstod en krangel over den svært verdifulle mithril-skjorten. Krangelen som førte til en kamp mellom orkene og Urukhaiene i tårnet, der nesten alle orkene ble drept, og kulminerte i at Shagrat drepte den sårede Gorbag. Shagrat flyktet deretter med Frodos eiendeler, som senere ble fremvist av Saurons Munn som antatte bevis på at Frodo fremdeles satt i fangenskap. J.F. Willumsens museum. J.F. Willumsens Museum ligger i Frederikssund. Museet er et kunstmuseum beregnet for arbeidene til en enkelt kunstner, Jens Ferdinand Willumsen. Det ble åpnet i 1957. Museet drives av Frederikssund kommune. Museet er oppført i 1957, tegnet av arkitekt Tyge Hvass, og utvidet med en tilbygning i 2005, tegnet av arkitekt Theo Bjerg. Museets leder fra 1973–1990 og 1993–2006 var kunsthistoriker mag. art. Leila Krogh (f. 1943). Museet stiller ut et vidt spekter av Willumsens kunstverker, som omfatter malerier, tegninger, grafikk, keramikk, skulpturer, fotografier og arkitektur. Tyge Hvass. J.F. Willumsens museum i Frederikssund Tyge Hvass (født 5. juli 1885 i Randrup, død 4. september 1963 i København), var en dansk funksjonalistisk arkitekt som blant annet tegnet Danmarkshuset i Paris og New York, Lundeskovsvej 26 & 31 i Studiebyen og J.F. Willumsens museum i Frederikssund. Hvass var murersvenn i Ålborg, gikk ut fra Aalborg tekniske skole i 1905 og ble tatt opp på Kunstakademiets Arkitektskole i København 1906. Han var ansatt hos Anton Rosen i tidsrommet 1908–16, var konduktør hos Hother Paludan på Aalborg amtssykehus i en periode 1910–11, og hos Emanuel Monberg etter 1916. I 1919 foretok han oppmålinger på Dansk Vestindia. Fra 1922 hadde Hvass eget arkitektkontor. Utstillingsarkitektur. Hvass' virke lå i en årrekke innenfor utstillingsarkitekturen. Han var konduktør for Rosen på Danmarkspaviljongen på Verdensutstillingen i San Francisco i 1915 og konduktør for professor Kay Fisker ved oppføringen av den danske bygningen på Verdensutstillingen i Paris 1925, arkitekt for den danske utstillingen «Pressa» i Köln i 1927 og for den danske utstilling på Brooklyn Museum, New York 1928 samt for den danske bygningen på Verdensutstillingen i Barcelona i 1929, Antwerpen 1930, Brussel 1935, Paris 1937 og New York 1939. Han var også arkitekt for mange utstillinger i Danmark, bl.a. Landbrugets jubilæumsudstilling 1938 og»Skibet«1949. Utmerkelser. Hvass mottok Gerickes legat i 1907, K.A. Larssens legat i 1909, 1915 og 1925, "Hors de concours" ved Verdensutstillingen i Paris i 1925, Theophilus Hansens legat i 1929 og i 1938 fikk han Eckersbergmedaljen. Han ble utnevnt til æresborger i New York City i 1939. Hvass ble tildelt Dannebrogordenen. Kasakhstansk tenge. Kasakhstansk tenge er den offisielle valutaen i Kasakhstan. 1000 tenge commemorative banknote for 2010 year – the Chairmanship of Kazakhstan in OSCE Glads vei (Oslo). Glads vei (1-49, 2-68) er en vei på Grefsen i Bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Kjelsåsveien til Grefsen kirkegård. Veien er oppkalt etter proprietær Fredrik Glad (1760–1840), stortingsmann 1815-1816. Han eide Vestre Grefsen gård fra 1784 og drev papirmølle ved Akerselva fra 1798. Veinavnet benyttes for øvrig som betegnelse på et av stoppestedene for trikken på Kjelsåsbanen. Theo Bjerg. Theo Bjerg (født 6. august 1936 i København) er en dansk arkitekt og tidligere professor på Kunstakademiets Arkitektskole. Han mottok i 1998 Statens Kunstfonds (dansk) livsvarige stipend. Saudiarabisk riyal. Saudiarabisk riyal er den offisielle valutaen til Saudi-Arabia. Operasjon Bernhard. Operasjon Bernhard var navnet på en hemmelig tysk plan under andre verdenskrig. Planen gikk ut på å destabilisere den britiske økonomien ved å overflømme landet med falske £5, £10, £20, og £50 sedler. Det er den største falskmyntneroperasjonen i historien, og den han vært brukt som basis i bøker, TV-serier og senest i den Oscarvinnenede filmen "Falskmyntnerne i Sachsenhausen" (Die Fälscher) fra 2007. Historien. a> viser frem en av sedlene som ble produsert. Planen ble ledet av, og oppkalt etter, Schutzstaffel Sturmbannführer Bernhard Krüger, som samlet en gruppe på 142 falskmyntnere, først fra fangene i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, og siden også fra andre leire, særlig Auschwitz. Arbeidet startet i 1942, og man begynte med å gravere de komplekse mønstrene i trykkeplatene, å utvikle det riktige, fille-baserte, papiret med de riktige vannmerkene og å knekke koden for å generere gyldige serienummer. Dette var et svært vanskelig arbeid, men da Sachsenhausen ble evakuert i april 1945, hadde man trykket 8 965 080 falske sedler med en samlet verdi på £ 134 610 810. Sedlene blir regnet som noen av de beste forfalskningene som noen gang er laget, og er nesten umulige å skille fra ekte sedler. Den opprinnelige planen var å destabilisere Storbritannias økonomi ved å slippe sedlene fra fly. Tanken var at selv om noen nok ville levere sedlene til myndighetene, ville mesteparten beholde dem. Denne planen ble ikke gjennomført, da Luftwaffe ikke hadde kapasitet til å gjennomføre dette, og siden operasjonen på tidspunktet dette ville vært aktuelt var under SS sin etterretningstjenestes styring. Fra slutten av 1943, ble omtrent en million sedler trykket hver måned. Mange ble overført fra SS-hovedkvarteret til et tidligere hotell nær Merano i Sørtyrol i Nord-Italia. Det har blitt hevdet at falske penger ble brukt for å finansiere løslatelsen av den arresterte, tidligere italienske diktatoren Benito Mussolini i 1943, men det er ingen beviser for dette. Bank of England fikk vite om planen allerede i 1939, og oppdaget sedlene i 1943. De erklærte dem da som «the most dangerous ever seen», «de farligste som noen gang er sett». Funksjonærer oppdaget først falske penger i en bank i Tanger. Alle sedlene som ble produsert av Bank of England helt opp til 1940-tallet ble registrert i store, lærinnbundne protokoller som fremdeles finnes i bankens arkiver, og det ble oppdaget at ingen av sedlene var registrert der. Falskmyntnerne vendte så oppmerksomheten mot amerikanske dollar, og produserte prøver av en side av hundredollar seddelen 22. februar 1945, med planer om å starte full produksjon dagen etter. Dette ble stoppet av Reichssicherheitshauptamt (Hovedkontoret for rikssikkerhet), som i stedet beordret at arbeidet skulle bli avsluttet og pressene demontert. a>. Falskmyntnerne var isolert i brakke 18 og 19, og fikk ikke ha kontakt med de andre fangene i leiren. Da Sachsenhausen ble evakuert, ble falskmyntnerne flyttet til Redl-Zipf i Østerrike, en del av Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir. I begynnelsen av mai 1945, ble de så beordret til Ebensee, der planen var å drepe dem. SS-vaktene hadde bare en lastebil i arbeidet med overføringen, så de måtte kjøre tre turer. På den tredje turen, brøt lastebilen sammen, og fangene måtte gå til Ebensee, hvor de kom frem 4. mai. Vaktene som passet på fangene fra de to første turene, flyktet da fangene i leiren gjorde opprør og nektet å bli flyttet inn i noen tunneler, hvor de mest sannsynlig ville blitt sprengt. Falskmyntnerne ble så spredt blant de andre fangene i Ebensee. Forsinkelsen av den tredje gruppen reddet på denne måten livene til alle, som et resultat av ordren om at alle falskmyntnerne skulle henrettes sammen. Leiren i Ebensee ble frigjort av amerikanske styrker 6. mai 1945. Minst to av fangene fortalte senere historien om falskmyntneriet i bokform, den jødiske slovaken Adolf Burger og den norske jøden Moritz Nachtstern. Burgers memoarer ble utgitt på flere språk i Europa og på persisk. I 2009 kom den også på engelsk, under navnet "The Devil's Workshop" (Djevelens arbeidsrom). Nachtstern gav, sammen med journalisten Ragnar Arntzen, ut sin bok "Falskmyntner i blokk 19" i 1949. Den kom ut på nytt i 2006, da med tittelen "Falskmyntner i Sachsenhausen." Etter krigen satt major Krüger i britisk fangenskap i to år, før han ble overlevert til franskmennene som holdt ham i fangenskap i ett år. Han hevdet at han da ble bedt om å forfalske dokumenter, men nektet. Han ble sluppet fri i 1948, uten at det ble reist noen tiltale mot ham. På 50-tallet ble han fremstilt for en av-nazifiseringsdomstol, og det ble da fremført vitnemål fra tidligere fanger han hadde reddet i leiren. Senere fikk han jobb for selskapet som hadde produsert det spesielle papiret som ble brukt i Operasjon Bernhard. Han døde i 1989. Da Det tredje riket hadde gått under, havnet store mengder falske pund i hendene på den jødiske motstandsbevegelsen, som brukte pengene til å kjøpe utstyr og bringe folk til Det hellige land, blant dem var Chaim Shurik, en polsk trykker som der skrev en tjuesiders artikkel om sine opplevelser som falskmyntner. Det blir antatt at mesteparten av sedlene som ble produsert, endte opp på bunnen av innsjøen Toplitz i nærheten av Ebensee, der de ble oppdaget av dykkere i 1959, men det dukket opp sedler i Storbritannia i mange år etter krigen, noe som gjorde at Bank of England tilbakekalte alle sedler større enn £5, og ikke innførte større sedler før tidlig på 60-tallet. Stiftelsen Litteraturhuset. Stiftelsen Litteraturhuset ble opprettet 19. desember 2006 av Institusjonen Fritt Ord for å drive Litteraturhuset i Wergelandsveien 29 i Oslo. Stiftelsen er en ideell stiftelse med et styre bestående av sju personer. Styreleder utnevnes av Fritt Ord, styremedlemmene av styret selv. Anne Carine Tanum har vært styrets leder fra opprettelsen. Stiftelsen hadde i 2008 en omsetning på litt over 18 millioner NOK. Daglig leder er Aslak Sira Myhre. Afanasij Fet. Afanasij Afanasjevitsj Fet (født 5. desember 1820, død 3. desember 1892), var en russisk poet i det nittende århundret. Han er sønn av en tysk mor, som forlot sin ektemann for å gifte seg med adelsmannen Afanasij Sjensjin, og det er fra moren Fet har sitt tyske navn. Den ortodokse kirke nektet å godkjenne ham som en adelsmann, på grunn av sin uekte fødsel, og hele sitt liv kjempet Fet for å få adelstittelen og navnet etter faren. I 1873 fikk han det etter godkjennelse av tsar Aleksander II, men da var han allerede kjent som poeten Fet, og det er med dette navnet han blir husket. Fet var en forløper for retninger innen modernismen, med sin knappe stil og utstrakte bruk av substantiv og adjektiv på bekostning av verb. Symbolister som Bely og Ivanov utviklet dette videre. Fet trodde på kunsten for kunstens egen skyld. Stor-Finland. Stor-Finland (finsk: Suur-Suomi) var en tanke som eksisterte innen en del høyreorienterte miljøer i Finland før og under andre verdenskrig. Blant organisasjoner var "Det akademiske Karelen-selskapet", som blant andre hadde den senere finske presidenten Urho Kekkonen som medlem. Tanken om et Stor-Finland var et finsk uttrykk for den nasjonalisme som var ganske utbredt i Europa før andre verdenskrig. Tanken var å samle de folkene som angivelig hadde en kulturell nærhet finsk folk og kultur, og de mest ytterliggående synspunktene inkludere foruten de områdene som da var finske, også Øst-Karelen, Estland, Ingermanland, Finnmark og deler av Tornedalen. Grensene kunne også gå ved Kvitsjøen, Onega, Svir og Neva. Litt mer moderate krefter foreslo grensedragning ved Sestra til Finskebukta. Tanken om et Stor-Finland sto sterk i tiden etter den finske uavhengigheten i 1917, men ble i hovedsak forlatt etter nederlaget i Fortsettelseskrigen i 1944. Den finske framrykkingen under Fortsettelseskrigen var innenfor Stor-Finlands rammer. Tina Modotti. Tina Modotti (født Assunta Adelaide Luigia Modotti Mondini 16. eller 17. august 1896, død 5. januar 1942) var en italiensk fotograf, modell, skuespiller og politisk aktivist. Tina Modotti ble født i Udine i Friuli i Italia i 1896, og hun bodde i Italia de første seksten årene av livet sitt. Da hun var seksten flyttet hun til sin far i San Francisco i California i USA. Deretter flyttet hun til Mexico, der hun døde i 1942. Tina Modotti skal ha blitt introdusert til fotofaget mens hun bodde i Italia fordi onkelen hennes drev et fotostudio. Hun videreutviklet evnene sine etter at hun flyttet til USA, der faren hennes drev et studio i San Francisco. Mens hun bodde i San Francisco møtte hun Edward Weston, og han utviklet hennes evner både når det kommer til kunstfotografi og dokumentasjon. Kunståret 1957. Kunståret 1957 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1957. Fødsler. David Silverman (* 15. mars) Ai Weiwei (* 28. august) Caterina Davinio (* 25. november) Johan I av Portugal. Johan I, port. "João I", kalt «Johan den store», port. "João o Grande" (født 11. april 1357, død 14. august 1433) var den tiende kongen av Portugal som regjerte fra 1385 til 1433. Johan I var utenomekteskapelige barn av Peter I av Portugal og var far til blant andre Henrik Sjøfareren. Johan I giftet seg den 11. februar 1387 i Porto sammen med Filippa av Lancaster (1360–1426), som var datter av John av Gaunt og Blanche av Lancaster. Stillehavsbarlind. Stillehavsbarlind eller «Pacisic Yew» (latin: "Taxus brevifolia") er et tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser i det nordvestlige USAog vestre canada, langs kysten av Stillehavet, inn til Idaho i sørøst. Treet blir 10-15 meter høyt og opptil 50 cm i diameter. Barken er brun skjellaktig, bladene møregrønne. Bærene er røde eller oransje-røde. Barken er skjellaktig og brun. Planten er giftig. Det kjemoterapeutiske stoffet Paclitaxel stammer fra "Taxus brevifolia", og brukes i behandling av kreft i bryst, eggstokker og lunge. Bruken har ikke truet denne arten, fordi det er funnet andre måter å ekstrahere stoffet fra deler av andre og mer utbredte "Taxus"-arter, men uregistrert høsting av bl.a himalayabarlind i India og Kina kan trolig medvirke til at arter der trues av hogst og utrydning. Sumatrabarlind. Sumatrabarlind (latin: "Taxus sumatrana") er et tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser i Afghanistan, Tibet, Nepal, Vietnam, India, Burma og Kina, i opptil 3.100 meters høyde. Det finnes også i nasjonalparker i taiwan og Pakistan. Treet blir 10-14 meter høyt. Bladene står i to rader langsmed kvisten og er spiralsnodd. Bladene har en blek gulgrønn farge ytterst, og er lyse under. Barken er grårød skjellaktig. Bærene er røde eller oransje-røde. Planten er giftig. Indiske brahminer markerer en rødbrun sirkel i pannen ved å blande olje med den knuste barken av "Taxus sumatrana". Himalayabarlind. Himalayasbarlind (latin: "Taxus wallichiana") er et tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser i Afghanistan, Himalayaog sørvestre Kina, opp til 3 500 meters høyde Treet blir 15-20 meter høyt. Barken er brun skjellaktig, bladene er spiralsnodd i to rader og er svakt sigdformede, de blir brune etter 3-4 år. Bærene er røde eller oransje-røde, konglene er runde og henger under bladene om våren. Planten er giftig. Det kjemoterapeutiske stoffet Paclitaxel stammer fra både "Taxus brevifolia" og, i mindre grad, fra himalayabarlind. Det brukes i behandling av kreft i bryst, eggstokker og lunge.Uregistrert høsting i India og Kina kan trolig medvirke til at barlindarter der trues av hogst og utrydning. Trikkestallen (Bergen). Trikkehallen, mest kjent som Trikkestallen ligger i Thormøhlensgate 23 i bydelen Møhlenpris i Bergen. Trikkehallen eies av Bergen kommune og brukes i dag av Bergen Tekniske Museum. Anlegget består av en rekke ulike bygninger. Hovedbygningene er trikkehallen, garasjebygningen og omnibusverkstedet. Navnet henger igjen fra de tidligste omnibuser, som var hestetrukket. Nærmeste nabo er Trikkebyen, som er boliger for sporveisfunksjonærene. Trikkeanlegget. Bergen Elektriske Sporvei AS ble etablert i 1897. Trikkehallen ble oppført etter arkitekt Schak Bulls tegninger årene 1912-1913. Bygningen ble oppført i mur og har tre tårn på 7-8 meter. Trikkehallen inneholdt verkstedshall, smie, administrasjon og leilighet på loftet. Hallen ble utvidet etter tegninger av arkitekt Jens Munthe Bull i 1915-1917 og 1937-1938. Garasjebygget ble også tegnet av Jens Munthe Bull i 1920-1921. Trikken var eneste landgående, offentlige transportmiddel i Bergen fram til 1928, da de første bussrutene ble opprettet. Omnibussverkstedet ved trikkehallen ble tegnet i 1931, men ikke oppført før 1940. Fredning. Bergen kommune overtok bedriften i 1917 og i 1990 vedtok Bergen Bystyre planer som innebar at trikkehallen skulle rives. Kulturminnemyndighetene anbefalte at trikkehallen skulle reguleres til spesialområde bevaring. I 1994 fredet Riksantikvaren trikkenhallen, garasjebygningen og gårsplassen mellom bygningene med brostein og trikkespor. Planer. Venneforeningen og museet er etterhvert i besittelse av flere trikker. En av disse kjøres foreløpig bare noen få hundre meter, dvs. så langt som resterende kjøreledning og skinnegang tillater. Kjøringen foregår vanligvis på søndager vår, sommer og høst. Planen er å bruke alle gategravinger på den opprinnelige strekningen Møhlenpris – Engen til å få lagt tilbake eller få nylagt skinnegangen med skinner overtatt fra Trondheim. Det gjenstår pr. våren 2009 ca. 40% før strekningen er fullført. Arkeologiåret 1957. Arkeologiåret 1957 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1957. 1. divisjon fotball for kvinner 2004. 1. divisjon fotball for damer 2004 besto av ti lag fra ni fylker. Liungen og Larvik rykket ned fra Toppserien 2003, og Fart og Bamble rykket opp.Kattem og Liungen rykket opp, mens Skeid og Haugar rykket ned. Første serierunde ble spilt 24. april, mens siste serierunde ble spilt 2. oktober. Kasprowy Wierch. Kasprowy Wierch (på polsk) eller Kasprov vrch (på slovakisk) er et fjell i De vestlige Tatrafjellene på grensen mellom Polen og Slovakia. I 1910 ble Kasprowy et populært skifjell. Det ble bygget en taubane til toppen i mellom 1935–1936, og denne er den eldste av sitt slag i Europa. I 1938 ble det bygget en værstasjon og et observatorium på toppen. På toppen har det også blitt bygget en restaurant. Rudy Sarzo. Rudy Sarzo (født Rodolfo Maximiliano Sarzo Lavieille Grande Ruiz Payret y Chaumont 18. november 1950 i Havanna på Cuba) er en cubansk-amerikansk heavy metal-bassist. Sarzo var bassist i Blue Öyster Cult fra 2008 til 2012, og har tidligere spilt med blant andre Ozzy Osbourne, Quiet Riot, Whitesnake og Dio. Arkitekturåret 1957. a> som er en del av Interbau Arkitekturåret 1957 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1957. Khiosmassakren. Khiosmassakren refererer til drapet på flere titusener grekere gjort av de osmanske styrkene på den greske øya Khios i 1822. Bakgrunn. De osmanske styrkene okkuperte Khios uten kamp under ledelse av Piali-Pasha i 1556. Før dette var Khios styrt fra Genova. Både livet på Khios og produksjonen på øya holdt frem som før overtakelsen. Innbyggerne hadde mange privilegier og det var få tyrkere som var bosatt på fortet på øya. Den lokale overklassen holdt på både jorden, rikdommen og lokal makt. Khios blomstret under tyrkisk styre, trolig på grunn av mastikproduksjonen på øya. Mastik ble benyttet til blant annet parfyme, tannrens og tyggegummi hos haremet til sultanen. Det var enkelte forsøk på å frigjøre Khios fra tyrkerne, som florentinerne i 1599 og venetianerne i 1694—1695. Ingen av disse forsøkene førte frem. Enkelte historikere har fremhevet at Khios overklasse var motvillige til å slutte seg til den greske selvstendighetskampen, mye fordi de fryktet et tap av sikkerhet og velstand. Økonomien på Khios heldt frem å vokse, og i 1822 bodde det om lag 120 000 mennesker på øya. Da den greske selvstendighetskrigen startet i 1821 var Khios først ikke involvert. Den første krigshandlingen på øya skjedde for øvrig den 11. mars 1822 da en gjeng opprørere fra Samos, under ledelse av Lykourgos Logotheis sammen med noen få khioter, omringet det tyrkiske fortet uten å oppnå noe. Khios ligger bare noen få kilometer fra det tyrkiske fastlandet, og Sultan Bechit mente det var viktig å lære khiotane en lekse. Massakren. Den 30. mars 1822 nådde den osmanske flåten Khios. Admiral Kapudan Pasha Kara Ali hadde kommandoen, og med seg hadde han en styrke på flere tusen irregulære krigsfolk. Opprørerne fra Samos trakk seg da fort tilbake og sivilbefolkningen stod uvæpnet igjen. I rundt to ukers tid både slaktet, brente, plyndret og ødela tyrkerne Khios. Ledere ble hengt og et estimat tilsier at minst 25 000 mennesker mistet livet. Mange ble også solgt på slavemarkedet. Enkelte kilder sier at så mange som 44 000 mennesker mistet livet, 50 000 ble solgt som slaver og at 23 000 mennesker flyktet. Etterspill. Massakren ble godt dokumentert og det kom ut troverdige rapporter og skildringer. Ødeleggelsenee på Khios skapte et enormt sinne rundt om i Europa, noe man kan finner igjen i malerier fra Eugène Delacroix og i forfatterskapet til Lord Byron samt Victor Hugo. Etter at alle protestene og press fra organisasjonen Philhellenism bestemte "Sultan Bechit" at khiotene skulle få fritt leide til øya igjen. I en periode sponset han også dette. I juni samme år satte den greske Konstantinos Kanaris og hans flåte fyr på det osmanske flaggkipet i havnen på Khios. Admiral Kapudan Pasha ble drept i denne aksjonen. Økonomien på Khios ble hardt rammet av massakren. Lederne var enten blitt drept eller var på rømmen, og de kom heller ikke tilbake. Øya ble også rammet ekstra av frosten i 1850 og jordskjelvet i 1881. Khios fikk tilbake litt av sin gamle rytme først på begynnelsen av 1900-tallet. Øya ble en del av Hellas etter den første balkankrigen (1912) og ble offisielt annektert fra Tyrkia etter Lausannetraktaten i 1923. 1. divisjon fotball for kvinner 2003. 1. divisjon fotball for damer 2003 besto av ti lag. Sandviken og Byåsen rykket ned fra Toppserien 2002, og Amazon Grimstad og Kattem rykket opp fra 2. divisjon før sesongen begynte. Etter avsluttet sesong rykket Sandviken tilbake til Toppserien i følge med årets norgesmester Medkila. Vålerenga og Haugar rykket ned. Første serierunde ble spilt 26. april, mens siste serierunde ble spilt 4. oktober. Sesongens største seier var Sandviken – Nittedal, som endte 10-1 til Sandviken. Den mest målrike kampen var Skeid – Byåsen (10-2), mens den minst målrike var Nittedal-Fortuna, som var den eneste 0-0-kampen. Sørsand. Sørsand ligger på yttersida av Skogsøya i Øksnes kommune i Nordland. Selve Sørsandvika, den store sandstranda, ligger åpent og eksponert til mot storhavet. Neset litt lenger nord, hvor den gamle bebyggelsen ligger, er mer beskyttet bak holmer og skjær. Her var ett av Vesterålens største fiskevær rundt 1900, med fiskemottak, hus og kapell, men etter at alle flyttet derfra i 1956 ble husene revet, og lite er igjen av bebyggelsen i dag. For å komme seg til Sørsand er man avhengig av egen båt fra Langøya, eller man kan ta hurtigbåten til Tunstad og derifra ta turen over fjellet og ned til sanden. Man kan lande på den langgrunne sanden mot vest, men det er langgrunt, og den fine sanden suger fast båten og gjør det umulig å få den flyttet. Oppankring ved berget nord for stranden er å anbefale. Ellers er det en vik nedenfor bebyggelsen med god dybde for de fleste fritidsbåter. México Top 100 (2002). Dette er en liste over ukens topp-èn av México Top 100 for året 2002. Hybridbarlind. Plantene er generelt antatt å være giftig. Alle de tre krysningsartene har giftige skudd, blader og bær. Tord Gustavsen Quartet. Tord Gustavsen Quartet, tidligere kjent som Tord Gustavsen trio, er en norsk jazzkvartett. Trioen består av Tord Gustavsen (piano), Mats Eilertsen (bass), Jarle Vespestad (trommer) og Tore Brunborg (saksofon). Harald Johnsen var bassist i bandet frem til han døde i juli 2011. Interbau. Frimerke med bygningsstrukturen av Interbau Interbau var et beboelsesprosjekt, bygget som del av den internasjonale byggeutstillingen i 1957 i Hansaviertel-området i bydelen Mitte i Berlin. Mens de arbeidet innen for strenge rammer som gjaldt størrelse, layout og kostnader, designet førtiåtte arkitekter en mengde forskjellige hus, både lave og høye, med mange permutasjoner i plan. Grasender. Grasender eller gressender (Anatini) er ei delgruppe ender. I denne gruppa tilhører stokkanda, kanskje den mest kjente andefuglen. Hannfuglene har fine fargerike fjærdrakter, mens hunnen har som regel har kamuflerende brunfarger. De lever på alle kontinenter, med unntak av Antarktis, fra Arktis til tropene. Gehør. Gehør er et menneskes evne til å oppfatte et budskap basert på lyd. Kilian Stobæus. Kilian Stobæus (den eldre) (født 6. februar 1690 i Vinslöv, død 17. februar 1742) var en svensk naturforsker, lege og historiker. Han var sønn av akademirantmesteren Nils Stobæus. Selv om Stobæus ble født i Skåne vokste han opp hos en onkel i Göteborg. I 1709 ble han student i Lund og etter å ha studert der ble han i doktor i medisin i 1721. I 1724 ble han stadslege i Göteborg, men dro tilbake til Lund året etter. I 1728 ble Stobæus professor i "Philosophia naturalis et physica experimentalis" (naturhistorie og fysikk), og fra 1732 ble han professor i historie. Stobæus ble betegnet som fremstående, både som lærer, forfatter og samler. Han oppnådde å få stor allmenn respekt ved universitetet. Stobæus lot mange lovende studenter, deriblant den unge Carl von Linné, å få bo kostnadsfritt i hans privatbolig i Lund. Av andre markante studenter under Stobæus var Nils Rosén von Rosenstein og Sven Lagerbring. Innenfor naturvitenskapen arbeidet Stobæus særlig med studiet av fossiler. På det historiske feltet innførte han nye retninger som studie av fornminne og numismatikk. Han opparbeidet store samlinger som siden ble overtatt av universitetet i Lund. I 1906 ble det satt opp en byste av Stobæus laget av Walter Runeberg på universitetsplassen i Lund. Torreya californica. Torreya californica eller «California Torreya», «California Nutmeg», er en art av nøttebarlindslekten som vokser i Sierra Nevada og kystfjellene i California. Treet blir 15-25 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk. Bladene blir inntil 5 cm lange. Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Torreya grandis. Torreya grandis er en art av nøttebarlindslekten som vokser bare i det sørlige Kina. Treet blir 10-15 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk. Bladene blir inntil 5 cm lange. Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Japansk nøttebarlind. Japansk nøttebarlind eller «Japanese nutmeg», «Kaya» (latin: "Torreya nucifera") er en art av nøttebarlindslekten som vokser bare i det sørlige Japan og på øya Jeju sør for Sør-Korea. Treet blir 15-25 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk. Bladene blir inntil 3 cm lange. Treet er som regel enkjønnet eller stort sett enkjønnet. Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Skogender. Skogender (Cairinini) er ei delgruppe ender. Gruppa har tidligere, og blir fortsatt av mange, ofte inkludert blant grasendene eller som ei delgruppe grasender. Dessuten tyder det at knoppanda og jungelanda er fjernere beslekta. George Meredith. George Meredith (født 12. februar 1828 i Portsmouth i Storbritannia; død 18. mai 1909 i Flint Cottage nær Dorking) var en engelsk forfatter og lyriker. Levned. Etter morens tidlige død vokste han til å begynne med opp i fødebyen. I en alder av 14 år ble han sendt til et institutt drevet av Herrnhuternes Brødremenighet i Neuwied i Tyskland, og der var han i to år. Etter denne skolegangen studerte han rettsvitenskap og var etterpå i arbeid som advokat. Men etter kort tid gav han opp den yrkesveien, og begynte på sin litterære karriere. Først virket han som journalist. I tidsskrifter offentliggjorde han så sine første forsøk innen litteraturen, for det meste dikt og sonetter. I 1851 utkom hans første diktsamling, litt etter sonettesamlingen "Modern Love". En rekke romaner fulgte; blant dem "Emilia" (1864) og ett år etter "Rhoda Fleming". Hans første roman, "The Ordeal of Richard Feveral", som var hans gjennombrudd som romanforfatter, ble imidlertid forbudt ut fra moralske hensyn. I 1865/1866 reiste Meredith til Italia. Her var han krigskorrespondent under den østerriksk-tyske krig. Etter at han kom tilbake til England slo han seg ned i Surrey og fortsatte sitt forfattervirke der. Det fulgte en rekke romaner og diktsamlinger. Han døde i 1909 nær Dorking. George Meredith i en alder av 35 år Kitzsteinhorn. Kitzsteinhorn er et fjell i Alpene. Fjellet ligger i distriktet Kaprun i Salzburg i Østerrike. Kitzsteinhorn er en del av fjellkjeden Hohe Tauern i det østlige området av Alpene og når en høyde på 3 203 meter. Toppen ble besteget for første gang i 1828 av Johann Entacher. Man kan nå toppen ved å ta Kaprun Gletscherbahnen fra dalstasjonen ved 911 m. Lenge var dette den høyeste Taubanen i verden med en høyde på 113,6 m over bakken på det høyeste. Taubanen åpnet i 1965, og åpnet opp isbreene Schmiedingerkees og Maurerkees, som da ble de første skibakkene på isbreer i Østerrike. I 1974 ble det åpnet en kabelbane gjennom en 3 295 m lang tunnel i fjellet, som gikk parallelt med taubanen for å få større kapasitet. Kaprunulykken fant sted da denne kabelbanen tok fyr den 11. november 2000 og i alt 155 mennesker mistet livet. Kabelbanen ble ikke tatt i bruk igjen, og for å erstatte denne ble det bygget en funitel året etter som kunne ta 24 personer. I 2002 åpnet det i tillegg en gondolbane. Hertug av Gascogne. Hertug av Gascogne referer til det hertugdømme i Gascogne som tidligere var hertugdømmet Vasconia (også skrevet "Wasconia"). Det var en opprettelse av merovingere, den frankiske kongeslekt i tidlig middelalder, som hadde behov for et buffersone mot grenseområdene i Garonne mot opprørske baskiske stammer. Da Frankerrikets autoritet falt sammen i regionen i år 660 fikk det "de facto" og muligens "de jure" uavhengighet i en personalunion med hertugdømmet Aquitaine (nord og øst for Garonne). Etter muslimenes invasjoner og karolingerne gjenreiste det frankiske kongedømmet ble hertugdømmet delt fra Aquitaine, opplevde oppstykking, særlig i sør hvor kongedømmet Navarra (Pamplona) og hertugdømmet Vasconia steg opp som adskilte stater på 800-tallet da hertugdømmet ble kjent som Gascogne da språket gaskonsk (en dialekt av oksitansk) allerede hadde erstattet baskisk i det meste av regionen. Etter en periode i dunkelhet framsto det på nytt tidlig på 1000-tallet som en nær allierte (muligens som vasall) av kongedømmet Navarra. I 1032 var det gått videre i arv til Aquitaine og ble da personlig forent til dette hertugdømmet deretter. Det ble således en del av Angevin-riket. Hertugtittel ble gjenopptatt av Edvard I av England, og området dannet en støttebase for engelskmennene i løpet av Hundreårskrigen. Gascogne har således, noe upresist, blitt kalt for «Englands første koloni». Terminologi. Navnene på hertugene av Gascogne er nedtegnet under et forvirrende antall av varianter, noe som gjør identifiseringen vanskelig. Disse hertugene og grevene var ledere av baskiske stammer som dominerte Gascogne. Deres opprinnelige navn var derfor baskiske, men etterhvert som gaskonsk gradvis erstattet baskisk ble deres navn omskrevet og nedtegnet i gaskonske former. Til slutt begynte antagelig også hertugene selv å benytte gaskonsk, noe som er reflektert i den minskende bruken av autentiske baskiske navn på de siste hertugene. I skrevne dokumenter ble navnene normalt nedtegnet på latin. I dag er deres navn vanligvis skrevet på fransk, og stundom omformet i spanske varianter. Et eksempel er det baskiske navnet "Otsoa" (som betyr «ulv») som bokstavelig ble oversatt til "Lop" på gaskonsk, "Lupus" på latin, "Loup" på fransk og "Lobo" på spansk. Således kan hertug Otsoa II av Gascogne ble nevnt under alle disse navnene, noe som er forvirrende for de som ikke er vant til lokal lingvistisk situasjon. Selv innenfor et sett av språk fantes det mange andre ulike varianter, eksempelvis det baskiske navnet Santxo (fra latin "sanctus", i betydningen «hellig»), noe som kan gjenfinnes i baskiske dokumenter skrevet som Antso, Sanzio, Santio, Sanxo, Sancio, og videre. Vanligvis hadde hertugene og grevene av Gascogne to navn, det første var deres fornavn, det andre fornavnet til deres far, eksempelvis hertug Sans I Lop, noe som menes hertug Sans I, sønn av Lob. Denne skikken genererte senere spanske familienavn ved å legge til endingen "–ez" i betydningen «sønn av». «Juan Sánchez» betyr bokstavelig «Juan, sønn av Sancho». For noen få hertuger i Gascogne var det andre navnet ikke navnet på deres far, men et tilnavn de hadde ervervet over tid og som erstattet farens navn, eksempelvis den berømte hertug Sans III Mitarra, hvor det sistnevnte er et tilnavn av arabisk opprinnelse. I listen nedenfor er hertugene og grevene av Gascogne listet i henhold til deres gaskonske navn (basert på dagens stavemåte av gaskonsk, ikke middelalderens som var vekslende). Selv om alle ulike navn som hertugene er kjent som (det samme navnet i ulike språk) er det en hertug som er kjent ved to navn som er helt forskjellig og ikke kun to versjoner av samme navn: hertug Seguin I. «Semen» er hans baskiske navn (stundom skrevet Semeno, Xemen, Ximen, eller Jimeno). Ingen vet sikkert om Semen er en baskisk versjon av det bibelske Simon eller et innfødt baskisk navn basert på det baskiske "seme" («sønn»). På den annen side, «Seguin» (moderne gaskonsk «Siguin») er et navn av germansk opprinnelse: "sig-" betyr «seier» (moderne tysk "sieg"), og "–win" betyr «venn». Det har blitt foreslått at en del tilsynelatende «baskiske» navn er heller en forvansking av senere germanske navn. Eksempelvis Garsinde førte til Garsean, Gendolf eller Centulf til Centule, Aginald eller Hunnald til Enneko (i Flandern og Friesland fortsatt en kortform for de første to), Aginard til Aznar, Belasgytta eller Wallagotha til Velasquita, Belasgutho til Velasco, Arnoald til Arnau, Theuda til Toda, Theudahilda til Dadildis eller Dedadils. Kanskje inngifte mellom spanske og gotiske herskerfamilier med den lokale baskiske befolkningen førte til en omforming av gotiske navn til baskiske varianter? Uavhengige hertuger av Gascogne. Foreningen av Gascogne hadde forsvunnet allerede på 900-tallet, og de som ønsker å lære mer om Gascognes historie burde se på historien til Béarn, Armagnac, Bigorre, Comminges, Nébouzan, Labourd og videre. Eliska Misáková. Eliska Misáková (født 12. oktober 1926 i Kojetice, død 14. august 1948 i London) var en tsjekkoslovakisk turner. Hun deltok på det tsjekkoslovakiske laget som reiste til OL i 1948 i London. Hun ble syk underveis på turen til London, og ble sendt til sykehus i Uxbridge. Her fikk hun påvist polio, og døde samme dag som lagkonkurransen ble gjennomført. Věra Růžičková var reserve, og måtte derfor delta i stedet for Misáková. Sammen med Miloslava Misáková, Eliskas søster, og resten av laget vant de lagkonkurransen 4,95 poeng foran Ungarn. Under premieutdelingen var Tsjekkoslovakias flagg merket med svart sørgebånd. I et intervju i 2008 fortalte lagvenninnene at Eliska ble syk i flyet på vei over til London, men at de trodde det bare var influensa. Feberen økte, og da hun kom seg til sykehuset ble det fastslått at det var polio. Det ble hun lagt i jernlunge. Hun mistet evnen til å snakke, ble lam i armene, og dagen etter lam i beina. Like etter konkurransen fikk de vite at Eliska døde. Den internasjonale olympiske komité tildelte Misáková en gullmedalje i memoriam. Torreya taxifolia. Torreya taxifolia eller «Florida Torreya», «Stinking Yew», er en art av nøttebarlindslekten som vokser bare i grensetrakten mellom delstatene Florida og Georgia i USA. Det er også gjennomført prosjekter for å innføre den i de sørlige fjellområdene av Appalachene. Treet blir 15-20 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er overveiende konisk. Bladene blir inntil 3,5 cm lange. Bladene er smale, grågrønne eller mellomgrønne, og litt bøyd. Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Torreya jackii. Torreya jackii er en art av nøttebarlindslekten som vokser bare i det sørøstlige Kina, i provinsene Fujian og Zhejiang. Det er truet som art, på grunn av uthogging av habitater i områdene hvor det vokser. Treet blir 10-15 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk. Bladene blir inntil 5 cm lange. Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Giannis Ritsos. Giannis Ritsos (gresk: "Γιάννης Ρίτσος"; født 1. mai 1909 i Monemvasia i Hellas, død 1. november 1990 i Athen) var en gresk forfatter og venstreorientert aktivist som var et aktivt medlem av den greske motstandsbevegelse under annen verdenskrig. Dødsfall, sinnssykdom, økonomisk ruin og tuberkulose gjorte Ritsos' barndom meget tung, og skulle sette preg på hans forfatterskap. I 1931 ble Ritsos medlem av Hellas' kommunistparti (KKE). Han publiserte i 1934 "Traktor", inspirert av Vladimir Majakovskijs futurisme. I 1935 kom "Pyramidene"; disse to verkene søkte å finne en balanse mellom fremtidstro grunnet i det kommunistiske ideal, og personlig fortvilelse. Det viktige diktet "Epitaphios" kom i 1936. Samme år kom den høyreorienterte Ioannis Metaxas til makt, og under hans diktatur ble "Epitaphios" brent offentlig ved foten av Akropolis i Athen. Ritsos svarte med å slå inn på en ny retning i sin diktning, med "Min søsters sang" (1937) og "Vårens symfoni" (1938). Ritsos regnes av noen som en av de fire største greske forfattere på 1900-tallet, sammen med Kostis Palamas, Giorgos Seferis og Odysseus Elytis. Den franske dikter Louis Aragon kalte ham samtidens største dikter. Han ble ni ganger foreslått for Nobels litteraturpris. Da han vant Lenins fredspris erklærte han at den betød mer for ham enn å vinne Nobelprisen. Hans diktning ble flere ganger forbudt i Hellas fordi den var så venstreorientert. Hans viktigste verker var "Traktor" (1934), "Pyramider" (1935), "Epitaf" (1936) og "Vigilie" (1941–1953). Ritsos skrev for det meste dikt av politisk innhold, for å fremme kommunismen gjennom sin kunst. Av de få unntakene fra denne regel er "Måneskinnssonaten". Kyriakos Chrysostomidis har utigitt et utvalg av Ritsos' dikter i norsk oversettelse. Oslo Modellbilklubb. Oslo Modellbilklubb (forkortet OMBK) er en forening for folk som er interessert i radiostyrte biler. Klubben holder til på Hvervenbukta Motorsenter, rett sør for Oslo. Der disponerer den tre større bilbaner, bygget på dugnad av klubbens medlemmer: En asfaltert bane med lengde omlag 250 meter, for biler i skala 1:10 track og 1:8 track. To terrengbaner laget for buggy racing 1:10 og 1:8, den lengste med banelengde omlag 200 meter. Banen for 1:10 buggy har en ganske spesiell rampe, kalt «Wall of Death». Det er en 3,6 meter høy og 6,3 meter bred meget dosert sving. På toppen er den helt vertikal, så det er en utfordring å kjøre på den. Baneanlegg har flomlys og overbygde «mekkeområder» for deltagerne. Ved konkurranser operer man med elektronisk tidtaking og speaker, og anlegget har toaletter, kiosk og parkering. Modellbilklubben er tilsluttet Norges Motorsportforbund (NMF), som er hovedorganet for blant annet radiostyrt bilsport i Norge. Via forbundet er klubben tilknyttet Norges Idrettsforbund. Gjennom NMF er klubben også tilsluttet European Federeation of Radiocontrolled Automobiles, EFRA. Modellbilsporten utøves stort sett etter internasjonale regler, og det konkurreres internasjonalt. Nordiske Mediedager. Nordiske Mediedager er en av de viktigste møteplassene for de ulike mediene i Norge. Nordiske Mediedager arrangeres i mai hver år i Bergen. Konferansen ble arrangert for første gang i 1988, da under navnet Nordiske TV Dager. På den tiden ble festivalen arrangert annethvert år. I 1999 ble festivalen Media2000 arrangert for første gang, og fra 2000 byttet Nordiske TV Dager og Media2000 på å arrangere konferansen annethvert år, da under navnet Den Norske Mediefestivalen. I 2004 endret konferansen navn til dagens Nordiske Mediedager. Gullruten har blitt arrangert som en avslutning av konferansen hvert år siden 1998. Bak stiftelsen står Bergen kommune, Bergensavisen, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv, NRK, TV 2 Gruppen og Universitetet i Bergen v/Institutt for informasjons- og medievitenskap. Guri Heftye er festivalsjef. 2010. Nordiske Mediedager i 2010 ble avholdt på Ole Bulls Scene i Bergen 5.–7. mai i regi av Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Torreya fargesii. Treet blir 15-20 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk. Treet spres ved vindpollinering. Bladene blir inntil 5 cm lange. Individene er énkjønnete. Oljen og frøene av planten er spiselige. Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Stryketrio. En stryketrio er et kammermusikk-ensemble med tre strykeinstrumenter og musikken som skrives for slike ensembler. Sammensetningen to fioliner og bratsj vokste fram fra den barokke triosonaten, mens den vanligste siden tidlig klassisistisk tid er fiolin, bratsj og cello. En av de første store mesterverkene for stryketrio er "Divertimento" i Ess-dur, K.563 av Wolfgang Amadeus Mozart. Andre kjente stryketrioer er skrevet av eksempelvis Haydn, Beethoven og Schubert. Eksempler på mer uvanlige besetninger er Mozarts trio for to fioliner og kontrabass, og Antonín Dvořáks trio for to fioliner og cello. Denne typen trioer kalles iblant tersett eller terzetto, og andre som har skrevet trioer for denne sammensetningen er Robert Fuchs og Sergei Taneyev (op. 21.). "Masada String Trio" som framfører musikk av John Zorn består av fiolin, cello og kontrabass. Sideroxylon. "Sideroxylon" er en slekt med trær. Det vitenskapelige navnet kommer fra gresk σίδηρος, "sideros" – «jern» og ξύλον, "xulon" – «ved», altså «jernved». På norsk brukes ordet jerntre både om "Sideroxylon", og om andre treslag med lignende hard og tung ved. Disse trærne er for det meste utbredt i det neotropiske florariket, men de finnes også i de sørligste delene av Nord-Amerika, i Afrika, og på Madagaskar og Maskarenene. Forretningsanalyse. Forretningsanalyse er en bedriftsøkonomisk og markedsøkonomisk aktivitet i en bedrift. Bedriftens omgivelser (næringsmiljø) og markedene legger muligheter og begrensninger for bedriften ved siden av dens økonomiske ressurser. All næringsvirksomhet baseres på analyse og planlegging som grunnlag for administrativ og praktisk utvikling og drift. Klein Schnellendorf-avtalen. Klein Schnellendorf-avtalen var en hemmelig fredsavtale signert mellom Preussen og Østerrike i småbyen Klein Schnellendorf den 9. oktober 1741. Avtalen avsluttet den første schlesiske krigen og stadfestet at områdene fra Nedre Schlesien til Neisse gikk til Preussen. Til tross for tapet ved slaget ved Mollwitz i april 1741 klarte den østerrikske generalen Wilhelm Reinhard von Neipperg å frigi preussiskbesatte Øvre Schlesien. Fra denne perioden og gjennom sommeren var han med 25 000 mann i dekning ved fortene rundt Neisse, og selv om Fredrik II av Preussen med sine 60 000 menn hadde godt over halvparten så mange til sin disposjon valgte han å ikke angripe Neipperg. Istedet søkte Fredrik II å videreføre krigen ved å bringe Frankrike inn politisk mot Maria Teresia. Da franskmennene ankom skrev Fredrik II under på Klein Schnellendorf-avtalen med Neipperg, en avtale som sikret han Neisse etter et regissert og falsk beleiring som varte i fjorten dager. Fredrik II brøt for øvrig våpenhvilen tidlig i 1742 fordi han ville komme en oppdeling av Böhmen i forkjøpet, etter at hans tidligere allierte hadde erobret Praha. Torreya yunnanensis. Treet blir 12-15 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk, og treet tåler skygge. Treet spres ved vindpollinering. Bladene blir inntil 5 cm lange. Individene er énkjønnete. Oljen og frøene av planten er spiselige, frøene modner i oktober-november. Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Monacos Grand Prix 2009. Monacos Grand Prix 2009 var det sjette løpet i Formel 1-sesongen 2009. Det ble arrangert 23. mai – 24. mai på Circuit de Monaco i Monte Carlo. Rapport. Torsdagens trening begynte med at Brawn GP igjen etablerte seg som det dominerende laget, der Rubens Barrichello var raskest med 3/10 av et sekund enn landsmann Felipe Massa med en tid på 1.17.199, og de to McLarens-bilene til Lewis Hamilton og Heikki Kovalainen deretter. Brawn-bilene fortsatte sin gode form i den andre treningen, og fikk tredje og fjerde beste tid bak Nico Rosberg – som toppet treningen for den niende gangen denne sesongen med en tid av 1.15.243 – og Hamilton igjen. En tilsvarende rekkefølge skjedde på lørdagens trening, med Jenson Button som ble bare såvidt slått av Fernando Alonso i Renault. Den første kvalifiseringsrunden så dramatikk da 2008-vinneren Lewis Hamilton kræsjet bilen ved Mirabeau og skadet den slik at han ikke kunne fortsette kvalifiseringen, noe som etterhvert sendte han ned på en 16. plass, bare foran BMW-Sauber til Nick Heidfeld og Robert Kubica, samt Toyotaene til Jarno Trulli og Timo Glock. Etterhvert ble det også klart at Hamilton måtte starte bakerst (plass nr. 20) ved start på grunn av et skifte av girkasse etter kvalifiseringen. Kvalifisering. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" Løpet. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" Eksterne lenker. 2009 Kinesisk druebarlind. Kinesisk druebarlind (latin: "Cephalotaxus fortunei") er en art av druetaksslekten som vokser bare i det sørvestlige Kina og nord i Burma.Treet er også kjent som «Chinese Plum Yew», «Plum Yew», «Chinese Cowtail Pine» eller «San Jian Shan». Treet blir 15-20 meter høyt, med omkrets bare omkring 20 cm. Kronen er rund og treet ofte greinet. Ofte bladverk bare i øvre halvdel, og i kultivering er stammen ofte litt skjev. Bladene blir inntil 12 cm lange, men er smale med bare 2-5 mm bredde. Treet har de lengste nålene i sin slekt. Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Martti Uosikkinen. Martti «Make» Uosikkinen (født 20. august 1909 i Kuopio, død 9. mars 1940) var en finsk turner. Han var med i tre OL for Finland. Han deltok i sitt første OL i 1928 i Amsterdam, men fikk ingen medaljer. I tillegg til femteplass i lagkonkurransen fikk han 16. plass i svingstang og 17. plass i ringer som beste resultater individuelt. Han kom på 19. plass sammenlagt. I neste OL, i 1932, vant finnene bronse i lagkonkurransen. Denne gangen kom han på 15. plass sammenlagt, og kom på delt syvendeplass i frittstående. I 1936 gjentok finnene resultatet fra 1932, og fikk på nytt bronse i lagkonkurransen. Denne gangen kom Uosikkinen på femteplass sammenlagt, etter bl.a. fjerdeplass i bøylehest og sjetteplass i hopp. Kvinnheradsambandet. Kvinnheradsambandet er et planlagt veiprosjekt i Hordaland på fylkesvei 544. Halsnøytunnelen sto ferdig i 2008. En videre vei er planlagt fra Halsnøy til Tysnes. Veien er planlagt på en flytebro og skråkabelbro over Husnesfjorden fra Halsnøy i Kvinnherad til Huglo på Stord, med en bro videre fra Huglo til Tysnes. Her vil det komme noen mindre tunneler før veien møter Hordfast og Tysnesbrua. Proskjektet vil erstatte fergesambandene Ranavik - Skjersholmane og Jektevik-Nordhuglo-Hodnanes. Husnesbrua. a>, men den vil bli nesten 1 km lenger. Husnesbrua blir oppkalt etter det største tettstedet i Kvinnherad og fjorden med samme navn. Denne broen vil bli 2460 meter lang. Skråkabelbroen blir 450 meter lang, mens flytebroen blir 2010 meter lang. Seilingshøyen skal bli 49 meter. Broen strekker seg fra Ranavik på Halsnøy til Tveit på Huglo. Huglobrua. Huglobrua blir 420 meter lang. Dette blir en fritt frambygg-bro. Broen strekker seg fra Huglo til Skorpo på Tysnes. Wilhelm Reinhard von Neipperg. Wilhelm Reinhard von Neipperg (født 27. mai 1684 i Schwaigern, død 26. mai 1774 i Wien) var en østerriksk general og feltmarskalk. Neipperg kom fra en gammel familie fra Schwaben, og hans far Eberhard Friedrich von Neipperg (1655–1725) hadde vært feltmarkskalk for keiserriket. Etter å ha kjempet mot Det osmanske rike i 1710-årene forlot han militæret da han ble oppdrager for hertug Frans I, den fremtidige keiseren av Det tysk-romerske riket. Han ble utnevnt til feltmarskalk i 1733 og ledet den østerrikske tilbaketrekningen etter nederlaget ved Krotska og deltok i forhandlingene av Freden i Beograd (1739). To år senere, under den østerrikske arvefølgekrigen, kommanderte han den østerrikske hæren, som ble slått i slaget ved Mollwitz av Fredrik II av Preussen. Hans barnebarn, Adam Albert Graf Neipperg, var for øvrig også østerriksk general under Napoleonskrigene. Griffith's druetaks. Griffith's druetaks (latin: "Cephalotaxus griffithii") er en art av druetaksslekten som vokser bare i det sørvestlige Kina, nordøstligste India, og nord i Burma. Høyeste habitater er 2 000 moh. Treet blir 10-15 meter høyt, bladene blir inntil 5 cm lange, og hatr lys, nesten hvit underside. Hannblomstene beæres innerst ved roten av de 2-4 øverste bladparene på unge skudd. Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Cephalotaxus lanceolata. Cephalotaxus lanceolata er en art av druetaksslekten som vokser bare i det sørvestlige Kina, og nord i Burma. Enkelte forskere anser den som en variant av arten "Cephalotaxus fortunei", som den likner på i ytre trekk med unntak av de lengre nålene. Treet kan bli 30 metetr høyt, med diameter inntil 40 cm. Barken er purpurrød og glatt. Bladene er de nest lengste i denne slekten, inntil 10 cm x 7 mm. Fruktene er brun-grønne når de er modne. Frukt og frø er spiselige. Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Cephalotaxus latifolia. Cephalotaxus latifolia er en art av druetaksslekten som bare vokser i det sørlige Kina, og likner i ytre trekk på både druebarlind "(C. harringtonia)" og kinesisk druetaks "(C. sinensis)". Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Cephalotaxus mannii. Cephalotaxus mannii er en art av druetaksslekten som vokser bare i det sørlige Kina,nordøstlige India, og i de nordlige fjellstrøkene av Thailand, Laos og Vietnam. Den likner i ytre trekk på både Griffith's druetaks "(C. griffithii)" og "Cephalotaxus hanianensis". Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Cephalotaxus oliveri. Oliver's druetaks eller Cephalotaxus oliveri er en art av druetaksslekten som vokser bare i det sørlige Kina,nordøstlige India, og antakelig i de nordlige fjellstrøkene av Thailand og Laos. Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Cephalotaxus hainanensis. Cephalotaxus hainanensis er en art av druetaksslekten som vokser bare i det sørlige Kina, på øya Hainan. Treet blir 17–21 meter høyt, bladene inntil 7 cm lange. Treet er svært likt i ytre trekk på "Cephalotaxus mannii" Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Kinesisk druetaks. Kinesisk druetaks (latin: "Cephalotaxus sinensis") er en art av druetaksslekten som vokser bare i det sentrale og sørlige Kina. Treet blir 10-15 meter høyt og med en diameter på inntil 120 cm er det et kraftig, tettvokst tre. Bladene blir 2-7 cm lange, inntil 3-4 mm brede. Mange forskere mener den er meget nært beslektet med druebarlind "(Cephalotaxus harringtonia)" og med koreansk druetaks "(Cephalotaxus koreana)". Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Nanumea. Nanumea er den nordvestligste atollen i øystaten Tuvalu. Den består av fem lave holmer som ligger rundt en lagune. Atollen er om lag 12 km lang og 2,5 km brei. Det samla arealet er på 3,87 km². Nanumea hadde 664 innbyggere i 2002. De fleste innbyggerne bor på den største av de fem holmene, som også heter Nanumea. Den nest største holmen heter Lakena, mens de tre minste heter Motu Foliki, Lafogaki og Te Afua a Taepoa. Cephalotaxus wilsoniana. Wilson's druetaks eller "Cephalotaxus wilsoniana" (latin: "Cephalotaxus wilsoniana", eller "Cephalotaxus sinensis" var. "wilsoniana)", er en variant eller art av druetaksslekten som vokser bare på Taiwan. Treet blir 10-15 meter høyt og med en diameter på inntil 120 cm er det et kraftig, tettvokst tre. Bladene blir 2-7 cm lange, inntil 3-4 mm brede. Bladene er litt lengre og smalere enn på kinesisk druetaks "(Cephalotaxus sinensis)", som den kan vise seg å være en variant av. Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Koreansk druetaks. Koreansk druetaks (latin: "Cephalotaxus koreana") er en art av druetaksslekten som vokser i Korea, nordøstlige Kina, og deler av Japan. Treet blir bare om lag 3 meter høyt og vokser sakte. Bladene blir 5 cm lange, inntil 4 mm brede. mange forskere mener at den er nært beslektet med "Cephalotaxus harringtonia" og med kinesisk druetaks "(Cephalotaxus sinensis)". Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Davidson Don Tengo Jabavu. Davidson Don Tengo Jabavu (født 20. oktober 1885 i King William's Town i Kappkolonien, død 3. august 1959 i East London) var en sørafrikansk professor, filolog og politisk aktivist. Han var av Xhosa-folket. Biografi. Jabavu, var sønn av redaktøren John Tengo Jabavu, og ble født i King William's Town i Kappkolonien. Han studerte ved Lovedale Institute, i Cape Town og Colwyn Bay i Wales, Storbritannia. Etter at han fikk sin Bachelor of Arts grad ved University of London og lærerutdanning ved University of Birmingham i Storbritannia, returnerte Jabavu til Sør-Afrika. Her ble han lærer, og den første sorte professor i afrikanske språk og Latin ved Universitetet i Fort Hare. Han ble ved universitetet i over 30 år, og etablerte i den perioden "Black teachers' association", en fagforening for sorte lærere. Organisasjonen talte for et bedre landbruk, ytret verdien av manuelt arbeid og arbeidet for samarbeid mellom de ulik etniske gruppene. Han ble president for All-Africa Convention (AAC), en paraplyorganisasjon som samlet en rekke organisasjoner som var i mot segregeringslovene som ble fremmet av Hertzog-regjeringen i 1936. I 1954 ble Jabavu tildelt æresdoktorat fra Rhodes University. Davidson Don Tengo Jabavu er far til forfatteren Nontando «Noni» Jabavu Knuth. Knuth er en adelsslekt fra Mecklenburg, som kom til Danmark på 1600-tallet med brødrene Adam Levin Knuth (1648–1699) og Eggert Christoffer Knuth (1643–1697). Adam Levin var pasje hos Christian V av Danmark og Norge. Eggert Christoffer arvet og kjøpte flere gods på Lolland, som i 1714 ble til grevskapet Knuthenborg. Med opprettelsen av grevskapet ble slekten danske lensgrever, slik at hovedmannen var lensgreve og yngre mannlige medlemmer baroner. Døtrene til grevene hadde tittelen komtesse. En rekke medlemmer av slekten har spilt fremtredende roller i dansk historie, bl.a. Frederik Marcus Knuth, som var utenriksminister i den første regjeringen Moltke i 1848. Av denne slekten var den danske Hedevig Sophie komtesse Knuth (1784–1819) som var gift med den norske stattholderen Severin Løvenskiold. Druebarlind. Druebarlind, også kalt "Japansk druetaks" eller "plommebarlind" (latin: "Cephalotaxus harringtonia") er en art av druetaksslekten som vokser kun i Japan. Den vokser i hele landet, men særlig langs vest-, sør- og øst-kysten, og i sjønære fjellsider helt opp til Hokkaido. Treet blir om lag 10 meter høyt og vokser sakte. Kronen er rund, barken langsgående strimlete og grå. Bladene i to rekker blir inntil 4 cm lange, 2-3 mm brede. Modne frukter er brune. Mange forskere mener at den er nært beslektet med både kinesisk druetaks "(Cephalotaxus sinensis)" og med koreansk druetaks "(Cephalotaxus koreana)". Arten er oppkalt etter Jarlen av Harrington. Den kalles også «Cow's-tail pine» eller «Japanese Plum Yew». Varianten "Cephalotaxus harringtonia" 'Fastigiata', dyrket i Storbritannia siden 18290, blir inntil 6 meter høy. Slekten grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Know-how. Know-how er en frase som brukes om bedriftskunnskap. Det har å gjøre med at alle bedrifter opparbeider kunnskap om sine driftsmessige rammebetingelser og derfor sitter med kunnskap som ikke uten videre er tilgjengelig på andre måter. Mange bedrifter er mye basert på spesielle produkter og markeder som de kjenner til og kan også være avhengig av et næringsmiljø. Det kreves vanligvis både teoretisk og praktisk bransje- og bedriftskunnskap. Det utelukker ikke nye bedrifter, men betyr at etablerte bedrifter kan ha mer kunnskap om spesielle forhold. Liste over pistoler. Liste over pistoler er en sorterbar liste over halvautomatiske pistoler og revolvere. Se også. Pistoler James Mason. James Mason i traileren for "Julius Caesar". James Mason (født 15. mai 1909 i Huddersfield i West Yorkshire i Storbritannia, død 27. juli 1984 i Lausanne i Sveits) var en britisk skuespiller. Han startet sin karriere i 1930-årene i såkalte "quota quickies" i Storbritannia. Fra midten av 1940-tallet var Mason en av de ledende stjernene innen britisk film. Han spilte i mange eventyr- og krigsfilmer. Mason hadde to særskilte kjennetegn – sine vemodige øyne og sin karakteristiske stemme. Han fikk tre Oscarsnominasjoner i løpet av karrieren, den første for "A Star is Born". Man han vant aldri. Kinesisk einer. Kinesisk einer (latin: "Juniperus chinensis") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser nordøst i Asia, nærmere bestemt Korea, Japan, Kina, Mongolia og det sørøstre Sibir. Hybridvarianten Pfitzereiner, "Juniperus X pfitzeriana". varianten Procumbenseiner "Juniperus chinensis" var. "procumnens". Treet blir inntil 1-20 meter høyt. Nålene er mørkegrønne, og inntil 10 mm som unge, og 4 mm lange som noksne. Det er ikke veldig tydelige bånd av spalteåpninger under bladene. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Konglene starter som en slags bær-liknende, inntil 12 mm grønne knopper, og modner over 18 måneder til blå-svarte kongler. Frøene spres med vinden Kristin Vinje. Kristin Vinje (født 10. juni 1963 i Oslo) er en norsk kjemiker og politiker (H). Hun har siden september 2009 vært Oslos finansbyråd. Vinje har hovedfag i kjemi fra Universitetet i Oslo (1988), og hun forsvarte sin doktorgrad i kjemi ved Universitetet i Oslo i 1994. Hun har jobbet som forsker ved SINTEF og siden som avdelingsdirektør i Nærings- og handelsdepartementet NHD. Fra 2005 arbeidet hun ved Simula Research Laboratory, der hun ledet forskerskolen "Simula School of Research and Innovation". Vinje er styreleder av Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) i Forskningsrådet. Kristin Vinje er gift med Vetle Vinje og har fire barn. Elisabet Truchs. Elisabet Truchs var en norsk kokk og kokebokforfatter. Hun var født i Kristiansand, men holdt et Table d'hote (en abonnementsrestaurant) i Kristiania. I 1843 gav hun ut "Husholdnings- og Koge-Bog". Kokeboken hennes inneholder over 600 oppskrifter og er preget av at hun var en profesjonell og avansert kokk med egen restaurant. "Fisken opskjæres, lægges i koldt Vand og lidt Salt, hvori den bliver liggende 2 a 3 Timer, derefter koges den, og naar den er kogt, lægges den paa et Hulfad, at vandet kan afrinde. Saa tages de heleste Stykker; det sorte Skind, Been og deslige aftages, derpaa kommes den i kogende Melk, for paany at faa et Opkog; den kommes da atter igjen paa et Fad at Melken kan afrinde. 2 Mærker smaaskaaren Fisk stuves. I 3 Pægle Fløde kommes 7 Lod Meel, 9 Lod Smør, Muskateblomme, lidt Citronskal, 2 ophakkede Sardeller, lidt Charlotter, lidt Cajenne; naar dette koger, kommes 3 pidskede Æggeblommer i tillige med Fisken og omrøres. En Farce af Gjedde eller Kolje tillaves, som i Nr. 33 er anført. Naar fadet er smurt med Smør og bestrøet med Tvebakker, belegges det med et Par Fingers Tykkelse af Farcen. Heri kommes den kolde stuvede Fisk; nu tildækkes Fadet med Farce, den overstryges med Æggeblommer, afklaret Smør og Tvebakker." Otto von Guericke. Statue av Guericke i Magdeburg Otto von Guericke (født, død) var en tysk vitenskapsmann, oppfinner og politiker. Hans viktigste bidrag til vitenskapen var arbeide med vakuum. Guericke ble født i Magdeburg, Tyskland, og var borgermester i byen fra 1646 til 1676. I 1650 oppfant han en vakuumpumpe som kunne pumpe luft ut fra ethvert hulrom den var forbundet til. Han brukte den til å undersøke egenskapene til vakuum i mange eksperimenter. Guericke demonstrerte kraften i lufttrykket med dramatiske eksperimenter. Han fikk laget to halvkuler av kopper med en diameter på 51 cm. – de ble senere kjent som Magdeburgske halvkuler – og pumpet luft ut av dem mens de dannet kuleform. Han lot så 8 hester dra fra hver sin halvkule, uten at det lyktes dem å dra halvkulene fra hverandre. Når han så lot luften slippe inn igjen, var det naturligvis ingen sak å skille halvkulene fra hverandre. Guericke gjentok denne demonstrasjonen i 1663 i Berlin, hos fyrst Friedrich Wilhelm I av Brandenburg, da ble det brukt 24 hester. Guericke brukte barometeret til å forutsi været, og banet derved veien til meteorologien. Han siste arbeider satte fokus på elektrisiteten, men lite er bevart av resultatene. Han regnes som oppfinneren av elektrisermaskinen. Etter sin død ble universitetet i Magdeburg oppkalt etter ham. Tamburmajor. Tamburmajor er personen som leder et marsjerende musikkorps, sekkepipeorkester eller buekorps. Tamburmajoren er plassert foran korpset og bruker tamburstokk, kommandoer og eventuelt en fløyte til å gi ordre til korpset. Typiske tegn er for start, holdt, oppslag og sving. En annen viktig oppgave for tamburmajoren er å stille opp for korpset. Ordet er dannet av det franske "tambour" som betyr «liten tromme». Tamburmajor betyr da omtrent «første (eller hoved-) trommeslager». Heikki Savolainen. Heikki Ilmari Savolainen (født 28. september 1907 i Joensuu, død 29. november 1997) var en finsk turner. Han var med i hele fem OL for Finland. Han deltok i sitt første OL i 1928 i Amsterdam, der han vant bronse i bøylehest. Han kom på sjetteplass sammenlagt, og det finske laget kom på femteplass i lagkonkurransen. I neste OL, i 1932, fikk han fire medaljer. Finland fikk bronse i lagkonkurransen, og individuelt fikk han sølv i svingstang og bronse i skranke og i mangekampen. I tillegg kom han på sjetteplass i frittstående og syvendeplass i bøylehest og ringer. I svingstang fikk han samme poengsum som sin landsmann Einari Teräsvirta, men det finske laget besluttet at Savolainen skulle få sølvet, og Teräsvirta bronsen. Under OL i Berlin i 1936 fikk han én medalje; bronse i lagkampen. Denne gangen kom han på niendeplasss sammenlagt, etter bl.a. femteplass i svingstang, syvendeplass i skranke og åttendeplass i ringer. Han ble nest best av finnene; Martti Uosikkinen ble lagets bestemann på delt femteplass sammenlagt. Etter andre verdenskrig deltok han i ytterligere to OL; i 1948 og 1952. I 1952 var han 44 år gammel, noe som gjorde ham til den eldste medaljevinneren i denne olympiaden. Han var også den eldste deltakeren av de 319 deltakerne i turn i denne olympiaden. Det var også Savolainen som avla den olympiske ed under åpningsseremonien i dette OL-et. Han vant medaljer i begge disse etterkrigsolympiadene; han vant gull i bøylehest i 1948, delt med sine to landsmenn Veikko Huhtanen og Paavo Aaltonen. Selv om de tre finnene delte gullmedaljen i bøylehest i 1948, fikk de to italienerne Luigi Zanetti og Guido Figone tildelt hhv. sølv- og bronsemedalje, til tross for at de kom på fjerde- og femteplass. I tillegg vant finnene bronse i lagkonkurransen. I sitt siste OL fikk han bronse i lagkampen, og fikk fjerdeplass i svingstang som beste resultat individuelt. I VM-sammenheng har han én medalje; han var med på det finske laget som fikk sølv i lagkonkurransen under VM i 1950, der Sveits vant på hjemmebane. Strandeiner. Strandeiner (latin: "Juniperus conferta") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser bare på nordkysten av øya Sakhalin, og er en mulig underart eller variant "Juniperus rigida" var. "conferta" av arten tempeleiner. Treet likner på einer og tempeleiner, men er krypende og lavt. Høyden blir maksimal t 50 cm, men radiusen av bladverket kan bli inntil 30 meter. Hunn-bærene er søvfargete eller blå-svarte. Bladene er myke med spisse, og har ofte et voksaktig, skinnende dekke. Undersiden har en synlig, lys rekke av stomata. Syrisk einer. Syrisk einer (latin: "Juniperus drupacea") er en art av bartrær innenfor einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i fjellstrøk på Peloponnes og det sørlige Tyrkia, i vestre Syria og i Libanon. Den er truet av utryddelse. Treet blir 10-25 m høyt, i sjeldne tilfelelr opp til 40 meter, med inntil 2 m tykk stamme. Den er en spiss-nålet einerbusk med mellom- eller mørkegrønne, tette og inntil 2,5 cm lange nåler (tre i gruppen) og to hvite bånd av spalteåpninger under bladene. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Fruktne er bær-liknende, og de største i hele einerslekten. De utvikler seg på 25 måneder fra grønne knopper, og modner til brun-purpur kongler med et blåaktig vokslag, slik at de kan framtre som brunaktig blåsvarte. Diameteren på bærene er inntil 2,7 cm. Hann-konglene er også unike ved at de sitter samlet i store klaser, og er inntil 4 mm i diameter. Esa Seeste. Esa Seeste (født 4. juli 1913 i Viborg, død 2. oktober 1997 i Helsingfors) var en finsk turner. Han var med i ett OL for Finland. Han deltok i OL i 1936 i Berlin, der Finland fikk bronse i lagkonkurransen. Han fikk ingen medaljer individuelt, og fikk 15. plass i frittstående som beste resultat. Han kom på 24. plass sammenlagt. På nasjonalt nivå har han gull i det finske mesterskapet i lagturn fra 1939, 1941 og 1945. Seeste deltok i filmen "Danske og finske elitegymnaster" i 1944, sammen bl.a. Savola Seeste, Einari Teräsvirta og Harry Nielsen. Etter sin karriere som aktiv var han formann i det finske turnforbundet fra 1970 til 1974. Magdeburgske halvkuler. Gaspar Schott's tegning of Otto von Guericke's Magdeburgske halvkulers eksperiment. thumb De Magdeburgske halvkuler var et par store halvkuler laget av kopper, ca 50 cm i diameter, og slipt slik at de passet akkurat til hverandre. Kantene med smurt inn med fett og lufta pumpet ut. Det ble da dannet et vakuum inni hulommet, og de to halvkulene kunne ikke bli dratt fra hverandre, selv ikke med åtte hester som dro fra hver sin side! Magdeburgske halvkuler ble oppfunnet av den tyske vitenskapsmannen og borgermester i Magdeburg, Tyskland, Otto von Guericke. Det var i 1650 han hadde funnet opp ei luftpumpe. Det første kunstige vakuum hadde blitt laget noen år tidligere av den italienske vitenskapsmannen Evangelista Torricelli, og han inspirerte Guericke til å gjøre dette eksperimentet. Det var den 8. mai 1654 den dramatiske demonstrasjonen fant sted, foran Riksdagen i Regensburg, med keiser Ferdinand III til stede. 30 hester – 15 på hver side – lyktes ikke å dra halvkulene fra hverandre. I 1656 gjentok han eksperimentet i Magdeburg – hvor han også var borgermester – nå med åtte hester på hvert "drag". I 1663 (noen kilder sier 1661) gjentok han forsøket i Berlin, da med 24 hester. Kraften som holder de to halvkulene sammen er lik trykket på det arealet avgrenset av sammenføyingen av halvkulene, i dette tilfellet arealet av en sirkel med diameter = 50 cm. Det er usikkert hvor godt vakuumet var som Guericke laget, men vi må regne med at luftpumpa hans neppe klarte å dra ut all luft. Imidlertid skulle trykket være lik krafta som skal til for å løfte en bil eller en liten elefant. Eksperimentet ble svært populært for å emonstrere prinsippet med lufttrykk, og mange mindre kopier nmed "Magdeburgska halvkulr" ble laget, og blir brukt i dag også. Eksperimentet har blitt brukt som motiv på i alle fall to tyske frimerker De originale halvkulene er bevart i Deutsches Museum i München I Magdeburg er det også en statue som viser eksperimentet Litteraturåret 1957. Litteraturåret 1957 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1957. Fødsler. Ulrich Karger (* 3. februar) Stephen Fry (* 24. august) Nick Cave (* 22. september) Mauri Nyberg-Noroma. Mauri Nyberg-Noroma (født 31. januar 1908 i Viborg, død 23. desember 1939 i Muolaa) var en finsk turner. Han var med i tre OL for Finland. Han deltok i sitt første OL i 1928 i Amsterdam, men fikk ingen medaljer. Han kom på delt sjetteplass sammenlagt, etter bl.a. femteplass i ringer og syvendeplass i bøylehest og skranke. Det finske laget kom på femteplass i lagkonkurransen. I neste OL, i 1932, fikk Finland fikk bronse i lagkonkurransen. Individuelt fikk han ingen medaljer, men han kom på fjerdeplass i skranke, 1,4 poeng bak sin landsmann Heikki Savolainen som fikk bronse. Sammenlagt kom han på niendeplass. Under OL i Berlin i 1936 gjentok det finske laget resultatet fra forrige OL, og vant bronse i lagkonkurransen. Denne gangen kom han på 16. plass sammenlagt. Øystein Bonvik. Øystein Bonvik (født 1971) er en norsk kommunikasjonsrådgiver, skribent og foredragsholder. Han er en av gründerne i i det norske konsulentselskapet PR-operatørene – et selskap han også ledet i flere år. Han har vært informasjonssjef i Coca-Cola Norge, kommunikasjonsrådgiver i JKL Oslo og Burson-Marsteller samt informasjons­medarbeider ved det norske NATO-hovedkvarteret i Stavanger. Han er utdannet avisjournalist ved University of Georgia, og har hatt praksis i CNN i Washington D.C. samt i flere norske aviser. Øystein Bonvik underviser i PR og informasjonsledelse ved Handelshøyskolen BI. Han var en av initiativtakerne til den norske PR-bransjens fagpris, Gullkorn, og han hadde prosjektansvaret for prisutdelingen i oppstartsårene 2007–2009. Utgivelser. Bonvik har skrevet bøkene "Få som fortjent" og "Virksomhetens stemme" og har vært medforfatter av bøkene "God PR. Norsk markeds-PR i praksis" og "PR-tips". Veikko Pakarinen. Veikko Pakarinen (født 12. september 1910 i Viborg, død 6. desember 1987 i Australia) var en finsk turner. Han var med i to OL for Finland. Han deltok i sitt første OL i 1932, her fikk Finland bronse i lagkonkurransen. Individuelt fikk han ingen medaljer, men han kom på fjerdeplass i svingstang, kun 0,4 poeng bak sin landsmann Einari Teräsvirta som fikk bronse. Sammenlagt kom han på 13. plass. Under OL i Berlin i 1936 gjentok det finske laget resultatet fra forrige OL, og vant bronse i lagkonkurransen. Denne gangen kom han på 28. plass sammenlagt. Hans beste resultat individuelt var sjetteplass i svingstang. Veten (Vågsøy). Veten er en fjelltopp i Vågsøy kommune. Høyde over havet er 615 meter og er det høyeste punktet på øya. Kommunens høyeste punkt er derimot Hanekammen, men dette fjellet ligger på fastlandet. Sammen med Brurahornet danner Veten "bakgrunnen" for byen Måløy og sett fra fastlandssiden av Måløybrua ligger Veten til venstre og Brurahornet til høyre. Toppen er et yndet turmål særlig fordi den ligger så tett på Måløy. Det går tursti til Veten fra Skramsvatnet som ligger like ovenfor Måløy stadion, og fjellet er teknisk sett enkelt å bestige. Fra toppen kan man nyte utsikt over Måløy sentrum og store deler av Vågsøy kommune. Verdensmesterskapet i cricket. VM i cricket, offisielt ICC Cricket World Cup, er det største mesterskapet som arrangeres innen en-dags cricket, 50 overe, for landslag. Det første VM ble arrangert i 1975, og det har siden blitt arrangert åtte mesterskap, det siste i Karibien i 2007. Australia har flest titler, med fire, og har vunnet de tre siste mesterskapene. Karibien vant de to første mesterskapene, mens India, Pakistan og Sri Lanka har vunnet en gang hver. VM 2011 skal arrangeres i India, Sri Lanka og Bangladesh. Pakistan var opprinnelig også nevnt som arrangørland, men grunnet den usikre sikkerhetssituasjonen i landet tok man avgjørelsen å flytte kampene fra landet. Dampslupp. Dampslupp er et mindre dampskip fra midten av 1800-tallet som også var den enkleste typen blant dampfartøyene i Norge. Som et fartøy for passasjer- og godsbefordring hadde denne typen vært hyppige brukt langs kysten og på elvene samt sjøene i Norge. Dampsluppen som forresten ofte var ansett for være elegant, var en åpen båt uten overdekt rom med dørken under vannlinjen, og under dørken var det verken plass for gods eller maskineri. Maskineriet stod synlig midtskips uten vesentlige beskyttelse mot værelementer med en tynn skorstein som blikkfang. Skipperen som styrte dampsluppen stod på en plattform midtskips, men på de minste hadde styreposisjonen vært flyttet til akter. Dampsluppen oftest er grunt og smalt i sammenligning med andre dampfartøyer i sin samtid. Som en typisk «bybåt» var denne typen egnet for passasjertransport og dermed var for det meste benyttet i innelukket farvann, spesielt i større havnebyer. Et kalesje kalt «solseil» med seilduk reist på et rammeverk langs hele båten eller den forreste halvdelen gav passasjerene litt vern mot vind og vær. I senere tid hadde enkle overbygg vært reist på dampsluppene, men gjerne ikke for høye eller for tunge. En av de norske dampsluppene som er kjent, var den første propellbåten på innsjøen Mjøsa, S Lettvindt bygget i 1867 for gods- og passasjerfrakt. De første lokalbåtene på Mjøsa var dampsluppene med åpent dekk for gods forut og en enkel salong som ikke utgjort en del av skroget, akterut for passasjerene. Ferdinand III av Det tysk-romerske rike. Ferdinand III (født 13. juli 1608, død 2. april 1657, var tysk-romersk keiser fra 15. februar 1637 til sin død. Han var også konge av Ungarn, konge av Böhmen og erkehertug av Østerrike. Han var eldste sønn av Ferdinand II – tysk-romersk keiser – og hans første kone Maria Anna av Bayern. Etter Wallensteins død i 1634, ble Ferdinand III general i imperiets hær i Tredveårskrigen. Han etterfulgte sin far som tysk-romersk keiser, og prøvde å få til fred med Frankrike og Sverige, men krigen varte enda i 11 år, før freden i Westfalen i 1648. I løpet av krigens siste år, lot Ferdinand III fra 1644 de tyske statenes ledere få rett til å føre sin egen utenrikspolitikk. Ferdinand III giftet seg i 1631 med Maria Anna av Spania. Hun var yngste datter til Filip III av Spania og Margaret av Østerrike. Hans annen kone var Maria Leopoldine av Østerrike (gift 1648) og hans tredje kone var Eleanor av Mantua. Ferdinand III likte musikk og var selv komponist. Han studerte musikk under Giovanni Valentini og hadde nære forbindelser med Johann Jakob Froberger, en av de mest kjente orgelkomponistene i det 17. århundre. Froberger sørget over keiserens død og komponerte musikk tilegnet keiseren ved hans bortgang. Noen av Ferdinands egne komposisjoner har overlevd, særlig messer, motetter, hymner og annen religiøs musikk, i tillegg til noen verdslige stykker. ICC World Twenty20. ICC World Twenty20 er et mesterskap i cricket mellom landslag. Det er det viktigste mesterskapet i formen "Twenty20", som spilles over 20 overe. 12 lag deltar i turneringen. Sør-Afrika arrangerte den første turneringen i 2007, hvor India slo Pakistan med 5 runs i finalen i Johannesburg. Tre forskjellige land har vunnet de tre turneringene; Pakistan vant i 2009 og England i 2010. Pakistan er det eneste landet som har nådd to finaler. Russefestivalen. Russefestivalen er en lukket festival, åpen kun for russ. Festivalen ble nedlagt i 1993, men gjenstartet i 2009. Festivalen er potensielt Norges største russefestival med en kapasitet på 16 000 gjester. Den blir avholdt på Hellerudsletta, et område på 375 000m² I 2009 blir festivalen arrangert 15. – 16. mai. 3. Skien. 3. Skien speidergruppe (grunnlagt 14. april 1914) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Gruppa holder til i ungdomshuset vis-à-vis Skien kirke i Skien sentrum. Historikk. 3. Skien ble opprettet våren 1914 da en patrulje fra Duestien og to fra Bakken begynte å samarbeide. Stiftelsesdagen var 14. april. Første leder var Karl Thunes. I starten ble patruljemøtene holdt hjemme hos patruljeførerne, mens troppsmøtene ble holdt i Frelsesarmeens lokale på Bakken. Den eldste patruljen fikk navnet Bever, og patruljen Ørn ble stiftet få dager etter. I 1918 ble gruppen meldt inn i speiderforbundet som den tredje gruppen i Skien, derav navnet 3. Skien. Gruppen drev speiderarbeid fram til sommeren 1941, da nazistene forbød speiderbevegelsen. Gruppa ble gjenopprettet etter krigen i 1945, og har hatt kontinuerlig drift til dags dato. Gruppa har deltatt på alle landsleire i speiderforbundets regi, samt mange andre leirer i inn- og utland. Gruppa har for tiden rundt 35 medlemmer i ulveflokk, speidertropp og roverlag. Gruppa feiret sitt 95 års jubileum i 2009, og er Grenland krets' eldste gruppe, og er blant de eldste gruppene i landet. Gruppeledere. Før 1950 ble stillingen gruppeleder kalt troppsleder siden det kun eksisterte en speidertropp. Kilder. "3. Skien 1914-1964" av 3. Skien Slettdekker. Slettdekker er en betegnelse på et skip med et egne dekksarrangement eller et lokalskip av type dampskip eller hjuldamper fra 1800-tallet og 1900-tallet i Norge og andre land. Dekksarrangementet på denne typen gikk ut på ett gjennomgående, ubrutte dekk fra baug til hekk, som også er hoveddekket med stor fribord over vannlinjen. De fleste dampskipene som kom til Norge var av denne typen ettersom denne typen hadde stor nok sjødyktighet for ferd langs den norske kysten som kunne være krevende for fartøyer. Behovet for større driftkraft på dampskipene gjorde det nødvendig å flytte maskinrommet ned i skroget, og hoveddekket måtte heves oppover for fri passasje fra baug til hekk. De første slettdekkerne hadde ikke dekkshus, men oppbygg av lett konstruksjon som kom til etterhvert mastene for seilføring med tiden ble tatt bort. Med tiden kom propelldrift og større varianter som gjorde det mulig å ha større overbygg oppå hoveddekket som hadde nedganger til hver av de atskilte seksjonene i skroget, og det ble vanlig med lasterom foran og bak maskinrommet. De fleste slettdekkerne fra 1900-tallet som også var lokalbåter på de norske fjordene, hadde fått styrehus midtskips og et promenadedekk ovenpå dekkshuset akterut på skipet. Promenadedekket var meget populært blant turister, og på folketunge var dette dekket omtalt som «korga» i Vestlandet. I mellomkrigstiden var denne typen bygd som motorfartøy til lokalfart, turistruter og ferjeruter på Vestlandet, som et komfortabelt fartøy for passasjertransport var det mulig å ha lukeåpninger med dekorerte glass som slippe ned dagslys til oppholdsrommene under hoveddekket. Tryvannstreffet. a> i 2007. Riggen er en såkalt lysrigg. Tryvannstreffet, også kalt «Ditt livs party» er en årlig lukket russetreff, som arrangeres på Tryvann i Oslo. Treffet har blitt arrangert hvert år siden 1980 og stortsett i helgen før 1. mai. Fram til 2005 var det ikke noe organisert treff, men arrangert av russen selv. Siden 2005 arrangeres det av ROK AS, sammen med Russens Hovedstyre i Oslo og Akershus som har avholdt arrangementet fordelt på fem dager i løpet av russefeiringen. Tryannstreffet er miljøsertifisert gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn og hadde 60 000 besøkende fordelt på de fem arrangementsdagene. Maria Full of Grace. "Maria Full of Grace" (originaltittel: "María, llena eres de gracia", bokstavelig oversatt: «Maria, full av nåde du er») er en colombiansk/amerikansk film fra 2004. Den ble regissert av Joshua Marston etter eget manus. Filmen handler om 17-årige Maria Alvarez (Catalina Sandino Moreno), som lever og arbeider med familien i på landsbygda i Colombia. Hun arbeider på blomsterplantasje, men sier opp og reiser til Bogota for å prøve å finne jobb der. På vei får hun tilbud om å være kurer, der hun skal smugle kokain. Hun aksepterer tilbudet, med løftet om at det er helt ufarlig, og reiser til USA, hvor det imidlertid oppstår problemer. Mekongeiner. Mekongeiner (latin: "Juniperus convallium", kinesisk: 命枝圆柏 "mi zhi yuan bai") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser utelukkende i fjellene sørvest og midt-vest i Kina, på 2.200-4.430 meters høyde. Treet er oppreist, tettvokst, blir inntil 1-20 meter høyt. Nålene er tette og skjellaktige, grågrønne i grupper av 3, og inntil 8 mm lange. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Frøkonglene modner til brun-røde eller purpur-svarte, inntil 5-10 mm lange bær, runde eller ovale. Hannkonglene inntil 3 mm store. Halvdekker. Halvdekker er en betegnelse på skip og båt med egne dekksarrangement uansett type. Dekksarrangementet som betegnelsen antyder, er om et halvt dekk akterut eller forut over hoveddekket, men også om hoveddekket ikke er slett fra baug til hekk. Betegnelsen «halvdekker» i Norge ofte er om damp- og motorskip langs kysten, men også om motorbåter med fordekk, også omtalt som "halvdekksbåt". Halvdekker som lokalbåt i Vestlandet. For å få plass til et romslig oppholdsrom under hoveddekket vekk fra propellakslingen ble akterskipet hevet oppover slik at det hadde blitt et halvdekk, og dekkshuset ble flyttet til midtskips med styrehuset og maskinrommet. Fribordet akterut ble dermed høyere enn forut på de norske damp- og motorskipene som var tatt i bruk som lokalbåter langs den norske kysten. Til å begynne med hadde de norske småskipene bare halvdekk på akterskipet, men senere ble det også montert et halvdekk forut kalt bakk som kunne ha plass for mannskapet for lengre ferd. Halvdekket akterut på et slikt skip i moderne tid ble deretter kalt poop. Halvdekkeren i 1900-tallet var blitt til et mindre skip med tre overbygger over hoveddekket, bakk, dekkshus med skorsteinen og poop fra baug til hekk. Dekkshuset lå noe lavere enn bakken og poopen med passasje på hver side som etter hvert ble overbygd for å hindre overvann fra å komme innenbords på skipet. Av hensyn til stabiliteten på fartøyene som måtte tålte dårlig vær og røft farvann, ble skutesidene avrundet innover på hver side. Dette arrangementet kalles «kvalrygg» eller på engelsk whaleback, for at vannet skulle renne tilbake uten å komme innenbords på fartøyet, og er sett i ulike båttyper i mange land inkludert fiskefartøyer. Mange halvdekkerne gav inntrykk av å ha høyere forskip enn akterskip, dette skyldes at de fleste var ombygd eller bygd med forskip i full høyde over hoveddekket fremfor halvdekket akterut. De mellomstore lokalbåtene på Vestlandet fra slutten av 1800-tallet var halvdekkerne som «Romsdal» fra 1889 som hadde lik høy bakk og popp dels hevet over hoveddekket. Halvdekker som motorbåt. I motorbåtens barndom fra ca. 1900 til 1940 hadde lystbåtmiljøet i Norge flere ulike båttyper som skilt seg ut fra de mer vanligere motorbåter som motorsnekken. Den moderne plattgatteren i mellomkrigstiden kunne betegnes som luksusfarkoster til sjøs for det velstående lystbåtfolket som allerede før den første verdenskrigen hadde båter for de fleste formål i ulike størrelser. En av disse båttypene som for det meste var kravellbygget, hadde begrensede overnattingsmuligheter med en spartansk hytte forut på den åpne båten. Denne båttypen kalles "hyttebåter", men også "halvdekker" med lukket kabin under løftet fordekk som opptok halvparten av motorbåtens lengde. Det var meget praktisk med en slik planløsning med åpen cockpit akterut sammen med en motorbrønn med tanke på at båttypen skulle ha stor fart og dermed er smal i forhold til lengden på mellom 24 og 32-33 fot. Men i årene mot 1940 forsvant denne båttypen, erstattet av hyttebåten med passasje på alle sider og en bakk i forkant. Hytten ble forminsket på båten som etter hvert ble bredere. En egne lokal båttype som ikke er en plattgatter, men videreutviklet fra motorsnekken på Hvaler, har eksistert under betegnelsen "halvdekker". Denne båttypen er egentlig en snekke fra Østfold med fordekk og lukket kabin. Båtbyggerne på Hvaler som hadde stått for byggingen av denne båttypen, bare oppkalt dem etter fordekket som ikke stakket seg så langt akterut som på de eldre kravellbygde halvdekkerne. Xinjiangeiner. Xinjiangeiner (latin: "Juniperus pseudosabina", kinesisk: 新疆方枝柏 "xin jiang fang zhi bai") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i fjellene i Xinjiang, Afghanistan, Kasakhstan, Kirgisistan, Pakistan, Tadsjikistan, og Usbekistan, på 2 000-4 000 meters høyde. Planten er en busk eller tre inntil 12 meter høyt. Nålene er tette i grupper av 3, og inntil 8 mm lange. Nåler på unge skudd, mer skjellaktige på eldre. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Frøkonglene modner til svarte eller brun-svarte, inntil 10 x 14 mm store bær, runde eller ovale. Hannkonglene inntil 3 mm store. Liste over kirker i Stavanger. Liste over kirker i Stavanger. Listen viser godkjende kirker i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Stavanger. Stavanger Sichuaneiner. Sichuaneiner (latin: "Juniperus saltuaria", kinesisk: 方枝柏 "fang zhi bai") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i fjellene i det midtre og sør-vestre Kina, på 2.700-4.600 meters høyde. Treet er opprett og inntil 20 meter høyt. Nålene er tette i grupper av 3, og inntil 6 mm lange. Nåler på unge skudd, mer skjellaktige på eldre. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Frøkonglene modner til svarte eller bblå-svarte, inntil 9 x 10 mm oppstående store bær, runde eller ovale, med bare ett frø. Hannkonglene inntil 2 mm store. Tibeteiner. Tibeteiner (latin: "Juniperus tibetica", kinesisk: 大果圆柏 "da guo yuan bai") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i fjellene i det sentrale og vestre Kina, på 2 000-4 800 meters høyde. Treet er inntil 30 meter høyt. Nålene er tette i grupper av 3, og 4-8 mm lange. Nåler på unge skudd, mer skjellaktige på eldre. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Frøkonglene modner til brune,svarte eller purpur-svarte, inntil 13 x 16 mm store bær, runde eller ovale. Hannkonglene inntil 2 mm store. Juniperus wallichiana. Juniperus wallichiana eller «Himalayan Black Juniper» (latin: "Juniperus wallichiana") er et bartre som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i fjellene i Himalaya. Den er sannsynligvis en variant "(Juniperus indica" var. "wallichiana)" av den høytvoksende arten svarteiner "(Juniperus indica)", som også vokser i Himalaya på høyder 2.600-5.200 moh. Det kan utvinnes eteriske oljer fra blader og kongler av planten. Arendal (tettsted). Tettstedet Arendal ligger i kommunene Arendal og Grimstad i Aust-Agder, og er fylkets største tettsted med innbyggere per 1. januar. av disse bor i Grimstad kommune. Tettstedet Arendal vokste fram som en sammenhengende tettbebyggelse omkring vannveiene Tromøysund, Galtesund og Byfjorden på en tid da all viktig kommunikasjon foregikk sjøveien. Byen Arendal, innenfor sine formelle grenser, var helt fram til kommunesammenslåingen i 1992 bare en liten del av tettstedet, takken være sine trange bygrenser. Fram til 1902 omfattet byen ikke mer enn det sentrale byområdet, som i dag ofte omtales som "gryta". Tettstedet Arendal, slik det i dag defineres av SSB, strekker seg som en tilnærmet sammenhengende tettbebyggelse fra Eydehavn i øst nesten til Fevik i vest. Det omfatter flere steder som tidligere har vært definert som selvstendige tettsteder, bl.a. Eydehavn, Saltrød, Tromøy og Kolbjørnsvik. Fylkesvei 410 og Fylkesvei 420 danner trafikkaksen på langs i tettstedet, og denne aksen omtales som kommunens kollektivakse. Pendelbuss trafikkerer ruten mellom Eydehavn i øst og Grimstad i vest. Greve og hertug av Maine. Greve og hertug av Maine var en fransk adelstittel som ble opprettet i tidlig middelalder for provinsen Maine i Frankrike med dets senter og hovedstad i Le Mans. Grevskapet eller hertugdømmet var tidvis nært knyttet til det franske kongehuset, og flere av dens herskere ble også senere franske konger. På 1200-tallet ble grevskapet annektert av den franske krone. Hertuger av Maine ("ducs du Maine"). I 1673 ble tittelen igjen tatt i bruk. Den ble gjenopprettet av Ludvig XIV av Frankrike for hans første sønn utenfor ekteskap med sin beryktede elskerinne Françoise-Athénaïs, markise de Montespan. Han benyttet den til sin død og grunnla også det semi-kongelige huset Bourbon du Maine, navngitt etter hans tittel. Maine Himalayaeiner. Himalayaeiner (latin: "Juniperus recurva", kinesisk: 垂枝柏 "chui zhi bai") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser utelukkende i fjellene i Tibet, Yunnan, Afghanistan, nordre Burma, Bhutan, nordre India, Kashmir, Nepal, Pakistan og Sikkim, på 1.800-3.900 meters høyde. Planten er en busk eller tre, konisk eller bredt pyramideformet. Barken er lyst gråbrun eller brun. Nålene er tette og skjellaktige, hvitgrønne eller lysegrønne i grupper av 3, og inntil 10 mm lange, 1 mm brede. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Frøkonglene modner til purpur-svarte, inntil 9x-12 mm store bær, runde eller ovale. Hannkonglene er gule. Juniperus squamata. Juniperus squamata (latin: "Juniperus squamata", kinesisk: 高山柏 "gao shan bai") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Juniperus squamata var. squamata - barnålene på hovedvarianten. Den vokser utelukkende i fjellene i hele det sørlige Kina, Tibet, Afghanistan, nordre Burma, Bhutan, nordre India, Kashmir, Nepal, Pakistan og Sikkim, på moh. Mange forskere har ment at den er synonym med den Taiwanesiske arten "Juniperus morrisonicola", men denne har egen DNA-profil og kan derfor like godt anses som en egen art. Planten er en busk eller tre inntil 12 m høye, grenene rett utstående eller oppstående, tett bladverk. Nålene er mer eller mindre bøyde og skjellaktige, hvitgrønne i grupper av tre, og inntil 10 mm lange, 1,5 mm brede. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Frøkonglene modner til svarte eller blå-svarte, inntil 6×8 mm store bær, runde eller ovale. Hannkonglene er 3–4 mm store. Creatures of the Night. "Creatures of the Night" er er det tiende studioalbumet fra hard rock-bandet Kiss. Albumet ble utgitt i 1982, og er bandets siste på Casablanca Records. Opptakten. Bandets popularitet hadde falmet siden de disco-orienterte musikkalbumene "Dynasty" og "Unmasked" ble utgitt i henholdsvis 1979 og 1980. Mange fans hadde snudd ryggen til de nye retningene, og bandet svarte med å love å gi ut sin hardeste plate noensinne i 1981. Planen ble derimot endret drastisk før platen ble sluppet, og resultatet ble "Music from "The Elder"", et konseptalbum som blant de fleste er regnet som gruppens desidert største feilskjær noensinne. Etter fiaskoen innså Kiss at de var nødt til å komme seg tilbake på hardrock-sporet de hadde vært på i sine glansdager, bare hardere for å skape en skikkelig kontrast i et forsøk over å dekke over de siste utgivelsene. Utskifting av gitarist. Et problem gruppen måtte takle under innspillingen var gitarist Ace Frehleys fravær. Frehley hadde stort sett gitt seg etter utgivelsen av den forrige platen grunnet original-trommeslager Peter Criss sitt fravær, og dermed en ubalanse i det som hadde vært en demokratisk bandpolitikk. Nå styrte Gene Simmons og Paul Stanley alt, og Frehley var misfornøyd med eksperimenteringen, og sluttet til slutt å bidra aktivt i tidlig 1982. Gitarinnspillingene ble foretatt av en rekke studio-gitarister, blant andre Vincent Cusano, senere kjent som Vinnie Vincent. Cusano viste stort talent som gitarist og låtskriver, noe som til slutt sikret ham plassen som Frehleys arvtaker. Frehley hadde imidlertid ikke forlatt gruppen offisielt da "Creatures of the Night" ble gitt ut, og etter Simmons og Stanleys ønske om å beholde et inntrykk av integritet, i tillegg til kontraktdetaljer, er Frehleys ansikt å se på albumomslaget. I tillegg var Frehley med i musikkvideoen til singelen "I Love it Loud", og deltok også på en kort promoteringsturne i Europa sent i 1982. Etter at Frehley sluttet ble Vincent Cusano, etter en lang auditionprosess, utpekt som erstatter. Han tok navnet Vinnie Vincent, og fikk designet sitt eget kostyme, kalt «The Ankh Warrior». Stil. Stilmessig er "Creatures of the Night" et av gruppens absolutt hardeste musikkalbum. Trommene og gitarene låter tyngre og hardere, og det er lett å høre at to av originalmedlemmene som var med å utgjøre originalbesetningens lydbilde ikke lenger var tilstede. Platen er blitt omtalt av både band, presse og fans som et av de beste Kiss har gitt ut noensinne. Dette ble også trommeslager Eric Carrs virkelige introduksjon, siden "Music from the Elder" stort sett ble oversett. Mottakelse. Til tross for anerkjennelse og gode mottakelser fra kritikere var albumet i begynnelsen nok en fiasko. Publikum brydde seg ikke lenger om effektene og stilen som opprinnelig hadde gjort bandet kjent. Albumet solgte først til Gullplate 9. mai 1994. Den følgende turneen var alt i alt en flopp i USA. Kiss spilte imidlertid noen konserter i Brasil sommeren 1983, der de først på dette tidspunktet var begynt å ta av i. Resultate var tre konserter med enormt oppmøte; opp mot 200 000 mennesker. Likevel ble dette ingen redning for Kiss, og de valgte før neste plate, "Lick It Up" å endelig ta av seg de berømte maskene, noe som gjør "Creatures of the Night" til gruppens siste utgivelse i den opprinnelige sminkeperioden. Spor til konserter. Sangene «Creatures of the Night», «War Machine», «I Still Love You» og «I Love It Loud» ble ofte spilt fra utgivelsen til gjenforeningsturneen i 1996. Etter dette er det imidlertid kun den sistnevnte som spilles ofte på gruppens konserter. Morgan (biskop). Morgan var engelsk biskop-valgt av Durham bispedømme i høymiddelalderen. Han var en sønn utenfor ekteskap av kong Henrik II av England. Svært lite er kjent om hans liv i motsetning til hans to andre halvbrødre født utenfor ekteskap av andre mødre, William Longespée, 3. jarl av Salisbury, og Geoffrey av York. Morgan var domprost i Beverley i East Riding of Yorkshire før han ble nominert til Durham bispedømme en gang mellom 7. mars og 7. mai 1215. Han ble dog aldri vigslet til biskop, ettersom pave Innocent III nektet grunnet hans illegitimitet, noe som ikke forhindret hans halvbror Geoffrey å bli erkebiskop av York. Angiosperm Phylogeny Group. APG-gruppen må ikke forveksles med presentasjonen på, som kun vedlikeholdes av professor Peter F. Stevens. Grimstadporten tunnel. Grimstadporten er en tunnel på europavei 18 i Grimstad kommune i Aust-Agder. Tunnelen er 552 meter lang og ble åpnet som en del av motortrafikkveien mellom Arendal og Grimstad i 2000. Kjørholttunnelen. Kjørholttunnelen er en tunnel på europavei 18 i Porsgrunn kommune i Telemark. Tunnelen er 2219 meter lang og ble åpnet sammen med Grenlandsbrua og Bambletunnelen i 1996. Opprinnelig hadde Kjørholttunnelen tre kjørefelt, men disse ble senere omgjort til to bredere felt som et trafikksikringstiltak. Nicola Porpora. Nicola Antonio Porpora (født 17. august 1686 i Napoli, død 3. mars 1768 samme sted) var en italiensk komponist og sanglærer berømt for sin virtuositet i den italienske arie. Biografi. Fra 8. september 1696 til 1706 studerte Porpora ved Conservatorio dei Poveri di Gesù Cristo som elev av Gaetano Greco og Ottavio Campanile. Deretter var han kapellmester hos Philipp av Hessen-Darmstadt, de keiserlige troppenes kommandant i Napoli. Porpora debuterte som operakomponist med "Agrippina" som ble uroppført 4. november 1708 i det kongelige palass. En anti-Händel-klikk inviterte Porpora til London for å starte et operakompani i konkurranse med Händels operaforetak, og i 1733 ble Porpora kunstnerisk leder av «Opera of the Nobility» i London. Etter fire års ødeleggende konkurranse gikk begge operaforetakene konkurs. Porpora slo seg ned i Wien i 1752 hvor han arbeidet som sanglærer. Tilfeldigvis bodde den unge Joseph Haydn i samme leiegård, og fra midten av 1750-årene ansatte han Haydn som kammertjener og klaverakkompagnatør for Porporas elever. I 1760 vendte Porpora tilbake til sin fødeby. Han trakk seg tilbake fra musikklivet etter en mislykket operaoppsetning, og Metastasio forteller i et brev til Farinelli at Porpora var død i Napoli etter å ha levd sine siste år fattig og ensom. Betydning. I sin levetid ble Nicola Porpora regnet som den beste sanglæreren i Italia (og dermed også i hele Europa), og som en stor kjenner av den menneskelige stemme. Poropora fikk stor betydning for den italienske sangkulturens blomstringstid på 1700-tallet. Den italienske kastratsangeren Farinelli var Porporas mest berømte elev. Som komponist var Porpora en av hovedrepresentantene for opera seria. Konstituent (lingvistikk). En konstituent er i syntaktisk analyse et ord eller en gruppe ord som fungerer som en enhet i en hierarkisk struktur. Et eksempel på konstituenter er fraser (nominalfraser, verbalfraser, osv.). Disse kan være en del av for eksempel en underordna setning, som på sin side fungerer som konstituent i hovedsetninga. Begrepet "konstituentrekkefølge" referer vanligvis til den innbyrdes rekkefølga til konstituentene som fungerer som subjekt, objekt og verbal. Cordillera de Talamanca. Cordillera de Talamanca er en fjellkjede som ligger langs grensa mellom Costa Rica og Panama. En stor del av den befinner seg innafor nasjonalparken La Amistad internasjonale park. Fjellkjedens høyeste punkt er Cerro Chirripó, som med sine 3 819 moh. er Costa Ricas høyeste punkt. Cordillera de Talamanca er hjemsted for en rekke dyre- og plantearter som ikke lever noe annet sted på jorda. Eucerini. Langhornsbier (Eucerini) er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. Den er en artsrik gruppe med rundt 500 arter fordelt på over 30 slekter, men det er sannsynlig at noen av disse bør slås sammen. Det er registrert 117 arter i Europa. Utseende. Middelsstore, middels kraftige, tett hårete bier. De minner om honningbier. Særlig hannene kan kjennes på at de har uvanlig lange antenner. Levevis. Eucerini er solitære bier som bygger reir enkeltvis. Divertimento. Med divertimento (fra italiensk "divertire" – å underholde; flertall: divertimenti) mener man et instrumentalstykke, ofte med mange satser – fra en til ni er vanlig, men det finnes i det minste en med hele tretten satser. Divertimenti har gjerne en underholdende og munter karakter, ofte spilt som «taffelmusikk» eller utendørs. Fram til slutten av 1700-tallet var divertimenti populære ved europeiske hoff. En av de mest kjente komposisjonene er Wolfgang Amadeus Mozarts "Divertimento i F-dur", KV 138. Av andre komponister som skrev divertimenti kan nevnes Leopold Mozart, Carl Stamitz, Joseph Haydn og Luigi Boccherini. På 1800-tallet ble divertimentoen umoderne, men noen 1900-talls-komponister har tatt i bruk formen, eksempelvis Béla Bartók med "Divertimento for strykeorkester" og Leonard Bernstein med "Divertimento for Symphonic Band". Musikkåret 1957. Musikkåret 1957 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1957. Fødsler. Janick Gers (* 27. januar) Adrian Smith (* 27. januar) Nick Cave (* 22. september) Hua Sui. En side av en av Hua Suis bøker, trykket i 1490 ved hjelp av flyttbare metaltyper. Hua Sui (kinesisk: 华燧; pinyin: "Huá Suì", født i 1439 i Wuxi i provinsen Jiangsu i Kina, død 1513) var en kinesisk høylærd og boktrykker i Wuxi under Ming-dynastiet (1368–1644). Han kom til en velstående og videb kjent slekt i området. Hua Sui er best kjent for å ha introdusert trykking ved hjelp av flyttbare gjenbrukstyper med skrifttegn av metall. Tidligere benyttet man tre (oppfunnet av Wang Zhen ca 1300, eller keramikk, som ved slitasje gav utydelige trykk. Selve boktrykkerkunsten, uten bevegelige typer da, ble oppfunnet av Bi Sheng i 1040-årene. Kina var egentlig ikke først ute med dette på verdensbasis - i Korea begynte man med metalltyper på 1200-tallet. Men intet tyder på at Hua Suis metode var inspirert av koreansk boktrykkerkunst. Tambarfeltet. Tambar er en ubemannet plattform på blokk 1/3 og 2/1 som er tilknyttet Ula feltsenter. Operatør på feltet er BP Norge. Feltet ble påvist i 1982 og ble satt i produksjon i år 2000. Kurt Kristoff von Schwerin. Grev Kurt Kristoff von Schwerin Grev Kurt Kristoff von Schwerin (født 26. oktober 1684 i Löwitz i Pommern, død 6. mai 1757) var en prøyssisk offiser og hærfører som tjenestegjorde under kong Fredrik Vilhelm som general og som "generalfeldmarschall" og en av øverstekommandørene til Fredrik den store. Biografi. Schwerin kom tidlig inn i den nederlandske hæren, hvor han tjenestegjorde under slagene ved Schellenberg og Blenheim. I 1707 ble han utnevnt til oberstløytnant i hæren av hertugen av Mecklenburg-Schwerin, og deltok følgelig ved slagene Ramillies og Malplaquet. Han deltok også sammen med den svenske kommandøren Magnus Stenbock ved slaget ved Gadebusch. I 1713 var han sammen med Karl XII av Sverige sa han ble tatt til fange i Bender etter sammenstøtet. I 1718 ble han for øvrig forfremmet til generalmajor. I 1719 møtte Schwerin hæren fra Hannover som invaderte Mecklenburg, hvor han blant annet utførte flere bemerkelsesverdige inngrep ved Walsmühlen den 6. mars 1719. Året etter gikk han inn i tjeneste for kongen av Preussen, hvor han først ble satt til å utføre diplomatiske oppgaver før han ved årsskiftet 1722–1723 fikk kommandoen over et infanteriregiment. I 1730 var han som generalmajor medlem av krigsretten som stilte kronprins Fredrik for rettergang etter at han hadde forsøkt å desertere. I 1733 avgjorde han for øvrig striden i Mecklenburg som øverste leder for den prøyssiske hæren. I 1734 ble han ytterligere forfremmet til generalløytnant, og i 1739 ble han general for infanteriet. I løpet av regjeringstiden til Fredrik Vilhelm I var Schwerin også involvert i mye administrativt arbeid. Under Fredrik den store. Fredrik Vilhelms etterkommer Fredrik den store forfremmet han til generalfeldmarschall og gjorde han samtidig til greve. I slaget ved Mollwitz den 10. april 1741 viste Schwerin lederskap da kongen hadde flyktet fra slagmarken, og han snudde det som så ut til å ende med tap til en seier som til slutt avgjorde Preussens herredømme over Schlesien. Etter at den første schlesiske krigen var over ble han guvernør i de viktige festningsbyene Brieg og Neisse. Under den andre schlesiske krigen (1744–1745) kommanderte Schwerin hæren som marsjerte fra Glatz og som møtte kongens hær ved bymurene til Praha. Schwerin spilte deretter en avgjørende rolle i beleiringen og erobringen av byen i september 1744. En stund etter dette, da kong Fredrik II ble tvunget til å trekke seg ut av Böhmen, utmerket Schwerin seg seg nok en gang som hærfører. Etter dette trakk han seg tilbake til sitt eget hjem hvor han ble værende i fredsårene som fulgte. Schwerin dukket for øvrig opp igjen på slagmarken da syvårskrigen brøt ut i 1756, og under det første felttoget ledet han krigen på den schlesiske siden av Böhmen. Året etter fulgte han den samme ruten som i 1744, og møtte igjen Fredrik utenfor Praha. Den 6. mai under slaget ved Praha ble han skutt og drept da han ledet venstreflanken til den prøyssiske hæren i angrepet på Praha. Slaget ved Mollwitz. Slaget ved Mollwitz var et slag mellom Preussen og Østerrike som ble utkjempet den 10. april 1741. Det var det første slaget til den nye prøyssiske kongen, Fredrik II, og begge sider gjorde store militære feil, men Fredrik den store klarte likevel å oppnå seier. Slaget stadfestet makten han hadde over det nylig erobrede området Schlesien og gav han verdifull militærerfaring. Bakgrunn. Etter at Maria Teresia av Østerrike tok over tronen i Kongeriket Böhmen og Kongeriket Ungarn, så Fredrik II en mulighet til å raskt invadere og annekterte provinsen Schlesien (da en del av den tsjekkiske kronen), som ville gi han nye store landområder og mange nye innbyggere til kongeriket sitt. Han tok området med storm og hadde nesten okkupert hele regionen. Troppene hans slo seg ned for vinteren og Maria Teresia regnet med en enkelt kamp da hun sende en hær på om lag 20 000 mann ledet av Wilhelm Reinhard von Neipperg for å ta tilbake provinsen og vise seg frem som en sterk monark. Marsjen nordover. Denne armen leiet av Neipperg overrasket Fredrik II fullstendig mens han dvelte i provinsen, og styrkene til Neipperg gikk raskt nordover forbi Fredrik, hvor hæren hans frigjorde byen Neisse som da var omringet av en liten prøyssisk styrke og ikke hadde falt enda. Både Neipperg og Fredrik gikk raskt nordover i et kappløp om å nå byen først. Været var særs dårlig for begge sider, men von Neipperg nådde Neisse først og satte opp en leir der. Fredrik II og hele hæren hans var nå bak fiendens linjer med en stor østerriksk styrke mellom seg og resten av kongeriket, og både forsynings– og kommunikasjonslinjene hans ble avskåret. Begge sider visste dermed at slaget var uunngålig. Prøyssiske forberedelser. Informasjon fra fangede østerrikske soldater gjorde at Fredrik viste nøyaktig hvor styrken til Neipperg var, og hvor de var ved Mollwitz. Morgontåken og snøen gjorde at Fredrik klarte å snike seg frem umerket mot leiren til Neipperg, bare 2000 skritt unna. De fleste kommandantene ville da ha gitt ordre om å angripe leiren og jage bort den østerrikske hæren, men siden Fredrik aldri før hadde kjempet et slag, valgte han i steden å bringe styrkene sine i stilling langs en slaglinje. Det var særs tung snø på bakken, noe som førte til flatt lys og som igjen gjorde at Fredrik feilkalkulerte avstanden til elven på høyresiden. Han satte flere av styrkene sine i stilling bak en sving i elven, der de ikke ville kunne komme til å ta del i slaget, og flere styrker ble satt i stilling vinkelrett til de to slaglinjene han hadde trukket på høyresiden. Det ble sagt at feltmarskalk Kurt Kristoff von Schwerin tidlig kommenterte at Fredrik hadde miskalkulert avstanden, men hans synspunkt ble ikke tatt hensyn til. Østerrikske forberedelser. Neipperg var i en like dårlig situasjon siden han hadde oppdaget at hele hæren til Fredrik var like utenfor leiren, og ikke bare var de fleste soldatene til sengs, men de var vendt mot nordvest og bort fra prøysserne. Den østerrikske hæren våknet og sprang desperat fra leiren sin hvor de prøvde å opprette en god slagstyrke. Til slutt, rundt klokken 13, var begge sider klar til slaget og stod vendt mot hverandre klare til å utkjempe slaget. Slaget. Den prøyssiske hæren under slaget ved Mollwitz. Den prøyssiske styrken rykket fram mot den østerrikske linjen i to seksjoner, men seks regimenter fra det østerrikske kavaleriet med 4500 til 5000 mann og hester raste inn i kavaleriet på høyrevingen til den prøyssiske hæren og slo den i stykker. Dermed ble den prøyssiske flanken åpen for angrep og det østerrikske kavaleriet vendte seg nå mot det åpne infanteriet. Schwerin, den prøyssiske kommandanten under Fredrik, gav nå Fredrik II råd om å forlate slagmarken fordi det så ut til at de var i ferd med å gå på et nederlag. Kong Fredrik tok rådet til etterretning og ble nesten skutt eller fanget då han forlot slaget. Flere historikere mener at Schwerin gav Fredrik dette rådet slik at Schwerin selv kunne ta kommandoen over troppene, siden han selv var en erfaren general som hadde tjenestegjort i flere hærer. Slagfeltet var kaotisk på grunn av at de vinkelrette infanteristyrkene, som lå i stilling mellom de to prøyssiske linjene, flyktet eller skjøt på andre prøyssiske tropper samtidig som det østerrikske kavaleriet raste inn i flanken. Men på et tidspunkt vendte det prøyssiske infanteriet, som hadde blitt trent og drillet til perfeksjon av Fredrik Vilhelm I, spontant til høyre og fyrte av salver etter salver mot det østerrikske kavaleriet som på sin side fikk store tap. General Römer, som var lederen for det østterrikske kavaleriet, fikk et dødelig skudd i hodet fra en prøyssisk muskettkule og med to døde hærledere på vingene spurte en offiser Schwerin om hvor de skulle trekke seg tilbake. Schwerin svarte angivelig "«Vi skal trekke oss tilbake over likene til fienden vår»" og gjenopprettet raskt orden på den prøyssiske høyreflanken. Et nytt østerriksk kavaleriangrep på venstresiden ble slått tilbake og Schwerin gav nå ordre om å rykke frem med hele den prøyssiske styrken. Det prøyssiske infanteriet nådde raskt frem til den østerrikske slaglinjen og siden de var av de best trente infanteristene på denne tiden klarte de å avfyre 4–5 skudd i minuttet med sine flintbøsser, noe som gjorde store innhogg på fienden. Østerrikerne ble raskt jaget bort fra slagmarken, og Fredrik den store stod igjen som seierherre. Etterspill. Seieren var egentlig feltmarskalk Schwerins verk, fordi den prøyssiske kongen hadde flyktet fra slagmarken da det så ut til at østerrikerne kom til å vinne slaget. Senere sverget Fredrik den store at han aldri igjen skulle forlate styrkene sine på slagmarken, og stod fast ved dette til hans død sent på 1700-tallet. Han annekterte provinsen Schlesien fra Det tysk-romerske riket og lærte en verdifull lekse ved Mollwitz. Han skal ha sagt at "«Mollwitz var utdanningen min»". Fredrik hadde gjort flere feil, men klarte likevel å vinne slaget på grunn av de veltrente soldatene sine. Fra nå av viste han aggressivitet og oppildnet hele hæren sin til å få en aggressiv innstilling. Han gav blant annet også en stående ordre om at kavalerikommandantene hans aldri skulle ta imot et kavaleriangrep mens de stod stille. Han benyttet i større grad også lett kavaleri, husarer, som fungerte som tiraljører og speidere. Senere skal han ha sagt at "«Den prøyssiske hæren går alltid til angrep»". HelikopterDrift. HelikopterDrift er et norsk helikopterselskap med hovedbase på Kjeller flyplass utenfor Lillestrøm i Skedsmo. Selskapet har avdelinger i Stavanger (opprettet i 2002) og Narvik (opprettet i 2003). Selskapet har 10 helikoptre som brukes til persontransport, inspeksjon av kraftlinjer for energiselskaper, filming og fotografering for aviser og andre mediselskaper, trafikkovervåkning og flyginger med diverse last. Selskapet ble opprettet 10. september 1993 av Geir Thyness med kontrakt på trafikkovervåkning for Radio 1. Selskapet er i dag et heleid datterselskap til Helitrans på Værnes. Aktiv I Oslo.no. Aktiv I Oslo.no er et norsk nettsted som driver informasjon og redaksjonell dekning av underholdning og begivenheter i Oslo og Akershus. Aktiv I Oslo har også støttet lokalt, frivillig arbeid i Oslo. Nettstedet har elleve ansatte og ble startet i 2000 av Lene Haug, som er redaktør for nettstedet. Videre har "Aktiv I Oslo.no" fem redaksjonelt ansatte. Daglig leder er økonomen Hans Marius Skytte. Nettstedet bringer en oversikt over fritidsaktiviteter, kulturtilbud, opplevelser og ferietilbud i hovedstadsområdet. "Aktiv I Oslo.no" har etter TNS Gallup sin toppliste for norske nettsteder unike besøk per uke. Alt i alt inneholder "Aktiv I Oslo.no" over 800 kategorier med aktiviteter og opplevelser og formidler et eget nyhetsbrev. I samarbeid med NRK, Monster Media, Rubicon TV, Nordisk Film og Pholk drifter nettsiden en profiltjeneste, «Wannabe», hvor interesserte kan søke seg til audition, film- og teater-roller eller modelloppdrag. I januar 2007 ble "Aktiv I Oslo.no" kjøpt opp av selskapet Bright Side AS. Selskapets omsetning var 3 mill kroner i 2008 og 1,8 mill kroner i 2007. Trykkluftmaskin. En trykkluftmaskin bruker trykkluftenergi til å utføre en arbeidsoppgave. Trykkluft er komprimert luft. Ved bruk til håndmaskiner er 6 bars lufttrykk en generell norm, men kompressorer arbeider i et reguleringsområde som vanligvis er ca. 6-8 bar eller inntil 10 bar. Maksimalt arbeidstrykk for en maskin er vanligvis ca. 10 bar. Pneumatiske maskiner brukes i forskjellige bransjer og til forskjellige arbeidsoppgaver. De utfører boring, meisling, sliping og andre typer arbeid. Maskinene har en luftmotor eller et stempelsystem. Kravet til luftkvalitet er avhengig av maskintypen. Trykkluft inneholder vanligvis partikler, olje, vann og vanndamp. Til oppgaver som kan utføres med en elektrisk maskin gir det vesentlig lavere energikostnad. Virkningsgraden på tilført energi til en kompressor er vesentlig lavere enn ved bruk av elektriske motorer, men trykkluften gir andre fordeler og brukes derfor mye til enkelte typer arbeid. Sandvika teater. Sandvika teater (tidl. Sandvika kino) holder til i Kinogården i Sandvika ved Sandvikselva i Bærum. Bygningen er bygget i 1959 og eies av Bærum kommune. Kinogården ble bygget som kinolokale med 500 sitteplasser i 1959. Bygningen er tegnet av arkitektene Magnus og Anton Poulsson. Magnus Poulsson er blant annet kjent for å ha tegnet Oslo rådhus og Bærum rådhus. Landets første, kommunale kino- og kulturadministrasjon ble etablert i Kinogården i 1969. Etterhvert ble hovedscenen også tilgjengelig også andre kunstarter som teater, ballett, konserter mv. Kinodriften i bygget ble avviklet i 1987, og hovedsalen ble bygget om i 1989. Gården ble pusset opp og rehabilitert sesongen 2008-2009, og har en publikumskapasitet på 497. De Nygifte. "De Nygifte" er et skuespill av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1865. Handlingen er lagt til en embetsfamilie i samtiden. Stykket hadde urpremiere på Kristiania Theater 20. desember 1865 under forfatterens egen ledelse. Francis Bull skriver i innledningen til "Bjørnstjerne Bjørnson. Samlede digter-verker" at ««De Nygifte» utkom i november 1865, og gjorde straks stor lykke; det blev samtidig antat til opførelse både i Stockholm, Kjøbenhavn og Kristiania, noget som intet norsk digterverk før hadde opnådd, og snart kom det også på scenen i Bergen, Trondhjem, Göteborg, Lindköping o.s.v.» (xxx) Bull skriver også «I Mathildes skikkelse har Bjørnson formodentlig også villet vise sit publikum hvordan et digterverk kunde komme til at gripe ind i menneskeskjæbner.» (xxxii) Nakh-språk. Nakh-språk er en liten språkgruppe som hovedsakelig snakkes i delrepublikkene Tsjetsjenia og Ingusjetia i Russland og i Georgia. Nakh-språkene blir nå ansett som en grein av den dagestanske språkfamilien. Tidligere ble de imidlertid klassifisert som en separat "nord-sentral kaukasisk" språkfamilie. Melectini. Melectini er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. Disse er såkalte gjøkbier eller parasitter som legger sine egg i andre biers reir. Det er funnet 35 arter i Europa. Utseende. Middelsstore, kraftige, bredt bygde bier. De har lange, tynne tunger som egner seg til å nå dypt ned i blomster. Disse biene er nokså korthårede og kan minne om vepsebier ("Nomada"), en annen gruppe av snyltende bier, men vingeårenettet er noe ulikt hos de to gruppene, i tillegg er Melectini vanligvis kraftigere bygd. Som andre gjøkbier mangler de pollenkurver på bakbeina, siden de ikke trenger å samle pollen til avkommet sitt. Levevis. Melectini er snyltere som legger sine egg i reirene til andre solitære bier. "Melecta"-artene snylter gjerne på pelsbier ("Anthophora" spp.). Utbredelse. De er utbredt i alle verdensdeler. Løfteredskap. Løfteredskaper brukes ved transport og håndtering av varer eller flytting av gjenstander, og også ved utførelse av annet arbeid. Karl Aleksander av Lorraine. Fyrst Karl Aleksander av Lorraine Fyrst Karl Aleksander av Lorraine (født 12. desember 1712 i Lunéville, død 4. juli 1780 i Tervuren) var sønn av Leopold Josef, hertug av Lorraine og Élisabeth Charlotte d'Orléans. Da den eldste broren hans Frans I Stefan, hertug av Lorraine, giftet seg med erkehertuginne Maria Teresia, som var datter til keiser Karl VI, gikk Karl Aleksander inn i keiserens tjeneste i 1737. Under den østerrikske arvefølgekrigen var han en av de øverste østerrikske kommandørene, og han var mest kjent for nederlaget mot Fredrik den store i slaget ved Chotusitzi 1742, og slaget i Hohenfriedberg i 1745. Han ble også slått av Moritz av Sachsen i slaget ved Rocoux i 1746. I januar 1744 giftet han seg med den eneste søsteren til Maria Teresia, erkehertuginne Maria Anna av Østerrike. Paret ble guvernører av de spanske Nederlandene. Til tross for at Maria Anna døde senere samme året, var Karl guvernør fram til han døde i 1780. Han ble særs populær i sin samtid og ble også stormester av Den tyske orden i 1761. Under syvårskrigen kommanderte han den østerrikske hæren i slaget ved Praha, der han igjen ble slått. Han slo senere en mindre prøyssisk hær i 1757 under slaget ved Breslau, før han igjen gikk på et nederlag for Fredrik II i slaget ved Leuthen. Etter dette siste nederlaget ble Karl erstattet av Leopold Josef von Daun, hvorpå han trakk seg fra videre militærtjeneste. Euglossini. Orkidébier (Euglossini) er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. De er vanligvis lette å kjenne igjen på sine metalliske farger. Man kjenner rundt 200 arter fra Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Middelsstore til store, omtrent snaue bier. Alle slektene bortsett fra slekten "Eulaema" er skinnende metallisk fargede, grønnlige eller kobberfargede, dermed lette å kjenne fra andre bier. Hannene har spesielt utformede organer på beina som de bruker til å samle inn og lagre duftstoffer, bakleggene er gjerne utvidet til store, trekantede plater. "Eulaema-"artene er svarte eller brunlige og minner sterkt om humler. Levevis. De fleste Euglossini er solitære bier (som lager reir hver for seg), men noen arter danner primitive samfunn. Slektene "Exaerete" og "Aglae" er gjøkbier som legger sine egg i reirene til andre ordkidébier. Hunnene samler nektar og pollen til mat for larvene, dessuten voks, harpikser og leire som de bruker til å bygge reir. Knyttet til orkideer. Hannene i denne gruppen har et unikt forhold til visse orkidéer. Fra disse plantene samler hannene luktstoffer (parfyme) som de lagrer i spesielle beholdere på bakbeina og som trolig tiltrekker hunnene, selv om det ikke er sikkert påvist at de har denne funksjonen. Hann-biene besøker blomstene for å samle parfyme og får dermed på seg pollinier, som deretter overføres til neste orkidé som hannen besøker. Disse orkidéene har ikke nektar og tilby ikke noe annet enn parfyme, og de blir også bare bestøvet ann hann-bier fra denne gruppen. Enkelte arter har et lignende forhold til planter fra andre familier. Biene samler ikke bare stoffer som er velluktende for mennesker, men også for oss illeluktende stoffer som skatol. Én art samlet til og med inn store mengder DDT fra sprøytemiddel-lagre, tilsynelatende uten å ta noen som helst skade av denne vanligvis dødelige insektgiften. Utbredelse. Gruppen finnes naturlig bare i Sør- og mellom-Amerika, men én art er blitt infført til det sørlige USA. Slaget ved Chotusitz. Slaget ved Chotusitz eller Chotusice ble utkjempet den 17. mai 1742 mellom Østerrike under fyrst Karl Aleksander av Lorraine og Preussen under Fredrik II av Preussen. De hadde om lag like stort styrkegrunnlag, men det stødige prøyssiske infanteriet klarte til slutt å slite ut østerrikerne slik at de ble tvunget til å trekke seg tilbake. Krigens utfall var i favør Preussen, og østerrikerne etterlot seg 18 kanoner og 12 000 krigsfanger. De drepte og skadede skal ha vært på om lag 7000 på hver side, og østerrikerne tok med seg 1000 fanger. Det prøyssiske kavaleriet gjorde flere desperate og mislykkede fremstøt, men ble nesten helt ødelagt under forsøket. Litteratur. Chotusitz Chotusitz Bjørkeris. Bjørkeris er en bunt kvister fra et bjørketre. Det har tradisjonelt vært brukt som pynt, og til å slå med som straff. Tegneserieåret 1957. Tegneserieåret 1957 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1957. Fødsler. Frank Miller (* 27. januar) Midtun. Midtun er et nærings-og boligområde i Fana bydel i Bergen kommune, like øst for bydelssenteret Nesttun, og ellers omgitt av Paradis og Helldalsåsen i nord og Øvsttun i sør, som alle utgjør sammenhengende tettbebyggelse som inngår i tettstedet Bergen. Øst for Midtun er det mer spredt bebyggelse mot grensen til Arna bydel. Midtun hører til poststedet Nesttun sammen med Øvsttun, ca 10 km sør for Bergen sentrum. På Midtun er det mest rekkehus, villaområder og næringsområder, med mye næringsmiddelindustri, som Kavli og Friele. Midtun skole og Ulsmåg skole ligger i området. Viktige veier i området er Hardangerveien, Sandbrekkeveien, Ulsmågveien, Midtunlia, Midtunhaugen, Midtunbrekka og Midtunvegen. For å komme fra Bergen sentrum til Midtun med buss kan man benytte seg av buss 80 Helldalsåsen o/Landås (rushtid), eller ta Bybanen til Nesttun og bytte til buss 70 Øvsttun, 71 Totland, 80 Helldalsåsen/Birkelundstoppen eller 90 Arna stasjon. Midtun omfattes av grunnkretsene Midtun og Ulsmåg, som hadde til sammen 2 192 innbyggere 1. januar 2012 og et samlet areal på 1,66 km² og 0,02 km² ferskvann. Talje. En talje brukes til løfteoperasjoner og stramming som en kraftutveksler for linjær bevegelse. En vanlig talje består av to blokker med et innskåret taljerep. Taljer brukes til stramming og løfting og brukes mye på seilskip til stramming av rigger og tauverk. Blokkene kan ha en eller flere skiver og avhengig av det totale antallet skiver omtales taljene som enkeltskårne, dobbelt- eller flerskårne. På små blokker omtales skivene gjerne som trinser. Med økende antall skiver øker utvekslingen og en får mer kraft. Samtidig øker friksjonen og lengden tau som må hales. De største taljene med 5 eller 6 skiver omtales også som "gein". Klassiske taljer hadde ikke noen låsemekanisme for taljerepet og dette måtte fastgjøres. På nyere taljer kan det være montert tauklemmer på en av blokkene. Jekketaljer eller nikketalje, har en jekkarm til heving og senking. De kan være utført med tau, wire eller kjetting som forbindelse til kroken, og de kan være enkelt- eller flerskårne. Elektrotaljer fungerer etter samme prinsipp som manuelle, men har en elektrisk motor slik at betjeningen kan skje fra et tablå ved å velge retning og eventuelt hastighet på kroken. Karl Westby. er en norsk fiolinist og dirigent, kjent fra flere slagere. Han sang i Olavsguttene, flyttet med familien til Tromsø, og utdannet seg i fiolin og saksofon ved konservatoriet i Oslo 1934-39. Etter et virke ved Strand Restaurant, Høvik fikk han fast engasjement hos Einar Rose og hans kjeller, med Åse Wentzel ved mikrofonen. Med Jens Book-Jensen var han ved Chat Noir og Speilen (1945). Ved Regnbuen var han kapellmester 1946-56 for en Glenn Miller-inspirert tentett med fem saksofoner og "la dansant" med blant annet Elisabeth Granneman som dominerende frontfigur. Neste stopp var Hotel Bristol 1956-64 og dets "Mauriske Hall". Ved åpningen (1.10.56) var besetningen Westby (fiolin), Hein Paulsen trompet, ei saksrekke med Ole Henning Johansen, Henrik Klaveness, Westby selv og Eilif Holm (også vibrafon og gitar), Arve Seth piano, Ivar Børsum bass og E. Monsen trommer. En ofte brukt vokalist var Anita Thallaug. Etter nedleggelsen var han i noteavdelingen hos J. W. Cappelen. Det var Westby som dirigerte skoleorkesteret Veslefrikk ved Majorstuen skole 1950-65 Lille Rigmor sang hans «Alpeguttens sang» (1938). Hans komposisjon "Far cha-cha" ble brukt til Norsk Melodi Grand Prix 1961, sunget av Sølvi Wang og Grynet Molvig. I Norsk Melodi Grand Prix 1964 var det «Ingen sol finner vei til min gate» med Inger Jacobsen og Jan Høiland. Relacom. Relacom er et internasjonalt konsern og entreprenørselskap med hovedbase i Sverige. Relacom AS er Norges største entreprenør innen installasjon og drifting av telefoni og internett-samband, og har samarbeidsavtaler med teleoperatører som Telenor, NextGenTel og Ventelo. William H. Macy. William Hall Macy, Jr. (født 13. mars 1950 i Miami i Florida) er en skuespiller fra USA, og dukket opp på filmlerettet i 1978 som "Will Beagle" i filmen The Awakening Land. William har vært gift med Felicity Huffman siden 1997 og de har døtrene Sofia Grace og Georgia Grace sammen. De bor i Los Angeles i California. Brooks Sport. Brooks Sport AS ble grunnlagt i 1914 av Morris Goldenberg og er et selskap som gir høy ytelse av sko og klær for løpere. Brooks produserte i starten badesko i 1917 før de beveget seg mot idrett ved å produsere baseballsko i 1920 og fotballsko på 1930-tallet. Brooks har flere ganger brukt sportskjendiser i reklameøyemed, blant annet verdensmesterene Pittsburgh Pirates i 1979 og quarterbacken Dan Marino i 1984. Navnet Brooks ble valgt av Morris Goldenberg, en engelsk versjon av konas pikenavn, Bruchs. Brooks Sports Inc. sitt hovedkvarter ligger i Bothell, Washington, USA. Brooks ble kjøpt av Russell Corporation sent i 2004. Den 2. august 2006 solgte Russell Brooks videre til Berkshire Hathaway. Brooks er hovedsponsor av Hansons-Brooks Distance Project. På grunn av forholdet mellom Football Federation of Chile og selskapet som representerer Brooks i landet, sørger Brooks for klær til. Per-Eivind Johansen. Per-Eivind Johansen (født 1946) er en norsk lokalpolitiker for partiet Høyre. Fra 2007 har han vært fylkesordfører i Vestfold. Johansen var ordfører i Stokke fra 1987 til 2003 og deretter gruppeleder for Høyre i Fylkestinget. Han er frimurer og utdannet lektor. Einari Teräsvirta. Einari Teräsvirta (født 7. desember 1914 i Viborg, død 23. november 1995 i Helsingfors) var en finsk turner og arkitekt. Han var med i tre OL for Finland. Han deltok i sitt første OL i 1932 i Los Angeles, der han vant bronse i svingstang. Han kom på 13. plass sammenlagt, og det finske laget fikk i tillegg bronse i lagkonkurransen. I hopp fikk han like mange poeng (52,6) som Ed Carmichael fra USA, som fikk bronse. De måtte hoppe om igjen for å kåre en vinner, og denne gangen slo Carmichael Teräsvirta i begge hoppene; amerikaneren fikk 26,3 og 28,2 poeng, mens finnen fikk 26,1 og 26,6 poeng for sine to hopp. Carmichaels andre hopp, som fikk 28,2 poeng, fikk den høyeste karakteren i hopp i hele mesterskapet. I neste OL, i 1936, fikk Finland igjen bronse i lagkonkurransen. Individuelt fikk Teräsvirta ingen medaljer, men fikk 13. plass i svingstang som beste individuelle resultat. Sammenlagt kom han på 29. plass. Etter 2. verdenskrig deltok han i ytterligere et OL, i 1948. Han var da 33 år gammel. Finland vant lagkonkurransen, og hans beste plasseringer individuelt ble syvendeplass i hopp og åttendeplass i svingstang. Etter sin turnkarriere arbeidet Teräsvirta som arkitekt. Han designet blant annet hotellet "Fiskartorpet" i Munksnäs, Satakunta-huset i Kampen og bygningen til det Stats- og samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Helsingfors universitet i Kronohagen. Centridini. Centridini er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. Disse store biene finnes bare i Amerika, og er et påfallende fauna-element i ørkener. De er meget raske flygere. Utseende. Store bier, opptil 30 mm lange. De kan minne om slanke og korthårete humler. Levevis. Centridini er solitære bier som bygger reir enkeltvis. Et særtrekk ved denne gruppen er at de i tillegg til nektar og pollen samler inn ulike oljer fra blomster, særlig fra planter i familien Malpighiaceae. Til dette har hunnene spesielle oppsamlingsorganer som består av kammer av flate børster på fotleddene på for- og mellombeina, eller fløyelsaktige puter. Arten "Centris pallida", som lever i nordamerikanske ørkener, er godt studert med tanke på parringssystemet. Hannene av denne arten kjemper om ørkenområder som hunnene kan besøke, og de største hannene har en klar fordel. De fleste Centridini lever i tørre områder, gjerne i ørken. De er i stand til å være aktive ved meget høye lufttemperaturer da de aller fleste andre insekter må søke ly. Utbredelse. Gruppen finnes bare i Amerika, og er utbredt fra Kansas i nord til Argentina i sør. Noni Jabavu. Helen Nontando «Noni» Jabavu (født 1919 i Eastern Cape i Sør-Afrika, død 19. juni 2008) var en sørafrikansk forfatter. Som forfatter signerte hun bøkene sine som Noni Jabavu. Hun var av Xhosafolket. Biografi. Noni Jabavu var født i 1919 i Eastern Cape. Hun ble født inn i en utdannet familie, der farfar var redaktøren John Tengo Jabavu, og faren var Davidson Don Tengo Jabavu, den første Xhosa professor i afrikanske språk og Latin ved universitetet i Fort Hare. Tretten år gammel ble Noni Jabavu sendt på skole i England. Der bodde hun i en rekke år og ble en av de første kvinnelige afrikanske forfattere og journalister. Den omtalte engelske ektemannen var filmregissøren Michael Cadbury Crosfield, barnebarn av kveker og forretningsmann, Joseph Crosfield. Joseph Crosfield var en venn av Noni Jabavus farfar, John Tengo Jabavu. American Free Corps. American Free Corps, også kjent som "George Washington Brigade", var en påstått enhet i Waffen-SS, bestående av amerikanske krigsfanger. Det er imidlertid intet som tyder på at en slik enhet faktisk eksisterte, og historikere avfeier i dag beretningene som en del av Tysklands propagandavirksomhet. Ole Rinnan. Ole Rinnan (født 14. juli 1940 i Göteborg) er en norsk surrealistisk bildekunstner. Han er sønn av Frode Rinnan. Rinnan bruker en minutiøs temperateknikk som gir bildene en nærmest tredimensjonal effekt. Motivene inneholder insekter, fugler, primater, frodige vekster og blomster, ofte i samspill med kvinner og menn. Rinnan er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (Oslo 1958-59) og Valands Konstskola (Göteborg 1961). Han er tilknyttet Galleri Haaken. Hans arbeider er av Åsmund Thorkildsen beskrevet som «En magisk nattverden det ikke er mange forunt å ha innsikt i. Bildene er stille, men potente. Du føler det er krefter i dem som holdes i sjakk.» «Bildene mine er ikke intellektuelle rebuser med ett fasitsvar. Jeg er like forvirret over dem, som overfor livet selv. Du må selv se på bildene, og så kommer vel tanker, opplevelser og refleksjoner i neste omgang. Når vi skal forklare våre egne billedopplevelser fomler vi, både vi som lager dem og de som ser.» Ole Rinnan Jørund Vandvik. Jørund Vandvik (født 10. november 1955) er en norsk jurist, tidligere aktor og nåværende administrerende direktør i Nordea Liv. Etter fullendt juss studium var Vandvik politifullmektig og aktor i Bergen. Han var blant annet aktor for Bergens trolig største narkosak, den såkalte «Italienersaken». Etter politiet så ble det forsikringsbransjen, først i Hygea, så Vital Forsikring før Vesta. Vandvik var med på å starte Vesta Liv, var med på salget til Skandia og det senere salget til Unidanmark. Når Unidanmark ble kjøpt opp av Merita-Nordbanken så fusjonerte Vesta Liv med Norske Liv og ble til Nordea Liv. Han var administrerende direktør i Vesta Liv på fusjonstidspunktet og ble også administrerende direktør for det fusjonerte selskapet. Nordea Liv. Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS er et norsk livsforsikringsselskap. Selskapets hovedkontor ligger i Fyllingsdalen i Bergen. Jørund Vandvik er selskapets administrerende direktør. Nordea Liv har hatt sterk vekst siden 2001 og er per 2009 Norges tredje største aktør innenfor liv og pensjon. Nordea Livs hovedmarked er tjenestepensjon til private bedrifter, samt risikodekninger og pensjonsspareprodukter til privatpersoner (blant annet IPS - individuell pensjonssparing med skattefradrag). Eierforhold. Nordea Liv er en del av Nordea, det ledende finanskonsernet i Norden og de baltiske land. I Norge tilhører Nordea Bank (tidligere Kreditkassen) det samme store finanskonsernet. Historie. Nordea Liv er et resultat av en fusjon mellom Vesta Liv og Norske Liv, og har sin historie tilbake til 1844. Norske Liv ble stiftet i 1844 under navnet «Den norske Livrenteforening» og var på det tidspunkt selskapet ble fusjonert med Vesta Liv (senere Nordea Liv) Norges eldste livsforsikringsselskap. Selskapet fikk konsesjon på tegning av alle typer livsforsikring i 1902 og konsesjon på kollektiv pensjonsforsikring i 1961. Selskapet dekket etter dette alle former for livs- og pensjonsforsikring. Selskapet var opprinnelig et gjensidig selskap men ble omdannet til aksjeselskap i 1992. Ved omdanningen ble aksjene solgt til Christianina Forsikring som er en del av Nordea Gruppen. Aksjene ble senere solgt til Nordea Liv Holding og selskapet ble fusjonert med Nordea Liv. 1. divisjon fotball for kvinner 2002. 1. divisjon fotball for kvinner 2002 besto av ni lag. Det tiende laget, Athene Moss, trakk laget sitt før sesongen begynte. Det andre laget som rykket ned før sesongen var Liungen. De to lagene som rykket opp fra 2. divisjon var Skeid og Gjelleråsen, som gikk inn i Nittedal før sesongen begynte. Etter avsluttet sesong rykket Liungen og Fløya tilbake til Toppserien. Det var Liungens andre og Fløyas fjerde opprykk til Toppserien. Ettersom det bare var ni lag, rykket bare det dårligste laget ned. Det ble Follese som med klar margin rykket ned. Antonio Milošoski. Antonio Milošoski (, født 29. januar 1976 i Tetovo i Jugoslavia, nåværende Republikken Makedonia) er en konservativ makedonsk politiker. Han er siden 2006 utenriksminister i landet. Han avsluttet jusstudiene i Skopje i 1999, og studerte europeisk integrering i Bonn i Tyskland i 2002. Han ble valgt inn i den makedonske nasjonalforsamlingen i 2006. Milošoski snakker fire fremmedspråk; engelsk, tysk, serbisk og kroatisk. VMRO-DPMNE. Den interne makedonske revolusjonære organisasjon – demokratisk parti for makedonsk nasjonal enhet (makedonsk: (ВМРО-ДПМНЕ), (VMRO–DPMNE)) er et konservativt politisk parti i Republikken Makedonia. Det beskriver seg selv som et kristendemokratisk parti som støtter makedonsk medlemskap i NATO og EU. Nikola Gruevski har ledet VMRO-DPMNE siden 2003. Georg Christian von Lobkowitz. Johann Georg Christian, Fürst von Lobkowitz (født 10. august 1686, død 4. oktober 1755 i Wien) var en østerriksk generalfeldmarschall. Han kom fra den gamle bøhmiske aristokratfamilien Lobkowicz og var den fjerde sønnen til Philipp Hyazinth Josef, 4. fyrste av Lobkowicz, hertug av Sagan (1680–1737) og Eleonore Katharina Charlotte Popel von Lobkowicz (1685–1712). Lobkowitz giftet seg den 11. november 1718 med Caroline Henriette von Waldstein (1702–1780) i Praha, og de fikk tilsammen ti barn. To av disse mistet livet i krig mens to andre ble riddere i Ordenen det gylne skinn. Johann Georg Christian grunnla (Hořín)/Mělník-grenen av Lobkowitz-familien. Han kjempet deretter under Eugene av Savoia mot Det osmanske riket. I 1732 ble han guvernør på Sicilia og den 28. november 1739 ble han selv ridder i ordenen det gylne skinn. I 1741 fikk han graden feltmarskalk, og under Den østerrikske arvefølgekrigen kjempet han først mot franskmennene og bayerne mellom Praha og München. Etter det ble han senere guvernør i hertugdømmet Milano mellom 1743 og 1745. I denne perioden var han kommandør for keiserens hær i Italia, hvor han tapte slaget ved Velletri i 1744. Han tapte også under slaget ved Soor året etter. Rui Costa (syklist). Rui Alberto Faria Da Costa (født 5. oktober 1986 i Póvoa de Varzim) er en portugisisk profesjonell landeveissyklist. I 2008 ble han nummer to sammenlagt i Tour de l'Avenir. I mai 2009 tok han sin hittil største seier da han vant Dunkirk 4-dagers. Helgrind. Helgrind er et fiktivt sted i Christopher Paolinis bøker Arven. Helgrind er et ondt, stort svart fjell med fire topper rett utenfor Dras-Leona, og byen ligger alltid i skyggen av den. I Dras-Leona, er det bygd en stor katedral som symboliserer alle de tre toppene. Prestene dedikerer seg selv til det onde og fjellet, og flere av dem mangler et lem eller to som de har ofret til fjellet. De liker også å diskutere hvilken av de tre største toppene som virkelig er høyest og mest betydningsfull, og om den fjerde og laveste toppen også skal tilbes. Helgrind er også bostedet til Ra'Zakene, og dit de fører Katrina etter at de har kidnappet henne. Slaget ved Soor. Slaget ved Soor var et slag som ble utkjempet den 30. september 1745 i Böhmen. Preussen under Fredrik II av Preussen slo en samlet hær fra Østerrike og Sachsen ledet av fyrst Karl Aleksander av Lorraine under den østerrikske arvefølgekrigen. Etter et par tidlige tilbakeslag klarte Fredrik og prøysserne til slutt å vinne slaget. Bakgrunn. Tre måneder etter slaget ved Hohenfriedberg utnyttet fyrst Karl den henslengte leiren "Staudenz" som Fredrik hadde satt opp, og gikk deretter til et overraskelsesangrep på den reduserte prøyssiske hæren. Fredrik hadde lagt igjen flere avdelinger under marsjen sin gjennom Böhmen og manntallet var redusert til rundt 22 500 mann. Fyrst Karl oppdaget videre at Karl ikke hadde okkupert åsen Graner-Koppe, som lå rett nord for Burkersdorf og som dominerte landskapet i øst og sør. Karl sende deretter opp musketerer, grenaderer, kavaleri og 16 kanoner samtidig som han strakte resten av hæren i en linje i sør. Slaget. Prøysserne oppdaget at østerrikerne var i nærheten og gikk til angrep først, til tross for at østerrikerne hadde overraskelsesmomentet og terrenget på sin side. De marsjere i kolonner og Fredrik styrte hæren sin mot nord der slaget ble åpnet med en østerriksk kanonade mot de sterkt utsatte kavalerikolonnene da de passerte nedenfor Graner-Koppe. Kavaleriet stod for øvrig i mot ilden og grupperte seg nord for åsen. General Buddenbrocks kavalerister åpnet angrepet med å drive de østerrikske hestene ned fra høyden. Kavaleriangrepet sprang derimot inn i det østerrikske infanteriet og ble deretter jaget tilbake av geværild. Graner-Koppe ble så angrepet av infanteristene. De prøyssiske elitegrenaderene marsjerte opp rett foran de østerrikske kanonene og ble sterkt redusert av kanon– og geværild. Den andre linjen gikk fremover og kjempet seg gjennom de østerrikske grenaderene. De tok toppen og satte det farlige kanonbatteriet ut av spill. Samtidig var den østerrikske høyreflanken i en fraskilt kamp mot prøysserne, som på sin side prøvde å ta landsbyen Burkersdorf. Etter å ha nesten kjørt seg fast mot et annet kanonbatteri nær landsbyen klarte troppene til Ferdinand av Braunschweig til slutt å bryte gjennom midten av østerrikerne. Østerrikerne forlot slagmarken og Fredrik gikk seirende ut fra en av de største taktiske utfordringen han møtte i sin karriere. Wuzhangplatået. Wuzhangplatået (五丈原) er serie platåer nær elven Wei i China. De ligger i provinsen Shaanxi, 56 kilometer fra Baoji. Navnet betyr «fem "zhang"», der "zhang" (丈) er en kinesisk måleenhet som tilsvarer 3⅓ meter. Her stod slaget på Wuzhangplatået under De tre rikers tid i Kina, da Shu-statsmannen Zhuge Liang døde av sykdom. Berserk gjennom Nordvestpassasjen. "Berserk gjennom Nordvestpassasjen" er en norsk TV-serie på seks episoder som gikk første gang på NRK1 fra 6. november 2008. Serien er et ekspedisjons/reise-program som følger kaptein Jarle Andhøy og mannskapet ombord i båten «Berserk» på vei gjennom Nordvestpassasjen. Ekspedisjonen er også skildret i boken Med Berserk gjennom Nordvestpassasjen (Flyt Forlag 2008). Serien er også tilgjengelig på NRK Nett-tv. Serien er en samproduksjon mellom Wildvikings og NRK. Den vant prisen for beste dokusåpe under Gullruten 2009. Kristian Klausen. Kristian Klausen (født i 1971 i Drammen) er en norsk forfatter. Han debuterte i 2008 med novellesamlingen "Måltidet i Emmaus" på Cappelen Damm. Nakh. Nakh-folk (også kalt vainakh eller veinakh) er en gruppe av folkeslag i Nord-Kaukasus som snakker nakh-språk. De omfatter tsjetsjenere, ingusjere, batsere og kistere. «Nakh» brukes synonymt med uttrykket «vainakh» (som betyr «vårt folk»), unntatt i lingvistisk sammenheng, hvor uttrykket vainakh er begrenset til språkene tsjetsjensk og ingusjisk. Selv om tsjetsjensk og ingusjisk er nært nok beslektet til å kunne anses som fjerne dialekter av samme språk, så er ikke folkeslagene nært beslektet genetisk, noe som indikerer et tilfelle av språkskifte en gang i fortiden. Batsere. Batsere (georgisk: ბაცი, også kalt Batsbi (georgisk: ბაცბი) er et lite nakh-talende folkeslag i Georgia. De er også kjent som Ts’ova-Tush (georgisk: წოვა-თუშები) etter Ts’ovadalen i den historiske georgiske provinsen Tusheti (som de kaller «tsovata»), hvor de bosatte seg etter å ha innvandret fra Nord-Kaukasus på 1500-tallet. De fleste batsere bor nå i landsbyen Zemo Alvani i Kakheti-provinsen, nær byen Akhmeta (ved munningen av Pankisidalen), men de er også spredt over resten av Georgia. En betydelig andel av landsbyens befolkning reiser til Russland og Europa for arbeid som sesongarbeidere. Deler av folkegruppen snakker ennå sitt eget batsiske språk, som har tatt opp i seg mange georgiske lånord og grammatiske regler, og er innbyrdes uforståelig med de to andre nakh-språkene, tsjetsjensk og ingusjisk. Batsisk er ikke et skriftspråk, og batserne har brukt georgisk som sitt skriftspråk i flere århundre. Deres skikker og tradisjoner er nå svært like de andre fjellfolkene i det østlige Georgia, og batserne har beholdt lite av sine opprinnelige kulturelle særtrekk. Batsere må ikke forveksles med kistere, også er et nakh-talende folk, som er innvandrere fra Tsjetsjenia og bor i Pankisidalen i Georgia. Amigo. "Amigo" er et norsk TV-gameshow for barn, produsert av og for NRK. Første sesong av serien ble vist på NRK1 i 2005. Siden er det blitt produsert flere sesonger, og fra 2007 er serien også blitt vist på NRK Super. Serien er utviklet av Nordvision og tilsvarende serier er blitt produsert av både Danmarks Radio og Sveriges Television. Programleder for den norske versjonen er Stian Barsnes Simonsen. Serien ble kåret til beste barne- eller ungdomsprogram under Gullruten 2009. Den 25. februar 2012 klokken 18:30 på NRK Super kommer Amigo tilbake på TV-skjermen under navnet Amigo Grande hvor tre generasjoner i familien får lov til og delta og nye utfordringer er i vente. Tilbake til 70-tallet. "Tilbake til 70-tallet" er en norsk dokumentarserie som ble vist første gang på NRK1 i perioden 23. oktober 2008 til 29. januar 2009. Serien er på 10 episoder og gir et tilbakeblikk på 1970-tallet på områder som politikk, kultur, sport og trender. Hver episode tar for seg ett enkelt år. "Tilbake til 70-tallet" etterfulgte "Tilbake til 80-tallet" og "Tilbake til 90-tallet". Episoden for 1977 vant prisen for beste magasin- eller livsstilsprogram under Gullruten 2009. Meng Haoran. Meng Haoran (kinesisk: 孟浩然; pinyin: "Mèng Hàorán", Wade-Giles: "Meng Hao-jan", japansk: "Mōkōnen", født 689 eller 691 i Xiangyang i provinsen Hubei i Kina; død 740) var en kinesisk dikter under Tang-dynastiet, kjent for sine shi-dikt ("jintishi"). Han nevnes ofte sammen med sin venn dikteren Wang Wei. Han tilbragte storparten av livet på familiens gods. Mange av hans dikt handler om dette områdets landskap, legener og historie. Meng regnes som den første fullverdige representant for den stil som preget Tang-epokens blomstringstid.Han skrev både i den gamle dikteriske stil (Gushi) og i den nye, (Jintishi). Meng Haorans diktning var svært godt likt blant hovedstadens mandariner, og 15 av hans i alt 218 intakte dikt ble opptatt blant de tre hundre tang-dikt. Utover de 218 diktene er det kjent endel strofer av andre. Ett av hans mest kjente dikt er den femstavelses firelinjeren "Chun Xiao" 春曉. Mengs politiske løpebane var uten fremgang. Han bestodden kinesiske embedsmannseksamen først da han var 39 år, og fikk sitt første embede tre år før sin død. Han trakk seg imidlertid fra embede allerede etter det første året. Litteratur. Paul W. Kroll: "Meng Hao-jan". Boston: Twayne, 1981. ISBN 0-8057-6470-4 Spekter (TV-program). "Spekter" er en norsk dokumentarserie som vises på NRK2 onsdager. Serien består av både programmer produsert av NRK og innkjøpte dokumentarer, og tar for seg aktuelle temaer gjennom dokumentarer, reportasjer og historiske innslag. Første sending i serien gikk onsdag 3. oktober 2007. Episoden "Israel hva nå?" ble kåret til beste fakta- eller aktualitetsprogram under Gullruten 2009. Indias stjerneorden. Indias stjerneorden (engelsk: "The Most Exalted Order of the Star of India") var en britisk-indisk orden. Den ble innstiftet 23. februar 1861 av dronning Victoria til belønning av fortjenester i India og for lojalitet utvist av indiske fyrster. Opprinnelig hadde ordenen en klasse, i 1866 utvidet til tre. Ordenen ble tildelt indere og briter med tilknytning til India. Den britiske monarken var ordensherre for "Indias stjerneorden", mens visekongen og generalguvernøren av India var ordenens stormester. I det britiske ordensvesen rangerte "Indias stjerneorden" bak "Badets orden", men foran "Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden". Ordenen er ikke tildelt siden Indias uavhengighet i 1947. Siden 1947 har også postene som ordenens stormester og ordenssekretær stått tomme. Den siste stormester var Louis Mountbatten. "Indias stjerneorden" er likevel formelt sett ikke opphevet, men må anses å være hvilende. Den siste britiske ordensinnehaver døde i 1999. Det siste indiske medlem av ordenen, Tej Singh Prabhakar Bahadur, maharaja av Alwar, døde 15. februar 2009. Insignier. Ordenstegnet for "Indias stjerneorden" var fra starten av en femtagget stjerne av et større antall diamanter satt på en skive av gull og omgitt av et blåemaljert bånd med ordenens motto: «HEAVEN'S LIGHT OUR GUIDE». Dette var igjen plassert på en større gullstjerne med 26 lange og 26 korte stråler stråler. Ordenstegnets kostbare utførelse var en nødvendighet for å heve ordenens anseelse, særlig hos de fyrstelige mottagere. Ordenskjedet besto av ledd lotusblomster, krysslagte palmer, samt hvite og røde roser. Midtleddet besto av en keiserlig britisk krone. Et særlig tegn var opphengt i kjedet. Dette var ovalt og bar på rød bunn et portrett av dronning Victoria i kamé. Det hele var omgitt av en blå bord med ordenens motto i diamanter. Dette tegnet var opphengt i kjedets midtstykke i et ledd bestående av en femtagget, fasettert stjerne i sølv. Ved innføringen av tre grader, ble det opprinnelige ordenstegnet gjort til ordenstegnet for storkommandører. Kommandører fikk da et tilsvarende ordenstegn, med stråler i sølv, som ordensstjerne. I tillegg bar kommandører tegnet med dronningens portrett i bånd om halsen. I mindre utgave var dette også ordenstegn for følgesvenner. Ordensbåndet var lyst blått. Til ordenen hørte også en ordensdrakt, også denne lys blå. Ordenstegnet var her brodert på venstre skulder. Insigniene ble til etter utkast av prins Albert, dronning Victorias gemal. Også ordenens navn og motto tilskrives prinsen, som var blant de aller første som ble utnevnt til ordenen, men som døde senere samme år som ordenen ble innstiftet. Tildeling. Fra innstiftelsen i 1861 hadde ordenen en klasse begrenset til 26 medlemmer. De første medlemmene ble utnevnt fra innstiftelsesåret og til 1864. Halvdelen av medlemmene var indiske fyrster, de øvrige briter. Visekongen og generalguvernøren av India var, i kraft av å inneha embetet som ordenens stormester, første storkommandørridder. Graden ble beholdt etter at vedkommende fratrådte sitt embete. Ved reorganiseringen i 1866 ble antallet storkommandørriddere begrenset til 25, der 15 skulle være indiske fyrster. Antallet kommandører ble satt til 50 og antallet følgesvenner til 100. Dette ble senere utvidet, sist gang i 1939. Antallet storkommandører var deretter satt til 46, hvorav 25 indiske fyrster, 106 kommandører og 237 følgesvenner. Utenlandske borgere kunne også utnevnes til ordenen, som æresmedlemmer, og kom i tillegg til ordinære medlemmer. "Indias stjerneorden" ble særlig tildelt utenlandske konge- og fyrstelige som tilhørte andre religioner enn kristendommen. Kongene av Nepal og Bhutan ble utnevnt til ordenen, det samme ble emiren av Kuwait, beyen av Tunis og kongen av Libya. Selv om "Indias stjerneorden" ikke var tiltenkt kvinner, ble det likevel foretatt fire utnevnelser av kvinner. Tre av disse var herskere av Bhopal, den fjerde den britiske dronning Mary. De to øverste grader i "Indias stjerneorden" medførte adelskap og retten til å føre "Sir" foran navnet. Ordenstegnet i flagg og heraldikk. Ordenstegnet for "Indias stjerneorden" ble til et symbol for Britisk India. I 1879 ble stjernen satt i blått britisk unionsflagg for å danne orlogsflagg for den indiske marinen. Ordenstjernen ble i 1885 passert i flagg for visekongen. I 1945 ble det skapt et uoffisielt nasjonalflagg for å representere India internasjonalt. Dette var et rødt britisk unionsflagg med ordensstjernen i flaggets frie ende. Flagget ble benyttet fram til Indias selvstendighet i 1947. Ordensstjernen fungerte også som riksvåpen for Britisk India. Jonathan Unger. Jonathan Unger (født 1946) er en australsk journalist og kinaekspert. Han var redaktør og medredaktør av "The China Journal" fra juli 1987 til juli 2005. Hans forskningsinteresser er sosial lagdeling i Kina. sosiale og økonomiske endringer på den kinersiske landsbygden, arbeidere og fabrikkliv, og kinesisk nasjonalisme. Juniperus foetidissima. Juniperus foetidissima eller «Stinking Juniper» (latin: "Juniperus foetidissima") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i fjellstrøk i sørvestre Asia og sørøstre Europa, nærmere bestemt i Albania, Makedonia, Hellas, Bulgaria, Krim, tyrkia, Libanon, nordlige Syria, Alborz-fjellet i iran, i kaukasus og i det sørvestre Turkmenistan. Det opptrer ofte sammen med "gresk einer (Juniperus excelsa)", men denne har mer grågrønne nåler og tynnere skudd, gjerne 1,3 mm tykke, mot 2,2 mm for "Juniperus foetidissima". Treet er kraftig, tettvokst, blir 6–25 meter høyt, og kan ha en diameter på 2,5 meter. kronen er rund eller irregulær formet. Nålene på unge skudd sitter i grupper av 3 og er inntil 10 mm lange, voksne nåler er grønne, skjellaktig tette og inntil 3 mm. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Frøkonglene modner til blå-svarte med et hvitaktig vokslag, inntil 7–13 mm store, runde eller ovale. Hannkonglene inntil 3,5 mm store. Erling von Mende. Erling von Mende (født 10. oktober 1940 i Berlin i Tyskland) er en tysk sinolog. Han har undervist ved FU Berlin siden 1983. Hans spesialfelt er den sosiale og økonomiske historie fra det tidlige Song-dynasti til slutten av Qing-dynastiet. Von Mende fok i 1969 doktorgrad i sinologi, økonomisk historie og mandsjukunnskap i Köln. Hans dissertasjon i 1971 het "Die wirtschaftlichen und konsulären Beziehungen Norwegens zu China von der Mitte des 19. Jhs. bis zum 1. Weltkrieg" («De økonomiske og konsulære relasjoner mellom Norge og Kina fra midten av det 19. århundre til Første Verdenskrig»). Von Mende kvalifiserte seg til universitetslærer i 1979 i Köln, med spesialisering innen sinologi og mandsjustudier. I 1982 utgav han "China und die Staaten auf der koreanischen Halbinsel bis zum 12. Jh.: Eine Untersuchung zur Entwicklung der Formen zwischenstaatlicher Beziehungen in Ostasien". Osirini. Osirini er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. Alle artene bortsett fra to lever i Sør-Amerika. De er gjøkbier, som legger eggene sine i andre biers reir. Utseende. Disse biene er relativt hårløse, ofte blekt gulaktige, glatte og skinnende. Hos hunnene er den siste bukplaten (sternitten) på bakkroppen forlenget til en lang slire rundt giftbrodden. Osirini har en spesiell, liten plate i nakken, denne beskytter dem muligens fra stikk fra deres vertsarter. Levevis. Disse biene er gjøkbier, som legger eggene sine i andre biers reir, larvene lever så på forsyningene som vertsbien hadde samlet til sine egne larver, kanskje også på selve vertslarvene. De sør-amerikanske artene snylter på bier i gruppen Tapinolaspidini, mens de to artene i slekten "Epeoloides" snylter på bier i slekten "Macropis" (Melittinae). Utbredelse. Alle slektene bortsett fra "Epeoloides" lever i Sør-Amerika, men denne slekten har to arter, én i Nord-Amerika og én i Europa. Denne er utbredt nord til Finland, men er ikke funnet i Norge. Fønikisk einer. Fønikisk einer eller «Arâr» (latin: "Juniperus phoenicea") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser ved Middelhavet, nærmere bestemt i Marokko, Portugal, Spania, Italia, Balkan, Hellas, Tyrkia, nordlige Syria, Libanon, Algerie, i Tunisia og Egypt. Videre vosker den på Madeira og Kanariøyene, samt lengre øst i det vestre fjellområdet i Saudi-Arabia, langs Rødehavet. Den når opp til 2 400 moh. i Atlasfjellene i Marokko. Treet er lavt, tidvis en busk, blir 2–12 meter høyt, og kan ha en diameter på 1 meter. kronen er rund eller irregulær formet. Nålene på unge skudd sitter i grupper av 3 og er inntil 10 mm lange, voksne nåler er grønne, skjellaktig tette og inntil 2 mm. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Frøkonglene modner til brun-oransje bær med et tidvis hvit-rosa vokslag, 6–14 mm store, runde eller ovale. Hannkonglene inntil 2–4 mm store. Gerd Kaminski. Gerd Kaminski (født 14. desember 1942 i Wien i Østerrike) er en østerriksk rettsvitenskapsekspert og sinolog. Kaminski studerte rettsvitenskap og kinesisk ved Universität Wien. I 1971 ble han leder for Det østerriksk-kinesiske salskap. Etter sin doktorshabilitasjon i 1978 ble han lederfor "Ludwig Boltzmann-Institut für China- und Südostasienforschung" i Wien. Et av hans forskningstyngdepunkter er den kinesiske folkeretts konsepsjon. Publikasjoner. Kaminski, Gerd Gresk einer. Gresk einer eller «Arâr» (latin: "Juniperus excelsa") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser ved det østlige Middelhavet, nærmere bestemt i Marokko, Portugal, Spania, Italia, Bulgaria, Hellas, Tyrkia, nordlige Syria, Libanon og i Kaukasus. Ofte utgjør den tregrensen, med vekst i høyder fra 100 moh. (Krim) til 2 300 moh. (Tyrkia, Kaukasus). Illustrasjonstegning av skudd, "Brandis" 1874. Videre vokser en underart, "persisk einer" "(Juniperus excelsa" ssp. "polycarpos)" i Alborz-fjellene i Iran, i det nordvestre Pakistan, og isolert i fjellområdet Jebel Akhdar i Oman. Den tåler kulde og tørke, men ikke så godt som underarten persisk einer. Det opptrer ofte sammen med "Juniperus foetidissima", men denne har mer rent grønne nåler og tykkere skudd, med tykkelse 1,3 mm for gresk einer, mot 2,2 mm for "Juniperus foetidissima". Treet blir 6–20 meter høyt, sjeldent inntil 25 meter, og kan ha en diameter på 2 meter. kronen er rund eller irregulær formet. Nålene på unge skudd sitter i grupper av 3 og er inntil 8–10 mm lange, voksne nåler er grågrønne, skjellaktig tette og 1–3 mm. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Frøkonglene modner til blå-svarte bær med et tidvis hvitt vokslag, inntil 6–11 mm store, runde eller ovale, litt mindre enn hos "Juniperus excelsa" ssp. "polycarpos". Hannkonglene inntil 3–4 mm store, de sprer pollenet tidlig om våren. Brian Aldiss. Brian Wilson Aldiss (født 18. august 1925 i East Dereham i Norfolk i England) er en engelsk forfatter, som har skrevet både science fiction og annen litteratur. Han veksler mellom å kalle seg "Brian W. Aldiss" og "Brian Aldiss". Persisk einer. Persisk einer (latin: "Juniperus polycarpa", eller "Juniperus excelsa" ssp. "polycarpa") er en under-art av gresk einer "(Juniperus excelsa)", og et bartre som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser lengre øst enn gresk einer, med vestlig begrensning i det østre Tyrkia, Kaukasus, nordlige Iran, Usbekistan og det sentrale Afghanistan fra vest til øst. Persisk einer vosker inn i fjellrekken Tian Shan innover til Kirgisistan, og lengre sør går den fjellveien til Quetta i Pakistan, og Himachal Pradesh i India. Den går ned til 500 moh. og opp til 3 800, men normalt finner vi den på 1 200-3 000 moh. Den tåler både tørke og kulde meget godt. Hovedarten, "Juniperus excelsa" "(gresk einer)" vokser rundt den østre delen av Middelhavet og østover til sørbreddene av Kaspiske hav. Treet vokser sakte og blir 5-20 meter høyt, og kan ha en diameter på 2 meter. Kronen er rund eller irregulær. Nålene på unge skudd sitter i grupper av 3 og er inntil 8-10 mm lange, voksne nåler er grågrønne, skjellaktig tette og 1-3 mm. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Frøkonglene modner til blå-svarte bær med et tidvis hvitt vokslag, inntil 6-14 mm store, runde eller ovale, og har flere frø enn "Juniperus excelsa". Hannkonglene inntil 3-4 mm store, de sprer pollenet tidlig om våren. Friedrich Hirth. Friedrich Hirth med hustru (1872) Friedrich Hirth (født 16. april 1845 i Gräfentonna i Sachsen-Gotha i Tyskland; død 10. januar 1927 i München) var en tysk-amerikansk sinolog og historiker. Han studerte i Leipzig, Berlin og Greifswald (dissertasjon 1869). Fra 1870 til 1897 arbeidet han for Det kinesiske maritime tollvesen. I 1902 ble han kalt til den nyopprettede lærestol for kinesisk ved Columbia University i (New York City). Hedvig Tamm. Hedvig Svedenborg født "Hedvig Tamm", 20. april 1872 i Tvetaberg Stockholms län død 28. oktober 1962, svensk journalist, forfatter og manusforfatter. Gift med Vilhelm Svedenborg i hans andre ekteskap. Holtet hageby. Holtet Hageby er et boligstrøk i bydel Nordstrand i Oslo. Hagebyen grenser i nord og vest mot Ekebergparken og Ekebergskogen, i Øst mot Ekebergsletta, og avgrenses videre i sør av Sandstuveien. Hagebyen utgjøres av småhusbebyggelse i, Ekebergveien,,, og Sandstuveien. Miguel de Benavides y Añoza. Miguel de Benavides y Añoza (født i 1552 i Carrión de los Condes i Spania) car en katolsk erkebiskop tilhørende dominikanerordenen, og protosinolog. Han trådte inn i dominikanerordenen i Valladolid i 1567, og ankom de filippinske øyer i 1586. Han ble en av de første dominikanere etter middelalderen som, satte sine ben i Kina. Det var i 1590, men han ble nødt til å gjøre vendereis til Filippinene omtrent med det samme. Han grunnla Universidad de Santo Tomás i Manila og forfattet en grammatikk for det kinesiske språk, en bok som var ment å støtte opp om forkynnelsen av kristendommen overfor de kinesere som bodde på Filippinene. Han ble biskop av Nueva Segovia, og i 1603 ble han erkebiskop av Manila, etter byens første biskop, hans medbror i dominikanmeroerdenen, erkebiskop Domingo Salazar, O.P. Politikkåret 1957. Politikkåret 1957 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1957. Afrika. Ghana var den første afrikanske kolonien som fikk selvstendighet. Fødsler. Anna Lindh (* 19. juni) (1957-2003) Janet Napolitano (* 29. november) Dødsfall. Haakon VII av Norge (1872-1957) Ancylaini. Ancylaini er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. Gruppen har vært kjent som Ancylini, men dette navnet bør brukes på en gruppe av snegler. Av 16 kjente arter forekommer fem i Europa. Utseende. Middelsstore, grå, lite hårete bier. Beina er meget kraftige, spesielt bakbeina som har oppsvulmede legg- og fotledd med store pollenkurver av lange børster. Utbredelse. Ancylaini har en temmelig begrenset utbredelse i Afrika sør til Sudan, det østlige Middelhavsområdet og sørvest-Asia. I Europa finnes disse biene bare lengst i sørøst, bortsett fra at de også finnes på Sardinia. Svarteiner. Svarteiner (latin: "Juniperus indica") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i høye strøk av Himalaya, nærmere bestemt i nordlige dalfører av Indus i Kashmir, videre via Nepal og Bhutan til det vestre Yunnan i Kina. Den starter på om lag 2 600 moh. og er rapportert opp til 5 200 moh. i Tibet. Betegnelsen "Juniperus wallichiana" kan være et synonym, eller sannsynligvis en variant "(Juniperus indica" var. "wallichiana)" av svarteiner. Begge vokser i Himalaya. Planten er en busk inntil 2 meter høy, og grenene er horisontalt liggende. Nålene på unge skudd sitter i grupper av 3 og er inntil 5–8 mm lange, voksne nåler er mørkt grågrønne, skjellaktig tette og 1–3 mm. Den er særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Frøkonglene modner til svarte bær med et blankt skjær, inntil 6–10 mm store, runde eller ovale med bare étt frø. Hannkonglene 2–3 mm store, de sprer pollenet tidlig om våren. Frøene spres med fugler (fuglespredning). Joe Jordan. Joseph «Joe» Jordan (født 15. desember 1951 i Carluke) er en skotsk tidligere fotballspiller og nåværende trener. Han er mest kjent fra sin tid som angrepsspiller i klubbene Leeds og Manchester United. Han spilte også for AC Milan og Hellas Verona i Italia. Han er for tiden trenerassistent for Harry Redknapp i Tottenham. Spillerkarrieren. Jordan startet som junior i klubben Blantyre Victoria da han var 15 år. Han gikk over til Greenock Morton der han var i to år, før han i 1970 ble oppdaget av en speider fra Leeds United. Jordan ble solgt til Leeds for 15 000 pund. Først i 1973 klarte han å spille seg inn på det legendariske «Super-Leeds», men gjorde umiddelbart inntrykk med sitt tannløse glis. Han fikk også sin første landskamp for dette året. Sesongen 1973-74 ble han ligamester med Leeds, og var en av lagets viktigste spillere i de påfølgende sesongene. I 1978 gikk han over til Leeds-rivalene Manchester United for 350 000 pund, etter å ha spilt 135 ligakamper og scoret 39 ligamål for Leeds. I hans første sesong for Manchester United, var han med på laget som tapte FA-cupfinalen mot Arsenal med 3–2. Etter tre sesonger med 109 kamper og 37 mål, forlot han i 1981 Manchester United, og skrev under for Serie A-klubben AC Milan. Etter to sesonger i AC Milan, gikk han til Hellas Verona, hvor han ble en sesong før han flyttet tilbake til England og klubben Southampton i 1984. Her var han i tre sesonger, før han avsluttet spillerkarrieren som spillende trener for Bristol City. Trenerkarrieren. Etter fire sesonger i Bristol City, hvorav to som spillende trener og to som trener, flyttet han hjem til Skottland for å trene Heart of Midlothian. Senere var han i trenerstaben hos Celtic en periode, og etter en sesong hos Stoke, gikk han tilbake til Bristol City hvor han ble i tre sesonger. Han var assistent for tidligere Manchester United-kollega Lou Macari i Huddersfield mellom desember 2000 og mai 2002. Han fikk så jobb i trenerteamet til Harry Redknap i Portsmouth, og fulgte med Redknap til Tottenham i 2008. Bergsbygda. Bergsbygda er ei lita bygd i Porsgrunn i Telemark. Bergsbygda tilhørte Eidanger kommune inntil sammenslåingen i 1964. Bergsbygda strekker seg fra Lillegården til Bjønnes. I Bergsbygda ligger badeplassene Røra, Brønstad, Sildevika og Bjønnes. Bervik seilforening holder til på Seivall. Bergsbygda skole ble grunnlagt i 1881. Skolen ble i 2010 besluttet nedlagt i 2012. Ny skole på Tveten åpnes høsten 2012. I 2011 ble det gitt tillatelse for oppstart av privatskole i Bergsbygda. Oppstart av skolen skjer høsten 2012. Friluftsmagasinet. Friluftsmagasinet er et radioprogram som sendes hver lørdag på NRK P1 klokken 08.07. Handlingen sentrerer rundt jakt, fiske, natur og miljøvern og ledes av Arnulf Møllerstad. I over 20 år, inntil hans død i 2008, deltok Magne Kortner med et ukentlig bidrag, i form av en "naturnøtt" eller spørsmål, som lytterene kunne sende inn svar på, og vinne et krus. Det er også navnet på en bedrift som selger bekledning og utstyr til jakt og friluftsliv. Friluftsmagasinet AS har butikker i Lier, Oslo og Trondheim i tillegg til nettbutikk. Slaget ved Hennersdorf. Slaget ved Hennersdorf var et slag som ble utkjempet den 23. november 1745 i Katholisch-Hennersdorf (i dagens Polen) under den østerrikske arvefølgekrigen. Prøysserne under Fredrik II slo sakserne under kommanderende general Buchner og Karl Aleksander av Lorraine. Svandalsflona kraftverk. Svandalsflona kraftverk er et vannkraftverk i Odda kommune i Hordaland fylke. Kraftverket utnytter et fall på 227 meter. Reguleringsmagasin er Middytvatnet som reguleres mellom 1232 og 1192 moh. Kraftstasjonen er utsprengt i fjell og har adkomst fra E134 2 Km vest for Haukelitunnelen. Det er installert en francisturbin på 19,5 MW. Midlere årsproduksjon er på 36 GWh. Kraftverket er en del av Røldal/Suldal utbyggingen og kraften ble opprinnelig brukt til Aluminiumproduksjon på Karmøy. 9. mai 2009 omkom det to personer under arbeid i en av tunnelene til kraftverket. Andre kraftverk i utbyggingen er Middyr, Novle, Røldal. Suldal I, Suldal II og Kvanndal kraftverk. Kraftverkene i Røldal/Suldal utbyggingen har et nedbørsfelt på 793 km² og en magasinkapasitet på 833 millioner m³. Største eier er Norsk Hydro med Statkraft som minoritetseier. Kraftverket har konsesjon frem til 2022. Hommelvik ungdomsskole. Hommelvik ungdomsskole er en ungdomsskole i Hommelvik i Malvik kommune i Sør-Trøndelag fylke. Skolen ble grunnlagt i 1968 og hadde 40-årsjubileum høsten 2008. Stuart Pearson. James Stuart Pearson (født 21. juni 1949 i Hull) er en tidligere engelsk fotballspiller, mest kjent for sin tid som målfarlig angriper for Manchester United. Han spilte også for Hull og West Ham. Pearson startet sin karriere i Hull City, der han først hadde problemer med å spille seg til fast plass på laget. Hans ferdigheter foran mål gjorde at han etter en stund fikk sitt gjennombrudd, og han ble i 1974 kjøpt opp av Manchester United for 200 000 pund. Han ble kjøpt inn etter at Manchester United rykket ned i 2. divisjon, men var en av de viktigste spillerene da klubben rykket direkte opp til 1. divisjon igjen. Han var også med på laget som slo Liverpool i FA-cupfinalen i 1977. De neste to sesongene hos Manchester United var han sterkt plaget av skader, og forlot klubben i 1980 til fordel for West Ham. Som West Ham-spiller var han med på å slå Arsenal i FA-cupfinalen i 1980, men i 1982 måtte han legge opp som toppspiller på grunn av sine mange skadeproblemer. Etter karrieren som spiller var han en kort tid trener for blant andre Stockport, Northwich Victoria og West Bromwich Albion. De siste årene har han vært ekspertkommentator for Manchester Uniteds TV-kanal MUTV. Han er for tiden bosatt i Spania, men er ofte på Old Trafford for å følge sin tidligere klubb i Manchester. Slaget ved Kesselsdorf. Slaget ved Kesslesdorf var et slag som ble utkjempet den 14. desember 1745 ved landsbyen Kesselsdorf mellom Kongeriket Preussen og de samlede styrker av Østerrike og Sachsen. Prøysserne med sine 30 000 menn og over 30 kanoner ble hærført av Leopold I av Anhalt-Dessau, mens østerrikerne og sakserne med sine 31 000 menn og 42 kanoner inkludert en saksisk elitestyrke ble ført av feltmarskalk Friedrich August Rutowski. Prøysserne ble først slått tilbake med store tap, men da sakserne dro ut fra byen og begynte å forfølge de flyktende prøysserne ble sakserne nedkjempet fordi de gikk rett inn i den prøyssiske hovedstyrken. Denne hovedstyrken fulgte opp med nok et angrep mot byen og saksernes egen hovedstyrke, og etter en kortere kamp brøt linjene deres sammen slik at sakserne begynte å flykte. Tapene på begge sider ble store, hvor prøysserne mistet rundt 5100 mann, mens sakserne på sin side mistet mellom 10–15 000 menn. Slaget ble en avgjørende prøyssisk seier, som til slutt resulterte i Freden i Dresden drøye to uker etter slaget. Sevenbom. Sevenbom eller «Savin» (latin: "Juniperus savina", engelsk: "Savin Juniper", svensk: "Sävenbom") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser ved det fjellstrøkene i det sentrale og sørlige Europa, langs nordkysten av Middelhavet inklusive Spania, og i vestre og sentrale Asia med den nordvestligste fliken av Kina videre østover til det østlige Sibir. Den vosker på 1 000–3 300 moh. Pfitzereiner ("Juniperus X pfitzeriana") er en populær hage- og parkbusk. Hybrider og varianter. Sevenbom danner hybrid sammen med kinesisk einer "(Juniperus chinensis)", og danner da "Pfitzereiner" "(Juniperus X pfitzeriana)" = syn. "Juniperus X media" = syn. "Juniperus chinensis" X "Juniperus sabina". Den finnes også i vill tilstand der hvor de to artene møtes i det nordvestre Kina, og dyrkes dessuten mye i hager og parker. Pfitzereienr er større enn Sevenbom, den kan bli inntil 3–6 meter høy, men er utvetydig en busk. Artens kjennetegn. Busken blir 1–4 meter høyt, sjelden 5 meter, og krone og bladverk er ulikt formet, noen ganger rundt, andre ganger utstående. Nålene på unge skudd sitter i grupper av 3 og er inntil 5–10 mm lange, voksne nåler er grønne, skjellaktig tette og 1–2  mm. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Noen få individer er sambuer med begge kjønn i en plante. Frøkonglene modner til blå-svarte bær med et tidvis hvitt vokslag, inntil 5–8 mm store, runde eller ovale, litt mindre enn hos "Juniperus excelsa" ssp. "polycarpos". Hannkonglene inntil 2–4 mm store, de sprer pollenet tidlig om våren. Planten er populær i hager og parker. Freden i Dresden. Freden i Dresden var en fredsavtale som ble inngått i Dresden den 25. desember 1745 mellom partene Østerrike, Sachsen og Preussen. Basert på betingelsene i avtalen måtte Fredrik II av Preussen anerkjenne Frans I som tysk-romersk keiser. Som svar skulle Fredrik II få råderett og kontroll over Schlesien, som var et beslaglagt landområde fra Østerrike etter den andre schlesiske krigen. I tillegg måtte Sachsen betale Preussen én million riksdaler i reperasjonskostnader. Freden i Dresden var i all hovedsak ratifisert og vedtatt gjennom Freden i Breslau og Freden i Berlin. Fredsavtalen gjorde at den andre schlesiske krigen ble offisielt avsluttet. Peter Davenport. Peter Davenport (født 24. mars 1961 i Birkenhead i Cheshire) er en engelsk tidligere fotballspiller, mest kjent for sin tid som spiller for Nottingham Forest og Manchester United. Han har også vært trener for fotballag i både England og Wales. Davenport spilte for klubben Cammell Laird i «West Cheshire League» da han ble oppdaget av speidere fra Nottingham Forest. I 1983-84 sesongen var han toppscorer for Nottingham Forest. I mars 1986 gikk han over til Manchester United, der han fortsatt hadde målteft og ble klubbens toppscorer i sesongen 1986-1987. Etter den fine starten hos Manchester-klubben, fikk han mindre spilletid etter at Mark Hughes ble hentet tilbake, og i 1989 skrev han under for Middlesbrough. Sunderland ble i 1990 neste stopp for Davenport, og til tross for at han sammen med Marco Gabbiadini var et målfarlig spiss-par, rykket klubben ned til 2. divisjon samme sesong. Han var også med på Sunderlands lag i FA-cupfinalen i 1992, da de tapte for Liverpool. Han avsluttet karrieren i Skottland med spill for Airdrieonians og St. Johnstone, og i lavere divisjoner i England for Stockport County, Southport og Macclesfield Town. Etter karrieren som spiller har han vært trener for Southport, Macclesfield Town, Bangor City FC og var trener for Colwyn Bay FC i Wales fra 2006 til 2007. I 2007 ble han igjen trener for Southport FC i Nordvest-England, men fikk sparken i april året etter, selv om Southport da lå an til opprykk til Nationwide Conference (Blue Square Premier). Den 11. mai 2010 ble han utnevnt til assistentmanager for Bradford Park Avenue. Strandsted. a>, som ligger mer sentralt i forhold til biltrafikken. Strandsted er en betegnelse for en historisk tettbebyggelse eller et tettsted av begrenset størrelse med nær tilknytning til sjøen. Et strandsted oppsto på et sentralt sted i et lokalsamfunn, et sted det var god havn, på et sted for skifte av transport, fra land til sjø, eller omvendt. I kystnorge var strandstedet det sentrale sted så lenge den viktigste transporten foregikk til vanns, det vil for de fleste regioner si til midt på 1900-tallet. Som tettbebyggelse hadde ikke strandstedet størrelse og viktighet til å klassifiseres som by eller ladested. Men et strandsted kunne, om det lå gunstig til, utvikle seg til et urbant samfunn. Når et strandsted fikk tollbod, var skrittet tatt mot ervervelse av byrettigheter, først som ladested, deretter som kjøpstad. Antall strandsteder økte sterkt på 1800-tallet, bl.a. på grunn av opprettelse av dampskipsruter langs fjordene, og mulighetene for å opprette landhandlerier fra 1850-årene. Strandstedet oppsto gjerne ved kystbygdas gode havn, der de sentrale gårdene fra før av hadde naust og sjøboder, og hvor det enten ikke var fast bosetning, eller bosetningen var begrenset til husmenn. Beboerne i et strandsted bygslet vanligvis sine tomter. De kunne, i eldre historiske kilder, kalles strandsittere. Klosterkirken Saint-Denis. Klosterkirken Saint-Denis (fransk: "Basilique de Saint-Denis" eller "Basilique Saint-Denis") i byen Saint-Denis ved elven Seine, i dag en forstad nord for Paris i Frankrike. Kirken var de franske kongenes gravkirke. Med tre unntak ble samtlige franske konger fra 900-tallet og fram til den franske revolusjonen gravlagt her. I forbindelse med revolusjonen ble gravene åpnet og restene ble lagt i en massegrav. Kirken er oppkalt etter Sankt Dionysius som var en helgen i Frankrike og i henhold til legenden den første biskop i Paris. Dagobert I, frankernes konge som regjerte mellom år 628 og 637, grunnla benediktinerklosteret i Saint-Denis. Helligdommen i seg selv ble skapt av Eligius, en gullsmedlærling, men ingenting av dette finnes lengre. Kirken er et arkitektonisk landemerke og deler av den blir ansett for å være den først arkitekturen som ble bygget i gotisk stil. Disse ble oppført av abbed Suger omkring år 1136, men større deler av kirken sto ikke ferdig før på 1200-tallet. Bakgrunn. Klosterkirken eller katedralkirken Saint-Denis (fransk "Cathédrale royale de Saint-Denis", eller ganske enkelt "Basilique Saint-Denis", tidligere "Abbaye de Saint-Denis") ble kreert som en katedral i 1966 og er setet for biskopen i Saint-Denis, Pascal Michel Ghislain Delannoy. Bygningen er av unik betydning både historisk som arkitektonisk. Den ble grunnlagt på 600-tallet av Dagobert I på gravstedet til Sankt Dionysius ("Saint Denis"), skytshelgen for Frankrike. Den ble et sted for pilegrimsreiser og gravsted for de franske kongene, nær alle kongene fra 900-tallet og fram til 1700-tallet ble gravlagt her, foruten også mange fra foregående århundrer. Det ble ikke benyttet for å krone konger. Den rollen var utsett for katedralen i Reims. Dronningene ble derimot vanligvis kronet her. Kirken ble snart en klosterkirke i et voksende klosterkompleks. På 1100-tallet ombygde abbed Suger deler av klosterkirken ved å benytte nyskapende strukturelle og dekorative trekk som var lånt fra en rekke kilder. I dette er det blitt sagt at han skapte den første sanne gotiske bygning. Basilikaen er også prototype for en særegen gotisk stil (Rayonnant), og fremmet en arkitektonisk modell for katedraler og klostre i nordlige Frankrike, England og andre steder. Arkitektur. Midtskipet bygget av abbed Suger har forblitt uendret. Klosterkirken Saint-Denis er en arkitektonisk landemerke da det var den første betydelig strukturen hvor en betydelig del var formgitt og bygd i gotisk stil. Både stilistisk og strukturelt bebudet den en endring fra romansk arkitektur til gotisk arkitektur. Før begrepet «gotisk» ble vanlig var stilen kjent som «den franske stilen» ("Opus Francigenum"). Som den står i dag er kirken en stor korsformet bygning i basilikaform, det vil si at den har en sentral midtskip med lavere sideskip og vinduer i klerestorium (rekke med høytsittende vinduer over triforium). Den har et sideskip i tillegg på den nordlige siden formet som en rekke med kapeller. Den østlige enden, som er bygd over en krypt, er apsis, omgitt av en omgang og av ni utstående kapeller. Det nordlige tverrskipets rosevindu viser motiv fra Skapelsen. Abbed Suger (1081–1155), venn og fortrolig av de franske kongene Ludvig VI og Ludvig VII, besluttet en gang i 1137 å ombygge den store klosterkirken som lå tilknyttet klosteret som også fungerte som kongelig bolig. Suger begynte med vestfronten, rekonstruerte den opprinnelige karolingske fasaden med dens enslige dør. Han formga fasaden til å være et ekko av Konstantinbuen, romerske triumfbuen i Roma, med dens tredelte inndeling og tre store portaler for å lette belastningen. Det er et rosevindu over vestportalen. Selv om runde vinduer i denne posisjonen var vanlig i italiensk romanske kirker, er det antatt å være det første rosevindu i denne posisjonen i Frankrike, og kom til bli et dominerende trekk i gotiske fasader i nordlige Frankrike, snart til å bli etterlignet i Chartreskatedralen og mange andre kirker. Da vestfronten var fullført i 1140 gikk abbed Suger videre til rekonstruksjonen av den østlige enden, etterlot den karolingske midtskipet i bruk. Han forga et kor som ville bli gjennomstrømmet med lys. For å oppnå sine mål benyttet Sugers murere flere nye trekk som utviklet eller hadde blitt introdusert til romansk arkitektur: spissbuen, ribbehvelv, omgangen med utstående kapeller, søyleknipper som støttet ribbene som gikk i ulike retninger og strebebuene som tillot store høytsittende vinduer. Dette var første gangen som disse trekkene hadde blitt satt sammen. Erwin Panofsky har argumentert for at Suger var inspirert til å skape en fysisk representasjon av Det himmelske Jerusalem, men i i hvilken grad som Suger hadde høyere mål enn estetisk behag har blitt betvilt av senere kunsthistorikere på grunnlag av Sugers egne skrifter. Den nye strukturen ble ferdig og innviet den 11. juni 1144 i nærvær av kongen. Klosteret i Saint-Denis ble således modellen og prototypen for framtidige bygninger i de kongelige besittelser i nordlige Frankrike. Fra 1231 ble de gamle midtskipet i klosterkirken ombygd og introduserte en ny fransk gotikk ("Rayonnant"), og fikk i dens tverrskip to spektakulære rosevinduer Gjennom styret til Angevin-dynastiet (Huset Plantagenet) ble stilen innført i England og spredde seg gjennom hele Frankrike, Nederlandene, Tyskland, Spania, nordlige Italia og Sicilia. Blant andre betydningsfulle arkitektoniske trekk var statuesøylene som flankerte portalene på vestfasaden (i dag ødelagt, men kjent fra tegningene til Bernard de Montfauchon). En plan fra slutten av 1600-tallet av André Félibien viser en stor gravkapell i form av en kuppelformet preget av en søylegang, tilstøtende til det nordlige tverrskipet og inneholdt gravene til Huset Valois. Bygningen har beholdt glassmalerier fra mange tidsepoker, blant annet også moderne glassmalerier og et sett med tolv misericordia. Kongelig gravsted. Klosteret er hvor Frankrikes konger og deres familier i flere århundrer ble gravlagt og er derfor tidvis blitt referert til som «det kongelige nekropolis i Frankrike». All bortsett fra tre franske monarker fra 900-tallet og fram til 1789 har deres levninger her. En del monarker som Klodvig I ble ikke i utgangspunktet gravlagt her, men overført fra det plyndrete klosteret i Sainte-Geneviève i Paris som han hadde grunnlagt. Klosterkirken inneholder en del fine eksempler på kadavergraver. Bildene av mange av kongene og dronningene er på gravene, men under den franske revolusjonen ble disse åpnet på ordre av revolusjonens ledere. Levningene ble fjernet og slengt i to store graver rett ved. Arkeologen Alexandre Lenoir reddet mange av monumentene fra den samme skjebne av å bli ødelagt ved å hevde at de var kunstverker for hans Museum av franske monumenter ("Monument historique"). Likene til den halshugne kong Ludvig XVI av Frankrike, hans hustru Marie Antoinette, og hans søster madame Élisabeth de France ble opprinnelig ikke gravlagt i klosterkirken, men i kirkegård i Madeleine hvor de ble dekket av ulesket kalk. Legemet av "dauphin", som døde av sykdom, ble gravlagt i en umerket grav i Paris i nærheten av Tour du Temple. Napoleon Bonaparte åpnet kirken på nytt i 1806, men lot de kongelige levningene bli i massegravene. I løpet av Napoleons eksiltid på Elba beordret restaurasjonen i Frankrike en søkning etter likene til Ludvig XVI og Marie Antoinette. Noen få levninger, noen få beina som antagelig var kongens og en klump av grå materie som inneholdt en kvinnes strømpebånd ble funnet 21. januar 1815, ble ført til klosterkirken i Saint-Denis og gravlagt i krypten. I 1817 ble massegravene åpnet, men det var umulig å skille noen av beinene fra hverandre. Levningene ble derfor plassert i et beinhus i kirkens krypt bak to marmorplater med navnene på de flere hundre medlemmene av de franske kongene og deres familier som hadde ble gravlagt i kirken i årenes løp. Kong Ludvig XVIII av Frankrike som døde i 1824 ble gravlagt i kryptens sentrum, nær gravene av Ludvig XVI og Marie Antoinette. Kistene til de kongelige familiemedlemmer som døde mellom 1815 og 1830 ble også plassert i velvet. Under ledelse av arkitekt Eugène Viollet-le-Duc, berømt for hans arbeid på Notre-Dame i Paris, ble kirkemonumenter som var blitt flyttet til Museum av franske monumenter levert tilbake til kirken. Liket til kong Ludvig VII, som hadde blitt gravlagt i klosteret Saint-Pont og hans grav således ikke ødelagt av de revolusjonære, ble ført til Saint-Denis og gravlagt i krypten. I 2004 ble det mumifiserte hjertet til "dauphin", gutten som ville ha blitt Ludvig XVII, forseglet i kryptens vegg. I klosterkirken finnes også armeniske kongeriket Kilikias siste regent Levon VIs grav. Gravene. Henrik I i bakrgrunnen, Robert II, John I d. 1316 og Jeanne d. 1349 Galleri. Saint-Denis, klosterkirken i Gan Jiang. Kart over Gan Jiang der nedslagsfeltet er markert med gult Gan Jiang eller Ganelven (kinesisk: 赣江; pinyin: "Gàn Jiāng") er største elv i den kinesiske provinsen Jiangxi. Den renner gjennom innsjøen Poyang Hu og så ut i Chang Jiang (Yangtzekiang). Den har en lengde på 758 km og et nedslagsfelt på 81.600 kvadratkilometer. Den er Nanchangs hovedtransportarterie. Min (Sichuan). Minjiang (kinesisk: 岷江; pinyin: "Mín Jiāng") er en 735 km lang elv i provinsen Sichuan i Kina. Den tar opp i seg den enda lengre elven Dadu på sin vei sørover. Min er en sideelv til øvre Chang Jiang som den forener seg med ved Yibin (宜宾). Dujiangyans irrigasjonsystem (都江堰) ligger ved denne elven. Nær Dujiangyan er Min oppdemmet i Zipingpureservoaret. Topfreedom. Topfreedom er en engelsk samlebeskrivelse for oppfatningen at kvinner har rett til å vise seg toppløse på offentlige plasser som strender, svømmebassenger og parker på likt vis som menn. Oppfatningen er fastslått gjennom den kanadiske organisasjonen Topfree Equal Rights Association (TERA). Organisasjonen arbeider så vel i Canada som i USA og virker fremst mot straffebestemmelser og lover som forbyr å vise kvinnebryst. Arendalskrakket. __NOTOC__ Arendalskrakket i 1886 ble utløst av banksjef og skipsreder Axel Nicolai Herlofson, eier av Arendal Privatbank. Han underslo penger som tilhørte bankens kunder for å dekke underskudd i egen forretningsvirksomhet. Årsak. Arendalskrakket har lenge blitt forklart at var grunnet i skipsfartsnæringen. Rederinæringen på Sørlandet i siste halvdel av det nittende århundre var svært konservativ. Til tross for at de nye dampskipene utviklet seg raskt, og snart viste seg å være seilskutene fullstendig overlegne, valgte sørlandsrederne å satse på seilskip. Da rederne omsider begynte å forstå hvilken vei utviklingen tok, hadde de mistet så mye av konkurranseevnen at de ikke hadde finansiell styrke til å investere i dampskip, og da Herlofson i Arendal ble tatt for svindelvirksomhet i 1886, utløste det et krakk i hele rederinæringen på Sørlandet fordi byens kjøpmenn og skipsredere i stor grad hadde kausjonert for hverandres lån. Forfatter Johannes G. Torstveit har skrevet bok om hendelsen og mener at årsaken var en annen. Skipsselskapenes regnskaper fra 1870 til 1885 viser årene 1870-1874 var meget innbringende, med 17% fortjeneste, 1876-1880 med 9,5% og 1881-1885 med 11%. Årsaken til krakket var etter Torstveits mening at Herlofson kontrollerte seg selv og aldri utarbeidet vedtekter for driften i Arendal Privatbank. Kun to år etter starten i 1885 var banken i realiteten konkurs, men banken ble drevet videre i ni år grunnet korrupsjon og dårlige rutiner eller mangel på rutiner. Gjelden til Herlofson, broren Oskar og Strømsbu sag var tilslutt på 12 millioner kroner, tilsvarende hele formuen til Kristiansands befolkning, eller seks milliarder 2012 kroner. Axel Herlofson ble dømt til seks års straffarbeid for bedrageri, for blant annet å ha forfalske regnskapstall og underslag av 900 000 kr fra Arendal Privatbank. Konsekvens. Arendalskrakket førte til en rekke konkurser, og førte til arbeidsløshet i omegnskommunene. Spesielt hardt ble Barbu kommune rammet, hvor krakket var den direkte årsak til at Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887. Hendelsen regnes som slutten på Arendals storhetstid og byens posisjon som Norges fremste sjøfartsby. Arbeidsledigheten gikk raskt opp til 50%. Det tok over 80 år før de økonomiske skadevirkningene etter krakket fullt ut var overvunnet. PediaPress. PediaPress er en selskap som utvikler åpen kildekode og som gjør Print on demand. Selskapet holder til i Mainz i Tyskland. De leverer en online-tjeneste som gjør det mulig for internettbrukere å lage tilpassede bøker fra innhold til wikier. Slike bøker kan bli lagd og bestilt via lenken «Bokhjelp» i venstremargen på alle artikler på bokmålsutgaven og et antall andre prosjekter som drives av Wikimedia Foundation. Selskapet sier selv at tjenesten kan brukes for å gjøre utskrift fra alle typer av databaser. I henhold til den tyske utgaven av PC World så er prisen for slike spesiallagde bøker €8.00 for de første hundre sidene, pluss €3.00 for de neste ekstra 100 sidene. PediaPress og Wikimedia Foundation har vært samarbeidspartnere siden desember 2007. Wikimedia vil motta 10 prosent av brutto omsetning fra salget av bøkene. Toppløshet. Toppløshet er når en kvinne er kledd uten overdel og har brystene nakne med kroppsfasongen og brystvortene synlige, vanligvis på et offentlig sted. Toppløs kan referere til en kvinne som går på offentlig sted, poserer eller viser brystene ("toppløs modell"), til en aktivitet eller utøvelse som involverer fremvisning av brystene ("toppløs solbading, toppløs dansing"), til en artistisk, fotografisk eller filmatisk representasjon av en kvinne med brystene udekket ("toppløs avbildning"), til et sted hvor kvinnelig toppløshet er tolerert eller forventet ("toppløs strand, toppløs bar") eller til et toppløst klesplagg designet for å fremvise brystene ("toppløs bikini"). Media Molecule. Media Molecule er en spillutvikler med hovedkontor i Guildford i England. Selskapet ble grunnlagt i januar 2006 av tidligere ansatte fra Lionhead Studios, Mark Healey, Alex Evans, Dave Smith og Kareem Ettouney. Selskapets første spill var LittleBigPlanet, som ble kunngjort og demonstrert første gang på Game Developers Conference 2007. Det ble utgitt 3. november i Europa, og har solgt i over 1,3 millioner eksemplarer siden januar 2009. De har også vunnet en rekke priser for LBP, som f.eks BAFTA og den norske Gullstikka. Spillutvikling. Spillutvikling er prosessen som innebærer utvikling av videospill. Utvikleren kan være en enkelt person eller et større selskap, som for eksempelvis Blizzard Entertainment. Et budsjett for et spill kan være fra 100 000 kroner til 100 000 000 kroner, men som oftest koster spillene mer jo større produksjon det er. Utviklingen blir normalt støttet av en utgiver, som har ansvaret for å gi ut spillet. Funcom er Norges største spillutvikler, og eneste selskap som er anerkjent internasjonalt. EA Digital Illusions CE. EA Digital Illusions Creative Entertainment AB (EA DICE) er en svensk spillutvikler med hovedkontor i Stockholm, Sverige. DICE ble i 2006 kjøpt opp, og er fulleid av Electronic Arts. Historie. Selskapet ble grunnlagt mai, 1992 i Växjö under navnet Digital Illusions HB. Det byttet navnet i 1993, til Digital Illusions CE, eller DICE. Etter oppkjøpet i 2006 ble initialene til Electronic Arts, EA, lagt til i forkant av selskapet navn. De har utviklet flere spill for Amiga, Playstation, Mega Drive, Sega Saturn og PC. Mest kjent er de for krigsspillserien Battlefield og freerunning/parkour-spillet Mirror's Edge. Ctenoplectrini. Ctenoplectrini er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. De er en loten og uvanlig gruppe som forekommer i Afrika, Sørøst-Asia og Australia. Utseende. Små til middelsstore, svarte, nesten hårløse, blanke bier. Kroppen er kraftig punktert. Antennene er sylindriske og forholdsvis korte. Fasettøynene er store og ovale. Disse biene er kort-tungete og kan derfor ikke nå ned i dype blomster. De har en noe sylindrisk thorax, og lange, kamformede sporer på leggene (tibiae) som de bruker til å bære en blanding av pollen og oljer som de samler i blomstene de besøker. Alle beinpar er påfallende kraftige. Levevis. Slekten "Ctenoplectra" er solitære bier som lager reir i små hull i treverk eller stein, og forsyner larvene med en blanding av pollen og blomster-oljer som de samler utelukkende fra noen få arter planter i familien Cucurbitaceae. De bruker ofte gamle reir etter andre bier. "Ctenoplectrina-"artene er kleptoparasitter som snylter på sine slektninger i slekten "Ctenoplectra," og legger egg i deres reir. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Afrika (9 arter i to slekter) og Sørøst-Asia (9 arter av "Ctenoplectra"), dessuten finnes det én art i Australia. Emphorini. Emphorini er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. Disse biene finnes bare i Amerika. Utseende. Kraftige og bredbygde, tett hårete bier, ofte sandfargede. Fasettøynene er relativt store, antennene middels lange og nokså tynne. Forvingen har knapt synlig vingemerke (pterostigma), i den ytre delen har den tre små celler på en rekke og to større celler bak disse. Beina er kraftige. Levevis. Emphorini er solitære bier som bygger reir i tunneler i bakken. De kan ofte danne samlinger av amnge reir innen et lite område. Som de fleste solitære bier er de oligolektiske, det vil si at en art samler pollen fra bare én eller noen få arter planter, i dette tilfelle fra kaktusfamilien, vindelfamilien, kattostfamilien, nattlysfamilien etc. Dette gjør dem til svært effektive pollinatorer for de aktuelle plantene. Utbredelse. Gruppen er utbredt fra Canada i nord til Chile og Argentina i sør, det største artsmangfoldet finnes i de tempererte delene av Sør-Amerika. Ancien Régime. "Ancien Régime" ble et etablert begrep i historievitenskapen senest etter at Alexis de Tocqueville publiserte essayet "L'ancien régime et la Révolution" (1856). Stig Nilsson (1946). er en svensk-norsk fiolinist, kjent fra sitt virke som Endre Wolf i Stockholm, Tibor Varga i Tyskland og Franco Gulli i Italia, jobbet han i Sveriges Radios orkester (1967–72), fulgt av en overgang til Den Norske Operas orkester som konsertmester (1972). Raskt ble han innhentet til samme jobb ved Oslo Filharmoniske Orkester (1977). Han har spilt i Oslo Trio med Aage Kvalbein og Jens Harald Bratlie (1974–2001) og der mottatt Spellemannprisen 1979 og Musikkritikerprisen. I 1996 startet han Hardanger Musikkfest. Hans søster er hornist Ingegärd Øien (gift med musikeren Per Øien). Selv giftet han seg med ballettdanseren Ellen Kjellberg i 1972 og fikk fiolinisten Anders Nilsson (1983). Copleymedaljen. Copleymedaljen, ble innstiftet i 1731, er Royal Societys fineste medalje. Den deles ut årlig for enestående forskningsprestasjoner innen hvilken som helst gren av vitenskapen. Medaljen består av forgylt sølv og i tillegg prispenger på britiske pund (). Darwinmedaljen. a>, som medaljen er oppkalt etter. Darwinmedaljen er en sølvmedalje som deles ut av Royal Society hvert annet år. Den deles ut for «enestående arbeid i det brede omfang av områder innen biologi der Charles Darwin arbeidet, særlig evolusjon, populasjonsbiologi, organismebiologi, og biologisk mangfold». Medaljen ble innstiftet i 1890 til minne om Charles Darwin og er ledsaget med en gave pålydende 1000 britiske pund. Som med de fleste av Royal Societys medaljer må de nominerte komme fra Samveldet av nasjoner, med krav om at de enten må være en borger av en nasjon innen Samveldet eller har levd i en slik nasjon i minst tre år før nominasjon. Siden sin innstiftelse har medaljen blitt tildelt 64 personer. Medaljen ble første gang tildelt Alfred Russel Wallace for hans uavhengige opphav til teorien om artenes opprinnelse ved naturlig utvalg. Sylvestermedaljen. Sylvestermedaljen er en bronsemedalje innstiftet i 1901 av Royal Society. Den deles ut hvert tredje år for landevinninger innen matematikken. Medaljen er oppkalt etter James Joseph Sylvester (1814–1897) som var professor ved Oxford på 1880-tallet. Prisvinnere. John Griggs Thompson (Prisvinner 1985) Altibox. Altibox er merkenavnet for et nasjonalt partnersamarbeid som leverer tjenester gjennom fiberoptisk kabel. Gjennom den samme fiberkabelen leveres bredbånd, IPTV og IP-telefoni, selskapet har også mobiltelefoni med over 10.000 kunder. Ca. 290 000 kunder er tilknyttet Altibox (høst 2012). Altibox er utviklet av Lyse Tele i Stavanger, et datterselskap i Lyse-konsernet. 8. september 2009 byttet Lyse Tele AS navn til Altibox AS. Kistere. Kistere (georgisk: ქისტები – "kistegi", russisk: Кистинцы – "kistintsy") er et tsjetsjensk-talende folkeslag i den østlige delen av Georgia. De bor for det meste i Pankisidalen i provinsen Kakheti, og i 2002 omfattet de en befolkning på 7 110 personer. Kisterne er hovedsakelig sunni-muslimer. Historie. Kisterne har sitt opphav fra tsjetsjenske og ingusjiske stammer som fra 1830 til rundt 1870 innvandret til den da ubebodde Pankisidalen samt enkelte andre nærliggende områder i provinsene Kakheti og Tusheti. Bosetterne fra nord kom delvis som følge av økonomisk nød, delvis for å unnslippe blodhevn og delvis som religionsflyktninger fra en bølge av islamisering som skylte fra Dagestan mot Tsjetsjenia. Den første kistiske bosetningen var landsbyen Khorbalo. I 1873 var det 865 kistere i Pankisidalen, i 1901 var det 1 352, og i 1979 rundt 6 000. Språk og kultur. Kisterne snakker fremdeles en tsjetsjensk dialekt, som også er utbredt i Tsjetsjenia, men språket brukes bare i tale, ettersom det ikke gis undervisning i tsjetsjensk på de lokale skolene. Innvandrerne fikk navnet «kistere» på georgisk, og selv om de fremdeles er nært beslektet både kulturelt, språklig og etnisk til de andre nakh-talende folkeslagene som ingusjere og tsjetsjenere, så har deres skikker og tradisjoner også mange likhetstrekk med andre øst-georgiske fjellfolk. Omtrent det samme området i Georgia er også hjemsted for batsere, et beslektet men separat nakh-talende folkeslag av nord-kaukasisk opprinnelse. Religion. Da kisterne begynte sin innvandring til Georgia ble overgang til kristendommen satt som en betingelse for tillatelse til å bosette seg i området. Først i andre halvdel av det 20. århundre skiftet flertallet av kisterne over til islam igjen. Majoriteten av kistere er i dag sunni-muslimer, men det finnes fremdeles mindre områder med kristne kistere i Pankisi, Tusheti og Kakheti. Wollastonmedaljen. Wollastonmedaljen er en vitenskaplig pris innen geologi som tildeles av "the Geological Society of London". Medaljen er oppkalt etter William Hyde Wollaston og ble opprinnelig laget av palladium, et metall som ble oppdaget av Wollaston. Freden i Füssen. Freden i Füssen eller Füssen-traktaten (tysk: "Frieden von Füssen") var en fredsavtale som ble signert i Füssen i Bayern mellom Kurfyrstedømmet Bayern og Habsburgske Østerrike. Avtalen ble signert den 22. april 1745 hvorpå Bayern gav seg i den østerrikske arvefølgekrigen, hvor de hadde vært i en allianse med Frankrike. Bakgrunn. Etter erobringen av Praha av bayerske og franske tropper den 26. november 1741, erklærte kurfyrste Karl Albert av Bayern seg konge av Böhmen. Karl Albert ble valgt til keiser Karl VII av Det tysk-romerske rike den 24. januar 1742 og ble kronet den 12. februar samme år. Samme dag som kroningen i Frankfurt okkuperte østerrikske tropper Bayern mens ungarske husarer plyndret München. Med fransk støtte kjempet Bayern mot Østerrike i tre år, men klarte til slutt ikke å drive østerrikerne ut. Da Karl VII døde i München den 20. januar 1745 signerte Maximilian III Josef av Bayern, som var hans etterfølger som kurfyrste av Bayern, en foreløpig fredsavtale med Østerrike. Men et mektig krigsparti ledet av Ignaz von Törring og støttet av Frankrike ønsket han å holde frem med krigen. Etter et avgjørende nederlag i slaget ved Pfaffenhofen den 15. april, valgte Maximilian Josef å signere en ny avtale. Fredsavtalen. Den formelle fredsavtalen som ble signert i Füssen bestod av sytten punkter, to delpunkter og en hemmelig klausul. Maximilian gjorde slutt både på farens krav på Böhmen og keiserkronen, og anerkjente den pragmatiske sanksjonen. Østerrike gjorde ikke krav på reparasjoner og anerkjente valget av Karl VII som tysk-romersk keiser. Maximilian III lovet å støtte keiserkandidaturet til Frans I, som var ektemannen til Maria Teresia av Østerrike. Han måtte også sørge for å påvirke de stemmeberettigede under valget. Avtalen ble signert av Joseph Fürst zu Fürstenberg for Bayern og Rudolf Graf von Colloredo for Østerrike. Liste over fylkesordførere i Vestfold. Liste over fylkesordførere i Vestfold inkluderer alle fylkesordførere i Vestfold etter innføringen av vervet 1. januar 1964. Vestfold Colt M1902. Colt M1902 er en halvautomatisk pistol utviklet av John Moses Browning og produsert av Colt. Pistolen er bygget på Colt M1900 fra to år tidligere, og er nesten identisk. Forskjellen er at på denne så er den forenklet i mekanismen for å redusere antall deler, i tillegg ble en sleidestopp lagt til. Sikringen som er på M1900 ble også fjernet. Pga problemer med at M1900 kunne fyre av et skudd hvis den ble mistet i bakken, ble tennstempelet kortet ned på M1902. Våpenet ble aldri approbert av militære i noe land. Colt M1903 Pocket Hammer. Colt M1903 Pocket Hammer er en halvautomatisk pistol utviklet av John Moses Browning og produsert av Colt. Pistolen er en kompaktversjon av Colt M1902, og har ingenting designmessig med Colt M1903 Pocket Hammerless eller Browning M1903 å gjøre. Kontinental servering. Kontinental servering er et uttrykk for standard matkultur i den vestlige verden. Temaet har spesiell betydning ved reiser når reisende forventer bevertning i overensstemmelse med kontinental tradisjon. Colt M1900. Colt M1900 er en halvautomatisk pistol utviklet av John Moses Browning og produsert av Colt. Pistolen var en helt ny modell for John Browning, og denne ble senere modell for Colt M1902, Colt M1903 Pocket Hammer, og Colt M1905. Med pistolen ble også den helt nye patronen .38 ACP introdusert. Eino Tukiainen. Eino Tukiainen (født 1. januar 1915 i Viborg, død 2. februar 1975 i Helsingfors) var en finsk turner. Han var med i et OL for Finland, i 1936. Han var da 21 år gammel. Her fikk Finland bronse i lagkonkurransen. Individuelt fikk Tukiainen ingen medaljer, men fikk 27. plass i ringer som beste individuelle resultat. Sammenlagt kom han på 33. plass. Fjellbjørk. Fjellbjørk eller arktisk bjørk tilhører bjørkeslekten. Den ble tidligere regnet som en egen art ("Betula tortuosa"), men blir nå klassifisert som en variant ("Betula pubescens ssp. czerepanovii") eller underart ("Betula pubescens ssp. czerepanovii") av vanlig bjørk (dunbjørk). Vokser i fjellregionen i hele Sør-Norge, i Nord-Norge også i lavlandet. Blad av fjellbjørk - høst HS Vestby jr.. HS Vestby Jr. er resultatet av en sammenslåing av de tre vestbyklubbene Vestby IL, Hølen IK og Son Idrettsforening i oktober 2008. Laget består av juniorspillere fra Vestby, Son og Hølen i alderen 16 til 19 år, samt enkelte spillere fra guttelagene til SIF og VIL. Hovedtrener Glenn Holm er selv fra Son, men har tidligere i sin aktive fotballkariere hatt en A-landskamp, og en U21 landskamp for Norge til tross for at han aldri har spilt i Tippeligaen. Stadionene. Hjemmekampene til HS Vestby jr. spilles på flere forskjellige baner. Det er tre gressbaner, en grusbane og en kunstgressbane som tas i bruk. Om vinteren veksles det mellom Son kunstgress og Risil grusbane, mens om sommeren er hele fem baner klare for bruk. De fem banene er gjevnt fordelt rundt i kommune. Det er to i Son, to i Vestby og en i Hølen. Brandstad i Hølen er kun satt opp som treningsfelt, mens Risil i Vestby og Son Arena i Son benyttes både som treningsfelt og kampbane. Labo i Son og Vestby Stadion er begge gressbaner og brukes kun som kampbaner. For tiden bygges det en ny kunstgressbane ved siden av Risil Grusbane i Vestby, og den ventes å stå ferdig i løpet av høsten 2009. HS Vestby jr. regnes da med å ha mange av sine treninger der når den tid kommer. Kunstgressbanen på Risil har vært under planlegging i flere år, men det var først i vinteren 2008–2009 planleggingen og arbeidet begynte for alvor. Luna 7. Luna 7 eller Lunik 7 var det syvende romfartøyet i det sovjetiske Luna-programmet. Luna 7 var et ubemannet romfartøy, og landet på Månen 7. oktober 1965. Polhemsprisen. Polhemsprisen er en pris som deles ut for teknisk innovasjon på høyt nivå eller for geniale løsninger av et teknisk problem. Nyvinningen skal finnes tilgjengelig på den åpne markedet og være konkurrenskraftig. Den skal også være miljøvennlig over tid. Prisen har fått sitt navn etter Christopher Polhem. I 1876 ble Polhemsfondet startet av Svenska Teknologföreningen, som i 1974 ble fusjonert med Civilingenjörsförbundet. Det ble i 2007 slått sammen med Ingenjörsförbundet til Sveriges Ingenjörer. Fondet tilhører Sveriges Ingenjörer og avkastningen går til utdelingen av Polhemsprisen. Nomineringene foretas av Sveriges næringsliv, tekniske høyskoler og universitet samt av priskomiteen. Prisen, en gullmedalje og en pengesum (SEK 250 000), deles ut annethvert år. Skarpsno stasjon. Skarpsno stasjon er en tidligere jernbanestasjon på Skøyen–Filipstadlinjen. Den lå på Skarpsno i Bydel Frogner i Oslo, mellom Skarpsnoparken og Frognerstranda/E18. Stasjonen åpnet i 1882. Lokaltogene sluttet å stoppe her i 1973, og i 1993 ble stasjonsbygningen revet. Stasjonsbygningen var nybarokk, oppført i 1917 etter tegninger av arkitekt Eivind Gleditsch. Björkénska prisen. Björkénska prisen deles ut av Uppsala universitet "uten å ta hensyn til yrke eller stilling i samfunnet som en belønning for framstående forskning som hviler på vitenskapelig grunn". Prisen kommer fra en donasjon av legen John Björkén som døde i 1893 og utgjør i dag den fremste vitenskaplige utmerkelsen ved Uppsala universitet. Priset deles ut årlig på Björkéns dødsdag den 16. desember, og ble første gang delt ut i. Bigsbymedaljen. Bigsbymedaljen, "Bigsby Medal", er en medalje som er delt ut siden 1877 av Geological Society of London. Prisen ble innstiftet av den britiske geologen John Jeremiah Bigsby (1792–1881). Den deles ut for framstående innsats vedrørende den amerikanske kontinentets geologi og mottageren må være under 45 år. Medaljen, som avbilder en fossil pigghud, ble fra begynnelsen delt ut annen hvert år, men fra 2005 har blitt delt ut årlig. I 1965 ble den delt ut til to personer. Ericrocidini. Ericrocidini er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. De er en gruppe av gjøkbier, som legger sine egg i andre biers reir. Det er kjent 39 arter fordelt på ni slekter fra Sør-Amerika og det sørligste Nord-Amerika. Levevis. Ericrocidini er kleptoparasitter (gjøkbier) som legger sine egg i andre biers reir, larvene lever så på pollen og nektar som vertsbien hadde samlet til sine larver. Artene i slekten "Ericrocis" snylter på solitære bier i slekten "Centris" (Centridini). NeverShoutNever! Nevershoutnever! er artistnavnet til 20 år gamle(2011) Christofer Drew Ingle. Tidligere har Never shout never vært oppført som artistnavn på forskjellige nettsteder, men dette ble endret 17. November 2008. Det har ikke vært offentliggjort noen begrunnelse for endringen. Han publiserte først musikken sin på nettstedet myspace, september 2007, og ga ut sin første EP "The Yippee!", 29. Juli, 2008. Dagen etter deltok han på TRL, hvor han fremførte sangen "Bigcitydreams". Den første singelen fra hans neste EP ble sluppet på iTunes 3. Mars 2009, og hans første EP ble sluppet i juni 2009. Christophers første ordentlige album ble sluppet februar 2010, og hans neste album, Harmony slippes løs 28 August 2010. Privatliv. Christofer Ingle følger en streng vegetardiett,han har vært vegetarianer i noen år og bestemte seg for og bli veganer, han var det i noen måneder før han ble veldig syk. Så han måtte bli vegetarianer igjen for og få i seg nok næring, det er usikert på hva han er nå(2011) Han droppet ut av high school(Joplin Senior High) for å holde på med musikken. Han har også en del tatoveringer; To ankere på hver hånd med initialene til begge foreldrene hans, N.K og E.I. En G-nøkkel, på høyre lår, og en F-nøkkel på venstre, og øverst på brystkassen hans står det "Love is my weapon" På halsen har han en 'The red tailed hawk' han sa at det er hans 'animal spiritural guide' På hans venstre fot har han et freds symbol og på den høyrefoten har han et hjerte. Believe (Dima Bilan-sang). «Believe» er navnet på det russiske vinnerbidraget fra Eurovision Song Contest 2008, sunget av Dima Bilan. Sangen er komponert og produsert av Jim Beanz og Bilan selv. Sangen ble fremført av Bilan i den første semifinalen den 20. mai 2008, og ble stemt videre til finalen. I finalen ble sangen fremført nest sist av totalt 25 sanger. Under avstemningen vant Russland med totalt 272 stemmer, og ble dermed den fjerde av de tidligere sovjetstatene til å vinne konkurransen. På scenen hadde Bilan også med seg tidligere olympisk mester og verdensmester i kunstløp, Jevgenij Pljusjtsjenko og den ungarske komponisten og fiolinisten Edvin Marton, som spilte på sin Stradivarius. Dima Bilan deltok også for Russland i Eurovision Song Contest 2006, da med sangen «Never Let You Go» som endte på andreplass. Lars Eirik Asbjørnsen. Lars Eirik Asbjørnsen er forlegger for firmaet Asbjørnsens Forlag. Hann har jobbet lenge i forlagsbransjen og var blant annet med å etablere Fritt forlag. Han har tidligere drevet med markedsføring, og har også vært engasjert i Pantagruel og Piratforlaget. Herschelteleskopet. Herschelteleskopet (engelsk: Herschel Space Observatory) er et romteleskop som skal gjøre observasjoner i det infrarøde spekteret fra det andre Lagrange-punktet mellom jorden og solen. Teleskopet er utviklet av ESA, og ble skutt opp 14. mai 2009 sammen med Planckteleskopet på en Ariane V-rakett fra Kourou i Fransk Guyana. Teleskopet har et hovedspeil på 3,5 meter og en masse på 3400 kg, og har fått navn etter den tyskfødte britiske astronomen William Herschel. Hensikten med prosjektet er blant andre å studere formasjonen av galakser og utviklingen av stjerner, samt undersøke den kjemiske sammensetningen av atmosfæren og overflaten på kometer, planeter og satellitter i verdensrommet. HiBIKK. HiBIKK er en norsk motorsykkelklubb. Klubben ble stiftet i 2005 og har som mål å gi de 600 ansatte ved Høgskolen i Bergen et fritidstilbud. Derfor er klubben bare for ansatte, men kan være åpen for andre også. Qingyang (Chengdu). Qingyang (kinesisk: 青羊区; pinyin: "Qīngyáng Qū") er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Qingyang har et areal på 68 km² og teller 470 000 innbyggere (2003). Chang'an (Xi'an). Chang'an (kinesisk: 长安区, pinyin: "Cháng'ān Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi. Det har et areal på 1583 / 1578 km² og teller ca. 910 000 innbyggere (2003). Qixia (Nanjing). a>" (flyveløve) ved Xiao Huis gravmæle, sett mot Ganjiaxiang, et industriområde i Qixia Qixia (kinesisk: 栖霞区; pinyin: "Qīxiá Qū") er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing. Arealet er på 302 km² og det teller ca. 370 000 innbyggere (2004). Luogang. Luogang (kinesisk: 萝岗区; pinyin: "Luógāng Qū") er et bydistrikt i Guangzhou i provinsen Guangdong. Det har et areal på 389,06 km² og om lag 141 200 innbyggere (2005). Stortingets kommunal- og miljøvernkomité. Stortingets kommunal- og miljøvernkomité var en fagkomité på Stortinget fra 1972 til 1993. Siste komitéleder var Haakon Blankenborg (Ap). Dongxihu. Dongxihu (kinesisk: 东西湖区; pinyin: "Dōngxihú Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 495,3 / 439 km² og teller 306 000 innbyggere (2004). Wenjiang. Wenjiang (kinesisk: 温江区; pinyin: "Wēnjiāng Qū") er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Wenjiang har et areal på 277,04 km² og teller ca. 310 000 innbyggere (2003). Zhongshan (Dalian). Zhongshan (kinesisk: 中山区, pinyin: "Zhōngshān Qū") er et bydistrikt i provinsen Liaoning. Det ligger under den subprovinsielle by Dalian. Zhongshan har et areal på 43 km² og teller ca. 360 000 innbyggere (2003). Administrative enheter. Det er åtte subdistrikter i Zhongshan. Qinhuai. Qinhuai (kinesisk: 秦淮区, pinyin: "Qínhuái Qū") er et bydistrikt i storbyen Nanjing i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 23 km² og teller ca. 240 000 innbyggere (2004). Batsisk. Batsisk (også kalt Batsbi og Tsova-Tush) et et språk som brukes blant folkegruppen batsere i Kaukasus, som kaller språket "batsba motjiti". Det er et av nakh-språkfamilien av de nordøst-kaukasiske språkene. Det hadde 3 420 brukere i 2000. Språket eksisterer bare som talespråk, ettersom bats-folket bruker georgisk som sitt skriftspråk. Det er ikke innbyrdes forståelig med tsjetsjensk og ingusjisk, som er de to andre språkene i nakh-familien. De fleste brukerne av batsisk bor i landsbyen Zemo-Alvani i Kakheti-provinsen i Georgia, men det finnes også familier som bruker batsisk i Tbilisi og andre større byer i Georgia. Dadong. Dadong (kinesisk: 大东区; pinyin: "Dàdōng Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning. Det har et areal på 51 km² og teller 640 000 innbyggere (2004). Tiexi (Shenyang). Tiexi (kinesisk: 铁西区; pinyin: "Tiěxī Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning. Det har et areal på 39,36 km² og teller 810 000 innbyggere (2004). Shahekou. Shahekou (kinesisk: 沙河口区, pinyin: "Shākékǒu Qū") er et bydistrikt i provinsen Liaoning. Det ligger under den subprovinsielle by Dalian. Shahekou har et areal på 49,83 km² og teller ca. 610 000 innbyggere (2003). Greve av Nantes. Minnetavle på fasaden av rådhuset i Plourivo for slaget ved Trieux mellom Alain II av Bretagne (Alain Barbetorte) og Incon (= Håkon), «greve» av Nantes. Greve av Nantes var en adelstittel i middelalderen for det opprinnelige frankiske herskerne av franske byen Nantes og det tradisjonelle området rundt under karolingerne. Deres landområde i det vestlige Frankrike ved elven Loire og rundt 50 km fra Atlanterhavskysten fungerte som et grenseområde mot bretonerne i særlig Vannes. På midten av 800-tallet ble landet til sist erobret av bretonerne og tittelen ble en subsidiær eller tilleggstittel for de bretonske herskerne. Norrøne herskere. Vikinger som ikke var knyttet opp til franske adelstitler Bretonske grever (Huset Cornouaille). Cornouaille er en fransk avledning fra Cornwall, men referer her til en historisk region i Bretagne Phad. Phad (γ UMa / γ Ursae Majoris / Gamma Ursae Majoris) er en stjerne i stjernebildet Store bjørn. Den er også kjent under navnene Phecda og Phekda. Navnene kommer fra det arabiske ordet فخذ "fakhdh" [faxð], (den store bjørns) «lår». Phad er en av stjernene i Karlsvognen. Joe Spence. Joseph Waters «Joe» Spence (født 15. desember 1898 i Throckley i Northumberland, død 31. desember 1966) var en engelsk fotballspiller, mest kjent fra sin tid som storscorer for Manchester United fra 1919 til 1933. Han spilte totalt 510 kamper og scoret 168 mål for Manchester-klubben. Spence var en av Manchester Uniteds store stjerner i mellomkrigstiden, og han var så målfarlig at supporterene til United skrek «Give it to Joe!» («Spill ballen til Joe!») når laget gikk i angrep. Hans status i den røde delen av Manchester var høy, og han ble kalt «Mr. Soccer» («Hr. Fotball»). Dessverre for Spence var Manchester United inne i klubbens vanskeligste periode under hans storhetstid, men han var en viktig brikke da klubben strevde med å etablere seg i 1. divisjon. Han forlot Manchester United til fordel for Bradford City i 1933, hvor han spilte 75 kamper på to sesonger og scoret 27 mål. I 1935 skrev han under for Chesterfield. Da annen verdenskrig sluttet i 1945, ble han hentet tilbake til Manchester United av deres nye trener, Matt Busby, for å bli en del av hans trener-team og jobbe som talentspeider. Til tross for sin målteft fikk han kun to landskamper for. Exomalopsini. Exomalopsini er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. Disse små biene finnes bare i Amerika. Utseende. Ganske små (gjerne rundt 5 mm), svarte bier, hunnene ganske bredbygde, hannene slankere. Bakkroppen har minst den bakerste halvdelen av hver ryggplate gråpudret, virker derfor tverrstripete i lysgrått og svart. Beina er kledt med lange, lyse hår. Hos hunnene er bakleggene svært oppsvulmede, klubbeformede, med store pollenkurver. Levevis. De lever mest i tørre områder. Exomalopsini blir snyltet på av flere grupper av gjøkbier. Exomalopsini er sosiale bier, det er vanlig at flere hunner deler på et reir i bakken der larvene vokser opp, foret med pollen og nektar. Samme reir kan også brukes til flere generasjoner av larver. De har likevel ikke avanserte, permanente samfunn som det finnes hos typiske sosiale bier. Med sine svære pollenkurver kan hunnene samle relativt store mengder pollen. Sideroxylon mirmulano. "Sideroxylon mirmulano" er et treslag som er utbredt på Kanariøyene, Madeira og Kapp Verde. Det vokser helst i xerofyttisk vegetasjon i lavlandet, men på Madeira finnes den også i laurbærskog. Arten blir i litteraturen som regel kalt "Sideroxylon marmulano", men det er nå vist at navnet er blitt stavet feil. Unibank. Unibank var en dansk bank, som ble stiftet i 1990 ved fusion mellom Andelsbanken, SDS og Privatbanken. Banken var på det tidspunkt Danmarks nest største. Unibanks moderselskap, Unidanmark, fusjonerte i mars 1999 med Tryg-Baltica, som var Danmarks største forsikringsselskap og det nest største i Norge. Året etter, i mars 2000, fusjonerte Unidanmark med MeritaNordbanken, som noen år tidligere var dannet ved fusjon av finske Merita Bank og svenske Nordbanken. Det fusjonerte selskapet ble derved et fellesnordisk finanskonsern, som fikk navnet Nordic Baltic Holding, men som i oktober 2000 skiftet navn til det nåværende Nordea. Enoch West. Enoch James «Knocker» West (født 31. mars 1886 i Hucknall Torkard i Nottinghamshire, død september 1965) var en engelsk fotballspiller, mest kjent for sin tid som angrepsspiller for Manchester United i årene fra 1910 til 1915. Han ble i 1915 utestengt fra fotballen på livstid da han ble funnet skyldig i kampfiksing, men fikk dommen omgjort og ble frikjent i 1945. West startet karrieren hos Sheffield United. Ettersom han ikke var noen suksess der, ble han i 1905 solgt til Nottingham Forest for 5 pund. Her begynte han å vise lovende takter, og Manchester United kjøpte ham opp i 1910. Enoch West var med på å vinne ligamesterskapet i sesongen 1910–11 og var klubbens toppscorer tre år på rad, i sesongene 1910-11, 1911-12 og 1912-13. West spilte totalt 181 kamper og scoret 80 mål for Manchester United. Han ble i 1915, sammen med tre andre spillere fra Manchester United og fire spillere fra Liverpool, dømt for kampfiksing, og ble utestengt fra all fotball for livstid. West protesterte, og forlangte å få dommen omgjort. I 1945 vant han ankesaken, og hans suspensjon på 30 år er fremdeles den lengste suspensjonsperioden i ligaens historie. Ettersom han da var blitt 61 år gammel, var han ikke involvert i fotball etter 1915. "«Free The Manchester United One»", en bok skrevet av Graham Sharpe, omhandlet Enoch Wests forsøk på å renvaske seg, selv flere år etter hans utestengelse. Stephen Gray. Stephen Gray (født i desember 1666 i Canterbury i England, død 7. februar 1736, var en engelsk amatørastronom og var den første til systematisk å eksperimentere med elektrisk ledningsevne i stedet for undersøkelser av statiske elektriske fenomen. Tidlig liv. Gray ble født i Canterbury, og ble lært opp av sin far og eldre bror i farging av klær, men hans interesse var innenfor vitenskap og spesielt astronomi, og han lykkes med å utdanne seg selv innen disse emnene, først og fremst gjennom rike venner som lot ham benytte deres bibliotek og instrumenter. Han laget sine egne linser og konstruerte sitt eget teleskop, som han gjorde noen mindre oppdagelser med, ikke minst når det gjaldt solflekker, og skaffet seg et rykte for å gjøre nøyaktige observasjoner. Noen av hans rapporter ble publisert av Royal Society gjennom en venn, Henry Hunt. Seinere i livet arbeidet han på observatoriet i Cambridge, men på grunn av andre som hadde misskjøtt observatoriet ble Gray tvungen å flytte tilbake til Canterbury for å fortsette jobbe innen klefargingsbransjen. Han flyttet allikevel snart til London og var assistent til John Desaguilers, som var selger for Royal Society. Seinere i livet ble Gray rammet av fattigdom og fikk gjennom innsats av John Flamsteed og Hans Sloane en plass på London Charterhouse (et hus for fattige gentlemen som hadde tjent sitt land). Det var under denne perioden Gray gjorde sine oppdagelser innenfor elektrisitetsledning. Oppdagelser. I begynnelsen eksperimenterte Gray bare med statisk elektrisitet og benyttet en glasstube som friksjonsgenerator. I enden av denne glasstuben hadde han en kork for å holde fukt ute. Han merket allikevel at korken tiltrakk seg små papirbiter, samt at også en pinne som ble satt i korken tiltrakk små saker. Han fulgte opp dette med lengre og lengre pinner og tilslutt også med tråder. Dette ble seinere fulgt opp med eksperiment når Gray var på besøk hos sine venner, med trådlengder opp til 800 fot, da viktigheten av å isolere tråden ble oppdagets. Gray viste ikke om at metall leder elektrisitet best, men benyttet i stedet hampetråd som leder og silke som isolator. I 1731 fikk Stephen Gray den første og i 1732 den andre Copleymedaljen. Isepeolini. Isepeolini er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. Disse biene er gjøkbier som legger sine egg i reirene til andre solitære bier. Levevis. Isepeolini er, såvidt man vet, alle gjøkbier (kleptoparasitter), det vil si at de legger sine egg i reirene til andre bier, og larvene lever av pollen og nektar samlet til vertens larver. Kjente verter er i slektene "Canephorula" (Eucerini) og "Colletes" (Colletinae). Utbredelse. Isepeolini har en ganske begrenset utbredelse i det sørlige Sør-Amerika. Alle de 21 kjente artene er funnet i Argentina. Aleatorisk musikk. Aleatorisk musikk er en musikkform som har som hensikt og mål at musikkens forløp skal være uforutsigbar/tilfeldig både for tilhøreren, utøveren og komponisten. Navnet kommer av det latinske ordet "Alea", som betyr terning. Terningen kan være et bilde på denne komposisjonsteknikken. I sitt verk "Music of Changes" fra 1951, bruker John Cage terningkast for å bestemme tonehøyde, varighet og klang i stykket. Det er tilfeldig hvordan det blir, men det er fortsatt bare ett visst antall muligheter. MF «Kolbjørn III». Kolbjørn III på vei mot Kolbjørnsvik MF «Kolbjørn III» er en passasjerferge som trafikkerer rute mellom Kolbjørnsvik på Hisøy og Tyholmen i Arendal sentrum. Ruten går tvers over Arendals havnebasseng, og forbinder byen med en av sine forsteder. Fergen anløper også Nordodden og på enkelte avganger også Gullsmedenga på Hisøy. Rederiet Actieselskabet Kolbjørn har siden 1893 drevet fergene Kolbjørn (1893–1915), Kolbjørn II (1915–1979) og Kolbjørn III (1980-) i ruten Kolbjørnsvik – Arendal – Norodden – Kolbjørnsvik. Med avgang hvert 20. minutt alle dager unntatt søndager sørger Kolbjørn for at befolkningen i Kolbjørnsvik har en enkel og trygg vei til Arendal by. «Kolbjørn III» ble bestilt fra Lindstøls Skips- og båtbyggeri 13. desember 1979 etter at Skipskontrollen nektet å godkjenne «Kolbjørn II» for passasjertrafikk. «Kolbjørn II» ble seilt til båtbyggeriet, slik at alle mål var tilgjengelige for å lage «Kolbjørn III» som en kopi av den gamle. 24. mai 1980 ble «Kolbjørn III» hentet i Risør av kapteinene Jacob Tellefsen, Georg Gjeruldsen og Leif Kristiansen. Gjester ble tatt med fra Eydehavn. Dåpen ble foretatt av Anne Marie Hedberg ved fergeleiet i Kolbjørnsvik. Oppmøtet var stort, og det ble arrangert visningstur for alle interesserte. Hisøy Historielag sto for mottakelsen da Aktieselskapet Kolbjørn var insolvent. Aksjekapitalen var borte og gjelden var på 30 000 kroner. Hisøy kommune og Den norske Creditbank muliggjorde byggingen til en kostnad av 850 000 kroner. Propagandhi. Propagandhi er et kanadisk punkband dannet i Portage la Prairie, Manitoba, i 1986 av Chris Hannah og Jord Samolesky. Bandet holder foreløpig til i Winnipeg, Manitoba. Deres tidligste sanger var mye basert på punk rock og skate punk, mens deres nyere materiale har gått mer og mer mot et heavy metal-basert lydbilde. Medlemmene i bandet er aktivister. Tidligere år. Propagandhi ble startet i 1986 av Chris Hannah og Jord Samolesky. De lette etter en bassist og hengte opp en lapp i en lokal platebutikk som sa «Progressive thrash band looking for bass player». Den første bassisten de fant, var Scott Hopper, som spilte i bandet til rundt 1990, da Mike Braumeister tok over. Han flyttet til Vancouver ikke lenge etter, og da ble John K. Samson bandets tredje bassist. I 1992 spilte Propagandhi en konsert med NOFX, og Fat Mike ble imponert av dem og bestemte for å signere dem til plateselskapet hans Fat Wreck Chords. Året etter, i 1993, spilte de inn og gav ut deres første album "How To Clean Everything". De neste tre årene brukte de på å turnere. I 1996 gav de ut deres andre album, "Less Talk, More Rock". Tittelen på albumet var ironisk, siden Propagandhi var kjent for lange politiske taler mellom sangene på konserter. Etter at albumet ble sluppet, forlot John K. Samson bandet og startet The Weakerthans. Etter at Samson forlot bandet, startet Chris Hannah og Jord Samolesky sitt eget plateselskap, "G7 Welcoming Committee" i 1997. Plateselskapet ble startet takket være et lån på 50 000 dollar fra Fat Mike. Todd Kowalski ble med i bandet etter at John forlot, som den nye bassisten. I 1998 gav bandet ut et album med gamle demoer, alternative versjoner av sanger, coverlåter og konsertopptak, kalt "Where Quantity Is Job #1". Senere år. "Today's Empires, Tomorrow's Ashes" ble gitt ut i 2001, og var det første albumet med Todd Kowalski på bass. Albumet var tydelig inspirert av Todd's aggressive basslinjer og sangskriving. I 2005 kom deres neste album "Potemkin City Limits". Som en spøk latet bandet som Chris Hannah hadde forlatt bandet, og var blitt erstattet av «Glen Lambert». Uten å innrømme spøken, fortalte de i 2006 at «Glem Lambert» var blitt sparket ut av bandet, og at han ble erstattet av Chris Hannah igjen. Samtidig offentliggjorde de at bandet var blitt utvidet til fire personer. David «The Beaver» Guillas begynte som gitarist. I 2007 gav bandet ut en konsert DVD med navn "Live from Occupied Territory", som var et konsertopptak spilt inn i Winnipeg i 2003. I 2008 turnerte Propagandhi noe, og de spilte nye sanger som i 2009 var med på det nye albumet "Supporting Caste", som var det første albumet med David Guillas. Albumet var mye inspirert av heavy metal. I et nytt intervju sa Chris Hannah at et nytt album kunne komme så raskt som i 2011. Album. 1993 – "How To Clean Everything" 1996 – "Less Talk, More Rock" 1998 – "Where Quantity Is Job #1" 2001 – "Today's Empires, Tomorrow's Ashes" 2005 – "Potemkin City Limits" EP-er. 1993 – "How To Clean a Couple o' Things" 1994 – "Where Quality Is Job #1" Live. 2007 – "Live from Occupied Territory" DVD Ganjingzi. Ganjingzi (kinesisk: 甘井子区; pinyin: "Gānjǐngzi Qū") er et bydistrikt i provinsen Liaoning. Det ligger under den subprovinsielle by Dalian. Ganjingzi har et areal på 491,56 km² og teller ca. 580 000 innbyggere (2003). Samferdsel. Ganjiangzi har det nordøstlige Kinas travleste lufthavn, Dalian Zhoushuizi internasjonale lufthavn. Jinzhou (Dalian). Jinzhou (kinesisk: 金州区; pinyin: "Jīnzhōu Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Liaoning. Det ligger under den subprovinsielle by Dalian. Jinzhou har et areal på 1 390 / 1 352,54 km² og teller ca. 670 000 innbyggere (2003). Administrative enheter. Distriktet har syv subdistrikter, ti storkommuner og én nasjonalitetskommune. Subdistrikter: Guangming (光明街道), Xianjin (先进街道), Youyi (友谊街道), Yongzheng (拥政街道), Zhanqian (站前街道), Xiangying (向应街道), Zhongchang (中长街道) Storkommuner: Dalijia (大李家镇), Daweijia (大魏家镇), Desheng (得胜镇), Dengshahe (登沙河镇), Ershilibao (二十里堡镇), Huajiatun (华家屯镇), Liangjiadian (亮甲店镇), Sanshilibao (三十里堡镇), Shihe (石河镇), Xingshutun (杏树屯镇) Samferdsel. Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Jiangbei (Ningbo). Jiangbei (kinesisk: 江北区; pinyin: "Jiāngběi Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang. Den har et areal på 221,28 km² og teller ca. 490.900 innbyggere (2004). Administrative enheter. Distriktet består av syv subdistrikter og en storkommune. Subdistrikter: Zhongma, Baisha, Kongpu, Wenjiao, Yongjiang, Zhuangqiao og Hongtang. Huanggu. Huanggu (kinesisk: 皇姑区; pinyin: "Huánggū Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning. Det har et areal på 36,5 km² og teller 750 000 innbyggere (2004). Arkeologi. Xinlekulturen ble oppdaget ved arkeologiske utgravninger her, i subdistriktet Xinle, i 1973. Shenbei. Shenbei nye distrikt (kinesisk: 沈北新区; pinyin: "Shěnběi Xīn Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 852 km² og teller 280 000 innbyggere (2004). Hongshan (Wuhan). Hongshan (forenklet kinesisk: 洪山区, tradisjonell kinesisk: 洪山區; pinyin: "Hóngshān Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 509 km² og teller 720 188 innbyggere (2004). Lianhu. Lianhu (kinesisk: 莲湖区; pinyin: "Liánhú Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi. Det er oppkalt etter Lianhu-parken (Lianhu gongyuan 莲湖公园 «Lotussjø-parken»). Lianhu har et areal på 38 km² og teller ca. 580 000 innbyggere. Distriktet er hovedsete for Xi'ans byregjering. Jinniu. Jinniu (kinesisk: 金牛区, pinyin: "Jīnniú Qū") er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Jinniu har et areal på 108 km² og teller ca. 640 000 innbyggere (2003). Xindu. Xindu (kinesisk: 新都区; pinyin: "Xīndū") er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Xindu har et areal på 481 km² og teller ca. 600 000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Shuangyang. Shuangyang (双阳区; pinyin: "Shuāngyáng Qū") er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden. Bydistriktet har et areal på 1 663 km² og teller 374 162 innbyggere. Nansha. Nansha (kinesisk: 南沙区; pinyin: "Nánshā Qū") er et bydistrikt i Guangzhou i provinsen Guangdong. Det har et areal på 544,12 km² og 141 400 innbyggere (2005). Humenbroen har sitt vestre broholde i distriktet Nansha. Leiopodus. Leiopodus er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. Denne slekten synes ikke ha noen nære slektninger og blir regnet som en stamme (tribus) for seg. Disse biene er gjøkbier som snylter på ulike solitære bier. De lever i Sør-Amerika. Levevis. "Leiopodus"-artene er gjøkbier eller kleptoparasitter, som legger sine egg i reirene til andre solitære bier, blant andre fra slektene "Melitoma" og "Diadasina." Gjøkbienes larver lever av pollen og nektar som vertsbiene hadde samlet for sitt eget avkom. Yuhang. Jadering funnet under utgravninger i Yuhang Yuhang (kinesisk: 余杭区; pinyin: "Yúháng Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Yuhang har et areal på 1.223,56 km² og teller 832.000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Historie. Liangzhukulturen fra steinalderen ble oppdaget her; kulturen har navn fra funnstedet Liangzhu i fylket Yuhang, som ble utgravd første gang av Shi Xingeng i 1936. Jianye. Jianye (forenklet kinesisk: 建邺区, tradisjonell kinesisk: 建鄴區; pinyin: "Jiànyè Qū") er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing. Arealet er på 80,83 km² og det teller ca. 201 700 innbyggere (2007). Xiaguan. Xiaguan (forenklet kinesisk: 下关区, tradisjonell kinesisk: 下關區; pinyin: "Xiàguān Qū") er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing. Arealet er på 29,08 km² og det teller ca. 290 000 innbyggere (2004). Jiangdong. Jiangdong (kinesisk: 江东区; pinyin: "Jiāngdōng Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang. Den har et areal på 37,66 km² og teller 252 100 innbyggere (2005). Dongling. Dongling (kinesisk: 东陵区, pinyin: "Dōnglíng Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning. Det har et areal på 896,41 km² og teller 410 000 innbyggere (2004). Navnet. Navnet Dongling viser til «det østlige gravmæle», også kalt Fulinggravene. Dette er to gravanlegg fra Qingdynastiets tid, for dynastiets første keiser, Nurhaci, og for hans keiserinne, Xiaocigao. De er del av UNESCOs verdensarv. Luftfart. Shenyang Taoxian internasjonale lufthavn ligger i Taoxian storkommune. Hannan. Hannan (forenklet kinesisk: 汉南区, tradisjonell kinesisk: 漢南區; pinyin: "Hànnán Qū")) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 287 km² og teller 104 400 innbyggere (2004). Baqiao. Baqiao (kinesisk: 灞桥区; pinyin: "Bàqiáo Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi. Det har et areal på 322 km² og teller ca. 440 000 innbyggere. Navnet ("Ba-broen") er fra elven Ba He 灞河. Wuhou. Wuhou (kinesisk: 武侯区, pinyin: "Wǔhóu Qū") er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Wuhou har et areal på 76,56 km² og teller ca. 620 000 innbyggere (2003). Nanguan. Nanguan (南关区; pinyin: "Nánguān Qū") er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt den subprovinsielle byen Changchun, provinshovedstaden. Bydistriktet har et areal på 497 km² og teller 610 000 innbyggere (2004). Xigang. Xigang (kinesisk: 西岗区, pinyin: "Xīgǎng Qū") er et bydistrikt i provinsen Liaoning. Det ligger under den subprovinsielle byen Dalian. Xigang har et areal på 26,18 km² og teller ca. 320 000 innbyggere (2003). Nedre og øvre planeter. Planetene i solsystemet kan deles inn i nedre og øvre planeter ut fra hvor langt de er fra solen i forhold til det jorden er. Gullbuddhaen. Gullbuddhaen ("Golden Buddha") er en bok gitt ut i 2004 av Clive Cussler og Craig Dirgo. Handlingsreferat. Den handler om Juan Cabrillo og hans spesialtrenede ekspertmannskaper på det høyteknologiske skipet Oregon. Oregons oppdrag er å fjerne de kinesiske styrkene fra Tibet og få landets åndelige leder Dalai Lama tilbake. For å klare det må de stjele en 180 cm høy antikk gullstatue fra en milliardær i Macao og transportere den til Tibet uoppdaget. Samtidig må de spille på lag med den russiske presidenten. Alt på én uke. Påfuglbusk. Påfuglbusk er en stor busk, eller lite løvtre i trollhasselfamilien. Den vokser vilt ved sørkysten av Det kaspiske hav i Nord-Iran og Aserbajdsjan. På grunn av den eiendommelige barken, og de sterke høstfargene blir busken i mange land plantet i parker og hager. Akkurat som mange andre arter i trollhasselfamilien blomster den på bar kvist på slutten av vinteren. Den er en del av den eiendommelige hyrkanske floraen i dette området. Andre treslag som er endemiske for området, er blant annet kastanjebladeik ("Quercus castaneifolia"), og "Albizia julibrissin" i mimosefamilien. I tertiær var "Parrotia" vanlig i Europa helt nord til Svalbard, men den forsvant da klimaet ble kaldere. I noen av mellomistidene har påfuglbusken, i likhet med "Zelkova" og "Pterocarya", igjen dukket opp i Europa. Påfuglbusk er den eneste nålevende arten i slekten "Parrotia". Den nærmeste slektningen er "Parrotiopsis jaquemontiana" i østlige Afghanistan, Pakistan og Kashmir. Det vitenskapelige navnet "Parrotia" er en hyllest til den baltisk-tyske oppdagelsesreisende Friedrich Parrot, og har ingen sammenheng med papegøyer. Jack Rowley. John Frederick «Jack» Rowley (født 7. oktober 1920 i Wolverhampton, død 28. juni 1998) var en engelsk fotballspiller, mest kjent for sin tid som angrepsspiller for Manchester United i tiden 1937 til 1954. Rowley startet sin karriere i 1935 hos Wolverhampton Wanderers, men fikk aldri plass på laget. I 1937 flyttet han til Bournemouth & Boscombe, der han scoret ti mål på sine elleve første kamper. Dette fikk Manchester United til å sperre øynene opp for talentet, og høsten 1937 ble han kjøpt av Manchester-klubben for 3 000 pund. Han var fremdeles bare 17 år gammel men allerede i sin andre kamp for klubben, mot Swansea Town, scoret han fire mål. Han ble opprinnelig kjøpt opp som ving, men Matt Busby brukte han som midtspiss. Dette gjorde at Rowley ble klubbens toppscorer i hele fem sesonger, og var en meget viktig spiller på Busbys første store lag. I 1948 vant Manchester United FA-cupen og i 1951-52 vant klubben ligaen. I 1954 forlot han Manchester United for å bli spillende trener for Plymouth Argyle, hvor han ble til 1957, da han ble ansatt som trener for Oldham Athletic. Han var trener for AFC Ajax i Nederland i 1963-64-sesongen, før han tok trenerjobben i Wrexham. Senere var han trener for Bradford og etter nok en periode som Oldham-trener ga han seg med fotball i 1969. Den Nye Kadampa-tradisjonen. Den Nye Kadampa-tradisjonen ~ Internasjonal Kadampa Buddhistunion (NKT-IKBU) ble stiftet i 1991 av Geshe Kelsang Gyatso. Den er en Mahayana-buddhisttradisjon og er avledet fra de buddhistiske meditasjonslærerne og filosofene Atisha og Je Tsongkhapa. NKT-IKBU er et forbund av studie- og meditasjonssentre, og i 2008 var det over 1100 meditasjonssentre og grupper verden rundt. I Skandinavia holder NKT-sentre kurs i både Oslo, Göteborg, Stockholm og København. Vitenskapsåret 1731. Vitenskapsåret 1731 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1731. Fødsler. Henry Cavendish (* 22. mai) (1731-1810) Spansk einer. Spansk einer (latin: "Juniperus thurifera") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i fjellstrøk ved det vestlige Middelhavet, nærmere bestemt i Marokko, nordlige Algerie, østlige og nordlige Spania, sørlige Frankrike, og Korsika. Arten har vekst i høyder fra 300 moh. til 2 400 moh., men opp til 3 300 moh. i Atlasfjellene. I de lavere deler av Atlasfjellene opptrer den gjerne sammen med "Quercus ilex". I mellomliggende fjellstrøk i Afrika ofte med atlasseder "(Cedrus atlantica)". Tidligere opererte man med to varianter, men dette er stort sett forlatt. Delingen ble gjort mellom "Juniperus thurifera var. thurifera" (Europa, frøbær 8–12 mm med 2–4 frø), og "Juniperus thurifera var. africana" (Afrika, frøbær 7–8 mm med 1–2 frø).I Afrika er arten ansett som truet, på grunn av overbeiting fra geiter. Treet blir 4–20 m høyt, med pyramideformet krone i ung alder, men siden rundt eller irregulært formet løvverk. Diameter inntil 2 m. Grenene er utstrakte eller hengende ytterst, unge skudd er sterkt aromatiske og smarsrike. Nålene på unge skudd sitter i grupper av 3 og er inntil 8–10 mm lange, voksne nåler er grønne eller klargrønne, skjellaktig tette og 1–3 mm. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Frøkonglene modner til blå-svarte bær med et hvitt vokslag, inntil 7–12 mm store, runde eller ovale, litt mindre enn hos "Juniperus excelsa" ssp. "polycarpos". Hannkonglene er inntil 3–4 mm store, de sprer pollenet tidlig om våren. Peter av Blois. Peter av Blois (fransk "Pierre de Blois", latin "Petrus Blesensis") (ca 1135 – ca 1203) var en fransk poet og diplomat som skrev på latin. Han studerte lov i Bologna og teologi i Paris. Det var sannsynligvis i løpet av hans studentdager at han skrev et antall latinske sekvenser, en form for liturgisk hymner i stil med Goliard-gruppen, noen av disse er bevart i samlingen "Carmina Burana". Peter av Blois dro sammen med Stephen du Perche og Walter fra Palermo (italiensk "Gualtiero Offamigli") til Sicilia i 1166 og der ble de lærere for kong Vilhelm II av Sicilia året etter. Han var en av få franskmenn som overlevde opptøyene under Stefan du Perches år som kansler på Sicilia. En gang rundt 1173 dro han til England hvor han tjente under Henrik II av England og de påfølgende erkebiskopene av Canterbury som sekretær i latin. Han tjente senere som latinsekretær for Eleanora av Aquitaine, enke til Henrik II. Mange av hans brev har blitt bevart. Han har ukorrekt blitt assosiert med Pseudo-Ingulfs "Croylandkrøniken". Buchananmedaljen. Buchananmedaljen er en pris innstiftet i 1897 av det britiske Royal Society. Den gis til personer uten hensyn til nasjonalitet eller kjønn som har utrettet noe storslagent innen de medisinske vitenskapene. Fra begynnelsen ble medaljen delt ut hvert femte år, men siden 1994 deles den ut hvert annet år. Vik skole (Hole). Vik skole er en barneskole i Vik i Hole kommune. Skolen ble innviet i 1962, da de fire skolekretsene Stein, Løken, Sundvollen og Nes ble slått sammen. Skolen er tegnet av Nils Slaatta og Kjell Lund. Gyllerås batteri. Gyllerås batteri, også kjent som "Gydelåsbatteriet", er en av grensebefestningene som ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet som opptakt til unionsoppløsningen i 1905. Anlegget er en forberedt batteristilling for artilleriet, bygget i 1902. Standplassen har en bredde på ca. 4,5 m bak et brystvern på ca. 0,9 m. Mellom kanonstandplassene er det grunne groper med trapper ned til ammunisjonsnisjer i brystvernet. Siktebordet ble tilbakeført i 2005. Batteriet eies forsatt av Forsvaret. Gylleråsbatteriet har en vid skuddvinkel og dekker hele Rådesletta i en halvsirkel fra Borgebunn via Vannsjø til Visterflo. Gyllerås inngår i en tilbaketrukket linje mellom Råde og Moss og er forbundet med Høyåsbatteriet og Vetaåsen batteri. Davymedaljen. Davymedaljen, bronsemedalje innstiftet av Royal Society i 1877. Den deles årlig ut for enestående og viktige oppdagelser innen kjemi. Planckteleskopet. Planckteleskopet er et romteleskop som skal observere den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Teleskopet er oppkalt etter den tyske fysikeren Max Planck, og er utviklet i regi av ESA. Det ble skutt opp 14. mai 2009 sammen med Herschelteleskopet på en Ariane V-rakett fra Kourou i Fransk Guyana, og er nå på vei mot sin bane rundt det andre Lagrange-punktet til jorden og solen. Maria Aleksandrovna. Keiserinne Maria Aleksandrovna"Maleri av Ivan Makarov" Maria Aleksandrovna, født "Maximiliana Vilhelmina Augusta Sofia Maria von Hessen- Darmstadt" 8. august 1824 i Darmstadt, død i Sankt Petersburg, var en russisk keiserinne, ("tsarevna"), gift med tsar Aleksander II av Russland og mor til tsar Aleksander III av Russland. Hun var russisk keiserinne mellom 1855 og 1880. Biografi. Hun ble født i Darmstadt i Tyskland som datter av storhertug Ludvig II av Hessen og Wilhelmine av Baden. I realiteten var hennes biologiske far trolig August von Senarclens de Grancy, men hun ble anerkjent av morens ektemann for å unngå en skandale. Da storfyrst Aleksander besøkte hoffet i Hessen i 1838 ble han forelsket i Maria. Hans foreldre var først imot giftemålet på grunn av snakket om at hun var utenomekteskapelig, men i 1841 kom hun til slutt til Russland, hvor hun konverterte til den ortodokse troen, ble døpt til Maria Aleksejevna, og giftet seg med Aleksander. Hun var blyg og tilbakeholden og ble derfor oppfattet som formell og utilgjengelig. I 1855 ble hun Russlands keiserinne. Maria hadde meget dårlig helse, og den ble forverret med årene og tvang henne til å tilbringe mer tid på kursteder utenlands, og hofflivet og representasjonspliktene som keiserinne utmattet henne. Ved tidspunktet for overtakelsen av tronen i 1855 ble ekteskapet stadig mer ulykkelig, og hennes ektefelle hadde flere elskerinner. Fra 1866 hadde han et fast forhold med Jekaterina Mikhailovna Dolgorukov, som i 1875 fikk et bosted i vinterpalasset og som han giftet seg med like etter Marias død i 1880. Etter lang tids sykdom døde hun av lungetuberkulose i Vinterpalasset i Sankt Petersburg i 1880. Mariehamn på Åland og Mariinskijteateret i Sankt Petersburg er oppkalt etter henne. Traktaten i Wallingford. Traktaten i Wallingford av 1153, stundom også karakterisert som "Traktaten i Winchester" eller "Westminster", var en enighet som effektivt avsluttet borgerkrigen i England på midten av 1100-tallet som hadde oppstått mellom Maud av England (Matilda) og hennes fetter Stefan av England om den engelske tronen. Denne borgerkrigen er karakterisert som "Det engelske kaos under Stefan". Traktaten tvang Stefan til å anerkjenne Mauds sønn Henrik av Anjou som sin arving og etterfølger til den engelske trone, mens Stefan selv skulle beholde tronen inntil sin død. Kong Stefan hadde bygd motfestninger i nærheten av Wallingford for å kunne angripe Mauds allierte Brien FitzCount ved festningen Wallingford Castle. Henrik rettet angrep mot disse festningene og en kamp mellom de to styrkene var forventet. Imidlertid greide William d'Aubigny, 1. jarl av Arundel, med hell å argumentere for det unyttige i videre kamp. En midlertidig fred ble nådd ved Wallingford på bredden av elven Thames. Stefans sønn Eustace IV av Boulogne satte seg dog imot fredsavtalen. Men da Eustace døde brått under uklare omstendigheter i august 1153 ble Stefan uten en arving, og det synes da som om en mer formell enighet ble nedskrevet ved Winchester i november 1153, og denne ble senere signert ved Westminster. Enigheten krevde at Stefans motfestninger ble revet. Stefan fikk ikke nye kompromisset lenge. Han døde ved priorinneklosteret i Dover den 25. oktober 1154, knapt et år etter avtalen. Henrik II belønnet senere Wallingford for dens støtte i kampen ved å gi byen dens kongelige charter i 1155. Nødlanding (fly). Nødlanding er en landing som ikke er planlagt, som enten kommer av problem med flyet eller medisinsk tilstand hos en ombord som berettiger landing på nærmeste flyplass. Flere typer nødlanding. Fremtvunget landing skjer når flygeren må lande så fort som mulig på den nærmest mulige flyplassen. Årsaker kan være behov for politi ombord, medisinsk nødtilstand eller for å hindre at et teknisk problem utvikler seg og gjør krasjlanding nødvendig. Førevarslanding er landing på vei eller jorde som kan utføres med lite skade på flyet etterat piloten har hatt mulighet for å velge landingssted i et område, før forværrede værforhold eller økende tekniske problemer vil gjøre det farlig å fortsette flygingen. Krasjlanding er landing i terrenget der flygeren ikke har mulighet til å få flyet uskadet ned, men bruker skog, sletter, og relativt jevne områder i terrenget for å lande. Da er det ikke mulighet for å fortsette flygingen for eksempel på grunn av motorstans. Buklanding er en nødlanding uten å folde ut inntrekkbare hjul. Dette vil være hensiktsmessig på underlag som hjulene ikke kan rulle på, der landing på buken gir mindre skader enn ved å lande med hjulene ute. Landing i vann skjer som krasjlanding, men landing i vann, og gjerne med liten dybde kan gi lite skade på fly og passasjerer. Utelanding er landing med seilfly utenom flyplass. Når seilflygeren har kommet for langt fra flyplassen han har startet fra, og ikke har høyde eller oppdrift til å komme videre, er det en normalprosedyre å lande på et jorde eller annen slette. Dette skjer særlig ved såkalt strekkflyging hvor flygeren prøver å tilbakelegge lengre strekning. Fremgangsmåter. Alle flytyper har en bestemt hastighet som benevnes beste glidehastighet. Alle andre hastigheter gjør at flyet kommer fortere nedover og får mindre område som flygeren kan velge plass for nødlanding i. Ved beste glidehastighet følger flyet dets beste glidevinkel. Den angir hvor mange meter flyet kommer framover for hver meter nedover. Gode seilfly kan ha glidevinkel 1:60 mens rutefly kan ha 1:10. Dette vil si at rutefly på 33 000 fots høyde (ca 11 000 meter) kan gli uten motor 110 km. GPS for fly har oftest egen knapp (nearest) som gir liste av de nærmeste flyplasser med avstand til plassen, kurs, rullebanelengde og retning og tårnfrekvens. Det første flygeren gjør for eksempel ved motorproblemer er å la flyet få hastigheten som er beste glidehastighet og holde den hastigheten med høyderoret. (Større hastighet ved å sette nesa nedover, mindre hastighet ved å sette nesa oppover.) I helikoptre vil en motorstans fort redusere rotorens turtall. Derfor er det viktig så snart som mulig etter bortfall av motorkraft å vri rotorbladene slik at helikopterets fall nedover gir økende turtall på rotoren, såkalt autorotasjon. På denne måten kan helikopteret nesten fungere som et dårlig seilfly og få kontrollert glidning nedover med stor rotasjon på rotoren uten motorkraft. Før landingen vil rotasjonen i rotoren være stor nok til å dempe fallet og gi en myk landing. I denne situasjonen granskes terrenget for å finne et egnet sted å lande. Samtidig er det aktuelt å gå gjennom sjekklister for motorstans i håp om å få startet motoren, eller gå gjennom sjekkliste for motorbrann om det er problemet. Under pilotopplæring og ved senere kontrollflyging med instruktør øves nødlanding, vanligvis ved at instruktøren trekker gasspådraget til tomgang. Det forventes at flygeren finner riktig glidehastighet og går gjennom de aktuelle sjekklistene og forteller instruktøren om eventuell radiomelding han ville ha sendt. Når flyet er passelig lavt og instruktøren forhåpentlig er fornøyd med prosedyre og valgt landingsplass økes motorkraften igjen. Flermotorsfly har egne prosedyrer ved bortfall av en eller flere motorer. Dersom det er mer motorkraft på ene siden enn den andre er det aktuelt at flygeren må bruke sideror for å motvirke rotasjonen som sideforskjellen av motorkraft forårsaker. Disse prosedyrene er av de viktigste ved utvidelse av et flysertifikat til flermotors fly. Fly som mister motorkraft i stor høyde kan fly ganske langt uten motor og gjerne med seilflyteknikker. Skygater med mye stigende luft under (termikk) kan gi ekstra høyde som øker rekkevidden eventuelt til en flyplass. Vind som presses opp av en fjellside, (hang) kan også gi løft som øker rekkevidden. Det sies at en F-16 jagerflyger som mistet motorkraften over Trøndelag kom seg tilbake til Ørlandet flystasjon og landet trygt ved å bruke seilflyteknikker, siden han også var erfaren seilflyger. Eustace IV av Boulogne. Eustace IV, greve av Boulogne (ca 1130 – 17. august 1153) var sønn og arving av kong Stefan av England. Ble kronprins til sin fars besittelser da hans eldre bror døde en gang før 1135, og han arvet grevskapet Boulogne fra sin mor, Matilda av Boulogne. I 1137 ga han føydalhyllest for Normandie til kong Ludvig VII av Frankrike, hvis søster, Constance av Frankrike som han siden giftet seg med i 1140 (som enke ble hun siden gift med greve Raymond V av Toulouse). Eustace ble slått til ridder i 1147 da han var sannsynligvis 16 eller 18 år gammel. I 1151 deltok han i kong Ludvigs hær, bror av Constance, i et mislykket hærtokt mot Normandie som da hadde akseptert tittelen av keiserinne Matilda eller Maud, og ble nå beseiret av hennes ektemann, Geoffrey av Anjou. Ved et råd som ble holdt i London den 6. april 1152 forsøkte kong Stefan et mindre antall adelige til gi sin troskapsed til Eustace som deres framtidige konge, deres øverste, Theobald av Bec, og andre biskoper avslo å utføre en kroningsseremoni på grunnlag av den romerske kurie hadde uttalt seg imot Eustaces berettigelse. Stefans posisjon var blitt betydelig svekket i England i 1153 grunnet hans krangel og strid med erkebiskopene. Etter sigende skal pave Eugenius III ha nektet Theobald å krone kongens sønn ved at «Stefan synes å ha tatt kongedømmet på tross av hans ed». Eustace døde brått det neste året tidlig i august 1153, rammet av Guds vrede, ble det sagt mens han plyndret kirkegods i nærheten av Bury St. Edmunds. Eustaces død ble møtt med stor tilfredshet og lettelse av de fleste da det åpnet for muligheten av en fredsavtale mellom Stefan og hans unge rival, Henrik av Anjou, sønn av Maud. I henhold til William av Newburgh var kong Stefan preget av «sorg uten like ved sin sønns død som han hadde håpet skulle etterfølge ham; han gjorde krigsforberedelser med mindre kraft og hørte mer tålmodig enn vanlig på de stemmer som mante for fred.» "Peterborough-krøniken" som hadde skrevet om redslene under borgerkrigen og det engelske kaos under Stefan ga Eustace et særdeles dårlig vitnemål: «Han var en ond mann og gjorde mer skade enn godt hvorhen han dro; han ødela landet og la tunge skatter». Etter fredsforhandlingene i Wallingford som Eustace hadde vært imot hadde han dratt på en rasende herjingtokt i East Anglia og var i ferd med å plyndre klosteret Bury St. Edmunds da han møtte sin ende. At Eustace hadde truet gjenstridige biskoper og i krigen mot Stefans motstandere hadde plyndret klostre og kirker hadde antagelig bidratt til krønike-skriverens negative bedømmelse. Stefan var en trøtt, desillusjonert og skuffet konge, og manglet glød for å fortsette kampen mot Henrik og Maud for sin andre sønn William som ikke hadde tatt del i borgerkrigen og som var sikret økonomisk i sitt ekteskap med arvingen av jarlen av Warenne (som hadde død på korstog i 1148). Eustace ble gravlagt i klosteret Faversham Abbey som hans foreldre hadde grunnlagt. Da Eustace var ingen hindring lenger synes det som om en mer formell enighet til traktaten i Wallingford ble nedskrevet ved Winchester i november 1153, og denne ble senere signert ved Westminster. End of Green (band). End of Green er et tysk band som ble dannet i 1992 i Stuttgart. Ifølge sangeren Michael Huber betyr navnet at slutten på fargen grønn symboliserer håp. Dette passer med den type musikk som bandet produserer. Bandets sjanger kan anses som alt mellom Gothic rock, Alternativ og Metal, men bandet selv kaller stilen sin for «Depressed Subcore». Tekstene deres handler om ensomhet, depresjon, smerte og død (hovedsakelig om deres egen). Biografi. I 1996 publiserte bandet sitt debutalbum "Infinity" med Nuclear Blast. Albumet "Dead End Dreaming" er det mest vellykkede og var det første albumet som fikk bandet inn på hit-listene. Albumet "High Hopes in Low Places" som ble gitt ut august 2010 syntes å være det siste albumet deres. Den begrensede utgaven av albumet inneholder en bonus CD med ti gamle sanger. Rhathymini. Rhathymini er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. Disse store, vepselignende biene lever bare i Sør-Amerika. De er gjøkbier som legger sine egg i andre biers reir. Utseende. Middelsstore til store (13 – 28 mm), nesten hårløse bier. De ligner på stikkvepser i underfamilien Polistinae eller på store vepsebier ("Nomada" spp.). På farge er de svarte med større eller mindre innslag av gult eller rødt. Levevis. Rhathymini er gjøkbier eller kleptoparasitter, som legger sine egg i reirene til andre solitære bier. Larvene lever av pollen og nektar som vertsbien hadde samlet for sine larver. De Morgan-medaljen. De Morgan-medaljen er en pris for overordentlige bidrag til matematikken og er London Mathematical Societys mest prestisjefylte pris. Prisen er oppkalt etter den første formannen for London Mathematical Society, Augustus de Morgan. Prisen deles ut hvert tredje år basert på matematiske bidrag og bare til en person som bor i Storbritannia den 1. januar i det året prisen deles ut. Mikrokosmos. mikrokosmos var en norsk rockgruppe som ble dannet i Oslo på midten av 1990-tallet. Gruppa besto av musikere med røtter i Norges KFUK-KFUMs Ten Sing-bevegelse. Gruppas vokalist og tekstforfatter var forfatteren Harald Rosenløw Eeg, og øvrig besetning var Lasse Rune Eriksen på gitar, Tore Tveiten på tangenter, Knut Henrik Ytre-Arne på bass og Ragnar Moen på slagverk. Mikrokosmos ga ut en CD-single i 1995, "hjem/se en annen vei". Dette var før Urørt og MySpace. De spilte en håndfull konserter, og hadde ambisjoner om å få platekontrakt. Gruppa ble oppløst etter et par år. Et knippe låter fra et konsertopptak ble i 2009 gjort tilgjengelig på http://www.reverbnation.com/mikrokosmos Anders Nilsson. (født 15. september 1983) er en prisbelønt norsk fiolinist, sønn av ballettdanserinnen Ellen Kjellberg og fiolinisten Stig Nilsson (1946). Han er utdannet ved Barratt Due Musikkinstitutt, Hochschule für Musik ”Hanns Eisler” i Berlin og Edsbergs Musikinstitut under Ulf Wallin i Stockholm. Debuten var ved Bergen Filharmoniske Orkester i 2002. Han har siden vært solist med alle de profesjonelle norske symfoniorkestrene. Han mottok solistdiplom ved Norges musikkhøgskole etter Elgars Fiolinkonsert med Kringkastingsorkesteret (2008). Dette ga fullt av solistoppdrag med Oslo Filharmoniske Orkester, turer med Rikskonsertene og mangt annet. Med finsk-norske startet han den finsk-norske Arctia Pianotrio, vinnere av Trondheim International Chamber Music Competition. Som pedagog har han instuert flere av landets kammerband og ledet TrondheimSolistene flere ganger, bla på deres Grammy-nominerte plate "Divertimenti" (2008) Med sin far leder han Hardanger Musikkfest og ga ut platen "Solo+" (2006). Gabormedaljen. Gabormedaljen, medaljen er blitt delt ut av Royal Society hvert annet år siden 1989. Medaljen deles ut for enestående arbeid innen noen av de medisinske vitenskapene, særlig for innsats innen områdene genetisk ingeniørkunst eller molekylærbiologi. Men i samsvar med donatorens, professor Dennis Gabor, ønske så kan medaljen noen ganger deles ut til noen som arbeider innenfor de vitenskapsgrener som han selv arbeidet. Medaljen er av forgylt sølv. Statens obligasjonsfond. Statens obligasjonsfond (SOF) er et statlig fond på 2,5 milliarder kroner. Det ble opprettet 6. mars 2009. SOF forvaltes av folketrygdfondet på vegne av finansdepartementet. SOF vil være et midlertidig tiltak i en periode på 5 til 10 år hvor fondet skal låne ut penger på obligasjonsmarkedet. Obligasjonsmarkedet er et alternativt marked for lån istedenfor lån i banker. Fondet vil avvikles når lånene er gjort opp. Utdeling av lån. I tillegg vil SOF ikke kunne dele ut lån tilsvarende 5 % av fondets totale midler, det vil si 2,5 milliarder. Hughesmedaljen. Hughesmedaljen er en pris innstiftet i 1902 av det britiske Royal Society. Den deles ut årlig for oppdagelser innen fysikken, særlig når det gjelder elektrisitet og magnetisme eller deres bruk. Medaljen er av forgylt sølv. Maria Shriver. Maria Owings Shriver (født 6. november 1955 i Chicago i Illinois) er en amerikansk journalist, forfatter og tidligere Californias førstedame. Hun er gift med tidligere guvernør Arnold Schwarzenegger, men de er nå separert og en skilsmisse vil finne sted i nær framtid. Shriver er datter av Sargent Shriver og Eunice Kennedy Shriver, og dermed også niese til John F., Robert F. og Edward Kennedy. Lem (kroppsdel). Lem betegner en kroppsdel som er festet til en kropp, for eksempel en arm, et ben eller kjønnsorganet hos hankjønn. Det latinske ordet "ekstremitet" har lignende betydning, men omfatter hovedsakelig kun armer og bein. Diskonteringsrente. formula_1 Marianna von Martines. Marianna von Martines ("Marianne (Anna Catharina) von Martinez"; født 4. mai 1744 i Wien; død 13. desember 1812 samme sted) var en østerriksk komponist, cembalist, sanger og sangpedagog. Bakgrunn. Mariannas bestefar på farssiden var en spansk soldat som hadde slått seg ned i Napoli, og hvor faren Nicolò vokste opp. Nicolò var en stund soldat, men skiftet karriere og ble seremonimester hos den pavelige nuntius i Wien. Theresia og Nicolò Martines' fire sønner (Mariannas brødre) ble adlet av keiserinne Maria Theresia, derav "von" i navnet. Utdannelse. Den italienske librettisten, forfatteren og hoffdikteren (hos keiser Karl VI) Pietro Metastasio var en gammel venn av Mariannas far og bodde i samme hus som Martines-familien. Han sørget for at Marianna fikk en utdannelse innen musikk, språk og litteratur som gikk langt utenpå det som var vanlig for kvinner av hennes sosiale klasse på den tiden. Hun snakket både tysk og italiensk på morsmålsnivå, og behersket fransk. Den engelske musikkviteren Charles Burney fant under et besøk i Wien at hun også snakket engelsk. En annen leieboer i Martines-familiens hus var den unge freelance-musikeren Joseph Haydn som bodde under kummerlige kår i en kald og trekkfylt loftsleilighet. Fra Mariannas 10. år ga Haydn henne klaverundervisning mot fri kost. Allerede fra undervisningen startet skal hun ha spilt fremragende. Virksomhet som komponist. 17 år gammel trådte Martines for første gang fram som komponist da en av hennes messer til allmenn anerkjennelse ble oppført i Wiens hoffkirke St. Michael (1761). I 1760/71 sendte hun noen av sine komposisjoner til komponisten og musikkteoretikeren Padre Giovanni Battista Martini som ga verkene hennes en positiv omtale. Musikkforleggeren Johann Ulrich Hafner publiserte i 1760 en antologi hvor Martines' klaversonater i E og A-dur var inkludert – et betydelig kvalitetsbevis. Disse sonatene var de eneste verk hun noensinne fikk publisert. I 1773 ble hun opptatt i "Accademia Filarmonica di Bologna" som ble ledet av Martini. Dette var en høy utmerkelse som bare ble kremen av komponister forunt. For å bli tatt opp måtte man legge fram en oppgaveløsning for en jury. En av oppgavene var et arrangement av en antifon for fire stemmer. Juryens trakk spesielt fram «sirligheten, oppfinnsomheten [...] [og] komposisjonenes forbløffende presisjon». Gjennom sin far og Metastasio knyttet Martines allerede tidlig kontakter med viktige personligheter innen politikk, kultur og sammfunnsliv. Keiserinne Maria Theresia inviterte henne mange ganger til å spille og synge ved hoffet. Minst en gang om uken ga hun musikksoaréer i hjemmet sitt. En angivelig fellesopptreden med Mozart er ikke belagt med bevis, heller ikke et påstått æresdoktorat ved universitetet i Padova. Mange av Mariannas verk er for solosang og hennes biografer (Godt, Wessely) gjetter på at det var hun selv som sang disse ved førsteoppføringene. Dersom det er korrekt må hun ha vært en dyktig sanger, for musikken viser en "«forkjærlighet for koloratursekvenser, sprang over vide intervaller og triller som tyder på at hun må ha vært en utmerket sanger»". Hennes cembalo-framføringer ble sammenlignet med C.P.E. Bachs stil. Marianna skrev en rekke verdslige kantater og to oratorier med italiensk tekst. Tekstene er selvsagt skrevet av hennes mentor Metastasio. Av overleverte verk finnes fire messer, seks motetter og tre litanier for kor. Hun skrev i den italienske stilen slik det var vanlig i den tidlige klassisistiske perioden i Wien. Martines' mest kjente verk er oratoriet "Isacco figura del redentore" som hun skrev i 1782, og som med stor suksess ble oppført av "Wiener Tonkünstler-Sozietät". Siste år. Marianna bodde sammen med sin tre år yngre søster Antonia, begge var ugift. De pleiet familievennen Metastasio til hans død 12. april 1782, og han etterlot sin formue til søsknene Martines. Selv om Marianna var en aktiv og dyktig musiker og komponist søkte hun aldri på en musikkpost. Det ville vært uakseptabelt for en kvinne av hennes sosiale klasse å ta seg slikt arbeid. 13. desember 1812 døde hun av tuberkulose. Bare to dager før døde hennes søster av alderdom. Marianna von Martines er gravlagt på Sankt Marxer Friedhof i Wien. Leverhulmemedaljen. Leverhulmemedaljen er pris som har blitt delt ut av Royal Society hvert tredje år siden 1960. Medaljen ble opprettet på initiativ av Leverhulme Trust Fund og deles ut for enestående bidrag innen teoretisk kjemi, anvendt kjemi eller ingeniørvitenskap Hugo Kolberg. var en tysk fiolinist, i sin tid 1. konsertmester for Oslo Filharmoniske Orkester 1920-25. Han var i to perioder 1. konsertmester i Berliner Philharmoniker. Etter flytting til USA var han konsertmester under Fritz Reiner i Pittsburgh Symphony Orchestra, der han underviste ved Carnegie Mellon University. Han endte sin karrière som 1. konsertmester i Berliner Philharmoniker fra 1958 til 1963 da han falt for aldersgrensen. Hans siste periode i Berlin var å anse som en oppreisning for forfølgelse og fremmedhat som ble han til del umiddelbart før 2. verdenskrigs utbrudd. Kolberg spilte inn en rekke plater i løpet av sine år i statene. Coor. Coor Service Management AS er et norsk selskap som driver med «service management», og eies av Coor Service Management AB. I henhold til selskapet selv innebærer denne virksomheten å «lede, utvikle og effektivisere servicefunksjoner, slik at kundene kan konsentrere seg om kjernevirksomheten» Coor Service Management AB ble etablert i 1998 og het da Skanska Facilities Management. I dag eies Coor av Cinven Limited. Coor etablerte seg i Norge i 2004 og omsetter i dag for rundt 925 millioner kroner. Administrerende direktør for Coor Service Management i Norge er AnnaCarin Grandin. Marianne Auenbrugger. Marianne Auenbrugger (født 19. juli 1759 i Wien, død 25. august 1782 samme sted) var en østerriksk pianist og komponist. Hun var datter av legen og librettisten Leopold Auenbrugger, og høyt ansett som pianist og komponist i Wien. Sammen med søsteren Caterina Franziska var hun elev av Joseph Haydn og Antonio Salieri. I 1780 dediserte Haydn begge søstrene en syklus med seks klaversonater (Hob. XVI:35-39 og 20). Da Marianne døde av tuberkulose i 1782, bare 23 år gammel, fikk Salieri på egen bekostning trykket en av hennes klaversonater, og føyde til sin egen sørgesang for sopran og klaver. Mariannes far var Salieris forlover i 1774, og forfattet en libretto til hans tyske syngespill "Der Rauchfangkehrer" (1781). Valdresgata borettslag. Valdresgata borettslag (i Enhetsregisteret) ligger på øvre Grünerløkka i Oslo. Området grenser til Sannergata i sør, den gamle Valdresgata med Ringnes Park i vest, Hallénparken i nord og den eksisterende boligbebyggelsen i Christies gate i øst. Området er på og ligger fra Oslo sentrum. Borettslaget ble oppført 1979–1981, med byggestart sommeren 1979. De første beboerne flyttet inn sommeren 1980. I alt 196 leiligheter er bygget. Leilighetene fordeler seg på 68 2-roms-, 26 3-roms-, 46 4-roms- og 56 5-romsleiligheter. Det skulle opprinnelig bygges høyhus på dette området, men dette ble endret i planleggingsprosessen. Arkitektur. Arkitekt var S. Blokkene er bygget opp av en skråstilt grunnmodul som kan kobles sammen i lange kjeder i en gjentagende vinkelform. Borettslaget består av i alt 36 slike grunnmoduler. Grunnmodulene er koblet sammen til i alt 13 enheter, hvorav fire har flere oppganger, og ni er frittstående hus med kun én oppgang. IPS – individuell pensjonssparing med skattefradrag. IPS er forkortelsen for individuell pensjonssparing med skattefradrag. Per 2009 er bestemmelsene i Skatteloven slik at en person kan sette inn inntil kr. 15 000 pr. år i et pensjonsfond. Beløpet blir da unntatt vanlig inntektsskatt (oftest 28%), og innestående beløp regnes ikke som formue som beskattes. Dette gjelder også avkastning i pensjonsfondet. Man er vanligvis ikke bundet til å betale inn et bestemt beløp, selv om dette avtales. Pensjonskapitalen er bundet til oppnådd avtalt pensjonsalder, variabel fra 62 til 70 år. Sandtorv. Sandtorv er ei øy i Austevoll i Hordaland. Øyen har ikke veiforbindelse, og eneste mulighet for komme seg til resten av Austevoll er med lokalbåt fra Hufthamar. Hufthamar har veiforbindelse til Bergen via fergesambandet Krokeide – Hufthamar. Det er to kommunale kaier på Sandtorv, hvorav kun en er operativ. Denne kaien er på vestsiden av kaien, i le av holmen Sjøbuholmen. I tilknytning til denne kommunekaien er det en privat marina. På Sandtorv finnes det ingen nætringseiendom. Omlag 35 fritidsboliger er spredt på øyen, hvorav de fleste er sentrert på midten og vestover herfra. En gruslagt traktorvei sørger for adkomst til en del av hyttene. Veien eies av kommunen, men vedlikeholdes av Sandtorv Velforening på dugnadsbasis. På resten av øyen er det gode og mindre gode stier. Det er pr. dags dato ikke husdyr i utmarksbeite på Sandtorv. Drøno. Drøno er en øy i Austevoll i Hordaland. Den har broforbindelse til Huftarøy. Øyen har fastboende, et ukjent antall. I dag er det kun hytter og fastboende på øya. Det finnes en barnehage som drives av lokalbefolkningen på øyen. På øyen refereres den til som «Drøna skule». Dette fordi det var skole der i mange år. Nå må barna reise med buss til Kolbeinsvik for å gå på skole. Øyen har et tett samarbeid med naboøyen Rostøy, begge disse øyene var en gang to øyer med mye liv og båtanløp daglig. Nå er det lite igjen, etter broforbindelsen kom er det meste forsvunnet. Kaien «Galgen» ble besøkt av Shetlands-Larsen under krigen. Hevrøy. Hevrøy er ei øy i Austevoll i Hordaland. Den har ikke veiforbindelse til resten av Austevoll og eneste mulighet for å komme seg fram er å tå skyssbåt. Øya er en hytteøy og har defor ikke innbyggere året rundt. Den ligger nord for øya Stolmen. Weiyang (Xi'an). Weiyang (kinesisk: 未央区; pinyin: "Wèiyāng Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi. Det har et areal på 261 km² og teller ca. 360 000 innbyggere. Horgo. Horgo er ei øy i Austevoll i Hordaland. Det er en stor ubebodd øy ved Horgefjorden. Øya ligger sørvest for Hundvåkøy, sør for Storekalsøy og nord for Møkster. Øya var bebodd fram til ca. 1970, det var blant annet skole på øya. De fleste familiene som bodde på Horgo, brukte navnet Horgen. Fugleøya. Fugleøya er ei øy i Austevoll i Hordaland. Det er en sirkelformet ubebodd øy ved Møkstrafjorden. Øya ligger vest for Stolmen. Det er antatt at øya tidligere var bebodd, men har blitt avbefolket. Navnet Fugleøya kommer av at dette er en øy med mye sjøfugl. Det lever også en del villsau her. Colin Burgess. Colin Burgess (født 16. november 1946) var den opprinnelige trommeslageren til det australske hardrockbandet DC. Fra 1968 til 1972 spilte han i den vellykkede australske rockebandet The Masters Apprentices men sluttet i 1972. Så han ble med i et band kalt AC/DC hvor Malcolm Young, Angus Young, Dave Evans og Larry van Kriedt spilte. Han sluttet i AC/DC i 1974 Xincheng (Xi'an). Xincheng (kinesisk: 新城区; pinyin: "Xīnchéng Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi. Det har et areal på 31 km² og teller ca. 470 000 innbyggere. Larry van Kriedt. Larry van Kriedt (født i 1954 i USA) var den første bassisten i det australske rockebandet DC. Han ble sparket på den tiden de spilte konserter i 1973. Med AC/DC. Van Kriedt ble med bandet i ca. fire måneder, og etter hans avgang i februar 1974 ble han avløst av Neil Smith. AC/DC ansatte en rad av bassister over følgende månedene, og Van Kriedt kom tilbake for noen dager i januar 1975 etter at Rob Bailey ble oppsagt. Det ble da besluttet at rollen som bassist ville være fylt av Malcolm Young eller hans eldre bror George Young til en mer permanent løsning kan bli funnet. Løsningen kom i form av Mark Evans i mars 1975. Dave Evans. Dave Evans (født 20. juli 1953 i Carmarthen i Storbritannia) er en australsk sanger. Han er mest kjent for å være den første vokalisten i det australske rockebandet DC, fra 1973 til 1974. Han var en del av den opprinnelige besetningen, sammen med brødrene Malcolm og Angus Young, bassisten Larry van Kriedt og Colin Burgess på trommer. Dave spilte bare inn én singel («Can I Sit Next To You, Girl»/«Rocking In The Parlour»), som ble utgitt i Australia og New Zealand. Etter AC/DC. Etter AC/DC gikk han over til Rabbit og overtok for den opprinnelige vokalisten Greg Douglas. Rabbit ga ut 6 singler og 2 album mellom 1975 og 1977. Våren 2012 opptrådte han som gjestevokalist i det norske bandet Barbed Wire på en AC/DC tribute miniturné. Turnéen ble innledet med en opptreden på Trondheim Rock. Propodeum. Propodeum er et kroppsavsnitt hos insekter av ordenen årevinger (Hymenoptera), som omfatter blant andre plantevepser, snyltevepser, stikkvepser, maur og bier. Propodeum er egentlig det første leddet av bakkroppen (abdomen), men er sammenvokst med forkroppen (thorax) og ser ut som et fjerde thorax-ledd bak scutellum. Propodeum er vanligvis kraftig sklerotisert (hardt), gjerne hårløst og blankt, ofte med kraftig skulptur med rynker, opphøyde lister eller kraftig punktering. Sett ovenfra er det gjerne omtrent rektangulært. På hver side er det et åndehull (spirakel), dette er ofte ovalt. Hos stilkvepser (Apocrita) er det neste bakkroppsleddet smalt og danner en "stilk" (petiolus). a> står propodeum fram son en svart kul under og bak vingefestet, bak den gul tverrstripe på scutellum Cheng Fei. Cheng Fei (kinesisk: 程菲; pinyin: "Chéng Fēi"; født 29. mai 1988 i Huangshi i Hubei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk turner. Hun er tre ganger verdensmester i hopp (2005–2007) og verdensmester i frittstående i 2006. Hun var også medlem av gullmedaljelaget Kina i Sommer-OL 2008 i Beijing. Jean Eyeghe Ndong. Jean Eyeghe Ndong (født 12. februar 1946) er en politiker fra Gabon. Han har vært statsminister i Gabon siden 2006, og tilhører Parti démocratique gabonais. Ndong overtok som statsminister etter Jean-François Ntoutoume Emane. Han ble utnevnt dagen etter at Omar Bongo begynte sin andre presidentperiode. He Kexin. He Kexin (født 1. januar 1992 i Beijing) er en kinesisk turner. Hun vant gullmedalje i kvinneskranke ved Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun har en av verdens høyeste poengscore i verden på over 17.00 i kvinneskranke. Petiolus. Petiolus ("vepsetaljen") er et kroppsavsnitt som man finner hos gruppen stilkvepser (Apocrita) i insekt-ordenen årevinger (Hymenoptera). Hos disse er det første bakkropps-(abdomen-)leddet vokst sammen med thorax. Dette kalles propodeum. Det andre leddet er smalt og ofte ganske langt, og danner en markert innsnevring av kroppen, det er dette leddet som kalles petiolus. Hos maur og noen få andre grupper er bakkroppsledd to og tre smale, de har dermed en to-leddet petiolus. De bakenforliggende bakkroppsleddene kalles kollektivt gaster (="mage"). Petiolus har ofte en lengdelist langs sidene, under denne sitter et åndehull (spirakel) på hver side. På oversiden kan den ha en liten pukkel eller pigger (særlig hos maur). Petiolus kan være ganske kort og utydelig, som hos de fleste bier, eller så langs som halve kroppslengden hos noen gravevepser. a> ("Ammophila sabulosa") har svært lang petiolus Anton Sykkeldelisk. Anton Sykkeldelisk, eller Sykkeldelisk er en forhandler av sportsprodukter i Oslo. Butikken ble etablet i 1990, og gikk inn i Anton Sport-kjeden i 2002. Historie. Sykkeldelisk ANS ble etablert av Karl Aksel Aubert og Øivind Ludvig Skjærstad som en uavhengig forhandler av terreng- og BMX-sykler i 1990, med fokus på de mer kostbare segmentene i markedet. Opprinnelig befant butikken seg i små lokaler på Rådhusplassen i Oslo. I løpet av få år vokste forhandleren til å bli et av Norges fremste på dyrere terrengsykler. Etter få år flyttet Sykkeldelisk til motsatt side av halvmånen på Rådhusplassen, med adresse Tordenskiolds gate, før den i 1999 flyttet videre til Bogstadveien. I 2002 fikk Sykkeldelisk økonomiske vanskeligheter, og ble en del av Anton Sport-kjeden. Forhandlerens navn ble endret til Anton Sykkeldelisk. Konseptet Sykkeldelisk ble forsøkt overført til andre butikker i Anton-kjeden, og Anton Sykkeldelisk utvidet varesortementet med sportstøy og vintersportsutstyr. Produkter. Fra de tidlige årene fokuserte Sykkeldelisk på kostbare sykler og utstyr, blant annet fra amerikanske produsenter som Cannondale, Yeti, og Haro. Eksempelvis var Sykkedelisk tidlig ute med å introdusere til norske kunder innovative sykkelmodeller som Yeti ARC med Answer Manitou dempergaffel, som før Yeti flyttet produksjon til Asia ble håndlaget i Colorado i USA og hadde utsalgspris på 35 000 kr i Norge. Tidligere har butikken også forhandlet sykler fra små produsenter og spesialister på skreddersøm som Fat Chance og Independent Fabrications. Ved overgangen til Anton Sport-kjeden, ble en del av butikkens originale særpreg beholdt, samtidig som butikken ble utvidet og gitt plass til mer rimelige produkter. Butikken fortsatte å satse tungt på Cannondale. Egendesignede merker. I 1995 startet Sykkeldelisk egen utvikling av sykkelmerket Gekko. Syklene ble produsert i Asia etter forhandlerens egne spesifikasjoner. Tilsvarende norskdesignede, asiatisk produserte merker er Everest fra, Oslo Sportslager og Hard Rocx. Gaster. Gaster (fra det greske ordet for mage) er en betegnelse på et kroppsavsnitt hos insekter i gruppen stilkvepser (Apocrita) i ordenen årevinger (Hymenoptera). Gaster tilsvarer bakkroppen (abdomen) hos andre insekter bortsett fra de to eller tre fremste leddene. Hos årevingene er det første bakkroppsleddet vokst sammen med thorax, dette kalles propodeum. Det andre leddet er smalt og danner en "stilk", dette kalles petiolus. Det tredje og de bakenforliggende leddene gdanner gaster. Hos maur inngår to ledd i petiolus, og gaster blir dermed det fjerde og bakenforliggende bakkroppsledd. Gaster har gjerne seks eller sju synlige ledd., og er bygd opp av ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter), gjerne med mebranøse områder mellom. Formen er ofte oval, pære- eller kjegleformet. Hos hunnene stikker det ofte et langt eggleggingsrør (ovipositor) eller en giftbrodd ut bak (de to er det samme organet). a> er gaster gjerne gul- og svartstripete Livingstonemedaljen. Livingstonemedaljen er en pris som utdeles av "Geografiske selskapet i Edinburgh" til en person eller institusjon som gjort en stor innsats for allmennheten og der geografi har hatt en viktig rolle. Prisen ble innstiftet til minne om David Livingstone i begynnelsen av 1900-tallet. Prisen har blitt delt ut hvert år siden 1901, med unntak av 2003 og 2005. Mottakare (utvalg). Roald Amundsen fikk Livingstonemedaljen både i 1912 og 1925 a> Sven Hedin fikk tildelt Livingstonemedaljen i 1902. HR Norge. HR Norge er en ideell medlemsorganisasjon for alle som jobber med HR – Menneskelige ressurser (personal og personalledelse). HR Norge ble etablert som "Senter for Personal- og Organisasjonsutvikling" (SPO) i 1958. De omtaler seg som Norges største HR- og ledelsesfaglige nettverk. Organisasjonens har mer enn 2500 medlemmer; virksomheter og enkeltpersoner fra både privat og offentlig sektor. Historie. HR Norge er en sammenslåing av SPO, "Senter for Personal- og Organisasjonsutvikling", etablert i 1958 og NIPA, "Norsk Institutt for Personaladministrasjon" og senere, "Norsk Institutt for Personalutvikling og –administrasjon" etablert i 1967. Sammenslåingen fant sted i 2002. SPO kom til etter en studiesirkel på en 6 til 8 ildsjeler som arbeidet aktivt med profesjonalisering av opplæringsfunksjonen i virksomheter. SPO ble etablert for å gi bedre opplæring av ledere og personalmedarbeidere, for at de skulle stå bedre rustet for opplæring og kompetanseutvikling av ansatte i organisasjoner. 1950-tallet var preget av en utstrakt bruk av konsulenter som innførte opplæringsprogrammer som virksomhetene selv ikke hadde kompetanse til å følge opp. Medlemmene i SPO besto av personer som arbeidet med personal- og organisasjonsutvikling. I 1967 blir NIPA, dannet. En gruppe personalsjefer etablerte NIPA i 1967 med det formål å profesjonalisere personalfunksjonen i norske virksomheter. 100 bedrifter og en rekke fagpersoner knyttet seg til instituttet. De arbeidet etter prinsippet "profit by putting people first", som en motvekt til det økonomiske prinsippet "profit by putting money first". Først på slutten av 1990-tallet blir begrepet HR, "Human Resources" (Menneskelige ressurser) tatt inn i brosjyrematerialet til SPO, og etablert i norsk organisasjonsutvikling. I takt med utviklingen av HR faget, har fokuset blitt dreid stadig mer mot HR sitt bidrag til verdiskaping, integrasjon med overordnede mål for virksomheten og potensial/innhold i godt lederskap. Dette har gitt stadig større oppmerksomhet, blant annet i relevante fagmiljøer og media. I 2002 slo SPO og NIPA seg sammen og ble til HR Norge. Siden den tid har organisasjonen vokst kraftig i både medlemstall (35% vekst siden 2008) og faglig aktivitet. HR Norge er medlem av den europeiske organisasjonen for HR-organisasjoner, European Association for People Management (EAPM) www.eapm.org og har tett samarbeid med regionale, norske personalforeninger. De jobber i nettverk sammen med forskjellige fagmiljøer i Norge og utlandet, blant annet noen av de tyngste konsulentmiljøene innen HR (Hay, Ernst & Young, Ennova, CapGemini, RBL-group og BCG) i forbindelse med undersøkelser og rapporter. I dag er organisasjonen særlig kjent for å levere noen av de mest toneangivende undersøkelsene og rapportene innen fagfeltet, utstrakt kompetanseutvikling, nettverksbygging, nyhetsformidling og rådgivning. HR Norge står bak årlige konferanser som PersonalForum og Personalkonferansen for offentlig sektor, og deler hvert år ut "Kompetanseprisen" og "Kunsten å lede". Daglig leder er Even Bolstad. Styreleder er Wenche Hagan, Oslo Kommune. HR Norge har en ideell formålsparagraf. De fleste større norske virksomheter – uavhengig av sektor – og mange små, er medlemmer i organisasjonen. Kjell Fossen. Kjell Fossen, (født 23. april 1939 er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Bergen og mangeårig leder av Landslaget for lokalhistorie i skolen. Han er bosatt på Eidsvågneset og har arbeidet 25 år ved Universitetet i Bergen, før det var han i 20 år ved Åsane gymnas. Fossens faglige spesialitet er lokalhistorie og kunst- og kulturhistorie. Han er også opptatt av historiedidaktikk med vekt på lokalbasert læring og ekskursjonsmetodikk og har skrevet artikler om dette. Kjell Fossen er også mye brukt som foredragsholder over kulturhistoriske og sosialhistoriske emner og har vært konsulent for mange kulturhistoriske prosjekter. Tapinotaspini. Tapinotaspini er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. Disse biene lever bare i Sør-Amerika. Levevis. Tapinotaspini er solitære bier, som bygger reirene sine enkeltvis. I tillegg til pollen og nektar samler disse biene også inn oljer fra blomster, til hjelp ved dette har de spesielle strukturer på beina. Wolfgang Stroothenke. Wolfgang Hendrik Stroothenke (født 15. november 1913 i Berlin i Tyskland død 29. april eller 9. mai 1945 i Ihlenfeld ved Neubrandenburg) var en tysk protestantisk teolog. Liv og virke. Stroothenke gikk ved "Lessing-Gymnasium" i Berlin-Wedding. Han studerte protestantisk teologi ved Friedrich-Wilhelms-Universität i med særlig tyngdepunkt innen praktisk teologi og kirkelig diakoni. Han var medlem av det tysk-nasjonale studenterforbund og holdt foredrag i studentgrupper. Han forfattet åndelige dikt. På grunnlag av en teologisk og samtidig filosoisk dissertasjon ble han den 18. oktober 1939 provovert til doktor i teologi. I 1939 begynte han som medarbeider for "Institut zur Erforschung und Beseitigung des jüdischen Einflusses auf das deutsche kirchliche Leben" («Instituttet for utforskning av og unnaryddingen av den jødiske innflytelse på det tyske kirkelige liv Stroothenkes dissertasjon "Erbpflege und Christentum" ble utgitt med forord skrevet av rasehygienikeren Fritz Lenz. Bokutgaven ble i 1941 oppført på Vatikanets Index over forbudte bøker gesetzt. Ifølge en rapport fra den tyske ambassade ved Den hellige Stol var begrunnelsen verkets Vatikanets strikte avvisning av eutanasi og sterilisering. I boken hadde Stroothenke blant annet henvist til Martin Luther for å styrke de nazistiske holdninger til avliving av «livsuverdig liv» (eutanasiprogrammet Aktion T4). Han gjengav Luthers møte med et tolvårig åndssvakt barn, og at Luther var av den mening at det beste ville være å drukne det. «Slike vesen er bare et stykke kjøtt og har ingen riktig sjel». I DDR ble "Erbpflege und Christentum" i 1952 satt på folkedannelsesministeriets Liste der auszusondernden Literatur, en sensurliste. Wolfgang Stroothenke var sommeren 1940, da hans bok ble offentliggjort, underoffiser ved reserven i Frankrike. Han ble løytnant, senere "Oberleutnant" (Adjutant) ved luftvernartilleriet. I 1942 giftet han seg med Elisabeth Preuß (senere Dr. med.) i Erlangen og de fikk to døtre. Den 29. april eller 9. mai 1945 omkom han i kampene i Ihlenfeld ved Neubrandenburg. Tetrapediini. Tetrapediini er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. Disse biene lever bare i Sør-Amerika. Utseende. Hunnene i slekten "Tetrapedia" har kammer av stive børster på framføttenes første ledd, og en stor pollenkurv på bakbeina som ikke bare brukes til å samle inn pollen, men også oljer fra blomster. Levevis. Gruppen omfatter to slekter, som har et interessant forhold seg imellom. Slekten "Tetrapedia" er solitære bier som bygger reir av oljer og mudder i hull i treverk, for eksempel gamle billeganger. "Coelioxoides" er gjøkbier som snylter på "Tetrapedia-"artene. "Tetrapedia-"bien forsyner reiret med pollen og oljer, legger et stort egg der og forsegler cellen. "Coelioxoides" legger et lite egg i nylig forseglede celler. Gjøkbiens larve klekkes ganske raskt og spiser den første tiden på vertsbiens ennå uklekte egg, den vokser dermed svært fort. Når egget er spist opp, går den over til å leve av matlageret som var lagt opp for vertslarven. "Tetrapedia" er en av flere grupper av sør-amerikanske bier som samler inn oljer fra blomster. En del tropiske planter bruker fettrike oljer, ikke nektar, som lokkemiddel for de bestøvende insektene. For biene er oljene ikke bare svært energirik føde for avkommet, de bruker den også til gjøre reiret vanntett. This Is Our Night. «This Is Our Night» (norsk: «Dette er vår natt») er en sang av den greske sangeren Sakis Rouvas, fra albumet "Irthes". Sangen ble valgt som Hellas’ bidrag i Eurovision Song Contest 2009. Sangen ble utgitt som digital nedlastbar sang sammen med andre kandidatsanger fra den nasjonale finalen den 25. februar og ble snart etter utgitt som CD-singel med tre spor og deretter inkludert på en nyutgivelse av Rouvas album fra "Irthes" som da ble gitt ny tittel, "This Is Our Night". Sangen ble produsert av Dimitris Kontopoulos som den ene av tre kandidatsanger som Rouvas sang for melodifestivalen. Sangenteksten ble skrevet av gresk-australske låtskrivere: Craig Porteils og Cameron Giles-Webb. Sangen er blitt beskrevet som en «kraftfull dansesang». Sangen ble framført i Moskva i løpet av den andre semifinalen den 14. mai 2009 og var den ene av ti framføringer som kvalifiserte seg for finalen. I finalen den 16. mai kom «This Is Our Night» på syvende plass med totalt 120 poeng. Den fikk 12 poeng fra Albania, Bulgaria, og Kypros. Anthidiini. Anthidiini er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). De er viktige for bestøvningen av planter. Ingen arter er registrert fra Norge i databasen Fauna Europaea (), men flere er funnet i våre naboland så vi har sannsynligvis noen arter her også. I alle fall arten stor ullbie ("Anthidium manicatum") skal være vanlig i Norge, mens "Anthidium punctatum" er sjelden og rødlistet. Utseende. Middelsstore, ofte brede og kraftige bier. Hodet er gjerne stort og bredt, ofte med ganske store mandibler (overkjever). De fleste er forholdsvis sparsomt hårete til bier å være. Kroppen er bred, bakkroppen oval, de fleste har gule eller hvite flekker på sidene av bakkroppen, ofte også på thorax. Forvingen har to lukkede celler i den ytre delen (submarginalceller). Beina er ganske kraftige, ofte med tette, utstående hår. Levevis. Gruppen omfatter både solitære bier og gjøkbier som snylter på dem. De som bygger sine egne reir, bygger den gjerne frittstående, men enkelte graver også hull i bakken. New St. Mirren Park. New St. Mirren Park er hjemmebanen til det skotske fotballaget St. Mirren FC. Stadionet ligger i byen Paisley i Renfrewshire, Skottland. Også den tidligere banen het St. Mirren Park, men ble kalt for Love Street etter adressen. Det gamle St Mirren Park er nå revet. Tomta er solgt til butikkjeden Tesco, men det er ennå ikke bygget noe der. Ellers var kapasiteten 10 800 på det gamle St Mirren Park, nesten tre tusen flere enn på New St Mirren Park. Banen har 8 023 sitteplasser og ble åpnet 31. januar 2009 av klubblederen Stewart Gilmore og og den skotske førsteminister Alex Salmond i forkant av åpningskampen mellom St. Mirren og Kilmarnock. Kampen endte 1-1 og det første målet som ble scoret på denne banen, var av Kilmarnocks spiller Kevin Kyle, mens den tidligere Inverness spilleren Dennis Wyness scoret St. Mirrens første mål på New St Mirren Park i den samme kampen. Åpningskampen har også publikumsrekorden pr (13. mai 2009) med 7 542 tilskuere. Gail Collins Pappalardi. Gail Collins Pappalardi (født 2. februar 1941) er en låtskriver og artist. Hun var konen til den nå avdøde Felix Pappalardi. Hun hjalp til med å skrive mange av tekstene til bandet Mountain og samskrev Creams "World of Pain" med Pappalardi og "Strange Brew" sammen med Pappalardi og Eric Clapton. Under navnet Gail Collins dukker noen av tegningene hennes opp på albumcoveret til "Mountain Climbing" og "Nantucket Sleighride". Den 17. april 1983 ble Felix Pappalardi skutt i nakken, i deres fem-etasjers East Side Manhattan-leilighet. Han ble erklært død på åstedet og Gail ble anklaget for mord. I en alder av 43 år ble Gail Collins Pappalardi frikjent for mord, men funnet skyldig i drap. Pappalardi ble frisatt på parole, den 30. april 1985. New Douglas Park. New Douglas Park er et fotballstadion i Hamilton, South Lanarkshire, Skottland og er hjemmebanen til det skotske fotballaget Hamilton Academical FC. Banen hadde kunstgress i årene 2004-2008, men da laget rykket opp i Scottish Premier League i mai 2008, ble det besluttet å legge naturgress igjen, i tråd med kravene i den høyeste divisjonen. I tillegg ble det bygget en ny, midlertidig tribune, slik at man tilfredsstilte kravet om minimum 6 000 sitteplasser. Tidligere hadde banen 5 396 plasser. Med en kapasitet på bare 6 096 er New Douglas Park det minste stadionet i Scottish Premier League. Anleggets tilskuerrekord så langt ble satt 28. februar 2009 med 5 895 tilskuere, da Hamilton møtte topplaget Rangers i en Scottish Premier League-kamp. Straffekast (basketball). Straffekast er i basketball et forsøk på å score poeng fra en linje på banen, kalt "straffelinjen", etter en feil fra det andre laget. Hvert straffekast er verdt ett poeng, og normalt blir det gitt fler enn ett kast. Straffekastenes betydning for spillet er noen ganger undervurdert, da det har hendt at kamper har blitt vunnet eller tapt som følge av dem. Lag som kan vinne en kamp kan hindres dette dersom de bommer på mange straffekast. Beskrivelse. Normalt treffer profesjonelle spillere kurven på en høy prosentandel av staffekastene sine. I NBA treffer mesteparten av spillerne mellom 70 % og 80 % av forsøkene. Noen gode skyttere, som José Calderón, Rick Barry, Reggie Miller, Magic Johnson, Chauncey Billups, Steve Nash, Ben Gordon, Dirk Nowitzki og Ray Allen, kan treffe så mye som 90 % til 94 % av forsøkene. Dårlige skyttere, som Shaquille O'Neal eller Ben Wallace, kan slite med å treffe 50 % av dem. Høye spillere treffer ofte færre straffekast enn lave, selv om høye spillere i teorien skal treffe flere av dem. Basketball Hall of Fame-medlem Wilt Chamberlain traff kun 51,1 % av straffene sine, et av de laveste treffprosentene noen gang. Den dårlige treffprosenten til 216 cm høye Shaquille O'Neal, 206 cm høye Ben Wallace og 211 cm høye Tim Duncan, har lagt grunnlaget for «Hack-a-Shaq» og andre frivillige feiltaktikker, som gjør dem utsatte for deres lag i sene situasjoner i kamper når stillingen er jevn. På den andre siden har det også vært høye personer som har truffet mange straffekast: 229 cm høye Yao Ming, 221 cm høye Zydrunas Ilgauskas, 216 cm høye Vlade Divac, 213 cm høye Pau Gasol, 213 cm høye Hakeem Olajuwon, 213 cm høye Dirk Nowitzki, 213 cm høye Brad Miller, 211 cm høye Rasheed Wallace, 211 cm høye Kevin Garnett, 211 cm høye Mehmet Okur, 211 cm høye Jermaine O'Neal, 208 cm høye Amare Stoudemire, 208 cm høye Chris Bosh og 208 cm høye Peja Stojakovic treffer alle 70 % eller mer av straffekastene sine. Disse høye spillerne som skyter gode straffekast treffer også som regel lange skudd fra banen. Den mest sannsynlige forklaringen for at høye spillere skyter dårligere straffer enn lave, er at mange høye spillere er mer konsentrert om aktiviteter nærmere kurven. Da gjerne returtaking, blokkering og det å sette screener, istedenfor å trene seg opp til å skyte gode straffekast. En annen god forklaring er at høye spillere ofte er slitne i armene etter å ha kjempet mye om ballen nær kurven, og dermed har mindre krefter da de skal skyte straffekast. Syracuse Universitys center, Arinze Onuaku, treffer kun 30 % av straffekastene sine, og er med det den verste i NCAA. Når straffekast blir idømt. Spillere venter på siden mens et straffekast blir kastet under en basketballkamp. a> kaster et straffekast uten oppstilling. Prosedyre. Tre spillere fra forsvarende lag, og to fra skytterens lag, stiller seg opp ved linjene langs det uthevede området. Disse spillerne er oftest de som tar returen. Tre spillere står på skytterens ene side, mens to står på den andre. En forsvarende spiller skal alltid stå nærmest kurven. De fire siste spillerne, to fra hvert lag, kan kun oppholde seg bak trepoengslinjen og straffelinjen. Dersom en spiller forlater sin gitte posisjon før ballen går fra skytterens hender, forstyrrer ballens retning eller prøver å psyke ut skytteren er dette ulovlig. Skytteren må skyte ballen innen fem sekunder, eller ti sekunder i amerikansk basketball, og kan ikke tråkke over straffelinjen før ballen har truffet kurven. En spiller har lov til å hoppe da han skyter et straffekast så lenge han holder seg innenfor det gitte området. En ulovlighet fra skytterens side resulterer i et annullert straffekast, mens en ulovlighet fra det forsvarende laget resulterer i ekstra straffekast dersom straffekastet ikke går i kurven. En ulovlighet fra angripende lag eller dersom skytteren bommer på både tavlen og ringen resulterer i at forsvarende lag får ballen fra sidelinjen. FIBA-regler sier at dersom en spiller treffer et straffekast så skal man se bort ifra ulovligheter fra andre offensive enn skytteren. Herman Lundborg. Herman Lundborg (født 7. mai 1868 i Väse i Värmland i Sverige, død 9. mai 1943 i Östhammar) var en svensk lege aktiv innen rasebiologien og eugenikken. Han hadde en del av ansvaret for Sveriges eugeniske program. Han var den tredje leder av "Statens institut för rasbiologi". Rakkestad ungdomsskole. Rakkestad Ungdomsskole er ungdomsskolen for Rakkestad kommune i Østfold, og ligger i sentrum. Rakkestad Ungdomsskole ble bygget i 1967, og har senere blitt ombygd og påbygd flere ganger. Administrasjonssbygget er gjenoppbygget etter en brann i 1996. Skolen har i underkant av 300 elever fordelt på 4 klasser på hvert av trinnene 8., 9. og 10. trinn. Det er ca. 40 ansatte på skolen. Rektorer. Til dags dato (2010) har det kun vært tre rektorer på skolen. Fritz Schachermeyr. Fritz Schachermeyr (født 1895 i Linz i Østerrike, død 1987, også "Schachermeyer") var en østerriksk historiker og raseteoretiker. Schachermeyr studerte i Graz, Berlin og Innsbruck. I Innsbruck var han lektor i antikkens historie fra 1928 til 1931. Han var senere professor i Jena (1931), Heidelberg (1936) og Graz (1940). I 1952 ble han professor ved Universitetet i Wien for gresk historie, antikkens historie og epigrafi. Schachermeyr var en talsmann for den nazistiske raseteori under Det tredje Rike, og gikk inn for en «rasebiologisk syn på verdenshistorien», eller «historiebiologi». Caidian. Caidian (kinesisk: 蔡甸区, pinyin: "Càidiàn Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 100,81 / 1 094 km² og teller 480 503 innbyggere (2004). Qiaokou. Qiaokou (kinesisk: 硚口区; pinyin: "Qiáokǒu Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 46 km² og teller 540 000 innbyggere. Sujiatun. Sujiatun (kinesisk: 苏家屯区; pinyin: "Sūjiātún Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning. Det har et areal på 776 km² og teller 420 000 innbyggere (2004). Heping (Shenyang). Heping (kinesisk: 和平区; pinyin: "Hépíng Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning. Det har et areal på 37,6 km² og teller 640 000 innbyggere (2004). Haishu. Haishu (kinesisk: 海曙区; pinyin: "Hǎishǔ Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang. Den har et areal på 29,44 km² og teller 301.000 innbyggere (2005). Et trommetårn ("gulou") fra tiden under Tang-dynastiet befinner seg her. Administrative enheter. Distriktet består av åtte subdistrikter ("jiedao"): Lingta, Yuehu, Gulou, Nanmen, Ximen, Baiyun, Duantang og Wangchun. Yuhuatai. Yuhuatai (kinesisk: 雨花台区; pinyin: "Yǔhuātái Qū") er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing. Arealet er på 134,2 km² og det teller ca. 190 000 innbyggere (2004). Gulou (Nanjing). Gulou (kinesisk: 鼓楼区; pinyin: "Gǔlóu Qū") er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing. Arealet er på 26,62 km² og det teller ca. 688 300 innbyggere (2007). Baixia. Baixia (kinesisk: 白下区; pinyin: "Báixià Qū") er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing. Arealet er på 26,39 km² og det teller ca. 460 000 innbyggere (2004). Xuanwu (Nanjing). Xuanwu (kinesisk: 玄武区; pinyin: "Xuánwǔ Qū") er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing. Arealet er på 73,87 km² og det teller ca. 460 000 innbyggere (2004). Longquanyi. Longquanyi (kinesisk: 龙泉驿区; pinyin: "Lóngquányì Qū") er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Longquanyi har et areal på 558 km² og teller ca. 510 000 innbyggere (2003). Cassie Scerbo. Cassandra Lynn «Cassie» Scerbo (født 30. mars 1990) er en amerikansk skuespiller, musiker og danser. Hun er en del av jentegruppen Slumber Party Girls (SPG). Scerbo har platekontrakt med Geffen Records. Scerbo spilte den slemme jenta, «Brooke» i "Bring It On: In It til Win It". Hun er for tiden opptatt med å spille inn låter til den kommende plateutgivelsen. Scerbo har også en rådgiver-spalte i magasinet KEWL, «Ask Cassie», der man kan sende inn brev til Cassie og få svar. Hun har også vært på audition for å få hovedrollen som Hannah Montana i Disney Channel-programmet, men den rollen ble det Miley Cyrus som fikk. Scerbo er av italiensk avstamning og bor i Los Angeles, California. Hun ble født i Long Island, New York og hadde sin oppvekst både der og i South Florida, men hun kaller New York sitt hjem. Cassie Scerbo har en bror og en søster som heter Johnny og Alaina. Den 7. oktober 2008 opprettet hun sin Myspace side, hvor hun oppdaterer fans og laster inn musikk og deler det med andre. Hun spiller i den kommende TV-serien "Make It Or Break It" som kommer på amerikansk TV i juni 2009. Dette er en serie om gymnastikk og romantikk. Erdao. Erdao (二道区; pinyin: "Èrdào Qū") er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden. Bydistriktet har et areal på 965 km² og teller 376 000 innbyggere. Xiacheng. Xiacheng (kinesisk: 下城区, pinyin: "Xiàchéng Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 31,46 km² og teller 405.000 innbyggere (2005). Administrative enheter. Distriktet var i 2000 inndelt i seks subdistrikter (gateområder, "jiedao"), som inngår i Hangzhous sentralområde, samt en storkommune ("zhen"). Jiangning. Jiangning (kinesisk: 江宁区, pinyin: "Jiāngníng Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Nanjing i provinsen Jiangsu. Det har et areal på 1 602 km² og teller ca. 760 000 innbyggere (2004). Luftfart. Nanjing Lukou internasjonale lufthavn ligger i distriktet. Vei. Kinas riksvei 104 løper gjennom distriktet. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Xinzhou (Wuhan). Xinzhou (kinesisk: 新洲区; pinyin: "Xīnzhōu Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 409,7 km² og teller 957 576 innbyggere (2004). Den ligger på den nordre bredd av floden Chang Jiang. Jernbaner. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou, Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Veier. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Qingbaijiang. Qingbaijiang (kinesisk: 青白江区, pinyin: "Qīngbáijiāng Qū") er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Qingbaijiang har et areal på 392,41 km² og teller 403 991 innbyggere (2004). Chaoyang (Changchun). Chaoyang (kinesisk: 朝阳区; pinyin: "Cháoyáng Qū") er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden. Bydistriktet et areal på 379 km² og teller 740 000 innbyggere (2004). Slaget ved Jena-Auerstedt. Slaget ved Jena-Auerstedt (tysk: "Die Doppelschlacht von Jena und Auerstedt"; fransk: "Les Batailles d'Iéna et d'Auerstaedt"; tidligere stavet "Auerstädt") var egentlig to parallelle feltslag utkjempet på platået vest for Saale-elva i dagens Tyskland mellom styrkene til keiser Napoléon I av Frankrike og Fredrik Vilhelm III av Preussen. Napoléon med den franske hovedstyrken tilintetgjorde en prøyssisk armé ved Jena mens marskalk Louis Nicolas d'Avout beseiret den prøyssiske hovedstyrken ved Auerstedt med sin mindre styrke atten kilometer unna. Til sammen deltok over 200 000 soldater i dette dobbeltslaget, som bare varte i noen timer. Dette avgjørende prøyssiske nederlaget fant sted bare nitten dager etter landets mobilisering, og førte til at Preussen ble utestengt fra den anti-franske koalisjonen fram til frigjøringskrigen i 1813. Lüyuan. Lüyuan (kinesisk: 绿园区; pinyin: "Lǜyuán Qū") er et bydistrikti provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden. Bydistriktet har et areal på 301 km² og teller 570 000 innbyggere (2004). Shangcheng (Hangzhou). Shangcheng (kinesisk: 上城区, pinyin: "Shàngchéng Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 18,17 km² og teller 362.000 innbyggere (2005). Jianggan. Jianggan (kinesisk: 江干区; pinyin: "Jiānggān Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 210,22 km² og teller 404.000 innbyggere (2005). Gongshu. Gongshu (kinesisk: 拱墅区; pinyin: "Gǒngshù Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 87,73 km² og talte 429.292 innbyggere i 2000. Administrativ inndeling. Distriktet var i 2000 inndelt i seks gateområder/subdistrikter, som utgjør en del av Hangzhous sentralområde, samt fire storkommuner. Den største byen i distriktet, utenfor sentralområdet Hangzhou, er Shangtang med 80 911 innbyggere i 2000. Binjiang. Binjiang (kinesisk: 滨江区; pinyin: "Bīnjiāng Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 73,33 km² og teller 131.000 innbyggere (2005). Hanyang (Wuhan). Hanyang (kinesisk: 汉阳区; pinyin: "Hànyáng Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 108 km² og teller 480 000 innbyggere. Jiangxia. Jiangxia (kinesisk: 江夏区; pinyin: "Jiāngxià Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2 014,5 km² og teller 658 735 innbyggere (2004). Den ligger på sørbredden av floden Chang Jiang. Xihu (Hangzhou). Xihu (kinesisk: 西湖区, pinyin: "Xīhú Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 313,43 km² og teller 628.000 innbyggere (2005). Britain's Got Talent 2009. Sesong 3 av Britain's Got Talent begynte på TV (i Storbritannia, ITV) 11. april 2009 og finalen ble avholdt 30. mai 2009. Anthony McPartlin og Declan Donnelly er fortsatt programledere og Piers Morgan, Amanda Holden og Simon Cowell er tilbake i dommerpanelet. Vinnere av Britain's Got Talent 2009 ble hiphopdansegruppen Diversity som vant med 24,9% av stemmene, på 2. plass kom sangeren Susan Boyle med 20,2% av stemmene, på 3. plass kom saksofonisten Julian Smith med 16,4% av stemmene, på 4. plass kom folkedanserne Stavros Flatley med 16,3% av stemmene, på 5. plass kom streetdanseren Aidan Davis med 6,5% av stemmene, på 6. plass kom sangeren Hollie Steel med 3,9% av stemmene, på 7. plass kom sangeren Shaheen Jafargholi med 3,8% av stemmene, på 8. plass kom hiphopdansegruppen Flawless med 3,6% av stemmene, på 9. plass kom sangeren Shaun Smith med 3,4% av stemmene og på 10. plass kom sangduoen 2 Grand med 1% av stemmene. Lyellmedaljen. Lyellmedaljen, "Lyell Medal", er en vitenskapelig medalje som har blitt utdelt årlig siden 1876 av Geological Society of London for framstående innsats innen geologien. Lyellmedaljen er oppkalt etter den britiske geologen Charles Lyell og har samme status som Murchisonmedaljen. Tommy Olsson. Tommy Olsson (født 1963 i Lindesberg i Sverige) er kunstner, kurator, kunstkritiker, musiker og selvutnevnt pornograf. Olsson er utdannet som kunstner ved kunstakademiet i Trondheim og Rijksakademie van Beeldende Kunsten i Amsterdam, og har i tillegg en mastergrad i Skapende kuratorpraksis fra Kunsthøgskolen i Bergen. Kunstnerskap. Olsson etablerte seg på 90-tallets kunstscene som performance- og videokunstner. Kritikerne Wenche Wolle og Lotte Sandberg plasserte Olsson innenfor en tradisjon hvor man bruker dokumentasjon av performance til å fortelle helt andre historier I et intervjuportrett med Dagbladet i 2006uttalte Olsson at 11. september 2001 var utslagsgivende for ham som kunstner; han sluttet å bruke videokameraet og begynte å skrive. Kunstkritikk. Olsson var en av skribentene som var med å redefinere kunstkritikken i Norge på 2000-tallet. Gjennom kritikker publisert i Billedkunst, Morgenbladet og Kunstkritikk.no etablerte han en fortellerstil som var subjektiv og ofte tilsynelatende mer interessert i sin egen rus eller eget barn mer enn utstillingen han var på oppdrag for å skrive om. Olsson selv anser det å skrive kunstkritikk som et litterært prosjekt. I april 2008 ga Olsson ut boken "Knust - kritiske fragment 2000 - 2006" på Cappelen Damm. «Olsson-skolen». Kunsthistoriker Jørgen Lund publiserte i mars 2007 et åpent brev i Morgenbladet og Kunstkritikk.no der han etablerte begrepet «Olsson-skolen». Denne bærer preg av innslag av blog, littærere innslag og en sterk subjektiv føring på teksten. Lund uttrykte bekymring for at gonzo-tendenser og litterære eksperimenter skal ta over for en faglig seriøs kritikk. Innlemmet i skolen forstod Lund også kritikerne Erlend Hammer og Grethe Melby. Olsson avviste i et intervju med Morgenbladets Lena Lindgren at han har skapt en skole; han så Hammer og Melby heller som en inspirasjon for seg selv. I intervjuet avviste også Olsson at man opererer med fastlagte kriterier for kunstkritikk. Eichstätt bispedømme. Eichstätt bispedømme er et katolsk bispedømme i Bayern. Historie. Det er vanskelig å oppgi et nøyaktig år for bispedømmets grunnleggelse. Den angelsaksiske munken Willibald ble av Bonifatius i 741 utnevnt som biskop, men han ser ikke ut til å ha fått et eget bispedømme før flere år senere. I middelalderen og frem til Reichsdeputationshauptschluss i 1803 var biskopen også fyrstbiskop, dvs. verdslig hersker over deler av bispedømmet sitt. Territoriet hans (høystiftet) var ikke sammenhengende og ikke spesielt stort. Mesteparten hadde tidligere vært i besittelse av grevehuset Hirschberg og tilfalt biskopen etter den siste grevens død i 1305. Mellom 1803 og 1805 inngikk høystiftet Eichstätt i det nyoppretta kurfyrstedømmet Salzburg, men tilfalt så Bayern. Det første meksikanske keiserriket. Det første meksikanske keiserriket (spansk: "El Primer Imperio Mexicano") var det selvstendige Mexicos navn etter selvstendigheten. Keiserriket eksisterte kun i 18 måneder, fra 21. juli 1822 til 19. mars 1823, og hadde bare én keiser: Agustín de Iturbide. Det meksikanske keiserrikets territorium omfattet den kontinentale delen av det tidligere visekongedømmet Nueva España, inkludert området styrt av generalkapteinen av Guatemala. Etter selvstendighetserklæringen 27. september 1821 var det det meksikanske parlamentets intensjon å opprette et samvelde hvor kongen av Spania, Ferdinand VII, også ville være Mexicos keiser, men begge landene ville ha sine egne lover og lovgivende forsamlinger. Hvis kongen nektet å ta imot tilbudet, sørget loven for at et medlem av Bourbon-familien kunne overta den meksikanske tronen. Kong Ferdinand nektet å anerkjenne Mexicos uavhengighet og sa at Spania ikke ville tillate at noen annen europeisk prins overtok Mexicos trone. Etter parlamentets forslag ble dermed meksikaneren Agustín de Iturbide keiser av Mexico. Da keiserriket brøt sammen, ble Mexico en republikk, mens Sentral-Amerika brøt ut og dannet en ny stat, Den mellomamerikanske føderasjon. Lund erkebispedømme. Lund erkebispedømme var frem til reformasjonen Nordens viktigste bispedømme. Det ble utskilt fra Roskilde bispedømme i 1060 og omfattet de delene av Danmark som lå i dagens Sverige (Halland, Skåne og Blekinge). Bispedømmet hørte opprinnelig til Bremens kirkeprovins. I 1104 ble Lund selv opphøyet til erkebispedømme og overtok alle Bremens suffraganbispedømmer som lå i Norden. Med opprettelsene av Nidaros og Uppsala erkebispedømme i hhv. 1152 og 1164 ble Lunds kirkeprovins igjen kraftig redusert. Dette ble kompensert ved at erkebiskopen av Lund fikk tildelt tittelen «Nordens primas», som imidlertid ikke hadde noen praktisk betydning. Erkebispedømmet ble protestantisk i 1536. Svenska kyrkan betrakter dagens (protestantiske) Lund bispedømme som en videreføring av middelalderens (katolske) Lund erkebispedømme. Den katolske kirkens syn er derimot at erkebispedømmets areal tilfalt De nordiske misjoner, som i 1667 ble til Det apostoliske vikariat i Norden – som igjen ga opphav til bl.a. Det apostoliske vikariat i Sverige (1783), som i 1953 ble opphøyet til Stockholm (katolske) bispedømme. Suffraganbispedømmer. Den følgende listen gir en oversikt over Lunds suffraganbispedømmer. (Dagens land er angitt i parentes etter bispedømmenes navn.) Beilin (Xi'an). Beilin (kinesisk: 碑林区; pinyin: "Bēilín Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi. Det har et areal på 22 km² og teller ca. 670 000 innbyggere. Kuancheng (Changchun). Kuancheng (宽城区; pinyin: "Kuānchéng Qū") er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden. Bydistriktet har et areal på 877 km² og teller 470 000 innbyggere (2004). Jiang'an (Wuhan). Jiang'an (kinesisk: 江岸区; pinyin: "Jiāng’àn Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 64,24 km² og teller 788 609 innbyggere (2004). Det er administrasjonssentrum og sentrum i Wuhan. Qingshan (Wuhan). Qingshan (kinesisk: 青山区; pinyin: "Qīngshān Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 61,1 / 47,93 / 45 km² og teller 452 664 innbyggere (2004). John Morris (geolog). John Morris (født 19. februar 1810, død 7. januar 1886) var en engelsk geolog. Morris var professor i geologi ved University College London fra 1854 til 1877. Warmia erkebispedømme. Warmia eller Ermland erkebispedømme er et av Polens 14 romersk-katolske erkebispedømmer. Bispesetet er Olsztyn, men bispedømmet er oppkalt etter det historiske landskapet Ermland (polsk "Warmia") – og er dermed det det eneste bispedømmet i Polen som ikke oppkalt etter sitt sete. Historie. Det gammelprøyssiske området Ermland ble kristnet/erobret av Den tyske ridderorden tidlig på 1200-tallet. Ermland bispedømme ble grunnlagt i 1243 samtidig med de tre andre bispedømmene i Preussen (Pomesania, Kulm og Samland bispedømme), og utgjorde den vestlige delen av det senere Øst-Preussen. Det var dermed et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat, som også var verdslig hersker i to tredjedeler av bispedømmet. Resten var formelt i biskopen av Ermlands besittelse (utgjorde altså et høystift). I 1255 ble de prøyssiske bispedømmene lagt til Rīgas kirkeprovins. Bispesetet var opprinnelig Braunsberg (i dag "Braniewo"), men ble i 1280 flyttet til Frauenburg ("Frombork"). Biskopens residens lå imidlertid i Heilsberg ("Lidzbark Warmiński"). Etter Den tyske ridderordenens nederlag i trettenårskrigen ble bispedømmet i den andre freden i Thorn (1466) løst fra De tyske riddernes ordensstat. Bispedømmets høystift ble dermed et fullt autonomt fyrstbispedømme, som stod i et lensforhold til kongen av Polen. Denne uavhengigheten varte til Polens første deling (1772), da fyrstbispedømmet ble integrert i Preussen. 1512 ble bispedømmet også løst fra sin metropolitt i Rīga og stilt direkte under Den hellige stol (dvs. gjort eksempt). Ved reformasjonen i 1525 mistet Ermland bispedømme to tredjedeler av menighetene sine til det protestantiske Preussen. Bispedømmets kirkelige og verdslige utstrekning var dermed blitt identiske. I 1820 ble bispedømmets kirkelige utstrekning imidlertid utvidet til å omfatte hele Øst-Preussen. Det fikk altså tilbake sine tidligere tapte områder, samt de som hadde hørt til Samland bispedømme og deler av Pomesania bispedømme inntil deres opphevelse i 1525. Ermland bispedømme hadde dermed fått en nokså stor geografisk utstrekning, men lå i et overveiende protestantisk område: Bare 15 % av Øst-Preussens innbyggere var katolikker. Da Mellom-Europas bispedømmer ble omorganisert etter første verdenskrig, ble Ermland bispedømme i 1926 lagt til Breslaus kirkeprovins, mistet altså sin eksempte status. Samtidig ble Memelland lengst nord i bispedømmet skilt ut som Klaipėda territorialprelatur. Etter andre verdenskrig ble Øst-Preussen delt mellom Sovjetunionen og Polen. Den nordlige (russiske) delen av Ermland bispedømme gikk derfor tapt, mens den sydlige (polske) delen forble vakant under kommunistregimet frem til 1972. 1972 ble bispedømmet «gjenopplivet», skiftet navn fra "Ermland bispedømme" til den polske formen "Warmia bispedømme", og flyttet bispesetet fra Frombork til Olsztyn. Domkirken i Frombork forble imidlertid bispedømmets katedral. I 1992 ble Warmia opphøyet til erkebispedømme, og Elbląg og Ełk bispedømme ble skilt ut som suffraganbispedømmer. Per 2004 var 98 % eller 700 000 av bispedømmets innbyggere katolske (mot 15 % eller 370 000 i 1940). No-one But You (Only the Good Die Young). "No-one But You (Only The Good Die Young)" er en sang av de resterende medlemmene i Queen. Brian May skal ha skrevet sangen til minne om Prinssese Diana av Wales, Freddie Mercury og andre som lever et kort liv. Singelen ble sluppet i januar 1998 i Storbritannia, men i 97 i resten av verden. Pelplin bispedømme. Pelplin bispedømme er et av Polens 41 bispedømmer. Det er suffraganbispedømme under Gdańsk erkebispedømme og har sitt bispesete i Pelplin. Historie. Bispedømmet ble grunnlagt som Kulm bispedømme (tysk "Bistum Kulm", latin "Dioecesis Culmensis") i 1243 samtidig med de tre andre bispedømmene i Preussen (Pomesania, Ermland og Samland bispedømme), og utgjorde den østlige delen av det senere Vest-Preussen. Det var dermed et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat, som også var verdslig hersker i to tredjedeler av bispedømmet. Resten var formelt i biskopen av Kulms besittelse (utgjorde altså et høystift). I 1255 ble de prøyssiske bispedømmene lagt til Rīgas kirkeprovins. Bispesetet var opprinnelig Kulmsee (i dag "Chełmża"), men bispedømmet var oppkalt etter byen Kulm ("Chełmno") resp. den gammelprøyssiske stammen "chelmo", som Den tyske ridderorden hadde kristnet/beseiret. I 1257 ble bispesetet flyttet til Löbau ("Lubawa"). Etter Den tyske ridderordenens nederlag i trettenårskrigen ble bispedømmets territorium i den andre freden i Thorn (1466) avstått til Polen. Samtidig ble bispedømmet på det kirkelige plan løst fra sin metropolitt i Rīga og lagt til kirkeprovinsen Gniezno. Bispedømmet unngikk derfor reformasjonen, da De tyske riddernes ordensstat ble oppløst og sekularisert i 1525. Den polske formen på bispedømmets navn var Chełmno bispedømme ("Diecezja chełmińska"). 1824 ble bispesetet flytta til Pelplin. Navneendringen til "Pelplin bispedømme" skjedde derimot først i 1992. Samtidig ble bispedømmet løst fra Gniezo erkebispedømme og lagt til Gdańsks kirkeprovins. Lüshunkou (Dalian). Lüshunkou (kinesisk: 旅顺口区; pinyin: "Lǚshùnkou qu") er et bydistrikt i Dalian i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det ligger ved Gulehavet. Frem til 1950 var det en selvstendig by ("Lüshun", Port Arthur). Det er et støttepunkt for den kinesiske flåte. Samferdsel. Kinas riksvei 201 ender opp i Lüshunkou. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Kinas riksvei 202 ender også opp her. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang før den ender i Dalian. Østerriker. Østerrikere er et europeiske folkeslag eller generell personer fra Østerrike. Østerrikere har tysk som morsmål og en felles østerriksk kultur. Dmitrij Jazov. Dmitrij Timofejevitsj Jazov (russisk: Дмитрий Тимофеевич Язов; født 8. november 1923 i Omsk oblast var den siste som ble utnevnt til marskalk av Sovjetunionen (28. april 1990) før landets sammenbrudd. Jazov var også den eneste sovjetiske marskalken som var født i Sibir. Fra 1979 til 1980 kommanderte Jazov den sovjetiske sentrale stykegruppen i Tsjekkoslovakia. Han militærdistriktet Den fjerne østen da han sommeren 1986, i følge "Time", gjorde intrykk på generalsekretær Mikhail Gorbatsjov, som førte til senere forfremmelser. Jazov var USSRs forsvarminister fra mai 1987, og var en kandidat for medlemskap i politbyrået. Han var ansvarlig for at OMON-kommandoenheter ble sendt til Latvia og Litauen tidlig i 1991. Under augustkuppforsøket i 1991 var Jazov et medlem av statskrisekomitéen, som han ble tiltalt og frikjent for i 1994. Human Rights Foundation. Human Rights Foundation (HRF) er en ideell organisasjon hvis mål «er å sørge for at frihet er både bevart og fremmet» i Nord- og Sør-Amerika. The Human Rights Foundation ble grunnlagt i 2005 av Thor Halvorssen. Hovedkontoret ligger i New York City, New York, USA. Organisasjon. Human Rights Foundation sitt mål er å «samle mennesker – uansett deres politiske, kulturelle og ideologiske retninger – i fellessaken om å forsvare menneskerettigheter og fremme liberal demokrati i Nord- og Sør-Amerika. Vårt mål er å sørge for at frihet både bevares og fremmes.» Det står på HRF's hjemmeside at organisasjonen opererer med definisjonen av menneskerettigher som ble fremsatt i Den Internasjonal konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1976), fordi den tror at alle enkeltindivider har rett til å snakke fritt, rett til å tilbe på den måten de velger, rett til å assosiere fritt med de som deler sine meninger, rett til å erverve og avhende eiendom, rett til å forlate og reise inn i sitt land, rett til lik behandling, rett til rettssikkerhet, rett til å delta i sine lands regjering, frihet fra vilkårlig tilbakeholdelse eller landsforvisning, frihet fra slaveri og tortur og frihet fra innblanding og tvang i samvittighetssaker. HRF sier at den opererer i full åpenhet. Den sier at den offentliggjør all sin forskning og at den er åpen til å akseptere ny informasjon og kritikk som kunne undergrave sine posisjoner. HRF sitt styre består av Thor Halvorssen Mendoza (President og CEO), Ron Jacobs, Václav Havel, Robert L. Pfaltzgraff, Jr. og Robert A. Sirico. Den er veiledet og godkjent av et Internasjonalt Råd som inkluderer tidligere politiske fanger Václav Havel, Vladimir Bukovsky, Mutabar Tadjibaeva, Jacqueline Moudeina, Abdel Nasser Ould Ethmane, Park Sang-hak, Palden Gyatso, Ramón José Velásquez, Elie Wiesel og Harry Wu, samt stormester i sjakk Garry Kasparov, tidligere statsminister i Estland Mart Laar, politisk kommentator Álvaro Vargas Llosa og professor i public policy James Q. Wilson. Jurist og jusprofessor Kenneth Anderson er også medlem i Internationalt Råd. Anderson var grunnleggende direktør av Human Rights Watch Arms Division og senere rådgiver til Open Society Institute/Soros Foundations. Finansiering. HRF sier at donasjoner aksepteres «med en kategorisk forståelse om at stiftelsen er fri til å forske og etterforske uten hensyn til hva slike etterforskning kan føre til eller hvilke konklusjoner HRF kan dra.» De tilføyer: «Hvis et enkeltindivid eller en stiftelse har bidratt til HRFs arbeid, betyr dette ikke at HRF nødvendigvis godkjenner vedkommendes eller stiftelsens synspunkter eller meninger. For å si det rett ut: vi er takknemlig, privilegert og stolt av at vi får støtte; det betyr at vårt mål og vårt arbeid blir godkjent. Dette betyr imidlertid ikke at vi godkjenner synspunktene av de som støtter oss.» HRF publiserer ikke navnene på sine givere. Organisasjonens hjemmeside gir følgende begrunnelser: «Enkelte støttespillere ønsker ikke å bli kjent pga frykt av gjengjeldelse, andre ønsker ikke å bli kjent fordi de ikke ønsker å bli bedt om donasjoner av andre grupper eller organisasjoner og andre igjen ønsker ikke å bli kjent fordi de kan til slutt bli uenig i HRFs avgjørelser og offentlige uttalelser.» I 2009 mottok HRF et stipend på $35,000 fra Bradley Foundation, som den også hadde fått i 2007. I 2007 fikk HRF et stipend fra John Templeton Foundationpå $171,600 for et program som het «The Nobility of the Human Spirit and the Power of Freedom», et stipend fra Sarah Scaife Foundation for $100,000 for generelle operasjoner og $20,000 fra Shelby Cullom Davis Foundation. I 2009 arrangerte HRF et menneskerettighetsarrangement i Oslo under navnet Oslo Freedom Forum. Arrangementet ble støttet av et stipend på $34,000 fra den norske staten. Bolivia. HRF deltok som en internasjonal observatørunder den kontroversielle folkeavstemningen om autonomi i Santa Cruz i 2008.HRF ga også ut en rekke rapporter om politisk lynsjing i Bolivia og angrepet på ytringsfrihet. Dominicanske Republikk. HRF produserte og finansierte dokumentarfilmen «The Sugar Babies: The Plight of the Children of Agricultural Workers in the Sugar Industry». Den ble først vist ved Florida International University 27. juni 2007. Dokumentaren om menneskehandel av haitere i den Dominikanske Republikk ble protestert mot av brødrene Fanjul, som er blant de største begunstigede av menneskehandelen som ble vist i filmen. De eier et sukkerimperium som er mye større enn US Sugar Corporation. Ecuador. I mars 2008 skrev HRF til den ecuadoriske presidenten Rafael Correa og ba om at guvernøren i provinsen Orellana, Guadalupe Llori, ble løslatt fra fengsel. Det ble antydet at anklagene mot henne var politisk motivert. Senere i mars erklærte Amnesty International at guvernøren Guadalupe Llori kunne være en samvittighetsfange og politisk fange, og i juni erklærte HRF at de betraktet henne som begge deler. Ifølge HRF ble Llori fengslet basert på falske terroranklager av staten. Hun ble sendt til El Inca-fengsel hvor hun satt i ca. 10 måneder. HRF leverte et brev til FNs Working Group on Arbitrary Detention, og ba den innstendig om at den aktiverer sin prosedyre for øyeblikkelig handling og sender en appell til Ecuadors regjering om at den politiske fangen Guadalupe Llori blir løslatt med øyeblikkelig virkning. HRF besøkte henne i fengsel. Hun ble etter hvert løslatt etter en intens internasjonal kampanje og hun sa at det var pga HRFs innsats at hun ble løslatt. Hun ble gjenvalgt som guvernør i Orellana i april i 2009. Haiti. Etter 2010-jordskelvet i Haiti, begynte HRF en innsamlingsaksjon blant Hollywood-kjendiser og idrettsstjerner for et matprogram viet barna i nabolaget St Clare's i Port-au-Prince. Aksjonen ble satt i gang i 2000 av den amerikanske forfatteren Margaret Trost og den avdøde Gerard Jean-Juste, en tidligere Amnesty International samvittighetsfange som var presten i St. Clare's. Akjonens mål var å skaffe 160,000 måltider for barn. Honduras. Etter kuppet i 2009 i Honduras som avsatte President Manuel Zelaya, ba HRF alle medlemsstatene i Organisasjon av amerikanske stater at Inter-American Democratic Charter blir iverkesatt og at regjeringen som hadde veltet President Zelaya blir opphevet. HRF-styrelederen Armando Valladares gikk av 2. juli 2009 pga HRFs stilling om kuppet. Organisasjonens nye styreleder er dikteren og den tidligere tsjekkiske presidenten Vaclav Havel. I november 2009 utga HRF en rapport som het «The facts and the law behind the democratic crisis in Honduras 2009», hvor konklusjonen var at Organisajonen av amerikanske stater hadde handlet riktig da Inter-American Democratic Charter ble iverkesatt, og hadde handlet urikig i sin diplomatiske innsats ift det militære kuppet. Rapporten konkluderer også at OAS oppførte seg som en agent av Zelaya før kuppet og at Zelaya hadde svekket honduransk demokrati. Oslo Freedom Forum. Med støtte fra Oslo Kommune og John Templeton Foundation arrangerte HRF Oslo Freedom Forum i mai i 2009, hvor aktivister for frihet, demokrati og menneskerettigheter utrykket sine meninger om menneskerettigheter i verden i dag. Deltagerne inkluderte forfatteren Jung Chang, Holocaust-overleveren Elie Wiesel, buddhistmonken Palden Gyatso, nordkoreanske flyktningen Park Sang-hak,forfatteren Greg Mortenson, tidligere norske statsministeren Kjell Magne Bondevik, tidligere presidenten i Romania Emil Constantinescu, tidligere tsjekkiske presidenten Vaclav Havel, nestlederen i UNHCR L. Craig Johnstone, tsjetjenske lederen i eksil Akhmed Zakaev, kurdiske rettighetsaktivisten Leyla Zana, direktøren av Amnesty International Norge John Peder Egnaes, tidligere britiske prinsessen Sarah, hertuginnen av York og Harry Wu. Venezuela. Human Rights Foundation utga fire rapporter i november i 2006, som var alle casestudier av menneskerettighetsbrudd i Venezuela. I januar i 2008 ble HRF-forsker Monica Fernandez skutt og såret i Caracas, i hva politiet beskrev som et væpnet ran. I oktober i 2007 startet HRF en «Caracas Ni» blogg for å kaste lys på «situasjonen til ni venezuelanere som uttrykte sine meninger og betalte en pris»; innen januar i 2010, hadde HRF valgt seks venezuelanere for å delta i sin Caracas Ni-aksjon. Som en del av sin Caracas Ni-aksjon, erklærte HRF Francisco Usón en samvittighetsfange i desember i 2006. I november i 2009, beordret Inter-American Court of Human Rights Venezuela å annullere saken mot Francisco Usón, pga brudd på hans ytringfrihet og rettssikkerhet. Dommen beordret også den venezuelanske staten å betale mer enn $100,000 i erstatning til Usón. I 2007 protesterte HRF at staten hadde nektet å fornye kringkastingslisensen til TV-stasjonen RCTV. HRF laget en hjemmeside om saken med informasjon og en video om sensur. Inter-American Commission on Human Rights uttrykket bekymring over at staten ikke hadde fornyet lisensen. Blant deltagerne i kampanjen imot benektelsen av lisensfornyelsen – som ble ansett av mange i menneskerettighetskretser som sensur—var Amnesty International, Human Rights Watch, Freedom House, Committee to Protect Journalists, World Press Freedom Committee og flere andre organisasjoner for journalister og menneskerettigheter. HRF Bolivia. HRF-Bolivia ble etablert i 2007. Ingen av HRF-Bolivias styremedlemmer deltar i styret eller rådet av hovedorganisasjonen HRF i USA. HRF-Bolivia har kommet med flere rapporter om menneskerettighetsbrudd i Bolivia. HRF Bolivia har ingen offisiell forbindelse med New York-baserte Human Rights Foundation. I vår 2009 ble Hugo Achá, daværende president i HRF-Bolivia, beskyldt av bolivianske myndigheter for å ha forbindelser med den angivelig bevåpnede revolusjonære gruppen ledet av Eduardo Rózsa-Flores. Achá, som på den tiden var i USA, benektet at han var involvert og sa at han bare hadde truffet Rózsa fordi sistenevnt hadde bedt ham i sin rolle som journalist for informasjon om menneskerettigheter. Ignacio Villa Vargas, som var et nøkkelvitne som hadde implisert Achá, hevdet senere at han hadde blitt torturert og hadde signert en redegjørelse under press som hadde blitt skrevet av den bolivianske tjenestemannen som var aktor i saken. Aktoren avviste disse uttalelser som falske. Juan Carlos Gueder, et annet vitne som skal ha kommet med uttalelser som koblet Achá til gruppen, trakk dem tilbake og hevdet at han hadde blitt torturert og tvunget til å innvikle de andre. I januar i 2010 bestemte en boliviansk statlig ombudsman seg for at Mario Tadic, en tredje medarbeider av Rózsa-Flores som hadde innviklet Achá, hadde blitt torturert av politiet. I juni i 2009 trakk tre av de sju opprinnelige styremedlemmene i HRF-Bolivia seg. Etterpå ble et nytt styre stiftet, og presidenten ble Lidia Gueiler Tejada, en tidligere boliviansk president som hadde blitt veltet i et høyresides militært kupp i 1980. Offentlig oppfatning. Los Angeles Times-skribent Patrick Goldstein beskriver organisasjonen som «respektert», mens HRF har blitt kalt en CIA-frontorganisasjon av Jean Guy Allard i Granma, den offisielle avisen i Cuba. I sin rolle som president av HRF deltok Thor Halvorssen i et symposium i det amerikanske konservative magasinet National Review om dødsfallet til den chileanske diktatoren Augusto Pinochet. Det ble lagt merke til at han var den eneste av de seks som deltok som fordømte Pinochet utvetydig. Han skrev: "Augusto Pinochet tok full kontroll av Chile — med makt. Han stengte parlamentet, kvalte det politiske livet, forbød fagforeninger, og gjorde Chile til sitt sultanat. Hans regjering fikk 3,000 motstandere til å forsvinne, arresterte 30,000 (og torturerte tusenvis av dem) og kontrollerte landet inntil 1990." Etter et offentlig brev ble lagt ut på HRFs hjemmeside som kritiserte den bolivianske regjeringen for angivelige menneskeretighetsbrudd og nevnte minister Sacha Sergio Llorenti Soliz for å ha manipulert fakta og ignorert rettssikkerhet, beskrev ministeren HRF som «høyreorientert». Nie Rongzhen. Nie Rongzhen (kinesisk: 聂荣臻 (forenkla) eller 聶榮臻 (tradisjonell); pinyin: "Niè Róngzhēn"; Wade-Giles: "Nieh Jung-chen"; 29. desember 1899-14. mai 1992) var en framstående kinesisk, kommunistisk militær leder og en av Folkerepublikken Kinas ti stormarskalker ("yuanshuai"; 元帥). Nie ble født i Jiengjin i Sichuan, nær og nå en del av, Chongqing i en rik familie, og fikk en god utdannelse. I 1920 dro Nie til Frankrike sammen med en gruppe kinesiske studenter på et arbeid-studie-program, hvor han studerte teknikk og møtte Zhou Enlai som ble hans mentor. Zhou rekrutterte ham i 1921 da han da han drev med teknisk-vitenskapelige studier i Belgia, og han ble et medlem av Det kinesiske kommunistpartiet i 1923. Etter å ha studert ved Den sovjetiske røde armés militæruniversitet og militærakademiet i Whampoa, brukte Nie sin tidlige karriere som politisk offiser i Whampoas politiske departement, hvor Zhou tjente som visekommandant for Folkets frigjøringshær. Under den andre kinesisk-japanske krig ble Nie først tildelt posten som visedivisjonskommandant for Åttende Rutearmés 115. divisjon, som hadde Lin Biao som kommandant, og sent i 1930-åra fikk han kommandoen over et område nær Yan Xishans base i Shanxi. Han kommanderte Nord-Kina-militærregionen under den kinesiske borgerkrigen, og sammen med hans nestkommanderende Xu Xiangqian beseiret han Fu Zuoyis styrker i Tianjin, nær Beijing. Under Koreakrigen var Nie med på å ta høykommandoens beslutninger og planlegging av militæroperasjoner, og delte ansvaret for krigsmobiliseringen. Nie ble gjort til marskalk i 1955 og ledet senere Folkerepublikken Kinas atomvåpenprogram. Han var et offer for utrenskingen under kulturrevolusjonen. Gråkollen batteri. Gråkollen batteri eller Grååsen batteri, ligger ved Glomma i Spydeberg kommune, vest for Askim. Batteriet inngår i Glommenlinjen, et forsvarssystem bygget opp under de usikre forholdene som ledet frem til unionsoppløsningen i 1905. Sammen med Fossum brogalleri, Langenes batteri, Skorås søndre batteri, Skorås nordre batteri, Kjellås batteri og Staås batteri utgjorde dette Fossumavsnittet. Gråkollen batteri ble bygget som en støtte til Langnes batteri som ble ansett for å være for svakt og ha en utsatt beliggenhet. Sammen skulle Fossumavsnittet hindre overgang over Glomma langs aksen Mysen-Oslo på avsnittet fra Langenes jernbanebro til fergestedet ved Grønsund. Batteriet er bygget som et forberedt batterianlegg for fire kanoner i tiden 1902-03. Det inngår fire separate standplasser for 10,5 cm feltartilleri. I front og på sidene av standplassene er det et lavt brystvern oppbygget i natursten, sand og grus. Bak og noe lavere er standplassene sammenbundet av en vollgang. Mellom kanonene er det i vollgangen innbygd doble ammunisjonsnisjer. I 1918 ble fløykanonstandplassene ombygget for oppstilling av luftvernkanoner til beskyttelse av blant annet Kykkelsrud kraftverk. Bak høyre fløy finner et siktebord i granitt. Anlegget er fredet og fortsatt i Forsvarets eie. Murchisonmedaljen. Adolf Erik NordenskiöldMottaker av Murchisonmedaljen 1900 W. C. BrøggerMottaker av Murchisonmedaljen 1891 Murchisonmedaljen, "Murchison Medal", er en medalje som er delt ut av Geological Society of London siden 1873. Medaljen ble innstiftet av den skotske geologen Roderick Murchison (1792–1871), som også testamenterte midler til et professorat i geologi ved Edinburghs universitet. Murchisonmedaljen anses å være likeverdig med Lyellmedaljen. Thor Halvorssen Mendoza. Thor Leonardo Halvorssen Mendoza (født 1976), oftest kalt Thor Halvorssen, er en norsk-venezuelansk menneskerettsaktivist og filmprodusent. Han er grunnlegger og president i organisasjonen Human Rights Foundation, som har til formål å bidra til å fremme menneskerettigheter i Latin-Amerika. Halvorssen har blant annet vært gjenstand for en dokumentar av Alex Rosén som ble sendt på norsk fjernsyn i mai 2009. Halvorssen har vært kritisk til både venstre- og høyreorienterte regimer. Han har skrevet artikler som kritiserer brudd på menneskerettigheter fra regimene til Augusto Pinochet, Fidel Castro, sukkerprodusenter i Den dominikanske republikk, Hugo Chávez, Álvaro Uribe Vélez, USA med flere. Han er initiativtaker til Oslo Freedom Forum. Han ble kritisert av Magnus Marsdal og Eirik Vold i Manifest Analyse for å ha invitert angivelige kuppmakere fra Venezuela. Marsdal og Vold hevdet i Dagbladet at tre av talerne, omtalt av Halvorssen som "heros of human rights" og "voices of freedom" var direkte involvert i og støttet militærkupp mot demokratisk valgte regjeringer i Venezuela og HondurasMarsdal, M., "Dagbladet", publisert 26. april 2010, besøkt 10. mai 2010. Manifest Analyse presenterte en video, som viser opptak av den ene taleren, Leopoldo López, som også er Halvorssens fetter, sin rolle i militærkuppet i Venezuela i 2002. Halvorssen avviste påstandene og viste til de strenge kriteriene for utvelgelse av talere og inviterte Marsdal til debatt. I ettertid vakte Halvorssen oppsikt da han i samarbeid med en gruppe utenlandske investorer kjøpte opp det norske tidsskriftet Ny Tid. Dag Herbjørnsrud, ansvarlig direktør i NyTid, uttalte at «Dette er vårt valg, og ikke et «fiendtlig» oppkjøp». Videre viste han til at eierne ikke ville ha innflytelse på innholdet. Halvorssen selv hevdet overfor Dagbladet at det ville vært synd om et tidsskrift med så lang historie og tradisjon skulle bli borte og glemt. Per Elvestuen er i denne sammenheng hans talsperson. Han er sønn av Thor Halvorssen Hellum, en venezuelansk forretningsmann som blant annet har vært sjef for Venezuelas statlige teleselskap og spesialkommissær for narkotikahandel med rang som ambassadør under president Carlos Andrés Pérez. Thor Halvorssen Mendozas farfar, Øistein Halvorssen, var norsk konsul i Venezuela og senere president for General Motors Acceptance Corporation i Venezuela. På morssiden er Thor Halvorssen barnebarn av Eduardo Mendoza Goiticoa, som var minister i Venezuelas regjering på 1940-tallet, og som i sin tur var oldebarn av Venezuelas første president Cristóbal Mendoza og tippoldebarn av Juana Bolívar, søster av Simón Bolívar. Thor Halvorssen snakker ikke norsk selv. Variety. "Variety" er et amerikansk bransjeblad for underholdningsindustrien som ble lansert av Sime Silverman i New York i 1905. I 1933 lanserte Silverman "Daily Variety" i Hollywood. Begge utgavene utgis fortsatt. Tidsskriftet eies av Reed Business Information, en underavdeling av Reed Elsevier. Historie. "Variety" ble lansert i 1905 av Sime Silverman. Hovedkvarteret lå i New York. Tidsskriftet skulle dekke vaudeville og ble utgitt ukentlig i perioder. Da filmindustrien fikk økende popularitet, lanserte Silverman "Daily Variety". Denne avisen hadde hovedkvarter i Hollywood og ble utgitt daglig. Kort tid etter lanseringen av "Daily Variety" døde Silverman. Sønnen hans, Sidne, etterfulgte han som forlegger for begge utgavene. Da han døde i 1950, ble sønnen hans, Syd, hovedarving til det som da het Variety Inc. Formynderen Harold Erichs styrte firmaet de neste seks årene. Da tok Syd, som var uteksaminert fra Princeton University, over driften. I 1987 solgte han firmaet til Cahners Publishing (nå Reed Elsevier) for 64 millioner dollar. Utgivelser. "Variety" gis ut ukentlig og distribueres internasjonalt med en bred dekning av filmer, TV, teater, musikk og teknologi, skrevet for ledere i underholdningsindustrien. "Daily Variety", som har hovedkvarter i Los Angeles, leverer nyheter fra filmindustrien i Hollywood og teaterscenen på Broadway. "Daily Variety Gotham," ble lansert i 1998 og er New York-utgaven av tidsskriftet. Denne utgaven fokuserer mest på underholdningsindustrien på USAs østkyst. Den produseres tidligere på kvelden enn Los Angeles-utgaven, slik at den kan leveres i New York allerede den påfølgende morgenen. "Variety.com" er Internett-versjonen av "Variety", og var en av de første nettavisene som tok betaling for å få tilgang da den ble lansert i 1998. Beliggenhet. På slutten av 2008 flyttet "Variety" sine Los Angeles-kontorer til et høyhus på Wilshire Blvd midt i Miracle Mile-området. Høyhuset ble kalt Variety Building og har et rødt og opplyst skilt med "Variety"-logoen på toppen på bygningens nord- og sørside. Det har 31 etasjer og 360 graders utsikt over byen. Megachilini. Bladskjærerbier (Megachilini) er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). De er viktige for bestøvningen av planter. Gruppen omfatter blant andre verdens største bie, den svært sjeldne, opptil 39 mm lange "Megachile (Chalicodoma) pluto". I alt er det kjent ca. 1900 arter, slekten "Megachile" alene har ca. 1400. Utseende. Middelsstore til store, ofte brede og kraftige bier. Hodet er gjerne stort og bredt, ofte med ganske store mandibler (overkjever). Kroppen er bred, bakkroppen oval. Forvingen har to lukkede celler i den ytre delen (submarginalceller). Beina er ganske kraftige, ofte med tette, utstående hår. Slekten "Coelioxys" har en spisst kjegleformet bakkropp. Levevis. Bladskjærerbiene er solitære bier som bygger reir i tunneler i treverk. Disse reirene forer de med avskårne plater av blader, for eksmepel fra rosebusker, derav det norske navnet. Et reir av en rosebie ("Megachile centuncularis") kan bestå av en lang gang i råtten ved, med 10 – 15 larvekammere etter hverandre, hvert forsynt med en klump av pollen til mat for larven. Kamrene er skilt med plugger av blader. Ikke alle artene skjærer blader, de store artene i underslekten "Chalicodoma" bruker i stedet harpikser som de samler inn fra planter i reirbyggingen. Slekten "Coelioxys" er gjøkbier som legger sine egg i reirene til sine slektninger i slekten "Megachile". "Megachile-"artene er ivrige blomsterbesøkere, og fordi deres transportmekanisme for pollen (på buken) er ganske ineffektiv, må de besøke svært mange blomster for å få samle inn en viss mengde pollen, de er dermed utmerkede pollinatorer, særlig fordi de gjerne konsentrerer seg om én enkelt planteart. Arten "Megachile rotundata" blir brukt i pollinering av lusern, ved at man lager til kunstige reirplasser for biene som til gjengjeld sørger for effektiv pollinering. Swedish Open. Swedish Open er en ATP-turnering i tennis som inngår i 250 Series og spilles årlig i Båstad i Sverige. Turneringen spilles på grus og blir som regel avholdt andre uken i juli. Turneringen spilles på Båstad tennisstadion, som ligger med utsikt over Laholmsbukten i tilknytning til Hotell Skansen. Båstad tennisstadion har gjennomgått omfattende om- og påbygginger ferdigstilte i 2001 og i 2007. Turneringen omfatter i dag herresingel og herredobbel. Fra turneringens første år, 1948, til og med 1990 var også kvinnesingel og kvinnedobbel med i turneringen. Historie. Turneringen er blant de eldste tennisturneringene i verden da den ble etablert som internasjonal turnering i 1948 gjennom et samarbeid mellom Båstad Malens Tennissällskap (BMTS) og Svenska Tennisförbundet (SvTF). Siden den gangen har turneringen blitt arrangert hvert år. Tittelsponsorer. I og med den kommersielle verdien i turneringen, navngis turneringen etter tittelsponsoren. Resultater. a>, vinner 1962, 65 og 69 a>, vinner 1974, 78 og 79 a>, vinner 1982, 83 og 85 Herresingel (1948-). a>, vinner 7 ganger (1994, 95, 2002, 2004, 2005, 2006 og 2008) med 6 ulike partnere a>, vinner 2005 sammen med Jonas Björkman a>, vinner 2006 sammen med Jonas Björkman a>, vinner 2008 sammen med Jonas Björkman International Series Tournament of the Year. Turneringen har fått utmerkelsen «International Series Tournament of the Year» hvert år i perioden 2002-2007. Utmerkelsen blir avgjort med avstemning blant spillerne i ATP-touren og turneringen er den første som har fått utmerkelsen seks år på rad. Miss Saigon. Miss Saigon er en musikal fra 1989, skrevet av franskmannen Claude-Michel Schönberg og Alain Boublil, som også er opphavsmenn til Les Misérables og Martin Guerre. Musikalen er basert på Giacomo Puccinis opera "Madame Butterfly", og bygger på boken "Madam Chrysantheme". Den ble produsert av Cameron Mackintosh. Umulig romanse. Musikalen foregår i Saigon under Vietnamkrigen på 1970-tallet. Historien som inkluderer kjærlighet, tragedie og håp, forteller om en umulig romanse mellom Chris og Kim, en amerikansk soldat og en ung vietnamesisk kvinne. Ideen til musikalen fikk Schönberg fra et avisfoto. Fotografiet viser en fortvilet vietnamesisk mor som avleverte barnet sitt i avgangshallen på Tan Son Naht Airport. Barnet skal reise til faren sin i USA, en eks-soldat, som moren håper har bedre forutsetninger til å gi barnet et bedre liv enn hun selv kan tilby det. Schönberg ble svært rørt av bildet og denne desperate handlingen, som Schönberg kalte det «ultimate offer», og som er hovedideen til handlingen. Verdensspremiere i London. «Miss Saigon» hadde verdensspremiere i London i 1989, hvor den gikk i ti år fram til 1999 etter å blitt spilt 4.264 ganger. I 1991 hadde «Miss Saigon» premiere på Broadway hvor den også gikk i ti år fram til 2001. Der ble musikalen spilt 4.092 ganger. Hovedrolleinnehaver Lea Salonga var 18 år gammel da hun spilte i originalversjonen på Theatre Royal, Drury Lane i London. Norsk Miss Saigon. Miss Saigon ble satt opp av Bømlo Musikallaug i Moster Amfi på Bømlo 5.-16. august 2009. Dette var første gang Miss Saigon ble spilt i Norge. Musikalen har tidligere har vært produsert i en rekke land rundt i verden. Det norske ensemblet var på mellom 40-45 personer. Som rekvisitt hadde Bømlo Musikallaug kjøpt inn et helikopter av typen Bell 212 som ble benyttet under musikalen. Under Vietnam-krigen spilte Bell-helikopteret av typen UH-1 Iroquois, «Huey», en svært viktig rolle for de amerikanske soldatene, og over 7 000 helikopter av denne typen ble benyttet av de amerikanske styrkene under krigen. Coq Rouge – Rød Hane. Coq Rouge (norsk tittel: Rød hane) er den første boken fra Jan Guillous hånd omhandlende Carl Hamilton. Bakgrunn. Coq Rouge er den første boken i serien om Carl Hamilton. Carl Hamilton ble laget av Jan Guillou i 1973, da han – sammen med kollegaen Peter Bratt – avslørte eksistensen av det Svenske Informationbyrån (IB), og deres omfattende overvåking av venstreradikale svensker gjennom etterkrigstiden, kjent som IB-affären. For sin rolle i avsløringen ble Guillou dømt til fengsel for spionasje. Hans mål med Hamiltonbøkene var å skrive det han kunne om etterrettningsverden selv om han ikke hadde lov til det. Kodenavnet «Coq Rouge»", kommer fra en prat mellom Näslund og hans israelske motpart etter et møte i Frankrike med alle sikkerhetsorganene i Europa. Näslund sier at Hamilton er stolt som en hane og en kommunist noe Isralitten svarer med «Hvorfor ikke kalle ham Rød Hane, Coq Rouge?». En venn av Guillou, Gabriel Oxenstierna var inspirasjonen til Hamilton. Oxenstierna var greve og sosialist. Grunnen til navnevalget Hamilton var fordi det var mange med adelsnavnet Hamilton, men ikke så mange Oxenstierna. Handling. Carl Gustaf Gilbert Hamilton ble født inn i den svenske adelen, men ble frastøtte seg familiens holdninger og ble medlem av Clarté og en Vietnam aktivist. Han gikk inn i forsvaret med det målet å infiltrere systemet for å styrke det. Under treningen for å bli en angrepsdykker, fikk han et tilbud av "DG" (et akronym for Den Gamle), en pensjonert sjef i den svenske etterretningstjenesten men fremdeles aktiv.) Staten skulle betale for en dobbel utdanning for han i USA: han skulle studere IT åpent og spionasje i hemmelighet (treningen inkluderte et opphold hos Navy SEALs) i fem år. Han aksepterte og ble det nyeste våpenet i den svenske etterretningstjenesten. Etter tilbakekomsten fra USA som Løytnant (i reservestyrken) og Greve, er det ikke plass til han hos den militære etterretningstjenesten på grunn av politiske forandringer i Sverige. Han blir midlertidig plassert hos Säkerhetspolisen SÄPO, under direktør Henrik P. Näslund, som Hamilton hater. Sammen med to andre SÄPO-politifolk, får han i oppgave å etterforske mordet på en høytstående SÄPO offiser. Mordet var profesjonelt utført, med få spor og en vag beskrivelse av morderen. Palestinske terrorister blir mistenkt siden offeret jobbet med en sak om Sort september, og kanskje hadde informasjon om et kommende terrorangrep. I Oslo følger politiet en mann med samme beskrivelse som morderen. etterforskningen tar Hamilton med ifra Stockholm til Oslo, Beirut, Rødehavet, kysten av Israel og tilbake til Stockholm for den store finalen ved den uoffisielle palestinske ambassaden. Jaspur Vang. Jaspur Vang (født 24. mars 1960 i Tvøroyri) er en færøysk politimann og politiker (SB). Vang har examen artium fra Føroya Studentaskúli og HF-skeið fra 1980, og er utdannet politikonstabel fra 1986. Han var politimann i København 1983–1993, i Tórshavn 1993–1995, og på Suðuroy fra 1995. Fra 2010 er han distriktsleder for politiet på Suðuroy og konstituert sysselmann på Suðuroy. Vang har vært styremedlem og nestformann i Færøyenes politiforening ("Føroya Politistafelag"). Han har vært kommunestyremedlem i Tvøroyrar kommuna siden 1. januar 2005. Vang har vært vararepresentant til Lagtinget siden 2008, og møter fast for Johan Dahl fra 30. september 2008. Høyås batteri. Høyås batteri ligger på åsen nord for Solli veikryss på E6 i Råde kommune. Batteriet er et av de mange befestningsanlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen 1905 og ble bygget i 1902 som forhåndsplanlagt batteristilling for artilleriet. Anlegget er delt i to enkle batteristillinger med plass til fire kanoner i den nedre stillingen og to i den øvre i nord. Begge stillingene er ganske enkle – en planert plass med et lavt brystvern av tilhogd sten med jordfylling på toppen. Fundamentet etter siktebordet finnes fortsatt i den nedre batteristillingen. Skuddretnigen er mot syd og dekker E6 ved Solli for fremrykning fra Sarpsborg mot Moss eller fra Greåker langs Visterflo. Batteriet inngår som en del av den tilbaktrukne linjen mellom Råde og Moss. Ved anlegg av batteriet ble det også bygget en egen batterivei som forbinder Høyåsbatteriet i sør med batteriet på Gyllerås batteri og den forsetter videre nordover til Vetaåsen batteri, som ligger sørøst for Vannsjø. Anlegget er fortsatt i Forsvarets eie. Katrin Dahl Jakobsen. Katrin Elisabeth Dahl Jakobsen (født 20. mai 1951 i Tórshavn) er en færøysk politiker (JF). Hun er utdannet lærer fra 1982. Medlem av barnevernsutvalget siden januar 1997. Jakobsen har sittet på Lagtinget for Suðurstreymoy fra 1998 til 2004, og igjen fra 2008. 2. vararepresentant fra 2004 til 2008. Hun er dessuten kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna. Jakobsen er formann i Lagtingets næringskomité, og var tidligere formann i Lagtingets kulturkomité fra 1998 til 2000. Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke. Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke, "lord av Leinster", justiciar av Irland (1130 – 20. april 1176), best kjent som «Strongbow», var en cambro-normannisk adelsmann som huskes for hans ledende rolle i den normanniske invasjonen av Irland. Richard var sønn av Gilbert de Clare, 1. jarl av Pembroke, og Isabel de Beaumont. Hans far Gilbert døde da Richard var rundt 18 år gammel og han da arvet tittelen jarl av Pembroke, men ble antagelig ikke anerkjent ved Henrik II av Englands kroning Irland. I 1168 ble Dermot MacMurrough (Diarmaid Mac Murchadha), konge av Leinster, drevet ut av sitt kongedømme av Turlough O'Connor (Tairrdelbach mac Ruaidri Ua Conchobair), overkonge av Irland ved hjelp av Tiernan O'Rourke (Tigernán Ua Ruairc). Han dro da over Irskesjøen og oppsøkte den engelske kongen, Henrik II, for å be om hjelp for å vinne sitt rike tilbake. Henrik ønsket å utvide sin makt til Irland og sendte den irske småkongen i retning av Richard og andre baroner og riddere i grenseområdene mot Wales. Diarmuid sikret seg støtte fra Rickard som til motytelse lovte bort sin datter Aoife i ekteskap og arverett til Leinster. En hær ble samlet sammen og som omfattet bueskyttere fra Wales. Under ledelse av Raymond le Gros, eller Raymond FitzGerald som han egentlig heter, tok hæren Wexford, Waterford og Dublin i 1169 og 1170, og Strongbow kom selv over i august 1170. Dagen etter at Waterford ble erobret giftet han seg med MacMurroughs datter Aoife av Leinster (siden kalt Eva). Suksessen var bittersøt da kong Henrik II ble bekymret for at hans baroner i Irland ville bli for mektige og uavhengige hinsides Irskesjøen, og han ga ordre om at alle tropper skulle reise tilbake innen påsken 1171. Imidlertid døde Diarmuid i løpet av mai dette året, og Strongbow krevde da kongedømmet Leinster i retten til sin hustru. Den gamle kongens død ble for irlenderne et allment signal om opprør og Richard klarte bare med nød og neppe å holde Dublin. Kort tid etter reiste han i all hast til England for å anmode om hjelp fra Henrik II, og som motytelse overga han alle sine irske landområder og festninger. Henrik II invaderte Irland i oktober med en voldsom hær bestående av 400 skip, ble værende i seks måneder, og plasserte sine egne håndplukkede menn på alle betydningsfulle steder. Han krevde også tittelen lord av Irland. Da Strongbow møtte kongen i juli 1171 overga han Dublin og dens landområder, kystbyene og festningene, og sitt eget kongedømme i Leinster. Henrik beholdt Dublin, Waterford, Wexford, og festningene, og skjenket Strongbow andre områder, inkludert herreskapet av Leinster, men nå som føydalherre i kongens rett. I april 1173 gjorde Henrik IIs sønner opprør i Normandie, og Henrik II krevde at de ledende baronene og ridderne i Irland kom for å støtte ham i å slå ned opprøret. Strongbow kom med de fleste ledende normannere i Irland. Han viste militær dyktighet ved Gisors, Breteuil, og Verneuil, og for denne ytelsen ga kongen ham ansvaret for styringen av Irland, byen Wexford, festningen Wicklow, og gjorde ham til constable av Waterford og Dublin. Strongbow kunne da dra tilbake til Irland med fornyet autoritet. I Irland bekjempet han de bortimot konstante opprørene fra befolkningen og de ulike irske fraksjonene. Han var i England ved traktaten i Winsor av 1175 mellom kong Henrik II og Turlough O'Connor. Det er få samtidige nedtegnelser av hans siste år på Irland. Ved ytterligere et opprør i 1176 erobret Raymond FitzGerald Limerick for Richard, men i dette seiersøyeblikket døde han av en infeksjon i foten Ettermæle. Sammenlignet med Raymond FitzGerald, soldaten, var Strongbow statsmannen. Han er levende beskrevet av Gerald av Wales som en høy og blond mann med et tiltalende vesen, beskjeden i sin holdning, kresne trekkene og talte med en lav stemme, skjønt klokt i forsamlinger og var meget godt likt av sine soldater. Han ble gravlagt i Dublins katedral Christ Church hvor hans påståtte kisteskulptur kan bli sett. Hans opprinnelige gravskulptur ble ødelagt da katedralens tak ramlet ned på 1500-tallet. Den som er utstilt i dag har våpenskjoldet av jarlene i Kildare og er datert fra en gang på 1400-tallet. Han etterlot seg en ung sønn ved navn Gilbert som døde i 1185 mens han fortsatt var en mindreårig, og en datter ved navn Isabel. Kong Henrik lovte Isabel i ekteskap til William Marshal, sammen med hennes fars land, besittelser og tittel. De ble gift i august 1189 og fikk ti barn sammen. Hans irske hustru Aoife levde videre til iallfall 1188 da hun siste gang er nevnt i et charter. Med en ukjent kvinne fikk han datteren Basile de Clare (1156–1203). Hun ble gift første gang i 1172 med Robert de Quincy. Deretter i 1173 med Raymond Fitzgerald, og i 1188 med Geoffrey Fitz Robert, baron av Kells. Richard hadde også tittelen Lord Marshal av England. William Marshal holdt denne tittelen senere. Jordskjelvet i Songpan og Pingwu 1976. Jordskjelvet i Songpan og Pingwu i 1976, med magnituden 7,2, rammet fylkene Songpan og Pingwu nord i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina den 16. august 1976. Sterke etterskjelv på 6,7 og 7,2 fulgte i samme område den 22. og den 23. august. Jordskjelvet kostet 41 mennesker livet. Hal Ketchum. Hal Ketchum (født 9. april 1953) er en amerikansk country-artist. Rugratsfilmen. "Rugratsfilmen" er en amerikansk animasjonsfilm. Den ble lagd av Nickelodeon Movies og Klasky-Csupo og utgitt av Paramount Pictures i 1998. Avalon. Avalon er den sagnomsuste øya og heksenes hellige sted. Avalon er umulig å finne, hvis du ikke er heks, fordi øya er omringet av magisk tåke. Heksene som bodde her, som f.eks Morgain Le Fay, fikk utdanningen sin her i urter, magi og heksenes tro. Troen. Heksene, de kunne også kalle seg Prestinner eller Gudinner, trodde at når alle døde, kom de til Avalon. Bøkene. I bøkene om Avalon som er om Morgains liv, fortelles det at da Arthur, hennes halvbror dør etter å ha blitt drept av Morgains sønn Morrdred, tar hun den døende Arthur med til Avalon. Jordskjelvet i Diexi 1933. Fylket Mao i Ngawa i Sichuan Jordskjelvet i Diexi fant sted den 25. august 1933 med episenter i storkommunen Diexi i fylket Mao i provinsen Sichuan i Kina. Det hadde en styrke på 7,5. Jordskjelvet ødela byen Diexi og omliggende landsbyer, og utløste mange jordskred. Rundt 9 000 mennesker mistet livet. Byen Diexi havnet nede i en innsjø som oppstod bak en demning dannet av et av jordskredene, Diexi-sjøen. Ferns. Ferns (irsk "Fearna", og betyr «oretrær», kort for "Fearna Mór Maedhóg") er en liten historisk by i nordlige delen av grevskapet Wexford i Irland. Stedet har en befolkning på rundt 900 mennesker. Byen ligger 16 km fra Enniscorthy hvor vegen Gorey til Enniscorthy N11 møter den regionale vegen R745. Ruinene av festningen Ferns Castle ligger i sentrum av byen. Historie. Det er antatt at Ferns ble etablert på 500-tallet da et kloster ble grunnlagt der i år 598, dedikert til Sankt Mogue (Aedan av Ferns) av Clonmore som var biskop av Ferns. Byen ble hovedstad for kongedømmet Leinster da kongene av det sørlige delen av provinsen etablerte deres maktsete her. Den mest kjente eller beryktete var Dermot MacMurrough (Diarmait Mac Murchada) som for evig er den som er knyttet til å be normannere om hjelp i 1169 og således åpnet for den normanniske invasjon av Irland. Ferns Castle er en anglo-normannisk festning som ble bygget på 1200-tallet av William Marshal, 1. jarl av Pembroke. I dag gjenstår rundt halvparten av festningen. Andre levninger fra byens rike historie omfatter blant annet St Mary's, et augustinsk priorinnekloster som ble etablert av Dermot MacMurrough en gang rundt 1160 og det er antatt at han er gravlagt der. Byen inneholder også katedralen St Edan's og flere keltisk høykors og rester av kors. Religion. Byen ga navnet til bispedømme Ferns (både romersk-katolsk og den irske kirke). Byens religiøse tradisjoner lever fortsatt gjennom den moderne etableringen av en eremitthytte i Ferms. Transport. Jernbanestasjonen i Ferns ble åpnet den 16. november 1863, lukket for passasjertrafikk den 30. mars 1964 og for godstrafikk den 3. november 1975 før den endelig ble stengt helt og holdent den 7. mars 1977. Busstrafikken til Bus Éireann for Dublin-Rosslare Europort går derimot gjennom byen. Baodunkulturen. Fylket Xinjin, der landsbyen Baodun (kinesisk "Baoduncun") ligger Baodunkulturen (kinesisk: 宝墩文化; pinyin: "Bǎodūn wénhuà") (2500 f.Kr.-1750 f.Kr.) var en neolittisk kultur på Chengdusletten i det som nå er provinsen Sichuan i Kina. Seks bosettinger er blitt funnet (pr 2009): Ved Baodun i fylket Xinjin, ved Mangcheng i fylket Dujiangyan, ved Yufu i fylket Wenjiang, ved Zizhu i fylket Chongzhou, ved Shuanghe i Chongzhou, og et funnsted i fylket Pi. Funnstedet ved Baodun er det største; det dekker et areal på om lag 600.000 m². Alle bosettingene er ved eller nær elven Min. Bosetningene hadde murer dekket med småstein, et trekk som er særegent for Baodunkulturer. Leirkarene fra kulturen har noen likhetstrekk med Sanxingdui. Chengdusletten. Chengdusletten (成都平原; pinyin: "Chéngdū Píngyuán") er en slette i Sichuanbekkenet. Den er oppkalt etter storbyen Chengdu, og ligger sentralt rundt denne byen i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Die Chengdusletten kalles også Chuanxisletten ("Chuanxi Pingyuan") eller Vestsichuansletten. Trykkluftkompressor. En trykkluftkompressor brukes til kompresjon av luft. Mye brukte kompressortyper er stempelkompressorer og skruekompressorer. Stempelkompressorer har ett eller flere stempler og kan være utført for ettrinns eller totinns kompresjon. Skruekompressorer har en kompressorblokk med to rotasjonsskruer som en hoveddel i kompressoren. Til spesielle formål finnes andre varianter av kompressoren. Også til tradisjonell trykkluftproduksjon har det vært andre tekniske løsninger på kompressorene. I dag brukes mest skruekompressorer til generell trykkluftforsyning og stempelkompressorer til små luftmengder. Skruekompressorer. Skruekompressorer er vanligvis et komplett driftsanlegg innebygget i et lyddempende kabinett. Innsugsluften trekkes inn gjennom en etterkjøler (avhengig av kompressorløsningen) og kjøler da komprimert utgående luft. Inne i kabinettet trekkes luften inn gjennom innsugsfilter og innsugsregulator (ventil) til kompresjonsblokken. Sammen med innsugsluft tilføres også olje fra et sirkulasjonssystem. Oljen smører og tetter kompressorskruene i kompresjonen, og kjøler den ved varmeopptak. Den komprimerte trykkluften passerer fra kompressorblokken til en separator. I separatoren skilles trykkluft og olje slik at trykkluften fra kompressoren er filtrert til 5 ppm (generelt). Oljen sirkulerer på ny i et regulert system med kjøling i en oljekjøler og tilføres kompressorblokken. Trykkluften kjøles også i den kjøleren som bruker innsugsluften til kjølemiddel før den sendes ut av kabinettet til trykktanken. Kompressorautomatikken regulerer start, avlastet drift og stopp av kompressoren, avhengig av luftforbruket og innstilt driftsmodus. En pressostat gir signal ved innkoblings- og utkoblingstrykk, og automatikken regulerer driften. Andre kompressortyper. Også enkelte andre varianter av kompressorer til trykkluft forekommer. Iowa-klassen. Iowa-klassen var den siste klassen av slagskip i Den amerikanske marinen. Skipene ble bestilt i 1939 og 1940 for å eskortere Fast Carrier Task Force som ville operere i Stillehavet i tilfelle krig. Opprinnelig ble seks skip bestilt, men da andre verdenskrig var over ble de to siste skipene som var under bygging kansellert. Mellom midten av 1940-årene og tidlig i 1990-årene var slagskip fra Iowa-klassen involvert i fire større kriger utkjempet av USA. Under andre verdenskrig forsvarte de hangarskip og bombarderte kyststillinger. Under Koreakrigen fungerte skipene som artilleri for FN-styrke og i 1968 bombarderte USS «New Jersey» Vietcong og nord-vietnamesiske stillinger under Vietnamkrigen. Alle fire skipene ble reaktivert på 1980-årene og utstyrt med krysserraketter som del av 600-ship Navy-planen. I 1991 var USS «Missouri» og USS «Wisconsin» involvert i den første gulfkrigen. Etter Sovjetunionens fall ble alle fire skipene igjen satt i opplag på grunn av høye driftskostnader. Gustav-Erik Blaalid. Gustav-Erik Blaalid (født 5. desember 1957) er en norsk redaktør. Han er cand.polit. i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen i 1989. Osmiini. Murerbier (Osmiini) er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). Det er beskrevet noe over 1000 arter. Utseende. Små til middelsstore, forholdsvis slanke, mørkfargede bier, ofte med nokså lange, oppstående, gjerne gulaktige hår. De er slankere bygd enn de fleste andre buksamlerbier. Forvingene har to submarginalceller. "Chelostoma-"artene er svært slanke, svarte, nærmest maurlignende bier. Levevis. Murerbiene har fått sitt norske navn fordi de ofte bruker en mørtel av jord eller opptygde plantedeler når de bygger reirene sine. Reirene kan ligge i alle slags mer eller mindre naturlige hulrom, for eksempel under steiner, billeganger i treverk, i husmurer. Det er funnet slike reir i nøkkelhull i hus. Tre av de norske artene bruker tomme sneglehus, arten "Osmia spinulosa" er nokså vanlig langs strender på det sørlige Østlandet der den lager sine reir i tomme hus av strandsnegler. Som hos andre solitære bier spesialiserer murerbiene seg gjerne om én eller noen få plantearter når de samler pollen (de er oligolektiske). Dette gjør at de er verdifulle pollinatorer for disse plantene. Som andre buksamlerbier mangler de pollenkurver på bakbeina, og transporterer pollenet festet til hår under buken, slik at aktive hunner gjerne har gul, oransje eller rødlig mage. Hansen & Arntzen. Hansen & Arntzen er et tradisjonelt skipsverft i Stathelle som har spesialisert seg på restaurering av fartøyer. Verftet har bla bidratt til restaurering av kongeskipet KS «Norge». Verftets siste store prosjekt var restaureringen av DS «Turisten». Rumfordmedaljen. Rumfordmedaljen, forgylt sølvmedalje innstiftet i 1796 av Royal Society. Den deles ut hvert annet år for enestående og viktige oppdagelser vedrørende termiske og optiske egenskaper hos materie gjort av en vitenskapsmann som arbeider i Europa. Torgeir Børven. Torgeir Børven (født 3. desember 1991) er en norsk fotballspiller som spiller spiss for Vålerenga IF. Børven er opprinnelig fra Øystese og men flyttet til Skien i 2007 for å begynne på Toppidrettsgymnaset i Telemark og spille for Odd Grenland, som har et samarbeid med skolen. Han har utmerket seg som en notorisk målscorer, blant annet med hele åtte mål i én og samme juniorcupkamp. Børven fikk sin A-lagsdebut mot Vestfossen idrettsforening i cupen i 2009, en kamp der han også scoret. Børven debuterte i serien borte mot Brann den 28. september 2009 med å score ett mål og ha én målgivende til tidligere Odd Grenland spiller Fredrik Gulsvik Han scoret omtrent 50 mål i 4. divisjon som 16-åring. Han dunket inn 45 mål i 3 divisjon i 2009, og står altså med 14 mål i 2. divisjon og totalt 8 mål i Tippeligaen i 2010 etter at han 26. september scoret fire av fem mål da ODD slo Sandefjord 5-0 i Tippeligaen. Kun 18 år gammel ble han tatt ut på det norske U21-landslaget. Debuten kom den 17. november 2010 da Norge vant 2-1 over Irland. Realis. Realis er en kategori av grammatisk modus som indikerer at noe virkelig er slik det sies, eller med andre ord, at tilstanden er kjent. Den vanligste typen realis er indikativ. Andre typer er deklarativ, energetisk modus og generisk modus. Mange språk skiller morfologisk mellom realis og irrealis. Irrealis. Irrealis er en gruppe grammatiske modi som indikerer at en situasjon eller handling ikke er kjent å ha skjedd når man snakker. Vanlige typer irrealis er konjunktiv og kondisjonalis. Kondisjonalis uttrykkes på norsk med en perifrase («jeg ville ha...»), men mange språk har en egen verbform for dette. En annen vanlig type irrealis er imperativ. Noen språk har en verbform for irrealis som brukes i alle tilfeller når verbhandlinga verken har skjedd eller er i ferd med å skje i det øyeblikket man snakker. Dioxyini. Dioxyini er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). Disse biene er gjøkbier som legger sine egg i reirene til andre buksamlerbier. Det er bare kjent i underkant av 40 arter, 14 av disse finnes i Europa. En art er funnet i Finland, men vi har trolig ingen i Norge. Utseende. Forholdsvis små og slanke, mørke bier, kroppen kledt med halvlange, oppstående, gjerne lyse hår. Levevis. Dioxyini er gjøkbier eller kleptoparasitter, som legger sine egg i reirene til ulike andre buksamlerbier. Den største slekten, "Dioxys", snylter på murerbier av slekten "Osmia." Nominalfrase. En nominalfrase (ofte forkorta NP, for engelsk «noun phrase») er i grammatikken en frase som har et substantiv eller pronomen som kjerne. De kan opptre alene eller sammen med modifikatorer. En nominalfrase fungerer syntaktisk som et substantiv. For eksempel er «mannen» en nominalfrase som kun består av et substantiv, mens «den snille mannen med den store hatten» er en nominalfrase med modifikatorer. Jon Dobloug. Jon Dobloug (født 1945) er cand.jur. fra Universitetet i Oslo og har siden 1975 vært gallerist og drevet Galleri Dobloug i St. Olavsgt. i Oslo. Galleriet viser internasjonal kunst, men har hovedvekt på separatutstillinger med flere av dagens viktigste norske kunstnere, for eksempel Liv Ørnvall, som bl.a. er representert på H.M. Dronning Sonjas kontor på Slottet, Håkon Gullvåg, Reidun Tordhol, Bjørn Carlsen, Kjell Pahr-Iversen, Bengt Sivesind, Gunnar Torvund, Roald Kyllingstad, Marianne Bratteli, Lena Cronqvist, Miriam Cahn m. fl. I 2009 gav Jon Dobloug 159 bilder fra sin egen samling til Lillehammer kunstmuseum. Professor Dahls gate. Professor Dahls gate er en gate i Bydel Frogner i Oslo. Gaten går fra Kirkeveien i vest, over Vestkanttorvet før den forsetter østover til der Hegdehaugsveien går over i Bogstadveien. Gaten fikk sitt nåværende navn i 1879, og er oppkalt etter maleren I.C. Dahl. Dalwhinnie (destilleri). Dalwhinnie er et destilleri i landsbyen Dalwhinnie i regionen Highland i Skottland. Destilleriet produserer Single malt whisky, som blir klassifisert som Highland Single Malt. Destilleriet ble grunnlagt i slutten av 1890-tallet, da med navnet «Strathspey» etter en by i nærheten. Plasseringen ble valgt på grunn av stedets tilgang på rent kildevann fra Lochan-Doire-Uaine, og store mengder torv fra myrene i området. Dalwhinnie er det høyest beliggende destilleriet i Skottland. Navnet betyr «møteplass», noe som referer til at gamle ruter når man drev kveg fra ett beite til et annet møttes her. En flaske 15 år gammel single malt. John Grant, George Sellar og Alexander Mackenzie grunnla destilleriet Strathspey i 1897. Produksjonen startet i 1898, men selskapet gikk konkurs samme år. Destilleriet ble så solgt til A.P. Blyth i 1898, og overtatt hav hans sønn som gav destilleriet navnet «Dalwhinnie». I 1905 kjøpte det amerikanske selskapet Cook & Bernheimer destilleriet. de var på utkikk etter malt for å produsere blandet whiskey for det amerikanske markedet, og dette var den første amerikanske investeringen i skotsk whiskyindustri. Den amerikanske involeringen varte fram til alkoholforbudet i USA i 1920, og destilleriet fikk igjen skotske eiere da det ble kjøpt av Lord James Caler, en av eierne av whiskyblanderen MacDonald Greenlees. Etter at MacDonald Greenlees har blitt tatt over av Distillers Company Limited, har Dalwhinnie blitt med i gruppen til blanderen James Buchanan som er kjent for sin «Black & White»-blended whisky. En brann i 1934 stoppet produksjonen i tre år, og gjenåpningen i 1938 varte ikke så lenge da utbruddet av andre verdenskrig førte til restriksjoner på kjøp av bygg. Etter gjenåpningen i 1947 har produksjonen gått uavbrutt fram til i dag, selv om malting på stedet ble avsluttet i 1968. Dalwhinnie har blitt kjent på grunn av eierne United Distillers' markedsføringskampanje «Classic Malts of Scotland» som ble startet i 1988. Tross dette, er bare rundt 10% av produksjonen merket som «single malt», mens resten blir brukt i «Black & White»-blandingen. Veikko Huhtanen. Veikko Aarne Aleks Huhtanen (født 5. juni 1919 i Viborg, død 29. januar 1976 i Helsingfors) var en finsk turner. Han var med i et OL og et VM for Finland. Han deltok i OL i 1948 i London, der han vant hele fem medaljer. Finland vant gull i lagkonkurransen, og han vant i tillegg gull i bøylehest og mangekampen. Gullet i bøylehest delte han med to landsmenn; Heikki Savolainen og Paavo Aaltonen. Han fikk også sølv i skranke og bronse i svingstang. Ut over dette kom han på sjetteplass i hopp, 11. plass i ringer og 34. plass i frittstående. Med sine fem medaljer ble han OLs mestvinnende turner. I VM-sammenheng har han to medaljer; han var med på det finske laget som fikk sølv i lagkonkurransen under VM i 1950, der Sveits vant på hjemmebane. I tillegg fikk han sølv i svingstang i samme VM. Hotel Viking. Hotel Viking i Biskop Gunnerus' gate, stod ferdig til Vinter-OL 1952 og var den gang Skandinavias største. Hotellet var finansiert og bygget av Oslo kommune, som var vertskap for mesterskapet. Det var utleid til det statlige A/S Norsk Spisevognselskap. Første direktør var Harald Grieg Martens og første gjest var J. K. Christensen fra Haugesund ved åpningen 10. desember 1951. Etter tre år med underskudd ble det overskudd i 1955. Hotel Viking var Knut Knutsen første hotelloppdrag da det ble gitt ham rett før den andre verdenskrig.Med Fredrik Winsnes mottok han en god tid senere, Houens fonds diplom for arbeidet (1961). Byggingen gjorde at Ester Bøhlers Hospits, tidligere Bøhlers Hotel i Nygata (Oslo) ved Jernbanetorget (Oslo), ble revet. Fast husorkester var Åse Wentzel og hennes orkester "Spotlights" 1952-56. Andre hyppige musikere her var Mikkel Flagstad, Per Nyhaug, Håkon Nilsen, Tor Hultin, samt det kjente Bent Sølves i 1968. Det var her Arne Treholt og Gennadij Titov ble observert spisende sammen 24. februar 1972. I 1976 vedtok kommunen salg til Eiendomsinstituttet A/S. I praksis viste seg nu at kommunen ikke hadde innkrevd leie for Hotellet siden 1952. Det ble tvangsauksjonert til Norges Brannkasse i 1982. I 1990 ble det utvidet og modernisert, og kalt Sara Hotel, den gang Norges største med 535 senger. Bygningen eies i dag av Vital Forsikring, som leier ut til Choice Hotels Scandinavia, som igjen driver hotellet under navnet Clarion Hotel Royal Christiania. Referanser. Viking Unmasked. "Unmasked" er det åttende studioalbumet fra hardrock-bandet Kiss. Albumet ble utgitt 20. mai 1980 av Casablanca Records. Albumet solgte til Gullplate, og nådde #35 på den amerikanske Billboard-listen. Det er det siste albumet med den opprinnelige besetningen med Gene Simmons, Paul Stanley, Ace Frehley og Peter Criss, selv om sistnevnte ikke hadde noe med selve innspillingen å gjøre. Anton Fig spilte alle trommer på albumet, mens Criss ble kreditert for dette. Phumzile Mlambo-Ngcuka. Phumzile Mlambo-Ngcuka (født 3. november 1955 i Claremont i dagens KwaZulu-Natal) er en sørafrikansk politiker. Hun var visepresident i Sør-Afrika fra 2005 til 2008. Bakgrunn. Mlambo-Ngcuka tok i 1980 bachelorgrad i samfunnsfag fra University of Lesotho, fullførte i 1988 et program i kjønnsstudier og utvikling ved University College London og tok i 2003 mastergrad ved University of Cape Town. Hun har arbeidet som lærer og vært involvert i utviklingsarbeid. Engasjement i African National Congress. Hun var aktiv i African National Congress (ANC) og i kampen mot apartheid, både i og utenfor Sør-Afrika. Etter overgangen til flerpartidemokrati, fikk Mlambo-Ngcuka i 1994 plass i parlamentet. Hun ble samme år utnevnt til en statssekretærpost før hun i 1999 ble hun minister for mineraler og energi. Som minister hadde hun ansvar for å styrke svarte sørafrikaneres stilling i sektorene og samtidig sikre utenlandske investeringer. Visepresident. Da president Thabo Mbeki i 2005 utnevnte henne til visepresident, ble hun den første kvinne i dette embetet. Hun erstattet Jacob Zuma, som måtte gå av etter en korrupsjonssak. Phumzile Mlambo-Ngcuka er gift med Bulelani Ngcuka, statsadvokaten som satte i gang etterforskning av Zuma. Mlambo-Ngcuka var medlem av den nasjonale eksekutivkomiteen og var nestleder i ANC. Hun støttet president Mbeki og trakk seg fra nestledervervet da Mbeki måtte gå av i 2008. Hun trakk seg også fra visepresidentembetet. Partiskifte. Mlambo-Ngcuka var parlamentsmedlem for ANC til 2008, da hun gikk ut av nasjonalforsamlingen. I 2009 gikk hun over til partiet Congress of the People. Mlambo-Ngcuka er fra 2007 visekansler ved Tshwane University of Technology. Rock and Roll Over. "Rock and Roll Over" er det femte studioalbumet til hardrock-bandet Kiss. Albumet ble utgitt 1. november 1976 av Casablanca Records. Albumet solgte til Platinaplate 5. januar 1977, med 1 million solgte album. Det nådde også #11 på den amerikanske Billboard-listen. IPRED. IPRED er kortnavn på EF-direktiv 2004/48/EF, Intellectual Property Rights Enforcement Direktive'", noe som kan oversettes til «Direktiv for innskjerping av immaterialrett». Direktivet skal bidra til mer effektiv håndhevelse av opphavsrettigheter. EU-direktivet pålegger medlemsstatene å treffe passende tiltak for å ivareta opphavsrettigheter ("artikkel 3"). Tiltakene skal være «effektive, stå i et rimeligt forhold til krænkelsen og have afskrækkende virkning». Direktivet pålegger medlemsstatene å gi nærmere bestemmelser i tråd med direktivet om bevissikring ("artikkel 6 og 7") og bestemmelser om midlertidige tiltak for å hindre opphavsrettskrenkesler ("artikkel 9"). Eventuelle midlertidige tiltak skal senest opphøre etter 20 virkedager/31 kalenderdager ("artikkel 9 nr 5"). Direktivet ble vedtatt 29. april 2004, og gjennomføringsfristen for medlemsstatene er to år etter vedtakelsen (artikkel 20). Medlemsstatene skal innen 29. april 2004 rapportere om gjennomføringen av direktivet, og EU-kommisjonen vil deretter vurdere om tiltakene har vært effektive ("artikkel 20"). I Sverige ble direktivet gjennomført først 1. april 2009, etter store diskusjoner i Riksdagen Tyskland er dømt for brudd på direktivet. Europaparlamentvalget 2009. Europaparlamentvalget 2009 ble avholdt fra 4. til 7. juni 2009 i Den europeiske unions medlemsland. Fransk-norske Eva Joly kom inn i Europaparlamentet. Hun sto på andreplass på Europe Écologies liste i sitt valgdistrikt. MTV Unplugged. MTV Unplugged var en TV-serie på musikkkanalen MTV med artister som spilte akustisk. Unplugged. Begrepet «Unplugged» (ikke koblet til) kommer fra at man ikke er plugget i forsterkere, og dermed spiller akustisk. Flere av opptakene som ble vist i serien ble utgitt på musikkalbum, da oftest med «Unplugged» i tittelen. De første artistene som opptrådte akustisk på MTV var Jethro Tull, 17. november 1987 som en akustisk trio (Ian Anderson, Dave Pegg, og Doane Perry), hvor de spilte «Serenade to a Cuckoo» og «Skating Away (On the Thin Ice of the New Day)». XTC optrådte akustisk i mai 1989, og Jon Bon Jovi og Richie Sambora fremførte «Livin' On A Prayer» og «Wanted Dead or Alive» på 1989 MTV Video Music Awards. MTV Unplugged. Første gang MTV Unplugged ble sendt var 26. november 1989, med Squeeze, Syd Straw og Elliot Easton. De første 13 programmene var den amerikanske sangeren og låtskriveren Jules Shear programleder/vert. Over 100 programmer har blitt innspilt, og nesten 30 musikkalbum har blitt utgitt. Kurt Badinski. Kurt Badinski (født 17. mai 1890 i Grebenstein i Hessen-Kassel, død 27. februar 1966 i Oldenburg) var en tysk generalløytnant som under andre verdenskrig blant annet var stasjonert i Bergen hvor han hadde kommandoen over de tyske landstridskreftene på Vestlandet i perioden 1942 til 1943. Etter dette var han delaktig i tyske operasjoner under den allierte landgangen i Normandie i Frankrike. Badinski gikk inn i den tyske hæren i 1910 og ble tilknyttet 9. jegerbataljon i 1911. Han deltok i "Reichsheer" under første verdenskrig og fikk siden kommandoen over 16. infanteriregiment da andre verdenskrig startet. Han ble forfremmet til oberst 1. august 1938 og hadde kommandoen over 489. infanteriregiment fra 27. august 1939 til 6. januar 1942. Den 17. januar 1942 tok han over kommandoen av 23. infanteridivisjon etter Heinz Hellmich og ble forfremmet til generalmajor den 1. februar samme år. Han tjenestegjorde ved 23. infanteridivisjon til begynnelsen av juli 1942, da han ble avløst av Friedrich von Schellwitz. Den 1. september 1942 fikk han kommandoen over 269. infanteridivisjon (etter Ernst von Leyser) som siden ble overført fra Leningrad til Bergen i november 1942. I begynnelsen av mars året etter ble han utnevnt til generalløytnant og sjef for 269. divisjon, en stilling han beholdt til slutten av november samme år. I begynnelsen av desember samme år overtok han kommandoen av 276. divisjon. Denne divisjonen ble satt inn i Normandie i juni 1944, og ble etter kamphandlinger (blant annet under Operasjon Bluecoat) utslettet ved Falaise i august samme år. Den 21. august 1944 ble Badinski tatt som krigsfange av amerikanske styrker og satt internert frem til 21. juni 1947. Etter at han ble løslatt og frem til sin død var Badinski bosatt i Oldenburg. Pat Benatar. Pat Benatar (født Patricia Mae Andrzejewski 10. januar 1953) er en amerikansk sanger med fire Grammy Awards. Hun er best kjent for sangene «Love Is a Battlefield», «Hit Me with Your Best Shot» og «Heartbreaker». Hun har ifølge RIAA solgt 12.5 millioner musikkalbum, inkludert to RIAA sertifiserte multi-platinaplater, fem sertifiserte platinaplater, tre gullplater samt 19 Topp 40 singler i USA. Billboard Magazine har kåret Benetar som den mest suksessfulle kvinnelige rockartist noensinne. Vittenbergåsen batteri. Vittenbergåsen batteri ligger på vestsiden av Rødenessjøen i Marker kommune, like sør for Kroksund i nordenden av sjøen. Batteriet ble bygget som et resultat av usikkerheten før unionsoppløsningen i 1905. Anlegget skulle hindre en mulig omgåelse av fortene ved Ørje ca 18 km lenger syd, ved overgang via Kroksund fergeleie. Med sin posisjon dekker det adkomstveiene fra Rømskog og fra Ørje. Batteriet har plass for seks 84 mm Krupp feltkanoner. Fem av kanonene var plassert med skuddretning mot Kroksund mens kanonen på høyre fløy også kunne skyte over Rødenessjøen mot sørvest. Kanonstandplassene er lagt bak et 0,5 m høyt brystvern. Mellom standplassene løper en vollgang, denne også med brystvern. Vest for stillingene var det oppført magasiner og kanonskur. Anlegget ble demolert sommeren 1906, etter innrømmelser som ble gjort ved forhandlingene i Karlstad høsten før. Reidun Tordhol. Reidun Tordhol (født 1. juni 1931 i Østre Gausdal i Oppland) er en norsk kunstner utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo. Tordhol debuterte i 1964 på Kunstnerforbundet i Oslo og har blant annet hatt en rekke separatutstillinger på Galleri Dobloug i St. Olavsgate i Oslo. Tordhol er i dag bosatt på Lillehammer og er kjent for sine landskapsmalerier utført i akvarell. Utenom dette er hun meget godt kjent for sine stilleben i olje og akryl. Hun har også god erfaring med bokillustrasjoner. Eurovision Song Contest 2010. Eurovision Song Contest 2010, den 55. Eurovision Song Contest, ble arrangert på Telenor Arena i Bærum i Norge etter at Alexander Rybak vant Eurovision Song Contest 2009. Finalen ble avholdt lørdag 29. mai med semifinaler 25. og 27. mai. Tysklands Lena Meyer-Landrut vant konkurransen med sangen «Satellite». Dette var tredje gang Norge arrangerte Eurovision Song Contest. I 1986 ble den europeiske finalen avholdt i Grieghallen i Bergen, og i 1996 ble konkurransen arrangert i Oslo Spektrum i Oslo. Norge stilte opp med Didrik Solli-Tangen med melodien «My Heart Is Yours», og kom på 20. plass med 35 poeng. Under finalen i Eurovision Song Contest 2009 ble det igjen brukt nasjonale fagjuryer i tillegg til telefonavstemning, der fagjuryens stemmer og telefonstemmene i utgangspunktet skulle telle like mye. Fra og med 2010 vil dette systemet også tas i bruk under semifinalene. Totalt 39 land deltok i konkurransen: Georgia kom tilbake etter ikke å ha deltatt i 2009, mens Andorra, Tsjekkia, Ungarn og Montenegro trakk seg fra konkurransen. Litauen kunngjorde først at de ikke kom til å delta, men stod senere på listen over bekreftede deltakerland kunngjort av EBU. Motto for konkurransen var "Share the Moment" («Del øyeblikket»). Arrangement. Telenor Arena, 28. mai 2010 Daværende statsråd i kulturdepartementet Trond Giske og kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas samtykket om et budsjett på rundt 150 millioner kroner, noe som er om lag 130 millioner kroner mindre enn Moskvas budsjett fra 2009, men 50 millioner mer enn Helsingfors’ da Finland arrangerte konkurransen i 2007. Dette estimatet ble senere justert til 211 millioner kroner. Det ble tidlig slått fast av NRK at man kom til å benytte en allerede eksisterende arena, og at det ikke ville bli bygget noe nytt i forbindelse med arrangementet. Den europeiske kringkastingsunionen ga NRK og kulturministeren beskjed om at det stilles strenge krav til arena, noe som gjorde Tromsø, Bergen, Trondheim og Stavanger uaktuelle som arrangørbyer, selv om disse byene viste interesse for å arrangere konkurransen. Dermed stod valget mellom Telenor Arena i Bærum og Oslo Spektrum i Oslo. 3. juli 2009 ble det avgjort at konkurransen skulle arrangeres på Telenor Arena. Finalen ble arrangert 29. mai med semifinaler 25. og 27. mai. Opprinnelig dato for finalen var 22. mai med semifinaler 18. og 20. mai, men dette ble endret, da 22. mai også er dato for finalen i Mesterligaen. Programledere. Programledere for konkurransen var Nadia Hasnaoui, Erik Solbakken og Haddy N'jie. Norske medier startet tidlig å spekulere i mulige kandidater til programlederjobbene. Jon Almaas og Fredrik Skavlan fra henholdsvis "Nytt på nytt" og "Skavlan" var blant de som ble nevnt hyppigst, mens duoen Thomas Numme og Harald Rønneberg vant en avstemning hvor Dagbladet spurte hvilke kjendiser man helst ville ha som programledere. Dorthe Skappel, som kom på andreplass i Dagbladets kåring, viste interesse for å bli programleder. På en pressekonferanse 10. mars 2010 offentliggjorde NRK at Eurovision Song Contest 2010 skulle ledes av Erik Solbakken, Haddy N'jie og Nadia Hasnaoui. Programlederne åpnet og avsluttet sendingene i fellesskap, men hadde forskjellige oppgaver underveis. Mens Solbakken og N'jie stod for kontakten med deltagerne, hadde Hasnaoui ansvaret for avstemningen (finalen) og kunngjorde hvilke land som kvalifiserte seg fra de to semifinalene. Dette var andre gang i konkurransens historie man hadde flere enn to programledere; første gang var i 1999. Pauseinnslag. Pauseinnslaget i den første semifinalen var en film om menneskelige lyder, mens den andre semifinalens pauseinnslag handlet om hvordan en gutt kom seg til konsertarenaen, hvor han deltok i en oppvisning i breakdance. Pauseinnslaget i finalen bestod blant annet av forhåndsinnspilte klipp av dansende flash mob-er fra forskjellige steder i Europa, samt direkteoverføring fra Hamburg. Klipp fra tv-stuer i alle deltagerland direkte via nettkamera var også med. Publikum i salen deltok også i dansen. Den norske rapgruppen Madcon fremførte låten «Glow» som en del av pauseinnslaget. Avstemning. Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) videreførte ordningen med både jury- og telefonstemmer som ble introdusert under finalen i Eurovision Song Contest 2009. I 2010 ble dette systemet også tatt i bruk under semifinalene. Hvert land hadde en nasjonal fagjury som ga poeng i valørene 12, 10 og 8–1 til sine favorittbidrag. Juryens stemmer ble kombinert med resultatet fra telefonavstemningen ved at de ti bidragene som mottok flest telefonstemmer, også fikk poeng i valørene 12, 10 og 8–1. De ti bidragene som til sammen hadde fått flest stemmer da jury- og telefonstemmene ble lagt sammen, mottok poeng fra landet. Ved eventuell stemmelikhet skulle telefonstemmene veie tyngst. Dette året kunne man stemme fra før første land hadde fremført til cirka 15 minutter etter at siste bidrag var fremført. Tidligere kunne man bare stemme i cirka 15 minutter etter at siste land hadde fremført. Orkester. En gruppe på nettsamfunnet Facebook som hadde som mål at det skulle bli brukt orkester under Eurovision Song Contest 2010, oppnådde nærmere 5000 medlemmer. Det ble brukt orkester i konkurransen fra starten i 1956 til og med 1998. Siden Eurovision Song Contest 1999 har man som følge av den tekniske utviklingen innen musikkindustrien valgt å bruke forhåndsinnspilte lydspor («singback») i stedet. Debatten om orkesterets fremtid i konkurransen har versert siden, men EBU ytret ikke noe ønske om å endre på den nåværende ordningen. Jan Fredrik Heyerdahl fra Kringkastingsorkesteret uttalte at orkesteret var interessert i å bidra i konkurransen, gitt at EBU og NRK samtykket. Fordeling av semifinaleplasser. Søndag 7. februar 2010 ble det avholdt en trekning som avgjorde hvilke land som skulle delta i hver av de to semifinalene. Deltagerlandene ble fordelt i fem forskjellige grupper basert på stemmemønstrene fra tidligere konkurranser. Det ble også bestemt i hvilken halvdel av semifinalen de respektive landene kom til å fremføre – dette for at delegasjonene skulle vite når øvelsene startet. Det ble også avgjort i hvilke semifinaler Norge, Storbritannia, Frankrike, Spania og Tyskland (som alle var forhåndskvalifiserte til finalen) skulle være med og stemme. Den endelige rekkefølgen for fremførelsene ble trukket 23. mars 2010. Her ble det også bestemt i hvilken rekkefølge landene skulle presentere sine stemmer under finalen. Annet. TV-produksjonen ble produsert av og regissert av og. Under Gullruten 2011 fikk Grønlund fagprisen for beste regi flerkamera for sendingen. I tillegg var Strømstad nominert i samme kategori mens Kirsten Weltzin, Al Gurdon, Audun Stjern, Bonsak Schieldrop og Trond Olav Erga var nominert i klassen beste scenografi/lysdesign. Resultater. a>», tok seg inn på scenen under hans opptreden i finalen. På grunn av forstyrrelsen fikk Spania fremføre sitt bidrag på nytt. a> var en av de store favorittene. a>, til protester fra pro-palestinske demonstranter utenfor arenaen. a> sang på både engelsk og fransk. Yazoo (band). Yazoo er en engelsk synthpop-duo fra Basildon, Essex. Duoen bestå av Vince Clarke, tidligere låtskriver og keyboardist i Depeche Mode, og vokalisten Alison Moyet. De hadde flere topp-10 hits på de engelske poplistene tidlig på 1980-tallet, og var signert med Mute Records i Storbritannia og Sire Records i USA. Etter kun noen få år og to studioalbum valgte duoen å gå hver for seg. Clarke startet Erasure, og Moyet startet sin solokarriere. Selv om de i starten holdt på kun i en kort stund, påvirket de mange band, som LCD Soundsystem, Shiny Toy Guns og Blaqk Audio. Yazoo ble gjenforent i 2008 med en turne i Europa og USA, og utgivelsen av samleboksen "In Your Room". Målgivende pasning (basketball). En målgivende pasning gis, i basketball, til den spilleren som sentrer ballen til en lagkamerat som deretter scorer. Det kan av og til være vanskelig og se hva som er en målgivende pasning eller ikke siden ballen kan sprettes av spilleren som mottar den, men spilleren som sentret ballen vil likevel få en målgivende pasning. Tidligere definisjoner av målgivende pasninger inkluderte ikke slike situasjoner, så derfor kan avgjøringen av målgivende pasninger variere noe fra dommer til dommer. Det er alltid spilleren som sender den målgivende pasningen, ikke personen som mottar den, som vil bli kreditert med en målgivende pasning. Kun pasninger direkte før en scoring skal telle som en målgivende pasning. Derfor kan det ikke gis mer enn en målgivende pasning per scoring, i motsetting til noen andre sporter som for eksempel ishockey. En pasning som fører til en feil og scoring ved straffekast teller ikke som en målgivende pasning. Å gi den målgivende pasningen. En spiller kan komme seg i posisjon til å motta en målgivende pasning på forskjellige måter. Den mest vanlige måten er ved å komme fra en screen som vil føre til at spilleren blir åpen og får en enkel scoringsmulighet. Andre ganger vil forsvaret forsvare en spiller med to av sine egne. Da vil en annen spiller bli stående uten forsvarsspiller. Å gjennomsnittlig gi mange målgivende pasninger betyr ikke nødvendigvis at spilleren er god til å sentre ballen, det kan bety at spilleren sentrer mye i løpet av en kamp. Da er det kanskje mer brukbart å se på hvor mange kontringer spilleren har i mot seg mot statistikken om målgivende pasninger, siden kontringer også måler hvor mange feilpasninger spilleren har sendt. Det er også mange andre faktorer, som taktikk, som er viktig for å få mange målgivende pasninger. Point guarder får ofte mest målgivende pasninger per kamp fordi de har rollen som sentrer og ballfører på banen. Centere får ofte færre målgivende pasninger, men centere med en god evne til å se lagkamerater kan også dominere et lag med sine målgivende pasninger. Siden centere befinner seg nær kurven, har de gjerne best vinkel for å gi enkle og korte pasninger til lagkamerater som er i en bedre scoringsposisjon. Centeren Wilt Chamberlain var spilleren i NBA som ga mest målgivende pasninger i 1968. En sterk center, som Cleveland Cavaliers' Shaquille O'Neal, kan også være effektiv når det kommer til å gi målgivende pasninger siden forsvaret ofte må sette flere spillere på han, noe som resulterer i åpne lagkamerater på O'Neals lag. Utmerkede spillere. NBAs rekord for mest målgivende pasninger i en kamp er 30. Den er satt av Scott Skiles da han spilte for Orlando Magic mot Denver Nuggets den 30. desember 1990. John Stockton, Magic Johnson, Oscar Robertson og Bob Cousy er kjent som de beste i NBAs historie til å gi målgivende pasninger. Stockton har rekorden for mest målgivende pasninger i en karriere med 15 806. Bak han er Mark Jackson med sine 10 334 målgivende pasninger som likevel er langt fra Stocktons rekord. Magic Johnson har rekorden for mest pasninger per kamp i karrieren med 11,2, og Stockton er som nummer to med 10,5. Stockton har rekorden med mest målgivende pasninger per kamp i en sesong med 14,5. Stockton, Jackson og Johnson var alle point guarder. Oscar Robertson hadde 9 887 målgivende pasninger da målgivende pasninger kun ble gitt når spilleren som mottok ballen ikke spratt den. Han var den første spilleren som i gjennomsnitt ga mer enn ti målgivende pasninger per kamp i en sesong, og hadde mest målgivende pasninger i NBA seks ganger. Cousy hadde mest målgivende pasninger i NBA i åtte sesonger på rad. Andre spillere som er kjent for sine gode evner til å gi målgivende pasninger er Nate Archibald, Baron Davis, Tim Hardaway, Kevin Johnson, Jason Kidd, Chris Paul, Gary Payton, Steve Nash, Isiah Thomas, Mark Price, Lenny Wilkens og Deron Williams. Det armenske høylandet. Det armenske høylandet (armensk: Հայկական լեռնաշխարհ – "Haykakan Lernachkharh", russisk: Армянское нагорье – "Armjanskoje Nagorje") også kalt Det armenske platå, er et høyland i Transkaukasia, mellom Lille Kaukasus i nordøst og Taurusfjellene i sørvest. Det dekker et totalt område på 400 000 km², og ligger på en gjennomsnittshøyde på mellom 1500 og 2000 meter. Det høyeste punktet er fjellet Ararat på 5 165 meter. Det er dannet av en blanding av lavaplatåer, vulkankjegler, og fjellkjeder formet gjennom folding og forkastning. Landskapet preges av fjellstepper og halvørkener. De tre store innsjøene Sevansjøen, Vansjøen og Urmiasjøen ligger i tektoniske senkninger. En stor del av Det armenske høylandet ligger i regionen Øst-Anatolia i Tyrkia, og det omfatter også det nordvestre Iran, hele Armenia, det sørlige Georgia og den vestlige delen av Aserbajdsjan. De østlige delene kalles også "Det transkaukasiske høyland". Det armenske platå er kalt «Jernalderens episenter», ettersom det ser ut til å være her at framstilling av jern først begynte på slutten av det 2. årtusen f.Kr.. På 1980-tallet ga utdanningsministeriet i Tyrkia ordre om at stedsnavn som kunne minne om de før-tyrkiske folkeslagene i Anatolia, som «Det armenske høylandet» (armenere) og «De pontiske fjellene» (pontiske grekere), skulle fjernes fra atlas i tyrkiske skoler. Den offisielle tyrkiske betegnelsen på Det armenske høylandet er som følge av dette «Det øst-anatoliske høyland». Simmental. Simmental, eller Simmental Fleckvieh er en kvegrase, en som stammer fra elven Simme i Berner Oberland i Sveits. Den er en av de eldste kvegrasene vi har, og kan variere relativt mye i utseende (Fra hvit- og gullfarget til mørk brun). Ansiktet er vanligvis hvitt. Rasekatter. Kattunge Liste over rasekatter som organiseres av internasjonale rasekattregistre. Listen er ikke nødvendigvis komplett. Blå lenker er rasekattsider som alt er opprettet. Røde lenker er ennå ikke opprettet, men kan opprettes gjennom å klikke på dem. Bruk malen for rasekatter, som vist for norsk skogkatt, når ny informasjon om en katterase skal legges til. FIFe rasekatter. Fédération Internationale Féline (FIFe) er et internasjonalt register for registrering av rasekatter og omfatter som sådan en rekke nasjonale organisasjoner og forbund, bl.a. Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR) i Norge. WCF rasekatter. World Cat Federation (WCF) er et internasjonalt register for registrering av rasekatter og omfatter som sådan en rekke nasjonale organisasjoner og forbund, med hovedkontor i Essen i Tyskland. CFA rasekatter. Cat Fanciers' Association (CFA) er et internasjonalt register for registrering av rasekatter og omfatter som sådan en rekke nasjonale organisasjoner og forbund, med hovedkontor i Manasquan, New Jersey, USA. TICA rasekatter. The International Cat Association (TICA) er et internasjonalt register for registrering av rasekatter og omfatter som sådan en rekke nasjonale organisasjoner og forbund, med hovedkontor Harlingen i Texas, USA. Tom Fulp. Tom Fulp (født 30. april 1978) er en amerikansk flashprogrammerer og er grunnleggeren av nettstedet Newgrounds og medeier av videospillkompaniet The Behemoth. Han er også kjent for de to spillene Alien Hominid og Castle Crashers. Armenere. Armenere (armensk: Հայեր – "Hayer") er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden. Det er betydelige armenske befolkninger i nærliggende land som Georgia, Iran, Russland og Ukraina. Etter Folkemordet på armenerne (1915-17) flyktet en stor del av de overlevende til Frankrike, USA, Argentina, Levanten og andre land hvor armenerne var velkomne. Det finnes i dag anslagsvis 8 millioner armenere på verdensbasis. (se Den armenske diaspora) De snakker to forskjellige, men innbyrdes forståelige dialekter av armensk. Den øst-armenske dialekten brukes hovedsakelig i Armenia, Iran og de tidligere Sovjetrepublikkene, mens vest-armensk primært brukes i den armenske diaspora. Armenia ble kristnet under Arsakidene tidlig på 300-tallet, og ble dermed den første kristne nasjon. Kristendommen hadde imidlertid begynt å spre seg i Armenia allerede like etter Kristi død, som følge av arbeidet til de to apostlene Taddeus og Bartolomeus, og de fleste armenere er tilsluttet Den armenske apostoliske kirke, en ikke-kalkedonsk kirke. Etymologi. I løpet av historien har "armenere" blitt den internasjonale betegnelsen på denne folkegruppen. Det ble først brukt av nabostatene til antikkens Armenia. Det er tradisjonelt antatt å være avledet fra Armenak eller Aram (en etterkommer av Haik, alle armeneres forfar). Armenerne selv kaller seg imidlertid "Hay" (armensk: Հայ, flertall: Հայեր, "Hayer"). Ordet kommer i følge legenden fra grunnleggeren av den armenske nasjon, Haik. Historie. Under bronsealderen blomstret flere riker på og ved Det armenske høylandet, herunder Hettiterriket (på høyden av sin makt), Mitanni (det sørvestre historiske Armenia) og Hayasa-Azzi (1600-1200 f.kr.). Like etter Hayasa-Azzi kom Nairi (1400-1000 f.kr.) og kongedømmet Urartu (1000-585 f.kr.). Hver enkelt av de nevnte nasjoner og stammer tok del i det armenske folkets etnogenese. Det herskende dynastiet i Urartu (assyrisk for "Ararat") ble erstattet av Orontidene, som etablerte seg rundt samme tid som skyterne og mederne invaderte på 500-tallet f.Kr. I følge Herodot var "armenioi" i 440 f.Kr bevæpnet som frygerne. Den første staten som ble kalt Armenia av folkene rundt (Hekataios av Milet og Behistun-inskripsjonen) ble etablert tidlig på 500-tallet f.Kr. På sitt høydepunkt under Tigranes den stores styre (95–55 f.Kr.) erobret Armenia områder befolket av andre folkeslag, og riket strakte seg fra det nordlige Kaukasus helt til det som nå er det sentrale Tyrkia, Libanon og det nordvestre Iran. Riket ble senere en kort periode (114–118 e.Kr.) underlagt Romerriket. Under Arsakidene ble Armenia den første staten som innførte kristendommen som som sin offisielle religion (etter tidligere å ha praktisert hellenistisk paganisme – den gamle greske religionen og deretter den romerske religion) først på 300-tallet, sannsynligvis i 314. Dette innledet en ny æra i det armenske folkets historie ("se Religion"). For ytterligere å styrke den armenske nasjonale identitet oppfant Mesrop Mashtots noe senere det armenske alfabetet. Dette innledet Armenias "gullalder", da mange utenlandske bøker og manuskripter ble oversatt til armensk av Mesrops elever. I 428 mistet Armenia sin uavhengighet til de bysantinske og persiske rikene. I 885 reetablerte armenerne seg som en selvstendig enhet under ledelse av Ashot I av Bagratidene. Etter den bysantinske okkupasjonen av Bagratide-Armenia i 1045 og den påfølgende invasjonen av de tyrkiske seldsjukkene i 1064, flyktet en betydelig del av den armenske adelen og bondebefolkningen. De bosatte seg i stort antall i Kilikia, en region i Anatolia hvor armenerne allerede var etablert som en minoritet helt siden romertiden. I 1080 grunnla de det uavhengige armenske kongedømmet Kilikia, som ble fokusområdet for armensk nasjonalisme. Armenerne utviklet nære sosiale, kulturelle, militære og religiøse bånd med de nærliggende korsfarerstatene, men bukket etter hvert under for de invaderende mamelukkene. På 1500-tallet ble det østlige Armenia erobret av det persiske Safavideriket, men det vestlige Armenia kom under det Osmanske riket. På 1820-tallet ble delene av det historiske Armenia som lå under persisk kontroll, sentrert rundt Jerevan og Sevansjøen, innlemmet i Det russiske imperiet, men Vest-Armenia forble under osmansk styre. Under disse urolige tidene var armenerne avhengige av kirken for å bevare og beskytte sin unike identitet. a>", som kjempet mot tyrkerne i 1916-1918. Den etniske rensingen av armenere under det Osmanske rikets siste tider nevnes ofte som et folkemord eller en massakre, med et estimert antall på alt fra 400.000 - 1,5 millioner ofre. En bølge av forfølgelser i årene 1894 til 1896 ble etterfulgt av og kulminerte i hendelsene under Folkemordet på armenerne i 1915 og 1916. Etter det knusende osmanske nederlaget mot russerne under første verdenskrig, trakk Enver Pasja seg som øverstkommanderende for hæren og beskyldte armenerne for å ha skylden for det katastrofale nederlaget. Dette begrunnet med at en del armenske opprørgrupper hadde angrepet tyrkiske forsyningsruter og gjort væpnet opprør mot osmanske styrker i håp om å få sin selvstendighet. Armenske partier og geriljaer som ønsket selvstendighet hadde eksistert lenge og armenske grupper hadde lenge samarbeidet med Russland, men dette førte til at mange flyktet til de russisk kontrollerte områdene og vervet seg til den russiske hæren. og begynte å kjempe på russernes side mot det osmanske riket. Enver Pasja ønsket å løse det armenske problem og beordret at armenere i den osmanske hæren skulle avvæpnes og ga ordre om deportasjon. I juli 1915 skal en tyrkisk gendarm ha sagt til en Røde Kors-søster fra Danmark: «Først dreper vi armenerne, så grekerne, så kurderne.» Vesten iakttok dette med forferdelse, mens få tenkte på at det var den vestlige tanken om «nasjonalstaten» som hadde ført til massakrene. Senere tyrkiske regjeringer har konsekvent avvist anklager om folkemord. Man har argumentert med at armenerne som døde kun var en konsekvens av krigen eller av deres individuelle eller kollektive støtte for Det osmanske rikets fiender. I følge enkelte kilder anslås antallet armenere innenfor det ottomanske rikets grenser til ca 1,2 mill. Derfor kan ikke tallet på 1,5 mill drepte være særlig realistisk. I tillegg viser kilder at også tyrkere led tap under 1. verdenskrig, men som vanligvis ikke nevnes i denne sammenheng. Disse tapene anslås til rundt 400-500 000 drepte. Vedtak av lover i flere andre land, hvor forfølgelsen av armenerne er blitt fordømt som folkemord, har ofte framprovosert diplomatiske konflikter. Etter oppdelingen av Det russiske imperiet etter første verdenskrig var Armenia selvstendig en kort periode, fra 1918 til 1920, som Den demokratiske republikken Armenia. På slutten av 1920 kom kommunistene til makten etter at Armenia var blitt invadert av den Røde hær. I 1922 ble Armenia en del av den Transkaukasiske SFSR i Sovjetunionen, og ble i 1936 en egen sovjetrepublikk, kalt den Armenske SSR. 21. september 1991 erklærte Armenia uavhengighet fra Sovjetunionen og opprettet den andre Republikken Armenia. Armenia. a>. Sterkere blåfarge viser regioner med høyere armensk befolkning. De røde tallene viser prosentandelen armenere i hver enkelt region Armenerne har vært tilstede på det Armenske høyland i over fire tusen år, helt fra tiden da Haik, den legendariske patriarken og grunnleggeren av den første armenske nasjon, førte dem til seier over Bel av Babylon. Med dagens befolkning på 3,5 millioner utgjør de en overveldende majoritet av befolkningen både i Armenia og i den omstridte regionen Nagorno-Karabakh i Aserbajdsjan. Armenerne i diasporaen henviser i uformelle sammenhenger til dem som "Hayastantsi" (armensk: Հայաստանցի), som betyr «de som er fra Armenia» (det vil si at de eller deres forfedre ikke ble tvunget til å flykte i 1915). Sammen med armenerne i Iran og Russland snakker de den østlige dialekten av det armenske språket. Landet selv er sekulært som en følge av sovjetisk dominans, men mesteparten av innbyggerne er armensk-apostoliske kristne. Diaspora. Små armenske handelssamfunn har eksistert utenfor Armenia i mange århundrer. Det har for eksempel i over tusen år vært en armensk befolkning i Det Hellige Land, og et av de fire kvarterene innenfor murene i Jerusalem kalles Det armenske kvarter. Det finnes også rester av tidligere større armenske samfunn i India, Burma og Sørøst-Asia. De fleste armenerne er imidlertid blitt spredt rundt i verden som en direkte følge av folkemordet i 1915, og utgjør den armenske "diaspora". Innen det armenske diaspora-samfunnet finnes en uoffisiell klassifisering av forskjellige "typer" armenere. For eksempel kalles armenere som har opprinnelse fra Iran "Parskahay" (armensk: Պարսկահայ), mens armenere fra Libanon vanligvis kalles "Lipananahay" (armensk: Լիբանանահայ). Bortsett fra armenerne i Iran, Russland og tidligere sovjetstater som Georgia (hvor de utgjør flertallet av befolkningen i provinsen Samtskhe-Javakheti) og Ukraina så snakker diaspora-armenerne hovedsakelig den vestlige dialekten av armensk. Denne dialekten har betydelige forskjeller til den østlige dialekten, men brukere av de to dialektene kan vanligvis forstå hverandre. I områder hvor armenere med mange forskjellige bakgrunner lever sammen (slik som i Canada og USA) har de forskjellige gruppene en tendens til å klumpe seg sammen. Den første armeneren i USA var "Martin the Armenian", som kom til Jamestown-kolonien rundt 1618. Siden da har armenerne spredt seg over hele landet, og de største sentrene for den armenske befolkningen er i byene Watertown i Massachusetts, Fresno, Glendale og Los Angeles i California og Detroit og New York. I Canada finnes et stort antall armenere i Toronto og Montreal. Armenere finnes også i alle landene i Latin-Amerika, med de største konsentrasjonene i Brasil, Argentina, Uruguay, Chile, den Dominikanske republikk, Venezuela, Costa Rica og Mexico. I Europa er det Frankrike som har den største armenske befolkningen, men også i Tyskland, Hellas og Bulgaria finnes betydelige armenske samfunn. I verden for øvrig finnes det også en større konsentrasjon av armenere i Australia. Språk og litteratur. Armenian er en undergrein av den indo-europeiske språkfamilien, og er med rundt 8-10 millioner brukere en av de minste greinene som fremdeles eksisterer, sammenlignbar med albansk eller den noe mer utbredte greske greinen, som den kan være beslektet med (se: Gresk-armensk). Fem millioner brukere av den øst-armenske dialekten bor i Kaukasus, Russland og Iran, og anslagsvis to til tre millioner i resten av den armenske diaspora snakker den vest-armenske dialekten. I følge den amerikanske folketellingen i 2000 var det da 300 000 amerikanere som snakket armensk hjemme, og er det 20. mest vanlige språket i USA. Armensk litteratur går tilbake til 400 e. Kr., da Mesrop Mashdots oppfant det armenske alfabetet, og denne tidsperioden blir ofte ansett som den armenske litteraturens gullalder. Tidlig armensk litteratur ble skrevet av «den armenske histories far», Moses fra Khoren, som skrev "Armenias historie". Boken dekker tidsperioden fra dannelsen av det armenske folk til 400-tallet e.Kr. 1800-tallet var vitne til en stor litterær bevegelse som skulle gi opphav til den nyere armenske litteratur. Denne tiden, hvor armensk kultur blomstret, kalles Fornyelsestiden ("Zartonki sherchan"). Forfatterne i Fornyelsestiden, hovedsakelig basert i Konstantinopel og Tbilisi, ønsket å oppmuntre den armensk nasjonalisme. De fleste av dem brukte de nylagede østlige eller vestlige variantene av det armenske språket, avhengig av hvilket publikum de skrev for, og foretrakk dem over klassisk armensk ("grabar"). Denne perioden tok slutt etter De hamidiske massakrene, da armenerne opplevde turbulente tider. Etterhvert som armensk historie fra fra Folkemordet og 1920-tallet begynte å bli diskutert mer åpent, begynte forfattere som Paruyr Sevak, Gevork Emin, Silva Kaputikyan og Hovhannes Shiraz en ny æra i armensk litteratur. Religion. En prosesjon av armenske prester Før kristendommen tilhørte armenerne en polyteistisk religion, og selv etter at kristendommen ble offisiell religion fantes det mange lommer av armenere som beholdt en ikke-kristen tro. Kristendommen ble innført som statsreligion i Armenia først på 300-tallet, som det første landet noensinne. Det ble etablert en kirke som fremdeles eksisterer uavhengig av både den katolske og den ortodokse kirke, etter at den i 451 ble ekskommunisert av Konsilet i Kalkedon. I dag er denne kirken kjent som Den armenske apostoliske kirke, som er en del av de Orientalske ortodokse kirkers kommunion, som ikke må forveksles med den mer kjente (østlig)-ortodokse kirkes kommunion. Under sine perioder under fremmed styre og tidvis undertrykking har armenerne vært avhengige av sin kirke for å bevare og beskytte sin unike identitet som folkeslag. Det armenske katolikatet lå opprinnelig i Echmiadzin, men de vedvarende urolighetene gjorde at de armenske lederne valgte å flytte til et sikrere sted, og kirkens senter flyttet sammen med det politiske og endte til slutt opp i Kilikia, som Katolikatet i Kilikia. Det armenske kongedømmet Kilikia hadde nære bånd til de europeiske Korsfarerstatene. Senere førte forverringen av situasjonen i regionen til at de armenske biskopene valgte en Katolikos i Etchmiadzin, hvor katolikatet opprinnelig lå. Det var i 1441 at Kirakos Virapetsi ble den nye Katolikos i Etchmiadzin, mens Krikor Moussapegiants fortsatt holdt tittelen som Katolikos av Kilikia. Siden 1441 har det derfor vært to katolokater i den armenske kirke, med like rettigheter og privilegier, og med sine respektive jurisdiksjoner. Forrangen til Katolikosatet i Etchmiadzin har alltid blitt anerkjent av Katolikosatet i Kilikia. Selv om Den armenske apostoliske kirke fortsatt er den mest prominente kirken i de armenske samfunn verden over, så finnes det armenere (spesielt i diasporaen) som har tilhørighet til andre kristne trosretninger. Blant disse er Den armenske katolske kirke (som følger sin egen liturgi men anerkjenner den romersk-katolske paven), Den armenske evangeliske kirke, som startet som en reformasjon i moderkirken, men senere brøt ut, og Den armenske brorskapskirke, som ble til innen Den armenske evangeliske kirke men senere brøt ut fra den. Det finnes også et utall armenske kirker som tilhører alle typer protestantiske trosretninger. Gjennom århundrene har mange grupper av armenere tilhørt andre troer og kristne bevegelser, herunder Paulikianismen, som var en form for gnostisk og kvasi-manikeistisk kristendom. Paulikianerne ønsket å gjenvinne Paulus' rene kristendom og grunnla den første menigheten i Kibossa i Armenia i 660. Et annet eksempel er tondrakianerne, som blomstret i middelalderens Armenia mellom tidlig på 800-tallet og 1000-tallet. Tondrakianerne talte for å avskaffe den Armenske kirke, benektet sjelens udødelighet, trodde ikke på et liv etter døden, støttet eiendomsrett for livegne, og likhet mellom menn og kvinner. Armenerne har til tider utgjort en kristen "øy" i en overveiende muslimsk region. Det finnes imidlertid en liten minoritet av etnisk armenske muslimer, kalt Hamsheni. Det finnes også fremdeles en liten gruppe jøder i landet, og jødene har en historie i Armenia som strekker seg 2000 år tilbake i tid. Sport. Armenske barn under sjakkturneringen FN Cup i 2005. Mange slags sport utøves i Armenia, og blant de mest populære er fotball, sjakk, boksing, basketball, hockey, sambo, bryting, vektløfting og volleyball. Etter uavhengigheten har den armenske regjeringen aktivt gjenoppbygd nasjonens sportsprogram. Under sovjetisk styre var armenske idrettsfolk fremtredendende, og vant mange medaljer som hjalp Sovjetunionen å oppnå en betydelig medaljehøst i Olympiske leker ved flere anledninger. Den første medaljen som ble vunnet av en armensk utøver i moderne olympisk historie var Hrant Shahinian to gull og to sølv i turn i Sommer-OL 1952 i Helsingfors. I fotball var deres mest suksessfulle lag Jerevans FC Ararat, som vant de fleste sovjetiske mesterskap på 1970-tallet og også vant over profesjonelle vest-europeiske lag som Bayern München i Europacupen. Armenere har også vært suksessfulle i sjakk, og flere av verdens beste sjakkspillere er armenere, herunder Tigran Petrosian, Levon Aronian og Garry Kasparov. Armenere har også vunnet olympiske medaljer innen vektløfting og bryting. Musikk og dans. Instrumenter som duduk, dhol, zurna og kanun er vanlige i armensk folkemusikk. Artister som Sayat Nova er kjent på grunn av sin påvirkning av utviklingen av armensk folkemusikk. En av de eldste typene av armensk musikk er armensk messe som er den vanligste typen religiøs musikk i Armenia. Mange av disse er av eldgammel opprinnelse, endog tilbake til før-kristen tid, mens andre er relativt moderne. Mange er komponert av St. Mesrop Mashtots, som oppfant det armenske alfabet. Mens landet var under sovjetisk styre, ble den armenske klassiske komponisten Aram Khatchaturian internasjonalt velkjent for sin musikk, forskjellige balletter og Sabeldansen fra hans komposisjon for balleten Gayaneh. Det armenske folkemordet forårsaket omfattende emigrasjon som førte til at mange armenere bosatte seg i land over hele verden. Armenerne holdt seg til sine tradisjoner, og enkelte diasporanere ble berømte for sin musikk. Blant den armenske befolkningen i USA har den såkalte «kef»-stilen av armensk dansemusikk, som bruker både tradisjonelle instrumenter fra Armenia og Midtøsten (ofte elektrifisert og forsterket) og vestlige instrumenter, vært populær. Denne stilen bevarte folkesangene og -dansene fra Vest-Armenia. Mange artister spilte også samtidige populære sanger fra Tyrkia og andre land i Midtøsten de emigrerte fra. Richard Hagopian er kanskje den mest kjente artisten innen den tradisjonelle «kef»-stilen, og Vosbikian-bandet var kjent på 1940- og 1950-tallet for å utvikle sin egen stil innen «kef»-musikk, sterkt påvirket av den populære amerikanske storband-jazzen på den tid. Med utgangspunkt i artister innen Midtøstens armenske diaspora og influert av kontinental europeisk (spesiaelt fransk) popmusikk, vokste den armenske popmusikk-genren i berømmelse på 1960- og 1970-tallet, med artister som Adiss Harmandian og Harout Pamboukjian, som hadde konserter både i Armenia og for armeneske samfunn i diasporaen. Andre diaspora-armenere som ble kjent innen klassiske eller internasjonale musikksirkler er den fransk-armenske sangeren og komponisten Charles Aznavour, samt Hasmik Papian, pianisten Sahan Arzruni og nærmere vår tid også Isabel Bayrakdarian. Andre armenere valgte imidlertid ikke-armensk musikk, som heavy metal-bandet System of a Down (som imidlertid ofte inkluderer tradisjonelle armenske instrumentaler og stilbruk i sine sanger) eller popstjernen Cher. Mat. Som de fleste andre folkeslag liker dagens armenere mange forskjellige sorter mat, både «innfødt» og fremmed. Den mest populære armenske retten er khorovats, en armensk grillrett som er kjent over hele verden. Lavash er et populært armensk rullbart brød, og armensk baklava er en spesiell delikatesse. Andre kjente armenske matretter er kabob (et spyd med marinert grillet kjøtt og grønnsaker), t'pov dolma (malt lam-, eller storfekjøtt og ris pakket i drueblader), kaghambi dolma (malt kjøtt og ris pakket i kål), amarayin dolma (tomater, auberginer og grønn paprika fylt med blandet malt kjøtt og ris), og pilaf, en smakfull risrett. Dessuten er risretten Ghapama og mange forskjellige salatee populær i det armenske kjøkken. Frukter har en viktig rolle i den armenske dietten. Aprikos (også kalt "armensk plomme") og fersken har sin opprinnelse i dette området, og druer, fiken, granatepler og meloner er også populære. Alison Moyet. Genevieve Alison Jane Moyet (født 18. juni 1961) er en engelsk pop-sanger og låtskriver. Hennes musikkarrière startet i 1981 med dannelsen av synthpop-bandet Yazoo sammen med Vince Clarke, tidligere keyboardist i Depeche Mode. Duoen fikk flere topp 10 plasseringer i Europa. Etter to studioalbum ble bandet oppløst og hun startet sin solokarriere. I 1984 ga hun debutalbumet som soloartist; "Alf". Albumet ble en hit i Storbritannia og gikk til topps på albumlistene. Det ga tre internasjonale bestselgere, «Love Resurrection», «Invisible» og «All Cried Out». Hun hadde også gode plasseringer med «Is This Love?» året etter. Nanzhong. Nanzhong (南中) var i oldtiden det kinesiske navnet på en region som omtrent omfattet de moderne provinser Yunnan, Guizhou og sørlige Sichuan i det sørlige sentrale Kina. Regionen bar hjemmeområde for de opprørske nanmanstammene, en gang ledet av Meng Huo. I 225 e.Kr. ledet statsmannen Zhuge Liang tre hærkolonner inn i Yunnan for å pasifisere stammene. «Meng Huos syv fangenskap» er ofte omtalt i kinesisk folklore. Sturle Brustad. Sturle Brustad (født 1964 i Bodø) er en norsk forfatter og økonom. I 2007 debuterte han med boken "Anarchy in Åmot" på Gyldendal Norsk Forlag. Boken er en oppvekstroman fra Åmot i Modum, hvor forfatteren selv vokste opp. Nanman. Nanman (kinesisk: 南蠻; pinyin: "Nánmán"; «sørbarbarene») var stammefolk som bodde i det som nå er det sørvestre Kina. De kan ha vært beslektet med sanmiaoene, som man kjenner fra 300-tallet f.Kr. "Nanman"stammene var av en rekke etniske grupper, og når de er blitt gruppert sammen i kinesisk historieskrivning, har ikke det noen dypere bakgrunn enn det sinosentriske verdensbilde. Det kunne dreie seg om folkegrupper som miao, thai, og noen tibetoburmanske grupper som for eksempel bai. Det bestod aldri noen samlende politisk struktur som forente alle disse stammene. Under De tre rikers tid dannet de en allianse som tok til våpen mot kinesiske erobringstokter. De lot seg lede av Meng Huo, som ble tatt til fange syv ganger før han til slutt underkastet seg den kinesiske hærfører Zhuge Liang. Under Tang-dynastiet opphørte miaofolket å være en dominerende ikke-kinesisk gruppe i noen landsdel, med unntak av i provinsen Yunnan, der de ble styrt av de seks «Zhao» (詔). Den sørligste, kjent som "Mengshezhao" (蒙舍詔) eller Nanzhao (南詔), forente alle seks zhao og grunnla den første uavhengige "Nanman"stat tidlig på 700-tallet. Kongeslekten der antas å ha vært fra baifolket. Nanzhao betalte jevnlig tributt til Kina gjennom ledelsen av militærdistriktet "Jiannan Jiedushi" (劍南節度使). Da Tang-dynastiet gradvis sank hen, vant Nanman en større grad av selvstyre, men ble assimilert under senere dynastier. Stipe Pletikosa. Stipe Pletikosa (født 17. januar 1979 i Split i Jugoslavia) er en kroatisk fotballspiller som er keeper i den russiske ligaklubben FC Rostov. Han kom til Spartak i 2007 fra Sjaktar Donetsk i Ukraina. Før dette spilte han for Hajduk Split i sitt hjemland, dit han også var utleid under oppholdet i Donetsk. Internasjonal karriere. Pletikosa har (per april 2009) spilt 78 kamper for, som han debuterte for i 1999 i en vennskapskamp mot. Han har representert landet i VM 2002, VM 2006 og EM 2008. Risnes. Risnes er en liten del av Tananger som igjen er en del av Sola i Rogaland. Stedet ligger helt ved sjølinjen og har fått navnet på grunn av sitt utseende fra sjøen. Stedet er kjent i Tananger for sine fine turområder langs sjøkanten. Risnes grenser mot Myklebust i nord, og Tananger havn i sør. Risnes har en barnehage, som ligger rett ved en kunstgress-fotballbane, og en lekeplass. Bronski Beat. Bronski Beat var et britisk synthpop-band fra 1980-tallet. Bandet ble etablert i 1983 av Jimmy Somerville, Steve Bronski og Larry Steinbachek. Alle i bandet var åpent homofile og låtene var ofte relaterte til homofil, politikk og homofilirelaterte emner. De hadde sin største hit med låten «Smalltown Boy». Somerville sluttet i bandet i 1985 og hadde deretter suksess som vokalist i bandet The Communards, og senere som soloartist. Somerville ble erstattet av John Foster. I 1989 ble Jonathan Hellyer vokalist. Bandet ble oppløst i 1995 Love Sick. "Love Sick" er en sang skrevet av Bob Dylan, utgitt på hans 30. studioalbum "Time Out of Mind", i 1997 og utgitt som den andre singelen fra albumet, den 1. juni 1998. Sangen har ofte blitt covret, i det senere, kanskje mest merkbart av The White Stripes. Under en framføring av sangen på Grammy Awards i 1998, dukket en mann, med ordene "Soy Bomb" malt på brystet uannonsert opp, og begynte å danse midt i mellom bandet. Han ble raskt fjernet. I 2005, ga bandet Eels ut en sang kalt, "Whatever Happened to Soy Bomb", på deres album "Blinking Lights and Other Revelations". Som med praktisk talt alle Bob Dylan sanger, er det en god del informasjon både i bøker og på internett, om framføringer av sangen og musikerene som var med på å spille den inn, men det er mindre informasjon om komposisjonen av musikk eller meningen og konstruksjonen av lyrikken. "Just don’t know what to do, Akkompagnementet og sangen bryter ned – det virker som sangen bokstavelig talt faller fra hverandre. Untold Dylan rangerer den som en av triumfene i Dylan's karriere. “Love Sick” ble brukt i en tv-reklamekampanje for Victoria's Secret, med Dylan selv og Adriana Lima i hovedrollene. The Communards. The Communards var et britisk synthpop-band fra 1980-tallet. Bandet ble etablert i 1985 etter at vokalist Jimmy Somerville forlot Bronski Beat og slo seg sammen med den klassisk trente pianisten Richard Coles. De fikk med seg bassist Dave Renwick som også hadde spilt med Bronski Beat. De fikk sin første Top 30 hit i Storbritannia i 1985 med låten «You Are My World» fra singlen med samme navn. Året etter fikk de en hit med coverlåten «Don't Leave Me This Way», som ble deres største hit. Singlen ble den mestselgende i Storbritannia i 1986. Samme år hadde de hit med låten «So Cold the Night», som kom på 8 plass. Bandet ble oppløst i 1988 etter kun tre år, og Somerville startet sin solokarrière. Coles utdannet seg innen kristen religion, og ble tilslutt assisterende prest i St Paul's Knightsbridge, og kapellan hos Royal College of Music. Jimmy Somerville. Jimmy Somerville (født 22. juni 1961) er en skotsk vokalist, kjent fra Bronski Beat og The Communards. Somerville ble født og vokste opp i Glasgow. Han hadde suksess i trioen Bronski Beat som han var med å starte i 1983. Han forlot siden denne gruppen og startet The Communards i 1985. I 1988 ble også dette bandet oppløst og Somerville startet en solistkarriere. Han har også spilt i et par filmer; "Orlando" fra 1992 og "Looking for Langston" fra 1998. Han bor for tiden i Brighton med sin partner, Adam Backshall. Staås batteri. Staås batteri ligger syd for Askim i Skiptvet kommune. Batteriet er et av de mange batterianlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen 1905. Arbeidet ble bygget i 1902-03 som et forberedt stillingsområde for artilleriet ved Staåsgården. Batteriet har seks kanonstandplasser for 10,5 cm kanoner med en skuddvidde på ca 8000 m. Hver standplass var utført med store, dype ammunisjonsnisjer. Siktebordet stod på en liten høyde bak batteriet. Av dette er det i dag bare mindre spor. Anlegget forøvrig er kompakt og i god stand. Sammen med Kjellås batteri, som kan sees fra Staås, skulle Staås hindre overgang over Glomma ved Grønsund fergeleie. Batteriet kunne også bestryke Glomma nordover. Batteriet har en konstruksjon som avviker noe fra de øvrige anleggene og er av stor militærhistorisk interesse. Nederland fra A til Å. 0–9. 2 Brothers on the 4th Floor · 100%NL A. Bertus Aafjes · Aalsmeer · Ada av Holland · Sharon den Adel · Admiralitet · Adriaen van der Werff · AGOVV Apeldoorn · Ajax Amsterdam · Albany-nederlandsk · Alexia av Nederland · Bernardus Johannes Alfrink · Ayaan Hirsi Ali · Allerheiligenvloed (1570) · Allround-VM på skøyter 2007 · Amstel · Amstel Gold Race · Amstel (øl) · Amsterdam · Amsterdam ArenA · .an · André Ooijer · Edwin van Ankeren · Anna van Gelder · Anouk · Anthonis van Dyck · Anthony Fokker · Antillene · Antillenes flagg · Antilliansk gylden · Anti-Revolutionaire Partij · Anton van Leeuwenhoek · Antoon Faydherbe · Apeldoorn · Karel Appel · Ariane av Nederland · Arjen Robben · Armin van Buuren · Arnemuiden stasjon · Arnhem · Arnold I av Isenburg · Arnold Wachtendonck · Arnulf av Holland · Arthur Seyss-Inquart · Artus Quellinus · Aruba · Arubansk florin · Arubas flagg · Arubas sentralbank · Augsburgtransaksjonen · .aw · AZ Alkmaar B. Ryan Babel · Balduin II av Holland · Jan Peter Balkenende · Barentsz, Willem · Barry Opdam · Baruch de Spinoza · Marco van Basten · Bastiaan van Apeldoorn · Bathse spuisluis · Beatrix av Nederland · Beatrix av Nederland, Dronning · Bellperre · Benelux · Berbice-nederlandsk · Bergen op Zoom stasjon · Dennis Bergkamp · Bernhard av Nederland · Betuweruten · Biervliet · Fanny Blankers-Koen · Rens Blom · Frank de Boer · Jan Bols · Mark van Bommel · Bonaire · Bonaires flagg · Léon van Bon · Lars Boom · Annie Borckink · Borne (Overijssel) · Borsele · Wouter Bos · Botlektunnelen · Kornelia Bouman · Jan Boven · Brabant · Brabant (landskap) · Bram van Velde · Erik Breukink · Kees Broekman · Corry Brokken · Giovanni van Bronckhorst · Jordy Brouwer · Brouwersdemningen · Dick Bruna · Eric Braamhaar · Burgundisk Rikskrets · Byer med byrettigheter · Stien Baas-Kaiser C. Carl Verheijen · Johan Castricum · Catharina-Amalia av Nederland · Cauberg · Ceylon-nederlandsk · Christelijk-Historische Unie · Christen-Democratisch Appèl · Claus-Casimir av Oranien-Nassau, jonkheer van Amsberg · Claus von Amsberg · Stef Clement · Coen de Koning · Constantijn av Nederland · Cornelis Cort · Cornelis Evertsen den gamle · Cornelis Evertsen den unge · Anthony Coucheron · Johan Cruyff D. Laurens ten Dam · Danny Blind · Danny Koevermans · Frank Wiafe Danquah · Edgar Davids · Hans de Beer · De forente Nederlandene · De frisiske øyer · Erik Dekker · Delft · Deltaprosjektet · Demy de Zeeuw · De nederlandske Antillene · De nederlandske Antillenes flagg · Den Helder · Den hollandske invasjonen av Brasil · Den nederlandske språkunion · Dennis van der Ree · De sytten nederlandske provinsene · Det nederlandske Ostindiske kompani · Det nederlandske Vestindiske kompani · Dick Kooijman · Dirk I av Holland (biskop) · Dirk I av Holland (greve) · Dirk II av Holland · Dirk III av Holland · Dirk IV av Holland · Dirk V av Holland · DJ Pavo · Doggerbank · Doggerbankmedaljen · Doggerbank, Slaget ved (1781) · Dominium Mechelen · Dominium Utrecht · Dooren, Paul van der · Dordtsche Kil · Drakestein slott · Drenthe · Drenthes flagg · Dronningens kommissær · Hilbert van der Duim · Wim Duisenberg · Daan Huiskamp E. Eerste divisie · Egmonds Evangeliarium · Eilandgebied · Eindhoven · Eindhoven lufthavn · Ekseption · Elfstedentocht · Michiel Elijzen · Eloise av Oranien-Nassau, jonkvrouw van Amsberg · Elsevier · Theo Eltink · Engel de Ruyter · Addy Engels · Enter · Erasmus · Erben Wennemars · Eredivisie · Eredivisie 1988-1989 · Eredivisie 1989-1990 · Eredivisie 1990-1991 · Eredivisie 1991-1992 · Eredivisie 1992-1993 · Eredivisie 1993-1994 · Eredivisie 1994-1995 · Eredivisie 1995-1996 · Eredivisie 1996-1997 · Eredivisie 1997-1998 · Eredivisie 1998-1999 · Eredivisie 1999-2000 · Eredivisie 2000-2001 · Eredivisie 2001-2002 · Eredivisie 2002-2003 · Eredivisie 2003-2004 · Eredivisie 2004-2005 · Eredivisie 2005-2006 · Erkebispedømmet Utrecht · Euro · Europa · Europavei 22 · Europavei 25 · Europavei 30 · Europavei 35 · Max Euwe · Evertsen, Cornelis den gamle · Evertsen, Cornelis den unge · Excelsior F. FC Den Bosch · FC Groningen · FC Utrecht · Felix Kersten · Ferry Corsten · Feyenoord Rotterdam · Flagget · Flamsk · Rick Flens · Flevoland · Flevolands flagg · Floris I av Holland · Floris V av Holland · Forsoningen i Delft · Pim Fortuyn · Frans Hals · Fransk-flamsk · Frans Naerebout · Friesland · Friesland (Nederland) · Friesland (Provins) · Frieslands flagg · Frisisk · Frits Zernike · Fyrstbispedømmet Liége G. Carry Geijssen · Gelderland · Gelderlands flagg · Gelderske kriger · Geleyn Evertsen · Genevieve Gaunt · Yvonne van Gennip · Gent-Terneuzenkanalen · George Baker Selection · George Clifford III · Gerrit Konijnenberg · Gertrud av Sachsen · Gerulf av Holland · Robert Gesink · Johan Gielen · Godtfred av Rhenen · Goes · Goes stasjon · Theo van Gogh (1957–2004) · Vincent van Gogh · Gouda · Raimond van der Gouw · .gp · Gretha Smit · Grevelingendemningen · Grevelingenmeer · Grevskapet Holland · Grevskapet Holland, liste over dets grever · Grevskapet Zeeland · Grevskapet Zutphen · Henk van der Grift · Groningen (by) · Groningen lufthavn Eelde · Groningen (provins) · Groningens flagg · Bram de Groot · Ruud Gullit · Gylden · Louis van Gaal H. Hadrian VI · Mounir El Hamdaoui · Maurice Hamers · Willem van Hanegem · Hanegem, Wim van · Haringvlietdemningen · Harry Bannink · Hartbert · Hartekamp · Hartelkering · Maarten 't Hart · Jimmy Floyd Hasselbaink · Rutger Hauer · Barry Hay · Hazerswoude-Dorp · Hebban olla vogala · Heemstede · Heerenveen · Max van Heeswijk · Mathieu Heijboer · Heike Kamerlingh Onnes · Heineken · Heinenoordtunnelen · Hans van Helden · Helgoland · Hellendoorn · Jan Frederik Helmers · Helmond · Hendrik Antoon Lorentz · Hendrik Faydherbe · Hengelo (Overijssel) · Herman av Horne · Herman Boerhaave · Hertugdømmet Kleve · Guus Hiddink · Hieronymus Bosch · Hoek van Holland · Kevin Hofland · Holland, liste over grevskapets grever · Hollandsk (dialekt) · Hoofddorp · Gerardus 't Hooft · Jaap de Hoop Scheffer · Hortus Cliffortianus · Cornelis Johannes van Houten · Hugo de Vries · Kenny van Hummel · Klaas-Jan Huntelaar · Huset Holland · Huset Lippe · Huset Oranien-Nassau · Christiaan Huygens · Haag · Haarlem · Hardstyle I. IJssel · IJsselmeer · Ingrid van Houten-Groeneveld · Isaac Isaacsz J. Jacobus Henricus van 't Hoff · Jacob van Campen · Jakob Roggeveen · Jan Bos · Jan de Jong · Jan Hendrik van Kinsbergen · Jan I av Holland · Jan II av Holland · Jan Michels · Jan Willem Janssens · Jan van Eyck · Jan van Riebeeck · Jan Vennegoor of Hesselink · Javindo · Jersey-nederlandsk · Jimmy Rosenberg · Daan Jippes · Johan Evertsen · Johan Friso av Oranien-Nassau · Johannes Diderik van der Waals · Johannes Murmellius · Johannes Olav Smit · Johannes van der Burg · Johannes Vermeer · Johan Willem Beyen · Johan Zoutman · Collins John · Johnny Heitinga · Martin Jol · Bob de Jong · Jonge Socialisten · Steven de Jongh · Joos de Moor · Joost van Trappen Banckert · Jordi Cruyff · Juliana av Nederland · Justus Lipsius · Jaap Davids · Jaap Eden K. Kanalen gjennom Walcheren · Kanalen gjennom Zuid-Beveland · Kapelle-Biezelinge stasjon · Kapelle (Nederland) · Kapere fra Dunkerque · Thomas Karremans · Katholieke Volkspartij · Kayak · Kennemerlandsk · Keren Ann · Atje Keulen-Deelstra · Kew Jaliens · Khalid Boulahrouz · Kiltunnelen · Piet Kleine · KLM · KLM Ladies Open · KLM Open · Servais Knaven · Wim Kok · Kongeriket Holland · Kongeriket Nederlandene · Kongerikets dag · Koninklijke Marine · Konstitusjonelt monarki · Ruud Koole · Willem de Kooning · Koen de Kort · Krabbendijke stasjon · Krabbenkreekdemningen · Tim Krabbé · Sven Kramer · Yep Kramer · Sylvia Kristel · Neelie Kroes · Jan Kromkamp · Karsten Kroon · Kruiningen-Yerseke stasjon · Tim Krul · Kröller-Müller-museet · Harm Kuipers · Dirk Kuyt L. Denny Landzaat · Sebastian Langeveld · Laurens Janszoon Coster · Laurentien av Nederland · Leeuwenhoek, Antoni van · Legion of the Damned · Leiden · Leonore av Oranien-Nassau, jonkvrouw van Amsberg · Lepel-koden · Levi Risamasu · Limburg (Nederland) · Limburgs flagg · Liste over Hollands grever · Liste over nederlandske byer med byrettigheter · Liste over nederlandske kommuner · Liste over nederlandske provinser · Liste over nederlandske provinsflagg · Liste over tidligere kommuner i Zeeland · Loek van Wely · Louise av Nederland · Luana av Oranien-Nassau, jonkvrouwe van Amsberg · Marinus van der Lubbe · Lucas Faydherbe · Arjen Anthony Lucassen · Lutgardis av Luxemburg · Gerben Löwik M. Mabel av Oranien-Nassau · Hedwiges Maduro · Maeslantkering · Margriet Francisca av Nederland · Marigot · Jan Marijnissen · Mark Fennebeumer · Markgrevskapet Antwerpen · Markiezaatskade · Mark Tuitert · Rie Mastenbroek · Joris Mathijsen · Maurits av Nassau · Máxima Zorreguieta · Mechelen, Dominum · Menno de Jong · Samuel Jessurun de Mesquita · Andy van der Meyde · Michael Boogerd · Michaëlla Krajicek · Michiel Adriaenszoon de Ruyter · Middelburg · Middelburg stasjon · Mirano Carrilho · Koos Moerenhout · Mohawk-nederlandsk · Mondriaan, Pieter Cornelis · Moor, Joost de · Mother Earth · Munsterbilzen · Rolf Muntz · Marc de Maar · Maarten Lafeber · Maas · Maatschappij tot Exploitatie van Staatsspoorwegen N. Nasjonalsangen · Nattevakten (Rembrandt) · Nederland · Nederlandene · Nederlands bank · Nederlandse Korps Mariniers · Nederlandse Taalunie, De · Nederlands flagg · Nederlands geografi · Nederlands herrelandslag i fotball · Nederlandsk · Nederlandsk Brasil · Nederlandske kreolspråk · Nederlandske språkunionen, Den · Nederlandsk grammatikk · Nederlandsk gylden · Nederlandsk i Indonesia · Nederlandsk invasjon av Brasil · Nedertysk · Negerhollandsk · Nehalennia · Nijmegen · Nijmegenmarsjen · .nl · Noord-Beveland · Noord-Brabant · Noord-Brabants flagg · Noord-Holland · Noord-Hollands flagg · Cees Nooteboom · Nordsjøen · Normaal Amsterdams Peil O. Oesterdemningen · Joop van Oosterom · Oosterschelde · Oosterscheldekering · Oranien-Nassau (hus) · Oranjestad, Aruba · Oranjestad, Sint Eustatius · Henk Overbeek · Overijssel · Overijssels flagg · Oversvømmelsen i 1953 P. Paleis Soestdijk · Papiamento · Parlamentsvalget i Nederland 2006 · Pella-nederlandsk · Petjo · Philips · Philipsburg · Philipsdemningen · Philips Stadion · Phillip Cocu · Pieter Isaacsz · Pieter Weening · Pieter Zeeman · Kees van der Pijl · Pillarisering · Plymouth, Slaget ved (1652) · Politieke Partij Radikalen · Joost Posthuma · Ids Postma · Matthé Pronk · PSV Eindhoven Q. Quincy Owusu-Abeyie R. Rabobank · Ernst Reijseger · Reimerswaal · Rembrandt · Rem Koolhaas · Renate Groenewold · Kai Reus · Rhinen · Richard Krajicek · Rijksmuseum · Rijkswaterstaat · Frank Rijkaard · Rijn · Rilland · Rilland-Bath stasjon · Rintje Ritsma · RKC Waalwijk · Roadrunner Records · Robert-Jan Derksen · Robin van Persie · Romanes · Rombout Faydherbe · Rombout Verhulst · Gianni Romme · Ronald Koeman · Roosendaal stasjon · Nous'che Rosenberg · Stochelo Rosenberg · Rotterdam · HNLMS «Rotterdam» (L800) · Royal Dutch Shell · Ruud ter Heide · Ruud van Nistelrooy · Ruyter, Michiel Adriaenszoon de‎ · Ryke Yse · Brigt Rykkje S. Saba (øy) · Saint Martin · Willem van de Sande Bakhuyzen · Edwin van der Sar · SC Heerenveen · Schelde · Ard Schenk · Ton Scherpenzeel · Niels Scheuneman · Annie M.G. Schmidt · Schouwen-Duiveland · Ans Schut · Clarence Seedorf · Sicco Janmaat · Matthijs Siegenbeek · Adrianus Johannes Simonis · Simon van der Meer · Sinterklaas · Sint Eustatius · Sint-Lucasgildet · Sint Maarten (øyområde) · Sint-Philipsland · Skepi · Slaget ved Guararapes · Slaget ved Plymouth (1652) · Slaget ved Sluis (1603) · Slott Drakestein · Sluis (Nederland) · Soestdijk slott · Sommer-OL 1928 · Wim Sonneveld · Spansk-nederlandske krig · SPAR · Sparta Rotterdam · Språket · Spyker · Jaap Stam · Tom Stamsnijder · Stasjon Arnemuiden · Stasjon Bergen op Zoom · Stasjon Goes · Stasjon Kapelle-Biezelinge · Stasjon Middelburg · Stasjon Rilland-Bath · Stasjon Roosendaal · Stasjon Vlissingen · Stasjon Vlissingen Souburg · Maarten Stekelenburg · Simon van der Stel · Willem Adriaan van der Stel · Ster Elektrotoer · Stijn Schaars · Stormvloedkering Hollandse IJssel · Betty Stöve · Surinam · Sør-hollandsk T. Bram Tankink · Abel Janszoon Tasman · Coenraad Jacob Temminck · Terneuzen · Niki Terpstra · Terschelling · The Prophet · The Silent Force · Thialf · Tholen · Thomas Dekker (syklist) · Tiësto · Tim de Cler · Jan Timman · Marianne Timmer · Nikolaas Tinbergen · Tobias Michael Carel Asser · Tom Gehrels · Tom Okker · Marten Toonder · Trippelalliansen (1788) · TTT Eindhoven · Tulipankrakket · Twenty 4 Seven · Tyskebukta U. Unionen i Atrecht · Unionen i Utrecht · Universitetet i Harderwijk · Utrecht (by) · Utrecht (provins) · Utrechts flagg · Jochem Uytdehaage V. Vadehavet · Jos Valentijn · Valkenburg (Zuid-Holland) · Van Gogh-museet · Hendrik Willem van Loon · Veere · Veerse Gat · Veerse Gatdemningen · Veerse Meer · Gerard van Velde · Bart Veldkamp · Max Velthuijs · Veluwe · Veluwsk · Thorwald Veneberg · Venlotraktaten · Hein Vergeer · Kees Verkerk · Vestflamsk · Vilhelm I av Oranien · Vilhelm I av Utrecht · Vilhelm III av England · Vilhelm III av Gulik · Pieter Vink · Leo Visser · Vlissingen · Vlissingen Souburg stasjon · Vlissingen stasjon · VOC · Volendamsk · Volkerakdemningen · Wim van der Voort · Vredestein · Cornelis Vreeswijk · Vaalserberg · Rafael van der Vaart W. Wachtendonckse Psalmen · Waddenzee · Walcheren · Waterlandsk · Watersnood (1953) · Jan Wegereef · Wesley Sneijder · Fiep Westendorp · Westerschelde · Westerscheldetunnelen · Sander Westerveld · Westhoeks · Westkapelle (Zeeland) · WIC · Wielgerma · Remmert Wielinga · Geert Wilders · Wilhelmshaven · Wilhelmus · Wilhelmus Marinus van Rossum · Iman Wilkens · Johannes Willebrands · Willem Alexander av Nederland · Willem Barents · Willem Dircksz · Willem van Enckenvoirt · Willeram fra Leiden · Willibrord av Utrecht · Within Temptation · «Witte Olifant» · Ireen Wüst · Waal Z. Zandkreekdemningen · Falko Zandstra · Zaria av Oranien-Nassau, jonkvrouwe van Amsberg · Zeeland · Zeelandbroen · Zeelands flagg · Zeelands nasjonalsang · Zeelands våpen · Zeeuws · Zeeuwse linje · Zeeuws-Vlaanderen · Boudewijn Zenden · Joop Zoetemelk · Zuid-Beveland · Zuiderzee · Zuid-Holland · Zuid-Hollands flagg · John-Anker Zwart · Zwin · Erik Zürcher · Zaansk Meng Huo. Meng Huo (孟獲) var en aristokrat i regionen Nanzhong, sør for Shu Han, under De tre rikers tid i Kina. Han var involvert i mange trefninger med Shu Han, og som gjengjeldelse gikk Shus strateg Zhuge Liang til full invasjon av Nanzhong. Etter at han var blitt tatt til fange av Zhuge Liang syv ganger, kapitulerte Meng Huo og sverget troskapsed til Shu Han. I den offisielle historieskrivning fremstår Meng Huo som han-kineser. Imidlertid overskygges dette i folkloren av Luo Guanzhongs delvis fiktive skildring i "Beretningen om de tre kongedømmer", der Meng fremstilles som en stammeleder fra de sørlige barbarers rekker. I romanen var Meng Huo gift med den fiktive Fru Zhurong, som skal ha nedstammet fra ildguden, Zhu Rong. Not Dark Yet. "Not Dark Yet" er en sang av Bob Dylan, utgitt på hans studioalbum "Time Out of Mind" fra 1997, og også som den første singelen fra albumet, utgitt den 2. mars 1998. Den dukker også opp på albumet ' og på filmmusikken til filmen "Wonder Boys". "Not Dark Yet" er også spilt i slutten av dokumentaren "Why We Fight". Den ble covret av Robyn Hitchcock på hans album med Dylan-coversanger fra 2002, "Robyn Sings". Lithurgini. Lithurgini er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). De er regnet som en forholdsvis primitiv gruppe, trolig søstergruppen til de andre gruppene i Megachilini i vid forstand (=Megachilinae om man regner buksamlerbiene som en familie). Utseende. Små til store (5 – 21 mm), nokså kraftige bier uten metalliske farger og lyse flekker, ofte forholdsvis hårete. De kan minne om slekten "Megachile" men er gjerne noe mer langstrakte. Særlig hunnene har ofte et framspring midt i ansiktet. Munndelene er nokså lange. Levevis. Lithurgini er solitære bier, det vil si at hunnene lager reirene sine hver for seg, bortsett fra at i slekten "Microthurge" kan flere hunner av og til dele på en forgrenet gang. Reiret legges vanligvis i tørr, råtten ved men kan også finnes blant annet i tørre kuruker. Det er en ufôret gang, noen ganger forgrenet, det er vanligvis ikke skiller mellom de ulike larvekamrene, hvert med et egg lagt i en masse av pollen. Noen ganger kan en gang brukes av flere generasjoner. Som vanlig for solitære bier er de oligolektiske, det vil si at de samler pollen fra bare én eller noen få plantearter. En del amerikanske arter ser ut til å spesialisere seg på arter i kaktusfamilien (Cactaceae). Utbredelse. Av de tre slektene forekommer to bare i det sørlige Sør-Amerika, mens slekten "Lithurgus" er videre utbredt og også er representert med tre arter i Sør- og Mellom-Europa. Nemesis (roman). Nemesis er en roman av Clive Cussler. Den handler om hans romanhelt Dirk Pitt. Atlantis Funnet. Atlantis funnet er en roman av Clive Cussler. Den handler om hans romanhelt Dirk Pitt. Handlinger. Dirk Pitt kjemper i mot Karl Wolf i "Det fjerde riket". Fideliini. Fideliini er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). Disse rasktflygende biene finnes med ett unntak bare på den sørlige halvkulen. Utseende. Middelsstore, kraftige, hårete bier. De kan minne om honningbier. De er vanligvis kledt med ganske lange, lyse hår og virker derfor bleke på farge. Hunnene har ofte rader av lange hår på mellom- og bakbeina som kan minne om pollenkurvene hos andre bier, men disse brukes til graving, ikke til å frakte pollen. Levevis. Fideliini bygger reir som er forgrenede ganger i løs jord eller sand. Hver gren ender i et kammer som kan inneholde opptil tre larver. Utbredelse. Fideliini hører til på den sørlige halvkulen og er kjent fra det sørlige Afrika (slekten "Fidelia") og fra Chile (slekten "Neofidelia"). Arten "Fidelia ulrikei" danner et unntak siden den lever så langt nord som Marokko. Landbouwkrediet-Euphony. Landbouwkrediet-Euphony ("UCI-kode:LAN") er et belgisk profesjonelt kontinentallag innen landeveissykling. Laget blir ledet av Gérard Bulens med sportsdirektørene Marco Saligari og Jozef De Bilde. Kommersiell virksomhet. Kommersiell virksomhet er den type virksomhet som har profitt som formål. Begrepet brukes også ofte om fenomener som fremstilles eller presenteres populært og salgbart, f.eks om musikk, men også for eksempel om TV-kanaler som er reklamefinansierte (for eksempel TV 2), i motsetning til lisensfinansierte allmennkringkastere som NRK. En "kommersiell aktør" er en aktør som opererer i et marked for å skape fortjeneste. En kommersiell aktør kan være en offentlig eid bedrift som opererer i det private markedet, eller en privateid bedrift som tilbyr tjenester til det offentlige. Kravet til kommersiell drift er at virksomheten over tid genererer økonomisk overskudd ved kjøp og salg av produkter eller tjenester. Til forskjell fra kommersielle virksomheter er målet for ideelle virksomheter å gå i balanse slik at de er selvfinansierende. Pararhophitini. Pararhophitini er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). Denne gruppen omfatter bare én slekt, "Pararhophites", med tre arter fra Nord-Afrika og Vest-Asia. Utseende. Små, slanke, nokså lite hårete bier. De har gule tegninger, hos hunnene kan den gule fargen dominere. Levevis. "Pararhophites-"artene lager sine reir i løs jord eller sand. Reiret er en skrå gang med flere sideganger, hver av disse ender i en celle der hunnen legger et egg i en masse av pollen. Sannsynligvis er alle artene spesialisert på å samle pollen fra planter i leddbladfamilien (Zygophyllaceae). Utbredelse. Disse biene finnes fra Marokko i vest til det nordvestlige India i øst, nordover til Kasakhstan. Herbert Svenkerud. Herbert Svenkerud (født 28. august 1927, død 2. mai 2009) var en norsk ordbokredaktør og skjønnlitterær oversetter. Han var en nestor innenfor sitt fag og hans ordbøker har hatt stor betydning for alle språkmennesker. Svenkerud har oversatt over femti bøker fra ulike språk, hovedsakelig engelsk, men også fra fransk og dansk. Han oversatt kjente forfattere som Philip Roth, Joseph Heller, Henry Miller og Arthur Conan Doyle. Herbert Svenkerud ble i 1985 tildelt Bastianprisen for oversettelsen av William Trevors "Skjebnens marionetter". 5. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 5. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 14. mai og ble avsluttet med kampen mellom Tromsø 2 og Glimt 2 18. mai. Resultater. 05 Ågedalstø. Ågedalstø er et sted i Audnedal kommune i Vest-Agder fylke, som ligger på østsiden av Ytre Øydnavann om lag midt på sjøen. Fylkesvei 752 (Vest-Agder) passerer gjennom Ågedalstø. Stedet er også forbundet med Riksvei 460, og det er veiforbindelse over heia østover mot Bjelland. Utvikling. Åsen Byggefelt ligger på Øygarden ved Ågedalstø og har medført noe tilflytting til stedet. Det er et hyttefelt på nedsiden av byggefeltet mot Ytre Øydnavann. Historikk. Det var frem til 1980-tallet en kolonialbutikk på Ågedalstø. Vetaåsen batteri. Standplass med dekningsgroper. Til høyre i dekningsgropene er det nisjer i brystvernet for beredskapsammunisjon. Vetaåsen batteri ligger nord for Missingmyr i Råde kommune. Batterianlegget er et av de befestningsanlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen i 1905. Anlegget ble ferdigstilt i 1902 som en forberedt stilling for artilleriet. Batteriet henter navn fra det gamle varde eller vete. Fra gammel tid var dette «signalstasjoner» der ble tent varslingsbål i ufredstid. Batteriet var en del av den tilbaketrukne linjen mellom Råde og Moss. Sammen med Gyllerås batteri behersket Vetaåsen den store Rådesletta mens det sydligste batteritet – Høyås batteri skulle dekket området ved Solli lenger syd. I front for batteriet finner en Råde kirke. Batteriet ligger i sørenden av den flate toppen på Vetaåsen med Vannsjø ned på høyre side. Det er utført som en rett linje på ca 45 m med et brystvern på ca 0,9 m i front. I brystvernet er innbygd 5 ammunisjonsnisjer med tilhørende grunne dekningsgroper. Batteriet har stor militærhistorisk interesse på grunn av sin dominerende beliggenhet og utmerkede tilstand. Anlegget er i god stand og eies fortsatt av Forsvaret. Batteriveien. Batteriveien i nærheten av Vetaåsen batteri. Orienteringsbordet.(I nyere tid også omtalt som siktebord) En egen batterivei forbinder Vetaåsen med batteriene på Gyllerås og Høyås, og den er en viktig del av anlegget. Den fremstår i dag som en flott turvei mellom batteriene. I sin tid kunne denne seks km lange veien nyttes til å forflytte utstyr og skyts mellom anleggene. Marc Almond. Peter Mark Sinclair Almond (født 9. juli 1957 i Southport, Lancashire) er en engelsk sanger og låtskriver, kjent fra synthpop-duoen Soft Cell og som soloartist under navnet Marc Almond. I sin selvbiografi "Tainted Life" (1999) ISBN 0283063408 skriver Almond om sitt medlemskap i Church of Satan. Diskografi. Marc & the Mambas/Raoul and the Ruined Crafoordprisen. Crafoordprisen er en pris som skal belønne og fremme grunnleggende forskning innen vitenskaplige disipliner som havner utenfor Nobelprisens emneområder. Disse områdene innbefatter astronomi, biologi (framfor alt økologi), geovitenskap, matematikk, og forskning på sykdommen polyartritt (reumatisme). Prisen ble opprettet i 1980 av Holger Crafoord, som kommersialiserte den kunstige nyren og grunnla selskapet Gambro, sammen med ektefellen Anna-Greta Crafoord. Holger Crafoord led selv av polyartritt. Crafoordprisen ble utdelt for første gang i 1982. Prisen administreres av Kungliga Vetenskapsakademien (KVA) i Stockholm Bare én pris deles ut årlig, og følger et treårig skjema der prisutdeling første år skjer i astronomi eller matematikk, andre år i geovitenskap og tredje år i biologi, hvorpå skjemaet gjentas. Prisen i polyartrittforskningen deles bare ut når det er konstatert at det gjort slike vitenskaplige framsteg, at en pristildeling kan begrunnes. Dette har hittil skjedd to ganger, i 2000 og i 2004. Da ble denne prisutdelingen lagt til fjerde året i skjemaet. I september 2007 besluttet KVA at prisen i polyartrittforskningen kom til å bli delt ut i 2009, fulgt av geovitenskap i 2010. Prisen deles ut i april måned i Lund, og i likhet med de nobelpriser som deles ut i Stockholm er Sveriges konge prisutdeler. Prissummen er nå på 500 000 USD, og skal anvendes for pristakerne fortsatte forskning. Providenija. Providenija (russisk: Провиде́ния) er en bymessig bosetning i Providenijabukta i den nordøstlige delen av den autonome regionen Tsjukotka i Russland. Den ligger direkte over Beringstredet fra Alaska, og svært nær den internasjonale datolinjen. Like ved byen ligger Providenijabukta lufthavn, som er den russiske lufthavna som ligger nærmest USA. Innbyggertallet var 2 723 ved folketellingen i 2002, og 5 432 ved folketellingen i 1989. Bosetningen var en tidligere sovjetisk militærhavn, beliggende i en fjord beskyttet fra Beringhavet. Mesteparten av byens innbyggere i dag er jupiker, en eskimostamme. Providenija har et arktisk klima, men vinterene er ikke så strenge, på grunn av byens beliggenhet ved kysten. Byen kalles av og til "Porten til Arktis", og etter Sovjetunionens fall har turisme fra det nærliggende Alaska gitt lokaløkonomien et betydelig løft. Bering Air, et flyselskap fra Alaska, tilbyr charterturer til Providenijabukta lufthavn fra både Nome og Anchorage. Alaska Airlines hadde tidligere regelmessige ruteflyvninger til Providenijabukta lufthavn på 1990-tallet, og var kjent for «Vennskapsflyvningen» i 1988, da det var det første amerikanske flyselskapet med rute til en sovjetisk by. Peanibacillus polymyxa. Paenibacillus polymyxa er en gram positiv bakterie. Finnes vanligvis i landbruk. Første gang isolert fisk i februar 2009: Fremre del av baktarmen hos atlantisk torsk. Isolering gjennomført av studenter (M.B. og A.E.) ved Norges Fiskerihøgskole (NFH), Universitetet i Tromsø. Aoife MacMurrough. Aoife MacMurrough eller irsk "Aoife Ní Diarmait" (1145 – 1188), også kjent som "Aoife av Leinster" var datter av Dermot MacMurrough, irsk Diarmaid Mac Murchadha (1110 – 1. mai 1171), kong av Leinster og hans hustru Mor O'Toole (ca 1114–1191). Den 29. august 1170, som en følge av den normanniske invasjonen av Irland som hennes far hadde krevd, giftet hun seg med Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke, bedre kjent som «Strongbow», leder av den normanniske invasjonen. Hun ble gift i katedralen Christchurch Cathedral i Waterford. Hun hadde blitt lovet bort til Strongbow av hennes far som hadde reist til England for be om en invasjonshær som kunne gjeninnsette ham som konge i Leinster. Dermot hadde han egentlig ikke anledning til gi sin datter bort i ekteskap da Aoife i henhold til Tidlig irsk lov hadde selv lov til å velge hvem hun giftet seg med. Hun gikk likevel med på det arrangerte ekteskapet. Under normannisk lov ga dette ekteskapet Strongbow rett til etterfølge som hersker av kongedømmet Leinster. Under den irske Brehon-loven ga ekteskapet henne kun en livrente og hvor landområdene normalt ville gå til hennes mannlige søskenbarn. Dog anerkjente Brehon-loven overføringen av det som ble kalt for «sverdland» som følge av en erobring. Sarpsborg vestre batteri. Sarpsborg vestre batteri ligger nord for Sarpsborg sentrum øst for Tunevannet. Batteriet ble bygget allerede i 1899 for å beskytte den kombinerte jernbane og veibro ved Sarpefossen. Anlegget ble først bygget ut for fire kanoner med skuddretning mot Sarpefossen. Senere tilkom to kanoner på høyre fløy som kunne bestryke Glomma ned til fergestedet ved Sannesund. Anlegget er oppmurt i råkilt granitt med et lavt brystvern i front. Bak stillingen er det en åpen batteriplass. I brystvernet er innfelt nisjer for ammunisjon. I bakkant på venste fløy ligger orienteringsbordet med flere siktelinjer. Orienteringsbordet var normalt batterisjefens stridsposisjon. Ved Vestre batteri er denne plassen beskyttet av en mur i råkilt granitt slik det skulle være, men sjeldent ble gjennomført. Inne på den opprinnelige batteritomten og tett inn mot orienteringsbordet og batteriets venstre fløy ligger i dag en enebolig. Nord for denne finner en fortsatt det gamle ammunisjonsskuret mens kanonskuret mot Lundgårsvei er borte. I front av batteriet er dette nå sterkt tilgrodd og med eneboliger lenger frem slik at en ikke lenger får det overblikk mot Sarpefossen som en hadde fra batteriet. Et glimt av batteriets dominerende posisjon får en fra høyre fløy med utsikt mot Tunevannet og Sannesund. Anlegget er fritt tilgjengelig fra Lundgårdsvei gjennom en mindre gangport i nettinggjerdet. Alternativt kan en parkere ved Solhytta som ligger øst for batteriet og spasere opp. Frasier. "Frasier" var en amerikansk situasjonskomedie som ble sendt i elleve sesonger på NBC mellom 1993 og 2004. Serien var en nyskapning med utgangspunkt i den fremgangsrike fjernsynsserien "Cheers" (1982-1993). Hovedpersonen "Dr. Frasier Crane", som ble spilt av Kelsey Grammer, har dermed blitt en av de mest seiglivede rollefigurene i amerikansk fjernsynshistorie. Andre viktige figurer er Frasiers far, "Martin Crane", spilt av John Mahoney, Frasiers bror, "Dr. Niles Crane" spilt av David Hyde Pierce, fysioterapeuten (som etter hvert blir Niles' kone), "Daphne Moon", spilt av Jane Leeves, og Frasiers kollega "Roz Doyle", spilt av Peri Gilpin. Fraisers ekskone "Lilith Sternin", som spilles av Bebe Neuwirth, og sønnen "Frederick" (Trevor Einhorn) dukker også opp i en del episoder. Serien har blitt belønnet med hele 37 Emmy, to Directors Guild of America, tre Golden Globe og seks Writers Guild of America. Den har totalt blitt belønnet med 107 priser og 193 nominasjoner. I Norge har serien blitt sendt på TV 2 siden 1996 og senere på TV 2 Zebra. Río Frío (Alajuela). Río Frío (spansk for «Den kalde elva») er ei elv sør i Nicaragua og nord i den costaricanske provinsen Alajuela. Den har sitt utspring i Nicaraguasjøen, og renner gjennom slettene sørover til Guatuso, hvor den deler seg i flere mindre elver like ved byen San Rafael: Samen, Cote, Venado, Tonjibe, Cucaracha og Muerte. Lenger nord har den også flere sideelver: Caño Buenavista, Pataste, Purgatorio og Sabogal. Tonjibe (elv). Tonjibe (maleku: Tójifá; også kalt Tojíbar og Caño del Sol på spansk) er ei bielv til Río Frío i det nordlige Costa Rica som har sitt opphav rett utafor byen San Rafael i kantonen Guatuso, hvor Río Frío deler seg en en rekke mindre elver. Tonjibe renner gjennom reservatet til den indianske folkegruppa maleku, og alle de tre landsbyene ("palenquene") i reservatet, El Sol, Margarita og Tonjibe, ligger langs elva. Den er derfor viktig i malekuenes religion og tradisjoner. Guden Quémo sies å holde til i enden av elva. Elva Tonjibe har også gitt navn til den ene av landsbyene. Muirchertach Mac Lochlainn. Muirchertach Mac Lochlainn (død 1166) var konge av Cenél nEógain, Tyrone, og overkonge av Irland fra en gang rundt 1156 og fram til han døde. Han etterfulgte Tairrdelbach Ua Conchobair (eller Turlough O' Connor) som døde i 1156. Muirchertach overlevde et forsøk av Ruaidri Ua Conchobair (Rory O'Connor) på å velte ham fra tronen i 1159. Han mislyktes imidlertid å overvinne motstanden til klanene Cenél Conaill og Ulaid. I 1166 forsøkte han å komme til en diplomatisk ordning med sine naboer. Muirchertach ordnet en fredsordning som ble sikret ved å ta gisler fra mange av familiene i Ulster. Som motytelse ga han sitt høytidelig løfte eller ed til erkebiskopen i Armagh og mange andre betydningsfulle menn at han ville respektere freden. Til tross for denne lot han Eochaid mac Con Ulad Mac Duinn Sléibe, konge av Ulster, ble tatt til fange og lot ham bli lemlestet og blindet. Hans allierte forlot ham bortimot øyeblikkelig og hans makt ble redusert til en håndfull lojale og sammen med seksten av disse ble han han senere drept. Hans død ble tilegnet hevnen til Sankt Patrick av Irland. Odd-Magnus Williamson. Odd-Magnus Williamson på Nordiske Mediedager 2011. Odd-Magnus Williamson (født 14. september 1980) er en norsk tekstforfatter, komiker og skuespiller. Han er oppvokst på Nordstrand i Oslo. Han er kjent fra ICA-reklamene, "Manshow" og "Torsdag kveld fra Nydalen". Sammen med Bjarte Arneson driver han twitterkontoen @kongendin i Harald Vs navn. Sammen med Sindre W. Goksøyr ga han i 2012 ut boken "Kongen Din". I 2011 ble han kåret til Norges mest sexy mann av bladet ELLE. Fanthomas. Fanthomas er en parodisk animasjonsserie av Anders Bye og Jesper Sundnes animert av produksjonsselskapet Qvisten for VGTV. Fanthomas er en fiktiv superhelt som gjennom flere episoder konfronteres med norske kjendiser. Hovedfiguren, Fanthomas, er umiskjennelig lik Jan Thomas Mørch Husby. Episodene ble publisert på nett-TV fra april 2009. Den første sesongen hadde i alt 10 episoder, den andre hadde 6. I tillegg kommer en tredelt episode med avslutninger på sesong 1. Første episode hadde over 285 000 seere den første uken, noe som er rekord for VGTV. Fanthomas ble nominert til, og vant årets morsomste i Komiprisen 2009. Det var 6 andre nominerte i kategorien, og i 2009 het den publikumsprisen, hvilket betyr at det var det norske folk som avgjorde vinneren. Utdelingen av Komiprisen 2009 ble arrangert 29. august og ble sendt direkte på NRK1. Anders Bye, Jesper Sundnes og Rasmus A. Sivertsen tok imot prisen for serien. Fanthomas vant «Innovation Award» på Fredrikstad Animation Festival i november 2009. Fanthomas vs. Kat-Woman del 1 (episode 1). Mens Jan Thomas ser på Morgen-TV er Anne Kath Hærland gjest, for å bli interjuvet om hennes nye komishow. Når Jan Thomas får høre at Anne Kath. gjør narr av han denne gangen, blir han veldig sint på Anne Kath. Når han etter hvert finner ut at alle gir showet god kritikk, bestemmer han seg for å stoppe Hærland og showet hennes, men blir stoppet av en sikkerhetsvakt når han skal gå inn. Fanthomas vs. Kat-Woman del 2 (episode 2). Etter at Jan Thomas og Christoper har kommet seg forbi vakten, finner de ikke døren inn til showet til Anne Kat. Når de endelig finner den, begynner de og slåss med Anne Kat. Når Anne Kat. er beseiret, viser det seg at hun er en katt. Fanthomas vs. the Fiddler - del 1 (episode 3). Jan Thomas spiller inn sin nye hit og holder en konsert, før karrieren tok slutt da Alexander Rybak holdt sitt konsert, med sangen Fairytale, ved siden av Jan Thomas konsert. Han irriterer seg over Rybaks sang, og bestemmer seg for å forlate Norge sammen med Christopher. Da det viste seg at sangen både var populært i Tyskland og Japan, reiste de videre til Sibir. Der møter de en gammel gnom som påstår at han lagde sangen "Fairytale". Fanthomas vs. the Fiddler - del 2 (episode 4). Det er kvelden da Alexander Rybak skal opptre på den internasjonale finalen i MGP. Fanthomas vs. The Movie del 1 (Sesong 2 - Episode 1). Filmen skal lages, og Axel Hennie spiller "Fanthomas". Ytterby. Ytterby er en by i Sverige, i Bohuslän i Västra Götalands län. Under yngre jernalder etter att Ytterby hadde vært en stormannsgård, overtar den norska kongemakten traktene omkring Elven (Nordre älv) og flytter til Konghelle sitter representanter i ett ca par hundre år i Ytterby, så da de norske vikingene Olav Tryggvason, Olav den hellige, Harald Hardråde og Olav Haraldsson bodde i denne landsenden holdt de hoff i kongsgården Ytterby som de selv kalte Konghelle etter Båhuslens nest største gravfelt "Helle" som lå ovenfor kongsgården. Roti canai. Roti canai er en type flatbrød fra Malaysia. I Singapore og det sørlige Malaysia kalles den "roti prata". Den serveres med ulike typer fyll, og er populær som hurtigmat i Malaysias byer. Infinity (album). "Infinity" er debutalbumet til det tyske bandet End of Green. Albumet ble utgitt av Nuclear Blast i 1996 og senere remastered og utgitt av Silverdust Records i 2002. Musikken på albumet er nær sjangerene grunge, stoner metal og slow doom metal inspirert av band som Black Sabbath, Alice In Chains, Kyuss, Cathedral and Paradise Lost Nullpluss. Nullpluss er en roman fra 1986 av den norske forfatteren Gert Nygårdshaug. Sammendrag. Romanen handler om laserforskeren Tremor Harding fra den lille byen Lagendonk. Harding føler han har sugd til seg alt livet har å by på av opplevelser, kunnskap og erfaringer, og han mener han derfor ikke har noe å tape på å gjennomføre et til syvende og sist dødelig eksperiment - han skal spise opp seg selv. Tremor Harding installerer seg i en bunker i sentrum av Lagendonk og benytter seg av sin kunnskap om lasere til å partere og fortære seg selv – bit for bit. Ponerinae. Ponerinae er en artsrik gruppe (underfamilie) av maur. De aller fleste artene lever i tropene. Det er beskrevet rundt 1800 arter fordelt på 40 slekter, halvparten av disse er i den store slekten "Ponera." Det er funnet 26 arter i Europa men bare én i Norge. Utseende. Små til store (opptil 40 mm), slanke og ofte langbeinte maur. En del arter har et påfallende stort hode, lengre enn bredt, med lange kjever som er rettet framover. De fleste er mer eller mindre rødlige på farge, men en del er også svarte. "Ponera" og beslektede grupper er slanke og sylindriske, gjerne blekt fargede, små maur. Levevis. Mange av disse maurene, blant annet "Ponera-"artene, har et underjordisk levesett, men det er også en del raske overflatejegere. Noen kan foreta lange hopp. Slekten "Thaumatomyrmex", som er sjeldne, sør-amerikanske maur, har merkelige, lange kjever med 3-4 lange tenner på hver. Det viser seg at disse maurene har spesialisert seg på å ete tusenbein av gruppen Polyxenida (børstetusenbein). Disse er kledt med stive, pigg-lignende børster, og mauren bruker sine spesielle kjever til å skrape av disse børstene før den eter tusenbeinet. Snapp-kjever. De lange og slanke maurene i slekten "Odontomachus" har spesielt utviklede kjever (mandibler) som spennes ut som en felle og kan lukkes ekstremt raskt. Kjeven klapper sammen med så stor kraft at dersom de treffer en overflate som ikke gir etter, vil hele mauren bli kastet avgårde av kraften i lukkebevegelsen. Denne bevegelsen er den raskeste bevegelse av noen anatomisk struktur som er kjent fra dyreriket – hele bevegelsen kan være unngajort på et tredjedels millisekund (0,0003 sekund). "Odontomachus-"maurene går på jakt med kjevene spent vidt åpne – de kan åpne seg i en nær 180 graders vinkel. Antennene svinges frem og tilbake og fanger opp lukt fra mulige byttedyr, som mauren da beveger seg mot. Kjevene har lange, følsomme sansehår, når et bytte kommer i kontakt med disse, utløses kjevene og klapper igjen. Sansehårene er koblet til uvanlig store nerver, der impulsene beveger seg meget raskt, så det tar bare ca. 8 millisekunder fra sansehåret stimuleres til kjeven utløses. For at kjevene skal kunne bevege seg så raskt, må de være svært lette. De er derfor stort sett hule, det eneste innholdet er de store nervecellene som skal til for å sende de raske impulsene. Musklene som spenner opp kjevene sitter i hodet. Ulike sosiale organiseringer. Selv om alle disse maurene er eusosiale, viser de en stor variasjon i sosial organisering. Den australske arten "Diacamma australe" har ikke noe morfologisk skille mellom dronninger og arbeidere. Alle hunnene klekkes med anlegg for vinger, men dominante individer biter av disse hos de mindre dominante. Dette hindrer utviklingen av ovariene, og bare maur-hunner med intakte vingeknopper kan parre seg med hanner legge egg, disse vil dermed fungere som dronninger, de andre som arbeidere. Maurene i slekten "Harpegnathos", som er utstyrt med lange, tynne kjever, har ingen dronningkaste i etablerte kolonier. Kolonien blir grunnlagt på konvensjonell måte av en dronning, men denne forsvinner ettersom kolonien begynner å vokse seg stor. I stedet får man en gruppe av fertile arbeidere, såkalte "gamergater", som står for eggleggingen i kolonien. En slik koloni har tre sosiale klasser. På toppen har man gamergatene, eggleggende arbeidere. Mellomskiktet utgjøres av ennå umodne, u-parrede hunner. Disse kan utvikle seg til gamergater, eller til ikke-reproduserende arbeidere. Bunnskiktet utgjøres av underordnede maur, men også disse har ofte parret seg. Uvanlig for maur er det at et individ kan bevege seg mellom de sosiale klassene – en sterk og aggressiv hunn kan rykke opp til gamergat, en svak gamergat kan rykke ned i bunnskiktet. Dette gir opphav til svært mye kniving innen kolonien, men mesteparten skjer uten vold. Maurene utkjemper ritualiserte dueller der de pisker hverandre med antennene, men ikke bruker de dødelige kjevene og brodden. Helge Skuseth. Helge Skuseth (født 29. april 1953) er en norsk fotballspiller og sportsjournalist fra Ålesund. Han vokste opp i Hessa og spilte for bydelslaget Skarbøvik Idrettsforening, og ble som 16-åring uttatt på guttelandslaget og trente med Queens Park Rangers. Skuseth spilte i tillegg på U-landslaget, U-21 (7 kamper, 0 scoringer) og (16 kamper, 3 scoringer). For Start (115 kamper, 38 scoringer i perioden 1974-80) fikk han bronsemedalje i 1975 og ble seriemester i 1978 og 1980. Tilbake i hjembyen i 1980, var han igjen i Skarbøvik Idrettsforening noen sesonger. I Kristiansand var han bankmann i Sørlandsbanken, siden ble han adjunkt og fast ansatt som journalist i Sunnmørsposten fra 1983, samt trent Skarbøvik Idrettsforening, Hessa IL, Guard SK, IL Valder og Blindheim idrettslag. Fra 2010 er Helge Skuseth ansatt som sportsredaktør i Sunnmørsposten. Helge Skuseth er gift med Gunn Leikanger Skuseth. Sammen har de barna Simen og Karianne Nelly (sportsjournalist i TV 2). Vladimir Arnold. Vladimir Igorevitj Arnold (Влади́мир И́горевич Арно́льд, født 12. juni 1937 i Odessa, i det tidligere Sovjetunionen nå Ukraina, død 3. juni 2010 i Paris) var en russisk matematiker. Vladimir Arnold er en av verdens mest produktive matematiker innen området mekanikk. Hans karriere begynte allerede da Stalin hadde makten i Sovjetunionen, og han er fortsatt aktiv ved tusenårsskiftet. En av hans tidligste prestasjoner er Kolmogorov-Arnold-Moser-teorien innen dynamikken. Arnolds skrivemåte blander strikt og abstrakt matematikk med uformell, nesten kontroversiell prosa. Arnold angriper matematikk med en geometrisk innfallsvinkel i alminnelighet, og spesielt innen mekanikk. Sammen med Louis Nirenberg fikk han Crafoordprisen fra Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige i 1982. Arnold arbeider i dag ved Steklovs Mathematical Institute i Moskva og ved Université Paris IX. Jerry Hsu. Jerry Hsu (født 17. desember 1981 i San Jose) er en amerikansk-asiatisk rullebrettkjører. Hsu regnes som en av få amerikansk-asiater som driver med skating. begynte å skate i 1992 og har siden ikke deltatt i nevneverdig med konkurransekjøring. Hans bidrag har vært på videofronten, hvor han utfører «tricks» på fortauskanter og parkeringsplasser. Han er også en ivrig fotograf og i 2007 hadde han flere utstillinger. Han har kontrakt med åtte ulike sponsorer i Emerica, Emerica Gear, Enjoi, Royal, Mob, Ricta, Swiss og CCS Skate Shop. Anarchy in Åmot. "Anarchy in Åmot" er debutromanen til Sturle Brustad. Den ble utgitt i 2007 av Gyldendal Norsk Forlag. Boka er satt til høsten 1978 og våren 1979, og handler om Hans Petter Aastorps oppvekst i Åmot i Modum mens punken kom. Den er skrevet på Åmot-dialekt. Boka starter rett før skolestart 1978, da det over høyttaleranlegget under fotballturneringen Modum Cup blir spilt Sex Pistols' «Anarchy in the U.K.». HP og Perry bestemmer seg for å starte et punkband, og boka forteller hvordan det går. Den er delt inn i tre deler: «the rise», «the flight» og «the fall». Lushan (Jiujiang). Lushan (kinesisk: 庐山区; pinyin: "Lúshān Qū"), også kjent under det anglifiserte navnet Kuling, er et bydistrikt i byprefekturet Jiujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Lushan ligger i nasjonalparken av samme navn, rundt Lushanfjellet. Distriktets areal er på 548 km² og innbyggertallet var i 2003 på ca 263 000. Administrative enheter. Subdistriktene Shili (十里街道); Wuli (五里街道); Qilihu (七里湖街道); Storkommunene Gutang (姑塘镇); Weijia (威家镇); Xingang (新港镇); Lianhua (莲花镇); Haihui (海会镇); Saiyang (赛阳镇); Jernbane. Nanchang-Jiujiang intercity høyhastighetsjernbane betjener området. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Vei. Også Kinas riksvei 105 løper gjennom Lushan. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Feierkreft. Feierkreft er hudkreft på pungen hos feiere. Kreften er fremkalt av stoffer i soten. Sykdommen ble første gang beskrevet av den engelske kirurgen Percivall Pott i 1775. Dette var første gang det ble beskrevet en sammenheng mellom en krefttype og påvirkning av kjemikalier, og mellom et spesifikt yrke og risiko for kreft. Myrmeciinae. Myrmeciinae (med to i'er, må ikke forveksles med Myrmicinae) er en gruppe (underfamilie) av maur som bare finnes i Australia. Disse er store, forholdsvis primitive maur, gjerne med store kjever. Utseende. Store (minst 10 mm, opptil 40 mm lange), slanke, langbeinte maur. Hodet er stort og firkantet med kjever (mandibler) som er minst like lange som hodet. Fasettøynene er velutviklede, runde og utstående. Disse maurene har (til maur å være) utmerket syn og kan se bevegelige objekter på minst en meters avstand. På farge er de rødaktige eller svarte. Kroppen er lang og slank, hunnene har en kraftig giftbrodd. Levevis. Myrmeciinae er aktive rovdyr, men de tar også gjerne honningdugg og andre søte ting. Arbeiderne leter etter mat enkeltvis, i det hele tatt samarbeider disse maurene ganske lite. De danner små kolonier med en forholdsvis løs organisering. Bolene ligger i bakken. Svært giftige maur. Denne gruppen omfatter de notoriske, australske "bulldog ants" eller "jackjumpers" (slekten "Myrmecia"). Disse store (15 – 40 mm lange), raske maurene er utstyrt med lange kjever og en giftbrodd med en usedvanlig kraftig gift. Et stikk fra en slik maur er meget smertefullt og kan være dødelig for et menneske om det ikke blir behandlet, ved at det fører til anafylaktisk sjokk. Sykehus i områder der disse maurene fins har gjerne beredskap med tanke på å behandle stikk, så det er sjelden at disse får alvorlige følger i dag. Maurene er også kjent for å være svært aggressive og kan gjøre ganske lange hopp. Slekten har rundt 90 arter, alle lever i Australia bortsett fra én sjelden art på Ny-Kaledonia. Verdens mest primitive nålevende maur? Alle medlemmene i denne underfamilien bortsett fra ett føres til slekten "Myrmecia." Det eneste unntaket er "Nothomyrmecia macrops," en stor, slank, gul maur fra Vest-Australia. Den har utstikkende, svarte øyne og lange kjever med sagtakket innerkant. Denne mauren er regnet som den mest primitive av alle nålevende maur. Den viste seg også å være svært vanskelig å finne. To individer ble samlet inn i 1931, uten at nøyaktige funndata ble registrert, arten ble beskrevet ut fra disse. Etter at man ble klar over artens unike stilling, ble det sendt ut flere ekspedisjoner for å lete etter flere eksemplarer, men uten hell. Først i 1977 lyktes det å finne kolonier av arten. Grunnen til at den viste seg å være så vanskelig å finne, er at den bare er aktiv i kalde netter, da nesten ingen andre maur, og dermed heller ingen maur-samlere, er ute. Som ventet for en primitiv art har "Nothomyrmecia" en meget enkel samfunnstruktur med nokså lav grad av samarbeid mellom individene i kolonien, og ingen spesiell arbeidsdeling mellom arbeiderne. Koloniene er ganske små, maksimalt 100 arbeidere. Det ser også ut at deres kjemiske kommunikasjon er enklere enn hos de fleste andre maur. Arten er listet som kritisk truet (CR) i IUCN's rødliste. "Nothomyrmecias søstergruppe er trolig den utdødde slekten "Prionomyrmex". Siv (planter). Siv er en gruppe dekkfrøede, enfrøbladede planter i sivfamilien. Siv vokser ved myrer, ved vann og ellers fuktige steder. Siv skilles fra gras ved at de mangler leddknuter, og fra starr ved at de har frie blomster. Skoliose. Skoliose er en sideveis skjevhet i ryggsøylen. Det er en sjelden lidelse, kun 1 av 10 000 får skoliose som må behandles, mens inntil 5% kan ha lidelsen smertefritt i ung alder – 9 av 10 er jenter. Skjevheten kan ofte oppstå tidlig i tenårene. Hos noen pasienter vil skjevheten rette seg av seg selv, men hos andre kan skjevheten utvikle seg til en invalidiserende tilstand. Skjevheten må skilles fra kyfose som er en øket krumming i ryggsøylen slik at det dannes en kul langs ryggraden. I høyde med brystkassen er det normal thoracal kyfose. Det må også skilles fra lordose som er øket "svai" i ryggen. Det er normalt svai i korsryggen som kalles lumbal lordose. Skjevheten kan gi overbelastninger i ryggmuskulaturen og kan gi muskelsmerter. Feilbelastninger på ryggvirvlene kan gi slitasjeforandringer og feil lengdevekst. Det er forskjellig hvor alvorlig skoliosen er, etter hvor mye ryggraden bøyer seg. En skoliose på ti grader (som i vinkel), er så vidt regnet som skoliose, men vis skoliose er over 40 grader, regnes det som ganske alvorlig. Skoliose oppdages ofte ved skoleundersøkelser. Endel gymnastikklærere er trent til å se etter skoliose hos elevene. Når en ungdom med skoliose bøyer seg framover og ryggsøylen bøyes er det ofte lett å se "gibbus" som innebærer at ribbena på den konvekse siden av skoliosen står høyere enn på andre siden av ryggsøylen. De fleste vet om at det finnes et rosa bånd som man kan kjøpe i butikken for å støtte brystkreft, men det fins også et sånt bånd i hvitt som er for scoliose. Det er ikke kjent hva som er årsak til utvikling av skoliose. I april 2007 er det funnet et gen, CHD7 som kan være årsak til idiopatisk skoliose. Forskjellig lengdevekst av bena, anisomeli, er ofte årsak til mindre skoliose, men siden bena ofte vokser i hver sine perioder, vil det korteste benet ta igjen det andre etter en tid og skjevheten i ryggen utlignes av seg selv. Behandling. En skoliose som utvikler seg bør følges av en legespesialist i ortopedisk kirurgi. I tidlig fase kan opptrening med veiledning av fysioterapeut være nok. Dersom skjevheten er utviklet noe mer kan det være nødvendig med spesialtilpasset korsett som vil hjelpe til å holde ryggraden rett. Det er sjelden nødvendig med operasjon for skoliose. Vigmostad & Bjørke. Vigmostad & Bjørke er et forlag som utgir allmennlitteratur. Dets kontorer befinner seg i Kanalveien i Bergen, men man har et avdelingskontor i Oslo. Sammen med søsterforlagene Fagbokforlaget, Økonomiforlaget og Eide Forlag, inngår det i forlagshuset Vigmostad & Bjørke. Vitenskapsåret 2008. Vitenskapsåret 2008 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2008. Kristian Ilner. Kristian Ilner (født 1973) er norsk jurist og fagbokforfatter. Hans spesialfelt er europeisk og internasjonal rett. Han utga i 2006 en biografi om Hilmar Reksten og kom i 2009 med en biografi om Jacob Stolt-Nielsen. Bøkene er kommet ut på Vigmostad & Bjørke forlag i Bergen. Frem til høsten 2009 hadde Ilner sitt daglige arbeid ved Ordførerens kontor i Oslo. Nå er han ansatt i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i Oslo. Eyðgunn Samuelsen. Eyðgunn Jana Samuelsen (født Henriksen, 23. mai 1959 i Sørvágur) er en færøysk lærer og politiker (JF). Hun har realeksamen fra Sørvágs skúli fra 1976 og høyere forberedelseseksamen fra Føroya Studentaskúli og HF-skeið fra 1978. Samuelsen er cand.mag. i statsvitenskap og historie fra Roskilde Universitetscenter fra 1992, har vært ansatt som lærer ved den tekniske skolen i Klaksvík siden 1987 og var avdelingsdirektør i Kulturdepartementet 2000–2003. Samuelsen var styremedlem og formann i ungdomslaget Sørvágs Ungmannafelag 1974–1978, rådsmedlem i studentorganisasjonen Meginfelag Føroyskra Studenta (MFS) i 1981, styremedlem i studentorganisasjonen Landsfelag Føroyinga í Útbúgving (LFÚ) i 1984, styremedlem i husmorslaget Klaksvíkar Húsmóðrafelag i 1985, styremedlem ved Klaksvíkar sjúkrahús 1990–1992 og medlem av ligningsrådet Líkningarráð Føroya 1992–1996. Hun meldte seg inn i Javnaðarflokkurin i 1988 og har vært kommunestyremedlem i Klaksvík siden 1. januar 1997. I perioden 2008–2011 var Samuelsen også vararepresentant til Lagtinget, og fra 4. februar 2008 møtte hun fast for Helena Dam á Neystabø. Samuelsen er nestformann i Lagtingets finanskomité fra 2008 og parlamentarisk leder fra 24. februar 2011. I 2011 ble Samuelsen innvalgt på eget mandat. Kylomikron. Kylomikroner er noen store molekyler som dannes i tarmen for å transportere lipider (fett) ut til resten av kroppen. Bergtóra Høgnadóttir Joensen. Bergtóra Høgnadóttir Joensen (født 15. februar 1971) er en færøysk sosialrådgiver og politiker (T). Hun har arbeidet både innen psykiatri og kriminalomsorg. Leder i Færøyenes sosialrådgiverforening fra 2005 til 2007. Hun ble valgt inn på Lagtinget ved lagtingsvalget 2008, og var parlamentarisk leder mens Annita á Fríðriksmørk var i permisjon. Joensen er bosatt i Hoyvík sammen med sin samboer og deres to barn. Trikkestallen. Trikkestallen ble bygget i 1899, som verksted og vognhall for Kristiania Sporveisselskap. Den ligger i dag på Torshov i Oslo og fungerer som et topp moderne kulturhus med alle fasiliteter. Trikkestallen er bydelens nyeste kulturarena. Den åpnet 18. februar 2003. I lokalene på Torshov finner vi; Ungmedia og Oslo Nye Dukketeater i tillegg til selve utleielokalene. Målet med trikkestallen er å tilby en arena for kultur med en bred målgruppe. Se også. Stovner Rockefabrikk John Johannessen. John Johannessen (født 7. oktober 1977 i Tórshavn) er en færøysk journalist og politiker (JF). Han har vært innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy siden 2004. Han var medlem av Lagtingets utenrikskomité 2004–2008, parlamentarisk leder 2008–2011, medlem av Lagtingets justiskomité 2008–2011, formann i Lagtingets utenrikskomité 2008–2011, Lagtingets 3. nestformann 2008–2011 og varamedlem av Vestnordisk Råd. Fra 21. februar til 14. november 2011 var Johannesen helseminister i Kaj Leo Johannesens første regjering, og fra 4. mai 2011 hadde han også ansvaret for Innenriksdepartementet (bortsett fra kommunalsaker). Han er også medlem av Javnaðarflokkurins arbeidsutvalg. Han er født og oppvokst i Tórshavn, og bodde noen år i Lopra på Suðuroy før han flyttet tilbake til fødebyen. Han jobbet som autodidakt avisjournalist i "Sosialurin" 1998–2001, deretter som journalist i Sjónvarp Føroya 2001–2004. Retur. En retur er, i basketball, når en spiller får tak i ballen etter et skudd som har, eller ikke har, gått i kurven. Returer er en viktig del av spillet siden ballen da går til det andre laget, eller angripende lag får en ny mulighet til å score. Typer returer. Returer deles inn i to hovedkategorier: «Offensive returer», der returen tas av en spiller fra angripende lag, og «defensive returer», der forsvarende lag får tak i returen. Alle returer som går i kurven blir defensive returer siden forsvarende lag har rett til ballen etter en scoring, men likevel er også de fleste returer som ikke går i kurven også defensive fordi defensive spillere ofte er i bedre posisjon eller nærmere kurven. Offensive returer fører til en scoringsmulighet til for det angripende laget. Laget kan score direkte eller ved å sette opp en ny angrepstaktikk. Lagreturer blir gitt til et lag som får tak i ballen etter et bomskudd mot kurven. En lagretur blir aldri gitt til en bestemt spiller, og er kun en formalitet. I følge reglene i basketball må det bli tatt retur på alle skudd som ikke går i kurven uansett om en spiller kontrollerer ballen eller ikke. Returer blir gitt til den første spilleren som får tak i ballen eller til en spiller som suksessfullt hindrer ballen i å gå i kurven. Det er mange viktige faktorer for gode returtakere, og de mest vanlige er høyde og styrke. Fordi høyde er så viktig er det som oftest centere og power forwarder som tar returer. Likevel finnes det noen mindre spillere som er gode returtakere, slik som Jason Kidd, som spiller som point guard for Dallas Mavericks. Han tok flest returer av alle New Jersey Nets-spillerne i to sesonger da han spilte for dette laget. Gode returtakere må også ha god presisjon. God spenst kan også være viktig, men ikke nødvendig. Spillere som Larry Bird og Bobby Jones var gode returtakere, men ble aldri kjent for sin spenst. Bird sa en gan: «De fleste returer blir tatt under kurven. Det er der jeg får mine.» Det er også viktig at spillere posisjonerer seg godt for å få tak i en retur. Dette blir i hovedsak gjort ved å bokse ut. Siden kjempingen om returer ofte kan være veldig fysisk, blir returer ofte sett på som en av de hardeste jobbene innenfor spillet. Bokse ut. Å bokse ut er en teknikk spm blir brukt når en spiller skal ta retur i basketball. En spiller bokser ut en motspiller ved å stelle seg mellom motspilleren og kurven. Denne handlingen blir også kalt «blokke ut». Et lag kan bli bokset ut av flere spillere som bruker denne teknikken for å stoppe andre spillere i å få tak i returen. Videospillåret 2008. Videospillåret 2008 er en oversikt over hendelser og lanseringer med tilknytning til videospill i 2008. Eldrebølgen (TV-serie). "Eldrebølgen" var en norsk realityserie på 42 episoder som ble sendt på NRK1 vinteren 2003. Serien gikk ut på at et knippe eldre mennesker sammen skulle sette sammen en revy på bare ti uker. Noen var erfarne som skuespillere, andre hadde derimot aldri stått på en scene før. Alle deltakerne var over 62 år. Opptakene til serien skjedde på den nedlagte Solhov folkehøgskole på Lyngseidet i Lyngen kommune. Sluttresultatet ble vist i KulturHuset i Tromsø. Serien ble svært populær, og hadde i gjennomsnitt 751 000 seere. Serien gikk fire kvelder i uken; mandag, tirsdag, torsdag og søndag. Serien ble produsert av NRK og Dinamo Story. Sven Nordin var programleder og Morten Johansen var prosjektleder. Opptakene ble gjort fra 12. august 2002 til 18. oktober 2002. Finalen ble innspilt i Tromsø Kulturhus. Dorylus. "Dorylus" spp. er en gruppe (underfamilie) av maur. Disse, ved siden av underfamilien Aenictinae, er de kjente hærmaurene fra den Gamle verden, mens den beslektede gruppen Ecitoniinae har en tilsvarende rolle i den Nye verden. Man kjenner ca. 60 arter i slekten, to av dem forekommer i Sørvest-Europa. Utseende. Dorylinae har flere adskilte former, i tillegg til hanner, dronninger og vanlige, små arbeidere finnes det soldater med store hoder og meget store kjever som har til oppgave å verne de andre maurene under deres framrykking. Disse stiller seg på rekke med reiste kjever og danner et ugjennomtrengelig espalier over kolonnen av framrykkende arbeidere. Maurene er slanke og langbeinte med store hoder og meget kraftige kjever. Arbeiderne mangler øyne og er blinde. Som vanlig for maur kommuniserer de mest med feromoner. De kjønnede individene er totalt ulike arbeiderne. Hannene er de største av alle maur, med ganske store vinger, lite hode, lange, tynne antenner og en kraftig oppsvulmet bakkropp. De lever ganske kort tid og dør kort tid etter at de har parret seg. Levevis. Disse maurene er kjent for å vandre rundt i svære kolonier som angriper på bred front og dreper alle smådyr som ikke greier å komme seg unna. Det sirkulerer mange fortellinger om at de har drept og spist mennesker som ikke har kunnet komme seg unna, men dette er dårlig dokumentert. Siden kolonnene bare beveger seg med en fart av ca. 20 meter i timen, utgjør de sjelden noen stor fare. På den andre siden er de nyttedyr i og med at de utrydder skadedyr både fra avlinger og hytter. En koloni kan omfatte minst 20 millioner arbeidere. Disse maurene lager tuer, men disse er bare midlertidige og brukes noen dager opptil et par måneder før maurene igjen begir seg ut på vandring. Når maurene er på jakt, sprer kolonien seg ut i vifteform og angriper på bred front. Kraftige kjever. Disse maurene har giftbrodd, men bruker den sjelden. De bruker i stedet de meget kraftige kjevene til å verne seg. Dette har blitt utnyttet av masaiene i Øst-Afrika. Om man får et sår, kan man bruke slike maur til å lukke det. Man fanger noen maur, og plasserer dem over såret slik at de biter sammen omkring såret og klemmer det sammen. Så vrir man hodet av maurene. Det avrevne hodet vil holde grepet, og dermed holde såret lukket, i flere dager før det faller av. Utbredelse. De fleste artene lever i sentral- og øst-Afrika, men det finnes også noen i det sørlige Asia. To arter lever i det sørvestlige Europa, fra Spania i vest til Italia i øst- Aenictinae. "Aenictus" spp. er en gruppe (underfamilie) av maur. Disse, ved siden av slekten "Dorylus", er de kjente hærmaurene fra den Gamle verden, mens den beslektede gruppen Ecitoniinae har en tilsvarende rolle i den Nye verden. Utseende. Små, avlange og slanke maur. Disse spinkle maurene ligner lite på de mer robuste "Dorylus-"artene, men de to er trolig søstergrupper. Som andre hærmaur mangler de øyne og er blinde. Levevis. I likhet med slekten "Dorylus" i Afrika og underfamilien Ecitoniinae i Sør-Amerika er maurene i slekten "Aenictus" hærmaur, som vandrer rundt i svære hærer og herjer mellom smådyrene. De danner ingen permanente tuer, bare midlertidige "bivuakker" ettersom de vandrer rundt på søk etter bytte. Ellers er lite kjent om biologien deres. Utbredelse. "A. rhodiensis" finnes på de dodekanesiske øyer i Egeerhavet. Ellers lever disse maurene i Afrika og tropisk Asia. Blåbærsyltetøy. Blåbærsyltetøy er et syltetøy som lages av sukker og blåbær. Bærene blir ofte til hjemmebruk rørt inn med sukker. På fabrikkene lages ofte syltetøyet med mye sukker. I Norge har en lange tradisjoner for å sylte syltetøy. I dag prioriterer folk tiden sin annerledes, og høster ikke frukt og bær i samme målestokk som tidligere. Prisen på sukker i forhold til pris på fabrikkprodusert syltetøy kan også være en forklaring på at hjemmelaget syltetøy er sjeldnere nå enn tidligere. Liste over Færøyenes innenriksministre. Innenriksministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í innlendismálum" eller "innlendismálaráðharrin") er en ministerpost i Færøyenes regjering. Innenriksdepartementet ble opprettet i 2004. I en periode i 2008, under Jóannes Eidesgaards andre regjering, het dette departementetet Justisdepartementet, men forvaltet de samme oppgavene. Fra 2008 heter det på nytt Innenriksdepartementet. Noen av Innenriksdepartementets oppgaver omfatter kommunene, politi, rettsvesen, samferdsel, miljøvern, innvandring, valg og tiltak overfor Útoyggjar. Eksterne lenker. Innenriksministre Ecitoninae. Ecitoninae er en gruppe (underfamilie) av maur. Disse, ved siden av slektene "Dorylus" og "Aenictus" fra den Gamle verden, er de kjente hærmaurene. Ecitoninae finnes bare i Amerika. Utseende. Små til store, slanke, langbeinte maur med store, lysfargede hoder og enorme, sigdformede kjever. I motsetning til hærmaurene i den gamle verden har de øyne, men disse er ganske små og de ser trolig lite. Levevis. Ecitoniinae er hærmaur, som vandrer rundt i enorme hærer som gjennomsøker landskapet og dreper og spiser alle smådyr som ikke kan komme seg vekk. Ecitoniinae bygger ikke noen form for tuer, når de skal slå seg til ro, danner maurene et levende reir ("bivuakk") av hundretusenvis av maur som holder fast i hverandre. Kolonien veksler mellom vandringsfaser, da de vandrer rundt og herjer terrenget, og formeringsfaser, da de holder seg i ro og avler opp avkom. Hver fase varer gjerne to eller tre uker. Koloniene holder seg i ro om natten, gjerne under en rot eller i et annet hulrom i bakken. Maurene kan krysse hindringer med at de biter seg sammen i lange rekker og danner levende broer som kolonifellene kan gå over. Den mest kjente arten er "Eciton burchelli", som danner store kolonier i regnskogen sør- og Mellom-Amerika. Denne arten sprer seg ut i vifteform og angriper på bred front, for de fleste andre artene er det vanlig at de angriper som isolerte kolonner. Fulgt av fugler. En lang rekke spurvefugler følger etter "Eciton-"hærene når de vandrer gjennom skogen og fanger insekter og andre smådyr som de maurene jager ut. Blant annaet har gruppene maurfugler og maurrikser fått navn fra denne atferden. Det ser ut til at fuglene lar maurene være i fred og konsentrerer seg om å angripe de flyktende insektene. Utbredelse. Disse maurene lever i Amerika, slekten "Eciton" i Sør- og Mellom-Amerika, mens de små "Neivamyrmex-"artene går nord til det sørlige USA. Halehjulsfly. a> er et nesehjulsfly som her er bygget om til et halehjulsfly. a> i lufta like før 3-punkts landing. Halehjulsfly er et fly med ett hjul under hver av vingene, som er foran flyets tyngdepunkt, og et tredje hjul under flyets hale. Den andre plasseringen av hjul på fly er mer vanlig og benevnes nesehjulsfly. Da er hjulene under vingene bak flyets tyngdepunkt og det tredje hjulet under flyets nese. Halehjulet kan enten svinge fritt eller det kan være koblet til styringen av sideroret. Det kan da styres av pedalene som brukes til å styre sideroret under flyging. Enkelte gamle fly har ikke halehjul, men en enkel skinne under halen av flyet. Siden skinnen ikke gir styringsmulighet er det ved langsom taxing nødvendig med en person som holder ene vingetippen og går/ løper med flyet. Flygeren styrer da retningen med gassen i forhold til farten personen løper med. De aller fleste flygere får opplæring på nesehjulsfly, og det er relativt få halehjulsfly. Dersom instruktøren har rett til å gi såkalt halehjulsutsjekk er det mulig for en flyger å få utvidet flysertifikatet til også å gjelde halehjulsfly. Historien. De første flyene fram til etter annen verdenskrig var alle halehjulsfly. Frem til ca. 1965 kom stadig flere fly med nesehjul. De vanlige Cessna modellene 150, 170 og 180 var halehjulsfly som alle kom i nær identiske versjoner som nesehjulsfly med betegnelsene 152, 172 og 182. Fordeler og ulemper ved halehjul eller nesehjul.. Et hjul under flyets hale er vanligvis mye mindre enn et vanlig nesehjul. For fly som ikke trekker inn hjulene under flyging vil nesehjulet gi betydelig mer luftmotstand enn halehjulet. Et nesehjul og innfestingen av det veier betydelig mer enn et halehjul. Derfor vil et halehjulsfly ha noe større nyttelast enn et tilsvarende nesehjulsfly. Under taxing eller når flyet triller på flyplassen vil plasseringen av hovedhjulene foran tyngdepunktet på et halehjulsfly øke risiko for en såkalt «groundloop» som innebærer at en liten sving forsterker seg selv og halen svinger ut til siden og muligens helt foran. Flyet har da gjort en halv «piruett». En slik «groundloop» kan forårsake skader på understell og muligens på vinger. Årsaken til dette er at hovedhjulene er foran tyngdepunktet. En liten sving vil da forsterke seg, så det er viktig at flygeren er på vakt og raskt svinger motsatt vei med halehjulet og/eller sideroret. På et nesehjulsfly skal det mye til for å gjøre en slik groundloop. Ved landing med et halehjulsfly er det vanligst å holde alle hjulene i lufta til hastigheten er så lav at nesetillingen er så høy at det blir en trepunktslanding, det vil si at alle tre hjul får kontakt med bakken samtidig. Da kan halehjulet med en gang brukes til å kontrollere retningen og hindre en groundloop. Ved såkalt hjullanding settes hovedhjulene på bakken og halen holdes oppe med høyderoret. Da er man avhengig av god retningskontroll med sideroret. Ved landing i sidevind på fast dekke er det viktig at hovedhjulene står i fartsretningen når de får kontakt med rullebanen. For halehjulsfly vil bevegelse til ene siden under landing gi fare for groundloop. Ved landing på gress vil hjulene gli til siden og faren for groundloop er mye mindre enn ved landing på fast underlag. Et halehjulsfly vil på bakken ha en vinkel med høy nese og halen lavt ved bakken. Dette gir stor avstand mellom propell og bakken og mindre risiko for skader på propellen av sand og stein som virvles opp fra bakken. Denne vinkelen gir også så høy nese på flyet at flygeren oftest ikke kan se rett fremover foran flyet. Ved taxing legger flygeren inn svinger til begge sider for å ha kontroll rett fremover. Tim Konsorada. Tim Konsorada (født 21. mars 1984 i Fort Saskatchewan, Alberta, Canada) er en canadisk ishockeyspiller som blant annet har spilt forward for Lillehammer Ishockeyklubb. Konsorada er draftet av Columbus Blue Jackets i 6. runde, 168 totalt, i 2002. Jørgen Sørlie. Jørgen Sørlie (født 29. november 1956) er en tidligere norsk fotballspiller for Rosenborg. Etter spill for hjemstedets Neset FK Frosta gikk han til Rosenborg, og spilte der fra 1979 til 1985. Han spilte 125 kamper og scorte 22 mål. Han ble lagets toppscorer i 1979, med 7 mål. Samtidig var han renholdsarbeider, men ga seg etter 1986-sesongen. Han satt sentralt i valgkomiteen som engasjerte Marit Breivik i 2009. Gunvá við Keldu. Gunvá við Keldu (født 1966 i Klaksvík) er en færøysk grafiker og politiker (FF). Hun har bakgrunn fra Føroya Handilsskúli 1988–1990 og er utdannet grafiker fra Den Grafiske Højskole i Danmark 1998–2000. Hun var grafisk designer i "Dimmalætting" 1995–1998 og eier i dag firmaet Vasti/Estra. Gunvá við Keldu har sittet i kommunestyret i Klaksvíkar kommuna siden 2004 og er borgermester siden 1. januar 2009. Fra 2011 er hun også formann i Kommunusamskipan Føroya. Gunvá við Keldu er datter av Jógvan við Keldu. Deg være ære. "Deg være ære" (fransk originaltittel: "À toi la gloire") er en salme skrevet av sveitseren Edmond Louis Budry i 1885. Den ble oversatt til norsk av Arne Fjelberg i 1947. Salmen er med i Norsk Salmebok, og er foreslått videreført til Norsk salmebok 2010. Melodien i salmen kommer fra «See, the Conqu'ring hero comes» i Händels oratorium "Judas Maccabaeus". "À toi la gloire" er oversatt til en rekke språk, blant annet engelsk "Thine Be the Glory" (Richard Hoyle, 1925) og nederlandsk "U zij de glorie" (Jan Willem Schulte Nordholt). Vals med Bashir. "Vals med Bashir" (hebraisk - "Vals Im Bashir") er en israelsk drama-, krigs- og animasjonsfilm fra 2008 skrevet og regissert av Ari Folman. Filmen følger Folman på hans leting etter tapte minner fra Libanon-krigen i 1982. Folman laget filmen som en «anti-krigsfilm». Denne filmen var den første, sammen med "$9.99", av israelske animasjonsfilmer sluppet for kinolerretet. "Vals med Bashir" premierte på Filmfestivalen i Cannes i 2008, hvor den var med i konkurransen om Gullpalmen, og har siden blitt nominert og vunnet en rekke andre viktige priser såvel som høstet god kritikk fra anmeldere. Blant de viktigste prisene vant filmen Golden Globe for beste fremmedspråklige film, samt en Annie Award for beste animasjonsfilm. FLK «N. T. Nielsen-Alonso». FLK «N. T. Nielsen-Alonso» var et flytende hvalkokeri som i perioden 1926 til 1943 tilhørte det norske rederiet Melsom & Melsom i Larvik ved Hvalfangerselskapet Polaris. Skipet ble bygget ved Charles Connell & Co i Glasgow i 1900 og overlevert T. & J. Harrison i Liverpool ved selskapet Charente Steamship Co som stykkgodsskipet DS «Custodian». I 1923 ble hun solgt til H. J. Giffin i Leith og omdøpt DS «Polcevera», før hun i 1926 igjen ble solgt, denne gang til Melsom & Melsom for £35 000. Kostnader for ombygging og utrustning til hvalkokeri beløp seg til kr.. Med kaptein H. J. Fr. Gjertsen forlot hvalfangstekspedisjonen Larvik 19. august 1926 med kurs for Rosshavet. Sandefjordselskapet AS Rosshavet hadde allerede i flere sesonger drevet fangst i dette farvannet med sitt kokeri «Sir James Clark Ross» (I), som fra sesongen 1926/27 ble supplert med selskapets nyinnkjøpte kokeri «C. A. Larsen». I motsetning til AS Rosshavets ekspedisjoner, utfordret Polaris Storbritannia ved å la «N. T. Nielsen-Alonso» fange uten lisens. I sesongene 1931/32 og 1934/35 lå «N. T. Nielsen-Alonso» i opplag i Larvik. Tidlig på morgenen 22. februar 1943 ble «N. T. Nielsen-Alonso» truffet av to torpedoer fra den tyske ubåten U-92 da hun gikk i konvoi fra Glasgow til New York. Motorrommet ble fylt med vann og to livbåter ødelagt. Tre mann på vakt under dekk omkom i angrepet. Besetningen evakuerte deretter skipet i fire livbåter og ble snart plukket opp av USS «Campbell». Tre timer senere fyrte U-753 to torpedoer mot den forlatte «N. T. Nielsen-Alonso», hvorav den ene traff. Skipet var fremdeles flytende etter dette treffet. Senere samme dag ble besetningen overført til den polske jageren ORP «Burza», som senket det ødelagte skipet. Skipet er oppkalt etter skipsreder Nils Torvald Nielsen-Alonso i Sandefjord. Bygge- og anleggsnæringen. Nybygg av bygninger er en av de tre hovedvirksomhetene innenfor bygge- og anleggsnæringen. Bygge- og anleggsnæringen er en næringsgruppering som omfatter de to tjenesteytende virksomhetsgruppene, byggenæringen og anleggsnæringen. Hos Statistisk sentralbyrå er bygge- og anleggsnæringen en eget næringskategori, og begge sektorene er organisert sammen i Byggenæringens landsforening i NHO. Bransjene innenfor denne næringen omfatter bruk av håndverk og fagfelt som elektriker, rørlegger, maler, murer, snekker, tømrer og tapetserer. I Norge er omsetningen i næringen normalt 100-110 milliarder kroner. Bygge- og anleggsindustrien er svært konjunkturfølsom. I økonomiske nedgangstider rammes ofte boligbygging (nybygg) svært tidlig, og konsumentene reduserer raskt sin investering i rehabilitering av egen bolig. Ofte forsøker regjeringer da å kompensere for dette ved å øke byggingen og vedlikeholdet av veier og andre anleggsprosjekter. Paul Celan. Paul Celan pseudonym for Paul Antschel, rumensk Paul Ancel (født 23. november 1920 i Tsjernivtsi, i daværende Romania, antatt dødsdato 20. april 1970 i Paris) var en rumensk og jødisk dikter. Celan er et anagram vor Ancel. Han er kanskje mest kjent for sitt dikt "Todesfuge" som skildrer jødiske erfaringer fra nazitiden. Celan var påvirket av symbolismen, ekspresjonismen og surrealismen. Liv. Paul Celans foreldre var tysktalende jøder som døde i tyske arbeidsleire. Selv var han i arbeidsleir i 18 måneder før han rømte til den Røde Arme i 1944. Etter krigen arbeidet han i forlag og publiserte etterhvert sine egne dikt og oversettelser under en rekke psevdonymer. En stund levde han i Wien før han slo seg ned i Paris. Han studerte og senere underviste i tysk språk og litteratur ved prestisjetunge École Normale Supérieure. Etter å ha blitt beskyldt for plagiat av en fremstående tysk dikter, ble Celans psykiske problemer forsterket. Omstendighetene rundt og datoen for Celans død er ikke kjent. Liket hans ble funnet i Seinen 1. mai 1970 ved Courbevoie, ti kilometer nedenfor Paris. Mest sannsynlig begikk han selvmord 20. april ved å hoppe fra Pont Mirabeau. Han ble bisatt på gravplassen Thiais i Val-de-Marne den 12. mai 1970. Temaer og teknikk. Paul Celan var influert av symbolismen, ekspresjonismen og surrealismen, og hans erfaringer fra nazitiden satte dype spor i diktningen. I sitt mest berømte dikt, ”Todesfuge”, beskrives nettopp den jødiske erfaringen av nazitiden. Diktet kombinerer en fast og harmonisk rytme med tung Holocaust-symbolikk og et gruoppvekkende tema. På 50-tallet ble Celans poesi kjent for sin brukne syntaks og radikale minimalisme som uttrykte hans oppfatning av en knust livsverden. Lyrikken hans var på denne tiden fortsatt sosialt engasjert, og inneholdt elementer av både ekspresjonisme og surrealisme. I tillegg til diktningen var han aktiv som oversetter av fransk, engelsk og russisk litteratur. Fra 1960-tallet av kom hans eget turbulente følelsesliv til å dominere diktningen, hvilket resulterte i et nærmest hermetisk lukket språk bygd opp av et privat system av allusjoner som mange fant vanskelig å tolke. Med «Die Niemandsrose» (1963) gjenopptok Celan refleksjonen over det meningsløse ved menneskets lidelser. Lambertseterrevyen. Lambertseterrevyen er en årlig skolerevy ved Lambertseter videregående skole, som hadde sin første premiere i 1991. En av de store pådriverne for Lambertseterrevyen var komikeren Kristian Ødegård, som blant annet var instruktør da Lambertseterrevyen fikk Aftenpostens revypris i 2000. Siden den gang har Lambertseterrevyen hatt en gjennomsnittskarakter på 5 av Aftenpostens anmeldere. I 2010 feirer Lambertseterrevyen sitt 20-års jubileum. Lambertseterrevyen 2010. Lambertseterrevyen 2010 blir den 20. revyoppsettingen på Lambertseter VGS. Instruktørene for revyen er Westerdals-studentene Hans Christian Heyerdahl, Magnus Devold og Christian Valeur, og forestillingen produseres av Lambertseter VGS. Ved Lambertseterrevyen sitt 10. års jubileum fikk revyen terningkast 6 av Aftenposten, og mottok også Aftenpostens revypris for beste skolerevy. Ved revyens 20-årsjubileum, fikk den igjen terningkast 6 av Aftenposten og revyprisen nok en gang. Liste over fylkesrådsledere i Nordland. Se også Fylkesrådet i Nordland Trimror. Midtkonsollen under midten av dashbordet på Cessna 172. Det sorte hjulet til venstre regulerer trimroret på høyderoret. Trimror er et lite ror montert på bakkanten av et større ror for å lette manøvreringen av det store roret. Servoror er et tilsvarende ror som styres direkte som kontroll over det store roret. Det lille roret på bakkanten av et stort ror trekker bakkanten av det store roret til den ene siden. Det store roret vil da rotere i motsatt retning av det lille trimroret/servororet. Trimror/servoror brukes på fly, seilbåter og skip. Det ble oppfunnet i 1927 av en tysk ingeniør Anton Flettner. Fly. På sideroret er det på mindre småfly en liten metallplate som stikker bakover fra bakkanten av sideroret. Dette justeres på bakken ved å bøye platen lett til siden for å hindre at flyet trekker mot ene siden når det skal fly rett fram. På litt større fly er det et lite ror som kan justeres med hjul eller brytere på dashbordet. På store to motors fly brukes roret spesielt ved motorstopp på en motor for å kompensere vridningen av flyet som forårsakes av trekk-kraft av en motor på den ene siden. Disse rorene benevnes trimror. Dersom det lille roret er koblet direkte til siderorspedalene og er den vanlige styringen av roret, benevnes det servoror. På alle småfly er det trimror på høyderoret som justeres med et hjul på dashbordet. Hver gang flyet endrer stilling i forhold til å klatre/ stige eller å synke/glide eller forandrer flapsstilling eller hastighet er det vanlig å justere høyderorstrimmen. Dersom denne justeringen ikke gjøres må flygeren skyve eller trekke i høyderoret med en jevn kraft. Justeringen av høydetrimroret fjerner denne kraften og gjør flygingen enklere. På rutefly styres dette trimroret av en liten elektrisk bryter på stikka, men brukes på samme måte. På litt større fly er det et trimror på balanseroret. Seilbåter/vindror. Roret bak på seilbåter styres vanligvis av en rorkult eller et ratt. På litt større seilbåter og ved langturseiling er det vanlig å montere et vindror. Det består av en plate opp i lufta som roterer med vinden og er montert helt akterut på seilbåten. Det er en innstillbar mekanisk overføring til et lite servoror bakerst på hovedroret eller til rorkulten. Båten vil da styres slik at vinden kommer inn mot båten fra samme retning. Dette gir mulighet for å få utrettet diverse andre gjøremål enn å styre båten. Skip. Ror på skip blir svært store, og det skal store krefter til for å styre dem. Mindre servoror bak på de store rorene kan være velenget til å styre med. Wanli (Nanchang). Wanli (kinesisk: 湾里区; pinyin: "Wānlǐ Qū") er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 251 km² og teller 84 199 innbyggere (2006). Yuanzhou (Yichun). Yuanzhou (kinesisk: 袁州区; pinyin: "Yuánzhōu Qū") er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Jiangxi. Det har et areal på 2 532,36 km² og teller 1 009 600 innbyggere (2006). Akeleie. Akeleie ("Aquilegia vulgaris") er en vakker flerårig blomst som tilhører soleiefamilien. Planten regnes som svært gammel og har vært vanlig å finne i mange norske hager, der den er blitt plantet som bondehageplante og prydplante. Akeleie har ikke sin opprinnelse i Norge, men er blitt innført og siden blitt forvillet mange steder. Den var en meget populær plante på husmannsplasser i gamle dager og står idag ofte igjen på tuftene etter fraflyttede hus. Akeleie kan også dukke opp forvillet langs veikanter, ved kirkegårdsmurer, i gamle prestegårdshager, på fylleplasser og på gamle klostertomter. Akeleie kan bli mellom 30 og 80 cm høy, alt avhengig av lysforhold, jordas surhetsgrad og tilgang på næring. Planten trives best i halvskygge og i næringsrik, fuktig og kalkrik jord. Den dyrkes som staude i hager, men Akeleie kan også trives godt i baserik skog og gjerne ut på havstrand. Planten har sin opprinnelse fra Mellom- og Sør-Europa, og Nordvest-Afrika. Den ble opprinnelig dyrket som medisinplante i klosterhager. Hildegard von Bingen nevnte den første gang i Norge på 1100-tallet. Den gang ble den sett på som en god medisinsk plante. Enkelte mente at den var febernedsettende og at den virket mot barnekramper og hovne lymfekjertler. I nyere tid har undersøkelser av planten dog vist at den inneholder blåsyre, som er svært giftig og dødelig i små doser. Derfor anses planten for å være farlig til medisinske formål. Frøkapsler med modne frø av Akeleie. Den vanligste og opprinnelige fargen på blomstene til akeleie er blå, men den dukker ofte opp i rosa (rødfiolette) og hvite varianter. Akeleieplanter krysser seg lett med hverandre og nye fargekombinasjoner kan dukke opp. Blomsterdekkbladene har form som kremmerhus og er forlenget til lange honningsporer. Stengelen er nesten hårløs, og bladene er blågrønne. De er to ganger trekoblet, og har hår på undersiden. Det er til sammen fem begerformete blomsterblader og fem fargete honningblader på en plante. Sistnevnte bladtype har lange honningsporer. Planten har en tykk loddrett rotstokk, og sprer seg derfor ikke med rotsystemet. Småplanter kan fint flyttes hvis man vil flytte på dem. Akeleie sprer seg ved frøspredning og frøene, som er blanke og svarte, sitter i apokarpe belgkapsler som åpner seg når frøene er modne. Frøene drysser da ned på bakken og blir liggende i nærheten av morplanten, men de kan også spres med vinden lenger bort til nye steder. Chanhe. Chanhe Hui (kinesisk: 瀍河回族区, pinyin: "Chánhé huízú Qū") er et autonomt bydistrikt for Hui-kinesere i den kinesiske provinsen Henan, og tilhører byprefekturet Luoyang. Chanhe har et areal på 29 km² og teller 170 000 innbyggere. Fengquan. Fengquan (kinesisk: 凤泉区; pinyin: " Fèngquán Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang. Eksterne lenker. Fengquan Muye. Muye (kinesisk: 牧野区; pinyin: " Mùyě Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang. Arealet er på 80 km² og teller ca. 300.000 innbyggere (2004). Slaget ved Muye ble utkjempet her, muligens i 1046 f.Kr. Eksterne lenker. Muye Statisk moment. Statisk moment, eller 1. arealmoment, Si, er en størrelse innenfor mekanikken, nærmere bestemt fasthetslære og bjelkedeformasjon. Man tar ofte statisk moment med i beregninger som angår konstruksjonsteknikk. Størrelsen går igjen i flere NS (Norsk Standard) for ulike konstruksjonsmaterialer. Størrelsen bestemmes ut fra et bjelketverrsnitts utforming og areal. Mer presist: Arealsentrenes avstand fra nøytralaksen og arealets størrelse, henholdsvis for deler av tverrsnittet under trykk og strekk. Under visse forutsetninger kan man beregne bruddkapasiteten til bjelker ved hjelp av denne størrelsen, ettersom man ofte regner plastisk deformasjon som brudd for visse materialer. Si er summen av arealmomentene om nøytralaksen. (Subbenevnelsen "i" erstattes med "x,y eller z" i forhold til hvilken akse man betrakter.) For en bjelke med rektangulært tverrsnitt gir dette Si = 1/4 * bh2, hvor "h" er høyden og "b" er bredden. (Arealet av en sone er 1/2 * bh, avstanden til nøytralaksen er 1/4 * h, og vi har to soner.) En annen betegnelse som ofte er brukt om Si er plastisk motstandsmoment, Wp. Men man bør være obs på at statisk moment "kan" referere til én sone (enten trykk- eller strekk-) på en av sidene til nøytralaksen, mens motstandsmomentet stort sett refererer til hele tverrsnittet. Talang (TV-program). "Talang" er en svensk TV-programserie som sendes på TV 4. Programserien har samme format som for eksempel "Norske Talenter" og "America's Got Talent". "Talang" startet i 2007, og 3. april 2009 hadde første program av tredje sesong premiere. Dommerne har en grønn og en rød knapp, de trykker grønn hvis de synes deltageren skal gå videre. Hvis ikke trykker de på den røde knappen. Man må ha minst to grønne for å gå videre. Dommerne kan også avbryte deltagerne ved å trykke rød knapp (X) under fremførelsen. Deltagerne må da stoppe sin fremførelse, og forlate scenen. Vinneren vinner en halv million kroner. Nøytralakse. Nøytralakse er en betegnelse innenfor fasthetslære og bjelkedeformasjon. Når et legeme blir påkjent av laster (vekt i dagligtale) oppstår det spenninger over tverrsnittet. Den delen av bjelketverrsnittet som ikke har spenninger betegnes som nøytralaksen. Eksempelvis vil en bjelke som har last i overkant komme i en tilstand hvor vi har trykkspenning i øverste del av tverrsnittet og strekkspenning i nederste del av tverrsnittet. Der hvor trykkspenningen går over i strekkspenning er et "nullpunkt", som altså kalles nøytralakse. Bjelketverrsnitt. Bjelketverrsnitt er en projeksjon (et bilde) av en bjelke sett i et plan kun langs z- og y-aksen. Lengdeaksen, x-aksen, er innover i planet. Forskjellige typer bjelker har mange ulike tverrsnitt. Ofte kommer navnet på bjelketyper av tverrsnittet, som f.eks. H-, T- og I-bjelker. Hvilket tverrsnitt en bjelke har betyr mye i forhold til hvilke laster den kan oppta (hvor mye vekt den tåler). Tverrsnitt er en viktig faktor i fasthetslære og bjelkedeformasjon. På en dagligdags måte kan bjelketverrsnitt forklares slik: Et bjelketversnitt av en to-tom-fire (48x98mm) er en firkant på 48 ganger 98 millimeter. Et tverrsnitt av en rørformet bjelke er en sirkel. Jordbærsyltetøy. Jordbærsyltetøy er et syltetøy som lages av sukker og jordbær. Bærene blir ofte til hjemmebruk rørt inn med sukker. På fabrikkene lages ofte syltetøyet med mye sukker. I Norge har en lange tradisjoner for å sylte syltetøy. I dag prioriterer folk tiden sin annerledes, og høster ikke frukt og bær i samme målestokk som tidligere. Prisen på sukker i forhold til pris på fabrikkprodusert syltetøy kan også være en forklaring på at hjemmelaget syltetøy er sjeldnere nå enn tidligere. Bringebærsyltetøy. Bringebærsyltetøy er et syltetøy som kokes av vann, sukker og bringebær. Til bringebær brukes ofte også fortyknings- og konserveringsmidler (antioksydering) siden bringebærene selv ikke alltid inneholder tilstrekkelig pektin til å få rett konsistens. I Norge har en lange tradisjoner for å sylte syltetøy. I dag prioriterer folk tiden sin annerledes, og høster ikke frukt og bær i samme målestokk som tidligere. Prisen på sukker i forhold til pris på fabrikkprodusert syltetøy kan også være en forklaring på at hjemmelaget syltetøy er sjeldnere nå enn tidligere. Stikkelsbærsyltetøy. Stikkelsbærsyltetøy er et syltetøy som kokes av vann, sukker og stikkelsbær. Stikkelsbær er normalt stivelsesholdig nok til at der ikke brukes tykningsmidler som gelatin. For å hindre oksydering på grunn av surstoffet i luften på toppen av glasset, var det vanlig å helle smeltet parafinvoks over, slik at det størknet som lokk, før det normale lokket ble skrudd til mens det hele var varmt, slik at luftlaget ble tynnest mulig. I Norge har en lange tradisjoner for å sylte syltetøy av de bær en hadde på gården. I dag prioriterer folk tiden sin annerledes, og høster ikke frukt og bær i samme målestokk som tidligere. Prisen på sukker i forhold til pris på fabrikkprodusert syltetøy kan også være en forklaring på at hjemmelaget syltetøy er sjeldnere nå enn tidligere. Hard Rock Café Manchester. Hard Rock Café Manchester er en del av en amerikansk restaurantkjede. Den holder til i den irske hovedstaden, men det finnes lignende restauranter spredt over hele verden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. Selve kjeden ble etablert i 1971, mens restauranten i Manchester ble åpnet 12. september 2000. Beliggenhet er sentralt i byen, ved Printworks, Europas første urbane underholdningssenter. Den ligger ca. 100 meter fra den 60 meter høye «Manchester Eye», like ved det enorme Arnedale Shopping Centre. I taket på lokalet henger det en kjempestor modell av en gitar. Se også. Hard Rock Café for mer generell informasjon om kjeden. Bilder. Klikk på bildene for større versjoner. Manchester Bahrains Grand Prix 2009. Bahrains Grand Prix 2009 var et Formel 1-løp arrangert den 6. april 2008 på Bahrain International Circuit. Det var det fjerde løpet i Formel 1-sesongen 2009. Resultater. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" Lianyun. Lianyun (kinesisk: 连云区; pinyin: " Liányún Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Lianyungang. Det har et areal på 506 km² og teller 180.000 innbyggere (2004). Samferdsel. Kinas riksvei 310 begynner her, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Eksterne lenker. Lianyun Wuzhong (Suzhou). Wuzhong (kinesisk: 吴中区; pinyin: "Wúzhōng Qū") er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu. Det har et areal på 672 km² og teller 540 000 innbyggere (2004). Xishan (Wuxi). Xishan (kinesisk: 锡山区; pinyin: "Xīshān Qū") er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Wuxi i den kinesiske provinsen Jiangsu. Det har et areal på 454 km² og teller 430 000 innbyggere (2004). Administrative enheter. Xishan består av de åtte storkommunene Dōngtíng, Anzhèn, Yángjiān, Hóngshān, Ehú, Dōngběi Táng, Xīběi og Dōnggǎng. The Sick's Sense (album). "The Sick's Sense" er det sjette albumet fra det tyske bandet End of Green. Albumet ble utgitt av Silverdust Records i august 2008. Den begrensede utgaven av albumet inneholder bonus CD-en "The Sickoustic EP" med fem akustiske versjoner av gamle og en ny sang. Waddesdon Herregård. Waddesdon Herregård (Waddesdon Manor) er et gods i landsbyen Waddesdon, i Buckinghamshire, England. Godset er bygget i en nyrenessanse stil og inspirert av franske slott fra perioden mellom 1874 og 1889. Slottet ble bygget for Baron Ferdinand de Rothschild (1839–1898). Tegnet av den franske arkitekten Gabriel-Hippolyte Destailleur. I dag er slottet eid av National Trust. Haakon VII's gate (Stavanger). Haakon VII's gate er en av Stavangers paradegater. Den starter påDomkirkeplassen og får med Domkirken, Torget, Stavanger Skyline, Kongsgård, Postkontoret og ender med trappene opp mot Kleivå – Store trappegang og Lille trappegang. Gata het lenge Vestre Bredevannsgate, og gikk fra Stavanger kirkegård ved Domkirken til til krysset ved Olav Vs gate. Oppover mot Kleivå lå Fattigkirkegården, og opp til den gikk Kirkegårdsstredet som også ble kalt Fattigkirkegårdsstredet. På 1960-tallet var det planer om å gjøre Haakon VII's gate til en virkelig stor paradegate med avisoverskriftene "Vakrere enn Karl Johan" i Stavanger Aftenblad, men disse planene ble aldri virkelig realisert. Freddie Sears. Frederick David «Freddie» Sears (født 27. november 1989 i Hornchurch i Havering i London) er en engelsk fotballspiller som spiller i angrep for Colchester United FC. Han har spilt for West Ham United FC i hele ungdoms- og seniorkarrieren, og debuterte på førstelaget den 15. mars 2008 i et oppgjør mot Blackburn Rovers. Her ble han samtidig matchvinner da West Ham vant 2-1. Landslag. Sears har (per mars 2009) enda ikke spilt for Englands A-landslag, men han har spilt for U-19-laget. Talang 2007. Sesong nr. 1 av Talang ble sendt på TV 4 i Sverige våren 2007. Dommere var Tobbe Blom, Hanna Hedlund og Bert Karlsson og programleder var Peppe Eng. Vinnerne ble buktaleren Cecilia Andrén og sjimpansen "Totte" som vant en million kroner. Hugo Ferdinand Boss. Hugo Ferdinand Boss (født 8. juli 1885 i Metzingen, død 9. august 1948) var en tysk moteskaper og grunnlegger av motehuset Hugo Boss. Biografi. Hugo Boss var sønn av "Heinrich Boss" og "Luise, født. Münzenmayer". Boss gikk etter realskolen i lære i Bad Urach. Han fikk sine første erfaringer fra klesindustrien ved veveriet J. J. Wendler i Metzingen i 1902. Etter å ha avtjent verneplikt mellom 1903 og 1905 jobbet han for et veveri i Konstanz. I 1908 overtok Hugo Boss foreldrenes manufakturvarebedrift i Metzingen, og giftet seg samme år med "Anna Katharina Freysinger". Han fikk en datter, "Gertrud", som i 1931 giftet seg med forretningsmannen "Eugen Holy", som hadde gått inn i firmaet Hugo Boss under den økonomiske depresjonen noen år før. I 1914 ble Boss innkalt til å tjenestegjøre i første verdenskrig som oversersjant, og tjenestegjorde frem til 1918. Etter første verdenskrig grunnla han "Schneiderei Hugo Boss" i Metzingen, et skredderi som produserte bl.a. skjorter og arbeidstøy. I 1924 etablerte han en klesfabrikk sammen med to kompanjonger. På 1930- og 1940-tallet laget firmaet særlig uniformer for det tyske forsvaret og diverse naziorganisasjoner, men også for postverket og jernbanen. Parti. I 1931 ble Boss medlem av NSDAP, i 1936 Deutsche Arbeitsfront (DAF), i 1939 Reichsluftschutzbund og i 1941 Nationalsozialistische Volkswohlfahrt. Dessuten var han medlem av NS-Reichskriegerbund og Reichsbund für Leibesübungen (hvor han hadde vært medlem av forgjengerorganisasjonen allerede i keiserriket). I følge egne opplysninger var han også støttemedlem i SS, men uten selv å gå inn i organisasjonen. Etter krigen ble han i en avnazifiseringsprosess betegnet som «belastet» og ilagt diverse sanksjoner, men senere som «medløper». Etterkrigstid og død. Etter 1945 jobbet Boss med produksjon av arbeidstøy i Metzingen, men av helsegrunner var han fra 1. oktober 1945 bare nestsjef i bedriften. I 1948 overtok sønnen Siegfried og svigersønnen Holy ledelsen av selskapet Hugo Boss døde 9. august 1948, 63 år gammel. Guru Meditation. Guru Meditation er navnet på feilen som oppstod i tidlige versjoner av datamaskinen Commodore Amiga når maskinen kræsjet. Den tilsvarer blåskjermen i operativsystemene Microsoft Windows. Guru Meditation-feil forekommer også i Nintendo DS Homebrew-programmer. Beskrivelse. Når en Guru Meditation vises, er alternativene å restarte ved å trykke på venstre museknapp eller starte "ROMWack" ved å trykke på høyre museknapp. (ROMWack er et lite debuggingsprogram som er innebygd i operativsystemet og som er tilgjengelig ved å koble til en 9600-biters terminal til seriellporten.) En simulering av feilmeldingen Guru Meditation Alarmen oppstod når det var en alvorlig feil på systemet. Hvis systemet ikke hadde mulighet til å hente seg inn igjen, kunne denne meldingen vises, selv på systemer med flere alvorlige feil. I ekstreme tilfeller kunne meldingen til og med vises selv om det ikke var noe ledig systemminne i det hele tatt. Meldingsteksten var fullstendig ubegripelig for de fleste brukere. Bare svært teknisk skolerte Amiga-brukere kunne tyde meldingene. Brukere uten denne spesialkunnskapen ville ikke ha annet valg enn å lete etter en guru eller ganske enkelt starte maskinen på nytt og håpe det beste. Opprinnelse. Begrepet "Guru Meditation Error" var en intern spøk fra tidlig i Amigaens historie. Et av selskapets produkter var et "joyboard", en spillkontroller som ligner på en joystick, men som man betjente med føttene, omtrent som et moderne Wii-balansebrett. Tidlig i utviklingen av Amiga-operativsystemet ble selskapets utviklere så frustrerte over alle kræsjene på systemet at det som en avslapningsteknikk ble utviklet et spill der en person sitter med korslagte bein på joyboardet, omtrent som en indisk guru. Spilleren skulle holde seg helt i ro, og målet med spillet var å være urørlig så lenge som mulig. Hvis spilleren rørte seg, utløste det en "Guru Meditation Error". Feilen ble fjernet fra senere versjoner av Amiga ROM (Kickstart), men enkelte brukere valgte å patche den inn igjen. Gea Norvegica Geopark. a> i Brunlanes i Larvik kommune i Vestfold fylke. Gea Norvegica Geopark er en europeisk geopark som består av kommunene Larvik og Lardal i Vestfold samt seks kommuner i Telemark: Bamble, Kragerø, Nome, Porsgrunn, Siljan og Skien. Gea Norvegica Geopark ble åpnet 16. juni 2008 av nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen på Mølen i Brunlanes. Parken i Vestfold og Telemark er den første av UNESCOs europeiske geoparker. Samme dag foretok Telemarks fylkesordfører Gunn Marit Helgesen åpning på Rognstranda i Telemark. Hensikten med en geopark er formidling av geologiens betydning. Målgruppene er lokalbefolkningen, skoler og turister. Geoparken skal blant annet komme innbyggerne til gode gjennom å være en ressurs i småskala næringsutvkling, reiseliv, undervisning og lokal identitetsbygging. Gea Norvegica Geopark er del av et nettverk som består av 37 europeiske geoparker i 13 land. En geopark skal ha et geologisk mangfold som er enestående i europeisk målestokk. For å oppnå status som en geopark skal det i tillegg vise hvordan de geologiske forutsetningene påvirker biologisk mangfold, landbruk, bosetning, industriutvikling, samferdsel og kultur i området. Gea Norvegica Geopark er markert med brune henvisningsskilt langs E18 i Vestfold og Telemark, og det er satt opp en rekke informasjonstavler i området. Pseudomyrmecinae. Pseudomyrmecinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Gruppen omfatter noe over 200 kjente arter fordelt på tre slekter. Utseende. Små til middelsstore, slanke maur. Hodet er forholdsvis stort og avrundet, med nokså store fasettøyne (til maur å være). Kjevene er korte og robuste, med skarpe innerkanter. Thorax er nokså slank, petiolus består av to ledd. Der er gjerne svarte, rødgule eller en kombinasjon av de to fargene. Levevis. Pseudomyrmecinae lever i forholdsvis små kolonier og leter etter mat enkeltvis. De er kjent for å være temmelig aggressive og stikker lett. De er rovdyr, men tar også gjerne honningdogg og andre søte ting. Noen arter lever inne i hule torner på akasier, og bidrar til å beskytte disse mot beiting. Matthias Georg Monn. Matthias Georg Monn (født 9. april 1717 i Wien – død 3. oktober 1750 i Wien) var en innflytelsesrik og populær østerriksk komponist, organist og musikkpedagog i overgangen mellom barokken og wienerklassisismen, den såkalte "viennesiske førklassisismen" (ca 1730 til 1760). Ved siden av Georg Christoph Wagenseil og andre samtidige komponister, som Leopold Mozart, dannet Monn en skole av østerrikske komponister som hadde studert Bachs og Fux' kontrapunktikk, men som også gjennomførte stilskiftet fra barokken til rokokkoens mindre stringent oppbygde og mer elegante musikk. Monn og Wagenseil fornyet også sonateformen ved å bygge ut sidetemaet og den såkalt gjennomføringsdelen. Senere perfeksjonerte Michael, og spesielt Joseph Haydn disse musikalske virkemidlene. Monns verkliste omfatter seksten symfonier, flere strykekvartetter, sonater, messer og verk for fiolin og cembalo eller pianoforte. Et av hans verk for cembalo har blitt fritt bearbeidet og transkribert for cello av Arnold Schönberg. Olve Askim. Olve Askim (født 2. november 1973) er en norsk animatør, illustratør og spillutvikler. Olve Askim har arbeidet med flere dataspill, animasjonsfilmer, spillefilmer og reklamefilmer. Han har også illustrert barnebøker, blant annet Ruben Eliassens "Mare"-serie og Endre Lund Eriksens Alvin Pang. Olve Askim var med å utvikle konseptdesign til Funcoms dataspill "The Secret World" fra 2006 til 2009. Han jobber nå i animasjons- og filmeffektselskapet Gimpville. Kollevåg. Kollevåg er et friluftsområde i Askøy kommune i Hordaland. Beliggenhet. Kollevåg har postadresse Hauglandshella, og ligger på vestsiden av Askøy mellom Tveit og Hanøy. Fra sjøen regnes området Kollevåg som lagunen som ligger innenfor Tussholmen. Selve friluftsområdet er på 680 dekar. Historie. På tidligere kart benyttes gjerne navnet Kolavåg, mens det nåværende navnet Kollevåg ble godkjent av Statens Kartverk i 1973. Søppelfylling. I perioden 1925 til 1975 fungerte Kollevåg som søppelfylling for Bergen kommune. Avfallet ble fraktet sjøveien. I 1979 startet arbeidet med å rehabilitere området og gjøre det om til et et friluftsområde. En rekke tiltak ble gjort for å isolere og kapsle inn de store mengdene med avfall, slik at dette ikke skulle være til skade for miljøet eller til sjenanse for brukerne av området. Friluftsområde. 12. juni 1983 ble det nye friluftsområdet offisielt åpnet av miljøvernminister Rakel Surlien. Ytterligere utbedringer er gjort siden dengang, slik at området idag fremstår som en naturperle bestående av store strender av hvit skjellsand og grønne gressganger. Mange regner derfor Kollevåg som en av Norges beste badestrender. Det er også dedikert en strand for naturister. Lost Weekend. Musikkfestivalen Lost Weekend har siden 2001 blitt arrangert hver sommer i Kollevåg. Det har stort sett sammenhengende vært konflikt mellom festivalledelsen og Bergen og Omland Friluftsråd grunnet dårlig opprydning og forsinket betaling av leie. Bergen Triathlon. I 2010 ble Bergen Triathlon arrangert i Kollevåg. Grunnet lav sjøtemperatur kunne ikke svømmedelen gjennomføres i strandområdet, men ble flyttet til Tveitevatnet. Huishan. Huishan (kinesisk: 惠山区; pinyin: "Huìshān Qū") er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Wuxi i den kinesiske provinsen Jiangsu. Det har et areal på 327,12 km² og teller 388 957 innbyggere (2006). Rolv Erik Ryssdal. Rolv-Erik Ryssdal (født 7. november 1962) er en norsk mediemann. Han er konsernsjef i mediebedriften Schibsted, hvor han har jobbet siden selskapet ble børsnotert i 1991. Han har tidligere vært administrerende direktør i avisen VG, som eies av Schibsted, og før det i Aftonbladet. Han ble utnevnt til konsernsjef i mai 2009, og tiltrådte stillingen 1. juni. Forgjengeren var Kjell Aamot. Ryssdal er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Bjønnpytten. Bjønnpytten er en 35 meter dyp dødisgrop som ligger over den marine grense. Gropen ligger midt på det ganske flate terrenget på Eggemoen i Ringerike kommune. Det går bratt ned fra alle kanter og det er mye vegetasjon nede i gropa. Eggemoen er et isranddelta som ble avsatt ved siste istid. Smelteelver dro med seg sand og grus og la det der Eggemoen ligger i dag. Eggemoen er lite egnet for landbruk, men mer for næringsvirksomhet. Trikkehallen (Kjelsås). Trikkehallen er et tidligere sporvognsdepot på Kjelsås i Oslo. Stedet var opprinnelig endestasjon for Kjelsåsbanen, men har vært brukt til diverse ungdoms- og kulturtilbud i regi av bydel Nordre Aker siden november 2003. Blant aktivitetene som er eller har vært etter at stedet gjenåpnet i 2003 kan nevnes rockeverksted, filmklubb, ungdomsklubb, teaterøvelse og tegne- og malekurs for både barn og voksne. Børje Klæboe Eidissen. Børje Klæboe Eidissen (født 1972) er redaktør i Avisa Nordland i Bodø. Tidligere journalist/nettredaktør i Nordlands Framtid, nettreporter i Dagbladet og journalist i Lofot-Tidende. Budapests metro. Budapests undergrunnsbane (ungarsk: "Budapesti metró") er et av de eldste T-banesystemene i verden og ligger i Ungarns hovedstad Budapest. Byens første T-banelinje åpnet i 1896 og står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Totalt består undergrunnsnettet av ytterligere to linjer, åpnet i 1970 og 1976. En fjerde linje er under bygging og er planlagt åpnet i 2012. Nettverk. Stasjon Opera på linje 1 Kunståret 2008. Kunståret 2008 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 2008. Takeoff. Takeoff kan regnes som fasen fra et fly starter ved enden av rullebanen til det er i sikker flyhøyde (over minstehøyden). Før start skal det før dagens første flytur være gjort daglig inspeksjon (DI), motorsjekk og full oppstartsjekk. Dersom flyet har landet nettopp og skal ta en ny flytur kontrolleres at det er nok drivstoff, at høyderorstrim er satt til avgangsposisjon og at flaps er satt til avgangsposisjon, 10, 15 eller 20 grader. Vindpølsene ved rullebanen skal kontrolleres for å unngå takeoff i medvind. Klarering / radiomelding. Når flygeren starter flyet bør han minne seg selv om rutine ved motorstans ved avgang. Akselerasjon. Under akselerasjonen bør det vurderes om akselerasjonen er normalt kraftig, eller om gassen skal trekkes tilbake for å stoppe flyet på rullebanen. Dårlig motorkraft eller øket rullemotstand kan gjøre det vanskelig å få flyet i lufta på forsvarlig vis. Rotasjonen av propellen og propelluftens virkning på vinger, flykropp og rorflater vil trekke flyet mot venstre. Derfor er det nødvendig å trykke endel høyre sideror under avgang. Småfly har vingene så nær bakken og er lette så de flyr langs rullebanen i såkalt bakkeeffekt før de når hastighet for beste stigevinkel, da nesa løftes. Større fly har en egen hastighet da de "roterer" ved avgang og starter stigningen. Første stigning. Opp til 500 fot over banen flyr småflyene med beste stigevinkel, det vil si den hastigheten som gir en brattest vinkel oppover som er best for å komme over hindringer. Ved 500 fot trekkes flaps inn og hastigheten økes til beste stigehastighet som er hastigheten flyet raskest stiger med. Da må man si at takeoff er ferdig. Midt i mellom. Midt i mellom er et kortspill der utdeler stokker kortstokken godt før hver runde. Alle deltakere må legge et på forhånd avtalt beløp i potten for å være med på runden. Spillet forløper seg følgende: To kort legges på bordet med god avstand til hverandre, neste kort legges i midten, her satses det på hvilket kort som kommer, dersom kortet i midten ikke er høyere eller lavere en kortene på sidene så vinner den som har veddet på at dette skal skje. Men dersom kortet som havner i midten er høyere eller lavere enn kortene på siden så taper du, det verste som kan skje er at samme kort i midten er lik et på siden. Dersom dette skjer må du legge ut det dobbelte tilbake til potten. Spillet er kjent for å generere store potter (banks) og at den som vinner ofte oppnår stor profitt. Spillet blir også i visse sammenhenger kalt hasard. Aral-kaspiske senkning. Den Aral-kaspiske senkning er et vidstrakt, lavtliggende sletteland i det sentrale og vestlige Asia og den sørøstligste delen av Europa. Det omfatter store deler av Kasakhstan, Turkmenistan og Usbekistan, samt Russland, Aserbajdsjan og Iran. Den Aral-kaspiske senkning består av den store Kaspiske senkning, hvor blant annet Det kaspiske hav og de tilgrensende sumpområdene ligger, og Turansenkningen som også omfatter Aralsjøen. I Turkmenistan og Usbekistan, mellom de to nevnte innsjøene, ligger Sarykamysjsenkningen med Sarykamysjsjøen, i Kasakhstan og Usbekistan ligger det opptil 370 moh høye Ustjurtplatået. Under og like etter slutten på siste istid – mens de enorme ismassene i innlandsisen smeltet – dannet den Aral-kaspiske senkning sammen med det Kaspiske hav, Aralsjøen og flere mindre sjøer et sammenhengende innlandshav, som hadde avløp mot vest over Manytsjsenkningen til Azovhavet og Svartehavet. Det som i dag er høydedrag, som Ustjurt-platået, var på den tid øyer i den enorme innsjøen. Etterhvert som ismassene forsvant ble tilførselen av vann til sjøen redusert. Vannføringen over Manytsjsenkningen ble stadig mindre og den ble gradvis oppfylt av sedimenter, og den Aral-kaspiske senkning miste etterhvert sin forbindelse til verdenshavene. I århundrene som fulgte sank vannspeilet i sjøen gradvis som følge av tiltagende oppvarming og fordunsting, og det Kaspiske hav og Aralsjøen ble etter hvert liggende tilbake som separate innsjøer. Mitzi Gaynor. Mitzi Gaynor (født Francesca Marlene de Czanyi von Gerber 4. september 1931) er en amerikansk skuespillerinne, sangerinne og danserinne. Barndom. Francesca Marlene de Czanyi von Gerber ble født 4. september 1931 i Chicago. Hennes far, Henry Gerber, var en ungarsk dirigent og musiker. Hennes mor, Pauline Fisher, var en tidligere danserinne. Som barn begynte Gaynor å danse ballett. Hun flyttet etterhvert til California for å fortsette dansestudiene. Karriere. Da Gaynor hadde sin første filmrolle i kortfilmen "It's Your Health" fra 1949, brukte hun navnet Mitzi Gerber. Året etter da hun spilte i sin første spillefilm, "Tre må man være", hadde hun begynt å bruke artistnavnet Mitzi Gaynor. Hun spilte en av hovedrollene i musikalen "Show business" fra 1954, som inkluderte musikk skrevet av Irving Berlin. Hun spilte også en av hovedrollene i musikalene "Dans etter noter" (Anything goes) fra 1956 og "Les Girls" fra 1957. Gaynors største internasjonale suksess fikk hun da hun spilte hovedrollen i "South Pacific", en filmatisering av den suksessfulle Broadway-musikalen med samme navn. Til tross for lunken mottakelse blant kritikerne ble filmen populær hos publikum. Gaynor ble nominert til Golden Globe for rolletolkningen sin. Etter å ha spilt i komedien "Penger og kjærlighet" fra 1963, fokuserte hun i stedet på en karriere innen musikk. Hun holdt en rekke TV-sendte konserter utover 1960-tallet og 1970-tallet. I tillegg spilte hun inn de to musikkalbumene "Mitzi" og "Mitzi Gaynor Sings the Lyrics of Ira Gershwin". På 1980-tallet opptrådte Gaynor på nattklubber og konsertsteder over hele USA og Canada. Gaynor jobber for tiden med sitt soloshow, "Razzle Dazzle: My Life Behind the Sequins", som skal ut på turné i USA og Canada i løpet av 2009. Privatliv. Den 18. november 1954 giftet Gaynor seg med Jack Bean. Han fungerte som hennes personlige manager og produserte også flere av TV-konsertene hennes. De var gift frem til hans død 4. desember 2006. Olaus Johnsen. Olaus Johnsen (født 1830, død 1892) var en av de mest aktive eiendomsutviklere og spekulanter i Christiania i perioden fra ca. 1860 og frem til sin død. Han kom fra svært enkle kår – hans far ser ut til å ha arbeidet som flyttemann, og kun ha eid hest og vogn, og hans farfar står omtalt som dagleier og «betler» (tigger) i fattigregisteret i Lier. Tidlige liv. Av kirkeboken for Vår Frelsers Kirke går det frem at Olaus ble født 5. november 1830 og døpt 2. januar 1831 som sønn av dagleier Johan Olsen og hustru Sibylle Hansdatter, losjerende i smedarbeider Hansen(s gård) på Hammersborg. Vi ser videre at Olaus Johnsen utmerket seg med «særdeles god Kundskab» som konfirmant. Og han fikk i følge Christiania borgerrulle 3, s. 143, handelsbrev og fulle borgerrettigheter allerede som relativt ung mann, i 1855. Etter alt å dømme har han først slått seg opp som konfeksjonshandler – kanskje den første i byen. Han står nemlig oppført i skatteligningen av 1859 som «kledeshandler» – en helt ny tittel, til forskjell fra den vanlige «skredder». Eiendomsvirksomheten. Etter få år gikk imidlertid Johnsen inn i eiendom, borgerrulle 3 viser at han alt 11. november 1863 sa opp handelsborgerskapet sitt. Dette siste synes klart å indikere at Olaus nå var kommet på banen som byggherre. I folketellingen fra 1865 står han oppført med yrkesbetegnelsen «driver Byggeforetagender». I likhet med klesgjeskjeften skjønte og samspilte også her Olaus med urbaniseringsbevegelsen. Den sterke økning av folketall ga en sterk økt etterspørsel etter nye boliger. Johnsen kjøpte tomter av noen av Oslos rikeste menn, som f.eks. Thomas Heftye og Thorvald Meyer. Disse tomtene lå ved Meyerløkka – området rett nedenfor det gamle Rikshospitalet. Meyer og Heftye ville at området skulle få en høy sosial status, og skjøtene fikk derfor klausuler som forbød arbeiderboliger eller støyende og illeluktende virksomhet. St.Olavs gate – og særlig St. Olavs plass – fikk da også fornem bebyggelse. Men det ser likevel ut til at de aller fornemste, med endel unntak, som f.eks. den adelige Fritz Wedel-Jarlsberg, valgte å bosette seg andre steder – som i Homansbyen og andre strøk omkring Slottet, og store deler av Meyerløkka fikk derved heller et middelklassepreg. På Meyerløkka reiste Johnsen minst ni, kanskje enda flere, gårder. I 1860 kjøpte han Wessels gate 8, den første tomten som Meyer og Heftye solgte. Der lå fra før en gammel låve, skjevt plassert i forhold til det nye gatenettet, og Johnsen oppførte et bolighus som tilbygg til låven. Det ble siden liggende som et gammeldags løkkehus helt til 1940-årene og skilte seg sterkt ut fra leiegårdene som skulle komme til å dominere strøket. Hans neste kjøp i 1865 var Wessels gate 15, hvor han oppførte den første leiegården på Meyerløkka, i 1999 flyttet til Norsk Folkemuseum. Deretter fulgte Wessels gate 11 (kjøpt 1868), Wessels gate 13 (kjøpt 1866), Wessels gate 16 (kjøpt 1867), Langes gate 1 (kjøpt 1870), Langes gate 9 (kjøpt 1868, annenhånds) og Langes gate 11 (kjøpt 1867). Samtlige av disse eiendommene ble solgt videre etter et tidsforløp på fra ett til ti år med kraftig verdistigning som skyldtes at de i mellomtiden var blitt bebygget. De seneste registrerte salgene fra Olaus Johnsen på Meyerløkka skjedde i 1874. Gjennom disse og andre prosjekter opparbeidet han seg etterhvert en anselig formue. Det er vanskelig å kartlegge det hele; ligningen av 1879 viser at Olaus står registrert med en personlig formue som – for å bruke de størrelser han selv forholdt seg til – tilsvarte syv bygårder av den type som han reiste på Meyerløkka. Så med utgangspunkt i prisen på «eiendom» – omregning av verdier fra gammel til ny valuta er ikke så liketil som man gjerne tror; f.eks. var smør langt billigere, pepper langt dyrere – tilsvarer dette ca. 150 millioner kroner i dag. Men da som nå viser ikke alltid ligningen omfanget av de verdier en formuende person besitter, og dette faktum, samt Olaus´ omfattende kontaktnett – Meyer, Heftye, Heyerdahl m. fl. – gjør det rimelig å anta at de verdier han styrte var langt større. Knutepunktet i området var St. Olavs plass, en fem-armet stjerneplass, en pentagon, etter parisisk forbilde, med en fontene som midtpunkt. Og her bygde Johnsen i 1872 som kronen på verket den flotte St. Olavs plass 2, trolig tegnet av arkitekt Wilhelm von Hanno. Von Hanno hadde allerede i en alder av toogtyve år hatt hovedansvaret for utformingen av Trefoldighetskirken etter at den opprinnelige arkitekten, Alexis de Chateauneuf, måtte frasi seg oppdraget på grunn av sykdom. Von Hanno har også bygget stasjonsbygninger og militære byggverk, samt Grønland Kirke og adskillige lukseriøse bygårder i Oslo. Han oppførte for egen regning leiegårdene nr. 3, 7, 9 og 21a i St. Olavs gate, og bodde selv i nr. 7. På St. Olavs plass 2 bosatte Johnsen seg sammen med sin familie. Denne imponerende gården – som tidligere var langt vakrere enn i dag; mye av ornamentene ble nemlig hugget vekk som en del av et kommunalt moderniseringsprosjekt – har en viktig plass i Knut Hamsuns roman «Sult». Gården er her bostedet til den kvinnelige hovedpersonen, Ylajali. Det har vært spekulert i om Ylajali faktisk er modellert etter Olaus Johnsens datter, Nathalie. Johnsens bodde trolig i annen etasje der balkongen var, og hvor Ylajali viser seg i vinduet mens jeg-personen lener seg mot Cupido-statuen i fontenen, slik Hamsun beskriver. Men også malerinnen Ida Wedel-Jarlsberg er en mulig kandidat; hun var nemlig, i følge Lars Frode Larsen i «Den unge Hamsun» ofte på besøk hos sin bror Fritz, som vi ut fra folketellingene "vet" at bodde i annen etasje. St. Olavs plass 2 ble rett før århundreskiftet overtatt av Rikshospitalet, som åpnet et apotekutsalg der. Gården danner et bakteppe for Gerd Høsts selvbiografi «Cupido og det gamle apotek» (1994). I dag inneholder gården mange forskjellige næringsvirksomheter, bl.a. et arkitektfirma, og første etasje huser Restaurant Ylajali og Cafe Apoteket. Johnsen ervervet seg etterhvert den fasjonable Maltheby, den store gården i Akersgaten 25, tvers overfor Deichmanske Bibliotek. Gården, som var regnet som en av Oslos fineste, ble bygget i 1843-44 av den danske byggmesteren Nestor Malthe etter tegninger av arkitekten Johan Henrik Nebelong, som kanskje er mest kjent for det pittoreske lystslottet Oscarshall på Bygdøy. I Maltheby hadde Johnsen, i følge folketellingen av 1888, sitt kontor – med kun to timer daglig kontortid! I Maltheby hadde i sin tid Camilla Collett bodd, og senere også Henrik Ibsen. Brødrene Hals hadde sin berømte pianofabrikk i bakgården. Denne gården har vært viktig i Oslos historie, og den ble viet en egen biografi i 1903: «Den gamle Gaard. Barndomsminder fra Maltheby i Femtiaarene», av historikeren, professor Yngvar Nielsen (1843–1916). Johnsen eide også adskillige andre tomter, gårder og hus rundt omkring i Christiania, blant annet Rådhusgaten 24 i kvaderaturen, samt den store sveitservillaen i Jomfrubråtveien 31 på Nordstrand – «Tårnhuset» – hvor vi på slutten av 1800-tallet finner restaurant «Kilden», et populært utfartssted for Christianias beboere. Ettermæle. Olaus Johnsen ligger begravet på Vår Frelsers gravlund under en middels stor bauta. I testamentet, som bl.a. finnes tilgjengelig på Oslo Byarkiv, kan vi lese at Johnsen donerer store summer – et tosifret antall millioner kroner i våre penger – til en stiftelse for helsestell for arbeidere og håndverkere. Formålet var å gi dem opphold ved Sandefjord Bad – datidens mest luksuriøse kurbad. En både rørende og generøs gest fra en som selv kom fra enkle kår og hadde foretatt en imponerende klassereise, tydeligvis uten å glemme sin bakgrunn. Wessels gate 15. Bygården som Olaus Johnsen reiste på Meyerløkka i Wessels gate 15 i 1865 – og som derved var områdets eldste gård – hadde utover 1900-tallet forfalt til nærmest slum-standard. Gården var bl.a. sterkt preget av at strøket hadde stempel som «saneringsområde» i etterkrigstiden, og denne gården spesielt fikk betydelige setnings- og pusskader. Men den ble reddet i tolvte time ved et samarbeid mellom OBOS og Norsk Folkemuseum, ut fra ønsket om å bevare gården som et tidsdokument. I generalplanen for Norsk Folkemuseum 1993 står bl.a.: «I sluttfasen endte den som innbruddsutsatt rivningshus med uteliggere som de siste beboere. Men nettopp gårdens status som rivningsobjekt har også virket konserverende og bidratt til å gi den en usedvanlig høy grad av opprinnelighet. Svært få bygårder har som denne alle sine originale vinduer fra 1865 i behold, sammen med port, gatedør, trappeløp og inngangsdører. Også inne i leilighetene er det meste av gammel fast innredning i behold – dører, stukkhimlinger og listverk.» Hele gården ble flyttet ut til Norsk Folkemuseum på Bygdøy; det er visstnok første gang i Europa at en hel bygård er blitt flyttet på dette vis. Her står den nå, restaurert med tilnærmet originale interiører og eksteriører, som et varig minne både over gamle Christiania og over Olaus Johnsen – en av de utviklere og spekulanter som bygde opp hovedstaden fra småby til storby. Familie. Olaus Johnsen og hustru Caroline f. Carstens (1834–1917), hadde fire barn: Karl Johan f. 1856, Nathalie f. 1858, Olaf Bertram Tordenskjold, f. 1859 og Wilhelm f. 1861. Karl Johan drev forretninger i Tyskland, mens Wilhelm i 1884 startet et glassverk i England sammen med en annen norsk «eksil»-nordmann som het Johan Jørgensen. Dette glassverket het Johnsen & Jorgensen Flint Glass Ltd. De drev opprinnelig mest med glass til medisinske formål, men senere også med produksjon/import av de fleste andre typer glass. Firmaet finnes faktisk stadig i dag, og hjemmesiden er her: http://www.jjpack.com. En av Wilhelm (William) Johnsens etterkommere skal være Alister Lord Forres, som ble adlet for sin innsats i det engelske flyvåpenet, RAF, under annen Verdenskrig. Nathalie giftet seg med grosserer Adolph Louis Lühnenschloss, etterkommer etter Abraham Ferdinand Lühnenschloss, en tysk hattemakermester som kom til Christiania i 1838, og som trolig var en forbindelse allerede fra den tid Olaus drev innen konfeksjon. Johnsen og Lühnenschloss drev også annen forretning sammen: i «Lassens samlinger» kan vi lese at «grosserer L. Lühnenschloss juli 1886 kjøpte Gaarden Matr No 25 i St. Olafs Gade av Olaus Johnsen». Men det var sønnen Olaf Bertram Tordenskjold, se O.B.T. Johnsen (1859–1911) som førte videre byggherre-tradisjonen etter Olaus, og – om enn i noe mindre målestokk enn sin far – også har satt et varig preg på Christiania/Oslo. O.B.T. Johnsen var arkitekt, utdannet i Tyskland, og reiste bl.a. Bygdøy Alle 14, Sexes gate 2, Nedre gate 8 og Dalsbergstien 3. Dertil tegnet han og var selv eier av Waldemar Thranes gate 10 ved St. Hanshaugen (i kryssset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate), samt Tollbugaten 8-b i Kvadraturen. Her finnes stadig i dag den kjente brune kafe Original Pilsen, hvor veggene er dekorert med en berømt billedserie om ølets historie, malt av Wilhelm Peters (1851–1935). O.B.T. Johnsen foresto dertil en lang rekke ombygginger og mindre arbeider, og skal også ha vært involvert i byggingen av det originale Holmenkoll-anlegget. Etter det store eiendomskrakket i Christiania i 1899 ble det stadig færre oppdrag for arkitekter, og O.B.T. Johnsen trakk seg etterhvert helt ut av byen. Han bosatte seg i Bærum og tilbragte resten av sitt liv på sin gård ved Nadderud, hvor han også eide store landområder. Olaus Johnsen ser ut til å ha vært en nøktern mann: I sitt hushold på St. Olavs plass 2 holdt han seg med kun én tjenestepike; mens naboen, grosserer Lars Roede, hadde hele tre tjenestepiker, pluss en husjomfru! Og sett i forhold til hans formue og innflytelse, er heller ikke Olaus´ gravmæle preget av noen form for eksesser, hverken i størrelse eller ornamentikk. Men rikmannssønnen, Olaf Bertram Tordenskiold Johnsen, var derimot tydeligvis i større grad en levemann; han giftet seg sent, og skal ha spilt bort anselige deler av farsarven sin i kortspill. Og Olaus´ svigersønn, grosserer Adolph Louis Lühnenschloss, Nathalies ektemann, skal ha drukket bort både Malmøya og store deler av ambassadestrøket i øvre Bygdøy allé. I «Lassens samlinger» får vi vite at Louis Lühnenschloss i januar 1903 – som eneinnehaver av firmaet Petersen & Lühnenschloss – har måttet «innstille sine betalinger», dvs. har gått konkurs. Her er det nok rimelig å regne med en dominoeffekt fra det store Kristianiakrakket i 1899. Ingen av disse to levemenn ligger i familiegraven under Olaus´ bauta. Dette virker ut fra tidens skikk påfallende, og uten å trekke bastante konklusjoner, virker det ikke urimelig å tro at dette kan være et «statement» fra familien, en uttrykt misbilligelse av bonvivantenes livsførsel. Heredia. Heredia er en by i Valle Central i Costa Rica, og er administrasjonssentrum i provinsen Heredia og kantonen Heredia. Byen ligger ti kilometer nordvest for landets hovedstad San José, og befinner seg på en høyde av 1 150 meter over havet. Selve distriktet Heredia har 18 697 innbyggere (2011), men de fire distrikta som utgjør byområdet har til sammen 122 916 innbyggere. Byen ble grunnlagt på 1570-tallet under navnet Cubujuquí. Det ble seinere endra til Villavieja, før den fikk dagens navn i 1763. Heredia var hovedstad i Costa Rica i perioden 1835–1838. Byen blir ofte omtalt som «Ciudad de las Flores» (bokstavelig «Blomsterbyen»); ikke på grunn av blomstene, men på grunn av den mektige familien Flores, som dominerte byen økonomisk og politisk på begynnelsen av 1800-tallet. Det er en rekke historiske bygninger i sentrum av Heredia, deriblant tårnet El Fortín. Byen er også hjemsted for Universidad Nacional de Costa Rica. Proceratiinae. Proceratiinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Gruppen omfatter 121 kjente, nålevende arter fordelt på tre slekter, dessuten blir én fossil art plassert i denne gruppen. Utseende. Små (arbeiderne gjerne 2 – 5 mm), spinkle til ganske kraftige maur, gjerne gulaktige, rødaktige eller brune. Hodet er avlangt (ganske smalt hos "Probolomyrmex"). Fasettøynene er av normal størrelse hos "Proceratium", svært små eller helt manglende hos de andre to slektene. Antennene er festet ganske tett sammen rett ved hodets framkant, antennesoklene er åpne og god synlige. Antennene er ganske korte og kraftige, svært kraftige og markert kølleformede hos Discothyrea. Bakkroppen består av en ganske stor, hvelvet petiolus (vepsetalje), gaster domineres helt av de to første leddene, som er sterkt forstørrede, bakeforliggene lett er ganske små. Hos "Proceratium" er det høyt hvelvede og nærmest kuleformede, hos "Probolomyrmex" er de, som resten av dyret, nærmest sylindriske. De er litt kulryggede, og giftbrodden peker nedover eller forover. Levevis. Lite er kjent om biologien til desse små maurene, som fører et skjult liv. De blir vanligvis funnet mellom løvstrø eller ellers på bakken. I alle fall noen arter har ganske små kolonier som bygger bolene sine inne i små stykker av råttent tre. De holder seg trolig normalt under markoverflaten og er gjerne mest nattaktive. Systematisk inndeling. I tillegg til de beskrevne artene finnes det mange ubeskrevne. Paraponera. "Paraponera" spp. er en gruppe (slekt) av maur som ikke synes å ha noen nære slektninger, den bør gjerne plasseres i en underfamilie for seg. Ble tidligere regnet til Ponerinae. Slekten omfatter bare én kjent, nålevende art, "Paraponera clavata". Denne er den kjente, notoriske, sør-amerikanske "bullet ant", en stor, svart art med et fryktet stikk. I tillegg finnes det en art som er kjent fra fossiler. Utseende. En stor (arbeiderne 18 – 25 mm), slank og langbeint, svart maur. Kroppen er kledt med hvite, delvis oppstående hår. Hodet er stort og bredt, fasettøynene små og runde, kjevene (mandiblene) massive. Kroppen er temmelig slank. Petiolus (vepsetaljen) består av ett ledd, dette har en skarp pigg på undersiden, stilken er smal i den fremste tredjedelen, hever seg så brått slik at det dannes en loddrett flate. Gaster domineres av de to første leddene, de bakenforliggende er små. Brodden er nokså stor og tydelig. Levevis. Disse maurene leter etter mat enkeltvis på skogbunnen. Med sitt meget kraftige stikk er de i stand til å drepe et vidt spekter av ulike byttedyr. De kan også bite svært hardt med de store kjevene. Smertefullt stikk. "Paraponera clavatas stikk er regnet som det mest smertefulle hos noen broddveps. På grunn av dette har mauren fått navn som "bullet ant" på engelsk (fordi stikket skal være like smertefullt som å bli truffet av en kule og "hormiga veinteycuatro" på spansk (fordi smertene av stikket ikke gi seg før etter 24 timer). Hos en brasiliansk indianerstamme blir disse maurene brukt i et meget smertefullt initieringsrituale for unge gutter. En del maur blir fanget og bedøvet med et naturlig, kloroform-lignende stoff. De blir så festet i en slags grovt vevet vott, slik at broddene vender innover. Gutten som skal initieres, må ta på seg denne votten. Ettersom maurene våkner av bedøvelsen, stikker de. Etter en slik prøvelse kan smerter, lammelse og kramper i den berørte hånden vare i flere dager, men det oppstår ikke noen varig skade. Systematisk inndeling. I tillegg til de beskrevne artene finnes det mange ubeskrevne. Binhai Mass Transit. Binhai Mass Transit (BMT) (滨海快速) eller Jinbin light rail (津滨轻轨) er en rask bybane som forbinder storbyen Tianjin med TEDA (Tianjin økonomiske og teknologiske utviklingssone) i Kina. Den østre delen av linjen åpnet i 2004. Den vestre delen vil fullføres i 2010 og blir en del av t-banen Tianjin Metro. Introduksjon. Den totale lengden av den østre linjen, fra Zhongshanmen til Donghailu, er 45,4 km, hvorav 39,9 km er opphøyd og 5,5 km går på bakken. Reisetiden er omtrent en time i hver retning. En stor del av strekningen går langs Jintang-motorveien. Den vestre delen av linjen, mellom Zhongxinguangchang og Zhongshanmen, vil bli 7,4 km lang. 6,7 km vil gå i tunnel under bakken. Banens totale lengde vil bli 52,76 km og blir dermed den lengste bybanen i Kina. Togene kan kjøre i opptil 100 km/t. Dette er det raskeste bybanesystemet i Kina. Av de fire broene langs banen, er Bro nummer 1 og Bro nummer 4 lange broer uten ballast, mens Bro nummer 2 og Bro nummer 3 har spor med ballast. Bro nummer 1 fra Guanghua road (mellom stasjonene Dongxinglu og Zhongshanmen) til Babao, er 25,8 km lang og er den lengste bybane-broen i Kina. Selene Wendt. Selene Wendt (født 14. mars 1966 i Genève, Sveits) er en norsk kunsthistoriker, kurator og forfatter. Hun arbeider som direktør på Stenersenmuseet i Oslo. Hun har jobbet med kunstnere over hele verden, og laget utstillinger bl. a. for Shirin Neshat, Ghada Amer, Liza Lou, Maria Magdalena Campos-Pons, Iké Udé, Abbas Kiarostami, Graham Nash, Sally Mann, Ida Lorentzen, Ulf Nilsen, Magne Furuholmen, Lotte Konow Lund, Siri Hermansen, Elisabeth Werp og Bjørn Opsahl. Hun har også vært kurator for flere tematiske gruppeutstillinger, inkludert "Kunst gjennom nåløyet", "Et dukkehjem", "Equatorial Rhythms", "Beauty and Pleasure in South African Contemporary Art" og "Postkort fra Cuba". Aleksej Petukhov. Aleksej Jevgenjevitsj Petukhov (russisk "Алексей Евгеньевич Петухов"; født 28. juni 1983 i Klintsy) er en russisk langrennsløper. Han har spesialisert seg på sprint, og han har sin styrke i motbakker. Selv om han har en topp-ti plassering i klassisk sprint, er han noe bedre i fristilsprint. Petukhov har to seire i FIS-renn, tre seire i Den østeuropeiske cupen og én verdenscupseier. Karriere. Petukhov tok sølv på 30 km fristil, fellesstart under Junior-VM i 2003. Senere samme år debuterte i verdenscupen på 15 km fristil i Lahtis. Han slo ikke ordentlig gjennom i verdenscupen før 08, da han tok både sine første verdenscuppoeng og senere også sin første topp-ti plassering. Petukhov tok sin første pallplassering i 09, en andreplass på sprinten i Rybinsk, bak italienske Renato Pasini. Kun to uker senere tok han sin andre pallplassering, en ny andreplass på sprinten i Val di Dentro, kun spurtslått av norske Ola Vigen Hattestad. Under VM i Liberec i 2009 tok han niendeplass på sprinten i fristil. Petukhov ble nummer seks i verdenscupen i sprint og nummer 24 i verdenscupen sammenlagt denne sesongen. Hans første verdenscupseier kom på sprint fristil i Düsseldorf 5. desember 2009. I OL 2010 gikk han inn til bronse på lagsprint sammen med Nikolaj Morilov. Sjøknelere. Sjøknelere (Stomatopoda) er en gruppe av storkreps. Sjøknelere bruker de fremre bena til å fange bytte med. Deres brystskjold er lite og svakt, men bakkroppen er lang og kraftig. De har spesialiserte øyne, som blant annet oppfatter flere farger. De kan bli opptil 30 cm lange. De fleste artene er tropiske eller subtropiske og lever på korallrev eller i ganger som de graver ut på havbunnen. De spiser blant annet fisk, østers og snegler. Noen av sjøknelerne er ettertraktede som mat, blant annet hos folk ved Adriaterhavet, og dessuten i Øst-Asia. En vanlig art er "Squilia mantis", som man finner i Middelhavet. Psykisk helsearbeid. Psykisk helsearbeid forstås av noen som arbeid rettet mot psykisk helse i første rekke drevet på kommunalt nivå. Er til forskjell fra psykiatri ikke basert på biologiske forklaringsmodeller om psykiske problemer, men vektlegger betydningen av sosiale forhold for befolkningens psykiske helse. I Statsbudsjett 2010, kapittel om psykisk helse, omtales psykisk helsearbeid i kommunene. Psykisk helsearbeid er både et kunnskapsfelt og praksisfelt. Fagfeltet omfatter forebygging, diagnostikk og funksjonsvurdering, tidlig hjelp og behandling for øvrig. Det omfatter også rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte og veiledning, samt henvisning til spesialisthelsetjenesten. Tjenestene utføres i helse- og sosialtjeneste og andre kommunale sektorer. Arbeidet innebærer også å ha oversikt over befolkningens psykiske helsetilstand og over behovet for tiltak/tjenester. På systemnivå skal det psykiske helsearbeidet drive med forebygging og opplysningsvirksomhet som motvirker stigmatisering og diskriminering av mennesker med psykiske lidelser og plager. Andre forstår psykisk helsearbeid som et flervitenskapelig og tverrfaglig utdannings-, forsknings- og arbeidsfelt som omfatter alle deler av tjenestene. Psykisk helsearbeid fokuserer på å fremme og bedre menneskers psykiske helse samt påpeke og søke å endre forhold i samfunnet som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Hensikten er å styrke menneskers opplevde egenverd og livskraft, bistå i prosesser som utvikler opplevelser av sammenheng og muligheter for å mestre hverdagens utfordringer samt skape inkluderende lokalmiljø. Utvikling av tjenestetilbudet. Tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser er i ferd med å endre seg, både nasjonalt og internasjonalt. Intstitusjonskapasiteten er bygd kraftig ned mens lokalbaserte tilbud i form av kommunale tjenester og distriktspsykiatriske sentra bygges opp. En utvikling som er i tråd med anbefalinger fra Verdens Helseorganisasjon. Psykisk helsearbeid i kommunene er et nøkkelledd i dette tjenestetilbudet og et område som de senere årene er blitt styrket. Landets kommuner er godt i gang med å bygge og utvikle tjenester, men det er stor variasjon i hvor langt arbeidet er kommet. Det har vært lagt vekt på strukturelle mål som antall fagpersonell, antall boliger etc. I tiden fremover er det behov for å legge mer vekt på innholdet i tjenestene, kvalitet og effekt for brukeren.(Helsedirektoratet 2009) Utdanning. Gjennom «Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008» er det opprettet egne tverrfaglige videreutdanninger for psykisk helsearbeid ved flere høyskoler. Disse videreutdanningene retter seg mot ergoterapeuter, fysioterapeuter, lærere, sosionomer, sykepleiere, vernepleiere og politi. 36. serierunde i Premier League 2008/09. 36. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 9. mai med seks kamper 16:00 og en kamp 18:30. Søndag 10. mai spilte Manchester United mot Manchester City og Arsenal mot Chelsea. Runden ble avslutta mandag 11. mai 21:00 med Newcastle – Middlesbrough. Arne Fjelberg. Arne Fjelberg, (11. februar 1907 i Larvik, død 20. august 1960), var prest og kjent som aktiv motstandsmann under okkupasjonen. Fjelberg hadde teologisk embeteksamen fra Universitetet i Oslo i 1933 og virket som prest i Frogner kirke i Oslo og senere Uranienborg menighet i Oslo. I 1953 ble han tilsatt som rektor ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo. Han engasjerte seg sterkt i den såkalte Kirkekampen og ble med i Den midlertidige kirkeledelse fra 1943 til 1945. Etter krigen var han med på å starte kulturforlaget Land og kirke og han engasjerte seg i tidsskriftet "Kirke og Kultur". Fjellberg hadde mange interesser ut over det kirkelige felt og var med i en rekke styrer og utvalg, i Rotary-bevegelsen, Det dansk–norske samarbeidsfond og i Kronprinsesse Märthas minnefond. Han var medarbeider i "Verdens Gang" og "Morgenbladet". Han oversatte salmer og mest kjent er Deg være ære Arne Fjelberg døde 1960, bare 53 år gammel. Han er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. MIPS. Millioner instruksjoner pr. sekund (MIPS) (engelsk: Million instructions per second) er en målenhet for CPUers ytelse innen datateknikk. «Arbeidet» som utføres av hver instruksjon er avhengig av prosessortype. Tall fra forskjellige prosessorer kan ikke uten videre sammenlignes. Ytelse. Sammenligning av ytelse på CPUer er ikke enkelt. Derfor er det utviklet noen målemetoder for dette og Whetstone benchmark er en av disse. Slike målemetoder vil typisk bestå i å måle tiden det tar å utføre en kjent algoritme for deretter å normalisere over denne tiden. Enkelte slike måltall vil dermed ta høyde for effektiviteten til prosessorens instruksjoner, men også ta høyde for effektiviteten til det aktuelle programmeringsspråket. Utnyttelse. På stormaskiner (for eksempel IBM zSeries) så er det vanlig å betale for hvor mye man bruker maskinen. Dette for å holde innkjøpskostnaden nede. Antall MIPS multiplisert med tiden maskinen brukes og en faktor for utnyttelsesgraden vil da angi et grunnlag for en totalkostnad. Botshatt. Botshatt (高帽子; pinyin: "Gāo màozi", eller 高帽; "Gāomào") er en høy «hatt» av papir som ble benyttet i Folkerepublikken Kina for å henge ut folk med. Den var i bruk fra 1950-årenes mange kampanjer og til og med Kulturrevolusjonens hardeste faser. Bæring av botshatt var en av Det kinesiske kommunistpartis mange tiltak mot ubekvemme medborgere eller ekte eller påståtte dissidenter, og de som ble rammet, ble stilt til skue eller måtte marsjere gjennom folkemengdene i byer og landsbyer. Bruken av denne ydmykelsesmetoden virket klart almenpreventivt. Den brøt ikke bare ned de rammedes vilje og kraft og spredte usikkerhet og terror; den ble gjerne forventet at folk uttrykte avsky mot dem både med tilrop og av og til fysisk, og støttet desto mer opp om kommunistpartiet og ikke minst Mao Zedong. Seansene ble gjerne ledsaget med at de ydmykede skulle bekjenne sin brøde. The Gates of Delirium. «The Gates of Delirium» er det første sporet på albumet "Relayer", utgitt av det engelske progressiv rock-bandet Yes i 1974. Dette er et av bandets såkalte «episke verk». På den originale LP-utgivelsen utgjorde sangen hele side en med sin lengde på nesten 22 minutter. Dette var, inntil ny-utgivelsen av "Tales from Topographic Oceans" med den utvidede versjonen av «The Revealing Science of God (Dance of the Dawn)», den lengste sangen utgitt av bandet. På konsertalbumet "Yesshows" finnes det en 22 minutter og 40 sekunder lang versjon av sangen. Struktur. Sangen er løselig basert på Leo Tolstojs bok "Krig og fred", og begynner med et preludium som skal illustrere samling av krigsmenn og deres forberedelse på krig. Den første vokale seksjonen underbygger dette ved at teksten er en slags agiterende tale som skal motivere de som skal ut i strid. Så kommer en lengre instrumental seksjon som skal illustrere slaget. Det er her brukt metallskrap og brukte bildeler som perkusjon, i tillegg til ordinært slagverk. Tempoet er frenetisk og aggressivt, og metallet som smeller mot hverandre skal forestille lyder av sverd mot skjold og eksplosjoner. Den siste seksjonen av sangen skal representere tiden etter slaget er over, med sorg og ettertanke. Musikken er sørgmodig og nesten tårevåt, mens teksten forteller om krigens grusomheter. Dette siste partiet av sangen ble i redigert utgave utgitt i 1975 som singelen «Soon». Hele «The Gates of Delirium». Den ble fremført i sin helhet under samtlige konserter mellom utgivelsene av albumene "Relayer" og "Going for the One". Den ble igjen fremført under «Masterworks»-turneen i 2000, da den fikk flest stemmer av publikum under en internett-avstemning bandet foretok for å bestemme hvilke sanger som skulle fremføres under turneen. Yes hadde hele sangen med også under "Magnification"-turneen i 2001. «Soon». Ellers har bare «Soon» blitt fremført under konsertene. Versjonen på ny-utgivelsen fra 2003. På ny-utgivelsen finnes det som «bonus-spor» et opptak av hele sangen under en bandøvelse. Denne versjonen er noe kortere enn den offisielt utgitte versjonen, og den bærer preg av å faktisk være en øvelse. Det er ikke oppgitt noen dato for innspillingen av denne versjonen. Ravnanger. Ravnanger er en bygd i Askøy kommune i Hordaland. På tidligere kart benyttes gjerne navneformen Ramnanger, mens den nåværende formen Ravnanger ble godkjent av Statens Vegvesen i 1991. Beliggenhet. Ravnanger ligger omtrent midt på øya Askøy, og grenser mot bygda Søre Haugland i sør. I øst ligger skogsområdet Storåsen med utsiktspunktet Dronningen, og i nord ligger Båteviksvatnet og Revura. I vest ligger Storavatnet, som på nordsiden har bygda Tveit, og på sørsiden den lille grenda Breidablikk. Offentlig og privat virksomhet. Sentrum for Ravnanger huser Ravnanger Senter, hvor også postkontor (post i butikk) finnes. Like ved senteret ligger også Ravnanger Terminal, som er hovedknutepunkt for kollektivtrafikk nord på Askøy. Barneskoleelever fra Ravnanger sokner til Haugland skole på Søre Haugland, mens Ravnanger ungdomsskole er ungdomsskole for mer enn 300 elever fra mange av bygdene i nærheten. I tilknytning til ungdomsskolen ligger også grendehus. Annen virksomhet som drives på Ravnanger er tannhelsetjeneste, fysioterapi, barnehage, bilverksted og eiendomsutvikling. Idrett. Like ved Ravnanger ungdomsskole ligger et komplett friidrettsanlegg samt flerbrukshallen Askøy Forum og en kunstgressbane. Anlegget er hjemmebane for blant annet fotballagene Vestsiden og Ask, og friidrettslaget Ask Idrettslag. I 1998 ble senior-NM i friidrett arrangert på Ravnanger med "Askøyalliansen" som arrangør. Året før hadde junior-NM blitt gjennomført på samme sted, og i 2010 var Ravnanger igjen vertsted for junior-NM. Både i 2000, 2005 og 2007 ble veteran-NM i friidrett arrangert på Ravnanger. I 2000 var Ravnanger arrangørsted for norgesmesterskapet i orientering langdistanse med Askøy O-lag og IL Gular. Høsten 2004 ble Norges første kanonballklubb, "Fart", stiftet, med Askøy Forum som hjemmearena. Klubben arrangerte også det første norgesmesterskapet i 2005 i samme hall. I 2008 ble norgesmesterskapet i taekwondo arrangert i Askøy Forum. Sosialt informasjonssystem. Sosiale informasjonssystemer (WeB 2.0, sosialt IS, social computing) er teknologier som bygger videre på World Wide Web, men med interaktive tjenester og brukerdeltakelse. I slike systemer vil mesteparten av innhold og informasjon bli generert av brukerne selv. Grunntanke er at tjenestene blir skapt gjennom crowdsourcing og kollektiv intelligens. Brukerne jobber og løser problemer med like eller tilnærmet like rettigheter innenfor de rammer systemet setter. Eksempler er diskusjonsforum, Facebook, Twitter, Gowalla, Flickr, Slashdot, Del.icio.us, MySpace, Wikipedia, YouTube, Nettby, Blink, Digg og mange flere. Alle disse applikasjonene baserer seg på at brukerne legger inn eget innhold. Det er dette som driver nettstedene fremover, og uten det innholdet brukerne legger til vil de ikke lenger kunne eksistere. Dumrianhatt. En dumrianhatt er et latterlig hodeplagg, ofte i form av en konisk papirhatt, som brukes for å straffe og ydmyke skoleelever som har gjort feil. Bakgrunn og utbredelse. Dumrianhatter ble tidligere benyttet i flere land som skamstraff i de lavere skoleklassene. Den eleven som hadde begått en overtredelse eller feil, ble beordret av læreren til å ta på seg hatten og dermed bli skjemt ut foran klassekameratene sine. Eleven måtte ofte også stå en stund i skammekroken i klasserommet, gjerne med ryggen mot resten av barna. De vanligste metodene for å straffe små barn som i følge den voksne oppfører seg umulig, er å skjenne og klage på barnet, frata det rettigheter eller ting, stenge det inne eller slå. Voksne kan også gjøre narr av barnet når andre hører på. Dumrianhatten er derfor ikke bare et pedagogisk verktøy, men en mobbemetode som (kortvarig og forbigående) skal merke og stigmatisere elever som ikke klarer skoleoppgavene, ikke har gjort leksene eller på annet måte har oppført seg feil. Dumrianhattene var i Norden, Tyskland, USA og flere andre land formet som en høy, spiss, konisk pappstrut. Hattene kunne ha påskrevet tekst og ord, for eksempel "dunce" («dumrian») på engelsk, eller bare en stor "D". I Frankrike og andre land på kontinentet var det vanlig å bruke papirlue med eselører til den dummeste i klassen. Spisse dumrianhatter er også kjent fra for eksempel Kina. Der kunne unge rødegardister under kulturrevolusjonen på 1960-tallet vanære «kontrarevolusjonære» fanger offentlig ved å sette dumrianhatter på dem, male kryss i ansiktene deres, skamklippe håret og annet. Kremmerhusformede dumrianhatter blir på svensk kalt "dumstrut", på dansk "dosmerhat" («lathanshatt») og engelsk "dunce cap". Dumrianhatt kalles "bonnet d'âne" («esellue») på fransk. Liknende hodeplagg. a>). Tittelen viser kunstnerens syn på kjetterdomstolens ofte absurde rasisme. Capiroter og narreluer. Dumrianhatten er nesten identisk med capiroten. Det er en spiss, kjegleformet hatt som den spanske inkvisisjonen brukte som skamstraff for kjettere og andre fram til inn på 1800-tallet. Også flagellanter, katolske selvpiskere, iførte seg et slikt hodeplagg for å understreke sin selvpålagte botsgjerning og religiøse soning. Capiroter inngår fortsatt som del av en seremoniell bots- og ordensdrakt som visse lavkirkelige brorskap bærer under langfredagsmarkeringene i blant annet Spania. Disse minner for øvrig svært om spøkelsesaktige «Ku Klux Klan-hetter» selv om sammenhengen mellom hodeplaggene er uklar. Dumrianhatten har også fellestrekk med middelalderens komiske narreluer med utstående struter og eselører som tegn på dumskap. Også en type jødehatter som den katolske kirken påbød i visse deler av Europa under middelalderen, skilte seg ut med en avvikende spiss som et tydelig signal til omgivelsene. Andre spisse hodeplagg. Flere spisse eller koniske hatter og luer kan likne på dumrianhatten, men har hatt annen betydning i kulturhistorien. Av liknende hodeplagg kan nevnes toppluer som nisseluer og nattluer, frygisk lue og pileus fra oldtida, breie biskopluer og mitraformede grenaderluer. Fra middelalderen er struthette med haleliknende spiss og narreluer kjent. Fra samme periode er også hennin, en konisk kvinnehatt. I populærkulturen er også trollmann- og heksehatter karakteristisk spisse, og ikke minst ulike varianter av den utbredte østasiatiske rishatten. Også basjlik, en kaukasisk hettelue, og den røde armes hjelminspirerte uniformslue budjonovka har spiss topp. Det samme gjelder en rekke krigerhjelmer. Lorry (restaurant). Parkveien 12 (til høyre) slik det så ut rundt 1904 Lorry er en tradisjonsrik restaurant beliggende i Parkveien 12 i Oslo. Den har vært i drift siden midten av 1870-tallet, og er særlig kjent for de mange kunstnerne som har besøkt stedet og et sortiment på over hundre ølsorter. Serveringsstedet het en periode «Parkcafeen». Hjørnegården i 3 etasjer ble tegnet av arkitekt Bernhard Steckmest og oppført i 1871. Bergens Arbeiderforening. Bergens Arbeiderforening ble stiftet i 1850 av generalkonsul Prahl. Han fikk en av sine ansatte, Johannes Borge, interessert i «arbeidersaken», og i mars 1850 tegnet 18-20 arbeidere medlemskap. I midten av 1860-årene var medlemstallet oppe i 1.600. Foreningen var «borgerlig», og arbeidere satt ikke i styret. Bergens Arbeiderforening avviste kategorisk samarbeid med Thranitterbevegelsen som var stiftet på Østlandet. Foreningen ble et forbilde for Eilert Sundts stiftelse av det «borgerlige» Christiania Arbeidersamfund i 1864. Bergens Arbeiderforenings formål var «at befordre Flid, Orden, Sparsommelighed og Velvære blandt dens Medlemmer og at bistaa hverandre i Sygdommens og Nødens sørgelige dage; i første Tilfælde ved Understøttelse, i sidste ved Laan.» En av betjentene i foreningen var Knud Olai Rasmussen, faren til senere partistifter Christian Holtermann Knudsen. Medlemmene fikk fri lege og medisin, sykekasse og begravelseskasse. To aldershjem ble også reist av foreningen på 1860-tallet, eget forsamlingshus, og et bibliotek. Bergens Arbeiderforening ble aldri knyttet til den politiske arbeiderbevegelsen eller Arbeiderpartiet, slik samfunnet i Oslo senere ble, og den har fortsatt sitt sosiale og humanitære arbeid under navnet "Foreningen Forum". Agnello Participazio. Angelo Participazios våpenskjold som doge av Venezia Agnello Participazio ("Angelo Particiaco", latin: Agnellus Particiacus) var den tiende tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den åttende som er dokumentert. Han regjerte i perioden 811 til 827. Han kom fra en rik handelsfamilie fra Heraclea og var en av de første som slo seg ned på øya Rialto i Venezialagunen, noe som førte til at "civitas Rivoalti" under ham ble til "civitas Venetiarum" og dagens Venezia. Agnellos styre innledet utviklingen av det som er dagens Venezia beliggende i lagunen på en rekke små øyer, og byggingen av broer, kanaler, bolverk, befestninger og steinbygninger. Agnello selv var en av de første som flyttet inn på øya Rialto og slik la grunnlaget for dagens bysentrum. Byen ble utviklet etter en byplan som også inkluderte utfylling av grunner slik at det ble mer land å bygge på, samtidig som kanaler ble gravd ut mellom disse. Dette førte blant annet til Canal Grande. Tidligere doger hadde søkt assistanse hos den italienske kongen Pippin av Italia, men Agnello satset i stedet på utvikling av byens eget og naturlige forsvar etter at han ble valgt til doge etter Pippins fall og den tidligere dogen Obelerio degli Antenori måtte flykte. Agnellos hus på Rialto, "Campiello della Cason" ble det første dogepalasset og han satte umiddelbart i gang med videre utbygging, og da i stein. Agnellos valg til doge kom i etterkant av fredsavtlen Pax Nicephori fra 803 mellom den frankiske kongen Karl den store og den bysantinske keiseren Nikeforos I Logothetes, og denne sikret venetiansk uavhengighet da de to toneangivende makthaverne i området garanterte byens uavhengighet. I kjølvannet av denne skiftet Venezia formelt side over på den frankiske siden. I denne situasjonen satte også Agnello i gang med å utstede egne venetianske mynter. Agnellos senere år som doge var imidlertid mer preget av familiekrangler. Mens hans eldste sønn Giustiniano var i Konstantinopel ble en yngre sønn Giovanni utnevnt til doge sammen med faren. Da Giustiniano kom tilbake ble det full krangel og Agnello utnevnte i denne situasjonen en tredje sønn Agnello til doge sammen med ham selv, og innledet en strid mot Giustiniano. Til slutt ble den pro-frankiske Giovanni tvunget i eksil til Zara og Agnello ble etterfulgt av sin eldste sønn Giustiniano. Close to the Edge (sang). «Close to the Edge» er tittelsporet på albumet "Close to the Edge", utgitt i 1972 av det engelske progressiv rock-bandet Yes. Sangen er over 18 minutter lang, og på den originale LP-utgivelsen opptok den hele side en, og den regnes blant Yes' «episke verker». Sangen består av fire satser. I. «The Solid Time of Change». Sangen begynner med lyder av fugler, vind og rennende vann. Denne collagen av lyder går snart over i en slags overtyre der en lettere aggressiv gitarsolo skaper et crescendo sammen med synthesizerene og trommene. Brudd i crescendoet i form av vokale punkteringer kommer, og det hele ender opp i en kakofoni som ender brått før det første melodiske temaet, som ledes av gitaren. Tempoet er nå roligere, og dette temaet behandles i forskjellige tonearter. Omtrent fire minutter inn i sangen endres det igjen tempo og melodi. Trommer og bass følger hverandre i én takt, mens gitaren og synthesizeren følger sitt eget tempo. Så kommer den første vokalen inn, og den «flyter» over instrumentene og holder sin egen takt med en anelse atonal melodilinje. Bakgrunnsvokalene er meget harmoniske, og sangens hovedtema kommer tydelig fram. II. «Total Mass Retain». Sangen fortsetter med samme melodi og stil, men med temposkifter. Bill Bruford har en rekke rytmiske punkteringer med sine trommer. Først går tempoet litt fortere, før det dempes igjen. Med teksten «I get up, I get down» avsluttes denne satsen, og går sømløst over i neste. En redigert versjon av denne satsen ble utgitt som singel i 1972. Denne versjonen er inkludert som bonusspor på nyutgivelsen av albumet "Close to the Edge" i 2003. III. «I Get Up I Get Down». Denne satsen har et betydelig lavere tempo og dempet volum i forhold til resten av sangen. Et barokklignende vokalsegment, med hovedvokalen sunget av Jon Anderson og med to vers sunget av gitarist Steve Howe og bassist Chris Squire følger. Etter dette kommer satsens tema spilt på kirkeorgel i forskjellige tonearter, så følger en solo på nevnte kirkeorgel. Soloen «bryter sammen», og føres inn i neste sats. IV. «Seasons of Man». Sangens hovedtema dukker brått opp i et raskere tempo, fulgt av en musikalsk og vokal struktur på linje med satsen «The Solid Time of Change», men Rick Wakemans orgelspill er mere komplekst. Alle sangens temaer repeteres, før det hele avsluttes fuge-liknende med tekstlinjer fra de andre satsene. Naturlydene fra åpningen avslutter satsen og sangen. Inspirasjon til tekstene. I et intervju av Elizabeth Gips i radiokanalen KKUP i Cupertino i California den 27. mai 1996, nevner vokalist og tekstforfatter Jon Anderson at tekstene til denne sangen (og hele albumet "Close to the Edge") er inspirert av Hermann Hesses bok "Siddhartha" Konsertfremføringer. Trommeslageren på originalinnspillingen, Bill Bruford, spilte ikke denne sangen under konsert med Yes før under "Union"-turneen i 1991. Han forlot bandet straks innspillingen av albumet "Close to the Edge" var over, og ble erstattet av Alan White. White fikk så «hele» tre dager på seg til å lære seg Yes' sanger, før hans første konsert med bandet 2. september 1972. Giustiniano Participazio. Giustiniano Participazio (også kalt "Partecipazio" eller "Particiaco", engelsk: Justinian, latin: Agnellus Iustinianus Particiacus) (død i 829) var den ellevte tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den niende som er dokumentert. Han regjerte i en kort periode, i årene 827 til 829. Han korte regjeringstid var imidlertid svært innholdsrik, og hans spilte også en stor rolle i årene før han ble doge, mens faren Agnello Participazio innehadde dette embetet. Giustiniano ble utnevnt til konsul (hypatus) og protosebastus av den bysantinske keiseren Leo V Giustiniano var i Konstantinopel da faren Agnello utnevnte den yngre broren Giovanni som doge sammen med seg selv. Da Giustiniano kom tilbake, ble det strid og i denne situasjonen utnevnte Agnello en tredje sønn Agnello som med-doge og innledet strid med Giustiniano. Giustiniano fikk etter hvert overtaket og sendte den pro-frankiske broren Giovanni i eksil til Zara. Da Agnello døde i 827, overtok Giustiniano som doge. Den bysantinske keiseren Mikael II tilbød Venezia militær støtte mot at Venezia deltok i en militær ekspedisjon mot områder som ble holdt av Sicilia i Nord-Afrika. Da denne ekspedisjonen viste seg vellykket, økte dette Venezias prestisje. Da striden (som Karl den store og Lothar I av Det tysk-romerske rike hadde stått bak) mellom patriarkene i Grado og Aquileia om bispedømmet på Istria fortsatte, arbeidet Giustiniano for å stryke stillingen for kirken i Venezia. Denne hadde tradisjonelt stammet fra evangelisten Markus personlig og mange venetianere reiste på pilegrimsferd til Markus' grav i Alexandria i Egypt. Giustiniano skal da, i følge tradisjonell oppfatning, ha beordret handelsmennene Buono di Malamocco og Rustico di Torcello til å bestikke gravvokterne og stjele med seg Markus' levninger til Venezia. De ankom Venezia 31. januar 828 med levningen etter Markus' skjult i lasten. Giustiniano begynte da byggingen av et dogekapell tilegnet St. Markus for oppbevaring av disse relikviene, og dette ble den første Markuskirken i Venezia. Giustiniano kalte imidlertid tilbake broren Giovanni som da var i Konstantinopel, siden Giustiniano ikke hadde noen egne sønner som kunne overta, og utnevnte broren til å overta byggingen av den nye kirken til byen nye skytshelgen. Giovanni etterfulgte den aldrende Giustiniano da han døde året etter. Martin Rasmussen Hjelmen. Martin Rasmussen Hjelmen (født 24. januar 1904 i Hjelme, i Øygarden nord-vest for Bergen, henrettet 30. mai 1944 i Brandenburg) var en norsk sjømann og motstandsmann mot den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Hjelmen tok tidlig hyre til sjøs, og utviklet sympatier for kommunismen og sterk motstand mot nazismen. I november 1935 møtte han i Oslo den tyske kommunisten og sjømannsorganisatoren Fritz Karl Wollweber, som i samarbeid med Sovjetunionen hadde utviklet en sabotasjeorganisasjon som rammet tysk skipsfart og sprengte skip som leverte krigsviktig materiell til general Franco under Borgerkrigen i Spania. I Wollweber-gruppen fikk Hjelmen ansvar for det «nord-atlantiske området», og gikk straks igang med gjennomføring av en rekke sabotasjer, også mot skip ved kai i Oslo. Den første kjente vellykkede sabotasjeaksjonen skjedde i september 1937, og fram til årsskiftet 1938–1939 utførte organisasjonen over 30 aksjoner. I september 1938 overtok Asbjørn Sunde ledelsen over den norske Wollweber-gruppen, og Hjelmen fikk ansvaret for virksomheten langs Ofotbanen, Narvik-Kiruna-Luleå (Sunde, side 243). Han reiste til Narvik for å vurdere mulighetene for en motstandsgruppe der, og tok kontakt med Barly Pettersen, som da jobbet som havnearbeider ved den strategisk viktige malmkaien i Narvik (Berg, 2009). I samarbeid med Gestapo rullet europeisk politi opp flere av gruppene, og fram til ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen i august 1939 ble gruppene også motarbeidet fra Moskva. Bare Hjelmens gruppe i Oslo overlevde tilbakeslagene og forble organisert, og vokste fram under Asbjørn Sundes ledelse fra 1941 under tilnavnet Osvaldgruppen. Hjelmen blir arrestert i Sverige i februar 1940, og svenske myndigheter overleverte han til tyskerne. Han ble siden avhørt og torturert av Gestapo, og henrettet ved halshogging i Brandenburg 30. mai 1944. Barly Pettersen ble halshugget samme dag. Osvald Abrahamsen. Osvald Abrahamsen (født 26. april 1896 i Oslo, død 27. oktober 1942 i Sachsenhausen) var en norsk bryggearbeider og motstandsmann mot Nazi-Tyskland. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Ivar Amlie. Ivar Amlie (født 18. juni 1914, død ved skyting 30. mai 1944 på Eina) var en norsk kjøpmann og medhjelper for motstandsmenn mot Nazi-Tyskland. Han var tilknyttet Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Kristian Andresen. Kristian Andresen (født 23. april 1914 i Gjøvik, død ved skyting 5. september 1944 ved Trandumskogen) var en norsk sveiser og motstandsmann mot Nazi-Tyskland. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Johan Petter Bruun. Johan Petter Bruun (født 6. august 1913 i Larvik, død ved skyting 2. mars 1944 ved Trandumskogen) var en norsk sjømann og ledende sabotør og motstandsmenn mot Nazi-Tyskland. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Under andre verdenskrig var det en dusør på 50 000 kroner for den som kunne bidra til arrestasjon av hver av motstandsmennene Bruun og Asbjørn Sunde. Bruun deltok i den strabasiøse forflytningen av Osvaldgruppens hovedkvarter til Buglebjørk på Hardangervidda i oktober 1942, og i likvidasjonen av to tyskvennlige angivere i Oslo 31. mars 1943, som ble gjennomført på oppdrag fra Milorg. Videre tok han del i sprengningen av Arbeidskontoret i Pilestredet på Hitlers fødselsdag 20. april 1943, som var kooordinert med Milorg. Den 2. mars 1943 ble Bruun dømt til døden for sabotasje, sammen med Asbjørn Sundes bror Håkon Sunde. Kaldbak. Kaldbak (, dansk: "Kalbak") er en bygd på Færøyene, og ligger ved Kaldbaksfjørður på Streymoys østkyst. Kaldbak utgjorde frem til 1976 en egen kommune, Kaldbaks kommuna, men denne ble da innlemmet i Tórshavnar kommuna. 1. januar 2009 hadde Kaldbak 223 innbyggere, mot 143 i 1985. Utgravninger viser at det har bodd mennesker på Kaldbak tilbake til 1000-tallet. Allikevel er ikke stedet nevnt i skriftlige kilder før år 1584, da Tummas Símunarson forpaktet et gårdsbruk her. Kirken på stedet ble reist i 1835. Det var ikke noen veiforbindelse mellom Kaldbak og Kaldbaksbotnur før i 1977, og disse stedene ble først tilknyttet resten av veinettet på Streymoy i 1980. Hanus við Høgadalsá var fra Kaldbak. Harald Braathen. Harald Braathen (født 26. juli 1898 i Oslo, død ved skyting 5. januar 1945 i Brandenburg) var en norsk bryggearbeider og sabotør og motstandsmenn mot Nazi-Tyskland. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Håkon Eriksen. Håkon Eriksen (født 3. august 1920 i Oslo, død ved skyting 7. september 1942 ved Trandumskogen) var en norsk rørlegger, sabotør og motstandsmenn mot Nazi-Tyskland. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Bjarne Hansen. Bjarne Hansen (født 14. april 1918 i Oslo, død ved skyting 7. september 1944 ved Trandumskogen) var en norsk bygningsarbeider, sabotør og motstandsmenn mot Nazi-Tyskland. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Reidar Hansen. Reidar Hansen (født 22. januar 1921, død ved skyting 5. september 1944 ved Trandumskogen) var en norsk skogsarbeider fra Norderhov, sabotør og motstandsmenn mot Nazi-Tyskland. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Åge Hansen. Åge Hansen (født 21. desember 1921 i Oslo, død ved skyting 6. april 1944 ved Trandumskogen) var en norsk mekaniker, sabotør og motstandsmenn mot Nazi-Tyskland. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Carl Johan Jacobsen. Carl Johan Jacobsen (født 2. november 1907 i Oslo, død ved skyting 8. september 1942 ved Trandumskogen) var en norsk bryggearbeider, sabotør og motstandsmenn mot Nazi-Tyskland. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Han deltok i sprengningen av Oslo Østbanestasjon 1. februar 1942. Trikkehall. Trikkehall eller sporvognsdepot er en bygning som ble tegnet og bygd for å huse trikker i perioder der de ikke var i bruk. Mange var også utrustet med verkstedsutstyr slik at en kunne foreta reparasjoner og vedlikehold. De fleste trikkehallene ble lagt utenom sentrum, og ofte i tilknytning til endestopp. Foran inngangspartiet var der et grenverk av skinner for å fordele trikkene til flere spor inn i hallen. De eldste trikkehallene var samtidig stallfasiliteter for hestene som trakk den tids omnibuser, og navnet trikkestall går igjen flere steder. Hallene er gjerne tegnet av anerkjente arkitekter. Et sporskiftesystem og vendesløyfer gjorde at ikke alle linjer behøvde egen trikkehall på endestoppen. Det gjorde det også mulig å bytte ut vogner som trengte overhaling og sette inn reserver. Et fåtall trikker er fortsatt i drift, og har sine trikkehaller. Andre steder er trikkedriften nedlagt, og hallene er tatt i bruk til andre formål eller revet og erstattet av andre bygninger. Georg Jenserud. Georg Jenserud (født 20. september 1920, død ved skyting 5. september 1944 ved Trandumskogen) var en norsk gårdsarbeider fra Norderhov, sabotør og motstandsmenn mot Nazi-Tyskland. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Alf Kristiansen. Alf Kristiansen (født 6. januar 1913, død ved skyting 7. september 1942 ved Trandumskogen) var en norsk jernbanearbeider fra Drammen, sabotør og motstandsmann. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Kristiansen var med i gruppen fra sensommeren 1941, og deltok i den store sprengningsaksjonen mot Oslo Sentralbanestasjon i februar 1942. Dessuten var han og Sunde med i sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter i Henrik Ibsens gate 7 i Oslo, 21. august 1942. Kristiansen ble påpgrepet kort tid senere. Reidar Kristoffersen. Reidar Kristoffersen (født 24. juli 1918, død ved skyting 7. september 1942 ved Trandumskogen) var en norsk sjåfør ved Oslo Renholdsverk, og sabotør og motstandsmenn mot Nazi-Tyskland. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Kristoffersen deltok i sprengningen av Oslo Sentralbanestasjon den 1. februar 1942, det mislykte likvidasjonsforsøket mot Statspoliti-legen Hans Eng i august 1942, samt i sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter i Henrik Ibsens gate 7 i Oslo den 21. august 1942. Han ble pågrepet i Drammen samme høst og utsatt for hard tortur, uten å sprekke, og dømt til døden 5.september. Kaldbaksbotnur. Kaldbaksbotnur () er et sted på Færøyene, og ligger ved enden av Kaldbaksfjørður på Streymoys østkyst. Kaldbaksbotnur lå tidligere i Kaldbaks kommuna, men ble innlemmet i Tórshavnar kommuna i 1976. Kaldbaksbotnur består kun av et gårdsbruk. Veien til nabobygda Kaldsbak ble ferdigstilt i 1977, og de to stedene fikk veiforbindelse til resten av Streymoy i 1980. Tunnelen fra Kaldbaksbotnur til Signabøur åpnet i 1992. Like over Kaldbaksbotnur ligger Mjørkadalur. 1. januar 2009 hadde Kaldbaksbotnur 8 innbyggere, mot 13 i 1985. Tøyning. Tøyning er en geometrisk, dimensjonsløs størrelse. Tøyning måler forskyvningen mellom to punkter innenfor et legeme og uttrykkes gjerne som en matematisk fraksjon (brøk/prosentandel) eller på vektorform. Man bruker også matriser eller polar form for å uttrykke tøyning. Tøyning er en viktig komponent innenfor fasthetslære når man betrakter deformasjon. Relasjonen mellom spenning som en funksjon av tøyning og elastisitetsmodul er uttrykt ved Hookes lov. Talang 2008. Sesong nr. 2 av Talang ble sendt på TV 4 i Sverige våren 2008. Dommere var Tobbe Blom, Sofia Wistam og Bert Karlsson og programledere var Peppe Eng og Kodjo Akolor. Vinneren av Talang 2008 ble den 10-år gamle sangerinnen Zara Larsson som vant en million kroner. Kollafjarðar kommuna. Kollafjarðar kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet Kollafjørður, Signabøur og Oyrareingir på Streymoy. Kommunen ble utskilt fra Norðstreymoyar prestagjalds kommuna i 1913, og innlemmet i Tórshavnar kommuna i 2001. Kollafjarðar kommuna hadde ved innlemmelsen 958 innbyggere. Trykkluftautomatisering. Trykkluftautomatisering er bruk av pneumatisk utstyr til automatisering av en arbeidsprosess eller maskin. Automatisering betyr at en del av eller hele arbeidsprosessen skjer automatisk. De pneumatiske komponentene kan utføre den arbeidsmessige funksjonen og også den styrende funksjonen. Den arbeidsmessige funksjonen er selve maskinen eller systemet som styres, mens den styrende funksjonen utfører signalbehandling for å få maskinprosessen til å skje. Maskinen. Når alle disse funksjonene er pneumatiske er det et helpneumatisk system. Et helpneumatisk system kan bestå av noen få komponenter i et lite komplisert system, men også av en større mengde sylindre og signaler som krever et større styresystem. Enkle system bruker tilsvarende teknikk til utførelse av styring og signalgiving som større system, men behovet for hensiktsmessige "logikkomponenter" med funksjonell design øker når det er mer enn noen ganske få signaler i styresystemet. Hver del av maskinen gjør bruk av sin typer komponenter. Disse er universelle for alle pneumatikksystem bortsett fra ventilkomponentene når de brukes til bygging av et pneumatisk styresystem til signalbehandling. Logikksystem. Ventiler til signalbehandling går vanligvis under navnet logikkomponenter og er små, kompakte og formet slik at de skal kunne bygges i et lite kompakt system med mange ventiler. Måten ventilene er designet på er avhengig av produsentens filosofi og løsningsmetodikk ved pneumatisk systemdesign. Ventildimensjonen er oftes 1/8" gjenget og fasongen laget for et byggesystem. Et system designes med basis i logisk signalbehandling eller med basis i sekvensiell styring. De to hovedprinsippene kan også kombineres på forskjellige måter. Hver produsent har sin metode og sin komponentdesign. Til minnefunksjoner brukes en liten 5/2-ventil med unistabil funksjon. Hver ventil håndterer et minne (evt. sekvenstrinn), og disse kobles i rekke for å utgjøre et kaskade- eller sekvenssystem. Andre logikkfunksjoner er orientert rundt basisfunkjonene OG, ELLER og IKKE. Også signalforsinkelse, signalforsterkelse og mer spesielle funksjoner er vanligvis også tilgjengelige i byggesystemdesign. Basisfunksjonene utfører den systematiske signalbehandlingen i et system og styrer maskinen. Logikksystem ble introdusert av mange produsenter rundt 1980 og hadde en betydelig oppmerksomhet som konsept for maskinstyring. De ga mulighet for lite komplisert og funksjonssikker styring av maskiner. Nesten samtidig med denne begivenheten oppsto også et annet produkt i markedet for maskinstyring, små PLS-system som er elektriske programmerbare komponenter som behandler store mengder signaler enkelt og oversiktlig. Disse inntok en selvfølgelig plass i maskinteknikken og har nesten eliminert behovet for pneumatiske logikksystem. Derimot har de bidradd til å effektivisere bruken av pneumatikk til selve maskinfunksjonen, og pneumatikkbransjen har fått mindre fokus på pneumatikksystem (pneumatisk logikk) og større fokus på levering av pneumatkksylindre og ventiler til disse. Kaldbaks kommuna. Kaldbaks kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet Kaldbak og Kaldbaksbotnur på Streymoy. Kommunen ble utskilt fra Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna i 1930, og innlemmet i Tórshavnar kommuna i 1976. Stedene i tidligere Kaldbaks kommuna fikk veiforbindelse mellom hverandre i 1977, og med resten av kommunen i 1980. Peshtigo-brannen. Peshtigo-brannen ("The Great Peshtigo Fire") i 1871 var en skogbrann som utviklet seg til en ildstorm og ble en av de verste branner i fredstid noensinne. Den utslettet bl.a. Peshtigo og en rekke andre mindre byer og landsbyer i Wisconsin og Michigan, og den krevde antagelig flere dødsoffer (1200–2500) enn noen annen brann i USA før terrorangrepet i 2001. Brannen drepte 25-50 % av Peshtigos innbyggere foruten hundrevis av mennesker i omegnen og i andre småbyer. Den rammet Peshtigo sent om kvelden 8. oktober 1871 – samtidig med flere katastrofale skogbranner lenger øst, og samme dag (muligens samme time) som den langt mer berømte brannen i Chicago brøt ut. Ikke bare en naturkatastrofe. Skogbranner hører naturen til. De forekommer over alt hvor skogen utsettes for langvarig tørke og sterk vind, og en del planter er avhengige av branner for å sette frø og spre seg. Men Peshtigo-brannens omfang og nesten ufattelige voldsomhet og omfang skyldtes også rovhogst med veldige mengder hogstavfall, foruten trehusbebyggelsen. Den var den verste og mest kjente blant det som i USA kalles «post-logging fires» (etterhogstbranner), hvorav flere krevde hundrevis av menneskeliv i perioden 1871-1918. Peshtigo-brannen hadde antagelig sitt opphav i en del «gamle» skogbranner som blusset opp i den sterke vinden, og samlet seg i en ildstorm. Brannårsaken, og hvor og hvordan ildstormen oppstod, er likevel ukjent den dag i dag. Vi vet heller ikke om brannene lenger øst (f.eks. ved Manistee og Holland på østbredden av Lake Michigan) ble påvirket av Peshtigo-brannen. Vi vet ikke engang tilnærmet hvor mange som omkom ved Peshtigo-brannen. Anslagene varierer mellom 1200 og 2500, hvorav trolig 500-800 i Peshtigo(til sammenligning omkom 250–300 ved brannen i Chicago). Hertil kom et ukjent antall mennesker som senere døde av forbrenninger, lungeskader, røykforgiftning osv. – eller som fikk forkortet livet pga. slike skader – dels i selve brannen, dels av røyken som lå over området i dager og uker før brannen. Vi vet heller ikke i hvilken grad senskader etter brannen førte til dødfødsler, aborter eller død i barselseng blant kvinner som selv overlevde. I dag vet vi langt mer om helseskadene som skyldes røyk og forurensninger fra store skogbranner – og de rammer også folk som bor langt fra brannstedet. Peshtigo-brannen ødela et område på minst 4850 km2 (Skogbrannen i Froland 2008 9.-14. juni 2008, Norges største siden 2. verdenskrig, sved av ca. 30 km2 til sammenligning). Den rammet særlig delstaten Wisconsin, hvor de aller fleste omkomne befant seg – i mindre grad også Michigan. Den utslettet tolv byer og en rekke landsbyer. USA har opplevd minst én skogbrann som har herjet et større areal, og flere branner har gjort langt større materielle skader og ødelagt flere hus. Men ingen brann før terrorangrepet 11. september 2001 har krevd så mange menneskeliv. Og samtidig med Peshtigo-brannen (og Chicagos brann) ble store områder og en rekke byer og landsbyer ødelagt av voldsomme skogbranner forskjellige steder i Midtvesten, særlig i Michigan. Til sammen kan brannene i oktober 1871 ha krevd flere menneskeliv enn terrorangrepet. Den glemte brannen. Peshtigo-brannen er kalt The Forgotten Fire (den glemte brannen) fordi den kom i skyggen av brannen i Chicago. Dette skyldtes nok dels at Peshtigo lå langt mer avsides, og at telegraffforbindelsene ble ødelagt – dels at brannen i Chicago rammet langt flere mennesker og forårsaket ca. 100 ganger så store materielle ødeleggelser. Peshtigo-brannens forløp er bare delvis kjent. Mange detaljer – særlig om hvordan brannen oppstod og hvordan den forløp før den traff Peshtigo – vil vi aldri få vite. Opplysninger om brannen stammer dels fra øyenvitneskildringer, dels fra sporene etter brannen. Begge deler er samkjørt med samtidige observasjoner fra værstasjoner over hele USA. En slik brann påvirkes jo i høyeste grad av været – både vindretning og –styrke, nedbør (eller mangel på nedbør), temperaturer, luftfuktighet og evt. lynnedslag. I tillegg har forskerne brukt erfaringer fra senere og til dels bedre dokumenterte branner av lignende type. I det halve hundreåret etter Peshtigo-brannen ble nemlig Midtvesten – og Ontario-provinsen i Canada – rammet av mange slike voldsomme etterhogstbranner («postlogging fires»), flere ganger med hundrevis av omkomne. Johan Karelius Moen. Johan Karelius Moen (født 2. mars 1920, død ved skyting 5. september 1944 ved Trandumskogen) var en norsk salmaker fra Norderhov, og sabotør og motstandsmann mot Nazi-Tyskland. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Helge Olsen. Helge Olsen (født 27. juni 1917, død ved skyting 5. september 1944 ved Trandumskogen) var en norsk fyrbøterassistent fra Norderhov, og sabotør og motstandsmann mot Nazi-Tyskland. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Gunnar Skinstad. Gunnar Skinstad (født 18. juni 1921, død ved skyting 5. september 1944 ved Trandumskogen) var en norsk ekstrabetjent fra Modum, og sabotør og motstandsmann mot Nazi-Tyskland. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Gjermund Karl Skaarud. Gjermund Karl Skaarud (født 10. august 1924, død ved skyting 6. september 1944 ved Trandumskogen) var en norsk elektrikerlærling fra Oslo, og sabotør og motstandsmann mot Nazi-Tyskland. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Per Tore Stensrud. Per Tore Stensrud (født 30. april 1924, død ved skyting 6. september 1944 ved Trandumskogen) var en norsk lærling fra Oslo som var medlem av Osvaldgruppen og var aktiv som sabotør og motstandsmann under andre verdenskrig. Håkon Marinius Sunde. Håkon Marinius Sunde (født 9. juni 1911, henrettet ved skyting 2. mars 1944 ved Trandumskogen) var en norsk sjømann, sabotør og motstandsmann mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Han var tilknyttet Osvald-gruppen, som ble ledet av Håkon Sundes bror, sjømannen Asbjørn Sunde. Håkon Sunde deltok sammen med broren Asbjørn i aksjonen mot Arbeidskontoret i Pilestredet 31 i Oslo, på Hitlers fødselsdag 20. april 1943. Han ble dømt til døden 2. mars 1944 sammen med Osvald-kameraten Johan Petter Bruun, og begge henrettet samme dag. Barly Devold Paul Pettersen. Barly Devold Paul Pettersen (født 18. februar 1900 på Haugland, død ved halshogging 30. mai 1944 i Brandenburg) var en norsk havnearbeider fra Haugland, like ved Mo i Rana. Han bosatte seg senere i Narvik sammen med sin familie, hvor han under andre verdenskrig var instrumentell i opprettelsen av en lokal motstandsgruppe med hjelp fra Martin Rasmussen Hjelmen. Han var tilknyttet Osvald-gruppen, som ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Pettersen ble arrestert på havna i Narvik 6. august 1941, og ble etterhvert transportert til Tyskland. Han ble tidvis flyttet mellom forskjellige anstalter, og satt en tid som fange i Sachsenhausen. 30. mai 1944 ble han henrettet ved halshugging i Brandenburg, sammen med Martin Rasmussen Hjelmen. Frank Nilsen. Frank Nilsen (født 30. desember 1889, død 10. desember 1942 i Düsseldorf) var en norsk bryggearbeider fra Bergen, sabotør og motstandsmann mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Han var tilknyttet Osvald-gruppen, som ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Arne Emanuel Næsman. Arne Emanuel Næsman (født 29. november 1915, død under tortur 27. mai 1944 i Oslo) var en norsk skofabrikkarbeider fra Oslo, sabotør og motstandsmann mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Han var tilknyttet Osvald-gruppen, som ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Han ble drept gjennom tortur under forhør i gestapos hovedkvarter på Victoria terrasse i Oslo. Gunnar Orby. Gunnar Orby (født 24. april 1908, død september 1944 på ukjent sted) var en norsk bussjåfør fra Oslo, sabotør og motstandsmann mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Han var en av de ledende motstandsmennene og operative lederne i Osvald-gruppen, som ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Rigmor Hansen. Rigmor Hansen (født 8. november 1908, død 29. oktober 1942 på Grini) var en norsk bokbinderassistent fra Oslo, og motstandskvinne mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Hun var tilknyttet Osvald-gruppen, som ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Hansen ble drept under avhør på Grini i 1942. Finn Eriksen (motstandsmann). Finn Eriksen (født 8. mars 1908, død februar 1943 i Oslo) var en norsk murer fra Oslo, og motstandsmann mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Han var tilknyttet Osvald-gruppen, som ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Eriksen døde på Ullevål sykehus av skuddsår han hadde pådratt seg under skuddveksling med tyske soldater. Sigurd Hansen. Sigurd Hansen (født 8. april 1908, død ved skyting 7. september 1942 i Trondheim) var en norsk rørlegger fra Oslo, og motstandsmann mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Han var tilknyttet Osvald-gruppen, som ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Karl Johan Nikolaisen. Karl Johan Nikolaisen (født 7. september 1918, død 29. mars 1944 på Raufoss) var en norsk skiløper og frilutfsarbeider fra Gjøvik, og motstandsmann mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Han var tilknyttet Osvald-gruppen, som ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Nikolaisen ble skutt av tyske styrker under flukt fra sabotasjearbeid på Raufoss. Reidar Holtmon. Reidar Holtmon (født 31. august 1914, død 26. april 1943 i Oslo) var en norsk agronom fra Oslo, og motstandsmann mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Han var tilknyttet Osvald-gruppen, som ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Nikolaisen ble skutt av tyske styrker i kamp i forbindelse med sabotasjearbeid i Oslo. Sweetwater (band). Sweetwater var et amerikansk rocke-band startet i 1968 av Nancy «Nansi» Nevins (vokalist), August Burns (cello), Albert Moore (fløyte/vokal), Alan Malarowitz (trommer), Elpidio Cobian (congatrommer), Alex Del Zoppo (keyboard) og Fred Herrera (bass). I ettertid er de mest kjent som bandet som egentlig skulle åpne Woodstock-festivalen i 1969. Richie Havens var første artist på scenen, men Sweetwater var det første bandet på scenen. Historie. Sweetwater var pionerer innen sjangerblandingen av psykedelisk rock og fusion, som ble varemerket til blant andre Jefferson Airplane, og som ofte nevnes som «det typiske 60-talls-soundet» fra USA. Bandet var ofte oppvarmere for The Doors i 1968 og 1969, og var også med Eric Burdon & The Animals på turné i 1968. Tre dager etter en opptreden på TV-programmet "The Red Skelton Show" i desember 1969, ble vokalisten Nancy Nevins påkjørt og hardt skadet i en bilulykke. Dette gjorde at bandet fikk en lite velkommen bråstans i karrieren, og populariteten de hadde bygget opp på slutten av 1960-tallet svant hen. Nevins fikk mindre midlertidige hjerneskader, samt en større permanent skade på stemmebåndet etter ulykken. Bandet forsøkte å fortsette tidlig på 1970-tallet, men med en Nancy Nevins som hadde tydelige problemer med stemmen ble det vanskelig å gjenvinne populariteten. De ga ut totalt tre album før bandet ble oppløst i 1971. I 1975 ga Nevins ut et soloalbum, men det var ikke mange som husket den tidligere stjernen, og salget av platen var dårlig. Gruppen ble gjenforent i 1994 for å spille under festivalen "Woodstock '94", og i 1999 laget musikk-kanalen VH1 filmen "Sweetwater: A True Rock Story" om bandets historie. Amy Jo Johnson spilte den unge Nancy Nevins, mens Michelle Phillips (kjent fra The Mamas and the Papas) spilte den noe eldre Nancy. Etter utgivelsen av "Live at Last" i 2002, ble det i 2005 utgitt remaster-versjoner på CD av de tre originale albumene, og bandet gir fremdeles sporadiske konserter. De mest kjente sangene av Sweetwater er «Motherless Child», «What's Wrong?», «Why Oh Why» og «In a Rainbow», alle fra debutalbumet "Sweetwater", utgitt i 1968. Liste over vinnere av og nominerte til Turnerprisen. Dette er en Liste over vinnere av og nominerte til Turnerprisen (som har fått sitt navn etter maleren J.M.W. Turner), en årlig pris gitt til en britisk bildendekunstner. Den blir organisert av Tate Gallery, og siden begynnelsen i 1984 har den blitt Storbritannias mest publicised kunstpris. Opprinnelig var ikke begrensning når det gjaldt alder, men den er nå bare åpen for kunster under 50. FUDOSI. FUDOSI eller FUDOESI (fransk: "Fédération Universelle des Ordres et Sociétés Initiatiques", latin: "Federatio Universalis Dirigens Ordines Societatesque Initiationis") var en føderasjon bestående av totalt femten autonome martinist-ordener, rosenkors-ordener og frimurerordener. FUDOSI ble etablert i Brussel, Belgia, den 14. august 1934, og ble oppløst den 14. august 1951. Formål. Formålet med føderasjonen ble definert som "«å beskytte de hellige liturgier, ritualer og lærdommer hos de tradisjonelle initiatoriske ordener mot å bli annekterte og profaniserte av lysskye organisasjoner»" Et annet sted heter det: "«Enkelte personer... har undret seg over hvorfor det var nødvendig å samles i en universell føderasjon av initiatoriske ordener og selskaper, som innenfor deres egne arbeidsområder nyter den absolutte og fulle frihet og totale autonomi og uavhengighet.... Vi må erkjenne og beklage, at der eksisterer mange falske profeter og en rekke såkalte innviede som, av egoistiske og tyranniske hensikter om makt, utnytter innvielsen som et påskudd for å oppnå tillit hos, og å utnytte, godtroende og ærlige personer. Det var på høy tid å advare almenheten mot disse falske ledere og mot de usunne doktriner som de underviser i overfor godtroende sjeler.... Det var nødvendig å... unngå enhver forveksling mellom de regulære og autentiske ordener, og de falske organisasjoner som er skadelige eller som gir en undervisning som ikke har noe å gjøre med den universelle tradisjon og esoterismen.»" Det går ikke frem av disse formuleringene hvilke organisasjoner som ble definerte som «indre og de ytre fiender» av «sanne initiatoriske ordener». Det som er sikkert, er at et lignende initiativ – en føderasjon av 11 esoteriske ordener, ble opprettet i Paris i februar 1939 under navnet FUDOFSI. FUDOFSI bestod av organisasjoner og enkeltpersoner som var svært fiendtlig innstilte overfor FUDOSI. Blant initiativtagerne bak FUDOFSI var Reuben Swinburne Clymer, som brukte store deler av sitt liv på å angripe Harvey Spencer Lewis, grunnleggeren av Rosenkorsordenen A.M.O.R.C. Videre er det verd å merke seg at Ordo Templi Orientis ikke deltok i dannelsen av FUDOSI. 37. serierunde i Premier League 2008/09. 37. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 16. mai med Manchester United – Arsenal kl. 13:45, og seks kamper 16:00. Søndag 17. mai spilte West Bromwich mot Liverpool og Chelsea mot Blackburn. Runden ble avslutta mandag 18. mai 21:00 med Portsmouth mot Sunderland. Vince Sulyok. Vince Sulyok (født 7. juli 1932 i Ungarn, død 9. august 2009 i Norge), var en norsk forfatter og oversetter. Han var ansatt som førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Sulyok mottok flere ungarske utmerkelser for sitt arbeid for formidling av ungarsk kultur til Norge og skandinavisk kultur til Ungarn. Posisjonsartilleriet. Posisjonsartilleriet ble opprettet, etter initiativ av forsvarsminster, oberst Georg Stang, som en egen artilleribataljon ved Stortingsvedtak den 27. mai 1902 med i alt 5 kompanier. Hovedstandplass ble Fredrikstad. Opprettelsen er første gang omtalt i St. prp. 91 1900/01 og ble da offentlig kjent. Allerede sommeren 1901 hadde en imidlertid startet rekruttskole for mannskapene. Dette var i de urolige årene forut for unionsoppløsningen i 1905. Bataljonens mannskaper ble trukket fra Landstormen, den del av hæren som alltid skulle være i Norge. Dette innebar at Posisjonsartilleriet ble en særnorsk avdeling og i praksis en styrking av det norske forsvaret. Posisjonsartilleriet besto dels av mobile artillerienheter og mer stasjonært artilleri i Glommenlinjen og de øvrige grensebefestningene. I tillegg til de rene batteristillingen ble det også opprettet observsjonsstasjoner. En av disse var på Onsøyknipen med vidt utsyn over ytre Oslofjord. Et av kompaniene ble forlagt nordenfjells med standplass Tønsåsen i Stjørdal. Kompaniet var planlagt med 12 stk 8,4cm og 4 stk 7,5cm kanoner. Til dette tilkom 20 ammunisjonsvogner. Etterhvert fikk oberst Stang innkjøpt hele 140 hurtigskytende kanoner fra Ehrhardts våpenfabrikk i Düsseldorf. Disse fikk typebetegnelsen 1901, system Erhardt. En tid etter Stangs avgang ble posisjonsartilleriet slått sammen med kystartilleriet og dannet festningsartilleriet. Hans Bahlow. Hans Bahlow født 21. november 1890 i Liegnitz, død 16. desember 1982 i Hamburg var en tysk onomastiker. Bahlow var prestesønn og studerte germanistikk, teologi og semittiske språk. Fra 1927 var han ansatt ved universitetsbiblioteket i Rostock. Agroecomyrmecinae. Agroecomyrmecinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er bare beskrevet én nålevende art, "Tatuidris tatusia," men det er også kjent noen få, ubeskrevne arter, i tillegg tre arter som er kjent fra fossiler. De blir noen ganger regnet som en undergruppe av Myrmicinae. Utseende. Små (gjerne rundt 3 mm), rødbrune maur. Arbeiderne er hårløse og blanke, hodet, thorax og bakkroppen er avrundede. Hodet har ganske korte antenner, med kølleformet første ledd, en kort, 5-leddet svøpe etter "kneet" og ytterst en spoleformet, en-leddet kølle. Fasettøynene er ganske små og runde, kjevene trekantede og ikke spesielt lange. Hannene ser ganske ulike ut, som vanlig hos maur. De er mørkbrune, antennene er lange, kroppen kledt med spredte, oppstående hår og de har velutviklede, mørke vinger. De har også ganske store fasettøyne. Levevis. Lite er kjent om biologien til disse små og tilsynelatende sjeldne maurene, men de blir gjerne funnet enkeltvis mellom løvstrø på bakken. Utbredelse. De lever i Mellom-Amerika og det nordlige Sør-Amerika. Serbia i Eurovision Song Contest. Serbia har deltatt tre ganger i Eurovision Song Contest etter å ha debutert i konkurransen i 2007. Landet har tidligere deltatt som en del av Jugoslavia (fra 1961 til 1992) og Serbia og Montenegro (i 2004 og 2005). Landets debut som selvstendig nasjon, Marija Šerifovićs ballade «Molitva», vant Eurovision Song Contest 2007 etter å ha fått 268 poeng. Serbia ble samtidig det første landet til å vinne konkurransen det samme året som det debuterte siden Sveits vant den aller første utgaven av konkurransen i 1956. Som følge av Šerifovićs seier ble Eurovision Song Contest 2008 arrangert i Serbias hovedstad, Beograd. Som arrangør var Serbia direkte kvalifisert til finalen, og landets bidrag, Jelena Tomašević og sangen «Oro», endte til slutt på 6. plass. Landets foreløpig dårligste plassering kom i 2009. Marko Kon og Milaans «Cipela» tok seg ikke videre til finalen etter å ha kommet på 10. plass i den andre semifinalen. Stemming. Stemmene er bare i finalen, ikke i semifinalene siden 2004. Stemmene er også bare etter 1975, da 1-8, 10 og 12 poengsystemet ble innført. Amblyoponinae. Amblyoponinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Disse små, sylindriske maurene har et underjordisk levesett. Det er kjent ca. 100 arter fordelt på ca. 10 slekter. Utseende. Små (gjerne bare rundt 2 mm lange), slanke, sylindriske maur, oftest rødbrune på farge. Fasettøyne finnes vanligvis men er ganske små. Kjevene er som oftest lange og slanke. Kroppen er slank og sylindrisk, beina vanligvis ganske korte. Bakkroppen er tett festet til pedicelen (den hvelvede petiolus), slik at denne ikke har noen eksponert bakflate som den har hos de fleste andre maur. Bakkroppen er vanligvis nokså lang og tynn. Levevis. Disse artene fører et skjult, underjordisk liv, blant annet på savanner. De er rendyrkede rovdyr. Noen har spesielle levesett, blant annet synes noen "Amblyopone-"arter å leve nesten utelukkende av skolopendere. Utbredelse. De finnes i de fleste verdensdeler, men mangler i de kalde områdene og i Europa. Ane Lillian Tveit. Ane Lillian Tveit (født i Kristiansand 12. august 1974) er en norsk gründer, som har vært med å starte organisasjoner som Noah for dyrs rettigheter og Ahead for funksjonshemmede barn i Moldova. Ane Lillian Tveit har designet so-ro vuggen som vugger forlengs etter teorier om sanseintegrasjon som beskriver forlengs vugging som den mest behagelige bevegelse for barnet. Hun deltok i Skaperen 2009 på TV2 med denne vuggen, og kom helt til finalen. Hun har ytterligere mottatt Merket for God Design 2010 fra Norsk Designråd, og er nominert til Bo Bedre Prisen høsten 2010 for utvikling av so-ro vuggen Ane Lillian Tveit er utdannet ergoterapeut fra Høyskolen i Oslo i 1999. Hun er oppvokst utenfor Sandvika i Bærum og har, pga sin far Sigvald Tveits virke som komponist, bodd flere barndomsår i Los Angeles. Kjellås batteri. Kjellås batteri ligger vest for Glomma i Skiptvet kommune, noe syd for Vamma kraftverk, og er et av befestningsanleggene som ble bygget forut for unionsoppløsningen 1905. Batteriet ble bygget i 1902- 1903 som et forhåndsutbygd stillingsområde for Posisjonsartilleriet. Det hadde åtte åpne kanonstandplasser for 8,4 cm feltkanoner med en rekkevidde på ca 6 km. Standplassende er godt adskilt. Bak disse er de bundet sammen av en vollgang. Mellom standplassene er det doble ammunisjonsnisjer. Anlegget er delvis nedsprengt i fjell og er blant de største enkeltanlegg blant grensebefestningene i Østfold fylke. Batteriets oppgave var å hindre overgang ved Grønsund fergeleie og ellers dekke Glomma. Fem av standplassene danner en linje med skuddretning mot Eidsberg kirke. De siste tre stillingene på høyre fløy har retning mot SØ. Batteriet kontrollerer også endel veier med tilknytning til jernbanestasjoner langs Østfoldbanens østre linje: Mysen, Eidsberg, Rakkestad og Slitu. Kroppsmaling. Kroppsmaling er dekorering av naken menneskehud ved hjelp av maling. Hos flere naturfolk, blant annet i Afrika og Nord-Amerika, er kroppsmaling en del av tradisjonell kultur for å smykke kroppen. Slik pynt kan inngå som del av rituelle handlinger og seremonier, for eksempel i form av krigsmaling. I moderne vestlig kultur brukes kroppsmaling oftere for å skape oppmerksomhet om en sak, ikke sjelden som en politisk ytring i en protestaksjon, eller som et kunstuttrykk. Sportssupportere maler ofte ansikter og overkropper med flagg og farger til det laget de heier på. Jegere og soldater kan kamuflere seg med mørk eller flekkete ansikts- og kroppsmaling. Sminke kalles vanligvis ikke kroppsmaling. Tatoveringer er en varig form for kroppsdekor. VM i kjelkehockey 2009. VM i kjelkehockey 2009 ble arrangert i perioden 9. til 16. mai 2009, i Ostrava i Tsjekkia. Dette var femte gang det ble arrangert VM i kjelkehockey, og regjerende verdensmestre var Canada. Tony Pulis. Anthony Richard «Tony» Pulis (født 16. januar 1958 i Newport) er en walisisk tidligere fotballspiller og nåværende trener for Premier League-klubben Stoke City FC. Pulis tok «FA coaching badge» kun 19 år gammel, og fikk UEFA A-lisens da han var 21 år – noe som gjør han til en av tidenes yngste som oppnår dette. Pulis har tidligere trent Bournemouth, Gillingham, Bristol City, Portsmouth og Plymouth Argyle. Langenes batteri. Langenes brogalleri sett fra østsiden av Glomma. Langenes jernbanebro med brogalleriet i bakgrunnen. På høyre side ser man en av blokkhusene tilhørende batteriet. Langenes batteri og Langenes brogalleri ligger vest for Glomma ved Langenes jernbanebro i Spydeberg kommune. Batteriet inngikk som et av de første anleggene i utbyggingen av Glommenlinjen, og sto ferdig allerede i 1899. Batteriet hadde plass til seks 7,5 cm feltkanoner. Anlegget er tildels kraftigere anlagt enn flere av de øvrige batteristillingene fra dette tidsrommet med fullt overdekkende dekningsrom mellom de seks kanonstandplassene. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble anlegget forsterket med et brogalleri med stillinger ut mot Glomma, "Langenes brogalleri". Brogalleriet er delvis utsprengt i fjell og med mitraljøsestillinger i betong som kunne bestryke jernbanebroen. Det var ferdig utbygget i 1916. Batteriet ble reaktivert under første verdenskrig. Porter og piggtrådsperringer er fra tiden 1914 – 18. Til anlegget hører også brønn, oppholdsrom, kjøkken, proviantrom og ammunisjonsrom. I 1935 ble det satt opp luftvernartilleri i området. Deler av dekningsmuren ved brogalleriet ble skadet under storflommen i 1996. Hele anlegget er i Forsvarets eie, og er fredet. Batteriet er et av de eldste anleggene i Glommenlinjen. Se også. Langnes skanse Gruppesex. Gruppesex er seksuelt samkvem mellom mer enn to mennesker på samme tid. Når en gruppe mennesker er sammen og har sex med hverandre slik at de tilstedeværende deltar er det gruppesex. Gruppesex kan også skje ved at et menneske har sex med flere av motsatt kjønn samtidig. Swinging er en form for gruppesex som innebærer partnerbytte der to eller flere par har sex med hverandres partner. Skorås nordre batteri. Skorås nordre batteri ligger vest for Glomma i Spydeberg kommune vest for Solbergfoss kraftverk. Det ble anlagt i 1902-03 i de urolige årene før unionsoppløsningen i 1905. Batteriet hadde plass til seks 7,5 cm feltkanoner og besetningen kunne være 112 mann og ca 90 hester. Batteriets standplasser på venstre fløy er utsprengt i fjellet, mens de på høyre side har oppbygget brystvern. Fra høyre fløy er det også en trappeforbindelse ned til batteriveien som gir adkomst til Skorås søndre batteri. Bak standplassene finner en fundamentet etter siktebordet på en liten knaus. Sammen med Skorås søndre batteri og Langenes batteri skulle batteriet hinde kryssing av Glomma mellom Langnes jernbanebro og Solli. Batteriet er fortsatt i Forsvarets eie, og er fredet. Epifor. Epifor eller epifora m. (av gr. "eniphérō", «tilføyelse») er et retorisk og stilistisk virkemiddel, hvor en i slutten av hver verselinje gjentar samme ord eller hele setningsleddet. Skorås søndre batteri. Skorås søndre batteri ligger på vestsiden av Glomma noe sør for Solbergfoss kraftverk i Spydeberg kommune. Batteriet ble anlagt i 1902 – 1903 som resultat av usikkerhetene som ledet frem til unionsoppløsningen i 1905. Det var bygget for fire 10,5 cm kanoner fra Posisjonsartilleriet, hver med seks manns betjening. Bemanningen ved batteriet kunne være 118 mann og ca 104 hester. Anlegget er kraftig bygget dels med overdekkede rom for mannskapene og ammunisjonsmagasin. Batteriet skulle sammen med Skorås nordre batteri og Langenes batteri hindre en overgang over Glomma mellom Mørkfoss og Fossum med Onstadsund og jernbanebroen. Anlegget er fredet og fortsatt i Forsvarets eie. Talent Danmark. Talent er et dansk tv-program med samme oppsett som Norske Talenter, Britain's Got Talent osv. Programmet hadde premiere på DR1 i Danmark 15. august 2008, og finalen ble avholdt 24. oktober 2008. Vinnere av Danish Talent 2008 ble Robotdrengene Jeppe & Nick som danset popping, på 2. plass kom hip hop danseren Nicklas the Nerd og sangeren Ragnar kom på 3. plass. Aneuretinae. Aneuretinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er bare beskrevet én nålevende art, fra Sri Lanka, i tillegg blir noen fossile arter plassert i denne gruppen. Utseende. "Aneuretus simoni" er en liten (ca. 2,5 mm), gulbrun maur. Hodet er nokså stort og mer eller mindre hjerteformet, fasettøynene ovale og middelsstore. Antennene har et langt, tynt "skaft" (første ledd) som når tilbake til hodets bakkant, ellers er de også ganske tynne. Mandiblene er forholdsvis små, clypeus (mellom hodets fremkant og antennefestet) temmelig stor. Thorax er ganske smal. På den bakre delen (metanotum) er det en oppstående pigg. "Stilken" som fester bakkroppen til thorax er ganske smal, bakerst brått utvidet. Bakkroppen er pæreformet. Utbredelse. Den nålevende arten, "Aneuretus simoni," finnes bare på Sri Lanka. Systematisk inndeling. Aneuretinae, Dolichoderinae og Formicinae danner trolig en monofyletisk gruppe, med Aneuretinae som søstergruppen til de andre to underfamiliene til sammen. 21st Century Breakdown. "21st Century Breakdown" er et konseptalbum fra det amerikanske punk rock bandet Green Day. Albumet ble utgitt 15. mai 2009. Albumet er hovedinndelt i tre akter, og til sammen er det 18 sanger på hele albumet. Den første sangen er et unntak, ettersom den ikke tilhører noen av aktene. Albumet har solgt bra verden over, og var blant annet inne på VG-lista Topp 40 i 16 uker hvorav besteplassering var første uke da den toppet lista Det er også utgitt fire singler fra albumet, «Know Your Enemy» og «21 Guns». 19. oktober 2009 kom tittelåta «21st Century Breakdown» ut som singel, samme dag som «East Jesus Nowhere» ble utgitt som singel eksklusivt for USA og Storbritannia Sporliste. Alle tekstene er skrevet av Billie Joe Armstrong, musikken er skrevet av Green Day. Forvirring rundt sangene «21st Century Breakdown» og «East Jesus Nowhere». Det ble skapt en del forvirring rundt hvilken sang som skulle lanseres som den tredje singelen fra albumet. I begynnelsen av september 2009 offentligjorde Green Day på sine hjemmesider at «21st Century Breakdown», ble den tredje singelen fra albumet, og at den skulle utgis 19. oktober 2009. De skulle også spille inn musikkvideo til sangen med Marc Webb som regissør. I slutten av september derimot, ble det offentliggjort at «East Jesus Nowhere» skulle utgis som singel 19. oktober 2009. Musikkvideo til sangen ble også lagt ut på Green Days hjemmesider. «East Jesus Nowhere» ble utgitt kun i USA og Storbritannia, mens «21st Century Breakdown» ble utgitt i resten av verden. Inerdalen. Inerdalen er en av de mange små dalene i Beiarn kommune. Inerdalen er tett bevokst av olderskog, i midten av dalen renner som renner ut i Beiarelva. Det er plantet gran et stykke over det gamle vannverket i Inerdalen. Dalen består også av leire. Det er funnet skjell der som er over 1000 år gamle. Før andre verdenskrigen var det gamle vannverket i bruk. Det ga vann til sykestuen og den gamle prestegården. Det var også et felt der de slo høy til gårdene på Moldjord. Vannverket ble nedlagt i 1955. I tidligere tider var det en ørretbestand i elven. Høyfeltet er i dag bevokst med gran, og bare tuftene etter siloen står igjen. I dag er Inerdalen ekstremt tett bevokst av trær. Rundt 20 prosent av alle trærne i dalen er råtne. Vannverket er delvis fylt med sand fra Rønnåga. Rosamunde Quartett. Rosamunde Quartett er en tysk strykekvartett, grunnlagt i 1992. Medlemmene er Andreas Reiner og Diane Pascal (fiolin), Helmut Nicolai (bratsj) og Anja Lechner (cello). Ensemblets navn henviser til musikken som Franz Schubert komponerte til skuespillet "Rosamunde" av Helmina von Chézy. Deres repertoar strekker seg fra Henry Purcell og Joseph Haydn til nyere musikk (Thomas Larcher, Tigran Mansurjan) og verdensmusikk (Dino Saluzzi). En innspilling av komponisten Valentin Silvestrovs verker ble i 2003 nominert til en Grammy. Kvartetten ble kjent for et bredere publikum gjennom ARD-produksjonen "Mit dem Rosamunde Quartett unterwegs". Voksen skoles musikkorps. Voksen skoles musikkorps ble stiftet 24. november 1958 og er i dag et av Oslos største korps. Korpset består av ca. 80 musikanter som danner et hovedkorps, et juniorkorps og et aspirantkorps. Det rekrutteres musikanter fra Voksen skole og Bogstad skole. Voksen skoles musikkorps har vunnet Oslomesterskapet for skole- og amatørkorps flere ganger, senest i 2007, 2008 og 2009. Korpset deltok også i 1. divisjon i Akershusmesterskapet i 2010 men kom dessverre på sisteplass. Dead End Dreaming (album). "Dead End Dreaming" er det femte albumet fra det tyske bandet End of Green. Albumet ble utgitt av Silverdust Records 22. august 2005. Det er det mest vellykkede og var det første albumet som fikk bandet inn på hit-listene. Introducing Joss Stone. "Introducing Joss Stone" er det tredje albumet til den engelske soulsangeren Joss Stone, utgitt 9. mars 2007 i England av Relentless Records. Bakgrunn og innspilling. Æren for albumets produksjon er gitt musiker og produsent Raphael Saadiq, kjent for sine tidligere arbeider med D'Angelo, Macy Gray; Mary J. Blige, Kelis, The Roots. «Raphael er en av de mest fantastiske musikerene jeg har møtt i hele mitt liv», sier Stone. «Innen musikk, føler jeg at han leser tankene mine. Bare jeg ser på ham vet han akkurat hva jeg vil ha». Stone begynte å skrive på sangen Barbados før hun dro avgårde til Nassau, Bahamas, for å møte Saadiq. De ble der i to måneder og spilte inn i Compass Point Studios, etterfulgt av miksing i Electric Lady Studios i New York City. Noen andre samarbeidspartnere var Lauryn Hill, Common, Novel, Joi og Mix Master Mike. Stone selv beskrev det med: «Helt klart "meg". Det er derfor jeg kaller det "Introducing Joss Stone". Dette er mine ord, og det er hvem jeg er som artist». Symploke. Symploke (av gr. "symploke complexio", «sammenfletning») er en talefigur, hvor samme ord gjentas flere ganger innenfor i samme utsagn eller setning. Et ord eller utsagn kan også brukes suksessivt ved begynnelsen av to eller flere setninger, og et annet ord eller setningsledd suksessivt på slutten av den samme. Denne bruken viser således til en kombinasjon av anafor og epifor. St. Hallvard (tidsskrift). "St. Hallvard" er et tidsskrift som utgis av Selskabet for Oslo Byes Vel. Tidsskriftets interesseområde er bysamfunnet Oslo – byens historie, kultur og aktuelle utvikling. I 2009 kommer "St. Hallvard" med fire utgaver hvert år, opplaget er om lag 3000, og redaktør er Jan Sigurd Østberg. Tidsskriftet har navn etter Oslos skytshelgen Hallvard Vebjørnsson. Historie. "St. Hallvard" utkom første gang i 1915, startet av arkeologen Anton Wilhelm Brøgger og historikeren Edvard Bull d.e. Tidsskriftet rettet seg mot et bredt publikum, og ville sette byens historie og egenart på dagsordenen. Utgivelsen stanset i 1923. Oslo Byes Vel vedtok på en ekstraordinær generalforsamling i 1926, med over 200 til stede, å ta over som redaksjonelt ansvarlig. Redaksjonskomité ble påtroppende formann, byarkitekt Harald Aars, Edvard Bull og Arno Berg, den gang nyansatt sekretær i selskapet. Arno Berg ble senere redaktør, inntil sin død i 1974. Aschehoug forlag var utgiver fra 1915 inntil 1964. Opplaget var cirka 600 i 1927 og cirka 2100 i 1936. I løpet av 1980-årene økte opplaget fra 2-3000 til over 6000. Sense. Sense Communications ASA var et mobiltelefoniselskap med over 200 000 mobiltelefonikunder i Norge. Selskapet ble etablert av Reitangruppen på slutten av 1990-tallet og hadde hovedkontor i Oslo. Selskapet ble solgt til Chess Communication AS våren 2005. Virksomheten flyttet til Bergen og ble i 2006 innlemmet i Chess. Selskapet var på begynnelsen av milleniet det raskest voksende mobilselskapet i Norge og hadde blant annet distrubusjonsavtale med Narvesen. Sense leverte produkter med både forhåndsbetalt (kontantkort) og etterskuddsfakturert abonnement. Automatskrift. Automatskrift er å skrive en tekst mens forfatteren har vært i transe eller en transeliknende tilstand, eller har vært fokusert på noe annet mens teksten ble skrevet. Forfatteren husker sjelden selv at han har skrevet teksten i ettertid. Gry Jannicke Jarlum påstår selv at hennes bok, "Du og jeg" (1994), er skrevet på denne måten. Rialto. Rialto (av "rivo alto" eller "Rivoaltus" «Den høye bredden») er en område innen bydelen San Polo i Venezia i Italia, og er særlig kjent for sitt torg og for Rialtobroen. Området ble bebygget på 800-tallet på et lite område mellom en rekke små øyer på begge sider av den daværende Rio Businiacus,etter utgravinger og utfyllinger ble elven til Canal Grande og området ble Rialto og dette var bare området på den venstre bredden av den tidligere elven, da kanalen. Utbygging skjøt særlig fart etter at dogen Agnello Participazio etablerte seg her og slik gjorde dette området til en sentral del av byen, med det første dogepalasset. Rialto ble et enda mer sentralt område i 1097, da byen torg og markedsalg ble flyttet hit og i det følgende århundre ble det i 1181 satt opp en flytebro over Grand Canal for å lette adkomsten til området for flere. Denne ble ble først erstattet av en trebro i 1250 som også ble utviklet med hevebro i midten for å kunne slippe igjennom større fartøyer. Utover på 1200-tallet ble det også bygget butikker på begge sider av broen. Dagens steinbro er fra 1591. Etter hvert som markedhandelen økte, både som detaljist- og grossistmarked og det ble bygget større varehus, særlig det kjente "Fondaco dei Tedeschi" («tyskernes vertshus») første bygning fra 1228, dagens bygning fra 1505/1508. Både omsetning av luksusvarer, men også banker og forsikringsbyråer etablerte seg i området, sammen med byen skattemyndigheter. Også byens slaktehus lå i Rialto. De fleste av bygningene i Rialto ble ødelagt av en bybrann i 1514, den eneste som klarte seg fullstendig var San Giacomo di Rialto, mens de øvrige måtte gradvis gjenoppbygges. Området er fortsatt et travel marked, med det daglige "Erberia" frukt og grønnsaksmarked og fiskemarkedet "Campo della Pescheria". Rialto opptrer flere steder i litteraturen, særlig kjent fra William Shakespeares "Kjøpmannen i Venedig" (første akt, tredje scene) og i Elizabeth Barrett Brownings Sonnets from the Portuguese (Sonnet nr 19). Fortjenstordenen (Pakistan). Fortjenstordenen (urdu: "Nishan-i-Khidmat") er en pakistansk orden. Den ble innstiftet 19. mars 1957 til belønning av sivile fortjenester av Pakistan. Den rangerer som den sjette og siste av Pakistans ordener. Insignier. Ordenstegnene for "Fortjenstordenen" er endret en rekke ganger. Siden 1986 består ordenstegnet av en sølvstjerne med ni større tagger, som hver er en samling av fem mindre stråler. Stjernen har seks stråler i grønn emalje og tre i svart. Midtmedaljongen består av en laurbærkrans der ordensgraden er innskrevet. Ordensstjernen er en større utgave av ordenstegnet, men har i tillegg halvmåne og stjerne mellom de emaljerte strålene. Ordensbåndet er svart, hvitt og svart, med en smalere grønn stripe i midten. Tildeling. "Fortjenstordenen" tildeles i hovedsak sivile til belønning av innsats for staten Pakistan. Også utlendinger kan tildeles ordenen. Innehavere av "Fortjenstordenen" har rett til å sette initialer tilsvarende graden de er utnevnt til bak sitt etternavn Norske innehavere. Khalid Salimi ble i 2005 utnevnt til "Fortjenstordenens" tredje klasse, "Sitara-e-Khidmat". Gisors. Gisors er en kommune i departementet Eure i regionen Haute-Normandie nord i Frankrike. Gisors ligger 62.9 km nordvest fra Paris’ sentrum. Sammen med nabokommunene Trie-Château og Trie-la-Ville danner det et urbant område som består av 12 669 innbyggere (pr. 1999). I gallisk-romersk tid bar byen navnet "Gisoritum". Geografi. Gisors ligger i den normanniske regionen Vexin, på grensen mot franske Vexin, hvor elvene Epte, Troesne og Réveillon løper sammen. Transport. Gisors er tilknyttet stasjonen Gisors – Embranchement på jernbanenettet Transilien Paris – Saint-Lazare, forstadsjernbanen og de regionale jernbanetog. Historie. På grunn av byens strategiske beliggenhet på grensen mellom hertugdømmet Normandie og kongeriket Frankrike begynte byen å vokse fra 1066. Også på grunn av sin plassering har byen spilt en stor rolle som vertssted for signering av flere fredstraktater mellom Frankrike og England på 1100-tallet: 1113, 1180 og 1188. Den 13. januar 1188 bestemte Filip II August, Henrik II av England og greven av Flandern å skille soldatene etter farge. Korsets gull, den røde farge ble gitt til Frankrike, sølv (hvit) til England og grønn ble flamsk. Den 28. september 1198 var det et slag mellom kong Rikard Løvehjerte av England og den franske kong Filip II August på et felt mellom Gisors og Courcelles. Gisors ble et økonomisk og kommersielt sentrum på 1100- og 1200-tallet. Filip II August erobret byen tidlig på 1200-tallet, og opprettet en festning med domstol og fengsel. På samme tid kommer det også en infrastruktur med vaskeri, sykehus og en ny kirke. I 1742 ble Gisors et hertugdømme, og den 4. september 1792 ble hertugen av La Rochefoucauld. Han var det eneste offeret for septembermassakrene i byen. På 1800-tallet kom industrialiseringen til byen og jernbanen mellom Paris og Dieppe. Under den andre verdenskrig ble byen ødelagt. Byen fungerer som ramme for en roman av Guy de Maupassant: "Le rosier de Madame Husson" (1887), som senere ble tilrettelagt for operaen "Albert Herring" av Benjamin Britten, og for fire filminnspillinger. Kråkstad skole. Kråkstad skole ligger i Kråkstad, Ski kommune. Den første faste skolen i Kråkstad kom i 1864. Senere er skolen flyttet og det første bygget i den nåværende bygningsmassen, som utgjør Kråkstad skole, sto klar i 1911. Skolen er en barne- og ungdomsskole og har ca 350 elever fordelt på Skotbu barnehage og skole (1.-4.) og Kråkstad (1.-10.). Giovanni I Participazio. Giovanni I Participazio (eller "Particiaco") (død 837) var den tolvte tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den tiende som er dokumentert. Han overtok som doge etter broren Giustiniano Participazios død i 829 og til han ble avsatt i 836. Faren Agnello hadde utnevnt ham som med-doge mens broren Giustiniano var i Konstantinopel. Da Giustiniano kom tilbake ble Agnello avsatt og Giovanni, som var en del av den pro-frankiske fraksjonen, ble sendt i eksil tilo Zara. Giovanni ble kalt tilbake av broren i 829 og utnevnt til etterfølger. Han ble valgt til ny doge etter brorens død og vider4eførte brorens arbeid med å bygge den nye kirken som skulle romme levningene etter evangelisten Markus som var byens nye skytshelgen. Han regjeringsperiode var imidlertid preget av interne og eksterne problemer og krangler. Det første store problemet som han ble møtt med, var tilbakekomsten av den tidligere dogen Obelerio degli Antenori etter at han hadde vært i eksil i Konstantinopel i 20 år og han krevde å få doge-verdigheten tilbake. Obelerio ble imidlertid drept og hans hode ble lagt til offentlig skue. Et opprør i Venezia satte en av tribunene, Caroso, på tronen som doge i mindre enn seks måneder, mens Giovanni, som ble overrasket over at opprøret fikk støtte fra sentrale familiemedlemmer, søkte tilflukt hos Lothar I av Det tysk-romerske rike. Snart hadde hans støttespillere fjernet Caroso og blindet ham og sendt bud til Giovanni om å komme tilbake til Venezia. Hans diktatoriske styre provoserte imidlertid mange av aristokratene og de avsatte ham i et kupp i 836. Han ble deretter plassert i en kirke i Grado og døde året etter. Janus Kamban. Janus Kamban (født 10. september 1913 i Tórshavn, død 2. mai 2009 i Tórshavn) var en færøysk billedhugger og grafiker. Han regnes blant øygruppens fremste billedkunstnere. Mann og kvinne (1971, bronse) i Niels Finsens gøta, Tórshavn Som de fleste andre færøyske billedkunstnere i sin generasjon reiste Kamban til København, hvor han 1932-35 og 1938-40 var elev på kunstakademiets Billedhuggerskole hos professor Einar Utzon-Frank. Etter 2. verdenskrig vendte Janus Kamban tilbake til Tórshavn, hvor han hadde en aktiv rolle i det øyenes kunstmiljø, blant annet som leder av Listaskálin (Kunstforeningens utstillingsbygning) 1969-78. Janus Kambans skulpturer er preget av en forenklet naturalisme, med en rolig personskildring. Hans arbeider finnes på en lang rekke offentlige plasser og bygg rundt omkring på Færøyene. I Listasavn Føroya finnes "Sau med to lam" 1955 og "Fire hvaler" 1986, i tillegg til byster av forfatteren H.A. Djurhuus 1936 og av Vensil á Velbastað 1951. Andre hovedverk er "Morsmålet" 1948, utført i basalt ved Færøyenes landsbibliotek i Tórshavn, og figurgruppen "Færøysk dans" 1956, i bronse, i Føroya Banki. I grafikken, som ofte er linoleumssnitt i flere farger, er havet, sjøfuglene og livet ved stranden et hovedtema. Janus Kamban har blitt tildelt en rekke priser og utmerkelser for sin kunst, og har deltatt i utallige utstillinger av færøysk billedkunst bl.a. i København, Bergen, Helsingfors og Orknøyene. I 1993 arrangerte Færøyenes kunstmuseum en stor retrospektiv utstilling av Kambans skulpturer og grafikk i anledning kunstnerens 80 års fødselsdag. I 1995 utga kunstmuseet en bok om Janus Kambans liv og verk, skrevet av forfatteren og kunstkritikeren Gunnar Hoydal med fotografier av Ole Wich og Ole Jensen. Epanastrofe. Epanastrofe (av gr. "epanastrofe complexio", «viderevende») er en retorisk og stilistisk talefigur, som benyttes innenfor verselæren. Dette er et virkemiddel, hvor samme ord gjentas først og sist i samme utsagn eller setning. Vanligvis er ikke setninger som så å si biter seg selv i halen noe tegn på skrivekunst. Som et mer kunstferdig, strofeteknisk alternativ til epanastrofen forekommer derimot Anadiplosen. Kristian Tangen. Kristian Tangen (født 7. desember 1975) er en norsk faglig tillitsvalgt. Fra 2009 er han medlem av den daglige ledelsen i Landsorganisasjonen i Norge som LO-sekretær. Han er også varamedlem til LO-sekretariatet. Tangen har fagbrev som omsorgsarbeider fra 1997. Han arbeidde i omsorgstjenesten i Trondheim kommune fram til 2002, da han fikk ei prosjektstilling i LO for å jobbe med student- og elevmedlemskap. I perioden 2003–07 var han leder i Fagforbundet Ungdom. Etter et års virke som rådgiver i Fagforbundets organisasjonsavdeling blei han i 2008 tilsatt som distriktssekretær i LO Sør-Trøndelag. På LO-kongressen i 2009 blei han så valgt inn i LO-ledelsen. Her arbeider han særlig med saker som vedkommer unge arbeidstakere. Han er også nestleder i AKAN – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. Mark Leckey. Mark Leckey (født 1964 i Birkenhead, Wirral i England), er en engelsk kunstner som først og fremst arbeider med videokunst. Et av Leckeys mest kjente verk er "Fiorucci Made Me Hardcore", en film som bygger på arkivmateriale fra de britiske northern soul- og rave-scenene på 1970-, 80- og 90-talen. I 1990 stilte Leckey ut sammen med Damien Hirst på Institue of Contemporary Arts. Leckey har også deltatt i Manifesta 5 (2004) og Tate Triennal (2006). I 2008 ble Leckey tildelt Turnerprisen. Obelerio degli Antenori. Obelerio degli Antenori, også kalt Antenoreo var den niende tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den syvende som er dokumentert. Allerede mens han var en tribun under dogen Giovanni Galbaio, flyktet han og andre pro-frankiske ledere til Treviso. Her ble han valgt til deres leder og han tok dem tilbake til Venezia og Obelerio ble valgt til doge da Galbaio flyktet ved dere ankomst. Umiddelbart etter at han var valgt til doge, utnevnte han broren Beato som sin nærmeste medhjelper. Fraksjonsstridigheter og indre uenighet, tvang ham til å søke støtte hos patriarken i Grado. Etter å ha innhentet støtte ved hoffet til Karl den store i Aachen, vendte han tilbake til Venezia og tilbød frankisk støtte om han ble gjeninnsatt som doge. Første juledag 805 erklærte Obelerio sin støtte til Karl den store ved hoffet i Aachen. Dette utløste en krig med Det bysantinske riket. I 809 ble den frankiske flåten i Comacchio angrepet, men angrepet var mislykket. Obelerios sstøtte var imidlertid borte og etter kamphandlinger ble Agnello Participazio valgt til ny doge. Obelerio tilbrakt deretter de to neste tiår i Konstantinopel, men vendte tilbake i et mislykket forsøk på å ta tilbake makten i 832, etter at dogen Giustiniano Participazio var død. Men den nye dogen, Giustinianos bror Giovanni I Participazio slo hardt ned opprøret og drepte Obelerio. Hans hode ble stilt til offentlig skue på markedet i Venezia. Roger av Wendover. Roger av Wendover (død 6. mai 1236), sannsynligvis en innfødt av Wendover i Buckinghamshire, var en engelsk krønikeskriver på 1200-tallet. Ved et tidspunkt ble han en munk ved klosteret Albans Abbey, senere ble han utpekt til klosterforstander av cellen ved Belvoir, men han forspilte den verdigheten i de første årene av Henrik III av Englands kongstid da han ble funnet skyldig å sløst med midlene. Hans siste år ble tilbrakt ved St Albans hvor han til sist døde i 1236. Biografi. Roger er den første av de betydningsfulle krønikeskribentene som arbeidet ved St Albans. Hans best kjente krønike er kalt "Flores Historiarum" ("Historiens blomster"). Krøniken er i stor del basert på materiale som allerede eksisterte ved St Albans. Den egentlige kjernen i den tidligste delen av krøniken er antatt å ha blitt satt sammen fra samlingen til John de Cella (også kjent som John av Wallingford), som var abbed ved St Albans fra 1195 til 1214, skjønt bevisføringen er ikke absolutt. Johns verk startet fra året 1188 og ble revidert og fortsatt av Roger fram til 1235, året før han døde. Roger hevder i sitt forord å ha valgt «fra bøker av katolske forfattere verdig å godskrive, akkurat som blomster av ulike farger er samlet fra forskjellige marker». Derav har han kalt sitt verk for "Flores Historiarum" – en tittel passende for 1300-tallet til en omfattende samling av ulike forfattere. Den ble påbegynt ved St Albans, og fortsatt og fullført ved Westminster på grunnlag av krøniken til Matthew Paris fram til året 1326. Verket var lenge tilskrevet til en «Matthew av Westminster», men det er nå kjent at ingen kronikør av dette navnet har noen gang eksistert. Roger av Wendovers verk er imidlertid i dag verdsatt ikke for det han har trukket fra tidligere forfattere som for dens fullstendige og livfulle fortelling av samtidige hendelser fra 1216 til 1235. "The Revelation of St Nicholas to a monk of Evesham" ("Sankt Nikolas’ åpenbaring til en munk i Evesham") ble skrevet i 1196, men forfatteren er ukjent. I en forkortet form er den funnet i Roger av Wendovers "Flores Historiarum" under året 1196. Det er en merkelig religiøs allegori som behandler pilegrimsferd til en sjel fra døden gjennom skjærsild og paradiset til himmelen. Munken, ledet av sankt Nikolas, er tatt fra sted til sted i skjærsilden hvor han møter og samtaler med personer av forskjellig rang, og som forteller sine historier og om deres lidelser. Fra skjærsilden stiger han langsom til paradiset og når endelig himmelens porter; hvorpå han våkner opp. Verker. Rogers verk kjent for oss gjennom et manuskript fra 1200-tallet som er bevart i biblioteket Bodleian Library ("Douce manuscript 207"), en ødelagt kopi fra 1300-tallet i British Library ("Cotton manuscript Otho B. v".), og en utgave klargjort av Matthew Paris som danner den første delen av denne forfatterens "Chronica Majora" (red. Henry Richards Luard, "Rolls Series", 7 bind). Den beste utgaven av Rogers verker er den til H. O. Coxe (4 bind, London, 1841-1824); det er en annen (fra 1154) i "Rolls Series" av H. G. Hewlett (3 bind, 1886-1898). Clarendon Palace. Clarendon Palace var en engelsk kongelig slott i middelalderen, men er i dag en ruin i nærheten av Salisbury i Wiltshire, England. Riksforsamlingene i Clarendon. Stedet har historisk betydning ved to riksforsamlinger som ble holdt der i løpet av kong Henrik II av Englands tid som regent. På den ene Konstitusjonene i Clarendon i 1164, ble et sett på 16 lovgivende prosedyrer fastsatt. De representerte et forsøk på begrense de geistliges privilegier og kirkens makt. Den andre riksforsamlingen skjedde i 1164 hvor en annen betydningsfull reform ble innført, Assize av Clarendon. Denne hadde konsekvenser for det engelske rettsvesen, særlig ved etablering av jury og avskaffelse av tidligere bevisførsel som ed og tvekamp. Romersk tid. Det finnes bevis for at romerne benyttet skogen i Clarendon jevnlig. En romersk veg knyttes til Old Sarum og til et britisk bygdeborg fra jernalderen som passerer øst-vest rundt 3,2 km nord for skogen i Clarendon. Kongsbolig og slott. Både Henrik II og Henrik III investerte tungt i eiendommen og omgjorde stedet til kongebolig og slott. På sitt ypperste besto slottet av flere bygninger som omga en sentral borggård med en mindre mur på innsiden. Slottet dekket bortimot 20 000 m2 og hadde også et hageanlegg i terrasser. I 1453 hadde bruken av slottet avtatt da etterfølgende monarker tilbrakte mer tid i London. I 1574 ble bygningene beskrevet som en enkel jakthytte. I 1649 resulterte henrettelsen av Karl I til at Clarendon Palace ble konfiskert av parlamentet. Slottet ble forlatt og forfalt og på 1700-tallet ble restene brukt som enkle bygninger for en bondegård. Alt som nå er bevart på en bakkehøyde er den ene veggen av Den store hallen. En flise-teglovn som ble oppdaget på stedet av arkeologer er rekonstruert og finnes nå i British Museum. Reel. Reel er en keltisk folkedans. Navnet kommer av anglosaxisk "hreol", å snurre rundt. Rytmen det danses til går i livlig 4/4-takt. Den ble vanlig på 1500-tallet i Skottland, Irland og deler av England. Opprinnelig ble den kun danset av menn. Dansen er beslektet med norsk lausdans. Felelåtene («fiddle tunes») som brukes til reel er kanskje den vanligste formen for britisk folkemusikk. Disse er vanlige i Irland, Skottland, England, Canada og USA. Flere gamle reels har blitt vevd inn i bluegrass. I Irland spilles låtene i raskt tempo og virtuost, mens i Skottland og USA spilles det enklere og i langsomt tempo. Peter Lawford. Peter Lawford (født Peter Sydney Ernest Aylen 7. september 1923, død 24. desember 1984) var en britiskfødt amerikansk skuespiller, medlem i Rat Pack og svogeren til president John F. Kennedy. Han hadde en fremgangsrik skuespillerkarriere fra begynnelsen av 1940-tallet og gjennom hele 1950-tallet, men de siste årene av livet fikk han mest oppmerksomhet for privatlivet sitt. Lawford døde 61 år gammel av sykdom i leveren og nyrene. Barndom. Peter Sydney Ernest Aylen ble født 7. september 1923 i London, som sønn av den engelske veteranen fra første verdenskrig, Sir Sydney Turing Barlow Lawford, og May Bunny Aylen. Foreldrene hans var ikke gift da han ble født, men giftet seg året etter. Lawford tilbrakte sine tidlige barneår i Frankrike, men familien flyttet etterhvert til USA der de ble en del av sosieteten i hjemstedet Palm Beach. Som barn skadet Lawford armen da han ifølge ham selv «prøvde å løpe gjennom en glassdør». Legene var i stand til å redde armen, men skaden var alvorlig nok til at han ikke kunne delta i andre verdenskrig. Karriere. Lawford hadde sin filmdebut i "Poor old Bill" da han var sju år gammel. Før utbruddet av andre verdenskrig signerte Lawford kontrakt med Metro-Goldwyn-Mayer, og fikk sin Hollywood-debut i en liten rolle i "Lord Jeff" fra 1938. Den første store rollen hans var i "A Yank At Eton" fra 1942. Filmen ble en stor suksess og Lawford fikk gode kritikker for rolletolkingen sin. De neste årene spilte han i filmer som "Dovers hvite klipper", "Bildet av Dorian Gray" og "Lassies sønn", og vant en kåring i "Modern Screen", der leserne skulle stemme frem den mest populære skuespilleren i Hollywood. Lawford spilte for første gang mot Frank Sinatra i musikalen "It Happened in Brooklyn" fra 1947. Han innrømmet senere at det mest skremmende øyeblikket i hele karrieren hans var da han skulle fremføre sitt første musikalnummer. Samme året spilte han også i sin første komedie, "My Brother Talks To Horses", og enda en musikal, "Good News". På 1950-tallet hadde han suksess med filmer som "Bryllupsklokker ringer" (1951), "Sånn kan det gå" (1954) og "Brennende jungel" (1959). De senere årene spilte han i filmer som "Ocean’s Eleven" (1960), "Den lengste dagen" (1962) og "Hvem drepte?" (1972). Privatliv. Den 24. april 1954 giftet Lawford seg med Patricia Kennedy, søsteren til daværende senator John F. Kennedy. De fikk fire barn sammen; skuespilleren Christopher Kennedy Lawford og døtrene Sydney Maleia Kennedy Lawford, Victoria Francis Lawford og Robin Elizabeth Lawford. Lawford ble amerikansk statsborger i 1960 og kunne dermed stemme på svogeren sin under presidentvalget i USA 1960. De andre medlemmene i Rat Pack hjalp også til med valgkampen til Kennedy og Demokratene. I 1966 ble Lawford og Kennedy skilt. Den 30. oktober 1971 giftet Lawford seg med Mary Rowan, men de ble skilt 2. januar 1975. Den 25. juni 1976 giftet han seg med Deborah Gould, men året etter ble de skilt. Lawords siste ekteskap var med Patricia Seaton, som han giftet seg med noen måneder før sin død. Lawford døde 24. desember 1984 i Los Angeles av sykdom i leveren og nyrene. Han ble kremert og asken ble satt ned på Westwood Village Memorial Park Cemetery. Den opprinnelige gravplassen hans var i nærheten av Marilyn Monroes krypt, men på grunn av en uoverensstemmelse mellom enken hans, Patricia Seaton Lawford, og Westwood Village Memorial Park Cemetery ble asken fjernet og spredt i Stillehavet. Morton Feldman. Morton Feldman (født 12. januar 1926 i New York City, død 3. september 1987 i Buffalo) var en amerikanisk komponist og en pioner innen aleatorisk musikk og musikk som krever improvisasjon. Musikken hans karakteriseres av stillhet, langsomhet og ofte av en ekstrem lang varighet, spesielt i senere verk. Næringsutvikling i Sør. Næringsutvikling i Sør (NUIS) er en privat hjelpeorganisasjon som samler inn penger fra givere i Norge til å utvikle næringsliv i land i Sør. Ett sentralt grep for å få vekst i et lands økonomi er å gi foretaksomme, kvinner og menn, muligheter til å starte egne småbedrifter. Organisasjonen ble etablert høsten 2007. Hovedvirksomheten er i Den demokratiske republikken Kongo/Kinshasa. NUIS bidrar med såkornkapital og kompetanseoverføring i land i Sør. Virksomheten drives utfra Norge. NUIS er partner i Norges Nord-Sør portal. Kenneth Madsø. Kenneth Madsø (født 25. januar 1991) er en norsk ishockeyspiller (back) som spiller for Lillehammer Ishockeyklubb. Madsø går på Norges Toppidrettsgymnas samtidig som han spiller for Lillehammer. Han har representert Norge på U16, to år på U18 landslaget og U20 landslaget. Madsø kommer opprinnelig fra Trondheim og har tidligere spilt for moderklubben Rosenborg Ishockeyklubb. Han regnes som et av de største backtalentene i Norge, og hans sterkeste sider er skøyteteknikk og et bra blikk for spillet. Madsø debuterte allerede som 17 åring for Lillehammers A-lag hjemme mot Furuset Ishockey i 2008/2009-sesongen. Han har signert en avtale som binder ham til Lillehammer Ishockeyklubb de neste 2 årene. Kunståret 1978. Kunståret 1978 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1978. Xoops. XOOPS er et gratis content management system, skrevet i PHP, for hjemmesider. Det bruker en modulbasert arkitektur som gjør at brukerne enkelt kan tilpasse, oppdatere og velge tema for sine nettsteder. XOOPS er utgitt under betingelsene i GNU General Public License (GPL) og er gratis å bruke, modifisere og redistribuere. XOOPS er ment å være uttales fonetiske som det ville være i engelsk, som "zoo'ps". Oversikt. XOOPS er en akronym av eXtensible Object Oriented Portal System. Startet som en portal system, men XOOPS utviklet seg til en Web Application Platform. Formålet er å tjene som en web-rammeverk for bruk av små, mellomstore og store siter, gjennom installasjonen av moduler. For eksempel, en liten XOOPS installasjonen kan brukes som en personlig weblogg eller journal, men dette kan utvides og brukere kan legge inn skreddersydde moduler for det meste, både gratis og kommersielle. Moduler for å nyheter, bildegallerier, forums, artikler, nedlastinger osv. kan lastes ned og installeres med få klikk. Steve Atwal skrev en bok kalt "Building Websites med Xoops" (ISBN 1904811280) om XOOPS. XOOPS mottatt en rekke internasjonale priser og utmerkelser, blant dem, Runner-Up status i SourceForge.net 's 2006 Community Choice Awards i utviklingskategorien, det var valgt på grunn av dens rykte som Open Source CMS for testing av, og den nyeste utmerkelsen i 2008 fra Tysklands (5 Stjerner), (Top 3 innholdsbehandlingssystemer system) og (en av de Open Source CMS for Medical Professionals). Den har også mottatt Det er den mest aktive og nedlastede CMS prosjektet SourceForge.net Limahong. Lin Feng (kinesisk: 林鳳, pinyin: "Lín Fèng", best kjent som "Limahong" eller "Lim ah hong", født i Chaozhou i Guangdong i Kina, død i 1575 i Pangasinan på Filippinene) var en kinesisk krigsherre og sjørøver på 1500-tallet. Han kom fra fattige kår, og slo inn på en kriminell løpebane. Han og hans kumpaner ble plyndringsmenn som herjet langs store deler av den østkinesiske kysten. Dermed underminerte han Qianlong-keiserens og Qing-dynastiets overherredømme, som hvilte blant annet på evnen til å verne folket. Qianglong-keiseren satte inn store krefter for å fakke banden. Det ble utsendt en stor styrke på 40 000 soldater og 135 skip for å få has på Limahong. For å unnslippe de keiserlige styrker samlet Lin Feng 3 000 trofaste menn om seg, og dro i 1573 avsted til Luzon, en av de filippinske øyer som bare kort tid i forveien var blitt erobret av spanjolene. Der skulle de etablere sitt eget lille rike. Tidlig i 1574 gikk han og hans menn i land i det som nå er provinsen Ilocos Sur, nordvest på Luzon. Han kom i klammerier med den spanske conquistadoren Juan de Salcedo, og etter en kort kamp ble han drevet bort. Med Qing-dynastiets keiser på jakt etter ham, var han nå i litt av en knipe. Piratene kom da over noen handelsskip fra Manila som drev handel med Kina. Fra to av de erobrede skipene fant han ut at Manila var relativt svakt befestet av spanjolene. Derfor, og fordi han visste at Qing-dynastiet den gang hadde en politikk om ikke å føre krig med sine naboer, bestemte han seg for å erobre byen og opprette sitt rike der. Limahong rykket frem mot Manila, og beleiret den helt nyanlagte (1571) festningen der, Fuerza de Santiago. Limahong klarte å erobre byen; han brente den ned så bare grunnmurene stod igjen. Den spanske kommandanten Martin de Goiti ble drept. Nå var det Limahong som hersket over Manila-området. I 1575 lyktes det Juan de Salcedo å tvinge Limahongs menn til retrett fra Manila. Limahong satte seil for Lingayenbukten for å etablere seg i Pangasinan. Han mente at dette var et rikt område som var langt nok unna både spanjolenes og den kinesiske keisers styrker. Nær munningen av elven Agno, ca seks km fra havet, bygget han et fort omgitt av palisader av palmetre. Han bygde seg et palass, og dessuten pagoder og bosteder for sine menn. Han forkynte for lokalbefolkningen at han hadde beseiret spanjolene, og at nå skulle han være deres konge som de måtte betale tributt til. Stor frykt bredte seg i landsbyene i området, og uten unntak underkastet de seg Limahong som sin konge. For sikkerhets skyld tok Limahong landsbyhøvdingene til fange og holdt dem som gisler. Spanjolene ville ikke tolerere nærværet av denne kinesiske korsaren i sine områder. Guvernør Lavezares hadde sendt et speiderskip etter kineserne da de trakk seg ut fra Manila, og det kunne fortelle hvor Limahong hadde gått i land. Det ble satt sammen en ekspedisjon med 256 spanjoler og rundt 2.500 filippinere, blant dem Rajah Lakandula av Tondo og hans sønner. De satte seil på 59 fartøyer for Lingayen den 23. mars 1575. Da de kom til Pangasinan, ble de forsterket av noen kompanier av lokale styrker. De kom frem den 30. mars. Juan de Salcedo, nå feltmarskalk etter Martin de Goiti, forberedte sitt angrep med å blokkere piratskipenes retrettvei ned Agno og ut i Sørkinahavet. Så delte han sine øvrige styrker slik at Limahongs fort skulle bli angrepet samtidig fra to sider. Kineserne ble totalt overrasket, og mange ble grepet av panikk. Hele den kinesiske flåten gikk opp i flammer, fortets ytre palisader ble brutt og mange av piratene drept. Men de indre palisadene stod. Nå begynte en langvarig beleiring. Etter fire måneder klarte Limahong å komme seg unna på et skip som var bygget av restene av sin tapte flåte. Han ble nesten tatt til fange under flukten, men glapp unna. Han kom seg imidlertid heller ikke tilbake til sitt hjemland, men døde av utmattelse på en liten øy rett utenfor kysten av Luzon. De overlevende kineserne som var tatt til fange, ble etterhvert døpt og mange satt fri, og blandet seg med befolkningen. Mange i Pangasinan hevder å være deres etterkommere. NBA-draftet. NBA-draftet er en årlig draftbegivenhet. Det går ut på at basketballspillere som ønsker å være med i ligaen kan melde seg, for så å få en proffkontrakt med en av klubbene som hører til i ligaen. Disse spillerne er collegestudenter, men siden 2006 har også personer som nettopp er ferdig med videregående skole, forutsatt at de fyller 19 år før draftet er ferdig kunnet delta. Draftet foregår i flere runder der de beste spillerne blir trukket i første runde. NBA-draft-lotteriet. NBA-draft-lotteriet er en årlig begivenhet som blir holdt av NBA for å avgjøre rekkefølgen på trekking av spillere i NBA-draftet. I den første runden trekkes det blant de 14 dårligste lagene for å avgjøre hvem som får velge en ny spiller først. Det er størst sannsynlighet for at det laget som har tapt flest kamper i den forrige sesongen får trekke først. I den andre runden av lotteriet, der det da blir valgt hvem som skal starte å trekke spillere i den andre runden av draftet, velges rekkefølgen utifra tabellplassering fra fjorårets sesong. Reglement for unge spillere. Alle spillere må være minst 19 år når draftet er ferdig, og en spiller som har spilt basketball på en en amerikansk videregående skole må ta et ekstraår. Draftet globaliseres. NBA-draftet har vært dominert av collegespillere siden det ble en del av NBA i 1950. I de senere årene har også personer fra videregående skoler hatt en stor innvirkning på draftet. Dette inkluderer spillere som LeBron James, Dwight Howard, Kevin Garnett, Kobe Bryant og Kwame Brown, og sistnevnte var den første spilleren som kom rett fra en videregående skole til å bli trukket som første spiller totalt. Utenlandske spillere har hatt en stor betydning på hvordan lagene velger sine spillere. Da draftet først ble innført, var det ingen som prioriterte utenlandske spillere. I årenes løp endret dette seg, og etter hvert ble også utenlandske spillere valgt. Den første utenlandske spilleren til å bli trukket først av alle spillerne i et draft var Bahamian Mychal Thompson i 1978. Likevel var ikke dette regnet som et rent utenlandsk valg siden Thompson hadde mye av sin barndom i Florida, og spilte collegebasketball hos University of Minnesota. En av de første utenlandske spillerne som ble valgt i NBA-draftet var Manute Bol fra Sudan. Dette skjedde i 1983. Han ble valgt i femte runde av San Diego Clippers. Senere ble dette valget ansett som uegnet av NBA. To år senere ble Bol trukket igjen av NBAs andredivisjon; University of Bridgeport i 1985 som den 31. sammenlagt i den andre runden. Selv om Bol aldri hadde en stjernekarriere er han kjent for å være en av de høyeste spillerne som noen gang har spilt i ligaen med sine 231 cm. Han har en rekord ved å være den høyeste spilleren som har truffet et trepoengsskudd. De neste to årene ble det trukket to nye utlendinger til NBA. Den første var nigerianske Hakeem Olajuwon i 1984, og deretter jamaicanske Patrick Ewing i 1985. Begge hadde, akuratt som Thompson før dem, spilt collegebasketball i USA, Olajuwon i University of Houston og Ewing for Georgetown University. Ewing hadde også spilt basketball da han gikk på videregående skole i USA. Etter 1997-draftet økte antallet utenlandske spillere som ble trukket drastisk. I 1997 ble Tim Duncan trukket som første spiller, og ble med det den tredje utenlandske spilleren som ble trukket som førstemann. Det er likevel noe usikkert om han faktisk kan ses på som en utenlandsk spiller siden han kommer fra De amerikanske jomfruøyene og er amerikansk statsborger fra fødselen av. Duncan har også spilt collegebasketball i USA for Wake Forest University. Inkludert Duncan ble tolv spillere valgt i de to draftrundene, selv om halvparten av dem, inkludert Duncan og de neste to spillerne som ble valgt, hadde spilt collegebasketball. I uttaket i 1998 ble nok en utenlandsk spiller valgt som den første. Det var nigerianske Michael Olowokandi, men som Duncan hadde han også spilt collegebasketball. Olowokandi spilte for University of the Pacific. I 2001 ble Pau Gasol valgt som nummer tre totalt av Atlanta Hawks. Det markerte et vendepunkt da Yao Ming ble den første spilleren som ikke hadde spilt collegebasketball som førsteuttaket i det neste draftet. Ikke bare var det det første uttaket en utenlandsk spiller, men fem uttak til i den første runden var utenlandske. Totalt ble det trukket 17 utenlandske spillere i 2002, og kun tre av dem, alle ble trukket i andre runde, hadde basketballerfaring fra college. Huayna Cápac. Huyana Capac (quechua: "Wayna Qhapaq") (født 1476 i Tumipampa; død 1527 i nåværende Columbia) var den 11. sapa inka som hersket over inkariket. Og han var den 6. keiser av hanan-dynastiet. Han var gift med Coya Cusirimay. Han fikk 50 barn både i og utenfor ekteskap. Han ekspanderte riket sørover inn i dagens Chile og Argentina. Han erobret også området Quito i dagens Ecuador, der han giftet seg med en lokal prinsesse for å etablere en allianse med regionens opprinnelige konge. Han trivdes så godt i Quito at han ble værende der store deler av sitt gjenværende liv, noe som skapte stor misnøye blant hoffet i hovedstaden Cuzco, som var redd for at han skulle favorisere sin sønn Atahualpa, som han hadde med prinsessen. Da det kom en pest via europeernes virksomhet, som rammet en stor del av inkabefolkningen, ble også inkaen rammet og døde. Da han døde ble det borgerkrig mellom Huáscar og Atahualpa om makten i Inkariket. Matthew Etherington. Matthew Etherington (født 14. august 1981 i Truro i England) er en engelsk fotballspiller, som spiller midtbane hos Premier League-klubben Stoke City. Han har spilt for klubben siden januar 2009, da han kom fra West Ham United. Han spilte for West-Ham de seks foregående sesongene. I tillegg har han spilt for Peterborough United, Tottenham Hotspur og på utlån til Bradford City. I sin tid hos West Ham var Etherington med på å nå finalen i FA Cuppen i 2006, en kamp som de tapte mot Liverpool F.C. etter straffesparkkonkurranse. Landslagsspill. Etherington har (pr. mars 2009) ikke spilt for, men spilte som ungdomsspiller for landet på både U-20 og U-21 nivå. Mamady Sidibe. Mamady Sidibe (født 18. desember 1979 i Bamako) er en malisk fotballspiller som spiller for det engelske Premier League-klubben Stoke. Sidibe startet sin karriere i franske CA Paris, før han ble kjøpt av Swansea City den 25. august 2001. Der gjorde han 8 mål på 35 kamper, før han ble solgt til Gillingham, der han scoret 13 mål på 115 kamper. Sidibe signerte side for Stoke, og var på et tidspunkt en av i alt to angripere i hele troppen. Han spilte som ensom spiss i starten på sesongen, og holt dermed Bruce Dyer på benken. Etterhvert kjøpte Stokes manager Johan Boskamp angriperen Sambegou Bangoura for å spille sammen med han på topp. Kjent som «Big Mama» er Sidibe en ballholder fremfor en målscorer. Han spiller på, der han debuterte i 2002. I oktober 2007 ble Sidibe knivstukket av en tilskuer under en landskamp mot. Dave Kitson. David Barry Kitson (født 21. januar 1980 i Hitchin i Hertfordshire) er en engelsk fotballspiller, som spiller for Portsmouth. Kitson kom till Stoke fra Reading for 5,5 millioner pund, som var Stokes høyeste transfersum for en spiller. Han ble Tony Pulis første kjøp før Premier League-sesongen 2008-09. I begynnelsen av 2008 var Kitson Premier Leagues beste engelske målscorer, noe som fikk media til å spekulere i om han skulle bli tatt ut til spill for. Landslagstreneren Fabio Capello tok istedet ut Gabriel Agbonlahor. Danny Pugh. Daniel Adam «Danny» Pugh (født 19. oktober 1982 i Cheadle Hulme i Stockport) er en engelsk profesjonell fotballspiller. Han spiller for Leeds United, og han kom til klubben fra Preston North End. Amdy Faye. Amdy Moustapha Faye (født 12. mars 1977 i Dakar) er en senegalesisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Leeds. Han spilte sist for Stoke i Premier League, men ble frigitt ved sesongslutt 2009/2010. Han har tidigere spilt for AJ Auxerre, Portsmouth FC, Newcastle United, Charlton Athletic, Glasgow Rangers og Stoke City. Stephen Kelly. Stephen Michael Kelly (født 6. september 1983) er en irsk fotballspiller som spiller for Fulham. Han har også spilt fast på. Eberhard Jäckel. Eberhard Jäckel (født 29. juni 1929) er en sosialdemokratisk tysk historiker, spesialist på Adolf Hitler og Nazi-Tysklands historie. Han har skrevet en rekke bøker og fått Geschwister-Scholl prisen i 1990 for boka han skrev sammen med Lea Rosh. Han er i tilleg kjent som en av David Irvings sterkeste kritikere. Han har også markert seg i diskusjonen om massakrene på armenere hvor han har argumentert for at dette ikke kan kalles et folkemord, men at tusener av armenere døde på grunn av deportasjonen og krigen. Diarmaid Mac Murchadha. Diarmaid Mac Murchadha (senere kjent som "Diarmaid na nGall" eller «Diarmaid av de fremmede»), anglifisert som "Dermot MacMurrough" (1110 – 1. mai 1171) var konge av Leinster i Irland. Forvist fra sine besittelser i 1166 søkte han militær assistanse fra kong Henrik II av England for å gjenerobre sitt kongedømme. Til gjengjeld ga Diarmaid sin troskapsed til den engelske kongen som da sendte soldater. Som en ytterligere takk for at han ble gjeninnsatt ble Diarmaids datter Aoife av Leinster gift til Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke, kjent som «Strongbow». Henrik II mønstret en større andre invasjon i 1171 for å sikre seg kontroll over Strongbow, og siden da deler av eller hele Irland vært styrt av monarker fra England. Diarmaid har således gått ned i historien som en irsk forræder. Tidlig liv og familie. Diarmaid ble født i 1110, en sønn av Donnchadh, konge av Leinster og Dublin. Hans fars mor Dervorgilla var en datter av Donnchad mac Briain, konge av Munster og derfor var hun et barnebarn av Brian Boru. Hans far ble drept i et slag i 1115 med norrøne krigere fra Dublin som av styrt av hans fetter Sigtrygg Silkeskjegg, og ble gravlagt i Dublin sammen med liket av en hund, noe som var ment som en fornærmelse. Diarmaid hadde to hustruer, noe som var tillatt under Brehon-lovene, den første, Mór Uí Thuathail, ble mor til Aoife av Leinster og Conchobhar Mac Murchadha. Med Sadhbh av Uí Fhaoláin, hadde han en datter ved navn Órlaith som ble gift med Domhnall Mór, konge av Munster. Han hadde to legitime sønner, Domhnall Caomhánach (død 1175) og Éanna Ceannsealach (blindet 1169). Konge av Leinster. Etter hans eldre bror døde ble Diarmaid uventet konge av Leinster. Dette ble motsatt seg av den daværende overkonge av Irland, Toirdelbach Ua Conchobair, som fryktet at Diarmaid ville ble en rival. Toirdelbach sendte en av sine allierte konger, den krigerske Tigernán Ua Ruairc (Tiernan O'Rourke) for å erobre Leinster og forvise den unge Diarmaid Mac Murchadha. Tigernán dro på et brutalt hærtokt hvor de slaktet ned buskapen i Leinster for således å sulte ut befolkningen. Diarmaid ble forvist fra sin posisjon, men var i stand i 1132 til å styre igjen ved hjelp av klanene i Leinster. Deretter fulgte to tiår med urolig fred mellom Toirdelbach og Diarmaid. I 1152 støttet han faktisk overkongen i å angripe Ua Ruairc som hadde blitt en overløper. Det er sagt at Diarmaid Mac Murchada også bortførte Ua Ruaircs hustru Dearbhforghaill (engelsk Dervorgilla) sammen med alt hennes bo og eiendeler med hjelp fra Dearbhforghaills bror, en framtidig kongsemne til kongedømmet Meath. Det ble sagt at Dearbhforghaill var slett ingen uvillig fange og at hun forble i Ferns sammen med Diarmaid i velstand i en rekke år. Hennes langt eldre år kan indikere på at hun ikke var mer enn en fange eller gissel. Hva som enn er virkeligheten var hennes bortførelse enda en grunn for fiendskap mellom de to kongene. Etter at den berømte overkongen Brian Boru i 1014 var Irland bortimot hele tiden i borgerkrig i de neste to århundrene. Etter O'Brien-familien mistet tronen, Brian Borus etterkommere, var det ulike familier som styrte Irlands fire provinser og de lå i konstant krig med hverandre for kontrollen over hele Irland. På denne tiden var Irland mer et føderalt kongedømme, og ikke en enhetsstat, med fem provinser: Ulster, Leinster, Munster og Connaught sammen med Meath, som var setet for overkongen. Hver av disse styrt av konger som i teorien skulle være lojale eller i det minste respektere Irlands overkonge. Kirkebygger. Han støttet også nonnekloster i Dublin (St Mary's, 1146), og en gang rundt 1151 ytterligere to ved Aghade, grevskapet Carlow og ved Killculliheen i Kilkenny. Han giftet seg med O'Tooles halvsøster Mor i 1153 og var tilstede ved kirkemøtet i Clane i 1161 hvor O'Toole ble installert som erkebiskop av Dublin Landsforvisning og tilbakekomst. I 1166 falt Irlands nye overkonge og Diarmaids eneste allierte, Muircheartach Ua Lochlainn, og et stort forbund ledet av Diarmaids erkefiende Tighearnán Ua Ruairc marsjerte inn i Leinster og erobret området uten vanskeligheter, og Diarmaid og hans hustru unnslapp bare så vidt med livene i behold. Diarmaid flyktet til Wales og derfra til England og Frankrike for å søke hjelp hos den engelske kongen Henrik II av England. Han måtte ha dennes tillatelse til å kunne rekruttere soldater i England og Frankrike for å vinne tilbake sitt kongedømme. Med brev fra kongen om at det irske kongen skulle ytes hjelp klarte han å få halvbrødrene Robert Fitz-Stephen og Maurice Fitzgerald i Wales til å hjelpe seg med å organisere en hær av leiesoldater av normannere og walisere. Han fikk også med seg Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke, også kalt «Strongbow». Sistnevnte var noe motvillig i begynnelsen, men ga etter til lovnaden om å få ekte Diarmaids datter Aoife og bli gjort til etterfølger av kongedømmet Leinster ved hans død. I Diarmaids fravær hadde Ruaidhrí Ua Conchobhair, sønn av Toirdhealbhach, blitt den nye overkonge av Irland. Diarmaids plan var ikke bare å gjenerobre Leinster, men å forvise Uí Conchobhair-klanen og ble selv den nye overkongen av Irland. Da han kom tilbake erobret han raskt Dublin, Ossory og den tidligere norrøne bosetningen i Waterford, og i løpet av kort tid hadde han også tatt det meste av Leinster. Han marsjerte deretter mot Tara, Irlands hovedstad, for å fordrive Ruaidhrí. Diarmaid satset på at Ruaidhrí ikke ville skade de gisler fra Leinster som han hadde tatt, blant annet hans eldste sønn Conchobhar Mac Murchadha. Det skjedde ikke og alle gislene ble henrettet. Stongbows hær, uten ham selv, gikk i land ved Wexford den 1. mai 1169, ledet av Robert Fitzstephen, bestående av en blant styrke av riddere og fotsoldater. De erobret Wexford før de begynte å krangle seg imellom. Diarmaids hær tapte deretter det avgjørende slaget. Han sendte deretter bud til Wales og bønnfalt Strongbow om å komme til Irland så snart som mulig. Strongbow gikk i land ved Waterford den 23. august 1170 med en hær bestående bestående av 200 riddere og 1000 fotsoldater. Waterford bel øyeblikkelig erobret og deretter en måned etter også Dublin. Diarmaid, til tross for sin nyvunnet posisjon, var fortvilet over sin sønn Domhnalls død, trakk seg tilbake til Ferns, og døde der noen få måneder senere. I henhold til avtalen giftet Strongbow seg med Diarmaids datter Aoife i 1170 som arvingen til hans kongedømme, og som et resultat ble hans land gitt til Strongbow i henhold til irsk Brehon-lov og senere bekreftet under normannisk lov. Dette bryllupet ble avbildet i en romantisk stil i 1854 av Daniel Maclise som nå henger i Irlands Nasjonalgalleri. Bildet er tendensiøst og praktfullt, mektig i størrelse og detaljer. I forgrunnen av maleriet ligger kroppene til de beseirete irske soldatene og harpen, Irlands symbol, med brukne strenger, og den arrogante erobrer, Strongbow, knuser et keltisk kors med foten. I bakgrunnen brenner ruinene av byen Waterford. I virkeligheten kom Aoife til Waterford flere dager etter at byen var erobret. Den lærde Áed Ua Crimthainn var antagelig Diarmaids hoffhistoriker og i hans "Leinster-boken" ("Lebor Laignech") synes det som om han er den første som fremmer konseptet om "rí Érenn co fressabra", «kongen av Irland med motstanden», senere benyttet av andre. Dette verket beskriver Diarmaits ambisjoner og landevinningene til hans oldefar Diarmait mac Maíl na mBó. Senere omdømme. Leinster i forhold til resten av Irland. I irske historiebøker skrevet etter 1800 i den nasjonalistiske tidsalder ble Diarmaid Mac Murchadha ofte beskrevet som en landsforræder, men hans hensikt var ikke å støtte en engelsk invasjon av Irland, men heller å benytte seg av Henriks assistanse for selv å bli Irlands overkonge. Han hadde ingen muligheter til å kjenne til Henrik IIs ambisjoner for Irland. I Diarmaids tid var politikk basert på dynastier og Irland ble ikke styrt som en enhetsstat. På samme vis betraktet ikke Henrik II seg selv som hverken engelsk eller normannisk, men heller angevinsk enn fransk, det språk han talte. Død og etterkommere. Etter Strongbows invasjon og erobring satte Henrik II av England sammen en større hær og invaderte selv i 1171 for å sikre seg kontroll over sine normanniske undersåtter. Henrik II aksepterte de irske kongenes underkastelse i Dublin i november 1171. Han sikret også sitt moralske krav på Irland, gitt av pavebullen "Laudabiliter" av 1155, og bekreftet av pave Alexander III, og deretter ved et kirkemøte med alle irske biskoper ved Cashel. Henrik II la tittelen «lord av Irland» til sine øvrige titler. Før han kunne konsolidere sitt nye herredømme ble han nødt til å reise til Frankrike for å ta seg av sine sønners opprør i 1173. Ua Conchobhair ble snart forvist, først som overkonge og deretter som konge av Connaught. I et forsøk på å skaffe sitt kongedømme tilbake vendte han seg til de engelske som Diarmaid hadde gjort før ham. Kongens herredømme kontrollerte direkte en mindre område i Irland rundt byene Dublin og Waterford, mens de øvrige Irland var delt mellom normanniske og walisiske baroner. Traktaten i Windsor av 1175, forhandlet fram av Lawrence O'Toole, senere helgen, med Henrik II, formaliserte underkastelsen av de irske klanene som hadde vært utenfor engelsk kontroll, som Uí Conchobhair som hadde Connacht og Uí Néill som hadde det meste av Ulster. Diarmaids etterkommere i mannlig linje fortsatte å styre deler av Leinster inntil den Tudormonarkenes gjenerobring av Irland på 1500-tallet. I dag lever de videre med etternavnet «MacMurrough Kavanagh» ved Borris i grevskapet Carlow og i Maresfield i East Sussex, og er blant de få overlevende «høvdinger med det navn». Gjennom sin datter Aoife er Diarmaid også stamfar til en rekke historiske personer, blant annet George Washington, Marie-Antoinette, Edward Fitzgerald (lord), Robert Emmet, Charles Darwin og Winston Churchill. Charles Stewart Rolls. Charles Stewart Rolls, (27. august 1877 – 12. juli 1910), var en britisk racerbilist, ballongflyver, pilot og bilprodusent. Sammen med Frederick Henry Royce etablerte han Rolls-Royce i 1904. Rolls fikk sin opplæring i flyvning av Wilbur Wright i Auvours Frankrike. Etter opplæringen kjøpte han Wrights første fly som ble bygget i Europa. Han var den første engelskmann som fløy over Den engelske kanal, den 2. juni 1910, fra Dover til Sangatte og tilbake igjen uten å mellomlande med et Short-Wright biplan. Rolls omkom 12. juli samme år, da han havarerte med sitt fly nær Bournemouth i England og ble således den første engelske pilot som omkom i et flyhavari. Loksa. Loksa er en bykommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og et areal på 3,8 km². Til kommunen hører også øya Mohni ute i Finskebukta, med Mohni fyr. Ingersvannet. Ingersvannet ligger øst på Askøy, nærmere bestemt på Erdal, er en av de viktigste drikkevannskildene for befolkningen som er bosatt sør på Askøy. Ingersvannet forsyner Erdal, Florvåg, Davanger og Hanøy med drikkevann. Ingersvannet renses ved hjelp av marmor. Når vannet tas opp i renseanlegget tilsettes det marmor som spises opp av surheten i vannet. Dette gir en karbonatisering av vannet, med andre ord så nøytraliseres det. Videre bestråles det av UV-stråler. Renseanlegget er blant de beste som finnes, og benytter 52 tonn marmor i året for å gi Askøys befolkning rent drikkevann. I Kjelleren er det en inntaksbrønn, i første etasje befinner rørsystemet og selve renseanlegget seg og i øverste etasje er det tavlerom, laboratorium, pauserom, oppholdsrom, garderober og lager for marmoren. Byggekostnadene for vannbehandlingsanlegget var på om lag 30 millioner kroner. Brødrene Ulveseth implementerte renseanlegget i 2006, og bygget har en grunnflate på om lag 700 kvadratmeter og består av 3 etasjer. Chen Xitong. Chen Xitong (kinesisk: 陈希同; født i juni 1930 i fylket Anyue i provinsen Sichuan i Kina) var medlem av Politbyrået for sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti og var borgermester i Beijing frem til han ble fjernet på grunn av korrupsjonsanklager i 1995. Biografi. Chang Xitong ble uteksaminert fra Pekinguniversitetet. Han hadde tette bånd til Deng Xiaoping og hans familie, og var i en periode ansett som en mulig fremtidig etterfølger av Deng Xiaoping som Folkerepublikken Kinas leder. Chen Xitong var borgermester i Beijing under protestene på Den himmelske Freds Plass i 1989. Han gikk ut med et sterkt forsvar av bruken av makt for å få slutt på protestene, og var den som formelt erklærte unntakstilstand i Beijing under hendelsene som endte med at hæren rykket inn og drepte hundrevis av studenter. Senere, i en bok fra mai 2012 (offentliggjort i Hongkong) med intervjuer med Chen, sa han at han var lei seg for begivenhetene i 1989 og at ingen skulle ha blitt drept under aksjonen mot demonstrantene. Hans datidige støtte til aksjonen var bare en høytlesning av et manuskript som han var blitt gitt fra mektigere partifolk. «Jeg tror at sannheten om 1989-hendelsen en dag vil komme for en dag», sa han. Han var en gang en rival av Jiang Zemin, men ble felt i 1995 under en antikorrupsjonskampanje anført av Jiangs Shanghaiklikk. Klikkmedlemmene Zeng Qinghong og Jia Qinglin spilte nøkkelroller i den kampanje som etterhvert førte til at Chen ble arrestert. Noen kinakjennere betrakter Chens fall som del av den politiske drakamp mellom Chen og Jiang, ettersom det senere ble kjent at det beløpet som Chen underslo var på fem millioner yuan. Det var betraktelig lavere enn andre underslag som kom for en dag på samme tid, der de skyldige kom fullstendig helskinnet fra antikorrupsjonskampanjens funn. På den annen side var folk flest i Beijing tilfreds med Chens fall, men da på grunn av hans rolle under massakeren i 1989. I etterkant av korrupsjonsanklagene begikk Chens viseborgermester, Wang Baosen, selvmord. I 1998 ble Chen Xitong dømt til 16 års fengsel for korrupsjon og embedsforsømmelser. Han har senere betegnet dommen mot seg som et stort justismord. Han sønn Chen Xiaotong ble også dømt. Chen ble løslatt før tiden i 2006, offisielt av helsegrunner. Romanen "The Wrath of God -- the Anti-Corruption Bureau in Action" (天怒 -- 反貪局在行動; pinyin: "Tiān nú--Fǎntãnjú zài Xíngdòng") fra 1996, og som raskt ble forbudt i Kina, er en fiksjonalisert fremstilling av Chen Xitong-saken skrevet fra en etterforskers synsvinkel. Boktittelen kan også oversettes «Himmelens hevn». Elva. Elva er en bykommune i Tartu fylke i Estland. Kommunen har cirka 5 800 innbyggere og et areal på 9,9 km². Folketallet er sterkt nedadgående. Elva har fått sitt navn etter elven med samme navn, den er omtalt alt på 1600-tallet. Allerede i 1638 nevnes derimot småbyen Peedu, som ligger bare 2,5 km nordøst. Via tettstedene Peedu, Tõravere og Nõo danner Elva-Nõo etnesten sammenhengdne byområde nordøstover med elv, hovedvei og jernbane som indeledd. Det var vannmøller som la grunnlaget for framveksen av bysamfunn her. Elva fikk bystatus først 1. mai 1938. Foto av rådhuset i Elva. Elva ble grunnlagt like etter at jernbanelinjen Tartu-Valga ble opprettet i 1886–1889. Første gangen Elva ble omtalt i en estisk avis var i 1889, og området vokste raskt fordi det lå strategisk ved jernbanen og i et naturskjønt område. Arbisjøen og andre innsjøer nær bysenteret er mye brukt til rekreasjon, og maleren Eduard Kutsar (1902–1970) beskrev kommunens natur og tette furuskoger i sine malerier. Maleriet "Skogen i Elva" fra 1938 er særlig berømt. "Tartu Ski Maraton" ender sin trasé i Elva, på et sted hvor mange vandringsveier har sitt utgangspunkt. Xixiu. Xixiu (kinesisk: 西秀区; pinyin: "Xīxiù Qū") er et bydistrikt i Anshun i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 703 km² og teller 780 000 innbyggere. Anshun II kullkraftverk ligger i bydistriktet. Kallaste. Kallaste er en bykommune i Tartu fylke i Estland. Kommunen har cirka 1 100 innbyggere og et areal på 1,9 km². Kallaste ligger helt øst i Estland ved innsjøen Peipus (Peipsi). Stedet kjent for en 930 meter lang og åtte meter høy formasjon av sandsteinfra devontida. Flesteparten av innbyggerne er russere og cirka 15% er estere. Befolkningen er ganske raskt synkende, i 2002 var folketallet 1 256, mens det var redusert til 1 141 per 1. januar 2007. Kallaste ble grunnlagt på 1800-tallet av russiske Gamle troende, som rømte fra religiøs forfølgelse i Novgorod-området. Deres forsamlingshus ble stengt av russiske myndigheter i 1837, men de fortsatte å møtes i skjul. Stedet fikk anerkjennelse som sentral bygdekommune "(alevik)" i 1921, og fikk endelig full bystatus 1. mai 1938. Her ved Peipussjøen er det et betydelig og historisk viktig brams-fiske. Fiksen forberedes ved røyking eller tørking i vinden i saltet tilstand til en slags tørrfisk-konsistens. Om vinteren er isfisket svært populært. Maleren Varmo Pirk (1913–1980) har kjente motiver fra Kallaste. Furong. Furong (kinesisk: 芙蓉区; pinyin: "Fúrúng Qū") er et bydistrikt i Changsha, i provinsen Hunan. Det har et areal på 42 km² og teller ca. 350 000 innbyggere (2003). Tianxin. Tianxin (kinesisk: 天心区, pinyin: "Tiānxīn Qū") er et bydistrikt i Changsha, i provinsen Hunan. Det har et areal på 74 km² og teller ca. 400 000 innbyggere (2003). Kaifu. a> – West Lake Chamber i Kaifu i Changsha – er verdens største kinesiske restaurant, med plass til mer enn 4.000 gjester Kaifu (kinesisk: 开福区; pinyin: "Kāifú Qū") er et bydistrikt i Changsha, i provinsen Hunan. Det har et areal på 187 km² og teller ca. 400 000 innbyggere (2003). Yongding (Zhangjiajie). Yongding (kinesisk: 永定区; pinyin: "Yǒngdìng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhangjiajie i provinsen Hunan. From Dirt. From Dirt er det fjerde musikkalbumet fra El Caco, utgitt i 2007. Peninsular & Oriental Steam Navigation Company. The Peninsular and Oriental Steam Navigation Company, vanligvis kjent som P&O, var et britisk rederi og transportselskap som ble grunnlagt i 1832. Hovedkvarteret var i London. Det var i sin tid verdens største rederi. Selskapet ble fisjonert og kjøpt opp i perioden 2000-2006. Idag er det et underselskap av Dubai Ports World (DP World). Jendemsfjellet. Jendemsfjellet er et fjell i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Noen ganger feilaktig kalt "Jendemstoppen". Det har en høyde på 633 moh og er det 14. høyeste fjellet i Fræna kommune. Fjellet har en karakteristisk pyramideform, og er synlig fra de fleste deler av Fræna. Norðoya prestagjalds kommuna. Norðoya prestagjalds kommuna var en kommune på Færøyene. Den var én av et lite sett kommuner som ble opprettet med basis i øyrikets prestegjeld i 1872. Kommunen omfattet hele regionen Norðoyar. Den ble delt inn i Klaksvíkar kommuna, Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna og Kunoyar, Mikladals og Húsa kommuna i 1908. Klæmint Olsen var borgermester i kommunen hele perioden av dens eksistens. Kunoyar, Mikladals og Húsa kommuna. Kunoyar, Mikladals og Húsa kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet øyene Kalsoy og Kunoy. Kommunen ble utskilt fra Norðoya prestagjalds kommuna i 1908, og delt inn i Kunoyar kommuna, Mikladals kommuna og Húsa kommuna i 1931. Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna. Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna, egentlig Sameindu sóknirnar í Suðurstreymoyar prestagjaldi, var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som én i en rekke av kommuner basert på øyrikets prestegjeld i 1872. Kommunen var imidlertid den eneste som ikke omfattet hele sitt prestegjeld, nemlig Tórshavnar kommuna, og derfor var det offisielle navnet heller (oversatt) «De forente sognene i Suðurstreymoys prestegjeld». Nólsoyar kommuna ble utskilt fra kommunen i 1876. I 1930 ble kommunen delt inn i Tórshavnar uttanbíggja kommuna, Hests kommuna, Kaldbaks kommuna og Kirkjubøar kommuna. Vága prestagjalds kommuna. Vága prestagjalds kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som én av en rekke kommuner basert på øyrikets prestegjeld i 1872. Den omfattet dermed øyene Vágar og Mykines. I 1911 ble kommunen delt inn i Mykinesar kommuna og (gamle) Vága kommuna. Laudabiliter. "Laudabiliter" ble utsendt av Hadrian IV... ...for at Henrik II av England skulle kunne invadere Irland. Laudabiliter var en pavelig bulle som ble utsendt av pave Hadrian IV (den eneste engelske pave) med den hensikt å gi angevinske kong Henrik II av England herredømme over Irland, og således ga den engelske konge en moralsk rett til å invadere og erobre Irland. Begreper. Pavebullen ble gitt Henrik II som krevde den av pave for retten til å invadere Irland for å å kunne «reformere» den irske kirkepraksisen som opp til da ikke hadde vært helt på linje med Roma i henhold til liturgi og presteskap. Tittelen på bullen, "Laudabiliter", som bokstavelig betyr «laudably» = «rosverdig», eller «på prisverdig vis», var åpningsordet i den latinske teksten og refererte til Henrik IIs «prisverdige” foretak å utvide kirkens grenser, å lære sannhetene av den kristne tro til et primitiv, usivilisert og ulærd folk, og for å utrydde lastenes ugress fra Herrens marker...» Den normanniske invasjonen 1167-1172. En normannisk invasjon av Irland skjedde i 1167 hvor den største gruppen av adelige kom i 1169. Angrepet var teoretisk i støtte av, og på den personlige anmodning av en irsk provinsiell konge, Diarmait Mac Murchada, konge av Leinster, og ledet av Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke (kalt for «Strongbow»), en cambro-normannisk ridder støttet av walisiske og flamske styrker. De normanniske angriperne tok kontroll over store områder, men ikke hele Irland, hovedsakelig rundt Dublin på østsiden og sørover. Henrik II fulgte etter i 1171 da han fryktet at de cambro-normanniske krigsherrene ville ta total kontroll i hans fravær, og ved å hevde pavebullen krevde han total overherredømme av hele Irland. Han kom med en voldsom hær, tok Dublin øyeblikkelig og deretter mottok han troskapsedene til de irske kongene på føydalt vis. Traktaten i Windsor fulgte i 1175 hvor den irske overkonge Ruaidrí Ua Conchobair fikk beholde sin landområder utenfor Leinster som hadde gått videre via Strongbow til Henrik etter den uventede død av både Diarmait og Strongbow, Waterford (hvor normannerne først invaderte) og Meath, hovedstaden for middelalderens Irland, og herredømmet over alle innfødte irlendere. Leinster og Meath var to av Irlands fem provinser. Ruaidrí mistet autoritet i hans tre provinser ved 1186, og den gamle tittelen Overkonge av Irland ble uten kraft og virkning. Ved å hevde at han ønsket å unngå kaos utnevnte Henrik II sin yngste sønn Johan av England med tittelen "Dominus Hiberniae" ("Lord av Irland") i 1185. Da Johan uventet etterfulgte sin bror Rikard Løvehjerte som konge av England kom herredømmet av Irland direkte inn under den engelske tronen, titlene lord av Irland og konge av England falt sammen til en personalunion. Henrik IIs invasjon ble møtt med seiersjubel i Roma, og pave Alexander III erklærte at da han hørte om Henrik, «tilskyndet av guddommelig inspirasjon» hadde med suksess brakt det irske folket inn under kontroll av Den romersk-katolske kirke, hadde han «gikk takk til Gud som hadde gitt en slik stor seier». Alexander IIIs legat Vivianus ved kirkemøtet i Dublin i 1172 «ga en offentlig erklæring om retten til kongen av England til Irland» og truet med bannlysning av alle «som våget å bryte deres lydighet». Den irske krone forordning av 1542. Den skotske invasjonen til Bruce feilet, og Irland forble under engelsk kontroll, delvis ved å benytte seg av autoriteten som var avledet fra "Laudabiliter", fram til 1542 da Henrik VIII av England løsrev seg fra den katolske kirke (1529–1535), noe som leilighetsvis satte den engelske kontroll over Irland i rettslig risiko. For å bøte på dette benyttet Henrik VIIIs parlament autoriteten delegert til den i 1494 av det irske parlamentet ("Poynings lov"), ved å forordne den irske krone ("Crown of Ireland Act") som erklærte at den ordentlig tittelen "lord av Irland" skulle egentlig være "konge av Irland", ved å henvise til at den autoritet som den utøvde i Irland var like så stor som ved en konge. Således hadde Henrik VIIIs parlament etablert prinsippet at Irlands krone var en personalunion med Englands krone. Selv om denne deklarsjonen ikke ble anerkjent av paven eller av katolske land i Europa, førte den til at Henriks katolske datter, Maria I av England, ble dronning av England i 1553 også ble dronning av Irland i henhold til engelsk og irsk lov. Som svar på denne utviklingen, på Marias anmodning, utsendte pave Paul IV en pavelig bulle i 1555 som erklærte at Maria og hennes gemal Filip, prins av Asturias (og senere ble kong Filip II av Spania) var felles monarker av Irland. Filip gjorde intet krav på Irlands krone ved Marias død i november 1558. Mellom 1559 og 1561 opphevet Det nye parlament av den nye protestantiske dronning av England, Elisabeth I av England, alle engelske og irske lover som hadde gjenopprettet den eklektiske union med Roma, og etablerte på nytt Kirkene i England og Irland med dronning Elizabeth som deres «høyeste guvernør». Det engelske parlamentet ignorerte da og har siden også gjort det alle pavelige forordninger og buller som irrelevante siden den engelske reformasjonen begynte. I 1570 var forholdene mellom England, Irland og den katolske kirke i opprør som fulgte utgivelsen av 25. februar av pave Pius Vs bulle "Regnans in Excelsis". Denne bulle erklærte Elizabeth I som en kjetter, illegitim og uten rett til den engelske trone, og befridde alle hennes undersåtter fra lojalitet til henne; forbød alle katolikker fra å lyde hennes lover eller til å anerkjenne, respektere eller lyde noen person i autoritet utpekt av henne. Den nevnte ikke hennes påståtte krav på den irske trone, en betydelig utelatelse som tilsynelatende brøt med bullen av 1555 som hadde, i henhold til Laudabiliter, gitt den irske krone til dronning Maria og hennes legitime arvinger, og det synes å støtte det engelske syn at Filip II av Spanias nevnelse i bullen av 1555 hadde kun vært nevnt som hans daværende status som dronning Marias gemal, og ikke som en forsettlig overførelse av statusen som konge av Irland i hans egen rett. Den irske erkebiskopen av Cashel fungerte som sendebud for en del irske adelige som ønsket å overføre denne utelatelsen ved å tilby kongedømmet Irland til kong Filip direkte. Prosjektet ble kommunisert til pave Pius V via kardinal Francesco Alciati (som hadde den underlige tittelen «beskytter av Spania og Irland for Den hellige stol»), som skrev til erkebiskopen av Cashel den 9. juni 1570: «Hans hellighet ble overrasket at noe av dette slag skulle bli forsøkt uten hans autoritet ettersom det var lett å huske at kongedømmet Irland tilhørte kirkens herredømme og ble hold som et len under det, og kunne derfor ikke, unntatt av paven selv, ble gitt videre til en ny hersker. Og paven, denne retten til kirken, må bli bevart som det skal være, sier han ikke vil gi de brev som du ber om for kongen av Spania. Men om kongen av Spania selv ville komme og be om lenet av dette kongedømmet, vil paven i min emning ikke avslå.» ("Spicil. Ossor., red. Card. Moran, I, 69"). Det ble ikke gitt noen offisielle referanser til bullen av 1555 eller til "Laudabiliter" noen gang igjen, hverken av Den hellige stol eller av myndighetene i England, Irland eller Spania. Det må antatt at under lavnivå pavelige diplomatiske anerkjennelsen av Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1914 og etableringen av den fulle diplomatiske forholdene mellom Den hellige stol og Den irske fristaten i 1922 begge medførte den underforståtte og stilltiende forsendelsen av Laudabiliter til arkivene. Debatt om autentisitet. Bevis for at bullen kom fra John av Salisbury, som ble sendt til Roma som sendebud for å skaffe seg den og av Gerald av Wales, en cambro-normannisk krønikeskribent, og ektheten av dens tekst har blitt et emne for akademisk debatt på 1800-tallet. Som mange kirkedokumenter eksisterer originalen ikke lenger. Da kardinal Baronius utga det som "ex codice Vaticano" var det gjeldende manuskriptet en avskrift av krøniken til Matthew Paris, en engelsk krønikeskribent, og det er notert at «i form og ord skiller den seg fra andre pavelige buller fra den tid». Men det er ingen nedtegnelse som viser til at bullens ekthet ble betvilt i samtiden. Hadrian IVs etterfølger, pave Alexander III, bekreftet uansett den antatte «gunst» av å gi Irland til Henrik II i 1172, og de irske biskopene ved kirkemøtet i Cashel aksepterte bullen, selv om det ikke ble akseptert ved noe tidspunkt av den irske overkongen eller de samlede provinsielle kongene. Imidlertid underkastet de irske kongene seg til Henrik II i Dublin i november 1171, og senere sa seg enig til traktaten i Windsor. Problemet var at normanniske og irske definisjoner på hva «underkastelse» innebar var svært forskjellige. I 1317, i løpet av Bruces invasjon, forsøkte noen irske konger, som følge av tiår med engelsk styre, å få bullen omarbeidet eller erstattet, som et grunnlag for et nytt kongedømme for Irland, da med Edward Bruce som deres foretrukne kandidat. De utsendte en innvending til pave Johannes XXII hvor de bad om at "Laudabiliter" skulle bli tilbakekalt, men dette ble avslått. Denne handlingen synes å indikere at kongene så på "Laudabiliter" som et lovmessig grunnlag for deres fortsatte problemer på denne tiden. Eysturoyar prestagjalds kommuna. Eysturoyar prestagjalds kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som én av en rekke kommuner basert på øyrikets prestegjeld i 1872. Kommunen omfattet øya Eysturoy. Eiðis kommuna ble utskilt i 1894, Sjóvar kommuna og Nes og Gøtu kommuna i 1896, og Funnings kommuna i 1906. De siste delene av den opprinnelige kommunen ble delt inn i Oyndarfjarðar kommuna, Leirvíkar kommuna og Fuglafjarðar kommuna i 1918. Ivan II av Moskva. Ivan II Ivanovitsj den vakre (russisk: Иван II Иванович Красный – "Ivan II Ivanovitsj Krasnyj", 30. mars 1326 – 13. november 1359) var den andre sønnen til Ivan Kalita. Han etterfulgte sin bror Simeon av Moskva, som døde av svartedauen, som Storfyrste av Moskva og Storfyrste av Vladimir i 1353. Fram til da hadde han styrt byene Ruza og Zvenigorod. Styre. Da han besteg tronen etter sin bror, og på grunn av økende intern strid innen Den gylne horde, lekte Ivan en kort stund med tanken på å forlate Moskvas tradisjonelle troskap til mongolene og alliere seg med Litauen, en framvoksende makt i vest. Idéen ble imidlertid raskt forlatt og Ivan bekreftet sin troskap til Den gylne horde. Basert på samtidige beskrivelser framstår Ivan som en fredfull, apatisk hersker, som ikke engang reagerte da Algirdas av Litauen erobret hans svigerfars hovedstad, Brjansk. Han tillot også Oleg av Rjazan å brenne landsbyer på sitt territorium. Ortodokse geistlige hjalp imidlertid til med konsolideringen av Storfyrstens makt. Han mottok mye støtte fra den dyktige metropolitten Aleksij. Som sin bror var Ivan II ikke like suksessrik som sin far og bestefar med hensyn til territoriell ekspansjon. Han klarte imidlertid å annektere områder sørvest for Moskva, herunder Borovsk og Vereja. Han er gravlagt i Erkeengelen Mikaels katedral i Moskva. Ekteskap og barn. Ivan var gift to ganger. I 1341 ble han gift med Fedosia Dmitrijevna av Brjansk. Hun var datter av Dmitrij Romanovitsj, fyrste av Brjansk. Hun døde barnløs høsten 1342. Personvalg. Et personvalg er et valg hvor man velger en foretrukken person (ikke partiliste) til en institusjon, for eksempel et lederverv eller som medlem av en forsamling. Personvalg er en del av et representativt demokrati, men er vanligere i mindre demokratier. Færøyene er et land som benytter personvalg i alle typer valg. Kommunusamskipan Føroya. Kommunusamskipan Føroya (KSF, "Færøyenes Kommuneforbund") er en interesseorganisasjon for kommuner på Færøyene. Organisasjonen omfatter de største kommunene, altså Tórshavn, Klaksvík, Runavík, Tvøroyri, Fuglafjørður, Vágur og Sandur. Organisasjonen ble stiftet den 10. juni 1999. Føroya Kommunufelag. Føroya Kommunufelag (FKF, "Færøyenes Kommunalforening") er en interesseorganisasjon for kommuner på Færøyene. Organisasjonen omfatter alle kommuner som ikke er medlemmer av Kommunusamskipan Føroya. Brødrene Bacchus. Brødrene Bacchus er en vokalgruppe som ble startet i Holmestrand i august 1989. De er mest kjent for sin fremføring av viser skrevet av Carl Michael Bellmann, Evert Taube og Jens Zetlitz. Senere år er også sanger av andre visediktere inkludert i reportoiret. Guttorm Guttormsen og Arild Sundt har arrangert en rekke sanger spesielt for Brødrene Bacchus. Medlemmer. Brødrene Bacchus har bestått av de samme sangerne siden starten. En fast reserve-sanger deltar ved behov. Historikk. Fra 1990 til 1996 holdt Brødrene Bacchus årlige konserter på et lite skvalpeskjær (Bjerkøyskjæret) i Holmestrandsfjorden. Dette var et arrangement innen Vestfold Festspillene. I 1992–1995 sang brødrene ved spesielle gourmet-kvelder på Restaurant Tre Kokker i Oslo, når Mesterkokken Hroar Dege serverte sine spesialkomponerte måltider, der visesang var en del av måltidet. Et samarbeid med Lars Martin Myhre resulterte i en egen CD-utgivelse i 1995. Brødrene Bacchus medvirket også på Odd Børretzens CD, ”noen ganger er det all right”, som også ble utgitt 1995. På Bellmannsdagen i juli 1996 gjestet Brødrene Bacchus Par Bricole i Stockholm, – det gamle ordensselskapet som Bellmann var medlem av i sin tid. De holdt flere konserter, bl.a. på Den Gyldene Freden og på Hasselbakken. Dette var et samarbeid med Bengt Gustaf Jonshult. Brødrene Bacchus har deltatt både i riksdekkende og lokale TV- og radioprogram. Forruten Sverige, så har de også sunget i Danmark, Tyskland og i Frankrike. Alexander Gauge. Alexander Gauge (29. juli 1914 – 29. august 1960) var en britisk skuespiller, best kjent for sin rolle som munken Tuck i "The Adventures of Robin Hood", en populær britisk TV-serie som gikk fra 1955 til 1960. Gauge ble født på en metodistisk misjonsstasjon i Wenzhou i Kina. Gauge gikk på skole i California før han flyttet til England. Han spilte første gang på en scene i New York i 1945 og ble en velkjent engelsk karakterskuespiller. Han spilte i flere Shakespeare-skuespill, og spilte vanligvis skurken i britiske filmer, men mange betraktet at hans sterke side var i komedien. Han var en stor suksess i teaterproduksjonen i London av "The Seven Year Itch". Gauge opptrådte i filmene "The Interrupted Journey" i 1949, og, alle i 1952, "Murder in the Cathedral", "Old Mother Riley Meets the Vampire", med Old Mother Riley og Béla Lugosi, og "The Pickwick Papers". Han spilte også i filmene "Martin Luther" (1953), "Beau Brummell" (1954), og "The Iron Petticoat" som hadde Bob Hope i hovedrollen (1956). I 1955 ble han medlem av skuespillerstaben for både "The Scarlet Pimpernel" (som George, prinsregenten) og "The Adventures of Robin Hood", som Munken Tuck, en rolle han fylte fram til 1960. I 1959 Gauge hadde en hovedrolle som Brigadier Wellington-Bull i TV-serien "The Adventures of Brigadier Wellington-Bull" sammen med Valerie Singleton. Hans siste framføring var en posthum opptreden i filmen "Nothing Barred" fra 1961 sammen med Brian Rix. Alexander Gauge døde i en alder av 46 år fra en overdose i Woking i Surrey i 1960 Markens gate. Markens gate (1-55, 2-50) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Lokalt brukes gjerne kortformen "Markens" som betegnelse. Den er byens ubestridte hovedgate og byens travleste. Sammenlignet med andre norske byer er antallet fotgjengere i Markens gate ved Torvet også et av de høyeste i nasjonal sammenheng. På 1600- og 1700-tallet hadde gaten navnet Dronningens gate, men fra 1800-tallet har den hatt sitt nåværende navn. Markens er også kalt "striba", en analogi til "stripa" som i sin tid betegnet Karl Johans gate i Oslo, med ungdommers utrettelige vandring og bilkjøring opp og ned på 1950- og 1960-tallet da begrepet gågate ennå ikke var etablert i norsk språk. Gaten har sitt løp i retning sørøst/nordvest gjennom Kvadraturen fra Otterdalen småbåthavn i Østre havn til Tordenskjoldsgate hvor gateløpet i retning Baneheia brytes av en bygning som tidligere kaltes ”Slottet” og som i dag er en integrert del av kjøpesenteret Slottskvartalet. Også navnet på denne bygningen ved gateløpets ende har sin parallell i hovedstaden. Nedre del av gaten fra Østre Strandgate til Rådhusgaten forsvant i bybrannen i 1892 og er bygd opp i tråd med bestemmelsen om murtvang. I denne delen av gaten opp til Nedre torv finnes også en del nyere kontor- og leilighetsbygg. Resten av gateløpet er en blanding av gamle trehus med forretninger i 1. etasje og boliger/kontorer i 2., betongreplikker med trefasader samt forretnings- og kontorbygg i 4 til 5 etasjer oppført ved punktsanering fra 1930-tallet og frem til i dag. Gatelangs. På neste hjørne er navnet Markens gaden Nederst i Markens gate ved Østre havn ligger Otterdalen båthavn og det tidligere saltlageret, en trebygning fundamentert delvis på pæler som i dag har restaurant og kontorer som har fått navnet Sjøhuset. På andre siden av gaten ligger Otterdalsparken med skulpturell utsmykning og en stor fontene. Bygningen i gatens nedre del er matrikulert til Østre Strandgate. Matrikkelnummer 1 til Markensgate ligger nord for Østre Strandgate. I krysset Markensgate/Dronningens gate sees den monumentale søylefasaden til bygningen som ble oppført av Christiansand og Opland Privatbank og som i dag er skiltet med McDonalds. På andre siden av gaten er murstensgården som ble oppført av Christiansand Glasmagasin, som i dag er del av kjøpesenteret Sandens. I neste kvartal ligger det tidligere posthuset som en grense for Nedre torv med bygningen til Christiansands Sparebank vis-à-vis. Fra neste kvartal og oppover finnes trebygningene som overlevde bybrannen i 1892 med Høgfelts bokhandel og trykkeri og Berges bokhandel som to eklatante og fint restaurerte eksempler. Videre langs gaten finnes gamle og godt bevarte trebygninger i alle kvartalene i sameksistens med nyere bygårder med 4 + 1 etasjer. Gågate. Fra Dronningensgate til Tordenskjodsgate, over 7 kvartaler, er Markens i hovedsak gågate. Men en sammenhengende gågate er aldri realisert. Det er muligheter for kryssing med biler i 4 av gateløpene. Gågaten er belagt med betongheller og kinesisk granitt. Kumlokkene er støpt i jern med et spesielt Kristiansandsmotiv. Navnene på Kristiansands vennskapsbyer er risset inn i gatelegemet. Langs gågaten er det plassert gatemøbler med benker. Utsmykning. Markensgaten starter ved Otterdalsparken (Nupenparken) med en monumental fontene som midtpunkt. Fole er en skulptur i Markensgaten skapt av Ørnulf Bast i 1956 og satt opp i Kristiansand i 1973. Den er elsket av barn og lokal russ får knute for å ri en time på hestens rygg. Den var i sin tid en gave fra Kristiansand og Oppland Privatbank. Tilsvarende skulptur av Bast finnes også i Oslo. «Ungdom på striba i 50-årene» er en bronseskulptur av Arne N. Vigeland plassert øverst i Markens gate. Den var også en gave fra Kristiansands og Oplands Privatbank A/S i forbindelse med bankens 50 års-jubileum i 1976. Gateløpet avsluttes også med en fontene skapt av kunstneren Kjell Mardon Gunvaldsen fra 1994. Den er utført i slepet, syrefast stål og labrador, og har en krum form som er kvadratisk i utgangspunktet med målene 3,3 x 3,3 meter. James Goldman. James Goldman (30. juni 1927 – 28. oktober 1998) var en amerikansk forfatter av skuespill og film, og bror av manus- og romanforfatteren William Goldman. Han er mest kjent som forfatteren av "The Lion in Winter", et skuespill som ble satt opp på Broadway i 1966 og filmatisert i 1968 og 2003 av henholdsvis Anthony Harvey og Andrei Konchalovsky. Goldman var født i Chicago, Illinois og vokste opp hovedsakelig i Highland Park, Illinois, en forstad til Chicago. Etter å ha fått sin studentgrad fra Universitet i Chicago ble han innkalt og tjenestegjorde i den amerikanske hæren. Han kom senere inn på Columbia University i New York City hvor han studerte musikkvitenskap, men besluttet etterhvert for å bli forfatter. Han giftet seg med Barbara Goldman, en produsent og senere hans agent, i 1971. Hans forfatterskap er preget av hans lange fascinasjon med historie. Studier i russisk historie fikk han til skrive om Leo Tolstoj og dennes roman "Anna Karenina", men hans spesialitet har vært engelsk historie. "The Lion in Winter" var den sentrale figuren Henrik II av England og hans hustru Eleanora, hertuginne av Aquitaine, og ikke minst deres sønn Rikard Løvehjerte. Han benyttet disses yngste sønn Johan av England som emne for romanen "Myself as Witness" og i filmen "Robin and Marian". «Jeg leste om disse tingene de gjorde. Jeg studerte dem og deretter tenkte hva de følte og tenkte og sa og ønsket fra sine liv. Hav de var i virkeligheten, selvfølgelig, vil ingen noen gang vite,» skrev han i forordet til "The Lion in Winter". Goldman samarbeidet med Stephen Sondheim på "Evening Primrose" (1966) og på "Follies" (1971). Han begynte å skrive "Follies" i 1965 som et mordmysterium, men det ble omgjort til et teaterstykke for Broadway og det vant prisen for beste musikal fra "New York Drama Critics Circle Award" i 1971. Oppsetningen i London 1987 av "Follies" ga prisen "Olivier Award" for årets beste musikal. Goldman døde fra hjerteanfall i New York City hvor han levd i mange år. Ylajali. Ylajali er en fiktiv kvinne i Knut Hamsuns roman "Sult" fra 1890. Jeg-personen ser en kvinne på gaten tidlig i romanen. Han bestemmer seg for å følge etter henne og skremme henne, og han får for seg at hun heter Ylajali. Senere er det er av og til uklart hva som er drøm og hva som er virkelighet i scenene der Ylajali er involvert. Jeg-personen skrøner ved en anledning om at Ylajali er den persiske datteren av agent Hapolatti, «oppfinneren av den elektriske salmebok»: «en prinsesse som hadde tre hundrede slavinder og lå på et leie av gule roser; hun var det skjønneste væsen jeg hadde set». Jeg-personens feberfantasier spinner senere videre på denne skrønen. På et tidspunkt virker det som om jeg-personens forføringsprosjekt overfor kvinnen som han baserer fantasien om Ylajali på, er i ferd med å lykkes. Da saboterer han for seg selv ved å la masken falle; tilsynelatende er han ærlig med en annen romankarakter for første og eneste gang i "Sult". Kvinnen blir redd, hevder han er gal og kaster ham ut. Ylajali bor angivelig i den fasjonable bygården i St. Olavs plass 2, som ble reist av eiendomsutvikleren Olaus Johnsen i 1872. Flere restauranter og utesteder i Norge er oppkalt etter Ylajali, blant annet Restaurant Ylajali på St. Olavs plass 2 i Oslo. Hollywood Bowl. Hollywood Bowl er et moderne amfiteater i Hollywood i Los Angeles som primært brukes til konserter. Det har en publikumskapasitet på 17 376. Hollywood Bowl ble offisielt åpnet 11. juli 1922, på samme sted som det naturlige amfiteateret Daisy Dell hadde vært. Amfiteateret er kjent for den spesielle scenekonstruksjonen, med sine konsentriske buer som ble bygget i 1929. Scenen er plassert slik at man kan se både Hollywood-åsene og Hollywoodskiltet i bakgrunnen. Hollywood Bowl eies av Los Angeles County og huser Hollywood Bowl Orkester og, på sommeren, Los Angeles Filharmoniske Orkester, i tillegg til hundrevis av andre konserter hvert år. Hollywood Bowl ligger på 2301 North Highland Avenue, nord for Hollywood Boulevard. Dolichoderinae. Dolichoderinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet rundt 625 arter fordelt på 24 slekter. Det er funnet 31 arter i Europa men bare én i Norge. Utseende. Vanligvis nokså små og slanke maur, ligner mye på de velkjente maurene i underfamilien Formicinae. Fra disse skiller de seg blant annet på at de har en spalteformet pore som de sprøyter syre fra på bakkroppsspissen, ikke en rund som hos Formicinae. Dessuten er hudskjelettet vanligvis nokså tynt og delvis gjennomsiktig, mens det nesten alltid er sterkt utviklet hos Formicinae. Kroppen er slank og lite hårete, fargen varierer fra lysgul til svart. Hodet er vanligvis lengre enn bredt, kjevene ikke påfallende store eller uvanlig utformede, antennene er tynne og festet et stykke fra hodets framkant. Fasettøynene er nokså små og ovale. Thorax er slank. Pedicelen er en-leddet, skjell-lignende, innsnørt bakerst mot gaster, slik at dette skjellet har en markert bak-overflate. Beina er lange og slanke. Levevis. I likhet med Formicinae mangler disse maurene giftbrodd, men forsvarer seg effektivt ved å bite og sprute maursyre. Dolichoderinae danner ofte store kolonier med mange dronninger, men fordi maurene jamtover er så små, kan koloniene likevel få plass i relativt små hulrom. Mange Dolichoderinae har en påfallende, gjerne osteaktig, lukt. Arter som følger mennesket. Flere arter i denne underfamilien trives utmerket i og ved hus, og er blitt spredt rundt omkring i verden med mennesker. Mest kjent er Argentinamauren ("Linepithema humile") som i dag finnes i varmere områder over det meste av verden. Arbeiderne er bare ca. 3 mm lange og kommer lett gjennom 1 mm store åpninger, så de kommer inn nesten over alt. Enkeltkoloniene av denne mauren er gjerne ganske små og trenger lite plass, men et spesielt trekk er at utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (La Plata-området i Argentina) er disse maurene veldig genetisk like, og det utvikler seg ikke noe fiendskap mellom ulike kolonier, slik det gjerne ellers blir mellom maur. Dette øker deres evne til å kolinisere nye områder. Argentinamaurene fortrenger ofte alle lokale maurarter der de kommer inn, og lager med dette store forstyrrelser i lokale økosystemer. Dessuten kan det være et problem at maurene verner om skadedyr som bladlus og skjoldlus, og slik bidrar til å øke bestandene av disse. I tillegg oppleves disse små maurene, som kan komme inn nesten over alt, gjerne som ganske plagsomme i hus. Symbiose med planter. Arter i slekten "Azteca", som lever i tropisk Amerika, har utviklet et spesielt forhold til noen akasier ("Acacia" spp.). Disse små, men aggressive, maurene bor inne i spesielle, hule torner på akasiegreinene. De angriper alle dyr som forsøker å beite på akasien, og danner dermed et ganske effektivt vern. Som belønning får de, i tillegg til husrom, også næringsrike "nøtter" (Beltiske legemer) som dannes ytterst på enkelte blader på akasien. Systematisk inndeling. Dolichoderinae er søstergruppen til underfamilien Formicinae. Nordisk studentsangerstevne. Nordisk Studentsangerstevne (NSSS), er en korfestival som finner sted hvert tredje år i de nordiske og baltiske landene. Historie. Siden 1987 har nordiske og baltiske akademiske kor samles hvert tredje år til en korfestival. Det første møtet i moderne tid fant sted i 1987 under navnet ”Nordiskt studentsångarmöte” og var arrangert av de akademiske korene i Linköping, Sverige. De tok opp en gammel 1800-talls tradisjon der skandinaviske kor reist gjennom Skandinavia med tog og båt for å møte hverandre. Det første møtet fokuserte hovedsakelig på pedagogiske og sosiale arrangementer. Fra 1996, da 1 400 sangere, sang Carl Orffs Carmina Burana i København og i Tallinn Beethovens Symfoni nr. 9, ble møtene mer offentlige tilstelninger. I Villmanstrand (Lappeenranta) i Finland ble urframført to stykker: Leif Segerstams symfoni nr.111 og Marcus Fagerudds ”Das Lied des Wassers” under Leif Segerstams ledelse. Formål. Formålet for kommende NSSS er ”å samle nordiske og baltiske akademiske kor i en vennlig og behagelig form for høyt musikalsk og sosial kvalitet. NSSS avholdes hvert tredje år av lokale arrangører.” Nutbush City Limits (musikkvideo). "Nutbush City Limits" er en samlevideo med Ike & Tina Turner, gitt ut i 2009 Sportsklubben Rye. Sportsklubben Rye (etablert 1. juni 1920 på Grünerløkka) er en norsk idrettsforening, i dag blant landets største sykkelklubber. Legenden sier at fem gutter startet klubben ved vannposten på gamle Grünerløkka brannstasjon under navnet Djerv. Med førti betalende (25 øre uken) medlemmer innen fotball og ski holdt man generalforsamling i brannstasjonens hestestall med stilbok som protokoll og en fotball som eneste eiendel. Man trente på Olaf Ryes plass (Oslo) (derav klubbens navn, endret i 1923) og innlemmet sågar ishockey og skøyter, senere orientering og kappgang. Ikke før i 1922 startet man sykkel og i 1929 tok klubben i bruk den nye velodromen på Dælenenga. Klubbens første norgesmesterskap kom i 1934, og siden har den høstet over sytti seire, hvorav over tjue lagmesterskap og ti kongepokaler. Blant kjente ryttere er Per Digerud og sønnen Geir Digerud, samt Harald Bundli. Ved Erik Gjems-Onstad tok klubben initiativ til Styrkeprøven i 1967, Øyeren Rundt i 1970 og Nordmarka Rundt i 1975. De senere årene har klubben også fått gruppe for løping, langrenn (1988) og triatlon. Sportsarrangementer. Sportsklubben Rye arrangerer mange løp, ritt og idrettsarrangementer, blant annet Ryeløpet, Nordmarka Rundt, Øyeren Rundt, Oslo Triathlon, Norgescup Utfor og United Bakeries Cup. Ryeløpet. Ryeløpet er et fem km mosjonsløp med start og mål ved Paradisbukta på Bygdøy, arrangeret i mai hvert år siden 1990. Løpet går på turveiene i og rundt Kongeskogen. Løperne starter på Paradisbukta og de løper derfra retning Kongsgården før de snur retning Bygdøy sjøbad. Derfra går løypen tilbake til start hvor den fortsetter retning Huk før den svinger tilbake inn i Kongeskogen. Løpet har målgang ved Paradisbukta. Æresmedlemmer. Erik Gjems-Onstad Varmeforsinking. Varmforsinking, også ofte feilaktig omtalt som varmgalvanisering, er en velkjent, effektiv og rask måte å korrosjonsbeskytte stål på. Metoden har vært kjent siden 1700-tallet og hovedprinsippene i utførelsen er de samme i dag. Varmforsinking foregår i faste anlegg med store bad. Stålet blir forbehandlet og dyppes deretter i flytende sink. Etter nedkjøling kan stålet umiddelbart tas i bruk. I motsetning til maling og el-forsinkning, der belegget blir liggende utenpå stålet, vil sink og jern reagere med hverandre og danne en jern-/sinklegering ved varmforsinking. Dette medfører at overflaten blir mer motstandsdyktig mot mekanisk slitasje og mot skader i belegget. Stålet får en vedlikeholdsfri korrosjonsbeskyttelse i mange tiår. Det finnes eksempler på stål som ble varmforsinket for over hundre år siden, og som fremdeles er rustbeskyttet og fullt anvendelig. Microsoft Office 2010. Microsoft Office 2010 (tidligere kalt "Office 14") er navnet på den nest nyeste versjonen av kontorsystemet Microsoft Office for Microsoft Windows. Utviklingsarbeidet startet i 2006, da Microsoft befant seg i sluttfasen av utviklingsarbeidet på "Office 12", som året etter kom under navnet Microsoft Office 2007. Microsoft har valgt versjonsnummer 14 istedenfor 13 av på grunn av frykt for tallet 13. Office 2010 blei utgitt 15. juni 2010. Utvidet filkompatibilitet, brukergrensesnittoppdateringer og ny brukeropplevelse var noen av måla for Office 2010. Pakka fins i både 32- og 64-biters utgave og har støtte for Windows XP SP3, Windows Vista og Windows 7. Utvikling. Utviklinga starta i 2006 mens Microsoft ennå holdt på med å fullføre "Office 12", seinere utgitt under navnet Microsoft Office 2007. Det var tidligere antatt at Office 2010 (den gang "Office 14") skulle utgis i første halvdel av 2009. Steve Ballmer har derimot gått ut offentlig med at Office 2010 ikke kommer før år 2010. Ifølge en artikkel utgitt i InfoWorld i april 2006, skulle Office 2010 bli mer «rollebasert» enn tidligere utgaver. Office 2010 har støtte for ISO-versjonen av Office Open XML, som blei standardisert som ISO 29500 i mars 2008. Microsoft tilbyr også ei nettbasert utgave av kontorsystemet, "Office Web", som inneholder nettutgaver av programma Word, Excel, PowerPoint og OneNote. 2010-utgava av Visio, Outlook, OneNote, Project, og Publisher inneholder dessuten "båndet" (engelsk "ribbon") som blei brukt i de viktigste programma allerede i Office 2007. 15. april 2009 uttalte Microsoft at Office 2010 slippes i første kvartal 2010. 12. mai kom det også fram at teknisk testing av Office 2010 vil sette i gang i juli. Office 2010 er den første Office-versjonen som fins i både 32- og 64-biters utgave. Alpha. Den 10. januar 2009 dukka det opp skjermbilder av en "alpha"-versjon av Office 2010. Disse blei lekka av en tester. Forsmak. Microsoft har opplyst om at brukere kan melde seg på en forsmak ("Technical Preview") av programpakka på nettsida http://www.office2010themovie.com/. Tanken var å sette i gang utprøving allerede i første halvdel av juli 2009, men 15. mai hadde den første utgava allerede blitt lekka til fildelingsnettverk. Kort tid etter dette skreiv Microsoft i sin Technet-blogg at de hadde overvåka ymse torrent-filer og oppdaga at flere av dem inneholdt skadelig kode. Åpen beta. Den åpne beta-versjonen har vært tilgjengelig for brukere av TechNet, MSDN og Microsoft Connect sia 16. november 2009. 18. november 2009 blei beta-versjonen offisielt utgitt slik at hvem som helst kunne prøve. Det skjedde på, som blei lagd 11. november for å vise fram skjermbilder av den ny pakka. Beta-versjonen utløp 31. oktober 2010. Utgivingskandidat (RC) og "Escrow"-versjon. 5. februar 2010 blei en utgivingskandidat tilgjengelig for brukere av Connect og MSDN. Denne utgivinga, som hadde byggnummeret 4734.1000, fant fort vegen til torrent-nettsteder. Bare få dager seinere lakk det russiske nettsteder wzor.net en såkalt Escrow-versjon. En Escrow-versjon er en nesten ferdig versjon i programvareutvikling, og blir som oftest den endelige versjonen dersom det ikke alvorlige feil oppdages. Endelig versjon (RTM). Microsoft satte i gang masseproduksjon av Office 2010 i april 2010 og begynte salget 15. juni. Funksjonalitet. I tillegg til å inneholde den ISO-godkjente versjonen av Office Open XML, støtter Microsoft Office 2010 OpenDocument Format (ODF) versjon 1.1. Blant nye funksjoner er også et verktøy for skjermbilder og bakgrunnsfjerning, beskytta dokumentmodus, nye SmartArt-maler og forfattertillatelser. «Office-knappen» fra 2007-versjonen er skifta ut med en menyknapp som åpner en fullskjermsmeny (kalt "Backstage View"). Dette skal gi enklere tilgang til oppgaver som utskrift og deling. Det bånd-baserte brukergrensesnittet er dessuten oppdatert og fins nå i alle program i pakka. Det vil også være støtte for Windows 7s «Jumplist»-funksjonalitet, altså menyer som kommer opp når en høyreklikker på ikonet til program på oppgavelinja. Det gir enkel tilgang til nylig brukte filer og oppgaver som har med programmet å gjøre. Sammenlikning. Microsoft Office 2010 er tilgjengelig i flere utgaver med ulike målgrupper. Denne tabellen viser oversyn over hvilke program og funksjoner som er med i de ulike pakkene. Starter Edition. Microsoft gav i november 2009 en privat forsmak på Office 2010 Starter Edition til utvalgte folk. Starter Edition er en lettutgave av Office 2010 som bare inneholder "Microsoft Word Starter 2010" og "Microsoft Excel Starter 2010". Office 2010 Starter Edition erstatter Microsofts tidligere lettutgave av programserien, Microsoft Works. Office Web Apps. Microsoft tilbyr ei gratis, nettbasert utgave av Office-pakka som heter "Office Web Apps". Office Web Apps inneholder nettbaserte utgaver av Word, Excel, PowerPoint og OneNote. Dokument og filer som lages i nettutgavene kan deles og utvikles i samarbeid med andre. Grensesnittet likner de vanlige skrivebordsutgavene. Mac-versjon. Microsoft har tidligere uttalt at en Office-versjon for Mac OS X også skulle gis ut i 2010. Den kom 26. oktober under navnet "Microsoft Office for Mac 2011" og inneholder bedre støtte for store bedrifter i tillegg til å ha flere av de samme funksjonene som Windows-versjonen. En helt ny versjon av Outlook med Exchange-støtte kommer tilbake til Mac-plattforma. Dette er første gang sia 2001 og den erstatter Entourage. Visual Basic for Applications kommer også tilbake etter å ha vært borte i 2008-versjonen. Tor Hultin. Tor Hultin (født 29. april 1925, død 7. januar 2001) var en norsk pianist, kjent fra hovedstaden i tiden etter den andre verdenskrig. Han trakterte piano og vibrafon og skrev i en mannsalder for Det Norske Teater, der han var fast i lang tid, som viktig partner for Egil Monn-Iversen og senere, en turnerende Lasse Kolstad. Andre kjente artister han har akkompagnert innbefatter Harald Heide-Steen og Elsa Lystad til "Sjøsprøyt '98", Britt Langlies "Fra Bør Børson til Edith Piaf" i 1997, samt Kirsti Sparboe som han allerede i 1965 turnerte svenske folkparker med (sammen med Arne Bendiksen, Oddvar Sanne og Lasse Tomter). Han ble gift med jazzjournalisten Randi Hultin i 1947, og sammen, i deres Gartneriveien, var de fra 1953 og utover kjent for sine mottakelser av sin tids verdensstjerner som Count Basie og Dizzy Gillespie. Til vennen Stan Getz skrev han "Ballade for Stan", senere innspilt av ballade-saksofonisten Bodil Niska. Han overtok i Frank Ottersens band etter Willy Andresen (1954). I en besetning ved Hotel Viking spilte han blant annet med Per Nyhaug. I band med Ole Kristian Salater, Eilif Holm og Jon Svendsen spilte han med verdenskjente Josephine Baker ved Det Norske Teater (1957). Hultins komposisjon "Stress" med Ola B. Johannessen og sunget av Kirsti Sparboe/Odd Børre vant Melodi Grand Prix 1968. Ved Melodi Grand Prix 1967 satte han musikk til Johannessens tekst Han var i juryen for Melodi Grand Prix 1973. Det Danske Akademis Store Pris. a> mottok prisen i 1963. i 1973. Det Danske Akademis Store Pris er en litteraturpris som tildeles en dansk forfatter som anerkjennelse av et forfatterskap. Prisen anses som Danmarks fremste litterære hedersbevisning og deles ut av Det Danske Akademi på akademiets årsfest. Prisen ble innstiftet i. Inntil ble den delt ut årlig, siden hvert annet år. Prisen var opprinnelig på 50 000 kroner og har siden 2000 vært på 300 000 kroner. Eksterne lenker. * Bhikhu Parekh. Bhikhu Chotalal Parekh (født 1935 i Amalsad i Gujarat i Britisk India) er en politisk filosof. Han er (2009) tilknyttet "Senter for Studiet af Global Forvaltning" ved London School of Economics. Han er også professor emeritus i politisk teori på University of Hull. Filosofi. Bhikhu Parekh er multikulturalist. Han forfekter en pluralistisk samfunnsfilosofi som fokuserer på at ta hensyn til andre kulturelle fellesskaper innenfor et samfunn enn bare den dominerende. Han angriper liberalismen for å ignorere at den selv er del av en kultur (den vestlige), selv om han anerkjenner at den historisk sett har vært den av de store ideologier, som har vært "mest" imøtekommende overfor kulturelle minoriteter – selv om han ikke mener at dette sier så mye. Charles Taylor (filosof). Charles Margrave Taylor (født 5. november 1931 i Canada) er en kanadisk filosof som er mest kjent for sine tanker om identitet i en flerkulturell vestlig verden, fremført blant annet i boken "Multiculturalism: Examining The Politics of Recognition". Foruten temaet det multikulturelle samfunn beskjeftiger han seg også om moralfilosofi og «vestlig identitet». Norges Brannkasse. var lenge det eneste norske forsikringsselskap, innsatt da kjøpstadene fikk forsikringsplikt og med betegnelsen Den almindelige brandforsikring. Man drev i tillegg med inspeksjon. Selskapet ble helnorsk siden 1814. Nasjonal forsikringsplikt bortfalt i 1845 uten at Navnet ble endret til Norges Brannkasse i 1912. I 1915 tilkom forsirkring av løsøre, i 1940 bilforsikring. I samarbeid med Norske Folk tilkom livsforsikring i 1984 under navnet UNI Forsikring, og selskapene ble aksjeselskapene UNI Liv og UNI Skade (1989). I 1991 sammenslo de med Storebrand til navnet UNI Storebrand (ledet av Thorleif Borge og Jan Erik Langangen), i 1996 bare Storebrand. Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig. Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig var den første loven i Norge som ble skrevet på landsmål etter at likestillingsvedtaket ble vedtatt i 1885. Loven ble vedtatt på Stortinget i 1894, og var gjeldende fra og med 1. januar 1895. Den var skrevet av Marius Hægstad. Loven innførte en felles normaltid for Norge. Inntil da hadde lokal tid vært fastsatt som soltid, etter hvordan solen gikk. Forskjellen kunne være opptil 1 time og 47 minutter mellom den østligste og vestligste lokaltiden. Framveksten av raskere kommunikasjonsmåter, som telegrafi og jernbane krevde en mer felles tid. En periode opererte man med både jernbanetid og telegraftid, som kunne skille seg fra lokal tid. Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig. § 1. Fraa den 1ste januar 1895 skal mideltidi fyr den meridianen, som ligg 15 grader austanfyr Greenwich, vera det loglege klokkeslætte i Norig. Kongen kan fastsetja ei anna sams normaltid for særskilte årstider. § 2. Naar normaltid etter denne logi er innførd, og det daa maatte visa seg trong til aa byta um noko klokkeslætte, som er nemnt i eldre loger, skal kongen kunne taka avgjerd um slikt umbyte fyr det heile land elder fyr einskilde landsluter. Loven ble opphevet 1. januar 2008 og erstatta av LOV 2007-01-26 nr 04: Lov om målenheter, måling og normaltid. Sonoraørkenen. Sonoraørkenen (av og til også kalt for Gilaørkenen) er en nordamerikansk ørken i det sydvestlige USA og nordlige Mexico. Den strekker seg seg fra USA til Mexico og dekker store deler av delstatene Arizona og California samt den meksikanske delstaten Sonora. Ørkenen er en av de varmeste og største i verden med et areal på 311 000 km². I ørkenen er det en unik variasjon i flora og fauna, som Saguarokaktusen. Sonoraørkenen befinner seg i helt nord for Californiabukten, fra det nordøstlige Baja California gjennom sydøstlige deler av California og sydøst av Arizona til østlige deler av Sonora. Den går gjennom områder som Bajo Colorado-dalen, el Vizcaíno og Sonorasletten. Will Kymlicka. Will Kymlicka er en kanadisk liberalistisk filosof. Han mottok sin bachelor i filosofi og politisk teori fra Queen's University i Kingston i Canada i 1984, og sin ph.d. i filosofi fra University of Oxford i 1987. Han har skrevet flere innflytelsesrike bøker om kultur, rase og politikk, og er blitt oversatt til flere språk. Han er en ledende talsmann for multikulturalisme og minoritetsrettigheter. Jorunn Hauge. Jorunn Hauge (født 24. desember 1976 i Oslo) er en norsk frilans-vokalist og korist, kjent for deltakelser i Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest. Bakgrunn. Hauge vokste opp på Rannekleiv, et boligfelt vest for Arendal, sammen med sine foreldre og sin søster. Hun gikk på Asdal barneskole og Lunderød ungdomsskole. Som barn var hun med i Det Norske Misjonsselskaps jentekor, og i ungdomskoret The Betels på Betel (Bjorbekk misjonskirke) på Bjorbekk. Hauge har utdannelse fra Arendal videregående skole, og du hun var ferdig i 1995 flyttet hun til Oslo og begynte på Bårdar Akademiets musikallinje, hvor hun studerte i to år. Sangkarriere. Hun har deltatt i Melodi Grand Prix seks ganger og Eurovision Song Contest som korist fem ganger (2010). Hun har også koret på turneen for Idol i 2005, for Mira Craig, samt deltatt på TV-programmet Beat for Beat flere ganger. Hun deltok også i Dizzie Showteater med Nils Vogt og Øivind Blunck samt Tommys Popshow. Stand up. I 2006 hadde hun sitt eget stand-up show med forestillingen «To skritt bak, -mitt liv som kordame». Hun har også deltatt i musikalen «The Space Vixens» på Glitch sammen med Lisa Tønne. Umyndiggjørelsesloven. Lov om Umyndiggjørelse (Umyndiggjørelsesloven) er en norsk lov av 28. november 1898. Loven gjør det mulig å få myndige personer, personar over 18 år, umyndiggjort dersom de ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser. "§ 1. De som har fylt 18 år, kan settes under vergemål (umyndiggjøres):" "1) naar de paa Grund af Aandssvaghed eller Sindssygdom eller, fordi de er forfaldne til Drukkenskab eller ødelæggende Brug af Morfin eller andre Beruselses- eller Bedøvelsesmidler, mangler Evnen til at drage Omsorg for sig eller sit Gods, eller" "2) naar de paa Grund af Blindhed, manglende Taleevne eller anden legemlig Mangel eller Skrøbelighed mangler Evnen til at drage Omsorg for sig eller sit Gods, og de derhos selv samtykker i Værgemaalet, eller dette maa ansees nødvendigt for at beskytte dem mod paaviselig Fare for egennyttige Efterstræbelser fra andres Side, eller" "3) naar de ved Drik, Spil eller Udsvævelser eller iøvrigt ved aabenbart uvittig Adfærd forøder eller spilder sit Gods, saa at Trang opstaar for dem eller deres Familie eller maa forudsees at ville indtræde, om de ei sættes under Værgemaal, eller" Det er i dag helt uvanlig at noen blir umyndiggjort. I stedet blir det som regel oppnevnt en hjelpeverge med hjemmel i Vergemålsloven. Dersom noen blir umyndiggjort blir det oppnevnt en verge. Umyndige har ikke rettslig handleevne. Den rettslige handleevnen ligger hos vergen. Vergen ivaretar en umyndig sine interesser og handler på den umyndige sine vegne i formuessaker, og er også rettslig representant for den umyndige i alle samanhenger. Overformynderiet har tilsynet med vergen i en kommune. Vergemålsloven har en omfattende regulering av de umyndige sine rettsforhold. Eksterne lenker. Umyndiggjørelsesloven Honggu. Honggu (kinesisk: 红古区; pinyin: "Hónggǔ Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstaden i den kinesiske provins Gansu. Honggu har et areal på 575 km² og teller ca. 140 000 innbyggere (2004). Baiyin (Baiyin). Baiyin (kinesisk: 白银区, pinyin: "Báiyín Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Baiyin i den kinesiske provinsen Gansu. Det har et areal på 1 372 km² og teller ca. 280 000 innbyggere (2004). Tunxi. Hus i tradisjonell byggestil i Tunxi Tunxi (kinesisk: 屯溪区; pinyin: "Túnxī Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Huangshan i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 249 km² og teller ca. 150 000 innbyggere. Huizhou (Huangshan). Huizhou (kinesisk: 徽州区, pinyin: "Huīzhōu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Huangshan i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 424 km² og teller ca. 100 000 innbyggere. Beitang. Beitang (kinesisk: 北塘区; pinyin: "Běitáng Qū") er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Wuxi i den kinesiske provinsen Jiangsu. Det har et areal på 31,5 km² og teller 250 000 innbyggere (2004). Wenfeng (Anyang). Wenfeng (kinesisk: 文峰区; pinyin: "Wenfeng Qu") er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Anyang. Det har et areal på 179 km² og teller 340 000 innbyggere (2002). Long'an (Anyang). Long'an (kinesisk: 龙安区; pinyin: "Long'an Qu") er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Anyang. Det har et areal på 236 km² og teller 190 000 innbyggere (2002). Yindu. Yindu (kinesisk: 殷都区; pinyin: "Yindu Qu") er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Anyang. Det har et areal på 69,5 km² og teller 220 000 innbyggere (2002). Beiguan. Beiguan (kinesisk: 北关区; pinyin: "Beiguan Qu") er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Anyang. Det har et areal på 59 km² og teller 240 000 innbyggere (2002). Bårdar Akademiet. Bårdar Akademiet er Norges første, profesjonelle skole med utdannelsetilbud rettet mot dans- og musikkteater, samt det populærmusikalske artistlivet. Bårdar Akademiet ble startet høsten 1995 av Freddy Haugan og Hilde Haugan, og tilbyr yrkesrettet utdannelse innen sang, dans og skuespill. 1999 innledet akademiet et samarbeid med Bolsjojakademiet i Moskva, og har også samarbeid med Guildford School of Acting i England. Bårdar Akademiet er underlagt Bårdar Danseinstitutt. Rektor for akademiet er Hilde Haugan (2009). Linjer og avdelinger. Skolen har avdelinger i Oslo, Bergen og Tvedestrand. Formicinae. Formicinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet over 2700 arter fordelt på ca. 50 slekter. De er de dominerende maurene i nordområdene, og noen arter bygger store tuer. Det er funnet ca. 200 arter i Europa og 32 i Norge. Utseende. Små til ganske store maur. De er de velkjente maurene, med de to artsrike slektene skogmaur ("Formica" spp.) og jordmaur ("Lasius" spp.). De er forholdsvis slanke og langbeinte. Hodet er relativt lite med middels store fasettøyne. Pedicelen ("skjellet" mellom forkropp og bakkropp) er en-leddet med en bratt bakre overflate. Bakkroppen er oval, bakerst uten giftbrodd men med en rund pore som de kan sprute ut maursyre fra. Gruppen inneholder verdens største maurart, "Camponotus gigas", men også ganske små arter. Spesielt utseende arter. De fleste artene i denne gruppen ser ut som ganske ordinære maur, men noen skiller seg ut. Artene i slekten "Calomyrmex" (navnet betyr "vakker maur") er vakkert metallisk fargede. Slekten "Myrmoteras" utmerker seg ved å ha uvanlig store fasettøyne (når over nesten hele hodets sider) og kjever (mandibler) som er omtrent så lange som halve resten av kroppen, med skarpe tenner på innersiden. Mange av artene i slekten "Polyrhachis" har lange, spisse, ofte krokete og forgrenede pigger på thorax og bakkroppen. Noen av disse maurene utmerker seg også med at kroppen er tett kledt med gylne hår. Levevis. I likhet med Dolichoderinae mangler disse maurene giftbrodd, men forsvarer seg effektivt ved å bite og sprute maursyre. Formicinae er først og fremst rovdyr, men de er også svært glade i sukker, som de gjerne "melker" fra bladlus. Maurene forsvarer bladlusene mot fiender, for eksempel marihøner, gulløyne og blomsterflue-larver. Levende honningkrukker. I områder der fødetilgangen varierer gjennom året, er det viktig å kunne lagre mat. Hos slekten honningkrukkemaur ("Myrmecocystus"), som lever i tørre områder av Nord-Amerika, gjøres dette på en helt spesiell måte. Deler av året er tilgangen på sukker god. Arbeiderne samler da inn store mengder søt væske, bærer den hjem til den underjordiske tua i mage, og gulper den så opp til enkelte spesialiserte arbeidere. Disse drikker svære mengder sukkerløsning, men fordøyer den ikke. I stedet sveller bakkroppen kraftig opp og kan bli stor som en drue, gjennomsiktig-gul, full av "honning". Maurene blir levende honningkrukker som henger i taket av de underjordiske galleriene de kolonien holder til. Når tidene blir magrere, gulper lagrings-arbeiderne gradvis opp honning til de andre medlemmene i kolonien, slik kan den overleve tider med lite mat. Enkelte indianergrupper har lenge visst å utnytte disse maurene, og gravde ut koloniene for å spise de søte arbeiderne. Systematisk inndeling. Dolichoderinae er søstergruppen til underfamilien Formicinae. Xue Xinran. Xue Xinran (kinesisk: 薛欣然, pinyin: "Xuē Xīnrán", født i 1958 i Beijing i Folkerepublikken Kina), forfatternavn "Xinran", er en britisk-kinesisk journalist og forfatter. Hun begynte å jobbe i kinesisk radio i 1980-årene i Nanjing, og ble en av Kinas mest fremgangsrike journalister. I 1997 flyttet hun til London. I 2002 debuterte hun som forfatter med boken "The Good Women of China". Den er blitt oversatt til over 30 språk. Den handler om tanker og opplevelser som kinesiske kvinner har opplevd under og etter Maos kulturrevolusjon. "Sky Burial" er hennes andre bok og ble publisert i 2004. Det er historien om Shu Wen som opplevde at hennes ektemann, få måneder etter at de giftet seg, meldte seg til den kinesiske hæren og ble sendt til Tibet. I oktober 2008 ga hun ut boken "China Witness: Voices from a Silent Generation" i Storbritannia. Den er basert på 20 år med intervjuer som Xue Xinran gjennomførte i Kina. Eksterne lenker. Xue Xinran Xue Xinran Xinran Xue Xinran Kim Bauer. Kim Bauer er en fiktiv karakter som er spilt av Elisha Cuthbert i TV-serien 24. Hun ble født i Santa Monica i California, og er datter av Teri og Jack Bauer. Hun droppet ut av Santa Monica High School og begynte Counter Terrorist Unit (CTU) i Los Angeles. Hun var med i sesong 1 av "24" der hun og en venninne sniker seg ut av husene deres om kvelden for å møte noen gutter som kidnapper jentene. Begge jentene rømmer fra stedet. Senere blir Kim og moren hennes Teri kidnappet av noen andre som vil bruke dem til å kontrollere Jack Bauer. De klarer å rømme for andre gang og blir sendt til et trygt hus som blir angrepet av en av Jack Bauers fiender. Det stikker av fra huset men skiller lag etter en bilulykke. Hun går for å besøke en venn for å få hjelp, men der blir hun arrestert av undercover politi og arrestert for narkotikahandel. Da politiet får høre at hun ikke har noe å gjøre med narkotikahandelen og at hun er datteren til CTU-agent Jack bauer blir hun sluppet fri. Politiet kjører henne til CTU men underveis blir politibilen angrepet, politimennene blir drept og Kim blir tatt til fange. Hun blir senere sluppet fri i bytte mot faren hennes. I slutten av sesong 1 blir Teri Bauer funnet drept. Kim Bauer var også å se i sesong 2, 3, 5, og 7 i tillegg til "24: The game". Lampemagasinet. LampeMagasinet AS ble etablert i 1967 under navnet Skjermer og Utstyr AS av F.Eng. Virksomheten drev dengang med import og fabrikasjon av lamper og skjermer. Per mai 2009 består kjeden av 14 butikker i sør- og østlandsområdet. Lampemagasinet AS åpnet sin første butikk på Abildsø i Oslo i 1986 med å utvide sortimentet innen belysning, lyskilder, varmeovner og takvifter. ABCD-statene. ABCD-statane er et begrep som ble brukt om de maktene som førte krig mot Keiserdømmet Japan under Stillehavskrigen, og spesielt etter 7. desember 1941. Begrepet kjem fra de engelske forbokstavene til disse statene: United States of America, the British Empire, China og Dutch East Indies. Knut Johannessen (1944-). Knut Johannessen (født 1944 i Oslo) er historiker og arkivar, og assisterende direktør i Riksarkivet. Han har historie som hovedfag og var ansatt ved Norsk lokalhistorisk institutt før han i 1972 ble ansatt i Riksarkivet. Johannessen leder Riksarkivets eldre avdeling og har ansvar bl.a. for arkivene før 1814 og for heraldikk med bl.a. rådgivning til departementet om nye kommunevåpen. Johannessen har skrevet bl.a. bøkene: «Eiendomsfordeling og eierinteresser: trekk av jordeiendomsforholdene i Høland på 1600-tallet» (1973), og «Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge» (2007). Han er hovedredaktør for «Håndbok for Riksarkivet» (1992), medarbeider i Norsk historisk leksikon, medutgiver av Skattematrikkelen 1647, og medforfatter i «Norske kommunevåpen», 1987. Johannessen har også skrevet om norsk kommunal heraldikk i det skandinaviske Heraldisk Tidsskrift.Han har skrevet «Kunst med kongelig resolusjon. Kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898-1998.» Riksarkivaren, Oslo 1998. Siden 1972 har han undervist i gotisk håndskrift ved Universitetet i Oslo. Bibliografi (utvalg). Johannessen, Knut Johannessen, Knut Li Qiyan. Li Qiyan (李其炎; pinyin: "Lǐ Qíyán", født i oktober 1938 i fylket Qihe i provinsen Shandong i Kina) er en tidligere borgermester i Beijing (1993–1996). Li ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i november 1961. Han var Beijings borgermester fra februar 1993 til november 1996, og medlem av Det kinesiske kommunistpartis 14. sentralkomite (1992–1997). Tanem. Tanem er et tettsted i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på vestsiden av Nidelva omtrent fire kilometer vest for kommunesenteret Klæbu. Dersom vi regner tettstedet til å være det området som har postnummer 7549 grenser tettstedet til nord mot grensa til Trondheim (Tiller), mot øst til Nidelva, mot sør til grensa mellom gårdene Forset og Tulluan, og mot vest til grensa mot Melhus. Tettstedet Tanem har fått sitt navn etter de tre Tanemsgårdene, som ligger rett øst for Tanemskrysset, på vegen mot Klæbu sentrum. Dette er blant de eldste gårdene i Klæbu, og rett bak, eller nord for gårdene ligger Tanemsåsen, hvor den gamle bygdaborgen Tanemsborgen ligger. På tettstedet ligger også en av Klæbus to barneskoler, Tanem Skole. Feøy skole. 200px Feøy skole er en fådelt barneskole på Feøy i Karmøy kommune. Skoleåret 2008/2009 har skolen 4 elever, og har bare ett klasserom. I tillegg har skolen kontor, datarom, kjøkken, gymsal og bibliotek. Desember 2009 vedtok kommunestyret i Karmøy at Feøy skole skal legges ned. Fremskrittspartiet vil levere inn en anke til Fylkesmannen da partiet mener det er gjort saksbehandlingsfeil i prosessen. Komaroveiner. Komaroveiner (latin: "Juniperus komarovii", syn= "Juniperus glaucescens", kinesisk 塔枝圆柏 "ta zhi yuan bai") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i tørre sørskråninger sammen med einerarten "Juniperus pingii var. wilsonii", og med "Picea likiangensis" eller "Quercus aquifolioides" som dekker nordskråningene, på 3 000-4 000 moh i provinsene Qinghai og nordvest i Sichuan i Kina. Den vokser muligens også i Ussuriland i Russland. Komaroveiner kan bli inntil 20 meter høy, vokser opprett og har ofte bare én stamme med en uregelmessig trekrone. Grenene henger ned. barken er gråbrun eller blekgrå. Nålene sitter ofte i grupper av 3, er skjellaktige og trekantede til oval-trekantede. Nålene blir inntil 4-6 mm lange. Hannblomstene (pollenkongler) er runde eller ovale, og blir 2-3 mm store. Frøkongler er oppreiste, purpur-svarte eller svarte, ovale eller tilnærmet runde. De når en størrelse av 8-12 mm, og bærer kun étt frø hver. Frøet er ovalt og opptil 8 mm stort, I 1989 ble det rapportert et eksemplar med årringer fra 1559, dvs. cirka 430 år gammelt. Arten har vært hogd til bruk i røkelse i buddhistiske klostre i området. Enken Ching. Enken Ching eller Zheng Shi (kinesisk: 鄭氏; pinyin: "Zhèng Shì"; kantonesisk: "Jihng Sih"; "Ching Shih", "Zheng Yi-Sao", "Cheng I Sao"; født 1775 i Guangdong, død 1844) var en berømt kvinnelig kinesisk pirat. Hun hadde på det meste rundt 1.500 skip og ca 80 000 mann under sin kommando. I 1801 giftet en piratkaptein ved navn "Zheng" (eller skrevet "Cheng", eller "Ching") seg med en ung prostituert og sammen bygde de opp en stor sjørøverflotilje. Kapteinen døde i 1807, og etterlot seg ektefellen, fra nå kalt "enken Ching", i kommando. Jiaqing-keiseren fordømte sjørøveriet i et skarpt edikt. I januar 1808 kom det til et mektig sjøslag utenfor Guangdongs kyst mellom den keiserlige flåte og piratene. Det endte med en stor seier for sjørøverne. Etter en serie med ytterligere nederlag endret Qing-regjeringen sin politikk. De tilbød i 1810 enken Ching amnesti, noe hun tok imot. Hun levde så fredelig og uforstyrret i Guangzhou frem til hun døde som velhavende bestemor i 1844. Hennes liv er blitt filmatisert: "Singing behind the screens". For Bygd og By. "For Bygd og By" var et nynorsk ukeblad som kom ut fra 1912 til 1932. Det var kunstforlaget Munin som ga ut de første numrene. Fra 2. årgang til bladet ble lagt ned var Olaf Nordli utgivar. Mange kjente nynorskbrukere var ledere for bladet: Kristoffer Oppdal, Oskar Braaten, Joh. B. Mikalson, Halfdan Asphaug, Ivar Høvik, Severin Eskeland, Hulda Garborg, Arne Falk og Anton Beinset. Øst-Telemark Automobilselskap. Øst-Telemark Automobilselskap AS (ØTA) var et rutebilselskap med hovedkontor i Notodden. Virksomhet. Selskapet hadde et rutenett med Notodden som midtpunkt. Foruten lokale personruter i og rundt Notodden var det lengre ruter Notodden – Sauland – Flatdal – Seljord, Notodden – Tuddal – Bondal, Notodden – Tinnoset – Bolkesjø, Notodden – Gvarv – Bø, også Notodden – Kongsberg i samarbeid med andre selskaper. Selskapet drev også en del godstrafikk. Historikk. Øst-Telemark Automobilselskap ble startet forsommeren 1908 og var dermed et av landets første rutebilselskaper. Det var Torgrim Mathiassen Kleppen om sendte ut aksjeinnbydelser for å stifte et automobilselskap for person- og godstransport i Øst-Telemark. Selskapet ble offisielt stiftet den 26. juni 1908. Selskapet hadde da 33 aksjonærer og en aksjekapital på 23 000 kroner. Tidlig på 1990-tallet fikk selskapet opprettet rute til Oslo med en avgang daglig med ekstraturer i helgene. Et milepæl i ekspressbusstrafikken regionalt og nasjonalt skjedde da selskapet fikk tillatelse til å kjøre timesavganger Notodden – Kongsberg – Drammen – Oslo fra august 1997. Det var timesavganger hele 24 timer i døgnet, og ruta fikk navnet TIMEkspressen. Denne ruta har hele tiden vært linje nr. 1 i TIMEkspressen. Selskapet ble solgt den 23. april 1998 til NSB Biltrafikk AS, selskapet som i 2000 tok navnet Nettbuss. Konseptet TIMEkspressen er etter den tid videreutviklet til et ekspressbussrutenett i ulike deler av landet, men først og fremst i det sentrale Østlandsområdet med Oslo som endepunkt for rutene. Fossholtinden. Fossholtinden (1200 moh.) i Ørsta på Sunnmøre markerer vestenden på en tagget egg som går ut fra Åvasstinden. Eggen er 5 m høyere (ca. 1205 moh.) litt lengre øst, men Fossholtinden er det frittliggande utsiktspunktet. Fossholtinden er lett å nå langs den slakke fjellryggen i nordvest, enten man starter fra Vartdal eller Nordre Vartdal. Dun (bygd). Dun er administrasjonssenteret i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag fylke. Stedet ligger midt på øya Jøa. Her ligger Jøa barne- og ungdomsskole, Fosnes bygdemuseum og Dun kirke. Dun var hjemstedet til Olav Duun. Juniperus pingii. Juniperus pingii (latin: "Juniperus pingii") er en mulig art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den er rapportert i Kina både over og under tregrensen, i provinsene Gansu, Hubei, Shaanxi, nordvestre Yunnan og i Xizang (Tibet). Den kjennes ellers fra tørre skråninger sammen med komaroveiner "Juniperus komarovii", på 3 000-4 000 moh i provinsene Qinghai og nordvest i Sichuan i Kina. "Juniperus pingii" er en lav, krypende einerart, som er vel tilpasset tørke og beiting fra geiter. Shunhe. Shunhe (kinesisk: 顺河回族区"Shunhe Huizu qu") er et autonomt bydistrikt for hui-kineserne i den kinesiske provins Henan. Det ligger under byprefekturet Kaifeng. Shunhe har et areal på 86,73 km² og teller 241 100 innbyggere. Torgrim Mathiassen Kleppen. Torgrim Mathiassen Kleppen (født 6. oktober 1849 på Kleppen i Sauland, død 12. juni 1920) var en norsk politiker og bonde. T. M. Kleppen ble født som femte barn i en barneflokk på ti i 1849. Med stor interesse arbeidet han for hjembygda og for bondestandens ve og vel. Han var en dyktig og virksom gårdbruker. Han eide gården Tveitan i Melum, Natadal og Vindal i Seljord, eiendommen Bellevue i Oslo, i tillegg til farsgården Kleppen i Sauland. Kleppen var i en rekke år også lensmann i Hjartdal. Stillingen som lensmann arvet han fra sin far. Det er fortalt at han som lensmann tok en heddøl som alltid var blant bråkmakerne og mest bar han ut fra dyrskuplassen. Han var også mangeårig medlem av herredstyret, derav i 6 år som ordfører og hadde en lang rekke kommunale og andre offentlige tillitsverv. Han representerte Øst-Telemark på Stortinget i 2 perioder, fra 1900 til 1906. Han var også formann i Landbruksselskapets styre i 25 år. Han reiste også i sin tid spørsmålet om opprettelse av Telemark Skogselskap. Kleppen stiftet en rekke selskaper som Sauland Varelag, Hjartdal Sparebank, Sauland Meieri og Ysteri og Øst-Telemarkens Automobilselskap. Han ble også formann i forlikskommisjonen og var ordfører i Hjartdal i 6 år. Ellers var han med i mange andre nemnder og utvalg. Han var også svært interessert i fèavl og var med på å få i stand dyrsku i Sauland, 1875–1910. 6. oktober 1919 fylte Torgim M. Kleppen 70 år og trakk seg samtidig tilbake som ordfører, men fortsatte som medlem av herredsstyret. Kleppen var «på grunn av sitt rettlinjede, framfrie vesen og sin greie opptreden, aktet og avholdt av alle han kom i berøring med.» Torgrim M. Kleppen døde av slag 12. juni 1920. Han har blitt tildelt 7. juni-medaljen. Shap-'ng Tsai. Shap Ng-tsais fane, c. 1849 Shap-'ng Tsai (kinesisk: 十五仔) var en kinesisk pirat som var aktiv i Sørkinahavet fra rundt 1845 til 1859. Han hadde kommando over omtrent 70 djunker med sjørøverbase i bukten Tien-pai i prefekturet Yangjiang på Guangdongs kyst vest for Macao. Kystbyer og handelsfolk betalte beskyttelsespenger til Shap-'ng Tsai for ikke å bli angrepet. Kinesiske krigsskip risikerte å bli tatt, og deres offiserer holdt fanget for løsepenger. Den kinesiske regjering tilbød ham amnesti og en offiserspost, men han tok ikke imot. Våren 1849 fikk Tsai skylden for senkingen av ett amerikansk og tre britiske opiumsskip. I september seilte da en skvadron britisker skip til Tien-pai der de fant 100 kaprede skip som ble holdt for løsepenger, men de klarte ikke å lokalisere piratenes hovedstyrker. Måneden etter forfulgte tre britiske skip piratene inn blant øyene og kanalene ved Haiphong. Britene var tallmessig underlegne, og kjempet mot piratene i to døgn. De klarte å ødelegge 58 djunker med 1200 kanoner og mannskaper på 3000 sjørøvere. Tsai kom seg unna med seks mindre djunker og 400 mann. Senere overgav han seg til den kinesiske regjering, og tok imot offisersposten han var blitt tilbudt. Ibukieiner. Ibukieiner (latin: "Juniperus procumbens", = syn. "Juniperus chinensis" var. "procumbens") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser utelukkende i det sørlige Japan, med vill utbredelse antakelig bare på den sørlige hovedøya Kyushu og noen småøyer rundt denne. Den er nær beslektet med kinesisk einer "(Juniperus chinensis)". Arten er en busk, inntil 70 cm høy, med langsgående krypende greiner som peker oppover i endene. Nålene er stive og skjellaktige, litt konkave, og festet i grupper av 3. De har to bånd av hvite stomata, og inntil 8 mm lange. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Arten kan likne svært på "Juniperus squamata", men har lengre og stivere blader (nåler). Frøkonglene modner til svarte, inntil 8-9 mm lange bær, runde eller rund-ovale. Hvert bær har 2-3 frø som er 4 mm lange og med fure. Hannkonglene er ikke beskrevet. Arten er veldig populær for kultivering i japan, både som bonsai og som dekkende teppeplante i fjell- og steinhager. Hen Wlad fy Nhadau. Hen Wlad fy Nhadau er Wales` nasjonalsang. Den ble skrevet av Evan James og melodisatt av sønnen James James, begge fra Pontypridd, i 1856. Ehsan Yarshater. Ehsan Yarshater (persisk: احسان يارشاطر) (født 3. april 1920 i Hamadan i Persia (Iran)) er en av verdens fremste iranister. Han er leder for "The Center for Iranian Studies" og professor emeritus i iranske språk ved Columbia University. Yarshater er også redaktør for "Encyclopædia Iranica" og forfatter til et tyvetalls bøker på engelsk og persisk om Irans kultur, historie og religion. Yarshater har fått flere internasjonale utmerkelser for sin sitt akademiske arbeid, blant annet Unesco-prisen (1958). Yarshater er født og oppvekst i en bahaifamilie, men har som voksen tatt avstand fra bahai. Urpremiere. Urpremiere er første gangen et scenisk verk (opera, operette eller skuespill) blir fremført. For komposisjoner brukes uttrykket urfremføring eller uroppføring (om verk uavhengig av sjanger) i samme betydning. For eksempel var urpremieren til Et Dukkehjem i Det Kongelige Teater i København 21. desember 1879. Oter. Oter ("Lutra lutra") er et semi-akvatisk rovpattedyr i mårfamilien. Globalt finnes flere oterarter langs kystene av den nordlige halvkule. Verdifull pels og skuddpremier satte oterbestanden i fare (det var jakt på den fram til 1970) og i 1982 ble oteren totalfredet. (Den ble fredet 1972 på Østlandet og Agder, i 1979 på Vestlandet og i 1982 i Trøndelag og i Nord-Norge) Idag ser den norske oterbestanden ut til å være i fremgang, særlig fra Møre og Romsdal og nordover. Her er det i dag 10-15 000 dyr. Oterens diett består i hovedsak av fisk, men også krepsdyr, amfibier, fugler, smågnagere og haredyr blir spist. Oteren er glad i oppdrettslaks og kommer ofte i konflikt med fiskeoppdrettere. Oteren er et smidig, langsmalt dyr med korte bein, bredt hode og lang, muskuløs hale. Den har en lengde på 50-100 cm, halens lengde er 28-55 cm og vekten ligger på 3-12 kg. Hannen er tyngre enn hunnen. Den tyngste hannen som er registrert her i landet, var på 15 kg. Oteren er sterkt tilpasset et liv i vann. Blant annet kan neseborene lukkes under dykking. Pelsen er lysebrun med en nesten hvit flekk på haka, men denne er vanskelig å se når pelsen er våt. Oteren finner man i både saltvann og ferskvann. Den trives i langsomtrennenede elver med lav vannstand og med vekster helt i vannkanten, langs havstrender og i innsjøer. Den holder seg alltid nært vann, og bare i sjeldne tilfelle beveger den seg lange strekninger på land; da gjerne for å forflytte seg til et annet elve- eller fjordsystem. Oteren er i hovedsak aktiv om natta, men i områder der den ikke blir forstyrret kan den være aktiv om dagen. Den svømmer godt og kan dykke i opptil 5 minutter, selv om ca 30 sekunder er mer vanlig. Den kan svømme minst 400 m under vann uten å puste, og da kan farten komme opp i 11-14 km/time (6-8knop). Oteren innretter hiet sitt i huler i strandkanten, gjerne med inngang under vann. Den kan selv grave ut et hi, mend det er sjeldent. Oteren danner revir. Hannens revir kan være opp til 20 km langs en elv eller strand. Hunnens revir er mindre, og ligger vanligvis innen reviret til en hann. Revirets grenser markeres ved sekret fra analkjertlene. Oteren kan pare seg året rundt. Etter ca 60 dagers drektighet føder hunnen 2-3 unger (i sjeldne tilfeller 6 unger). Ungene er blinde og tannløse ved fødselen, med sølvgrå pels. De er svømmedyktige etter to-tre måneder, og da har de fått sin vanntette pels. Ungene blir hos hunnen fra et halvt til ett år. I denne tiden lærer de effektiv byttefangst. Hunner og hanner er like store ved fødselen, men fra 6 måneders alderen begynner størrelsesforskjellen å tre fram. Etter 2-3 år er ungene kjønnsmodne. Oteren kan bli opptil 22 år gammel i fangenskap, men i vill tilstand blir de sjeldne eldre enn 15 år. Oteren gir lite lyd fra seg, unntatt i paringstiden og når den har unger. Oteren har gått sterkt tilbake i Europa siden 1950-tallet. Dette skyldes både miljøgifter, vannreguleringer, jakt på grunn av pelsen og påkjørsel av biler når oteren krysser veier. Noen zologer mener at spredning av mink siden 1950-åra har påvirket oterens bestand, men dette er ikke avklart. Tidligere ble oteren jaktet på, først og fremst på grunn av pelsen, men også fordi fiskerne anså den som et skadedyr i konkurranse om fisken. Oterjakt med hunder har også blitt sett på som en sport. Oteren har en av de tykkeste pelsene i hele dyreriket, og kan ha opptil 100 000 hår per cm2. Derfor kan den overleve i svært kaldt vann, uten noe tykt fettlag. Arten er representert i Kristiansand dyrepark og Namsskogan Familiepark Zheng Jing. Zheng Jing (kinesisk: 鄭經, pinyin: "Zhèng Jīng", født 1643 i Tainan på Taiwan, død 1682 i Tainan) var en kinesisk pirat, krigsherre og hersker over kongedømmet Tungning fra 1662 og frem til sin død. Han var Koxingas eldste sønn, og sønnesønn av sjørøverforretningsmannen Zheng Zhilong. Før sin regjeringstid kontrollerte han militære styrker i Xiamen og Jinmen. Da faren døde regjerte han kongedømmmet sammen med sin onkel på farssiden, Zheng Shixi. Etter att han hadde satt inn sine militære ressurser og landsatt en armé på Taiwan, trakk Shixi seg som medregent. På tronen ville han videreføre farens planer om å invadere Filippinene. Men det fikk han ikke gjennomført, på grunn av trusselen fra den hollandsk-Qingkinesiske alliansen som ble dannet for å bekjempe ham. Han vant riktignok en avgjørende seier i 1664. Etter seieren fortsatte han å kjempe for Ming mot Qing. Etter å ha mislykkes i en offensiv mot Fujian ble han tvunget til å oppgi også de planene. I 1680 tapte han Xiamen, Jinmen og Pescadorene etter å ha tapt et avgjørende sjøslag mot Qing. To år senere, i 1682, døde han etter en tids sykdom. Hans eldste sønn, Zheng Kezang, etterfulgte ham, men han ble raskt drevet bort fra tronen av hans yngre sønn Zheng Keshuang. Ola Nyhaug. en av landets ledende i sin tid. Han var i 50-tallet ofte i kringkastingen med program om xylofon og marimba. Senere ble han paukist i det nystartede Den Norske Operas orkester (1958). Hans jazzkarriere startet i klubben "Speed" der han og blant andre Harald Jaang dannet flere besetninger (1922). Han var sentral i det toneangivende Oslo Musikerforening som han ledet før den andre verdenskrig og i over tredve ar. Han var far til trommeslageren Per Nyhaug. DS «Stadshauptmand Schwartz». DS «Stadshauptmand Schwartz» er en dampbåt, bygget i perioden 1901–1903 i Drammen. Den ble fraktet i tre deler til Eidsfoss i 1903, der den skulle avløse hjuldamperen «Ekeren» som gikk i rute mellom Vestfossen og Eidsfoss. En smalsporet jernbanelinje mellom Tønsberg og Eidsfoss hadde blitt satt i drift i 1901 og transportene over Eikeren økte betraktelig. Dermed oppstod behovet for en større båt. Den ble bygget på Drammens Jernstøperi & Mekaniske Verksted og ble sjøsatt 21. juni 1903. Kostnaden for bygget var 23 000 kroner. Lengden er 60,8 fot og bredde er 13,2 fot. I tillegg til frakt av gods ble det solgt 1. og 2. klasse billetter, også med tanke på turisme. Den cirka 20 meter lange båten var da registrert for 109 passasjerer. På 1920-tallet ble det anlagt bedre landevei langs Eikeren og «Stadshauptmand Schwartz» ble tatt ut av drift, ankret opp i havnebassenget i Eidsfoss og ribbet til skroget. I et par år lå den der før den i 1930 sank som følge av at tre-proppene, som var satt inn i stedet for bunnventilene, ble presset ut av isen. Heving og restaurering. I 1995 ble det gjort en vellykket heving med intensjon om å sette båten i stand. Restaureringen er så vidt påbegynt og den er fremdeles i omtrent samme forfatning som da den ble hevet. I dag ligger «Stadshauptmand Schwartz» på land i Eidsfoss under tak i en stor åpen monter der den lett kan beskues utvendig av besøkende. Minneapolis-Saint Paul internasjonale lufthavn. Minneapolis-St.Paul internasjonale lufthavn (IATA: MSP, ICAO: KMSP) er en internasjonal flyplass som ligger i forstaden Bloomington i Hennepin County i Minnesota. MSP er den største og travleste flyplassen blant de fem statene i øvre del av Midtvesten og regionene Minnesota, Iowa, Sør-Dakota, Nord-Dakota og Wisconsin. Terminaler. Flyplassen har to terminaler, som er oppkalt etter den berømte piloten Charles Lindbergh (Terminal 1-Lindbergh) og tidligere USAs visepresident Hubert H. Humphrey (Terminal 2-Humphrey). Terminalene ligger adskilt fra hverandre og den vanligste transportmetoden mellom terminalene er Hiawatha Line som transporterer folk gratis fra den ene terminalen til den andre og omvendt. Hiawatha Line forbinder også flyplassen med sentrum av Minneapolis Fallibilisme. Fallibilisme (av latin "fallibilis", feilbar) er innen filosofi en kunnskapteoretisk retning som hevder at all kunnskap er provisorisk og feilbar – verken aksiomer, rasjonalisme, empirisme eller kantianisme kan utgjøre sikre fundamenter for menneskets kunnskap. Charles Sanders Peirce introduserte uttrykket "fallibilisme", og knyttet det til pragmatismen. I dag får den ofte betegne vitenskapsteoretiske grupperinger som utgår fra Karl Popper. Litteraturåret 2008. Litteraturåret 2008 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2008. WDUV. WDUV (også kalt «The Dove») er en lokal amerikansk radiostasjon i Tampa Bay i Florida. Stasjonen sender på frekvensen 105,5, og har spesialisert seg på å spille «rolig vakker musikk», noe radiovertene stadig gjentar: «105.5, The Dove, playing Tampa Bay continuous relaxing easy favorites». Gamle slagere fra 60-70 årene er vanlig, noe som gjør kanalen veldig populær blant middelaldrende lyttere. Artister som er gjengangere på kanalen inkuluderer mange kjente navn som The Carpenters, Barry Manilow, Barbra Streisand, Bread, Carly Simon, The Beatles, The Mamas and the Papas og Natalie Cole. WDUV er eid av mediekonsernet Cox Radio, og er av de mest populære radiostasjonene i de amerikanske sørstatene. I følge Arbitron, var WDUV den kanalen med høyest lyttetall i hele Tampa Bay regionen, og utgjør hele 9 % av underholdningsmarkedet i Tampa, og er voksende. Historie. WDUV ble grunnlagt i 1963 i Bradenton i Manatee County i Flordia og sendte da på frekvensen 103,3 FM. Stasjonen delte opprinnelig samme studio fasilitetene som WXLT-TV og Brandenton News. I starten av 1990-tallet flyttet WDUV frekvensen til 103,5 FM, for å forbedre sitt dekningsområde. Senere ut i tiåret ble stasjonen overtatt av Jacor Broadcasting, siden solgt til Clear Channel Communications, som flyttet deler av virksomheten til St. Petersburg i Florida. I 1999 byttet WDUV sendefrekvensen sin med WTBT (Classic Rock Station), og fikk nå den nåværende sendefreksenen. 105,5 FM, og lisenserte ved byttingen på nytt i New Port Richey. Senere har ikke kanalen gjennomgått vesentlige forandringer Kejsi Tola. Kejsi Tola (født 5. februar 1992) er en albansk artist som i mai 2009 representerte Albania i Eurovision Song Contest 2009. Hun vant Festivali i Këngës den albanske finalen med 7 poeng foran 2. plass med sangen Më merr në ënderr, som betyr "«Du tar meg med inn i dine drømmer»". Under ESC 2009 ble den fremført på engelsk med tittelen Carry Me In Your Dreams. Hun kom videre til finalen, og endte på en 17. plass med den totale sum av 48 poeng. I november 2009 deltok hun i Kënga Magjike, med sangen Qiellin do ta prek me ty, som betyr "«Jeg vil berøre himmelen med deg»", som hun vant prisen beste nykommer for. Hun deltok igjen i Kënga Magjike i 2011 med sangen "Më jeto", som kan oversettes til "«Lev for meg»". Hun vant prisen for "Beste Vokal" med denne. I desember 2009 deltok hun i Festivali i Këngës med sangen Ndonjëherë, som betyr "«Noen ganger»". Melodien er skrevet av Voltan Prodani, og teksten er skrevet av Timo Flloko. Sangen endte på 15. plass av 20 låter. I 2010 deltok hun for tredje året på rad i Festivali i Këngës, med sangen "Pranë", skrevet av Kristi Popa. Sangen nådde ikke finalen. Beretta 21 Bobcat. Beretta 21 Bobcat er en liten italiensk pistol fra våpenprodusenten Beretta. Den har enkel blowback-mekanisme, og ramme av aluminium. Sleide og løp er av enten karbon stål eller rustfritt stål, avhengig av modell. Sikringen betjenes av tommelen, og sitter bak ved hammeren på venstre side. Spesielt med våpenet er at løpet er hengslet foran og kan vippes opp i bakkant. Daniela Merighetti. Daniela Merighetti (født 5. juli 1981 i Brescia) er en italiensk alpinist. Hun har kjørt for det italienske landslaget siden 2000. I 1998 ble hun italiensk juniormester i Super-G og tok sølvmedaljen i utfor. Skader satte henne midlertidig tilbake, men i 2000 ble hun tatt ut på landslaget. Hun debuterte i verdenscupen i desember 2000, men oppnådde ikke nevneverdige resultater i begynnelsen. I slutten av januar 2001 pådro hun seg en korsbåndskade. Først to år etter debuten tok hun sine første verdenscuppoeng. Hun overrasket stort i verdenscuprennet i storslalåm i svenske Åre i 2003, da hun ble nummer to. Per september 2010 er dette fremdeles hennes karrierebeste. Jean Anouilh. Jean Marie Lucien Pierre Anouilh (født 23. juni 1910, død 3. oktober 1987) var en fransk dramatiker med en stor produksjon fra hans første stykke i 1932 til det siste i 1981. Tidlig liv. Anouilh ble født i Cérisole, en liten landsby i utkanten av Bordeaux, og han har baskiske forfedre. Faren var skredder, og Anouilh har hevdet at han arvet fra faren en stolthet i bevisst håndverk. Han kan ha arvet en del av sitt kunstneriske sinn fra moren, en fiolinist som bidro til familiens inntekter ved å spille i sommersesongene i kasino-orkesteret i det tilstøtende badestedet Arcachon. Han tok utdannelse ved "école primaire supérieure" hvor han fikk sin ungdomsskoleutdannelse ved Collège Chaptal. Jean-Louis Barrault, senere en betydelig fransk regissør, var elev der på samme tid og husker Anouilh som en intens og ganske snobbete fyr som knapt la merke til en elev to klassetrinn under seg selv. Anouilh begynte å studere jus ved Universitet i Paris, men avsluttet utdannelsen 18 måneder senere da han fikk fast ansettelse i et reklamebyrå. Han likte arbeidet og spøkte ofte tørrvittig om undervisningen i klassiske dyder som å fatte seg i korthet og språklig presisjon som han lærte mens skrev reklametekster. Karriere. I 1932 kom hans første stykke, "L’Hermine", skrevet i 1929, men ble ingen suksess, men han fulgte det opp med en rekke andre. Han kjempet seg gjennom fattigdomsår ved å skrive flere skuespill inntil han til slutt endte opp som sekretær for den store skuespiller og regissør Louis Jouvet. Han oppdaget raskt at han ikke gikk godt sammen med den morske Jouvet og forlot selskapet. I løpet av den nazistiske okkupasjonen av Frankrike kunne ikke Anouilh ikke åpent ta politisk side, skjønt han utga skuespillet "Antigone", ofte vurdert som hans mest betydningsfulle verk. Stykket kritiserer, på allegorisk vis, de som samarbeidet med nazistene. Selv om han holdt seg unna politikken, fikk Anouilh et sammenstøt med Charles de Gaulle på 1950-tallet. Anouilh grupperte selv sine skuespill på grunnlag av deres dominerende tone: «svarte» (tragedier og realistiske stykker), «rosa» (dominert av fantasi), «briljante» («rosa» og «svart» kombinert i aristokratiske omgivelser), «disharmoniske» («svarte» stykker med bitter humor), «kostyme» (historiske figurdrama), «barokke», og «mine mislykkete» ("mes fours"). I 1970 ble hans verker anerkjent med prisen "Prix mondial Cino Del Duca". Privat liv. Anouilh giftet seg med skuespilleren Monelle Valentin i 1931. I 1953 giftet han seg for andre gang med Nicole Lançon, som overlevde ham da han døde den 3. oktober 1987. Analyse. I mange av sine skuespill presenterer Jean Anouilh for sine lesere eller tilhørere en påfallende og uunngåelig todeling mellom idealisme og realisme. Oreste F. Pucciani, som har analysert Anouilh, har påpekt at «i Anouilh er det ingen mellomgrunn hvor tvetydighet eksisterer og hvor denne konflikten blir løst». Dette ses i stykket "Le Voyageur Sans Bagage", hvor hovedpersonen Gaston er en veteran fra første verdenskrig som lider av søvnløshet. Han husker ikke sin fortid som var fylt med hans moralske fordervelse (han hadde blant annet gått til sengs med brorens hustru og skadet sin beste venn alvorlig). Denne moralske fordervelsen er uforanderlig forskjellig fra den ekstreme renhet som han nå framviser og er antitesen av hans fortid. I et annet stykke, "L'Hermine", befinner hovedpersonen seg i en verden som er fiendtlig til hans romantiske idealisme. Kjærligheten er i dette stykket gjort for å kjempe en ubarmhjertig og fåfengt kamp mot penger, sosial status, ambisjoner og løs moral. Det er kjernen i hva Jean Anouilh formidler: en kamp mellom idealisme og realisme – en mann, en håpløs romantiker, er knyttet til en evigvarende kamp mot et samfunn som er hatsk eller fiendtlig til hans renhet. I hans "Pièces Roses" finner hovedpersonen et kompromiss – ikke en ideell – men en akseptabel tilpassing eller bekvemmelighet som han kan leve livet med. I Anouilhs "Pièces Noires" er kampen tapt helt fra begynnelsen og hovedpersonen er fordømt til en opprivende skjebne. Lote-Anda. Ferjeleiet Anda, med fyret til høyre Lote-Anda er et ferjesamband på i Nordfjord som binder kommunene Gloppen og Eid sammen. Sambandet blir drevet av Fjord1 Fylkesbaatane. Lote ligger i Eid kommune, mens Anda ligger i Gloppen på sørsida av Nordfjorden. Ferja MF «Lote» trafikkerer strekningen. Den erstattet MF «Gulen» i 2008. MF Gulen er nå reserveferje i Fjord1 Fylkesbaatane. Overfarten tar 8 minutter. Strekningen var det 13 mest trafikkerte ferjesamband i Norge i 2008. MF «Lote» gikk tidligere på Mannheller-Fodnes, men ble erstattet av søsterferja MF «Årdal», som nå går der sammen med MF «Stryn». Fairytales (Alexander Rybak-album). "Fairytales" er Alexander Rybaks debutalbum, og blir utgitt i Norge den 29. mai 2009 på EMI. Albumet inneholdt blant annet Rybaks gjennombruddsang «Fairytale» med melodi og tekst av Rybak, som vant Melodi Grand Prix 2009 og Eurovision Song Contest 2009. Albumet inneholdt også en sang fra en annen norsk Eurovision-vinner, «Song from a Secret Garden» skrevet av Rolf Løvland. Et annet spor er «If You Were Gone», en engelsk versjon av «Vårsøg» med musikk av Henning Sommerro. Anmeldelser. Aftenposten ga albumet fem av seks stjerner, og Dagbladet ga den fire av seks. Verdens Gang ga albumet seks av seks. Samtidig var ikke alle utenlandske aviser like entusiastiske. Aftonbladet ga albumet en eneste stjerne. Dagsavisen og Bergensavisen ga albumet fem av seks poeng. P4 Norge ga samtidig albumet 2 stjerner. Relapse (album). "Relapse" er det sjette studioalbumet til den amerikanske rapperen Eminem. Albumet ble utgitt av plateselskapet Interscope Records, sammen med datterselskapet Aftermath Entertainment og Shady Records, 15. mai 2009, etterfulgt i USA 19. mai. Relapse er Eminem første studioalbum siden Encore i 2004, og markerer dermed slutten på rapperens musikalske pause. Skáli. Skáli (, dansk: "Skåle"), eller Skála, er et lite tettsted på Færøyene, og ligger på vestsiden av Skálafjørður på Eysturoy. Skála var tidligere administrasjonssenter i Skála kommuna, men denne ble innlemmet i Runavíkar kommuna i 2005. 1. januar 2009 hadde Skáli 642 innbyggere. Skáli er første gang nevnt i Hundebrevet. Beretta 950 Jetfire. Beretta 950 Jetfire er en liten italiensk pistol fra våpenprodusenten Beretta. Den har enkel blowback-mekanisme, og ramme av aluminium. Sleide og løp er av karbonstål. Sikringen, som først kom i 1968, betjenes med tommelen, og sitter bak ved hammeren på venstre side. Spesielt med våpenet er at løpet er hengslet foran og kan vippes opp i bakkant. Pistolen ble produsert frem til 2003. Myrmicinae. Myrmicinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet ca. 5500 arter fordelt på ca. 135 slekter. Det er funnet 387 arter i Europa og 19 i Norge. Utseende. Stor sett ganske små (1 – 10 mm), slanke og langstrakte maur, ofte rødlige på farge. Petiolus (mellom forkropp og bakkropp) består av to ledd som har tydelige kuler på ryggsiden. Arbeiderne har vanligvis velutviklet giftbrodd. Mange grupper har utviklet spesielle trekk, som lange, tannete kjever, uvanlig store eller flate hoder, kraftig ornamentering eller pigger. Levevis. Denen gruppen har et vidt spekter av ulike levesett. Kolonistørrelsen kan variere fra noen ganske få til kanskje 8 millioner hos bladskjærermaur ("Atta" spp.). De fleste er rovdyr eller altetere, men noen er mer spesialiserte. Maurene i gruppen Attini lever av sopp som de dyrker inne i tuene. Pheidolini er frøsamlere, som lever av frø og andre plantedeler. Svartskog. Svartskog er den vestre delen av Oppegård kommune og ligger mellom Gjersjøen og Bunnefjorden. Det er i motsetning til de øvrige deler av Oppegård tynt bosatt. På Svartskog ligger Oppegård kirke og ved fjorden ligger Roald Amundsens hjem Uranienborg. Det har vært museum siden 1935 og en statue av ham ble avduket i 1972. Deler av Svartskog ble i 2008 vernet som Svartskog landskapsvernområde og Delingsdalen naturreservat. Det er også store friområder ved fjorden, blant annet Ingierstrand bad. Svartskog betjenes også av Ruters buss 907 (Svartskog – Kolbotn), og buss 541 (Drøbak – Oslo Jernbanetorget) PS: Buss 541 stopper på "Svartskogtoppen". Skála kommuna. Skála kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet Skáli og Skálabotnur ved Skálafjørður på Eysturoy, og dekket til sammen et areal på 24 km². Kommunen ble utskilt fra Sjóvar kommuna i 1952, og innlemmet i Runavíkar kommuna i 2005. Skála kommuna hadde ved innlemmelsen 714 innbyggere. Norðskáli. Norðskáli (, dansk: "Nordskåle"), eller Norðskála, er en bygd på Færøyene. Den ligger på Eysturoy, like ved der hvor avstanden over til Streymoy er kortest, og ligger i Sunda kommuna. Norðskáli er nevnt første gang i 1584. Til tross for sin alder, består bebyggelsen i Norðskáli stort sett av nyere hus. I 1976 sluttførte man en bro over til Streymoy. I etterkant av dette har nabobygda Oyrarbakki fått særlig tilvekst. 1. januar 2009 hadde Norðskáli 299 innbyggere, mot i 186 i 1985. Byrå «O» i aksjon. "Byrå «O» i aksjon" (originaltittel: "Les Dossiers de l'agence O") var en fransk-canadisk krimserie på 13 episoder som gikk på den franske TV-kanalen RTF i 1968. Serien var skapt av Georges Simenon. Serien ble vist i NRK "Detektimen" fra 25. oktober 1968. Russisk einer. Russisk einer eller «Himalayisk blyanteiner» (latin: "Juniperus semiglobosa", kinesisk: 昆仑多子柏 "kun lun duo zi bai") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i høyder av 1.550–4.350 moh. i fjellområdene i Sentral-Asia. Landene den vokser i omfatter nordøstre Afghanistan, nordlige Pakistan og nordvestre India, vestre Nepal, vestre Xinjiang helt nordvest i Kina, sørøstre Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan. Det er en busk eller lavt tre, som blir inntil 15 meter høyt, og kan ha en diameter på 1,2 – 2 meter. Barken løsner i flak. Nålene på unge skudd sitter i grupper av 2 eller 3, og er 3-7 mm lange; mens voksne nåler er grønne, skjellaktig tette og inntil 2 mm lange. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Frøkonglene modner etter 18 måneder til blå-svarte bær, 4-6 ganger 4-8 mm store, med 2-3 frø inni. De er nesten runde, men utover det flate eller toøret eller trekantformet, flate og runde. Hannkonglene er 3–5 mm store og sprer sitt pollen om våren. En mulig variant "Juniperus semiglobosa" var. "talassica" fra Kasakhstan er ikke ennå fullstendig testet og identifisert som egen variant. Juniperus procera. Østafrikansk einer eller «East African Juniper» (latin: "Juniperus procera") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i fjellområdene i det østlige Afrika og de vestlige fjellområdene på den Arabiske halvøy. Landene den vokser i omfatter sørøstre Sudan, Etiopia, og videre Kenya, Tanzania, Malawi og Zimbabwe. Dette er den eneste einerarten sør for ekvator. Den er trolig beslektet, kanskje utviklet fra, persisk einer "(Juniperus excelsa)" i sørvest-Asia. Det er et tre som blir inntil 25 meter høyt (i sjeldne tilfeller 40 meter), og kan ha en diameter på 1,5 – 2 meter. Nålene på unge skudd sitter i grupper av 2 eller 3, og er 8-15 mm lange; mens voksne nåler er grønne, skjellaktig tette og 0,5 – 3 mm lange. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Frøkonglene modner etter 12-18 måneder til blå-svarte bær med hvitt vokslag, 4-8 mm store, med 2-5 frø inni. Hannkonglene er 3–5 mm store og sprer sitt pollen tidlig om våren. Juniperus angosturana. Juniperus angosturana eller «Mexican One-seed Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. Arten er nært beslektet med "Juniperus monosperma", men sistnevnte er på det nærmeste utryddet i Mexico, så de to artene overlapper neppe i vill tilstand. Juniperus barbadensis. Juniperus barbadensis eller «West Indies Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser kun i Bahamas, Cuba, Haiti, Saint Lucia, og Jamaica. Juniperus blancoi. Juniperus blancoi er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. Juniperus coahuilensis. Juniperus coahuilensis eller «Coahuila Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico og det sørvestre USA. Juniperus comitana. Juniperus comitana eller «Comitaneiner» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico og Guatemala. Juniperus durangensis. Juniperus durangensis eller «Durangoeiner» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. Juniperus gamboana. Juniperus gamboana eller «Gamboa Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico og Guatemala, og er sårbar på grunn av tap av naturlige habitater. Juniperus jaliscana. Juniperus jaliscana eller «Jalisco Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. Den er en truet art poå grunn av tap av naturlige habitater. Juniperus monticola. Juniperus monticola eller «Mountain Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. Juniperus saltillensis. Juniperus saltillensis eller «Saltillo Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. Kongene på Haugen festivalen. Kongene på Haugen festivalen er en gratis film- og musikkfestival som årlig arrangeres på St. Hanshaugen i Oslo. På fredagkvelden vises film på en av Norges største utekinoer. Lørdag er det musikk fra to scener. I forkant av hver festival arrangeres en rekke klubbkvelder på Colletts Café i Ullevålsveien. Klubbkveldene kalles Kongene på Colletts. Program 2008. Utekino: Gold Rush Konfransier: Henrik Thodesen Faen Hell I Was A King Einar Stenseng Oslo Inn Betong Bistro The Thunderbolt Kid Seven Doors Hotel Campfire Kansas Master Piece Of Cake Charlotte & the Co-Stars Egil Olsen Ingeborg Selnes m /band Dj Radio Tango Tommy Tokyo & Starving For My Gravy Program 2007. Utekino: City Lights Konfransier: Henrik Thodesen Lukas Kasha Grand Cafè Finn Harrisson March Brown Dylan Mondegreen Harrys Gym Kenneth Ishak and the skids My Little Pony Django Novo Program 2006. Utekino: Trollmannen fra Oz Konfransier: Kyrre Holm Johannessen Lars Fredrik Beckstrøm Magnus Hængsle Arnie "Skiffle Joe" Norse Chris Lee Infidels Forever Seven Doors Hotel Tonna Brix Smaltown Ramblers The Fabulous Lightbulb Society Program 2005. Konfransier: Kyrre Holm Johannessen Thom Hell Jan Vardøen and The Lazy Boys Blind Archery Club The Vineyards Home Groan Shaun Bartlett Harrys Gym Orange Club David Ruiz Julia York Charlotte & The Co-Stars Robert Bly. Robert Elwood Bly (født 23. desember 1926) er en amerikansk forfatter bosatt i Minnesota. Han har også arbeidet som psykolog. Blys foreldre kom til USA fra Bleie i Hardanger. Etter studier ved Harvard og University of Iowa var Bly Fulbright-stipendiat i Norge for å oversette norsk litteratur til engelsk. Bly er grunnlegger og redaktør av tidsskriftet "The Fifties" som særlig oversatte poesi. I 1966 var han en av grunnleggerne av organisasjonen "The American Writers Against the Vietnam War". Bly har utgitt et stort antall verker: poesi, mange oversettelser fra skandinaviske og andre språk, prosa og faglitteratur. Han har oversatt blant annet Knut Hamsun, Olav H. Hauge og Tomas Tranströmer til engelsk. "Iron John" fra 1990 ("Mannen" i norsk oversettelse fra 1992) er en bok om mannlig psykologi som fikk stor oppmerksomhet. Bly mottok i 2008 Amboltprisen for sitt arbeid med å gjøre Hauges diktning kjent. Juniperus ashei. Juniperus ashei eller «Ashe Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i Mexico og i det sørvestre og midtre USA opp til sørlige Mississippi. Hovedbestanden vokser i Texas. Arten er inntil 15 meter høy, bestanddannende, og har lysegrønne, skjellaktige nåler inntil 2-5 mm lange. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 8-10 måneder til et purpurfarget, 3-6 mm stort bær med 1-2 frø. Hannkonglene er 3-5 mm store, gulbrune, og sprer sitt pollen i november-desember. Advokat Judd tar saken. "Advokat Judd tar saken" (originaltittel: "Judd for the Defense") var en amerikansk krim-serie som gikk på ABC fra 1967 til 1969. Hovedrollene som Advokat Judd ble spilt av Carl Betz, mens Stephen Young spilte rollen som Ben Caldwell. "Advokat Judd" ble sendt på NRKs "Detektimen" fra 11. april 1969. Handling. Judds spesialitet er kriminalsaker, og ellers mange andre saker som de fleste andre advokater vil kvie seg for å ha noe med å gjøre. Men Clinton Judd og hans assistent (Stephen Young) stiller seg til disposisjon for personer som er i virkelig vanskeligheter, og personer som søker rettferdighet. Hovedkontoret hans er i Houston i Texas, men advokatens klienter kommer fra hele USA. Bermudaeiner. Bermudaeiner eller «Bermuda Juniper» (latin: "Juniperus bermudiana") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser kun på Bermuda. Arten er kritisk truet av utryddelse. Arten er inntil 15 meter høy med strimlete bark, og har blå-grønne, skjellaktige nåler inntil 2-3 mm lange i par. Unge blad er lengre nåler inntil 8 mm. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 80 måneder til et purpur-blått, 4-6 x 6-8 mm stort bær med 1-2 frø. Hannkonglene er 4-6 mm store, gulbrune, og sprer sitt pollen i de første vårmånedene. Californiaeiner. Californiaeiner eller «California Juniper» (latin: "Juniperus californica") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser på 750 – 1.500 meters høyde i hele det sørlige California, sørvestlige tilgrensende strøk av Nevada og Arizona, og nedover Baja California i det nordvestligste Mexico. Arten er 3-9 meter høy, og har grønne, skjellaktige nåler inntil 1-4 mm lange i par eller sjeldnere i grupper av 3. Unge blad er lengre nåler inntil 10 mm. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 8 måneder til et brun-blått med hvitt vokslag, 7-13 mm stort bær med ett frø. Hannkonglene er 2-4 mm store, og sprer sitt pollen i de første vårmånedene. Utaheiner. Utaheiner eller «Utah Juniper» (latin: "Juniperus osteosperma") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser på 1.300 – 2.600 meters høyde i Utah, Nevada og Arizona, Wyoming, vestre Colorado, sørlige Montana, og i det nordvestligste Mexico. Ofte vokser den sammen med "Pinus monophylla". Utaheiner har tynn, trevlete bark og kan vokse på svært tørre steder i de nordamerikanske fjellene. Arten er 3-8 meter høy, og har grønne, skjellaktige nåler inntil 1-4 mm lange i par eller sjeldnere i grupper av 3. Unge blad er lengre nåler inntil 10 mm. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et brun-blått med hvitt vokslag, 8-13 mm stort bær med ett frø, sjelden to. Hannkonglene er 2-4 mm store, og sprer sitt pollen i de første vårmånedene. Bleie i Hardanger. Bleie er ei bygd på vestsida av Sørfjorden i Ullensvang,Hardanger. Bleie er et gårdsnavn, navnet blir også brukt som etternavn. Juniperus deppeana. Juniperus deppeana eller «Alligator Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser på 750-2.700 meters høyde i Mexico og i det sørvestre og midtre USA opp til Arizona, New Mexico, og Texas. Nærbilde av skudd med barnåler. Arten er ofte lett å kjenne på den alligator-liknende barken, men noen ganger har den tynn og strimlet bark slik som andre einere. Den er inntil 15-25 meter høy og tåler tørke, og har grå-grønne, skjellaktige nåler inntil 1-5 mm lange. Unge nåler er inntil 10 mm lange. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et brun-oransje, 7-15 mm stort bær med 2-6 frø. Hannkonglene er 4-6 mm store, gulbrune, og sprer sitt pollen i november-desember. Juniperus flaccida. Juniperus flaccida eller «Mexican Weeping Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser på 800-2.700 meters høyde i Mexico og i det sørvestre og midtre USA opp til Arizona, New Mexico, og Texas. Det er mulig den krysses med "Juniperus deppeana var. sperryi" i vestre Texas. Arten har vertikalt strimlete bark, er inntil 5-13 meter høy og tåler tørke. Grenene henger tydelig nedover. Den har grå-grønne, skjellaktige nåler inntil 2-6 mm lange. Unge nåler er inntil 10 mm lange. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et brun, 8-20 mm stort bær med 6-12 frø. Hannkonglene er 3-5 mm store og sprer sitt pollen om våren. Mineraloid. Mineraloider er mineralliknende substanser, som mangler en indre regelmessig gjennomgående krystallstruktur. Et mineraloid kan enten være helt amorft eller ha en slags indre struktur, men som likevel ikke er slik at det kan klassifiseres som et mineral. Zhu Da. Zhu Da (kinesisk: 朱耷; pinyin: "Zhū Dā", Wade-Giles: "Chu Ta"; født i 1626 i Nanchang i provinsen Jiangxi i Kina, død i 1705) var en kinesisk kunstner av shuimohua og en kalligraf. Han var av edel slekt, med prinsen Zhu Quan av Ming-dynastiet som forfader. I Kina er Zhu Da mer kjent som Bādà Shānrén (八大山人), et religiøst navn han tok sent i livet. Som et ungt talent begynte han å male og skrive poesi i tidlig alder. I 1644, etter at Mingkeiseren begikk selvmord og en opprørshær angrep Beijing, søkte han tryggheten i et buddhisttempel og ble munk. Som en lojal tjenere av Ming var han dypt sorgfull og nektet å samtale med noen. Han bare lo eller gråt (som inskripsjoner i hans malerier viste). Han var en ledende maler under Qing-dynastiet. Hans malerier har karakteristisk skarpe penseldrag som anses bero på måten han holdt penselen sidelengs. På 1930-tallet produserte den kinesiske kunstneren Zhang Daqi flere forfalskninger av Zhu Das kunstverk. Men disse kan enkelt avsløres av et trenet øye ettersom kopienes penseldrag var mykere og rundere. Liste over vitenskapsår. __NOTOC__ 1400-tallet. 1400 1401 1402 1403 1404 1405 1406 1407 1408 1409 1410 1411 1412 1413 1414 1415 1416 1417 1418 1419 1420 1421 1422 1423 1424 1425 1426 1427 1428 1429 1430 1431 1432 1433 1434 1435 1436 1437 1438 1439 1440 1441 1442 1443 1444 1445 1446 1447 1448 1449 1450 1451 1452 1453 1454 1455 1456 1457 1458 1459 1460 1461 1462 1463 1464 1465 1466 1467 1468 1469 1470 1471 1472 1473 1474 1475 1476 1477 1478 1479 1480 1481 1482 1483 1484 1485 1486 1487 1488 1489 1490 1491 1492 1493 1494 1495 1496 1497 1498 1499 1500-tallet. 1500 1501 1502 1503 1504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 1511 1512 1513 1514 1515 1516 1517 1518 1519 1520 1521 1522 1523 1524 1525 1526 1527 1528 1529 1530 1531 1532 1533 1534 1535 1536 1537 1538 1539 1540 1541 1542 1543 1544 1545 1546 1547 1548 1549 1550 1551 1552 1553 1554 1555 1556 1557 1558 1559 1560 1561 1562 1563 1564 1565 1566 1567 1568 1569 1570 1571 1572 1573 1574 1575 1576 1577 1578 1579 1580 1581 1582 1583 1584 1585 1586 1587 1588 1589 1590 1591 1592 1593 1594 1595 1596 1597 1598 1599 1600-tallet. 1600 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 1608 1609 1610 1611 1612 1613 1614 1615 1616 1617 1618 1619 1620 1621 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 1629 1630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 1638 1639 1640 1641 1642 1643 1644 1645 1646 1647 1648 1649 1650 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 1659 1660 1661 1662 1663 1664 1665 1666 1667 1668 1669 1670 1671 1672 1673 1674 1675 1676 1677 1678 1679 1680 1681 1682 1683 1684 1685 1686 1687 1688 1689 1690 1691 1692 1693 1694 1695 1696 1697 1698 1699 1700-tallet. 1700 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 1709 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 1719 1720 1721 1722 1723 1724 1725 1726 1727 1728 1729 1730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 1739 1740 1741 1742 1743 1744 1745 1746 1747 1748 1749 1750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 1759 1760 1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769 1770 1771 1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779 1780 1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789 1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799 1800-tallet. 1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829 1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839 1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849 1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859 1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900-tallet. 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000-tallet. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Vitenskapsår Anne-Pia Nygård. Anne-Pia Nygård (født 10. august 1977 på Sandane i Gloppen kommune), er en norsk forfatter. Hun debuterte i 2009 med selvbiografien «Det som ingen ser». I september 2012 kommer boka ut oversatt til engelsk. Biografi. Nygård er født og oppvokst på Sandane i Gloppen kommune. Hennes far er fra Askøy, og er yngre bror av avistegner og portrettmaleren Harald Nygård. Hun gikk på Firda videregående skole fra 1993 til 1996. Hun har senere tatt bachelorgrad i nordisk språk og litteratur samt grunnfag i engelsk. Hun debuterte som forfatter våren 2009, og var da halvveis gjennom en mastergrad i nynorsk skriftkultur. Debutboken «Det som ingen ser» er skrevet på nynorsk. Nygård ble født med en ryggskade som ble forverret etter hvert som hun vokste. Ti år gammel ble hun lam. Forfatterskapet bygger på hennes erfaringer i møte med livet som funksjonshemmet. Boken «Det som ingen ser» er rettet mot helsepersonell samt andre jobber med barn og ungdom, og den gir et beskrivende perspektiv på livet til en rullestolbruker, der Nygård tar leseren med inn i tankene og erfaringene til personen i rullestolen. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Frederik Stangs gate (Oslo). Frederik Stangs gate er en gate på Frogner i Oslo. Den begynner i Drammensveien, danner så området Gimles østgrense der den går opp til Bygdøy allé, før den slutter i Amtmann Furus plass/Frognerveien. Gaten er oppkalt etter statsminister Frederik Stang. Den fikk navnet sitt i 1891. Stang hadde selv eiet eiendommen Frederiksgave, som lå på tomten der Røde Kors Klinikk senere ble liggende. Blant bygningene i gaten er murvillaen i nr. 16 (vinner av Sundts premie i 1916) og den nybarokke herskapsvillaen i nr. 22-24 (nå hovedkontoret til Choice Hotels Scandinavia). Milovan Vidaković. Milovan Vidaković (født 1780 i Nemenikuće, død 1841 i Pešta) var en serbisk forfatter. Vidaković regnes ofte som den moderne serbiske romandiktings far. Blant hovedverkene hans var "Den ensomme unge helt" (1810) og trilogien "Ljubomir u Jelisijumu" (1814, 1817, 1823). Han skrev også episke dikt og historiske verker. Thomas Sankara. Thomas Isidore Noël Sankara (født 21. desember 1949, død 15. oktober 1987) var president og statsleder i Burkina Faso (tidligere Øvre Volta) fra 1983 til 1987. Sankara ble myrdet under sin etterfølgers kupp og maktovertagelse i Burkina Faso. Thomas Sankara møtte flere ganger med Frankrikes tidligere president Francois Mitterand under felles møter for de tidligere franske koloniene. Her var Sankara og hans nye frigjøringsbevegelse sett på som en frittalende og uventet tilskudd. Sankara ble ofte omtalt som «Afrikas Che» og var kjent og sett opp til over hele Afrika som 80-tallets nye type frigjøringshelt Oppvekst. Thomas Sankara var sønn av Marguerite Sankara (død 6. mars 2000) og Sambo Joseph Sankara (1919 – 2006), gendarm av yrke (fransk politienhet). Han ble født inn i en romersk-katolsk familie og kom fra Silmi-Mossi, en etnisk folkegruppe som ble karakterisert gjennom ekteskap mellom menn av Mossi etnisitet og kvinner fra den etniske folkegruppen Fulani. Silmi-Mossi ble sett på som lavest på rangstigen i Mossifolkets kastesystem. Sankara gikk grunnskole i Gaoua og ungdomsskole og videregående skole i Bobo-Dioulasso, landets nest største by. Hans far kjempet med den franske hæren under den andre verdenskrig og ble tatt til fange av nazistene. Sankaras familie ville at han skulle bli katolsk prest. Ifølge noen kilder mistet han aldri sin katolske tro, til tross for sine venstre-marxistiske tendenser. Som skikk og bruk i et land med et flertall av muslimer hadde han også god kjennskap til Koranen. Militær karriere. Thomas Sankara var kaptein i Burkina Fasos hær. Kupp og mord. Sankara ble myrdet under sin etterfølger Blaise Compaorés kupp og maktovertagelse i Burkina Faso 15. oktober 1987 av Blaise Compaorés gruppe. Bratsk-reservoaret. Bratsk-reservoaret (russisk: Бра́тское водохрани́лище – "Bratskoje vodokhranilisjtsje") er et reservoar i elva Angara i Irkutsk oblast i Russland. Det har navn etter byen Bratsk, den største byen ved reservoaret. Det har et areal på 5 470 km² og et maksimum volum på 169,27 milliarder m³. Denne jordfyllingsdammen til "Bratsk vannkraftverk" ble fullført i 1967. Den er 125 meter høy og 4 417 meter lang. Jernbanelinjen Bajkal Amur Magistral går langs toppen av demningen. Da det ble innviet var reservoaret verdens største kunstige innsjø. Produksjonskapasiteten i kraftverket er 4 500 MW. Limonesisk kreol. Limonesisk kreol, eller mekatelyu, er et engelskbasert kreolspråk som snakkes i provinsen Limón ved den karibiske kysten i Costa Rica. Antall brukere er rundt 50 000. Språket har ingen offisiell status i Costa Rica. Det kom til landet med jamaicanske arbeidsinnvandrere. Det er svært likt jamaicansk kreol. Navnet "mekatelyu" er en transliterasjon av setningen som skrives «make I tell you» på standard engelsk, og som på limonesisk kreol betyr «la meg fortelle deg» (standard engelsk «let me tell you»). Ishockey i Mexico by. Mexico by har flere ishaller hvor det blir spilt ishockey og arrangert kunstløp. De best kjente er La Pista San Jeronimo i syd og La Pista Lomas Verdes i nord. Ishallene holder internasjonal standard, og flere ishockeyklubber spiller sine kamper her. De har også vært hjemsted for internasjonale turneringer i regi av IIHF, og i 2005 vant Mexicos herrelandslag i ishockey turneringen på hjemmebane og de rykket dermed opp til 2. divisjon, hvor landslaget også befinner seg etter 2010-VM på hjemmebane. Mexico by har vært arrangørby for flere ishockey-VM, i 2000 (3. divisjon, U20), i 2002 (kvalifiseringsturnering for opprykk til 2. divisjon, senior), i 2003 (3. divisjon, U18), i 2005 (3. divisjon, senior og U18), 2008 (3. divisjon U18), 2010 2. divisjon senior, 2011 (U18 og U20). Ved U20 mesterskapet spilte Mexico for første gang en VM-kamp utendørs ved Zócalo der de slo Bulgaria 8-0 foran 3000 registrerte tilskuere. Kopi. Kopi er en duplikasjon av et objekt, informasjon, eller en artefakt basert på at en kan identifisere flere forekomster av objektet, informasjonen eller artefaktet enn det opprinnelige. Kunståret 2009. Kunståret 2009 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 2009. 7. serierunde i Toppserien 2009. 7. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 16. mai klokka 14:00, med unntak av Arna-Bjørnar – Fortune Ålesund, som startet klokken 13:00. Dieđut. Dieđut er en vitenskapelig tidsskriftserie som utgis av Nordisk samisk institutt i Kautokeino. Dieđut har vært utgitt siden 1974, men fram til 1978 ble serien utgitt under navnet "Dieđot", etter daværende rettskriving (Bergsland-Ruong-rettskrivingen). Dieđut utgis med uregelmessige mellomrom, og inneholder både monografier og artikkelsamlinger. Hovedtyngden av artiklene er produsert av ansatte ved Nordisk samisk institutt. Dialekt-, ortnamns- och folkminnesarkivet i Umeå. Dialekt-, ortnamns- och folkminnesarkivet i Umeå ("DAUM") er det nordligste av de tre statlige arkivene for innsamling av tradisjonsstoff i Sverige. Arbeidet består i å samle inn, bearbeide og publisere materiale, og arkivet samler bl.a. inn dialektprøver for samtlige samiske språk, og for svensk og norsk. DAUM er en del av Institutet för språk och folkminnen. Det økonomiske samordningsrådet. Det økonomiske samordningsrådet var et rådgivende organ for den norske regjeringen og administrasjonen i særlig viktige økonomiske saker. Rådet ble etablert ved kongelig resolusjon 4. mai 1945, men ble oppløst allerede i 1954. Saker som organet behandlet var bl.a. forsyningsspørsmål, pengepolitikk og prispolitikk. Tore Faye. (født 11. mai 1933, død 27. juli 2001) I skipsbransjen var han hos John I. Jacobs i London utover 1950-tallet, senere i Bergen. Med Andreas Skjold (trombone) hadde han fra 1952 egen plateutgivende og prisede "Tore Faye Jazz Quartet". Den Benny Goodman-inspirerte Faye ble i en radioavstemning utropt til landets beste klarinettist. Han gjorde comeback i det nystartede Bergen jazzforum sitt husband, Bergenskvintettet (1972) der han spilte med Arvid Genius, Eivin Sannes, Tor Ivar Andreassen og Axel Genius. og ble med i Per Nyhaugs studioband. Ved Sweet Basil i New York City spilte han med Doc Cheatham og Eddie Daniels var en bekjent. Han bidro til flere plateutgivende Bergensmusikere, som Arvid Genius og Merethe Mikkelsen. Hundhammerfjellet. Hundhammerfjellet er et fjell i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk eier og driver vindkraftverket Hundhammerfjellet vindmøllepark på Hundhammerfjellet. Robert Hoffman. Robert James Hoffman III (født 21. september 1980 i Gainesville i Florida) er en amerikansk skuespiller, danser og koregraf. Da Hoffman var 7 flyttet han og familien til Madison i Alabama. Hans første større filmrolle var som Justin Drayton i filmen She's the Man. Han har før og etter det hatt små roller i filmer og TV-serier, som Dirty Dancing og Coach Carter. I hadde han en av hovedrollene som Chace Collins, en fantastisk danser som kan få hvem som helst ut på dansegulvet og danse til rytmene uten at de aner hva som foregår. Det Kristne Samlingsparti. Det Kristne Samlingsparti var et norsk politisk parti som stilte til valg ved stortingsvalget 1993. Partiet stilte liste kun i Vest-Agder. Der fikk det 210 stemmer, eller 0,3 % av stemmene i Vest-Agder, og ble dermed større enn Kristent Konservativt Parti som fikk 158 stemmer i Vest-Agder det samme året. Partiet ble likevel ikke representert på Stortinget og har ikke stilt til valg igjen. Partiet er ikke identisk med dagens Kristent Samlingsparti, som oppstod i 1998. Hornbæk. Hornbæk stasjon. Stoppested for nordgående tog mot Gilleleje og sørgående tog i retning Helsingør. Hornbæk er en nordsjællandsk fiskerby i Frederiksborg amt beliggende i Helsingør kommune. Hornbæk har 3 542 innbyggere (2009), men om sommeren er besøkes Hornbæk av omkring 35 000 badegjester. Byen har togforbindelse til Helsingør og Gilleleje med Helsingør-Hornbæk-Gilleleje Banen. Hornbæk er kjent for sine sommerhusområder og den store brede sandstranden, som om sommeren tiltrekker tusenvis av badegjester. På Hornbæk bibliotek finnes en turistinformasjon. I sentrum av byens eldre del, den tradisjonelle fiskerlandsbyen, ligger Hornbæk kirke. Byen kjent for det tidligere badehotellet Hotel Trouville, som brant ned i 1966 og som i dag er ferieleiligheter. Historie. Første gang Hornbæk omtales er i Esrum Klosters Brevbok fra 1497. Det omtales der som avgiftspliktig samlet bebyggelse under klosteret.Hornbæk havn «Havnen». I bakgrunnen sees den funksjonalistiske bygningen Hornbæk Sanatorium. Et større fiskeri nevnes som skattbart til en tønne fisk, mens de mindre fiskeriene må skatte en halv tønne fisk. Det var lite landbruk i området, men Øresund var rikt på sild. Hornbæk kirke ble innviet i 1737.Hornbæk kirke. To tidligere kirker måtte oppgis på grunn av sandflukt. Kirken er bygd mellom de gamle fiskerhusene, i den eldre del av byen, og ligger dessuten i le av Hornbæk plantage (skog) mot øst og vest. Den inneholder viktige severdigheter, blant annet en døpefont med løvefigurer og fire kirkeskip fra Englandskrigene. Hornbæk har gjennom de siste hundre årene utviklet seg fra en fiskerby til en ferieby. I 1870 ble Hornbæk oppdaget av mange kunstnere, som skildret livet i Hornbæk gjennom sin kunst. Malere som Kristian Zahrtmann, P.S. Krøyer, Carl Locher og Holger Drachmann bodde i eller malte motiver fra byen. Desillion. 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000. Det er det samme som en million nonillioner. Desilliard. En desilliard er det naturlige tallet 1063, som også kan skrives: 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000. Det er det samme som en milliard nonillioner. Samoanere. Samoanerene er et urfolk i det vestlige Samoa. Fa'a Samoa. Fa'a Samoa er livsstilen til Samoanere.Livsstilen er basert på en "moralkodeks" som lærer om hvordan livet skal leves, om samfunnet, kirken, familien og kanskje det viktigste, respekt. "Aiga". Aiga er et ord for den utvidede familie som vil si de som er i rundt deg og de som bor nær deg. Hjemmet. Hjemmet blir kalt "Fale".Huset består av tre-rammer, taket er tettet med gress fra sukkerrør og noen bruker kokospalme blader til rullegardiner. Dansen. Samoanerene er godt kjent for sin dans, dansen har endret seg svært lite siden den vestlige verden oppdaget Samoa. Stabæk Håndball. Stabæk Håndball (tidliger under navnet "NTG/Stabæk Håndball") er en norsk håndballklubb. Klubben ligger i Bærum og har 280 aktive medlemmer. Klubbens hjemmearena er Nadderudhallen på Bekkestua. Stabæk Håndball her et eget dameelitelag med bla. landslagsspiller Linn Jørum Sulland i troppen. Sulland skifter før 2009-2010-sesongen til Larvik Håndballklubb. Nå har laget en ung stall de satser på hvor de fleste er rundt 20 år. Deres trener er i år Håvard Mamelund og hjelpetrener er Joachim Schwarz. Stabæk Håndball har egen junioravdeling med en rekke juniorlandslagsspillere. Stabæk Håndball J95 har vunnet PW-Cup (uoffisielt norgesmesterskap), Norden Cup 2008 og Umbro Cup 2008/2009. Deres trenere er Truls Børkeeiet og Ulf Atle Hansen som begge har en lang aktiv håndballkarriere. G93 er også et veldig godt lag som er med i Bringserien nå og gjør det veldig bra der! De har vunnet mye gjennom tidene og skal nå til julen 2009 være med til Norden cup for 3. gang. De har i tillegg kommet på 4.plass i serien for de et år eldre, som er en prestasjon i seg selv! Deres trener for denne sesongen er Joachim Schwarz. Eksterne lenker. Håndball Mar del Plata. Mar del Plata er en av de største og mest kjente badebyene i Argentina. Byen ligger sydøst i provinsen Buenos Aires og er med sine ca 600.000 permanente innbyggere den 7. største byen i Argentina. Geografi. Klimadiagram for Mar del Plata Mar del Plata ligger ved Sydatlanteren, ved foten av "Sierra de los Padres". Omgivelsene tilhører Pampas-region. Byen har et mildt og relativt fuktig havklima uten markerte temperaturutslag. Næringsliv. Turisme er Mar del Platas hovedinntektskilde med syv millioner besøkende turister i 2006. Byen har en godt utbygd infrastruktur for turisme med talløse hoteller, restauranter, casinoer, teatre og andre turistattraksjoner. Mar del Plata rommer også et stort stadion som første gang ble brukt under VM i fotball 1978, og er senere oppgradert for de Pan-amerikanske lekene i 1995. Videre finnes 5 golfbaner og mange andre fasiliteter. Byen er også en viktig fiskerhavn, industrien er konsentrert om fiskeforedling, og byen har store verft. Manco Cápac. Inka Manco Cápac (Manqo Qhapaq) var den første hersker i inkariket ifølge Inkaenes mytologi. Han ble født ca. 1200 e.kr. Han grunnla Cuzco ved å gå i en diagonal linje fra Titicacasjøen. Og han skrev Inkaenes lov. Inkaene trodde han var en etterkommer av solen og han giftet seg med sin søster selv om det var mot loven. Han styrte Cuzco i over 40 år. Han hadde en sønn som het Roca som ble den neste inka. Ærlighetsminuttet. Ærlighetsminuttet er en roman for ungdom av Bjørn Sortland, utgitt av Aschehoug forlag i 2005. Romanen er Sortlands tykkeste, og fanger opp tema og mønster fra flere av hans tidligere bøker: kunsthistorie, kristen tro og meningen med livet, og eldre tenåringer på utenlandsreise for uvitende foreldrenes regning. Boka handler om 17 år gamle Frida som får vite at hun har fått en alvorlig øye-sykdom som i verste fall kan gjøre henne blind. Da bestemmer hun seg for å reise rundt og se verden før det er for sent. Med en interrail-billett og litt lånte penger reiser hun til Firenze i Italia. Der møter hun Jakob som hun blir forelsket i. Jakob blir med henne på hennes reise rundt om i verden samtidig som han lærer henne å se verden, kunst og kristen tro med nye øyne. Frida bor sammen med sin mor (Inger) etter at foreldrene hennes ble skilt. En natt kjenner hun at det stikker kraftig i øynene. Moren blir bekymret, og ber henne oppsøke en øyelege, som oppdager en bakterieinfeksjon på hornhinnen hennes. Øyelegen (dr. Bøe) henviser henne til en oftalmolog, som gir henne en midlertidig behandling av infeksjonen intil videre. Frida blir nervøs, og blir inspirert til å dra rundt i verden for å se det vakreste før hun mister synet. Hun bestemmer seg for å dra med interrail ned til Firenze. For at hun skal kunne ha råd til turen, stjeler hun barnetrygden som moren har spart opp, til nærmere 17,000 Nok, uten å fortelle henne noe om det. Under middagen blir moren informert om datterens planer om å dra til Firenze. Hun liker ikke idéen om å dra til et sted langt borte i Fridas tilstand. Men Frida klarer tilslutt å overbevise moren om at diagnosen til “Oftalmolog-Morten” ikke er så alvorlig, selv om hun vet at det er en hvit løgn. Etter å ha reist gjennom halve Europa med interrail, ankommer hun Firenze. I begynnelsen angrer hun litt på at hun reiste, men så tilfeldigvis på Mcdonald's møter hun en norsk gutt ved navn Jakob. Han er to år eldre en Frida, men han virker eldre på mange måter. Han har utviklet en interesse for kunst, og han virker ganske nerdete. Hun bestemmer seg for å bli bedre kjent med Jakob, og sammen oppsøker de verdenskjente Malerier i Firenze fra forskjellige tidsperioder. Grunnen til at Jakob er i Firenze er p.g.a en artikkel som skal publiseres i det religiøse magasinet “krigsropet”. Han har fått i oppdrag i å skrive en artikkel om 33 korsfestningsscener fra kjente malerier, verden over. Frida prøver å skjule at hun er vilt forelsket i Jakob, men hun får fort vite at Jakob allerede har en kjæreste hjemme i Norge. Grunnen til at Frida bestemte seg for å dra til Firenze, var ikke bare p.g.a av nysgjerrighet, men også fordig faren bor i en leilighet der. Faren hennes vet ikke at Frida er i Firenze, men Frida prøver likevel å oppsøke leiligheten hans, men finner fort ut at han tilsynelatende ikke bor der. Frida føler seg mutters alene, og innimellom tar hun medisinen som ble skrevet ut av “Oftalmolog-Morten”. Men smerten i øynene viser seg bare å bli verre og verre. Jakob begynner å bli bekymret for Frida, men Frida ser ikke ut til å bry seg mye, for inni henne, vet hun at hun kommer til å bli blind. Etter hvert som Frida og Jakob blir mer kjent med hverandre, begynner Jakob og holde små foredrag til henne om kunst og den filosofiske idéen om jesus på korset, og Frida later som hun er dødsinterresert hver gang han åpner munnen. Frida prøver hele tiden å flørte litt med Jakob, men Jakob ser ikke ut til å bry seg veldig mye om henne i forhold til Ida, kjæresten hans. Hun introduserer Jakob til det hun og venninnen hennes kaller “Ærlighetsminuttet”, hvor man en gang, hver fjortende dag skal bruke nøyaktig et minutt på å fortelle en personlig hemmelighet. Det tar ikke lang tid før moren finner ut om Fridas alvorlige øyeinfeksjon, og at hun stjal barnetrygden hennes. Hun uttrykker også hennes bekymring ovenfor Frida med tanken på at hun har ignorert de avtalte kontrolltimene hennes. Frida prøver så godt hun kan å roe moren, men tilslutt bestemmer Frida seg for å dra tilbake til Norge. Etter hvert får faren hennes også vite om at hun er i Firenze, og at hun har fått en infeksjon på øyet. Jakob begynner nå å bli veldig bekymret for Frida og bestemmer seg for å bli med henne tilbake til Norge. Dagen etter tar Frida det første og beste flyet tilbake til Norge. Når hun ankommer Ullevål sykehus får hun en liten kjennepreken av Dr. Bøe og Fridas mor. Etter å ha undersøkt Frida på nytt, kommer doktor Bøe til konklusjonen om at Frida må ha en operasjon for at de i det hele tatt skal kunne redde synet hennes. I samme øyeblikk ankommer Jakob, etter å ha reist hele veien fra Paris til Oslo. Frida innrømmer til slutt at hun løy om at faren hennes bodde i Firenze, hun forklarer at det med faren hennes var et skittent triks for å få Jakob til å syntes Frida virket interessant, at det hele var en unnskyldning for å være sammen med Jakob. Og dermed gir hun et lite foredrag om definisjonen på “ærlighet”- Kjærlighet. Arnstein Øverkil. Arnstein Øverkil (født 29. mars 1937 på Hegra) har vært politimester i Asker og Bærum politidistrikt i 16 år, og bor for tiden i Asker. Han er medlem av Frimurerlosjen Johannes-losjen Olaf Kyrre, som har mellom 500 og 600 medlemmer. Han var rådgiver da politistyrken i Palestina ble bygd opp, og var personlig rådgiver for Yasir Arafat fra 1994 til 1996. Etter det var han Head of Mission for Temporary International Presence in Hebron (TIPH) i fire år, og sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i ett år. Øverkil ble i 2001 tildelt Politiets hederskors. Pierre Noël Le Chéron d'Incarville. Pierre Noël Le Chéron d'Incarville (født 21. august 1706 i Louviers [eller Rouen] i Frankrike, død 12. juni 1757 i Beijing i Kina) var en fransk katolsk prest og kinamisjonær tilknyttet jesuittordenen. Han beskjeftiget seg sterkt med botaniske studier av kinesisk planteliv. I Kina ble han direktør for de keiserlige haver. Han trådte inn i jesuittordenen i 1727 og underviste i Quebec mellom 1730 og 1739. Han virket i Kina fra 1740 og til sin død 17 år etter. Hans oppdrag var å prøve å konvertere Qianlong-keiseren til katolisismen, men keiseren viste ingen særlig interesse. Han nektet også amatørbotanikeren d'Incarville tilgang til de keiserlige haver. Men dette endret seg etter at keiseren ble vist noen delikate planter ("Mimosa pudica") som d'Incarville hadde dyrket; han ble så betatt at han lot jesuitten inn i hagene. D'Incarville kom på meget god fot med keiseren, og fortsatte med å introdusere ham for mange andre europeiske planter under sine år i Kina. Han var ikke profesjonell botaniker, men var ikke desto mindre vel utdannet og dyktig. Han beskrev og sendte tilbake til Frankrike frø fra en rekke planter som så langt hadde vært ukjente i Europa. Han ble korrespondent for Jardin des Plantes. Han ble også korrespondent for Claude Joseph Geoffroy, medlem av "Académie Royale des Sciences", etter å ha nektet å bli medlem av Det kongelige selskap. Blant de planter han introduserte for Vesten var himmeltreet ("Ailanthus altissima"), pagodetreet ("Styphnolobium japonica"), "Koelreuteria paniculata" og "Cedrela". Han var også den første europeer som beskrev kinesiske stikkelsbær (kiwi). I tillegg forfattet han flere verker som ble publisert i Europa. De dekket emner som sommerfuglen gudetrepåfuglspinneren (som på larvestadiet som silkeorm produserer silken), kinesiske lakkarbeider og fyrverkeri, og en fransk-kinesisk ordbok. Han utgav også en kopi av "Yuzhi bencao pinhui jingyao", en botanisk illustrasjonsbok om medisinske planter fra 1505, sammensatt på Hongzhi-keiserens bud. Han hadde funnet originalen i det keiserlige bibliotek; det var aldri før blitt fremstilt noen flere eksemplarer enn det ene. Han satte sammen et herbarium som ble sendt til Frankrike til Bernard de Jussieu (1699–1777), og som i 1857 ble skjenket av Jussus etterkommere til Musée d'Histoire Naturelle de Paris. Det bestod av 149 arter innsamlet i Beijing og fjellene i nærheten, og 144 artet innsamlet i Macao. Langt senere, på 1800-tallet, publiserte man i Moskva en alfabetisk katalog av disse plantene. Et mer inngående studium av plantene i herbariet ble ikke foretatt før 150 år etter at det kom til Frankrike, av M. Franchet. Han sendte også mye materiale til den store naturforskeren Georges-Louis Leclerc de Buffon (1707–1788), blant annet frø til busker og trær som han midlertidig bare kalte "arbor incognita sinarum" (ukjente kinesiske trær). Antoine-Laurent de Jussieu (1748–1836) oppkalte på 1800-tallet Bignoniaceaegenuset "Incarvillea" etter ham. Katekolaminer. Katekolaminer er benevnelsen på en gruppe av kjemiske stoffer som kommer fra aminosyren tyrosin og som inneholder én aminogruppe og én katekolgruppe. De tre mest vanlig forekommende katekolaminene er nevrotransmitterene dopamin, noradrenalin og adrenalin. Dopamin produseres i substansia nigra og VTA i hjernestammen imens størstedelen av noradrenalinen og adrenalinen dannes i binyremargen. Noradrenalin (eng: norephrinephrine) produseres også inne i sentralnervesysteme, i en rekke kjerner hjernestamme og thalamus. Den viktigste noradrengerge kjernen er Nucleus Coeruleus. Stress fører til høye katekolaminnivåer i blodet. Det skjer både når stresset skyldes en psykologisk reaksjon på bekymringsfulle tanker og når stresset består av fysiske påvirkninger som, for eksempel, høye lyder, skarpt lys eller lavt blodsukkernivå (hypoglykemi). Forhøyet katekolaminnivå, i blodet, medfører øket risiko for hjerte- og karsykdommer. Legemiddelgruppen betablokkere (β-blokkere) hemmer virkningen av katekolaminer. Politikkåret 2009. Politikkåret 2009 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 2009. Liste over politikkår. __NOTOC__ For politiske hendelser før 1600, se hvert enkelt årstall. Politikkår Hus & Bolig. Hus & Bolig er medlemsbladet til medlemmer av Huseiernes Landsforbund. Hus & Bolig ble første gang utgitt i 1909, under navnet "Gaardeieren, Organ for Kristiania Gaardeierforening". Bladet skiftet navn til "Huseieren" i 1912, et navn magasinet beholdt i over 50 år. Bladet fikk sitt nåværende navn i 1982, etter flere navneskifter på 1960 og 70-tallet. Boligmagasinet har som mål å utøve saklig, uavhengig og kritisk journalistikk, samt sette boligeiernes interesser på dagsordenen. Bladet er tilknyttet Den Norske Fagpresses Forening (Fagpressen). Bladet legger vekt på stoff for eiere av egen bolig. Hus & Bolig kommer ut seks ganger i året, og er normalt på omkring 100 sider. Opplaget første halvår 2008 var 154 716, i følge Fagpressens mediekontroll. Redaktør for magasinet er Nina Granlund Sæther. Litteratur. Hus & Bolig nr. 1 – 2009, Hus & Bolig 100 år Asdal skole. Asdal skole er en grunnskole med trinn fra 1-10, beliggende på Lunderød, 6 km vest for Arendal. Historie. Skolen består av tidligere Lunderød ungdomsskole (1969) (før Øyestad ungdomsskole) og tidligere Asdal barneskole (1965). Disse skolene som ligger ved siden av hverandre, ble i 2004 slått sammen til Asdal skole. Øyestad ungdomsskole var tidligere ungdomsskole for hele den tidligere kommunen Øyestad. Etter at Nedenes skole ble bygget på Nedenes (som også lå i Øyestad), ble navnet endret til Lunderød ungdomsskole. Avdelinger. Barnetrinnet har fått nytt bygg som sto ferdig i 2008. Ungdomstrinnet mottar elever fra barneskolene: Strømmen oppvekstsenter, Rykene oppvekstsenter og Løddesøl oppvekstsenter. Ressurssenteret er et grunnskoletilbud for elever med multifunksjonshemming, autisme eller store lærevansker. Avdelingen har tre baser: Storebjørn, Lillebjørn og Pegasus. Skolen har skolefritidsordning. Antidiabetika. Antidiabetika (entallsform: Antidiabetikum) er en fellesbetegnelse på legemidler i tablettform som brukes i behandling mot høyt blodsukker (hyperglykemi) ved sykdommen Diabetes mellitus (type 2). Insulin, regnes ikke som antidiabetika. Rannekleiv. Rannekleiv er et boligfelt i Arendal kommune i Aust-Agder. Feltet ligger nord for Nidelva, mellom Arendal by og Grimstad by. Feltet ble påbegynt utbygging tidlig på 1970-tallet, og en nyere del ble utbygget på 1980-1990-tallet. Nord for feltet er det skog og gode turområder. Sør for feltet går E-18 og Riksvei 407. Det er egen bussholdeplass for boligfeltet. Feltet er tilknyttet Asdal skoles skolekrets. Chris Claremont. Chris Claremont (født 30. november 1950 i London, England) er en prisbelønnet amerikansk forfatter, vesentlig innen tegneserier. Han er mest kjent for sitt arbeid på superheltserien X-Men som han skrev i over 17 år, lenger enn noen annen (94-279, 381-389, 444-473). I tillegg til den regulære "X-Men"-serien har Claremont også skrevet mange av seriens spin-offs, som New Mutants, "Excalibur" og Wolverine. I 1995 lanserte Claremont sin egen superheltgruppe "Sovereign Seven" for DC Comics. Serien ble bare en måtelig suksess og gikk inn etter 36 numre. Av andre serier han har skrevet kan nevnes "Marvel Team Up", Aliens vs. Predator: "Deadliest of the Species", "John Carter", "Wild C.A.T.S.", "Spider Woman", "Captain Britain" og Star Trek. Claremonts historier kjennetegnes ved sin ordrikdom, sterke kvinneskikkelser og langsiktig plotting. Claremont har også skrevet science fictionromanene "First Flight" (1987), "Grounded" (1991) og "Sundowner" (1994) samt fantasyromanserien Chronicles of the Shadow War (med George Lucas). Liste over kunstår. __NOTOC__ 1000-tallet. 1000 1001 1002 1003 1004 1005 1006 1007 1008 1009 1010 1010 1012 1013 1014 1015 1016 1017 1018 1019 1020 1021 1022 1023 1024 1025 1026 1027 1028 1029 1030 1031 1032 1033 1034 1035 1036 1037 1038 1039 1040 1041 1042 1043 1044 1045 1046 1047 1048 1049 1050 1051 1052 1053 1054 1055 1056 1057 1058 1059 1060 1061 1062 1063 1064 1065 1066 1067 1068 1069 1070 1071 1072 1073 1074 1075 1076 1077 1078 1079 1080 1081 1082 1083 1084 1085 1086 1087 1088 1089 1090 1091 1092 1093 1094 1095 1096 1097 1098 1099 1100-tallet. 1100 1101 1102 1103 1104 1105 1106 1107 1108 1109 1110 1111 1112 1113 1114 1115 1116 1117 1118 1119 1120 1121 1122 1123 1124 1125 1126 1127 1128 1129 1130 1131 1132 1133 1134 1135 1136 1137 1138 1139 1140 1141 1142 1143 1144 1145 1146 1147 1148 1149 1150 1151 1152 1153 1154 1155 1156 1157 1158 1159 1160 1161 1162 1163 1164 1165 1166 1167 1168 1169 1170 1171 1172 1173 1174 1175 1176 1177 1178 1179 1180 1181 1182 1183 1184 1185 1186 1187 1188 1189 1190 1191 1192 1193 1194 1195 1196 1197 1198 1199 1200-tallet. 1200 1201 1202 1203 1204 1205 1206 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1213 1214 1215 1216 1217 1218 1219 1220 1221 1222 1223 1224 1225 1226 1227 1228 1229 1230 1231 1232 1233 1234 1235 1236 1237 1238 1239 1240 1241 1242 1243 1244 1245 1246 1247 1248 1249 1250 1251 1252 1253 1254 1255 1256 1257 1258 1259 1260 1261 1262 1263 1264 1265 1266 1267 1268 1269 1270 1271 1272 1273 1274 1275 1276 1277 1278 1279 1280 1281 1282 1283 1284 1285 1286 1287 1288 1289 1290 1291 1292 1293 1294 1295 1296 1297 1298 1299 1300-tallet. 1300 1301 1302 1303 1304 1305 1306 1307 1308 1309 1310 1311 1312 1313 1314 1315 1316 1317 1318 1319 1320 1321 1322 1323 1324 1325 1326 1327 1328 1329 1330 1331 1332 1333 1334 1335 1336 1337 1338 1339 1340 1341 1342 1343 1344 1345 1346 1347 1348 1349 1350 1351 1352 1353 1354 1355 1356 1357 1358 1359 1360 1361 1362 1363 1364 1365 1366 1367 1368 1369 1370 1371 1372 1373 1374 1375 1376 1377 1378 1379 1380 1381 1382 1383 1384 1385 1386 1387 1388 1389 1390 1391 1392 1393 1394 1395 1396 1397 1398 1399 1400-tallet. 1400 1401 1402 1403 1404 1405 1406 1407 1408 1409 1410 1411 1412 1413 1414 1415 1416 1417 1418 1419 1420 1421 1422 1423 1424 1425 1426 1427 1428 1429 1430 1431 1432 1433 1434 1435 1436 1437 1438 1439 1440 1441 1442 1443 1444 1445 1446 1447 1448 1449 1450 1451 1452 1453 1454 1455 1456 1457 1458 1459 1460 1461 1462 1463 1464 1465 1466 1467 1468 1469 1470 1471 1472 1473 1474 1475 1476 1477 1478 1479 1480 1481 1482 1483 1484 1485 1486 1487 1488 1489 1490 1491 1492 1493 1494 1495 1496 1497 1498 1499 1500-tallet. 1500 1501 1502 1503 1504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 1511 1512 1513 1514 1515 1516 1517 1518 1519 1520 1521 1522 1523 1524 1525 1526 1527 1528 1529 1530 1531 1532 1533 1534 1535 1536 1537 1538 1539 1540 1541 1542 1543 1544 1545 1546 1547 1548 1549 1550 1551 1552 1553 1554 1555 1556 1557 1558 1559 1560 1561 1562 1563 1564 1565 1566 1567 1568 1569 1570 1571 1572 1573 1574 1575 1576 1577 1578 1579 1580 1581 1582 1583 1584 1585 1586 1587 1588 1589 1590 1591 1592 1593 1594 1595 1596 1597 1598 1599 1600-tallet. 1600 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 1608 1609 1610 1611 1612 1613 1614 1615 1616 1617 1618 1619 1620 1621 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 1629 1630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 1638 1639 1640 1641 1642 1643 1644 1645 1646 1647 1648 1649 1650 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 1659 1660 1661 1662 1663 1664 1665 1666 1667 1668 1669 1670 1671 1672 1673 1674 1675 1676 1677 1678 1679 1680 1681 1682 1683 1684 1685 1686 1687 1688 1689 1690 1691 1692 1693 1694 1695 1696 1697 1698 1699 1700-tallet. 1700 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 1709 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 1719 1720 1721 1722 1723 1724 1725 1726 1727 1728 1729 1730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 1739 1740 1741 1742 1743 1744 1745 1746 1747 1748 1749 1750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 1759 1760 1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769 1770 1771 1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779 1780 1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789 1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799 1800-tallet. 1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829 1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839 1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849 1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859 1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900-tallet. 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000-tallet. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Kunstår Eckersbergs gate (Oslo). Eckersbergs gate (2-63B)er en gate på Frogner i Oslo. Den er oppkalt etter maleren Johan Fredrik Eckersberg, og fikk navnet sitt i 1879. Gaten begynner i Hafrsfjordgata (ved Villa otium), går deretter østover og får en liten knekk i det den passerer Thomas Heftyes gate, før den går mot nordøst etter at den har krysset Frognerveien. Eckersbergs gate slutter i Amaldus Nielsens plass (Vestkanttorvet). Bebyggelsen nedenfor Frognerveien består i hovedsak av leiegårder fra 1890-tallet. Over Frognerveien har gaten en blanding av villaer og leiegårder. Bygninger. Eckersbergs gate 16 var barndomshjemmet til forfatteren Johan Borgen. Nr.20 er ambassade for Pakistan. Coraline og den hemmelige dør. "Coraline og den hemmelige dør" er en amerikansk stop-motion-animasjonsfilm i 3D fra 2009 basert på Neil Gaimans fantasy-novelle "Coraline" fra 2002. Filmen er skrevet og regissert av Henry Selick. Sakis Rouvas. Anastasios Rouvas (gresk: Αναστάσιος Ρουβάς; IPA: /sakis ruvas/; født 5. januar 1972 i Mandoukion, Korfu, Hellas), kjent proffesjonelt som Sakis Rouvas eller bare Sakis, er en gresk poprock- og rocksanger, skuespiller, programleder, komponist og en tidligere stavhopper. Rouvas er først og fremst kjent i Hellas og på Kypros, men har også hatt en viss internasjonal suksess, mest i Europa og Nord-Afrika. Han har laget en av Hellas mestselgende plater med omtrent 2 millioner solgte plater. Han er mest kjent for sin deltagelse i Eurovision Song Contest 2004, hvor han representerte Hellas med sangen "Shake It" og fikk tredje plass i finalen. Rouvas representerte også Hellas i Eurovision Song Contest 2009, 12–16 mai i Moskva, Russland med sangen "This Is Our Night". I tillegg var han programleder da Eurovision Song Contest 2006 ble arrangert i Athen. Strømmen oppvekstsenter. Strømmen oppvekstsenter er en barneskole og barnehage lokalisert i Strømmen i Arendal kommune, 3 km vest for Arendal sentrum. Grunnet omstillinger i Arendal kommune ble Strømmen skole og Strømmen Barnehage slått sammen i 2003 til en enhet; Strømmen oppvekstsenter. Liste over litteraturår. __NOTOC__ 1500-tallet. 1500 1501 1502 1503 1504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 1511 1512 1513 1514 1515 1516 1517 1518 1519 1520 1521 1522 1523 1524 1525 1526 1527 1528 1529 1530 1531 1532 1533 1534 1535 1536 1537 1538 1539 1540 1541 1542 1543 1544 1545 1546 1547 1548 1549 1550 1551 1552 1553 1554 1555 1556 1557 1558 1559 1560 1561 1562 1563 1564 1565 1566 1567 1568 1569 1570 1571 1572 1573 1574 1575 1576 1577 1578 1579 1580 1581 1582 1583 1584 1585 1586 1587 1588 1589 1590 1591 1592 1593 1594 1595 1596 1597 1598 1599 1600-tallet. 1600 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 1608 1609 1610 1611 1612 1613 1614 1615 1616 1617 1618 1619 1620 1621 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 1629 1630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 1638 1639 1640 1641 1642 1643 1644 1645 1646 1647 1648 1649 1650 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 1659 1660 1661 1662 1663 1664 1665 1666 1667 1668 1669 1670 1671 1672 1673 1674 1675 1676 1677 1678 1679 1680 1681 1682 1683 1684 1685 1686 1687 1688 1689 1690 1691 1692 1693 1694 1695 1696 1697 1698 1699 1700-tallet. 1700 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 1709 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 1719 1720 1721 1722 1723 1724 1725 1726 1727 1728 1729 1730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 1739 1740 1741 1742 1743 1744 1745 1746 1747 1748 1749 1750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 1759 1760 1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769 1770 1771 1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779 1780 1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789 1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799 1800-tallet. 1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829 1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839 1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849 1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859 1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900-tallet. 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000-tallet. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Litteraturår Litteraturår Løddesøl oppvekstsenter. Løddesøl oppvekstsenter er en barneskole og barnehage lokalisert på Løddesøl i Arendal kommune. Grunnet omstillinger i Arendal kommune ble Løddesøl skole og Løddesøl barnehage slått sammen i til en enhet; Løddesøl oppvekstsenter. Den alltid seierrike hær. Den alltid seierrike hær (kinesisk: 常勝軍, pinyin: "Chángshèngjūn") var det offisielle navn som Tongzhi-keiseren gav en liten (5 000 mann) kinesisk elitestyrke under utenlandsk ledelse som årene 1860-64 var instrumentell for å knuse Nian- og Taipingopprørene. Dens overlegenhet skyldtes at det var den første kinesiske hærstyrke som benyttet moderne vestlige metode, taktikker og utrustning. Hæren ble organisert av amerikaneren Frederick Townsend Ward, men dens mest kjente leder var briten Charles George Gordon som, da av keiseren utnevnt til "tidu" (提督, general av første grad) og av vestlige aviser til «Chinese Gordon», oppløste hæren i 1864. Rykene oppvekstsenter. Rykene oppvekstsenter er en barneskole, skolefritidsordning og barnehage i Arendal kommune. Oppvekstsenter er lokalisert på Rykene, 12 km vest for Arendal sentrum. Barnehagen har to avdelinger som heter Blåveis og Blåklokke. Den har 36 plasser for barn i alderen 0-6 år, og 8 – 9 ansatte. Heidi Villmones Hundåla. Heidi Villmones Hundåla (født 16. desember 1974 i Mosjøen) var programleder for "Spider", en TV-programserie om Internett som gikk på NRK 2 i 1996–1997. Hundåla er sivilingeniør i informatikk, utdannet ved Universitetet i Tromsø i 1998. Etter tiden som programleder har hun jobbet 3 år som konsulent i Accenture, 7 år som utvikler og prosjektleder i NRK, før hun i 2008 begynte som prosjektleder i Avanade. Strelna (elv). Strelna (russisk: Стрельна) er ei elv i Murmansk oblast i Russland. Den ligger sør på Kolahalvøya, og er 160 km lang. Elva har utspring fra Kejvyhøydene sentralt på Kola, og munner ut i Kvitsjøen. Den største sideelva er Berezovaja. Nedenes skole. Nedenes skole er en grunnskole beliggende på Nedenes, vest for Arendal sentrum. Skolen har 400 elever på 1-10 trinn, og skolefritidsordning med 87 elever (2009). Skolen er delt i to bygg. Huocheng. «Ruined Chinese gates at Suidun» (nå storkommunen Shuiding i Huocheng fylke), tegnet av Henry Lansdell i 1882 Huocheng (rosa) i det kasakhiske autonome prefektur Ili Huocheng (kinesisk: 霍城县; pinyin: "Huòchéng Xiàn"; uighur: قورغاس ناھىيىسى / "Korğas Nahiyisi") er et fylke i det kasakhiske autonome prefektur Ili nordvest i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det 337.517 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Liste over skoler i Arendal. Liste over skoler i Arendal er en liste over de 18 skolene som er i Arendal kommune (2009) Pleiotropi. Pleiotropi (fra gresk: "pleion" – mer, full; og "trepein" – vende, snu) er et begrep innen genetikken. Det beskriver effekten av et enkelt gen på flere fenotypiske egenskaper. Hammer (Skatval). Hammer er en grend på nordsiden av Skatval i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Grenda ligger mellom Steinvik og Sve, like ved Åsenfjorden. Navnet er avledet av «berghammer» eller lignende, og uttales «"håmm'år"» lokalt. Det er to større gårder i grenda, ved siden av mange småbruk (alle tidligere husmannsplasser), nemlig Hammer (gnr. 48/1) og Hammer øvre («Trollfoten», gnr. 48/14). Jon Hammer var fra gården Hammer. Leptanillinae. Leptanillinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Gruppen omfatter 50 kjente arter fordelt på fem slekter, sju arter i slekten "Leptanilla" er funnet i Europa. Disse svært små maurene er lite kjent, men man antar de har et levesett som hærmaur. Det har vært vanlig å regne med at Leptanillinae er beslektet med disse, men nye fylogenetiske undersøkelser tyder snarere på at de er søstergruppen til alle andre nålevende maur bortsett fra den nyoppdagede "Martialis heureka." Utseende. Knøttsmå maur, arbeiderne er av de aller minste maurene, hos noen "Leptanilla-"arter bare 0,5 mm lange, mens "Anomalomyrmex taylori" er 5-6 mm. Mange arter er blekt gule, men det er også en del som er brunlige. Kroppen er slank, hodet lengre enn bredt, ofte helt uten fasettøyne, men de kan også være middelsstore. Kjevene (mandiblene) er gjerne forholdsvis lange. Hos "Anomalomyrmex" er de svært lange og nedoverbøyd i den ytre delen. Thorax er ganske slank, petiolus består av to ganske store ledd, mens bakkroppen (gaster) er ganske slank, hos noen lang og tynn. Beina er vanligvis ganske korte, som rimelig er for insekter med et underjordisk levesett. Levevis. Artene i denne underfamilien er underjordiske, noe som, kombinert med at de er svært små, gjør dem meget vanskelige å finne. Litt uventet viste det seg at arten "Leptanilla japonica" spesialiserte seg på å jakte på skolopendere som gjerne var hundre ganger så store som en enkelt "Leptanilla." Men siden maurene angriper i svære grupper, lykkes de likevel i å drepe og spise skolopenderen. Observasjonene tyder på at Leptanillinae har et levevis som hærmaur, og likesom de mer kjente medlemmene av denne gruppen, går gjennom sykluser med vandring og formering. Et bisart trekk er at dronningen drikker hemolymfe ("blod") fra sine egne larver, som larvene selv skiller ut gjennom porer på bakkroppen. Dette fører til at hennes ovarier blir aktivert, og hun kan legge et nytt sett egg når avkommet fra det forrige settet er ferdigutviklede. Mo i Rana herredstyre 1838–1840. Mo i Rana herredstyre 1838−1840 er en oversikt over representanter i Mo i Rana herredstyre, etter herredstyrevalget i 1838. Valget ble avholdt den 19. juni 1838, og var det første valget i Mo herred. Det første herredstyremøtet ble avholdt i Ranen Prestegjeld den 23. juni 1838. Herredet omfattet da store deler av det som siden 1964 utgjør Rana kommune, samt de senere kommunene Hemnes og Elsfjord. I 1838 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredstyremedlemmer. De innvalgte representantene fra Nord-Ranens kirkesogn, fortsatte som herredsstyrerepresentanter for Mo herred frem til 1840. Representantene fra Sør-Ranens kirkesogn ble skilt ut som det første herredstyre i Hemnes den 13. mars 1839. Sør-Ranens Kirkesogn. Klokker Nils Myhre ble første ordfører i Hemnes den 13. mars 1839. I formannskapet ble Erik Ottesen og Jørgen Jeremisassen erstattet av Jens J. Zahl og Ole Eliassen, Osmo, i perioden 1839–1842. Ikke-trinitarisk pinsebevegelse. Den ikke-trinitariske pinsebevegelsen betegner selvstendige kristne trossamfunn og menigheter som deler hovedsakelig de fleste av synspunktene til den trinitariske pinsebevegelsen. I likhet med denne tror ikke-trinitariske pinsevenner på dåp i den hellige ånd, troendes dåp med full neddykkelse (det baptistiske dåpssyn) og tilhører den karismatiske bevegelsen. Den skiller seg imidlertid ut radikalt fra all annen protestantisk kristendom med sitt syn på treenigheten og dåp i Jesu navn. På verdensbasis finner vi United Pentecostal Church International som er et av de største samfunnene innen denne bevegelsen. I Norge finner vi også Nardus som er et ikke-trinitarisk pinsesamfunn. Historie. Den ikke-trinitariske pinsebevegelsen følger omtrent samme historie som pinsebevegelsen for øvrig, og har sine røtter tilbake til vekkelsen i Azusa Street som regnes som pinsebevegelsen spede begynnelse. Lære og særtrekk. I følge ikke-trinitarerne er Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd bare tre ulike titler til Jesus. De avviser derfor at treenigheten er tre forskjellige personer forent i en guddom, mens Jesus er den hele og fulle guddom i én person. Dette synet er radikalt annerledes fra alle andre kirkesamfunn og må ikke forveksles med det unitariske synet på Gud. Dette synet gjenspeiles i dåpsformularet; der nesten alle andre kristne samfunn døper i Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånds navn, døper ikke-trinitarerne i Jesu navn. En dåp i treenighetsformularet ansees som ugyldig. I motsetning til den trinitariske pinsebevegelsen tror ikke-trinitarerne også at det er frelse i dåpen, og dette begrunnes med Jesu samtale med Nikodemus i Johannes Evangelium der Jesus sier "Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike" (Johannes 3,5). I likhet med andre karismatiske trossamfunn foregår gudstjenestene med høylytt bønn, tungetale og forsamlingene er i liten grad preget av kirkelige ritualer og utsmykninger. Theodor Hamberg. Theodor Hamberg (selvvalgt kinesisk navn: 韓山文, "Han Shanwen", født 25. mars 1819 i Stockholm i Sverige, død 13. mai 1854 i Hongkong) var en svensk luthersk kinamisjonær, skribent og salmedikter. Han var lillerbror til kjemikeren Nils Peter Hamberg. Hambergs far var sjøkaptein og Hamberg arbeidet som handelsmann etter avsluttet skolegang. I 1844 forlot han det yrket, og sluttet seg etter påvirkning fra Peter Fjellstedt til Baselmisjonen. I 1846 ble Hamberg sendt til Kina, dit han ankom til Hongkong den 19. mars følgende år och begynte å arbeide på en misjonsstasjon i Guangdong. Han arbeidet primært med å omvende kinesere fra hakka-folket. Hamberg foretrakk en forsiktig strategi i misjonsarbeidet, noe som etterhvert førte til at han kom i åpen konflikt med den innflytelserike tyske lutherske misjonæren Karl Gützlaff som gikk inn for masseomvendelser. I 1852 traff Hamberg opprørslederen Hong Xiuquans nevø Hong Rengan, som – midlertidig, viste det seg – hadde brutt med Taipingopprøret og flyktet tll Hongkong. Hamberg underviste Hong i protestantisk kristendom og døpte ham. Hong Rengan forsynte Hamberg med viktig informasjon om Taipingopprøret, noe som ble bakgrunnen for en bok som Hamberg publiserte under sitt siste leveår. Han døde før motforestillingene mot taipinglederens religiøse opplevelser hadde fått sjanse til å bli kjent i hans kretser. Boken var den første skildringen av Taipingopprøret på et vestlig språk, og ble en viktig kilde om Hong Xiuquans liv og gjerning. Den ble også viktig for det positive inntrykk som de aller fleste protestantiske misjonærer i Kina fikk av taipingopprøret og som vedvarte i mange år. Hamberg utarbeidet et utkast til den første grammatikken for hakka-dialekten. Hamberg har også skrevet svensk tekst til salmen "Jag nu den pärlan funnit har". Vigra skole. Vigra skole er en barneskole på Roald i Vigra. Skolen har 183 elever (2009) og 34 ansatte (2009). Skolen er opprinnelig fra 1957, og fikk nye bygg i 1964 og 1991. Mo i Rana herredstyre 1840–1842. Mo i Rana herredstyre 1840−1842 er en oversikt over representanter i Mo i Rana herredstyre, etter herredstyrevalget i 1840. Valget ble avholdt den 22. juni 1840. Det første herredstyremøtet etter valget ble avholdt den 24. juni 1840. I 1840 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredstyremedlemmer. De svarte flaggs hær. En soldat av De svarte flagg De svarte flaggs hær var en væpnet gruppe som opererte i det nordlige Vietnam mot slutten av 1800-tallet. Den deltok opprinnelig i Taipingopprøret i Kina, men trakk sørover til det nordlige Vietnam jaget av kinesiske styrker samtidig som de levde blant de vietnamesiske bøndene. Den hardt trengte vietnamesiske keiser Tự Đức engasjerte gruppen for å ha en hærstyrke mot de franske troppene som stadig mer truet den vietnamesiske selvstendighet. De svarte flaggs hær hadde endel seirer mot franskmennene og kjempet til og med sammen med den kinesiske hær ved Son Tay. Men til slutt ble de beseiret, og da ble hæren oppløst. Storparten av soldatene gikk da over til å dagge røverbander, og de fortsatte å plage formskmennene i mange år. En av bandene plyndret Luang Prabang i 1887. CZ vz 52. CZ vz 52 (Pistole vz. 52) er en tsjekkoslovakisk pistol fra 1952. Den ble designet av brødrene Jan og Jaroslav Kratochvíl hos Česká Zbrojovka for det tsjekkoslovakiske militære. Ca 200 000 eksemplarer ble produsert mellom 1952 og 1954. Den erstattet CZ 50 kamret for 7,65 x 17 mm Browning ammunisjon, som var en ustabil pistol som benyttet for svak ammunisjon. CZ 52 er kamret for den sovjetiske 7,62 x 25 mm Tokarev patronen som er vesentlig kraftigere. Tjekkerne utviklet en egen ladning og kalte patronen M48. Den gir ca 18% høyere hastighet en den sovjetiske ladningen. Etter 30 år i tjeneste ble den erstattet av CZ vz 82 i 1982. De gule flaggs hær. De gule flaggs hær var en væpnet gruppe som opererte i det nordlige Vietnam mot slutten av 1800-tallet. De deltok opprinnelig på Taipingopprøret i Kina men retirerte sørover til det nordlige Vietnam jaget av kinesiske styrker, samtidig som de sammen med de mer kjente De svarte flaggs hær levde av de vietnamesiske bøndene. Albert Hastings Markham. Sir Albert Hastings Markham (født 11. november 1841 i Bagnères-de-Bigorre i Frankrike, død 28. oktober 1918 i London) var en britisk sjøoffiser og polfarer. Markham var i åtte år knyttet til den britiske eskadren ved Kina og tok aktivt del i operasjonene som førte til Beijings fall og Taipingopprørets nederlag. I 1873 fulgte han med kaptein Adams på hvalfangeren «Arctic» gjennom Baffinbukten inn i Boothiaviken og deltok 1875-76, som kommandant på «Alert», i George Nares' nordpolsekspedisjon, da han den 12. mai 1876 med slede trengte frem til 83° 20' 26" nordlig bredde, den nordligste punkt, som noen så langt hadde nådd. Disse ekspedisjonene utgav han beskrivelser av. I 1879 hadde han til hensikt å undersøke muligheten av å nå nordpolen fra Frans Josefs land, men ble forhindret allerede ved Novaja Zemlja av ismasser og snudde. Han undersøkte senere deler av det amerikanske polarhavet. Han avanserte til kontreadmiral og var 1901-04 øverstkommanderende ved flåten ved Nore. Han avgikk i 1906. Lunderød. Lunderød er en tettbebyggelse i Arendal kommune, og ligger ca 6 kilometer vest for Arendal sentrum. På Lunderød ligger Asdal skole og Lunderød stadion. Den kjente innvandringsmotstanderen, politikeren og første leder i Folkebevegelsen mot innvandring, Arne Myrdal (1935 – 2007), bodde på Lunderød. Mo i Rana herredstyre 1842–1844. Mo i Rana herredstyre 1842−1844 er en oversikt over representanter i Mo i Rana herredstyre, etter herredstyrevalget i 1842. Valget ble avholdt den 20. juni 1842. I 1842 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredstyremedlemmer. Nadia Boulanger. Nadia Juliette Boulanger (født 16. september 1887 i Paris, død 22. oktober 1979 samme sted) var en fransk komponist, pianist, dirigent, musikkteoretiker og musikkpedagog. Biografi. Nadia Boulanger var datter av komponisten, dirigenten og sanglæreren Ernest Boulanger (1815–1900), som gav henne orgel- og komposisjonsundervisning fra hun var i niårsalderen. Allerede fra 1903 var Boulanger stedfortredende organist for Gabriel Fauré i "Eglise de la Madeleine". Som sekstenåring i 1904 vant hun sine første priser i orgel, akkompagnement og komposisjon, og i året 1908 vant hun andrepris i komposisjon i det store Prix de Rome. Pianisten Raoul Pugno (1852–1914) hjalp Nadia Boulanger fram, og under hennes ledelse oppførte han hennes rapsodi for piano og orkester. De komponerte også i fellesskap en rekke verk, som sangsyklusen "Heures claires". Etter hans død komponerte Nadia Boulanger lite og egnet seg mer til pedagogikk, orkesterledelse og formidling av søsteren Lilis musikk, som Nadia regnet som mye bedre enn sin egen. Nadia Boulanger, som likte å bli titulert «Mademoiselle», debuterte som dirigent rundt 1912. Hun var den første kvinne som dirigerte en rekke større symfoniorkestre, New York Philharmonic, Boston Symphony Orchestra, Philadelphia Orchestra, Hallé Orchestra i Manchester og BBC Symphony Orchestra. Som dirigent var hun særlig kjent for sine oppsetninger av moderne verk og tidligmusikk. Under andre verdenskrig var hun lærer i USA. Da hun vendte tilbake i 1946 fikk hun et professorat ved Conservatoire National, hvor hun underviste til sin død. Hennes kanskje viktigste rolle var som leder ved det amerikanske konservatorium i Fontainebleau, et åpent, engelskspråklig sommerakademi av internasjonalt format. Nadia Boulangers bosted i Paris var en møteplass for det franske musikkliv. I det såkalte "Boulangerie" fant man blant annet Aaron Copland, Maurice Ravel, Arthur Honegger, Leonard Bernstein og Thea Musgrave, som hun gav undervisning i harmonilære, komposisjon, kontrapunkt, musikkanalyse og instrumentering. Hennes leilighet i Rue Ballu rommet et Mutin-Cavaillé-orgel. Musikk. Det mest kjente verket hennes er operaen "La Ville Morte". Hun skrev også tallrike sanger og kammermusikalske verk og en rapsodi for piano og orkester. Boulanger var svært påvirket av Claude Debussy. Selv om musikken hennes er rik på kromatikk er den likevel tonal. Hun var en stor tilhenger av Stravinsky, og hun dirigerte premieren på hans konsert "Dumbarton Oaks" i 1938 i Washington, D.C. Komposisjonslærer. Boulanger var en av de mest etterspurte komposisjonslærerne på 1900-tallet. Verken Boulanger selv eller hennes assistent og venn "Annette Dieudonné" holdt oversikt på hvem som studerte hos Boulanger, og det er dessuten nesten umulig å vite nøyaktig hva den enkelte ble undervist i. Alt i alt regner man med at hun underviste et svært stort antall musikere fra Europa, Australia og Canada, og 600 amerikanske musikere. Diskografi. Sanger og kammermusikk: Fünf "Mélodies" (1909), "Les Heures Claires" (1909), Sieben "Mélodies" (1922) for mezzosopran og klaver; "Vers la vie nouvelle" for klaver (1916); Tre stykker for cello og klaver (1913). Melinda Paulsen mezzosopran, Angela Gassenhuber klaver, Friedemann Kupsa cello. TROUBADISC TRO-CD 01407 Mo i Rana herredstyre 1844–1846. Mo i Rana herredstyre 1844–1846 er en oversikt over representanter i Mo i Rana herredstyre, etter herredstyrevalget i 1844. Valget ble avholdt den 11. mai 1844. I 1844 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredstyremedlemmer. Gerry Mulligan. Gerald Joseph «Gerry» Mulligan (født 6. april 1927 i New York, død 20. januar 1996 i Darien, Connecticut) var en amerikansk jazzmusiker (barytonsaksofon), arrangør og komponist. Komposisjoner. "Jeru", "Disc Jockey Jump", "Apple Core", "Blue Boy", "Walking Shoes", "As catch can", "Funhouse", "Ide´s Side", "Limelight", "Turnstile", "Line for Lyons", "Simbah", "Motel", "Western Re-Union", "Swing House", "Ontet", "Bark for Barksdale", "Venus de Milo", "Revelation", "Nights at the Turntable", "Motel", "Soft Shoe", "Roundhouse", "As Catch Can", "Spring is Sprung", "Summer´s Over", "Festive Minor", "Kaper", "Piano Train", "Four and More" Maurentius Viðstein. Maurentius Sofus Viðstein (født 10. desember 1892 i Tórshavn, død 17. mai 1971 i Tórshavn) var en færøysk fagforeningsmann, redaktør og politiker (JF). Han var redaktør i "Føroya Social Demokrat" 1927–1937. Viðstein var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1928–1936. Han var dessuten Javnaðarflokkurins første partiformann 1926–1936. __NOTOC__ Bakgrunn. Maurentius Viðstein ble født i Tórshavn i 1892, som sønn av Christina (født Joensen) fra Selatrað og J. Poul Andreas Jacobsen (kalt Dia við Stein) fra Tórshavn. Altså fikk sønnen etternavnet Viðstein som en avledning fra farens kallenavn. Han vokste opp ved Sundini og fikk aldri noen høyere utdannelse, men startet sin yrkeskarrière som fisker. Han var senere også innom andre typer fysisk krevende arbeid, og engasjerte seg i arbeiderbevegelsens arbeid. Han var styremedlem, og en periode formann, i Havnar arbeiðsmannafelag (Tórshavns arbeiderforening), og senere første formann i Føroya Arbeiðarafelag (Færøyenes arbeiderforening) 1925–1931. Viðstein var etter politikken ansatt i nystiftede "Dagblaðið" fra 1935, hvor han var typograf og redaktør. Han var redaktør i "Dagblaðið"s føljetong "Nýtt land" 1939–1943, og senere redaktør i selve "Dagblaðið" 1947–1971. Han gav ut til sammen tre bøker før sin død, herav en diktsamling og to novellesamlinger. Politisk arbeid. Dette var da sosialismen gikk sin seiersgang i mange land, og Viðstein ble en av de fremste sosialistiske ideologene på Færøyene. Viðstein var medlem av Javnaðarflokkurin fra stiftelsen i 1926, og ble partiets første formann. Viðstein ble den første redaktøren i partiavisen "Føroya Social Demokrat" i 1927. I 1928 ble han valgt inn på Lagtinget fra Suðurstreymoy. Han ble gjenvalgt frem til 1936, med de to siste årene som uavhengig medlem etter å ha brutt med partiet i 1934. Av ulike grunner trakk han seg helt ut av aktiv politikk i midten av 1930-årene, og gikk også av som partiformann i 1936. Året etter trakk han seg som redaktør i "Føroya Social Demokrat". Anders Bang Hanssen (1845–1921). Anders Bang Hanssen Leirbakhei (født 1845 på Selfors i Mo herred, død 1921) var en norsk politiker og ordfører. I årene 1865–1866 studerte han ved lærer-seminaret i Mosjøen, og arbeidet som lærer ved Ytteren og Skonseng fra 1866 frem til 1888. I årene 1888–1916 var han lensmann i Mo herred. Anders Bang Hanssen var sammenhengende innvalgt i Mo herredstyre i 37 år, fra 1876 til 1913. Han hadde flere kommunale verv, deriblant formann i fattigstyret, formann i skolestyret, formann i ligningskommisjonen og herredskasserer fra 1888 til 1905. Fra 1883 til 1888 var han ordfører i Mo herred. Fra 1876 til 1919 var han også kasserer i Mo sparebank. I 1914 ble han tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Liste over krigsår. __NOTOC__ 1500-tallet. 1500 1501 1502 1503 1504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 1511 1512 1513 1514 1515 1516 1517 1518 1519 1520 1521 1522 1523 1524 1525 1526 1527 1528 1529 1530 1531 1532 1533 1534 1535 1536 1537 1538 1539 1540 1541 1542 1543 1544 1545 1546 1547 1548 1549 1550 1551 1552 1553 1554 1555 1556 1557 1558 1559 1560 1561 1562 1563 1564 1565 1566 1567 1568 1569 1570 1571 1572 1573 1574 1575 1576 1577 1578 1579 1580 1581 1582 1583 1584 1585 1586 1587 1588 1589 1590 1591 1592 1593 1594 1595 1596 1597 1598 1599 1600-tallet. 1600 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 1608 1609 1610 1611 1612 1613 1614 1615 1616 1617 1618 1619 1620 1621 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 1629 1630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 1638 1639 1640 1641 1642 1643 1644 1645 1646 1647 1648 1649 1650 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 1659 1660 1661 1662 1663 1664 1665 1666 1667 1668 1669 1670 1671 1672 1673 1674 1675 1676 1677 1678 1679 1680 1681 1682 1683 1684 1685 1686 1687 1688 1689 1690 1691 1692 1693 1694 1695 1696 1697 1698 1699 1700-tallet. 1700 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 1709 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 1719 1720 1721 1722 1723 1724 1725 1726 1727 1728 1729 1730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 1739 1740 1741 1742 1743 1744 1745 1746 1747 1748 1749 1750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 1759 1760 1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769 1770 1771 1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779 1780 1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789 1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799 1800-tallet. 1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829 1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839 1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849 1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859 1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900-tallet. 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000-tallet. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Se også. Krigsår Mo i Rana herredstyre 1846–1848. Mo i Rana herredstyre 1846–1848 er en oversikt over representanter i Mo i Rana herredstyre, etter herredstyrevalget i 1846. Valget ble avholdt den 9. juni 1846. I 1846 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredstyremedlemmer. Heðin Mortensen. Heðin Mortensen (født 7. april 1946 i Trongisvágur) er en færøysk politiker (JF). Han har vært borgermester i Tórshavnar kommuna siden 1. januar 2005. Mortensen har sittet i kommunestyret siden 1973, og var viseborgermester 2001–2005. Medlem av Sambandsflokkurin 1988–2004. Mortensen var maskin- og bilmekaniker 1961–1978, og har siden 1978 vært forsikringsagent i Tryggingarfelagið Føroyar. Formann i Havnar Róðrarfelag 1973–1979, formann i Tórshavnar Ítróttarráð 1975–1978, president i Ítróttasamband Føroya 1979–2004, samt formann i Havnar Sjónleikarfelag 1996–2003. Medlem av representantskapet i SEV siden 1973, og styremedlem 1993–1997. Som medlem av Sambandsflokkurin var han også aktiv som rikspolitiker. Han møtte fast på Lagtinget som vararepresentant enkelte perioder i 1989–1991 og 1993. Han var senere innvalgt fra Suðurstreymoy 1998–2004. Fra 2008 er igjen vararepresentant, men nå for Javnaðarflokkurin. Mortensen har mottatt en rekke nordiske utmerkelser for sitt engasjement innen idretten. Han ble ridder av Dannebrogordenen i 1991, og er ridder av 1. klasse av samme orden fra 2003. Mo i Rana herredstyre 1848–1850. Mo i Rana herredstyre 1848–1850 er en oversikt over representanter i Mo i Rana herredstyre, etter herredstyrevalget i 1848. Valget ble avholdt den 25. mai 1848. I 1848 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredstyremedlemmer. Taleflytvansker. Taleflytvansker er en fellesbetegnelse på vansker som går ut over mellommenneskelig verbal kommunikasjon ved å endre talestrømmen til et individ på en uhensiktsmessig måte. Underkategorier av taleflytvansker er stamming og løpsk tale. Taleflytvansker utredes og behandles som oftest av logopeder. Mange barn kan i perioder kan oppleve taleflytvansker, særlig i situasjoner der de er opphisset eller under stort press. Det er imidlertid en fordel å få foretatt utredning og eventuell behandling så tidlig som mulig dersom barnet faktisk har et taleflytproblem, og det anbefales derfor å få foretatt utredning dersom man er urolig for barnets tale. Foreldre til barn med begynnende eller etablerte taleflytvansker anbefales å være gode språklige rollemodeller, og snakke rolig og forsøke å unngå at barnet hisser seg opp eller må konkurrere om oppmerksomheten. Hyakinthos. Hyakinthos i gresk mytologi er sønn av Kleio, en av de ni musene og Pieros, konge av Makedonia. I myten var han en vakker, ung mann elsket av guden Apollon. I følge Filostratos lærte Apollon ham å kaste diskos, og mange andre ting, blant annet kunst, musikk og å skyte med pil og bue. En myte forteller at det var vindguden Zefyros som drepte ham, fordi han var sjalu på hans skjønnhet. Han forvandlet diskosen hans, slik at den drepte ham. En annen myte sier at det var Apollon som drepte ham. Hver sommer har Sparta en festival for Hyakinthos, Hyakinthiaden, som går over tre dager. På den første dagen feirer de hans død, og på de to neste hans gjenfødsel. Mo i Rana herredstyre 1850–1852. Mo i Rana herredstyre 1850–1852 er en oversikt over representanter i Mo i Rana herredstyre, etter herredstyrevalget i 1850. Valget ble avholdt den 27. mai 1850. I 1850 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredstyremedlemmer. Juniperus horizontalis. Juniperus horizontalis eller «Creeping Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i det nordlige Nord-Amerika – stort sett i hele Canada, og i Alaska, videre lokalt i Montana, Dakota, Minnesota, Wisconsin, Illinois, Michigan og Maine. Denne einerarten er bare 10-30 cm høy, og krypende. Arten er en lav busk på 10-20 cm høyde, og er krypende teppedannende med grener som brer seg flere metre utover. Den har grønne, skjellaktige nåler inntil 1-2 mm lange (sjelden inntil 8 mm). Unge nåler er inntil 10 mm lange. Den er nesten uten unntak særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et blått, 5-7 mm stort, rundt eller todelt bær med 2-3 frø. Hannkonglene er 2-4 mm store og sprer sitt pollen om våren. Arten danner hybrider med "Juniperus virginiana", særlig der disse møtes i Canada. Noe sjeldnere er hybrider med "Juniperus scopulorum" Krypende einer er populær ihager, og det er kultivert fram mer enn 100 kunstige varianter: 'Bar Harbor', 'Blue Acres', 'Emerald Spreader', 'Green Acres', og 'Wiltonii'. Granfosstunnelen. Den søndre tunnelens nordre åpning, mars 2009. Granfosstunnelen er to tunneler på Ring 3 (riksvei 150) i Oslo og Bærum. Hver av de to tunnelene har to løp, og den østre og vestre tunnelen er henholdsvis 1179 og 1019 meter lange. De er en del av Granfosslinjen, en 2,9 km lang motorveistrekning som ble åpnet i 1992 og forbandt Ring 3 med E18. Navnet kommer fra Granfossen i Lysakerelva, som den vestre tunnelen går under. De to tunnelene går fra Ullern kirke til Mustadkrysset (begge i Oslo) og fra Mustadkrysset til Lysaker i Bærum. Da de to tunnelene ble åpnet, forsvant en flere tiår gammel flaskehals på veiene i Oslo. Tunnelene ble finansiert med Oslopakke 1. Navnet Granfosstunnelen i entall brukes selv om anlegget faktisk består av to tunneler. Juniperus scopulorum. Juniperus scopulorum eller «Rocky Mountain Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i det vestlige Nord-Amerika – i British Columbia og Alberta, videre i hele det vestlige USA inklusive Rocky Mountains, og lokalt i det vestlige Texas. I det nordlige Mexico går den ned til Sonora og Coahuila. En tidligere antatt variant på Vancouver Island antas av mange å være en egen art – "Juniperus maritima". Denne einerarten er oppreist, og kan bli inntil 15-20 meter høy. Arten er et tre k på 5-15 meters høyde, sjelden inntil 20 meter. Den har grønne, skjellaktige nåler inntil 1-2 mm lange (sjelden inntil 5 mm). Unge nåler er inntil 10 mm lange. Den er nesten uten unntak særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et blått, 6-9 mm stort, rundt eller todelt bær med 2-3 frø. Bærene har et lyst, tydelig hvitt vokslag som gjør dem nærmest hvite av utseende. Hannkonglene er 2-4 mm store og sprer sitt pollen om våren. Man antar at alderen kan bli opp mot 2000 år. Arten danner hybrider med "Juniperus virginiana", særlig der disse møtes i USA. Noe sjeldnere er hybrider med "Juniperus horizontalis". Juniperus maritima. En populasjon som siden istiden er isolert på Vancouver Island nordvest for Vancouver, har vært antatt å være en underart eller variant, men anses i økende grad som en egen art – "Juniperus maritima". Den likner svært på "Juniperus scopulorum", men bærene modnes fortere, er litt mindre og har maksimalt 2 bær. Kristina Háfoss. Kristina Háfoss (født Danielsen, 26. juni 1975) er en færøysk økonom, jurist og politiker (T). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Hun er cand.jur. og cand.polit. fra Københavns Universitet fra henholdsvis 2002 og 2003. Háfoss var ansatt i det danske Utenriksministeriet 1998–1999, i Finansministeriet 1999–2000 og ved den færøyske statsministerens kontor somrene 1999 og 2000. Videre var hun økonomisk rådgiver under utarbeidelsen av tiltaksplanen for Útoyggjar 2000–2001, økonom i Landsbanki Føroya 2004–2005 samt prosjektleder og investeringsrådgiver i Føroya Banki i 2006. Siden 2007 har hun vært avdelingsleder i Tryggingarfelagið Føroyar. Blant hennes styreverv kan nevnes formann i studenterforeningen Meginfelag Føroyskra Studenta (MFS) 1999–2000, formann i økonom- og juristforeningen Búskapar- og Løgfrøðingafelag Føroya (BLF) 2005–2006, medlem av Landsbanki Føroyas tilsynsråd fra 2008, styremedlem i P/F Smyril Line fra 2011 samt styremedlem i to av Tryggingarfelagið Føroyars datterselskaper fra 2011. Politisk arbeid. Háfoss var nestformann i velgerforeningen Suðurstreymoyar Tjóðveldisfelag 2001–2002, innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 2002–2004 og medlem av Tjóðveldisflokkurins arbeidsutvalg 2004–2005. I februar 2008 ble hun kulturminister i Jóannes Eidesgaards andre regjering, men trakk seg av personlige årsaker i august samme år. Fra 2011 er hun igjen innvalgt på Lagtinget. Vikingskipet holdeplass. Vikingskipet holdeplass er en holdeplass på Rørosbanen, i Hamar kommune i Hedmark. Holdeplassen har aldri hatt fast trafikk eller betjening. Stoppet ble åpnet 16. august 1993 under forberedelsene til OL 1994 og var tiltenkt å betjene Vikingskipet skøytehall, derav navnet. På tross av investeringen ble stoppet bare brukt én gang under OL og én gang året før i forbindelse med avviklingen av sykkel-VM 1993. Holdeplassen er utformet som en buttstasjon og kan dermed ikke ha gjennomgående trafikk. Sporet er definert som et sidespor til Hamar stasjon og dermed er all trafikk på sporet betraktet som skifting. Strekningen fra Hamar stasjon til Vikingskipet holdeplass er elektrifisert. Juniperus virginiana. Juniperus virginiana, i Storbritannia kalt «Pencil Cedar», i USA kalt «Eastern Redcedar» eller «Red Juniper» (lakota: "Chansha" = «redwood»), er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i det østlige Nord-Amerika i hele området fra Quebec til Mexico, og Great Plains. Lengre vest avløses den av slektningen "Juniperus scopulorum". Arten er oppreist og tettvokst, har strimlete rød-brun bark, og er 5-27 meter høy og. Grenene står ut eller litt oppover. Den har grå-grønne, skjellaktige nåler inntil 2-4 mm lange. Unge nåler er inntil 10 mm lange, og sitter alltid i par. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 6-8 måneder, i Europa etter 12 måneder, til et 3-7 mm stort bær, gråblått eller purbur-blått med hvitt vokslag, og 1-4 frø. Mange fugler lever av frøene om vinteren. Lukten er såpe-aktig. Hannkonglene er 2-3 mm store og sprer sitt pollen fra nyttår til februar-mars. Den antas å kunne bli 800 år gammel. Trærne er pionerplanter som raskt dekker ødemark. Mange lokale bønder forsøker å utrydde den, ikke minst fordi de lett tar fyr og får skylden for skogbranner. Treverket er svært motstandsdyktig mot forråtnelse, og brukes derfor hyppig som gjerdestolper. Trevirket er aromatisk, og den har vært mye brukt i møbler. Bærene brukes som tilsetningsstoff ved produksjon av gin, og i nyre-mesidin. Óluva Klettskarð. Óluva Klettskarð (født 24. juni 1965 i Klaksvík) er en færøysk lærer og politiker (T). Hun er cand.mag. med eksamener i historie samt færøysk språk og litteratur fra Fróðskaparsetur Føroya fra henholdsvis 1991 og 1996. Dessuten har hun hovedfag i historie fra Aarhus Universitet fra 2000. Klettskarð jobbet ved den videregående skolen på Eysturoy i skoleåret 1996/1997. Siden 1997 har hun vært adjunkt i historie og færøysk ved Føroya Studentaskúli og HF-skeið. Hun var formann i skolestyret ved Skúlan við Ósánna i Klaksvík 2001–2008 og styreformann i SP/f Leikalund 2004–2007. Klettskarð er siden 2008 varamedlem av Lagtinget, hvor hun har møtt i kortere perioder. Hun ble utnevnt til kulturminister i Jóannes Eidesgaards andre regjering den 30. august 2008, men måtte gå av allerede 15. september, da Tjóðveldi trakk ut sine ministre og forårsaket en regjeringskrise. Klettskarð er formann i Tjóðveldis hovedstyre og medlem av partiets arbeidsutvalg. Leptanilloidinae. Leptanilloidinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Gruppen omfatter 9 kjente arter fordelt på tre slekter. Nylig ble slekten Amyrmex overført fra Dolichoderinae til Leptanilloidinae (). Utseende. Små (gjerne 3-4 mm), slanke, gule eller brunlige, blinde maur. De ligner på Leptanillinae fra den gamle verden, og det er sannsynlig at de er et økologisk motstykke til disse, men det er usikkert om de er nært beslektet med dem. Hodet er lengre enn bredt, mer eller mindre firkantet. Både hodet og kroppen er kraftig punktert og matte. Fasettøyne mangler hos arbeiderne, antennene er temmelig kraftige, mandiblene slanke og middels lange. Thorax er ganske slank, beina middels lange og nokså kraftige. Petiolus er to-leddet, bakkroppen (gaster) forholdsvis slank. Hannene har fullt utviklede fasettøyne og ligner på spinkle snyltevepser. Levevis. Lite synes å være kjent om økologien til denne gruppen, men utseendet tyder på at de fører et underjordisk levesett. De blir plassert i gruppen Dorylomorpha, som omfatter ulike grupper av hærmaur, og det er sannsynlig at også disse har et lignende levesett. Utbredelse. Denne gruppen finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika. De overlapper dermed ikke i utbredelse med Leptanillinae, som de ellers ligner. Juniperus standleyi. Juniperus standleyi eller «Standley's Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i det sørøstlige mesxico og i Guatemala. Arten er en busk eller et tre, og er 5-15 meter høy eller i sjeldne tilfeller inntil 20 meter. GreDen har skjellaktige nåler inntil 1-1,5 mm lange. Unge nåler er 5-7 mm lange. Den er nesten uten unntak særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et svart-blå, 6-9 mm stort bær med tynt hvitt vokslag, og 3-6 frø. Mange fugler lever av frøene om vinteren. Hannkonglene er 1-2 mm store og sprer sitt pollen om våren. Mo i Rana herredstyre 1852–1854. Mo i Rana herredstyre 1852–1854 er en oversikt over representanter i Mo i Rana herredstyre, etter herredstyrevalget i 1852. Valget ble avholdt den 10. mai 1852. I 1852 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredstyremedlemmer. Juniperus monosperma. Juniperus monosperma eller «One-Seed Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser på 1 000–2 300 meters høyde i det vestlige Nord-Amerika i statene Arizona, New Mexico, texas, vestligste Oklahoma og ned til Chihuahua i Mexico. Arten er nært beslektet med "Juniperus angosturana". Arten er en busk eller lavt tre, har langsgående strimlete grå-brun bark, og er 2–7 meter høy, sjeldent inntil 12 meter. Grenene står litt oppover, arten er ofte flergrenet, og kronen rund og fyldig. Den har grønne, skjellaktige nåler inntil 1–5 mm lange. Unge nåler er inntil 10 mm lange. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 6–8 måneder til et blått, 3–7 mm stort bær med lysehvitt vokslag, og 1–2 frø. Mange fugler lever av frøene om vinteren. Hannkonglene er 2–4 mm store og sprer sitt pollen på senvinteren. Arten er svært sjelden i Mexico, og kanskje utryddet i vill tilstand der. Det særegne med denne einerarten er at trevirket råtner lett, det inneholder ikke den samme naturlige impregnering som de aller fleste andre einerarter har. Mo i Rana herredstyre 1854–1856. Mo i Rana herredstyre 1854–1856 er en oversikt over representanter i Mo i Rana herredstyre, etter herredstyrevalget i 1854. Valget ble avholdt den 15. juni 1854. I 1854 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredstyremedlemmer. Juniperus occidentalis. Juniperus occidentalis, lokalt kalt «Western Juniper» eller «Sierra Juniper», er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i 800-3 000 meters høyde i det vestlige USA. Den tåler tørke godt og kan konkurrere med større trær mange steder. grener og bær hos vestlig variant, "occidentalis". Sørlig variant, "australis", har en enorm diameter og karakteristisk bark. "Juniperus occidentalis" var. "occidentalis" – «Western Juniper» – vokser i det nordvestre USA nord for 40° 30' N, og er en busk eller et tre 4-15 meter høyt, ytterst sjelden inntil 26-28 meter i Oregon. Den har grå-grønne, skjellaktige nåler inntil 1-2 mm lange. Unge nåler er inntil 5-10 mm lange. Den er i halvparten av tilfellene særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et brun-blå, 7-10 mm stort bær med hvitt vokslag, og 1-3 frø. Hannkonglene er 2-4 mm store og sprer sitt pollen i februar-mars. "Juniperus occidentalis" var. "australis " – «Sierra Juniper» – vokser i California og vestre Nevada sør for 40° 30' N, og er et tre 12-26 meter høyt. Diameteren kan bli hele 3,88 meter. Den har brun-rød, langsgående strimlet bark og skjellaktige nåler inntil 1-2 mm lange. Unge nåler er inntil 5-10 mm lange. Den er i 90-95% av tilfellene særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et brun-blå, 5-9 mm stort bær med hvitt vokslag, og 1-3 frø. Hannkonglene er 2-4 mm store og sprer sitt pollen i februar-mars. Heckler & Koch VP70. Heckler & Koch VP70 er en halvautomatisk pistol produsert av den tyske våpenprodusenten Heckler & Koch. VP er forkortelse for «Volkspistole» (folkepistol), og 70 er for 1970 da den ble introdusert. Den er kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger, og tar 18 patroner i våpenmagasinet. Den er laget i polymer, og er den første polymerpistolen som ble laget. Våpenet har fjørbelastet tennstempel, slik som på GLOCK-pistoler. Den har double-action avtrekk, som er relativt tungt. Den var i midlertidig ikke spesiell suksessfull, og solgte dårlig. Den ble produsert fra 1970 til 1989. Varianter. Den ble laget også i en militærvariant med feste for skulderstokk, som når den er montert, gir mulighet til tre-skudds byger. Når den ikke er montert kan den brukes som hylster. VP70 Cerapachyinae. Cerapachyinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Gruppen omfatter 218 kjente arter fordelt på fem slekter, utbredt over tropiske og subtropiske områder. Utseende. Små til middelsstore, slanke, sylindriske maur, gule til svarte på farge. Kroppen er lang og slank, med korte hår. Hodet er lengre enn bredt, mange mangler fasettøyne, antennene er kraftige, mandiblene ikke påfallende store. Beina er nokså korte, thorax slank. Petiolus består av to ledd, det bakerste er tett sammenvokst med gaster men ser annerledes ut enn gaster-leddene. Bakkroppen (gaster) er slank og sylindrisk med velutviklet giftbrodd hos arbeiderne. Hannene ligner spinkle snylteveps. Levevis. Utseendet, med sylindrisk, kortbeint kropp og ofte manglende øyne, tyder på at de fører et underjordisk levevis. Denne gruppen er rovdyr som spesialiserer seg på leve av andre maur. Utbredelse. Disse maurene er utbredt i tropiske og subtropiske områder over hele verden. Dei siste beat-poetane i Midthordaland. "Dei siste beat-poetane i Midthordaland" er en novelle av Ragnar Hovland, gitt ut i 1981. Útoyggjar. Útoyggjar (, betyr "ut-" eller "ytreøyene") er et begrep som brukes for å beskrive Færøyenes ytre periferi. Útoyggjar omfatter følgende øyer: Fugloy, Svínoy, Kalsoy, Mykines, Hestur, Koltur, Skúvoy og Stóra Dímun. De har alle til felles at de har dårlig kommunikasjon til resten av øyriket, og kan ikke alltid nåes hver dag, ofte grunnet dårlig vær. De områdene som omfattes av Útoyggjar er de på Færøyene som sliter mest med fraflytting. I desember 2001 ble interesseorganisasjonen Útoyggjafelagið ("Ytreøylaget") stiftet. Nólsoy var tidligere definert som en del av Útoyggjar, men etter at øya ble innlemmet i Tórshavnar kommuna i 2005 har forholdene bedret seg, og øya har mistet statusen. Lítla Dímun er ikke bebodd, og dekkes dermed ikke av definisjonen. Juniperus pinchotii. Juniperus pinchotii eller «Pinchot Juniper», alternativt «Redberry Juniper», er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser på 600-2.100 meters høyde i det sørvestlige Nord-Amerika – stort sett i hele det nordlige Mexico, og i Arizona, videre lokalt i New Mexico og vestlige Texas. Arten er 1-6 meter høy, ofte flergrenet med en tett, rund krone. Barken er matt grå ytterst, og brun-oransje dypere nede. Den har grønne, skjellaktige nåler oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 12 måneder til et rød-oransje, 5-9 mm stort, rundt eller ovalt bær med 1-2 frø. Hannkonglene er 3-4 mm store og sprer sitt pollen om høsten. Arten danner hybrider med "Juniperus coahuilensis". Påståtte hybrider med "Juniperus monosperma" har aldri blitt vitenskapelig verifisert, og er umuluig i vill tilstand siden pollensesongene er helt ulike. Mo i Rana herredstyre 1856–1858. Mo i Rana herredstyre 1856–1858 er en oversikt over representanter i Mo i Rana herredstyre, etter herredstyrevalget i 1856. Valget ble avholdt den 6. mai 1856. I 1856 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredstyremedlemmer. Stimulus. Stimulus er en faktor (f.eks. lyd, lys, berøring) som stimulerer til og fremkaller en reaksjon i organismen. Begrepet ble mye brukt i psykologien, der blant annet behaviourismen forsøkte å gjøre eksperimenter målbare og til å kunne etterprøves, ved å beskrive dem i stimulus/respons-sekvenser. Marengo (matrett). Marengo er navnet på en gryterett på kylling eller kalv og hvitvin, tomat og hvitløk. I henhold til tradisjonen oppsto retten da Napoleons kokk Dunand skulle lage et måltid til sin sjef kvelden etter Slaget ved Marengo i Italia 14. juni 1800. Det sies at førstekonsulens kjøkkensjef ikke hadde andre ingredienser til rådighet enn en kylling, noen egg og kreps – selv ikke smør. Han delte dermed opp kyllingen rå og stekte den sammen med tomater og hvitløk i olivenolje og serverte den garnert med stekte egg, pillede kreps og brødkrutonger. Krutongene og eggene har forsvunnet fra oppskriften i årenes løp. Ole Gunnar Leirvaag. Ole Gunnar Leirvaag (født 1951, død 3. april 2009 i Mo i Rana) var en norsk politiker (Rødt). Leirvaag satt i landsstyret til Rødt, og var partiets samepolitiske talsmann. Han var også med i styret i Rana Sameforening. Etter kommunevalget 2007 ble Leirvaag innvalgt i formannskapet i Rana kommunestyre. Leirvaag arbeidet aktivt for å innføre skilting på sørsamisk i Rana, og fikk gjennomslag for dette i Rana kommunestyre. Leirvaag arbeidet som lærer ved Polarsirkelen videregående skole. Roy Alexander Rosland. Roy Alexander Rosland var en norsk soldat fra Bamble, infanterist på Francos side i Spania, deltaker i Vinterkrigen, frontkjemper i Kaukasus, dømt i landssvikoppgjøret, senere gårdbruker og minnevarde-reiser. Rosland tok den lengste verneplikten som var tilgjengelig i 1935, seks måneder i Garden. På 1930-tallet var Rosland et aktivt medlem av NNSAP, der han blant annet møtte Per Imerslund. På vegne av NNSAP signerte han en anbefaling til tyske myndigheter for antisemitten og forfatteren Alf Maria Amble, der Ambles kamp mot jødeinnvandring til Norge ble hedret. Amble fikk arbeid ved det tyske propagandaministeriets utenlandsavdeling. Rosland tjenestegjorde også i Arbeidstjenesten. Han var et tidlig medlem i Johan B. Hjorts Akershus-hird, men ble aldri medlem av Nasjonal Samling. Senere ble han medlem av den spanske fremmedlegionen og kjempet under Franco i Den spanske borgerkrigen mot de røde styrkene. Under Vinterkrigens første fase måtte Rosland amputere flere tær etter å ha frosset dem på vakttjeneste. Etter hjemkomsten deltok han i saken mot Finlandskomitéen som ble ført av Albert Wiesener. Som frontkjemper på Østfronten tjenestegjorde han som oberscharführer i regiment Germania. Rosland ble dømt til fire års fengsel i landssvikoppgjøret. Han talte for at de dømte skulle tildeles straff basert på deres motivasjon for å verve seg. Etter krigen etablerte Rosland seg som gårdbruker i Vest-Bamble. Her reiste han en tre meter høy minne-varde for frontkjempere og frontsøstre som deltok på tyskernes side og falt på østfronten under andre verdenskrig. Den Uavhengige Sosialrådgivning, DUS. Den Uavhengige Sosialrådgivning er en informasjons- og rådgivningstjeneste som drives av sosionomsstudenter. På våren drives det av studenter fra Diakonhjemmet og på høsten av studenter fra Høgskolen Sos-Buss, senere DUS, ble startet opp våren 1996, av to sosionomstudenter ved Høgskolen i Oslo etter at de seks måneder tidligere hadde deltatt i et prosjekt om etablering av et DUS – kontor i Oslo. Modellen for prosjektet var Juss-Buss, som startet opp som en buss som kjørte rundt i Oslo, med jusstudenter som tilbød gratis rettshjelp. Juss-Buss har i dag faste lokaler i Oslo sentrum. Navneendringen fra Sos-Buss til Den Uavhengige Sosialrådgivningen (DUS) kom blant annet etter en diskusjon om at navnet sa for lite om hva tilbudet inneholdt. I tillegg brukte Stavanger og Bodø DUS-navnet, så det var hensiktsmessig å ha en felles betegnelse på kontorene. Siden 1996 har DUS holdt til i ulike lokaler. I 1998 ble DUS utvidet med en avdeling på Oslo Røde Kors Internasjonale Senter. Høsten 1999 startet DUS også et samarbeid med Holmlia frivillighetssentral, der DUS var representert en dag i uken. Disse avdelingene er i dag nedlagt. Siden 2000 har DUS holdt til på Torshov Eldresenter. Pr. dags dato holder DUS til i Borggata 2. DUS i Oslo er en studentstyrt, frittstående og uavhengig sosialrådgivnings- og informasjonstjeneste. DUS drives av fire nye studenter hvert semester. Det er studenter i andre klasse ved Diakonhjemmet høgskole som driver DUS i vårsemesteret, og studenter i tredje klasse ved Høgskolen i Oslo på høsten. Driften av DUS skal foregå forskriftsmessig ut fra yrkesetiske retningslinjer og relevant lovverk. DUS fokuserer på å håndtere sensitive opplysninger på forsvarlig måte. Vi praktiserer samme taushetsplikt som sosionomer i det offentlige. Studentene skal til enhver tid følge forvaltningsrettslige prinsipper. Dersom en sak ligger utenfor DUS´ virkeområde eller er så komplisert at gruppen ikke anser seg som faglig kompetent til å vurdere saken, skal klienten henvises til en annen instans. Ingen klienter vil bli avvist, dersom de henvender seg til DUS for hjelp. Målsetningen for DUS er å bidra med gratis informasjon, råd og veiledning til personer som er i en vanskelig livssituajson. Vi gir råd og veiledning i forhold til Lov om sosiale tjenester og Lov om barnevern. Vi gir informasjon til klienter om rettigheter og plikter i forhold til NAV, informasjon om generelle rettigheter, boligspørsmål, arbeid/utdanning og oppholds- og arbeidstillatelse. DUS er også behjelpelig med å utforme søknader og klager på vedtak. En sentral oppgave for DUS er å gi hjelp i forhold til det offentlige hjelpeapparatet. DUS ønsker å gi hjelp til selvhjelp. Christopher Fry. Christopher Fry (18. desember 1907 – 30. juni 2005) var en engelsk dramatiker, best kjent for hans drama på vers, særlig "The Lady's Not for Burning", som gjorde ham til en betydelig kraft i britisk teater på 1940- og 1950-tallet. Biografi. Fry ble født som Arthur Hammond Harris i Bristol, sønn av Charles John Harris, en byggmester som pensjonerte seg tidlig for å arbeide fulltid som lisensiert lekmann som leser bibeltekster i Den engelske kirke, og hans hustru Emma Marguerite Hammond (Fry). Mens han fortsatt var ung tok hans sin mors pikenavn ettersom han på svært spinkelt grunnlag trodde han at hun var beslektet med kvekeren og fengselsreformatoren Elizabeth Fry fra 1800-tallet. Han tok også Elizabeth Frys tro og ble kveker. Etter å ha gått på Bedford Modern School hvor han skrev flere amatørskuespill, ble han lærer, arbeidet i barnehagen Bedford Froebel Kindergarten og Hazelwood School i Limpsfield, Surrey. På 1920-tallet møtte han poeten Robert Gittings som ble hans livslange venn. Som pasifist protesterte samvittighetsfullt i løpet av den andre verdenskrig, og tjenestegjorde i de ikke-stridende styrkene, en del av tiden renset han Londons kloakkanlegg Senere i livet levde Fry i landsbyen East Dean i West Sussex, og døde av naturlige årsaker i Chichester i 2005. Hans hustru, Phyllis, som han giftet seg med i 1936, døde i 1987. Han etterlot seg en sønn, Tam. Tidlige år. Fry ga opp sin karriere som lærer i 1932 for å grunnlegge teaterlaget Tunbridge Wells Repertory Players som han ledet i tre år, regisserte den engelske premieren av George Bernard Shaws stykke "Village Wooing" i 1934. Hans eget skuespill om doktor Thomas John Barnardo, grunnleggeren av barnehjemmene, ble turnert i en amatørproduksjon i 1935 og 1936, og en av de skuespillerne som deltok var en ung Deborah Kerr. Hans profesjonelle karriere begynte å ta av da han fikk en bestilling fra sogneprest i Steyning, West Sussex, til å skrive et skuespill som feiret den lokale helgenen sankt Cuthman. Stykkets tittel ble "The Boy With A Cart" og kom i 1938. Tewkesbury Abbey bestilte hans neste skuespill, "The Tower", skrevet i 1939, som ble sett av blant annet poeten T. S. Eliot, som ble en venn av Fry og som har blitt beskrevet som påvirket hans litterære liv. I 1939 ble Fry også kunstnerisk direktør av Oxford Playhouse. Etter den andre verdenskrig skrev han en komedie, "A Phoenix Too Frequent", som ble produsert av Mercury Theatre, London, i 1946, med Paul Scofield i hovedrollen. "The Firstborn" ble satt opp av Oxford Playhouse i 1946. I 1948 skrev han et bestillingsverk for festivalen i Canterbury, "Thor, With Angels". Betydelige verker. Fry fikk bestilling av Alec Clunes, sjef for Arts Theatre i London til å skrive et skuespill. Resultatet, "The Lady's Not for Burning", ble første gang spilt der i 1948, regissert av skuespilleren Jack Hawkins. På grunn av dens suksess ble det flyttet over til West End hvor det gikk i ni måneder og hadde John Gielgud, Richard Burton og Claire Bloom i besetningen. Det ble deretter flyttet over til Broadway i USA i 1950, igjen med Burton i hovedrollen. Dette stykket er det mest fremførte av alle hans stykker og inspirerte den britiske statsministeren Margaret Thatcher til å uttalte, «You turn if you want to — the lady’s not for turning», ved Det konservative partis konferanse i 1980. I 1950 tilpasset Fry en oversettelse av den franske dramatikeren Jean Anouilhs "Invitation to the Castle" som "Ring Round the Moon" for direktøren Peter Brook. Han skrev også "Venus Observed" som ble produsert for St James's Theatre av Laurence Olivier. "A Sleep Of Prisoners" fulgte i 1951, først fremført ved St Thomas' kirke i Regent Street, London, i 1951, og turnerte senere med Denholm Elliott og Stanley Baker. "The Dark Is Light Enough" var et vinterstykke med Edith Evans i 1954 og det tredje av en kvartett av såkalte sesongstykker. Det fulgte "The Lady’s Not For Burning" (våren) og "Venus Observed" (høsten), og ble fulltallig i 1970 med "A Yard Of Sun" som representerte sommeren. Hans neste skuespill var oversettelser av franske drama: "The Lark", en tilpasning av Jean Anouilhs "L'Alouette" ("Lerken") i 1955; "Tiger At The Gates", basert på Jean Giraudouxs "La Guerre de Troie n'aura pas lieu", også i 1955; "Duel of Angels", tilpasset fra Giraudouxs "Pour Lucrèce", i 1960; og "Judith", igjen av Giraudoux, i 1962. Selv om Fry levde fram til 2005 falt hans poetiske dramastil av moten i møtet med en ny bølge av unge dramatikere på 1950-tallet som britisk presse kalte for «sint unge menn». Til tross for at han arbeidet nesten utelukkende for filmindustrien på 1960-tallet, fortsatte han å skrive skuespill, blant annet "Curtmantle" for Royal Shakespeare Company i 1961, og "A Yard of Sun", det fjerde i hans sesongkvartett, for Nottingham Playhouse i 1970. I løpet av de neste ti årene konsentrerte han seg om ytterligere oversettelser, blant annet Henrik Ibsens "Peer Gynt" og Edmond Rostands "Cyrano de Bergerac" som ble satt opp av Chichester Festival Theatre. Hans siste stykke, "A Ringing Of Bells", ble bestilt av hans gamle skole, Bedford Modern School, og ble framført der i 2000. Det påfølgende året ble ny oppsetning spilt ved National Theatre. Fornyet liv. Fornyelser av hans teaterstykker omfattet en scenelesning av "The Lady's Not For Burning" ved Royal National Theatre i 2001 som ett av de 100 beste stykker fra 1900-tallet, med skuespillerne Alex Jennings, Prunella Scales og Samuel West. Sistnevnte gikk videre med å produsere "The Lady’s Not For Burning" for Chichester Festival Theatre's Minerva Theatre i 2002 med Nancy Carroll og Benjamin Whitrow i hovedrollene. I 2007 ble stykket satt opp i en ny oppsetning ved Finborough Theatre i London. "Ring Round The Moon" ble satt opp for Theatre Royal Haymarket i årene 1967–1968 med John Standing og Angela Thorne i hovedrollene. I 2008 ble det atter satt opp i ny utgave, regissert av Sean Mathias, atter med Angela Thorne som nå hadde avansert fra rollen som unge Diana til rullestol-lenkede madame Desmortes. Andre i besetningen omfattet J.J. Feild, Joanna David, Belinda Lang, John Ramm og Leigh Lawson. For film og TV. På begynnelsen av 1950-tallet ble mange av Frys teaterstykker tilpasset for filmen, hovedsakelig forTV. En av de nyeste (1987) var "The Lady’s Not For Burning" for Yorkshire TV med Kenneth Branagh i hovedrollen. I 1954 samarbeidet han med John Cannan på et manus for en filmversjon av John Gays "The Beggar's Opera" ("Tiggeroperaen") for regissør Peter Brook og med Laurence Olivier i hovedrollen. Han var også en av forfatterne av den klassiske filmen "Ben Hur" fra 1959, regissert av William Wyler. Han samarbeidet på flere andre filmmanus, blant annet "Barabbas", som hadde Anthony Quinn i hovedrollen (1961), og "The Bible" (1966), regissert av John Huston, i 1966. Baltiske tyskere. Baltiske tyskere var en tysktalende minoritet i Baltikum og mer spesifikt det området som nå utgjør statene Estland og Latvia. Denne folkegruppen hadde tilhold i, og utgjorde overveiende den lokale eliten i, Baltikum fra 1200-tallet og frem til første halvdel av 1900-tallet. Baltisktyskerne spilte i århundrer en sentral rolle i Sveriges og keisertidens Russlands historie og mange inntok viktige stillinger i disse landene, også utenfor Baltikum. Som følge av hendelsene etter første verdenskrig og frem til 1945 forsvant folkegruppen gradvis så å si fullstendig fra Baltikum, og etterkommerne er i dag overveiende bosatt i Tyskland og Sverige. Begrepet «baltiske tyskere» må forstås i lys av den historiske betydningen av «tyskere» (tysktalende folk) og har ikke noe med landet Tyskland å gjøre. Historie. Den tyske bosetningen begynte med korstogene på 1200-tallet. Etterkommerne av de tyske ridderne slo seg ned i området, og dannet en adel av godseiere. Riga og Reval (det nåværende Tallinn) var hansabyer, og håndverkere og kjøpmenn her var av tysk avstamning. Tyskerne utgjorde aldri mer enn 10 % av befolkningen, men var eliten i området i mange hundre år. Den opprinnelige befolkningen, estere, livere og latviere, levde som leilendinger på de tyske godsene, eller som tjenere i byene. Estlandssvenskene, som hadde innvandret samtidig som tyskerne, var for det meste fiskere ved kysten. Selv om den politiske kontrollen av området gikk over til Sverige, og siden Russland, beholdt tyskerne sin ledende posisjon. Under Sveriges stormaktstid spilte flere baltiske tyskere en viktig rolle i svensk historie. Noen slekter utvandret til Sverige, og flere kjente svensker har baltisk-tyske forfedre, for eksempel Evert Taube og Olof Palme. En betydelig andel av adelsslektene i Sverige er baltisktyske adelsslekter hvor medlemmer flyttet til Sverige mens Baltikum var under svensk styre. I Tsar-Russland var de baltiske tyskerne en privilegert gruppe, og mange hadde høye stillinger i militæret og den sivile administrasjonen. Det tyskspråklige Universität Dorpat ble grunnlagt av Gustav II Adolf i 1632. På dette universitetet, og i St. Petersburg, arbeidet mange fremstående baltisk-tyske vitenskapsmenn. Selvstendigheten for Estland og Latvia etter første verdenskrig medførte slutten på tyskernes dominans. Godsene ble nå ekspropiert i en jordreform, og mange baltisktyskere emigrerte til Tyskland eller Sverige. Den hemmelige tilleggsprotokollen til Molotov-Ribbentrop-pakten innebar at Sovjetunionen fikk frie hender i Estland og Latvia. Hitler krevde at tyskerne i de to landene skulle evakueres til tysk-kontrollert område, og mellom oktober 1939 og januar 1940 flyttet 66 000 til Reichsgau Wartheland. I 1945 slo de fleste overlevende baltisktyskere seg ned i Tyskland eller Sverige. Etter at Estland og Latvia ble selvstendige igjen i 1991, har forholdet mellom de baltiske tyskerne og de nye regjeringene vært relativt godt. Dette skyldes blant annet at organisasjonen til den baltisk-tyske adelen har erklært at medlemmene ikke vil kreve å få igjen landeiendommene sine. Discoceras. Discoceras er en utdødd blekksprut som hørte til nautiloidene. Finnes i sedimenter fra midtre og øvre ordovicium i Nord Europa og sedimenter fra øvre ordovicium ved, Baffin Island i Canada, Yunnan og Hebei provinsen i Kina, og Punjab i India. I Norge er den vanlig i Oslofeltet. Den kan kjennes ved at den har små svakt buede seksjoner (kammer) som øker gradvis i størrelse, og som er kveilet opp i en spiral. Dette gjør at den kan minne om en diskos. Tverrsnittet er høyt og litt kantet. I noen få tilfeller der skallet er blitt bevart kan man se at det hadde grove svakt avrundede riller. Den skiller seg fra trocholites ved at trocholites har færre inndelinger som gjør at kamrene strekker seg lenger, og at trocholites har et tverrsnitt som er noe mer flattrykt og ellipse-aktig. Litteraturåret 2009. Litteraturåret 2009 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2009. Arne Meidell. Arne Meidell (født 17. november 1894 i Kristiania, død 8. august 1963 i Oslo) var en norsk høyesterettsadvokat. Han var i en årrekke generaldirektør og styreformann i Borregaard. Meidell var under krigen initiativtager til norsk-tysk handelskammer. Arne Meidell var gift med Asta født Trojel, og de var foreldre til Nanna Treschow født Meidell, som er mor til Mille-Marie Treschow. Bribri (språk). Bribri er et chibchansk språk som snakkes av rundt 6 000 bribrier i tre forskjellige områder i det sørlige Costa Rica. Det er dermed ett av de to største indianske språka i landet, sammen med det nært beslekta cabécar. Antallet bribritalende er i svak nedgang. Bribri er tonalt, og har opptil fire toner: høy, lav, stigende og fallende. Det skiller også mellom orale og nasale vokaler, og har i alt 12 vokalfonemer. Det har 14 konsonantfonemer. Bribri er et ergativspråk, og har den faste ordstillinga absolutiv–verbal. I nominalfrasene kommer modifikatorene etter kjernen, og språket har postposisjoner. Verba bøyes hovedsakelig etter aspekt. Tallorda bøyes etter forma til objektene de refererer til. Bribri har også et komplekst system med demonstrativer. Det er tre hoveddialekter av bribri: Coroma (østlig), Amubre (vestlig) og Salitre (Stillehavet). Etymologi. «Bribri» er navnet både på folkegruppa og på språket de snakker. Det kommer opprinnelig fra ordet "balíbali", som betyr «ujevnt terreng» og refererer til området som bribriene holder til i. En person med etnisiteten bribri kalles "bríbriwak". Språket kalles også av og til "se' ie", som betyr «vårt språk», i motsetning til "síkua ie", som betyr «utenlandsk språk» og henviser til alle andre språk. Klassifisering. Bribri tilhører den chibchanske språkfamilien. De chibchanske språka har flere ganger blitt relasjonert til andre språk og familier, men det fins foreløpig ingen klare beviser på dette. Den chibchanske språkfamilien deles inn i en nordlig og en sørlig grein, hvorav bribri, i likhet med alle de andre språka bortsett fra ett, tilhører den sørlige. Videre plasseres bribri i den vestistmiske gruppa, hvor det sammen med cabécar utgjør den viceitiske undergruppa. Disse to språka er nært beslekta, og skilte lag for omkring 1000 år siden. Utbredelse. Sulàyöm skole i Amubre, hvor det undervises i bribri. Bribri-jenter står i bakgrunnen Rundt 6000 av de om lag 10 000 bribriene snakker bribri. De holder til sør i Costa Rica, på begge sider av fjellkjeden Cordillera de Talamanca. Ved Det karibiske hav bor det rundt 7000 bribrier i reservatet i kantonen Talamanca i provinsen Limón, i landsbyene Coroma, Coén, Sepecue, Shiroles, Amubre, Katsi, Lari, Urén og Yorkín. På den andre sida av fjellkjeden, ved Stillehavet, holder de til i kantonen Buenos Aires i provinsen Puntarenas, hovedsakelig i reservatene Salitre og Cabagra. Bribriene i dette området utgjør omkring 3000 personer. Antallet talere av bribri er i svak nedgang, og dessuten brukes språket i dag nesten utelukkende i familiesituasjoner og i tradisjonelle seremonier. Grunnen til den stadig mer begrensa bruken er nedgangen i antall enspråklige, som nå omfatter bare noen hundre personer, samt det at mange spansktalende flytter inn i bribrienes områder. Innflytelsen fra spansk kan også ses i selve språkstrukturen, ved at mange bribritalende tar inn fonemer fra spansk, og at den grammatiske strukturen til bribri har en tendens til å bli mer lik den spanske, blant annet i forhold til ordstilling og ved at ergativsmarkøren ofte faller bort. I likhet med de andre indianske språka i Costa Rica har ikke bribri status som offisielt språk, men utdanningsdepartementet har tatt på seg oppgaven med å sørge for undervisning og bevaring av språka, og siden 1989 regnes bribri som et «lokalt språk» i innfytelsesområdet sitt. I 1985 ble det vedtatt å innføre tospråklig og tokulturell undervisning i reservatene, og det gis i dag grunnleggende undervisning i bribri i disse områdene. Det gis også kurs i bribri ved Universidad de Costa Rica i hovedstaden San José. Vokaler. Bribri har sju orale vokaler: to trange, to nesten-trange, to halvåpne og én åpen. Alle unntatt de to nesten-trange vokalene har også en nasal variant, og nasaliteten er fonemisk. Dette gir hele tolv vokalfonemer. Toner. Bribri er et tonalt språk, hvilket vil si at ord som ellers består av de samme fonemene, kan ha ulik betydning avhengig av hvilke toner stavelsene uttales med. Amubre-dialekta har fire toner: lav, høy, fallende og stigende. Den sistnevnte forekommer obligatorisk med vokaler før glottal plosiv, men kan også forekomme ellers. I Coroma og Salitre skilles det ikke mellom høy og stigende tone, noe som gjør at disse dialektene har følgende tre tonemer: lav, høy og fallende. Konsonanter. Fonemet i Amubre- og Salitre-dialekta, tilsvarer i Coroma. Dialekter. Utbredelsen til de tre dialektene av bribri Det er tre hoveddialekter av bribri. I Talamanca snakkes det to dialekter: Amubre-dialekta (eller vestlig), som snakkes i landsbyene Amubre, Katsi, Lari, Urén og Yorkín, og Coroma-dialekta (eller østlig), som snakkes i landsbyene Coroma, Coén, Sepecue og Shiroles. Salitre-dialekta (eller Stillehavsdialekta) snakkes i reservatene Salitre og Cabagra i Buenos Aires. Det som skiller dialektene fra hverandre, er i all hovedsak uttalen. Skriftsystem. Skilt på en restaurant skrevet på bribri. Med standard rettskriving skulle det ha vært «Ye' dawè balí wã, ye' mĩ̀ke chkö̀k», og betyr «Jeg er sulten, jeg går og spiser». Bribri hadde ikke noe skriftspråk før Lingvistisk institutt ved Universidad de Costa Rica utvikla et alfabet på slutten av 1900-tallet. Hensikten med alfabetet er å bruke det både i undervisning og forskning. Det er tatt hensyn til det høye antallet tospråklige i bribri og spansk, og mange av lydene representeres derfor med samme bokstav som i spansk. De trange vokalene /i/ og /u/ skrives henholdsvis og, og den åpne vokalen /a/ skrives. De halvåpne vokalene og skrives og , mens de nesten-trange vokalene og representeres med de samme to tegna modifisert med tødler: og . Representasjonen av de nasale vokalene er det eneste det ikke er enighet om; i de tidligste verkene skrives de med understrek (f.eks. «/nowiki>akvist (f.eks. ). I det siste har de også blitt skrevet med tilde (f.eks. ), som i denne artikkelen. Representasjonen av konsonantene følger også den spanske rettskrivinga så langt det er mulig. Dermed skrives fonemene,,, og som henholdsvis, , , , og . Allofonene,, og representeres også med egne bokstaver: , , , og . Lydene som ikke har noen direkte motpart i spansk, har fått egne tegn eller bokstavkombinasjoner. Affrikatene og skrives henholdsvis og , mens den koartikulerte konsonanten skrives . Den postalveolare frikativen representeres med , og den laterale flappen har fått tegnet , ettersom språket ikke har noe -fonem. Den glottale plosiven representeres med en apostrof, . Tonemene markeres med diakritiske tegn over vokalen i den gjeldende stavelsen. Høy tone markeres med grav aksent (), mens fallende tone markeres med akutt aksent (), motsatt av hvordan det gjøres i blant annet det internasjonale fonetiske alfabetet. Stigende tone, som bare fins i Amubre-dialekta, markeres med møne (). Lav tone markeres ikke. Substantiv. Substantiva i bribri deles inn i to klasser, menneskelige og ikke-menneskelige. De som henviser mennesker, tar endelsen "-pa" for å markere flertall, mens de som representerer ikke-menneskelige ting, ikke får noen endelse i flertall. Noen få substantiv har uregelrett flertallsbøying, slik som "alà" «barn (entall)», "alàralar" «barn (flertall)». Enkelte substantiv er uavhendelige, hvilket vil si at de aldri kan opptre uten en eier. Dette gjelder ord som henviser til kroppsdeler og deler av ting, planter, dyr, og så videre, for eksempel "chakà" («kjøtt»), "kà" («tann»), "jkuö̀" («skinn») og "ták" («bit»). Hvis man ikke veit hva eller hvem de tilhører, kan "i" («noe/noen») fungere som eier. Demonstrativer. Bribri har et komplekst system med demonstrativer, med hele ti forskjellige former avhengig av hvor objektet de refererer til befinner seg i forhold til deltakerne i samtalen. Demonstrativene kommer alltid etter substantivet, for eksempel "kàl i («dette treet») og "mõ̀ aì" («de skyene»). Adjektiv. Adjektiva i bribri bøyes i tre grader: positiv, intensiv og forminskende. Positiv er den grunnleggende formen. Intensiv brukes for å forsterke betydninga, og dannes ved å legge suffikset "-ë" til den grunnleggende forma, mens den forminskende forma dannes ved en fordobling av stammen eller med endelsen "-tãnẽ". Bare noen få adjektiv bøyes i flertall; dette gjøres ved en fordobling av stammen, for eksempel "bua «god», "bua'bua «gode». Tallord. Dette gir for eksempel "wë́m èköl" «én mann» (menneskelig), "àshali bö̀k" «to appelsiner» (runde), "urrë̀k mãñã̀t" «tre tukaner» (flate) og "buà tchë̀töm" «fire iguaner» (avlange). Bøyde verbformer. Verb i infinitiv består av en stamme, en tematisk vokal og infinitivsmarkøren "-k". Den tematiske vokalen er enten "ö" (som i "chö̀k" «å si») eller "ũ" (som i "kãnẽ̀ũk" «å gjøre»), og denne bestemmer verbets bøyningsmønster. Verba bøyes også forskjellig avhengig av om de er transitive eller intransitive. De bøyde verbformene dannes enten ut fra infinitivsstammen eller fra stammen til forma som kalles fjernt perfektum. Noen av verbformene endres når utsagnet er nektende. Nedafor følger en oversikt over de ulike verbformene i bribri. Aspekt er den grunnleggende kategorien, og det skilles hovedsakelig mellom perfektiv (en handling som er fullført) og imperfektiv (en handling som ikke er fullført). Et verb i perfektiv vil derfor alltid vise til fortid, mens imperfektiv ikke sier noe om når handlinga fant eller finner sted. De tre første formene i lista tilhører kategorien imperfektiv, mens de tre siste er perfektive. Partikler. Bribri har en rekke partikler som brukes i konstruksjoner hvor mange andre språk benytter vanlige verb. Disse partiklene bøyes verken etter tempus, aspekt eller modus; enkelte av dem skiller imidlertid mellom entall og flertall, i motsetning til verb. Syntaks. Bribri har postposisjoner, som tilsvarer preposisjoner i mange andre språk. Muntlig litteratur. Sti forbi bribrienes bananplantasjer i Amubre Ettersom bribri ikke fikk noe skriftspråk før på slutten av 1900-tallet, har ikke språket noen skriftlig litterær tradisjon. Bribriene har imidlertid en rik muntlig litterær tradisjon, som alltid har vært deres viktigste måte å overlevere kunnskap om sin egen historie fra generasjon til generasjon på. De skiller ikke mellom religion, mytologi og historie; i bribrienes kultur oppfattes disse aspektene som én enkelt dimensjon, og utgjør det som de selv ser på som forfedrenes og verdens sanne historie. Fortellingene definerer hvordan medlemmene av kulturen bør oppfatte virkeligheten. De berettes nesten alltid om kvelden, vanligvis i et hus, og fortelleren følger faste ritualer. Tidligere var det de såkalte "tsökölpa", sangerne, som hadde oppgaven med å formidle denne kunnskapen. I dag er det "awápa", de tradisjonelle medisinmennene, som holder den muntlige fortellertradisjonen ved like. Imidlertid er også antallet "awápa" synkende, og man forsøker derfor å skrive ned og publisere så mange av fortellingene som mulig for at disse ikke skal gå tapt. Bribriene skiller mellom to hovedsjangere: "kṍpàke" («det som fortelles») og "i ttè" («det som synges»). Framføringene av «det som fortelles» foregår på normal bribri. Fortellingene er svært livaktige takka være intonasjonen og et stort antall lydhermende ord. «Det som synges» framføres på sin side på en helt spesiell måte: det brukes spesielle bribri-ord som ikke forekommer i andre sammenhenger, det lånes inn ord fra andre indianske språk, og det tas i bruk virkemidler som melodi og forlengelse av vokalene i slutten av visse ord. Den grunnleggende grammatiske strukturen endres imidlertid ikke. Midt i historiene forekommer det ofte noen linjer i en egen «resiterende» sjanger, hvor man ytrer navnet til steder eller personer. På grunn av sangenes spesielle form er de ofte vanskelige å forstå, og "kṍpàke" er i virkeligheten forenklinger av disse. Teksteksempel. Nedafor følger et utdrag fra fortellinga om da hovedguden i bribrienes mytologi, Sibö̀, opplyste jorda. Den er et eksempel på sjangeren "i ttò" («det som synges»). Linjene i kursiv er en resitering av navnet til eieren av huset det snakkes om, i tillegg til noen rimskapende elementer med vokalforlengelse, og kan ikke oversettes. Jenta som omtales, Irìria, er jorda, og mora hennes, Nãmã̀itãmĩ, er ifølge bribrienes mytologi en tapir. Ñẽ̀ẽ Sibö̀kõmõ ù tchër e' kie pë' wák tchër e' kie ès. bitũke ie' wã tchörö ĩ́ẽ, dàtsike ie' wã; ẽmã e' pë' láköl e' làla tërkã diö́, alàla tërkã tãĩ̀ë e' kie cha Irìria, Ĩ́yök mĩ̀nã e' rö Nãmã̀itãmĩ; i yë́ e' kie Sula'; e' rö ĩ́yök yë, e' kie Sula'. E' sũwẽ̀ ie' tö, e' tso' ie' wã sṹule. Ẽmã ie' kãnẽ̀balö̀ke, ie' kãnẽ̀balö rèe. Mĩ̀kã cha ie' tö kṍ ñĩ̀wẽkètche, som da jorda var ei stor jente. det het eieren av det stedet. Hun var naken. Sibö̀ så henne og tok henne med hit, han tok henne med. Da var det ei kvinne, dattera hennes var der nede, dattera var veldig stor, hun het Irìria, Jordas mor var Nãmã̀itãmĩ, faren hennes het Sula', han er jordas far, han heter Sula'. Alt det så Sibö̀, han hadde stått og sett på det. Da arbeida han, han arbeider hele tida. dro han for å hente jorda. Ding Ruchang. Ding Ruchang (kinesisk: 丁汝昌; pinyin: "Dīng Rǔchāng", Wade-Giles: "Ting Ju-ch'ang"; født 18. november 1836 i Lujiang i provinsen Anhui i Kina; selvmord 12. februar 1895) var en kinesisk offiser. Han sluttet seg til Taipingopprøret i 1854. Men senere skiftet han side, og gikk over til Li Hongzhang som kavalerist, og kjempet i mot taipingerne. I 1874 protesterte han mot Qingregjeringens beslutning om å redusere hærens mannskapsstyrke. Han dro hjem til fødebyen for å unngå å bli drept. I 1875 meldte han seg frivillig til å overta kommandoen over Beiyang-flåten. I 1894, under den første sino-japanske krig, kommanderte han flåten som tidu under sjøslaget ved Yalu. Han og enkelte andre offiserer ble såret allerede under de første skuddsalvene ombord på sitt skip "Dingyuan". I februar 1895 stod Beiyang-flåten foran sin endelige ødeleggelse. Admiral Ding og hans stedfortreder admiral Liu begikk selvmord, og restene av flåten overgav seg til japanerne. Etter hans død gav den keiserlige regjering ham skylden for lederlaget. Først i 1912, etter at Qing-dynastiet hadde falt, ble hans familie tatt inn i varmen igjen. Lyngsdalselva. Lyngsdalselva (samisk: "Vuosvátjohka") er ei elv i Lyngen kommune i Troms. Den har et nedslagsfelt på 84 km². Elva har sitt utspring på østsiden av Jiekkevarri (1833 moh) i Lyngsalpan. Fra dette fjell- og brelandskapet renner Lyngsdalselva i østlig retning til munningen i Lyngen ved Furuflaten. Bortsett fra bebyggelsen og riksveien som krysser elva ved utløpet er vassdraget helt uten påvirkning av menneskelige inngrep. Elva ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag. Cabécar (språk). Cabécar er et chibchansk språk som snakkes av et sted mellom 2000 og 9000 mennesker i Talamanca-regionen i det sørlige Costa Rica. Det er dermed ett av de to største indianske språka i Costa Rica, sammen med bribri, som det er nært beslekta med. Cabécar skiller mellom orale og nasale vokaler, og har i alt 12 vokalfonemer. Det er to dialektgrupper av cabécar, nordlig og sørlig, som igjen deles inn i to dialekter hver. Den nasjonale kommisjon for befolknings- og familieplanlegging. Den nasjonale kommisjon for befolknings- og familieplanlegging (kinesisk: 国家人口和计划生育委员会; pinyin: "Guójiā Rénkǒu hé Jìhuà Shēngyù Wěiyuánhuì") er det statlige regjeringsorgan ansvarlig for befolknings- og familieplanlegging i Folkerepublikken Kina. Administrasjon. Kommisjonen ledes av en minister og fire viseministre. Hayk. Hayk (armensk Հայկ) er et armensk mannsnavn. Det kan også transkriberes som Haik eller Haig. Navnet har opprinnelse i den mytologiske skikkelsen Haik og betyr «kjempe, monstrum». Stjernebildet Orion kalles "Hayk" på armensk. Navnet kan også være dannet av "hay", som betyr «armensk» og har fletallsformen "haik" eller "haig". "Haykuni" og "Haykyan" er ettenavn dannet av navnet. Utbredelse. "Hayk" er et vanlig navn i Armenia. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Li Bin. Li Bin (kinesisk: 李斌; Hanyu pinyin: "Lǐ Bīn", født 1954 i Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Hun er utdannet i økonomi ved Universitetet i Jilin, og har doktorgrad i faget. Hun sluttet seg til kommunistpartiet i 1981. Hun ble i mars 2008 forkvinne for Den nasjonale kommisjon for befolknings- og familieplanlegging. Dunkeldlerk. Dunkeldlerk'", ("Larix X marschlinsii") er et bartre og en hybrid av "europeisk lerk" og "japansk lerk", i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske smalt og rett bartre som ble krysset første gang i en park i Dunkeld i Skottland i 1904, kanskje også samtidig i Sveits, men beskrevet først 7 år senere. Arten blir inntil 40 m høy, men ikke mer enn 30 meter i Norden. Barken er mellombrun med rødskjær, og furet. Skuddene har oransje-brun, tynn bark, med mørkebrune knopper og av og til tynt hårlag. De klargrønne nålene er lengre enn hos foreldreartene, gjerne inntil 50 mm lange. Hunnblomsteen er mørkt rubinrøde, sitter på en seng av unge nåler. Hannkongler blir tidlig mellombrune, er ovale og 4×2,5 cm store, med 30–50 lett åpne kongleskjell. Kongleskjellene lett bakoverbøyde og svakt bøyd spiss, men ikke utbøyde langs kanten. Konglene kan være svakt hårete. Utbredelse i parker og hager, og etterhvert svært populær i plante- og hogstfelt for tømmerproduksjon. Den er tidvis forvillet, også i Norden. Amerikansk lerk. Amerikansk lerk'", ("Larix laricina") er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske smalt og åpent bartre med små vridde grener. Amerikansk lerk i karakteristisk, gul høstdrakt. Arten blir inntil 20 m høy. Barken er rosabrun og fint trevlet, unge skudd med brun eller oransje-brun bark. Knoppene har kvae. De mørkegrønne nålene er lengre ganske smale (0,8 mm), og har grått stomatabånd under. Utover kvisten blir de lange og fyldige bladstandene plutselig avlsøt av kortere, enkeltstående glisne blader. Hunnblomsteen små og røde, sitter under en kvast av unge nåler. Hannkongler mørkebrune, åpne og uregelmessige, inntil 2 cm store, med 15–20 skjell. Kongleskjellene rødbrune, purpurbrune eller gulbrune ettersom de modnes. Utbredelsen er i Nord-Amerika fra Alaska til New England, via stort sett hele Canada. Det ble innført til Storbritannia i 1739, og er en sjelden gjest i parker og hager i fuktig klima i Vest-Europa. Berke khan. Berke khan (født etter 1205; død januar 1267 i Tbilisi) var yngste bror av Batu khan og en av de viktigere khaner for den gyldne horde. Han regjerte 1256/7–1267. Den senere khan hadde opprinnelig med Dagestan og Kaukasus sin egen "Ulus". I 1252 var han i Karakorum for å se til sin brors interesser da Möngke Khan ble valgt, og ved den anledning konverterte han til islam. Berke ble i 1257, etter at Batu var blitt myrdet og hans arvinger sjaltet ut, khan for Den gyldne horde. Han innførte islam i sitt område – det skulle imidlertid ta flere generasjoner før prosessen var gjennomført blant usbekerne. Unter Berke khan ble mongolenes overherredømme i Russland styrket blant annet ved skatteinndrivelser. Russerne underordnet seg; hans forhandlingspartner i dette ærend var storfyrst Aleksander Nevskij, som fikk nyte en spesialstatusd, men den bortfalt ved hans død i 1263. En annet motspiller Daniel av Galisia. Berke fordømte mongolfyrsten Hülägüs henrettelse av abbaside-kalifen Al-Mustasim. Det endte med at han så seg nødsaget til å inngå en allianse med Egypt og gå til felts mot Hülägü. Dewtte bidro vesentlig til at mongolerriket mistet sin enhet (1261). Han to felttog mot Ilkhanen var imidlertid ikke særlig vellykkede. Han døde i januar 1267 i Tbilisi mens han ledsaget sine fremrykkende styrker. Etter ham kom med Möngke Timur igjen Batus etterkommere til makt i Den gyldne horde. Larix griffithii. Sikkimlerk eller "himalayalerk" ("Larix griffithi, Larix griffithiana") er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et slankt, konisk bartre med opprette grener som har nedhengende ungskudd. Arten blir inntil 20 m høy, diameter inntil 80 cm. Barken er lyseabrun, unge skudd med brun eller gulbrun bark, fint hårete og nedhengende med knopper. De mørkegrønne nålene er 2–4 cm lange og skinnende. Om høsten blir bladene gule eller gul-røde og felles. Konglene lange, inntil 7–10 cm, og slankt oppstående, mørkebrune med 50–100 åpne og nedbrettede skjell. Modnes til en mørk purpur og siden mørkebrun kongle på fem til syv måneder. Gamle, gråbrune kongler kan henge på i flere år. Trær lengre nordøst – i Bhutan og Tibet, har i senere år blitt skilt ut som arten "Larix kongboensis" (Mill 1999) – de har mindre kongler på 3-5 cm. Arten er akseptert av "Flora of China", men ikke av de brede forskningsmiljøer utenfor Kina. Utbredelsen er i det østlige Himalaya og Tibet. Det ble innført til Storbritannia i 1848, og er en sjelden gjest i parker og hager i Europa. Larix occidentalis. Vestlig lerk eller "Vestamerikansk lerk" ("Larix occidentalis") er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et svært høyt tre med høythengende, åpen krone og store grener, inntil 80 meter høyt. Vestamerikansk lerk i Okanogan, Washington state. Arten blir 60–80 m høy, diameter inntil 150 cm. Grenene står litt oppover, men unge grener henger ofte litt på disse. Barken er oransjebrun eller rødaktig mellombrun, unge skudd med brun eller gulbrun bark, hårløse og nedhengende med knopper. De mellom- eller lysegrønne nålene er 2-5 cm lange og trekantede i snitt. De tette bladsamlingene avløses ytterst på skuddene av kortere, mer enkeltstående blader, akkurat som hos amerikansk lerk. Om høsten blir bladene gule og felles. Konglene inntil 4 cm lange, og slankt oppstående, mørkebrune med 40–80 åpne og nedbrettede skjell. Modnes til en rødaktig, siden mørkt rødbrun kongle på fire til seks måneder. Minner om en mindre utgave av Sikkimlerkens kongler. Gamle, gråbrune kongler henger i flere år på treet. Frøene er viktige om vinteren for mange fuglearter. Trevirket er populært for båtbygging. treet gir også en slags terpentin. Trevirket er også populært på leirbålet i Nord-Amerika. Arten vokser på 500–2 400 meters høyde, og tåler –50 °C. Utbredelsen er i det vestlige Nord-Amerika – med British Columbia, Alberta, Idaho, Montana, Washington og Oregon. Det ble innført til Storbritannia i 1881, men når aldri stor høyde i parkene i Europa. Tanfoglio Force. Tanfoglio Force er en italiensk pistol og klone av CZ 75, produsert av Tanfoglio. Pistolen har ramme i polymer, og ble introdusert i 1997. I 1999 kom Tanfoglio Force 99 med en nydesignet ramme. Pistolene blir importert til USA av "European American Armory Corporation" (EAA) under navnene "Witness Polymer" (Force) og "Witness Polymer P" (Force 99). Pistolene er bygget på Tanfoglio Combat, som har stålramme. Ida (fossil). Ida er et 47 millioner år gammelt fossil av en primat som er gitt artsnavnet Darwinius masillae. Fossilet tilhører Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og er stilt ut der fra juni 2009. Et forskningsteam ledet av den norske paleontologen Jørn Hurum har i to år undersøkt og dokumentert fossilet. Fossilet Ida ble vist frem av Jørn Hurum for første gang offentlig på Naturhistorisk museum i New York 19. mai 2009. Fossilet ble av Hurum presentert som en "link" mellom halvaper og ekte aper, og dermed et viktig fossil i apenes - og derved menneskets - utvikling. I media ble dette til «det manglende mellomledd» ("the missing link"). Presentasjonen av fossilet har fått sterk kritikk i fagmiljøene, og fossilet har blitt kalt «en oversolgt bløff» av flere ledende fagfolk. Teorien om en «link» eller «the missing link» er ikke et faglig anerkjent begrep, men anses nå som en form for pseudovitenskap. Flere biologer har uttalt at fossilet ikke er revolusjonerende, og at formidlingen av det er «grunnleggende i strid med vitenskapens idéer og etikk». Eldste fossil av primat. Ida er det best bevarte og mest komplette fossil av primater noen gang funnet, endog enkelthår og mageinnhold kan skjelnes. Fossilet er 60 cm langt, og mangler bare høyre legg, fra kneet og ned. Røntgen av fossilet viser at den fortsatt hadde melketenner som ikke hadde brutt fram i kjeven. Fossilet fikk navnet Ida etter Hurums datter, da apen var kun et barn da den muligens ble kvalt av karbondioksid ved en vulkansk innsjø i Tyskland for 47 millioner år siden under tidsepoken eocen. Det er argumentert med at funnet skal plasseres mellom lemurene og antropidene, dette har skjedd på bakgrunn av enkelte karakteristiske trekk som er fraværende hos fossilet og som normalt finnes hos lemurene. Konklusjonene vil medføre at adapidene, en undergruppe av primatene, vil omplasseres og få en helt annen rolle i utviklingen av høyere primater. Denne konklusjonen er omstridt, og har ført til kritikk fra andre primatforskere. Funnstedet. Ida ble funnet av en samler under en privat ekspedisjon til Messelgruven ved Darmstadt i Tyskland i 1982. Han holdt funnet hemmelig i 24 år før han solgte henne videre via Thomas Perner til Jørn Hurum som representant for Naturhistorisk museum i Oslo på en messe i Hamburg i julen 2006. Prisen var opprinnelig 1 million amerikanske dollar, men Hurum prutet den ned til 4,5 millioner norske kroner. The Economist omtalte omstendighetene rundt avtalen om salg på en bar i forbindelse med en messe Hamburg som «Indiana Jones would have been proud.» Kritikk fra forskningsmiljøet. Presentasjonen av Ida i mediene i mai 2009 er blitt kritisert for å være faglig altfor forenklet og for å være en del av en markedsføringskampanje, og ikke minst at hele begrepsbruken «det manglende mellomledd» («the missing link») skal være en forklaringsmodell som ble forlatt av fagmiljøene for 150 år siden. Fem av Norges ledende biologiprofessor, Trond Amundsen, Ivar Folstad, Jarl Giske, Tore Slagsvold og Nils Chr. Stenseth, kalte fossilet «en oversolgt bløff». De mente fossilet var villedende formidlet, ikke revolusjonerende og at formidlingen var «grunnleggende i strid med vitenskapens idéer og etikk». Det er også stilt spørsmål ved markedsføringen av funnet og om den representerer en objektiv fagformidling eller om den er drevet av rent kommersielle faktorer. Duplikasjon. Duplikasjon betyr egentlig dobling, men var navnet på enkle måter å forflere eksemplarer av tekst på. Kvaliteten på duplisert materiale var ikke på høyde med andre trykkteknikker, men ble brukt til løpesedler, sakslister og lignende, der leselighet var viktigere enn trykkvalitet. En kunne heller ikke trykke opp ubegrenset antall kopier uten å gjenta skrivearbeidet. Håndskrevne papirer ble hektografert, mens både håndskrift og (vanligvis) maskinskrevet tekst kunne stensileres. Hektografen virket med langsomttørkende blekk som ble overført til ark enkeltvis, mens stensiler ble skrevet på spesialpapir der trykksverte ble presset gjennom papiret i sporene etter tastetrykkene i spesielle stensilmaskiner. Det fantes også såkalte spritduplikatorer. Fadensiegel. Fadensiegel er en innbindingsmetode for bøker. Den er enklere og raskere enn trådhefting. I fadensiegel-produksjon blir hver enkelt signatur påført en tråd i ryggen i falseprosessen. De ulike signaturene blir så samlet og bundet sammen i klebebinderen uten at ryggen blir frest. Aenictogiton. "Aenictogiton" spp. er en slekt av maur som utgjør en gruppe (underfamilie) for seg selv. Det er beskrevet sju arter, i tillegg kjenner man noen til nå ubeskrevne. Det er bare beskrevet hanner i denne gruppen, så dronninger og arbeidere er foreløpig helt ukjente. Utseende. Bare hannene er beskrevet. Hodet har en dyp grop bak punktøynene. Antennenes skaft (første ledd, før knekken) er klubbeformet. Kroppen er sammentrykt fra sidene. Petiolus har et trekantet inntrykk på baksiden. Hannen, som har et spesielt årenett, er lang og tynn og ligner nærmest på et lite stankelbein, bortsett fra at beina er korte. Levevis. Ingenting er kjent om disse maurenes levevis, men de plasseres i gruppen Dorylomorpha, der de fleste av de andre gruppene er hærmaur, det er dermed sannsynlig at også disse har et slikt levevis. Utbredelse. Denne gruppen er bare kjent fra Sentral-Afrika. De fleste artene er beskrevet fra Den Demokratiske Republikken Kongo. Carlos Gardel. Gardel-statue i "Abasto", Buenos Aires Carlos Gardel egentlig "Charles Romuald Gardès" (født 11. desember 1890 Toulouse, Frankrike, død 24. juni 1935) var en tango-sanger og -komponist. For mange personifiserte Gardel tangoens sjel innen den tangostilen som ble skapt i Buenos Aires' "Barrios" på slutten av 1800-tallet. Gardel regnes som den viktigste tango-personlighetene i første halvdel av 1900-tallet og var en av sin tids verdensstjerner. Biografi. Charles Gardès, som var hans navn på den tiden, kom med sin mor til Argentina i 1893 som fireåring. Han vokste opp i Abasto, bydelen Balvanera, Buenos Aires og fikk tidlig tilnavnet «El Morocho del Abasto» (Den mørke fra Abasto). Etterhvert som han ble berømt fikk han mange andre tilnavn, som «Carlitos», «El Zorzal Criollo», «El Mago» (magikeren), «El Rey del Tango» (tangokongen), «El Mudo» (den stumme). I 1906 forlot han skolen og konsentrerte seg om sangen. I begynnelsen opptrådte han på kafeer og restauranter i nabolaget. I 1912 sluttet han å bruke sitt franske navn og kalte seg bare Carlos Gardel. Samtidig fornektet han sin franske opprinnelse og fortalte at han kom fra Uruguay. Sangeren José Razzano og Gardel utkjempet i 1912 en «tangoduell» som fant sted i Calle Guardia Vieja i Abasto. Man klarte ikke kåre en vinner, og duoen Gardel-Razzano opptådte sammen de neste femten årene. Fra 1917 spesialiserte han seg utelukkende på tangosang. Razzano var ikke innforstått med en slik ensidighet, og duoen spittet opp. Gardel ble fort en av de første, og den fram til nå mest berømte, argentinske tangosangerne i verden. Sammen med sin livslange ledsager, dikteren og journalisten "Alfredo Le Pera", komponerte Gardel tallrike klassiske tangoer, som "Mi Buenos Aires querido", "Soledad", "Golondrinas", "Volver" og "El día que me quieras". Han skrev ikke bare tangoer, men også folkloristisk musikk som milongas, zambas, rancheras, tonadas, tristes, estilos osv. Han skrev også noen foxtroter med engelsk tekst såvel som noen sanger i tradisjonell fransk stil. På slutten av 1920-årene vendte Gardel tilbake til Europa og ble en enda større stjerne i Spania enn i Latin-Amerika. Carlos Gardel var den første argentinske verdensstjerne, kanskje den eneste så langt. Bare Astor Piazzolla har hatt en lignende betydning for tangoen. Gardel, Alfredo Le Pera og flere av hans ledsagere døde under en turnéreise da to fly støtte sammen på rullebanen i byen Medellín i Columbia. Gardel var da på høyden av sin karriere, millioner av fans gråt og flere begikk selvmord. Gardel er gravlagt på "Cementerio de la Chacarita" i Buenos Aires. 1. september 2003 ble Gardels originalopptak satt på UNESCOs verdensarvliste. Filmografi. Gardel spilte i ti filmer (blant annet en stumfilm!). Handlingen var stort sett skrevet rundt hans sangnumre. MTV Video Music Awards. MTV Video Music Awards ble etablert i 1984 av MTV for å feire de mest populære musikkvideone i USA. Ectatomminae. Ectatomminae er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet ca. 260 arter fordelt på fire slekter. Utseende. Små til middelsstore, slanke, vanligvis brunlige maur. Artene i slekten "Typhlomyrma" er blinde, langstrakte, kortbeinte, vanligvis gule maur, de andre slektene har velutviklede fasettøyne, er mørkere på farge og har bein av normal lengde. Kjevene (mandiblene) er vanligvis nokså lange og nedbøyde i den fremre delen. Petiolus består av ett ledd som ofte er ganske høyt, med en pukkel eller pigg på oversiden, spesielt hos "Ectatomma." Levevis. Utseendet til "Typhlomyrmex-"artene tyder sterkt på at de har et underjordisk levesett. Arbeidere av slekten "Rhytidoponera" furasjerer enkeltvis. De er generalister som angriper andre maur, termitter, ulike larver og andre småkryp, og som også gjerne samler frø med elaiosomer, som maurene gnager av. Siden maurene gjerne transporterer frøene noen avstand før de gnager av elaiosomene og kvitter seg med dem, får plantene transportert frøene sine. Utbredelse. De er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, det sørlige Nord-Amerika, i Sørøst-Asia og på en del øyer i Stillehavet. Det konsoliderte Venstre. Det konsoliderte Venstre, eller bare Konsoliderte Venstre ("Konsoliderede Venstre") er en benevnelse på partiet Venstre i tiden etter partisplittingen i januar 1908. Venstre ble en tid delt i tre fløyer. De "regjeringstro" med bl.a. Jørgen Løvland og Abraham Berge, sentrum med Carl Berner og etter hvert Gunnar Knudsen, og de "opposisjonelle" med Johan Castberg, Wollert Konow og Johan Ludwig Mowinckel. Stortingsgruppen ble i 1908 oppløst, og Venstre gjenoppstod som et eget parti igjen, med klare grenser mot Høyre og samlingstanken innen Samlingspartiet. Ved stortingsvalget 1912 var Venstre igjen det største partiet, og kunne danne en ny regjering under ledelse av Gunnar Knudsen. Mange av de som ikke ønsket å gå inn i det konsoliderte Venstre gikk inn i Frisinnede Venstre. Vikaskag. Vikaskag er et norsk etternavn som stammer fra Vikaskaget på Frøya. Pr. 1. januar 2009 var det 21 personer i Norge som hadde Vikaskag som etternavn. EDVAC. EDVAC (Electronic Discrete Variable Automatic Computer) var en av de tidligste elektroniske datamaskinene, og var en videreutvikling av den tidligere ENIAC. Til forskjell fra ENIAC benyttet EDVAC seg av binære og ikke desimaltall, den var også en «stored-program»-maskin, som betyr at både instrukser og data blir lagret i samme minne. __TOC__ Historie. I august 1944 kom John von Neumann på besøk til Moore School for å studere produksjonen av ENIAC, som ble ledet av John Mauchly og J. Presper Eckert. Da von Neumann hadde studert ENIAC, pekte han på tre ting som var for dårlig: for lite lagringsplass, for mange radiorør og for langsom omprogrammering. Med fokus på logiske og matematiske problemer ble von Neumann en del av ENIAC gruppen som konsulent. Han skulle hjelpe gruppe å bli kvitt maskinens problemer og gi den et nytt design, senere kjent som "stored-program". Produksjonen av ENIAC fortsatte, men det ble samtidig opprettet et nytt prosjekt; "Project PY", som senere ble kjent som ENIACs etterkommer EDVAC. Voss Fjellandsby. Voss Fjellandsby, i Myrkdalen i Voss kommune, ble grunnlagt i 2002. Voss Fjellandsby er en skidestinasjon under utvikling, med fritidsboliger, skianlegg, skiutleie, skiskole, restauranter og hotell. Så langt er det 270 hytter og leiligheter, og flere er under utvikling. Myrkdalen har rundt 300 fastboende og i helger og ferier tidobles folketallet. Liste over Færøyenes justisministre. Justisministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í løgmálum") har vært en ministerpost i Færøyenes regjering flere ganger siden 1959. Fra 1994 til 1998 var ansvarsområdet delt slik at retts- og politisaker var hos en minister, mens lovsaker tilfalt statsministeren. Selvstyre- og justisdepartementet fra 1998 til 2004 må betraktes som et rent justisdepartement med tanke på dettes oppgaver, men ble først dette i navnet fra februar til september 2008. Siden 26. september 2008 er justissaker underlagt innenriksministeren. Eksterne lenker. Justisministre 40 x 46 mm. 40 × 46 mm er et kaliber på granater avfyrt fra moderne granatkastere. Det brukes på håndholdte våpen som M79, M203, XM320, Milkor MGL og Heckler & Koch AG36. En kraftigere utgave for fastmonterte granatkastere finnes i 40 × 53 mm. Legg (bok). Tredje legg i Boysens "Jordbrukslære", markert med en "signatur" nederst til venstre på første side i legget Et legg innen bokproduksjon er en del av en bok. Et legg er et ark som vanligvis inneholder 32 boksider. I trykkeprosessen blir det trykket 16 sider på hver side av arket, som når dette blir falset inneholder 32 boksider i riktig rekkefølge. Leggene blir fortløpende nummerert (påført "signatur") slik at bokbinderen kan plassere de enkelte legg i riktig rekkefølge. Kronos Quartet. Kronos Quartet i Warszawa 2006 Kronos Quartet er et amerikansk strykekvartett-ensemble, grunnlagt av David Harrington i 1973. Karriere. Et bredt publikum ble kjent med Kronos Quartet gjennom albumet "Kronos Quartet Plays Music of Thelonious Monk" fra 1985. Det ble produsert av den tidligere produsenten til Thelonious Monk, Orrin Keepnews og publisert på dennes label "Landmark". Kronos Quartet oppfører framfor alt samtidsmusikk. De arbeider med mange komponister, blant annet Steve Reich, Philip Glass, Kaija Saariaho, Terry Riley, Henryk Mikołaj Górecki, Roberto Carnevale, og spiller forskjellige musikkformer, som foreksempel tidligmusikk, filmmusikk, jazz og Surf. Kronos har også spilt inn en bearbeidelse av Jimi Hendrixs "Purple Haze" og akkompagnert Dave Matthews Band på to sanger. 40 x 53 mm. 40 × 53 mm er et kaliber på granater avfyrt fra moderne granatkastere. Det brukes på fastmonterte våpen som Mk 19, Heckler & Koch GMG og Vektor Y3 AGL. En svakere utgave for håndholdte granatkastere finnes i 40 × 46 mm. Politikkåret 2010. Politikkåret 2010 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 2010. Katsura Hoshino. Katsura Hoshino (født 21. april 1980) er en japansk tegneserietegner. Hun debuterte som tegneserieforfatter i juli 2003 med tegneserien "Continue". Hun er mest kjent for tegneserien D.Gray-man som kom ut for første gang i 2004 i bladet Weekly Shōnen Jump. I Japan står den oppført på lista over topp 50 mest solgte tegneserier. Hoshino har fått svært mye anerkjennelse for tegneferdighetene og karakterenedesignene sine. Anmelderen Casey Brienza fra Anime News Network har gått så langt som å si at D. Gray-man har "the best artwork in the manga business". Mangaen har en dynamisk stil som faller i smak hos både mannlige og kvinnelige lesere. Hoshino blir derimot også blitt kritisert av Brienza for sin svakhet når det gjelder action scener, og at helt opp til volume 12 er fysiske kampscener noe "uforståelige". Hoshino kommenterte i D. Gray-man: volume 3 at hun liker å høre på Final Fantasy soundtracks, Dragon Ball CDer, de japanske bandene Porno Graffitti, L'arc-en-Ciel, og jazzmusikk mens hun arbeider med D. Gray-man. Nils Nersten. Nils Nersten (født 24. juli 1882 i Øyestad) var stortingsmann for Aust-Agder i tre perioder. Han representerte Bondepartiet fra 1922 til 1924 og var medlem av Jernbanekomiteen og sekretær for Skog- og vassdragskomiteen. Han ble gjenvalgt for perioden 1925 til 1927 og ble da leder for denne. I 1934 kom han inn igjen og var siste perioden til 1936 medlem av Helsekomiteen og nestformann i Kommunalkomiteen. Biografi. Nils Nersten var sønn av bonde Knut Christensen Gauslaa og kone Anna Nilsdatter (født Gauslaa). Etter folkeskolen kom han på fortsettelsesskole og gikk deretter på amtskole før han tok landbruksskolen i Bjørnetro og vinterlandbruksskolen i Oslo. Vinteren 1905-1905 var han lærer på landbruksskolen på Nedstrand i Rogaland. Så gikk han et år på Norges Landbrukshøgskole, hvor han tok eksamen i 1907. Han ble så knyttet til Søve landbruksskole i Telemark, men etter et år der var han stipendiat på Norges Landbrukshøgskole et år før han kom tilbake til Søve. I 1911 kom han til Setesdal som bestyrer på Landbruksskolen i Setesdal, en jobb han hadde i fem år. Fra 1916 var han bonde på Longerak. Han overtok også slektsgården Gauslå i Herefoss, en gård som hadde vært i slektens eie fra 1487. Verv. Nersten engasjerte seg i politikk og i organisasjoner. Fra 1920 til 1927 var han formann i Aust-Agder Bondeparti, fra 1921 til 1928 var han medlem av Bondepartiets landsstyre. Han var også formann i Aust-Agder Skogselskap og medlem av styret i Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag. Han var medlem av styret for fellesfløtingen både i Tovdalselva og Otra og var også medlem av styret i Byglandsfjord Dampsag & Høvleri. Polis (Kypros). Polis/Poli Khrysokhous (gresk: Πόλις/Πόλη Χρυσοχούς «Khrysokhou by», på Kypros omtalt kun som Poli) er en kommune og by i distriktet Pafos på Kypros. Michelle Dessler. Michelle Dessler er en fiktiv person og rollefigur i TV-serien 24 og spilles av Reiko Aylesworth. Hun var Jack Bauers nærmeste venn og den han stolte mest på i CTU. Hun dukket for første gang opp i sesong 2 av serien, og dør i sesong 5 da hun setter seg inn i bilen sin og den eksploderer. I sesong 7 blir det klart at hun var gravid med Tony Almeida sitt barn. Sportsåret 2010. Sportsåret 2010 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 2010. Liste over sportsår. __NOTOC__ Sportsår Kyrenia. "For fjellkjeden Kyrenia, se Kyreniafjellene" Kyrenia (gresk: Κερύνεια, Kerýneia; tyrkisk: Girne) er en kommune og by i distriktet Kyrenia på nordkysten av Kypros. Stedet er kjent for sin historiske havn og festning. Den er internasjonalt anerkjent som en del av republikken Kypros, men Kyrenia har vært under tyrkisk okkupasjon siden invasjonen i 1974. Stedet var opprinnelig bosatt av gresk-kyprioter, men er nå bosatt av tyrkisk-kyprioter og nye bosettere fra Tyrkia. Reiko Aylesworth. Reiko Aylesworth (født 9. desember 1972 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller. Hun debuterte som skuespiller i TV-serien "A life to live" i 1993. Hun er mest kjent for sin rolle som Michelle Dessler i TV-serien 24, men før det var hun med i flere TV-serier blant annet CSI, The West Wing og Law & Order. INK Norge AS. INK Norge AS er en norsk leverandør av språktjenester, herunder oversetting, dokumentasjon (skriving av ulike typer skriftlig materiale, for eksempel bruksanvisninger og elektroniske hjelpesystemer) og språkvask. Bedriften har 22 ansatte i Oslo (hovedkontor) og Stavanger. De fleste ansatte har utdanning fra fagoversetterstudiet ved Høgskolen i Agder (nå Universitetet i Agder) eller tilsvarende. Firmaet ble i 2011 kjøpt opp av og fusjonert med Semantix. Sportsåret 1850. Sportsåret 1850 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1850. Sportsåret 2011. Sportsåret 2011 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 2011. Sven Erik Sandnes. Sven Erik Sandnes (født 28. april 1951) er en norsk tegnefilmprodusent og daglig leder i Sandnes Media AS i Larvik. Sven Erik Sandnes har produsert elleve animasjonsfilmer basert på barnesanger av Alf Prøysen i serien "Eventyrskogen", deriblant "Bolla Pinnsvin", "Marte og Baldrian", "Musevisa" og "Nøtteliten". Han har også produsert juleforestillingen "Jul i Prøysenland" med blant andre Nissa Nyberget, Kari Svendsen, Elisabeth Lindland og Hans Jørgen Sandnes, operaforestillingen "The Priest and his Servent Balda", som framføres av dukkespillere og gjennom animasjon, "Jørgen snart seks" for Norges Diabetesforbund, "Livet langs Numedalslågen" og "Kyststien 1 og 2". Han er ellers utgiver av brettspillene "Fjellvettspillet" og "Eventyrskogen", filmkokeboka, fire aktivitetsbøker for barn samt tre bøker med figurene fra prøysenvisene. Han har dessuten vært prosjektleder for opplevelsesenteret Musehullet på Prøysenhuset. Sven Erik Sandnes er bosatt i Sandefjord. Han er faren til animatøren og illustratøren Hans Jørgen Sandnes. Alberto Ginastera. Alberto Evaristo Ginastera (født 11. april 1916 i Buenos Aires, død 25. juli 1983 i Genève) var en argentinsk komponist. Ginastera studerte ved konservatoriet i Buenos Aires. Deretter grunnla og ledet han et konservatorium i La Plata. Fram til 1962 underviste han ved kunst- og musikkfakultetet ved det katolske universitetet i Buenos Aires, deretter ved "Centro Latinoamericano de Altos Estudios Musicales" (CLAEM). I 1971 slo han seg ned i Genève i Sveits. Ginastera komponerte fire operaer, to balletter, tre motetter, sanger, scene- og filmmusikk, dessuten en symfoni, en overtyre, to strykekvartetter, en harpe- og en fiolinkonsert, to klaver- og to cellokonserter, tre klaversonater og annen instrumentalmusikk. Ut over klassisk musikk ble hans «toccata» fra 4. sats av "Piano Concerto No. 1" kjent i Emerson, Lake and Palmers versjon på albumet "Brain Salad Surgery" (1973). Ginastera ble inspirert av tekstene i "PopulVuh", boken med mayaenes skapelsesberetning, og begynte å skrive et åttesatsig orkesterverk med samme navn, men rakk ikke å fullføre verket før han døde. Av hans studenter kan nevnes Astor Piazzolla, Waldo de los Ríos og Rafael Aponte-Ledée. Musikk. Ginastera grupperte musikken sin i tre perioder: «Objektiv nasjonalisme» (1934–1948), «Subjektiv nasjonalisme» (1948–1958), and "Neoekspresjonisme" (1958–1983). Blant andre fremtredende kjennetegn varierer disse periodene i bruk av tradisjonelle argentinske musikalske elementer. I objektivt nasjonalistiske verker integrerer han ofte argentinske folkemusikktemaer på en enkel og direkte måte, mens han i senere perioder bruker de tradisjonelle elementene på en mer og mer abstrakt form. Kombinasjonen av tradisjonelle argentinske rytmer (ofte i 6/8-takt) med moderne harmonikk ga et resultat som kan minne litt om musikken til Béla Bartók. Elaiosom. Oransje elaiosomer på frø av "Afzelia africana" Elaiosomer (navnet betyr "oljelegemer") er oljerike vedheng til frøene som mange planter produserer. Disse tiltrekker seg maur, som er svært glade i dem. Maurene bærer gjerne med seg hele frøet et stykke, før den gnager av elaiosomet og kaster fra seg frøet. På den måten får planten spredt frøene. Elaiosomene er næringsrike, men det er uklart om næringsverdien er tilstrekkelig til å gjøre innsamlingen av frø med elaiosomer energimessig lønnsom for maurene. Muligens inneholder de andre viktige stoffer i tillegg til oljer, det er også tenkelig at elaiosomene kan inneholde stoffer som virker som rusmidler. Eksempler på norske planter som har elaiosomer er hvitveis og mange fioler. Liangguang. Liangguang (kinesisk: 两广; pinyin: "Liǎngguǎng", «de begge Guang», også skrevet Liang-guang) er en betegnelse som dekker provinsene Guangdong og Hainan og den autonome region (tidligere provins) Guangxi helt sør i Kina. Frem til 1988 omfattet Guangdong det som i dag er utskilt som provinsen Hainan. Navnene til de to opprinnelige provinsene utgjør et par, idet de ordrett betyr «Guang-øst» og «Guang-vest». Ordet "Guang" kan man spore tilbake til dannelsen av prefekturet "Guang" i 226 e.Kr. Det dekket Guangzhou og omliggende strøk. Under Qing-dynastiet ble de to provinsene samstyrt av generalguvernøren av Liangguang, med sete i Guangzhou, fra 1735 til 1911. Heteroponerinae. Heteroponerinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet 22 arter fordelt på tre slekter. Utseende. Små til middelsstore, gule eller brunlige maur, ikke påfallende hårete. Hodet er forholdsvis stort, hos slekten "Acanthoponera" firkantet, hos de andre slektene mer avrundet. Fasettøynene er ganske små og runde, festet langt bak på hodet. Kroppen er nokså høyt hvelvet. Petiolus er en-leddet, og har vanligvis en tagg på ryggsiden. Utbredelse. De fleste av artene finnes i Sør- og Mellom-Amerika, men slekten "Heteroponera" finnes også i Australia. Den merkelige arten "Aulacopone relicta" er beskrevet fra Aserbajdsjan. Generalguvernøren av Liangguang. Visekongen av Liangguang, eller Generalguvernøren av Liangguang; 两广总督, fullstendig tittel "Generalguvernøren av Liangguang og omliggende områder, med tilsyn av militære anliggender, matproduksjon, vannveier og borgerlige anliggende" (總督兩廣等處地方，提督軍務、糧餉、管理河道兼巡撫事), var en av de åtte visekongeembeder i Kina under Qing-dynastiet. Liangguang tilsvarte dagens administrative enheter Guangdong, Guangxi og Hainan. Ospedale della Pietà. Eldre tegning av Ospedale della Pietà Ospedale della Pietà er et barnehjem og en musikkskole i Venezia i Italia. Institusjonen ble grunnlagt på 1500-tallet og eksisterer fremdeles. Den kjente musikeren og komponisten Antonio Vivaldi underviste i mange år ved musikkskolen. Zhang Shusheng. Zhang Shusheng (kinesisk: 張樹聲, pinyin: "Zhāng Shùshēng", født 1824 i Hefei i Anhui i Kina, død 1884) var en kinesisk mandarin og general under Qing-dynastiet. Han var en av lederne av Huai-hæren, en av regjeringens hærstyrker som kjempet for Qing-styret under Taipingopprøret. Han var generalguvernør av Liangguang årene fra 1883 til sin død. Martialinae. Martialinae er en gruppe (underfamilie) av maur som bare omfatter én nyoppdaget art, "Martialis heureka". Den ble beskrevet i 2008. Navnet antyder at dette er en maur med et uvanlig utseende; slektsnavnet "Martialis" er et lat. adj. og betyr «fra Mars», mens "heureka" er gresk og betyr «jeg har funnet [det/den]». Navnet skal ha sin bakgrunn i en kommentar fra den kjente maureksperten E.O. Wilson om at denne mauren hadde et så merkelig utseende at den gjerne kunne ha kommet fra Mars. "M. heureka" representerer trolig søstergruppen til alle andre nålevende maur. Utseende. Martialinae er en liten spinkel, gul maur med lange kjever. Den mangler helt øyne. Mandiblene er omtrent en og en halv gang så lange som resten av hodet. De er pinsettlignende, en form som ikke er kjent fra andre maur. Thorax er svært spinkel, beina middels lange og nokså kraftige. Petiolus er énleddet og stikker opp som en kul. Bakkroppen er tønneformet. Levevis. Denne mauren lever underjordisk i tropisk regnskog. Kjevene tyder på at den er et rovdyr, trolig spesialisert på én type bytte. Siden kjevene er såpass spinkle, antar man at den lever av byttedyr med myk hud, for eksempel ormer, termitter eller larver. De forholdsvis lange beina tyder på at mauren ikke graver selv, men trolig benytter allerede eksisterende ganger og hulrom i bakken. En meget gammel linje. DNA-analyser av "Martialis heureka" tyder på at arten representerer søstergruppen til alle andre nålevende maur. Det ser ut til at gruppen den representerer, skilte lag med den linjen som leder til de øvrige nålevende maurene, så mye som 120 millioner år siden, kort tid etter den tiden da man regner med at maurene oppsto som gruppe. Utbredelse. Mauren ble oppdaget nær Manaus i Amazonas-regnskogen, Brasil. GP-25. GP-25 er et granatrør, altså en granatkaster for montering på et gevær, utviklet av Sovjetunionen og fremdeles i produksjon i Russland. Det fyrer av 40 mm hylseløse granater, og kan monteres på AK-74 automatgeværer. De forskjellige generasjonene heter GP-30 Obuvka, GP-25 Kostyor og BG-15 Mukha. Utviklingen av våpenet begynte i 1966 og i 1978 ble det tatt i tjeneste. GP-30 kom i tjeneste i 1989, og er beregnet på bruk med AK-100-serien automatgeværer. Vox Humana. Vox Humana er et kammerkor med base ved Universitetet i Oslo. Koret ble stiftet i 1990 og består av 28 sangere i aldersgruppen 18-45. De fleste sangerne er nåværende eller tidligere studenter, bl.a. ved Institutt for musikkvitenskap. Koret har ukentlige øvelser på Blindern. Korets profil er korkunst i videste forstand, hvor ulike musikksjangere trives i skjønn forening. Koret har egne konsertprosjekter og opptrer ved ulike typer oppdrag. Koret har en meget bred repertoarprofil, fra renessansen og barokken (Claudio Monteverdi, Gesualdo da Venosa, Johann Sebastian Bach m.fl.) til vår egen samtid (Arvo Pärt, Jaakko Mäntyjärvi, Maurice Duruflé m.fl.), herunder pop, jazz og musikaler, (The Real Group, Beatles, ABBA, Queen m.fl.). Dirigent er Dag Jansson. 40 mm hylseløs. 40 mm hylseløs er et kaliber på granater avfyrt fra moderne granatkastere. Det brukes på håndholdte våpen som AG 3,GP-15, -25 og -30. Av kjente granattyper er VOG-15 fragmenteringsgranat, VOG-25P som hopper 0,5 til 1,5 meter over bakken før detonasjon og GRD-serien av røykgranater. Onkel Vanja. a> av en scene fra første akt, fra førsteoppsetningen året etter Onkel Vanja er et skuespill skrevet av Anton Tsjekhov rundt 1886-1887 og publisert i 1889. Første store oppsetning var av Konstantin Stanislavskij og hans Moskva kunstnerteater i år 1900. Handlingen foregår på en gods i Russland hvor en gruppe mennesker bor. Alle gamle rutine og vaner blir snudd på hode da professor Serebtyakov og hans andre hustru Jelena flytter inn. I alle år har Vanja og Sonja drevet godset og sendt store deler av inntekten til professoren som var gift med Vanjas søster. Alle har alltid sett opp til professoren og blir svært skuffet da han viser seg å ikke være like berømt og begavet som de forventet. Med den vakre Jelena inne i bildet oppstår det sjalusi, konflikter og misunnelser. Alle på godset er handlingslammet utenom professoren, da de alle, i motsetning til ham, angrer på at de aldri har begynt å leve. Dattatreya. Guru Dattatreya Dattatreya () er en gudeskikkelse i hinduismen. Spesielt for Dattatreya er at han anses som en inkarnasjon av Vishnu, men også dyrkes blant tilhengere av Shiva, og tilmed blant muslimske sufi-mystikere. Noen anser ham som en avatar av alle de tre hovedgudene "Shiva", "Vishnu" og "Brahma". Hans tilhengere finnes i svært ulike grupper av hinduer, blant brahminer og lavkaster og ikke minst blant sadhuer og tantrikere. Dattatreya avbildes med tre hoder og ledsages av fire hunder og ei ku. De tre ansiktene kan representere Shiva, Vishnu og Brahma. De kan også symbolisere fortid, nåtid og framtid eller tre bevissthetstilstander. De fire hundene sies å representere de fire vedaene. Siden de følger Dattatreya innebærer dette at han anses som hevet over vedaene. Dattareya antas å ha vært en historisk skikkelse, en asket som har vandret rundt i Nordindia. Dattatreya omtales i Ramayana og Mahabharata såvel som i en rekke puranaer og i en sein upanishade; "Dattatreya Upanishade". I denne omtales han som en inkarnasjon av Vishnu samtidig som upanishaden avsluttes med en påkallelse av Shiva," om nama shivaya". Dattatreyas søken etter moksha tok alle midler i bruk. Han skal ha spist kjøtt og nytt såvel alkohol som andre rusmidler. Han skal ha også ha omgitt seg med kvinner. Dattatreya knyttes til tantriske tradisjoner og dyrkes av asketer i den shivaittiske nath-tradisjonen. Han dyrkes også som inkarnasjon av Vishnu blant lavkaster i Gujarat og Maharashtra. Litteratur. Dattatreya omtales på side XLVIII – L, i Rasmus Reinvangs innledning til antologien "Shiva – Endeliktets gud" (De Norske Bokklubbene, Oslo 2005). I samme bok side 204 – 215 er gjengitt "Den fries sang", som tilllegges Dattatreya Earl Swisher. Frank Earl Swisher, kjent som Earl Swisher (født 22. juli 1902 i Kansas i USA, død i juni 1975 i Jamestown i Colorado) var en amerikansk sinolog. William T. Rowe. William T. Rowe er en amerikansk sinolog. Han er professor i kinesisk historie ved Johns Hopkins University. Hans forskningstyngdepunkt er det moderne Kinas sosialhistorie, men han sprer seg også utover til kinesisk kulturell, intellektuell, økonomisk og politisk historie helt fra 1300-tallet og til 1900-tallet. Han har redigert tidsskriftet "Late Imperial China". Lloyd E. Eastman. Lloyd E. Eastman er en amerikansk sinolog. Dai Li. Dai Li (kinesisk: 戴笠, Wade-Giles: "Tai Li", født 28. mai 1897 i Baoan i fylket Jiangshan i provinsen Zhejiang i Kina, død 17. mars 1946) var sjef for generalissimo Chiang Kai-sheks hemmelige politi. Dai ble tidlig i livet opplært i de kinesiske klassikere, og gjorde det svært godt akademisk. Men istedet for å begynne på universitet, gikk han inn i en studentbataljon i Zhejiang i den urolige perioden som fulgte Qing-dynastiets fall. Senere fortsatte han ved militærakademiet i Whampoa. Skolens rektor var Chiang Kai-shek, og han fikk Dai med seg på bestrebelsene med å forene Kina og slå ned kommunistene. Han ble leder av Kuomintang-hærens hemmelige politi, og bidro til å utvikle Kinas byrå for etterforskning og statistikk. Byråets navn dekker over at dette dreide seg om det hemmelige politi. Dai ble en av Kinas mest fryktede menn, og fikk senere tilnavnet "Kinas Himmler". Dai var også leder av Blåskjorteselskapet, en fascistisk organisasjon som utførte sikkerhets- og etterretningsarbeid for Chiang. Hans organisasjon var veldig dyktig på å infiltrere både de kinesiske kommunistiske grupperinger og japanernes marionettorganisasjoner. Dai samarbeidet med USA under Annen Verdenskrig og ble lært nye metodikker innen spionasje. Hans geriljastyrke vokste til 70 000 mann. Som takk for assistansen forsynte han amerikanerne med kart over de sørkinesiske kystlandskaper, opplysninger om japanske troppebevegelser, og skjulesteder for amerikanske piloter som måtte lande eller kaste seg ut i fallskjerm over Kina. Etter undertegnelsen av SACO-avtalen i 1942 ble Dai leder for det sinoamerikanske etterretningsarbeid. Han holdt seg unna offentligheten, men det gikk rykter om utagerende festing med mye alkohol. Han døde i et flystyrt den 17. mars 1946. Sannsynligvis var flyet sabotert av Dais rivaler i Kuomintang. Rykter om at det var hans motstykke på kommunistisk side, Kang Sheng, som stod bak, anses som helt usannsynlige. Newgrange. Newgrange (irsk: "Dún Fhearghusa") er en av ganggravene i steinalderkomplekset "Brú na Bóinne" på Irland. Det er et av de mest berømte forhistoriske steder i verden og det mest berømte av alle irske forhistoriske steder. Newgrange i grevskapet Meath ble i sin tid bygget at ved solnedgang på den korteste dagen i året, vintersolverv, vil en smal stråle av sollys i en meget kort tid illuminere gulvet i bygningens indre kammer som ligger i enden av en lang gang. Historie. Newgrange ble opprinnelig bygget en gang mellom år 3300 og 2900 f.Kr., noe som betyr at det er mer enn 5000 år gammelt. I henhold til karbondatering (C-14 metoden) er det mer enn 500 år eldre enn Kheopspyramiden, den største av de tre store pyramidene i Giza, i Egypt. Det er også reist rundt 1000 år eldre enn Stonehenges trilitter (skjønt de aller eldste utviklingstrinnene i Stonehenge er grovt regnet samtidig med Newgrange). Inngangspartiet til gangen som fører inn til det indre kammeret. I neolittisk tid fortsatte Newgrange å ha et fokus for en del sermoniell aktivitet. Nye monumenter ble bygget ved stedet, blant annet en sirkel i tømmer sørøst for hovedhaugen og en mindre sirkel av tømmer i vest. Den østlige tømmersirkelen besto av fem konsentrisk rekker med groper. Den ytre raden inneholdt trestolper. Den neste raden med groper hadde en innvendig bekledning av leire og ble brukt til å brenne levninger av dyr. De tre indre rekkene med groper ble gravd for dette formålet. Innenfor sirkelen var det stolpehull som er blitt assosiert med traktbegerkulturens keramikk og flintflak. Den vestlige tømmersirkelen besto av to konsentrisk rekker med parallelle stolpehull og groper som definerte en sirkel på 20 meter i diameter. En konsentrisk haug av leire ble konstruert rundt den sørlige og vestlige siden av haugen og dekket en struktur bestående av to parallelle linjer med stolper og grøfter som hadde vært delvis brent. En frittstående sirkel av store steiner ble reist for innsirkle haugen. I nærheten av inngangen ble 17 gruer benyttet for levende ild som i bål. Disse strukturene ved Newgrange er generelt samtidige med en rekke av tilsvarende forhistoriske sirkelkomplekser («henges») fra Boyne-dalen (Brú na Bóinne) ved «Newgrange-sted A», «Newgrange-sted O», Dowth og Monknewtown. Utgravning og restaurering. Newgrange lå skjult i over 4000 år på grunn av at haugen sank og ble en del av landskapet. En gang på slutten av 1600-tallet ble det oppdaget da folk som lette etter bygningsmaterialer avdekket det og beskrev det som en hule. Newgrange ble utgravet og mye ble restaurert i årene 1962 og 1975 under ledelse av professor Michael J. O'Kelly, departementet for arkeologi ved University College Cork. Det besto av en stor haug av menneskegjort stein og torv som inneholdt innenfor en sirkel et fundament av 97 store kantsteiner under en vegg av hvite kvartsitt og granittsteiner som lente seg innover. De fleste av steinene var i sin tid blitt funnet i nabolaget innenfor en radius av rundt 20 km, men fasaden bestående av kvartsitt og granitt må ha hatt sin kilde lengre unna, sannsynligvis i henholdsvis Wicklow og Dundalk Bay. Som en del av restaureringsprosess ble de hvite kvartsittsteinene og dekksteinene plassert i en nær vertikal betongvegg forsterket med stål som omgir haugens inngang. Den restaureringsmetoden har vært omdiskutert i det arkeologiske miljøet. Kritikerne av muren har påpekt at teknologien for å reise på en oppdemmende mur i denne vinkelen ikke eksisterte den gang. En annen teori er at de hvite kvartsittsteinene dannet en form for plass på bakken for inngangen. Denne teorien har eksempelvis vunnet gjenklang ved det nærliggende Knowth hvor det isteden er lagt ut kvartsittsteiner som en forkle for inngangen på den store haugen. Egenskaper. Haugen i Newgrange er 76 meter på tvers og 12 meter høy og dekker 0,4 hektar. Innenfor haugen er det en lang gang som strekker som omtrentlig en tredjedel av haugens lengde, og leder til en korsformet kammer med to mindre sidekamre og et i enden. Gangen i seg selv er over 18 meter lang. Gravkammeret har et utkraget tak som stiger rett oppover i en høyde av nær 6 meter. Som en attest til de som bygget det har taket holdt seg bortimot intakt og vanntett i over 5000 år. I nærheten av Newgrange er det mange andre ganggraver, den største er Knowth mens en annen av betydning er Dowth. Disse gravene er alle samtidige med Newgrange og sammen former de og 37 langt mindre satellittgraver den såkalte Brú na Bóinne-komplekset. Kunst. Den store steinplaten ved inngangen er dekket av ulike inngraverte spiralmotiver, «en av de mest berømte steiner i hele repertoaret av megalittisk kunst» Denne justering og oppsamlingen av lys er altfor presis for å ha skjedd tilfeldig. Professor M. J. O'Kelly var den første i moderne tid som observerte denne hendelsen den 21. desember 1967. Solen går inn i gangen gjennom en sørlig utstudert åpning, kjent som takboks, direkte over hovedinngangen. Selv om sollysoppsamlingen er ikke uvanlig blant ganggraver er Newgrange en av få som inneholder en egen takboks («Varde G» ved Carrowkeels megalittiske gravplass er en annen). Oppsamlingen av lys er slik at selv om takboksen er over inngangen når lyset fram og treffer det indre kammeret. I går det første lyset inn omtrent fire minutter etter soloppgang, men utregninger basert på den astronomiske presesjon til jorden viser at den for 5000 år siden ville det første lyset ha gått inn i gangen nøyaktig ved soloppgang. Sollysoppsamlingen ved Newgrange er meget presis sammenlignet med tilsvarende fenomen ved andre ganggraver som Dowth eller Maeshowe ved Orknøyene utenfor kysten av Skottland. Ved besøkssenteret er det en ustilling som viser hvordan man antar steinalderfolket bygde Newgrange. Dagens besøkende ved Newgrange kan oppleve denne hendelsen ved å bruke elektrisk lys innenfor graven. Finalen i en tur i Newgrange resulterer at hver turdeltager står i kammeret hvor turguiden slår av lysene og lyset fra en lyspære simulerer solen slik det ville opptre ved vintersolverv. Hver besøkende ved det historiske stedet kan oppleve en tilnærmet ekte opplevelse av fenomenet hver eneste gang i løpet av året, og det er ofte høydepunktet med denne turen. Et lotteri blir holdt årlig for «billetter» som gir tilgang til å være tilstede i graven for oppleve den ekte hendelsen. Populariteten av denne hendelsen er grunnen til at man holder et lotteri, og er også grunnen til lys har blitt installert. Hensikt og bruk. Rundt Newgrange står loddrette steiner som danner en sirkel rundt monumentet. Newgrange synes å ha vært benyttet som en grav. Nedsenkingen i det korsformete kammeret har en stor steinbeholder hvor det er plassert kremerte rester av mennesker. I løpet av utgravningen ble det funnet levninger av fem mennesker. Det er spekulert om solen dannet en betydningsfull del av de religiøse trosforestillingene til de neolittiske menneskene som bygde stedet. Tidligere hadde haugen en ytre sirkel av store, stående steiner hvor tolv av antagelig 37 eksisterer fortsatt. Imidlertid synes det som om steinsirkelen som ble reist ikke var samtidig med monumentet i seg selv, men ble konstruert rundt 1000 år senere i bronsealderen. Newgrange i irsk mytologi. I henhold til irsk mytologi var Newgrange en av "sidhe", eller fehaugene, hvor Tuatha de Danaan levde. Den ble bygget av guden Dagda, men hans sønn Aengus senere lurte ham ut av den. Det er navngitt for gudinnen Boann, mor av Aengus, som også skal ha skapt elven Boyne. I henhold til en del versjoner av fortellingen skal helten Cúchulainn ha blitt unnfanget her. Imidlertid er de fleste mytologiske sykluser som er knyttet til Newgrange datert til den keltiske tidsalder i irsk historie og mytologi. Monumentet hadde allerede eksistert i over 2000 år før den keltiske tidsalder. Tilgang til Newgrange. Man kan kun besøke Newgrange ved turer sammen med veiledere og førere. Turen begynner ved Brú na Bóinne. Besøkssenteret er i Donore i grevskapet Meath fra hvor besøkende blir busset til stedet i grupper. For å oppleve fenomenet om morgenen med vintersolvervet fra innsiden av Newgrange må man delta i en tilfeldig trekning i senteret. Rundt 100 mennesker blir utvalgt hvert år. De blir delt i grupper på fem og tatt inn i løpet av fem dager under solvervet hvor lyset kommer inn i kammeret – hvis været gjør det mulig. I 2006 var det rundt 27 000 mennesker som deltok i lotteriet. Vintersolvervet i 2007 ble sett i direktesending via nett-TV i løpet av to morgener den 21. desember og 22. desember. Det ble også vist på den irske fjernsynskanalen RTÉ. Steintøy. Steintøy/stentøy er et keramisk produkt av ildfast leir Det er meget porøst på grunn av høyt kalkinnhold. En variant av steintøy er fajanse, hvor kalken er erstattet med feltspat og godset brent ved høyere temperatur. Anisakis. "Anisakis" er en gruppe rundormer som blir kalt kveis. De lever i tarmen hos mange fisker, ofte hos sild og makrell. De kan komme over i tarmen til fiskespisende dyr og mennesker. De kan forårsake kolikksmerter, tarmblødning, feber og sår i mage- og tarmkanalen. Om man renser fisken med en gang etter vi har fisket den, fjerner man larvene når man tar vekk innvollene. Om fisken derimot blir lagt på is i opptil 3 døgn før man renser den, borer larven seg inn i muskulaturen for å beskytte seg mot kulde. Da legger man ikke merke til larven. For å være sikker på å ikke bli syk av larven, må man fryse ned fisk som skal spises rå ved −18 °C i 5-7 døgn, med en innfrysningstemperatur på 25 °C. Aichi (prefektur). Aichi (愛知県, uttales: Aichi-ken) er et japansk prefektur i Chūburegionen. Hovedstaden i Aichi er Nagoya. Guvernøren i dag, Masaaki Kanda ble valgt i 1999. Prefekturets 7 341 000 innbyggere gjør prefekturet til det fjerde største målt i innbyggere. Plassering av Aichi prefekturet i Japan Historie. Prefekturet var opprinnelig delt i tre provinser, Owari, Mikawa og Ho. Under Nou-sama æraen ble Mikawa og Ho slått sammen. I 1871, etter avskaffelsen av Han systemet, ble Owari, utenom Chita halvøya, en del av Nagoya prefekturet, mens Mikawa og Chita halvøya ble Nukata prefekturet. I april 1872 ble Nagoya prefekturet omdøpt til Aichi prefekturet og 27. april det samme år ble Nukata prefekturet innlemmet i Aichi prefekturet Verdensutstillingen i 2005 ble holdt i byene Seto og Nagakute. Geografi. Aichi prefekturet ligger midt i Japans hovedøy, Honshū. Aichi prefekturet grenser mot Isebukta og Mikawabukta i sør, Shizuoka prefekturet i øst, Nagano i nordøst, Gifu prefekturet i nord, og Mie prefekturet i vest. Prefekturet måler 106 km fra øst til vest og 94 km fra nord til sør og har mesteparten av Nōbi sletten. Prefekturets 5,153.81 km² står for omtrent 1,36% av Japans totale areal. Det høyeste nivået er Chausuyama, 1415 m over havet. Prefekturets vestre del domineres av Japans fjerde største by og prefekturets hovedstad, Nagoya. Den østre delen er tynnere befolket, men har store industriområder. I perioden oktober 2005 og oktober 2006 var Aichi prefekturet det raskest voksende prefekturet i folketall med 7,4%. Byer. Det er 35 byer i Aichi prefekturet Økonomi. Aichi er en av de prefekturene som er mest preget av industri, spesielt er bil og flyindustrien godt representert i området. Flere internasjonale selskaper som Daimler-Chrysler, Fuji Heavy Industries, Mitsubishi Motors, Pfizer, Sony, Suzuki, and Volkswagen er tilstede i området. Demografi. I 2001 bestod Aichi av 50,03% menn og 49,97% kvinner. 139 540 (2%) er av utenlandsk opprinnelse. Idrett. Rugby Bark «Bell». Stålbarken «Bell» var en firemastet bark bygget i Port Glasgow i 1901 på 3765 tonn brutto og 3609 tonn netto. Dette seilskipet bygd i stål var i sin tid ansett som det største seilskip under norsk flagg i 1915 til 1916, tidligere het «Pereko» og «Brilliant» før den var innkjøpt av reder Alf Monsen i Tønsberg april 1915 for bruk til bulklast som hvete på Atlanterhavet mellom Nord-Amerika og Storbritannia. Som en britiskbygd bark med fire master har den poop akterut og bakk forut, men midtskips var det innebygget en tank for føring av 2000 tonn olje. Den ble senket under den første verdenskrigen den 30. mars 1916 av den tyske ubåten U 44 på reise fra Portland, Oregon til Falmouth med hvetelast. Linda Iren Karlsen. Varaordfører Linda I. Karlsen, Sarpsborg kommune. Linda Iren Karlsen (født i 1976) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Hun var fra 2007 til 2011 varaordfører i Sarpsborg kommune, leder i adminitrasjonsutvalget, og sitter i formannskapet. Linda I. Karlsen var Arbeiderpartiets åttendekandidat i Østfold til Stortingsvalget 2009. Av yrke er hun kjøkkenassistent. Tubbegrovi. Tubbegrovi er ei grov i Luster som har sitt utspring i fjellområdet nord for Nuken. Tubbegrovi renn ned gjennom slåttemarken Tubba på sørsida av Hafslovatnet og ut i Hafslovatnet like ved elva Straumen. Abildsø Idrettslag. Abildsø Idrettslag (stiftet i september 1931) er et idrettslag fra Abildsø i Oslo. Idrettslaget har et medlemstall på ca 400. Leder per november 2011 er Einar Rydal. Abildsø IL er medarrangør i Norway Cup. Historie. Abildsø Idrettslag ble stiftet i september 1931, som et lag i Arbeidernes Idrettsforbund. Klubben har hatt både sykling, friidrett, bandy, ski, håndball og fotball på programmet. På 1970- og 1980-tallet stod skiidretten sterkt. Det siste tiåret har imidlertid fotballen vært enerådende. I sesongen 2001 stilte klubben med 21 reine klubblag i seriene. I tillegg deltok klubben i 7 samarbeidslag med andre klubber. Fotball. Idrettslaget råder over et stort fotballfelt og et klubbhus med fire garderober ved Østensjøvannet. I tillegg finnes 1 kunstgressbane for ellverfotball, 1 gressbane for elleverfotball, 2 gressbaner for sjuerfotball og 2 gressbaner for femmerfotball, samt en grusbane. Om feltet er stort og banene mange, er kvaliteten så som så. Arbeidet med en ny kunstgressmatte på Abildsø Match begynte 4. mai 2009. Abildsø har i dag to seniorlag som spiller i de offisielle seriesystemene i Norge. Førstelaget ligger i 5. divisjon, mens andrelaget befinner seg i 7. divisjon. Skonnert «J. W. Clise». Den firemastede slettoppskonnerten «J.W. Clise» ble bygd i 1904 av T C Reed, Ballard, WA, USA av tre. Den ble innkjøpt i 1916/1917 av det norske selskapet «A/S Porsgrunds Motor & Seil», som som ble disponert av H. Chr. Hansen og Vald. Holm. Frem til 1919 ble skonnerten ført av kaptein H.A. Larsen, og deretter av J. Maele til året 1923. I 1923 ble den solgt til Honolulu. Andreas Føllesdal. Andreas Føllesdal (født i Boston i USA i 1958) er en norsk filosof, og professor ved Universitetet i Oslo siden 1999. Før dette var han forsker ved ARENA. Han har en magistergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo, og tok doktorgraden sin ved Harvard University med John Rawls som veileder. Føllesdal arbeider spesielt med spørsmål knyttet til etikk og moralfilosofi, både relatert til myndigheter og næringsliv. Føllesdal har også engasjert seg politisk i partiet Venstre. Han er sønn av filosofiprofessor Dagfinn Føllesdal. Stavanger skolemuseum. Stavanger skolemuseum er et museum i Stavanger. Museet skiftet navn fra Vestlandske Skolemuseum i forbindelse med sammenslåingen av Stavanger Museum og Rogaland Kunstmuseum 1. juli 2010. Skolemuseet er nå en del av det nye konsoliderte museet MUST – Museum Stavanger AS. Skolemuseet holder til på Kvaleberg skole det gamle 1920-bygget. Vestlandske Skolemuseum ble etablert i 1925 og er et spesialmuseum for skolehistorie i Rogaland. Museet dokumenterer og formidler utviklingen av grunnskolen fra 1700-tallet fram til i dag. Skolemuseet viser blant annet klasserom fra 1920-tallet og 1970-tallet, en omgangskolestue, et formingsrom med gjenstander og elevarbeid fra sløyd, håndarbeid, tegning og en rikholdig boksamling. Museet har en rikholdig samling av skolehistoriske gjenstander, noe arkivstoff, bilder og en læreboksamling på ca 20 000 bind. Skolemuseet ble en del av Stavanger Museum fra januar 2008. Skonnert «Sigen». «Sigen» var en amerikanskbygd firemastet slettopper-skonnert fra Astoria, Oregon, sjøsatt på den amerikanske vestkysten i 1917. Flere fire- og femmastede slettopperskonnerter var kontrahert av norske rederier i tiden fram til 1917, og man antok at skonnerten «Sigen» var bygget og sjøsatt for norsk regning. De amerikanske myndighetene innført et forbud mot leveranser av skip til andre land utenom de allierte under den første verdenskrigen 1914-1918. «Sigen» kom først under norsk flagg i 1919 hos rederiet Steinart & Schjøttelvig i Oslo. Skonnerten var opprinnelig døpt som «Pelican» I 1920 ble skonnerten overtatt av H.L. Meyer og Leif Sandsdalen, Larvik, men var et tapsprosjekt slik at den ble sendt til Jæren i 1922. Der ble den med vilje satt opp i stranden for å få den oppbrekket av de kraftige bølgene fra Nordsjøen for å spare på utgiftene. Misjonsmuseet. Misjonsmuséet ble etablert i 1864 og er dermed er Stavangers eldste museum. Museet er lokalisert i underetasjen av fakultetsbygget på Misjonshøgskolen. Muséet har omtrent 5000 gjenstander som består av flere gjenstander av etnografisk og misjonshistorisk interesse fra de forskjellige misjonsfeltene slik som Sør-Afrika, Madagaskar, Kamerun, Mali, Etiopia, Kina, Hongkong, Taiwan, Japan, Thailand og Brasil. Misjonsmuséet er åpent for besøk etter avtale. Igor Lukšić. Igor Lukcic, Montenegros statsminister siden 2010 Igor Luksić (født 14. juni 1976 i Bar, Montenegro) er en montenegrinsk politiker som representerer det sosialdemokratiske partiet DPS. Han er statsminister siden 2010. Lukšić er utdannet økonom fra Universitetet i Podgorica i 2002, og ble i 2003 politisk rådgiver for statsministeren, og vise-utenriksminister. Den 16. februar 2004 ble Luksic, bare 28 år gammel, utnevnt til finansminister i Montenegro, han avløste Miroslav Ivanišević. Lukcic hadde også ansvar for Forsvaret i Montenegro, som ikke opprettet et eget forsvarsdepartement etter uavhengigheten i 2005. Liste over Færøyenes miljøministre. Miljøministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í umhvørvismálum") var fra 1985 til 2004 en ministerpost i Færøyenes regjering, men aldri med eget departement. Siden 2004 har miljøsaker tilfalt Færøyenes innenriksminister. Eksterne lenker. Miljøministre Solokonsert. Solokonsert er en konsert (av lat. conserere: «sammenføye» musikalske stemmer, tradisjonelt også fra concertare «konkurrere») hvor et soloinstrument er midtpunktet for et akkompagnerende orkester. Konserter for to soloinstrumenter kalles dobbeltkonsert, for tre trippelkonsert. Et interessant trekk ved disse konsertformer er at solistene kan ha musikalske dialoger med hverandre såvel som med orkesteret. 23-1770) Utgangspunkt. Fram til 1600-tallet ble musikkstykker sjelden skrevet for bestemte instrumenter. Som regel ble de notert for stemmene "sopran", "alt", "tenor" og "bass", og valget av instrumenter var opp til de som oppførte musikken. De nye firestemmige strykeorkestrene i Italia som snart ble standard for opera, kirke- og verdslig musikk åpnet for nye klanglige og spilletekniske muligheter. Orkestrene besto ofte av amatørmusikere og de vanskelige partiene ble overlatt yrkesmusikerne på første pult («for å unngå større forvirring»). Første konsekvens av denne organsieringen var utviklingen av Concerto grosso med tre eller flere solister. Solokonserten utviklet seg fra Concerto grosso på begynnelsen av 1700-tallet og fikk et helt eget preg i wienerklassisismen. Oppbygging. Som regel består solokonserten av tre satser: hurtig – langsom – hurtig. "1. sats" – ritornell (i barokken), sonatesatsform (i klassisismen/romantikken), eksposisjon som orkesterinnledning; soloinstrument kommer inn ved gjentakelsen av eksposisjonen. "2. sats" – for eksempel enkel sangform ABA, eller ABA'B'. "3. sats" – ritornell eller rondo (abacadaea...) i barokken; sonatesats eller rondo i klassisismen/romantikken. Likevel ble det skrevet tallrike solokonsert i to (hurtig – langsom) eller fire (hurtig – langsom – menuett/scherzo – hurtig) satser. I barokken er fire satser kjennetegn for at konserten er bygget opp etter "sonata di chiesa" mønsteret i Concerto grosso tradisjonen. Et eksempel for det er Georg Philipp Telemanns "Konsert for bratsj, strykeorkester og basso continuo i G-dur". I romantikken betyr det derimot en tilnærming til symfoniformen som f.eks. i Johannes Brahms' "Konsert for klaver og orkester nr. 2 i B-dur op. 83". Barokk. De første solokonsertene fulgte forbildet fra operaariene med veksling mellom orkesterritornelli og solopassasjer som bare ble akkompagnert av continuo, for eksempel hos Giuseppe Torelli (1658-1709). Men allerede før året 1700 ble Concerto grosso formen målestokk, både når det gjaldt orkesterbehandling, samt antall satser og satstyper. Antonio Vivaldi videreutviklet formen i yttersatsene. Ritornellen ble ikke alltid gjentatt i tonikaen, men variert harmonisk og i omfang. Antall satser ble redusert til tre. Mellom to hurtige yttersatser ble det satt inn en langsom, sangbar og sparsomt akkompagnert sats. Vivaldi ble regnet som en av sin tids beste fiolinister; solopartiene i fiolinkonsertene hans er delvis høyst virtuose og står i klar kontrast til de tydelig enklere orkesterstemmene. Vivaldi skrev tilsammen 447 konserter, av disse 228 for violin, mange også for flere soloinstrumenter. De tre satsene som Vivaldi brukte ble solokonsertens standardiserte grunnform helt inn på 1900-tallet, selv etter at omfanget og satsteknikken hadde endret seg vesentlig. Også de tidligste dobbeltkonsertene stammer fra Vivaldi, f.eks. "L'Estro Armonico op. 3" med «Konsert for 2 fioliner, strykeorkester og basso continuo a-Moll nr. 8». Temaindeks til obokonserten av Johann Sebastian Bach Johann Sebastian Bach kopierte egenhendig flere Vivaldi-konserter og bearbeidet dem for klaviaturinstrumenter (orgel, cembalo). Inntil da hadde cembaloet vanligvis spilt en underordnet rolle som generalbassinstrument. Bachs Brandenburger konsert nr. 5 (senest 1721) regnes for å være den første tangentinstrumentkonsert fordi Bach tildelte cembaloet omfangsrike solistiske passasjer etter modell av den allerede vel utviklede fiolinkonserten. Bachs modne verk avviker tydelig fra Vivaldis type. Solo- og orkesterstemmene veves sammen kontrapunktisk; i første sats av fiolinkonsert i E-dur BWV 1042 trår soloen stedvis i bakgrunnen med typiske akkompagnerende figurer til fordel for tutti-fiolinene. Kompositorisk og satsteknisk kunstferdighet blir viktigere enn den virtuose virkningen. Ved siden av de to bevarte fiolinkonsertene BWV 1041 og 1042, og dobbeltkonsertene for to fioliner BWV 1043 samt for obo og fiolin BWV 1060, skrev Bach konserter for ett til fire cembali. Med unntak av BWV 1061 for to cembali i C-dur og muligens BWV 1052 for ett cembalo i d-moll er disse omarbeidelser etter egne eller andres konserter for andre soloinstrumenter. Bach skrev også en trippelkonsert, "Konsert for fløyte, fiolin, cembalo, strykeorkester og basso continuo i a-moll BWV 1044". Bachs seks "Brandenburger konserter" BWV 1046-1051 står ellers i en særstilling etter som konsertene inneholder også elementer fra concerto grosso, italiensk operaouverture, solosonate og triosonate. Georg Friedrich Händels 16 orgelkonserter HWV 289-294 ("op. 4"), HWV 306-311 ("op. 7") samt HWV 295, 296a, 304 og 305a oppsto som mellomaktsmusikk for hans operaer og oratorier. Solostemmer og delvis hele satser er avmerket "ad libitum", noe som betyr at Händel improviserte dem under oppføringen. Med unntak av HWV 306 ("op. 7 nr. 1") er konsertene ment for et orgelpositiv, dvs. et orgel uten pedaler. HWV 294 ("op. 4 nr. 6") kan også spilles på harpe. Klassisisme. Oppkomsten av den borgerlige konsertkulturen i andre halvdel av 1700-tallet førte til et økt behov for stadig nye attraksjoner som kunne nå fram til et bredt publikum, og solokonserten har trekk som gjorde den spesielt egnet til å tilfredsstille dette behovet. Ved siden av komposisjonenes musikalske gehalt trådte solistens personlighet stadig mer i forgrunnen. Allerede barokk-komponistene Vivaldi, Bach og Händel var i samtiden minst like kjent for sin virtuositet som for sine komposisjoner; det samme gjaldt for de klassiske komponistene Mozart og Beethoven. Formalt utviklet den klassisistiske solokonserten seg parallelt med symfonien, som den også overtok tallrike impulser fra. Den raske førstesatsen var stort sett lagt opp i sonatesatsform med to eksposisjoner – en for solisten og en for orkesteret. Den andre satsen i langsomt tempo, ofte i en enkel sangform, gir solisten anledning til å vise sine lyriske kvaliteter, mens det i finalesatsen igjen er tempo og virtuositet som gjelder. Liksom i symfoniene holdes den tredje satsen stort sett i sonate- eller rondo-form, eller i en kombinasjon av begge. Et nytt kompositorisk element i den klassiske konserten er solokadensen hvor solisten uten akkompagnement får vise sine tekniske ferdigheter, og opprinnelig også sitt improvisasjonstalent. Ideen viser tilbake til Johann Sebastian Bach som både i trippelkonserten, i cembalokonsert BWV 1052 og i Brandenburgerkonsert nr. 5 inkorporerte delvis meget lange uakkompagnerte sololøp for cembalo. De foretrukne soloinstrumentene i den klassiske perioden var fiolin og klaver (for eksempel hos Mozart og Beethoven). I barokken besto det ledsagende orkesteret vanligvis bare av strykere og continuo, i klassisismen utvides det med blåsere, til å begynne med to oboer og horn, senere med fullt symfoniorkester. Også komposisjonenes omfang og musikalske innhold stiger; mens Vivaldis fiolinkonserter sjelden varte mer enn ti minutter og først og fremst tjente et formål som avansert underholdning, tar Beethovens fiolinkonsert, et av mesterverkene innen absolutt musikk, rundt 40 minutter å framføre. Romantikk. Fra framførelsen av en pianokonsert På 1800-tallet ble spesielt klaverkonserten en plattform for framvisning av solistens virtuositet. Komponister fra den romantiske musikkens periode med viktige klaverkonserter er Robert Schumann, Felix Mendelssohn-Bartholdy, Frédéric Chopin, Johannes Brahms, Franz Liszt, Pjotr Tsjajkovskij og Edvard Grieg. Mens komponistene i klassisismen prøvde andre muligheter i bruk av flere soloinstrumenter (Sinfonia concertante), ble det i romantikken igjen skrevet dobbeltkonserter, et kjent eksempel er dobbeltkonsert for fiolin, cello og orkester av Brahms. Av andre komponister kan det nevnes Mendelssohn som skrev to dobbeltkonserter, én for to klaverer og én for fiolin, klaver og orkester. Også andre komposisjonsformer ble forsøkt tatt i bruk. Et eksempel er Johan Svendsens konsert for cello orkester op. 7, som står nærmer et symfonisk dikt, idet alle satser er komponert uten pause imellom, og motivene fra første avsnittet gjennomsyrer hele verket. Nye veier gikk Schumann, Brahms og Charles-Valentin Alkan. Det som senere ble til Schumanns klaversonate nr. 3, var opprinnelig planlagt som "Konsert for klaver uten orkester i f-moll op. 14". Alkan skrev "Douze Études dans tous les tons mineurs op. 39" (12 etyder gjennom alle moll tonearter) i 1857. Nr. 4-7 i denne samlingen utgjør en symfoni, nr. 8-10 en konsert og nr. 9 en ouverture, alle skrevet for soloklaver. Førstesatsen i konserten alene tar ca. en halvtime å framføre og er på over 1000 takter i omfang. Brahms skrev sin første "Konsert for klaver og orkester i d-moll op. 15" i 1859. Her tok han opp tråden etter Mozart (konsert i d-moll K. 466) og Beethoven (konsert nr. 4 i G-dur op. 58). Begge hadde prøvd å gi konsertformen et mer helhetlig klangbilde, idet soloinstrumentet gjennom tettere motiviske bånd ble mer integrert i orkesteret. Samtidig var det ikke lenger solisten som sto for utvikling og framdrift av komposisjonen. Brahms gikk enda et skritt videre. I hans konsert finnes det temaer og motiver som er utelukkende forbeholdt orkesteret. Konserten mangler også en kadens hvor solisten kunne framvise sin virtuositet. Med dette ligger komposisjonen nærmere en symfoni med klaver enn en konsert for soloinstrument med akkompagnement. 7 år før Brahms hadde Niels Wilhelm Gade allerede tatt skrittet fullt ut. Hans "Symfoni nr. 5 i d-moll op. 52" innbefatter et klaver som ikke lenger har en solistisk rolle, men er en del av hele orkesteret. Etter som Mozart, Gade og Brahms valgte samme toneart for sine komposisjoner, er det mulig at Gade kjente til Mozarts verk, og at Brahms tok utgangspunkt i både Mozart og Gade sine komposisjoner. Kjempemoa. Kjempemoa ("Dinornis maximus") var en fugleart som hører til moafuglene på New Zealand. Kjempemoaen var den største fuglen som eksisterte i sin tid. Den var trolig utdødd da James Cook kom til øyene i 1769. Lunheim. Lunheim er en bydel i Tromsø. Den ligger på fastlandssiden, mellom Kroken og Tomasjord. Skonnert «Johannes». Tremastet skonnert «Johannes» var bygget av stål i den danske byen Rønne, Bornholm i 1902. Den ble innkjøpt til Norge av Abrahamsen og Sommerfeldt i Porsgrunn i 1918 bare ett år etter den fikk innsatt en hjelpemotor. Den ble senere solgt tilbake til Danmark i 1921, deretter til Mariehamn, Åland. Denne danskbygde skonnerten var en typisk representant for de danske tremastede skonnerter i den første halvdel av 1900-tallet med den danske betegnelsen «"tremastet bramsejlskonnert"» med tre mersseil på fokkemasten, undertoppseil og overtoppseil samt den tredje og siste øverst som kaltes «bramseil». Skonnert «Dagmar». «Dagmar» var en norskbygd skonnert fra Sandefjord, 1874 kontrahert av Thor Jacobsen Næss, Sandefjord. Den ble solgt til J. Johannesen Trolsaas, Sandefjord i 1881, deretter til E. Larsen, Sandefjord i 1883. Seilskuten hadde vært eide av flere rederier gjennom sin virketid som fraktfartøy på 169 tonn. I 1886 ble skipet solgt for første gang utenfor sitt hjemstedet til T.F. Linna, Langesund, i 1888 til M. Øhre, Tønsberg, i 1889 til C. Andersen, Horten, i 1891 til C.A. Larsen, Haugesund som førte det selv til Drammen og senere til Svelvik i 1895 og 1897. M. Larsen, Berger, kjøpte skonnerten i 1908, og i 1909 solgt den til Jacob Chr. Dyrdahl, Berger. Den ble i slutten oppkjøpt av Ole Marthisen og N. Jacobsen som førte den til Narvik i Nord-Norge i 1911. I 1924 ble den solgt som lekter, dermed forsvant ut av historien. Di Shvue. Di Shvue er en sosialistisk kampsang brukt av den jødiske sosialistiske organisasjonen Bund, som stod sterkt særlig i Øst-Europa før 2. verdenskrig og Holocaust. Di Shvue betyr «lovnaden» på jiddisch, og er en lovnad om troskap til det røde flagget og til organisasjonen Bund. Det norske Folkesprogs Grammatik. Det norske Folkesprogs Grammatik er en bok av Ivar Aasen, skrevet i 1848. Boken beskriver det tungemålet som ble brukt av størstedelen av det norske folket da Aasen i tiden 1842-46 gjorde sine studiereiser. Utgivelsen ble betalt av Det kongelige norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Ivar Aasen hadde opprinnelig planlagt å undersøke språket på Vestlandet, men utvidet senere arbeidet til også å omfatte de østlige og nordlige distriktene i landet. Boka skulle forberede utgivelsen av den norske ordboka Ordbog over det norske Folkesprog. Aasen fant ut at dialektforskjellene ikke var større enn at det var en tydelig forbindelse mellom dialektene. Aasen viste med sitt materiale at det fantes et levende norsk språk. Språkmaterialet ble først fullstendig ved en sammenstilling av alle dialektene. At dette språket levde, uten støtte fra et skriftspråk, så Aasen som et bevis på at dette språket var folkets eiendom. Innholdet i grammatikken. Aasen går grundig gjennom lydforholdene (bokstavar og uttale), vokal- og konsonantovergang, orddanningen, bøyingsformene, samanføyingen av ord til setninger, og forholdet mellom dialektene i Norge. Men han finner ikke fram til en felles norm for folkespråket; den ble først framstilt i boken Norsk Grammatik 16 år senere. Aasen sammenligner dette med de islandske og norrøne formene av "skál" som i bestemt form nominativ er "skálin", i akkusativ er "skálina" og i dativ er "skálinni". Aasen deler dialektene i "den nordafjellske, den vestafjellske" og "den austafjellske rekka". Avslutningsvis skriver Aasen at de dialektene som ligger nærmest det gamle norske språket er de som brukes i vestlige fjordbygder og i dalene øst for Langfjella, men likevel slik at ulike grammatikalske elementer er tatt vare på i ulike dialekter. Bark «Alfhild» (1892). Barken «Alfhild» bygget av stål i Liverpool i 1892 var en tremastet bark på 1551 tonn brutto som tidligere het «Meimven» fram til den var oppkjøpt av det norske rederiet Hansen & Andersen, Larvik i 1910. Barkskipet ble deretter omdøpt til «Alfhild». Den ble kjøpt av E. Tellefsen, Oslo i 1916 og sendt på utenriksfart til Latin-Amerika. Barken ble utsatt for en alvorlig ulykke til sjøs på reisen fra Buenos Aires til Peru i 1925 med tapet av riggen, og klarte å komme seg inn til Rio Grande do Sul. Der ble skipet kondemnert som et resultat av skadene. Solheim Cup 2009. Solheim Cup 2009 ble arrangert 21.-23. august på golfanlegget Rich Harvest Farms i Illinois, og det var ellevte gang denne matchkonkurransen for kvinner mellom Europa og USA ble. Europa. Alison Nicholas ble utpekt til kaptein ikke lenge etter at Solheim Cup 2007 var avsluttet. Hun valgte Liselotte Neumann og Joanne Morley til visekapteiner. Nicholas var med på den første Solheim Cup i 1990, og spilte også i de fem neste cupene. I alt har hun spilt 18 matcher i Solheim Cup, og tatt åtte og et halvt poeng. I 2003 var hun visekaptein. USA. Beth Daniel var kaptein for det amerikanske laget. Hun var visekaptein i både 2005 og 2007. Hennes visekapteiner var Meg Mallon og Kelly Robbins. Også Daniel spilte i den første Solheim Cup i 1990, og har i alt deltatt i åtte Solheim Cup som spiller, den siste i 2005. Fredag. Etter fredagens spill ledet USA med 4 1/2 mot Europas 3 1/2. Lørdag. Etter morgenens fourball-matcher hadde Europa utlignet til 6-6. Europa tok de første to poengene lørdag ettermiddag med klar margin, men USA vant de to neste jevne matchene, som gikk helt til siste green før de ble avgjort. Før singelmatchene på søndag, var stillingen 8-8. Søndag. Før søndagens single-matcher var stillingen slik at USA måtte vinne 6 matcher for å få de 14 poengene de trengte for å beholde pokalen. Ved et par tilfeller i løpet av formiddagen var Europa i ledelse i 7 matcher, men det ble likevel snart klart at USA ville hale seieren i land. Da Morgan Pressel satte en lang putt på 16. green og ble 3 opp, var det 14. poenget sikret og kampen avgjort. Laguttak. Det amerikanske laguttaket foregikk ved at spillerne i toårsperioden siden Solheim Cup 2007 opptjente poeng for seire og topp-20-plasseringer. De ti spillerne med flest poeng ble tatt ut, sammen med to spillere som kapteinen valgte ut (captain's picks]. Det europeiske laget besto av de fem øverste på poenglisten til LET, deretter de 4 beste fra Rolex-rankingen. Utover disse hadde kapteinen tre «captain's picks» hun kunne velge ut blant dem som ikke kvalifiserte seg ut ifra de nevnte kriteriene. Begge lag ble tatt ut etter Women's British Open, som ble avsluttet 2. august. Fullrigger «Walden Abbey». Fullriggeren «Walden Abbey» var under norsk flagg i bare tre år, mellom 1910 og 1913, eid av rederiet Grefstad & Herlofsen i Arendal. Den var en stor fullrigger bygget av jern i Liverpool i 1881 som et typisk britiskbygd jernskip fra siste halvdel av 1800-tallet. Den ble solgt av det norske rederiet i 1913 til landet Uruguay. Mekongdeltaet. a> kan knapt skimtes under skyene i bukten midt i bildet. Mekongdeltaet (vietnamesisk: Đồng Bằng Sông Cửu Long, «De ni dragers delta») er en region i det sørvestlige Vietnam hvor Mekong munner ut i Sørkinahavet gjennom en rekke bielver. Mekongdelta-regionen inneholder en stor del av av det sørvestlige Vietnam. Områdets størrelse og andelen som er dekket av vann, avhenger av årstidene, men regnes vanligvis til å utgjøre 39 000 km². Viktige byer. Thien Hau pagoden i Sa Dec town, Dong Thap De mest kjente stedene i Mekongdeltaet er Mỹ Tho og Caí Bè ikke langt fra Ho Chi Minh-byen, og i mer sentralt i regionen, Vĩnh Long, Sa Đéc og Cần Thơ, som også kan være et utgangspunkt for å nå de fjerneste områder i deltaet, sørover gjennom mangrove mot Sørkinahavet, nordover mot Châu Đốc eller vestover mot øyene ved Phú Quốc i Siambukten. Vietnamkrigen. Under den franske kolonitiden i Cochinkina brøt de første nasjonalistiske opprørene ut i dette området, i kongens navn. Disse første opprørene førte til Den første indokinesiske krig. Under Vietnamkrigen ble det utkjempen en rekke kamper mellom geriljastyrkene i FNL og enheter fra United States Navys flatbunnete båter og luftputebåter. Økonomi. Området er preget av en rekke ris-åkre. I 1997 ble Vietnam, mye på grunn av produksjonen i Mekongdeltaet, den tredje største riseksportøren i verden, etter Thailand og India. I tillegg har området stor produksjon av basafisk, maller og reker. Mye av denne produksjonen blir eksportert. Regionen har nylig blitt omtalt som en "biologisk skattkiste". Mer enn 1 000 nye arter er blitt oppdaget i de tidligere uutforskete områdene i Mekongdeltaet, Herunder arter en tidligere trodde var utryddet. Befolkningsammensetning. Innbyggerne i Mekongdeltaet er hovedsakelig vietnamesere med en Khmer minoritet som bor hovedsakelig i Trà Vinh og Sóc Trăng, samt muslimske Chăm i Tan Chau i An Giang provinsene. Det er også en betydelige kinesisk befolkning i Kiên Giang og Trà Vinh provinsene. Dobbeltkonsert. Dobbelkonsert er en variant av solokonsert med to solister og orkester. Et interessant trekk ved denne konsertformen er at solistene kan ha musikalske dialoger med hverandre såvel som med orkesteret. Noen av de tidligste dobbeltkonsertene stammer fra barokken: Antonio Vivaldis "L'Estro Armonico" med «Konsert nr 8 a-Moll op. 3/8», Johann Sebastian Bachs "Konsert for to fioliner i d-Moll" BWV 1043 og av andre samtidige. Av Wolfgang Amadeus Mozart finnes konserter for fløyte og harpe KV 299 og for to klaver KV 365. I siste tredel av 1700-tallet, for eksempel i verk av komponistene i Mannheimerskolen og av Joseph Haydn, kunne det ofte skjule seg en dobbeltkonsert bak betegnelsen «Sinfonia concertante». I senere epoker av musikkhistorien finnes det bare enkelte dobbeltkonserter, et kjent eksempel er dobbeltkonsert for fiolin, cello og orkester av Johannes Brahms. Felix Mendelssohn Bartholdy skrev to dobbeltkonserter for to klaver og en for fiolin, klaver og orkester. Grunnen til de få dobbeltkonsertene i romantikken og senere skyldes framfor alt den virtuose solistkulturen i stjernenes tidsalder (eksempler på slike soliststjerner er Ole Bull, Niccolo Paganini og Franz Liszt). Fullrigger «Najade». «Najade» var en tremastet fullrigger bygget i Geestemunde, Bremerhaven, Tyskland i 1888. innkjøpt fra Bremen i 1912 av Samuel Marcussen, Askerøy, som senere flyttet til Oslo. Krigsforlis. Fullriggeren «Najade» lastet med oljekaker var på reise fra Galveston til Danmark. 21. mars 1917 ble hun angrepet og torpedert av den tyske ubåten U 59 nord-øst av Orknøyene Hele besetningen på 21 mann omkom. Filmforum Sørvest. Filmforum Sørvest ble etablert i 1992 og er en interesseorganisasjon for filmarbeidere i Rogaland som holder til i Snadvigå i Stavanger. Målsettingen har vært å stimulere det lokale filmmiljøet til vekst og utvikling, og bidra til at lokale filmskapere kan få initiert sine filmprosjekter slik at de kan søke om produksjonsstøtte fra andre offentlige instanser. Filmforum Sørvest har mottatt driftstøtte fra Stavanger kommune siden 1995 og fra fylket siden 1997. I tillegg har de mottatt tilskudd til filmworkshop fra fylket og tilskudd til andre bransjeutviklende tiltak fra Stavanger kommune. Bark «Adolf». Barken «Adolf» bygget av tre i det tyske havnestedet Bremerhaven i 1865 var en vanlig bark på 1047 tonn brutto. Den ble innkjøpt til Norge i 1889 av rederiet I.C. Hansen, Tønsberg og satt inn i utenriksfarten. S.M. Gram i Tønsberg kjøpt skipet «Adolf» i 1895, senere solgt til Lars Hauglund, Fredrikstad i 1989. Den forsvant på reise fra Amerika til Storbritannia uten forklaring, den hadde avseilt fra Amerika i april 1889. Det var det siste man så av denne barken. Eidetinden. Eidetinden er et fjell i Bodø kommune i Nordland. Det har en høyde på 1020 meter over havet. Sydvest Film. Sydvest Film er et lokalt produsentselskap i Stavanger regionen som ble etablert i april 2003. 37 lokale filmskapere, enkeltpersoner og firma har tegnet seg som aksjonærer. Foruten tilskudd fra SND og Rogaland fylke har Stavanger kommune bidratt med kr.150 000 til etableringen 100 000 fra kulturbudsjettet og 50 000 fra næringsfondet. Dermed har regionen tatt et viktig steg videre mot profesjonalisering. Sydvest Film har som mål at TV-produksjon skal stå for 40 prosent av de totale produksjonsinntektene, lage én spillefilm annethvert år og ha en til to større coproduksjoner hvert år. Edel Hætta Eriksen. Edel Hætta Eriksen (Lemet Edel) (født 1921 i Kautokeino) er en samisk pedagog. Hun er utdannet ved lærerskolen i Nesna og Tromsø, og har tilleggsutdanning i forming og samisk. Hætta Eriksen var lærer i Kautokeino fra 1949 til 1976 (rektor fra 1969), og leder for sekretariatet i Samisk utdanningsråd frå 1977 til 1989. Hætta Eriksen var sentral i arbeidet med å starte opp igjen undervisning i og på samisk i grunnskolen fra og med 1967, etter mange tiår med fornorskingspolitikk. Som den første sekretariatslederen av Samisk utdanningsråd var hun med å snu skolepolitikken i Norge fra en assimilatorisk politikk til ein skole for samiske elevar. In This Moment. In This Moment er et amerikansk alternativ metal-band opprettet i 2005. Bandet har gitt ut to album, begge gjennom plateselskapet Century Media Records. Bandet er kjent for vokalisten Maria Brinks kombinasjon av vanlig sang og skriking (sistnevnte går under navnet «growling»). Historie. Vokalist Maria Brink og gitarist Chris Howorth møttes gjennom felles bekjente i august 2005. De fant ut at de hadde mye til felles og begynte å skrive sanger sammen. Sammen med Los Angeles-trommisen Jeff Fabb og senere gitarist Blake Bunzel og bassist Josh Newell, stiftet de bandet kjent som «In This Moment». Bandet publiserte sanger og videoer på sin MySpace-side, og la grunnlaget for sin tilhengerskare der. Bassisten Josh Newell forlot bandet kort tid etter det ble stiftet, og Pascual Romero, og senere Jesse Landry tok hans plass. In This Moment hadde allerede fått en tilhengerskare av en viss størrelse ved utgangen av 2005, kun ved bruk av internettmarkedsføring og små turneer. Bandet fikk platekontrakt av selskapet Century Media Records, og utga sin første plate i 2007. Det første albumet het "Beautiful Tragedy" og ble kun en mindre suksess til tross for rimelig gode kritikker. Album nummer to, "The Dream", ble utgitt på høsten i 2008 og solgte i større antall enn forgjengeren. Bandet beveget seg her litt vekk fra metalsjangeren med sin mykere lydlinje og havnet på 70. plass på Billboard Top 200. En av bandets sanger, kalt «Forever», er tilgjengelig for nedlasting på musikkspillet Rock Band. Andvake. Andvake (norrønt "andvaka") er ifølge "Sverres saga" navnet på stridshornet til kong Sverre. «Andvaka» er også navnet på et kvad av Snorre Sturlason, nevnt i Sturlunga soga. Snorre diktet kvadet til fru Kristina Nilsdotter, datterdatter av Erik den hellige, da han i 1219 besøkte henne og mannen hennes, lagmann Aksel i Gautland. Andvake var navnet på et forsikringsselskap som gjennom fusjoner har gått inn i Gjensidige Forsikring. "Andvake" er også navnet på en roman av Jon Fosse, utgitt på Det norske Samlaget i 2007. Romanen handlar om ung kjærlighet og om menneskelig brutalitet, når et ungt par som venter barn er drevet hjemmefra, og kommer inn til Bjørgvin for å finne arbeid og et sted å bo. Etymologi. Ordet andvake betyr 'søvnløs' eller 'søvnløst' (jf. «andvaken») I norrønt språk kunne substantivet "andvaka" bety både 'nattevåke', 'søvnløshet', 'aktsomhet' og 'årvåkenhet'. Austnes fyr. Austnes fyr er et fyr som ligger på østsiden av Værlandet i Buefjorden i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Bark «Porro». Barken «Porro» var en norskbygd bark som ble bygd i Risør i 1876 for reder J. Prebensens egen regning. Verftet som bygget barkskipet på 492 tonn brutto, lå på Ormedalstranda ved Risør, og T. Jensen var skipsbygger. Denne usedvanlige barken var et flott seilskip for sin tid med tre master, en bakk som hadde hvalryggdekk, et dekkhus forut for stormasten og kahytt på akterskipet. Den kolliderte med et engelsk dampskip, D/S «Brook», utenfor Gravesend i Thamsenmunningen den 5. august 1910 og måtte settes på land full av vann. Besetningen under skipsføreren Martin Larsen klarte å berge seg fordi lasten på reisen Kristiania til London var is under den såkalte «isfarten» mellom Norge og England. Filmkraft Rogaland. Filmkraft Rogaland AS er et regionalt filmutviklingsselskap med hovedsete i Stavanger som ble etablert 2006. Filmkraft Rogaland er et aksjeselskap som eies av fylkeskommune og kommuner i Rogaland. Selskapets formål er å utvikle filmbransjen i Rogaland og uttrykket ”fra bølge til bransje” har blitt benyttet for å illustrere denne visjonen. I dette ligger i første rekke målsettingen om å profesjonalisere filmbransjen og øke antall produksjoner for å oppnå en bærekraftig næring. Visjonen er å øke antall innspillinger (film/TV serier) i Rogaland, øke antall lokale historier produsert i Rogaland og å utvikle film som næring. Atle Grønn. Atle Grønn, NM på Hamar 2007 Atle Grønn (født 7. august 1971) er en norsk sjakkspiller. Han ble utnevnt til Internasjonal mester i sjakk (IM) i 2008. Atle Grønn har lenge vært over rating-kravet på 2 400, og har også hatt tre inntegninger i IM-tittelen en stund. To av disse turneringene var over 9 runder, mens den tredje var en lagturnering over 7 runder. Dermed hadde han IM-resultat på til sammen 25 parti, mens kravet er 27 parti. 30. mars 2008 klarte han et 4. IM-resultat, ved å ta 5,5 poeng på 9 runder i den norske Ishavsserien i sjakk 2007-2008 (eliteserien for klubblag). Grønn ble deretter utnevnt til Internasjonal Mester i sjakk av Verdenssjakkforbundet FIDE. Atle Grønn har også vært redaktør av Norsk Sjakkblad. Han er medlem i Oslo Schakselskap. Hilmar Rekstens eventyr. "Hilmar Rekstens eventyr" er en bok skrevet av Erling Borgen og utgitt i september 1981. Boken, som var Borgens andre, utkom i etterkant av forliket mellom Hambros Bank og Hilmar Rekstens konkurs- og dødsbo, der førstnevnte utbetalte 40 millioner dollar. Boken var den første til å gi et detaljert innblikk i Hilmar Rekstens hemmelige utenlandsimperium og skjulte utenlandsformue. Den inneholdt også nye avsløringer om utenlandsformuen, og fikk på den måten konsekvenser for dødsboet jakt etter skjulte midler i utlandet. Fem års arbeid lå bak boken. Mottakelse. Erling Borgen ble tildelt Narvesenprisen, mye på grunn av sin bok, som ble trykket i et opplag på 15 000. Men i sin samtid var boken, og dens tone, sterkt omdiskutert i media. Det vakte blant annet oppsikt at forfatteren i boken innrømmet at han hadde latt en av dødsboets advokater, Jens Kristian Thune, redigere et nyhetsinnslag om forliket mellom Hambros Bank og dødsboet, før det ble vist på Dagsrevyen i NRK. Dette fikk Aftenpostens Ole N. Hoemsnes til å skrive i sin anmeldelse: «Det er ikke så vanskelig å drive oppsøkende journalistikk når journalisten er i bobestyrernes lomme – men ingen skal stikke under en stol at Borgen har utført et fremragende og utholdende journalistisk arbeid i Reksten-saken.» Kritikk. Jens Kristian Thune betegnet Erling Borgens beskrivelse av Reksten-dynastiet som «krass og unyansert». Forretningsbladet Farmand kalte boken for injurierende. Johs. Lunde i fagbladet Bedriftsøkonomen kritiserte Borgen for at han i hovedsak konsentrerte seg om Rekstens fall som skipsreder og straffesaken mot ham, men overså Rekstens oppbyggingsperiode som skipsreder, som Lunde anså som «en forklarende bakgrunn bak ulykkesrapportene». Videre mente Lunde at: «"Hilmar Rekstens eventyr" mangler menneskelig perspektiv. Dens ensidige ansamling av negative opplysninger må kalles saklig så langt opplysningene er kontrollerbare. Men forfatteren lar dem sjelden tale for seg selv.» Arnljot Strømme Svendsen kritiserte Borgen enda hardere: Han mente Borgen hadde «feilet helt og holdent» i sin ambisjon om å «skildre Hilmar Rekstens verden - på godt og vondt», og kritiserte boken for å mangle psykologiske og økonomiske analyser av Reksten og hans forretningsimperium. Strømme Svendsen stilte også spørsmålstegn ved Borgens journalistiske dømmekraft: «Men noen endimensjonal tinnfigur, slik som Borgen fremstiller ham i sin bok, var han minst av alt. Det er en røverroman, full av sjablonger og overdrivelser. En tegner som overdriver ansiktstrekk eller legemstrekk ved et menneske som portretteres, skaper en karikatur. I beste fall kan karikaturen få frem noe viktig, men oftest får det frem vrengbildet av personen. Det er nettopp hva Borgen får til. Og det forteller da egentlig mer om Borgen enn den portretterte. Forskjellen er imidlertid at Hilmar Reksten var betydelig.» Endelig stilte han seg skeptisk til forfatterens forhold til sine kilder: «Man undres over hvilke «sannhetsvitner» Borgen kan ha hatt for sine karikaturer. Noen navngis og de fremstilles like ensidig jomfruhvite som Reksten males satansvart, altså like ukritisk og karikert.» Astrid Sverresdotter Dypvik. Astrid Sverresdotter Dypvik (født 19. oktober 1977 i Lensvik i Agdenes) er en norsk språkkvinne og avismedarbeider. Hun var leder i Norsk Målungdom 2000–2002. Som journalist har hun blant annet skrevet for Morgenbladet og Klassekampen. Hun har mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo, og er debatt-og kronikkredaktør i Klassekampen. I tillegg har hun vært redaksjonsmedarbeider i Historietidskriftet Fortid. Under hennes ledertid arbeidet Norsk Målungdom særlig for å få dataprogrammer på nynorsk, og organiserte blant annet (sammen Elevorganisasjonen) "Elevstreik for nynorsk data" 28. september 2000, der 30 000 elever streiket. I 2012 gav hun ut boken "Det var DDR. Forteljingar om eit nedlagt land." Heidi Petersen. Heidi Petersen (født 30. august 1959) er en færøysk lærer og politiker (T). Hun satt på Lagtinget for Tjóðveldi, innvalgt fra Norðurstreymoy, i perioden 2004–2008. Petersen var kommunestyremedlem i Vestmanna fra 1988 til 1992, og var i samme periode styremedlem i Føroya Kommunufelag. Leder i Norðurstreymoyar Tjóðveldisfelag fra 2001 til 2004, og leder i partiets landsstyre fra 2002 til 2004. Etter lagtingsvalget 2008 er Petersen 2. vara til Lagtinget for Tjóðveldi, og møtte fast for Tórbjørn Jacobsen mens han satt i regjering. Petersen er gift, har fire barn, og er bosatt i Vestmanna. Amlabukti. Amlabukti er en bukt på nordsiden av Sognefjorden, i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. Kaupanger ligger på vestsida av bukta, og bygden Amla ligg på østsiden. Riksvei 5 går nord for bukten. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, eller bare Nynorsksenteret, ble åpnet av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet 30. mars 2005 og er lokalisert til Høgskulen i Volda. Senteret er administrativt tilknyttet høgskolen, men faglig til Utdanningsdirektoratet. Senteret ble fra 2005 til 2012 ledet av Anne Steinsvik Nordal. Fra 2012 har det vært ledet av Torgeir Dimmen. Senteret skal drive systematisk forsøks- og utviklingsarbeid for å fremme nynorskopplæringen, først og fremst rettet mot innholdet i faget. I følge pressemeldingen fra daværende Utdannings- og forskningsdepartementet skal Nynorsksenteret "«leie og koordinere arbeidet med å utvikle innhaldet, arbeidsmåtane og vurderingsformene i nynorskdelen av norskfaget, tilby skoleeigarar og skolar støtte og rettleiing i arbeidet med motivasjon for og læring av nynorsk, setje i verk systematisk forsøks– og utviklingsarbeid for å fremje opplæring i nynorsk [og] medverke til kompetanseutvikling»". Hvert år får Nynorsksenteret spesifisert en del konkrete arbeidsoppgaver i et eget oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet. Oppdragsbrevet gjelder alle nasjonale kompetansesenter, og Nynorsksenteret skal særlig samarbeide med Lesesenteret og Skrivesenteret. Vilhelm Johannesen. Vilhelm Johannesen (født 4. august 1942 i Klaksvík) er en tidligere færøysk tjenestemann, redaktør og politiker (JF). Han var innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 1980–2008. Johannesen var helse-, sosial-, industri- og justisminister 1979–1981, industri- og justisminister 1985–1988 samt industri- og arbeidsminister 1988–1989, samtlige perioder med Atli Dam som statsminister. Johannesen var forøvrig kommunestyremedlem i Klaksvíkar kommuna 1975–1984. Han var medlem av Vanlukkutryggingarráðið 1971–1975, redaktør i "Sosialurin" 1972–1979, formann i Føroya Kommunufelag 1977–1979, styremedlem ved Norðoya Røktarheim 1983–1985, og styreformann ved Klaksvíkar sjúkrahús 1991–1993. Han har også vært utdannelsesleder i Postverk Føroya og skrevet en bok, "Postur í Føroyum 1870–2000" (2001), og flere artikler om det færøyske postvesenets historie. Han er far til advokat og politiker Aksel V. Johannesen. AFI (band). "A Fire Inside (AFI)") er et rockeband fra byen Ukiah i California, USA. Bandet ble dannet i 1991, og spiller punkrock/rock. Strandfaraskip Landsins. Strandfaraskip Landsins er det offentlige transportselskapet på Færøyene. Dets aktivitet deles inn i de to avdelingene «Oyggjaleiðir» ("Øyleder") og «Bygdaleiðir» ("Bygdeleder"), som trafikkeres med henholdsvis ferger og busser. Tidligere hadde også selskapet helikoptertrafikk, men denne er overtatt av Atlantic Airways. I løpet av de siste årene har flere undersjøiske tunneler åpnet, som har ført til at flere av fergeledene blitt nedlagt. Fjellerk. Fjellerk eller "berglerk", lokalt «Subalpine Larch» eller «Alpine Larch» ("Larix lyallii"), er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det vokser på 1 800-2 400 meters høyde i det nordvestlige Nord-Amerika, i Rocky Mountains innenfor delstatene Idaho, Montana, British Columbia, og Alberta. Fjellerk i Cascade Range, Washington state. Arten blir 5-25 m høy, med en slank stamme og åpen konisk trekrone. Grenene står rett ut eller litt oppover, skuddene er lett hårete. barken er først gulgrå, deretter mørkt rødbrun og furete med alder. De matt blågrønne nålene er 2–4 cm lange og firkantede i snitt – de står i grupper på 30–40 nåler. Om høsten blir bladene gull-oransje eller gule og felles. Konglene inntil 4 cm lange, purpurrøde som unge men etterhvert mørkebrune med tynne skjell. Frøene er viktige om vinteren for mange fuglearter. Trevirket er bestandig og motstår forråtnelse, og barken inneholder tannin. 38. serierunde i Premier League 2008/09. 38. serierunde i Premier League 2008/09 var den siste serierunde av 09. Alle kampene ble spilt samtidig søndag 24. mai 17:00. Før runden var det allerede klart at Manchester United er ligamestre. Det var også klart at West Bromwich Albion rykker ned. De to siste nedrykksplassene stod mellom Middlesbrough, Newcastle United, Hull City og Sunderland. «Berean» (1869). «Berean» er en av verdenshistoriens meste kjente barker som hadde eksistert som et vakkert og hurtigseilende skip som hadde våget å ta opp konkurranse med klipperen «Thermopylae» ved en anledning. Barken var også et norsk seilskip etter å ha blitt innkjøpt og brukt av norske rederier i årene mellom 1896 og 1910. «Berean». «Berean» var bygget som et kompositt-skip med jernspanter lagt inn i et skrog bygd i tre for å ha en kombinasjon av styrke og elastisitet i et seilskipskrog for krevende omstendigheter. Som et lite, men sterkt rigget skip var den på knappe 49 meter i lengde og 9 meter i bredde med tre master, stormasten på over 35 meter høyde, formasten 34 og mesanmasten 28 meter. Nettotonnasjen var bare på 526 tonn. Det meste karakteristiske trekket ved denne elegante barken var halvdekket også kalt «poop» på 13 meter som var lagt med uskjøtte og kvistfrie fire tommer brede planker fra New Zealand. Barken ble konstruert og bygget av Pile i Sunderland, England og var sjøsatt i august 1869. På grunn av sine hurtigseilende egenskaper hadde fartøyet blitt omtalt som en «klipper-bark», og det var ikke uten grunner. Man hadde kopierte linjer fra te-klipperne «Maitland» og «Undine» på «Berean»`s skroget. T.B. Walker som hadde dannet et rederi for klipperskip og barker i England til Australia og New Zealand, gav sitt navn til de spesielle «klipper-barker» som "Walker barques". «Berean» ble et av hans meste suksessrike fartøyene for Tasmania-farten med frakt av ull. Den lille «Berean» kunne ikke presses som de store klippere under farten til Australia, men seilte best i moderat vind og med vinden aktenfor tvers, dermed hadde gode egenskaper som et hurtigseilende skip. Hun hadde seilte jorden rundt på bare 76 døgn under en av sine mange tokter i sydlige hav, og hadde våget å kappseile med en av samtidens raskeste seilskipene, den engelske te-klipperen «Thermopylae» mellom Kapp det Gode Håp og Tasmania. «Thermopylae» vant, men med bare 17 timer mindre reisetid enn «Berean» ført av kaptein John Wyrill. Det var en meget imponerende presentasjon, og det var ikke første eller siste gang barken kappseilte med koloni- og ull-klippere til og fra Australia. Under en regatta mellom «Berean» og barken «Harriet MacGregor» på 331 tonn mellom Tasmania og England hadde Wyrill vunnet reisen fram til Tasmania med en uke, og vant på nytt på returturen til England med én dag. Dette til tross for at «Harriet MacGregor» hadde dratt ut ni dager i forveien, og turen tok 77 dager. Barken hadde vært i værbitre farvann på de sydlige strøk, allikevel var «Berean» betraktet som et usedvanlig heldig skip som hadde seilt så skadefritt at Lloyds forsikringsselskap kunne tilby spesielt redusterte premier. Som en jordomseiler hadde Wyrill ført sitt skip 14 ganger rundt på mindre enn 90 dager, normalt fra 80 til 85 dager. I isfarten mellom Norge og London. Rederiet gikk i oppløsning etter T.B. Walker døde i 1894, og to år senere ble «Berean» solgt til et norsk rederi for bruk på isfarten mellom Norge og de engelske havnebyene deriblant London som hadde et voksende behov for is. Wyrill som hadde gått fra ombord over til et annet skip, kom tilbake fra Tasmania i tide nok til å se skipet som han hadde ført siden jomfruturen i 27 år, dro vekk for alltid under norsk flagg. De norske besetninger fant svært lite å utrette på det så slitesterke og pålitelige skipet, som i de neste fjorten år transporterte is under isfarten mellom Oslofjorden og London uten større problemer. Som «Berean» var barken eide av rederen H. Skougaard av Langesund som del av et aksjeselskap ved navn A/S «Berean» fra 1897 fram til den 8. april 1910. I denne dagen utenfor Tilbury og Gravesend i Thamesmunningen ble «Bereau» som hadde ankret, rammet av det tyske dampskipet «Julia». Man klarte å ta skipet i slep inn til stranden utenfor Falmouth, men skadene var så stor at det ikke var lønnsomt å berge det eldre seilskipet. Den ble senere hevet og sendt vekk som et flytende vrak. Larix olgensis. Olgalerk eller «Olga Bay Larch» ("Larix olgensis", eller "Larix gmelinii" var. "olgensis", kinesisk 黄花落叶松 "huang hua luo ye song") er en art eller en variant av bartrær i lerkeslekta innenfor furufamilien. Den anerkjennes ikke av alle forskere som egen art, og kan være en variant av Dahurialerk "(Larix gmelinii)". Treet blir 25-35 meter høyt og stammen inntil 100 cm tykk, nålene er 2-3 cm lange og mørkegrønne. Kongleen er 18-25 mm store. Arten (varianten) er sårbar for utryddelse. Arten vokser i det østligste Sibir, rundt Olgabukta i Japanhavet, og nedover i det nordlige Nord-Korea samt delstaten Heilongjiang i det nordøstre Kina. Den vokser i høydene 500-1.800 moh. Liste over filmår. __NOTOC__ 1800-tallet. 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900-tallet. 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000-tallet. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Filmår Diana Norman. Diana Norman (født 25. august 1933, død 27. januar 2011) var en britisk forfatter og journalist som skrev historiske romaner og sakprosa. Under forfatternavnet "Ariana Franklin" skrev hun en rekke romaner om den fiktive patologen Adelia Aguilar fra middelalderen. Hun var gift med filmkritikeren Barry Norman. Norman bodde i Hertfordshire, England sammen med sin ektemann Barry Norman som hun hadde to døtre med. Etter å ha arbeidet som journalist i lokale aviser i Devon og London ble hun i en alder av tyve år den yngste journalist i det som en gang var Fleet Street, Londons klassiske avisgate. Ved siden av sitt forfatterskap arbeidet Diana Norman som frilansjournalist, og skrev dessuten også historiske romaner, sakprosa og biografier. Bark «Hawkthornbank». Barken «Hawkthornbank» var bygget i Port Glasgow i 1889 som en tremastet bark av stål. Den målte 1369 tonn brutto. Den ble innkjøpt av J.A. Henschien, Lillesand i 1910 og dermed var under norsk flagg fram til 1916. I dette året ble barken solgt til Alex Prebensen, Risør, som videresolgte den til den danske skipsreder Henckel, Kalundborg i Danmark. Skipsrederen hadde opprettet Kalundborg Skibsværft i det samme året, og deretter anskaffet seg flere seilskip. Som i Norge hadde Danmark også tatt fordel av den første verdenskrigen som nøytrale nasjoner med tilgjengelige kapasitet på frakt til sjøs. Men «Hawkthornbank» var ikke lenge under det danske flagget, den ble senket av en tysk ubåt i april 1917. Albert Feuerwerker. Albert Feuerwerker er en emeritert amerikansk professor og sinolog. Feuerwerker tok doktorgrad i historie og østasiatiske språk ved Harvard University i 1957. Han begynte ved University of Michigan som "associate professor" i 1959. Professor Feuerwerkers forskningstyngdepunkt er innen moderne kinesisk historie og økonomisk historie. Han ble emeritert i 1996. Fullrigger «Western Monarch». Fullriggeren «Western Monarch» var bygget som et jernskip i Barrow, Storbritannia i 1875. Den målte 1397 tonn brutto. Som de fleste større seilskipene i tiden mot slutten på 1800-tallet var «Western Monarch» et utsøkt seilskip med falske svartemalte kanonporter på hvitt bånd langs siden og svart reling mot værdekket mellom poopen som var gitt hvalryggdekk, på akterskipet og fordekket eller bakk som på engelsk kaltes «fo´csle». Den var bygget av skipsverftet Barrow Shipbuilding Company på vegne av rederiet «Royal Exchange Shipping Company» og sjøsatt den 21. august 1875. Fullriggeren ble tatt i bruk for kolonifarten med passasjertransport til New Zealand og Australia fra om desember 1875, ført av kaptein Watson. Fra Gravesend i England hadde Watson ført sitt skip til Brisbane, Australia i 85 dager, under den andre reisen tok det 76 dager til Bluff på New Zealand, og den tredje reisen til Wellington tok 85 dager. «Western Monarch» var solgt til Robert Thomas & Co av Criccieth og Liverpool i 1888. Den ble deretter innkjøpt av L. Lydersen, Sundet, Staubø (nå i Arendal kommune) i 1899. Fullriggeren ble overtatt i 1911 av slektningen N.A. Lydersen som senere solgt den i 1913. Den var under norsk flagg i årene 1899 til 1913 i fjorten år. Den ble solgt til utlandet, og så bruk under den første verdenskrigen som et lekterfartøy under navnet «Derg». I 1957 hadde den tidlige fullriggeren kommet til Limerick på Irland. Quai d'Orsay. Quai d'Orsay er en kai i Paris, en del av Seines venstre bredd, og den gaten som løper langs med den. Frankrikes utenriksdepartement ligger på Quai d'Orsay nr 37, og fransk UD kalles derfor metonymisk gjerne «Quai d'Orsay». Hovedbygningen ble påbegynt i 1844 og stod ferdig rundt 1855. Eksterne lenker. Orsay, Quai d' Orsay, Quai d' «Semiramis» (1876). Semiramis er det største seilskipet som noensinne er bygd i Stavanger, som en bark som målte 1018 netto registertonn. Strømstenens Verft, som lå nordvest for Badedammen, hadde bygd 14 store skip fra 1866 til 1877 under ledelse av skipsbyggmestrene Christian og Rasmus Hærem. «Semiramis», som ble bygd av tre og hadde tre master og stor seilføring, ble sjøsatt i 1876 som et meget kostbart prosjekt for det lokale rederiet ledet av Ths. S. Falck i byen Stavanger. Byggingen kostet 278 000 kroner, en meget betydelig sum den gang. På reisen fra Pensacola til Rio de Janeiro forulykket «Semiramis» og måtte forlates den 13. oktober 1896 ved hjelp av en lokal skonnert som hentet besetningen på 16 mann og fraktet dem til New York. Skipet ble senere observert drivende og ble dermed stukket i brann for å fjerne vraket. «Helios» (1888). «Helios» var en norskbygd bark bygget av tre i Grimstad for J.A. Henschien, Lillesand. Den var på 988 tonn brutto. Helt fram til forliset i mai 1907 var den i det samme rederiet. Det oppsto lekk i skipet, som måtte forlates av mannskapet syd for Irland på reise fra Cardiff til Puerto Cabelle, Brasil. Det var så mye som ti fot vann i rommet, men for å være sikker på at den ikke skulle være i drift, og dermed en fare for skipstrafikken, ble «Helios» stukket i brann. Fullrigger «Samuel Hansen». «Samuel Hansen» var en britiskbygd fullrigger av jern, bygget i 1875 i Sunderland, for emigrantfart til Australia, best kjent som «Hesperides» for den britiske sjøhistorien. «Hesperides» var et veldig fint fullrigget skip på 1330 registertonn bygget av verftet Messrs Short Brothers på vegne av rederiet Messrs John Patton, jun., og Co. som solgt deres tjenester til myndighetene i sørlige Australia. Den første frakten på emigrantfarten var på 396 passasjerene sammen med en besetning på 47 mann under kaptein Upton. Fullriggeren ble innkjøpt til Norge av Henr. Hansen, Lillesand fra London i 1904, men hadde ikke vært under norsk flagg i mer enn fire år. Under slep fra Lillesand til Fredrikstad strandet den ved Torbjørnskjær og ble ødelagt nyttårsaften 1908. Cashel. Cashel har fått sitt navn etter berget med festningen. Kirken og festningen over Cashel Cashel (irsk "Caiseal Mumhan", noe som betyr «Steinfestningen i Munster») er en by i grevskapet Tipperary i sørlige innlandet av Irland. Det er også erkebispesete for den romersk-katolske kirke (skjønt dens katedral ligger i Thurles) og bispesete for den anglikanske kirke (som også er biskop av Ossory og således er bosatt i Kilkenny. Befolkningen er på 2 936 (1996). Byen ligger rett ved motorvegen M8 mellom Dublin til Cork. Cashel er særlig kjent for Rock of Cashel (Cashels festning), et sted som består av en kirke i ruiner og festningsverker, og var tidligere setet for kongene i Munster (se Mumu) i flere hundre år før den normanniske invasjon av Irland. Historie. Cashels festning, som byen under har oppstått på grunn av, er en isolert høyde befestet med kalkstein, som stiger rett opp fra en bred og fruktbar slettet som er kalt for "Golden Vale" ("Den gylne dal"). Toppen av denne forhøyningen er kronet av en gruppe med bemerkelsesverdige ruiner. Denne hovedstaden fra oldtiden har mistet sin betydning og på grunn av det har også befolkningen falt til under 3000 mennesker. Opprinnelig var stedet kjent som "Fairy Hill" ("Fehøyden") eller irsk "Sid-Druim", og var i førkristen tidsalder en bygdeborg eller festning for «Eóganachta», som er oldtidsirsk for etterkommerne av høvdingene eller kongene i Munster. På irsk betyr eller innebærer «Caiseal» en form sirkelrundt steinfestning og finnes også i stedsnavn andre steder på Irland. "Lebor na gCeart" ("Book of Rights" eller "Boken med rettene" gir hentydningen at navnet er avledet fra «Cais-il», det vil si «tributtstein», ettersom stammene i Munster betalte tributt ved Cashels festning. Her reiste Conall Corc, bestefaren til Óengus mac Nad Froích (den første kristne konge i Munster), en festning på toppen av berget og Cashel ble således hovedstaden i Munster. Som i Tara og Armagh hadde det et hoff og ved tiden til sankt Patrick av Irland hevdet Cashel overhøyhet over alle kongelige borger i provisen da Óengus hersket som konge av Cashel. På 300-tallet grunnla Eóganachta-klanen deres hovedstad på og rundt fjellet. I tiden etter styrte kongene av Munster herfra. Etter sigende skal sankt Patrick ha kristnet og døpt Cashels tredje konge, Óengus, men det er mer sannsynlig at det må ha vært Palladius, Irlands første biskop. I 977 ble Dál gCais’ tronraner Brian Boru kronet her som den første konge av Cashel og Munster på fem hundre år som ikke kom fra Eóganachta-klanen. I 1101 ga hans etterkommer kong Muircheartach Ua Briain stedet til biskopen av Limerick og som også nektet det for all evighet til klanen MacCarthy, seniordelen av Eóganachta. Biskopene hadde en kjent skole ved Cashel, og sendte derfra prester til over halve Europa, særlig Regensburg i Tyskland, hvor de hadde deres eget kloster som ble kalt for "Skotteklosteret" (tysk "Schottenkloster"), da "scotti" betydde gælere enten de kom fra Irland eller Skottland. Ved kirkemøtet i Cashel (se "Laudabiliter") i 1172 aksepterte de irske biskopene til at kong Henrik II av England hadde overherredømme over Irland, som "lord av Irland", da dette hadde fått godkjennelse hos pave Alexander III, den første og eneste pave som var engelsk. I 1647 i løpet av den irsk forbundskrig ble Cashel stormet og herjet av engelske parlamentssoldater under ledelse av Murrough O'Brien, 1. jarl av Inchiquin, en irsk-protestantisk adelsmann. Anslagsvis over 1000 irsk-katolske soldater og sivile, blant annet flere prominente prester, ble drept i løpet av angrepet og det påfølgende massakren (se "Herjingen av Cashel"). Taiwansypress. Taiwansypress eller Edelsypress, også kalt "Formosasypress" "(Chamaecyparis formosensis", kinesisk 紅檜/红桧 "hong gui)" er en art av bartrær innenfor dvergsypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Den vokser bare på Taiwan i 1 000-2 900 meters høyde. Hele treet er giftig. Den må ikke forveksles med "Chamaecyparis taiwanensis", som antakelig er en underart eller variant av japansk hinokisypress. Arten blir 55-60 meter høy, og kjennes på den rødbrune, trevlaktige barken og den tykke, massive stammen på inntil 7 meter diameter. Den har flate, vifteaktige bladskudd på 1-3 mm, som sitter parvis og er skjellaktige. Unge skudd har mer nålaktige blader, inntil 4-8 mm lange. De er myke og blågrønne. Frøkonglene modner på 7-8 måneder, og inntil 12 X 8 mm store. De 8-16 skjellene på konglen er parvis satt, og modnes om høsten. Taiwansypress har inntil 12 mm lange kongler med 8-16 skjell, og skiller seg nesten bare gjennom dette ifra den svært like arten sawarasypress "(Chamaecyparis pisifera)" som har inntil 8 mm lange kongler og bare 6-10 kongleskjell. Hele treet er giftig. Arten er sårbar for utryddelse på grunn av hogst for bruk i bygging av templer Sawarasypress. Sawarasypress eller "Ertesypress" "(Chamaecyparis pisifera", japansk サワラ "Sawara)" er en art av bartrær innenfor dvergsypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Den vokser bare i Japan – på øyene Honshū og Kyūshū i sør og midtre områder av landet. Hele treet er giftig. Barken er rødbrun og vertikalt trevlete eller furet. Arten blir 35-50 meter høy, og kjennes på den rødbrune, trevlaktige barken, grenene som ligger flatt horisontalt, og stammen på inntil 2 meter diameter. Den har flate, vifteaktige bladskudd på 1-2 mm, som sitter parvis og er skjellaktige med ett stomatabånd under. Unge skudd har mer nålaktige blader, inntil 4-8 mm lange. De er myke og blågrønne. De ovale frøkonglene modner på 7-8 måneder, og inntil 8 mm brede. De 6-10 skjellene på konglen er parvis satt, og modnes om høsten. Den svært like arten Taiwansypress har inntil 12 mm lange kongler med 8-16 skjell, og skiller seg nesten bare gjennom dette ifra sawarasypress som har inntil 8 mm lange kongler og bare 6-10 kongleskjell. Videre skiller Sawarasypressen seg fra den nært beslektede Hinokisypress "(Chamaecyparis obtusa)" ved at Sawara har spissede ender på skjellbladene, mens Hinoki har avrundede skjellblader uten spiss. Hele treet er giftig. Arten er sårbar for utryddelse på grunn av hogst for bruk i bygging av templer og møbler i Japan. Trevirket lukter svakt av sitron, og motstår forråtnelse godt. Det finnes mange kultivarer, så sikker identifisering av arten er ikke alltid lett. Store Blåmann. Store Blåmann er det høyeste fjellet på øya Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Fjellet har en høyde på 1044 meter over havet og er en populær destinasjon for klatrere. Fjellet har gitt navn til Idrettslaget Blåmann som ble stiftet på Kvaløya i 1959. Friluftsliv. Fjellet er et mål for fjellklatring, og klatreruten Atlantis i nordveggen på fjellet er en av rutene til toppen av fjellet. Atlantis klatrerute. Atlantis er en klatrerute i nordveggen på Store Blåmann. Ruten ble førstebesteget av Sjur Nesheim, Håvard Nesheim og Frode Guldal i juni 1980. Førstebestigerne klatret ruten teknisk, men ruten ble i 1990 friklatret av Per Hustad og Johan Nilsson. «Ragna» (1892). «Ragna» var en norskbygd stålbark fra 1892 fra Fevig Jernskibsbyggeri ved Grimstad på Sørlandet. Den ble konstruert av skipsbyggeren Randulf Hansen, som hadde opparbeidet seg ekspertise på bygging av skip i jern og stål i utlandet. «Ragna» var et elegant seilskip med tre master og reist poop akterut som opparbeidet seg rykte som «velbyggede og velseilende fartøy». Randulf Hansen hadde også bygd noen av de vakreste seilskipene som er bygd i Norge, for eksempel «Skomvær», som hadde blitt en levende legende. Chr. Møller i Oslo kontraherte «Ragna», som målte 1 072 tonn brutto i 1892. Den ble senere overtatt av P. Holter Sørensen, Oslo i 1907, og i 1908 av John P. Pedersen & Søn, Oslo. I 1922 ble stålbarken solgt til Paris, Frankrike. Hinokisypress. Hinokisypress eller "Solsypress" "(Chamaecyparis obtusa", japansk 檜 eller 桧 – "Hinoki)" er en art av bartrær innenfor dvergsypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Den vokser bare i det sentrale Japan på øyen Honshū. Treet er giftig. Den har en 40 meter høy, mulig underart eller variant i 1 300–2 800 meters høyde på Taiwan – "Chamaecyparis taiwanensis" – som kalles «Taiwan Cypress» (臺灣扁柏, eller forenklet 台湾扁柏 "tái wān biǎn bǎi") og dermed lett kan forveksles med virkelig Taiwansypress "(Chamaecyparis formosiensis)", som den også likner på. Forskjellen er at "Chamaecyparis formosensis " mangler tydelige hvite stomatabånd under skjellbladene, som snarere er grønne på begge sider. "Chamaecyparis taiwanensis" har hvite stomatabånd, og forøvrig spisse ender på de grønne skjellbladene – ikke runde bladender slik "Hinoki" har. Taiwanske forskere har en tendens til å anse "C. taiwanensis" som en egen art. Undersiden av skjellbladene, med tydelige hvite stomatabånd. Karaktertrekk. "Hinokisypress" blir 20–35 meter høy, og kjennes på den rødbrune, trevlaktige barken, grenene som ligger flatt horisontalt, stammen er inntil 1 meter diameter. Den har flate, vifteaktige bladskudd på 2–4 mm, som sitter parvis og er skjellaktige med ett stomatabånd under. Den nært beslektede Sawarasypress "(Chamaecyparis pisifera)" ved at Sawara har mindre kongler, og spissede ender på skjellbladene, mens Hinoki har avrundede skjellblader uten spiss. Unge skudd har mer nålaktige blader, inntil 8 mm lange. De ovale frøkonglene modner og blir 7–12 mm brede. De åtte til tolv skjellene på konglen er parvis satt, og modnes om høsten. Den svært like arten Taiwansypress på Taiwan har mindre kongler med bare seks til ti mindre skjell. Hele treet er giftig. Arten er sårbar for utryddelse på grunn av hogst for bruk i bygging av templer, bordtennis-racketblad og møbler i Japan. Osakaslottet er i stor grad bygd med denne arten, likeså templene Horyu-ji og Ise-jingū. Trevirket er lyst rosabrunt og lukter svakt av sitron, og motstår forråtnelse godt. Det finnes mange kultivarer, så sikker identifisering av arten er ikke alltid lett. «Ragna» (1878). Fullriggeren «Ragna» var bygget i Drammen i 1878 av Jørgensen & Knudsen skipsverft som verftets siste og største skip. Den målte 1111,24 tonn brutto med en lengde på 184 fot og hadde tre master som en fullrigger. Den var eide først av J.C Gullichsen i 1878 til 1882, deretter av Ole Jørgensen i 1882-1891 sammen med rederiet «Laget ved Risør», siden O. Caspersen 1891-1892. «Ragna» var solgt til J.W. Prebensen i 1892. Alle rederier som eide skipet kom fra det samme stedet, Risør. «Ragna» var benyttet til transport mellom England og Australia samt til oljetransport fra USA blant annet fram til 1898. Den 31. januar 1898 strandet «Ragna» utenfor Bahia, Savannah, Georgia i USA og gikk tapt. Hvit sypress. Hvit sypress "(Chamaecyparis thyoides)" er en art av bartrær innenfor dvergsypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Lokalt kalles den «Atlantic White Cypress» eller «Atlantic Whitecedar». Hele treet er giftig. Den vokser opptil 460 moh. i det østlige USA langs kysten av Atlanterhavet, fra Maine i nord via Florida til delstaten Mississippi. Bilde av eldre løvverk med skjellaktige blad - slik alt eldre løvverk av dvergsypresser er. Arten blir 20-35 meter høy, men bare 15 meter i parker i Europa – og kjennes på en fjæraktige utstående grener og en langsgående trevlete, gråbrun og firbøs bark. Den har flate, vifteaktige og grønne til blågrønne bladskudd, som er skjellaktige og 2-4 mm lange. Nålene er eggeformede og tilspisset og ligger inntil kvisten. Unge blader inntil 12 mnd gamle har nåleform. Frøkonglene går fra purpurgrønt til brunt gjennom sesongen, de modner på 5-7 måneder. De er ca 5-9 mm lange, og har 6-10 skjell med hver sin torn på. Hannblomsten er brun eller purpurbrun, inntil 3 X 2 mm stor. "Chamaecyparis thyoides" ssp. "thyoides" – «Atlantic White Cypress». Atlanterhavskysten fra Maine til Georgia. Blader og kongler skinennde blågrønne, blader flate, kongler 4-7 mm store. "Chamaecyparis thyoides" ssp. "henryae" – «Gulf White Cypress». Mexicogulfen, Florida, Mississippi. Blader og kongler alltid grønne, blader med midtribb, kongler 6-9 mm store. truet av utryddelse. Hele treet er giftig, men noen ganger spiser eldre individer av larven av Løvskognonne bladverket. Arten har flere kultivarer, så sikker identifikasjon kan være krevende. «Skomvær» (1890). Stålbarken «Skomvær» var historisk sett det første seilskip av stål bygget i Norge. Det målte 1 737 tonn brutto, og var bygget av Laxewaag maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen, og sjøsatt i 1890. Barken ble levert i september 1890 til Jørgen C. Knudsen som sammen med flere andre hadde dannet et rederi i Porsgrunn. Skipet. Stålbarken var tegnet og konstruert av skipskonstruktøren Randulf Hansen som hadde opparbeidet seg ekspertise på skipsbygging i jern og stål i utlandet. Hans seilskuter som var bygget ved flere verft i 1890-årene, hadde fått umiskjennelige klipperbauger og myke linjer tatt fra klipperskipene. Dette vakte stor beundring og anerkjennelse overalt der Hansens seilskuter dro, og mesterverket «Skomvær» var intet unntak. Stålbarken var også ansett som det største seilskipet bygget i Norge med sterkt rigg fordelt på 26 mersseil, stagseil, forseil og gaffelseil på tre master. I 1915 ble «Skomvær» solgt til O.C. Axelsen, Flekkefjord som to år senere inngikk en handel med rederiet A/S Christiansand i Kristiansand som dermed overtok skipet. I 1922 skiftet rederiet navn til A/S Norsk Rutefart. I februar 1924 ble «Skomvær» solgt til Stavanger Ophugningskompani for opphugging. Etterhistorien. Omkring 1959 laget Erik Bye og Bjarne Amdahl en vise til ære for skipet og sjømannsskapet. Skomværvalsen ble en kjent og kjær sang i Ønskekonserten, og en gjenganger i NRKs julesendinger «Vi går ombord», der den hvert år ble fremført av Sjømannskoret. Denne siden av den maritime historien hadde allerede ført Bye i et nært samarbeid med Redningsselskapet, og snart sto Bye sentralt i en aksjon for å samle inn penger til en ny redningsskøyte. Denne kom i 1960 og ble hetende «Skomvær 2». Bark «Padang». Barken «Padang» er den siste bark oppført i tre som er bygget av en viss størrelse i Norge. Den ble bygget ved Gatha Verft i Arendal i 1914 for leveranse til Terje Anderssøn Mørland, også ofte omtalt som T.A. Mørland i den samme byen. Den var på 686 tonn brutto, og var forhudet med metall. Boltningen var også delvis metall på treskroget. I 1916 ble den kjøpt av Harris Hansen, Sandefjord. På reise fra Ålborg, Danmark til Rio de Janeiro med sement lastet i tønner grunnstøttet «Padang» den 24. november 1916. Besetningen med E.O. Skjulestad som skipsfører hadde forsøkt å anløpe havnestedet Brest i Bretagne etter det var oppdaget lekkasje, men gikk på grunn. Besetningen var nødt til å forlate skipet. Trani. Trani (lat. "Turenum"), er en syditaliensk havneby i regionen Puglia, provinsen Barletta-Andria-Trani og har 53.499 innbygger (31. mai 2005). Fram til slutten av 2007 var byen en del av provinsen Bari. Samferdsel. Byen har en jernbanestasjon med regelmessig forbindelser til Bari og Foggia. Mellom Trani og Napoli er det bussforbindelse, da den eneste jernbaneforbindelsen går over Benevent og Caserta. Det er også bussforbindelse til Andria. Historie. Korstogene på 1100- og 1200-tallet var Tranis storhetstid da byen sammen med Bari var mye brukt som transitthavn for korsfarere og kjøpmenn. Fra 2008 er Trani en av tre hovedsteder i den nye provinsen Barletta-Andria-Trani. Severdigheter. Byen er medlem av Cittaslow, en slow-bevegelse som ble grunnlagt i Italia i 1999 for å øke livskvaliteten i byer. GAU-12 Equalizer. a> fyrer av sin GAU-12 på en øvelse i 1999. GAU-12/U Equalizer er en gatlingkanon fra amerikanske General Electric. Den har fem løp og er i kaliber 25 mm. Den er i bruk i USA, Storbritannia og flere andre Nato-land på fly og kjøretøyer. Den femløps gatlingkanonen ble utviklet sent på 1970-tallet, basert på mekanismen til GAU-8 Avenger, men kamret for en ny standard Nato 25 mm. GAU-12/U drives av en 11 kW elektrisk motor, men kan ved utvendig montering drives pneumatisk. Vanlig ildtakt er 3 600 skudd i minuttet, med en maksimal ildtakt på 4 200 skudd i minuttet. GAU-12/U bruker vanligvis PGU-20/U panserbrytende/brannstiftende (API) eller PGU-22/PGU-25 spreng/brannstiftende (HEI) ammunisjon. Kaliberet er kraftigere enn den eldre M61 Vulcan, og mer effektiv enn den gamle 30 mm ADEN-kanonen den erstatter. Jorge Rafael Videla. Jorge Rafael Videla (født 2. august 1925 i Mercedes, provinsen Buenos Aires, Argentina) er en tidligere argentinsk general og president. Som sjef for den militære juntaen ved kuppet i 1976 overtok General Videla tittelen som president, og opprettet et diktatur-regime. Juntaen støttet seg på en doktrine om nasjonal sikkerhet som framfor alt ble utviklet ved de brasilianske og argentinske militærakademiene. Videla ble avløst av Roberto Eduardo Viola i 1981. I 1985, to år etter slutten på militærdiktaturet, ble Videla dømt til livsvarig fengsel for brudd på menneskerettighetene. Han satt i fengsel i 5 år inntil han i 1990 ble benådet av president Carlos Menem. I 1998 ble Videla på nytt trukket for retten. Han ble stilt til ansvar for bortadoptering av fengslede opposisjonelles barn og satt i husarrest. Den 5. juli 2012 ble han dømt til femti års fengsel for denne virksomheten. Husarresten ble opphevet 10. oktober 2008 og Videla satt i Unidad Penitenciaria 34, et militærfengsel ved "Campo de Mayo" utenfor Buenos Aires. Den 22. desember 2010 ble Videla dømt til livsvarig fengsel for dødsfallene til 31 fanger under hans statskupp. Ifølge offisielle opptegnelser forsvant omtrent 13 000 opposisjonelle i løpet av det syv år lange diktatoriske regimet. Gidon Kremer. Gidon Markovitsj Kremer ("latvisk: Gidons Krēmers", født 27. februar 1947 i Riga) er en latvisk fiolinist av tysk-jødisk avstamming som regnes som en av verdens ledende fiolinister i vår tid. Liv. Kremers bestefar og far var fiolinister og musikkpedagoger, så han fikk musikkundervisning allerede som barn. I 1954 begynte han på konservatoriet i Riga og fikk undervisning av Voldemar Sturesteps. I 1965 ble Kremer elev av David Ojstrakh ved konservatoriet i Moskva. I 1981 grunnla Kremer Kammermusikfest Lockenhaus som arrangeres hver sommer, fra 1992 under navnet "Kremerata Musica". I 1997 stiftet han strykeorkesteret "Kremerata Baltica" som består av unge musikere fra de baltiske statene. Samme år ble han utnevnt til Yehudi Menuhins etterfølger som kunstnerisk leder ved festivalen i Gstaad. Fra 2002 har han vært kunstnerisk leder ved festivalen "les muséiques" i Basel og er dessuten kunstnerisk rådgiver ved Kronberg-akademiet. Fra 2004 arrangerer han med "Kremerata Baltica" en festival i den latviske byen Sigulda som går av stabelen rundt månedsskiftet juni/juli. Kremer har gitt ut flere bøker: i 1993 "Kindheitssplitter", i 1997 "Obertöne" og i 2003 "Zwischen Welten". Bøkene tar opp både selvbiografiske og kunstneriske temaer. Kremer har spilt med de mest betydningsfulle orkestre og dirigenter (Leonard Bernstein, Herbert von Karajan, Christoph Eschenbach, Nikolaus Harnoncourt, Lorin Maazel, Riccardo Muti, Zubin Mehta, James Levine, Valery Gergiev, Claudio Abbado og Sir Neville Marriner, og spilt inn over 100 CD'er for Melodija, Teldec, BIS Records, Nonesuch, Sony, ECM og Deutsche Grammophon. Blant hans kammermusikalske medmusikanter finner man blant andre Martha Argerich, Oleg Maisenberg, Eduard Brunner, Kim Kashkashian, Isabelle van Keulen, Waleri Afanasjew og Tabea Zimmermann. Han spiller tallrike samtidsverk og har uroppført Sofia Gubaidulinas "Offertorium", Arvo Pärts "Tabula Rasa for to fioliner" og "Stabat Mater", Michael Nymans første fiolinkonsert. Bortsett fra de klassiske komponistene står verk av Alfred Schnittke, Giya Kancheli, Valentin Silvestrov, Luigi Nono, Aribert Reimann, Peteris Vasks, Kaija Saariaho og John Adams på programmet hans. I 1990-årene arbeidet han i stor utstrekning med Astor Piazzollas komposisjoner. Bukfett. Bukfett er fettvev som er lokalisert i bukhulen, i motsetning til "subkutant fett" (underhudsfett). Subkutant fett utgjør mesteparten av kroppens fettlager. Bukfett blir også kalt «stressfett» fordi når man har høyt stressnivå (Uansett om stresset er fysisk, kjemisk eller psykisk), da får kroppen en øket tendens til å produsere bukfett (og steatose), fremfor subkutant fett. Öngüter. Öngütene, eller "Öngüdene", var en tyrkisk stamme kjent fra Mongolia omkring Djenghis Khans (1162–1227) tid. Mange av dem var assyriske kristne. De holdt til i et område nord for og langsetter Den kinesiske mur, i den nordlige del av Ordos og områder nordøstenfor. De var et bufferfolk for Jin-dynastiet nord for provinsen Shanxi. Öngüthøvdingen "Alakush tegin" avslørte naimanenes planer om et angrep på Djenghis Khan i 1205, og gikk i allianse med mongolene. Da Djenghis Khan invaderte Jin-dynastiet i 1211, hadde han Alakush' støtte. Djenghis Khan gav så sin datter Alaqai beki til Alakushs sønn. Alakush ble imidlertid drept av motstandere blant sine egne. Djenghis slo ned opprøret, og tok familien under sitt vern. Djenghis Khans datter Alaqai regjerte så over öngütene for flere mindreårige prinser, inntil regjeringstiden til Guyuk Khan (1246–48). Mange fremtredende mongoler etter Djenghis Khans levetid var av öngütisk avstamning. Blant dem var den reisende munk og diplomat Rabban Sauma (1220–1294). Öngütene var gode støttespillere for Kublai khan. Öngütherskeren Korgiz (Georg) giftet seg med Kublais to barnebarn, og kjempet mot Kaidu, hvis protesjé Duwa tok ham til fange og drepte ham senere, i 1298. En god del öngüter skal ha konvertert til katolisismen under innflytelse av den italienske misjonæren/erkebiskopen Johannes av Montecorvino (1246–1328). AKAN. AKAN er et trepartssamarbeid mellom partene i norsk arbeidsliv, (LO, NHO og Staten) som har som hovedoppgave å forebygge rusmiddelproblemer i norsk arbeidsliv, samt å bidra til at ansatte med rusmiddelproblemer får hjelp. AKAN ble etablert i 1963, som "Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani". Eierne dannet et styre for AKAN. Et sekretariat ble opprettet i Oslo og gitt ansvaret for å utvikle ulike forebyggingsmodeller, og for å informere og lære opp virksomheter/ bedrifter i norsk arbeidsliv, både i privat og offentlig sektor. Sekretariatet vokste gradvis gjennom årene. I 2006 ble navnet endret til "AKAN – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk". Gjennom navneendringen ønsket man å nedtone fokuset på alkoholisme og narkomani, og i stedet øke vektleggingen av folkehelseperspektivet blant annet gjennom fokus på «skadelig bruk» og helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid mer generelt. AKAN-sekretariatet ble kompetansesenter. Kremerata Baltica. Kremerata Baltica et kammerorkester som består av unge musikere fra de baltiske landene (Estland, Latvia, Litauen). Det ble grunnlagt av Gidon Kremer i 1997. Kremerata Baltica har spilt inn en rekke CD'er. I 2002 vant en av deres innspillinger, "After Mozart", Grammy Award i kategorien "Classical Music: Best Small Ensemble Performance". Theodor Busse. Theodor Busse (født 15. desember 1897, død 21. oktober 1986) var en tysk offiser, som deltok i første og andre verdenskrig. Busse ble født i Frankfurt (Oder) og begynte i den den tyske hæren som kadett i 1915. Ved slutten av 2. verdenskrig var han General der Infanterie. Theodor Busse til høyre i bildet under en diskusjon i hovedkvarteret til "Heresgruppe Weichsel". Karriere. Han ble forfremmet til offiser i februar 1917. På grunn av sin krigsinnsats ble han tildelt Ridderkorset med sverd av Königlicher Hausorden von Hohenzollern. Etter våpenhvilen i 1918 gikk han inn i det 100 000 mann sterke Reichswehr, hvor han steg i gradene. Den tyske krigskirkegården i Halbe. Busse ble tatt opp som stabsoffiserelev i 1939 og deltok i et opplæringsprogram som ble antatt av Sjefen for Generalstaben i august samme år. Mellom 1940 og 1942 tjenestegjorde han som operasjonssjef hos general, senere feltmarskalk, Erich von Manstein i den tyske 11. armé på Østfronten. Han fortsatte i Mansteins stab som operasjonssjef for Armégruppe Don fra 1942 til 1943. Fra 1943 til 1944 var han stabssjef i Armégruppe Syd. Begge armégruppene kjempet på Østfronten. Mens han tjenestegjorde i Armégruppe Syd, ble han tildelt Ridderkorset 30. januar 1944. Han tilbrakte en kort tid i førerreserven og ble så utnevnt til sjef for 121. Infanteridivisjon. I 1944 var han sjef for 1. korps. I de siste fem månedene av krigen var Busse sjef for 9. armé, som da var en del av Armégruppe Vistula. Etter hvert som sovjetrusserne fortsatte sin framrykking inn i Tyskland, var han med på slaget om Berlin, slaget om Seelowhøydene og senere i slaget ved Halbe. Busse overtok kommandoen over 9. armé 21. januar 1945, men hans stilling som armésjef ble aldri offisielt bekreftet. Sjefer for styrker av arméstørrelse og større gikk inn i en slags prøveperiode, og normalt fikk de ikke offisielt tildelt stillingen før ca. 6 måneder etter inntredelsen. Tyskland overga seg uten vilkår før Busses prøvetid utløp. Etter slaget om Seelowhøydene ble Busses 9. armé presset inn i Spreewald i området rundt byen Halbe. Med en styrke på om lag 100 000 mann forsøkte han derfra å ta seg vestover for å møte general Walther Wenck og hans 12. armé. Forsøket på å frigjøre Berlin. Den 22. april 1945 ble Busse og 9. armé en del av en dårlig planlagt og desperat plan, som generalene Wilhelm Keitel og Alfred Jodl presenterte for Adolf Hitler. De foreslo at de gjenværende tyske styrkene rundt Berlin skulle angripe i flankene de sovjetrussiske styrkene som var i ferd med å omringe byen, og avskjære forsyningslinjene deres. Lyktes dette forsøket, ville det tyske angrepet frigjøre Berlin og tvinge de sovjetrussiske styrkene tilbake. Hitler bifalt planen. General Walther Wenck, som med 12. armé sto ved Elben og Mulde, ble beordret til å etterlate en svak sikringsstyrke, som skulle drive oppholdende strid mot de amerikanske styrkene. Hovedstyrken skulle angripe nordøstover for å unnsette Berlin. Samtidig skulle Theodor Busse med 9. armé angripe mot vest, slik at 9. armé etter hvert kunne slutte seg sammen med Wencks 12. armé og bryte den sovjetrussiske ringen om Berlin. Begge armeene skulle så sammen angripe mot Potsdam og Berlin. Wenks første mål var autobahn mellom Berlin og Dresden ved Ferch, ikke langt fra Potsdam. I planen inngikk også et angrep fra områdene nordvest for Berlin. Det XLI. panzerkorps ledet av den svært pålitelige general Rudolf Holtse, en gammel regimentskamerat av Keitel, skulle trekkes tilbake fra stillingene sine ved Elben og deretter gå til motangrep på aksen Spandau – Oranienburg. For å styrke Holtse skulle general Felix Steiner avgi 25. pansergrenaderdivisjon og 7. panserdivisjon. Wencks 12. armé snudde helt om og angrep østover. Angrepet kom helt overraskende på sovjetrusserne som holdt på å omringe Berlin. I begynnelsen hadde tyskerne god fremgang, men ble så stoppet av sovjetrussiske styrker rett utenfor Potsdam. Verken Busse med 9. armé eller Holtse med XLI. panzerkorps hadde nevneverdig fremgang. Mot slutten av dagen den 27. april 1945 hadde de sovjetrussiske styrkene fullført omringningen, og styrkene inne i den tyske hovedstaden var fullstendig avskåret fra resten av Tyskland. To dager senere, 2. mai 1945 var slaget om Berlin over. General Helmuth Weidling underskrev da en betingelsesløs kapitulasjonsavtale for de tyske styrkene og overga Berlin til sovjetrusserne. Denne siste, desperate planen for å redde Berlin ble aldri skikkelig fullført. De tyske stridskreftene manglet styrke til å gjennomføre planen og klarte aldri å nå de oppsatte målene. At styrker fra 9. armé klarte å ta seg frem til Wencks 12. armé i slaget ved Halbe, førte til at deler av 9. armé og en rekke sivile flyktninger klarte å ta seg over Elben og overgi seg til de amerikanske styrkene. Dette forsøkte amerikanerene å forhindre, da de ikke hadde ressurser til forpleining av så store mengder mennesker. Etter krigen. Mellom 1945 og 1946 var Busse krigsfange. Deretter ble han direktør for Vest-Tysklands sivilforsvar. Han har også skrevet flere bøker. Kris Allen. Kristopher «Kris» Neil Allen (født 21. juni 1985), er en amerikansk sanger fra Conway i Arkansas og vinner av åttende sesong (2009) av TV-serien "American Idol". I 2007 gav han ut debutalbumet "Brand New Shoes". I 2009 kom det selvtitulerte oppfølgeralbumet "Kris Allen". Albumet solgte 80 000 kopier i USA den første uken, 118 000 mindre enn albumet "For Your Entertainment" til Adam Lambert, som Allen slo i finalen i American Idol. Kirsten Hove Tveito. Kirsten Hove Tveito (født 1944) er norsk psykolog og kriminalforfatter. Hun er født og oppvokst i Ålesund og er utdannet ved Universitetet i Oslo. Hun er bosatt i Oppegård, og har fra 1986-2008 jobbet som psykologspesialist ved voksenpsykiatrisk avdeling på Folloklinikken i Ski. Tidligere har hun blant annet vært skolepsykolog i Oslo. Sammen med Ellen K. Dahl har hun skrevet kriminalromanen "Under isen", som utkom på Piratforlaget i 2008. Merkiter. Asias folk ca år 1200, merkitenes område markert Deres område var ved det lavere løp av elven Senga, sør for Bajkalsjøen. Som naboer hadde de folkene keraitene, naimanene og iskit-sakha-folket. Merkitene talte et burjatisk, en mongolsk dialekt. Men deres sjamaner benyttet for sin trolldomskunst iskit-sakha, en gammeltyrkisk dialekt. Folket skal ifølge legenden ha underkastet seg mongolene under Kabul Khan, altså en gang mellom 1130 og 1151. I blant annet "Mongolenes hemmelige historie" dukker merkitene av og til opp. Det ser ut som om den røvede merkiter og fyrstebrud Hoelun var mor til Djenghis Khan, og videre til at det var grunnen til at man senere røvet også merkiten Bortai til å bli Djenghis' hustru. Deres sønn Jochi ("den fremmede") kan muligens egentlig ha vært sønn av en merkiterfyrste, selv om Djenghis Khan tok ham til seg så som sin egen førstefødte. Deler av folket ble i 1205 opptatt blant mongolene, mens ledelsesskiktet flyktet til Turkestan, der de i 1217 ble fanget og drept. En etterfølger av Djenghis Khan ved navn Orda Khan (død 1280) og første hersker av Orda-horden (Ordas Khanat eller Den hvite horde) behersket store deler av Sibir frem til Irtysj. Etterhvert døde folkeslagsnavnet merkitene ut i den folkenes smeltedigel som denne regionen var. Stadieveksling. Stadieveksling er en type konsonantmutasjon, hvor konsonanter veksler mellom ulike «karakterer». Den grammatisk prosessen forekommer i de samiske språk nord for umesamisk, i de østersjøfinske språkene, blant annet i (votisk), og i de samojediske språkene ngasansk og selkupisk. Stadieveksling kan bli karakterisert som «konsonantismens motstykke til omlyd». Det prototypiske tilfellet har vi i tostavingsstammer, hvor en ustemt lukkelyd ("p, t, k") initialt i den siste stavingen blir lukket av et suffiks, og som følge av det blir stemt (i prinsippet "b, d, g", men i moderne finsk får vi " v, d, Ø"). Dermed har vi i finsk "tapa" ‘vane’, "katu" ‘gate’, "joki" ‘elv’, som i genitiv, men det lukker stavingen med suffikset "-n", og blir til "tavan, kadun, joen". Dette er alle eksempler på kvalitativ stadieveksling. Vi har også kvantitativ stadieveksling, "kuppi" ‘kopp’, "hattu" ‘hatt’, "takki" ‘frakk’ som i genitiv blir til "kupin, hatun, takin". Stadieveksling i selkupisk minner sterkt om den finske, hvor en finner "kätto" ‘tarm’, genitiv "kädön". Konsonanten i åpen stavelse blir kalt sterkt stadium, mens den i lukket stavelse blir kalt svakt stadium. I de moderne språk har stadievekslingen blitt til en morfologisk veksling. Vi kan også ha sterkt stadium i åpen stavelse og svakt stadium i lukket, som i finsk nominativ/genitiv "liike / liikkeen" ‘bevegelse’. Her har det tidligere vært en final lukkelyd, vi har hatt "*liikeʔ / liikkeʔen", med sterkt stadium i åpen stavelse, som forventet, i dag er de fonologiske vilkårene endret, men stadievekslingen har likevel holdt seg uendra. Med stadievekslingen spredd i de to utkantene av det uralske språkområdet (i øst og vest), gikk forskerne tidligere ut fra at det var et ururalsk fenomen, som hadde gått tapt i de andre uralske språka. Teorien er nå forlatt, og anser nå de østlige og vestlige stadievekslingene som resultat av polygenese, dvs. uavhengige, men parallelle utviklingsløp. Teorien om parallell utvikling er ikke så urimelig, ettersom lydendringene opptrer også i andre sammenhenger i andre språk. Fra et norsk synspunkt ser vi foreksempel at finsk sterkt stadium tilsvarer «norske» konsonanter, mens svakt stadium tilsvarer «danske». Vi finner det i norsk/danske ordpar som "hatt / hat" og "hat / had". En forklaring, som både professor Karl Bernhard Wiklund og Lauri Posti har stilt seg bak, er at østersjøfinsk stadieveksling er et lån fra germansk, ei tilpasning av Verners lov til østersjøfinsk, som hevder at indoeuropeiske ustemte lukkelyder ble til ustemte frikativer, mens de ved trykkfall på den (ikkeinitiale) stavelse etter konsonanten, ble frikativen i stedet stemt. Den østersjøfinske varianten sier at hvis det kommer en lett (åpen) stavelse etter konsonanten, får den være ustemt, men viss det forekommer en tung (lukket) stavelse etter konsonanten, så blir den stemt. Stadieveksling i samisk skiller seg fra den østersjøfinske. Her får vi ikke en svekkelse av ustemte konsonanter, men en forlengelse, eller til og med dissimilering av konsonanter i åpen stavelse. Et eksempel er "Sápmi" ‘Sameland’, som etymologisk er samme ord som finsk "Häme" ‘Tavastland’ og "Suomi" ‘Finland’, og som blir til "Sámi" i genitiv. Her er "-m-" den opprinnelige konsonanten, og sterkt stadium har fått en initial "-p-". I dette tilfellet kan det imidlertid ikke være Verners lov som står bak. Liste over Norges kommunal- og regionalministre. Liste over Norges kommunal- og regionalministre. Kommunal- og regionaldepartementet i 1948 som Kommunal- og arbeidsdepartementet. Fra 1990 til 1992 ble departementet kalt Kommunaldepartementet. Arbeidsavdelingen ble i 1997 overført til det daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Kommunal- og regionalministre Kjell Råd. Kjell Olson Råd (født 7. august 1923 i Breim i Gloppen kommune, død 2006), var en norsk forfatter. Han skrev en rekke romaner og lokalhistoriske bøker, blant annet ni bøker om støler i Gloppen, Jølster, Stryn og Hornindal. Den siste boken i rekken om stølene i indre Nordfjord ble utgitt etter hans død av hans kone, Karoline. Hun er tidligere rektor ved Byrkjelo skole. Kjell Råd er tidligere tildelt kulturprisen for Gloppen kommune. Ball. En ball er en rund gjenstand med forskjellige bruksområder innen sport, spill og lek. Den er vanligvis sfærisk, men kan også være oval. Den brukes i ballspill, hvor spillets gang følger av ballens status etter at den er blitt slått, sparket eller kastet av spillerne. Mange typer baller lages i dag av gummi, men denne balltypen var ukjent utenfor Amerika før Columbus. Spanjolene var de første europeerne som så sprettende gummiballer (dog massive, ikke luftfylte eller oppblåste), som var mest kjent brukt innen mesoamerikansk ballspill. Baller som ble brukt innen sport i andre deler av verden før Columbus ble laget av dyreblærer eller -huder og stoppet med forskjellige andre materialer. Ordet «ball» kommer fra det norrøne "böllr" (uttales: bɔlːr), fra urgermansk: "ballu-z," Breimselva. Breimselva (også kalla "Storelva") er ei elv i Breim i Gloppen kommune. Elva har utløp fra Bergheimsvatnet sør for Byrkjelo, og tømmer i Breimsvatnet ved Reed, nær Reed Camping. Elva er brevannsfarget, avhengig av sesong. Den renner fra øst mot vest gjennom dalsbunnen i Breim, også kalt Breimsbygda. Elva mottar mindre vannmengder fra sideelver, der det største sidevassdraget er Myklebustdalselva fra Sanddalsvatnet i Myklebustdalen ved Byrkjelo. Breimselva omtales som en god fiskeelv for ørret og røye. Tåresypress. Tåresypress eller «Chinese Weeping Cypress» (latin: "Cupressus funebris ") er en art av bartrær innenfor sypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Arten vokser i sørvestre og sentrale Kina. Tåresypress blir 20–35 m høy, og har en diameter på inntil 2 meter. Kronen er lysegrønn, tett men uregelmessig og skudd litt hengende. Skjellaktige eldre skudd er 1–2 mm lange, unge skudd inntil 10 år gamle er 3–8 mm lange nåler. Konglen starter grønn, men modner på 24 måneder til en rund, 1–2 cm stor mørkebrun eller burgunderbrun kongle med 6–10 skjell. Hannkonglene modner og sprer sine pollen om våren. Trærne vokser i skogsområder, men langvarig kultivering gjør det vanskelig å fastslå treets opprinnelige økologi. Omfatter Guizhou, Hunan, Chongqing Anhui, Fujian, sørlige Gansu, Guangdong, Guangxi, Henan, Hubei, Jiangxi, Shaanxi, Sichuan, Yunnan, og Zhejiang. Den plantes ofte i parker og hager rundt templer og klostere. Karl Bernhard Wiklund. Karl Bernhard Wiklund (født 1868, død 1934), var professor i finsk-ugriske språk ved Uppsala Universitet mellom 1905 og 1933. Han ble i 1930 valgt inn som medlemsnummer 830 i Kungliga Vetenskapsakademien. K.B. Wiklund spesialiserte seg fremfor alt innenfor studier av samiske språk og kultur. Som ledd i de antropologiske studiene av de illitterære språkområdene i nord valgte han å kartlegge tilstedeværelsen av skandinaviske fremmedord i de samiske språk. Gjennom ordforrådet ble det dermed mulig å si noe om kulturkontakt i historisk perspektiv mellom samisk og folk av norsk og svensk tilhørighet. Wickström var redd for at den samiske kulturen skulle bli skadelidende gjennom moderniseringsprosessene, som radikalt ville komme til å endre livsforholdene til urbefolkningen. Han styrte med andre ord retning på sin forskning etter en ”Lapp shall remain Lapp” doctrine. For å styrke den samiske kulturen utga han både en lulesamisk ordbok og en grammatikk. Renbeitekommissionen af 1907. Sammen med Just Knud Qvigstad laget Wiklund på oppdrag for den norske og den svenske stat en enorm samling med transkripsjoner av dokumenter og utdrag fra samiske dokumenter fra perioden 1558-1900. Bakgrunnen var at det med unionsoppløsningen i 1905 var oppstått en uenighet mellom norske og svenske reindriftssamer om hvilke beiterettigheter svenske samer kunne hevdholde på norsk territorium. Norske myndigheter mente at nomadenes utnyttelse av dyrkbar mark ville være til hinder for jordbrukskolonisasjonen, mens svenske myndigheter mente de hadde historiske rettigheter til slik utnyttelse av områdene. Spesielt toppet konflikten seg innenfor Troms fylke. Selv om reinbeitespørsmålet var ett av de fire forhandlingstemaene under de politiske forhandlingene i Karlstad i anledning unionsoppløsningen, var saken stadig gjenstand for høylydt debatt, som gjorde at det oppsto et behov for å få vite ”i hvilken udstrækning de svenske lappers renbeitning i Tromsø amt har fundet sted fra gammel tid saavelsom i nyere tid”. De to sakkyndige ble stilt fritt til å bringe inn de dokumenter de ønsket inkludert, mens de begge skulle være enige om at det ikke hadde relevans dersom noe skulle utelates, noe som ledet til at dokumentet ble på hele 523 sider. Nippon Budokan. Nippon Budokan er konsertsal og sportshall. Den ble opprinnelig bygd som den største av judoarenaer til OL 1964. Den ligger i Tokyo i Japan og har plass til 14 000 tilskuere. Arizonasypress. Arizonasypress eller «Arizona Cypress» (latin: "Cupressus arizonica ") er en art av bartrær innenfor sypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Arten har en rekke varianter, og er spredt over hele det sørvestlige USA og nordvestre Mexico, inklsuive Baja California. Den danner sjelden store bestander lokalt. Arizonasypress blir 10-25 m høy, diameter inntil 0,5 meter. Kronen er grå- eller blå-grønn, oval-konisk og tett. Skjellaktige eldre skudd 2-5 mm lange, unge skudd er lengre nåler. Konglen starter grønn, men modner på 20-24 måneder til en rund, 2-3 cm stor grå eller gråbrun kongle med 5-9 skjell. Konglene er lukket i årevis, og åpner seg ofte først når det oppstår skogbrann (brannspredning). Hannkonglene er 3-5 mm lange når de modner og sprer sine pollen om våren. Varianter. Det er fem varianter, enkelte ansett av en del forskere som egne arter. Ole N. Hoemsnes. Ole Norvald Hoemsnes (født 15. desember 1927 i Fræna) er en tidligere norsk journalist. Han ble ansatt som politisk journalist i Morgenbladet i 1959, gikk deretter over til Morgenposten i 1963, før han i 1964 begynte i Aftenposten i 1964. Fra 1966 til 1970 var han formann i Norsk Journalistlag. Fra 1970 til 1971 arbeidet han som presse- og informasjonsråd ved Statsministerens kontor. Hoemsnes spilte en rolle i saken som førte til Per Borten-regjeringens avgang. Han vendte deretter, i 1971, tilbake til Aftenposten, hvor han arbeidet frem til 1992. Hoemsnes har siden skrevet en rekke bøker, blant annet om norsk industrihistorie. Bygdøynes. Bygdøynes er et område på halvøyen Bygdøy i Bydel Frogner i Oslo. Stedet er primært kjent som tilholdssted for Kon-Tiki Museet, Frammuseet og Norsk sjøfartsmuseum. Foruten museene er området preget av villabebyggelse. Bygdøynes har bussforbindelse inn til Oslo sentrum, og i sommerhalvåret også båtforbindelse til Rådhusbryggene. Guadalupesypress. Guadalupesypress eller «Arizona Cypress» (latin: "Cupressus guadalupensis") er en art av bartrær innenfor sypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Arten har to kke varianter og begge er sårbare eller truet av utrydning. De vokser på Guadalupeøya og på fastlandet innenfor i Baja California, videre i deler av nordøstre områder i Mexico, og det sørlige California. Dyrkes i noen få parker i Storbritannia og Irland. Guadalupesypress blir inntil 10-20 m høy. Kronen er grå- eller mørk-grønn, oval-konisk og tett, starter litt oppe på en nedre, bar stamme.Barken rød-violett- purpur med sjatteringer i brunt og oransje-gult. Skjellaktige eldre skudd 2-5 mm lange, unge skudd er lengre nåler. Konglen starter grønn, men modner på 20-24 måneder til en rund, 1-4 cm stor grå eller gråbrun kongle med 5-9 skjell. Konglene er lukket i årevis, og åpner seg ofte først når det oppstår skogbrann (brannspredning). Hannkonglene er 3-5 mm lange når de modner og sprer sine pollen om våren. Montereysypress. Montereysypress eller «Monterey Cypress» (latin: "Cupressus macrocarpa") er en art av bartrær innenfor sypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Arten vokser bare på kysten i to fredede naturområder i det midtre California. Langs kysten blir stammen ofte forvridd av vind. Sammen med Nutkasypress kan den krysse seg og skape hybriden "Leylandsypress" "(X Cupressocyparis leylandii" = syn. "Callitropsis × leylandii)". Hybriden oppstod i Storbritannia i 1888. Montereysypress blir 5-20 m høy. Kronen er mellomgrønn og uregelmessig, stammen ofte forvridd. Skjellaktige eldre skudd 2-5 mm lange, unge skudd er 4-8 mm lange nåler. Konglen starter grønn, men modner på 20-24 måneder til en rund, 2-4 cm stor brun kongle med 6-14 skjell. Hannkonglene er 3-5 mm lange når de modner og sprer sine pollen om senvinteren og våren. Arten brukes mye som ornamentalt park- og hagetre, og det finnes en rekke kultiverte former og kultivarer i både Nord-Amerika og Europa. Den plantes også som vindbeskytter i New Zealand, og som tømmerplante i Kenya. Tandemsykkel. En stor tandem, eller mer spesifikt en quint (for 5 personer) En veldig stor tandem (for 10 personer) En tandemsykkel er en sykkel som er lagd for mer enn en person. Termen «tandem» referer til sittemåten, der man sitter etter hverandre, ikke ved siden av hverandre, og ikke antallet ryttere på sykkelen. En sykkel med to ryttere side ved side blir kalt sociable. Historie. Patenter for tandemsykler går tilbake til slutten av 1800-tallet. Moderne teknologi har forbedret kompnenter og rammedesign, og mange tandemsykler er i dag like godt bygde som de beste landevei- og terrengsyklene. Egenskaper. Sammenlignet med en konvensjonell sykkel, får en tandemsykkel dobbelt så kraftig pedalkraft, med bare litt mer friksjonstap i kjedet. Man har omtrent samme vindmotstand som på en vanlig sykkel. Tandemsykler lagd for topp ytelse, kan ha mindre enn dobbel vekt av en enkelt sykkel, så kraft-i-forhold-til-vekt-ratioen kan være litt bedre enn på en vanlig sykkel med en rytter. I flatt terreng og i nedoverbakker, går mesteparten av kraften en syklist lager med til å overvinne luftmotstanden, så en tandemsykkel kan nå høyere fart enn enkeltsykler. De er heller ikke nødvendigvis tregere i motbakker, men blir ofte regnet som det. Dette kommer delvis av at sykling i motbakke krever stor koordinasjon av syklistene, særlig om de er i ulik form. Terminologi. På vanlige tandemsykler kalles den fremste syklisten for «kaptein», «pilot», «styrmann» eller «frontrytter». Den bakerste, som bare tråkker, kalles «navigatør» eller «bakrytter». På de fleste tandemssyklene er de to kranksettene mekanisk lenket sammen med et kjede, noe som gjør at man må trå i samme takt. Bruk. Tandemsykler blir ofte brukt i konkurranser som Paralympics, for blinde og synshemmede syklister som sykler sammen med en seende partner. A tandemsykkel for liggende sykling. Mer enn to ryttere. Tandemsykler kan ha mer enn to ryttere. «Tandem» refererer til måten man sitter på – bak hverandre- og ikke tallet på ryttere. Sykler for tre, fire og fem ryttere blir referert til som «tripler», «quadrupler», «quinter» og lignende. Uavhengig tråkk. Noen varianter, slik som DaVinci sin sykkel, gir mulighet for at rytterne trår uavhengig av hverandre. En annen design gjør at den bakre rytteren har påvirkning bake på bakhjulet, men s den fremre rytteren har påvirkning bare på framhjulet med sine tråkk. Sittemåter. Tandemsykler kommer for både sittende (vanlig) og liggende sykkelstilling. Enkelte modeller har også ett liggende og ett sittende sete. Komponenter spesifikke for tandemsykler. Tandemsykler blir utsatt for spesielle påkjenninger på grunn av vekten av minst en ekstra syklist i forhold til vanlige sykler. Dette setter spesielle krav til konstruksjonen av slike sykler. Kjedet. Den mest vanlige måten å organisere kjedet på. De røde kjederingene er like store, slik at pedalene kan jobbe synkront. For å overføre kraft fra alle pedalene til bakhjulet, brukes et kjede. Vanligvis driver det fremste kranksettet et kjede som går til det bakre kranksettet som er det som er koblet til bakhjulet. Dette oppsettet gjør at den bakre kranken driver to kjeder. Den nest mest populære løsningen er at den fremre og den bakre kranken er koblet sammen med et kjede. Den bakre kranken har så en annen kjedering som er koblet på en annen kjede som driver bakhjulet. Den minst populære løsningen, er å ha drivkjedet fra den fremre kranken og til bakhjulet, og en kjede fra den fremre til den bakre kranken. Dette er mindre populært, da det krever betydelig lenger kjede. Det finnes også løsninger som lar rytterne tråkke uavhengig av hverandre, noe som for eksempel gjør at den ene kan tråkke mens den andre hviler seg. Kranken. Det fremre kranksettet har vanligvis en kjedekrans. Det bakre settet har mange kranser, av og til på begge sider. På tandemsykler som er lagd for synkrontråkking, vil begge krankene ha en krans for kjedet som synkroniserer de to krankene. Disse kransene vil være like store. Kransene for drivkjedet, kan være med eller uten girsystemer. Hjul. På grunn av den ekstra tyngden en tandemsykkel har i forhold til andre sykler, har den som oftest kraftigere hjul enn andre sykler. Bakhjulet er mer utsatt for slitasje enn framhjulet, og dette er ofte kraftigere enn framhjulet, for eksempel med ekstra mange eker. Aurhelle. Aurhelle er et sammenkittet, mer eller mindre hardt jordlag et stykke under overflaten. Aurhelle dannes helst i områder med rikelig nedbør og råhumus som overflatelag. Når vannet renner gjennom laget av råhumus, får det stor løsningsevne og vasker ut mineraler fra det øverste laget. De løste forbindelsene, særlig jernforbindelser, aluminiumforbindelser og fosforforbindelser, men også silikater og humus-stoffer, avsettes lenger nede og kitter jormaterialet sammen til en aurhelle. Den er hard som sement og vanntett, og etter arten av sammenkittingsmateriale kalles den "leiraurhelle" når den er laget av leire, "humusaurhelle" når den er laget av humusstoffer og "jernaurhelle" når den er laget av jernforbindelser. Humusaurhellen er svart, jernaurhellen er rustrød på farge. Aurhelle, som i Danmark kalles «al», var en av hovedårsakene til at det i Danmark var så vanskelig å dyrke heden. Man må bryte gjennom det kompakte jordlaget om det skal bli ordentlige avrenningsforhold i jorden. Man måtte derfor bruke dybdepløying da heden ble oppdyrket. Løvetann er en av få planter som kan bryte gjennom aurhelle. Bruk. Helt siden gallerkrigen er aurhelle brukt som bygningsmateriale i bolighus og kirker i Frankrike. Dette gjelder for eksempel kirkene i Biscarrosse, Cazaux og Bonnut i regionen Landes. I det attende århundre utviklet man vest i Frankrike en stålindustri basert på aurhelle, man hadde allerede brukt jernet til å smi redskaper i lang tid. Nå bygget man masovner som ble fyrt med trekull ved siden av elver som ga drivkraft til hammere som ble brukt for å slå med, og i en periode produserte man hundrevis av tonn med stål her. Men etter hvert ble det vanskelig å skaffe trekull og tilgangen på aurhelle minket. I tillegg ble det bygget jernbaner som gjorde det lettere å frakte stål fra områder hvor tilgangen på malm var større. I den grad aurhelle fremdeles brukes, er det for dekorative formål. Louis A. Johnson. Louis Arthur Johnson (født 10. januar 1891 i Roanoke i Virginia, død 24. april 1966 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker kjent som USAs andre forsvarsminister under president Harry S Truman. Han var også en av grunnleggerne bak organisasjonen American Legion. Biografi. Johnson begynte å studere rettsvitenskap ved University of Virginia, og etter utdannelsen innledet han sin karriere som advokat i Clarksburg i Vest-Virginia. Hans advokatselskap "Steptoe and Johnson" åpnet senere filialer i Charleston og i Washington, D.C. Jonsons politiske karriere startet i 1916 da han ble aktiv i Vest-Virginias delstatspolitikk. Han ledet justiskomitéen i underhuset ("House of Delegates") ved Vest-Virginias lovgivende forsamling. Johnson deltok etter dette i første verdenskrig som hæroffiser i Frankrike. Han ble utnevnt til visekrigsminister i perioden 1937 til 1940, og ga uttrykk for at han var en tilhenger av militær opprustning. På denne måten kom han også ofte i konflikt med den isolasjonistiske krigsministeren Harry Hines Woodring. Etter Frankrikes fall i 1940 ble for øvrig både Woodring og Johnson avskjediget av president Franklin D. Roosevelt, mens embetet gikk videre til Henry Stimson. Ved Presidentvalget i USA i 1948 samlet Johnson effektivt inn midler til Harry S Trumans presidentkampanje. Forsvarsminister. Som motytelse etter presidentvalget ble Johnson i 1949 utnevnt til forsvarsminister av Truman etter at James Forrestal hadde søkt avskjed. Forsvarskomiteen ved Representantenes hus innledet etterhvert en undersøkelse av forsvarsministerens og luftforsvarsminister Stuart Symingtons embetsutøvelse. United States Navy hadde vært spesielt misfornøyd med bombeflyet Convair B-36 Peacemaker og dens muligheter til å penetrere Sovjetunionens luftrom. Til tross for at denne misnøyen hadde vært rettet mot bombeflyet og ministerne var en dypere anledning til admiralenes uro på grunn av at Johnson ønsket å minske flåtens ressurser. Undersøkelsene igangsatt av Representantenes hus ble for øvrig forkastet som grunnløse. Mens Johnson sparetiltak hadde vært på lik linje med president Trumans politikk var det han som fikk mye av skylden for feilene i Koreakrigen. Johnson gikk av som forsvarsminister i september 1950 på Trumans anmodning. Etter dette fortsatte han sin karriere som advokat i Washington DC frem til sin død. Foreign Affairs. Foreign Affairs er et amerikansk tidsskrift om internasjonal politikk som gis ut av "Council on Foreign Relations", som er en privat tankesmie i New York. Tidsskriftet ble grunnlagt i 1922. Tidsskriftets innflytelse økte rett etter andre verdenskrig da relasjonene til andre land ble viktigere for den amerikanske politikken. En viktig artikkel som ble publisert i Foreign Affairs var for eksempel X-artikkelen av George F. Kennan fra 1947, som la frem den utenrikspolitiske strategien om containment. I 1993 publiserte tidsskriftet Samuel P. Huntingtons artikkel «The Clash of Civilizations?» (sivilisasjonenes sammenstøt?). Økshamaren fyrstasjon. Økshamaren fyrstasjon, også kalt Øksehamaren eller Øxhammeren, ligger på østsiden av øya Selbjørn i Austevoll kommune i Hordaland fylke. Fyrstasjonen ble opprettet i 1849 som et fiskefyr som skulle være i bruk vel to måneder under vårsildefiske. Fra 1852 fungerte også fyret som ledfyr og hadde brennetid 15.07-15.05. Det oppsto dermed behov for en mer permanent bolig. Den tømmerlaftede fyrboligen på 8 x 6,3 m stod ferdig i 1861. I 1875 ble et nytt lyktehus satt opp på huset. Lampen var et 4. ordens linseapparat, med en styrke på 170  candela. Lyset var plassert 40,2 meter over havet og hadde en rekkevidde på 9,5 nautiske mil. Den opprinnelige fyrlykten mangler idag optikk. Anlegget omfatter foruten fyrbygningen et uthus fra 1883. Landskapet rundt fyret er sterkt kupert og preget av rydningsrøyser, steingarder og gressflekker som fremdeles blir beitet. Fyret ble nedlagt som bemannet fyrstasjon i 1918 og erstattet av en fyrlykt rundt 50 meter unna. Fyrvokterbolig med fyrlykt, uthus og område rundt fyrstasjonen ble fredet av Riksantikvaren i 1998. Ytre Ringvei (Oslo). Ytre Ringvei er en vei i Oslos sydøstre bydeler. Den går fra Skullerud til Alnabru. Ytre Ringvei var i utgangspunktet ment å være et større ringveisystem, men disse planene ble aldri gjennomført. Veien begynner ved Strømsveien i Bydel Alna, og går inn i Bydel Østensjø. Her går den som Hellerudveien forbi Trasop og Oppsal, før den skifter navn til General Ruges vei og går forbi Bøler og Bogerud. Ytre Ringvei stopper på Skullerud, og ender som blindvei ved Skullerud gård. James Forrestal. James Vincent Forrestal (født 15. februar 1892 i Beacon i New York, død 22. mai 1949 i Bethesda i Maryland) var USAs marineminister i perioden 1944–1947 og USAs første forsvarsminister i perioden 1947 til 1949. Han var ble utnevnt først av president Franklin D. Roosevelt og siden av Harry S. Truman. Han fikk etter sin død en hangarskip-klasse oppkalt etter seg samt hangerskipet USS «Forrestal» (CV-59). Tidlige karriere. Forrestal var sønn av irske immigranter, og da han var 16 år begynte han på High School samtidig mens han arbeidet i tre år for lokale aviser. I 1911 begynte han ved Dartmouth College og året etter begynte han å studere ved Princeton University. Han sluttet for øvrig ved universitetet uten å ha oppnådd noen grad. Forrestal arbeidet deretter som selger av obligasjoner hos selskapet "William A. Read and Company", med unntak av sin tjeneste i United States Navy under første verdenskrig, hvor han oppnådde "Lieutenant junior grade". Tilbake i selskapet ble han partner i 1923, visepresident i 1926 og president i 1937. Etter første verdenskrig arbeidet Forrestal også for det demokratiske partiet i Dutchess County, hvor han blant annet møtte Franklin D. Roosevelt for første gang. I 1926 giftet han seg med Josephine Ogden Forrestal, som var en spaltist for magasinet "Vogue" og tidligere medlem av Ziegfeld Follies. De fikk tilsammen to barn i sitt ekteskap. Regjeringsarbeid. Forrestal ble utnevnt til Executive Office of the President av Roosevelt i juni 1940, og allerede etter seks uker ble han videre utnevnt til "Undersecretary of the Navy" (visemarineminister) i Marinedepartementet. Etter at marineministeren Frank Knox døde av et hjerteinfarkt i april 1944 ble Forrestal utnevnt som hans etterfølger i mai samme år. Han fikk dermed ta del i ledelsen over marinen på slutten av andre verdenskrig og den påfølgende demobiliseringen. Forrestal arbeidet blant annet med utarbeidelsen av National Security Act of 1947 og var sterkt delaktig i grunnleggelsen av National Military Establishment, som var forgjengeren til forsvarsdepartementet. Slik ble han også utnevnt til den første forsvarsministeren i USA i 1947 av Harry S Truman. Død. Forrestal sa opp embetet som forsvarsminister den 28. mars 1949 på grunn av ett nervøst sammenbrudd, og la seg selv inn på "Bethesda Naval Hospital" fem dager senere. Ifølge hans doktor George Raines var diagnosen depresjon eller reaktiv depresjon. Forrestals tilstand virket senere å være i bedring, men på morgenen den 22. mai fant de han død nedenfor et kjøkkenvindu. Kjøkkenet var i 16. etasje og motsatt av Forrestals rom. Flåtens forhørskommisjon ble klar den 31. mai, men offentliggjøringen av en kort rapport om ulike sammenfattelser ble først frigitt den 12. oktober. I denne stod det ingenting om årsakene til fallulykken, og ingenting om tøybeltet fra morgenkåpen som var knyttet rundt hans hals. Dette har siden ført til mange spekulasjoner og konspirasjonsteorier. Nou Mestalla. Nou Mestalla er et fotballstadion under konstruksjon i Valencia i Spania for Valencia CF. Arbeidet begynte i august 2007, og stadionet skal etter planen stå klart i august 2010. Det vil også kunne arrangere friidrettsarrangement, og vil ha en kapasitet på 75 0000. Det erstatter den ærverdige Estadio Mestalla, og har en kostnad på mellom 250 og 300 millioner euro. Oirater. Oiratene ("Oirader", "Oyirader", "Oiroter"; mongolsk: Ойрд) er det vanligste navn på en rekke nomadiske stammer av mongolsk opprinnelse. Deres opprinnelsesområder var regionene Dzungaria og Amdo i det vestlige Mongolia og det vestlige Kina. Selv om oiratene stammer fra de østlige deler av Sentralasia, der deres viktigste nærvær i dag (2009) i Kalmykia vestover i Den russiske føderasjon. Oiratene der kalles kalmyker. Kalmykene migrerte fra Dzungaria til den sørøstlige europeiske del av Russland på 1600-tallet. Historisk bestod oiratene av fire større stammer: Choros eller ölöt, torghut, dörbet og khoshut. De mindre stammer var Khoit, bayid, mangit, zakhachin og darkhat. Lauri Posti. Lauri Albert Posti (født i Lundo 17. mars 1908, død i Helsingfors 6. mars 1988) var en professor i finsk-ugriske språk ved Helsingfors universitet. I en kort periode, fra 13. juni til 30. november 1975, var han finsk utdanningsminister. Posti fikk sin utdannelse fra universitetene i Åbo og Helsingfors, og forsvarte i 1942 sin doktoravhandling om det liviske språket, som fremdeles tales av en håndfull mennesker i Latvia. I 1930-årene foretok han forskningsreiser blant votere, vepsere og livere. På den tiden jobbet han ved Det akademiske Karelenselskapet. Fra 1945 arbeidet han som amanuensis i finsk filologi, inntil han i 1953 ble utnevnt til professor i baltiske og finske språk ved Helsingfors universitet. Posti gjorde store grunnleggende studier av det finske språk, og undersøkte også forekomsten av baltiske låneord i det finske språk. Posti var en nær venn av Urho Kekkonen. Han ble i løpet av 1960-tallet den store autoritet innenfor finske språkvitenskap, og spilte også en viktig rolle i etableringen av The Languages Research Center. Posti var dessuten medlem av Finska Vetenskapsakademien og Finska Vetenskaps-Societeten. Olav Norberg. Olav Karsten Norberg (født 28. mars 1951 på Skogn) er en norsk industrileder og politiker (H). Han er utdannet maskiningeniør fra 1978. I dag jobber han som energi- og virkessjef ved Norske Skog Skogn samt administrerende direktør i gasskraftprosjektet Industrikraft Midt-Norge AS. Norberg har tidligere vært Høyres gruppeleder i Levanger kommunestyre, medlem av Levanger kommunestyre og formannskap samt varaordfører og medlem i Innherred samkommunestyre (bestående av Levanger og Verdal). Norberg var varaordfører i Levanger 2003–2006 og fungerende ordfører fra 1. juni til 25. august 2005. Han var politisk nestleder i Nord-Trøndelag Høyre 2008–2010. I perioden 2011–2012 er han president i Skogn Rotaryklubb. Paul Nitze. Paul Henry Nitze (født 16. januar 1907 i Amherst i Massachusetts, død 19. oktober 2004 i Georgetown i Washington D.C.) var en høytstående amerikansk embetsmann som er kjent for å ha formet den amerikanske forsvarspolikken under den kalde krigen gjennom flere presidentadministrasjoner. Han er også kjent for sin utarbeidelse av forsvarsdokumentet NSC-68. Biografi. Nitze stammet fra tyske forfedre fra området rundt Magdeburg og gikk først på Hotchkiss School i Lakeville, Connecticut før han deretter gikk videre til Harvard University, hvor han ble uteksaminert i 1927. Etter å ha arbeidet i en investeringsbank, steg han i gradene innenfor offentlige tjenester. Under andre verdenskrig arbeidet han staben under James Forrestal, og fra 1944 til 1946 ledet han arbeidet med "Strategic Bombing Survey", som gjorde at han fikk tildelt Legion of Merit av president Harry S Truman. I perioden 1950 til 1953 tok han over som sjef for planleggingsstaben (Policy Planning Staff) etter George F. Kennan, og i 1950 var han øverste sjef for utarbeidelsen av forsvarsdokumentet NSC-68 under det nasjonale sikkerhetsrådet. Fra 1953 til 1961 tjenestegjorde han som sjef for "Foreign Service Educational Foundation", samtidig som han tjente ved School of Advanced International Studies (SAIS) under Johns Hopkins University. Fra 1963 til 1967 tjenestegjorde Nitze som USAs marineminister etter å ha blitt utnevnt av John F. Kennedy. Fra 1967 til 1969 var han viseforsvarsminister under Robert S. McNamara og Clark Clifford, før han blant annet var med på den amerikanske delegasjonen under Salt-avtalene i perioden 1969 til 1973. I perioden 1981 til 1984 var han president Ronald Reagans sjefsmegler under INF-avtalen. Reagan gav han Presidentens frihetsmedalje i 1985 på grunnlag av hans bidrag til frihet og sikkerhet i USA. Destroyeren USS «Nitze» (DDG-94) av Arleigh Burke-klassen ble for øvrig navngitt til hans ære i 2002, og ble dermed et av få amerikanske skip som var navngitt etter en levende person. Policy Planning Staff. Policy Planning Staff, "politikkplanleggingsstaben", også kalt Policy Planning Council, er en myndighet som tilhører det amerikanske utenriksdepartementet. Denne ble grunnlagt i 1947 av George F. Kennan på anmodning av den daværende utenriksministeren George C. Marshall med det formål å gi «uavhengig politisk analyse og rådgivning til utenriksministeren». Den første arbeidsoppgaven var å utforme Marshallplanen. Blant tidligere leder av PPS finner man George F. Kennan, Paul Nitze og Richard N. Haass. Nåværende leder er Anne-Marie Slaughter. Kjæhidan. Kjæhidan / شهیدان (også Kjæedan, Dari / Hazaragi språk: شیدان) ligger i Bamiyan., Ca 260 km (161 miles) nordvest for Kabul, og vest for Bamiyan byen, provinsiell hovedstad i Bamiyan-provinsen. Et stort sted mellom to berømte fjellkjeder Koh-i-Baba og Hindu Kush. Kjæhidan hadde en befolkning på 25.500. Også en stor del av Kjæhidan folk som flyktninger utenfor landet, særlig i Iran og Pakistan. I Kjæhidan det er 72 landsbyer, og også noen av landsbyer og innbygger av Sayghan og Yakaolang er festet til Kjæhidan enn sine distrikter (Sayghan og Yakaolang), alle utgjør åtte Taghab (Taghab = større enn tettsted) av Kjæhidan. Bamiayn og Kjæhidan ble razed av Taliban da de flyktet fra regionen i slutten av 2001 og tidligere. James F. Byrnes. James Francis Byrnes (født 2. mai 1879 i Charleston i Sør-Carolina, død 9. april 1972 Columbia i Sør-Carolina) var en amerikansk statsmann og politiker fra delstaten Sør-Carolina. Byrnes var medlem i representantenes hus i perioden 1911–1925, senator i samme delstat i perioden 1931–1941, dommer i De forente staters høyesterett i perioden 1941–1942, utenriksminister i perioden 1945–1947 under Harry S. Truman, og guvernør i Sør-Carolina i perioden 1951–1955. Biografi. Under sin tid i representantenes hus hadde han et nært samarbeid med daværende president Woodrow Wilson. Han hadde senere også et nært samarbeid med president Franklin D. Roosevelt, som han også fikk et personlig vennskap til. Byrnes ble regnet som en av de mektigste innen amerikansk innenriks– og utenrikspolitikk på 1940-tallet. Etter at han hadde forlatt høyesterettsdomstolen i 1942 ledet han Roosevelts Office of Economic Stabilization. I 1943 ble han også leder for War Mobilization Board, og på grunn av sin store betydning og nære samarbeid med presidenten ble Byrnes kalt for «assistant president». I 1944 var Byrnes nær å bli utnevnt til USAs visepresident, men møtte motstand fra fagforeningene fordi han ble ansett å være for konservativ. Det talte også mot hans fordel at han hadde konvertert fra katolisismen til protestantismen, og at han var imot raseintegrering, noe som gjorde at han ble dårlig likt av den svarte befolkningen. Det kunne virke som om Roosevelt lot, eller oppfordret, lederne i det demokratiske partiet i å spre ryktet om at Byrnes skulle møte motstand fra svarte og katolikker ettersom presidenten ikke ville ha han. Istedet ble Harry S Truman valgt til å bli Roosevelts visepresident. Byrnes fulgte likevel Roosevelt til Jaltakonferansen tidlig i 1945. Etter at Truman ble utnevnt til ny president utnevnte han Byrnes til utenriksminister den 3. juli 1945. Truman hadde forståelse for at Byrnes var skuffet over at han selv hadde vært så nære presidentposten, og Truman ga uttrykk for at det var grunnen til at han gav Byrnes kabinettposten som utenriksminister. Andre grunner til at Byrnes ble utnevnt kan ha vært hans fremtredende plass i innenrikspolitikken under flere år, samt at han hadde deltatt under Jaltakonferansen. Byrnes deltok for øvrig også ved Potsdamkonferansen, og spilte en viktig rolle i avgjørelsen om å ta i bruk atombomber mot Japan mot slutten av andre verdenskrig. Hans relasjoner til Truman var dårlige i begynnelsen av sin periode, ettersom Byrnes ønsket å styre utenrikspolitikken på egenhånd uten å informere eller rapportere til presidenten. Truman ga ham en reprimande etter Byrnes deltakelse i utenriksministerkonferansen i Moskva i slutten av 1945, og etter dette fungerte forholdet tilsynelatende godt. I 1946 ble Byrnes utnevnt til Årets person av magasinet Time. I januar 1947 sa han fra seg sin stilling som utenriksminister som følge av spenninger innad i Trumanadministrasjonen. Etter dette var han guvernør i hjemstaten Sør-Carolina i perioden 1951 til 1955, hvor han i kraft av sin stilling kritiserte høyesterettens avgjørelse i Brown mot skolestyret. På 1960-tallet byttet han for øvrig fra det demokratiske partiet til det republikanske partiet. Liste over ordførere i Lierne. Liste over ordførere i Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Lierne ble utskilt fra Snåsa kommune 1. januar 1874, og ble delt i Sørli og Nordli kommuner 1. juli 1915. 1. januar 1964 ble Sørli og Nordli kommuner slått sammen til dagens Lierne kommune. Eksterne lenker. Lierne Liste over ordførere i Leka. Liste over ordførere i Leka kommune i Nord-Trøndelag. Eksterne lenker. Leka Office of Policy Coordination. Office of Policy Coordination (OPC) var en amerikansk organisasjon for hemmelige psykologiske operasjoner og paramilitære intervensjoner. Denne var helt avskilt fra CIA til de ble slått sammen i 1951. OPC ble grunnlagt i 1948 av det nasjonale sikkerhetsrådet under et dokument som ble kalt 2. Styret bak OPC består av representanter fra både statlige og militære avdelinger samt fra CIA. Embetsmannen George F. Kennan ved utenriksdepartementet var en av foregangsmennene bak grunnleggelsen av organisasjonen. OPC vokste hurtig under Koreakrigen, og i april 1951 etablerte president Harry S Truman "Psychological Strategy Board" i et forsøk på å koordinere alle regjeringsstrategiene som gjaldt psykologisk krigføring. I 1952 ble Office of Policy Coordination lagt under CIA. Fjelltrimmen i Brønnøy kommune. Fjelltrimmen i Brønnøy kommune er en årlig tilrettelegging av ti fjelltopper med merket sti fra parkeringsplass og utlagt notishefte for å notere navnet sitt ved gjennomført bestigning. Disse ligger i kommunene Brønnøy og Sømna. Fjelltrimmen starter 1. januar og avsluttes 25. september (ved starten av elgjakten). Første år Fjelltrimmen ble tilrettelagt var i 1991. Når en person har besteget minst 8 topper samt har innbetalt startkontingent (p.t. 100 kr), vil en motta diplom eller krus for innsatsen. Nord-Trøndelag Høyre. Nord-Trøndelag Høyre er partiet Høyres fylkesforening i Nord-Trøndelag. Leder i Nord-Trøndelag Høyre er Elin Agdestein, mens Frode Revhaug og Geir Jostein Ørsjødal er henholdsvis 1. og 2. nestleder. Øvrige medlemmer av arbeidsutvalget er Lillian Solstad, Tom Collett Prytz, Siw Bleikvassli, Hilde Melhus (Høyres Kvinneforum), Gunnar L. Myhr (Høyres EU-utvalg), Håvard Steen Moa (Unge Høyre), Einar Fløttum (Senior Høyre), fylkesordfører Gunnar Viken og fylkesråd Tor Erik Jensen. Høyre har fem medlemmer av Nord-Trøndelag fylkesting: Gunnar Viken (fylkesordfører), Elin Agdestein (gruppeleder), Erik Fløan, Siw Bleikvassli og Merethe Strand Hamborg. Tor Erik Jensen er fylkesråd for samferdsel og miljø. Lars Myraune er stortingsrepresentant. Høyre har lokalforeninger og stiller lister i flesteparten av kommunene i Nord-Trøndelag, og har ingen ordførere, men varaordførerne i Stjørdal, Inderøy, Leksvik og Flatanger. Historie. Før stiftelsen av partiorganisasjonen stilte Høyre kandidater og lister i fylket, men som ellers i landet var partiet mest å regne som en valgkamporganisasjon og temmelig løst organisert. De første grunnlovsforeningene, som etterhvert ble lokalforeninger av Høyre, ble imidlertid stiftet i fylket før partiet Høyre så dagens lys. Verdal Høyres forløper ble stiftet allerede i 1833. Da Høyre ble stiftet høsten 1884, fantes det grunnlovsforeninger i Fosnes, Foldereid, Inderøy, Kolvereid, Leksvik, Meråker, Namsos, Nærøy, Steinkjer, Stjørdal og Verdal. Høyres fremste bastion i fylket var lenge Levanger, men Levanger utgjorde en egen byvalgkrets sammen med Trondheim, slik at stemmene herfra og den sterke lokalforeningen Levanger Høyre ikke sikret noe stortingsmandat. Levanger Høyre ble først tilsluttet Nord-Trøndelag Høyre ved avskaffelsen av bondeparagrafen og byvalgkretsene i 1952. Steinkjer, Stjørdal og bygdene i Ytre Namdal gav også (relativt sett) god uttelling for Høyre. Fra 1921 fantes det et fellesstyre for Høyre og Frisinnede Venstre i fylket, men det skortet ennå med representasjon på Stortinget. Nord-Trøndelag Høyre ble stiftet som egen partiorganisasjon 20. august 1930, og man fikk fra da av et eget arbeidsutvalg med en formann. I og med at alle medlemmene av det nye arbeidsutvalget hadde utgjort det siste fellesstyret med Frisinnede Venstre, betydde delingen i realiteten ikke annet enn et navnebytte. Frisinnede Venstre opprettet aldri noen egen partiorganisasjon i fylket. Nord-Trøndelag Høyre fikk eget sekretariat med fylkessekretær og kontor på Steinkjer i 1958. Daværende Unge Høyre-formann i fylket, Per Arnfinn Baardvik, hadde vært fylkessekretær siden 1954, og var i stillingen frem til 1963. Kåre Gudvangen var fylkessekretær da Baardvik var i permisjon 1959–1961. I 1950-årene var Bjørn Lyng en markant lokalpolitiker for partiet i Leksvik, og Lyng var styremedlem i Nord-Trøndelag Høyre 1957–1959. I 1956 startet Sør-Trøndelag Høyre utgivelsen av "Vi trøndere" med undertittelen «Medlemsblad for Høire i trøndelagsfylkene». Nord-Trøndelag Høyres eget medlemsblad, "Vi nordtrøndere", gikk ut til alle medlemmer seks ganger i året 1956–1988. Etter noen år ble bladet på nytt utgitt frem til det gikk inn for godt tidlig på 2000-tallet. Helge Leiv Svarva ble partiets første fylkestingsrepresentant, valgt ved indirekte valg i 1971. Han hadde tidligere prøvd seg som 1. kandidat til Stortinget i 1965 og 1969. Svarva ble senere gruppeleder etter at partiet fikk 4 mandater ved de første direkte valgene til fylkestinget i 1975. I 1979 fikk Nord-Trøndelag Høyre sin hittil høyeste oppslutning ved et fylkestingsvalg, med 13,6 % av stemmene og 6 mandater. På Stortinget fikk ikke Nord-Trøndelag Høyre representasjon før foreningen stilte fellesliste med Kristelig Folkeparti for andre gang i 1977, da med Gunnar Vada på topp. Vada ble gjenvalgt på ren Høyre-liste i 1981 og han møtte fast for Wenche Frogn Sellæg da hun var justisminister 1985–1986. Frogn Sellæg var også foreningens første statsråd da hun var miljøvernminister 1981–1983, og var senere også sosialminister 1989–1990. Nord-Trøndelag Høyre hadde sin forrige storhetstid i 1980-årene, med fungerende lokalforeninger i alle kommuner i fylket, stortingsrepresentant, statsråd og 3 005 medlemmer per 1. januar 1983. Foran stortingsvalget 1993 kunngjorde Frogn Sellæg at hun ikke søkte renominasjon til Stortinget, og ble det ble rift om 1. plassen på listen. Eystein Sundal tapte i en kampavstemning mot nominasjonskomiteens foretrukne kandidat, Einar Skjervold. Skjervold lyktes ikke i å bli innvalgt. Snorre Gundersen møtte for Frogn Sellæg på Stortinget 1989–1990, men klarte ikke å bli valgt inn på eget mandat i hverken 1997 eller 2001. Gundersen ledet forøvrig foreningen 1985–2000, og ble foran stortingsvalget 2001 utfordret av Grete Kvernland, etter at nominasjonskomiteen hadde levert en delt innstilling. Joar Grøtting var 1. kandidat i 2005, men ble heller ikke valgt. I 2009 klarte imidlertid Lars Myraune å bli valgt inn på utjevningsmandat, og var også nærmest til å vinne et distriktsmandat. Stortingsrepresentanter. Vararepresentanter som har møtt i kortere perioder har vært Anne Haug, Birger Hernes, Mads Asprem og Eli Nagel Høgmo. Nord-Trøndelag Høyrekvinner. Den første lokalforeningen av Høyrekvinners Landsforbund ble stiftet i 1937, nemlig Levanger og omegn Høyrekvinnelag, men denne ble ikke tilsluttet Nord-Trøndelag Høyrekvinner før i 1952. Senere kom det til lokalforeninger i Namsos og Steinkjer i 1947, i Stjørdal i 1957, i Overhalla og Vikna i 1958 og i Verdal i 1968. Lokalforeningene av Høyrekvinnene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag var først samlet i Trøndelag krets, stiftet i 1946, men i 1954 ble Nord-Trøndelag Høyrekvinner stiftet som selvstendig organisasjon med Dagny Holan som formann. Flere av lokalforeningene gikk etterhvert den skjebne i møte at de inngikk i sine lokale Høyre-foreninger. I 1983 noterte man seg tre lokalforeninger av Nord-Trøndelag Høyrekvinner; i Stjørdal, Steinkjer og Vikna. Høyrekvinners Landsforbund ble nedlagt i sin helhet i 1994. Nord-Trøndelag Senior Høyre. Nord-Trøndelag Senior Høyre er Nord-Trøndelag Høyres seniororganisasjon og en fylkesforening tilsluttet Senior Høyres Landsforbund. Senior Høyre har lokalforeninger i Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Steinkjer, Namsos og Ytre Namdal (Vikna, Nærøy og Leka), og i de øvrige kommunene har partiet såkalte seniorkontakter. Tidligere stortingsrepresentant Gunnar Vada fikk i 2011 oppdrag av Nord-Trøndelag Høyre å lede arbeidet med å opprette seniororganisasjonen i fylket, og den 26. mars samme år ble fylkesforeningen etablert med Vada som første leder. Leder i Nord-Trøndelag Senior Høyre fra 2012 er Einar Fløttum fra Stjørdal. Nord-Trøndelag Unge Høyre. Nord-Trøndelag Unge Høyre er Nord-Trøndelag Høyres ungdomsorganisasjon og en fylkesforening tilsluttet Unge Høyres Landsforbund. Nord-Trøndelag Unge Høyre er representert i de fleste organer i Nord-Trøndelag Høyre, inkludert i arbeidsutvalget med sin leder. Idet Nord-Trøndelag Høyre ble etablert så sent som i 1930, var det ikke noe Unge Høyre av betydning i fylket før i 1950-årene. Unge Høyres første representant i Nord-Trøndelag Høyres arbeidsutvalg var gårdbruker Axel Sellæg fra Vemundvik i perioden 1951–1953, og han ble etterfulgt av Vigdis Tinglum fra Namsos 1953–1954, Per Arnfinn Baardvik fra Steinkjer 1954–1957 og Anne Margrethe Sellæg fra Namsos fra 1957. I 1959 hadde Unge Høyre fire lokalforeninger i Nord-Trøndelag. Unge Høyres lokalforeninger i Trøndelag var lenge samlet i Trøndelag krets av Unge Høyre, som siden ble delt i Sør-Trøndelag Unge Høyre og Nord-Trøndelag Unge Høyre på nyåret i 1962. Unge Høyres lokalforeninger i Nord-Trøndelag avholdt deretter et felles møte på Steinkjer, hvor man valgte løytnant Per Thoresen til fylkesforeningens første formann. Den 1. januar 1983 hadde fylkesforeningen 410 medlemmer fordelt på de åtte lokalforeningene i Levanger, Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Vikna, Verdal, Overhalla og Leksvik. I 1988 var det 511 medlemmer fordelt på lokalforeningene i Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Snåsa, Namsos, Grong og Leksvik. Etter et bunnpunkt i medlemstallet rundt årtusenskiftet hadde fylkesforeningen 87 kontingentbetalende medlemmer fordelt på lokalforeningene i Stjørdal, Innherred (Levanger og Verdal), Steinkjer og Inderøy den 1. januar 2012. Leder i Nord-Trøndelag Unge Høyre er Håvard Steen Moa fra Stjørdal, mens Silje Sjøvold fra Verdal og Aleksander Bye fra Levanger er henholdsvis 1. og 2. nestleder. Øvrige medlemmer av arbeidsutvalget er Ole Andreas Aftret og Vegard Raaen fra Stjørdal, Anna Almli fra Steinkjer og Julianne Hjelmstad fra Levanger. Madeleine de la Tour d'Auvergne. Madeleine de la Tour d´Auvergne Madeleine de la Tour d'Auvergne (født 1495?, død 28. april 1519) var den nest siste representanten av seniorgrenen av huset de la Tour d'Auvergne. I Château d'Amboise, den 5. mai 1518, giftet hun seg med hertug Lorenzo II de' Medici, og fikk med ham Catherine de Medici, senere dronning av Frankrike, og Alessandro de Medici, hertug av Firenze. Madeleines foreldre var Jean III de La Tour d'Auvergne, greve av Auvergne og Lauraguais (1467–28. mars 1501), og Jeanne de Bourbon-Vendôme. Madeleine døde i Italia like før hennes mann, av pest, etter akkurat å ha født en datter, Catherine de' Medici (1519–1589), den fremtidige dronningen av Frankrike. Madeleines eldre søster Anne, som arvet Auvergne og giftet seg med John Stewart, 2. Hertug av Albany, levde 5 år lengre enn Madeleine, men døde barnløs. Etter Annes død gikk Auvergne og Boulogne samt baroniet La Tour til Madeleines datter Catherine de' Medici og deretter til den franske kronen. Ruaidrí Ua Conchobair. Ruaidrí mac Tairrdelbach Ua Conchobair (anglifisert til "Rory O'Connor") var en irsk konge av Connacht på slutten av 1100-tallet, og den siste overkonge av Irland. Han var sønn av Toirdelbach Ua Conchobair (engelsk "Turlough O'Connor"), konge av Connacht, som hadde holdt tittelen som overkonge i 1151, men mistet den i 1154 ved framgangen til Muirchertach MacLochlainn. Ruaidrí døde i 1198 ved klosteret Cong Abbey i Connacht. Biografi. Ruaidrí etterfulgt som konge i Connacht i 1156 og etter ti år ble han overkonge som hans far før ham. Hans overilte og ufornuftige forfølgelse av Diarmait Mac Murchada, konge av Leinster, skapte grobunn og ble årsaken til den normanniske invasjonen av Irland. Ruaidrí forsøkte å beseire og forvise den normanniske invasjonen, men hadde ikke den militære erfaring eller bevæpningen, og ble selv drevet vest for elven Shannon. I 1164 fikk Ruaidrí reist en festning i Tuam med en stor borggård forsvart av høye og massive murer og en dyp vollgrav inn i den tilstøtende elven ble ledet gjennom. Han utsatte sin underkastelse til Henrik II av England til 1175 da traktaten i Windsor ble forhandlet fram på hans vegne av erkebiskopen av Dublin, Lorcán Ua Tuathail. Under denne enigheten kunne han holde Connacht som den engelske kongens vasall og utøve herredømme over alle innfødte konger og høvdinger på Irland. Til gjengjeld måtte han betale en årlig skatt og tributt, skjønt avtalen gjorde ikke en slutt på krigføringen til den normanniske baronene som herjet Irland. I kjølvannet av ødeleggelsen av den første katedralen i Tuam i 1184 forlot Ruaidrí Tuam og trakk seg tilbake til klosteret Cong Abbey hvor han overdro kirkeverdiene fra katedralen i Tuam til abbedens varetekt, blant annet "Congs kors". En av hans egne sønner, Conchobar Máenmaige Ua Conchobhair, tok tronen fra ham i 1186 og drev ham inn i Munster. Han klarte imidlertid å få overtaket igjen, og da sønnen Conchobar døde i 1189, var kongedømmet igjen hans. Det varte dog ikke lenge da han 1191 måtte be om militær hjelp fra Tirconnell i Tyrone, de engelske i Meath, og fra de irske i Munster for å gjenvinne makten i Connaught som da synes å ha blitt tatt av hans langt yngre bror Cathal Crobdearg Ua Conchobair. Gjenvinningsforsøket falt ikke heldig ut, og som kompensasjon fikk han herredømmet over Tir Fiachrach og Kinelea av Echtge. I 1198 hevder krøniken "Annalene av de fire mesterne" at Ruaidrí, «konge av Connaught og av hele Irland, både irske og engelske, døde blant prestene i Cong, etter mønsterverdig botsøving, seierrik over verden og djevelen. Hans kropp ble fraktet til Clonmacnoise, og gravlagt på nordsiden av alteret i den store kirken». Ruaidrís barn. Ruinene av klosteret i Cong hvor han døde og er gravlagt. NSC-68. National Security Council Report 68 (NSC-68'") var et 58-siders hemmeligstemplet dokument utgitt av United States National Security Council den 14. april 1950 under presidentperioden til Harry S. Truman. Dokumentet ble skrevet under grunnleggende og tidlige fasen av den kalde krigen, og har siden blitt sett på som en av de viktigste historiske dokumentene fra den kalde krigen. NSC-68 formet USAs utenrikspolitikk i den kalde krigen for de neste 20 årene og har siden blitt stemplet som den grunnleggende malen innenfor amerikanske utenrikspolitikk. Truman signerte offisielt under på NSC-68 den 30. september 1950. Dokumentet ble for øvrig deklassifisert i 1975. Begynnelsen. I 1949 hadde flere begivenheter forsterket behovet for en bedre koordinering av nasjonal sikkerhetspolitikk. North Atlantic Treaty Organization (NATO) ble følgelig grunnlagt og den militære assistansen fra USA til Europa hadde begynt å sette sitt preg. I tillegg utførte Sovjetunionen sin første prøvesprengning av en atombombe, samtidig som kommunistene tok kontrollen over Kina fra nasjonalistene. United States Department of State benyttet dermed muligheten til å gjennomgå USAs strategiske politikk og militære programmer, i et motsetningsforhold til USAs forsvarsminister Louis Johnson og hans allierte ved Bureau of the Budget. En ad hoc-komité bestående av flere departementer ble ledet av Paul Nitze, og deres rapport ble gitt navnet NSC 68 og ble startet i februar 1950 og ferdigstilt i april samme år. Av andre kjente deltagere under studiegruppen var John P. Davies, Robert Tufts, Robert Hooker, Charles E. Bohlen og generalmajor Truman Landon. Sistnevnte var Joint Chiefs–representant. I utgangspunktet støttet ikke Truman NSC-68 da den ble lagt frem for ham i 1950. Truman var overbevist om at den ikke var spesifikk nok angående hvilke programmer som ville bli berørt eller endret, og i tillegg gikk den heller ikke godt sammen med Trumans tidligere utgiftstak på forsvarsbudsjettet. Presidenten sendte derfor dokumentet tilbake for videre gjennomgang før han endelig godtok den i 1951. Dokumentet skisserte de facto den nasjonale sikkerhetsstrategien for USA på denne tiden, selv om den ikke var en offisiell sikkerhetsstrategi slik de fremlegges i dag. Dokumentet analyserte videre de sovjetiske evnene, og de amerikanske, med fokus på militære, økonomiske, politiske og psykologiske standpunkter. NSC-68 beskrev for eksempel utfordringene USA møtte innenfor kraftfulle betingelser som: «The issue that faces us are momentous» og «involving the fulfillment or destruction not only of this Republic but of civilization itself». Innhold og mening. NSC-68 gjorde det mulig for USA å bygge opp sine militære styrker for å kunne konfrontere det som ble kalt en fiende, i motsetning til tidligere kandidater for hegemoniet, drevet av en ny fanatisk tro i motsetningsforhold til USA. Sovjetunionen og USA eksisterte i en polarisert verden hvor sovjet ønsket å pålegge sin absolutte autoritet over resten av verden. Dette ville være en krig av ideer hvor ideen om frihet under en valgt regjering av lover, og ideen om slaveriet under oligarkiet i Kreml var satt mot hverandre. Derfor skulle USA, som en sentral maktutøver i midten av verden, bygge et internasjonalt samfunn hvor det amerikanske samfunnet både ville overleve, blomstre og føre en forvaringspolitikk. Dokumentet trakk fra skrifter av George Kennan, og spesielt fra hans «Long Telegram» fra 1946 og den påfølgende X-artikkelen. NSC-68 inneholdt i seg selv ikke noe konkret kostnadsanslag, og programmene ville etter anslag koste en betydelig større del, kanskje mer enn 20% av BNP, i forhold til det USA allerede var for forpliktet til gjennom sitt forsvarsbudsjett. Det ble åpenbart at de begrensningene som president Truman hadde satt på forsvaret ikke ville være kompitabelt med NSC-68. NSC-68 krevde at USA måtte øke forsvarets utgifter med så mye som $50 milliarder dollar per år fra sitt opprinnelige budsjett på $13 milliarder dollar i 1950. De spesifikke kosnadene ble gitt til en underordnet analyse- og budsjettgruppe i NSC. Reaksjon. NSC-68 mottok noe kritikk fra de som mente at den kalde krigen ble unødvendig eskalert. Da rapporten ble sendt videre til topps i Truman-administrasjonen for vurdering før avlevering til presidenten ble mange av argumentene latterliggjort. Rådgiveren Willard Thorp satte blant annet spørsmålstegn ved punktet i dokumentet hvor den mente at «Sovjetunionen gradvis reduserte mellomrommet mellom dens egen og den amerikanske økonomiens styrke». Thorp sa følgende: «Jeg føler ikke at denne posisjonen er bevist, men heller er omvendt.. det faktiske gapet er økende til vår fordel.» Han pekte på det faktum at i 1949 hadde den amerikanske økonomien økt dobbelt så mye som Sovjetunionens. Faktorer som stålproduksjonen i USA overgikk Sovjets produksjon med over to millioner tonn, og at lageret med varer og faktiske oljeproduksjon langt på vei overskred sovjetiske størrelser. Angående sovjetiske investeringer innenfor militæret var Thorp skeptisk til at Sovjet kunne bruke så store deler av sitt BNP. Han sa videre at «jeg mistenker at en større del av den sovjetiske investeringen gikk inn i husbygging.» William Schaub ved Bureau of the Budget var spesielt kritisk og mente at USA var langt mer overlegen enn Sovjet på alle aspekter både når det gjaldt luftforsvaret, hæren, marinen, lageret av atomvåpen og økonomien. George Kennan, som regnes som forvaringspolitikkens far, var også uenig i dokumentet og spesielt dens argument om massiv opprustning (FRUS, 1950, vol. I). President Truman søkte å dempe militærutgiftene, selv etter at det ble kjent at Sovjetunionen var blitt en atommakt, men han avviste ikke anbefallingene fra NSC-68 og istedet returnerte dokumentet hvor han ba om et kostnadsanslag forbundet med dette. I de påfølgende to måneder ble lite gjort med dokumentet, og i juni hadde komitélederen Paul Nitze i praksis gitt opp med arbeidet. Men den 25. juli 1950 krysset Nord-Koreanske styrker den 38. breddegrad i et forsøk på å forene den koreanske halvøy, og med starten på Koreakrigen fikk NSC-68 en ny betydning. Kennans tilnærmelse til containment mistet fotfeste, og det ble tydelig at antydningene som kom frem i NSC-68 var blitt rettferdiggjort. Som utenriksminister Dean Acheson senere bemerket så «..skapte Korea en stimulans som utløste handling.» Koreakrigen førte de fleste amerikanere til å konkludere med at Sovjetunionen var rettet mot verdensherredømme, som igjen førte til moblisering av betydelige ressurser for å møte den oppfattede trusselen. Ettervirkninger. Dokumentet NSC-68 er regnet som vesentlig for å forstå den kalde krigen og dens effekt på lignende nasjonale sikkerhetsdokumenter. Den gir også innsikt til dagens amerikanske utenrikspolitikk. Til tross for at dokumentforslaget først ble avvist har NSC-68 vist i hvilken grad den markerte et skifte innen amerikansk politikk, og ikke bare mot Sovjetunionen, men også mot alle kommunistiske regjeringer. Ved å signere dokumentet gav Truman en tydelig definert og sammenhengende amerikansk politikk som ikke hadde eksistert forut for da dokumentet ble skapt. Videre kan det hevdes at NSC-68, som foreslått av det nasjonale sikkerhetsrådet, adresserte Trumans problem med å bli angrepet fra høyrefløyen etterfulgt av frykten for kommunister (Mccarthyisme) og saken om Alger Hiss. Mar Yaballaha III. Mar Yaballaha III (født i 1245 i Koshang i dagens Indre Mongolia i Kina, død 1317), i yngre alder kjent som Rabban Marcos eller Markos, var patriark av Den assyriske kirke i øst fra 1281 til 1317. Som ung mann deo han på pilegrimsferd fra sitt fødeland Kina mot Jerusalem. I Bagdad ble han valgt til patriark, og i den egenskap gjorde han sin medpilegrim, munken Rabban Bar Sauma, til den første asiatiske ambassadør til Europa. Biografi. Det er ikke helt klart hvilken etnisk bakgrunn han var av. Ifølge Bar-Hebraeus' "Chronicon Ecclesiasticum" var han av tyrkisk uighursk avstamning. Han ble også omtalt som "Yaballaha tyrken" i kolofonen til et østsyrisk håndskript av 1301. På den annen side oppgis hans fødested i "Mar Yaballaha IIIs historie" som Koshang, noe som gjør det mer nærliggende at han var en öngüd fra denne kristne stammes hjemtrakter i Indre Mongolia nær Shanxi. Han ble munk og studerte under Rabban Bar Sauma, en annet uyghur eller öngöd. På midten av 1200-tallet bestemte de seg for å valfarte til Jerusalem. På grunn av krig i Syria kom de aldri helt frem dit, men de havnet i Bagdad og traff der kirkelederne innen det mongolske ilkhanatet. Derfra sendte patriark Mar Denha I de to munkene avsted til mongolkhanen Abaqas hoff for å få ham til å bekrefte Mar Denhas tittel. Mens han var på vei, ble Markos utnevnt til metropolitanbiskop av Kina. Munkene bestemte seg da for å returnere til Kina. Men igjen kom en krig i veien slik at de ikke kom seg av gårde. Da patriark Denha døde, valgte biskopene Markos til ny patriark i 1281. Han tok navnet Mar Yaballaha III («Gud gav ham»). Det vart ytterst sjelden at en "outsider" ble patriark for kirken, og Bar Hebraeus hevder at Markos ble valgt på grunn av hans antatte innflytelse på mongolene. Da det kom til stykket klarte ikke Yaballaha III å innvirke nærlig på mongolerne. Yaballaha holdt kontakt med det bysantinske rike og med den latinske kristenhet. I 1287, da Abaqas sønn og etterfølger Arghun Khan ville finne seg en sendemann for et viktig ioppdrag i Europa, anbefalte Yaballaha sin tidligere lærer Rabban Bar Sauma. Arghun gikk med på det, og Bar Sauma dro på sin historiske rundreise i Europa, der han traff paven og mange konger, og hadde med seg tilbake gaver, brev og europeiske ambassadører. Via Rabban Sauma mottok Mar Yaballaha en ring fra pavens finger, og en pavelig bulle som anerkjente Yaballaha som patriarken over Orientens kristne. I mai 1304 bekjente Yaballaha seg til den katolske tro i et brev til pave Benedikt XI. Men kirkeforeningen ble avvist av hans assyriske biskoper. I 1310 prøvde Yaballaha forgjeves å forhindre at muslimene massakrerte kristne i Erbil. Dette nederlaget tok motet fra ham. Han trakk seg tilbake til Maragheh, hovedstaden i Ilkhanatet, og der residete han resten av sitt liv. Charles E. Bohlen. Charles Eustis «Chip» Bohlen (født 31. august 1904 i Clayton i New York, død 31. desember 1974 i Washington, DC) var en amerikansk diplomat og ekspert på Sovjetunionen. Bohlen var blant annet USAs ambassadør i Sovjetunionen, Filippinene og Frankrike. Biografi. Bohlen tok eksamen ved Harvard i 1927 og begynte i 1929 hos "Foreign Service" (utenrikspresentasjonen). Hans første plassering var i Praha, og han arbeidet senere i blant annet Paris, Moskva og Tokyo. Ved Teherankonferansen arbeidet han som tolk for president Franklin D. Roosevelt, og ved Jaltakonferansen som både tolk og rådgiver samt som tolk under Potsdamkonferansen. Rett etter andre verdenskrig advarte han mot å se for optimistisk på Sovjetunionens hensikter, og argumenterte for at de sovjetiske herskerne var paranoide, despotiske og ikke kunne stoles på. Han regnes som en av de viktigste arkitektene til amerikansk utenrikspolitikk etter krigen og hjalp blant annet til med å utforme Marshallplanen sammen med George F. Kennan. Bohlen var rådgiver til flere utenriksministre, blant andre James F. Byrnes, George C. Marshall og Dean Acheson. I perioden 1953 til 1957 tjenestegjorde han som ambassadør i Moskva, men på grunn av meningsforskjeller med utenriksminister John Foster Dulles ble han tvunget til å slutte i sin post i Sovjetunionen. Derfra ble han flyttet til Manila hvor han fungerte som ambassadør i perioden 1957 til 1959. Etter et opphold på noen år ble han igjen ambassadør for siste gan i Paris i perioden 1932 til 1968. Tilleggsprotokollen. I sine memoarer kalt "Witness to History" fra 1973 avslører han at han den 24. august 1939 traff den tyske diplomaten Hans von Herwarth, og at han fikk hele den hemmelige tilleggsprotokollen i Molotov–Ribbentrop-pakten. Denne hadde blitt signert av de russiske og tyske utenriksministerne kun dagen i forveien. Den hemmelige protokollen inneholdt en avtale mellom Adolf Hitler og Josef Stalin om å dele opp Øst-Europa i interessesfærer. Roosevelt ble varslet omgående, men ga ikke denne informasjonen videre til noen av de berørte regjeringene i Europa. Én uke senere ble planen realisert da Tyskland invaderte Polen, noe som ble starten på andre verdenskrig. Robert F. Kelley. Robert F. Kelley (født 13. februar 1894 i Somerville i Massachusetts, død i 1976) var en amerikansk statstjenestemann som var kjent for å være en standhaftig antikommunist ved Utenriksdepartementet og som påvirket en generasjon av amerikanske russlandeksperter som blant andre George F. Kennan. Kelley mottok sin bachelorgrad ved Harvard i 1915, og fikk sin mastergrad ved samme sted i 1917. Etter dette fortsatte han med studier ved Universitetet i Paris (Sorbonne). Kelley tjenestegjorde i United States Army både under første verdenskrig og noen år etter krigens slutt. I 1922 ble han ansatt i Utenriksdepartementet, og i 1926 ble han utnevnt til leder av den nyopprettede avdelingen for øst-europeiske anliggender. Kelley forlot departementet i 1945 og ble ansatt i en privat organisasjon som til slutt ble sponsor for den antikommunistiske kringkastingstjenesten Radio Liberty. Containment. Containment er et engelsk begrep på oppdemmingspolitikk, som er en utenrikspolitisk strategi som ble anvendt av USA under den kalde krigen. Ut ifra prinsippet om at isolasjon fører til stagnasjon ønsket man fra amerikansk side å isolere Sovjetunionen og deres tilhørende satellittstater gjennom å promotere en liberal økonomisk og politisk verdensorden. Begrepet ble først beskrevet i George F. Kennans berømte artikkel «The Sources of Soviet Conduct», som i dag er mer kjent som X-artikkelen og som ble publisert i juli 1947 i tidsskriftet "Foreign Affairs". Ideén bak var å kunne beseire Sovjetunionen gjennom å hindre dem fra å spre kommunismen til andre land. Ifølge Kennan måtte «hovedinnslaget i USAs politikk mot Sovjetunionen være en langsiktig, tålmodig, men fast og årvåken oppdemming av russiske ekspansjonstendenser.» Mange av containmentpolitikkens idéer hadde først blitt beskrevet i Kennans The Long Telegram i februar 1946, men da uten at ordet «containment» ble brukt. Kennans idéer gav inspirasjon til både Trumandoktrinen og Dominoteorien, som mer eller mindre var basis for USAs engasjement i Koreakrigen og i Vietnamkrigen. Politikken ligger også til grunn for Marshallplanen og opprettelsen av NATO. Containment–politikken ble på slutten av 1960-tallet erstattet av avspenningspolitikken (Détente). Dean Acheson. Dean Gooderham Acheson (født 11. april 1893 i Middletown i Connecticut, død 12. oktober 1971 i Sandy Spring i Maryland) var en amerikansk demokratisk politiker som var USAs utenriksminister under president Harry S. Truman. Han bidro blant annet til utformningen av Trumandoktrinen og Marshallplanen. Til tross for sin antikommunistiske syn ble han som flere andre toppolitikere angrepet av senator Joseph McCarthy og andre personer på høyrefløyen. Acheson overbeviste Truman om å bistå de franske styrkene i Indokina, men anbefalte senere president Lyndon B. Johnson å forhandle om fred med Nord-Vietnam. Under Kubakrisen var Acheson en av de rådgiverne president John F. Kennedy vendte seg til for rådføring. Biografi. Dean Acheson ble født i Middletown i Connecticut i 1893. Hans far, Edward Campion Acheson, var en engelskfødt prest ved den anglikanske kirke som etter å ha bodd i Canada i flere år flyttet til USA for å bli biskop i Connecticut. Dean Acheson studerte ved Yale University i perioden 1912–1915 og Harvard Law School i perioden 1915-1918. Tidlige karriere. I sin tidlige karriere arbeidet Acheson ved advokatselskapet Covington & Burling i Washington D.C.. I 1933 ble han av president Franklin D. Roosevelt utnevnt til tjeneste i finansdepartementet. Der arbeidet han kun en kortere periode fordi han motsatte seg Roosevelt planer om å endre på gullprisene. Etter dette ble Acheson ansatt av utenriksdepartementet, hvor han spilte en avgjørende rolle i utformingen av det økonomiske embargoet som til slutt fikk Japan til å gå til angrep på Pearl Harbor den 7. desember 1941. I 1945 ble Acheson ansatt av Harry S. Truman som statssekretær i utenriksdepartementet, hvor han arbeidet under utenriksministerne Edward Stettinius, James F. Byrnes og George Marshall. Under denne perioden rett etter andre verdenskrig befant flere av utenriksministerne seg ofte utenlands, slik at Acheson ofte fikk overta en del av deres arbeide hjemme i USA. Under denne perioden la Acheson grunnen til en nær relasjon med Truman, og under de følgende to årene spilte han en viktig rolle for utformingen av Trumandoktrinen og Marshallplanen. Acheson mente at den beste metoden for å sette en stopper for spredningen av kommunismen var å ha et økonomisk sterkt Vest-Europa. Utenriksminister. Den 21. januar 1949 ble Acheson utnevnt til utenriksminister av Truman. I denne stillingen virkeliggjorde Acheson strategien med containment/forvaring, en doktrine som George F. Kennan var hjernen bak. Acheson bidro også til grunnleggelsen av NATO, og var blan annet den som skrev under pakten for USA. Grunnleggelsen av NATO innebar et vesentlig skritt fra den aksepterte amerikanske utenrikspolitiken, hvor USA ikke skulle være med i bilaterale allianser. Acheson overbeviste Truman om å bistå de franske styrkene i Indokina, men rådet senere president Lyndon B. Johnson å forhandle om fred med Nord-Vietnam. I sin bok "Present at the Creation: My Years in the State Department" fra 1969, hevder Acheson at USA ga støtte til Frankrike fordi franskmennene presset dem gjennom at USA var i behov for deres støtte angående NATO og Tyskland. Til tross for sin rolle som urokkelig antikommunist ble Acheson angrepet av flere antikommunister fordi han bare arbeidet for oppdemming ("containment") mot kommunistregimer og ikke aktivt angrep kommunismen både utenlands og innenriks. Både han og utenriksministeren George Marshall ble angrepet av personer som Joseph McCarthy. Acheson var for eksempel et skjellsord for visse amerikanere, som forsøkte å sette likehetstegn mellom oppdemming med forsoning. Richard Nixon, som senere i egenskap som president henvendte seg senere til Acheson som rådgiver, klaget på «Acheson-skolen for feig oppdemming mot kommunister». Kritikken ble enda mer høylytt da Acheson ikke valgte å «vende Alger Hiss ryggen» når denne ble anklaget for å være en kommunistisk spion. Den 15. desember 1950 stemte republikanerne enstemmig, men til ingen nytte, i Representantenes hus for å få Acheson avskjediget fra sin stilling som utenriksminister. Han opprørte også høyrefløyen da han stilte seg på Harry Trumans side i disputten med general Douglas MacArthur om Koreakrigen. Acheson og Truman ville begrense krigen til Korea, mens MacArthur krevde at krigen også skulle inkludere Kina. Senere karriere. Etter presidentvalget i 1952 dro Acheson tilbake til arbeidet som advokat. Han ble etterfulgt av den nye presidenten Eisenhowers utenriksminister John Foster Dulles. Til tross for at Achesons offisielle karriere innen regjeringen var over forsatte hans innflytelse. Acheson startet en spesiell arbeidsgruppe for det demokratiske partiet under Eisenhower, og en stor del av president John F. Kennedys strategi om «fleksibelt svar» kom fra denne gruppen. Achesons advokatselskap lå strategisk innen kort avstand fra Det hvite huset, og han var uoffisielt en rådgiver til både Kennedy, Johnson og Nixonadministrasjonene. I 1964 ble han tildelt Presidential Medal of Freedom. I 1970 ble han tildelt Pulitzerprisen i kategorien historie for sina memoarer om embetssperioden i utenriksdepartementet, kalt "Present at the Creation: My Years in the State Department". Dean Acheson døde i 1971 etter å ha fått en massiv hjerneblødning ved sitt skrivebord i Sandy Spring i Maryland ved en alder av 78 år. Adele Eikenes Bassermann. Adele Iren Eikenes Bassermann (født 24. mai 1967 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk operasanger, og sopran. Hun er bosatt i Tyskland, og gift med den tyske tenoren, Alexander Bassermann. Bassermann var aktiv i Gloppen Jentekor gjennom hele oppveksten. Hun gikk på Firda videregående skole fra 1983 til 1986. Hun tok deretter utdanning ved Musikkonservatoriet i Bergen og har fire års operastudium i London. Hun debuterte som operasenger i Wigmore Hall i London 1995. Hun har etter det holdt en rekke konserter ved flere kjente operascener i Storbritannia. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Sliven oblast. Fylket Sliven (Област Сливен) har 219 669 innbyggere (des. 2005). Det er 4 kommuner i fylket: Sliven (Община Сливен) med 129 932 innbyggere, Nova Zagora (Община Нова Загора)- 46 264, Kotel (Община Котел)- 26 913, Tvarditza (Община Твърдица) – 16 560. Rollback. Rollback eller tilbakerulling er et engelsk begrep på en amerikansk utenrikspolitisk strategi. I motsetning til containment, hvor strategien var begrenset til å stoppe kommunismens ekspansjon, var formålet med Rollback å kunne «rulle tilbake» kommunismen med militære midler og befri land som var under sovjetisk kontroll. To personer som kan forbindes med denne aggressive holdningen var utenriksminister John Foster Dulles, som var minister under Dwight D. Eisenhower i perioden 1953 til 1959, samt Ronald Reagan under hans presidentperiode på 1980-tallet. Under programerklæringen, som senere ble kjent som Reagandoktrinen, ble flere tvilsomme antikommunistiske motstandsbevegelser støttet både Afghanistan, Angola, Kambodsja og Nicaragua. Disse handlingene skjedde ofte i form av skjulte operasjoner, som blant annet resulterte i Iran-Contras-skandalen. Dexter Jackson. Dexter «The Blade» Jackson (født 25. november 1969) er en profesjonell kroppsbygger fra Jacksonville i USA. Han ble Mr. Olympia i 2008. Personlige liv. Jackson er den nest eldste av seks søsken. Som ung drev han med flere idretter som amerikansk fotball, friidrett og baseball. Han har fire barn: Lenard, Dexter, Julian og Maya. Karriere. Dexter Jackson vant Mr. Olympia for første gang i 2008, men har også vunnet mange andre konkurranser som 2008 New Zealand Pro, 2008 Grand Prix Australia og Arnold Classic to ganger. Han har en konkurransevekt på 105 kg og en «Off-season» vekt på 111 kg. Talang 2009. Sesong nr. 3 av Talang gikk på TV 4 i Sverige, og hadde premiere 3. april 2009. Dommere var Johan Pråmell, Charlotte Perrelli og Bert Karlsson og programledere var Tobbe Blom og Markoolio. Vinner av Talang 2009 ble tryllekunstneren Charlie Caper, og den 12-år gamle pianisten David Movsesian fikk 2. plassen. Liste over ordførere i Namsos. Liste over ordførere i Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Eksterne lenker. Namsos Attføringsavdeling. Attføringsavdeling er den avdelingen som følger opp den enkelte elev sin attføringsak. Blant hovedoppgavene er kontakt og rapportering til NAV, koordineringsansvar for det tverrfaglige samarbeidet på skolen og markedsføring av skolens helhetlige tilbud. Attføringsavdelingen består av 4 personer med ulik utdanning og arbeiderfaring. Snorre Ness. Snorre Ness (født 11. mars 1947) er en norsk avdelingsleder og politiker (Ap). Han var ordfører i Namsos kommune 1991–2003, da han tapte gjenvalget mot Kåre Aalberg. Ness har også vært medlem av Nord-Trøndelag fylkesting, samt 6. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1993–1997. Kåre Aalberg. Kåre Aalberg (født 9. mai 1951) er en norsk politiker (SV). Han var ordfører i Namsos kommune i Nord-Trøndelag fra 2003 til 2007. Med dette avsluttet han en 60 år lang epoke i Namsos' historie med Arbeiderparti-ordførere, men tapte selv gjenvalg mot Morten Stene fra Arbeiderpartiet. Aalberg er medlem av fylkesstyret i Nord-Trøndelag SV, og er siden våren 2009 også sentralstyremedlem i partiet. Orkansesongen for Stillehavet 2009. Orkansesongen for Stillehavet 2009 betegner den delen av 2009 hvor tropiske sykloner kan dannes i de østlige og sentrale deler av Stillehavet. Sesongen tok til 15. mai 2009 i det østlige Stillehavet og vil begynne 1. juni i det sentrale Stillehavet, og vil vare frem til 30. november i begge regionene. Orkanen Andres. Et område med urolig vær dannet seg i tredje uke av juli i Hondurasgulfen og økte senere i styrke i Stillehavet. Det utviklet seg gradvis og ble 21. juni erklært det tropiske lavtrykket 2-E av NHC. Systemet befant seg da nær den sørlige meksikanske kysten. Tidlig neste dag økte lavtrykket ytterligere i styrke og ble navngitt den tropiske stormen Andres, sesongens første tropiske storm. Klokken 14 den 23. juni ble Andres oppgradert til orkan kategori 1, men svekket seg dagen etter til tropisk storm og senere tropisk lavtrykk igjen, før den gikk i oppløsning. Navn. Følgende navn vil bli brukt for alle navngitte sykloner som danner seg i det østlige Stillehavet i 2009. Noen navn kan tas ut fra listen og pensjoneres. Verdens meteorologiorganisasjon vil våren 2010 offentliggjøre hvilke navn som pensjoneres. Navnene som ikke pensjoneres fra listen vil bli brukt om igjen for orkansesongen 2015. Den tarpeiske klippe. Den tarpeiske klippe i dagens Roma Den tarpeiske klippe (rupes Tarpeia) ligger på sørsiden av Kapitolhøyden i Roma. Stedet er oppkalt etter Spurius Tarpeius, kommandant over den romerske garnison under sabinerkrigen. Hans datter, Tarpeia, slapp fienden inn i byen og plassen ble tradisjonelt en henrettelsesplass for forrædere. Anadiplose. Anadiplose (fra gresk: ἀναδίπλωσις/"anadíplōsis" = videreføring), er innen verselæren den retorisk effekt å la det siste ordet, eller de siste ordene, i en setning bli gjentatt i begynnelsen av neste setning eller verselinje:"... x / x...". Ved å gjenta den siste linjen fra den foregående strofen 'sub aqua' også som første verselinje i neste strofe, fremskaffer Ovid samtidig lyden av en frosk som kvekker: sub aqua, sub aqua = Kvakk-kvakk. Selve det fenomen å gjenta et ord eller en ordgruppe i rask rekkefølge kalles geminasjon. En nærstående variant av anadiplosen er forøvrig den såkalte epanastrofen. "Kjære min katt, ta musa, musa vil ikke gnage reipet, reipet vil ikke henge slakteren, slakteren vil ikke slakte oksen, oksen vil ikke drikke vannet, vannet vil ikke slukke ilden, ilden vil ikke brenne riset, riset vil ikke rise gutten, og gutten vil ikke gå på skolen" (Elsa Beskow: Gutten som ikke ville gå på skolen). Liste over ordførere i Vikna. Liste over ordførere i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Eksterne lenker. Vikna By the Way. "By the Way" er det åttende musikkalbumet til det amerikanske rockebandet Red Hot Chili Peppers, utgitt 9. juli 2002. Tittelsangen ble en hit i flere land, blant annet nådde den andreplass på singlelista i Storbritannia. I tillegg ble «Can't Stop», «The Zephyr Song» og «Universally Speaking» sluppet som singler. Sporliste. Samtlige låter er skrevet av Flea, John Frusciante, Anthony Kiedis og Chad Smith. Else Hansvik Storsul. Else Marie Hansvik Storsul (født 24. september 1944) er en norsk reseptar og tidligere politiker (H). Hun var ordfører i Vikna kommune 1997–2003, og varaordfører 1995–1997. Storsul jobber ved Vitusapotek i Rørvik. Hun har vært styremedlem i Sparebanken Midt-Norge. Liste over ordførere i Grong. Liste over ordførere i Grong kommune i Nord-Trøndelag. Eksterne lenker. Grong Tanfoglio Combat. Tanfoglio Combat (også kjent som T95) er en halvautomatisk pistol fra Italia. Den er en modifisert klone av CZ 75, og kjent for å ha høyere stålkvalitet og bedre tilpasning en sistnevnte. Den lages i Gardone Val Trompia i Italia av Fratelli Tanfoglio S.N.C. Den ble introdusert i 1997, og importeres til USA av European American Armory Corporation (EAA) under navnet "Witness Steel". Combat er basen til polymerpistolen Tanfoglio Force fra samme selskap. Pistolen er stor sett identisk til CZ 75, og kommer i flere størrelser og kamret for flere kaliber. Varianter. Alle modellene fås for følgende ammunisjon: 9 x 19 mm Luger, 9 x 21 mm IMI, .38 Super, .40 S&W, 10 mm Auto, .45 ACP, unntatt Carry modellene som kommer for 9 x 19 mm Luger, 9 x 21 mm IMI, .40 S&W. Liste over ordførere i Levanger. Liste over ordførere i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Listen deles inn i to deler: Ordførere i gamle Levanger kommune (bykommunen) fra 1841 til 1961, samt ordførere i Levanger kommune etter at kommunene Frol, Skogn, Ytterøy og Åsen ble slått sammen med bykommunen den 1. januar 1962. Tidligere ble ordføreren valgt årlig, hvilket medførte temmelig stor utskiftning. __TOC__ Eksterne lenker. Levanger DeWayne «Blackbyrd» McKnight. DeWayne «Blackbyrd» McKnight er en amerikansk gitarist. Han har vært medlem av jazz-funkbandet The Headhunters og Parliament Funkadelic, sistnevnte gruppe forlot han tidlig i 2008. Han har også vært gitarist i Red Hot Chili Peppers en kort periode etter Hillel Slovaks død. Liste over ordførere i Snåsa. Liste over ordførere i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag. Eksterne lenker. Snåsa Wai pi-ku. Wai pi-ku som lokalt også het wai-p`i-ku som i ordrette oversettelse betyr «krumbøyde hekk» var en meget unik skipstype fra den øverste Wujiang elven, en bielv av den store Chang Jiang floden inn i provinsen Guizhou i sørvestlige midte Kina. Wu jiang. Dette elvesystemet hadde vært meget krevende å ferde med båt på med voldsomme strøm som kom av de mange mindre vannstrømmer som sluttet mot elven i et kupert terreng. De mange stryker både på elven og biflodene gjorde det vanskelige å navigere seg fram på en vanlig båt. De kinesiske elvefartøyene med flatt bunn som de velkjente djunker greide seg ikke godt i slike forholder med sterk strøm og mange mindre stryker. En av de viktigste innenlandske handelssentrene i Kina ved navn «Fowchow» lå litt lenger vekk langs den store floden, og handelsfolk ønsket å få brakt deres gods inkludert salt fra Guizhou-provinsen til havnebyen på lette tilgjengelige kommunikasjoner. Et komplisert system for godstransport nedover Wu jiang-elven hadde derfor oppstått, delt i fem faser fra øverst til nederst mot munningen mot Chiang Jiang-floden. Den lengste fasen på rundt 320 kilometer var med den unike skipstypen med krumbøyde hekk. Wai pi-ku. Skipene av denne type tilhørte fellesfamilien djunken med den samme oppbygning med flatt bunn og tverrspeiler både for og akter, men til forskjell fra de fleste djunker hadde den en meget spesiell hekk som var krummet oppover på den ene siden, gjerne i babord. På de krevende strykene og i en elv med sterk strøm var det ikke behov for seil, men vanlige styreårer var utilstrekkelig. Hekken fungerte nemlig som støtte for en enorm styreåre på opptil 50 engelsk fot i lengde helt fram til styreren som står på en plattform midtskips over lasterommet som hadde tak. En styreåre ble også tatt i bruk på styrbord side for assistanse til roreren på plattformen. Dette uvanlige arrangementet er ikke så enestående, liknende hadde også vært sett i andre land som Portugal med enorme styreårer fra høyt opp på et elvefartøy. De kinesiske båtmennene klarte å manøvrere deres båtene over strykene på elven ved bruk av de to styreårene. På vei oppstrøms måtte djunkene trekkes av dyr eller menneskemengder. Båtmenn og skipsbyggerne refert til denne båttypen som «hou-pan-ch`aun», som betyr tykke plankerbåter for å skille disse fra den andre lokale båttypen kalt «huang-shan». Betegnelsen antydet sterk konstruksjon som tålte betydelig mye i de krevende omgivenhetene med mye stein i Wu Jiang-elven. Navnet «hou-pan» kan også betyr «vente for selskap» med tanke på at båtmennene alltid reiste i konvoier som alltid styres av los i ét stykke. Den typiske størrelsen på denne djunken er på mellom 50 og 70 engelsk fot, men det finnes større eksempler opptil 90 engelsk fot i lengde, samt en bredde på 8 til 10 engelsk fot og meget lite dypgang uten ror. Jörg Widmann. Jörg Widmann (født 19. juni 1973 i München) er en tysk komponist og klarinettist. Han bor og arbeider i München og Freiburg. Verk i utvalg. Widmanns verk utgis eksklusivt av musikkforlaget Schott Music. Mathismarken. Mathismarken er et område mellom sentrum og Sandviken i Bergen, avgrenset av Mulen og Meyermarken i nord, Absalon Beiers gate i vest, Fjellveien i øst og Skanselien og Krohnengen i sør. Mathismarken utgjøres i hovedsak av Gjeble Pedersønns gate, Tartargaten, Sohus Pihls gate og de øvre delene av Persenbakken med deres sidegater. Området er en sentral del av «Hødden». Den nederste delen av Mathismarken i vest er preget av trehusbebyggelse fra rundt 1900-tallet. Den øvre delen oppover mot Fjellveien er preget av litt nyere murhusbebyggelse. Mathismarken er tilholdssted for Mathismarkens Bataljon, som har vært i sammenhengende aktivitet siden det ble opprettet i 1887. Korpset har sin oppstillingsplass på «Planen» i Gjeble Pedersønns gate. Administrativt tilhører Mathismarken Bergenhus bydel i Bergen. Den er også grunnkrets 12010627 i Sandviken delområde i Bergen. Zhang Jiao. Zhang Jiao (kinesisk: 张角; pinyin: "Zhāng Jiǎo", død 184) eller Zhang Jue ("Zhāng Jué") var anføreren av de gule turbaners opprør under senere del av Han-dynastiets tid i Kina. Han skal ha vært nevø av Zhang Daoling, grunnleggeren av Tianshi-sekten. Zhang Jiao var tilhenger av daoismen. Han tok tittelen "Store læremester" og ledet De gule turbaner med sine brødre Zhang Bao og Zhang Liang. Hans prosjekt tok navnet "Himmelske vei" eller "Fredens vei". De gule turbaner var fortørnet over de høye skatter keiserhuset innkrevde, og gikk i år 184 til opprør som skulle spre seg over hele keiserriket. Keiser Ling handlet raskt, og utvidet generalenes og provinsguvernørenes myndighet sterkt. Dette skulle i sin tid innebære en desentralisering av makten som i seg selv ble et stort problem. I løpet av de neste ti år ble De gule turbaners opprør slått ned på sted etter sted. Zhang Jiao døde selv av sykdom. Kan Chuan. Kan Chuan, også kjent som Kan Ch´uan, var en stor kinesisk djunke som hadde opphørt å eksistere ved midten av 1900-tallet. Denne djunken var ikke annet enn et rent lastefartøy mer lik en lekter enn et vanlig fraktskip med lite fribord mellom det åpne lasterommet og vannlinjen. Bare baugen og akterskipet hadde forhøydninger i skroget. Utformningen av baugen skyldes de lokale forholdene i Gan Jiang-elven som renner gjennom provinsen Jiangxi sørvest for Shanghai til munningen mot den mektige Chang Jiang-floden i midte Kina. Baugen var massivt med et fordekk eller forkastell med stor spring for å hindre vannet fra å komme om bord. Gan Jiang-elven som tidligere het Kan Kiang, kunne ha kraftige stryker mellom Ganzhou og byen Jiujiang som forøvrigt lå i et topografi med mange vannveger. Som baugen var også akterskipet massivt, men et dekk høyere for å romme et stevnror som kan løftes opp langs hekken og et dekkshus overdekket med et tak av matter. Kan chuan som betyr «djunken fra Kan», var et rent seilfartøy med to master som var satt forut mot baugen og langt akterut mot hekken. Som havgående djunker hadde den store luggerseilen forut og den noe mindre luggerseilen akterut, meget mange spristaker som gjør det enkelt å håndtere seilene. De fleste elvefartøyene i Kina normalt hadde ikke mange spristaker i deres seil. Kan Chuan-djunken hadde en kapasitet på 30 til 40 tonn på et skrog på mellom 40 og 60 engelsk fot, 6 til 7 engelsk fot i bredde. Denne skipstypen hadde fraktet ulike mange forskjellige varer inkludert te, kamfer, tøy, næringsmidler som bønner til Jiujiang. Defra fraktet skipene importerte varer, gjerne fra andre verdensdeler, tilbake til de lokale havnestedene langs Gan Jiang-elven. Informasjonssystem. Et informasjonssystem (eller IS) er et system for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. I prinsippet kan et IS være helt manuelt, men ordet brukes oftest om systemer som er basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). "Informasjonssystemer" brukes også om fagfeltet som studerer utvikling og bruk av slike systemer. Til forskjell fra et datasystem, som er rent teknisk, inkluderer IS-et også de menneskelige brukerne av systemet. Vi kan si at et informasjonssystem består av et eller flere datasystem sammen med deres brukere. Fagfeltet informasjonssystemer legger derfor vekt på å forstå forholdet mellom informasjons- og kommunikasjonsteknologien og menneskene som bruker teknologien. Typer informasjonssystemer. Det finnes en rekke forskjellige typer informasjonssystemer, og de kan deles inn på flere ulike måter. Fagfeltet informasjonssystemer forvalter en rekke ulike teoretiske perspektiver på IS. Dermed finnes en rekke andre definisjoner av informasjonssystemer enn den som innleder artikkelen. Amulett. Et krusifiks fra Gotland. Slike kors skulle i følge folkelig religiøs tro være demonavvergende.Amulett (av gresk "amuletum") er en gjenstand som en bærer med seg for å gi beskyttelse. Amulettene kan både bæres i hånden, legges i lomma, bæres som et smykke rundt halsen eller bli lagt inn i en ring for å verge personen mot ulykker og farer langs veien, folk som forsøker å kaste trolldom på en, eller mot skader, sår og alle slags sykdommer. Henrik Wergeland gjør i sin diktning bruk av begrepet «Amuletkraft». Anakoluti. Anakoluti (fra gresk: ἀνακόλουθον eller ἀνἀκόλουθος av "an" = uten og "akoluthia" eller "akólouthos" = følge) uttrykker et brudd på grammatisk sammenheng i skrift eller tale. Anakoluti er et retorisk virkemiddel hvor setningsstrukturen blir endret. Vi snakker her om slike logiske brister som det advares mot i det latinske uttrykket "non sequitur". I diktningrn er det som regel snakk om bevisst skifte av perspektiv, noe som gjerne blir benyttet for å forvirre leserne ("non sequitur"), eller eventuelt for å oppnå en syntaktisk effekt der temaet vris til å introdusere et annet og uventet aspekt. I slike tilfeller kan vi også snakke om anakolutiske setningsforbindelser. James Joyce gjorde bevisst bruk av anakoluti, fordi han mente dette var et karakteristisk kjennetegn på menneskelig tankeflugt ettersom slikt ikke var uvanlig å høre artikulert i muntlige fremstillinger. Scutage. Scutage eller "escuage" var en føydal lov i England i middelalderen som tillot en ridder til å kjøpe seg ut av militærtjenesten som han skyldte kronen. Navnet Scutage er avledet fra våpenskjoldet, latin "scutum". Begrepet blir stundom noe upresist benyttet for andre pengenivåer på basis av ridderens lønn (utarbeidet i henhold til verdien av det land han besatte). Institusjonen eksisterte under kong Henrik I av England (regjerte 1100–1135) og Stefan av England (regjerte 1135–1154) da det framsto som "scutagium", "scuagium" eller "escuagium". Skapelsen av fraksjoner av ridderens lønn ble antagelig framskyndet av dens introduksjon: holderne av slike fraksjoner kunne bare fratre deres plikter via scutage. Den økende bruken av leiesoldater på 1100-tallet sørget også for pengebetaling fikk stadig større nytte for kronen. Adskilte nivåer av scutage fikk sine navn fra hærtokt som de ble krevet, eksempelvis «scutage av Toulouse» (eller «den store scutage»), «scutage av Irland», og videre. Skatten som ble krevd fra hver lønn var en mark, et pund eller to marker, men alt over et pund synes unormalt inntil Johan av England (regjerte 1199–1216) som krevde skatter på to marker i de fleste år selv uten påskuddet av krig. Den irritasjonen som kom fra de mange skattene førte til at baronene insisterte på "Magna Carta" i 1215. Denne forskriften begrenset kongens rett til å pålegge en scutage. Det nye charteret av "Magna Carta" i 1217 presiserte at nivået for scutage skulle holde seg på det som var vanlig under regimet til Henrik II. I praksis derimot gikk det opp og under Henrik III av England (regjerte 1216–1272) var nivået på scutage på tre marker, men krevde godkjennelse fra baronene og skjedde kun ved fyllestgjørende anledninger. Deretter skjedde en praksis, muligens så tidlig som under Rikard I av Englands regjering (1189–1199) med godkjennelse fra de store baronene for egne «bøteleggelser» for tillatelsen til ikke å delta i et hærtokt. Denne praksisen synes å ha hvilt på kronens rett til å avgjøre den ville kreve personell eller scutage i rede penger. Et system av spesiell overenskomst synes å ha utviklet seg hovedsakelig for å erstatte det gamle systemet med scutage. Under Edvard I av England (regjerte 1272–1307) utviklet et nytt system av seks skatter, hver så høy som to pund av betalingen. Scutage ble raskt foreldet som en kilde for inntekt for kongene Edvard II (regjerte 1307–1327) og Edvard III (regjerte 1327–1377) som begge påla kun en skatt hver, og støttet seg heller på andre mer ensartet og direkte former for skattlegging. Steve Simonsen. Steve Simonsen (født 3. april 1979 i South Shields i Tyne and Wear) er en engelsk fotballspiller som spiller for Preston North End. Posisjonen hans på banen er keeper. Han har tidligere spilt for Tranmere Rovers, Everton, Stoke City og Sheffield United. Fertilisation of Orchids. "Befruktning av orkideer" (fullstendig engelsk tittel: On the various contrivances by which British and foreign orchids are fertilised by insects, and on the good effects of intercrossing) var Charles Darwins første større arbeid etter Artenes opprinnelse. Første utgaven kom i 1862 og en revidert utgave kom ut i 1877, nå med en noe kortere tittel (The Various Contrivances by Which Orchids Are Fertilised by Insects). I denne boka demonstrerer Darwin hvordan naturlig seleksjon kan forklare hvordan økologiske interaksjoner kan gi koevolusjon, i dette tilfellet mellom orkideer og insekter. Denne boka er også den første i Darwins trilogi om konsekvensene av Knight-Darwin-loven (ingen organismer kan bedrive uavbrutt sjølbefruktning). De to andre er Cross and Self og Different Forms of Flowers. Cross and Self. "Kryssbefruktning og sjølbefruktning" (fullstendig engelsk tittel: The Effects of Cross and Self Fertilisation in the Vegetable Kingdom) er Darwins bok om konsekvensene av sjølbefruktning hos planter. I denne boka etablerer han det viktige temaet innavlsdepresjon og dokumenterer forekomsten av dette ved hjelp av utallige eksperimenter. Dette var også den andre i Darwins trilogi om konsekvensene av Knight-Darwin-loven (ingen organismer kan bedrive uavbrutt sjølbefruktning). De to andre er Fertilisation of Orchids og Different Forms of Flowers. Datasystem. Et datasystem er et system for behandling, lagring og overføring av data. Omtrent alle datasystemer er i dag basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), og ordet brukes ofte synonymt med "IKT-system". Vanlige komponenter i et datasystem er en eller flere datamaskiner som er forbundet i et datanettverk og som kjører programvare. Programvaren kan igjen deles inn i Noen datasystemer er beregnet på menneskelige brukere og inngår dermed i informasjonssystemer. Andre datasystemer er ikke i direkte kontakt med brukere. De er i stedet bygget inn i andre tekniske systemer, for eksempel datasystemer som regulerer jernbanelinjer. Different Forms of Flowers. "Ulike blomsterformer" (fullstendig engelsk tittel: "The Different Forms of Flowers on Plants of the Same Species") er Darwins andre bok om mekanismer som finnes hos planter for å hindre sjølbefruktning. I denne boka beskriver han heterostyli i detalj og definerer og beskriver andre mulige måter blomster hos samme art kan være ulike. Ved siden av de mange eksemplene i orkideboka viser eksemplene i denne boka hvordan naturlig seleksjon har modifisert blomsterstrukturer for å sikre krysspollinering. Dette var også den siste i Darwins trilogi om konsekvensene av Knight-Darwin-loven (ingen organismer kan bedrive uavbrutt sjølbefruktning). De to andre er Fertilisation of Orchids og Cross and Self. Viking (gruppe). Viking er navnet på en norsk nynazistisk og høyreekstremistisk organisasjon/gruppe som ble etablert 20. juni 1994 i Oslo.hadde en viss oppslutning på det sentrale Østlandet på 1990-tallet. Gruppen hadde også en «avdeling» kalt Valkyria som bare hadde jenter som medlemmer. Gruppen var sterk motstander av innvandrere og innvandrervennlige nordmenn. En stund maktet gruppen å etablere egen klubb i et lokale i Oslo – under dekknavnet "Aker kulturverksted". Gruppens medlemmer bar ofte bomberjakker, svarte militærstøvler og godt synlige nazisymboler. Gruppen skaffet seg på midten av 1990-tallet en del sympatisører i lokalsamfunnet i Nittedal. Det vakte en viss oppsikt i mediene da 11 medlemmer av gruppen (inkludert dens leder Eirik Ragnar Solheim) meldte seg inn i Oslo FpU høsten 1995, for å infiltrere dette ungdomspartiet. Opplysningene førte til intern uro i FrP da dette ble kjent vinteren 1996. FpUs leder i Oslo, Klaus Jakobsen, meldte seg sammen med sentralstyremedlem Thor Kenneth Aas ut av partiet i protest mot det de hevdet var partiledelsens manglende vilje til å ta oppgjør med den høyreekstremistiske infiltrasjonen i Fremskrittspartiets Ungdom. Eirik Ragnar Solheim var leder for organisasjonen i en periode på 1990-tallet. Han trakk seg ut av gruppen i 1995 og tok senere avstand fra nazisme og høyreektremisme og utdannet seg som lege. Han hevdet i et VG-intervju at han ble desillusjonert etter politirazziaen mot Aker Kulturverksted vinteren 1995 og at han derfor ønsket å søke nye veier. Solheim meldte seg inn i FrpU høsten 1995, men da hans bakgrunn ble kjent vinteren 1996 ble han tvunget til å melde seg ut. Solheim hevdet imidlertid at han opplyste sentrale personer i partiet om sin bakgrunn, blant dem Oslo FpUs leder Bjørn Hansen - og han hevdet også at mange kjente nynazister deltok på FpU-møtene i hovedstaden. Jericho 941. Jericho 941 (også kalt Baby Eagle) er en halvautomatisk pistol fra israelske IMI. Den ble introdusert i 1990, og ble senere importert til USA av Magnum Research under navnet Baby Eagle, som en lillebror av Desert Eagle. Pistolen er en klone av CZ 75, og ble bygget om til å også kunne bruke .41 Action Express ammunisjon. Patronen var ingen stor suksess, og gikk etterhvert ut av markedet. Nyere versjoner av pistolen har blitt modifisert med fester til ekstrautstyr. Varianter. Jericho 941 kommer i tre størrelser; standard, kompakt og sub-kompakt, og i både stål og polymerutførelse. Stenslivegen (Gjøvik). Stenslivegen i Gjøvik går fra Vestre Totenveg (like ved Kopperud skole) og vestover forbi mange småbruk fram til bruket Stensli. Fra Stenslivegen går Sveumsvegen nordover mot Hunndalen og Postmannsfaret (eller Værheimsbakken) går sørover mot Dalborgen. Hagberg, Aspli og Paulsberg er blant de brukene som ligger langs vegen. Flere av disse brukene ble skilt ut på slutten av 1800-tallet og vegen er minst så gammel. Området har tradisjonelt blitt kalt Dalborgskolonien siden brukene har hørt inn under Øvre Dalborgen gård. Nærmest Vestre Totenveg pleide vegen å passere skogen som ble kalt Nordenga. Dette området er i perioden etter 2007 blitt bygget ut med eneboliger. Olympiastadion (Tokyo). Olympiastadion er et sportsstadion i Tokyo. Byggingen av stadionet startet i 1956, og i 1958 ble det offisielt åpnet. som rommer 57 363 tilskuere. Stadionet benyttes også til friidrettsarrangementer, og har blitt benyttet både under sommer-OL i 1964 og under VM i friidrett 1991. Stadionet ble også brukt da Japan arrangerte Intercontinental Cup. Tears for Fears. Tears for Fears er et britisk popduo etablert tidlig på 1980-tallet av Roland Orzabal og Curt Smith. De startet opp som new wave/synthpop-band, men gikk etter hvert over til mainstream rock og pop. Duoen har solgt over 22 millioner musikkalbum verden over, hvorav over 8 millioner kun i USA. Debut og konseptalbumet "The Hurting" ble utgitt i mars 1983. På dette og det neste albumet var keyboardist Ian Stanley og trommeslager Manny Elias med som fullverdige medlemmer i bandet. Albumet gikk til topps i Storbritannia, og lå der på listene i 65 uker. Albumet ga flere hit-singler; "Mad World", "Change", og "Pale Shelter". Album nummer to, "Songs from the Big Chair" ble lansert i februar 1985 og åpnet for alvor dørene internasjonalt for bandet. Platen gikk til en andreplass i Storbritannia og ble liggende på øvre del av salgslistene i 12 måneder. Platen ble en av de mest solgte på verdensbasis i 1985 og sikret bandet en førsteplass på albumlisten i USA. Singlene "Shout" og "Everybody Wants to Rule the World" gikk begge til topps på singellisten i USA. Singlen "Head Over Heels" fra samme album nådde en tredje plass. Stilmessig beveget bandet seg fra new wave/synthpop til mer sofistikert pop. I 1989 ga bandet ut albumet "The Seeds of Love" som gikk til en førsteplass i Storbritannia. Singelen "Sowing the Seeds of Love" nådde en andreplass. Smith forlot bandet i 1991 for å satse på solokarriere. Noe som førte til at gruppa i mange år fungerte som et enmannsband. Orzabal og Smith ble seinere gjenforent på albumet "Everybody Loves a Happy Ending". Sørlandets båtmesse. Sørlandets båtmesse er en årlig båtmesse som arrangeres i Pollen i Arendal. Bak messen står Idrettsforeningen Trauma, som stiller med 500 dugnadsarbeidere for å få gjennomført messen. Hovedinntekten til klubben er fra denne messen. I 2007 var det 20 000 besøkende på messa. I 2008 var det 200 utstillingsbåter på vann og 15 på land. I 2009 ble messen holdt 21. - 24. mai, og det ble blant annet vist en båt fra Princess på 95 fot (30 meter) med 500 kvadratmeter areal innendørs, tilsvarende tre vanlige eneboliger. Båten kostet 65 millioner kroner. Jan Erik Larssen fra Autofil har flere ganger vært på messen, bla annet med en batteridrevet sjekte fra Eikeli Båtbyggeri og en «boble»-båt. I 2010 arrangeres messen for 30. gang. Hærens nummersystem. De eldste betegnelser. Hæren, i praksis infanteriet, ble i 1628 inndelt i regimenter og fähnlein. Stedsnavnet inngikk i betegnelsen. Fähnleinbegrepet gikk ut i 1641. Fra 1718 ble regimenter fra samme distrikt fortløpende nummerert, for eksempel 1. (Nordre) Trondhjemske infanteriregiment og så videre. Fra 1789 innførte man spesialbetegnelser og våpenartbetegnelser på de vervede regimenter. Geografisk inndeling. Militærgeografisk kan Norge deles i seks regioner: Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet og to på Østlandet. Grensene mellom regionene har gjennom tidene blitt endret flere ganger. Senter i regionene har vært knyttet til byene Trondheim, Bergen og Kristiansand. I Nord-Norge har det vært trekanten Tromsø, Narvik, Harstad og på Østlandet Halden – Oslo (Hamar). På Østlandet har det vært større endringer, men Østfold (Båhus, Smålenene) har alltid vært knyttet til Halden (område 1) og Vestoppland har alltid vært knyttet til område 2. Divisjonsnummersystemet (DIVnr). Kgl res av 3. juli 1817 bestemte at Hæren blant annet skulle bestå av fem infanteribrigader. Det var 1. Akershusiske-, 2. Akershusiske-, 3.Trondhjemske, 4. Bergenske- og 5. Kristiansandske infanteribrigade. I 1877 bytter 3 og 5 nummer. Brigadene hadde en seksjon kalt brigadekommando (5. Brig kdo), som hadde ansvar for krigsorganisasjonen og planer. Den neste store endring fant sted i 1911. Da ble det opprettet seks brigader, som ved Hærordningen av 1916 ble betegnet divisjoner. Divisjonene var fortløpende nummerert uten geografiske stedsnavn. Divisjonene tilsvarte det som senere ble distriktskommandoer. Divisjonene fikk i 1933 i oppdrag å etablere hver sin feltbrigade med samme nummer som divisjonen. Den 30. april 1940 opprettet sjef 6. Divisjon; 7. Feltbrigade. Flere underavdelinger til divisjonen fikk samme nummer som divisjonen. Dette nummersystemet kalles divisjonsnummersystemet, det vil si divisjon og brigade (og øvrige divisjonsavdelinger) har samme tall i sine betegnelser. Regimentsnummersystemet (REGnr). Regimentene ble i 1911, organisert med et nummersystem fra 1 til 18. Finnmarken bataljon, som skulle ha vært IR 17, ble i 1933 splittet til Alta- og Varanger bataljon. IR 18 var Jegerkorpset i en kortere periode. Infanteriregimentene var ansvarlig for rulleføring og utskriving av vernepliktige. Etter krigen beholdt man feltbrigadene til 1952, deretter fikk man kombinerte regimenter som i 1983 ble omdøpt til brigader. Brigadene ble nummerert etter det samme system fra 1 til 15, tilsvarende oppsettende regiment. Unntak var BRIG N og BRIG S, som startet som stående avdelinger. Dette nummersystemet kalles regimentsnummersystemet. Infanteriregiment og brigade har samme tallbetegnelse. 6. brigade. To norske brigader har brukt tallet 6, men ikke samtidig. Vestoppland infanteriregiment nr 6, senere Oppland regiment satte opp BRIG 6 i perioden 1983-2002. Se tallsystemet for Hærens avdelinger. Feltbrigade 6 (1933-1954) KR 15 (1955-1982) 15. brigade (1983-2002) 6. brigade (2002-). 6. divisjon fikk i 1933 i oppdrag å etablere èn feltbrigade med samme nummer som divisjonen. 6. brigade er i litteratur om den andre verdenskrig ofte omtalt som 6. feltbrigade. I 1940 var 6. brigade med på Narvikavsnittet, bataljoner er gitt i tabell nedenfor. Den 30. april 1940 opprettet divisjonsjefen 7. brigade som besto av II batj/IR 15 og Alta Bn. Etter krigen ble 6. brigade reetablert og gjennomførte øvelse „Troms“ 8.-14. september 1952. Stortinget vedtok 6. juli 1953 at det skulle etableres elleve kombinerte regimenter innen 1. juli 1954. Hålogaland regiment (KR15 = Kombinert Regiment nr 15)) lå kommandomessig direkte under Distriktskommandosjef. KR-15 skulle også bli en oppsettende avdeling. I juni 1955 ble KR 15 kommandomessig lagt under sjef IR 15. I 1959 ble det bestemt at KR 15s stab skulle forsterkes med ny betegnelse som Nord-Hålogaland Landforsvar (NHLF). KR15 som ble opprettet 28 aug 53 ble derfor nedlagt 30. juni 1959. 7. april 1960 ble IR15 og IR16 slått sammen. Alle avdelinger i IR15 og KR15 ble overført til IR16. KR15 ble gjenopprettet fra og med mobiliseringsoppgjøret i 1972. Den 1 jan 1983 ble KR15 omdøpt til 15. Brigade eller forkortet BRIG 15. NHLF og IR 16 ble 1. januar 1984 slått sammen til NHLF/IR 16. BRIG 15s stab flyttet fra Narvik til Harstad i 1995. Bn2/IR16 har beholdt sitt opprinnelige navn fra før krigen til troppelista i 1997. Bn3/IR16 eksisterte ikke før etter krigen. IR 15 satte i 1940 opp to bataljoner. I Bn1 var personellet hovedsakelig fra Ofoten og Salten. I Bn2 var personellet fra Lofoten og Vesterålen. I Bn3/IR16 var også personellet i hovedsak far Lofoten og Vesterålen. Bn2/IR15 fikk nytt navn som Bn3/IR16 når IR15 ble slått sammen med IR16 og fikk IR16 som nytt regimentsnavn. Utdanningsbataljonen Bn 3/BRIG N som var forlagt i Åsegarden tilhørte BRIG 15 i krigsorganisasjonen. Brigadens sjefer. Ole Berg 1940 Kunståret 1890. Kunståret 1890 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1890. Dødsfall. Vincent van Gogh (selvportrett) (1853-1890) Kermeseik. Kermeseik ("Quercus coccifera") er en eik tilhørende arten "Cerris". Den vokser rundt Middelhavet, fra Marokko og Portugal vestover mot Hellas. Den forekommer oftest som en stor busk, og sjeldnere som små trær. Vanlig høyde er 1-6 m og stammen har en diameter på 50 cm. Kermeseiken er eviggrønn med små løv som er 1,5-4 cm lange og 1-3 cm brede. Kermeseiken var tidligere viktig som føde for Kermesskjoldlus, som man laget rødt fargestoff av. I Don't Wanna Fight. "«I Don't Wanna Fight»" er en sang skrevet av Lulu, Billy Lawrie og Steve DuBerry, utgitt på singel med Tina Turner i 1993. Singelen er fra albumet "What's Love Got to Do with It", og kom på 9. plass på Billboard Hot 100 i USA og på 7. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Proud Mary. "«Proud Mary»" er en sang skrevet av John Fogerty, utgitt første gang på Creedence Clearwater Revivals album "Bayou Country" i 1969. Sangen ble også gitt ut som albumets første singel. Sangen ble utgitt på singel med Ike & Tina Turner i 1971, og av Tina Turner i 1993 som en singel fra albumet "What's Love Got to Do with It". Elvis Presley sang ofte «Proud Mary» under sine konserter på begynnelsen av 1970-tallet, og hans versjoner finnes på albumene "On Stage" fra 1970 og "An Afternoon in the Garden", utgitt i 1972. Disco Inferno. "«Disco Inferno»" er en sang skrevet av Leroy Green og Ron Kersey, første gang spilt inn og utgitt på singel i 1976 av discobandet The Trammps. Sangen ble en stor hit i 1978 da en forlenget versjon med The Trammps ble gitt ut på singel og på soundtrack-albumet til filmen "Saturday Night Fever". Tina Turner ga ut sin versjon på singel i 1993 og på albumet "What's Love Got to Do with It". Senere har sangen blitt spilt inn av flere artister, blant andre Cyndi Lauper i 1999. Arkitekturåret 1890. Arkitekturåret 1890 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1890. Why Must We Wait Until Tonight. "«Why Must We Wait Until Tonight»" er en sang skrevet av Bryan Adams, gitt ut på singel med Tina Turner i 1993. Singelen er fra albumet "What's Love Got to Do with It", og kom på 16. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Peter Brynie Lindeman. var en norsk organist, cellist og komponist fra Kristiania. Hans far var Ludvig Mathias Lindeman. Peter studerte hos Erika Nissen i hjembyen, samt i Stockholm 1878-79 og hos Friedrich Grützmacher i Dresden 1885-86. Han var i hovedsak organist i Uranienborg kirke 1880-1907 og Frogner kirke 1907-30. Kveldstid spilte han en tid cello i Christiania Theater 1880-83. Med sin far etablerte han "Christiania Organistskole" i 1883 med 12 elever. Den tok i 1885 navnet "Musikk og organistskolen" og hadde 175 elever i 1892 da navnet ble forandret til Musikkonservatoriet i Oslo, som fram til 1905 var eneste i Norge. Etter Peter Lindemans bortgang i 1930 ble rektorvervet overtatt av sønnen og cellisten Trygve Lindeman (1896–1979). Som skribent bidro han med flere verk, skrev bok. Norges organistforening etablerte han i 1904 sammen med blant andre broren og organisten Kristian Lindeman (1870-1934). Peter var leder i flere perioder og fast spaltist i foreningens organ Musikbladet 1908-21. Agogikk. Agogikk er betegnelsen på kunsten om tempoforandringer under et musikalsk foredrag. Begrepet ble først brukt av Hugo Riemann og har fra 1884 vært en del av det musikalske vokabular. Generelt. Tempoendringene ligger utenfor metronomens tempoverdi og er en del av dirigentens eller solistens musikalske fortolkning. Framfor alt gjelder dette de små temponyansene ved melodiske eller harmoniske høydepunkter innenfor en musikalsk frase som gir foredraget utrykk og liv. Større tempoendringer kan komponisten notere i partituret, eksempelvis Eventuelt kan «poco a poco» (litt etter litt) legges til betegnelsene. Dynamikk, artikulasjon og agogikk er de viktigste virkemidlene en musiker har for å skape en livfull framføring. Accelerando. Accelerando (italiensk: akselerere) er en musikalsk foredragsbetegnelse for å sette opp tempoet" under framføringen av et musikkstykke (motsatt av "ritardando"). Ritardando. Ritardando (italiensk: retardere, bremse ned) er en musikalsk foredragsbetegnelse for nedsettelse av tempoet under framføringen (motsatt av "accelerando"). Arkeologiåret 1890. Arkeologiåret 1890 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1890. Liste over arkeologiår. __NOTOC__ 1400-tallet. 1400 1401 1402 1403 1404 1405 1406 1407 1408 1409 1410 1411 1412 1413 1414 1415 1416 1417 1418 1419 1420 1421 1422 1423 1424 1425 1426 1427 1428 1429 1430 1431 1432 1433 1434 1435 1436 1437 1438 1439 1440 1441 1442 1443 1444 1445 1446 1447 1448 1449 1450 1451 1452 1453 1454 1455 1456 1457 1458 1459 1460 1461 1462 1463 1464 1465 1466 1467 1468 1469 1470 1471 1472 1473 1474 1475 1476 1477 1478 1479 1480 1481 1482 1483 1484 1485 1486 1487 1488 1489 1490 1491 1492 1493 1494 1495 1496 1497 1498 1499 1500-tallet. 1500 1501 1502 1503 1504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 1511 1512 1513 1514 1515 1516 1517 1518 1519 1520 1521 1522 1523 1524 1525 1526 1527 1528 1529 1530 1531 1532 1533 1534 1535 1536 1537 1538 1539 1540 1541 1542 1543 1544 1545 1546 1547 1548 1549 1550 1551 1552 1553 1554 1555 1556 1557 1558 1559 1560 1561 1562 1563 1564 1565 1566 1567 1568 1569 1570 1571 1572 1573 1574 1575 1576 1577 1578 1579 1580 1581 1582 1583 1584 1585 1586 1587 1588 1589 1590 1591 1592 1593 1594 1595 1596 1597 1598 1599 1600-tallet. 1600 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 1608 1609 1610 1611 1612 1613 1614 1615 1616 1617 1618 1619 1620 1621 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 1629 1630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 1638 1639 1640 1641 1642 1643 1644 1645 1646 1647 1648 1649 1650 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 1659 1660 1661 1662 1663 1664 1665 1666 1667 1668 1669 1670 1671 1672 1673 1674 1675 1676 1677 1678 1679 1680 1681 1682 1683 1684 1685 1686 1687 1688 1689 1690 1691 1692 1693 1694 1695 1696 1697 1698 1699 1700-tallet. 1700 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 1709 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 1719 1720 1721 1722 1723 1724 1725 1726 1727 1728 1729 1730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 1739 1740 1741 1742 1743 1744 1745 1746 1747 1748 1749 1750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 1759 1760 1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769 1770 1771 1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779 1780 1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789 1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799 1800-tallet. 1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829 1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839 1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849 1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859 1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900-tallet. 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000-tallet. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Arkeologiår Liste over arkitekturår. __NOTOC__ 1000-tallet. 1000 1001 1002 1003 1004 1005 1006 1007 1008 1009 1010 1010 1012 1013 1014 1015 1016 1017 1018 1019 1020 1021 1022 1023 1024 1025 1026 1027 1028 1029 1030 1031 1032 1033 1034 1035 1036 1037 1038 1039 1040 1041 1042 1043 1044 1045 1046 1047 1048 1049 1050 1051 1052 1053 1054 1055 1056 1057 1058 1059 1060 1061 1062 1063 1064 1065 1066 1067 1068 1069 1070 1071 1072 1073 1074 1075 1076 1077 1078 1079 1080 1081 1082 1083 1084 1085 1086 1087 1088 1089 1090 1091 1092 1093 1094 1095 1096 1097 1098 1099 1100-tallet. 1100 1101 1102 1103 1104 1105 1106 1107 1108 1109 1110 1111 1112 1113 1114 1115 1116 1117 1118 1119 1120 1121 1122 1123 1124 1125 1126 1127 1128 1129 1130 1131 1132 1133 1134 1135 1136 1137 1138 1139 1140 1141 1142 1143 1144 1145 1146 1147 1148 1149 1150 1151 1152 1153 1154 1155 1156 1157 1158 1159 1160 1161 1162 1163 1164 1165 1166 1167 1168 1169 1170 1171 1172 1173 1174 1175 1176 1177 1178 1179 1180 1181 1182 1183 1184 1185 1186 1187 1188 1189 1190 1191 1192 1193 1194 1195 1196 1197 1198 1199 1200-tallet. 1200 1201 1202 1203 1204 1205 1206 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1213 1214 1215 1216 1217 1218 1219 1220 1221 1222 1223 1224 1225 1226 1227 1228 1229 1230 1231 1232 1233 1234 1235 1236 1237 1238 1239 1240 1241 1242 1243 1244 1245 1246 1247 1248 1249 1250 1251 1252 1253 1254 1255 1256 1257 1258 1259 1260 1261 1262 1263 1264 1265 1266 1267 1268 1269 1270 1271 1272 1273 1274 1275 1276 1277 1278 1279 1280 1281 1282 1283 1284 1285 1286 1287 1288 1289 1290 1291 1292 1293 1294 1295 1296 1297 1298 1299 1300-tallet. 1300 1301 1302 1303 1304 1305 1306 1307 1308 1309 1310 1311 1312 1313 1314 1315 1316 1317 1318 1319 1320 1321 1322 1323 1324 1325 1326 1327 1328 1329 1330 1331 1332 1333 1334 1335 1336 1337 1338 1339 1340 1341 1342 1343 1344 1345 1346 1347 1348 1349 1350 1351 1352 1353 1354 1355 1356 1357 1358 1359 1360 1361 1362 1363 1364 1365 1366 1367 1368 1369 1370 1371 1372 1373 1374 1375 1376 1377 1378 1379 1380 1381 1382 1383 1384 1385 1386 1387 1388 1389 1390 1391 1392 1393 1394 1395 1396 1397 1398 1399 1400-tallet. 1400 1401 1402 1403 1404 1405 1406 1407 1408 1409 1410 1411 1412 1413 1414 1415 1416 1417 1418 1419 1420 1421 1422 1423 1424 1425 1426 1427 1428 1429 1430 1431 1432 1433 1434 1435 1436 1437 1438 1439 1440 1441 1442 1443 1444 1445 1446 1447 1448 1449 1450 1451 1452 1453 1454 1455 1456 1457 1458 1459 1460 1461 1462 1463 1464 1465 1466 1467 1468 1469 1470 1471 1472 1473 1474 1475 1476 1477 1478 1479 1480 1481 1482 1483 1484 1485 1486 1487 1488 1489 1490 1491 1492 1493 1494 1495 1496 1497 1498 1499 1500-tallet. 1500 1501 1502 1503 1504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 1511 1512 1513 1514 1515 1516 1517 1518 1519 1520 1521 1522 1523 1524 1525 1526 1527 1528 1529 1530 1531 1532 1533 1534 1535 1536 1537 1538 1539 1540 1541 1542 1543 1544 1545 1546 1547 1548 1549 1550 1551 1552 1553 1554 1555 1556 1557 1558 1559 1560 1561 1562 1563 1564 1565 1566 1567 1568 1569 1570 1571 1572 1573 1574 1575 1576 1577 1578 1579 1580 1581 1582 1583 1584 1585 1586 1587 1588 1589 1590 1591 1592 1593 1594 1595 1596 1597 1598 1599 1600-tallet. 1600 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 1608 1609 1610 1611 1612 1613 1614 1615 1616 1617 1618 1619 1620 1621 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 1629 1630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 1638 1639 1640 1641 1642 1643 1644 1645 1646 1647 1648 1649 1650 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 1659 1660 1661 1662 1663 1664 1665 1666 1667 1668 1669 1670 1671 1672 1673 1674 1675 1676 1677 1678 1679 1680 1681 1682 1683 1684 1685 1686 1687 1688 1689 1690 1691 1692 1693 1694 1695 1696 1697 1698 1699 1700-tallet. 1700 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 1709 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 1719 1720 1721 1722 1723 1724 1725 1726 1727 1728 1729 1730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 1739 1740 1741 1742 1743 1744 1745 1746 1747 1748 1749 1750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 1759 1760 1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769 1770 1771 1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779 1780 1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789 1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799 1800-tallet. 1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829 1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839 1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849 1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859 1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900-tallet. 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000-tallet. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Arkitektur Bjørn West (Milorg). Bjørn West var en av flere Milorg-baser i det okkuperte Norge, opprettet i de siste dagene av andre verdenskrig i Matrefjella og Stølsheimen mot Bjordal. Bakgrunn. Basen ble opprettet som en ordinær militærforlegning og var direkte underlagt Forsvarets Overkommando i London. Her var målet å opprette en stor styrke som skulle være disponibel som innsetningsstyrke. Hvis den ble utsatt for angrep så skulle den enten trekke seg tilbake til fjellområdene langs Sognefjorden, eventuelt bli evakuert av marinen. Styrkene fikk mye av sitt materiell sjøveien fra England og det ble båret opp i fjellet og inn til basen, i tillegg kom mye med flyslipp. Våren 1945 var gruppen på 234 mann. Kaptein Harald Risnes frå Hyllestad var leder, og Fredrik Kayser var nestleder. Bjørn West (Nordhordland) og Elg (Hallingdal) var de eneste som ble opprettet i sin helhet, og begge kom i direkte kamp med tyske styrker. Selv om parolen var å unngå dette for ikke å minske sjansene for en fredelig kapitulasjon, måtte de norske styrkene forsvare seg mot tyske angrep. Forsøk på forhandling. Allerede tidlig på ettervinteren var det klart at det var en større base inne på fjellet, noe den tyske aktiviteten viser. 6. april ble Sjur Lindebrække, Hans Sevaldson og Reidar Skau kontaktet av en skipsreder i Bergen. Bak kontakten er øverstkommanderende for de tyske styrkene i Vest-Norge, generalløytnant Johann de Boer. Han var bekymret for situasjonen og ønsket å oppnå kontakt med Hjemmefronten for å unngå kaos og få en fredelig avslutning på krigen. Alt tyder på at dette var et rent soloutspill, for den tyske kommandanten i Norge, general Franz Böhme, sendte ut en dagsbefaling til sine offiserer 5. mai «Oppdraget som er stillet Wehrmacht i Norge er nå som tidligere å forsvare sitt område mot ethvert fiendtlig angrep, om det kommer utenfra eller fra den norske motstandsbevegelse. Storadmiralen (Karl Dönitz) så det som sin viktigste oppgave å redde så mange tyskere og så meget tysk område som mulig fra bolsjevikisk kaos. Alle andre oppgaver må underordnes dette forsett … Vi må være klar til kamp nå og i tiden fremover.» Lindebrække besvarte henvendelsen i forsiktige ordelag, og mente at Forsvarets Overkommando i London burde underrettes. De Boer motsatte seg at dette ble gjort over radio av frykt for at Gestapo kunne snappe opp meldingen. Isteden ble major Eivind Moe sendt som kurer til England i slutten av april. Midt oppi general de Boers forhandlinger om en avvikling av krigshandlinger, brøt det ut åpen strid i Matre-fjellene mellom tyske styrker og styrkene ved Bjørn West. Kamper. Etter et forsøk på å omringe de norske styrkene i BA 2 ved påsketider, var det stille frem til 27. april, da tyske styrker og Gestapo blir landsatt i Matre. Litt senere kom tyske krigsskip inn fjorden, og 28. april gikk tyske styrker til angrep på basen ved Fossestølen i 04- tiden lørdag 28. april 1945, etter oppklaring inne på fjellet. En norsk vaktstyrke slo tilbake en mindre tysk styrke. Det fortsatte i Kringlebotn søndag 29. april. Om ettermiddagen samme dag var det harde kamper nordvest for Litlematrestølen, men her ble tyskerne stoppet av elleve norske soldater. Tirsdag 1. mai var det kamper ved Krokavatnet nord for Stordalen. Torsdag 3. mai kom store styrker opp fra Fossen for å gå over Klavefjellet mot Stordalen. Etter seks dagers kamp i Matrefjellene, hadde Bjørn West mistet seks mann. Anslagene på de tyske tapene varierer fra 35 til 117. General de Boer gjorde det klart at kampene måtte stanses, og mente det ellers var meningsløst å fortsette å forhandle. De norske styrkene måtte trekke seg tilbake mens han på sin side skulle stanse de tyske angrepene. Etter at dette ble meldt til overkommandoen i London, kom det 2. mai beskjed til Bjørn West om at «fortsatte kamper er ikke ønskelig», og de norske styrkene trakk seg ut 4. mai. Wolfgang Rihm. Wolfgang Michael Rihm (født 13. mars 1952 i Karlsruhe) er en tysk komponist, musikkviter, og essayist. Han regnes som en av de mest kjente og mangesidige tyske samtidskomponister. Rihm en en ekstremt produktiv komponist med hundrevis av komposisjoner, hvorav størstedelen ennå ikke er spilt inn med tanke på utgivelser. Innflytelse, praksis og stil. Som komponist og musikkskribent er Rihm talsmann for en estetikk som stiller det subjektive uttrykksbehovet i sentrum. Hans forbilder i denne sammenhengen er Karlheinz Stockhausen og senere Luigi Nono. Dessuten er litterære tekster viktige inspirasjonskilder: Paul Celans lyrikk, Friedrich Nietzsches filosofi, Antonin Artauds og Heiner Müllers teaterteoretiske skrifter. Han er i stor grad påvirket av James Joyces idé om «work in progress» og betrakter gjerne sine stykker som provisoriske («forsøk») som han blir utgangspunkt for utvidelser, suppleringer, utsmykkinger osv av det opprinnelig utviklede materialet. Rihm benytter gjerne metaforer fra bildende kunst, han snakker om «overmalinger» eller om skulpturering. Komposisjoner. Se: Liste over Wolfgang Rihms komposisjoner (tysk) Pool. Pool er en by i Kerrierdistriktet, Cornwall mellom Redruth og Camborne. Cornewall College ligger der. Toglinjen Cornish Main Line som går gjennom Cornewall og helt til London, går innom byen. Det er mange store butikker og et marked mange kommer for å være med på. South Crofty Mine ligger også der. Đồng Khánh. Đồng Khánh (født 19. februar 1864 i Huế, død 28. januar 1889 samme sted) var fra 1885 og sin død i 1889 keiser i Vietnam tilhørende Nguyễn-dynastiet. Han var født Nguyễn Cảnh Tông, senere også kjent som Nguyễn Phúc Ưng Kỷ, og hans tre år som hersker gjorde ham svært upopulær. Đồng Khánh var sønn av prins Nguyễn Phúc Hồng Cai, men da hans onkel, keiser Tự Đức ikke kunne få barn, ble han adoptert og gjort til hertug av Kiên Giang. Đồng Khánh ble imidlertid ikke keiser før etter at fire andre hadde sittet på tronen. Disse, Dục Đức, Hiệp Hoà, Kiến Phúc og Hàm Nghi ble alle avsatt og fjernet som keisere kort tid etter Tự Đứcs død. Det var begivenhetene 4. juli 1885 som brakte Đồng Khánh på tronen, da regenten Ton That Thuyet kidnappet den unge keiseren Hàm Nghi fra keiserpalasset og tok ham med som leder for den anti-franske revolusjonære motstandsbevegelsen. For i størst mulig grad redusere Hàm Nghis legitimitet som overhode, satte franskmennene Nguyễn Cảnh Tông på tronen og han tok da keisernavnet Đồng Khánh. Symfoni nr. 7 (Mahler). Symfoni nr. 7 av Gustav Mahler er en symfoni for stort orkester i fem satser. Den er blant de symfoniene som han skrev mens han var ved operaen i Wien. Den er rent instrumental. Symfonien ble til i løpet av sommermånedene i 1904- 05. Urframførelsen fant sted i Praha i 1908, med Mahler selv som dirigent. Besetning. Trebåsere: 2 piccolofløyter, 4 fløyter (3. spiller også 2. piccolo), 3 oboer, engelsk horn, Ess-klarinett, 3 A-klarinetter (ev. B), Bassklarinett i A (ev. B), 3 fagotter og kontrafagott. Messingblåsere: Tenorhorn i B, 4 horn i F, 3 trompeter i F (ev. B), 3 tromboner og tuba. Slagverk: Pauker, stor tromme, bekken, tamtam, triangel, klokkespill, tamburin, kubjeller og dype klokker. Strengeinstrumenter: Fioliner, bratsjer, celli, kontrabasser, 2 harper, mandolin og gitar. Ole Marius Fossen. Ole Marius Fossen (født 24. januar 1987) er en norsk fotograf fra Vikersund. Han er utdannet ved Norsk Fotofagskole i Trondheim. Fossen har høstet anerkjennelse for sine arbeider, med sølv i klassen nykommer i den prestisjetunge konkurransen "Utsnitt" 2008, sølv i klassen studentfoto i Sterk Reklame 2008 og hederlig omtale i Landskonkurransen 2009. Fossen arbeidet i 2009 - 2010 for Fashion Images i Bergen som fotograf, Studio Manager og Ass.editor av SVA magazine. Som 23-åring tok Fossen sølv i klassen mote i Gullsnitt 2009 (tidligere Utsnitt). Han arbeider i dag (2011) som freelance-fotograf med base i Oslo. Dag Øistein Endsjø. Dag Øistein Endsjø (født 11. november 1968 i Ann Arbor, Michigan) er en norsk religionsforsker, samfunnsdebattant, skribent og menneskerettighetsaktivist. Han er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen og leder av Menneskerettsalliansen. Som religionsforsker har Endsjø jobbet spesielt med menneskerettigheter og religion, kjønn, sex og religion, udødelighet, samt med antikk religion og tidlig kristendom. Han er spesielt kjent for bøkene "Sex og religion. Fra jomfruball til hellig homosex" og "Greek resurrection beliefs and the success of Christianity". Han har tidligere vært redaktør for bokserien Pax Labyrint og medredaktør i flere tidsskrifter. Som menneskerettighetsaktivist er Endsjø primært kjent for å trekke menneskerettighetene inn i den generelle norske likestillingsdebatten og for å dra paralleller mellom forskjellige diskrimineringsgrunnlag. Gjennom organisasjonsarbeid, lobbyvirksomhet, og medieopptredener har han blant annet arbeidet for at norsk antidiskrimineringslovgivning skal slutte å systematisk forskjellsbehandler diskrimineringsgrunnlag. Endsjø har spesielt vært innflytelsesfull innenfor likestillingskampen for homofile og kjønnsminoriteter der det generelle fokuset er blitt skiftet fra en minoritetstankegang til menneskerettigheter og likestilling. Kim Friele kalte Endsjø i 2010 for «10-årets homo», mens han er «en viktig ideolog i den norske homobevegelsen» ifølge homomotstander Øivind Benestad. Endsjø var også blant de aller første til å fokusere på hatvold mot homofile og til å sette igang igjen debatten om likekjønnet ekteskap etter at partnerskapsloven ble vedtatt i 1993. Endsjø er også ansvarlig for at øremerking av stillinger for bare det ene kjønn ble forbudt, etter at han vant en prinsipiell sak mot Norge i EFTA-domstolen i januar 2003. Annet. Endsjø deltok i Melodi Grand Prix 1994 som tekstforfatter og medlem av gruppen SubDiva med låten «Uimotståelig». Endsjø har også skrevet en rekke artikler om Grand Prix. Talent Finland. Talent er et finsk tv-program med samme format som America's Got Talent, Norske Talenter, Britain's Got Talent, Talang, Talent Danmark osv. Vinneren ble beatboxeren Aleksi Vähäpassi. Avkallsfrihet. Avkallsfriheten er retten til å binde seg ved løfte, avtale, seksuelt samkvem eller skadegjørende handling. Det er en av De fire friheter i Naturretten. Avkallsfriheten er nær beslektet med individets rett til selvbestemmelse, men avkallsfriheten gjelder på det rettslige område, mens retten til selvbestemmelse gjelder på det etiske området. Avkallsfriheten danner grunnlaget for religionsfrihet og stemmerett. Eksistensen av grunnleggende friheter knyttet til individet som en del av naturretten er ofte koblet med John Lockes filosofi. Han mente eiendomsretten var naturlig og mer grunnleggende enn de politiske konsekvensene av den. Hans postulat ble derfor at det eksisterte en naturlig tilstand hvor hver eide seg selv («every Man has a Property in his own Person») og sin arbeidskraft («the Labour of his Body, and the Work of his Hands»). Som en forlengelse av dette selv-eierskapet mente han at individet også eide det han skapte ved sin arbeidskraft, eller naturressurser han høstet eller på andre måter kultiverte, og det han byttet til seg ved handel og overskudd av slik byttehandel. For å beskytte sin nyervervede eiendom så ville disse selv-eierne velge å inngå samfunnskontrakt, og dermed frivillig bli en del av en statlig myndighet. Locke mente derfor at de ivaretok sin frihet ved å beskjære den. I naturretten faller dette inn under avkallsfriheten. Helge Waal. Helge Waal (født i 1940) er professor i psykiatri og har rusmisbruk og avhengighet som fagfelt. Han er ansatt ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), og ble i 2003 tildelt Fagrådets pris for godt rusfaglig arbeid av Det medisinske fakultet i Oslo. I 2008 ble hans forskning og rolle som veileder utsatt for kritikk fra flere hold. Han var direktevalgt medlem av Røa bydelsutvalg for Sosialistisk Venstreparti i perioden 1999–2003. Helge Waal har skrevet en rekke fagbøker. Kongen utnevnte i 2010 Waal til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen rusmiddelforskning og behandling.» Asdøltjern. Asdøltjern er et tjern i Vestmarka og ligger i 266 meters høyde på grensen mellom Asker kommune og Lier kommune. Vannet er populært som badevann og turområde. Skiløypene fra Solli, Bøåsen, Vestergyllen og Store Sandungen møtes her. Stedet er også kjent for en flyulykke i 1972. Australia's Got Talent. Australia's Got Talent er Australias versjon av programmene America's Got Talent, Britain's Got Talent, Norske Talenter osv Heggedal gård. Heggedal gård, gårdsnr. 79, er en gård i Asker kommune i Akershus. Gården har fått sitt navn fra elven Hegga, som renner fra Heggsjø i Kjekstadmarka. Det lå tre husmannsplasser under Heggedal gård: Kverna, Nyhus og Haugen. Tomt for Christiania Tændstikfabrik ble utskilt i 1872. Csillag születik. Csillag születik (på Norsk: En stjerne vil bli født) er Ungarns versjon av Got Talent seriene. Christiania Tændstikfabrik. Christiania Tændstikfabrik var en fyrstikkfabrikk i Heggedal som var i drift fra 1875 til 1895. Det første året hadde fabrikken 15 fyrstikkmaskiner og 69 fast ansatte (hvorav 28 barn under 15 år). I tillegg, jobbet 150 personer med å lime fyrstikkesker hjemme. I 1891 var antallet fast ansatte økt til 230, hvorav 60 var barn under 14 år. Christiania Tændstikfabrik brant ned natt til 10. desember 1895 og ble ikke bygget opp igjen. Talento Argentino. Talento Argentino er Argentinas versjon av Britain's Got Talent, Norske Talenter osv. It's Showtime. It's Showtime er Østerrikes versjon av Britain's Got Talent, Norske Talenter osv. Vinneren i 2007 ble dansegruppen Nobulus. Supertalent in Vlaanderen. Supertalent in Vlaanderen er Belgias versjon av Got Talent seriene. Vinneren av Supertalent in Vlaanderen 2007 ble sangtrioen Triple E. Engelsrud. Engelsrud er et boligstrøk tilknyttet Engelsrud gård i Asker kommune i Akershus. Det begrenses av Dikemark og Svinesjøen i sør, fylkesgrensen med Ulvenvannet i vest og Padderudvannet i nord. Boligbebyggelsen er per i dag (2009) konsentrert mellom Ulvenvannet og Nordvannet. I fremtiden, vil Liahagen mot motorveien og Engelsrudskogen mot Padderudvannet bli bygget ut. Opprinnelig navn er Ingulfsrud, etter mannsnavnet Ingulf. Tordenskiolds plass. Tordenskiolds plass er en tidligere plass i Oslo. Den lå like øst for der Oslo rådhus står i dag, der kvartalene som har adresse Hieronymus Heyerdahls gate 1 og Tordenskiolds gate 12 nå ligger. Tordenskiolds plass måtte vike plass da Rådhuset ble bygget i mellomkrigstiden. Axel Enders statue av Peter Wessel Tordenskjold stod i sin tid på Tordenskiolds plass, før den ble flyttet til dagens plassering på Rådhusplassen. Armenia (Quindío). Armenia er en by og kommune i det vestlige Colombia. Den ligger 290 kilometer vest for landets hovedstad Bogotá. Byen er hovedstad i departementet Quindío. Armenia ble grunnlagt 14. oktober 1889. Den 25. januar 1999 ble byen rammet av et jordskjelv med styrke 6,2 på Richterskalaen. Store deler av byen ble ødelagt, flere tusen mennesker døde og over 200 000 ble hjemløse. Byen hadde 277 908 innbyggere i 2008, med totalt 285 713 innbyggere i hele kommunen, med et flateinnhold på 115 km². Storbyområdet "Área Metropolitana de Armenia" hadde totalt 391 741 innbyggere i 2008, med et flateinnhold på 569 km². Området består av Armenia samt kommunene Buenavista, Calarcá og Circasia. Incroyable Talent. Incroyable Talent (det utrolige talent) er Frankrikes versjon av Britain's Got Talent, Norske Talenter osv. Stiordølafylki. Stiordølafylki var et norsk fylke som omfattet Stjørdalen (Stjørdal og Meråker), Neadalen (Selbu og Tydal) og Klæbu i Trøndelag. Høvdingesetet lå på Værnes. Fylket hadde 8 skipreider, deriblant Værnes, Øyjar, Aglo, Hov, Leksdal og Hegra. Radio Nordkapp. Radio Nordkapp er en lokalradio for Nordkapp. Kanalen sender i FM-nettet og tilbyr også radio på internett. I 1998 fikk Kringkastningssjæf Raymond Elde Norsk Lokalradioforbunds hederspris. Radio Nordkapp AL er et andelslag som har som formål å levere lokale nyheter og være formidler av lokal kultur bygd på journalistiske prinsipper. Det er det fire ansatte i mediebedriften, som ledes av kringkastningssjef Raymond Elde. Ettermiddagssendingene mandag til fredag setter dagsorden i Nordkapp og internettsiden er fylkes ledende nyhetsformidler. Radio Nordkapps styre etter generalforsamlingen mandag 2. mai 2009. Leder: Arve Andersen. Medlemmer: Erik Lingjærde, Siv-Trude Johansen. Vara: Thor Willy Johansen, Tove Hunnålvatn og Harry Vollen. Referanser. Radio Nordkapps styreprotokoller. Raymond Elde. Stig Hansen. Arkeologiåret 2008. Arkeologiåret 2008 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2008. Karl Færden. Karl Færden (født 1882 i Oslo, død 1937) var en norsk offiser og forsikringsmann. Færden trakk seg fra sin militære karriere som oberstløytnant i 1938. Karl Færden var aktuar i Andvake 1907-1914, aktuar i forsikringsrådet 1917-1935, administrerende direktør i forsikringsrådet 1936-1962 og formann i Den Norske Aktuarforening mellom 1926 og 1931. Hans Olav Løkken. Hans Olav Løkken (født 1950 på Dombås) er en norsk flyveleder, opplæringsleder og lokalhistoriker. Han er bosatt i Stjørdal. Han har bakgrunn fra befalskole og universitet, og er utdannet flyveleder. Han har vært opplæringsleder i kontrolltårnet på Trondheim lufthavn, Værnes. Løkken har skrevet hittil 8 bind i den lokalhistoriske serien om Stjørdal, "Stjørdalens krønike". Han har en fast historisk spalte i "Stjørdals-Nytt" og hadde tidligere et fast innslag i NRK P1 hver onsdag, "Fra før i tida". Das Supertalent. Das Supertalent (på Norsk: Supertalentet) er Tysklands versjon av TV-programmene Britain's Got Talent, Norske Talenter osv. Amber Heard. Amber Laura Heard (født 22. april 1986 i Austin i Texas) er en amerikansk skuespiller. Hun er kanskje mest kjent for sin rolle i TV-serien "Hidden Palms", samt filmene "All the Boys Love Mandy Lane" og "Never Back Down". Enrique de Malaca. Enrique av Malakka (født ca. 1495, død etter 1521), også kjent som "Henrich/Henrique" og "Enrique el Negro", var en malayisk eller filippinsk slave som kan ha vært det første mennesket som reiste jorda rundt. Enrique ble Ferdinand Magellans personlige slave og malaytolk i 1511. Han var med på Magalhães' jordomseiling i 1519-1521, og hadde dermed reist jorda da han kom til Asia og derfor før Juan Sebastián Elcano. Da Magalhães døde, skulle Enrique egentlig settes fri, men Elcano nektet, så Enrique rømte. Han kan også ha blitt drept samtidig med Magalhães. Ellada, Ekheis Talento. Ellada, Ekheis Talento (på Norsk: Hellas, Du Har Talent!) er Hellas' Got Talent program. Vinner av Ellada, Eheis Talento 2008 ble sangeren Christos Zacharapoulos. The All Ireland Talent Show. The All Ireland Talent Show er Irlands Got Talent versjon. Vinnerne ble bandet The Mullkerrins og på andre plass kom Jack Lynch. Hu Qiaomu. Hu Qiaomu (kinesisk: 胡乔木, pinyin: "Hú Qiáomù"; født i 1912 i Yancheng i provinsen Jiangsu i Kina, død 1992) var en revolusjonær, sosiolog, marxistisk filosof og en ledende politiker i Folkerepublikken Kina. Under de økonomiske reformers tid etter Mao Zedongs død var Hu blant reformenes fremste motstandere. Han var den første president for Det kinesiske akademi for sosialvitenskaper, medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrå, permanent medlem av Den sentrale rådgivende kommisjon, og president for nyhetsbyrået Xinhua. Han var også med i Det kinesiske vitenskapsakademi (valgt i 1955). Tidlig liv. Hu tok eksamen i 1935 ved avdelingen for utenlandsk litteratur ved fakultetet for kunst og vitenskaper ved Zhejiang nasjonale universitet. Før det hadde han også studert historie ved Tsinghuauniversitetet (i Beijing) årene 1930-1932. Han gikk inn i Kinas kommunistiske ungdomsliga i 1930 og i Det kinesiske kommunistiske parti (KKP) i 1932. Under den første del av karrieren var han, i kronologisk rekkefølge, Den kommunistiske ungdomsligas partisekretær i distriktet Xijiao i Beijing; leder av Ungdomsligaens propagandaavdeling i Xijiao: en leder innen den anti-japanske studenter- og arbeiderbevegelse i Beijing; generalsekretær for Den kinesiske sosiologliga (中国社会科学家联盟 – i 1936), generalsekretær for Det kinesiske venstres kulturelle liga (中国左翼文化界总同盟), og medlem av KKP i Jiangsus midlertidige arbeiderkomite (中国共产党江苏省临时工人委员会). Fra februar 1941 (noen sier 1942) til juni 1966 var han Mao Zedongs hovedsekretær. Til å begynne med kretset hans sekretærarbeid for det meste om kultur, etterhvert kom politikk mer i fokus. Hans karriere som sekretær endte med Kulturrevolusjonen. Den 1. oktober 1949 ble han president for nyhetsbyrået Xinhua en kortere periode. Han var også leder av Folkerepublikkens nyhetsavdeling, visepresident for Propagandadepartmentet for Det kinesiske kommunistpartis Sentralkomite; generalsekretær for regjeringens sentrale komite for kultur og utdannelse, og regjeringens vise-generalsekretær. I 1954 var Hu også med på å utarbeide Folkerepublikkens grunnlov. I 1956 ble Hu valgt til medlem av kommunistpartiets åttende politbyrå, og til alternativ sekretær for Sekreteriatet for Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomite. I 1977 ble han leder for Det kinesiske akademi for sosialvitenskaper. Etter Mao. Etter Maos død begynte en politikk med mange økonomiske reformer under Deng Xiaopings lederskap. Hu Qiaomu var en av denne politikkens mest fremstående motstandere. Hu og Deng Liqun, en annen konservativ kommunist fra propagandadepartmentet, gjorde det de kunne for å motvirke reformpolitikken, blant annet med kampanjen mot åndelig forurensning i 1983. Den kampanjen rettet seg særlig mot kritikere av Kulturrevolusjonen. Senere var de lederskikkelser i Kampanjen mot borgerlig liberalisering i 1987 – den rettet seg hovedsakelig mot reformpolitikere. Hu Qiaomu og Deng Liqun bidro til utsjaltingen av de mer liberale generalsekretærer Hu Yaobang og Zhao Ziyang, ved at de klarte å få Deng Xiaoping over på sin side. Hu Qiaomu støttet bruken av militærmakt mot studentene på Den himmelske freds plass i 1989, og gikk inn for striktere politisk indoktrinering. De konservative som Hu Qiaomu mistet ikke sin innflytelse, hva økonomien gjaldt, før Deng Xiaoping gjennomførte sin reise i Sør-Kina våren 1992. Hu Qiaomu døde senere samme år, i en alder av 81 år. Svinesjøen. Svinesjøen er en innsjø i Asker kommune i Akershus, og regnes som et av Dikemarkvannene. Innsjøen ligger 183 meter over havet og er meromiktisk, noe som innebærer at store deler av vannet er stillestående. Dybden antas å være 33 meter. Langs sjøens nordside går Drammensveien. På sørsiden ligger blant annet Vardåsen skole. Det er generelt lite sirkulasjon i vannet. Svinesjøen har sitt utløp i Nordvannet, men høydeforskjellen er så liten at vann kan bli tilført motsatt vei under spesielle værforhold. Høsten 2000 ble det registrert stor algeoppblomstring i Svinesjøen. Dette førte til at salting av Drammensveien opphørte i dette området fra og med 2001. Dikemarkvannene. Dikemarkvannene er en fellesbetegnelse på innsjøene mellom Engelsrud og Dikemark i Asker kommune i Akershus. Disse er Nordvannet, Svinesjøen, Ulvenvannet og Verkensvannet. Alle disse vannene ligger ca. 182 meter over havet. Vanilla Ice. Robert Matthew Van Winkle (født 31. oktober 1967 i Dallas, Texas) kjent under artistnavnet Vanilla Ice, er en amerikansk rapper. Han utga debutalbumet "Hooked" i 1989, via plateselskapet Ichiban Records, før han signerte med SBK Records, og ga ut albumet på nytt under navnet "To the Extreme". Albumet solgte til 7 x platinaplate i USA, gikk til topps på den amerikanske Billboard albumlisten, og lå 16 uker på den amerikanske albumlisten. Den var den raskest selgende hiphop-album gjennom tidene, og ble solgt i elleve millioner eksemplarer. Singlen "Ice Ice Baby" fra debutalbumet var den første hiphop single som gikk til topps på Billboard singlelisten, i tillegg til lister i flere andre land. Singlen har blitt kreditert for på ha introdusere hiphop for det amerikanske hvite mainstream-publikummet. Etter å ha overlevd en overdose narkotika, endret han sin musikkstil og sitt levesett. Senere album ble ikke noe suksess og inntil 2009 har han ikke klart noen listeplasseringer. Slaget ved Guaqui. Slaget ved Guaqui (spansk: "La batalla de Guaqui"), også kjent som slaget ved "Huaqui, Yuraicoragua" eller "Desaguadero", var et slag mellom Buenos Aires' Første juntas revolusjonstropper og rojalistsoldater fra Visekongedømmet Perú under Argentinas selvstendighetskrig mot Spania som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene som fant sted på grensa mellom Øvre Perú, det som i dag er Bolivia, men som da var en del av Visekongedømmet Río de la Plata, og Visekongedømmet Perú 20. juni 1811. Forspill. a>, spansk offiser og politiker, malt av Federico de Madrazo. Regimentfarger brukt av rojaliststyrkene hvor det lokale våpenskjoldet ville erstatte de grå feltene. Patriothæren kommandert av Juan José Castelli (politisk) og Antonio González Balcarce (militært) støtte først sammen med rojalistene kommandert av general José Manuel de Goyeneche i oktober 1810. Rojalistene benyttet da ikke sjansen og mens de flyktet sørover, tapte de enda et slag mot argentinerne ved Suipacha. Den første juntaens styrker klarte å fortsatte til den nordlige delen av Alto Perú, hvor de 20. juni 1811 igjen møtte rojaliststyrkene nær Desaguradero-elva, hvor slaget kom til å stå. Slagets gang. Morgenen 19. juni hadde revolusjonsarméen utplassert soldatene sine i Huaqui, Caza og Machaca og bygd en foreløpig bro over elva, som de brukte til å frakte 1200 soldater over med det formål å distrahere Goyenches soldater på deres front og høyre flanke mens de omringa rojalistenes baktropp gjennom linjene skapt av broa. General Goyenche bestemte seg for å angripe direkte med hele sin styrke. Klokka tre på morgenen 20. juni sine oberster Juan Ramírez og Pablo Astete, oberstløytnantene Luis Astete oh Mariano Lechuga, med 350 kavalerister og fire kanoner, å angripe Caza, nær veien til Machaca og kommunikasjonslinjen til Guaqui, mens han selv marsjerte mot Haqui sammen med oberstene Francisco Picoaga og Fermín Piérola med 300 kavalerister, 40 vakter og seks kanoner. Ved daggry vrimlet det allerede med revolusjonstropper, både infanteri og kavaleri, på åsene rojalistene hadde som mål å innta, og de åpnet ild mot rojalistene. Rojalistene besvarte ilden, og etter et par timer hadde de klart å tvinge de revolusjonære til å flykte. Da selvstendighetstroppene hørte om Goyeneches fremmarsj mot Huaqui, bestemte deres ledere Castelli, Balcare og Montes de Oca å forlate byen med 2000 mann og 15 kanoner for å innta en sterk stilling på veien til Huaqui mellom en innsjø og åsene bak den. Goyeneche beordret at soldatene hans skulle fortsette til tross for fiendtlig ild, mens oberst Picoagas bataljon dekte dem ved å besvare ilden. Selvstendighetstroppene gjenkjente general Goyeneche og styrte ilden sin mot ham, mens Goyeneche beordret en av hjelperne sine til å gi ordre om å angripe med hans høyre flanke, mens han også dekte veien med Piérolas bataljon og sendte tre kompanier mot fiendens front mens resten av soldatene hans angrep mot venstre. Det argentinske kavaleriet forsøkte forgjeves å stoppe angrepet, før de sammen med hele opprørshæren flyktet mot Huaqui. Goyeneche beordret at troppene hans skulle forfølge dem, og inntok deretter byen. Litt senere sendte oberst Ramírez en beskjed om seieren ved Caza. Dermed endte slaget med at argentinerne flyktet etter å ha mistet mer enn tusen mann og etterlatt mesteparten av artilleriet sitt. Mens de flyktet, tok de tilflukt i Potosí og senere lenger sør, i San Salvador de Jujuy. Konsekvenser. a>-11), med rojalistenes seiere markert med røde trekanter, og patriotenes seier ved Suipacha markert med en blå. Samme dag, 20. juni 1811, startet en forberedt revolusjon i Peru. De revolusjonæres leder, Francisco Antonio De Zela, hadde en avtale med argentinerne som gikk ut på at mens han startet en revolusjon i Tacna, skulle den argentinske arméen marsjere mot Perú for å innlede deres befrielsesfelttog i landet, men nederlaget ved Guaqui gjorde at planene om å invadere peruansk territorium måtte oppgis. Dette nederlaget gjorde et dårlig inntrykk i Buenos Aires, særlig siden patriotene hadde mistet alt sitt artilleri, og González Balcarce og Castelli mistet sine kommandoer og ble stilt for krigsrett. Nederlaget førte også til at kampene i Montevideo måtte oppgis, siden revolusjonslederne i Buenos Aires fryktet at den kunne angripes fra to fronter samtidig. Selvstendighetsforkjempernes nederlag ved Guaqui var så betydningsfullt at de i så stor grad var svekket i de nordlige områdene at de måtte utnevne general Manuel Belgrano til Nordarméens kommandant, for å forsøkte å gjenopprette disiplin, trene soldatene og vente på nye våpen. Dette tvang ham til ekstreme foretak og til å mobilisere befolkningen i Nord-Argentina sør i Jujuy-provinsen mot den umiddelbare spanske motoffensiven. Denne hendelsen er i historien kjent som Jujuy-utvandringen (spansk: "Éxodo Jujeño"). Det første Alto Perú-felttoget ende med en rojalistisk seier, hvor patriotene mistet mange soldater. Argentinerne invaderte Alto Perú to ganger til, før de endelig oppnådde selvstendighet i 1818. DOXA. DOXA er Handelshøyskolen BI avdeling Bergen sitt studentmagasin. Xian'an. Xian'an (kinesisk: 咸安区; pinyin: "Xián'ān Qū") er et bydistrikt tilhørende det kinesiske bydistriktet Xianning i provinsen Hubei. Det har et areal på 1 502 km² og teller 547 408 innbyggere (2004). Liangzihu. Liangzihu (kinesisk: 梁子湖区; pinyin: "Liángzǐhú Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Ezhou i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 525 km² og teller 173 861 innbyggere (2004). Administrative enheter. Distriktet består av fem storkommuner: Taihe 太和镇, Donggou 东沟镇, Zhaoshan 沼山镇, Tujianao 涂家垴镇, Liangzi 梁子镇. Huarong (Ezhou). Huarong (kinesisk: 华容区; pinyin: "Huáróng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Ezhou i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 460 km² og teller 262 280 innbyggere (2004). Duodao. Duodao (kinesisk: 掇刀区; pinyin: "Duōdāo Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Hubei, og er understilt byprefekturet Jingmen. Det har et areal på 639 km² og teller 222 315 innbyggere (2004). Dongbao. Dongbao (kinesisk: 东宝区; pinyin: "Dōngbǎo Qū") er et bydistrikt in der kinesiske provins Hubei, i byprefekturet Jingmen. Det har et areal på 1 645 km² og teller 363 721 innbyggere (2004). Xiaoting. Xiaoting (kinesisk: 猇亭区; pinyin: "Xiāotíng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yichang i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 127 / 118 km² og teller 37 219 innbyggere (2004). Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Dianjun. Dianjun (kinesisk: 点军区; pinyin: "Diǎnjūn Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yichang i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 528,7 / 546 km² og teller 105 175 innbyggere (2004). Xiling (Yichang). Xiling (kinesisk: 西陵区; pinyin: "Xīlíng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yichang i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 89,8 km² og teller 427 300 innbyggere (2004). Maojian. Maojian (kinesisk: 茅箭区; pinyin: "Máojiàn Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shiyan i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 540,3 / 578 km² og teller 232 282 innbyggere (2004). Zhangwan. Zhangwan (kinesisk: 张湾区; pinyin: "Zhāngwān Qū") er et bydistrikt, der zum Verwaltungsgebiet i byprefekturet Shiyan i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 652 km² og teller 320 000 innbyggere (2004). Fancheng. Fancheng (kinesisk: 樊城区; pinyin: Fánchéng Qū) er et bydistrikt i provinsen Hubei i byprefekturet Xiangfan. Det har et areal på 614 km² og teller 635 080 innbyggere (2004). HyperCard. HyperCard var et programmeringssystem som ble skapt av Bill Atkinson for Apple Computer og var et av de første suksessfulle hypermedia-systemer før internett var et faktum. Det kombinerte database med en grafisk og fleksibelt brukergrensesnitt. HyperCard hadde også et innebygget programmeringsspråk kalt HyperTalk, skrevet av Dan Winkler, et både kraftig som lett å lære programmeringsspråk som gjorde det mulig å manipulere data, objekter og brukergrensesnittet. HyperCard ble ofte benyttet som et programmeringssystem for å lage raske programmer av ulike slag som små databaser, læreprogrammer og enkle spill. HyperCard ble opprinnelig lansert sammen med System Software 6 i 1987 og ble endelig trukket tilbake fra salg i mars 2004, skjønt ved den tid hadde det ikke blitt oppdatert på mange år. HyperCard kjørte kun på Mac OS 9 eller tidligere, men kan fortsatt bli benyttet i Mac OS Xs såkalte klassiske modus på PowerPC-baserte datamaskiner (G5 og tidligere). Den siste operative HyperCard-miljøet er klassisk modus på Mac OS X 10.4 ("Tiger") på PowerPC-baserte datamaskiner, skjønt det kan også bli kjørt på moderne Intel-baserte datamaskiner via en form for emuleringslag, et programtillegg som etterligner et bestemt operativsystem, som "SheepShaver", som er tilgjengelig for OS X, Linux og Windows. Beskrivelse. HyperCard har blitt beskrevet som et «byggesett for programmer». Det integrerte et programutviklermiljø med direkte kjørbar kode, det vil si at det var ikke nødvendig å kompilere koden til en kjørbar fil – programmet var automatisk kjørbar i utgangspunktet, noe som gjorde det enkelt og raskt for alle brukere å lage programmer. De redskaper som var nødvendige for å skrive et program, hovedsakelig å skape og tilpasse skjermobjekter som knapper, felter og menyer, var en del av og innpakket med muligheten til legge til programmerte funksjoner til disse objektene. Når man formgir og skriver et program kunne man fullføre på strukturen og hva som blir utført innenfor et enkelt veldefinert område. At den enkelte bruker kunne personlig formgi og skrive et eget program som var unikt tilpasset ens egne behov revolusjonerte hele konseptet for hva programvare var. Istedenfor å forsøke tvinge en bestemt oppgave inn i et regneark i Excel kunne en tilpasset løsning bli forfattet, modifisert og oppdatert ved behov, uten kompromisser i funksjonene, og med et særegent brukegrensesnitt, på svært kort tid i forhold til tradisjonelle programmeringsverktøy. «Programmering for alle oss andre» var et slagord for programmet, det betydde at alle kunne programmere, ikke kun profesjonelle programmere. HyperCard var basert på konseptet med en «stacks» («bunke») virtuelle «kort». Hvert kort kunne holde på data, akkurat som de ville i rolodeks. Systemet som skapte selve designet og formgivningen av de enkelte kortene var tilsvarende til andre såkalte raske programmeringsmiljøer som eksempelvis Borland Delphi eller Visual Basic. En spesiell «hjemme»-kort, forgjengeren til hjemmesiden (den første siden) på et nettsted på internett, var tilgjengelig som det som startet programmet eller evt. flere programmer, oppbevaringssted for delte skripter (tekstkode som kjørte instrukser) og et sted for å sette bestemte preferanser. HyperCard var ikke et databasesystem i seg selv. Layouten for hvert kort kunne være unikt. Et eget bakgrunnslag inneholdt elementer som kunne deles av alle kortene i bunke eller av alle kort som var gruppert med e bestemt bakgrunn. Bakgrunner kunne omfatte bilde (det var faktisk den opprinnelige hensikten, «bakgrunnsbilde»), i tillegg til objekter som også var tilgjengelig for hvert kort som knapper; statisk tekst; redigerbar tekstfelt; og andre vanlige elementer for et grensesnitt. Hvert kort kunne da inneholde forskjellig data i tekst- eller bildefelt, akkurat som i en database. Eksempelvis kunne en adressebok gjort i HyperCard bli bygget ved å legge til bakgrunnen noen få tekstfelt som hold på navn og adresse. Straks det var fullført kunne brukeren legge til nye kort og således bygge ut sin adressebok. Bakgrunnen kunne bli endret når som helst, noe som gjorde endringer enkelt. Grunnleggende styringer som å søke, legge til, eller slette var bygget inn, noe som gjorde det mulig å lage enkle databaseprogrammer for alle som hadde en Macintosh-datamaskin. Paradigmet med rolodeks forhindret ikke å skape forskjellige typer programmer. Egenhendig funksjonalitet kunne bli programmert inn i et enkelt kort, noe som kunne få det til å ligne på tradisjonelle programmer. Tilleggskort kunne bli lenket til, og menyene kunne bli endret, noe som tillot den kreative til å skape programmer som tilsynelatende kunne se profesjonelle ut. HyperCards commando codice_1 kunne raskt navigere til kort som inneholdt tekst ved hjelp av en patentert "hintBits"-algoritme. Denne kunne bli gjort mer selektiv ved endringer som codice_2 (finn «Bob» i kortfeltet «hallo»). Tilsvarende hadde det en kommando SORT som tillot å evaluere hele uttrykk for å bestemme sorteringsrekkefølgen. HyperTalk. Det særskilte programmeringspråket innenfor HyperCard er kalt for HyperTalk og er objektorientert. Objekter eksisterer i et sporhierarki av beskjeder og svarer på beskjeder som er generert enten av brukeren eller av systemet i seg selv. Objekter arver eiendeler og attributter fra de over seg i hierarkiet. HyperTalks objektklasser er forutbestemt av HyperCards miljø, skjønt andre kan bli lagt til ved å bruke utvendige objekter. HyperTalk er ordrik med engelskspråklig syntaks, derav er det også enkelt å bruke og lett å lese. HyperTalks kodesegmenter er referert til som ”skripter”, et begrep som ble betraktet som mindre skremmende for nye og begynnende programmere. Programmer. HyperCard har vært benyttet for alle former for hypertekst og kunstneriske hensikter. Før programmer som PowerPoint ble HyperCard ofte benyttet som et generelt presentasjonsprogram. Eksempler på et program laget i HyperCard var ofte enkle databaser, spill, hjelpeprogram innenfor utdannelse, og den første form for wiki (skjønt ikke tilkoblet til internett). På grunn av den raske måten å designe og utvikle et program ble HyperCard ofte benyttet for å skrive et prototype for et profesjonelt program. Innenfor bedriften Apple var avdelingen bak QuickTime blant de som hyppigst benyttet HyperCard. Et antall kommersielle programprodukter har blitt utviklet i HyperCard, mest kjent er den første utgaven av det interaktive spillfortellingen "Myst", Voyager Companys "Expanded Books" («Utvidede bøker», en ide som testet hvordan en bok kunne fungere på en skjerm), og multimedia-CD-Rom som Beethovens Niende symfoni og den engelske rockegruppen The Beatles’ film "A Hard Day's Night", og Voyagers "Macbeth". Prototypen og demoen av det populære spillet "You Don't Know Jack" ble skrevet i HyperCard. Renault, den franske bilfabrikanten, benyttet seg av HyperCard for å kontrollere deres lagerbeholdning. Ettermæle. HyperCard er det første produktet som benyttet for å bruke og således populariserte konseptet med hypertekst. Jakob Nielsen har pekt på at HyperCard var egentlig et hypermediaprogram ettersom det startet fra et kort, ikke tekstobjekter. Hyperlenker i HTML ble mulig i senere versjoner, var vanskelig å bruke og sjelden benyttet. HyperCard fikk brå nedgang i bruken da verdensveven og internett begynte å vokse på midten av 1990-tallet ettersom nettet kunne håndtere og levere data på samme måte som HyperCard uten å være begrenset til filer som lå på ens egen harddisk. HyperCard hadde en betydelig betydning for nettet da det inspirerte til å oppfinne både HTTP i seg selv og JavaScript (dets skaper Brendan Eich var inspirert av HyperTalk. Xiangcheng (Xiangfan). Xiangcheng (kinesisk: 襄城区; pinyin: Xiāngchéng Qū) er et bydistrikt i provinsen Hubei i byprefekturet Xiangfan. Det har et areal på 645 km² og teller 491 500 innbyggere (2004). Xialu. Xialu (kinesisk: 下陆区, pinyin: "Xiàlù Qū" ) er et bydistrikt i Huangshi i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 75 / 47 / 69 km² og teller 138 385 / 105 716 innbyggere (2004). Louxing. Louxing (娄星区; pinyin: "Lóuxīng Qū") er et bydistrikt i Loudi i kinesiske provins Hunan. Det har et areal på 426 km² og teller 410 000 innbyggere (2003). Daxiang. Daxiang (kinesisk: 大祥区; pinyin: "Dàxiáng Qū") er et bydistrikt i provinsen Hunan, i byprefekturet Shaoyang. Det har et areal på 215 km² og teller ca. 300 000 innbyggere (2003). Arkitekturåret 2008. Arkitekturåret 2008 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 2008. a> i Oslo sett fra sjøen Gongsun Du. Det lysegrønne området var under familien Gongsun fra 190 til 238. Det skraverte området var i familiens innflytelsessfære fra 204. Gongsun Du (kinesisk: 公孫度; pinyin: "Gōngsūn Dù"; død 204) var en general under det senere Han-dynastiet. Han stammet fra Liaoyang. Sine første slag utkjempet han rundt år 189 under Dong Zhuo for hans marionettekeiser Liu Bian (den tidligere prinsen av Hongnong). Dong Zhuo plantla en ekspansjon mot Korea og gav Gongsun Du ansvaret for felttoget, som ble en suksess. Gongsun Du innrettet der Lelang-kommanderiet. Senere overtok han på Dong Zhuos bud prefekturene i Liaodong (nord for den koreanske halvøy) og oppsteg dermed til en egen maktposisjon i det nordøstre Kina. Han sendte Gongsun Muo og Zhang Pi ned i det sørlige Korea sor å erobre mer territorium. Slik ble han til en av de mektigste guvernører under den senere Han-tiden. Etter hans død overtok hans sønn Gongsun Kang kontrollen over det fjerne nordøst og delte Lelang-kommanderiet. Den sørligste halvdel ble dermed til Daifang-kommanderiet. Beita. Beita (kinesisk: 北塔区; pinyin: "Běitǎ Qū") er et bydistrikt i provinsen Hunan, i byprefekturet Shaoyang. Det har et areal på 84 km² og teller ca. 80 000 innbyggere (2003). Parson Russell terrier. Parson Russell terrier, tidligere kalt Parson Jack Russell terrier, er en engelsk hunderase. Det er en intelligent, aktiv og kvikk terrier bygget for fart og utholdenhet. Rasen er en jaktterrier med evner og bygning for hijakt på rødrev, samt for å følge en hest under den tradisjonelle engelske revejakta. Den brukes også som støtende/kortdrivende hund på hjort og rådyr, samt som ettersøkshund. Rasen passer også utmerket som familiehund for aktive familier. Den er generelt lettlært og egner seg godt til f.eks. agility. Historikk. Sognepresten (parson) John (Jack) Russell fra Devon i England utviklet denne terrierrasen i perioden fra 1820 og til sin død i 1883. Rasen ble hovedsakelig dannet på basis av datidens foxterriere og med et visst innslag av andre terrierraser. Målet var å få fram en god hihund for revejakt. John Russell la vekt på at hunden fungerte godt som jakthund og var ikke så opptatt av eksteriøret. Han hadde ikke så mye til overs for utstillinger, selv om han faktisk avlet fram noen av stamhundene til dagens foxterriere og var blant de første som hadde dommerverv i The Kennel Club. Mange oppdrettere har arbeidet trofast etter John Russells idealer, allikevel ble rasen anerkjent i The Kennel Club først i 1989. I årene før anerkjennelsen dukket det opp mange varianter av såkalte «Jack Russell-terriere». Felles for disse er at de er hvite med større eller mindre tanfargede (røde) og/eller sorte flekker. Benlengde, kroppsbygning og gemytt varierer sterkt. I de siste årene har en kortbent variant vært svært populær, særlig blant hestefolk. Disse følger imidlertid ikke den standarden Jack Russell arbeidet etter, nemlig en hund på ca. 35,5 cm (14 tommer) med en atletisk, ikke for kompakt kropp og med en benlengde som står i et harmonisk forhold til kroppen. Russell ønsket ikke hunder med dvergpreg. Årsaken til at rasen ikke ble anerkjent før i 1989 er dels den store variasjonen i eksteriør og dels at mange jegere har motarbeidet rasens inntreden i The Kennel Club. De mente at jaktegenskapene ville gå tapt til fordel for utvikling av en ren utstillingshund. En gruppe oppdrettere mente imidlertid at tilslutning til Kennelklubben ville lønne seg for å sikre rasens framtid. Man antok at den tradisjonelle engelske revejakta bli forbudt i nær framtid og da burde oppdrettet av rasen foregå i mer kontrollerte former mente disse oppdretterne. "The Parson Russell Terrier Club" har arbeidet for anerkjennelse av rasen i mange år, og i 1989 mente The Kennel Club at man hadde fått fram en såpass homogen gruppe hunder at de tillot registrering av de hunder som tilsvarte den opprinnelige rasestandarden. Den lavbente og mer utbredte varianten kalt «Jack Russell terrier» er pr. 2009 ikke anerkjent som rase i Storbritannia, men i 2002 ble denne varianten anerkjent i Australia samt de europeiske kennelklubben som er tilknyttet FCI, en internasjonal hundeorganisasjon. Denne varianten er også på vei til å bli anerkjent i USA, da under navnet «Russell terrier». Rasen i Norge. I Norge ivaretas rasen Parson Russell terrier av Norsk Terrier Klub. Cao Kun. Cao Kun (kinesisk: 曹锟; pinyin: "Cáo Kūn"; Wade-Giles: "Ts'ao K'un"; stilnavn: "Zhongshan" 仲珊) født 12. desember 1862 i Tianjin i Kina, død 15. mai 1938 samme sted) var en kinesisk politiker og militær, tilhørende Beiyangklikken og senere Zhiliklikken. Han var Republikken Kinas president årene 1923–1924. Cao begynte sin militære løpebane som vanlig soldat. Han ble sendt til krigsskolen og ble uteksaminert derfra i 1890. Han ble deretter lærer ved samme skole og i 1895 leder for en moderne soldatutdannelse. I 1901 ble han regimentskommandant og i 1902 brigadesjef, og fikk kort derpå generals rang. Cao var 1903–1905 militærkommandant i Mukden, derpå til 1911 i Jilin. Han bekjempet Xinhairevolusjonen i 1911 og ble samme år øverstkommanderende ved den øvre del av Yangtzefloden. Cao ble i 1915 sendt av Yuan Shikai for å bekjempe general Cai Es opprør. I 1916 ble han militærguvernør i provinsen Zhili og bekjempet 1917–1919 effektivt de inntrengende sørkinesiske styrker. Cao gav i 1920 sin støtte til Wu Peifu ved den systemforandring denne da avstedkom. Han lyktes i oktober 1923 ved hjelp av storstilt kjøp av stemmer å bli valgt til Republikken Kinas president. Hver eneste representant som gikk med på å stemme på ham, fikk 5000 sølvdollar. En av Cao Kuns første embedshandlinger som president ble å promulgere den nye kinesiske grunnlov av 1923. Den var kommet raskt i stand, og ble ansett som landets mest demokratiske og progressive så langt. Men likesom de tidligere ble den ignorert når det kom til praktisk politikk. Han ble imidlertid allerede høsten 1924 tvunget av «den kristne generalen» Feng Yuxiang til å nedlegge sin presidentverdighet, som i november samme år ble provisorisk overtatt av Huang Fu. DS «Tryg». DS «Tryg» er en dampbåt bygget i 1904 ved Brevigs verft i Fredrikshald. Båten har hjemmehavn i Tistedal i Østfold og trafikkerer Haldenkanalen i sommersesongen. Båten har vært i privat eie siden 1979. Historie. DS «Tryg» er en liten dampbåt som ble anskaffet av ingeniør Chr. Skolleborg (1856–1925) på Tangen gård i Tistedal. Tegningen av «Tryg» er datert 15. august 1903 og er signert av Chr. Skolleborg. Båten ble bygget av Brevigs verft i Halden. Den 23. mai 1904 gikk «Tryg» fra Tangen Brygge til Storøya i Femsjøen. Eiendommen Storøya kjøpte Chr. Skolleborg i 1898 og «Tryg» ble stadig benyttet mellom Tangen brygge og Storøya. Båten lå vanligvis ved Tangen brygge, eller Turistbrygga som brygga ble kalt. Tryg ble først og fremst benyttet som lystbåt i Femsjøen, men den ble også benyttet som slepebåt oppover kanalen. Den er blitt sluset gjennom alle slusestedene. Båten målte l= 35 fot, b= 8 fot og dypgående 2 ¾ fot etter tegningen. Dampmaskinen var en enkel høytrykkmaskin med vertikal kjele. I 1914 ble det montert en Penta motor isteden for dampaskinen, men allerede i 1919 var den gamle dampmaskinen montert ombord igjen. «Tryg» ble i 1920-årene overtatt av Sverre Skolleborg (1892–1953), sønn av Chr. Skolleborg. Han overtok også Storøya og brukte Tryg vesentlig i Femsjøen. Sverre Skolleborg monterte senere inn den gamle Penta-motoren, og den var fortsatt drivmotor da Saugbrugsforeningen kjøpte «Tryg» i 1943. Penta-motoren hadde 2 sylindere og det var parafindrift. I mai 1944 ble «Tryg» slept av DS «Engebret Soot» fra Tistedal til vestre Otteid. Her ble båten satt på en slede og trukket opp i Otteidkanalen og fraktet over til østre Otteid. Båten ble nå tatt ned til Stora Lee, men ble ikke sjøsatt. Det var nødvendig å skifte 4 dårlige plater i skroget. Motoren ble demontert og sendt til Grasmo hvor den ble benyttet som driftsmotor på Buviken kjerrat. Det ble samtidig søkt etter en dampmaskin av passende størrelse. Dette lykkes i og med at man kom over en dampmaskin i Østen nord for Töcksfors. Dampmaskinen sto lagret på land og hadde tidligere vært montert i en båt med treskrog som pussig nok også het «Trygg». Dampmaskinen skal visstnok ha vært bygget ved Eriksberg i Göteborg. Dampmaskinen ble bygget om til en dobbel høytrykksmaskin av smed Hans Olsen. Kjele fikk man kjøpt i Karlstad og Hans Olsen monterte hele maskineriet og «Tryg» ble satt i drift i Stora Lee med Hans Olsen som skipper. Båten ble benyttet til sleping av tømmer i Otteidviken. «Tryg» ble benyttet til og med 1955 i Stora Lee. Det ble lagt nytt dekk av jernplater i 1955 og samme år ble det montert nytt styrhus som var laget ved Saugbrugsforeningens verksted i Halden. Båten ble fraktet over til Haldenvassdraget igjen og levert i Femsjøen. Her ble det montert ny motor Penta MD-47 og båten ble tatt i bruk i tømmerreservoaret i Femsjøen i 1956. Her har den siden blitt benyttet til i juni 1978. Skipper i Femsjøen har hele tiden vært Johan Sørlie, f12. november 1913. "Skrevet av Tore Paulsen Ness Halden 22. januar 1979. Bernard Lee. Siden har Robert Brown og Judi Dench overtatt rollen og Dench spiller den fremdeles «M». «M» er en fiktiv karakter, som er Bonds sjef i filmene. Karakteren (rollen) er blitt spilt av i alt 3 personer; Bernard Lee, Robert Brown og Judi Dench. I filmene er det «M», som sender Bond ut på oppdrag. Da Dench overtok rollen i Goldeneye (1995), så man et maleri av hennes forgjenger (Bernard Lee) i filmens bakgrunn – i M16s hovedkvarter. Død. 16. januar 1981 døde Bernard Lee i London etter en kamp mot magekreft. Opptakene til James Bond-filmen; For Your Eyes Only skulle til å begynne. Av respekt for Bernard Lee, som hadde hatt rollen i mange år, hyret man ikke en ny skuespiller til å spille rollen som «M». I stedet ble «M»s linjer overtatt av Forsvarsministeren og Bill Tanner. Shuangqing. Shuangqing (kinesisk: 双清区; pinyin: "Shuāngqīng Qū") er et bydistrikt i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina, i byprefekturet Shaoyang. Det har et areal på 137 / 139,6 km² og teller ca. 250 000 innbyggere (2003). Ehime (prefektur). Ehime (愛媛県, uttales: Ehime-ken) er et japansk prefektur nordøst i Shikoku. Hovedstaden er Matsuyama og guvernøren er Moriyuki Katō Historie. Inntil Meijiperioden så var Ehime kjent som Iyo provinsen. Siden før Heianperioden var området dominert av fiskere og sjømenn. Disse sjømennene spilte en viktig rolle i å forsvare japan mot pirater og mongolske invasjonstropper. Etter slaget ved Sekigahara ga shogunen Tokugawa dette området til sine allierte, blant annet Kato Yoshiaki som bygget Matsuyama slottet som ble grunnlaget for det som senere skulle bli hovedstaden Matsuyama. Navnet, Ehime, kommer fra boken Kojiki og betyr "skjønn jomfru". Geografi. Ehime, nordøst i Shikoku regionen vender mot innenlandssjøen Seto mot nord, grenser mot Kagawa prefekturet og Tokushima prefekturet i øst og Kochi prefekturet sør. Ehime har høye fjell i tillegg til en lang kystlinje og mange øyer i Seto sjøen. I vest strekker Sadamisaki halvøyen seg ut. Sadamisaki er Japans lengste halvøy. Økonomi. Området rundt hovedstaden Matsuyama har flere industrier, blant annet: verft, kjemikalier, oljeraffinering, papir og tekstilindustri. Områdene utenfor byene består for det meste av jordbruk og fiske industri. Ehime er kjent for sine sitrusfrukter; mikan (mandarin) og iyokan, og perler. Atomkraftverket i byen Ikata produserer mesteparten av energien som brukes i Shikoku regionen.. Andy Wilkinson. Andy Wilkinson (født 6. august 1984 i Stone) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den engelske Premier League klubben Stoke City. Roberto Burle Marx. Promenaden ved Copacabana er formgitt av Roberto Burle Marx. Roberto Burle Marx (født 4. august 1909 i São Paulo, Brasil, død 4. juni 1994 i Rio de Janeiro) var en brasiliansk landskapsarkitekt og maler, som ble kjent for sin modernistiske formgiving av parker og offentlige rom. Han formgav blant annet flisleggingen av promenaden ved stranda Copacabana. Burle Marx's første inspirasjon til landskapsarkitektur kom mens han studerte i Tyskland, hvor han ofte besøkte den botaniske hage i Berlin-Dahlem og fikk sjansen til å lære mer inngående om floraen i Brasil. Etter å ha returnert til Brasil i 1930 begynte han å samle planter som fantes i nærheten av der han bodde. Dette skulle bli starten på hans arbeid som landskapsarkitekt. Richard Cresswell. Richard Paul Wesley Cresswell (født 20. september 1977 i Bridlington) er en engelsk fotballspiller som spiller for Sheffield United. Cresswell spiller spiss og har tidligere spilt for York City, Mansfield Town, Sheffield Wednesday, Leicester City, Preston North End og Leeds United. Cresswell spilte 42 kamper for Stoke City sesongen 2008 og skårte 11 mål. Ricardo Fuller. Ricardo Dwayne Fuller (født 31. oktober 1979 i Kingston) er en jamaicansk fotballspiller som for øyeblikket er under kontrakt med Charlton Athletic FC. Fuller har også kamper for. Fuller spiller spiss. Han har tidligere spilt for Tivoli Gardens, Crystal Palace, Hearts, Preston North End, Portsmouth, Southampton og Ipswich. Slaget ved Chacabuco. Slaget ved Chacabuco (spansk: "La batalla de Chacabuco") var et viktig slag i begynnelsen av "Patria Nueva"-felttoget under Chile selvstendighetskrig som en den av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene som fant sted 12. februar 1817. Den selvstendighetssøkende Andes-hæren – "Ejército de los Andes" – ledet av general José de San Martín beseiret en rojaliststyrke fra Chile ledet av Rafael Maroto. Bakgrunn. a> og første leder etter selvstendigheten fire dager senere. a>, her sammen med sin niese Margarita Borgoño, malt av Raymond Monvoisin. Kopi av flagget til "El Ejército de los Andes". Det var i 1814, etter at han hadde hatt en viktig rolle i opprettelsen av en folkevalgt kongress i Argentina at den argentinske generalen José de San Martín begynte å tenke på hvordan han skulle drive bort de spanske rojalistene fra Sør-Amerika. Han forsto at det første steget ville være å drive dem ut av Chile, og derfor begynte han å rekruttere og utstyre en hærstyrke. Etter to år hadde han en hær på omtrent 6000 mann med 1200 hester og 22 kanoner. 17. januar 1817 dro han med denne styrken ut for å krysse Andesfjellene og befri Chile fra spanjolene. På grunn av San Martíns nøye planlegging, som hadde fått rojalistene i Chile til å utplassere sine styrker for å møte ikkeeksisterende farer, møtte ikke San Martíns hær motstand under kryssningen. I begynnelsen av februar 1817 hadde San Martíns styrker krysset fjellene og forberedte seg på å ende det spanske styret i Chile. "El Ejército de los Andes", som San Martíns hær ble kalt, mistet mange menn i løpet av kryssningen, opptil en tredjedel av styrken og halvparten av hestene. Rojaliststyrkene hadde skyndte seg nordover for å møte patriotenes fremmarsj, of en styrke på 1500 mann under brigader Rafael Maroto blokkerte San Martíns fremmarsj i en dal kalt "Chacabuco" nær Santiago de Chile. I frykt for at rojaliststyrkene skulle smuldre opp, foreslo Maroto at de skulle gi opp hovedstaden Santiago og trekke seg tilbake sørover, hvor de kunne holde ut lenger og skaffe ressurser til et nytt felttog. Militærkonferansen samlet av den kongelige guvernørfeltmarskalken Francisco Marcó del Pont 8. februar godtok Marotos strategi, men den følgende morgenen skiftet generalkapteinen mening og beordret Maroto å gjøre seg klar til kamp i Chacabuco. Natten før slaget betrodde Antonio de Quintanilla, som senere kom til å utmerke seg med sitt usedvanlige forsvar av Chiloé, sin mening til en annen spansk tjenestemann, hvor han sa han mente at den valgte strategien ikke var noe godt valg på grunn av opprørernes posisjon, og at rojaliststyrkene burde trekke seg litt sørover nær åsene ved Colina: "Maroto overhørte denne samtalen fra et nærliggende kammer og nektet enten å tro eller å høre meg på grunn av sin stolthet og selvopptatthet, han ropte på tjeneren sin med sin notoriske stemme og erklærte en generell dødsstraff for alle som foreslo en tilbaketrekning." Maroto trengte bare å forsinke San Martíns tropper, siden han visste at han ville få forsterkninger fra Santiago. San Martín visste dette, og valgte å angripe mens han fremdeles hadde en tallmessig overlegenhet. Rojalistene kjempet tappert, selv om slaget endte med et fullstendig nederlag for dem. Maroto klarte å slippe unne på grunn av sin raske hest, men ble likevel lett såret under tilbaketoget. Planen. San Martín mottok mange rapporter om det spanske angrepet gjennom en spion kledd som en "roto", en fattig chilensk bonde. "Rotoen" fortalte ham at en spansk general, Marcó, var vant med å kjempe i fjellene og beordret hæren sin "å løpe til marken," som betydde Chacabuco. Han fortalte også om planen til general Rafael Maroto, som ledet Talavera-regimentet og en frivillig styrke på opptil 2000 mann. Planen hans var å bruke fjellsida til å angripe San Martín. 11. februar, tre dager før hans planlagte angrep, samlet San Martín et krigsråd for å bli enige om en angrepsplan. Deres hovedmål var å innta Chacabuco-ranchen, som var spanjolenes hovedkvarter, som befant seg nær foten av åsene. Han bestemte seg for å dele sine 2000 soldater i to styrker og sende dem ned på to veier på hver sin side av fjellet. Den høyre flanken ble kommandert av Miguel Estanislao Soler, mens O'Higgins kommanderte den venstre. Planen var at Soler skulle spanjolenes flanker samtidig som han omringet deres baktropp for å hindre dem i å flykte. San Martín forventet at begge lederne angrep samtidig slik at spanjolene måtte kjempe et tofrontsslag. Slaget. San Martín begynte med å sende sine soldater ned fra fjellene midnatt 11. februar for å forberede seg til angrep ved daggry. Ved daggry var soldatene mye nærmere spanjolene enn han hadde forventet, men de kjempet hardt of tappert. Solers soldater måtte gå ned en tynn sti som viste seg å være lang og anstrengende, og brukte derfor lengre tid enn det som var forventet. Etter å ha sett sitt hjemland igjen skal general O'Higgins ha blitt overveldet og trosset angrepsplanen ved å storme mot fienden sammen med sine 1500 soldater. Hva som faktisk skjedde i denne delen av slaget er meget omdiskutert. O'Higgins hevdet at spanjolene stoppet sitt tilbaketog og startet å rykke frem mot O'Higgins' tropper. Han sa at hvis han skulle lede mennene sine opp den trange stien og trukket seg tilbake, ville mennene hans ha blitt drept én etter én. San Martín så O'Higgins tidlige angrep, og beordret Soler å angripe spanjolenes flanke. Dette fjernet trykket fra O'Higgins, og nå kunne troppene hans holde sine posisjoner. Kampene forsatte på ettermiddagen, og tidevannet snudde til fordel for patriotene ettersom Soler inntok en viktig spansk artilleriposisjon. Nå hadde spanjolene satt opp en forsvarsfirkant rundt Chacabuco-ranchen. O'Higgins stormet mot senteret i den spanske posisjonen, mens Soler kom seg bak de spanske styrkene og tok fra dem enhver sjanse til tilbaketog. O'Higgins of hans menn overveldet de spanske troppene, som forsøkte å flykte, mens Solers menn presset dem tilbake til ranchen. Nå besto slaget i nærkamp til alle de rojalitiske soldatene enten var drept eller fanget. Til slutt hadde 500 rojalistsoldater blitt drept mens 600 hadde blitt fanget. Patriotene mistet kun tolv mann i slaget, mens 120 andre døde av sår fra kampene. Slaget ble fulgt av slaget ved Maipú, hvor Chiles selvstendighet ble sikret. Etterpå fortsatte San Martín befrielseskrigen mot Spania ved å invadere Peru, helt til han møtte Simón Bolívar på guaqaquilkonferansen i 1822. Bolívar forsatte krigen, som varte til 1824, med spanjolenes endelige nederlag ved Ayacucho. Glenn Whelan. Glenn Whelan (født 13. januar 1984 i Dublin) er en irsk fotballspiller, som spiller for den engelske Premier League-klubben Stoke City og. Han har tidligere spilt for Manchester City og Sheffield Wednesday, samt på leiebasis for Bury. Whelan debuterte for det irske landslaget i mai 2008 i en kamp mot. Landslagstrener Giovanni Trapattoni tok Whelan med i den irske troppen til Fotball-EM 2012. Leon Cort. Leon Terence Anthony Cort (født 11. september 1979 i Southwark) er en engelsk fotballspiller som spiller for Charlton Athletic. Han spiller i forsvar. Han har tidigere spilt for Millwall, Forest Green Rovers, Stevenage Borough, Southend United, Hull City, Crystal Palace og Stoke City. Jordskjelvet i Puebla 2009. Jordskjelvet i Puebla var et jordskjelv med styrke 5,7 på Richters skala som rammet Mexico den 22. mai 2009 klokken 19:24:18 UTC. Episenteret var 80 kilometer syd for Puebla de Zaragoza i delstaten Puebla. Jordskjelvet kunne føles også i Mexico by og i flere andre delstater. Referanser. Puebla 2009 Puebla, 2009 Carl Dickinson. Carl Matthew Dickinson (født 31. mars 1987 i Swadlincote i Derbyshire) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Portsmouth, på lån fra Watford. Han har tidligere spilt for Derby Countys ungdomsakademi, før han gikk til Stoke Citys akademi i år 2002. Dickinson har også spilt for klubbene Víkingur, Blackpool, Leeds United, Barnsley og Portsmouth på utlån mens var var under kontrakt med Stoke City. Vilhelm Bergsøe. Jørgen Vilhelm Bergsøe (født 8. februar 1835 i København i Danmark, død 26. juni 1911) var en dansk forfatter, zoolog og numismatiker. Vilhelm Bergsøe ble magister i zoologi i 1860. Han var elev av J.C. Schiødte, og i likhet med ham, var Bergsøe svært interessert i leddyrenes biologi. Han utga flere høyt verdsatte skrifter innenfor dette fagområdet, men hans lovende vitenskapelige karriere ble avbrutt av leddgikt og langvarig øyebetennelse som nesten gjorde ham blind. Første opphold i Roma. På grunn av helseproblemene oppholdt han seg i årene 1861 til 1863 på studie- og rekonvalesensreise i Italia. Han samlet nå materiale til sin disputats om snyltekreps på sverdfisk, og til en like mye kulturhistorisk som naturvitenskapelig avhandling om tarantellen og "tarantismen". Etter at han var vendt hjem igjen til Danmark forsvarte han sin doktorgrad og ble i 1864) dr. philos., og fikk utgitt sin monografi om "Tarantismen" (1865). En viktig tilskyndelse til å dikte hadde Bergsøe mottatt fra Meïr Aron Goldschmidt, som han omgikkes med i Roma i årene 1862-63, og da han fant ut at han på grunn av øyesykdommen ikke kunne fortsette å arbeide under mikroskopet, slo han med store suksess inn på den skjønnlitterære forfatterbanen. Nesten i blinde dikterte, sin store roman "Fra Piazza del Popolo. Livsbilleder samlede i Rom" (1866, postdatert til 1867) for Elisabeth Berg, som var gift med hans lege og gode venn, Rudolf Berg. I dette verket utnyttet han bl.a. ungdomsminner fra Nord-Sjælland, inntrykk fra sin reise til Italia og vevet en skandalehistorie fra samtidens København inn i handlingen. Til tross for tidsbildene har verket også for ettertiden klart å bevare sin tiltrekningskraft. "Fra Piazza del Popolo" (1866) er ikke bare Bergsøes mest berømte og leste bok. Verket utkommer fremdeles, 150 år etter, med jevne mellomrom i nye opplag. "Fra Piazza del Popolo" regnes også for å være den første realistiske roman på dansk, selv om forfatteren både her og i sine senere frembrinelser viste seg langt sterkere knyttet til romantikeren Goldschmidt enn til realisten Georg Brandes. Andre opphold i Roma. Sykdommen og suksessen som skjønnlitterær forfatter fikk Bergsøe til fullstendig å oppgi karrieren som zoolog. I perioden 1867 til 1868 tok Bergsøe på nytt opphold i Roma, hvor han også ble kamerat med den norske dikteren Henrik Ibsen. Han og den tuberkulosesyke Martin Schneekloth ferierte sammen med familien Ibsen på Ischia, da dramaet "Peer Gynt" ble til i løpet av sommeren og høsten 1867. Bergsøe skrev selv en del dikt under samværet og var Ibsens daglige følge for å utforske omgivelsene når dagens arbeid var unnagjort. Senere kom det til åpent uvennskap mellom de to forfatterne. Ibsen og Bergsøe oppholdt seg også sammen i Sorrento, hvor "Peer Gynt" ble skrevet ferdig, men det kom nå til en misstemning mellom dem, muligens på grunn av ulikt litterært syn. I et brev som Ibsen sendte Jonas Collin 21. oktober 1867, bare fire dager før de forlot stedet (med en dags mellomrom), gir han dansken følgende biografiske attest; Bergsøe fikk senere lese Ibsens brev, og gjorde sitt ytterste for å hevne seg på dramatikeren. I 1907, etter Ibsens død, skrev Bergsøe en bok hvor han utleverer dikterkollegaens mange narraktige sider. Den som var engstelig av seg og livredd for jordskjelv og kolera, og som fantaserte om oppbrutte jernbaneskinner, var ingen ringere enn Henrik Ibsen. Noen år senere skrev Bergsøe den delvis selvbiografiske "Fra den gamle Fabrik" (1869), hvor han lot hovedpersonen vokse opp ved Den Kongelige Porcelænsfabrik (nå Royal Copenhagen) i Købmagergade i København. Han fulgte på med en del novellesamlinger, romaner, en diktsamling og en rekke mer selvbiografiske verker. Selv om en gjerne regner Bergsøe som tilhørende den seinromantiske skolen, holdt han seg i liten grad til noen enkelt genre. Han kom dessuten til å skrive en samling spøkelseshistorier, som han titulerte "Gjengangerfortællinger" (1871), og i tillegg en av de aller tidligiste science fictionromaner i dansk litteratur, «Flyvefisken "Prometheus»" (1876). Oppholdene i Italia hadde gitt Bergsøe varige inntrykk, og var emner han stadig vendte tilbake til. Reiseminnene fra Italia og Roma var sterkt tilstede i hans mange erindringbøker, like fra "I Sabinerbjergene" 1-2 (1871) og til "Henrik Ibsen paa Ischia og «Fra Piazza del Popolo»" (1907), en bokserie som ble samlet og komplettert gjennom sju bind i perioden 1898-1907. Populærvitenskapelig forfatterskap. I tillegg til det skjønnlitterære forfatterskapet skrev også Bergsøe vitenskapelige og populærvitenskapelige verk, bl.a. "Rom under Pius den Niende" (1877) og "Fra Mark og Skov, 1-2" (1881). Som numismatiker var han ansvarlig for den viktige katalogen "Danske Medailler og Jetons fra 1789-1891" (1893), samt pionerverket om "Trankebarmønter" (1895). Familierelasjoner. I 1872 ble Vilhelm Bergsøe gift med Margrethe Kirstine Smidth. De ble foreldre til sivilingeniør og forfatter Paul Bergsøe (1872–1963). Også Vilhelms søster, Clara Bergsøe, var forfatter og en kjent skikkelse innenfor kunstnermiljøet i København. Vladimir Graić. Vladimir Graić er en serbisk komponist. Graić er blant annet kjent for å ha skrevet sangen «Molitva», som var det serbiske vinnerbidraget i Eurovision Song Contest 2007. Tom Soares. Thomas James «Tom» Soares (født 10. juli 1986 i Reading) er en engelsk fotballspiller av barbadisk hærkomst som spiller for Hibernian på utlån fra Stoke City FC i Premier League. Hans posisjon på banen er midtbane. Soares kom till Stoke fra Crystal Palace. Han har spilt 4 kamper for Englands U21-landslag. Jakob Hjelmeset. Jakob Jakobson Hjelmeset (født 1840 på Hjelmeset i Gloppen kommune, død av lungebetennelse i 1877) var en norsk lærer og skoleeier. Hjelmeset vokste opp på gården Hjelmeset ved Anda, vest for Vereide i Gloppen kommune. I 1875 tok han universitetsgraden Cand.real. ved Universitetet i Oslo. Han skal i følge NRKs fylkesleksikon være den første bondesønn fra Nordfjord som tok universitetsutdanning. I studenttida ble han med i den radikale Studentforeningen Fram. Tilbake i hjemkommunen etablerte han i 1875 en friskole for bondegutter på Apalset, etter folkehøgskoleidéen. Han ble motarbeidet av konservative prester og andre pietister som mislikte den «radikale» skolen. De fikk huset han brukte som skole underkjent og skolen måtte flytte til Ludvig Bjørnereim på Breim. Etter en strabasiøs tur fra Hjelmeset til Breim i dårlig vær fikk Hjemeset lungebetennelse og døde. Hjelmeset var da akkurat valgt som vararepresentant til Stortinget 1877–1879, men døde fra vervet. Stortingsrepresentanten og ordfører i Breim, Jakob J. Myklebust gikk på Hjelmesets skole for bondegutter. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune MS «Steigtind». M/S «Steigtind», er en norsk hurtigbåt av katamaran-typen. Båten er eid av rederiet Torghatten Nord AS, og trafikkerer primært båtruten Nordlandsekspressen mellom Sandnessjøen – Bodø – Svolvær. Nathaniel Wedderburn. Nathaniel Wedderburn (født 30. juni 1991 i Wolverhampton) er en engelsk fotballspiller. Han spiller for Premier League-klubben Stoke City. Hans posisjon på banen er midtbane. Vincent Péricard. Vincent de Paul Péricard (født 3. oktober 1982 i Efko) er en kamerunskfødt fransk fotballspiller. Han scoret i sin debutkamp for klubben, mot Derby County. Han har tidligere spilt for blant andre Saint-Étienne, Juventus og Portsmouth. Blues News. Blues News er et finsk magasin dedikert til blues musikk som utgis av Finnish Blues Society. Det kommer ut annen hver måned. Det ble grunnlagt i 1968 og er et av de eldste blues magasin i verden. Frøken Smillas fornemmelse for snø. "Frøken Smillas fornemmelse for snø" er en kriminalroman av den danske forfatteren Peter Høeg, utgitt i Danmark i 1992. Romanen ble ved utgivelsen en stor suksess med mange opplag og oversettelser, og ble i 1997 filmatisert av Bille August under samme tittel. Handling. Romanen fortelles i jeg-form, som den oppleves av hovedpersonen Smilla Jaspersen, mens hun undersøker, hvorfor gutten Esajas, som hun var god venn med, er død. Historien begynner i København, hvor gutten er falt i døden fra et snødekket tak. Smilla, som har en mor som er grønlandsk eskimo, kan via sporene i snøen og det personlige kjennskap til gutten se, at det er noe som er galt. Hennes undersøkelser fører henne der etter på sporet av en sammensvergelse i København og videre på en reise med en isbryter til et fjernt hjørne av Grønland, den fiktive øyen Gela Alta. Rettskrivinga av 1901. Rettskrivinga av 1901 var den første rettskrivingsendringa for landsmaal (nå nynorsk) etter at landsmaalet blei likestilt med rigsmaal (nå bokmål) i 1885. Tidligere hadde det ikke vært noen offisiell normal, men folk hadde sett på Ivar Aasens normal som ei rettesnor. 1901-rettskrivinga er ganske lite omfattende sammenlikna med andre rettskrivingsreformer, som den i 1917. Bakgrunn. Landsmaalet hadde allerede vært i bruk i flere tiår, men det fantes inga rettskriving. Folk som Aasmund Olavson Vinje, Arne Garborg og Olaus Fjørtoft hadde alle utvikla eigne varianter av Aasens normal, men etter at det i 1892 blei lov for elever å skrive landsmaal, blei det vanskelig å ikke ha en felles normal å forholde seg til. Dette førte til at kirke- og undervisningsdepartementet i 1898 satt ned ei nemnd for å gjøre noe med dette; denne bestod av Rasmus Flo, Arne Garborg og Marius Hægstad. Det oppstod imidlertid uenighet i nemnda, noe som endte med to forskjellige framlegg med Flo og Garborg på ene sida og Hægstad på andre sida. Hægstadnormalen. Hægstad ville med visse endringer satse på Aasens normal. Denne normalen kalles "Hægstadnormalen" og kjennetegnes ved Aasens normal hadde i tillegg flere stumme t-er (hev skrivet, augat og nokot) og endingene -ade og -at i fortid og perfektum partisipp av verb. Formene skrive, auga og noko og -a i både fortid og perfektum partisipp av verb var allerede i bruk, så Hægstad var enig med Flo og Garborg i at disse endringene kunne godtas. Den endelige normalen. Hægstad gikk egentlig imot Flo og Garborg da de ville stryke r-en og bare ha e som sluttvokal i bestemt flertall av navnord, men godtok til slutt utjamning av sluttvokalen. Kirke- og undervisningsdepartementet valgte Hægstads framlegg som hovedform og lot midlandsnormalen være tillatt for elever, men denne forsvant stille ut av den offisielle rettskrivinga. Vedtaket var ikke særlig omstridd. Berry. Berry er et historisk landskap i Frankrike fra middelalderen og fram til den franske revolusjonen med Bourges som hovedstad. Området karakteriseres av jordbruk, skoger og stort antall føydale borger og renessanseslott. Berry er kjent som fødestedet for flere konger og andre medlemmer av den franske kongefamilie, foruten også en rekke berømte diktere, blant annet Honoré de Balzac. Området er også kjent for et illuminert manuskript som ble produsert av Limbourg-brødene på 1300- og 1400-tallet kalt "Les Très riches heures du Duc de Berry". Historie. Berry var under en tid et selvstendig grevskap under karolingernes tid før det ble delt mellom hertugdømmet Aquitaine (i prinsippet dagens region Aquitaine) og grevskapene Anjou og Blois. De franske begynte å ta til seg landskapet fra og med slutten av 1000-tallet, men den fullstendige erobringen skjedde først 200 år senere. De berrichonsske departementene. Berry ble administrativ oppdelt etter den franske revolusjonen mellom i hovedsak Cher i nord (unntatt Saint-Amand-Montrond og dets omgivelser som hørte til Bourbonnais, dagens Allier), Indre i sør (unntatt en stor del av Brenne som hørte til landskapet Touraine), en liten del av Loiret, de sørlige delene av Loir-et-Cher (med byene Selles-sur-Cher og Mennetou-sur-Cher). I dag er grensene til Berry i hovedsak de samme som departementene Indre og Cher som hører til regionen Centre. På fransk kalles innbyggerne for berrichons, ætlinger fra gallerne i "Bituriges Cubi" eller "Bituriges Cubes" som sto imot Julius Cæsar under beleiringen av Avaricum (dagens Bourges). Språk. Berry har et språk (også karakterisert som dialekt) som kalles "berrichon", men som er i ferd med å dø ut. Visse ord finnes fortsatt i dialekten som snakkes i området, for eksempelvis "pochon" = plastpose (fransk "sac en plastique"); "jau" = hane (fransk "coq"); "rein" = intet (fransk "rien"); "clouk" = ku (fransk "vache"). Decaydance Records. Decaydance Records er et underselskap av plateselskapet Fueled by Ramen. Det er eiet av Pete Wentz (fra Fall Out Boy). Plateselskapet ble dannet i 2005 og holder til i USA. Det bruker Pete Wentz's og Clandestine Industries sitt kjennetegn, "batskull", som logoen sin. Aktive artister. "Denne listen er tatt ut ifra selskapets nettside og andre kilder." Den norske Odd Fellow-orden. Den norske Odd Fellow Ordenen er en norsk avlegger av "Independent Order of Odd Fellows", som ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; de fire grunnpilarene å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse. Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer (Rebekkasøstre) er organiserte i Rebekkainstitusjonen som er det overordnede organet for Rebekkaloger og Rebekkaleirer. De er en integrert og likestilt del av Ordenen. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. For å bli medlem må man ha en fadder og anbefales av to medlemmer. Man må være fylt 21 år, ha et godt omdømme og tro på et høyeste vesen som verdens skaper og opprettholder. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 1. januar 2009 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 23.540 medlemmer – 12.616 brødre og 10.924 søstre, fordelt på 151 Odd Fellow loger og 125 Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir. Det er i dag 25 Odd Fellow leirer og 24 Rebekkaleirer. Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Stologe, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa. Bladan. Bladan er et insektmiddel, utviklet av Bayer AG i 1948 som handelsnavn (registrert varemerke) for parathion "(bruttoformel: C10 H14 NO5 PS)" – CAS-nummer: 56-38-2, og methylparathion ("Bladan M", CAS-nummer: 298-00-0). Det er en brunaktig væske med lukt av hvitløk og råtne egg. Bladan er et svært effektivt insektmiddel, og var meget populært blant gartnere og fruktdyrkere på 1950-, 1960- og 1970-tallet. Bladan brytes meget hurtig ned i naturen, men på grunn av at det kan forårsake livstruende forgiftninger hos mennesker mens stoffet er aktivt, er det ikke lenger tillatt brukt i Norge. Ved forgiftning blir behandling foretatt bl.a. med store doser atropin. Kuriosa. Våren 2000 ringte en 51 år gammel mann alarmsentralen i Odense i Danmark, og meddelte at han var i ferd med å begå selvmord ved både å helle over seg, og å drikke Bladan. Etter behandling på Odense Universitetshospital ble han tvangsinnlagt på en intensivavdeling for psykiatrisk behandling, men overlevde forgiftningen. Strelna. Strelna (russisk: Стре́льна) er en historisk bosetning som ligger på sørsida av Finskebukta, omtrent halvveis mellom St. Petersburg og Peterhof i Russland. Administrativt ligger bosetningen under distriktet Petrodvortsovyj i St. Petersburg. Det har et innbyggertall på 12 751 (folketelling 2002). Peter den stores palass. Strelna var opprinnelig godset til en svensk kansler, men ble i 1714, etter Den store nordiske krig, valgt av Peter den store som stedet for hans framtidige sommerresidens. Jean Baptiste Le Blond, som var kjent etter sitt arbeid med André Le Nôtre ved Versailles, ble engasjert for å utarbeide planer for det framtidige palasset og tilhørende parker. Le Blond så for seg palasset som et "Chateau d'Eau", beliggende på en rund øy. Hagene ble planlagt i henhold til Le Blonds planer, men han døde før han kunne virkeliggjøre sine planer for palasset. I 1718 ble det oppført et midlertidig tre-palass i Strelna. Det ble benyttet av de russiske kongelige som et slagt jaktslott, og er blitt omhyggelig bevart hgelt til i dag. Etter Le Blonds død gikk oppdraget med byggingen avc palasset til Nicholo Michetti, en elev av den store Carlo Fontana. Grunnsteinen ble lagtned i juni 1720, men året etter ble det åpenbart at stedet var dårlig egnet for installering av fontener, noe som var grunnen til at Peter i stedet valgte å konsentrere sin oppmerksomhet på anlegget ved Peterhof like ved. Michetti forlot Russland skuffet, og alt arbeid i Strelna ble lagt på is. Da hun besteg tronen i 1741 hadde Elisabeth, Peters datter, til hensikt å fullføre sin fars prosject. Hennes favorittarkitekt, Bartolomeo Rastrelli, ble forespurt om å utvide og forbedre Michettis planer. Men Rastrellis oppmerksomhet ble snart avledet til andre palasser, i Peterhof og Tsarskoje Selo, så Strelnapalasset sto uferdig til slutten av århundret. Mottakelse ved Konstantinpalasset. Maleri fra 1800-tallet. Familiehjem for Konstantinovitsjgrenen av Romanovfamilien. I 1797 ble Strelna overdratt til Storhertug Konstantin Pavlovitsj av Russland (andre sønn av Paul I av Russland) og hans kone Storhertuginne Anna Fjodorovna (tante til Dronning Victoria). Tross en omfattende brann i 1803 ble Konstantinpalasset fullført i 1807. Andrej Voronikhin og Luigi Rusca var ansvarlige for arkitekturen i de øvre etasjene. Etter Konstantins død gikk palasset til hans nevø, og Konstantinovitsjgrenen av Romanovdynastiet beholdt sitt eierskap til Strela helt til Den russiske revolusjon i 1917. Palasset i det 20. århundre. Etter 1917 forfalt palasset. Det ble først overført til en barneleir, deretter til en skole. En periode under andre verdenskrig var Strelna okkupert av tyske styrker som etablerte en marinebase der. Etter krigen sto bare palassets vegger tilbake, alle innvendige utsmykninger var borte. Ingen effektiv restaurering ble foretatt før i 2001, da Vladimir Putin ga ordre om at palasset skulle konverteres til presidentens residens i St. Petersburg. Parken, med kanaler, fontener og vindebroer ble deretter gjenskapt etter Le Blonds opprinnelige planer, komplett med en paviljong ved sjøbredden. Foran palasset står rytterstatuen av Peter den store, som opprinnelig ble installert i Riga i 1911, og nærmere bredden av sjøen finnes Mikhail Sjemjakins modernistiske skulptur av Peters familie vandrende gjennom hagen. Forut for feiringen av 300-års jubileet for grunnleggelsen av St. Petersburg bestemte den russiske regjeringen at palasset og parkene rundt skulle restaureres som et statlig konferansesenter og presidentresidens. Det renoverte Konstantinpalasset var vertskap for mer enn femti statsoverhoder under St. Petersburg jubileumsfeiring i 2003. Tre år senere, i juli 2006, var det vertskap for det 32. G8-toppmøtet. Under disse toppmøtene ble verdenslederne innkvartert i atten luksuriøse hytter ved bredden av Finskebukta. Hver av hyttene er oppkalt etter en historisk russisk by. Stallene fra tidlig på 1800-tallet ble ombygget til et firestjerners hotell for de øvrige besøkende. Andre landemerker. I nærheten av Konstantinpalasset ligger også flere andre Romanov-residenser. Det barokke Znamenka, tegnet av Rastrelli, var tidligere hjemsted for Nikolajevitsjgrenen av Romanovfamilien. Det nyklassiske Mikhailovkapalasset tilhørte likeledes Mikhailovitsjgrenen av familien. Av andre landemerker i Strelna kan nevnes en datsja tilhørende Mathilde Kstsjessinska og et kloster som nå er i ruiner, med flere kirker tegnet av Luigi Rusca. Klosteret er kjent som gravstedet til Zubovbrødrene og andre adelige russere. Konstantinpalasset, Treenighetsklosteret, Mikhailovka, og Znamenka inngår i verdensarvstedet St. Petersburgs historiske sentrum og relaterte monumenter. Mangaåret 2008. Mangaåret 2008 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til manga i 2008. __TOC__ Kunståret 2007. Kunståret 2007 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 2007. Siv Nordsveen. Siv «Pastill» Nordsveen (født 8. oktober 1977) er en norsk animatør og tegneserieskaper. Siv Nordsveen ble ferdig utdannet animatør fra Høgskulen i Volda i 2003. Siden har hun etablert seg som fulltids tegneserieskaper, frilans animatør og grafisk designer. Siv Nordsveen er opprinnelig fra Trysil, men er nå bosatt i Trondheim der hun er tilsluttet tegneseriefellesskapet Trondheimstegnerne. Hun har blant annet tegnet og skrevet tegneseriestripa «Sara Sahara» som første gang stod på trykk i Tommy & Tigern i slutten av 2005 og i Aften, Aftenpostens kveldsutgave, året etter. Manhwa. Manhwa er tegneserier fra Korea, og har store likheter med japansk manga. Den store forskjellen er at manhwa skrives, produseres og leses som vestlige serier, fra venstre mot høyre, altså ikke "bakfra" som er tilfellet for manga. Dominant (musikk). Kvintsirkelen. Dominanten finnes ved å gå et trinn "med" urviseren. I funksjonsteorien er dominant betegnelsen på treklangen over det femte trinnet (kvint) i en Dur eller moll skala. Man kan også snakke om "dominanttoneart", det vil si tonearten som tilhører dominantens treklang. Eksempelvis er G-dur dominanttonearten til C-dur. Musikk som modulerer, det vil si skifter toneart, gjør det ofte til dominanttonearten. Bruk av dominanten skaper en følelse av spenning. Dominanttreklangens ters er dessuten ledetonen til tonikaens grunntone (f.eks. c i A-dur-treklangen til d i D-dur-treklangen). I henhold til reglene for tonal oppløsning leder både ledetonen og dominanten primært til tonikaen. Denne spenningen kan økes ytterligere ved å tilføre en liten septim til dominanten. Man får da en ny ledetone som vil gå til tonikaens ters. Ved å tilføre en liten septim til en annen durakkord enn dominanten, dominantiserer man denne akkorden. Denne akkorden kalles da bidominant. Man kan for eksempel dominantisere en durtonika på denne måten. Den tilføyde lave septimen hører ikke til i tonikaens toneart, men i subdominantens. Tonikaens ledetone vil derfor lede til subdominanten. Et øyeblikk er vi i subdominantens toneart, men varigheten av fenomenet er så kort at øret ikke opplever det som en modulasjon. Fenomenet kalles derfor "tonalt utsving". Kvintsirkelen til høyre kan blant annet brukes å finne en tonearts dominant. Dersom man for eksempel ønsker å finne dominanten til C-dur, tar man utgangspunkt i C (blå skrift) og går et trinn med urviseren. Der finner man G, altså er G dominanten i C-dur. På samme måte er G-dur dominanten til c-moll (rød skrift). Ledetone. En ledetone er i musikkteorien det syvende trinnet i en Dur-skala, eller det hevede syvende trinnet i en moll-skala. Ledetonen ligger en halvtone under grunntonen av skalaen. Ledetonen i C-Dur er h. Ledetonen i a-moll er g#. Subtonika. Ledetonen sidestilles gjerne med "subtonika". Dette går tilbake på det engelske begrepet subtonic. I engelskspråklig musikkteori er det imidlertid ikke et høyt, men et lavt syvende trinn i en diatonisk skala som er subtonika. En del forfattere av musikkhistoriske lærebøker ser høyt og lavt syvende trinn under ett, idet de snakker om lavt og høyt ledetone. Derimot bruker de fleste lærebøker i satslære og harmonilære begrepet ledetone bare for høyt syvende trinn. Bruk av uttrykket subtonika på norsk kan også skape en viss konfusjon i forhold til tonikabegrepet innom funksjonsteorien. En funksjon er imidlertid alltid knyttet til en akkord, ikke til en tone. Akkord og funksjon. Ledetonen i en skala ligger som ters i dominantakkorden. I streng koralsats må ledetonen med ganske få unntak oppløses mot grunntonen. Dette innebærer at en dominant – igjen med ganske få unntak – må oppløses mot en akkord som inneholder denne tonen, det vil si mot tonika eller én av tonikaens medianter. En meget markant følelse for ledetonens sterke drag mot grunntonen får man når man lytter til slutten av Johann Sebastian Bachs Matteuspasjon (korsats nr. 68: Wir setzen uns mit Tränen nieder). Her spiller fløyten ledetonen h mot hele orkestrets c-moll-akkord.Et annet eksempel finner man i begynnelsen av første sats til Gustav Mahlers tredje symfoni. Trompetene spiller her fire ganger en frase som over halvannen takter holder ledetonen c# mot grunntonen d. Annen litteratur. Tveit, Sigvald (2008): Harmonilære fra en ny innfallsvinkel. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01211-7 Pseudomanga. Pseudomanga er en betegnelse for tegneserier som i tegnestil er inspirert av mangaserier. Pseudomanga er vanligvis laget i Europa eller USA. Også koreanske manhwa og kinesiske manhua kan sies være typer av pseudomanga. Noe som ofte skiller en manga fra en pseudomanga er at mange av skapere av den siste kategorien bare benytter en japanskinspirert tegnestil og ikke den klassiske japanske grafiske fortellerteknikken. Svensk manga. Termen "svensk manga" er et begrep benyttet på folkemunne for pseudomanga laget i Sverige. Begrepet er omdiskutert blant Japan-inspirerte tegneserietegnere og en del hevder at ordet brukes feil. Kritikerne mener at "manga" bare er et synonym for "tegneserie", og man like gjerne skulle kunne kalle det en "svensk comic" eller "svensk tegneserie". En annen vanlig kritikk mot begrepet er mer formmessig og går ut på at manga av disse seriene er tradisjonelt "svenske" serier med japanskinspirerte figurer, men med vestlig fortellerteknikk o.s.v. Markus Mus. Markus Mus er en marginal tegneseriefigur i «museuniverset». Han er faren til Minni Mus, og bor på en gård. Opptreden. Markus Mus ble for første gang introdusert i tegneseriestripen "Mr. Slicker and the Egg Robbers" i 1930, og var med i en del historier på 1930-tallet etter det. Som person er han fremstilt som en gammel mus med skjegg og briller. Ellers er det veldig lite som kan sies om ham fordi han nesten aldri viser seg. Arne Tumyr. Arne Tumyr (født 6. mars 1933) er en norsk presse- og foreningsmann. Han er en veteran i Human-Etisk Forbund (HEF), hvor han hadde en rekke ledende verv i over 30 år, og har siden 2007 vært leder for Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). Arbeid. Arne Tumyr begynte som journalistlærling i avisa "Nordlands Framtid" i Bodø i 1956. Han var redaksjonssekretær i "Sunnmøre Arbeideravis" og seinere journalist i "Bergens Arbeiderblad". I 1970 ble han ansatt som redaktør i Larvik-avisa "Nybrott" og hadde den stillingen til den ble lagt ned i 1984. Deretter ble han redaktør i avisa "Sørlandet". Tumyr dannet Human-Etisk Forbunds bergensavdeling i 1967. Han ble siden fylkesleder for Human-Etisk Forbund (HEF) i Vest-Agder. Han trakk seg fra denne stillingen etter det invandringskritiske leserinnlegget «Stopp islamiseringen av Norge» i Fædrelandsvennen i 1999. Tumyr skrev mens han var fylkesleder i HEF to leserinnlegg hvor han uttrykte sterk støtte til Øystein Hedstrøm og Vidar Kleppe. Han sammenlignet der islam med nazismen, og mente at «Hedstrøm og Kleppe vil om 100 år fremstå som lysende enere – fordi de advarte mot en slik politisk kult». Styreleder Brit Nustad i HEF uttalte at Tumyrs meninger «oser av menneskeforakt og spiller på fremmedfrykt og rasisme». Tumyr gikk til sak, og i 2005 ble HEF dømt for ærekrenkelser og til å betale oppreisning. Arne Tumyr var lenge medlem av Det norske arbeiderparti, men skiftet til Fremskrittspartiet og var en periode leder for lokallaget i Kristiansand. Han er i dag ikke medlem av noe politisk parti, men har siden 2007 vært formann for Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). Tumyr har også skrevet debattbøkene "Knut Hamsun og hans kors" (utgitt på Norgesforlaget 1996) og "Vardene brenner!" (Kolofon forlag 2008). Ifølge forlagets omtale tas det i "Vardene brenner!" «et oppgjør med jødedommen, kristendommen og islam», og islam omtales som et «totalitært system». Forsvarervitne i Breivik-saken. I forbindelse med rettssaken mot terroristen Anders Behring Breivik våren 2012 sa Arne Tumyr i flere intervjuer at han tok avstand fra Breiviks handlinger og ideologi, men sluttet seg til enkelte av hans islamkritiske utspill, for eksempel at «islam er en trussel mot det europeiske og norske samfunn». Garfield Reid. Garfield Reid (født 14. januar 1981) er en jamaicansk fotballspiller som i juni 2010 spiller for Waterhouse FC. Han har tidligere spilt for Rivoli United. Reid ble den første jamaicanske fotballspilleren i norsk toppfotball da han signerte en halvt års låneavtale med Hamarkameratene i juli 2004. Han fikk ikke førstelagskamper for Ham-Kam, men spilte en rekke kamper for andrelaget i tredje divisjon. Ham-Kam valgte ikke å benytte seg av opsjonen for kjøp av spilleren, og Reid dro tilbake til Rivoli United. Han var i tiden etter også på prøvespill hos Toronto FC, uten å få kontrakt. Landslagsspill. Reid debuterte på i februar 2004 mot og har til dags dato spilt 26 kamper. Han deltok blant annet i kamper under landets kvalifisering for Fotball-VM i 2006. Nena. Gabriele Susanne Kerner (født 24. mars 1960 i Hagen Nordrhein-Westfalen) kjent under artistnavnet Nena, er en tysk sanger. Musikkarrièren startet i 1979 da gitarist Rainer Kitzmann ba henne bli med i bandet The Stripes som vokalist. Bandet hadde en mindre hit i Tyskland med sangen «Ecstasy». Bandet brøt opp etter kort tid. I 1981 flyttet hun sammen med sin daværende kjæreste til Vest-Berlin, hvor de møtte sine kommende bandmeldemmer gitarist Carlo Karges, keyboardist Uwe Fahrenkrog-Petersen, og bassist Jürgen Dehmel. Sammen så dannet de popgruppen Nena. De ga ut sin første single «Nur geträumt» i 1982, og den ble en rask hit i Tyskland etter at bandet opptrådte på TV-programmet Musikladen. I 1983 kom det selvtitulerte debutalbumet "Nena", som ga singlene "Leuchtturm" og "99 Luftballons" som på engelsk fik navnet "99 Red Balloons". Den sistnevnte ble en nummer 1. hit i Tyskland i 1983, og gikk inn på listene i flere andre land det påfølgende år. Den engelske versjonen nådde 1. plass i Storbritannia, og den tyske versjonen nådde 2. plass i USA. Bandet ble oppløst i 1987, og Nena startet sin solokarriere etter dette. I 2002 hadde hun en duett med Kim Wilde med sangen «Anyplace, Anywhere, Anytime», som gikk til topps på listene i Nederland og Østerrike, og havnet som nr 3 i Tyskland i 2003. I 2005 ga hun ut albumet "Willst du mit mir geh'n" som solgte til platinaplate. Singlen "Liebe ist" fra albumet gikk til topps på hitlisten i Tyskland. I oktober 2007 ga hun ut albumet "Cover Me", med kun coverlåter, blant annet av David Bowie, Rolling Stones og Rammstein. I 2007, sammen med Philipp Palm, Thomas Simmerl, og Silke Steinfadt, startet hun skolen "Neue Schule Hamburg", som er en skole etter Sudbury-modellen. I 2009 utkom albumet "Made in Germany", som gikk rett inn på 3. plass på de tyske albumlistene. 24. mars 2010 fylte Nena 50 år. Jubileet ble bla. feiret med en turne som omfattet konserter i Tyskland, Østerrike, Sveits, Nederland, Frankrike, England, Polen, Danmark og Italia. Lauda Air. Lauda Air er et flyselskap med base I Wien i Østerrike. Selskapet har charterflygninger til flere destinasjoner i Europa, Nord-Afrika, Karibia og til Sørøst-Asia. Selskapet er tilknyttet Austrian Airlines Group og Star Alliance sammen med Austrian Airlines. Selskapet ble grunnlagt i 1979 av den tidligere Formel 1–føreren Niki Lauda. I 1985 ble selskapet operativt, og i 1990 startet man med internasjonale flyvninger. Flåte. Lauda har gitt flyene navn etter kjente personligheter som: Freddie Mercury, George Harrison, Gregory Peck, Frank Zappa, Miles Davis, Kurt Cobain, Ray Charles og Frida Kahlo. Kim Wilde. Kim Smith (født 18. november 1960 i Chiswick i London) bedre kjent som Kim Wilde, er en engelsk pop-sanger. Hun er datter av Marty Wilde. Hun fikk suksess i 1981 med new wave-klassikeren «Kids in America», som kom på andre plass på hitlisten i Storbritannia. Hun fikk først suksess i USA i 1987 med låta «You Keep Me Hangin' On», som er en coverlåt av The Supremes. I 1988 hadde hun en hit med «You Came» som gikk til topps i Danmark og Sverige, og havnet på 3. plass i Storbritannia. «Never Trust a Stranger» fra samme år gikk også til topps i Sverige, og nådde 7. plass i Storbritannia. Etter dette har hun kun hatt en førsteplass, med sangen «Anyplace, Anywhere, Anytime» med Nena, i Tyskland (2003). Siden 1998 har hun jobbet som gartner, ved siden av musikken. Nybrott (Larvik). Nybrott var en avis som ble utgitt i Larvik i Vestfold fra 1911 til 1984. Avisa sympatiserte politisk med Arbeiderpartiet. Historikk. Nybrott var en viktig støtte for arbeiderbevegelsen i søndre Vestfold. Partibladet utkom første gang i september 1911. Første året ble bladet utgitt en gang i uka, neste år to ganger i uka, og fra november 1913 tre ganger. Oscar Andersen var ulønnet redaktør. Fra november 1913 ble A. Arnesøn Granholm lønnet redaktør. Bladet ble trykt i Skien i 1200 eksemplarer. I 1915 ble Nybrott dagsavis og opprettet et avdelingskontor i Sandefjord. I 1918 hadde Nybrott et opplag på 3000. 1920–1921 var Nybrott slått sammen med Bratsberg-Demokraten til Folkets Dagblad. Nybrott ble 1. juli 1943 slått sammen med konkurrenten Østlands-Posten til Larvik Dagblad av Pressedirektoratet. Ingjald Nordstad og Øyvind Næss var ansvarlige redaktører. 8. desember 1943 ble begge redaktørene arrestert. Carl Henry fungerte da som redaktør. Den andre lokale aviskonkurrenten var Larvik Morgenavis som ble utgitt fra 1947 til 1965. Nybrott var en svak nummer to-avis i Larvik som fikk en betydelig opplagsvekst etter at ansvarlig redaktør Arne Tumyr innførte en frisk, tabloid redaksjonell profil. I en periode tok avisen kraftig inn på markedslederen Østlands-Posten, men økonomiske problemer gjorde fremgangen midlertidig. I 1983 startet avisen en for å skaffe seg inntekter, og avisen ble derfor ekskludert fra Norske Avisers Landsforening i 1983 etter brudd på forbudet mot gratisaviser. Avisa kom med sitt siste nummer 18. august 1984. Kilowattime. Kilowattime (kWh eller kW·h) er en enhet for måling av energi. 1 GWh (en gigawattime) er en million kilowattimer, og 1 TWh (en terawattime) er en milliard kilowattimer. Enheten er ikke en SI-enhet. Definisjon. En kilowattime er energimengden som tilsvarer et effektforbruk på en kilowatt over en periode på én time, altså 1 kW·3600 s, som er lik 3600 kJ. Enhetens vanligste anvendelse er for å måle elektrisk energi, produksjonsmengde eller forbruksmengde. Oftest brukes enheten med et SI-prefiks, som "wattime" Språkrådet sidestiller forkortelsene «kWh» og «kWt», men den vanlige betegnelsen for kilowattime er kWh («kilo»: prefiks for 1000, W: symbol for effekt i Watt, h: fra latin:"hora", «time»). "kWh" er anbefalt brukt i flere tekniske referanser. Anvendelse. Kilowattime er den vanlige enheten for strømforbruk og kostnaden oppgis i kroner per kilowattime (kr/kWh). En vanlig norsk enebolig bruker fra 16 000 kWh/år til 25 000 kWh/år. Energimengden måles av en kilowattimeteller/måler. Denne er som regel plassert i boligens sikringsskap, men enkelte nettleverandører krever egne utvendige inntaksskap med måleren montert der. Megawattime brukes til å angi større strømforbruk, som årlig forbruk i bedrifter og årlig produksjon i mindre kraftverk. Det er beregnet at hver verdensborger i gjennomsnitt brukte 26,2 MWh i 1990. 1 terawattime tilsvarer det totale stømforbruket i en by på Drammens størrelse i løpet av ett år. Norges totalforbruk var 125 TWh i 2001 og 135 TWh i 2008. Benevningen h uttrykker energiproduksjonen midlet over perioder på en time. Det blir dermed lettere i en graf å se hvordan det midlere effektuttaket endrer seg over døgnet. Sammenblanding av watt, wattimer og watt per time. Effekt uttrykt i kilowatt (kW) blir ofte sammenblandet med energimengde uttrykt i kilowattimer (kWh) eller med enheten for endringshastighet for effekt uttrykt i kilowatt per time (kW/h). Effekten definerer mengden generert eller forbrukt energi per tidsenhet: W = W·h / h. For eksempel har en 100 W lyspære som har vært tent i to timer forbrukt energimengden 200 W·h = 720 kJ. Dette er det samme forbruket som en 40W lyspære tent i fem timer eller en 50W lyspære tent i fire timer. Tilsvarende har en generator som produserer 48 kWh energi i løpet av en dag levert en gjennomsnittlig effekt på 2 kW. Størrelsen watt per time (W/h) blir ofte forvekslet med wattime (W·h) for å angi en mengde energi. Størrelsen W/h gir en endring i effekten per tidsenhet, og kan brukes til å angi en generators evne til endring i effekt. Hvis en generator for eksempel går fra 0 til 18 MW på et kvarter (0,25 timer) har den en effektøkningshastighet på 72 MW/h. Hvis denne økningen var lineær hadde generatoren i dette kvarteret produsert. Vannkraftverk har generelt en raskere effektendringshastighet enn andre typer kraftverk og er dermed de mest fleksible ved justeringer i et forsyningsnett. dette har ført til at det er stor interesse for å utnytte norsk vannkraft til effektutjevning for tregere varmekraftverk i Europa. So You Think You Can Dance (sesong 5). "So You Think You Can Dance", forkortet "SYTYCD", er en amerikansk talentkonkurranse. I USA sendes programmet på kanalen Fox, mens det i Norge blir sendt på TVNorge. Sesong fem hadde premiere i USA 21. mai 2009, mens i Norge hadde programmet premiere 4. juli 2009. Vinneren av sesong 5 ble Jeanine Mason, der hun slo Brandon Bryant, Evan Kasprzak og Kayla Radomski i finalen. Turné. So You Think You Can Dance var igjen på turné i 40 byer i USA og 1 by i Canada, Toronto. 9. juli 2009 avslørte Nigel Lythgoe at Caitlin Kinney og Phillip Chbeeb fikk være med på turnéen sammen med de 10 beste. Sesong 2, 3 og 4 var det kun de topp 10 som fikk være med på turnéen. Armorica. Armorica eller "Aremorica" er det navnet som oldtiden ble gitt til den del av Gallia som omfattet halvøya Bretagne og området mellom elvene Seine og Loire, fra innlandet til et udefinerbart grense nedover Atlanterhavskysten. Toponymiet eller stedsnavnets opprinnelse er basert på den gallisk frasen "are-mori" «på/ved sjøen», som utviklet seg til det galliske stedsnavnet "Aremorica" ("*are-mor-ika"), «Stedet ved sjøen». Endelsen "–ika" ble først benyttet for å skape adjektiviske former og deretter navn (se regioner som Pays d'Ouche Perche Normandie på 900-tallet, og i en del fortolkninger også hele kysten ned til Pyreneene. Senere ble begrepet Armorica begrenset til kun å gjelde Bretagne. På bretonsk (som med walisisk og kornisk er levende språk beslektet med gallisk) er «ved sjøen» "war vor" (walisisk "ar for"), skjønt den eldre formen "arvor" er benyttet til å referere til kystregionene av Bretagne i motsetningen til "argoad" (ar 'på/ved', coad 'skog' – på walisisk ar goed) for innlandsregionene. Disse beslektete moderne anvendelsene tyder på at romerne kontaktet kystfolket i innlandsregionen og antok at det regionale navnet Aremorica refererte til hele området, både kysten som innlandet. Oldtidens Armorica. Plinius den eldre i hans "Naturhistorie" (2.17.105) hevdet at Armorica var det eldre navnet for Aquitania, og uttalte at Armoricas sørlige grense strakte seg til Pyreneene. Ved å ta det galliske opprinnelsen til navnet i betraktning er dette helt korrekt og logisk da Aremorica er ikke et navn for et land, men et ord som beskriver en type geografisk region – en region som er ved sjøen og kysten. Plinius lister de følgende galliske stammene som levde i området: "Aedui" og "Carnuteni" som hadde avtaler med romerne, "Neldi" og "Secusiani" som hadde en form for selvstendighet; og "Boii, Senones, Aulerci" (både "Eburovices" og "Cenomani"), "Parisii, Tricases, Andicavi, Viducasses, Bodiocasses, Veneti, Coriosvelites, Diablinti, Rhedones, Turones", og "Atseui". Handelsforbindelsene mellom Armorica og Britannia, beskrevet av Diodorus Siculus og antydet av Plinius den eldre, hadde lenge vært etablert. Ettersom Armorica fortsatte motstanden mot romerne, selv etter hærtoktet til Publius Crassus i år 57 f.Kr., og ble fortsatt støttet av adelen i Britannia, ledet Julius Cæsar to invasjoner mot Britannia i henholdsvis år 55 og 54 f.Kr. En del hentydninger av det kompliserte kulturelle nettverket som bant Armorica og Britanniæ sammen er gitt av Cæsar da han beskrev Diviciacus av suessionene som «den mektigste herskeren i hele Gallia og som hadde kontroll over ikke bare et stort område i denne regionen, men også i Britannia». Arkeologiske funnsteder langs kysten av England, særlig ved Hengistbury Head, viser forbindelser med Armorica så langt øst som til Solent. Denne forhistoriske tilknytningen mellom Cornwall og Bretagne varte langt ut i middelalderen. Enda lengre øst gikk forbindelsen isteden mellom den britiske kysten og nedre Seinedalen. Arkeologiske undersøkelser har ennå ikke belyst jernalderens Armorica i den grad som mynter har det, noe som har blitt undersøkt av Philip de Jersey. Under Romerriket ble Armorica administrert som en del av provinsen "Gallia Lugdunensis" med hovedstaden Lugdunum (dagens Lyon). Da de romerske provinsene ble omorganisert i løpet av 300-tallet ble Armorica plassert under den andre og tredje divisjonene av Lugdunensis. Selv etter at det romerske legionene trakk seg ut av Britannia i 407 hadde den lokale elite utvist de sivile øvrighetspersonene de påfølgende året. Armorica gikk til opprør på 430-tallet og på nytt på 440-tallet, og kastet ut de herskende øvrighetspersonene slik som britene allerede hadde gjort. Ved slaget ved Chalons i 451 ble et romersk forbund ledet av general Flavius Aetius og vestgoterne med deres konge Teoderik mot den huniske allianse ledet av deres konge, den beryktede Attila. Jordanes lister Flavius Aetius’ allierte og de omfattet stammer fra Armorica og andre galliske (eller germanske) stammer ("Getica" 36.191). Britonere fra Britannia utvandret i den svakt dokumenterte perioden mellom 400- og 600-tallet til Armorica og den bretonske halvøya. Disse bosetterne, flyktninger eller ikke, satte sitt preg på det vestlige landskapet mot kysten i stedsnavnene som provinsene Armorica, "Cornouaille" («Cornwall») og "Domnonea" («Devon»). Disse bosetterne er knyttet til ledere som Samson av Dol og waliseren Pol Aurelian (Paol Aorelian eller Paulinus Aurelianus), framhevet som «grunnleggerhelgnene» i Bretagne. Forholdet keltisk identitet. Spørsmålene knyttet til forholdene mellom de keltiske kulturene i Britannia, kornisk og walisisk, og keltiske bretonsk, er ikke avgjort. Martin Henig (2003) foreslo at i Armorica i sub-romersk Britannia var det «en anseelig mengde skapelse identitet i folkevandringstiden. Vi vet at den blandete, men hovedsakelig britiske og frankiske befolkningen i Kent omdannet seg selv som «jutere», og de anseelige britiske befolkningene i landene øst for Dumnonia (Devon og Cornwall) synes å ha endt opp som «vestsaksere». I vestlige Armorica hvor en mindre elite greide å påføre en identitet på befolkningen var tilfeldigvis britisk enn gallisk-romersk i sin opprinnelse, og de ble således bretonere. Prosessen kan ha vært hovedsakelig den samme.». I henhold til historikeren C. E. V. Nixon førte sammenbruddet av romersk makt og plyndringene til vestgoterne til at Armorica fungerte «som en magnet for bønder, coloni, slaver og (andre) hardt presset» som flyktet fra andre romerske områder, og påførte en ytterligere svekkelse. Denne smeltedigele av stadig skiftende selvidentifisering i tidlig middelalder karakteriserer moderne oppfatninger som supplerer eller modifiserer det tradisjonelle synet om en ubrutt fortsettelse fra jernalderen. Da vikinger, eller mer presist norrøne befolkningsgrupper fra Skandinavia, bosatte seg på halvøya Cotentin og på nedre Seine rundt Rouen på 800- og tidlig på 900-tallet, ble disse regionene kjent som Normandie, og navnet Armorica forsvant ut av bruk i det samme området. Da vestlige Armorica allerede hadde utviklet seg til Bretagne ble øst fra frankisk synsvinkel støpt om til "marche bretonne", de bretonske grenseområdene eller buffersone, mellom Bretagne og Frankerriket under en frankisk marki. I moderne tid har Armorica blitt det stedet hvor landsbyen til den fiktive tegneseriehelten Asterix var lokalisert i løpet av tiden under Romerriket. Samland bispedømme. Samland bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat. Bispedømmet ble grunnlagt i 1243 samtidig med de tre andre bispedømmene i Preussen (Pomesania, Kulm og Ermland bispedømme), og utgjorde den nordlige delen av det senere Øst-Preussen. Det ble oppkalt etter det gammelprøyssiske landskapet Samland, som Den tyske ridderorden hadde kristnet/erobret. Den tyske ridderorden var også verdslig hersker over to tredjedeler av bispedømmet. Resten var formelt i biskopen av Samlands besittelse (utgjorde altså et høystift). På det kirkelige plan lå de prøyssiske bispedømmene fra 1255 under Rīga erkebispedømme. Biskopens residens lå i Fischhausen (i dag "Primorsk"), men bispedømmets katedral var domkirken i Königsberg ("Kaliningrad"). 1523 gikk den daværende biskopen av Samland og Pomesania, Georg von Polenz, over til den lutherske lære. To år senere ble De tyske riddernes ordensstat sekularisert, og reformasjonen innført. Territoriet ble omvandlet til det verdslige, protestantiske hertugdømmet Preussen. Samland bispedømme ble derfor opphevet. Frem til 1587 fantes det imidlertid protestantiske biskoper av Samland. Først i 1820 ble Samland igjen del av et katolsk bispedømme, nemlig av Ermland bispedømme, som hadde overlevd reformasjonen. Gevingåsen tunnel. Gevingåsen tunnel er en jernbanetunnel mellom Hommelvik og Hell på Nordlandsbanen. Tunnelen ble tatt i bruk 15. august 2011 og offisielt åpnet 23. august 2011. Byggingen av tunnelen reduserte reisetiden mellom Nord-Trøndelag og Trondheim med fire–fem minutter. Kapasiteten på strekningen mellom Hommelvik og Hell ble økt fra 5,4 til 8 tog per time, samtidig som strekningen mellom Hommelvik og Hell stasjoner ble 1627 meter kortere enn den gamle. En annen positiv konsekvens av tunnelen er at en rasutsatt og vedlikeholdstung strekning kunne legges ned, noe som er sikkerhetsmessig og økonomisk gunstig. Det gamle sporet mellom Muruvik og Hommelvik vil bli revet, mens strekningen fra Muruvik i retning Hell opprettholdes som sidespor. Over kulverten i Hommelvik er det anlagt en ny rundkjøring på fylkesvei 950. Tekniske data. Tunnelen er 4 400 meter lang med enkeltspor, og totalt ble det lagt 5 700 meter nytt spor i forbindelse med nybyggingen. Kostnadsrammen var på 677 millioner kroner, og det første toget passerte gjennom tunnelen før klokken 6 om morgenen, mandag 15. august 2011. Gjennomslag i tunnelen skjedde 12. august 2010. Tunnelen er klargjort for en eventuell, fremtidig elektrifisering av strekningene mellom Trondheim – Steinkjer og Trondheim – Storlien, og dessuten er forberedelser for å kunne drive et tunnelløp parallelt med dette truffet, og dessuten er kulverten i Hommelvik bygget slik at det er plass til et spor til. Drivingen gav 400 000 kubikkmeter masse som ble brukt av Avinor i forbindelse med utvidelsen av Trondheim Lufthavn, Værnes. Tunnelen krysser 17 meter under Helltunnelen på E6, og det er en rømningvei mellom tunnelene, en felles rømningvei, samt to rømningveier som munner ut i Muruvik. Pomesania bispedømme. Pomesania bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat. Bispedømmet ble grunnlagt i 1243 samtidig med de tre andre bispedømmene i Preussen (Kulm, Ermland og Samland bispedømme), og utgjorde den nordøstlige delen av det senere Vest-Preussen. Det ble oppkalt etter det gammelprøyssiske landskapet Pomesania, som Den tyske ridderorden hadde kristnet/erobret. Den tyske ridderorden var også verdslig hersker over to tredjedeler av bispedømmet. Resten var formelt i biskopen av Pomesanias besittelse (utgjorde altså et høystift). På det kirkelige plan lå de prøyssiske bispedømmene fra 1255 under Rīga erkebispedømme. Biskopens residens lå i Riesenburg (i dag "Prabuty"), men bispedømmets katedral var domkirken i Marienwerder ("Kwidzyn"). 1523 gikk den daværende biskopen av Pomesania og Samland, Georg von Polenz, over til den lutherske lære. To år senere ble De tyske riddernes ordensstat sekularisert, og reformasjonen innført. Territoriet ble omvandlet til det verdslige, protestantiske hertugdømmet Preussen. Pomesania bispedømme ble derfor opphevet. Frem til 1587 fantes det imidlertid protestantiske biskoper av Pomesania. De delene av Pomesania som ved den andre freden i Thorn (1466) hadde falt til Polen, forble derimot katolske og ble lagt til Kulm bispedømme. Kolli. Et kolli ("flertallsformen "kolli" har etterhvert i praksis avløst den korrekte entallsformen kollo") er en selvstendig enhet i et vareparti som sendes som fraktgods. Ordet er dannet av det italienske "collo" (hals), og betød opprinnelig altså «det man kan bære på nakken». Et kolli kan ha størrelse fra et brev til en stor pakket eller upakket produktenhet. Vanligvis inneholder et kolli flere produkter som sendes fra en selger til en kunde. En forsendelse kan fordeles på flere kolli dersom størrelsen på forsendelsen og pakkingen tilsier det. Et kolli består av et pakkeinnhold og en emballasje. Pakkingen uføres for å tjene formålet, med kartonger, trekasser, fyll- og støtdempningsmateriale eller spesielle utførelser. Også en container kan fungere som et kolli og inneholde en forsendelse eller en del av en forsendelse. Milorg-lag 120/13311. Milorg-lag 120/13311 var et lag underlagt Milorgs D-13, og utførte aksjoner i Asker og Bærum. 13 står for distrikt, 3 for avsnitt, 1 for område og 1 for gruppe. Fra 1941 til 1943 trente laget hjemme og i Marka. I 1943, ble to medlemmer av laget sendt til Asker for å få opplæring av Svein Blindheim og William Houlder fra Kompani Linge. Opplæring bestod av trening i våpen og sprengstoff, samt nærkamp og jiujitsu. I 1944 godtok London aksjoner mot bensintanker o.l. og laget begynte å utføre sabotasjeaksjoner. Laget utførte aksjoner fram til slutten av 1944. De fleste planene ble presentert for London gjennom NK-aksjonssjef Per Røed, som var forbindelsesleddet til aksjonsledelsen. I tillegg til aksjoner, utførte laget rekognosering. Ved fredsslutningen, ble laget avgitt til Aks 13000 som aksjonstropp. Hey Monday. Hey Monday er et amerikansk pop punk-band fra West Palm Beach, Florida. Det ble dannet i 2007. Medlemmene er Cassadee Pope (vokal), Michael «Jersey» Moriarty (bassgitar), Mike Gentile (gitar), Alex Lipshaw (rytmegitar) og Elliot James (trommer). Historie. Vokalist Cassadee Pope ble oppdaget av Richard Reines fra Drive-Thru Records som 17-åring før hun hadde spilt inn noe musikk. Etter at hun hadde fullført high school, startet hun Hey Monday med Mike Gentile, Elliot James, Alex Lipshaw og Jersey Moriarty. Alex Wilhelm, fra A&R Website CrazedHits.com, oppdaget Hey Monday etter at bandet hadde blitt dannet av Pope. Bandet begynte å turnere 22. september 2008 med The Cab, The Academy Is..., We the Kings, A Rocket to the Moon, This Providence og Carolina Liar, for å promotere debutalbumet deres, "Hold On Tight", som ble gitt ut over hele verden 7. oktober 2008 av Decaydance Records og Columbia Records. Hey Monday støttet Fall Out Boy gjennom 2009 på turnéen deres, som gikk til Storbritannia, i mange land i Europa, samt Japan, Singapore, Filippinene, Malaysia, Australia og New Zealand. 30. april 2009 annonserte bandet sin første headliner-turné, kalt "Let's Make a Mess Tour", sponset av Myspace Music. Cassadee Pope gjorde en opptreden i Fall Out Boys musikkvideo «America's Suitehearts» og en gjesteopptreden i. Malinalco (kommune). Malinalco er en kommune syd i delstaten México i Mexico. Kommunen befinner seg omtrent 65 kilometer fra Toluca og grenser mot kommunene Joquicingo, Ocuilán, Zumpahuacán og Tenancingo i delstaten México og i sydøst til delstaten Morelos. Kommunen hadde 25 624 innbyggere i 2010. I tillegg til den største byen Malinalco, befinner det viktige katolske pilegrimsmålet Chalma seg i kommunen. I kommunen ligger også det arkeologiske funnstedet Cuauhtinchan. Stortingets forbruker- og administrasjonskomité. Stortingets forbruker- og administrasjonskomité var en fagkomité på Stortinget fra 1981 til 1993. Komitéledere i løpet av denne tiden var Marit Løvvig og Annelise Høegh, begge fra Høyre. Huset Capet. Huset Capet, eller "det direkte kapetingiske dynasti" (fransk "Les Capétiens", "la Maison capétienne"), stundom også benevnt "Det franske hus" ("la maison de France"), eller ganske enkelt "kapetingerne", var den kongeslekt som styrte kongedømmet Frankrike i årene 987 til 1328. De var selv avledet fra slekten robertianerne med forgjengere som Robert den sterke og Robert I av Frankrike. Som herskere av Frankrike etterfulgte de karolingernes dynasti. Huset Capet har fått sitt navn etter et tilnavn til Hugo Capet, den første konge fra denne slekten. Slektsnavnet «Capet» kom av at Hugo, i egenskap av abbed for klosteret Saint-Martin de Tours og Saint-Germain des Prés, bar en kort frakk som ble kalt for "Cappa". Den direkte mannlige linje av Huset Capet ebbet ut i 1328 da de tre sønnene til Filip IV alle feilet i å produsere en mannlig arving som kunne overta den franske trone. Da Karl IV døde i 1328 gikk tronen videre til Huset Valois, direkte etterkommere av Karl av Valois, en yngre sønn av Filip III. Det ble senere gitt videre til Huset Bourbon og Huset Orléans, begge etterkommere av Ludvig IX, men forble alltid i hendene på etterkommere fra den mannlige siden etter Hugo Capet, i tråd med salisk lov. De tidlige konger av Huset Capet. Den første kapetingiske monark var Hugo Capet (ca 940–996), en fransk adelsmann fra Île-de-France som i kjølvannet av Ludvig Vs død (ca 967–987), den siste karolingske kongen – sikret seg den franske tronen ved et kongevalg. Han fortsatte deretter med å gjøre tronen arvelig for sin familie ved å sikre valget og kroningen av sin sønn, Robert II (972–1031) som medregent. Tronen gikk således problemfritt direkte til Robert II ved sin fars død og som selv fulgte samme skikk, noe også mange av hans tidlige etterfølgere gjorde. De kapetingiske kongene var i begynnelsen svake herskere av kongedømmet. De styrte direkte kun en liten del av Île-de-France og Orléans, som alle var preget av uorden og kaos. Resten av Frankrike var kontrollert av fyrster som hertugen av Normandie, greven av Blois, hertugen av Burgund (selv et familiemedlem av Huset Capet etter år 1032), og hertugen av Aquitaine. Alle disse hadde selv større eller mindre problemer i å kontrollere sine underordnete. Huset Capet var imidlertid heldig nok til å ha støtte fra kirken, og med unntak av Filip I (1052–1108), Ludvig IX (1215–1270) og Johan I av Frankrike (1316) med tilnavnet «den posthume» som levde kun fem dager som spedbarn, greide de å unngå problemene med konger som var barn eller umyndige. Forholdet til Huset Plantagenet. En kort stund under Ludvig VII den unge økte kongehusets makt i Frankrike. Ludvig giftet seg med Eleonore (1122–1204), arving av hertugdømmet Aquitaine, og han ble således selv hertug, en fordel som hadde blitt ivrig grepet av Ludvig VI den feite (1081–1137), far av Ludvig den unge, da Eleanoras far hadde bedt kongen i sitt testamente om å sikre et godt ekteskap for den unge hertuginnen. Midlertidig produserte paret kun to døtre, og de gikk også dårlig sammen, og ble deretter skilt, delvis for at Ludvig ville sikre seg en mannlig etterfølger. Eleanora giftet seg raskt med Henrik av Anjou, den senere Henrik II av England (1133–1189) av Huset Plantagenet som hun fødte fem sønner for. Ludvig selv måtte gifte seg to ganger til før han til slutt klarte å produsere en mannlig arving, "Philippe Dieu-donné" – «den gudegitte», Filip II August av Frankrike (1165–1223), en fransk konge som til slutt greide å knekke angevinenes makt i Frankrike. Ludvig VIII (1187–1226) – den eldste sønnen og arvingen av Ludvig II August – giftet seg med Blanka av Castilla (1188–1252), en datterdatter av Eleanora av Aquitaine og Henrik II av England. I hennes navn krevde han Englands trone, invaderte England med en hær på invitasjon av de engelske baronene, og ble kortvarig utropt som konge, men som det senere ble understreket, "ikke" kronet, som konge av England. Selv om Huset Capet feilet i å etablere seg i England, Ludvig ble tvunget til å signere traktaten av Lambeth, som juridisk slo fast at han aldri hadde vært konge av England, og prinsen måtte motvillig dra tilbake til sin hustru og far i Frankrike. Mer betydningsfullt for hans slekt var at han i løpet av sitt kortvarige kongedømme (1223–1226) erobre Poitou, og en del av landene i Pays d'Oc, erklært forbrutt av deres tidligere eiere av paven som en del av Albigenserkorstoget. Disse landområdene ble lagt til den franske trone, noe som ytterligere økte kongefamiliens makt. Ludvig IX (1215–1270) – «Den hellige Ludvig» – etterfulgte Ludvig VIII som et barn; ute av stand til å styre i flere år, og styringen av kongedømmet ble foretatt av hans mor dronning Blanka. Hun hadde i begynnelsen blitt valgt av hennes bestemor Eleanora av Aquitaine for å bli gift med den franske arvingen, betraktet som mer egnet som en fransk dronning enn hennes søster Urracca av Castilla. Som regent viste hun seg som både som en dyktig som en handlekraftig hersker. Den myndige Ludvig ble som konge, til tross for at han tappet statskassen til fordel for korstog, beundret for sin nøysomhet, styrke, tapperhet, og hengivelse for Frankrike. Dynastisk etablerte han to sideslekter med Huset Anjou (som han skapte ved å gi grevskapet til sin bror Karl (1227–1285)) og Huset Bourbon (som han skapte ved å skjenke Clermont til sin sønn Robert (1256–1317) i 1268 før han også giftet den unge mannen til arvingen av Bourbon, Beatrix av Burgund (1257–1310)). Det første huset ville gå videre med å herske over Sicilia, Napoli og Ungarn, oppleve mange tragedier og katastrofer på vegen. Det andre ville til slutt etterfølge den franske trone, og ta med seg Navarra på vegen. Økt kongelige makt. Ved Ludvig IXs død (som kort tid etter var på veg til å bli helliggjort) sto Frankrike fram som den mest framstående makt i Vest-Europa. Denne posisjonen ble i stor grad fortsatt av hans sønn Filip III (1245–1285), og dennes sønn igjen, Filip IV (1268–1314), som begge styrte med hjelp fra rådgivere som var dedikert til framtiden for Frankrike og Huset Capet. Filip III giftet seg først med Isabella av Aragon (1247–1271), datter av kong Jakob I av Aragon (1208–1276); lenge etter hennes død fra et fall fra en hest mens hun var gravid, krevde han Aragons trone for sin andre sønn Karl av Valois (1270–1325) ved at Karl nedstammet via Isabella fra kongene av Aragon. Beklageligvis for Huset Capet endte dette forsøket dårlig, og kongen selv døde av dysenteri ved Perpignan og ble etterfulgt av sin sønn Filip IV. Filip IV giftet seg med Johanna (1271–1305), arvingen til Navarra og Champagne. Ved dette ekteskapet kunne han legge begge disse områdene til den franske kronen. Han engasjerte seg i konflikter med paven, til sluttet kidnappet han pave Bonifatius VIII (ca 1235–1303), og sikret seg utnevnelsen av en mer imøtekommende franskmann, Bertrand de Goth (1264–1314) som pave Klemens V mens Bonifatius VIII døde i kongens fangenskap. Han økte kronens makt og rikdom ved å forby Tempelridderordenen, og konfiskerte ordenens rikdommer i 1307. Viktigere for fransk historie var at han sammenkalte den første "Estates General", Stenderforsamling, i 1302 og i 1295 etablerte den såkalte Auld-alliansen med skottene som på den tiden bekjempet engelsk dominans. Han døde i 1314, mindre enn et år etter at han fikk Tempelridderordenens ledere henrettet, og det ble sagt at stormester Jacques de Molay (død 1314), som ble brent på bålet som kjetter, hadde forbannet kongen og hans familie. Etterfølgerkrise. Den første fjerdedelen av århundret så hver av Filip IVs sønner regjere i rask rekkefølge; Ludvig X (1314–1316), Filip V (1316–1322), og Karl IV (1322–1328). Etter å ha blitt informert at hans svigerdøtre var involvert i utroskap med to riddere, i henhold til en del kilder fikk han vite dette av sin egen datter Isabella, skal han etter sigende ha grepet to av dem på fersk gjerning i 1313, og fikk alle tre låst inne i fengsel. Margareta (1290–1315), hustru til hans eldste sønn og arving, Ludvig (1289–1316), hadde født kun en datter, og farskapet til denne piken, Johanna, ble da betvilt. Ludvig ble da uvillig til å løslate sin hustru og fikk arrangert et nytt ekteskap med sin kusine, Clemence d'Anjou (1293–1328), og da Margareta svært så hendig døde i 1315 kunne han raskt gifte seg på nytt. Clemence var gravid da han selv døde et år senere etter et ubemerket regime. Usikker på hvordan man skulle arrangere etterfølgelsen (de to fremste kongsemnene var Ludvigs datter Johanna, mistenkt løsunge, og Ludvigs yngre bror Filip (1293–1322), grev av Poitou), satte franskmennene opp et regentskap under greven av Poitou og håpet at Clemence vil føde et gutt. Dette viste seg å være tilfellet, men gutten, Johan (1316), som ble født som konge, døde etter kun fem dager og etterfølgerkrisen fortsatte. Til slutt ble det besluttet basert på flere juridiske grunner (senere fortolket på nytt som salisk lov) at Johanna ikke var egnet til å arve tronen, og den gikk da videre til greven av Poitou, som da ble kong Filip V. Han produserte heller ikke overlevende sønner med sin hustru Johanna II av Burgund (1291–1330) som for øvrig var blitt frikjent for anklager om utroskap. Da Filip V døde i 1322 gikk kronen videre til hans yngre bror Karl (1294–1328), grev av La Marche, som ble Karl IV. Grevskapet Burgund som hadde blitt ført inn under Huset Capet ved ekteskapet mellom Johanna og Filip, forble hos Johanna, og opphørte således å være en del av den franske kronen. Karl IV fikk raskt skilt seg fra sin utro hustru, Blanche av Burgund (ca 1296–1326), søster av grevinne Johanna, og som heller ikke hadde født ham en sønn og hadde blitt holdt låst inne siden 1313. I hennes sted giftet han seg med Maria av Luxembourg (1304–1324), en datter av keiser Henrik VII av Det tysk-romerske rike (ca 1275–1313). Maria døde i 1324 etter å født et dødfødt barn som i tillegg var en gutt. Han giftet seg da med sin kusine, Jeanne d'Évreux (1310–1371), men som kun fødte ham to døtre. Da han døde i 1328 var hans eneste barn Marie som han hadde fått med Johanna, og et ufødt barn som hans hustru var gravid med. Filip av Valois (1293–1350), greve av Anjou og Valois, og fetter av Karl, ble satt opp som regent. Da dronningen fødte datter framfor en sønn ble Filip av Valois valgt til den neste kongen, den første av Huset Valois: Filip VI av Frankrike. Siste arvinger. De siste direkte kapetingere var døtrene til Filip IVs tre sønner, og Filip IVs datter Isabella. Isabella av Frankrike (ca 1295–1358), hustru av kong Edvard II av England (1284–1327), veltet sin ektemann fra den engelske trone til fordel for deres sønn Edvard III (1312–1377) og hennes elsker Roger Mortimer, 1. jarl av March (1287–1330), skjønt Edvard III fikk Mortimer henrettet og fjernet sin mor fra makten. Da hennes bror Karl IV døde krevde hun å være arving etter sin far, og krevde at tronen gikk til hennes sønn som en mannlig og myndig arving til Filip IV, imidlertid ble hennes sak gjendrevet, noe som ble en av grunnene til Hundreårskrigen mellom England og Frankrike. Johanna II av Navarra (1312–1349), datter av Ludvig X, etterfulgte ved Karl IVs død til Navarras trone, og hun var nå den udiskutable arving. Hun var den siste direkte kapetingiske hersker av dette kongedømmet og ble etterfulgt av sin sønn, Karl II av Navarra (1332–1387). Karl IIs far, Filip av Évreux (1306–1343), hadde vært et medlem av det kapetingiske huset av Évreux. Både mor og sønn krevde begge ved flere anledninger den franske trone og senere også hertugdømmet Burgund. Av døtrene til Filip V og Johanna av Burgund var det kun de to eldste som viste seg gjeldende. Johanna III av Burgund (1308–1349) giftet seg med hertug Eudes IV av Burgund (1295–1350) og forente således hertugdømmet og grevskapet Burgund. Hennes slektslinje døde ut med dødsfallet til hennes eneste barnebarn, Filip I av Burgund (1346–1361), og dennes død tjente også til å bryte unionen mellom de to Burgund enda en gang. Hennes søster Margarete I av Burgund (1310–1382) giftet seg med Ludvig I av Flandern (1304–1346) og arvet grevskapet Burgund etter at Filip I døde. Deres barnebarn og arving Margarete III av Flandern (1350–1405) giftet seg med sønnen til Johan II av Frankrike (1319–1364), Filip II av Burgund (1342–1404), noe som førte til at de to besittelsene Burgund, hertugdømmet og grevskapet, på nytt ble forent. Av Karl IVs barn var kun den yngste, Blanche av Burgund (1328–1392), – et spedbarn som markerte slutten på Huset Capet – som overlevde barndommen. Hun giftet seg med Filip av Valois, hertug av Orléans (1336–1376), sønn av Filip VI, men de fikk ingen barn sammen. Da hun døde i 1392 var Huset Capet også utdødd. «Borger Louis Capet». Under den franske revolusjon ble kong Ludvig XVI av Frankrike avsatt og Frankrike erklært som republikk. Han ble gitt navnet «Borger Louis Capet» – en benevnelse som impliserte at Huset Bourbon hadde vært illegitime tronrøvere hele tiden. Den tidligere kongen protesterte da «Capet» ikke var hans navn, skjønt det hadde vært det for en del av hans fjerne forfedre. Hans protester ble derimot ignorert av de revolusjonære. Det var som «Borger Louis Capet» ble offisielt kjent som i slutten av sitt liv, og under dette navnet ble han til sist dømt til døden og henrettet. Galleriveier. Galleriveier (棧道) var veier gjennom fjerne og ville fjellområder i Kina. De har sitt navn fra de stedene der de består av solide treplanker som er forankret i en ende i uthugde hull på siden av bratte fjellvegger. De er meget interessante i arkeologisk sammenheng. De mest bemerkelsesverdige førte gjennom Qinlingfjellene og førte mellom elvene Wei- og Hanjiang-dalførene. De første galleriveier ble bygget under De stridende staters tid (476 f.Kr.-221 f.Kr.) og ble benyttet av staten Qin de den invaderte statene Shu og Ba. De ble fullt inkorporert i det velsmurte handelsnettet under Han-dynastiet. Malinalco. Malinalco er en landsby og administrativt senter for Malinalco kommune i den meksikanske delstaten México. Landsbyen har 8 045 innbyggere (2010). Navnet Malinalco kommer fra nahuatl "Malinalxoch", som betyr «malinalliblomsten». Malinalli er en grasplante. Malinalco har alltid vært forbundet med magi på grunn av en legende som sier at den var hjembyen til gudinna Malinalxóchil. Nær landsbyen ligger også det arkeologiske funnstedet Cuauhtinchan. I 2010 fikk landsbyen status som «Pueblo Mágico». Nicopolis ad Istrum. Nicopolis ad Istrum (fullstendig Ulpia Nicopolis ad Istrum) var en antikk romersk og tidligbysantinsk by i den romerske provinsen Thrakia senere nedre Moesia, grunnlagt av keiser Trajan i 102. Byen eksisterte inntil avarenes og slavernes inntog i det 7. århundret. Ruinene av denne byen ligger i dag nord i Bulgaria, 18 kilometer nord for Veliko Tarnovo, 3 kilometer sørøst for landsbyen Nikjup. Navn og beliggenhet. Beliggenheten til Nicopolis ad Istrum markert på et kart over dagens Bulgaria. De nærmeste omgivelsene til Nicopolis ad Istrum i dag. Underjordisk vannledning i Nicopolis ad Istrum I antikken fantes det flere byer med navnet Nikopolis (gresk Νικόπολις av νίκη (nike) seier og πόλις (polis) by. Navnet Nicoplis ad Istrum betyr seierens by ved Donau. Ister er det eldste navnet for Donaus nedre løp (nedenfor Jernporten). Byen ligger ca 30 kilometer sør for Donau. Det er imidlertid mulig at da byen ble grunnlagt så strakte dens territorium seg helt til Donaus bredd, hvor for øvrig folket i Sexaginta Prista (Ruse) reise en Statue av keiser Septimius Severus. Offisielt hadde byens navn forsatsen Ulpia som er avledet av Trajans Nomen gentile (familienavn) Ulpius. Opprinnelig het byen Nicopolis ad Hemun, slik Klaudios Ptolemaios skrev det i sin Geographike Hyphegesis fra 150 etter Kristus. Hemus eller Haemus var den latinske betegnelsen for Balkanfjellene. Senere ble forsatsen ad Istrum mer populær. Administrasjonsspråket var gresk. Den greske betegnelsen på byens innbyggere var Nikopolitai (også Nikopoleitai) pros Istron. I Tabula Peutingeriana, som ble laget i den andre halvdelen av det 2. århundret eller den første halvdelen av det 3. århundret og fullført under keiser Diokletians regjeringstid (284 til 305), ble navnet Nicopolis ad Istrum sammentrukket til Nicopolistro. Den tyrkiske benevnelsen var Eski Nikup (gamle Nicopolis). Territoriet tilhørte i 500 år til det osmanske riket. Den middelalderske tyrkiske oversettelsen av det antikke navnet Nicopolis at Istrum er Nikjup. Dette navnet bærer den nærliggende landsbyen Nikjup den dag i dag. Nikopolis ad Istrum må ikke forveksles med den bulgarske byen Nikopol som ligger til Donau, men vesentlig lengre vest. Byen ligger på en terrasse på elven Rosizas venstre bredd, 6 kilometer fra Rosizas munning i elven Jantra. Ruinene av Nicopolis ad Istrum ligger langs veien mellom Weliko Tanowo og Ruse (Europavei 86). Like etter at veien krysser en bro over Rosiza, ligger et område på 21,55 hektar på venstre side, langs Rosizas venstre bredd. Området er et arkeologisk verneområde og tilgjengelig for besøkende fra vår til høst. Historie. Under keiser Trajans regjeringstid (98-117) opplevde det romerske riket sin største territoriale ekspansjon. Området sør for Donaus nedre løp ble innlemmet i det romerske imperiet. I denne perioden ble byen grunnlagt til ære for keiser Trajan og hans seiere over dakerne i den første og den andre dakerkrigen. Disse dakerkrigene førte ikke til noen videre ekspansjon, men tjente til sikring av den grensen ved Donau. Den første dakerkrigen (101 til 102) endte med en delvis seier til romerne og en ydmykende fredsavtale for dakerne. Dette ledet igjen til den andre dakerkrigen (105 til 106) som førte til utslettelsen av det dakiske kongeriket og selvmord for dakernes anfører Decebalus. Til minne om den første dakerkrigen som sikret grensen langs Donaus nedre løp, grunnla Trajan i 102 byen Nicopolis ad Istrum. For å sikre ekspansjonen av det romerske riket nordover langs Donaus nedre løp, samt den ytre og indre sikkerheten, ble området undergitt en grundig territorialplanlegging. Provinsen Trakia ble urbanisert gjennom grunnleggelsen av tallrike byer, herunder Nicopolis ad Istrum. Videre ble provinsen nedre Moesia utvidet til nye territorier nord for Donau. Enkelte sentra ble revitalisert og nye handelssteder ble grunnlagt. Ved bygging av veier ble det skapt infrastruktur til bruk for transport av tropper, kommunikasjon og forsyninger. Ved Donau ble det opprettet tallrike militærlagre og bosettinger. Grunnleggelsen av Nicopolis ad Istrum må også ses i denne sammenhengen. Byen nådde sin blomstringstid under keiser Trajan (keiser fra 98 til 117), Hadrian (keiser fra 117 til 138), under det antoniniske dynastiet (138 til 192) og det severiske dynastiet (193 til 235). Mot slutten av det andre århundret (187 til 197) hørte Nicopolis til provinsen nedre Moesia. Til midten av det 4. århundret var Nicopolis den viktigste byen i det sentrale Moesia mellom Donau og Balkanfjellene. I senantikken ble byen ved to angrep ødelagt av goterne. Senere i det 5. og 6 århundret ble byen og den enda mer ødelagte festningen og andre byer i regionen gjenoppbygget. Som den siste antikke forfatter nevnte Theophylaktos Simokates byen i sammenheng med den østromerske hærføreren Komentiolos felttog mot avarene i 598. Arkeologiske utgravninger. Pr 2007 er det utforsket kun en tredel av det området hvor den antikke byen lå. Det er imidlertid gjort interessante funn fra ulike perioder. Den østerrikske akeologen Felix Kanitz besøkte ruinene ved Nukjup under sin reise i 1871 gjennom den osmanske Donau-provinsen (Donau-wilaya – Tuna vilayeti). Han utførte en mindre utgraving og var så heldig å finne sokkelen til en bronsestatue av Julia Domna, ektefellen til Septimus Severus (regjeringstid 193-211). Det fremgår av inskripsjonen at statuen var reist av byrådet og folkeforsamlingen Nikoplitene ved Ister (gresk: Nikopoliton pros Istron). Slik ble byen gjenoppdaget og endelig lokalisert. Fra 1900 er området utforsket gjennom arkeologiske utgravninger. I begynnelsen ble arbeidet ledet av den franske arkeologen J. Seur og den tsjekkiske arkeologen V. Dobrusky. Fra 1996 er arbeidet ledet av A. Poulter ved universitetet i Nottingham. Nicopolis ad Istrum er en av de best utforskete romerske byene i dagens Bulgaria. Festningsanlegget, gatenettet, kanalene og vannledningsnettet er utgravd. I de nærmeste omgivelsene er over 100 gravsteiner i behold. De mest interessante funn er utstilt i det arkeologiske museet i Veliko Tarnovo. I området fantes det flere velhavende bosettinger (vici), hus (villae), gods (saltus) og handelssteder (emporia) Beskrivelse. Byen består av to deler: en større i nord og en vesentlig mindre i sørøst, begge omgitt av skanser. Festningsmurene fulgte det hippodamiske systemet. Byen hadde det typiske kvadratiske grunnrisset til en romersk by. Hovedgatenes løp var i retning nord-sør og øst-vest. Byen ble beskyttet av høye murer bak vollgraver. Disse anleggene ble utvidet i takt med senere utvidelser av byen. Muren omsluttet en kvadratisk bykjerne og på hver side var det en byport (porta). Av de fire portene var den vestlige porten hovedporten. Vestporten hadde videre en kvadratisk grundriss (opus quadratum) og ble utstyrt med to etterfølgende porter, hvorav den ytre port var en slagdør i tre og den indre porten ble laget som en fallport (cataracta). Nord for festningsmurene fant man keramiske verksteder. Agora. Den sentrale samlingsplassen (Agora) består av to forbundne deler, en vestlig og en østlig del. Østsiden av plassen er uten overbygning (area) og på denne er plassert pidestaller med bronsesøyler. Den vestlige delen er langs fire sider omkranset av en søylegang (kolonnade) i jonisk stil. Søylegangen ligger høyere enn gatenivået og kan derfor bare nås til fots. Rundt plassen var bygninger, herunder i nordvest sannsynligvis bygningen til byrådet (buleuterion). I sørvest befant det seg et lite teater (odeon) for kammerspill med 400 plasser. Teatret hadde en vinkelrett grunnform og salongen var innrettet i radiale sektorer. Videre fantes det offentlige toaletter. De antikke gatene med belegning av store steinplater og i tillegg fortau kan ikke ses i dag. Det fantes kloakksystemer med luftekanaler og en gate med fast dekke under åpen himmel som ble oppvarmet ved hjelp av damp. Langs denne veien ble det sannsynligvis dyrket eksotiske planter. I Nicopolis ad Istrum ble det oppdaget en søyle med et hjerteformet tversnitt, som den første i Bulgaria. Som underholdning ble det tilbudt gladiatorkamper og etterlikninger av jakt på ville dyr. Byen var sete for en kristen biskop. Nekropol. Like ved nordporten lå et offentlig bad (terme) og gravplassen (nekropol). Den mangfoldige etniske og sosiale sammensetningen av befolkningen (eiendomsbesittere, veteransoldater, handelsmenn, håndverkere, fra Lilleasia, Syria og Egypt) gjenspeilte seg i de ulike begravelsesskikkene. De døde ble kremert, lagt i sarkofager eller gravlagt. Rikt utsmykkete familiegraver med kolonader, exedraer, frontoner og statuer tydet på velhavende familier. De mangfoldige etniske sammensetningene gjenspeilte seg også i navnene. Flere hadde romerske navn, men riktignok stammet flere av disse personene fra Trakia. En stor del av befolkningen hadde greske røtter. Videre fantes det flere romerske og trakiske soldatveteraner som slo seg ned her. Befolkningen fra svartehavsregionen Trakia og indre Trakia var oppdelt i forskjellige fyler. I Nicopolis ad Istrum fantes dokumentasjon for følgende fyler: Apollonias, Athenias, Capitoline og Arthemisias. Statuen av Askulap. Statuen av Askulap som det finnes fem av i hele verden, ble stjålet rundt 1985, men ble gjenfunnet under et forsøk på å selge den. Statuen står i dag i historisk museum i Veliko Tarnovo. Vann. I byen finnes i behold enkelte brønner fra antikken. 200 meter vest for byen finnes rester av et vannreservoar, som ble fylt gjennom tilkoblete vannledninger. Det fantes også en vannledning (akvadukt), som forsynte byen med vann fra grottene ved landsbyen Musina, ca 25 kilometer unna. Vannledningen løp gjennom Marizadalen i en høyde på 18 meter over bakken. Vannledningens kapasitet var 16 000 liter om dagen. Mynter. Nicopolis ad Istrum var en av de største handelsstedene i indre Moesia. På bronsemynten er det avbildet guder, festningsmurer, offentlige og religiøse bygninger. Skriften på mynten er gresk, idet embetsspråket var gresk. Forvaltning. Byen ble styrt av arkontens råd. De viktigste forvaltningsorganene var rådsforsammlingen (bule) og folkeforsamlingen (demos). Det fantes også et eldreråd (gerousia). En gruppe av prester var underlagt den herskende keiseren og for hovedgudene Zevs, Hera, Athene, Herakles, Asklepios, Mithras, Kybele og andre. Flere steder i byen og omgivelsene finnes det spor etter dyrkelsen av den trakiske rytteren, en trakisk gud. Nabobyer. To viktige veier krysset hverandre i antikken ved Nicopolis. Den ene førte fra Odessos (i dag Varna) over Marcianapolis (i dag Devnja), Nicopolis ad Istrum, Melta (i dag Lovetj) og Serdica (i dag Sofia) til via Magna og derfra in i vestprovinsen av det romerske riket. Den andre veien begynte ved militærlageret Novae og førte over Nicopolis ad Istrum, fjellpassene i Haemus (i dag Balkanfjellene), Kabile (ved Jambol) og over Bosporos videre inn i den romerske provinsen mot Lilleasia. Selv om disse veiene var annenrangs målt mot andre veier i det romerske riket, hadde de en meget stor betydning for utviklingen av næringslivet og for det militære forsvaret av donauprovinsen. Derfor var også de sentrale romerske myndighetene opptatt av vedlikeholdet av disse veiene. Germanske språk. Nicopolis at Istrum var så å si fødestedet for den germanske litteraturtradisjonen. I det fjerde århundret utviklet den gotiske biskopen, misjonæren og oversetteren Wulfila et skriftsystem for det gotiske (det gotiske alfabetet), som til da i stor grad hadde vært et skriftløst språk. Wulfila oversatte under sitt opphold i Nicopolis ad Istrum bibelen fra gresk til gotisk. Denne bibelen ble senere kalt Wulfilabibelen. En senere avskrift går under navnet "Codex argenteus". Annet. På samme måte som for Nicopolis ad Istrum ble Nicopolis ad Nestum som ligger 7 kilometer fra Gotse Deltsjev, grunnlagt til minne om Trajans seier ved Nestos. Norbusang. Norbusang er en barne- og ungdomskorfestival arrangert av den nordiske organisasjonen Norbusam. Festivalen ble arrangert for første gang i Drøbak i 1987, og siden 1991 har den blitt arrangert hvert år helt fram til i dag. Vertsland for festivalen går på omgang mellom de nordiske landene. Ansar al-Sunnah. Ansar al-Sunnah er en væpnet sunnimuslimsk gruppe i Irak som kjemper mot regimet i Bagdad. Gruppen ble startet i 2003 og har overlappende medlemskap og målsetting med den kurdiske islamistorganisasjonen Ansar al-Islam. Deres mål er på kort sikte å gjenopprette sunnimuslimsk overherredømme i Irak, og på noe lengre sikt å gjeninnføre det sunnmuslimske kalifatet. Gruppens leder har blitt identifisert som Abu Abdullah al-Hassan bin Mahmoud, og det antas han er broren til en av nøkkelpersonene i Ansar al-Islam. Ansar al-Sunnah har tatt på seg ansvaret for flere selvmordsbombere som har operert i Irak, bl.a. ødeleggende angrep på kontorene til de to politiske partiene KDP og PUK den 2. februar 2004. Disse angrepene drepte minst 109 mennesker. Den 14. oktober 2004 plasserte de en bilbombe utenfor den tyrkiske ambassaden i Bagdad. White Aryan Resistance. White Aryan Resistance (WAR) (norsk: Hvit Arisk Motstand) er en nynazistisk grunnlagt og ledet av tidligere Ku Klux Klan leder Tom Metzger. De har hovedkontorer i Kosciusko County. Dublin City FC. Dublin City Football Club var en irsk fotballklubb som spilte i FAI Premier Division. Klubben ble etablert i 1999 etter en splid i Home Farm FC og den nye klubben het opprinnelig Home Farm Fingal før den endret navn i 2001/02-sesongen. Klubben opphørte i 2006 etter økonomiske problemer. Talk Talk. Talk Talk var et britisk band som var aktive fra 1981 til 1991. Bandet startet som en kvartett med Mark Hollis (vokalist), Simon Brenner (keyboard), Lee Harris (trommesett|slagverk) og Paul Webb (bassgitar). De begynte innen new wave og synthpop, og ble ofte sammenlignet med Duran Duran, som de delte både produsent og plateselskap med. De ga ut en selvtitulert EP i 1982, som ble utvidet til studioalbumet med tittel: "The Party's Over". De lå på UK Top 40 listen med singlene "Talk Talk" & "Today", begge produsert av Thurston (som også hadde produsert hits for Duran Duran & Howard Jones). Brenner forlot bandet etter singlen "My Foolish Friend" fra 1983. Tim Friese-Greene kom så inn som keyboardist, men var ikke et offisielt medlem av bandet. Han deltok aldri på konserter med bandet. Talk Talk spilte sin siste konsert i 1986. Bandet fikk internasjonal suksess (spesielt i Europa) i 1984/1985 med albumet "It's My Life". Albumet ga hitsinglene "Such a Shame" og "It's My Life" som er tittelsporet fra albumet. I 1986 kom "The Colour of Spring", og bandet hadde nå forlatt new wave stilen. Albumet ble deres største studioalbum-suksess i Storbritannia, og kom også på listene i Europa. Singlen "Life's What You Make It" kom på 16. plass i Storbritannia. No Doubt hadde en hit med låten «It's My Life» i 2004. Gjøkdagen. Gjøkdagen er ett annet navn på 12. mai. Ifølge overtro blir det regn den 17. mai hvis man kunne høre gjøken den 12. mai. Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC. Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet var en en organisasjon mot norsk EF-medlemskap, aktiv før folkeavstemningen i 1972. I dagligtale ble navnet Folkebevegelsen mot EEC eller rett og slett Folkebevegelsen benyttet. Folkebevegelsen ble stiftet 28. august 1970. Den vokste i størrelse og aktivitet fram til folkeavstemning to år senere, da et flertall sa nei til medlemskap. Folkebevegelsen hadde da 130 000 medlemmer. Organisasjonen trappet ned etter avstemmingen, og ble formelt oppløst i 1977. Bakgrunnen. Da spørsmålet om norsk medlemskap i EEC ble satt på dagsorden først på 1960-tallet ble det dannet flere grupperinger som med ulikt utgangspunkt mente Norge ikke var tjent med en slik EEC-tilknytning. "Aksjon mot medlemskap i Fellesmarkedet – de 143" var en gruppe med utgangspunkt i venstresiden i arbeiderbevegelsen. "Opplysningsutvalget av 1962" hadde sin basis i bondeorganisasjonene. En aktiv organisasjon var også "Bergensutvalget mot EEC". Da president de Gaulle i Frankrike i 1963 la ned veto mot britisk medlemskap ble også norsk medlemskap uaktuelt. Men da hadde de ulike norske motstandergruppene alt avtalt å treffes for å forsøke å samordne arbeidet. Et møte ble avhold, og det ble nedsatt en beredskapsgruppe i tilfelle spørsmålet igjen skulle komme på dagsorden i Norge. Denne gruppen møttes i januar 1970, og tok dette året initiativ til opprettelsen av den nye Folkebevegelsen. Organiseringen. I juni 1970 vedtok Stortinget å sende søknad om medlemskap i EF, – som nå var det nye navnet på EEC. 28. august ble derfor "Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet" dannet. Formannen i Folkebevegelsen ble Hans Borgen, en mann med en sterk posisjon i landbrukets organisasjoner. Nestformann ble Ragnar Kalheim, med bakgrunn fra Akers mekaniske verksted. Han var fellestillitsmann i Akerkonsernet, og en kjent profil innen fagbevegelsen. Arne Haugestad ble daglig leder, og i stor grad organisasjonens ansikt utad. Ved opprettelsen speilet navnet «Folkebevegelsen» mer et ønske enn en realitet. Da utgjorde organisasjonen stort sett en allianse mellom samfunnstopper på ulike arenaer, først og fremst innen landbruksorganisasjonene og fagbevegelsen. Folkebevegelsen lyktes imidlertid i å bli en medlemsorganisasjon med rask vekst og stor aktivitet. For EF-motstanden ble Folkebevegelsen den brede, samlende organisasjonen. Men motstanden manifesterte seg også utenfor organisasjonen. Nei-siden i Arbeiderpartiet og AUF dannet Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF, AIK. På ytterste venstre tok man initiativ til Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid, AKMED. 130 000 medlemmer. Det var bare to år fra Folkebevegelsen ble opprettet i august 1970 fram til folkeavstemningen i september 1972. Likevel vokste medlemsarkivet til mer enn 110 000 navn. Og medlemmene fortsatte å strømme inn, lokalt og sentralt, slik at Folkebevegelsen i ettertid oppsummerte 130 000 medlemmer i alt. På det meste hadde organisasjonen 510 lokallag, 37 distriktskontorer og 120 ansatte. Folkebevegelsens avis "EEC-nytt" kom ut med 15 nummer. Opplaget passerte 900 000 eksemplarer, det samlede opplaget var nærmere 14 millioner. Folkebevegelsens totale utgifter er anslått til omlag 10 millioner. Etter hvert ble store summer samlet inn fra medlemmer og sympatisører, men spesielt i begynnelsen var støtte og bevilgninger fra landbruksorganisasjonene avgjørende. Melkefisk. Melkefisk'", ("Chanos chanos"), (også kalt melkfisk) er en viktig matfisk i Sørøst-Asia og den eneste nålevende arten i slekten "Chanos" og familien Chanidae. Omtrent sju utdødde arter i ytterligere fem slekter har blitt rapportert. Melkefisk har et relativt symmetrisk og strømlinjeformet utseende og en stor gaffelformet halefinne. Utvokst kan melkefisk bli inntil 1,7 meter lang, men er som oftest omtrent én meter lang. Fisk som selges i butikker og på markeder er som regel 30-60 cm lange. Melkefisken har ikke tenner, og den spiser hovedsakelig alger og virvelløse dyr. Den forekommer i Det indiske hav og Stillehavet og går gjerne i stim i kystområder og rundt øyer med rev. Yngelen lever i havet i mellom to og tre uker, og vandrer deretter til mangrovesumper, elveos og iblant innsjøer og vender tilbake til havet for å modnes seksuelt og formere seg. Yngelen samles inn fra elver og ales opp i dammer, der de vokser svært raskt, og selges deretter enten fersk, frossen, hermetisk eller røkt. Melkefisken er et uoffisielt nasjonalsymbol for Filippinene, der den kalles "bangus". Fordi melkefisken er beryktet for å ha mye mer bein enn annen matfisk i landet, har beinfri melkefisk blitt et populært innslag i butikker og på markeder. Sjúrður Skaale. Mahmoud Saleh, Aureli Argemí, David Minoves og Sjurður Skaale på en konferanse i 2010. Sjúrður Skaale (født 8. mars 1967 i Tórshavn) er en færøysk journalist, skuespiller og politiker (JF). Han har examen artium fra Føroya Studentaskúli og HF-skeið fra 1987, og er cand.scient.pol. etter studier i statsvitenskap i København og Madrid. Han har også studert spansk i Colombia og København. Skaale var ansatt ved Tórshavnar Vatnverki 1987–1988, journalist i "Dimmalætting" og "Sosialurin" 1989–1990, journalist i Sjónvarp Føroya 1996–1999, rådgiver for Færøyenes regjering 1999–2001 og sekretær for Den Nordatlantiske Gruppe 2001–2005. I årene 2005–2008 jobbet han innen reklamebransjen, som gymnaslærer og som selvstendig næringsdrivende innen underholdningsbransjen. Skaale har flere oppsetninger, innslag og revysketsjer bak seg, men mest kjent er han allikevel for komedien "Pipar & Salt", som han lagde sammen med Jákup Veyhe, og for hovedrollen i komedien "E elski Førjar" (2008). Han var medlem av Tjóðveldi frem til 2011, og meldte seg ut etter uenighet om det nye grunnlovsforslaget. Senere samme år meldte han seg inn i Javnaðarflokkurin. Skaale var innvalgt på Lagtinget fra 2008–2011, og var medlem av Lagtingets kulturkomité. Han var også vararepresentant til Folketinget 2007–2011, og møtte fast for Høgni Hoydal fra 19. februar 2007 til 8. september 2008. Skaale er medlem av Folketinget fra 2011, og er formann i Folketingets færøyutvalg, medlem av Danmarks delegasjon til Nordisk Råd og varamedlem av Folketingets utenrikspolitiske nemnd. Adam and the Ants. Adam and the Ants var et new romantic-band som holdt på fra sent 1970-tallet til tidlig 1980-tallet. Bandet var en av de bandene som markerte overføringen fra 70-tallets punkperiode til 80-tallets new waveperiode. Etter at Adam Ant, som på den tiden spilte bassgitar i bandet Bazooka Joe, så Sex Pistols på konsert, sluttet han i bandet, og startet eget band, inspirert av Sex Pistols. The Ants ble stiftet i 1977, med Lester Square (gitar), Andy Warren (bassgitar) and Paul Flannagan (trommesett|slagverk), og Adam som vokalist. Lester Square sluttet for å fullføre skolen, rett før Ants første konsert; 5. mai 1977, på Muswell Hill. Han ble erstattet av Mark Ryan, som var med på innspillingen av noen demoer, før han ble erstattet av Johnny Bivouac i oktober 1977. De turnerte rundt i Storbritannia, ofte sammen med Siouxsie & the Banshees, men de ble dårlig likt av musikkritikerne, som ikke hadde sansen for de fetisjistiske tekstene og imagen. De slet med å få suksess og platekontrakt, men klarte til slutt å signere med Decca i 1978. De ga ut sin første single, "Young Parisians", uten at denne ble spesielt godt mottatt. De ble så sparket av Decca som ikke klarte å markedsføre bandet på en tilfredsstillende måte. bandet gikk igjenn flere besetningsbytter før de sto igjen med Adam Ant (vokal og gitar), Matthew Ashman (gitar), Andy Warren (bassgitar) og Dave Barbarossa (slagverk). De ga ut debutalbumet "Dirk Wears White Sox", på Do It Records i 1979. Igjen gikk bandet gjennom nye utskiftninger av besetningen, og nå fikk de kontrakt med CBS Records, og spilte inn oppfølgeralbumet "Kings of the Wild Frontier". Albumet ble en kjempehit i Storbritannia og nådde toppen på den britiske albumlisten 24. januar 1981. I november 1981 kom albumet "Prince Charming", hvor to av singlene gikk til topps på UK Topp 40 listen; "Stand and Deliver" (5 uker på topp) fulgt av "Prince Charming", 4 uker på topp). Singlen "Ant Rap" nådde 3. plass i januar 1982. Tidlig samme år fikk bandet en Grammy Award nominering som beste nye artist. I mars 1982 oppløste Adam bandet, da han mente at enkelte medlemmer manglet entusiasme. Adam Ant startet solokarriere kort tid etter. Hergeir Nielsen. Niels Jákup Hergeir Nielsen (født 27. august 1949 i Vágur) er en tidligere færøysk lærer og politiker (T). Han er utdannet lærer fra 1972 og skipsfører fra 1982. Han jobbet som lærer på Strendur 1972–1976, ved fellesskolen for Akrar og Lopra på Suðuroy 1976–2005, men med permisjon fra sistnevnte for å skjøtte en lærerstilling i Vágur 1991–1994. Nielsen var dessuten kommunalsekretær i Sumbiar kommuna 1984–1989 og redaktør i Tjóðveldisflokkurins partiavis "14. september" 1992–1994. Han var styremedlem i Suðuroyar sjúkrahús og medlem av Kringkastningsrådet ("Sjónvarpsnevndin") 1995–1997. Nielsen var samfersels- og skoleminister 1979–1981, men delte i denne perioden skolesakene med handels- og landbruksminister Dánjal Pauli Danielsen fra Fólkaflokkurin. Nielsen har vært innvalgt på Lagtinget i to perioder, 1984–1994 og 1998–2011. Nielsen var lagtingsformann 1987–1988, i 1989 og 2008–2011, 1. nestformann 1984–1987, 1988–1989 og 2004–2008 samt 3. nestformann 1989–1994. I 2011 trakk han seg tilbake fra politikken etter 33 år. __NOTOC__ Kjølsfjellet. Kjølsfjellet er et fjell på 355 moh. i Brønnøy kommune, rett øst for Gåsheia. Fjelltrimmen. Fjellet er enkelte år med i den lokale Fjelltrimmen. En starter ved riksveien rett nedenfor Tjalg-hytta på ca. 100 moh. Kort tid etter start må en krysse ei myr. Så går det jevnt oppover en periode før det er to små nedoverbakker før den siste oppstigningen. Seonjo av Joseon. Kong Seonjo av Joseon (koreansk: hanja: 宣祖; hangul: 선조; revidert: "Seonjo"; MR: "Sŏn-jo"; 1552–1608), født Yi Yeon (李蚣; 이연; "I Yeon"; "I Yŏn"), var Koreas konge fra 1567 til sin død i 1608 og Kongedømmet Joseons fjortende monark. I sine første år ble Seonjo regnet som en god konge som elsket sitt folk, men siden ble han grådig og korrupt. Han var landets konge under Imjinkrigen, hvor Japan under Toyotomi Hideyoshi forsøkte å erobre Korea. Selv om erobringen mislyktes, måtte Seonjo og hans følge flykte til nord for Pyeongyang til det kinesiske Ming-dynastiet under Wanli-keiseren kom til hans unsettning. Da kong Seonjo kom tilbake til Seoul måtte han først bruke Deoksugung som sitt palass, siden alle de andre palassene i byen var blitt ødelagte under krigen. I dag regnes Seonjo som en av Koreas mest ubrukelige herskere, særlig på grunn av hans behandling av I Sun-sin, som mange koreanere følte fortjente å bli belønnet for alle hans seiere over japanernes overlegende styrker, men som Seonjo en gang degraderte til en vanlig soldat. Funny Little World. «Funny Little World» er en sang med melodi og tekst av Alexander Rybak, fra hans debutalbum «Fairytales» utgitt i 2009. «Funny Little World» fikk positive kritikker av de fleste norske kritikerene. «Funny Little World» gikk rett inn på toppen av de norske singellistene som nr 2 i sin første uke, slått bare av Rybaks egen sang «Fairytale». Singelen ble sluppet digitalt eksklusivt av nettbutikken Platekompaniet, på Alexander Rybaks fødselsdag, 13. mai og er (pr 20. mai 2009) ikke tilgjengelig på iTunes. Alexander Rybak spilte en akustisk versjon av sangen for første gang på en pressekonferanse ved Eurovision Song Contest 2009 i Moskva. Listeplasseringer. Da «Funny Little World» kom på de norske listene, var det første gang at en norsk artist hadde de to øverste plassene på singellisten. Teknisk, så hadde Kurt Nilsen klart det før, da hans gamle band kom på andre plass i 2003, mens den nærmeste andre var da Inger Lise Rypdal hadde første og tredje plass tilbake i 1968. John Demjanjuk. a> for å sverte Demjanjuk som en del av en kampanje for å sverte anti-kommunistiske emigranter, mens tyske eksperter mener det er ekte. John Demjanjuk (født Ivan Mykolaiovisj Demjanjuk, ukrainsk: Іван Миколайович Дем'янюк 3. april 1920 i Dubovi Makharintsi i nåværende Ukraina, død 17. mars 2012 i Bad Feilnbach ved Rosenheim i Bayern) var en ukrainskfødt amerikansk bilfabrikkarbeider som tjenestegjorde som soldat i Den røde armé og senere i Den russiske frigjøringsarméen under andre verdenskrig. Demjanjuk ble tatt som krigsfange av tyskerne, og ble på 1980-tallet anklaget for å ha jobbet som vakt i en konsentrasjonsleir etter at han ble tatt til fange. Han ble utlevert til Israel i 1986 men ble til slutt frifunnet av Israels høyesterett i 1993. Demjanjuk reiste da tilbake til USA. I 2009 ble han utlevert til Tyskland og i 2011 i førsteinstansdomstolen Landgericht München II dømt for medvirkning til drap på jøder. Dommen ble anket og ble aldri rettskraftig. Som følge av Demjanjuks bortgang i 2012, før behandlingen av anken, ble dommen fra landretten opphevet. Det ble fra FBIs side hevdet at bevis i saken var fabrikkert av Sovjetunionen. Selv hevdet Demjanjuk at han var innsatt som sovjetisk krigsfange i en fangeleir hele tiden etter at han ble tatt som krigsfange av tyskerne, og anklaget Tyskland for å bruke ham og andre ukrainere som syndebukker. Han mente han var et offer for både Sovjetunionen og Nazi-Tyskland. Andre verdenskrig. Demjanjuk ble innrullert og tjenestegjorde i Den røde armé i 1941 og ble tatt som krigsfange av tyskerne i 1942. I begynnelsen av 1945 ble han soldat i Den russiske frigjøringsarméen, en hærstyrke på rundt en million hovedsakelig bestående av russere og ukrainere som kjempet på tysk side mot Stalin. Etter krigen. Demjanjuk emigrerte til USA med sin kone i 1952 og i 1956 endret han fornavnet til John, som er den engelske formen for det russiske navnet Ivan. To år senere ble han amerikansk statsborger. For å få oppholdstillatelse i USA måtte han lyve om at han hadde forlatt Sovjetunionen før 1939, da han i henhold til internasjonale avtaler skulle ha vært sendt tilbake til Ukraina. Paret hadde møttes i en flyktningleir. Han jobbet i det meste av sitt yrkesliv for en av Fords bilfabrikker. Rettssaker. I 1975 skrev Demjanjuk et brev til sin mor i Sovjetunionen hvor han fortalte at han fortsatt var i live. Det var da 34 år siden moren hadde sett eller hørt fra ham, og hun hadde i mange år trodd sønnen var død. Moren kontaktet da myndighetene for å opplyse om at hun ikke lenger hadde rett til pensjon som mor til en død soldat. Dette brevet satte i gang begivenheter som førte til at Demjanjuk ble anklaget og siden frifunnet for krigsforbrytelser, og siden anklaget på nytt. Demjanjuk ble fratatt sitt amerikanske statsborgerskap i 1981, som følge av at han hadde gitt uriktige opplysninger da han fikk opphold. Rettssak i Israel. I 1986 ble Demjanjuk utlevert fra USA til Israel og dømt til døden der i 1988 for for krigsforbrytelser utført av «Ivan den grusomme», en beryktet SS-vakt ved konsentrasjonsleiren Treblinka under andre verdenskrig. Dommen ble satt til side av israelsk høyesterett i 1993, grunnet tvil om Demjanjuk og «Ivan den grusomme» var samme person, samtidig som de israelske dommerne hevdet at alt bevismaterialet pekte på at Demjanjuk hadde tjenestegjort i Sobibor. Det kom imidlertid fram at de vaktene som ble arrestert og senere henrettet av sovjeterne etter krigen i sine forklaringer hadde hevdet at Ivan den grusomme het Ivan Marchenko. Imidlertid var Marchenko også etternavnet til Demjanjuks mor, og han kunne ha brukt dette navnet i Treblinka. Etter frifinnelsen flyttet Demjanjuk tilbake til USA. Rettssak i Tyskland. I 2001 ble det reist ny sak mot Demjanjuk for krigsforbrytelser. Han ble 2002 igjen fratatt sitt amerikanske statsborgerskap og i 2009 utlevert til Tyskland, hvor han ble anklaget for krigsforbrytelser i forbindelse med vakttjeneste ved konsentrasjonsleirene Sobibór og Majdanek i Polen og Flossenbürg i Tyskland. I april-mai 2009 ble den da 89 år gamle Demjanjuk fraktet i ambulanse til flyplassen og deportert til Tyskland, hvor han 12. mai ble sendt til Stadelheim fengsel i München. 3. juli ble det erklært at han var skikket til å bli stilt for retten. Han ble tiltalt for medvirkning til drap på jøder. Demjanjuk hevder selv at han var innsatt som sovjetisk krigsfange i Sobidor. Ingen nålevende vitner har kunnet knytte Demjanjuk til konkrete forbrytelser eller bekrefte at han var vakt der, slik at bevisene bygger på dokumenter fra krigstiden, særlig et tysk identitetskort som skal bekrefte at han tjenestegjorde som vakt. I april 2011 ble det offentliggjort at FBI mente det var meget sannsynlig at identitetskortet ble fabrikkert av Sovjetunionen som en del av en kampanje for å sverte anti-kommunistiske emigranter.. Tyske eksperter mente imidlertid at identitetskortet var ekte. Videre står Demjanjuks navn på vaktlister som ble funnet i tyske arkiver, og de tyske anklagerne mente disse ikke kunne ha blitt forfalsket av sovjeterne. Professor i strafferett Klaus Marxen ved Humboldt-universitetet i Berlin mente det var «svært problematisk» å kjenne en enkeltperson skyldig basert på en generell historisk konklusjon snarere enn konkrete beviser for hva personen har gjort. Dommerne måtte ta stilling til om Demjanjuk eventuelt meldte seg som vakt for å redde sitt eget liv, da sovjetiske krigsfanger ble behandlet svært dårlig. Demjanjuks forsvarere hevder han var et offer for både Sovjetunionen og det nasjonalsosialistiske Tyskland. Demjanjuk led av uhelbredelig leukemi (kreft). 12. mai 2011 ble han av Landgericht München II dømt til fem års fengsel for medansvar for drap på jøder. Retten fant det bevist at han var en av vaktene i utryddelsesleiren Sobibór. Men på grunn av hans høye alder ble Demjanjuk likevel løslatt fra fengsel. Dommeren tok også hensyn til tiden Demjanjuk allerede hadde sittet fengslet. Dommen fra landretten, som er en førsteinstansdomstol, ble anket, og dommen ble aldri rettskraftig. Demjanjuk døde året etter, og dommen ble dermed opphevet. Saken i Tyskland er dermed avsluttet uten domfellelse. Vikerheia. Vikerheia er en fjellformasjon med «Vikerfjellet» som høyeste punkt 120 moh. som ligger rett nordvest for Torghatten i Brønnøy kommune. Fjelltrimmen. Vikerheia er som regel med i den lokale Fjelltrimmen og da den letteste av alle løypene. Den horisontale lengden er 1,3 km og total stigning 83 m. Det mest av løypa kan forseres på rent berg. Brent av solen. "Brent av solen" (originaltittel: "Utomlyonnye solntsem") er en prisbelønnet russisk-fransk dramafilm fra 1994 regissert av Nikita Mikhalkov. Mikhalkov er også medprodusent og medforfatter, og spiller i tillegg hovedrollen i filmen. Andre sentrale roller spilles av Oleg Menshikov og Ingeborga Dapkunaite. "Brent av solen" ble tildelt Juryens Store Pris (Grand Prix) ved Filmfestivalen i Cannes i 1994 og året etter Oscar for beste fremmedspråklige film. Den ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne og har oppnådd 77% på Rotten Tomatoes. «Ganske nær ved å være et mesterverk», skrev Aftenpostens anmelder. Handling. Det idylliske familielivet hos en oberst-familie på et landsted sommeren 1936 blir brutalt revet i stykker av en Stalin-tro tjener. Revolusjonshelten Oberst Kotov (Nikita Mikhalkov) tilbringer en idyllisk sommer på et landsted sammen med sin kone og sin seks år gamle datter, samt noen venner. Idyllen blir brutt på en drastisk måte da hans slekting Dimitri (Oleg Menshikov) dukker opp etter ti år. Dimitri og Kotovs kone var tidligere kjærester og han klarer å sjarmere både henne og datteren. Men Kotov lar seg ikke lure av hans sjarme: Han skjønner at Dimitri jobber for det hemmelige politiet og at han har til hensikt å arrestere ham. Stalintiden begynner etterhvert å vise sitt sanne ansikt. FA-cupen 1910/11. FA-cupen 1910/11 var den 40 sesongen av den engelske FA-cupen. I finalen, som ble avgjort etter omkamp, spilte Bradford City og Newcastle United. Også dette året ble finalen spilt på i Crystal Palace i London. Arp 272. Arp 272 er en galakse som er samansatt av de to vekselvirkende galaksene NGC 6050 og IC 1179 og ligger ca. 450 millioner lysår unna Jorda, i stjernebildet Herkules. Galaksene er del av galaksehopen Herkuleshopen, som igjen er del av Den store veggen. De to galaksene i Arp 272 er i fysisk kontakt via spiralarmene deres. Anne Steinsvik Nordal. Anne Steinsvik Nordal (født 1949 i Volda) er en norsk forfatter og språkkvinne. Hun var fra 2005 til 2012 ansatt som daglig leder for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa. Hun har tidligere vært høgskolelektor ved Høgskulen i Volda. Steinsvik Nordal er utdannet cand.philol. med hovedfag i norskdidaktikk (fagdidaktikk) fra Universitetet i Oslo. Anja Kristin Salte Hjelseth. Anja Kristin Salte Hjelseth (født 20. september 1984) er en norsk politiker. Hun har vært president i Nordiska Centerungdomens Förbund (NCF) siden august 2006. Hun er fra 30. november 2009 politisk rådgiver for statsråd Liv Signe Navarsete i Kommunal- og regionaldepartementet. Hun kommer fra Ulefoss i Telemark. Hjelseth var visepresident i NCF i et år før hun ble valgt til president. Ellers har hun hatt flere partipolitiske verv i Senterungdommen, både på landsplan, i fylkeslaget og lokalt. Fra valget i 2003 sitter hun i Telemark fylkesting og Nome kommunestyre for Senterpartiet. På fylkestinget er hun leder for hovedutvalget for kultur og identitet. Hun har også vært styremedlem i Telemark søndagsskolekrets i to år. Anja Hjelseth holder på med et mastergradsstudium i økonomisk styring ved Norges Handelshøgskole. Til stortingsvalget i 2009 var hun førstekandidat for Telemark Senterparti, men ble ikke valgt inn på Stortinget. Hun var fra januar 2009 ansatt som politisk rådgiver for samferdselsminister Liv Signe Navarsete, som vikar for Anne Tingelstad Wøien. Anbeheitelse. Anbeheitelse er et akronym som består av forstavingene an- og be- og endingene -heit og -else i nynorsk. Anbeheitelse er tradisjonelt uglesett i nynorsk, men blir mer og mer vanlig. Noen mener at "anbeheitelse" eksisterer på grunn av påvirkning fra norskdansk bokmål, andre sier dette er ordlagingselementer som særlig kommer fra muntlig nedertysk, og som i likhet med garpegenitiven og mange vanlige lånord har eksistert i norsk folkemål i mange hundre år. Det har vært en viss språklig purisme i nynorsk-normeringen som har påbudt norrøne eller nylagde avløserord uten disse ordlagingselementene. Men flere og flere anbeheitelse-ord blir nå tillatte i nynorsk. Grunnen til det kan være at purismen er svekket, at det blir lagt mer vekt på faktisk talemål i nynorsk-normeringen, og det kan vere påvirkning fra bokmål, som har mange slike for- og etterstavinger. Gjennom 1900-tallet har likevel mange av avløserordene tatt plassen til anbeheitelser og ord med endingen "-ning" både i folkemålet og i bokmålet. Ord som "ansøkning, omkostning, understøttelse, bekjentgjørelse" og "måteholdenhet" har viket for ordene "søknad, kostnad, stønad, kunngjøring/kunngjering" og "måtehold/måtehald". "Vanske" for "vanskelighet" er også ganske vanlig. Arvikaverken. Arvikaverken er et tidligere svensk produsent av jordbruksredskaper. Selskapet ble grunnlagt i 1885, da Per Andersson begynte å produsere ploger og hakkelsemaskiner i Arvika. I 1888 ble foretaket registrert under navnet P. Andersson. I 1889 ble driften utvidet ved at Johan Igels jernstøperi ble overtatt, og navnet ble endret til P Andersson & Co Mekaniska Werkstad. Foretaket vokste raskt, og i 1899 ble navnet endret på nytt, denne gangen til AB Arvika Werkstäder. I 1916 ble navnet endret til AB Arvikaverken. I 1917 gikk Arvikaverken sammen med AB Johan Thermenius och Son i Hallsberg, og namnet ble endret til AB Arvika-Verken. Føretaket satset nå på produksjon av landbruksmaskiner, og utviklet seg til en stor produsent av ploger, slåmaskiner og selvbindere. Plogene ble produsert i Arvika, mens slåmaskinene og selvbinderene ble produsert i Valla og Skurup. I 1946 gjenopptok foretaket produksjonen av skurtreskere, både slepetreskere og selvgående maskiner. Disse ble produserte i Hallsberg. I 1959 ble navnet endret til Arvika-Thermaenius AB. I 1960 ble foretaket kjøpt opp av Bolinder-Munktell i Eskilstuna. Kjøpet kom ikke på grunn av dårlig økonomi, men mer på grunn av Bolinder Munktell sine framtidsplaner. Produksjonen av hjullastere og beltevognen BV202 ble lagt til Arvika. Arvikaverken er i dag en del av Volvo Construction Equipment. Kilder. Sverige FA-cupen 1911/12. FA-cupen 1911/12 var den 41. sesongen av den engelske FA-cupen. Finalen ble spilt mellom Barnsley og West Bromwich Albion. Også denne sesongen ble ble det spilt omkamp for å avgjøre vinneren. Omkamp. West Bromwichs lag i finalen Catalonia rundt 2009. Catalonia rundt 2009 var den 89. utgaven av Catalonia rundt, og foregikk fra 18. mai til 24. mai 2009 i Catalonia i Spania. I tillegg til ProTour-lagene ble de profesjonelle kontinentallagene Andalucía-Cajasur, Contentpolis-Ampo og Cervélo TestTeam invitert til å delta i rittet. Alejandro Valverde vant sammenlagt, 15 sekunder foran Daniel Martin. 6. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 6. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 23. mai og ble avsluttet 26. mai med kampen mellom Stabæk 2 og Korsvoll. Resultater. 06 Slaget om Santa Clara. Slaget om Santa Clara (spansk: "La batalla de Santa Clara") var en serie hendelser i slutten av desember 1958 under den cubanske revolusjon som førte til at den cubanske byen Santa Clara ble intatt av revolusjonære anført av Ernesto Guevara. Slaget om Santa Clara ble en avgjørende seier for opprørerne mot general Fulgencio Batistas regime, siden Batista flyktet fra landet mindre enn tolv timer etter at byen var intatt og Fidel Castros styker erklærte seier i krigen. Slaget blir vist på baksiden av cubanske tre-peso-seddler. Bakgrunn. I 1958 beordret Fidel Castro at revolusjonshæren hans skulle angripe Batistas styrker. Mens Castro selv ledet en styrke mot Guisa, Masó og andre byer øst på øya, var hans andre store mål å innta byen Santa Clara, Las Villas' hovedstad og Cubas fjerde største by. Santa Clara var den siste større hindringen for opprørerne før de kunne gå til angrep på Havana. Derfor fikk byen også gjevenlig forsterkninger og utstyr, som en del av Batistas forsvarsstrategi. Angrepet på byen. 28. desember 1958 dro Guevaras kolonne fra kystbyen Caibarién langs veien til byen Camajuaní, som ligger mellom Caibarién og Santa Clara. Langs veien møtte de mengder av jublende bønder, og det at Caibarién ble tatt i løpet av én dag styrket opprørskjempernes følelse om at deres fullstendig seier ikke var langt unna. Regjeringsstyrkene som voktet hærgarnisonen i Camajuaní forlot postene sine uten motstand, og Guevaras kolonne fortsatte til Santa Clara. I skumringen kom de fram til universitetet i utkanten av byen. Der bestemte Guevara, som nå hadde armen sin i et fatle etter å ha falt ned fra en mur etter kamper i Caibarién, seg for å dele styrken sin, som var på omtrent 300 mann, i to. Den sørlige kolonna skulle møte den forsvarende hæren kommandert av oberst Joaquín Castillas Lumpuy. Batista sendte et pansertog for å forsyne troppene med ammunisjon, våpen og annet utstyr. Dette toget kom fram til foten av åsen Capiro, nordøst for byen, hvor det deretter ble opprettet en kommandopost. Pansertoget, som i dag er et museum. Guevara sendte fram sin "selvmordsskvardon," en styrke under atten år gamle Roberto Rodríguez Fernández, kjent som "el Vaquerito," for å innta åsen ved bruk av håndgranater. Forsvarerne på åsen trakk seg bemerkelsesverdig fort tilbake mens toget, som inneholdt soldater og offiserer fra kommandoposten, dro tilbake til sentrum av byen. I Santa Clara ble det utkjempet en serie trefninger mellom regjeringsstyrkene og opprørernes andre kolonne, ledet av Rolando Cubela. Innbyggerne i Santa Clara hjalp opprørerne ved å skaffe molotovcocktail til dem. To av garnisonene, brakken til Leoncio Vidal-regimentet og og brakken til landsvaktens 31. regiment, ble beleiret av Cubelas styker, til tross for støtte fra hæren gjennom fly, snikskyttere og stridsvogner. Pansertoget blir tatt. Guevara regnet det å innta pansertoget som en prioritet, og klarte å mobilisere traktorene ved agronomiskolen ved universitetet til å heve skinnene på jernbanen. Toget gikk derfor av sporet mens det fraktet soldater bort fra Capiro-åsen. Offiserene inne i toget famlet seg ut og spurte etter våpenhvile. Nå begynte de vanlige soldatene, hvis moral var veldig lav, omgås med opprørerne, og å si at de var lei av slåssinga mot sitt eget folk. Kort tid senere ble pansertoget tatt av opprørerne og de 350 mennene inni ble transportert som fanger. Et minnesmerke for angrepet på Santa Clara. Toget inneholdt en stor mengde våpen, som ble en stor bonus for revolusjonsstyrkene, og det ble basisen for flere angrep i hendene til både opprørerne og bøndene som støttet dem. Forskjellige rapporter har riktignok hevdet at overgivelsen av toget og våpenhvilen var avtalt på forhånd, og støtter seg på utbetalinger til offiserene fra 26. juli-bevegelsen. Guevara selv forklarte hvordan mennene ble tvunget ut av toget med en byge molotovcocktailer, som gjorde toget til "en sann soldatovn." Inntagelsen av toget og de etterfølgende mediasendingene fra både regjeringen og opprørerne ble et vendepunkt i revolusjonen. Til tross for at morgendagens aviser hyllet Batistas "seier" i Santa Clara, framskyndte opprørernes motsigende krigkastinger hvordan hæren overgav seg. Rapportene ende med nyhetene om at opprørslederne nå dro "uten nedtur eller motstand" mot Habana for å ta over styresettet. Byen inntas. De fleste garnisonene rundt omkring i området overga seg fort til den første geriljakommandanten som dukket opp ved døra deres. Midt på ettermiddagen erklærte Che på "Radio Rebelde" at de siste soldatene i Santa Clara hadde overgitt seg. Urostylididae. Urostylididae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær. Utseende. Små til middelsstore (4 – 15 mm), litt flate teger. De er avlange, middelsstore (4 – 15 mm) og kan minne om kantteger (Coreidae). Antennene er forholdsvis lange og består av fem ledd. Scutellum er trekantet, middels stort. Beina er slanke, føttene tre-leddete. Levevis. Urolstylidae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Bjarne Aamodt. Bjarne Aamodt (født 1945) en norsk dr.ing. og forretningsmann. Han er styreleder i EDB Business Partner. Fra 1988 til 2000 var han administrerende direktør i Alcatel STK. Høsten 1999 sluttet han der og ble leder av IT Fornebu Knowation. Her sluttet han i januar 2001 for å starte som leder av Broadband Mobile, og i oktober 2001 ble han ansatt i Telenor ASA. Tidligere har han jobbet i Det norske Veritas. Niki. Niki eller formelt Niki Luftfahrt GmbH er et flyselskap med base i Wien i Østerrike. Niki består av tidigere "Aero Lloyd Austria GmbH", som et resultat av det tyske morselskapet Aero Lloyd ble ervervet av Niki Lauda i november 2003. I januar 2004 tok Air Berlin over en andel om lag 24% av selskapet. Under navnet "Niki City Shuttle" tilbyr selskapet flyvninger (2007) til, Paris, Rom, Palma de Mallorca, Frankfurt am Main, München, Zürich, Moskva, Funchal, Las Palmas. I tillegg til dette flyr selskapet til flere andre europeiske destinasjoner, både i rutetrafikk og charterflyvning, blant annet til Arlanda lufthavn. Flåte. I tillegg har selskapet bestilt 11 stk Airbus A320-200, 1 stk Airbus A321-200 og 9 stk Embraer 190-100. Adam Ant. Stuart Leslie Goddard født 3. november 1954 i Marylebone i London) er en engelsk musiker, kjent som Adam Ant, og forgrunnsfigur og vokalist i Adam and the Ants, og som skuespiller. Begynnelsen. Goddards første band var "Bazooka Joe", hvor han spilte bassgitar. Som support band for Sex Pistols fikk han inspirasjon, og bestemte seg for å forlate bandet og starte bandet B-Sides. Etter et nervøst sammenbrudd og selvmordforsøk, og etter at han kom ut fra sykehuset, tok han navnet Adam Ant. B-Sides spilte aldri noen konserter, og bandet bla snart oppløst. Adam and the Ants. Han startet bandet Adam and the Ants i 1977, og ga ut tre album hvor 2 solgte til platinaplate. Bandet ble kreditert for å ha vært med å skape overgangen mellom punk og new wave, og var en del av New Romantic-sjangeren. Adam oppløste bandet i mars 1982. Solokarriere. Han gikk solo etter at The Ants var oppløst, og ga ut albumet "Friend or Foe" samme år. Fra albumet kom singlen "Goody Two Shoes" som ble en hit med førsteplass på hitlistene i Storbritannia og Australia, og en 12. plass i USA. Annet. Goddard lider av bipolar lidelse, noe som har gjort at han flere ganger har blitt straffet for hærverk og trusler, samt tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus. Han har vært gift to ganger, og har en datter fra det siste ekteskapet. Bojarenes inntogsmarsj. «Bojarenes inntogsmarsj» («Bojarernes indtogsmarsch») er et musikkstykke fra 1895 av Johan Halvorsen. Det er brukt som kjenningsmelodi til "Ønskekonserten" i NRK radio. LTU International. LTU International "Lufttransport-Unternehmen" er et tysk flyselskap som har sitt hovedkontor i Düsseldorf. LTU ble grunnlagt i maj 1955 som "Lufttransport Union" og begynte med flyvninger den 20. oktober 1955 i Frankfurt. I 1956 byttet selskapet til det nåværende navnet og har vært basert i Düsseldorf siden 1961 Den 27. mars 2007 meddelte LTU at selskapet hadde blitt kjøpt opp av Air Berlin, som er Tysklands nest største flyselskap etter Lufthansa. Signalene som ble gitt ved oppkjøpet var at LTU skulle fortsette som et selvstendig flyselskap og at navnet skulle beholdes inntil videre. Madagaskar (film). "Madagaskar" er en amerikansk animasjonsfilm Den ble produsert av DreamWorks og utgitt 27. mai 2005. Filmen er skrevet og regissert av Eric Darnell og Tom McGrath, og produsert av Mireille Soria, Mark Burton, og Billy Frolick. Blant de originale amerikanske stemmene i filmen er Chris Rock, Ben Stiller, Jada Pinkett Smith, David Schwimmer, Sacha Baron Cohen, Cedric the Entertainer, og Andy Richter. I 2008 ble det gitt ut en oppfølger til filmen; "Madagaskar 2". Handling. Filmen handler om fire dyr (en løve, en sebra, en flodhest og en sjiraff) fra Central Park Zoo i USA, som har levet hele livet i lykkelig fangenskap, men etter å ha rømt blir de sendt tilbake til Afrika, og hamner på øyen Madagaskar. Hovedkonflikten i filmen er mellom vennskap og natur. I løpet av filmen bryter vennskapet mellom løva og de andre sammen, og løva gjør forsøk på å spise vennene sine. Til slutt vinner likevel vennskapet. Madagaskar 2. "Madagaskar 2" er en animasjonsfilm fra 2008, og er oppfølgeren til "Madagaskar" fra 2005. Filmen ble produsert av Dreamworks. Blant de originale amerikanske stemmene i filmen er Ben Stiller, Chris Rock, David Schwimmer, Jada Pinkett Smith, Sacha Baron Cohen, Cedric the Entertainer, Andy Richter, Bernie Mac, og will.i.am. Filmen er selskap av Paramount Pictures og utgitt den 7. november 2008 i USA. Hamburg International. Hamburg International er et flyselskap med base i Hamburg i Tyskland. Selskapet flyr charter fra Tyskland og Luxemburg samt til feriedestinasjoner ved Middelhavet fra mindre steder i Europa. Selskapet utfører også spesialcharter- og adhocflyvninger. Hovedbasen er Flughafen Hamburg, mens selskapet har huber i Luxemburg, Pristina, Saarbrücken og Friedrichshafen. Hamburg International ble grunnlagt i juli 1998 og begynte med flyvninger den 28. april 1999. Selskapet eies til fulle av styret og lokale investorer. I mars 2007 hadde Hamburg International 215 ansatte. Flåte. Hamburg International har for øyeblikket (mai 2009) en flåte på ialt 12 fly. Selskapet har ordre på 4 stk Airbus A319-100 og 3 stk Airbus A320-200. Halvdan Eyvind Stokke. Halvdan Eyvind Stokke (født 20. november 1900 i Fredrikstad, død 15. desember 1977) var en norsk statssekretær og politiker for Arbeiderpartiet. Stokke var ansatt i Telegrafverket fra 1920 til 1945. Fra 1945 til 1948 var han statssekretær i Samferdselsdepartementet. Ansatt som generaldirektør i NSB fra 1951 til 1956. Stokke var Aker kommunes siste ordfører i perioden 1946 til 1947 før sammenslåingen med Oslo. Lokalpolitikerne i Aker hadde en inngrodd mistillit til Oslo, og ved kommunevalget i 1948 sørget den tidligere Aker-befolkning for å sikre sine kandidater plass i bystyret ved en gjennomført kumuleringsvirksomhet. Stokke ble da også den første ordfører i den sammensluttede kommunen, og tjente som Oslos ordfører fra 1948 til 1956. Etter sammenslåingen av Oslo og Aker er det bare Stokke som ikke har fått en gate eller plass oppkalt etter seg. Erling Kandal. Erling Kandal (født 3. desember 1915, død 13. mars 1941 utenfor Cornwall i England) var en norsk styrmann. Han mistet livet da båten han var ombord på, gikk på en mine utenfor kysten av England i 1941. Kandal gikk styrmanns- og skipperskole før han i en periode arbeidet for Fylkesbaatane. Han dro senere ut, og arbeidet i utenriksfart. Fra 1940 var han styrmann på DS «Samlanes», og mistet livet da skipet ble sprengt av en mine, den 13. mars 1941 ved "Lizzard Head" utenfor Cornwall i England. Eurowings. Eurowings er et flyselskap basert i Dortmund i Tyskland. Det er et regionalt flyselskap for både innenriks- og utenrikstransport i Europa. Selskapet ble etablert i 1993 og startet sin virksomhet den 1. januar 1994. Eurowings ble eiet av Lufthansa med 49%, Dr Albrecht Knauf (50,02%) og øvrige 0,08% frem til årsskiftet 2009. Fra januar 2009 stod Lufthansa som eneste eier av selskapet. Eurowings har Dortmund lufthavn som hovedflyplass, men har huber ved Düsseldorf internasjonale lufthavn, Flughafen Nürnberg, Franz Josef Strauß lufthavn og Flughafen Hannover-Langenhagen. Pegasus Airlines. Pegasus Airlines (tyrkisk: "Pegasus Havayolları", egentlig "Pegasus Hava Tasimaciligi AS") er et flyselskap med hovedkontor i Istanbul i Tyrkia. Flyselskapet utfører charterreiser til Tyrkia fra nordre og vestre Europa, og leaser flyene fra andre flyselskaper. Hovedbasen er Sabiha Gökçen internasjonale lufthavn (SAW) i Istanbul. Flyselskapet ble grunnlagt den 1. desember 1989 og startet sin virksomhet den 15. april 1990. Pegasus Airlines ble tidligere eid av det irske selskapet Aer Lingus, men ble i 1994 solgt videre til Yapi Kredi Bank. Idag eies selskapet av Esas Holdings (85%) og Silkar (15%). Pegasus Airlines er et av de største charterselskapene i Tyrkia med en passasjerkapasitet på mer enn fire millioner passasjerer hvert år. Flåte. Pegasus Airlines består for øyeblikket (November 2011) av ialt 32 fly. Selskapet har for øvrig en ordre på 9 stk Boeing 737-800. Stevie Young. Steve «Stevie» Young er nevø av AC/DC's gitarister Angus Young og Malcolm Young. Han er sønn av deres bror Alex. Stevie Young var stand-in for Malcolm på DC's 1988 USA tour da hans onkel midlertidig forlot bandet for å få kontroll på sitt stigende alkoholforbruk. Mange fans la ikke merke til at Malcolm hadde blitt erstattet da Stevie ligner veldig mye sin onkel. Golden Air. Golden Air er et svensk flyselskap som blant annet flyr regulært fra Trollhättan-Vänersborgs flyplass til Bromma lufthavn. Ruten trafikkeres med flytypen Saab 340. Golden Air ble opprinnelig grunnlagt i september 1976 og opererte taxi– og charterflyvninger. Selskapet gjennomgikk flere strukturelle forandringer før det ble restrukturert under nåværende ledelse i 1993. Selskapet er heleid av rederiet Erik Thun AB og har rundt 60 ansatte. Golden Air har tidligere hatt flyvninger til Norge og Skien lufthavn, Geiteryggen. Flåte. Golden Air har for øyeblikket en flåte (mai 2009) på ialt 14 fly, alle av typen turboprop. City Airline. City Airline er et svensk flyselskap som har sitt hovedkontor i Göteborg og base ved Landvetter lufthavn. City Airline ble grunnlagt i 1997 og startet sine operasjoner den 10. september 2001 eies av Investment AB Janus, som er en interessent i reisebransjen. Selskapet har om lag 200 ansatte. City Airline har satset spesielt på forretningsreiser i vestre deler av Sverige, men har siden 2005 også drevet med chartertrafikk på oppdrag til for eksempel artister, sportsklubber og bilfabrikanter. Siden mars 2006 har City Airlines samarbeidet med Scandinavian Airlines System innenfor code share og bonusprogram. Den 30 november 2011 slo City Airline og Skyways seg sammen. Det nyetablerte flyselskapet heter Skyways. Det svenske flyselskapet Skyways og datterselskapet City Airline har begjært seg selv konkurs og innstiller samtlige flyginger med umiddelbar virkning 22.05.2012. Flåte. City Airline består for øyeblikket (september 2011) av i alt 10 fly. Felix Magath. Felix Magath (født 26. juli 1953) er en tidligere tysk fotballspiller og nåværende manager for VfL Wolfsburg. DS «Samlanes». DS «Samlanes» var et dampskip som var eid av den norske skipsrederen Hans Storaas fra Bergen. Skipet gikk mellom Bergen, England og Gibraltar. 13. mars 1941 traff Samlanes en mine ved Lizard Head utenfor Cornwall i England, og gikk ned. Hele besetningen omkom. Siste seilas. Samlanes dro fra Swansea mot Shoreham den 12. mars 1941. Skipet var lastet med 907 tonn kull. Rundt to nautsike mil fra Lizard Head utenfor Cornwall i England gikk «Smalanes» på en mine. Kystvakten observerte hendelsen og sendte ut en redningsskøyte, men ingen overlevende ble funnet blant vrakrestene. Besetningen bestod av 13 nordmenn, en ire og en svenske. En tom flåte fra «Samlanes» ble funnet to dager senere av en belgisk tråler. I følge "Nortraships flåte" seilte DS «Botne» omtrent ti nautiske mil forut. Fra Botne hørte de ikke eksplosjonen, men en røysky ble observert i retning av «Smalanes». Arend Friedrich August Wiegmann. Arend Friedrich August Wiegmann (født 2. juni 1802 i Braunschweig, død 15. januar 1841) var en tysk zoolog. Han studerte medisin og filologi ved universitet i Leipzig, og var deretter assistenten til Martin Lichtenstein i Berlin. I 1828 ble han professor i Köln, og to år etter ekstraordinær professor ved Humboldt-universitetet i Berlin. Donkeymann. Donkeymann (fra engelsk "donkeyman" – eselmann) er en betegnelse som ble brukt på en erfaren mann i maskinrommet på dampskip. Betegnelsen ble gjerne brukt på en erfaren seiler som manglet formell utdannelse eller sertifikater. Uttrykket nyttes også i "donkeyboiler", en donkeykjele. En donkeykjele er for eksempel en tønne med vann montert over et ildsted. John Woo. John Woo (吴宇森, pinyin: "Wú Yǔsēn"; født 1. mai 1946 i Guangzhou i Kina) er en kinesisk filmregissør og manusforfatter som fremst er kjent for sine voldsomme actionfilmer. Woo vokste opp i Hongkong. Woo gikk på "Concordia Lutheran School" der, og fikk en kristen oppdragelse. Hans kristne bakgrunn skinner ofte gjennom i hans filmer. Woo begynte sin karriere som filmregissør i Hongkong. Hans internasjonale gjennombrudd kom med filmer som A Better Tomorrow (1986) og The Killer (1989). Hovedrolleinnehaveren i Woos hongkongbaserte filmer var ofte Chow Yun-Fat. Fra og med 1993 lever og virker Woo i USA og hans første Hollywoodfilm kom det året: Hard Target med Jean-Claude Van Damme i hovedrollen. Off (1997) og har vært Woos hittil fremste suksesser i USA. Brattefjell. Brattefjell er et fjell i Seljord kommune i Telemark. Det er 1540 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i fylket av fjella med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet er også det høyeste i Seljord. Brattefjell er et populært mål som topptur, spesielt om vinteren. Enkleste angrepsvei er fra Sudbø ca. 600 moh. via Sandsetvatn. Til tross for navnet er turen mulig for en godt trent familie. Man må regne med 3–4 timer til toppen på godt vinterføre. Cali. Cali (egentlig Santiago de Cali) er en by i den vestlige delen av Colombia. Den er hovedstad i departementet Valle del Cauca. Byen har et innbyggertall på cirka 2 158 107 (pr. 2008), og er med det landets tredje største by. Byen ble grunnlagt av Sebastián de Belalcázar den 25. juli 1536. Navnet er fra indianerspråket quechua. Cali er en av Colombias viktigste industri- og handelsbyer. Internasjonalt er imidlertid byen mest kjent for Cali-kartellet, et ledende narkotikasyndikat for produksjon og distribusjon av kokain. Byen og storbyområdet. Cali er Colombias tredje største by, og hadde 2 158 107 innbyggere i 2008. I hele kommunen, med et areal på 564 km², var det totalt 2 194 695 innbyggere. Storbyområdet "Área Metropolitana de Cali" hadde i 2008 totalt 2 761 179 innbyggere og et areal på 1 957 km². Området består foruten Cali av kommunene Candelaria, Jamundí, Palmira og Yumbo. Tom Kaulitz. Tom Kaulitz (født 1. september 1989 i den tyske byen Leipzig, ti minutter før den eneggede tvillingbroren, Bill) er gitarist i rockebandet Tokio Hotel. Biografi. Da Tom og Bill var seks år ble foreldrene, Simone og Jörg Kaulitz, skilt. Moren giftet seg senere med Toms nåværende stefar, Gordon Trümper, som spilte gitar i et band og skulle få stor musikalsk innflytelse på Tom og Bill. Etter at Trümper ble gift med tvillingenes mor, begynte Tom å spille gitar. Trümper har hatt veldig god innflytelse på de to guttene. Tom Kaulitz og hans bror Bill Kaulitz har to vidt forskjellige stiler. Men er egentlig identiske tvillinger. Tom har sin egen hiphop stil, der han først hadde dreads, før han byttet til cornrows. Nå har han dreads igjen. Det er også kjent at han bruker store klær. Toms bror, Bill, begynte å synge og skrive sanger da han var kun seks år gammel, og i 2001 møtte de Georg Listing og Gustav Schäfer på et lokalt musikkshow. Deres sammenfallende musikksmak førte til stiftelsen av bandet Devilish. De opptrådte på små, lokale steder, og skaffet seg erfaring av stå på scenen. I 2003 møtte gruppen plateprodusenten Peter Hoffmann og like etter signerte de en kontrakt med Universal Music Domestic Division i Hamburg. Da hadde gruppen også byttet navn til «Tokio Hotel» – på grunn av deres tilknytning og lengsel etter store byer, derav Tokio (skrevet på den tyske måten, med i), og at deres hjem hadde blitt diverse hoteller. Finnfjordbotn vidaregåande skole. Senja videregående skole, skolested Finnfjordbotn ligger i Finnfjordbotn i utkanten av byen Finnsnes i Troms. Finnfjordbotn vidaregåande skole er en skole med sterke faglige tradisjoner. Skolen ble startet i 1946 som landsgymnas med elever som kom fra Nordland, Troms og Finnmark. I 1970-årene var skolen i Finnfjordbotn forsøksgymnas, og har siden vært en utviklingsaktiv, videregående skole. Skolen har et bredt tilbud innen studieforberedende utdanningsprogram, og «International Baccalaureate Diploma Programme» som alternativ til de to siste årene. Det er et globalt program, med undervisning på engelsk og større faglig fordypning enn på studiespesialisering. Finnfjordbotn er verdens nordligste IB World School, og tar imot elever fra hele Nord-Norge og utlandet. Skolen har også internat med plass til 80 elever. 01.01.12 ble skolen administrativt slått sammen med den videregående skolen på Gibostad på Senja. Det nye navnet på skolen er Senja videregående skole. Cardiff City Stadium. Cardiff City Stadium (walisisk: "Stadiwm Dinas Caerdydd") er et fotballstadion i Cardiff, South Glamorgan, Wales, som fra starten av 2009–10-sesongen er det nye hjemmet til Cardiff City FC og rugbyklubben Cardiff Blues. Stadionet har en kapasitet på 26 828 sitteplasser, som på sikt kan utvides trinnvis opp mot en kapasitet på 60 000, og er en del av en større utvikling av bydelen Leckwith i Cardiff, til en kostnad av over en milliard kroner. Cardiff Citys gamle hjemmebane, Ninian Park, vil bli revet for å gi plass til leiligheter. Tankene om et nytt stadion for Cardiff City startet i 2002, da daværende styreformann Sam Hammam lanserte planer om et moderne 60 000 seters stadion i Cardiff som en del av sin framtidsvisjon for klubben. Planene om et stadion som kunne romme minst 30 000 tilskuere fortsatte i det stille de neste årene. Da Hammam trakk seg som styreformann i 2005 etter en avsløring om klubbens store gjeld, ble Cardiff gitt en 90 dagers frist til å sikre finansiering av prosjektet gjennom salg av landområder rundt stadionet til kommersielle utbyggere. I november 2006 ble forretningsplanen endelig godkjent, og den siste planleggingen kunne fullføres. I mars 2007 ble det bestemt at den øvre tribuneseksjonen kun skulle bygges på den ene langsiden, slik at byggingen skulle kunne starte tidligere. Dette gjorde at kapasiteten ble redusert til ca. 26 000, et tall som har økt i takt med at prosjektledelsen har jobbet med å få plass til flere stoler. Da byggingen endelig startet i september 2007, var det forventet at stadionet skulle stå ferdig før jul 2008, men uventet dårlig vær sommeren 2008 gjorde at ferdigstillelsen ble utsatt til mai 2009. Den offisielle åpningen av stadionet var i forbindelse med en treningskamp mot Celtic den 22. juli 2009. En kamp som endte 0-0. Den første offisielle kampen spilt på Cardiff City Stadium var en kamp i Football League Championship den 8. august 2009 mot Scunthorpe United, som hjemmelaget vant 4-0. Japan Golf Tour. Japan Golf Tour er den viktigste golftouren for herrer i Japan, som har sin egen tour. Eksterne lenker. Japan Japan Golf Tour Championship. UBS Japan Golf Tour Championship Shishido Hills er en årlig golfturnering arrangert av Japan Golf Tour. Mizuno Classic. Mizuno Classic er en årlig golfturnering arrangert av Mizuno. Valget i Libanon 2009. Valget i Libanon 2009 er et parlamentsvalg som ble avholdt 7. juni 2009. Valget sto mellom den pro-vestlige blokken 14. mars-alliansen og den pro-syriske 8. mars-alliansen, som blant annet består av Hizbollah. Det ble valgt 128 medlemmer. Loven gir også libanesere som bor i utlandet, lov til å stemme. Etter at stemmegivningen var ferdig erklærte 14. mars-alliansen seg som vinnere. Det ble anslått at de fikk 70 seter. 14. mars-alliansen ledes av Saad Hariri, som også er partileder for Framtidsbevegelsen. Alliansen består av sunnimuslimer, drusere og noen maronitter. 8. mars-alliansen ledes av Hizbollah-leder Hassan Nasrallah, og består av sjiamuslimene og tidligere general Michel Aouns maronittiske parti. Alliansen har også støtte i mindre kristne miljøer. Før valget har 14. mars-alliansen 68 seter i parlamentet, mens 8. mars-alliansen har 56 seter. Libanons valglov sier at man ikke får lov til å stemme i utlandet, så libanesere som bor i utlandet, får gratis tur til hjemlandet i anledning av stemmegivning. 4. juni ble det meldt at 19 000 libanesere hadde kommet til landet de to siste dagene. En rapport viste at nærmere 80 000 libanesere ville bli flydd inn fra utlandet for å stemme, til en pris på 97 millioner dollar. Før valget hadde en ny valglov blitt innført, som blant annet senket aldersgrensen for stemmegiving fra 21 år til 18 år, men på grunn av grunnlovsreglene vil den ikke bli innført før etter valget. Valget ses på som veldig viktig i Midtøsten og har blant annet ført til at USAs utenriksminister Hillary Clinton og visepresident Joe Biden har besøkt landet for å gi sin støtte til demokratiet. Kjøp av stemmer er et stort problem for valget. Mange hundre millioner dollar kommer inn i landet for å bli brukt til stemmekjøp, eller infrastrukturbygging til støtte for enkeltkandidater. Saudi-Arabia alene støtter kandidater som stiller mot Hizbollahs med mange hundre millioner. Fordeling av seter. Det er også spesifisert hvor mange de forskjellige har innen hvert valgdistrikt. Eksterne lenker. Libanon Don Winslow. Don Winslow (født 1953 i New York) er en amerikansk forfatter og manusforfatter, mest kjent for sine krimromaner. Han arbeidet tidligere som skuespiller, journalist, safariguide og privat etterforsker. To av bøkene hans er oversatt til norsk. Øyvind Thorsen. Øyvind Thorsen (født 11. juni 1943 i Tønsberg) er en norsk journalist, kåsør og forfatter. Øyvind Thorsen begynte journalistkarrieren i Vestfold Arbeiderblad, der han arbeidet fra 1965 til 1968, men ble siden kjent for sine mange petitartikler i Aftenposten under signaturen «vito», for sine underfundige radiokåserier i «Nitimen» og en lang rekke bøker med lun, folkelig humor. Han er en av våre mest produktive revytekstforfattere og har skrevet flere filmmanus. Øyvind Thorsen vokste opp på Nøtterøy i Vestfold, men har i mange år bodd i Oslo. I store deler av året holder han til i Tvedestrand. SkyEurope. SkyEurope Airlines eller bare SkyEurope (IATA: NE, ICAO: ESK) var et lavprisflyselskap med hovedbase på Bratislava lufthavn (BTS) i Bratislava i Slovakia og andre baser i Praha og Wien. Med base i Østerrike, Tsjekkia, Ungarn, Polen og Slovakia var selskapet det første multibaserte flyselskapet i Sentral-Europa. SkyEurope har kortdistansereiser (punkt-till-punkt), regulære flyvninger og charter– samt frakttjenester. Selskapet ble august 2009 utestengt fra Wien internasjonale lufthavn og ble slått konkurs samme måned. Samtidig innstilte selskapet alle flyvninger. Flyselskapet ble grunnlagt i november 2001 og startet sin virksomhet den 13. februar 2002 men en innenriksflyvning mellom Bratislava og Košice. SkyEurope ble grunnlagt av Alain Skowronek og Christian Mandl, og ble finansiert av EBRD, ABN AMRO og EU–donasjoner. Selskapet har rundt 850 ansatte. Det er også medlem av European Low Fares Airline Association. Flåte. SkyEurope Airlines bestod i mai 2009 av ialt ti fly. Bernt Eggen. Bernt Eivind Eggen (født 10. februar 1944 i Rjukan i Telemark) er en norsk forfatter og journalist. Bernt Eggen har utdannelse fra Norsk journalisthøgskole, der han studerte fra 1966 til 1967. Han har siden arbeidet som journalist i flere aviser og blader, ofte med tilknytning til den norske arbeiderbevegelsen. Eggen var redaktør av SV-avisa Ny Tid fra 1989 til 1991 og redigerte i flere år Den norske forfatterforenings medlemsblad «Forfatteren». Eggen driver det vesle bokforlaget Færder forlag i Vestfold der han også er redaktør for kulturtidsskriftet «Kult». Han var med å starte Litteraturuka i Vestfold i Tønsberg i 1997. Malaysias Grand Prix 2009. Malaysias Grand Prix 2009 var et Formel 1-løp som ble arrangert den 5. april, 2009 på Sepang International Circuit. Det var det andre løpet i Formel 1-sesongen 2009. Rapport. Løpet var planlagt å kjøres over 56 runder, men på grunn av voldsomt regnvær ble det stoppet etter 31 runder. Løpet ble vunnet av Jenson Button for Brawn GP etter å ha startet fra pole position. BMW Saubers Nick Heidfeld tok andreplassen, og Timo Glock i Toyota kom på tredje. Ettersom løpet ikke nådde den påkrevde 75% distanse (42 runder) som kreves for å tildele fulle poeng, ble halve poeng utdelt. Dette var første gang siden Australias Grand Prix 1991 at det bare ble utdelt halve poeng, og racet var bare det femte i Formel 1-historien som sluttet før 75% av distansen var kjørt (De fire andre løpene var Spanias Grand Prix 1975, Østerrikes Grand Prix 1975, Monacos Grand Prix 1984 og Australias Grand Prix 1991, som var det korteste Grand Prix-løpet noensinne). Distansen som ble kjørt var 171,833 km, den femte korteste noensinne i en mesterskapsrunde. Brawn GP ble samtidig den andre konstruktøren som vant sine to første Grand Prix siden Alfa Romeo vant de to første løpene i. Resultater. "Biler med KERS er markert med " "‡" Eksterne lenker. 2009 Færder forlag. Færder forlag er et lite bokforlag i Vestfold som utgir fag- og skjønnlitteratur med lokal tilknytning. Redaktør og forlegger er forfatter og journalist Bernt Eggen. Færder forlag ble dannet i Tønsberg i august 1997 av Tunsberg Litterære Selskap og det lokale kulturtidsskriftet «Kult» der Bernt Eggen er redaktør. Aksjeselskapet Færder forlag gikk imidlertid konkurs etter 29 utgivelser i 2001, og drives i dag av Eggen som enkeltpersonforetak. Hittil har novelleantologiene «Tyve toner» (1997) og «Tretti toner» (1998) hatt høyeste opplagstall med henholdsvis 3000 og 2500 trykte eksemplarer. Christian Herter. Christian Archibald Herter (født 28. mars 1895 i Paris, død 30. desember 1966 i Washington, D.C.) var en amerikansk republikansk politiker kjent som landets 53. utenriksminister og som guvernør av Massachusetts. Biografi. Han ble født i Frankrike som sønn av de amerikanske kunstnerne Albert Herter og Adele McGinnis. Han innledet sin skolegang i Paris, men flyttet like etter sammen med familien sin til New York. Herter ble uteksaminert fra Harvard University i 1915 og giftet seg med Mary Caroline Pratt, som var datter av rektor Frederic B. Pratt ved Pratt Institute. De fikk tilsammen tre sønner og en datter. Politiske karriere. Hans politiske karriere startet i 1931 da Herter ble valgt inn hos Massachusetts House of Representatives, hvor han satt frem til 1942. Herter ble deretter medlem av Representantenes hus i perioden 1943–1953. Her utmerket han seg for sitt syn på utenrikspolitikken, og spesielt for sitt initiativ til den såkalte "Herter Committee" i 1947, som lå til grunnlag for forslagene som til slutt ledet til Marshallplanen. I 1948 ble han formann i American Committee on United Europe (den amerikanske komiteen for et samlet Europa), og i 1953 ble han deretter valgt som guvernør i Massachusetts. I februar 1957 ble Herter valgt til viseutenriksminister, og da daværende utenriksminister John Foster Dulles ble alvorlig syk utnevnte president Dwight D. Eisenhower han til ny utenriksminister i april 1959. Etter presidentvalget i USA i 1960 arbeidet Herter som en «eldre statsmann» i ulike kommisjoner og rådgivende fora for både John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson frem til sin død i 1966. I 1961 ble han for øvrig tildelt Presidentens frihetsmedalje. Herter ble sett på som internasjonalist, som var sterkt opptatt av å forbedre økonomisk og politisk samarbeid mellom USA og Europa. I 1943 var han også med på å grunnlegge School of Advanced International Studies (SAIS) ved sammen med Paul Nitze. Transavia.com. Transavia.com eller bare Transavia er et Nederlandsbasert lavprisflyselskap som virker som selvstendig selskap innenfor paraplyen i Air France-KLM-gruppen (Air France, KLM). Hovedbasen ligger på Schiphol lufthavn (AMS) i Amsterdam og Rotterdam flyplass (RTM) i Rotterdam er en annen hub. Transavia har både regulære flyvninger samt charterflyvninger. Historie. Flyselskapet ble grunnlagt i slutten av 1965 som "Transavia Limburg". Navnet ble endret i 1966 til "Transavia Holland", og selskapet startet med flyvninger den 17. november samme år. I 1986 ble navnet endret til "Transavia Airlines" og selskapet var det første som fikk rettigheter til å fly mellom Storbritannia og Nederland. Transavia startet sin førsta rute fra Amsterdam til London Gatwick lufthavn den 26. oktober 1986. Rundt 1991 solgte Nedlloyd, som da var selskapets største aksjeeier, 80% av Transavia til KLM. I 1998 ble Transavia det første utenlandske flyselskapet som fløy innenriks i Hellas gjennom en endring i den greske flyloven. I juni 2003 fikk KLM de ytterligere 20 prosentene av Transavia, noe som gjorde at KLM nå stod som eneeier. Sammenslåingen av Air France og KLM gjorde Transavia til et heleid datterselskap av Air France-KLM. Tidlig på 2000-tallet var Transavia ført og fremst et charterselskap med et lavprisselskap kalt "Basiq Air". For å forsterke samarbeidet mellom Basiq Air og Transavia ble selskapets navn endret til transavia.com den 1. januar 2005. Transavia.com valgte Eindhoven som sin tredje base etter Amsterdam og Rotterdam, og har basert en Boeing 737-800 der fra den 1. november 2006. Selskapet har blant annet fem flyvninger hver uke til Alicante og Malaga, samt to flyvninger per uker til Faro i Portugal. Flyselskapet har også en base på Orly lufthavn, hvor de har stasjonert fire Boeing 737-800. Flåte. Transavia.com består for øyeblikket (april 2012) av i alt 29 fly. The New Colossus. "The New Colossus" er en sonett skrevet i 1883 av Emma Lazarus (1849–1887) som bidrag til en kunstsamling som hadde som formål å samle inn penger til sokkelen for Frihetsstatuen foran New York. En bronsetavle med diktet ble montert på podestalen i 1903. Tittelen og de to første linjene henspiller på Kolossen på Rhodos, en av verdens syv underverker. Diktet handler om om de millioner av innvandrere som satrømmet til USA (mange via Ellis Island like ved Frihetsgudinnen), og om USAs identitet som innvandrernasjon. Emma Lazarus. Emma Lazarus (født 22. juli 1849 i New York City, død 19. november 1887 i New York) var en amerikansk poet. Emma Lazarus var nummer fire i en søskenflokk på syv. Foreldrene var Esther og Moses Lazarus, som var sefardiske jøder. Begge foreldrenes familier var innvandret til New York fra Portugal under kolonitiden. Emma ble undervist av privatlærere og studerte blant annet amerikansk og europeisk litteratur, i tillegg til flere språk, deriblant tysk, fransk og italiensk. Med økonomisk støtte fra faren begynte hun å skrive dikt i ung alder. Diktene vekket Ralph Waldo Emersons oppmerksomhet. Han var den gang var USAs ledende dikter og essayist. De innledet en brevveksling som varte til hans død i 1882. Ved siden av å skrive egne dikt, gjendiktet Emma Lazarus dikt fra italiensk og tysk, blant annet dikt av Goethe og Heine. Heine skrev hun også en kort biografi om. Dessuten skrev hun to skuespill og en roman. Etter å ha lest George Eliots roman "Daniel Deronda" og blitt oppmerksom på pogromene i Russland etter drapet på tsar Alexander II i 1881, ble Emma Lazarus mer interessert i sin egen jødiske bakgrunn. Tusenvis av russiske jøder emigrerte til New York som følge av pogromene. Emma Lazarus skrev foruten flere artikler om saken, diktet "Song of a Semite" (1882). Det var dette diktet hun var mest kjent for i sin egen levetid. På samme tid gjorde hun seg til talerør for trengende jødiske flyktninger. Hun var også en av grunnleggerne av lærestedet "Hebrew Technical Institute", som tilbød yrkesutdanning for å gjøre det mulig for jødiske flyktninger i trange kår å skaffe seg et levebrød. Emma Lazarus reiste to ganger til Europa, i 1883 og i mai 1885, etter farens død i mars. Hun kom svært syk tilbake til New York i september 1887 fra den reisen. To måneder etter døde hun, formodentlig av lymfekreft (Hodgkins lymfom). MyAir. My Way Airlines S.r.l., opererer som MyAir, er et lavprisflyselskap som er basert Vicenza i Italia. Selskapet flyr regulære ruter som binder sammen flere italienske byer samt internasjonale flyvninger til Frankrike, Romania, Bulgaria, Tyrkia, Marokko, Spania, Belgia og Nederland. MyAirs hovedbase er Orio al Serio lufthavn ved Bergamo øst for Milano. Flyselskapet ble grunnlagt i 2004, og startet med flyvninger den 27. desember 2004 med tre stk Airbus A320-200, som var under wet lease fra andre flyselskaper. Like etter fikk MyAir sin egen flyoperatørsertifikat og kunne starte flyvninger med sine egne maskiner. Selskapet er i dag støttet av ledelsen bak tidligere Volare Airlines. Eierskapet bak selskapet er Triskel SRL (51%) og My Holding (23%). Det har om lag 232 ansatte (ved mars 2007). Flåte. MyAir består for øyeblikket (mai 2009) av ialt åtte fly. Selskapet har også ordre på 15 stk Bombardier CRJ1000. Hu Qili. Hu Qili (kinesisk: 胡启立; pinyin: "Hú Qǐlì", født i oktober 1929 i Shaanxi i Kina) er en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. I 1948 sluttet Hu seg til Det kinesiske kommunistiske parti (KKP). Han studerte ved Pekinguniversitetet fra 1946 til 1951. Under studiene var han president for Den allkinesiske studentunion. Han ble uteksaminert med grad i elektronikk. Han steg i gradene i politikk og det offentlige apparat, var blant annet borgermester i Tianjin, og ble i 1987 medlem av de øverste partiorganer, ikke minst Politbyrået for sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Etter at Hu Yaobangs døde i 1989 og det kom til store demonstrasjoner i Beijing, unnlot han å stemme for unntakstilstand for å slå ned studentene på Den himmelske freds plass. Men i motsetning til Qiao Shi, det andre medlemmet av Politbyrået som lot være å stemme, ble Hu da kastet ut av den stående komite etter Zhao Ziyangs fall. Etter at han skiftet mening, ble han utnevnt til viseminister for maskinbygging og elektronisk industri ved hjelp av Wan Li. Nicole Madeleine Aurdahl. Nicole Madeleine Aurdahl (født 1. desember 1987) er en norsk skuespiller. Air Canada Jazz. Air Canada Jazz er canadisk regionalt flyselskap som er basert ved Halifax Stanfield internasjonale lufthavn i Halifax i Nova Scotia. Flyselskapets morselskap er "Jazz Air Income Fund". Air Canada Jazz er et datterselskap til Air Canada og ble grunnlagt i 2001 gjennom en konsolidering av flyselskapene Air BC, Air Nova, Air Ontario og Canadian Regional Airlines. Selskapet er Canadas største regionale flyselskap med 133 fly og opererer for Air Canada til 85 destinasjoner i Canada og USA. Air Canada Jazz har huber ved Toronto Pearson internasjonale lufthavn, Montréal-Pierre Elliott Trudeau internasjonale lufthavn, Vancouver internasjonale lufthavn, Calgary internasjonale lufthavn. Flåte. Air Canada Jazz består for øyeblikket (mai 2009) av ialt 133 fly. Frankie Machines vinter. "Frankie Machines vinter" er en roman fra 2006 skrevet av Don Winslow. Handling. Frank Machianno, er en pensjonert mafia leiemorder fra San Diego. Han løsrev seg fra mafiaen for mange år siden. Men en dag innhenter fortiden ham da sjefen for mafiafamilen i Los Angeles vil ha gjengjeld for tidligere tjenester. Frank skal overvåke et møte mellom Detroit parnerskapet (Tocco-Licavoli-Zerilli familien som driver med organisert kriminalitet) og Los Angeles krimfamilien. Men Frankie oppdager at møtet bare er en felle; planen er å drepe Frankie. Noen fra Franks fortid ønsker ham død og han må finne ut hvorfor, hvordan og hvem. Problemet er at listen av kandidater er stor som telefonkatalogen og tiden renner rask ut for Frankie. Opprinnelsen til navnene på karakterene. "Frankie Machine" er navnet på en kortspillende, heroinavhengige hovedperson i Nelson Algrens roman fra 1949: The Man With the Golden Arm. Frank Sinatra spiller rollen i filmen med samme navn fra 1955 regissert av Otto Preminger. Film bygget på romanen. I november 2005, før "The Winter of Frankie Machine" ble publisert, viste Tribeca Films of skuespiller Robert De Niro interesse i å filme boken. Rettighetene til prosjektet ble tilbudt forskjellige studioer, og Paramount Pictures fikk disse.De Niro ble tiltenkt hovedrollen, og i september 2006, ble manusforfatterne Brian Koppelman og David Levien hyret inn til overføre romanen til et manuskript. Skriveteamet fikk "innbringende" avtale på et sjusifret dollar beløp. I oktober 2007 ble regissøren Michael Mann knyttet til filmprosjektet, med tittelen "Frankie Machine". Under regissøren overoppsyn, ble manusforfatter Alex Tse leid inn for å gå igjennom film fortellingen. Dupp. En dupp er en flytende gjenstand som i hovedsak brukes til meitefiske. Duppen har to hovedformål; den holder agnet flytende på en forhåndsbestemt dybde, og den fungerer som nappindikator. Det finnes mange forskjellige typer dupper som brukes under forskjellige forhold. De viktigste kriteriene for valg av dupp er agnets størrelse, om man fisker i strømmende eller stille vann, og sensitiviteten som kreves i oppsettet. Lange, tynne dupper er svært sensitive, større, mer avrundede dupper har større bæreevne (kan løfte tyngre agn), og kan kastes lengre. Det finnes også spesielle dupp-typer som er beregnet på å kaste fiskefluer, ikke agn. Suðuroyar prestagjalds kommuna. Suðuroyar prestagjalds kommuna var en kommune på Færøyene. Kommunen omfattet øya Suðuroy, og ble opprettet som én i en rekke kommuner basert på øyrikets prestegjeld i 1872. Hvalbiar kommuna ble utskilt som egen kommune i 1878, Froðbiar kommuna i 1879 og Vágs kommuna i 1906. Det gjenværende arealet ble delt inn i Porkeris kommuna, Sumbiar kommuna og Fámjins kommuna i 1908. ANSI-SPARC. Ved praktisk bruk av ANSI-SPARC arkitekturen vil det fungere slik at brukerne kan se de lagrede dataene på ulike måter. En brukergruppe kan for eksempel se summeringen av tall, mens en annen gruppe ser rådataene direkte. Et annet begrep i forbindelse med ANSI-SPARC er datauavhengighet. Dataene bruk skal være uavhengig av hvordan de lagres. Det skal ikke være nødvendig å endre på den ytre strukturen bare fordi man har gjort interne endringer. Copa Airlines. Copa Airlines er Panamas nasjonale flyselskap og ble grunnlagt i 1947. Selskapet eies av Continental Airlines gjennom Copa Holdings og er en assosiert medlem av alliansen SkyTeam. Hovedbasen er ved Tocumen internasjonale lufthavn, hvor selskapet opererer med om lag 148 daglige flyvninger til 45 destinasjoner i 24 ulike land i Nord-Amerika, Sentral-Amerika, Sør-Amerika og Karibien. Historie. Flyselskapet ble stiftet som "Compañía Panameña de Aviación" (COPA) den 21. juni 1944 og startet driften den 5. mai 1947 ved hjelp av risiko av Pan Am. Flyflåten i oppstarten var med Douglas DC-3 og Douglas C-47. Den første internasjonale ruten for Copa Airlines var i 1960 da det ble opprettet ruter til Jamaica, Colombia og Costa Rica. På 1980-tallet tok selskapet opp kampen med internasjonale selskaper ved å gå til innkjøp av jetfly, hvor blant annet maskiner av typen Boeing 737-100 ble kjøpt inn mot rutene til Den dominikanske republikk, Puerto Rico og USA. Utvidelsen av selskapet fortsatte på 1990-tallet, hvor Copa Airlines utvidet sitt nettverk til flyplasser i Argentina, Chile, Cuba, Peru, Mexico samt flere andre latinamerikanske land. Den 19. mai 1998 kjøpte Continental Airlines 49% av aksjene i Copa Airlines, noe som resulterte i en omfattende markedsføring og tilhørighet til flyalliansen SkyTeam. Kinas Grand Prix 2009. Kinas Grand Prix 2008 var det syttende løpet i Formel 1-sesongen 2009. Det ble arrangert 19. april på Shanghai International Circuit i Shanghai, Kina. Resultater. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" Thomsonfly. Thomsonfly var et britisk flyselskap som ble stiftet i 2004 og som fløy både charter og regulær ruteflyvning til 87 destinasjoner i Europa og rundt i verden. Thomsonfly inngikk i turistkonsernet TUI Travel. Som følge av turistkonsernet TUI UKs fusjon med First Choice Holidays i september 2007 ble Thomsonfly en del av TUI Travel PLC. Det nye selskapet fortsatte med to separate flyselskaper (Thomsonfly og First Choice Airways) helt til november 2008, da begge ble innlemmet i det nye selskapet Thomson Airways. Selskapet hadde i underkant av 50 fly og hadde baser i Birmingham, Bournemouth, Cardiff, Coventry, Glasgow, Liverpool, London Gatwick, Belfast, London Luton, Manchester, Newcastle og Doncaster-Sheffield. Band of the Hand. "“Band of the Hand”" er en sang skrevet og innspilt av Bob Dylan, som tittelsangen til filmen med samme navn i 1986, som var regissert av Paul Michael Glaser og produsert av Michael Mann. Dylan spilte inn sangen mens han var på turne i Sydney, Australia, den 9. og 10. februar 1986. På innspillingen er Dylan backet av Tom Petty og the Heartbreakers, og en gruppe med bakgrunnsvokalister, inkludert Stevie Nicks. Innspillingen ble produsert av Tom Petty. Teksten til sangen fremhever det sentrale temaet i filmen: nådeløsheten til selvtekstens rettferdiget som brukes til å konfrontere udødeligheten til den kriminelle narkoverdenen. Selv om teksten som er lagt ut på Dylan’s offisielle hjemmeside indikerer at refrenget til sangen inneholder tittelen, “band of the hand,” repetert fire ganger etter hverandre, men det som blir sunget på innspillingen er helt klart “It’s hell time, man,” som er en del av tittelen på sangen. Sangen ble utgitt på soundtrackalbumet, "Band of the Hand" (MCA-6167, 1986) og også både som 45 rpm 7” single (MCA-52811, 1986) og som 12” single (MCA-23633, 1986). Begge singlene hadde B-siden “Joe’s Death,” en instrumentallåt fra Michael Rubini's soundtrack til filmen. Alle de tre formatene er slettet for tiden. Versjonen som er hørt i filmen er delvis lenger, og har en anderledes miks enn den som er hørt på noen av vinylutgivelsene. Singelen nådde nummer 28 på Billboard chart. Albert Ellefsen. Albert Ólavur Ellefsen (født 22. september 1959 i Miðvágur) er en færøysk forretningsmann og politiker (FF). Han ha utdannelse fra Føroya Handilsskúli. Ellefsen jobbet i fiskesalgssamvirket Føroya Fiskasøla 1981–1988 og en periode i 1987 i Føroya Banki. Han var økonomiansvarlig hos vindusprodusenten Føroya Gluggi 1989–1990, regnskapsfører i Føroya Fiskavirking 1990–1997, salgsleder i Sandoy Seafood i 2007 og direktør i Faroe Finance i 2007. Ellefsen har vært ansettelsessjef i Fiskirannsóknarstovan siden juni 2007. Ellefsen har vært aktiv innen idrett, og han har blitt færøysk mester i fotball to ganger med Havnar Bóltfelag som hjelpetrener. Senere har han også vært hovedtrener på laget. Han var den første formannen den lokale idrettsklubben FS Vágar fra 1993. Ellefsen er kommunestyremedlem og borgermester i Vágar fra 1. januar 2009. High Water (For Charley Patton). "High Water (For Charley Patton)" er en sang av Bob Dylan, utgitt på hans 31. studioalbum ""Love and Theft"" i 2001. Sangen tar tittlen sin fra Charley Patton-sangen "High Water Everywhere", som er en av de mange sangene basert på Louisiana floden i 1927. Andre sanger om denne hendelsen er Memphis Minnie's "When the Levee Breaks" (senere spilt inn av Led Zeppelin), og Randy Newman's Louisiana 1927. "The cuckoo is a pretty bird "I'm getting up in the morning I believe I'll dust my broom." John Damberg. John Michael Damberg (født 1958) er en færøysk politimann og lokalpolitiker. Damberg er er borgermester i Kunoyar kommuna siden 1. januar 2009. Han har sittet i kommunestyret siden 1. januar 1997, og var viseborgermester fra 1. januar 2001 til han ble borgermester. Eastern Airways. Eastern Airways er et flyselskap basert ved Humberside lufthavn i North Lincolnshire i England. Selskapet opererer med regulære ruteflyvninger innenriks samt charterflyvning. Eastern Airways startet med flyvninger i desember 1997 med ruteflyvning mellom Humberside og Aberdeen. Selskapet er eid av Brian Haxford og Richard Lake, hver med 50% eierandel. Eastern Airways har også flyvninger til Stavanger lufthavn, Sola fra Aberdeen og Newcastle. Historie. Selskapet startet opp i 1997 med rutefyoperasjoner mellom Humberside og Aberdeen. Selskapet har etter det utvidet rutenettet sitt betraktelig, og administrerer i dag en flåte bestående av et titals turboprop-maskiner. Eastern Airways satser tungt på oljemarkedet, spesielt i Norge og Storbritannia, og opererer høyfrekvensruter mellom flere såkalte "oljebyer", som for eksempel Stavanger og Aberdeen. Destinasjoner. Europa: Aberdeen, Angers, Birmingham, Bristol, Cardiff, Durham Tees Valley, Kingston upon Hull, Leeds, Liverpool, Newcastle, Norwich, Southampton, Stornoway, Teesside, Wick, Øst-Midlands Simple Twist of Fate. "Simple Twist of Fate" er en sang av Bob Dylan, utgitt på hans 15. studioalbum "Blood on the Tracks" i 1975. Den ble først covret av Joan Baez på "Diamonds & Rust" (1975), og har blitt covret avmange artister i senere tid, sånn som: Jerry Garcia Band på deres 2-disk konsertalbum "Jerry Garcia Band" (1991), av Concrete Blonde på deres "Still in Hollywood" (1994) samling, av Sean Costello på hans selvtitulerte album (2005), av The Format på (2005), av Bryan Ferry på "Dylanesque" (2007), av Jeff Tweedy på soundtracket til filmen "I'm Not There" (2007), og av Stephen Fretwell på "Man On The Roof" (2007) som et bonusspor. Clara Bergsøe. Clara Mathilde Henriette Bergsøe (født i København 8. oktober 1837, død samme sted 11. august 1905) var en dansk forfatter og biograf. Hun vokste opp innenfor Københavns borgerskap, som nest eldste barn i en søskenflokk på fire. Hennes storebror Vilhelm Bergsøe (1835–1911) var i sin samtid en av Danmarks og Nordens mest leste forfattere. De andre søsknene var cand. teol. S.A. Bergsøe (1838–1896) og den døvstumme blomstermaleren Johan Frederik Bergsøe (1841–1897), som hun støttet og bodde sammen med helt frem til hans død. Hun pleide nært vennskap med mange av samtidens kjente kvinnelige, litterærere og kunstneriske personligheter. Hun skrev mye artikkelstoff i avisene, og for tidsskriftet "Tilskueren". Mot slutten av livet forfattet hun også flere biografier om sine avdøde venninner. Hun ble ofte rost for sine ”dygtige Skitser i et fortrinligt Sprog”, og mottok i sær heder for sin biografiske skisse av skuespillerinnen Johanne Luise Heiberg. Juliansk år. Et juliansk år (symbol a) er en tidsenhet definert som nøyaktig 365,25 døgn à 86.400 sekunder (et juliansk døgn). Totalt utgjør dette 31.557.600 sekunder. Det er den gjennomsnittlige lengden på et år i den julianske kalenderen, som tidligere ble brukt i vesten. Siden et juliansk år kun er et mål på tid, korresponderer ikke et juliansk år med den julianske kalenderen, eller noen andre kalendere. Et juliansk år er mye brukt av astronomer som tidsenhet der det ville vært tungvint å bruke dager. Melodi Grand Prix 2003. I 2003 var det igjen Melodi Grand Prix etter at Norge måtte stå over i 2002. Finalen ble avhold i Oslo Spektrum. Denne gang var konkurransen åpen for alle og rundt 450 bidrag kom inn hvorav 16 gikk videre til en audition. I finalen var det 12 sanger presentert av programleder Øystein Bache. TV-seerne skulle stemme de fire beste videre til en superfinale hvor sangene ble framført på nytt. __TOC__ Deltakere. Mye omtalt var den norsk/svenske veterantrioen Kikki, Bettan & Lotta som stilte med Thomas G:son og Elisabeth Andreassons gladlåt "Din hånd i min hånd" og da de gjorde entre ble det piping i salen. De endte til slutt på 4. plass. "Good evening Europe!" fremført av Birgitte Einarsen kom på 3. plass, mens Alfie kjent fra gruppa Cape endte på 2. plass. Jostein Hasselgård, som fikk over 78 000 stemmer (nesten 28 000 stemmer mer enn Alfie), vant. Norge endte på en 4. plass i Eurovision Song Contest i Riga. "Han kom som ein vind" var den første sangen som ble fremført på norsk i en Melodi Grand Prix-finale siden regelen om at man fikk synge på engelsk ble innført i 1999. Professor Tanke. Professor Tanke var en norsk humoristisk tegneserie tegnet og forfattet av Ivar Mauritz-Hansen. Serien ble opprinnelig utgitt i lørdagsutgaven av avisen "Tidens Tegn" fra april 1926 – 1927. Hovedpersonen er en meget distré professor. Wang Yang. Wang Yang (kinesisk: 汪洋; pinyin: "Wāng Yáng"; født 12. mars 1955 i Suzhou i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina) er en kommunistisk politiker. Han var partisjef i byprovinsen Chongqing årene 2005–2007, og ble i 2007 medlem av Det kinesiske kommunistiske partis Politbyrå. Samtidig ble han flyttet fra Chongqing til posten som partisjef i provinsen Guangdong, en av landets rikeste provinser. Chongqing. Wang var partisjef i Chongqing fra 2005 til 2007, og tiltrakk seg raskt nasjonal oppmerksomhet ved å løfte frem denne relativt fjerne og relativt underutviklede innlandsbyprovinsen. Han fikk lokal troverdighet ved sin håndtering av en vanskelig sak om nedriving og nybygging av boligmasse. Han gikk også inn for reform av byens massemedier. Guangdong. Som del av en nasjonal omstokking av partiets regionale lederskap ble Wang i november 2007 ny partisekretær i provinsen Guangdong. Han fikk i den forbindelse også plass i Politbyråets stående komite. Han engasjerte seg i å føre det allerede mer liberaliserte Guangdong mot enda mer økonomisk og politisk frihet. Et viktig mål er å la Shenzhen enda mer førende som pionerby i Kinas nye økonomi. Under kinansprisen i 2008 var Wang uenig med sentralregjeringens politikk overfor små og middelstore bedrifter, og sa at «de ikke er produktive og kommer etterhvert til å bli eliminert av markedet». Han sa videre at «de forretninger som går konkurs får bare gå konkurs». Etter et besøk i Perleflodens delta av statsminister Wen Jiabao, som var tilhengher av å skjerme små og mellomstoire bedrifter, var det få tegn på at regionalregjeringen ville føye seg etter sentralregjeringens ønsker på dette området. I 2009 ville Wang gjeninnføre den tidligere ukelange arbeidsferien rundt 1. mai. Denne ferien var blitt fjernet av sentralregjeringen noen år tidligere. Men Wangs beslutning ble ikke akseptert av sentralregjeringen. Wang fikk ros for sin håndtering av Wukanprotestene i 2011. Under hans lederskap tilbød provinsregjeringen konsesjoner til de protesterende landsbyboerne og tillot lokale nyvalg for å velge ny landsbysjef. Wang betraktes som en talsmann for markedsorienterte løsninger til økonomiske problemer. Han skal ha uttrykt støtte til «kaketeorien» - bake kaken større er viktigere enn å dele den opp annerledes - det vil si at økonomisk vekst er viktigere enn redistribusjon av foreliggende rikdom. Dette ble oppfattet som en sterk kontrast til «Chongqingmodellen» som Bo Xilai gikk inn for, og som tilsa at rikdommen først måtte distribueres mer rettferdig. Algonquin Provincial Park. Algonquin Provincial Park er et 7 653 km² stort naturreservat som ligger mellom Georgian Bay og Ottawaelva i det sentrale Ontario i Canada. Dette er i overgangssonen mellom det eviggrønne boreale barskogbeltet (i nord) og løvskogen. Reservatet, som ble etabler i 1893, refereres gjerne til som kun Algonquin Park. Det er blant annet kjent for sitt mangfold av arter. Innenfor reservatet er det registrert 53 ulike pattedyrarter, 272 ulike fulgearter, 31 arter med reptiler og amfibier, 54 arter fisk, og cirka 7 000 arter med insekter. I tillegg er det registrert omkring 1 000 plantearter og 1 000 fungusarter. Reservatet er spesielt godt kjent for sine populasjoner av ulver, som blant annet omfatter østlig tømmerulv i de nordlige delene og kanadisk ulv i de sørlige områdene. I tillegg finnes store pattedyr som svartbjørn, elg og hvithalehjort. Grace Jones. Grace Mendoza (født 19. mai 1948 i Spanish Town på Jamaica), kjent som Grace Jones, er en flamboyant sanger, modell og skuespiller. Med sin tidligere franske ektemann Jean-Paul Goude har hun musikersønnen Paulo Goude. Xie Fei. Xie Fei (kinesisk: 谢非; pinyin: "Xiè Fēi"; jyutping: "Je Fei", født 4. november 1932 i Hekou i Lufeng i provinsen Guangdong i Kina, død 27. oktober 1999 i Guangzhou) var en kinesisk politiker. Han var medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti og viseformann for Den nasjonale folkekongressens stående komite. I 1976 ble han en av de tre leder for partitidsskriftet "Hongqi". Han ble leder for kommunistpartiet i Guangdong i 1992, et verv han hadde til året før sin død. I mars 1998 ble han viseformann for Den nasjonale folkekongressens stående komite, og medlem av Politbyrået. Cai Hesen. Cai Hesen (kinesisk: 蔡和森; hanyu pinyin: "Cài Hésēn", født 30. mars 1895 i Shuangfeng i provinsen Hunan i Kina, drept i august 1931 i Guangzhou) var en tidlig leder av Det kinesiske kommunistiske parti, og venn og medarbeider med Mao Zedong. Cai var aktiv i politikken fra slutten av 1910-årene. I 1919, som del av "Mouvement Travail-Études", dro han til Frankrike med sin mor, sin søster Cai Chang, og sin kjæreste Xiang Jingyu. I Paris ble han med blant de kinesiske kommunistiske studenter. I 1921 ble han arrestert for sin rolle i en rekke arbeideruroligheter, og ble så utvist fra Frankrike. Sammen med sin hustru Xiang Jingyu vendte han tilbake til Kina for å delta i opprettelsen av kommunistpartiet der og arbeide for partiets sentrale organer. Han var med i en rekke år i toppskiktet. I 1931 ble Cai forrådt av Gu Shunzhang og arrestert av politiet i Hongkong. Han ble så utvist til Guangzhou. Der ble han torturert av krigsherren Chen Jitang. Han ville ikke si noe, og ble til slutt korsfestet med nagler mot veggen i fengselet. Zacharias Zachariasen. Zacharias Zachariasen (født 1940) er en færøysk bonde og lokalpolitiker fra Hattarvík på Fugloy. Han har sittet i kommunestyret i øyrikets minste kommune, Fugloyar kommuna, siden 1984. Han er borgermester i kommunen siden 1. januar 2001. Han tilhører Zachariasen-slekten på Fugloy som inkluderer blant andre Símun Petur Zachariasen og Louis Zachariasen. Chen Yun. Chen Yun (kinesisk: 陈云, pinyin: "Chén Yún", opprinnelig "Liao Chenyun" 廖陈云; født 13. juni 1905 i Shanghai i Kina, død 10. april 1995 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han tilhørte den første generasjonen ledere i Folkerepublikken Kina. Chen Yun kom fra distriktet Qingpu i Shanghai og var en av de få lederne i Det kinesiske kommunistiske parti som kom fra arbeiderklassen. Han gikk med i partiet i 1925 og begynte sin politiske livsbane som organisator blant arbeidere i Shanghai. Etter Chiang Kai-sheks utrenskning av kommunister flyktet Chen til den Den kinesiske sovjetrepublikk i Jiangxi. Han deltok i Den lange marsjen og satt i sentralkomiteen i Kinas kommunistiske parti fra 1931 til 1987. Ved grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 tilhørte Chen det absolutte toppskiktet i partiet og staten. Fra 1948 til 1953 var han formann for Den allkinesiske fagforeningsføderasjon. Han var med i politbyråets stående komite og sammen med Mao Zedong, Liu Shaoqi, Zhu De og Zhou Enlai tilhørte han «de fem store». Under Kulturrevolusjonen ble han utsatt for kritikk, men ble gjenvalgt til sentralkomitéen ved den niende partikongressen i 1969. Under Deng Xiaopings reformpolitikk forble han en viktig politiker. Chen var en av de åtte «eldste», sittende eller pensjonerte ledere som fra bak kulissene fattet viktige avgjørelsder om hvordan man skulle håndtere studentprotestene på Den himmelske freds plass våren 1989. Det foreligger intet som viser at Chen har henfallen til diatribene mot studentene eller gikk aktivt gikk inn for bruk av militær makt mot dem. Men han var enig i at Zhao Ziyang burde avløses som generalsekretær for kommunistpartiet, og støttet Li Xiannians nominasjon av Jiang Zemin som ny generalsekretær. Fredrik Otterstad. Fredrik Otterstad (født 23. juli 1975 i Oslo) er Sølvguttenes kunstneriske og daglige leder. Han sang i en årrekke i koret som gutt og senere også som herrestemme. Han overtok det musikalske ansvaret for koret etter Torstein Grythe i 2004 og begynte i stillingen som daglig leder fra 1. januar 2008. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo og ved Norges Musikkhøgskole. Han sang i flere år også i det verdensberømte mannskoret Gli Scapoli og var delvis vokalist i popgruppen State. Han har i tillegg medvirket på utallige utgivelser både som sanger og musiker. Zhang Gaoli. Zhang Gaoli (kinesisk: 张高丽 pinyin: "Zhāng Gāolì"; født i april 1946 i Jinjiang i Fujian i Kina) er en kinesisk politiker. Han er leder for Det kinesiske kommunistiske parti i Tianjin. Tidligere var han partileder i provinsen Shandong, til september 2007. Zhang ble medlem av kommunistpartiet i november 1973, og var økonom av utdannelse. Han ble utdannet ved Universitetet i Xiamen i Xiamen fra 1965 til 1970. Fra 1997 til 2002 hadde han ledende posisjoner i Shenzhen og i provinsregjeringen i Guangdong, og medvirket til de økonomiske reformer i området. Han betraktes som en kandidat til høyere partiembeder i femte generasjon av det kinesiske kommunistiske lederskikt. HRM. HRM (fra engelsk "Human Resource Management", Ledelse av menneskelige ressurser) er et begrep som tar for seg teori og praksis ved ledelse av menneskelige ressurser som evner, egenskaper, kunnskap, erfaringer og ferdigheter. Det dekker alle aktiviteter som omhandler planlegging, ansettelser, utvikling og avvikling innen en organisasjon. Formålet er å lede mot verdiskapning og økt produksjon og bedre resultater, som å skape og formidle varer, tjenester og informasjon. Innen HRM ligger blant annet resultatvurdering, opplæring, lønn og godtgjørelse, støttende HR-praksis, og oppfattes investering i Medarbeiderutvikling). Eyðun M. Viderø. Eyðun Mohr Viderø (født 19. april 1942 i Skálavík) er en tidligere færøysk banksjef og politiker (FF). Etter realeksamen var han fisker 1957–1960, ansatt ved Føroya Náttúrugripasavn 1964–1966 og lærervikar ved skolen i Skálavík 1966–1971. Størsteparten av sitt yrkesaktive liv tilbragte han som filialsjef ved Føroya Sparikassi på Sandoy 1971–1996. Han var forøvrig regnskapsfører i Skálavíkar kommuna 1967–2000, organist i Skálavíkar kirkja fra 1972 samt styremedlem i kraftselskapet SEV fra 1992. Viderø var medlem av kommunestyret i Skálavík 1970–1976 og på Sandur 1981–2005, herav borgermester 1974–1976 og 1993–2000. Han var innvalgt på Lagtinget fra Sandoy 1984–1988 og vararepresentant 1976–1980 og 1988–2002. Som vararepresentant møtte Viderø fast for ministrene Demmus Hentze 1979–1980 og John Petersen 1991–1993 og 1996–1999. I juli 1999 ble Petersen fritatt fra vervet som lagtingsmedlem, og Viderø møtte som fast representant resten av perioden. Kammerråd. Kammerråd eller kammerassessor var en betegnelse brukt i kongerikene Danmark og Norge på et medlem av kammerkollegiet, et selvstendig regjeringskollegium for rentekammeret, rikets hovedkasse. Kammerråd ble etter hvert tatt i bruk som en ærestittel av underordnet rang. Tittelen utdeles heller ikke mer i Danmark. I det svenske kammerkollegium er tittelen kammarråd fremdeles i bruk. Kjølerom. Et kjølerom er et rom i huset hvor man lagrer ting som skal stå kaldt. Temperaturen i kjølerommet er relativt lav, men ikke så kald som en fryser. Kjølerom holdes kalde ved hjelp av et agregat i veggen, eller ved hjelp av en varmepumpe. Down on the Farm. Down on the Farm i Halden var en rockefestival som første gang ble avholdt offisielt og kommersielt i 1989, etter at en spontanfestival året før hadde gitt mersmak. Festivalen ble avholdt på Gribsrød gård i Enningdalen tre mil fra Halden sentrum. Festivalen ble avholdt årlig fra 1989 til og med 1999, deretter hadde festivalen et opphold inntil den kom igang igjen i 2006. Mange kjente navn har gjestet festivalen med musikkprofilen «Rock, Roots & Americana», og det har enkelte år vært god TV-dekning. I 2009 ble festivalen flyttet fra Gribsrød og inn til konsertlokaler og arenaer i Halden sentrum, delvis på grunn av at været hadde gjort bakken bløt, men også i håp om et større publikum. Det lyktes likevel ikke å dekke opp et akkumulert underskudd siden 2007. Viktige sponsorer trakk seg, og det ble ikke noen festival i 2010. Det ble gjort et godt forarbeide for å gjennomføre en ny festival i 2011. Den skulle avvikles fredag 22. og lørdag 23. juli. Men før konsertprogrammet startet, skjedde Terrorangrepene i Norge 2011, fredagsprogrammet ble sterkt påvirket av dette, og lørdagens program ble avlyst. Det er ikke kommet ut noen planer for nye forsøk i 2012, og det synes idag (sommeren 2012) som om Down on the Farm er historie. Sneltvedt. Sneltvedt er et tettsted i Skien kommune i Telemark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent fem kilometer sør-øst for Skien by. Barneskolen Sneltvedt skole ligger her. French Open 2009. Svetlana Kuznetsova vant singelfinalen for kvinner. French Open 2009 ble arrangert mellom 24. mai og 7. juni i Paris. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus og blir spilt på Roland Garros-stadion. Royal Air Maroc. Royal Air Maroc (ofte bare kalt RAM, الخطوط الملكية المغربية "Al-Khuṭūṭ al-Malakīyah al-Maghribīyah" i arabisk) er det nasjonale flyselskapet i Marokko. Selskapet er basert i Casablanca og opererer med internasjonale ruteflyvninger fra Marokko til andre deler av Afrika, Asia, Europa og Nord-Amerika. Selskapet flyr også innenriks samt utfører charterflyvninger (inkludert Hajj–flyvninger). Royal Air Maroc ble grunnlagt i 1957 og har sin operasjonsbase ved Mohammed V internasjonale lufthavn (CMN) i Casablanca. Flåte. Royal Air Maroc bestod i mai 2009 av ialt 55 fly. Selskapet har også ordre på én stk Boeing 737-500, åtte stk Boeing 737-800 og fem stk Boeing 787-8. Thaumastellidae. Thaumastellidae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. Man kjenner bare tre arter, to fra det sørlige Afrika og én fra ørkenområder i Asia. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær. Utseende. Thaumastellidae har visse trekk som ligner på tegene i gruppen Lygaeoidea. Et uvanlig trekk (for Pentatomoidea) er at de har forkortede forvinger. Levevis. Thaumastellidae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Disse tegene lever i ørkener og andre tørre strøk. Utbredelse. To av de tre artene er bare kjent fra Afrika. "Thaumastella namaquaensis" er beskrevet fra Namibia. "Thaumastella aradoides" ble beskrevet fra Iran og er senere funnet i Jemen. Operasjon Condor. Deltakerland i Operasjon Condor. I lys grønn er land som deltok delvis, som for eksempel ved å gi etterretning. Operasjon Condor (spansk "Operación Cóndor", portugisisk "Operação Condor") var en organisasjon som drev en hemmelig «skitten krig» mot venstreopposisjonen i Sør-Amerika i årene mellom 1973 til om lag 1980. Det er vanlig å regne med at rundt 30 000 menneske ble myrdet i denne operasjonen. Mange av disse ble torturerte i hjel og mange bare «forsvant» uten at slektningene deres fikk vite noe hos politiet eller fikk en grav å gå til. En spesialitet var å kaste ut folk fra fly eller helikopter når torturistene mente de ikke kunne få mer ut av avhørene. Initiativet til Operasjon Condor kom fra den chilenske generalen Augusto Pinochet, som hadde ledet militærkuppet mot den folkevalgte sosialistiske presidenten Salvador Allende den 11. september 1973. Med støtte fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA ble det organisert en multinasjonal terrororganisasjon med navnet Operasjon Condor. Organisasjonen skulle også forfølge venstreorienterte som flyktet fra Sør-Amerika til USA eller Europa. Med i organisasjonen var representanter fra USA, Chile, Argentina, Bolivia, Brasil, Paraguay og Uruguay. I 1980-årene ble mange av erfaringene fra torturen og terroren i Operasjon Condor brukt i tilsvarende «skitne kriger» som lokale regimer med støtte fra USA førte mot venstreopposisjonen i Mellom-Amerika. Den nyutnevnte (2005) sjefen for all amerikansk etterretning, John Negroponte, spilte en sentral rolle i området på denne tiden. The Limited Edition Hybrid SACD Set. "The Limited Edition Hybrid SACD Set" er en samleboks av Bob Dylan, utgitt i 2003. Boksen inneholder alle de 15 Bob Dylan-albumene som ble utgitt i remastret form i 2003, de som befinner seg i boksen er i SACD format og noen av albumene har en 5.1 surround miks. Alle de 15 albumene er fordelt over på 16 CD-er. Reisecerteparti. Reisecertepartiet er det sentrale kontraktsdokumentet som utferdiges når det inngås avtale om befraktning av skip. Denne avtaletypen kalles reisebefraktning, og er en «fraktavtale som gjelder et helt skips transportkapasitet eller en større del av denne, og hvor godtgjørelsen for transporten, frakten, bestemmes per reise uten hensyn til reisens varighet». Partene i avtalen er bortfrakteren, stort sett en reder, og befrakteren, som vanligvis er avskiper og/eller mottaker av lasten. Avtalen om reisebefraktning gjelder som oftest et spesifikt, navngitt skip. I dette tilfellet har ikke bortfrakteren rett til å sende lasten med et annet skip. Bortfrakteren har et ansvar for å sørge for at skipet er sjødyktig, men ikke noe garantiansvar for mulige svakheter. Fraktavtalen kan gjelde for en enkelt reise, et bestemt antall reiser umiddelbart etter hverandre, eller så mange reiser som skipet kan utføre i løpet av et bestemt tidsrom. I de to sistnevnte tilfellene vil det være snakk om et certeparti for konsekutive reiser. Tiden for oppfyllelse av avtalen bestemmes dels av et tidligste tidspunkt; lastedagen, og dels ved et seneste tidspunkt; kanselleringsdagen. Årsaken til førstnevnte er at før lastedagen plikter ikke befrakteren å levere last. Sistnevnte har sin bakgrunn i at befrakteren kan heve avtalen dersom skipet ikke meldes lasteklart på avtalt sted før kanselleringsdagen. Bortfrakteren er pliktig til å la skipet ligge til lasting og lossing over en viss tidsperiode. Frakten skal dekke denne liggetiden, og dersom det skulle oppstå overliggetid skal det betales et tilleggsvederlag kalt demurrage. Bortfrakteren er ellers ansvarlig for alle kostnader. Dette inkluderer reisekostnader (drivstoff, agentkostnader, kanal- og havneavgifter), driftskostnader (mannskap, vedlikehold, reparasjoner og dokking) og finansieringskostnader tilknyttet skipet. Frakten avtales enten som en rund sum for hele reisen (lump-sum frakt), eller det avtales et beløp per transportert enhet (for eksempel tonn). Som hovedregel skal frakt bare betales for last som er i behold ved reisens slutt, ansvaret ligger altså på bortfrakteren. Det gjøres dog unntak for last som går tapt som følge av egen beskaffenhet, mangler ved emballasjen og lignende. Imidlertid må det bemerkes at partene står fritt til å avtale at det er befrakteren som skal ta på seg transportrisikoen i relasjon til frakten. Dette skjer gjerne gjennom forskuddsbetaling der bortfrakteren ikke er pliktig til å utføre noen tilbakebetaling om lasten skulle gå tapt eller bli skadet underveis. Dersom betalingen skjer etterskuddsvis har bortfrakteren rett til å nekte utlevering av lasten i lossehavnen dersom han ikke får betalt frakten (og tilbakelevert konnossementet), jf sjøl. § 370. Rederen har nemlig sjøpant i lasten for fraktkravet sitt. I shippingbransjen er det også relativt vanlig å inngå kvantumskontrakter. Dette er avtaler hvor bortfrakteren påtar seg å besørge transport av et større kvantum over et visst tidsrom og ved hjelp av forskjellige skip. Dette kan for eksempel dreie seg om transport av 600 000 tonn kull fra havn A til havn B fordelt over en toårsperiode. Kontraktene omtales også som contracts of affreightment (coa), og inneholder spesifikasjoner hva angår skipenes art og størrelse, og fraktrate. Det er utformet forskjellige standard certepartier for slike avtaler, blant annet Volcoa (tørrlast) og Intercoa (oljelaster). Det er også viktig å bemerke at for den enkelte reise gjelder reglene om vanlig reisebefraktning. I kvantumskontrakten henvises det gjerne til bestemmelsene i et standard certeparti for transport av vedkommende vare. Geir Bjørkli. Geir Bjørkli under LO-Kongressen 2009 Geir Bjørkli (født 18. mai 1954) har siden 2006 vært forbundsleder av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund. Geir Bjørkli kommer fra Ringvassøy i Karlsøy kommune i Troms. Han utdannet seg til møbelsnekker og hadde sin første jobb på en snekkerfabrikk i Tromsø. 21 år gammel startet han på fengselsskolen, og etter fullført utdannelse startet han som fengselsbetjent på Ila i 1977. I 1978 ble han tillitsvalgt på Ila. I 1985 ble han leder av Osloforeninga, ett verv han hadde i fire år. I 1994 ble han valgt til forbundssekretær, et verv han også hadde i en periode. Da perioden var over ble han hovedverneombud for Kriminalomsorgen. I perioden fra 1997 til 2001 var han nestleder i forbundet. Fra 2001 var han medlem av landstyret og han var fengselsleder ved Indre Østfold fengsel fra 1999 frem til han ble leder i forbundet i 2006. Koreatuja. Koreatuja eller "koreansk tuja" (latin: "Thuja koraiensis") er en av tre arter av tujaslekten som vokser i Asia. Den dyrkes ofte i parker på grunn av sitt vakre nålverk med grønn overside og hvit underside, men tilgangen til frø er begrenset.. Denne eviggrønne arten blir 3-10 meter høy, og er uregelmessig og slank, tidvis kroket eller vridd i veksten. Den vokser sakte. Planten kjenens lett på de mørke- eller mellomgrønne, 2-4 mm lange flate skjellaktige bladene, som er sølvhvite på undersiden grunnet meget tydelige, brede stomatabånd. De ovale konglene modnes fra gulgrønne til rødbrune og blir 7-11 x 4-5 mm store. De har store skjell nederst og tynnere, mer sprikende skjell som «stikker ut» øverst, og konglen åpner seg til 6-8 mm bredde. Antall kongleskjell er 8-12. Frøet har lysebrune vinger. Koreatuja vokser i Korea og helt nordøst i Kina i Changbaifjellene. Den vokser ikke i Norden, men har vært plantet ut i parker Storbritannia fra 1918, og vokser i noen botaniske samlinger. Arten er giftig. Japantuja. Japantuja eller "japansk tuja" (latin: "Thuja standishii") er en av tre arter av tujaslekten som vokser i Asia. Den dyrkes ofte i parker på grunn av sitt vakre nålverk med grønn overside og hvit underside, men tilgangen til frø er begrenset.. Denne eviggrønne arten blir 20-35 meter høy, og er et massivt, tettvokst og ruvende bartre. Kronen er bredt konisk, grenene peker lett oppover, svaier nederst, mer tydelig opprette øverst. Barken er rødbrun eller mørk oransjebrun, vertikalt trevlete i strimler med harde, ofte skinnende furer. Bladene er matte og ru, med fine, lysegrå-hvite og ganske tynne stomatabånd på undersiden. Bladene er flatt skjellaktige etter hvert, mellom grønne og 2-4 mm lange. Konglene er ovale, modner fra gulgrønne til rødbrune og 6-12 mm lange, bredden maksimalt 8 mm ved åpning. Antall kongleskjell er 6-10, og de sitetr tett. Japantuja vokser i det sørlige Japan på øyene Honshū og Shikoku. Arten plantes for sitt tømmer, som er vanntett, bestandig og lukter godt. Den vokser ikke i Norden, men har vært plantet ut i parker Storbritannia fra 1860, og vokser i noen botaniske samlinger. Arten er giftig. Sichuantuja. Sichuantuja eller "sichuanesisk tuja" (latin: "Thuja sutchuenensis") er en av tre arter av tujaslekten som vokser i Asia. Den er kritisk utrydningstruet i sitt isolerte habitat i Chongqing-regionen i Sichuan, midt i Kina. Denne eviggrønne arten blir 10-18 meter høy. Bladene er flatt skjellaktige og 1-4 mm lange med smale, hvite stomatabånd på undersiden. Konglene er ovale, modner fra grønne til brune og 5-8 mm lange, bredden maksimalt 7 mm ved åpning. Antall kongleskjell er 8-10, og de sitter tett. Arten er giftig. Den ble første brskrevet i 1899 fra eksemplar innsamlet av franskmannen Paul Guillaume Farges, men antatt utryddet inntil noen eksemplar ble gjenoppdaget i utilgjengelige trakter i samme område i 1999. Området har nå spesiell vernestatus. Det er ikke kjent at den er plantet ut i parker eller arboreter. Mads Stokkelien. Mads Stokkelien (født 15. mars 1990 i Kristiansand) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for. Hans posisjon på banen er i angrep, og han har flere kamper på aldersbestemte landslag for Norge. Stokkelien debuterte for i eliteseriesammenheng i april 2009 mot, da han ble byttet inn for Espen Børufsen på slutten av kampen. Mot 16. mai samme år scoret han sitt første Tippeligamål. I de påfølgende to kampene for Start scoret han tilsammen tre mål. Stokkelien ble blant annet sammenlignet med Allan Clarke av Starts sportsdirektør Svein Mathisen. Stokkelien ble Starts toppscorer i 2009 med 10 mål. Før 2012-sesongen gikk han gratis til. Gerd Kristiansen. Gerd Kristiansen etter hun ble valgt som nestleder i LO på kongressen i 2009. Gerd Kristiansen (født 1. august 1956) ble i 2009 valgt til ny nestleder i LO. Hun er utdannet hjelpepleier og har sin yrkesbakgrunn ved Universitetssykehuset i Tromsø. Hun var hovedtillitsvalgt for Helse- og Sosialforbundet i Troms i en periode på 10 år. I 2002 ble hun valgt til nestleder i Helse- og Sosialforbundet. Da Norsk Kommuneforbund og Helse- og Sosialforbundet slo seg sammen og stiftet Fagforbundet i 2003 ble hun medlem av arbeidsutvalget i det nye forbundet. I 2005 ble hun valgt til 1. nestleder, et verv hun hadde til hun ble nestleder i LO. Det kinesiske akademi for sosialvitenskaper. Det kinesiske akademi for sosialvitenskaper (forenklet kinesisk: 中国社会科学院, tradisjonell kinesisk: 中國社會科學院; pinyin: "Zhōngguó Shèhuì Kēxuéyuàn"; "Chinese Academy of Social Sciences" [CASS]) er Folkerepublikken Kinas nasjonale akademi for sosialvitenskapene. Det har sitt sete i Beijing. Akademiet er tilknyttet Folkerepublikken Kinas Statsråd, det vil si landets regjering. Det ble stiftet i mai 1977, og ble utskilt fra Det kinesiske vitenskapsakademi. President er (2009) professor Chen Kuiyuan. Chen Kuiyuan. Chen Kuiyuan (kinesisk: 陈奎元; pinyin: "Chén Kuíyuán"; født i januar 1941 i Kangping i provinsen Liaoning – da i staten Manchukuo) er en kinesisk kommunistisk politiker. Chen ble med i Kinas kommunistiske parti i 1964 og fikk størstedelen av sin utdannelse i Indre Mongolia. Han har vært medlem av partiets sentralkomité siden 1992. Under støstedelen av 1990-årene var han partisekretær i Tibet. Der avskaffet han størstedelen av de konsesjoner mot tibetanske språk og kultur som var blitt gitt etter at reformpolitikken begynte i 1980-årene, og bante vei for en fastere integrering av Tibet med det egentlige Kina. I 2003 ble han president for Det kinesiske akademi for sosialvitenskaper. Hvite afrikanere. Hvite afrikanere er den hvite befolkningen i Afrika. Disse individene er hovedsakelig av nederlandsk, britisk, fransk og portugisisk herkomst og i mindre grad av italiensk, gresk, belgisk, sveitsisk, spansk, irsk og tysk herkomst. Før avkoloniseringen av Afrika etter den annen verdenskrig utgjorde de hvite afrikanerne rundt 10 millioner mennesker og fantes overalt på kontinentet. Imidlertid emigrerte mange under avkoloniseringen og etter at den var fullført. Allikevel utgjør de hvite afrikanerne en viktig minoritet i mange afrikanske stater. De utgjør for eksempel 6 prosent av befolkningen i Namibia. Det afrikanske landet med den høyeste andelen hvite mennesker er Sør Afrika, der omtrent 5.2 millioner mennesker er hvite (11 prosent av befolkningen). Selv om hvite ikke lenger sitter med makten over noen afrikanske nasjoner har de fortsatt å være fremtredende innbyggere og har ofte en anseelig eierandel i økonomien og i landeiendommer i spesifikke regioner og land. Mange nord-afrikanske etniske grupper, som arabere og berbere, kan også ansees som hvite afrikanere. Det høyeste anslaget over hvor mange hvite mennesker som lever i Afrika er på 0,80 prosent av kontinentets befolkning; dvs 7,3 millioner mennesker av de samlede afrikanske 922 millioner innbyggere. Det kinesiske kommunistpartis 16. sentralkomite. Det kinesiske kommunistpartis 16. sentralkomite var i sesjon fra 2002 til 2007. Det avholdt syv plenarsesjoner. Det valgte Det kinesiske kommunistpartis 16. politbyrå i 2002. Epitaph Records. Epitaph Records er et amerikansk plateselskap som holder til i Hollywood, California, eid av Bad Religion gitarist Brett Gurewitz. Selskapet var opprinnelig "just a logo and a P.O. box", dannet i 1980 med hensikt å selge Bad Religion plater, men har senere utviklet seg til å bli et stort, selvstendig plateselskap. Gurewitz tok navnet fra en King Crimson sang med samme navn. Gjennom 80- og 90-tallet var de fleste bandene som var signert til Epitaph punk rock band, mens de som er signert der nå er for det meste alternativ rock band. Nåværende artister. "Listen under er en liste med de bandene som er aktive idag." Tidligere artister. "Listen under er en liste med tidligere artister som har vært signert til Epitaph Records." Awaken (sang). «Awaken» er en sang skrevet av Jon Anderson og Steve Howe fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt på bandets album "Going for the One" fra 1977. Dette er albumets lengste sang med 15 minutter og 31 sekunder, og regnes som Yes' siste episke verk på 1970-tallet. Vokalist og sangens medkomponist Jon Anderson har gitt uttrykk for at han synes denne sangen er bandets beste: "«Vi hadde en hit-plate! Jeg elsket å høre på «Awaken», endelig hadde vi laget et mesterverk.»" Struktur. Sangen begynner med et pianostykke som minner om orientalsk musikk, før det glir over i et rolig parti med Pedal steelgitar og vokal, ofte kalt «High Vibration». Dette punkteres av en rask introduksjon av elektrisk gitar, som først går skalaer før tempoet økes, og sammen med trommer og bass går over i et nytt orientalsk tema. Vokalen kommer etterhvert, nesten svevende på toppen av musikken. Musikken blir gradvis mere overskygget av perkusjonsinstrumenter før dette temaet blir igjen punktert, nå av en staccato bass som fungerer som overgang til et monotont og repetetivt tema på harpe. Over dette spilles en solo på kirkeorgel, som etterhvert får med seg resten av instrumentene i det neste temaet som sakte bygger seg opp mot et crescendo. Helt til slutt kommer en forlenget versjon av temaet «High Vibration» og sangen avsluttes med en enkel og kort jazz-lignende gitarsolo. Teksten er spirituell og kosmisk, som så mange av Jon Andersons tekster. Som flere av bandets sanger, har denne en meget kompleks harmonisk og rytmisk struktur, i tillegg til en enigmatisk tekst som er åpen for tolkninger. I likhet med en annen sang fra "Going for the One", «Parallels», spiller Rick Wakeman på kirkeorgel. I følge opplysningene fra innercoveret til ny-utgivelsen fra 2003, ble innspillingene av kirkeorgelet gjort i St. Martins Church i Vevey i Sveits. Konsertfremføringer. En tidlig versjon av sangens åpningsvers ble fremført under to konserter i 1975 under tittelen «High Vibration». Denne versjonen var kort, omkring ett minutt lang, og ble brukt som introduksjon til sangen «The Gates of Delirium» fra albumet "Relayer". Denne versjonen ble fremført med vokal av Jon Anderson, gitar av Steve Howe og mellotron av Patrick Moraz. «Awaken» i sin ferdige og kjente form ble spilt på samtlige av bandets konserter mellom utgivelsen i 1977 og til 1979, da Jon Anderson og Rick Wakeman forlot bandet. Sangen kom ikke tilbake før under "Union"-turneen i 1991. Senere på 1990-tallet og frem til 2004 ble sangen jevnlig fremført under Yes' konserter, siste gang 22. september 2004 i Monterrey. Versjon på ny-utgivelsen fra 2003. En innspilling av en tidlig versjon av «Awaken» under arbeidstittelen «Eastern Number» finnes som «bonus-spor» på ny-utgivelsen av albumet "Going for the One" fra 2003. Denne versjonen er en innspilling av øvelse i studio, og inneholder de fleste elementene fra den ferdige versjonen. Denne versjonen er 12 minutter og 16 sekunder lang og mangler midtpartiet med harpe og kirkeorgel. Jiang Weixin. Jiang Weixin (kinesisk: 姜伟新; født i januar 1949 i fylket Fuyu i provinsen Heilongjiang i Kina) er den nåværende (2009) minister for Ministeriet for hudbygging og urban-rural konstruksjon i Folkerepublikken Kina. Jiang ble uteksaminert fra Pekinguniversitetet. Han ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i desember 1969. Han var med i Kommisjonen for nasjonal utvikling og reform i mange år. And You And I. «And You And I» er en sang fra albumet "Close to the Edge" av det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i 1972. Sangen er skrevet av Jon Anderson, Bill Bruford, Chris Squire og Steve Howe, og er 10 minutter og 9 sekunder lang. Sangen består av fire satser og har siden utgivelsen vært den nest mest spilte under bandets konserter. «And You And I» kan beskrives som Yes' «musikkfilosofi» komprimert i én sang. Sangen ble i 1972 utgitt som singel, der «Cord of Life» og «Eclipse» utgjorde A-siden mens B-siden besto av «The Preacher the Teacher» og «Apocalypse». I. «Cord of Life». Sangen åpner med at gitarist Steve Howe stemmer gitaren sin. Han sier «OK» når han er ferdig å stemme gitaren og er klar for opptak. En enkel melodilinje spilles på 12-strengs gitar med akkorder fra orgel i bakgrunnen. Dette temaet punkteres av basssen og en triangel som avslutter åpningstemaet. Dette utvikles snart til en akkord-progresjon med en enkel solo spilt på Moog-synthesizer. Nå kommer vokalen med, og rytmen fra bassens punktering med etterfølgende triangel fortsetter. Så økes tempoet og rytmen fra bassen endres, samtidig som vokalharmoniene blir tettere og mere intense. Hovedteksten synges av Jon Anderson, mens Chris Squire og Steve Howe synger en «alternativ» tekst parallelt med hovedteksten. II. «Eclipse». Dette er en sats med lavt tempo og lavmælte instrumenter. Melodilinjen kan minne om Sibelius. Rick Wakeman spiller en rytmisk melodilinje som repeteres, der han spiller på Mellotron og Moog samtidig. Hovedtemaet fra «Cord of Life» behandles i forskjellige tonearter. Satsen avsluttes med 12-strengsgitarens innledning til neste sats, «The Preacher The Teacher». III. «The Preacher, the Teacher». Den melodiske og tekstmessige strukturen er nesten som en forlengelse av foregående sats. Et folkemusikk-lignende stykke fører musikken inn i et raskere tempo, og med flere rytmeskifter. En rask synthesizer-solo av Wakeman leder inn i en svulstig orgel-solo som bygger opp mot et orkestralt crescendo som kan minne om en neo-Wagnersk komposisjon. IV. «Apocalypse». Dette er den korteste satsen med sine 42 sekunder. Den består av avslutningen av sangen, som er en repetisjon av akkord-progresjonen fra første sats med sangens «refreng». Konsertfremføringer. Trommeslageren på originalinnspillingen, Bill Bruford, forlot bandet straks innspillingen av albumet "Close to the Edge" var over, og ble erstattet av Alan White. Bruford spilte derfor denne sangen under konsert for første gang i 1989 som medlem av Anderson Bruford Wakeman Howe. Han spilte «And You And I» under konsert som Yes-medlem første gang under "Union"-turneen i 1991. «And You And I» har blitt fremført på nærmest samtlige av Yes' konserter siden utgivelsen i 1972. Trygve Lindeman. (født 3. november 1896 i Kristiania, død 24. oktober 1979) var en norsk cellist og i to mannsaldre rektor for Musikkonservatoriet i Oslo. Etter examen artium (1915) studerte han til sivilingeniør ved NTH i 1916 før han skiftet til musikkstudier ved Musikkonservatoriet i Oslo under Gustav Fr. Lange og i den danske hovedstad ved Det kongelige danske Musikkonservatorium under Carl Nielsen. Som cellist debuterte han i 1925 og ble direktør (etter sin far Peter Brynie Lindeman) ved Musikkkonservatoriet i 1928. Direktør var han fram til 1969. Ekteparet Lindeman hadde ikke barn og etablerte derfor Lindemans Legat og overlot konservatoriets ledelse til Anfinn Øien som var rektor fram til Norges Musikkhøgskole ble startet i 1973. "Lindeman-tradisjonen" i norsk musikk ble fremdyrket av Trygve som mente at alle kunne spille, komponere, samt begripe musikkteori og bedrive pedagogikk. Trygve Lindeman var frimurer og skjøttet embedet som ordførende mester i sin loge i en årrekke. Rybs. Rybs ("Brassica rapa" ssp. "oleifera") en ettårig oljevekst som er i slekt med raps og nepe. Rybs finnes i to varianter, høstrybs og vårrybs, navnet gjenspeiler når den plantes. Rybs er noe mer hardfør enn raps. I Norge dyrkes det rybs på Østlandet og i Trøndelag. Planten brukes til vekselbruk på åkrer som ellers brukes til korndyrking. Anfinn Øien. er en norsk organist og musikkpedagog. Han studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo og under Finn Viderø i København. Fra 1946 var han organist ved blant annet Lilleborg kirke i Oslo. Han var også pedagog konservatoriet fra 1966 og ble rektor 1969-73. Da Norges musikkhøgskole ble opprettet i 1973, ble han dosent i satslære i tiden 1973-84 og fikk opprykk til professor 1985-90. Han har komponert kirkemusikk og melodien til "Guds menighet er jordens største under" (1967) og gitt ut en godt mottatt teoribok. Han tonesatte 16 av Per Lønnings salmer i 2000, utgitt av Cantando Musikkforlag i Stavanger, hvorav en ble lansert som ny Oslo-sang. Han er bestefar til gitaristen Anders Clemens Øien og bosatt i Blommenholm. Domenico Colombo. Domenico Colombo (født i 1418 i Genova, Italia og død i 1496) var faren til Christopher Columbus. Han hadde tre brødre som het Franceschino, Giacomo og Bertino. Domenico jobbet som vever, butikkeier og osteprodusent. Han giftet seg med Susanna Fontanarossa og deres førstefødte Christopher ble født i 1451. Senere fikk de sønnene Giovanni Pellegrino, Bartholomew, Giacomo, og datteren Bianchinetta sammen. Susanna Fontanarossa. Susanna Fontanarossa var fra Genova, Italia. Hun var moren til Christoffer Columbus og småsøsknene Bartolomeo, Giovanni Pellegrino, Giacomo og datteren Bianchinetta Columbus. Hun var gift med Donemico Colombo, en ullhandler, og hun var også datter av en ullhandler. De giftet seg ca. 1445. Hun døde før Donemico. Hun var datter av Giacomo. I Fontanarossa, Goretto, Genova, Liguria, Val Trebbia, som er, er en stein hvor det står, «n questo borgo nacque Susanna Fontanarossa, madre di Cristoforo Colombo.» som oversatt er «Suzanna Fontanarossa, moren til Christopher Columbus, er oppvokst her.» Karen Traviss. Karen Traviss er en britisk science fiction-forfatter fra Wiltshire, England. Hun jobbet som journalist og korrespondent før hun begynte å skrive bøker. Hun debuterte som forfatter med boken "City of Pearl" i mars 2004. Handlingen tar plass på Jorden og på en planet som heter Cavanagh's Star i år 2198 og i år 2374. Karen Traviss har også skrevet de tre bestselgende Star Wars-novellene "Star Wars Republic Commando: Hard Contact" (2004), "Star Wars Republic Commando: Triple Zero" (2006) og "Star Wars Legacy of the Force: Bloodlines. Star Wars Republic Commando: True Colors". Tidningen VIs litteraturpris. Tidningen Vis litteraturpris er en litterær pris for svenske skjønnlitterære forfattere på SEK 50 000 (2008) samt et diplom og deles ut årlig. Den første prisen ble delt ut i 1947. I løpet av årene 1947 – 1991 fikk avisen VI stipendiemiddeler fra, Boklotteriet og Litteraturfrämjandet. Siden 1992 står tidningen VI for hele stipendbeløpet. Gwich'in. Loucheux (fransk for «den som blingser», "skjæløye") er ett av flere navn på indianerstammen gwich’in (engelsk: Kutchin) bosatt i Yukon i Alaska. Det er også navn på en vei i byen Innuvik i Yellowknife, Nordvestterritoriet. Gwich'inene er kjent for god trugekonstruksjon, kanoer med bjerkeneverhud og toveis sledemeier. Mange lever fortsatt som jegere, fiskere og sesongarbeidere. I dag lever ca. 9000 gwich'iner i 15 lokalsamfunn om lag ved polarsirkelen og dels i Canada, dels i Alaska. Watertown (Massachusetts). Watertown er en by i Middlesex County i Massachusetts, USA. Byen ble grunnlagt i 1630. Innbyggertallet var 32 986 ved folketellingen i 2000. Byen har den tredje største befolkningen av armenere i USA (etter Glendale og Fresno i California), estimert til over 8 000 per 2007. Peregrinus da Castello. Peregrinus da Castello (født i Città di Castello? i Italia, død 7. juli 1322 i Zaiton i Kina) var katolsk biskop av den store havnebyen Zaiton (dagens Quanzhou i Fujian) det sørlige Kina fra 1318 til sin død i 1322. Han tilhørte fransiskanerordenen, og var først misjonær i Khanbaliq (som var navnet på det mongolske Beijing under Yuan-dynastiet). Et sammendrag av et brev han forfattet den 30. september 1318 gir informasjon om den katolske misjon i Kina på den tid. McDiarmid Park. McDiarmid Park er hjemmebanen til den den skotske fotballklubben St. Johnstone FC fra Perth. Den har 10 673 sitteplasser og publikumsrekorden er 10 525, og denne ble satt 23. mai 1999 da Tayside-rivalene Dundee FC var på besøk i sesongavslutningen denne sesongen. Etter 65 år på den tidligere stadion Muirton Park på nordsiden av byen, ble denne stadion og en tilhørende isbane kjøpt av den britiske supermarkedkjeden Asda i 1986. De ville sanere området og bygge et supermarked. Asda skulle da finansiere flyttingen av fotballklubben til en nybygget stadion vest i byen, hvor den lokale bonden Bruce McDiarmid ga i desember 1988 tomten til den nye stadionanlegget. Denne tomten hadde en anslått verdi på rundt GBP 400 000, men Bruce McDiarmid så på denne gaven av det han kalte «berry and barley fields» («bær og byggmarker») som en gave til Perths befolkning. St. Johnstone insisterte imidlertid på at McDiarnmid skulle få en aksjeandel på 20 % og ærespresident i fotballklubben. Skottlands kvinnelandslag spiller normalt sine hjemmekamper på denne banen. I tillegg er også blitt brukt til Rugby union-kamper, hvor laget "Caledonia Reds" brukte banen til de ble slått sammen med Glasgow Warriors i 1998. I tillegg er banen blitt brukt til konserter og store møter, blant annet har den skotske avdelingen av Jehovas vitner sine årlige kongresser her hver sommer. Som konsertarena ble den åpnet av Elton John 6. juli 2008. Aage Grundstad. (født 26. mai 1923) er en norsk prisbelønt trekkspiller, opprinnelig fra Vefsn. Han studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo og tok lærereksamen ved Veitvedt Musikkskole. Selv solodebuterte han i NRK (1946) der han senere hadde flere konserter i radio. Han stiftet gammeldans-klubben "Venner av gammeldans" i Oslo med Angell Gabrielsen (1954) og stiftet Norske Trekkspilleres Landsforbund (1971). Grundstad hadde eget ensemble med Knut Trøen som studerte turtradisjonen og ga ut flere plater. Lofsrud. Lofsrud er et boligstrøk i Bydel Søndre Nordstrand. Det har navn etter Lofsrud gård. Området ble bygget ut på 1980-tallet, hovedsakelig med blokkbebyggelse. Lofsrud fikk barneskole og ungdomsskole i henholdsvis 1986 og 1988, med Mortensrud skole og Lofsrud skole. Tegninga. Tegninga er en elv i Hedmark fylke som renner sørøstover gjennom kommunene Alvdal og Rendalen. Elven er et høyfjellsvassdrag ved at rundt 90% av dens areal ligger over tregrensen. Tegninga renner før utløpet gjennom et gjel og danner stryk og fosser i Tegningsfallene før den renner videre ut i Glomma rundt 6 kilometer nord for Hanestad. Navnet "Tegninga" kan ha sammenheng med norrønt "þagna", "tǫgn". Elven ble fredet i 1993 gjennom Verneplan IV for vassdrag, spesielt fordi den var lite påvirket av tekniske inngrep. Skotsk Premier League 2009–2010. Tilhørigheten til lagene i Skotsk Premier League 2009-2010 Clydesdale Bank Scottish Premier League 2009–10 er den tolvte sesongen av Scottish Premier League. Den ble åpnet 15. august 2009 kl 12.45 med kampen mellom Aberdeen FC mot Celtic FC på Pittodrie Stadium, som bortelaget vant 1-3. Etter at det 10. april 2010 er spilt 33 runder, vil serien ble delt i to og hvert lag vil da spille mot hverandre fire ganger. De lagene som er på plassene 7-12 etter 33. runde kan ikke bli bedre enn plass 7, uansett om de har høyere poengsum enn lag over. Seriespillet ble avsluttet 9. mai 2010. Regjerende mester var Rangers FC. Laget som hadde rykket ned etter sesongen 2008-2009 var Inverness Caledonian Thistle FC, og det nye laget som rykket opp fra skotsk første divisjon var St. Johnstone FC. Hat-trick. Følgende spillere har laget hat-trick ved å score tre mål eller mer i samme kamp i løpet av sesongen Klemetsrud. Klemetsrud er et boligområde og en tidligere grend i Bydel Søndre Nordstrand, helt syd i Oslo. Stedet har navn etter Klemetsrud gård. I motsetning til i resten av bydelen er den opprinnelige bebyggelsen på Klemetsrud gammel. Klemetsrud var en jordbruksbygd der jordbruksvirksomheten pågikk frem til 1980-tallet, selv om Oslo kommune kjøpte opp flesteparten av gårdene på 1960-tallet. I tillegg til gårdene er det noe gammel villa- og småhusbegyggelse. Enebakkveien går igjennom den gamle bygda på sin vei fra Galgeberg til Enebakk. I forbindelse med den storstilte utbyggingen av bydelen fra 1980-tallet har flere steder som tidligere ble regnet med til Klemetsrud blitt til egne strøk. Disse omfatter Brenna, Bjørndal, og Mortensrud m/Lofsrud. Klemetsrud skole kom allerede i 1867, Klemetsrud IL i 1920 og Klemetsrud kirke i 1933. På 1960-tallet kom Grønmo søppelfyllplass, og i 1986 begynte Klemetsrud forbrenningsanlegg driften. Deler av søppelfyllplassen har senere blitt til Grønmo Golfklubb. E6 går igjennom Klemetsrud på vei ut av byen. Auståa. Auståa er en sideelv til Glomma i Hedmark fylke. Elven har utspring i Hukusjøen som ligger i Vestmarka og renner sørøstover ut i Glomma rundt ni kilometer sør for Flisa. Vassdragssystemet renner gjennom flere innsjøer og vann før den renner ut i Glomma. Vassdraget starter nordvest ved Eidsmangen, som igjen er tilknyttet til blant annet bekkene Snaråa og Vollåa. Fra Eidsmangen går det en mindre elv til innsjøen Vålmangen, før elvestrekningen (som herfra heter Veståa) renner sørøstover og ut i Hukusjøen. Auståa har tidliger vært brukt til fløtningsformål og har derfor fortsatt en høyere vannstand enn naturlig. På grunn av dette finnes det flere kulturminner fra fløting, samt rester etter møller og sager. Elven renner gjennom Åsnes kommune, med tilløp også fra kommunene Grue, Våler og Stange. Auståa ble fredet i 1993 gjennom Verneplan IV for vassdrag. Kajagoogoo. Kajagoogoo er et britisk pop-band, best kjent for sangen «Too Shy», som nådde 1. plass på UK Singles Chart, og 5. plass på US Billboard Hot 100 i 1983. Starten. Bandet ble startet i Leighton Buzzard, Bedfordshire, i 1979, som en avant-garde instrumental kvartett, under navnet «Art Nouveau». Med var Nick Beggs (bassgitar), Steve Askew (gitar), Stuart Croxford Neale (keyboard), og Jez Strode (trommesett). Art Nouveau ga ut en single med navn "The Fear Machine", men solgte kun noen hundre eksemplarer, og de klarte ikke å få platekontrakt. Suksessen. I 1981 averterte de etter en vokalist, og de valgte Christopher Hamill. Han tok artistnavnet Limahl, som er et anagram av etternavnet hans. Bandet skiftet så navn til Kajagoogoo. De fikk kontrakt med EMI i juli 1982. De ga ut debutalbumet "White Feathers" som var produsert av Duran Duran produsenten Colin Thurston og Nick Rhodes, keyboardist i Duran Duran. Den første singlen; "Too Shy" gikk til topps i Storbritannia og havnet på en 5. plass i USA. Singlene "Ooh to Be Aah" & "Hang on Now" kom begge også på UK Top 20. Nedgangen. Sommeren 1983 ble Limahl sparket av bandet pga interne stridigheter, og bassisten Nick Beggs tok over som vokalist. De ga så ut singlen "Big Apple" som kom på Top 10 sent samme år. De ga ut singlene "The Lion's Mouth" og "Turn Your Back on Me", men nå var det slutt på den store suksessen, sistnevnte havnet på 47. plass på hitlisten i Storbritannia. Den nye albumet "Islands" klarte kun en 35. plass på albumlisten i Storbritannia. Strode forlot bandet, og i et forsøk på klare seg, tok de resterende tre medlemmene og byttet navnet på bandet til «Kaja» i 1985 (som de tidligere hadde blitt promotert som i USA). Den «nye» versjonen av bandet var heller ingen suksess, og bandet ble oppløst i 1986, etter å ha gitt ut singlen "Shouldn't Do That" som kun nådde en 63. plass på UK Singles Chart. Singlen var fra bandets siste album, "Crazy People's Right to Speak". Gjenforening. Den originale besetningen hadde en kort gjenforening på VH1 sin "Bands Reunited" i 2004. 24. juni 2007 tok Nick Beggs, Steve Askew og Stuart Neale opp tråden igjen som Kajagoogoo, og ga ut singlen "Rocket Boy" på Internett, bandets første single på 22 år. De spilte inn nytt album; "Gone to the Moon", men utgivelsen ble utsatt, og tilslutt kansellert. Det ble i midlertidig lagt ut for gratis nedlasting på bandets offisielle nettside frem til januar 2009. I februar 2008 annonserte de tre Kajagoogoo medlemmene at de skulle gjenforenes med resten av de originale medlemmene; Limahl og Jez Strode. Bergesida. Bergesida er et tettbebygd sted i Grue kommune i Hedmark. Stedet har i underkant av 200 innbyggere, og ligger like øst for kommunesenteret Kirkenær, og er et nyere bostedsområde. Hillesøybrua. Hillesøybrua er ei veibru fra Sommarøy til Hillesøy i Troms. Brua er 80 meter lang og seilingshøyden er 4 meter. Veien over brua er kommunal. Katapultprisen. Katapultprisen er en litterær pris på SEK 50 000 som er innstiftet av Sveriges Författarförbund i 1991. Prisen deles ut til en skjønnlitterær forfatter, prosaforfatter eller lyriker som debuterte foregående år. Bottenfjellet. Bottenfjellet er et tettsted i Åsbygda i Stange kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger like øst for Romedal sentrum. Limahl. Christopher Hamill (født 19. desember 1958) er en engelsk pop-vokalist, best kjent under artistnavnet Limahl (anagram av etternavnet) Han var vokalist i popbandet Kajagoogoo på 1980-tallet, hvor han så hadde en påfølgende solokarriere, før han igjen ble gjenforent med Kajagoogoo i 2008. Under solokarrieren hadde han en internasjonal hit med sangen «NeverEnding Story», tittelmelodien fra filmen Den uendelige historien, basert på boken Den uendelige historie. Gjennom 2011 samarbeidet han med nordmennene Tommy Olsen, Rune Maurtvedt og Stig Antonsen om en ny låt kalt "1983." Utgivelse: 10. januar 2012 på verdensbasis via KVK Musikk Digital/Dig Music. Utgivelsesdatoen er den samme som Kajagoogoos "Too Shy" 29 år tidligere, i 1983. Willy Fossli. Willy Fossli (født 8. juli 1931 i Asker) er en tidligere norsk fotballspiller med 108 kamper og 81 skårede mål i eliteserien. Fossli var med sine 17 mål toppskårer i 56 sesongens eliteserie. Han rangerer øverst på Asker Fotball herrers toppscorerliste. Grinder. Grinder er et tettsted i Grue kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Glomma, rundt syv kilometer sør for kommunesenteret Kirkenær. Klevbakken. Klevbakken er et sted i Løten kommune i Hedmark fylke. Stedet ligger ved Rokoelva, like sør for Ådalsbruk. Klevbakken var tidligere eget tettsted, men inngår nå i tettstedet Løten. GROW-modellen. GROW-modellen er en utviklingsorientert arbeidsmodell som er egnet ved coaching mot personlige utvikling. Vanlig tolkning av GROW er "Goal" (mål), "Reality" (virkelighet), "Opportunities" (muligheter) og "Wrap-up" (handling). Teorien bak modellen er at den bidrar til systematikk i en prosess der målet er egenutvikling, måloppnåelse eller problemløsning. Selv om modellen ikke kan tillegges en bestemt opphavsperson, er den gjern knyttet til Graham Alexander, Alan Fine og Sir John Whitmore, som er anerkjente coacher og som har nyttet modellen i sin litteratur. Max Landsberg beskriver også GROW-modellen i son bok "The Tao of Coaching" GROW-modellen er mest knyttet til coaching innen organisasjonsledelse og organisasjonsutvikling. Modellen retter seg mot den som blir coachet, gjerne kalt coachée. Verdien ved GROW-modellen er at den bidrar til en strukturert metodikk i en coachingsituasjon. Modellen kjan også nyttes utenfor coaching, rettet mot mer dagligdagse utfordringer, og krever ikke særlig opplæring. Metodikken vil da kunne bidra til å tenke systematisk i egen utvikling, eller i en samtale med andre. GROW-modellens fire trinn. GROW-modellen har utkommet i en rekke versjoner. Følgende fremstilling er en, men det finnes er rekke andre fremstillinger. Denne fremstillingen gir to tolkninger av «O». Innhold og progresjonen til andre fremstillinger varierer i mindre grad. Den erfarne coach stiller de gode spørsmålene i denne prosessen, og legger til rette for coachéens refleksjoner rundt egne erfaringer og egen kunnskap. Coachens ferdigheter vil være bestemmende for hvor detaljert og effektiv samtalen skal være. Hvervenbukta. Hvervenbukta er et bade- og friluftsområde syd i Oslo, like ved grensen til Oppegård kommune. Stedet ligger ved Bunnefjorden i Bydel Søndre Nordstrand, ikke langt unna Ljan og Holmlia. Området tilhørte opprinnelig Ljansgodset. Hovedbygningen her var fra 1765, og brant ned i 1913. Aker kommune overtok eiendommene i 1937. Noen av de resterende bygningene i området brukes nå av kunstnere og kunsthåndverkere. Badeplassen i Hvervenbukta har café med uteservering og kiosk, toaletter og utedo, benker, dusj og drikkevannsanlegg. Stedet er tilrettelagt for bevegelseshemmede, og har også badevakt i sommermånedene. Kvål (Ringsaker). Kvål (eller Kvalfeltet) er et tettsted i Ringsaker kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og er et boligfelt omtrent seks kilometer fra Brumunddal sentrum like nord for Nydal. Grønmo Golfklubb. Grønmo Golfklubb er en golfklubb i Bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Golfbanen har ni hull og ligger ved den gamle søppelfyllingen på Grønmo. Golfbanen åpnet i 2003, kostet 25 millioner, dekker 4000 mål og har en lengde fra gul tee på 2870 meter. Svensken Peter Nordwall stod for designen. Kylstad. Kylstad er et tettsted i Ringsaker kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent seks kilometer øst for Brumunddal sentrum. Johan Andreas Lippestad. Johan Andreas Lippestad, (født 19. desember 1902 i Kristiania, død 7. november 1961) var en norsk politiker (NS), og sosialminister i Quislings andre regjering fra 25. september 1941 til han ble permittert fra stillingen 8. oktober 1944. Som sosialminister var han sammen med etterfølgeren Christian Astrup pådriveren for innføringen av loven om barnetrygd i Norge. Han hadde dessuten andre verv som leder for Norsk Arbeidsgiverforening fra 1941, riksorganisasjonssjef i NS fra 1941. Lippestad var sammen med Jonas Lie ansvarlig for tvangsevakueringen av Finnmark i 1944. Under landsvikoppgjøret i 1946 ble han idømt livsvarig tvangsarbeid, men ble benådet i 1956. Han var sønn av skolemannen Johan Anton Lippestad nevø av Emma Hjorth. Før krigen var han soussjef ved Askim Gummivarefabrikk. Camille Flammarion. Nicolas Camille Flammarion (født 26. februar 1842, død 3. juni 1925) var en fransk astronom og forfatter. Han er vanligvis referert til som Camille Flammarion. Han ble født i Montigny-le-Roi, Haute-Marne i Frankrike og var bror til Ernest Flammarion, grunnlegger av "Groupe Flammarion". Gjennom sitt liv publiserte Flammarion over 50 litterære titler. Dette inkluderte populærvitenskapelige verk om astronomi, flere science fiction-romaner og flere bøker om spiritisme og beslektede emner. Han publiserte også tidsskriftet "L'Astronomie" fra 1882 og hadde et privat observatorium i Juvisy-sur-Orge. Han var grunnleggeren av og første president i "Société Astronomique de France," som publiserte sitt eget tidsskrift "BSAF (Bulletin de la Société astronomique de France)", utgitt første gang i 1887. I 1895 slo BSAF og L'Astronomie seg sammen. Han var den første som foreslo navnene Triton og Amalthea for to av månene til henholdsvis Neptun og Jupiter. Navnene ble likevel ikke akseptert offisielt før tiår senere. Han var gift to ganger, og hans andre kone var også en anerkjent astronom, Gabrielle Renaudot Flammarion. Dal/Brenna. Dal og Brenna er boligstrøk i Bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Stedene ligger i dag såpass tett at de ofte bare omtales under ett som Dal/Brenna, men var inntil utbyggingen på 80-tallet to selvstendige bygder. Stedene ligger i Klemetsrud-området øst for E6 og Mortensrud og syd for Skulleruddumpa. Dal og Brenna ligger i skogkanten like ved Østmarka, med Grønmo Golfklubb som nærmeste nabo. Stedsnavnene kommer fra Dal gård og Brenna gård, der Dal er den nordligste. Området ble bygget ut på 1980-tallet, og består av eneboliger. Lofstadåsen. Lofstadåsen er et nytt boligområde på Lofstad på Tromøy i Arendal kommune, med postnummer 4812 Kongshavn. Lofstadåsen er pr våren 2009 under etablering og de første eneboligene er bebodde. Boligområdet vil primært bestå av frikjøpte eneboligtomter, samt 2 og 4-mannsboliger. Lofstadåsen velforening ivaretar beboernes interesser og jobber for et bra bomiljø. Lex Gold. Lex Gold (født 14. desember 1940 i Lanark, Skottland) er en tidligere fotballspiller som for tiden er styreformann for Scottish Premier League og president i Caledonian MacBrayne. Gold spilte fotball på et profesjonelt nivå fra tenårene av og i løpet av sin karriere var han blant annet 18 måneder hos Rangers. Han var også tidligere styreleder for Hibernian, en posisjon han trakk seg fra etter at klubben rykket ned i 1998. Gold er kommandør av Order of the British Empire. Hviterussland i Eurovision Song Contest. Hviterussland debuterte i Eurovision Song Contest i 2004 og har totalt deltatt åtte ganger i konkurransen. Landet kvalifiserte seg til finalen for første gang 2007. Bidraget, Dmitry Koldun og hans «Work Your Magic», står også for Hviterusslands foreløpig beste plassering, en 6. plass. De kvalifiserte seg også til finalen i 2010, men da med gruppa 3+2. Hviterussland er det eneste diktaturet som deltar i Eurovision Song Contest. Hviterusslands sterke bånd til Russland har gjenspeilet seg i Hviterusslands poenggivning; landet har nemlig gitt tolv poeng til Russland i nesten hver konkurranse. Den eneste gangen dette ikke har skjedd var i 2009 da Hviterussland ga tolv poeng til Norge og bare åtte poeng til Russland. Dette kan skyldes den nye ordningen med poeng basert like mye på fagjuryer som på seerstemmer, samt at Alexander Rybak har hviterussisk bakgrunn. Stemmegivning (2004-2010). Hviterussland har "gitt" flest poeng til... Merk: Bare poeng gitt i finaler omfattes i tabellene ovenfor. Namnå. Namnå er et tettsted i Grue kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved elven Namnåa, like nord for stedet der hvor elven renner ut i Glomma, rundt fem kilometer nord for kommunesenteret Kirkenær. Solørbanen, som nå er stengt for persontrafikk, går igjennom Namnå og Nanmå stasjon. Belinda Carlisle. Belinda Jo Carlisle (født 17. august 1958 i Hollywood, California) er en Grammy Award nominert amerikansk sanger. Carlisle er vokalist i jentebandet The Go-Go's, og har også hatt en karriere som soloartist. Hun er best kjent for sangen «Heaven Is a Place on Earth» fra musikkalbumet "Heaven on earth" (1987), som gikk til topps på singlelistene i flere land, deriblant Storbritannia og USA Nydal. Nydal er et tettsted i Ringsaker kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent syv kilometer sørøst for Brumunddal sentrum og rundt åtte kilometer nord for Hamar sentrum. Stedet har i nyere tid fått en økning i nyetableringer innenfor næringslivet på grunn av attraktivt tomteareal langs Europavei 6. Kringsjå studentby. Kringsjå er en studentby på Kringsjå i Bydel Nordre Aker i Oslo. Det som vanligvis kalles Kringsjå er egentlig de to separate studentbyene Kringsjå og Fjellbirkeland, åpnet i henholdsvis 1967-70 og i 1991. Disse to studentbyene ligger vegg i vegg, og har tilsammen 31 bygninger og vel 2000 boliger. Studentbyen ligger ved Kringsjå stasjon på Sognsvannsbanen, vel tre kilometer unna Blindern. Kringsjå ligger like ved marka, Norges idrettshøgskole og Sognsvann. Kringsjå er studentbyen med høyest andel utenlandsstudenter i Oslo, og hadde i 2007 en andel internasjonale studenter på 58,5 prosent. Jarle Trå. Jarle Trå (født 25. mars 1970) er en norsk fjellklatrer fra Granvin i Hordaland som ifølge sin blant annet har krysset Grønland, og gått og syklet Norge på langs. Han har også deltatt på flere klatreekspedisjoner i Himalaya, deriblant solobestigning av Cho Oyu (2004) og første norske bestigning av Shisha Pangma (2006). Mount Everest-ekspedisjonen i 2009. Trå ble meldt savnet under en ekspedisjon på Mount Everest den 24. mai 2009. Trå ville forsøke å bestige toppen alene og uten kunstig tilførsel av oksygen, via nordryggen fra Tibet. Han hadde blitt observert på tur opp, men kom ikke ned til Camp ABC på 6 400 meter til beregnet tid. Det ble satt i gang en leteaksjon, og Trå ble funnet i dårlig forfatning dagen etter av sherpaer, Phurba Temba Sherpa og Pemba Sherpa, tilhørende en annen ekspedisjon. Han fikk hjelp av disse og ble også plukket opp av de norske klatrerne Stein Grønnerøe, Petter Nyquist og Lars Oma Erichsrud. Ved hjelp av en jakokse ble Trå fraktet ned til en sauesti, hvor han ble kjørt videre med bil til sykehus 26. mai. Trå ble beskrevet som svært forkommen og i kritisk tilstand da han ble funnet, med en kroppstemperatur på 31 grader. Fra sykehuset sa Trå til pressen at han var «døden nær», og så uklar at han ikke visste sikkert om han nådde toppen av Everest. Emishi. Emishi (japansk: 蝦夷), også kjent som "Michi no oku" (道の奥) i samtidige kilder, er en japansk betegnelse på urfolket som bodde nordøst på øya Honshū i Japan, i det som i dag er Tōhoku-regionen i Japans Asuka-, Nara- og Heian-perioder (ca. 500-1200). Noen emishistammer satte seg imot den japanske keiserens styke. I nyere tid har enkelte historikere foreslått at de nedstamte fra jōmonkulturens folk. Man er sikre på at emishiene var et eget folkeslag, basert på det faktum at de hadde et eget språk, men en tror at de kan være beslektet med ainuene. Mikael VIII Palaiologos. Mikael VIII Palaiologos, (Gresk: Μιχαὴλ Η' Δούκας Κομνηνός Παλαιολόγος; født 1223 i Lilleasia, død 11. desember 1282 i Trakia) var keiser av Det bysantinske rike. Han dannet et nytt dynasti, det palaiologiske, i Lilleasias hovedstad Nicaea, som den politiske elite fra Konstantinopel hadde flyktet til, og kunne i 1261 gjenerobre Konstantinopel og gjøre den til den bysantinske hovedstad igjen. Han trakk seg tilbake fra Lilleasia på grunn av tyrkerne. Joharis vindu. Joharis vindu er en psykologisk modell for å karakterisere ulike sider ved kommunikasjon. Modellen ble utviklet på 1950-tallet ved University of California av psykologene Joseph Luft og Harrington «Harry» Ingham. Navnet Johari kommer av en sammensetning av opphavsmennenes fornavn. Modellen beskriver hvordan åpenhet i mellommenneskelig kommunikasjon øker når vi er tydelige og lyttende til hverandre og hvordan dette minker når vi ikke er det. Gjensidig feedback er en sentral prosess i alt samarbeid. Evnen til å ta i mot feedback og lytte til innspill er grunnleggende for å kunne danne seg et bilde av hvordan en blir oppfattet av andre. Joharis vindu. Joharis vindu er en firefeltskvadrant fremstilt som et vindu. Det åpne feltet, også kalt arena, representerer det åpne jeget; "det jeg vet om meg selv" (kjent av jeget) og "det andre vet om meg" (kjent av andre). Det blinde feltet representerer det blinde jeget; "det jeg ikke vet om meg selv" (ukjent av jeget) men "det andre vet om meg" (kjent av andre). Fasade representerer det skjulte jeget; "det jeg vet om meg selv" (kjent av jeget) men "det andre ikke vet" (ukjent av andre). Det ukjente feltet representerer det ukjente jeget; "det jeg ikke vet om meg selv" (ukjent av jeget) "det andre ikke vet" (ukjent av andre). I følge teorien har personer med et stort åpent felt de beste forutsetninger for å kommunisere og samhandle med andre. Personen har da gjerne lett for å kommunisere, og både ta i mot og gi ut informasjon. Faren for misforståelser og feiltolkninger i kommunikasjonen vil med dette utgangspunktet være redusert. Det er ikke alltid ønskelig å være i det åpne feltet. Det er ikke nødvendigvis meningsfylt å være mye til stede i det åpne vinduet gjennom møter med tilfeldige personer, eller fjerne kontakter. I dette kan altså en selvbevisst person velge å tilpasse seg omgivelsene gjennom å redusere eller forsterke sine kommunikative egenskaper. For andre mindre selvbevisste personer vil kontekst og omgivelser kunne påvirke størrelsen på de ulike vinduene. Typer kommunikasjon. Den største ruten angir hovedtrekk i personenes kommunikasjonsstil. Den åpne har en stor arena. For en åpen og ærlig person vil dette feltet kunne fremstilles som større og dominerende i vinduet. Dette skjer gjennom økt eksponering og synlighet, men også gjennom å være inkluderende, lyttende og mottakelig for feedback. Synseren har et stort blindt felt. Personen er gjerne åpen på egne mål og følelser, men viser ikke samme evne til å lytte og ta hensyn til andres meninger. Den spørrende har et stort fasadefelt. Personen holder gjerne egne meninger for seg selv, men er spørrende og nysgjerrig på andres meninger og innspill. Muslingen, eller den tause, har et stort ukjent felt. Et stort ukjent felt viser en person som ikke er bevisst på hvordan andre ser og tolker seg, men som andre heller ikke vet så mye om. Anvendelse. Joharis vindu nyttes for å oppnå økt selvinnsikt og for å optimalisere samarbeid og effektivitet i grupper og organisasjoner. Dette gjøres gjennom å øke åpenheten i samspillet med andre. En kombinasjon med egen åpenhet og tydelighet, og samtidig fokus på å være lyttende og iakttakende medvirker til at arenaen for åpenhet vokser, og de andre vinduene blir mindre. Ved å redusere fokus på fasade og gjennom økt bevissthet på egen blind kommunikasjon vil det åpne feltet bli større. Fasaden kan bli redusert gjennom økt åpenhet, og det blinde feltet kan bli redusert gjennom å ta seg tid til å lytte og tilpasse seg innspill fra andre. En vurdering av størrelsen i de fire feltene i Joharis vindu vil bestå av forholdsvis subjektiv vurderinger, enten vurderingen er for egne eller andres kommunikative egenskaper. Referanser. • Luft, J. and Ingham, H. (1955) "The Johari window, a graphic model of interpersonal awareness", Proceedings of the western training laboratory in group development. Los Angeles: UCLA Aterui. Monument til Aterui i Hirikata. Aterui (japansk: アテルイ, 阿弖流爲; død 802 AD/Enryaku 21) var en emishileder. Han var leder ("Tamo-no-kimi") for Isawa-emishiene, som da var selvstendige fra japansk styre. Han blir regnet som emishienes største leder, og beseiret de keiserlige styrkene i en rekke slag fra 774 under trettiåtteårskrigen. Etter at japanerne hadde tapt mot Shiwa-emishiene i 774 og 789, allierte de seg med Shiwa mot de selvstendige Isawa-emishiene, som deretter ble beseiret i 802. Shakushain. Shakushain (japansk: シャクシャイン; død 1669) var en ainu fra Hokkaidō. Han ledet det såkalte Shakushains opprør, det største ainuiske opprørene mot Matsumae han, som representerte de japanske styresmaktene, fra 1669 til 1672. Det blir regnet som den største konfliken mellom ainuer og japanere. Shakushain, Shibechari-ainuenes leder siden 1653, fikk ainuer over hele Hokkaidō til å gjøre opprør mot japanerne, grunnlagt uenigheter om rettigheter til jakt og fiske. Japanere hadde over lengre tid presset nordover inn i ainuenes tradisjonelle områder. I 1669 ble Shakushain forgiftet og drept under fredsforhandlingene med japanerne. Koshamain. Koshamain (katakana: コシャマイン) var en ainuleder på Hokkaidō som er kjent for sin motstand mot japansk ekspansjon på øya i det som har blitt kjent som Koshamains opprør i 1457. Koshamains opprør var et av ainuenes største opprør mot japanere (sammen med Shakushains opprør omtrent 200 år senere)). I 1457 inntok Koshamain en rekke japanske fort, og mange japanere i området ble drept, men han ble beseiret av Takeda Nobuhiro da han forsøkte å angripe byen Kaminokuni. Bård Henrik Bosrup. Bård Henrik Bosrup (født 2. juni 1967) er en norsk cellist som debuterte med Kringkastingsorkesteret i 1992 i forbindelse med sin Solistdiplomkonsert ved Norges Musikkhøyskole. Han har vært solocellist i Magdeburgische Philharmonie og Robert Schumann Philharmonie. Han har også gjestet en rekke tyske orkestre som solist og solocellist. Turnerer regelmessig med bla.Rikskonsertene. Har en rekke soloprosjekter med Bach, Reger, cellosuiter. Også et eget Bach program med el-cello. Kammermusikk i forskjellige sammenhenger, Romantikk og Tango Program for cello og piano, Gitar/Cello duo. Hans lærere har vært blant andre Lynn Harrel, Frans Helmerson og Aage Kvalbein. Bård Bosrup bor i Oslo og jobber som freelancemusiker med både klassisk cello og electric cello som sine instrumenter. Lokasjonsbaserte tjenester. Lokasjonsbaserte tjenester (LBS på engelsk) er informasjons- og underholdningstjenester tilgjengelig på mobilnettet som utnytter muligheten for å bestemme den geografiske posisjonen til mobiltelefonen. Lokasjonsbaserte tjenester kan brukes i en rekke kontekster slik som helse, arbeid, fritid, etc. Lokasjonsbaserte tjenester inkluderer tjenester som identifiserer posisjonen til en person eller et objekt, slik som tjenester som oppdager nærmeste minibank eller lokasjonen til en venn eller kollega. Lokasjonsbaserte tjenester kan inkludere mobilhandel når de tar form av kuponger eller direktereklame rettet mot kunder basert på deres posisjon. De inkluderer personlige værmeldingstjenester og til og med lokasjonsbaserte spill. Slike tjenester er et eksempel på telekommunikasjonskonvergens. Et eksempel på en lokasjonsbasert tjeneste som har blitt populær er Gowalla. Se også. Lokasjonsbaserte sosiale nettverk Firmware. Firmware er en term som brukes om faste, vanligvis små, dataprogram som styrer elektriske enheter internt. Typiske eksempler inkluderer alt fra fjernkontroller eller kalkulatorer, via datamaskindeler og enheter slik som harddisker, tastatur, TFT-skjermer eller minnekort, til vitenskapelige instrument og industrielle roboter. Også mer kompleks forbrukerelektronikk slik som mobiltelefoner, digitalkameraer, synthesizere og lignende, inneholder firmware som tar seg av enhetens basisoperasjoner i tillegg til å implementere høgnivåfunksjoner. X Factor. "X Factor" i Italia i 2009 "X Factor" er en britisk talentprogramserie som overtok etter "Pop Idol" ("Idol" i Norge). Bakgrunn. Serien ble sendt første gang i 2004, og bak serien står Simon Cowell, som også er dommer og mentor i den britiske serien. Både grupper og enkeltpersoner kan delta. Finalistene blir delt opp i grupper på åtte artister eller grupper i hver. Hver av dommerne får en gruppe, og skal velge ut fire artister/grupper som skal videre, og så fungere som mentorer for disse frem til en vinner er kåret. "X Factor Storbritannia". Dommere fra begynnelsen var Simon Cowell, Louis Walsh og Sharon Osbourne. I 2007 ble dommerpanelet utvidet med Dannii Minogue, og i 2008 ble Osbourne erstattet av Cheryl Cole. I 2010 hadde Minogue fødselspermisjon, og plassen ble erstattet av gjestedommere frem til 16 finalister var plukket ut. Programleder er Dermot O’Leary. "X Factor Norge". Første gang "X Factor" ble vist i Norge var i 2009. Vinner ble Chand Torsvik, og året etter vant Hans Bollandsås. "X Factor USA". Første gang "X Factor" ble vist i USA var høsten 2011. Dommere var Simon Cowell, Paula Abdul, L.A. Reid og opprinnelig Cheryl Cole, men hun ble sparket etter tre uker og byttet ut med Nicole Scherzinger. Finalistene ble delt opp i fire grupper, Over 30, Gutter, Jenter og Grupper. Nedre aldersgrense var 12 år, og det var ingen øvre. Vinneren Melanie Amaro fikk platekontrakt verd 5 millioner amerikanske dollar og en rolle i en reklamefilm med Pepsi, som ble sendt under Super Bowl XLVI på NBC. Før sesong to ble det kjent at Scherzinger og Abdul samt den britiske programlederen Steve Jones ikke kom til å fortsette i serien. Wuerkaixi. Wuerkaixi (uigurisk: "Örkesh Dölet"; født 17. februar 1968 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk tidligere studentleder av uighursk etnisitet, kjent fra Tiananmenprotestene i 1989. Han studerte ved Beijing Normal University og ble verdenskjent da han som sultestreikende på Den himmelske freds plass i Beijing gikk ut på kinesisk statsfjernsyn med skarp kritikk av Kinas statsminister Li Peng. Han flyktet etterpå til Frankrike, og kom senere til USA der han studerte ved Harvard University. Etterpå emigrerte han til Taiwan, der han stiftet familie og begynte som radioprogramvert. Svensk Wikipedia. Antall artikler på Svensk Wikipedia 2001–2009. Svensk Wikipedia ("Svenskspråkiga Wikipedia" eller "Svenska Wikipedia") er den svenske språkutgaven av Wikipedia. Den var den tredje versjonen av Wikipedia og ble startet i mai 2001 på lik linje med tysk Wikipedia, etter engelsk Wikipedia og katalansk Wikipedia. Det er den ellevte største Wikipediaen etter antall artikler, og nådde over 300 000 artikler desember 2008. Historie. Tre måneder etter at engelskspråklig Wikipedia hadde blitt startet, begynte ev av dens grunnleggere, Jimmy Wales, å utveksle epost med den svenske dataprogrammereren Linus Tolke om å starte en svenskspråklig Wikipedia. På det tidspunktet var Wikipedia etablert på engelsk, katalansk og tysk. 25. april 2001 ble det bestemt at det også Wikipedia på svensk skulle bli startet, og 3. mai 2001 ble den etablerte som den fjerde språkversjonen av Wikipedia. I Wikipedias første år ble artikkelhistorikken ofte slettet, så det er usikkert hvilken artikkel som var den første. Den eldste bevarte artikkelen er den, som ble opprettet 23. mai, da det antakelig allerede fantes et titalls artikler skrevet av Tolke. Webbplatsen skapades den 3 maj 2001 under den dåvarande domänen http://sv.wikipedia.com/ och blev den fjärde språkversionen av Wikipedia. Under Wikipedias första år raderades ofta artikelhistoriken, så det är oklart vilken som var den första artikeln. Den äldsta bevarade artikeln är Götaland, som skapades den 23 maj, då det tros ha funnits ett tiotal artiklar som alla var skrivna av Tolke. Under de första månaderna var aktiviteten låg. Det dröjde hela tre månader innan det ens fanns 100 artiklar, i stort sett alla skrivna av Tolke. De flesta artiklarna var mycket korta. I november 2002 begynte aktivitetsnivået å ta seg opp. Antallet aktive brukere økte fra 6 til 21, og antallet artikler økte fra knapt 400 i oktober 2002 til 1 700 på mindre enn en måned. En måned senere hadde de 37 aktive brukerne opprettet over 4 400 artikler. I begynnelsen konkurrerte svenske Wikipedia med susning.nu, en wiki opprettet av Lars Aronsson i 2001. I mai 2003 var susning.no verdens nest største wiki, men på grunn av flere kontroverser rundt grunnleggerens autoritet, motforestillinger mot innføringen av reklame på nettsiden og mangelen på gode verktøy for å bekjempe vandalisme, valgte flere profilerte susning-bidragsytere å bytte over til svensk Wikipedia i 2003–2004. Den 14. januar 2005 gikk svenske Wikipedia forbi susning i antall artikler. Utmerkelser. I 2005 kåret Internetworld svenskspråklige Wikipedia til årets nest beste nytteside, etter Eniro of foran Nationalencyklopedin. Nokia PC Suite. Nokia PC Suite er en programvarepakke som brukes for å opprette et grensesnitt mellom Nokia-telefoner og datamaskiner som kjører Microsoft Windows. Programvaren kan brukes for synkronisering av telefonen mot for eksempel Microsoft Outlook samt å overføre musikk, bilder og applikasjoner. Den kan brukes for å sende SMS-meldinger og kan fungere som et modem for å koble maskinen på nett. Telefonen kan tilkobles via USB, Bluetooth eller IR. Nokia PC suite er proprietær programvare og er påkrevd for tilgang til enkelte funksjoner på Nokia-telefoner. Adrar (region). Adrar er en region i Mauritania i Afrika. Hovedstaden heter Atar. Assaba. Assaba er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Kifa. Brakna. Brakna er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Aleg. Andre større byer i regionen er Bogué. Dakhlet Nouadhibou. Dakhlet Nouadhibou er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Nouadhibou. Gorgol. Gorgol er en region i Mauritania. Det er den minste av Mauritanias tolv regioner. Hovedstaden heter Kaédi. Guidimaka. Guidimaka er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Sélibaby. Openbox. Openbox er en fri vindusbehandler for X Window systemet og er lisensiert under General Public License (GNU). Openbox ble opprinnelig splittet ut fra Blackbox 0.65.0, men har senere blitt fullstendig omskrevet i C og er siden versjon 3.0 ikke lenger basert på Blackbox. Openbox er designet for å være liten, rask og fullstendig kompatibel med Inter-Client Communication Conventions Manual (ICCCM) og Extended Window Manager Hints (EWMH). Den støtter mange tjenester slik som menyer som lar bruker kontrollere applikasjoner eller som viser dynamisk informasjon. Openbox er standard vindusbehandler i LXDE, CrunchBang Linux og TinyMe. Hodh Ech Chargui. Hodh Ech Chargui er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Néma. Hodh El Gharbi. Hodh El Gharbi er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Ayoun el Atrous. Inchiri. Inchiri er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Akjoujt. Tagant. Tagant er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Tidjikja. Tiris Zemmour. Tiris Zemmour er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Zouérat. Funambol. Funambol kjerneprosjektet er en gratis og åpen kildekode synkroniseringsserver som tilbyr push e-post, kontaktliste- og kalendersynkronisering og enhetsforvaltning for trådløse enheter og bruker standard protokoller slik som SyncML. For brukere betyr dette altså BlackBerry-lignende muligheter på andre mobiltelefoner. Trarza. Trarza er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Rosso. Mauritanias regioner. Mauritania består av 13 regioner. Den største i befolkning er også landet hovedstad, Nouakchott. Den største i areal er Tiris Zemmour som ligger lang inne i Sahara-ørkenen. Microvision Incorporated. Microvision Incorporated er et amerikansk forsknings- og teknologifirma. Hovedproduktet firmaet fokuserer på er en laserprosjektør som skal brukes sammen med ulike mobile enheter og multimediaavspillere. Firmaet lager en ROV strekkodeskanner og "pikoprosjektøren" med navn "SHOW" lanseres snart i tillegg til et integrert produkt for mobiltelefoner. Historie. Firmaet ble opprettet i 1993. Hovedkvarteret ligger i Redmond, Washington i USA. Firmaet har 115 patenter. Neo Freerunner. Neo FreeRunner er en smarttelefon fra First International Computer (FIC), utviklet av OpenMoko prosjektet. Forløperen het Neo 1973, og begge telefonene er utviklet for hackere, og tilbyr ekstreme konfigurasjonsmuligheter. De første FreeRunner telefonene ble sendt ut på markedet 24. juni 2008 og koster for øyeblikket US$ 399, eller US$ 369 ved bestilling av 10 stk. Et utviklingskort er tilgjengelig for US$ 99. FreeRunner inkluderer tjenester som ikke fantes på 1973, deriblant 802.11 b/g WiFi, Smedia 3362 grafikkakselerator, to 3D-akselerometere, Samsung 2442 SoC og 256 MB flashminne. Nokia N95. Nokia N95 er en smarttelefon utviklet av Nokia. Funksjonene på denne mobilen inkluderer funksjonene man finner på kameratelefoner og portable mediaavspillere i tillegg til e-post, nettsurfing, WiFi og SMS. Telefonen er en del av nokias N-serie. N95 kjører på Symbian OS v9.2 med S60 3rd edition feature pack 1 grensesnitt. Telefonen har en to-veis slider som har multimediataster på en posisjon og nummertaster på den andre. Tre nyere versjoner av denne telefonen har blitt lansert N95 8GB, N95 3G som gir 3G støtte for det nord-amerikanske kontinent og N95-4 som er en telefon som er beregnet for det nord-amerikanske marked alene. Etterfølgeren til N95 er N96. Pan (1995). "Pan" er en film fra 1995 regissert av Henning Carlsen. Filmen er basert på romanen "Pan" av Knut Hamsun. WidSets. WidSets er en mobilteknologi og en mobiltjeneste laget av det finske mobilfirmaet Nokia. Teknologien er basert på Java MIDP 2.0 plattformen. Tjenesten er både en widget-motor og en widget-leveringsserver som tilbyr miniapplikasjoner. Disse lastes opp til serveren, kompileres og leveres deretter automatisk til mobiler med MIDP 2.0 som kjører WidSets klient. Applikasjonen skapes ved hjelp av XML, CSS og Heliumskript. WidSets tjenesten tilbyr tilsvarende widget funksjonalitet man finner på desktopen på mobiler. WidSets er miniapplikasjoner som i utgangspunktet bare tilbyr en spesifik tjeneste. Widsets bruker generelt en eller annen form for webservice i bakhånd. Bokmerke (internett). Bokmerker er lagrede nettsideadresser (URL). Som en tjeneste som tilbys i alle moderne nettlesere er hovedformålet å tilby enkel katalogisering og tilgang til nettsteder som brukeren har besøkt og ønsker å ta vare på. Lagrede lenker kalles "favoritter" i Internet Explorer, og på grunn av markedsandelen til IE har favoritter blitt synonymt med bokmerker. Bokmerker er vanligvis synlige i nettleserens meny og lagres lokalt på maskinen. Mapper brukes ofte som en metafor for organisering av bokmerker. I tillegg til lokal bokmerkebehandling i nettleseren finnes det en rekke eksterne applikasjoner og tjenester som tilbyr bokmerkefunksjonalitet. Tessaratomidae. Tessaratomidae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær. Disse store tegene lever bare i tropene. Utseende. Middelsstore til store (10 – 30 mm), som oftest brede og noe flate teger. Hodet er påfallende lite sammenlignet med kroppen. Antennene består av fire ledd og kan være ganske lange. Pronotum er mye bredere enn langt, ofte med utover- eller framoverrettede, hornlignende utvekster. Scutellum er trekantet og mindre enn halvparten så langt som bakkroppen. Bakkroppens sider er ofte utvidete og stikker ut utenfor vingene. Beina er vanligvis korte, men kan være kraftige, krumme og utstyrt med pigger. Føttene har tre ledd. På farge er de ofte brunlige, grønne eller svarte. Levevis. Tessaratomidae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. En del grupper i denne familien har yngelpleie, hunnen bærer da med seg de unge nymfene på undersiden av bakkroppen. Noen arter kan gjøre noe skade i jord- og hagebruk, for eksempel "Musgraveia sulciventris" som er vanlig i sitrus-plantasjer i Australia og angriper nye skudd for å suge sevje. Alsophylax pipiens. "Alsophylax pipiens" er en liten marklevende gekko, som er utbredt i Sentral-Asia. Den er funnet noen få steder i halvørkenen mellom elvene Volga og Ural nord for Det kaspiske hav, og må derfor regnes til den europeiske krypdyrfaunaen. Utbredelsen strekker seg gjennom Kasakhstan fra Det kaspiske hav østover til sørlige Mongolia og nordvestre Kina. Denne arten går lengst mot nord av alle gekkoer, og klarer å overleve selv i områder der middeltemperaturen for kaldeste måned er under −10° C, altså samme vintertemperatur som Finnmarksvidda. Jørgine Boomer. Jørgine Slettede Boomer (født 18. august 1887 på Lom, død 7. mai 1971 i New York) var en norsk-amerikansk forretningskvinne og gründer, kjent for å ha arbeidet seg opp fra en enkel oppvekst til å bli deleier og ansvarlig for et av verdens mest kjente hoteller, The Waldorf-Astoria Hotel i New York. Som vertinne på luksushotellet gjennom mer enn 40 år knyttet hun vennskap med en rekke av samtidens selebriteter, men beholdt hele livet en nær tilknytning til hjembygda Lom. Hun ble født på husmannsplassen Utafor under Nigard Galde i Bøverdalen. 1903 utvandret hun til USA sammen med den tre år eldre søsteren Mari. Hun var datter av husmann Rolf Olsen Visdalen (1851–1905) og Marit Jonsdatter Slettede (1860–1941). Hun ble gift i 1915 med lege Richard Sloane (10.2.1881–12.4.1916). Andre gang gift i 1920 med hotelleier Lucius Messenger Boomer (22.8.1878–24.6.1947). I 1988 ble det opprettet et eget museum om henne i Bøverdalen, Lom. Haley Hudson. Haley Hudson (født 14. juni 1986 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespillerinne som er mest kjent for sin rolle i Freaky Friday. Cyrtopodion caspium. "Cyrtopodion caspium" er en gekko. Utbredelsen omfatter Russland (Dagestan, utdødd i Kalmykia), Aserbajdsjan, nordlige Iran, sørvestre Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Armenia, og det østlige Georgia. En isolert populasjon forekommer i Ferganadalen. Nominatunderarten "C. c. caspium" forekommer i hele utbredelsesområdet, unntatt på øya Vulf i Det kaspiske hav utenfor Baku der den blir erstattet av underarten "C. c. insularis". Dette er den eneste gekkoarten som forekommer i Transkaukasia og nordvestre Iran. Forekomsten i nordvestre Iran like ved grensa til Aserbajdsjan ble nylig oppdaget. I litteraturen regnes denne arten til mange ulike slekter, "Gymnodactylus", "Tenuidactylus" og "Cyrtodactylus". Den blir nå regnet til slekten "Cyrtopodion" i snever betydning. Ettersom dette slektsnavnet er intetkjønn, skal artsepitetet være "caspium". Lofstad. Lofstad er en gård på Tromøy i Arendal kommune. Gården ligger syd for Kongshamn, og har postadresse 4812 Kongshavn. Navnet er omtalt i 1593, men antagelig mye eldre. Flere skrivemåter har det vært, og den nåværende skrivemåten er fra 1723. Det mest sannsynlige er at det opprinnelige navnet har vært Loptsstadir, fra det islandske mannsnavnet Loptr, ifølge gamle norske gårdsnavn. I 1950 falt det ned en meteoritt på Loftsad. Den veide 0,357 kilo og fikk navnet Tromøymeteoritten. På 2000-tallet har det blitt bygget ut på området, og boligfeltet Lofstadåsen ble til. Microvision. Microvision var den første håndholdte spillmaskinen som brukte utskiftbare kassetter. Den ble lansert i november 1979 av Milton Bradley Company. Microvision var ble en moderat suksess men pågrunn av få lanserte spill og liten skjerm ble produksjonen avsluttet i 1981. Simon Wright. Simon Wright (født 19. juni 1963 i Oldham) er en engelsk trommeslager. Wright har spilt for blant andre Dio (periodene 1989–1991 og 1999–2010) og DC (perioden 1983–1989). Wright startet sin karriere i 1979 i det lokale bandet Tora Tora. Senere ble han med i Manchester-bandet A II Z, som var et lovende New Wave of British Heavy Metal-band. Etter at A II Z ble oppløst i 1980, ble han med i Tytan som også ble oppløst etter kort tid. Han erstattet i 1983 Phil Rudd som trommeslager i AC/DC, hvor han var med på å spille inn tre album før han i 1989 forlot bandet for å bli med i Dio. Hans første periode i Dio ble kortvarig, da Ronnie James Dio i 1991 for andre gang ble vokalist i Black Sabbath. Han ble i 1994 med i bandet Rhino Bucket. Wright var tilbake i Dio i 1999 og var medlem av bandet frem til det ble oppløst i og med Ronnie James Dios død i mai 2010. Wright er per høsten 2010 igjen medlem av Rhino Bucket. Alain de Botton. Alain de Botton (født 20. desember 1969 i Zürich), men bor nå i London, er en sveitsisk forfatter og TV-produsent. Biografi. Hans forfedre stammer fra den nå forsvunne byen Boton i Castilla i Spania, og de ble utvist liksom alle andre sefardiske jøder fra landet i 1492 og begav seg til Egypt, der også de Bottons far ble født. Hans foreldre er Gilbert de Botton, kunstsamler og finansmann som grunnla Global Asset Management, og hans første hustru, Jacqueline Burgauer. De Botton bodde de første åtte årene av sitt liv i Sveits, der han lærte å snakke fransk og tysk. Han gikk seinere på skole i Harrow, der han lærte seg å snakke engelsk. Da han var 12 år flyttet familien til London. Han fikk sin utdannelse ved Dragon School i Oxford og Harrow School i London. Han studerte historie og filosofi ved Gonville and Caius College, Cambridge (1988–1991), og seinere filosofi ved King's College London (1991–1992). Botton har en søster, Miel, som er psykolog i Paris. Han bor nå i Hammersmith i vestre del av London, med sin ektefelle Charlotte, som han giftet seg med 2003. Sammen har de sønnene Samuel og Saul. Verk. De Botton har skrevet essayer, som refererer både til hans egne erfaringer og ideer som kommet opp ved intervjuer med artister, filosofer og tenkere. Hans bøker er utgitt på 20 språk. I 1993 debuterte han med romanen, "Essays In Love" (tittelen er "On Love" i USA), der han analyserer prosessen ved kjærligheten. Stilen som benytter i boken er uvanlig ettersom han blander elementer fra romaner med refleksjoner og analyser som man vanligvis finner i fagbøker. Hans virkelige gjennombrudd kom allikevel ved publiseringen av den første fagboken som han ga ut, "How Proust Can Change Your Life," 1997. Boken som er basert på Marcel Prousts liv og hans romanserie "På sporet av den tapte tid" og er en essayslignende collage av Prousts tanker. Det er en blandning av "selvhjelpslitteratur" og en analyse av en av de mest omtalte, men uleste bøkene i den vestlige kanon. Den ble etterfulgt av "The Consolations of Philosophy". Tittelen på denne boken er en referanse til Boethiuss "Consolation of Philosophy", hvor filosofien opptrer som en allegorisk person for å tilby Boethius trøst før hans forestående henrettelse. I "The Consolations of Philosophy", forsøker de Botton å vise hvordan lærdommen til filosofer som Epikuros, Montaigne, Nietzsche, Schopenhauer, Seneca, og Sokrates kan benyttes på det moderne livets hverdagssorger, som for eksempel at man kjenner seg mislikt, følelsen av utilstrekkelighet, finansielle bekymringer, brustenet hjerte, og andre generelle problem som fremkaller lidelse. Grunntanken er at filosofien bare kan ha en funksjon om den kan forandre, eller heller forbedre, tilværelsen for menneskene. Boken har blitt både hyllet og kritisert for sin terapeutiske syn på filosofi. De Botton vendte tilbake etter det til en mer lyrisk stil. I "The Art of Travel", tar han opp reisens psykologi: hvordan vi forestiller oss plasser innen vi har sett dem, hvordan vi husker vakre ting, hva som skjer med oss når vi opplever ørkener, eller bor på hotell, eller reiser ut på landet. I "Status Anxiety", undersøker han vår angst om hva andre mener om oss; om vi blir dømt til å ha suksess eller mislykkes, til vinnere eller tapere. De Bottons bok, "The Architecture of Happiness", behandler skjønnheten i arkitekturen, og hvordan den er relatert til vårt velbefinnende og generelle tilfredshet på ett individuelt og et samfunnsmessig perspektiv. Han beskriver hvordan arkitekturen påvirker oss i hverdagen, selv om vi sjelden legger merke til den. Boken tar også opp hvordan menneskelige karakterdrag reflekteres i arkitekturen. Den store bølgen ved Kanagawa. Den store bølgen ved Kanagawa (japansk: "神奈川沖浪裏") er et berømt tresnitt fremstilt av den japanske kunstneren Katsushika Hokusai. Det ble publisert i 1832 som det første i Hokusais serie "De 36 Fuji-prospekter", og er også det mest berømte av de. Bildet viser en enorm bølge som truer båter nær det japanske prefekturet Kanagawa. I likhet med alle de andre bildene i serien vises fjellet Fuji-san (vanligvis kjent som "Fujiyama"). Kopier av bildet henger i flere museer verden over, blant annet i Metropolitan Museum of Art i New York og i Claude Monets hus i Frankrike. Yelang. Yelang (kinesisk: 夜郎; pinyin: "Yèláng") var i den kinesiske oldtid et mindre kongedømme i det som i dag er provinsen Guizhou. Riket er kjent for sin konge som innbilte seg at hans rike var det største i hele verden. Han spurte en utsending fra Han-dynastiet: «Så hva er størst, Yelang eller Han?». Dette er blitt til et kinesisk ordtak: «Yelang tenker for stort om seg selv» (夜郎自大, "Yèláng zì dà"). Yelang lå i den sørvestlige utkant av Han-dynastiets interesseområde. Dynastiets handelsinteresser i området var ikke stor, skjønt rundt år 135 forsøkte man å utforske mulige handelsveier der. De viste seg ikke som særlig lukrative. Han-dynastiet etablerte noen kommanderier i dets nærhet, og tildelte kongene av Yelang og av Dian høye titler. Men kinesernes kontakt med området forble episodisk og overflatisk. Arthur I av Bretagne. Arthur I av Bretagne (29. mars 1187 – april 1203) var hertug av Bretagne mellom 1194 og 1203. Han var den posthume sønnen til Geoffrey II, hertug av Bretagne (død 1186) og Constance, hertuginne av Bretagne. I 1191 ble han utpekt som arving til Englands trone av Rikard Løvehjerte. Hensikten var at Arthur skulle etterfølge Rikard, foretrukket framfor Rikards yngre bror Johan uten land. Tidlig liv. Da Rikard I av England, kalt Løvehjerte, var på det tredje korstog fremmet Constance større uavhengighet for Bretagne og i 1194 fikk hun proklamert unge Arthur som hertug til tross for at han var kun syv år gammel. Da Rikard I døde i 1199 tok hans bror Johan øyeblikkelig Englands trone, men store deler av den franske adelen nektet å anerkjenne ham som konge. De foretrakk Arhur som erklærte seg selv som vasall til kong Filip II August av Frankrike, således avsverget han sitt vasallforhold til Johan. Det var tilstrekkelig provokasjon for kong Johan som invaderte Frankrike i 1202. Arthurs fangenskap. Filip II August anerkjente Arhurs rett til Bretagne, Anjou, Maine og Poitou, men ved traktaten i Le Goulet i mai 1200 aksepterte Filip II August kong Johan som arving etter dennes bror Rikard I og som konge av England. Franskekongen forrådte da sin støtte til Arhurs krav på den engelske trone. Den 31. juli 1202 ble Arthur overrasket av Johans hær mens han beleiret Mirebeau hvor han holdt sin bestemor, og Johans mor,Eleanora av Aquitaine, som gissel. Han ble tatt til fange av Johans baroner og fengslet i Falaise i Normandie, voktet av Hubert de Burgh. På samme tid ble også hans søster Eleanora av Bretagne tatt til fange, deretter fengslet i festningen Corfe Castle i Dorset. Det påfølgende året ble Arthur fraktet til Rouen av William de Braose, og deretter forsvant han uten et spor i april 1203. Forsvinning. William de Braose steg i Johans gunst etter at Arthur var forsvunnet, mottok nye land og titler i grenseområdene til Wales, så mye at han ble opplagt mistenkt for deltagelse, og faktisk mange år senere, etter en konflikt med kong Johan, skal hans hustru, Maud de Braose, personlig og direkte anklaget kongen for å ha myrdet Arthur. Det førte til at Maud sammen med hennes eldste sønn, også kalt William, ble fengslet og sultet til døde i Windsor Castle. William de Braose flyktet til Frankrike hvor han etter sigende skal ha utgitt en redegjørelse om hva som hadde skjedd med Arthur, men ingen kopi av dette har blitt funnet. Han var da 16 år gammel. I litteraturen. Arthurs død var et sentralt ingrediens i William Shakespeares historiske stykke "Kong Johan" hvor Arthur er portrettert som et barn hvis uskyld overtaler Hubert de Burgh fra å begå det mord som er kommandert av kong Johan. Imidlertid dør Arhur etter å ha hoppet fra sitt fangenskap i et forsøk på flukt. På 1800-tallet skrev den bretonske poeten Auguste Brizeux om Arthur i diktet "La chasse du Prince Arthur". Han er også en hovedskikkelse i den alternative historiske romanen av den eksentriske engelske forfatteren Frederick Rolfe («Baron Corvo») kalt "Hubert's Arthur", posthumt utgitt av A. J. A. Symons i 1935. Romanen er presentert som en lengre fortelling om den aldrende Hubert de Burgh som er antatt å ha berget Arthurs liv og fulgt ham på et korstog til Det hellige land hvor han blir konge av Jerusalem før han til slutt kommer tilbake til England, beseirer kong Johan og dreper hans sønn Henrik Plantagenet (den historiske Henrik III av England) i nærkamp. Resten av boken forteller om det vidløftige regimet til kong Arthur, hans nederlag for baronene under Simon de Montfort, og til sist hans mirakuløse død. Av alle romanene til Rolfe er denne den eneste som aldri har blitt trykket på nytt, uten tvil på grunn av den sterke antisemittisme som trekker på mytene om kristne gutter myrdet av jøder som Lille sankt Hugh av Lincoln. I romanen "Saving Grace" av Julie Garwood finner heltinnen dokumenter som angår Arhurs mord, begått på ordre av kong Johan av to av kongens baroner. Hun er gift med en skotsk godseier, Gabriel MacBain, for å unnslippe England, men blir plaget av begge baronene, og den engelske fraksjonen som håper på å velte kong Johan; begge partier usikre på hvor mye hun vet. I musikken. I 1912 komponerte den bretonske komponisten Joseph-Guy Ropartz et symfonisk dikt, "La Chasse du Prince Arthur" («Prins Arthurs jakt») etter et dikt av Brizeux. Det bretonske folkrock-gruppa Tri Yann har også laget en sang om Arthurs liv. Slektsforhold. Slektninger av Arthur I, hertug av Bretagne Terence Trent D'Arby. Sananda Francesco Maitreya (født Terence Trent Howard 15. mars 1962 på Manhattan, New York) bedre kjent under sitt tidligere artistnavn Terence Trent D'Arby, er en amerikansk singer-songwriter. Han spiller også flere musikkinstrumenter, og produserer sine egne musikkalbum. Han ga ut debutalbumet "Introducing the Hardline According to Terence Trent D'Arby" 13. juli 1987, som ble den best kjente og mest suksessfulle utgivelsen. Albumet solgte over en million eksemplarer på de tre første dagene etter utgivelsen. Albumet ga singlene "If You Let Me Stay", "Wishing Well"," Dance Little Sister", og "Sign Your Name", som alle ble hits. Totalsalget på albumet ble over 12 millioner eksemplarer. Maitreya mottok en Grammy Award for «Best R&B Vocal Performance» for albumet. Oppfølgeralbumet "Neither Fish Nor Flesh: A Soundtrack of Love, Faith, Hope & Destruction" fra 1989, solgte over to millioner eksemplarer. Han skiftet navn offisielt til Sananda Maitreya 4. oktober 2001. Tyrkias Grand Prix 2009. Tyrkias Grand Prix 2009 var det syvende løpet i Formel 1-sesongen 2009. Det ble arrangert 7. juni på Istanbul Park i Istanbul, Tyrkia. Felipe Massa hadde vunnet de tre siste løpene i Tyrkia (2006, 2007, 2008), kun hans lagkamerat Kimi Räikkönen har også vunnet i Tyrkia i (2005), men da hos McLaren. Rapport. Kvalifiseringen ble vunnet av Sebastian Vettel foran Jenson Button og Rubens Barrichello. Regjerende verdensmester Lewis Hamilton ble slått ut i den første kvalifiserinsrunden. I selve racet klarte ikke Vettel å beholde ledelsen, men falt ned til en tredjeplass, bak lagkamerat Mark Webber, og løpets vinner Jenson Button. Barrichello som startet på tredjeplass, måtte gi seg elleve runder før slutt. Nico Rosberg klatret fire plasser fra kvalifiseringen, og endte på en femteplass bak Jarno Trulli. Timo Glock var den sjåføren som klatret flest plasser, da han kjørte seg opp fra en 13. plass fra kvalifiseringen til en åttendeplass og siste poeng, bare 0,7 sekunder bak polske Robert Kubica. Kvalifisering. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" Løpet. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" Eksterne lenker. 2009 Tyrkia Tsakhiagijn Elbegdorzj. Tsakhiagijn Elbegdorzj (mongolsk: Цахиагийн Элбэгдорж, født 30. mars 1963) er en mongolsk politiker fra Det demokratiske parti og Mongolias nyvalgte president. Han ble valgt den 24. mai 2009. Han er den første presidenten i Mongolia som aldri har vært medlem av Det mongolske folkets revolusjonære parti. Elbegdorzj var en av lederne av den fredelige demokratiske revolusjonen i 1990, som avsluttet nesten 65 års kommuniststyre. Skriver-prisen. Skriver-prisen er en dansk pris oppkalt etter forfatteren Esther Skriver, som var den første, som mottok prisen. Dette skjedde i november 1995. Prisen deles ut av det danske undervisningsdepartementet. Den kalles også Undervisningsministeriets læse-let-pris og er på DK 10 000. Skriver-prisen har til formål å hedre en særlig bemerkelsesverdig innsats for dansk litteratur, som tilgodeser leservennlighet ut fra språklig, innholdsmessig og grafisk tilgjengelighet, så verket både har litterære og pedagogiske kvaliteter. Det gjelder litteratur, som er skrevet for lesesvake barn, unge eller voksne. Miguel Torres Gómez. Miguel Torres Gómez (født 28. januar 1986 i Madrid) er en spansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Getafe i La Liga. Gómez har spilt fotball siden 12-årsalderen som midtstopper og back i Real Madrid C og i Real Madrid B. Han tok steget opp til a-laget i juli 2007, og har siden spilt over 40 kamper for klubben. Gómez har også spilt flere kamper for Spanias U21-landslag. Torres seniordebuterte mot Écija Balompié i Copa del Rey den 25. oktober 2006, da lagets ordinære forsvarerne Fabio Cannavaro, Cicinho og Míchel Salgado var ute med skader. Han spilte også i bortekampen mot samme lag da han kom inn som innbytter for Sergio Ramos. Ligadebuten kom mot Real Zaragoza da han fikk spille hele kampen. Under sesongen 2008/2009 har Torres fått mindre spilletid på grunn av at Real skaffet seg den argentinske venstrebacken Gabriel Heinze fra Manchester United. Litteraturkritikernes Lav. Litteraturkritikernes Lav ("Litteraturkritikernes Laug") er en dansk forening av litteraturkritikere, som har en fast tilknytning til dansk trykt eller elektronisk presse. Lauget ble stiftet 3. mars 1966. Det er foreningens formål "«... å representere danske litteraturkritikere og ivareta deres interesser»". Laugets fremste oppgave er den årlige utdelingen av de to litteraturprisene Kritikerprisen og Georg Brandes-Prisen. Kritikerprisen ble opprinnelig innstiftet av Forlæggerforeningen i 1957, men utpekingen av prismottakere ble fra 1971 overdradd til Litteraturkritikernes Lav. Den årlige prismottakeren finnes etter en uravstemning blant foreningens medlemmer. Prisen deles ut ifølge de nåværende regler "«... for et verk, som er utkommet siden siste prisutdeling og hvis litterære kvalitet, gjør det fortjent til større offentlig oppmerksomhet»" og "«... for et verk, som i seg selv eller som ledd i et forfatterskap gjør seg fortjent til Kritikerprisen»". Georg Brandes-Prisen er grunnlagt av lauget selv i 1969. Prisen deles ut av et nedsatt utvalg og gitt "«... til fremhevelse av et verk innen for dansk litteraturkritikk og -forskning»". Sola i ryggen. "Sola i ryggen" er det sjette studioalbumet av den trønderske countryrockegruppa Too Far Gone. Albumet kom ut i 2009. Orla-prisen. __TOC__ Orla-prisen er en dansk litteraturpris for barne- og ungdomsbøker oppkalt etter hovedpersonen i Ole Lund Kirkegaards barnebok Orla Frøsnapper. Prisen ble utdelt første gang i 2005 og gis til årets beste utgivelser innenfor en rekke kategorier på bakgrunn av en internettavstemming for barn og unge. Inntil 2007 kunne man innenfor hver kategori stemme blant årets ti mestselgende utgivelser. Fra 2008 kunne der stemmes over seks titler i hver kategori, nominert av både barn og voksne og ut fra utlånsstatistikker fra biblioteker. Vinnerne finnes av barnejuryer i alle fire kategorier. Bak prisen står Danmarks Radios Barne- & Ungdomsavdeling og kampanjen Læselyst, som gjennomføres av det danske Kulturdepartementet, Undervisningsdepartementet og Departementet for Familie- og Forbrukersaker. Dessuten deltar Forlæggerforeningen, Den danske Boghandlerforening, Danmarks Skolebibliotekarer, Bibliotekarforbundet og nettstedene Boggnasker.dk og Spørg Olivia. Norsk senter for bygdeforskning. Norsk senter for bygdeforskning ((Bygdeforskning)) er et nasjonalt forskningssenter som gir fakta, analyser, ideer og ny kunnskap om utviklingen i bygde-Norge. Senteret er en selvstendig forskningsstiftelse og har en bred samfunnsvitenskapelig kompetanse knyttet til flerfaglige bygdestudier. Bygdeforskning ble opprettet i 1982, og er et av de ledende bygdesosiologiske fagmiljøene i Europa. Sentret er tilknyttet IRSA] (International Rural Sociology Association), som er den internasjonale bygdesosiologi-organisasjonen. IRSA ledes i dag av professor Reidar Almås, som er tidligere direktør og grunnlegger av Bygdeforskning. Almås jobber i dag som rådgiver ved senteret. Bygdeforskning ledes av direktør Egil Petter Stræte, og har 26 vitenskapelig ansatte med bakgrunn i sosiologi, statsvitenskap, geografi, sosialantropologi, agronomi, helsefag, bedriftsøkonomi og fiskerifag. Senterets styre er satt sammen av medlemmer oppnevnt av Norges forskningsråd, NTNU, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Landbrukssamvirke samt egne ansatte. Blant senterets finansieringskilder finner vi Norges forskningsråd, offentlig forvaltning, næringsliv, organisasjoner og flere internasjonale kilder som EU og Nordisk ministerråd. Senteret har lokaler på NTNUs universitetsområde på Dragvoll i Trondheim. Qilüe. "Qilüe" (kinesisk: 七略; pinyin: "Qīlüè", Wade-Giles: "Ch’i-lüeh"; «de syv oversikter») fra år 6 f.Kr. er den eldste kjente bibliografi over kinesisk litteratur. Den er satt sammen av Liu Xin (刘歆, 46 f.Kr. til 23 e.Kr.) fra Han-dynastiets tid. Verket Qilüe ble i det vesentligste inkorporert i Hanshus litteraturkatalog (30 e.Kr.), som ble grunnlaget for beskrivelsen av det keiserlige bibliotek. Otto Benzons Forfatterlegat. Otto Benzons Forfatterlegat er et legat til minne om Georg Brandes, stiftet og oppkalt etter dramatiker og medisinalfabrikant Otto Benzon. Legatet kalles derfor også for "Georg Brandes Legatet" eller "Georg Brandes Fødselsdagslegat". Legatet administreres av et styre, men utdelingen foretas av én person, en utdeler, der er utpekt for en 7-års periode. Legatet deles normalt ut på Georg Brandes fødselsdag den 4. februar. Hanshu yiwenzhi. "Hanshu yiwenzhi" (kinesisk: 汉书·艺文志), eller Hanshus litteraturkatalog, er den bibliografiske delen av "Det tidlige Han-dynastis historie" av den viktige kinesiske historiker Ban Gu (班固, 32–92) – han fullførte det historieverk om Han-riket som hans far hadde påbegynt. Katalogen utgjør den 30. enkeltdel ("juan") i historieverket. Et viktig forarbeid for denne bibliografien ble gjort av Liu Xin (刘歆, 46 f.Kr. til 23 e.Kr.), som med verket Qilüe hadde beskrevet det keiserlige biblioteks samlinger. Katalogen gir blant annet viktig informasjon om de forskjellige kinesiske åndsstrømninger i tiden før Qin-dynastiet («de ni strømninger»); litteratur om dem foreligger bare i spredte og fragmentariske skrifter. Eksempel: "Zhuangzi". Nedtegnelsene om det filosofiske verk "Zhuangzi" (莊子) lyder slik: «五十二篇。名周，宋人。» Derav kan det utledes at forfatteren av katalogen var kjent med en versjon i 52 kapitteler ("pian"), i stedet for den nå utbredte versjon på 33 kapittel utferdiget av Guo Xiang (郭象). Som forfatterens fornavn angis "Zhou" (周), og til sist får man vite at han stammet fra staten Song (宋). Frankie Goes to Hollywood. Frankie Goes to Hollywood (FGTH) var et engelsk popband som hadde stor suksess på 1980-tallet. Bakgrunn. Bandet kom ut fra sent 1970-tallets punkmiljø i Liverpool. Vokalist Holly Johnson spilte bassgitar med "Big in Japan", og hadde også gitt ut to solo-singler. De lokale musikerne Peter Gill (slagverk), Jed O'Toole (bassgitar) og Jed's fetter Brian Nash (gitar) slo seg etter hvert sammen med Johnson, og de tok navnet «Sons of Egypt». De hadde noen få konserter før de ble oppløst. Johnson startet så opp FGTH, og det var flere utskiftninger, blant annet hadde de den kvinnelige vokalisten Sonya Mazunda med på deres første konsert i Leeds, som oppvarmingsband for Hambi & The Dance. Vokalisten Paul Rutherford ble så imponert over FGTH at han erstattet Mazunda samme kveld. Platekontrakt. I oktober 1982 spilte bandet inn flere låter for BBC Radio 1; «Krisco Kisses», «Two Tribes», «Disneyland» og «The World Is My Oyster». Rundt denne tiden forlot Jed O'Toole bandet, og ble erstattet av tidligere medlem Brian Nash. I februar 1983 spilte de inn en musikkvideo for Relax for TV-programmet The Tube på Channel 4. Etter at den ble sendt på TV + en ny innspilling for BBC av sangene «Welcome to the Pleasuredome», «The Only Star In Heaven» og «Relax», var Trevor Horn overbevist, og han signerte dem med hans nye selskap ZTT Records, i mai 1983. Relax. Singlen "Relax" ble sluppet i oktober 1983. Etter at bandet hadde spilt låten på BBCs "Top of the Pops" 5. januar 1984, gikk den fra 35. plass til 6. plass uka etter på UK Singles Chart. Åtte dager senere ble sangen forbudt å spille av BBC, etter at DJ Mike Read på BBC Radio 1 fant sangen og omslaget seksuelt vulgært. Den første musikkvideoen til «Relax» ble forbudt av både BBC og MTV, så en ny musikkvideo ble innspilt, regissert av Brian De Palma. På slutten av 1984 tillot BBC sangen å bli spilt på juleutgaven av "Top Of The Pops". Singlen var den mestselgende i England det året, kun slått av Band Aid-singlen "Do They Know It's Christmas?". Album og oppløsning. Fra debutalbumet "Welcome to the Pleasuredome" (1984) gikk de tre første singlene opp til førsteplass på singellisten i Storbritannia; "Relax", "Two Tribes" og "The Power of Love". Kun Gerry & the Pacemakers (1964) hadde klart dette før dem. Bandet ga ut oppfølgeralbumet "Liverpool" i 1986, og allerede i 1987 ble bandet oppløst, grunnet interne stridigheter mellom Johnson og resten av bandet. Gjenforening. Etter at bandmedlemmene Mark O'Toole, Peter Gill, Paul Rutherford og Jed O'Toole spilte konsert i 2004 i anledning 25-års jubileum siden Trevor Horn ble med i musikkbransjen, bestemte medlemmene seg for gjenforening i med påfølgende turne i 2005. Vokalisten Ryan Molloy ble rekruttert. De måtte senere bytte navn til «Forbidden Hollywood» på grunn av at Johnson hadde rettighetene til navnet Frankie Goes to Hollywood. Ryan Molloy forlot bandet raskt, som så ble oppløst i 2007. Anders Clemens Øien. er en norsk prisvinnende gitarist, opprinnelig fra Vikersund, bosatt i Barcelona. Som ung gikk han ved St. Hallvard videregående skole i Drammen. Han studerte ved Norges Musikkhøgskole under Jan Danielsen, ved Koninklijk Conservatorium i Haag under Zoran Dukic, og Escola de musica Luthier i Barcelona under Alex Garrobé og Sadahiro Otani. I 2004 spilte han Rodrigo´s "Concierto de Aranjuez" med Trondheim Symfoniorkester. Debuten med Oslo Filharmoniske Orkester kom i 2009. Den senere tid turnerende med gitaristen Thomas Kjekstad. Han har gitt ut flere plater. Hans bestefar er organisten Anfinn Øien. MF «Gloppen». MF «Gloppen» ved kai på Oppedal. MF «Gloppen» er ei ferje som er bygd i 1984 for Rutelaget Askøy-Bergen under navnet MF «Bergen». Den trafikerte først ruten Kleppestø-Bergen. Fjord1 kjøpte ferja i 1991 og satte den inn i fast rute på Lavik-Oppedal, hvor den har gått siden. Ferja har en kapasitet på 112 PBE og 521 passasjerer. Kilder. Gloppen ex. Bergen – 1991 Bj. 1984 KIL Supporterklubb. KIL Supporterklubb er Kongsvinger IL Toppfotball sin supporterklubb. Supporterklubben ble stiftet 16. februar 1977, og regnes som Norges eldste supporterklubb uten noen form for navnbytte eller pauser. Lederen i 2012 er Kjetil Neskvern på papiret, men kontaktpersonen er Andreas Røtnes. Supporterklubben har per 30. april 2012 505 medlemmer. Supporterklubben har sitt eget felt på Gjemselund Stadion, felt J, nærmest klubbhuset. Klubben arrangerer ofte TIFO'er. Det er Magnus Trosdahl i Vinger Tifo som driver med dette. KIL Supporterklubb arrangerer også bussturer til ulike bortekamper. Gary Numan. Gary Anthony James Webb (født 8. mars 1958 i Hammersmith, London) er en engelsk sanger og komponist, best kjent som Gary Numan. Numan regnes som en av pionerene innen kommersiell elektronisk musikk, og har blitt kalt «Kongen av synthpop». Han er kjent for sangene «Are 'Friends' Electric?» og «Cars» fra 1979. Begge singlene har toppet lister i flere land og solgte til gullplate i Storbritannia. "The Pleasure Principle" (1979), som var Numans første musikkalbum under eget navn, gikk til topps på albumlisten i Storbritannia, og nådde 16. plass i USA. Han var frontfigur i Tubeway Army før han gikk solo. Skei Hotel. Skei Hotel er et hotell som ligger ved Jølstravatnet i Skei i Jølster. Hotellet er medlem av Best Western Hotels og har vært familiedrevet siden det ble grunnlagt av Tollef Gabrielson Skrede i 1889. Hotellet har 129 rom og 250 senger. Det har gjennomgått en lang rekke ombygginger og utvidelser, senest vinteren 2006/2007 da hotellet fikk den største enkeltstående utvidelsen med bl.a. ny kurs- og konferanseavdeling. Sinussetningen. Sinussetningen (også kalt sinusproporsjonen) er i trigonometrien (se også trigonometriske funksjoner) en læresetning om en hvilken som helst trekant i planet. Når "a", "b", og "c" er sidene i trekanten, og disse sidenes motstående vinkler er "A", "B" og "C", sier sinussetningen at Den felles verdien av disse tre brøkene er diameteren til trekantens omskrevne sirkel. Sinussetningen kan også fremstilles som Denne setningen er nyttig når man skal beregne resten av sidene i en trekant der to vinkler og en side er kjent, et kjent problem i triangulering. Den kan også brukes når to sider og en vinkel som ikke ligger mellom dem, er kjent; i noen tilfeller gir formelen to mulige verdier for den mellomliggende vinkelen. Når det skjer, vil ofte bare ett resultat få vinkelsummen til å bli 180°; i andre tilfeller har trekanten to løsninger. Det kan vises at diameteren til trekantens omskrevne sirkel er der "S" er trekantens areal og "s" dens halve omkrets Eksempler. Gitt en trekant med side "a" = 20, side "c" = 24, og vinkel "C" = 40° Ved å bruke sinussetningen kommer vi frem til at Hvis de to sidene i en trekant er lik "R" og lengden av den tredje siden, korden, er gitt som 100 meter, og vinkel "C" motstående korden er gitt i grader, er Utledning. Lag en trekant med sider "a", "b" og "c", og vinkler "A", "B" og "C". Tegn høyden fra vinkel "C" til side "c"; per definisjon vil den dele den opprinnelige trekanten i to rettvinklede trekanter. Kall høyden "h". Ved å gjøre det samme med høyden fra "A" får vi Somali (katt). Somalikatt er en langhåret abyssiner. En av rasens kjennetegn er at den har store ører og en slank og elegant kropp.Somalikatten er lett å ha med å gjøre, er snill og hengiven, leken og nysgjerrig og har ellers alle de kjente abyssinertrekkene. Både hannene og hunnene kan være avlsdyktige før de er fylt ett år, skjønt de fleste oppdretterne venter med avl til hunnen er ett år gammel. Som Abyssineren er Somalikatten sterk og utholdende. Den misliker innesperring og overfylte lokaler, er selvstendig og krever bevegelsesfrihet. Likevel vil den lett tilpasse seg et inneliv dersom den har plass nok. Somalikatter får ikke så mange unger i hvert kull,gjennomsnittskullet er 3 eller 4, flest hanner. Fargen og tickingen utvikler seg svært sent. En tommelfinger-regel er: jo «svartere» kattunge er, jo bedre vil fargen og tickingen bli. Pelsen får ikke den fullstendige vilt- eller rød-fargen før katten er 8-9 måneder gammel, og den fulle tickingen og kroppsutviklingen kommer ikke før ca. etter 18 måneder. Så en oppdretter må være ekstra tålmodig og forutseende når han skal skille mellom de som er egnet for avl og utstilling,og de som bare bør være kjæledyr. Når det gjelder mat, kan Somalikatten ha Abyssinerens ømfintlige mage. Somalioppdretterne er spesielt forsiktige med plutselige forandringer i kosten. Den myke Somalipelsen og fargen er svært ømfintlig for tørke, så det er særlig viktig at katten blir holdt fri for parasitter og at den får nok fett i maten. Somalikatten har ingen spesielle helseproblemer eller medfødte defekter. Stell av pelsen byr ikke på problemer, den holder seg praktisk talt uten floker. Alt som trengs er et strøk med stålkammen baktil og ved bena der pelsen kan filtre seg litt. Når det gjelder forberedelse til utstilling, har oppdretterne noe forskjellig oppfatning. Selv etter et bad har den myke pelsen lett for å dele seg, særlig på brystet. Noen oppdrettere bruker pudder for å unngå dette og grer pelsen. Andre igjen liker det litt rufsete utseende og synes at pudder demper fargen. Den typen sjampo en anvender ved vasking, kan også være et problem. Somali-oppdrettere har ærfart at noen typer bleker fargen atskillig. Dette gjelder særlig shampo som er beregnet for mennesker, også baby-sjampo. Noen bruker derfor spesiell kattesjampo som gir rød pels ekstra glød. Andre bader katten flere dager før utstillingen, slik at de naturlige oljene i pelsen får tid til å gjøre sin virkning i pelsen. Somalikattens appell ligger i dens «ville» utseende. Abyssineren ser også «vill» ut, men på en annen måte. Abyssinerens slanke form kan føre tanken hen på papyrus-sumper og tempelruiner – det Afrika der dens forfedre sannsynligvis levde og jaktet før den ble ført til England. Men den rufsete Somalikatten lar oss fornemme noe helt annet – dype furuskoger, tømmer, nordlys og snø. Sannsynligvis er dette ikke bare drøm og fantasi. Bunny-katten sies å minne om en krysning mellom en forvillet huskatt og den lille villkatten som hører hjemme i England og Europa, nemlig Felis silvestris silvestris. Hvis Bunny-katten var en slik krysning, mellom tam og vill, og Somalikatten delvis kan spores tilbake til Bunny-katten, ja, da... da har Somalikatten faktisk noe av det «ville» i seg. I alle fall har Somalikatten ofte stor appell til folk som gjerne vil ha eksotiske kattedyr, men som innser at dette vil være upraktisk. Den rolige Somalikatten gir muligheten til å ha en gaupe i dagligstuen, uten samtidig å få problemer med temperamentet. Oslo Kammerkor. Oslo Kammerkor er et av Norges ledende kor. Siden 2005 har Håkon Daniel Nystedt vært kunstnerisk leder og dirigent. Koret består av 24 sangere, en blanding av profesjonelt skolerte sangere og amatører med solid korbakgrunn. Oslo Kammerkor har samarbeidet med mange av Norges fremste musikere og artister gjennom en rekke konserter, plateutgivelser og radio- og TV-opptredener. Oslo Kammerkor ble stiftet av Grete Pedersen i 1984. Koret er kjent for sin allsidighet og evne til å variere mellom ulike sjangere – og har såvel gregoriansk og klassisk musikk som folkemusikk og jazz på repertoaret. Mest anerkjent er kanskje koret blitt for sin banebrytende utforskning av den vokale folkemusikken. Den gamle kvedertradisjonens enstemte religiøse folketoner er bragt inn i korsammenheng på en helt ny måte. Dette har resultert i platene "Dåm" og "Bergtatt" i samarbeid med kvederne Berit Opheim og Sondre Bratland. I den senere tid har koret videreført arbeidet med kvedertrasisjonen og folketonene, og skapt nye kunstneriske uttrykk i møtet mellom folkemusikken og den sakrale, klassiske kormusikken. På produksjonen "Strid" (2011) presenterer koret noen av disse møtene, i samarbeid med blant andre Kirsten Bråten Berg og Sondre Bratland. Oslo Kammerkor har flere turneer og festivalbesøk i inn- og utland bak seg. Koret besøkte USA i 2007 og 2009, Italia i 2008, Japan i 2005 og 2008, Tyskland i 1987, 1989 og 2002, Baltikum i 1991, 1993 og 1996, og Frankrike i 1996, 2001 og 2002. Under EUs kulturbymønstring i København i 1996 representerte Oslo Kammerkor Norge. I september 2000 turnerte koret i Palestinsk område og Israel på oppdrag av Utenriksdepartementet. I tillegg kommer en rekke andre besøk i Danmark og Sverige. Koret har deltatt på festivaler og festspill over hele Norge, blant annet på OL på Lillehammer, Kirkens tusenårsjubileum på Moster i 1995, folkemusikkfestivalene i Bø og Førde, Kongsberg Jazzfestival, Kirkefestspillene i Kristiansand, Olavsfestdagene i Trondheim og en rekke ganger på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. Oslo Kammerkor har også gjennom opptredener støttet flere ideologiske og humanitære prosjekter som «Krafttak for kreft» (TV-aksjonen 1998), «Lys i Mørke»-aksjonen i Oslo (Kirkens Bymisjon), åpning av dagsenter for HIV-smittede i Oslo (Kirkens Bymisjon) og «Artistdugnad» i Oslo Domkirke til støtte for flyktningene i det tidligere Jugoslavia. Märkischer Kreis. Märkischer Kreis er en krets i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. I denne kretsen ligger blant annet byene Altena og Lüdenscheid. Møre ungdomsskule Herøy. Møre barne og ungdomsskule, tidligere Møre ungdomsskule Herøy er en kristen friskole som ligger i Dragsund i Herøy kommune. Oppstart for skolen var høsten 2005 i Hydrakraftbygget. Skolen starta da med 8. og 9. klasse. Skolen har skaffet seg eget skolehus, like ved legesenteret i Myrvåg. Skolehuset var innflyttingsklart høsten 2007, og fikk gymsal våren 2009. Denne våren fikk skolen også godkjenning for å drive barneskole og dermed nytt navn. Skatval skole. Skatval skole er en offentlig barneskole i bygda Skatval i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Skolen og den tilhørende idrettshallen, Skatvalshallen, ble tatt i bruk i januar 1994, da man samtidig samlokaliserte alle de fire tidligere grendeskolene. Rektor er Torill Gullvåg, som tok over etter Helge Beitland i 2009. Skolens elever sogner til Halsen ungdomsskole for videre skolegang. Ariane Mnouchkine. Ariane Mnouchkine (født i Boulogne-sur-Mer i Nord-Frankrike 3. mars 1939 er en franske teaterleder og -regissør. Allerede mens hun studerte ved Sorbonneuniversitetet grunnla Ariane Mnouchkine sin egen teatergruppe, L’Atelier Théâtral des Etudiants de Paris. I 1964 ble ensemblet gjort om til den avantgardistiske teatergruppen Théâtre du Soleil de Paris. Hennes teaterkunst har gjennom 45 år ikke bare gledet et fransk teaterpublikum, men de stadige innovative nyvinninger hun har kommet opp med har blitt mottatt med åpne armer av teaterfolk over verden. Théâtre du Soleil kom i løpet av 1960- og 70-årene til å bli selve symbolet på kollektivt skapende teaterarbeid. I 1970 etablerte teatret seg i La Cartoucherie i Vincennes øst for Paris, et forlatt sted som Théâtre du Soleil gradvis forvandlet til et sentrum for fransk teater, som et levedyktig alternativ til institusjonsteatrene og de vanlige teaterkretser. Mnouchkine har iscenesatt antikke tragedier, stykker av Shakespeare, Molière, Arnold Wesker og Hélène Cixous, gjerne under inspirasjon fra østlige teatertradisjoner som japansk Kabuki og indisk Kathakali. Ved et arrangement i Ibsenmuseet i Oslo 26. mai 2009 ble det av juryformann Liv Ullmann annonsert at hun var årets vinner av Den internasjonale Ibsenprisen 2009. Overrekkelsen vil finne sted i Nationaltheatret 10. september i år. Juryen fremhever reaksjonene blant publikum, at de som har vært vitne til forestillingene "kommer ut med en følelse av å ha vært vitne til et eventyr". Stokkan ungdomsskole. Stokkan ungdomsskole er en offentlig ungdomsskole på Stjørdalshalsen i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Barneskolene Fosslia, Halsen og Kvislabakken sogner til Stokkan. Stokkan er kommunens nest største ungdomsskole etter Halsen U. Rektor er Torgeir Aksnes. Nye Stokkan ungdomsskole ble ferdigstilt like før skolestart i 2010. Nå sogner også Kvislabakken skole til Stokkan. University of Strathclyde. University of Strathclyde er ett av tre universiteter som ligger i Glasgow Skottland. Universitetet har sine røtter i Andersons Institution som ble dannet i 1796, men ble først et universitet i 1964. Universitet er fordelt på to separate områder i Glasgow. De fleste av universitetsbygningene ligger rett øst for sentrum, men det er også et område på Jordanhill, vest i byen. Syzygium. "Syzygium paniculatum" eller «Magenta lilly pilly». Syzygium er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter om lag 1.100 arter av eviggrønne busker og løvtrær med utbredelse i de tropiske delene av den gamle verden – Afrika, Madagaskar, Asia og Oseania. Sammen med slekten Eugenia er dette en av de minst utforskede og dårligst kjente av de store planteslektene vi har. Mest kjent er krydderarten nelliktre eller «Clove» "(Syzygium aromaticum)", som har betydelig økonomisk verdi. Den er opprinnelig fra India og Indonesia, men dyrkes i dag i store deler av Asia og tropisk Afrika. Uniondale (New York). Uniondale er en forstad til New York, beliggende på Long Island i Town of Hempstead i Nassau County i delstaten New York. Ved folketellingen i 2000 var befolkningen 23 011. Byen inneholder blant annet Nassau Veterans Memorial Coliseum, hjemmearenaen til NHL-laget New York Islanders. Wang Yeping. Med det amerikanske presidentparet i 2002. Wang Yeping (kinesisk: 王冶坪, pinyin: "Wáng Yěpíng", født 1928 i Yangzhou i provinsen Jiangsu i Kina er en av Folkerepublikken Kinas tidligere førstedamer, fra 27. mars 1993 til 25. mars 2003. Hun ble uteksaminert fra Shanghai International Studies University. Hun er hustru til Jiang Zemin, Folkerepublikken Kinas tidligere president. De har to sønner, Jiang Mianheng og Jiang Miankang. Eugenia. Eugenia er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter om lag 1 000 arter av eviggrønne busker og løvtrær med utbredelse i de tropiske delene av den Nye verden – Sør-Amerika med Andes, Karibien og Brasil, dessuten Madagaskar, Ny-Caledonia og én art i Australia. Sammen med slekten Syzygium er dette en av de minst utforskede og dårligst kjente av de store planteslektene vi har. Ratina Stadion. Ratina Stadion er en flerbruksstadion i Tammerfors i Finland med en tilskuerkapasitet på 17 000. Når det blir arrangert konserter kan kapasiteten økes til 30 000 tilskuere. Ratina Stadion ble bygd i 1965 og renovert i 2004. Artister og grupper som Iron Maiden og Toto har opptrådt på Ratina Stadion, og i juni 2009 opptrådte Bruce Springsteen og hans band The E-Street Band opptre som en del av Working on a Dream-turneén. Stadionet blir for det meste brukt til fotball og er hjemmebanen til Tampere United. Banen har også blitt brukt av. Richard Durbin. Richard Joseph «Dick» Durbin (født 21. november 1944 i East St. Louis, Illinois) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten Illinois. Han har sittet sju perioder i Representantenes hus, fra 1982 til 1996. I 1996 stilte han til valg for Senatet, og vant med 56% av stemmene. Han vant gjenvalg i 2002 og 2008. I 2005 ble han demokratenes innpisker i Senatet, fra 2007 majoritetsinnpiskeren. Nassau Veterans Memorial Coliseum. Nassau Veterans Memorial Coliseum, også Nassau Coliseum eller bare The Coliseum er en flerbrukshall i Uniondale (New York) på Long Island. Den ligger rundt 30 km fra New York City, og er hjemmearenaen til ishockeylaget New York Islanders som spiller i National Hockey League og New York Dragons i Arena Football League. Hallen ble bygget i 1972 på området til en tidligere United States Air Force-base og har en tilskuerkapasitet på 16 234. Wang Daohan. Wang Daohan (汪道涵, pinyin: "Wāng Dàohán" født 15. mars 1915 i Jiashan i provinsen Anhui i Kina, død 23. desember 2005 i Shanghai) var borgermester av Shanghai og så president of the Association for Relations Across the Taiwan Straits (ARATS). Wang ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i 1938. Under sin tidlige karriere i Folkerepublikken Kinas regjering syslet han med handels- og investeringssaker. I 1965 var han stedfortredende minister for Statskommisjonen for økonomiske relasjoner med fremmede stater, og i 1979 ble han viseformann i Statens kommisjon for utenlandske investeringer og viseformann for Statens kommisjon for import og eksport. Etter ett år som viseborgermester ble Wang borgemester av Shanghai i 1981. Som borgermester bidro Wang til at Deng Xiaopings økonomiske reformer skulle lykkes ved sin aktive innsats for investeringer og "joint ventures". Da han gikk av i 1985 klarte Wang å få partiledelsen til å la hans protesjé Jiang Zemin etterfølge ham i embedet. Den 16. desember 1991 ble Wang president for denhalvoffisielle Association for Relations Across the Taiwan Straits (ARATS). Harald Juell. Harald Juell (født 17. mars 1894 i Arendal, død 17. mai 1980 i Oslo) var en norsk diplomat, forretningsmann og forfatter. Utdanning. Juell var elev ved Oslo Handelsgymnas 1910–12. Han tok deretter studenteksamen, først ved Sorbonne i 1916, deretter i Norge i 1917. Deretter studerte Juell videre i Frankrike 1917 til 1918, ved École des Hautes Études Commerciales og ved Faculté de Droit i Paris. Juell ble i 1919 edsvoren translatør i fransk. I 1919 ble han det samme i engelsk. Første verdenskrig og mellomkrigstiden. Allerede før han avla studenteksamen arbeidet Juell utenriks. Fra 1914 til 1916 var han sekretær ved det norske konsulatet i Alger. Han arbeidet i 1921 en kort tid ved Opplysningskontoret for næringsveiene før han i 1922 gikk inn i utenrikstjenesten, der han hadde en lang karrière med mange utenlandsposteringer. Juell var ansatt i Utenriksdepartementet til 1929, da han tok permisjon for å være administrerende direktør for tre franske gruveselskaper i Etiopia. I årene 1929 til 1932 arbeidet Juell i Addis Abeba. Han utga også en bok om sin tid i Etiopia. Han gikk tilbake til utenrikstjenesten i 1932 og ble sekretær for den norske delegasjonen som forhandlet handelstraktat med Storbritannia. Andre verdenskrig. Fra 1938 til 1941 var han første legasjonssekretær ved Norges ambassade i London. I 1941 var han også medlem av kringkastingens programråd i London. I 1941 ble han stasjonert i Canada, der han tjenestegjorde som konsul i den for Atlanterhavsfarten viktige konvoihavnen Halifax i Nova Scotia. I krigsårene var Juell sentral i norsk skipsfartsinteresser i Canada. Han arbeidet også for sjøfolkenes interesser, var med i styret for Sjøfolkenes hvilehjem i Chester og sosialkomitéen i Halifax. Han var også utnevnt som offentlig forsvarer for den norske krigsretten i Canada. Juell var konsul i Halifax til 1946. Han utga senere en bok om krigsseilerne og konvoifarten under den andre verdenskrig. Etter krigen. I 1946 ble Juell, som oberstløytnant, legasjonsråd og stedfortredende sjef for den norske militærmisjonen i Berlin. I 1947 ble han utnevnt til chargé d'affaires i Athen, en post han hadde til 1950. Samme år ble han generalkonsul i Antwerpen i Belgia. I 1958 ble Juell utsendt som sendemann til Havana på Cuba. I 1961 ble han ambassadør samme sted, en post han hadde til 1964. Fra 1958 til 1964 var han også minister til Den dominikanske republikk og Haiti. Ordenstildelinger. Juell mottok en rekke ordener i sitt virke. I 1946 ble han av kongen han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for embetsfortjeneste». Han ble i 1973 forfremmet til kommandør med stjerne. Juell var kommandør med stjerne av den greske Føniksordenen, kommandør av den belgiske Leopold IIs orden og kommandør av Etiopias stjerneorden. Olav av Foss. Olav av Foss var en norsk stormann i middelalderen fra Ryfylke som eide den historiske Foss gård i Hjelmeland på slutten av 1200-tallet. Han nevnes som ridder i kildene. __NOTOC__ Om Olav er det skrevet: «Den første kjente mann som bodde på Foss var ridderen "Olaus de Foss" - Olav av Foss. Han nevnes første gang i et brev 13. juni 1298 og den 19. juni 1299 nevnes han sammen med flere andre stormenn i Ryfylke, blant annet Arnbjørn på Hebnes, i en konflikt med biskop Arne i Stavanger». Han var far til Åsulv av Foss som arvet godset Foss etter ham. Våpenskjold. En arvtager til Olav på Foss brukte våpenskjold, slik vi ser i seglet til sysselmannen Jørund Arnesson på Voss. Der er det en rev iført hjelm med økser på. Rev ble brukt i våpenskjoldene til flere kontinentale adelsfamilier med navnet Voss . Dette navnet («Voss») og stedsnavnet/ordet «Foss» uttales fonetisk likt som ord for «rev» i flere (av datidens) germanske språk (sammenlign «vos» på nederlandsk, «fox» på engelsk og «fuchs» på tysk). Faren til Jørund Arnesson, Arne Jørundsson på Voss, hadde imidlertid tilnavnet "rev". Han brukte i seglet sitt fra 1330 et skjold med noe som ligner en tønnehjelm og under denne to skråstilte og utadvendte økser. Sønnen, Jørund Arnesson, brukte et segl i 1351 uten skjold, men med et seglmotiv som består av en løpende rev med hjelm på hodet og økser øverst på hjelmen, samt med et klede flagrende bakover fra hjelmen. Jørund Arnessons segl fra 1376 har et skjold med en lignende hjelmprydet rev som er plassert opprett med hodet bøyd bakover, slik som vist her. Fornavnet Olav representeres ofte gjennom økser i våpenskjold og bumerker på grunn av den sakrale tilknytningen til Olav den hellige ved hans symbol. Det er ukjent om Olav brukte noe segl eller våpenskjold med øks. Vi vet derfor ikke om Jørund Arnesson hadde øksene som et såkalt talende våpen for navnet Olav. Revefiguren tyder på at våpenet kan være talende for Jørund Arnesson selv, men vi vet ikke om også han hadde tilnavnet rev slik faren hadde. Heckler & Koch P2000. The Heckler & Koch P2000 er en halvautomatisk pistol produsert av den tyske våpenprodusenten Heckler & Koch. Pistolen ble introdusert sent i 2001, og er basert rundt USP Compact pistolen. P2000 ble designet med forbedret ergonomi. Den har utskiftbare deler av skjeftet slik at det kan tilpasses skytteren. Eksterne lenker. P2000 Pablo Ziegler. Pablo Ziegler (født 2. september 1944 i Buenos Aires) er en argentinsk pianist, komponist og arrangør med base i Buenos Aires og York City. Ziegler studerte ved "Buenos Aires Music Conservatory" og med Adrian Moreno og Galia Schaljman. Komposisjon studerte han med Gerardo Gandini og Francisco Kröpflt. Musikk. Han hører til blant de viktigste samtidige tango nuevo-musikerne som opparbeidet seg erfaring og ry som pianist i Astor Piazzollas suksessrike andre kvintett fra 1978. Etter at kvintetten ble oppløst i 1989 har Ziegler utviklet sin egen form for "tango nuevo". Han perkusive og lyriske spillestil er svært karakteristisk og minner tidvis om Bill Evans' vemod og Vladimir Horowitz' stil. Komposisjonsteknisk er musikken hans mindre kontrapunktisk og mer jazz- og beat-preget enn sin læremesters, og grunntakten er mer regelmessig og med en noe enklere Bossa nova-aktig melodiføring og mer omfattende improviserte passasjer. Jeanne Moreau. Jeanne Moreau (født 23. januar 1928 i Paris) er en fransk skuespillerinne, regissør og sangerinne som har medvirket i over 120 filmproduksjoner. Hun var en av de mest populære filmstjernene på 1950- og 1960-tallet, og regnes som en av de førende franske karakterskuspillere. Sin sannsynligvis mest berømte rolle spilte hun i det melankolske trekantdramaet "Jules et Jim" (1962). I Frankrike er hun også populær som sangerinne og fikk i 1964 "Grand Prix du Disque". Fernando Solanas. Pino Solanas, egentlig Fernando Ezequiel Solanas (født 16. februar 1936 i Olivos ved Buenos Aires) er en argentinsk filmregissør, manusforfatter og politiker. Til hans mest kjente filmer hører "El Viaje" (1992), "Tangos... El Exilio de Gardel" (1985) og "Sur" (1988). Solanas samarbeidet med Astor Piazzolla på soundtracket til flere av filmene sine. Solanas' sønn Juan Solanas er også filmregissør. Beautiful Game Studios. Beautiful Game Studios er et utviklingsgruppe for å produsere dataspill, som holder til i London, England. Utvikleren er en intern utviklingsgruppe i Eidos og ble opprettet i 2003 for å utvikle "Championship Manager 5". Gruppas siste prosjekt er "Championship Manager 2008", som ble gitt ut i oktober 2007. Tonje Røed. Tonje Røed (født 28. november 1972 i Oslo) er en norsk forfatter, bosatt i Dublin. Hun har vært medredaktør i tidsskriftet Utflukt. Larnaka internasjonale lufthavn. Larnaka internasjonale lufthavn (engelsk: "Larnaca International Airport", gresk: "Διεθνές Aεροδρόμιο Λάρνακας") er en internasjonal lufthavn som ligger nær byen Larnaka på Kypros. Lufthavnen er landets hovedinnfallsport hva gjelder flytrafikk og turistnæring, og hadde i 2005 5,2 millioner reisende. Lufthavnen har én passasjerterminal som skal skiftes ut da en ny terminalbygning er under konstruksjon. Historie. Lufthavnen ble konstruert i all hast i 1974 etter den tyrkiske invasjonen av Kypros, en invasjon som førte til at den allerede eksisterende lufthavnen ved hovedstaden Nikosia ble stengt. Lufthavnen er bygget på en tidligere landingsplass, og etter at nye Larnaka lufthavn stod ferdig stasjonerte Cyprus Airways seg der. I dag har lufthavnen et bredt rutenett i Europa og Midtøsten. Grønnpil. Grønnpil ("Salix x rubens" eller "Salix alba x fragilis") er et svært vanlig, hybrid løvtre i pilefamilien/vierfamilien ("Salicaceae"). Det er en krysning av artene hvitpil og skjørpil, som blir opptil 20–25 meter høyt. Det har blitt dyrket i Norden siden 1600-tallet, og er naturalisert i hele Danmark, det sørlige Finland, halve Sverige og i Norge langs kysten opp til Steinkjer og Inderøy, i innlandet til Nord-Fron. Den er svært tallrik og dominerende. Barken er grå og furet, og med ungkvister som kan være noe hårete og brekker lett ved stammen. Greinene står skrått oppover. De mørkegrønne bladene er 7–15 cm og lyse- eller blågrønne under, bladstilk 1-2 cm. Ørebladene har lansettform. Grønnpil blomstrer i mai-juni med hannblomster som har inntil 3 støvbærere, hunnblomster i rakler med grønngul kapsel. Arten vokser i fuktig jord, langs bekker og far, veikanter, dammer og strender. Svartvier. Svartvier ("Salix myrsinifolia") er et løvtre i vierslekten innenfor pilefamilien eller også kalt «vierfamilien» ("Salicaceae"). Den har tre underarter i Norge. Den har fått navnet for bladene blir svarte når de tørkes. De er store busker eller trær inntil 15 meter, med gråbrun bark. Ofte store og tannete øreblad i bladhjørnene, uten hår. De mørkegrønne bladene er 4-8 cm og lyse- eller blågrønne under, bladstilk under 1 cm lange. Svartvier blomstrer i mai-juni med hunnblomster i lysebrune rakler med 7-9 mm lang kapsel, som står på 1 cm lange grålodne rakleskaft med et par-tre små blader på. Lodne pollentråer på hannblomster. Arten vokser i fuktig jord, langs bekker og far, veikanter, dammer og strender. I Norge går den nord til Varangerhalvøya, og dekker hele landet uten Sirdals- og Ryfylkeheiene. Dekker hele Sverige og Finland. I Danmark bvare spredte bestander på heder nord og sør i Jylland, på Sjælland og hele Bornholm. Jaroslav Rybakov. Jaroslav Rybakov (født 22. november 1980 i Mogiljov i Sovjetunionen – nå Hviterussland) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i høydehopp. Han er europamesteren fra 2002 i høydehopp, og under VM 2005 delte han sølvmedaljen med cubanske Víctor Moya. I 2006 vant han innendørs-VM i Moskva og ble nummer fem i finalen under EM 2006 i Göteborg. Året etter vant han sitt tredje VM-sølv med en ny personlig rekord på 2,35. Hans personlige rekord innendørs er 2,38, satt i februar 2005 under et stevne i Stockholm. Siden da har han utliknet merke tre ganger. Plataspididae. Plataspididae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær. Man antar at det finnes ca. 530 arter, men bare fire i Europa. Utseende. Små til middelsstore (2 – 20 mm), brede, sterkt hvelvede teger. Scutellum er sterkt forstørret og dekker mesteparten av bakkroppen, som hos Scutelleridae. Kroppen er minst like bred som lang og kan være nærmest kuleformet, hodet er nokså lite og nedbøyd. Antennene er fem-leddete, men ledd to og tre er vanskelige å skille fra hverandre. De er gjerne blanke, ofte svarte, men kan være mer fargerike. Artene i denne gruppen kan ligne nokså mye på biller, for eksempel familien Leiodidae. Forvingene er store og ligger sammenfoldet under det store scutellum-et. Levevis. Plataspididae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Disse tegene lever av å suge plantesaft ved hjelp av sine lange sugesnabler. De sitter ofte i store grupper, jevnt fordelt utover vertsplantene. Noen arter skiller ut honningdugg og blir passet på av maur. De går særlig på planter i erteblomstfamilien, og noen arter kan gjøre skade i landbruket. Springfield XD. HS2000 er en halvautomatisk pistol produsert i Karlovac i Kroatia av HS Produkt. Den er lisensiert til den amerikanske våpenprodusenten Springfield Armory Inc, og selges fra dem som Springfield XD. Den er utviklet videre fra tjenestepistolen PHP (Prvi Hrvatski Pištolj / "første kroatiske pistol") som først ble introdusert i Kroatia i 1991. Den var bygget på et kraftig design, men hadde kvalitetsproblemer pga vanskeligheter med produksjonen under Kroatia-krigen. Den ble jobbet videre med, og HS95 kom i 1995, og HS2000 var ferdig i 1999. Springfield fikk lisensen på salg i 2002, og kalte den for XD-9 (9 x 19 mm Luger versjon). De har siden da utvidet produksjonen til å omfatte flere pistoler kamret for forskjellig ammunisjon og i forskjellige størrelser og farger. Pistolen er bygget i polymer og har samme tennstempel-avfyring som GLOCK-pistoler. Den har grepssikring på samme måte som Colt M1911. Owen Coyle. Owen Columba Coyle (født 14. juli 1966 i Paisley i Renfrewshire) er en tidligere skotsk fotballspiller og nå manager i Bolton Wanderers i Premier League. Han har irske aner og spilte for s landslag. Han fikk en landskamp. Han begynte å spille i Dumbarton i Skottland i 1985. Han spilte alle sine 669 ligakamper i Skottland, bortsett fra 54 kamper i Bolton Wanderers i England. I 2003 fikk Coyle sin første managerstilling. Han ble da utnevnt til manager sammen med John Hughes for Falkirk. Etter kort tid forlot han imidlertid Falkirk for å bli assistentmanager for Ian McCall i Dundee United. Coyle var fortsatt registrert som spiller, og manglende spilletid for Dundee United gjorde at han ble utlånt til Airdrie United. Dette utlånet ble etter hvert gjort permanent, og Coyle ble også assistentmanager under Sandy Stewart, som nå er hans assistent i Bolton. Han ble så manager på heltid for St. Johnstone fra 2005 til 2007, før han ble manager i Burnley i 2007. Han gjorde det bra i Burnley, med semifinale i Ligacupen mot Tottenham Hotspur og opprykk til Premier League, etter å ha slått Sheffield United i playoff-finalen på Wembley i 2009. Den 8. januar 2010 ble det klart at han ble Boltons nye manager etter at Gary Megson fikk sparken. Småvier. Småvier ("Salix arbuscula") er et løvtre i vierslekten innenfor pilefamilien eller også kalt «vierfamilien» ("Salicaceae"). Den er en svært liten vierbusk, liggende eller opprett og bare 10-70 cm høy. Kan danne hybrid med lappvier. De er krypende og greinete lavbusker med rødbrun bark, bladskaft gulaktige. Mangler øreblad i bladhjørnene, bladene er 1-3 cm og mellomgrønne ovenpå, grågrønne under. Midtnerve antydning til rødbrun over og rød under. Blomstrer i juni med hunnblomster i blekgule rakler med 3-7 mm lang kapsel, som står på korte grålodne rakleskaft. I Norge vokser den i fuktige, kalkrike østlige innlandsfjell i Trøndelag og Nord-Norge, samt fåtallig i fjell i Sogn (Luster) opp til 1.320 moh. Indre fjellstrøk i det nordlige Sverige. Ellers i Uralfjellene. Halsen skole. Halsen skole, også kalt Halsen barneskole for å hindre forveksling med Halsen ungdomsskole (som ligger like ved), er en barneskole på Stjørdalshalsen i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Halsen skole er den største barneskolen i fylket, med 412 elever per 1. desember 2008. Skolen deltar i Redd Barnas prosjekt «Ingen utenfor». Rektor er Bente Lillian Vatn. Hegra ungdomsskole. Hegra ungdomsskole er en offentlig ungdomsskole i bygda Hegra i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Den er den minste av kommunens tre ungdomsskoler. Elever fra barneskolene Hegra, Flormo, Forradal og Skjelstadmark sogner hit. Skolen har omtrent 145 elever og elevene er fordelt på 6 grupper/klasser. Rektor ved Hegra ungdomsskole er Gisle Amundal. Hegra barneskole. Hegra barneskole er en offentlig barneskole i bygda Hegra i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Skolens eldste bygning ble satt opp på slutten av 1950-tallet, og skolen ble betydelig utvidet både på 1970- og 1990-tallet. Skolen har i år ca. 160 elever og ca. 25 ansatte. Elevene sogner til Hegra ungdomsskole for videre skolegang. Rektor ved Hegra barneskole er Oddvar K. Nergård. Mediodactylus russowii. "Mediodactylus russowii" er en gekko som er utbredt i ørkenene øst for Det kaspiske hav. Nordgrensen for utbredelsen går i Kasakhstan fra nedre del av elva Emba østover nord for Aralsjøen, og så videre østover til området nord for Balkhasjsjøen. Tidligere fantes arten også i Tsjetsjenia i europeisk Russland, men her er den utdødd. De sørligste funnene er fra nordøstre Iran, og regnes som en egen underart, "M. r. zarundnyi". De østligste populasjonene lever i Ili-dalen og Dzungaria, og utgjør kanskje en egen art. I litteraturen opptrer denne arten med mange vitenskapelige navn. Strauch beskrev den som "Gymnodactylus russowii", men den er senere også blitt plassert i slektene "Cyrtodactylus" og "Tenuidactylus". Det er nå enighet om at den tilhører gruppen "Mediodactylus", men mange mener at denne gruppen står så nær "Cyrtopodion" at den bare kan regnes som en underslekt. Det vitenskapelige navnet blir i tilfelle "Cyrtopodion russowii". John Frank Stevens. John Frank Stevens (25. april 1853–2. juni 1943) var en amerikansk ingeniør som bygget Great Northern Railway i USA og var byggeleder på Panamakanalen mellom 1906 og 1908. Lånke skole. Lånke skole er en offentlig barneskole i bygda Lånke i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Skolen har 284 elever og 40 ansatte per 2009. August 2008 startet en rehabilitering og utbygging av skolen, som ble ferdig ved skolestart høsten 2009. Lånke skole erstattet Leira skole og Sorte skole. Haraldreina skole. Haraldreina skole er en offentlig barneskole i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Skolekretsen dekker hovedsakelig boligområdene nordøst for sentrumsområdet på Stjørdalshalsen. Rektor er Liv Bente Resell. Skolens elever sogner til Stokkan ungdomsskole for videre skolegang. Kvislabakken skole. Kvislabakken skole er en offentlig barneskole på Stjørdalshalsen i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Skolen har 202 elever i 2011. Rektor er Helen Barbala. Skolen fikk et nytt bygg i 2005 som rommer elevene på 5.-7. trinn og administrasjon. Skolens visjon: «Ved Kvislabakken skole samarbeider vi for å skape trygghet, trivsel og gode læringsmuligheter.» Skolens elever sogner til Stokkan ungdomsskole, Eurydactylodes. "Eurydactylodes" er en slekt av gekkoer, som bare finnes på Ny-Caledonia. Alle artene klatrer i trær, og har gripehale. De har kjertler som kan skille ut et illeluktende sekret for å holde unna angripere. Slekten kjennetegnes ved at de legger egg med et hardt, kalkholdig skall i motsetning til de andre artene i Diplodactylidae, som legger egg med mykt skall. Constance, hertuginne av Bretagne. Constance av Penthièvre (bretonsk "Konstanza Penture", eller "Konstanza Breizh"; 1161 – 5. september 1201) var ved arv hertuginne av Bretagne mellom 1171 og 1196 som eneste barn etter Conan IV, hertug av Bretagne og jarl av Richmund, ved dennes hustru Margaret av Huntingdon, senere kalt grevinne av Hereford, et barnebarn av kong David I av Skottland. Som hertuginne. Som en del av en diplomatisk avtale i 1181 ble Constance som tyveåring tvunget til å gifte seg med Geoffrey Plantagenet, den fjerde sønnen til kong Henrik II av England og Eleanora av Aquitaine. Med Geoffery fikk hun tre barn: Eleanora av Bretagne (1184–1241), Matilda/Maud av Bretagne (1185-før 1189) og Arthur (1186–1203), den sistnevnte født etter at Geoffreys død. Som "de jure uxoris" hertug ekskluderte Geoffrey sin hustru fra å utøve autoritet i regjeringen av hertugdømmet. I 1186, etter en rideulykke i Paris, ble Geoffrey trampet til døde i en ridderturnering. Constance ble da den effektive hersker av Bretagne. Imidlertid arrangerte hennes tidligere svigerfar, Henrik II av England, for at hun skulle gifte seg med Ranulf de Meschines, 4. jarl av Chester, den 3. februar 1188. I 1191 proklamerte kong Rikard I av England sin nevø og Constances sønn Arthur I av Bretange som sin arving i en traktat signert med Filip II August av Frankrike. For å fremme sin sønns posisjon og arv abdiserte Constance til fordel for Arthur i 1194. Hennes ekteskap med Ranulf de Meschines var vanskelig og han lot sette i fengsel i 1196. Med Constance i fangenskap i England brøt det ut opprør over hele Bretagne på hennes vegne. Ranulf bøyde seg for det voksende presset og lot hertuginnen slippe fri i 1198. Tilbake i Bretagne fikk Constance ekteskapet annullert. Senere i 1198 i Angiers tok hun Guy av Thouars som sin «andre» ektemann. I løpet av disse årene rådet hun sin sønn mot en fransk allianse, og således fulgte sin avdøde ektemann Geoffreys politikk. Da Rikard I døde i 1199 gikk Filip II August med på å anerkjenne Arthur som greve av Anjou, Maine og Poitou i bytte for at Arthur sverger føydaleden til franskekongen og blir direkte vasall av Frankrike. Imidlertid ble den 13 år gamle Arthur tatt fange mens han beleiret Mirabeau, og det påfølgende året ble han overført til Rouen under ledelse av William de Braose, og i april 1203, 16 år gammel, forsvinner han mystisk uten et spor. I løpet av denne konflikten ble Constances eldste datter Eleanora tatt fange og holdt fengslet i Corfe Castle i Dorset hvor hun forblir fengslet inntil hun er død. Constance fødte sin tredje ektemann tvillingdøtre: Alix av Thouars som giftet seg med Peter de Dreux, den første bretonske hertug av Huset Dreux, og Katherine av Thouars (1201-ca 1240) som giftet seg med Andre III av Bretagne, herre av Vitre. Død og begravelse. Constance døde den 5. september 1201 ved Nantes, 40 år gammel. Hun ble gravlagt i klosteret Villeneuve i Nantes. Grunnene til hennes død er usikre. En del historikere formoder at hun døde av komplikasjoner i forbindelser med spedalskhet, muligens i forbindelse i fødsel kort tid etter at hun fødte tvillingdøtre. Å føde tvillinger under de usanitære forholdene i hennes tid hadde antagelig en del av skylden. Den nøyaktige datoen til tvillingfødselen er det derimot ikke mulig å etablere, noe som gjør den nøyaktige årsaken usikker. I fiksjonen. Constance er en figur i William Shakespeares teaterstykke "Kong Johan" hvor hun har flere uttrykksfull taler om sorg og død. I filmen har hun blitt portrettert av Julia Neilson i den tidlige stumfilmen "King John" (1899) som gjenskaper kongens dødsscene mot slutten av filmen. Hun har også blitt portrettert av Sonia Dresdel i BBCs Sunday Night Theatre-versjonen (1952), og Claire Bloom i BBCs Shakespeare-versjon (1984). Hun ble spilt av Paula Williams (som barn) og Nina Francis (som voksen) i BBCs TV-dramaserie "The Devil's Crown" (1978). James Torrance. James Torrance (født 23. februar 1923 død 15. november 2003) var en skotsk teolog. Torrance var særlig kjent som en sterk forsvarer av Jean Calvin og for sitt fokus på trinitarisk teologi. Torrance ble ordinert til pastor i Church of Scotland i 1954. Han jobbet som pastor i sju år, før han ble ansatt som lærer ved University of Edinburgh. Fra 1977 og fram til han gikk av med pensjon i 1989 jobbet han ved University of Aberdeen, og opparbeidet seg et ry som en svært dyktig foreleser, noe som gjorde at han reiste mye rundt og holdt gjesteforelesninger ved andre universitet i hele verden. Torrance var leder for Church of Scotland sin komite for lærespørsmål i fire år og leder i en samtalegruppe mellom den skotske kirken og Den katolske kirke. Han var broren til teologen Tom Torrance, som ble regnet som en av Skottlands mest respekterte teologer, og faren til teologen Allan Torrence som jobber ved University of St Andrews. De åtte eldste. De åtte store fremstående eldste (kinesisk: 八大元老; pinyin: "Bā dà yuán lǎo"), forkortet de åtte eldste (八老, "Bā lǎo") var en gruppe eldre medlemmer av Det kinesiske kommunistiske parti som hadde stor innflytelse under 1980-tallet og 1990-tallet. Alle av dem var født mellom 1902 og 1909, og er nå døde. De blir også kalt de åtte udødelige. Dette uttrykket henspiller på de daoistiske mytiske helter som gjerne kalles "De åtte udødelige. Noen etterkommere av "de åtte eldste" utgjør nå (2009) en gruppe som har fått tilnavnet "«Kronprinspartiet»". Gibraltar lufthavn. Gibraltar lufthavn (engelsk: "Gibraltar Airport", spansk: "Aeropuerto de Gibraltar") (IATA: GIB, ICAO: LXGB) er en internasjonal lufthavn som ligger i det Britiske oversjøiske territoriet Gibraltar på den Iberiske halvøya. Lufthavnen eies av det britiske forsvarsministeriet, og brukes av Royal Air Force, i tillegg til kommersielle flyoperasjoner. Det er tilegnet en egen, sivil lufthavnsterminal for alle kommersielle flybevegelser. Lufthavnen håndterte 330 057 passasjerer i 2006, og ligger kun 500 meter fra Gibraltar sentrum. Det er regelmessige flygninger derfra til blant annet London, Manchester og Barcelona. Lufthavnen er populær blant turister som reiser til den vestlige delen av turistresortene Costa del Sol og Costa de La Luz, men dens beliggenhet, satt i sammenheng med den korte rullebanen som går på tvers av det lille territoriet Gibraltar gir restriksjoner på bruk. Lufthavnen er en av få i verden som IATA har klassifisert som en "kategori A-lufthavn", noe som gir skjerpede krav til flyoperasjoner og drift. Historie. Lufthavnen ble konstruert under andre verdenskrig, da Gibraltar var en viktig sjøflåtebase for den britiske marinen. Da den åpnet i 1939 hadde lufthavnen status som en nødlandingsplass the Royal Navys Fleet Air Arm. Rullebanen ble for øvrig få år senere forlenget mot Gibraltar-bukta for å gjøre det mulig for lufthavnen å håndtere større fly, en utviding som skapte diplomatiske problemer mellom Storbritannia og Spania da sistnevnte anser dette området som sitt eget, og ikke en del av Storbritannias territorium. Uenigheter rundt suvereniteten til Gibraltar og lufthavnen har i mange år hatt en sterk innvirkning på selve driften og flyoperasjonene. Men den 2. desember 1987 kom begge partene til enighet om en avtale som åpnet for felles, sivilt bruk av flyplassen. Men avtalen ble aldri signert, ei heller gjenopptatt da gibraltarske myndigheter protesterte mot den. Som et resultat av den feilede avtalen er Gibraltar ekskludert fra den Europeiske avtalen om fritt luftrom innenfor kontinentet, og hadde med dette kun tillatelse til å operere ruteflygninger til Spania og Storbritannia uten at det forelå spesiell tillatelse. Men Córdoba-avtalen av 2006 åpnet igjen for at Gibraltar ikke lengre er ekskludert fra det frie luftrommet i Europa, da de tre partene kom til enighet om bruk av lufthavnen og dens omliggende grenser. I 2006 annonserte det spanske flyselskapet Iberia at de ville starte opp flygninger mellom Gibraltar og Madrid, en rute som ville bli operert med Airbus A319-maskiner. GB Airways (som nå er en del av British Airways) begynte også kort tid etter Iberia å trafikkere den samme ruten, men disse flygningene ble nedlagt senere det samme året. Iberias flygninger til Gibraltar ble nedlagt i 2008, og i dag er det kun Ándalus Líneas Aéreas som opererer flygninger mellom Gibraltar og Spania. Trivialiteter. Winston Churchill Avenue. Veien blir blokkert ved flyoperasjoner på rullebanen Winston Churchill Avenue, hovedveien mellom Gibraltar og Spania, krysser rullebanen, og blir stengt hver gang det er flyoperasjoner på rullebanen. Flyplassen er konstruert av stein sprengt ut fra Gibraltar-fjellet under bygging av et tunnelsystem under andre verdenskrig. Djedje Victorien. Djedje «DJ» Victorien (født 25. oktober 1983) er en fotballspiller fra Elfenbenkysten, som spiller for Eliteserielaget FK Haugesund, som han kom til foran 2008-sesongen. Han scoret syv mål i sin debutsesong for klubben. Victorien er en offensiv spiller som benyttes på høyre/venstre ving, eller som spiss. Etter 2010-sesongen ble kontrakten med klubben ikke forlenget. AIA Gullmedaljen. AIA Gullmedaljen er en pris som deles ut av American Institute of Architects skjenket «av det nasjonale AIA-styret som en anerkjennelse av et betydningsfullt arbeid med varig innflytelse på teori og praksis innen arkitekturen.» Det er instituttets høyeste utmerkelse. Siden 1947 har medaljen blitt delt ut mer eller mindre årlig. I de siste årene har Gullmedaljen blitt noe overskygget av Pritzker-prisen som har fått mer publisitet. Sylvain Lévi. right Sylvain Levi (født 28. mars 1863 i Paris, død 20. oktober 1935 samme sted) var en fransk indolog. Han studerte blant annet under Abel Bergaigne, og innehadde forskjellige lærerposisjoner i sanskrit og indisk religionshistorie, til han i 1894 ble professor i sanskrit vid Collège de France. Blant hans studenter var sinologen Paul Pelliot (1878–1945) og asiaforskeren Jurij Nikolajevitsj Rjorikh (1902–1960). Han var på sin tid Frankrikes fremste sanskritist. Foruten et stort antall avhandlinger av litteratur- og religionshistorisk innhold utgav Levi Lanzarote lufthavn. Lanzarote lufthavn (spansk: "Aeropuerto de Lanzarote") (IATA: ACE, ICAO: GCRR) er en internasjonal lufthavn som ligger på øya Lanzarote i øygruppa Kanariøyene, tilhørende Spania. Lufthavnen er populær blant charterreisende, og har et vidt rutenettverk av destinasjoner i Europa, i tillegg til innenriksflygninger i Spania. Kulisteinen. Kulisteinen.Kulisteinen er en ca to meter høy og rektangulær stein (13 ganger 23 cm) av gneis med en kristen runeinskripsjon på Kuløy i Smøla på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke. Datering. Kulisteinen er datert til 1034 ettersom den ble opprinnelig funnet tilstøtende til en gangbro i myra nord for steinen, og ble som ble utgravd i 1984. Denne er datert ved hjelp av dendrokronologi ("treringdatering eller årringdatering"). Man antar at steinen og gangbroen kan ha vært samtidig. Fridtjov Birkeli mente at Kulisteinen kunne være fra 900-tallet. Han viser til Aslak Liestøl som har datert den til begynnelsen av 1000-tallet, men som senere uttalte at det ikke er noe i veien for at den kunne være fra 900-tallet. Kulisteinen i utstillingen i Vitenskapsmuseet i Trondheim. Teksttolkning. På midten av 1990-tallet ble inskripsjonen underlagt laserskanning og mikrokartografi i håp om å få en mer sikker lesning og tolkning. Det ble da antydet at ordet som tidligere hadde vært tolket som «vært» faktisk burde ha blitt lest i norrønt som «um rétt», og det ga en annen tolkning ved i betydningen at kristendommen hadde vært i henhold til «å sørge for lov og rett» for «tolv år». Det er dog visse runologiske og filologiske problemer i samband med også den nye tolkninga. På bakgrunn av lingvistiske kriterier, først og fremst grafiske, kan det virke som om runeinnskriften er fra tidlig 1000-tall, noe som sannsynliggjør at steinen ble risset og reist tidlig på 1000-tallet, kanskje faktisk rett etter at Olav Tryggvason døde i år 1000 i slaget ved Svolder. Grafeminventaret, det vil si hvilke runetegn som brukes, er forenlig med øvrige innskrifter fra den perioden vi i dag kaller vikingtida i Norge. Arkeologiske funn i nærheten av funnstedet til Kulisteinen kan, hvis de faktisk har hatt noe å gjøre med tilblivelsen til Kulisteinen, potensielt tidfeste oppsettinga monumentet til år 1036. En så presis datering av en runeinnskrift er en virkelig sjeldenhet. Videre, dersomm teksten om at "tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge" referer til kristenrettsvedtaket ved Mosterting, tidfester dette også Mosterting til år 1024. Uansett hvilken av de mulige tolkningene man føyer seg til, er innskriften på Kulisteinen det eldste skriftlige belegget fra Norge for ordet "Norge". Innskriften bærer tydelig preget av angelsaksisk språk og den er derfor muligens laget av en tospråklig misjonær. Det er sannsynlig at en vesentlig del av Kulisteinens funksjon var å spre informasjon om kristendommen, i og med at den stammer fra tida rundt kulturskiftet (religionsskiftet) på 1000-tallet; enkelte vil kalle en slik informasjonsspredning propaganda, men slike påstander vil alltid bero på mer eller mindre subjektive ståsteder og meninger. Massepropaganda i en moderne forstand var ikke mulig å gjennomføre på 1000-tallet. Morten Samdal. Morten André «Morfar» Samdal (født 2. desember 1980 i Trondheim) er en norsk musiker og journalist. Best kjent som trommeslager i bandet Youth Pictures of Florence Henderson, og har tidligere spilt i band som Rest of My Life og Bittersweet. Han driver dessuten det uavhengige plateselskapet How is Annie Records. Samdal er bosatt i Oslo. Beneva vs. Clark Nova. Beneva vs. Clark Nova er en norsk elektronika-duo bestående av Benjamin «Beneva» Finger og Rudi «Clark Nova» Simmons. De har gitt ut ett album og en EP på Fenêtre Records. Duoens musikk har blitt sammenliknet med blant andre Four Tet, Autechre og Squarepusher. Deres debutplate, «Sombunall», fikk en viss internasjonal oppmerksomhet i 2008, og havnet på årsbestelistene til både Textura og The Silent Ballet. Deres andre album, Dramadadatic, ble utgitt på How is Annie Records og Fenêtre Records 2. november 2009. Sámara. Sámara er en liten bygd ved Stillehavskysten på Nicoyahalvøya i Costa Rica. Distriktet Sámara tilhører kantonen Nicoya i provinsen Guanacaste, og har et areal på 109,5 km². Sámara er et populært turistmål på grunn av sin flotte sandstrand, og har et stort antall hoteller og restauranter. Stranda er også svært populær blant surfere. Like utafor kysten ligger øya Chora. Fenstad Sportsklubb. Fenstad Sportsklubb er en sportsklubb stiftet 25. august 1926, hjemmehørende på Brårud i Nes i Akershus. Klubben har aktiviteter hovedsakelig innen fotball og skisport. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på Vestsiden stadion. Martin Knutzen. Andreas Martin Knutzen (født 24. mai 1863 i Drammen, død 9. desember 1909 i Kristiania) var en norsk pianist, i sin tid en av Europas ypperste. Han studerte under Christian Cappelen og Agathe Backer Grøndahl 1883, debuterte i 1885, og reiste til Berlin for videre fordypning under Karl Heinrich Barth og debut der i 1887. Han flyttet til Wien, hvor hans lærer Theodor Leschetizky, tilbød ham professor-stilling ved musikkhøgskolen i Knutzen var solist med Europas ledende symfoniorkestre, men fikk det hardt etter en norsk turne i 1906 og døde i 1909. Saileriolidae. Saileriolidae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De ble nylig (2008,) skilt ut som en egen familie, før har de blitt regnet som er underfamilie av Urostylididae. De er trolig søstergruppen til alle Pentatomoidea bortsett fra Urostylididae. De lever av plantesaft fra planter og trær. Gruppen finnes bare i Sørøst-Asia. Utseende. Små (2,5 – 3,8 mm), brede, litt flate teger, kroppens omriss sett ovenfra ovalt. Hodet er forholdvis lite, noe nedbøyd, fasettøynene små, nær kulerunde, festet nær bakkanten av hodet. Hodet har grove punkter som delvis er ordnet rekkevis. Sugesnabelen er temmelig lang, rundt halve kroppslengden. Antennene er lange og tynne og består av fem ledd, det innerste er særlig langt, det tredje leddet ganske lite. Beina er slanke, føttene tre-leddete, det midterste leddet mindre enn de to andre. Forvingen er noe mindre læraktig i den indre delen enn det som er vanlig hos teger. Levevis. Saileriolidae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. FLK «Orwell» (1897). FLK «Orwell» (I) var et flytende hvalkokeri eid av Tønsbergs Hvalfangeri. Skipet ble bygget i 1897 ved Charles Connell & Co i Glasgow som DS «Orwell» for selskapet Steamship Orwell Co Ltd ved disponent Leech, Harrison & Forwood i Liverpool. I 1905 ble hun overført til Indian Steam Ship Co Ltd med samme disponent. Hun ble innkjøpt for kr. 578 000,- av Tønsbergs Hvalfangeri i 1911 og benyttet som transportskip på selskapets hvalstasjon Husvik Harbour på Sør-Georgia frem til 1922. Da ble hun bygget om til hvalkokeri for antarktisk fangst med ny tonnasje 4 099 brt. FLK «Orwell» hadde base ved Bruce Harbour på Signy Island i øygruppen Sør-Orknøyene, der Tønsbergs Hvalfangeri i sesongen 1920/21 hadde anlagt en liten landstasjon. Sommeren 1924, mellom sesongene i Antarktis, ble «Orwell» sendt på fangst i Davisstredet mellom Grønland og Canada med to hvalbåter. Selv om prosjektet var vellykket, ble det ikke gjentatt. I 1925 gikk Tønsbergs Hvalfangeri til innkjøp av et nytt og større skip for ombygging til hvalkokeri. «Orwell» (I) ble omdøpt «Whale» og det nye kokeriet ble døpt «Orwell» (II). «Whale» ble dels benyttet som transportskip og dels utleid til andre hvalfangstselskaper, før hun i 1928 ble solgt til Anglo Norse Co Ltd. Oscar Hytten var disponent for begge selskapene. I 1930 ble hun igjen solgt, denne gang til sandefjordsrederne Søren L. Christensen og Johannes Dahl og selskapet A/S Congo, navngitt etter skipets nye navn, FLK «Congo». Hun fanget deretter ved Cape Lopez i Fransk Ekvatorial-Afrika. Allerede året etter gikk selskapet konkurs, og i 1932 havnet «Congo» igjen hos Tønsbergs Hvalfangeri. Høsten 1934 ble hun solgt til Jarlsø Verft og hugget samme sted i 1935. Song Renqiong. Song Renqiong (kinesisk: 宋任穷 / 宋韵琴; født i 1909 i Liuyang i provinsen Hunan i Kina, død 8. januar 2005) var en general i Folkets Frigjøringshær og kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Han regnes blant de åtte eldste, partiveteraner som spilte en stor politisk rolle under 1980- og 1990-årene. Under den annen sino-japanske krig var han visedirektør for 129. divisjons politiske avdeling; mot slutten av den kinesiske borgerkrig vise politisk kommissar for den nordøstlige feltarme. Etter at Folkerepublikken ble etablert i 1949 var han sekretær for partikomiteen i provinsen Yunnan, visesekretær for partiets sørvestbyrå, vise generalsekretær for partiets sentralkomite, minister for andre, tredje og syvende mekanisk industri-departement, og førstesekretær for kommunistpartiets nordøstbyrå. Han var viseformann for den nasjonale politisk konsultative kommisjon, et alternerende medlem og senere fullt medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrå. Han var viseformann for partiets sentrale rådgivende komite. Selv om han døde før Zhao Ziyang, bad han om at man sørget for at den krans fra ham med en elegi skulle være med under Zhaos begravelse. Aníbal Troilo. Aníbal Troilo (født 11. juli 1914 i Balvanera, Buenos Aires, død 18. mai 1975 i Buenos Aires, egentlig "Aníbal Carmelo Troilo Bagnolo"), kalt "«Pichuco»", var en argentinsk musiker (bandoneonist), arrangør, orkesterleder og tangokomponist. Troilo lærte å spille bandoneon fra åtteårs aldereren og arbeidet allerede i 1925 som profesjonell musiker på en stumfilmkino i Buenos Aires. Han spilte i et utall orkestre, blant annet med Osvaldo Pugliese, Elvino Vardaro og Carlos Gardel. I denne tiden utviklet han en sjelden virtousitet og sin egne umiskjennelige stil som senere ble kalt "Sonido Troilo" («Troilo-sounden»). I 1937 startet Troilo sitt eget "Orquesta Típica" hvor en rekke berømte tangomusikere spilte, for eksempel gitaristen Roberto Grela og bandeonisten Astor Piazzolla som senere revolusjonerte den argentinske tangoen. I 1952 dannet Troilo instrumentalkvartetten "Cuarteto de Aníbal Troilo". Byen Buenos Aires har reist et minnesmerke over Aníbal Troilo. Anton Flettner. Skip med 2 rotorer for å utnytte Magnuseffekten. Katamaran med Flettnerrotor for fremdrift. Anton Flettner var en tysk flyingeniør og oppfinner. Han har mange bidrag til dagens utforming av fly og helikopter. Han har også beskrevet Magnuseffekten som er årsaken til at fotballspillere kan skru en ball slik at den forandrer retning i lufta. Han utviklet trimror / servoror som finnes på nesten alle fly og mange skip. Han har også utviklet en roterende ventilator som er vanlig på skip og mange andre innretninger, men denne ble samtidig også beskrevet av finnen Savorius, så det er usikkert hvem som har æren for utformingen. Flere av disse ventilatorene produseres av det engelske firmaet Flettner Ventilator Ltd. Han er født 11. november 1885 i Eddersheim som i dag er del av Hattersheim am Main. Han døde 29. desember 1961. Første verdenskrig. Under første verdenskrig arbeidet Flettner under grev Zeppelin med fjernstyring av raketter og førerløse fly ved hjelp av line. I denne tiden utviklet han trimror / servoror. Etter første verdenskrig ledet han et forskningsinstitutt i Amsterdam som forsket innen aerodynamikk og væskestrømning. I 1920-årene kjøpte han en skonnert og utstyrte den med to roterende 15- meters sylindre som utnyttet Magnuseffekten til fremdrift. Denne skonnerten krysset Atlanterhavet i 1926. Den seilte bedre enn tradisjonelle seilfartøyer i moderat til kraftig vind, men ble ødelagt i en storm i 1931. Helikopteret Flettner modell 282 med to rotorer. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig ledet han det tyske firmaet «Anton Flettner, Flugzeugbau GmbH» som bygde helikoptre. Han hadde kontakt med Heinrich Himmler om helikopterutviklingen. Flettners kone, Lydia Freudenberg Flettner, var jøde. Himmler sørget for at en lavere tysk offiser med soldater eskorterte henne og hennes familie til Sverige der hun var resten av krigen. Flettner samarbeidet med Dr. Kurt Hohenemser, en dyktig og grundig ingeniør som utviklet deler til helikopterene. Hans far var jødisk, men de levde hele krigen uten internering siden de arbeidet med helikopterutvikling. Hohenemser og Flettner fastholdt at rotor- og gir-opplegget til de doble rotorene som roterte inne i hverandres bane, var så komplisert å sette sammen at ingen andre kunne montere det. Dette ble en flaskehals i produksjonen som hindret helikopteret FL282 Flettner Kolibri i å få særlig militær betydning under krigen. Etter krigen flyttet Flettner til USA der han startet Flettner Aircraft Corporation som utviklet helikoptre for militært bruk. Flere av hans ideer preger Kaman helikoptrene. Anton Flettner døde 76 år gammel 29. desember 1961. Arild Plau. Arild Otto Plau (født 10. juli 1920, død 27. oktober 2005) var en norsk pianist, fagottist og komponist, opprinnelig fra Haugsbygd på Ringerike. Plaus utdannelse var i pianoet ved Musikkonservatoriet i Oslo, og han hadde noen år med lovende virke på pianokrakken, inkludert oppdrag som solopianist ved Oslo restaurantene KNA, La Belle Sole, Larsens Restaurant og Georges Inn. Etter den andre verdenskrig gikk han over til andre instrument og pedagogisk virksomhet grunnet krigsskader. Han ble fagottist i Den Norske Operas nystartede orkester i 1958, og han var blant initiativtakerne og første kapellmester i Oslo Blåsekvintett i 1961. Han skrev endel for tuba og var far til skuespilleren Hilde Sophie Plau (1949–) og skuespiller Nora Plau (1958–). Warmachine. "WARMACHINE" er et miniatyrspill som spilles med 30mm-skala metall – og plastminiatyrfigurer. Spillet og figurene utgis av det amerikanske selskapet Privateer Press som konsekvent skriver navnet med store bokstaver. Undertittelen er "Steam-Powered Miniatures Combat". Figurene forestiller soldater og krigsmaskiner fra Jernrikene-verdenen. Man utkjemper kamper mellom "warcasters", deres dampdrevne warjacks og tropper fra deres nasjon og leiesoldater. WARMACHINE kan spilles sammen med sitt søsterspill Hordes. Spillet ble først utgitt i 2003 og vant i 2004 "Origins Award" for "Best Fantasy Miniatyres Rules of 2003" og "Best Fantasy Miniatures Series of 2003". I 2005 vant WARMACHINE "2005 Origins Award winners: Game of the Year at Origins" og Gamers Choice for Best Miniatures. 2. og foreløpig nyeste utgave av spillet, Mk2, ble utgitt i 2010. Figurer. Det som gjør WARMACHINE unikt som figurspill er de tidligere nevnte "warcasters" og "warjacks". "Warjacks", gjerne forkortet jacks", er teknomagiske roboter ment for krigføring. De fleste 'jacks er dampdrevne og styres av en magisk "datamaskin" kalt et "cortex". 'jacks er pansrede metallkjemper som fører tyngre våpen og fyller den rollen på slagmarken som stridsvogner og artilleri gjør i vår verdens hærer. På grunn av sitt cortex innehar 'jacks en viss intelligens og kan agere uavhengig av soldatene som styrer dem. "Warcasters" fyller rollen som leder av kampgruppene i spillet og styrer også 'jacks. De er stridsmagikere utstyrt med en særlig tekno-magisk rustning som både forsterker deres magiske evner og danner et beskyttende kraftfelt rundt dem. De er i telepatisk kontakt med sine 'jacks "cortex" og kan forbedre deres evner. De kan bruke en rekke trollformler som kan skade motstandere, hjelpe venner og påvirke kampen på en rekke måter. "Warcasters" utstyrt med våpen og av og til særlig utstyr de kan bruke til å hjelpe sin kampgruppe. I tillegg har de et "Feat", en særlig kraftfull magisk effekt som kan brukes en gang per spill. Riktig bruk av dette på riktig tid og sted kan vinne et spill, men motstanderens "warcaster" har også et slikt tilgjengelig. Noen warjacks er utstyrt med "Arc Noder" som warcastere kan lede sine formler igjennom og øke avstanden de kan gjøre skade på. En hær i WARMACHINE består i tillegg av infanteri og kavaleri som har mange roller på slagmarken; alt fra soldater bevæpnet med rifler, til nærkamptropper, til spesialistsoldater som kan reparere 'jacks, til andre magikere. Disse soldatene kommer enhet i lag på alt fra 3 til 10 figurer eller som "soloer", en enkelt figur. Figurene står på plast- eller matallbaser i størrelse 30mm for figurer på menneskestørrelse og mindre, 40mm for lette warjacks og større skapninger, og 50mm for tunge warjacks og andre store skapninger. Spillet. Reglene i WARMACHINE er laget slik at det oppfordrer til aggressive spillstiler. Dette betyr ikke at defensivt spill aldri lønner seg, men man vinner ikke et spill i WARMACHINE ved å holde tilbake: alle figurenes evner skal og må utnyttes optimalt aggressivt for å komme noen vei. Spillsystemet er basert på runder der hver spiller flytter sine figurer etter tur, og reglene er bygget opp omkring kast av to eller flere terninger slik at man oppnår en normalfordeling. Hver runde består av to "turns" der den ene spilleren har den første turnen og den andre den siste, i samme rekkefølge hele spillet igjennom. De enkelte lagene, soloene, 'jacksene og warcasterene beveger seg, angriper og utfører forskjellige handlinger, slik som å bruke en formel eller reparere en 'jack i løpet av en spiller turn. Hvert enkelt lag eller hver enkelt figur utfører alle sine handlinger etter tur; rekkefølgen man aktiverer figurene i er derfor viktig i spillet. Enkelt forklart fungerer både angrep og skade ved at angriperen kaster 2 6-sidede terninger, legger dette til en verdi på den angripende figuren for angrep og sammenlikner med forsvarerens verdi for forsvar. På samme måte fungerer skade: angriperens skadeverdi trekkes fra forsvarerens rustningsverdi og man legger til et 2t6-slag. Man har i WARMACHINE et system for å påvirke tilfeldighetene i terningkast på. Dette er bygget opp rundt "Focuspoeng". Warcastere får en viss mengde Focuspoeng hver runde på starten av sin turn, som kan brukes til forskjellige formål: warcasteren kan selv bruke dem til å "booste" angrep eller skade ved å legge til en terning, bruke dem til å holde visse formler gående, såkalte "Upkeeps", bruke formler eller forsterke sitt personlige kraftfelt og derfor bli vanskeligere å skade. Warcasteren kan også gi Focuspoeng til 'jacks, som øker deres effektivitet ved at de kan bruke dem til å "booste", gjennomføre stormangrep, eller bruke "Power Attacks": plukke fiender (eller venner) opp og kaste dem, ta løpefart og bruke sin vekt til å slå andre figurer bakover og i bakken, skalle andre figurer ned, dytte andre figurer på sin størrelse eller mindre, eller låse andre 'jacks våpen fast i arm eller hodelåser. Hvordan du bruker din(e) warcaster(s) Focuspoeng har derfor stor innflytelse på spillet. Det grunnleggende spillsystemet er ganske enkelt i forhold til andre miniatyrkrigsspill, men hver enkelt figur eller lag har ofte flere spesialregler. Samtlige regler for en figur eller et lag, samt oversikt over skade påført figuren, finnes på kort som følger med figurene. Disse kortene kan også kjøpes i kortstokker. Terskelen for å spille spillet utover figurene er derfor forholdsvis lav: de forskjellige ekspansjonsbøkene inneholder de samme reglene man finner på kortene, men har i tillegg bakgrunnsmateriale og bilder. Jernrikene (eng. Iron Kingdoms). Kongedømmene "Cygnar", "Ord", "Llael", "Khador" utgjør de gamle "Jernrikene". De ble dannet fire hundre år før "nåtiden" etter at menneskene i Vestre Immoren etter flere hundre hundre års brutal okkupasjon hadde fordrevet Orgoth-imperiet fra Vestre Immoren. Jernrikene oppsto ved undertegnelsen de såkalte "Corvisprotokollene", som delte rikene opp etter både etniske og politiske skillelinjer, men primært på Orgoth-imperiets provinsinndeling. Det er starten av dette opprøret som er grunnlaget Jernrikenes tidsinndeling, Etter Opprøret eller "EO" ("AR -for After Rebellion, eng.)". "Nåtiden" i spillet er 607 EO. Denne fordelingen, som kolonimaktenes oppdeling av Afrika i vår verden, gikk på tvers av mange gamle riker og etniske grupper, og har ført til mange hundre år med konflikt, der særlig Khador følte seg snytt da det gamle "Khardiske Imperie" omfattet betraktelig større områder enn Khador fikk tildelt ved Corvisprotokollene. I "nåtidens" Jernriker er de to største Jernrikene, Cygnar og Khador, i krig etter at Khador har invadert og okkupert Llael og Cygnars marskområde "Tornskogen", mens Ord så langt har forholdt seg nøytral i akkurat denne konflikten. Det siste Jernrike er "Menoths Protektorat". En gang var dette karrige landet en del av Cygnar. Det er et strengt teokrati befolket av mennesker som tror på guden Menoth, Menneskenes Skaper, som en gang var den dominerende guden for menneskene i Jernrikene men som langsomt har blitt erstattet av troen på den mildere Morrow, den "lyse tvilling", som er et menneske som gjennomgikk en apoteose sammen med sin søster Thamar, den "mørke tvilling", i tiden før Orgoth-invasjonen. Siden troen på Morrow, administrert av Kirken, har vært statsreligion i Cygnar i mange år, delvis som en følge av intolerante og dårlig gjennomtenkte handlinger fra Tempelet (Menittenes religiøse organisasjon), kom det til borgerkrig i Cygnar i 482 EO mellom kongedømmet og Kirken på den ene siden og Tempelet under Hierark Sulon på den andre. Kampene var særlig heftige i Cygnars hovedstad Caspia. Etter at Sulon ble drept i kamp i 484 EO ble en avtale hamret ut der Protektoratet oppsto fra Cygnars sydligste og fattigste provinser, og Caspia ble delt på midten langs "Den Svarte Elv" – Protektoratet omdøpte sin del til "Sul". Protektoratet har i årene som fulgte blitt ytterligere radikalisert og har i det skjulte brutt avtalene med Cygnar som forbød dem å ha noe annet enn en selvforsvarsstyrke. I 605 EO erklærte Protektoratet endelig Cygnar krig, året etter at det brøt ut krig mellom Cygnar og Khador som en følge av Khadors invasjon av Llael i 604 EO. "Cryx" er et rike som ligger på en øygruppe utenfor Cygnars vestkyst. Cryx har de siste femten hundre år eller så vært styrt av dragen Toruk, som lar seg tilbe som en gud og styrer et halvveis anarkistisk og meget brutalt land der de intelligente udøde florerer. Toruks 13 Lich – Herrer dominerer politikken i Cryx' byer. Cryx kom aldri under Orgoth-imperiet da det ikke var særlig folkerikt eller fruktbart og Orgoth ikke mente det var verdt bryet å drepe Toruk: drager på Caen er usedvanlig vanskelige å få has på. Etter at Toruk personlig ødela en flotilje av Orgoths langskip etter at disse hadde senket hans flåte i 538 FO var det ingen konflikter mellom Orgoth og Cryx før helt på slutten av Orgoths okkupasjon, da Toruk beordret sine hærer til å angripe Orgoths siste bastion på "Garlghast Øy", festningen Drer Dakkerung, for å bemektige seg hemmeligheter fra Orgoth. Cryx' byer er tilholdssteder for pirater og Svartekunst, særlig Nekromantikk, utøves åpenlyst. De siste hundre årene har Cryx begynt å røre på seg: i 584 EO gjennomførte de en rekke strandhogg i Cygnar og Ord og i 604 EO begynte man å se Cryx' tropper i Tornskogen mellom det av Khador okkuperte Llael og Cygnar. Cryx' hærer har sin egen vri på Jernrikenes dampteknologi og man kan foruten 'jacks se horder udøde "Mechanitræler" der dampmaskiner er integrert inn i det døde kjøttet og driver våpnene deres. "Ios" er et land befolket av alver som uten forklaring lukket grensene sine i 581 EO. I likhet med Cryx og Rhul var de aldri under Orgoth-imperiets hæl og har alltid vært hemmelighetsfulle. De lider også under kraftig xenofobi, særlig ovenfor mennesker. Ios ble dannet lenge før menneskenes siviliasjoner oppsto etter at en stor katastrofe drev alvene fra deres hjemland i Østre Immoren. Det er noe galt med alvenes modergudinne "Scyrah", som i motsetning til alle andre guder i Immoren faktisk befinner seg på Caen i fysisk form. Hun er døende av ukjente årsaker, og organisasjonen "Scyrahs Gjengjeldelse", som tror at menneskenes bruk av magi er skyld i dette, har nylig fått vind i seilene etter i mange år å ha vært regnet som ustabile fanatikere av majoriteten av Ios' ledere. En av Gjengjeldelsens agenter har oppdaget at guden "Nyssor", en annen "levende gud" som har vært borte fra Ios i mange hundre år, har kommet i forvaring av "Gråherrene", Khadors nasjonale magikerlaug, som en følge av intriger mellom Khador, Cryx og de teknologisk primitive "Nyss"-alvene og Everblights Legion. "Rhul" er en føderasjon av dverger der felles politikk settes og konflikter mellom forskjellige klanene regulereres av et felles organ kalt "De Hundre Hus' Råd". Dvergene har alltid vært vennlig innstilt mot menneskene i Jernrikene, særlig det opplyste Cygnar, og mange dverger er å finne både som sivile arbeidere og som leiesoldater i Jernrikene, det siste for eksempel under Searforge-Kommisjonens banner. Dvergene i Iron Kingdoms er ikke fullt så stereotypiske som man gjerne ser dem i andre fantasiromaner-og bakgrunner. De følger menneskelige kles-og stilskikker: skjegg er ikke noe enhver dverg går omkring med, og det bor dverger i alle Jernrikene integrert i menneskenes samfunn. Føderasjonen Rhul bruker ritualistisk krigføring som en måte til å avgjøre alvorlige tvister mellom klanene på, alt redigert etter en grunnlov, "Codexet", som ved siden av De Hundre Hus' Råd og presteskapet for dvergenes guder regulerer dvergenes samfunn. I Rhul er også "Ogrun" integrert i samfunnet. Dette er også tilfellet i mange av Jernrikene i "moderne" tid, men i Rhul har Ogrunene vært integrerte deler av samfunnet i flere hundre år. Spillbare hærer. Cygnar under kong Leto Raelthorne, "den yngre" er det rikeste, mest teknologisk utviklede og mest progressive landet i Jernrikene. Cygnars skytevåpen er de beste i Vestre Immoren, og deres spesialiserte elektrisitetsteknologi (som i stil er inspirert av Nikola Teslas arbeider med trådløs overføring av elektrisitet, men er mye mer effektiv og praktisk anvendbar som en følge av bruk av magisk Mechanika) kan utslette rekker av fiendtlig infanteri og forstyrre fiendtlige 'jacks "cortex". Kjente warcastere er Lord Commander Coleman Stryker, Major Victoria Haley, og General Adept Sebastian Nemo. Nemo er en visjonær oppfinner og ting kan tyde på at Cygnars militære 'jacks innen ikke for lang tid kan ende opp med å drives utelukkende på oppladbar elektrisitet snarere enn dampkraft. Cygnar blir ofte sammenliknet med England eller USA i en slags fantasiutgave, men har mange elementer fra andre vestlige land og kan kanskje ses på som en idealutgave av et fremskrittsvennlig land under den industrielle revolusjon – men Cygnar sliter likevel med å passe nyvunnen idealisme inn i en brutal verden der makt i økende grad rår. Deres figurer males gjerne i blått, og Cygnars flagg er en stylisert gul svane på blå bunn. Khador under keiserinne Ayn Vanar er et ekspansjonistisk rike i det nordlige Vestre Immoren. Khadors 'jacks er langsomme, men er tungt pansret og utstyrt med tunge våpen, særlig i nærkamp. Som en følge av råvaremangel til produksjon av cortexer bygger Khador kun tunge warjacks og har kun få Arc Noder. Khadors tropper består av variert infanteri og kavaleri og hæren er ukomplisert å spille: Khador er i mindre grad enn andre hærer avhengig av kombinasjonseffekter og synergi. Kjente warcastere er Kommander Orsus "Slakteren" Zoktavir, Forward Kommander Sorcha Kratikoff og Øverste Kommandant Gurvalt Irusk. Khador blir ofte sammenliknet i stemning med Russland under Tsarene og under Sovietunionen, men er mer progressivt enn tsardømmet og mer liberalistisk enn Sovietunionen. Khador kan ses som et eksempel på nasjonalistiske stater med høye ambisjoner i vår verden, men er langt fra bare et stereotypisk undertrykkende regime; Khadors innbyggere er patriotiske og stolte over sin historie, og støtter i aller høyeste grad sitt lands politikk. Khadors farge er rødt, og flagget er en stylisert gul ambolt på rød bunn. Menoths Protektorat under Hierark Severius er en nasjon styrt av religiøse fundamentalister og alle Protektoratets warcastere er prester snarere enn magikere. Tempelet er bekymret for de magiske elementene av 'jacks og bruker mye tid på å rense 'jacks gjennom ritualer så de kan være spirituelt "trygge". Protektoratets soldater er i spillet ofte noe svakere enn sine motstandere men kan effektivt utnytte synergistiske effekter. Protektoratet lager "Menoths Ild" (en napalmaktig substans laget av olje) og mange av deres tropper og 'jacks bruker våpen basert på denne, fra flammekastere til granater og artilleriprosjektiler fylt med Menoths Ild. Kjente warcastere er Storeksemplar Mikael Kreoss, Feora, Flammens Beskytter, som leder Flammegarden, og Protektoratets nyutnevnte Hierark, Severius. Menoth har en spesiell warcaster: "Budbæreren" ("The Harbinger"), som kom frem i Protektoratet i 603 EO. Hun er Menoths profet, en blind tenåringsjente hvis føtter aldri berører den urene jorden og som kjenner Menoths vilje og kan rådgi Protektoratets ledere om Hans intensjoner. Protektoratet har ikke noen gode paralleller i vår verden; Menoth er høyst aktiv og virkelig i Jernrikene og intet kjent teokrati i vår verden har hatt den graden av makt Tempelet har i Protektoratet. Deres farger er varmt hvitt og skarlagensrødt, og deres symbol er et skarlagensrødt "Menofiks" på varm hvit bunn. Cryx er formelt styrt av Herre Toruk, "Vår Far Dragen", men i praksis ledes landet av en kjeklende samling mektige magikere som Toruk lar kjøre sitt eget løp så lenge de aksepterer hans overordnede planer og herredømme. Nesten alle Cryx' tropper er udøde, og de har gjerne store mengder tropper med i spill. Cryx bygger særlige warjacks – "Helljacks" og "Bonejacks" som generelt er raske men mer lettpansrede enn de andre hærenes 'jacks. Flere av Cryx' Bonejacks er utstyrt med Arc Noder enn andre hærers lette 'jacks. Cryx har en forkjærlighet for skitne triks, tropper som kan ofres uten større kvaler, og syrebaserte angrep. Kjente warcastere er Lich-Herre Asphyxious og hand protegé Deneghra, samt Goreshade den Forbannede, en udød alv fra Ios som fortsatt har en interesse i sitt gamle land, og nylig var involvert i hendelsene som førte til Gråherrenes bemektigelse av Nyssor og Gjengjeldelsens inngang i krigen. Cryx minner, forståelig nok, lite om noe man kjenner fra vår verden. Cryxfigurer males gjerne sorte eller mørkegrå. Deres symbol er et den grønne ryggraden og kraniet til et ubestemt dyr på svart bunn. Leiesoldater finnes i alle former og farger. Man kan bruke dem med andre hærer eller alene – da i "Kontrakter" som setter særlige begrensninger på hvilke leiesoldater som kan brukes. Eksempler er "De Velbårnes Pakt" (the Highborn Covenant) som ledes av warcasteren Ashlynn D'Elyse, kjemper for Llaels frihet fra de khadoranske okkupantene, "Magnus' Agenda", ledet av Krigsherre Magnus, som konspirerer med Cygnars gamle konge Vinter Raelthorne "den eldre" og hans allierte Skorne for å gjenerobre sin posisjon i Cygnar, den førnevnte "Searforge-Kommisjonen" med warcastere som Gorten Grundback og Durgen Madhammer representerer dvergene som tjener på menneskenes kriger, "Fire-stjerners Syndikatet", et Ordisk leiesoldatselskap styrt av mafiaen i byen "Five Fingers" på vestkysten og "Talion Kontrakten", ledet av Kaptein Shae, en gruppe pirater og fribyttere som ligger i strid med det private handelshuset "Det Mercariske Forbund" i Cygnar men leier seg ut til høystbydende. Leiesoldater finnes i alle farger – Searforges "ofisielle" farge er khaki, mens Magnus' Agenda gjerne males mørkeblå – Cygnars' hærs farge under Vinter Raelthorne – men hvilken farge man maler sine tropper i er som alltid opp til spillerne selv. Nyeste utgivelser. Mk2 er en fullstendig nygjennomgang av spillet der både grunnregler, poeng og regler for samtlige figurer har blitt omarbeidet. I hele April 2009 kunne spillerne laste ned beta-reglene til spillet og alle hærlister og sende feedback til Privateer Press gjennom en onlineservice. Disse reglene er fra 6. mai 2009 ikke lenger tilgjengelige som direkte download men å inneha kopier er lovlig. Warmachine Prime Mk2 utkom i Januar 2010. Samtidig utkom regelkort til alle figurer fra hærene Cygnar, Khador, Protektoratet, Cryx og Leiesoldatene. Videre i 2010 utkom bakgrunnsbøker med regler for alle hærene. I 2009 utkom "Scyrahs Gjengjeldelse" (The Retribution of Scyrah) som egen hær til WARMACHINE i boken "Forces of WARMACHINE: Retribution of Scyrah". Reglene i boken er til Mk2, men Privateer Press utga også Mk1 regler til Scyrahs Gjengjeldelse i deres blad No Quarter. Pont Neuf. Pont Neuf (norsk: Nybroen) er den eldst bevarte bro over Seinen i Paris. Den ble påbegynt i 1578 og ferdigbygget i 1607. Broen er 278 meter lang og 28 meter bred. Hilde Sophie Plau. er en norsk oversetter, forfatter og scenekunstner. Hun gikk på Elisabeth Gordons barneteaterskole og har lest med Rolf Sand. Etter examen philosophicum ved Universitetet i Oslo studerte hun ved Statens Teaterhøgskole. Hun var ansatt som skuespiller ved Nationaltheatret 1973-76 og senere for Torshov-teatret i tyve år. På 1990-tallet studerte hun italiensk ved Universitetet i Oslo. Siden 1997 har hun vært oversetter for Pax, Aschehoug, Gyldendal and Humanist Forlag, såvel som Nationaltheatret og Radioteatret. Hun oversatte "Brundibar" for Den Norske Opera. Hennes far var fagottisten Arild Plau. Hun har skrevet to skjønnlitterære bøker. Kniben. Kniben er en fjellkolle og et populært turmål og utsiktspunkt i Lillesands nære omgivelser. Til tross for at høyden bare er 94 moh. gir kollen en flott utsikt over Kaldvell-området, Kaldvellelva, det tidligere Kalvild Træsliperi, og skjærgården utenfor. Det er merket turløyper i området. Benjamin Henry Latrobe. Benjamin Henry Boneval Latrobe (født 1. mai 1764, død 3. september 1820) var en britisk-født amerikansk arkitekt, best kjent som en av arkitektene bak oppføringen av Kongressbygningen i Washington, og en rekke andre byggverk som konstituerte en amerikansk form for klassisistisk arkitektur. Han omtales som «amerikansk arkitekturs far». Latrobe kom til USA i 1796, og bosatte først i Virginia, senere i Philadelphia hvor han startet egen praksis. I 1803 ble han ansatt som leder av de offentlige bygningsarbeidene ("Surveyor of the Public Buildings of the United States"), og utførte i de følgende fjorten årene flere offentlige bygninger, særlig i Washington, D.C.. Basilikaen i Baltimore regnes som Latrobes hovedverk Bodø Domkor. Bodø Domkor ble stiftet i 1954, og har siden den gang fremført kormusikk med stor bredde. Når man ser tilbake er det likevel to viktige områder som trer frem som sentrale for domkorets identitet. Det ene området er fremføring av større kirkemusikkverker, som for eksempel Händels Messias, Bachs Juleoratorium, Verdis Requiem og messer av Haydn og Mozart. Som hovedregel fremføres ett slikt verk årlig, de senere årene har begynnelsen av advent vært tidspunktet for slike konserter. Det andre viktige området for Bodø Domkor er knyttet til formidling av vår norske kulturarv, med særlig vekt på nordnorsk sang og musikk. Tekster av diktere som Petter Dass og Elias Blix, tonesatt av dagens fremste nordnorske musikere er bare noen av de prosjekter som domkoret har arbeidet med og som har resultert i plateinnspillinger. Nordnorske folketoner har også vært viktig å løfte fram og presentere, ofte i nye og spennende arrangementer. Bodø Domkor har et godt og nært samarbeid med andre kor og musikere i byen og regionen. Dette har resultert i en rekke spennende samarbeidsprosjekter som på en positiv måte bidrar til å bryte litt med en mer tradisjonell forståelse av kirkekoraktivitet. Det kanskje mest kjente prosjektet er samarbeidet med artisten Halvdan Sivertsen, som blant annet resulterte i at domkoret medvirket på en av Sivertsens CD-er. Andre spennende prosjekter er nattjazzkonserter som har blitt en førjulstradisjon de senere år, og hvor koret har fått anledning til å samarbeide med noen av landets ypperste jazzmusikere. Bodø Domkor hører også til det rike musikk- og kulturlivet i Bodø Domkirke. Myntmerke. Et myntmerke er et symbol på mynten som viser hvor den er laget. Produseres det like mynter på flere steder, brukes myntmerket til å skille myntene fra de forskjellige stedene. Longgupo. Longgupo (kinesisk: 龙骨坡) er et arkeologisk og paleoantropologisk funnsted i fylket Wushan i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. "Longgupo-funnstedet" (龙骨坡遗址, pinyin: "Longgupo yizhi") er et pithecanthropusfunnsted fra tidlig pleistocen, og ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Selve funnet er imidlertid kjent som Wushanmennesket (巫山人; "Wushan ren"). På samme sted er det også gjort et betydelig fossilt faunafunn (龙骨坡动物群; "Longgupo dongwuqun") fra samme epoke; det består av funn fra 29 familier, 74 genera og 116 species. Privateer Press. Privateer Press er et amerikansk miniatyrkrigsspill, rollespill og kortspillselskap grunnlagt i 2000 av Brian Snōddy, Matt Staroscik og Matt Wilson. Selskapet eies i øyeblikket av Wilson. Privateer Press er basert i Bellevue i Washington, USA, der deres hovedkvarter og amerikanske fabrikk og distribusjonssentral ligger. De har også en fabrikk i England som produserer og distribuerer for det europeiske markedet. Phloeidae. Phloeidae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær. Utseende. Store (20 – 30 mm), svært flate, brunlige teger. De er svært godt kamuflert og ligner lav-kledte trestammer. Både hode, thorax og bakkropp er sterkt, bladaktig utvidet sideveis. Fasettøynene er delt i en øvre og en nedre del. Antennene er tynne og tre-leddete. Scutellum er ikke speiselt stort, forvingene er nettaktig rynkete. Føttene er tre-leddete. Levevis. Phloeidae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Phloeidae har yngelpleie, hunnen vokter over eggene og i alle fall over det første nymfestadiet, som hun enten dekker med kroppen sin eller bærer rundt på kroppen. de suger på ulike busker og trær, i alle fall i myrtefamilien (Myrtaceae). Disse tegene er utmerket kamuflert når de sitter på trestammer, men kan også forsvare seg ved å sprute væske fra stinkkjertlene, som munner ut på ryggen. Wushanmennesket. Wushanmennesket (kinesisk: 巫山人; pinyin: "Wushan ren") er en subspecie av Homo erectus. Dets fossiler ble først oppdaget i 1985 i Longgupo ved landsbyen Zhenlongping i Miaoyu i fylket Wushan som i det som da var del av provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Fossilet av venstre mandibula med to molarer og noe benplater ble utgravd det året. I 1986 gravde man frem tre fortenner og en kjeve med to tenner. Dette ble funnet blant noen dyrefossiler. Etter nøye fagstudier ble fossilet funnet å tilhøre en ny subspecies av "Homo erectus". Forskerne mente at Wushanmennesket levde for ca 2,04 til 2,00 millioner år siden, og dermed er det Kinas eldste menneskespecie. Tennene til Wushanmennesket var sterkere enn det moderne menneskes. Hodeskallen ligner det moderne menneskes på mange måter. Qijiakulturen. Qijiakulturen (2400 f.Kr. – 1900 f.Kr) var en tidlig bronsealderkultur rundt om de øvre regioner av Gulelven i Gansu (sentrert i Lanzhou) og i østlige Qinghai i Kina. Den svenske arkeologen Johan Gunnar Andersson oppdaget det første funnstedet ved "Qijiaping" (齊家坪) i 1923. Under kulturens senere stadier trakk den seg noe tilbake fra de vestligere områder, og led under en reduksjon av sitt folketall. Qijiakulturen frembragte noen av de første bronse- og kopperspeil funnet i Kina. Mange av funnstedene vitner om utstrakt bruk av tamhest. De arkeologiske funnsteden Lajia, Huangniangniangtai, Qinweijia og Dahezhuang er knyttet til Qijiakulturen. Walther P99. Walther P99 er en halvautomatisk pistol fra Carl Walther GmbH Sportwaffen. Arbeidet med pistolen startet i 1994, og den ble introdusert i 1997, med oppstart av serieproduksjon senere samme år. Den kom først i 9 x 19 mm Luger, så ble det laget en versjon for .40 S&W ammunisjon for det amerikanske markedet i 1998. Våpenet brukes av enkelte politistyrker i Tyskland, samt det polske og finske militære. Pistolen har polymerramme og sleide behandlet med tenifer. Den har tennstempel som spennes med fjør, istedenfor utvendig hammer. Den har også fire indre sikringer, justerbare sikter, skinne for montering av ekstrautstyr, utskiftbar skjeftebakdel i forskjellige størrelser, og magasinutløser som sitter på begge sider. Den leveres i tre utførelser: sort ramme med sort sleide, sort ramme med titaniumsbelagt sleide, og militærfarget olivengrønn ramme med sort sleide. Kompaktversjonene leveres kun i sort. I 2004 kom en ny versjon av P99, med modifisert avtrekkerbøyle hvor en har fjernet «hoppbakken» mitt på. Sleiden var også modifisert for lettere å ta tak i den. Utstyrsskinnen ble endret til Weaverskinne. Little Computer People. Little Computer People, også kalt House-on-a-disc, er et dataspill som opprinnelig ble utgitt i 1985 til ZX Spectrum, Apple II, Commodore 64, Amiga og Amstrad CPC. Spillet kom bare ut i USA og Europa. I 1987 ble spillet utgitt til Famicom Disk System i Japan under navnet Apple Town Story. Ifølge Will Wright er dette forløperen til The Sims. Hordes. "HORDES" er et miniatyrspill som spilles med 28mm-skala metall – og plastminiatyrfigurer. Spillet og figurene utgis av det amerikanske selskapet Privateer Press som konsekvent skriver navnet med store bokstaver. Undertittelen er "Monstrous Miniatures Combat". Figurene forestiller krigere og krigsmonstre fra den "usiviliserte" delen av Jernrikene-verdenen. Man utkjemper kamper mellom "warlocks", deres "warbeasts" og lag og krigere fra de forskjellige hærene i spillet. HORDES kan spilles med og mot sitt søsterspill Warmachine. Spillet ble først utgitt i 2006 og vant i 2006 "Origins Award" for "Miniatures Game of the Year". Figurer. Som i WARMACHINE har hordes en særlig spillmekanikk mellom de førnevnte "warlocks" og deres "warbeasts". Warbeasts, eller beasts", er større eller mindre dyr og monstre som på en eller annen måte er blitt temmet til å sloss for sine hærer. Dette kan være fra Titaner, som avles opp til krig, til Dire Troll, som overtales av sine mindre slektninger til å slåss for dem. Disse monstrene fyller den samme funksjonen for sine respektive hærer som "warjacks" gjør for WARMACHINE. Warlocks leder "krigsflokkene" (eng. warpacks) i spillet. De er forskjellige typer magikere eller prester som kan trekke på sine "warbeasts" livskraft både for å bruke magi og for selv å holde seg i live om de blir skadet. Warlocks er som "warcasters" utstyrt med våpen, utstyr og rustninger og er også i besittelse av et "Feat", en kraftig magisk effekt som kan brukes en gang i spillet. De er i mental kontakt med sine 'beasts og kan presse dem over evne til å gjøre ekstra skade eller bruke særlige magiske evner de ellers ikke har tilgang til – "Animi". En warlock kan bruke de trollformler han eller hun selv kjenner til og i tillegg bruke sine 'beasts "Animi" som trollformler. En hær i HORDES består også av krigere ordnet i "lag" på fra tre til ti figurer, og "soloer", som er en enkel figur. Figurene står på plast- eller metallbaser i størrelse 30mm for figurer på menneskestørrelse og mindre, 40mm for lette 'beasts og større humanoider som trollkin, og 50mm for tunge 'beasts. Spillet. Som WARMACHINE belønner HORDES aggressive spillstiler. Kanskje er HORDES enda mer aggressivt enn sitt søsterspill, da Warlocks gjerne kan ta imot mye skade og ikke besitter "Arc Noder", slik at de gjerne må helt opp i synet på motstanderen for å få gjort skade på ham. HORDES "Fury"-system (se under) gjør at man må få alt ut av sine 'beasts før de blir skadde eller dør. Spillsystem er grunnleggende det samme som i WARMACHINE: det er rundebasert og bygget opp omkring kast av to eller flere terninger slik at man oppnår en normalfordeling. Hver runde består av to "turns" der den ene spilleren har den ene "turnen" og den andre den andre, i samme rekkefølge hele spillet igjennom. De enkelte lagene, soloene, 'beasts og warlocken beveger seg, angriper og utfører forskjellige handlinger, slik som å bruke en formel eller hisse opp et 'beast så det blir villere. Hvert enkelt lag eller hver enkelt figur utfører alle sine handlinger etter tur; rekkefølgen man aktiverer figurene i er derfor viktig i spillet. Enkelt forklart fungerer både angrep og skade ved at angriperen har en verdi for sitt angrep (nærkamp eller skyting) som han legger til et 2t6-slag og sammenlikner med forsvarerens verdi for forsvar (både nærkamp og skyting). På samme måte fungerer skade: angriperens skadeverdi trekkes fra forsvarerens rustningsverdi og man legger til et 2t6-slag. I motsetning til WARMACHINEs "Focus"-system har man i HORDES "Fury"-poeng. En warlock starter spillet fullt tanket opp med Fury, men når han har brukt disse må ha trekke inn flere fra sine 'beasts. Fury kan som Focus brukes til å "booste" angrep eller skade ved å legge til en terning, bruke dem til å holde visse formler gående og bruke formler, men der slutter likhetene med Focus. En warlock kan ikke forsterke sitt kraftfelt – han har ikke noe. Han kan derimot bruke et Fury-poeng fra seg selv og flytte det over til et 'beast som kan motta det samtidig som han tar skade i motstanderens "turn". 'Beasts genererer sin egen fury – ved å bruke dem til "boosting", stormangripe, bruke Animi eller andre evner og til å gjennomføre "Power Attacks": plukke fiender (eller venner) opp og kaste dem, ta løpefart og bruke sin vekt til å slå andre figurer bakover og i bakken, skalle andre figurer ned, dytte dem eller låse andre 'jacks våpen fast i arm eller hodelåser. Noen 'beasts kan også mishandle fiendens infanteri for å forsøke å skremme de overlevende ved et "Rend" Power Attack. Om et 'beast bruker så mye Fury at din warlock ikke kan sanke den inn, risikerer du at det går amok om man ikke klarer en "Treshold" test. Visse beasts har lettere for å gå amok enn andre, og jo mer fury, jo større er sannsynligheten for at det går amok og kan angripe venn og fiende. Riktig bruk og administrasjon av Fury er viktig for å vinne spill i Hordes. Det grunnleggende spillsystemet er ganske enkelt i forhold til andre miniatyrkrigsspill, men hver enkelt figur eller lag har ofte flere spesialregler. Samtlige regler for en figur eller et lag, samt oversikt over skade figuren eller figurene har mottatt om den tåler mer enn et enkelt skadepoeng, finnes på kort som følger med figurene. Disse kortene kan også kjøpes i kortstokker. Terskelen for å spille spillet utover figurene er derfor forholdsvis lav: de forskjellige ekspansjonsbøkene inneholder de samme reglene man finner på kortene, men har i tillegg bakgrunnsmateriale og bilder. De ville Jernrikene. HORDES foregår på planeten Caen, på kontinentet Immorens villere områder. I områdene mellom de siviliserte landene har det alltid eksistert forskjellige arter, ideologiske grupper og etnisiteter som av og til har bosatt seg i de siviliserte landenes byer, men som i like mange tilfeller har blitt boende i villmarken. Noen er endog i opposisjon til hele konseptet sivilisasjon. Overalt i Jernrikene skoger bor det Troll. Dette er en rekke forskjellige raser av grå og blåhudede skapninger, der de mest tallrike er Trollkin, som er litt større enn mennesker. Trollkin er sterkere og mer hardføre enn mennesker men har ikke klart å danne egne riker. I stedet har mange av dem flyttet inn i byene hos menneskene og jobber med hardt fysisk arbeide. Trollkin deltok i krigen mot Orgoth of fikk en serie rettigheter i Corvisprotokollene, men disse ble siden glemt eller oversett av Jernrikenes leder. Likevel bor langt flere Trollkin fortsatt i Vestre Immorens skoger og ville områder, og krigene som har brutt ut de siste årene har lagt dinne stammene eller "Krielene" under press. Trollkin som tidligere bodde i Tornskogen er blitt drevet på flukt av krigen mellom Cygnar og Khador og Cryx' spredning i skogen. Høvdingen "Madrak Jernhud" og hans krieler fikk tildelt land øst i Cygnar av Madraks gamle blodsbror "Kong Leto Raelthorne "den yngre" – men kort tid etter, i 605 EO ble Cygnar angrepet østfra av Skorne – en ukjent art hardføre ørkenboere som hadde blitt samlet til en nasjon av Letos bror "Vinter Raelthorne "den eldre", Cygnars tidligere konge, og som på hans bud angrep Cygnar for å ta kronen tilbake for Vinter. Sirkelen Orboros har et mangesidig forhold til "Den Fortærende Ormen", guden Menoths gamle fiende - der Menoth skaper mennesker og sivilisasjon i streng, kompromissløs orden, vil Ormen rive ting ned, ødelegge og la naturkreftene - som Ormen er et bilde på og en personifikasjon av - få fritt spillerom. I den fjerne fortid fantes et stammeforbund kalt "Molgur", som besto av mennesker, trollkin, ogrun, gobbere og alle slags typer vilt folk, som drevet av sine shamaner bedrev menneske (og troll, og ogrun og gobber)ofring og rituell ødelegelse over hele Immoren helt til de ble utradert av de voksende menneskelige sivilisasjonene under Prestekongene, som tilbad Menoth. Sirkelen har helt andre planer: den etterstreber balanse i naturen og vil forhindre at Ormen vender tilbake til Caen, noe som ville føre til ødeleggelse i stor skala. Sirkelens ønsker å rulle sivilisajonen tilbake - en håpløs oppgave i dagens Jernriker, og bruker brutale metoder og blodige ofre for å oppnå sine mål. I de siste to årene har Sirkelen kjempet med indre stridigheter og oppstandelsen av Everblights Legion. Legionen er resultatet av en drages oppvåkning og ødeleggelse av et helt folk. Dragen "Ethrunbal" er en av Toruks avkom som Toruk kjemper en evig kamp for å utrydde, og Ethrunbals "athanc", som inneholder hans livskraft og sinn, ble gjemt vekk etter at Ethrunbals kropp i 390 EO ble ødelagt av alvene i byen Issyrah i Ios etter at det ble avslørt at han forsøkte å vende dem til sin tjeneste ved å skjule seg i en av de svunne gudenes templer og forderve prestene der. Athancen, som drager kan gjenfødes fra om de får nok tid og varme nok, ble innkapslet i is og plassert på toppen av "Skårspirene", Immorens høyeste fjellkjede. I 605 EO klarte Ethrunbals innkapslede sinn å få en ogrun i eksil, Thagrosh, til hente athancen ned fra fjellet. Ethrunbal, som nå kaller seg "Everblight", bestemte seg for å i stedet for å vokse ut fra athancen til en usikker fremtid uten noe sted å skjule seg fra Toruk, å prøve noe nytt. Han lot Thagrosh dele opp athancen med et våpen Everblight hadde fått laget da han i den fjerne fortid skjulte seg for Toruk bak sivilisasjonen "Morrdh", som i sin tid kjempet mot Morgul-barbarene men som dagens innbyggere i Jernrikene ikke har mange opptegnelser om. Thagrosh plasserte athancen inn i sin egen brystkasse og begynte gradvis å samle tilhengere – som alle fikk et skår av athancen. Ved hjelp av den maktsyke Nyss-alven Vayl Hallyr, som mottok et større athancskår og ble Legionens andre warlock, klarte Thagrosh og Everblight å fange og konvertere mesteparten av Nyss-alvene i Skårspirene og områdene omkring. De Nyss som overlevde og ikke ble fanget og omvendt ved å få athancskår plantet i brystet flyktet sydover med den frosne guden "Nyssor" på slep. Legionen består i øyeblikket av konverterte Nyss og Ogrun som i stigende grad bærer preg av Everblights Fordervelse – det vokser tagger ut av huden deres, de får skjellaktig hud og utvekster, og de blir mer og mer vevet inn i det felles sinnet til hele Legionen, styrt av Everblight. Everblight korrumperer naturen gjennom Fordervelsen (som stammer fra athancen) som alle drager omgir seg med – Everblight har dog klart å få mer kontroll over både sin athanc og sin Fordervelse enn andre drager, som ofte utilsiktet ødelegger alt rundt seg med Fordervelse. Nylig klarte Legionen å spore opp og drepe dragen "Pyromalfic" som gjemte seg i ruinslottet "Nøkleborgen" i villmarken øst for Llael, noe som økte hans personlige makt betraktelig og fysisk forandret Thagrosh, som nå mer og mer likner en liten versjon av Everblight slik han så ut da han fortsatt hadde en kropp. Everblights langsiktige mål er ukjente, men aktive drager byder sjelden godt for Immorens vanlige beboere. Spillbare hærer. Trollbloods består av Trollkin og deres mindre og større slektninger – Pygmetroll, Troll og enorme Dire Troll. De samlede "krielene" fra Tornskogen er på flukt. Under "Madrak Jernhud" og hans allierte "Grissel Blodsang" har de av shamanen "Hoarluk Skjebneformer", som er den ypperste representanten for trollenes gudinne "Dhunia"s shamaner, blitt overbevist om at de ikke kan regne med hjelp fra noen – de må ta det de vil ha. Trollbloods har holdbare tropper og 'beasts, og blir gjerne hardere og mer hardtslående om de samler seg i grupper. Trollbloods har blå og/eller grålig hud og går kledd i fargerike Tartaner. Druidene i Sirkelen Orboros er den siste resten av Molgur, selv om de ikke vedkjenner seg det men hevder de vil opprettholde balansen. Deres tropper er enormt varierte: fra "Orboros Ulver", mennesker som støtter saken til de ville "Tharn", som i aller høyeste grad vedkjenner seg sin arv fra Molgur og kaster av seg sin menneskelighet ved ritualer som forandrer dem til monstre. De bruker også mange andre tilbedere av Den Fortærende Ormen, som hamskiftere, monstre og dyr fra de dype skogene, og Sirkelens medlemmer kan lage magiske konstrukter av stein og rep dynket i blod fra ofre. Kjente warlocks er "Krueger, Stormherren" og hans rival "Morvanha Høstklinge" samt en av Sirkelens tre ledere, "Omnipotent Mohsar". Sirkelen baserer seg på mobilitet, unnvikelse, bruk av terreng og presise angrep; de holder ikke lenge i en utmattelsesstrid men er også gode til å unngå å havne i en. Sirkelen har en forkjærlighet for grønne farger og naturfarger generelt. Skorne er en art høye, tynne og hårløse humanoider fra det fjerne østre Immoren, der de har et stort men tidligere ustabilt rike. Skorne gjør mye ut av at de ikke tror på noen guder: de sikrer seg evig liv ved å gjennom ritualer fra de såkalte "Opphøyerne" binde døende ledere inn i "Åndesten". Disse stenene kan så settes inn i stenstatuer som kan få live ved særlige riter. Det er krigeradelen som dominerer Skornesamfunnet. Mange av disse er velbevandrede i "Mortitheurgi", en magisk "vitenskap" utviklet av Skorne i eldre tider som baserer seg på kontroll og manipulasjon av sin egen og andres kropper. "Smertegiverne" er en siste kaste som fungerer som skorneimperiets hemmelige politi men står under og utenfor de viktigste krigerkastene. Eks-kong Vinter Raelthorne av Cygnar flyktet fra sin bror Letos statskupp i 594 EO og kom til slutt til skorneimperiet der han gjennom sine personlige egenskaper til slutt klarte å forene de mange krigerklanene under sitt overherredømme og å bli anerkjent som Den Gjenfødte – mange skorne trodde at Vinter var en reinkarnasjon av deres gamle sagnhelter. Nylig har Vinter forrådt hele imperiet og forlatt tronen etter å ha beordret Skorne-hærene mot det østlige Cygnars sterkeste bastion Fort Falk der de tok store tap. Hvorfor han gjorde det er ennå usikker – muligens var det del av en ukjent plan som kanskje bare gir mening for den stadig med ustabile Vinter selv. "Ypperste Erkedomina Makeda", som tidligere var hans mest tro vasall, har overtatt rollen som imperiets leder og andre kjente warlocks er "Mester Mortiteurg Hexerius" og Opphøyeren "Ypperste Aptimus Zaal". Skornes spillestil dreier seg rundt aggressiv synergy og de ofrer gjerne sine egne tropper eller lar dem slite seg i stykker for å oppnå sine mål. Deres 'beasts inkluderer de elefantaktige "Titanene", de enøyde "Kyklopene" og andre monstre fra Østre Immoren. Skorne er en uniformert hære i rødt og bronse. Everblights Legion ledes av Everblight selv. Ogrunen Thagrosh, "Everblights Messias" har den største delen av athancen. Andre viktige warlocks med større athancskkår er "Saeryn, Everblights Tegn" og hennes søster "Lylyth, Everblights Segl" samt den overnevnte Vayl Hallyr, "Everblights Disippel". Legionens 'beasts er skapt direkte fra det Fordervede blodet til Everblight som er i alle warlocks' årer. De er alle øyeløse, drageliknende skapninger i forskjellige størrelser som "ser" gjennom vibrasjoner og ved å bruke Everblights eget magiske "syn". Legionens spillestil handler om å kunne bevege seg raskt, effektivt og slå hardt, men de kan ikke tåle en lengre strid da de gjerne er lett pansret. Legionens farge er lyseblått og hvitt, kalde farger tilpasset deres frosne hjemland. Minions finnes i alle former og farger. De tilsvarer "Leiesoldatene" fra WARMACHINE, men kun ikke frem til 2010 selv spilles som en hær. I slutten av 2010 eller starten av 2011 kommer Forces of Hordes: Minions, som gjør Minion Pakter spillbare som egen hær. Så langt kjenner man to "pakter" man kan spille: Thornfall-alliansen og Blindwater-ansamlingen, dominert av henholdsvis de villsvinlignende humanoidene Farrow og de alligator-lignende humanoidene Gatormen. Nyeste utgivelser. Mk2 er en fullstendig nygjennomgang av spillet der både grunnregler, poeng og regler for samtlige figurer har blitt omarbeidet. Fra November 2009 til Januar 2010 kunne spillerne laste ned beta-reglene til spillet og alle hærlister og sende feedback til Privateer Press gjennom en onlineservice. HORDES: Primal Mk2 og kort til alle modeller som så langt finnes i spillet utkom i juni 2010. Bakgrunnsbøker til alle hærene kommer i løpet av 2010. Rudolf Slánský. Rudolf Slánský (født 31. juli 1901, Nezvěstice nær Blovice – død 3. desember 1952, Praha) var en tsjekkisk kommunistisk politiker og kommunistpartiets generalsekretær etter den annen verdenskrig. Han var en av de ledende grunnleggerne av kommunistpartiets regime i Tsjekkoslovakia på slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet. Han falt senere i unåde og ble henrettet etter en arrangert rettssak. Nicolaus Zwetnow. Nicolaus «Nic» Zwetnow (født 28. mai 1929 i Berlin) er en norsk lege og idrettsmann. Zwetnow avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1953. Senere gjennomgikk han også legeutdannelse i Sverige. I 1970 avla Zwetnow den medisinske doktorgrad ved Universitetet i Göteborg. Samme år ble han dosent. I Sverige arbeidet Zwetnow ved Sahlgrenska sjukhuset og Karolinska sjukhuset. I 1980 ble Zwetnow utnevnt til professor i medisin ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, med fagfeltet nevrokirugi. Han var til 1999 sjef for nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet. Som idrettsmann har Zwetnow markert seg som pistolskytter. Han er norgesmester i pistolskyting flere ganger. Zwetnow deltok i sommer-OL i Roma i 1960 og i Tokyo i 1964. Zwetnow er også kjent som musiker, særlig på instrumentet balalaika. Zwetnow ble i 1985 tildelt "Det jugoslaviske flaggs orden" med gullkrans og i 1995 den russiske "Vennskapsordenen". Slánský-prosessen. Slánský-prosessen (offisiell tittel: "Proces s protistátním spikleneckým centrem Rudolfa Slánského" oversatt «Rettssaken mot anti-stats konspirasjonen omkring Rudolf Slánský») var en arrangert rettssak mot de deler av Tsjekkoslovakias Kommunistparti (KSČ) som ble antatt å ha overtatt den politiske linjen til den jugoslaviske lederen Josip Tito. 20. november 1952 ble Rudolf Slánský, generalsekretær i KSČ, og 13 andre kommunistiske ledere eller byråkrater, 11 av dem jøder, beskyldt for å ha deltatt i en «trotskistisk-sionistisk» sammensvergelse. De ble alle funnet skyldig. 11 ble dømt til døden og 3 til livsvarig fengsel. Aktor var Josef Urválek. Bakgrunn. Rettssaken var et resultat av en splittelse innen det kommunistiske ledersjiktet om i hvilken grad staten skulle etterligne Sovjetunionen, og var del av en større Stalin-inspirert utrensing av «illojale» elementer i de nasjonale kommunistpartiene i sentral-Europa, så vel som en anti-semittisk utrensing av jøder fra lederskapet i kommunistpartiene. Klement Gottwald, president i Tsjekkoslovakia og leder av KSČ, fryktet å bli fjernet og bestemte seg for å ofre Slánský, som i lang tid hadde vært en samarbeidspartner og personlig venn av ham. Han var dessuten nestleder i partiet. De andre som ble tiltalt i saken ble valgt for å gi en klar advarsel til ulike grupper i statsbyråkratiet. Et par av dem, som Šváb og Reicin, var brutale sadister som ble tiltalt for å gi rettssaken et mer realistisk preg. Prosessens forløp. Prosessen (og den etterfølgende terror i Tsjekkoslovakia) ble styrt av sovjetiske rådgivere etter ordre fra Moskva. Rådgiverne var ironisk nok invitert av Rudolf Slánský og Klement Gottwald. Iverksettingen av prosessen ble utført med hjelp fra den tsjekkoslovakiske sikkerhetstjenesten etter László Rajk-prosessen i september 1949. De tiltalte tilstod alle forbrytelser de var tiltalt for, etter å ha blitt presset eller torturert. Slánský forsøkte å begå selvmord i fengslet. Petisjoner, angivelig fra det tsjekkoslovakiske folk, som forlangte de tiltaltes død, ble levert inn. Den harde behandlingen som kom de tiltalte til del, var en måte å vise at partiet ikke ville la seg stoppe og at potensielle dissidenter ikke kunne forvente noen nåde. Etterspill. Etter Stalins død i mars 1953 fulgte en oppmyking i forfølgelsene og ofrene for rettssaken ble stille gitt amnesti en etter en, inkludert de som hadde overlevd Praha-rettssaken. Senere var kommunistpartiets offisielle historiografi forsiktig med å omtale saken og la skylden for det som hadde hendt på en «personkult». Mange andre politiske rettssaker fulgte, og mange uskyldige ofre ble sendt til fengsel og tvangsarbeid i urangruvene i Jáchymov og arbeidsleire. Under Praha-våren ble de tiltalte rehabilitert og tildelt æresbevisninger. Imidlertid ledet ikke denne oppreisningen til noe større oppgjør med fortiden i og med at Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia samme høst. Prosessen i mediene. Slánský-prosessen ble dramatisert i filmen "L'Aveu" fra 1970, regissert av Costa-Gavras og med Yves Montand og Simone Signoret i hovedrollene. Filmen var basert på boken med samme navn av Artur London, som var en av de tre overlevende fra prosessen. Slánský-prosessen er et nøkkelelement i boken "Under a Cruel Star: A life in Prague 1941-1968" (ISBN 0841913773). Boken er en memoarbok av Heda Margolius Kovaly og handler om livet til en jødisk kvinne fra hun unnslipper en konsentrasjonsleir under den annen verdenskrig til hun flykter fra Tsjekkoslovakia under Praha-våren 1968. Kovalys ektemann, Rudolf Margolius, som også var en Holocaust-overlever, var en av de elleve som ble henrettet i løpet av Slánský-prosessen. Parets sønn, Ivan, har også skrevet om Slánský-prosessen. Se Ivan Margolius: "Reflections of Prague: Journeys through the 20th Century" (ISBN 0470022191). Lignende prosesser. Slánský-prosessen var en del av en større utrenskning i de kommunistiske partier Sovjetunionen hadde kontroll over. Den foregikk i de land Sovjetunionen hadde okkupert, innsatt sine marionettregimer i eller hadde stor kontroll over, som Romania, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Bulgaria, Polen, men også i vest-europeiske lands kommunistpartier. Her i Norge gav utrenskningene seg utslag i Norges Kommunistiske Partis «oppgjør med det annet sentrum». Litteratur. Karel Kaplan, "I centralkommitténs hemliga arkiv. Sanningen om Slànskýprocessen", Stockholm 1982. Puerto Baquerizo Moreno. Puerto Baquerizo Moreno er Galápagosøyenes hovedstad. Byen ligger på øya San Cristóbal, øya som ligger lengst øst. Øyene ligger under Ecuador, men har fra 1961 eget flagg. Selv om byen er hovedstad, er den bare den nest mest folkerike byen på øyene, etter Puerto Ayora. Hovedstaden har 5600 innbyggere der de fleste er fiskere. Primærnæringene er fiske, turisme og jordbruk. Magnuseffekt. Katamaran med Flettnerrotor som bruker Magnuseffekten til fremdrift. Magnuseffekt er en kraft på et roterende objekt med fart gjennom luft, gass eller væske. Kraften er rettet vinkelrett på fartsretningen. Effekten baserer seg på Bernoullis prinsipp som sier at trykket reduseres i en gass som passerer forbi en flate. Den siden av ballen som beveger seg framover i fartsretningen får større fart mellom gassen og overflaten av ballen og dermed lavere trykk som trekker ballen mot den siden. Magnuseffekten er årsak til at en ball med rotasjon forandrer retning bort fra sin normale ballistiske bane. Dette gjelder fotballer, golfballer, bordtennisballer, kanonkuler osv. Prosjektiler som skytes ut uten rotasjon kan få en rotasjon med rotasjonsakse på tvers av fartsretningen og får forandret banen på grunn av magnuseffekten. Rifler og flere kanonløp og løp i andre skytevåpen har kanter i spiralform utover løpet som gir prosjektilet en rotasjon med rotasjonsaksen tilsvarende fartsretningen. På grunn av gyroeffekten hindrer dette rotasjon med akse på tvers av fartsretningen som kan gi annen retning for prosjektilet på grunn av magnuseffekten. Magnuseffekten har ingenting å gjøre med retningsendringen som ballen får når den spretter og friksjonen mellom ballen i spinn og underlaget gir ballen en annen retning. Heinrich Gustav Magnus (1802–1870) beskrev denne effekten og eksperimenter med den i 1853. Lickilicky. Licilicky er en normalpokémon som utvikles fra Lickytung, som blei introdusert i 1. generasjon i pokémonserien. Den er rosa, med hvitt mønster på brystet og gule merker på magen. Et viktig kjennetegn ved den er at den har ei veldig lang tunge. Den er med i filmen Darkrai sin oppstand. Goldeneye (singel). "«GoldenEye»" er en sang skrevet av Bono og The Edge, utgitt på singel med Tina Turner i 1995. Dette er tittelmelodien til James Bond-filmen "GoldenEye", og singelen kom på 10. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Sangen er også med på albumet Wildest Dreams. Megarididae. Megarididae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær. Utseende. Små, svarte teger. I likhet med flere andre grupper av Pentatomoidea dekker scutellum så godt som hele bakkroppen. De er hvelvede, blanke, kraftig punkterte og minner om biller av familien Leiodidae. Levevis. Megarididae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. I alle fall noen av artene er knyttet til planter i myrtefamilien (Myrtaceae). Britta Bilač. Britta Bilač (født som Vörös den 4. desember 1968 i Saalfeld, Øst-Tyskland – nå Tyskland) er en tidligere Høydehopper fra Slovenia. Hennes største meritt var EM-tittelen fra 1994 da hun også satte beste noteringen sin på 2,00 meter. Tidligere representerte hun DDR, hun giftet seg med den slovenske lengdehopperen Borut Bilač og ble slovensk statsborger i 1992. Whatever You Want. "«Whatever You Want»" er en sang skrevet av Andrew Baker, Fred Zarr og Taylor Dayne, gitt ut på singel med Tina Turner i 1996. Singelen er fra albumet "Wildest Dreams", og kom på 23. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Sonia Sotomayor. Sonia Sotomayor (født 25. juni 1954 i Bronx i New York City i USA) er en føderal dommer i den andre kretsens appelldomstol i USA. Hun ble den 26. mai 2009 nominert av president Barack Obama til USAs høyesterett. Den 6. august 2009 ble det klart at det amerikanske senatet stemte for Obamas nominasjon med 68 mot 31 stemmer. Sotomajor ble med dette historisk som første høyesterettsdommer med spansktalende bakgrunn. Hun var den tredje kvinnen som ble utnevnt til dette vervet. Karriere. Sotomayor er født i sørlige Bronx i New York. Hun er datter av far og mor innflyttet fra henholdsvis San Juan og Lajas i det spansktalende amerikanske territoriet Puerto Rico. Hun er utdannet ved Princeton og Yale. Sin gjerning som føderal dommer innledet hun i New York City i 1992 etter å ha blitt nominert av George Bush. Seks år etter ble hun den første kvinne av puertoricansk bakgrunn til å bli dommer i en føderal kretsdomstol etter å ha blitt nominert av Bill Clinton og approbert av senatet 2. oktober 1998. On Silent Wings. "On Silent Wings" er en sang skrevet av Tony Joe White og James Ralston, utgitt på singel med Tina Turner i 1996 med Sting som gjestevokalist. Singelen er fra albumet "Wildest Dreams", og kom på 13. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Missing You. "«Missing You»" er en sang skrevet av John Waite, Mark Leonard og Chas Sandford, første gang innspilt og utgitt på singel med John Waite i 1984. Singelen kom på 1. plass på Billboard Hot 100-listen i USA og på 9. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Tina Turners innspilling ble utgitt på singel i 1996 og på albumet "Wildest Dreams". Denne singelen kom på 12. plass på UK Singles Chart i Storbritannia og på 84. plass på Billboard Hot 100 i USA. Senere har sangen blitt innspilt av flere artister, blant annet av Rod Stewart i 2006. Handle with Care. "Handle with Care" er det første sporet på the Traveling Wilburys debutalbum, "Traveling Wilburys Vol. 1" fra 1988. Låtskriverkrediteringen er delt av alle fem bandmedlemmer; George Harrison, Jeff Lynne, Roy Orbison, Tom Petty og Bob Dylan. Singelen nådde nummer #45 på Billboard Hot 100 listen, nummer #2 på Billboard Mainstream Rock Tracks listen, nummer #21 på UK Singles Chart og nummer #3 på ARIA Chart. Opprinnelse. Sangen var originalt ment son B-siden av Harrison's "This Is Love". Harrison hadde enda ikke skrevet noen sang til B-siden, da en tilfeldig samling av musikerene som ble the Wilburys ble til formell låtskriving og jamming. De prøvde å komme på en ide til en sang mens de slappet av i hagen nær Bob Dylan's innspillingsstudio, Harrison ble inspirert da han så en boks i Dylan's garasje, som var merket med "Handle with Care". Boksen inspirerte også åpningslinjen: "been beat up and battered around." Resten av sangen kom deretter, med det at forskjellige medlemmer av gruppen bidro med diverse linjer. Gruppen beveget seg så til studioet og la ned de grunnleggende sporene, som senere ble "polert" av Jeff Lynne. Harrison's plateselskap bestemte seg at sangen var for god til å bare være noe man fylte opp med. Oppmuntret av responsen og den fornøyelige opplevelsen av å spille inn sammen, kom gruppen sammen igjen for å spille inn det første Wilburys albumet, som hadde "Handle With Care" som åpningsspor. Coverversjoner. I 2001, covret Jamie Hoover sangen til samlealbumet '. Og den 29. november 2002, var sangen en del av settet til the Concert For George i Royal Albert Hall, og den ble fremført av Tom Petty and the Heartbreakers med Jeff Lynne og Dhani Harrison. I 2005, spilte Rilo Kiley-vokalist Jenny Lewis og The Watson Twins inn en versjon for deres album, "Rabbit Fur Coat" sammen med Ben Gibbard (fra Death Cab for Cutie), Conor Oberst (fra Bright Eyes) og M. Ward. Under Tom Petty and the Heartbreakers turne i 2006, i forbindelse med Petty's soloutgivelse "Highway Companion", spilte bandet sangen. Petty sang mesteparten av vokalen, bandmedlem Scott Thurston sang Roy Orbison's del. Something Beautiful Remains. "«Something Beautiful Remains»" er en sang skrevet av Terry Britten og Graham Lyle, utgitt på singel med Tina Turner i 1996. Singelen ble kun utgitt i Europa, og er fra albumet "Wildest Dreams". Den kom på 27. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Drøfting. Drøfting vil si å diskutere med seg selv. Diskusjonen foregår med argumenter fra forskjellige sider. Enhver oppgavebesvarelse er en drøfting av en problematikk. Mange tror de drøfter når de gjengir andres argumentasjon eller refererer ulike synspunkter i en debatt: "Per Hansen mener "A" om spørsmål "B" på bakgrunn av "X". Lene Olsen derimot mener "C" om spørsmål "B" og begrunner dette med "Y"." Dette er ikke en drøfting. Skribenten argumenterer ikke, men redegjør for andres argumentasjon. En redegjørelse er en beskrivelse eller forklaring av et saksforhold. Uansett hva oppgaveteksten spør etter vil det i enhver oppgavebesvarelse være innslag av redegjørelse. Men redegjørelsen er alltid underordnet drøftingen. Redegjørelsens verdi avhenger av dens betydning for argumentasjonen. Argumentasjonen skal som sagt være saklig. Innenfor den akademiske sjangeren skal man normalt ikke felle moralske eller andre typer normative dommer. Hva man føler eller mener skal man holde for seg selv. Poenget er at man skal drøfte en sak og at drøfting foregår med argumenter. En sak har alltid mer enn én side og den som skriver oppgavebesvarelsen skal drøfte saken "på den ene siden" og "på den andre siden", for og imot, og gjennom dette nå fram til en konklusjon. In Your Wildest Dreams. "«In Your Wildest Dreams»" er en sang skrevet av Mike Chapman og Holly Knight, utgitt på singel med Tina Turner i 1996 som duett med Barry White. Singelen er fra albumet "Wildest Dreams", og kom på 32. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. When the Heartache Is Over. "«When the Heartache Is Over»" er en sang skrevet av Graham Stack og John Reid, gitt ut på singel med Tina Turner i 1999. Singelen er fra albumet "Twenty Four Seven", og kom på 10. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Whatever You Need. "«Whatever You Need»" er en sang skrevet av Harriet Roberts og Russ Courtenay, utgitt på singel med Tina Turner i 2000. Singelen er fra albumet "Twenty Four Seven", og kom på 27. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Don't Leave Me This Way. "«Don't Leave Me This Way»" er en sang skrevet av Paul Barry, Brian Rawling og Mark Taylor, utgitt på singel med Tina Turner i 2000. Singelen er fra albumet "Twenty Four Seven". Open Arms. "«Open Arms»" er en sang skrevet av Martin Brammer, Colette Van Sertima og Ben Barson, utgitt på singel med Tina Turner i 2004. Singelen er fra albumet "All the Best", og kom på 25. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. Simon Bolivar Buckner jr.. Simon Bolivar Buckner jr. (født 18. juli 1886 i Hart County i Kentucky i USA, falt 18. juni 1945 på Okinawa) var en amerikansk general under annen verdenskrig. Han ledet den amerikanske 10. armé under landstigningen på Okinawa der han ble drept under slagets siste dager. Buckner ble dermed den høyest rangerte amerikanske offiser som falt for fiendtlig ild i krigen. She's My Baby. "She's My Baby" er en sang av Supergruppen the Traveling Wilburys, og er åpningssporet på deres andre studioalbum, "Traveling Wilburys Vol. 3" utgitt i 1990. Sangen ble også utgitt som den første singelen fra albumet. Leadgitaren er spilt av Gary Moore. Stord Idrettslag. Stord Idrettslag (stiftet 30. april 1914) er et fleridrettslag fra Stord i Hordaland. Laget har flere grupper: basketball (startet på midten av 1990-tallet}, fotball (tatt opp som gruppe i 1918), friidrett (var med fra starten i 1914), håndball (med fra 1965), orientering (1945), skiidrett (1965), skeiser (1968), svømming (1971), turn (med fra starten i 1914) og volleyball (startet midt på 1980-tallet). Ved oppstarten var det en brytegruppe med, men den er senere nedlagt. Fotballgruppa. Fotballagets seniorlag spiller per 2012 i 3. divisjon. Laget har i de senere årene stort sett kun spilt i 2.- og 3. divisjon. Stord Sunnhordland Fotballklubb. Stords seniorlag i fotball het fra 2002 til 2006 "Stord Sunnhordland Fotballklubb". Klubben var da et samarbeid mellom Stord Idrettslag og Moster Idrettslag. Sammenslåingen var av den hensikt å samle seg rundt et større fotballag i Sunnhordland-regionen, men ble aldri noen suksess og lagene skilte lag igjen før 2007-sesongen. Håndballgruppa. Herrelaget i håndball fikk en andreplass i sluttspillet i serien i 2006 gjorde at laget kvalifiserte seg for europacup. Laget spilte i eliteserien fra 1999 og etter tolv sesonger i det øverste selskap så rykket de ned etter 2010/2011-sesongen. Lestoniidae. Lestoniidae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær. De finnes bare i Australia. Utseende. Middelsstore (4 – 5 mm), kort ovale, flate, brunlige teger. Hodet er firkantet og omgitt på begge sider av pronotums framskytende framhjørner. Antennene er fem-leddete og slanke. Sugesnabelen er middels lang og når til midt på brystet. Pronotum er mye bredere enn langt, med framskytende hjørner. Scutellum er ganske stor og dekker nær halve bakkroppen eller mer. Vingene er velutviklede. Bakkroppsleddene er korte og sammentrengte. Føttene er to-leddete. Levevis. Lestoniidae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Artene ser ut til å være knyttet til australske bartrær av slekten "Callitris" (sypressfamilien). Ahuachapán. Ahuachapán er en by og kommune i departementet Ahuachapán i El Salvador i Mellom-Amerika. Apaneca. Apaneca er en kommune i departementet Ahuachapán i El Salvador i Mellom-Amerika. Atiquizaya. Atiquizaya er en kommune i departementet Ahuachapán i El Salvador i Mellom-Amerika. Concepción de Ataco. Concepción de Ataco er en kommune i departementet Ahuachapán i El Salvador i Mellom-Amerika. El Refugio. El Refugio er en by og kommune i departementet Ahuachapán i El Salvador i Mellom-Amerika. Guaymango. Guaymango er en kommune i departementet Ahuachapán i El Salvador i Mellom-Amerika. Jujutla. Jujutla er en kommune i departementet Ahuachapán i El Salvador i Mellom-Amerika. San Francisco Menéndez. San Francisco Menéndez er en kommune i departementet Ahuachapán i El Salvador i Mellom-Amerika. San Lorenzo (Ahuachapán). San Lorenzo er en by og kommune i departementet Ahuachapán i El Salvador i Mellom-Amerika. Byen ble rammet av et jordskjelv 20. desember 2006. San Pedro Puxtla. San Pedro Puxtla er en kommune i departementet Ahuachapán i El Salvador i Mellom-Amerika. Tacuba. Tacuba er en kommune i departementet Ahuachapán i El Salvador i Mellom-Amerika. Turín. Turín er en kommune i departementet Ahuachapán i El Salvador i Mellom-Amerika. Dinidoridae. Dinidoridae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær. Utseende. Store, brede, brunlige teger. Hodet er lengre enn bredt, med kjøler på sidene. Antennene er fire- eller fem-leddete. Sugesnabelen består av fire ledd og rekker til midtveis mellom mellom- og bakhoftene. Thorax har ofte lange pigger på sidene. Scutellum er middels stort, trekantet og dekker ikke bakkroppen. Forvingene har et nettaktig åremønster. Føttene er 3-leddete. Levevis. Dinidoridae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. De er planteetere og ser ut for det meste å være knyttet til planter i gresskarfamilien (Cucurbitaceae). Noen arter er skadedyr, for eksempel "Coridius ianus" fra India. På den andre siden har én art blitt brukt som smakstilsetning ved koking av ris. Utbredelse. Slekten "Dinidor" lever i Sør-Amerika, de øvrige 15 slektene i tropiske områder i den gamle verden. Utbredelsen strekker seg nordover til øst-Sibir. X. Ray (Energidrikk). En norsk 250ml boks med X. Ray energidrikk. X. RAY Energy er en energidrikk produsert av det danske bryggeriet Harboe. Drikken blir tappet på 250ml drikkebokser og har et lavere nivå av koffein (24mg/l) enn Red Bull og lignende drikker. I Norgeblir den tappet av Grans Bryggeri med et koffeinnivå på 150mg/l. Ingredienser og næringsinnhold. Ingredienser (Norsk drikkeboks): Vann, sukker, syre (karbondioksid), surhetsregulerende middel (sitronsyre), karamellsukker, farvestoff (karamell) og koffein – totalt maks 150mg/l Næringsinnhold pr. 100ml: Energi 210kJ (49 kcal), Protein: 0g, Karbohydrater: 12,0g, Fett: 0g Ahuachapán (departement). Ahuachapán er et departement i El Salvador. Meng Xuenong. Meng Xuenong (kinesisk: 孟学农; pinyin: "Mèng Xuénóng"; født 8. august 1949 i fylket Penglai i Shandong i Kina) er en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Han var guvernør for Shanxi-provinsen, og ble i 2003 borgermester i Beijing. Den posten ble han avskjediget fra nokså raskt samme år, fordi man mente at han hadde håndtert Sars-epidemien på utilfredsstillende måte. Kort etter ble han gjort til visedirektør for Sør-nord-vannoverføringsprosjektet, verdens største planlagte omdirigering av vann. Han er medlem av Det kinesiske kommunistpartis 17. sentralkomite. Det Digitale Trøndelag. Det Digitale Trøndelag (DDT) ble etablert i 2002 som et prosjektsamarbeid mellom sju kommuner og to fylkeskommuner i Midt-Norge (Trondheim, Malvik, Stjørdal, Verdal, Frosta, Levanger og, Steinkjer, samt Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommuner). Prosjektet ble etablert ut fra et felles ønske om å ta i bruk nettbaserte tjenester for innbyggere med bruk av elektronisk ID og -signatur. Prosjektet var forankret på politisk og administrativt toppnivå i kommunene DDT-prosjektet fikk stor oppmerksomhet både lokalt i regionen og på sentralt hold, hvor ikke minst utprøvingen av elektronisk ID og signatur ble fulgt med interesse. DDT-prosjektet var målrettet i forhold til å ta i bruk standardiserte IT-løsninger som i tillegg var forankret på nasjonalt nivå. I delprosjekt e-handel ble Markedsplassen ehandel.no valgt, dette i tråd med hva som var besluttet for statsinstitusjonene i Norge. I delprosjekt eBygg og kart-data, ble det utviklet en kartløsning som ble integrert med den nasjonale løsningen ”Byggsøk Bygning” fra Direktoratet for byggkvalitet. "BankID" ble benyttet som løsning for utprøving av "elektronisk ID og signatur", i samarbeid med Bankenes Betalingssentral (BBS), Fokus Bank og Sparebank 1. Prosjektet ble gjennomført innenfor definerte økonomiske rammer og hadde også status som Høykom fyrtårnprosjekt. Prosjektet var så vellykket at styringsgruppen besluttet å videreføre samarbeidet med nye prosjekt. I DDT-II ble samarbeidet utvidet til også å omfatte Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. DDT-II prosjektet hadde fokus på utvikling – og innføring av ulike E-tjenester for innbyggere og næringsliv samt forenkling av arbeidsprosesser innen og mellom forvaltningsnivå. • Forbedre (fylkes)kommunal service og tilgjengelighet for innbyggerne og næringsliv • Redusere (fylkes)kommunens kostnader i den kommunale forvaltningen. • Bidra til en samordnet offentlig forvaltning. Resultatet av prosjektet var at alle kommunene fikk på plass minst 20 e-tjenester, som omfatter alt fra barnehagesøknader på nett til videooverføring av kommunestyremøter. Ett av delprosjektene var "EKIT- Elektronisk kommunikasjon i Trøndelag",som var et prosjekt med elektronisk kommunikasjon mellom kommunene og fylkesmennene i klagesaker i byggesaker hvor fylkesmannen er klageinstans. Etterhvert som flere prosjekt ble gjennomført, med gode resultat- ble samarbeidet etterhvert mer formalisert bl.a. gjennom en forpliktende samarbeidsavtale som ble inngått mellom de deltakende (f)kommuner/fylkesmenn. I 2008 ble DDT utvidet med kommunene Tydal, Meldal, Selbu og Meråker og i 2009 ble også Klæbu kommune med i Det Digitale Trøndelag. I 2008 ble prosjektet "Innføring av PDA i helse og sosialtjenesten" gjennomført i regi av DDT. I 2009 er prosjektet "Innføring av FEIDE" startet i regi av DDT I 2009 ble prosjektet "Anskaffelse og innføring av Kriseweb" startet opp i regi av DDT. Entusiasme, kunnskapsdeling, målrettet arbeid og resultatoppnåelse har vært og er kjennetegn for samarbeidet i Det Digitale Trøndelag. Det er rådmennene i (f)kommunene som utgjør styringsgruppen i Det Digitale Trøndelag. Det daglige ansvar for prosjektet ivaretaes av et arbeidsutvalg på to personer, fra hhv Stjørdal og Trondheim kommune, i tillegg til noe innleid sekretærhjelp. Det Digitale Trøndelag finansieres gjennom stor egeninnsats fra alle deltakende (f)kommuner, i tillegg til at prosjektene bl.a. har fått skjønnsmidler fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Veitvet Bowlingsenter. a>, men inngang til høyre for informasjonssøylen. Veitvet Bowlingsenter er en bowlinghall i Veitvet senter på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Med hele 30 baner er senteret Norges største bowlinghall. Hallen åpnet med senteret 13. november 1958, men er utvidet og modernisert flere ganger siden. 14 av banene i hallen er tilrettelagt med gjerder for de yngre bowlerene. Hallen har egen pub. Alys, grevinne av Vexin. Alys, grevinne av Vexin (4. oktober 1160 – ca 1220) var datter av kong Ludvig VII av Frankrike og hans andre hustru Constance av Castilla. Hun er også blitt nevnt som Alaïs, Adélaïde, Adèle, Alais, eller Alix, men må ikke bli forveksles med hennes halvsøster Alix av Frankrike, datter av kong Ludvig VII med hans første hustru Eleanora av Aquitaine. Tidlig liv. Alys var en yngre halvsøster av Marie og Alix og en yngre helsøster av Margarete. Alys’ mor døde under fødselen, og desperat etter en mannlig arving giftet Ludvig seg med Adèle av Champagne kun fem uker etter Constances død. Fem år senere ble Alys halvbror Filip født, den senere kong Filip II August av Frankrike, og seks år senere igjen fødselen til Alys enda yngre halvsøster Agnes, senere bysantinsk keiserinne av Østromerriket. Forholdene til de kongelige. I januar 1169 ble det oppnådd en avtale mellom hennes far og kong Henrik II av England at Alys skulle bli trolovet til Henriks sønn Rikard. Hun ble deretter sent til kongeriket England og hennes forestående svigerfar Henrik holdt henne ved sitt hoff i mange år. I 1177 hadde dette blitt en skandale og en kilde til friksjon mellom England og Frankrike. I dette året hadde kardinal Peter av St Chrysogonus på vegne av pave Alexander III truet med å sette Englands kontinentale besittelser under interdikt om Henrik ikke gikk videre med Alys’ bryllup til sin sønn. Henrik greide å pasifisere Ludvig VII mens han fortsatt unngikk sakens kjerne: Alys forble hos Henrik uten å bli gift. Det var omfattende rykter om at kongen hadde gjort henne til sin elskerinne og at hun hadde født ham et barn. Det ble sagt om Alys at «med unntak av hennes utseende var det som ble sagt om henne ikke bra», da hun ble ansett som promiskuøs resten av livet. Da kong Henrik døde den 6. juli 1189 etterfulgte hennes forlovede gjennom en årrekke, Rikard Løvehjerte, til tronen, men han avsluttet deres offisielle forhold i den italienske byen Messina i mars 1191 på det grunnlag at hun hadde født hans far et barn. Hun ble sendt tilbake til Frankrike i 1195. Hennes bror, kong Filip II August av Frankrike, hadde tilbudt henne til Rikards yngre bror Johan av England i 1192, men dronningmoren Eleanora av Aquitaine satte en stopper for de planene. Isteden ble Alys den 20. august 1195 giftet bort til greve Vilhelm eller Guillaume II av Ponthieu, og i medgift fikk hun fylkene Eu og Arques i Normandie, og et lån på 5 000 mark. De fikk tre døtre: Jean (dødfødt) i 1214, Marie, grevinne av Ponthieu (død 1250 eller 1251), og Isabelle som ble abbedisse av Épagne. Når Alys døde er ukjent, men hun var fortsatt i live i den 28. juli 1218. I fiksjonen. Som «Alasia av Frankrike» opptrer hun i Eleanor Anne Pordens episke dikt "Cœur de Lion" fra 1822. Her blir hun portrettert som skipbrudden i det tredje korstog og går inn i hæren til Saladin for hevne seg på Rikard Løvehjerte for hans avvisning av henne. Hun kjempet som en kvinnelig ridder under navnet 'Zorayda', og hun blir dødelig såret i en kamp med den unge ridderen Pardo, et hittebarn som Rikard har fostret. Mens hun dør avslører hun at hun er den unge mannens mor, og at Henrik II, som hadde forført henne i tenårene, var hans far. Alys figurerer i en rekke historiske romaner. Hun har en mindre rolle i Sharon Kay Penmans roman "Time and Chance". Den amerikanske forfatteren og dikteren Judith Koll Healey utga den historiske romanen "The Canterbury Papers" (som har tittelen "The Lost Letters of Aquitaine" utenfor USA) i 2004. Den avbilder Alys som Alaïs i hennes senere år etter at hun har reist tilbake til Frankrike, og hun blir deretter sendt på et oppdrag til England for å skaffe en del brev fra Canterburykatedralen for Eleanora av Aquitaine. Alys er hovedperson i James Goldmans skuespill "The Lion in Winter" hvor hun er portrettert som Henrik IIs elskerinne. Hun ble spilt av Jane Merrow i filmutgaven fra 1968, og av Yuliya Vysotskaya i en filmatisering for TV i 2003. Hun ble også spilt av Katherine DeMille, den adopterte datteren av Cecil B. DeMille, i hans film fra 1935, "The Crusades". Susan Shaw portretterte henne i den britiske TV-serien for barn, "Richard the Lionheart" (1962), og av Lorna Charles (13 år) og av Lucy Gutteridge (som eldre tenåring og voksen) i BBCs TV-drama-serie "The Devil's Crown" (1978). If Not for You. «If Not for You» er en sang skrevet av Bob Dylan, utgitt første gang på albumet "New Morning" fra 1970. Sangen finnes også på samlealbumet "Biograph", såvel som "Bob Dylan's Greatest Hits Vol. II". Sangen ble covret av Bryan Ferry på hans Dylan hyllestalbum, "Dylanesque" i 2007. George Harrison versjonen. Sangen ble også covret av George Harrison på hans soloalbum "All Things Must Pass" fra 1970. Dylan og Harrison sang den sammen under en lydsjekk i forbindelse med The Concert for Bangladesh i 1971. Olivia Newton-John versjon. En suksessrik versjon av sangen ble gitt ut av Olivia Newton-John. Det var tittelsporet på hennes første soloalbum, If Not For You, og ble hennes første hitsingle som nådde Top 10 i Australia, Canada, Irland, Ny-Zealand, og den amerikanske Adult Contemporary-listen. Leroy P. Steele-prisen. Leroy P. Steele-prisen er en pris som deles ut hvert år av American Mathematical Society, innstiftet i 1970. Prisen deles ut i tre kategorier, som siden 1993 har følgende navn: "The Leroy P. Steele Prize for Lifetime Achievement", "The Leroy P. Steele Prize for Mathematical Exposition" og "The Leroy P. Steele Prize for Seminal Contribution to Research", disse kategorier hadde funnets siden 1979, men uten navn. Mellom 1970 og 1975 ble prisen delt ut til framstående forskningsartikler innen matematikk. Fra 1976 til 1978 ble ingen pris delt ut. Prisen ble opprettet i 1970 gjennom en gave som testamentertes fra Leroy P. Steele og innstiftet til minne om George David Birkhoff, William Fogg Osgood og William Caspar Grautstein. Périgord. Périgord (Oksitansk "Peiregòrd" / "Perigòrd") er en tidligere provins i Frankrike som tilsvarer løselig til dagens département Dordogne som i dag danner den nordlige delen av regionen Aquitaine. Den er delt inn i fire områder; Périgord(s) Noir, Blanc, Vert og Pourpre; dets geografi og naturlige ressurser gjør det til en av de få uberørte europeiske områdene utenfor Norden, og verneområdet Parc Naturel Régional Périgord-Limousin har som formål å verne området i denne tilstanden. Området er kjent for sin "cuisine", sitt kjøkken, særlig dets produkter knyttet til ender og gjess, som eksempelvis "foie gras". Det er et av områdene for trøfler i Frankrike, historisk sett det mest berømte. Périgourdinevinene omfatter den kjente Bergerac (røde og hvite) og Monbazillac. "Préfecture" (hovedstaden) i Dordogne er Périgueux, en by rik på historie. Bergerac i sør og Sarlat i øst er under-"préfecturer". Arkeologi. Det finnes fine romerske ruiner i Perigueux som har blitt restaurert og hele området er kjent som «menneskehetens vugge» på grunn av sine mangfoldige forhistoriske steder, hvor det mest berømte forhistoriske stedet er hulen med veggmaleriene i Lascaux og hvor avbildninger av urokser, hester, dåhjort og andre dyr (men ikke mennesker) er datert tilbake 17 000 år. Senteret for de forhistoriske studiene er den lille byen les Eyzies, hjemmet til den nylig bygde Det forhistoriske museum og med resultatene fra arkeologiske undersøkelser som ble etablert fra 1800-tallet i dalen til elven Vézère som er uvanlig rik på forhistoriske steder fra mer enn 40 000 år siden. Dalen, et av UNESCOs betydningsfulle steder knyttet til Verdensarven, inneholder 147 forhistoriske steder som dateres fra paleolittisk tid og 25 dekorerte huler. Périgord var et de viktigste slagmarkene under Hundreårskrigen mellom Frankrike og England på 1300- og 1400-tallet. Det er også et område for 1001 festninger og slott fra middelalderen og renessansen som Puymartin, Losse, Hautefort og Beynac som er plassert hovedsakelig langs elvene Dordogne og Vézère. Andre festninger er Jumilhac le Grand, Fénelon, Biron, Bourdeilles, Castelnaud, Puyguilhem, og Rouffiac. K-jetronic. Bosch k-jetronic er et tidlig innsprøytningssystem til bensinbiler. En bensinpumpe pumper bensin fra tanken på bilen og gjennom en trykkregulator, før den blir koblet inn i en bensinmengdefordeler. Denne fordeleren blir mekanisk regulert av et spjeld som er koblet til motorens innsug. Man regulerer gasspådraget ved at et gasspjeld åpnes ved hjelp av gasspedalen, og da går det luft gjennom spjeldet i bensinmengdefordeleren som åpner for at bensinen kommer til dysene. Dysene har en konstant spray uavhengig av veivakselens posisjon. K-jetronic har også en termisk tomgangsregulator som gir motoren litt mere luft når motoren er kald, og en styretrykksregulator som har en funksjon å holde igjen mekanikken i bensinmengdefordeleren så motoren ikke drukner ved brå gasspådrag. Den har også en termisk funksjon som gjør at bensinmengdefordeleren gir litt mere bensin når motoren er kald. Christian Wolfgang Herdtlich. Christian Wolfgang Herdtrich (født 25. juni 1625 i Graz i Østerrike, død 18. juli 1684) var en katolsk prest og misjonær tilhørende jesuittordenen. Han virket på Celebes og i Kina. Levned. Han trådte inn hos de østerrikske jesuitter den 27. oktober 1641, og i 1656 ble han utvalgt for kinamisjonene. Men først virket han i to år på øya Celebes. Etter 1660 var hans misjonsmark i de kinesiske provinser Shanxi og Henan. I 1671 ble han kalt til keiserhoffet i Beijing som matematiker, og ble del av den gruppen lærde jesuitter som Kangxi-keiseren omgav seg med. De siste ni år av sitt liv var han superior for misjonen i Kiang-tcheon i Shanxi. Kangxi-keiseren skrev personlig hans gravepitaf. Verk. Pater Herdtrich ble meget vel bevandret i kinesisk språk og kinesisk litteratur. Han hjalp sin medbror pater Prospero Intorcetta med det viktige arbeidet «Confucius, Sinarium Philosophus, sive Scientia Sinensis latina exposito studio et operâ Properi Intorcetta, Christiani Herdtrich, Francisci Rougemont, Philippi Couplet, PP. Soc. Jesu» (Paris, 1778). Denne første oversettelse og forklaring gav europeiske lærde deres første innsikt i konfucianismen. Herdtrich forfattet også den store kinesisk-latinske ordbok "Wentse-Ko". Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Ronald Graham. Ronald Lewis Graham (født 31. oktober 1935 Taft, California) er en amerikansk matematiker, kjent for sine bidrag til diskret matematikk, spesielt tidsplanlegging, beregningsgeometri og Ramsey-teori. Han er nå sjefsforsker ved California Institute for Telecommunication and Information Technology og professor ved University of California, San Diego. I 1977 publiserte Graham en artikkel om et problem innenRamsey-teorien, og ga et stort tall som en øvre grense for en løsning av problemet. Tallet har blitt kjent som det største tallet som seriøst benyttes i et matematisk bevis og kalles Grahams tall. Graham populariserte begrepet Erdős-tall og var en nær venn av Paul Erdős. Han har vært formann for American Mathematical Society og har publisert omtrent 320 artikler og fem bøker, deriblant Concrete Mathematics. Ralph de Diceto. Ralph de Diceto (død ca 1202), domprost av St. Pauls katedral i London, og krønikeskriver. Første gang han nevnes er i 1152 når han mottar erkediakonembete i Middlesex. Han ble antagelig født en gang mellom 1120 og 1130. Av hans nasjonalitet, bakgrunn, og foreldre vet vi ingenting. At han fikk sitt etternavn fra Diss i Norfolk er kun en antagelse da Dicetum like gjerne kan ha vært en latinsk form for Dissai, eller Dicy, eller Dizy, stedsnavn som finnes i Maine, Picardie, Burgund og Champagne. I 1152 var Ralph de Diceto allerede magister av humanistiske fag og antagelig hadde han studert i Paris. Hans omdømme for læring og rettskaffenhet sto høyt. Han ble respektert og favorisert av Arnulf av Lisieux og Gilbert Foliot av Hereford (senere London), to av de mest framstående biskopene i hans tid. Ganske naturlig tok erkediakonen i spørsmålet om Thomas Becket den samme side og posisjon som hans venner. Selv om hans fortellerstil er fargeløs, og selv om han var en av de som viste en del symapti for Becket ved kirkemøtet i Northampton (1164) viser hans brevveksling at han betraktet erkebiskopenes atferd som uoverveid, og at han ga råd til de som Becket betraktet som sine viktigste fiender. Ralph de Diceto ble valgt i 1166 som sendebud for de britiske biskopene da de protesterte mot bannlysningene som ble fremmet av Becket. Men med unntak av denne episoden, som han karakteristisk nok unngår å nedtegne, forblir han i bakgrunnen. Den naturlige upartiskhet i hans intellekt ble betont av en bestemt engstelighet, noe som er åpenbart i hans skrifter som i hans eget liv. En gang rundt 1180 ble han domprost ved St. Pauls katedral i London. I denne posisjonen utmerket han seg selv ved forsiktig forvaltning av dens besittelser, ved å gjenopprette disiplinen ved ordenskapittelet, og ved egne omkostninger bygge et domprosthus. En lærd og en mann av betydelig lærdom som viste særlig interesse for historiske studier. På den tiden da han ble utnevnt ved St. Pauls begynte han også å samle materiale for sin egen tids historie. Hans venneskap med Richard Fitz Nigel, som etterfulgte Foliot i setet i London, med William Longchamp, kansler hos Rikard I av England, og med Walter de Coutances, erkebiskop av Rouen, gikk han gode muligheter til å samle verdifull informasjon. Hans to viktigste verker, "Abbreviationes Chronicorum" og "Ymagines Historiarum", dekker verdenshistorien fra Jesus’ fødsel og fram til år 1202. Det førstnevnte verket, som avsluttes i 1147, er et verk om læring og industri, men er helt og holdent basert på bestående kilder. Det sistnevnte verket begynte som en samling fra Robert de Monte og på brevene til Foliot blir etterhvert en selvstendig autoritet ved år 1172, og en samtidig nedtegnelse rundt 1181. I nøyaktighet og detaljenes fylde er "Ymagines Historiarum" dog ringere enn krønikene til den såkalte Benedikt av Peterborough (Abbas Benedictus) og til Roger av Hoveden. Til å være en forfatter av annaler er han skjødesløs i sin kronologi, og de dokumenter han vedlegger, om enn ofte betydningsfulle, er tilsynelatende valgt uten noen bestemt prinsipp. Han har liten sans for stil, men viser betydelig innsikt når han diskuterer en politisk situasjon. Av denne grunn og for redegjørelsene for detaljene er verket av verdi som en sekundærkilde. Litteratur. SeWilliam Stubbs' utgave av "Historical Works of Diceto" (Rolls red. 1876, 2 bind), og særlig forordet. Andre bind inneholder mindre verker som er kun sammendrag av fakta som er tatt fra kjente kilder. Dicetos fragmentariske opplistinger av eiendommer har blitt redigert av erkediakon Hall i "The Domesday of St Pauls", ss. 109 ff. (Camden Society, 1858). Bedřich Reicin. Bedřich Reicin (29. september 1911 i Plzeň – 3. desember 1952 i Pankrác fengselet i Praha) var en tsjekkoslovakisk offiser og politiker. Han ble dømt til døden i Slánský-prosessen. Arnulf av Lisieux. Arnulf av Lisieux, også nevnt som "Arnold" eller "Arnoul", "Lexoviensis" eller "Luxoviensis" (død 31. august 1184) var en fransk biskop og betydelig politisk figur i Frankrike og England på 1100-tallet, særlig knyttet til kong Henrik II av England. Han var biskop av Lisieux i 1141. Han trakk seg fra sitt bispesete i 1181 og pensjonerte seg ved klosteret Saint-Victor i Paris hvor han døde. Arnulf tilhørte en geistlig familie som støttet hans framgang i kirkens tjeneste. Hans onkel var biskop av Lisieux og hans eldre bror Jean de Neuville, biskop av Sées, var hans lærer, og han studerte senere kirkerett i Roma. Hans intellekt ga ham framgang og hans avhandling om seremoniens splittelse holdt han ved rådet i Tours i 1163. Han skrev i forsvar av pave Innocent II et brutalt brev mot biskop Gerard i Angoulême, en forkjemper av motpaven Anacletus II (Petrus Leonis). I 1141 valgte kannikene ham til etterfølge hans bror ved bispesetet Lisieux. Han viste seg som en lidenskapelig reformator og som refser av prestenes utsvevende moral. I årene 1160–1170 begynte han gjenoppbyggingen av katedralen i Lisieux, og var nyskapende i å vedta at den nye byggingen skulle være i gotisk stil mens det øvrige Normandie ennå forble i den romanske. Han fulgte kong Ludvig VII av Frankrike på hans korstog i 1147, og han var trofast mot pave Alexander III under hans splittelse. Han var en forkjemper for kong Henrik II i konflikten mellom kongen og Thomas Becket, og etter at sistnevnte ble drept fortsatte han å forsvare kongen overfor paven. I 1173 mistet han kongens gunst, og senere for tid også pave Lucius III. En del av tvisten med kongen var at han valgte å støtte Henrik IIs sønn Henrik den unge konge i dennes opprør mot sin far. Mot slutten av sin embetstid lå han i konflikt med andre geistlige som anklaget ham for sløse med kirkens midler mens han selv mente at bispeverdigheten måtte gå hånd i hånd med rikdom og prakt. Han trakk seg fra sitt embete på grunn av alderdom og svekkelse, og pensjonerte seg ved klosteret St. Victor i Paris hvor han døde tre år senere. Hans skrifter omfattet en samling med brev han skrev og en del poesi. Han var onkel til Hugh Nonant, biskop av Coventry fra 1085 til 1191. Live at Montreux 2003. "Live at Montreux 2003" er et konsertalbum fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i 2007. Albumet inneholder innspillingen av bandets konsert under Montreux Jazz Festival i 2003, og er også utgitt på DVD med samme sporliste som CD-utgivelsen. Dette er det første konsertalbumet der den «klassiske» besetningen med Jon Anderson, Steve Howe, Rick Wakeman, Chris Squire og Alan White medvirker siden "Keys to Ascension" i 1996. Siberian Khatru. «Siberian Khatru» er en sang på albumet "Close to the Edge" fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i 1972. Sangen er skrevet av Jon Anderson, Steve Howe og Rick Wakeman. Dette er den eneste sangen fra albumet som ikke er delt opp i flere satser, selv om den har flere forskjellige melodier og seksjoner. Sangen varer i 8 minutter og 55 sekunder og er dermed albumets korteste. Struktur. Sangen åpner med et gitar-riff spilt av Steve Howe, og det umiddelbare inntrykket er at dette er en standard rock 'n roll-låt. Riffet repeteres, og så kommer resten av instrumentene inn og avslører et «typisk» Yes-arrangement med sangens hovedtema. Melodilinjen i versene er dominert av Rick Wakemans hammondorgel, mens «refrengene» er rytmebasert med trommer og bass. Gitaren bærer instrumentalpassasjene med utpreget rock 'n roll-stil. Inspirasjon. Sangen skal være inspirert av Igor Stravinskijs komposisjon "Vårofferet". Ordet «Khatru» ble funnet opp av Anderson, og betyr faktisk ingenting. Konsertfremføringer. Trommeslageren på originalinnspillingen, Bill Bruford, har aldri spilt denne sangen under konsert. Han forlot bandet straks innspillingen av albumet Close to the Edge var over, og ble erstattet av Alan White. Yes spilte «Siberian Khatru» på alle turneene på 1970-tallet, med unntak fra "Going for the One"-turneen i 1977. Den ble aldri spilt under noen av konsertene på 1980-tallet, heller ikke under første halvdel av 1990-tallet. Først under konsertene i San Luis Obispo i 1996 kom den tilbake på programmet, og var med på samtlige konserter til og med "Open Your Eyes"-turneen. I 2002 var sangen tilbake på spillelisten, og har blitt spilt på samtlige konserter siden. Versjon på ny-utgivelse fra 2003. Ny-utgivelsen av albumet "Close to the Edge" fra 2003 inneholder et «bonus-spor» med en tidlig versjon av sangen under arbeidstittelen «Siberia». Dette er en innspilling gjort under øvelse i studio, og varer i 9 minutter og 19 sekunder. Symphonic Live. "Symphonic Live" er et konsertalbum og et konsertopptak på DVD fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt på DVD i 2002 og på CD i 2009. Opptaket ble gjort under en konsert i Amsterdam 22. november 2001 under "Magnification"-turneen. Albumet består av lydsporet fra DVD-utgivelsen. Anderson Bruford Wakeman Howe (album). "Anderson Bruford Wakeman Howe" er det eneste studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Anderson Bruford Wakeman Howe, utgitt i juni 1989. Samtlige medlemmer i bandet var tidligere medlemmer av bandet Yes. Yes var i en «dvale-periode» og besto av Chris Squire, Trevor Rabin, Tony Kaye og Alan White. Bandet var uten vokalist, etter at Jon Anderson forlot Yes etter "Big Generator"-turneen. Prosjektet begynte i 1988 da Anderson kontaktet sine tidligere kollegaer fra Yes på 1970-tallet, og fikk med seg tre fra den «klassiske» besetningen som var med på innspillingen av albumene "Fragile" og "Close to the Edge". I tillegg kom Tony Levin fra blant andre King Crimson med på bass. Bandet var av juridiske hensyn forhindret fra å kalle seg «Yes», så man benyttet medlemmenes etternavn som band-navn. I ettertid kategoriserer gjerne Yes-fans generelt dette albumet som et Yes-album. Bandet øvde inn sanger i Paris og fløy til øya Montserrat for å spille inn materialet. Derfor fikk noen av sangene på albumet et karibisk preg. Sangen «Let's Pretend» var et samarbeide mellom Jon Anderson og Vangelis fra 1986, som ikke kom med på noen av platene til duoen Jon & Vangelis. Platecoveret ble tegnet av Roger Dean, som hadde tegnet flere av Yes' platecovere på 1970-tallet. Sporliste. Alle titler er skrevet av Jon Anderson, Bill Bruford, Rick Wakeman og Steve Howe unntatt hvor annet er notert. An Evening of Yes Music Plus. "An Evening of Yes Music Plus" er et konsertalbum utgitt på CD og VHS i 1993 og på DVD i 2007 fra det engelske progressiv rock-bandet Anderson Bruford Wakeman Howe. Dette er bandets andre og siste utgivelse, og dermed bandets eneste konsertalbum. Bandets levetid varte fra 1988, da Jon Anderson startet prosjektet, til bandet ble slått sammen med Yes for innspillingen av albumet "Union" i 1991. Dette albumet ble således utgitt etter bandet var «oppløst». Etter en juridisk feide med Chris Squire ble bandet nektet retten til å hete Yes, men de fikk lov til å bruke Yes-navnet under markedsføringen av konsertene. Yes-fans generelt har i ettertid en tendens til å kategorisere dette albumet som et Yes-album. Tony Levin, som spiller bass på studioalbumet "Anderson Bruford Wakeman Howe" og under de fleste konsertene, var syk under innspillingen av konserten. Han ble midlertidig erstattet av Jeff Berlin, som er bassisten under disse opptakene. Platecoveret er tegnet av Roger Dean, som tegnet de fleste platecoverene til Yes på 1970-tallet. På begynnelsen av Wakemans solo-medley spiller han en liten snutt fra Yes-sangen «Madrigal» fra albumet "Tormato", men har feilaktig blitt listet opp som «Gone But Not Forgotten». Jeff Berlin. Jeff Berlin (født 17. januar 1953 i New York City) er en amerikansk bassist, mest kjent som progressiv rock, jazz og jazz fusion-bassist og for sitt samarbeide med blant andre Patrick Moraz, Bill Bruford, Allan Holdsworth og Anderson Bruford Wakeman Howe. Han avslo en gang et tilbud om å bli medlem av hard rock-bandet Van Halen. Berlin regnes som en stor virtuos på sitt instrument. Berlins spillestil har blitt sammenlignet med stilen til Jaco Pastorius, til tross for at Berlin ikke spiller på fretless bass, og at han har gitt uttrykk for at han misliker Jaco-imitatorer. Jeff Berlin ble født inn i en musikalsk familie. Hans far var operasanger, og hans mor var pianist. Som barn var han et talent på fiolin, men byttet til bass da han var 14 år gammel. Han gikk blant annet på Berklee College of Music i Boston for å perfeksjonere sine ferdigheter på instrumentet. Han er også selv lærer på musikkskolen «Bass Institute of Technology» i Los Angeles, som han også var med på å grunnlegge. Han er også en av grunnleggerne til «Players School of Music» i Clearwater i Florida. I tillegg skriver han artikler for bransjemagasinet «Bass Player Magazine». Mother's Finest. Mother's Finest er et amerikansk funk rock-band fra Atlanta, Georgia, etablert tidlig på 1970-tallet av Joyce Kennedy og Glenn Murdock. Bandet var mest kjent for hit-singelen «Baby Love». Bandet hadde i tillegg til «Baby Love» (nr. 79 på listen Black Singles, nr. 58 på listen Pop Singles), flere hit-singler i USA: «Fire» (nr. 93 på Billboard Hot 100), «Don't Wanna Come Back» (nr. 54 på listen Black Singles), «Love Changes» (nr. 26 på listen Black Singles) og «Piece Of The Rock». Dalbello. Lisa Dalbello (født 1958 som Lisa Dal Bello i Weston Toronto er en kanadisk musiker og låtskriver. Hun deltok på tre pop/rock-album fra 1977 til 1981 under sitt fulle navn. I 1984 fremstod hun under navnet Dalbello, og beveget seg over i en mer alternativ rock genre. Sangen «Gonna Get Close to You» fra musikkalbumet "whomanfoursays" ble covret av Queensrÿche og utgitt i 1986 på bandets andre studioalbum, "Rage for Order", og på singel samme år. EM i kjelkehockey 2007. EM i kjelkehockey 2007 ble arrangert i perioden 18. til 24. november 2007, i Pinoerolo i Italia. Turneringen ble arrangert som en ren alle-mot-alle-turnering (round robin). Norge vant alle sine seks kamper, og endte opp med 39-4 i målforskjell. Venturi-effekten. Trykket ved «1» er høyere enn ved «2» fordi farten i væsken er lavere ved «1» enn ved «2». Venturi-effekten er en måte å skape undertrykk i et rør med strømning av gass eller væske. Man utnytter Bernoulli-prinsippet som sier at trykket reduseres når farten øker. Ved å lage en forsnevring som gassen eller væsken må passere vil farten øke og trykket blir lavere. I bensinmotorer, der bensin skal suges inn i en luftstrøm på vei inn i sylindrene, lages en innsnevring, venturi, i forgasseren der gassen må passere fortere, trykket blir lavere, og bensinen suges inn fra et flottørkammer. Venturirør plassert i luftstrømmen omkring flyet kan benyttes for å gi et sug/undertrykk til instrumenter. Flere gyroinstrumenter i fly bruker trykkforskjell med sug til å rotere svinghjulene i instrumentene. Ved undersøkelse av blodstrømning i hjertet og i forsnevringer i hovedpulsåren kan fartsforandring i blodtrømmen måles med Dopplereffekt og ultralyd. Når hastighetsforandringen er kjent kan trykkforandringen beregnes. Vanlig sandskjell. Vanlige sandskjell lever nedgravd i sand og muddersand blandet med grus. De liker seg best på grunt vann ned til 20 meters dyp. EM i kjelkehockey 2005. EM i kjelkehockey 2005 ble arrangert i perioden 10. til 16. april 2005, i Zlín i Tsjekkia. Dette var det første EM i kjelkehockey som ble arrangert. Eksterne lenker. Tsjekkia Yang Anjiang. Yang Anjiang (阳安江; pinyin: "Yáng Ānjiāng"; født august 1945 i fylket Xupu i Hunan i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina. Han sluttet seg Det kinesiske kommunistparti i 1965. i 2006 ble han viseformann for Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse. Vivianne Sydnes. Vivianne Sydnes (født 10. mai 1974) er førsteamanuensis i kordireksjon ved Norges musikkhøgskole, og domkantor i Nidaros domkirke med hovedansvar for Nidaros domkor. Hun er utdannet kirkemusiker fra Norges musikkhøgskole og har diplomeksamen i kordireksjon fra Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Sydnes leder hvert år flere større verk for kor og orkester ved siden av a cappella-konserter og gudstjenester. Ved siden av arbeidet i Nidarosdomen, har Sydnes ofte engasjement sentralt i Den norske kirkes kulturelle og liturgiske utviklingsarbeid. Hun er også brukt som instruktør ved kor- og dirigentkurs i Norge og i utlandet. Sun Zhengcai. Sun Zhengcai (kinesisk: 孙政才; hanyu pinyin: "Sūn Zhèngcái", født i september 1963 i Wendeng i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. I november 2009, i uvanlig ung alder, ble han utnevnt til partisekretær i Jilin. Sun Zhengcai ble med i kommunistpartiet i 1988. Han har vært forsker innen landbruksvitenskap i Beijing og har hatt en rekke politiske poster. I februar 2002 ble han partisekretær for distriktet Shunyi ved Beijing. Han var Kinas landbruksminister fra desember 2006 til november 2009. Han anses som en lovende kandidat til detn fremtidige «sjette generasjons» nasjonale lederskikt innen det kinesiske kommunistparti. Thompson Twins. Thompson Twins var en britisk popgruppe som hadde suksess på 1980-tallet. Navnet var tatt fra detektivene Thomson & Thompson i tegneserien Tintin av Hergé. Bandet ble startet i 1977 og besto av Tom Bailey (vokalist og bassist), Pete Dodd (vokalist og gitarist), John Roog (gitarist), og Jon Podgorski (trommeslager). Etter flere utskiftninger var det Bailey, Dodd, Roog og tre nye; Chris Bell (trommer), Joe Leeway (perkusjon) og Jane Shorter (saksofon) som i 1981 ga ut debutalbumet "A Product of... (Participation)". Alannah Currie spilte og sang på albumet, uten enda å være fast medlem. Etter at albumet var utgitt forlot Shorter bandet, Currie ble fast medlem, og Matthew Seligman ble med på bassgitar, og Bailey gikk over på keyboard og gitar, og var fremdeles hovedvokalist, mens Leeway sang på enkelte spor. Bandet signerte med Arista Records og ga ut musikkalbumet "Set", hvor Thomas Dolby spilte noe keyboard på. Albumet inneholdt sporet «In The Name Of Love» som ble en dance club hit i USA. Albumet ble deretter utgitt der under navnet "In The Name Of Love", hvor det kom på Billboard Top 200 albumlisten. Siden singlen og albumet ikke fikk suksess i Storbritannia, overtalte manageren Bailey, Leeway & Currie til å kutte medlemmer i 1982, for å gjøre bandet om til en trio. Bandet reiste til Egypt og så til Bahamas for inspirasjon. De kom på listene i Storbritannia og USA med singlene "Lies", "Hold Me Now", "We Are Detective" og "Love On Your Side", fra det tredje albumet, "Quick Step and Side Kick" i 1983. I 1984 ble singlene "Doctor! Doctor!" og "You Take Me Up" sluppet, og begge gikk høyt på listene, den første solgte til gullplate og sistnevnte solgte til sølvplate. Albumet "Into The Gap" var et av de bestselgende album i 1984, med fire millioner solgte eksemplarer og første plass på albumlisten i Storbritannia. Leeway forlot bandet i 1986, og den gjenværende duoen Bailey og Currie fortsatte å lage musikk i syv år til. De ble etter hvert sammen og fikk et barn i 1988. De giftet seg i Las Vegas i 1991, og flyttet året etter med sine to barn til New Zealand. Bandet ble offisielt oppløst i 1993. Yao Qisheng. Yao Qisheng (姚啟聖; født 1623 i　Shaoxing i provinsen Zhejiang, død i 1683) var en fremstående mandarin tidlig under Kangxi-keiserens regjeringstid (1662–1723) under Qing-dynastiet. Han var en nøkkelperson for utførelsen av Kangxi-keiserens riksdekkende reformer og militære operasjoner, for eksempel mot Taiwan som han klarte å erobre. Han innehadde en rekke ledende stillinger i regionene. University of Phoenix Stadium. University of Phoenix Stadium, er en flerbruksarena i Glendale, Arizona. For øyeblikket er det hjemmebanen til Arizona Cardinals i NFL, og Fiesta Bowl amerikanske fotballag. Den har en kapasitet på 63,400 tilskuere. Den ble åpnet for første gang i 2006. Super Bowl XLII. Super Bowl XLII var den 42. utgaven av Super Bowl, finalekampen i National Football League, det årlige høydepunktet i amerikansk fotball i USA. Kampen ble spilt 3. februar 2008 på University of Phoenix Stadium i Glendale i Arizona. Lagene som møttes var gruppevinnerne i American Football Conference (AFC) og National Football Conference (NFC), henholdsvis New England Patriots og New York Giants. Nasjonalsangen ble framført av Jordin Sparks, og i pausen underholdt blant andre Tom Petty & the Heartbreakers. Super Bowl XXV. Super Bowl XXV var den 25. utgaven av Super Bowl, finalen i den amerikanske amerikansk fotball-ligaen NFL. Kampen ble spilt 27. januar 1991 på Tampa Stadium i Tampa og stod mellom vinnerene av de to avdelingene AFC og NFC, henholdsvis Buffalo Bills og New York Giants. Nasjonalsangen ble framført av Whitney Houston og i pausen underholdt blant andre New Kids on the Block. Thomas Dolby. Thomas Morgan Robertson (født 14. oktober 1958 i London) er en engelsk musiker og produsent kjent som Thomas Dolby. Dolby ga ut synthpop-debutalbumet "The Golden Age of Wireless" i mars 1982. Sporet «She Blinded Me with Science» nådde 5 plass på US Billboard Hot 100 listen, og er hans største hit, mens «Hyperactive» fra albumet "The Flat Earth" fra 1984 er den singlen som nådde høyeste på listene i Storbritannia (17. plass). Han spilte synthesizer på Thompson Twins albumet "Set" (1982), og på Def Leppard albumet "Pyromania" (1983) under pseudonymet Booker T. Boffin. Han hadde også et kortlivet band med navn «The Fallout Club». Han har også samarbeidet med Foreigner og spilte blant annet synth på hiten «Waiting For A Girl Like You». Pengene han gjorde på dette samarbeidet i 1981 var med å finansierte debutalbumet hans. I 1985 opptrådte han på Grammy Awards sammen med Stevie Wonder, Herbie Hancock, og Howard Jones. Samme år spilte han på Live Aid konserten i London som en del av bandet til David Bowie. Han var oppvarming for Depeche Mode på Rose Bowl Arena konserten i 1988, og deltok på Pink Floyds rockeopera "The Wall" i Berlin i 1990, og er dermed med på albumet "The Wall Live in Berlin". Han har ellers produsert for flere artister, og deltatt på flere album til andre artister. Perihelium. Perihelium eller "perihel" er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest Solen (helios). Jorden passerer perihelium omkring 3. januar. Solsystemets himmellegemer går i en i elliptisk bane og når sitt perihelium en gang per runde i sitt omløp rundt solen. Kometer med "parabolsk" eller "hyperbolsk" bane har sitt perihelium ved et eneste tilfelle og kommer aldri mer i nærheten av solens. Ved perihelium når himmellegemet sin største hastighet rundt solen. Den motsatte betydningen d.v.s. når den er lengst vekke fra solen kalles Aphelium. Perigeum er det punkt i en bane som befinner seg nærmest jorden (på gresk geos). Den motsatte betydningen heter "apogeum". Disse begrepene benyttes først og fremst om månen og kunstige satellitter. Perihelielengde er vinkelavstanden fra en planet- eller kometbanes perihelium til baneplanknuten. Aphelium. Aphelium, eller "aphel" eller "solfjerne", er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra Solen (helios). Jorden passerer sitt aphelium i begynnelsen av juli. Den motsatte betydningen, det vil si det punktet når himmellegemet er nærmest solen, kalles perihelium. Bare legemer med ellipseformet bane omkring solen kan ha ett aphelium. De når sitt aphelium en gang per runde. Apogeum er det punktet i en bane som befinner seg lengst bort fra jorden (på gresk "geos"). Det motsatte heter perigeum. Disse begrepene benyttes først og fremst om månen og kunstige satellitter. Baneplanknute. thumb Baneplanknute (eng: "Orbital node") er et uttrykk innen astronomien som for eksempel beskriver de punktene en satellitt i bane rundt jorden krysser jorden sitt ekvatorplan. Oppadstigende knute er punktet der satellitten krysser ekvatorplanet på vei nordover, nedadgående knute er punktet der satellitten krysser på vei sørover. Raggsokker. Raggsokker var opprinnelig tykke sokker strikket av ullgarn med en viss andel innspunnet ragg (geitehår) for å gjøre garnet ekstra slitesterkt. Raggsokkene ble gjerne brukt i vinterstøvler, og f.eks. tømmerhoggere med lite klesskift trengte noe varmt og solid når de vinterstid lå "ute på skauen" i ukevis i strekk. Idag er slikt «ekte raggegarn» ikke lenger tilgjengelig, nye kunststoffer har erstattet geiteraggen, og blandingene idag inneholder gjerne mellom 30 og 80 % ull, og ellers kunstfibre som acryl, nylon eller polyamid. Idag ville nok ullsokker være en riktigere betegnelse, men begrepet raggsokker er innarbeidet og forstått av de fleste. Det er fortsatt mulig å få tak i garn med en andel geitehår, men denne ulla fra angorageiter er mykere og ikke egnet til sokker. Fossum (Oslo). Fossum er et strøk i Bydel Stovner i Oslo. Stedet ligger øst for Rommen og vest for Stovner, og består av blokkbebyggelse. Navnet kommer fra Fossumgårdene. Stedet har gitt navn til Fossum kirke, bygget i 1976. Fossum er blokkbebyggelsen rundt Solskogen og Stovnerbanen. Skanem. Skanem konsernet er Norges største og en av Europas største leverandører av selvklebende etiketter. Konsernet har 14 produksjonsanlegg i 8 land; Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Storbritannia, Polen, Russland og Thailand og over 1100 ansatte. Eier og konsernsjef er Ole Rugland. Kirlia. Kirlia er en psykisk pokémon. Kirlia har en 1 første utvikling som heter Ralts og to 2 andre utviklinger, hvor ett individ bare kan bli én av dem. De 2 andre utviklingene heter Gardevoir og Gallade. Gallade får du ved å gi en Kirlia, som er gutt, en Dawn Stone. Gardevoir får du ved å trene en Kirlia til den er på nivå 30. Det sies at en Kirlia som utsettes for positive kjensler fra treneren, blir fager. Når treneren er glad danser den. Uxie. Uxie er en legendarisk pokémon som sammen med Mesprit og Azelf utgjør den legendariske trioen introdusert i Pokémon Diamond og Pearl. Den finnes i ei hole i Lake Acuity. Uxie sies å være kunnskapens vesen, og var det som gav menneskene mulighet til å tenke og løse problemer. Den kan slette hukommelsen til den som ser i øynene dens. Noen trur at den kom fra samme egg som Azelf og Mesprit. Karbondioksid. a> per år. Svingningene skyldes at plantene forbruker mindre CO2 om vinteren enn om sommeren. Endringen av CO2-konsentrasjonen i luften gjennom de siste 417 000 år. Den røde delen av kurven viser økningen som har skjedd etter ca. 1800, og som for en stor del skyldes menneskeskapte utslipp pga. bruk av fossilt brensel. Karbondioksid (foreldet og feilaktig også kalt "kullsyre") er i kjemien en forbindelse hvor molekylene er satt sammen av ett karbon- og to oksygenatomer med kjemiske formel, CO2. Karbondioksid forekommer naturlig i atmosfæren. Noen målinger viser til at den kan ha utgjordt 0,026 - 0,028 volumprosent av luften de siste 10.000 år før den industrielle revolusjon, men med store variasjoner tidligere i Jordens historie. Konsentrasjonen øker, og var i mai 2011 steget til 0,039 % (dvs. 394,35 ppm) i globalt gjennomsnitt. Ved atmosfærens trykk kan karbondioksid kun eksistere i to faser: gass (når temperaturen er over −78,5 °C) og fast stoff (kalt "tørris"). Når fast karbondioksid oppvarmes, smelter det altså ikke, men går direkte over til gass, dvs. sublimerer. Karbonsyre. Når karbondioksid kommer i kontakt med vann, dannes det karbonsyre, også kjent som kullsyre, CO2 (g) + H2O ↔ H2CO3 (aq) Partialtrykket av CO2- avgjør om reaksjonen går i retning av karbonsyre eller i retning av fri CO2-gass. Denne likevekten er kjent fra mineralvann, øl og champagne, hvor naturlig eller tilført CO2 danner karbonsyre med vannet i flasken. Når korken fjernes forsvinner overtrykket av CO2 og karbonsyren går gradvis over til CO2. H2CO3 + H2O ↔ HCO3- + H3O+ HCO3- + H2O ↔ CO32- + H3O+ Biologisk betydning. Fotosyntese og respirasjon (pusting). Menneskets pust består av rundt 4% CO2. I fotosyntesen bruker plantene solenergien til å produsere druesukker og oksygen av karbondioksid og vann. De fleste organismer vinner energi ved å forbrenne druesukker med oksygen, og produserer karbondioksid og vann som «avfallsstoffer». For å vise dette kan man blåse med et sugerør ned i en beholder med destillert vann. Måler man deretter pH-verdien på vannet, vil denne verdien være lavere enn den var i utgangspunktet. Løsningen har altså blitt surere fordi det har blitt tilsatt CO2. Det er karbondioksidnivået i luften i lungene som styrer pustingen. Hvis det er mer CO2 i luften enn det normale, vil man puste raskere. Ved 2 % CO2 i innåndingsluften blir åndedrettet 50 % raskere enn normalt. Karbondioksid blir tidvis omtalt som giftig. Sannsynligvis skyldes dette sammenblanding med karbonmonoksid, som er meget giftig. Selv om karbondioksid ikke er giftig, vil et CO2-nivå på rundt 10% være dødelig etter kort tid. Hvis man er i et område hvor det lekker CO2, vil man omkomme av CO2-overskudd lenge før man dør av oksygenmangel. Årsaken ligger i at når man puster inn luft med et betydelig innhold av CO2, vil utskillingen av CO2 fra lungene reduseres på gunn av at partialtrykksforskjellen mellom CO2 i blodet og CO2 i luften i lungealveolene bli mindre. Det blir da en opphopning av CO2 i blodet. Blir denn opphopningen stor nok, vil man besvime og til slutt omkomme. Miljøtrussel. Karbondioksid er en gass som dannes når man brenner fossile brensler slik som petroleum, kull, parafin og bensin, eller et hvilket som helst organisk materiale. Karbondioksidets andel i atmosfæren har økt med om lag en tredjedel fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag, men har variert noe. Det er indikasjoner på at dette skyldes menneskelig aktivitet. Ser man på hele Jordens historie, er nivåene i atmosfæren i dag likevel lave, med 380 ppm (parts per million). Det var langt høyere nivåer i tidligere tider, med ca 2300 ppm for 159 millioner siden og ca 6600 ppm for 518 millioner år siden. Denne gassen bidrar til både økt næringsvekst og drivhuseffekt. Bidraget til sur nedbør er trolig minimal. Drivhuseffekten per molekyl er langt mindre enn for mange andre gasser, men ettersom konsentrasjonen i atmosfæren er relativt høy og levetiden er lang, er den likevel en viktig klimagass. Kuldemedium. Karbondioksid har fått fornyet anvendelse som kuldemedium de siste årene, spesielt innenfor komfortkjøling blant annet i biler. Fordelen med dette mediet er at det gir kompakte og energieffektive anlegg, mens utfordringen ligger i at anleggene må kjøres transkritisk, noe som krever spesiell regulering. Ettersom karbondioksid ikke fremstilles spesielt for bruk som kuldemedium, regner en ikke tap av dette kuldemediet fra anlegg som et miljøproblem. Skansen brannstasjon. Skansen brannstasjon ligger Øvre blekeveien 1 i Bergen. Skansen brannstasjon med den tilhørende Skansedammen er et kulturhistorisk viktig eksempel på brannvernanlegget fra første del av det 20. århundret. Brannstasjonen er også et godt synlig landemerke fra bygrunnen og et viktig utsiktspunkt. Brannstasjonen. Brannstasjonen er tegnet av arkitekt Paul Theodor Bjørnstad og tatt i bruk, som Sandviken brannstasjon, i september 1903. Foranledningen til de nye brannstasjonene var bybrannen 22. september 1901, som førte med seg ny vilje til å investere i brannsikring, både hos bystyret og blant private. Det ble først bevilget penger til bedre bemanning og til innkjøp av nytt utstyr. I juni 1902 vedtok bystyret å bygge de to nye brannstasjonene i Sandviken og på Skansen. Arkitekt Peter Andreas Blix skal først ha tegnet en murbygning i gotisk stil, men byens magistrat mente at en billigere bygning i tre fikk holde. "Bygningens stil er hva forsiden angår, holdt i ren madagassisk renessanse, dog med en tydelig påvirkning av indokinesiske retninger. Baksiden derimot er holdt i en ren og velgjørende syndfjordsk barokkstil. Som bevis på hvilken oppmerksomhet dette sjeldne byggverk vekker hos turister, kan noteres at en flerhet av fremmede tar det for en oldnorsk stavkirke, som med litt flikking og maling er gjort brukbar for en pietetsfull etterslekt. Atter andre tror at det er Tyskekirken, mens en flerhet antar at det smukke byggverk er flyttet fra en eller annen utstilling, hvor det har gjort tjeneste som Camera obscura eller magica." Brannstasjonen hadde opprinnelig en garasje for ett brannkjøretøy, stallrom og arbeidsrom. Underbrannmesteren hadde en leilighet i 2. etasje. I tårnet var det rom for utkikksvakten med branntelegrafbord og sveivetelefon til hovedbrannstasjonen. Brannstasjon var ikke betjent på dagtid, men om natten var det sovende brannvakt og én våken i utkikkstårnet. Stasjonens siste hest fikk avskjed i 1936 da stasjonen ble utstyrt sin første brannbil. Skansedammen. Skansedammen slik den er i dag ble anlagt i 1881. Tidligere hadde det forøvrig også vært vannreservoarer her. Skansedammen var opprinnelig knyttet til Mulelven og Svartediket og fungerte som en trykkutjevner for disse. Damanlegget har hatt vesentlig betydning for vernet av den store trehusbebyggelsen i Bergen. Betydning. Brannstasjonen ble strategisk plassert ved Skansedammen for å verge trehusbebyggelsen i skråningen ned mot Bryggen. Skansen brannstasjon hadde direkte linje ned til hovedbrannstasjonen og hvert 20. minutt ble det avlagt rapport. Flere bybranner på 1900-tallet ble også oppdaget og varslet fra Skansen. Fredning og avfredning. Skansen brannstasjon ble lagt ned i 1969. Anlegget eies av Bergen kommune og disponeres i dag av buekorpset Skansens Bataljon og kommunens parkavdeling. På bakgrunn av at Bergen kommune i 2003 vedtok planer om å bygge et parkeringshus i Skansedammen ble anlegget fredet av Riksantikvaren 17. januar 2008 som et teknisk-industrielt kulturminne. Av samfunnsmessige hensyn opphevet Miljøverndepartementet fredningsvedtaket 3. juni 2009. Cao Gangchuan. a> og Cao Gangchuan (til høyre). Cao Gangchuan (kinesisk: 曹刚川; pinyin: "Cáo Gāngchuān", født 1935 i Wuyang i provinsen Henan i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina. Han var fra 2002 til 2007 medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti. Cao studerte i Sovjetunionen. Han var general i Folkets Frigjøringshær, og var Kinas forsvarsminister og medlem av Statsrådet fra 2003 til 2008. Som Kinas forsvarsminister var han også selvskreven som statsråd under samme periode. Fra 2002 til 2007 var han viseformann for Den sentrale militærkommisjon (som stedfortreder for Hu Jintao). Deng Fa. Deng Fa (kinesisk: 邓发, pinyin: "Dèng Fā", født 7. mars 1906 i Yuncheng i prefekturet Yunfu i provinsen Guangdong i Kina, død 4. august 1946) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han var president for Det kinesiske kommunistpartis sentralkomites sentrale partiskole, den høyeste utdannelsesinstitusjon innen kommunistpartiet. Han var rektor fra 1939 til 1942. Momotombo. Momotombo er en stratovulkan i Nicaragua, ikke langt unna byen León. Vulkanen er 1297 meter høy, og ligger like ved Managuasjøen. Vulkanen hadde et utbrudd i 1610 som tvang innbyggerne i de første spanske bosetningene til å flytte. Ruinene etter disse er bevart i León Viejo (Gamle León). Siste utbrudd var i 1905. Fang Zhimin. Fang Zhimin (kinesisk: 方志敏, Wade-Giles: "Fang Chih Min"; født 21. august 1899 i Yixian i provinsen Jiangxi i Kina, henrettet 6. august 1935) var en kinersisk kommunistisk militær og politisk leder. Han kom fra fattig bondebakgrunn, og ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i 1924. Han hjalp med å organisere partiets organisasjon på provinsnivået. Etter at Shanghaiopprøret slo feil i 1927 vendte Fang hjem til Jiangxi, der han organiserte bøndene og oppfordret dem til væpnet opprør. Fra 1928 til 1933 ledet Fang geriljastrid og tvang gjennom jordreformer. Han etablerte et baseområde i grensetraktene mellom provinsene Jiangxi og Fujian, og organiserte en seksjon av den kinesiske røde armé. Han ble senere valgt til medlem av sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Fang ble tatt til fange av Kuomintang i januar 1935 og ble henrettet i august samme år. Dariénplanen. Dariénplanen var et mislykket forsøk av Skottland på å etablere en koloni kalt «New Caledonia» på Panamaneset på 1690-tallet. Tallerken. Den dype tallerkenen er mer skållignende enn den fatlignende flate tallerkenen. Den dype tallerkenen anvendes spesielt til flytende føde som suppe og grøt, mens fast føde spises av flate tallerkener. Således vil det ofte følge en skje med til den dype tallerkenen, mens den flate tallerkenen gjerne settes frem sammen med kniv og gaffel. Det er viktig at fat ikke benyttes som erstatning for asjett eller spisetallerken. Et fat benyttes for distribusjon av mat til mindre enheter hvor maten fortæres. Lars Børke. Lars-Edvin Børke (født 19. februar 1947, død 28. april 2007) var en norsk vokalist, låtskriver og komponist. Han var utdannet tømrer med håndlafting som spesialitet. Børke begynte sin sangkarriere mens han ennå gikk på skolen og debuterte på plate med singelen «Maria» i 1974. Etter hvert etablerte han seg som studiomusiker og komponist i Oslo. Sammen med Ole Paus er han opphavsmannen til sangen Innerst i sjelen. Henry Endsjø. Henry Eugen Endsjø (født 31. mars 1894 i Kristiania, død 23. juni 1973) var en norsk journalist, redaktør og pressemann. Han var sjefredaktør i Aftenposten fra 1941 til 1945. Ledelsen i Aftenposten bestod i denne perioden også av sjefssekretærene (redaksjonssekretærene) Simon Wright Flood og Arne Pauss Pausett og redaktør Doery Smith. Endsjø hadde før han ble sjefredaktør vært redaktør for A-magasinet, Aftenpostens ukemagasin. Endsjø var under andre verdenskrig også styremedlem i NTB og president i Norsk Presseforbund. Etter krigen ble han dømt til 12 års tvangsarbeid. Doery Smith. Doery Smith var en norsk journalist. Han begynte i Aftenposten i 1924 og var kulturredaktør fra 1941 til 1945. Mellom 1957 og 1960 utgav han litteraturtidsskriftet Segelfoss Tidende, som hovedsakelig inneholdt stoff knyttet til Knut Hamsuns forfatterskap. Karen Mowat. Karen Mowat (født ca. 1630 på Tysnes, død 1675) var datter av Axel Mowat og Karen Bildt. Da hennes to brødre døde, ble hun den rikeste arving på Vestlandet. Hun giftet seg med den danske adelsmannen Ludvig Rosenkrantz, og paret slo seg ned i Kvinnherad. De bygget ny bolig der, og etter at hun var død, ble gården opphøyet til baroniet i Rosendal. Rockmond Dunbar. Rockmond Dunbar (født 11. januar 1973 i Oakland i California) er en amerikansk skuespiller. Dunbar er kanskje mest kjent for sin rolle som Benjamin Miles Franklin i serien Prison Break, og Kenny Chadway på den anerkjente TV-serien Soul Food. WiMP. WiMP er en musikkstreamingstjeneste som ble startet av de norske selskapene Aspiro Music AS, Platekompaniet og Telenor. Tjenesten gir full tilgang til avspilling av over 16 millioner låter og er nå lansert i Norge, Sverige, Tyskland og Danmark. I 2011 solgte Telenor seg ut av WiMP, mens Schibsted meldte interesse for å kjøpe selskapet. Per 14. mars 2012 eide Schibsted 74,3 prosent av aksjene, men totalbudet på 340 millioner svenske kroner vakte også sterk motstand blant mindre aksjonærer. Som registrert bruker får man tilgang til å spille av all musikken i WiMPs bibliotek. Kopier av musikken blir ikke lagret lokalt, men man har fri tilgang til all musikken gjennom såkalt "streaming" over Internett. Det er også mulig å kjøpe enkeltlåter og album. Den musikken man kjøper lagres lokalt, uten kopisperre. WiMP tilbyr musikk fra alle de store plateselskapene samt tusenvis av uavhengige små plateselskaper. De aller fleste nye album er tilgjengelig samme dagen som de er tilgjengelig i platebutikker. Musikkbiblioteket vokser raskt og WiMP setter for tiden spesielt fokus på å utvide utvalget av lokal musikk i de landene de befinner seg. Programmet gir mulighet til å søke etter artister, album og låter, og anbefaler relatert musikk. Brukere kan også lage egne spillelister som kan deles med andre, og man kan kan bygge opp sitt eget musikkbibliotek basert på favorittmerking. Mobile plattformer. WiMP har utviklet sin programvare til både iPhone, Android, Symbian/MeeGo og Windows Phone 7-baserte enheter. På disse mobile plattformene kan du både streame musikk over Internett/mobilnettet og høre på musikk som lagres på forhånd. Applikasjonene på de mobile klientene har mange av de samme funksjonene som programvaren til (Adobe Air støttes ikke lenger til Linux). I den litt større mobile verden har WiMP utviklet egne aplikasjoner for Squeezebox og Sonos. Kritikk. WiMP måtte i 2010 tåle massiv kritikk etter at WiMP/musikkansvarlig i Telenor anonymt gikk til angrep på en journalist som skrev en test av WiMP til iPhone på nettstedet. Under pseudonymet "prudent" kritiserte Telenor-representanten testen, men de anonyme kommentarene ble senere avdekket og offentliggjort av journalisten som skrev den opprinnelige testen. Offentliggjøringen førte til omfattende kritikk i det sosiale mediet Twitter og saken ble omtalt som #wimpgate. Norske nettaviser som, og og plukket også opp historien. Ros. WiMP har scoret bra i tester mot Spotify og andre tjenester, både på desktop-versjon og mobile klienter. VG testet WiMP til å være den beste musikkstreaming-tjenesten. WiMP har blitt godt mottatt i utlandet, både danske, svenske og tyske bloggen. Maltakonferansen. Bush og Gorbatsjov ved middagsbordet ombord på SS Maxim Gorkiy under Maltakonferansen i 1989. Maltakonferansen fant sted fra 2. til 3. desember 1989, få uker etter Berlinmurens fall, mellom USAs president George H. W. Bush og Sovjetunionen leder Mikhail Gorbatsjov. Hensikten med møtet var å diskutere de hurtige endringene som skjedde i Europa etter jernteppet ble løftet. USA tilbød Sovjet støtte, og innpass i internasjonale handelsfora, til støtte for perestrojka og glasnost politikken, og i bytte mot kommende reformer i Sovjet. En større nedrustningsavtale ble også diskutert. Møtet resulterte ikke i noen avtaler, men blir regnet som viktig i forbindelse med Sovjetunionens fall, og la grunnlaget for senere avtaler. Det fant sted på det sovjetiske cruiseskipet SS Maxim Gorkiy, som lå ankret opp utenfor havnen i Marsaxlokk på Malta. Møtet var en oppfølger til et møte i New York i desember 1988, hvor blant andre også daværende president Ronald Reagan deltok. Nils Fridtjof Skumsvoll. Nils Fridtjof Skumsvoll (født 13. november 1977 i Tromsø) er en norsk redaktør og journalist. Skumsvoll er utdannet journalist ved MI (Merkantilt Institutt) i Bergen, og har også tatt mediefag på Fana Folkehøgskule. Han har siden 2006 jobbet som redaktør for Østkantavisa, hvor han også i en periode jobbet som journalist. Han jobbet i perioden 2002 til 2006 som vaktsjef og journalist i Nordstrands Blad. Han har tidligere jobbet som journalist for Balder og levert saker til Fanaposten og Jordvett. I perioden 1998–1999 jobbet han som reporter for Studentradioen i Bergen. Han har jobbet lenge som kulturjournalist både som reporter for musikkmagasinet Panorama (1999–) og ikke minst som redaktør for Skum, studentenes kultur- og underholdningmagasin (2000–2003). Han har tidligere spilt bassgitar, trommer og gitar i bandet Kjæll og Kjælltringan (1996–1997). Mixed-Up Confusion. Mixed-Up Confusion er en sang skrevet og spilt inn av Bob Dylan. Den ble spilt inn den 14. november 1962 og var ment som hans første singel og inkluderingen på The Freewheelin' Bob Dylan (den ble ikke med på albumet, men utgitt som singel). I følge et intervju gjort med Dylan, som finnes i heftet til Biograph, så skrev han sangen i en drosje på vei til Columbia Studios for innspilling. Sangen ble utgitt som single i 1962, og kom ikke med på noen album før Biograph i 1985. Verdt å merke ved denne sangen er at Dylan spiller med et (elektrisk) band, noe som resultererte i en sang veldig ulik resten av albumet den ble spilt inn for å være med på. Referanser. Trager, Oliver. Keys to the Rain: The Ultimate Bob Dylan Encyclopedia ISBN 0-8230-7974-0 Regent Street. Regent Street er en av de større butikkgatene i Londons West End. Den har fått navn etter prinsregent, senere kong George IV. Arkitekturen blir fortsatt forbundet med John Nash, selv om bare All Souls Church fortsatt er i originalt utseende. Alle byningene er underlagt arkitekturvernbestemmelser. Gaten ble planlagt og utført som butikkgate, ferdigstilt 1825. Den skar da på skrå over de eldre gateløpene fra århudrene før. Den begynner fra syd ved regentresidensen Carlton House, passerer Piccadilly Circus og Oxford Circus og ender ved kirken. Mikroinjeksjon. Mikroinjeksjon er en bioteknologisk metode for å overføre genmaterialet, det vil si DNA. Metoden går ut på å sprøyte inn DNA i andre celler ved hjelp av et tynt glassrør. Det tynne glassrøret stikkes først inn i en celle (eventuelt kjernen), og en sprøyter det genetiske materialet direkte inn. Ofte holdes også den største cellen eller kjernen i ro ved bruk av et glassrør. Mikroinjeksjon brukes både i forbindelse med produksjon av planter som er bærer av egne og andres gener (transgene planter), og ved styrt overføring av gener til befruktede egg for å lage dyr med blandete gener (transgene dyr). Dette skjer hos pattedyr ved at man henter ut befruktede egg fra hunnindividet. Dette skjer tidlig, og må skje før sædcellen og eggcellen sine cellekjerner har smeltet sammen. Altså før det kan dannes en zygote. Ønsket DNA-fragment sprøytes inn i en av kjernene før kjønnscellene smelter sammen og danner en zygote, og fosterutviklingen tar til. Den modifiserte eggcellen settes så inn i et hunnindivid, en rugemor eller en donormor, for videre utvikling. Denne prosessen har en del usikkerhet ved seg. For det første er det langt fra alle de modifiserte eggcellene som vil ta opp og uttrykke det overførte DNA-et. For det andre så vet man heller ikke hvor i genomet det nye DNA-fragmentet blir satt inn. Disse problemene løser man ved å ha en høy produksjon av avkom og en positiv seleksjon for dem som uttrykker genet. Det betyr at en del zygoter forkastes. Hos enkelte arter må de fødes før man finner ut hvem av dem som har blitt til fra en modifisert eggcelle, og som da vil uttrykke genet. Dermed er det også enkelte etiske utfordringer knyttet til bruken av mikroinjeksjon. Weiyangpalasset. a>, Han-dynastiets grunnlegger som lot bygge Weiyangpalasset Weiyangpalasset (kinesisk: 未央宮, pinyin: "Weiyanggong", «palasset uten ende») var et keiserlig palass bygget i begynnelsen av Han-dynastiet (ca 200 f.Kr.) i Kinas daværende hovedstad Chang'an (nåværende Xi'an). Palasset kom til å bli benyttet under en lang rekke dynastier under nærmere 1 000 år og var med et areal av drøyt 4,8 km² (2 150 ganger 2 250 meter) det største palasskompleks som verden noensinne har skuet — 6,7 ganger så stort som Den forbudte by i Beijing, 11 ganger så stort som Vatikanstaten. Howard Jones. John Howard Jones (født 23. februar 1955 i Southampton, Hampshire) er en engelsk sanger og låtskriver, best kjent for sin synthpopmusikk fra 1980-tallet. Jones fikk kontrakt med WEA i Storbritannia og Elektra Records i USA sommeren 1983. Den første singlen, "New Song", ble utgitt i september samme år og kom på en 5. plass på UK Singles Chart, og på 27. plass på US Billboard Hot 100. Han hadde fire hits til i løpet av 12 måneder, «What Is Love?», «Hide and Seek», «Pearl in the Shell» og «Like to Get to Know You Well» som var fra EP-en "The 12" Album" som besto av 12" mikser. Debutalbumet "Human's Lib" gikk til topps på UK Albums Chart, fikk flere gode plasseringer internasjonalt og solgte til gullplate og platinaplate i flere land. Oppfølgeralbumet, "Dream into Action", kom i 1985, og nådde en 2. plass i Storbritannia og ble en internasjonal hit med blant annet en 10. plass i USA, og ble Jones sitt mest suksessfulle album. Han ga ut flere album og gikk etter hvert fra synthpop over til mer ren pop, noe som slo ut negativt på platesalget. Nik Kershaw. Nicholas «Nik» David Kershaw, (født 1. mars 1958 i Bristol) er en engelsk sanger og låtskriver. Han hadde flere synthpop-hits på 1980-tallet, inkludert «I Won't Let the Sun Go Down on Me», «Wouldn't It Be Good»" og «The Riddle». Ryszard Siwiec. Ryszard Siwiec etter å ha satt fyr på seg selv Plkett til minne om Siwiec satt opp på stadionet han satte fyr på seg selv Ryszard Siwiec (1909—12. september 1968) var en polsk revisor, lærer og tidligere motstandsmann som ble den første person som brente seg selv til døde i protest mot den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968. Han gjorde dette i Warszawa under en nasjonal høstfest 8. september på stadionet Dziesięciolecia Stadium. Han døde av skadene fire dager senere. Hans selvmord ble bevitnet av rundt 100 000 tilskuere, inkludert det nasjonale lederskap og utenlandske diplomater som hadde blitt invitert til festivalen som en del av et stort propagandaarrangement. De tolv metallfigurer. De tolv metallfigurer (kinesisk: 十二金人, pinyin: "Shi'er jinren"), i blant bare metallfigurene (金人, "jinren") var tolv gigantiske metallstatuer av Qin-dynastiets første keiser støpt etter at han hadde knust de rivaliserende kinesiske statene i 221 f.Kr. Statuene ble til ved at de beseirede statenes våpen ble smeltet ned. Statuene ble oppstilt i det keiserlige palass "Efang", (阿房宮; "ē-fáng gōng") i Xianyang, straks utenfor dagens Xi'an i Shaanxiprovinsen i Kina. Sima Qian skriver i "Shiji" at statuene veide 1 000 dan her. Ved slutten av Han-dynastiet, i år 190, lot Dong Zhuo smelte ned ni av statuene for å omgjøre dem til mynt. Referanser. Metall Metall Metall Metall Baldwin av Exeter. Baldwin av Exeter (født ca. 1125, død 19. november 1190) var erkebiskop av Canterbury mellom 1185 og 1190. Som sønn av en prest studerte han både kirkerett og teologi i Bologna og var lærer for nevøen til pave Eugenius III før han dro tilbake til England for tjene en rekke biskoper ved Exeter. Etter å ha blitt cistercienermunk ble han forfremmet til abbed av sitt kloster før han ble valgt til bispesetet Worcester. Før han ble biskop skrev han en rekke teologiske verker og prekener hvor flere har blitt bevart for ettertiden. Han imponerte kong Henrik II av England mens han var biskop og kongen insisterte på at Baldwin måtte bli erkebiskop av Canterbury. Som erkebiskop kranglet Baldwin med sine underprester om kirkens fundament, noe som førte til at de ble holdt fengslet i deres kloster for over et år. Han tilbrakte også en del tid i Wales sammen med Gerald av Wales, ga prekener og samlet inn penger for å finansiere det tredje korstog. Etter kroningen av kong Rikard I av England ble Baldwin med kongen på korstog og ble selv involvert i politikken i kongedømmet Jerusalem. Baldwin døde i Det hellige land under korstoget. Hans krangling med sine prester førte til at han en del krøniker beskrev ham ganske overdrevet som en verre fare for kristendommen enn selveste Saladin. Tidlig liv. Baldwin ble født i Exeter en gang rundt 1125 som sønn av Hugh d'Eu, erkediakon av Totnes og en kvinne som man ikke kjenner navnet på, men som senere ble nonne. I henhold til Gervase av Canterbury kom han fra en beskjeden bakgrunn, men dette har blitt tilbakevist av moderne forskning. Det er mulig at han studerte ved Bologna på 1150-tallet sammen med den framtidige pave Urban III Robert Warelwast, som var biskop av Exeter fra 1138 til 1155, skal etter sigende ha sendt til Baldwin til Italia for å studere kirkerett. I 1150 eller kanskje i 1151 skal pave Eugenius III utpekt Baldwin til å undervise hans nevø. Ved 1155 synes det som om han hadde reist tilbake til England hvor han gikk inn i husholdningen til Robert av Chichester, biskop av Exeter. Han tiltrakk seg oppmerksomheten til Bartholomew Iscanus, biskop av Exeter, som gjorde ham til erkediakon av Totnes rundt 1161 etter at hans far døde. Han ble deretter en munk og før han ble abbed ved cistercienerkloster i Forde en gang rundt 1170. Han var en velkjent spesialist i kanonisk rett. Etter å ha studert kirkerett fungerte han ofte som dommerdelegat for paven, hørte saker som hadde nådd romersk Curia og blitt løslatt tilbake til lokale eksperter for avgjørelse. Det var Baldwin, da han var erkediakon, som John av Salisbury i 1166 adresserte sin "Expectiatione longa" i løpet av kontroversen med Thomas Becket. Det var sannsynligvis på samme tid at Bladwin skrev "De sacramento altaris", som er hans lengste bevarte verk. Andre arbeider omfatter 22 prekener, og et skrift om troen. Biskop av Worcester. Baldwin ble biskop av Worcester den 10. august 1180. Mens han var biskop ble kong Henrik II av England imponert over hans fromme innblanding i en verdslig sak for å forsøke å unngå en henging på en søndag. Selv om Walter Map sa at Baldwin var fast bestemt på å fortsette å skrive til tross for hans utnevnelse som biskop er det ingen av hans skrifter som kan bli datert til denne tiden, med unntaket av en preken. Erkebiskop av Canterbury. Baldwin ble overført fra setet i Worcester til setet i Canterbury i desember 1184 etter at Henrik II lot det bli kjent at han ville kun akseptere Baldwin ved Canterbury. Munkene selv hadde fremmet tre kandidater fra Canterburykatedralen på den tiden da Baldwin ble overført: Odo som hadde hadde vært prior ved katedralen og deretter abbed ved klosteret Battle Abbey; Peter de Leia, en clunisk prior av klosteret Wenlock Priory og deretter biskop av St. Davids; og Theobald, abbed av Cluny-klosteret, men ingen av disse fant gunst hos de engelske biskopene som valgte kongens valg. Baldwin mottok sin pallium fra pave Lucius III sammen med pavens samtykke til hans overførelse. I løpet av hans tid som erkebiskop var det strid med munkene ved katedralen i Canterbury som avviste og var krenket av Baldwins forsøk på holde dem i strengere kontroll, og disse hadde også bestridt legitimiteten av hans forfremmelse. For sin del godkjente Baldwin aldri den popøse luksusliv som munkene ved Canterburykatedralen levde, og mente at de profitterte for mye på kulten rundt sankt Thomas Becket. Opptrapping av striden. Striden eskalerte da Baldwin fratok munkene en del av inntektene fra eiendommene. Etter dette da Baldwin foreslo å etablere en kirke dedikert til Becket i Canterbury selv, bemannet med verdslige geistlige, og ikke munker. Munkene ved katedralens ordenskapittel så på forslaget som det første skritt i et forsøk på å endre setet i Canterbury fra et klosterkapittel, en særegenhet ved den engelske kirke, til et mer normalt mønster av verdslig geistlighet. Det er ikke opplagt at Baldwin selv hadde dette som hensikt, men det var opplagt at enkelte andre som støttet forslaget som ønsket dette, blant dem kongen og mange av de andre biskopene. Baldwin søkte råd fra Hugh, biskop av Lincoln, som rådet Baldwin å legge planen død da den ville bare skaffe strid mellom alle grupperinger. Striden var langvarig og involverte ved et tidspunkt at alle munkene ble fengslet i de deres egne bygninger for et og et halvt år, fra januar 1188 til august 1189. Dette førte til suspendering av liturgien i katedralen. Til slutt ble samtlige eklektiske og klosterhus i Europa tvunget i velge side i striden. I oktober 1189, i et forsøk på få kontroll, utnevnte Baldwin Roger Norreys som kapittelets prior, en utnevnelse som var i stor utstrekning kjent for å ha gi en stilling til en fullstendig ubrukbar fyr. Hans plan for å finansiere kirken involverte å oppmuntre bidrag fra givere ved å love en tredjedels reduksjon fra botsøving i de årlige donasjonene. I kong Henriks tjeneste. I 1188 kalte kong Henrik II av England en tiendedel for å støtte et nytt korstog, det tredje, etter at Jerusalem var blitt tatt av Saladin i 1187. Tiendedelen ble proklamert i kongens franske besittelser i 1184 (i franske nedtegnelser kalt for «Dime» i betydningen 1/10). Tiendedelen ble senere tilskrevet Rikard I av England som ble kjent for hans iver etter å skaffe midler for å finansiere korstoget, blant annet hans bemerkning om å selge London til høyeste bud, skjønt det beløp som ble samlet inn, rundt 1 denarius for hver voksen, ble langt distansert av tvungne bidrag fra de jødiske «servi camerae» i England. Det ble populært kjent som «Saladin-tiendedelen» og var den mest omfattende skatt noensinne samlet inn i England fram til da. På grunn av det faktum at det var en tiende og ikke en verdslig skatt, ble den samlet inn av bispesetene enn av shirene, og Baldwin ble spesielt anklaget for dens strenghet. Han tilbrakte det meste av 1188 i Wales hvor han prekte om korstoget, fulgt av krønikeskriveren Gerald av Wales, skjønt fra feburar til mai var Baldwin i Normandie sammen med kongen, foruten også Baldwins rådgiver Peter av Blois. Baldwin var sammen med Henrik II før hans død, uten hell tok han del i forhandlingene med Rikard Løvehjerte som hadde gjort opprør mot kongen. Etter at Henrik II var død søkte Rikard og fikk syndsforlatelse for å være sin far ulydig fra både Baldwin som Walter de Coutances, erkebiskop av Rouen. Baldwin kronet Rikard ved Westminster Abbey den 13. september 1189. Det var den første engelske kroningen hvor en detaljert beskrivelse av hendelsen er blitt bevart. Under kong Rikard. Med Henrik IIs død og etterfølgelsen av Rikard I av England innklaget munkene ved Canterburykatedralen Baldwin for kong Rikard og oppmodet ham om å ta en avgjørelse i den langvarige striden mellom dem og erkebiskopen. I november 1189 reiste Rikard og hele hoffet, inkludert dronningmoren Eleanora av Aquitaine, til Canterbury for å løse striden før paven ble involvert. Rikard greide endelig å avgjøre striden ved å overtale Baldwin til å forlate kirkeprosjektet og avskjedige Norreys. Kort tid etter dette forlot Rikard England og Baldwin erklært at han ville gå videre med den foreslått kirke i Lambeth, og deretter bli med kongen på korstog. Både kong Rikard og Baldwin var enige om å utpeke Norreys til abbed av klosteret Evesham Abbey da den tidligere lederen, Adam av Evesham, hadde nylig dødd. Denne utnevnelse førte til sist til, etter at Baldwin selv var død, til den beryktede «Saken i Evesham». Det var i august 1189 at Boldwin protesterte til ekteskapet til prins Johan, den senere kong Johan av England, til Isabel, grevinne av Gloucester, på grunn av blodsslektskap. Johan lovte å skaffe pavens tillatelse, men gjorde det aldri. Baldwin la da Johans besittelser under interdikt, men bannlysningen ble fjernet av en pavelig legat som erklærte at ekteskapet var lovlig. Det tredje korstog. I april 1190 fulgte Baldwin kong Rikard på korstog. I juni 1190 kom han fram til Akko sammen med de første engelske styrkene mens Rikard selv ikke kom fram før i 1191. På denne tiden lå byen under beleiring av franske styrker ledet av kong Guy av Lusignan og dronning Sibylla som igjen var beleiret av Saladin og de muslimske styrkene. Kort tid etter at Baldwin var kommet oppsto det etterfølgekrise i kongeriket Jerusalem. Sibylla, kusine av Henrik II, og hennes to unge døtre, døde i juli, noe som etterlot Guy uten lovlig krav på kongedømmet da han holdt riket på vegne av sin hustru. Arvingen til kongedømmet var Sibyllas halvsøster Isabella. Hun var allerede gift med Humphrey IV av Toron, men han var lojal til Guy og synes å være uten ambisjoner å bli konge. En mer lovende kandidat var Konrad av Montferrat, onkel av den siste ubestridte konge Balduin V. Konrad hadde berget kongedømmet fra ødeleggelse ved å lede et forsvar av Tyr med hell, og han hadde støtte fra Isabellas mor Maria Komnene og stefaren Balian av Ibelin. Maria og Balian bortførte Isabella fra Humphrey og tvang henne til å kreve oppløsning av ekteskapet slik at hun kunne gifte seg med Konrad og gi ham muligheten til å kreve kongedømmet. Ettersom hennes ekteskap hadde blitt arrangert av hennes halvbror Balduin IV av Jerusalem da hun var 11 år gammel etter å ha blitt trolovet da hun var 8 år argumenterte de at hun ikke hadde vært myndig til å gi sin tilslutning. Baldwin støttet Guys krav, men Ubaldo, erkebiskop av Pisa, Filip av Dreux, biskop av Beauvais, og Heraclius, den latinske patriarken av Jerusalem, støttet alle Konrad. Isabella og Humphreys ekteskap ble oppløst ved tvang. Baldwin, allerede skrantende, ville bannlyse alle som var involvert i oppløsningen, men han døde den 19. november. Ettermæle. Baldwins lange strid med hans katedralkapittel fikk kronikøren Gervase av Canterbury til å vurdere erkebiskopen som «en større fiende av kristendommen enn Saladin». Herbert av Bosham dedikerte hans «Thomas-fortelling», en historie om Thomas Becket, til erkebiskopen på slutten av 1180-tallet. Da nyheten om Baldwins død nådde fram til England i 1191 ble han raskt etterfulgt av Reginald fitz Jocelin, biskop av Bath og Wells; Reginald døde derimot selv raskt og setet sto ledig fram til 1193 da Hubert Walter, biskop av Salisbury, en medkorsfarer av Baldwin, ble valgt til ny erkebiskop. Historikeren A. L. Poole har kalt Baldwin for en «fornem lærd og dypt religiøs mann, [men] var uforstandig og for streng til å bli en god leder».". Baldwin var også kjent som en teolog foruten også en advokat for kirkerett. Hans skriver, Joseph av Exeter, fulgte ham på korstog, og skrev to verker etter at han kom tilbake, det ene "Antiocheis" var et episk dikt om kong Rikard på korstog, og det andre var "De Bello Trojano", en omskrivning av den trojanske krigen. Litteratur. Southern, R. W. (1985): «Peter of Blois and the Third Crusade» i "Studies in Medieval History Presented to R. H. C. Davis". Mayr-Harting, Henry & R. I. Moore: ss. 207–218, London: Hambledon Press. Hushukulturen. Hushukulturen (kinesisk: 湖熟文化; pinyin: "Húshú Wénhuà") var en bronsealderkultur i Sørøstkina. Det navnegivende funnet ble gjort i 1951 i storkommunen "Hushu" (湖熟镇) i Jiangning i den kinesiske provins Jiangsu. Kulturen var utbredt rundt Chang Jiangs nedre løp i provinsene Jiangsu og Anhui. Dens tid var samtidig med de mer nordlige Shang- og Zhou-tidene i Zhongyuanområdet. Romsdalshorn stasjon. Romsdalshorn stasjon var en av seks stasjonsbygninger på Raumabanen, i Romsdalen. Den lå under fjellet Romsdalshorn, i bygda med samme navn. Stasjonen ble bygget samtidig med jernbanestrekningen, i 1923–1924. Stasjonen er tegnet av Norges Statsbaners arkitektkontor. De var tegnet i en nyklassisistisk stil, men inspirert av den mer nybarokk-nasjonalromantisk stil fra satsjonbygningene på Dovrebanen. Romsdalshorn stasjon ble i 2005 flyttet til Horgheim, hvor den ble restaurert. Bygningen står like ved den store rasteplassen under Trollveggen, og like ved jernbanelinjen, men er ikke oppsatt som jernbanestasjon. Grunnen til flyttingen var den nye traséen til Europavei 136 gjennom Romsdalen, den ble bestemt å gå rett gjennom stasjonsområdet. Romsdalshorn stasjon representerer et viktig kulturminne for samferdsel i Møre og Romsdal. Richard Halliburton. Richard Halliburton (9. januar 1900 – antatt død etter 24. mars 1939) var en amerikansk eventyrer og forfatter. Han er best kjent for å ha svømt i gjennom panamakanalen og betalt den laveste tollsatsen i kanalens historie, kun 36 cents. Hans siste og fatale eventyr var da han prøve å seile djunken, "Sea Dragon", over Stillehavet fra Hongkong til Golden Gate International Exposition i San Francisco. Songs from Tsongas. "Songs from Tsongas" er en DVD-utgivelse fra det engelske progressiv rock-bandet Yes som inneholder opptak av hele konserten i Tsongas Arena i Lowell i Massachusetts 15. mai 2004. Denne konserten var en del av bandets 35-års jubileumsturné. Spillelisten inneholder sanger fra hele karrieren til Yes, inkludert «klassikere» fra 1970-tallet, hits fra 1980-tallet og nye sanger fra 1990- og 2000-tallet. Denne utgivelsen inneholder også det første offisielle konsertopptaket av låten «Mind Drive» som første gang ble utgitt på albumet "Keys to Ascension" i 1996. Roundabout. «Roundabout» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt på deres album "Fragile" i 1971. Sangen ble skrevet av Jon Anderson og Steve Howe, og en redigert versjon ble utgitt som singel i 1972, og en konsertversjon ble utgitt som singel i 1973. Den er en av Yes' best kjente sanger, og også den sangen som har blitt fremført oftest under bandets konserter. Sangen er 8 minutter og 30 sekunder lang. En redigert versjon på 3 minutter og 27 sekunder ble utgitt som singel, og kom på 13. plass på Billboard Hot 100 i USA i 1971. Struktur. Sangen åpner med et baklengs opptak av et piano, som punkteres av et kort tema spilt på akustisk gitar med en oktav-harmonisk teknikk i en slags barokk-stil. Dette repeteres, før gitaren avslutter det korte åpningstemaet og introduserer hovedtemaet sammen med resten av instrumentene. Sangen følger hovedsakelig konvensjonell rock-stil, med visse unntak. Konsertfremføringer. Yes har spilt «Roundabout» under nærmest samtlige konserter siden utgivelsen i 1971. På 1970-tallet ble det fremført en versjon der åpningstemaet ble spilt på elektrisk gitar, og ettersom de tekniske mulighetene for bedre lyd under konserter for akustiske instrumenter bedret seg på 1980-tallet, ble det fremført versjoner tett opptil originalinnspillingen. På midten av 2000-tallet fremførte Yes sangen i en akustisk blues/jazz-versjon. Versjon på ny-utgivelse fra 2003. På ny-utgivelsen av albumet "Fragile" fra 2003 finnes et «bonus-spor» med en alternativ miks av sangen. Denne versjonen er meget lik den ferdige og kjente versjonen, og varer i 8 minutter og 35 sekunder. Sophie Monk. Sophie Charlene Akland Monk (født 14. desember 1979) er en australsk sangerinne og skuespillerinne. Biografi. Monk ble født i England, men hennes foreldre flyttet til Australia og Gold Coast i Queensland. Hun var en periode medlem av den kvinnelige popgruppen Bardot, og har siden gjort solokarriere med utgivelsen av albumet "Calendar Girl". Hun har også spilt i filmer som "Date Movie" (2006), "Click" (2006) og "Sex and Death 101" (2007). Karriere. Hennes profesjonelle karriere innenfor musikk begynte i 1999 da hun svarte på en annonse hvor det ble søkt etter jenter med erfaring fra sang og dans. Dette var rekruttering til den australske TV-serien "Popstars", et program med mål om å skape en ny vellykket jentegruppe. Etter mange runder med sang og dans ble Monk valgt som medlem av gruppen som ble kalt Bardot. Kort tid etter at medlemmene i Bardot skilte lag, begynte Monk å arbeide for sin solokarriere. Hun reiste utenlands for å arbeide med kjente produsenter, og dette resulterte oktober 2002 i hennes første solosingel "Inside Outside". I mai 2003 lanserte Sophie Monk sitt første soloalbum "Calendar Girl", som overrasket mange ved å være en blanding mellom moderne pop og dance, og også klassisk opera, ettersom Monk hadde fått undervisning i klassisk sang. Sophie Monk har siden etablert seg i Hollywood, selv om de fleste av hennes roller har vært forholdsvis beskjedne. I februar 2006 spilte hun i sin første rolle i en spillefilm som den flørtende og forførende Andy i komedien "Date Movie". I juni 2006 var hun aktuell med filmen "Click", en fortelling om en universell fjernkontroll. Monk spiller en liten rolle i denne filmen som Stacey, en sekretær som er en flørtende bimbo. Forbrukersamfunn. Forbrukersamfunn er et uttrykk som oftest brukes for å beskrive samspillet mellom enkeltindivid (forbruker) og samfunn i en vekstøkonomi. Uttrykket brukes både i positiv og negativ betydning. Økonomi. Innen mikroøkonomi brukes begrepet vanligvis for å beskrive fremming av forbrukeres interesser. Samfunnet er avhengig av forbruk, og med grunnlag i denne avhengigheten tilskrives den enkelte forbruker påvirkningskraft, og i noen tilfeller rettigheter. Grunnleggende refererer dette til teorien om at forbrukernes valg bestemmer samfunnets økonomiske struktur. Makroøkonomisk brukes begrepet normalt som en referanse til tesen om at økt forbruk er økonomisk og samfunnsmessig ønskelig. Kritisk teori. Innen kritisk teori brukes begrepet ofte for å beskrive et samfunn hvor materielt forbruk har tatt over for andre verdier som sentralt lykkebærende element. Dette verdiskiftet beskrives som ødeleggende både for enkeltindividet og for samfunnet i sin helhet, både på et psykisk og fysisk plan. Noe av denne kritikken kan ses igjen i fremveksten av bevegelser som Simple living og Buy nothing day. Miljøvern. Miljøbevegelsen har alltid stått for en skarp kritikk av forbrukersamfunnet, og med Brundtlandkommisjonens introduksjon av begrepet bærekraftig utvikling i 1987 fikk miljøvernbevegelsenes synspunkter også mer gehør innen økonomisk planlegging. Georg Hammer. (født 11. desember 1950 i Kristiansund) er en norsk tidligere fotballspiller. Han er vinner av tre cupmesterskap og to seriemesterskap, samt spill for det. Han spilte for hjembyens Kristiansund FK frem til 1969. Landskjent ble han som spiller for Skeid FK (1969-76, 74 kamper, en scoring) da han vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1974. Deretter var han i Lillestrøm SK der han startet i angrep men ble forsvarer (1977-79, 1981-86, 117 kamper, seks scoringer) og vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1977 og 1. divisjon fotball for herrer 1977. Hammer var på Norges herrelandslag i fotball som kvalifiserte seg til Sommer-OL 1980 (7 kamper, 3 scoringer). Etter en sesong i Kristiansund FK og 2. divisjon fotball for herrer (1980) mistet han nesten armen grunnet komplisert brudd etter en svenskekamp og var mye borte i et par sesonger. Tilbake i LSK 1981-86 vant han 1. divisjon fotball for herrer 1986 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1985. Senere trente han sporadisk i klubbene LSK (under Tom Lund), Skeid og Lyn FC (1989). Hammer flyttet i 2001 tilbake til Kristiansund der Bôcherprisen. Bôcherprisen er en pris innen matematikken innstiftet til minne om den amerikanske matematikeren Maxime Bôcher. Prisen deles ut hvert femte år siden 1923. Den som nomineres til prisen skal i løpet av de fem foregående årene ha publisert minst en artikkel i emnet analyse i et ansett nordamerikansk vitenskapelig tidsskrift. Reglene ble sist endret i 1993. Marché. Marché er en sveitsisk restaurantkjede. Kjeden Marché Restaurants er 25 år gammel. Restaurantene er etablert ved 102 utfartssteder som jernbanestasjoner, motorveier og flyplasser. Marché finnes i Sveits, Tyskland, Østerrike, Slovenia, Singapore, Korea, Malaysia og i Norge. Marché International Ltd. er eid av Mövenpick Holding Ltd. i Sveits. I Norge overtok Marché den operative driften av By the Way AS sine 12 familierestauranter og 3 moteller i september 2006. Selskapet opererer i Norge under navnet Marché Restaurants Norge AS. Marché er et fransk ord og betyr handletorg. Restaurantene benytter seg av råvarer fra lokalt jordbruk på respektive stedene Marché opererer i Norge; dette er i Lier, Rygge og i Holmestrand. Hovedkontoret til Marché i Norge ligger i Rygge kommune i Østfold. Administrerende direktør er Mats G. Johansson. Charles Doolittle Walcott-medaljen. Charles Doolittle Walcott-medaljen, deles ut av National Academy of Science for å stimulere forskning vedrørende liv og historie under tidsperiodene prekambrium og kambrium. Prisen ble innstiftet av Walcott-fondet som en gave fra Mary Vaux Walcott for å hedre ektemannen Charles Doolittle Walcott (1850–1927). De nordiske innslagene blant pristakerne er to svensker. 1939, A.H. Westergård i, paleontolog ved Sveriges geologiska undersökning og 1992, Stefan Bengtson, nå professor ved Naturhistoriska riksmuseet. She Talks. She Talks AS var et norsk virtuelt mobilselskap. Historikk. Selskapet (tidl. Famme AS) startet opp i 2007 og reklamerte med et enkelt mobiltelefonabonnement spesielt tilpasset «kvinner og kvinners behov og ønsker». Mobilabonnementet skulle være enkelt å forstå «i en jungel av andre abonnement» ifølge reklamen. Selskapet benytter Mobile Norways nettverk, med roaming hos Telenor der Mobile Norway ikke har dekning. Selskapet har skiftet revisor 2 ganger det siste året. Revisor mener det hersker usikkerhet om videre drift. 20. mai 2009 sendte selskapet ut et brev der de skriver at «det blir noen endringer på konseptet SheTalks. I denne forbindelse kommer ditt mobilabonnement til å bli flyttet over til One Call AS [...] SheTalks kommer tilbake med et nytt og spennende konsept rettet mot familien, høsten 2009. [...] Vedlagt finner du ditt nye sim-kort fra One Call. Dette vil bli aktivert, og er klart til bruk mandag 1. juni 2009.[...]», og 28. september 2009 fusjonerte She Talks med OneCall. Operasjonsstue. Operasjonsstue ved et hjertekirurgisk sykehus i USA. Operasjonsstue er et rom ved en operasjonsavdeling i et sykehus der de kirurgiske og andre inngrep blir utført. Utstyr. Siden inngrepene krever godt lys er det vanlig med en større takmontert operasjonslampe som ofte har flere enheter som gir lys fra flere vinkler. Siden det ofte benyttes sug, oksygen og lystgass er disse gassene ført i fast røropplegg til operasjonsstuen fra en sentral for gasstilførsel, slik at gassen kan taes fra en standard tilkobling i veggen. Mye av utstyret som benyttes bruker 220V kraftforsyning. Vanligvis er det sikkerhet for konstant strømforsyning med UPS, og/eller generator. En eller flere operasjonsstuer deler vaskerom for instrumenter der det også er mulighet for pakking og sterilisering. Det er viktig å kunne holde god hygiene og ha enkel rengjøring av operasjonsstuen, spesielt etter operasjoner der det er frigjort bakterier som ved infisert puss eller avføring. Operasjonsstuene er derfor vanligvis flislagt på gulv og vegger. Det benyttes narkosegasser som kan være skadelige for de som arbeider med mindre mengder gass over lang tid. Derfor monteres det sug som kan trekke ut gasser, både fra narkoseapparatet og fra området ved operasjonen. Ellen Wibe. Ellen Margrethe WIbe (født 9. januar 1965) er en norsk kommunikasjonsarbeider, samfunnsdebattant og tidligere politiker. Ellen Wibe jobbet med politikk på heltid i fem år, blant annet som nestleder i Fremskrittspartiet (FrP) og generalsekretær i Fremskrittspartiets Ungdom. Etter landsmøtet i Frp i 1994, som ble holdt ved Bolkesjø og der flere unge liberalister i partiet ble kritisert, trakk hun seg fra partiet. Wibe er i dag coach og kommunikasjonstrener med oppgaver for offentlig sektor, næringsliv og frivillige organisasjoner. Hecheng (Huaihua). Hecheng (kinesisk: 鹤城区; pinyin: "Hèchéng Qū") er et bydistrikt i kinesiske provins Hunan. Det tilhører byprefekturet Huaihua, og har et areal på 729 km² og teller ca. 330 000 innbyggere (2003). Huangshigang. Huangshigang (kinesisk: 黄石港区; pinyin: "Huángshígǎng Qū") er et bydistrikt i Huangshi i den kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 34,9 / 25,92 / 30 km² og teller 206 849 / 196 569 innbyggere (2004). Administrative enheter. Distriktet består av fem subdistrikter: Shenjiaying 沈家营街道, Huangshigang 黄石港街道, Hongqiqiao 红旗桥街道, Shengyanggang 胜阳港街道, Huahu 花湖街道 Xisaishan. Xisaishan (kinesisk: 西塞山区; pinyin: "Xīsàishān Qū" ) er et bydistrikt i Huangshi i den kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 112,4 / 100 km² og teller 220 765 / 220 765 innbyggere (2004). Tieshan. Tieshan (kinesisk: 铁山区; pinyin: "Tiěshān Qū" ) er et bydistrikt i Huangshi i den kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 28,7 km² og teller 68 416 / 67 936 innbyggere (2004). Administrative enheter. Bydistriktet består av to subdistrikter: Tieshan 铁山街道 og Luzhangshan 鹿獐山街道. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Zhengxiang. Zhengxiang (蒸湘区) er et bydistrikt i den kinesiske provins Hunan. Det tilhører byprefekturet Hengyang (衡阳市). Det har et areal på 111 km² og teller ca. 210 000 innbyggere (2003). Shigu. Shigu (石鼓区) er et bydistrikt in der kinesiske provins Hunan. Det tilhører byprefekturet Hengyang (衡阳市). Det har et areal på 112 km² og teller ca. 200 000 innbyggere (2003). Zhuhui. Zhuhui (珠晖区) er et bydistrikt i den kinesiske provins Hunan. Det ligger i byprefekturet Hengyang (衡阳市). Det har et areal på 227 km² og teller ca. 270 000 innbyggere (2003). Yanfeng. Yanfeng (kinesisk: 雁峰区; "pinyin": "Yànfēng Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provins Hunan. Det ligger i byprefekturet Hengyang (衡阳市). Det har et areal på 93 km² og teller ca. 200 000 innbyggere (2003). Morgenlandet. Morgenlandet er et annet (særlig historisk/poetisk) europeisk uttrykk for Orienten eller Østen. Uttrykket viser særlig til Det nære østen, men ble historisk også brukt om Det fjerne østen. Opprinnelsen til uttrykket er at solen, betraktet fra Europa, går opp i den retningen som Østen ligger i. Uttrykket har sin motsetning i Aftenlandet (eller vesterlandet), som betegner Europa med en tilsvarende eurosentrert sol-analogi. Bruken av solens plassering for geografisk orientering har en lang tradisjon. Dette ser man gjennom det greske uttrykket Ἀνατολή (anatole, oppgang, dvs. å stige opp) som betegnet områdene som lå øst for Hellas, og det tyrkiske navnet Anatolia. Også i latin ble uttrykket orient (oriens: oppgående) og oksident brukt som betegnelser på «østen» og «vesten». Det arabiske ordet maghreb (arabisk مغرب, vesten, avledet av verbet gharaba, nedgående) følge samme mønster. Det samme gjør det opprinnelig italienske ordet Levanten om det østlige middelhavsområdet. Martin Luther innførte ordet "Morgenland" på tysk gjennom en direkte oversettelse av det greske Anatole, om hellig tre konger fra østerlandet. Penrosemedaljen. Penrosemedaljen ble innstiftet i 1927 av R.A.F. Penrose, Jr. og er en pris som blir delt ut av Geological Society of America for de viktigste bidrag innen geologisk forskning. I årene 1929, 1937 og 1943 ble prisen ikke delt ut. Norsk Laserklubb. Norsk Laserklubb er den norske klasseklubben for jolleklassene Laser, Laser Radial og Laser 4,7. Panajachel. Panajachel er en by i Guatemala. Den ligger i den sørvestre delen av det guatemalanske høylandet i departementet Sololá. Panajachel er administrasjonssenter i kommunen med samme navn, med 11 142 innbyggere. Byen Panajachel ligger ved Atitlánsjøen, og har blitt et populært utfartssted for turister som ønsker å besøke andre steder rundt innsjøen. Panajachel har et vennskapssamarbeid med Stjørdal i Norge. Bruce-medaljen. Bruce-medaljen er en medalje deles ut årlig av Astronomical Society of the Pacific for bidrag innen området astronomi. Medaljen har fått sitt navn etter Catherine Wolfe Bruce og ble første gang delt ut i 1898. Harald Sunde (offiser). Harald Sunde (født 9. mars 1954 i Hurdal) er general i den norske Hæren og Norges forsvarssjef. Han overtok 1. oktober 2009 etter Sverre Diesen. Sunde gikk Befalsskolen for kavaleriet og ble beste elev i kull 1973-74. Han ble deretter troppsoffiser i Oppklaringseskadronen i Brigaden i Nord-Norge. Etter dette tjenestegjorde han som instruktør på Befalsskolen for kavaleriet frem til 1976. Han fullførte Krigsskolen i 1979 og ble løytnant. Han ble rittmester i 1983 og gjennomførte Hærens stabsskole 1 i 1986. I utlandet har han vært student ved Führungsakademie der Bundeswehr i Hamburg, hvor han gikk det nasjonale hovedkurset fra 1987 til 1989, og har eksamen fra US Army War College fra 1999. Sunde har hatt flere ledende stillinger i Hæren, og oppnådde graden major i 1987. I 1992 ble han sjef for Hærens spesialstyrker der han tjenestegjorde i 4 år. Han ble forfremmet til oberst i 1996. Videre har Harald Sunde arbeidet i NATO og vært sjef for Forsvarsdepartementets avdeling for operasjonsplanlegging og beredskap. I 2006 ble Sunde forfremmet til generalløytnant og beordret til Nato-hovedkvarteret i Brussel som norsk representant i militærkomiteen. I perioden frem til Sunde ble utnevnt til forsvarssjef var han sjef for Fellesoperativt hovedkvarter ved Jåttå i Stavanger som senere ble til Forsvarets operative hovedkvarter ved Reitan i Bodø. Sunde er født i Hurdal, vokste opp i Ringsaker og har siden 1991 vært bosatt på Jessheim, selv om militære jobber har medført lange perioder hvor han har bodd andre steder. Utmerkelser. Det kongelige hoff kunngjorde 27. januar 2010 at kongen har utnevnt Sunde til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden «for embetsfortjeneste». Sunde er innehaver av Forsvarsmedaljen med laubærgren, Forsvarsmedaljen med to stjerner, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, Vernedyktighetsmedaljen og NATO-medaljen for det tidligere Jugoslavia. Sunde ble i 2012 gjort til kommandør av den amerikanske Legion of Merit. David Miscavige. David Miscavige (født 30. april 1960 i Philadelphia i Pennsylvania i Amerikas forente stater) er en amerikansk religionsleder for Scientologikirken. Han er mest kjent som styreformann for Religious Technology Center (RTC), et selskap som kontrollerer opphavsrett rundt navnene og symbolene i Dianetikk og Scientologi. Romsås kirke. Romsås kirke er en arbeidskirke fra 1995 i Oslo. Byggverket er i stein og har 300 plasser. Den er bygd i granitt og gul teglstegn, postmodernistisk stil. "Romsås kirkes kirketårn er frittstående fra kirken" Genpistol. Genpistolen er en bioteknologisk metode for overføring av genmateriale, det vil si rekombinant DNA. Metoden går ut på at DNA festes til overflaten på små kuler av gull eller wolfram, som deretter blir "skutt" inn i en celle ved hjelp av en genpistol. Genpistolmetoden er særlig mye brukt til planteceller. Det er flere grunner til at det nettopp er gull og wolfram som brukes til denne metoden. Gull og wolfram er stoffer som er stabile og ikke vil holde på DNA-et etter at det har kommet inn i en celle. Både gull og wolfram er stoffer som har en struktur som gjør at de ikke reagerer lett med andre stoffer. Bruk av genpistol har vist lovende resultater i enkelte kliniske studier, blant annet i utprøving av genbaserte influensavaksiner. Det er imidlertid bare mulig å levere mikrogrammengder med DNA ved hjelp av denne metoden, noe som kan vise seg å være utilstrekkelig for enkelte antigen. Etter "skytingen" er det heller ikke sikkert at de riktige cellene mottar genmaterialet, eller det kan hende at genmaterialet blir satt inn på feil sted. Dermed er det også en viss usikkerhet knyttet til denne metoden, i likhet med mange andre bioteknologiske metoder. Jon Gauslaa. Jon Kjetil Gauslaa (født i 1962) er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Han er leder for Finnmarkskommisjonen som ble oppnevnt våren 2008. Kommisjonens oppgave er å kartlegge bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark med grunnlag i langvarig bruk (hevd, alders tids bruk eller annet grunnlag, f.eks. lokal sedvanerett) kan ha ervervet til det arealet som ved i medhold av finnmarksloven har blitt overført fra Statskog SF til Finnmarkseiendommen. Gauslaa har til daglig kontorsted i Oslo Tinghus. Han har tidligere blant arbeidet som utreder (1988-90) og sekretariatsleder (1990-97) for det første Samerettsutvalget og juridisk rådgiver i Miljøstiftelsen Bellona (1997-2004). Gauslaa var medlem og senere leder av det gjenoppnevnte Samerettsutvalget (2001-2007) som publiserte NOU 2007: 13 "Den nye sameretten" i desember 2007. Han er bidragsyter til Norsk lovkommentar med ansvar for blant annet lappekodisillen, finnmarksloven, og reindriftsloven. Han er også tilknyttet juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo som ekstern sensor. Gauslaa er for øvrig aktiv skøyteløper i veteranklassen, med sin styrke på de lengre distansene. Stein Thunberg. Stein Borgar Thunberg (født 12. mai 1954) er en tidligere norsk fotballspiller, kjent som en av de mestscorende midtbanespillere i sin tid. Han er opprinnelig fra Notodden og spilte for hjembyens Snøgg og guttelandslag samt juniorlandslag allerede i 1971. Thunberg flyttet til hovedstaden for skolegang og spilte for Skeid (1973-75, 50 kamper og 13 scoringer), der han var med på å vinne cupen i 1974 og scoret de to siste målene i finalen. For Start (1976-82 og 1989, 140 kamper og 27 scoringer) vant han tre medaljer, bl.a. som seriemester i 1978 og 1980. Thunberg spilte 28 kamper på i perioden 1974-1979. Sammen med Trond Pedersen og Svein Mathisen var det mot Østerrike i 1978 at Start for første gang hadde tre landslagsspillere samtidig. Han mottok Norges Fotballforbunds gullklokke etter kampen mot 9. mai 1979. Etter tre sesonger som delvis spillende trener for Donn og Våg, hadde han 13 minutter som innbytter for mot i. Hans yngre bror er fotballspilleren Knut Thunberg. Ivysaur. Ivysaur er en pokémon av typene gras og gift. Den er utviklingen til Bulbasaur, og utvikler seg videre til Venusaur. Den har ei plante på ryggen. Mens Bulbasaur bare har en løk, har denne en blomsterknopp. Hvis den begynner å tilbringe mer tid i sola er det et tegn på at den snart skal utvikle seg til Venusaur. Den utskiller en kraftig, søt lukt. Den lever på åpne grassletter. Når løken på ryggen vokser seg stor, mister den evna til å stå på bakbeina. Ivysaur er en spillbar figur i spillet Super Smash Bros. Brawl, som en av pokémonene til pokemontreneren man kan spille som. Man kan da veksle mellom den, Squirtle og Charizard. Führungsakademie der Bundeswehr. Führungsakademie der Bundeswehr (FüAkBw) er det høyeste militærakademiet i det tyske forsvaret, Bundeswehr. Det ble etablert 15. mai 1957 i Bad Ems, og har siden 1958 hatt sete i Hamburg. Det anses som etterfølger etter Preußische Kriegsakademie, etablert i 1810. Akademiet gjennomfører utdannelse og videreutdannelse av offiserer for generalstabs- og admiralstabstjeneste, og har både tyske og utenlandske studenter. Det er to hovedkurs for militært personell på høyt nivå, et toårig nasjonalt kurs (LGAN, "Lehrgang Generalstabs-Admiralstabsdienst National") for tyske offiserer samt offiserer fra andre NATO- og EU-land, samt fra 1962 et 10 måneders kurs (LGAI, "Lehrgang Generalstabs-/Admiralstabsdienst mit internationaler Beteiligung") for offiserer fra land utenfor NATO/EU. Studentene er som regel kapteiner, majorer eller tilsvarende. De tidligere studentene ved akademiet går gjerne inn i militære toppstillinger i sine hjemland etter studiene. I perioden 1962–1997 gjennomførte 800 offiserer fra over 80 nasjoner LGAN-kurset i Hamburg. I tillegg har akademiet ansvar for vanlig utdannelse av tyske stabsoffiserer, og gjennomfører også en rekke mindre kurs, bl.a. et kurs som forbereder på stabstjeneste for FN. Akademiet har et moderne øvelsessentrum med avansert datasimulering, åpnet i 1999 (Manfred-Wörner-Zentrum). De Grolsch Veste. De Grolsch Veste (Grolsch-festningen, tidligere kjent som Arke Stadion) er et fotballstadion i Enschede, Nederland. Det er hjemmebanen til FC Twente, og har en kapasitet på 24 000 tilskuere. Historie. De Grolsch Veste erstattet gamle Diekman Stadion som FC Twente's hjemmebane den 22. mars 1998. Det hadde lenge vært diskusjoner om en det skulle bygges en ny stadion, eller om en skulle renovere den gamle stadion. Argumentene var at klubben hadde en økende supporterskare, og at Diekman Stadion hadde en svært ugunstig geografisk plassering. Kostnaden av den nye arenaen ble anslått å være rundt 33 millioner NLG og tok fjorten måneder å fullføre, med første spadetak den 31. januar 1997. På grunn av stramme økonomiske muligheter, ble utformingen av stadion konstruert på en slik måte at fremtidige utvidelser kan være mulig uten at det er nødvendig å rive ned tribunene. Den første kampen på arenaen ble spilt den 10. mai 1998, en kamp hjemmelaget vant 3-0 mot PSV Eindhoven. 1. oktober 2006 ble stadion oppdatert med to store storskjermer. I mai 2008 fikk arenaen sitt nåværende navn, etter at det nederlandske bryggeriet Grolsch gikk inn som navnesponsor. Ordet "Veste" betyr festning, og kommer av en tidligere by hvor Grolsch først ble brygget. Utvidelse. I 2006 ble det lagt fram planer for å utvide stadion til 24 000 sitteplasser. Utvidelsen startet i januar 2008, og ble avsluttet i september samme år. Klubben satser på å starte en ny del av utvidelsen av stadion i mai 2010. Den skal etter byggingen ha en kapasitet på 34 000 sitteplasser, og skal stå ferdig september 2010. Dette er imidlertid ikke slutten på utbyggingen da klubben har uttalt at stadion vil ha en større kapasitet i fremtiden, og vil være sentral i Nederland/Belgias søknad om å få arrangere VM i fotball 2018. Tak-kollaps. Torsdag 7. juli 2011 kollapset noe av det nybygde taket over en del av tribunen på en av stadionets kortsider. NOS rapporterte da om et dødsfall og et titalls skadde. Ifølge tilskuere falt først videoskjermen ned, før takkonstruksjonen kollapset som et korthus. Grolsch. Grolsch (Koninklijke Grolsch N.V. eller Royal Grolsch N.V.) er et nederlandsk bryggeri etablert i 1615 av Willem Neerfeldt i Groenlo. Det ligger i dag i Enschede og har vært en del av SABMiller siden mars 2008. Grolsch er mest kjent for sin pils som opprinnelig ble brygget i Groenlo. Byen Groenlo var tidligere kjent under navnet Grolle, derav navnet Grolsch. De Grolsch Veste har fått sitt navn fra bryggeriet. Bryggeriet er en sponsor av stadionet og klubben FC Twente. Lars Backe Madsen. Lars Backe Madsen (født 14. oktober 1968 i Halden) er norsk journalist og forfatter. Han er utdannet ved Universitetet i Nürnberg og Handelshøyskolen BI. Madsen har tidligere jobbet i NRK, og er nå ansatt i Dagens Næringsliv, der han har mottatt flere priser for sitt journalistiske virke. Sammen med journalist og forfatter Jens M. Johansson har Madsen skrevet bøkene "Drømmen om England" (2005) og "Den forsvunne diamanten – historien om fotballens mørke side" (2008), den første norske boken som har fått Skup-utmerkelse for kritisk og undersøkende journalistikk. Venusaur. Venusaur er en skapning i serien Pokémon. Den utvikler seg fra Ivysaur, og er den fullt utviklede forma av Bulbasaur. Venusaur er av typene gras og gift. Venusaur er avbilda på forsida av eska til Pocket Monsters Green, et spill utgitt i Japan, og Pokémon FireRed og LeafGreen. Venusaur får energien sin ved at blomsten på ryggen dens absorberer sollys. Den avgir en beroligende duft. Etter en regnværsdag lukter den ekstra kraftig. Denne lukta tiltrekker andre Pokémon. Charmeleon. Charmeleon er en Pokémon som utvikler seg fra Charmander. Den utvikler seg videre til Charizard. Den er av typer ild. Charmeleon holder til i fjellområder. I motsetning til Charmander jakter den aleine. Charmeleon kan minne om en rød øgle. Den står på to bein, og har en hale med en loge på enden. På hodet har den noe som kan minne om et horn. Charmeleon søker alltid etter kamper. Når den slåss slår den med halen sin for å få motstanderen til å falle. Når motstanderen har falt bruker den sine skarpe klør til å rive opp motstanderen. I harde kamper brenner flammen på halen dens med en blåhvit farge. Captain America. Captain America er en tegneseriefigur skapt av Joe Simon og Jack Kirby i 1940. Historie. Captain America dukket for første gang opp i "Captain America Comics" nr. 1 fra Timely Comics i desember 1940. Simon og Kirby skrev og tegnet de første ti numrene av serien før andre tok over i 1941. "Captain America Comics" utkom med 75 nummer inntil serien ble nedlagt i 1949. Det første nummeret, som utkom ett år før USAs inntreden i annen verdenskrig, viser Captain America som slår til Adolf Hitler. Simon og Kirby, som begge var jøder, var sterkt antinazistiske og nølte ikke med å bruke serien som antinazistisk propaganda. Et kortvarig forsøk ble gjort på å gjenopplive serien på 1950-tallet, men uten suksess. Etter at Kirby hadde returnert til Marvel Comics og forlaget begynte å oppleve ny suksess med sine superheltserier på begynnelsen av 1960-tallet ble Captain America tatt opp som medlem i superheltgruppen Avengers. Han fikk også sin egen serie i heftet "Tales of Suspense" og siden sitt eget hefte. Blant de mer kjente serieskaperne som har arbeidet på serien, finner vi Stan Lee, Jim Steranko, Roy Thomas, Steve Englehart, Sal Buscema, John Byrne, Mike Zeck, Brian Michael Bendis, Mark Gruenwald og Ed Brubaker. Alter ego. Captain Americas alter ego er Steve Rogers som ble født 4. juli 1917 i New York i USA som sønnen til to irske immigranter. Steve Rogers ville verve seg til hæren under andre verdenskrig men ble avvist av militæret fordi han ikke var fysisk sterk nok. Senere møter han en offiser som ser etter forsøkskandidater til det topphemmelige prosjektet "Operation Rebirth". Dette prosjektet har som mål å utvikle supersoldater som skal slåss mot det tredje riket. Steve får sprøyter og utvikler superkrefter. Han blir deretter brukt som soldat og propagandasymbol under krigen. Wenche Myhre in concert. "Wenche Myhre in concert" er et konsertalbum med Wenche Myhre, det ble gitt ut i 2008. Wartortle. Wartortle er en figur i Nintendos serie Pokémon. Den utvikler seg fra Squirtle, og utvikler seg til Blastoise. Wartortle er av typen vatn. Wartortle ser ut som en skilpadde som går på to bein. Den er blå, men har et brunt skall. Den har en stor, pelskledd hale, som blir mørkere ettersom den aldrer. Denne halen blir sett på som et symbol for et langt liv. Den har også to store, pelsdekte ører, som den bruker til å holde balansen mens den svømmer, for å oppnå stor fart. FA-cupen 1912/13. FA-cupen 1912/13 var den 42. sesongen av den engelske FA-cupen. Aston Villa vant 1–0 over Sunderland i finalen, som også i år ble spilt i Crystal Palace i London. Frogner skole. Frogner skole eller Frogner Høiere Almenskole (senere "Frogner Realskole og Gymnas") er en tidligere privatskole og fra 1919 et gymnas på Frogner i Oslo. Skolen ble nedlagt i 1970, og lokalene ble overtatt av Hartvig Nissens skole. Historie. Skolen er en direkte videreføring av Gjertsens Skole for den høiere Almenuddannelse som i 1899 flyttet fra sine lokaler ved St. Olavs plass. Gjertsen skole hadde på den tiden vokst seg for store til skolebygget de var i. Etter at stifteren Fredrik Gjertsen noen år tidligere hadde trukket seg ut av skolestyret, gikk den nye bestyrer M. Gjør inn for å finne et bedre alternativ for videre drift. Det ble etablert et interessentskap som inkluderte syv lærere ved Gjertsen skole. Det ble bygget ny skole i Nils Juels gate, tegnet av den arkitekt Ove Laurentius Ekman i jugendstil, beregnet på 300 elever. Bygget stod ferdig i august 1899, og året etter fikk den nye skolen navnet Frogner Høiere Almenskole. Skolen fortsatte tilbudet fra Gjertsen skole med høyere utdannelse. Etter at skolen åpnet ble interessentskapet oppløst den 1. september 1899, og skolen overtatt av Thorvald Prebensen og cand.mag. Fredrik Gjertsen, sønn av skolestyrer Frederik Gjertsen. Prebensen tiltrer som enebestyrer og Gjertsen som overordnet lærer. De første årene etter århundreskiftet led Christiania under økonomisk nedgang, og skolens elevtall sank. Skolen slet i årene 1900-1903 med store økonomiske underskudd, men under ledelse av skolebestyrer Prebensen kjøpte "Frogner skoles interessentskap" i 1903 naboskolen i Niels Juels gate 56, Nissens pikeskole. Skolen fikk da felles økonomisk administrasjon. Den pedagogiske ledelsen forble adskilt da Nissens pikeskole gjennom egen bestyrelse valgte å være uavhengig av Frogner skole. Skolen tilbød søskenmoderasjon og samkjøringen av skolene viste seg å være veldig lønnsomt. Tilgangen til nye elever steg. Frogner skole utvidet i 1907-1908, og den store bygningen som senere skulle gå under navnet Lille-Frogner ble oppført i President Harbitz' gate 3. Etter dette fulgte ti gode år for skolen, før første verdenskrig igjen snudde tidene. Dårlig økonomi og liten tilgang på nyutdannede lærere ble mange av de private skolene oppkjøpt av kommunen i denne perioden, og drevet videre under kommunal drift. Blant disse var Frogner skole og Nissens Pikeskole i 1918. Etter at kommunen tok over driften fikk skolen senere navnet "Frogner Realskole og Gymnas". I 1970 ble skolen lagt ned og overført til Hartvig Nissens skole. Frogner Høiere Almenskoles prismedalje. Endringene i skolestrukturen bedret de økonomiske forholdene. Skoleåret 1909-10 ble det opprettet prisoppgaver i norsk, latin, historie og matematikk. En sensurkomite vurderte oppgavene, og tildelte de verdige besvarelsene medaljer i forgylt sølv til de beste og i sølv til de nest beste. Medaljene ble utdelt av skolens bestyrer under årsfesten før sommerferien. Medaljene var spesielle, og utført av ble utført av gullsmed Clemet Berg i Christiania i 38 mm. Medaljens advers side har et bilde av skolens bygning, med arkitekt Ekman i 1899 signatur gjengitt under bygningen. Påskriften FROGNER HØIERE ALMENSKOLE er over bygningen, og KRISTIANIA står under. På revers side står skolens motto, "NON SCHOLAE, SED VITAE" (læren kommer ikke av skolen men av livserfaringen) øverst. Under ble vinnerens navn inngravert, oppgaven prisen ble tildelt for, samt årstallet for tildelingen. Den inngraverte teksten er omkranset av en eikekrans. Frogner Høiere Almenskoles prismedalje ble utdelt i årene 1910 til 1915 delt ut 12 medaljer i forgylt sølv og 11 medaljer i sølv. Grunnet økonomiske endringer i krigsårene ble det aldri utdelt flere medaljer og både prisoppgavene og medaljen opphørte. Medaljene er ettertraktet blant numismatikere. Kjente lærere. Den kjente speiderlederen Hans Møller Gasmann (1872–1961) var lektor ved skolen fra 1904, sekretær fra 1919 og inspektør fra 1933 til han gikk av med pensjon i 1942. Emil Schjøth, filosof (født 28. mai 1885 i Kristiania), arbeidet som lektor ved Frogner skole. Theodor Haagaas var lektor ved skolen i flere år, og startet i 1915 en privatskole med navnet Haagaas artiumskursus. Skolen leide lokaler av Frogner skole. Einar Haffner var rektor ved Frogner skole 1919–1935. FA-cupen 1913/14. 14 var den 43. sesongen av den engelske FA-cupen. Burnley vant 1–0 over Liverpool. Per dags dato (2009) er det Burnley eneste FA-cupmesterskap. James Craig Watson-medaljen. James Craig Watson-medaljen er en medalje innstiftet på initiativ av James C. Watson. Medaljen deles ut av National Academy of Science for bidrag innen området astronomi Abédi Pelé. Abédi Pelé (egentlig Abédi Ayew; født 5. november 1964 i Domé) er en ghanesisk tidligere fotballspiller. Han var angrepsspiller, og ble kåret til Årets fotballspiller i Afrika i 1991, 1992 og 1993. Pelé spilte for en rekke store europeiske klubber, deriblant Olympique Marseille, Olympique Lyonnais og Lille i Frankrike, Torino i Italia og 1860 München i Tyskland. Han fikk også 73 landskamper og 33 mål for. Caterpie. Caterpie er en Pokémon av typer insekt. Den utvikler til Metapod, som igjen utvikler seg til Butterfree. Caterpie er en grønn pokémon, som ser ut som en larve. Den har to par føtter, som er utstyrt med sugekopper, noe som lar den klatre oppover skråplan og vegger. På hodet har den en rød antenne som slipper ut en fryktelig stank hvis den blir rørt, for å skremme vekk fiender. Den har to store øyemønstere på hodet, disse også for å skremme vekk fiender. I tillegg kan den gjømme seg blant lauv med samme farge som seg sjøl. Caterpie har en voldsom appetitt, den kan spise lauv større enn seg sjøl på kort tid. I animeen fanger Ash en Caterpie, som den første pokémonen han fanger i serien. Pikachuen fikk han fra Professor Oak, mens Caterpie fanga han. William de Mandeville, 3. jarl av Essex. William de Mandeville, 3. jarl av Essex ("første opprettelse") (død 14. november 1189) var en lojal rådsmedlem av Henrik II og Rikard I av England. Han var den andre sønnen til Geoffrey de Mandeville, 1. jarl av Essex og Rohese de Vere, grevinne av Essex. Etter hans far døde i opprør i 1144 vokste William opp ved hoffet til greven av Flandern. Da hans eldre bror Geoffrey døde 1166 ble han jarl av Essex og dro tilbake til England hvor han tilbrakte mye tid ved hoffet til Henrik II. Han forble lojal til kongen i løpet av 1173-opprøret til kongens eldste sønn, Henrik den unge konge. I 1177 ble han korsfarer i selskap med en venn fra ungdommen, grev Filip av Flandern. Filip forsøkte å blande seg inn i hoffpolitikken ved kongeriket Jerusalem, men ble bekjempet, og de to kjempet for fyrstedømmet Antiokia ved beleiringen av Harim. Våren 1178 reiste William tilbake til England. I 1180 giftet han seg med Hawise, datteren og arvingen til William, grev av Aumale, som hadde død det foregående året. Han tok besittelse av hennes landområder, både i Normandie og i England sammen med tittelen av greve av Aumale (stundom også kalt jarl av Albemarle). William kjempet i krigene mot franskmennene mot slutten av Henrik IIs regime og var ved kongens dødsleie i 1189. Han bar kronen ved kroningen av Rikard I av England og fikk den nye kongens gunst. Rikard utpekte ham til en av to justiciarene i England. Derimot døde William noen få måneder senere på et oppdrag i Normandie, uten en mannlig arving. Han ble i førstningen etterfulgt av sin eldre tante, Beatrice de Say, pikenavn Mandeville, som ga sitt krav på tittelen videre til hennes overlevende sønn Geoffrey de Say. Denne inngikk avtale om å betale en særdeles stor sum for å arve Mandeville-besittelsene, men han falt raskt i skyld og uten å være i stand til å betale. Geoffrey Fitz Peter, ektefelle av Beatrices barnebarn, og med samme navn, Beatrice de Say, var en framstående mann ved hoffet og benyttet sin posisjon for å presse fram sin hustrus krav. Hun av den eldste datteren til Geoffrey de Says eldste bror. Til slutt gikk besittelsene, og senere også tittelen til Geoffrey Fitz Peter ved sin hustrus rett. Netlab. Netlab AS, tidligere Edb totalpartner, er et norsk informasjonsteknologiselskap som tilbyr web- og IT-tjenester. Løsninger. Netlab utvikler i hovedsak webløsninger på eRedaktør og Sitecore-plattformene. Per Gunnar Lauritzen. Bugges Firo på Skansen i 1971 Per Gunnar Lauritzen (født 1953) er en norsk saksofonist, og går under artistnavnet «Larrick». Han er født og oppvokst i Trondheim, og er godt kjent blant veteraner i det trønderske musikkmiljøet. I 1967 startet Tore Bugge Pedersen opp bandet Bugges Firo på Lademoen skole, og året etter ble Larrick medlem. De vant «Trøndersk Mesterskap i Pop- og Rock» i 1970, og slo dermed ut Åge Aleksandersens rockgruppe Prudence. De ble nr. 1 både på Norsktoppen og Europatoppen samme uke i februar 1978. Gruppen øvde og spilte på Skansen (kai) i Trondheim. I 1980 dannet Larrick, Kjell Arne Brødreskift, Stein Bonesmo, Knut J. Dahle og Per Otto Wigum gruppen Rocky. De ga ut sitt debutalbum "Hard granitt & mjuk marmor" i 1981. Larrick ble i løpet av 80-årene tilbudt plass i Åge Aleksandersens band, men han måtte takket nei grunnet familie. I senere år har Larrick spilt i Mr. T-band, og har blant annet laget og sunget "Krambua sangen" for Krambua bar i Trondheim. Metapod. Metapod er en figur i pokémonserien. Den er en insektspokémon, som utvikler seg fra Caterpie og til Butterfree. Metapod er er en grønn pokémon som lever i skoger. Den har et skjell, men den har et sårbart indre. Når skjellet dens er mjukt er den sårbar. Metapod rører lite på seg. I stedet gjør den skjellet sitt hardere for å beskytte seg mot fiender, mens den forbereder seg på å utvikle seg til Butterfree. Den har også en farge som kan gjøre den vanskelig å oppdage. Fikret Kizilok. Fikret Kizilok (født 1946 i Istanbul i Tyrkia, død 22. september 2001 i Istanbul i Tyrkia) var en tyrkisk musiker. Han var en sentral figur innen anatolia-rock bølgen i Tyrkia. Musikken hans kjennetegnes ved sammensatte og melodiøse komposisjoner. Cem Karaca. Muhtar Cem Karaca (født 5. april 1945 i Istanbul, død 8. februar 2004 i Istanbul) var en tyrkisk musiker og en sentral skikkelse innen Anatolia-rockbølgen i Tyrkia. Han var mest kjent for å tonesette dikt som «Seyh Bedrettin Destani» (Sjeik Bedrettin-eposet) og «Ceviz Agaci» (Hasselnøttreet) av Nazim Hikmet. Karaca ble etterhvert en omstridt figur i Tyrkia på grunn av sine politiske meninger. Historie. Han startet sin karriere i bandet "Dynamites" som spilte rock 'n roll-coverlåter. Senere ble han med i bandet "Jaguars", som spilte Elvis Presley-låter. I 1967 begynte han å skrive egen musikk, og han startet da bandet "Apaşlar". Dette var hans første tyrkisk-språklige band. I 1969 startet han sitt første Anatolia-band, "Kardaşlar". I 1972 ble Karaca medlem i bandet "Moğollar" og skrev en av sine mest kjente sanger «Namus Belası». Han startet i 1974 sitt eget Anatolia/progressiv rock-band "Dervişan". Dette bandet varte til slutten av 1977. I 1978 startet han bandet "Edirdahan". Navnet på bandet er et akronym for «fra Edirne til Ardahan». "Edirdahan" utga et album før det ble oppløst da Karaca forlot Tyrkia til fordel for Vest-Tyskland i 1979. På grunn av sin kritiske holdning til Tyrkias styre på slutten av 1970-tallet, ble det utstedt arrestordre på Karaca. Han flyttet tilbake til Tyrkia i 1987, da han ble gitt amnesti. Trønderkanin. Trønderkaninen er den eneste helnorske kaninrasen. Den står i fare for å bli utryddet om ikke avlsarbeidet tar seg opp. Bevaringsbesetninger for rasen er etablert på Jønsberg landbruksskole på Stange i Hedmark og Øya VGS på Kvål i Sør-Trøndelag. I 2007 ble det også tatt initiativ til å danne et eget interesselag for trønderkanin. Trønderkaninen har sin opprinnelse i trøndelagsdistriktet. Det var T. Hannemo i Trondheim som omkring 1917 startet et avlsarbeid med det man antar var en krysningskanin. Under 2. verdenskrig var kaninkjøtt populært, dette ga gode slaktedyr som vokste hurtig. Trønder var vanlig helt fram til 1970-årene. Da ble det mindre populært, og rasen holdt på å forsvinne. Det var noen få som holdt på den gamle norske rasen, og takket være dem har man i dag kunnet etablere bevaringsbesetninger i samarbeid med private opprettere og skoler. I 2000 ble det registrert 70 trønderkaniner. Trønderkaninen er en stor kanin med en idealvekt på rundt 4 kg. Pelsen er tett, glansfull og bløt. Den er svart, med noen hvite hår. De hvite hårene er jevnt fordelt. Trønder har god fruktbarhet. Den kan være sta og hissig, men også en ordentlig kosekanin. Trønderkaniner pleier vanligvis å være svarte. Butterfree. Butterfree er en figur i pokémonserien. Den er den utviklede forma til Metapod, og den fullt utviklede av Caterpie. Butterfree er av typene insekt og flygende. Butterfree ser ut som en sommerfugl. Den har to store kvite vinger, med svarte mønstre. Hunnbutterfreeer har to svarte merker som ikke hannene har. Kroppen dens er lilla, med lyseblå armer, føtter og nese. Den har røde øyne, og to antenner på hodet. Vingene til Butterfree er dekka av støv. Dette støvet er giftig, og i kamp rører den kraftig på vingene for å slippe fri dette støvet. Støvet er også vassavstøtende, noe som lar den fly sjøl om det regner. Butterfree er veldig glad i honning, og den er veldig flink til å finne det. Den kan fly ti km for å hente heim honning. Ash i animeen hadde en Butterfree, som han fikk som Caterpie. Denne slapp han fri da den møtte en rosa hunn-Butterfree. Rose (heraldisk). Rose er en stilisert grafisk figur som er brukt i våpenskjold, flagg, segl, emblemer, andre kjennetegn og symboler. Den stiliserte rosen har oftest fem store kronblader og et sirkelrundt midtparti. Rosen kan også være utstyrt med to blader på en kort stilk som går ut fra nederste kronblad. Noen ganger er det syv, seks, fem eller fire kronblad, men har rosen bare fire kronblad, så ligner den mye på den særskilte heraldiske figuren firblading. Det forekommer også roser med en rad mindre kronblad mellom ytre kronblad og midtpartiet; dersom de innerste bladene er hvite og de ytterste røde, så kalles figuren ofte for Tudorrose. I våpenskjold brukes også såkalte "naturlige roser" som har 4 – 6 kronblader og stilker med blader.Dette ses særlig fra og med 1600-tallet i person- og slektsvåpen. En spesiell stilisert rose er den såkalte Lutherrosen. Den har på en gulkantet blå sirkelflate en hvit fembladet rose med et rødt hjerte i midtfeltet og på hjertet et svart latinsk kors. Lutherrosen brukes som symbol i og for den evangelisk-lutherske kirke. Våpenskjold med rose. a>. Den har samband med den kjente Sudrheims ætten i middelalderen. a> Vi kan se den heraldiske rosen i våpenskjold fra middelalderen til idag og i alle land med europeisk heraldikk. En variant av det norske riksvåpenet med løven finnes i middelalderen med skjoldbunnen strødd med flere små roser. Finlands riksvåpen har rød bunn strødd med små sølv roser.Skjold med rose har bl.a. det tyske landområdet Kreis Lippe og den norske kommunen Sørum. I middelalderen hadde bl.a. de norske Audun Hugleiksson og Sudrheimsætten skjold med rose. I nyere tid finnes rose i norske slektsvåpen bl.a. for Fasting, Hartmann, von der Lippe, Nansen, Rosenkrantz (i hjelmtegnet) og Rosenvinge. Heraldiske, naturlige roser finnes i våpenskjold for bl.a. de norske slektene Blehr, Brochmann, Cappelen, Munch, Rosenkilde, Rosing og Sverdrup. Symbolikk. Figurer i våpenskjold blir ikke alltid valgt for å ha en spesiell symbolikk. Figurene kan være valgt fordi den som laget våpenet likte figuren, fordi vedkommende ville ha noe særegent, fordi vedkommende ville vise en forbindelse til andre som bruker samme eller lignende våpenfigur, eller rose kan være valgt av andre grunner. Roser generelt og stiliserte roser spesielt, har vært brukt som symbol med vekslende betydninger, allerede fra førheraldisk tid og i antikken. En rose har symbolisert bl.a. kjærlighet, fortrolighet, skjønnhet, noe som er enestående, visstnok også jomfru Maria og noen katolske helgener. En heraldisk rose kan være et symbol for et landområde, slik som for England og den såkalte «Lippische Rose» i Tyskland. En heraldisk rose har vært merke for tilhengere av visse mektige slekter, særlig Lancaster, York og Tudor i England. Heraldiske roser eller andre stiliserte roser, kan ses i eller uten noe våpenskjold: de kan være som dekorasjoner og i malerier, på skulpturer, møbler, diverse gjenstander og på andre måter. En eller flere roser er brukt som symbol i poesi, romaner og annen skjønnlitteratur; f.eks. kriminalromanen «Rosens navn» der forfatteren ikke gir noen nærmere forklaring på denne boktittelen. På grunn av sølvrosene i det finske riksvåpenet, blir en hvit heraldisk rose brukt som et sentralt motiv i ordenstegnene til Finlands hvite roses orden. 50 beste gjennom 50 år. "50 beste gjennom 50 år" er et samlealbum med Wenche Myhre, det ble gitt ut i 2004. Weedle. Weedle er en pokémon av typene insekt og gift. Den utvikler seg til Kakuna, som utvikler seg videre til Beedrill. Weedle ser ut som en brun larve med leddelt kropp. Den har mange rosa føtter, og en stor rosa nese. Den har en stor, giftig brodd på hodet, og en på halen. Grunnen til at brodden er så lys som den er er for å skremme vekk fiender. Weedle har en ekstremt god luktesans, og kan skille lauv den liker fra det den misliker bare ved å lukte på det. Kakuna. Kakuna er en oppdiktet skapning fra Nintendos spillserie Pokémon. Kakuna er av typene insekt og gift. Den utvikler seg fra Weedle, til Beedrill. Kakuna er også en av veldig få Pokémoner som har fått et norsk navn; I store deler av animeen omtales den på norsk som Kokong. Kakuna ser ut som en gul kokong. Den er en form som de er mens den forandrer seg fra Weedle til Beedrill. Dens indre er sårbart, men den har et solid skall som beskytter mot fiender. Den er nesten ikke i stand til å bevege seg, i stedet sitter den festa til tre under lauv og i greinkroker. Imidlertid er den i stand til å få fram brodden sin og stikke fiender med den. Når den skal til å utvikle seg blir den veldig varm. Stevie Nicks. Stephanie Lynn «Stevie» Nicks (født 26. mai 1948 i Phoenix i Arizona) er en amerikansk sanger. Hun er kjent som sanger i Fleetwood Mac og en omfattende solokarriere. Hun har hatt over 40 US Top 50 hits, og solgt over 120 millioner musikkalbum. Tidlig på 1980-tallet, etter å ha gitt ut sitt første soloalbum, kalte Rolling Stone henne: «Regjerende dronning av Rock & Roll». Hun er spesielt kjent for sine lange vide kjoler. Hun ble invitert med i Fleetwood Mac i 1975 etter at Mick Fleetwood hørte sangen «Frozen Love», som hun hadde innspilt med kjæresten Lindsey Buckingham. Han hadde kun tenkt å ta med kjæresten, men han sa at de kun kom sammen. Første album etter at de ble med ga fire Top 40 singler, og lå på 1. plass på den amerikanske albumlisten i over 30 uker. Etter albumet "Rumours" i 1977 ble Fleetwood Mac internasjonalt kjent. Albumet har solgt over 40 millioner eksemplarer. Nicks startet solokarrieren i 1981 med albumet "Bella Donna". Selv narkotikamisbruk klarte ikke å ødelegge for hennes suksess. Hun har blitt nominert for syv Grammy Awards, og vant i 1977/1978 Grammy for «Årets album» med "Rumours". West Bromwich. West Bromwich er en by i West Midlands i England. Den er største by i Sandwell Metropolitan Borough, og ligger rundt 8 km nordvest for Birmingham. Byen har 136 940 innbyggere (2001). Byen er kjent for fotballaget West Bromwich Albion, som per sesongen 2010/2011 spiller i den engelske Premier League. Council on Foreign Relations. Council on Foreign Relations (CFR) er en privat, medlemsskapsbasert og partipolitisk uavhengig organisasjon med hovedkontor i New York, etablert i 1921. Organisasjonen har hatt innflytelse som tenketank for USAs utenrikspolitikk siden president Woodrow Wilsons dager, og regnes stadig som svært innflytelsesrik. Organisasjonen utgir annenhver måned bladet Foreign Affairs. Den har også et omfattende nettsted med lenker til tenketanken, Rockefeller-studieprogrammet ("The David Rockefeller Studies Program"), andre programmer, prosjekter, publikasjoner, biografier for notable direktører og andre styremedlemmer, og pressemeldinger. Om organisasjonen. a>. Fra et møte med medlemmer av CFR. CFR har som mål å studere regler og mønstre for utenrikspolitikk, og å utvikle nye ideer for USA i det internasjonale samfunnet. Organisasjonen arbeider primært ut fra USAs perspektiv, og synspunkter argumenteres normalt for med et utgangspunkt i amerikanske interesser, såvel politiske som forretningsmessige, også der disse innebærer internasjonalt samarbeid. Arbeidsmetoder. Organisasjonen bringer sammen ledere fra finans, industri, militæret, akademia og det politiske liv for å utvikle USAs utenrikspolitikk. I følge CFRs egne nettsider skal organisasjonen være en ressurs som hjelper ledere til bedre å forstå verden og de utenrikspolitiske valgene som USA og andre land står fremfor. Organisasjonen må ses som elitistisk. Hoveddelen av organisasjonens møter og debatter er forbeholdt CFRs medlemmer, og innholdet er ikke ment for offentligheten. Publikasjonene er heller ikke primært rettet mot offentligheten, selv om en del av disse er offentlig tilgjengelig. En stor del av organisasjonens publikasjoner blir også hemmelighetsstemplet og sirkulert i USAs departementer, eller de er forbeholdt CFRs medlemmer. Heller enn å påvirke opinionen direkte søker organisasjonen å gjøre dette gjennom å bidra til å forme konsensus blant dens ledere. Ved organisasjonens oppstart var der grupperinger i akademiske og politiske kretser som mente at USAs opinion hadde behov for å bli ledet i utenrikspolitiske spørsmål. Innen CFR ble dette blant annet argumentert for av Elihu Root, og organisasjonen valgte på det grunnlaget å satse på tunge publikasjoner innen utenrikspolitikk. Den største av disse, Foreign Affairs, hadde også dette formålet ("to guide American public opinion") som en del av sin agenda frem til tidlig på 1970–tallet, hvor det ble endret til «å informere» ("to inform American public opinion"). Ved siden av publiseringen av Foreign Affairs har CFR fra starten av også etablert studiegrupper, det såkalte Rockefeller studieprogrammet, og mer uformelle diskusjonsgrupper. Disse har hatt som mål å produsere rapporter som så har blitt publisert av CFR. Rapportene har blitt presentert som gruppeledernes eget arbeid, og CFR har oppfordret disse til å komme med egne og uavhengige konklusjoner. Selv om de fleste av CFRs foredragsholdere er «fra innsiden» av den verden medlemsmassen har tilhørighet i, har organisasjonen en historie med også å bringe inn upopulære synspunkter i sine debatter og publikasjoner. Allerede i organisasjonens første år skapte det furore da en erklært tilhenger av amerikansk isolasjonisme, en isolasjonist, ble invitert til å holde en tale. Det kom kraftige protester fra finansfolk og fra det opprinnelige CFRs medlemmer. En av partnerene i JP Morgans bank, Russell C. Leffingwell, nektet å delta med en isolasjonist tilstede, og Paul Warburg fra Kuhn Loeb protesterte også kraftig. Invitasjonen til tyske og japanske diplomater midt på 30–tallet skapte også sterke protester fra CFRs medlemmer. Blant andre talere som har vakt reaksjoner kan Castro, Arafat og Mugabe nevnes. Som et eksempel fra nyere tid skapte invitasjonen til Irans president, Ahmadinejad, i 2006 store protester. En av de som da protesterte høylytt var Abraham H. Foxman, lederen for lobbyorganisasjonen Anti-Defamation League. Han sammenlignet besøket med å invitere Hitler på 30–tallet, og uttalte at enkelte av de jødiske medlemmene av organisasjonen direkte hadde vurdert en utmeldelse i protest. En fri meningsutveksling har imidlertid alltid stått sterkt for organisasjonen, og har etter manges mening vært dens største styrke. Interessegrupper. CFRs medlemsmasse består grunnleggende av en noenlunde jevn fordeling mellom eliten innen industrielle interesser og finansfolk, akademikere, og politiske og byråkratiske ledere. Tradisjonelt regnes organisasjonen som tilhørende østkystens politiske etablissement, selv om organisasjonen gjennom 1900–tallet utvidet og nå har avdelinger i de fleste av USAs større byer. Tilhørigheten på USAs østkyst var eksempelvis synlig i forholdet til kommunismen på 50–tallet, hvor medlemmene var sterkt for en intervenerende holdning til Sovjetunionen, men hvor mccarthyismen samtidig var dårlig likt innen CFR, og ble betraktet som et dårlig skjult angrep på øst-kystens politiske etablissement i sin helhet. Ser man etter mer grunnleggende politisk retninger blant organisasjonens medlemmer kan man si at CFR fra starten av har representert en aktiv og intervensjonistisk linje for USAs utenrikspolitikk, i motsetning til den isolasjonistiske og ikke-intervensjonistiske tanken, som tradisjonelt har stått sterkest i USAs opinion. Organisasjonen har fra starten vært en pådriver for en aktiv og intervenerende amerikansk utenrikspolitikk i forhold til internasjonale konflikter, avtaler, samarbeid og organisasjoner. Medlemsmassen utgjøres, ved siden av industrialister, bankierer og akademikere, også av en større del av ledelsen i USAs statsapparat. En undersøkelse av cv'ene til 502 høyt ansatte i USAs administrasjoner fra 1945 til 1972 viste at over halvparten var medlemmer av CFR. Kritikeren og CFR-medlemmet Richard Barnet kommenterte at medlemskap kunne betraktes som «en overgangsrite for en aspirerende statlig rådgiver». Denne tendensen ser ut til fremdeles også å gjelde andre miljøer, i en artikkel fra Bloomberg News fra 2004 beskrives medlemskap som høythengende for Wall Streets yngre generasjoner. Historikerne Caroll Quigley og Murray N. Rothbard har også begge påpekt at CFR i starten var dominert av personer med sterke assosiasjoner til John Piermont (JP) Morgan, eller til selskaper eid av ham. I takt med at økonomien ble mer oljebasert, og at Rockefeller–dominerte interesser dermed overtok den økonomiske ledelsen i USA, ble organisasjonen også mer dominert av assosierte av Rockefeller-familien og dens selskaper. Politisk innflytelse. I følge organisasjonens egen historiker, Peter Gross, er CFRs nøyaktige innflytelse vanskelig å fastslå, selv om den også samtidig er vanskelig å komme utenom. Dette er både på grunn av at det sjelden er mulig å fastslå nøyaktig når og hvor en ledende person har blitt overbevist om ett bestemt synspunkt, og fordi CFR sjelden selv uttrykker egne meninger. Det er samtidig også eksempler hvor organisasjonens styre har besluttet ikke å publisere rapporter fordi disse har avveket for mye fra konsensus i CFRs styre, eksempelvis da en studiegruppe umiddelbart etter annen verdenkrig foreslo en imøtekommende holdning til Sovjetunionen, og man må kunne slutte at det kan være grenser for hvor mye organisasjonens rapporter avviker fra konsensus internt i CFRs ledelse, eller fra konsensus innen grupperinger der. Organisasjonens politiske påvirkning kan delvis spores i dens valg av temaer og spørsmålsstillinger for studiegruppene i Rockefeller–programmet, og i dens valg av ledere for disse. En sammenholdning av synspunkter publisert av fremtredende medlemmer og av ledere for studiegruppene, i hvilken grad disse har oppnådd ledende politiske verv og posisjoner, og i hvilken grad synspunktene så har fått politisk gjennomslag, gir en pekepinn over CFRs påvirkningnskraft i amerikansk politikk. Organisasjonens medlemmer har også ofte karrierer som både innbefatter akademiske stillinger, styreplasser i forretningslivet, og poster i USAs administrasjoner, og hvor man gjennom livet går frem og tilbake mellom slike (kalt «in-and-outers» internt i CFR.) Blant de mer kjente av disse finnes navn som Allen og John Foster Dulles, George Kennan, Zbigniew Brzezinski, Henry Kissinger og Paul Wolfowitz, som alle har hatt stor betydning både for CFR og for etterkrigstidens politiske utvikling. Handelspolitisk har CFR også hatt stor betydning. Industrielle og økonomiske interesser har utgjort en betydelig del av medlemsmassen, og CFRs arbeid og konklusjoner har blitt preget av dette. En rekke av CFRs medlemmer har også vært finansministre for USA, eller vært ledere for organisasjoner som WTO, IMF og Verdensbanken, og har derigjennom hatt direkte innflytelse på internasjonal økonomisk politikk. Organisasjonens utvikling. CFRs første direkte forløper finner man i president Woodrow Wilsons "The inquiry" fra første verdenskrig. Under fredskonferansen i Paris 1919 dannet medlemmer derfra, sammen med britiske Runde Bord–medlemmer, det britisk–amerikanske "Institute of International Affairs" på Hotel Majestic den 30. mai 1919. Denne gruppen skilte lag, og britene dannet Royal Institute of International Affairs i 1920 (kjent også som "Chatham House"), mens den amerkanske delen slo seg sammen med en gruppe forretningsfolk og dannet "Council on Foreign Relations" den 29. juli 1921. Siden 1921 har CFR vokst gjevnt, fra en medlemsmasse på 300 «nøye utvalgte medlemmer», til 3700 medlemmer i 2004. Arbeidsområder. CFR ble i stor grad tuftet på ideen om et internasjonalt samarbeid gjennom Nasjonenes Forbund, og et britisk–amerikansk samarbeid innenfor dette. Dette prosjektet viste seg å møte mye motstand i USA, og oppmerksomheten ble vendt andre steder. I etterkrigsårene var man i CFR først og fremst opptatt av Europa, men det ble også gjort studier rundt Sør–Amerika og Asia. I løpet av 30–tallet publiserte "Foreign Affairs" en rekke artikler mot nøytralitet og for intervensjon mot nazismen og fascismen, og både offentlig kjente og hemmelige studieprogram ble startet opp rundt intervensjon, praktiske konsekvenser av en sannsynlig kommende krig, og rundt internasjonal politikk etter en seier i krigen. I kulissene ble CFR selve senteret for utviklingen av rammer for etterkrigstidens politiske prosjekter og institusjoner, som FN, IMF, Verdensbanken, Marshallhjelpen, GATT og NATO; for utformingen av den kalde krigens doktriner om oppdemmingspolitikk, gjensidig avskrekking, våpenkontroll og ikkespredningsavtaler; og senere også for utviklingen i østblokk–landene etter kommunismens fall. Oppdemmingspolitikken under den kalde krigen fikk også ofte form av aktiv intervensjon for å forhindre kommunistisk, sosialistisk, og i noen tilfeller, nasjonalistisk maktovertakelse i land på de europeiske, sør-amerikanske og asiatiske kontinenter. Debatter i CFR og anbefalinger fra CFRs studiegruppeledere, samt lednde medlemmers politiske innflytelse fikk også her stor praktisk betydning. Eksempler er USAs skjulte intervensjon i valget i Italia i 1948, hvor bekymringen for at kommunistene skulle vinne det første valget i det nye demokratiet var stor blant CFRs medlemmer, og hvor CIA under ledelse av CFRs styreleder, Allen Dulles, intervenerte og sikret seieren for det kristeligdemokratiske partiet; og kuppet mot Arbenz i Guatemala i 1953, hvor intervensjon i utgangspunktet ble anbefalt av en av CFRs studiegrupper, og hvor en rekke av organisasjonens medlemmer var sentrale i videre agitering for, planlegging, og gjennomføring av kuppet. Et unntak fra den intervensjonistiske linjen finner man i forhold til Vietnamkrigen, hvor det hersket stor uenighet internt i organisasjonen, og hvor det derfor ikke ble publisert analyser over denne i perioden 1964–68. En rekke av CFRs ledende medlemmer deltok imidlertid i andre komiteer som arbeidet for en opptrapping av krigen. Stillheten i CFR ble brutt av redaktøren for Foreign Affairs, som i 1968 viet store seksjoner i tre påfølgende utgaver av bladet til krigen, og som selv uttalte seg skarpt kritisk om denne og den internasjonale isolasjon krigen kunne føre til for USA. Sett opp mot andre kommunistiske land blir forholdet til Kina spesielt. CFR var gjennom 60 og 70–tallet pådriver for en bedring av politiske og økonomiske relasjoner, og fremtredende medlemmer som Kissinger og Cyrus R. Vance stod for og gjennomførte en normalisering av de diplomatiske relasjonene. Konspirasjonsteorier. CFR har vært opphav til en rekke konspirasjonsteorier. Dette skyldes delvis de mange høytstående embetsmenn, politikere og industriledere blant medlemmene, delvis CFRs klausuler om hemmelighold, og en del av årsaken må også kunne sees igjen i de mange utenrikspolitiske sakene CFRs medlemmer har vært direkte involvert i, fra og med Wilsons 14 punkter. En annen faktor som har bidratt er medlemmers overlapping med andre organisasjoner som er utsatt for konspirasjonsteorier. En rekke av CFRs medlemmer er også medlem av organisasjoner som den trilaterale kommisjonen, Bilderberg-gruppen, CEIP, Rockefeller-stiftelsen, RAND og andre. Eksempler på dette er David Rockefeller jr., som har eller har hatt ledende posisjoner i de fleste av disse og som også var med på å grunnlegge flere av dem, George S. Franklin jr., Henry Kissinger, Zbigniew Brzezinski, Cyrus Vance, C. Fred Bergsten, Paul A. Volcker, W. Michael Blumenthal, George H.W. Bush og Elliot Richardson. CFR er på mange måter den perfekte skyteskiven for konspirasjonsteoretikere fra alle deler av spekteret. For venstresiden representerer organisasjonen en sentral lenke mellom USAs økonomiske eliter og USAs utenrikspolitikk. CFR blir den kapitalistiske elitens verktøy for å bygge det amerkanske riket som et internasjonalt undertrykkende forretningsvelde. Organisasjonens kombinasjon av akademikere, politikere og forretningsfolk påvirker studiegruppenes tematikker, hvor publikasjonene fra gruppenes ledere gjerne kommer fra nøye utplukkede og høyt respekterte statsvitere og strateger, og hvor disse publikasjonene fungerer som akademiske rettferdiggjøringer for et verdenssamfunn hvor de multinasjonale selskapene får frie hender. Sett fra høyresiden hjelper det hverken at CFR fra starten av har hatt mange jødiske medlemmer og ledere, eller at den er en del av det såkalte østkyst–etablisementet, fra den siden blir CFR oppfattet enten som noen bestemte velstående jødiske familiers, eller eventuelt som venstreliberales eller kommunisters verktøy for å installere en global verdensregjering. Blant de førstnevnte er dokumentaren "Zeitgeist, the Movie" fra 2007, mens man kan regne John Birch Society, som mener organisasjonen planlegger en ny verdensorden og en verdensregjering, og som har publisert en rekke bøker rundt dette, blant de sistnevnte. Blant denne gruppen finnes også Aaron Russos film, ' fra 2006, John Perkins bør også nevnes, selv om han ikke direkte peker mot CFR. Han snakker mer generelt og løst om USAs forretningsvelde ("corporatocracy"), og hvordan dette aktivt samarbeider med organisasjoner som WTO, IMF, Verdensbanken og andre institusjoner for å sette flest mulig land i håpløs gjeld, og dermed underlegge dem en form for økonomisk slaveri. Etter eget utsagn er han avhopper fra en stilling som «økonomisk leiemorder» ("economic hit man – EHM"), hvor han gjennom 1960 og '70–tallet representerte den første bølgen av en amerikansk invasjon. Hans oppgave var å overtale statsledere i utviklingsland til å ta opp utviklingslån, hvor store deler av pengene ble kanalisert direkte tilbake til USA gjennom kontrakter til amerikanske entreprenørselskaper som Haliburton, Bechtel og andre. I tilfeller der statsledere viste seg brysomme ble de fjernet av invasjonens andre bølge, leiemordere som gikk under betegnelsen "sjakaler". Kun der disse mislyktes ble det siste alternativet, militær intervensjon, tatt i bruk. I følge Perkins har USA på denne måten, først og fremst ved bruk av økonomiske virkemidler, bygget verdenshistoriens største imperium. Selv om Perkins aldri knytter dette forretningveldet til bestemte grupperinger, må det kunne sies at CFR utgjør en god arena for utvikling av slike samarbeid, og at organisasjonens medlemsmasse i stor grad kan sies å utgjøres av det forretningsveldet han påpeker. Historikeren Carroll Quigley inkluderte CFR i sin drøfting av det anglo-amerikanske etablissementets forsøk på å forme den internasjonale utviklingen gjennom 1900–tallet. Hans bok "Tragedy and Hope" ble sitert av konspirasjonsteoretikere som dokumentasjon på at CFR var involvert i en konspirasjon mot USAs interesser. Quigley mente imidlertid også at den anglo–amerikanske innflytelsen over verden gjennomgikk en krise i 1963. Han påpekte at det anglo–amerikanske etablissementet hadde vist en historisk sett usedvanlig evne til å reise seg igjen etter slike kriser, og lot det være et åpent spørsmål hvorvidt dette ville skje på ny. Medlemskap. Medlemskap gis til bedrifter og til enkeltpersoner. For enkeltpersoner er det to typer medlemskap: livstids- og periodemedlemskap. Periodemedlemskapene varer i 5 år, og er tilgjengelig for dem mellom 30 og 36. Medlemskap er kun åpent for amerikanske statsborgere. Kandidater til livstidsmedlemskap må nomineres skriftlig av et annet livstidsmedlem, og av tre andre personer. Medlemskap for folk fra forretningsverdenen (250 totalt) er delt mellom "Basic", "Premium" og "President's Circle", og er tilsvarende forskjellig priset. Medlemsavgiften vaierer også etter medlemmets stilling og hvor lang tid vedkommende har vært medlem. Alle næringslivslederne får mulighet til å høre fremtredende talere som statsministre, styreledere og direktører fra multinasjonale selskaper, og amerikanske statsledere og kongressmedlammer. President og premiummedlemskapene gir også andre muligheter, som deltakelse på små private middager og mottakelser med verdensledere. Styret. CFRs styre består totalt av 36 medlemmer. Peter G. Peterson og David Rockefeller sr. er respektivt styreleder emeritus og æresstyreleder. CFR har også et internasjonalt panel ansatt, bestående av 35 personer fra forskjellige steder i verden. Vannris. Vannris, også kalt vanris, enkelte steder kalt "heksekoster" er van(n)skudd eller knipper med tynne kvister på trestammer. Disse skuddene skyter ut fra sovende knopper på treets stamme. Dette fenomenet er mest vanlig på løvtrær som bjørk, or og eik, men forekommer også på bartrær. De kan ligne på forekomster av misteltein, men er genetisk av samme plante. Vannris dannes når likevekten mellom krone og rot blir forstyrret. Dette kan f.eks. skje etter for harde tynninger, noe som øker næringstilgangen og lysmengden til de gjenværende trærne, eller etter angrep fra insekter som reduserer mengden løvverk. Vannris kan gi kvalitetsfeil på trevirket. Kissinger Deng. Kissinger Deng (født 31. mai 1979) er en norsk kjelkehockeyspiller. Han er keeper og spiller til daglig for Oslo KHK. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Fatalisten Jacques og herren hans. Fatalisten Jacques og herren hans (fransk: Jacques le fataliste et son maître) er en roman av Denis Diderot, skrevet i perioden 1765-1780. Den første franske utgaven ble utgitt posthumt i 1796. Romanen var imidlertid kjent i Tyskland før dette, takket være Schillers delvise oversettelse i 1785 og Mylius' fullstendige versjon i 1792. Hovedtemaet i boken er forholdet mellom tjeneren Jacques og herren hans, som aldri navngis. De to er underveis til en destinasjon som fortelleren med vilje lar være å definere nærmere. For å bekjempe kjedsomheten ved reisen oppfordrer herren Jacques til å fortelle om sine kjærlighetsopplevelser. Jacques forteller, men blir stadig avbrutt av andre karakterer, innfall og belæringer. Andre karakterer i boken bidrar også med historier, og de blir også til stadighet avbrutt. Det forekommer endog en «leser», en karakter som fra tid til annen avbryter fortelleren med spørsmål og innsigelser og etterlyser mer informasjon og flere detaljer. De fleste fortellingene er humoristiske, med romantikk eller sex som tema. Jacques' sentrale filosofi er at alt som skjer er skrevet «fra oven» («tout ce qui nous arrive de bien et de mal ici-bas était écrit là-haut»), i en stor skriftrull som rulles ut litt etter litt, hvor alle hendelser i fortid og fremtid er skrevet ned. Jacques er likevel ingen passiv person, og han anser sine egne handlinger for å ha verdi. Flere kritikere har beskrevet Jacques' filosofi som determinisme og ikke fatalisme. Fatalisten Jacques og herren hans kan karakteriseres som en metaroman. Fortellingen om Jacques' kjærlighetsopplevelser er hentet direkte fra Tristram Shandy, noe Diderot ikke gjør noe forsøk på å skjule. Fortelleren nevner da også at det settes inn en hel passasje fra Tristram Shandy til slutt i romanen. Gjennom hele romanen snakker fortelleren nedsettende om sentimentale romaner og han hevder at hendelsene i hans bok har en langt mer realistisk utvikling. Andre steder går fortelleren lei av fortellergjerningen og oppfordrer leseren til selv å supplere visse trivielle detaljer. Iikka Bäckström. Iikka Bäckström født (25. oktober 1984 i Esbo i Finland) er en profesjonell snøbrettkjører. Han har nå bosatt seg i California i USA, hvor han er mer tilgjengelig for sin hovedsponsor DC Shoes. Storbritannias Grand Prix 2009. Storbritannias Grand Prix 2009 var det åttende løpet i Formel 1-sesongen 2009. Det ble arrangert den 19.-21. juni på Silverstone Circuit utenfor Silverstone. Rapport. Under første kvalifiseringsrunde kræsjet Adrian Sutil stygt med bare 24 sekunder igjen, og sørget for et rødflagg, noe som gjorde at regjerende verdensmester Lewis Hamilton ikke fikk fullføre sin siste runde, og endte på en 19. plass. I den neste kvalifiseringsrunden ble Ferraris Felipe Massa slått ut. Den avsluttende kvalifiseringen endte med tysk pole position med Sebastian Vettel, og Rubens Barrichello og Mark Webber på de neste plassene. Den hittil suverene sammenlagtlederen, Jenson Button, endte på 6. beste tid. Løpsledere var Sebastian Vettel i 57 runder (1-44, 48-60) og Mark Webber i 3 runder (45-47). Kvalifisering. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" Løpet. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" a> var de eneste som matte gi seg, pga kollisjonsskader etter et sammenstøt i runde 36. Eksterne lenker. 2009 Google Wave. Google Wave er et prosjekt kunngjort av Google på O-konferansen den 28. mai 2009. Det er en webapplikasjon og plattform designet for å bringe sammen e-post, instant messaging og nettsamfunn. Protokoll og API. Google kunngjorde på sin Wave-nettside at tjenesten vil basere seg på en åpen protokoll, Google Wave Federation Protocol som kan brukes for å bygge et «custom Wave system». Den kommer med et API for å å kunne skrive utvidelser på både klient og server. Google offentliggjorde også at de planlegger å utgi mesteparten kildekoden som åpen kildekode. Google Wave er laget i Google Web Toolkit. Roger Johansen (kjelkehockeyspiller). Roger Johansen (født 4. februar 1973) er en norsk kjelkehockeyspiller. Han er keeper og spiller til daglig for Oslo KHK. Han kommer fra Leirfjord i Nordland. Han deltar i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Beedrill. Beedrill er en fantasiskapning i Pokémonserien, eid av Nintendo. Beedrill er utviklinga til Kakuna, og den første i utviklingsrekka dens er Weedle. Beedrill er av typene insekt og gift. Beedrill ser ut som en veps. Den har fire bein, de to forreste ender i to store brodder. På enden av bakkroppen har den en tredje brodd, med den giftigste giften. Beedrill kan fly snøggt, og angriper i sverm hvis de blir sinte. Angrepsmetoden er at de angriper snøggt, stikker, og flyr vekk igjen. I animeen blir ofte hovedpersonene angrepet av svermer med sinte Beedriller. Puranaene. Puranaene (Sanskrit: ', «fornsaga» eller «fra gamle dager») er en gruppe viktige religiøse tekster. De fleste er hinduiske, men mange er også buddhistiske eller skrevet i et jainperspektiv. Flere er også utbredt blant tilhengere av ulike religioner. Hinduismens hellige skrifter deles inn i to klasser; de som er blitt åpenbart ("shruti") og de som huskes ("smriti"). I utgangspunktet regnes vedaene som åpenbarte tekster, mens Mahabharata, Ramayana og puranaene er tekster som er «husket», det vil si menneskeskapt. Det er noen nyanser i forhold til dette: noen hinduer regner Mahabharata som en åpenbart tekst, og noen hinduretninger regner også flere av purana-tekstene, som Bhagavata-Purana, som en åpenbart tekst. Puranene omfatter utførlige framstillinger av hinduisk mytologi så vel som historie, geografi og kosmologi. Viktige puranaer forteller om universets historie fra dets første opprinnelse til dets siste slutt. Andre er beretninger om helter og gudeskikkelsers historie og gjerninger. Vismannen Vyasa, som også er fortelleren i Mahabharata, skal ifølge tradisjonen ha samlet puranaene, men puranaene er svært forskjellige i stil og innhold og antas av religionshistorikere å ha blitt utformet i ulike deler av India over en svært lang tidsperiode. De eldste nedskrevne versjonene som er kjent stammer fra Gupta-tiden (ca 280-550), og mange inneholder referanser til kjente historiske skikkelser og begivenheter. Det meste av tekstene er skrevet mellom år 400 og år 1000, men en god del er også yngre enn dette. Den enkelte purana kan variere i omfang mellom 9 000 og 81 000 vers. Det er anslått at en samlet utgave ville utgjøre 500 bind. Flere typer purana. De fleste puranaer legger vekt på en særskilt religiøs personlighet, og setter denne inn i en bredere religiøs og historisk ramme. Det finnes derfor Shivaittiske puranaer, Shakti-puranaer osv. Tradisjonelt skal det ha vært 18 sentrale "Mahapuranaer", fordelt med seks dedikert til Brahma, seks til Vishnu og seks til Shiva. Det er ingen enighet om hvilke tekster som utgjør disse atten, og en opptelling har konkludert med at det etter alt å dømme finnes tjue Mahapuranaer. En annen sortering av atten, som beskrives i Padma-Purana er etter de tre kategoriene (gunas): sattva, rajas og tamas (sannhet, lidenskap, uvitenhet). Den mest populære og oftest siterte er Bhagavata-Purana, som forteller om Vishnus ti avatarer. I "Markandeya-Purana" finnes "Devimahatmya", hyllesten til Gudinnen. Shiva-Purana og Vishnu-Purana er også blant de viktigste. I tillegg til de 18 (20?) høye mahapuranaene finnes også 18 "Upapurana", en lavere kategori. Dessuten finnes "Sthala Puranas", som forteller om de enkelte templers historie, og "Kula Puranas", som skildrer kastene. På norsk. Et lite utvalg fra fem av puranaene er oversatt og publisert på norsk i "Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter" i serien Verdens Hellige Skrifter; nr 3. Bokklubben, 2001. Misjonærstilling. Missionærstilling er et samleie hvor kvinnen ligger på ryggen og mannen ligger over henne, ansikt til ansikt. Cacnea. Cacnea er en Pokémon av typen gress. Den utvikler seg til Cacturne. Cacnea er en rund, grønn pokémon, som lever i ørkener og andre tørre steder. Den har to store armer som kan se ut som klubber. Når den kjemper swinger den med disse armene. Den ligner av utseende ganske mye på en liten kaktus.På hodet har den en gul blomst, som blir vakrere og mer velluktende jo tørrere og tøffere miljø Cacnea lever i. Duften til blomsten er for å lokke til seg bytter. Når byttet kommer, skyter den ut skarpe torner for å nedlegge det. Cacnea kan leve i 30 dager uten vatn. I animeen har James en periode en Cacnea. Denne pleier å klemme han hver gang den blir sendt ut av pokéballen. Ole Bjarte Austvoll. Ole Bjarte Austvoll (født 6. august 1970) er en norsk kjelkehockeyspiller. Han er "forward", og spiller til daglig for Bergen KH. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Solrock. Solrock er en figur i videospillserien pokémon, som eies av Nintendo. Den har typene stein og telepatisk. Den blei introdusert i 3. generasjon i serien. Solrock er ikke utvikla fra noen pokémon, og kan heller ikke utvikle seg til noen Pokémon. Den mangler også kjønn, noe som gjør at den eneste måten den kan reprodusere i spilla er å pare med Ditto. Solrock har en rund kropp av stein, med gule steinstråler ut fra. I midten av kroppen har den mønstre som kan se ut som øyne. Solrock har telepatiske krefter, og svever i lufta. Solrock blei først oppdaga i Meteor Falls i Hoenn-regionen, et sted hvor som hadde blitt truffet av flere meteorer, sammen med Lunatone, en Pokémon med form som en måne. Det sies at Solrock kommer fra rommet. Noen trur den kommer fra sola. Solrock får sin kraft ved å absorbere sollys, og på solskinnsdager kan grupper av Solrocker stille seg opp mot sola for å absorbere sollys. Solrock kan, som Venusaur, slippe ut denne energien i form av en konsentrert stråle i kamp. Den kan bruke sine telepatiske krefter til å lese tankene til motstanderen. Ved å rotere kroppen sin kan den avgi en intens hete. Clioprisen. Clioprisen ble innstiftet i 1994 av Clio-den historiska bokklubben og Svenska Dagbladet. Prisen som er på 25 000 kroner gis til «en framstående yngre historiker innen det svenske språkområdet». Juryen består av Ludvig Hertzberg (leder), Mats Gellerfelt, Åsa Karlsson, Henrik Klackenberg og Peter Luthersson. Tyranitar. Tyranitar er en Pokémon fra 2. generasjon. Den har typene stein og mørk. Den utvikles fra Pupitar, som er utviklingen til Larvitar. Tyranitar står på to bein. Den kan se ut som en stor, kjøttetende dinosaur. Fargen dens er grønn, og på ryggen har den pigger. På magen har den et blått område. Tyranitar er ekstremt sterk. Den kan ikke bli skadet av noen type angrep, så den er ivrig etter å utfordre fiender. Tyranitar bryr seg ikke om andre. Når Tyranitar skal lage seg et reir knuser den et fjell, og legger egga sine der fjellet var. Etter at den har herjet må kart tegnes opp på nytt, fordi den endrer landskapet ved blant annet å knuse fjell og begrave elver. Ildjarn. Ildjarn var et norsk black metal prosjekt av Vidar «Ildjarn» Vaaer som ble etablert i 1992. Ildjarn ble offisielt oppløst i 2005. Musikkstil. Mange av låtene hadde det samme trommemønsteret, og hadde en til to gitarriff. Prosjektets utradisjonelle musikkstil har blitt sammenliknet med en tidlig og minimalistisk Hardcore punk. Noen av de siste utgivelsene til Ildjarn ble laget helt på kun en Synthesizer. Ninjask. Ninjask er en figur i serien Pokémon, som eies av Nintendo. Ninjask blei introdusert i 3. generasjon. Ninjask utvikler seg fra Nincada, og har typene insekt og flygende. Ninjask minner om en sangsikade. De er et insekt, med røde øyne, og store vinger. De kan fly så fort at de er veldig vanskelige å se. Når den i tillegg lager tydelige lyder, fikk dette folk til å tru at den var en usynlig pokémon i tidligere tider. En Ninjask som ikke blir trent skikkelig, vil nekte å adlyde treneren sin og lage høge lyder. Derfor sies det at det er denne pokémonen som tester ferdighetene til treneren. Ninjask er også veldig glad i plantesaft. Sverre Grette. Sverre Grette (født 31. mai 1888 i Kristiania, død 25. januar 1959) var en norsk jurist og høyesterettsjustitiarius. Grette ble cand. jur. i 1911 og ble byråsjef i Justisdepartementet i 1920. Han var konstituert høyesterettsdommer ett halvt år i 1930 og fast dommer i 1936. Fra 1952 var han høyesterettsjustitiarius frem til 1958, da han nådde aldersgrensen. Grette var blant annet også leder for Direktoratet for fiendtlig eiendom fra 1945 til 1958, medlem i Arbeidsretten og leder for Høyfjellskommisjonen Ferdasyn. "Ferdasyn" er den siste demoen til det norske black metal-bandet Ulvhedner. Demoen ble kun utgitt i 300 håndnummererte eksemplarer. Ferdasyn/Trolldomsanger. "Ferdasyn/Trolldomsanger" er et split album mellom de to norske black metal-bandene Ulvhedner og Galdrer. Shedinja. Shedinja er en Pokémon fra Pokémonserien, som eies av Nintendo. Den blei første gang introdusert i 3. generasjon. Den er av typene insekt og spøkelse. Shedinja er skallrestene som blir igjen når Nincada utvikler seg til Ninjask. Den er bare et tomt skall uten noe innvendig, og uten evne til å røre seg. I ryggen er det et hull, hvor Ninjask har krøpet ut da Nincada utviklet seg. Det sies at den som ser inn i dette hullet vil få stjålet sjelen fra seg. Den har også en glorie. Shedinja kan flyte rundt i lufta. Den er immun mot all direkte skade bortsett fra skade fra angrep som ville vært supereffektive mot den, på grunn av den spesielle evnen Wonder Guard. Men hvis den blir rammet av noe som kan skade den, blir den slått ut uansett. I spilla kan den ha maks 1 HP, uansett nivå, EV-er, og andre faktorer. Shedinja utvikler seg ikke direkte fra Nincada, men den dukker opp i en tom pokéball når Nincada utvikler seg til Ninjask, hvis treneren har plass i laget sitt til å ha den med seg. På grunn av at den ikke forandrer seg fra Nincada direkte, men oppstår når den utvikler seg, kan det diskuteres om Shedinja faktisk er en utvikling av Nincada. Men i følge den offisielle pokédexen på pokémon.com er den en utvikling av Nincada. Galdrer. Galdrer er et norsk black metal-band som ble etablert i 2004. Bandet ble startet av Torstein, Nag, Thorjan og Marius som hadde spilt en kort periode i Ulvhedner. ABFs litteraturpris. ABFs litteraturpris (På svensk: "ABF:s litteraturpris") ble innstiftet i 1949 av Arbetarnas bildningsförbund og deles ut årlig til forfattere som «med ordets hjelp vil synliggjøre det usynlige og få oss å fornemme det glemte». Prissummen er SEK 20 000. Swellow. Swellow er en figur i serien Pokémon, som eies av Nintendo. Den blei introdusert i 3. generasjon. Den er av typene normal og flygende, og er utviklinga til Taillow. Swellow likner på en fugl. Den er for det meste blå, men den er rød på brystet, halsen, og opp på forsida av hodet. Den har også lysere områder på buken. Den har to store halefjær som er røde på tuppen, og den har fjær som stikker litt ut bakover fra hodet sitt. Halefjærene er en indikasjon på hvor god form den er i. Hvis de står ut og er lette å legge merke til, er den i god form. Swellow sirkler høgt oppe på himmelen når den jakter. Når den ser et bytte, stuper den ned og tar det med klørne sine. Næringslivsutvalget. Næringslivsutvalget (NU eller NLU) er bindeleddet mellom studentene ved flere ulike høgskoler og/eller universiteter og næringslivet i inn- og utland. NLU har som hovedformål å skape kontakt mellom bedrifter som ønsker å rekruttere nyutdannede økonomer, ingeniører, skippere, helsepersonell og studenter som jobber mot en bachelor- eller mastergrad. Men kan også ha som mål å inspirere studenter til å satse som gründere. NLU er en non-profitt organisasjon som bruker innkomne midler på å drifte arrangementer som fremmer studentene og bedriftene sine interesser. Alle medlemmene i NLU jobber på frivillig basis, og ingen mottar lønn for arbeidet som blir nedlagt. Blant institusjoner med næringslivsutvalg er Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Oslo og Norges Handelshøyskole. Karenus Kristofer Thinn. Karenus Kristofer Thinn (født 1850 på Østre Toten, død 24. mars 1942) var en norsk jurist og høyesterettsjustitiarius. Thinn tok juridikum i 1874 og i 1884 ble han assessor i Oslo byrett. I 1889 ble han utnevnt til statsadvokat i Trondheim i 1892 lagmann i Hålogaland, Borgarting og Agder. I 1902 ble han utnevnt til ekstraordinær assessor (høyesterettsdommer). Fra 1909 til 1920 var han høyesterettsjustitiarius. Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Rick Astley. Richard Paul «Rick» Astley (født 6. februar 1966 i Newton-le-Willows, Lancashire) er en engelsk prisvinnende sanger, låtskriver, musiker og radioperson. Han er mest kjent for sin hit fra 1987, «Never Gonna Give You Up», som toppet hitlistene i 25 land. Astley har rekorden for å være den eneste mannlige soloartist som har fått sine første 8 singler opp på Top 10 Storbritannia. og innen sin pensjonering i 1993, hadde han solgt omlag 40 millioner plater globalt. Etter at han trakk seg tilbake fra musikkbransjen i 1993, gjorde Astley et comeback i 2007. Han ble et internettfenomen da videoen til «Never Gonna Give You Up» ble en populær del av internettmemet «Rickrolling». Astley ble kåret til «Best Act Ever» av Internett-brukere under MTV Europe Music Awards 2008. Tidlig liv. Richard Paul Astley ble født 6. februar 1966 i Newton-le-Willows, Lancashire, England, som det fjerde barnet i sin familie. Foreldrene hans skilte seg da han var fem, og Astley ble oppfostret av sin far. Astleys musikerkarriere startet da han var 10år i et lokalt kor. Mens han gikk på skole spilte han trommer i flere band. Etter å ha sluttet skole på en alder av 16, fant Astley seg en jobb om dagen som sjåfør i faren sitt gartneri, og spilte i klubber om kvelden i band som ‘Give Way’ - spesielt spilte de coverlåter av Beatles- og Shadows-sanger - og ‘FBI’, som vant flere lokale talentkonkurranser. I 1985 hadde Astley opptreden som trommeslager med et soul band kalt FBI. De var et velkjent lokalt band som skerv og spilte sine egne låter, i klubber og puber. Da FBIs vokalist forlot bandet, ble Astley spurt om å være vokalist. Dette var da han ble oppdaget av plateprodusenten Pete Waterman, som overtalte han til å komme til London for å jobbe i PWL platestudio, med RCA Records som ga ut platene hans. Under oppsyn av Mike Stock, Matt Aitken og Pete Waterman, kjent som Stock Aitken Waterman. Rickroll fenomenet. I 2007 ble Astleys "Never gonna give you up" til fenomenet "Rickroll", en videreutvikling av "Duckroll". Formålet med denne internett memen er å få personer til å følge en link til interessant eller annet materiale for så å finne videoen av Never gonna give you up. Calw. Calw er en tysk by som ligger i Schwarzwald i delstaten Baden-Württemberg, omtrent 18 kilometer sør for Pforzheim og 33 kilometer vest for Stuttgart. Calw er hovedstaden og den største byen i fylket («Landkreis») Calw, og utgjør et midtpunkt for de omkringliggende kommunene. Forfatteren og Nobelprisvinneren Hermann Hesse er født i Calw. Elk Haus. Elk Haus var et østerriksk sykkellag. Laget konkurrerte som et profesjonelt kontinentallag. Det har eksistert siden 1996, men fikk ikke status som et profesjonelt kontinentallag før i 2006. Laget har også et kvinnelag som kjører under samme navn. Etter 2009-sesongen ble laget lagt ned. Venonat. Venonat er en figur i serien Pokémon, eid av Nintendo. Den dukka opp første gang i 1. generasjon. Den har typene insekt og gift, og utvikler seg til Venomoth. Den har en rund kropp, dekka av lilla pels, som består av stive hår som beskyttelse. Den har to små bein og armer, hvite antenner, munn, og røde fasettøyne. Øynene dens fungerer som radar, som den bruker til å finne fram om natta. De kan også brukes til å skyte ut stråler. Om dagen sover den inne hol i tre, fordi insektene den spiser er ute om natta. Den tiltrekkes av lys om natta. William Stubbs. William Stubbs (født 21. juni 1825, død 22. april 1901) var en engelsk historiker og biskop av Oxford. Som sønn av advokat William Morley Stubbs ble han født i Knaresborough, Yorkshire, og utdannet ved gymnaset Ripon Grammar School og Christ Church ved Universitetet i Oxford, hvor han tok eksamen i 1848 i klassikerne og matematikk. Utdannelse og karriere fram til 1889. Han ble valgt som medlem av Trinity College i Oxford, og bodde i Navestock, Essex, fra 1850 til 1866. I 1859 giftet han seg med Catherine, datter av John Dollar, av Navestock, og fikk flere barn. Han var bibliotekar ved Lambeth Palace, og i 1862 søkte han uten hell for et Chichele-professoratet i moderne historie ved Oxford. I 1866 ble han utpekt som "professor regius" i moderne historie ved Oxford, og holdt denne posisjonen fram til 1884. Hans forelesninger hadde få tilhørere, og han fant forelesningsplikten distraherende fra historieforskningen. En del av hans lovbestemte forelesninger ble utgitt i "Lectures on Mediaeval and Modern History". Han var rektor ved Cholderton, Wiltshire, fra 1875 til 1879, hvor han ble utpekt som kannik ved St. Pauls katedral i London. Han tjente ved den eklektiske tinghuskommisjonen i 1881–1883 og skrev tunge appendikser til rapportene. Den 25. april 1884 ble han utnevnt til biskop av Chester og i 1889 ble han biskop av Oxford. Stubbs som historiker. Inntil biskop Stubbs fant det nødvendig å hengi all sin tid til religiøse plikter konsentrerte han seg om historiske studier. Han argumenterte at teorien om at historiens enhet og fortsettelse ikke skulle fjerne skillene mellom oldtiden og moderne historie. Han mente at studiet av antikkens historie var en nyttig forberedelse for studiet av moderne historie, begge hadde fordeler og ulemper ved å bli studert hver for seg. Han mente også at effekten av den enkelte karakter og menneskelige natur ville gjøre generaliseringer vage og unyttige. Mens han understreket at historie var nyttig som en mental disiplin og som en del av den liberale utdannelse anbefalte han at historie ble studert hovedsakelig for sin egen del. Det var i denne ånd han arbeidet, han hadde evne for bedømmelse og en begavelse for utførlig og kritisk undersøkelse. Han var tilsvarende fremstående i eklektisk historie, både som en redaktør av tekster og som en historiker av den britiske forfatning. Hans bevis som en autoritet på kirkehistorie ble vist i 1858 med verket "Registrum sacrum anglicanum" som beskrev den episkopale suksesjon i England, foruten også i flere senere verker, og særlig i hans andel av "Councils and Ecclesiastical Documents", redigert i samarbeid med pastor A. W. Haddan, hvor han var spesielt ansvarlig for tredje bind. Han utmerket seg i kritisk forskning og hans historisk fremstilling er vist i de nitten bind som han redigerte for "The Chronicles and Memorials of Great Britain and Ireland during the Middle Ages" («Rolls-serien»). Det er likevel hans "Constitutional History of England" som han har gjort han mest kjent som historiker. Framtoningen av denne boken som sporer utviklingen av den engelske forfatning fra den germanske innvandring eller invasjoner og fram til 1485 markerer i sin tid et distinkt framskritt for engelsk historieforskning. Spesialister kan forbedre et utsagn her og der, men verket har holdt seg som autoritet på sitt område, et monument over tålmodig og inngående forskning, og disiplinert bedømmelse. Biskop Stubbs tilhørte første rekke av historiske forskere både som forfatter og som en kritiker. Han utmerket seg både fra oppdagelse av materiale til litterær produksjon. Han var en dykltig palegraf og i tekstkritikk. Som forfatter er han kun bedømt for "Constitutional History" som er godt planlagt og arrangert, men den er ikke levende framstilt, og til tross for den dyktighet som Stubbs håndterte sitt materiale framstår han ikke som en glitrende skribent sammenlignet med andre framstående britiske historikere. I ettertiden har hans tanker om et politisk rammeverk av konfrontasjoner blitt avløst av K. B. McFarlanes teori om «samfunn av interesser»; mengden av mulige konflikter mellom kongen og adelen var egentlig svært liten (i dette tilfellet, Henrik IV av England, 1399–1413). Historikere som Richard Partington, Rosemary Horrox og spesielt May McKisack har drevet dette synet videre. Æresbevisninger. Både i England som i Europa og i USA ble biskop Stubbs anerkjent som den fremste av alle engelske historikere i sin tid. Blant hans utmerkelser var "Doctor of Divinity", og "Doctor of Civil Law" av Oxford, "Doctor of Laws" av Cambridge og Edinburgh, doktor i "utroque jure" i Heidelberg; æresmedlem av universitet i Kiev og ved akademia i Danmark, Preussen og Bayern, og var en korresponderende medlem av "Académie des sciences morales et politiques" ved Det franske institutt (Institut de France). Stubbs i kirkens tjeneste. Stubbs var en høykirkelig tilhenger og hvis doktriner og praksis var grunnet på lærdom og en ærbødighet for oldtiden. Hans meninger ble høyt respektert av hans like i kirken, og han fungerte som en bisitter for erkebiskopen i rettssaken til biskopen av Lincoln, Edward King. Selv om han personlig mislikte mange av sine plikter som biskop ble de utført, og han la sin lidenskap til de plikter som var av særlig åndelig natur. Som leder av kirken ble det sagt at han viste visdom og mot, og benyttet ofte sitt intellekt som et forsvarsvåpen og han tok ikke lett på det som han oppfattet tåpeligheter fra andre. Sykom og død. Et illebefinnende i november 1900 hadde stor påvirkning på hans helse, men han var likevel i stand til å delta i dronning Viktorias begravelse den 2. februar 1901, og ga en bemerkelsesverdig preken for kongen og den tyske keiser den påfølgende dagen. Hans sykdom ble derimot kritisk den 20. april og han ble gravlagt i kirkegården All Saints, Cuddesdon, ved siden av slottet til biskopene i Oxford. Odd Fellow logen Orion. Odd Fellow logen Orion ble grunnlagt i Mo i Rana den 2. desember 1972 som Odd Fellow loge nr 83 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logen benytter stjernebildet Orion som symbol i sitt segl. Den 10. mai 1974 ble logen underlagt Odd Fellow leiren Nordland, med hovedsete i Bodø. Siden 23. november 1991 har logen vært underlagt Odd Fellow leiren Helgeland, med hovedsete i Mo i Rana. Rana Broderforening I.O.O.F. (1971). Odd Fellows ordenslokale i Mo i Rana thumb Den 6. april og den 12. mai 1970 ble det avholdt to møter i Mo i Rana, med det formål å utrede mulighetene for etableringer av en Odd Fellow broderforening med Odd Fellow logen Øyfjell i Mosjøen som moderloge. Den 5. juni 1971 ble Rana Broderforening I.O.O.F. deretter innviet av DDSS Odd Landmark fra distrikt nr. 6. Ved grunnleggelsen hadde broderforeningen 21 medlemmer. Selvstendig loge (1972). Den 22. september 1972 ble en søknad om å instituere en loge sendt Store Sire. Den 2. desember samme år ble logen instituert av Stor Sire Arne Espelund med 120 søstere og brødre tilstede. I slutten av 1974 hadde logen 34 medlemmer, og inntil da hadde den avholdt sine møter i leide lokaler i et av Mo i Ranas hoteller. I 1974 inngikk logen en leieavtale med St. Johanneslogen Midnatsols Deputasjonsloge i Mo i Rana, og den 11. januar 1975 ble lokalene innviet av Stor Sire Arne Espelud og Stor Marsjall Knut Bråten. Den 3. desember 1983 ble logens ordenshus LM13 innviet i Lars Meyersgt. 13 i Mo i Rana. I 1988 hadde logen mer enn 100 medlemmer, og i 1990 førte dette til opprettelsen av den nye Odd Fellow logen Yggdrasil. Logebygget benyttes idag av Odd Fellow leiren Helgeland, Rebekkaleiren Trollfjell, Odd Fellow logene Orion og Yggdrasil, og Rebekkalogene Grotten og Rose. American Music Award. American Music Award (AMA) er en amerikansk utmerkelse som har blitt delt ut av Dick Clark siden 1973 for fremragende prestasjoner innen musikk. Bontveit. Bontveitdalen er et ca. 9 km langt dalføre og et landbruks- og boligområde nær grensen mellom Bergen og Os i Hordaland. Dalen går omtrent i retning sørvest til nordøst. Dalen har veiforbindelse med E39. Området innerst i dalen er et populært tur- og skiterreng. Dalen er et meget godt område for hjortejakt. Det finnes flere staller, der det drives trening og oppbevaring av hester. Bontveitdalen har en rekke tilrettelagte skogsveier som er ideelle for rideturer. Veien har forbindelse til nabodalføret Hauglandsdalen, også kalt Samdal. Strekningen trafikkeres av buss, med avganger fra Bontveit. I tidligere tider var veiene i de to dalene blant de få veiene i bergensdistriktet der en kunne drive lovlig øvelseskjøring før en fikk førerkort. På Lund som er endestoppet/snuplassen for bussen, kan man parkere for å gå opp en av skogsveiene mot Dyrdalen. Toppen av dalen er ulik den tradisjonelle vestlandsnaturen og kan best sammenlignes med Skotsk høyland. Gården på Lund driver tradisjonelt jordbruk med hovedvekt på kjøttproduksjon, såkalte diekyr. Dette blir sett på som en meget dyrevennlig oppdrettsform hvor ku og kalv får tilbringe oppveksten sammen uten unødvendig innblanding fra mennesker. Dyrene slippes normalt ut på beite i mai og går fritt i fjellet frem til oktober. Det er mye husdyr i området og det er derfor viktig at det vises hensyn og at hunder holdes i bånd. Bontveitdalen har mange muligheter for selvhogst av juletrær og det finnes flere gårder oppover dalen som driver med dette. EM i friidrett 1946 – 5 000 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 5000 meter herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Leon Aasbø og Arnt Johan Røme representerte Norge i øvelsen. Aasbø kom på 14. plass, mens Røme ikke fullførte konkurransen. __TOC__ Se også. 5000 h Audun Bakke. Audun Bakke (født 5. november 1988) er en norsk kjelkehockeyspiller. Han er "forward", og spiller til daglig for Oslo KH. Han var med på kjelkehockey som tok bronse under de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Ralts. Ralts er oppdikta figur i serien Pokémon. Den utvikler den seg ikke fra noe, men den har en utvikling som heter Kirlia, som igjen har to utviklinger som heter Gallade og Gardevoir. Ralts ligner ikke på noen dyr. Den har to bein, med en form som gjør at det ser ut som om den går med kjole. På hodet har den noe som ser ut som en grønn hjelm. Øynene er som regel skjult under denne hjelmen. På hoden har den også to røde horn, som den bruker til å føle hvilke følelser folk har. Hvis den føler glede, kan den dukke opp foran dem med denne følelsen, og hvis den føler fiendtlighet gjømmer den seg. Lars Oma Erichsrud. Lars Oma Erichsrud (født 1981) er en norsk lege og fjellklatrer. Erichsrud har erfaring innen akuttmedisin, med fokus på høydemedisin og fjellredning. Holger Drachmann-legatet. Holger Drachmanns hus "Villa Pax", Skagen Holger Drachmann-legatet er et dansk legat som deler ut midler på Holger Drachmanns (1846–1908) fødselsdag, 9. oktober. Legatet stammer fra driften av museet i Drachmanns hus, Villa Pax, i Skagen. Petter Nyquist. Petter Lindén Nyquist (født 1978) er en norsk fjellklatrer, polfarer, foredragsholder, film -og stillfotograf og grafisk designer. Nyquist arbeider som still- og filmfotograf, og har erfaring fra ekspedisjoner rundt om i verden. Trumf (lojalitetskort). Trumf er et "bonuskort", eller såkalt "lojalitetsprogram" som drives av Trumf AS (i enhetsregisteret) og som er rettet mot kunder i NorgesGruppen og Shell. Trumf ble lansert i 1996. Programmet omfattet 1,2 millioner norske husholdninger ved utgangen av 2008. Dagligvarekjedene Centra, Joker, Kiwi, Meny, Spar og Ultra, Mathuset Jacob's på Holtet, bensinstasjonkjeden Shell, nettvarehuset flust.no og kredittkort Trumf Visa er tilsluttet programmet. Kunder som har skaffet seg Trumfkort opparbeider bonuspoeng ved kjøp i tilsluttede dagligvareforretninger tilsvarende 1% rabatt. De får også visse andre fordeler fra partnerne i programmet. I 2007 ervervet NorgesGruppen kontroll i Trumf AS. FA-cupen 1914/15. FA-cupen 1914/15 var den 44. sesongen av den engelske FA-cupen og den siste før første verdenskrig. I finalen spilte Sheffield United og Chelsea. Dette året ble finalen spilt på Old Trafford i Manchester. FA-cupen 1919/20. FA-cupen 1919/20 var den 45. sesongen av den engelske FA-cupen og den første etter første verdenskrig. Aston Villa slo Huddersfield Town etter ekstraomganger i finalen, som ble spilt på Stamford Bridge i London. Sankt Stanislaus-ordenen. Ordenstegn for "Den keiserlige og kongelige Sankt Stanislaus-ordenen". Sankt Stanislaus-ordenen (polsk: "Order Świętego Stanisława", russisk: "Орден Святого Станислава") var en polsk og russisk orden. Den ble innstiftet 7. mai 1765 av kong Stanisław August av Polen til belønning av fortjenester av kronen. Ordenen er oppkalt etter Stanislaus av Kraków, Polens nasjonalhelgen. "Sankt Stanislaus-ordenen" rangerte som den nest fornemste av Polens ordener, etter "Den hvite ørns orden". Ordenen tatt opp igjen av Hertugdømmet Warszawa, videreført av Kongedømmet Polen og innlemmet i det russiske ordensvensen fra 1831. I det russiske ordensvesen rangerte "Sankt Stanislaus-ordenen" som nummer åttende og siste orden. "Sankt Stanislaus-ordenen" opphørte ved keiserrikets fall i 1917. Utvikling. Ved Polens tredje deling i 1795 falt "Sankt Stanislaus-ordenen" bort. I 1809 ble den gjenopptatt som orden av Hertugdømmet Warszawa. Da Kongedømmet Polen, med den russiske tsar som konge, ble "Sankt Stanislaus-ordenen" videreført. Den 17. november 1831 ble "Sankt Stanislaus-ordenen" formelt inkorporert i Keiserriket Russlands ordensvesen. Her rangerte "Sankt Stanislaus-ordenen"som den åttende og siste av keiserrikets ordener, bak Den hvite ørns orden, som også opprinnelig var polsk. Ordenen ble etter dette formelt kalt "Den keiserlige og kongelige Sankt Stanislaus-ordenen". Ordenen opphørte som russisk statsorden etter revolusjonen i 1917, men er etter dette videreført som husorden innen Huset Romanov. På bakgrunn av ordenens lave prestisje ble "Sankt Stanislaus-ordenen" besluttet Republikken Polen seg i 1921 for ikke å videreføre ordenen. I stedet ble en ny orden, "Ordenen Polonia Restituta", innstiftet. Insignier. Ordenstegn for "Sankt Stanislaus-ordenen" i polsk utgave. Ved innstiftelsen i 1785 besto ordenstegnet for "Sankt Stanislaus-ordenen" av en oval medaljong, som i midten bar en avbildning av helgenen. dette ble senere endret til et gull malteserkors med polske ørner i korsvinklene. Midtmedaljongen viste Sankt Stanislaus med en stav i hånden og med initialene «S.S.», en på hver side. Motivet var omgitt av en grønn krans og innskriften med ordenens motto, «PREMIANDO INICITAT» («oppfordre ved å belønne»). Baksiden viste kongens monogram. Da ordenen i 1831 ble innordnet i det keiserlige russiske ordensvesen ble også ordenstegnene endret. Malteserkorset fikk rød emalje. Den polske ørnen i korsvinklene ble byttet ut med den keiserlige dobbeltørnen fra Russlands riksvåpen. Midtmedaljongen ble endret til initialene "SS" innenfor en grønn laurbærkrans. Ved tildeling til ikke-kristne ble helgenenes monogram byttet ut med riksvåpenet. Mellom 1831 og 1874 hadde ordenstegnet også en keiserlig krone. Ved tildeling til militære kunne ordenstegnet utstyres med sverd. Ordensstjernen hadde grupper av åtte stråler. I midten hadde den medaljongen med helgenens monogram omgitt av en krans, en bord der ordenens motto var innskrevet og utenfor dette igjen en bord med laurbærgrener. Ordensbåndet var rødt med hvite striper ved kantene. Inndeling. Ved innstiftelsen fikk "Sankt Stanislaus-ordenen" en klasse. Etter at ordenen i 1831 ble innordnet i det russiske ordensvesenet, ble ordenen reformer og inndelt i fire grader. I 1839 ble dette igjen endret og antallet grader ble redusert til tre. Tildeling. "Sankt Stanislaus-ordenen" skulle opprinnelig ha et begrenset antall riddere. Tallet ble ved innstiftelsen satt til 100 adelige, som måtte dokumentere at alle fire besteforeldre var av adelig stand. Medlemmene skulle sverge kongen og landet troskap, samt hjelpe de fattige. Fra 1816 måtte medlemmer av ordenen bidra med en årlig sum til drift av et sykehus i Warszawa. Begrensningene på antall medlemmer ble raskt satt til side. Kong Stanisław August, ordenens innstifter, utnevnte i løpet av de fire årene etter ordenens opprettelse 774 medlemmer av "Sankt Stanislaus-ordenen". Som følge av det store antallet utnevnelser falt ordenens prestisje. Ordenen ble tildelt både sivile og militære og kunne også tildeles utlendinger. Ordenen ble, på bakgrunn av sitt opphav i det katolske Polen, ikke tildelt medlemmer av det russisk-ortodokse presteskap. Første klasse innebar arvelig adelskap, uten at dette i praksis skapte ny arvelig adel fordi de som ble tildelt første klasse i utgangspunktet allerede var adelige. Andre og tredje klasse medførte personlig adelskap. Som russisk orden ble "Sankt Stanislaus-ordenen" tildelt i stort antall. Den var den første orden framstående tjenestemenn i det russiske imperium kunne regne med å få, vanligvis etter en tjenestetid på sju til elleve år. Fra slutten av 1800-tallet ble ordenen også tildelt personer utenfor statstjenesten, slik som framgangsrike forretningsmenn. De første årene av 1900-tallet ble ordenen i et antall på mange tusen per år. Første klasse ble i årene 1907 til 1911 tildelt i et antall av gjennomsnittlig 360 per år. I de siste årene inntil revolusjonen lå antallet tildelinger av andre klasse på 6200 til 7400 årlig. Tredje klasse ble tildelt enda hyppigere. Antallet tildelinger kunne komme opp i hele 15750 per år, med omkring 6000 tildelinger per år som et gjennomsnitt. Som følge av det store antallet tildelinger fikk "Sankt Stanislaus-ordenen" lav status under de to siste keisere av Russland. I Finland fikk "Sankt Stanislaus-ordenen" tilnavnet "länsmansorden" på grunn av den lave anseelsen. Norske innehavere. Kong Haakon VII var innehaver av storkors av "Sankt Stanislaus-ordenen". Også Fridtjof Nansen var innehaver av ordenens 1. klasse. FA-cupen 1920/21. FA-cupen 1920/21 var den 46. sesongen av den engelske FA-cupen. Tottenham Hotspur slo Wolverhampton Wanderers 1–0 i finalen. Finalen ble spilt på Stamford Bridge i London. Finale. Pokalen ble overlevert av Kong George V. FA-cupen 1921/22. FA-cupen 1921/22 var den 47. sesongen av den engelske FA-cupen. Huddersfield Town slo Preston North End i finalen som ble spilt på Stamford Bridge. Bertran de Born. Bertran de Born (født på 1140-tallet – død innen 1215) var en baron fra Limousin i Frankrike, og en av de mest betydelige oksitanske trubadurer på 1100-tallet. Liv og verker. Bertran de Born var den eldste sønn av Bertran de Born, herre av Autafort (fransk "Hautefort") og dennes hustru Ermengardis. Han hadde to yngre brødre, Constantine og Itier. Hans far døde i 1178 og Bertran etterfulgte ham som herre av Autafort. Ved denne tiden var han allerede gift med sin første hustru Raimonda og hadde to sønner. Autafort ligger ved grensen mellom Limousin og Périgord. Som et resultat av denne plasseringen ble Bertran trukket inn i konfliktene til sønnene av Henrik II av England, herre over Angevin-riket. Bertran måtte også slåss for å beholde kontrollen over sine egne besittelser i Autafort. I henhold til de føydale skikker i sin region var han ikke den eneste herre av Autafort, men holdt det sammen med sine brødre. Andre tilfeller av "co-seigneurie" var kjente blant trubadurene, den mest berømte var de av «de fire trubadurer av Ussel», tre brødre og en fetter, og den av Raimon de Miraval og hans brødre. En typisk strategi som ble utøvet av de betydelige territoriale fyrstedømmer, eksempelvis det til hertugdømmet Aquitaine eller fyrstedømmet Toulouse, var å minske innflytelsen til lokale godsherrer ved å oppmuntre til føydale konflikter innenfor deres familier. Bertrans kamp, særlig mot hans bror Constantine, ligger forankret i hjertet av hans poesi som ellers er dominert av politiske emner. Hans første verk som kan dateres er en "sirventes" (politisk eller satirisk sang) fra 1181, men det er åpenbart fra denne at han allerede hadde et omdømme som en poet. I 1182 var han tilstede hos sin overherre Henrik II ved dennes hoff i Argentan. Det samme året hadde han deltatt i Henrik den unge konges opprør mot dennes yngre bror Rikard Løvehjerte, da greve av Poitu og hertug av Aquitaine. Bertran skrev sanger som oppmuntret Aimar V av Limoges og andre til å gjøre opprør, og ga ed mot Rikard ved Limoges. Hans bror Constantine tok karakteristisk nok den motsatte side i striden, og Bertran fordrev broren ut av festningen i juli. Henrik den unge konge, som Bertran hadde både priset og kritisert i sine dikt, døde av dysenteri mens han var på hærtokt i juni 1183. Bertran skrev da en "planh" (sørgesang) til hans minne: "Mon chan fenisc ab dol et ab maltraire". I Rikards straffetokt mot opprørerne, støttet av Alfonso II av Aragon, beseiret han og erobret Autafort, og ga det videre til Constantine de Born. Senere ble området gjenerobret av Henrik II og han ga det tilbake til Bertran. Det synes som om Constantine fra da av levde som leiesoldat. Bertran de Born ble forsonet med Rikard Løvehjerte, og ga sin støtte til ham i kampen mot Filip II August av Frankrike. Ved ulike tider søkte han å utnytte uenighetene blant angevinene for å beholde sin egen uavhengighet. Han ga dem "senhals" (tilnavn): Henrik den unge konge var "Mariniers" («sjømannen»), Geoffrey II, hertug av Bretagne, var "Rassa", og Rikard var "Oc-e-Non" («Ja-og-nei»). Bertran minnet Geoffreys død i en "planh", "A totz dic que ja mais non voil". Han hadde kontakt med en rekke andre trubadurer og med den nordfranske "trouvère" Conon de Béthune som han adresserte som «Mon Ysombart». Selv om han skrev noen få "cansos" (kjærlighetssanger) var Bertran de Born i overveiende en mester av "sirventes". "Be.m platz lo gais temps de pascor", som holder leven med krigføring, ble oversatt av Ezra Pound. Da Rikard var blitt konge etter sin far Henrik IIs død, og Filip II August stadig utsatte utferden til den tredje korstog bebreidet Bertran kongene i sanger som priste Konrad av Montferrats heroiske forsvar av byen Tyr i Midtøsten: "Folheta, vos mi prejatz que eu chan and Ara sai eu de pretz quals l'a plus gran". Da Rikard ble løslatt fra sitt fangenskap i Tyskland etter å ha blitt mistenkt for å ha myrdet Konrad ønsket Bertran ham tilbake med "Ar ven la coindeta sazos". Tilfeldigvis kom en av Bertrans inntektkilder fra markedet i Châlus-Cabrol hvor Rikard rett ved festningen Château de Chalus-Chabrol i 1199 ble rammet av en pil fra en armbrøst som siden drepte ham. Etter å ha blitt enkemann for andre gang ca 1196 ble Bertran munk og medlem av cistercienserklosteret Dalon ved Sainte-Trie i regionen Dordogne. Han gitt store tilskudd til klosteret gjennom flere år. Han siste sang som er blitt datert er fra år 1198. Hans navn blir fraværende i opptegnelser etter 1202 og han var helt sikkert død ved 1215 ettersom det finnes en nedtegnelse for en betaling av et lys på hans grav. Hans "œuvre" (verker) består av rundt 47 arbeider, 36 som er enstemmig tilskrevet ham i manuskripter, og 11 som er av usikker tilskrivelse. Flere melodier har blitt bevart, og en del av hans sanger har i moderne tid ble innspilt av blant annet Sequentia, Gérard Zuchetto og hans "Troubadours Art Ensemble". Litterært ettermæle. Dorés illustrasjon av Bertran i helvete, fra Dantes "L'Inferno" I henhold til hans senere vida (en romantisert kortbiografi knyttet til hans sanger) trodde Henrik II at Bertran var den som hadde oppmuntret til det opprøret som hans sønn Henrik den unge konge sto for. Som et resultat av dette portretterte den store italienske dikteren Dante Alighieri ham i "Den guddommelige komedie" som den som sådde av splid blant menn, og straffet Bertran strengt i den åttende sirkelen i Helvete (Canto XXVIII). Her bar han rundt på sitt fraskilte som en lanterne. Gustave Doré har avbildet dette i hans illustrasjoner for "Den guddommelige komedie". Dantes avbildningen påvirket bildet av Bertran i senere litterære verker. I sitt episke dikt "Cœur de Lion" (1822) avbildet Eleanor Anne Porden ham som den som oppmuntret til splittelse i det tredje korstoget, og ble en eremitt i øst av anger for sin deltagelse til at Rikard Løvehjerte ble holdt fengslet i Tyskland. Han opptrer også som en mindre figur i Maurice Hewletts roman "The Life and Death of Richard Yea-and-Nay" (1900) og er avbildet på lite smigrende vis. Han er beskrevet som «en mann av hett blod, opphisset og rasende» med «en motvillig ånd». En annen figur avspiser ham som følgende: «En stor poet var han, en stor tyv og en tåpelig tulling.» Hans minne var behandlet bedre av Ezra Pound som oversatte en del av hans sanger, og baserte flere av sine egne dikt rundt Bertran og hans verker, særlig "Na Audiart" (1908), "Sestina: Altaforte" (1909), og "Near Perigord" (1915). Det er også hentydninger til Bertran i en del av Pounds "Cantos". Via påvirkningen av Pounds "Na Audiart" blir Bertran også nevnt i Sorley MacLeans skotsk-gæliske dikt "A' Bhuaile Ghreine" ("Den solfylte kvie"). Han var et hovedemne i Jean Valmy-Baisses skuespill fra 1936, "Bertran de Born", som Darius Milhaud skrev medfølgende musikk til. Han omarbeidet senere musikken til sin komposisjon "Suite provencale". Trygve Larsen. Trygve Larsen (født 1. april 1972) er en norsk kjelkehockeyspiller. Han er "forward" og spiller til daglig for Oslo KH. Nollywood. Nollywood kalles den nigerianske filmindustriens hovedsted i Lagos. Nigeria har verdens tredje største filmindustri etter Bollywood og Hollywood. Det antas at det i Nollywood omsettes for omkring 2 milliarder US-dollar årlig (2005). Filmene spilles inn på DVD og VCD og selges eller leies ut. De spilles gjerne inn på engelsk for at alle grupper i Nigeria og andre land i Afrika skal kunne se dem. Det spilles inn rundt 200 filmer per måned, noe som gjør Nollywood til verdens mest produktive filmmarked. Filmene er kjærlighets- og hevndrama, men behandler også diktatur og korrupsjon. Cream Gold. "Cream Gold" er et samlealbum bestående av to disker av bandet Cream som ble utgitt i 2005, i forbindelse med bandets gjenforening i Royal Albert Hall. Disk 1 består av 21 studiosanger og disk 2 består av åtte konsertinnspillinger. Sangene kommer fra bandets fire studioalbum: "Fresh Cream", "Disraeli Gears", "Wheels of Fire", og "Goodbye", såvel som "Live Cream" og "Live Cream Volume II" (som ble utgitt etter oppløsningen av bandet). Disk en. Spor tatt fra "Fresh Cream (1966):" Spor tatt fra "Disraeli Gears (1967):" Spor tatt fra "Wheels of Fire (1968):" Spor tatt fra "Goodbye (1969):" Anmerkninger. tidligere utgitt som en ikke-album single, men inkludert i senere gjenutgivelser av albumet tidligere utgitt på "Wheels of Fire (1968)" tidligere utgitt på "Goodbye (1969)" tidligere utgitt på "Live Cream (1970)" tidligere utgitt på "Live Cream Volume II (1972)" Saad Hariri. Saad Hariri (arabisk: سعد الدين الحريري (kort navn) eller سعد الدين رفيق الحريري (langt navn); født 18. april 1970 i Riyadh, Saudi-Arabia) er en libanesisk politiker. Han var statsminister i Libanon fra 9. november 2009 til 12. januar 2011. Biografi. Hariri er sønnen til tidligere statsminister Rafiq Hariri, som ble drept i selvmordsangrep i 2005. Etter mordet på faren engasjerte han seg for å finne de skyldige. Han er leder for den anti-syriske bevegelsen 14. mars-alliansen som var dominerende i Hariris samlingsregjering. Han vil ha forhandlinger for å avvæpne Hizbollah, syns at Israel skal ut fra de omdiskuterte Shebaagårdene og er motstander av Syrias innflytelse i Libanon. Han støtter fredsprosessen i Midtøsten. Han har vært på Forbes liste over verdens rikeste flere ganger, med en formue på over en milliard dollar. Ordenen Virtuti Militari. Ordenstegn for storkors av "Ordenen Virtuti Militari". Ordenen Virtuti Militari (polsk: "Order Virtuti Militari") er en polsk militær orden. Den ble innstiftet 22. juni 1792 av kong Stanisław August av Polen etter slaget ved Zieleńce der polske styrker slo de russiske. Ordenen rangerer som nummer to av Polens seks ordener, etter "Den hvite ørns orden", men foran "Ordenen Polonia Restituta". Ordenen tildeles kun i tider da Polen er i krig. Polens president er ordenens stormester. Utvikling. Ordenen var først kjent under navnet "Krigskorsets orden", "Hertugdømmet Warszawas militærorden" og "Den polske militærorden", men ble etterhvert kjent og navngitt etter innskriften på ordenstegnet: «VIRTUTI MILUITARI». Ordenens innstiftelse i forbindelse med militær seier over Russland ledet straks til at ordenen ble politisk kontroversiell. Både Russland og russiskallierte polakker motsatte seg ordenen. Den ble i 1792 opphevet som følge av Targowica-konføderasjonens seier over kong Stanisław August, men gjenopprettet av parlamentet i 1793. Etter press fra Russland ble ordenen kort deretter igjen opphevet. Ved Polens deling i oktober 1795 falt ordenen bort. Den ble gjenopprettet i 1806 av general Józef Poniatowski og bekreftet året etter som en orden for Hertugdømmet Warszawa. Tildeling fortsatte da til tross for at det nå var den russiske tsar, som konge av Polen, som var ordenens stormester. Etter at Kongedømmet Polen i 1830 ble gjort til en russisk satellittstat ble "Ordenen Virtuti Militari" ikke videreført, i motsetning til de to andre polske ordenene, "Den hvite ørns orden" og "Sankt Stanislaus-ordenen". For å svekke anseelsen til "Ordenen Virtuti Militari" lot tsaren slå en minnemedalje som minnet om ordenen og delte denne ut i stort antall til russiske soldater. Ytterligere en medalje, til minne om erobringen av Warszawa, ble opphengt i båndet til "Ordenen Virtuti Militari". Etter at Polen i november 1918 igjen ble selvstendig, ble etterhvert flere av landets tidligere ordener tatt opp igjen. Den første av disse var "Ordenen Virtuti Militari", som ble fornyet 1. august 1919. Ordenen ble igjen tildelt etter at Polen ble dratt inn i den andre verdenskrig. Tildeling skjedde da både ved den polske regjering i eksil og etterhvert ved de kommunistiske styrkene etablert i Sovjetunionen. Etter krigen fortsatte tildeling under Polens kommunistiske makthavere. Ordenen ble videreført i reformert form etter overgangen til demokrati. Inndeling. Innehavere av alle grader kalles "ridder". Insignier. Ordenstegn for gullkors av "Ordenen Virtuti Militari". Ordenstegnet for "Ordenen Virtuti Militari" besto opprinnelig av en oval medaljong i gull eller sølv med det kongelige monogrammet "SAR". Baksiden hadde innskriften «VIRTUTI MILUITARI». Medaljongen var opphengt i ordensbåndet for "Sankt Stanislaus-ordenen". Dette var rødt og hvitt, fargene fra Polens riksvåpen og flagg. Senere ble ordenstegnet endret til et svartemaljert kors med utbøyde armer. Korsets armer fikk innskriften «VIRTUTI MILUITAR». Midtmedaljongen bar den hvite ørnen fra Polens riksvåpen innenfor en krans. Båndet ble endret til blått med svarte striper langs kantene. Under Folkerepublikken Polen ble insigniene modifisert ved at kronen ble fjernet fra ørnens hode, slik det også skjedde med Polens riksvåpen. Kronen ble også fjernet fra ordenstegnene for storkors- og kommandørgradene. I stedet ble republikkens initialer satt inn, først «RP», deretter «PRL». Da ordenen ble reformert i 1991, fikk ordenstegnene tilbake det utseende de ble gitt i 1919. Ordenstegnet består av et kors med utbøyde armer, som i midten har en medaljong med polens hvite ørn omgitt av en grønn krans. Korset bærer innskriften «VIRTUTI MILUITARI». Ordenstegnene for første til tredje klasse er i gull med svart emalje. Storkorset og kommandørskorset er opphengt i båndet i en krone. Ordenstegnet for 4. klasse er i gull, det for 5. klasse i sølv, med kanter og innskrift i svart. Baksiden bærer mottoet «HONOR I OJCZYZNA» («ære og fedreland») og årstallet 1792. Ordensstjernen er i sølv og har åtte tagger. Den er besatt med ordenstegnet, der midtmedaljongen i tillegg er utstyrt med innskriften «HONOR I OJCZYZNA». Ordensbåndet er blått med svarte striper. Tildeling. Monument med ordenstegn for Ordenen Virtuti Militari ved posthuset i Gdańsk, oppsatt til minne om dem som forsvarte Polen 1. september 1939 Ved innstiftelsen ble ordenen tildelt framtredende polske militære, deriblant Józef Poniatowski og Tadeusz Kościuszko. I alt ble 63 personer tildelt ordenen i 1792. Inntil Polens deling i oktober 1795 hadde til sammen 526 personer blitt tildelt "Ordenen Virtuti Militari". I forbindelse med Napoleonskrigene ble det foretatt 1406 utnevnelser til "Ordenen Virtuti Militari". I 1809 ble ordenen første gang tildelt en kvinne, infanteristen Joanna Żubr. Etter gjenopprettelsen i 1919 fant de første tildelinger sted i 1920. Statsoverhodet Józef Piłsudski tildelte da seg selv ordenens 5. klasse. Piłsudski motsatte seg inntil 1923 utnevnelse til ordenens storkors, men ga dette året etter for presset om å la seg utnevne til høyeste grad. han var den eneste polske borger som ble tildelt storkors. Det ble foretatt 19 utnevnelser til kommandørgraden. Over 6500 personer ble tildelt "Ordenen Virtuti Militari". Tildeling av "Ordenen Virtuti Militari" fant sted inntil 1923, da tildeling opphørte. Ordenen ble også tildelt utlendinger, blant dem Ferdinand Foch, kong Albert I av Belgia, kong Alexander I av Jugoslavia, kong Ferdinand I av Romania og kong Viktor Emmanuel III av Italia. Sju allierte generaler ble hedret med kommandørgraden av "Ordenen Virtuti Militari". Tildeling av "Ordenen Virtuti Militari" ble gjenopptatt etter at Polen i september 1939 ble angrepet og delt mellom Tyskland og Sovjetunionen. Den polske regjeringen i eksil fortsatte tildeling av "Ordenen Virtuti Militari" for innsats i den andre verdenskrig. Mer enn 5000 utnevnelser ble foretatt. "Ordenen Virtuti Militari" tildeles kun for innsats mens Polen er i krig. I 1943 tok den polske hæren i Sovjetunionen opp tildeling av "Ordenen Virtuti Militari". Ordenen ble etter krigens slutt opprettholdt av de nye kommunistiske makthaverne, som fram til 1989 totalt utnevnte 5167 personer til "Ordenen Virtuti Militari". Tretten storkors ble tildelt sovjetiske marskalker. I 1974 ble Leonid Brezjnev tildelt ordenen. Tildelingen til Brezjnev vakte reaksjoner i Polen og flere innehavere av ordenen protesterte ved å overlate sine ordenstegn til Den sorte Madonna av Częstochowas alter. Tildelingen til Brezjnev ble i 1990, etter overgangen til demokrati i Polen, kansellert ved presidentdekret. Også andre tildelinger under Folkerepublikken har blitt kansellert. "Ordenen Virtuti Militari" ble reformert ved presidentens dekret av 16. april 1991 og nye statutter ble gitt ved lov av 16. oktober 1992. Tildeling kan bare skje når Polen er i krig, med en frist på fem år etter at krigshandlingene er over. Ordenen kan tildeles enkeltpersoner, såvel som militære avdelinger, marinefartøyer og sivile samfunnsenheter. For tiden er nominasjoner til "Ordenen Virtuti Militari" innstilt. Ordenen er ikke tildelt etter de nye statuttene av 1992. Norske innehavere. "Ordenen Virtuti Militari" er også tildelt nordmenn. Blant disse er generalmajor Carl Gustav Fleischer, som hadde ledet felttoget i Nord-Norge der også Polens Den selvstendige Podhalebrigaden deltok. Han ble i desember 1940 tildelt ordenens sølvkors. Grofeltet. Grofeltet er et gassfelt i Norskehavet 350 kilometer utenfor Helgelandskysten. «Gro-brønnen» 6603/12-1 ble boret i 2009 med riggen Leiv Eiriksson i lisens 392. Brønnen ligger 150 kilometer nordvest for Norges største uutbygde gassfunn, Victoria. Dersom Grofeltet er drivverdig, vil det bygges et nytt feltsenter og legging av en ny gassrørleding. Totalt vil det da investeres 100-150 milliarder kroner. S Norske Shell er operatør og eier 60% av feltet har anslått at det kan være gass for 1 000 milliarder kroner i feltet. Brønnen er boret på 1376 meters vanndyp, som er det største vanndyp hvor det er gjort funn på norsk sokkel til nå. Brønnen påtraff en 16 meter gasskolonne i øvre kritt-reservoar. Europaparlamentsvalget i Sverige 2009. Europaparlamentsvalget i Sverige 2009 ble avholdt søndag den 7. juni 2009. Det ble valgt 18 mandater i Europaparlamentet, noe som er ett mandat mindre enn i valget 2004. I valget var hele Sverige en valgkrets, og det var en sperregrense på fire prosent. Forhåndsstemming begynte den 20 mai. Under valget var det 7 088 303 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var på 45,5%. Kilder. Sverige Guancheng. Guancheng (kinesisk: 管城回族区; pinyin: "Guǎnchéng Huízú Qū") er et autonomt bydistrikt for Hui-kinesere i Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 204 km² og teller 320 000 innbyggere. Arkeologiske funn. Ruinene etter byen Ao (forenklet kinesisk: 隞; pinyin: "Aó") fra Shangdynastiets tid ligger i Shang bypark i Guancheng. På dette stedet har arkeologer avdekket en bybebyggelse omgitt av murer. Dette er etter de flestes oppfatning den gamle Shen-hovedstaden "Ao". De arkeologiske funn viser at stedet var et kulturelt sentrum også før Shang-perioden (uansett hvordan denne dateres), og det synes åpenbart at Shang-kulturen stod særlig sterkt her. Bronsegjenstander ble anferdiget her; kniver, fiskekroker, pilspisser. Det er funnet gravkamre med hellebarder ("ko", et våpen som åpenbart var viktig i Shang-perioden), beininskripsjoner (blant annet på oksebrystbein og skilpaddeskall, benyttet til prognostisering av helse og fremtid). Anning (Lanzhou). Anning (kinesisk: 安宁区; pinyin: "Ānníng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstaden i den kinesiske provins Gansu. Anning har et areal på 86 km² og teller ca. 210 000 innbyggere (2004). Nicholas Hope. Nicholas Hope (født 1958 i Manchester i England) er en engelsk skuespiller med bakgrunn fra Sydney (Australia) som har bodd flere år i Norge. Han er mest kjent for tittelrollen i filmen "Bad Boy Bubby" (1993), som inbrakte ham Det australske filminstituttets utmerkelse for beste hovedrolle i 1994. Han har siden fortsatt å arbeide innenfor film, fjernsyn og teater i Australia og Europe. Han har hatt flere roller i norske filmer, blant annet i Bent Hamers En dag til i solen og i teaterstykker av Jesper Halle og Tord Akerbæk. I 2004 skrev han en selvbiografi med tittelen "Brushing the Tip of Fame" (1994, Bantam Australia; ISBN 1863254404), og i 2006 satte han opp sin egen monolog "The Colour of Panic", i Sydney (The Studio, Operahuset i Sydney) og i Oslo (Det Åpne Teater). Ordenen Polonia Restituta. Ordenstegn for "Ordenen Polonia Restituta". Ordenen Polonia Restituta, egentlig Den polske gjenfødelsesordenen, (polsk: "Order Odrodzenia Polski") er en polsk orden. Ordenen er best kjent etter innskriften på ordenstegnet: «POLONIA RESTITUTA», «Polen gjenfødt». Ordenen Polonia Restituta ble innstiftet 4. februar 1921 av Polens nasjonalforsamling til belønning av fortjenester av Polen og det polske folk. Ordenen tildeles i særdeleshet for fremragende innsats innen offentlig tjeneste, vitenskap, kultur og næringsliv. Ordenen rangerer som nummer tre av Polens seks ordener, etter Ordenen Virtuti Militari, men foran Militærkorsets orden. Polens president er ordenens stormester. Den anses som en etterfølger etter Sankt Stanislaus-ordenen. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen Polonia Restituta malteserkors i hvit emalje på gull. Midtmedaljongen bærer Polens hvite ørn omgitt av en blå bord med innskriften «POLONIA RESTITVTA». Baksiden bærer årstallet 1918 på rød emalje omgitt av en krans. Korset er opphengt i båndet i et ledd utformet som en tynn krans. Ordensstjernen er i sølv, har grupper av åtte stråler og bærer en hvitemaljert midtmedaljong med bokstavene «RP» for Republikken Polen innenfor en blå bord der «POLONIA RESTITVTA» er innskrevet. Ordensbåndet er rødt med smale hvite striper langs kantene. Tildeling. Ordenen ble innstiftet for å belønne fremragende innsats innen vitenskap, kunst og kultur, jordbruk og industri, men også for frivillig innsats og for filantropiske gjerninger. Den kunne også hedre heltemodig innsats og innsats for å avhjelpe konsekvensene av naturkatastrofer. Som fortjenstorden kunne Ordenen Polonia Restituta benyttes for å belønne innsats i offentlig tjeneste, sivil eller militær, av minimum ti års varighet. Etter reformen av ordenen i 1992 tildeles den nå utelukkende polske statsborgere og benyttes ikke lenger som en diplomatisk orden, da denne funksjonen er overtatt av Republikken Polens fortjenstorden. Ordenen Polonia Restituta tildeles for ekstraordinære fortjenester av stat og samfunn, i særdeleshet for innsats for styrking av forsvaret og nasjonal sikkerhet, for utvikling av landets økonomi, for offentlig tjeneste, for fremragende vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk innsats eller for bidrag til forbindelsene mellom Polen og andre land. Polens president er, i kraft av sitt embete, innehaver av storkors. Tildeling skjer ved Polens president etter innstilling fra et ordensråd, kalt ordenskapittel, på åtte medlemmer. Ordenskapittelet ledes av stormesteren. Norske innehavere. Blant norske innehavere av Ordenen Polonia Restituta finner vi Ingvald Smith-Kielland og Rolf Andersen. María Pita. Statue av María Pita. Står på plassen med samme navn. Mayor Fernández de la Cámara Pita (født ca 1560 i La Coruña, død 1643 i Cambre), populært kalt María Pita. var en heltinne som forsvarte A Coruña (Galicia i Spania) når engelskmennene angrep byen i 1589. Den 4. mai 1589 gikk engelsk styrker, som allerede hadde kontroll i andre deler av byen, til angrep på gamlebyen. En engelsk flaggbærer var allerede på den høyeste delen av borgmuren da han ble drept av Pita. Hun stod på den høyeste delen selv, og skrek til forsvarerne: «Quien tenga honra, que me siga» («Den som har ære, følg meg!») Både menn, kvinner og barn (!) tok til motet, og deretter ble den engelske hæren drevet tilbake av byens forsvarere. Engelskmennene ga opp angrepet og dro tilbake til sine skip. María Pita var gift fire ganger og hadde to barn. Hennes heroiske gjerninger ble hedret og belønnet av Filip II av Spania, som ga henne en pensjon tilsvarende den som militære offiserer mottok, en bonus etter dødsfallet til hennes fjerde ektemann, og retten til å engasjere seg i handel med esler til og fra Portugal. Andre kvinner deltok også direkte i forsvar av A Coruña. Historiske dokumenter forteller blant annet om en Inés de Ben som fikk behandling for to skuddsår som hun fikk i kamp. Militærkorsets orden. Militærkorsets orden (polsk: "Order Krzyża Wojskowego") er en polsk militær orden. Den ble innstiftet 18. oktober 2006 av Polens nasjonalforsamling etter forslag av president Lech Kaczyński. Ordenen belønner fortjenstfull innsats innen Polens væpnede styrker i fredstid, samt innsats utført i polske bidrag til internasjonale stabiliserings- eller fredsbevarende operasjoner. Militærkorsets orden henter sitt navn fra de tidlige versjoner av navnet for Ordenen Virtuti Militari, Polens andre militære orden, som bare tildeles for innsats mens Polen er i krig. Militærkorsets orden rangerer som nummer fire av Polens seks ordener, etter Ordenen Polonia Restituta, men foran Uavhengighetskorsets orden. Polens president er ordenens stormester. Insignier. Ordenstegnet for Militærkorsets orden består av et kors med utbøyde armer, i blå emalje på gull eller sølv, med ørnen fra Polens riksvåpen i midten. Korset er opphengt i båndet i et ledd utformet som en krone. Baksiden bærer innskriften «MILITO PRO PATRIA» («kjemp for fedrelandet»), «MMVI» for innstiftelsesåret og et serienummer. Ordenstegnet er i gull for 1. klasse, i sølv for 2. og 3. klasse. Ordenstegnet for 3. klasse er mindre i størrelse enn det for 2. klasse. Ordensstjernen er i sølv og har åtte grupper av tagger. Den har ordenstegnet i midten. Ordensbåndet er blått med to røde striper. Medlemmer av militær avdeling som er tildelt Militærkorsets orden bærer en skuldersnor i ordensbåndets farger til sin uniform. Tildeling. Militærkorsets orden kan tildeles for fremragende stridsinnsats eller for eksepsjonelt mot i innsats mot terroraksjoner i Polen eller som ledd i polske styrkers innsats utenlands. Militærkorsets orden kan også tildeles militære enheter. Tildeling skjer ved Polens president etter innstilling fra et ordensråd, kalt ordenskapittel, seks medlemmer. Ordenen ble første gang tildelt 30. november 2006. Det ble da foretatt en tildeling av ett kommandørkors, til sjefen for Polens styrker i Irak, og åtte ridderkors til medlemmer av de polske styrkene i Irak. Ett av ridderkorsene ble tildelt posthumt. Vilhelm II av Sicilia. Vilhelm II av Sicilia, italiensk: "Guglielmo II di Sicilia" fransk "Guillaume II" (født 1155, død 11. november 1189) kalt for «den gode», var konge av kongedømmet Sicilia fra 1166 til 1189. Vilhelm var kun 11 år gammel da hans far Vilhelm I av Sicilia døde, og han ble da plassert under regentskapet til sin mor, Margareta av Navarra. Inntil kongen ble erklært myndig i 1171 var regjeringen kontrollert først av kansler Étienne du Perche, fetter av dronning Margareta (1166–1168), og deretter av Walter Ophamil, erkebiskop av Palermo, og Matthieu av Ajello, visekansler. Vilhelms karakter er svært utydelig. Han viste ingen interesse for militære foretagender, og som ensom og søkende etter behag dro han sjelden fra sitt palass i Palermo. Likevel er hans regime markert av en ambisiøs utenrikspolitikk og omfattende diplomati. Ved å være en forkjemper for paven og i hemmelig forbund med byene i Lombardia var han i stand til å stå imot deres felles fiende, Fredrik I Barbarossa. I 1174 og 1175 inngikk han avtaler med Genoa og Venezia, og hans ekteskap i februar 1177 med Joan av England, datter av Henrik II av England og Eleanora av Aquitaine, markerte høydepunktet for hans posisjon i den europeiske politikk. Katedralen i Monreale ble bygget i løpet av Vilhelm IIs regime og hans foreldre ble gravlagt her. I juli 1177 sendte han en delegasjon med erkebiskop Romuald av Salerno og greve Roger av Andria for å signere traktaten i Venezia med keiseren. For å sikre freden godkjente han ekteskapet med sin tante Constance av Sicilia, datter av Roger II av Sicilia, med Fredrik I Barbarossas sønn Henrik, den senere Henrik VI av Det tysk-romerske rike, og det førte til en generell lovnad som ble gitt henne at hun ble hans etterfølger i tilfelle han selv døde uten en arving. Dette skrittet, fatalt for det normanniske kongedømmet, ble muligens gjort for at Vilhelm hadde til hensikt å hengi seg til erobringer utenlands. Ute av stand til å gjenoppleve den afrikanske dominans angrep Vilhelm Egypt direkte ettersom den muslimske krigsherre Saladin truet kongeriket Jerusalem derfra. I juli 1174 ble rundt 50 000 menn landsatt ved Alexandria, men Saladins ankosmt tvang sicilianerne til å trekke seg tilbake i uorden. En bedre mulighet åpnet seg den forvirringen som fulgte i det østromerske rike etter at keiser Manuel I Komnenos døde i 1180, og Vilhelm gjenopptok den gamle strid mot Konstantinopel. Durazzo ble erobret den 11. juni 1185 og etterpå marsjerte hæren på antatte 80 000 mann, inkludert 5 000 riddere, mot Thessaloniki, og flåten på anslagsvis 200 skip seilte mot samme mål og erobret på vegen de joniske øyene Korfu, Kefallinia, Ithaka og Zakynthos. I august falt Thessaloniki etter et felles angrep fra flåten og hæren. Den ble påfølgende herjet og plyndret, og anslagsvis 7 000 grekere ble drept. Troppene marsjerte deretter mot hovedstaden, men hæren til keiser Isak II Angelos beseiret angriperne fra Sicilia på bredden av elva Struma den 7. september 1185. Thessaloniki ble straks forlatt og i 1189 inngikk Vilhelm fred med keiser Isak, og oppga alle erobringer. Han planla nå å overtale alle korsfarerhærer i vesten om å passere hans områder, og synes å ha hatt til hensikt å ha en ledende andel i det tredje korstoget. Hans admiral Margaritus av Brindisi, etter sigende en genial sjømann på linje med Giorgio Rozio av Antiokia, holdt med 60 skip den vestlige delen av Middelhavet åpent for franskmennene, og tvang den altvinnende Saladin til trekke seg tilbake fra før Tripoli våren 1188. Vilhelm ble derimot ingen faktor i korstoget. I november 1189 døde han i Palermo uten å etterlate seg barn. Orderic Vitalis har dog nedtegnet en sønn i 1181 som formodentlig ikke levde lenge: Bohemond, hertug av Apulia. Vilhelms tilnavn «den gode» er grunnet kanskje mindre til hans karakter enn til at det var lite indre bråk i løpet av hans regime. Dante plasserte Vilhelm i paradiset i sitt verk "Den guddommelige komedie" og han blir også nevnt av Giovanni Boccaccio i "Dekameronen". Promo 1994 (Dødheimsgard-demo). "Promo 1994" er den første demoen til det norske black metal-bandet DHG. Gunnar Kjønnøy. Gunnar Kjønnøy (født 1947 i Averøy, Møre og Romsdal) er fylkesmann i Finnmark. Han ble utnevnt til fylkesmann i desember 1998, med sete i Vadsø. Kjønnøy er utdannet sosialøkonom (cand.oecon) fra Universitetet i Oslo høsten 1972. Han kom til Finnmark fra Fiskeridepartementet, hvor han jobbet til sammen 19 år i ulike lederroller, hvorav de 10 siste årene som departementsråd. Han har tidligere vært ansatt i Kommunal- og regionaldepartementet, Distriktenes utbyggingsfond og Finansdepartementet. Charles Mantoux. Charles Mantoux (født 14. mai 1877, død 1947) var en fransk lege som er kjent for sine bidrag innen forskning om tuberkulose. En intradermal immunologisk hudtest bærer hans navn; Mantoux-testen. Kronet til konge. "Kronet til konge" er debutalbumet til det norske black metal-bandet DHG. Studioalbumet ble utgitt av Malicious Records, men gjennutgitt i 1999 av Century Media Records. VM i kjelkehockey 2008. VM i kjelkehockey 2008 ble arrangert i perioden 29. mars til 5. april 2008, i Marlborough i Massachusetts i USA. Dette var fjerde gang det ble arrangert VM i kjelkehockey. Det var 200 deltakere fra 10 nasjoner som deltok. Aksjon Vern Husebyskogen. Aksjon Vern Husebyskogen er en norsk interesseorganisasjon, etablert i 2005 for å kjempe mot ødeleggelse av en av Oslos grønne lunger, Husebyskogen. Aksjonen oppstod etter at den amerikanske ambassaden fikk kjøpe 40 mål av Husebyskogen for å bygge en ny, sterkt befestet ambassade midt i boligområdet. Aksjon Vern Husebyskogen gikk sammen med andre organisasjoner til sak mot Oslo kommune for å få omgjort en kontroversiell beslutning i bystyret, fattet med en stemmes overvekt, om å la USA få bygge ambassade i Husebyskogen. Saksøkerne tapte saken i Høyesterett i slutten av mai 2009. Leder for Aksjon Vern Husebyskogen er Margrethe Geelmuyden. Margrethe Geelmuyden. Margrethe Geelmuyden (født Lund-Johansen, 1961) er en norsk barnebokforfatter, haveskribent og miljø- og grøntaktivist. Hun er særlig kjent som leder for Aksjon Vern Husebyskogen og Nettverk for vern av grønne lunger. Hun er hagespaltist i "D2". I 2009 utgav hun en bok om iberiaskogsneglen, som er et stadig større problem i Norge, og hvordan sneglen kan bekjempes. Våren 2010 kom hun ut med barneboken "Maneten Medusa". Hun er oppvokst i Bergen, har en Cand.mag i tysk, spansk og japansk fra Universitetet i Oslo, og en MBA fra Handelshøyskolen BI. Hun har studert japansk språk ved Sophia University i Tokyo. VM i kjelkehockey 2004. VM i kjelkehockey 2004 ble arrangert i perioden 13. til 24. april 2004, i Örnsköldsvik i Sverige. Dette var tredje gang det ble arrangert VM i kjelkehockey. Det var 104 deltakere fra 8 nasjoner som deltok. VM i kjelkehockey 2000. VM i kjelkehockey 2000 ble arrangert i perioden 20. til 25. mars 2000, i Salt Lake City i USA. Dette var andre gang det ble arrangert VM i kjelkehockey. Det var 6 nasjoner som deltok. Resultater. Canada slo Norge 2-1 i finalen; Shawn Matheson scoret Canadas vinnermål foran 6 000 tilskuere. Sverige slo Japan 5-1 i bronsefinalen. Husebyskogen. Husebyskogen (også kalt «Stubbers») er en liten skog som ligger på Huseby i Oslo. Forsvarets overkommando lå tidligere på Huseby, og Husebyskogen har derfor blant annet blitt brukt som øvelsesområde av Forsvaret (Huseby leir). I tillegg er Husebyskogen et populært tur- og friluftsområde, og en av Oslos grønne lunger. Ambassadesaken. I 2004 kjøpte USAs ambassade 40 mål av Husebyskogen fra Forsvaret for 80 millioner kroner, med tanke på å bygge en sterkt befestet ambassade. Disse planene ble ikke bifalt av naboene, og en spontan folkeaksjon, Aksjon Vern Husebyskogen, oppstod. En rekke politiske partier i hovedstaden, deriblant Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, gikk også sterkt mot planene og lovet å ikke stemme for å gi tillatelse til ambassadebygging i Husebyskogen. Men et medlem av Arbeiderpartiet (Tom Pape) og et møtende varamedlem for Venstre (Ane Willumsen) stemte i strid med sine partiers ståsted og sikret flertall for ambassadebygging. Aksjon Vern Husebyskogen gikk sammen med Naturvernforbundet Oslo og Akershus og andre organisasjoner til sak mot kommunen for å stanse ambassadeplanene, men tapte i Høyesterett i mai 2009. Montenegro i Eurovision Song Contest. Montenegro har deltatt tre ganger i Eurovision Song Contest. Landet deltok for første gang i konkurransen som selvstendig nasjon i 2007. Tidligere har landet deltatt som en del av Jugoslavia (fra 1961 til 1992) og Serbia og Montenegro (fra 2004 til 2006). Montenegro har aldri klart å kvalifisere seg for finalen, og landets beste plassering er en 11. plass i den ene semifinalen i Eurovision Song Contest 2009. I november 2009 annonserte kringkasteren RTCG at Montenegro kom til å trekke seg fra konkurransen som følge av finansielle problemer. Stemmegivning. Merk: Poengene i tabellen ovenfor baserer seg bare på stemmer avgitt i finalene, ikke semifinalene. Tysk-romersk keiser. Franz II var den aller siste tysk-romerske keiser og gikk av i 1806 og riket gikk i oppløsning. Her avbildet som østerriksk keiser Tysk-romersk keiser (tysk "Römisch-deutscher Kaiser") var den valgt monark som styrte over Det tysk-romerske rike, en sentraleuropeisk forbund av områder som eksisterte i løpet av middelalderen og tidlig moderne tid. Opprinnelsen til dette forbundet kan bli sporet tilbake til det karolinske riket under Karl den store. Tysk-romerske keisere ble kronet av pavene fram til 1500-tallet, og den siste keiseren var Frans II som abdiserte i 1806 under Napoleonskrigene og det tysk-romerske riket gikk i oppløsning. «Romersk» i keiserens tittel var en refleksjon av "translatio imperii" («overføring av styre»), et prinsipp som så på de (germanske) hellige romerske keiserne som arvtakerne til tittelen av keiser av det vestromerske rike, en tittel som ble etterlatt uten krav i Vest-Europa etter at Julius Nepos døde i år 480. Etableringen av det tysk-romerske rike. Fra tidsalderen til Otto den store og framover, mye av det tidligere riket til karolingerne, Det østfrankiske riket, var det som ble det tysk-romerske riket. Ulike tyske prinser valgte en av deres egne som konge av tyskerne, deretter ble han kronet som keiser av paven. Den siste keiseren som ble kronet var Karl V; alle keisere etter ham var teknisk sett keiser-valgt, men ble referert til som keiser. Konflikt med Den hellige stol. Tittelen keiser ("Imperator") innebar en viktig rolle som beskytter av den katolske kirke, og kvinner kunne ikke bli kronet. Etterhvert som pavedømmets makt vokste i løpet av middelalderen kom pavene og keiserne i stadig konflikt over styringen av kirken. Den mest velkjente og bitre striden var kjent som Investiturstriden som ble utkjempet i løpet 1000-tallet mellom Henrik IV og pave Gregor VII. Etterfølge. Etterfølge til kongeverdighet var kontrollert av en rekke kompliserte faktorer. Valg betydde at kongedømmet Tyskland var bare delvis arvelig i motsetningen til kongedømmet Frankrike, skjønt statsoverhoedt forble ofte innenfor et dynasti inntil det ikke lenger var en mannlig etterfølger. En del forskere har foreslått at oppgaven med valgene var i virkeligheten for å løse konflikter kun når den dynastiske styre var uklart; dog, prosessen betydde at den fremste kandidaten måtte gjøre innrømmelser med velgerne, noe som førte til at stemmene ble lagt til side, da kjent som "Wahlkapitulationen" («valgovergivelse»). Valgrådet ble holdt av syv prinser (tre erkebiskoper og fire verdslige prinser) ved Den gylne bulle av 1356. Den forble slik fram til 1648 da avtalen etter trettiårskrigen krevde et tillegg for en ny velger for å opprettholde en skrøpelige balansen mellom de protestantiske og katolske fraksjonene i riket. Ytterligere en velger ble lagt til i 1690, og hele sammensetningen ble blandet på nytt i 1803, kun tre år før hele riket ble oppløst. Etter 1438 forble kongene fra Huset Habsburg og Habsburg-Lorraine, med det kortvarige unntak av en fra Huset Wittelsbach, Karl VII. I 1508, og permanent etter 1556, reiste kongen ikke lenger til Roma for å bli kronet av paven. Liste over tysk-romerske monarker. Denne listen omfatter alle keisere, enten de tiltalte seg som tysk-romerske keisere eller ikke. Det er en del hull i rekkefølgen, eksempelvis var Henrik I Fuglefangeren konge av Tyskland, men ikke keiser; keiser Henrik II ble nummerert som hans etterfølger som tysk konge. Se "Liste over tysk-romerske monarker". VM i kjelkehockey 1996. VM i kjelkehockey 1996 ble arrangert i mars 1996, i Nynäshamn i Sverige. Dette var første gang det ble arrangert VM i kjelkehockey. Det var 6 nasjoner som deltok. L'Aveu. L'Aveu (På norsk: Tilståelsen) er en fransk-italiensk film regissert av Costa-Gavras med Yves Montand og Simon Signoret i hovedrollene. Filmen er basert på historien om den tsjekkoslovakiske kommunisten Artur London, som ble dømt til livsvarig fengesel i Slánský-prosessen. Filmen handler om Anton Ludvik, også kalt Gerard, viseutenriksminister i Tsjekkoslovakia. Han blir klar over at han blir overvåket og skygget. En dag blir han arrestert og satt i fengsel av en organisasjon som erklærer seg for å stå over å stå over partiet. Han blir plassert i isoloat i månedsvis uten å bli forklart hvorfor. Gjennom hjernevasking, søvnmangel og medisinering blir han sakte men sikkert presset til å tilstå forbrytelser og forræderi han ikke har begått. Han blir så tvunget til å tilstå det samme i offentligheten. År senere møter han sin da avskjedigete torturist som forsøker å bortforklare sin rolle i det Ludvik ble utsatt for. Priser. Filmen ble nominet til to Golden Globes og BAFTA-priser som beste utenlandske film. Proceedings of the National Academy of Sciences. The Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vanligvis forkortet til PNAS, er en vel ansett vitenskapelig tidsskrift som har blitt utgitt av National Academy of Sciences siden 1914. Liste over redaktører. Den første administrerende av tidsskriftet var matematikeren Edwin Bidwell Wilson. Zirk mir. Zirk Mir er en sirkustrupp som jobber kreativt med sirkus, musikk og fysisk teater. Aktørene i Zirk Mir er med i ulike forestillinger og driver med kursvirksomhet og undervisning. Zirk Mir består av en gruppe på fem unge men som har kommet sammen på grunnlag av en felles drøm. Drømmen deres er å seile ut i verden med en seilbåt, spille sikusforestillinger, holde kurs, og møte andre kunstnere på reisen. Henrik VI av Det tysk-romerske rike. Henrik VI av Det tysk-romerske rike (november 1165 – 28. september 1197) var konge av Tyskland fra 1190 til 1197, tysk-romersk keiser fra 1191 til 1197 og konge av Sicilia fra 1194 til 1197. Ved et tidspunkt var han uten tvil den mektigste monarken i hele Europa. Tidlig år. Henrik var født i Nijmegen som sønn av keiser Fredrik I Barbarossa og Beatrix av Burgund, og ble kronet som konge av romerne i Bamberg i juni 1169 da han var fire år gammel. Etter å ha tatt tøylene på riket fra sin far, som dro på korstog, i 1189–1190 slo han ned et opprør av Henrik Løve, tidligere hertug av Sachsen og Bayern, og en slektning av Fredrik. Constance av Sicilia ble trolovet til Henrik i 1184. Constance var enearving av Vilhelm II av Sicilia, og etter at Vilhelm døde i november 1189 hadde Henrik muligheten å legge kongeriket Sicilia til keiserdømmet da hans far døde da han krysset elven Göksu i Tyrkia den 10. juni 1190. Kronet som tysk-romersk keiser. I april 1191 ble Henrik og Constance kronet som keiser og keiserinne av pave Celestin III i Roma. Kronen til kongeriket Cicilia var derimot vanskeligere å skaffe seg da baronene i sørlige Italia hadde valgt et barnebarn av Roger II som deres konge: Tancred, greve av Lecce. Henrik begynte arbeidet med å beleire Napoli, men ble nødt til å reise tilbake til Tyskland da Henrik Løve på nytt hadde gjort opprør samtidig som hæren var blitt rammet av en epidemi. Constance, som ble igjen i palasset ved Salerno, ble forrådt av lokalbefolkningen som overleverte henne til Tancred, og hun ble kun løslatt da pave Celestin III grep inn. Til gjengjeld måtte paven godkjenne Tancred som konge av Sicilia. Henrik fikk derimot et godt kort på hånden da hertug Leopold V av Østerrike overrakte ham sin fange, kong Rikard I av England, som han lot sitte i festningen Trifels. Han overså bannlysningen fra pave Celestin III for at han hadde fengslet en korsfarer og greide å presse en engelsk løsesum på 150 000 sølvmark, en enorm pengesum den gangen, og med denne summen kunne han sette sammen en mektig hær for å erobre sørlige Italia. Henrik og Constance av Sicilia, "Liber ad honorem Augusti" av Petrus av Ebulo, 1196 Henrik ble gitt fri adgang til nordlige Italia ved å signere en avtale med de italienske kommunene i januar 1194. I april nådde han også en avtale med Henrik Løve. I februar døde Tancred og etterlot som sin arving en ung gutt, Vilhelm III av Sicilia. Han møtte liten motstand og gikk inn i Palermo, hovedstad i kongedømmet Sicilia, den 20. november, og ble kronet den 25. desember. Etter sigende skal han ha fått den unge Vilhelm blindet og kastrert mens mange sicilianske adelige ble brent levende. En del derimot, som den siciliansk-greske Eugenius Amiratus av Palermo, tok overgangen til det nye styret med letthet. Ved et tidspunkt var Henrik den mektigste monarken i Middelhavet og i Europa ettersom kongedømmet Sicilia var blitt lagt til hans personlige besittelse, uten parallell i Europa. Henrik følte seg sterk nok til å sende tilbake skipene fra Pisa og Genova uten å gi deres regjering, som han hadde lovet, konsesjoner i sørlige Italia, og han mottok faktisk tributt fra Østromerriket. I 1194 ble hans sønn Fredrik, den framtidige keiser og konge av Sicilia, født. Henrik sikret sin posisjon i Italia ved å utnevne sin venn Konrad av Urslingen som hertug av Spoleto og ga den italienske regionen Marche til Markward von Annweiler. Hans neste mål var å gjøre den keiserlige krone arvelig. Ved riksdagen i Würzburg som ble holdt i april 1196 greide han å overbevise majoriteten av prinsene til å stemme for hans forslag, men i den påfølgende riksdagen i Erfurt i oktober 1196 klarte han ikke å oppnå det samme resultatet. Død. I 1197 utløste det tyranniske styret til den utenlandske kongen av Italia et opprør, særlig i den sørlige delen hvor en stor andel av befolkningen besto av arabere og som Henriks tyske soldater undertrykte uten nåde. Det samme året som Henrik forberedte et korstog, men den 28. september døde han av malaria i byen Messina. Hans sønn Fredrik II arvet både det tysk-romerske riket og kongedømmet Sicilia. Ettermæle. Henrik behersket latin flytende og i henhold til den franske krønikeskriveren Alberic eller Aubry de Trois-Fontaines «utmerket han seg med kunnskapens gaver, tvinnet i talekunstens blomster, og var lærd i romersk og kirkelov». Han støttet poeter og poesi, og det er bortimot helt sikker at han selv komponerte sangen «Kaiser Heinrich», nå blant manuskriptene med Weingartensangene. I henhold til hans rank og med den keiserlige ørn, riksregalier, og en skriftrull, er han først og fremst avbildet i det berømte "Codex Manesse", et manuskript fra 1300-tallet som viser 140 aktverdige poeter ("se Minnesang"), og minst tre dikt er tilskrevet den unge og romantiske Henrik VI. I ett av disse beskriver han en romanse som får ham til å glemme all sin jordiske makt, og hverken rikdom eller kongelig verdighet kan veie opp for hans lengsel for denne dame: "«ê ich mich ir verzige, ich verzige mich ê der krône»" – «før jeg oppgir henne, vil jeg heller oppgi kronen». Swedbank Stadion. Swedbank Stadion er navnet på et fotballstadion i Malmö, som Malmö FF siden 2009 har hatt som hjemmebane. Det første spadetaket ble tatt 23. april 2007 og innvielsen av arenaen skjedde den 13. april 2009. Arenaen ligger i Stadionområdet i Malmö, mellom Stadiongatan og gamle Malmö Stadion. Mandag 3. mars 2008 meddelte det europeiske fotballforbundet UEFA at Swedbank Stadion skulle være vertskap for finalen i U21-EM i fotball for herrer 2009. Det første målet ble scoret av Labinot Harbuzi den 13. april 2009 under innvielseskampen mellom Malmö FF og Örgryte IS, som hjemmelaget vant 3-0. Navn på stadionet. Den 12. juli 2007 offentliggjorde Malmö FF at navnerettighetene ville bli solgt til Swedbank og Sparbanksstiftelsen Skåne, som bandt seg til å betale minst 5 millioner kroner pr. år i ti år for at arenaen skulle hete "Swedbank Stadion". Swedbank låner også ut 300 millioner svenske kroner til bygget. Swedbank sponser også flere andre idrettsanlegg: Swedbank Arena i Örnsköldsvik, som er hockeylaget MODOs hjemmearena, Swedbank Park i Västerås, der blant annet Västerås SK spiller sine hjemmekamper fra 2008, og Friends Arena i Solna, som fra 2012 kommer til å være Sveriges nasjonalarena. Bygningen. Arenaen er 27 meter høy og rommer 21 000 sitteplasser eller alternativt 18 000 sitteplasser og 6 000 ståplasser. Den består av to etasjer på alle sider bortsett fra den nordre tribunen, der det er en ståtribuneetasje. Spillebanen måler 105 x 68 meter og underlaget er naturgress. På kortsidene finnes to storskjermer, som er over 50 m² store. Totalkostnaden for arenaen er 580 millioner svenske kroner. Nanjingmennesket. Nanjingmennesket ("Homo erectus nankinensis", 南京人 eller 南京猿人) ble oppdaget i mars 1993 i Tangshangrotten ved Nanjing i provinsen Jiangsu i Kina. Funnet dreide seg om fossiler fra menneskelige skallebenplater og tenner. Nanjingmennesket tilordnes "Homo erectus". Analyseresultater viser at Nanjingmennesket levde for mellom 580 000 og 620 000 år siden i det sørlige Kina. Fossilene er utstilt i Nanjingmuseet i Nanjing. Friends Arena. Friends Arena er et fotballstadion under bygging i Solna, Stockholm. Den blir Nordens største klubb AIK og Sveriges nye nasjonalarena for fotball med 50 000 sitteplasser og bygges helt inntil Solna stasjon. Arenaen forventes å stå ferdig i 2012, til en kostnad av cirka 2,2 milliarder svenske kroner. Ved siden av arenaen planlegges Nord-Europas største kjøpesenter, Mall of Scandinavia. Design og arkitektur. Swedbank Arena er planlagt til å bli Nordens største arena og skal oppfylle FIFAs og UEFAs høyeste tekniske krav for fotballstadioner, hvilket betyr at man kan arrangere finaler i Champions League og EM-sluttspill. Spillebanen blir 68 x 105 meter, mens takhøyden blir 33 meter. Sammen med arenaen planlegges en helt ny bydel, "Arenastaden", i Solna, i området ved Solna stasjon som i dag er et nedslitt industriområde. I arenaområdet skal også et hotell bygges, Quality Hotel, med 400 dobbeltrom og restauranter med plass for cirka 6000 gjester, den største med plass for 2000 gjester. Det finnes også planer om kongress- og konferanselokaler. Bygningen. Arenaprojektet eies av det svenske fotballforbundet, Solna kommune, Peab, Fabege og Jernhusen. Publikumskapasiteten for fotballkamper blir 50 000 sitteplasser, for konserter mellom 20 000 og 67 500. Hele arenaen skal være oppvarmet og ha et skyvbart tak, ettersom den skal brukes året rundt. Prislappen på hele "Arenastaden" inklusiv arenaen ligger på cirka 15 milliarder svenske kroner. Swedbank betalte 153 millioner kroner fram til 2023 for navnerettighetene med navnet "Swedbank Arena", men bestemte 28. mars 2012 at de gir bort navnerettigeten til stiftelsen Friends som arbeider mot mobbing i skolen. Framtidige arrangement. I arenaen planlegges fotballandskamper, fotballkamper i Allsvenskan, cupkamper, konserter og andre store arrangement. Swedbank Arena skal bli Europas mest moderne arena for fotball, konserter og andre store arrangement. Man regner med at man første året vil ha cirka 65 store arrangement, samt 1,3 millioner besøkende. 1. Juni 2013 kommer det legendariske rockebandet KISS til å spille på arenaen i forbindelse med Monster-turnéen sin. Ved et eventuelt EM- eller VM-sluttspill, alternativt finale i UEFA Champions League, må anleggets navn endres, på samme måte som Allianz Arena i München under VM i fotball 2006 gikk under navnet "FIFA World Cup Stadium München". Dessuten må butikker og restauranter i arenaens nærhet stenge under slike arrangement, om en konkurrent til dem sponser arrangementet. Arenaen vil få en sentral rolle i Norge og Sveriges søknad om EM i fotball 2016. Når den nye arenaen er ferdigbygd, skal gamle Råsundastadion rives. Vitenskapsåret 1914. Vitenskapsåret 1914 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap og teknologi i 1914. Jonas Alver. Jonas Alver (født) mest kjent under sitt etternavn «Alver» er en norsk black metal-musiker. Han har vært bassist i de to norske black metal-bandene Emperor (1995-1998) og Dødheimsgard (1996). Pekingmennesket. Den først oppdagede skallen av et pekingmenneske (på grunnlag av en kopi) Pekingmennesket (kinesisk: 北京猿人; pinyin: "Běijīng Yuánrén") er populærnavnet på de fossiler av "Homo erectus" som ble funnet i Zhoukoudian nær Beijing i Kina. Levninger ble først oppdaget 1923–27, og fikk da navnet "Sinanthropus pekinensis". Senere innså man at disse funnene tilhørte samme art som Javamennesket, og dels var tilstrekkelig menneskelike til å høre hjemme i slekten "Homo", og Pekingmennesket ble da innordnet i arten "Homo erectus". Det finnes imidlertid forskere som har holdt på "Homo erectus pekinensis" som en egen underart av "Homo erectus". Alder. Funnene ble først datert til å være mellom 250 000 og 400 000 år gamle, dvs fra pleistocentiden. Senere er dette blitt justert av flere forskere til om lag for 500 000 år siden, skjønt en ny 26Al/10Be datering antyder at de kan være så gamle som fra 680 000-780 000 år siden. De første fossilene. De første studiene i Zhoukoudian begynte i 1921 med en utforskning av et antall huler i sandstein. Ifølge nedtegnelser gjort av Otto Zdansky, som arbeidet for geologen Johan Gunnar Andersson, ledet en lokal innbygger arkeologene til hva som i dag er kjent som Dragebeinskollen, et sted fullt av fossiliserte ben. Zdansky begynte senere en egen utgrävning og fant ben som lignet menneskelige molarer. I 1926 tok han dem til Beijing til Peking Union Medical College, der den kanadiske anatomen Davidson Black analyserte dem. Han publiserte senere sine funn i tidsskriftet Nature. Rockefeller Foundation gikk med på å finansiere arbeidet ved Zhoukoudian. I 1929 tok de kinesiske arkeologene Yang Zhongjian og Pei Wenzhong over og senere fortsatte Jia Lanpo utgravningene. Under de følgende syv år avdekte de fossiler fra mer enn 40 arter. Blant disse var seks nær fullstendige hjerneskåler. Pierre Teilhard de Chardin, Henri Breuil og Franz Wiedenreich var også involverte. Det første eksemplaret av "Homo erectus" var blitt funnet på øya Java i 1891 av Eugene Dubois, og Javamennesket ble til å begynne med kalt "Pithecanthropus erectus" men ble senere overført til slekten "Homo". Utgravningene sluttet i juli 1937 da Japan okkuperte Beijing. Fossilene fra Pekingmennesket ble plassert i en safe på Cenozoic Laboratory. I november 1941 pakket sekretæren Hu Chengzi ned fossilene og for å sende dem til USA for å holde dem der til krigens slutt. De forsvant sporløst på veien til havnebyen Qinhuangdao. Sannsynligvis var de med en gruppe amerikanske marinesoldater som japanerne fanget da krigen mellom Japan og USA startet. Flere forsøk på å lokalisere fossilene har slått feil. I 1972 utlovet den amerikanske finansmannen Christopher Janus 5 000 USA-dollar for de bortkomne skallene; en kvinne kontaktet ham men krevde 500 000 USA-dollar. Hun forsvant sporløst. Janus ble senere anklaget for underslag. I juli 2005 grunnla den kinesiske regjering en komité for å finne benene. Det finnet en rekke teorier om hva som kan ha hendt, også en som sier at benene sank med det japanske skipet "Awa Maru" i 1945. Pekingmenneskets funnsted i Zhoukoudian ble i 1987 satt på UNESCOs verdensarvsliste. Nye utgravninger ble igangsatt i området i juni 2009. Paleontologiske konklusjoner. På grunn av at alle førkrigfunnene i Zhoukoudian gikk tapt under ferden til USA, har senere forskere måttet dtøttet seg til eksisterende skrifter og modeller fra de opprinnelige oppdagerne. Inntilliggende funn av dyrerester og bevis på bruk av ild, verktøy og andre redskaper ble benyttet for å støtte at "Homo erectus" var den første verktøysarbeideren. Analysene av Pekingmenneskets levninger førte til konklusjonen at Zhoukoudian og Javafossilene var eksempler på samme brede steg i menneskets evolusjon. Detta er også Kinas kommunistiske partis offisielle holdning. Denne tolkning imidlertid utfordret i 1984 av Lewis Binford, som hevdet at Pekingmennesket var ådseleter, ikke jeger. I 1998 dro et team fra Weizmanns forskningsinstitutt, med Steve Wierner i spissen, konklusjonen at det ikke var noen egentlige beviser på at Pekingmenneskent hadde benyttet ild. Dette var ikke populært i Kina der den ildbeherskende Pekingmannens bruk av ild sees på som startpunkt for det kinesiske kjøkken. Freden i Stolbova. Freden i Stolbova som ble besluttet den mellom Sverige og Russland avsluttet den ingermanlandske krigen 1610–1617. Etter mer enn to måneder med forhandlinger møtte representanter fra Sverige og Russland ved byen Diderino sørøst for innsjøen Ladoga, men avtalen ble undertegnet i en annen by (nå forlatt), Stolbova. Forhandlingene. Fra avreisen hadde Sverige gått inn i forhandlinger med store ambisjoner og med håp om å oppfylle en gammel drøm om å få all russisk handel til å gå gjennom svensk territorium. Som en konsekvens av denne ambisjonen fremmet svenskene opprinnelig utstrakte territoriale krav i det vestlige Russland, deriblant den viktige nordlige havnen i Arkhangelsk. Imidlertid sendte Jakob I av England en delegasjon for å megle, og det samme gjorde hollenderne under Reinald Brederode. Deres målsetning var hovedsakelig å sikre at Arkhangelsk ikke havnet på svenske hender, noe som ville ha gjort den omfattende handelen mellom Vest-Europa og Russland langt vanskeligere. Sveriges mål var å stenge russerne ute fra alle havner ved Østersjøen, og beskytte Finland ved Ladogasjøen. Fredsforhandlingene ble innledet i august 1615, men russerne vegret seg mot å forhandle så lenge Gustav II Adolf beleiret den russiske festningen Pskov. Beleiringen ble hevet den 17. oktober, og forhandlingene kunne begynne i januar 1616 i Diderino med Jakob De la Gardie i spissen for den svenske delegasjonen. Som nevnt var også hollenderne og engelskmennene til stede, mens de danske ble holdt ute. Arkhangelsk endret ikke eier som et resultat av forhandlingene, delvis på grunn av de engelske og hollandske anstrengelsene, men først og fremst fordi Russland greide å forene seg under én tsar, Mikhail Fjodorovitsj Romanov. Da nyheten nådde Russland at svenskenes krig mot Polen snart var over, var russerne raske med å få forhandlingene i gang for alvor – vitende om at de ikke kunne makte at svenskene gjenåpnet krigen mot kun én front. Megler var John Mericke, det engelske Moskovittkompaniets agent i Russland. Under trusselen om at Polen ville inngå fred med Sverige bøyde russerne av, og fredsavtalen ble undertegnet i Merickes hjem i Stolbova. Avtalen ble signert av utsendinger for den russiske tsaren Mikhail Romanov, og for Sverige av Jakob de la Gardie, Henrik Horn, Arvid Tönnesson Vildman og Måns Mårtensson Palm. Resultat. Sverige fikk gjennom avtalen grenser mot Russland langs innsjøene Ladoga og Peipus som var lette å forsvare. Etter sigende skal Gustav Adolf ha kommentert: «Jeg håper at det skal bli vanskelig for russerne å hoppe over bekken». Russland ble utestengt fra Østersjøen, ettersom Sverige nå kontrollerte en sammenhengende landgrense med Karelen, Kexholms län, Ingermanland og Estland. Denne utestengingen førte dog til at konfliktene med Russland fortsatte, og med nederlaget i Den store nordiske krig ble Ingermanland og Estland og deler av Karelen avstått til Russland. England er offisielt kreditert for å forhandlet fram freden gjennom deres megler John Mericke, skjønt hollendernes innsats hadde også betydning. Senere ble lederen for den hollandske delegasjonen, Reinald Brederode, utnevnt til svensk friherre av Wesenberg i Estland som belønning for sin innsats under forhandlingene. Ringerike Grand Prix 2009. Ringerike Grand Prix 2009 var den 34. utgaven av Ringerike Grand Prix ble arrangert fra 3. – 7. juni 2009. Rittet på fem etapper startet på Geilo og ble avsluttet i Hønefoss. Russiske Sergej Firsanov fra Designa Køkken vant sammenlagt, 1 minutt og 39 sekund foran nederlenderen Joost van Leijen fra Van Vliet-EBH. Deltagere. Totalt er det 26 lag som stiller til start med 6 ryttere hver. Referanser. 2009 Oldtidsfartøyer i Egypt. Khufu-skipet fra 2650 f.Kr, et stort skip på 43,3 m lengde De egyptiske oldtidsfartøyer er båter og skip fra oldtidens Egypt mellom omkring 3300 f.Kr og 343 f.Kr. Det gamle Egypt hadde sjøfartøyer som en sentral del av deres kultur fra gammelt av langs den livsviktige floden Nilen som også var egypternes viktigste kommunikasjonsmiddel i flere årtusener. Det er generelt ansett at egypterne er de første skipsbyggerne i verdenshistorien med en umåtelig dyktighet som har blitt formidlet til den moderne verden ved arkeologiske funn og de mange relieffer med billeder og hieroglyffer om båt og skip. Det gamle Egypt er en av de få kulturer som har brukt båt eller skip som gravgjemme eller gravgods for de begravde herskerskikkelser, i likhet med det vi kjenner fra de skandinaviske landene i jernalderen og vikingtiden. Nilen. Egypt, som en av de første store siviliasjoner som oppsto i oldtiden, var avhengig av en elv som fungerte som hovedpulsåren for samfunnet i flere årtusener. Nilen spilte en integrert rolle i landets religion, ritualer og hverdagsliv. Som en av de få store floder i verden, løper strømmen nedover i nordlige retning fra det indre Afrika fram til munningen mot Middelhavet. Hver år gikk Nilen over sine bredder og la fra seg fruktbar, svart jord langs elvedalen som dermed blir meget fruktbar for lokale jordbrukssamfunn som i senere tid ble et kongerike underlagt faraoene. Strømmen i elven var ikke sterk, men merkbar med en hastighet på cirka en knop, unntatt når det var flom. Om høsten kunne hastigheten på elvstrømmen øke til rundt 4 knop. De første reisende langs denne elven kunne med stor letthet la seg drive nedover med hjelp av strømmen. Hjulpet av strømmen kunne de reisende dra nordover ved bruk av padler, men på vegen tilbake var man nødt til å ta seg motstrøms. Det meste av året er vindretningen langs Nilen alltid fra nord til sør med relativ laber vindstyrke og behagelige værforhold, uvær som forekommer i Middelhavet er nesten fraværende på Nilen som likevel kan opplevde overraskende kraftige vindkast fra siden. Seiling motstrøms når det var svak strøm, kunne derfor foregå med enkle midler slik det er vist på de eldste relieffer som antagelig fremstiller bruk av palmeblader i baugen på båtene. Den fremherskende nordavinden gikk mot strømmen, og dermed var bruk av seil meget praktisk. Nilens bredder hadde et rikt planteliv med trær, busker og forskjellige planter, men større tresorter var sjeldne. Den viktigste planten i det gamle Egypt er papyrus, et seigt siv som fantes i myr og sumper, spesielt i nedre Egypt omkring deltaområdet mot Middelhavet. Papyrusplanten ble senere dyrket for masseproduksjon til papir og andre produkter som f.eks. tauverk, matter og fottøy. Som et meget allsidig naturprodukt har papyrusen blitt benyttet til ulike formål og dermed spilt en sentral rolle i det gamle Egypts utvikling mot et kongerike underlagt felles styre. Det ble også bruk som byggingsmateriale for de første båter på Nilen. Det fantes ikke større trær langs Nilen, bare et fåtall mindre tresorter som ikke produserte store treemner. Egypterne ble senere nødt til å importere tømmer fra andre land som f.eks. Libanon for å skaffe råmaterialer til skipsbygging. Helt fram til moderne tid hadde de egyptiske båt- og skipsbyggerne vært nødt til å basere sin skipsbyggingskunsten på mindre lokale emner som kunne være vanskelig å bearbeide. Det beste tømmeret i Egypt var den harde akasien, som bare var tilgjengelig i lengder på en til to meter. Alle treslagene som fantes, er kortvokste med hard, men sprø ved. Den store elven var farebar for oldtidens egypterne fra Nildeltaet ut mot Middelhavet opptil 1 100 kilometer oppover mot den første katarakt der elven er innsnevret mellom granittklipper med stryk som kunne være umulig å passere når det var flom. Dette stedet var vanskelig å passere og representerte den første hindringen i trafikkåren fra sør til nord. Det egyptiske riket som hadde oppstått omkring 3000 f.Kr, og opprinnelig besto av to tidlige riker i Nildalen, Nedre Egypt og Øvre Egypt og som sluttet mot den første katarakt. Lengre oppe var det andre katarakter som også ble naturlige hindringer, den annen katarakt, 400 km videre sørover hadde først en gruppe klippeøyer, deretter en trang passasje med virvlende stryk. Det gamle, egyptiske riket hadde tradisjonelt forsøkt å utvide sitt herredømme sørover til Nubia som hadde ressurser som gull, byggestein og andre varer. Allerede under det sjette dynastiet (2323-2150 f.Kr) var de første arbeidene for å gjøre den første katarakt farbar gjennomført. Men den vanligste løsningen for å ta seg forbi var å trekke båtene over land langs elven. Så godt som all trafikk i Egypt gikk langs Nilen, og det var en nødvendighet for den enkelte familien å ha egne båter i elvedalene som ble oversvømmet hver høst, dessuten hadde man tatt i bruk sinnerike innretninger for kunstig vanning av åkrene. De fleste bosteder ble den gang alltid lagt på høyere land slik at de fleste kunne være omringet av vann på 1 til 2 m dybde i flomtiden. Som et rent transportmiddel var båten derfor en nødvendighet og en av de viktigste delene av den egyptiske kulturen i antikken. Med båt etablerte de sprede jordbrukssamfunnene kontakt med hverandre. Etterhvert som båtteknologien ble mer og mer avansert, skulle utviklingen mot et felles rike langs Nilen bli realistisk. Den første samlingen av Egypt etter at kong Narmer i Øvre Egypt hadde beseiret Nedre Egypt omkring 3100 f.Kr, skjkedde samtidig med et viktig teknologisk skritt fra enkle båter og mindre skip til ekte, plankebygde skip med stor lastekapasitet. For de mange herskerne i flere årtusener var herredømmet over den viktige Nilen forbundet med herredømme over hele det egyptiske riket. De første førdynastiske fartøyene. Naqada II krukker med avbildninger av båter fra det fjerde årtusen f.Kr Det vil aldri blir kjent når mennesket begynte å bygge båter eller benytte vinden som drivkraft, men Nilen kan være et av de første steder i verden som hadde båtbygging. De første avbildninger og maritime kunstgjenstander som er funnet hittil gjennom arkeologiske utgravninger kom fra Egypt. De allerste eldste gjenstander som representerte sjøfartøy er primitive modeller fra det 6. årtusen f.Kr, funnet i Merimda Beni Salama i Nedre Egypt, men også fra Øvre Egypt som hadde en egne kultur, den badariske kulturen fra ca. 5500 til 4000 f.Kr. Badari-folket begravde sine døde i utkanten av ørkenen sammen med gravgods, deriblant de nevnte modeller som gjengav en båt med avanserte trekk. Den typiske representanten for modellene hadde en fordypning på dekk, reiste sider samt en langstrakt forstavn. Det er antatt at modellene kan være avbildninger av "papyrusbåter", som besto av sammenbundne papyrusrør. Andre tror det kan være stokkebåter, men det er lite trolig med tanke på at det ikke fantes større treemner noe sted langs Nilen. Med Naqada-kulturen som deles i to faser, kom de første vaser og krukker med geometrisk og figurativ dekor tidsbestemt til ca. 4500 til 4000 f.Kr. Flere avbildninger av båter var dermed mulig å finne på forskjellige gjenstander som har blitt bevart fram til moderne tid med større detaljerav utseendet. Fra Naqada I-kulturen også kalt den «amritanske kulturen» i Øvre Egypt har modeller også blitt funnet med et utseende som minnet om kanoer med flat bunn. Også disse var etter all sannsynlighet papyrusbåter. Dette fortsatte inn i Naqada II-kulturen, også kalt den «gerzanske kulturen» som var en dynamisk tid med mange flere avbildninger enn tidligere. Fra Naqada I og Naqada II har de fleste billeder formodentlig vært av båter som besto av sammenbundne papyrusrør som hadde blitt forstørret inn i mindre skip med høy og rak akterstevn som et typisk trekk. Billeder av båter og skip på relieffer som stammet helt tilbake til den amritanske og den gerzanske kultur fram til ca. 3000 f.Kr, indikerte en båtteknologiske utvikling fra den enkelte papyrusbåten til større skip av papyrusflåter og deretter de første "plankebygde fartøyer" som brukte seil. Det første, faktiske beviset på en båt bygd av tre er en uthult modell skåret i ben fra omkring 3000 f.Kr med høye stevner, akterstevnen var bøyet framover mens forstevnen var rak. Modellen viste også hvordan båten var sammenføyd mellom bunnen, sidene og stevnene. Allerede i den gerzanske kulturen omkring 3500 f.Kr hadde snekkerarbeidet og bearbeideringen av tre blitt så avansert at det var mulig å fremstille planker. Bruk av planker som kister for de døde var utbredt, og fra utgravninger vet man hvordan plankene var festet sammen. De var surret med fibertau. Det egyptiske seilet. Det er ikke kjent når egypterne tok seilet i bruk, men de eldste bildene av båter med ekte seil har blitt datert til mellom 3200 og 3100 f.Kr. De første skipene som er vist på avbildninger fra den gerzanske kulturen, førte til forskjellige tolkninger av utseende og figurer ombord. De første seilførende farkoster på Nilen hadde imidlertid ikke egentlige seil, men en primitiv form for vindfang basert på palmetrær. Bruk av busker og mindre trær som en røff form for seil er kjent fra flere steder i Afrika, og på flere avbildninger kan det være palmetrær som var montert om bord for ekstra fremdrift. Eksperimenter i nyere tid hadde bevist at det var mulig for en mindre båt å komme opp i minst 1 knops hastighet med vindkraft. Når dette ble erstattet med seil laget av papyrus, er ikke kjent, men den tidligste, dokumenterte bruk av seil er fra en vase datert til omkring 3100 f.Kr. På vasen er det et bilde av et skip med en mast langt forut mot forstevnen med firkantet seil. Ved dette tidspunktet hadde de første skipene med form som en sigd blitt erstattet av en ny generasjon skip med triangulær form som sluttet i en rak forstevn og en akterstevn som bøyde seg framover. De egyptiske seilskipene enten av papyrus eller tre hadde ikke kjøl, og i tiden fram til 2500 f.Kr ble det bruk to forskjellige mastetyper, den enslige masten eller dobbeltmasten med to ben, også kalt bipodmast. Fra perioden 2500 til 2300 f.Kr har flere relieffer blitt laget som viser hvordan masten gravis ble flyttet fra forut akterover til midtskipet. Enkeltmaster, bipod- og endog tripodmaster forekom i perioden og avbildningene viser også hvordan seilet ble gjort bredere. Masten som i begynnelsen var plassert langt forut med et enkelt forstag og mange akterstag, gjorde det bare mulig å seile i medvind. Fra 2500 f.Kr fikk seilet gradvis en bred og grunn form for at det skal være mulig å låre i sterk vind. Den nye plassering av en enkeltmast midtskips fra etter 2000 f.Kr bedret fartøyets stabilitet i sidevind. Masten ble også gjort kortere etterhvert som seilet ble bredere. Seilet som i begynnelsen var firkantet, kunne åpnes med en topprå og en underrå og styres ved hjelp av forstag og akterstag eller barduner som gikk fra mastetoppen til akterstevnen. Et årtusen senere ble en ny rigg avbildet på relieffer etter farao Ramses III som beseiret en fiendtlige sjøflåte under et sjøslag ca. 1178 eller 1175 f.Kr. Egypterne hadde erstattet den eldre riggen med en ny som kom fra de sjøfarende folkene i nord og nordøst. Underråen var tatt bort, det var mulig å beslå seilet uten å senke råen ved bruk av gordinger. Ramses IIIs krigsskip var ansett som høydepunktet i det gamle Egypts skipsbyggingskunst. Rigging i det tidlige dynastis tid. Det første seilet som hadde blitt tatt i bruk av egypterne, hadde firkantet form og var oppstilt på en enkeltmast eller en bipodmast forut. Det fantes bare en topprå som var låret opp ved hjelp av et enkelt forstag og tre akterstag. Flere avbildninger har vist at underliket på seilet var senket helt ned til dekket på båten eller skipet. Senere ble seilet utspent i underkanten av en underrå. Når dette ble innført er ikke kjent, men det var et vanlig syn i det gamle rikets Egypt fra ca. 2575 til 2134 f.Kr. Bipodmasten var en praktisk innretning på papyrusbåter siden den gav en bedre fordeling av vekten, men også for å legge ned masten til hvile på en galge akterut. Mot slutten av tidlig dynastisk tid (2920-2575 f.Kr) var seilet ikke lenge firkantet, men høyt og slankt i rektangulær form. Rigging i det gamle riket. Med innføringen av underråen ble riggingen mer raffinert, og det var blitt mulig å foreta reise på åpent hav. Muligens for å hindre underråen fra å røre vannet om båten slingrer, ble den holdt opp ved hjelp av toplenter festet til masten. Seilet som før var høyt og slankt, ble etter hvert bredere. I løpet av det gamle rikets tidsregning fra ca. 2575 f.Kr ble seilet senket lavere på masten og gjort bredere med bøyde ender på både topprå og underrå. Det rektangulære seilet kunne være elliptisk formet eller oppadgående ved endene på råene. Bipodmasten var gjerne benyttet sammen med enkeltmast og tripodmast, på de fleste avbildninger ser det ut til at beina er plassert i skipets lengderetning. I virkeligheten var beinene plassert tverskips som sett på flere modeller av båter som er funnet som gravgaver. Etter ca. 2300 f.Kr forsvant bipodmasten gradvis, erstattet av enkeltmasten som overtok ved slutten på det 6. dynastiet (2323-2160 f.Kr). Samtidig hadde bardunene festet til masten fra akterstevnen blitt løftet høyere til over toppråen istedenfor å være under som tidligere. Den egyptiske seilriggingen hadde helt fra begynnelsen et stort antall barduner mellom festepunkter på masten og akterstevnen. Masten var festet til et kne like over dekk og kunne tas ned. Trekantseilet. På flere relieffer fra det gamle riket, mer bestemt 5. og 6. dynastiet (2465-2160 f.Kr) som i den såkalte «Asas grav» i Deir el Gebrawi i Øvre Egypt ble en skipsteknisk gåte oppdaget omkring den egyptiske riggingen. På et av relieffene var et mindre fartøy med bipodmast gjengitt med en liten og kort underrå høyt over dekket. På andre, mer alminnelige relieffer i ettertiden var underråen enten like lang eller lengre enn toppråen. Seilet fra den brede toppråen ble smalere nedover, men på flere andre relieffer var underråen tatt bort, dermed ble det et "trekantseil". Trekantseilet var naturligvis mindre enn et vanlig råseil og mer letthåndterlig for besetningen på fartøyet på Nilen i Øvre Egypt. Denne unike riggingen med trekantet seil har vært omstridt blant egyptolopene ettersom det har blitt påstått at relieffene egentlige viste rektangulære seil. En rekonstruksjon i moderne tid har bevist at bruk av trekantet seil ikke var en umulighet. Rigging i Mellomriket. En modell av et seilfartøy fra Mellomriket. Det egyptiske mellomriket fra 2134 f.Kr til 1532 f.Kr er betraktet som den klassiske tidsalderen i Egypt. I mye større grad enn tidligere hadde egyptisk handelsvirksomhet med andre land blitt større og mer vitalt for det egyptiske samfunnet. Den egyptiske seilriggingen gjennomgikk flere endringer fra den tradisjonelle form til en ny, uten bruk av barduner, men erstattet av akterstag festet til relingene, og enkeltmasten var flyttet midtskips. De første modellene fra slutten på den første mellomperioden (2134-2040 f.Kr) avslører at masten sto et stykke forut for midtskips, og det var ikke lenger brukt et stort antall barduner. Forstagene ble ført forut til forstevnen som fikk et kort baugspryd. Underråen var ikke lenger festet til masten med toplenter, men etter hvert til mastetoppen. Det ble lettere å beslå hvis man ville redustere seilarealet. En annen modell fra Mellomriket hadde et todelt seil som muligens beviste bruk av bonetter. For å manøvrere seilet var det festet tau til endepunktene på under- og topprå, på modellen var brasene flyttet til endelinjen midt på dobbeltseilet. Seilet var forminsket så mye at det måtte forstørres til et todelt seil. På en interessant modell av et begravelsesfartøy oppdaget i en annen grav fra Mellomriket er et tredelt seil med et dobbelt sett av bonetter funnet. Rigging i Det nye riket. Egyptisk skip på Rødehavet fra 1250 f.Kr fra H.G. Wells`s bok «The Outline of History» (1920). Den skipsteknologiske utviklingen i Det nye rikets Egypt fra 1532 til 1070 f.Kr førte til nye endringer på riggingen som kan sees på relieffer av havgående fartøyer fra omkring år 1500 etter den berømte ekspedisjonen av dronning Hatshepsut til landet Punt. Toppråen ble senket til underråen som lå høyt over dekket, og var nå festet med toplenter til et stort antall festepunkter på den øverste delen mot mastetoppen. Det ble lettere for besetningen å håndtere riggen, det var også mulig å manøvrere seilet med bare to braser fra toppråen og to andre fra underråen. Det rektangulære seilet hadde blitt så bred at det kan ha samme lengde som skipet som vist på en rekke avbildninger. Masten hadde nå to forstag og et akterstag, men to kraftige trosser til akterskipet var innført for å støtte masten i medvind. Den nye plasseringen sentralt midtskips var en nyhet fra det nye riket, og det var blitt mulig å seile med halv vind, og muligens også opp mot vinden. For resten av Det nye rikets tidsregning forble den egyptiske riggingen det samme med et usedvanlig bredt og eliptisk seil på en høy mast fram til ca. 1300 f.Kr Innføringen av den nye riggingen hadde oppstått gjennom langvarig kontakt med andre maritime miljøer fra Levanten og nordover i Middelhavsområdet. Det egyptiske storriket hadde kollapset, og Egypt selv ble in vadert av fremmede, kjent som «havfolkene». I 1178 eller 1175 f.Kr klarte Farao Ramses III å slå tilbake invasjonen, og som en permanent påminnelse om hans triumf ble det laget et stort antall relieffer og mange er bevart fram til moderne tid. I likhet med de fiendtlige krigsskipene var også de egyptiske krigsskipene utstyrt med en ny rigging som ikke hadde vært observert før. Underråen var tatt bort, og seilet var derfor mulig å beslå uten å senke toppråen ved hjelp av gordinger. Skip med bunnbord eller kjøl hadde forlengst kommet til egypterne, og en fast mast var blitt mulig. Den nye riggingen skulle bli dominerende i resten av antikken med utgangspunktet i Hellas og Romerriket. Ramses IIIs relieffer var ikke det første beviset på den nye riggingen, allerede fra Akhnatons tid (1351-1334 f.Kr) finnes et relieff som viser seil med gordinger, et bevis på at riggingen hadde en opprinnelse utenfor Egypt. Rigging i den sene perioden. Etter at det nye riket hadde falt sammen, ble Egypt kastet ut i urolige tider uten større avbrudd helt fram til Alexander den stores ankomst i 332 f.Kr. Fra denne perioden var det ikke lenge vanlig med relieffer om hverdagslivet og de historiske begivenheter ble skrevet på kongelige anmodninger. Den greske historikeren Herodotus som besøkte Egypt i det femte århundret f.Kr, registert at de lokale båtene i Egypt fremdeles hadde den eldre riggingen, men også at den nye riggingen med gordinger hadde fått en egyptisk særpregenhet. I motsetning til andre folk i middelhavsområdet hadde egypterne festet gordingene på «innsiden» av seilet. Papyrusbåt. En maling av en arbeider på en papyrusbåt med et dekk av tre lagt ovenpå en båt eller en flåte. De første båter som flytet på Nilen i historien var formodentlig sivbåter laget av papyrusstilker eller papyrusrør som var buntet sammen. Papyrusplantene som opprinnelig vokste vilt i myr og sumper før de ble dyrket for masseproduksjon av den egyptiske sivilisasjonen, kan bli 4,6 meter høy med robuste rør utskåret fra de lange stilkene. Sivplantene vokste i store mengder ikke bare i Egypt, men også i Mesopotamia og store deler av Midtøsten langs det arabiske halvøya fra Rødehavet til den persiske gulfen. Bruk av papyrus eller siv som materiale for båtbygging har eksisterte helt fram til moderne tid. Papyrusflåter var brukt som ferjer sør for Egypt langs Nilen så sent som i det tjuende århundret. Et papyrusfartøy kan være en båt satt sammen av sammensurrede papyrusrør som deretter ble bundet sammen eller en flåte som bare var surret sammen i endene. Det var lette å lage en papyrusflåte, men de råtnet fort og tok inn mye vann, derfor hadde de kort brukstid. Detaljer om hvordan papyrusfartøyene var laget, var dokumentert ved bruk av relieffer som viste hvor viktig det var å stramme meget kraftig til ved endene på den ferdige båten eller flåten. Det er snakk om en enkel konstruksjon avhengige av mengder sammensurrede papyrusrør i bunter. De større papyrusfartøyene hadde endene høyt opp av vannet etter å ha blitt bundet dekorativt, og dette skulle settet sitt preg på plankebygde fartøyer i senere tid. Fra den gerzanske kulturen fram til ca. 3100 f.Kr var flere malerier, vaser med avbildninger og annet funnet som vist en bestemt type med et felles utseende som minnet om en sigd med oppadgående ender eller en andre type båt med loddrette og rak akterstevn. Om det var papyrusfartøyer eller plankebygde fartøyer, er omdiskutert siden det ikke finnes arkeologiske registreringer fra den førdynastiske tiden. Flere avbildninger har vist at disse skipene som kan være opptil 17 m i lengde, og at de hadde en styreåre. I flere årtusener fram til moderne tid var papyrusfartøyer brukt til ærend, jakt, utflukt, mindre transport og kommunikasjon samt som ferjer. Det er også dokumentert på diverse relieffer om at papyrusfartøyer var brukt i krig. Det nye rikets papyrusbåter. En typisk papyrusbåt som var hyppig avbildet i det nye riket (1570-1070 f.Kr) for jakt og utflukt hadde et dekk eller en plattform av tre lagt opp skroget eller flåten for at det skal være mulig å stå og bevege seg uhindret ombord. Denne type papyrusbåten med tredekk har eksistert helt fram til moderne tid. Et av de siste relieffer av en båt fra oldtidens Egypt var laget så sent som på 300-tallet f.Kr i sentiden, og det viste en papyrusbåt. En slik sivbåt på Øvre Nilen som er betegnet som ramūs i dag, hadde tre bunter av sammensurret halm eller papyrus festet sammen med tre til fire tverrstokker som det så ble lagt et bordplanke ovenpå. En slik "ramūs" er i dag ikke så fint bearbeidet som på de tre tusen år gamle relieffer fra Nedre Egypt, blant annet var stevnene bundet sammen i forskjellige versjoner. Dagens slektning har blitt oppgitt til å være fire meter lang og 0,9 meter bred, men det er antatt at de største papyrusbåtene i fortiden kunne være opptil over åtte meter lang. Båt- og skipsfunn i Egypt. Utgravde båtgrop ved Djedebra-pyramiden fra fjerde dynasti (ca. 2558 f.Kr). Hittil er et stort antall funnsteder som har innholdt båter og skip, oppdaget (mai 2009) fra oldtidens Egypt. 22 skip og store båter var begravet som gravgods inkludert det berømte gravskipet som var funnet ved Khufu-pyramiden etter 4500 år som en av historiens største arkeologiske funn av et nærmest intakt skip fra for flere årtusener siden. Et ubestemt antall båtgraver er hittil lokalisert, i 2001 er antagelig ca. 60 båtgraver talt opp. Begravelsesskikken med sjøfartøyer som gravgods for den døde fra øvrigheten hadde eksistert i cirka 700 år fra 3050 til 2345 f.Kr, for deretter å bli gjenopptatt av farao Senusret III på 1800-tallet f.Kr ved hans begravelse. Det er siste gang et gravskip var begravet i Egypts historie. I tillegg er man kjent med gjenbruk av tømmerverk og annet tatt fra kasserte skip inn i arbeidet omkring begravelsessteder som pyramidene fra mellomriket som Farao Senusret Is pyramiden ved el-Lisht fra ca. 1926 f.Kr. Abydos. Det tidligste gravskipet som har blitt datert til ca. 3050 f.Kr i Abydos er også det eldste beviset på plankebygde sjøfartøy i historien. Det ble begravet for fem tusen år siden. Abydos er det største gravfeltet i Egypt og det har flest antall fartøyer, tilsammen var 14 store båter oppdaget etter de første utgravingene i 1991. Fram til 2004 var en lang rekke båtgraver avdekket mellom to begravelsesmonumenter, og det hersket usikkerhet om hvem disse båtene var gitt som gravgods til. Den eldste var datert til ca. 3050 f.Kr. Teknisk sett var disse fartøyene egentlige ikke mer enn store båter, tross deres størrelse på mellom 19 og 29 meter, samt en bredde på opptil 3,5 meter. Konstruksjonen er enkelt med bare sammenføyde bordganger av variert lengde som er sammensurret til en enhet uten noe form for avstivning som spanter eller bjelker. Saqqara. Saqqara som gravsted fra tidlig dynastisk tid og begynnelsen på det gamle riket i Egypt hadde også båtgraver, tilsammen seks kammergraver som innholdt sjøfartøyene, er funnet etter 1954. Svært lite hadde blitt bevart hvis det ikke hadde vært mulig å rekonstruere disse fra én båt som trolig var på 15 meter i lengde og 1,5 meter i bredde samt 1 meter i dybde. Rekonstruksjonen viste at den ene stevnen var høyere enn den andre, og at det var et dekkshus vendt mot den høyere. De tomme kammergravene som var undersøkt, avslørte fartøyenes dimensjoner for ettertiden. En målning viste at disse fem båtene kan være opptil 22 meter lange, mindre enn 4,5 meter i bredde og omlagt 1,5 meter fra bunnplanken til ripen. Helwan. Et av de største gravsteder i hele Egypt med over ti tusen gravmæler helt tilbake til tidlig dynastisk tid ved ca. 3000 f.Kr ligger i Helwan. Det var også funnet båtgraver der båter var begravet som gravgods for mindre velstående skikkelser fra det egyptiske samfunnet. Opptil 19 båtgraver i kammergrav eller grop har hittil blitt oppdaget, men meget lite har blitt bevart eller tilstrekkelig dokumentert av arkeologene som startet de første utgravninger allerede i 1947. Fem av disse båtgravene skal ha vært noteverdigt. Kheopspyramiden. Khufu-skipet etter det var oppdaget i 1954 som et intakt byggesett. Ved den store Kheopspyramiden ble en luft- og vanntett grop oppdaget i 1954 av Kamal el-Mallakh, nesten upåvirket av tidens hadde et kjempemessig byggesett for et stort skip på tilsammen 1.224 stykker blitt bevart i 4600 år helt fram til moderne tid. Khufu-skipet ble gradvis, men sikkert satt sammen på nytt for deretter å bli utstilt i en hall på det samme stedet som det var funnet. Det store skipet var et mesterstykke verdt en farao på hans siste reise, for det var alltid ved begravelsesseremonier brukt begravelsesskip på vei til hvilestedet for den døde faraoen. Skipet er 43,6 meter langt og 5,9 meter bredt med et dekkshus som er 9 meter langt og var sammenføydet med usedvanlige lange planker av sedertre importert fra Libanon. Som et rent elvefartøy er ikke Khufu-skipet ansett som noe mer enn et rent reisefartøy på den rolige Nilen, men har interne støtteelementer i form av dekksbjelker og bueformede spanter. I tillegg til å være sammensurret med fibertau og trosser var det også brukt tretapper når bordgangene ble satt sammen til en enhet. Det er lite kjent at det finnes et annet skip ved Keopspyramiden som fremdeles ikke har vært gjenstand for en større, arkeologiske utgravning. Som Khufu-skipet var det også begravet som gravgods for farao Keops fra det fjerde dynastiet som døde i 2566 f.Kr. Dahshur. Et fotografisk bilde tatt i 1895 av en båt funnet på Dahshur. 500 år etter begravelsesskikken var oppgitt, ble den gjentatt på nytt for en siste gang ved begravelsen av farao Senusret III omkring 1839 f.Kr. En pyramide var reist på Dahshur som hadde blitt gravstedet for det tolvte dynastiets faraoer fra midten av 1900-tallet f.Kr. Ved pyramiden ble seks båtgraver oppdaget i 1893-5, de fleste var meget godt bevart. To av disse båtene er nå på museum på Kairo, en i Field Museum, Chicago og en i Carnegie Museum, Pittsburgh i USA. De siste to båtene hadde forsvunnet i mellomtiden. Alle seks båtene har noenlunde like store dimensjoner på mellom 9,25 og 9,92 meter i lengde, 2,15 til 2,45 meter i bredde og 0,72 til 0,79 meter i dybde fra bunnplanken til ripen eller skvettgangen som var reist over dekkshøyden. Undersøkelsene har vist at de fire båtene hadde vært bruksgjenstander i lang tid, det har blitt oppdaget spor etter reparasjoner og rekonstruksjon som bevis på langvarig bruk. Båtene var sammensatt av meget korte planker opptil 4,5 meter tatt fra sedertreet fra Libanon. Deretter var båten satt sammen med tverrgående bjelker fra ripe til ripe mellom forstevnen som har et spring og akterstevnen med styreårer fra et halvdekk. Byggingsteknikk. Et relieff av båtbyggerne fra ca. 664 til 634 f.Kr i sentiden Tross et stort kildemateriale i form av malerier, relieffer og modeller er de egyptiske båtbyggernes teknikker om bygging av sjøfartøyer dårlig belyst for ettertiden med få arkeologiske funn av stort sett spesialiserte fartøyer som det seremonielle begravelsesskipet ved Keopspyramiden. Utseendet på de egyptiske oldtidsfartøyer fra begynnelsen til slutten bar preg av å ha sin opprinnelse i papyrusbåten som også er utgangspunktet for byggingsteknikken som oppdaget av språkforskeren Edgerton. Verbet for skips- og båtbygging fra det gamle Egypt betyr «å forbinde», det vanlige papyrusfartøyet besto av sammensurrede bunter opptil flere meter i lengde som deretter ble bundet sammen i mengder. Stevnene på en slik båt ble meget kraftige strammet til og bøyet oppover for å få en stivhet i fartøyet. Et meget karakterisk trekk ved den egyptiske båtbyggingsteknikken er bruk av korte treemner og asymmetriske bordganger ved sammenføyning kant mot kant som ved kravellbygging, men ved bruk av tretapper. Båtbyggerne i Nildalen har aldri hatt tilgang på godt skipstømmer, og var nødt til å utvikle en båtbyggingsteknikk ved bruk av planker på mindre enn halvannen til to meters lengde. Drmed måtte de ha ulike former for sammenføyning. Skipstømmeret også var kostbart, og gjenbruk av utrangerte fartøyer for ulike formål ikke var et uvanlig trekk i antikkens Egypt. Den egyptiske sammenføyningen var en versjon av tappsammenføyningen som er den vanligste byggingsteknikken i Antikken helt fram til Middelalderen i Middelhavsområdet. Det skulle være mulig å ta fra hverandre en båt for frakt over land og deretter sett den sammen på nytt. Dette var bare mulig med løse tretapper. De første Abydos-skipene var enkelt sammensurret med fibertau og deretter sammenføydet med tretapper uten noe form for spant eller bjelker er fra omkring 3050 f.Kr. Trykket fra vannet sørget deretter for at skroget skulle holdes sammen. De fleste egyptiske fartøyer som har blitt avbildet, har en triangulær form med oppadsgående stevner uansett om skroget var flatbunnet eller rundbunnet uten noe form for kjøl. Khufu-skipet hadde en meget avansert sammenføyning med bruk av tretapper mellom bordgangene som ble satt sammen kant mot kant, deretter sammensurret med fibertau og trosser på innsiden av plankene gjennom utskjærninger og siden surret sammen med dekksbjelker som holdes oppe med bueformede spanter eller støtter. Disse begravelsesskipene representerte det ypperste ved egyptiske skipsteknologi fra ca. 3050 f.Kr og 2566 f.Kr med fem hundre år avstand i tid. Dahshur-båtene fra ca. 1839 f.Kr er fra et skipshistorisk perspektiv langt mer interessant ved å være mindre spesialisert og generelt langt nærmere normen blant de vanlige nilbåtene som dokumentert ved arkeologiske undersøkelser som påviste slitasjemerker og reparasjoner. Dekksbjelkene var blitt tappet inn i skroget for bedre tverrskips styrke, men sammenføyningen forble det samme med meget få symmetriske bordganger med de typiske tretapper og små, timeglassformede trestykker som var slått inn for bedre grep mellom bordgangene. Gjenbrukt skipstømmer som var funnet og undersøkt i farao Sesostris Is pyramiden på El Lisht fra ca. 1900 f.Kr, var svært lik det som var oppdaget på Dahshur-båtene. Skipstømmeret i pyramiden kom formodentlig fra alminnelige fartøyer på Nilen. Den egyptiske byggingsteknikken som hadde utviklet seg i tidlig dynamiske tid og det gamle riket, var mulig å granske på relieffer fra flere gravkamre på Medum og Saqqara som viste scener av faktiske bygging av fartøyer fra det fjerde og femte dynasti (2575 til 2345 f.Kr). Bruk av verktøy som hammer, sag, øks og meisel var viktig for å bearbeide tømmeret til planker for sammenføyning med tretapper. Ulike hjelpemidler for båtbyggere er også observert på relieffer. Blant annet bruk av trekubber og en trosse for å bøye bordgangene som hadde blitt sammenføydet. Et bilde av et fartøy under bygging fra Sakkara, det femte dynastiet viser en trosse festet til for- og akterstevnene som så ble spent med en gaffel midtskips. Med denne metoden skulle det være mulig å produsere et spring, men denne tolkningen er omstridt. Ifølge Landström hadde kunstneren forsøkt å gjengi flere byggingsfaser i ett relieff med bruk av trossen før flesteparten av bordgangene var sammenføyd ved bruk av tretapper. Fra den samme tiden observerer man også relieffer fra det samme stedet fra en annen grav som viser hvordan en planke var sammenføyd med resten av båten ved hjelp av sju tretapper som ble slått inn ved hjelp av steiner. Herodots beretning. De arkeologiske funnene og undersøkelsene av diverse relieffer samt nærmere tilsyn på den eldre båtbyggingstradisjonen langs Nilen som hadde eksistert helt fram til moderne tid, beviste gyldigheten i Herodot`s beretningen om den egyptiske byggingsteknikken omkring båter. Allerede på dette tidspunktet hadde de fleste båtbyggerne forlengst tatt i bruk "låste tretapper" som ble festet sammen med skroget i hele Middelhavsområdet. Den egyptiske versjonen av tappsammenføyningen helt tilbake til begynnelsen er om bruk av "løse tretapper" som bare var limet fast på plassen. Disse «treplugger» mellom plankene var ikke spikret fast som på en gresk båt. De førdynastiske fartøyene i tre. Nederst på håndtaket på kniven funnet i Gebel el-Arak er det mulig se båter med form som sigder. Fra Naqada II-tiden (3600-3200 f.Kr) og Naqada III-tiden (3200-3000 f.Kr) har et stort antall avbildninger på fartøyer med overbygninger som et dekkshus ovenpå et skrog som ikke minnet om papyrusfartøyer blitt bevart. De fleste hadde form som en sigd med innesvingede stevner. Et slikt fartøy som kunne ha to dekkshus midtskips, hadde opptil tretti padler eller årer, og kunne være opptil 17 meter lange. Flere modeller var også funnet, deriblant to meget interessante modeller fra den førdynastiske tiden som var nesten identisk med de større fartøyene som er funnet. De to modellene hadde spisse stevner som svinget seg innover, og et bredt midtskip. De arkeologiske utgravningene av Abydos-båtene påviste bruk av sydde planker og sammensurring som en metode for sammenføyning. Björn Landströms hypotese om disse førdynastiske båtene er om at man hadde utskåret tynne planker som så ble sydde sammen og spent ut fra ende til ende. En slik båt kunne være opptil 35 meter lang, og dels har hypotesen blitt bekreftet av undersøkelsene i Abydos om en så lang og slank konstruksjon. På avbildninger av disse noteverdige båtene satt ikke roere midtskips som var omgjort til et dekk med en eller to overbygninger ovenpå. Roere muligens satt på tofter festet til et tømmerstykke i båtens midtlinje. Den eldste båten kalt «Abydos 10» som har blitt datert helt tilbake til 3050 f.Kr var forseglet inn i et kammer som besto av teglstein som var lagt både på utsiden og innsiden av båten. Med tiden hadde treverket etterhvert falt sammen og blitt nesten helt flatt, men opprinnelige var flatbunnet med utfallende og rette skrogssider. Plankene som utgjorde skroget var surret sammen med fibertau gjennom V- og L-formet utskjærninger som dannet kanaler mellom bordgangene på innsiden av skroget. Fartøyene i Det gamle riket. Tidsberegningen på det gamle riket startet ca. 2630 f.Kr med det tredje dynastiet. Den egyptiske båtteknologien som startet ved bruk av sammensurringsteknikk ved å skjære ut små kanaler på innensiden av bordplankene for deretter å føre fibertau gjennom, hadde allerede i Tidlig dynastisk tid blitt standardisert for ettertiden. Dimensjonene på utskjærningene på plankene målt til en egyptisk "palm" (7,5 cm) med en tykkelse på en "digit" (1,9 cm) funnet i Abydos 10-båten forble de samme for tusen år framover basert på arkeologiske funn. Det neste skrittet var en ny form for sammenføyning ved bruk av tretapper. Kister som var oppdaget fra ca. 3300 til 3000 f.Kr i gravstedet Tarkhan var et bevis på at egyptiske snekkerne var kjent med tappsammenføyning for å skjøte sammen treverk. Khufu-skipet som var funnet i 1954, gradvis ble satt sammen i årene mellom 1957 og 1971 ut av det nærmeste intakte byggesettet som var bevart helt siden ca. 2600 f.Kr. I tillegg til tverrskips sammensurring gjennom V-formet kanaler med fibertau var såkalte «strategiske» fester brukt mellom støtteelementer i skroget. Deretter løse tretapper som ble limet på plass. Ikke alle bordganger var sammenføydet med tretapper. På innsiden ble det satt frittstående spanter på bunnen, deretter lange plugger lagt ovenpå nater mellom plankene. Egypterne kjente også til låste tretapper som oppdaget på overbygningen på dekket på det samme skipet. Men denne teknikken var ikke benyttet på Khufu-skipet som bare hadde løse tretapper som på de fleste egyptiske fartøyene. Tredje til femte dynastier. Det var tre hovedtyper av fartøyer i det gamle riket; passasjerfartøyene, lastefartøyer og de religiøse viktige skipene for seremonier som begravelse f.eks. De første relieffer som hadde blitt laget for å vise hverdagslivet, kom fra begynnelsen på det gamle riket som det fjerde dynastiet. Disse relieffene av fartøyene fremdeles viste at man hadde en identisk skrogform som over fem hundre år tidligere. Etter hvert dukket ulike skrogtyper opp, tross det samme strukturet disse later til å dele med utfallende skrogssider, flatt bunn og spring på for- og akterstevn. De fleste relieffer og malerier fra den tid viste reisefartøyer med bipodmast, roere med padleårer som satt med ansiktet forut og dekkshus akterut for midtskipet. Om padleåre eller roåre var benyttet i det gamle rikets tidsregning, er ikke mulig å si sikkert med meget lik form på alle årer som var enten funnet eller avbildet. Bipodmasten var det meste foretrukkende valget, og det var mulig å studere dette nærmere fra mindre modeller som var funnet som gravgods. Den kunne tars ned for å hvile på en galge akterut. Denne ble senere avløst med en enslig mast. Farao Snefrus ekspedisjonen til Libanon ble først etterfulgt av en ny sjøekspedisjon organisert av det femte dynastiets farao Sahura (2487-2474 f.Kr) som foreviget denne og de involverte havsgående sjøfartøyene for ettertiden på sine gravveggene i hans gravtemplet i Abusir. De eldste relieffer i historien som gjenviste havsgående skip for havsferd kom fra Sahuras tid i meget gode og dype detaljer. Han hadde også sendte skip på en lignende ekspedisjon, men på Rødehavet til det mystiske landet Punt i Østafrika. Det typiske skipet som var avbildet, var et langt og sjødyktig fartøy med svak spring i skroget uten kjøl og flatt bunn som sett på en samtidig modell oppdaget i en andre grav, med bipodmast og minst tre styreårer på den ene siden fra en plattform på akterskipet. En galge var reist like foran plattformen med styremennene for å hvile masten på når skipet ble roet av besetningen ombord. Konstruksjonen på skipet fra relieffene skilt seg ut i sammenligning med samtidige avbildninger av fartøyer beregnet på bruk i floden Nilen. Mellom ripebordet og resten av skroget var et dobbelt belte av tauverk i sikksakk-mønster reist for å gi vesentlige styrke til skroget. I mangel på interne avstivning i skroget hadde egypterne reist en kraftig trosse over dekket på tre gafler mellom for- og akterstevner. Denne form for utvendige lengdeavstivning ved å spenne for- og akterstevner sammen, fungerte meget godt. Dette var dels kopierte av amerikanske skipsbyggerne på de grunne og lange hjuldampere på Hudsonelva på den amerikanske østkysten i 1800-tallet e.Kr. Skipene fra Sakuras regjeringstid startet den omfattende handelsvirksomheten mellom Egypt og Libanon med Syria i Levanten, blant annet var etterspørselen etter tømmer fra sedertrær og lasurstein med opprinnelse i Afghanistan meget stor. Kystbyen Byblos ble den første viktige handelsforbindelsen fra kysten av Libanon til Egypt som importerte ikke bare sedertre og andre eksotiske varer, men også harpiks. Skipene i handelen mellom Byblos og Egypt gjerne var omtalt som «Byblos skip». Femte til sjette dynastier. De fleste modellene av egyptiske fartøyene fra perioden 2500 til 2300 f.Kr viser at de fleste var flatbunnet med skarp ende (tverrspeil) for- og akterut på deres stevner, men også at det var rundbunnet fartøyer som i senere tid. Relieffer fra den samme perioden vist også seilskip med større fribord enn tidligere, ved slutten på perioden var antallet styreårene redustert fra mange styreårer til et eneste eller to styreårer. Det rendyrkede fraktfartøyet hadde midtskips en innhegning for lasten på det åpne dekket, et stort dekkshus på akterskipet og noen ganger et mindre dekkshus forut. Skrogformen på fraktfartøyet var nesten det samme som på øvrige fartøyer med unntak av de seremonielle skipene og disse papyriformede fartøyene tilgjort av tre. Den kjente embetsmannen Ueni som hadde høye stillinger under tre av kongene i sjette dynasti, Pepi I (2268-2228 f.Kr), Merenra I (2228-2251 f.Kr) og Pepi II (2251-2157 f.Kr), etterlatt seg en beretning om sine opplevelser som kongens fortrolige. Som belønning for sin lojalitet etter en følsomt sak i det kongelige harem utnevnte Pepi I. ham til armesjef for den egyptiske hæren. I egenskap av sin stilling som sørlige Egypts guvernør med prinstittel ledet han flere ekspedisjoner til steinbruddene i Nubia og alabastbruddene i Hatnab i Merenras regjeringstid. I beretningen som har blitt bevart som gravmæle fra hans mastaba gravstedet i Abydos hadde embetsmannen skildret de maritime detaljene fra sine ekspedisjonene. Som armesjef i Pepi I.s regjeringstid ledet han et krigstog utenfor Sinai-halvøya med tropper som var fraktet med skip til et sted omtalt som «Antelope Nose». Disse skipene var bare kjent under betegnelsen «"nemi"». Ueni omtalte skipene han hadde benyttet under ekspedisjonene langs Nilen fra Øvre Egypt som alminnelige fraktfartøyer med forskjellige typebetegnelser som «"sekhet"» og «"satch"». Et "sekhet" skip var bygget ifølge Ueni på bare 17 dager som et bredt og rommelig fraktfartøy på seksti egyptiske alen eller omkring 32 meter i lengde og tretti alen eller omkring 16 meter i bredde. En modell som stammet fra Pepi II`s tid var funnet som et bredt fartøy med utfallende, rette sider, flatt bunn som bøyet av skarpt mot akterstevnen og flate tverrspeiler i for og akter. Om denne modellen med bipodmast var ett "sekhet" skip, er ikke sikkert. Den andre typen under betegnelsen "satch" hadde ikke seil som et lekter under slep. Ueni omtalte disse "satch" skipene som «åtte-ribbede skip» ved å ha åtte spanter. På halvparten av det kjente Khufu-skipet som hadde seksten spanter, er det antatt at dette fartøyet kan vært på minst 21 meter i lengde. Fra relieffer funnet på en pyramide fra femte dynasti var skip under slep observert med et par 10,5 meter lange steinblokker. Det har blitt antatt at denne typen kan være opptil 30 meter langt som et fartøy for tungtransport. Embetsmannen Ueni etter hans død var etterfulgt av Kherkhuef som overtok guvernørtittelen på sørlige Egypt og deretter regjerte fra sin residensby Elefantine som kongens fortrolig i Pepi II`s regjeringstid. Han hadde også foretatt flere ekspedisjoner langs Nilen mot sør, og nådde landet «Jam». Kherkhuef lot et personlig brev fra Pepi II foreviges på sin gravvegg i sin mastaba av ren forfengelighet. Brevet handlet om en dverg som kongen var dypt interessant i, som skulle fraktes til hans residensen på en båt betegnet som «"depet"». Denne betegnelsen kan ha vært benyttet som et vanlig begrep på båter fra Det gamle riket og Mellomriket. Fartøyene i Mellomriket. En modell fra Mellomriket med et stevnror, nedlagt mast, roere og røde streker på et hvitmalt dekk. Det sjuende dynastiet er begynnelsen på en overgangsperiode kalt første intermedium fra ca. 2151 til 2055 f.Kr som trakk seg over tre dynastier. Dette var en periode kjent for utrygge forhold, med intern strid, hungernød og økonomisk kaos som påvirket det egyptiske samfunnet. Den egyptiske båtbyggingstradisjonen hadde allikevel gått videre fra det etablerte i det gamle riket med en rekke nyheter. De flatbunnede fartøyene var blitt avløst av fartøyer med rund bunn med nye skrogsformer og de mange styreårer var blitt erstattet med et stort styreåre som fungerte som et stevnror montert i en fordypning ytterst på akterpartiet av fartøyet. I løpet av Mellomrikets eksistens fra ca. 2000 til 1650 f.Kr kom egypterne i kontakt med fremmede båtbyggingstradisjoner spesielt på Levanten som etterhvert skulle få betydelig innflytelse på egypternes bygging av havgående fartøyer. Modellene. Fra ca. 2300 til 2055 f.Kr har ikke mange spor omkring båtbygging som relieffer og modeller blitt funnet i Egypt, men Mellomriket hadde etterlatt seg spesielt mange ulike modeller av nilfartøyer som var etterlatt som gravgods ved et stort antall graver. De papriformede fartøyer til forskjell fra de mer alminnelige fartøyer alltid hadde to stevnror. De fleste modeller var bemalt på dekket med røde streker på tvers og langs, muligens tyder på en indre avstivning med gjennomgående bjelker og en lang bjelke i lengderetningen mellom stevnene. En modell fra 9. eller 10. dynastiet mellom 2100 og 2055 f.Kr viste et avansert dekkshus delt i to seksjoner og utstikkende rektangeler ved ripen som bevist tverrgående bjelker fra side til side. De fleste modeller fra begynnelsen på Mellomrikets tidsregning var grovt tilverket i sammenligning med senere modeller. Landström rekonstruerte den nevnte modellen til et rundgattet fartøy med spiss forstevn og skjeformet akterstevn basert på hypotesen på lengden mellom bjelkene på opptil to egyptisk alen. Resultatet ble et reisefartøy som nesten bare var brukt som motiv for modeller og relieffer, på rundt 45 alner eller 23 meter lengde. Dahshur-båtene fra ca. 1839 f.Kr som var funnet utenfor Sesostris IIIs pyramiden, stammet fra 12. dynastiet, mer eller mindre bekreftet den rekonstruerte modellens oppbygging med tverrgående bjelker og skrogets form som bare var gjort noe skarpere i sammenligning. En ny byggemetode var oppdaget på båtene som ikke lenge var surret sammen i så stor omfattelse som Khufu-skipet, men satt sammen med tretapper og små trebiter med form som timeglass som var slått inn mellom bordganger for å ha bedre grep. Dahshur-båtene var bygget omkring en midtplanke sammensatt av tre stykker med lasker som begynnelsen på en kjøl, deretter ble bordkledingen lagt sammen ved sedvanlig metode som bruk av løse tretapper i tapphull. Trebiter som var slått inn fra innsiden, forsterket konstruksjonen slik at det ikke var lenge behov for fibertau. De tverrgående bjelker som stakk ut på ripebordet, var festet med nedgående tretapper fra dekket. Ekstra planker som skvettgang ble langt ovenpå, også sett på andre forskjellige modeller. De mange ulike modeller i hundretall har vært til stor hjelp for skipshistorikere sammen med de mange relieffer som mer eller mindre viser en kontinuitet innenfor skipsbyggingen omkring reisefartøyene med nedlagte mast som hvilet på en galge midtskips. Det var mulig å ta av dekksplankene mellom bjelkene for å sitte og deretter ro, men på andre modeller satt roere på flyttebare seter. Det er også funnet få modeller av sjøfarkoster uten dekk som en keramikkmodell med baugspyd på forskipet, men mastefeste i bunnen for å brukes som et seilfartøy. Men noe av modellene representerte interessante avbrekk fra resten som funnet av to stykker fra Øvre Egypt. Disse primitive modeller utført i kalkstein viste en meget forskjellige skrogform med et høyt forskip med en elegant spring som sluttet i et ovalt tverrspeil og et reist dekk på et drektig skrog. Disse modellene er meget enestående ettersom det ikke er relieffer som gjenviste slike fartøyer med denne skrogformen. De arkeologiske funn fra Mellomriket utenom Dahshur-båtene er nesten alltid gjenbrukte treverk tatt fra kasserte skip som sett i farao Senuset I`s pyramiden ved el-Lisht. Fra Marsa Gawasis på kysten mot Rødehavet var mindre treverk med tapphull oppdaget, fra Lahun var rester av tømmerverk blitt oppdaget i en rampe ved farao Sesostris IIs pyramiden. 76 stykker var funnet i el-Lisht som antakelige stammet fra et fartøy. Beretningen om den skipbrudne. Alle ombord på skipet med unntak av den enslige skipbrudne omkomne under skipsforliset av hva som trolig var et «byblos skip» som også hadde blitt tatt i bruk på Rødehavet. En handelsrute mellom Egypt og det mystiske landet Punt på Øst-Afrika var blitt dannet allerede i 11. dynastiet, og i mange århundrer hadde det vært et sterkt ønske om å skape en direkte forbindelse mellom Middelhavet og Rødehavet i antikken. Den skipbrudne kan ha overdrevet dimensjonene på skipet som skulle være 60 meter lang og 20 meter bred om hans opplysninger var riktig. Fra ca. 2000 f.Kr hadde en embetsmann ved navn Hunu etterlatt seg en beretning i det 11. dynastiet om hvordan han hadde fullført et oppdrag om å gjenåpne handelsruten fra Nilen i Øvre Egypt til Rødehavet over Wadi Hammamat for deretter å organisere en ekspedisjon til Punt. Det har blitt antatt at sjøfartøyet for reisen til Punt var bygget ved Nilen, tatt fra hverandre for ferden over ørkenen og deretter satt sammen på nytt. Den greske historikeren Herodot beskrevet en større ekspedisjon med krigsskip fra Rødehavet ute i det indiske havet rundt den arabiske halvøya under ledelse av farao Sesostris III (1878-1839 f.Kr). Havgående fartøyer. Maleri fra ca. 1500 f.Kr. Mellomrikets sammenbruddet ved ca. 1633 f.Kr ledet til en forfallsperiode, den såkalte andre mellomsepoke på cirka 210 år fram til cirka 1567 f.Kr, deretter startet den meste blomstrende perioden for oldtidens Egypt. Det nye riket som markerte høyden av rikets makt under flere faraoer som utvidet deres økonomiske og militære makt langt utover grensene, så også en omfattende skipsfart som satt sitt preg på handelen mellom de mange riker i østre Middelhavsområdet. Som et rikt og velstående land gjorde Egypt seg gjeldende med deres havgående fartøyene for fredelige sysler i handelen eller krigsformål mot aggresjon fra andre land. Modellene funnet som gravgods og et usedvanlig rikt og mer entydig materiale i form av relieffer gjorde det mulig å kunne rekonstruere utseendet på det nye rikets videreutviklede havgående skip, blant annet fra disse imponerende relieffer funnet på dronning Hatshepsuts gravmælet på Deir el-Bahri som stort sett gjenviste fredelige scener av de historiske begivenheter som den berømte ekspedisjonen til Punt ved ca. 1500 f.Kr. På Hatshepsuts templet som hadde blitt restatuert på nytt i moderne tid, kunne man observere disse relieffer som viser de fem skipene som var lastet med kostbare varer som røkelse, myrra og annet. Fra omtrent samme tid var gode modeller med kompletterte detaljer funnet i diverse grav, som avslørte at man hadde fått kjøl på disse skipene. Slike sjødyktige fartøyer er betegnet som "«menesh»" i det nye riket. På både relieffene og modellene så man dekksbjelkene stikker ut gjennom skipssiden, formodentlig låst fast mellom bordgangene fra relingen for å ha bedre tverrskipsstyrke. På nesten samtidige modeller av større skip viser det seg at disse spisse stevner som stakket seg utenfor endene på skroget, egentlige var en direkte forlengning av en kjøl. Et direkte resultat av innføringen av kjølen på samtidige større fartøyer viste seg på modellene som ikke lenge viser den sentrale bjelken på lengderetningen mellom stevnene, den var blitt overflødig og dermed fjernet. Det kan også ha ledet til at det ikke lenge er sett røde streker som gjenviste den indre avstivningen på de mange modeller fra det nye rikets tidsregning. Kjølens opprinnelse i Oldtidens Egypt kan ha kommet fra utlandet, en hypotese av Landström er om innføringen kom sammen med de syriske og kanaanittiske skipsbyggerne, muligens fra det som utgjorde Fønikia, til de kongelige skipsverftene under det Nye riket. Man vet at fremmede guder som Baal og Astarte var dyrket ved Memphis som en indikasjon på at utlendinger kan ha vært i egyptisk tjeneste. Men til tross for innføringen av kjøl hadde ikke egypterne oppgitt bruk av utvendige trosse over dekket som en form for lengdeavstivning. Disse fem skipene fra templet hadde en kraftig trosse festet mellom stevnene på fire gafler. Det kan være fordi disse «punt-skipene» skulle forsere åpen hav over lang tid ettersom andre relieffer selv av relative store fartøyer ikke hadde slike utvendige trosser. Dronning Hatshepsuts skipene hadde et gitterverk reist på endene av skroget som et for- og akterkastell for stående menn på et provisorisk overheng, og dette skulle bli et dominerende trekk på havgående fartøyer og krigsfartøyer. Det var også mulig å reise større og høyere overbygninger som på flere reisefartøyer kun for bruk på Nilen, både modeller og relieffer viser bruk av toetasjes og lukket overbygg reist på skipsdekket. Slike reisefartøyer var muligens benyttet som en maktdemonstrasjon som demonstrert av relieffer fra El Amarna som vist et slikt fartøy med seremonielle krigsscener og nubiske krigsfanger som et følgeskip av Akhnatons regalskipet. Landström rekonstruerte et meget stort rundgattet reisefartøy med høye spisse stevner over vannet basert på relieffene som hadde vist hvordan de store reisefartøyene i det nye riket så ut, samt en modell fra Amenhotep IIs grav fra ca. 1427 til 1397 f.Kr med gjennomgående tverrbjelker, kasteller på stevnene og spor etter rigging. Fra Tutankhamons berømte grav vet man at disse toetasjes overbygninger på skipsdekket kan ha luker på taket. Man antok at reisefartøyene kan ha hatt flere funksjoner deriblant som krigsskip for forsvaret av det egyptiske riket ettersom utseendet på disse betegnet som krigsskip fra Ramses IIIs tid er meget lik disse havgående skipene og reisefartøyene. Fartøyene i Egypt. Fra det nye rikets tidsregning var det relativt enkelt å skille de havgående fartøyene fra de lokale fartøyene for ferd innenfor det egyptiske riket. «Punt-skipet» fra Hatshepsuts ekspedisjonen til Punt hadde to store stevnror, et ror på hver side av sjøfartøyet fra akterkastellet. Dette ser man på de kongelige reisefartøyene uansett størrelse og krigsfartøyene også. På de mer lokale fartøyene som båter ble det derimot tatt i bruk kun ét stevnror montert ytterst ut på akterstevnen på en fordypning. I senere tid som fra Ramses IIIs regjeringstid (1186-1155 f.Kr) vet man om kongelige reisefartøyer med et stevnror også. I det nye riket hadde allmuen dessuten gått over til bruk av trebåter fremfor papyrusbåter i Øvre Egypt som bevist på et relieff fra 20. dynastiet (1190-1077 f.Kr) av en fiskebåt i Theben. Papyrusplanten hadde sluttet å vokse i Øvre Egypt under det nye riket. På relieffet som viser to fiskebåter bygd av tre som var sammensatt av meget korte planker, ser man et stevnror stukket gjennom en dyp fordypning på akterstevnen og tre roere som muligens satt på dekksbjelkene med føttene mot båtbunnen som i nyere fiskebåter i det tjuende århundret e.Kr over tre tusen år senere. De alminnelige fraktfartøyene som var avbildet med et stort antall relieffer for ettertiden fra det nye riket, stort sett var seilførende skip med et åpent skipsdekk med gjennomgående tverrbjelker i et skjeformet skrog uten kjøl som med fraktfartøyene i tidligere tid. De fleste hadde et dekkshus delt i en lukket seksjon akterover og en åpen seksjon forut som kunne besto av skjermer eller et gitterverk for å holde inn dyr som kveg. Den utvendige trossen mellom stevnene var sett montert på to til fire gafler over det åpne lasterommet, men ikke alltid. Disse gaflene dessuten fungerte også som hvilestilling for masten når den har blitt tatt ned. Flere relieffer viste dessuten at man hadde gått over til bruk av meget korte planker som bordkledning som på allmuens fiskebåtene ved Theben i 20. dynastiet. Fraktfartøyet fungerte også som et passasjerfartøy som kunne frakte all slags last som en meget smidig farkost på Nilen. Mot slutten på det nye rikets tidsregning hadde nye detaljer oppstått på fraktfartøyet som på et relieff fra Iniwias grav som viste tre skip med oppgående og meget spisse stevner som på de kongelige reisefartøyene. Men i tillegg var forstevnene bøyet oppover, kanskje dette kom av utenlandske påvirkning som sett på lastefartøyer på relieffer i Egypt man vet kom fra de fønikiske havnestedene langs Levanten. Som på de syriske lastefartøyene hadde noen av de egyptiske fraktfartøyene en mastekurv på mastetoppen for en observatør. Fra Ramses IIIs grav i Theben var et par relieffer som viser mindre kongelige skip funnet, men er nå meget sterkt skadet. Ramses IIIs reisefartøyet var meget lik fraktfartøyet med et stort stevnror, en høy mast og en forkastell ytterst ute på forstevnen. Fra 18. dynastiet var et mindre bukserfartøy gjenvist på et relieff i Chons grav som hadde en umiskjennelige likehet med både fraktfartøystypen og Ramses IIIs reisefartøyet. Bukserfartøyet hadde ti gjennomgående tverrbjelker på et grunngående skrog med flat bunn som skulle ifølge en rekonstruksjon være omtrent 11,7 meter langt. Krigsskipet i Ramses IIIs tid. Sjøslaget mellom filisterne og egypterne i 1178 eller 1175 f.Kr avbildet på relieffer for ettertiden. Det enslige krigsskipet har rambukk i motsetning til filisternes skip. Omtrent år 1200 e.Kr kom det østre Middelhavsområdet inn i turbulente tider, og fra havet gikk et relativt ukjent folk kalt «sjøfolket» ifølge de egyptiske innskriftene til angrep på Egypt både på sjø- og landveien. Ramses III beseiret sjøfolket som formodentlige skal være filistrer, nevnt i Bibelen, på landet og under et sjøslag mot deres krigsfartøyene i 1178 eller 1175 f.Kr. Skipsbildene fra slaget av begge parters fartøyene er meget uvurderlige for skipshistorikerne i senere tid fordi disse nøyaktige relieffer er meget detaljerte om faktiske åredrevede krigsskip fra antikken. Moderne modell av krigsskipet i Egypt. Det egyptiske krigsskipet, betegnet som "«aha»", som betyr «å slåss», som var brukt av Ramses III, i motsetning til filistrenes skip var et utpreget krigsskip med metallbeslåtte rambukk montert på forstevnen for å ramme et fiendtlig skip. Dertil var det reist skjermer (skvettganger) langs relingen for å beskytte roere som rodde med deres årene gjennom åpningene mellom relingen og skjermen. Dette representerte skipsbyggingskunstens høydepunktet i det gamle Egypt som en fortsettelse fra det havgående fartøyet med kjøl i det nye riket, de to stevnrorer var erstattet med et stevnror på styrbord av akterstevnen. Men riggingen beviste også at den utenlandske skipsteknologien hadde overtatt ledelsen, ettersom seilet med en overrå forsynte med gordinger var en nyhet fra utenfor det gamle Egypt. «Sjøfolket» hadde rette stevner og rette linjer på deres fartøyene mens egypterne tro mot deres tradisjon fremdeles benyttet bøyd skrog. Fartøyene i Den sene perioden. Den tredje forfallsperioden i det gamle Egypts tidsregning, betegnet som den tredje mellomepoken (1070-664 f.Kr), startet etter kollapset av det nye riket som hadde vært det gamle Egypts høydepunktet. De egyptiske havgående skipene etter hvert ble erstattet av utenlandske skip, spesielt de fønikiske fraktfartøyene fra havnestedene langs Levanten som betegnes som "«bar»", en generell betegnelse på havgående skip i senere tid. Et monopol på havgående handelsforbindelser over hele middelhavsområdet ble gradvis etablert av de foretaksomme handelsreisende ombord på deres sjøfarkostene. Den skipsteknologiske utviklingen i utlandet hadde utklasset den tradisjonelle skipsbyggingskunsten som deretter ble begrenset til diverse fartøyer inkludert småbåter langs Nilen for de neste årtusener i det konservative samfunnet i Egypt. Sentiden fra 664 f.Kr til 332 f.Kr var en historie om okkupasjon, motstand og perioder av gjenvunnet stolthet for egypterne som skulle bli så nostalgiske over den svunne fortiden at man forsøkt etter beste evne med å kopiere sine forgjengerne i tempelbygging og konstruksjon av relieffer som skulle gjenvise de eldre scener fra fortiden. Skipshistorikerne kunne dermed ikke gjøre bruk av de fleste avbildninger fra denne perioden. Men meget få relieffer var likevel meget interessant som på veggene av et gravkammer i Muts tempel i Ascher fra 25. dynastiet (760-656 f.Kr) av den nubiske farao Pianchi. Han hadde gjennomført en ekspedisjon oppover Nilen langt mot sør. Et skip beskrevet som «det store skipet fra Sais» som et tradisjonelt seremonielt skip («gudeskip») hadde dobbelte rekker av gjennomgående tverrbjelker synlig på siden og ett stort stevnror på akterskipet som hadde høy spring. Det har blitt oppgitt at dette skipet skulle være 43 alen langt (22,6 meter), deler av akterskipet på «Amons store skip» var synlig til høyre for skipet fra Sais med en høy akterkastell for styremannen. Samtidige fartøyer fra ekspedisjonen helt fram til dagens Khartoum oppover floden Nilen skulle ha de samme proporsjoner som senere tids fraktfartøyer på Nilen betegnet som «nuggar» i det tjuende århundret e.Kr, omlagt 43 alner langt og 23 alner bredt. Fra begynnelsen på sentidens tidsregning var en keramikkmodell funnet som et bevis på utenlandske innflytelse på skipsbyggingen i Egypt, den har høye stevner med et rettlinjet skrog og årehuller langs relingene. I senere tid ble det antikke krigsskipet som en galei med vedderstevn tatt i bruk også av de egyptiske makthaverne, som betegnet skip bygget av skipsbyggerne fra Hellas som "«ploia hellénika»" («greske båter»). En gresk koloni betegnet som «Naucratis» ble etablert av farao Amosis II (570-526 f.Kr) eller Psamtek I (664-610 f.Kr) ved munningen av Nilen. Den kjente historikeren Herodot som kom til Egypt i senere tid, betegnet de lokale egyptiske fartøyene på Nilen som "«báris»". Det har dessuten vært et arkeologiske funn fra det samme århundret som så Herodot`s besøket, ved byen Matariya ikke langt fra Heliopolis i 1987. Det var et båtvrak på 11 meter lengde og 4 meter bredde samt 1,2 meter dybde med skjeformet skrog likesom Dahshur-båtene bygd i lokale treemner, men med indre avstivning som spanter og låste tretapper i bordkledningen. Dette båtvraket fra Matariya beviste at den konservative skipsbyggingskunsten fremdeles innførte nyheter fra utlandet. Insomniafestivalen. Insomniafestivalen er en festival for elektronisk musikk som arrangeres årlig i Tromsø. Den første festivalen ble arrangert i 2002. Festival arrangeres i 2012 fra den 25. til 27. oktober. Festivalen er sammen med Numusic i Stavanger den største og viktigste festivalen for elektronisk musikk i Norge. Constance av Sicilia. Henrik VI og Constance av Sicilia (fra "Liber ad Honorem Augusti" av Peter av Eboli, 1196). Constance av Sicilia (1154 – 27. november 1198) var arvingen av til det normanniske kongeriket Sicilia og hustru av Henrik VI av Det tysk-romerske rike. Hun var dronning av Sicilia i 1194–1198, sammen med sin ektefelle fra 1194 til 1197, og med sin unge og umyndige sønn Fredrik II av Det tysk-romerske rike i 1198. Trolovet. Constance var datteren av Roger II av Sicilia som han fikk med sin tredje hustru, Beatrix av Rethel. Hun ble ikke trolovet før hun var 30 år gammel, noe som var svært uvanlig for en prinsesse da ekteskap var et viktig dynastisk forhandlingskort. På grunn av hennes manglende ektestand oppsto det rykter om at hun var blitt nonne og krevde pavens tillatelse for å bryte sine klosterløfter da hun ble gift. Dette var dog ikke riktig. Da hennes yngre nevø Henrik av Capua døde i 1172 ble Constance en potensiell arving til Sicilias krone etter hennes eldre nevø kong Vilhelm II av Sicilia som ikke giftet seg før i 1177 og som forble barnløs. Vilhelm II hensikt var å sikre en allianse med det tysk-romerske rike for å sikre normannisk makt i Italia, men det er uklart hvorfor han nølte så lenge med å finne en ektefelle for sin tante. Uansett ble Constance i 1184 trolovet til Henrik, den framtidige keiser Henrik VI, og de ble gift to år senere den 27. januar 1186. Pavedømmet var også en fiende av den tysk-romerske keiseren og ønsket ikke å se kongedømmet i sørlige Italia, ett av de rikeste i Europa, havne på tyske hender, men Henrik presset pave Celestin III til å døpe og krone hans sønn, skjønt paven utsatte det så lenge han kunne. Heller ikke var kongedømmet Sicilias normanniske adel interessert i en tysk konge. Vilhelm fikk adelen og de viktige menn ved hoffet til å love å akseptere Constances som hans etterfølger om han døde uten arving, men etter hans uventede død i 1189 tok hans fetter (og Constances nevø) Tancred tronen. Han var født utenfor ekteskap, men han fikk støtte fra de fleste av de store menn på Sicilia. Erobringen av Sicilia. Constances svigerfar, den tysk-romerske keiseren, døde i 1190, og de påfølgende året ble Henrik og Constance kronet som keiser og keiserinne i Roma. Constance fulgte deretter sin ektefelle med en betydelig hær for å erobre kongedømmet Sicilia fra Tancred. De nordlige byene i kongedømmet overga seg, inkludert de tidligste normanniske festningene Capua og Aversa. Roger IIs hovedstad på fastlandet, Salerno, sendte ord om at keiseren ble ønsket velkommen, og inviterte Constance til å bo i hennes far gamle palass for å unngå sommerens hete. Napoli var det første stedet hvor Henrik møtte motstand, og holdt stand i den sørlige sommerheten mens keiserens hær pådro seg malaria og annen sykdom inntil den ble tvunget til å trekke seg tilbake. Constance derimot ble i Salerno med en liten styrke som et signal om at Henrik snart ville komme tilbake. Straks Henrik hadde trukket tilbake hovedmengden av den keiserlige hær erklærte de byene som Henrik trodde hadde overgitt seg øyeblikkelig sin troskap til Tancred, kanskje hovedsakelig for at de fryktet hans hevn, og Salerno overga Constance til ham i Messina, et betydningsfullt krigsbytte som Henrik for enhver pris måtte få tilbake. Tancred var kun villig til å oppgi sitt forhandlingskort om paven aksepterte ham som den lovmessige kongen av Sicilia. Ved at paven sikret keiserinnen en sikker reise tilbake til Roma håpet han kanskje på at den tysk-romerske keiseren ville være bedre innstilt mot pavedømmet. Men før Constance nådde fram til Roma hadde Henriks soldater grepet henne og førte henne i sikkerhet over Alpene. Hverken paven eller Tancred fikk utnyttet fordelen av å ha henne i sin forvaring. Henrik var allerede i forberedelsene på å invadere Sicilia for andre gang da Tancred døde i 1194. Senere det samme året forflyttet han seg sørover, gikk inn i Palermo uten motstand, avsatte Tancreds unge sønn Vilhelm III og fikk seg selv kronet isteden. Constance fulgte etter i et langsommere tempo da hun var gravid. Den 26. desember, dagen etter Henriks kroning, fødte hun en sønn, Fredrik, den framtidige keiser og konge av Sicilia, Fredrik II av Det tysk-romerske rike. Det skjedde i den lille byen Jesi i nærheten av Ancona. Constance var 40 år og hun visste at mange ville spørsmål om barnet virkelige var hennes. Således fødte hun barnet i paviljong på markedsplassen av byen og inviterte byens jordmødre til å være vitne til fødselen. Noen få dager senere kom hun tilbake til markedsplassen for å gi barnet bryst i all offentlighet. Kroningen av Fredrik II. Henrik døde av malaria i byen Messina i 1197. Året etter lot Constance den 3 år gamle Fredrik krone som konge av Sicilia, og i hans navn oppløste hun de bånd som hennes avdøde ektemann hadde knyttet mellom Sicilia og det tysk-romerske riket. Hun utviklet en helt annen politikk enn hennes ektemann hadde stått for. Hun omga seg med lokale rådgivere, og utlot den ambisiøse Markward von Anweiler fra innflytelse ved å holde ham til hans len i Molise. Hun nevnte ikke det tysk-romerske riket da hennes sønn ble kronet i Palermo i mai 1198. Hun knyttet nye forbindelser til pave Innocent III. I møte med de farer som omga en hvilken som helst barnekonge plasserte Constance Fredrik under beskyttelse av pave Innocent III. Hun forventet at han ble oppdratt som en sicilianer, og for å bli intet mer enn konge av Sicilia, uten distraherende krav på Tyskland eller selv tittelen «konge av romerne». At han likevel skulle bli langt mer kunne hun ikke forutse da hun døde på slutten av november 1198. I hennes testamente gjorde hun pave Innocent III, som var barnets føydale overherre, til sin vokter, en påminnelse til alle om ukrenkeligheten i hans kongelige arv. Den italienske dikteren Dante plasserer Constance i paradiset i sitt store verk "Den guddommelige komedie", skjønt han har akseptert ryktet om at hun hadde vært en nonne. Lifelike. Lifelike er pseudonymet til den franske musikeren Laurent Heinrich, som produserer elektronisk musikk. Han er fra Strasbourg, Alsace i Frankrike. Tatnet. Tatnet (forkortelse av «Tatarisk Internett») er navnet som brukes av Tatarisk-språklige for å beskrive den delen av Internett som er viet til tatarer eller Tatarstan. Det inkluderer nettsider og nettsteder på alle språk. Kris Menace. Kris Menace er pseudonyment til den tyske musikeren Christoph Höffel, som produserer elektronisk musikk. Han er kjent for sitt samarbeid med franske Lifelike. I 2005 ga de to ut låten "Discopolis", som ble en hit på klubber verden over. Otto Gelstedprisen. Otto Gelstedprisen er en dansk pris som deles ut fra Otto Gelsteds Mindefond som ble opprettet i 1970 av Otto Gelsteds universalarving. Prisen deles ut hvert år og er på DK 65 000. Formålet er: «å støtte diktere, oversettere, journalister på den måte og i det omfang, som fondets styre til enhver tid bestemmer». Prisen har tidligere tradisjonelt vært tildelt unge forfattere for deres andre eller tredje bok. Ola Dunk. Ola Dunk er i utgangspunktet en fiktiv person, en Ola Nordmann i en litt nedlatende versjon. Mens Ola Nordmann er gjennomsnitts-nordmannen i en støpning vi tør vedstå oss, er Ola Dunk «de andre», stereotypen på dem som f.eks. reiser til syden for å drikke seg fulle, eller som som ikke vet verken hvem, hva, hvor eller sitt eget beste, og som følgelig gjør ting «vi» aldri ville finne på. Ulriken Opp. Ulriken Opp er et motbakkeløp som har vært arrangert siste helgen i mai måned siden 2007. Arrangører er BFG Fana, Idrettslaget Bjarg, Idrettslaget Gneist, Fana Idrettslag og Sportsklubben Baune. Løpet har en konkurranseklasse som har fellesstart ved Store Lungegårdsvann i Bergen sentrum, og en trimklasse med fellesstart ved Montana på ca. 200 meters høyde. Målgang er ved ulriksmasten på toppen av Ulriken som har en høyde på 605 moh. Sankt Vladimirs orden. Ordenstegn for 3. klasse av "Sankt Vladimirs orden" Sankt Vladimirs orden (russisk: "Орден Святого Владимира") var en russisk orden. Den ble innstiftet 22. september 1782 av keiserinne Katarina II i anledning tjueåret for hennes regjering. Ordenen er oppkalt etter Vladimir den hellige, storfyrste av Kiev. "Sankt Vladimirs orden" skulle belønne livslang fortjenstfull innsats, sivil eller militær, samt fremragende fortjenester av keiserriket. Ordenen kunne også tildeles utlendinger, men dette forekom sjeldent. Ordenen rangerte som nummer fire i det russiske ordensvesenet, etter "Sankt Georgsordenen", men før "Aleksander Nevskij-ordenen". Ordenen opphørte som følge av keiserrikets fall i 1917. Insignier. Ordensstjerne for "Sankt Vladimirs orden". Ordenstegnet for "Sankt Vladimirs orden" besto av et rødemaljert kors med utbøyde armer. Begge sider av korset var rødt. Midtmedaljongen var svart med bokstavene "СВ", helgenenes initialer, plassert på en kronet, fyrstelig hermelinskappe. Baksiden bar en innskrift med innstiftelsesdatoen. Ordensstjernen hadde åtte tagger og var av sølv og forgylt sølv. Midtmedaljongen bar det utbøyde korset, i denne sammenheng med initialene «CPKB», omgitt av en rød bord der ordenens motto, «девиз ордена: ПОЛЬЗА, ЧЕСТЬ И СЛАВА», var innskrevet. Ordensbåndet var svart med røde striper. Ordenstegnene kunne utstyres med forskjellige tilleggstegn. Mest vanlig var sverd, for militære fortjenester. Andre tilleggstegn var tall som indikasjon på antall tjenesteår. Tildeling. "Sankt Vladimirs orden" nøt høy anseelse, fordi den var en orden som måtte fortjenes personlig. Ordenen ble ikke tildelt noen automatisk, heller ikke medlemmer av tsarfamilien. Tildeling skjedde etter keiserens ønske og vilje. Fra innstiftelsen i 1782 til det keiserlige ordensvesens fall i 1917 ble 1. klasse av "Sankt Vladimirs orden" tildelt omkring 800 personer. Blant dem som ble hedret med ordenens øverste klasse var framtredende vitenskapsmenn, forfattere, poeter og statsmenn. Storkors, eller 1. klasse, ble også tildelt rikets aller høyeste sivile embetsmenn, samt generaler og admiraler. En av disse var admiral Fabian Gottlieb von Bellingshausen, som utforsket sørishavet. Offentlige tjenestemenn måtte ha en tjenestetid på minst 40 år bak seg før en kunne vente seg tildeling av ordenen. Det var vanligere å bli tildelt ordenen etter 50 års tjeneste. For mange innebar utnevnelse til "Sankt Vladimirs orden" også tildeling av adelskap, da mange mottagere av denne ordenen i utgangspunktet ikke var adelige. Fram til år 1900 medførte tildeling av 3. og 4. klasse arvelig adelskap, etter dette året kun personlig adelskap. Ordenens 3. og 4. klasse ble vanligvis tildelt statstjenestemenn etter 25 til 30 års tjeneste. 4. klasse ble tildelt for militær tjeneste av bestemt lengde eller omfang. "Sankt Vladimirs orden" ble bare unntaksvis tildelt utlendinger. I 1916 ble ordenen tildelt Serbias statsminister Nikola Pašić. Ludwig Markus Mack. Ludwig Markus Mack (født 23. september 1842 i Tromsø, død 28. mars 1915) var brygger, forretningsmann og lokalpolitiker. Han er mest kjent som grunnlegger av Macks Ølbryggeri. Ludwig Mack var sønn av Georg Andreas Ludwig Mack, som hadde kommet til Tromsø i 1834 fra Braunschweig i Tyskland for å etablere et bakeri. Ludwig Mack fullførte skolen 14 år gammel, og begynte i lære i farens bakeri i Tromsø. I 1870 giftet han seg med Maren Christine Barbara Normann. I 1884 til 1908 satt han i kommunestyret («ræpresentanskapet») og fra 1886 til 1896 satt han i formannskapet for Høyre. Taunton (Massachusetts). Taunton er en by i delstaten Massachusetts i USA. Den er administrativt senter for Bristol County. Innbyggertallet var 55 976 ved folketellingen i 2000. Bukseseler. Bukseseler er et par reimer eller seler som brukes for å holde oppe bukser. Selene festes med knapper eller klyper foran og bak på bukselinningen og plasseres på hver av skuldrene. Bukseseler er et alternativ til livreimer og belter. Bruk av bukseseler. Selene ble vanlig brukt når snittet i buksene (livlinjen) ikke passet til bruk av belte. Hvite seler under sjakett eller vest er fortsatt vanlig til gallaantrekk. I perioder ble selene også brukt til å holde oppe lange underbukser med. Underbuksene ble da utstyrt med løkker eller knapphull, mens selefestene besto av stropper som ble festet til knapper på innsiden av buksene. En vanligere modell i dag har klyper som griper over bukselinningen. Bukser med fast monterte seler kalles for snekkerbukser eller overaller og forekommer periodevis som moteplagg. Historie. Det har vært flere forgjengere til bukseselene de siste 300 år, men den moderne versjonen ble oppfunnet i 1822 av Albert Thurson. Under første verdenskrig mistet bukseselene popularitet som en følge av at menn oftere brukte belte til uniformen. Etter en oppgang i 1920-årene, ble bukseselene mindre populære igjen utover 1930-årene, og den dag i dag er ikke bukseseler vanlig å bruke blant yngre menn. Blant eldre er derimot bukseseler oftere i bruk. Tancred I av Sicilia. Tancred I av Sicilia (1138 – 20. februar 1194) var konge av kongedømmet Sicilia fra 1189 til 1194. Han var en sønn utenfor ekteskap mellom den normanniske hertug Roger III av Puglia, den eldste sønnen til kong Roger II av Sicilia og Emma, datter av grev Achard av Lecce. Han arvet tittelen «greve av Lecce» fra sin bestefar, og ble således også referert til som Tancred av Lecce. Opprør. Den 9. mars 1161 slo Tancred seg sammen med sin onkel Simon, prins av Taranto, i å invadere det kongelige palasset og ta kongen og dronningen, Vilhelm I av Sicilia og Margarete av Navarra, og deres to sønner, og deretter begå en massakre på byens muslimske befolkning. Opprinnelig var den eldste av de to sønnene, hertug Roger IV av Puglia, utsett til å bli kronet, men snart sørget folkets støtte for at Simon skulle bli konge. Før Simon kunne fremme seg selv som en kandidat brøt opprøret ned og folket ble nervøse. Opprørerne ble tvunget til sette kongen fri og trekke seg tilbake til sine festninger. De ble benådet på det vilkår at de dro i landflyktighet, og mange, blant annet Tancred, tok imot tilbudet. Så snart som Vilhelm II døde i 1189 gjorde Tancred opprør på nytt og tok kontroll over øya, og han ble kronet som kong Tancred I av Sicilia tidlig i 1190. Hans kupp ble støttet av kansler Matthieu av Ajello og den offisielle klassen, mens de rivaliserende kravene til Roger IIs datter Constance av Sicilia og hennes ektemann Henrik VI av Det tysk-romerske rike ble støttet av de fleste innenfor adelen. Det tredje korstog. Tancred var en god soldat, skjønt hans lille skikkelse ga ham tilnavnet «Tancredulus» fra poeten og kronikøren Peter av Eboli. Til tross for hans støtte hos folket hadde hans styre skremmende utfordringer fra begynnelsen. I 1190 kom Rikard I av England til Sicilia med en stor korsfarerhær på veg til Det hellige land. Rikard Løvehjerte krevde øyeblikkelig at hans søster, Vilhelm IIs dronning Joan av England, som hadde blitt fengslet av Tancred i 1189, skulle settes fri og hvert øre av hennes medgift og arv levert tilbake. Han insisterte også på Tancred oppfylte de økonomiske forpliktelsene som Vilhelm II hadde gitt til korstoget. Da Tancred verget seg mot disse kravene gikk den engelske kongen til angrep og erobret et kloster og festningen i La Bagnara. Rikard ble sammensluttet på Sicilia av den franske korsfarerhæren, ledet av kong Filip II August av Frankrike. Tilstedeværelsen av to store utenlandske hærer førte til uroligheter hos lokalbefolkningen. I oktober gjorde befolkningen i Messina opprør og krevde at de utenlandske skulle forlate øya. Rikard svarte med å angripe Messina som han erobret den 4. oktober 1190. Etter at byen hadde blitt plyndret og brent etablerte han sitt hovedkvarter her og besluttet å overvintre. Trussel fra nord. Etter å ha signert traktaten forlot Rikard og Filip endelig Sicilia for Det hellige land. Etter å ha blitt kvitt korsfarerne måtte Tancred møtte trusselen fra nord. I april 1191 ble Henrik og Constance kronet som keiser og keiserinne av pave Celestin III i Roma, og deretter krevde de Sicilia i hennes rett som datter av Roger II med hans tredje hustru Beatrix av Rethel, og derfor den legitime arving til tronen. Constance fulgte hennes ektemann som ledet en betydelig hær sørover. De nordligste byene åpnet sin porter for Henrik, blant annet festningene Capua og Aversa, og Salerno, den tidligere hovedstaden, sendte bud om at Henrik var velkommen og inviterte Constance til å bo i hennes far gamle palass for å unngå sommervarmen. Napoli var den første byen som ga Henrik motstand, og som greide å stå imot en beleiring ved hjelp av Tancreds flåte, ledet av Margaritus av Brindisi. Det var dog malaria og utbrudd av andre sykdommer som stoppet Henrik, og tvang ham til å trekke hæren tilbake. Constance ble igjen i Salerno med en liten styrke som et signal om at Henrik snart ville komme tilbake. Et godt forhandlingskort. Straks Henrik hadde trukket tilbake hovedmengden av hæren erklærte de byene som tidligere hadde overgitt seg øyeblikkelig sin troskap til Tancred, antagelig for at de fryktet hans gjengjeldelse. Folket i Salerno så en mulighet til å vinne Tancreds gunst og overleverte Constance til ham i Messina. Det var et uvurderlig bytte som Henrik måtte vinne tilbake for enhver pris, og for Tancred var hun et velkomment forhandlingskort. Han var villig til å gi henne opp om pave Celestin III legitimerte ham som konge av Sicilia, og paven selv håpet i å sikre Constances tilbakereise til Roma ville føre til at han kom på bedre fot med den tysk-romerske keiseren. Imidlertid greide Henriks soldater å gripe keiserinnen før hun nådde Roma og fraktet henne i sikkerhet over Alpene. Tancred dør. Keiser Henrik hadde etterlatt garnisoner langs grensen av kongedømmet. Tancred forsøkte å vinne over byer ved å gi omfattende garantier om privilegier. Ved Gravina i juni 1192 forsterket han pavens støtte ved å overgi det kongelige legatpost av Sicilia. I 1192 og 1193 ledet han personlig suksessfulle hærtokt mot baronene i Puglia. Den 20. februar 1194 døde Tancred i Palermo. Han ble etterfulgt av sin unge sønn Vilhelm III av Sicilia, og hans hustru Sibylla av Acerra etablerte en regentskap for sønnen. Senere det samme året kom Henrik tilbake til sørlige Italia i spissen for en veldig hær som var finansiert av den enorme summen av løsepenger som ble presset fra England for å løselate Rikard Løvehjerte som hadde sittet i fangenskap i Tyskland etter at han kom tilbake fra Midtøsten. Napoli overga seg i mai, bortimot uten at et skudd ble løsnet, og resten av Regno fulgte. Sybilla og den lojale admiral Margaritus av Brindisi var forberedt på å forsvare Palermo, men innbyggerne slapp keiseren inn den 20. november 1194. Tancreds familie falt i Henriks hender, og det ryktes at unge Vilhelm ble blindet og kastrert, og synes å ha død i Tyskland i 1198 som de siste av de normanniske kongene av Sicilia. Bjarte Askeland. Bjarte Askeland (født 6. april 1965) er en norsk jusprofessor ved Universitetet i Bergen. Askeland tok juridisk embetseksamen i 1991, var dommerfullmektig og konstituert herredsrettsdommer ved Jæren herredsrett fra 1992 til 1994, ansatt ved juridisk fakultet fra 1994, dr. jur. i 2001 og professor fra 2005. Askeland arbeider særlig med emner innenfor erstatningsretten og rettsteori. Makrellbekken. Makrellbekken er et boligområde i Bydel Vestre Aker vest i Oslo. Det ligger mellom Sørbyhaugen og Holmen, og avgrenses av Sørkedalsveien i sør og Røabanen i nord. Navnet kommer fra en bekk ved samme navn, som også gav navn til to tidligere husmannsplasser under Søndre Smedstad. Våningshuset på den ene av disse ble flyttet til Bygdøy i 1953. Der Njårdhallen ligger i dag lå plassen Trasop, og litt bortenfor denne ligger Gjetebråten, rehabilitert i nyere tid og fortsatt i bruk som bolig. Navnet «Makrellbekken» kommer ikke av fisken makrell, men er derimot en forvansking av «Markskillebekken», et navn som kommer av at bekken dannet grensen mellom gårdene Huseby, Voksen, Smedstad og Holmen. Makrellbekken fikk sitt første forretningsbygg på 1920-tallet, og T-banen kom i 1935 med Makrellbekken stasjon. Før og under okkupasjonen hadde Makrellbekken et steinbrudd, der tennisbanene til Njård nå ligger. Her arbeidet sovjetiske krigsfanger under krigen. I dag ligger Njårdhallen like ved Makrellbekken stasjon, og her står en statue over krigshelten Gregers Gram. Tomten ovenfor Njårdhallen er den såkalte «Ambassadetomta», hvor USAs ambassade skal plasseres. Buksesmekk. Buksesmekk, bukseklaff eller gylf betegner to overlappende stoffdeler med en åpne- og lukkeinnretning foran på bukser eller andre beinklær. Innretningen har vanligvis én eller flere knapper eller en glidelås. Slike lukninger gjør at buksene blir videre rundt livet når de åpnes. Dermed blir det enklere å ta dem av og på. Åpninga gjør det også lettere for gutter og menn å tisse. Ekstra tildekking med stoff skjuler åpninga og dekker den for vind og vær. Gylfer finnes også i noen kjoler og skjørt. Ordet "gylf" betegner en skjult, vertikal lukning med knapper og tøyklaffer på såvel jakker, frakker som bukser. Åpninger der knapper og knappehull er skjult bak en slik tøykant, var imidlertid sjeldne før 1800-tallet. På 1700-tallets knebukser ble splitten og knapperaden foran isteden dekket av en brei klaff eller klapp, et tøystykke med to vannrette knappehull i sidene som ble knappet fast til bukselinninga. Slike buksesmekker ble avløst av gylfen i herrebuksene omkring 1850. Breie, klaffeformede buksesmekker er imidlertid beholdt i for eksempel tradisjonelle bunadsbukser, såkalte klaffebrøker, og tyske lederhosen. Annet. Det blir fortsatt ansett som ufint, komisk og pinlig å gå med (ufrivillig) åpen buksesmekk. Tidligere var det også upassende å vise underbuksene offentlig. Ungdomsmoten med saggebukse har imidlertid gjort dette akseptabelt i mange miljøer. Denne moten innebærer at vide jeans bæres med bukselivet omkring rumpa slik at underbuksene under blir synlige, Sagging ble vanlig i USA på 1990-tallet. Pentadactylos. Pentadactylos er den vestlege delen av fjellkjeden Kyrenia, ei lang og smal fjellkjede som går om lag 150 km langs nordkysten av Kypros. Navnet Pentadactylos (stundom skrivet "Pendathaktilos") blir av og til brukt synonymt med hele fjellkjeden Kyrenia. Navnet betyr «fem fingrer» på gresk, og kommer av et fjell nær den nordlege kystbyen Kyrenia (Girne) som har fem fingerlignende utspring. En øydeleggende skogbrann i juli 1995 brente ned store skogområder og naturlege bosteder i disse fjellene. Fjella har mange historiske borger og klostre, blant annet St. Hilarion Castle, og mange turistattraksjoner. Det finnes mange sagn knyttet til Pentadactylosfjellene. Et forteller om en innbilsk landsbyboer som var forelsket i den lokale dronningen og ba om å få gifte seg med henne. Dronningen ønsket å bli kvitt den uforskammede unge mannen, og ba ham om å hendte vann fra en kilde ved Apostolos Andreas-klosteret i Karpas, en farlig reise i gamle dager. Mannen dro av sted, og etter noen uker kom han tilbake med noe av det verdifulle vannet. Dronningen ble sjokkert over at han hadde greid det, men ville ikke gifte seg med ham. I rent raseri tømte mannen vannet ut på bakken og greip gjørme fra det som han forsøkte å kaste mot dronningen. Hun dukket og gjørmeklumpen seilte av sted til det landet på toppen av Kyreniafjellet. Der kan man fortsatt se de fem fingrene til landsbyboeren. Et annet sagn handler om den bysantinske helten Digenis Akritas. Dette sagnet forteller at hånda til Digenis Akritas greip om fjellet da han skulle klatre ut av sjøen for å frigjøre Kypros fra muslimenes invasjon. Europaparlamentsvalget i Storbritannia 2009. Europaparlamentsvalget i Storbritannia 2009 avholdes torsdag 4. juni 2009. Det skal velges 72 mandater til Europaparlamentet, noe som er seks mandater mindre enn valget i 2004. Storbritannia er delt opp i tolv valgkretser, hvorav tre er Nord-Irland (3), Skottland (7) og Wales (4). De andre er regionene i England: Stor-London (9), Sørøst-England (10), Sørvest-England (7), Vest-Midlands (7), Nordvest-England (9), Nordøst-England (3), Yorkshire og Humber (6), Øst-Midlands (6) og Øst-England (7). Det konservative parti (25 representanter, 27,7 % andel av stemmene), Storbritannias uavhengighetsparti (UKIP) (13 representanter, 16,5 % andel av stemmene), Arbeiderpartiet (Labour) (13 representanter, 15,7 % andel av stemmene), Liberaldemokratene (11 representanter, 13,7 % andel av stemmene), De grønne (2 representanter, 8,6 % andel av stemmene), Det britiske nasjonalistparti (BNP) (6 representanter, 2 % andel av stemmene), Det skotske nasjonalistparti (SNP) (2 representanter, 2,1 % andel av stemmene), PC (1 representant, 0,8 % andel av stemmene), SSP (0 representanter, 0,1 % andel av stemmene), andre partier (0 representanter, 8,4 % andel av stemmene). (Ref. 1) Storbritannia Ref. 1: http://news.bbc.co.uk/1/shared/bsp/hi/elections/euro/09/html/ukregion_999999.stm Erik Sjöberg. Erik Sjöberg (født 14. januar 1794 i Ludgo i Södermanland, død 4. mars 1828 i Stockholm) var en svensk romantisk dikter og forfatter. Han var kjent under pseudonymet Vitalis. Sjöberg kom fra fattige forhold, men lyktes å komme til universitetet i Uppsala, hvor han tok eksamen i 1824. Ved siden av forfatterskapet tjente han til livets opphold ved å gi undervisning. Erik Johan Stagnelius. Erik Johan Stagnelius (født 14. oktober 1793 i Gärdslösa på Öland, død 3. april 1823 i Stockholm) var en svensk romantisk dikter. Liv. Stagnelius stammet fra presteslekter både på fars- og morssiden. Faren, Magnus Stagnelius, var professor i gresk, en tid sogneprest i Gärdslösa på Öland, siden biskop i Kalmar stift. I 1811 begynte han å studere ved Lunds universitet, men i 1812 flyttet han til Uppsala og avla eksamen der i 1814. Han ble ansatt i kanselliet i Stockholm, og levde her inntil sin død i 1823. Diktning. Bare en mindre del av Stagnelius’ diktning ble utgitt i hans levetid: heksameterdiktet «Wladimir den store» (1817), tre hefter "Liljor i Saron" (1821) og sørgespillet "Bacchanterna eller Fanatismen" (1822), alle tre anonymt. Den første samlede utgaven av hans dikt ble foretatt av Lorenzo Hammarsköld 1824–26. Karl Gether Bomhoff. Karl Gether Bomhoff (født 6. august 1842 i Larvik, død 1925) var en norsk bankmann og politiker (V). Han var direktør for Norges Bank 1893–1920 og stortingsrepresentant 1895–1897. Bomhoff var opprinnelig farmasøyt og kjemiker, og var 1875–78 administrerende direktør for Trondhjems Mekaniske Værksted, før han i 1885 ble medlem av direksjonen av Norges Bank, hvor han ble direktør i 1893. Som direksjonsformann var han opptatt av Norges Bank måtte være selvstendig, og fri fra politisk press. Han uttalte bl.a. at "«Jeg har sagt det før, at jeg tror, Bankens Ledelse ligesaa godt kan foregaa fra Trondhjem som fra Kristiania, og jeg tror, bedre, fordi den i Hovedstaden vil være udsat for et Tryk, som man ikke kan vide, hvorlænge en Direction vilde kunne modstaa»(...)." Norges Bank lå i Trondheim fram til 1897, da dens hovedsete ble flyttet til Christiania. Fra 1895 til 1897 var han stortingsrepresentant fra Trondhjem og Levanger krets. Han ble også valgt inn for 1897-sesjonen, men søkte fritak på grunn av Norges Banks flytting til Christiania. Denne søknaden ble innvilget med 76 mot 33 stemmer. Fra 1912 var han medlem av styret for Carnegie Heltefond i Norge. I 1920 gikk han av som direktør for Norges Bank og ble etterfulgt av Nicolai Rygg. George Harrison (album). "George Harrison" er et selvtitulert album av George Harrison, utgitt i 1979. Det ble spilt inn i en periode med lykke, blant annet at Harrison giftet seg med Olivia Trinidad Arias og ble far til sønnen Dhani. Alt sammen skjedde under innspillingen av "George Harrison" i 1978. Historie. Ettersom Harrison hadde hatt en del fritid og reist en del etter utgivelsen av "3", begynt han ikke innspillingen av en oppfølger før midt på 1978, selv om han hadde allerede hadde skrevet ferdig flere sanger. Dette var første gangen på noen år at han tok i bruk en annen produsent, og han valgte Russ Titelman skulle hjelpe bidra med innspillingene i hjemmestudioet hans, kalt Friar Park. Strykere ble dog lagt på senere i AIR Studios i London. Kjente musikere på albumet var Steve Winwood, Gary Wright (som var med å skrive «If You Believe») og Eric Clapton. Før selve albumet ble utgitt i februar 1979, ble singelen «Blow Away» gitt ut. Den nådde nummer 51 i Storbritannia og nummer 16 i USA. Albumet "George Harrison" fikk positive anmeldelser. Det nådde 39. plass i Storbritannia og nummer 14 i USA, hvor det solgte til gull. Albumet nådde nummer 3 i Canada og ble der Harrisons bestselgende album på flere år. «Blow Away» som single hadde også bra suksess i Canada, hvor den også nådde tredjeplass på singellistene. På denne tiden var Harrisons arbeid mer og mer rettet mot filmindustrien. Han hadde opprettet filmselskapet Handmade Films for å hjelpe kompisene i Monty Python å ferdiggjøre "Profeten Brians liv og historie". I 2004 ble "George Harrison" remastret og gjenutgitt både som enkeltalbum og som en del av samleboksen "The Dark Horse Years 1976-1992" på Dark Horse og med ny distribusjon av EMI. Et bonusspor ble også lagt til, en demoversjon av «Here Comes the Moon», spilt inn rett etter den ble skrevet i Hawaii. Omslaget. Den originale LPen hadde et nærbilde av Harrison fotografert av Mike Salisbury, med albumets navn printet i brun, øverst i høyre hjørne. På CD-gjenutgivelsen fra 2004, ble det samme bildet brukt, men den brune tittelen ble fjernet, og Harrisons signatur i hvitt ble lagt til øverst i venstre hjørne. Sporliste. Alle sanger er skrevet av George Harrison, unntatt hvor annet står. 11. «Here Comes the Moon» (demoversjon) – 3:37 Personell. Det følgende personnel ble kreditert i liner notes til gjenutgivelsen. Johan Ludvig Alver. Johan Ludvig Alver (født 1847, død 21. august 1897) var en norsk skolemann, lærebokforfatter og oversetter. Johan Ludvig Alver var en yngre bror av Amalie Skram, gift med Isabella Vibe (1870–1937) og far til Inger Alver Gløersen (1892–1982). Etter hans død ble hustruen gift på ny med Sigurd Høst. Alver var adjunkt flere steder på Østlandet, blant annet i Fredrikshald og på Kongsberg, og hadde i perioder søsteren Amalie Skram boende hos seg. Hos ham har hun for eksempel skrevet deler av "Hellemyrsfolket". Ved sin død etterlot han seg en dagbok som er en kilde til informasjon om den mer berømte søsteren. Selv skrev han lærebøker i engelsk og en turistbok for Kongsberg, utgitt av Kongsberg og Omegns Turistforening. Han oversatte også teologiske verker fra engelsk, som "Johannes og Antikristen" av Frederic Wilhelm Farrar og "Rationalismens historie" av William Lecky. Et par artikler av ham finnes i de tidlige årgangene av "Samtiden". Vilhelm Ekelund. Otto Vilhelm Ekelund (født 14. oktober 1880 i Stehag i Skåne i Sverige, død 3. september 1949 i Saltsjöbaden) var en svensk dikter, forfatter og aforistiker. Ekelund vokste opp ved Ringsjön på den skånske landsbygden, som danner rammen om hans tidlige diktning, men flyttet siden til Lund, hvor han gikk på skole. I perioder bodde han i Berlin, og han foretok en reise til Italia. Ekelund var inspirert av Ola Hansson, og tilhørte som han en symbolistisk retning innenfor lyrikken. Siden mottok han inntrykk fra klassisk gresk diktning, den tyske og den svenske romantikken samt ekspresjonismen. Hans første diktsamling "Vårbris" (1900) var skrevet i bundne vers, men i de senere diktsamlingene skrev han i friere vers. I 1907 ble Ekelund dømt til bøter og fengsel for å ha forulempet en offentlig tjenestemann ved en restaurant utenfor Göteborg. For å unngå fengsel forlot han landet, og levde i mange år i Tyskland og Danmark. Han vendte seg nå bort fra poesien og begynte å skrive essays og aforismer. I 1910 utga han "Antikt ideal" og "Böcker og vandringar", og i 1912 "Båge och lyra". Ekelund virket sporadisk som oversetter, og har blant annet oversatt verker av Pindaros, Giacomo Leopardi og Francesco Petrarca. Europaparlamentsvalget i Nederland 2009. Europaparlamentsvalget i Nederland 2009 ble avholdt torsdag 4. juni 2009. Det ble valgt 25 mandater til Europaparlamentet, noe som er to mandater mindre enn valget i 2004. Valget fulgte D'Hondts metode for fordeling av mandater. For første gang kunne innbyggerne i De nederlandske Antillene og Aruba stemme. Referanser. Nederland Europaparlamentsvalget i Irland 2009. Europaparlamentsvalget i Irland 2009 ble avholdt fredag 5. juni 2009. Det ble valgt 12 mandater til Europaparlamentet, noe som er ett mandat mindre enn valget i 2004. Irland er delt opp i fire valgkretser i valget. Irland Odd Fellow leiren Salten. Odd Fellow leiren Salten ble grunnlagt i Bodø den 27. mai 2005 som Odd Fellow leir nr 24 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Bakgrunn. I 1998 hadde Storlogen utarbeidet en langtidsplan for distrikt 13 (Salten), der målsetningen var å utvide medlemsmassen med 5 %. DSS (distriktsrådet) nedsatte samme år et utvalg ledet av Paul Støre, Eks.H.P. i Odd Fellow leiren Nordland. I 1999 konkluderte utvalget med at Odd Fellow-huset i Bodø burde utvides. I tillegg ble det anbefalt å grunnlegge en ny Odd Fellow loge i Fauske, to nye Odd Fellow loger i Bodø, og en ny Rebekkaloge i Bodø. I 1999 ble Rebekkalogen Sildre grunnlagt i Bodø. I 2003 ble Odd Fellow logen Marmor grunnlagt i Fauske. Logene Elias Blix og "Børvasstind" ble grunnlagt i Bodø i henholdsvis 2004 og 2005. Utvidelsen av Odd Fellow huset i Bodø var ferdig i 2005. Forslaget om å opprette en ny leir i Salten, ble fremmet av Eks DSS Per Schrøder. Medlemsmassen i Odd Fellow leiren Nordland tvang frem behovet for en ny leir uavhengig av Storlogens langtidsplan. Saltfjorden Leirforening (2004). Den 29. juni 2004 ble det sendt en formell søknad til Store Sire om å etablere en ny leirforening. Søknaden var underskrevet Svein Berg-Leirvåg – Eks.H.P. og Eks.Ordførende Mester i Odd Fellow logen Morild, og Eks.Ordførende Mestre i Odd Fellow logene Bodin (Tore Sørensen), Saltdal (Trond Birger Andreasssen), Marmor (Finn Ove Paulsen) og Elias Blix (Kjell Kristoffersen). Søknaden ble innvilget den 30. juli 2004, og den 1. november kl 17:30 ble Saltdalen Leirforening grunnlagt i Odd Fellow-huset i Bodø, med Svein Berg-Leirvåg som Høvetsmann. Institueringen ble foretatt av DSS Edvard O. Dølvik med Eks. DSS Per Schrøder tilstede. Selvstendig leir (2005). Odd Fellow leiren Salten ble instituert den 27. mai 2005 med Jarl Jensen som første H.P. Leiren er øverste organ for de fem Odd Fellow logene Morild, Bodin, Saltdal, Marmor og Elias Blix. Ved grunnleggelsen hadde leiren 183 medlemmer. I februar 2009 var medlemstallet vokst til 234. Løspatron. thumb Løspatron er en patron som er laget for å avfyres i vanlige skytevåpen, normalt uten prosjektil. Det finnes flere typer, i plast og metall, og også med prosjektil. Da har man en innretning på løpsmunningen som knuser prosjektilet ved avfyring. Løspatroner brukes for eksempel ved simulerte krigssituasjoner under trening for militære, ved saluttering, eller ved filminnspillinger. I Norge kalles ofte løspatroner for «Rødfis», da de er laget i rød plast. Løspatroner er ikke ufarlige, de inneholder tennhette, og i noen tilfeller også krutt. Fragmenter fra patronen kan forlate løpet i høy hastighet, og kan i visse tilfelle være dødelige ved skyting på kloss hold. Under innspillingen av filmen "The Crow" ble hovedrolleinnhaver Brandon Lee drept da en revolver med et prosjektil som satt fast i løpet ble avfyrt med en løspatron. Trykket av avfyringen av løspatronen var høyt nok til å få prosjektilet til å forlate løpet, og trenge inn i Lees mage. Løspatron må ikke forveksles med klikkpatroner eller ekserserpatroner, som er patroner uten tennhette, krutt og prosjektil. Sancho VI av Navarra. Sancho VI Garcés (ca 1133 – 27. juni 1194), også kalt for «den vise» – "el Sabio", var konge av Navarra fra 1150 og fram til han døde i 1194. Han var sønn av kong García Ramírez og Marguerite de l'Aigle, og han var den første som tok tittelen «konge av Navarra» som den eneste betegnelsen for sitt kongedømme ved å utelate Pamplona. Hans regime var preget av stridigheter med kongedømmene Castilla og Aragón. Han grunnla klostre og mange arkitektoniske bedrifter er datert til hans regime. Han var også ansvarlig for å bringe sitt kongedømme innenfor Europas politiske stridigheter. Han forsøkte å forbedre kongedømmets grenser som hadde blitt redusert ved traktatene i Tudellén og Carrión som han hadde blitt tvunget til å signere med Castilla og Aragón tidlig i sitt regime. Ved overenskomsten i Soria ble Castilla til slutt tvunget til gi tilbake de erobrede områdene. Han var en fiende av Raymond Berengar IV av Aragón, men dennes sønn Alfonso II av Aragón delte landområdene som ble tatt fra Murcia med ham ved traktaten i Cazorla i 1179. I 1179 signerte de to naboene igjen en pakt i Borja om gjensidig beskyttelse mot Castillas aggresjon. Han bygget også en allianse med den engelske kongen, og var hans allierte mot den franske kongen. Denne alliansen ble sikret med et dynastisk ekteskap ved at hans datter ble gift med Rikard Løvehjerte. Sancho Vi døde den 27. juni i år 1194 i Pamplona. Ringsjön. Ringsjön er en innsjø i Skåne län i Sverige og Skånes nest største innsjø. Den inndeles i Östra Ringsjön, Västra Ringsjön og Sätoftasjön. Sjøen er regulert, med en middelhøyde på 53,5 meter over havet. Den største dybden er 17 meter. Tidligere dekket den et langt større areal enn i dag, men i 1883 besluttet godseieren på Rönneholm å senke vannstanden omkring 1,5 meter. Ola Hansson. Ola Hansson (født 12. november 1860 i Hönsinge, død 26. september 1925 i Buyukdere ved Bosporos i Tyrkia) var en svensk dikter, forfatter, journalist og kritiker. Ola Hansson ble født som yngste sønn i en velberget bondefamilie i Hönsinge. Alt som gymnasiast begynte han å skrive i avisen "Nya Skåne". I 1881 begynte han å studere ved Lunds universitet, og tok eksamen i 1882. I 1884 debuterte han med diktsamlingen "Dikter" og knyttet litterære kontakter med blant andre Herman Bang i Danmark og Axel Lundegård og Victoria Benedictsson i Stockholm. En tid forsøkte han seg som skribent i Stockholm, blant annet, i "Aftonbladet", men i 1886 var han tilbake i Skåne. Han foretok også en reise til Sveits, Italia og Tyskland. I 1887 utkom Hanssons "Sensitiva amorosa", som vakte skandale i tidens presse. Han giftet seg i med Laura Marholm i 1889 og dro utenlands i 1890. Han ble en populær forfatter i Tyskland, og tilbragte resten av livet i forskjellige land i Europa. Chagas sykdom. Chagas sykdom er en parasittsykdom som forårsakes av flagellaten "Trypanosoma cruzi". Vertsdyret er diverse mindre pattedyr som lever i skogen, hunder og katter og spesielt i områder med høy sykdomstetthet, selv mennesker. Vektoren for sykdommen er rovteger av gruppen Triatominae. Smitten overføres ved at nebbmunnen biter sovende mennesker. Sykdommen kan også overføres ved blodoverføring, transplantasjon og under svangerskap. På grunn av dette er alle som er født i Amerika sør for USA utelukket fra å bli blodgivere i Norge. Parasittene kan medføre infeksjon i nervesystemet, fordøyelsen og i muskelceller i hjertet. Dødeligheten er på cirka 10 %, som regel på grunn av hjertefeil. Sykdommen forekommer i Amerika, fra sydlige USA til sydlige Argentina. Chagas sykdom er oppkalt etter den brasilianske legen Carlos Chagas, som beskrev den i 1909. Brahui. Lingvistisk kart over Sør-Asia med dravidiske språk avmerket. Brahui ligger isolert i nordvest. Brahui er et dravidisk språk som brukes i vestlige og sørlige og sentrale Pakistan, noen grenseområder i Afghanistan, Iran og Turkmenistan. De viktigste områdene hvor brahui blir snakket er i vest og sør i sentrale Pakistan, rundt byene Kalat og Quetta. Det er det eneste dravidiske språk som har et kjerneområde utenfor Sør-India eller Sri Lanka. På begynnelsen av 2000-tallet hadde språket over to millioner brukere. Språket blir snakket av brahuifolket. Disse har vært isolerte fra andre dravidisktalende gjennom flere hundre år, og har opplevd stor påvirkning fra andre kulturer. Som resultat har språket mange lånord fra balutsji, sindhi og persisk. Mange som snakker brahui er flerspråklige, og en god del som tidligere snakket brahui har gått over til å snakke balutsji eller persisk. Brahui kan skrives med persisk-arabisk skrift, i nyere tid også med latinske bokstaver, men svært få brahuitalerere er lesekyndige, og under 1 % av dem kan skrive brahui. Truet. I henhold til en rapport fra 2009 fra UNESCO er brahui et av 27 språk i Pakistan som er truet av utryddelse. Det er klassifisert som «utrygt», det siste nivået av truete språk ut fra fem nivåer av bekymring. Odd Fellow logen Yggdrasil. Odd Fellow logen Yggdrasil ble grunnlagt i Mo i Rana den 27. oktober 1990 som Odd Fellow loge nr 121 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logen har hentet sitt navn fra verdenstreet Yggdrasil i norrøn mytologi, og dens emblem er et verdenstre med tre røtter og tre hovedgreiner med 9 (3x3) blader. Logens historie starter med en broderforening som ble opprettet i Mo i Rana i 1989, underlagt Odd Fellow logen Orion. Logen deler ordenshus med moderlogen Orion, Odd Fellow leiren Helgeland, Rebekkaleiren Trollfjell, og rebekkalogene "Grotten" og Rose. Centra. Centra er en norsk matvarehuskjede. Kjeden er en del av Norgesgruppen. Kjeden har hatt mange butikker, men de fleste er blitt konvertert til en av kjedens andre merker som Meny og Ultra. Den første Centra butikken åpnet i Manglerud Senter 1966. Kjeden har to butikker pr. 2009; Centra Colosseum og Høvik. Odd Fellow logen Øyfjell. Odd Fellow logen Øyfjell ble grunnlagt den 30. mai 1963 i Mosjøen som Odd Fellow loge nr 71 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Odd Fellow logen Øyfjell var i 1971 moderlogen til "Rana Broderforening I.O.O.F.", som i 1972 ble opphøyd til den selvstendige Odd Fellow logen Orion. Logen deler ordenshus med rebekkalogen "Kilden" i Kr. Quales gate 23 i Mosjøen. Liste over ordførere i Sametinget (Sverige). Liste over ordførere i Sametinget (Sverige). Tillie Olsen. Tillie Lerner Olsen (født 14. januar 1912 i Omaha, Douglas County, Nebraska USA, død 1. januar 2007 i Oakland, Alameda County, California, USA), var en amerikansk forfatter og feminist. Hennes foreldre var jødiske innvandrere fra Russland. Hun hoppet av gymnaset og arbeidet blant annet som servitrise og tjenstejente. Olsen var også en fag organisator og politisk aktivist, på 1930-tallet var hun en kort tid medlem av USAs kommunistiske parti. I 1934 ble hun fengslet for en kort tid da hun opprettet en fagforening. Hun skrev om erfaringen i The Nation og i Partisan Review. I 1961 ble hun belønnet med O. Henry-prisen for årets beste amerikanske novelle for tittelnovellen i "Tell Me A Riddle". Novellsamlingen, som består av fire noveller, er nå på pensum i litteraturundervisningen ved amerikanske universitet. "Silences" er en faktabok som blant annet handle om skrivesperre, spesielt de problemer som arbeiderforfattere og spesielt kvinner har med å kunne konsentrere seg om forfatterskapet. Johan Jönson. Johan Jönson (født 1966), er en svensk forfatter og poet. Han har gitt ut et titalls bøker, den siste "Efter arbetsschema" i. Nominert til Nordisk Råds litteraturpris fra Sverige for. Óli Jacobsen. Óli Emil Jacobsen (født 21. august 1943 i Kalundborg) er en tidligere færøysk fagforeningsleder. Han var formann i Føroya Fiskimannafelag fra 1971 til 2007, da han ble avsatt mot sin vilje. Han var medlem av Lagtinget fra 1994 til 1998 for Verkamannafylkingin, innvalgt fra Eysturoy. Fra september 1994 til desember 1995 var han industri-, handels-, nærings-, arbeids-, landbruks-, trygghets-, retts- og politiminister i Edmund Joensens første regjering. Senere var han sosial-, helse-, arbeids-, trygghets-, retts- og politiminister fra mars 1998 til mai samme år, i Edmund Joensens andre regjering. Jørgen Hovde. Jørgen Hovde (født 12. november 1986 i Oslo), oppvokst i Hokksund, er en norsk politiker og leder for Buskerud og Vestfold distrikt av Norges Kommunistiske Parti i tillegg til for Ungkommunistene i Norge (UngKom). Hovde var fra 2006 til 2008 nestleder. Han stod på 2. plass, bak NKPs leder Zafer Gözet, på NKPs liste i Buskerud ved fylkestingsvalget i 2007 og stod i 2009 også på 2. plass ved stortingsvalget. Hovde topper NKPs liste 2011 ved komunestyrevalget i Oslo. Odd Fellow leiren Nordland. Odd Fellow leiren Nordland ble grunnlagt i Bodø den 10. mai 1974 som Odd Fellow leir nr 13 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Leirens emblem er utarbeidet av patriark Olav Bjelvin, og ble godkjent av Storlogen den 3. januar 1974. Leiren er idag en av to Odd Fellow leirer i distrikt 13 (Salten). I 2005 ble Odd Fellow leiren Salten skilt ut fra Odd Fellow leiren Nordland, for å kunne håndtere økningen i medlemsmassen. Historikk. Siden 1962 hadde Odd Fellow brødre i Bodø benyttet 3. etasje i lokalet til "Håndverkerens klubb" som ordenslokale. Embedsstolene ble laget av snekkermester Sigurd Soløy, mens draperiene og utstyret ble laget av bror Olav Bjelvin. Den 12. februar 1966 flyttet brødrene inn i 3. etasje i Fram Kino's gård, over Restaurant Phønix. Embedsstolene ble bevart, mens brødrene Olav Bjelvin og Roald Bing Jensen laget nye draperier. En søknad om å opprette en leirforening i Bodø ble sendt i november 1966. Den ble avslått fordi byen bare hadde to patriarker med DKP-grad. Statuttene i Den Norske Odd Fellow Ordenen krever at en leir ledes av fire patriarker med DKP-grad. Etter avslaget fortsatte brødrene å møtes i uformelle sammenkomster, uten rituelle handlinger eller valg, der målsetningen var etableringen av en leirforening. Bodø Leirforening (1970). Tillatelsen om å danne Bodø Leirforening ble gitt den 10. oktober 1970, og foreningen ble underlagt "Odd Fellow leiren Trøndelag". Det første ordinære møtet ble avholdt den 25. november 1970 med Johannes Frantsen som Høvedsmann. Under et møte i Bodø den 13. november 1971 ble foreningen anmodet av "Odd Fellow leiren Trøndelag" om å stille med vakter til innvielsesritualene i Patriark-graden og graden Den Gylne Leveregel. Etter gjenvalget av foreningens embedsmenn i 1972, ble det innledet en kontinuerlig kontakt med leiren i Trondhjem med sikte på å opphøye foreningen til en selvstendig leir som skulle omfatte Odd Fellow logene Landego og Morild i Bodø, samt logene Svartisen (Glomfjord), Øyfjell (Mosjøen) og Orion (Mo i Rana). Under det 27. leirforeningsmøte den 6. juni 1973 ble navnet på den kommende leiren gitt navnet «Nordland», og det ble besluttet at tidspunktet for dens instituering skulle avgjøres våren 1974. Den 9. januar 1974 ble patriark Helmer Henriksen valgt til NHM, etter avdøde patriark Tore Karlsen. Den 3. april samme år ble Johannes Frantsen gjenvalgt som Høvedsmann. Foreningens siste møte ble avholdt den 8. mai 1974. Selvstendig leir (1974). Den 10. mai 1974 kl.19:00 ble leiren instituert av Stor Sire Arne Espelund i lokalene til Fram Kino's gård, med tre patriarker fra Landego, én fra Svartisen og én fra Morild tilstede som chartermedlemmer. Fra Storlogen møtte også Stor Sekretær og Stor Marsjal, samt DDSS Odd Landmark, Trondheim. Fra leiren i Trondhjem møtte H.P. Kåre Ditlev Hansen. Alle loger fra Salten var representert, sammen med gjester fra Odd Fellow leirene Vestfold og "Hålogaland". I juni 1974 ble Norman Vikene Johnsen utnevnt av Stor Sire til DDSS. I 1975 ble Johannes Frantsen valgt til HP, installert sammen med sitt embedskollegium den 3. september samme år av 1. Dep Sire Leif Tuman. Fra 7. januar 1976 fungerte John Hunstad som EksHP. Den 8. mai 1976 avholdt leiren sitt møte i Mosjøen. Siden da har leiren årlig avholdt møter utenfor Bodø, i Glomfjord, Mo i Rana og Mosjøen. Ved opprettelsen hadde leiren 77 patriarker, som tidligere hadde tilhørt leiren i Trondhjem: 37 fra Landego, 19 fra Øyfjell, 9 fra Svartisen, 9 fra Morild og 3 fra Orion. Den 9. november ble 22 patriarker tildelt DGL-graden: fordelt på logene Landego (10), Svartisen (5), Øyfjell (4) og Morild (3). Den 4. oktober 1983 ble leiren utvidet med Odd Fellow logen Bodin, og den 21. september 1991 med Odd Fellow logen Stella Nova. Ved opprettelsen av Odd Fellow leiren Helgeland den 23. november 1991, ble loge Orion i Mo i Rana utskilt fra Odd Fellow leiren Nordland. Eilif Samuelsen. Torben Eilif Lindenskov Samuelsen (født 22. mai 1934 i Fuglafjørður) er en tidligere færøysk lærer og politiker (SB). Han er utdannet lærer fra Haslev seminarium fra 1958 og jobbet gjennom sin yrkeskarrière som lærer i Fuglafjørður, Hvalvík og Tórshavn. Han var borgermester i Hvalvíkar kommuna 1963–1965. Samuelsen var formann i Føroya Lærarafelag 1969–1980, styreformann i musikkskolen Tórshavnar Musikkskúli 1988–1998, formann i Landsskúlaráðið og styremedlem i kulturstiftelsen Mentanargrunnur Føroya 1986–1994 og 1998–2000. Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1978–1990. Han var skole-, sosial- og energiminister i Pauli Ellefsens regjering 1981–1985 samt miljø-, energi-, skole- og kommunalminister i Edmund Joensens første og andre regjering 1994–1998. Han er sønnesønn av Andrass Samuelsen, nevø av Trygvi Samuelsen og Georg L. Samuelsen samt fetter av Lisbeth L. Petersen og Beate L. Samuelsen. Yusaf Parvez. Yusaf Parvez (født) også kjent som «Vicotnik» er en norsk heavy metal-musiker. Karrière. Han er gitarist og vokalist, og har vært trommeslager for det norske black metal-bandet Dødheimsgard fra 1994. Han spiller også i Code som bassist siden 2002. Og Naer Mataron som vokalist siden 2006. Han har spilt i Avant-garde metal-bandet Ved Buens Ende som gitarist og vokalist, og i ambient bandet Aphrodisiac. Han har også vært gjestevokalist i et av Dimmu Borgirs album. Donghu. Donghu (kinesisk: 东湖区; pinyin: "Dōnghú Qū") er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 18,35 km² og teller 529 000 innbyggere. Blått og Rått. Blått & Rått er en norsk rockegruppe fra Finnsnes i Troms. Bandet har eksistert helt siden 1991 og er fortsatt på veien med sin rotekte rock'n'roll/bluesrock med nord-norske tekster.Platen "Kjøter" kom ut 11. mai 2009, og ble produsert av Janne Bark, svensk gitarist og mest kjent som Ulf Lundells våpendrager gjennom 25 år. Samarbeidet med Bark har fortsatt siden og Bandet har siden 2009 flere ganger turnert i Norge sammen med Bark.Resultatet av dette samarbeidet kan høres på det nyeste albumet "Så lenge det er live"(mai 2011). Som tittelen antyder et live album der Janne Bark deltar som gitarist og også fremfører noen av låtene fra sin siste plate sammen med Blått & Rått. Personell. Bandet har eksistert uten opphold siden vinteren 1991 med diverse utskiftinger av personell. Få andre norske band har holdt det gående så lenge uten pause, så avisa Nordlys døpte bandet til Nord-Norges svar på Rolling Stones da plata "Kjøter" kom ut.Vinteren 2011 hadde bandet 20 årsjubileum med stor jubileumskonsert i Finnsnes kulturhus,der både dagens besetning samt flere tidligere medlemmer deltok sammen med flere gjesteartister blant annet svenske Lena Jinnegren. Føroya Lærarafelag. Føroya Lærarafelag ("Færøyenes Lærerforening") er en fagforening for pedagoger på Færøyene. Foreningen ble stiftet i 1898, og i 1956 ble det tilhørende forlaget Bókadeild Føroya Lærarafelags opprettet. Chengguan (Lanzhou). Chengguan (kinesisk: 城关区; pinyin: "Chéngguān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstaden i den kinesiske provins Gansu. Chengguan har et areal på 220 km² og teller ca. 880 000 innbyggere (2004). Aphrodisiac. Aphrodisiac er et dark ambient band fra Norge. Bandet ble startet i 1996 og har flere medlemmer kjent fra heavy metal-miljøet. Kristoffer Rygg bidrog med låten «Children, It Is I». Bernsprisen. Bernsprisen er en pris som deles ut årlig av Svenske PEN til en forfatter, journalist eller fotograf som «levert et verdifullt bidrag til skildringen av Stockholms kultur og natur, dens institusjoner og dens utvikling eller Stockholmslivet i andre former». Prisen ble innstiftet i og er på SEK i 2006. Jinchang (Suzhou). Jinchang (kinesisk: 金阊区; pinyin: "Jīnchāng Qū") er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu. Det har et areal på 35,7 km² og teller 370 000 innbyggere (2004). Nonsense Chamber. "Nonsense Chamber" er debutalbumet til det norske støymusikk-bandet Aphrodisiac. Kristoffer Rygg bidrog med låten «Children, It Is I». Gråselje. Gråselje ("Salix cinerea") er en art løvtrær i pilefamilien. Den avviker fra selje først og fremst ved å kreve mer fuktighet, vokser sjelden over 10 meter høy, og har lengre, mer spatelformede blader. Eldre greiner brune med vedåser. Kortere bladskaft på bare 3-9 mm, mot 8-30 mm for selje. Gråselje har slankere og mer spatelformede blader enn selje. Utbredelse av gråselje. Grønt = "Salix cinerea" ssp "cinerea". Oransje = "Salix cinerea" ssp. "oleifolia". Hannblomster - «gåsunger» hvor gule støvbærere sitter på lange hvite stilker. Her bilde med honningbie, fra Tyskland. Gråselje er en busk eller et tre inntil 10 m, sjelden 15 m. Barken er mørkere grå og har grunnere furer enn hos selje. Skudd og kvister forblir hårete (grålodne) det første året. Bladene 5-10 cm lange,er 2-3 ganger lengre enn de er brede, mot max. to ganger lengre for selje. Gråselje har lett spatelformede blader, de er butte ytterst og er på det bredeste ovenfor midten. Blomstringen skjer senere enn hos selje, og gåsungene er mindre hos gråselje. Hannblomster gule støvbærere (gåsunger), hunnblomster grønn-gule. Gråselje "(Salix cinerea" ssp "cinerea)" kan også kalles "østlig gråselje", da den vokser i Sentral-Europa og Norden og østover til Sibir og Kasakhstan. En vestlig underart er "Salix cinerea" ssp. "oleifolia" – «Grey Sallow», eller "vestlig gråselje". Bladene mellomgrønne, på lysegrønne kvister og bladstilker. Bittesmå øreblad ved bladstilken. vest-Europa, Britiske øyer. Utbredelse. Arten vokser i hele Europa og store deler av Russland. Utbredelse i hele Danmark, Sverige nord til midten av Bottenviken og Finland nord til Uleåborg og Kemi. Bornholm, Öland og Gotland. Gråselja vokser i Norge på Østlandet fra Halden til Trysil og Rendalen, og ned til Mandal og Farsund, en mulig vestlig bestand på Jæren. Isaak Komnenos av Kypros. Våpenskjoldet til Isaak Komenos av Cyprus Kapp Andreas, hvor Isaak etter sigende ble tatt til fange av korsfarerne. Isaak Komnenos eller "Comnenus" (gresk: Ἰσαάκιος Κομνηνός, Isaakios Komnēnos; ca 1155 – 1195/1196), var hersker av Kypros fra 1184 til 1191 til Rikard I av England erobret Kypros på veg til Det hellige land i forbindelsen med det tredje korstog. Familie. Isaak tilhørte en mer perifer del av Komnenos-familien og var sønn av en Doukas Kamateros og Irene Komnene. Hans besteforeldre på morsiden var "sebastokratōr" (en bysantinsk adelstittel) Isaak Komnenos og dennes første hustru Theodora. Hans bestefar som han delte navn med var den tredje sønnen av Johannes II Komnenos og Piroska av Ungarn. Han var den eldste overlevende sønnen av Johannes II ved sin død, men hans yngre bror Manuel I Komnenos klarte med hell å sikre tronen for seg selv. Begge ved navn Isaak bør ikke bli forvekslet med den bysantinske keiseren av samme navn, Isaak I Komnenos (1057–1059). Han var en onkel av Alexios I Komnenos og grandonkel av Johannes II Komnenos. I armensk fangenskap. Denne redegjørelsen av Isaak Komnenos’ liv er hovedsakelig basert på den bysantinske historikeren Niketas Khoniates. Keiser Manuel gjorde Isaak til guvernør av Isauria og byen Tarsus som ligger i dagens østlige Tyrkia. Her startet han en krig med Det armenske kongedømmet Kilikia og han ble selv tatt til fange av fienden. Da keiser Manuel hadde i mellomtiden død (1180) var det svært få som brydde seg om Isaaks skjebne, og han forble fange i en lang tid. Ettersom han allerede på Kypros var gift med en armensk prinsesse kan hans fangenskap muligens ikke ha vært helt hardt. Til slutt hadde hans tante, Theodora Komnene, som hadde en affære med den nye keiseren Andronikos I Komnenos (1183–1185), overbevist keiseren om å bidra til hans løsesummen, noe også hans stefar Konstantin Makrodoukas og Andronikos Doukas, en annen slektning, og en barndomsvenn (foruten også en sodomitt og skjørlevnet person i henhold til Niketas). Mer merkelig var det kanskje at Tempelridderordenen («pheri», som Niketas kaller dem) også bidro. Erobringen av Kypros. Da Isaak ble løslatt i 1185 var det klart at han hadde trukket seg tilbake fra keiserens tjeneste. Han benyttet resten av pengene til å leie en hær av leiesoldater og seile til Kypros. Han overrakte et falskt brev fra keiseren som beordret den lokale administrasjonen til å lyde ham i alt og etablerte seg selv som øyas hersker. Konstantin Makrodoukas og Andronikos Doukas måtte stå til ansvar for Isaaks troskap til keiseren. Da han ikke kom tilbake lot Andronikos I Komnenos dem arrestere for forræderi. Keiseren var redd for at Isaak søkte å ta keiserens trone, noe hoffmann Stephanos Hagiochristophorites hadde fått spådd i vannorakel. Da fangene ble ført ut begynte Hagiochristophorites å steine dem og andre deltok inntil begge fangene ble dratt avsted og spiddet på pæler foran Mangana-palasset. Et annet orakel hadde gitt datoen da den neste keiseren ville begynne å herske, og Andronikos I var svært lettet da Isaak ikke ville ha hatt tid til seile fra Kypros for å oppfylle spådommen. I mellomtiden hadde Isaak tatt mange romere inn sin tjeneste. Hans kreerte en uavhengig patriark av Kypros som kronet ham som keiser i 1185. I henhold til Niketas Khoniates begynte han snart å plyndre Kypros, voldta kvinner og ta møydommen fra jomfruer, straffe forbrytelser altfor strengt og stjele eiendommene til borgerne. «Kyprotere av høy ætt sammenlignet med Job i rikdom ble nå sett tigge i gatene, nakne og sultne, om de ikke ble lagt under sverdet til denne bråsinte tyrann». Videre fikk han foten av sin gamle lærer Basil Pentakenos hakket av, noe Niketas fant mest avskyelig. Det tredje korstog. I 1185 ble Isaak II Angelos ny bysantinsk keiser etter et folkeopprør i Konstantinopel. Han samlet en flåte på 70 skip for å erobre Kypros tilbake. Flåten ble kommandert av Johannes Kontostephanos og Alexios Komnenos, en nevø av den nye keiseren. Ingen av dem synes å ha vært passende for oppgaven; Johannes var svært gammel og Alexios var blitt blindet på ordre av Andronikos I. Flåten nådde Kyrpos, men Margaritus av Brindisi, en pirat som var admiral hos kong Vilhelm II av Sicilia, vant en seier over de bysantinske soldatene og tok deres kapteiner til fange. Disse ble fraktet til Cicilia mens de øvrige fangene forble på Kypros for å klare seg så godt som de kunne, og «kun lenge etter kom de seg hjem, om de ikke døde av sult alle sammen», som Niketas Khoniates kommenterte. Ruiene av korsfarerfestningen Margat som Malteserordenen holdt Isaak Komnenos fanget på begynnelsen av 1190-tallet. I 1192 dro det tredje korstog forbi Kypros, ledet av Rikard I av England og Filip II August av Frankrike. Den engelske flåten kom ut for en forferdelig storm og flere av skipene led skipbrudd på Kypros. Ombord i et av dem var kongens forlovede og søster, Berengaria og Joan. De ble tatt til fange av Isaak. Da Rikard oppdaget dette, erobret han hele Kypros på vegen til byen Tyr i Midtøsten. Isaak ble tatt til fange i nærheten av Kapp Apostolos Andreas på Karpasshalvøya på den nordligste enden av Kypros. I henhold til tradisjonen hadde kong Rikard lovet å ikke legge Isaak i jern, og han holdt ham derfor fanget i lenker gjort av sølv. Isaak ble gitt videre til Malteserordenen som holdt ham fengslet i festningen Margat i nærheten av Tripoli. Han ble løslatt en gang i 1194. Isaak reiste deretter til Rum-sultanatet hvor han forsøkte å skaffe seg støtte mot den nye bysantinske keiser Alexios III Angelos (1195–1203). Dette nye forsøket på forræderi førte ikke fram og han døde av forgiftning i 1195 eller 1196. Ettermæle. Isaak Komnenos har blitt beskrevet som en bråsint og voldelig mann, som «kokte av raseri som en kjele på varmen», men historikeren Niketas Khoniates er opplagt ikke upartisk. De grusomheter som han tilskriver Isaak blekner en del sammenlignet med de som keiser Andronikos I beviselig sto for. Isaak Komnenos synes å ha stått i et forbund med Vilhelm II av Sicilia som var en mektig fiende for det bysantinske riket. Vilhelm II synes å ha hjulpet Isaak inntil han døde i 1189 og Tancred I av Sicilia overtok kongeriket Sicilia. Opportunistisk synes det som om Isaak Komnenos også hadde nære forbindelser til kristenhetens fiende, sultan Saladin. Isaaks datter. Isaaks datter, navnet har dog ikke blitt nedtegnet, og hun er derfor kalt for «Jomfruen fra Kypros» i en del kilder, ble en del av Rikard Is hoff da hennes far var blitt avsatt. Hun reiste til England sjøvegen med andre kvinner av dette hoffet, blant annet Rikards søster Joan Plantagenet, tidligere dronning av Sicilia, og Rikards hustru Berengaria av Navarra. Senere skal hun ha levd i Provence hvor hun i 1199 var hos grev Raymond VI av Toulouse og atter Joan Plantagenet som nå var blitt Raymonds hustru og gravid med hans andre barn. Paret skilte seg brått og Raymond begynte et nytt forhold til Isaaks datter, muligens i ekteskap, men dette var over i 1202 da hun giftet seg med Thierry, en sønn utenfor ekteskap av Balduin I, greve av Flandern. Disse seilte fra Marseille i 1204 med en flåte av krigere som hadde til hensikt å delta i det fjerde korstog, opprinnelig for å angripe muslimske Egypt, men endte opp med å angripe og plyndre Konstantinopel isteden. Da Thierry og hans hustru nådde Kypros forsøkte de å kreve øya som arvtagere til Isaak, men dette mislyktes og de rømte til Armenia hvor sporene etter dem døde ut. Sausfjellet. Sausfjellet er et fjell på 499 moh. i Velfjorden i Brønnøy kommune. Fjelltrimmen. Fjellet er enkelte år med i den lokale Fjelltrimmen. Traseen er 3,3 km lang og har en stigning på 383 m. Oppstigningen tar mellom 1 og 1,5 time. Europaparlamentsvalget i Belgia 2009. Europaparlamentsvalget i Belgia 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 22 mandater til Europaparlamentet, noe som er to mandater mindre enn valget i 2004. Belgia Europaparlamentsvalget i Bulgaria 2009. Europaparlamentsvalget i Bulgaria 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 17 mandater til Europaparlamentet. Bulgaria Øyfjellet i Sømna. Øyfjellet er et fjell på 139 moh i i Sømna kommune rett øst for tettstedet Berg. Fjelltrimmen. Høydeprofil ved oppstigning til Øyfjellet i Sømna kommune. Fjellet er enkelte år med i den lokale Fjelltrimmen. Traseen er 1,5 km lang og har en stigning på 125 m. Endepunktet, som er et antenne-anlegg, ligger lavere enn høyeste punkt. Absalon Taranger. Absalon Taranger (født 10. august 1858 i Sund i Hordaland, død 20. november 1930) var en norsk rettshistoriker. Liv. Absalon Taranger gikk i snekkerlære i Bergen, før han 1877–79 var elev ved Stord seminar. I 1883 tok han "examen artium" i Kristiania og begynte først å studere teologi, men måtte oppgi dette studiet på grunn av en halssykdom. Fra 1885 var han assistent i Riksarkivet, og her debuterte han i 1888 som historiker med en avhandling «Om betydningen af herað og herðskirkja i de ældre kristenretter» i "Historisk tidsskrift". Året etter fikk han Kronprinsens gullmedalje for en en avhandling om «Den angelsaksiske kirkes indflytelse paa den norske». Taranger studerte siden jus, tok embetseksamen i 1893 og ble deretter universitetsstipendiat i historie. I 1897 tok han juridisk doktorgrad og ble i 1898 utnevnt til ekstraordinær professor i rettshistorie. Fra 1904 var han dessuten lærer i kirkerett ved det praktisk-teologiske seminaret. Han var medlem av den departementale universitetslovkomiteen som ble nedsatt i 1900 og skrev sammen med byråsjef Klaus Hoel utkastet som lå til grunn for universitetsloven av 1905. Han gikk av som professor i 1928. Taranger og Den norske kirke. I 1906 ble Taranger medlem av en komité som skulle utarbeide forslag til en ny kirkeforfatning, og som formann ledet han arbeidet med å forberede lovforslagene som forberedte statskirkens overgang til «folkekirke». 1908–11 var han medlem av en kommisjon hvor flertallet forkastet forslaget til folkekirke og det utarbeidede forslaget til en lov om menighetsråd og menighetsmøter. I 1907 deltok han ved stiftelsen av Det norske Kirkeparti, og var formann i partiet fra 1910 til 1920, da partiet ble reorganisert som «Det kirkelige landslag». Fra 1908 var han medlem av Det kirkelige landsutvalg, som i 1923 ble omdannet til Det frivillige kirkeråd. Taranger som historiker og forfatter. Fra 1896 arbeidet Taranger med en utgave av Norges gamle lover mellom 1388 og 1604. Det første bindet utkom i 1912. Siden utga han en "Norsk samfundslære" til bruk i skolen og en "Udsigt over den norske rets historie" i fire bind. Etter arbeidet i kirkekommisjonen utarbeidet han to halvbind av "Norges historie fremstillet for det norske folk", omfattende årene 1319–1536. Deretter gikk han tilbake til sine rettshistoriske studier. Foruten de nevnte bøkene offentliggjorde Taranger en rekke mindre skrifter, samt artikler i tidsskrifter og aviser. Etter en reise i USA utga han sine "Inntrykk fra America". Utmerkelser. Taranger var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania fra 1902 og "Hon. Life Member of the Viking Club" i London fra 1906. Samme år ble han utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Aberdeen. Europaparlamentsvalget i Danmark 2009. Europaparlamentsvalget i Danmark 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 13 mandater til Europaparlamentet, noe som er ett mandat mindre enn valget i 2004. Danmark Europaparlamentsvalget i Estland 2009. Europaparlamentsvalget i Estland 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 6 mandater til Europaparlamentet. Estland Europaparlamentsvalget i Litauen 2009. Europaparlamentsvalget i Litauen 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 12 mandater til Europaparlamentet. Referanser. Litauen Inger Alver Gløersen. Inger Alver Gløersen (født 15. mai 1892 i Fåberg, død 2. mars 1982 i Borre) var en norsk kunsthistoriker. Hun er kjent for sine bøker om norske kunstnere. Inger Alver Gløersen var datter av adjunkt Johan Ludvig Alver (1848–97), Amalie Skrams bror, og Isabella Vibe (1870–1937). Selv ble hun gift med Toralf Gløersen. Faren døde i 1897, da hun var bare fem år gammel, og moren giftet seg igjen med Sigurd Høst. Hun studerte engelsk i England, og flyttet til Canada, hvor hun giftet seg med Toralf Gløersen. Senere vendte hun imidlertid tilbake til Norge, hvor hun kjøpte gården Glenne i Borre i 1923. På sine eldre dager skrev hun skrev flere bøker om kunstnere, som Edvard Munch og tanten Amalie Skram. Boken om Munch er blitt oversatt til engelsk. Europaparlamentsvalget i Romania 2009. Europaparlamentsvalget i Romania 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 33 mandater til Europaparlamentet. Romania Romania Europaparlamentsvalget i Slovenia 2009. Europaparlamentsvalget i Slovenia 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 7 mandater til Europaparlamentet. Slovenia Europaparlamentsvalget i Kypros 2009. Europaparlamentsvalget i Kypros 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. Det ble valgt 6 mandater til Europaparlamentet. Kilder. Kypros Europaparlamentsvalget i Tsjekkia 2009. Europaparlamentsvalget i Tsjekkia 2009 ble avholdt fredag og lørdag 5.-6. juni 2009. Det ble valgt 22 mandater til Europaparlamentet. Kilder. Tsjekkia Lucy (Australopithecus). Lucys skjelett, fotografert på Museo Nacional de Antropología i Mexico by Lucy er tilnavnet til et av de mest kjente og mest komplette fossile eksemplarene av apemenneskeslekten "Australopithecus". Det ble funnet i 1974 i Awash-dalen i Etiopia. Lucy er oppkalt etter Beatles-sangen «Lucy in the Sky with Diamonds», men hennes berømmelse skyldes at hun er et enestående funn. Der er blitt funnet 52 fragmenter, som hver representerer én av Lucys knokler. De vulkanske lagene i den etiopiske gravplassen gjør det mulig å datere hennes alder innenfor en tidsramme på kun 100 000 år. Arten Lucy tilhørte, "Australopithecus afarensis", eksisterte i minst 900 000 år. Generelt. Takket være dateringsmetoder basert på måling av radioaktivitet vet vi at det er mellom 3,1 og 3,22 millioner år siden at Lucy gikk rundt ved Afar i det nordlige Etiopia. Lucy var over en meter høy, og vekten hennes er anslått til 31 kg. Skjelettet viser en blanding av såvel menneskeaktige som apeaktige egenskaper. Kropp og oppbygning. Lucys bekkenben er, som vårt, lavt og bredt. Man kan konkludere med at Lucy kunne stå og gå på to bein. Lemmene hennes tilhører helt sikkert et tobeint vesen. På grunn av bekkenets bredde satt lårbeinet i skrå stilling, som hos mennesket. Hennes proporsjoner var derimot litt annerledes enn våre. Hun hadde kortere ben og lengre armer. Dessuten var kneleddene løsere enn våre. Det samme gjaldt skuldrene og armene. Faktisk ligner lemmene og leddene mye på dagens sjimpansers. Det ser ut til at Lucy både kunne gå oppreist og klatre i trær. Etter bekkenet og leddene å dømme gikk hun ikke helt likt oss mennesker. Hun må ha hatt en slags rullende gange, som trolig ikke har vært fullt så effektiv som de senere menneskearter. Johan Vogt. Johan Vogt (født 23. september 1900, død 17. juli 1991) var en norsk samfunnsøkonom. Johan Vogt var sønn av Johan Herman Lie Vogt, som var professor ved NTH i Trondhjem. Her gikk han på Trondhjem Katedralskole, hvor han stiftet gymnasavisen «De unges forbund» og trykte tekster av jevnaldrende som senere skulle bli berømte forfattere, for eksempel Nordahl Grieg og Johan Borgen. På grunn av artiklene i bladet ble han imidlertid utvist fra skolen, og måtte ta "examen artium" som privatist. Som student meldte Vogt seg inn i Mot Dag allerede to måneder etter stiftelsen, og fikk medlemskort nummer 5. Han kom til å virke fast i organisasjonen i de neste 15 årene, som debattant i Studentersamfundet, som foreleser på kveldskurs og i redaksjonen av tidsskriftet "Mot Dag" under redaktøren Sigurd Hoel. Vogt leverte også selv en rekke bidrag til bladet, og han ledet Fram Forlag. Vogt studerte statsøkonomi og tok eksamen i 1923. 1928–33 var han statsstipendiat, men han brukte det meste av sin tid i Mot Dag. I denne perioden arbeidet Vogt blant annet med å oversette bokverket "Das Kapital (Kapitalen)" til norsk. Senere livnærte han seg som timelærer ved Oslo Handelsgymnasium og ved universitetet, inntil han i 1948 ble dosent i sosiallære. I 1957 ble han Wilhelm Keilhaus etterfølger som professor. Johan Vogt ble i 1976 første mottaker av Fritt Ords Pris. Han var fra 1960 gift med Judith Vogt. Europaparlamentsvalget i Spania 2009. Europaparlamentsvalget i Spania 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 50 mandater til Europaparlamentet. Spania Europaparlamentsvalget i Østerrike 2009. Europaparlamentsvalget i Østerrike 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 17 representanter og to observatører til Europaparlamentet. Østerrike Europaparlamentsvalget i Ungarn 2009. Europaparlamentsvalget i Ungarn 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 17 mandater til Europaparlamentet. Ungarn Europaparlamentsvalget i Portugal 2009. Europaparlamentsvalget i Portugal 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 22 mandater til Europaparlamentet. Portugal Europaparlamentsvalget i Polen 2009. Europaparlamentsvalget i Polen 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 50 mandater til Europaparlamentet. Polen Europaparlamentsvalget i Luxembourg 2009. Europaparlamentsvalget i Luxembourg 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 6 mandater til Europaparlamentet. Luxembourg Europaparlamentsvalget i Finland 2009. Europaparlamentsvalget i Finland 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 13 mandater til Europaparlamentet. Finland Europaparlamentsvalget i Hellas 2009. Europaparlamentsvalget i Hellas 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 22 mandater til Europaparlamentet. Kilder. Hellas Europaparlamentsvalget i Latvia 2009. Europaparlamentsvalget i Latvia 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. Det ble valgt 8 mandater til Europaparlamentet. Referanser. Latvia Ørevier. Ørevier (latin: "Salix aurita"), også kalt øyrevier, er en liten eller mellomstor busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 6 meters høyde, hvor bladene har ujevn bølgekant og undersiden av bladene har høye nerver på grålodden bunn. Den har ganske store øreblad, derav navnet. Arten vokser langs hele Norskehysten opp til Bodø. Den foretrekker fuktig torv- eller sandjord, strender, fukteng, myr eller grøft. Ørevier er en busk på normalt 1-2 meters høyde, men kan nå inntil 5-6 meter. Kvistene har vedåser under barken. Årskvistene mangler hår, og er rødbrune. Bladskaftene er bare 2-6 mm lange, og bladene 3-6 cm, maksimalt to ganger lengre enn brede. Kanten av bladet er ujevn og bølgete, ofte nedbøyd og bukttannet. Oversiden er grønn med densenkede bladnerver, undersiden tett grålodden med forhøyede nerver. Mellom undersidens grennerver er det synlig mange parallelle smånerver 90° på disse. Ørebladene ganske store og tydelige, nyreformede og tannete, sitter på året gjennom. Blomstring i mai-juni, starter like før løvspretten. Utbredelse. Ørevier vokser i Europa og er i Norden en sørlig art med utbredelse i hele Danmark, sørlige Sverige, hele Østersjøen, opp rundt hele Bottenviken og der 100 km inn i landet på begge sider, hele den sørligste 2/3 av Finland. I Norge langs hele Norskekysten opp til Bodø, går langt inn i fjordene. I Bygland i Setesdal opp til 750 moh., litt lengde nord i valle opp til 1.010 moh. I Gudbrandsdalen går den opp til Øyer i Oppland. Europaparlamentsvalget i Malta 2009. Europaparlamentsvalget i Malta 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. Det ble valgt 5 mandater til Europaparlamentet. Malta Europaparlamentsvalget i Slovakia 2009. Europaparlamentsvalget i Slovakia 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. Det ble valgt 13 mandater til Europaparlamentet. Slovakia Europaparlamentsvalget i Italia 2009. Europaparlamentsvalget i Tsjekkia 2009 ble avholdt lørdag og søndag 5.-6. juni 2009. Det ble valgt 72 mandater til Europaparlamentet. Italia Europaparlamentsvalget i Frankrike 2009. Europaparlamentsvalget i Frankrike 2009 ble avholdt lørdag 6. juni (områder utenfor fastlandet) og søndag 7. juni 2009. Det valgtes 72 mandater til Europaparlamentet. Referanser. Frankrike Europaparlamentsvalget i Tyskland 2009. Europaparlamentsvalget i Tyskland 2009 ble avholdt i søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 99 mandater til Europaparlamentet. Tyskland Promo 1995 (Dødheimsgard-demo). "Promo 1995" er den andre demoen til det norske black metal-bandet Dødheimsgard. Monumental Possession. "Monumental Possession" er det andre studioalbumet til det norske black metal-bandet Dødheimsgard. Albumet ble gjennutgitt på Century Media Records i 1999. Alle låtetekstene er skrevet av «Lord Aldrahn», mens musikken er skrevet av «Lord Aldrahn» og «Vicotnik». Sånum. Sånum er en grunnkrets i Mandal kommune, i Vest-Agder. Den ligger vest for Skogsfjordens munning i Skagerrak, som et eid mellom Skogsfjorden og havet. Sånum er et boligstrøk (441 personer i 2009 i følge SSB) tilhørende tettstedet Mandal, skilt fra bebyggelsen i øst av parken/skogen Furulunden. Det er også spredt gardsbebyggelse og småstedet Rennes på utsiden. På samme side av fjorden, lenger nord ligger Skjebstad. Siden også dette er en halvøy, er det ikke kjørevei mellom strøkene. Sånum har kystbarskog og varmekjær løv- og blandingsskog med mye kristtorn og eik. Fylkesvei 202 (Vest-Agder) går vei gjennom Sånum fra Mandals bykjerne i øst, over fjorden ved "Banken" (Bankebroa), og videre vestover via Lande og Hogganvik-Lundevik hvoretter den svinger nordover og går ut på E-39 ved Reibakken. Spiritomb. Spiritomb er en figur i serien Pokémon, som eies av Nintendo. Den blei introdusert i 4. generasjon i serien, og er av typene spøkelse og mørke. Den er nummer 442 i den nasjonale pokédexen, og nummer 108 i Sinnoh-dexen. Spiritomb ser ut som en lilla virvel knytta til en stein med en sprekk i på toppen. Den har grønne sirkler i ytterkantene, og i midten har den en grønn, takkete munn, og to øyne, det ene med en spiral i midten. Spiritomb består av 108 sjeler, som blei bundet fast i en sprekk i en stein som straff for deres misgjerninger sv en mystisk trolldom for 500 år siden. Spiritomb veier 108 kg. Satanic Art. "Satanic Art" er den første EPen til det norske black metal-bandet Dødheimsgard. Kantara-festningen. Kantara-festningen, opprinnelig "Candare" eller "Candaire", er en middelalderfestning som i dag er i ruiner i nordøst på øya Kypros, øst for Kyrenia-fjellene ved landsbyen Kantara. Den ligger 630 meter over havet og godt plassert for å kontrollere inngangen til Karpass-halvøya og Mesaoria-slettene. Den hadde to rektangulære tårn. Historie. Det er antatt at Kantara-festningen ble reist av Østromerriket som forsvar mot arabiske angrep en gang på 900-tallet. Første gang den ble omtalt i kildene var i sammenheng med erobringen av Kypros av Rikard I av England i 1191. Da søkte Kypros’ hersker Isaak Komnenos tilflukt her I løpet av sommeren 1228 ble murene bombardert så kraftig av rojalistene at de måtte bygges opp på nytt igjen. Da kjempet styrkene til Fredrik II av Det tysk-romerske rike mot Henrik I av Kypros. En gjenerobring av Fredrik II i 1232 varte ikke. I kampene mellom Genova og Venezia hadde festningen en viss betydning, men i 1562 var den allerede i ruiner. Det synes som om festningen fra da av ble benyttet som en jakthytte for adelen som jaktet på fjellgeiter med tamme leoparder. 666 International. "666 International" er det tredje studioalbumet til det norske Avant-garde metal-bandet Dødheimsgard. Dette albumet markerer en stilmessig overgang fra black metal til Avant-garde metal. Haizhou (Lianyungang). Haizhou (kinesisk: 海州区; pinyin: " Hǎizhōu Qū") er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Lianyungang. Eksterne lenker. Haizhou Kuang (Yangquan). Kuang (kinesisk: 矿区) er et bydistrikt i byprefekturet Yangquan i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 10 km² og teller ca. 220 000 innbyggere (2004). Supervillain Outcast. "Supervillain Outcast" er det fjerde studioalbumet til det norske Avant-garde metal-bandet Dødheimsgard. Gamla Ullevi (1916). Gamla Ullevi var et fotballstadion i Göteborg, innviet 17. september 1916 og revet i begynnelsen av 2007. På samme sted i dag finnes en ny arena med det samme navnet, Gamla Ullevi. Den 5. november 2006 ble den siste kampen spilt. Etter 90 år ble stadion demontert med start den 9. januar 2007 11.15 lokal tid. Like etter begynte arbeidet med den nye arenaen. Stadionet het opprinnelig bare Ullevi, men ble omdøpt til Gamla Ullevi da den store og moderne arenaen Nya Ullevi ble åpnet like ved, foran fotball-VM 1958. Nya Ullevi skiftet senere navn til bare Ullevi. Christian Eidskrem. Christian Eidskrem også kjent som «Clandestine», eller «mrC» født 19. juni 1975 i Ålesund er en norsk ekstrem metal-bassist. Han har spilt i DHG (Dødheimsgard) fra 2002 til 2011 og har tidligere spilt i Paradigma. Han er også gitarist og låtskriver i black / doom metal-bandet Nephila. Han har også medvirket på Hagalaz` Runedance sin utgivelse; Frigga`s Web (2002) hvor han bidro med Trommer/perkusjon på enkelte låter. I tillegg så har han spilt i det Rumenske bandet Nightpray. Wooper. Wooper er en figur i Pokémonserien. Den er en Pokémon med typene vatn og jord. Den blei først introdusert i 2. generasjon. Wooper har likhetstrekk med axolotler. Den har et stort hode, og en liten kropp. Den har en hale som er stor i forhold til kroppen. Den har også to føtter, men mangler armer. På magen og brystet har den et mønster, og ut fra hodet har den gjeller, en på hver side. Hanner har større gjeller enn hunner. Kroppen dens er blå. Wooper lever i kaldt vatn. Av og til vil den, hvis det er kaldt på land, komme opp og leite etter mat. Når den er på land blir kroppen dens dekka av en giftig hinne. Når den skal sove begraver den seg halvveis i søla på botnen av vatnet. Guy av Lusignan. Guy av Lusignan, også omtalt som "Guy av Jerusalem" eller "Guy av Kypros" (født ca 1150 eller 1159/1160 – død 18. juli 1194 i Nikosia) var en fransk ridder som, ved ekteskap, ble konge av Jerusalem, og førte kongedømmet inn i en katastrofe i slaget ved Hattin i 1187. Politisk framgang. Guy var sønn av Hugh VIII av Lusignan i Poitou som den gang var en del av det franske hertugdømmet Aquitaine, holdt av dronning Eleanora, hennes tredje sønn Rikard Løvehjerte, og hennes ektemann, kong Henrik II av England. I 1168 la Guy og hans brødre seg i bakhold og drepte Patrick av Salisbury, 1. jarl av Salisbury, som var på veg tilbake fra en pilegrimsreise. De ble forvist fra Poitou av deres overherre, Rikard Løvehjerte som da var fungerende hertug av Aquitaine. Guy dro til Jerusalem ved et tidspunkt mellom 1174 og 1180. I 1174 giftet hans eldre bror Amalrik seg med datteren til Baudouin av Ibelin og kom således innenfor hoffets sirkler. Amalrik fikk også beskyttelse av Baudouin IV av Jerusalem og hans mor Agnes av Courtenay som holdt grevskapet Jaffa og Ascalon og var gift med Reginald av Sidon. Han ble utpekt som Agnes’ kommandant i Jaffa og ble siden kommandant for kongedømmet. Senere oppsto det fiendtlige rykter om at han var Agnes’ elsker, men det er tvilsomt. Det er sannsynlig at hans framgang hadde til hensikt å fjerne ham fra den politiske omkretsen til Ibelin-familien som bar assosiert med Raymond III av Tripoli, fetter av Amalrik og tidligere "bailli" eller regent. Hva som er sikkert er at Amalrik av Lusignans suksess sikret Guy sosialt og politisk straks han kom til Det hellige land. Raymond av Tripoli og hans allierte Bohemund III av Antiokia forberedte seg på å invadere kongedømmet for å tvinge sin eldre søster Sibylla i å gifte seg med Baudouin av Ibelin, svigerfar av Amalrik. Guy av Lusignan og Sibylla ble i all hast giftet ved påsketider i april 1180 for å forhindre dette kuppet. Ved dette ekteskapet ble Guy også greve av Jaffa og Ascalon, og bailli av Jerusalem. Han og Sibylla fikk to døtre, Alix og Maria. Sibylla hadde i tillegg også et barn, en sønn, fra sitt første ekteskap med Vilhelm av Montferrat. Trolovelsen mellom Guy og Sibylla, vignett i Vilhelm av Tyr, "Historia et continuation" Manuskriptet "Den gammelfranske fortsettelsen av Vilhelm av Tyr" fra midten av 1200-tallet, tidligere tilskrevet Ernoul, hevet at Agnes rådet sin sønn til gifte Sibylla til Guy, og at Amalric hadde ført Guy til Jerusalem med dette særlig for øye. Imidlertid er det usannsynlig med tanke på den hast som dette bryllupet kom i gang. Guy må allerede ha vært i kongedømmet da beslutningen ble tatt. Det synes som om kongen, som var mindre smidig enn tidligere historikere har beskrevet ham som, overveide de internasjonale konsekvensene: det var viktig for Sibylla å bli gift med noen som kunne skaffe ytre hjelp og støtte til kongedømmet, ikke noen fra den lokale adelen. Mens den nye kongen av Frankrike, Filip II August, fortsatt var mindreårig var det fremste håpet om ytre hjelp Baudouin IVs fetter, Henrik II av England som hadde gitt ed til paven en pilegrimsreise som bot for mordet på Thomas Becket. Guy var vasall av Rikard Løvehjerte og Henrik II. Tidlig i 1182 da hans helse begynte å skrante gjorde Baudouin IV Guy til regent av Jerusalem. Imidlertid hadde både han og greve Reynald av Châtillon gjort provokasjoner mot Saladin i løpet av toårsfreden, men det var hans militære nøling ved beleiringen av Kerak som fikk kongen til å mistet sine illusjoner for ham. I løpet av 1183 og 1184 forsøkte Baudouin IV å få sin søsters ekteskap til Guy annullert, noe som viste at Baudouin fortsatt holdt sin søster i en viss gunst. Kongen ønsket seg en lojal svoger, og var frustrert over Guys ulydighet. Sibylla var i Ascalon med sin ektefelle. Uten hell i å drive sin søster fra Guy endret kongen hvem som skulle være hans etterfølger, og plasserte Sibyllas sønn fra hennes første ekteskap som sin arving, i nærvær av henne selv. Selv om Sibylla ikke var ekskludert fra arverekkefølgen holdt Guy en lav profil fra 1183 og til hans hustru ble dronning i 1186. Kongegemal av Jerusalem. Da Baudouin IV endelig døde av sin spedalskhet i 1185 ble Baudouin V konge, men han var et sykelig barn og døde i løpet av et år. Guy dro sammen med Sibylla til Jerusalem for stesønnens begravelse i 1186 sammen med tungt bevæpnet eskorte som han stasjonerte i byen. Raymond III som var nidkjær på å beskytte sin egen innflytelse og sin nye politiske allierte, enkedronningen Maria Comnena, gjorde forberedelser for Jerusalems "Haute Cour" (det føydale rådet i kongedømmet) mens Sibylla ble kronet til dronning av patriark Heraclius av Jerusalem. Raynald av Chatillon fikk folkelig støtte for Sibylla ved å vedlegge at hun var «li plus apareissanz et plus dreis heis dou rouame» ("«den mest åpenbare og rettmessige arvingen til kongedømmet»"). Med klar støtte fra kirken var Sibylla ubestridt herskeren. Imidlertid før hun ble kronet måtte hun gå med på kravene til opposisjonelle rådsmedlemmer at hun ville annullere sitt ekteskap med Guy for å tilfredsstille dem, så lenge som hun fritt valg i sin neste ektemann. Lederne av rådet gikk med på dette og Sibylla ble kronet som dronningregent. Hennes neste ektemann sjokkerte de opposisjonelle rådsmedlemmene: hun giftet seg på nytt med Guy som da ble konge i august 1186. Dronningen fjernet kronen fra sitt hode og ga den til Guy som da kunne krone seg selv i september 1186. Sibyllas halvsøster Isabella og hennes ektemann Humphrey IV av Toron var Raymond III og Ibelin-familiens valg for tronen. Da Sibyllas foreldres ekteskap hadde vært annullert og både hun og Baudouin IV hadde blitt legitimert av kirken ble Isabella sett på av mange som den egentlige lovlige arvingen til tronen. Imidlertid ville ikke Humphrey IV støtte sin hustru Isabellas krav, og han dissosierte seg fra dem og sverget sin troskap til Sibylla. Humphrey ble en av Guys nærmeste allierte i kongedømmet. Hattin og Jerusalems undergang. a> og Guy av Lusignan etter Hattin. Kongedømmets viktigste bekymring var Saladins framgang. I 1187 forsøkte Guy å oppheve Saladins beleiring av Tiberias på tvers av råd fra Raymond III. Guys hær ble omringet og avskåret på tilgang av vann, og den 4. juli ble Jerusalems hær fullstendig ødelagt i slaget ved Hattin. Guy var en av de få som ble tatt til fange som ble spart av muslimene etter slaget, sammen med sin bror Geoffrey, Raynald, og Humphrey. De utmattede fangene ble fraktet til Saladins telt hvor Guy ble gitt et beger med vann som et tegn på Saladins generøsitet. Da Guy ville gi begeret videre til Raynald slo Saladin begeret unna og sa at siden Guy ikke hadde bedt om tillatelse til å gi Raynald vann var ikke han, Saladin, forpliktet til å vise dem nåde. Da Saladin anklaget Raynald for være en som ikke holdt det han lovte svarte Raynald at «konger har alltid handlet som dette». Saladin henrettet Raynold selv ved å slå hodet hans av med hans sverd. Da Guy ble ført fram og så Raynalds lik falt han på knærne. Saladin ba ham om å reise seg med ordene: «Virkelige konger dreper ikke hverandre.» Guy ble holdt fange i Damaskus mens Sibylla sammen med Balian av Ibelin forble bak de beskyttede murene av Jerusalem. Byen ble overgitt til Saladin den 2. oktober. Sibylla skrev til Saladin og bønnfalt ham om å løslate hennes ektemann, og Guy ble endelig løslatt i 1188 og tillatt å reise til sin hustru. De søkte tilflukt i Tyr, den eneste byen som fortsatt var på kristne hender, takket være forsvaret til Konrad av Montferrat, den yngre brorern av Sibyllas første ektemann. Guy versus Konrad. Våpenskjoldet til Guy av Lusignan Konrad nektet å gi beskyttelse til Sibylla og Guy som måtte slå leir utenfor bymurene i månedsvis. Guy tok da initiativet og begynte å beleire Akko i påvente av støtte fra det tredje korstog. Dronningen fulgte ham, men døde av en pestepidemi som brøt løs i løpet av sommeren 1190. Sammen med henne døde også hennes to døtre. I henhold til de overlevende medlemmene av Jerusalems råd mistet Guy sin autoritet som kongegemal da Sibylla døde. Kronen ble da gitt videre til Sibylla. Ibelin-familien fikk i all hast skilt Isabella fra Humphrey og giftet henne med Konrad av Montferrat som da krevde kongedømmet. Guy ga derimot ikke opp og fortsatte å kreve om anerkjennelse som konge. I 1191 da Guy forlot Akko med en liten flåte og gikk i land ved Limassol på Kypros for å søkte hjelp og støtte fra Rikard Løvehjerte, nå konge av England og Angevin-riket. Som tidligere vasall sverget han på nytt troskap til Rikard, og var tilstede ved kongen bryllup med Berengaria av Navarra. Han deltok i krigstokt mot Isaak Komnenos av Kypros. Som motytelse for dette støttet Rikard ham da kongen kom fram til Akko mot Konrad. Sistnevnte hadde derimot støtte fra sin slektning Filip II August av Frankrike og Leopold V av Østerrike. Denne spliden kom til å gjøre hele det tredje korstoget mindre vellykket. Konflikten fortsatte i løpet av hele beleiringen av Akko, skjønt det hindret ikke Guy fra galant å berge Konrads liv da han var omringet av fienden. En midlertidig avtale ble nådd ved at Guy skulle få fortsette å være konge i resten av sitt liv, men bli etterfulgt av Konrad og Isabella eller deres arvinger. Imidlertid i april 1192 innså Rikard at han ikke kunne forlate Midtøsten uten en endelig løsning på problemet. Kongedømmet ble avgjort ved valg blant adelen: Konrad ble valgt enstemmig og Guy aksepterte nederlaget. Kun dager senere ble Konrad myrdet, og Isabella giftet seg raskt med Rikards nevø Henrik II av Champagne. Da han døde i 1197 giftet Isabellas seg med Guys bror Amalric. Herre av Kypros. Mynt preget av Guy som herre av Kypros, datert 1192-1194. Som kompensasjon for tapte av kongedømmet Jerusalem kjøpte han Kypros fra Tempelridderordenen i 1192. Disse hadde i sin tur kjøpt øya fra Rikard etter at han hadde erobret det fra Isaak Komnenos. Teknisk sett var Guy herre av Kypros da det ikke var et kongedømme, og bruken av en kongelig tittel (om det i det hele tatt skjedde) var en levning fra Jerusalem som han ikke hadde holdt i egen rett. I løpet av hans regime på Kypros ble den berømte reisende filosofen Altheides født (1193) på Kypros. Død. Guy døde i 1194 uten overlevende arvinger (hans døtre med Sibylla døde av pesten i Akko), og han ble etterfulgt av sin bror Amalric som mottok den kongelige kronen av keiser Henrik VI av Det tysk-romerske rike. Etterkommere fra Amalric fortsatte å styre kongedømmet Kypros inntil 1474. Guy ble gravlagt i Tempelridderordenens kirke i Nikosia. I fiksjonen. Guy av Lusignan opptrer som en hovedfigur i en av fortellingene i "Dekameronen" av Giovanni Boccaccio (første dag, fortelling 9), hvor kritikken fra en dame fra Gascogne forvandler kongen av Kypros fra en tølperaktig fyr til en hederlig tempelridder. Guy opptrer også i en rekke historiske romaner, blant annet Zofia Kossak-Szczuckas "Król trędowaty" ("Den spedalske konge"); Graham Shelbys "The Knights of Dark Renown"; og Cecelia Hollands "Jerusalem". Generelt fremstilles han som vakker, men svak og tåpelig ung mann. Ronald Welch i "Knight Crusader" og Jean Plaidy (Eleanor Hibbert) i "The Heart of the Lion" har begge framstilt ham sympatisk som tiltalende og ridderlig. Begge gir det feilaktige inntrykket at han var langt yngre enn kong Rikard Løvehjerte – i virkeligheten var han flere år eldre. Guy ble portrettert som en fredselskende eldre mann, drevet i krig av Raynald av Châtillon, i en film fra 1963, "Al Nasser Salah Ad-Din", som ble regissert av den egyptiske regissøren Youssef Chahine. En annen svært fiktiv versjon av Guy, som en arrogant, intrigant skurk (og som tempelridder) ble spilt av Marton Csokas i filmen "Kingdom of Heaven" fra 2005. Denne filmen forvrenger helt hans forhold til Sibylla, som synes å ha vært av felles lojalitet og at han var hennes eneste ektemann, skjønt dette ble korrigert i regissørens utgave av filmen. I den historiske Arn-trilogien om Arn Magnusson som tempelridder av den svenske forfatteren Jan Guillou blir Guy framstilt som en intrigant, udugelig og selvisk skurk som bidrar til at Saladin erobrer Det hellige land. Kinsey-skalaen. Kinsey-skalaen er en tallmessig fremstilling av en persons "seksuelle historie" eller "seksuelle orientering". Skalaen tar utgangspunkt i personens tidligere partnere og deres (biologiske) kjønn. Skalaen stammer fra den første av de to såkalte Kinsey-rapportene, "Sexual Behavior in the Human Male", ugitt i 1948 av Alfred Kinsey. Skalaen er et forsøk på å finne en enkel måte å beskrive variasjonen i "seksuell orientering" i spekteret mellom homofili og heterofili. I beskrivelse av seksuell orientering har skalaen den svakheten, at en persons seksuelle historie i sin natur er et uttrykk for personens "atferd" i fortiden, hvilket ikke nødvendigvis en rettvisende beskrivelse av personens nåværende eller tidligere "orientering". Kinsey antok, at det kun fantes fire seksuelle orienteringer: homofil, heterofil, bifil og aseksuell. Moderne forskning har generelt et mer nyansert syn. Joel Hastings Metcalf. Joel Hastings Metcalf (4. januar 1866 – 23. februar 1925) var en amerikansk astronom. Metcalf ble uteksaminert fra "Harvard Divinity School" i 1892. Han var unitariansk prest i Burlington, Vermont og deretter i Taunton, Massachusetts, Winchester, Massachusetts og Portland, Maine. Han var oppdager og med-oppdager av flere kometer og et betydelig antall asteroider. Lomsdal-Visten nasjonalpark. Lomsdal-Visten nasjonalpark (sørsamisk: "Njaarken vaarjelimmiedajve") er en norsk nasjonalpark som ligger fra fjord til fjell gjennom flere ulike landskapstyper på Helgeland i Nordland. Parken ble opprettet 29. mai 2009, for "«å bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde; bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster og kulturminner; sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen; sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem; bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland»" og den dekker et område på 1102 km². Nasjonalparken ligger i Brønnøy, Vevelstad, Vefsn og Grane kommuner i Nordland; og den grenser til Strauman landskapsvernområde på 32 km² som ble opprettet samtidig innerst i fjorden Visten i Vevelstad. Nasjonalparken avløser Skjørlægda naturreservat i Vefsn, Laksmarkdalen naturreservat i Vevelstad, og Strompdalen naturreservat i Brønnøy. Nasjonalparken ligger i Vistfjellan i Vevelstad-Vefsn, og omfatter den østlige kysten av Velfjorden i Brønnøy/Vevelstad. Lengst sørøst omfatter den en del av Grane kommune med et fjellmassiv opp til 1293 moh, mot Svenningdalen i øst. Sørøst for dette, på andre siden og litt sør for Svenningdalen, starter Børgefjell nasjonalpark. Geografi, landskap, geologi. Fjellmassivet Vistfjellan dominerer den utspringende landområdet mellom de dype fjordene Velfjorden i sørvest og Vefsnfjorden med Mosjøen i nordøst, med topper opp til 1239 moh. (Vistkjerringa). Inn i dette landområdet skjærer fjorden Visten, som ikke inngår i nasjonalparken, men som innerst inne har et elvedalføre som utgjør Strauman Landskapsområde. nasjonalparken går sørover langs Eiterådalen og Svenningsdalen med Svenningdalselva nesten ned til tettstedet Tosbotn innerst i fjorden Tosen. På vei til Mosjøen langs E-6 sørfra vil man ha nasjonalparken i fjellmassivet i vest. Det er bratte fjellsider ned til Velfjorden. Området har ingen isbreer. Landskapet har trange, bratte elvedaler og juv med platåer og tinder mellom. Det er mange, men små innsjøer i nasjonalparken. Geologisk er variasjonen stor, med blant annet grotter og fjell av kalkstein. Området rommer stryk og fossefall, deriblant Meheifossen. Her er det enestående vassdragsnatur med fem varig vernete vassdrag innenfor nasjonalparkgrensen. Flora og fauna. Området har kalksteinskog og tilhrøende artsrik edelløvskog. Det er 44 truete og sårbare plante- og dyrearter i verneområdet, derav sårbare rovfuger, svaner, lomer, spetter og mye ulik lav og sopp. Faunaen i nasjonalparken er ansett som meget representativ for Helgelands fugle- og dyreliv. Kulturminner, forvaltning og bruk. Det er også registrert opptil 9000 år gamle kulturminner i området. Det er noe overnattingssteder i området i form av enkle utleiehytter og åpne koier, og det skal tilrettelegges for friluftsliv uten mye tekniske inngrep. Samisk kultur i området har lange røtter, og reindrift er hjemlet i verneforskriften. Jakt, fangst og fiske er tillatt i tråd med allment lovverk. Robert av Thornham. Robert av Thornham (død 1211) var en engelsk soldat og administrator. Han hadde samme navn som sin far og hans gods i Kent, og var den yngre bror av Stephen av Thornham, en dommer og administrator. Robert skaffet seg et ry i forbindelse med erobringen av Kypros i 1191 under kong Rikard I av England i løpet av det tredje korstog. På ordre fra kong Rikard I ledet han halve flåten i et slag. Som følge av dette fikk han ansvaret å kontrollere øya mens resten av korsfarerhæren dro videre til Det hellige land. Han administrerte Kypros i begynnelsen sammen med Richard Camville, og deretter alene da han beseiret en gruppe av kypriotiske opprørere. Han forlot Kypros da Rikard solgte øya til Tempelridderordenen, som igjen solgte det videre til den avsatte kongen av Jerusalem, Guy av Lusignan, i 1192. Robert ble tettere knyttet til kongen og som kongens "familiaris" fraktet han Rikards utstyr fra Det hellige land og til England. Da kongen ble tatt til fange i 1192 i Wien var vilkårene for hans løslatelse at menn skulle stå som «pant» for at løsepengene ville bli betalt. Robert var blant de som fungerte som gisler, skjønt øyensynlig ikke for lenge ettersom han var tilbake ved kongens side i 1194 ved Poitiers. Han ble utpekt som "seneschal" (seremonimester, egentlig en administrator av kongens utenlandske affærer) av Anjou. Han tjenestegjorde under Rikard I i Frankrike, hovedsakelig i Anjou og Normandie, i resten av Rikards regime. På rundt samme tid ble han også utpekt som "high sheriff" av Surrey, men han kom ikke tilbake til England før etter at Rikards død. I 1196 ledet han tropper på Rikards vegne inn i Bretagne i et ikke heldig forsøk på å ta barnehertugen av Bretagne til fange, Arthur, nevø av Rikard, da dennes mor Constance, forsøkte å motstå Rikards kontroll. I 1197 opphøyde Rikard sin trofaste tjener til den engelske adel ved å la ham gifte seg med Joan, datter av William Fossard, en baron i Yorkshire. Robert var ikke med Rikard ved beleiringen av festningen Château de Chalus-Chabrol i 1199 hvor han ble truffet av et pil som siden drepte ham. Etter Rikards død ble han en viktig kilde til informasjon om kongens aktiviteter Etter kongens død overførte han seremonielt festningen Chinon til den nye kongen, Rikards bror Johan av England. Han reiste med Johan i Normandie og England i flere år før han ble utpekt til seneschal av Anjou og Gascogne i 1201. I de neste årene lå han i strid med franske og opprørske baroner i Poitou som førte til at han måtte begrense seg til de nordlige områdene. I 1203 gjorde han et forsøk på erobre byen Angers fra franskmennene, men selv om han delvis ødela byen hadde ingen suksess, og ble tvert imot tatt til fange. Han ble løslatt mot løsepenger i 1205 og fortsatte å tjene Johan, reiste sammen med i hærtoktene i Anjou i 1206. I årene 1205 til 1207 fokuserte han på sin tjeneste som high sheriff i Surrey før han dro tilbake til Frankrike i 1207 som seneschal av Poitou. Robert døde den 26. april 1211 med biskopen av Winchester ved hans dødsleie. Primera División de México (clausura 2009). Primera División – clausura 2009 var den andre turneringa i 2008–2009-sesongen i den meksikanske eliteserien i fotball. Pumas de la UNAM ble mester etter å ha slått Pachuca 3–2 sammenlangt i finalekampene etter ekstraomganger. Necaxa rykka ned. Gruppetabeller. Laga som gikk videre til sluttspillet er markert med grønt. Nedrykkstabell. Gjennomsnittlig poengsum per kamp de siste tre sesongene. Laget med lavest gjennomsnittspoengsum, Necaxa, rykker ned. Ludvig Nordström-prisen. Ludvig Nordström-prisen er en litterær pris på SEK 15 000 deles ut årlig. Annet hvert år går den til en journalist og annet hvert år går det til en novellist. Prisen ble innstiftet i av Ludvig Nordström-selskapet med sete i Härnösand. Den nåværende lederen er Peter Degerman. Arne Johnsson. Arne Johnsson (født 1950 i Madesjö i Småland) er en svensk poet, bibliotekar og litteraturkritiker. Han bor nå i Lindesberg i Örebro län, som han flyttet til i 1977. Johnsson debuterte som forfatter i og har etter det gitt ut ni diktsamlinger (høsten 2007). I 2012 ble han tildelt den svenske medaljen Litteris et Artibus. Bibliografi. Forutenom disse har Arne Johnsson også utgitt en cd-plate med dikt ("och som en drömmande är du", 1999) og to essaysamlinger. Anders og Veronica Öhmans pris. Anders og Veronica Öhmans pris er en litterær pris på SEK 75 000 (2006) som ble innstiftet i forbindelse med Anders Öhmans 75-årsdag. Se også. Samfunnet De Nio Laila Samuelsen. Laila Samuelsen (født 3. september 1976) er en norsk låtskriver, tekstforfatter og artist. Biografi. Samuelsen er født og oppvokst i Oslo, der hun bodde sammen med sine foreldre og to eldre søstre. Hennes mor var jazz-sangerinne, den ene søsteren spiller saksofon og er dirigent og tre av hennes onkler er komponister/musikere. Hennes besteforeldre på begge sider har spilt piano/gitar/trekkspill. Musikk har alltid vært et naturlig element for Samuelsen Hun startet å skrive sanger som 10-åring og sang i forskjellige band fra hun var 13 til hun var 18. Da hun var 18 ble hun hovedvokalist i det norske jentebandet The Tuesdays. Bandet fikk platekontrakt med Polygram Worldwide og senere med Arista Records New York (Clive Davis). Med låta «It's up to you» lå de på 55. plass i 1998 på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Samuelsen har skrevet låter for blant andre Maria Arredondo, Gaute Ormåsen, Alejandro Fuentes, Liv Marit Wedvik, Venke Knutson, Erlend Bratland, samt de japanske bandene W-inds og Diva. Hun synger på flere av andre artisters album, blant annet Ravis "Kjøpr Gitar" (2006). Hun ga ut sitt første soloalabum "Anything With Ink", høsten 2009 på Universal Music. Den første singlen fra albumet var; "Give It To Me Straight", ble presentert 5. mai 2009 på John Dee i Oslo. Aniara-prisen. Aniara-prisen er en pris som ble innstiftet i av Svensk Biblioteksförening etter forslag av Bengt Holmström. Den blir delt ut årlig til en svensk forfatter av skjønnlitteratur for voksne og utpekes av en nemnd som er valgt for to kalenderår. Prisen er på SEK 10 000 og en skulptur av Linnèa Jörpeland. Hjertekammer. Menneskehjertets anatomi, prisippskisse uten riktige proporsjoner. Et hjertekammer er ett av fire hulrom i hjertet til pattedyr. Innsiden av hjertekamrene er dekket av et tynt glatt lag kalt endocard. Ventilene mellom forkammer og hjertekammer, og mellom hjertekammer og hovedpulsåre/lungepulsåre hindrer tilbakestrømning av blod. Sammentrekningen av hjertekamrene styres av nevroelektriske impulser som starter i sinusknuten i v. forkammer med en forsinkelseskrets i AV-knuten og Purkinjefibrene som sender impulsen videre ut i hovedkamrene. Disse signalene kan registreres på EKG. Muskulaturen i veggen av hjertekamrene får blodforsyning fra coronararteriene som kommer fra små åpninger på innsiden av begynnelsen av aorta, hovedpulsåren, og som ligger på utsiden av hjertemuskelen. Se også. mer utfyllende artkkel om hjerte. Nick Cannon. Nicholas Scott «Nick» Cannon (født 8. oktober 1980) er en amerikansk skuespiller, rapper og TV-personlighet. Som barn delte Cannon sin tid mellom å bo sammen med sin mor og bestemor i San Diego, og med sin far i Charlotte, North Carolina. I 2002 fikk han sin egen serie, The Nick Cannon Show. Som tenåring dannet Cannon rap duoen "Da Bomb Squad" med hans beste venn Steve Groves, de har varmet opp for Will Smith, LFO, 98 Degrees, og Montell Jordan. Cannon har datet Grammy Award-sangeren og skuespilleren Christina Milian og Kim Kardashian. Cannon begynte å date Victoria's Secret-modellen Selita Ebanks i februar 2007. Den 30. april 2008 giftet Cannon seg med sangeren Mariah Carey på Carey's eiendom på øya Windermere. I januar 2010 begynte Cannon å sende morgensendingen på radiostasjonen 92.3 NOW i New York. May-Britt Moser. May-Britt Moser (født 4. januar 1963 i Fosnavåg) er en norsk psykolog og professor ved NTNU, hvor hun er leder for "Centre for the Biology of Memory". Moser har doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Hun har særlig bidratt innen studiet av hippocampus, med særlig vekt på hukommelse og evne til romlig orientering. Hun har vunnet internasjonale priser for sin forskning. Hun er gift med professor i psykologi Edvard Moser; de har to barn. Hollases krønike. "Hollases krønike" er en roman av Ragnhild Jølsen (1906). Den er en studie i ondskapens vesen, først og fremst personifisert i den demoniske, slu, sleipe, kyniske og brutale hovedpersonen Hollas med tilnavnet «den onde». Han framstår både som kunstner og falskmynter, ja, som «kirkefyrste». Form og stil. "Hollases krønike" faller i fire hoveddeler som igjen består av en rekke poengterte mer eller mindre eventyrlige småfortellinger som til sammen utgjør en helhet. Ragnhild Jølsen har tilstrebet å meisle språket etter forbilde av fortellinger som har levd en stund på folkemunn. Det er og innslag av bibelstil. Hollas lever evindelig. Handlingen er, trolig med hensikt, lagt til en tid som er vanskelig å fastslå nøyaktig. Man har foreslått både 1700-tallet og 1500-tallet. Det er i alle fall en tid full av levende folketro, og skildringen er breddfull av sagn og eventyrmotiv. Det heter også at «Hollas lever evindelig». Overtaket i ondskap. Kunstsmeden og treskjæreren Hollas har en diffus bakgrunn. Han har slått seg ned i en bygd der han ved uhederlige midler har tilegnet seg storgården Munkejord. Hollas skalter og valter med gårdens folk, og han får mer og mer makt i bygda. Og en dag har han til og med blitt eier av selve kirken og får tilnavnet «kirkefyrste». Folk er livredde for ham og føler at han står i ledtog med farlige krefter. Bare en person våger å handle åpenlyst mot Hollases vilje, Søren Krumholt, eieren av nabogården. Han er omtrent like hensynsløs som Hollas. Striden mellom dem synes å være uavgjort og strekker seg ut over deres jordiske liv, skjønt det er grunn til å spørre seg om ikke Hollas har et overtak i ondskap. Krumholt representerer bondetreskheten, Hollas djevelskapen. Hollases evangelium. Endelig reiser det seg en anonym person fra fattigbenken, stiller seg i koret, griper til ord fra Bergprekenen og får det hele på rett kjøl igjen. Da faller det ro over forsamlingen. Menigheten aner nok at det var Hollas selv, iført kappe og en pipekrage på snei, som et øyeblikk tok makten over sinnene. Folk registrerer at Hollas er blek som pesten, og ikke lenge etter dør han av kolera. Kamp mellom godt og ondt. Det finnes også gode krefter i bygda, men presten er godtroende og vek og kommer til kort overfor Hollas som til og med lurer ham på sitt dødsleie. Også prestens søster, den vakre og lyse Angelica, blir, i alle fall i første omgang, beseiret av Hollas, selv om hun er besjelt av det gode. Hun er kunstner, og Hollas bestiller et alterbilde av henne som hun legger all sin kjærlighet i, men da bildet er kommet på plass i kirken, kan alle se at hovedfiguren på underlig vis har fått Hollases ansiktstrekk, uten at hun har villet det. Angelica selv setter Hollas stilltiende på plass, idet hun overmaler det nye alterbildet med sort neste natt. Hollas er dermed tilført en dyp krenkelse. Det viser seg også at Hollas ikke er i stand til å nå henne med sin hevn. Hun har forlatt bygda. Hun er uansett tilført et uopprettelig tap, men ser ut til å vokse som menneske og kunstner. Folkelige forestillinger. Folkelige forestillinger om fandens herjinger med menneskene er sterkt til stede i krøniken om Hollas. Hovedpersonen er utstyrt med trekk som peker direkte mot forestillinger om den onde selv (ormeblikk, stiv hofte, haltende gange og en spesiell nærhet til en praktfull, sort hest). En eneste gang viser han hestehoven. Og om han ikke direkte "er" den onde, som han til tider likner til forveksling på, så har han i alle fall inngått en kontrakt med ham (jf. eventyret om «Smeden som de ikke turde slippe inn i helvete» hos Asbjørnsen og Moe). Og når Hollas kjører i vill fart gjennom bygda med presten bak på sledemeiene, skaper det assosiasjoner til sagn om "Fanden som skysskar", en sagntype som bl.a. er knyttet til Petter Dass som fikk skyss med fanden til Købehavn. Men mens presten Petter Dass hadde makt over fanden, er det motsatt i Jølsens bok. Der er presten i Hollases makt. Amanda Holden. Amanda Louise Holden (født 16. februar 1971) er en engelsk skuespillerinne som er kjent for sin rolle som Sarah Trevanion i TV-serien "Wild at Heart", sitt tidligere ekteskap med programlederen i, og for å være dommer i "Britain's Got Talent. Tidlig liv. Holden ble født i Bishop's Waltham i Hampshire. Hun vokste opp i landsbyen Waltham Chase i Hampshire, sammen med moren Judith Mary (Harrison) Collister og hennes stefar Leslie Drew Collister. Hun ble med i det lokale teateret ' da hun var no år gammel. Da hun var 16 flyttet familien til Bournemouth og drev et lite gjestehus mens Amanda studerte drama og engelsk litteratur, under og ved ', en del av. Hun prøvespilte for den uavhengige dramaskolen i området av Nord London da hun var 18, og reiste i juli 1992 med en agent. TV-karriere. Hennes første opptreden på TV var som en deltaker i det britiske gameshowet ' i 1991. Holden er kjent for sin rolle som Sara Trevanion i dramaserien "Wild at Heart" som gikk på ITV. Hun er også kjent for å være dommer i "Britain's Got Talent" sammen med og Simon Cowell. Hun har også dukket opp i diverse britiske komedie- og dramaserier, som ', "Eastenders", "Hearts and Bones", "Cutting It" og som medskuespiller til Harry Enfield i komedieserien "The Celeb". Skuespillerkarrierer. Holden har spilt i flere musicaler og ble, i 2004, nominert for en " som beste skuespillerinne i en musikal, for hennes rolle i en produksjon av '. Hennes nyeste TV-opptreden var i serien "Wild at Heart", som gikk på ITV1, sammen med. Den første sesongen ble sendt i 2006, og ble fulgt opp av sesong to i starten av 2007. Sesong tre gikk fra 20. januar til 9. mars 2008. Etter dette forlot Holden serien. Holdens TV-karriere inneholder også tre sesonger med komedien "Kiss Me Kate" sammen med, tre sesonger med ', en komedie fra ITV, "The Celeb" med Harry Enfield, den kritikerroste BBC serien "Hearts and Bones" sammen med Damian Lewis, en episode av "Jonathan Creek" og en "Boxing Day" spesial ' sammen med Geraldine McEwan og John Hannah. Hun spilte også sammen med Bill Nighy og Tom Courtenay i "Ready When You Are, Mr McGill", Jack Rosenthals klassiske dramakomedie. Personlig liv. Holden giftet seg med komikeren i 1995. De tok ut separasjon i desember 2002, og ble skilt i 2003, etter Holdens affære med '. 20. januar 2006, fødte Holden sitt første barn, Alexa «Lexi» Louise Florence Hughes. Amanda giftet seg med plateprodusent i desember 2008, med tidligere Formel 1 fører David Coulthard som forlover. Amanda er Everton F.C. supporter, og i mai 2007 uttrykte hun sin frustrasjon over Evertons 2-4 tap mot Manchester United, etter å ha ledet 2-0, under programmet ' på ITV. Hun var også Evertons ansikt utad under klubbens kampanje mot brystkreft i 2007. I et intervju på ITVs ', 29. mai 2009, uttrykte Amanda sin skuffelse over ikke å kunne være tilstede på FA Cup finalen mellom Everton og Chelsea neste dag, fordi det var samme dag som finalen i "Britain's Got Talent". Men, Holden ble sett på ITVs dekning av finalen på Wembley, rett i forkant av finalen, kun iført et Evertonhåndkle. Holden løp den 13. april 2008, London Maraton på 4 timer og 13 minutter, for å støtte organisasjonen, etter å ha samlet støtte blant publikum og kjendiser online. Finn Erhard Johannessen. Finn Erhard Johannessen (født 1955) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har spesialisert seg innen tidlig moderne tids historie, særlig økonomiske og sosiale historie. Johannessen har også skrevet bedrifts- og bydelshistorie. The Tuesdays. The Tuesdays var et norsk jenteband som var aktive på 1990-tallet. Bandet ble startet i 1990 som «No Limits» i Larvik. De ga ut musikkalbumet "When You're A Tuesday Girl" i 1994 i Norge og Japan, da med Jeanette Heidenstrøm som vokalist, under navnet «The Tuesday Girls». Heidenstrøm valgte å forlate bandet i 1996, gruppens nye vokalist ble Laila Samuelsen. Bandet fikk så platekontrakt med Polygram Worldwide og senere med Arista Records New York. De byttet navn til «The Tuesdays» og ga ut det selvtitulerte albumet "The Tuesdays", og med sporet «It's Up To You» lå de på 55. plass på den amerikanske Billboard Hot 100-listen. Bandet har blant annet opptrådt på MTV live, Good Morning America, Ricki Lake Show og flere andre amerikanske TV-programmer. I samme tidsrom deltok de på en to måneder lang turné sammen med blant andre Backstreet Boys, Matchbox 20 og 'N Sync. I Norge ble de i samme periode nominert til Hit-Awards og spilte på Spellemannprisen og en rekke andre underholdningsprogrammer. Noe av det siste bandet gjorde før det ble oppløst i 1998 var å spille på Roskildefestivalen. Eduard Vorganov. Eduard Vorganov (født 7. desember 1982) er en russisk proffsyklist som sykler for Katjusja. Han har imponert i mange store løp, som Giro d'Italia og Vuelta a Espana. Let Go! "Let Go!" er Avril Lavignes debutalbum. Det ble sluppet i 2002. Røros Flyservice OSL. Røros Flyservice OSL AS er et datterseleskap av Røros Flyservice AS. Selskapet ble opprettet 1. november 2007 i forbindelse med Røros Flyservice AS sin satsing på Oslo Lufthavn. Fra 7. november 2007 har de betjent Norwegian Air Shuttle ASA på Oslo Lufthavn med bakketjenester. Bakketjenester for flyselskap innebærer innsjekking av passasjerer og bagasje, kontroll av boardingkort ved ombordstigning, avtale om ledig «gate» (parkeringsplass for fly med tilgang for passasjerer via bro eller buss), traktor for å skyve flyet bakover ut fra «gate» ved avgang, transport av «flybrett»-måltider, tømming av flytoiletter og fylling av flyets vanntanker, transport av bagasje fra flyet til rullebåndet i ankomsthallen osv. Dersom et tilfeldig charterfly ankommer en flyplass kan det kjøpes slike tjenester av handlingfirmaer som Røros Flyservice. Bjørn Dencker. Bjørn Dencker Gjerde (født), også kjent under artistnavnet «Aldrahn», er en norsk black metal-musiker. Han var gitarist og vokalist fra 1994 til 2004 i det norske black metal-bandet Dødheimsgard. Og har vært vokalist i Thorns siden 2001. Han var i 1995 vokalist i Old Man's Child. Han har også vært vokalist i Zyklon-B. Bárður Nielsen. Bárður á Steig Nielsen (født 16. april 1972 i Vestmanna) er en færøysk forretningsmann og politiker (SB). Nielsen var innvalgt på Lagtinget fra Norðurstreymoy 2002–2008, med permisjon fra 2007, og finansminister i Jóannes Eidesgaards første regjering 2004–2007. Olav Enomoto møtte som vararepresentant på Lagtinget i minister- og permisjonstiden. I 2011 ble Nielsen igjen innvalgt på Lagtinget, og ble formann i Lagtingets finanskomité. Han var revisor i P/F Rasmussen og Weihe 1993–2000, regnskapsleder i Kollafjord Palagic 2001–2004, styremedlem i Kloosterboer Terminal Faroe Islands og direktør i byggeprosjektet Stórutjørn i Tórshavn 2007–2009. Han trakk seg som finansminister den 9. mai 2007 for å tiltre i direktørstillingen i det som ville bli Færøyenes største byggeprosjekt noensinne. Dette ble ansett som et stort tap for partiet. 29. mai fikk han innvilget permisjon fra Lagtinget, og trakk seg dermed ut av aktiv politikk. Han kunngjorde den 10. februar 2009 at han sa opp som direktør i Stórutjørn, ettersom det var usikkert om prosjektet hadde tilstrekkelig finansiering. Nielsen har vært styreformann i Kvetti siden 2007, styremedlem i Vágar lufthavn siden 2008 og direktør ved maskinverkstedet på Hjalla i Hoyvík siden 2009. Av utdannelse har han diplomeksamen fra handelsskole og diverse handelsfag. Linesøya Passivhus. Linesøya Passivhus er et nasjonalt samarbeidsprosjekt innen bærekraftig og energieffektiv bygningsrestaurasjon. En gammel skolebygning på Linesøya, på kysten av Sør-Trøndelag i Åfjord kommune blir restaurert til visningshus med bolig og galleri i passivhus-standard. Det er første gang i Norge at en eksisterende bygning restaureres til denne standarden. Prosjektet finansieres gjennom et samarbeid mellom den offentlige sektoren og næringslivet. Prosjektledere er Thomas Flower-Ellis og Sukhi Karlsen. Svein Egil Hatlevik. Svein Egil Hatlevik (født), også kjent under artistnavnet «Zweizz», er en norsk heavy metal-musiker. Han kommer fra Ytre Enebakk i Akershus. Han spilte keyboard i det norske bandet Dødheimsgard fra 1997 til 2003. Og spiller trommer, synthesizer og er vokalist i avant-garde metal-bandet Fleurety. Han har også et solo-prosjekt som heter Zweizz der han krysser ekstrem metal med elektronisk musikk. Han har også spilt i ambient-bandet Aphrodisiac og er vokalisten i black metal-bandet Umoral og det avant-garde metal-bandet Stagnant Waters. Hatlevik har også vært musikkanmelder i ukeavisen Morgenbladet siden 2004. Til daglig jobber han i avisen Nationen. Demmus Hentze. Demmus Hentze (født 4. desember 1923 på Sandur) er en tidligere færøysk advokat og politiker (FF). Hentze er cand.jur. fra Københavns Universitet fra 1952. Han var advokat fra 1953, sakfører i Føroya Rættur fra 1958 og har drev egen advokatforretning, Advokatskrivstovan Hentze, på Sandur 1981–2010. Han er fortsatt tilknyttet advokatforretningen, som i dag drives av datteren, advokat Turið Debes Hentze. Demmus Hentze er forøvrig brasiliansk konsul på Færøyene. Hentze var innvalgt på Lagtinget fra Sandoy 1966–1974 og 1978–1980. Han var medlem av Lagtingets delegasjon til Nordisk Råd 1973–1980, formann i Landsskattenemnden 1964–1975 og finansminister i Atli Dams andre og tredje regjering 1975–1981. Fra 1978 er han ridder av Dannebrogordenen. Hentze er nevø av Gregers Johan Hentze, sønnesønn av Jóhan Michael Hentze og oldebarn av Jóan Petur Hentze. Kristian Magnussen. Kristian Magnussen (født 22. februar 1956 i Vágur) er en færøysk sosialrådgiver og sosialdemokratisk politiker. Han har vært sosialrådgiver siden 1985, og er også utdannet innenfor kontor. Han var lagtingsmedlem fra 1994 til 2008, innvalgt fra Suðurstreymoy. Fra 1994 til 1998 representerte han Verkamannafylkingin, og var sosial-, helse-, arbeids-, trygghets-, retts- og politiminister i Edmund Joensens andre regjering fra 1996 til 1998. Deretter representerte han Javnaðarflokkurin. Robin Söderling. Robin Söderling (født 14. august 1984 i Tibro) er en svensk tennisspiller. Han har vært profesjonell siden 2001. Söderling er for tiden nummer 5 i verden, etter å ha vært verdensfirer tidligere. Han ble i 2009 den første spilleren til å vinne over Rafael Nadal i French Open etter 3–1 i sett (6–2, 6–7, 6–4, 7–6) i åttendedelsfinalen. Han nådde så finalen, hvor han tapte mot Roger Federer. Året etter gjentok han denne bedriften da han slo Federer på vei til finalen for så å tape for Nadal. Finaleplassen i French Open førte til at Søderling for første gang inntok topp 10 på rankingen der han har vært siden. Söderling har totalt 9 singeltitler. Salme 141. Fil:The Death of Jezebel.jpg|thumb|right|upright=1.67|«Deres høvdinger skal styrtes nedover berget» (Salme 141:6). Gustave Dorés bilde av Jesabels død (Salme 141 er en av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamente. Den kategoriseres oftest som en Individuell klagesalme. Forskeren Thijs Booij mener at vers 1, og 8-10 er tradisjonelle sjangerelementer, imens versene 2-7 representerer mer originalt stoff.Den hebraiske teksten i denne salmen karakteriseres ofte som meget vanskelig, og delvis ødelagt, særlig i vers 2-7. En individuell klagesalme regnes å være en sjanger som benyttes når man er i nød, og når man vil be en gud eller et mektig menneske om medlidenhet og hjelp. I vers 2 refererer teksten til et bønneritual ved en helligdom, hvor bønn og løftede hender skal gjelde som røkelse og kveldsoffer (Jf). Klaus Seybold har foreslått at denne teksten historisk kan være skrevet med tanke på en troende som skal motstå å gi etter i et avhør. Dette kommer særlig av vers 3-4 «Herre, sett vakt for min munn, vokt mine leppers dør! La meg ikke få lyst til noe ondt, til å gjøre gudløse gjerninger sammen med ugjerningsmenn! Deres lekre mat vil jeg ikke smake.» I vers 6 heter det: «Deres høvdinger skal styrtes nedover berget». Også dommerne i vers 6 (se kommentar g - nedenfor) og fellene i vers 9 kan vise til en avhørssituasjon. Man kan også tenke seg at de lekre rettene som det refereres til i vers 4, og oljen til hodet i vers 5 er lokkemidler som blir lovet til den som blir avhørt dersom han snakker ut om det han vet. Feller som motiv i en rettsprosess finnes i Salme;;;. Det synes også som om de slagene, og den straffen som refereres i vers 5 henviser til vold som oppleves under tortur (;). Som motivasjon til å tie tenker salmisten på hvordan det, etter hans patriotiske oppfatning, går med Israels fiender - de kommer til å «styrtes nedover berget» (;;). Teksten (Norsk oversettelse 1978/85). 1 En Davids-salme. Herre, jeg roper til deg.Skynd deg og hjelp meg!aLytt til min røst når jeg roper til deg! 2 La min bønn få gjelde som røkelse for deg,mine løftede hender som offer om kvelden. 3 Herre, sett vaktb for min munn, vokt mine leppers dør!c 4 La meg ikke få lyst til noe ondt, til å gjøre gudløse gjerningerd sammen med ugjerningsmenn!Deres lekre mat vil jeg ikke smake. 5 En rettferdig manne kan slå meg,han tukter meg i kjærlighet.Men gudløsef skal aldri få salve mitt hode.Stadig setter jeg min bønnopp mot deres ondskap. 6 Deres høvdingerg skal styrtes nedover berget,og de skal få merke at mine ord var gode. 7 Som når en pløyer og velter opp jord,skal deresh ben bli strødd utved dødsrikets gap. 8 Ja, Herre,i mine øyne er vendt mot deg,jeg tar min tilflukt til deg.La ikke mitt liv forspilles! 9 Bevar meg fra snaren de setter for meg,fraj ugjerningsmennenes feller! 10 La de gudløse gå i de garn de setter,mens jeg går trygt forbi. Zweizz. Zweizz er et norsk solo-prosjekt laget av Svein Egil Hatlevik. bandet spiller elektronisk musikk og ble startet i 2000. Black Necrotic Obfuscation. "Black Necrotic Obfuscation" er den første EPen til solo-prosjektet Zweizz. EPen ble begrenset til 512 eksemplarer, derav 256 røde og 256 blå. Air France Flight 447. Air France Flight 447 var en flyvning med Air France fra Rio de Janeiro-Galeão internasjonale lufthavn i Brasil til Charles de Gaulle internasjonale lufthavn i Frankrike som styrtet i Atlanterhavet den 1. juni 2009. Flyet var av typen Airbus A330-200 med kjennetegn F-GZCP. Flyet hadde 216 passasjerer og en besetning på tolv personer ombord. Flyvningen hadde rutenummeret AF447. I en tidlig fase av etterforskningen ble det spekulert i at flyet kunne ha styrtet på grunn av lynnedslag. Airbus-maskinen fløy også gjennom et område med kraftig turbulens. Mange erfarne piloter fra Norge og andre land mener på sin side at lynnedslag ikke kan være grunnen til at flyet styrtet. Brasilianske myndigheter iverksatte leting etter flyet utenfor øygruppen Fernando de Noronha. Flyet og mannskap. Flyet var et relativt nytt Airbus A330-200 med kjennetegn F-GZCP som ble satt i drift hos Air France den 18. april 2005. Flyet hadde to stykk General Electric CF6-80E–motorer og var sist inne til rutinemessig vedlikehold den 16. april 2009. I følge Air France hadde flyet totalt 18 870 flytimer, mens det ble opplyst at flyets kaptein hadde over 11 000 flytimer, hvorav 1 700 på flytypene A330/A340. De to styrmennene på flighten hadde tilsammen over 9 000 flytimer. Inkludert tre piloter og et kabinpersonale på ni var mannskapet på totalt tolv personer. Letingen etter omkomne og flyvrak. En massiv leting fra franske og brasilianske militære ble igangsatt, blant annet ble den franske atomubåten «Emeraude» sendt for å bistå. Den 3. juni kom det første brasilianske marineskipet, patruljebåten "NPa Grajaú" til området der det første av materiale i sjøen var blitt observert. Brasils marine har sendt totalt fem skip til området; fregatten "Constituição" og korvetten "Cv Caboclo" som ankom 4. juni, fregatten "F Bosísio" ankom to dager senere og oljeforsyningsskipet "NT Almirante Gastão Motta" kom 7. juni. Klokken 1315 den 6. juni ble to lik plukket opp fra sjøen. Samtidig ble det funnet en blå stol, en skinnkoffert og en ryggsekk. Kroppene og vrakrestene ble lokalisert ca 96,5 km fra der flyets aller siste nødmelding ble fanget opp, ca 900 kilometer fra øya Fernando de Noronha, og 1200 km nordøst for Recife. Dagen etter, den 7. juni, ble 14 nye lik plukket opp av sjøen, både av brasilianske og franske militære redningsstyrker. Den 8. juni fant redningsmannskapene også en stor del av haleroret til flyet, og åtte nye omkomne ble hentet opp av havet. Samme dag kom også amerikanske eksperter fra US Navy med i leteaksjonen, og hadde med seg spesialutstyr som ifølge Pentagon skulle kunne peile nødsignalene fra de svarte boksene på mer enn 6000 m dybde. Den 9. juni ble ytterligere 17 nye omkomne funnet av letemannskapene. Den 11. juni var totalt 44 omkomne funnet etter at 3 nye omkomne ble berget. Redningsarbeidet ble imidlertid hindret av dårlig vær i leteområdet. Letingen etter vraket og taleregistratoren ble offisielt avsluttet 20. august uten resultater. Totalt 50 omkomne ble funnet. Den 3. april 2011 lokaliserte et bergingsfartøy med miniubåter vrakrestene av Airbus A330-flyet. Blant annet ble motorer og deler av en vinge funnet. Den 3. mai 2011 kom meldingen om at flyets ferdskriver og taleregistrator er funnet i god stand. Dette øker muligheten for å finne grunnen til at flyet styrtet. Ulykkesundersøkelsen. I timene og dagene etter flyet forsvant, kom det i media mange teorier og påstander om hvilke årsaker som kan ha ført til ulykken. Svært mange rykter ble også satt ut, og til dels presentert i media. Franske, brasilianske og amerikanske myndigheter gikk imidlertid ut og sa at det ikke var noen bevis som tydet på at flyet har vært utsatt for et terrorangrep. Den 6. juni annonserte Air France at pitotrørene til fartsmålerne på Airbus A330-200-flyene kan ha en tendens til å fryse i større høyder, og i 2007 ble det anbefalt at flyselskapene skiftet ut pitotrørene på de berørte flytypene. Dette var ikke gjort på flyet F-GZCP som fløy flight AF 447. Den 13. juni ble det kjente at de omkomne ble funnet enten nakne eller delvis nakne i sjøen, noe som flere eksperter tolket som at de har blitt kastet ut av selve flykroppen før flyet traff havoverflaten, og at vinden dermed må ha revet av klærne deres på vei ned mot Atlanterhavet. Samtidig ble det også kjent at ingen av de omkomne hadde brann- eller eksplosjonsskader, og at de ikke hadde vann i lungene tydet på at de ikke druknet. Obduksjonen i Brasil bekreftet dette. 23. mai ble det rapportert at undersøkelser av taleregistratoren viste at piloten ikke befant seg i cockpit da flyet gikk inn i en storm. The Yawn of the New Age. "The Yawn of the New Age" er debutalbumet til solo-prosjektet Zweizz. Pol Roger. Pol Roger er en anerkjent produsent av champagne. Selskapet holder til i byen Épernay i distriktet Champagne-Ardenne i Frankrike og ble grunnlagt i 1849 av vinhandleren Pol Roger. Bedriften er i privat eie av familien, noe som er uvanlig blant "Grande Marques". Familien eier 87 hektar vinmarker i Montagne de Reims, Vallée de Ia Marme, Vallée d’Epernay og i Côte des Blancs. Dette dekker rundt 45% av deres behov, og resten kjøpes inn fra andre gårder på kontraktbasis. Total årsproduksjon er på omtrent 1,4 million flasker. Kjellerne hvor vinen modnes er drevet i kalkfjell. De går over tre etasjer og er inntil 7 km under gatene i Épernay. De regnes blant de kaldeste og dypeste kjellerne i regionen. På grunn av kulden modnes vinen langsomt, noe som sies å heve smaken. Cuvée Sir Winston Churchill. Pol Roger var Winston Churchills favorittchampagne. I 1984 ble Pol Roger P.R. Reserve Speciale erstattet av Cuvée Sir Winston Churchill som Pol Rogers mest utsøkte vin. Firblading. Firblading eller firblad (engelsk og fransk: "quatrefoil") er en stilisert grafisk figur som brukes i våpenskjold. En firblading ligner en heraldisk rose, men har bare fire kronblad i stedet for fem eller seks. Det forekommer at en firblading har en stilk med blad. Figuren kan også ha fem eller seks blad, slik at den da kalles "femblad" eller "seksblad". Men da er avbildninger av figuren som oftest vanskelig å skille fra en vanlig heraldisk rose. Firblad ses fra middelalderen til idag i de fleste land som har europeisk heraldikk. Figuren finnes i både offentlige og private våpen. Det er firblad med og uten stilk i noen norske personsegl fra 1300-tallet ("Norske Sigiller" nr 227 og 385). I det norske slektsvåpenet Midelfart fra 1700-tallet, er det firblad på stilker. Det finnes en lignende figur i ornamentikk, arkitektur, grafikk m.m., som er formet bare som fire halvsirkler stilt inn til hverandre i en sirkel og med åpningene innover. Denne figuren kalles ofte firpass. På engelsk brukes "Quatrefoil" om både firblad og firpass. Liste over forkortelser for ordener og utmerkelser. Liste over forkortelser for ordener og utmerkelser omfatter forkortelser for norske og utenlandske ordener, medaljer og andre utmerkelser, slik disse er benyttet i norsk sammenheng. Listen er delt i to. Første del omfatter forkortelser for ordensgrader og ordensklasser med forklaring på hva disse viser til. Andre del omfatter forkortelser for ordener, medaljer og andre utmerkelser med tilhørende navn eller forklaring, samt angivelse av hvilket land utmerkelsen stammer fra. De fleste av disse er offisielle, statlige utmerkelser, men en del halvoffisielle eller private utmerkelser forekommer også, da i særdeleshet utmerkelser tildelt av Røde Kors i forskjellige land. Listen omfatter forkortelser på norsk, slik de forekommer i forskjellige utgaver av "Statskalenderen" og "Hvem er Hvem?", samt boken "Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947" (utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947). Samme utmerkelse kan være forkortet på flere måter i de ulike kildene og kan derfor være oppført mer enn en gang. Listen tar ikke opp utenlandske forkortelser som benyttes i tilknytning til ordensinnehaveres navn, da det ikke er vanlig å benytte slike på norsk. Odd Fellow logen Norvegia. Odd Fellow logen Norvegia ble grunnlagt den 26. april 1898 i Stavanger, som Norges første Odd Fellow loge. Den ble senere flyttet til Christiania, og er Odd Fellow loge nr 1 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Siden 1934 har logen hatt sine møtelokaler i Odd Fellow-gården, Stortingsgata 28, i Oslo. Magni Garðalíð. Magni Garðalíð er en færøysk lokalpolitiker. Han stilte som kandidat til kommunestyret i Húsa kommuna i 2004, da Bjørn Kalsø ikke stilte til gjenvalg, og Garðalíð fikk flest stemmer. Garðalíð var borgermester fra 1. januar 2005 til 2009. Garðalíð driver et enkeltmannsforetak, MB Viljin Tours, hvor han tilbyr fisketurer og turer rundt Kalsoy og Kunoy. Garðalíð er bosatt på Húsar på Kalsoy. Odd Fellow logen Svartisen. Odd Fellow logen Svartisen ble grunnlagt den 26. april 1971 i Glomfjord i Meløy kommune i Nordland, som Odd Fellow loge nr 78 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logens emblem er solen som stiger opp over Svartisen i øst, og lyser opp havet. Ved grunnleggelsen var logen underlagt Odd Fellow leiren "Trøndelag". Den 10. mai 1974 ble logen underlagt leirdistriktet Odd Fellow leiren Nordland, som har sitt hovedsete i Bodø. Logen deler ordenshus i Bernt Lunds veg, Meløy, sammen med Rebekkalogen "Fjellbrud" og "Glomfjord deputasjonsleir". Tommy Robredo. thumb Tommy Robredo (født 1. mai 1982 i Girona, Spania) er en spansk høyrehendt profesjonell tennisspiller. Tenniskarrieren. Robredo var i august 2006 ranket som nr. fem i verden, hvilket er hans høyeste ranking hittil. Han er grusspesialist og seks av de syv ATP-titlene han har vunnet til og med sesongen 2008 har han vunnet på nettopp grus. I Grand Slam-turneringer har han ved fem anledninger nådd kvartfinale (Australian Open 2007 og French Open 2003, 2005, 2007 og 2009). Odd Fellow leiren Helgeland. Odd Fellow leiren Helgeland ble grunnlagt i Mo i Rana den 23. november 1991 som Odd Fellow leir nr 20 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Leirens segl er en Nordlandsbåt som seiler på havet, og symboliserer Ranas rolle som et av de største byggestedene for slike båter på 1800-tallet. Leiren omfatter Odd Fellow logene Orion og Yggdrasil, og deler ordenshus sammen med logene Orion, Yggdrasil, rebekkaleiren "Trollfjell" og rebekkalogene "Grotten" og Rose. Artur London. Artur London, (1. februar 1915 – 8. november 1986), var en tsjekkoslovakisk kommunistisk politiker og tiltalt i Slánský-prosessen. Han var født i Ostrava, Østerrike-Ungarn, i en jødisk familie. I 1937 drog London til Spania den han slåss i borgerkrigen som medlem av De internasjonale brigadene. Han drog til Frankrike etter republikanernes nederlang der han ble under den annen verdenskrig ble arrestert og sendt til Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir. Etter krigen bodde han en stund i Sveits før han med familien flyttet til Praha, der han ble en ledende figur i det regjerende kommunistpartiet. Han ble viseutenriksminister i 1948. I 1951 ble han arrestert og tiltalt i den såkalte Slánský-prosessen. Han ble beskyldt for å være sionist, trotskist og titoist og ble dømt til livsvarig fengsel. Han ble løslatt i 1955 og rehablitert i 1963. Han flyttet til Frankrike, der han sammen med sin kone skrev boken L'Aveu (Tilståelsen) om hvordan han hadde opplevd Slánský-prosessen. Siden de hovedtiltalte i prosessen hadde vært Londons overordnede gjorde boken ham kjent. Boken ble senere grunnlag for filmen L'Aveu, regissert av Costa-Gavras og med Yves Montand og Simone Signoret i hovedrollene. Hans kone, Lise, forteller om hendelsene i dokumentaren A trial in Prague, regissert av Zuzana Justman (2002, 83 min.) Han døde i Paris, Frankrike. Karl Ernst von Baer. Karl Ernst von Baer, født i Gut Piep, Estland, død i Dorpat, var en russisk (baltisk-tysk) zoolog. Baer regnes ofte som embryologiens far. Baer ble i 1810 student i Dorpat og, etter å ha arbeidet i Wien, Würzburg, Berlin og Königsberg, professor i naturhistorie vid universitetet i sistnevnte by i 1822. I 1834 flyttet han til Sankt Petersburg som medlem av vitenskapsakademiet der, men dro senere tilbake til Dorpat. I teksten "Epistola de ovi mammalium et hominis genesi" (1827, "Om pattedyrs- og menneskeeggets opprinnelse") viste han at pattedyrs egg finnes i eggstokkenes follikler, en oppdagelse som anses som grunnlaget for den embryologien. I "Über Entwickelungsgeschichte der Thiere" (1-2, 1828-37) fremførte han et nytt syn på dyrenes utviklingshistorie, og han tok her delvis avstand fra Georges Cuviers syn. Også innenfor antropologiens felt etterlot han seg atskillige meget viktige bidrag. Han ble medlem av det svenske Vetenskapsakademien i 1850 og ble tildelt Copleymedaljen i 1867. Rio de Janeiro-Galeão internasjonale lufthavn. Rio de Janeiro/Galeão – Aeroporto Internacional Antônio Carlos Jobim (IATA: GIG, ICAO: SBGL) bedre kjent som Aeroporto Internacional Galeão er den største lufthavn i Brasil, og Rio de Janeiros hovedflyplass. Operatør er Infraero. Andre del av navnet på flyplassen er til hyllest for den brasilianske musikeren Antônio Carlos Jobim. Flyhavnen ble bygget i 1952 på øya Ilha do Governador, omtrent tyve kilometer fra byens sentrum. I 1977 tok den imot alle de største internasjonale flyrutene i Brasil, og gjennomgikk en større renovasjon. I 1985 mistet den status som den største flyplassen i Brasil til São Paulo-Guarulhos internasjonale lufthavn, grunnet nedgang i passasjertrafikken. Det ble da bygget en ekstra terminal som kostet US$ 600 millioner, som kan takle 7.5 millioner passasjerer årlig, mer enn en dobling av kapasiteten. Inntil 2004 har passasjertallet vært stabilt på 4.5 millioner pr år, men dette tallet har økt jevnt i ettertid. I 2008 var passasjertrafikken på 10 717 120 passasjerer, og 130 597 flyvninger, noe som gjør den til den tredje mest brukte lufthavn i landet. Air France Flight 447 forsvant fra radaren over Atlanterhavet på vei til Charles de Gaulle internasjonale lufthavn i Frankrike 1. juni 2009 02:14 GMT. Grimsta IP. Grimsta Idrottsplats er et idrettsanlegg for blant annet fotball i bydelen Vällingby i Stockholm. Arenaen er hjemmebane for IF Brommapojkarna. Publikumskapasiteten er 8 000 tilskuere, mens publikumsrekorden ble satt den 19. april 2009 da 6 255 tilskuere så derbykampen mellom Brommapojkarna og AIK. Rett før seriestart i 2007 ble Grimsta IP pusset opp, i anledning Brommapojkarnas opprykk til Allsvenskan. Arenaen fikk bedre belysning, videoovervåkning og toaletter. Brommapojkarna planlegger et nytt stadion, siden Grimsta IP ikke holder alle kravene til Allsvenskan. Vestli. Vestli er et boligstrøk i Bydel Stovner i Oslo. Det ligger helt nordøst i byen, like ved Skillebekk og Gjelleråsen i Nittedal, Akershus. Navnet på stedet kommer fra en plass under Tokerud gård. Denne er ikke bevart. Vestli ble bygget ut som drabantby fra 1967. Vestli skole kom i 1973, og Vestli stasjon på Grorudbanen i 1975. Vestli er kjent for Vestli Idrettslag, der Vestli IL Håndball spiller i øverste divisjon på herresiden. Torstein Mo. Torstein Mo (født 14. januar 1943 i Fræna) er en norsk sivilagronom som i siste halvdel av 2000-tallet ble kjent som den i Norge som har «stått lengst på barrikadene» i kampen mot brunskogsneglene. I 2008 ble han premiert av Landbruksdepartementet med førsteprisen på 10 000 kroner for sin måte å bruke rundormer på i kampen mot brunskogsneglene. Mo fant ut at iberiaskogsneglene var kannibaler som kunne utrydde seg selv ved riktig bruk av rundormer. I juni 2009 mente han at kampen mot sneglene var vunnet innen to år. Han mener selv at han registrerte de første sneglene i planter fra et gartneri i Molde allerede i 1984. Mo har arbeidet som ringleder ved Ytre Romsdal og Nordmøre forsøksring siden 1980. Han ble pensjonist i 2006. Mo er utdannet på Landbrukshøyskolen på Ås og var i studietidene spesielt engasjert i entomologi – metoder for biologisk kontroll av insekter som opptrer som skadedyr eller nyttedyr. Heraclius av Jerusalem. Slaget ved Hattin som beseglet Jerusalems skjebne. Heraclius eller "Eraclius" (født ca 1128 – død 1190/1191), var erkebiskop av Cæsarea og den latinske patriark av Jerusalem. Han omtales derfor som både «Heraclius av Cæsarea» og «Heraclius av Jerusalem». Heraclius var den siste patriark av Jerusalem da byen falt for muslimene. Magister fra Bologna. Heraclius var fra Gévaudan i Auvergne i Frankrike. Som han senere rival Vilhelm av Tyr studerte han lov ved Universitet i Bologna: hans samtidige og venner omfattet Stefan av Tournai og Gratian. Heraclius kom til kongedømmet Jerusalem en gang før 1168 hvor han ble omtalt som "magister" Heraclius som var vitne til patriarkens dyder. Han ble utpekt til erkediakon av Jerusalem i 1169. I denne egenskapen forsøkte han uten hell å overtale pave Alexander III til å gjeninnsette Gilbert d'Aissailly som stormester av Hospitallerordenen, den senere Malteserordenen, skjønt paven roste ham for hans presentasjon av saken. Ved 1175 var han blitt erkebiskop av Cæsarea (mens Vilhelm tjente som erkebiskop av Tyr). Som erkebiskoper var både Heraclius og Vilhelm tilstede ved Det tredje Laterankonsilet i 1179. Året etter betraktet Heraclius seg som den mest sannsynlige kandidaten som patriark av Jerusalem, og kongen, Baudouin IV av Jerusalem, delegerte valget til sin mor, Agnes av Courtenay, og hennes damer, i henhold til presedens fra tidligere valg i 1157, og Heraclius ble valgt. Ondsinnete rykter. Ettersom det meste vi vet om Heraclius kommer fra hans rival Vilhelm og et manuskript fra 1200-tallet ("Den gammelfranske fortsettelsen av Vilhelm av Tyr") er Heraclius blitt framstilt som særlig korrupt og lite egnet som patriark. Han ble anklaget for å ha fått ansettelsen ved å være Agnes’ elsker, og det samme ble sagt da Guy av Lusignan ble forfremmet, noe som høyst sannsynlig var kun ondsinnet ryktespredning fra Vilhelms side. Etter sigende skal Heraclius ha levd åpent med enken til en kleshandler fra Nablus, Pasque de Riveri, som ble referert til som «Madame la Patriarchesse», og som han hadde minst en datter med. Imidlertid var elskerinner ikke uvanlig på 1100-tallet. Ekteskap ble unngått, men ikke nødvendigvis samkvem med kvinner. Påstanden i "Den gammelfranske fortsettelsen" at han bannlyste Vilhelm i 1183, tvang ham til å forlate kongedømmet Jerusalem for å søke paven hjelp i Roma, og sørge for at han ble forgiftet der, er beviselig uriktig. Ingen vestlige krøniker bemerker dette (om det hadde vært sant) ettersom det ville ha vært en stor skandale i kirken. Vilhelm døde ikke før 1185 eller 1186, og utførte sin plikter som erkebiskop helt til det siste. På misjon i Europa. I 1184 reiste Heraclius til Europa sammen med Roger de Moulins, stormester av Hospitallerordenen, og Arnold av Torroja, stormester av Tempelridderordenen, for å søke hjelp til å løse den innfløkte etterfølgerkrisen i kongedømmet. De fraktet med seg nøklene til byen Jerusalem, "Den hellige gravs kirke" og "Davids tårn", sammen med andre "memorabilia". De besøkte Italia hvor Arnold døde i Verona, deretter Frankrike og England. Her hadde de flere møter med Henrik II av England, først ved Reading og deretter i London. Kongen fulgte dem på reisen til Frankrike hvor det ble holdt ytterligere et møte tidlig i mai 1185 sammen med Filip II August av Frankrike, og de ble enige om å sende både menn og penger til Det hellige land. Dette tilfredsstilte ikke Heraclius som hadde håpet å ta med seg tilbake enten Henrik II selv eller en av hans sønner. Henrik II hadde lovet å dra på korstog i flere år som bot for mordet på Thomas Becket. Heraclius minnet ham om hans løfte og erklærte at både han selv og hans barn «var av djevelen» om Henrik valgte å holde seg hjemme. Mens han var i England innvie han Tempelriddernes kirke i London, Temple Church, og deres hovedkvarter ved Clerkenwell, noe som kanskje er det han best huskes for i England i dag. Krønikeskriveren Ralph Niger rapporterte at på den misjonen til vest tilbød Eraclius kongedømmet Jerusalem til kong Filip II August og Henrik II, men begge avslo tilbudet, men også til andre prinser han møtte. Ralph hevdet at Heraclius' storslåtte følge og overdådig klær krenket mange i vest som følte at dette ikke passet seg for en patriark, og om øst var så rik trengte de ikke hjelp fra vest. Det kan være at krønikeskriveren ikke var forberedt på den bysantinsk klesstilen til hoffet ved Jerusalem. Andre krønikeskrivere som Peter av Blois, Gerald av Wales, Herbert av Bosham og Rigord, var mer imponert av patriarken åndelige kvaliteter og beskrev ham i fraser som «vir sanctus et prudens», «vir sanctus» og «vitae sanctitatae non inferior». I slutten av 1185 dro Heraclius tilbake til Jerusalem. I mellomtiden hadde Baudouin IV død og blitt etterfulgt som konge av sin unge nevø Baudouin V, men guttekongen var svakelig og døde sommeren 1186. Arvingen var hans mor Sibylla, men hennes Guy av Lusignan var mislikt blant adelen. Det ble enighet om at Sibylla skulle bli kronet, men kun om hun skilte seg fra Guy. Hun forlangte da å selv velge sin nye ektemann med den forståelse at den nye ville bli konge. Heraclius var den som kronet henne dronning av Jerusalem. Til alles overraskelse tok hun kronen og ga den til Guy med ordene, i henhold til Roger av Hoevden: «Jeg velger deg som konge, og min herre, og herre over landet Jerusalem, ettersom den som Gud har bundet (i ekteskap) kan ingen mann skille». Ingen våget å protestere, og Heraclius utpekte Guy som konge av Jerusalem. Jerusalem faller. I 1187 invaderte Saladin kongedømmet og da Guy marsjerte ut for å møte ham spurte han Heraclius om å marsjere sammen med ham foran hæren med relikviene av Det sanne kors. Ettersom Heraclius var syk ble det biskopen av Akko som tok hans plass. Til tross for relikviene påførte Saladin den kristne hæren et ødeleggende nederlag i slaget ved Hattin den 4. juli og tok kong Guy til fange. Heraclius' rapport av slaget og dens påfølgende ettervirkning, adressert til pave Urban III, har blitt bevart. I henhold til "Krøniken til Ernoul": «pave Urban, som var ved Ferrara, døde av sorg da han hørte nyehtene». I sitt brev sa Heraclius at uten ytre støtte ville både Jerusalem og Tyr falle i løpet av seks måneder. I Jerusalem ba Heraclius innstendig at Balian av Ibelin om å lede forsvaret av byen mot Saladin. Han ga ordre om å fjerne sølvet fra Den hellige gravs kirke for å prege mynter slik at man kunne betale byens forsvarere, men Jerusalem ble endelig tvunget til å overgi seg den 2. oktober. Det var Heraclius som rådet Balian til å komme til en overenskomst framfor å kjempe til alle var døde, noe som ville dømme byens kvinner og barn til slaveri og tvungen omvendelse til islam. Heraclius hjalp til med å forhandle overgivelsen med Saladin som gikk med på å la ham og de fleste andre kristne om å forlate byen uskadd. Heraclius og Balian organiserte og bidro med 30 000 "bezanter" for å betale løsepenger for byens fattigste befolkning. Dette betalte for rundt 18 000 mennesker, men ytterligere 15 000 hadde behov for å bli sluppet fri fra muslimene. Heraclius og Balian tilbød å være gisler i bytte for disse, men Saladin avslo, og disse gjenværende ble gjort til slaver. De to mennene førte den siste gruppen av flyktninger fra byen ved slutten av en 40 dagers løslatestid, det vil si midten eller slutten av november. Saladins sekretær Imad al-Din al-Isfahani hevdet at Heraclius hadde fjernet alle gullrelikvier fra kirkene på Tempelhøyden, og fraktet bort vogntog med kostbarheter, men det er ingen kristne skribenter som hevdet det samme. På denne tiden ble disse kirkene omgjort til moskeer, og det er sannsynlig at Heraclius fikk tillatelse til å fjerne kristne symboler som ellers ville ha blitt ødelagt. Det var neppe personlig rikdom. Etter at Jerusalem ble tatt søkte Heraclius tilflukt i Antiokia ved Orontes sammen med dronningen. Han deltok deretter i beleiringen av Akko hvor hans ankomst varmet hæren. Som så mange andre døde han av pest og sykdom som herjet det tredje korstoget i løpet av vinteren 1190–1191. I fiksjonen. Fram til i dag har alle fiktive representasjoner av Heraclius blitt avledet av de negative portrett av ham fra "Den gammelfranske fortsettelsen av Vilhelm av Tyr": se Gotthold Ephraim Lessings "Nathan der Weise", Zofia Kossak-Szczuckas "Król trędowaty" ("Den spedalske konge"), Manuel Mujica Lainezs "El unicornio" ("Den vandrende enhjørning"), og Graham Shelbys "Knights of Dark Renown". I filmen "Kingdom of Heaven" (2005) hvor han ble framstilt av Jon Finch er han helt og holdent en kujon og sneversynt figur. I regissørens utgave av den samme filmen er Baudouin IV faktisk avbildet når han avslår "viatikum" fra ham. Ullernåsen. Ullernåsen eller Ullertoppen er et høydedrag og et boligstrøk i Bydel Ullern i Oslo. Strøket som også omtales som Øvre Ullern befinner seg godt i det såkalte «beste vest», og grenser til Røa i nord, Lysakerelva i vest, Øraker i sørvest, Ullern i sør, og Montebello i øst (med det trange dalsøkket Mærradalen som grense). Høydedraget er på 201 meter over havet. Rett nord for topp-platået går grensen til bydel Vestre Aker. Området ble utparsellert fra eiendommen Øvre Ullern i 1929, mens de nederste eiendommene ble utskilt fra eiendommen Øraker året før. Den eldste bebyggelsen består av villaer, men etter andre verdenskrig har Ullernåsen også fått noe blokkbebyggelse, blant annet fire større punktblokker. Ullernåsen T-banestasjon og Åsjordet stasjon – som også ligger i strøket – på Kolsåsbanen åpnet i 1942. Roder og navn. Ullernkollen er navnet på en vei litt sør for toppen. Rustad. Rustad er et boligstrøk i Bydel Østensjø i Oslo. Det ligger syd for Østensjøvannet, vest for Bogerud og nord for Skullerud. Stedet har navn etter Rustad gård. Denne er bevart, og ligger inne mellom blokkbebyggelsen i Rustadgrenda. Til gården hørte også Rustadsaga like innenfor markagrensen, nå i bruk som sportsstue. Området ble bygget ut på 1960-tallet. Rustad skole kom i 1967, og i 1972 Skullerud skole. Rustad Idrettslag ble stiftet i 1967, og holder til ved idrettsanlegget på Rustadfeltet/Bogerudmyra. Medvezjiøyene. Medvezjiøyene eller "Bjørnøyene" (russisk Медвежьи острова; "Medvezji ostrova") er ei øygruppe i Østsibirhavet i republikken Sakha i Russland. De er dekket av tundravegetsajon og har ingen bosetning. Øyene ligger om lag 100 km nord for munningen av elva Kolymaelva. Kysten av Sibir ligger 35 km sørvest for den største øya, som er 15 km lang. Øyene ligger på omkring 70° 51' N og 161° 32’ E. Havet omkring Medvezjiøyane er isdekket om vinteren og klimaet er hardt. Selv om sommeren er det pakkis rundt øyene, men på denne tiden blir det drevet kommersielt fiske her. Den 3. september 1878 noterte Adolf Erik Nordenskiöld at han seilte nær "Bjørnøyane" med Polarskuta «Vega» da Nordøstpassasjen ble gjennomseilet for første gang i historien. Øyene må ikke forveksles med den norske Bjørnøya som ligger mellom Norge og Svalbard. Det finnes også to andre mindre russiske øye som kalles Ostrova Medvezji i Karahavet utenfor Dikson og utenfor sørenden Novaja Zemlja. Bortsett fra disse er det flere småøyer i Kvitsjøen, Austersjøen og i elver og innsjøer forskjellige steder i Russland som heter Ostrov Medvezji. Kilder. Denne artikkelen bygger på Nynorsk Wikipedia Rustad skole (Oslo). Rustad skole er en barneskole på Rustad i Bydel Østensjø i Oslo. Hit sogner barn fra boligstrøkene Rustad, Bogerud og Skullerud. Skolen ble innviet i 1967. Skolebygningen er tegnet av arkitektene Paul Cappelen og Torbjørn Rodahl. Rustad skoles musikkkorps ble stiftet i 1968. Rustad skole ligger nær Østensjøvannet og Østmarka, og har skolehage, kunstgressbane og svømmehall. Det latinske patriarkatet Jerusalem. Den latinske patriarkatet Jerusalem er et av den romersk-katolske kirkens seks gjenværende patriarkater med latinsk ritus. Patriarken har sitt sete i Jerusalem og er ansvarlig for alle latinsk-rituelle katolikker i Israel, Jordan, Kypros og Palestina. Gravkirken betraktes offisielt som patriarkatets katedral. Den latinske patriark av Jerusalem har – i motsetning til de orientalsk-katolske patriarkene – ikke noen kirkelig jurisdiksjon over en egen særkirke. Han regnes derfor til de «små» patriarkene, som i den katolske kirkens hierarki har lavere æresrang enn både paven og de orientalsk-katolske «store» patriarkene og storerkebiskopene. Fordi det latinske patriarkatet Jerusalem har ansvaret for flere land i sin helhet, har det likevel en viss særrolle. De andre latinske patriarkatene (unntatt Roma) er enten rent titulære (Vest- og Østindia) eller fungerer i praksis som metropolitanerkebispedømmer (Lisboa og Venezia). Blant de små patriarkatene har Jerusalem derfor høyest æresrang. Denne rangen skyldes nok også Jerusalems betydning for kristendommen. Ved siden av den romersk-katolske kirke brukes tittelen "patriark av Jerusalem" også i den armensk-apostoliske, den gresk-ortodokse og den melkittisk-katolske kirke. Historie. Jerusalem var ett av oldkirkens fem patriarkater, men hørte etter det store skisma til den ortodokse kirkens sfære. I løpet av korstogene opprettet korsridderne i 1099 kongeriket Jerusalem, fordrev den gresk-ortodokse patriarken fra Jerusalem og innsatte Arnulf av Chocques som hans latinske etterfølger. Den andre latinske patriarken, Dagobert av Pisa, mislyktes i sine forsøk på å bli kongerikets verdslige overhode, men han etablerte et stort kirkelig hierarki som bestod av selve patriarkatet, fire underordnete erkebispedømmer (Caesarea, Nazaret, Petra og Tyr) med tallrike suffraganer, og patriarkatets egne suffraganer (bispedømmene Betlehem, Gaza, Hebron og Lydda-Ramla samt eksempte abbedier på Oljeberget, Tempelhøyden og Zionhøyden). Med Saladins erobring av Jerusalem i 1187 mistet patriarken nesten all innflytelse og flyttet sitt sete til festningen Akko. Da også denne ble erobret av mamelukkene i 1291, måtte patriarken forlate Det hellige land og flyktet til Kypros. 1374 anerkjente pave Gregor XI tingenes tilstand og degraderte patriarkatet til et titulært patriarkat. Kirken St. Laurentius utenfor murene i Roma ble Jerusalems patriarkalbasilika. Det osmanske rike ga i 1847 sin tillatelse til gjenopprettelsen av patriarkatet. Siden den gang har patriarken igjen hatt sin reelle residens i Jerusalem. Ridderordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem. Pave Pius IX samlet i 1847 året formelt ridderne av den Hellige Grav organisatorisk og la dem under autoriteten til Den latinske patriark av Jerusalem og med Jerusalemskorset som felles tegn. Eksterne lenker. Jerusalem Rustad gård. Våningshuset ved Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene. Rustad gård. Stabburet til venstre; drengestuen til høyre. Rustad er en gård i Bydel Østensjø i Oslo. Den har gitt navn til boligområdet Rustad samt flere ting i nærmiljøet, som blant annet gatene Rustadsaga og Rustadgrenda, idrettsanlegget Rustadsletta, Rustad Idrettslag og Rustad skole. Gården ligger omtrent midt i mellom Bogerud og Skullerud T-baneholdeplasser, ikke langt fra Skullerud skole. Navnet kommer fra gammelnorsk "Rustadr", sammensatt av "raud" (rydning) og "stadr" (sted). Eiendommene tilhørende Rustad gård er langt større enn for de andre gårdene i denne delen av byen, da praktisk talt all skog rundt Nøklevann og Lutvann tilhører Rustad. Dette var av praktiske årsaker, og kommer fra den tiden Nøklevann var drikkevann for Oslo øst, da det var praktisk at kommunen samlet all skog i én eiendom. Som de fleste andre gårder i bydelen er Rustad en gammel gård, selv om man ikke vet helt sikkert når den ble ryddet. Den var i kirkens eie i middelalderen, men ble overtatt av kongen etter reformasjonen. Etter at gården den neste tiden ble drevet av lokale forpaktere ble den kjøpt av Laurits Rustad i 1663. Fra postvesenet ble opprettet på midten av 1600-tallet var Rustad en såkalt postgård, med ansvar for å kjøre post fra Kristiania til Prinsdal. På denne tiden hørte ødegårdene Jørgensrud og Bremserud til Rustad, og oppsitterne her måtte også hjelpe til. I 1750 kom Rustad i den rike Kristianiaborgeren Peder Cudrios eie. Cudrio eide også mange andre gårder i Aker, men etter at han døde i 1765 overtok enken Karen Hofgaard forretningen. Hofgaard sies å ha vært en dyktig forretningskvinne, og tjente en formue på trelasthandel. Hun var blant annet ansvarlig for opprettelsen av plankeveien gjennom Østmarka fra Enebakk til Kristiania. I 1867 ble Thomas J. Heftye eier av Rustad og plassene tilhørende gården. Stabburet ved Rustad har derfor «T.J.H» skrevet inn i vindfløyen, og regnes av mange som et av de fineste stabburene som fortsatt er bevart fra de gamle Akergårdene. Hefye var nok lite interessert i gårdsdrift, og skaffet seg Rustad og gårdens eiendommer for å bygge ut landstedet sitt Sarabråten (det tidligere Jørgensrud). I forbindelse med at Nøklevann ble gjort om til kommunalt drikkevann ble imidlertid Heftye tvunget til å selge eiendommene til Aker kommune i 1897. Fra 1916 var det igjen gårdsdrift ved Rustad, spesielt melkeproduksjon. Melken ble levert til Oppsal, Abildsø og Bekkelaget, som allerede i mellomkrigstiden hadde fått villabebyggelse. Melkekjøringen fortsatte helt til etterkrigstiden, da blokkbebyggelsen rundt gården kom og fjøset og stallen måtte rives. On a Night Like This. «On a Night Like This» er en sang skrevet av Bob Dylan. Den dukket først opp på Dylan's 14. studioalbum, Planet Waves. Senere dukket den opp på Dylan, et samlealbum fra 2007. Herman's Hermits. Herman's Hermits var et britisk popband, dannet i Manchester i 1963. Bandets opprinnelige navn var 'Herman & The Hermits', men endret til det navnet de nå er kjent under i 1971, like før bandet ble oppløst. Musikkstilen deres lignet Merseybeat, som ble gjort populær på begynnelsen av 1960-tallet av blant andre The Beatles. I 1964 ga Herman's Hermits ut singelen som ble deres første hit, «I'm Into Something Good». Bandet er i dag kanskje mest kjent for sangen «No Milk Today», som ble utgitt første gang i 1966. (Now and Then There's) A Fool Such as I. (Now and Then There's) A Fool Such as I er en sang skrevet av Bill Trader og publisert i 1952, fremført av Hank Snow. Innspillingen av Jo Stafford ble utgitt av Columbia Records som katalognummer 39930. Den nådde "Billboard" Best Seller chart den 28. februar 1953 som nummer #20, den eneste uken den hadde på listen. Tommy Edwards spilte også inn en versjon av nasjonal interesse, listet i "Cashbox" undersøkelsen. Elvis Presley-versjonen. En innspilling av Elvis Presley var en enda større hit, som nådde nummer #1 i UK og nummer #2 i USA (1959). Bob Dylan-versjonen. I 1967, spilte Bob Dylan inn sangen under "Basement Tape" innspillingene. Selv om den aldri ble offentlig utgitt, har innspillingen blitt mye bootlegget. Dylan spilte inn sangen på nytt igjen i april 1969; den versjonen ble utgitt i 1973 av Columbia Records på albumet, "Dylan" (feilkreditert til James Buford Abner, komponisten av en gospelsang med samme navn). Andre innspillinger. The Bell Sisters (1953) Svensk versjon. Mats Rådberg har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Finns det nå'n som förstår mej ikväll» Norske versjoner. Arve Sigvaldsen, Benny Borg samt Eldar Vågan og Viggo Sandvik har skrevet norske tekster til sangen. Sigvaldsens versjon bærer tittelen «Hvor er du som forstår meg i kveld». Borgs norske tittel er «Av og til kommer vinneren sist». Vågans og Sandviks norske tittel er «Kul slik som je». Tordur Niclasen. Tordur Niclasen (født 20. april 1950 i Sørvágur) er en færøysk sykepleier og politiker fra Eiði. Han var lagtingsmedlem fra 1984 til 1998, og representerte Kristiligi Fólkaflokkurin (1984–1994) og Miðflokkurin (1994–1998). Niclasen har vært leder ved syke- og eldrehjemmet på Eysturoy siden 1983. Han var sosial- og helseminister fra januar til juli 1989. Siden lagtingsvalget 2008 har han vært 1. vara til Lagtinget for Miðflokkurin, og møtte fast for Karsten Hansen fra 19. januar til 26. september 2008. Niclasen var borgermester i Eiðis kommuna fra 2001 til 2009, da han ikke stilte til gjenvalg. Nidarholm kloster. Nidarholm kloster var et Benediktinerkloster som lå på øya Munkholmen i Trondheimsfjorden, i innseilingen til Trondheim. Historie. Klosteret ble grunnlagt enten i 1028 av Knut den mektige (engelske kilder), eller ifølge islandske kilder rundt 1100 av Sigurd Ullstreng, en lendermann av Magnus Berrføtt. Det var dedikert til den hellige Benedikt av Nursia og Sankt Laurentsius, klosterets kirke ble omtalt som Laurentiuskirken. Klosterets oppgang startet med arv etter Sigurd Ullstreng som overlot sin gård samt hovedgården Viggja i Skaun kommune til klosteret. Gjennom arv ble klosteret etterhvert mektig og rikt, også handel med England er dokumentert. Det hadde en egen mølle på Ila og eget rederi. Klosteret led under alvorlige branner i 1210, 1317 og 1531 kort tid før reformasjonen. Klosteret hadde en periode forbindelse med Clunyanere, men det ser ut som denne forbindelsen bestod av innføring av lokale reformer basert på praksis i Cluny, snarere enn medlemskap i Clunyordenen og underordning til Cluny som sådan. Den engelske munken og historikeren Matthew Paris ble spurt i 1248, mens han bar bud til kong Håkon Håkonsson, om å overvåke en reform av Nidarholm. Nidarholm var den siste katolske skanse i Norge under reformasjonen, Nidaros' siste erkebiskop Olav Engelbrektsson, flyktet til øya. Han ble beleiret i 1537 på Nidarholm av Jens Splids flåtestyrker, og ble til slutt tvunget til å overgi seg. Engelbrektson holdt dermed sin siste katolske messe på norsk jord på Munkholmen. Bygningene. Etter 1537 ble bygningene forlatt og forsømt. Øya ble brukt til beite og slåttemark for lensherrene på Kongsgården i Trondheim fram til øya ble befestet på 1600-tallet. Klostet ble sannsynligvis brukt som steinbrudd for festningen. På denne tiden fikk øya også navnet Munkholmen. Det er i dag ingen rester av klosteret over jorden, men utgravinger i 1970 og 1989 gav en god forestilling av hvordan klosteranlegget så ut. Et gulv med steinheller ble tolket som tilhørende kapittelsalen og rester av kirkens østlige deler (kor) er funnet. The Sugarland Express. "The Sugarland Express" er en amerikansk dramafilm fra 1974 regissert og delvis skrevet av Steven Spielberg. Hovedrollene spilles av Goldie Hawn og William Atherton. Filmen er basert på den sanne historien om Robert og Ila Fae Dent, som i 1969 kidnappet en Texas State Trooper og sendte politiet på vill jakt rundt hele staten i et desperat forsøk på å redde sin sønn fra å bli adoptert. "The Sugarland Express" er Steven Spielbergs debut som filmregissør. Enkelte regner "Terror bak rattet" (1971) som hans debut, men den var produsert for TV (selv om den hadde kinopremiere i mange Europeiske land). Filmen ble godt mottatt av filmkritikerne og ble en moderat kommersiell suksess på kino. Filmens manusforfattere ble i 1974 tildelt en pris for beste manus ved Filmfestivalen i Cannes. Handling. Lou Jean og Clovis Michael Poplin er et ungt ektepar fra Texas som er blitt fratatt sin to år gamle sønn på grunn av deres kriminelle fortid. Parets liv tar en dramatisk vending da Lou Jean hjelper sin mann til å flykte fra ettervernsinstitusjonen han befinner seg på. I et desperat forsøk på hente barnet sitt tilbake fra fosterhjemmet kaprer paret en politibil og tar politimannen som gissel. Derfra raser de gjennom Texas med politi og et stadig voksende pressekorps i hælene. Paret blir både beundret og hatet av publikum. Etterhvert som situasjonen tilspisses går det gradvis opp for paret at den kidnappede politimannen er deres eneste venn. Han forsøker iherdig å finne en fredelig utgang på det hele. Anmelderne og publikum. "The Sugarland Express" ble godt mottatt av anmelderne og har oppnådd hele 92% på Rotten Tomatoes. Den kjente filmanmelderen Roger Ebert var middels fornøyd og mente på den kritiske siden at regissøren hadde brukte for mye tid på biljakten og for lite tid på personlighetene til hovedkarakterene. Han mente dog at filmen absolutt hadde sine høydepunkter. Den gjorde det middels bra kommersielt og innbrakte $7,5 millioner i USA og $12,8 millioner på verdensbasis. Produksjonskostnadene var på ca. $3 millioner. Priser og nominasjoner. Filmens manusforfattere ble i 1974 tildelt prisen for beste manus ved Filmfestivalen i Cannes. Spielberg ble i tillegg nominert til Gullpalmen. Året etter ble filmens manusforfattere nominert til en Writers Guild of America Award. Innspilling. Filmen ble innspilt mellom 15. januar og 1. juni 1973. Innspillingstedene var Del Rio, Texas og Sugar Land, Texas. Bakgrunn for filmen. Filmen er basert på den virkelige historien om Robert og Ila Fae Dent, som den 2. mai 1969 kidnappet politimannen (Texas State Trooper) Kenneth Crone (1941–2011) og dermed sendte politiet på vill jakt rundt hele staten. Kidnappingen skjedde som resultat av et desperat forsøk på å redde sin sønn fra å bli adoptert. I virkeligheten varte biljakten noen timer og ikke flere dager slik som i filmen. Robert ble skutt og drept av FBI-agent Bob Wiatt (pensjonert i 2004, død i 2010) og stedets county-sheriff like utenfor huset til Ila Fae Dents mor. Ila Fae Dent tilbrakte fem måneder i fengsel for sin rolle i kidnappingen. Hun døde i 1992. Atli Dams sjette regjering. Atli Dams sjette regjering var Færøyenes regjering fra 15. januar 1991 til 24. april 1993. Den ble reorganisert 18. januar 1993, men ble ikke etterfulgt av Marita Petersens regjering før 24. april. Reorganiseringen gikk ut på at Atli Dam gikk ut av regjeringen, mens Marita Petersens oppgaver ble overført til Thomas Arabo og Jóannes Eidesgaard. Atli Dams sjette regjering var en koalisjon mellom Javnaðarflokkurin og Fólkaflokkurin. Gamle Bergen hovedbrannstasjon. Den gamle hovedbrannstasjonen i Bergen Den gamle hovedbrannstasjonen, vinteren 2010 Den gamle hovedbrannstasjonen i Bergen ligger på Rådstuplassen 9, like ved Hagerupgården. Den nygotiske bygningen er tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix i 1888. Bygningen unngikk såvidt bybrannen i 1916. Bygningens hovedport ble utvidet i 1934 av arkitekt Kaspar Hassel. I 2007 flyttet Bergen brannvesen hovedbrannstasjonen til Nygårdstangen. Bygningen er i dag under fredning. Transautomatisme. Transautomatisme er en moderne malerstil stiftet av Friedensreich Hundertwasser. Transautomatisme er en type surrealisme, der det er fokus på kunstnerens og publikums fantasi. De som ser på skal kunne oppfatte samme bilde forskjellig. Det handler om hvordan vi vil oppfatte det, og ikke nødvendigvis hva kunstneren vil at vi skal se. Ivar Hansen. Ivar Kristian Hansen (født 1. november 1938 i Agerbæk, død 11. mars 2003 i København) var en dansk gårdbruker og politiker (V). Han representerte Ribe amt og Venstre i Folketinget fra 1973 til sin død. Hansen var minister for offentlige arbeid i Anker Jørgensens tredje regjering fra 1978 til 1979. Hansen ble valgt til folketingsformann ved loddtrekning mot Birte Weiss i 1998, men ble senere enstemning gjenvalgt. Augustprisen. Augustprisen er en svensk litteraturpris som blir delt ut årlig. Alle svenske forlag kan melde på bøker til Augustprisen. Prisutdelingen foregår i Berwaldhallen i Stockholm. Birte Weiss. Birte Weiss (født 1. mai 1941 på Frederiksberg) er en dansk journalist og tidligere politiker (S). Hun var valgt til Folketinget 1971–1973, 1975–1984 og 1987–2001. Weiss var Socialdemokratiets nestformann 1984–1996, innenriksminister 1993–1994, innenriks- og kirkeminister 1994–1996, innenriks- og sunnhetsminister 1996–1997, sunnhetsminister 1997–1998 samt IT- og forskningsminister 1999–2001. Hun tok examen artium i 1959, tok utdannelse som journalist i den sosialdemokratiske pressen 1960–1963 og har studert litteraturvitenskap ved Københavns Universitet. Weiss har vært journalist i "Demokraten", "Information", "Ekstra Bladet", Danmarks Radio og "Weekendavisen". Gammelarmensk. Gammelarmensk (Armensk: "grabar", også kalt klassisk armensk) er den eldste belagte formen av det armenske språket. Det ble først skrevet ned ved begynnelsen av 400-tallet, og all armensk litteratur opp til og med 1700-tallet er skrevet på gammelarmensk. Mange gammelgreske, persiske, hebraiske, syriske og latinske manuskripter har overlevd utelukkende i armensk oversettelse. Gammelarmensk er fortsatt det liturgiske språket i den armenske kirken. Gammelarmensk er også viktig for rekonstruksjonen av det urindoeuropeiske språket, siden det har beholdt mange arkaiske egenskaper. Odd Fellow logen Marmor. Odd Fellow logen Marmor ble grunnlagt i Fauske den 25. oktober 2003 som Odd Fellow loge nr 144 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logens navn hentyder til kommunens tradisjonelle produksjon av Fauskemarmor, og viser dette i sitt segl i form av seks marmorsteiner. Logen ble ved opprettelsen underlagt Odd Fellow leiren Salten. Logen deler ordensbygg med rebekkalogen "Louise". Wiggo Norseth. Wiggo Norseth (født 1969 på Rena) er en norsk handikappidrettsutøver som driver med langrenn, skiskyting og kjelkehockey. Som langrennsutøver vant han 4 gull under Paralympics 1994 på Lillehammer. Han begynte med kjelkehockey i 2004, og debuterte to år senere på det norske landslaget, i treninglandskamper mot Canada i november 2006. Han er utdannet hjelpepleier og har to barn. Folketingsvalget 1998. Folketingsvalget 1998 ble avholdt i Danmark den 11. mars 1998, og valgte representanter til Folketinget for perioden 1998–2001. Valget ble svært jevnt mellom venstre- og høyreblokkene. Grønlands to mandater fordelte seg likt mellom de to blokkene. Færøyenes to mandater ble dermed avgjørende: Borgerlige Óli Breckmann ble gjenvalgt, mens sosialdemokraten Jóannes Eidesgaard vant en knapp seier over borgerlige Edmund Joensen. Mandatfordelingen ble dermed med ett mandats overvekt til venstreblokken. Poul Nyrup Rasmussen (S) kunne fortsette som statsminister. Resultater. (a) Jacob Haugaard, som ble valgt inn som uavhengig i 1994, stilte ikke til gjenvalg. Sajat Nova. Sajat Nova (Armensk "Sayat’-Nova"; persisk og aserbajdsjansk; georgisk (født 14. juni 1712, død 22. september 1795 i Haghpat), «sangenes konge», var den armenske dikteren og "asjiken" Harutjun Sajatjans tilnavn. Han regnes som den største "asjik" eller folkesanger i Kaukasus. Sajat Novas mor, Sara, var født i Tbilisi, mens faren, Karapet, enten var født i Aleppo eller Adana. Sajat Nova kjente kunsten å dikte, synge og spille på kamantsje. Han opptrådte ved Erekle II av Georgias hoff, hvor han også var diplomat. Etter å ha forelsket seg i kongens datter mistet han stillingen ved hoffet, og tilbragte resten av livet som en vandrende sanger. I 1795 ble han drept av Aga Mohammed Khans soldater i klosteret Haghpat. Skjønt han skrev flere tusen sanger, finnes det i dag omkring 220 som tilskrives ham. Av disse er omkring 70 på armensk, 120 på tyrkisk og 30 på georgisk. Sajat Nova kjente også arabisk og persisk. I Kaukasus er han fremdeles populær, og regnes som sin tids største folkesanger. Sajat Novas liv er skildret i Sergej Paradzjanovs film Sajat Nova (Цвет граната, «Granateplets farge») fra 1968. Den armenske komponisten Aleksander Arutjunjan skrev en opera med navnet "Sajat Nova" til hans ære. Bjånesøya. Bjånesøya er en øy i Austevoll i Hordaland. Den har broforbindelse til Huftarøy via broen over Bjånessundet. Er naboøya til Rostøy. Odd Fellow logen Saltdal. Odd Fellow logen Saltdal ble grunnlagt i Rognan den 20. november 1993 som Odd Fellow loge nr 126 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logens segl er en Nordlandsbåt som seiler på havet, og symboliserer Saltens rolle som et av de største byggestedene for slike båter på 1800-tallet. Seglet ble utformet av Storrepresentant Olav Bjelvin fra Odd Fellow logen Morild i Bodø. Logen ble ved opprettelsen underlagt Odd Fellow leiren Salten. Logen har et eget ordensbygg i Rognan. Logesalen ble utformet av Olav Bjelvin fra loge Morild, som ble den nye logens første Storrepresentant. Amiata. Monte Amiata er et fjell i Antiappenninene i Toscana i Italia med en høyde på 1 738 meter over havet. Det ligger i provinsene Grosseto og Siena. Amiata er en gammel, utdødd vulkan med vulkansk stein og små innsjøer. Vann fra fjellet fyller Fiora-akvedukten, som gir vann til mye av det sørlige Toscana og områdene nord i Lazio. Elvene Fiora og Albegna har sine utspring her, sistnevnte i Buceto, som er en utstikker sørvest for selve massivet. Hovednæringen i området er kastanjer, tømmer og i økende grad turisme (skisteder finnes ved Prato delle Macinaie, Prato della Contessa, Rifugio Cantore og Pian della Marsiliana). I de lavereliggende områdene finnes oliventrær og vinranker. Annen vegetasjon er blant annet bøk og furu. I antikken ble det utvunnet sinober her. Amiata omfatter kommunene Abbadia San Salvatore, Arcidosso, Castel del Piano, Piancastagnaio, Santa Fiora og Seggiano, alle i en høyde på mellom 600 og 800 meter over havet. Asjik. Aşıq Ələsgər (1821–1926), asjik fra Aserbajdsjan En asjik (tyrkisk, aserbajdsjansk, armensk, "ašuġ", georgisk, "ashughi") er en trubadur eller vandrende sanger i Tyrkia, Aserbajdsjan, Armenia, Georgia og Iran. Asjiken synger og spiller på saz, en slags lutt. Ordet «asjik» stammer fra arabisk. Denne kunstformen er skrevet inn på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Duduk. En duduk er et dobbeltrørbladsinstrument av armensk opphav. Instrumentet brukes foruten i Armenia, Aserbajdsjan og Georgia. I Tyrkia og Aserbajdsjan kjennes det under navnene "balaban", "mey" eller "düdük". Instrumentet og bruken av denne er innført på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Isfjorden Idrettslag. Isfjorden Idrettslag er et idrettslag med aktiv håndball-, fotball- og skigruppe. I tillegg driver de med allidrett og orientering. Idrettslaget ble stiftet i 1918 og holder til i Isfjorden i Møre og Romsdal. Lori (provins). Provinsen Loris beliggenhet i Armania. Lori (Armensk) er en provins i det nordlige Armenia. Provinsen grenser i nord mot Georiga, i vest mot provinsen Sjirak, i syd mot Aragatsotn og Kotajk og i øst mot Tavusj. Hovedstaden er Vanadzor. Flateinnholdet er 3.789 km² og innbyggertallet 253.351 (2002). Klimaet er forholdsvis mildt, fordi en fjellkjede beskytter mot kulden fra nord. I provinsen Lori ligger klosteranleggene Haghpat og Sanahin, som står på UNESCOs verdensarvliste. Bergen-Voss. Bergen-Voss er et årlig sykkelritt som har blitt arrangert av Bergen Cykleklubb siden 1977. Rittet starter i Solheimsviken i Bergen og har målgang på Voss. Traséen går over Gullbotn og Kvamskogen. Ved målgang regnes alle som fullfører på beste tid som vinnere, noe som gjør at antall vinnere varierer fra år til år. Rekorder. Løyperekorden på 3:55:57, ble satt 2010 av et felt på 21 ryttere på tiden 3:55:57, blant annet Ove Matland og Mads Kaggestad. Den tidligere rekorden hadde Bo André Namtvedt og Vegard Øverås Lied fra CK Bjørgvin på 4:02:01, satt i 1995. Elin Steinsbø Fylkesnes fra Bømlo CK har rekorden for kvinner på tiden 4:17:29, satt i 2009. Marit Iden fra Åsane CK, har flest seire totalt i kvinneklassen med 6 ganger. Ove Matland fra Bergen CK har flest seire i herreklassen med 8 seire. Løyperekorden på 3:55:57, ble satt 2010 av et felt på 21 ryttere på tiden 3:55:57. I vinnerpuljen syklet: Ove Matland, Mads Kaggestad, Bjørn Hopsdal, Øystein Blom-Ohlsen, Øyvind Dybing, Kjartan Pedersen Gurholt, Andreas Hosøy, Joachim Jordan, Fredrik Olsen, Vidar Steinsbø, Bjarte Vethe, Olav Tu Husveg, Magnar Rugland, Gunnleiv Gjøsæter, Otto Eikeset, Kristoffer Aase Vabø, Terje Hordnes, Geir Kristiansen, Øystein Susort, Dag Foseid, Johnny Gjerald Vestre Mebon. Restene av østveggen og tårnene Vestre Mebon (khmer:ប្រាសាទមេបុណ្យខាងលិច) er et tempel i Angkor, Kambodsja, som ligger i midten av Vestre Baray, det største reservoaret i Angkor-området. Nøyaktig tidfesting av konstruksjonen er vanskelig, men det ble sannsynligvis oppført i det 11. århundre under Kong Suryavarman I eller Udayadityavarman II. I den tørre årstiden kan det nås til fots. I regntiden stiger vannet i det 7800 meter lange reservoaret og tempelet, som ligger på et område høyere enn bunnen i reservoaret, blir en øy. Khmerarkitekter omga ofte templene med vollgraver som representerer skapelsens hav i Hinduismen. Vestre Mebon ligger midt i så store vannmasser at det kan virke som et ekte hav, og tar denne religiøse symbolikken til det ultimate nivå. Vestre Mebon sett fra vannet Tempelet ble bygd i et firkantet design, med sider som måler rundt 100 meter. Hver side hadde tre tårn-passasjer kronet med lotusblomster i stein og var plassert ca 28 meter fra hverandre. I midten av torget ble en steinplattform knyttet til den østre veggen av en lateritt- og sandsteinsgangvei. Dagens plattform, gangvei og mye av øst veggen og tårnene står fortsatt, den andre siden er i stor grad borte, selv om omrisset i stein er synlige når vannet i reservoaret er lavt. Det er ingen sentral helligdom, selv om plattformen har inneholdt en relativt liten struktur tidligere. EM i friidrett 1946 – 10 000 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Thorwald Wilhelmsen og Martin Stokken representerte Norge i øvelsen. Wilhelmsen kom på 7. plass, mens Stokken kom på 8. plass. __TOC__ Viljo Heino. Viljo Akseli Heino (født 1. mars 1914 i Iitti, død 15. september 1998 i Tammerfors) var en finsk friidrettsutøver som hadde verdensrekorden på 10 000 meter friidrett fra 25. august 1944 til 11. juni 1949 og igjen fra 1. september 1949 til 22. oktober 1949. Under EM i friidrett 1946 i Oslo vant han gull på 10 000 meter. Han representerte Finland på 10 000 meter under Sommer-OL 1948 i London. Han var årets idrettsutøver i Finland i 1949. Carl-Henning Wijkmark. Carl-Henning Wijkmark (født 1934, i Stockholm i Sverige) är en svensk forfatter, oversetter og litteraturkritiker. Wijkmark arbeidet som lærer ved Stockholms universitet og statens biblioteksskola før han i 1972 gjorde sin skjønnlitterære debut med "Jägarna på Karinhall". Under lange perioder har Wijkmark vært bosatt i Tyskland og i Frankrike. Wijkmark har oversatt Nietzsche og Walter Benjamin. Wijkmark er bror til Kerstin Bernadotte. Pedro Calderón de la Barca. Pedro Calderón de la Barca. Pedro Calderón de la Barca y Barreda González de Henao Ruiz de Blasco y Riaño, oftest omtalt som Pedro Calderón de la Barca (født 17. januar 1600 i Madrid, død 25. mai 1681) var en spansk dramatiker fra den spanske gullalderen. Calderón stammet fra en spansk adelsfamilie og studerte jus i Salamanca. Mellom 1620 og 1622 vant han flere diktekonkurranser i Madrid, og hans dramatiske debutverk "Amor, honor y poder" ble fremført 29. juni 1623. I løpet av de to neste tiårene skrev Calderón mer enn 70 skuespill. De fleste var verdslige skuespill skrevet for kommersielle teatre. Etter Lope de Vegas død i 1635 ble Calderón anerkjent som sin tids fremste spanske dramatiker. På 1700-tallet gikk hans ry tilbake, før han ble gjenoppdaget av Goethe, som fikk verkene hans oversatt til tysk. Siden har han vært anerkjent som en av de beste dramatikerne fra barokkens tidsalder. Leopold V av Østerrike. Leopold den rettskafne, kneler og mottar det rød-hvite banner av keiser Henrik V, Babenberger Stammbaum, Klosterneuburg kloster, ca 1490 Leopold V av Østerrike (1157 – 31. august 1194), stundom benevnt som «den rettskafne», var en hertug av Østerrike fra Huset Babenberg fra 1177 til 1194 og av Steiermark fra 1192 og til 1194 da han døde. Leopold var sønn av Henrik II Jasomirgott og hans bysantinsk hustru Theodora Komnena som var datter av Andronikos Komnenos, den nesteldste sønnen av den bysantinske keiseren, Johannes II Komnenos og Eirene. Hertug av Østerrike. Leopold etterfulgte sin far som hertug av Østerrike da faren døde den 13. januar 1177. Kort tid etter ga Leopold sin støtte til Fredrik av Böhmen i hans kamp mot hertug Sobeslaus II, som hadde drevet hærtokt i den østerrikske hertugdømmet, og i 1179 nådde Leopold en fredsavtale med Böhmen. Den 17. august 1186 forhandlet han fram Georgenberg-pakten med Ottokar IV av Steiermark hvor Steiermark og den sentrale delen av Øvre-Østerrike (Oberösterreich) ble sammenslått med hertugdømmet Østerrike etter 1192. Dette var det første skrittet mot dannelsen av den moderne staten Østerrike. Det tredje korstog og ettervirkningen. Fra beleiringen av Akko, illustrasjon i et middelaldermansskript. Leopold er hovedsakelig husket utenfor Østerrike for hans deltagelse i det tredje korstog. Han kom tidsnok for å delta i beleiringen av Akko våren 1191 etter å ha seilt fra Zadar ved kysten av Adriaterhavet. Han tok kommandoen av hva som var igjen av de keiserlige styrkene etter at hertug Fredrik VI av Schwaben døde i januar. I henhold til legenden var hans tunika så gjennomtrukket av blod etter striden og da han løsnet beltet kom det fram en hvit stripe. Keiser Henrik VI av Det tysk-romerske rike ga ham det privilegium å adoptere disse fargene som hans nye banner, det som senere skulle bli Østerrikes flagg. Etter at byen Akko hadde overgitt seg ble bannerne til kongedømmet Jerusalem, Rikard I av England, Filip II August av Frankrike, og Leopolds hertugflagg reist over byen av Leopolds fetter, Konrad av Montferrat. Imidlertid fikk Rikard Løvehjertes menn fjernet Leopolds flagg og kastet det i vollgraven da hans ikke var kongelig. Leopold ble så vred at han forlot korstoget og reiste tilbake til Østerrike hvor han var framme i slutten av 1191. Rikard ble også mistenkt for å ha vært deltagende i mordet på Konrad som døde kort tid etter at han ble valgt som den nye kongen av Jerusalem i april 1192. På sin reise tilbake til England denne samme vinteren besluttet Rikard å ta landevegen over Tyskland. Han reiste i forkledning som munk, men kort tid før jula 1192 stoppet han i nærheten av Wien og ble da gjenkjent, enten for sin signering eller for at han spiste stekt kylling, en delikatesse for adelen under middelalderen. Han ble arrestert i Erdberg, dagens distrikt Landstraße. For en tid var kongen fengslet i Dürnstein, og i mars 1193 ble han ført for keiser Henrik VI ved festningen Trifels og anklaget for mordet på Konrad. Leopolds andel av den enorme summen med løsepenger, antatt seks tusen spann, rundt 23 tonn, med sølv, ble grunnlaget for en mynt i Wien, og benyttet for å bygge en ny bymur for Wien, foruten også å grunnlegge byene Wiener Neustadt og Friedberg i Steiermark. Imidlertid ble hertugen bannlyst av pave Celestin III for å ha fengslet en korsfarer. Død. I 1194 ble Leopolds fot knust da hans hest falt over ham i en ridderturnering i Graz. Han døde av koldbrann, fortsatt under bannlysning, og ble gravlagt i klosteret Heiligenkreuz. Damian Lewis. Damian Watcyn Lewis (født 11. februar 1971 i St John's Wood i London) er en Golden Globe-nominert engelsk skuespiller og produsent, mest kjent for sin innsats som major Richard Winters i den Emmy-vinnende mini TV-serien Band of Brothers, produsert av HBO. Han har videre spilt Soames Forsyte i ITV- mini TV-serien Forsytesagaen (vist på NRK). For tiden spiller han detektiv Charlie Crews i NBC-dramaet "Life" (på TV3). Bjørn Stenersen. Bjørn Martin Stenersen (født 9. februar 1970 i Bergen, død 16. september 1998 i Trondheim) var en norsk proffsyklist. Han startet sin karriere som amatørsyklist for Bjørgvin Cykkelklubb, og ble regnet som et av Norges største sykkeltalenter på 80-tallet. Under trener Per-Ivar Bøe utviklet han sykkeltalentet sitt sammen med andre unge syklister som Bo André Namtvedt, Kurt Asle Arvesen og den ett år yngre broren Karsten Stenersen. Stenersen ble sogar en av de yngste norgesmestere gjennom tidene med sin seier i 1990 bare 19 år og 9 måneder gammel. De oppsiktsvekkende resultatene førte etterhvert også til proffkontrakt og deltakelse i store internasjonale ritt. Sesongene 1992 til 1995 syklet Stenersen for det amerikanske profflaget Motorola sammen med blant andre Lance Armstrong og Fabio Casartelli. Det har senere blitt pekt på at laget drev utstrakt bruk av det forbudte dopingmiddelet EPO. Det ble ingen proffseire på Bjørn Stenersen i disse årene. Stenersen tok fire NM-titler i individuell tempo og én i fellesstart. I tillegg tok han fem NM-gull i lagtempo for Bjørgvin CK. Han deltok også for Norge i OL i Barcelona i 1992. I den individuelle fellesstarten endte han på 38. plass, mens han sammen med Roar Skaane, Stig Kristiansen og broren Karsten Stenersen kom på 11. plass i lagtempo. I 1998 var det meningen at Bjørgvin CK skulle gjøres om til et profflag med Bjørn Stenersen som sportsdirektør. Han hadde da bestemt seg for å avslutte sin aktive karriere for å satse 100 prosent på jobben for profflaget. Det rittet som skulle markere avslutningen av en flott internasjonal karriere, endte imidlertid tragisk. I starten av rittet lå han i brudd sammen med blant andre Thor Hushovd, men fikk et illebefinnende og kjørte av veien. Medisinsk personell startet gjenoppliving på stedet, men livet stod ikke til å redde. Den planlagte proffsatsingen ble også lagt bort som følge av Stenersens plutselige bortgang. Utmerkelser. Bjørn Stenersen ble i 1989 kåret til årets sportsnavn av "Bergensavisen". Rebekkalogen Rose. Rebekkalogen Rose ble grunnlagt i Mo i Rana den 1. april 2005 som rebekkaloge nr 121 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logens emblem er en rosa rose. Logen er, sammen med rebekkalogen "Grotten", underlagt Rebekkaleiren "Trollfjell" i Mo i Rana. Logen deler ordenslokale med rebekkaleiren "Trollfjell", rebekkalogen "Grotten", Odd Fellow leiren Helgeland og Odd Fellow logene Orion og Yggdrasil. Gerard Bonniers pris. Gerard Bonniers pris er en svensk litterær pris på SEK 125 000. Prisen ble innstiftet i og deles ut årlig av Svenska Akademien til forfattere som arbeider innenfor akademiets interesseområde. Johan Peter Strömberg. Johan Peter Strömberg (født 19. august 1773 i Stockholm, død 20. september 1834 i Oslo) var en svensk skuespiller, danser og teaterdirektør. Han var aktiv i Norge hvor han er kjent som grunnleggeren av den første offentlige teater i Oslo, og som grunnlegger av den første norske teaterskolen. Biografi. Johan Peter Strömberg var sønn av tobakksmakeren Anders Olofsson Strömberg og Ulrica Sophia Bourchell. Han giftet seg i 1797 i Norrköping med danseren Maria Christina Sophia Ehrnström (ca. 1776-17. september 1853). Han debuterte i Nyköping 1793 i E. M. Wederborgs teatertrupp. Mange av de svenske teatertruppene besøkte også Norge, der teatervirksomheten i hovedsak begrenset seg til privat amatørteater, og han opptrådte i Norge første gangen i 1803. Han medvirket i flere trupper og drev egne teatre i Uddevalla 1798–99, i Nyköping 1800–02 og i Göteborg 1813–15. Han og hans kone drev undervisning i dans og drama i Trondheim 1803-04 og 1805, i Kristiansund 1804-05 og i Det Dramatiske Selskab i Oslo 1806-09. Han fikk i 1809 tillatelse til å grunnlegge et teater i Oslo; han ville grunnlegge et norsktalende teater med norske aktører, hvilket han tilslutt påbegynte i 1824. Han ville utdanne norske skuespillere, og oppnådde etableringen av en dramaskole – Norges første – i 1825, og i 1827 åpnet teateret. Han fikk dog kritikk for de dårlige utdannede aktørene, og ble tvunget til å ansette danske skuespillere. 4. november 1827 oppførte han dog sitt stykke "Fredsfesten" om den svensk-norske unionen, hvilket opprørte både kongen og nordmennene. Han gikk i konkurs i 1828, og teateret ble overtatt av dansker. Han døde fattig i 1834. Teateret overlevde dog som Norges nasjonalscene, kjent som Christiania Theater, Norges første offentlige teater. Deroceras panormitanum. "Deroceras panormitanum", er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den har ikke sneglehus og er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av åkerkjølsnegler (Agriolimacidae). Utbredelse. "Deroceras panormitanum" er ikke så vanlig i Norge, på grunn av klimaet. Den er påvist innendørs på østlandet i drivhus. Mens den på vestlandet også er funnet utendørs. Den er vanligere lengre sør og vest i Europa og har sin opprinnelige utbredelse i landene rundt Middelhavet. Den har spredt seg nordover og ble første gang påvist i Storbritannia på 1930-tallet. Den har siden hatt en voksende bestand. Den er også påvist i USA, hvor den er introdusert fra Europa. Utseende. "Deroceras panormitanum" har en en tydelig kjøl lengt bak på kroppen og åndehullet bak midten av kappen. Kroppen er ganske mørk brun, mens kappen er lysere litt mer gyllen brun. Fargene kan variere, men vanligvis har den en todeling mellom en lysere og mørkere brunlig farge. Rundt åndehullet er en lysere flekk. Den er mellom 20 og 30 millimeter, noen ganger helt oppe i 45 millimeter. Den har en tunge (Radula), også kalt raspetunge, med små harde tagger eller tenner av kitin. Med den rasper den i seg maten. Levevis. "Deroceras panormitanum" finnes der det er litt fuktig. I hager, gressenger, skogkanter, kratt, langs vassdrag og lignende steder. Den lever av planter. Alle lungesnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Eggene legges i hulrom i jorden som sneglen har gravd ut. Den legger klaser med egg og gjentar dette flere ganger i løpet av en sommer. Tilsammen kan hver snegl legge flere hundre egg. De kan under gunstige forhold klare opptil tre generasjoner i løpet av en sommer. Patrik Ringborg. Patrik Ringborg (født 1. november 1965 i Stockholm) er en svensk dirigent og generalmusikkdirektør ved Staatstheater Kassel. Etter endte studier i Stockholm, London og Wien ble Patrik Ringborg assistent for sjefdirigenten ved Sächsische Staatsoper Dresden og ved Canadian Opera i Toronto. Fra 1989 jobbet han fire år som repetitør ved Kungliga Operan i Stockholm, der han debuterte som dirigent i 1993. Samme år begynte han som dirigent ved Freiburg Theater, og han var også assisterende musikksjef der et par år. I 1999 ble han ansatt som Første kapellmester ved Aalto-Theater i Essen, og ble i 2000 utpekt som «beste operadirigent» av avisen Neues Rheinland, sammen med bl.a. Stefan Soltesz og John Fiore. Etter en tid som sjefdirigent ved Freiburg Theater er Ringborg siden 2007 generalmusikkdirektør ved Staatstheater Kassel. Han har mer enn 70 operaer på repertoaret, og en rekke gjesteengasjementer i mange land, og dette har gjort ham til en av Sveriges mest etterspurte dirigenter. I Sverige har han jobbet med samtlige større orkestere, og i Tyskland har han vært gjestedirigent ved bl.a. Sächsische Staatskapelle Dresden, Radio-Sinfonieorchester Frankfurt, WDR Sinfonieorchester Köln, Münchner Rundfunkorchester, Deutsche Kammerphilharmonie Bremen og Staatskapelle Weimar. Patrik Ringborg debuterte i 1998 ved Göteborgsoperan med "Tannhäuser" og dirigerte under åtte år alle Wagner-produksjoner. Etter en nyproduksjon av "Cavalleria Rusticana"/"Pagliacci" ble han utnevnt til første gjestedirigent og dirigerte nyproduksjoner av "Il Trovatore" og "Manon Lescaut". Han ledet operaens forestilling av "Lohengrin" i 2001 og den kritikerroste Göteborgspremieren i 2003 av "Tristan og Isolde", noe som førte til at GöteborgsOperans orkester ble tildelt Svenska Dagbladets Operapris. Våren 2004 hadde Ringborg ansvaret for premieren av "Valkyrien". Som operadirigent har han også vært gjest i blant annet Wien, Dresden og ved Deutsche Oper Berlin. Våren 2009 debuterte Patrik Ringborg ved Den Norske Opera med en nyproduksjon av "Elektra" og i 2010 dirigerte han samme verk ved operafestspillene i Nyslott med Stockholmsoperaen. Han hade også ansvaret for nypremieren på "Rosenkavaleren" på operaen i Köln med Dame Kiri Te Kanawa. Olle Granath. Olle Granath (født 1940 i Borås i Västergötland, Sverige) är en svensk kunstkritiker, forfatter og innflytelserik person i Stockholms kunstliv. Biografi. Granath tok i 1966 en Fil kand eksamen i kunsthistorie og estetikk. Fredrik VI av Schwaben. Fredrik VI av Schwaben (født februar 1167 i Modigliana, død 20. januar 1191 i Akko) var en hertug av Schwaben fra 1170 til sin død under beleiringen av Akko under det tredje korstoget. Han var den tredje sønnen til keiser Fredrik I Barbarossa og Beatrice I av Burgund, og bror av Henrik VI, den senere keiser av det tysk-romerske riket. Fredrik giftet seg (eller kun trolovet) med prinsesse Konstanse av Ungarn (død 1240), men fikk ingen arvinger. Fredrik ble døpt Konrad, men fikk endret navn senere. På hoffet i Mainz den 20. mai 1184 (pinse) ble han sammen broren Henrik VI slått til ridder. Den 27. mars 1188 tvang Fredrik sin far til å få være med på det neste korstog. I Ungarn ble han i 1189 trolovet med den ungarske prinsessen Konstanse. Den 10. juni 1190 druknet Fredrik I Barbarossa i elva Saleph ved en ulykkestilfelle på veg til Antiokia ved Orontes fra Armenia. Keiserens død sendte hæren inn i kaos og panikk, omgitt av tyrkere på alle kanter. Mange deserterte og ble drept, og kun 5000, en liten andel av den opprinnelige hæren, nådde fram til Akko, da ledet av keiserens sønn Fredrik som hadde til hensikt å begrave sin far i Jerusalem. Dessverre klarte de ikke å bevare liket i eddik, og hans kjøtt ble gravlagt i Anatokia, beinene i Tyr, og hjertet og indre organer i Tarsus. Under beleiringen av Akko ble den unge Fredrik syk av malaria og døde der. Han ble også begravet i byen. Pilotprisen. Pilotprisen var en litteraturpris som ble delt ut mellom 1985-1999 «for framstående forfatterskap på svensk». Pilotprisen ble innstiftet av den japanske penneprodusenten Pilot Corporation og prisen var på 150 000 kroner. I promessi sposi. "I promessi sposi" (nynorsk: "Dei trulovade") er en roman, fra forfatterskapet til Alessandro Manzoni. Den ble første gang utgitt i 1827. Den norske oversettelsen "Dei trulovade" kom ved Magnus Ulleland i 2001 på Gyldendal. Handlingen foregår året 1628, i en tid med spansk herredømme over områder som ligger i dagens nordlige Italia. Romanen tolkes gjerne som indirekte kritikk av Østerrike, som styrte regionen, da boka ble utgitt. Litteraturforskerne mener at romanen har hatt betydning for det italienske skriftspråkets utvikling ved at Manzoni i sin siste utgave i 1840 omarbeidet boken, som opprinnelig var skrevet på lombardisk eller milanesisk dialekt, til toskansk. Det førte til at toskansk ble normgivende da et litterært italiensk riksspråk vokste fram. Boka er blitt til film (år 1909, 1913, 1923, 1941, 1964) og opera (1856). Kapittel 1-8: Flukten fra landsbyen. Renzo og Lucia er forlovet, og bor i en ukjent landsby i Lombardia, i nærheten av Comosjøen. Et bryllup er planlagt. Presten, Don Abbondio har opplevd en truende situasjon, der han har fått beskjed om paret ikke skal vies, fordi den lokale baronen (Don Rodrigo) krever at vielsen ikke skal finne sted. Renzo får beskjed av presten at seremonien ikke skal finne sted på planlagt dato. Renzo klarer å få presten til å innrømme at det angivelig er Don Rodrigo som har tvunget fram endring i plan mht vielsen. Agnese, mor til Lucia, råder Renzo til å rådføre seg med «Dr. Azzecca Garbugli», som er advokat i byen Lecco. Odd Fellow logen Landego. Odd Fellow logen Landego ble grunnlagt den 13. oktober 1962 i Bodø som Odd Fellow loge nr 68 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logen er oppkalt etter øya Landegode, og logens segl portretterer solen som står opp over øya ute i havet. Logen er den eldste av i alt seks Odd Fellow loger i Bodø. Ved grunnleggelsen var den underlagt Odd Fellow leiren "Trøndelag". Den 10. mai 1974 ble den overført til Odd Fellow leiren Nordland i Bodø. Loge Landego er moderlogen til Odd Fellow logen Morild. I samarbeid med loge Morild, la den også grunnlaget for institueringen av Odd Fellow logen Bodin den 4. oktober 1983. Logen deler ordenshus med begge Odd Fellow leirene og Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø, samt Odd Fellow logene Morild, Bodin, Stella Nova, Elias Blix, "Børrvasstind" og rebekkalogene Providentia, Konkylie og Sildre. Kongelig forordning. Kongelig forordning eller dekret er et pålegg fra kongen som gjelder som en lov. Dette var måten å fastsette lover og regler på i eldre tider, da kongene hadde enevoldsmakten. I dag har regjeringen den reelle myndigheten, etter at Stortinget har gjort vedtak. Lover skal likevel være signert av kongen for å ha gyldighet. Forordninger skal være utledet av lover og håndheves under henvisning til disse. Fernão de Loronha. Fernão de Noronha (født ca 1470 eller tidligere, død ca 1540 i Lisboa) var en portugisisk sefardisk jøde som var konvertert til kristendommen, og en av landets ledende oppdagelsesreisende. Han er også kjent under navneformen Fernando de Noronha (navn gitt til øygruppen Fernando de Noronha av en ekspedisjon finansiert av ham) eller Fernão de Loronha, hans egentlige navn. Han reiste rundt og utforsket Atlanterhavet, og moderne historikere tillegger ham oppdagelsen av "Fernando de Noronha"øyene i 1501-1502. En av hans døtre, Isabel de Castro, var gift med Pedro Álvares Cabral, den europeiske oppdager av Brasil. Eksterne lenker. Noronha, Fernão de Charles De Smedt. Charles De Smedt (født 6. april 1833 i Gent i Belgia, død 4. mars 1911 i Brussel) var en belgisk katolsk prest og hagiograf tilhørende jesuittordenen. Han var bollandist, og er kjent for å ha introdusert kritiske historiske metoder innen katolsk hagiografi. Han grunnla serien "Analecta Bollandiana" i 1882 sammen med G. van Hooff og Joseph de Backer. Jean Bolland. Jean Bolland (latin: "Johannes Bollandus", født 18. august 1596 i Julémont – nå del av Herve i Belgia, død 12. september 1665 i Antwerpen) var en jesuitt og hagiograf. Bolland kompilerte fem bind om de helliges levned, kalt "Acta Sanctorum", en serie som ble fortsatt av andre, som etter ham fikk tilnavnet "bollandistene". Odd Fellow logen Morild. Odd Fellow logen Morild ble grunnlagt den 22. april 1972 i Bodø som Odd Fellow loge nr 81 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logen er oppkalt etter lysfenomenet morild, som er vanlig i havet utenfor Bodø. Logens segl portretterer en Nordlandsbåt som seiler på havet, og symboliserer Bodøs rolle som et av de største byggestedene for slike båter på 1800-tallet. Logen er den andre Odd Fellow logen som ble grunnlagt i Bodø, og har Odd Fellow logen Landego som moderloge. Dens historie starter med et møte i Loge Landego den 27. november 1970 der 10 brødre tok til orde for å etablere en broderforening. Broderforeningen ble innstiftet i Loge Landego den 17. februar 1971 med ti medlemmer, i nærvær av Stor Sire Arne Espelund, DDSS Odd Landmark og 36 brødre fra loge Landego. Broderforeningen ble opphøyd til loge den 22. april 1972 i nærvær av Stor Sire og Stor Sekretær fra Storlogen. Ved grunnleggelsen var logen underlagt Odd Fellow leiren "Trøndelag". Den 10. mai 1974 ble den overført til Odd Fellow leiren Nordland i Bodø. I samarbeid med loge Landego, la loge Morild grunnlaget for institueringen av Odd Fellow logen Bodin den 4. oktober 1983. Morild var også moderlogen til Odd Fellow logen Elias Blix, og da denne ble instituert den 6. mars 2004 meldte 45 brødre overgang til den nye logen. Medlemsmassen i loge Morild ble samtidig redusert fra 147 til 102 brødre. Loge Morild hadde 102 medlemmer pr 1. januar 2011. Logen deler ordenshus med begge Odd Fellow leirene og Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø, samt Odd Fellow logene Landego, Bodin, Stella Nova, Elias Blix, "Børrvasstind" og rebekkalogene Providentia, Konkylie og Sildre. William Mackey. William Joseph Mackey S.J. (født 1915 i Montreal i Canada, død 18. oktober, 1995 i Thimphu i Bhutan) var en katolsk prest tilknyttet jesuittordenen. Han var misjonær i India og i Bhutan. Han var ansvarlig for oppbyggingen av et moderne undervisningssysatem i Bhutan, blant annet for etableringen av landets første høyskole (i dag et universitet: Sherubtse College). Virke. Mackey ble jesuitt i 1932, og ble presteviet i 1945. I 1946 dro han fra Canada til Darjeeling i India, der han ble involvert i det katolske skolevesen, blant annet som rektor for to videregående skoler. Men han ble også mislikt av myndighetene, og i 1963 måtte han forlate landet. Kongen av Bhutan, Jigme Dorji Wangchuck, fikk høre om fader Mackey og inviterte han presten til Bhutan for å hjelpe til med moderniseringen av landet. Med Mackeys ankomst i Bhutan i oktober 1963 ble jesuittene den første katolske misjonsorden som virket i det buddhistiske landet. Ettersom landets grunnlov forbød konversjoner av bhutanske borgere, forsøkte ikke pater Mackey å drive den type misjon. Hans første skole, i Tashigang, begynte i et forlatt fjøs, og hadde syv elever. I 1973 ble Mackey tildelt den kongelige Druk Thuksey-medaljen for sin innsats for utdannelsessystemet. I 1985 ble han gjort til æresborger av Bhutan. Da jesuittordenen i 1988 ble utvist fra landet, fikk pater Mackey forbli der. Odd Fellow logen Bodin. Odd Fellow logen Bodin ble grunnlagt den 4. oktober 1983 i Bodø som Odd Fellow loge nr 106 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logen hentet sitt navn fra Bodin kirke, som ble grunnlagt i året 1240. Kirken er også avbildet i logens segl. Logen var den tredje Odd Fellow logen som ble grunnlagt i Bodø, og står i en særstilling fordi den har to moderloger. Bakgrunnen for dens opprettelse var et samarbeid mellom logen Landego (grunnlagt 1962) og logen Morild (grunnlagt 1972). Den 16. juni 1982 sendte de to Bodø-logene en søknad til Storlogen om å danne en broderforening, som senere ble opphøyd til logen Bodin. Søknaden var undertegnet seks brødre fra loge Landego og fire brødre fra logen Morild. Ved institueringen av broderforeningen, bestod denne av blant annet ti brødre fra loge Morild, hvorav flere av dem senere ble Ordførende Mestere i loge Bodin. Ved grunnleggelsen var logen underlagt Odd Fellow leiren Nordland i Bodø. Logen deler ordenshus med begge Odd Fellow leirene og Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø, samt Odd Fellow logene Landego, Morild, Stella Nova, Elias Blix, "Børrvasstind" og rebekkalogene Providentia, Konkylie og Sildre. Philippe Avril. Philippe Avril (født 16. september 1654 i Angoulême i Frankrike, død i 1698 til sjøs) var en katolsk prest tilknyttet jesuittordenen. Hen er kjent for sine oppdagelsesferder. Avril var professor for filosofi og matematikk i Paris. Derfra ble han sendt ut for å slutte seg til jesuittene i Kina. Etter instruksjoner gitt av pater Ferdinand Verbiest, en jesuitt ved hoffet i Beijing, forsøkte han å nå Kina landveien, og reiste østover i seks år via Kurdistan, Armenia, Astrakhan, Persia og andre land i Asia. Da han ankom Moskva ble Avril nektet viderereise gjennom Tataria, og ble sendt av den russiske regjering til Polen. Derfra dro han til Istanbul og deretter tilbake til Frankrike. Til tross for sykdom gjorde han nok et forsøk på å nå Kina, nå sjøveien. Skipet forsvant; antagelig led det skibbrudd i 1698. Avrils dagbok og øvrige skrifter gav historikere og demografer uvurderlige informasjoner om de besøkte land.. Referanser. Avril, Philippe Odd Fellow logen Stella Nova. Odd Fellow logen Stella Nova ble grunnlagt den 21. september 1991 i Bodø som Odd Fellow loge nr 123 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logens segl fremstiller dannelsen av en ny stjerne som kommer til syne på himmelen. Stella Nova var den fjerde Odd Fellow logen som ble grunnlagt i Bodø, etter Odd Fellow logen Landego (grunnlagt 1962) og Odd Fellow logen Morild (grunnlagt 1972) og Odd Fellow logen Bodin (grunnlagt 1983). Loge Stella Nova har loge Landego som moderloge, og ble fra første stund underlagt Odd Fellow leiren Nordland i Bodø. Logen deler ordenshus med begge Odd Fellow leirene og Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø, samt Odd Fellow logene Landego, Morild, Bodin, Elias Blix, "Børrvasstind" og rebekkalogene Providentia, Konkylie og Sildre. Odd Fellow logen Elias Blix. Odd Fellow logen Elias Blix ble grunnlagt den 6. mars 2004 i Bodø som Odd Fellow loge nr 147 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logen er oppkalt etter den norske teologen Elias Blix fra Gildeskål. Logens segl viser Blix og et fjell med en snødekt fjelltopp. Loge Elias Blix var den femte Odd Fellow loge som ble instituert i Bodø, og har Odd Fellow logen Morild som moderloge. Den 12. januar 2003 ble "Hundholmen Broderforening" etablert etter initiativ fra loge Morild, og da broderforeningen ble opphøyd til loge meldte 45 brødre fra Morild overgang til den nye logen. Ved grunnleggelsen ble loge Elias Blix underlagt Odd Fellow leiren Salten. Logen deler ordenshus med begge Odd Fellow leirene og Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø, samt Odd Fellow logene Landego, Morild, Bodin, Stella Nova, "Børrvasstind" og rebekkalogene Providentia, Konkylie og Sildre. Takykardi. Takykardi er en tilstand der hjertet slår mye fortere enn det burde, men samtidig pumper blod mindre effektivt enn det burde, inkludert mindre blod og oksygen til hjertet, noe som kan føre til hjerteinfarkt. Rebekkaleiren Polarsirkelen. Rebekkaleiren Polarsirkelen ble grunnlagt den 30. april 1988 i Bodø som Rebekkaleir nr 13 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Dens leirdistriktet omfatter rebekkalogene Providentia, Konkylie og Sildre i Bodø, rebekkalogen Fjellbrud i Glomfjord og rebekkalogen Louise i Fauske. Leiren deler ordenshus med rebekkalogene Providentia, Konkylie og Sildre, begge Odd Fellow leirene i Bodø, og Odd Fellow logene Landego, Morild, Bodin, Stella Nova, Elias Blix og "Børrvasstind". Rebekkalogen Fjellbrud. Rebekkalogen Fjellbrud ble opprettet i Glomfjord den 27. september 1980 som Rebekkaloge nr 60 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Den 30. april 1988 ble logen underlagt Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø. Rebekkalogen Fjellbrud deler ordenslokale med Odd Fellow logen Svartisen. Rebekkalogen Louise. Rebekkalogen Louise ble opprettet i Fauske den 8. mars 2008 som Rebekkaloge nr 125 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logen ble under grunnleggelsen underlagt Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø. Rebekkalogen Louise deler ordenslokale med Odd Fellow logen Marmor. Rebekkalogen Providentia. Rebekkalogen Providentia ble opprettet i Bodø den 2. november 1968 som Rebekkaloge nr 40 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logen ble underlagt Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø den 30. april 1988. Logen deler ordenshus sammen med Rebekkaleiren Polarsirkelen, rebekkalogene Konkylie og Sildre, begge Odd Fellow leirene i Bodø, og Odd Fellow logene Landego, Morild, Bodin, Stella Nova, Stella Nova og "Børrvasstind". Tredemølle. Tredemølle er et treningsapparat som det er mulig å gå/jogge på. Består av et belte som går rundt mens personen som trener beveger seg på det i samme hastighet som beltet, og dermed står stille i forhold til omgivelsene. Hastigheten kan reguleres fra gange til hurtigløp. De fåes også som skråplan, slik at en går eller løper oppoverbakke. Ordet kommer fra gammelt av og betyr en mølle som er drevet av mennesker eller dyr. Rebekkalogen Konkylie. Rebekkalogen Konkylie ble opprettet i Bodø den 24. oktober 1984 som Rebekkaloge nr 72 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Konkylie var den andre av tre rebekkaloger som ble opprettet i Bodø. Logens historie starter med Bodø Rebekkaforening. Eks.OM Kristine Rønnemyr hadde tatt initiativet til å stifte foreningen etter oppfordring fra DDRP Edith Skyrud. Den 10. april 1984 ble Bodø Rebekkaforening stiftet, bestående av 52 søstre, hvorav 28 søstre hadde meldt overgang fra rebekkalogen Providentia. Foreningen ble opphøyd til rebekkaloge og instituert den 24. oktober 1984 av Rådspresident Aase Vergemann, og rebekkarådets embedskollegium. Stor Sire var representert av DDSS Johs. Frantzen. Logen ble underlagt Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø den 30. april 1988. Logen deler ordenshus sammen med Rebekkaleiren Polarsirkelen, rebekkalogene Providentia og Sildre, begge Odd Fellow leirene i Bodø, og Odd Fellow logene Landego, Morild, Bodin, Stella Nova, Stella Nova og "Børrvasstind". Rebekkalogen Sildre. Rebekkalogen Sildre ble opprettet i Bodø den 19. september 1999 som Rebekkaloge nr 109 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logen ble ved institueringen underlagt Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø. Logen deler ordenshus sammen med Rebekkaleiren Polarsirkelen, rebekkalogene Providentia og Konkylie, begge Odd Fellow leirene i Bodø, og Odd Fellow logene Landego, Morild, Bodin, Stella Nova, Stella Nova og "Børrvasstind". Canopidae. Canopidae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever trolig av sopp. Familien omfatter bare 8 kjente arter som lever i den neotropiske økosonen (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Middelsstore (5 – 7 mm), brede, blankt svarte teger, ofte med fiolett eller grønnlig metallglans. De ligner på familien Plataspididae men er trolig ikke nært beslektet med disse, sannsynligvis står de nærmere til Cydnidae. Hodet er kort, antennene består av fem ledd, det andre leddet er ganske lite, omtrent så langt som bredt. Oversiden er sterkt hvelvet, undersiden flat slik at dyret blir nærmest halvkuleformet. Scutellum er stort og dekker nesten hele bakkroppen og mesteparten av forvingene. Disse er store, dobbelt så lange som bakkroppen. Beina er korte, leggene ("tibiae") er hårete men uten torner, føttene består av tre ledd. Levevis. Nymfer av flere arter er funnet på kjuker som vokser på død ved, og det er også funnet sporer fra disse i magen på tegene, så trolig er disse artene soppetere som er knyttet til kjuker. Utbredelse. De åtte kjente artene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Axel Hirschs pris. Axel Hirschs pris er en svensk litterær pris som deles ut av Svenska Akademien. Prisen er på SEK 110 000 (2007) og deles ut til forfattere som "under de siste to årene har utgitt en biografi av høy kunstnerlig og kulturhistorisk verdi eller et betydningsfullt historisk arbeid". Aphylidae. Aphylidae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Utseende. Små, sterkt hvelvede teger. Hodet er ganske kort og når knapt utenfor øyenen, antennene er fem-leddete. Sugesnabelen er lang og når bakenfor bakhoftene. Pronotum er utvidet på sidene bak. Scutellum er stort og når til bakkroppsspissen, men deler av forvingene er ikke dekket av det. Levevis. Lite er kjent om biologien til disse tegene, som mest er funnet i tørre områder i Australia. "Aphylum-"artene er funnet under bark på eukalyptus-arten "Eucalyptus camaldulensis". Utbredelse. Aphylidae finnes bare i Australia. Bengt Pohjanens litteraturpris. Bengt Pohjanens litteraturpris er et litterær pris som ble innstiftet av Bengt Pohjanen og deltes ut første gange i 2005. Priset er på SEK 20 000. Erik Sandbraaten. Erik Sandbraaten (født 1951) er en norsk kjelkehockeyspiller og ispigger. Bokhandelns val. Bokhandelns val er en svensk litterær pris som ble innstiftet i februar 2005. 350 bokhandlere valgte årets beste svenske bøker. Prisen deles inn i tre kategorier: sakprosa, skjønnlitteratur og barn- eller ungdomslitteratur. Den første prisutdelingen skjedde 11. mars 2006. Olaf Olsen (politiker). Olaf Olsen (født 17. april 1935 i Søldarfjørður) er en tidligere færøysk forretningsmann og politiker (FF). Han er utdannet styrmann fra 1959, og skipsfører fra 1965. Han avla eksamen ved Danmarks Tekniske Højskole i 1967. Olsen var skipper 1959–1971, direktør i P/F Vónini 1971–1981 og 1983–1989, og direktør i fiskerivirksomheten P/F Beta 1977–1981, 1983–1989 og fra 1994. Olsen var også styremedlem i Føroya Banki 1979–1989 og 1991–1993, medlem av Fiskivinnuráðið 1979–1980, og styreformann i Fiskamarknaður Føroya fra 1993. Olsen var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1980–1994. Han hadde permisjon fra direktørstillingene for å tjene som fiskeri- og handelsminister i Pauli Ellefsens regjering 1981–1983 og industri-, helse- og handelsminister i Jógvan Sundsteins andre regjering 1989–1991. Olsen er gift med Hanna (født Sundstein), søster av Jógvan Sundstein. Paul Gjesdahl. (født 22. desember 1893 i Frederikshald, død 14. august 1969) var en norsk journalist, teaterkritiker og forfatter. Under psevdonymet Pueblo skrev han treffsikre petitartikler som ble svært populære, men som også vakte forargelse. Han tok examen artium i 1912, studerte en tid ved Krigsskolen og ble adjunkt-kvalifisert ved Universitetet i Oslo i 1919. Han var formann i Det Norske Studentersamfund og ble med i Mot Dag i 1921. Gjesdahl var journalist i Dagbladet 1919-30, i Tidens Tegn 1931-37 og Arbeiderbladet 1937-67. Han ga ut endel og oversatte samtidslitteratur. Videre var han styremedlem for Norsk Teater- og Musikkritikerforening, i Forfatterforeningens litterære råd (formann 1945–47), formann i Statens teaterråd 1946 og utover, i tiden 1946–55 nestformann i Kringkastingsrådet og 1956–64 medlem av Norsk språknemnd. Bokjuryn. Bokjuryn er en svensk litteraturpris som deles ut årlig, der barn og ungdommer mellom 0-19 år deles inn i ulike aldersgrupper og stemmer fram sine favorittbøker. Prisen ble innstiftet i. Fra og med er det Svenska Barnboksinstitutet som har ansvaret for Bokjuryn. Prisvinnere i kategorien 14-19 år. Sören Olsson (til venstre) og Anders Jacobsson (til høyre),prisvinnere 1999 Agnar Nielsen. Aksel Agnar Aagaard Nielsen (født 6. november 1928 i Vestmanna) er en tidligere færøysk skipsbygger, skipsreder og politiker (SB). Han er utdannet skipsbygger fra 1949, og var direktør ved rederiet i Vestmanna 1972–1981. Nielsen var innvalgt på Lagtinget fra Norðurstreymoy 1970–1990, og var lagtingsformann 1978–1979 og 1989–1990. Swept Away. "Swept Away" er en britisk filmkomedie fra 2002, regissert av Guy Ritchie og med Madonna, Adriano Giannini og Bruce Greenwood i hovedrollene. Historie. Arbeidstittelen for filmen var "Love, Sex, Drugs and Money", men ble endret tilbake til den opprinnelig tenkte tittelen før lansering. Filmen er en gjenskapelse av den italienske filmen "Swept Away" fra 1974 med Giancarlo Giannini og Mariangela Melato i hovedrollene. Filmen ble spilt inn på Sardinia og Malta mellom 1. oktober og 9. november 2001. Adriano Giannini er sønnen til Giancarlo Giannini. De to spilte samme rolle i henholdsvis versjonen fra 2002 og 1974. Handling. Amber Leighton (Madonna) er 40 år gammel, pen, rik, bortskjemt og overlegen. Ingenting kan gjøre henne lykkelig, heller ikke hennes rike men passive ektemann Tony. Da Tony tar med seg sin kone på et privat cruise fra Hellas til Italia, tar Amber ut sitt sinne over den ujålete båtturen på skipets førstestyrmann Guiseppe. Da en storm etterlater seg Amber og Guiseppe på en øde øy, forelsker de to seg i hverandre. Priser. Filmen mottok hele fem Golden Raspberry Awards under den 23. Razzie-utdelingen. Den ble nominert også i 3 kategorier den ikke vant. Filmen var den første som vant priser både i klassen for verste film, og for verste oppfølger/gjenskapelse. I kinosalene. Filmen var en fiasko i kinosalene, og spilte inn kun 600 000 USD. Filmen hadde et budsjett på hele 10 millioner USD. Filmen ble vist på 196 kinoskjermer i USA i to uker, mens den i sin tredje uke bare ble vist på 59 skjermer. Soundtrack. Musikken til "Swept Away" ble komponert av Michel Colombier, og det er for det meste hans verk som er spilt inn blant de 12 sporene på filmens soundtrack. Selv om det spilles musikk av flere artister i filmen, er det kun «Come-On-A-My-House» av Della Reese som er med på albumet. DVD. I Storbritannia ble filmen lansert rett på DVD. DVD-en inneholder ekstramateriale som filmskapernes kommentarer, slettede scener, film fra selve produksjonen og trailere. Kim Jong-un. Kim Jong-un (chosŏn'gŭl:, hanja:, romanisering: "Kim Chŏngun", revidert romanisering: "Gim Jeong-un", født 8. januar 1983 eller 1984 i Pyongyang) er en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han er yngste sønn av Kim Jong-il og sønnesønn av landsfaderen Kim Il-sung, og overtok som statsleder etter farens død den 17. desember 2011. Kim Jong-un ble raskt utropt som øverstkommanderende for Den koreanske folkearmé, og ble våren 2012 formelt innsatt som førstesekretær i Koreas arbeiderparti og «førsteformann» i Den nasjonale forsvarskommisjon. Han styrer trolig den totalitære ettpartistaten sammen med en liten politisk og militær elite. __NOTOC__ Familiebakgrunn og utdannelse. Han er sønn av Kim Jong-il og elskerinnen Ko Young-hee, og er således sønnesønn av landsfaderen Kim Il-sung, bror av Kim Jong-chul samt halvbror av Kim Sul-song og Kim Jong-nam. Familieforholdene i Nord-Koreas ledelse er preget av streng hemmeligholdelse, og ikke engang Kims fødselsdato kan med sikkerhet anslås. Så sent som i 2001 visste man ikke engang at Kim Jong-il hadde en tredje sønn, og navnet hans ble først antatt å være Kim Jong-woong eller Kim Jung-woon. Han er trolig født i 1983 eller tidlig i 1984, og etterretningskilder mener at han ble født i Pyongyang den 8. januar 1984. Frem til 2010 eksisterte det kun ett fotografi, som viste Kim som 11-åring, som med sikkerhet kunne fastslås å avbilde ham. Han skal etter sigende ha en utdannelse fra Sveits, og snakker både engelsk og tysk. Enkelte dokumenter indikerer at Kim Jong-un var bosatt i Sveits fra 1991 eller 1992, tidligere enn først antatt. En elev ved navnet Chol-pak eller Pak-chol var elev ved International School of Berne i Gümligen, en engelskspråklig privatskole i nærheten av Bern og 10 kilometer fra den nordkoreanske ambassaden, 1993–1998. En tidligere skoleleder fortalte til "Frankfurter Allgemeine Zeitung" at Kim alltid ble ledsaget av en eldre elev, som trolig var livvakten hans. Det har senere blitt hevdet at denne eleven var broren Kim Jong-chol, og at Kim Jong-un var elev ved den offentlige skolen Liebefeld Steinhölzli i Köniz under navnet Pak-un eller Un-pak 1998–2000. Han skal ha vært en flink og ambisiøs elev med fascinasjon for basketball, men hadde høyt fravær og dårlige karakterer. Beskrivelsen fra klassekamerater stemmer også med påstanden om at han deler mange av farens personlighetstrekk, slik som sjenanse og vanskelig forhold til kvinner. Ansiktsanalyser indikerer at eleven ved Liebefeld Steinhölzli var Kim Jong-un. Det hersker stor enighet om at Kim senere studerte ved Kim Il-sungs militære universitet i Pyongyang 2002–2007. Han er gift med Ri Sol-ju, som trolig er samme kvinne som Hyon Song-wol, en kjent sangerinne som Kim visstnok hadde et forhold til allerede etter at han kom tilbake fra Sveits. Kim Jong-il skal ha motsatt seg forholdet, og Kim og Ri brøt angivelig med hverandre, men fant sammen igjen etter Kim Jong-ils død i desember 2011. Det er også påstått at paret ble gift så tidlig som i 2009, like etter at Kim Jong-il fikk hjerneslag, og at paret fikk et barn sammen i 2010. Hyon, eller Ri, forsvant fra offentligheten i 2006, da det ble sagt at hun hadde giftet seg og fått barn med en nordkoreansk offiser. Nordkoreanske statsmedier annonserte at Kim og Ri var gift i juli 2012, etter at paret hadde vist seg sammen offentlig i noen uker. Nord-Koreas statsleder. Hans eldre brødre ble avvist som lederemner. Kim Jong-nam var opprinnelig favoritt, men mistet alle muligheter etter at han forsøkte å lure seg inn i Japan med et falskt pass, mens Kim Jong-chul blir ansett som for feminin. Kim Jong-ils tidligere sjefskokk, den japanske Kenji Fujimoto, er den som har fortalt mest om Kim Jong-un til omverdenen, og var den som først bekreftet at det var den tredje sønnen som til slutt ble farens favoritt til ledervervet. I forbindelse med den gradvise overføringen av politisk og militær makt fra Kim Jung-il til Kim Jong-un, ble han i 2009 gitt en mellomlederposisjon i den nasjonale forsvarskommisjon. Året etter ble han den 27. september forfremmet til general i Den koreanske folkearméen, en dag før en viktig partikongress i Koreas arbeiderparti i Pyongyang. Dagen etter ble Kim valgt inn som nestleder i partiets militærkommisjon. I desember 2011 etterfulgte han sin far som "de facto" statsleder i Nord-Korea. Den 31. desember ble Kim Jong-un utnevnt til øverstkommanderende i Den koreanske folkearmé. Monika Hestad. Monika Hestad (født 8. mars 1977 i Ulsteinvik) er en norsk industridesigner og forsker. Hestad er utdannet sivilindustridesigner fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i 2002. Hun avla doktorgraden (Ph.D.) samme sted i 2008. Hestad har praktisert som industridesigner og konsulent siden 2001. Forskningen til Hestad har vært et nybrottsarbeid innen skjæringspunktet mellom produktutvikling og merkevarebygging. Disse feltene har tidligere vært forbeholdt henholdsvis industridesignere og markedsførere. Hestad har gjennom sin doktorgrad og en rekke artikler utviklet modeller for hvilken rolle produktets form har i å styrke en merkevare. Forskningen har vært spesielt innrettet mot strategisk nivå innen teori og praksis. Dette for å se hvilke implikasjoner merkevarekonteksten har for industridesignernes behandling av form. Hestad har imidlertid også gjort funn som er relevante for industridesignere og bedrifter på et taktisk nivå. Som en del av doktorgraden undersøkte Hestad også hvordan det at sluttbrukere involveres i alle stadier av et produkts livssyklus endrer premissene for designprosessen. Fra 2002 til 2003 var Hestad medlem i Ryssdal-utvalget, som forfattet NOU 2003:25. Denne utredningen la grunnlaget for den nåværende norske universitets- og høgskoleloven (2005). Hestad er bosatt i London. Morten Syversen. Morten Syversen (født 9. juni 1971 i Bærum) er en norsk kjelkehockeyspiller og idrettsleder. Han er i dag leder for Jordal Ishockeyklubb Kjelkehockey og manager for for Nordstrand IF – Fotball 3. div. Syversen ble lam fra livet og ned etter en feilmedisinering i 1977. Han begynte med kjelkehockey i 1985, og har flere medaljer fra internasjonale mesterskap, med bl.a. gull i Paralympics i 1998. Han har hatt flere verv innen idrett, og har bl.a. vært daglig leder i Bøler IF Fotball fra 1993 til 2006 og manager i Manglerud Star Toppfotball 1. og 2. div fra 2006 til 2007. Han har også jobbet for NRK TV-sporten. I tillegg til sine verv i Jordal Ishockeyklubb og Nordstrand IF jobber han til daglig som grafisk ansvarlig hos Comet Sport Lillestrøm. Han bor på Kløfta, og har samboer og to barn. Borås Tidnings debutantpris. Borås Tidnings debutantpris er en svensk litteraturpris. Prisen ble innstiftet i av Tore G Wärenstams stiftelse. Den første mottakeren ble utpekt 1. mars 2001. Det er Borås Tidning og bibliotekshögskolan som samarbeider om å dele ut prisen. Det deles også ut en lokal ungdomspris, "Lilla Debutantpriset". Prispengene er i 2012 på 100 000 svenske kroner. Latin (skolefag). Latin er det eldste skolefaget man kjenner til i Norge, og kom med opprettelsen av de første presteskolene i årene 1152-1153. I dag er latin langt mindre brukt enn før, og Vatikanstaten er det eneste land i verden som har latin som offisielt språk. Språket er stort sett også gått ut av skolen, men noen få gymnasier tilbyr fortsatt latin som fremmedspråk. I dag tilbys dette faget ved bl.a. Oslo Katedralskole, Hamar Katedralskole og Trondheim Katedralskole. James Foley. James Foley (født 28. desember 1953) er en amerikansk filmregissør og manusforfatter. Han ble født i Brooklyn, New York. Tales of Monkey Island. "Tales of Monkey Island" er et eventyrspill utviklet av Telltale Games i samarbeid med LucasArts. Spillet ble annonsert på Electronic Entertainment Expo i juni i 2009 sammen med LucasArts' remake av "The Secret of Monkey Island" fra 1990. "Tales of Monkey Island" er det femte spillet i "Monkey Island"-serien, og spillere styrer den uheldige sjørøveren Guybrush Threepwood som igjen prøver å redde kona si fra erkefienden hans, LeChuck, og samtidig redde Karibien fra en voodoo-epidemi. Spillet vil bli utgitt til Windows, Playstation 3 (gjennom PlayStation Network), Mac OS, iPad og Wii, sistnevnte gjennom WiiWare. "Tales of Monkey Island" ble lansert i fem episodiske kapitler fra og med 7. juli 2009. Spillmekanismer. I likhet med forgjengerne, er "Tales of Monkey Island" et eventyrspill. Spillere styrer hovedpersonen Guybrush Threepwood, en uheldig wannabe-sjørøver, gjennom 3D-miljøer hvor man løser diverse puzzles. Puzzles består av tradisjonelle eventyrspillgåter hvor spilleren må bruke miljøet for å komme seg ut av en knipe, i tillegg til puzzles hvor gjenstander som spilleren har samlet er nødvendige for å løse dem. Ulikt andre spill fra Telltale Games, men likt tidligere "Monkey Island"-spill, lar "Tales of Monkey Island" spilleren kombinere visse gjenstander i sin inventarliste for å skape nye gjenstander. Spillverdenen blir utforsket ved hjelp av et keyboard og en mus på PC og Mac, en Nunchuk på Wii, en Playstation kontroller og touch-skjerm på iPad. Hvert kapittel i spillet varer omtrent mellom to og fire timer, avhengig av spillerens evne til å løse spillets puzzles. For å hjelpe spillere som sliter med spillets puzzles, er et hintsystem blitt inkorporert. Handling. "Tales of Monkey Island" foregår noen år etter "Escape from Monkey Island", og etterfølger "Monkey Island 5". Mange av de kjente figurene i serien returnerer. Guybrush Threepwood oppdager at hans erkefiende, zombiepiraten LeChuck, igjen har kidnappet kona hans, guvernør Elaine Marley. Etter å ha søkt råd hos sin gamle venn, Voodoo Lady, følger Guybrush etter LeChuck med den forbannede huggerten «Kaflu», som kan drepe LeChuck en gang for alle. Men Guybrush knekker huggerten ved et uhell og blir nødt til å lage en erstatningshuggert; når han endelig knivstikker LeChuck, transformerer erstatningshuggerten LeChuck om til et menneske isteden og infiserer hånden til Guybrush med «Pox of LeChuck». En etterfølgende eksplosjon på skipet kaster Guybrush ut i sjøen, og han driver til slutt til Flotsam Island. Guybrush må nå reversere skadene påvirket av epidemien han har sluppet løs, som forvandler sjørøvere om til zombie-liknende monstre. Utvikling. a> for å lage de første to spillene i "Monkey Island"-serien "Tales of Monkey Island" blir utviklet av Telltale Games, med lisens fra LucasArts. Det er det første spillet hvor selskapene samarbeider; Telltale Games ble dannet av tidligere LucasArts-medlemmer etter at ' ble kansellert i 2004, og LucasArts sluttet å lage eventyrspill. Spillet ble annonsert av LucasArts under en felles pressekonferanse på Electronic Entertainment Expo i juni i 2009; "Tales of Monkey Island" fremstod som motstykket til en oppgradert versjon av "The Secret of Monkey Island", utviklet av LucasArts, som også ble annonsert på messen. Traileren til spillet ble også vist på messen. "Tales of Monkey Island" var tidligere blitt hintet til av Telltale Games som en stor ny serie til å bli annonsert på messen. Utformingen av spillet begynte sent i 2008, mens produksjonen startet i begynnelsen av 2009. Utviklingsmannskapet ledes av Dave Grossman, en av designerne fra de to første "Monkey Island"-spillene, med Michael Stemmle, som med-designet "Escape from Monkey Island" og "Sam & Max Hit the Road"; han hjalp til med spillets design og handling. Spillets artistic direction utvikles av noen andre LucasArts-medlemmer, med erfaring fra "The Curse of Monkey Island" og "Escape from Monkey Island" i tillegg til tidligere LucasArts-eventyrspill. Selv om seriens skaper, Ron Gilbert, ikke var dypt involvert med spillets utvikling, hjalp han til med å brainstorme prosjektet; utviklingsmannskapet har uttalt at Gilberts «fingeravtrykk er over hele» spillet. På bloggen sin skrev Gilbert at han var «veldig begeistret» for både Telltales adaptasjon og LucasArts' gjenskapelse av det originale spillet; han uttalte at «det er rart og ydmykende å se noe som man skapte for 20 år siden få sitt eget liv». Mens både Gilbert and Grossman er begge engasjert i utviklingen av spillet, har den tredje med-designeren av det originale spillet, Tim Schafer, ikke blitt nevnt i forbindelse med prosjektet. Schafer uttalte senere at han var «veldig glad» for det nye spillet i et intervju med Joystiq, og at prosjektet var i gode hender under Grossmans ledelse. Spillets limited-edition slipcover artwork vil bli malt av "Sam & Max"-skaperen Steve Purcell, som var ansvarlig for coveret til "The Secret of Monkey Island" og '. Komponisten for de andre spillene i serien, Michael Land, returnerer for å lage musikken til "Tales of Monkey Island". Dominic Armato, stemmeskuespilleren til Guybrush i "The Curse of Monkey Island", beskrevet av LucasArts' David Collins som «den ultimate "Monkey Island"-fanboy», gjentok Guybrushs rolle som spillets hovedperson. Stemmeskuespilleren for Elaine Marley i "The Curse of Monkey Island", Alexandra Boyd, returnerer også for å gi stemme til figuren. For å hjelpe skuespillerne å skildre figurene, har Telltale implementert et playback-system som viser mange forskjellige ansiktsuttrykk på figurmodellene. Ifølge Grossman anser ikke Telltale Games "Tales of Monkey Island" for å være "Monkey Island 5", ettersom "Monkey Island 5" må være «en blockbuster, episk 40-timers gigantisk erfaring som de tidligere spillene; det vi lager i stedet er en "Monkey Island"-serie». Istedenfor finner "Tales of Monkey Island" sted etter det ikke-eksisterende "Monkey Island 5". I likhet med Telltales andre prosjekter blir "Tales of Monkey Island" utviklet episodisk, delt inn i fem deler; Grossman forklarte at Telltale foretrekker å dele en handling inn i biter i stedet for å ha et spill som er alt for langt for folk å spille bekvemt. Men i motsetning til tidligere spill anses ikke hver av episodene som en egen fortelling, men heller et enkelt kapittel i en pågående handling. Veldig få spillelementer blir gjenbrukt mellom episodene, og sentrale områder og «comfort zones» som var tilgjengelige i "Sam & Max Save the World" og "Wallace & Gromit's Grand Adventures" er blitt eliminert. Spillet er for første gang i serien rendret fullstendig i 3D-grafikk; til og med det 3D-baserte "Escape from Monkey Island" var basert på 2D-prerendrede områder. Rudraksha. thumbRudraksha (Sanskrit: "rudrākṣa" = "Shivas øye") er frøkapsler av ulike arter Elaeocarpus trær som i tusenvis av år har vært brukt i religiøs sammenheng innen hinduismen og andre sørasiatiske religioner. Rudrakshaer har ulike antall furer i overflaten som deler dem opp. Rudrakshaer med fem deler anses som de beste, og de fem delene symboliserer da de fem ansiktene til Shiva. Frøkapslene brukes til bønnekjeder ("mala") som skal inneholde 108 kapsler. Man teller kapslene med fingrene mens man framsier ulike mantraer. Rudrakshaer kan også brukes enkeltvis, og mange sadhuer bærer en stor rudraksha i en snor rundt halsen som symbol på tilhørigheten til sin "akhara" (orden). 14. mars-alliansen. 14. mars-alliansen er en koalisjon av politiske partier i Libanon. Den ledes av Saad Hariri, sønn av tidligere statsminister i Libanon Rafiq Hariri. Navnet på alliansen kommer fra dagen 14. mars 2005, da den antatt største demonstrasjonen i Libanons historie fant sted i Beirut. Opp mot 1,5 millioner møtte opp til demonstrasjonen, som protesterte mot at syriske styrker var i Libanon. Ved valget i 2005 fikk alliansen 72 av 128 medlemmer av nasjonalforsamlingen. På grunn av attentater, avhopping og naturlig dødsfall er antallet før valget i 2009 68. Forkalkning. Forkalkning er en sykdom man kan få ved slitasje i ledd. Forkalkning oppstår ved at leddene prøver å beskytte seg mot slitasje. En slimaktig væske med høyt innhold av kalk produseres i leddene. Etter noen år vil denne stivne, altså forkalke seg, og man får det som kalles for forkalkning. Forkalkning kan gå over av seg selv, om man har riktig kosthold, men ofte må det behandling til. Piller med stoffene GHM, GLUKI34 og Skyn kan forminske forkalkningen i så stor grad at den ikke lenger merkes. I verste fall må det et inngrep til. Da må kirurgen åpne kneet, skulderen eller det leddet forkalkningen er i og skrape vekk det omlag 3 mm av det tykke kalklaget i leddene. Dyr som bruker beina mye kan også få forkalkning; et eksempel på dette er hester som er blitt brukt mye i sprangridning. Odd Fellow leiren Vestfold. Odd Fellow leiren Vestfold ble grunnlagt i Sandefjord den 5. februar 1961 som Odd Fellow leir nr 8 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. I et brev av 20. august 1937 fra Odd Fellow leiren "Norge", ble Odd Fellow logen Kongshaug bedt om å danne en leirforening. Logen hadde 13 medlemmer av leiren "Norge". Den 6. september 1937 stiftet disse brødrene "Sandefjord Leirforening" med Harald Karlsen som formann. Broderforeningen ble opphøyd til leir den 5. februar 1961. Siden opprettelsen har leiren hatt sitt hovedsete i 2. etasje i Stockflethsgate 22 i Sandefjord. Norrporten Arena. Norrporten Arena er en fotball- og konsertarena i Sundsvall i Sverige, med kunstgress som underlag. Anlegget stod ferdig 6. august 1903, med navnet "Sundsvalls idrettspark" frem til den 1. januar 2006 da navnet ble endret til «Norrporten Arena». Det ble kjøpt av eiendomsselskapet Norrporten, og ble bygget om i 2001–2002. Kapasiteten er på mellom 8 500 og 8 800 tilskuere, alle sitteplasser. GIF Sundsvall har Norrporten Arena som hjemmebane. Foruten fotball arrangeres også en del pop- og rockkonserter her, blant annet har Per Gessle, Rod Stewart, Gyllene Tider, Robert Wells og Elton John opptrådt her. Publikumsrekorden for fotball er fra den 15. oktober 1961 da 16 507 tilskuere så kampen mellom GIF Sundsvall og Högadals IS. Odd Fellow logen Kongshaug. Odd Fellow logen Kongshaug ble grunnlagt i Sandefjord den 5. november 1926 som Odd Fellow loge nr 15 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logens segl viser et Vikingskip. Logen var ved opprettelsen underlagt Odd Fellow leiren "Norge". Den 5. februar 1961 ble den underlagt Odd Fellow leiren Vestfold. Ordensbygget befinner seg i Stockflethsgate 22 i Sandefjord. Logen deler ordensbygg med leiren Vestfold, Odd Fellow logen Færder, rebekkaleiren "Tunsberg" og rebekkalogene "Verdande" og "Gaia". Gary Lachman. Gary Valentine Lachman i International center, Toronto, 9. oktober 1976. Gary Lachman (født 24. desember, 1955 i Bayonne, New Jersey), er en amerikansk skribent og musiker. Han er i dag mest kjent for sine bøker om det mystiske og okkulte, og han har skrevet en rekke artikler og bøker om dette temaet. Fra sine yngre dager er Gary Lachman kjent for sitt korte medlemskap i Blondie på midten av 70-tallet under artistnavnet Gary Valentine. Blondie. Gary Lachman flyttet som 18-åring til New York hvor han i 1975 ble med i det nystartet undergrundsbandet Blondie sammen med Chris Stein og sangeren Deborah Harry. Gruppen regnes til punk/new wave, og de slo igjennom i 1977. Lachman skrev tekst og melodi til bandets første singel som ble en hit "X-Offender", som førte til at de etter hvert slo igjennom internasjonalt. Etter deres første turne til England, sluttet Gary 4. juli 1977 i Blondie, etter ulike problemer innad i gruppen. Han ønsket blant annet for å danne sitt eget band. Nigel Harrison overtok hans plass i Blondie. Garys sang "(I'm Always Touched by Your) Presence, Dear" ble en topphit i England i 1978 etter hans uttreden. Ulike band. Gary flyttet til Los Angeles i 1978 og slapp platen "The First One/Tomorrow Belongs to You" på Beat Records. Like etter dannet han gruppen The Know, med Joel Turrisi og Richard d'Andrea. I 1980 kom The Know med singelen "I Like Girls/Dreams" på Planet Records. Men bandet fikk ingen platekontrakt og ble oppløst, før Gary i 1981 ble med i Iggy Pop. I 1996, etter at han hadde flyttet til London, ble han spurt om å være med i Blondie sin gjenforening, og i november samme år spilte han inn en av sine sanger "Amor Fati (song)|Amor Fati" for Blondies 'come back' album. I 1997 deltok han med Blondie på forskjellige større festivaler i USA, før problemene med gruppen ble for åpenbare. Tilbake i London spilte Gary sammen med den tidligere X-Ray Spex-saxofonisten Lora Logic, og i 1998 dannet han Fire Escape sammen fiolinisten Ruth Jones, og de opptrådte med sanger han hadde skrevet for Blondies reunion-album (men som ikke hadde vært benyttet – fordi han nok en gang ble ekskludert fra plateinnspillingen og resten av turneen). Fire Escape utgav en EP. Han siste utgivelse var "Tomorrow Belongs to You" som ble sluppet 2003 i England. Rock and Roll Hall of Fame. I 2006 ble Blondie og Gary hedret i rockens æresgalleri Rock and Roll Hall of Fame i Cleveland, USA. Men siden han var et eks-medlem fikk han ikke delta på scenen under innsettelsesseremonien i New York. Det okkulte. Helt siden ungdomsårene var Lachman tiltrukket av bøkenes verden og spesielt det okkulte. Mens han tok en universitetsgrad i filosofi på slutten av 1980-tallet, forsørget han seg selv ved å jobbe i den anerkjente New age-bokhandelen, Bodhi Tree Bookstore, i Los Angeles. Her ble han også introdusert til bøkene til Rudolf Steiner, som han i 2007 skrev en biografi om. Etter en del flytting mellom Los Angeles og New York, dro Gary i 1983 på en pilegrimsreise til Europa for å se Stonehenge, Avebury, Chartreskatedralen, samt Gurdjieffs senter i Fountainebleau-Avon i Frankrike. I 1996 flyttet han til Camden Town i London, hvor han har bodd siden. Hans to barn går i dag på steinerskole i Islington, London. Litterær karriere. Etter at Lachman hadde flyttet til London i 1996 begynte han å livnære seg som skribent, og han leverer stoff fast til "The Guardian", "Mojo magazine", "Times Literary Supplement" og flere andre tidsskrift. Hans første bok kom ut i 2001 og deretter har det vært nesten årlige utgivelser. Han er blitt oversatt til tysk, tsjekkisk, russisk, finsk og norsk – da den norske utgaven av "Rudolf Steiner – Liv og tanker", kom på Flux forlag 2009. Sognsveien (Oslo). Sognsveien (2-250, 7-235) begynner ved Adamstuen i krysset mellom Ullevålsveien og Thereses gate. Den fortsetter derfra over Ring 2 og Ring 3 før den ender ved Idrettshøyskolen på Kringsjå ved Sognsvann. Veien starter i bydel St. Hanshaugen og endre i bydel Nordre Aker. På sin vei passerer den Ullevål sykehus, Ullevaal Stadion og Sogn videregående skole. Rudolf Wolters. Rudolf Wolters (født 3. august 1903 i Coesfeld, død 7. januar 1983) i Coesfeld) var en tysk arkitekt og embetsmann mest kjent for sitt samarbeid med Albert Speer. Han var en nær venn med Speer, men også underordnet, og mottok papirer og dokumenter som ble smuglet ut fra Spandaufengslet mens Speer var innesperret der. Han bevarte dokumentene helt til Speer ble løslatt i 1966. Etter løslatelsen av Speer kjølnet vennskapet raskt, Wolters protesterte på Speer sine anklager som ga Hitler og nazistene skylden for Holocaust og verdenskrigen. 8. mars-alliansen. 8. mars-alliansen er en koalisjon av politiske partier i Libanon, og består av opposisjonen i landet. I motsetning til 14. mars-alliansen er 8. mars-alliansen pro-syrisk. Navnet på alliansen kommer fra dagen 8. mars 2005, da flere hundre tusen mennesker demonstrerte i Beirut som et svar på Sederrevolusjonen. Demonstrantene takket Syria for at de hjalp til med å stoppe den libanesiske borgerkrigen, og for å støtte libaneserne mot den israelske okkupasjonen. De viktigste partiene i koalisjonen er Amal, Hizbollah og Den frie patriotiske bevegelse. Alliansen har nå 56 av 128 seter i nasjonalforsamlingen. Michael Aoun, leder for det sekulære partiet Den frie patriotiske bevegelse, var opprinnelig en del av 14. mars-alliansen, men skrev under på en intensjonsavtale med Hizbollah, og ble som følge av dette sett på som en del av 8. mars-alliansen av 14. mars-alliansen. Ace Golf. Ace Golf er et videospill som ble utgitt i 2002 til GameCube. Spillet ble også lansert i nord amerika under navnet Swingerz Golf og i Japan under navnet Wai Wai Golf. Hemmestad brygge. Hemmestad brygge er et museumsanlegg som viser fiskeri- jordbruks- og handelshistorie fra Kvæfjord-området. Museumsanlegget har før vært et handelssted, og drives av Trondarnes Distriktsmuseum. Brygga ligger på gården Øvre Hemmestad ved Gullesfjorden i Kvæfjord. Stedet var handelssentrum for Kvæfjorden fra begynnelsen av 1800-tallet og i rundt 100 år framover og hadde dampskipsanløp fra 1868 og postkontor fra 1889. To ganger i året kom det jekter til Hemmestad, med kaffe, krydder, kandis, tekstiler og brennevin. Fra Hemmestad fikk de klippfisk, tran, fugl og multer. Museet har sesongåpent og har en kafé med enkel servering. Det arrangeres som regel gudstjeneste på brygga en gang i året. Odd Fellow logen Færder. Odd Fellow logen Færder ble grunnlagt i Sandefjord den 5. mai 1956 som Odd Fellow loge nr 48 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logens segl, som ble tegnet av broder Bernt Lie, består av et fyrtårn og en hvit havmåke. Logen hentet sitt navn og segl fra Færder fyr på den midterste av de tre øyene Tristein. Symbolikken i dette er at logen viser hver bror den rette vei på livets seilas. Logens sang heter da også «Færdersangen». Logen var ved opprettelsen underlagt Odd Fellow leiren "Norge". Den 5. februar 1961 ble den underlagt Odd Fellow leiren Vestfold. Logens forhistorie startet i september 1954, da Stor Sire Olav Hallan anmodet EksOM Halvdan Feen i Odd Fellow logen Kongshaug om å stifte en ny Odd Fellow loge i Sandefjord. "Sandefjord Broderforening" ble stiftet den 26. oktober 1954 med 14 brødre fra logen Kongshaug, og med Halvdan Feen som formann. Ikke lenge etterpå ble foreningen utvidet til å omfatte 30 brødre. Logen ble instituert den 5. mai 1956 under ledelse av Stor Sire Olav Halland, med Halvdan Feen som første Ordførende Mester. I logens første år, delte den lokaler med moderlogen Kongshaug i Dronningensgt. 9. Etterhvert som lokalene ble for små, finansierte de to logene byggingen av et nytt ordensbygg i Stockflethsgate 22 i Sandefjord. Logesalen ble innviet av Stor Sire Harald Østreng og hans storembedsmenn den 4. februar 1961. Bygget ble utbygd i år 2000 og fikk et nytt møterom i 2005. Logen deler ordensbygg med leiren Vestfold, Odd Fellow logen Kongshaug, rebekkaleiren "Tunsberg" og rebekkalogene "Verdande" og "Gaia". I tillegg leies bygget av St. Olavs loge nr 11. Under sitt 50-års jubileum i 2006, hadde logen 100 medlemmer Logen har siden 1961 utgitt logebladet "Færderblink". Viktor Pavlov. Viktor Pavlov (Виктор Павлович Павлов) (født 6. oktober 1940 i Moskva, død 24. august 2006) var en russisk skuespiller. Han opptrådte i over 120 russiske filmer. Pengemarkedsrente. Pengemarkedsrenten er renten på lån i pengemarkeder. Pengemarkedene er markeder hvor finansielle institusjoner, som f.eks. banker, kan hente og tilby kapital. Pengemarkedsrenten vil vanligvis ligge over styringsrenten og under døgnlånsrenten. Styringsrenten fungerer som et gulv fordi dette er renten bankene får ved å ha en konto hos Norges Bank, mens døgnlånsrenten fungerer som et tak, og er renten bankene må betale dersom de låner hos Norges Bank fremfor andre banker. Diversity. Diversity er en hiphopdansegruppe som er kjent for å ha vunnet tredje sesong av det britiske talentprogrammet "Britain's Got Talent" i mai 2009. Gruppen ble stiftet i 2007, og har medlemmer fra Dagenham, Leytonstone og Essex. Diversity vant UK National Street Dance Competition 2007. Koreografen og lederen for gruppen, er Ashley Banjo, som begynte å koreografere for seg selv da han var 14 år. Diversity opptrådte på The Wireless Festival i Hyde Park, London 5. juli 2009. Britain's Got Talent. Diversity tok førsteplassen i Britain's Got Talent sesong nr. 3. Amanda Holden sa etter deres fremførelse «Dette programmet er bare så bra og jeg tror at det går ikke an å bli bedre enn det som har vært tidligere, og så kom dere gutter!». Piers Morgan syntes koreografien var super og at de var de beste danserne de har hatt i Britain's Got Talent. Diversity var med i den første semifinalen 24. mai 2009, der sangeren Susan Boyle fikk mest stemmer, og det stod mellom Diversity og sangeren Natalie Okri. Diversity fikk flest stemmer av dommerne, og de gikk videre til finalen som skulle avholdes 30. mai 2009. I finalen var Diversity blant de tre beste sammen med saxofonisten Julian Smith og sangeren Susan Boyle. Etter Julian Smith kom på 3. plass, tenkte Diversity «Yes! Vi kommer på 2. plass jo!», men Diversity vant med 24,9 % av stemmene i finalen, og Susan Boyle tok 2. plassen. Boyle sa etter det at «de beste vant», og var i godt humør som vanlig. Tidligere den kvelden, sa Simon Cowell at Diversity var de eneste deltagerne som han ville gi 10 av 10 poeng til. Som en del av førstepremien fikk Diversity opptre i Royal Albert Hall under The Royal Variety Performance i desember 2009 med blant annet dronningen av Storbritannia som publikum. Recovery. "Recovery" er det det syvende studioalbumet til den amerikanske rapperen Eminem. Navnet på albumet ble endret fra planlagte tittel "Relapse 2" til "Recovery", da artisten mente at albumet trengte et nytt navn, grunnet at det var meget forskjellig fra "Relapse". "Relapse 2" ble bekreftet 5. mars 2009. Albumet ble først forventet å bli utgitt i november 2009, men ble så utsatt til 22. juni 2010. Albumet ble utgitt 18. juni 2010. Første singel fra Recovery heter «Not Afraid» og ble sluppet 30. april. Diego Junqueira. Diego Junqueira i første runde av Wimbledon 2009 Diego Junqueira (født 28. desember 1980 i Tandil, Argentina) er en argentinsk tennisspiller, som ble profesjonell i 2001. Han har til nå (juni 2009) ikke vunnet noen ATP-turneringer. I 2008 nådde han 2. runde i French Open, noe som er hans beste resultat i Grand Slam-sammenheng. I mars 2009 var han ranket som nr. 68 i verden. Akkurat nå trenes han av coachen Walter Grinovero, og han bor i Argentinas hovedstad Buenos Aires. Karriere som junior. Diego "Chuky" Junqueira ser ikke ut til å ha hatt en juniorkarriere, i følge resultater fra ITF. Men han startet å spille tennis som en 5-åring. Disse resultatene tar kun utgangspunkt i den eneste turneringen han har deltatt i på høyt nivå. Junqueira kvalifiserte seg til turneringen i Argentina i 1998, men tapte i første runde. 2000 til 2007. Junqueira nådde sin beste karriereranking i juni 2006, da han var ranket som nr. 146. 2008. Junqueira hadde stor suksess i Challenger-turneringene fra slutten av februar til begynnelsen av april. Han nådde semifinale i Chile (der han tapte mot Eduardo Schwank, ranket nr. 140), finale i Ecuador (der han vant mot Fernando Vicente, ranket nr. 155) og semifinale i Frankrike (der han vant mot Boris Pashanski og Marc López, ranket henholdsvis som nr. 105 og 192). Med disse resultatene klarte han for første gang på nesten to år å komme blant de 200 beste i verden. I mai vant han en Challenger-turnering i Italia. Junqueira vant denne turneringen ved å slå Dick Norman (ranket nr. 206), Harel Levy (ranket nr. 162), Santiago Ventura (ranket nr. 97), Nicolas Devilder (ranket nr. 153) og Máximo González (ranket nr. 149). De fire sistnevnte var henholdsvis seedet som nr. 6, 1, 5 og 4 i turneringen. Deretter vant han mot Luis Horna (ranket nr. 102) i kvalifiseringen til French Open 2008, og med denne seieren sikret han seg plass i årets andre Grand Slam-turnering. 2009. I årets første Grand Slam-turnering, Australian Open 2009, tapte han mot franskmannen Richard Gasquet 6-7(5), 7-6(3), 6-3, 6-4 i første runde. László Rajk. László Rajk (; født 8. mai 1909 i Székelyudvarhely, død ved henrettelse 15. oktober 1949 i Budapest) var en ungarsk kommunistisk politiker. Han hadde blant annet vervene som innenriks- og utenriksminister, men ble offer for en utrenskningsprosess og ble henrettet etter en showpreget rettssak. Rajk var blant annet ansvarlig for oppbyggingen av det hemmelige politiet ÁVH. Han kom imidlertid på kant med Ungarns leder Mátyás Rákosi og ble i 1949 anklaget for å være spion for Josip Tito og andre fiktive forbrytelser. I den farseaktige rettssaken samme høst tilsto Rajk alle påstander, og ble dømt til døden for sine påståtte forbrytelser. Dødsdommen ble fullbyrdet et par uker etter rettssaken. Maria Brink. Maria Brink (født 17. desember 1977 i Albany i New York) er en amerikansk vokalist og låtskriver. Brink er mest kjent som vokalist og låtskriver i metalbandet In This Moment, og har sammen med bandet gitt ut to musikkalbum. Hun er kjent for å bruke både vanlig synging og growling i sangene. I 2011 sang hun vokalen til «Maria» på med Queensrÿche på Shiprocked 2011, i tillegg til vokal for In This Moment. A Darker Shade of Evil. "A Darker Shade of Evil" er den første EP-en til det norske avant-garde metal-bandet Fleurety. EP-en ble gjennutgitt med sammen med studioalbumet "Min tid skal komme" (gjenutgivelsen). Mátyás Rákosi. Mátyás Rákosi (født 9. mars, 1892 som Mátyás Rosenfeld, død 5. februar, 1971 var en ungarsk kommunistisk politiker av jødisk opprinnelse og født i det nåværende Serbia. Han var de facto leder av det kommunistiske Ungarn mellom 1945 og 1956 — først som generalsekretær i Ungarns Kommunistparti1945–1948 og senere som generalsekretær i Partiet for Ungarns arbeidende folk 1948-1956. Hans styre beskrives som et stalinistisk diktatur. ÁVH. Statens Beskyttelsesorgan (ungarsk: Államvédelmi Hatóság eller ÁVH) var det kommunistiske hemmelige politiet i Ungarn fra 1945 til 1956. Det ble opprettet etter mønster av og som et vedheng til Sovjetunionens hemmelige politi, men fikk snart et rykte for utpreget brutalitet etter utrenskningene som startet i 1948, økte i 1949 og endte i 1953. Det stod bak omfattende brudd på menneskerettighetene, deriblant tortur og drap. I 1953 døde Stalin og Imre Nagy (en moderat reformist) ble utnenvt til statsminister i Ungarn. Under Nagys første regjering fra 1953 til 1955 ble ÁVHs makt gradvis begrenset. Som følge av avstaliniseringen kom det ikke til en gjenopprettelse av Államvédelmi Hatóság som en egen organisasjon, men kommunistene kom likevel også senere til å benytte seg av agenter i kampen mot påståtte fiender av kommunismen. Organisasjonen ble opprettet under navnet "Politikai Rendészeti Osztály" (PRO), men skiftet navn til "Magyar Államrendőrség Államvédelmi Osztálya" (ÁVO) året etter. I 1948 fikk organisasjonen navnet "Belügyminisztérium Államvédelmi Hatósága" (ÁVH). ÁVHs mest sentrale lederskikkelse var Gábor Péter. Cirkus Fandango. "Cirkus Fandango" er en norsk dramafilm fra 1954 regissert av Arne Skouen. Den deltok på Cannes filmfestival i 1954. A5-papir. A5 er betegnelsen for papirstørrelsen med 148mm x 210 mm. Papiret er halvparten så stort som A4-papirformatet. Heart of the Sunrise. «Heart of the Sunrise» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt på albumet "Fragile" i 1971. Sangen er skrevet av Jon Anderson, Bill Bruford og Chris Squire. Rick Wakeman var også med under komponeringen, men måtte av kontraktsmessige årsaker avstå fra kreditering. Dette er albumets lengste sang, med sine 10 minutter og 35 sekunder. Struktur. Sangen starter med et tema i form av et bass-riff i 3/4-dels takt. Resten av instrumentene kommer gradvis med på temaet, som etter sekvensen går over til en slags funk-stil i 4/4-dels takt. Dette «funk»-temaet brytes så av med en trippel repetisjon av åpningstemaet. En myk melodi på gitar spilles og moduleres før første vokale vers. Denne seksjonen starter i 6/8-dels takt, men går snart over i et nytt tema som spilles i 5/8-dels takt. Mot slutten av sangen kommer et collage av sangens forskjellige temaer som bygger opp mot et crescendo før sangen ender brått. Konsertfremføringer. Under konserter blir sangen fremført stort sett som innspillingen, men med en liten endring i «funk»-temaet som etterhvert har fått et reggae-preg. Sangen er bandets fjerde mest spilte under konserter, og finnes på flere av bandets konsertalbum. Det brenner i natt! "Det brenner i natt!" er en norsk dramafilm fra 1955 regissert av Arne Skouen. Den var med i konkurransen på Cannes filmfestival i 1955. Handling. Tim er korrekturleser i en Oslo-avis om dagen; pyroman om natten. Bare én annen vet om Tims nattside: barndomsvennen og avisens redaktør. I alle år har de voktet over hemmeligheten inntil sosialsekretæren Margrethe blir delaktig i den. Oppsatt av å være til hjelp, blir hun Tims fortrolige. Kommunalt foretak. Kommunalt foretak (KF) er betegnelse for en selskapsform som brukes for virksomheter som er eid av norske kommuner. Fylkeskommunalt foretak (FKF) er tilsvarende betegnelse på selskaper eid av fylkeskommune. KF- og FKF-selskaper gir ikke eieren noe begrensning i økonomisk ansvar slik som et aksjeselskap gjør. Selskapet har et normalt styre og en administrerende direktør. Hvis selskapet er eid av mer enn én kommune og/eller fylke brukes forkortelsen IKS (Interkommunalt selskap). Disse selskapsformene benyttes vanligvis for virksomheter som løser fellesskapsoppgaver med en viss forretningsmessig karakter. Mens kommunelovens vanlige system er at den øverste myndighet ligger i kommunestyret, med mindre den blir eksplisitt delegert nedover i organisasjonen, gjelder det motsatte for kommunale foretak. Det vil si at myndigheten i utgangspunktet er delegert til foretakets styre, med mindre den er trukket tilbake av kommunestyret. Kommuner kan også eie vanlige aksjeselskaper. Persisk soltitter. Persisk soltitter er en paddehodeagam. Den ble tidligere regnet som en underart av soltitter ("P. helioscopus"), men har nå fått status som en egen art. Arten finnes hovedsakelig i Iran, der den forkommer i den vestlige og nordvestlige delen av det sentrale platået, men utbredelsen strekker seg til nordøstre Tyrkia og østre Transkaukasia. Det finnes flere isolerte populasjoner i Aras-dalen i Armenia og i Nakhitsjevan og Zuvand-området i Aserbajdsjan. Danuvius. Brosje med fremstilling av elveguden Danuvius, 150-250 (Römermuseum, Wien) Danuvius var en keltisk romersk elvegud knyttet til Donau (latin: Danuvius, Danubius) Etymologi. Navnet Danuvius er av indoeuropeisk opprinnelse og avledet av ordroten deH2nu som betyr ”elv” og som også forekommer i elvenavn som Rhodanus (Rhone), Don og Dniester. Flere gudenavn har tilsynelatende det samme opphavet, herunder der irske Danu og den walisiske Dôn, men den eventuelle sammenhengen er ikke klar. Inskripsjoner. Inskripsjoner med en gud kalt Danuvius stammer fra de romerske provinsene Raetia, Noricum og Pannonia. Funnstedene er i dagens Mengen og Risstissen i Baden-Württemberg, Budapest i Ungarn og Osijek i Kroatia. Den mest berømte illustrerte fremstilling av Danuvius er på Trajansøylen i Roma, hvor Danuvius er avbildet som en typisk elvegud, med sterke likhetstrekk til Neptun. Grekere, dakere og gotere. Grekerne kjente Donau på et tidlig tidspunkt i antikken og elven gikk under navnet Hister eller Istros. I Hesiods Theogoni er Istros sønn av Okeanos og Tethys. Dakerne tilba Hister. Det samme gjorde goterne, som også dyrket Danuvius (got. Δούναβις = *Donaws) som en hevnens gud. Den gotiske feltherren Gainas lot til og med sine romerske forfølgere bli ofret i elven. Litteratur. Garrett S. Olmsted: The Gods of the Celts and the Indo-Europeans; Innsbruck 1994. ISBN 3-85124-173-8 Herwig Wolfram: Die Goten; München 1990 (3. opplag). ISBN 3-406-33733-3 Mekhitarister. Mekhitaristene (armensk) er en orden av armensk-katolske munker som holder til på øya San Lazzaro ved Venezia og i Wien. De er kjent for sine vitenskapelige utgaver av gamle armenske tekster. Mehitaristenes grunnlegger, Mekhitar, var født i Sebaste i Armenia i 1676. Han gikk i kloster, men var bekymret over kulturnivået i Armenia under tyrkisk styre, og ønsket å heve det. Etter å ha knyttet kontakter med vestlige misjonærer ble han interessert i å oversette vestlige tekster til armensk og opprette skoler for å bedre undervisningen. Mekhitar dro til Roma i 1695 for å studere, men på grunn av sykdom måtte han avbryte reisen og vende tilbake til Armenia. I 1696 ble han ordinert som prest og virket som sådan i fire år. I 1700 dro han til Konstantinopel og begynte å samle disipler omkring seg. I 1701 sluttet han seg til romerkirken og dannet en religiøs institusjon sammen med 16 tilhengere. De ble motarbeidet av andre armenere og tvunget til å flytte til Morea, som da var venetiansk, hvor de bygget et kloster i 1706. Da det brøt ut kamper mellom tyrkerne og venetianerne flyttet de til Venezia, hvor øya San Lazzaro ble overdratt dem i 1717. San Lazzaro har vært mekhitaristenes hovedkvarter inntil i dag. Mekhitar selv døde i 1749. Munkeordenen vokste seg rik ved gaver. På grunn av abbeden Melhonians oppførsel valgte en gruppe munker å forlate Venezia og velge sin egen abbed, først i Trieste, så i Wien i 1810. De opprettet også et trykkeri. I 1810 ble alle munkeinstitusjoner i Venezia avskaffet av Napoleon, men han gjorde et unntak for mekhitaristene. I år 2000 slo de to grenene av ordenen seg sammen igjen. Stina Aronsons pris. Stina Aronsons pris er en svensk litteraturpris på SEK 100 000 (2008). Prisen ble innstiftet i og deles ut av Samfunnet De Nio. Hestøya (Brønnøysund). Hestøya er en bydel i Brønnøysund. Via molo og fyllinger kommer man fra Hestøya også til Tverrøya og Nordøya. Fra Nordøya går det ferge til Sauren på Stortorgnes. Fra Hestøya går den 550 meter lange Brønnøysundbrua over sundet og binder dermed øya Torget, med fjellet Torghatten til fastlandet. Broen ble ferdigstilt i 1979. Hestøya, sammen med Skarsåsen hadde under Andre verdenskrig tyske lyskastere installert. Brønnøysunds bygrense går rett vest om Hestøya, og markerer også skillet mellom to skolekretser, henholdsvis for Nordhus skole og Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Rådhusbryggene. Rådhusbryggene er bryggene Oslo havn som ligger mellom Akershusstranda og Aker brygge foran Oslo rådhus. Rådhusbryggene består av flere utstikkere samt Honnørbryggen. Utstikkerene på rådhusbryggene er base for endel cruisevirksomhet i Oslofjorden. Honnørbryggen. Honnørbryggen brukes ved offisiell mottakelse av statsoverhoder som ankommer Oslo sjøveien. Arkeologiåret 2009. Arkeologiåret 2009 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2009. Publikasjoner. a> ble utryddet i kvartære utryddelseshendelsene Yours Is No Disgrace. «Yours Is No Disgrace» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, innspilt høsten 1970 og utgitt på deres album "The Yes Album" i februar 1971. Sangen er skrevet av Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe, Bill Bruford og Tony Kaye. Dette er et av bandets første forsøk på den «episke stilen» bandet senere ble kjent for, og sangen består av komplekse rytmiske og melodiske temaer. Sangen er 9 minutter og 41 sekunder lang. Struktur. Sangen åpner med et country-lignende tema som kan minne om åpningstemaet til TV-serien Bonanza. Så kommer trommene, bassgitaren og orgelet med, og som skaper et sterkt rytmisk tema med et enkelt orgeltema på toppen. Gitaren går over i et nesten svevende arpeggio-tema som moduleres. Første vers synges over et akkordbasert orgeltema. Etter første vers kommer resten av instrumentene inn og skaper en lignende rytmisk følelse som fra før første vers. Dette rytmiske temaet punkteres av en frenetisk og aggressiv gitarsolo, og så kommer det en rekke korte gitarsoloer i forskjellige stilarter som rock, jazz, country og hard rock-lignende, før det går over i et a capella-vers, kun med et staccato bass-riff i bakgrunnen. Så dreies musikken først gradvis over i et crescendo, hvorpå det brått vendes tilbake til sangens rytmiske hovedtema. Sangen avsluttes med en repetisjon av åpningens country-inspirerte tema og det påfølgende rytmiske temaet. Konsertfremføringer. «Yours Is No Disgrace» er en av bandets ti mest fremførte under konserter. Bandet har hatt den med på de fleste turneene siden sangen ble skrevet sommeren 1970. Konsertversjonene er som oftest meget lik studioinnspillingen. Carl-Johan Vallgrens litteraturpris till yngre författare. Carl-Johan Vallgrens litteraturpris till yngre författare er en litteraturpris som deles ut årlig og som består av en ikke oppgitt pengesum. Prisen ble innstiftet av Carl-Johan Vallgren i 2003 (året etter at han selv hadde mottatt Augustpriset). William, hertug av Cumberland. Prins William Augustus, hertug av Cumberland (født, død 31. oktober 1765) var sønn av kong Georg II av Storbritannia og Caroline av Ansbach. Han er best kjent for sin rolle i å stoppe Jakobittopprørene i slaget ved Culloden i 1746. Videre hadde han en vellykket militær karriere. Etter klosterzevenkonvensjonen i 1757 fikk han aldri militær kommando igjen og rettet heller blikket mot politikk. Liste over museer i Aust-Agder. Liste over museer i Aust-Agder er en sorterbar liste over museer i Aust-Agder fylke. Bergen hovedbrannstasjon. Bergen hovedbrannstasjon ligger på Lungegårdskaien 44, på Nygårdstangen ved Store Lungegårdsvann, sentralt plassert ved et trafikkknutepunkt i Bergen. Bygningen. Bygningen tegnet av arkitektkontoret Stein Halvorsen AS fikk 1. premie etter en konkurranse i 2000. Brannstasjonen ble oppført mellom 2005-2007. Bygningen har form som en kvart sirkel. Mot trafikkmaskinen virker bakveggen lukket og i stor grad tekket med kobber. Hovedfasaden vendt mot Store Lungegårdsvannet og Fjellsiden er bygget i glass og ubehandlet, sibirsk lerk. På bakkeplan er det et stort garasjeanlegg. Oppholdsrom, soverom og kantine ligger i 2. etasje og kontorer øverst. Bygningen inneholder også treningsrom og en stor gymsal. Bygningen er på totalt 7800 kvadratmeter og hadde en kostnad på 180 millioner. Prosjektets totalkostnad var på 300 millioner kroner. Anna Schulze. Anna Schulze (født 1. juli 1968) er en svensk forfatter. Hun er en av to debutanter som gavs ut av Bonniers förlag høsten 2006. Hennes novellesamling heter "Brist" og handler om ulike mennesker i ulike kriser i livet. Den røde tråden i boken er akkurat mangelen (brist), mangelen på venner, på kjærlighet, på retninger i livet. Taylor Phinney. Taylor Phinney (født 27. juni 1990 i Boulder, Colorado) er en amerikansk syklist. Han er sønn av den tidligere profesjonelle syklisten Davis Phinney og den tidligere skøyteløperen og syklisten Connie Carpenter-Phinney. Phinney startet i en alder av 15 år på Team Slipstreams juniorlag. Han vant rundt 30 ritt i sitt første år. Hans store gjennombrudd kom i august 2007 da han vant temporittet under VM i landeveissykling for junior. I oktober 2007 vant han det individuelle forfølgelsesrittet under det amerikanske mesterskapet på bane, 17 år gammel. Phinney ble nummer syv på individuell forfølgelse under Sommer-OL 2008. Senere samme år tok han tre gullmedaljer under det amerikanske mesterskapet på bane. Etter 2008-sesongen gikk han over fra Slipstream til Lance Armstrongs nye U23-lag Trek-Livestrong. 26. mars 2009 ble han som 18-åring verdensmester i individuell forfølgelse. To måneder senere vant han U23-utgaven av Paris-Roubaix. I 2010 forsvarte han VM-tittelen i individuell forfølgelse. Han forsvarte også seieren fra Paris-Roubaix, og ble U23-mester i temporitt på landevei. Før 2011-sesongen gikk han over til BMC Racing Team og fokuserte fullt ut på landeveissykling. Han fikk kun en seiser i 2011. Under Giro d'Italia 2012 vant han den første etappen og ble den tredje amerikaner til å bære den rosa trøya. Operasjon Bundle. Operasjon Bundle var en sabotasjeaksjon som foregikk mellom oktober 1943 og april 1944, rettet mot den tyske okkupasjonsmaktens skipstrafikk i Oslo havn. Deltagere i Operasjon Bundle var blant andre Gregers Gram og Max Manus. Bundle ANZ Stadium. ANZ Stadium er et stadionanlegg i Sydney. Det er Australias nasjonalarena, og ble bygd til VM i rugby 2003. Stadion var vertskap for både friidrett og fotball under Sommer-OL i 2000. Åpningsseremonien den 15. september samt avsluttningsseremonien den 1. oktober ble også holdt på Olympiastadion. Ranchi. Ranchi (hindi) er den største byen og hovedstaden i den indiske delstaten Jharkhand. I år 2001 var det offisielle innbyggertallet på personer, mens det i 2009 ble anslått at rundt mennesker levde i byen. Navnet "Ranchi" benyttes også om distriktet rundt byen. Ranchi-distriktet hadde i 2001 offisielt 1 807 243 innbyggere og dekket 7 574 km². Byen, som ligger 652 meter over havet, er sentrum for en stor jordbruksregion, der det først og fremst dyrkes ris, hirse, belgfrukter, oljevekster, te og bomull. 7. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 7. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 29. mai og ble avsluttet med én kamp 2. juni. Resultater. 07 Trajtsjo Kostov. Trajtsjo Kostov Dzjunev (bulgarsk: Трайчо Костов Джунев; født 17. juni 1897 i Sofia, død 16. desember 1949) var en bulgarsk politiker, tidligere president i ministerrådet og generalsekretær i sentralkomiteen i Bulgarias Kommunistparti. Kostov ble dømt til døden av bulgarsk høyesterett. Den arrangerte rettssaken mot ham og ti andre ble holdt i Sofia fra 7. desember til 14. desember 1949. To dager senere ble han henrettet. Kostov hadde vært den ledende figuren i Bulgarias Kommunistparti. I de første årene etter september 1944 var han, selv om han var mindre kjent enn Georgi Dimitrov og Vasil Kolarov, antagelig den mest aktive mannen i ledelsen av kommunistpartiet. Intershop. Intershop var en kjede av regjeringskontrollerte butikker i DDR der bare hard valuta og senere Forumsjekker kunne brukes som betalingsmiddel for høykvalitetsvarer. Østmark var ikke akseptert som betaling. Intershop var opprinnelig orientert mot besøkende vestfra men ble senere også en mulighet for østtyskere til å kjøpe varer de ikke kunne få på annen måte. En utilsiktet konsekvens ble at vanlige østtyskere fikk innsyn i vareutvalget i vesten så de ble i stand til å sammenligne med det heller begrensede utvalget i sitt hjemland. Litteratur. Jonathan R. Zatlin, "The Currency of Socialism – Money and Political Culture in East Germany". Cambridge University Press 2007 ISBN 0521869560 Strømsveien (Oslo). Strømsveien (1-125, 131-325, 4-128, 134-200, 218-350) er en vei i Oslo som går igjennom bydelene Gamle Oslo, Alna og Bjerke. Veien er fortsettelsen av St. Halvards gate på Galgeberg. Der veien skifter navn er det ingen kryss, men bygrensa mellom Kristiania og Aker lå der 1859-1878. Fra Ensjøveien blir veien til Riksvei 190 et stykke. Strømsveien har felles trasé med Østensjøveien ved Helsfyr. Siste husnummer i veien er Nordre Lindeberg. Derfra følger Strømsveien samme trasé som E6 til bygrensen på Karihaugen hvor den blir til Riksvei 159. Strømsveien er en gammel vei mellom gården Strøm i Rælingen og Oslo, og var en viktig innfartsvei til byen nordfra, blant annet for plankekjørere som skulle til sagtomtene på Grønland. Forumsjekker. Forumsjekker (Tysk: Forumscheck) var en type hard valuta i DDR. Navnet kom av at de var utstedt av Forum Außenhandelsgesellschaft der DDR m. b. H. Forumsjekker ble akseptert i Intershop-butikker som betaling for vestlige forbruksvarer. En Forumsjekk pålydende 1 Mark tilsvarte 1 D-Mark. Bakgrunn. DDR-borgere var fra 1979 forpliktet til å vekse alle typer valutaer inn i Forumsjekker, innen det var gått 24 timer etter at valutaen var kommet dem i hende. Etter at disse sjekkene ble innført av "Staatsbank der DDR" 16. april 1979 ble det forbudt for DDR-borgere å besitte utenlandske betalingsmidler. Målet for en slik lovgivning var å snarest mulig kunne få statlig kontroll over all innført vestlig valuta. For å gjennomføre loven kunne bare utlendinger bruke utenlandske betalingsmidler i Intershop-butikker. Kunder der måtte altså vise frem sitt pass. DDR-borgere kunne altså ikke dette og måtte til Statsbankens fillialer og veksle vestlig valuta inn i Forumsjekker. Imidlertid ble det, i hvertfall i Berlin, fra midten av 1980-årene mulig også for DDR-borgere å betale direkte med D-Mark. Bruk. Sjekkene kunne bare brukes i Intershop-butikker. Der ble de behandlet som penger, det vil si at ved betaling ble vekslepengene betalt ut som Forumsjekker (mindre summer som 50 Forumsjekk-pfenniger ble ofte gitt i form av sjokolader verdt 10 pfennig stykket). På folkemunne ble sjekkene omtalt som «Monopolpenger». Sammenlignbare valutaer. Forumsjekkene var ikke bare et rent DDR-fenomen, også i de øst-europeiske landene fantes det lignende valuta. I Polen kunne man ved siden av US-dollar også betale med PeKaO-sjekker i Pewex- og Baltona-butikker. I Tsjekkoslovakia hadde man såkalte Tuzex-kroner. I Kina måtte utlendinger fra 1980 til 1994 veksle sin valuta inn i Foreign Exchange Certificates (FEC). Mange transaksjoner og innkjøp i Vennskapsbutikkene var bare mulig med FEC. På Cuba har det siden 1994 eksistert Peso convertible. Den erstattet fra 2004 fullstendig US-dollar som betalingsmiddel i cubanske «Dollarshops» og for turister. Til 2004 kunne dollaren anvendes ved siden av Peso convertible. Mark der DDR. Østtysk mark (tysk: Mark der DDR), vanligvis kalt "Ostmark" i Vest-Tyskland og kun "Mark" i DDR, var valutaen i DDR. Dens ISO 4217 valutakode var DDM. Valutaen ble offisielt kalt Deutsche Mark fra 1948 til 1964, Mark der Deutschen Notenbank fra 1964 til 1967, og fra 1968 til 1990 Mark der DDR. En mark var delt inn i 100 pfennig, på tysk "Pfennige" (Pf). Mynter. Den første utgaven av mynter i 1948 var laget av aluminium. Dette gjaldt valørene 1, 5 og 10 pfennig, mens 50-pfennigmyntene var av aluminium-bronse i 1950. Aluminium 1 mark, 2 mark og 50 pfennig ble satt i sirkulasjon i 1956, 1957 og 1958. I 1969 ble det introdusert 20-pfennigmynter av messing og nikkel-bronse 5-markmynter fra 1968. I en periode på flere måneder etter juli 1990, da Deutsche Mark ble innført som valuta, fortsatte skillemynt fra DDR-perioden å sirkulere i det tidligere DDR som lovlig valuta, fordi Bundesbank ikke kunne levere mynter raskt nok til å erstatte den tidligere DDR-valutaen. Glanssnegler. Glanssnegler (Oxychilidae) er bløtdyr og utgjør en gruppe av de landlevende lungesneglene. Flere av artene har et skiveformet tynt skall. Noen av artene er innført til Norge de senere årene, "Oxychillus cellarius", "O. draparnaudi" og muligens "O. navarricus". The Insider. "The Insider" er en amerikansk biografisk dramathriller fra 1999 regissert av Michael Mann. Filmen handler om «varsleren» Jeffrey Wigand som sammen med journalisten Lowell Bergman tok opp kampen mot den mektige amerikanske tobakksindustrien på 1990-tallet. Hovedrollen som Wigand spilles av Russell Crowe, mens Bergman spilles av Al Pacino. Andre sentrale roller spilles av Christopher Plummer og Diane Venora. "The Insider" ble rost av kritikerne, men hadde en beskjeden kommersiell suksess på kino. Den ble i 2000 nominert til Oscar for beste film. Filmen ble noe kontroversiell da den bidro til å sette den kjente journalisten Mike Wallace i et dårlig lys. Handling. "The Insider" er basert på den sanne historien om Jeffrey Wigand som midt på 1990-tallet skapte et enormt oppstyr da gikk offentlig ut og advarte mot tobakksindustrienens forsøk på å få folk avhengige av sigaretter. Wigand hadde bakgrunn i tobakksfirmaet Brown & Williamson og arbeidet i perioden 1989-93 som sjef for research og utviklingavdelingen i firmaet. Målet hans var å utvikle en ny og mindre helsefarlig sigarett, men han kom raskt i konflikt med sin arbeidsgiver. Wigand reagerte blant annet på hvordan Brown & Williamson manipulerte sine tobakksprodukter for å skape større avhengighet hos røykerne, og han ble etterhvert sett på som et uromoment innad i firmaet. I 1993 ble han oppsagt og pålagt taushetsplikt om alt han visste om tobakksindustriens indre liv. Brown & Williamson hevdet at han hadde brutt denne taushetsplikten og saksøkte Wigand som på sin side kom i kontakt med Lowell Bergman, programleder i aktualitetsprogrammet "60 Minutes" på fjernsynskanalen CBS. Dette innledet en langvarig strid mellom Wigand og Brown & Williamson. Wigands liv ble totalt endret og det ble satt frem drapstrusler mot han og hans familie. Filmen skildrer konsekvensen av hans utalelser samt forholdet til 60-minutes produsenten Lowell Bergmann. Den uredde Bergmann støter mot mektige krefter da han kjemper for å få vist et avslørende intervju med Wigand på CBS. Kampen mellom journalisten og tobakksindustrien når nye høyder da CBS er i ferd med å bli kjøpt opp, og sterke krefter innad i selskapet mener intervjuet ikke bør vises, fordi det kan føre til søksmål fra tobakksindustrien. Anmelderne og publikum. Filmen ble godt mottatt av filmkritikerne og har oppnådd så mye som 96% på Rotten Tomatoes og 84% på Metacritic. Til tross for det gjorde filmen det beskjedent kommersiellt og innbrakte kun $29 millioner i USA og $60 millioner globalt. Filmens produksjonskostnader var på $90 millioner. Priser og nominasjoner. "The Insider" ble nominert til syv Oscar-priser i 2000, blant annet for beste film og beste regi. Den ble også nominert til fem Golden Globe- og en BAFTA-pris. Den vant flere mindre filmpriser, blant annet en ved Boston Society of Film Critics Awards, Broadcast Film Critics Association Awards, Italian National Syndicate of Film Journalists, London Critics Circle Film Awards og fire ved Los Angeles Film Critics Association Awards. I Norge. Filmen fikk terningkast fire av "VGs" anmelder som beskrev den som en svært viktig og engasjerende film om helt sentrale samfunnsspørsmål i dagens USA. Anmelderen mente samtidig at den ble litt svekket av manglende fokus. «Filmens nærhet til det virkelige liv er nifst gjenkjennelig gjennomført. Det er mye strålende skuespilleri!», skrev anmelderen. "Dagbladets" anmelder brukte overskriften «Gnistrende drama» og roste særlig skuespillerprestasjonene og filmens nerve. Anmelderen skrev videre at: «Dette er en briljant fortalt film, mesterlig regissert og fotografert, og som attpåtil tillater noe så sjelden i amerikanske thrillerfilmer som å la skuespillerne få skikkelig rom og tid til å skape karakterer og situasjoner». DVD-arkivets anmelder gav den syv av ti merker og beskrev den som en meget realistisk og solid film som er både spennende og engasjerende. En videre kommentar var: «Glimrende skuespill og solid historie». Anmelderen mente imidlertid at den var litt for lang. Filmsiden Cinerama gav den terningkast fem og roste særlig skuespillerprestasjonene til Pacino og Crowe, og beskrev filmen som meget solid filmhåndverk. Anmelderen mente samtidig at filmskaperen ikke helt hadde klart å holde et tilstrekkelig stramt grep om historien. Theobald V av Blois. Theobald V av Blois (død 20. januar 1191), også kjent som «Theobald den gode» (fransk: "Thibaut le Bon"), var greve av Blois fra 1151 til 1191. Han var sønn av Theobald II av Champagne (den eldre bror av kong Stefan av England) og Matilda av Kärnten. Dynastiske forbindelser. Bakgrunnen for Theobald Vs makt og posisjon ble grunnlagt av faren Theobald IIs nøye tilknytning til det franske kongehuset. Greven tjente som verge for unge Ludvig VII av Frankrike. Det var greven som eskorterte kongen til Bordeaux for hans bryllup med Eleanora av Aquitaine i 1137, og til tross for striden som resulterte i ødeleggelsen av byen Vitry av den kongelige hær (1142–1143) ble Theobald II til slutt forsont med kongen. Det var hans unge sønn Henrik I som ble med i kongens følge på det andre korstog. Kart som viser Frankrikes politiske geografi anno 1180. Opplevelsene i korstoget knyttet tett bånd som senere førte til at Henrik og hans bror Theobald V ble gift med Ludvigs to døtre med Eleanora; henholdsvis Marie og Alix. Kongen i sin tur giftet seg med deres søster Adèle av Champagne ettersom han hadde latt seg skille fra Eleanora da hun, blant annet, ikke hadde skaffet ham en sønn. Den dynastiske tilknytning var trefoldig, og deres bror Guillaume de Blois ("Guillaume aux Blanches Mains", «Vilhelm Hvithånd»), på grunn av farens og sine to eldre brødres forbindelse med kongen, kunne nyte rask forfremmelse i kirken som biskop av Chartres (1165–1168) og deretter som erkebiskop av Sens (1168–1175) og Reims (1176–1202) Hovedsakelig på grunn av Theobald IIs oppmerksomhet hadde Champagne blitt ved hans død det mest lovende av hans besittelser. Ikke overraskende var det hans eldste sønn, født og oppvokst i Champagne, og som tidlig hadde vært grevskapets bestyrer, som arvet det, mens den andre sønnen arvet Blois-Chartres og Sancerre (via sin første hustru). Henrik I døde i 1181 på veg tilbake fra et korstog i Det hellige land. Greve av Blois og Chartres. Utsyn over dagens landskap fra tårnet i Chartres Theobald V levde hovedsakelig i Chartres og fikk blant annet dens bymurer fornyet. Kong Ludvig VII gjorde Thibaut V til "dapfier Franciae" (tilsvarer grand seneschal eller konstabel av Frankrike), og "armiger regis" (kommandant av kongens hær), og han ble således den nest mektigste i hele Frankrike. Ludvig VII og Theobald V bekjempet kong Henrik II av England i 22 år (1152–1174). På slutten av 1160-tallet mistet han sin første hustru, men ble gift med Alix, samtidig som broren ble gift med Alix søster Marie. Dette sementerte hans og brorens faste forhold til kongen Theobald V var tilstede i 1180 av kroningen av sin nevø, den unge kong Filip II August av Frankrike. Det var hans bror, erkebiskop Vilhelm av Reims ("Guillaume de Blois"), som sto for kroningen. Likevel gikk han til opprør mot den nye kongen sammen med sine yngre brødre Stafan I av Sancerre og erkebiskop Vilhelm, men i år 1182 ble de slått og måtte la seg undertvinge. Senere kom han til en forsoning med kongen. Theobald V reiste også med den franske kongen på det tredje korstoget. Han kom fram sommeren 1190 til Det hellige land og døde 20. januar 1191 under beleiringen av Akko. Blois-katastrofen. Til tross for de barna han avlet med sin unge hustru, tok han elskerinne, en jødisk kvinne fra Blois, som kalles for Pulcelina, noe som «satte i gang en kjede av hendelser som resulterte, i 1171, i Blois-katastrofen.» Til tross for sin posisjon og ekteskap hadde grev Theobald V blitt forelsket i en jødisk kvinne ved navn Pulcelina. Da forholdet tok slutt skal Pulcelinas arroganse ha hisset opp lokalbefolkningen, ikke minst grevens unge hustru, kongens datter, skal hatet den tidligere elskerinnen. Andre kristne mislikte at en jøde hadde hatt innflytelse over greven. Korstogtidens fanatisme fremmet irrasjonell logikk, og det bygde seg opp et raseri mot alle hedninger. Ikke mindre enn 11 samtidige hebraiske dokumenter har dokumentert hendelsene i Blois. Det nevnes en jøde ved navn Isaac ben Eleazar som skal ha fraktet dyreskinn og ble anklaget av en skremt kristen tjener for å ha kastet et menneskelik i elven Loire. Noe lik ble ikke funnet, men jøden ble fengslet for sikkerhets skyld. Skremte jøder skal ha forsøkt å bestikke grev Theobald V for å få beskyttelse, men dette ble avslått, muligens for at bestikkelsen ikke var stor nok. Grevens bror, Vilhelm, biskop av Sens og Chartres, har blitt fremmet som den som overtalte greven til å brenne jødene. Uansett, den 26. mai 1171 ble 32 jøder fra Blois, blant annet 17 kvinner brent på påle på ordre av grev Theobald V. Hans tidligere elskerinne Pulcelina var en av dem. Referanser. Theobald V Otto Grotewohl. Otto Grotewohl (11. mars 1894 – 21. september 1964) var en øst-tysk politiker. Grotewohl var født i Braunschweig. Som leder av det tyske sosialdemokratiske partiet i den sovjetiske okkupasjonsonen førte han sitt parti inn i en sammensmeltning med det tyske kommunistpartiet, ledet av Wilhelm Pieck, i april 1946. Slik ble SED dannet. Grotewohl ble den første "Ministerpräsident" (statsminister) i DDR fra oktober 1949 og forble i denne stillingen inntil sin død. Med opprettelsen av "Ministerrat" i DDR i november 1954 ble han også den første formann i dette rådet, mens han beholdt stillingen "Ministerpräsident". I en lengre tale til en SED-partikonferanse 28. mars 1956, fordømte Grotewohl misbruk i det juridiske system. Han fordømte ulovlige arrestasjoner, ba om mer respekt for borgerrettigheter og oppfordret også parlamentet til ivrige debatter. Han fremførte en tilslørt kritikk av justisminister Hilde Benjamins håndtering av politiske saker som hadde vært særlig brutal. I 1960 ble han diagnostisert med leukemi, som han døde av 21. september 1964. Han var ikke fullt aktiv i sin post etter 1961, da han begynte å motta medisinsk behandling i Sovjetunionen. Jugendweihe. Jugendweihe (Ungdomsinnvielse) er en sekulær seremoni praktisert i Tyskland. Seremonien skjer ved 14-årsalder. Den oppstod i sekulære grupper på 1800-tallet som et alternativ til den romersk-katolske og protestantiske konfirmasjon. Den ble i klar politisk hensikt særlig utbredt i DDR der ateisme ble oppfordret til av staten. Den har mistet popularitet siden gjenforeningen av de to tyske statene. Den er i dag av og til omtalt som Jugendfeier (Ungdomsfeiring). Torgsin. Torgsin (Russisk:) var statsdrevne butikker som fantes i Sovjetunionen mellom 1931 og 1936. Navnet var et akronym av torgovlia s inostrantsami (russisk: торговля с иностранцами), «handel med utlendinger». I motsetning til de senere Beryozka-butikkene var Torgsin-butikker åpne for sovjetiske borgere, forutsatt at de hadde adgang til hard valuta, gull eller juveler. Torgsin ble etablert etter Sovnarkom-formannen Vjatjeslav Molotovs ordre 5. juli 1931 og oppløst 1. februar 1936.. Andre land hadde senere lignende hard valuta-butikker, som Intershop i DDR og Vennskapsbutikkene i Kina. Škoda Yeti. Škoda Yeti er en liten SUV som kom til Norge i september 2009. Den ble prøvekjørt i Norge, som det første landet i verden, av journalister fra bilblader. Trynefaktor. Trynefaktor er et uttrykk som brukes om en tidvis brukt vurderingsgrunnlag benyttet av lærere, dørvakter, rekrutterere og andre yrkesgrupper som har i arbeid å vurdere andre menneskers egnethet i forskjellige henseender eller kunnskaper innenfor et avgrenset område. I uttrykket trynefaktor ligger det at man i tillegg til, eller i stedenfor den saklige vurderingen som skal gjøres, ser på hvorvidt vedkommende har et pent og tiltalende ansikt. Enkelte mener også at en persons oppførsel eller væremåte inngår i trynefaktoren, men her finnes det uenighet. Tiltak for å unngå trynefaktor i utdanningssammenheng kan være for eksempel å ha to sensorer ved en muntlig eksamen eller å ha anonyme vurderinger av skriftlige arbeider. Matchbox Twenty. Matchbox Twenty (tidligere Matchbox 20) er et Grammy Award-nominert rockeband fra Orlando, Florida. Bandet har solgt over 45 millioner musikkalbum. Debutalbumet "Yourself or Someone Like You", ble utgitt i 1996. Albumet solgte over tolv millioner eksemplarer i USA, noe som kvalifiserer til diamantplate. Vokalist Rob Thomas har hatt en solokarriere på siden av bandet. Arja Saijonmaa. Arja Enni Helena Saijonmaa (født 1. desember 1944 i Sankt Michel i Finland) er en finsk sanger. Arja Saijonmaa slo igjennom som sanger i Skandinavia med låten «Jag vill tacka livet» (Inti-Illimani, Violeta Parras Gracias a la vida), og var en veldig populær artist på 1970-tallet. I 1987 var hun med i Melodifestivalen med melodien «Högt över havet», som kom på andreplass, og i 2005 med «Vad du än trodde så trodde du fel», som ble sist i en delfinale. Arja Saijonmaa har spilt in ca. 35 album. Hun har også vært med i flere filmer, blant andre «Anna Svärd» og «Herr Puntila och hans dräng Matti». Statens teaterråd. Statens teaterråd (etablert 1937, nedlagt 1966) var en hjelper til departementet i teaterspørsmål, og det arbeidet for fremming av de statsstøttede teatrene. Komiteen ble initiert i innstillinger fra Statens teaternemnd av 1935, opprettet ved stortingsvedtak 1937 og fikk instruks gitt av Kirke- og undervisningsdepartementet den 9. september 1938. Ved nedleggelsen hadde man syv medlemmer, oppnevnt av departementet. Et nytt teaterråd ble opprettet i 1972. Lenge leve dronningen. "Lenge leve dronningen" (originaltittel: "Lang leve de koningin") er en nederlandsk eventyr- og barnefilm fra 1995, regissert av Esmè Lammers. Filmen har blitt en suksess i Nederland og på festivaler rundt om i verden, og den var Nederlands bidrag til Oscar-nominering for beste utenlandske film i 1996. Handling. Sara er 8 år og har aldri sett sin far. Hun mistrives og gjør det ikke særlig godt på skolen. Hun blir venn med Victor, som har et sjakkspill med ekstra fine brikker. Han forteller Sara et eventyr om sjakkspillet, og brikkene blir levende for Sara. Gjennom eventyret lærer hun å spille sjakk. Hun blir plukket ut til å være med i en sjakkturnering der en verdensmester i sjakk deltar. Verdensmesteren er en helt annen enn hun hadde tenkt. QuakeWorld. QuakeWorld (forkortet QW) er en oppdatering av id Softwares multiplayer deathmatch spill Quake, som forbedrer spillets multiplayer funksjoner, blant annet TCP / IP støtte, for å tillate folk med dial-up modem for å få mye bedre respons når du spiller på internett servere. Moderne bredbånd forbindelsene som kabel og DSL også ha stor nytte av den forbedrede nettverk håndtering og spill. Offisiell id Software utvikling stoppet med test utgivelsen av QuakeWorld 2,33 på 21 desember, 1998. Siste offisielle stabile versjonen var 2.30. Inge Berge. Inge Berge (født 19. mai 1970) er en norsk sanger, gitarist, multi-instrumentalist, produsent og låtskriver, fortrinnsvis virksom i USA. Har gitt ut albumene "The Zerosum" (2007) samt "10 True Things & A Filthy Dirty Lie" (2010) og har også skrevet musikk for bl.a. teaterstykker av Israel Horovitz. Jon Abrahamsen. Jon Abrahamsen (født 8. mai 1951) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte keeper. Han er mest kjent fra tiden i Glimt, der han spilte over 300 kamper, i perioden 1975-81 på øverste nivå. Abrahamsen var med på å vinne Cupen i 1975. Han spilte tre kamper for i 1981, under Tor Røste Fossen. Abrahamsen ble i 1975 uttatt til «Pressens lag» og ble av VG utpekt til «Årets keeper» i 1980. I dag er han teknisk medarbeider for Widerøe. Før tiden i Glimt spilte han for IL Domen og Polarstjernen IL i hjemfylket Finnmark. Norsklæreren. Norsklæreren er et medlemsblad for Landslaget for norskundervisning (LNU). I Norsklæreren finn du fagartikler, essay, brev, kåseri, taler osv. om litteratur og media, om det norske og det ikke-norske, om muntlig og skriftlig språk. I Norsklæreren finnes nytt om formidling og metodikk, og ikke minst omtale av ny faglitteratur og lærebøker. Norsklæreren er plassen for oppdatering, faglig inspirasjon og debatt. Hardcore Poesi. Hardcore Poesi er en norsk musikkgruppe. Hardcore Poesi ble startet 2003 av Frederik Bjørnstad og Stefan Andreas Sture. Senere fikk de med Martin Brynildsen på laget, og debuterte som trio i 2005. (pronounced 'lĕh-'nérd 'skin-'nérd). "(pronounced 'lĕh-'nérd 'skin-'nérd)", ofte henvist til som "Pronounced", er debutalbumet til Lynyrd Skynyrd. Det ble utgitt i 1973 og inneholder sanger som «Gimme Three Steps», «Simple Man», «Tuesday's Gone» og «Free Bird». Albumet ble utgitt på nytt i 2001 som en utvidet versjon med bonusspor, og inneholder demoer av flere av sangene på albumet. Alfaset. Alfaset er et bolig- og industriområde i Bydel Alna i Oslo. Stedet har navn etter Alfaset (eller "Arveset") gård. Alfaset ble utbygget som industristrøk etter andre verdenskrig. Her ligger blant annet Postens Gods- og verkstedsenter, Tines verkstedsenter, Tollpost Globe og Nettlast. Alfaset har også gravlund, innviet 1972. Nils E. Øy. Nils Einarsson Øy (født 11. januar 1946 i Ørsta) er en norsk redaktør og journalist. Han var journalist og reportasjesjef i Fredriksstad Blad fra 1964 til 1977, og deretter nestleder ved Institutt for Journalistikk i Fredrikstad til 1984. Øy var redaktør i Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer fra 1984 til 1988, så ble han instituttleder ved Institutt for Journalistikk. Dette var han frem til 1996 da han tok over som generalsekretær Norsk Redaktørforening. Øy er dosent i journalistikk ved Høgskulen i Volda. Han har utgitt mange bøker, særlig om offentlighet, ytringsfrihet og journalistfaglige spørsmål. Reve. Reve er et område i Klepp kommune på Jæren. Det ligger på landtangen mellom Orrevannet og Nordsjøen, og består primært av gårdsbruk. Der finnes noen hytter, men området er nå ikke tilgjengelig for nybygg. Fylkesvei 507 går gjennom området parallelt med strandlinjen. Strendene består i stor grad av rullestein, som tidligere ble hentet i store mengder til pynt i hager og murer innover i landet. Rullesteinen er nå vernet. Revtangen i sørenden har en ornitologisk stasjon, siden Orrevannet er et velbrukt stoppested for trekkfugl. Stedet har en liten båthavn, der surfere bruker å sette ut. Bunnforholdene gir gode bølger når vind og strøm er lagelige. Nordover er det sandstrand. Også kitere har funnet at stedet byr på muligheter, med hangvind. Vegaekspedisjonen. Kart over ekspedisjonens rute Vegaekspedisjonen under ledelse av Adolf Erik Nordenskiöld var den første ekspedisjonen som fant og seilte gjennom hele Nordøstpassasjen. Allerede på midten av 1700-tallet var det antatt at det fantes en sjøvei mellom Europa og Asia gjennom Nordishavet. Etter en strabasiøs og problemfylt reise fikk Vegaekspedisjonen en lykkelig avslutning og ble ansett for å være blant de fremste svenske vitenskaplige bragder. Planlegningen. A. E. Nordenskiöld Bakgrunn. De første utforskningene omkring en mulig seilbar rute til Asia nord om Sibir ble foretatt allerede på slutten av 1500-tallet av blant andre nederlenderen Willem Barents. På 1600-tallet nådde russiske pelsjegere lengre og lengre frem mot nord og Nordishavet. Russeren Semjon Dezjnjov ble i 1648 den første til å seile gjennom sundet mellom Alaska og Sibir (det nåværende Beringstredet) og i 1742 oppdaget russeren Semjon Tsjeluskin det nordligste punktet på det euroasiatiske kontinentet som bærer hans navn Kapp Tsjeluskin. Også den dansk-russiske Vitus Bering gjennomførte forskningsreiser i området. På midten av 1700-talet skrev den sveitsiske geografen Samuel Engel en avhandling hvor han la fram sin teori om eksistensen av en Nordøstpassasje. Forberedelser. Nordenskiöld hadde allerede gjennomført flere forskningsreiser i de arktiske trakter, blant annet til Svalbard, Vestgrønland, Karahavet og på elven Jenisej. Nordenskjöld startet med sine forebredelser til ekspedisjonen for å finne Nodøstpassasjen i 1877 og i juli la han fram en detaljert plan til kong Oscar II. Kongen aksepterte forslaget. Nordenskiold fikk flere vitenskapelige selskaper i Sverige interessert og gav ekspedisjonen finansiell støtte. Til ekspedisjonen ble det anskaffet en eldre selfanger «Vega» som ble ombygget og utrustet for offentlige midler ved marineverftet i Karlskrona.. En mindre dampbåt «Lena», ble utrustet for å følge som hjelpefartøy ekspedisjonen fram til Lenalven. Ekspedisjonens medlemmer. Til kaptein ble valgt en erfaren sjømann med erfaring fra flere arktiske ekspedisjonen, Louis Palander. Videre bestod ekspedisjonens medlemmer av vitenskapsmenn fra ulike fakulteter, hydrograf. meteorolog, botaniker, zoolog, xylograf, tolk og skipslege, samt et befal og en besetning på 21 erfarne sjøfolk. Flere av ekspedisjonens medlemmer var hyret fra andre land, noe som førte til at ekspedisjonen fikk oppmerksomhet utenfor Sverige Ekspedisjonen. Fartyget Vega Den 22. juni 1878 forlot «Vega«havnen i Karlskrona med kurs for Tromsø via København og Gøteborg. Nordenskiöld selv sluttet seg til først i Tromsø i juli. 1878. Den 21. juli 1878 forlot begge fartøyer, «Vega» og «Lena» havnen i Tromsø med kurs mot nord og deretter gjennom Karahavet og man passerte Vajgatjøn den 30. juli. Etter et opphold i Dikson den 6. august fortsatte reisen østover gjennom Nordenskiöldøyene og man nådde fram til Kapp Tsjeluskin hvor fartøyene kastet anker den 20. august. Nordenskiöld skrev: "Vi hade nu nått ett stort, under århundraden förgäfves eftersträfvadt mål. För första gången låg ett fartyg förankradt utanför den gamla verldens nordligaste udde. Färden hade hittills förlöpt väl tack vare god planering och Nordenskiölds stora erfarenhet av arktiska expeditioner". Etter et opphold fortsatte ekspedisjonen videre mot nord, men ble tvunget til igjen å sette kurs mot sør og den isfrie rennen langs Tajmyrhalvöns østre kyst til man nådde Lenaflodens munning natten mellom den 27. - 28. august. Her skiltes fartøyene og «Lena» fortsatte oppover elven mot Jakutsk mens «Vega» fortsatte videre mot øst og seilte gjennom de Nysibirøyene rundt den 3. september og Medvezjiøyene, eller Bjørnøyene noe senere. Ismassene økte og ferden gikk langsommere fordi man ikke tok sjansen på å seile om natten. Mellom den 12. - 18. september måtte ekspedisjonen stoppe opp for å vente på at isforholden skulle bli bedre. Nordenskiöld skriver: "att seglatsen längs Asiens nordkust började blifva något enformig. Äfven den ifrigaste polarfarare kan i längden ledsna på idel is, grund och dimma och idel dimma, grund och is". Ferden fortsatte i et noe tregere tempo, men den 28. september frøs fartøyet til slutt fast nær en bosetning «Pitlekaj» ved «Koljutjinskaya guba» (Koljutjinskayaviken), den nordlige odde på Tjuktjerhalvøya kun en knapp dagsreise fra Uelen. Nordenskiöld skriver: "Det var en oväntad motgång, så mycket svårare att med jemnmod fördraga, som det var ögonskenligt, att vi skulle hafva undgått densamma, om vi kommit några timmar tidigare till östra sidan af Koljutschin-bay. Talrika tillfällen hade under den föregående delen af resan funnits, då dessa timmar kunnat besparas". Selv om om Nordenskiöld nå følte mismot ved å måtte avbryte seilasen for vinteren, hadde risikoen for overvintring inngått i hans planer og fartøyet hadde proviant for to år. Overvintringen ble benyttet til forskning og spesielt Nordqvists etnologiske studier av tjuktjerfolket. 1879. Vegas overvintringsplass, den store viken nordvest av Uelen er Koljutjinkayaviken Kystlandet rundt «Vega»s overvintringsplass var øde og monotont, men det var ikke ubebodd. En liten tjuktjisk bosetning, «Pitlekaj» lå et par kilometer fra fartøyet og lengre bort fantes flere lignende bosetninger. Ekspedisjonens medlemmer hadde hyppig og god kontakt med innbyggerne på plassen og tjuktjernene kom daglig på besøk i båten. Besetningen og forskerne ble holdt sysselsatt under hele overvintringen med gjøremål som innebar studier på land. Ekspedisjonen gjorde flere forsøk på å få gitt beskjed til omverdenen om hvor den befant seg og om overvintringen. I begynnelsen av oktober ble det sendt et brev med tjuktjerne. Først den 10. mai 1880 (etter et halvt år) kom brevet frem til Irkutsk som var det nærmeste sted på russisk side med regulær postgang, og ytterligere en uke innen brevet nådde Stockholm, hvor man nå var begynt å tenke på å sende ut unnsetningsekspedisjoner. Den strenge kulden holdt seg til langt ut på våren. Enda i midten av april ble det ofte registret 40 minusgrader. Isen omkring båten økte i tykkelse. Langt inn i juni var det fortsatt atskillige minusgrader. Den 20 juni hadde en råk åpnet seg noen mil øst for båten, men det skulle drøye ytterligere en måned før isen løsnet rundt «Vega». Ved middagstider den 18. juli begynte isen endelig å løsne og Nordenskiöld skriver: "Under middagen märktes plötsligt, att fartyget kom i en svag gungning; Palander rusade upp på däck, såg att isen var i rörelse, lät elda på maskinen, som länge sedan blifvit, i förväntan på denna stund, iordningstäld, och två timmar derefter, den 18 juli kl. 3 t. 30 min. e.m., var Vega flaggbeprydd under ånga och segel åter på väg mot målet". Etter 10 måneders opphold fortsatte nå ferden mot Stillehavet og allerede den 20. juli nådde man Beringstredet og rundet det Euroasiatiske kontinents østligste odde Kap Dezjnjov Nordøstpassasjen var nå gjennnomseilet. Deretter utforsket ekspedisjonen «St. Lawrenceviken» (Zaliv Lavrentija) og «Port Clarenceviken» i Alaska. Så fortsatte man mot St. Lawrenceøya dit man ankom den 31. juli. Den 2. september ankom ekspedisjonen Yokohama og nå kunne man endelig få gitt omverdenen beskjed via telegram at Nordøspassasjen hadde for første gang blitt gjennomseilet. Mottagelsen i Japan var overveldende. Nordenskiöld og hans forskere fikk audiens hos keiseren, Meiji og fikk innbydelser til en rekke steder overalt i Japan. Ekspedisjonen ble værende i Yokohama nesten to måneder, meget på grunn av at båten ble tatt inn for overhaling innen tilbakereisen til hjemlandet. Tømmermannen ombord var den av mannskapet som skrev dagbok. Boken var mest formet som et brev til hans hustru hjemme i Karlskrona. Andersson mistet dagboken i Nagasaki og deretter ble dens skjebne ukjent. Dagboken var forsvunnet i 20 år innen den den kom til rette. En svensk sjøkaptein kom over den i en bruktforretning i Shanghai i Kina i april 1898. Kapteinen overleverte boken til den svenske handelsattasjeen for Øst-Asia og via London havnet tilslutt i Sverige 1908 og inngår idag i Kungliga Vetenskapsakademiens samlingar. Boken ble utgitt posthumt 1979. Et hundre år etter at den ble skrevet. Hjemreisen ble et triumftog via Asia og Middelhavet og ekspedisjonen fikk fortsatt storartet mottagelse under opphold i Hongkong, Labuan, Singapore og Ceylon. «Vega» forlot Galle på Ceylon den 22. desember. 1880. Vegas hjemkomst Ekspeditsjonen ankom Aden den 7. januar og fartøyet ble hilset med 21 skudd fra saluttkonon. Den 9. januar fortsatte reisen gjennom Rødehavet og «Vega» ankom Suez den 27. januar. Herfra ble det foretatt en utflukt til Kairo og den 3. februar fortsatte hjemreisen genom Suezkanalen og man nådde Port Said den 5. februar Den 14. februar ankom ekspedisjonen Napoli som første anløp i Europa og også her ble mottagelsen overveldende ikke minst på grunn av at en av deltagerne var italiener. Efter besøk i Rom forlot «Vega» Napoli den 29. februar og den 9. mars seilte man gjennom Gibraltar og mot Lisboa hvor man ankret opp den 11. mars. Den 16. mars fortsatte reisen med anløp av Falmouth den 25. mars. Også her ble det en rekke innbydelser. Herfra gjorde ekspedisjonsmedlemmene en utflukt til Paris. Den 3. april forlot selskapet Paris og tok seg til den nederlandske byen Vlissingen dit fartøyet var seilt. Den 16. april nådde man København med nye overveldende festligheter, ikke minst på grunn av det danske besetningsmedlem. Den 20. april forlot «Vega» København og den 24. april kl 08:00 ble Vaxholm passert og tilslutt kunne man kaste anker Stockholms red kl. 22:00 etter en reise på 22 189 nautiske mil. Hele Stockholm var i festrus da «Vega» anløp og hele Stockholms slott strålte i et hav av lys og fyrverkeri. Alle ekspedisjonsmedlemmers navn, fra Nordenskiölds til yngste matros, lyste i ildskrift fra slottets fasade. Hele den kongelige familie tok imot ekspedisjonens medlemmer; Nordenskiöld skriver: "Fyrverkerier afbrändes och kanoners dån blandade sig med skallande hurrarop från tusentals åskådare. Sedan vi ytterligare vid Kastellholmen helsats med salut, fäldes ankaret på Stockholms ström kl. 10 e.m." Resultat. Ekspedisjonen hadde oppnådd sitt formål ved å finne Norøstpassasjen, men samtidig bevise at ruten ikke kunne brukes som en handelsvei, eller en praktisk farbar rute mellom Europa og Asia. Ekspedisjonenens vitenskaplige verdi ble de omfattende geografiske, geologiske, botaniske, zoologiske og etnografiske studier som ble utført under reisens vinteropphold. Ekspedisjonens studier ble publisert i en rekke vitenskaplige rapporter og en skriftlig redegjørelse for ekspedisjonens skjebne, eventyr og strabaser ble utgitt i et fem-binds verk; (1882-1887). Noen måneder etter hjemkomsten ble det arrangert en utstilling om ekspedisjonen på Stockholms slott og materialet fra ekspedisjonen ble også stilt ut under Verdensutsillingen i Stockholm 1897 Senere publiserte Nordenskiöld og kaptein Palander sine egne dagbøker. I 1880 ble Vegamedaljen innstiftet og siden 1902 er den den 24. april blitt feiret som «Vegadagen». Først i 1915 seilte den russiske Boris Vilkitskij påny igenom Nordøstpassasjen, men denne gang fra øst til vest i forbindelse med den store hydrografiske kartleggningsekspedisjonen av Nordishavet som pågikk i årene 1910 till 1915. Nosepass. Nosepass er en oppdikta figur i serien Pokémon, som eies av Nintendo. Nosepass er en Pokémon av typen stein. Den blei først introdusert i 3. generasjon. I 4. generasjon fikk den en utvikling, Probopass. Nosepass kan se ut som en grå stein. Den har to bein, og to armer. Den har også to øyne. Dens kanskje viktigste kjennetegn er den røde nesa. Denne er magnetisk, og peker alltid mot nord, noe som fører til at reisende sjekker Nosepass for å finne ut hvilken retning de skal gå. To Nosepasser som møter hverandre vil aldri kunne snu seg mot hverandre, på grunn av at de magnetiske nesene frastøter hverandre. Om vinteren er nesa kraftigere magnetisk enn om sommeren. Hvis en Nosepass er i fare vil den skru opp styrken på magnetismen for å tiltrekke seg jern. Det er nesa den bruker til å skaffe seg næring også; Den lever av det nesa tiltrekker seg. Tidligere trudde man Nosepass var heilt urørlig, men man har funnet ut at den beveger seg om lag én centimeter i året. Ravi (elv). Indus og dens sideelver, hvorav Ravi Ravi (hindi: रावी, punjabi: ਰਾਵੀ, urdu: راوی) er en elv som renner gjennom India og Pakistan. Det er en av de fem elvene som har gitt Punjab dets navn. Elven har en lengde på rundt 720 km. For inderne som levde i den vediske perioden var elven kjent som "Parushani" eller "Iravati". Antikkens grekere kalte den "Hydraotes". Ravi begynner i Himalaya, nærmere bestemt i Chamba-distriktet som ligger i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Herfra renner elven i en nordvestlig retning. Den svinger til sørvest ved byen Dalhousie, og så renner den forbi ei fjellkløft i Dhaola Dhar-fjellkjeden. Deretter kommer Ravi inn i den indiske delstaten Punjab ved Madhopur, en liten by som ligger i nærheten av den langt større byen Pathankot. Videre renner elven langs grensen mellom India og Pakistan, før den går inn i Pakistan og renner ut i elven Chenab. Elven er også kjent som «Lahores elv» ettersom den pakistanske storbyen ligger på Ravis østre bredde. På vestre bredde ligger den populære byen Shahdara Bagh, der man finner graven til blant andre Jahangir og Noor Jahan. Graveler. Graveler er er oppdikta figur i pokémonserien. Den er en pokémon av typene stein og jord. Den blei først introdusert i 1. generasjon. Graveler utvikler seg fra Geodude, og til Golem. Graveler ser mest ut som en stor, ganske rund, men likevel ujamn, stein. Den har et ansikt, og to bein, og den har fire armer. Den har to store, og to litt mindre litt lenger foran på kroppen. Graveler beveger seg ikke snøgt når den går. Da er den ganske treig. Derfor ruller den i stedet. Den ruller ned bakker, og kan få en veldig stor fart. Den ruller rett over alt, og bryr seg ikke om det blir ødelagt. Hvis den beveger seg for snøgt stanser den ved å rulle inn i store steiner. Yndlingsmaten dens er stein, som den eter et tonn av om dagen. Den liker steiner med mose på aller best. Largidae. Largidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft. Det er i Europa ikke funnet arter av Largidae. Utseende. Middelsstore til ganske store, mer eller mindre ovale teger, ofte røde eller brunlige. Hodet er trekantet, uten punktøyne (ocelli). Antennene er ganske lange og slanke og består av fire ledd. Kroppen er ofte oval og noe flat, men kan være ganske langstrakt. Levevis. Largidae lever av å suge plantesafter, men forholdsvis lite er kjent om biologien deres. Mange av artene ser ut til å kunne gå på et vidt spekter av ulike planter. Arten "Lohita grandis" kan gjøre noe skade på ulike kulturvekster. Piesmatidae. Piesmatidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De er en artsfattig familie som bare omfatter rundt 40 kjente, nålevende arter fordelt på tre slekter. Det er funnet fire arter i Norge, men tre av dem er sjeldne og rødlistet i Norge. Arten "Piesma unicolor" er bare med sikkerhet kjent fra fjellet i Sør-Norge og er følgelig en norsk ansvarsart. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft. Utseende. Små (2 – 4 mm), grålige, flate teger. Oversiden er ganske rynkete. Kroppen er langstrakt oval sett ovenfra, hodet ganske lite, antennene fire-leddete, det ytterste leddet danner en svak kølle. Beina er ganske korte. Scutellum er lite og trekantet. Levevis. Piesmatidae lever av plantesaft, mange arter er knyttet til meldefamilien (Chenopodiaceae) og nellikfamilien (Caryophyllaceae), det er også noen som går på akasier ("Acacia" spp.). En gammel gruppe. Den primitive arten "Cretopiesma suukyiella" er beskrevet fra rav fra Kritt-tiden funnet i Burma. Dette er rundt 100 millioner år gammelt og viser at Piesmatidae er en gammel gruppe, kanskje en av de eldste familiene av teger. Systematisk inndeling / europeiske arter. Plasseringen av Piesmatidae er svært usikker. Tradisjonelt har de vært plassert i Lygaeoidea, men det er ting som taler for at de er en enestående, primitiv gruppe som bør plasseres i en overfamilie for seg selv, denne bør i så fall hete Piesmatoidea. Einsiedler. Einsiedleren er en urgammel hest som ble avlet frem så tidlig som i år 964 f.Kr. i Sveits. Rasen ble utviklet ved å bruke innfødte hester. På 1800- og 1900-tallet ble rasen forbedret med blod fra anglo-normanner, holsteiner og svenske hester. Rasen er også kjent som sveitsisk anglo-normanner eller sveitsisk varmblod. Rasebeskrivelse. Fint hode med fullblods-trekk og en middels lang hals. Lang skulder, bred og dyp bringe. Den har en middels lang rygg, avrundet og muskuløs bakpart. Lange, slanke bein med solid beinstruktur. Den er vanligvis brun eller rød. Mankehøyden kan komme opp til 160- 167cm. Einsiedleren er rolig og ærlig, vil gjerne komme til lags. Bruksområder. Einsiedleren er alet bevisst med tanke på ulike typer hestesport, og gjør det bra i sprang, dressur, terrengritt og kjøring. Det stilles strenge krav for å bli godkjent til avl, og avlshestene blir valgt både med tanke på utseende og utførelse. Kapp Tsjeluskin. Beliggenheten til Kapp Tsjeljuskin nord på Tajmyrhalvøya. Kapp Tsjeljuskin (russisk мыс Челюскина eller "mys Tsjeljuskija") er det nordligste punktet på det eurasiatiske kontinentet og ligger 1 370 km fra Nordpolen og ytterst på Tajmyrhalvøya, sør for øygruppa Severnaja Zemlja i Krasnojarsk kraj i Russland. Det ble først kalt "Kapp Aust-nord", men fikk nytt navn i 1842 til ære for Semjon Tsjeljuskin som omtalte området etter en ekspedisjon i mai 1742. Historie. I 1919 seilte Roald Amundsen med «Maud» forbi Kapp Tsjeljuskin og lot to menn, Peter Tessem og Paul Knutsen, bli igjen etter at ekspedisjonen hadde overvintret der. «Maud» fortsatte østover Laptevhavet og menneneble fortalt å vente her til Karahavet frøs til og så bruke kjelke sørvestover mot Dikson med brev fra Amundsen. De to mennene forsvant deirmot uten spor og ble aldri funne igjen. I 1922 ba den norske regjeringen en sovjetisk ekspedisjonen ledet av Nikifor Begitsjev om å lete etter spor etter Peter Tessem og Paul Knutsen, men intet ble funnet som kunne forklare deres skjebne. Ein værstasjon og en hydrologisk forskingbase kalt Polarstasjonen Kapp Tsjeljuskin ble bygd i 1932 og bestyrt av Ivan Papanin. Stasjonen fikk navnet «E. K. Fjodorov Hydrometeorologiske Observatorium» i 1983. På neset ligger den nordligaste flystripe i Eurasia. Kilder. Denne artikkelen er basert på tilsvarende i Nynorsk wiki Frederiksborghest. Frederiksborghesten er en dansk hesterase, fremavlet som en fast type på Frederik IVs tid. Rasen ble fremavlet fra den gamle danske stridshesten, men ble blandet med frieserhester og hester fra Italia, Spania, Frankrike og Østeuropa. I over 100 år deretter ansås den for den fornemste kjørehesten i hele Europa, til og med de britiske overlegen. Den var de danske kongenes stolthet og hver konge hadde sitt foretrukne fargeslag. Opprinnelse. Det var lenge den alminnelige oppfatning at hesten i Danmark var av en beskjeden størrelse i jernalderen, men skjelettfunn fra bl.a. Udby på Sjælland viser at det ikke alltid var tilfellet, man har også hatt store hester. I middelalderen var Danmark berømt for sine utmerkede, ganske små, rappfotede hester hvorav mange har minnet om islandshesten. De var utmerket til bruk i landbruket og til ridebruk, og dengang kjørte man ikke, for det var ingen veier som passet. Disse hestene var en av Danmarks største eksportartikler dengang. Stridshester. Adelen hadde store hester, kaldt stridshester, ettersom de ble brukt til krigføring. De var både hurtige og kunne bære betydelige byrder, og de fikk derfor stor betydning for senmiddelalderens og renessansens pansrede rytteri, hvor rustningen ofte veide like så mye som mannen. Treffsikre ildvåpen med stor gjennomslagskraft overflødiggjorde rundt år 1500 harnisket og dermed de store hestene. Frederiksborgavlens glansperiode. a>. 1768-69. Modellert etter seks Frederiksborghingster. Ved reformasjonen i (1536) overtok kong Christian III kirkenes og klostrenes godser. Her fantes noen av landets beste hester og en del av dem ble samlet på store kongsgårder. Etter sortering ble det beste hestematerialet fra disse kongsgårdene samlet i et avlssenter på godset Hillerødsholm, som ved makeskifter etter hvert kom til å ha et areal på 5 000 tdr. land åker og 3 000 tdr. land skog. Frederik den II og Christian den IV var begge interessert i hesteavl og hadde kjøpt inn avlshester i Spania og i andre europeiske stutterier, overveiende hester av spansk type. Avlen med disse sammenkjøpte hestene foregikk på en ganske tilfeldig måte. De kongelige gårdene, hvor de beste hestene fantes, hadde hittil hatt til oppgave å levere ride- og kjørehester til de kongelige stallene som omfattet mange raser og brukstyper, og alle farver var representert. Det dreide seg bare om å levere lette ridehester og store kjørehester med aparte farger. Etter eneveldets innføring ble det stilt større krav om hestespann som var lik med hensyn til avtegn, størrelse og farge. Christian V var imidlertid meget interessert i å få hester som var like i farger, avtegninger og størrelse, så han kunne få to, fire eller seks like hester spent for en kongelig karet. Han fikk derfor i 1690 etter en reise til Frankrike satt avlen i system med en stutteriforordning, i følge hvilken stamdyrene på Hillerødsholm ble samlet i flokk, d.v.s. en hingst med 10-20 hopper. Det arealet åker og tynt bevokst skog som var nødvendig til å fø en flokk, utgjorde en vang. Hver vang var gjerdet inn med sten- og risgjerder. Flere hesteflokker utgjorde en stamme, som var oppkalt etter den fargen det ble avlet etter i disse flokkene. Avlsmålet, kjørehester av samme farge, avtegn og størrelse, ble fastsatt etter fransk forbilde. Kongen strebet etter å rendyrke fargene hvit, hvitgrå, blåskimlet, sort, brun, rød, gul, tigret og broket. Målet skulle nås ved renavl og innavl. Dette lyktes stort sett og hestene ble også kjent i utlandet som «Den danske hest». Hestenes utseende fremgår av Salys rytterstatue på Amalienborg slottsplass, som ble stilt opp i 1768 og som er modellert etter seks hingster på stutteriet. Renavlsperioden på Hillerødsholm varte fra ca 1700 til 1770 og ble stutteriets glansperiode med en hestebestand på ca. 200 hopper og ca. 20 hingster samt oppdrett, i alt ca 800 hester. Typen var den spanske motehest. Avlsmetodene var imidlertid ikke bærekraftige i det lange løp. Omkring 1750 begynte man å konstatere feil som spatt, bløte koder, tykk hals, nedsatt fruktbarhet o.s.v. hos hestene, noe som tilskrives en for sterk innavl. Fra 1770 til 1830 forsøkte man forgjeves å rette opp disse feilene ved kryssing med arabiske og spanske hester samt yorkshirehester. I 1830-årene ble det besluttet å drive avl med engelske fullblodshester. I 1840 ga man opp bestrebelsene på å gjenopprette stutteriet og solgte alle hestene på auksjon, unntatt enkelte hvite dyr til kongelig bruk. Det ble deretter opprettet et lite halvblodsstutteri med et par hingster og noen hopper av den gamle stammen, men det var alt for smått og i 1871 oppga man også dette forsøket og solgte dyrene til Tietgen, som auksjonerte dem bort i 1876. Frederiksborghesten i nyere tid. Da det definitivt var slutt med stutteritanken, viste det seg, at stutteriet hadde hatt stor innflytelse på landbrukets hester, især på Nordsjælland, ettersom hingster derfra i en viss grad hadde stått til bedekning for fremmede hopper. Det hadde også vært utstasjonert hingster visse steder på Sjælland. Ettersom hestene hadde halvblodskarakter, forsøkte noen avlere å gjøre dem større ved å krysse dem med oldenborgere, men andre ville gjøre dem lettere ved å importere østprøysiske hester. Hingsten Regulus I, født 1865 med en hingst fra stutteriet som far og en fullblods-hoppe som mor. Hingsten Hamlet, sønnesønn av en fullblodsaraber (Hamletlinjen kalles også Zariflinjen etter Hamlets sønn Zarif II, født 1889). Hingsten Pegasus, født 1882, som kun fikk stor innflytelse på hesterasen i Sydsjælland. Regulus- og Hamletlinjene ble senere krysset med hverandre. Den Frederiksborghesten man kjenner i dag, er derfor ikke den fra stutteriets glansperiode men en, som er et resultat av forskjellige innkryssinger. Imidlertid nedstammer den fra stutterihesten via overnevnte hingster og i mellomtiden ved avl er den blitt til en mellomstor trekkhest, noe større enn den opprinnelige Frederiksborghest. Rasebeskrivelse. Fredriksborghesten kan både ha konveks og konkav ansiktsform. Middels lang, muskuløs hals med lett bue. Muskuløse skuldre, Lav manke og dyp bringe. Den har en rett rygg, bredt avrundet kryss og lange bein med sterke, gode ledd og godt definerte sener. Ganske små, sterke hover. Den er alltid rød av farge, ofte med lingul man og hale. kjent for sitt elegante ganglag. Mankehøyden kan komme opp til 157- 162cm og hesten er vennlig og liketil. Majlis Khuddam-ul-Ahmadiyya. Majlis Khuddam-ul-Ahmadiyya (MKA) er en av tre underorganisasjoner til Ahmadiyya (Ahmadiyya Muslim Jamaat) (de to andre er Majlis Ansarullah og Lajna Imaillah). Organisasjonen har mannlige medlemmer mellom 15 og 40 år, og ble etablert av Hadhrat Mirza Bashiruddin Mahmood Ahmad, den 2. kalifen, i 1938. Etablering i Norge. MKA Norge ble etablert i 1974. MKA Norge er foreløpig den største majlis i Skandinavia, og har arrangert årlige sammenkomster siden etableringen i 1981. I tillegg har organisasjonen avholdt 2 skandinaviske Ijtema, i 1988 og 1989. Frivillighetsarbeid. Khuddam og atfal har stor iver for å gjøre frivillighetsarbeid, og det finnes utallige eksempler på dette innenfor forskjellige felt. Blant annet samlet MKA Norge hjelpeforsyninger for rammede under Bosnia-krigen, fraktet og utdelte disse gjennom organisasjonen Humanity First. I 1995 var de med på å lage demninger da Glomma gikk over sine bredder i forbindelse med flommen på Østlandet, bedre kjent som Vesleofsen. Dugnadsarbeid. De siste årene har det blitt arrangert frivillig dugnad 1. januar i forbindelse med opprydding av Vigelandsparken på Frogner. Også i forbindelse med bygging av moskeen ved Furuset, Bait-un-Nasr moskéen, ble det utført mye frivillig arbeid. SS «Vega». SS «Vega» var et svensk seilskip, kjent fra den finsk-svenske oppdager Adolf Erik Nordenskiöld som med båten var den første til å gjennomseile Nordøstpassasjen og seile rundt Europa og Asia. Hun var en bark, bygget i Bremerhaven i 1872, bygget av tre og hadde et skrog som målte 150 fot lang og et deplasement på 357 tons dw. Båten hadde en 70 hk damp hjelpemaskin. «Vega» var opprinnelig bygget for sel- og hvalfangst, og etter Vegaekspedisjonen gikk hun tilbake til sitt opprinnelige formål. «Vega» er oppgitt å ha forlist i Melville Bay vest av Grønland i 1903, mens hun seilte for sin skotske eier; "Ferguson". Malcidae. Malcidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De er en artsfattig familie som bare omfatter rundt 30 kjente, nålevende arter fordelt på to slekter. Utseende. Små (3 – 4 mm), kraftig bygde teger. Kroppsoverflaten er grovt punktert og kledt med flate, skjell-lignende børster. Fasettøynene er runde og utstående. Punktøyne ("ocelli") finnes. Antennene er fire-leddete. Forvingen har fem uforgrenede årer i den membranøse delen. Føttene er tre-leddete. På bakkroppen er bukplatene (sternitter) på andre til og med femte ledd vokst sammen, og vanligvis er sidene på de bakerste leddene utvidet til sidefløyer. Artene i slekten "Chauliops" er korte og brede, de i slekten "Malcus" mer langstrakte. De fire gamle. a> (618-907), et eksempel på skadeverk fra "Knus de fire gamle"-kampanjen De fire gamle eller de fire gamle ting (kinesisk: 四旧; pinyin: "Sì jiù") var Gamle skikker, gammel kultur, gamle vaner og gamle tanker. Ett av Kulturrevolusjonens uttrykte mål var å "knuse de fire gamle". Det startet i Beijing i Folkerepublikken Kina den 20. august 1966. Retningslinjene. Det kinesiske kommunistiske parti gav bare løse holdepunkter for hva som skulle medregnes blant som virkelig "gamle" og uønskede ting. Resultatet ble ofte at dersom noe stammet fra før kommunismens Kina, det vil si fra før 1949, så kunne det rammes. Det gjaldt også eldgammel kunst. Enhver som ble knepet med "gamle ting" blant sine eiendeler, kunne nedkalle rødegardistenes vrede over seg, og det kunne få meget alvorlige konsekvenser. Ødeleggelsene av kinesisk kulturelle og tradisjonelle goder. Mao Zedong proklamerte i 1966, tidlig under Kulturrevolusjonen, at man måtte knuse "de fire gamle".. Rødegardistene tok dette oppdraget meget alvorlig. Resultatet ble herjinger og ødeleggelser som gikk ut over gammel kinesisk arkitektur, brenning av kinesisk litteratur og kulturgjenstander, smadring av antikviteter, oppskjæring av gamle malerier, og så videre. Mange familiers slektsbøker, som noen ganger var blitt bevart gjennom mange århundrer, ble til aske. Betydelige kulturminner gikk tapt for alltid. Folk i besittelse av slike klenodier ble hardt straffet. Intellektuelle var særlig utsatt for utrenskningene, og ble betraktet som personifiseringer av de fire gamle. De ble hånet, plaget, fengslet, torturert og noen ganger drept. Da statsminister Zhou Enlai hørte at Rødegardistene nærmet seg Den forbudte by, beordret han portene stengt og militære styrker ut på vakt. Slik fikk han forhindret store ødeleggelser der. Følgene. Det er aldri blitt satt opp noen offentlig oversikt fra kommunistpartiets side over ødeleggelsenes omfang og kostnader. Etterhvert lekket det ut, også til utlandet, en rekke fortellinger om drap og ødeleggelser under Kulturrevolusjonen. Restaurering. Fra 1990-årene av har det pågått en massiv gjenoppbygging og restaurering av ødelagt kulturarv. Dette har skjedd samtidig med en ny folkelig kinesisk interesse for den nasjonale kulturarv. Per Steenberg. (født 17. mars 1870, død 28. juni 1947) var en norsk organist og komponist fra Nedre Eiker, mest kjent for sin kirkemusikk. Han var utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo og i utlandet (Leipzig, Berlin, København). Hjemme var han organist i Vålerengen kirke (1902–27) og Markus kirke (1927–40). Han underviste i flere tiår i vokalpolyfoni og kontrapunkt ved Musikkonservatoriet i Oslo samt lærerskolen og blindeskolen i Oslo. Hans komposisjoner er kirkelige kantater og kormusikk samt orgelmusikk som preludier, fuger, orgelkoraler og lignende. Et opphold i Danmark brakte ham i forbindelse med Thomas Laub, og Steenberg utarbeidet den uautoriserte koralbok som ble utgitt i 1947 som et fornyende alternativ til den offisielle koralboka av 1926 som bygde på Ludvig Mathias Lindemans koralbok og var redigert av musikkautoriteter som Eyvind Alnæs, Ole Mørk Sandvik og Arild Sandvold. Steenbergs ble tatt i bruk av entusiaster som Ingar Nilsen og Asbjørn Hernes. Gunnar Sommerfeldt. Gunnar Sommerfeldt (4. september 1890 i København, død 30. august 1947) var en norsk regissør og skuespiller som bodde i Stavanger hele livet sitt. Ord for alt. Ord for alt er et bokverk i norskfaget utgitt av Cappelen Damm. Det finnes «Ord for alt» fra første til sjuende trinn. Hvert av dem har Språkbok A, Språkbok B, Tekstbok, en bok for læreren, CD og et nettsted. Magne Amdahl. er en norsk pianist og komponist, oppvokst og fremdeles bosatt på Snarøya der han startet jazzbandet "Quick Island Fiasco Band". Han studerte hos Reimar Riefling i hjembyen Oslo fra 1950, og med Babben Lavik og Ivar Johnsen ved Musikkonservatoriet i Oslo. Deretter fortsatte han ved "Conservatoire Royal" i Brussel under Solheid og Vladimir Ashkenazy, inntil "Casino Non Stop" ga ham jobb i hjembyen. Senere studerte han med mange andre og ble vant til trombone. Hans debut var i 1960 (alene, som dirigent) og i 1964 (som pianist). Og, Amdahl var pianist i Oslo Filharmoniske Orkester og Den Norske Operas orkester og lenge dirigent for Oslo Nye Teater (1970–2000). Han har dirigert over sytti oppsetninger, og laget musikken til blant annet Reisen til Julestjernen, samt bidraget «Du fikk meg glad» til Norsk Melodi Grand Prix 1976. Den senere tid har han akkompagnert Kirsti Sparboe og hatt disputter over rettighetene til Prøysen-musikk komponert av hans far, som var Bjarne Amdahl. Magne Amdahl er gift med billedhuggeren Nina Sundbye. Arrival. "Arrival" er det fjerde albumet av den svenske popgruppen ABBA, først utgitt i Sverige den 11. oktober 1976. Innspillingen begynte i august 1975 og fortsatte til september 1976. Albumet ble spilt inn i Metronome and Glen studios i Stockholm, Sverige. "Arrival" ble først utgitt på CD i 1984. Albumet har blitt gjenutgitt i digitalt remastrede former totalt fire ganger; først i 1997, så i 2001, i 2005 som en del av "The Complete Studio Recordings", og igjen i 2006 (som en Deluxe Edition). Da albumet ble utgitt, ble "Fernando" utgitt som en single samme året, men dukket ikke opp på "Arrival", men ble inkludert på Australske og New Zealandske versjoner. "Fernando" forble uutgitt på "Arrival" frem til den første remastrede utgaven fra 1997. Albumet inneholder også tre av gruppens største hits; "Dancing Queen", "Money, Money, Money" & "Knowing Me, Knowing You". Helikopteret man ser på coveret er et Bell 47. Arrival var Storbritannias bestselgende album i 1977. I april 1977 ble albumet sertifisert Gull i USA. Sporliste (Sporliste på CD angitt i parentes). Innspillingen av "Dancing Queen" ble startet på samme tid som "Fernando" i august 1975. Den originale arbeidstittelen på sangen var "Boogaloo" og George McCraes diskoklassiker "Rock Your Baby" fra 1974 ble brukt til inspirasjon for å finne den riktige grooven til innspillingen. Noe av den rytmiske følelsen ble også inspirert av Dr. John-albumet "Dr. John's Gumbo" som influerte trommeslager Roger Palm. Frida begynte å gråte da hun først hørte backingsporet til sangen. CD gjenutgivlser, bonusspor. "Fernando" ble utgitt i den originale sporlisten for Australske og New Zealandske versjoner av det originale albumet, etter "Why Did It Have To Be Me" og før "Tiger". Spor 13–15, vokal innspilt i januar 1980. Disse tre sangene er fra albumet "Gracias Por La Música" (Septima SRLM 1, 23. juni 1980). "Arrival" ble gjenutgitt en gang til i 2008 som en del av samleboksen "The Albums" uten noen bonusspor. When I Kissed The Teacher. Sangen ble aldri utgitt som single, men en promo-film ble lagd til "When I Kissed The Teacher" (originalt kalt "Rio de Janiero"). I videoen, er læreren spilt av den svenske skuespilleren Magnus Härenstam og Agnetha som studenten. Benny Andersson ser på dette som en av hans favoritt ABBA-sanger. Sangen ble inkludert på samlealbumet og videoen ble inkludert på. When I Kissed the Teacher coverversjoner Fideikommiss. Minnestøtte over grunnlegger av et tysk fideikommiss Fideikommiss (av latin "fidei commissum", «betrodd på ære og samvittighet») er betegnelsen på en eiendom, dvs. en hvilken som helst formuesmasse enten det er i form av penger, fast eiendom eller løsøre, som ikke kan selges, men skal gå i arv, som bestemt av arvelater eller giver. Den som disponerer fideikommisset kalles "fideikommissbesitter", og har bare krav på avkastningen, mens selve formuesverdien etter vedkommendes død uforminsket skal gå videre til et annet medlem av slekten etter en fastsatt arvegangsfølge. Hensikten med etableringen av fideikommiss er å sikre en slekts velstand og anseelse over lengre tid ved å holde formuen samlet på en hånd. Stamhus skiller seg fra fideikommiss ved at disse bare kan gjelde fast eiendom. Ordningen med fideikommiss stammer trolig fra Spania i middelalderen, der det var en lensrettslig institusjon med tronfølgen som forbilde. I Danmark-Norge ble fideikommiss innført under Christian V. Den norske grunnloven av 1814 inneholder forbud mot opprettelse av nye fideikommiss, samt også stamhus, grevskaper og baronier. Bing & Co.. Bing & Co. er et norsk advokatfirma, etablert av Jon Bing. Selskapet spesialiserer seg på utrednings- og konsulentoppdrag mer enn vanlig advokatvirksomhet. Owner of a Lonely Heart. «Owner of a Lonely Heart» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i 1983 på bandets album "90125". Sangen er Yes' største hit til dags dato, og i to uker i januar 1984 toppet singelen Billboard Hot 100 i USA. Sangen er skrevet av Trevor Rabin, Chris Squire, Jon Anderson og Trevor Horn. Struktur. Sangen starter med et gitar-riff som kan minne om et typisk rock eller hard rock riff. Riffet blir spilt to ganger før det punkteres av trommene, og så kommer resten av instrumentene med, og blir til sangens hovedtema. Sangen følger hovedsakelig standard pop-struktur, med vers, refreng og gitarsolo. På slutten av sangen løser melodilinjen seg opp, og det avsluttes med en seksjon som gir assosiasjoner til en jamsession. I følge medkomponist Trevor Rabin ble sangen opprinnelig skrevet som en ballade, men produsent og medkomponist Trevor Horn ble overtalt av Jon Anderson til å få opp tempoet slik at det ble en rockelåt. En demoversjon som underbygger påstanden om en roligere versjon finnes på Rabins album "90124", der sangen har fått et jazz-liknende preg. Konsertfremføringer. Sangen er blitt den åttende mest spilte under Yes' konserter. Under bandets konserter på 1980-tallet var fremføringen av sangen meget lik innspillingen. Under Anderson Bruford Wakeman Howes konserter i 1989 fremførte Jon Anderson en akustisk versjon som en del av sitt solo-sett. Melville Bay. Melville Bay (Qimusseriarsuaq), er en bukt på nordvestkysten av Grønland. Den åpner i sydvest til til Baffinbukten. Midtsommertravet. Midtsommertravet er et årlig travsportsarrangement som avholdes på Leangen Travbane den siste helga i juni hvert år. Kjente løp som Tamin Sandys æresløp, Shan Rags' æresløp, Bork Rigels æresløp, Trøndelagspokalen, Eirik Garbergs æresløp og Alm Rau Jos Æresløp kjøres i løpet av denne helga. Også NM for travtrenere avgjøres i løpet av disse to dagene. Leangen Travbane har arrangert Midtsommertravet i mange år og stevnet har blitt en tradisjon innen trøndersk travsport. Midtsommertravet har også tilhengere fra utenfor trøndelags grenser, og hvert år er det mange tilreisende både fra inn og utland. Sportslig har Midtsommertravet kunnet by på en del av de beste hestene vi har i Norge, og flere hester som har gått inn i eliten finner vi som tidligere vinnere i et eller flere av de store løpene som arrangeres denne helgen. Yu Gong. Yu Gong (kinesisk: 愚公; "Den narraktige gamle") er hovedskikkelsen i en lignelse fra det gamle Kina. Den er gjengitt i "Liezi" under tittelen "Yu Gong flytter fjell" (愚公移山。 – "Yu Gong yi shan"). I lignelsen fortelles det at oldingen Yu Gong bor i de nordlige fjellene, og veien mot sør blokkeres av to store fjell. Da beslutter Yu Gong for å bære vekk fjellene, sammen med sine sønner. En annen olding, "Zhi Sou" (智叟; "den vise gamle") lo av ham og sa til ham at det er umulig å fjerne så svære fjell med så få folk. Og Yu Gong satte i gang med å bære bort fjellene. Dette rørte Gud så meget at han sendte to engler for å bære vekk fjellene. Mao Zedong fortalte denne historien i 1945. Under Kulturrevolusjonen ble rødegardistene kjent med legenden, for den var medtatt i Maos lille røde. Sigue Sigue Sputnik. Sigue Sigue Sputnik er et britisk new wave-band. Bandet ble startet i 1984 av tidligere Generation X bassist Tony James. De hadde suksess i 1986, da hadde de tre UK Top 40 hits, med blant andre sangen «Love Missile F1-11», som kom på singlelistene rundt om i verden, og var med i kult-filmen "Skulk med stil" (Ferris Bueller's Day Off). Rhyparochromidae. Rhyparochromidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen, som tradisjonelt har blitt regnet som en undergruppe i familie Lygaeidae, er ganske artsrik, med over 2000 arter, 41 av disse er funnet i Norge. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av å suge ut næring fra frø. Utseende. Små til middelsstore, relativt slanke, brunlige teger med kraftige bein. I omriss er kroppen sett ovenfra oval eller langstrakt og parallellsidig. Hodet er forholdsvis lite og trekantet, med små, utstående fasettøyne. Antennene er middels lange og består av fire ledd. Pronotum er mer eller mindre firkantet, men med avrundede forhjørner. Framlårene er ofte fortykket, med en eller flere kraftige tenner på undersiden. Levevis. Disse tegene kryper for det meste rundt på bakken der de suger ut næring fra frø. Andre lever oppe i vegetasjonen, for eksempel de dråpeformede artene i slekten "Gastrodes" som gjerne krabber rundt oppe i kronene på bartrær. De artene som har velutviklede vinger, kan også finnes svermende. Systematisk inndeling / europeiske arter. Rhyparochromidae har tradisjonelt vært regnet som den mest artsrike underfamilien i familien frøteger (Lygaeidae), men er nylig skilt ut som egen familie. Skulk med stil. "Skulk med stil" (originaltittel: "Ferris Bueller's Day Off") er en komedie fra 1986, regissert av John Hughes. I hovedrollen spiller Matthew Broderick, og filmen ble utgitt av Paramount Pictures 11. juni 1986. Filmen regnes idag som en kultfilm. I 1990 startet en TV-serie på NBC basert på filmen, med Charlie Schlatter som Ferris Bueller, Jennifer Aniston som Jeanie Bueller og Ami Dolenz som Sloane Peterson. Handling. Filmen følger high school senior Ferris Bueller, som bestemmer seg for å skulke skolen og tilbringe dagen i downtown Chicago. Med seg har han kjæresten Sloane Peterson (Mia Sara) og bestekameraten Cameron Frye (Alan Ruck), som han mener trenger en fridag fra alt slitet og oppleve livet. Imidlertid har han allerede veldig mye fravær, og han står i fare for å bli avslørt av både foreldrene (Cindy Pickett og Lyman Ward), søsteren Jeanie (Jennifer Grey og ikke minst rektor Rooney (Jeffrey Jones), som har vært på jakt etter Ferris i lengre tid. Agder Cup. Agder Cup er en fotballturnering som holdes hvert år i Flekkefjord på Uenes stadion første helg i juni måned. Formann for Agder Cup heter Alf Morten Normann, som er også en av formennene i Flekkefjord Fotballklubb. Agder Cup inviterer forskjellige lag rundt om i Vest-Agder og Rogaland. For Agder Cup 2009 er det meldt på over 1800 spillere og trenere. Arvid Mindolf Lund. Arvid Mindolf Lund var en norsk sabotør og motstandsmenn mot den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Han deltok i det mislykte forsøket på å kidnappe en angiver på Gjøvik i mars 1944. Nordic Game Conference. Nordic Game Conference er en konferanse for spillindustrien i de nordiske landene (Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige). I 2009 ble konferansen holdt for sjette gang i Malmö fra 19. til 20. mai. A. Le Coq Arena. A.Le Coq Arena (Lilleküla Stadion) er et fotballstadion i Tallinn, Estland. Foruten fotballkamper arrangeres det en rekke konserter og andre arrangementer på arenaen. Arenaen er hjemmebanen for Estlands herrelandslag i fotball og Flora Tallinn. Den har en kapasitet på 9 692, men kan bli utvidet til 10 300 seter hvis det er nødvendig. For konserter kan den ta opp til 25 000 personer. Den har fått navnet etter det estiske ølbryggeriet A. Le Coq. Norman Iversen. Norman Iversen var en norsk sabotør og motstandsmenn mot den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Han deltok i aksjonen mot Modum Sparebank i april 1944, i likvidasjonsforsøket mot den nazistiske lensmannen i Lunner i mai, og var med på den dramatiske forflytningen av Osvaldgruppen fra Eina til Randsfjorden. Erik Huse. Erik Huse var en norsk sabotør og motstandsmann mot den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Han deltok i forflytningen og forlegningen av Osvaldgruppen til Buglebjørk på Hardangervidda i oktober 1942, og deltok blant annet i aksjonen mot Holla Sparebank i september 1944. Oxychilus. "Oxychilus" er en slekt av glanssnegler som tilhører landlevende lungesnegler. De er små snegler med et tynt skiveformet skall. De er ikke uvanlige der det er noe fuktig, i enger, skog og lignende steder. Noen arter. Slekten omfatter mer enn 100 arter Det største spillet (film). "Det største spillet" er en norsk krigs- og dramafilm fra 1967, regissert av Knut Bohwim. Filmen er basert på en bok av Per Hansson ved samme navn. Handling. Filmen handler om sørlendingen Gunvald Tomstad og hans dramatiske opplevelser da han under okkupasjonen måtte ta på seg en byrde som ingen kunne bære uten å bli merket for livet, hvis de i det hele tatt fikk overleve. Ingen spesialister hadde lært den unge Gunvald opp i å mestre det største spillet. Han var amatør i verdens farligste yrke, men kanskje må man i verdens krigshistorie lete lenge for å finne et menneske, som i måneder og år gjennomførte et vellykket dobbeltspill under så grenseløst vanskelige og farlige omstendigheter. Mottakelse. Den fikk terningkast fire av "VG". «"En film som riktignok mangler den direkte appell, men som likevel er en fremragende rekonstruksjon av kontraspionen Tomstads innsats under krigen"», skrev anmelderen. Serbia og Montenegro i Eurovision Song Contest. Serbia og Montenegro deltok i Eurovision Song Contest to ganger, i 2004 og 2005. Landet hadde tidligere deltatt i Eurovision Song Contest fra 1961 til 1992, men da som en del av Jugoslavia. Landets første bidrag var Željko Joksimovićs ballade «Lane moje» i 2004. Joksimović vant semifinalen og kom på andreplass i finalen, begge ganger med 263 poeng. Denne gode plasseringen sørget for at landet var direkte kvalifisert til finalen i Kiev året etter, hvor gruppen No Name og bidraget «Zauvijek moja» kom på 7. plass. No Name ble også valgt som Serbia og Montenegros deltager i 2006, men etter at juryen til den montenegrinske kringkasteren RTCG ble beskyldt for taktisk stemmegivning under den nasjonale finalen for andre år på rad (gruppen No Name kommer fra Podgorica i Montenegro), bestemte man seg for å trekke bidraget fra konkurransen. Landet fikk likevel delta under stemmegivningen i finalen og semifinalen, selv om de ikke deltok med noe eget bidrag. Serbia og Montenegro ble to uavhengige stater i 2007 og har siden den gang deltatt som uavhengige land i Eurovision Song Contest. (Se Serbia og Montenegro) Poenggivning. Merk: Tallene over inkluderer kun poeng mottatt i Eurovision-finaler. Poeng avgitt i semifinalene er ikke inkludert. Johan Myklebust. Johan Myklebust var en norsk politimann og motstandsmann mot den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Han var medlem av Politigruppen, og deltok i 1943 i organiseringen og bistanden til sabotasjearbeidet som Asbjørn Sunde utførte i Oslo med den såkalte Osvaldgruppen. Generation X. Generation X (også kjent som Gen X) var et engelsk punk-band startet 21. november 1976 av Billy Idol, Tony James og John Towe. Bandet ble oppløst i 1981. Rolf Andersen. Rolf Andersen var en norsk sabotør og motstandsmenn mot den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Han var medlem av Osvaldgruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Han deltok fra omkring 1944, og var med på likvidasjonen av Statspoliti-lederen Karsten Tank Lorange på Gjøvik den 5. mai 1944. Hai Rui. Hai Rui (kinesisk: 海瑞; pinyin: "Hǎi Ruì"; født 1513 i Qiongshan på Hainan; død 1587) var en kinesisk mandarin som kritiserte Jiajing-keiseren for forsømmelse av sine embedsplikter og derfor ble torturert og kastet i fengsel. Etter keiserens død ble han løslatt, og til og med utnevnt til sensor. Hai Rui ble dermed ansett som et eksempel på en mandarin med integritet. Hans grav befinner seg i byen Haikou i Kina. Wu Hans teaterstykke. I 1961 forfattet den stedfortredende borgermester av Beijing, Wu Han, et teaterstykke med tittelen "Hai Rui blir avsatt" (海瑞罢官 "Hǎi Ruì baguan"). En aviskritikk skrevet av Yao Wenyuan øvet ideologisk kritikk mot stykket i november 1965, og ble med på å utløse Kulturrevolusjonen. Mao Zedong fremmet kritikken av verket, og ledelsen for Pekinguniversitetet arrangerte en Wu Han-kongress i februar 1966. Innerloop Studios. Innerloop Studios AS (vanligvis referert til som Innerloop) var en norsk utvikler av videospill i perioden 1996 til 2003. Selskapet ble stiftet som Innerloop Technologies AS 28. mai 1996 av seks tidligere ansatte i spillselskapet Funcom. Etter kort tid signerte Innerloop en avtale med det engelske spillselskapet Eidos Interactive, og på våren 2007 fusjonerte selskapet med DiMaga Studios samt endret navn til Innerloop Studios. Høsten 2000 ble selskapet kjøpt av det svenske mediaselskapet Vision Park. I 2002 ble Innerloop igjen et uavhengig selskap, men utviklingen ble lagt ned i juni 2003. Innerloop ble opprinnelig kjent for sin grafikkteknologi, først benyttet i flysimulatoren JSF - Joint Strike Fighter. Ved lanseringen av i desember 2000, ble utelatelsen av muligheten til å lagre spillet underveis i nivåer sterkt omdiskutert. Med unntak av sportsspillet Sega Extreme Sports for Sega Dreamcast konsentrerte Innerloop seg om å utvikle spill for PC. Selskapet ble ledet av Henning Rokling frem til virksomheten ble nedlagt i 2003. Selskapet samarbeidet med Infogrames, Sega, Empire Interactive og Codemasters i tillegg til Eidos Interactive som også var deleier av selskapet fra 1996 til 2000. Project I.G.I.. Project I.G.I. er et førstepersonsskytespill med et bredt utvalg av våpen. Spilleren tar kontroll over hovedpersonen David Llewellyn Jones, en tidligere soldat i spesialstyrken SAS og agent for I.G.I. (Institute for Geotactival Intelligence). Vikingjarl. I 2004 ble prosjektet "Vikingjarl" startet opp, men prosjektet ble aldri fullført. Innerloop ble tildelt 1,2 millioner i støtte for utvikling av spillet av Statens Filmfond. Steingrim Sandanbråten. Steingrim Sandanbråten var en norsk motstandsmann mot den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Han var tilknyttet Osvald-gruppen, som ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Sandanbråtan deltok i Osvald-gruppens forflytning til Buglebjørk-stølene i Nes kommune i oktober 1942, og var med i aksjoner i Oslo fra basen i Røyken utover høsten 1944, før gruppen ble oppløst. Hai Rui avsettes fra embedet. "Hai Rui avsettes fra embedet" (海瑞罢官; pinyin: "Hǎi Ruì bà guān") er et teaterstykke kjent for sine ettervirkninger på kinesisk politikk frem mot Kulturrevolusjonen. Wu Han, som skrev stykket i 1960, var en historiker som arbeidet med Ming-dynastiets historie. Wu Han skrev en artikkel der han tegnet et helteportrett av Hai Rui, en ledende mandarin som ble fengslet av keiseren. Artikkelen ble senere omarbeidet til et teaterstykke, og det ble uroppført i 1961. Det fikk da stor ros fra Mao Zedong. Imidlertid ble det noen år senere, rett før Kulturrevolusjonen, heftig kritisert. Yao Wenyuan skrev en avisartikkel i Shanghai-avisen Wenhuibao som kritiserte stykket og hevdet at det var ment som en allegori over Maos avskjedigelse av general Peng Dehuai under Lushankonferansen i 1959 (Peng hadde uttrykt reservasjoner mot Maos kampanje "Det store spranget fremad"). Hai Rui ble identifisert som en representasjon av Peng, mens keiseren skulle være Formann Mao. Dermed ble teaterstykket en skyteskive for de radikale maoister, og denne kritikken ble en plattform for deres kampanje mot det som de oppfattet som høyreavvikende pragmatikere innen det kinesiske kommunistpartis politbyrå i 1965. Wu Han ble en av Kulturrevolusjonens første offer og døde i fengsel i 1969. Han ble posthumt rehabilitert i 1979. Monthey Røse. Monthey Røse var en norsk sabotør og motstandsmenn mot den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Han var medlem av Osvaldgruppen gjennom nesten hele krigen, en gruppe som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Røse var en av de ledende sabotørene i Osvald-gruppen, og deltok i en rekke aksjoner fram til gruppen ble oppløst i 1944. Han var med Sunde på deres første sprengningsaksjon mot jernbanelinjen på Nyland i Oslo 20. juli 1941. Caprino Video Games. Caprino Video Games AS er et norsk videospillprodusent. Selskapet er mest kjent for spillet Flåklypa Grand Prix som er basert på filmen med samme navn; Flåklypa Grand Prix. ObexCode. ObexCode AS er en norsk teknologibedrift med hovedkontor på Alfheim stadion i Tromsø. Firmaet utvikler det sosiale nettsamfunnet Timespotting, og løsninger for mobil backup og synkronisering. Med deres teknologi kan sluttbrukere synkronisere data som kontaktliste, kalenderinformasjon og notater mellom mobile og stasjonære enheter. Daglig leder er Haakon Bryhni. ObexCode AS ble grunnlagt i 2001 av Dag Brattli og Nunatak AS. I tillegg til hovedkontoret i Tromsø har de også et salgskontor i Oslo. Bedriftens styre består av Haakon Bryhni (styreleder), Ingvild Myhre, Mats Rødum, Svein Anders Tunheim og Dag Brattli. Ut på landet-bevegelsen. Ut på landet-bevegelsen (kinesisk: 上山下乡运动, pinyin: "Shàngshān xiàxiāng yùndòng", ordrett «Opp i fjellene og ned i landsbyene») var en politikk innført i Folkerepublikken Kina på tampen av 1960-årene og tidlig i 1970-årene. Mao Zedong erklærte at han som et mottrekk til den inngrodde borgerlige tenkemåte blant byungdommen ville sende de unge til fjellområder og jordbrukslandsbyer slik at de kunne lære av arbeiderne og bøndene der. Maos politikk må ikke forveksles med Liu Shaoqis politikk tidlig i 1960-årene, da hungersnøden som var fremkalt av den feilslåtte kampanjen "Det store spranget" var bakgrunn for at mange byfolk ble flyttet ut fra byene. "Ut på landet-bevegelsen" var i virkeligheten en måte å få slutt på rødegardistenes destabiliserende virkning. Mao Zedong hadde sendt rødegardistene – for det meste tenåringer – på de reneste ødeleggelsestokter for å "knuse «de fire gamle»". De var nær ved å styrte landet ut i et et kaos som kunne ha utløst borgerkrig. Ved å sende dem spredt inn i fjellene og ut i landsbygdene fikk han avverget sammenbruddet. En stor del av ungdomskullet fikk på den måten avbrutt sin utdannelse, og på landet lot det seg ikke gjøre å gjenoppta utdannelsen. For manges vedkommende skulle det ta ti år før de kom tilbake til steder med utdannelsesinstitusjoner, og da var de i eldste laget. Derfor kalles gjerne disse årskullene for "Kinas tapte generasjon". Kjente forfattere har beskrevet sine opplevelser under "ut på landet-bevegelsen". Blant dem er Jiang Rong og Zhang Chengzhi, som begge ble sendt til Indre Mongolia. Sentrum kino. Sentrum kino lå i Samfunnshuset Sentrum kino var en Oslokino som lå i Samfunnshuset, tegnet av arkitekt Ove Bang på Arbeidersamfunnets plass. Huset ble oppført 1934-41, og er regnet som et av Oslos fineste funksjonalistiske bygg. Kinosalen hadde 1206 plasser, inkludert plassene på balkong. Kinoen skulle åpne 2. påskedag 1940, med filmen "Ninotschka" med Greta Garbo i hovedrollen. Så kom krigen og Samfunnshuset og Sentrum kino ble tatt i bruk av tyskerne, og kinoen ble ikke tatt i bruk igjen før 26. desember 1945. I 1956 ble vestibylen utsmykket med nonfigurative veggmalerier av Inger Sitter og Carl Nesjar. Kinoen ble etterhvert også brukt til bl.a. konserter, bokstevner, streikemøter og barneforestillinger. Den mest kjente premieren var nok på filmen "Rock around the clock" i 1956. I 1965 spilte Leonard Cohen på Sentrum kino. Etter Oslo Kinematografers nedleggelse av kinoen i 1988 ble lokalet høsten 1992 omgjort til rockeklubben Sentrum Scene. Tumbleweed Interactive. Tumbleweed Interactive DA er en norsk videospillutvikler som ble etablert i 2007. Salman Ahmad. Salman Ahmad (panjabi: سلمان احمد) (født 12. desember 1963) er en pakistansk musiker og skuespiller. Han er også kjent for sine politiske standpunkt i forhold til Pakistan-India-konflikten, samt HIV- og AIDS-problematikken. Musikkarriere. Han var medlem i bandet Vital Signs, men forlot bandet etter deres debutalbum. Han fortsatte så i bandet Junoon som er sørasias største og lengstlevende rockeband. TV-opptredener. Salam Ahmad har deltatt dokumentaren "It's My Country Too" for BBC og dokumentaren "The Rock Star and The Mullahs" for PBS. Han har også vært på CNN og NPR for å snakke på vegne av det muslimske og det pakistanske folk. Nobels fredspris-konserten. I desember 2007 spilte Ahmad sammen med artister fra hele verden, på Nobels fredspriskonserten i Oslo med sitt band Junoon. Han spilte til ære for Al Gore og FNs klimapanel. Konflikt med norsk politiker. Konflikten handlet om at Salman Ahmad nektet for å ha mottatt honorar fra høyrepolitikeren Aamir Sheikh for en veldedighetskonsert i Oslo for jordskjelvet i Kashmir 2005, til tross for at han har signert en norskskrevet kontrakt 5. november 2005. Ahmad beskyldte med uttalelsen: «Jeg kan ikke norsk. Signaturen på denne kontrakten er tydelig forfalsket» at Sheikh for å ha forfalsket kontrakten. Men etter at kontrakten har blitt gjennomgått av den profesjonelle skriftgransker Reidun Wilhelmsen har det blitt konkludert med at underskriften var ekte. Ahmad uttaler så at han ønsker å gå rettens vei, Sheikh hyret John Christian Elden. Xu Xiangqian. Xu Xiangqian (kinesisk: 徐向前; pinyin: "Xú Xiàngqián", Wade-Giles: "Hsu Hsiang-chen"; født 8. november 1901 i fylket Wutai i provinsen Shanxi i Kina, død 21. september 1990) var en ledende kommunistisk militær leder i Kina. Levned. Xu ble opptatt ved Militærakademiet i Whampoa i 1924. Han innehadde en rekke poster i Den nasjonale revolusjonshær fra 1925 til 1927. Xu gikk inn i det kinesiske kommunistparti i 1927 og ble kommandant for Den røde armés fjerde frontarmé, ledet av Zhang Guotao. Han var Zhangs fremste kommandant, med Ye Jianying som stabssjef. På denne tiden hjalp han Zhang med å etablere nye kommunistiske baser og fikk de militære styrker til å vokse i antall. Hans kone ble på denne tiden henrettet av Zhang Guotao under hans politiske utrenskninger. Han var også selv under mistanke og ble overvåket av Zhangs politiske kommnisarer, men ledet samtidig den 80 000 mann sterke 4. frontarme i Sichuan til store seirer mot krigsherrenes styrker på ca 300 000 mann. Hans styrke drepte 100.000 av dem, og de gjenværende 200 000 ble beseiret og spredt. Xu Xiangqian forble lojal mot Zhang Guotao trass i Zhangs mistro, og i motsetning til Ye Jianying som gikk over til Mao Zedong etter at Mao og Zhang ble uenige, fulgte Xu trofast Zhangs urealistiske ordrer selv om de ledet rett i nederlag og katastrofe. Dette førte etterhvert til Zhang Guotaos fall fra makten. Under den annen sino-japanske krig (1937–1945) kjempet Xu mot de japanske invasjonsstyrker, og opprettet kommunistiske baser i det nordlige Kina. Disse basene var reservebaser til dem i Shaanxi aom ble meget sterke. Da Kuomintang klarte å trenge inn dit, flyttet kommunistene bare til Xus baser lenger nord. Etter annen verdenskrig deltok Xu Xiangqian under den kinesiske borgerkrig og vant en rekke lysende seirer, ofte ved hjelp av taktiller som var stikk i strid med den Mao Zedong stod for. Maos militærdoktrine gikk ut på at man askulle trekke seg unna tallmessig overlegne styrker, og kun kjempe dersom man selv hadde et stort tallmessig overtak. Men Xu gikk gahng på gang til overraskende frontalangrep mot overlegne styrker, og nedkjempet dem. I kampene mot Kuomintang-krigsherren Yan Xishans teknisk overlegne hær på 350 000 mann angrep han med styrker på bare 60 000, og etter 18 måneders kamper hadde han drept 300 000 fiender – vare 50 000 fiendesoldater klarte å redde seg i sikkerhet til Taiyuan. Han angrep så Taiyuan med underlegne styrker, og igjen seiret han. Etter kommunistenes maktovertakelse i Kina i 1949 ble Xu Xianqian stabssjef for Folkets Frigjøringshær. Han fikk marskalks rang i 1955. Han ble også aktiv i politikken: I 1965 ble han visestatsminister. Xu beskyttet Deng Xiaoping da Deng ble utrensket fra regjeringen i 1976. Han var blant dem som støttet Hua Guofengs kupp mot Firerbanden. Senere var han Kinas forsvarsminister fra 1978 til 1981. Xu ledet forberedelsene til Folkets Frigjøringshærs militæraksjoner mot Vietnam i 1979. Xu Caihou. Xu Caihou (kinesisk: 徐才厚, pinyin: "Xú Cáihòu"; født i juni 1943 i Wafangdian i provinsen Liaoning i Kina) er general og en av tre viseformenn for Den sentrale militærkommisjon for Det kinesiske kommunistiske parti i Folkerepublikken Kina. Han overtok posten etter Hu Jintao den 19. september 2004, da Hu ble forfremmet til formann. Utnevnelsen kom overraskende; mange trodde at Jiang Zemin ville ha krevd at posten gikk til hans protesjé Zeng Qinghong som en betingelse for hans egen pensjonering. Slik fortonte utnevnelsen av Xu seg som en politisk seier for Hu. Han er også medlem av Politbyrået for sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti og det kinesiske kommunistpartis sentralkomite. Hypotesetest. En hypotesetest er en statistisk testmetode av en antakelse eller påstand om egenskaper ved en eller flere populasjoner. Når man tester en slik hypotese må man vurdere utsagnskraften med grunnlag i informasjon som er oppnådd ved tilfeldig utvalg fra populasjonen, og trekke slutninger på tross av usikkerhet. Framgangsmåte. Etter testen må man velge hvilke verdier av en stokastisk variabel "T" som er slik at H0 kan forkastes. "T" kalles da for testobservatoren. "T"-verdiene som gir forkasting av H0 er i forkastingsområdet "R" for testen. Forkastingsområdet velger man etter hvor sikker man vil være på at resultatet er rett. Ofte er man fornøyd med en hypotesetest hvis "P(forkaste H0|H0 er sann)<0,05". Vi sier da at signifikansnivået er 0,05. Feiltyper. Når det gjelder hypotesetesting, er det to feil man kan gjøre. Vi kan forkaste H0 når H0 er riktig, eller vi kan unnlate å forkaste H0 når H1 er riktig. Sannsynlighetene for de to typene feil betegnes ofte som henholdsvis "α" og "β". Vi ser at både "α" og "β" er sannsynligheter for å foreta feil slutning, og vi ønsker derfor at begge to skal være minst mulig. Nå er det imidlertid slik at reduksjon av den ene vil føre til en økning i den andre. Samtidig ansees type I feil som en generelt mer alvorlig feil enn type II. Valg av forkastningsområde endrer "α" og "β". Hvis vi har et stort forkastningsområde er det stor sannsynlighet for type I feil og mindre sannsynlighet for type II feil. Og hvis vi minker forkastningsområde blir det mindre sannsynlighet for type I feil og større sannsynlighet for type II feil. Biometric Game Studios. Biometric Game Studios DA er en norsk videospillutvikler Selskapet er en del av Kunnskapsparken Hedmark. CAM-plante. En CAM-plante (engelsk: Crassulacean acid metabolism plant'") er en plante som er tilpasset tørke og mye lys ved at den driver CAM-fotosyntese. Slike planter har spalteåpningene på undersiden av bladene åpne om natta og lukket om dagen. Denne tilpasningen gjør at de taper svært lite vann ved fordampning, men at de også må ta opp og lagre karbondioksid om natta. Hos CAM-plantene skjer det minimalt fotorespirasjon (binding av oksygen ved hjelp av enzymet RuBisCO). Slike planter er ofte å finne i ørkenområder og på savanner. Det som skiller CAM-plantene fra C4-plantene er at CO2-bindingen og mørkereaksjonen hos de førstnevnte er atskilt i tid, mens de samme prosessene hos C4-plantene er atskilt i forskjellige celler (mesofyllceller og slireceller). Enkelte CAM-planter finnes også i Norge. Noen arter i bergknappfamilien ("Crassulaceae") driver CAM-binding av CO2. Navnet CAM-fotosyntese er nettopp oppkalt etter denne plantefamilien, siden det var i disse plantene at man først oppdaget CAM-fotosyntese. En god frukt med den samme måten å binde CO2 på, er ananas. Frøen. Frøen, eller Frøn, er et boligstrøk i Bydel Vestre Aker i Oslo. Det ligger mellom Volvat, Blindern, Majorstuen og Vinderen vest i byen. Stedet har navn etter gårdene Frøn/Frøen. Dette gamle jordbruksområdet ble bygget ut med villaer fra 1898 da Holmenkollbanen og Frøen stasjon åpnet. Stedsnavnets offisielle stavemåte i offentlig bruk er "Frøn", men formen "Frøen" er dominerende lokalt. Litteraturåret 2007. Litteraturåret 2007 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2007. CAM-fotosyntese. CAM-fotosyntese (engelsk: Crassulacean acid metabolism), eller CAM-metabolisme som det også kalles, er en spesiell type fotosyntese som finner sted hos såkalte CAM-planter. Denne tilpasningen gjør at slike planter kan leve under vanskelige forhold med tanke på blant annet CO2 -og vanntilgang. For å binde karbondioksid kreves NADPH og ATP, og disse skapes i den delen av fotosyntesen som blir kalt lysreaksjonen. CAM-plantene løser denne utfordringen ved at de i tillegg til enzymet RuBisCO også har PEP-karboksylase-enzymet. Begge disse enzymene er aktive i Calvinsyklusen, der de binder karbondioksid til et organisk molekyl. Men RuBisCO har i tillegg til karbondioksid også muligheten til å binde oksygen fast til en karbonforbindelse (ribulose-1,5-difosfat). PEP-karboksylase kan kun binde karbondioksid og er dermed mer effektiv i karbonfikseringen. Siden CAM-plantene har dette enzymet, betyr det at de binder karbondioksid om natta ved hjelp av PEP-karboksylase og frigjør den på dagtid til enzymet RuBisCO. På denne måten drives det effektiv fotosyntese (CAM-fotosyntese) selv om spalteåpningene er lukket. Optimumstemperaturen for denne typen fotosyntese er 30-35 °C. Det som dermed skiller CAM-plantene fra C4-plantene er at CO2-bindingen og mørkereaksjonen hos de førstnevnte er atskilt i tid, mens de samme prosessene hos C4-plantene er atskilt i forskjellige celler (mesofyllceller og slireceller). Siden CAM-plantene har PEP-karboksylase i tillegg til RuBisCO, skjer det minimalt fotorespirasjon (binding av O2 ved hjelp av RuBisCO). Boxen (Ebba Grön). "Boxen" er en samleboks som ble sluppet i 1998 av punkbandet Ebba Grön. Den inneholder fire CD-skiver og ett teksthefte med historien om bandet. De tre første skivene er forlengede versjoner av deres tre originalalbum "We're Only In It For The Drugs", "Kärlek & Uppror" og "Ebba Grön". Den fjerde skiven er en forlenget versjon av live-albumet som også kom ut i 1998, "Ebba Grön Live". Noen låter fra sistnevnte album er utelatt, blant annet «Die Mauer,» mens andre er lagt til, for eksempel «Beväpna Er.» Til 30-årsjubileet i 2008 ble boksen sluppet i et nytt design 12. mai med en bonus-DVD, '. På boksen takker Ebba Grön følgende: "Charlie Lindström, Bengt Strindler, Stefan Glaumann, Peter Yngen, Istvan Gubasz, Sören Lindgren, Håkan Lahger, Tamas Barabas, Karin Stridh, Siv Lindgren, Ori Bäckström, Lars Sundestrand, Ola Backström, Claes Carlsson, Ola Fransson, Tomas Nilsson, Keiwe Axelsson, Lena Ringström, Cilla, Nike Markelius, Lennart Burholm, Hatte Stiwenius, Per Hägglund, Lennart Helperin, Lars-Göran Karlsson, Håkan Johansson, Janne Uddenfeldt, Göran Pettersson, Anders Lind, Lebbe, Roger Wallis, Stig Larsson, Pelle Källberg, Jan Pehrson, Einar Bjarnason, Ulrika Malmgren, Göran Lodin, Micke Westerlund, Tony Thorén, Curt-Åke Stefan, Toril Vigerust, Hans Hederberg, Mikael Hagström,,, Rockparty,,." Samfundet De Nios Astrid Lindgren-pris. Samfundet De Nios Astrid Lindgren-pris er en litteraturpris som ble innstiftet av Samfunnet De Nio i forbindelse med Astrid Lindgrens 90-årsdag. Den ble innstiftet i og er på SEK 125 000 (2007). Prisen deles ut til forskere og forfattere innen området barn- og ungdomsbøker. Rogaland Grand Prix 2008. Rogaland Grand Prix 2008 var den 1. utgaven av Rogaland Grand Prix, og ble arrangert 1. juni 2008. Danske Michael Tronborg vant i ensom majestet i Stavanger sentrum. Alexander Kristoff vant spurten i hovedfeltet og kom inn til andre plass, 37 sekunder bak vinneren. Deltagende lag. 22 lag stilte til start, av dem var 12 norske og 10 utenlandske. Resultat. Michael Tronborg jubler for seieren i Rogaland Grand Prix 2008. Jon Branæs. Jon Andersen Branæs (født 9. mars 1969 i Halden) er en norsk journalist og programleder. Branæs vokste opp i Stjørdal. Han ble uteksaminert fra almenfaglig linje ved Ole Vig videregående skole i 1987 og tok examen philosophicum ved Universitetet i Trondheim samme år. Som elev på videregående skole var Branæs aktiv i skolepolitikk. Han var listekandidat for Høyre i Stjørdal og Nord-Trøndelag ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 1987 og viseformann i Nord-Trøndelag Unge Høyre 1986–1987. Han begynte med nærradiosendinger i Radio Stjørdal i 1985. Deretter jobbet han frivillig i Radio KonRad, eid av Trondheim Konservative Studenterforening. I 1990 var han Radio KonRads siste ansvarlige redaktør før sammenslåingen som skapte Radio Trondheim og senere Radio 1 Trondheim. Han var videre journalist i Radio 1 Trondheim 1990–1994 og ansvarlig redaktør i Radio Fauske i 1992. I 1994 ble han ansatt i NRK som musikkprodusent for NRK P1. Han var da den første medarbeider i kanalen som arbeidet med musikkformatering. I årene som fulgte har han hatt en rekke programlederoppgaver i NRK P1, NRK Alltid Nyheter og de digitale radiokanalene NRK Metro og NRK Sport. Branæs ble i 2007 redaksjonssjef for oppdatering med ansvar for både NRK Alltid Nyheter, Dagsnytts bulletiner og nyhetssendingene på NRK2. Han gikk senere over i stilling som vaktsjef i Frokost-TV, i NRK Sport og deretter i Nitimen. Den 25. mai 2009 overtok han jobben som kanalsjef i NRK P1 etter Sigrid Gjellan. Branæs er bosatt i Bærum. Stavangerregionen. Stavangerregionen er Norges tredje største byregion og består av 13 kommuner ifølge Storbymeldingen fra 2002. I 2010 var folketallet i regionen 297 569. Regionen omfatter store deler av Jæren, samt flere av øykommunene og fjordkommunene i Ryfylke. Stavanger er regionens økonomiske og kulturelle sentrum. Byregion. I "storbymeldingen" til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i èn storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon. Konrad av Montferrat. Konrad av Montferrat (italiensk: "Corrado del Monferrato"; Piemontesisk: "Conrà ëd Monfrà"; født ca 1145 – død 28. april 1192) var en av de mest betydningsfulle deltagere i det tredje korstog. Han var "de facto" konge av Jerusalem ved ekteskap fra den 24. november 1190, men ble offisielt valgt først i 1192, kun dager før han ble myrdet. Tidlig liv. Konrad var andre sønn av marki Vilhelm V av Montferrat, «den eldre», og hans hustru Judith av Babenberg (datter av Leopold III av Østerrike). Han var fetter av Fredrik II Barbarossa (far til prins Fredrik VI av Schwaben), Ludvig VII av Frankrike (far til Filip II August), og Leopold V av Østerrike. Konrad ble født i Montferrat som i dag er en region av Piemonte i nordvestlige Italia. Det nøyaktige stedet og fødselsåret er ikke kjent. Han ble først nevnt i et charter i 1160 da han var i tjeneste hos sin onkel på morsiden, Konrad av Babenberg, biskop av Passau, senere erkebiskop av Salzburg. Det er mulig at han ble oppkalt etter onkelen, eller morens halvbror, Konrad III av Tyskland. Han var antagelig rundt 15 år i 1160. Han var aktiv i diplomatiet mens han var i tyveårene, og ble også en effektiv militær kommandant og kjempet i felten sammen med andre medlemmer av sin familie i kampene mot Den lombardiske liga. Hans første ekteskap var med en kvinne som ikke er identifisert, muligens var det en datter av grev Meinhard I av Görz (italiensk: "Gorizia"), en gang før 1179, men hun var død før slutten av 1186, og de fikk ingen barn som vokste opp, om enn noen. Konrad i den bysantinske riket. I 1179, som følge av sin families allianse med Manuel I Komnenos, ledet Konrad en hær mot Fredrik II Barbarossas styrker, da kommandert av den keiserlig kansler, erkebiskop Christian I av Mainz. Han beseiret dem ved Camerino, ikke langt fra Perugia, i september, og tok kansleren til fange. Tidligere hadde han selv vært gissel hos kansleren. Han etterlot fangen hos sin bror Boniface og dro til Konstantinopel for å bli belønnet av keiseren, og dro tilbake til Italia igjen kort tid etter keiserens død i 1180. Konrad var da i midten av 30-årene, hans personlighet og gode utseende hadde gjort et godt inntrykk ved det bysantinske hoffet: Niketas Khoniates hadde beskrevet ham som «av vakker framtoning, tiltalende i livets vår, usedvanlig og uforliknelig i mannlig mot og intelligens, og i blomst av fysisk styrke». Vinteren 1186–1187 tilbød keiser Isak II Angelos sin søster Theodora som brud for Konrads yngre bror Boniface for å fornye alliansen med familien Montferrat, men Boniface var allerede gift. Konrad, nylig enkemann, hadde tatt korset med den hensikt å komme til sin far i kongedømmet Jerusalem, aksepterte Isak IIs tilbud og kom tilbake til Konstantinopel våren 1187. Ved bryllupet ble han æret med rangen "Cæsar", men imidlertid måtte han nærmest øyeblikkelig hjelpe keiseren å forsvare tronen mot et opprør ledet av general Alexios Branas. I henhold til Khoniates hadde Konrad inspirert den svake keiseren i å ta initiativet. Han skal ha kjempet heroisk i det slaget hvor Branas ble drept, uten skjold eller hjelm, og bar kun en lerretskjorte enn harnisk. Han ble noe såret i en skulder, men veltet Branas fra hesten som deretter ble drept og halshogd av hans menn. Imidlertid følte Konrad at hans tjenester hadde blitt utilstrekkelig belønnet, trett av bysantinsk motvilje til vestlige latinere (hans yngste bror Renier hadde blitt myrdet i 1182) og muligens mente at han hadde manglende ryggdekning for hevn fra Branas’ familie. Konrad seilte mot kongedømmet Jerusalem i juli 1187 ombord i et handelsskip fra Genova. En del populære fortellinger har hevdet at han flyktet fra hevn etter å ha begått et mord, men dette er grunnet i en feil i å gjenkjenne Branas’ navn, forvansket til «Lyvernas» i manuskriptet "Den gammelfranske fortsettelse av Vilhelm av Tyr" (stundom kalt for "Ernouls krønike"), og Roger av Hovedens sammendrag av hans egen "Gesta regis Henrici Secundi" (tidligere tilskrevet Benedikt av Peterborough). Roger hadde opprinnelig referert til at Konrad «hadde drept en prominent adelsmann i et opprør» – i betydningen Branas; i hans "Chronica" hadde han sammentrengt dette til «hadde begått drap», og således utelatt sammenhengen. Forsvaret av Tyr. Konrad hadde åpenbart til hensikt å slå seg sammen med sin far som holdt festningen St Elias. Han kom først ved Akko som nylig hadde blitt erobret av Saladin, og seilte da nord til Tyr hvor han fant restene av korsfarerhæren. Etter Saladin hadde seiret overlegent i slaget ved Hattin over Jerusalems hær hadde han marsjert nord over og erobret Akko, Sidon og Beirut. Raymond III av Tripoli og hans stesønner, Reginald av Sidon, og flere andre ledende adelige, hadde unnsloppet fra det katastrofale slaget og flyktet til Tyr, men var ivrige etter å komme tilbake til sine områder for å forsvare dem. Raymond IIIs helse var sviktende og han døde kort tid etter at han kom hjem. I henhold til "Den gammelfranske fortsettelsen av Vilhelm av Tyr" hadde Reginald av Sidon tatt kommandoen av Tyr og var i gang med å forhandle om en overgivelse til Saladin. Konrad skal etter sigende ha kastet Saladins banner i vollgraven og krevd at borgerne av Tyr sverget ham total lojalitet. I virkeligheten synes det som om hans framgang til makten var mindre dramatisk. Reginald dro for å forsterke sin festning Belfort ved elven Litani. Med støtte fra de etablerte italienske handelssamfunnet i Tyr reorganiserte Konrad byens forsvar. Han satte opp et "communio" tilsvarende til de han så ofte hadde kjempet mot i Italia. Da Saladins hær kom fram oppdaget de at byen var godt forsvart og trassig. Som krønikeskribenten Ibn al-Athir skrev om mannen som araberne kom til å respektere og frykte som «al-Markis»: «Han var en djevel inkarnert i hans dyktighet til å styre og forsvare en by, og en mann av særlig mot». Tyr sto imot beleiringen og da Saladin fant ut at de ønsket seg en erobring med større fortjeneste og mindre omkostninger dro de videre sørover til Cæsarea, Arduf og Jaffa. I mellomtiden sendte Konrad erkebiskop Joscius av Tyr til Vest-Europa på et skip for å be om hjelp. Arabiske skribenter har hevdet at han også fraktet med seg propagandabilder som viste muslimer skjende krusifikser og andre hellige kristne symboler. I november 1187 kom Saladin tilbake for en andre beleiring av Tyr. Konrad hadde fortsatt kommandoen av by som var tungt befestet og fylt av kristne flyktninger fra den nordlige delen av kongedømmet Jerusalem. Denne gangen angrep Saladin både fra land og fra sjøen og satte opp en blokade av havnen. I en hendelse beskrevet av "Itinerarium Peregrinorum" (som er generelt fiendtlig innstilt til Konrad), "Den gammelfranske fortsettelse", og Sicardus av Cremonas' andre krønike (som nå er bevart kun i sitater fra Salimbene di Adam og Alberto Millioli) viste Saladin fram foran Tyrs bymurer Konrads aldrende far, Vilhelm V av Montferrat, som hadde blitt tatt til fange ved Hattin. Han tilbød å løslate Vilhelm og gi store gaver om Konrad overga Tyr. Den gamle mannen bønnfalt sin sønn om være standhaftig, selv om muslimene truet med å drepe ham. Konrad erklærte at Vilhelm hadde levd et langt liv allerede og siktet på ham med armbrøsten. Saladin skal da etter sigende ha sagt «Den mannen er en ikketroende og meget grusom.» Saladin løslot Vilhelm uskadd i Tortosa i 1188 og han kom tilbake til sin sønn. Den 30. desember angrep Konrads soldater ved daggry et tokt mot trøtte egyptiske sjøfolk, og erobret mange av deres galeier. De gjenværende skipene forsøkte å unnslippe til Beirut, men skipene fra Tyr tok opp jakten og egypterne ble tvunget til sette skipene på grunn og flykte. Saladin angrep deretter bymurene i det håp om at forsvarerne var distrahert av sjøslaget, men Konrad ledet mennene i et motangrep og slo det tilbake. Hugo av Tiberias skal ha utmerket seg i slaget. Saladin ble tvunget til igjen å trekke seg tilbake, brente beleiringsmaskinene og skipene sine for at de ikke skulle havne hos fienden. Kampen om kronen. Sommeren 1188 løslot Saladin ektefellen til dronning Sibylla av Jerusalem, Guy av Lusignan, fra fangenskapet. Et år senere kom Guy til Tyr, fulgt av sin bror Geoffrey, og forlangte at Konrad overlot byens nøkler til ham. Konrad avviste dette kravet, og erklærte at Guy hadde mistet sin rett til å være konge av Jerusalem ved å tape i slaget ved Hattin. Han sa at han ville holde byen inntil kongene i Europa kom. Med dette påkalte han vilkårene i Baudouin IVs testamente, vilkår som allerede var blitt brutt av Guy og Sibylla: om hans nevø Baudouin V døde hadde det vært Baudouin IVs vilje at «Baudouin Vs mest rettmessige arvinger» skulle holde regentskapet inntil en etterfølger kunne bli avgjort av kongen av England, kongen av Frankrike og den tysk-romerske keiser. Konrad ville ikke en gang la Guy og Sibylla komme inn i byen, men lot dem slå leir utenfor bymurene sammen med deres tjenere. Konrad ble overtalt av sin fetter, landgreve av Thüringen, Ludvig III, om bli med Guy i beleiringen av Akko i 1189. Beleiringen varte i over to år. Sommeren 1190 reiste Konrad nord til Antiokia ved Orontes for å lede en annen slektning, Fredrik VI av Schwaben, trygt tilbake til Akko med de ynkelige restene av hans fetter Fredrik I Barbarossas keiserlige hær. Da dronning Sibylla og hennes to døtre døde av pesten senere det samme hadde året tapte Guy Jerusalems krone som han hadde holdt i retten av sin hustru. Men han nektet å akseptere dette. Arving av Jerusalem var Sibyllas halvsøster Isabella av Jerusalem som var gift med Humphrey IV av Toron (som hun var glad i). Imidlertid hadde Konrad støtte fra hennes mor Maria Comnena og stefaren Balian av Ibelin foruten også Reginald av Sidon og andre betydelige adelige av Outremer. De krevde annullering av Isabellas ekteskap på grunnlag av at hun hadde vært umyndig da ekteskapet ble inngått og ikke i stand til å gi sitt samtykke. Konrad ble da gift med Isabella, til tross for ryktene om at han allerede var gift med Theodora som fortsatt var i live. Khoniates, som vanligvis uttrykte sterk misbilligelse av ekteskapelige og seksuelle uregelmessigheter, nevner ikke dette ryktet. Det kan innebære at en skilsmisse kanskje hadde vært gitt i Konstantinopel før 1190 ved en tid da det var opplagt at Konrad ikke ville komme tilbake. Det ble også innvendinger på grunnlag av kirkerettslig «blodskam» ettersom Konrads bror hadde tidligere vært gift med Isabellas halvsøster og kirkens lov anså det form en form for «slektskap» tilsvarende biologisk slektskap. Imidlertid ga pavens legat, Ubaldo Lanfranchi, erkebiskop av Pisa, sitt samtykke til tross for at motstanderne hevdet at han var blitt betalt. Den 24. november 1190 ble bryllupet gjennomført av Filip av Dreux, biskop av Beauvais (sønn av Konrads fetter Robert I av Dreux). Konrad var da "de jure" konge av Jerusalem. Imidlertid hadde han blitt såret i et slag kun ni dager tidligere og reiste tilbake til Tyr sammen med sin brud for å komme til hektene igjen. Han kom tilbake til beleiringen av Akko om våren, og forsøkte da uten hell å angripe fra sjøen mot Fluenes tårn ved havnens inngang. Rikard lar sine fanger henrette. Illustrasjon fra 1883. Ettersom Guy var en vasall av Rikard I av England for hans landområder i Poitou støttet Rikard ham i hans politiske kamp. Konrad fikk støtte fra sine slektninger, sine fetre Leopold V av Østerrike og Filip II August av Frankrike. Konrad fungerte som sjefsforhandler i overgivelsen av Akko, og reiste kongenes bannere over byen. Etterpå forsøkte de ulike grupperingene i å komme til en enighet. Guy ble bekreftet som konge av Jerusalem, men Konrad og hans slektninger ble gjort til hans arvinger og etterfølgere. Konrad skulle holde byene Tyr, Beirut og Sidon. I juli 1191 besluttet kong Filip II August at han ville forlate korstoget og dra tilbake til Frankrike, men før han dro overlot han halvparten av rikdommene plyndret fra Akko til Konrad sammen med alle hans prominente muslimske gisler. Kong Rikard krevde at gislene ble overlevert til ham, men Konrad nektet så lenge han kunne. Da han til slutt ga etter for Rikard, nå korstogets ubestridte leder, lot den engelske kongen samtlige gisler bli henrettet. Da Saladin så denne demonstrasjonen lot han alle sine kristne fanger bli henrettet. Konrad ble ikke med på Rikards hærtokt sørover og foretrakk å bli hos sin hustru i Tyr. På samme tid døde også hans far. I løpet av vinteren åpnet Konrad opp for direkte forhandlinger med Saladin da han antagelig mistenkte at Rikard ville ta Tyr fra ham og overgi byen til Guy som Jerusalems konge. Han hovedmål var å bli anerkjent som herskeren i nord mens Saladin, som samtidig forhandlet med Rikard om et mulig ekteskap mellom sin bror Al-Adil og Rikards søster Joan, enkedronning av Sicilia. Det hele tok en farseaktig vending da Rikards sendebud – Isabellas tidligere ektemann Humphrey av Toron – oppdaget Konrads sendebud – Reginald av Sidon sammen med Al-Adil på falkejakt. Sluttligen fikk Konrad ingen avtale med Saladin, og Rikards søster nektet å gifte seg med en muslim Attentat. I april 1192 ble kongedømme lagt ut til valg blant adelen. Til Rikards bestyrtelse valgte baronene enstemmig Konrad som deres konge. Rikard sørget da for at Guy fikk kjøpe herredømmet Kypros (hvor han fortsatte å benytte tittelen konge) som erstatning og forhindret ham således å reiste tilbake til Poitou hvor hans familie lenge hadde vært delaktighet i opprør. Rikards nevø Henrik II av Champagne førte nyheten om valgresultatet til Tyr den 24. april og dro deretter tilbake til Akko. Konrad ble aldri kronet. En gang om morgenen eller midt på dagen den 28. april var Isabella, som var gravid, sent ute fra sitt bad til å spise sammen med ham. Han dro da ut for å spise i huset til sin slektning og venn, Filip, biskop av Beauvais. Biskopen hadde dog allerede spist og Konrad dro hjem igjen. På hjemvegen ble han angrepet av to mordere fra assassinersekten som hogde ham med dolker minst to ganger i siden og i ryggen. Hans vakter drepte den ene av dem og tok den andre til fange. Det er ikke kjent hvor lenge Konrad levde, men noen kilder hevder at han døde på stedet, eller i en kirke rett ved kort tid etter. Rikards krønikeskribenter hevdet at han ble fraktet til sin hjem, mottok de siste ritualer, og bønnfalt Isabella om å overgi byen kun til Rikard eller hans representanter. Denne siste scenen ved dødsleiet er meget tvilsom da Rikards politiske propaganda er åpenbar. Konrad ble gravlagt i Tyr i kirken til Hospitallerordenen (den senere Tempelridderordenen).«Den frankiske marki, herskeren over Tyr, og den største djevel av alle frankere, Konrad av Montferrat – Gud fordømme ham! – ble drept» skrev Ibn al-Athir. Unektelig var tapet av en mulig formidabel konge et mektig tilbakeslag for kongedømmet Jerusalem. Han var antagelig rundt 46 eller 47 år da han døde. Mordet har forblitt uløst. Under tortur skal den siste angriperen ha hevdet at Rikard skal ha stått bak mordet, men dette er umulig å bevise. Svar avgitt ved tortur har ingen verdi, og et like sannsynlig ansvar kan ligge hos Humphrey IV av Toron, Isabellas første ektemann. Saladins deltagelse har også blitt nevnt, men ettersom Konrad var i forhandlinger med ham er det neppe sannsynlig. Saladin var ikke begeistret for assassinersekten, som har gitt opphavet til ordet "assassin" = snikmord. I 1970 argumenterte Patrick A. Williams for en mulig sak hvor Henrik av Champagne kunne være den skyldige, men det er fortsatt vanskelig å grunngi at han kunne gjøre det uten at hans onkel Rikards vitende. Senere da Rikard Løvehjerte reiste tilbake fra Det hellige land tok han landevegen og reiste da i forkledningen med et lite følge, men ble gjenkjent av Meinhard II av Görz, som er blitt beskrevet som Konrads nevø (noe som gir en hentydning om identiteten til Konrads første hustru). Rikard ble tatt til fange og overlevert til Konrads fetter, Leopold V av Østerrike. Begrunnelsen for arrestasjonen av en korsfarer, noe paven lyste Leopold i bann for, var mordet på Konrad. Rikard krevde at assassinersekten ga sitt svar, og i et brev som ble påstått kom fra deres leder, Rashid al-Din Sinan, synes det som om de tok på seg ansvaret. Brevet hevdet at i 1191 hadde Konrad erobret et av sektens skip som hadde søkt tilflukt i Tyr i løpet av en storm. Konrad fikk kapteinen drept, fengslet mannskapet og plyndret skipet for rikdommer. Da Rashid al-Din Sinan krevde at skipets mannskap og deres rikdom skulle bli utlevert ble han avvist, og da ble det sendt ut en dødsdom på Konrad av Montferrat. Imidlertid er det antatt at dette brevet var en forfalskning. Sinan var allerede død, og med unntak av brevet og nevnelser i krøniker basert på det, er det ingen bevis for at sekten var involvert i skipsfart. Tidspunktet for mordet, og dens konsekvenser antyder at hovedmotivet var politisk. Den gravide Isabella ble for øvrig giftet bort til Henrik av Champagne kun syv dager senere. Familie. a>, fra et manuskript sent på 1200-tallet av "Histoire d'Outremer", malt i Akko. (Biblioteca Medicea-Laurenziana, Firenze) Konrads bror Boniface var leder av det fjerde korstog og en betydelig patron av trubadurer, det samme var deres søster Azalaïs av Montferrat. Deres yngste bror Renier var en svigersønn av den bysantinske keiser Manuel I Komnenos, og den eldste, Vilhelm av Montferrat, greve av Jaffa og Ascalon (også kalt «Vilhelm Langsverd»), hadde vært Sibylla av Jerusalems første ektemann, og var far til Baudouin V av Jerusalem. Konrad var også kortvarig marki av Montferrat etter at hans far døde i 1191. I Montferrat ble han etterfulgt av Boniface, men hans egen kvinnelig arving ble født etter hans død: en datter ved navn Maria av Montferrat, «La Marquise», som i 1205 ble dronning av Jerusalem ved Isabellas død, men også Maria døde svaært ung i 1212. Konrads tidligere hustru, Theodora, levde fortsatt mot slutten av 1190-tallet da hun fikk munkeklosteret Dalmatios omdannet til et nonnekloster, muligens for hennes eget bosted. I fiksjonen. Ved hoffet i Montferrat var oksitansk sentralt i den litterære kulturen, og hoffet støttet tallrike trubadurer. Både Bertran de Born og Peirol nevner Konrad i sanger som ble skrevet på tiden rundt det tredje korstoget (se eksterne lenker nedenfor). Han ble sett på som en heroisk figur, den edle forsvarer av byen Tyr – «Marqués valens e pros» – "«den tapre og aktverdige marki»", som Peirol kaller ham. I "Carmina Burana 50: Heu, voce flebili cogor enarrare", er han beskrevet som «marchio clarissimus, vere palatinus» – "«den mest berømte marki, i sannhet en ridder»". Imidlertid hadde den pågående propagandaen fra fordomsfulle engelske skribenter, som ønsket å fremheve Rikard I av England og myten om «Løvehjerte», den effekt at portrettene av Konrad i den engelskspråklige litteraturen var både nedsettende og forvrengt. Ettersom Rikard og hans krønikeskribenter motsatte seg Konrads krav til Jerusalems trone er han generelt blitt beskrevet negativt, selv når Rikard selv blir behandlet med en del mistro. En sjeldent unntak til denne regelen er det episke diktet "Cœur de Lion" (1822), av Eleanor Anne Porden som beskriver Konrad som en tragisk byronistisk helt. En fullstendig fiktiv, og en åpenbart ondskapsfull versjon av Konrad finnes i Walter Scotts "The Talisman", feilstavet som «Conrade of Montserrat» (forfatteren har øyensynlig feillest «f» som en lang «s» i sine kilder) og beskrevet ham som en «silkeape» og «papegøye». Han er også en skurk i Maurice Hewletts fantasirike "The Life and Death of Richard Yea-and-Nay" (1900). Han opptrer kortvarig, igjen i et negativt lys, i Ronald Welchs "Knight Crusader" (1954): beskrivelsen hviler mye på portrettet i Cecil B. de Milles film "The Crusades", nevnt nedenfor. Lavpunktet, selve nadir, av Konrads fiktive framtoning finnes i Graham Shelbys roman fra 1970, "The Kings of Vain Intent". Her er han gjennomført demonisert – beskrevet utelukkende som en uhyggelig figur, fysisk minner han om en vampyr; i et kapittel som er lagt av forfatteren til den amerikanske utgaven av romanen, banker han opp og brutalt voldtar Isabella. Disse verkene reflekterer senrenessansen og den gotiske romanens kulturelle og etniske stereotyper om den machiavellianske italiener: korrupt, intrigant, snobbete, giftmorder, og (som i Shelbys roman) en seksualsadist. I kontrast har den russiskfødte franske romanforfatteren Zoé Oldenbourg gitt ham en et mer positivt, men flyktig cameo-rolle – stolt, sterk, og med et slikt kjekt utseende som Khoniates har beskrevet ham – i hennes roman fra 1946, "Argile et Cendres" ("Leire og aske", utgitt på engelsk som "The World Is Not Enough" i 1948). Han er også en helt i Luigi Gabottos roman fra 1968, "Corrado di Monferrato", som beskriver hele hans liv. Et annet sympatisk portrett er Alan Gordons kriminalroman "The Widow of Jerusalem" (2003) som undersøker på mordet på ham. På film har han alltid blitt framstilt som en skurk, og med et svakt forhold til de historiske realiteter. I Cecil B. de Milles fil fra 1935, "The Crusades", blir han spilt av Joseph Schildkraut som en renkefull forræder, som konspirerer sammen med Johan uten land for å få Rikard Løvehjerte drept på en tid hvor Konrad faktisk allerede forsvarte Tyr mot Saladin. I filmen "King Richard and the Crusaders" (1954), løst basert på Walter Scotts roman nevnt overfor, er han en tilsvarende skurk, her spilt av Michael Pate. Den egyptiske regissøren Youssef Chahines film fra 1963, "Al Nasser Salah Ad-Din", viser også Scotts påvirkning i dens demonisering av Konrad (spilt av Mahmoud El-Meliguy) og Filip II August av Frankrike, mens den engelske kongen Rikard blir framstil på et rosende vis. I maleri og tegning har Konrad figurert i en liten samtidig manuskriptskisse av hans skip som seiler til Tyr i "Genova-annalene", og i ulike fantasifulle illustrasjoner for Scotts "The Talisman". Det finnes et tenkt portrett av ham fra ca 1843 av François-Édouard Picot for "Salles des Croisades at Versailles". Det viser ham som en kjekk, ganske tankefull mann i førtiårene, som bærer en adelskrone og er i kledt et fantasirikt pseudo-middelaldersk klesdrakt. Han er framstilt med mørk hår og skjegg, skjønt det er mer sannsynlig at han som sin far og minst to av sine brødre, var blond. Crash (1974). "Crash" er en norsk dramafilm fra 1974, skrevet og regissert av Rolf Clemens. Filmen hadde premiere 18. november 1974. The Resource Group Trg. The Resource Group Trg AS (tidligere kjent som TRG Invest AS) er et eierselskap eid av Kjell Inge Røkke (98 %) med ektefelle Anne Grete Eidsvig (2 %). Gjennom dette selskapet eier Kjell Inge Røkke store deler av Aker-konsernet. TRG Holding. TRG Holding AS (The Resource Group Holding AS) er et norsk eierselskap som er nesten heleid (99,64 %) av The Resource Group Trg AS som igjen er eid av Kjell Inge Røkke. Selskapet er tidligere kjent under Aker RGI Industrier AS eller Aker RGI AS. Pachygronthidae. Pachygronthidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen, som tradisjonelt har blitt regnet som en undergruppe i familie Lygaeidae, er ganske artsfattig, med 78 beskrevne arter, to av disse er funnet i Europa men ingen i Norge. De fleste artene er tropiske. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av å suge ut næring fra frø av gress og beslektede grupper. Utseende. Tegene er avlange, slanke, vanligvis bleke på farge. Antennene er forholdsvis lange og tynne. Pronotum er trapesformet, vanligvis med en grunn tverr-grop i midten. Forlårene er fortykkede med kraftige pigger på undersiden. Forvingene er ikke utvidet mot sidene, den membranøse delen med enkle, uforgrenede årer. De fleste er langvingede, men kortvingede former forekommer. Levevis. Disse artene ser ut til å være spesialisert på enfrøbladete planter i grasfamilien (Poaceae), halvgrasfamilien (Cyperaceae) og familien Restionaceae, som bare finnes på den sørlige halvkulen. De kryper opp på stråene og suger på frø som fortsatt henger på akset. Systematisk inndeling / europeiske arter. Pachygronthidae har tradisjonelt vært regnet som en underfamilie i familien frøteger (Lygaeidae), men er nylig skilt ut som egen familie. Second Helping. "Second Helping" er et studioalbum av Lynyrd Skynyrd, utgitt i 1974. Det var bandets andre album, og inneholdt deres største hitsingle, «Sweet Home Alabama». Dette var det første albumet som hadde bandets kjente «tripple guitar attack». Paralympiske vinterleker 1998. De syvende paralympiske vinterlekene ble arrangert på samme sted som Vinter-OL 1998, i Nagano i Japan. Dette var første gang de paralympiske vinterlekene ble arrangert utenfor Europa. Norge ble, som under de forrige paralympiske vinterlekene, beste nasjon med 18 gull. Kjelkehockey under de paralympiske vinterlekene 1998. Kjelkehockey var en av øvelsene under Paralympiske vinterleker 1998 i Nagano i Japan. Norge vant gruppe B, mens Sverige vant gruppe A i grunnspillet. Estland ble nr. to i gruppe A, og møtte dermed Norge i semifinale, der Norge vant 4-1. Canada ble nr. to i gruppe B, og møtte Sverige i semifinale. Denne vant Canada 2-1. Finalen endte 2-0 til Norge mot Canada, mens Sverige fikk bronse etter 10-1 over Estland i bronsefinalen. Norge vant alle sine kamper i dette mesterskapet, og slapp inn bare to mål; i 3-1-kampen mot Canada i grunnspillet og i semifinalen mot Estland, som endte 4-1. Olav Enomoto. Olav Enomoto (født 23. mai 1973 i Vestmanna) er en færøysk datamatiker og politiker (SB). Han har japansk far og færøysk mor, og er bosatt på hjemstedet Vestmanna. Han har avlagt matematisk studenteksamen og er utdannet datamatiker (en gren innenfor informatikk). Enomoto jobber som nettverksadministrator hos Føroya Banki, og er siden 2006 medlem av selskapets styre gjennom å være de ansattes tillitsvalgte. Tidligere var Enomoto ansatt som IT-sikkerhetskonsulent og internettsalgsutvikler hos P/F Farodane. Enomoto fikk nest flest stemmer av Sambandsflokkurins kandidater i Norðurstreymoy ved lagtingsvalget 2004, og ble dermed vararepresentant for Bárður Nielsen. Enomoto møtte fast i Lagtinget fra 20. januar 2004 til 8. mai 2007, da Nielsen var Færøyenes finansminister, og videre fra 29. mai 2007 til 2008. Ved lagtingsvalget 2008 fikk Enomoto 168 personstemmer, og oppløsningen av valgkretsene gjorde at Enomoto ikke ble valgt inn. Økernparken. Økernparken er en park på Økern i Bydel Bjerke i Oslo. Den ligger like syd for Økern alders- og sykehjem, og avgrenses av Rabbeveien/Risløkkveien i sydøst og bilforhandlerne i Økernveien 147 i sydvest. Økernparken ble valgt til Bydel Bjerkes tusenårssted. Gjøk. Gjøk eller gauk (vitenskapelig navn "Cuculus canorus") er en fugl i gjøkfamilien. Den er en slank, grå fugl, på størrelse med en ringdue. Utbredelse. Gjøken er en trekkfugl som finnes i hele Europa (bortsett fra Island), i Nord-Afrika og det meste av Asia, men ikke i India. Den finnes ikke i Amerika, Australia eller Oseania. Europeisk gjøk overvintrer i deler av det tropiske Afrika "(syd for Sahara)". I Norge. Gjøken finnes over hele landet; fra kysten og opp til høyfjellet. Den kommer tilbake fra vinteroppholdet i slutten av april og begynnelsen av mai. Hannene kommer ca. en uke før hunnene. Den trekker til Afrika i august og begynnelsen av september. Den trekker enkeltvis og bare om natten, og er derfor vanskelig å få øye på under trekket. Det er ikke noen sikker oppgave over bestandsutviklingen i Norge, men i Danmark har det i løpet av de siste 30 årene vært en svak nedgang i bestanden. Karaktertrekk. Lengden er fra 32 til 36 cm "(omtrent som en due)", og vekten er mellom 105 og 130 gram "(mindre enn 1/3 av en dues vekt)". Halen er lang, slank, og med en tydelig avrunding i enden. Oversiden er jevnt grå med en mørk avslutning på halen. Undersiden er lys grå med tydelige mørke tverrstriper. Vingene er lange, smale og spisse. Vingespennet er fra 54 til 60 cm. Hunnen er litt mindre enn hannen, og er mere brungul på undersiden. Hunnen kan også opptre i en sjelden brunrød variant. Enkelte ornitologer anser denne varianten som en egen underart, med betegnelse "C. c. rufina". Ungfuglene har en mere brunlig overside. Gjøken har et kort og spinkelt nebb. Den ytre tåen kan vendes både forover og bakover. Den flyr som regel lavt og hurtig over bakken. I flukten kan den minne om en tårnfalk eller en spurvehauk. Når den sitter, ofte helt åpent på en stolpe eller en telefon- eller el-tråd, holder den vingene lavt under kroppen mens den løfter halen. Føde. Gjøken lever først og fremst av insekter (biller, øyenstikkere, gresshopper m.v.) og larver (særlig sommerfugllarver og andre hårete larver). Hekking. Gjøken er karakteristisk også ved at den ikke bygger eget rede, men legger egg i andre fuglers reder, og lar de andre fuglene bli «fosterforeldre» til gjøkungen. Som regel velger gjøken ut reder til fugler som er langt mindre enn den selv (for eksempel lerker og ulike sangere). Egget er svært lite i forhold til fuglestørrelsen, og avviker gjerne ikke mye fra fosterforeldrenes egg, men er normalt merkbart større. En hunngjøk legger 10-20 egg i løpet av en hekkesesong. Den legger et egg i hvert rede. Egget blir gjerne lagt om ettermiddagen, når vertsfuglen har forlatt redet. Hunnen fjerner et av vertsfuglens egg før den forlater redet. Dette egget blir enten kastet eller spist av hunnen. Gjøkegget klekkes litt før de andre eggene i redet (etter ca. 12 dager), og gjøkungen skyver ut de andre eggene fra redet like etter at den er klekket. Gjøkungen blir så matet opp av «fosterforeldrene». Den forlater redet etter ca. 19 dager, men er fremdeles avhengig av fosterforeldrene i 1-2 uker. Gjøken er kjønnsmoden etter et år. Lyder. Gjøken kjennes først og fremst på hannens karakteristiske lokketone og revirvarsling om våren. Lyden er en to-stavelse "KO-Ko" med vekt på den første stavelsen. Man sier ikke at gjøken synger, men at den galer.. I Norge kan man høre gjøken gale fra slutten av april til midten av juli. Fra hunnen kan høres en lavmælt trille. Astrid, mi Astrid. «Astrid mi Astrid» er en vekselsang som har blitt en folkevise. Den norske teksten er skrevet av Hans Hanson og publisert i 1816 under tittelen «Sveinung aa Astri». Hanson påpekte selv at det ikke var et originalverk, men en travesti (omdiktning) etter en ode av Horats: "Donec gratus eram tibi" (Oder III, 9). Den latinske originalen går også under tittelen "Reconciliatio" (Gjenforeningen). I originalen heter Astrid Lydia, mens Sveinung er Horats selv. Første linje i teksten var opprinnelig: "«Denti Du, Astri, saa mykje hældt ta mæg»", men dette ble ganske snart til den versjonen som siden har gått igjen i en rekke sangbøker og skillingstrykk: "«Astrid mi Astrid som eine held tå meg»"… I originalutgaven fra 1816 er "«Vandt er aa liva ti Heime saa længje»" oppgitt som melodi. Denne melodien er ikke klart identifisert, men det kan være den melodien vi bruker nå. Vi har imidlertid minst tre melodier opptegnet til teksten, men en opptegnet av L.M. Lindeman ca. 1850, uten opplysninger om sted, er blitt standardmelodi. Visa er også innspilt på "Frem fra Glemselen kap.10" med Helge Borglund, og på «Nordisk vinternatt» med Sissel Kyrkjebø. Teksten «Sveinung og Astrid». 1.Den tid du heldt ut av Astrid aleine den tid kje Svanaug va venre fe deg, den tid du va no så snøgge på beine når du kver ludagskveld ela te meg. Inkje med skrivarens dotter ha eg den gongen bytta, sku eg mista deg. 2.Heretter bare te Svanaug eg belar, ho som er stendigt så godslig og blid, ho som så gildsklig på langleiken spelar Svanaug den vene skal no vera mi. Gjenne så vill eg tvo gånger døy når eg kunn glede mi venøygde møy. 3.No held eg bare ta Torgrim den flinke eismal eg veld'n ta belarer fleir. Sveinung ja Sveinung: Du tar no slett inkje tenkje at eg skal få hug te deg meir. Tri gonger måtte du slå meg ihjel når bar eg visste at Torgrim var sæl. 4.Men om eg skulle no Svanaug forlate om eg no kom ho kje meire i hug og om eg te deg skulle no komme atte omg eg te Astrid igjen sku få hug. Om eg no banna at eg blei deg tru Astrid, mi Astrid Hot svara da du. 5.Venre helle soli, som glar bakom fjøllet det er'n Torgrim det seier eg deg, om du er ergar hell villaste trollet falskar hell skommet på vatnet mot meg. Men eg er likevel di trugnaste møy bare med deg vi eg leva og døy. Gavin Strachan. Gavin David Strachan (født 23. desember 1978 i Aberdeen, Skottland) er en skotsk fotballspiller og sportsjournalist. Han er sønn av tidligere fotballspiller og Celtic-manager Gordon Strachan. Gavin Strachan er for øyeblikket midtbanespiller for det engelske Conference North-laget Hinckley United FC i Leicestershire, England. De fleste av ungdomsåra som fotballspiller tilbrakte Gavin Strachan i Coventry City (1997–2003, 16 kamper for A-laget). Til sammen har han nå spilt for ti ulike fotballklubber og beskriver seg selv som "omreisende". Han fikk åtte kamper for det skotske U21-laget. Som en del av journaliststudiet ved universitetet i Staffordshire startet han i august 2008 en blogg for BBC News. Klubbkarriere. Strachan startet sin fotballkarriere i Coventry City, der faren hans, Gordon Strachan, tok over som spillende manager i 1996. Han ble utlånt til skotske Dundee United i 1998, der han spilte ni kamper for A-laget. I Coventry City fikk han i alt seksten ligakamper, elleve av dem som innbytter. Han byttet klubb ikke lenge etter at faren, Gordon Strachan, sa opp jobben som manager seinhøstes i 2001. I mars 2003 knyttet han seg til Peterborough United, i en utlånsavtale som skulle vare ut sesongen (spilte bare to kamper for The Posh). Han sluttet seg så til Southend United på en fri overgang kort tid etter, men ble frigitt av Southend etter bare seks uker, på slutten av sesongen 2002/2003 (spilte sju kamper for Southend). Deretter reiste han videre på en fri overgang til Hartlepool United i Nordøst-England. Der oppnådde han mer suksess og spilte fast for førstelaget til Hartlepool i tre sesonger, og fikk i alt 72 kamper og scorte seks mål der. I løpet av sesongen 2005/2006 gikk Strachan glipp av mesteparten av sesongen etter at å ha skadet et bein mot Blackpool. Til tross for skaden gjennomførte han hele kampen. Etter at han på nytt var blitt skadefri, var han på utlån til Stockport County (fire kamper) i sin tredje sesong i Hartlepool. I 2006/2007-sesongen fikk Strachan sjelden spille for Hartlepools førstelag, siden Pools nye manager, Danny Wilson, signerte Gary Liddle og Willie Boland. Som et resultat av begrenset spilletid gikk Strachan så på utlån til Peterborough United i januar 2007, før overgangen ble gjort permanent bare to dager før overgangsvinduet stengte samme måned. Strachan signerte for Notts County 10. januar 2008 etter at Peterborough United hadde frigitt ham. Han scorte sitt første mål for klubben i en 2-1-seier over Exeter City 10. januar 2009. Den 30. april 2009 bekjentgjorde Notts County at fem spillere ville bli frigitt av klubben etter endt sesong, og en av dem var Gavin Strachan. Den 24. juli 2009 sluttet han seg til Conference North-klubben Corby Town FC. I juni 2010 signerte Strachan en ettårskontrakt med Conference North-klubben Hinckley United. Internasjonal karriere. Strachan fikk åtte kamper for det skotske U21-landslaget, men har aldri opptrådt for det skotske A-landslaget. Hans første kamp for U21-landslaget var en vennskapskamp mot Danmark i mars 1998. Mediekarriere. I august 2008 begynte Gavin Strachan å skrive en blogg for BBC News, som en del av hans mastergrad i Sports Broadcast Journalism ved Staffordshire University. Oxycarenidae. Oxycarenidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter 147 kjente arter fordelt på 23 slekter, 33 er funnet i Europa og to i Norge. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av å suge ut næring fra frø av mange ulike planter. Utseende. Tegene er små, flate, oftest mørkfargede. Hodet er ganske lite og trekantet. Antennene består av fire ledd og er middels lange. Hele oversiden er tydelig punktert. Frambeina har gjerne fortykkede lår med pigger på undersiden. Pronotum har rundede sider. Forvingene holdes flatt. Noen arter etterligner maur. Levevis. Disse artene lever av frø av en lang rekke ulike plantegrupper. Artene er ikke særlig spesialiserte og kan leve på ulike planter. De har vanligvis én generasjon hvert år. Noen arter i slekten "Oxycarenus" kan gjøre skade i landbruket, særlig i bomullsdyrking (). Systematisk inndeling / europeiske arter. Oxycarenidae har tradisjonelt vært regnet som en underfamilie i familien frøteger (Lygaeidae), men er nylig skilt ut som egen familie. De Nios lyrikpris. De Nios lyrikpris er en svensk litteraturpris som er delt ut av Samfunnet De Nio siden 2008. Prisen er på SEK 250 000. Dommerkonferanse. Dommerkonferanse er en betegneslen man bruker på forhandlingene i Tingretten mellom rettens formann (fagdommer) og de to legdommerne etter at saken er gjennomgått for å avgjøre skyldspørsmål og eventuelt dommens lengde. Hu Hanmin. Hu Hanmin (tradisjonell kinesisk: 胡漢民, forenklet kinesisk: 胡汉民, pinyin: "Hú Hànmín"; født 9. desember 1879 i Panyu i Guangdong i Kina, død 12. mai 1936 i Guangdong) var en av de tidligere ledere av Kuomintang (KMT), og en svært viktig politiker på høyrefløyen innen Kuomintang. Levned. Hu Hanmin tok "juren"eksamen da han var 21 år gammel. Han studerte i Japan fra 1902, og ble med i Tongmenghui som redaktør av 《Minbao》 i 1905. Årene 1907-1910 deltok han under flere væpnede oppstander. Kort etter Xinhairevolusjonen i 1911 ble han utnevnt til guvernør av Guangdong og hovedsekretær for den provisjonelle regjering. Han deltok i den annen revolusjon i 1913, og ble med Sun Yat-sen til Japan da den revolusjonen slo feil. Der opprettet de Det kinesiske revolusjonære parti. Hu bodde i Guangdong fra 1917 til 1921 og arbeidet for Sun Yat-sen, først som transportminister og deretter som hovedrådgiver. Hu ble i januar 1924 valgt til et sentralt medlem av Kuomintangs eksekutikomite. I september fungerte han som visegeneralissimo, da Sun Yat-sen dro fra Guangzhou til Shaoguan. Sun døde i Beijing i mars 1925, og Hu var da en av de tre mektigste skikkelsene i Kuomintang. De andsre to var Wang Jingwei og Liao Zhongkai. Liao ble snikmyrdet i august samme år, og Hu ble mistenkt og arrestert. Etter Ninghansplittelsen i 1927 støttet Hu Chiang Kai-Shek og ble leder for den lovgivende yuan i Nanjing. Den 28. februar 1931 ble han satt i husarrest av Chiang på grunn av uenighet rundt den nye provisoriske konstitusjon. Internt partipress tvang Chiang til å slippe ham fri. Etter dette ble Hu en mektig leder i Sørkina, og formulerte tre motstandsprinsipper: Motstand mot japansk invasjon og massaker, motstand mot militante kommunister, og sist men ikke minst motstand mot den selvutropte leder Chiang Kai-shek. Anti-Chiang-fraksjonene i KMT trakk til Guangzhou for å etablere en rivaliserende regjering der. De krevde Chiangs avgang fra de to postene som både president og statsminister. Borgerkrig ble bare avverget ved det at japanerne invaderte Mandsjuria, og dermed fikk man annet å tenke på. Hu besøkte Europa og innstilte sine politiske angrep på Chiang Kai-shek i juni 1935. Dunder første sesjon av Kuomintangs femte konferanse i desember 1935, ble han "in absentia" valgt til formann for komiteen for alminnelige anliggender. Hu returnerte til Kina i januar 1936 og bodde i Guangzhou til han døde av hjerneblødning den 12. mai 1936. Hus politiske kongstanke var at en persons individelle rettigheter var en funksjon av vedkommendes nasjonale tilhørighet og dcelaktighet. Forvaltningspolitikk. Forvaltningspolitikk betegner politikkområdet som dreier seg om overordnede spørsmål knyttet til organisering, styring, ledelse og samarbeid innenfor den offentlig forvaltningen, inkludert felles administrative og tekniske løsninger. Offentlig sektor omfatter staten, fylkeskommunene og kommunene, men begrepet forvaltningspolitikk brukes oftest i tilknytning til statsforvaltningen. Selv om forvaltningspolitikk skiller seg fra annen politikk ved at den er rettet innover mot det administrative apparatet, så er de overordnede målene forvaltningseksterne. Forvaltningspolitikken er et virkemiddel for å ivareta verdier som demokratisk politisk styring, rettsikkerhet i offentlig myndighetsutøvelse, og effektiv ressursbruk og måloppnåelse. Den er også tverrsektoriell, dvs. den gir allmenne retningslinjer for utforming av forvaltningen på tvers av departementssektorer. Kjernen i forvaltningspolitikken er å fastlegge mål og videreutvikle virkemidler for en god forvaltning. Perspektiver på forvaltningspolitikk. Det finnes et smalt og et bredt perspektiv på forvaltningspolitikk. Innenfor det første perspektivet ser man på forvaltningen som et redskap for å utøve sektorpolitikk og yte tjenester. Samtidig skal den sørge for at politikkutviklingen er samordnet og tjenesteytingen er tilpasset brukernes behov på tvers av tradisjonelle sektorgrenser. Et bredere perspektiv på forvaltningspolitikken ser også forvaltningen som en integrert del av et politisk system. Forvaltningens utforming blir da viktig også for å ivareta verdier som demokrati, deltakelse, åpenhet, tilgjengelighet, rettsikkerhet, partipolitisk nøytralitet og faglig uavhengighet. Forvaltningspolitikken skal aktivt bidra til å oppfylle og vedlikeholde disse verdiene. I begge disse perspektivene vil det normalt være bred konsensus om mål som styrbarhet, effektivisering, deltakelse, åpenhet osv. Virkemidlene man bruker vil det også være enighet om, men kanskje med noe ulik vektlegging. Forvaltningsmeldingen. Stortingsmelding nr 19 (2008–2009) "Ei forvaltning for demokrati og fellesskap" handler om det som er felles for hele statsforvaltningen. Meldingen beskriver Song Jiaoren. thumb Song Jiaoren (kinesisk: 宋教仁; pinyin: "Sòng Jiàorén", Wade-Giles: "Sung Chiao-jen", født 5. april 1882 i Taoyuan i provinsen Hunan i Kina; død 22. mars 1913 i Shanghai) var en kinesisk politiker, medstifter av Tongmenghui, og første president for Guomindang. Den 20. august 1905 grunnla han i Tokyo sammen med Sun Yat-sen foreningen Tongmenghui ("Den revolusjonære kinesiske allianse") som hadde til mål å styrte Qing-dynastiet og etablere republikk i Kina. Etter at Republikken Kina ble proklamert av Sun Yat-sen (1. januar 1912) gjennomførte Song i august forvandlingen av Tongmenghui til Zhongguo Guomindang ("Det kinesiske nasjonalparti"). Ved valgene til en første kinesisk nasjoinalforsamling i februar 1913 førte han dette partiet til seier, og var med det favoritt til posten som statsminister. Men før det kom til det, ble han angrepet av attentatsmenn på jernbanestasjonen i Shanghai den 20. mars 1913. To dager etter døde han av sine sår. Det ble formodet at den som stod bak mordet var presidenten for den daværende provisoriske regjering, Yuan Shikai, som deretter utøvet et presidialdiktatur, og senere lot seg utrope til keiser. Shanghais jernbanestasjon. Shanghais jernbanestasjon (kinesisk: 上海火车站; pinyin: "Shànghǎi Huǒchē Zhàn") er hovedjernbanestasjonen i Shanghai. Den ble åpnet i 1987. Den ligger til Molingaten i distriktet Zhabei, nord i sentrumsområdet. Den er en av Kinas toppklassestasjoner, og styres av Shanghais jernbanebyrå. Stasjonens passasjertrafikk er den største av alle byens stasjoner, og Shanghai er også et av Kinas viktigste jernbaneknutepunkter. Stasjonen er arvtager etter en annen hovedjernbanestasjon i nærheten, Shanghai nordbanegård, som er blitt omgjort til museum. Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 1994–1998. Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 1994 og 1998. Sanshui. Sanshui (kinesisk: 三水区; pinyin: "Sānshuǐ Qū") er et bydistrikt i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Foshan. Tidligere var Sanshui en selvstendig by i Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Belgia i Eurovision Song Contest. Belgia har deltatt 54 ganger Eurovision Song Contest siden starten i 1956 og har bare vært fraværende tre ganger: i 1994, 1997 og 2001. Alle tre gangene skyldtes fraværet dårlige plasseringer i de foregående konkurransene. Belgia har vunnet konkurransen én gang, i 1986. Vinnersangen het «J’aime la vie» og ble fremført av 13 år gamle Sandra Kim. Selv påstod Kim at hun var 15 år gammel, men selv om det etter hvert kom frem at hun egentlig bare var 13 år og dermed for ung til å delta i konkurransen, ble hun ikke fratatt seieren. Som følge av seieren ble Eurovision Song Contest 1987 avholdt i Belgias hovedstad, Brussel. Belgia har også oppnådd to andreplasser, i 1978 og 2003, og landet har kommet på sisteplass åtte ganger. To kringkastere, Vlaamse Radio- en Televisieomroep (VRT) og Radio télévision belge de la communauté française (RTBF), veksler på å velge ut Belgias bidrag i konkurransen. Mens VRT avholder en nasjonal finale (kalt "Eurosong") de årene de er ansvarlig for å plukke ut Belgias bidrag, pleier RTBF som oftest å velge ut bidragene internt. RTBF har imidlertid avholdt nasjonale finaler ved enkelte anledninger, eksempelvis i 1998 og 2005. Stemmegivning. Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på poeng avgitt i finalene. Stemmer avgitt i semifinalene er ikke tatt med. Chen Qimei. Chen Qimei (kinesisk: 陈其美; pinyin: "Chén Qíměi", Wade-Giles: "Ch'en Ch'i-mei"; født 17. januar 1878 i Huzhou i provinsen Zhejiang i Kina, drept 18. mai 1915) var en viktig bakgrunnsfigur bak den kinesiske revolusjon i 1911. Som sønn av en handelsmann gikk han i lære hos en panteutlåner og arbeidet senere som silkehandler. Hans bror, Chen Qicai, var offiser i hæren, og gjorde det i 1906 mulig for ham, å reise til Japan og begynne å studere ved Tokyos politiakademi. Der ble han imidlertid raskt med på de politiske aktiviteter blant de kinesiske studenter i byen, og ble med i den revolusjonære bevegelsen Tongmenghui 同盟會 ledet av Sun Yat-sen. Det var Chen Qimei som fikk vennen Chiang Kai-shek med i bevegelsen. I revolusjonsåret 1911 var Chen i Shanghai, og det var hans telegram av 29. oktober, som nådde Chiang Kai-shek i rett tid og fikk ham til å desertere fra den japanske hær og til å vende tilbake til Kina. Mens Chiang organiserte et opprør i Hangzhou, startet Chen den 3. november et angrep med flere hundre opprørere på Shanghais manufakturbyrå. Da ble han tatt til fange av mandsjuene. Men en dag etter klarte hans opprørere å få ham befridd fra fengselet. Etter en maktprøve mot andre revolusjonære grupper i byen gjorde han seg til Shanghais militærguvernør. Videre spilte Chen en viktig rolle ved det at han fikk i stand kontakter mellom Guomindang og Shanghais underverden, ikke minst med den grønne bande. I 1916 ble Chen drept i et anslag organisert av Yuan Shikai. Det var Yuans hevn etter at Chen flere ganger hadde forsøkt å organisere en oppstand mot ham. Huang Xing. Huang Xing (kinesisk: 黃興, pinyin: "Huáng Xīng"; født 25. oktober 1874 i fylket Changsha i provinsen Hunan i Kina, død 31. oktober 1916) var medlem av Tongmenghui og en av Sun Yat-sens viktigste følgesvenner. Han ledet Tongmenghuis styrker under Xinhairevolusjonen i 1911. Han fikk tilnavnet "den åttefingrede general" etterpå, på grunn av sine krigsskader. I byer som Changsha, Shanghai og Wuhan er gater oppkalt etter ham. Hans hjemlandsby ble også i ettertid oppkalt etter ham. Shanghai har også en part oppkalt etter ham. Finnbogi Arge. Finnbogi Arge (født 6. september 1955 i Tórshavn) er en færøysk forretningsmann og tidligere politiker. Han er exam.art. i færøysk/nordisk språk og litteratur fra Fróðskaparsetur Føroya fra 1977. Arge har vært selvstendig næringsdrivende, direktør i P/F Auto Service 1979–1993 og direktør i P/F Meinhardt Arge 1993–1998. Han har også innehatt en rekke styreverv, blant annet i Atlantic Airways, Havsbrún og egne selskaper. Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1990–1998. Han representerte Sambandsflokkurin 1990–1995, fungerte som uavhengig representant 1995–1998 og meldte seg inn i Fólkaflokkurin i 1998. Arge var formann i Lagtingets finanskomité 1994–1998, næringsminister i Anfinn Kallsbergs første regjering 1998–2000 og møtte på Lagtinget som vararepresentant for Bjarni Djurholm 2000–2002. Karl Johan-monumentet. thumb Karl Johan-monumentet er en rytterstatue av den svensk-norske kongen Karl III Johan på Slottsplassen i Oslo. Statuen, som står foran Slottet med blikket mot Karl Johans gate, er utført av Brynjulf Bergslien. Den blei avduka 7. september 1875, på dagen 57 år etter at Karl Johan blei krona i Nidarosdomen (1818). Statuen, som er i bronse, viser Karl Johan i svensk marskalkuniform med sverd opphengt i Serafimerordenens bånd. Kongen bærer Sverdordenen og Karl XIIIs orden. Hesten er nettopp stansa, og den stamper med venstre forbein, mens kongen hilser med uniformshatten, en tosnutet bikorn. På den ene sida av sokkelen, som er i grovkorning grefsensyenitt fra Oslofeltet, står inskripsjonen «"Folkets kjærlighed min belönning."». På den andre sida står det «Det norske folk reiste dette minde.». Historikk. Allerede på 1830- og 1840-tallet var det lansert ideer om å reise et monument over Karl Johan, men det var først rundt femtiårsjubileet for unionen med Sverige i november 1864 at det blei fart i planene. Det kongevennlige Carl Johans-forbundet satte da i gang ei innsamling til en rytterstatue. Forslaget i seg sjøl ser ikke ut til å ha ført til protester. Imidlertid blei det heftig debatt om utseendet og om hvilken kunstner som skulle få oppdraget. Monumentet blei et viktig symbolsk element i en pågående politisk strid om revisjon av unionsavtalen. Den regjerende monarken, Karl IV, var sterkt involvert. Han ville at monumentet skulle framstille kongen ridende etter kroningsseremonien, for slik å vektlegge Bernadotte-dynastiets rett til den norske tronen. (Dette til tross for at Karl Johan faktisk ikke forlot kroninga til hest.) Han ønsket også å plassere statuen foran Stortingsbygningen, noe som ville tydeliggjøre den kongelige maktposisjonen. Ved å vise kongen iført kroningskappe var tanken å knytte an til de norske middelalderkongene, – i militær uniform ville Karl Johan i større grad kunne ses på som en erobrer. Flere kunstnere lagde utkast til Karl Johan-monumentet. I juni 1866 kom den franske bildehoggeren Louis Rochet til Christiania med et utkast. Det viste kongen i uniform og hesten i langsomt trav. Begge figurene blei kritisert for å være lite naturtro. Regjeringsadvokat Bernhard Dunker, som var medlem av monumentkomiteen, lagde i desember 1867 en plan, som han oversendte den danske kunstneren Herman Wilhelm Bissen. Dunker ville legge vekt på Norges frihet og skisserte blant annet at sokkelen skulle ha relieffer som fortale om Grunnloven, Mossekonvensjonen og riksakten. Han gav samtidig ut ei bok som sterkt kritiserte et forslag til revisjon av unionstraktaten, som han mente ville redusere Norges plass i unionen (og som blei avvist av Stortinget i 1871). Bissen rakk å lage noen utkast før han uventa døde i mars 1868. Samtidig hadde Karl IV arbeidd underhånden for å få gitt oppdraget til svensken Johan Peter Molin, som presenterte et forslag etter kongens smak. Førstestatsråd Frederik Stang støtta kongen, og besørga blant annet at Dunker blei skjøvet ut av monumentkomiteen ved årsskiftet 1867–68. Av andre som falt i unåde hos Stang var Aasmund Olavsson Vinje, som i sitt tidsskrift "Dølen" krevde norsk kunstner og norsk symbolikk. Vinje blei med øyeblikkelig virkning avsatt fra si stilling i Revisjonsdepartementet. Også flere andre kjente bildehoggere var mer eller mindre involvert i planene: svensken Carl Gustaf Qvarnström, dansken Jens Adolf Jerichau og nordmennene Julius Middelthun, Christopher Borch, Hans Budal og Ole Fladager. Borch lagde allerede i 1852 et utkast som blei anbefalt av Bjørnstjerne Bjørnson. Utover i 1868 gikk både den politiske og den kulturelle debatten heftig. Det var etter hvert klart at opinionen gikk for en norsk kunstner. Statsråd Stang var engstelig for at Karl IV skulle sette saken på spissen og pressa i det lengste på for ei løsning kongen kunne akseptere. I desember gav Stang imidlertid opp og meddelte Stockholm at alt annet enn å velge Bergslien ville være «moralsk umulig». Samtidige kilder nær hoffet skriver at kongen var «temmelig opsat» på grunn av denne avgjørelsen. Bergsliens løsning. En rytterstatue på hovedstadens mest framtredende plass kan kanskje virke pompøs i dag, men kunsthistorisk kontekst var Bergsliens statue et ledd i en ny nøktern monumenttradisjon. Det er noe hverdagslig over kongen som kommer ridende. Monumentet utstråler ikke den makt som vanligvis var poenget med kongelige rytterstatuer. Det er faktisk så moderat at vitsebladet "Vikingen" presenterte en parodi der hesten står med bøyd nakke og spiser havre. Etter at Bergslien i desember 1868 endelig var tildelt oppdraget, lagde han flere utkast med små endringer. Høsten 1871 var han fornøyd, men monumentet var ikke ferdig støpt før i 1874. Dette skjedde i København. Skulpturen blei så frakta til Christiania, montert sommeren 1875 og avduka 7. september i nærvær av kongehuset og gjester fra innland og utland. Den norske Studentersangforening oppførte en spesialskrevet kantate med tekst av Jørgen Moe og musikk av Friedrich August Reissiger. Om kvelden var det en storslagen fest på Akershus slott. Andre Karl Johan-monumenter. Vekselbanken på Voss (hjemplassen til Bergslien) kjøpte i 2009 en original gipsmodell av statuen på Slottsplassen. Modellen som er 80 cm høy, står i bankens lokaler. På Slussplan i Stockholm står en annen rytterstatue av Karl Johan, utforma av Bengt Erland Fogelberg og avduka i 1854. Også i Norrköping og Örebro finnes Karl Johan-monumenter. Arne Qvam. Arne Johannes Qvam (født 3. april 1934 i Narvik) er en norsk ingeniør og bedriftsleder. Han ledet arbeidet med å etablere Norsk Luftfartsmuseum i Bodø og var museets første direktør. Qvam er utdannet maskiningeniør fra Narvik ingeniørhøgskole og har også flyteknisk utdannelse fra Flyvåpenets Tekniske Skole på Kjevik. Qvam arbeidet i en årrekke ved Norcem, og hadde stillingen som verksdirektør fra 1976 til 1993. Han har også hatt en rekke verv i nærings- og organisasjonsliv, og har spesielt vært aktiv i musikklivet i Nord-Norge. Han ble tildelt St. Olavs Orden i 1994, ridder 1. klasse. Graham Hancock. Graham Hancock (født 2. august 1950 i Edinburgh i Skottland) er en alternativ arkeolog. Han blir av en del kalt «pseudoarkeolog». Graham Hancock har framført hypoteser om at det i forhistorisk tid flere tusen år før høykulturene i Egypt, Mesopotamia og India fantes en nå forsvunnet sivilisasjon. Denne sivilisasjonen var i følge Hancock en forløper for de senere kjente sivilisasjoner. Hancock har fremsatt forskjellige teorier om i hvilken verdensdel denne kulturen kunne ha hatt sin base: for eksempel Antarktis, Sydamerika eller et sunkent kontinent i Atlanterhavet (Myten om Atlantis). Høykulturene i Mesopotamia og Egypt er i følge Hancock «bleke etterfølgere» til denne urgamle og tapte sivilisasjonen. Tang Shaoyi. Tang Shaoyi (kinesisk: 唐绍仪, endret til 唐绍怡 på grunn av tabu knyttet til Puyis navn, senere tilbakestilt; pinyin: "Táng Shàoyí", Wade-Giles: "T'ang Shao-i"; høvisk navn "Shaochuan" 少川; født 2. januar 1859 i fylket Xiangshan [fødestedet nå i Zhuhai] i provinsen Guangdong i Kina, drept 30. september 1938), var en kinesisk diplomat og politiker. Han var svigerfar til Wellington Koo og Lee Seng Gee. Han ble utdannet ved Queen's College i Hongkong og ved Columbia University i New York City. Han var første president for Shandonguniversitet. Tang var venn av Yuan Shikai og under Xinhairevolusjonen forhandlet han på dennes vegne i Shanghai med de revolusjonæres Wu Tingfang, med det resultat at Yuan ble anerkjent som president for Republikken Kina. Han ble så Republikkens første statsminister i 1912, men ble raskt desillusjonert av Yuans manglende respekt for lov og rett, og tok sin avskjed. Senere var han med i Sun Yatsens regjering i Guangzhou. Tang Shaoyi opponerte av konstitusjonelle grunner mot at Sun gjorde seg til ekstraordinær president i 1921, og gikk igjen av fra sin regjeringspost. I 1924 avslo han et tilbud om å bli utenriksminister under Duan Qiruis provisoriske regjering i Beijing, og var senere leder for fylket Zhongshan der han opponerte mot Chen Jitang. Han flyttet senere til Shanghai og oppgav politikken. Da Shanghai ble okkupert av japanerne under den annen sino-japanske krig prøvde okkupasjonsmakten å få ham til å kallaborere, men han nektet. Ikke desto mindre ble han drept av Kuomintang, som fryktet at han etterhvert ville endre mening og komme til å bli kompromittert. Robbie Williams. Robert Peter Williams (født 13. februar 1974 i Stoke-on-Trent) er en engelsk sanger og låtskriver. Han vokste opp i Stoke-on-Trent i Staffordshire. Han var først medlem av det svært populære boybandet Take That, men sluttet i 1995 til fordel for en særdeles suksessfull solokarriere. Høsten 2010 gjenoppsto imidlertid Take That med Robbie Williams. Hans første solosingel var en coverlåt av George Michaels «Freedom '90» i 1996, som gikk til 2. plass på de britiske hitlistene. Denne singelen ble fulgt opp av albumet "Life Thru a Lens" og singlene «Old Before I Die», «Lazy Days» og «South of the Border». Sistnevnte nådde ikke høyere enn 18. plass i England, og albumet hadde på det tidspunktet ikke solgt mer enn 33 000 eksemplarer. Williams solokarriere ble av mange ansett for å være over her, dette var også fordi Robbie Williams slet med både rus- og alkoholproblemer på denne tiden. Deretter kom balladen «Angels» som fjerde singel fra albumet. Denne eksploderte på listene, og førte til at "Life Thru a Lens" gikk fra 33 000 til over 2,4 millioner solgte eksemplarer i England alene, og er per dags dato det 58. mest solgte albumet i England noensinne. Det ryktes om at Robbie Williams og hans eks-låtskriver Guy Chambers nå går inn i et samarbeid igjen, med tanke på albumet som kommer ut etter "Let's Swing Again". Albumet som kommer ut etter hans andre swingalbum har ikke fått noe navn ennå. Det enste Robbie Williams og media har kommet ut med er at «det er et gitarbasert album, men der er heller ikke over-rocka» og at albumet skal produseres av Mark Ronson, som også produserte noen sanger på "Rudebox". Robbie Williams har solgt over 50 millioner album. Hans ellevte album "Let's Swing Again" er ventet i 2007. I 2010 giftet Robbie Williams seg med Ayda Field. Ninidae. Ninidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter 13 kjente arter fordelt på fem slekter, de finnes ikke i Europa. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av å suge ut næring fra frø av mange ulike planter. Utseende. Små (3 – 4 mm), spinkle teger. Kroppen er avlangt oval og tydelig punktert. Hodet har fasettøyne som står litt "på stilk" og punktøyne (ocelli) som sitter tett sammen. Antennene og sugesnabelen består av fire ledd. Pronotum er ikke innsnevret på midten og har ingen tydelige, opphøyde lister. Scutellum er to-delt i spissen. Levevis. Disse artene lever på frø av planter i halvgrasfamilien (Cyperaceae) og sivfamilien (Juncaceae). De kryper opp på stråene og suger i seg væske fra frøene som fortsatt henger på akset. Gruppen ser ikke ut til å ha noen økonomisk betydning. Systematisk inndeling. Ninidae har tradisjonelt vært regnet som en underfamilie i familien frøteger (Lygaeidae), men er nylig skilt ut som egen familie. Wellington Koo. Vi Kyuin Wellington Koo (født 29. januar 1887 i Shanghai, død 14. november 1985 i New York City) var en kinesisk diplomat og deltager i Versailleskonferansen i 1919. Levned. Han var født i Shanghai og dro i 1904 til USA, der han studerte vestlig kultur for å kunne hjelpe Kina med imperialismens problemer. Han talte flytende engelsk og ble interessert i Kinas plass i det internasjonale samfunn. Koo gikk på Saint John's University i Shanghai og Columbia University i New York City, der han var medlem av litteratur- og debattklubben "Philolexian Society". I 1912 mottok Koo sin Ph.D. i internasjonal rett og diplomati fra Columbia University. Straks etter vendte han tilbake til Kina for å tjene den nye Republikken Kina som presidentens engelsksekretær. I 1915 blev Koo kinesisk minister med ansvar for forbindelsene til USA. I 1919 var han en av de kinesiske delegatene til Versailleskonferansen, og det er herfra hans berømmelse primært stammer. Overfor de vestlige makter og Japan forlangte han at Japan skulle gi hele Shandong tilbake til Kina. Han forlangte også av de vestlige land at de skulle stoppe alle imperialistiske institusjoner som blant annet tariffkontroll og forpaktelser. De vestlige makter avslo hans krav, og derfor ble den kinesiske delegasjon den eneste ved fredskonferansen som ikke underskrev Versaillesfreden. Koo var videre involvert i dannelsen av Folkeforbundet som Kinas første representant i det nylig dannede forbundet. Han fungerte som president i Kina i 1926–27 i en periode med kaos i Beijing. Senere var han utenriksminister under Chang Tso-lin, og som representant for Kina i Folkeforbundet protesterte han mot Japans invasjon af Mandsjuria. I 1936–40 fungerte han som ambassadør i Frankrike, inntil landet ble besatt av tyskerne. Derpå ble han kinesisk ambassadør i Storbritannia til 1946. I 1945 var Koo på kinesisk vegne en av FNs grunnleggere, og senere ble han ambassadør i USA, der han forsøkte å opprettholde alliansen mellom Republikken Kina og USA, mens Kuomintang tapte terreng for Kinas kommunistiske parti og til sist måtte trekke seg tilbake til Taiwan. Koo trakk sig tilbage fra diplomatiet i 1956 etter 44 års tjeneste og to verdenskriger. Han var Kinas mest erfarne og respekterte diplomat. I 1956 blev Koo dommer ved Den internasjonale domstol i Haag, og han var domstolens visepresident i de siste tre år av sin sittende periode. I 1967 lot han seg pensjonere og flyttet til New York City, der han tilbrakte resten av sine dager med familie og venner til sin død som 98-årig i 1985. Privatliv. Koos første kone var Pao-yu Tang, som var yngste datter av den tidligere kinesiske statsminister Tang Shaoyi. Med henne fikk han to sønner, Wellington Koo Jr. (født 1921) og Freeman Koo (født 1923). Han giftet seg igjen, denne gang med Hui-Lan «Juliana» Oei, som var datter av den javanesisk-kinesiske sukkermagnaten Oei Tiong-ham. Med henne fikk han sønnen Teh-chang Koo og datteren Patricia Koo samt tre stebarn. Han ble separert fra sin annen kone i 1950-årene, da han begynte å bo sammen med en annen kvinne, som han offentlig omtalte som sin kone. Han ble dog aldrig skilt fra Juliana Koo. Lynyrd Skynyrd 1991. "1991" er det sjette studioalbumet til Lynyrd Skynyrd, utgitt i 1991. Albumet er det første med de nye medlemmene som erstattet de tre som døde i flyulykken. Alphard. Alphard (α Hya / α Hydrae / Alfa Hydrae) er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Vannslangen, og markerer slangens hjerte. Alphard er en oransje kjempestjerne. Navnet Alphard kommer fra Arabisk الفرد ("al-fard"), «den ensomme»; det er ingen andre lyssterke stjerner nær den. Alexander Schultz. var en norsk maler, kjent som kolorist. Med sin professorfar i zoologi var han mye oppvokst i St. Petersburg. Etter 1. verdenskrig studerte han i Paris 1919-28, mye under Othon Friesz og Henrik Sørensen. Tilbake studerte han ved Statens Kunstakademi 1935-37 under Jean Heiberg og Georg Jacobsen men gjennombruddet ventet til 1949 og utstillingen i Kunstnernes Hus, samt 1964 med utstilling i Galleri Haaken. I 1955 ble han derfor professor ved Statens Kunstakademi og dets leder 1958-65. Blant elevene hans var Kåre Tveter og Odd Nerdrum. Han var far til forfatteren Eugene Schoulgin. Bjørn-Peder Johansen. Bjørn-Peder Horn Johansen (født 18. oktober 1967 i Brønnøysund) med artistnavnet Bjørn-Peder er en norsk artist og musiker. Han er først og fremst soloartist med fire CD-utgivelser bak seg, men har også bakgrunn som gitarist og produsent. Han skriver mye av tekst og musikk selv. Tekstene er på Brønnøyværing-dialekt og henter inspirasjon fra kystkultur og storbyliv. Musikken kategoriseres som folkpreget rock/pop med innslag av blues. Via en demokonkurranse i NRK P1 i 2002 fikk han kontrakt med "Platearbeiderne" og CD-en "«Underveis»" ble utgitt i 2003. Særlig sangen «Solgangsbris» fikk mye oppmerksomhet. Oppfølgeren "Spesiell" ble utgitt i 2006 på "Pubel Records". Den fikk i likhet med debuten særdeles fine kritikker i media. Med neste utgivelse "Blå Sjel" (2010) tok Bjørn-Peder en blå vending med et mer rustikk akustisk lydbildet. Med seg hadde han Jørun Bøgeberg Trio. Blå sjel gode kritikker og ble ledsaget av en lengre solo-turne i Nordnorge. Duetten "Vise te trøst for oss aille" med Sibeth Hoff ble det laget video på, og denne går fortsatt på Norsk på norsk jukebox NRK1. 4. mai 2012 utgis No. 4 Få me heim Gubben og gamla. Gubben og gamla èller Tolvballvisa er en folkevise av den typen vi kaller kumulative viser eller aukerim. Det betyr at hver strofe får en ny linje lagt til slik at strofene blir stadig lengre. Slike viser har vanligvis ikke noen fortelling men skildrer bare en absurdhumoristisk situasjon. Gubben og gamla låg og drog for å få opp en rot. Stadig kommer det nye til og endelig får de opp rota. Visa ble skrevet opp av O.M. Sandvik etter Olav Aasmundstad fra Kvikne i Nord-Fron og publisert i "Gudbrandsdalsmusikken" 1919. Klara Semb har arrangert visa for sangdans etter en folkemelodi som er nærskyld Åsmundstads tone. Eksempel. Egner, Gjelseth, Prøysen og Siem (red.) "Den gule store viseboka", Oslo 1970: Cappelen Litteratur. (Reimund Kvideland), "Tolvballvisa" med musikk av Sverre Jordan, Bergen 1970:Nordanger forlag Den nordiske modellen. Den nordiske modellen, eller nordisk modell, er et uttrykk som brukes om særlige kjennetegn ved samfunnsforholdene i de nordiske landene. Den nordiske ordningen for organisering av gode sosiale ordninger og like rettigheter for alle som bor i landene. På grunn av størst mulig likhet i Norden. Velferdsstatene i Norden har satset på fellesskapsløsninger. Grunnleggende velferdstjenester er tilgjengelige for alle og i hovedsak finansiert over offentlige budsjetter. De som ikke står i arbeid, er sikret pensjon, trygdeytelser eller arbeidsledighetstrygd. Det er høy organisasjonsgrad i arbeidslivet. Den nordiske modellen gir sosial og økonomisk trygghet for den enkelte innbygger. Sammen med de ansvarlige partene i arbeidslivet legger velferdsstaten grunnlaget for et fleksibelt arbeidsmarked med lav terskel for omstilling. En god offentlig sektor er en konkurransefordel for næringslivet. Myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner inngår i et trepartssamarbeid som bidrar til stabilitet gjennom konstruktive og løsningsorienterte prosesser. Chuck Billy. Chuck Billy (født 23. juni 1962) er en amerikansk vokalist, og medlem i thrash metal-bandet Testament. Billy erstattet Testament vokalist Steve «Zetro» Souza, senere Exodus vokalist, på midten av 1980-tallet da bandet het Legacy. Etter dette ga de ut debutalbumet "The Legacy" i 1987. Eneste sporet som Billy hadde skrevet teksten på var «Do or Die». Selv om besetningen i bandet har endret seg mange ganger, har Billy sammen med originalmedlem og gitarist Eric Peterson vært med i bandet konstant. Billy har deltatt på soloprosjektene til James Murphy, hvor han har deltatt på begge musikkalbumene som gjestemusiker. Han har også sunget for Exodus på minst en konsert (28. oktober 2004 på Warfield Theater i San Francisco, oppvarming for Megadeth). Billy har sammen med Steve Souza, Greg Bustamante, Steve Robello, Andy Billy, Dan Cunningham & Willy Lange startet bandet «Dublin Death Patrol». I 2008 sang han «Silent Night» på julealbumet "We Wish You a Metal Christmas and Headbanging New Year" med Scott Ian, Jon Donais, Chris Wyse og John Tempesta. I 2001 ble Billy diagnostisert med en type kreft som normalt er i testiklene, men Billy hadde det i brystet. Etter å ha gjennomgått kjemoterapi har han siden vært frisk. I august 2001 ble konserten «Thrash of the Titans» holdt av venner for å samle inn penger til Billys medisinske utgifter. Chuck Billy indianer av Pomo-stammen. Han har en yngre bror, Eddie Billy, som var bassist i bandet Vio-Lence. Samfundet De Nios Särskilda pris. Samfundet De Nios särskilda pris er en litterær pris som deles ut av Samfunnet De Nio. Prissummen har variert mellom 50 000-100 000 SEK. Prisen deles ikke ut regelmessig. Challengerdypet. Lokalisering av Challengerdypet innen det vestlige stillehavet Challengerdypet er det dypeste kjente stedet i verdenshavene, med en dybde på omtrent 11 000 meter. Den eksakte dybden er ukjent. Dypet er lokalisert ved Marianene ved sørenden av Marianergropen. Nærmeste fastland er Fais-øya (en av de ytterste øyene til Yap) 289 km i sørvest og Guam 306 km i nordøst. Punktet er navngitt etter det britiske Royal Navy-skipet HMS «Challenger» fra 1872 til 1876. Kun tre dykk til dypet har vært gjennomført; "Trieste" i 1960, "Kaikō" i 1995 og "Nereus" i 2009. Midlere anomali. I himmelmekanikk er den midlere anomalien en parameter som definerer posisjonen til et legeme som beveger seg i en Kepler-bane. Den er definert som tiden siden siste periapsis (det punktet i banen som er nærmest det sentrale legemet) ganger formula_1, der formula_2 er varigheten av et helt omløp. Den midlere anomalien øker uniformt fra 0 til formula_3 radianer gjennom hvert omløp. Den har imidlertid ikke noen enkel tolkning som en geometrisk vinkel; den er utelukkende tid målt i radianer. På grunn av Keplers andre lov er den midlere anomalien imidlertid proporsjonal med arealet beskrevet av linjen mellom brennpunktet og legemet siden siste periapsis. Den midlere anomalien blir vanligvis betegnet med bokstaven formula_4. Færøysk-amerikanere. Færøysk-amerikanere er statsborgere i USA med færøysk opprinnelse. De fleste færøyinger emigrerte til land som Sverige, Danmark, Island, Norge, Tyskland, Polen og Storbritannia, og de gjenværende færøyingene utvidet antallet bygder i øyriket betraktelig i det som senere er blitt kalt "niðursetutíðin", «nedsettelsestiden». Dermed ble det til at en svært liten andel færøyinger emigrerte til USA, sammenlignet med nabolandene. De fleste færøysk-amerikanerne er å finne i Wisconsin, Minnesota, New York, Michigan og Canada. Mange fortsatte å snakke færøysk i hjemmet lenge etter de hadde ankommet Nord-Amerika. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å få noe klart svar på hvor mange færøysk-amerikanere som finnes, ettersom disse emigrerte via Island, Norge, Danmark eller Storbritannia, slik at de ble regnet for å tilhøre disse nasjonalitetene eller folkegruppene. Jonas Bronck blir av mange regnet som færøysk-amerikaner, da han bodde en stund i Tórshavn. Han hadde imidlertid svensk opprinnelse. Extractive Industries Transparency Initiative. Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) er et samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og sivilt samfunn med sikte på å øke åpenhet om pengestrømmer fra olje-, gass- og bergverksektoren. I land som implementerer EITI standarden, må selskapene i disse industriene offentliggjøre hvor mye de betaler i skatter og avgifter, og myndighetene må offentliggjøre hvor mye de mottar. Disse tallene blir sammenlignet og sammenstilt i en EITI rapport. Det internasjonale sekretariatet til EITI er siden 2007 fascilitert av norsk UD, og basert i Oslo. Styreleder er Clare Short, tidligere utviklingsminister i Storbritannia. Norge er et av 35 implementerende land siden februar 2009. Eric Peterson. Eric Peterson (født 14. mai 1964) er en amerikansk gitarist og medlem i thrash metal-bandet Testament. I tillegg til å være sammen med vokalist Chuck Billy de eneste som har vært medlem i Testament fra begynnelsen, har han også et sideprosjekt med bandet «Dragonlord», hvor han er vokalist og gitarist. Han har tidligere vært gift med Kirk Hammetts ekskone Rebecca, som han har et barn med. De er nå skilt. Jorun Marie Kvernberg. Jorun Marie Rypdal Kvernberg (født 10. juli 1979) er en norsk folkemusiker, med hardingfele og fele som hovedinstrument. Hun er kjent fra flere plateutgivelser med folkemusikk. Hun er fra Fræna i Romsdal, søster til jazzfiolinisten Ola Kvernberg og barnebarn til spelemannen og folkemusikkomponisten Peter L. Rypdal. Jorun Marie Kvernberg har tatt kandidatstudiet i utøvende folkemusikk ved Norges Musikkhøgskole i tiden 1999 – 2003. Kvernberg har også praktisk pedagogisk utdanning fra samme institusjon. Kvernberg livnærer seg som frilans folkemusiker. I 2006 gav hun ut sin soloplate, «Album» på plateselskapet ta:lik. Som solist er det folkemusikken fra Møre og Romsdal som står i høysetet. Kvernberg har siden 2000 spilt i gruppene Tindra og Majorstuen (band). Tindra har gitt ut CD-ene «Lukkeleg vaking» (ta:lik 2006) og «Den kvite hjorten» (ta:lik 2009) med Helge Jordal. Majorstuen har gitt en selvtitulert debutplate «Majorstuen» i 2002, «Jorun Jogga» i 2004, «Juledrøm» i 2006 og «Skir» i 2010. Den første på plateselskapet 2L, de tre siste på eget plateselskap, Majorstuen Fiddlers Company. I tillegg spiller hun mellom annet i gruppene Halvorsen, Camilla Granlien Band og Unni Boksasp Ensemble. Kvernberg har turnert verden over og mottatt Spellemannprisen med Majorstuen for debutplata. For 2009-2010 har hun Statens Kunstnerstipend. Naturgjødsel. Naturgjødsel (eller frau) er møkk som blir spredd som gjødsel på åkrene. Husdyrgjødsel er naturgjødsel som kommer fra husdyrproduksjon i landbruket og er den mest vanlige brukte naturgjødselen. Naturgjødsel består utelukkende av stoffer som dannes av levende organismer fra stoffskiftet. Møkk har en sterk innvirkning på planteveksten på jord som mottar den. Denne effekten var så påfallende at en av de organiske kjemis fedre Justus von Liebig, i midten av 19. århundre satt ut for å finne ut hva det egentlig er i gjødsel, som har effekt. I 1840 han var kommet så langt at han kunne formulere minimumsloven for plantenæringsbehov. Hans funn førte også til oppskrifter for fremstilling av gjødsel. I naturgjødsel varierer mengden av næringsstoffer, avhengig av opphav, lagring og hvordan den er spredt. Kaikō. "Kaikō" (海溝, «Havgrop») var en dyphavs-ROV ("fjernstyrt undervannsfarkost") konstruert av JAMSTEC, et japansk firma. Den samlet bakterier fra havbunnen i Challengerdypet i Marianergropen, det dypeste punktet på jorden. Den 2. mars 1996 nådde Kaikō en dybde på 10 897 m, og gjorde dermed det dypeste ubemannede dykket for et fartøy så langt i historien (batyskafen Trieste) innehar fortsatt rekorden for dypeste dykk, gjort i 1960). Kaikō gikk tapt under en orkan i 2003. Urmas Paet. Urmas Paet (født 20. april 1974) er en estisk politiker og for tiden (2009), Estlands utenriksminister. Paet er medlem av partiet Eesti Reformierakond. Paet ble født i Tallinn i det som da var Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk og en del av Sovjetunionen. Han studerte ved Universitetet i Tartu og tok en BA i Statsvitenskap, deretter fortsatte han å studere, dog uten å avlegge noen avsluttende eksamen. Paet hadde vært aktiv innen journalistikk under studietiden og fortsatte med det frem til 1999 hvor han gikk inn i politikk ved å bli med i Eesti Reformierakond. Han var viseordfører i Nõmme (en del av Tallinn) fra 1999 inntil 2003. Da Juhan Parts dannet regjering i 2003 ble Paet kulturminister og hadde den stillingen inntil april 2005 da regjeringen falt for et mistillitsvotum. I den nye regjeringen under Andrus Ansip ble Paet utenriksminister. Paet er gift og har to barn. I tillegg til estisk snakker han finsk, russisk, tysk og engelsk. Zhang Zuolin. Zhang Zuolin (kinesisk: 张作霖, pinyin: "Zhāng Zuòlín", Wade-Giles: "Chang Tso-lin"; født 1873 i Haicheng i provinsen Liaoning i Kina, myrdet 4. juni 1928 i Mukden i Kina) var en kinesisk militær og politiker. Under sin livstid var han mest kjent som krigsherre i Mandsjuria. Zhangs opphav og tidlige barndom er hyllet i mørke; fødested og -år er omstridt av enkelte. Han fikk ingen skolegang og gjorde seg først bemerket under den russisk-japanske krig 1904-05, som anfører av friskarer som med japansk støtte bekjempet russerne i Mandsjuria. Etter freden i Portsmouthtraktaten i 1905 trådte Zhang og hans menn i inn kinesisk tjeneste, ble raskt forfremmet militært og ble i samband med Xinhairevolusjonen i 1911 militærguvernør i provinsen Fengtien med forvaltningssete i Mukden. Zhang tjente trofast under Yuan Shikai frem til den monarkiske bevegelses tilbakeslag i 1916, da han forlot Yuans parti. Han bistod i 1917 Duan Qirui med å slå ned general Zhang Xuns monarkiske kuppforsøk 1917 og styrte fra 1918 temmelig selvstendig de tre mandsjuriske provinsene Fengtian, Jilin og Heilungjiang med tittelen høyeste militærbefalingsmann. Zhang spilte en svært fremtredende rolle under de stadige borgerkrigene som leder av Fengtianklikken. Slik samvirket han i 1920 med provinsguvernør Wu Peifu med å få slutt på det Japan-allierte Anfu-klubbens makt over sentralregjeringen i Beijing. Han kom deretter snart i konflikt med Wu Peifu – de kriget mot hverandre særlig heftig i 1922 og 1924 og innsatte det sistnevnte år, sammen med den fra Wu Peifu frafalne «kristne general» Feng Yuxiang, Duan Qirui til provisorisk president. Under den senere del av 1920-årene bekjempet Zhang energisk den sovjetiske innflytelse i Kina og stod en tid på temmelig vennskapelig fot med Japan. Han lyktes i 1926, med bistand fra sin sønn Zhang Xueliang, kalt «den unge general», å gjøre Feng Yuxiangs stilling i Beijing uholdbar (denne begav seg da på «studiereise» til Russland) samt å i Mandsjuria undertrykke et farlig opprørsforsøk av en underordnet befalingsmann. I juni 1926 okkuperte Zhang Beijing og stilte seg i spissen for det som da formelt var Republikken Kinas internasjonalt anerkjente regjering. Hans stilling i Nordkina ble imidlertid truet av Chiang Kai-sheks nordekspedisjon, og i mai 1928 ble Zhangs Fengtianhær tvunget til retrett mot hovedstaden. Den 3. juni forlot Zhang Beijing med et tog som den påfølgende dag ble utsatt for et bombeattentat da toget passerte jernbanestasjonen Huanggutun utenfor Mukden. Zhang ble hardt skadet og døde et par timer senere. Bak angrepet stod den japanske Guandonghæren, som ved å rydde Zhang av veien ville styrke den japanske innflytelse i det søndre Mandsjuria. Zhang Xueliang overtok sin fars stilling og var Mandsjurias krigsherre helt til Japan fordrev hans hær og skapte marionettstaten Manchukuo. Michel Aoun. Michel Naim Aoun (Arabisk: ميشال عون‎) (født 19. februar 1935 i Haret Hreik) er en libanesisk politiker og tidligere general. Han leder partiet Den frie patriotiske bevegelse, et sekulært parti som hovedsakelig består av maronitter. Fra 22. september 1988 til 13. oktober 1990 var Aoun president og statsminister for en av de to rivalisernde administrasjonene i landet. Han ble nedkjempet av Syria på slutten av Den libanesiske borgerkrigen, og flyktet i eksil. Han kom tilbake til landet 7. mai 2005, elleve dager etter at de syriske troppene forlot Libanon. Det har overrasket mange at partiet hans støtter den pro-syriske 8. mars-alliansen. Fredrik Glad. Fredrik Glad (født 8. august 1760 i Christiania, død 11. september 1840 på Grefsen i Aker (nå Oslo) var en norsk gårdbruker, industrimann og stortingsmann. Fredrik Glad ble født i Christiania, hvor faren, Anders Nielsen Huus, var kjøpmann. Hans mor var Maria f. Treschow. Fredrik tok etternavnet Glad etter sin mormor Margrethe Hansdatter Glad (født 1698). Glad tok examen artium ved Oslo katedralskole i 1778. Han arvet på samme tid Nedre Papirmølle i Christiania og gården Grefsen som da lå i Aker. I mai 1782 giftet Glad seg med Johanne Marie Elisabeth Dallas (1764–1837). Frk. Dallas hadde vært danserinne ved Det Kongelige Teater i København. Deres sønn Christian Glad ble senere generalmajor og kommandant på Akershus festning. Fredrik Glad var en dyktig gårdbruker. I tillegg offentliggjorde han avhandlinger (blant annet «om Tørvemyrer og Tørveskæring», 1831) og artikler i tidsskrifter; han var en tid fast medarbeider i «Norske Bondeven». Han ble i 1814 valgt til Stortinget for Akershus Amt og ble medlem av «Komité for Landets indre Økonomi». Han møtte på Stortinget 1815-17. Fredrik Glad døde den 11. september 1840 på Grefsen. Glads vei på Grefsen og Frederik Glads gate på Sagene er oppkalt etter ham. Jógvan Sundsteins første regjering. Jógvan Sundsteins første regjering var Færøyenes regjering fra 18. januar 1989 til 22. juni 1989. Regjeringen var utgått av Fólkaflokkurin (FF), Tjóðveldisflokkurin (TF), Sjálvstýrisflokkurin (SF) og Kristiligi Fólkaflokkurin (KrF), under ledelse av statsminister Jógvan Sundstein (FF). Duan Qirui. Duan Qirui (kinesisk: 段祺瑞, pinyin: "Duàn Qíruì"; Wade–Giles: "Tuan Ch'i-jui", født 6. mars 1865 i Hefei i provinsen Anhui i Kina, død 2. november 1936 i Shanghai) var en kinesisk militær og politiker. Han innehadde en rekke viktige poster under Republikken Kina og var en av Kinas mektigste menn årene 1916–20. Levned. Duan gjennomgikk krigsskole og tjenestegjorde, etter at Yuan Shikai i 1901 ble visekonge over provinsen Zhili i flere år som hans fremste militære rådgiver. Han ble i 1906 brigadegeneral samt i 1909 general og sjef for den 6. divisjon. Som øverstkommanderende for troppene i Kiangpeh hadde han største andelen av arbeidet med reorganiseringen av nordarmeen etter europeiske forbilder. Da Yuan Shikai i 1911 ble statsminister, ble Duan generalguvernør over provinsene Hubei og Hunan. Han bekjempet samme år sammen med l. armé de opprørske, men deltok i januar 1912 i militærbefalingshavernes memorandum til keiseren om abdikasjon. I det første republikanske kabinettet ble han deretter krigsminister, og fikk i september samme år generals rang og ble i 1915 feltmarskalk. Duan var i mai-juli 1913 tilordnet statsminister, deretter tilordnet militærguvernør i Hubei samt 1914–15 på nytt krigsminister. Av misnøye med den monarkiske bevegelse dro han seg som «tjenesteledig av sykdomsgrunner» tilbake til privatlivet, men påtok seg etter monarkiplanenes feilslag i 1916 posten som statsminister. Han fratrådte våren 1917, da parlamentet gikk i mot hans forslag om krigserklæring mot Tyskland og Østerrike-Ungarn. Han undertrykket i juli samme år med hjelp av Zhang Zuolin militærguvernør Zhang Xuns forsøk på å gjenopprette keiserdømmet og samvirket deretter som statsminister med Anfu-klubben og japanerne. Hans maktstilling opphørte sommeren 1920, da militærguvernørene Cao Kun, Wu Peifu og Zhang Zuolin gjennomdrev et politisk systemskifte og Duan ble nødsaget å søke beskyttelse hos japanerne. Han fremtrådte på nytt i november 1924, da Zhang Zuolin og Feng Yuxiang, som hadde beseiret Wu Peifu, overtalte men til å stille seg i spissen for en provisorisk regjering, der Zhang Zuolin var den virkelige styrende bak kulissene. Duan utferdiget nå en ny forfatning som i høy grad innskrenket parlamentets innflytelse. Det nordatlantiske samarbeidsrådet. Det nordatlantiske samarbeidsrådet The North Atlantic Cooperation Council (NACC) var et råd opprettet av NATO i 1991 og var forløperen til Det euro-atlantiske partnerskap. I begynnelsen besto det av NATO og ni land fra Sentraleuropa og Østeuropa. I mars 1992 ble alle landene i Samveldet av uavhengige stater medlem, mens Georgia og Albania ble medlem i juni samme år. Burn (Deep Purple-sang). «Burn» er en sang fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, skrevet i november 1973 og utgitt i februar 1974 på deres album "Burn". Sangen er skrevet av David Coverdale og Ritchie Blackmore, og på ny-utgivelsen av albumet i 2004 er også Glenn Hughes kreditert som medkomponist. Han var av juridiske årsaker forhindret fra å krediteres i 1974. Struktur. Sangen er en av bandets mest aggressive, og starter med et gitar-riff. Trommene kommer med, og spilles nesten som en kontinuerlig trommesolo. Bassen er hard, pumpende og tett taktfast, mens orgelet følger gitarriffet. Coverdale nærmest freser ut teksten, som handler om en kvinne som får det til å brenne kun ved å løfte hånden. Teksten er mytisk og mystisk, der fortellingen skal gi lytteren en følelse av at dette er en gammel legende. Denne «legende-stilen» skulle også en av Blackmores senere samarbeidspartnere, Ronnie James Dio, videreutvikle under tiden i bandet Rainbow. Konsertfremføringer. Frem til Deep Purple ble oppløst i 1976, var «Burn» den sangen som åpnet samtlige av bandets konserter i perioden. Etter gjenforeningen i 1984 nektet Ian Gillan å synge sanger fra «Coverdale-perioden», og den ble ikke spilt av bandet igjen før i 1989, da med Joe Lynn Turner som bandets vokalist. I denne perioden, som varte fra 1989 til 1992, ble «Burn» fremført på nærmest samtlige konserter. Da Gillan returnerte i 1993 ble sangen igjen lagt til side, og bandet har ikke spilt den i sin helhet siden 1992. David Coverdales band etter Deep Purple, Whitesnake, har fremført sangen på en rekke konserter. På et tidspunkt var Whitesnake et «mini-Deep Purple» da Coverdale, Ian Paice og Jon Lord alle var med i bandet. Flere av Deep Purple-sangene fra «Coverdale-perioden», inkludert «Burn», ble spilt under Whitesnakes konserter på begynnelsen av 1980-tallet. I den senere tiden har Whitesnake spilt en medley bestående av «Burn» og «Stormbringer». Alternativ versjon. En alternativ versjon («Burn 2004 Remix») ble utgitt som «bonus-spor» på ny-utgivelsen av albumet "Burn" fra 2004. Denne versjonen er ikke vesentlig forskjellig fra originalmiksen. Sigernessjøen. Sigernessjøen er en liten innsjø utenfor Kongsvinger, som ligger langs riksvei 2 i retning Eidskog kommune. Sjøen er en populær badeplass, og det ligger to campingplasser like ved. Det er tillatt å benytte motorbåt på sjøen. Jennifer Tisdale. Jennifer Kelly Tisdale (født 18. september 1981 i Neptune i New Jersey) er en amerikansk sanger, modell og skuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle som «Chelsea» i filmen "Bring It On: In It to Win It". Ashley Tisdale er Jennifers lillesøster. Super Cr3w. Super Cr3w er en b-boydansegruppe som fra Las Vegas, Nevada. Super Cr3w vant andre sesong av America's Best Dance Crew. Super Cr3w ble til lenge før America's Best Dance Crew startet. Liu Bocheng. Liu Bocheng (kinesisk: 劉伯承; pinyin: "Liú Bóchéng", Wade-Giles: "Liu Po-ch'eng"; født 4. desember 1892 i Kaixian i provinsen Sichuan i Kina, død 7. oktober 1986) var en viktig kommunistisk hærfører under den kinesiske borgerkrig. Levned. Liu begynte sin militære karriere i en skoleelevmilits som ble dannet etter Xinhairevolusjonen i 1911 for å forsvare den nye republikken. I kamp mot Yuan Shikais styrker i 1916 mistet han et øye, noe som forklarer hans tilnavn "den enøyde drage". I 1926 gikk han inn i det kinesiske kommunistiske parti, og fikk snart militære kommandoposter. Den 1. august 1927 var han en av lederne for Nanchangopprøret. Fra slutten av 1927 til 1930 studerte han i Sovjetunionen. Under Den lange marsjen tjente Liu i den røde armé (forløperen til Folkets frigjøringshær) som stabssjef. Liu skal ha holdt ut ni dager og netter i strekk på en klippestein for å holde øye med sine styrkers kryssing av Yangzijiang. Lius "hønseblod-ed" med lederen av Yifolket, Xiao Yedan, muliggjorde en trygg transitt gjennom Yi-området. I makt- og kursstridighetene under den lange marsjen mellom tilhengerne av Mao Zedong og Kominterns agenter rundt Otto Braun ("De 28 bolsjeviker") stod Liu på Maos side, særlig under den avgjørende Zunyikonferansen. Under den annen sino-japanske krig kommanderte Liu sammen med Deng Xiaoping som politisk kommissær den 129. divisjon, som da var den beste og viktigste enheten på kommunistisk side. Den 129. divisjon ble senere utvidet til "annen feltarme", og Liu ledet den i kamp mot Kuomintang-truppene til Chiang Kai-shek. Han ledet det kommunistiske utbruddsforsøket fra Shanxi og opprettet antijapanske støttepunkter i fjellene i fjelltraktene mellom Shanxi, Hebei og Henan. Etter at Japan kapitulerte i 1945, kommanderte Liu flere feltarmeer og innledet kommunistenes strategiendring fra geriljataktikk til massive motangrep. I juni 1947 ledet han med Deng Xiaoping angrepet på Dabiefjellene nord for Kuomintangs hovedstad Nanjing, Huaihaikampanjen og kryssingen av Yangtzejiang. Denne manøveren ødela Kuomintangs sentralarmé og tvang dem sørover i landet. Da Mao utropte Folkerepublikken Kina den 1. oktober 1949 på Tiananmenplassen i Beijing, var Liu med på seremonien. Etterpå ble han stedfortredende sekretær for kommunistpartiets sørvestbyrå i Chongqing – sekretæren var Deng Xiaoping. Senere fikk han høye militære stillinger, som for eksempel president og politisk kommissær for Folkets Frigjøringshær, stedfortredende formann for den sentrale militærkommisjon, og flere ganger medlem av den stående komite for Den nasjonale folkekongress og Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistiske parti. I 1955 ble Liu utnevnt til marskalk. Han døde som den eldste av de enda levende kommandanter fra Den lange marsjen. De internasjonale øylekene 2013. De internasjonale øylekene 2015 (De 15. internasjonale øylekene) avholdes på Bermuda sommeren 2013. Arrangør av øylekene er International Island Games Association. Dette blir første gangen øylekene arrangeres utenfor Europa. Chola-dynastiet. Chola-dynastiet (tamil: சோழர்|சோழர் குலம்; uttale i IPA:) var et tamilsk dynasti som hersket i Sør-India fram til 1200-tallet e.Kr. Dynastiet hadde sitt utspring i den fruktbare elvedalen ved Kaveri. Karikala Chola var den mest kjente blant de tidlige cholakongena, mens Rajaraja Chola, Rajendra Chola og Kulothunga Chola I var de kjente keiserne senere. Chola var på høyden av sin makt på 900- og 1000-tallet. Under Rajaraja Chola I (Rajaraja den store) og hans sønn Rajendra Chola toppet dynastiet seg som en militær, økonomisk og kulturell makt i Asia. Cholaterritoriene strakk seg fra Maldivene i sør, og så langt nord som til elven Ganges strender i Bengal. Rajaraja Chola erobret den søndre delen av den Indiske halvøy, annekterte deler av Sri Lanka og okkuperte øyene i Maldivene. Cholas makt ble svekket omkring 1300-tallet da Pandyas og Hoysala vokste i innflytelse. Choladynastiet har etterlatt seg en arv som består i området helt inn i moderne tid. Deres vell av tamilsk litteratur og deres iver i å bygge templer har frembragt noen storverk i tamilsk arkitektur og poesi. Cholakongene var ivrige byggherrer og så for seg templene i kongeriket ikke bare som plasser for å dyrke religion, men også som sentrum for økonomisk aktivitet, som gavnet hele samfunnet. De innledet en sentralisert styreform og etablerte et disiplinert byråkrati. World cup i kjelkehockey 1991. World cup i kjelkehockey 1991 ble arrangert i Oslo i Norge. Dette var det første World cup som ble arrangert, og fem lag deltok: Norge, Sverige, Canada, Storbritannia og USA. Canada slo Sverige 3-2 i finalen. Dette var første gang Sverige tapte en kjelkehockeykamp. Norge slo USA hele 11-0 i denne turneringen, og på det norske laget spilte bl.a. Morten Syversen, Kjell Vidar Røyne, Erik Sandbråten, Britt Mjaasund Øyen, Rolf Einar Øyen, Atle Haglund, Alf Engeseth, Julian Johansen og Bjørn Dybing. Himmelpol. Den nordlige og den sørlige himmelpolen er de to imaginære punktene på himmelen hvor jordens rotasjonsakse, «uendelig forlenget», skjærer den imaginære, roterende kulen med stjerner kalt himmelkulen. Den nordlige og den sørlige himmelpolen befinner seg rett oppover for en observatør på henholdsvis jordens nordpol og sydpol. Om natten synes stjernene å bevege seg over oss fra øst til vest, og fullfører en hel omdreining rundt himmelen i løpet av 24 (sideriske) timer. (Nøyaktig den samme bevegelsen forekommer gjennom dagen, bortsett fra at stjernene ikke er synlige på grunn av solskinnet.) Denne tilsynelatende bevegelsen kommer av jordens rotasjon rundt sin egen akse. I det jorden snurrer, forblir himmelpolene på samme sted på himmelen, og alle andre punkter synes å rotere rundt dem. Himmelpolene er også polene for ekvatorialkoordinater, som betyr at den nordlige og den sørlige himmelpol har deklinasjoner på henholdsvis +90 grader og −90 grader. Himmelpolene forblir ikke permanent på samme sted blant bakgrunnsstjernene. På grunn av fenomenet kjent som det fremadskridende jevndøgn tegner polene sirkler på himmelkulen, med en periode på 25 700 år. Jordaksen er også utsatt for andre kompliserte bevegelser som forårsaker at himmelpolene flytter seg langsomt over sykluser av varierende lengder; se nutasjon, polbevegelse og aksehelling. Og, over meget lange perioder, forandrer stjernenes posisjoner seg på grunn av stjernenes egenbevegelser. Et likt prinsipp gjelder andre planeter: en planets himmelpoler er punktene på himmelen hvor projeksjonen av planetens rotasjonsakse skjærer himmelkulen. Disse punktene varierer fordi forskjellige planeters akser står forskjellig (de tilsynelatende stjerneposisjonene forandres også litt på grunn av parallakse-virkningen). Å finne den nordlige himmelpolen. Den nordlige himmelpolen har for tiden "nesten" de samme koordinatene som den klare stjernen Polaris (navnet kommer fra Latin, "stella polaris", som betyr «polstjerne»). Dette gjør at Polaris er nyttig for navigasjon på den nordlige halvkule: ikke bare er den alltid over nordpunktet på horisonten, men dens høydevinkel over horisonten er alltid (nesten) lik observatørens geografiske breddegrad. Polaris kan bare ses fra steder på den nordlige halvkule. Polaris er nært himmelpolen for bare en liten den av den 25 700 år lange presesjonssyklusen, og faktumet at den for tiden er nært, er en ren tilfeldighet. Den vil forbli en god tilnærming i ca. 1000 år, på den tiden vil polen ha flyttet seg nærmere Alrai (Gamma Cephei). På ca. 5500 år vil polen ha flyttet seg nært stjernen Alderamin (Alfa Cephei), og om 12 000 år vil Vega (Alfa Lyrae) bli vår nordstjerne, men den vil være ca. 6 grader fra den sanne nordlige himmelpolen. For å finne Polaris, se mot nord og finn stjernebildene Karlsvognen og Den lille bjørn. Se på «vogn-delen» av Karlsvognen, forestill deg at de to stjernene motsatt av draget danner en linje som peker oppover. Denne linjen peker rett mot den ytterste stjernen i enden av den nesten rette linjen som dannes av tre av stjernene i Den lille bjørn. Den stjernen er Nordstjernen. Å finne den sørlige himmelpolen. Å finne den sørlige himmelpolen Den sørlige himmelpolen er synlig bare fra den sørlige halvkule. Den ligger i det svake stjernebildet Oktanten. Sigma Octantis er gjenkjent som den sørlige polstjernen, over en grad unna polen, men med en størrelsesklasse på 5,5 er den bare så vidt synlig på en stjerneklar natt. Metode 1: Sydkorset. Den sørlige himmelpolen kan finnes ut fra Sydkorset (Crux) og dets to «pekerstjerner» α Centauri og β Centauri. Trekk en tenkt linje fra γ Crucis til α Crucis – de to stjernene ved endene av korsets lange akse – og følg denne linjen gjennom himmelen. Enten forleng den lange aksen fire og en halv gang i retning av stjernen som er lengst fra «krysspunktet» i Sydkorset, eller knytt pekerstjernene sammen med en linje, del denne linjen i to, trekk så en annen tenkt linje fra midtpunktet, normalt på den forrige, gjennom himmelen til den møter linjen fra Sydkorset. Punktet du kommer til er den sørlige himmelpolen. Meget få klare stjerner av betydning ligger mellom Sydkorset og selve polen, selv om stjernebildet Fluen ganske lett kan gjenkjennes rett nedenfor Sydkorset. Metode 2: Canopus og Achernar. Den andre metoden bruker Canopus (den nest sterkeste stjernen på himmelen) og Achernar. Lag en stor likesidet trekant med disse stjernene som to av hjørnene. Det tredje tenkte hjørnet vil være den sørlige himmelpolen. Metode 3: De magellanske skyer. Den tredje metoden er best for netter uten måne eller skyer, ettersom den benytter seg av to svake «skyer» på den sørlige stjernehimmelen. Disse er markert i astronomibøker som Den store og Den lille magellanske sky. Disse «skyene» er egentlig galakser nært vår egen Melkeveien. Lag en likesidet trekant; det tredje hjørnet er den sørlige himmelpolen. Rogaland Grand Prix 2009. Rogaland Grand Prix 2009 var den 2. utgaven av Rogaland Grand Prix, og ble arrangert 1. juni 2009. Et tolv mann stort brudd kom samlet inn til mål, hvor norske Håvard Nybø fra Sparebanken Vest-Ridley var sterkest i spurten og vant rittet. Deltagende lag. 20 lag stilte til start, av dem 8 utenlandske. Resultater. a> blir gratulert i målområdet etter seieren. World cup i kjelkehockey 1992. World cup i kjelkehockey 1992 ble arrangert i Ottawa og Hull i Canada. Dette var det andre World cup som ble arrangert. Yaqub Beg. Soldater i Yaqub Begs armé. Yaqub beg Muhammed Badaulet (usbekisk: Муҳаммад Яқуб Бек; Tasjkent, 1820-Pskent, Kashgaria, 30. mai 1877), også kjent som Yakub, Yakoob eller Ya`qūb Beg (på engelsk), Yakub-bek (russisk eller ved det kinesiske navnet Abugo (hanzi: 阿古柏), samt flere navnevarianter, var en usbekisk eventyrer som ble Kashgar-kongerikets hersker. Biografi. Yaqub Beg ble født i Pskent i Kokand-khanatet, i dag kjent som Piskent i Tasjkent-regionen i Usbekistan. Han steg raskt på rangstigen i tjeneste for Kokand-khanatet, og i 1847 kommanderte han fortet ved Ak-Mechet til det ble inntatt av den russiske hæren under general Vasilij Aleksejevitsj Perovskij i 1853. Etter fortet hadde blitt inntatt flyktet han til Bukhara-khanatet. I 1865 hadde Yaqub blitt øverstkommanderende for Kokands hær. Han inntok Kashgar og Yarkand fra kineserne ved å benytte anledningen til å angripe når Kina forøkte å slå ned det muslimske dunganopprøret. I 1867 hadde han fått kontrollen over mesteparten av Østturkestan, inkludert Khotan, Aksu og Kucha, og han gjorde seg selv til hersker over "Kashgaria" med Kashgar som hovedstad. Deretter kvittet han seg med sin tidligere mester, naqshbandi shaykh Buzurg Khan, Jahangir Khojas eneste overlenvende sønn, i 1867, og erklærte seg for amir. I et par år var han Kokand-khanens vasall, men han erklærte seg så selvstendig. Yaqub Beg styrkte under det store spillets klimaks, da de russiske, madsjuiske og britiske imperiene konkurrerte om kontrollen over Sentral-Asia. Kashgaria strakte seg fra hovedstaden Kashgar i Sørvest-Xinjiang til Urumqi, Turfan og Hami i det sentrale og østlige XInjiang, og strakte seg dermed over ett tusen kilometer nordøstover, og inkluderte mesteparten av det som på den tiden var kjent som Østturkstan. Yaqub Beg var ikke spesielt populær blant sine undersåtter, og påtvang dem høye skatter og styrkte tyrannisk over dem. Det er ukjent hvordan Yaqub ble drept; noen mener han ble drept i kamper med kineserne, andre at han begikk selvmord eller hadde slag. Historikeren Musa Sayrami hevdet at han ble forgiftet 30. mai 1877 i Korla av den tidligere lokale herskeren ("hakimen") Niyaz Hakim Bek, etter sistnevnte hadde sammensverget seg med kinesiske styrker i Dzungaria. En kilde hevder av graven hans ble rasert av kinesiske soldater i 1878. Kashgaria falt sammen kort tid etter Yaqubs død, og Kashgar ble gjenerobret av Qing-dynastiet og ble senere en den av Folkerepublikken Kina. Mistreated. «Mistreated» er en sang av det engelske hard rock-bandet Deep Purple, innspilt i desember 1973 og utgitt i 1974 på bandets album "Burn". Sangen er skrevet av David Coverdale og Ritchie Blackmore. Struktur. Sangen starter med sangens hovedtema spilt av Blackmore på elektrisk gitar, med en taktfast basstromme som eneste akkompangement. Resten av instrumentene kommer inn ved starten av første vers. Rytmen er en tung blues, og hvert vers etterfølges av en kort og klagende gitarsolo. På slutten av sangen økes tempoet, og over en forrykende gitarsolo «synger» Coverdale og Glenn Hughes som et slags «gråtekor». Dette bygges opp til et crescendo, hvorpå sangen brått og kort er tilbake til den tunge bluesrytmen og siste verselinje fremføres med sår og sukkende stemme. Teksten handler om en mann som føler seg misbrukt av en kvinne. Under innøvninger av sangen var Ritchie Blackmore ikke helt fornøyd med Coverdales sang, og mente at han måtte opp en oktav fra sin normale sangstemme. Dette for at sangen skulle få den sårheten teksten «krevde». Coverdale gjorde som han fikk beskjed om, og resultatet var at han på slutten av sangen ble meget sår på stemmebåndet. Men effekten med den såre og sukkende avslutningen gjør at man nesten kan føle hvor såret personen i teksten er blitt. Konsertfremføringer. «Mistreated» ble spilt under nærmest samtlige konserter i perioden fra 1974 til 1975. Den ble tatt av setlisten og ble aldri spilt under konsertene med Tommy Bolin i 1975 og 1976 og har heller aldri blitt spilt av bandet hverken etter at det ble oppløst i 1976 eller etter gjenforeningen i 1984. Derimot har Ritchie Blackmores band Rainbow og David Coverdales band Whitesnake spilt sangen under sine respektive konserter på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Alternative versjoner. På 30 års-jubileumsutgivelsen av albumet "Burn" finnes en remixet versjon av sangen («Mistreated 2004 Remix»). Denne versjonen er ikke vesentlig forskjellig fra den originale miksen, men er tre sekunder lengre. Nordic Mission. Nordic Mission eller Nordic Harvest Mission er en kristen stiftelse som ble grunnlagt tidlig i 1990-årene av Håkon Fagervik. Det drives bønnesenter og holdes møtekampanjer, og stiftelsen driver et omfattende misjons- og hjelpearbeid i flere land, blant annet i Moldova, Ukraina og på Filippinene. Hovedkontoret er i bønnesenteret like nord for Levanger. Nordic Mission er grunnlagt på en visjon om å evangelisere gjennom utadrettet kontakt med mennesker og gjennom bønn og faste. Tidsskriftet Vekkelsesrapport utkommer seks ganger i året. Bladet er misjonens informasjonskanal og formidler rapporter om Nordic Missons arbeid og kristen vekkelse rundt om i verden. Bladet har frivillig abonnement. Nordisk bønnesenter. Nordisk Bønnesenter ligger i Nomi-bygget like nord for Levanger. Bønnesenteret er opprettet for å ta imot mennesker som ønsker å tilbringe tid i stillhet og bønn. Stedet har flere hybler og gir mulighet for opphold over en helg, en uke eller lenger. Nordic Aid. Nordic Aid er en avdeling av Nordic Mission og driver hjelpearbeid til fattige og nødlidende i Øst-Europa. Nordic Aid har en kombibuss med 20 sitteplasser og 35 kubikkmeters lasterom. Hjelpesendingene går til mottaksapparatet i Ukraina og Moldova, som videreformidler hjelpen dit behovet er størst. Først og fremst hjelp til fattige familier, med mat, skolegang, medisiner og husbygging. Nordic Aid gir også økonomisk understøttelse til innfødte evangelister og pastorer, arrangerer teltmøteserier og bidrar ved etablering av nye menigheter. De har også et prosjekt hos Warai-Warai folket på Filippinene og støtter evangelist Stewart Sichilongo i Zambia Nordic School of Supernatural Ministry. Nordic School of Supernatural Ministry er en bibelskole. Den ble etablert i 2009. Skolen har et særlig fokus på å åndelig utruste mennesker etter forbilde fra Jesu liv og slik det var hos de første kristne. Jógvan Sundsteins andre regjering. Jógvan Sundsteins første regjering var Færøyenes regjering fra 22. juni 1989 til 15. januar 1991. Regjeringen var utgått av Fólkaflokkurin (FF), Tjóðveldisflokkurin (TF) og Sambandsflokkurin (SB), under ledelse av statsminister Jógvan Sundstein (FF). Idiostolidae. Idiostolidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter fire kjente arter fordelt på tre slekter. De er regnet som er primitiv gruppe som vanskelig lar seg plassere inn i et system. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Svært lite er kjent om biologien til denne gruppen. Utseende. Middelsstore, ovalt-avlange teger. Hodet er fremstrakt og trekantet. Antennene og sugesnabelen består av fire ledd. De har punktøyne ("ocelli"). Pronotum er delt i en krage-del og en bakenforliggende hoved- (disk-) del. Forvingenes membranøse del har fire enkle lengdeårer. Levevis. Svært lite er kjent om biologien til disse tegene, som finnes mellom mose i skoger av sørbøk ("Nothofagus" spp.). Man har antatt at de er planteetere, men dette er ganske usikkert. Utbredelse. Familien er bare kjent fra de kald-tempererte områdene i de aller sørligste delene av Australia (Tasmania og New South Wales) og Sør-Amerika (Argentina og Chile). Systematisk inndeling. Det er ganske usikkert om Idiostolidae bør regnes til Lygaeoidea. Noen nyere klassifikasjoner fører familien til en overfamilie, Idiostoloidea, sammen med familien Henicocoridae. Geir Høgsnes. Geir Lennart Høgsnes (født 2. desember 1950 på Snåsa, død 3. juni 2009 i Oslo) var en norsk sosiolog. Han var professor ved Universitetet i Oslo fra 2000 og frem til sin død. Høgsnes tok sin mag.art-grad i 1981, og avla sin dr.polit-grad i 1994. Han arbeidet som forsker på ISF fra 1991 til 1998 og var førsteamanuensis ved NTNU fra 1996 til 1998 og ved Universitetet i Oslo fra 1998 til 2000. I 2000 ble han professor ved Universitetet i Oslo, der han også var bestyrer for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi fra 2002 til 2007. Han var redaktør for "Tidsskrift for samfunnsforskning" fra 1999 til 2005. Høgsnes var ansett som en av Norges fremste spesialister på lønnsoppgjør og han ble ofte brukt som kommentator i mediene. Dødsfall. Høgnes ble funnet død i sin egen leilighet sammen med sin kinesiskfødte kone, som han hadde giftet seg med kort tid før. Obduksjonen viste at han ble drept med en overdose morfin, og at ektefellen deretter begikk selvmord. Henicocoridae. Henicocoridae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter bare én kjent art, "Henicocoris monteithi", som er beskrevet fra kald-tempererte områder i det sørligste Australia. Tegene har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Utseende. "Henicocoris monteithi" er en middelsstor, avlangt-oval tege. Hodet er fremstrakt, punktøyne (ocelli) finnes. Både antennene og sugesnabelen består av fire ledd. Pronotum er bredere enn langt, trapes-formet. Beina er slanke, føttene består av tre ledd. Forvingene er harde, bille-lignende, bakvingene mangler. Bare hunnen har blitt formelt beskrevet, men hanner er også kjent. Levevis. Nesten ingenting er kjent om biologien til denne arten, som er funnet i kald-tempererte skoger. Den er blitt samlet inn løpende på falne trestammer om natten. Man vet ikke hva den spiser. Utbredelse. "Henicocoris monteithi" har en ganske begrenset utbredelse og er bare kjent fra fjellområdet Otway Ranges i delstaten Victoria, og ved sørkysten av New South Wales. Systematisk inndeling. Det er ganske usikkert om Henicocoridae bør regnes til Lygaeoidea. Noen nyere klassifikasjoner fører familien til en overfamilie, Idiostoloidea, sammen med familien Idiostolidae. Ye Ting. Ye Ting (tradisjonell kinesisk: 葉挺, forenklet kinesisk: 叶挺, pinyin: "Yè Tǐng"; født 10. september 1896 i Huiyang i provinsen Guangdong i Kina, død 8. april 1946) var en kinesisk militær leder. Han begynte som nasjonalist og endte opp som kommunist. Ye Ting gikk med i Kuomintang da Sun Yat-sen grunnla partiet i 1919 (Kuomintang eksisterte tidligere enn 1919, men het da Det kinesiske revolusjonære parti), og fra 1921 var han bataljonsskommandant i Den nasjonale revolusjonshær. I 1924 studerte han i Sovjetunionen og i desember det året ble han medlem av det kinesiske kommunistiske parti. I september 1925 returnerte han til Kina og var først stabsoffiser, deretter regimentskommandant i Den nasjonale revolusjonshærs fjerde armé. I mai 1926 ledet han en fremskutt enhet under Nordekspedisjonen, og vant flere seirer. I september beleiret han Wuchang og brøt gjennom fiendens forsvarslinjer den 10. oktober. I 1927 var han først vise divisjonskommandant av 15. divisjon, deretter divisjonskommandant av den 11. armés 24. divisjon, og så nestkommanderende for den 11. armé. Den 1. august deltok han i den feilslåtte Nanchangoppstanden sammen med blant annet Chen Yi, Zhou Enlai, He Long, Zhu De, Ye Jianying, Lin Biao, Liu Bocheng og Guo Moruo. Det var ved denne anledning at Den røde arme, forløperen til Folkets Frigjøringshær, ble grunnlagt. Etter Nanchang dro han til Hongkong, og derfra ledet han den 11. desember Guangzhouoppstanden. Etter at den slo feil ble han utpekt som syndebukk. Han måtte da i eksil, først til Europa. Da han vendte tilbake til Asia måtte han først holde seg i skjul i Macao. I 1937 var han kommandant for den nye fjerde armé. Etter Den nye fjerde arme-hendelsen havnet han i fengsel for fem år, frem til 1946. Den 8. april samme år døde han i en flystyrt på vei fra Chongqing til Yan'an. Blant de øvrige omkomne var noen av hans familiemedlemmer og flere ledende kommunistledere som Bo Gu, Deng Fa og Wang Ruofei. Det oppstod rykter om at Chiang Kai-shek hadde arrangert flyulykken. Dunganopprøret. Dunganopprøret (kinesisk: 陕甘回民起义; pinyin: "Shǎn-Gān Huímín Qǐyì"), også kjent som huiminoritetens krig og det muslimske opprøret, var en religiøs krig i 1800-tallets Kina. Begrepet har også blitt brukt om det muslimske panthayopprøret i Yunnan. De muhammedanske huikineserne og andre muslimske folkegrupper i Qing-dynastiets Shaanxi-, Gansu- og Ningxia-provinser og også i Xinjiang gjorde opprør mot de mandsjuiske styresmaktene fra 1862 til 1877. Opprørets formål var å opprette et muslimsk land på vestsiden av Huanghe (i Shaanxi, Gansu og Ningxia, ekskludert Xinjiang). En vanlig feiloppfatning er at opprøret ble dirkete rettet mot Qīng-dynastiet, men det er lite som tyder på at opprørerne hadde intensjoner om å angripe hovedstaden Beijing. Opprøret ble aktivt oppmuntret av taipingopprørets ledere. Opprørets nederlag førte til store mengder av dunganer flyktet til Det russiske keiserdømmet, dagens Kasakhstan og Kirgisistan. Før krigen hadde Shaanxi hatt en befolkning på omtrent 13 millioner, hvorav minst 1 750 000 dunganer. Etter krigen var befolkningen falt til sju millioner, og 150 000 hadde flyktet. Xi'an, Shaanxis hovedstad, var dunganenes hellige by før opprøret. I Shaanxi falt den muslimske befolkningen med over 90%. Mellom 1648 og 1878 ble rundt tolv millioner hui- og hankinesere drept i mislykkede opprør. Imperiet (polsk bok). "Imperiet", publisert i, er en bok av den polske journalisten Ryszard Kapuściński om hans reiser i Sovjetunionen, og hans forhold til landet i vid forstand. Boken er både en personlig litterær reiseskildring og en selvbiografisk bok, delt inn i tre deler. I den første delen, "Første møter (1939–1967)", skriver Kapuściński om innbrytning i 1939 av Den røde armé i Pińsk, hans hjemby i Polesie-området, og om fattigdommen og terroren han opplevde under Sovjetstyret. Han fortsetter å beskrive opplevelsene i Sovjetunionen etter krigen, blant annet hans reiser på den transsibirske jernbanen, og han reiser til eksotiske sentral-asiatiske og transkaukasus republikker i Sovjetunionen, i dag Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan. Den andre delen av boken, "Fra et fugleperspektiv (1989–1991)", utgjør over halvparten av boken, og er en reiseskildring fra hans ensomme reiser rundt om i Sovjetunionen under dets kollaps. I den europeiske delen av unionen som Kapuściński besøkte, blant annet Brest, Moskva og Donetsk, i det ytterste nord – Magadan og Vorkuta, i sør – Tbilisi and Jerevan. Disse reisene var på over 60 000 km, mest med fly. Den siste og korteste delen, "Oppfølgning fortsetter (1992–1993)", er et sammendrag. Det er også et forsøk på å analysere forandringene i landene som steg fram etter oppløsningen av Sovjetunionen. I følge forfatteren selv, ender ikke hele arbeidet i en høyere og endelig syntese, men med det motsatte, fordi i løpet av skrivingen hadde subjektet og temaet for boken, det store sovjetiske imperiet, forsvunnet. Konkurskarantene. Konkurskarantene kan ilegges hvis det foreligger skjellig grunn til mistanke mot en person for en straffbar handling i forbindelse med konkurs eller den virksomhet som har ført til insolvensen. De straffbare forhold som kan begrunne karantene må altså ha tilknytning til virksomheten eller være begått i forbindelse med konkursen. Reglene om konkurskarantene følger av konkursloven §§ 142, 143 og 143a. Er det et selskap eller en stiftelse som er konkurs, kan personer som i løpet av det siste året før konkursen har vært ansvarlig deltaker i et ansvarlig selskap eller kommandittselskap settes i karantene. Det samme gjelder personer som formelt eller reelt har vært styremedlem, varamedlem av styret eller administrerende direktør i aksjeselskap, næringsdrivende stiftelse, boligbyggelag, borettslag eller samvirkelag. Skyldnere som har gått personlig konkurs kan også ilegges karantene. Den som er i konkurskarantene kan ikke stifte aksjeselskap, næringsdrivende stiftelse, boligbyggelag, borettslag eller samvirkelag. Konkurskarantenen varer, dersom ikke annet er bestemt av skifteretten, i 2 år fra konkursåpningen. Heterogastridae. Heterogastridae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter snaut 100 kjente arter fordelt på 23 slekter, 7 er funnet i Europa og foreløpig ingen i Norge, men én art finnes i Sverige og Finland. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av å suge ut næring fra frø av mange ulike planter. Utseende. Tegene er avlange til avlangt-ovale. Noen arter etterligner maur. Forvingens membranøse del har en eller to lukkede celler. Levevis. Heterogastrinae lever som de fleste Lygaeoidea av å suge ut næringsstoffer fra frø. De ser ikke ut til å være svært spesialiserte på visse plantearter, men en del arter går på leppeblomstfamilien (Lamiaceae) og neslefamilien (Urticaceae). I Afrika er det mange arter som går på fiken ("Ficus" spp.) og trenger inn i disse plantenes spesielle, lukkede blomster/frukter (sykonier). Systematisk inndeling / europeiske arter. Heterogastridae har tradisjonelt vært regnet som en underfamilie i familien frøteger (Lygaeidae), men er nylig skilt ut som egen familie. Baltisk Forsamling. Baltisk Forsamling er en internasjonal organisasjon som arbeider for å fremme samarbeid mellom parlamentene i Estland, Latvia og Litauen. Baltisk Forsamling forsøker å bidra til at de tre landene finner felles posisjoner i viktige internasjonale spørsmål innen økonomi, politikk og kultur. Organisasjonens avgjørelser er rådgivende og binder ikke landenes regjeringer. Baltisk Forsamling kan fremme saker for Baltisk Ministerråd. Organisasjonen ble bestemt opprettet 1. desember 1990 og sekretariatet er plassert i Riga i Latvia. Ritchie Blackmore's Rainbow. "Ritchie Blackmore's Rainbow" er debutalbumet til hard rock-bandet Rainbow, utgitt i mai 1975. Albumet ble innspilt og utgitt mens bandets gitarist og leder Ritchie Blackmore fremdeles (offisielt) var medlem av bandet Deep Purple. Vokalist Ronnie James Dio har nevnt dette albumet som sitt favorittalbum fra Rainbow. Historien bak. Ronnie James Dio og hans band Elf hadde i 1974 vært oppvarmere for Deep Purple, og musikerene på dette albumet består av Elf minus gitaristen Steve Edwards, som ble erstattet av Ritchie Blackmore. Dette albumet var i utgangspunktet ment som et sideprosjekt for Blackmore mens han fremdeles skulle være med i Deep Purple, men det viste seg snart at Rainbow skulle bli en perfekt årsak til å forlate Purple. Blackmore hadde lenge vært tydelig på at han mislikte den musikalske retningen Deep Purple var i ferd med å ta. Ronnie James Dio startet med dette albumet å skrive tekster som var mytiske og mystiske, og som skulle baseres på «virkelige» eller fiktive legender, sagn og myter. Handlingen i tekstene foregikk ofte i middelalderen. Gode eksempler på dette er sangene «Man on the Silver Mountain», «Sixteenth Century Greensleeves» og «Temple of the King». Men her er det også standard rock 'n roll, som på sangene «Snake Charmer», «If You Don't Like Rock 'n' Roll» og coverlåten «Black Sheep of the Family». Denne utgaven av Rainbow spilte aldri en eneste konsert sammen. Kort tid etter at innspillingen av dette albumet var over, sluttet Blackmore i Deep Purple og skaffet nye musikere til sitt nye band. Bare Dio overlevde denne første «utrenskningen» av bandet. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ronnie James Dio og Ritchie Blackmore, unntatt hvor annet er notert. Utrikespolitiska Institutet. Utrikespolitiska institutet (UI) er et svensk institutt som forsker og informerer svenske borgere og forskere verden over om internasjonal politikk og tilhørende aktuelle problem. Det er organisert under Utrikespolitiska samfundet, som er en ideell forening. Instituttet ble opprettet i 1938 med navnet Kommittén för utrikespolitisk upplysning, og blant dens tidlige profiler var Yngve Lorents og Ragnvald Lundström. Komitéen byttet i 1940 til det nåværende navnet. Yngve Lorents var ordfører fra starten til 1959, og deltok også i stiftelsen. Blant de som har vært styreledere og direktører ved UI gjennom årene finnes Rutger Lindahl, Nils Andrén, Leif Leifland, Kurt Samuelsson, Yngve Möller, Anders Mellbourn, Åke Sparring, Nordal Åkerman og Bo Huldt. Siden 1940 har instituttet utgitt "Världspolitikens dagsfrågor"; under det førsta året medvirket Herbert Tingsten, Bernhard Karlgren og Gunnar Jarring. "Världspolitikens dagsfrågor" ble i begynnelsen distribuert av Kooperativa förbundet. Andre publikasjoner som UI utgir er "Internationella Studier", "Organisationer i fickformat" og "Länder i fickformat". Siden 2002 finnes "Länder i fickformat" også på Internett som Landguiden. Landguiden inneholder alle verdens land og oppdateres daglig med nye fakta. Utrikespolitiska Institutet arrangerer forelesninger, seminarer og konferanser åpne for allmennheten. Hensikten er å informere allmennheten om utenrikspolitikk og UI har også flere forskere innen området. Flere av forskerne er tilsluttet gjennom ulike prosjekter og instittutet har også en permanent stab på cirka 40 personer. Instituttet får sine inntekter fra bidrag og fra salg av egne publikasjoner, fra den svenske staten (fremst UD), næringslivsorganisasjoner og folkbevegelser. I tillegg får organisasjonen også forskningsmidler og donasjoner. Utrikespolitiska Institutet (UI) flyttet sommeren 2005 til nye lokaler på Drottning Kristinas väg, Campus Vallhallavägen ved Kungliga Tekniska Högskolan. UI flyttet fra kjente lokaler på Lilla Nygatan 23 i Gamla stan til et helt nybyggd lokale i samarbeid med Försvarshögskolan. I og med flyttingen så ble UIs bibliotek slått sammen med FHS bibliotek dannet Anna Lindh-biblioteket, som er Sveriges største offentlige bibliotek for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Lillesand By- og Sjøfartsmuseum. Lillesand by- og sjøfartsmuseum er et kulturhistorisk museum i Lillesand i Aust-Agder fylke. Museet er en gammel kjøpmannsgård fra 1827. I bakgården er de intakte bakgårdsbygningene som opprinnelig var lagerbygninger til kjøpmannsbutikken. Nå huser de seilmakerverksted, blokkmakerverksted, matrosbolig, smie, fjøs og stall og grovkjøkken, foruten to vognskjul. I hovedhuset vises et borgerhjem fra «klunketiden» på slutten av 1800-tallet. Museet har vekslende utstillinger i annekset, bakenfor Museumsbutikken. Den gamle bygården – gården i byen – blir ofte kalt Carl Knudsen-gården etter den siste eiers far. Siste eier var Thyra Mercedes Knudsen som døde barnløs i 1963. Hun lot Lillesand kommune få forkjøpsrett til bygningene mot at eiendommen ble gjort om til museum. Til museet hører også Tollboden nede på havnen. Her er det et tollmuseum, og i en egen del av bygningen er det atelier og kunstutstillinger. I vinterhalvåret disponeres atelieret av den lokale kunstneren Erlend Larsen. Museet var en tid konsolidert med AAks, Aust-Agder kulturhistoriske senter, men er fra 2012 tilbake på kommunale hender; Lillesand kommune. Anne Sophie Høegh-Omdal har vært ansatt som museumsbestyrer siden 1. mai 2010. Birkenes Bygdemuseum. Birkenes Bygdemuseum er et lokalmuseum på Tveide i Birkenes kommune i Aust-Agder fylke. Museet ble opprettet i 1987, og har et friluftsmuseum på gården Grasham og Myhre torvstrøfabrik et annet sted på Tveide, samt fløterhytte og bomfestehus på Flaksvann. Fra 2009 er museet en del av Aust-Agder kulturhistoriske senter. Stiftelsen Birkenes Bygdemuseum blei oppretta i 1987. Det begynte med et initiativ fra personer i Birkenes Historielag, bl.a. Åsmund Knutson, Martin Birkeland og Vidar Haslum. I Birkenes kommune sin generalplan for 1976 står det: ”Slik situasjonen må forventes å bli, i hvert fall i Birkelandsområdet, med stor tilflytting og forholdsvis stadig færre mennesker som har sine røtter i Birkenes, vil et viktig opplysningsarbeid bli å utbre kunnskapene om den lokale kulturarven. En støtte i dette arbeidet ville det være å få bevart minst et ikke alt for avsides liggende gårdsanlegg. Bortsett fra den kulturhistoriske og antikvariske verdi som et slikt anlegg måtte ha, kunne det også danne basis for opplysningsvirksomhet. Det vil sannsynligvis også være behov for et sted å samle gjenstander av kulturhistorisk verdi. En slik samling kunne meget vel kombineres med bevaring av et gårdsanlegg.” Tobiases jorde eller Tveide? Tveide blei allerede i 1976 nevnt som et aktuelt sted, og i 1982 mottok kommunen flere gamle tømra bygninger fra samleren Knut K. Rislå, og spørsmålet om stedsvalg for et bygdemuseum blei igjen aktualisert. Det ene alternativet var Tobiases jorde, og det andre var kommunens eiendom Grasham på Tveide. Etter ei offisiell høringsrunde uttalte fylkeskonservatoren at Tobiases jorde var uegna, men at Grasham var et godt alternativ. Historielaget forkasta også Tobiases jorde, og uttalte om Grasham: ”Etter styets meining er Tveidebygda i sin helhet et stort og fint bygdemiljø med en naturlig plass til et bygdetun. ”. To styremedlemmer mente bygdemuseet burde ligge nærmere skolen og fremma forslag om eiendommen Bjørklund, et småbruk i bunnen av skolebakken langs Møllebekken. Forlaget fikk støtte fra fem av styremedlemmene, mens et mindretall på to holdt på Tveide som det beste alternativet. Eiendommen Bjørklund var imidlertid ikke til salgs. På Grasham var kommunen eier, her var gamle bygninger, kulturminner, dokumentert historie, et mangfold av landskapstyper og ikke minst - her var god plass. En god start i 1987. Høsten 1984 satte kommunen ned et arbeidsutvalg, kalt ”Prosjektgruppa for Tveide bygdetun”, som besto av: Martin Birkeland (leder, kulturstyret), Vidar Haslum (sekretær, historielaget), Arnfinn Lindstøl (kulturstyret), Kari Helene Hansen (kulturstyret) og Yngvar Røstad (historielaget). Berit Eide Johnsen blei ansatt som kultursekretær i kommunen og gikk snart inn i prosjektgruppa som sekretær. I november 1985 vedtok kommunestyret: ”Kulturstyret bes forberede dannelse av en stiftelse kalt Birkenes bygdemuseum i samarbeid med interesserte lag og foreninger”. I november 1986 ga kommunestyret tilsagn om å overdra følgende eiendommer vederlagsfritt til stiftelsen når den var oppretta: 117 daa av kommunens eiendom på Tveide, gaven fra Knut K. Rislå og bomfestehuset ved Flaksvatn. I tillegg ga kommunen 53.300 kr, historielaget ga 26.010 kr som var overskuddet fra Åsmund Knutson si bok ”Krigsåra 1940-1945 i Birkenes”, og Birkenes Sparebank ga 125.000 kr i anledning sitt 125-årsjubileum i 1984, et beløp som ved stiftelsen var økt til 164.296 kr; en samla grunnkapital på 243.606 kr. Tirsdag 17. februar 1987 blei det holdt konstituerende møte med etablering av ”Stiftelsen Birkenes bygdemuseum”. Det første styret bestod av: Martin Birkeland (formann), Einar Ytrehus (skolestyret), Yngvar Røstad (historielaget), Torhild Kylland (bondekvinnelaget), Kristian Flaa (ungdomslaget) og Astrid Marie Tømmerås (krydderklubben Allehånde). Fylkesmannen godkjente stiftelsen og bygdemusèet på Grasham fikk gårdsnummer 91 og bruksnummer 47. Stiftelsens vedtektsfesta formål var å tilføre musèet bygninger, gjenstander og tradisjonsmateriale, samarbeide med skoler og foreninger i bygda, samt drive utleie av lokaler til møter og utstillinger. Et knutepunkt. Tveide kan i følge boka Norske Gaardnavne av Oluf Rygh bety ”en utskilt part” og er antakelig gått ut fra et større bruk på Birkeland. Det kan også bety en rydning i skogen. Gården er nevnt i skriftlige kilder (”Diplomatariet”) i 1347 da en del av den var kirkegods under Stavanger Domkirke. Gravfunn fra jernalderen på bruk nummer 3 langs den gamle ferdselsveien til Birkeland kan tyde på enda eldre bosetting. I jordbøker og skattelister fra 1600-tallet er ”Tuede” delt i to sjølstendige gårder; Øvre og Nedre Tveide. Den gang var Tveide et knutepunkt siden kongeveien gikk over Tveideråsen, en vei som fra 1805 blei kalt den Vestlandske hovedvei. Det var tidligere postgård, lensmannsgård og gjestgiveri på Tveide. På slutten av 1600-tallet satt Laurits Nielsen med det som i dag er museumsgården, og Bent Olufsen med Røstadgården eller Bent-bruket som det tidligere kaltes. I 1869 var det utskifting med kartlegging av innmarka på de to gårdene på Øvre Tveide. Den gang var det setehus, uthus med fjøs, stall og låve, stolpehus, vedskjul, sommerfjøs og badstu på gården. Familien Knudsen kjøper. På 1870-tallet gikk gården ut av den gamle slekta og etter fleire handler blei den kjøpt for 9500 kr i 1896 av skipsreder og havnefogd Carl Knudsen og kone Gitta, f. Heldal i Lillesand. Det var han som kalte gården Grasham, som i følge engelsk navnetradisjon betyr et grønt innhegna område. Et navn som er kjent fra skriftlige kilder i 1194, mens formen Gresham er mer vanlig bl.a som navnet på et kirkesogn i Norfolk, England. Gården Grasham var den gang en eiendom på nesten 2000 daa med mye verdifull skog. Familien bosatte seg ikke på gården, men tok ut tømmer og brukte den som landsted fram til 1930 da dattera, telegrafistinde Thyra Mercedes Knudsen (1885-1963) flytta inn og bodde der fram til 1955. Brødrene Ove og Waldemar bodde også på gården i perioder. Maren Stoveland var tjenestepige og Sigurd Dahl (1913-2008) var forpakter i mange år. Testamentarisk gave. Da Mercedes Knudsen døde i 1963 hadde ho i testamentet gitt forkjøpsrett til Birkenes kommune som kjøpte gården etter takst for 225.000 kr i 1965, og de leide i mange år ut setehuset. Da Stiftelsen Birkenes Bygdemuseum fikk overdradd en mindre del av gården i 1987 besto gårdstunet på Grasham av det gamle setehuset, forpakterboligen og en nyere garasje. Siden har det blitt flytta til andre bygninger for å gjenskape et tradisjonelt gårdsbruk typisk for Birkenes. Hensikten er å vise eldre tiders byggeskikk og levemåte. Setehuset er anslått til å være bygd omkring 1800, men det er ikke skriftlig dokumentasjon på huset før i 1867 ved en offentlig branntakst. Forpakterboligen var opprinnelig et gammelt stolpehus som blei gjort om til bryggerhus, og som igjen blei flytta fra østsida til vestsida av veien og bygd om til bolighus av Georg Flå og Kristian Birkeland i 1933. Under krigen bodde sogneprest Carl Fredrik Wisløff der med sin familie da tyskerne tok prestegården. Gårdens mangeårige forpakter, Sigurd Dahl flytta inn i forpakterboligen med kone og datter i 1952 og bodde der til han kom på sjukeheimen i 2005. Stolpehuset var den første bygningen som blei flytta til Grasham. Det er fra Monen på Birkenes og kom fra samlinga til Knut K. Rislå i 1989. Det opprinnelige uthuset på gården var i følge branntaksten delvis nybygd i 1867, men blei revet av kommunen i 1980. I 1989 blei det flytta et stokkebygd uthus datert til 1844 fra Nedre Tjønntveit som er satt opp i perioden 1990-1992, litt lenger øst enn det gamle uthuset. I tilbygget av reisverk er det satt inn ei hestevandring fra Øvre Holte på Håbbeslandsheia. Et gammelt kvernhus fra Lunden blei satt opp på gamle holdstein i Savebekken i 1992, og kvernsteina kom fra Ås på Svalandsheia. Åsulv Stovelands snekkerverksted fra 1900 blei flytta på lastebil til Grasham. Smia er flytta fra gården Ås, og melkebua kom fra Nesset. Mekanisk verksted blei bygd som en kopi av et typisk verksted fra før krigen, med komplett innhold av verktøy og maskiner fra et nedlagt verksted i Risør. Verkstedet blei også bygd for å huse Svalandsruta fra 1946 som blei restaurert på 1990-tallet, traktorer og andre maskiner som er under restaurering. Seinere er det bygd på en brannstasjon inspirert av den gamle brannstasjonen i Fritun. Torvstrøfabrikken. A/S Myhre Torvstrøfabrikk kom i gang i 1896, samme år som Lillesand-Flaksvandsbanen åpna, og samtidig med at Carl Knudsen kjøpte Grasham. Det var brødrene Per og Tobias Knudsen, som bygde fabrikken. Her var det stor aktivitet i mange år med opptil 18 ansatte i sommerhalvåret. Torva blei spadd ut for hånd og lagt til tørk i stabler på myra før den blei kjørt inn i vogner som gikk på skinner bort til fabrikken og så blei dradd opp en kjerrat med vaier. Inne på fabrikken blei torva revet opp av en maskin og pressa sammen i torvballer som blei frakta med hest og kjerre ut til Tveide stasjon og videre med toget til Lillesand der det blei skipa til Oslo og andre byer som trengte strøtorv til utedoene. Torva blei også brukt til å strø for husdyra, og under krigen blei det tatt ut brenntorv. I 1947 blei fabrikken solgt til Jakob Mo og sønnene Emil og Sverre for 19.000 kr. Etter nedleggelsen av fabrikken i 1957, begynte den å forfalle, og etter en snørik vinter i 1987 raste deler av taket ned. Da satte musèet i gang ei omfattende restaurering av bygning og maskineri. Den gamle lokomobilen blei som ny og kunne fra 1990 igjen drive hele fabrikken. Musèet fikk Aust-Agder fylke sin bygningsvernpris for dette arbeidet. Musèet har en 30-årig leieavtale med Emil Mo som eier torvstrøfabrikken og området rundt. Flåterminner på Flaksvann. Bygdemusèet eier bomfestehuset på Flaksvann og forvalter flåterhytta like ved. Det var herfra storbommen over Flaksvatn gikk, og deler av den er nå restaurert og lagt på plass. Flåterhytta er også restaurert og det er satt opp informasjonsskilt med kart over området i gammel tid, med sagbruk, kjerrat, togstasjon og skinneganger. Levende museum. Birkenes kommune er i sterk vekst og nærmer seg 5000 innbyggere. For samholdet er det vesentlig at folk kjenner den lokale historia og bakgrunnen for utviklinga i kommunen. Det har mye med tradisjoner og identitet å gjøre, noe som er viktig å formidle til innflyttere og stadig nye generasjoner Birkenesinger. Bygdemusèet har en viktig rolle i kommunen med å vise fram og levendegjøre hvordan folk levde ”før i tida”, hva de kunne og hvorfor de gjorde ting på den eller den måten. Derfor tar musèet i mot skoleklasser som går gjennom faste opplegg som ”Fra frø til brød” og ”Smeden og jernet”. Grashamdagen og Jul på Grasham er åpne dager for publikum med aktuelle temaer, utstillinger og demonstrasjoner av tradisjonelt landbruk og håndverk. Åpne søndager med demonstrasjon av fabrikken er også med på å spre kunnskap. I jubileumsåret åpnes en ny fast utstilling i setehuset med bilder, informasjon og gamle gjenstander som tar for seg historia på Tveide og i kommunen for øvrig. De siste åra har det vært barnehage på musèet og det betyr at barn, ansatte og foreldre får oppleve musèet på en helt anna måte enn ved sporadiske besøk. Dette ønsker nusèet å utvikle videre med å bygge et kombinert museums- og barnehagebygg, slik at det skal bli mer liv på musèet og for at kommende slekter skal lære lokalhistorie på en naturlig måte. 25 år er bare starten – det er oppgaver nok i mange år til! Litteratur. Tveite, Johan. 1969. Birkenes I. Gard og grend, s. 671-692. Elvarheim Museum. Elvarheim Museum er et museum i Åmli kommune i Aust-Agder fylke. Museet ble opprettet ca. 1985, og holder til i bygningen Elvarheim nær Åmli sentrum. Utstillingene består bl.a. av utstoppede dyr som museet har mottatt i gave fra en av bygdas jegere. Fra 1. januar 2009 er museet en del av Aust-Agder kulturhistoriske senter. Museet er Åmli kommunes tusenårssted. Risør Museum. thumb Risør Museum er et bymuseum i Risør kommune i Aust-Agder fylke. Museet er opprettet ca. 1985. Trebyen Risør, festningsanlegget i Urheia, kanonjolla Øster Riisøer 3 og den optiske telegraf er ulike temaer Risør Museum har arbeidet med. Fra 1. januar 2009 er museet en del av Aust-Agder kulturhistoriske senter. Yang Hucheng. Yang Hucheng (kinesisk: 楊虎城, pinyin: "Yáng Hǔchéng"; Wade-Giles: "Yang Hu-ch'eng"; født 26. november 1893 i Pucheng i provinsen Shaanxi i Kina, henrettet 6. september 1949 i Chongqing) var en kinesisk krigsherre under krigsherretiden i Republikken Kina, og senere general i Kuomintang under den kinesiske borgerkrig. Yang Hucheng var blitt en populær krigsherre i Shaanxi i 1926. Etter Feng Yuxiang og Yan Xishans nederlag i Sentralslettekrigen i 1930 allierte Yang seg med Kuomintangs regjering, og ble kommandant for Kuomintangs Nordvestarmé. Han fikk ordre om å ødelegge Det kinesiske kommunistpartis nye baseområde rundt Yan'an sammen med Zhang Xueliangs nordøstarmé i 1935. Både Yang og Zhang Xueliang fikk stor respekt for kommunistenes forsvarskamp og kampdyktighet, og ble tiltrukket av kommunistenes forslag om et forent kinesisk forsvar mot de japanske invasjonsstyrkene i Kina. Da begge parter innstilte kamphandlingene fløy Kuomintangs leder Chiang Kai-shek til Xi'an tidlig i desember for å undersøke hva som skjedde. Han nektet da å gå inn på kommunistenes forslag, og dermed arresterte Yang og Zhang Xueliang ham og holdt ham fanget til han ombestemte seg og gikk med på en allianse med kommunistene mot Japan. Zhang Xueliang fløy tilbake til Kuomintangs hovedstad Nanjing sammen med Chiang Kai-shek, og ble arrestert de kom frem. Senere ble også Yang arrestert, i all hemmelighet, og han satt i fengsel i tretten år til han ble henrettet på Chiang Kai-sheks ordre i september 1949, kort før kommunistene erobret Nanjing. Sideakkreditering. Sideakkreditering betegner at en ambassadør er gitt fullmakt til å ivareta utsenderstatens interesser i et land hvor han ikke har sin bopel. Især mindre land som Norge akkrediterer ofte sine ambassadører i flere land. Ambassadøren må så med jevnlige mellomrom besøke de land hvor han er sideakkreditert, for å opprettholde kontakt med landets myndigheter. Under det første besøket i et sideakkreditert land avleverer ambassadøren sine akkreditiver til landets statsoverhode på samme måte som en ambassadør som er bosatt i landet. Det finnes – også i den norske utenrikstjeneste – eksempler på at en ambassadør ivaretar sine oppgaver fra sin egen hovedstad og dermed ikke har bopel i noen av de land som han har ansvaret for. En slik ambassadør betegnes som reisende ambassadør. Sophie Møller. 'Sophie Maren Møller' (født i Bergen 7. mai 1840, død i Kristiania 1920) var en norsk lærer og botaniker. Oppvekst og utdannelse. Frøken Møller vokste opp i et intellektuelt stimulerende miljø omkring Bergen katedralskoles rektor Hans Holmboe. Rektorens datter Nanna (senere gift Storjohann) var hennes bestevenninne. Hun fattet spesielt stor interesse for realfagene, og aller mest kjemi og biologi. Men høyere studier kunne ikke komme på tale, ettersom universitetet på denne tid ikke var åpent for kvinner. Dermed valgte hun lærerinneutdannelse i Kristiania i stedet. Ferdig utdannet fikk hun allerede i 1874 ansettelse som lærerinne ved Det praktiske Cursus til Uddannelse af Lærerinder af højere Grad. Under utdannelsen i Kristiania hadde hun også vært en flittig samler av planter i omegnen. Et arbeid hun skulle fortsette med hele livet igjennom. Botanikk. Høsten 1874 mottok hun dessuten offentlig stipendium for å studere biologiundervisningen i Stockholm, og leverte etterpå en rikholdig rapport om besøket. Hun knyttet også kontakt med botanikerne ved Naturhistoriska riksmuseet. I 1881 skrev og utga hun en lærebok "Om Planternes Grundformer og deres Forvandling", spesielt med tanke på kvinnelige lærere. I de kommende år var hun lærer for diverse pikeskoler i Kristiana, både Frøken Bauers Skole, Frøken Heyerdahls Skole og Hartvig Nissens Pigeskole, også omtalt som guvernanteskolen. Luftkvaliteten i skolen. Sophie Møller var en flittig debattant i dagsavisene, og var spesielt opptatt av skolepolitikk. Hun var sentral i opprettelse av skolemuseet på Møllergaten skole, i å etablere undervisning i generelt husstell, opprette skolehager og, etter et studieopphold i Tyskland i 1891, å fokusere på hygiene. Etter professor Pettenkofers metode foretok hun også en luftundersøkelse i klasseværelsene, men fikk motbør fra legene Berner og Holst, som sterkt mislikte at en kvinne blandet seg opp i slikt som de betraktet som sitt domene. De karakteriserte kravet om frisk luft som uvesentlig for undervisningen. De rent tekniske sidene ved analysen og graden av målbare resultater trakk oppmerksomheten bort fra de faktiske konsentrasjonsproblemene og deres mulige sammenheng med dårlig ventilasjon og forurensning knyttet til fyring. Moser. Via moseforskeren, overlege Frantz Kiær, deltok hun i flere ekskursjoner og fjellvandringer for å kartlegge forekomster av moser. 1890 publiserte hun sammen med den britiske presten og moseforskeren C.H. Binstead en avhandling om mosene på Maristuen ved Fillefjell, hvor hun hadde samlet materiale 1886. I hennes moseherbarium fantes det ved overleveringen til Bergens Museum 1889 også moser samlet av henne i Jotunheimen, på Dovre og i Lyngsalpene. Norske Kvinners Sanitetsforening. I 1896 deltok frøken Møller i etableringen av Norske Kvinners Sanitetsforening, hvor hun i de første årene tjente som organisasjonens materialforvalter og ble en sentral skikkelse i velge ut satsningsområder for sanitetsarbeidet. Hun fikk også opprettet et legat for å hjelpe foreningen. Hun var dessuten med på å stifte Den naturhistoriske Forening i Kristiania. På besøk hos Henrik Ibsen. Selve juleheftet i stort folioformat hadde tre sider med faksimiler og et illustrert tilleggshefte i kvartformat, forfattet av Sophie Møller. Skriftstudiene ble senere fulgt opp med et større hefte, kalt "Er steilskrift lodret skraaskrift?" (1896). Det nordiske Naturforskermødet 1916. Så sent som i 1916 holdt hun et engasjert botanisk foredrag for Det nordiske Naturforskermødet i Kristiania, om en merkelig form for strutsevingbregne, med voldsomme sporehoper, som hun hadde blitt klar over under en reise i Telemark allerede høsten 1874, og som hun også hadde lagt atskillig innsats i å undersøke og beskrive i 1885. Selv om hun manglet formell utdannelse på dette felt regnes hun som Norges første kvinnelige botaniker. Happiness Is A Warm Gun. «Happiness Is A Warm Gun» er en sang av gruppen The Beatles, utgitt i 1968 på albumet "The Beatles (White Album)". Sangen er skrevet av John Lennon, men er på vanlig vis kreditert duoen McCartney. De Nios Vinterpris. De Nios Vinterpris er en litteraturpris på 40 000 SEK som deles ut av Samfunnet De Nio. Prisen gis alltid uten begrunnelse og har blitt delt ut siden 1976. Peter Burke. Ulick Peter Burke (født 16. august 1937) er en britisk forfatter og historiker. Han ble utdannet ved St John's College ved University of Oxford hvor han tok sin doktorgrad. Fra 1962 til 1979 var han del av "School of European Studies" ("Skole for europeiske studier") ved University of Sussex før han flyttet til University of Cambridge hvor han fortsatt holder tittelen professor emeritus i kulturhistorie og er "fellow" ved Emmanuel College. Burke er en feiret som en historiker, ikke bare av tidlig moderne historie, men også en som har framhevet relevansen av sosial- og kulturhistorie for dagens saker og hendelser. Han er gift med den brasilianske historikeren Maria Lúcia Garcia Pallares-Burke. Kjente personer fra Lillehammer. Listen viser et utvalg kjente personer fra Lillehammer. Musikere, artister og skuespillere. Atle Antonsen under «En lun aften» Billedkunstnere og arkitekter. a>en ble oppfunnet av Thor Bjørklund fra Lillehammer Andre kjente personer fra Lillehammer. Lillehamer Aimar V av Limoges. Aimar V Boso av Limoges (også nevnt som "Adhemar, Ademar, Adhemir, Aymar, Aymer", eller "Ademir"; ca 1135 – ca 1199) var vicomte av Limoges, en lavadelsmann i Loiredalen i hertugdømmet Aquitaine. Aimar ble født i Limoges, men ble foreldreløs i ung alder og oppfostret av slektninger i det sørfranske aristokratiet. Han styrte over sine besittelser fra 1148 til 1199. Aimar er mest kjent for å være et støttepunkt i et mindre opprør mot kong Rikard I av England i hans Angevin-riket ved at han også var hertug av Aquitaine i retten av sin mor Eleanora av Aquitaine. Hans fulle tittel var «Rikard I, ved Guds nåde, konge av de engelske, hertug av normannere og aquitanianere, greve av angevinene». Aimar som så mange opprørske adelsmenn i Aquitaine deltok i sporadiske opprør mot hertugen gjennom hele hans voksne liv, ofte i allianse med hertug Rikards brødre, greven av Angouleme og huset Lusignan, men han ble som regel nedkjempet og måtte underkaste seg sin overherre. Det var mens Rikard var tvunget til å nedkjempe en av Aimars utallige opprør at kong Rikard møtte sin skjebne. Han beleiret Château de Chalus-Chabrol, en liten og svakt befestet festning i Limousin som var kontrollert av Aimar. Mens kongen spankulerte på vollen utenfor festningen ble han truffet mellom nakken og skulderen av en mer eller mindre tilfeldig pil fra en armbrøst. Han døde noen få dager senere den 6. april 1199 av skaden. Aimars motvilje til lyde sin overherre var blitt oppmuntret av Bertran de Born, en adelsmann og en kjent trubadur. En sørgesang for vicomte av Limoges av en trubadur, Giraut de Bornelh, gir antydninger om at Aimar døde brått. Den engelske krønikeforfatteren Roger av Hoveden hevder at han ble drept av Filip av Cognac, kong Rikards sønn utenfor ekteskap som således straffet Aimars lange tid som gjenstridig vasall og hans andel i farens død. Denne fortellingen blir hovedsakelig betraktet som mer tradisjonell enn nødvendigvis historisk korrekt og det er få håndfaste bevis bak fortellingen, men den ble ført videre av William Shakespeare i skuespillet "Kong Johan" hvor Filip, «bastarden fra Falconbridge» dreper en sammensetning av flere elementer, her beskrevet som «Lymoges, hertug av Østerrike». Aimar var gift med Sarah de Dunstanville, datter av Reginald de Dunstanville, 1. jarl av Cornwall i Bordeaux i 1159. Hans datter og arving, Marie de Limoges, ble gift med Eble V av Ventadorn, vicomte av Ventadour. På film er Aimar blitt portrettert av skuespiller Robert McBain i BBCs TV-dramaserie "The Devil's Crown" (1978) som dramatiserte regimet til kong Rikard I av England og hans far og bror. Liste over idrettslag i Lillehammer. Dette er en liste over idrettslag i Lillehammer. Listen er ikke uttømmende. Særlag. Lillehammer Kinn (Sortland). Kinn er en gård ved Godfjorden i Sortland kommune. Før endringa av kommunegrensa 1. januar 2000 lå Kinn i Kvæfjord kommune. Gårdshistoria hører derfor til Kvæfjord si lokalhistorie. Gården har gårdsnummer 61 i Sortland kommune og hadde gårdsnummer 1 i Kvæfjord. Navnet Kinn blir brukt om bratte fjellsider eller om gårder som ligger under slike. Tidligere skrivemåter av gårdsnavnet er Kind på Kinde (1567), Kiindt og Kindenn (1614), Kinden (1661) og Kind (1723). Kinn var en fiskergård, og fisket var spesielt godt i 1870-årene. Det ble fanget både sild og laks. Utenfor Kinn ligger Kinnholmen, hvor det ble sanket fugleegg og dun som en binæring. Grensene mot gårdene Lovika og Finnsæter ble fastsatt ved en skifteforretning i 1723. Liste over gårder i Kvæfjord. Liste over gårder i Kvæfjord lister gårder/grender i Kvæfjord kommune i Troms. Johnny B. Goode. Johnny B. Goode er en berømt rock and roll-sang fra 1958 av Chuck Berry. Den nådde nummer 8 på Billboard Hot 100 og er Berrys mest kjente sang. Sangen ble skrevet av Berry i 1955, og er en rock and roll-versjon av den amerikanske drømmen — en fattig gutt fra landet som blir berømt gjennom hardt arbeid og inspirert gitarspill. Gitarriffet i starten på «Johnny B. Goode» er blant de aller mest berømte riff i rockens historie. Det er hovedsakelig en tone-for-tone kopi av åpningssoloen på Louis Jordans «Ain't That Just Like a Woman» fra 1946, spilt av gitaristen Carl Hogan. Selv om sangen delvis er autobiografisk så skal den viktigste inspirasjonen til sangen ha vært Johnnie Johnson, som spilte piano og komponerte flere sanger sammen med Berry og anses som en viktig bidragsyter til den umiskjennelige Berry-sounden. På denne sangen var det dog Lafayette Leake som spilte piano. På tidligere, ikke utgitte innspillinger sang Chuck Berry «coloured boy» i stedet for «country boy», men det ble endre av frykt for at den ikke ville bli spilt på radio. Som en mulig kilde for etternavnet nevnes det at Berry ble født på Goode Avenue i St. Louis. Berry var klar over betydningen som sangen hadde for hans berømmelse og image, og har skrevet ytterligere to sanger om Johnny, «Bye Bye Johnny» og «Go Go Go», og har også gitt ut et instrumentalalbum med tittelen "Concerto in B. Goode". Berrys innspilling av sangen ble inkludert på gullplaten som fulgte med romfartøyet Voyager, en av tre amerikanske sanger blant mange av menneskehetens kulturelle prestasjoner. I mars 2005 plasserte "Q" magazine «Johnny B. Goode» på nummer 42 på sin liste over de 100 største gitarsporene. I 2008 plassert Rolling Stone den på førsteplass på sin liste "The 100 Greatest Guitar Songs Of All Time". "Guitar World" rangerte sangen som nummer 12 på listen "100 Greatest Guitar Solos". Sangen er for tiden rangert som nummer 6 på listen over sanger gjennom alle tider på en samling av kritikerlister på acclaimedmusic.net. Norsk versjon. Kåre Virud har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Ola E. God». Sangen ble utgitt av Virud på LP-platen "Barbeinte engel" (RCA Victor YNPL 1-700) i 1974. Geocoridae. Geocoridae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De ble tidligere regnet som en undergruppe av familien Lygaeidae. Det er kjent 275 arter fordelt på 25 slekter, 26 av dem fra Europa, men bare én er registrert fra Norge. Utseende. Ovale til avlange, noe hvelvede, små teger. Noen etterligner maur og noen har et temmelig bisart utseende. Oversiden er kraftig punktert. Hodet er stort og bredt. Fasettøynene er vanligvis store og nyreformede, av og til står de på stilk. Punktøyne (ocelli) finnes. Antennene og sugesnabelen består av fire ledd. Levevis. Artene i underfamilien Geocorinae ser ut til for det meste å være generalistiske rovdyr, som lever av mange ulike små leddyr. De er regnet som viktige naturlige fiender for skadedyr i ulike avlinger, blant annet bomull. Det er sannsynlig at de i tillegg tar noe plantekost, for eksempel frø. De andre underfamiliene er trolig planteetere. Den ene arten i Bledionotinae lever på bakken, ellers holder de seg mest oppe i vegetasjonen. Henestarinae finnes ofte på saltholdige steder og lever trolig på frø av ulike salt-tolerante planter. Pamphantinae, der alle de kjente artene utenom én lever i Sør-Amerika, holder til i trekronene i tropisk regnskog. Systematisk inndeling / europeiske slekter. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Stein Vegard Hagen. Stein Vegard Hagen (født 30. juni 1944 i Lillehammer, død 2. september 2010 i Tallinn) var Norges ambassadør i Estland fra november 2005 til sin død. Hagen var utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og gikk inn i utenrikstjenesten i 1971. Han hadde tidligere vært ambassadør i Abu Dhabi og vært stasjonert ved ambassadene i Jakarta, Paris, Roma og ved Norges EU-delegasjon i Brussel. Han var også hovedlærer på Forsvarets Høgskole og hadde en rekke stillinger i Utenriksdepartementet, blant annet som byråsjef i Utenriksøkonomisk avdeling og Rettsavdelingen samt underdirektør i Skipsfartsavdelingen. Han ble i 2010 tildelt den estiske Terra Mariana-korsets orden av første klasse av president Toomas Hendrik Ilves. Emil-prisen. Emil-priset er en litteratur- og kulturpris «för barnkulturella insatser i Astrid Lindgrens anda» som deles ut årlig. Prisen er på 30 000 SEK (2007), og ble innstiftet av Smålands akademi til ære for Astrid Lindgren og deles ut sammen med Sveriges Radio Kronoberg. Thon Hotel Vettre. Thon Hotel Vettre er et konferansehotell med fasiliteter til 600 personer. Hotellet ligger på Vettre i Asker, like ved sjøen. Historikken til hotellet er interessant. Eiendommen som hotellet ligger på, Nedre Hvile, er en testamentarisk gave til Norges Sykepleierforbund fra arkitekt Stener Lenschov. Hovedhuset, som var et toetasjes rundtømmerhus, ble i mange år benyttet til feriested og til helgebesøk av sykepleiere – og til større eller mindre begivenheter. Prisene i 1956 var for medlemmer kr 1,00 for dagsbesøk og kr 2,00 pr døgn. Etter mange år med søknader, bygging av ny Slemmestadvei med mer, ble det i 1975 endelig gitt grønt lys for utbygging av Nedre Hvile, og den 19. desember 1977 ble grunnsteinen nedlagt av den gang kronprinsesse Sonja. Steinen ligger under inngangen til vestibylen. Arkitekten var Tom-Brede Anzjøn. Innvielsen fant sted 5 september 1979, og stedet ble benyttet til sykepleierskole frem til 1982. Vettre ble det nye navnet, da Nedre Hvile ikke var et særlig velegnet navn til et utdanningssted. Ordet Vettre er avledet av «vattr» eller «vin» som betyr «åpent lende». Vettregårdene hører til de eldste gårdene som ble ryddet i Asker. Noen mener at ordet Vettre er avledet av ordet «ve» som betyr «hellig sted». På grunn av omorganisering i Sykepleierforbundet var det ikke lenger behov for dette opplæringsstedet, og Sykepleierforbudet startet et kommersielt kurs- og konferansehotell. Hotellværelsene inne i hovedbygningen og rommene i underetasjene i fløyene ble bygget i 2001. Rommene i underetasjene i fløyene var opprinnelig garasjer, og værelsene i de to etasjene over var hybler for sykepleierstudenter. Gulvene skrår litt ned mot spisesalen fordi den delen av bygget sank mer enn beregnet. Som kompensasjon for det, fikk man bygget peisen i vestibylen – den som går over to etasjer. I perioden 1982 – 2000 var hotellet i samarbeid med ulike kjeder, bl.a. Norske kurs- og konferansesentre. I 2000 ble hotellet kjøpt opp av Olav Thon Eiendom (Rainbow Hotels) (50 %) og Thor Halvorsen Eiendom(50 %). Hotellet er i dag et franchise-foretak innenfor Thon Hotels. En bok för allas litterära humorpris. En bok för allas litterära humorpris er en litteraturpris på 10 000 SEK som deles ut årlig. Prisen ble innstiftet i når En bok för alla feiret 25-årsjubileum. Erik Lindegren-priset. Erik Lindegren-priset er en lyrikkpris på 50 000 SEK som blir delt ut hvert annet år av Luleå kommune. Prisvinneren utpekes av en jury som består av tre til fem ledende litteraturkjennere. Prisen deles ut i forbindelse med arrangementet "Bok & Bild". I ble arrangementet forskjøvet ett år og det ble heller ikke delt ut noen pris det året. Den nyinnstiftede Lilla Erik Lindegren-prisen med en prissum på 5 000 SEK ble delt ut for første gang i til en ung forfatter mellom 15-20 år. Eyvind Johnsonpriset. Eyvind Johnsonpriset er en litteraturpris innstiftet i av Bodens kommune. Prisen, som er på 40 000 SEK, deles ut annethvert år. Pristakerne pekes ut av en jury som består av noen av de fremste forfatterne Jenis av Rana. Jenis Kristian av Rana (født 7. januar 1953 i Trongisvágur) er en færøysk lege og politiker (MF). Han har vært innvalgt og parlamentarisk leder på Lagtinget siden 1994. Han er formann i Miðflokkurin siden 2001, og var også formann i årene 1994–1997. Jenis av Rana er sterkt religiøs, og en kontroversiell figur i færøysk politikk. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han er sønn av Aslaug og Dánjal av Rana. Han var lærervikar i Tvøroyri og Froðba 1972–1974. Han er utdannet spesiallege i almenmedisin fra Aarhus Universitet fra 1983, og har vært kommunelege i hovedstaden Tórshavn siden 1995. Jenis av Rana er forøvrig praktiserende predikant samt radiovert og styremedlem i den kristne radiostasjonen Lindin. Han var formann i assistentlegerådet Hjálparlæknaráð Føroya 1989–1995, og var i samme periode også styremedlem i legeforeningen Læknafelag Føroya. Han er medlem av World Christian Doctors Network (WCDN), og har vært dets leder i Skandinavia siden 2006. Politisk arbeid. Før stiftelsen av Miðflokkurin i 1992 var Jenis av Rana medlem av forløperen Kristiligi Fólkaflokkurin. Han var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1993–1996, da for Uttanflokkalistin, en fellesliste for uavhengige kandidater, idet Kristiligi Fólkaflokkurin ikke stilte egen liste. Jenis av Rana har representert Miðflokkurin på Lagtinget siden 1994, innvalgt fra Suðurstreymoy frem til 2008 (da valgkretser ble avskaffet). Han var medlem av Færøyenes delegasjon til Vestnordisk Råd 1994–2008 samt medlem av Færøyenes delegasjon til Nordisk Råd 2002–2004 og 2008–2011, og har vært medlem av flere komiteer underlagt sistnevnte. Hans politiske retorikk er velkjent, idet den minner mest om den utøvd i kirker eller bedehus. Han er en av Færøyenes mest kristenkonservative parlamentarikere, og er en profilert motstander av blant annet selvbestemt abort og registrert partnerskap for homofile. Det vakte stor oppsikt da Jenis av Rana nektet å gå i en offisiell middag med Islands statsminister, Jóhanna Sigurðardóttir, fordi hun lever i et homofilt samliv, og at han derfor ikke ville antyde at han støttet «en union som er naturstridig, og som fordømmes i Bibelen.» I 2008 ble Jenis av Rana frikjent fra anklager om forsømmelse av meldeplikten, hvor anklagen lød på at han fikk opplysninger om en 16-årig jente som ble seksuelt misbrukt av sin far, men som han unnlot å melde videre til barnevernet. Jenis av Rana brøt sammen i gråt og takket Jesus ved frikjennelsen. Ta-lik. er et norsk plateselskap som gir ut folkemusikk. Cymidae. Cymidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De ble tidligere regnet som en undergruppe av familien Lygaeidae. Det er kjent 54 arter fordelt på 9 slekter, 5 av dem fra Europa, i tillegg to arter som bare er kjent fra Kanariøyene. I Norge er det funnet to arter. Utseende. Små (2 – 5 mm), brune eller gulaktige, avlangt-ovale teger. Sett ovenfra er de ofte nærmest rombeformede. Oversiden er tydelig punktert men lite hårete, blank. Hodet er forholdsvis stort, med markert "snute". Antennene består av fire ledd, det innerste er kort og tykt, det ytterste spoleformet, danner en svak klubbe. Pronotum er trapesformet med rette sider. Scutellum er trekantet og middels stort. Vingene er vanligvis velutviklede. Beina er slanke og forholdsvis korte. Levevis. Cymidae lever av frø på enfrøbladete planter, mest i sivfamilien (Juncaceae) og halvgrasfamilien (Cyperaceae). Tegene kryper omkring på aksene og er godt kamuflerte da de selv ligner på frø. Artene er lite spesialiserte og kan angripe mange ulike plantearter. Systematisk inndeling. Cymidae ble tidligere regnet som en underfamilie av Lygaeidae. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Fazıl Say. Fazıl Say (født 14. januar 1970 i Ankara) er en kjent tyrkisk pianist og komponist. Hurtigskole. Hurtigskole (engelsk: "Speed School") er en åtte måneder lang intensiv utdanning for barn i alderen åtte til tolv år som har gått glipp av skolegang i Mali, Burkina Faso og Niger. Tiltaket er satt i gang av den norske utviklingsorganisasjonen Strømmestiftelsen for å hjelpe barna tilbake til skolebenken. Barna kan ha vært tvunget til å slutte i grunnskolen eller de har ikke fått muligheten til å begynne i det hele tatt på grunn av fattigdom. Etter åtte måneder med opplæring tar elevene en test. Dersom de består den, kan de starte i vanlig 3. eller 4. klasse. Opplegget er gratis for foreldrene. Skolene opprettes i landsbyer der det er mange barn som ikke går på skolen og varer et år før man flytter til en ny landsby neste år. Kostnadene per elev er 650 kroner, inkludert materiell og lærerlønninger. Dette dekkes av givere. Utviklet i Mali. Ideen til hurtigskolene kom fra en av Strømmestiftelsens lokale samarbeidsorganisasjoner i Mali. De begynte med hurtigskoler i det små i 2004. Strømmestiftelsen kom på banen i 2005 og har siden vært med å videreutvikle konseptet. Det pedagogiske opplegget er utformet av professor i pedagogikk Denia Dougnon ved Universitetet i Mali. Stort behov i Vest-Afrika. Strømmestiftelsen har startet opp hurtigskoler i Mali, Niger og Burkina Faso. Disse landene er blant de fire minst utviklede stater i verden. Her er det til sammen mer enn tre millioner barn som arbeider i stedet for å gå på skolen. Jentene gjør husarbeid og passer yngre søsken. Guttene dyrker jorda og gjeter husdyr. Mange blir ofre for menneskehandel og tvangsarbeid, eller giftes bort før de når tenårene. I 2007 fullførte 5982 elever Speed School i Vest-Afrika. Av disse begynte 76,65 prosent på vanlig skole etterpå. Strømmestiftelsen arbeider også med å utvikle tiltak for de barna som ikke kommer inn på vanlig skole etter å ha gått på hurtigskole. Nordenskiöldøyene. De forskjellige øyene i Nordenskjoldøyene Nordenskjoldøyene inkluderer noen av øyene rett utenfor Sibir. Nordenskiöldøyene eller Nordenskjoldøyene (russisk Архипелаг Норденшельда; "Arkhipelag Nordensjelda") er ei stor øygruppe øst i Karahavet i Krasnojarsk kraj i Russland. De østligste øyene ligger 120 km vest for Tajmyrhalvøya. Øygruppa har fått navn etter polfareren Adolf Erik Nordenskiöld av den norske polfareren Fridtjof Nansen og ble nedtegnet på de første nøyaktige kart av havområdet nord for Sibir. Det er om lag 90, kalde, forblåste og øde øyer denne øygruppen. De består hovedsakelig av magmatiske bergatarter og er dekket av tundravegetasjon. Det er ingen permanente bosetninger på noen av øyene. Nordenskiöldøyene strekker seg nesten 100 km fra vest til øst langs Karahavet utenfor kysten av Sibir, der en finner store kystøyer som Tajmyrøya og Nansenøya. Klimaet på Nordenskiöldøyene er arktisk og hardt. Havet omkring de mange øyene er isdekket om vinteren og stengt av pakkis om sommeren, som bare varer to måneder av året. Øyene er en del av Det store arktiske statlige naturreservatet, det største naturreservatet i Russland og Europa. Soccer City. Soccer City (afrikaans: Sokkerstad, tidligere kjent som First National Bank Stadium, FNB Stadium'") er et fotballstadion i forstaden Soweto i Johannesburg, Sør-Afrika som brukes av Sør-Afrikas herrelandslag i fotball. Det ligger ved siden av Det sørafrikanske fotballforbundets hovedkvarter ("SAFA House"), som huser både FIFA-kontorer og den lokale organisasjonskomitéen for fotball-VM 2010. Soccer City, som er spesielt tilrettelagt for fotball, er i dag Afrikas største stadion med en kapasitet på 94 700. De fleste store fotballkampene i Sør-Afrika spilles på dette stadionet og arenaen er bedre egnet til dette formål enn Ellis Park Stadium, der finalen i VM i rugby 1995 ble spilt. Soweto og National Exhibition Centre i Nasrec ligger i nærheten. Stadionet var stedet for Nelson Mandelas første tale i Johannesburg etter at han ble løslatt fra fengselet. Det var også stedet for Chris Hanis begravelse. Soccer City benyttes i fotball-VM 2010, hvor Sør-Afrika er vertsnasjon. Finalen i verdensmesterskapet ble spilt på denne stadionen 11. juli 2010. Soccer City har gjennomgått en totalrenovasjon i forbindelse med dette arrangementet. Før renovasjonen. Utbyggingsarbeid pågår på Soccer City i mai 2008.Utbyggingsarbeid pågår på Soccer City i desember 2008. Før oppgraderingen hadde stadionet en kapasitet på 80 000. Det nyrenoverte stadionet beholder den originale strukturens øvre rekke i vest og hele den nedre rekken (riktignok ombygd). Renovasjon. Soccer City Stadium i Johannesburg har gjennomgått en stor oppgradering i forbindelse med fotball-VM 2010, med et nytt utvendig design inspirert av tradisjonell afrikansk keramikk. Arkitektfirmaet Populous, som spesialiserer seg innenfor blant annet banedesign, kom med designforslaget. Den øvre rekken har blitt utvidet rundt stadion for å øke kapasiteten til 94 700. I tillegg har stadionet fått 99 nye eksklusive suiter, et nytt tak over tribunene, nye garderobeanlegg og nye lyskastere. Antall suiter i dette stadionet har økt til 195. Anbudet på 1,5 mrd. rand for å oppgradere Soccer City ble vunnet av Grinaker-LTA. Oppgraderingsarbeidet ble fullført onsdag 21. oktober 2009. Gjennomføringen ble markert med stor feiring på stadionet. Design. Utsiden av stadion er designet for å etterligne utseendet til en kalebass, en afrikansk potte, kledningen på utsiden er en mosaikk av ild og jordens farger med en ring av lys som strekker seg rundt bunnen av arenaen. Denne kombinasjonen av farger gir uttrykk for ild under potten. Ingen tilskuer vil befinne seg mer enn 100 meter fra handlingen og det er ingen begrenset utsikt på stadion. Tribunene i Soccer City kommer til uttrykk gjennom ti svarte, vertikalgående linjer; ni linjer er geografisk rettet mot de ni andre arenaene som vil bli brukt i fotball-VM 2010, mens den tiende linjen peker mot Olympiastadion i Berlin, som var stedet for forrige VM-finale i 2006. Dette representerer veien til finalen. Etter VM har ledelsen et ønske om å sette opp alle mål som blir scoret på Soccer City i løpet av VM i betongpaneler på et podium, slik at turneringens fulle oversikt over resultater kan bli sett av besøkende i årene som kommer. Arrangementer. Soccer City har vært viktigste arena for klassiske kamper i Sør-Afrikas fotballhistorie. En slik kamp er finalen mot Tunisia i Afrikamesterskapet 1996. Afrikamesterskapet i fotball 1996. Soccer City fungerte som viktigste arena i turneringen. Det var her åpningskampen ble spilt, samt fem andre gruppespillkamper, en kvartfinale, semifinale, bronsefinalen og finalen. Oversikten under viser kampene som ble spilt på dette stadionet. VM i fotball 2010. Soccer City var arena for åpningskampen mellom vertsnasjonen Sør-Afrika og Mexico og er arena for fire andre kamper i første runde, en åttendedelsfinale, en kvartfinale og finalen. Sapporo Dome. Sapporo Dome er et innendørs fotball og baseballstadion på Sapporo i Japan som brukes av Consadole Sapporo og Hokkaido Nippon-Ham Fighters. Hallen har en kapasitet på 41 000 tilskuere til fotball og 53 845 til konserter. Pygmalion (mytologi). Pygmalion (gresk: Πυγμαλίων) er en legendarisk figur fra Kypros. Selv om Pygmalion er en gresk variant av det fønikiske kongsnavnet "Pumayyaton", er han mest kjent fra den romerske dikteren Ovids "Metamorfoser" hvor Pygmalion var skulptør som ble forelsket i en statue av en kvinne han framstilt fra elfenbein. Pumayyaton betyr «Pumays gave» eller «Pumay har gitt som en gave/velsignelse», en referanse til en fønikisk gud hvis navn opptrer på en steininskripsjon i Nora på Kypros. I henhold til greske mytologiske fortellinger var Pygmalion en konge på Kypros som bestilte en statue av elfenbein da ingen virkelig kvinne levde opp til hans forventninger. Isteden ble han håpløst forelsket i statuen, men denne skjebnen var enda mer utilfredsstillende for ham. Grunnet hans ektefølte skuffelse, sørget Afrodite at statuen ble levende og elsket ham tilbake. Ovids fortelling om Pygmalion har siden tidlig moderne tid vært et yndet tema i billedkunsten og ble blant annet tittelen på et skuespill av George Bernard Shaw, "Pygmalion" (1913), siden omgjort til en musikal under tittelen "My Fair Lady", om en professor i lingvistikk som blir forelsket i sin egen skapelse, en ung cockneykvinne han lærte opp i dannet engelsk slik at hun kunne gjenfødes til de høyere samfunnslag. Hos Ovid. I Alimos fortelling var Pygmalion en kypriotisk gullsmed som var interessert i skulptur og skar en kvinne ut av elfenbein. I henhold til Ovid, etter å ha sett propoetidene, døtrene til Propoetus, prostituere seg selv (mer nøyaktig, de nektet Venus' guddommelighet og hun således «reduserte» dem til prostitusjon), var han «ikke interessert i kvinner», men da oppdaget at hans egen skapelse, kvinnestatuen, var så vakker og virkelighetstro, ble han forelsket. På den dagen da Venus' festival var, gjorde Pygmalion sine ofringer på Venus' alter. Der ønsket han i all stillhet at hans elfenbeinsstatue ville bli forvandlet til en virkelig kvinne. Da han kom hjem kysset hans sin statue og oppdaget da at dens lepper føltes varme. Han kysset den igjen og berørte hennes bryster og oppdaget at de var varme. Venus hadde bønnhørt hans ønske. Pygmalion giftet seg med sin forvandlete statue, og sammen fikk de en sønn, Pafos, og fra sønnen er et stedsnavn på Kypros avledet. I en del versjoner fikk de også en datter, Metharme. At Ovid nevner Pafos antyder at han hadde kilder fra en mer omstendelig redegjørelse av myten enn den korte notisen av Pygmalion i Pseudo-Apollodorus' "Bibliotheke", en hellenistisk mytografi fra 100-tallet e.Kr. Kanskje var Ovids kilde den nå tapte fortellingen til Filostefanos som var parafrasert av Klemens av Alexandria: «Slik at den velkjente Pygmalion av Kypros ble forelsket i en elfenbeinstatue; den var Afrodite og var naken. Mannen fra Kypros ble fengslet av dens velskapte former og omfavnet statuen. Dette er fortalt av Filostefanos.» Paralleller i greske myter. a>, 1786, Musée National du Château et des Trianons Fortelling om puste liv i en statue har paralleller i fortellingene om oppfinneren Daidalos som benyttet seg av kvikksølv for å installere en stemme i sine statuer; hos Hefaistos, den gresk gud for smeder og teknologi, som skapte en "automata" for sitt verksted; av Talos, en kunstig mann gjort av bronse; og i henhold til Hesiod kvinnen Pandora som ble framstilt av leire på befaling av Zevs. Den moralske anekdoten om "Apega", gjenfortalt av historikeren Polybios, er beskrevet som en antatt mekanisk etterlikning av hustruen til tyrannen Nabis av Sparta, men det var egentlig et torturinstrument som knuste sine ofre i omfavnelsen. Merk at denne referansen ikke nødvendigvis henviser til automatiske figurer, men like gjerne til så virkelighetstro marmorstatuer som synes å være levende grunnet dens kunstneriske dyktighet. Tropen om en skulptur så levende at det var som om den kunne bevege seg, var en meget vanlig beskrivelse av kunst i antikken som siden ble etterlignet av kunstskribenter etter renessansen. Nytolkning av Pygmalion. Den grunnleggende fortellingen om Pygmalion har i omfattende grad blitt videreformidlet og nytolket i ulike kunstformer gjennom århundrene. Ved en ukjent dato ga senere forfattere som navn til statuen det som tilhørte havnymfen Galatea (gresk Γαλατεία, "Galateia", «den melkehvite»). Goethe kalte henne for Elise, basert på variasjoner av fortellingen om Dido/Elissa. I middelalderen ble Pygmalion holdt fram som et eksempel på idoltilbedingens utsvevelser og farer, antagelig tilskyndet av Klemens av Alexandrias kommentar at Pygmalion hadde gjort en statue av Afrodite selv. På 1700-tallet var det imidlertid blitt en meget innflytelsesrik kjærlighetshistorie, sett slik i Rousseaus musikalske drama basert på fortellingen. Ved 1800-tallet var fortellingen ofte blitt til at det våkne, levendegjorte subjektet avviste Pygmalions kjærlighet hvor de tragiske ligger i at selv om hun er blitt levende, er hun forblitt kald, frigid og utilnærmelig. En variant av dette temaet kan også bli sett i fortellingen om "Pinocchio" hvor en dukke formet av tre ble omformet til en virkelig gutt, skjønt i dette tilfellet har dukken menneskelige evner som går forut omformingen slik at det er dukken og ikke dens skaper, treskjæreren Geppetto som opplever mirakelet. William Shakespeare lar i den siste scenen i "Vintereventyret" en statue av dronning Hermione bli gjort levende og avslørt som Hermione selv, og således fører stykket til sine forsonende konklusjoner. I George Bernard Shaws skuespill "Pygmalion", en moderne variant av myten med et subtilt hentydning til feminisme, er det underklassens blomsterpike Eliza Doolittle som metaforisk blir «brakt til live» av Henry Higgins, professor i lingvistikk og fonetikk, som lærer henne å forfine sin aksent og konversasjon i sosiale situasjoner. Ved at Elisa oppgir sin dialekt ble hun omformet og «gjenfødt» til å kunne virke i de høyere sosiale lag av samfunnet. Fortellingen har også blitt emne for en rekke kjente malerier, blant annet av Agnolo Bronzino, Jean-Léon Gérôme, Honoré Daumier, Edward Burne-Jones (fire betydelige verker fra 1868–1870, deretter på nytt i større versjoner fra 1875–1878 med tittelen "Pygmalion and the Image"), Auguste Rodin, Ernest Normand, Paul Delvaux, Francisco Goya, Franz von Stuck, François Boucher, og Thomas Rowlandson. Det har også vært gjort en rekke skulpturer over det samme emne, passende nok da fortellingen henviser til en statue. Rutekrokodille. Rutekrokodille ("Crocodylus rhombifer") er en kortsnutet krokodille i familien egentlige krokodiller. Finnes for det meste i "ferskvann", men det er antatt at den også tåler brakkvann, på Cuba. Arten er utryddningstruet. Rutekrokodillen blir omkring 2,5 m lang. Den lever for det meste av fisk og små pattedyr. Arten regnes som den krokodillearten som er best tilpasset livet på land. Som sådan har den lenger lemmer enn sine nærmeste slektninger. Den regnes som en spesielt aggressiv art. Seveso-ulykken. Seveso-ulykken var et ukontrollerbart utslipp av farlige miljøgifter den 10. juli 1976 fra en kjemisk fabrikk i byen Seveso nord i Italia. Flere 100 mennesker måtte evakueres fra byen, flere av dem fikk akutte lidelser i huden. Som følge av ulykken ble flere av husdyrene i byen avlivet og avlingene ble ødelagt for å sikre at miljøgiftene ikke spredte seg. I lang tid etterpå ble det registrert mulige senvirkninger på personer som kunne være utsatt for skader. Operasjon Tofan. Operasjon Tofan var en militær operasjon som varte fra slutten av mai til den 5. juni 2009, hvor styrker fra den afghanske hæren og norske soldater tilhørende en OMLT-styrke kjempet imot Taliban-opprørere i Ghowrmach- og Bala Morghab-distriktene i Badghis-provinsen i Afghanistan. Målet var at det afghanske politiet skulle kunne overta ansvaret for kontrollpunkter langs ringveien i Badghis-provinsen og sikre denne mot sabotasje fra Taliban og andre motstandere av Karzai-regjeringen, samt å bedre sikkerheten for befolkningen og legitimiteten til de afghanske sikkerhetsstyrkene. Operasjonen var andre gang på et halvt år hvor norske ISAF-styrker hadde deltatt i en større offensiv mot Taliban i den urolige Badghis-provinsen; i mai deltok norske og afghanske styrker i Operasjon Vanguard Viper, hvor de møtte hard motstand fra Taliban-opprørere. Yunfu. Yunfu (forenklet kinesisk: "云浮", pīnyīn: "Yúnfú") er en by på prefekturnivå i vestlige Guangdong-provinsen i Folkerepublikken Kina. Den grenser til Zhaoqing i nord, Foshan i øst, Jiangmen og Maoming i sydvest, Yangjiang i syd og den autonome regionen Guangxi i vest. Administrative enheter. Byprefekturet Yunfu har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og 3 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Oslo Vognselskap. Oslo Vognselskap AS er et kommunalt eid selskap som eier trikkene og T-banevognene som kjører i Oslo. Selskapet ble etablert 1. januar 2007 som en del av aktiviteten til Kollektivtransportproduksjon AS, men ble skilt ut fra Kollektivtransportproduksjon senere samme år. Selskapets virksomhet er å finansiere og anskaffe nye vogner, oppgradere eksisterende vogner, fastsette krav til vedlikeholdet av vognene og kontrollere at dette vedlikeholdet utføres på en måte som sikrer Oslo kommunes verdier. Selskapet skal foreta avsetninger til anskaffelser av nye vogner og periodisk vedlikehold, leie ut vognene og følge opp leveranser av vogner overfor leverandørene. Selskapet hadde i 2010 en omsetning på 461,8 mill., noe som i 2011 økte til 484,8 mill. Selskapet er et av flere selskaper som ble opprettet som en følge av en omfattende omorganisering av Oslo Sporveier i 2007. Selskapet er eid av byrådsavdeling for finans i Oslo kommune, som også har bestemt at det er Ruter As som skal leie vognene til trikk og T-bane. Disse blir igjen leid ut til Oslo T-banedrift og Oslotrikken. Materiell. 12 T2000-tog ble avhendet høsten 2011. Tvistesak om T2000-vognene. Ruter As leier trikker og T-banevogner fra Oslo Vognselskap AS, og leier disse videre ut til Oslotrikken og Oslo T-banedrift. For T-banevognene av typen T2000 endte det med en tvistesak mellom Ruter og Oslo Vognselskap. Vogntypen ble tatt ut av trafikk pga. stadige problemer med vognene (samtidig som de ble erstattet med MX3000-vogner), og av den grunn sa Ruter opp leien av vognene med virkning fra og med 1. januar 2010. I 2011 ble leien for T2000 betalt direkte fra Oslo kommune til Oslo Vogsnselskap. Ruter ble trukket 22 millioner kr i tilskuddet fra Oslo kommune, og disse pengene gikk med til å betale vognleien for T2000 i 2011. Wilhelm Ernst av Sachsen-Weimar-Eisenach. Wilhelm Ernst av Sachsen-Weimar-Eisenach (født 10. juni 1876, død 24. april 1923) var den siste storhertug av Sachsen-Weimar-Eisenach. Brit Løvseth. Brit Løvseth (født 1948 i Oslo) var Norges ambassadør i Slovakia. Løvseth er cand.mag med fagene historie, folkloristikk og nordisk fra Universitetet i Oslo og cand.philol. i nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Trondheim. Hun har også studert finsk språk og litteratur i Finland. Løvseth har i 1990 og 2000 studert ved Forsvarets Høgskole. I 1974 gikk Løvseth inn i utenrikstjenesten. Hun har tidligere vært stasjonert i Wien og Moskva og har arbeidet som nestleder i protokollavdelingen, som spesialrådgiver for Barentsregionen, i skipsfartsavdelingen og i avdelingen for utenriksøkonomisk samarbeid. I 1991 ble Løvseth Norges første ambassadør i Estland, etter at landet gjenvant sin selvstendighet. Fra 1998 til 2004 var hun ambassadør i Jamaica, Antigua og Barbuda, Saint Lucia, Saint Kitts og Nevis, Trinidad og Tobago, Barbados, Saint Vincent og Grenadinene, Bahamas, Grenada, Haiti og Dominica. Utnevnelsen til ambassadør i Bratislava kom i 2004. Hun er fra 2009 tilbake i utenriksdepartementet i Oslo. Vesterøy skole. Vesterøy skole er en barneskole i Sandefjord. Skolen blir 123 år i 2010. Den legger vekt på fysisk aktivitet og organiserer også uteskole. Organisatorisk har Vesterøy skole også ansvar for Korsvik uteskole. Nationalkomitee Freies Deutschland. Nationalkomitee Freies Deutschland (norsk: "Nasjonalkomiteen for det frie Tyskland", forkortet "NKFD") var en tysk antinazistisk organisasjon som opererte i Sovjetunionen under andre verdenskrig. Celine Helgemo. Celine Solemsløkk Helgemo (født 31. august 1995 i Gjølme i Orkdal) er en norsk sanger. Hun vant MGP Junior Nordic i Oslo Spektrum i 2007 med sangen "«Bæstevænna»", etter å ha vunnet Melodi Grand Prix junior 2007. Celine er en av Norges aller mest populære barnestjerner og mest selgende artister. Hun har nå gjennomført 5 sommerturnéer på rad etter at hun vant Melodi Grand Prix Junior med låta "Bæstevænna" i juni 2007. Hun fikk platekontrakt og ga ut debutalbum på rekordtid, plata "Bæstevænna" kom 19. november og solgte til gull på en uke. 24. november deltok hun i MGP Nordic på hjemmebane og vant der også. Før året var omme rakk "Bæstevænna" og selge (over 46.000 eksemplarer) til platina noe som gjorde henne til årets mestselgende kvinnelige artist! I januar (09) ble albumet hennes også utgitt i Danmark. 17. november 2008 kom Celine ut med album nummer 2, "Jul på Røros" som også solgte til gull på rekordtid. Malin og Celines juleturné i 2008, som egentlig var ment å bare være en forestilling, ble utvidet og utvidet fordi det var helt enormt stor pågang! Til slutt ble det fire konserter ellers i Trøndelag i tillegg til fem i Olavshallens store sal. Suksessen ble gjentatt i 2009, denne gang med tre konserter i Olavshallen i tillegg til en i Kristiansund. Suksessen ble nok en gang gjentatt i 2010. Den 9. oktober 2009 deltok hun og vant i "Beat for Beat" på NRK1. Hun er danseinstruktør og ativ i MOT. Andre album hun medvirker på: MPG jr. 07, MGP Nordic 07, Hits for Kids 18, Lego hits 08, Batteris debutplate Willi Bredel. a> frimerke fra 1971 med bilde av Willi Bredel. Willi Bredel (født i Hamburg 2. mai 1901, død 27. oktober, 1964 i Berlin) var en tysk forfatter og president for Akademie der Künste. Han var en pioner innen sosialistisk-realistisk litteratur. Like etter at nazistene tok makten i 1933 ble Bredel fengslet ved KZ Fuhlsbüttel, en konsentrasjonsleir. Etter å ha flyktet fra det nasjonalsosialistiske Tyskland til Tsjekkoslovakia og Moskva, publiserte ham "Die Prüfung" (1934), en roman som beskrev nazi-konsentrasjonsleiren og som ble oversatt til flere språk. Bredel deltok i den spanske borgerkrigen som en del av Thälmann-bataljonen, og i den andre verdenskrig hvor han kjempet på Sovjetunionens side. Etter krigen bodde han i Den tyske demokratiske republikk, og døde i Berlin. Hardcore techno. Hardcore techno eller hardcore elektronika er en musikksjanger som kommer fra techno fra sent på 1980-tallet. Hardcore er en veldig «hard» sjanger som kommer fra Nederland. Kjennetegn på musikken er raske og lange basstakter, hissige melodier og ofte veldig harde rytmer. Stilen kjennetegnes ved veldig høy rytme, som regel 160-180 BPM ("beats per minute", dvs. slag per minutt). Jean Rhys. Jean Rhys (født 24. august 1890 i Roseau på Dominica. død 14. mai 1979), født Ella Gwendolen Rees Williams, var en karibisk forfatterinne. Hun er best kjent for sin roman Wide Sargasso Sea (Norsk: Vide Sargasso), skrevet som en prequel til Charlotte Brontës Jane Eyre. Sentrum-venstre. Sentrum-venstre betegner et spekter i den politiske akse bestående av personer, organisasjoner, partier eller samarbeid mellom dem som strekker seg fra sentrum til venstresiden på høyre- og venstreskalaen i politikken. Betegnelsen brukes også om sentrumspolitikk med helning til venstre eller den moderate venstresiden. Ofte er sentrum-venstre et kompromiss eller et samarbeid på tvers av partier og organisasjoner innen disse aksene. I Norge ligger Arbeiderpartiet og Senterpartiet nært sentrum-venstre. Den rødgrønne regjering er et eksempel på et sentrum-venstre-samarbeid i Norge. Politisk ståsted. I og med sentrum-venstre-begrepet varierer mye ut i fra hvilke personer, organisasjoner eller partier det innbefatter er det vanskelig å si noe presist om hvilken politikk som ligger bak det. Vanligvis vil imidlertid sentrum-venstre holde fast ved en sterk stat-løsning i en markedsøkonomisk ramme, altså såkalt blandingsøkonomi. Grunnleggende velferdstjenester skal i hovedsak være offentlige, men private aktører slippes til dersom disse kan komme som et supplement til de offentlige løsningene. Næringslivet skal hovedsakelig være privat eid, men dersom det er hensiktsmessig kan også staten være involvert, men da etter markedsøkonomiske prinsipper. Ideologisk sett ligger sosialliberalismen, sosialdemokratiet og progressivismen nært sentrum-venstre. Gunnar Skagen. Han spilte for Brann der han er blant de meste med 120 scoringer i perioden 1945-56, 68 i serie, 46 i cup og 6 i diverse. Med Kniksen og Thorstein Helstad er han den eneste som scoret fem i gjelder kun Norgesmesterskapet i fotball for herrer: Det var i 1. runde, den 18. mai 1946, da Bragd ble overvunnet 10-0 og i 3. runde 26. juni 1955 da de vant 6-2 borte mot Ålgård FK. Derimot var han i snart femti sesonger den siste som bommet med straffespark i cupfinale (det var Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1950. Deretter ble han formann i klubbens Uttakingskomite (1959), en tid trener (1960) men ble jo underdir. i ligningsvesenet (1984). Nansenøya i Karahavet. Plasseringa til Nansenøya i Karahavet, sør for Nordenskiöldøyane. Nansenøya ligg til venstre på dette kartet. Nansenøya (russisk Остров Нансена; "Ostrov Nansena") er en lang og smal øy ved kysten av Karahavet i Krasnojarsk kraj i Russland. Øya er 21 km lang og i snitt om lag 2,5 km bred. Øya ligger i et område med mange skjær, like utenfor kysten av Tajmyrhalvøya. Det smale sundet mellom Nansenøya og kysten av Sibir (Framsundet) er i snitt 2,5 km bredt. Kysten av Nansenøya og noen av de større naboøeyne, som Tajmyrøya, Bonevi og Pilota Makhotkina er innskåret med mange bukter og viker. Sundet mellom denne øya og naboøyene har derfor et labyrintpreg over seg. Geologisk er alle disse øyene en forlengelse av Nordenskiöldøyene som ligger lengre nord, og ofte blir Nansenøya regnet som en del av denne øygruppa. "Ostrov Vkhodnoj" er 750 meter lang og ligger like vest for Nansenøya. Havet omkring Nansenøya er dekket av pakkis med noe åpent vann gjennom den lange harde vinteren, og det er mye isflak i havet om sommeren. Øya er en del av «Det store arktiske statlige naturreservatet», det største naturreservatet i Russland og Europa. Historie. I oktober 1900 under Baron Eduard von Tolls skjebnesvangre siste ekspedisjon lå Tolls skip «Zarja» i vinterforlegning ved Nabljudenijøya, og en forskingsstasjon ble bygget der. Dette er ei lita granittøy sørøst for Nansenøya i en bukt som Baron Toll kalte for Colin Archer-bukta. Under den andre verdenskrig var det mye militæraktivitet nær Nansenøya, spesielt under Operasjon Wunderland. På enkelte kart står Nansenøya bare oppført som Nansena. Øya må ikke forvekles med den russiske øya Nansenøya, som er en del av Franz Josef land, i Nordishavet. Begge øyene er oppkalt etter den norske polfareren Fridtjof Nansen. Oppdagelsesreise. En oppdagelsesreise er en ekspedisjon med formål å oppdage, kartlegge eller gjøre krav på ukjente landområder. Lederen for en oppdagelsesreise, og iblant alle deltagerne, kalles "oppdagelsesreisende". Selv om oppdagelsesreiser har funnet sted til alle tider i menneskets historie, så anses dens toppunkt å være under oppdagelsestiden fra slutten av 1400-tallet til slutten av 1800-tallet, da europeiske sjøfarere reiste verden rundt og oppdaget nye land og kulturer. Forskningsreise. En forskningsreise er en reise i forskningsøyemed, ofte for å studere natur og samfunn på et uutforsket sted. Til forskjell fra en oppdagelsesreise foretas forskningsresiser til allerede kjente områder. Edvard Holm Johannesen. Edvard Holm Johannesen (født 1844 i Middagsbukta, Balsfjord, død 17. desember 1901 i Balsfjorden) er en norsk ishavsskipper og oppdagelsesreisende. Edvard Holm Johannesen begynte tidlig («allerede som smågutt») å reise på ishavet med faren og han ble en kjent ishavsskipper som gjorde flere oppdagelser i Nordishavet og Barentshavet østover mot Nordvestpassasjen. Sommeren 1869 seilte han gjennom Karastredet og over Karahavet til Belyjøya og deretter langs Novaja Semljas østkyst. De neste to sommerne krysset han igjen Karahavet og kartla området. 3. september 1870 seilte han - som den første - nord for Novaja Semlja. Han fikk sine iakttagelser publisert i Kungliga Vetenskapsakademiens Handlingar, og fikk vitenskapsakademiets medalje i sølv (1869) og gull (1870). I 1878 var han på fangst i Karahavet og oppdaget der ei øy ved ca 86º østlig lengde. Øya ble anslått til å være ca 200 kvadratkilometer og Edvard døpte den «Ensomhedsøen» eller «Ensomhetens ø». I 1879 ble han engasjert av en russisk forretningsmann og skipsreder til å berge den havarerte damperen «Nordenskiöld» som var grunnstøtt ved Hokkaido i Japan. Edvard reiste østover sammen med sin bror Søren Anton og berget skipet som de så førte tilbake til Göteborg. Senere var han i Russland (St. Petersburg) der han arbeidet for å få i gang en skipsrute (handelsrute) gjennom Karahavet østover til Jenisej, et prosjekt han ikke lyktes med. Rundt midten av 1880-tallet flyttet Edvard tilbake til Sandøyra i Balsfjord som han hadde kjøpt i 1868, og levde der i små kår. Faren Johan Adrian som da er blitt enkemann flytter sammen med han. Samtidig som han nå begynte som gårdbruker fortsatte han en tid å reise blant annet som islos. Han giftet seg i 1889 med Alette Ingeborg Mortensdatter Kræmer. De fikk seks barn. Edvard Holm omkom ved et forlis på tur fra Sandøyra til Tromsø. Han ble ikke funnet. Narewka. Narewka er en by i nordøstre Polen i Podlasie voivodskap, nær grensa til Hviterussland. Sentrum-høyre. Sentrum-høyre betegner et spekter i den politiske akse bestående av personer, organisasjoner, partier eller samarbeid mellom dem som strekker seg fra sentrum til høyresiden på høyre- og venstreskalaen i politikken. Betegnelsen kan også brukes om sentrumspolitikk som heller mot til høyre eller den moderate høyresiden. Sentrum-høyre brukes også som et begrep når det er snakk om et kompromiss eller samarbeid mellom partier eller organisasjoner i sentrum og høyre. I Norge ligger Høyre og deler av Venstre og Kristelig Folkeparti nært sentrum-høyre. Politisk ståsted og ideologi. Fordi sentrum-høyre alltid vil variere med hvilke parter som deltar, vil også politikkens innhold variere. Sentrum-høyre fører som regel en politikk som verner om den private eiendomsretten og en økonomisk modell etter markedsøkonomien der staten tar en mindre aktiv del i næringslivet. Sentrum-høyre skiller seg fra den mer ytterliggående høyresiden ved at den likevel vil verne om noen offentlige velferdsløsninger og regulere markedet til en viss grad, spesielt gjelder dette grunnleggende velferdstjenester og at det skal eksistere et offentlig tilbud av disse. Sentrum-høyre partier er noen ganger verdikonservative og mot ekstrem sekularisering og andre store forandringer av samfunnet. Ideologiske retninger som ligger sentrum-høyre nært er sosialliberalismen, kristendemokrati og liberalkonservatismen. Motforestilling. "Motforestilling" er en norsk film fra 1972, regissert av Erik Løchen. Filmen var et forsøk på ikke-linjær historiefortelling, og fikk blandede kritikker da den kom. Programheftet fremhever som plott for filmen «Den alminnelige mann, hvilken rolle spiller han i politikken?» Filmen forteller om en filminnspilling hvor ingen ferdig handlingsutvikling foreligger, og man bare jobber ut fra stikkord til scener som er fantasi i dag, men kan være virkelighet i morgen. Baltisk Ministerråd. Baltisk Ministerråd er et internasjonalt samarbeidsorgan for regjeringene i Estland, Latvia og Litauen. Rådet ble etablert i Tallinn 13. juni 1994 for å styrke forbindelsene mellom Baltisk Forsamling, de tre landenes parlamentariske samarbeidsorgan, og regjeringene. Ministerrådet kan få seg forelagt saker fra Baltisk Forsamling. Oddvar Hansen. Oddvar Hansen (født 11. april 1921, død 31. mars 2011) var en tidligere norsk fotballspiller (back) og trener. Hansen spilte for SK Brann, og fikk 238 kamper tilsammen i perioden 1940-56 og fikk 2. plass i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1950. Han debuterte for landslaget i 1948, og fikk til sammen 19 A-landskamper mellom 1948 og 1954, blant annet under Sommer-OL 1952. Som trener overtok han etter briten George Ainsley i 1955. Han fikk tre perioder: 1955-57, 1960-63 og 1965-68. Det var i den lange perioden 1960-63 at Hansen trente Brann til gull i Hovedserien 1961-62 og 1. divisjon fotball for herrer 1963. Selv var han, for samme klubb, norgesmester i bordtennis for single menn (1947). Club sandwich. En club sandwich, også kalt clubhouse sandwich, er en sandwich med to lag pålegg mellom tre brødskiver. De skjæres vanligvis ut i trekanter, som halvdeler eller fjerdedeler av skivene, og holdes sammen med hjelp av en pinne. Pommes frites, chips, coleslaw eller potetsalat kan plasseres på eller ved siden av sandwichen. Ingredienser for en tradisjonell club sandwich er kalkun, bacon, salat, og tomater. Ost og/eller majones er vanlige tillegg til disse. Sandwichen blir oftest servert på ristet brød, men uristet brød kan også anvendes, avhengig av hva kunden og restauranten foretrekker. Bacon erstattes iblant med skinke og kalkun erstattes iblant med kylling. En bit sylteagurk og/eller garnityr som persille forekommer ofte. Danny Wilson (nordirsk fotballspiller). Daniel Joseph «Danny» Wilson (født 1. januar 1960 i Wigan) er en engelskfødt og nordirsk tidligere fotballspiller og manager som har trent Barnsley, Sheffield Wednesday, Bristol City, Milton Keynes Dons og Hartlepool United. Han var inntil onsdag 2. mars 2011 manager for Swindon Town, da han selv valgte å si opp, pga. en serie med dårlige resultater. Spillerkarriere. Som fotballspiller vant Wilson ligacupen med Luton Town i 1988 og med Sheffield Wednesday i 1991. Hans utligning for Luton med syv minutter igjen å spille av ligacupfinalen mot Arsenal i 1988, er utvilsomt det mest berømte kampvinnende målet i klubbens historie. Wilson var også tapende finalist i begge de hjemlige cupfinalene med Sheffield Wednesday i 1993. Han spilte 24 kamper og scoret ett mål for. Barnsley. Wilson sluttet seg til Barnsley på en fri overgang som spiller i 1993. 12 måneder senere begynte hans managerkarriere da han ble ansatt som spillende manager for Barnsley, ettersom den tidligere manageren Viv Anderson hadde tatt stillingen som assisterende manager for Bryan Robson i Middlesbrough. Det var Viv Anderson som hentet Wilson til Barnsley. I 1994/1995-sesongen endte Barnsley på sjetteplass i engelsk fotballs nest øverste divisjon (fra 2004 kalt the Championship). I en ordinær sesong ville dette ha betydd at Barnsley skulle spilt kvalifiseringsspill om opprykk til Premier League, men siden Premier League den påfølgende sesongen ble redusert fra 22 til 20 lag var det kun to lag som rykket opp denne sesongen. Dermed fikk laget på femteplass den siste kvalifiseringsspillplassen. Den påfølgende sesongen ble en skuffelse ettersom klubben endte midt på tabellen, men i 1996/1997-sesongen ledet Wilson laget til en 2. plass i ligaen og med det direkte opprykk til Premier League. Dette var første gang i Barnsleys 110 år lange historie at klubben skulle spille i engelsk fotballs øverste divisjon. Selv om oppholdet i Premier League kun varte i én sesong før det ble nedrykk igjen, nådde Wilsons lag kvartfinalen i FA-cupen etter blant annet å ha slått ut Manchester United i cupens femte runde. Sheffield Wednesday. Sommeren 1998 returnerte Wilson til sin gamle klubb Sheffield Wednesday, denne gangen som manager med klare forhåpninger om å snu klubbens resultater i positiv retning. Sheffield Wednesday hadde akkurat avsluttet Premier League på en 16.-plass, mens de fem år tidligere – da Wilson fortsatt var blant klubbens spillere – hadde nådd finalen i begge de hjemlige cupene og avsluttet på sjetteplass i Premier Leagues debutsesong. I 1998/1999-sesongen ledet Wilson Sheffield Wednesday til en respektabel tolvteplass i Premier League, og de hadde realistiske forhåpninger om en plassering på øverste halvdel av tabellen den påfølgende sesongen. Men i mars 2000 fikk Wilson sparken som manager for Sheffield Wednesday, etter at klubben i stedet lå an til nedrykk. Fire Sheffield-baserte parlamentsmedlemmer rykket ut i avisene og krevde hans avgang, inkludert bl.a. David Blunkett. Wilson hadde likevel blitt kåret til månedens manager i Premier League i januar 2000, men de påfølgende resultatene var svært dårlige og inkluderte blant annet et 0-8-tap for Newcastle. Det lokale parlamentsmedlemmet Joe Ashton uttalte etter at Wilson hadde fått sparken: «Danny var en fin fyr, men han klarte bare ikke jobben sin (som manager for Sheffield Wednesday).» Bristol City. I juni 2000 ble Wilson utnevnt til manager for andredivisjonslaget Bristol City med en fireårskontrakt. Kontrakten hans utgikk på slutten av 2003/2004-sesongen og den ble ikke fornyet, ettersom han gjentatte ganger hadde mislyktes i å føre laget til opprykk. Dette på tross av at han hadde ledet Bristol City til kvalifiseringsspill. Milton Keynes Dons. I desember 2004 tok Wilson over for Stuart Murdoch som manager for det kontroversielle League One-laget Milton Keynes Dons. I sin første sesong klarte Wilson å redde laget fra nedrykk, godt hjulpet av at Wrexham ble trukket 10 poeng som følge av at klubben ble satt under økonomisk administrasjon. Wilson maktet likevel ikke å redde MK Dons fra nedrykk i den påfølgende 2005/2006-sesongen, og 10. mai 2006 fikk han sparken. Hartlepool United. 13. juni 2006 ble Wilson utnevnt til manager for Hartlepool United. Wilson tok over for ungdomslagstreneren Paul Stevenson, som hadde tatt midlertidig ansvar for A-laget i de siste kampene av 2005/2006-sesongen. Hartlepool hadde da rykket ned til League Two sammen med Milton Keynes Dons. Oppholdet der varte riktignok bare én sesong, og fra 2007/2008-sesongen var klubben tilbake i League One. Der endte de på en 15.-plass i 2007/2008-sesongen, og fikk dermed fornyet kontrakt i League One. 2008/2009-sesongen startet godt, siden laget i første runde av ligacupen slo ut Premier League-laget West Bromwich Albion etter ekstraomganger. Dessverre for Hartlepools del ble det stopp i ligacupen mot Leeds i den påfølgende runden. Wilson forlot Hartlepool United 15. desember 2008, og assistenten Chris Turner tok over som manager på midlertidig basis. Swindon Town. Wilson ble utnevnt til manager for Swindon Town 26. desember 2008. I mai 2009 endte Swindon på en trygg femtendeplass i League One. Etter en serie med dårlige resultater valgte Wilson selv å si opp jobben onsdag 2. mars 2011. Sheffield United. Fredag den 27. mai 2011 ble Wilson utnevnt til manager for Sheffield United. Utnevnelsen ble ikke ønsket velkommen av alle United-supporterne, og omtrent 400 supportere samlet seg utenfor Bramall Lane for å uttrykke sitt sinne over utnevnelsen, særlig på grunn av Wilsons tilknytning som tidligere spiller og manager til erkerivalen Sheffield Wednesday. Mishagsrop mot utnevnelsen kunne høres gjennom hele pressekonferansen der Wilson ble presentert som ny United-manager. Som en del av omkalfatringen av hele trenerstrukturen hos The Blades, ble kaptein Chris Morgan utnevnt til en rolle som spillende trener. Morgan spilte under Wilson i løpet av hans første år som manager for Barnsley. Et par uker etterpå utnevnte Wilson den Sheffield-fødte og velrespekterte treneren Frank Barlow som sin assistent. Liste over Færøyenes visestatsministre. Visestatsministeren (færøysk: "varaløgmaðurin") er en utpekt rolle som en av ministerne i Færøyenes regjering kan inneha. Denne fungerer som statsministerens faste stedsfortreder. Fra 2008 har utenriksministeren pleid å inneha denne rollen. Eksterne lenker. Visestatsministere Muséum national d'histoire naturelle. Muséum national d'histoire naturelle (MNHN) er Frankrikes naturhistoriske riksmuseum. Museet ligger i Jardin des Plantes i Paris. Museet er også en forsknings- og utdannelsesinstitusjon for biologi og geovitenskaper, med fagområdene zoologi, botanikk, geologi og paleontologi, og avledede disipliner som for eksempel økologi. Museet ble grunnlagt 10. juni 1793. Dets naturhistoriske samlinger er nå (2009) verdens tredje største, etter samlingene til National Museum of Natural History ved Smithsonian Institution i Washington, DC og Londons Natural History Museum. Samlingene omfatter blant annet 40 millioner insekter, åtte millioner blomsterplanter og syv millioner andre planter, alger og sopper (kryptogamer). Fra det ble grunnlagt og i lang tid fremover var museet verdens viktigste naturforsknings- og utdannelsesinstitutt, og dets lærestoler var besatt av de mest betydelige biologer og naturvitenskapsfolk. Universitetet i Bamako. Universitetet i Bamako er et offentlig universitet i Bamako, hovedstaden i Mali. Det blir også kalt Universitetet i Mali. Universitetet ble etablert ved Lov 93-060 i september 1993, men åpnet først i november 1996, og først i 2000 kom den første campus på plass. Det består av ni campuser i byen. Professor Ginette B. Siby er "recteur". rektor på universitetet. I 2000 var det 19714 studenter og 538 lærere. Det tallet var steget til 60 000 studenter og over 600 lærere i 2007. Samarbeid. Universitet i Mali har utviklet et pedagogisk nettverk med universiteter i andre land, særlig de som holder til i frankofone land. Et eksempel er samarbeidsprosjektet med Universitetet i Paris VIII om Open University på fem kontinenter i 2005. Nettadresse. Universitetet i Bamako har domenenavnet "um.edu.ml" Eksterne lenker. Bamako Linus i Svingen. "Linus i Svingen" er en norsk TV-serie produsert av NRK, som ble vist først i 2003. Serien er beregnet for barn og ble vist i Barne-TV. Den består av 6 episoder. Jonna Krog Poulsen. Jonna Krog Poulsen (født 1958) er en færøysk sekretær og tidligere lokalpolitiker. Hun er utdannet sykepleier. Hun var medlem av Sandur kommunestyre fra 1996 til 2004, da hun ikke stilte til gjenvalg. Etter at sittende borgermester Eyðun M. Viderø gjorde et svært dårlig valg i 2000, ble Poulsen valgt til ny borgermester med virkning fra 1. januar 2001. Nøyaktig ett år etterpå ble hun imidlertid etterfulgt av Páll á Reynatúgvu. Hun var deretter kommunalsekretær under Reynatúgvu, men fikk i mars 2005 avskjed, da Reynatúgvu mente hun opptrådte illojalt. Poulsen er i dag ansatt i Eik Bank. Hun er gift med journalisten og Tjóðveldi-politikeren Elis Poulsen, som hun har to barn med. BaltNet. FPS-117 phased array radar, mobil enhet (RAAF), tilsvarende type benyttes i BaltNet og har en rekkevidde på 400 km BaltNet er et radarnettverk for luftkontroll som drives av forsvaret i de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Nettverket ble bestemt opprettet i 1994 og har kostet over 100 millioner USD, i stor grad bekostet av USA og Norge. Den sentrale operasjonssentralen for BaltNet, Regional Airspace Surveillance Co-ordination Centre (RASCC), er plassert i Vilnius i Litauen. Welsh springer spaniel. Welsh Springer Spaniel har siden 1700-tallet eksistert i de britiske øyer, men ble først godkjent som egen rase i 1902. Opprinnelig ble rasen brukt kun som støtende jakthund, men er senere anerkjent som apporterende fuglehund. Welsh Springer Spaniel er noe mindre enn Engelsk Springer Spaniel, men er større enn Cocker Spaniel. En Welsh Springer Spaniel skal være dyp rød og hvit av farge. Welsh Springer Spaniel er en mellomstor hund, hvor idealstørrelse for hannhunder er 48 cm og tisper 46 cm. Vekten ligger på ca. 20 kg. Gjennomsnittlig levealder er 12-13 år, og rasen betegnes å ha god helse med få arvelige sykdommer. Utenlands er det fortsatt nokså vanlig å se Welsh Springer Spaniel med kupert hale. Lanugo. Lanugo er korte, bløte ullhår som hos dekker store deler av kroppen fra 5. til 8.-9. fostermåned. Denne fosterpelsen forsvinner like før fødselen. Fosterpels hos mennesker kan kun forklares med som en levning fra et hårete, felles opphav vi deler med resten av. Hos vokser lanugo til voksenpels etter fødselen. Hårene dannes ved at celler i vokser ned i den underliggende dermis. Epidermisnedveksten omdannes til hårsekker hvor lanugohår vokser ut fra. fødte barn har lanugohår ved fødselen. Ragnar Kårhus. Ragnar Kårhus (født 31. juli 1963) er en norsk næringslivsleder, og var fra 2009 til 20. september 2011 administrerende direktør i Telenor Norge. Siden gikk han inn i en ledende strategistilling i Telenor-konsernet. Ragnar Kårhus er utdannet bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI, og har høyere grads eksamen som revisor. Frem til 2009 var Kårhus nestsjef for Telenor Nordic. Siden 2009 er han administrerende direktør i Telenor Norge. Ved integreringen av Canal Digital sin fastnettvirksomhet under Telenor Norge økte organisasjonens totalomsetning fra ca 26 mrd til ca 31 milliarder kroner. Han er siden 2008 styremedlem i IT-bransjens arbeidsgiverorganisasjon, Abelia. Jhelum (elv). Indus og dens sideelver, hvorav Jhelum (Jhelam) Jhelum (hindi: झेलम, kashmiri: Vyeth, punjabi: ਜੇਹਲਮ, urdu: دریاۓ جہلم) er en elv i Pakistan og India. Elven er den største og vestligste blant de fem elvene som er å finne i Punjab. Det er en av de fem elvene som har gitt Punjab dets navn. Den er ca. 774 km lang og renner gjennom Jhelum-distriktet i Pakistan. Jhelum er en sideelv til Chenab. I Rigvedaen er elven kjent som "Vitastā" og grekerne fra antikken kalte den "Hydaspes". Jhelum dannes fra en kilde på Verinag, lokalisert helt nederst i Pir Panjal-fjellkjeden som strekker seg i den sørøstre delen av Kashmir. Pir Panjal-fjellkjeden er en del av Himalaya. Elven renner gjennom Kashmirdalen, forbi Srinagar Srinagar og Wular-innsjøen før den går over til Pakistan fra den indisk-kontrollerte Kashmir gjennom en dyp og smal fjellkløft. Kishenganga Neelum-elven, som er den største sideelven til Jhelum, løper sammen med Jhelum ved Muzaffarabad. Det samme gjør den nest største sideelven, Kunhar. Kunhar forbinder pakistansk-kontrollerte Kashmir med resten av Pakistan ved hjelp av Kohalabroen øst for Bakote-sirkelen. Denne elven løper deretter sammen med Poonch-elven, og renner til slutt ut i reservoaret til Mangla-demningen i Mirpur-distriktet. Jhelum går inn i Punjab fra Jhelum-distriktet. Videre renner elven gjennom den flatstrakte, pakistanske Punjab, og deler regionen lokalt i to. Elven munner ut i Chenab ved Trimmu, som ligger i Jhang-distriktet. Chenab løper sammen med Sutlej og danner Panjnad-elven, som til slutt løper sammen med Indus ved Mithankot. En rekke konstruksjoner har blitt bygd i løpet av de siste 100 årene, blant annet for å kontrollere vannmengden og strømmen i elven. Dette har skjedd og skjer gjennom det såkalte Indus Basin-prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom India og Pakistan. Mangla-demningen ble gjort ferdig i 1967, og er blant verdens største demninger. I tillegg har det blitt bygget en del demninger i elven, blant annet for å gjøre elven dypere og for å skille ferskvann fra saltvann. Rasul-demningen og Trimmu-demningen, bygget henholdsvis i 1967 og 1939, er to eksempler på slike demninger. Gjennom Rasul-demningen strømmer det 24,000 m³ vann per sekund. Trimmu-demningen har en strøm på 18,000 m³ per sekund. Sistnevnte demning tar også imot vann fra Chenab. I tillegg til Indus Basin-prosjektet, har det også blitt bygd noen uavhengige kanaler fra og/eller til Jhelum. Øvre Jhelumkanal går fra Mangla til Chenab-elven. Rasul-Qadirabadkanalen går fra Rasul-demningen til Chenab. Chashma-Jhelumkanalen går fra Chashma-demningen i Indus til Jhelum-elven nedenfor Rasul-demningen. Elven nyttes først og fremst til irrigasjonsformål og kraftproduksjon. Child in Time. «Child in Time» er en sang fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, innspilt i 1969 og utgitt på bandets album "Deep Purple in Rock" i 1970. Sangen er skrevet av Ian Gillan, Ritchie Blackmore, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice og varer i 10 minutter og 18 sekunder. Historien bak. Sangen ble skrevet av bandet i 1969, og de innrømmer at sangen er kraftig inspirert av bandet It's a Beautiful Day sin sang «Bombay Calling». Riffet ble på den sangen spilt på fiolin og i et hurtigere tempo. Gitarist Ritchie Blackmore benytter en Gibson ES-335 på denne sangen, i motsetning til Fender Stratocaster som senere ble Blackmores favorittgitar og varemerke. Et forslag om hva sangen handler om, er fra et notat på originalcoveret til albumet "Deep Purple in Rock": «Child in Time... "The story of a loser -- it could be you"» (norsk: «"Historien om en taper -- kanskje er det deg"») Struktur. «Child in Time» er som komposisjon enkelt oppbygd, med et tema/riff på tre akkorder spilt på hammondorgel. Sangen starter forsiktig og bygger seg opp, med første verset som fører inn i et «refreng» som består av temaet/riffet der vokalist Ian Gillan synger riffet tre ganger med påfølgende modulering slik at den siste repetisjonen blir sunget i meget høyt stemmeleie, lik et primalskrik. En to minutter lang gitarsolo sammen med orgelet bygger opp til et crescendo. Brått er sangen tilbake til starten og syklusen repeteres. Konsertfremføringer. «Child in Time» ble spilt på nærmest samtlige av Deep Purples konserter i perioden fra utgivelsen i 1970 frem til Ian Gillan sluttet første gang i 1973. Sangen kom tilbake på spillelisten etter gjenforeningen i 1984, og ble igjen en av de faste sangene under konserter frem til Gillan sluttet for annen gang i 1988. Etter at Gillan kom tilbake til bandet i 1992 ble den igjen ofte spilt. Gillans sangstemme har, blant annet på grunn av hans alder, kommet i et lavere stemmeleie, og derfor har ikke sangen blitt fremført siden 2002. Liste over oppdagere. Med oppdager eller oppdagelsesreisende forstås vanligvis lederen samt andre fremtredende deltakere på en oppdagelsesreise. Denne listen over oppdagere (eller oppdagelsesreisende) er sortert etter etternavn. Eksterne lenker. Oppdagere Østersjørådet. Østersjørådet Council of the Baltic Sea States (CBSS) er et regionalt samarbeidsråd for landene rundt Østersjøen. Østersjørådet ble grunnlagt i 1992 for å behandle ulike spørsmål som økonomi, menneskerettigheter og spørsmål om sikkerhet mht kjernefysisk stråling. I 1998 ble det etablert et permanent sekretariat i Stockholm, i 2009 var det om lag 15 fast ansatte der. Det høyeste nivå innenfor Østersjørådet er samling av utenriksministre, det skjer hvert andre år. Østersjørådet har 12 medlemmer: Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Island, Latvia, Litauen, Norge, Polen, Russland, Sverige og Europakommisjonen. Syv land har observatørstatus: Frankrike, Italia, Nederland, Slovakia, Ukraina, Storbritannia og USA. Highway Star. «Highway Star» er en sang fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, innspilt i 1971 og utgitt i 1972 på bandets album "Machine Head". Sangen er skrevet av Ian Gillan, Ritchie Blackmore, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice, og den er 6 minutter og 5 sekunder lang. Historien bak. Sangen ble skrevet i 1971 under en busstur til Portsmouth, der bandet skulle spille konsert. En journalist spurte hvordan bandet skrev sine sanger. For å vise tok Ritchie Blackmore frem gitaren sin og spilte en G-akkord som han repeterte lenge. Ian Gillan sang en improvisert tekst, og bandet finpusset straks sangen. Deep Purple fremførte den under konserten samme kveld. Struktur. Sangen starter med en G-akkord som repeteres av gitaren og orgelet, med pulserende bass og trommer. Intensiteten bygges opp og Ian Gillan avslutter åpningssekvensen med et primalskrik. Den monotone rytmen og melodien til instrumentene holdes hele verset, mens Gillan sørger for melodien i sangen. Etter to vers spilles en orgelsolo, og gitarsoloen kommer etter det tredje verset. Det fjerde og siste verset er en repetisjon av vers nummer en, og sangen ender brått med et «krasj». Konsertfremføringer. «Highway Star» har blitt fremført på nærmest samtlige av bandets konserter siden utgivelsen i 1972. Både Ian Gillan og David Coverdale improviserte teksten under konsertene, helst med til dels grove seksuelle hentydninger. Alternative versjoner. På 25 års-jubileumsutgivelsen fra 1997 finnes det en remix-versjon som er 6 minutter og 39 sekunder lang. Denne versjonen har en annerledes gitarsolo enn på originalmiksen. Gian Francesco Malipiero. Gian Francesco Malipiero (født i Venezia 18. mars 1882, død i Treviso 1. august 1973) var en italiensk komponist, musikkhistoriker og musikkpedagog. Han var barnebarn av komponisten Francesco Malipiero, og studerte med Marco Enrico Bossi. Studiene ble avbrutt og Malipiero fortsatte med studier av Claudio Monteverdi og Girolamo Frescobaldi på egen hånd. I 1904 gjenopptok han studiene med Bossi, og ble etter eksamen assistent for den blinde komponisten Antonio Smareglia. Han var professor ved konservatoriet i Parma 1921-1924. Fra 1932 var han professor ved Venice Liceo Musicale, som han ledet fra 1939 til 1952. Fra 1926 til 1942 arbeidet han med samlet utgave av Monteverdis verker. Etter 1952 arbeidet han med å utgi Vivaldis konserter. Hundre års ensomhet. "Hundre års ensomhet" (originaltittel: "Cien años de soledad") er en roman av den colombianske forfatteren Gabriel García Márquez. Den ble først utgitt på spansk i 1967. Den ble en umiddelbar suksess og ble oversatt til mer enn 27 språk. Boken bidro til fremveksten og anerkjennelsen av latinamerikansk litteratur og sjangeren magisk realisme. Den ble også den mestselgende romanen på spansk i moderne historie, etter Don Quixote. Boken regnes som García Márquez' magnum opus. Romanen forteller historien om familien Buendía og den colombianske landsbyen Macondo. Selv om tittelen antyder at fortellingen strekker seg i tid over ett hundre år, er det uklart hvor lang tid den egentlig dekker. Romanens tid og rytme er ikke entydig, og handlingen bærer preg av at tiden hopper, endrer hastighet og stopper opp i ulike deler av historien, og at alle hendelsene på et vis finner sted samtidig. Som mange andre av forfatterens romaner er "Hundre års ensomhet" sjangeroverskridende, med elementer av romantisk litteratur, historie og fantasy. Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling. Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling International Bank for Reconstruction and Development (IBRD) er blant en av flere institusjoner som tilhører Verdensbanken. IBRD er en internasjonal institusjon hvis opprinnelige formål var å finansiere gjenoppbyggingen av nasjoner som var herjet av andre verdenskrig. Banken ble offisielt opprettet 27. desember 1945, etter vedtak som ble fattet på den såkalte Bretton Woods-konferansen i juli 1944. IBRD gir lån til regjeringer og offentlige virksomheter, etter offentlige garantier om tilbakebetaling. Karsten Skadberg. Karsten Skadberg (født 30. april 1916, død 22. april 1982) var en norsk forfatter. Biografi. Karsten Skadberg vokste opp i Stavanger, og hans foreldre hadde tilknytning til haugianerne. Hans kristne livssyn drev ham til utstrakt frivillig innsats i de kristne miljøene i byen, og han er mest kjent som leder for gutteklubben "Sydkorset". Han var også rektor på Auglend Skole i mange år. Gjennom sitt læreryrke kom Skadberg i kontakt med litteraturavdelingen i Det Norske Misjonsselskap, og dette inspirerte ham til selv å skrive bøker. Hans kristne tro og var den største premissgiver for bøkene han skrev. I tillegg kommer hans sterke tilknytning til byen Stavanger betydelig tilsyne i mange av hans bøker. De fleste av hans bøker er utgitt av Misjonsforlaget. I tillegg til egne utgivelser oversatte han også mange bøker til norsk. Skadberg ble i 2007 kåret til årets forfatter av "Foreningen Stavangerbokens Venner". Det internasjonale finansieringsinstituttet. Det internasjonale finansieringsinstituttet International Finance Corporation (IFC) er en del av den internasjonale gruppen Verdensbanken og ledes for tiden (2009) av den svenske forretningsmannen Lars H. Thunell. Christina Ramsøy. Christina Nilsson Ramsøy (født 4. november 1986 i Ogndal) er en norsk politiker (Sp). Hun gikk allmennfaglig linje ved Steinkjer videregående skole 2002–2005, studerte politisk økonomi ved NTNU 2005–2006, og studerte PR og kommunikasjon ved Handelshøyskolen BIs avdeling i Trondheim 2006–2007. Ramsøy var leder i Steinkjer Senterungdom 2002–2004, leder i Nord-Trøndelag Senterungdom 2003–2007 og medlem av Senterungdommens sentralstyre 2006–2009, herunder leder 2007–2009. Hun ble valgt til leder ved en kampavstemning mot Tone Ravnås fra Rogaland. Ramsøy var medlem av Steinkjer kommunestyre 2007–2008 og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 2007–2009. Hun har vært 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag siden 2009, og møtte fast for Lars Peder Brekk fra 1. oktober 2009 til 18. juni 2012. Ramsøy var medlem av Stortingets familie- og kulturkomité 2009–2012. Christina Ramsøy er søster av Senterparti-politiker Nils Michael Ramsøy. Tajmyrøya. Plasseringa til Tajmyrøya i Karahavet, sør for Nordenskiöldøyane. Tajmyrøya (russisk Остров Таймыр, "Ostrov Tajmyr") er ei stor øy langs kysten av Karahavet i Russland. Øya er 33 km lang og i snitt om lag 10 km bred. Øya ligger vest for Tajmyrbukta i et område med mange skjær vest for Tajmyrhalvøya. Det smale sundet mellom Tajmyrøya og kysten av Sibir heter Proliv Tajmyrskij og er om lag 3 km bredt. Kysten av Tajmyrøya og noen av de større naboøyene, som Nansenøya som Bonevi og Pilota Makhotkina er forrevne med mange viker. Sundet mellom Tajmyrøya og naboøyene er også noe labyrintaktig. Geologisk er alle disse kystøyene en forlengelse av Nordenskiöldøyene som ligger lengre nord. Havet omkring Tajmyrøya er dekket av pakkis gjennom den lange og bitre vinteren og det er isflak i farvannet selv om sommeren. Tajmyrøya hører til Krasnojarsk kraj og er en del av Det store arktiske statlige naturreservatet, det største naturreservat i Russland og Europa. Historie. I oktober 1900, under den skjebnesvangre siste ekspedisjonen til Baron Eduard von Toll, ble det opprettet vinterkvarter for skipet hans «Zarja» på Nabljudenijøya og det ble bygget en forskingsstasjon her. Dette er ei lita granittøy som ligger sørvest for Tajmyrøya i bukta som Baron Toll kalte for Bukhta Kolin Artsjera (Colin Archer-bukta), etter skipsverftet der «Zarja» ble bygget. På mange kart står Tajmyrøya bare oppført som Tajmyra. Øya må ikke forveksles med øya Malyj Tajmyr, som ligger i Laptevhavet utenfor sørøstkysten av Severnaja Zemlja. Cryptorhamphidae. Cryptorhamphidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent bare fire arter fordelt på to slekter. Alle fire artene forekommer i tempererte områder av Australia, én forekommer dessuten på Fiji. Utseende. Avlange, slanke teger. Kroppen er tydelig punktert. Hodet er firkantet med punktøyne som er skilt med furer. Antennene og sugesnabelen består av fire ledd. Den membranøse delen av forvingen har 4 – 6 enkle lengdeårer. Levevis. Disse tegene lever oppe i vegetasjonen av frø, men ellers er lite kjent om biologien. De later ikke til å være særlig spesialiserte, og er funnet på et vidt spenn av ulike plantefamilier. Systematisk inndeling. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Colobathristidae. Colobathristidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent 83 arter fordelt på 23 slekter. Gruppen mangler i Europa. Utseende. Middelsstore til store (6 – 20 mm), langstrakte og slanke teger. Kroppen er dypt punktert og kraftig bestøvet. Hodet er trekantet, har fasettøyne "på stilk" og punktøyne ("ocelli"). Antennene og sugesnabelen består av fire ledd. Scutellum er langt og smalt, noen ganger med pigger. Forvingenes ytterkant er litt innsvinget, corium har vanligvis et trekantet felt ytterst. Vingens membranøse del er uten eller med sterkt reduserte årer. Levevis. De er planteetere som for det meste lever på gras. Noen arter kan gjøre skade i landbruket, særlig i sukkerrør-dyrking. Systematisk inndeling. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Blissidae. Blissidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De ble tidligere regnet som en undergruppe av familien Lygaeidae. Det er kjent over 400 arter fordelt på 50 slekter. De er en hovedsakelig tropisk gruppe og bare 10 arter forekommer i Europa. Ingen av artene er funnet i Norge, men et par arter i våre naboland. De er kjent som "chinch bugs" på engelsk. Utseende. Denne gruppen varierer sterkt i kroppsform og størrelse. Mange er avlange og parallellsidige, ofte med reduserte vinger. Antennene er gjerne litt kølleformede. Et fellestrekk er at kroppen er kledt med mikroskopiske pigger som gjør at overflaten blir matt. Levevis. Blissidae er knyttet til enfrøbladete planter, de fleste artene til grasfamilien (Poaceae) men noen til halvgrasfamilien (Cyperaceae) og Restionaceae, og enkelte til andre enfrøbladete familier. Ulikt de fleste andre Lygaeoidea lever de ikke på frø men suger på plantens vegetative deler. Ofte lever de skjult nede i bladslirene. Noen er problematiske skadedyr. Systematisk inndeling. Blissidae ble tidligere regnet som en underfamilie av Lygaeidae. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Nils Ferlin-Sällskapet. Nils Ferlin-Sällskapet ble grunnlagt i, ett år etter Nils Ferlins bortgang, av noen av hans venner. Initiativtaker til Nils-Ferlin-selskapets opprettelse var Carl-Emil Englund og Ingegerd Granlund. Hensikten med selskapet var å innstifte et stipendiond til «verdige svenskspråklige lyrikere». Det første Ferlin-stipendet, som seinere byttet navn till Ferlinprisen, ble delt ut i. Fra og med deler Nils Ferlin-Selskapet også ut en trubadurpris årlig. Medlemsavisen "Poste Restante" har utkommet siden med to nummer/år og behandler artikler om Ferlin og presenterer pristakerne. Rising (Rainbow-album). "Rising" (også kjent som "Rainbow Rising") er det andre albumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i mai 1976. "Rising" er betegnet som Rainbows mest progressive album, samt at det blant flere kritikere og lyttere regnes som bandets beste. Før innspillingen hadde Ritchie Blackmore sagt opp alle medlemmene fra det forrige albumet, "Ritchie Blackmore's Rainbow", med ett unntak – vokalist og tekstforfatter Ronnie James Dio. Musikkstilene på dette albumet varierer fra hard rock og heavy metal til ballader og progressiv rock. På flere av sangene blander bandet disse sjangerene, og Ronnie James Dio fortsetter sin «legende»-stil når det gjelder tekstene. Albumet inneholder den episke komposisjonen «Stargazer», som med sine 8 minutter og 26 sekunder er albumets lengste sang. På denne sangen medvirker også München Philharmonic Orchestra. På grunn av sangenes kompleksitet ble de sjelden spilt under bandets konserter. Bare nevnte «Stargazer» og den mer rock 'n roll-inspirerte «Do You Close Your Eyes» var fast på spillelisten under den påfølgende turneen. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ronnie James Dio og Ritchie Blackmore Gripehale. En gripehale er en dyrehale som er utviklet til å holde fast i gjenstander. Skåla (Stryn). Skåla er et fjell ved Loen i Stryn kommune, Sogn og Fjordane. Fjellet er det 371. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skåla ligger på 1843 moh, mens den nærliggende "Stryneskåla" er 1848 moh. På toppen står Skålatårnet (Kloumannstårnet), et tårn murt i stein med 22 sengeplasser, som ble oppført i 1891 av doktor Hans Henrik Gerhard Kloumann. Tårnet var ment for å lege folk med tuberkulose, Dr. Kloumann var av den oppfatning at den tynne luften ville gjøre folk friske og de kunne oppholde seg i Kloumannstårnet. Hvert år blir motbakkeløpet "Skåla 1848 meter rett opp" arrangert. Det går fra dalbunnen og opp og er på 1823 høydemeter. Bakkene fra Tjugen til Skålatårnet er Norges lengste sammanhengende motbakke. Kloumannstårnet. Frisk høyfjellsluft skulle være helsebringende for tuberkulosen som var en stor folkesykdom på slutten av 1800-tallet. Dette argumenterte doktor Hans Henrik Gerhard Kloumann i Innvik med då han klarte å skape interesse for å få bygd et tårn på Skåla, 1848 moh. Samtidig så man at dette kunne være interessant for et økande antall turister. De to hotellene i Loen støttet med 100 kr hver og i alt ble det samlet inn 1100 kr. Det ble bestemt at det skulle lages en en-meter bred ridevei opp, sånn at folk kunne fraktes på hesteryggen. Grunneierene avstod fri grunn og fikk som kompensasjon enerett til føringen. Tårnet har over metertykke vegger og er på to etasjer. I andre etasje er det tre køyer over hverandre, i en halvsirkel, med plass til i alt syv i hver seng. Tårnet blir drevet som selvbetjent turistforeningshytte av Bergen Turlag. Litteratur. Utsikt over Loen omlag halvveis opp til Skåla Wilhelm Hansen Færden. Wilhelm Hansen Færden (født 1852 i Christiania, død 1923) var en norsk offiser. Færden ble offiser i 1872 og oberst i 1911. Fra 1913 inntil han tok avskjed med sin militære karriere i 1917, var han sjef for feltartilleriets skyteskole. Færden var Ordførende Mester i St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne og senere stormester i Den Norske Frimurerorden. Giovanni Artusi. Giovanni Maria Artusi (født ca 1540 i Bologna, død 18. august 1613) var en italiensk musikkteoretiker, komponist og forfatter. Ved å fordømme den nye stilen som ble utviklet rundt år 1600 og som innledet barokkmusikken, ble Artusi en av musikkhistoriens mest herostratisk berømte reaksjonære. Artusi var en lærd geistlig innen trosfellesskapet San Salvatore i Bologna som hele livet var trofast mot de musikalske ideene til sin lærer Gioseffo Zarlino. Zarlino var den ledende musikkteoretiker på slutten av 1500-tallet, og da Vincenzo Galilei angrep ham i sitt verk "Dialogo della musica antica e della moderna" fra 1581, forsvarte Artusi læreren og musikkstilen hans. Den mest kjente episoden i Artusis liv, og en av de mest berømte i musikk-kritikkens historie, utspilte seg mellom 1600 og 1603 da Artusi angrep en komponist han ikke ville navngi, men som uten tvil var Claudio Monteverdi. I forordet til sin femte samling madrigaler svarte Monteverdi på angrepet med å foreslå at musikken ble delt i to retninger: den gamle renessansestilen som han kalte "prima prattica", og den nye barokkstilen, "seconda prattica". "Prima prattica" beskrev han som forgjengernes polyfone ideal fra 1500-tallet karakterisert av streng kontrapunktikk, forberedte dissonanser og jevnbyrdighet mellom stemmene. "Seconda prattica" var den nye monodiske stilen som vektla sopran- og bassstemmene og dessuten representerte begynnelsen på en bevisst funksjonell tonalitet. Artusi etterlot seg bare få komposisjoner. De er holdt i en konservativ stil: en bok med canzonetter for fire stemmer (Venezia, 1598) og en "Cantate Domino" for åtte stemmer (1599). Canzonetta. Canzonetta (pl. canzonette eller canzonetti, på norsk canzonetter) var en populær, verdslig vokal komposisjonsform i den italienske renessansen. De første canzonettene ble skrevet rundt år 1560. De tidlige versjonene ligner madrigaler, men er en tanke lettere. På 1700-tallet ble begrepet brukt om et lett, verdslig vokalstykke med instrumentalakkompagnement. Den tyske komponisten Hans Leo Hassler (1564–1612), som studerte i Italia, introduserte canzonettaen nord for Alpene. Ragnhild A. Lothe. Ragnhild Adelheid Lothe (født 23. august 1958 i Bergen) er en prisbelønt norsk kreftforsker. Hun er oppvokst på Gjøvik. Etter cand.mag. fra Universitetet i Bergen tok hun cand.scient. i mikrobiologi 1983 ved Universitetet i Oslo på et arbeide ved Statens Institutt for Folkehelse, og dr.philos. i kreftgenetikk samme sted 1992 på avhandlingen "Suppressor genes involved in tumorigenesis of colon and testis. A molecular and cytogenetic study", der hun påviser hvilke gener som beskytter mot kreft i tykktarm og testikler. Spesielt gjelder det gener som har betydning for utvikling av kreft i tykktarm og i testikkel. Hun etablerte og er fremdeles leder for Avdeling for kreftforebygging ved Institutt for Kreftforskning ved Radiumhospitalet, samt er professor II ved Universitetet i Oslo. Meromiktisk. Meromiktisk er en betegnelse som brukes om vann og innsjøer som har vannlag som ikke blander seg med hverandre. Meromiktiske innsjøer er relativt sjeldne, og forekommer gjerne i nærheten av hverandre. De fleste innsjøer er holomiktiske, det vil si at det er en viss sirkulasjon av vannmassene. Beskrivelse. Innsjøer blir meromiktisk på grunn av ansamlinger av mineralsalter (bikarbonater av kalsium, magnesium, jern og mangan) i dypet. Dette skyldes som regel enten biogeokjemiske prosesser (da blir innsjøene kalt "biogent meromiktiske") eller tilførsel av tungt dypvann fra mineralholdige kilder (da blir de betegnet "krenogent meromiktisk"). Hvis forhold tilrettelegges for at sirkulasjonen raskt kommer i gang, f.eks. veisalting, vil dette frigjøre karbondioksid og andre gasser. Terminologi. Det øverste vannlaget som har en viss grad av sirkulasjon kalles "miksolimnion", mens den permanent stillestående vannmassen kalles "monomolimnion". Disse skilles av "kjemoklin", som er det området hvor forskjellen i saltinnholdet varierer sterkest. Žitava. Žitava er en elv sør i Slovakia. Den er en sideelv til Nitra fra høyre. Tidligere fulgte elven et annet elvefar som rant direkte ut i Donau. Žitava har en lengde på 99,3 km. Elven har et nedslagsfelt på 1244 km² og en middelvannføring på 5,05 m³/s. Jacob Hvinden Haug. Jacob Hvinden Haug (født 1880 i Christiania, død 1961) var en norsk offiser. I 1935 ble han utnevnt til generalmajor og generalinspektør for Hærens artilleri. I 1936 ble han sjef for 2. divisjon og kommandant på Akershus. I 1940 ledet han militære operasjoner på begge sider av Mjøsa. Med britiske forsterkninger ledet han også kamphandlinger i Gudbrandsdalen, i nærheten av Tretten, Fåvang og Kvam. Han ledet også en retrett gjennom Romsdalen og forbi Åndalsnes. Etter at de britiske styrkene evakuerte Sør-Norge, måtte 2. divisjon kapitulere den 3. mai 1940. Jacob Hvinden Haug var Den Norske Frimurerordens første stormester etter andre verdenskrig. Village People. Village People er en amerikansk discogruppe grunnlagt i 1977, og har solgt over 65 millioner musikkalbum. De var lett kjennbare grunnet kostymer og sangtekster med homofile hentydninger. De hadde flere hits på slutten av 1970-tallet: «YMCA», «Macho Man», «Go West» og «In the Navy». Historie. Bandet ble skapt av den franske låtskriveren Jacques Morali, som flyttet til New York tidlig på 1970-tallet. Han skapte den kvinnelige disco-trioen The Ritchie Family. Etter å ha vært på et diskotek for homofile ble han fascinert av kostymene til flere av danserne, og kom opp med en ide om et bandkonsept med medlemmer i stereotypiske homofile amerikanske roller. Han ble partner med Henri Belolo, og det første musikkalbumet ble laget i 1977 med studiomusikere. Albumet ble en suksess i homofile kretser og diskoteker, og Morali skjønte at dette var noe å bygge videre på. Han skaffet så medlemmer til bandet, blant annet Victor Willis som sang på det første albumet. "Macho Man" og "Cruisin ble gitt ut i 1978. Etterhvert ble bandet oppdaget utenfor de homofile kretsene, og tittelsporet «Macho Man» og «Y.M.C.A.» fra sistnevnte album ble internasjonale hiter. I 1979 kom albumet "Go West", og sporene "In The Navy" og "Go West" ble også hiter. Nedgang. I 1980 «døde» diskoen, noe bandet merket. Det ble laget en film med bandet med tittelen "Can't Stop the Music", som ble en fiasko. Bandets neste album innebar en stor forandring. Borte var de spesielle kostymene, og medlemmene hadde nå kraftig sminke for å prøve å få innpass i den nye «New Romantic»-stilen. New Wave-albumet floppet, og det gjorde også de neste albumene, selv om New Romantic stilen ble dumpet, og en litt mer diskre stil lik den opprinnelige ble tatt tilbake. På bandets siste studioalbum "Sex Over the Phone" i 1985 var det et desperat forsøk ved å ta tilbake den opprinnelige stilen for fullt. Bandet ble så oppløst, men gikk så sammen igjen uten Jacques Morali ledelse. De fikk tillatelse av Morali til å turnere med navnet Village People, og de turnerte rundt i USA og holdt mindre konserter. Morali døde av aids 15. november 1991, 44 år gammel. Etter dette opptrer bandet kun sammen ved spesielle anledninger. Artheneidae. Artheneidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De ble tidligere regnet som en undergruppe av familien Lygaeidae. Det er kjent 20 arter fordelt på 8 slekter, 8 av dem forekommer i Europa. Ingen av artene er funnet i Norge, men én art finnes i Sverige og Finland. Utseende. Små, ovale, billelignende teger. Oversiden er kraftig punktert. Forvingene er harde og hvelvede og dekker mesteparten av bakkroppen, slik ligner de sterkt på biller, men kan kjennes fra disse på formen på munndelene og antennene. Levevis. Artheneidae er frøetere. De best kjente artene lever på dunkjevler ("Typha" spp.) og tilbringer hele sitt liv i de store blomsterstandene. Systematisk inndeling. Artheneidae ble tidligere regnet som en underfamilie av Lygaeidae. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Sundes verden. "Sundes verden – 26 av de aller beste" er et samlealbum fra 2006 av Øystein Sunde. Ma Wen. Ma Wen (马馼; Hanyu pinyin: "Mǎ Wén"; født i juli 1948 i fylket Wuqiao i provinsen Hebei i Kina) er en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Hun har slutteksamen med spesialisering i kinesisk historie fra Nankaiuniversitetet i Tianjin. Hun har hatt en rekke høye verv i parti og statsstyre og ble i 2007 minister for Tilsynsministeriet, som skal overvåke og se til at styringsverket er åpent, ærlig, effektivt og renhåret. Hun er også med i det kinesiske kommunistpartis 17. sentralkomite. Nankaiuniversitetet. Nankaiuniversitetet (kinesisk: 南开大学; pinyin: "Nánkāi Dàxué") er et statlig universitet i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 1919, og har sitt sete i Tianjin. Grunnleggerne var de patriotiske utdannelsespolitikerne Zhang Boling (1876–1951) og Yan Fansun (1860–1920). Tidligere statsminister Zhou Enlai studerte ved Nankai. Ray Huang. Ray Huang (kinesisk: 黄仁宇; pinyin: "Huáng Rényǔ"; født 25. juni 1918 i Changsha i Hunan, død 8. januar 2000 i New York City i USA) var en kinesisk historiker og sinolog. Han var offiser Kuomintangs hær og kjempet i Burmafelttoget. Han studerte til ingeniør ved Nankaiuniversitetet i Tianjin, men etter sin krigsinnsats dro han til USA i 1950 og tok doktorgrad i historie ved University of Michigan. Han samarbeidet meget med sinologen Joseph Needham og bidro til dennes verk "Science and Civilisation in China". Han samarbeidet også med John K. Fairbank og de to ble venner, selv om de var endel uenige om fagmetodikk. Huang underviste i USA og ble i den senere del av sitt liv særlig kjent for sine tanker om makrohistorie. Ellers var han særlig opptatt av Ming-dynastiet. Rändajad. Rändajad er Estlands bidrag til Eurovision Song Contest 2009. Den kom på 6. plass i finalen og 3. plass i semifinale 2. Yu Youren. Yu You-ren (于右任, pinyin: "Yú Yòurèn"; født 11. april 1879 i Sanyuan i provinsen Shaanxi i kina, død 10. november 1964) var en pedagog og politiker i Republikken Kina. Yu studerte ved Aurorauniversitetet i Shanghai, ble revolusjonær og medlem av Kuomintang, og ble senere den første president for Shanghaiuniversitetet (上海大学) i 1920-årene. Yu Youren var en ledende kalligraf og anses som en av det moderne Kinas mestere i denne skrivekunsten. Hans arbeider er i kursiv og semikursiv stil. Long Live Rock 'n' Roll. "Long Live Rock 'n' Roll" er det tredje studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i april 1978. Bandet går med dette albumet til en mer rendyrket hard rock-stil, etter at albumene "Ritchie Blackmore's Rainbow" og "Rising" hadde flere sanger som nærmet seg progressiv rock. Nok en gang skiftet Ritchie Blackmore ut tre medlemmer fra forrige studioalbum. Trommeslageren Cozy Powell ble med i bandet i 1977, og medvirker på konsertalbumet "On Stage". Bassisten Bob Daisley og keyboardisten David Stone ble med i bandet på et sent tidspunkt, og det er hovedsakelig Blackmore som spiller bass på dette albumet. David Stone var med på komponeringen av «Gates of Babylon», men er ikke kreditert. «Kill the King» var allerede før innspillingen av albumet en del av bandets faste sanger under konserter, og en konsertversjon finnes på "On Stage". Dette er også Ronnie James Dios siste album med Rainbow. Han sluttet etter den påfølgende turneen for å ta over vokalist-jobben i Black Sabbath etter at Ozzy Osbourne forlot bandet i 1979. Dermed markerer dette albumet også et stil-skifte for Rainbow. Dette albumet er det siste der bandet spiller «klassisk» hard rock, og på de påfølgende albumene søkte Blackmore å treffe det amerikanske markedet med en mere kommersiell hard rock som også har blitt kalt «powerpop». Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ronnie James Dio og Ritchie Blackmore unntatt hvor annet er notert. Su Buqing. Su Buqing (蘇步青, født 23. september 1902 i Pingyang i provinsen Zhejiang i Kina, død 17. mars 2003) var en kinesisk matematiker og pedagog. Han ble utdannet ved Tohoku keiserlige universitet i Japan hvorfra han fikk sin matematiske doktorgrad i 1931. Etter hjemkomsten til Kina ble han professor ved Zhejianguniversitetet (han etablerte Chen-Su-skolen sammen Chen Jian'gong), og senere var han professor, president og ærespresident for Fudanuniversitetet. Han var æresformann for Det kinesiske matematiske selskap bble valgt inn i Academia Sinica og Det kinesiske vitenskapsakademi i henholdsvis 1948 og 1955. Sammen med Hua Luogeng ble han regnet som datidens Kinas mest fremtredende matematikere. Han ble omtalt som "Orientens første geometer" og beskjefiget seg særlig med differensialgeometri og "computational geometry". On Stage (Rainbow-album). "On Stage" er et konsertalbum fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i 1977. Innspillingene er fra bandets "Rising"-turné i 1976, og flere av sangene er redigerte og studiobearbeidede versjoner fra diverse konserter i Vest-Tyskland og Japan. Albumet starter med det som var standard-åpningen av Rainbows konserter, et lydklipp fra filmen "Trollmannen fra Oz": «Toto: I've a feeling we're not in Kansas anymore. We must be over the rainbow!» (norsk: «Toto, jeg har en følelse av at vi ikke er i Kansas lengre. Vi er nok over regnbuen!») Det siste ordet, rainbow, repeteres gjentatte ganger som et ekko, før bandet begynner å spille. Sangen «Kill the King» var ennå ikke utgitt på noe studioalbum, noe den ble året etter på albumet "Long Live Rock 'n' Roll". Her finnes også en versjon av Deep Purple-sangen «Mistreated». Albumet ble originalt utgitt som et dobbeltalbum, og alle sangene er vesentlig lengre her enn på de originale studioinnspillingene. Down to Earth. "Down to Earth" er det fjerde studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i juli 1979. Dette er det eneste Rainbow-albumet der Graham Bonnet er vokalist, og det første der tidligere (og fremtidige) medlem i Deep Purple, bassisten Roger Glover og det fremtidige medlemmet i Deep Purple, keyboardisten Don Airey medvirker. Dette er også Cozy Powells siste album med bandet. De fleste sangene var allerede skrevet og innspilt da Ritchie Blackmore hentet inn Graham Bonnet, som senere ble vokalist i gruppen Alcatrazz. For første gang siden 1973 på Deep Purple-albumet "Who Do We Think We Are" spiller Blackmore og Roger Glover sammen. Dette albumet markerer et stil-skifte i musikken til Rainbow, da Blackmore ønsket å treffe det amerikanske markedet med en mere kommersiell form for hard rock. Denne stilen ble på 1980-tallet noe nedlatende kalt for «powerpop», men med singelene «Since You Been Gone» og «All Night Long» ble målet om større popularitet oppnådd. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ritchie Blackmore og Roger Glover unntatt hvor annet er notert. Helmut Schmidt. Helmut Heinrich Waldemar Schmidt (født 23. desember 1918 i Hamburg) er en tysk politiker og statsmann (SPD). Han var Tysklands kansler i perioden 1974 til 1982. Før dette var Schmidt senator i Hamburg, formann for SPD-fraksjonen i Forbundsdagen, forsvarsminister, næringsminister og finansminister. I den siste del av Schmidts regjeringstid og etter at FDP hadde gått ut av koalisjonen, ledet han også selv utenriksdepartementet. I 1983 ble han medutgiver (Herausgeber) av ukeavisen "Die Zeit." Familie. Schmidt og ektefellen Hannelore («Loki») Helmut Schmidts far Gustav (1888–1981) var sønn av den jødiske bankier Ludwig Gumpel og en servitrise. Gustav ble adoptert av familien Schmidt, hvor far i huset var havnearbeider. Han gikk i lære i et advokatkontor for å bli kontorsjef og utdannet seg etter den første verdenskrigen videre til folkeskolelærer. Etter kveldsskole tok han høyskoleeksamen i økonomi. Gustav og Ludovica Schmidt var protestanter. Deres sønner Helmut og den yngre Wolfgang, gikk på folkeskole i Wallstrasse øst for Aussenalster og gikk deretter videre på Lichtwark-Oberschule i Winterhude. Helmut Schmidt fikk vite om sitt jødiske opphav av sin mor så sent som i 1933.Ifølge Schmidts eget utsagn, underslo han og hans far deres jødiske opphav ved å forfalske legitimasjonspapirer, slik at det kunne utstedes «ariebevis» i det nasifiserte Tyskland. Som jødisk mischling av andre grad ville Helmut kunne bli diskriminert, og bl.a. få vansker med å bli offiser i Wehrmacht. Schmidt gjorde det jødiske innslag i slekten kjent for offentligheten første gang i 1984, da han fikk spørsmål om dette fra journalister. Journalistene hadde fått opplysninger om dette fra Schmidts venn, den franske president Valéry Giscard d'Estaing. I sine barndomserindringer (1992) skrev Schmidt at hans jødiske røtter hadde ført til at han tok avstand fra nasjonalsosialismen. Helmut Schmidt giftet seg under en kirkelig vielse 27. juni 1942 med Hannelore «Loki» Glaser, født 3. mars 1919. De hadde kjent hverandre siden skoledagene i 1929. Hannelore Schmidt døde 21. oktober 2010. Ekteparet fikk to barn. Sønnen Helmut Walter ble født 26. juni 1944, men døde allerede i februar 1945 av hjernehinnebetennelse. Datteren Susanne ble født i 1947 og arbeider for fjernsynskanalen Bloomberg Television i London. Militærtjeneste og studier. Helmut Schmidt tok artium i 1937, ble innrullert i hæren og tjenestegjorde først ved luftskytset i Bremen. Fra 1941 bis 1942 tjente Schmidt som offiser ved østfronten og deltok bl.a. under beleiringen av Leningrad. Han mottok Jernkorset av 2. klasse. Senere ble han inntil 1944 referent for utdannelsesforskrifter i det lette luftartilleri i Riksluftfartsministeriet i Berlin og Bernau bei Berlin. Som ansatt ved Riksluftfartsministeriet ble Schmidt tilhører til proformaprosessen i Volksgerichtshof mot mennene fra 20. juli 1944. Opprørt over den opptreden dommer Roland Freisler fremviste, søkte Schmidt fritak fra tjenesten. Fra 1944 var han batterisjef på vestfronten. I begynnelsen av 1945 uttrykte han seg kritisk om Hermann Göring og NS-regimet. En NS-føringsoffiser ville stille ham for retten, men prosessen ble forhindret av Schmidts foresatte generaler gjennom stadige omplasseringer. Schmidt ble i april 1945 tatt som krigsfange av britene i Soltau i Lüneburger Heide, og repatriert i august samme år. Etter grunnleggelsen av Bundeswehr ble han reserveoffiser og endte sin karrière der som major. Da han i oktober/november 1958 deltok under en øvelse i Bundeswehr, ble han mens øvelsen fremdeles pågikk, kastet ut av SPDs fraksjonsledelse i Forbundsdagen. Begrunnelsen var at han gjennom sin deltakelse i repetisjonsøvelsen hadde vist seg som en "militarist." Etter krigen studerte Helmut Schmidt økonomi og statsvitenskap i Hamburg, og fullførte sine universitetsstudier i 1949 med hovedfag i sosialøkonomi. Partiet SPD. Etter at han var løslatt fra krigsfangenskapet ble Schmidt medlem av SPD i 1946 og leder av partiets studentorganisasjon fra 1947-48. Han ble medlem av SPDs sentralstyre i 1957 og var fra 1968 til 1984 nestleder av SPD i Tyskland. I motsetning til de to andre forbundskanslere fra SPD Willy Brandt og Gerhard Schröder var Schmidt aldri leder av partiet på nasjonalt plan. Som forbilder i sitt eget parti har Schmidt oppgitt bl.a. Max Brauer, Fritz Erler, Wilhelm Hoegner, Wilhelm Kaisen, Waldemar von Knoeringen, Heinz Kühn og Ernst Reuter. Senator i Hamburg (1961-1965). Fra 1961 til 1965 var han senator for innenrikssaker i Hamburg og høstet anerkjennelse for sin aktive rolle under oversvømmelsene i byen i 1962. Han koordinerte den samlete innsats av de ulike redningstjenestene. Uten å ha lovhjemmel for det benyttet Schmidt sine kontakter i Bundeswehr og NATO for nettopp å rekvirere soldater, hjelpemateriell, helikoptre og ingeniørutstyr fra disse organisasjonene. Schmidts innsats var retningsgivende for bruk av forsvarsmateriell i fredstid under naturkatastrofer. Han er senere blitt sitert på at: «Jeg så ikke i Grunnloven en eneste gang». Forbundsdagen (1953-1962/1965-1987) og Europaparlamentet. Schmidt var medlem av Forbundsdagen fra 1953 til 19. januar 1962 og fra 1965 til 1987, hele tiden valgt fra en valgkrets i Hamburg. Etter valget i 1965 ble han straks nestleder i SPD-fraksjonen i Forbundsdagen. Fra 1967 til 1969 var an leder av SPDs fraksjon i Forbundsdagen under storkoalisjonen mellom CDU og SPD. Dette var etter hans eget utsagn, den oppgaven han har hatt mest glede av i politikken. Fra 27. februar 1958 til 29. november 1961 var han dessuten medlem av Europaparlamentet. Regjeringen (1969-1974). I oktober 1969 ble han forsvarsminister i Tyskland. Fra juli 1972 til november samme år var han næringsminister, og deretter finansminister fra nobember 1972 til mai 1974. Forbundskansler (1974-1982). Schmidt og Frankrikes president Valéry Giscard d’Estaing under et statsbesøk i Bonn 1977 Schmidt under valgnatten i 1976 med fjernsynsjournalisten Fides Krause-Brewer Helmut Schmidt ble Tysklands 5. kansler den 16. mai 1974 etter at Willy Brandt måtte gå av som følge av spionasjeskandalen. I motsetning til Brandt ble Schmidt regnet for å tilhøre høyrefløyen i SPD. Den største utfordringen i hans tjenestetid var den verdensomspennende økonomiske tilbakegang og oljekrisen i 1970-årene, pensjonsfinansieringen i 1976/77 og terrorismen til Rote Armee Fraktion under den såkalte tyske høsten. I begynnelsen ønsket han å forhandle med terroristene, men anså dette senere som en feilvurdering. Deretter fulgte han en hard linje som tildels brakte kritikk fra ofrenes etterlatte. I et intervju med die Zeit i 2007 uttalte Schmidt at han hadde følt det enorme ansvar for andres liv i forbindelse med gisseltakingen av Hanns Martin Schleyer som en meget stor belastning. Etter Schmidts oppfatning fikk epoken med tysk venstreterrorisme større oppmerksomhet i mediene enn hva dens betydning for den tyske historie egentlig skulle tilsi. Sammen med den franske president Valéry Giscard d’Estaing, som også var hans personlige venn, forbedret Schmidt de tysk-franske forbindelser og tok avgjørende skritt mot en europeisk integrasjon. Kort tid etter Schmidts utnevnelse ble Det europeiske råd etablert. I 1975 var han en av grunnleggerne av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. De viktigste næringspolitiske sakene gjennomførte han også med Giscard: innføringen av Det europeiske monetære system og ECU i 1979 som var forløpere til Euro. Schmidt og Giscard hadde også ideen til dannelsen av G7. I 1977 pekte Schmidt som den første vestlige leder på faren for at terrorbalansen skulle komme ut av likevekt som følge av Sovjeutnionens utplassering av de nye SS-20 mellomdistanserakettene i Europa. Han fryktet at Sovjetunioniens slagkraft skulle føre til en svekkelse av det vestlige forsvarssystem. Schmidt støttet det såkalte dobbeltvedtaket som innebar et forslag til Sovjetunionen om å trekke deres raketter tilbake, mens det i motsatt fall ville bli utplassert ytterligere amerikanske raketter på det europeiske kontinent. Standpunktet var meget omstridt i den tyske befolkning og i partiet. Partiet De Grønne oppsto i den protesbevegelsen som fulgte. Under SPDs kongress 18. og 19. november 1983 stemte bare 14 av 400 delegerte for dobbeltvedtaket. Blant de som stemte for var Schmidt selv og hans tidligere forsvarsminister Hans Apel. Den 8. desember 1987 ble INF-avtalen om nedbygging av mellomdistanseraketter i Europa undertegnet i Reykjavik. Sensommeren 1982 var det spenninger i regjeringssamarbeidet i den sosalliberale koalisjon mellom SPD og FDP som Schmidt ledet. Bruddet kom 17. september 1982 da fire FDP-ministre gikk ut av regjeringen: Hans-Dietrich Genscher, Gerhart Baum, Otto Graf Lambsdorff og Josef Ertl. Schmidt og SPD forsøkte å fortsette som mindretallsregjering, hvor Schmidt selv også var utenriksminister, forøvrig som den eneste kansler siden Konrad Adenauer. Etter et konstruktivt mistillitsvotum som fikk stemmer fra CDU og FDP, ble han til slutt tvunget til å gå av den 1. oktober. Helmut Kohl etterfulgte ham som forbundskansler. Senere virke. Schmidt fortsatte som aktiv i det politisk liv også etter at han trakk seg fra Forbundsdagen i 1987. Han er medlem av foreningen Atlantik-Brücke e.V. (den atlantiske broen), ærespresident for Det tysk-britiske selskap, æresformann for Deutsche Nationalstiftung, som han også deltok i grunnleggelsen av. Han er ærespresident for InterAction Council, et råd av tidligere statsmenn- og kvinner, som han sammen med venner har tatt initiativet til. Fra 1983 er han medutgiver av ukeavisen Die Zeit. I 1993 ble "Helmut og Loki Schmidt Stiftelsen" grunnlagt. 1995-1999 var han president av "Det tysk-polske institutt" i Darmstadt. Hans privatarkiv finnes i Archiv der sozialen Demokratie. Schmidt var i 1997 en av de første underskriverne av Erklæringen av alminnelige menneskeplikter. I 2004 vakte han oppmerksomhet ved å kritisere tysk innvandringspolitikk og hevde idéen om det flerkulturelle samfunn var mislykket. Han spådde at verden i fremtiden kan komme til å bli rystet av sammenstøt mellom islam og vesten. Han hevdet også at de østeuropeiske landenes EU-medlemskap var kommet for raskt. Æresbevisninger. I 1978 fikk Schmidt Theodor-Heuss-Preis for sin krisehåndtering under RAF-terroren, og i 1980 Goldman-medaljen for sin innsats for fred og menneskerettigheter. I desember 2003 ble Bundeswehrs universitet i Hamburg omdøpt til Helmut-Schmidt-Universität. Schmidt ble også utnevnt til æresdoktor ved universitetet. Tilsammen har han mottatt 23 æresdoktortitler. I oktober 2005 mottok han "Prix des Générations" fra initiativet VIVA 50plus. Som fremragende statsmann har han fremmet forståelsen mellom generasjonene, het det i begrunnelsen. Helmut Schmidt ble i 1983 æresborger av såvel sin fødeby Hamburg som av Bonn og endelig Bremerhaven. I 1989 ble han æresborger av Berlin, i 1995 av Güstrow og i 1998 av den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Interesser. "Large Two Forms" av Henry MooreHelmut Schmidt er kjent som en stor kunstelsker og fikk det daværende kanslerkontoret i Bonn omfattende utsmykket. Han sørget bl.a. for at skulpturen "Large Two Forms" av Henry Moore ble montert utenfor kontoret i Bonn. Skulpturen skal symbolisere samhørigheten mellom daværende DDR og resten av Tyskland. Schmidt maler også selv, og samler i sine to hus i Hamburg kunstverker av en rekke kjente kunstnere. Hans interesser omfatter også musikk, særlig Johann Sebastian Bach, og han spiller orgel og klaver. Schmidt har utgitt flere plater med klassiske verker, bl.a. Bachs klaverkonserter BWV 1060, 61, 63 og 65 med Christoph Eschenbach og Mozarts klaverkonserter KV 242 og 365 med Justus Frantz. Som forsvarsminister fikk han innført hærens storband. Vennskap. Schmidt regner den myrdete egyptiske president Anwar al-Sadat og den tidligere franske president Valéry Giscard d’Estaing blant sine fremste politiske venner. Også den tidligere amerikanske utenriksminister Henry Kissinger er blant hans nærmeste politiske venner. Kissinger har uttalt at han gjerne ville dø før Schmidt, da han ikke ønsker å leve i en verden uten ham. Helmut Schmidt søkte råd bl.a. av filosofen Karl Popper, som han også korresponderte med. Graham Bonnet. Graham Bonnet (født Graham Bradley 23. desember 1947 i Skegness i Lincolnshire) er en engelsk rock og hard rock vokalist og låtskriver, mest kjent for sitt samarbeide med bandene Alcatrazz, Rainbow og Michael Schenker Group. Bonnet har også samarbeidet med en rekke andre band og prosjekter, samt at han har holdt en solokarriere gående. Rognheim. Rognheim er en liten del av bydelen Byåsen. Der finnes det en butikk, Coop Prix og et trikkestopp. Rognheim hadde også før en barnepark. Den er nå revet. Rett ved barneparken er det en grusfotballbane. Russ Ballard. Russell Glyn «Russ» Ballard (født 31. oktober 1945 i Waltham Cross i Hertfordshire) er en engelsk gitarist, vokalist og låtskriver, mest kjent som soloartist, medlem av rockebandet Argent og som låtskriver av flere sanger innspilt og gjort kjent av andre artister. Han har også samarbeidet med en rekke andre artister, blant andre Roger Daltrey fra The Who. Difficult to Cure. "Difficult to Cure" er det femte studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i januar 1981. Albumet markerte klart at bandet satset på å nå et bredere publikum med sin kommersielle form for hard rock. Dette er det eneste Rainbow-albumet der hele fire tidligere eller fremtidige medlemmer av Deep Purple medvirker. Platecoveret ble designet av Hipgnosis, som var mest kjent for å designe flere platecovere for Pink Floyd. Graham Bonnet var fremdeles medlem av bandet da låtskrivingen og innspillingen startet. Det finnes sågar opptak av Bonnet der han synger «I Surrender», som skulle bli albumet, og bandets, største hit. Blackmore var misfornøyd med Bonnets prestasjoner, og hentet inn Joe Lynn Turner som erstatter. Turner måtte derfor legge sitt vokalspor på musikk som allerede var innspilt og klar, derfor sang han i et høyere stemmeleie enn han normalt ville gjort. Platecoveret fra Hipgnosis var opprinnelig et av alternativene laget for Black Sabbaths album "Never Say Die!" fra 1978, men de valgte et annet bilde fra Hipgnosis. Kritikerene var ikke særlig imponert over dette albumet, men det har alltid vært en favoritt blant fansen av Rainbow og av gitaristen Ritchie Blackmore. Hugh Nonant. Hugh av Nonant (død 27. mars 1198 var kongelig administrator og biskop av Coventry i England i tiden 1185–1198. Han var en grandnevø og nevø av to biskoper av Lisieux, han holdt posisjonen som erkediakon i dette sete for han tjente Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, og kong Henrik II av England. Vellykket karriere som diplomat skaffet ham nominasjonen for Coventry, men diplomatiske oppdrag etter han ble forfremmet førte til en lengre pause før han ble innviet som biskop. Etter kong Henrik IIs død tjente han kongens sønn, Rikard I av England, som belønnet ham med posisjonen som sheriff i tre fylker (shirer). Nonant erstattet det munkepregede ordenskapittel i sin katedral med et verdslig geistlighet, og forsøkte å overtale hans medbiskoper til å gjøre det samme, men uten hell. Da kong Rikard ble tatt til fange i Tyskland og ble holdt tilbake for løsepenger støttet Nonant prins Johan av Englands opprør på å ta makten i England. Da Rikard ble løslatt måtte Nonant betale en større bot for å få kongens gunst tilbake. Biskop av Coventry. Nonant ble valgt til biskop i 1185, antagelig i januar og innviet den 31. januar 1188. Forsinkelsen mellom valget og innvielsen hadde sin årsak i Nonants fortsatte diplomatiske arbeid for Henrik IIs politiske virke. I 1186 ble han sendt til Roma for å sikre pavens anerkjennelse for kroningen av prins Johan av England som konge av Irland. Han var kortvarig i England fra desember 1186 til februar 1187, men dro da sammen med kongen til kontinentet og kom ikke tilbake til England før i januar 1188. Imidlertid da Henrik II dro tilbake til Frankrike i juli 1188 fulgte Nonant kongen og kom ikke tilbake til England før kort tid innen kroningen av kong Rikard I av England. Nonant skaffet seg også posisjonene som sheriff i Warwickshire, Leicestershire, og Staffordshire. Å holde disse kontorene var imot kirkeretten, og biskopens tjenesteforhold i disse kontorene kan ha vært grunnen til krangelen med Baldwin av Exeter, erkebiskop av Canterbury Det var etter kroningen av Rikard at Nonant hadde sin strid med munkene i sitt katedralkapittel som førte til at han erstattet munkene med verdslig geistlige. Etter sigende skal han ha sagt at «Jeg kaller mine sekretærer for guder og munkene for demoner». Nonant var meget slu og veltalende, men han var også brutal i sine forsøk på å reformere eller utvise munkene fra Coventry. I oktober 1189 forsøkte han å overtale sine medbiskoper som også hadde katedralkapitler med munker til å erstatte dem verdslige geistlige. Han forsøkte også å få alle biskopene til å bli med i en felles sak i Roma til å få utvist alle katedralkapitler med munker, men ga opp da erkebiskopen av Canterbury nektet å bli med på dette. Nonant mottok dog en pavelig godkjenning for å erstatte munkene ved Coventry. Ved 1197 hadde pave Clement III gitt instruksjoner til Hubert Walter, den nye erkebiskopen av Canterbury, Hugh av Lincoln, biskop av Lincoln, og Samson av Tottington, abbed av Bury St Edmunds, om å gjeninnsette den særegne engelske ordningen med munker i katedralkapitlene. Etter at kong Rikard dro til Det hellige land på det tredje korstog støttet Nonant anstrengelsene til prins Johan, Rikards bror, til å ta makten i England. Han deltok med Johan i forsøket på å overta kontrollen over festningene i Tickhill og Nottingham fra William Longchamp, biskop av Ely, som hadde blitt utnevnt justiciar og kansler i kongens fravær. Det var sannsynligvis Nonant som var ansvarlig for møtet ved Loddon Bridge den 5. oktober 1191 som endte med at Longchamp ble avsatt fra sin posisjon. Nonant støttet Johans side i hele den tid som kong Rikard var på korstog og i den tid han satt fangenskap. Han ble derfor tiltalt sammen med Johan da Rikard kom tilbake til England i 1194. Nonant ble kun restituert til kongelig gunst i 1195 etter at han hadde betalt en bot på 5000 mark. Biskopen mistet sine tre kontorer som sheriff, og han trakk seg deretter tilbake til Normandie. Død og ettermæle. Hugh av Nonant døde den 27. mars 1198. Før han døde ble han kledd i drakten til en benediktinermunk av munkene ved klosteret Bec (Abbaye Notre-Dame du Bec) og han døde ved Bec. Historikeren A. L. Poole har beskrevet Hugh av Nonant som en «listig politiker uten prinsipper som hadde arvet sine diplomatiske dyktighet fra sin onkel». Hughs bror var Robert Brito som ble tatt til fange av kong Rikard i 1194 og deretter sultet til døde ettersom Robert tidligere hadde nektet å være gissel for betalingen av kongens løsepenger. Konstitusjonene ved katedralkapitlet ved Lichfield har ofte blitt hevdet å ha vært Hugh Nonants verk, men det har blitt motbevist. Systemoperatør. En systemoperatør (forkortet: SysOp) er en som er ansvarlig for driften av et datasystem. Straight Between the Eyes. "Straight Between the Eyes" er det sjette studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i juni 1982. Bandet viderefører her sin kommersielle form for hard rock, noe flere band hadde notert seg og ville «etterligne» utover på 1980-tallet. Albumet ble nærmest slaktet av musikkjournalister, blant annet av Rolling Stone, da det ble utgitt, men i ettertid har kritikerene funnet at det tross alt er et album verdt å høre på. Hit-singelen «Stone Cold» finnes på dette albumet. Albumets navn kom etter sigende fra Jeff Beck, da han brukte uttrykket ovenfor Ritchie Blackmore for å beskrive Jimi Hendrix. Sangen «MISS Mistreated» har ordet MISS skrevet med store bokstaver for å unngå forvekslinger med Deep Purple-sangen «Mistreated», som ble skrevet av Blackmore og David Coverdale for Deep Purple-albumet "Burn" i 1974. Platecoveret er, som med forgjengeren "Difficult to Cure", designet av Hipgnosis. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Joe Lynn Turner, Ritchie Blackmore og Roger Glover unntatt hvor annet er notert. Flintyxan. Flintyxan var en svensk pris som ble tildelt årets beste historiske kriminalroman. Prisen ble innstiftet i av tidsskriftet Jury. Tidsskriftet Jury ble lagt ned i og derfor ble den siste prisen delt ut i. Andreas Christian Conradi. Andreas Christian Conradi (født 1. juli 1809 i Tønsberg i Vestfold, død 31. oktober 1868) var en norsk lege. Han var utdannet ved Universitetet i Oslo, hvor han ble Cand. med. i 1831 og dr. med.i 1837. Den 15. mars 1841 ble han ansatt som lærer etter professor Nils Berner Sørensen som ga seg i 1840. Den 29. oktober 1845 ble han utnevnt til professor i patologi og terapi ved Universitet. Samtidig ble han professor i indremedisin ved Rikshospitalet i Oslo, hvor han arbeidet frem til sin død. Andreas Christian Conradi var en betydelig skikkelse innenfor norsk legevitenskap. I 1830-årene var han initiativtageren til innføringen av auskultasjon og perkusjon som undersøkelsesmetoder i det norske helsevesenet. Han var også en av grunnleggerne av tidsskriftet Norsk Magazin for Lægevidenskaben. I 1848 ble han Indredepartementets rådgiver i medisinske anliggender og fikk stor innflytelse på utformingen av Lov om Sundhedscommissioner og om Foranstaltninger mod epidemiske, endemiske og smitsomme Sygdomme av 1860. Som "overmedicus" ved Rikshospitalet behandlet han, sammen med John Andreas Lie (1799–1882), Henrik Wergeland gjennom Wergelands lengste og vanskeligste sykdomsperiode. Det var Conradi som ga Wergeland diagnosen «Forhærdelse i Lungen» (lungekreft). Conradi giftet seg den 9. september 1833 i Oslo domkirke med "Sophie Gormine Gorm". Johan Gottfried Conradi var deres sønn. Conradis gate i Oslo er oppkalt etter Andreas Christian Conradi. Bent out of Shape. "Bent out of Shape" er det syvende studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i august 1983. Dette er også det siste Rainbow-albumet før Ritchie Blackmore midlertidig oppløste bandet for å delta i gjenforeningen av Deep Purple. Innspillingene ble gjort i «Sweet Silence Studio» i København. Musikkjournalister var skeptiske til albumet, og mente Rainbow nå kun var blitt et kommersielt produkt hvis eneste mål var å forsøke å overgå suksessen fra albumet "Difficult to Cure". Dessuten ble det påpekt at albumtittelen var et amerikansk idiom i motsetning til et britisk sådan. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ritchie Blackmore og Joe Lynn Turner unntatt hvor annet er notert. Sunnhetsloven (1860). Lov om Sundhedscommissioner og om Foranstaltninger mod epidemiske, endemiske og smitsomme Sygdomme, forkortet Sunnhetsloven, var en norsk lov av 16. mai 1860. Loven bestemte at det skulle opprettes sunnhetskommisjoner (siden 1905 kalt "helseråd") i norske byer og landdistrikter. I disse kommisjonene var både eksperter, representanter fra myndighetene og menigmann representerte, og fra 1931 minst én kvinne. Loven overførte myndigheten i helsespørsmål fra politi til offentlige leger, og representerte et paradigmeskifte fra fokus på individet til samfunnsorientering. Finyl Vinyl. "Finyl Vinyl" er et konsertalbum som også inneholder tre studioinnspillinger (B-sider fra singler) fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i 1986. Albumet dekker spesielt perioden 1981 til 1984 med vokalisten Joe Lynn Turner, men inneholder to sanger fra perioden med Ronnie James Dio som vokalist, og kun en der Graham Bonnet synger. På utgivelsestidspunktet var bandet allerede oppløst, og to av bandets medlemmer, Ritchie Blackmore og Roger Glover var blitt med på gjenforeningen av Deep Purple. På albumet er Bobby Rondinelli feilaktig ført opp som trommeslager på sangen «Weiss Heim», da det faktisk er Cozy Powell som spiller trommer her. Sangen «Difficult to Cure» er spilt inn i Tokyo med et komplett symfoniorkester, og er en hard rock-versjon av Ludwig van Beethovens niende symfoni. Van Zant. Van Zant er en amerikansk duo bestående av brødrene Donnie Van Zant og Johnny Van Zant. Begge er brødre av avdøde Ronnie Van Zant, tidligere vokalist for Lynyrd Skynyrd. Johnny overtok rollen som vokalist for Lynyrd Skynyrd i 1987, og Donnie er også leder og vokalist i 38 Special. Historie. på 1980-tallet var Johnny medlem av bandet The Johnny Van Zant Band som ga ut albumer i 1980, 1981 og 1982. Bandet forkortet navnet til Van Zant før det ga ut sitt fjerde album i 1985. Donnie var ikke med i dette bandet, og det ble raskt oppløst. Johnny ga ut et til album under sitt fulle navn i 1990, men brukte mesteparten av tiden på å synge for Lynyrd Skynyrd. Han gikk sammen med Donnie, og de brukte igjen navnet Van Zant, og ga ut et album i 1998. "Brother to Brother" skulle egentlig være deres eneste album, men singelen «Rage» ble så populær at de i 2001 fulgte opp med et nytt album, "Van Zant II", som blant annet inneholdt «Get What You Got Comin'». Countrykarriere. I 2005 gikk duoen over fra sørstatsrock til country og ga ut "Get Right with the Man" med Columbia Records. Dette albumet inneholdt blant annet singelen Help Somebody som nådde Topp 10 listen. Albumet fikk også gullsertifisering av RIAA. Van Zant ga ut sitt andre album for Columbia, "My Kind of Country", i 2007. Albumet inneholdt singlene «That Scares Me» og «Goes Down Easy». Folkets litteraturpris. Folkets litteraturpris er en svensk litteraturpris som ble innstiftet i. Prisen er på 100 000 SEK og deles ut av Rix FM og bokhandelerkjeden Bokia. I byttet prisen navn til Svenska Litteraturpriset. Harald Schwenzen. Harald Stammann Fries Schwenzen (født 18. mai 1895 i Glücksburg, Tyskland, død 16. april 1954, Oslo) var en norsk skuespiller og filmregissør. Han opptrådte på Nationaltheatret og er blant annet kjent for å ha spilt roller som Don Carlos og Peer Gynt. Siden han var formann i Skuespillerforbundet ble han arrestert flere ganger under okkupasjonen, og satt i fangenskap i Tyskland i årene 1944–45. Han debuterte som filmskuespiller i 1920 i Victor Sjöströms filmatisering av Hjalmar Bergmans "Mästerman". I 1922 skrev han manus til og regisserte Hamsuns "Pan", og i 1929 spilte han en ledende rolle som advokat Sadolin i den norske filmen "Laila". I 1948 hadde han rollen som den tyske general von Falkenhorst i "Kampen om tungtvannet". Stranger in Us All. "Stranger in Us All" er det åttende studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i 1995. Musikkstilen her er en slags blanding av den «klassiske» hard rocken bandet spilte på 1970-tallet og den kommersielle «powerpopen» fra begynnelsen av 1980-tallet. Albumet ble dessverre utgitt i en periode da musikkverdenen var mest opptatt av grunge, og det ble dårlig mottatt av både publikum og kritikere. I ettertid har albumet blitt betegnet som den «glemte skatten» blant Rainbows utgivelser. Da Ritchie Blackmore sluttet i Deep Purple i 1994, satte han straks i gang med å «gjenopplive» Rainbow. Da det viste seg at publikum ikke møtte opp som de gjorde på 1980-tallet, oppløste Blackmore bandet igjen, denne gangen sannsynligvis for godt. Dette er det foreløpig siste albumet fra Rainbow, og Ritchie Blackmore startet kort tid etter renessanse-bandet Blackmore's Night sammen med sin nåværende kone Candice Night. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Doogie White og Ritchie Blackmore unntatt hvor annet er notert. Edward Lear. Edward Lear (født 12. mai 1812 i Highgate i London, død 29. januar 1888 i San Remo i Italia) var en britisk forfatter, billedkunstner og illustratør. Lear er idag mest kjent for sine mange limericker og nonsensvers, men han var også tegner og skrev flere reiseskildringer. Arbeid. Lear utgav "A Book of Nonsense" («En nonsensbok») i 1846. Den inneholdt mer eller mindre absurde og spøkefulle tullevers ("nonsense verse") som minnet om barneregler og var formet som limericker. Boka var illustrert med Lears egne tegninger og var beregnet på barn, men ble også lest av voksne. Den gjorde limerick-formen populær og anses for å ha dannet grunnlaget for den humoristiske sjangeren «nonsenslitteratur» i britisk litteratur. Samleutgaven "The Complete Nonsense of E. L." ble utgitt i 1947. Lear reiste særlig i Middelhavsområdet, blant annet i Hellas og Albania, og skrev om sine opplevelser i dagboka "Journals of a Landscape Painter in Greece and Albania" som han også illustrerte med tegninger og akvareller. Han besøkte både den nordre delen delen av Albania, Shkodër og kysten i sør. Bleia naturreservat. Bleia naturreservat er et naturreservat i Lærdal kommune som omfatter et areal på 21,8 km². Reservatet står på UNESCOs verdensarvliste som en del av Vestnorsk fjordlandskap. Naturreservatet karakteriseres av fjellet Bleia som strekker seg 1717 meter opp fra Sognefjorden. Bleia er høyeste fjelltopp i ytre del av halvøya mellom Sognefjorden og Aurlandsfjorden. Under seg har Bleia et storslått fjordlandskap med kraftige raviner og fjellrygger, og er et landemerke i Sognefjorden. Reservatet grenser til Bleia – Storebotnen landskapsvernområde. De største naturverdien er lokaliteten av urvalmue (Papaver radicatum ssp. relictum) i Indste Drøfti under Bleia. Urvalmue vokser bare to steder i Norge. En annen naturverdi er det (kvartær) geologisk spesielle fjordlandskapet som utgjør et botanisk og urskogpreget område. Det er gammel furuskog i naturreservatet, samt flere rødeliste-arter av sopp og lav. Villreinen finnes i utkanten av naturreservatet. Det er registrert dyregraver i området. Gleerups litterära pris. Gleerups litterära pris er en litteraturpris på 10 000 SEK som deles ut av bokhandelen Gleerup til minne av dens forrige eieren Ann Dyster-Aas. Herman Wirth. Herman Wirth, også Felix Herman Wirth Roeper Bosch (født 6. mai 1885 i Utrecht i Nederland, død 16. februar 1981 i Kusel i Rheinland-Pfalz) var en nederlandsk historiker som hovedsakelig virket i Tyskland. Bakgrunn. Faren var en tysk lærer og universitetslektor i Utrecht, selv studerte Wirth germanistikk, filologi, historie og musikkvitenskap i Utrecht, senere ved Universitetet i Leipzig. I 1909 ble han dosent i nederlandsk filologi ved universitetet i Bern, og i 1911 fil.dr. på avhandlingen "Untergang des niederländischen Volksliedes". I denne beklager han blant annet fraværet av en levende folkelig musikkultur, da denne nå er avløst av en «internasjonal urban elitekunst». Første verdenskrig. I 1914 vervet han seg til den tyske Kaiserliche Armee, men ble under første verdenskrig plassert på en sivil post i det okkuperte Belgia. Her arbeidet han innen pressesensuren og var bindeledd mellom den tyske hæren og den flanderske selvstendighetsbevegelsen. Han ble fascinert av denne og reiste penger for den i Tyskland. Dette første imidlertid til at han ble avskjediget fra sin post. I 1916 ble han imidlertid tildelt ærestittelen titularprofessor av den prøyssiske kulturministeren. Han reiste deretter tilbake til Nederland for å bygget opp en nederlandsk gren av Völkisch-bevegelsen under navnet "Landsbond der dietsche Trekvogels", inspirert av den tyske Wandervogel-bevegelsen. Flyttet til Tyskland. I 1924 flyttet han til Marburg i Hessen, og året etter meldte han seg inn i NSDAP, men meldte seg imidlertid ut igjen året etter, uvisst av hvillken grunn da han ikke distanserte seg fra nasjonalsosialismen. I Marburg arbeidet han i to å i ulønnet stilling ved det germanske institutt ved byen universitet, men arbeidet deretter som uavhengig forsker, finansiert av midler fra tyske Völkisch-kretser. I 1928 gav Wirth ut "Aufgang der Menschheit". I dette verket hevder Wirth at et urarisk folkeslag som levde på Atlantis hvor de tilba en solgud, gikk under. Solguden var en farsgud, men folkeslaget fulgte en matriarkalsk samfunnsorden. Da Atlantis sank i havet, flyktet urariene til Norden. Ved å kartlegge deres kultur, noe som i første rekke innebar studier av runer, helleristning og andre forhistoriske bilder, håpet Wirth å kunne gjenreiste denne «nordiske rasen» og dennes urreligion. I 1932 ble han bedt av de nasjonalsosialistiske delstatsmyndighetene om å opprette en forskningsinstitutt og et friluftsmuseum i Mecklenburg. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen det følgende året, meldte han seg igjen inn i NSDAP og fikk en professorstilling ved Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin. Ahnenerbe. a>, besøkt av Wirth i 1935 Wirth var i faglig konflikt med Alfred Rosenberg, særlig tankene om matriarkatet, men Heinrich Himmler hadde stor tro på ham og sørget for at Wirth ble leder for "Ahnenerbe" da denne organisasjonen ble opprettet i 1935. Wirths faglige ståsted gjorde det mulig for ham å sammen med Himmler og Walter Darré å grunnlegge "Ahnenerbe". Umiddelbart etter stiftingen ledet Wirth en ekspedisjon til helleristningene i Tanum og gjorde flere reiser dit på 1930-tallet. Han gjorde flere avstøpninger i gips, til tross for at det svenske Riksantikvarieämbetet ba om at han skulle nøye seg med å lage avtrykk av ristningene. Wirths manglende faglige dyktighet gjorde at han skadet ristningene og han fikk ikke tillatelse til å videreføre virksomheten ved dem, annet under streng overoppsyn fra svenskenes side. Før dette forbudet inntraff, rakk han å ta avstøpninger i Östergötland i tillegg. Han holdt også foredrag i det svenske Samfundet Manhem i Stockholm 23. september 1935 under denne reisen. Her knyttet han kontakter til viktige svensker som sympatiserte med nasjonalsosialismen, som Samfundet Manhems stifter Carl-Ernfrid Carlberg og professor ved Karolinska Institutet Ernst Bernhard Almqvist. Året etter var Wirth blant annet på besøk til Norge, hvor han besøkte Skjeberg og helleristningene ved Solberg, deretter Oslo, hvor han fikk møte leder for Oldsaksamlingen Anton Wilhelm Brøgger, hvor Wirth fikk tillatelser til å ta avstøpninger i Norge. Som gjenytelse sendte Wirth kopier av alle avstøpninger til Oldsaksamlingen. Deretter besøkte Wirth Beitstad og Radøy. Samlet medførte denne ekspedisjonen til Skandinavia hele 59 avstøpninger fra Sverige, 31 fra Norge og 16 fra Danmark, med en samlet flate på hele 250 kvadratmeter. Denne store mengden skapte imidlertid lagringsproblemer, da det ikke ble noe av det store, planlagte friluftsmuseet. Platene ble derfor oppbevart under streng bevoktning i et lager i Inselstrasse i Berlin fram til krigens slutt, og ingen andre enn Ahnenerbe fikk tillatelse til å undersøke disse av Himmler, til tross for søknader fra tyske universiteter. 52 avstøpninger eksisterer fortsatt lagret, men ikke vist for offentligheten i det østerrikske Felsbildmuseum i Spital am Pyhrn i Oberösterreich. Wirth bygget opp store hypoteser gjennom lange resonnementer som gjorde det vanskelig for publikum å trenge igjennom. Han tok sikte på å vise at det hadde eksistert en urkultur som han oppfordret sine meningsfrender i Völkisch-bevegelsen til å vende tilbake til. Disse noe ugjennomtrengelige teoriene, samt hans krevende, ego-orienterte personlige sider og svake organisatoriske evner, gjorde at han måtte forlate "Ahnenerbe" i 1938. Han livnærte seg ut krigen som frilans-forsker. Etter andre verdenskrig. Etter andre verdenskrig var Wirth internert av amerikanerne i to år, og etter at han ble løslatt, forsøkte Herman Wirth å skape seg en ny karriere i Sverige med sitt "Institutt for fargefoto" i Lund. Men han hadde holdt sin bakgrunn fra det nasjonalsosialistiske Tyskland skjult og da dette kom fram, mistet han finansieringen på et tidspunkt hva han allerede hadde kjørt virksomheten til bunns. Han prøvde å få svensk statsborgerskap, men ble sendt tilbake til Vest-Tyskland i 1954. Han livnærte seg her som frilans-forsker og skribent, og fikk i sine teorier om «urkulturer» en visst gjennomslag i enkelte urbefolkningsgrupper, blant annet i Nord-Amerika. Han prøvde å igjen å realisere sine storslagne tanker rundt et stort friluftsmuseum. Han fikk tak i en rekke av avstøpningsplatene, men det ble bare noen få utstillinger i privat regi på 1960- og 1970-tallet. Utover på 1970-tallet arbeidet han med et museumsprosjekt for etnografiske gjenstander for delstatsregjeringen i Rheinland-Pfalz, hvor han bodde. Rolf Andersen (diplomat). Rolf Andersen (født 25. juli 1897 i Skjeberg, død 25. juli 1980) var en norsk diplomat. Andersen avla i 1916 examen artium og studerte deretter bankvesen i London og Paris. I 1923 ble Andersen attaché ved Norges ambassade i Paris. To år senere fullførte han aspirantprøven i Utenriksdepartementet. I 1927 vendte han tilbake til Oslo. Fra 1928 til 1931 var Andersen utenriksministerens personlige sekretær. Han var fra 1926 til 1934 sekretær og sakkyndig i Norges delegasjon til Folkeforbundet og 1932–1933 også sekretær for de norske dommerne ved domstolen i Haag. I 1931 var han stasjonert i London, i 1935 i Paris. Andersen ble i 1938 byråsjef i Utenriksdepartementet. Fra 1940 til 1945 var han i Handelsdepartementet. I 1945 var han tilbake i Utenriksdepartementet som ekspedisjonssjef. I 1948 ble Andersen utnevnt til norsk sendemann i Bern, året etter også til Wien. Fra 1949 til 1951 var Andersen formann i eksekutivkomitéen i Den internasjonale flyktningorganisasjon. I 1951 ble han sendemann til Madrid og i 1953 til Norges ambassade i Roma, der han fra 1956 hadde rang av ambassadør. Andersen ble i 1958 Norges ambassadør i København. I årene 1963 til 1967 var han ambassadør i Paris. Andersen ble i 1936 gift med Margit Trolle fra Danmark. Deres sønn, Rolf Trolle Andersen, er diplomat og har vært hoffsjef ved Det kongelige hoff i Oslo. Utmerkelser. Andersen mottok en rekke ordener i løpet av sitt virke.Han ble i 1946 utnevnt til ridder av 1. klasse av "St. Olavs orden" «for embetsfortjeneste». I 1960 ble han tildelt storkors. Han var også innehaver av storkors av "Dannebrogordenen", "Republikken Italias fortjenstorden", "Isabella den katolskes orden" (Spania), storoffiser av "Æreslegionen" (Frankrike), offiser av "Italias kroneorden", "Chiles fortjenstorden", "Eikekroneordenen" (Luxembourg), "Kristusordenen" (Portugal) og "Ordenen Polonia Restituta" (Polen). Andersen var innehaver av "Kong Georg Vs jubileumsmedalje" (Storbritannia) og ble tildelt "Norges Røde Kors hederstegn". Paul Åge Johannessen. Paul Åge Johannessen (født 4. mars 1955) er en norsk sanger og skuespiller. Han er utdannet ved Statens Teaterhøyskole, Norges Musikkhøyskole og Den Norske Balletthøyskole. Johannessen har vært tilknyttet Det Norske Teatret som skuespiller og sanger siden 1988. Gullprinsen. Gullprinsen (Svensk: "Guldprinsen") er en litterær poesipris på 25 000 SEK som deles ut årlig av Restaurant Prinsen. Arthur Norris. Arthur Norris var en britisk tennisspiller. Norris deltok i tennis under sommer-OL 1900 i Paris. Han tok bronse både i single- og i doubleturneringen. I double spilte han sammen med Harold Mahoney. Norris deltok også i Wimbledon fire ganger, i årene 1901, 1902, 1903 og 1904, og nådde tre ganger andre runde. Gulliverprisen. Gulliverprisen (Svensk: "Gulliverpriset") er en svensk litteraturpris som delas ut årlig av IBBY-Sverige (svenske seksjonen av International Board on Books for Young people) til den «som gjennom virksomhet av kritisk, teoretisk eller praktisk karakter har bidratt vesentlig til å øke forståelsen for barne- og ungdomsboken». Derek Shulman. Derek Shulman (født 11. februar 1947 i Glasgow) er en skotsk musiker, sanger og multiinstrumentalist. Fra 1970 til 1980 var han ledende vokalist for progrockbandet Gentle Giant, hvor han blant annet deltok sammen med brødrene Ray og Phil Shulman. Biografi. Shulman begynte sin innspillingskarriere som en del av popbandet Simon Dupree and the Big Sound på slutten av 1960-tallet sammen med Pete O'Flaherty, Eric Hine, Tony Ransley og hans brødre Ray og Phil. Bandet hadde kreative vanskeligheter og opplevde en begrenset kommersiell suksess før de løste opp bandet i 1970. De tre brødrene Shulman gikk herfra til å grunnlegge Gentle Giant sammen med gitaristen Gary Green, keyboardisten Kerry Minnear og trommeslageren Martin Smith. Sistnevnte ble siden erstattet av Malcolm Mortimore, som igjen ble erstattet av John Weathers. I Gentle Giant ble Derek Shulman kjent som en dynamisk frontmann i livemiljøet, og spilte inn 12 utgivelser med bandet over en periode på ti år. Mens bandet sikret seg en lojal fanskare oppnådde de aldri en bred kommersiell suksess, og med en noe dalende popularitet på slutten av 1970-tallet ble bandet oppløst etter utgivelsen av "Civilian". På samme måte som resten av bandmedlemmene var Shulman relativt komfortabel med flere instrumenter, som blant annet saksofon, bass og en egen gitar kalt Shulberry (avbildet). Etter Gentle Giant arbeidet Shulman som administrativ toppleder i plateselskaper, hvor han først startet som representant for A&R hos PolyGram, hvor han blant annet signerte Bon Jovi, Cinderella og Kingdom Come blant flere. Shulman ble også president i Atco Records, hvor han signerte progressive metal-bandet Dream Theater i tillegg til Pantera. Etter dette ble han president ved Roadrunner Records, hvor han overså signeringen av Slipknot og Nickelback, før han startet sitt eget plateselskap DRT Entertainment. Teddy Remus Lupus. Teddy Remus Lupus (født 1998) er fiktiv person i bokserien om Harry Potter. Teddy er sønn av Remus Lupus (varulv) og Nymfadora Dult (metamorf-magus). Teddy er også en metamorf-magus. Begge foreldrene dør i kampen mot Fyrst Voldemort, og Harry Potter blir gudfaren hans. På Galtvort blir han kjæreste med Victoire (niesen til Harry Potter) og Lilly Potter (datter av Gulla og Harry) ønsker de to kunne gifte seg så Teddy blir en ordentlig del av familien. Studentorganisasjonen i Hedmark. Studentorganisasjonen i Hedmark (StorHk) er interesseorganisasjonen for studenter ved Høgskolen i Hedmark. StorHk sitt arbeid omfatter all studentpolitisk aktivitet ved HH. Det øverste organet i StorHk er Studentparlamentet. Parlamentet består av medlemmer valgt i årlige urnevalg ved de fire campusene, samt studiested Kongsvinger. Valget avholdes vanligvis i september og funksjonsperioden til representantene er fra valgdato og frem til og med siste parlamentsmøte på våren. Studentparlamentet velger et studentstyre som er organisasjonens utøvende organ og har ansvar for den daglige driften. Studentstyret består av leder, nestleder, fagansvarlig, internasjonalt ansvarlig, kontaktansvarlig og velferdsansvarlig. StorHk har leder og nestleder honorert av HH, samt en organisasjonskonsulent ansatt på heltid. Honorarene og stillingen er finansiert av HH, mens studentorganisasjonens arbeid lokalt er finansiert av et basistilskudd fra Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH). Leder av StorHk for 2011 er Espen A. Borgersen. 2010/2011: Espen A. Borgersen 2010/2011: Nils Kristoffer Sveen 2009/2010: Kai Holdnes Jørgensen 2008/2009: Vegard Gulbrandsen 2007/2008: Maud Bianca Kind Hafstad 2006/2007: Kirsten Bjerkestrand 2005/2006: Ingvild Guttormsen Studentparlamentet er studentenes valgforsamling til alle styrer og råd der studentene skal være representert. StorHk er partipolitisk uavhengig. Studentene ved HH er gjennom StorHk medlemmer i Norsk Studentorganisasjon(NSO). Tonsenhagen skole. Tonsenhagen skole er en barneskole i Oslo kommune. Farvel, min konkubine. "Farvel, min konkubine" (originaltittel: "Ba wang bie ji") er en prisbelønnet og kritikerrost kinesisk dramafilm fra 1993 regissert av Chen Kaige. Hovedrollene spilles av Leslie Cheung, Zhang Fengyi og Gong Li. Filmen er basert på Lilian Lees bok med samme tittel. Hun var også medansvarlig for filmens manus. Filmen kan beskrives som et historisk drama som skildrer Kinas historie fra 1920-årene og frem til slutten av 1970-tallet. Historien sees ut i fra to gutter/menn som går på en hard skole som skuespillere i Peking-operaen og om deres forhold til den politiske vinden som feier inn i landet. En stor del av handlingen skildrer også det nære forholdet mellom dem og de konflikter som oppstår nå den ene begynner å interessere seg for en prostituert kvinne. "Farvel, min konkubine" ble godt mottatt av kritikerne og ble belønnet med Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes i 1993. Den ble ved samme festival også tildelt FIPRESCI-prisen. Året etter ble den belønnet med BAFTA-prisen for beste ikke-engelskspråklige film og en Golden Globe for beste utenlandske film. Det kan også nevnes at den i 1994 ble nominert til to Oscar-priser, blant annet i kategorien beste utenlandske film. Filmen var en samproduksjon mellom Kina og Hongkong. Den ble funnet for kontriversiell for de kinesiske myndighetene og ble derfor forbudt vist i Kina i 1993. Mye av årsaken lå i at den satte kommunistregimet i et dårlig lys, samt filmens homoseksuelle tema. Handling. Filmen følger de to guttene Douzi og Shitou som helt fra barndommen av blir lært opp i Kinas høyt aktede skuspillertradisjoner. Det er en ekstremt tøff vei de må gå før begge oppnår å bli med i den sagnomsuste og prestisjetunge Peking-operaen, og underveis oppstår det et intimt bånd mellom de to som viser seg å være sterkere enn de aner. Når Shitou begynner å vise interesse for den prostituerte kvinnen Juxian, blir det åpenbart for Douzi at han nærer mer enn et nært vennskap. Helt fra 1924 til 1977 skildres hovedpersonene gjennom en periode med stadig omveltning; fra krigsherrenes tid, gjennom kulturrevolusjonen, den japanske invasjonen og kommunistenes maktovertagelse og til Maos død. Tematisk sett handler filmen om forgiftede mellommenneskelige forhold. Personenes følelsesmessige problemer har sin rot i samfunnets både fysiske og psykiske mishandling av barn, en videreutvikling av et undertema fra de tidlige filmene om undertrykkelse/indoktrinering av barn og ungdom. Om filmen. Regissør Chen Kaige fikk sitt internasjonale gjennombrudd med denne filmen. Han blir ofte omtalt med det som går under betegnelsen Kinas femte generasjon filmskapere. Filmen kjennemerkes av grasiøse, svært fluide kamerabevegelser og en malerisk bruk av billedkomposisjoner, duse lyssettinger og ditto farger. Filmen sees gjennom et slør og antyder en slags dekadent overdådighet. Filmen står oppført i boka "1001 filmer du må se før du dør". Anmelderne og publikum. Filmen ble meget godt mottatt av anmelderne og har oppnådd så mye som 88% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og beskrev den som en av årets beste filmer. Filmen innbrakte $5,2 millioner på amerikanske kinoer. Norge. Filmen fikk terningkast seks av "Dagbladets" anmelder, mens "VGs" anmelder gav den fem. Sistnevnte beskrev filmen som en «blodfull og brutal kronikk over tre menneskers liv - levende integrert i en forrykende fremstilling av Kinas historie gjennom et halvt århundre». Videoguide skrev i 1996 at denne filmen igjen bekreftet at Kina hadde etablert seg som kunstnerisk stormakt også på filmens område. Albus Severus Potter. Albus Severus Potter er en fiktiv skikkelse i Harry Potter-universet. Han ble eller blir født i 2017, og er sønn av Gulla og Harry Potter. Han begynner på Galtvort i 2028. Albus er den eneste av de tre barna som har arvet bestemorens øyne (Lilly Potter) og ligner på Harry Potter selv. Albus er den eneste av barna som blir fortalt at man kan ønske Griffing i stedet for Smygard (Noe storebror Jakob ofte sier at han kommer i). Albus Severus Potter har en storebror (Jakob Sirius Potter) og får en lillesøster (Lilly Lulla Potter). Han har også en kusine ved navn Rosa Wiltersen som er hans bestevenn, han og Rosa ler ofte av vitsene til onkel Ronny Wiltersen.. Alawitter. Alawitter i Banyas, Syria, under en festival ca 1940 Alawitter (arabisk: علوية 'Alawīyyah), også kjent som nuṣayrī (arabisk: نصيريون), en-Naṣīriyyah og al-Anṣāriyyah, er en sekt av sjiamuslimsk opprinnelse, som er utbredt i Syria. Alawittene må ikke forveksles med alevi, en religiøs sekt i Tyrkia, selv om begrepene har felles etymologi, og muligens har felles opprinnelse. Alawi er en særegen islamsk religiøs retning som blant annet innebærer troen på reinkarnasjon. Trosretningen er utbredt i i Nord-Syria, langs grensa mot Tyrkia. Mange alawitter kommer fra området ved kystbyen Latakia, som er Al-Assad-familiens hjemby. Alawittene tok sitt navn fra 'Ali ibn Abi Ṭālib, fetter og svigersønn av Muhammad, som var den første sjiaimamen samt 4. og siste «rette Kalif» i sunniislam. Historie. Alawikvinner ca 1920Opprinnelsen til alawittene er omstridt. Alawittene sporer sin egen opprinnelse tilbake til den ellevte imam, Hassan al-'Askarī (d. 873), og hans elev Ibn Nuṣayr (d. 868). Alawittsamfunnet synes å ha vært organisert av Al-Khasibi, en tilhenger av Muhammad Ibn Nuṣayr, som døde i Aleppo i ca. 969. Al-Khasibis barnebarn, Al-Tabarani, flyttet til Latakia på Syrias kyst. Etter at Det osmanske riket brøt sammen, kom Syria og Libanon under fransk mandat. Franskmennene anerkjente begrepet «alawi» da de okkuperte Syria i 1920. De tilkjente alawittene og andre minoritetsgrupper autonomi, og aksepterte dem i sine koloniale tropper. Mange alawitter støttet tanken om en egen alawinasjon og prøvde å oppnå selvstendighet. Et territorium kalt «Alaouites» ble opprettet i 1925. I mai 1930 ble en alawiregjering opprettet i Latakia. Den varte til 28. februar 1937, da den ble innlemmet i Syria. I 1939 ble et område i nordvest-Syria, Alexandretta, nå Hatay, der et stort antall alawitter bor, tilkjent Tyrkia av Frankrike. Den unge alawittlederen Zaki al-Arsuzi som ledet motstanden mot integrering i Tyrkia, ble senere en av Ba'athpartiets grunnleggere, sammen med den kristne Michel Aflaq. Etter andre verdenskrig spilte Salman Al Murshid en stor rolle i å forene Alawitt-provinsen med Syria. Han ble henrettet av den nyopprettede uavhengige syriske regjeringen i Damaskus 12. desember 1946, bare tre dager etter en politisk rettssak. Alawittene under Assad-regimet. Assad vendte sin religiøse minoritetsbakgrunn til en fordel. Tradisjonelt sett har alawittene ikke hatt nasjonal politisk makt i Syria, og mange sunnimuslimer beskylder alawitter for å være vantro. Assad hadde derfor ikke en maktbase tilsvarende sine politiske konkurrenter. Samtidig hadde flertallet lettere for å akseptere Assad som representerte en religiøs minoritet, enn å akseptere representanter fra de større religiøse gruppene som tradisjonelt har konkurrert om politisk makt. Assads styreform favoriserte ikke én av de religiøse hovedgruppene fremfor andre, men skapte en relativt sekulær syrisk stat. Regimet har imidlertid vært preget av at alawitter lojale mot Assad har vært overrepresentert i maktposisjoner. Kaisa Vilhuinen-prisen. Kaisa Vilhuinen-prisen (Svensk navn: Kaisa Vilhuinen-priset) er et svenskfinsk litteraturpris som deles ut av Föreningen för Sverigefinska Skribenter (RSKY). Prisen ble delt ut første gangen i. RSKY:s ledergruppe peker ut en jury som nominerer kandidater til prisen, det er siden en person i juryen som tar det endelige beslutningen om hvem som skal få prisen. I var det dosent Satu Gröndahl fra Uppsala universitet som utpekte pristakeren. Kaisa Vilhuinen-prisen tildeles en svenskfinsk forfatter som er bosatt i Sverige og som først og fremst skriver på finsk. Prisen kan gis til så vel en roman, diktsamling eller antologi som har utkommet de to siste årene. En forfatter kan også få prisen for hele sin produksjon. Prisen har fått navnet etter runosangerinnen Kaisa Vilhuinen, som levde i de svenske finnskogene og døde i 1941. Futureal. «Futureal» er en sang av Iron Maiden fra deres ellevte album "Virtual XI", utgitt i 1998. Futureal er den første sangen på "Virtual XI", og var singel nummer to fra albumet (etter «The Angel and the Gambler»). Sangen er også den korteste Iron Maiden-sangen noensinne som ikke er en instrumental («Ides of March»), sangen varer i 3 minutter. Sangen passet perfekt til albumet, siden albumet innehold ltt av den futuristiske følelsen som albumet "Somewhere in Time" fra 1986 hadde. Den er skrevet av Steve Harris og Blaze Bayley. Singelomslaget er det andre Iron Maiden-omslaget som ble laget med CGI istedenfor å bli malt (alle album fra 1980 til 1993) eller var en dukke ("The X Factor") Bagrunn. Sangen handler om en person som blir så opptatt av et videospill at han ikke kan skille hva som er fantasi og virelighet. Personen i sangen utvikler også en slags paranoia, og vurderer selvmord. Steve Harris skrev melodien, mens Blaze Bayley skrev teksten. Egiett. Skolisser med aiguiletter i kopper, plast og messing En egiett/aiguilette (engelsk: "aglet") er en hylse i plast eller metall som skal samle frynsene på tuppene av skolisser, og dermed både gjøre dem enklere å træ og beskytte dem mot å rakne. Hålogalandssykehuset. Hålogalandssykehuset HF var tidligere et helseforetak i Helse Nord. Det ble lagt ned 1. januar 2007. Foretaket besto av sykehusene i Harstad, Narvik og på Stokmarknes, samt tilhørende institusjoner innen psykisk helsevern og rus. Sykehuset på Stokmarknes med tilhørende institusjoner ble innlemmet i Nordlandssykehuset HF 1. september 2006 og heter i dag Nordlandssykehuset Vesterålen. Sykehusene i Harstad og Narvik med tilhørende institusjoner ble innlemmet i Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) 1. januar 2007 og heter i dag UNN Harstad og UNN Narvik. Stenocephalidae. Stenocephalidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent ca. 30 arter fordelt på to slekter, sju av dem forekommer i Europa. Gruppen er hovedsakelig utbredt i varme områder i den gamle verden, med flest arter i Afrika. Ingen av artene er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (gjerne 8 – 14 mm), avlange, brune eller brungule teger, kroppen litt flat. Hodet er trekantet og forholdsvis smalt (familienavnet betyr «smal-hode-lignende») med punktøyne ("ocelli"). Antennene er tynne og består av fire ledd. Pronotum er trapesformet. Den membranøse delen av forvingen har en stor og en liten, lukket celle innerst, flere lengdeårer går ut fra disse. De europeiske artene er større enn de fleste andre planteetende teger man finner i området, og kjennes forholdsvis lett på dette, men det er vanskelig å skille artene fra hverandre. Levevis. Stenocephalidae er planteetere og er særlig knyttet til planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae), men de kan finnes på flere andre plantefamilier også. Hunnen legger egg rett på planten. De europeiske artene overvintrer gjerne under steiner. I Storbritannia finnes det to arter, begge er sjeldne (). Systematisk inndeling. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Saladin-tiende. Saladin-tiende'", eller «Bistand av 1188», var en engelsk skatt ("tallage" eller "talliage") som ble utsendt i England og i en viss grad i den engelske områdene i Frankrike (Angevin-riket) i 1188 som svar på at Jerusalem ble erobret av muslimenes leder Saladin i 1187. Bakgrunn. I juli 1187 ble kongedømmet Jerusalem beseiret av Saladin i slaget ved Hattin og i oktober erobret Saladin selveste Jerusalem. Da nyheten kom til Europa ved slutten av året var det et sjokk, og et nytt korstog ble kunngjort. I januar 1188 diskuterte Henrik II av England og Filip II August av Frankrike muligheten av et korstog ved Le Mans sammen med Joscius av Tyr, erkebiskop av Tyr, og den 11. februar begynte Henrik II å organisere muligheten for et korstog fra England ved Geddington. Der diskuterte han også finansieringen ved å benytte en «Saladin-tiende». Innsamlingen av tienden. Alle som deltok i korstoget ble også unntatt tienden. Dette var ment som en oppmuntring for deltagelse, og mange tok korsfarereden for unngå beskatning. Alle andre landeiere, både kirkepersonell og lekmenn, måtte betale. Om noen protesterte over verdibedømmelsen av deres eiendom ble de fengslet eller bannlyst. Mens skattene vanligvis ble samlet inn av skattkammeret ble et eget kontor med ti tellere opprettet for å samle tiende i Salisbury. I henhold til Gervase av Canterbury ble 70 000 pund samlet inn av kristne, og ytterligere 60 000 pund ble samlet inn fra jøder. Det samlete beløp tatt fra jøder var sannsynligvis heller 10 000 pund med ytterligere 2 000 pund i år 1190. Dette var den største skatt noen gang samlet i England, skjønt Henrik II hadde tatt inn andre skatter for Det hellige land, både i 1166 og mer nylig i 1185. Tienden var meget upopulær til tross for den generelle anerkjennelse at det var, i engelske øyne, en verdi sak. Ettersom bedømmelsen og innsamlingen ble gjort av bispesetene fikk Baldwin av Exeter, erkebiskopen av Canterbury, særlig anklaget, og kanskje klokt tilbrakte han det meste av året i Wales hvor han preket til fordel for korstog mens han hadde følge av krønikeskriveren Gerald av Wales. Den samme tiende ble samlet inn i Frankrike, men Filip II August hadde ikke den samme sentraliserte regjering og møtte mye motstand som han ikke kunne kontrollere. Tiende ble også samlet inn med mindre helle i Englands områder i Frankrike. Henrik II krevde også at Vilhelm I av Skottland skulle samle inn tiende i Skottland, men engelsk makt gikk ennå ikke så langt nord til å kunne sette makt bak kravet. Ettervirkning. Sluttligen dro Henrik II aldri på korstog. I 1189 ble han involvert i en krig med Filip II August og sin egen sønn Rikard Løvehjerte, og ble anklaget for å bruke inntektene fra tienden på denne krigen. Henrik døde senere et år før det tredje korstog ble igangsatt, i henhold til Gerald av Wales var det himmelsk straff for en slik stram skattlegging. Rikard I av England etterfulgte ham og fant skattkammeret full, skjønt han samlet inn ytterligere penger ved å selge land og dele ut ulike former for bøter over hele England. Til sammen samlet Henrik II og hans sønn Rikard I inn 100 000 sølvmark med Saladin-tiende. Den påfølgende tredje korstog sørget for å erobre middelhavskysten for resten av kongedømmet Jerusalem, men Rikard klarte ikke å erobre Jerusalem tilbake. På tilbakereisen ble han tatt til fange og holdt som gissel av Henrik VI av Det tysk-romerske rike. I 1194 ble ytterligere en massiv skattlegging pålagt England for å sørge for at kongen ble løslatt. Den var i hovedsak en gjentagelse av Saladin-tienden fra 1188, men i dette tilfellet var skatten satt langt høyere, helt til 25 prosent. Den samme organisatoriske strukturen og innsamlingsmaskineriet ble benyttet for å samle inn penger for kong Johan av Englands krigføring i Frankrike i 1207. Høneblund. En høneblund, også kalt "hønedupp" og på engelsk "powernap", er en kort periode med søvn. En høneblund varer i motsetning til hva som vanlig er ved normal nattesøvn ofte ikke lenger enn 20 til 30 minutter. Et typisk sted for å utføre høneblund er ikke nødvendigvis en seng, det kan for eksempel gjennomføres i en sofa, en stol, på gulvet, med hodet på skrivepulten, eller andre egnede steder. En høneblund i ny og ne er påstått å være godt for hjertet og hjernen. Biltilsynet har hatt en reklamekampanje (2007–08) om å sove en kort stund om man er trøtt, siden det antaes at mange trafikkulykker er resultatet av at trøtte sjåfører sovner mens de kjører. Biskop av Coventry. Biskop av Coventry er en engelsk geistlig i bispesetet Coventry i provinsen Canterbury. I middelalderen var biskop av Coventry en tittel benyttet av biskopene som i dag er kjent som biskop av Lichfield. Dagens bispesete dekker det meste av fylket Warwickshire. Setet er i byen Coventry hvor setet er lokalisert i katedralkirken som er dedikert erkeengelen Mikael, Coventry-katedralen. Biskopens bolig er The Bishop's House, Coventry. Historie. Fra 1102 til 1238 var det tidligere benediktinerklosteret i byen setet for de første biskopene, tidligere kjent som biskoper av Chester eller av Lichfield. Det var senere det ene av de to setene til biskop av Coventry og Lichfield som ble flyttet til Lichfield da katedralen ble revet ved reformasjonen på 1530-tallet. Tittelen forble biskop av Lichfield og Coventry fram til 1837 da Coventry ble forent med bispesetet Worcester. Biskoper av dagens bispesete. Dagens bispesete ble opprettet i 1918 av Georg V da sognekirken ble framhevet til status av katedral. Katedralen ble ødelagt under bombingen av Luftwaffe om natten den 14. november 1940 og har forblitt fram til i dag som en ærverdig ruin ved den nye katedralen som ble innviet den 25. mai 1962. Den åttende biskop av Coventry var Colin James Bennetts som trakk seg tilbake den 31. januar 2008 Christopher John Cocksworth ble ordinert og innviet som den niende biskop av Coventry den 3. juli 2008 ved Southwark Cathedral. Karlfeldt-prisen. Karlfeldt-prisen (Svensk navn: "Karlfeldt-priset") er en svensk litteraturpris på 50 000 SEK som deles ut om mulig hvert tredje år av Karlfeldtsamfundet til en kunstner som arbeidet innen Erik Axel Karlfeldts egen sfære eller forsker som har bidratt til forståelsen av Karlfeldts diktning. University of Sydney. University of Sydney er et universitet i Sydney, New South Wales i Australia. Universitetet ble etablert i 1850 og er det eldste universitetet i Australia. Det er med 46 054 studenter og 3081 ansatte (2008) det nest største universitet i Australia etter Monash University. Hovedcampus ligger rett sør-vest for Sydney sentrum. På grunn av skolesammenslåing de siste 20 år har universitetet i tillegg flere mindre campuser i Sydneyområdet. Historikk. i 1848 foreslo William Wentworth i New South Wales' lovgivende forsamling å utvide Sydney College til universitet. Han mente et universitet var essensielt for utviklingen i kolonien. I 1. oktober 1850 vedtok den lovgivende forsamlingen "University of Sydney Act". To år senere, 11. oktober 1852 ble universitetet innviet i bygningen som i dag er Sydney Grammar School. 27. februar 1858 fikk universitetet sitt Royal Charter av Victoria I av Storbritannia som gav universitetets grader samme rang som britiske universiteter. Året etter flyttet universitet inn i den nåværende hovedcampusen i Camperdown. Referanser. Sydney Patricia Heaton. Patricia Helen Heaton (født 4. mars 1958 i Bay Village i Ohio) er en amerikansk skuespiller best kjent som Debra Barone i TV-serien Alle elsker Raymond. Kellgrenprisen. Kellgrenprisen (Svensk: Kellgrenpriset) er en svensk litteraturpris på 200 000 SEK. Prisen ble innstiftet i og deles ut årlig av Svenska Akademien. Ikke-drap. Ikke-drap eller Ikkedrap (engelsk: Nonkilling) refererer til fravær av drapene, trusler om å drepe, og forholdene til drap av menneskelige samfunn. Selv om bruken av begrepet i den akademiske verden refererer vanligvis til å drepe mennesker, er det noen ganger utvidet til drap av dyr og andre former for liv. Dette gjelder også for den tradisjonelle bruken av begrepet " Ikke-drap " som en del av buddhistiske etikk, som uttrykkes i første tildeling av Pancasila, og på samme måte over hele verden åndelige tradisjoner. Betydningsvis, " Ikke-drap " har også blitt brukt nylig i "Charter for en verden uten vold," godkjent av 8 World Summit av Nobels fredspris laureates. I årsaksforhold analyse, Ikke-drap inkludere begrepene fred (fravær av krig og krig forhold), ikke-vold (psykologiske, fysiske og strukturelle) og ahimsa (ikke-hurtful huske ord og handling). Uten å utelukke noen av de siste, Ikke-drap en distinkt tilnærmingen karakteriseres ved å måle evne til sine mål og åpne natur sin realisering. Mens bruken av begreper som "ikke-vold" og "fred" ofte følger den tradisjonelle form av argumentet med abstrakte ideer som fører til uvirksomhet, drap (og motsatt, ikke drepe), kan det være kvantifisert og tilordnet bestemte årsaker, ved å følge en folkehelse-perspektiv (forebygging, intervensjon og post-traumatisk transformasjon mot progressive eliminering av drapet). Kulla-Gulla-prisen. Kulla-Gulla-prisen (Svensk navn: "Kulla-Gulla-priset") er en litteraturpris på 70 000 SEK. Prisen ble innstiftet av Martha Sandwall-Bergström, og går annet hvert år til en i forfatter som bor i Sverige (hovedsakelig barne- og ungdomsforfatter) som skriver prosa, og hvert annet til en ungdomslitteraturforsker. Borgen skole. Det kan også henvise til TV-serien Borgen skole (TV-serie). Filmklubb. Filmklubb er en forening som viser filmer for personer som er spesielt interessert eller glad i film. Filmklubbene viser filmer innen mange sjangre, ofte berømte klassikere eller spesielle filmer som ikke blir satt opp for vanlig kinovisning. Den første filmklubben ble opprettet i Paris i 1921. Den internasjonale filmklubbsammenslutningen Fédération Internationale des Ciné-Clubs ble dannet i Cannes i 1947. I Norge. I Norge er det omkring 70 filmklubber i byer og tettsteder. I tillegg er det filmklubber beregnet på barn og ungdom. Disse er tilknyttet Norsk filmklubbforbund (NFK), en organisasjon som ble opprettet i 1968. Filmklubbene i Norge krever medlemskap av de besøkende. De har ofte halvårsprogrammer med filmvisning én gang i uka på den lokale kinoen eller et annet samlingssted. Erik Lerdahl. Erik Lerdahl (født 22. desember 1967) er professor i kreativitet, forfatter, sanger, innovasjonsleder og foredragsholder. Han var født i Brussel, Belgia med norsk far og amerikansk mor og vokste opp i Frankrike frem til han var 9 år. Han hadde opprinnelig "Lærdal" som etternavn, men tok sin mors pikenavn i voksen alder. Han er nevø av den amerikanske komponisten og musikkteoretikeren Fred Lerdahl. Han tok en doktorgrad på kreativitet og designmetodikk ved NTNU i 2001. Han har gitt ut aforismebøkene "Kunsten å overrumple seg selv", 2001 og "Å sveve med bena på bakken", 2003 på Aschehoug forlag. Erik Lerdahl er en fagperson innen kreativitet og innovasjon. I 2007 ga han ut boken "Slagkraft. Håndbok i idéutvikling" på Gyldendal forlag. Dette er en metodebok på kreativitet og idéutvikling. Han er design- og innovasjonsleder og har hatt ansvaret for design- og innovasjonsprosessen til flere produkter som er kommet ut på markedet, slik som Iduns nye dressingflaske for Stabburet. Han arbeider også med forbedring av møtekultur og møteledelse for flere norske organisasjoner og bedrifter. Han har ledet flere secenarioprosjekter, blant annet for måltidsnæringen. Han har tidligere vært førsteamanuensis i designmetodikk ved Kunsthøgskolen i Oslo og er idag daglig leder for innovasjonsselskapet Slagkraft. I mars 2012 begynte han som Norges første professor i kreativitet ved Norges Kreative Fagskole i anledning oppstarten av en bachelorgrad i kreativ markedskommunikasjon august 2012. Erik Lerdahl er en aktiv sanger, med en stemme som tonemessig går høyt og lavt. Som gutt var han sopransolist i Sølvguttene. I voksen alder har han spesialisert seg på improvisasjon og fornyelse av konsertformen, der publikum bidrar mer aktivt enn tradisjonelt, og der han bruker symbolske handlinger under konsertene. I november 2009 ga han ut platen "Ave Maria" som inkluderer kjente klassiske sanger som "Ave Maria", "O helga natt" samt egenkomponerte sanger som "But still", "I am" og "Communion". Diplomatisk immunitet. Diplomatisk immunitet er den særlige beskyttelse og de særlige fordeler, som tilkommer fremmede diplomater og representasjoner (ambassader mv.) for å lette deres arbeide. Immuniteter og privilegier er beskrevet i Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner. - Representasjonens område er ukrenkelig. Mottakerstatens representanter må ikke betre området uten å først ha innhentet representasjonssjefens samtykke dertil. - Mottakerstaten har en særlig plikt til å beskytte representasjonens område mot enhver inntrengen eller beskadigelse og til å forhindre enhver forstyrrelse av ro og orden på representasjonens område eller krenkelse av dens verdighet. - Representasjonens arkiver og dokumenter er ukrenkelige. - Diplomatposten må ikke åpnes eller tilbakeholdes. - En diplomatisk representants person er ukrenkelig. Han skal ikke kunne underkastes noen form for anholdelse eller tilbakeholdelse. Mottakerstaten skal behandle ham med skyldig respekt og skal treffe enhver rimelig forholdsregel for å forhindre ethvert angrep på hans person, frihet og verdighet. - En diplomatisk representants bolig skal nyte samme ukrenkelighet og beskyttelse som representasjonens område. - En diplomatisk representant skal nyte immunitet i saker henhørende under mottakerstatens strafferettspleie. - En diplomatisk representant er ikke forpliktet til å avgi vitneforklaring. - Fritakelse for avgifter og skatter, det være seg på personer eller eiendeler, stats- eller kommuneskatter. - Fri innførsel og fritagelse for tollavgifter, skatter og tilsvarende avgifter. - Fritakelse for borgerlig ombud og militære forpliktelser i forbindelse med beslagleggelse, militære ytelser, innkvartering. Slekten er verst. "Slekten er verst" (originaltittel: "Meet the Parents") er en populær amerikansk filmkomedie fra 2000 med Ben Stiller, Robert De Niro og Teri Polo i hovedrollene. Regi er ved Jay Roach. Filmen er en nyinnspilling av en relativt ukjent amerikansk filmkomedie, med samme tittel, fra 1992. "Slekten er verst" kan beskrives som en blanding av forviklingskomedie og romantisk komedie. Den ble forholdsvis godt mottatt av filmkritikerne og ble en av de mest besøkte filmene på kino i 2000. Stiller og De Niro ble tildelt hver sin MTV Movie Awards for sine rolleprestasjoner. Stiller vant i tillegg en American Comedy Award. Filmen ble i 2001 tildelt en People's Choice Award for beste filmkomedie. Det kan også nevnes at den ble nominert til en Oscar i kategorien musikk. I 2004 kom den suksessfulle oppfølgeren "Svigers er aller verst" ("Meet the Fockers"), og en tredje film, "Little Fockers", kom i 2010. Handling. Gaylord "Greg" Focker (Ben Stiller) er dypt forelsket i sin kjæreste Pam (Teri Polo). Han er klar til å fri til henne når hun blir avbrutt av en telefon med nyheten om at lillesøsteren skal gifte seg. Greg innser at nøkkelen til Pams ringfinger ligger hos hennes fryktinngytende far, den pensjonerte blomsterhandleren Jack Byrnes (Robert De Niro). En tur til New York i anledning søsterens bryllup ser ut til å være det rette tidspunktet for Greg til å stille det store spørsmålet. Når Greg omsider kommer til familiens feilfrie hjem blir han møtt av en tilsynelatende perfekt familie: en kjærlig far og mor med en sønn og to døtre de begge forguder samt en høyt elsket katt. Men møtet med hennes autoritære far går ikke like glatt som han hadde håpet og de to synes ikke å klare å komme overens. Alt går omsider galt for den vordende brudgommen og det taler heller ikke til hans fordel at han misliker katter og er en mannlig sykepleier med et vulgært-lydende etternavn. Utilsiktet klarer Greg å skape den ene katastrofale situasjonen etter den andre. På toppen av det hele viser det seg at Pams far ikke er pensjonert blomsterhandler i det hele tatt, men tidligere CIA-ansatt og spesialist i avhørsteknikk. Filmkritikerne og publikum. Filmen ble godt mottatt av filmkritikerne og har oppnådd så mye som 83% på Rotten Tomatoes og 73% på Metacritic. (juni 2009) BBCs filmanmelder gav den toppscore på fem stjerner. "Slekten er verst" ble en stor publikumssuksess og innbrakte over $166 millioner på amerikanske kinoer alene og over $330 millioner globalt. Den endte opp som den syvende mest innbringende filmen i USA i 2000. I Norge. Den fikk terningkast fire både av "Dagbladets" og "VGs" anmelder. «Underholdende mareritt», skrev Dagbladet, mens VG beskrev den som munter og godmodig. Trivia. Filmen regnes som inspirasjonskilde til den humoristiske reality-serien "Meet My Folks", som gikk på NBC fra 2002 til 2003. Jarle Østhagen. Jarle Østhagen (født 17. august 1971) er en norsk fotballspiller, som spiller amerikansk fotball for Eidsvoll 1814s. I 1993 begynte Jarle Østhagen å spille amerikansk fotball for Otra Raiders og har vært med 1814s siden starten i 1995. Han har vært aktiv i det administrative, både som styremedlem og dommeransvarlig i flere perioder for Eidsvoll 1814s. Övralidspriset. Kristina Lugn taler ved Heidenstams grav, Övralid 2009. Övralidspriset har blitt delt hvert år siden 1945. Prisen ble opprettet etter et ønske gitt i Verner von Heidenstams testamente og gis til forfattere, essayister og forskere med humanistisk retning i sitt arbeid. Prisen er på 250 000 SEK, og overrekkes på von Heidenstams fødselsdag den 6. juli. Den er oppkalt etter hans hjem Övralid og deles ut av Övralidsstiftelsen i samarbeide med Heidenstamsällskapet. I 2009 er det 150 år siden forfatteren ble født. Trifels-festningen. Trifels-festningen (tysk "Reichsburg Trifels") er en middelalderfestning som ligger på 500 meters høyde i nærheten av den lille byen Annweiler i Palatinate i Tyskland. Den ligger på en høyde av et berg bestående av rød sandstein som er delt i tre. Selve navnet «Trifels» betyr "trefoldig". Festningen er på toppen av "Sonnenberg", og begge sider av de andre to berghøydene er det også festningsruiner av henholdsvis Anebos og Münz. Trifels og deler av bergetTrifels-festningen er en av de mest populære turiststedene i dagens Palatinate. Kopi av de keiserlige regalier (Reichskleinodien) fra Det hellige romerske rike av den tyske nasjon kan bli sett her. Kopier av de keiserlige kronjuvelene ved Trifels. Trifels-festningens hall.Festningen ble første gang nevnt i et dokument fra 1081. På 1100- og 1200-tallet ble det et oppbevaringssted for keiserens kronjuveler. Festningen er kjent for å være stedet hvor den engelske konge Rikard Løvehjerte ble holdt fange etter han kom tilbake fra korstog. En periode på tre uker er godt dokumentert, fra 31. mars til 19. april 1193. Han kan dog ha sittet her lengre, kanskje inn i 1194. Ved avslutningen av Huset Hohenstaufen på slutten av 1200-tallet mistet festningen sin betydning. I 1410 ble det overført til hertugdømmet Palatinate-Zweibrücken. I 1602 ble det rammet av lynet og det ble siden forlatt. Med tiden forfalt festningen mer og mer. Kongedømmet Bayern fikk satt i gang restaurering i 1841 og i 1866 ble velferdsforbund for festningens bevarelse opprettet. I 1935 ble det gjort utgravninger foran hovedtårnet. I 1937 ble det oppgradert til «nasjonalt konsekrasjonsted». Nye bygningsarbeider ble satt i gang i 1938, men det nye palasset var ikke en historisk realistisk rekonstruksjon. Etter den andre verdenskrig kom nye utbedringer i gang fra 1954 med byggingen av slottsforvalterhus og en ytre ringmur. Arbeidet fortsatte inn i nyere tid. Limousinsk. Limousinsk eller "lemosin" (lokalt navn) er et oksitansk språk eller dialekt av dette som er snakket eller forstått av rundt 400 000 mennesker i den sørlige delen av Frankrike som er kjent som Limousin. De første oksitanske dokument er på denne dialekten, særlig "Boecis" ("Lo Poema de Boecis"), skrevet en gang rundt år 1000. Flere av middelalderens trubadurer som skrev på limousinsk er Vilhelm IX, hertug av Aquitaine, Bernart de Ventadour, Bertran de Born og andre. Det var også dialekten til Eleanora av Aquitaine og hennes sønn Rikard Løvehjerte. Sistnevnte har skrevet og komponert dikt på limousinsk. Limousinsk var det offisielle språket i regionen fram til 1500-tallet. Det var fortsatt det dominerende talespråk fram til tidlig på 1900-tallet, selv i urbane områder som Limoges og Saint-Junien, men fra da av ble fransk stadig mer dominerende. I dag blir det hovedsakelig benyttet av folk over 50 år ute på landsbygda. Alle har fransk som første- eller andrespråk. På grunn av Frankrikes politikk med ett språk er det ikke anerkjent av regjeringen og står i fare for å dø ut. En bevegelse for revitalisering finnes rundt kulturforbundet Félibrige og Institut d'Estudis Occitans som er aktiv i Limousin og i andre deler av språkområdet Oksitania. Ma Sen. Ma Sen (kinesisk: 馬森, født i 1932 i Qihe i provinsen Shandong i Kina) er en taiwankinesisk forfatter og litteraturkritiker. Han er kjent for skjønnlitteratur og skuespill. Han studerte film og drama i Frankrike, og senere sosiologi ved University of British Columbia i Canada. Han ble sent i karrieren professor ved Foguanguniversitetet. Anebos-festningen. Anebos-festningen, i dag i ruiner. Anebos-festningen (tysk "Burg Anebos") er en festningsruin som ligger på toppen av en 300 meters høyde (på den lokale dialekten kalt "Dickkopf") i nærheten av byen Annweiler i Rheinland-Pfalz i Tyskland. Sammen med Trifels-festningen og Scharfenberg er denne et bygningskompleks fra middelalderen som består av tre borger på toppen av fjellknauser. Av festningen i dag består det kun noen ruiner og en hule. Navnet "Anebos" er kanskje avledet fra «ambolt». Festningen ble reist en gang på begynnelsen av 1100-tallet og var hovedkvarteret til herrene av Anebos. På midten av 1200-tallet synes det som disse eierne har død ut da deres navn mangler i dokumenter. Festningen kom siden i blant annet Konrad IV av Tysklands eie og den nevnes i dokumenter for siste gang i 1266. I henhold til arkeologiske utgravninger synes det som om festningen ble forlatt en gang på 1300-tallet. Det er ikke bevist at det er blitt ødelagt på grunn av stridigheter. Sheng Shicai. Sheng Shicai (kinesisk: 盛世才, pinyin: "Shèng Shìcái", Wade-Giles: "Sheng Shih-ts'ai", født i 1897 i Kaiyuan i provinsen Liaoning i Kina, død 1970) var en kinesisk krigsherre som hersket over Xinjiang fra 12. april 1933 til 29. august 1944. Han begynte sin karriere under Guominjun. Han ble først sendt til Xinjiang for å arbeide for guvernør Jin Shuren i 1930. Han nedkjempet kumul-opprøret (februar 1931 – oktober 1931) med støtte fra Sovjetunionen, men som motytelse inngikk han så mange avtaler med russerne at de i praksis hadde kontrollen i Xinjiang. Etter Josef Stalins ønske ble Sheng medlem av det sovjetiske kommunistparti i august 1938. Han mottok partikort nr. 1859118 direkte fra Molotov under et hemmelig besøk i Moskva. Xinjiang under Shengs styre var dermed bare i navnet del av Kina, for enhvedr vektig avgjørelse måtte klareres med det sovjetiske konsulat Tihwa (迪化］, idag: Ürümqi). Under sine år som guvernør underkuet han uighurene og kasakhene, og var kjent for sin utstrakte bruk av tortur. I 1942 fikk han på følelsen at Sovjetunionen ville bryte sammen, og endret da sin holdning. Han ble anti-sovjetisk, utviste sovjetiske rådgivere og henrettet en rekke hankinesiske kommunister som blant annet Mao Zemin, Mao Zedongs bror, i håp om å vinne støtte fra Kuomintang (KMT) for sitt fortsatte styre. Men Sheng undervurderte KMTs mistillit til ham. KMT fjernet ham fra makten i august 1944, delvis for å holde seg inne med Sovjetunionen og få slutt på grensesammenstøtene som fant sted på grensen mellom Xinjiang og Ytre Mongolia i det omstridte og mineralrike fjellområdet Baitik Bogdo. Han forlot Xinjiang 11. september 1944 for å slutte seg til Kuomintangs regjering som minister for jordbruk og skogbruk. Hans eiendeler, mye av det plyndret gods, trengte han 50 lastebiler for å få med seg – blant annet 1 500 kg gull og 15 000 kg sølv. Han flyktet til Taiwan med KMT ved slutten av den kinesiske borgerkrig i 1949. I 1958 skrev han sammen med Allen S. Whiting boken "Sinkiang: Pawn or Pivot ". Xu Shuzheng. Xu Shuzheng (kinesisk: 徐樹錚, pinyin: "Xú Shùzhēng", Wade-Giles: "Hsü Shu-Cheng", født i 1880 i Xiao i Suzhou i provinsen Jiangsu i Kina, død 29. desember 1925 i Langfang) var en kinesisk krigsherre i Republikken Kina. Han var med i Anhui-klikken, og var dens leder Duan Qiruis underordnede og høyre hånd leder for en kinesisk militærekspedisjon som i 1919 midlertidig gjenforente Mongolia med Kina. Xu Shuzheng var en av stifterne for Anhui-klikkens politiske avdeling, "Anfu-klubben", den 7. mars 1918. Han mistet sin styrke etter at Duan tapte sin makt i 1920, og ble myrdet av en annen krigsherre, Feng Yuxiang, i 1925. St Michael's Mount. St Michael's Mount, sett fra fjærsteinene i Marazion. St Michael's Mount i 1900. St Michael's Mount (kornisk: "Carrack Looz en Cooz") er en engelsk tidevannsøy som finnes 366 meter fra kysten av Mount's Bay i Cornwall. Den er forent med Marazion med en menneskegjort gangveg gjort av granittblokker som kan benyttes kun ved lavvann. Øya består av en kombinasjon av skifer og granitt. På toppen av øya ligger en festning, i dag et slott og bolig for den lokale baron, men var opprinnelig muligens en klosterbygning. Det korniske navnet betyr bokstavelig «det grå berget i skogen» og kan bestå av et folkeminne fra en tid fra før Mount's Bay ble oversvømmet. Det korniske navnet ville være en nøyaktig beskrivelse av bergets plassering i et skogland. Levninger av trær har blitt sett på strendene ved Perranuthnoe ved lavvann etter at det har vært stormbyger. Den korniske legenden om Lyonesse, en oldtidskongedømme som etter sigende skal ha strukket seg fra Penwith og mot Scillyøyene nevner også at landet skal ha blitt oversvømmet av havet. Historisk sett var St Michael's Mount en kornisk motpart tilMont Saint Michel i Normandie i dagens Frankrike. Lokalt sett er St Michael's Mount kjent hverdagslig av de lokale som ganske enkelt «the Mount». Øya i dag. Festningen på toppen av øya, sett forfra. Kapellet er en ekstra sognekirke og festningen er den offisielle boligen til den lokale baron, Lord St Levan. Mange oldtidsgjenstander, hovedsakelig rustninger og gamle møbler er blitt bevart i festningen. Kapellet for erkeengelen Mikael er bygning fra 1400-tallet og har et befestet tårn, i det ene vinkelen er det et lite tårn som tjente som veiledning for skip. Chapel Rock, et kapell ved stranden, marker stedet for en helligdom dedikert jomfru Maria og hvor pilegrimer tok en pause før de dro videre til toppen. Noen få hus er bygget på fjellsiden som ligger mot Marazion, og en kilde skaffer dem vann. Havnen, som ble utvidet i 1823 for tillate fartøy på 500 tonn til å legge til, har en utstikker som er datert fra 1400-tallet og har siden blitt utvidet og restaurert. En del studier indikerer på at en stigning i havvannet foruten den eksisterende naturlige erosjonen vil plassere en del av kysten på Cornwall i risiko, blant annet St. Michael's Mount. St Michael's Mount er fortsatt eid av familien St Aubyn, men tilgang for besøkende er kontrollert av National Trust, den nasjonale forening for bevarelse av historiske steder. Det er en rekke av åtte hus på baksiden av dagens landsby som ble bygget i 1885 og som er kjent som Elizabeth Terrace. En kilde skaffer dem vann. En del av husene blir benyttet av personale som arbeider i festningen og andre steder på øya. Øyas gravlund, for øyeblikket ikke tilgang til allmennheten, inneholder gravene til tidligere beboere av øya og flere sjøfolk som har druknet. Det er også bygninger som var tidligere stewards hus, en omkledningsrom for badere, stall, vaskeri, et båthus, et seilloft (i dag en restaurant), og to tidligere vertshus. En tidligere bowlingsbane ligger tilstøtende til en av bygningene. En av de mest interessante stedene på øya er en undergrunnsbane som fortsatt frakter varer opp til festningen. Den ble bygget av tinngruvearbeidere rundt år 1900 og erstattet pakkhester som tidligere hadde vært benyttet. På grunn av den bratte stigningen kan banen ikke bli benyttet av passasjerer. For øyeblikket gir National Trust ikke tilgang til å se banen. Dronning Victoria gikk i land på øya fra den kongelig yacht i 1846, og et innlegg på en messingplate av hennes fotspor kan bli sett på toppen av landingsgangen. Kong Edvard VIIs fotspor kan også ble sett i nærheten av bowlingbanen. I 1967 besøkte dronningmoren havnen i en slupp fra den kongelige yacht HMY Britannia. Historie. En gravering av William Miller, 1866, som viser en dramtisk oppfattelse av øya. St Michael's Mount kan være "Mictis" av den antikke historikeren Timaios som ble nevnt av den romerske forfatteren Plinius den eldre i hans "Naturalis Historia" (IV:XVI.104), og "Ictis" av Diodorus Siculus. Begge hadde tilgang til nå tapte tekster av den antikke greske geografen Pytheas fra Massalia som besøkte øya på 300-tallet f.Kr. Om dette er riktig er det en av de aller tidligste identifiserte stedene på Britannia. Utsnitt fra et maleri av William Clarkson Stanfield.Det kan ha vært et kloster her på 700-tallet og tidlig på 1000-tallet, og kong Edvard Bekjenneren ga det til det normanniske klosteret Mont Saint Michel. Det var et priorinnekloster av moderklosteret i Normandie inntil nedleggelsen av fremmede klostre av Henrik VIII av England på første halvdel av 1500-tallet da det ble gitt til abbedisse av Syonklosteret ved Isleworth i Middlesex. Det var et hvilested for pilegrimer og dets hengivenheter ble oppmuntret ved avlat gitt av pave Gregor VII på 1000-tallet. Klosterbygningene ble bygget på 1100-tallet, men i 1425 som et utenlandsk kloster ble det undertrykt. Henry Pomeroy erobret stedet på vegne av prins Johan av England under regimet til Rikard I av England. John de Vere, 13. jarl av Oxford, tok og holdt det under en beleiring på 23 uker mot rundt 6000 av kong Edvard IV av Englands soldater i 1473. Perkin Warbeck okkuperte stedet i 1497. Humphry Arundell, guvernør av St Michael's Mount, ledet et opprør i 1549. Under regimet til dronning Elisabeth I av England ble det gitt til Robert Cecil, 1. jarl av Salisbury, og dennes sønn solgte det til sir Francis Basset. Under den engelske borgerkrigen holdt sir Arthur Basset (bror av Francis Basset) St Michael's Mount mot parlamentsstyrkene fram til juli 1646. Øya og festningen med fastlandet i bakgrunnen, sett fra Penzance. I 1755 førte jordskjelvet i Lisboa til en tsunami som nådde kysten i Cornwall. Sjøen reiste to meter på ti minutter ved St Michael's Mount, og ebbet ut i samme hyppighet, og fortsatte å stige og falle for de neste fem timene. En franske forfatteren fra 1800-tallet, Arnold Boscowitz, hevdet at «stort tap av liv og eiendom skjedde ved kysten av Cornwall». St Michael's Mount ble solgt i 1659 til oberst John St Aubyn. Hans etterkommer, lord St Levan fortsatte å være «leietaker» av stedet, men det opphørte å være en bolig der. Hans nevø James St Aubyn tok opp residens og forvaltning av stedet i 2004. Svært lite er kjent om landsbyen på øya før på begynnelsen av 1700-tallet hvor det var noen få hus for fiskere og andre hus som var knyttet til festningen. Etter forbedringer av havnen i 1727 ble St Michael's Mount en blomstrende havneby, og ved 1811 var det 53 hus og fire gater, og øyas befolkning sted til rundt 300 beboere. Det var tre skoler, et kapell, og tre vertshus, hovedsakelig besøkt av tilreisende sjøfolk. Landsbyen fikk derimot en tilbakegang grunnet de betydelige forbedringene av den nærliggende havnen i Penzance, og tilknytningen av jernbane til Penzance i 1852. Mange av husene og bygningene på St Michael's Mount ble siden revet. Lokalt styre. St Michael's Mount danner sin eget verdslig sogn, den minste administrative enheten for lokalstyre i England. For tiden tar dette form av sognemøter og den nåværende formann i sognemøtene til St Michael's Mount er James St Aubyn. Tanntråd. Tanntråd er som regel laget av tvinnede bomull- eller nylontråder og brukes til å fjerne matrester og plakk fra tennene. Tanntråd føres inn mellom tennene og skrapes langs sidene av tennene, særlig i nærheten av tannkjøttet. Tanntråd blir som oftest voksbelagt og fås både med og uten smakstilsetning. Noen tanntrådtyper er spesiallaget for brukere av tannregulering. Historie. Levi Spear Parmly, en tannlege fra New Orleans, er kreditert for å ha oppfunnet den første formen for tanntråd. Han anbefalte at folk skulle rengjøre tennene med silketråd allerede i 1815. Tanntråd var utilgjengelig for allmennheten inntil selskapet Codman and Shurtleft begynte å produsere brukervennlig silketråd uten voks i 1882. I 1898 mottok Johnson & Johnson Corporation første patentet for tanntråd. Andre tidlige merker inkludert Røde Kors, Salter Sill Co. og Brunswick. Bruken av tanntråd var dårlig før andre verdenskrig. Det var rundt denne tiden at Dr. Charles C. Bass utviklet nylontråd. Nylontråd ble funnet å være bedre enn silke på grunn av sin større slitasjemotstand og elastisitet. Som svar på miljømessige hensyn, er tanntråd som er laget av nedbrytbare materialer nå tilgjengelig. Tannleger og tannpleiere oppfordrer til daglig bruk av tannbørste og tanntråd for å bedre munnhygienen. Bruk. Tanntråd leveres vanligvis i plastdispensere som inneholder 10 til 50 meter med tråd. Etter å ha trukket ut ønsket mengde, trekkes tråden mot et lite beskyttet blad i beholderen for å bryte den. Grytehullsjø. a>» i Bodental, Kärnten, Østerrike. Vannet er helt klart og næringsfattig, og på bunnen ser man tydelig døde trær. Kart over grytehullsjøer i Ullensaker kommune. Alle de navngitte innsjøene er grytehullsjøer, og Svenskestutjern øverst i kartet har ikke kontakt med grunnvannet. a>. De blå sjøene har klarest vann, og er ofte dypere enn de svarte. Grytehullsjø er en innsjø som er skapt ved at en tung, landbasert isblokk har ligget på bakken og skapt et trykk som gir nedsenking i jordskorpen - en såkalt dødisgrop. Selve dødisgropen er et geologisk og topografisk fenomen som kan oppstå der dødisblokker blir liggende igjen når en isbre smelter. En finner ofte dødisgroper nede i daler eller inne mellom høyreliggende områder, og om gropen er fylt med vann kalles den en grytehullsjø. Bunnen av gropa er ofte en myr. Bunnen av gropa kan være nesten helt flat, mens sidene er bratte, i blant nesten loddrette. Størrelsen er ofte ikke mer enn noe hundre meter i diameter. Under siste istid lå isolerte isblokker på bakken og skapte groper. Noen steder skjedde det ved at isklumper under hovedisen ble dekket av stein og grus og ikke smeltet før lenge etter at hovedisen var borte. Løsmaterialer samlet seg rundt isblokken eller falt ned da den smeltet, og bygde opp en forhøyet kant som kranset inn den kommende sjøen. Det dannet seg et mer eller mindre sirkelrundt søkk som grunnvann eller andre vannkilder fylte opp til en innsjø. I slike sjøer vokser ofte unike planteslag, fordi grytehullsjøer ofte (men ikke alltid) er svært næringsrike. Vannmasser fra bresmeltingen førte etter siste istid med seg sand og grus. Etterhvert som elvene kom ut i flatere terreng sank hastigheten på vannet, og elva klarte ikke lenger å frakte så mye løsmasser. Elvegrus ble avsatt langs bunnen av elveløpet. De fleste breelvene smeltet seg tunneler under isen, men noen av elvene smeltet seg vei gjennom selve ismassene. Elevegrus i bunnen av disse tunnelene virket isolerende og bremset nedsmeltingen av isen som lå under. Noen steder ble den underliggende isen isolert i adskilte blokker. Når disse etter en tid smeltet, sank grusen ned, og det dannet seg karakteristiske groper i landskapet. Økologi. Grytehullsjøer kan være isolerte fra vassdragssystemer og ha stillestående vann. De ligger ofte i moreneområder med sand/silt, har stor grunnvannspåvirkning, endel har også stor vannstandsvariasjon, og noen har dessuten jern- og fosforrikt, stagnerende bunnvann som ikke blandes. Enkelte synes også å være naturlig relativt næringsrike med naturlige algeoppblomstringer. Ofte kan vannet være nesten helt svart og virke grumsete. Utbredelse. Det finnes grytehullsjøer en rekke steder på den nordlige halvkule der hvor det har ligget innlandsis. Flest grytehullsjøer finner vi i det sørlige Canada og i Sibir, hvor ismassene har smeltet over store områder og etterlatt seg isfjell og sjøer. Sørvest for Hudson Bay i Canada ligger det titusenvis av grytehullsjøer, over store områder preger de hele landskapet mellom de større elvene i delstatene Manitoba og vestre Ontario. Det er også klassiske, store sjøer på Koukdjuakslettene sør på Baffin Island. Ellers finner vi slike sjøer blant annet i USA (Minnesota, Wisconsin)), Finland, nordøstlige Tyskland og Polen, nordlige Russland, Estland, og på øyen Møn i Danmark. Det finnes også mange rundt Alpene, særlig i Bayern og i sørøstre Østerrike i Kärnten. En grytehullsjø danner parkdammen på Kärsö gård ved innsjøen Långtarmen i Ekerö kommun, Sverige. I USA er storbyen Minneapolis kjent for sine mange sentrumsnære grytehullsjøer, som danner utgangspunkt for landlige parker sørvest for bysentrum. Norge har flere forekomster på Østlandet. På Ringerike på Østlandet har vi den største forekomsten av grytehullsjøer i Norge, rundt Gardermoen-området i Ullensaker kommune. I Svenskestutjern har vannet ikke kontakt med det øvrige grunnvann. Ellers er Nordbytjernet og Ljøgodttjern svært kalkrike. Alle disse vannene er enten vernet eller under biologisk overvåking. Elstad landskapsvernområde i Eidsvoll kommune er et annet verneområde med grytehullsjøer, et tredje er Grimsmoen i Folldal. Det er også en grop ved Detsika i Alta. Norges Cricketforbund. Norges Cricketforbund er den norske organisasjonen som organiserer de circa 4000 medlemmene (pr. 2009) som spiller i de 33 organiserte cricketlagene i Norge. Lagene er fordelt på fire divisjoner. Tilhøringhet. Norsk Cricketforbund ble søndag 13. mai 2007 tatt opp i Norges idrettsforbund, samt Norges olympiske og paralympiske komité. 149 av 165 stemmer stemte for opptak av forbundet på idrettstinget. Historikk. Cricket har eksistert i Norge siden slutten av 1970-tallet, men på den tiden fantes det ingen organisert cricket. Ofte var det vennesamlinger der de delte seg i to eller flere lag og spilte mot hverandre. Likevel kan man finne spor tilbake fra 1980-tallet der cricket ble spilt mer stukturert, og det dukket etterhvert opp organiserte klubber som spilte mot hverandre hele tiden. Det store gjennombruddet for cricket kom etter 2000. Det var da to divisjoner, A og B. Flemming Quist Møller. Flemming Oluf Quist Møller (født i 19. mai 1942 i København) er en dansk musiker, tegner, filmarbeider og forfatter. Han har skrevet og illustrert en mengde barnebøker, blant annet "Cykelmyggen Egon" (1967) og "Bennys badekar" (1969), som også kom som tegnefilm, samt historiene om "Jungeldyret Hugo" fra 1990-tallet, som ble kjent gjennom flere helaftens tegnefilmer. Flemming Qvist Møller er trommeslager i musikkgruppa Bazaar, der han spiller sammen med Peter Bastian og Anders Koppel. Bibliografi. Lista viser bøker utgitt på dansk Kulturkanonen. Sammen med Jannik Hastrup laget Quist Møller tegnefilm av "Bennys badekar" i 1971. Filmen er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Jungeldyret Hugo. Jungeldyret Hugo er hovedrollefiguren i den danske barneboka "Jungledyret Hugo" av Flemming Quist Møller fra 1988 og i flere populære tegnefilmer for barn: spillefilmene "Jungeldyret" fra 1993 (originaltittel "Jungledyret"), "Jungeldyret Hugo - den store filmhelten" fra 1996 ("Jungledyret 2 – den store filmhelt") og 3D-animasjonen "Jungeldyret Hugo på ville veier" fra 2007 (opprinnelig "Jungeldyret Hugo – Frekk som alltid", på dansk "Jungledyret Hugo: Fræk, flabet og fri") samt en animert TV-serie på 13 episoder med figurene fra kinofilmene. Filmene er samproduksjoner mellom flere land, opprinnelig Norge, Danmark og Sverige, og regissert av blant andre Flemming Quist Møller som også har skrevet manus. Djungeldyret Hugo er et oransjebrunt fantasidyr som blir framstilt som en mellomting mellom en søt bamse og en vilter ape. Dyret opplever spennende ting og møter skumle dyrefangere og morsomme figurer, for eksempel revevenninnen Rita, på sine eventyr i jungelen og menneskenes verden, blant annet i zoologisk have i København. Jungeldyret Hugo har trekk som minner om andre oppdiktede fantasidyr fra tropene, deriblant den populære russiske dokkefilmfiguren Tsjeburasjka og det fransk-belgiske tegneseriedyret Spiralis. Aker Pusnes. Aker Pusnes er et av verdens ledende firmaer innen design og produksjon av dekksmaskineri for skip. Firmaet holder til på Pusnes på Tromøy i Arendal kommune i Aust-Agder, og er en del av Aker-konsernet "Aker Solutions". Firmaets spesialitet er dekksvinsjer som brukes på skip og ikke minst på oljeplattformer. Firmaet ble etablert som Pusnes Mekaniske Verksted i 1875, den gang på Tromøy i Østre Moland kommune, og var lenge det største skipsmekaniske verksted i Arendalsregionen. Verkstedet bygde og reparert skip. Pusnes var på 1700-tallet et av de mange steder i Arendalsområdet der det ble bygd seilskuter. Kungliga priset. Kungliga priset, en belønning, som Svenska Akademien hvert år tildeler en forfatter, «enten for et skriftstykke med særlig verdi, som har kommet ut i løpet av året, eller som bevis av aktelse for fortjenester innen skjønnlitteratur og svenske språket eller til slutt som understøttelse av en ung forfatter med gode anlegg». Kungliga priset, også kalt "Karl Johans pris", ble innstiftet i 1835 av Karl XIV Johan, akademiets beskytter, som erstatning for Lundbladska priset, og utdeles fortsatt av hans etterfølgere. Det ble tildelt første gang (1836) Anders Magnus Strinnholm og har siden blitt tildelt både skjønnlitterære og vitenskaplige forfattere. Referanser. Sverige Gu Shunzhang. Gu Shunzhang (kinesisk: 顾顺章, pinyin: "Gù Shùnzhāng", Wade-Giles: "Ku Shun-chang"; også kjent som Gu Fengmin (顾凤鸣, "Gù Fèngmíng", "Ku Feng-ming"); født 1903 i Baoshan i Shanghai i Kina, henrettet i desember 1934 i Suzhou) var en kommunistisk spion og leder for sikkerhetspolitiet som etter sin arrestasjon gikk over til Kuomintang og forrådte sine egne. Til slutt, etter at han begynte et nytt dobbeltspill, ble han henrettet av Kuomintang. Levned. Mens han arbeidet ved Nanyang tobakksfabrikk ble Gu Shunzhang aktiv i arbeiderbevegelsen, så i Shanghais fagbevegelse og til slutt i det kinesiske kommunistiske parti. I 1926 ble han sendt til Vladivostok i Sovjetunionen for opplæring i spionasje. Etter hjemkomsten deltok han i tre væpnede opprør i Shanghai. I 1927, etter 12. april-hendelsen, ble han aktiv medlem i kommunistenes underjordiske bevegelse sammen med Zhou Enlai, hadde en rekke verv og ble etterhvert leder for politbyråets sikkerhetstjeneste. Han dro omkring som tryllekunstner, og var blant annet med dette som dekke for sine reiser personlig med på drap av forrædere innen den kommunistiske bevegelse. Han var en av kommunistenes mest fremgangsrike snikmordere. I 1931 var han sendt ut for å drepe Chiang Kai-shek, men mens han opptrådte i Wuhan den 24. april ble han gjenkjent av Kuomintangs hemmelige politi på grunnlag av et fotografi. Han ble arrestert, og ble etterhvert overtalt til å skifte side til Kuomintang. Hans sideskifte ble kjent for kommunistene på grunn av en godt plassert agent, og i siste liten fikk de bragt i sikkerhet svært mange av dem som de med rette fryktet Gu ville angi. De rakk også å hevne seg på Gu allerede før Kuomintang rakk å slå til i Shanghai, ved å henrette neste hele hans familiemedlemmer drept, sannsynligvis på Zhou Enlais ordre. På grunnlag av Gus opplysninger ble det ble det likevel oppsport og arrestert eller henrettet mange tusen kommunister i Shanghai i løpet av de neste tre månedene, – tallet er et overslag fra den franske etterretning i Shanghai. Blant dem som ble skutt var kommunistpartiets generalsekretær Xiang Zhongfa. I årene som fulgte var Gu en effektiv rådgiver for etterretningstjenesten i Nanjing. Han begynte i all hemmelighet å organisere «Det nye kommunistparti», og ble da beordret skutt av Chiang. Henrettelsen fant sted i Suzhou. Mao Fumei. Mao Fumei (kinesisk: 毛福梅; født 1882 i Fenghua i Ningbo i provinsen Zhejiang i Kina, død 1939) var generalissimo Chiang Kai-sheks første kone, og mor til statsminister og president Chiang Ching-Kuo. Ekteskapet med Chiang Kai-Shek var et arrangert ekteskap – begge kom fra samme landsby. Hun ble drept under annen verdenskrig under et bombardement. Chiang Fang-liang. Faina Chiang (kinesisk: 蔣方良, Chiang Fang-liang, pinyin: "Jiǎng Fāngliáng", født Faina Ipatjevna Vachreva, russisk: Фаина Ипатьевна Вахрева; født 15. mai 1916 i Jekaterinburg i Russland, død 15. desember 2004 i Taipei i Taiwan) var den taiwankinesiske president Chiang Ching-kuos hustru og dermed førstedame i Republikken Kina fra 1978 til 1988. Faina Chiang ble født i en hviterussisk familie. Foreldrene døde unge, og hun ble oppdratt av sin storesøster Anna. I en alder av 16 år ble hun med i Komsomol og arbeidet i maskinfabrikken Uralmasj. Der ble hun kjent med Chiang Ching-kuo, som på grunn av bruddet mellom Kuomintang og kommunistene ikke kunne vende tilbake til Kina. De inngikk ekteskap 15. mars 1935. Deres første sønn, Hsiao-wen, ble født i desember 1935. De fikk også sønnene Hsiao-wu og Hsiao-yung og datteren Hsiao-chang. I desember 1936 tillot Stalin endelig Chiang å reise hjem til Kina. Faina fulgte med, bodde hos Mao Fumei, Chiang Ching-kuos mor, og lærte seg den lokale Wudialekten som ble talt i Ningbo. Senere flyktet hun fra den kinesiske borgerkrig med sin familie til Taiwan. Etter at Chiang Ching-kuo i 1978 ble president for Republikken Kina, opptrådte Chiang Fang-liang bare sjelden i sin tradisjonelle rolle som "First Lady". Hun holdt seg i bakgrunnen, vel mest fordi hennes bakgrunn fra Russland var politisk delikat. Hun vendte aldri tilbake til Russland, og reiste under resten av sitt liv til utlandet bare tre ganger, for å besøke familiemedlemmer. I 1992 fikk hun besøk av en hviterussisk delegasjon, der også borgermesteren av Minsk var med. Det var den eneste hangen hun hadde slik kontakt med sine røtter. Etter Chiang Chin-kuos død levde hun i en forstad til Taipeh, og ble høyt respektert i politiske kretser og i massemediene. Hun døde i en alder av 88 år. Begravelsen den 27. desember 2004 fant sted i nærvær av president Chen Shui-bian og visepresident Annette Lu og mange ledende Kuomintang-politikere som Wang Jin-pyng og Ma Ying-jeou. Lü Liuliang. Lü Liuliang (kinesisk: 呂留良; født 1629 i Tongxiang i provinsen Zhejiang i Kina, død 1683) var en kinesisk mandarin, filosof, dikter og forfatter i overgangstiden mellom Ming- og Qingepokene. Lü tok aktivt del i den antimandsjuiske militante motstandsbevegelse etter Mings fall i 1644. Etter at denne motstanden slo feil, ble han eneboer og lege. Han nektet å tjene det nye dynasti fordi han mente at det å respektere skillet mellom «Hua» og «barbarer» var viktigere enn båndet mellom minister og hersker. Lü Liuliang skrev et anti-Qing dikt. "«Den lette brisen, om enn aldri så mild, blåser ikke på meg; den klare måne har aldri opphørt å skinne over folket»" (清風雖細難吹我，明月何嘗不照人?). I dette diktet har "lett bris" ("qing feng" 清風) skrifttegnet for "Qing" (som i dynastinavnet), og "klar måne" ("ming yue" 明月) tegnet for "Ming." Han stipulerte også i sitt testamente at han ikke ville begraves i klær som kunne assosieres med qing-styret. Hans skriverier inspirerte en hunanesisk lærd som hadde strøket til embedsmannseksamen, Zeng Jing, til å planlegge opprør mot Yongzheng-keiseren. I 1729 forsøkte Zeng å få med seg generalguvernør Yue Zhongqi av Sichuan og Shaanxi på komplottet, men Yue røpet planene for keiseren. Da tok keiseren grusom hevn mot den da forlengst avdøde Lü Liuliang, og beordret at hans verker skulle destrueres, hans kiste åpnes og etterlevninger skulle oppstykkes i all offentlighet og hans etterkommere straffes. Octahedron. Octahedron er et albumet til det amerikanske bandet The Mars Volta, som ble gitt ut den 23. juni 2009. Verdensrankingen i snooker 1982/1983. Verdensrankingen i snooker 1982/1983 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1982/1983. Marcel Rodriguez-Lopez. Marcellus Rodriguez-Lopez (født 29. september 1983) er en puertoricansk multi-instrumentalist-musiker og yngre bror av Omar Rodriguez-Lopez. Karriere. Han har vært nevnt som utøver på bongos, congas, trommer, cymbaler, maracas og keyboards. Han spiller for øyeblikket i The Mars Volta og Omar Rodriguez-Lopez Quintet med sin eldre bror Omar Rodriguez-Lopez. Han bidrar som en perkusjonist i begge bandene, selv om han også var keyboardist for Omar Rodriguez-Lopez Quintet før inkludering av Money Mark på 2005-turnéen. Rodriguez-Lopez er også trommis i El Paso band Zechs Marquise. Han tidligere spilt i bandet Thiefs Of Allways, som er ledet av Ralph Jasso, som var medlem av The Mars Volta på turné i 2002. Rodriguez-Lopez også spilt live med Red Hot Chili Peppers på Amputechture-turnéen, spiller bongos på "Hump de Bump" og congas til "Charlie". Han har også dukket opp sammen med bandet på Gnarls Barkley-turnéen. I tillegg spiller Rodriguez-Lopez i broren Omars nye film med tittelen The Sentimental Engine Slayer. [1] Tysklands Grand Prix 2009. Tysklands Grand Prix 2009 var det niende løpet i Formel 1-sesongen 2009. Det ble arrangert den 11. juli – 12. juli 2009 på Nürburgring utenfor Nürburg. Rapport. Under kvalifiseringen endret sjåførene strategi underveis, og tok i bruk regnværsdekk på grunn av regn og våt bane. Lewis Hamiltons forbedrede bil sendte han til femteplass, mens Adrian Sutil kom på en syvendeplass, hans og Force India lagets beste noensinne. Mark Webber tok Pole Position, med Sebastian Vettel på andreplass, før en sene runder av Jenson Button og Rubens Barrichello sendte Vettel ned til fjerdeplass, med Button på tredje og Barrichello på andre. Ved starten av løpet, var Webber og Barrichello siden om side på vei mot første sving, da Webber slo hjulene sine inn i brasilianeren, noe som ga Webber en drive-through-straff for senere. Hamilton fikk en rask start og var nesten oppe i ledelsen, men han var såvidt borti Webber i den første svingen og fikk en punktering, noe som effektivt satte han ut av konkurransen og poengjakten, og han endte på en 18. plass til slutt. Trulli og Nakajima kolliderte også i den første svingen, og italieneren måtte i pit for en ny neseparti på bilen, noe som sendte han bakover i feltet, sammen med Hamilton. Bourdais måtte gi seg på grunn av hydrauliske problemer på runde 18. Sutil lå på en andreplass da han gjorde sin første stopp i pit, men da han kjørte ut fra pit, kolliderte han med Raikkonen som senere måtte gi seg med en rykende motor. Tyskeren måtte i pit en gang til for å skifte neseparti, og han mistet flere plasser på grunn av det. Alonso gjorde et sent forsøk på å passere, i en periode da Button og Barrichello slet med dårlige dekk, men han kunne ikke komme seg forbi og endte på syvendeplass. Mark Webber ble den første australske vinneren i Formel 1 på nesten 30 år trass i sin straff underveis i løpet. Kvalifisering. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" Løpet. a> trass i en drive-through straff. a> endte på andreplass i løpet, og rykket også opp til samme plassering sammenlagt. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" Eksterne lenker. 2009 Li Wei (mandarin). Li Wei (kinesisk: 李卫, født i 1687 i Tongshan i Jiangnan i Kina, død 1738) var en ledende mandarin under Yongzheng-keiseren (1722–1735) på Qing-dynastiets tid, og spilte en viktig rolle ved gjennomføringen av Yongzheng-keiserens reformer ved sin innsats i en rekke regionale stillinger. Li ble foreledreløs som tiåring. Han var ingen stor litterat, men lærte seg kampsport. Han ble regnskapsfører i Finansstyret i Beijing i 1719, og etter at Yongzheng-keiseren besteg tronen ble han i 1727 guvernør i Zhejiang, der han implementerte «soldatene tilbake til bondegårdene»-reformen. I 1729 ledet Li Wei de raske og effektivbe tiltak mot Minglojalister i området rundt Nanjing. Han ble utnevnt til visekonge for Zhili i 1732. Likesom Tian Wenjing og mandsjuen Ertai var Li blant keiserens mest trofaste embedsmenn. Landsbygdens författarstipendium. Landsbygdens författarstipendium er en svensk litterær pris på 25 000 SEK og deles ut av Studieförbundet Vuxenskolan (SV). Prisen deltes ut for første gang i. Stipendiet tildelas en forfatter som har den svenske landsbygden som utgangspunkt. Karl Ludvig Fredrik av Mecklenburg-Strelitz. Hertug Karl Ludvig Fredrik av Mecklenburg-Strelitz, Prins av Mirow (tysk: Herzog Carl Ludwig Friedrich zu Mecklenburg, Prinz von Mirow; 23. februar 1708 – 5. juni 1752) var et medlem av fyrstehuset Mecklenburg-Strelitz og far til dronning Charlotte av Storbritannia. Liv. Karl ble født i Strelitz. Han var den eneste sønnen til den regjerende hertugen av Mecklenburg-Strelitz, Adolf Fredrik II og hans tredje kone prinsesse Christiane Emilie av Schwazburg-Sonderhausen. Faren døde da Karl bare var tre måneder gammel og halvbroren hans etterfulgte deres far som hertug Adolf Fredrik III. Karl arvet områdene Mirow og Nemerow fra sin far. Etter farens død levde han i Mirow med sin mor. Senere studerte han ved universitetet i Greifswald i Pommern. Karl spilte tverrfløyte og i 1726 reiste han rundt om i Europa for å lære mer om musikk. Etter å ha besøkt Genève, Italia og Frankrike reiste han til Wien og tjenestegjorde en kort stund som oberstløytnant for den tysk-romerske keiseren. Etter dette reiste han tilbake til Mirow. Etter at han forlot hæren bodde Karl sammen med sin familie i slottet Mirow der han brukte mye tid på å forvalte sine eiendommer og på å overvære utdanningen av sine barn. Han bodde på Mirow til han døde der, 44 år gammel. Da hans eldre bror Adolf Fredrik III døde i desember 1752 uten en mannlig arving overtok Karls sønn som hertug av Mecklenburg som Adolf Fredrik IV. Familie. Karl giftet seg 5. februar 1735 i Eisfeld med prinsesse Elisabeth Albertine av Sachsen-Hildburghausen (1713–1761), datter av Ernst Fredrik I av Sacshen-Hildburghausen. Hun var regent for sønnen i 1752 og spilte en stor rolle i kampen for tronen på denne tiden. Karl og Elisabeth Albertine fikk ti barn. Fire av dem døde som barn. TED (konferanse). a> snakker på TED i 2007 TED (Technology, Entertainment, Design) er en årlig konferanse grunnlagt i 1984. Konferansen har som mål å spre ideer ved hjelp av foredrag og opptredener innenfor blant annet forskning, kunst, teknologi, utdanning, design, politikk, økonomi, kultur, forretningsvirksomhet og underholdning. Konferansen tiltrekker seg verdensledende personligheter innenfor mange ulike temaer, og har opp igjennom huset foredrag av blant annet Bill Clinton, James D. Watson, Richard Dawkins, Jimmy Wales, Stephen Hawking, Al Gore, Bill Gates, Frank Gehry, Sergey Brin og Larry Page. Deltakelse er kun for inviterte og kostet i 2009 USD $6 000. Historie. a> holder innlegg på TED i 2007 TED ble grunnlagt av Richard Saul Wurman og Harry Marks i 1984, og har blitt arrangert årlig siden 1990. Da Wurman ga seg i 2002 ble arrangeringen av TED overtatt av Chris Anderson og den ikke-kommersielle organisasjon «The Sapling Foundation». I 2005 begynte TED også å arrangere «TEDGlobal» på ulike steder verden over. Siden juni 2006 har mer enn 400 foredrag fra TED blitt tilgjengeliggjort for gratis nedlastning under Creative Commons-lisens. Disse har per april 2009 blitt sett mer enn 90 millioner ganger av over 15 millioner folk. TED har tradisjonelt blitt arrangert i Monterey, California, men ble i 2009 flyttet til Long Beach, California grunnet en økning av antall deltakere. TED Prize. «The TED Prize» har blitt delt ut til tre personer på TED hvert år siden 2005, pålydende USD $100 000 og et ønske om å endre verden. 8. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 8. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 6. juni og ble avsluttet med fem kamper 7. juni. Resultater. 08 Nybergsund Stadion. Nybergsund Stadion er hjemmebanen til fotballaget Nybergsund Trysil. Tilskuerrekorden ble satt den 26. juli 2007 i fjerde runde i cupen mot Vålerenga. Det var 3 750 tilskuere som kom på den kampen. Wednesday Morning, 3 A.M.. "Wednesday Morning, 3 AM" er debutalbumet til duoen Simon & Garfunkel, første gang utgitt 19. oktober 1964. Albumet ble produsert av Tom Wilson med innspillingshjelp fra Roy Halee. Albumet solgte dårlig, men ble utgitt på nytt i januar 1966 for å bygge videre på deres nyvunne radiosuksess. Albumet nådde 30. plass på Billboard 200 og 24. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Den mest kjente låten fra albumet er trolig den akustiske versjonen av «The Sound of Silence». Jon Skeie. Jon Skeie (født 22. juli 1871 i Vinje i Telemark, død 17. september 1951) var en norsk jurist. Skeie var i ungdommen bonde, før han tok seminaristeksamen i 1892 og ble bestyrer for forberedelsesklassen ved Asker seminar. I 1896 tok han "examen artium" og var deretter lærer ved Fredrikshald højere almenskole, samtidig som han studerte realfag. I 1900 tok han juridisk embetseksamen. Etter å ha vært advokatfullmektig 1900–02 og foretatt et par stipendreiser til Berlin, ble han i 1903 universitetsstipendiat i rettsvitenskap og lærer i stats- og folkerett ved Militærhøyskolen. I 1905 tok han doktorgraden med en avhandling «Om Ærekrenkelser efter norsk ret», og i 1906 ble han professor i rettsvitenskap ved universitetet i Kristiania med strafferett og prosess som sine spesialfag. Fra 1908 var han ekstraordinær assessor i Høyesterett. Offentlig verv. Skeie var 1908–11 medlem av den departementale komitéen som skulle revidere siviliprosesskommisjonens utkast til ny sivilprosessordning. I 1911–12 var han medlem av en komité som utarbeidet sivilprosessens bilover. Han var også medlem av andre komitéer som reviderte straffeprosessloven, den militære straffeprosessloven og sportelloven. I 1914 var han formann i komitéen som utarbeidet spionasjeloven av 18. august 1914, og 1914–15 medlem av den skandinaviske familierettskomitéen. 1914–16 var han medlem av provianteringskommisjonen. I 1916 ble han oppnevnt som formann i antitrustkommisjonen, men dette vervet frasa han seg senere. 1914–20 var han formann i kommisjonen til utgivelse av "Norges gamle Love". Fra 1922 var han medlem av straffelovskomitéen. Mao Duns litteraturpris. Mao Duns litteraturpris (forenklet kinesisk: 茅盾文学奖, tradisjonell kinesisk: 茅盾文學獎, pinyin: "Máo Dùn wénxuéjiǎng") er en av de høyeste litterære priser i den kinesiske litterære verden. Den ble stiftet i 1982 til minne om den nettopp avdøde forfatter Mao Dun, og deles ut av det kinesiske forfatterforbund for fremragende romaner. Innstiftelsen var ifølge Mao Duns siste vilje; han testamenterte 250 000 Yuan for formålet. Prisen deles ut til kinesiske forfattere, for romaner forlagt og utgitt i Folkerepublikken Kina, og med en minstelengde på 13 000 skrifttegn. Utvelgelseskomiteen stemmer over bidragene to ganger, og vinneren må motta stemme fra over 2/3 av stemmegiverne. Det velges mellom tre og fem vinnere hver gang. Til å begynne med var tildelingene hvert tredje år, senere er de skjedd rundt hvert fjerde år. 【1991】 3. utdeling. Ærespriser til Xiao Ke ("Blodig himmel") og Xu Xingya ("Knust gullbolle") Critérium du Dauphiné Libéré 2009. Critérium du Dauphiné Libéré 2009, den 61. utgaven av sykkelrittet Critérium du Dauphiné Libéré ble arrangert fra 7. til 14. juni 2009 i Frankrike. Alejandro Valverde vant for andre år på rad. I tillegg til ProTour-lagene ble også BMC Racing Team invitert. Klatrekonkurransen. Critérium du Dauphiné 2009 BMC Racing Team. BMC Racing Team er et amerikansk profesjonelt sykkellag. Laget ble startet i 2007 og er sponset av den sveitsiske sykkelprodusenten BMC. Lu Xun-litteraturkunstprisen. Lu Xun-litteraturkunstprisen (kinesisk: 鲁迅文学奖) er en litteraturpris som deles ut av Den kinesiske forfatterforening. Den er ment å skulle fremme korte og middels lange romaner, noveller, dikt, prosa og arbeider innen litteraturkritikk. Prisen har blitt delt ut hvert tredje år siden 1995. Prisen er oppkalt etter Lu Xun, som ble ansett som den største og mest innflytelserike kinesiske forfatteren og samfunnskritikeren under første del av 1900-tallet. Han var en forkjemper for litteratur skrevet på kinesisk talespråk, og med brodd mot Kinas konfucianske tradisjon, og hans kritikk hadde stor innflytelse innen Ny kultur-bevegelsen og Fjerde mai-bevegelsen. Eksterne lenker. Kina Mikkjal Sørensen. Mikkjal Sørensen (født 18. juni 1956) er en færøysk bankmann og politiker (JF). Sørensen har vært vararepresentant til Lagtinget fra Suðuroy i flere perioder, og han møtte fast for Jóannes Eidesgaard 1991–1994 og Hans Pauli Strøm 2008–2009. Sørensen har vært borgermester i Porkeris kommuna siden 1. januar 2005. Sørensen har bankutdannelse. Han var ansatt i Sjóvinnubankin 1973–1985 og var direktør i Suðuroyar sparikassa 1985–2005. Mao Dun. Mao Dun (kinesisk: 茅盾, pinyin: "Máo Dùn", Wade-Giles: "Mao Tun"; født 1896 i Tongxiang i provinsen Zhejiang i Kina, død 1981) var en kinesisk forfatter. Hans egentlige navn var Shen Dehong (沈德鸿) og hans stilnavn var Shen Yanbing (沈雁冰). Forfatteraliaset Mao Dun uttales nøyaktig som det kinesiske ordet for konflikt (矛盾, pinyin: "máodùn"). Hans familie hadde vært godseiere og embedsmenn, men hadde mistet sin makt og rikdom. Familien hadde ikke råd til å la ham studere ved universitet, så han arbeidet ved Handelsforlaget i Shanghai, til å begynne med som korrekturleser. Mao Dun leste mye europeisk litteratur, og Zola og Tolstoj påvirket ham mest. I 1921 var Mao Dun med på å grunnlegge "Selskapet for litterære studier", og han ble redaktør for månedstidsskriftet "Novellen". Forfattere som Lu Xun, Lao She, Shen Congwen, Ba Jin og Ding Ling lot sine verk publisere i tidsskriftet. I 1921 ble Mao Dun også medlem av kommunistpartiet og fra 1923 egnet han seg til politisk arbeid. Han har skrevet en lang rekke noveller og romaner, vært redaktør for kinesiske tidsskrifter, kulturminister og ordfører i forfatterforbundet i Kina. Mao Dun debuterte 1927 under sitt nye navn/pseudonym. Hans tre første romaner, "Shi", "Dongyao" og "Zhuiqui" skildrer personer som dras mot revolusjonen, men blir skuffet på grunn av korrupsjonen og det rådende kaoset. Neste roman, "Hong" utkom i 1929 handler om en ung kvinnes frigjøring. I romanen forekommer en oppsetning av Ibsens «Et dukkehjem» og romanen er klart inspirert av dette dramaet. I 1930 ble han medlem av Venstrefløyforfatternes forbund i Shanghai. Fra 1953 til sin død i 1981 var han formann for Den kinesiske forfatterforening. Shen Congwen. Shen Congwen og hans hustru Zhang Zhao Shen Congwen (forenklet kinesisk: 沈从文, tradisjonell kinesisk, pinyin: "Shěn Cóngwén", pseudonym for "Shen Yuehuan" 沈岳焕; født 28. desember 1902 i fylket Fenghuang i provinsen Hunan i Kina, død 10. mai 1988 i Beijing), var en kinesisk forfatter. Hans farmor var av minoritetsfolket miao, og hans mor var tujia. Ettersom Shen ikke hadde noen mulighet for å studere videre i sine hjemtrakter vervet han seg i hæren. I 1923 forlot han militærlivet og dro til Beijing. Han fikk innflytelserike venner som Yu Dafu og Ding Ling. Han ble medlem av det litterære selskap Nymåneselskapet, skrev i forskjellige tidsskrifter og ble til slutt professor, først i Shanghai og senere i Qingdao. Shen regeas som en av de absolutt fremste kinesiske forfatterne på 1900-tallet. Shen begynte å skrive helt upolitisk om landlivet i det vestre Hunan men kom til å bli radikalisert under 1930-årene. Kommunistenes kulturpolitikk medførte imidlertid at han ikke kunne fortsette med å skrive skjønnlitteratur etter 1949. Páll Vang. Páll Vang (født 8. august 1949 i Tvøroyri) er en tidligere færøysk lærer, megler og politiker (FF). Han er utdannet lærer fra Holbæk seminarium i Danmark fra 1973, og jobbet som dette 1974–1986 og i 1994. Han jobbet som megler 1986–1993. Vang var landbruks-, helse-, samferdsels- og justisminister i Pauli Ellefsens regjering 1981–1985. Han var kommunestyremedlem i Tvøroyrar kommuna 1985–2000, herav borgermester 1993–2000. Lars Ahlin-stipendiet. Lars Ahlin-stipendiet er en svensk litteraturpris på 50 000 SEK som deles ut annet hvert år av Sundsvalls kulturnemd. Prisen ble innstiftet i og består også av en plakett utformet av Ulf Linde. Ourense (provins). Ourense (spansk: "Orense") er en provins i det nordvestlige Spania som ligger i det sørøstlige delen av den autonome provinsen Galicia. Ourense grenser til provinsene Pontevedra i vest, Lugo i nord, León og Zamora i øst og til Portugal i sør. Arealet er på 7 273 km². Ourense er den eneste provinsen i Galicia som ikke har kystlinje. Ourense er omgitt av fjell på alle sider. Disse fjellene har historisk sett vært med på å isolere provinsen fra de mer befolkede områdene langs Galicias kyst. Inntil en motorvei som bandt Ourense sammen med Vigo i vest og Benavente i øst ble bygget nå nylig, var den eneste måten folk kunne komme seg til provinsen på med tog. Det viktigste elvesystemet er Miño-Sil og rundt det finner man fruktbare daler der det dyrkes mais og vindruer. Elvene er ikke framkommelige, men de har blitt brukt til vannkraft. Elva Sil renner gjennom en dyp canyon og har blitt et kjent turistmål. Limia er en viktig elv som begynner nord for Xinzo da Limia og renner sørover mot Portugal. Tâmegaelva, en viktig portugisisk elv har sitt utspring nord for Verín. Det fjellrike terrenget med den følgende isolasjonen har gjort at provinsens økonomi ustabil og mye utvandring til andre deler av Spania og til den nye verden har forekommet. Det finnes noe vinproduksjon langs Miñodalen og nær Verín. Man finner også mye griseoppdrett og potetdyrking, spesielt rundt områdene ved Xinzo da Limia, i det inntørka innsjøområdet Antela, som inntil 1960-tallet var den største ferskvannsinnsjøen i Spania. Av industrivirksomhet finner man kjemiske fabrikker, melkeproduksjoner, vanntapping nær Verín og klesfabrikker nær hovedstaden Ourense. Et av de største firmaene som driver med foredling av fjærfekjøtt finnes og i industriområdene rundt byen. Selv om provinsen ikke er et av de større turistområdene, bidrar turisme til provinsens økonomi. Provinsens hovedstad, Ourense, er den eneste byen i provinsen, og befolkningen ellers er hovedsakelig landlig. Ut av provinsens 336 099 (2008) innbyggere bor tre tiendedeler i hovedstaden Ourense. Det finnes 92 kommuner i Ourense. Utenom Ourense er de mest viktige Verín, Ribadavia, Allariz, A Rua, Carballiño, Viana do Bolo og Xinzo de Limia Spalteåpning. Spalteåpninger (latin: "stomata") er spalteformede åpninger i huden (epidermis) som finnes hos høyere planter. Hver åpning omkranses av to lukkeceller som regulerer åpningen ved hjelp av safttrykket i lukkecellene. Safttrykket reguleres av konsentrasjonen av glukose og kaliumioner i lukkecellene. Gjennom spalteåpningen tar plantene opp karbondioksid til bruk ved fotosyntesen, mens de skiller ut oksygen og vanndamp. Spalteåpningene er hos de fleste planter vanligvis åpne om dagen og lukket om natten. Antall spalteåpninger kan gå opp til 30 000 pr. cm² på undersiden av bladene. Planter med flyteblader, som f.eks. vannliljer, har åpningene på oversiden av bladene, ellers ville de ikke kunne ta opp CO2 til fotosyntesen, eller kvitte seg med overskudd av O2. Balduin I av Konstantinopel. Ryttermonument av Balduin I av Flandern, gjort av arkitekt Vincent og skulptøren Jacquet, 1868. Balduin I av Konstantinopel (juli 1172 – 1205), som den første keiser av Det latinske riket av Konstantinopel, som "Balduin IX, greve av Flandern", og som "Balduin VI av Hainaut", var en av de meste framtredende lederne av det fjerde korstog som resulterte i plydningen og erobringen av Konstantinopel, erobringen av den større delen av det bysantinske riket, og dannelsen av Det latinske riket, også kjent som "Romania" (ikke til å bli forvekslet med den moderne staten Romania). Tidlig liv og familiehistorie. Balduin (på engelsk kjent som "Baldwin") var sønn av Balduin V av Hainaut, og Margarete I, grevinne av Flandern, og søster av grev Filip av Alsace. Da den barnløse Filip dro på sitt første korstog i 1177 utpekte han sin svoger Balduin V som sin arving. Da Filip kom tilbake i 1179 etter en ikke suksessfull beleiring av Harim i løpet av sitt hærtokt for fyrstedømmet Antiokia ble han utpekt som fremste rådgiver for prins Filip II August av dennes syke far kong Ludvig VII av Frankrike. Et år senere fikk Filip av Alsace sin protesjé giftet med sin niese Isabella av Hainaut, og ga grevskapet Artois og andre områder i Flandern som medgift, dette til stor misnøye for Balduin V. I 1180 brøt det ut krig mellom Filip II August og hans mentor, noe som førte til ødeleggelsen av Picardie og Île-de-France. Kong Filip II August nektet å gå i åpen kamp og fikk overtaket, og Balduin V, først alliert med sin svoger, men gikk til aksjon på vegne av sin svigersønn i 1184 i støtte for sin datters interesser. Grev Filips hustru Elisabeth døde i 1183, og kong Filip II August underla provinsen Vermandois på vegne av Elisabeths søster Eleonore. Filip av Alsace giftet seg på nytt med prinsesse Matilda av Portugal, datter av Afonso I av Portugal, den første konge av Portugal, og Mathilde av Savoia. Filip ga den portugisiske prinsessen en medgift bestående av en rekke betydelige byer i Flandern. Dette var ikke i Balduin Vs interesse som fryktet at han ville bli omringet av kongelige besittelser og grevskapet Hainaut. Det ble undertegnet en fredsavtale med Filip II August, Filip av Alsace og Balduin V den 10. mars 1186 som anerkjente overførselen av Vermandois til kongen, skjønt Filip av Alsace fikk beholde tittelen greve av Vermandois så lenge han levde. Da han døde av sykdom i 1191 uten å ha produsert en arving med grevinne Matilda ble han etterfulgt i Flandern av Balduin V til tross for at disse to ikke hadde vært enige siden fredsavtalen i 1186. Balduin V styrte fra da av som "Balduin VIII av Flandern" i rett fra sitt ekteskap. Da grevinne Margarete I døde i 1194 gikk Flandern i arv til hennes eldste sønn Balduin som da styrte som "Balduin IX, greve av Flandern". Via Marie hadde Balduin ytterligere forbindelser og forpliktelser som forsvarer av Det hellige land: Hennes bror Henrik II av Champagne hadde vært konge av Jerusalem på 1190-tallet, som hadde etterlatt seg en enke og to døtre som trengte hjelp for å beholde sine besittelser i Midtøsten. Maries onkler, kong Rikard I av England og Filip II av Frankrike, hadde vært deltagere i det tredje korstog. Balduins egen familie hadde også vært involvert i forsvaret av Jerusalem: hans onkel Filip hadde dødt på korstog, hans mors mor var grandtante av Isabella I, dronning av Jerusalem, og grevene av Flandern hadde forsøkt å hjelpe deres slektninger i Jerusalem i deres kamp mot de muslimske angriperne. Balduin ønsket å fortsatte denne tradisjonen. Margarete døde i 1194 og den yngre Balduin ble greve av Flandern. Da hans far døde det påfølgende året etterfulgte han også som greve av Hainaut. Greve av Flandern og Hainaut. Balduin tok besittelse av et meget redusert Flandern da hans onkel hadde gitt en stor del, inkludert Artois, som medgift til Balduins søster Isabella av Hainaut ved hennes bryllup med Filip II August av Frankrike, og en annen betydelig del til sin egen hustru. Søsteren Isabella døde i 1190, men kong Filip II August beholdt medgiften på vegne av Isabellas sønn, den framtidige Ludvig VIII av Frankrike. De åtte år av Balduins styre i Flandern var dominert av hans tallrike forsøk på å skaffe seg tilbake en del av dette landet, noe som kulminerte i januar 1200 i avtalen i Péronne hvor Filip II August ga tilbake det meste av Artois. I denne kampen mot den franske kongen allierte Balduin seg med andre som også hadde noe utestående med den franske kongen, blant annet Rikard I av England og dennes etterfølger, Johan av England, og den tyske konge Otto IV av Det tysk-romerske rike. En måned etter avtalen, den 23. februar 1200, tok Balduin korset og ga korsfarereden, han forpliktet seg til å dra på korstog. Han tilbrakte de neste to årene i forberedelser og dro endelig den 14. april 1202. Som en del av hans anstrengelser i å etterlate sine besittelser i god orden utstedte han to betydelige dokumenter for Hainaut. Det ene detaljerte en omfattende lovsamling for forbrytelser, og tilsynelatende basert på et nå tapt dokument av hans far. Det andre fastsatte bestemte regler for arv. Begge dokumentene er forblitt en viktig del av den juridiske tradisjonen i Belgia. Balduin etterlot sin to år gamle datter og sin gravide hustru, grevinne Marie. Tidlig i 1204 etterlot hun sine to barn for å komme til ham i Midtøsten. De hadde begge forventet å komme tilbake etter noen år, men sluttligen så ingen av dem sine barn eller sine hjemland igjen. Marie var regent for sin ektemann i de to årene hun var i Flandern og Hainaut. Etter at hun reiste ble Balduins yngre bror Filip av Namur regent og hadde også omsorgen for deres to døtre. Balduins onkel Vilhelm av Thy (en sønn utenfor ekteskap av Balduin IV av Hainaut) var regent for Hainaut. I mellomtiden hadde korstoget avledet til Konstantinopel hvor korsfarerne hadde erobret og plyndret den kristne byen, og deretter besluttet de å sette opp et latinsk rik som erstatning for det tidligere greske. Latinsk keiser. Balduins tårn i Tsarevets-festningen, Veliko Tarnovo, Bulgaria Keisertronen ble først tilbudt og avvist av Enrico Dandolo, doge av Venezia. Valget sto da mellom Balduin og den nominelle lederen av korstoget, Boniface av Montferrat. Mens Boniface ble betraktet som det mest sannsynlige valget, på grunn av hans tidligere forbindelser med det bysantinske hoffet, var Balduin en ung, høvisk, from og rettskaffen, en av de få som tolket sin korsfarered bokstavelig. Med støtte fra Venezia ble han valgt den 9. mai 1204, og kronet den 16. mai i Hagia Sofia ved en seremoni som fulgte bysantinsk praksis tett. I løpet av hans kroning bar Balduin en meget rik juvel som hadde blitt kjøpt av den bysantinske keiser Manuel I Komnenos for 62 000 sølvmark. Balduins hustru Marie, som ikke visste om disse hendelsene, hadde seilt fra Akko. Der skulle hun få vite om sin ektemanns utnevnelse som keiser, men hun døde i august 1204 før hun møtte ham. Det latinske riket var organisert etter føydale prinsipper med keiseren som den føydale overherre over prinsene som mottok deler av det erobrede området for forpaktning. Hans egen særlige andel besto av byen Konstantinopel, de nærliggende områdene på båe europisk og asiatisk side, sammen med en del utenforliggende distrikter, og flere øyer som Lemnos, Lesbos, Khios og Tenos. Områdene måtte bli erobret, og først og fremst var det nødvendig å bryte motstanden til grekerne i Thrakia, og sikre byen Thessaloniki. I dette foretagende sommeren 1204 gikk han i allianse med Boniface av Montferrat, den rivaliserende kandidaten til keiserriket, som mottok et større område i Makedonia sammen med tittelen «konge av Thessaloniki». Våpenskjoldet for Det latinske riketBoniface hadde håpet å gjøre seg selv helt uavhengig av riket og ikke gi føydal hyllest for sitt rike, og han satte seg imot Balduins forslag om å marsjere til Thessaloniki. Fiendskapen mellom de fra Flandern og de fra Lombardia utviklet seg til en strid. Balduin insisterte på å gå til Thessaloniki; Boniface beleiret Adrianople (Edirne) hvor Balduin hadde etablert en guvernør, og borgerkrig synes uunngåelig. Det ble utviklet en enighet ved Dandolo og greven av Blois. Boniface mottok Thessaloniki som et len fra keiseren, og ble utpekt til kommandant av styrkene som skulle marsjere for å erobre Hellas. I løpet av den påfølgende vinteren (1204–1205) gjorde franskmennene erobringer i Bitynia hvor Henrik av Flandern, bror av Balduin, deltok. I februar gjorde grekerne i Thrakia opprør med støtte fra Kalojan (Johannes), tsar av Bulgaria, hvis forsøk på tilnærmelser for allianse var blitt avvist av keiseren. Garnisonen i Adrianople ble utvist. Sammen med Dandolo, greven av Blois, og marskalk Geoffroi av Villehardouin, historikeren, marsjerte Balduin av sted for å beleire byen. De franske ridderne ble beseieret den 13. april 1205; greven av Blois ble drept, og keiseren selv ble tatt til fange av bulgarerne (se slaget ved Adrianople). For en tid var Balduins skjebne uviss, og i mellomtiden hadde hans bror Henrik tatt over regentskapet. Ikke før på midten av juli var det fastlagt med sikkerhet at Balduin var død. Omstendighetene om hans død er ikke nøyaktig kjent. Det synes som at han først ble behandlet godt som et verdifullt gissel, men drept av den bulgarske monarken i et plutselig raseriutbrudd, kanskje som en konsekvens av et opprør i Filippopolis (Plovdiv) som hadde kommet på franskmennenes hender. I henhold til en bulgarsk legende hadde Balduin selv vært årsak til sin skjebne ved et forsøk på å forføre Kaloyans hustru. Historikeren Georgios Akropolites har rapportert at tsaren hadde fått Balduins kranium gjort om til et drikkebeger, noe som også hadde skjedd med keiser Nikeforos I fire hundre år tidligere. Uansett hva som er riktig, tsar Kaloyan skrev til pave Innocent III og fortalte at Balduin døde i fengsel. Et tårn i Tsarevets-festningen i middelalderens bulgarske hovedstad Veliko Tarnovo, er fortsatt kalt for «Balduin tårn»; etter sigende var det dette tårnet hvor han ble holdt fengslet. Familie. Det var ikke før i juli 1206 at latinerne i Konstantinopel hadde sikker informasjon om at Balduin var død. Hans bror Henrik ble kronet som den neste keiser i august. I Flandern synes det å ha vært tvil om Balduin virkelig var død. Uansett forble Balduins andre bror, Filip av Namur, regent, og til slutt kom begge døtrene hans, Jeanne og Margarete, til å styre som grevinner av Flandern. Den falske Balduin. Tyve år senere, i 1225, dukket det opp en mann i Flandern som hevdet at han var den antatte døde Balduin. Hans krav ble snart utgangspunktet for en rekke opprør i Flandern mot styret til Balduins datter Jeanne. En rekke mennesker som hadde kjent Balduin før han dro på korstog møtte den antatte greven og keiseren, og avviste hans krav. Han ble til slutt henrettet i 1226. En tilsvarende historie skjedde i Norge i år 1300 da en kvinne hevdet å være den avdøde norske piken og kongsdatteren Margrete av Skottland som var utsett til å bli Skottlands dronning før hun døde. Også dette falske kravet førte til opptøyer i Bergen og til slutt ble kvinnen brent på bål i 1301 som straff for svindelen. Litteratur. Balduin 9 Balduin 6 Gudfarens løpegutt. "Gudfarens løpegutt" (originaltittel: "A Bronx Tale") er et amerikansk actiondrama fra 1993 regissert av Robert De Niro. Dette var Niros debut som filmregissør. Hovedrollene spilles av Lillo Brancato Jr., Chazz Palminteri og Robert De Niro. Filmen er basert på et skuespill med samme tittel skrevet av Chazz Palminteri og som ble scenefremført første gang i 1990. Palminteri var også ansvarlig for filmens manus. Filmen kan beskrives som en oppvekst-historie fra det italienske miljøet i Bronx i New York i 1960-årene og handler rent konkret om en unggutt som tiltrekkes av gangsterkongen Sonny og blir hans løpegutt. "Gudfarens løpegutt" ble godt mottatt av filmanmeldere, men ble til tross for det ingen publikumsuksess i USA. Filmen ble heller ikke tildelt eller nominert til noen betydningsfulle filmpriser. Handling. Handlingen er lagt til det italiensk-amerikanske miljøet i og rundt Arthur Avenue i Bronx på 1960-tallet, hvor den unge Calogero blir vitne til et mord begått av en kjent gangster. Til sin fars store fortvilelse nekter han å si noe til politiet. Den lokale mafiabossen Sonny er derimot strålende fornøyd. Han tar Calogero under sine vinger for å gi ham en grundig innføring i livet som gangster. Første halvdel av filmen skildrer Bronx anno 1960, andre halvdel hoppes det til til 1968 og 16 åringen rives fortsatt mellom familie og mafiaen. Calogero blir stadig presset til å velge mellom sin far og mafiasjefen Sonny – to menn han begge ser opp til. Det som starter som en personlig feide mellom to menn, utarter til å bli en malstrøm som trekker med seg alle den kommer i nærheten av. En film om sosial og personlig identitet, sterke familiebånd, og gamle rasistiske holdninger og fordommer. Anmelderne og publikum. "Gudfarens løpegutt" ble meget godt mottatt av anmelderne og har oppnådd så mye som 96% på Rotten Tomatoes og 80% på Metacritic (juni 2009). Den kjente filmanmelderen Roger Ebert i "Chicago Sun-Times" uttrykte stor begeistring og fikk langt på vei følge av anmelderne i kjente aviser som blant annet "Boston Globe, Variety, USA Today" og "Rolling Stone". Filmen ble ingen publikumssuksess i USA og innbrakte bare drøyt $17 millioner. Norge. "Arbeideravisa" uttrykte seg positivt om filmen og skrev blant annet: «De Niro har ingen grunn i verden til å skamme seg over sin debut som regissør». "VGs" anmelder brukte overskriften «Solid debut» og omtalte den som den mest sympatiske og troverdige mafiafilm hun hadde sett. Svend Aage Ellefsen. Svend Aage Højgaard Ellefsen (født 13. september 1941 i Miðvágur) er en færøysk skipsreder og tidligere politiker (FF). Han har examen artium fra 1964, og har bakgrunn som skipsreder innenfor fiskerinæringen. Ellefsen var kommunestyremedlem i Sandavágs kommuna 1970–1974 og 1976–1980. Han var innvalgt på Lagtinget fra Vágar 1980–1994, og var samferdsels-, energi- og miljøminister i Atli Dams sjette regjering 1991–1993. Før han tiltrådte som minister i 1991 måtte han, etter krav fra Tjóðveldisflokkurin, betale 200 000 danske kroner som han skyldte det offentlige. Han er yngre bror av Pauli Ellefsen, som har vært politiker for Sambandsflokkurin. Eagle Strike. "Eagle Strike" er den fjerde boken om tenårings-spionen Alex Rider. Det er oppfølgeren til stormbreaker, Point Blanc og Skeleton Key. Den er skrevet av Anthony Horowitz, som også er kjent for å ha skrevet "De fem utvalgte"-, bøkene. Handling. Alex er på ferie i Frankrike med venninnen hans Sabina. Sabina sin far blir skadet av en bombe som treffer huset de har leiet. Alex tror det er Yassen Gregorovitch, som hadde drept faren til Alex. Senere i boka møter Alex Damian Cray. Damian Cray ferier den nye spillemaskinen han har laget, GAMESLAYER. Alex klarer å komme seg inn i gledeshallen der Damian Cray var. Alex får prøve det nye spille, Fjærslangen. Han klarer spille lett og publikum ler og koser seg, men Cray blir sur og dytter i Alex sin arme sånn at ingen ser det. De sentrale personene er Alex, Damian Cray og Yassen Gregorovitch. Damian Cray er en drapsmann, og en mann som er ute etter masse makt. Yassen er en drapsmann som jobber for rike folk, han dreper ikke små barn. Alex tror han er en topp agent, og han tror han kan klare alt på egen hånd. Det som foregår på flyplassen, er at et fly begynner å brenne i luften over flyplassen. Folk blir sendt ut av flyplassen. Damian Cray hadde planlagt alt. Strømmen på flyplassen går og masse ting skjer. Damian Cray går inn i Presidentens fly og dreper alle vaktene som er det. Damian Cray er på vei til å sprenge jorden. Josephine Thrane. Maria Josephine Thrane (født i Bragernes ved Drammen 5. april 1820, død i Christiania 30. september 1862) var en norsk lærer og redaktør. Hennes foreldre var gravør Johann Herman Krefting Buch (1776–1838) og Johanne Fridericha Falster (f. 1781). Hun ble 11. august 1841 gift med lærer Marcus Møller Thrane (1817–90), som hadde undervist henne i fransk. Hun var guvernante på Lillehammer da de giftet seg, men nå grunnla de en privatskole. Senere ble Marcus Thrane berømt som grunnlegger av Norges første arbeiderforening. Det var en skole med både gutte- og jenteklasser, og det ble undervist i språk, matematikk og musikk. Jentene mottok i tillegg undervisning i husstell av Josephine. Den mest oppvakte og kjente elev var Paul Botten-Hansen (1824–1869), som endte opp som redaktør og universitetsbibliotekar. Etter at skolen måtte innstille i 1846, flyttet de og gjorde et nytt forsøk i Åsgårdstrand uten å lykkes. Året bar det videre til Strand i Åmot. På Blaafarveværket i Modum var rundt 700 ansatte, og Thrane merket seg nok hvilke kår arbeiderne hadde. Han jobbet imidlertid ikke ved verftsskolen, men drev også her en privatskole. Allerede våren 1848 kom verket opp i økonomisk krise og mange arbeidere ble oppsagt. Begeistringen over februarrevolusjonen nådde også Norge, og Thrane tok til å engasjere seg i politisk arbeid. De flyttet til Drammen hvor Marcus Thrane ble redaktør av "Drammens Adresse", og stiftet i desember 1848 den første arbeiderforeningen i Norge. Mens ektemannen viet seg til arbeiderbevegelsen eller thranitterbevegelsen som den snart ble kalt. For å bidra med penger til agitasjonsreisene og familiens inntekter ga Josephine musikkundervisning. Josephine fungerte også som kasserer for "Arbeider-Foreningernes Blad" siden startet i mai 1849. Antallet medlemmer steg raskt og antallet abonnenter også. På det meste var opplaget oppe i 21 000 eksemplarer. Familien flyttet nå til Christiania hvor de skaffet seg et hjem i Gamlebyen med ustikt mot fjorden. Imidlertid så myndigheten med engstelse på omfanget av foreningen og tidlig om morgenen 7. juli 1851 ble Marcus Thrane og flere av lederne arrestert gjennom en storstilt politiaksjon. Utsnitt av I.W.G. Næsers Kart over Christiania fra 1860. Josephine Thranes krypinn i Leiret ligger like til høyre for svingen. Josephine Thranes hus i Grønlandsleiret er det siste huset på strekningen, på høyre av gaten, cirka femti meter bortenfor Grønland kirke. Josephine tok ansvar både for familien, mens ektemannen satt fengslet som revolusjonær agitator. Thranittlederne ble flyttet til det nybygde Botsfengselet. For å pleie kontakt med ham flyttet Josephine og barna inn i et lite hus i Grønlandsleiret, ikke langt fra Grønland kirke. Herfra fortsatte hun lojalt hans engasjement for arbeiderklassen, gjennom å smugle brev og artikler inn og ut av Botsfengselet. Inntektene kom svært ujevnt, men hun tjente tross alt noe på virksomheten. Uenigheten mellom Theodor Abildgaard og Thrane fortsatte som før arrestasjonene, og virket svært ødeleggende for "Arbeider-Foreningernes Blad". Koleraepidemien, som nådde Christiania i 1853 rammet særlig hardt i området Grønland, Tøyen og Enerhaugen. Josephine ble også smittet og fikk nå en helseknekk som hun aldri kom over. I tillegg stoppet bladet opp en tid i 1854, og muligheten for ekstra inntekter stoppet opp. For å overleve måtte hun selge det meste de eide som det var mulig å få omsatt. Samme år lyktes det å få "Arbeider-Foreningernes Blad", som Marcus Thrane, selv hadde skjenket foreningen i 1851, over på hans private hender igjen. Josephine var gravid og ventet sitt femte barn, men påtok på seg likevel redaktøransvaret og holdt bladet i gang til utgangen av 1856. Hun arbeidet hardt for å få ektemannen benådet, og forsøkte til og med under et opptrinn i anledning kronprins Carls besøk i byen i 1857 å gjøre ham oppmerksom på situasjonen ved å la døtrene be kronprinsen om nåde for deres far. Josephine ble våren 1857 angrepet av tuberkulose, og var svært syk da Marcus Thrane fikk forlate fengselet i 1858. Hun døde bare 42 år gammel og ble gravlagt på gravlunden ved Gamlebyen kirke. Graven har forsvunnet, men det lille huset i Grønlandsleiret 28 ligger der fremdeles. Gin (elv). Gin er en 115,9 km lang elv i distriktet Galle i Sri Lanka. Vannkilden er Gongala-fjellene i Deniyaya i det sørlige Sri Lanka. Elven renner forbi landsbyene Baddegama, Nagoda, Thelikada og Hegoda. Den munner til slutt ut i Indiahavet. Sri Lankas lengste bro, Wakwellabroen, er bygget over denne elven. Gin er demmet ved landsbyen Thelikada. Yu Dafu. Yu Dafu (forenklet kinesisk: 郁达夫; tradisjonell kinesisk: 郁達夫; pinyin: "Yù Dáfū"; Wade–Giles: "Yu Ta-fu", født 7. desember 1896 i Fuyang i provinsen Zhejiang, antatt henrettet 17. september 1945 på Sumatra) var en kinesisk forfatter. Levned. Yu Dafu kom fra en lærd familie og fikk en klassisk utdannelse og ble dessuten sendt til en moderne middelskole i Hangzhou. Allerede da beskjeftiget han seg også med vestlig litteratur. I 1912 kom han til Tokyo, og fra 1916 studerte han økonomi ved Det keiserlige universitet i Tokyo, med avslutning i 1922. I studietiden lærte han seg både engelsk og tysk. Mens hans første dikt var på klassisk kinesisk, gikk han etter oppfordring fra venner innen "den nye litterære bevegelse" over til omgangsspråket. Sammen med intellektuelle som Guo Moruo, Zhang Ziping og Tian Han grunnla han i 1921 det litterære selskap "Chuangzao she" 創造社 (Skapelsesselskapet) som gikk inn for denne språkreformen. Ett av hans tidlige arbeider, "Chenlun" 沉淪,ble ett av hans mest kjente – det ble publisert i Japan i 1921. Verket ble svært populært i Kina. Det var frittalende både om kinesiske politikeres inkompetanse og om seksualitet. I 1922 returnerte han til Kina og redigerte "Chuangzao"s tidsskrift og skrev noveller. I 1923, etter en periode sykdom med tuberkulose, vendte Yu Dafu sin oppmerksomhet mot de kinesiske folkemassers velferd. I 1927 var han redaktør for tidsskriftet "Hongshui". Han kom senere i konflikt med det kinesiske kommunistparti, og flyktet tilbake til Japan. Etter utbruddet av den annen sino-japanske krig kom han hjem til Kina og arbeidet med antijapansk propaganda i Hangzhou og annetsteds i Zhejiang. Fra 1938 til 1942 var han kulturredaktør for avisen Sin Chew Jit Poh i Singapore. Da japanerne i 1942 invaderte Singapore ble han nødt til å flykte til Sumatra, der han tok en falsk identitet og arbeidet blant andre kinesere og starte bryggerivirksomhet. Senere ble han tvunget til å hjelpe det japanske militærpoliti (kempeitai) som tolk, etter at det ble oppdaget at han behersket japansk. I 1945 ble hans identitet kjent, og da ble han arrestert av kempeitai. Det antas at han ble henrettet av japanerne kort etter at Japan overgav seg. Elektrokjemisk celle. Eksempel på elektrokjemisk celle med saltbro Cellen er delt opp i to halvceller, og hver halvcelle består av en elektrode og en elektrolytt. I noen tilfeller benyttes samme elektrolytt i de to halvcellene, men det kan også benyttes to ulike elektrolytter. For å unngå at to ulike elektrolytter blandes, kan cellen ha en saltbro som adskiller de to halvcellene. Birgitta Lillpers. Birgitta Lillpers (født 1958 i Orsa) er en svensk forfatter. Lillpers betrakter seg først og fremst som lyriker, selv om hennes bøker innimellom tar seg form av romaner. Hun har blitt belønnet med flere priser, blant annet Aftonbladets litteraturpris og Svenska Dagbladets litteraturpris for diktsamlingen Glömde väl inte ljusets element när du räknade. Fréteval. Fréteval er en kommune i departementet Loir-et-Cher i det sentrale Frankrike. Historie. Den 3. juli 1194 var Fréteval åstedet for en kamp mellom Rikard I av England (Løvehjerte) og den franske kongen Filip II August. Førstnevnte gikk av med seieren, og den franske kongen måtte flykte over hals og hode, og etterlot seg sitt personlige arkiv som ble erobret av kong Rikard. Filip II Augusts historiker, Guillaume le Breton (Vilhelm bretoneren) skrev at kongen mistet «skattebøker». Etter dette tapet besluttet Filip II August å samle alle arkivene på et sted i Paris. Det markerer tradisjonelt etableringen på det nasjonale franske arkiv, "Archives nationales". Fréteval-skogen. Skogen i Fréteval er på 770 km2 med tykt skogland og ligger rundt 160 km sør for Paris. Under den andre verdenskrig ble det benyttet til å skjule allierte flygere som var på flukt i en leir som hadde kodenavnet «Sherwood». Ruten fra Paris involverte at flyktningene måtte ta toget til byen Châteaudun og deretter ta seg langs en 16 km lang landeveg. Den franske motstandsbevegelsen sto sterkt i dette området og den offiseren som hadde kommandoen var en veteran fra Le Réseau Comète, Jean de Blommaert, som hoppet i fallskjerm inn i Frankrike og tok seg deretter til Paris for å starte denne leiren. En britisk offiser, Airey Neave, fra M19 (Den britiske militære etterretningsorganisasjonen, seksjon 9) hadde den overordentlige kontrollen over operasjonen og de første flyktningene ble fraktet fra Paris den 20. mai 1944. Den 13. august 1944 ble leiren i Fréteval frigjort av amerikanske styrker ved den tredje arme og 132 allierte flygere ble ført i sikkerhet. Panthayopprøret. Panthayopprøret (kinesisk: 杜文秀起義 eller 杜文秀起义; pinyin: "Dù Wénxiù qĭyì; Du Wenxiu-opprøret") var et opprør i Qing-dynastiets Kina, hvor muslimske huikinesere forsøkte å opprette en selvstendig stat i det sørvestlige Yunnan, som en del av en serie hui-ledede multi-etniske opprør (jr. dunganopprøret). Opprøret varte fra 1856 til 1873, og sammelfalt dermed med andre store opprør i Kina, som dunganopprøret og taipingopprøret. Ordet «panthay» er burmesisk og skal visstnok være identisk med shan-ordet "Pang hse". Det var dette burmeserne kalte de kinesiske muslimene som kom med karavaner til Burma fra Yunnan. Navnet var dermed ikke brukt i Yunnan. Etter nederlaget i den første opiumskrigen måtte Qing-regjeringen betale store mengder sølv som krigserstatning til vestmaktene. For å heve inntektene sine påtvang de mandsjuiske yunnaneserne derfor større skatter, og forverret dermed yunnanesernes situasjon. Siden mange korrupte embedsmenn puttet pengene i sin egen lomme, ble den politiske bakgrunnen for opprøret formet. Du Wenxiu var den mest innflytelsesrike og berømte blant opprørslederne. Opprørerne opprettet et sultanat, Pingnanguo (平南国; "Den fredelige sørlige nasjon"), med Sulayman ibn `Abd ar-Rahman, også kjent som Du Wenxiu, egentlig Yang Xiu (død 1873) med tittelen "Qa´id Jami al-Muslimin" ("Muslimsamfunets leder"), som slutan. De åtte årene fra 1860 til 1868 var sultanatets høydepunkt, hvor det styrte eller hadde ødelagt førti byer og hundre landsbyer, før tilbakegangen begynte. Opprørerne beleiret Kunming fire ganger (1857, 1861, 1863 og 1868). Sultan Sulayman søkte britisk støtte fra India gjennom Burma, som ble regnet som det eneste som kunne redde landet hans, men britene nektet. Qing-Regjeringen med støtte fra franske artillerieksperter utkjempet en totalkrig mot Pingnanguo, og med moderne utstyr og flere og veltrente soldater knuste de de dårlig utstyrte opprørerne, som ikke hadde noen allierte. Noen opprørere fortsatte krigen etter Dalis fall, men ble fullstendig beseiret i 1873, da Momien falt. Sulayman og guvernør Ta-sa-kon ble henrettet av Qing-regjeringen. Over én million sivile og militære yunnanesere hadde da blitt drept, og mange hadde flyktet til Burma, Thailand eller Laos. Burma hadde nektet å handle med Pingnanguo, og måtte dermed importere ris fra britene, som da kontrollerte nedre Burma. Dermed hadde opprøret også en negativ effekt på det burmesiske Konbaung-dynastiet. Brawn GP. Brawn GP Limited, som kjørte under det fulle navnet Brawn GP Formula One Team, forkortet til Brawn GP, var et Formel 1-team og konstruktør som deltok i Formel 1-sesongen 2009. Det ble dannet 6. mars 2009 etter det ble bekreftet at Ross Brawn, den tidligere tekniske direktøren til Honda Racing F1 Team, hadde kjøpt laget fra Honda etter at de trakk seg fra sporten i slutten av 2008. Den 17. mars 2009 godkjente FIA offisielt at laget endret navn fra Honda Racing F1 Team til Brawn GP. Det nye laget debuterte i den 28. mars 2009 under Australias Grand Prix med Mercedes-motorer, og de tok pole position og andre plass på startrekken før løpet. De endte sitt første løp med en dobbeltseier. I løpet av sesongen tok de 8 seiere, 15 pallplasseringer, 5 pole positions og satte 4 raskeste runder, og de sikret seg den 18. oktober under Brasils Grand Prix 2009 både førermesterskapet, med Jenson Button, og konstruktørmesterskapet. Før 2010-sesongen kjøpte motorleverandøren Mercedes-Benz og selskapet Aabar 75,1% av laget (Mercedes 45,1%, Aabar 30%), og omdøpte laget til Mercedes GP. 2009. Før sesongen signerte Brawn GP en ny kontrakt med Jenson Button og Rubens Barrichello, som tidligere kjørte for det samme laget under Hondas kontroll. Laget fikk utdelt nummer 22 og 23, som henholdsvis Button og Barrichello fikk, samt bakerste garasje i pitlane. Laget startet sterkt med å ta de to første plassene i kvalifiseringen til Australias Grand Prix 2009 med Jenson Button i pole og lagkamerat Rubens Barrichello på 2. plass. Førerne endte løpet på samme vis, og tok dermed en dobbeltseier under lagets debut, noe som ikke hadde skjedd siden Mercedes gjorde det i 1954. Jenson Button vant også det regn-forkortede Malaysias Grand Prix 2009 fra pole, og satte samtidig løpets raskeste runde. Med seieren i Malaysia, ble Brawn GP den andre konstruktøren som vant sine to første løp, noe Alfa Romeo gjorde i 1950 under Storbritannias Grand Prix og Monacos Grand Prix. Før Kinas Grand Prix 2009 kvalifiserte Barrichello seg foran Button for første gang denne sesongen, men i regnværet endte Button på 3. plass og Barrichello på 4. plass i et løp hvor Red Bull Racing tok sin første seier, og dobbeltseier, med Sebastian Vettel på 1. plass og Mark Webber på 2.plass. Button vant igjen under Bahrains Grand Prix 2009 fra 4. startplass med Barrichello på en 5. plass. Under Spanias Grand Prix 2009 tok Brawn nok en dobbeltseier med Button foran Barrichello igjen. Suksesshistorien fortsatte i legendariske Monaco der Button tok sin fjerde pole position for sesongen foran Ferraris Kimi Raikkonen. Button vant løpet foran Barrichello, og ble Formel 1-historiens første fører til å ta fem seire av de seks første løpene. I Tyrkia ble en ny rekord satt, da han vant sitt sjette av syv mulige løp, noe som fikk Jenson til å utbryte «Dere har bygd et monster av en bil til meg». Han ble også den første som vant Tyrkias Grand Prix uten å ha startet fra pole position på Istanbul Park-banen. Tilbake på hjemmenbane i Storbritannias Grand Prix endte det så med sesongens hittil dårligste kvalifisering, der Button kun endte på en 6. plass, mens Rubens tok 2. plassen. Rekkefølgen holdt seg gjennom hele løpet, og markerte Buttons dårligste løp hittil i sesongen. Tysklands Grand Prix ble også en nedtur med en 5. og 6. plass for de to Brawn-bilene. Ungarns Grand Prix ble heller ikke noen stor opplevelse med en 7. og 10. plass. Europas Grand Prix ble derimot en opptur selv om Button igjen kun ble nummer 7, klarte Barrichello å vinne løpet foran Lewis Hamilton og Kimi Raikkonen. Dette var Barrichellos 10. seier i Formel 1. Barrichello tok sin neste seier to løp senere under Italias Grand Prix. Dette ble derimot den siste seieren for Brawn, men de sørget for å samle poeng i resten av løpene, og vant både fører- og konstruktørmesterskapet den 18. oktober under Brasils Grand Prix, hvor Jenson Button ble den nykronede verdensmesteren. Resultater. Halve poeng ble delt ut, da mindre enn 75% av løpet ble kjørt Krim-observatoriet. a>, 1,25 m AZT-11-teleskop og et BST-1 solteleskop. Krim-observatoriet (engelsk: Crimean Astrophysical Observatory) er et observatorium på Krim-halvøya i Ukraina. Det har IAU-koden 095. Dagens observatoriebygninger ligger nær Nautsjnij. Fram til midten av 1950-årene lå de lengre sør, i nærheten av Simeiz. Det eldre observatoriet blir også brukt, og Krim-Simeiz-observatoriet har IAU-kode 094. Observatoriet har utgitt et tidsskrift siden 1947 som fra 1977 kom på engelsk som "Bulletin of the Crimean Astrophysical Observatory." Marc-André Fleury. Marc-André Fleury (født 28. november 1984 i Sorel-Tracy i Quebec) er en canadisk ishockeymålvakt i Pittsburgh Penguins. Han ble draftet som nr 1 i draften i 2003. Svend Erichsen. Svend Erichsen (født 15. mai 1987) er en norsk skuespiller og musiker fra Oslo. Bakgrunn. Svend Erichsen er sønn av journalist og musiker Chris Erichsen, gitarist og vokalist i flere kjente norske band, deriblant The Aller Værste. Utdanning. Han gikk ut fra dramalinja på Hartvig Nissen i 2006, for deretter å gå i lære hos Johannes Joner i to år. Han har vært en lengre tid ved Institutet för Scenkonst i Sverige, som ble etablert av Ingemar Lindh. Han har trent og jobbet med regissører, skuespillere og pedagoger fra blant annet grupper som Gardzienice (Polen), Institutet för Scenkonst (Nygård, Sverige), Studium Teatralne (Warszawa, Polen), Grenland Friteater (Porsgrunn, Norge), The Working Party (Berlin, Tyskland) og sammen med artisten, koreografen, regissøren og buthoutøveren Stuart Lynch. Han har flere kurs og workshops i skuespiller- og regiarbeide. Svend har vokst opp i en artistfamilie og har stått på scena hele sitt liv. Skuespillerkarriere. Svend Erichsen har vært med i ulike teater- og filmoppsetninger de siste årene. Mest merkbart er hans opptreden som hovedrollen i Nordisk Films "Respekt". I teatersammenheng har han hatt mange større roller, deriblant hovedrollen i "Maridalsspillet" og rollen som «Iron» i Nigel Williams "Klassefiende" satt opp av Unge Nye med Johannes Joner som regissør. For tiden er han daglig leder av Teater Øst, der han også fungerer som skuespiller og tekniker, imens han går i lære hos Teater Østs kunstnerinske leder Jalil alAbody. Fra februar 2010, har han undervist i teaterfag på Hartvig Nissen skole. I 2011 kommer den Irskproduserte Oslofilmen "Ann-Christins Oslo", der Svend spiller med blant annet danske Kim Bodnia. Regikarriere. Svend Erichsen har regissert studentteateret Immaturus i Bergen med forestillingen "En anarkists tilfeldige død" av Dario Fo, vært regiassistent på flere oppsetninger, deriblant "Hamlet" for 2. klasse på Hartvig Nissen skole og regissert "Macbeth" med 3.klasse på samme skole. Sommeren 2010 regisserte han "Peer Gynt", produsert av Nordavind Produksjoner. Oppsetningen hadde atten aktører og mer enn tjue barn på sett. De fire forestillingene ble spilt på Sognsvann, Jevnaker, Tyristrand og Hadeland og ble spilt for til sammen omtrent tusen mennesker og fikk god kritikk og omtale i lokalpressa. Annet. Han var vokalist, låtskriver og gitarist i rockebandet Blodbank før oppløsninga i 2009. Universiteit Maastricht. Universiteit Maastricht (forkortet UM, kjent på engelsk som "Maastricht University") er et universitet i Nederland. Det ble etablert i 1976 og rangeres jevnlig blant de beste universitetene i Nederland. Andelen utenlandske studenter er på 37 % og en stor del av programmene er på engelsk, spesielt på høyere nivå. Ba Jin. Ba Jin (kinesisk: 巴金, pinyin: pinyin: "Bā Jīn", eller Li Fugan, født Li Yaotang 李堯棠, født 25. november 1904 i Chengdu i provinsen Sichuan i Kina, død 17. oktober 2005 i Shanghai) er en av det moderne Kinas fremste forfattere. Forfatterpsevdonymet "Ba Jin" anses å ha vært dannet av navnene til de russiske anarkistene Bakunin og Kropotkin, men Ba Jin har selv gitt en annen forklaring hva angår "Ba". Ba Jin syntes at hans liv hjemme hos sine velhandende foreldre i Chengdu var som et fengsel. Han reagerte også på urettferdighet og de ansattes dårlige kår. Han leste anarkistiske verker som Kropotkins «Opprop til ungdommen» och brevvekslet med Emma Goldman. I 1927 flyttet han til Frankrike og det var der han begynte å skrive. Resultatet ble bl.a. hans debutroman «Mièwáng», som ble publisert i tidsskriftet «Xiaoshuo yekan» i Shanghai. Den handler om revolusjonære ungdommer, likesom dagboksromanen «Nytt liv». Ba Jin forsorget seg ved å oversette. I 1934 reiste han til Japan, kontaktet japanske forfattere og forsøkte å lære seg japansk. I 1934-35 utkom tre kortromaner som resultat: «Gud», «Spøkelse» og «Menneske». I 1937 forlot han Shanghai igjen for å unnslippe krigen. Først i 1945 vendte han tilbake til Shanghai og skrev den såkalte kjærlighetstrilogien «Tåke», «Regn» og «Lyn». Hovedpersonene er undertrykte av samfunnssystemet. I 1952 dro Ba Jin til Korea og returnerte dit året etter. Resultatet ble hans reportasjebok «Å leve med helter» i 1954. Under Kulturrevolusjonen ble han anklaget for å være anarkist, ble forbudt å skrive og ble kritisert på offentlige møter. Hans hustru Xiao Shan fikk på grunn av dette ikke den sykehuspleie hun trengte og døde i 1972. Fra 1984 til sin død i 2005 var han formann for Den kinesiske forfatterforening. Hans mest kjente verk er Familie-trilogien (1933): "Jia" (Familien), "Chun" (Vår) og "Qiu" (Høst). Johan Franzén. Johan Franzén (født 23. desember 1979) er en svensk ishockeyspiller som spiller i NHL. Franzén spiller i NHL-klubben Detroit Red Wings og har tidligere spilt i Linköpings HC og HV71 før han begynte i NHL. Franzéns moderklubb er den smålandske klubben Vetlanda HC fra Landsbro, rett utenfor Vetlanda. Han vant Ishockey-VM 2006 med Tre kronor, men fikk sitt store internasjonale gjennombrudd våren 2008 da han sammen i Detroit Red Wings var blant de viktigste angrepsspillerne og delte skuttstatitikken med Henrik Zetterberg, noe for første til at Detroit vantStanley Cup dette året. Peter Kihlgård. Peter Kihlgård (født 1954 i Örebro) er en svensk forfatter og dramatiker. Kihlgård er oppvoks i Sundsvall og, hovedsakelig, i Umeå, men bor nå i Stockholm. Sønn av Gösta Kihlgård. Kihlgård har også opptrådt med rockgruppen Superglue på Elverket, Stockholm. Medisinsk pedagogikk. Medisinsk pedagogikk (engelsk: "Medical Education" eller "Health Professions Education") er vitenskapen om utdannelse av medisinere (leger), og i en bredere forstand også annet helsepersonell som f.eks. sykepleiere. Det er et tverrvitenskapelig kunnskapsområde hvor man studerer læringsprosesser, forutsetninger for læring og profesjonell utvikling innen medisin og beslektede fag. Flere universiteter tilbyr mastergrader i faget, som videreutdannelse for helsepersonell som vil inneha ledende stillinger knyttet til utdannelse av helsepersonell ved universiteter og sykehus, gjerne betegnet som "Master of Health Professions Education" (MHPE), "Master of Medical Education" (MME) eller lignende. Association for Medical Education in Europe (AMEE) arrangerer årlige fagkonferanser innen medisinsk pedagogikk. Uttrykket helsepedagogikk brukes i helsesammenheng på norsk i en annen betydning, knyttet til veiledning av pasienter, særlig i habiliterings- og rehabiliteringsarbeid. Claudio Circhetta. Claudio Circhetta (født 18. november 1970) er en Sveitsisk fotballdommer. Han tilhører UEFAs premier-dommere. Sun Quan. Sun Quan (tradisjonell kinesisk 孫權; forenklet kinesisk: 孙权; pinyin: "Sūn Quán"; IPA: [su̯ən5 tɕʰu̯an35],; 182-252), høflighetsnavn Zhòngmóu (仲謀), formelt Keiser Da (den store) av (Østlige) Wu, var Sun Jians sønn og grunnleggeren av riket Østlige Wu under De tre rikers tid i kinesisk historie. Han styrte fra 222 til 229 som "Wu Wang" (konge/prins av Wu) og fra 229 til sin død som keiser av Wu-dynastiet. I sin ungdom bodde Sun Quan i sin hjemprovins Fuchun, og etter sin fars død i 190 i en rekke byer ved den nedre delen av Yangzi-elva. Hans eldre bror, Sun Ce, opprettet en krigsherrestat i regionen, bygd opp rundt hans egne tilhengere og en rekke lojale klanallianser. Da Sun Ce ble myrdet av tjenerne til Xu Gong, som Ce hadde drept i kamp flere år tidligere (i 200), arvet den atten år gamle Sun Quan landene sørøst for Yangzi fra broren. Suns ledelse viste seg å være relativt stabil i disse tidlige årene. Sun Jian og Sun Ces eldste offiserer, som Zhou Yu, Zhang Zhao, Zhang Hong og Cheng Pu forble lojale. Faktisk står det skrevet i Beretningen om de tre kongedømmer at Ce på sitt dødsleie skal ha minnet Sun Quan på at "i interne saker, rådspør Zhang Zhao, i eksterne saker, rådspør Zhou Yu." Dermed klarte Sun Quan med sine dyktige rådgivere å fortsette å bygge opp styrkene sine langs Yangzi gjennom 200-årene. Tidlig i 207 vant styrkene hans til og med en komplett seier over Huang Zu, en militær leder under Liu Biao, som dominerte den sentrale Yangzi-regionen. Vinter samme år sendte den nordlige krigsherren Cao Cao en hær på omtrent 200.000 mann sørover for å gjenforene Kina. Ved Sun Quans hoff dukket det opp to forskjellige fraksjoner som var uenige om hva de skulle gjøre med situasjonen. En var ledet av Zhang Zhao, og oppfordret Quan til å overgi seg, mens den andre, ledet av Zhou Yu og den yngre diplomaten Lu Su, var imot overgivelse. Til slutt bestemte Sun Quan seg for å stå imot Cao Cao ved den midten av Yangzi, med sine overlegene elvestyrker. Ved å alliere med krigsherren Liu Bei og ved å bruke Zhou Yu og Huang Gais kombinerte strategier, beseiret de Cao i et avgjørende slag ved Chibi. I 220 overtok Caos sønn Cao Pi troren og erklærte seg keiser av Kina, og endte dermed Han-dynastiets nominelle styre. Først var Sun Quan nominelt Cao Weis vasall med tittelen prins av Wu, som Pi hadde opprettet for ham, men etter at Cao Pi forlangte at han skulle sende sin sønn Sun Deng som et gissel til Cao Wei-hovedstaden Luoyang, nektet han, og i 222 erklærte han seg selvstendig ved å skifte æranavn (til Huangwu). Det var ikke før i 229 han erklærte seg keiser. På grunn av sin ferdighet til å trekke viktige og hederlige menn til sin sak, klarte Sun Quan å gi fullmakt til dyktige personer. Dette styrket han ved at han fikk støtte fra folk flest og omga seg med dyktige generaler. Sun Quan døde i 252, 70 år gammel. Han hadde da styrt lenger enn de andre grunnleggerne av De tre rikene. Han ble etterfulgt som keiser over Østlige Wu av hans sønn Sun Liang. Serge Gumienny. Serge Gumienny (født 14. april 1972, Sint-Truiden) er en belgisk fotballdommer. Gumienny tilhører UEFAs premier-dommere. Espalier. Et espalier er et gitter, ofte laget av tre eller plast, som er egnet til at (klatre)planter kan bruke det til å klatre på. Planter som ikke selv klatrer, kan bindes fast til espalieret. En annen betydning er to rekker med personer som er vendt mot hverandre i en høytidelig anledning. For eksempel kan bryllupsgjester danne espalier for brudeparet ved et bryllup. Felix Brych. Felix Brych (født 3. august 1975) er en tysk fotballdommer. Brych tilhører UEFAs elitedommere. Han har dømt 87 kamper i Bundesliga og en kamp i Champions League (pr. 30. juni 2009). Nicola Rizzoli. Nicola Rizzoli (født 5. oktober 1971) er en italiensk fotballdommer. Rizzoli tilhører UEFAs elitedommere. Han har dømt 88 kamper i Serie A og to kamper i Champions League. Helsepedagogikk. Helsepedagogikk er et ord med flere betydninger. I det ordinære helsevesenet brukes ordet på norsk om hvordan helsepersonell bør samspille med pasienter og pårørerende, spesielt i habiliterings- og rehabiliteringsarbeid, med vekt på helsepersonell som veiledere for egenmestring. Innen antroposofi er helsepedagogikk også navnet på en egen terapiform, se camphill. Helsepedagogikk må ikke forvekles med medisinsk pedagogikk. Zhou Yu. Zhou Yu (tradisjonell kinesisk: 周瑜; forenklet kinesisk: 周瑜; pinyin: "Zhōu Yú"; 175-210), eller Zhou den vakre (美周郎), var en berømt kinesisk general under De tre rikers tid, den urolige perioden etter Han-dynastiets fall. Han blir regnet som en av Sun Ce og hans etterfølger Sun Quans beste generaler, og han var øverstkommanderende for styrken som beseiret Cao Cao i slaget ved Chibi. Han stammet fra Lujiang i provinsen Anhui. Sun Ce. Sun Ce (tradisjonell kinesisk: 孫策; forenklet kinesisk: 孙策; pinyin: "Sūn Cè;" født 175 i Yandu i dagens Yancheng i Kina, død 200), høflighetsnavn Bofu (伯符), også kjent som "Den lille erobreren" (小霸王), var en general og krigsherre under Han-dynastiets siste år og De tre rikers tid i oldtidens Kina. Han var den eldste av fem sønner og en datter av Sun Jian, som ble drept i kamp da Ce bare var seksten år gammel. Sun Ce brøt da med farens tidligere hersker, Yuan Shu, og dro til Sørøst-Kina for å opprette sin egen maktbase der. Med hjelp av flere dyktige menn, inkludert Zhang Zhao og Zhou Yu, klarte Sun Ce å opprette det som senere kom til å bli riket Østlige Wu, hvor han yngre bror Sun Quan kom til å bli den første keiser. Etter Quan hadde blitt keiser belønnte han posthumt Ce med tittelen "prins Huan av Changsha" (長沙桓王, egentlig "Den flittige prins"). I 200, da den stadig mektigere krigsherren Cao Cao beseiret Yuan Shao i det avgjørende slaget ved Guandu i nord, var det et rykte om at Sun Ce skal ha planlagt å angripe Caos hovedstad Xuchang, men han ble myrdet før han kunne gjennomføre angrepet. I Beretningen om de tre kongedømmer blir Sun Ce beskrevet som vakker man full av latter. Xiao Hong. Xiao Hong (kinesisk: 萧红, pinyin: "Xiāo​ Hóng", Wade-Giles: "Hsiao Hung") psevdonym for Zhang Naiying (张迺莹), født 2. juni 1911 i Hulan i provinsen Heilongjiang, død 22. januar 1942 i Hongkong, var en kinesisk forfatterinne. Hennes far var en konservativ godseier i Heilongjiangprovinsen der hun ble født og vokste opp, og hennes mor døde da Xiao Hong var liten. Xiao gikk på pikeskole i provinshovedstaden Harbin og der møtte hun Fjerde mai-bevegelsen og moderne kinesisk og vestlig litteratur, av Lu Xun, Mao Dun og Upton Sinclair. I 1930 rømte hun til Beijing for å slippe unna et arrangert ekteskap. Den tiltenkte ektemannen fulgte etter henne og hun gikk med på å bo sammen med ham. Etter to år forlot han henne i Harbin. Xiao kontaktet da redaktøren for lokalavisen, Xiao Jun (psevdonym for Liu Honglin), og bad om hjelp. De flyttet sammen og Xiao begynte å skrive noveller. I 1933 kom novellesamlingen "Bashe" med begges noveller. 1934 flyttet paret, først til Qingdao og siden til den franske konsesjon i Shanghai. Hun gjorde skandale med romanen "Shengsichang", som utkom i 1935, for dens seksuelle frimodighet. Romanen skildrer en by som blir okkupert av japanerne. Lu Xun beundret romanen og skrev forordet. I 1936 flyttet hun først til Tokyo for å i 1938 flytte tilbake til Kina og bosette seg i Xi'an. Samme år flyttet hun og Xiao Jun fra hverandre. I 1938 giftet hun seg med Duanwu Hongliang i Wuhan, og de flyttet i 1940 til Hongkong etter en kort tid i Chongqing. Her skrev hun romanen "Hulanhe zhuan", som er basert på hennes egne minner fra barndommen. Hun skildrer det føydale samfunnet med alle sine gamle og i blant grufulle tradisjoner. Lars H. Thunell. Lars H. Thunell (født 1948) er en svensk forretningsmann, siden januar 2006 Executive Vice President og CEO for IFC (International Finance Corporation), et av selskapene i Verdensbanken). Thunell tok sin utdannelse ved Stockholms universitet hvor han studerte statsvitenskap og avla doktorgrad i 1977 med avhandlingen " Political Risks in International Business: Investment Behavior of Multinational Corporations". Han har hatt en rekke ledende stillinger i svensk og internasjonalt næringsliv, blant annet ved ABB i Zürich og American Express i New York. På 1990-tallet var Thunell direktør for det svenske forsikringsselskapet Trygg-Hansa og han avsluttet sin karriere med å lede Sveriges største forretningsbank, SEB. Tickhill-festningen. Tickhill-festningen var en borg i Tickhill ved grensen mellom Nottingham og West Riding of Yorkshire i England. Den var en betydelig festning i Rikard I av Englands tid, og siden under regimet til kong Johan av England inntil den bel revet i 1648. Tidlig historie. Festningen begynte på 1000-tallet under navnet som mange andre normanniske festninger, bygd opp av tømmer med en jordvoll, en type som på engelsk karakteriseres som «motte and bailey». Den ble kalt Blythe Castle og ble reist av Roger de Busli, en betydelig jordeier som i henhold til "Dommedagsboken" holdt 174 gods i Nottinghamshire på land som ble gitt til ham av Vilhelm Erobreren. Borgen ble med hensikt reist ved grensen mellom Nottingham og Yorkshire da Roger hevdet autoritet i begge områder. Etter en beleiring i 1102 la Robert Bloet til ytterligere en borgmur som festningsvoll rundt festningen – den første delen som ble bygd i stein. Fra 1151 til 1153 ble festningen holdt av Ranulph de Gernon, 2. jarl av Chester før han døde av forgiftning. I 1180 begynte byggingen av rundt, eller med 11 kanter, borgtårn på toppen av festningen av Henrik II av England. Den ble fullført i 1192 med en bro av stein og et kapell konstruert av Eleanora av Aquitaine. Besatt av Johan av England. I 1189 ble landet rundt Tickhill gitt til prins Johan av England av hans bror kong Rikard I av England, skjønt festningen ble fortsatt holdt av kongen selv, sammen med festningene Launceston Castle, Rougemont Castle, Exeter, Gloucester Castle og Nottingham Castle, da Rikard klokelig ikke stolte på Johans lojalitet mens han selv var utenlands på det tredje korstog. Hans mistanke var velbegrunnet etter at Johan tok kongedømmet i 1191 fra William Longchamp, Rikards valgte regent. Sammen med Windsor Castle, var Tickhill-festningen Johans viktigste festninger for å beskytte seg mot en antatt invasjon mot Filip II August av Frankrike. Tickhill og Nottingham ble Johans siste skanser under kommando av Robert de la Mare, og ble beleiret av Hugh de Puiset i 1194, og forsvarerne holdt inntil de hørte at kong Rikard var kommet tilbake til England. Etter å ha fått tillatelse fra Hugh sendte de to riddere for å finne ut direkte om Rikard faktisk hadde kommet, og ridderne tilbød øyeblikkelig å gi festningene tilbake til kongen. Rikard nektet og sa at han ville kun akseptere en overgivelse uten vilkår da ridderne forhandlet da de var kommet tilbake. De tilbød å overgi festningen til Hugh de Puiset i bytte for at forsvarernes liv ble spart. I 1321 ble festningen beleiret uten hell av Thomas Plantagenet, 2. jarl av Lancaster, under et opprør mot kong Edvard II av England. I 1372 ble det gitt til John av Gaunt av Edvard III av England i bytte for jarldømmet Richmond. Festningen forble en besittelse av hertugdømmet Lancaster fram til i dag. Den engelske borgerkrig. Ved 1540 var festningen havnet i en dårlig forfatning, den ble leid i 1612 av sir Ralph Hansby, som fikk den reparert og befestet. I løpet av den engelske borgerkrigen forble festningen lojal til kronen med major Monckton i ledelsen etter at sir Ralph døde i 1643. Året etter marsjerte John Lilburne og 200 dragoner fra jarlen av Manchesters hær mot Tickhill og aksepterte festningens overgivelse den 26. juli. Festningen ble revet ned i 1648 for å forhindre at den ble benyttet som en festning i framtiden. I dag. Etter borgerkrigen bygde familien Hansby et større hus her som inneholdt den befestede normanniske vakthuset og kan ha benyttet deler av den gamle hallen. Stedet til borgen er i dage en del av hageanlegget. Festningen og ruinene er i dag fortsatt eid av hertugdømmet Lancaster og er åpent for offentligheten en dag i året. Mannen med den nakne pistol. "Mannen med den nakne pistol" (orignaltittel: "The Naked Gun") er en amerikansk crazykomedie fra 1988 med Leslie Nielsen i hovedrollen som politimannen Frank Drebin. Regi er ved David Zucker. "Mannen med den nakne pistol" er en spin-off fra komiserien "Police Squad!" (1982), også denne med Leslie Nielsen i hovedrollen. Filmens suksess første til at den på 1990-tallet fikk to oppfølgere, og en tredje er ventet i 2010. Filmen ble godt mottatt av filmkritikerne og ble en kassasuksess både i USA og mange andre land. Handling. Lt. Derbin i Los Angeles politiet får i oppdrag å sørge for at det britiske dronningbesøk i Los Angeles går etter planen. Sammen med Vincentz Ludvig, skal han utarbeide sikkerhetstiltak. Utilsiktet klarer Derbin å skape kaos og full skandale da Dronningen entrer L.A. Etter at ting har roet seg ned finner han til sitt sjokk ut at det eksisterer et komplott mot Dronningen og at noen planlegger et attentat. Derbin er fast bestemt på å avsløre og stanse attentatet, men samtidig må han sloss mot det kaos som han selv til stadighet skaper rundt seg. Om filmen. Filmen drar veksler på en rekke kjente filmer, blant dem "Dirty Harry, Telefon, De ubestikkelige" og filmklassikeren "Casablanca". Filmkritikerne og publikum. "The Naked Gun" fikk god mottakelse av filmkritikerne og har oppnådd så mye som 89% på Rotten Tomatoes og 76% på Metacritic (juni 2009). Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den nesten toppscore og konkluderte med å skrive: «The Naked Gun is an utterly goofy movie and a lot of fun». Filmen ble en stor kassasuksess i USA og innbrakte over $78 millioner på landes kinoer. I Storbritannia innbrakte den £7 millioner og i Sverige over 20 millioner kroner (SEK). Det vites ikke hva filmen totalt innbrakte på kinoer verden over. Paal Frisvold. Paal Johan Frisvold (født 5. mai 1962 i Oslo) er en norsk organisasjonsmann. Han har en mastergrad i International Relations fra Johns Hopkins University, SAIS. Frisvold er leder av Europabevegelsen siden 2009. Frisvold arbeider for miljøstiftelsen Bellona i Brussel, og er arbeidende styreleder i Bellona Europa. I 2001 grunnla han rådgivningsbyrået Brusselkontoret AS, hvor han nå er styremedlem. Han har tidligere arbeidet for OECD-sekretariatet i Paris, Norges Rederiforbund, Utenriksdepartementet og på Innovasjon Norges kontor ved ambassaden i Beijing. Frisvold har fire års erfaring fra EFTA-sekretariatet, hvor han blant annet jobbet på generalsekretærens kontor som sekretær for EFTA-landenes faste komité og EØS-komiteen. I 2007 ble han valgt til Årets europeer av Europeisk Ungdom. Fra 1980 til 1984 deltok Frisvold på det norske fektelandslaget, som tok 11. plass under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han er nevø av generalløytnant Paal Frisvold. Søren Anton Wilhelm Sørenssen. Søren Anton Wilhelm Sørenssen (født 22. august 1793 på Strømsø, død av kolera 28. juni 1853 i Christiania) var en norsk politiker. Han var statsråd og sjef for Justisdepartementet 1848–53. Sørenssen ble student ved Københavns universitet i 1812 og tok juridisk embetseksamen ved universitetet i Christiania i 1816. 1822–39 virket han som høyesterettsadvokat i Christiania, hvor han ble kjent for sin veltalenhet. I 1827 førte han aktoratet i riksrettssaken mot statsråd Jonas Collett. Han representerte Christiania på alle Storting mellom 1830 og 1845 og fungerte i 1830 og 1833 som president i Odelstinget. Fra 1833 var han president i Stortinget. I 1836 ledet han Stortingets forhandlinger i anledning av de skritt Stortinget tok på grunn av den brå oppløsningen. Under den påfølgende riksrettssaken mot statsminister Løvenskiold førte han aktoratet. Sørenssen ble i 1839 sorenskriver i Aker og ble i 1848 utnevnt til statsråd som sjef for Justisdepartementet. Litteraturfrämjandets stora romanpris. Litteraturfrämjandets stora romanpris er en svensk litteraturpris som ble utdelt av Boklotteriet mellom og. Sergej Firsanov. Sergej Nikolajevitsj Firsanov (født 3. juli 1982) er en russisk syklist. I 2009 vant han Norges største etapperitt, Ringerike Grand Prix. Slaget ved Gisors. Slaget ved Gisors den 27. september 1198 var en forpostfektning som ble utkjempet i Courcelles-lès-Gisors, Oise, Picardie, som en del av den pågående krigen mellom Rikard I av England og Filip II August av Frankrike som varte fra 1194 og fram til den engelske kongen døde i april 1199. Den tidligere konflikten startet på nytt etter en fredsavtale mellom de to kongene, akkurat lenge nok til innhøstingen kunne bli gjort, i henhold til krønikeforfatteren Roger av Hoveden. Begge kongene invaderte og herjet i den andre områder, påførte store lidelser for den lokale befolkningen og fikk øynene stukket ut på de som ble tatt til fange. Rikard avanserte gjennom fransk territorium ved å erobre flere festninger, den mest betydningsfull var Courcelles-festningen (hvor en fryktinngytende og unik ovalt slottstårn fortsatt står) og borgen i Burris. Den franske kongen forsøkte å erobre tilbake Courcelles da han marsjerte fra Mante med 300 riddere og en samling av fotsoldater og borgere. De to styrkene møttes etter at den franske hæren, som var overlegen i antall, endret retning og marsjerte mot Gisors. Til tross for overmakten ble franskmennene beseiret og engelskmennene tok mange framstående riddere til fange, foruten også hester. Franskmennene flyktet fra jordet ved å krysse en bro ved byen Gisors som brøt sammen under vekten av dem, «og kongen av Frankrike, har vi hørt si, måtte drikke fra elven». Rikard ga rapport til biskopen av Durham at den franske kongen kjempet for sitt liv og at hans soldater måtte dra ham opp av vannet. Den uinntakelige festningen ved Gisors forble uansett på franske hender. Dette slaget ble fulgt av enda en midlertidig fredsavtale ved Vernon. Etter sigende skal Rikard før Gidors ha tatt som parole for dagen å skille venn fra fiende, «Dieu et mon droit» – "«Min Gud og min rett»", noe som var en benektelse av hans tidligere troskapsed til Frankrikes konge, ved at han skyldte sitt kongedømme, — og Normandie, Aquitaine and Anjou — til Gud og hans egen rett alene. Eksterne lenker. Gisors Herman Smitt Ingebretsen. Herman Smitt Ingebretsen (født 6. mars 1891 i Kristiansand, død 13. november 1961) var en norsk Høyre-politiker og pressemann. Han var generalsekretær i Høyre i perioden fra 1936 til 1940. Han ble valgt til Stortinget fra Akershus i 1945, og han var representant for Oslo i perioden fra 1950 til 1957. I perioden fra 1949 til 1956 var han formann i Europabevegelsen. Han var redaktør i Morgenbladet 1945–48, sjefredaktør i Aftenposten 1949–61. Brookline (Massachusetts). Brookline er en by i Norfolk fylke, Massachusetts, USA, som grenser til byene Boston og Newton. I 2000 var det registrerte folketallet i byen 57 107. John F. Kennedy ble født i Brookline, og stedet er listet i det Nasjonale registeret for historiske steder. Det blir vedlikeholdt av den Nasjonale parktjenesten og er åpent for besøkende fra mai til september. Christer Eriksson. Christer Eriksson (født 1943) er en svensk forfatter. Black Metal (album). "Black Metal" er det andre studioalbumet til det engelske black metal-bandet Venom. Musikkalbumet ble utgitt på Neat Records i november 1982, og tittelen ga senere navnet til black metal sjangeren. Albumet var inspirasjon for en stor mengde death, thrash og speed metal band senere på 1980-tallet. Designet på albumomslaget er laget av bassist og vokalist Cronos. Welcome to Hell. "Welcome to Hell" er debutalbumet til det engelske black metal-bandet Venom. Musikkalbumet ble utgitt på Neat Records 12. januar 1982. Sporet «Mayhem With Mercy» ga senere navn til det norske black metal bandet Mayhem (1983). Svein Otto Nilsen. Svein Otto Nilsen (født 1956) er en norsk politiker. Nilen er representant i Trondheim bystyre for det politiske partiet Demokratene, hvor han også er nestleder. Han er tidligere medlem av Fremskrittspartiet. Svein Otto Nilsen fikk flest såkalte slengere (kandidaten oppføres på en annen liste enn den han stiller for) av samtlige politikere i Trondheim ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. Børge Hernes. Børge Hernes er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte blant annet for Rosenborg, Vålerenga og Skeid i sin karriere som profesjonell fotballspiller. Etter at han trappet ned har han vært aktiv i lavere divisjoner med blant annet spill for Stort FK i Oslo. Rhopalidae. Rhopalidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent vel 200 arter fordelt på 18 slekter, 30 av dem, alle i Rhopalinae, forekommer i Europa og 8 i Norge. Utseende. Denne familien inneholder arter med ganske ulikt utseende. Kroppsformen er vanligvis avlang, litt flat, parallellsidig. Noen arter er lange og tynne. Hodet er mer eller mindre trekantet med markert "snute". Opp på hodet sitter to punktøyne ("ocelli") på hver sin knøl. Antennene består av fire ledd. Pronotum er vanligvis trapesformet med nokså rette sidekanter. Scutellum er trekantet og ofte ganske lite. Forvingene er vanligvis nokså tynne (lite sklerotiserte), de kan også være reduserte. Beina er slanke, ofte nokså lange. Levevis. Såvidt man vet, er alle Rhopalidae planteetere, og suger blant annet på modne og umodne frø. De er ikke regnet som betydelige skadedyr, men noen kan gjøre litt skade på prydbusker. Underfamilien Serinethinae ser ut til å være spesialiserte på plantefamilien Sapindaceae, mens Rhopalinae har et videre spenn av vertsplanter. Systematisk inndeling. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Cao Rulin. Cao Rulin (kinesisk: 曹汝霖, født 1877 i Shanghai i Kina, død august 1966) var vise-utenriksminister for Beiyangregjeringen i Kina og en sentral skikkelse innen den projapanske bevegelse i landet tidlig på 1900-tallet. Cao Rulin var advokat i Beijing da han ble utnevnt av den provisoriske president Yuan Shikai til det kinesiske senatet i 1913. Han representerte Ytre Mongolia ettersom Mongolia hadde boikottet valgene etter å ha erklært seg uavhengig under Xinhairevolusjonen. I 1915 undertegnet han, som vise-utenriksminister, etter ordre fra Yuan Shikai, De 21 krav-avtalen med Japan. Senere ble han leder for Ny kommunikasjon-klikken. Cao Rulin var del av den kinesiske delegasjon til Fredskonferansen i Paris i 1919. Ved konferansen ble tidligere tyske konsesjoner i Kina overdratt til Japan i stedet for å bli returnert til Kina. Dette utløste stor uro i Kina, ikke minst en studentdemonsttasjon 4. mai 1919 utenfor Tiananmen – som var begynnelsen på Fjerde mai-bevegelsen. Studentene trakk også østover i sentrum og brente ned Cao Rulins hus. Noe senere ble Cao Rulin avsatt. George Ainsley. George Ainsley (født 15. april 1915, død i april 1985) var en engelsk fotballspiller og trener, i Norge mest kjent da han en kort tid trente Brann i Bergen (1955). Som spiller var han i perioden 1932-49 aktiv for Sunderland FC, Bolton Wanderers, Leeds United og Bradford (Park Avenue) AFC. Etter trening av Brann i en halv sesong (1955), ga han seg og trente istedet landslagene for Ghana, Israel og Pakistan, samt Workington AFC og Dunkerque. Nyfascisme. Nyfascisme er en etterkrigsideologi som innbefatter sentrale elementer av fascisme. Beskrivelsen nyfascistisk kan være dekkende for grupperinger som uttrykker en grad av tilhørighet til Benito Mussolini og italiensk fascisme eller andre fascistiske ledere/stater. Nyfascisme kan ha elementer av nasjonalisme, anti-kommunisme og motstand mot innvandring, og vil være mot det parlamentariske system og et liberalt demokrati. Hvorvidt en gruppering er nyfascistisk eller ikke vil være grunnlag for diskusjon, særlig tatt i betraktning at uttrykket benyttes som et politisk skjellsord. Visse etterkrigsregimer har blitt beskrevet som nyfascistiske på bakgrunn av deres autokratiske system. Organisasjoner har blitt kalt nyfascistiske på bakgrunn av deres eksperimentering med fascistisk ideologi og fascistiske ritualer. Et eksempel på en slik organisasjon er det ungarske partiet MIEP (the Hungarian Justice and Life Party). Nyfascistiske bevegelser kan beskrives som mer rendyrkede høyreorienterte enn fascistiske bevegelser typisk var i førkrigstiden. Uttrykket har til en viss grad blitt synonymt med en radikal høyrevridning. Ned Ludd. Ned Ludd var leder av luddittene i England. Det finnes ingen faste bevis for at denne personen har eksistert, men det er trodd at han stammer fra Anstey, like utenfor Leicester i England. En sang som ble skrevet av Robert Calvert, sier mye om tankene rundt Ned Ludd. "They said Ned Ludd was an idiot boy That all he could do was wreck and destroy, and He turned to his workmates and said: Death to Machines They tread on our future and they stamp on our dreams." Reduksjon (grammatikk). Reduksjon er en grammatisk term som beskriver prosessen der en vokal i trykklett stavelse blir slappere. For eksempel blir det norrøne verbet "bíta" i dag uttalt som "bitə" i mange dialekter i dag. Knut Liten og Sylvelin. Knut Liten og Sylvelin er en folkevise av den typen vi kaller ballade. I TSB katalogen er den typologisert som TSB D 62. Helten kommer til kongsgården og går inn til prinsessa. Da kongen får vite dette, sender han ut mennene sine for å drepe ham, men helten vinner kampen og truer kongen med at han vil drepe han også. Kongen gir etter og helten får prinsessa. Visa er også kjent Danmark (Herr Grønnevold, DgF 422) og Sverige (Herr Grönborg, SMB 78). I Norge er visa utformet i to ulike versjoner. Knut Liten og Sylvelin er skrevet opp mange ganger i Telemark. Den andre, som går under navnet Grønnevoldvisa, har L.M. Lindeman også dokumentert i Ringebu. Den melodien som vanligvis blir brukt i dag, skrev Olea Crøger opp i Nissedal, dessuten sang hun den for Lindeman. Visa er sunget inn av Alf Cranner på platen Rosemalt sound og av bandet Gåte på platene Liva og Iselilja. Hyocephalidae. Hyocephalidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent bare 3 arter fra Australia. Utseende. Store, avlange, parallellsidige teger, stort sett mørkt fargede. Hodet er langt og smalt, knudrete. Antennene består av fire ledd. Punktøynene er reduserte. Pronotum er trapesfomet. Forvingene har fire lengdeårer i den membranøse delen, og tverr-årer som avgrenser lukkede celler. Kortvingede former forekommer. Levevis. Disse tegene lever på bakken og kan finnes under steiner. Ingenting sikkert er kjent om biologien deres, men det er mulig at de lever av nedfalne frø, for eksempel fra akasier. Systematisk inndeling. Et latinsk familienavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Roger Hansen. Roger Hansen er en norsk kjelkehockeyspiller. Han er i dag keeper og coach for Jordal Ishockeyklubb Kjelkehockey. Saksa. Saksa (Blåfjellet) (902 moh) ligger i Halsa kommune og Surnadal kommune på Nordmøre. Fra toppen av Saksa er det utsikt til Aure, Tustna, Tingvoll, Sunndal, Surnadal og Kristiansund. Fjellet er stort og er godt synlig fra store deler av Nordmøre. På toppen finnes en av Nordmøres største varder (i omkrets), men den er ikke synlig fra andre fjell fordi den er så lav. Saksa ligger mellom Bøfjorden i Surnadal kommune og Innreitan i Halsa kommune. Oppstigningen fra Innreitan er enkel med god sti nesten hele veien. Det er også mange andre stier opp til toppen. Kallset naturreservat ligger på vestsida av fjellet, som strekker seg fra Halsafjorden opp til toppen. Willy Olsen (1921–1995). var en norsk fotballspiller for Fredrikstad FK, kjent som en av sin tids mestscorende. Han var samtidig av Henry Johannessen. Etter en tid i Gresvik Idrettsforening gikk han til Fredrikstad i 1946 og scoret 91 ganger i 151 seriekamper. Han vant seks seriemesterskap og to NM, og scoret blant annet i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1950. Olsen scoret en gang for Norges herrelandslag i fotball i 10 kamper (1949–56). Shonglap. Shonglap (norsk: "dialog") er en ettårig utdanning for ugifte jenter i alderen 11 til 19 år i Bangladesh, satt i gang av den norske organisasjonen Strømmestiftelsen. I Bangladesh blir mange jenter giftet bort mens de ennå bare er barn, og har ingen eller liten mulighet til å bestemme over eget liv. Målet med Shonglap er å gjøre jentene «sjef i eget liv», gjøre dem stolte og selvstendige, og å gi dem kunnskap om egne rettigheter. I tillegg får de mulighet og kunnskap til å tjene egne penger. Slik fungerer Shonglap. Etter Shonglap klarer mange av jentene å motivere familien til å sende dem på vanlig skole. Noen setter opp en egen virksomhet, slik at de blir mer økonomisk selvstendige. Mange unngår å bli giftet bort for tidlig. Skal hjelpe 100 000. De neste fem årene skal Strømmestiftelsen hjelpe minst 100 000 ungdommer gjennom Shonglap, med blant annet midler fra Operasjon Dagsverk 2008. Possessed (album). "Possessed" er det fjerde studioalbumet til det engelske black metal bandet Venom. Musikkalbumet ble innspilt i Moorhall i Sussex, England, og utgitt på Neat Records i april 1985. Giovanni da Triora. Statue av Giovanni da Triora i hans fødeby Giovanni da Triora, fødenavn Francesco Maria Launtra (født 15. mars 1760 i Molini di Triora i Italia, drept 7. februar 1816 i Changsha i provinsen Hunan i Kina) var en katolsk prest og kinamisjonær tilhørende fransiskanerordenen. Han ble torturert for sin tros skyld og strangulert til døde. Han regnes som helgen og martyr i Den katolske kirke. Levned. "Francesco Maria Launtra" ble utdannet av barnabittene i Porto Maurizio, og ble medlem av fransiskanerordenen. Han ble presteviet i 1784 og underviste i teologi i Tivoli og Tarquinia, og fikk også andre verv i innen ordenen som guardian i Tarquinia, Velletri og Montecelio. I 1799 forlot han Roma for å bli misjonær i Kina. Han ankom etter åtte måneder i Macao. Etter en lengre forberedelsesperiode der med opplæring i språk og kultur, ble han sendt til provinsen Hunan. Misjonsarbeidet gikk rolig for seg til 1815, men da ble han angitt til en mandarin fordi slik misjon da ble ansett som subversiv. Han ble arrestert 26. juli 1815 sammen med noen kinesiske kristne, torturert for at han skulle avsverge sin tro, og kastet i fengsel. Da hen nektet å trampe på et krusifiks, ble han dømt til døden. Han ble henrettet ved å bli hengt på et kors og kvalt den 13. februar [7. februar?] 1816 i Changsha. Hans levninger ble ført til katedralen i Macao, og senere til kirken Santa Maria in Ara Coeli i Roma. Helligkåring. Han ble saligkåret 27. mai 1900 av pave Leo XIII og helligkåret 1. oktober 2000. Sigrid Combüchen. Sigrid Combüchen (født 16. januar 1942 i Solingen, Tyskland) er en forfatter og kulturjournalist som nå er bosatt i Lund. Combüchen flyttet til Sverige seks år gammel. Hun gjorde sin litterære debut i og har en universitetseksamen i statsvitenskap, moderne historie og litteraturvitenskap med innretning mot film. På 1960-tallet inngikk hun i redaksjonen for tidsskriftet "Konkret", under 1980-tallet var hun med å starte tidsskriftet "Allt om Böcker"og var med i redaksjonen under dets første fem år. Blant verv kan nevnes medlem av styret for Sveriges Författarfond, Humanistisk-Samhällsvetenskapliga forskningsrådet, Nordisk Råds Bok & Bibliotekkomité. Combüchen har siden 2003 undervist og vært veileder ved Forfatterskolen ved Lunds universitet. Hun har også vært fast medarbeider i Dagens Nyheter, Svenska Dagbladet og Expressen. Alydidae. Alydidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent ca. 250 arter fordelt på 42 slekter, 10 av dem forekommer i Europa, men bare "Alydus calcaratus" i Norge. Utseende. Slanke, parallellsidige, avlange teger, ofte brunlige med bakkroppen mer eller mindre rød. Hodet er stort og bredt (gjerne like bredt som resten av kroppen), med små, utstående fasettøyne. Antennene er ganske tynne og består av fire ledd. Vingene er store og velutviklede. beina er ganske lange, baklårene har gjerne en rad av kraftige pigger langs bakkanten. Levevis. I motsetning til de fleste landlevende teger som er forholdsvis trege insekter er Alydidae svært livlige, de løper raskt og flyr også godt og gjerne. De holder seg mest på åpne, solfylte, tørre områder. De er mer eller mindre altetende og tar både plantekost og andre insekter. Nymfene kan ofte finnes i maurtuer. Systematisk inndeling / europeiske arter. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Tegnérpriset. Tegnérpriset er en svensk litteraturpris på 20 000 SEK som deles ut av Tegnérsamfundet. Prisen har blitt utdelt siden. Neat Records. Neat Records var et plateselskap med base i Newcastle, England. Selskapet ble stiftet i 1979 av David Wood fra Impulse Studios. Det ble solgt i 1995 fra sin daværende eier, den tidligere Tygers of Pan Tang vokalisten Jess Cox, til Sanctuary Records. Selskapet er kjent for å ha utgitt de første albumene til bandet Venom fra Newcastle, som har blitt kreditert for å ha skapt black metal-sjangeren, og var sammen med flere av de andre signerte bandene endel av bevegelsen som er kjent som «New Wave of British Heavy Metal» (NWOBHM). Europabevegelsen i Norge. Europabevegelsen i Norge ble stiftet ved møte i Stortinget den 30. mai 1949 som "Europabevegelsens Norske Råd", og skiftet navn til "Europabevegelsen i Norge" i 1965. Europabevegelsen i Norge er tilknyttet den internasjonale Europabevegelsen (Mouvement européen). Europabevegelsen er en tverrpolitisk organisasjon som mener at Norge skal være medlem i Den europeiske unionen. De mener veien til større forståelse for det europeiske samarbeidet går gjennom praktisk erfaring. Derfor arbeider den aktivt sammen med flere organisasjoner over hele landet for å styrke det daglige europeiske samarbeidet.Europabevegelsen jobber for et organisert og demokratisk samarbeide mellom de europeiske folk for å bidra til å fremme frihet, fred og demokrati, til å utvikle kulturell forståelse og sosial utjamning, samt til å fremme en bærekraftig global utvikling. Europabevegelsen i Norge ønsker at disse mål fremmes gjennom at Norge blir med i EU. Organisasjonens leder fra 2009 er Paal Frisvold. Generalsekretær (fra 2012) er Kirsti Methi. Europabevegelsens høyeste organ er Landsmøtet som arrangeres annenhver år. I mars 2011 ble Ingrid Langerud gjenvalgt som nestleder og Kirsti Methi valgt til nestleder. I sentralstyret sitter i tillegg: Borghild Tenden, Fredrik Mellem, Inger Marie Bakken, Laila Gustavsen, Bjørn Olav Knutsen, Hans Frode K. Asmyhr, Nikolai Astrup, Linda Carolina Ehnmark, Ninni Høver (Europeisk Ungdom) og Martin Steen. Europabevegelsen finansieres i stor grad av offentlig grunn og prosjektstøtte samt bidrag fra NHO og medlemskontingent. Budsjettet totalt er på ca. 3 millioner kroner. Europabevegelsen i Norge samarbeider tett med Europeisk Ungdom, som i praksis fungerer som Europabevegelsens ungdomsorganisasjon. Organisasjonene deler kontorfelleskap i Øvre Slottsgate 10, 0157 Oslo. Roy Kronheim. Roy Kronheim (født 16. november 1973 i Bergen) er en norsk heavy metal-gitarist. Han er vokalist og førstegitarist i bandet Obscure. Han spilte i Enslaved fra 1997-2002, og startet i 2004 Obscure, som er et prog-/stoner-/doomband med influenser fra band som Deep Purple, Black Sabbath og Electric Wizard. Obscure ga i 2008 ut sitt debutalbum "On Formaldehyde". Elektrokjemi. Elektrokjemi er en gren innen kjemien som omhandler de kjemiske reaksjonene som finner sted i en løsning, ved grensesnittet mellom en elektrisk leder og en elektrolytt. Løsning (kjemi). I kjemien er en løsning en blanding av to eller flere stoffer i væskefase eller fast fase. Av praktiske hensyn kaller man gjerne ett (eller flere) av stoffene for løsemiddel, og de resterende stoffene betegnes som "løst stoff". Dersom mengden av løst stoff er lite, sammenliknet med den totale mengden løsning, sier man at man har en fortynnet løsning. Rolf Einar Øyen. Rolf Einar Øyen (født 1947) er en norsk handikappidrettsutøver, som har deltatt i paralympiske vinterleker i ispigging og kjelkehockey. Termitaphididae. Termitaphididae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Familien omfatter bare ni kjente, tropiske arter. Denne gruppen lever underjordisk i termitt-reir og har et uvanlig utseende med mange organer sterkt reduserte. Da de ble oppdaget, ble de ikke gjenkjent som teger, men plassert som en slags bladlus. Bortsett fra at de er knyttet til termitter, er ingenting kjent om biologien. Utseende. Svært små (2 – 3 mm), flate teger. Kroppen er sterkt modifisert og fasettøyne, punktøyne og vinger mangler fullstendig. Sett ovenfra kan de minne om små skrukketroll, men ingen ekstremiteter er synlige ovenfra. Beina er ganske korte og ikke synlige ovenfra. Kroppen er kledt med korte, tykke børster. Sugesnabelen har lange, opprullede stiletter. Antennene er korte og knebøyde, og består av fire ledd, det ytterste noe forstørret. Levevis. Familien lever bare under bakken i termittreir, og de ser ut til å være lyssky. Man vet ikke hva de lever av men formen på munndelene kan antyde at de er soppspisere, kanskje lever de på sopp som vokser i termittenes gallerier. Kjent fra fossiler. To fossile arter er beskrevet fra rav som stammer fra Miocen-tiden, én fra Mexico og én fra den Dominikanske republikk. Systematisk inndeling / europeiske arter. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Tony Bray. Anthony Bray (født 17. september 1960 i Newcastle) er en engelsk trommeslager. Han er kjent for å ha vært med å startet det legendariske black metal-bandet Venom i 1979, hvor han var medlem og spilte slagverk frem til 1999, under pseudonymet Abaddon. Han deltok på de første ni studioalbumene til bandet. Stig Kjølnes. Stig Kjølnes (født 1957) er en tidligere norsk kjelkehockeyspiller. Reinspælen. Reinspælen er et fjell i Kvæfjord kommune i Troms. Med sine 1 116 meter over havet er det det nest høyeste fjellet på Hinnøya, dersom en ikke regner med de to sidetoppene til Møysalen. Navnet kommer av at tinden har en form som ligner på speilet, eller halen, på en rein. Nerdal. Nerdal er et sted i Dalsgrenda (tidl. Dalselv) og ligger langs E6 ca. 12 km sør for Mo i Rana. Kjempene på Dovrefjell. Kjempene på Dovrefjell er ei folkevise av balladetypen. I TSB katalogen er den typologisert som TSB A 46. Et kjennetegn på balladene er at de forteller en historie, men denne visa presenterer bare 12 brødre som har magiske evner, som for eksempel at en kan styre vêr og vind mens en annen vet hva som skjer i fremmede land. Refrenget skaper en melankolsk stemning siden disse kjempenes tid snart er omme. Visa er blitt kjent i Norge gjennom Peder Syvs "Kjempeviseboka". I Norge er det dokumentert flere melodier til denne visa, men best kjent er den som Rolf Myklebust tok opp etter Brita Bratland. Denne versjonen fra "Kjempeviseboka" er også blitt sunget i Danmark og på Færøyene. Gruppa Folque sang den inn på plata "Kjempene på Dovrefjell", og Arve Moen Bergset sang den på plata "Arvesølv", dessuten sang han den på "Norske Ballader: 30 ballader – 0m drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr". Grappa 2009, HCD 7239, ISBN7033662072392. Anders Dahlberg. Anders Dahlberg (født 24. august 1960 i Sandefjord) er en norsk skuespiller oppvokst i Bodø. Biografi. Anders Dahlberg er utdannet ved Statens teaterhøgskole i 1988. Dahlberg har vært ansatt ved Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene, Oslo Nye teater, m.fl. Han har tolket roller i klassikere av Shakespeare, Holberg, Ibsen, Hamsun og Strindberg, men også i moderne stykker. Av betydelige roller kan nevnes; Johannes i Hamsuns "Victoria", Helmer i "Et dukkehjem", Assesor Brack i "Hedda Gabler", Sigurd i "Hærmændene paa Helgeland" og Peter i "Kongsemnerne". Dahlberg har også hatt flere oppgaver innen fjernsyn, radioteater og film. Han er sønn av forfatter Gerd Dahlberg. Roncevaux. Roncevaux er et pass i Pyreneene på grensa mellom Spania og Frankrike. Passet ligger på 1057 moh. Det spanske navnet er Roncesvalles. I følge Rolandskvadet falt både Roland og Holger Danske her i slaget ved Roncevaux i 778, der baskerne la seg i bakhold og slo baktroppen til Karl den stores hær. I nordisk gjendiktning av Rolandskvadet fra tidlig middelalder kalles slagstedet "Ronsarvollen". Passet er har vært en viktig holdeplass på Pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Arve Fuglum. Arve Fuglum (født 1964) er en norsk prisbelønt sportsjournalist. Han er oppvokst i Bergen og Drammen, arbeidet frilans i Drammens Tidende, studerte ved NTNU og medielinjen ved Høgskulen i Volda. Fuglum fikk jobb i NRK Hedmark 1989-92, gikk til Her og Nå og Radiosporten i 1993 der han tok over etter Ernst A. Lersveen. Han fikk alt TV-ansvar i 1995 og beholdt det inntil 2006 da han meldte overgang til CANAL+ og overtok etter Øyvind Alsaker med Kenneth Fredheim. Fuglum kommenterte alle OL, EM og VM fra 1996 til 2006. Andre dekningsfelt er skøyte og cricket (i Herreavdelingen) Han satt også fire år som styremedlem i Norsk Amatørteaterforbund. Legion of Doom. Legion of Doom er en såkalt «electronica gruppe», kjent for deres legendariske mashup-album, Incorporated, og deres redselige lydeffekter. Gruppen ble dannet i 2004. Legion of Doom består av to medlemmer, Chad Blinman og Trever Keith, som tidligere har spilt i det amerikanske punkbandet «Face to Face». Legion of Doom har også bidratt med lydeffekter til forskjellige filmer som Underworld og Saw. Under flere av sangene, kan du høre en mannligstemme og en kvinnligstemme. Stemmene er fra Ken og Winnie fra filmen «This Charming Couple». Flertallet antyder at «Lolita's Medicine» og «Stupid kill», skal være de beste sangene. Pomona (California). Pomona er den femte største byen i Los Angeles County (etter Los Angeles, Long Beach, Glendale, og Santa Clarita). Byen ble grunnlagt i 1830 og fikk bystatus i 1887. Pomona ligger på. Ifølge United States Census Bureau, har byen et totalareal på 59.2 km². Byen grenser til byen San Dimas mot nordvest, La Verne og Claremont mot nord, Montclair og Chino mot øst, Chino Hills og Diamond Bar mot sør, og Walnut, South San Jose Hills, og Industry mot sørvest. Etter folketellingen i 2000 er innbyggertallet 149 473. I 2005 regnet man til at innbyggertallet var 160 815. I Pomona ligger California State Polytechnic University, Pomona (Cal Poly Pomona). Universitetet har over 21 000 studenter. Designmetodikk. Designmetodikk er et sett av metoder og tilnærminger man benytter i designprosessen for å utvikle en løsning eller produkt. Slik metodikk undervises ved design- og ingeniørstudier og blir spesielt viktig for tverrfaglige, komplekse prosjekter med mye koordinering, der flere aktører er involvert. Pyrrhocoroidea. Pyrrhocoroidea er en gruppe av tegene som tilhører nebbmunnene. Gruppen omfatter to familier, Pyrrhocoridae og Largidae. Denne gruppen er foreløpig ikke funnet i Norge, men den vidt utbredte arten "Pyrrhocoris apterus" kan muligens spre seg hit om klimaet blir varmere. Utseende. Middelsstore til store, ovale, sjeldnere lange og slanke, teger. Mange arter har skarpe farger i rødt og svart, som (formodentlig) signaliserer at de er giftige. Levevis. Disse tegene er planteetere og lever på bakken eller oppe i vegetasjone. Mange arter har reduserte vinger og kan ikke fly. Endrer mønster etter omgivelsene. Insektet endrer sitt "Tribe-aktige" mønster etter omgivelsene sine. Mønsteret kan minne om alt fra de typiske Systematisk Inndeling. Disse to familiene bør muligens heller regnes til Lygaeoidea. Et latinsk familienavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Idiostoloidea. Idiostoloidea er en gruppe av tegene som tilhører nebbmunnene. Gruppen omfatter to familier, Henicocoridae og Idiostolidae, med til sammen fem kjente arter på den sørlige halvkulen. Levevis. Lite er kjent om biologien til disse tegene. De finnes bare i Australia og det sørligste Sør-Amerika. Systematisk Inndeling. Disse to familiene har hittil gjerne blitt regnet til Lygaeoidea. Et latinsk familienavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Fruktstandsfrukt. Fruktstandsfrukt er en frukt hvor fruktemner fra flere blomster inngår i frukten. Frukter fra mange blomster i samme blomsterstand har altså vokst sammen til en stor frukt. Eksempler på en slik type frukt er ananas ("Ananas comosus") og fiken "Ficus carica" Lygaeoidea. Lygaeoidea er en gruppe av tegene som tilhører nebbmunnene. Gruppen omfatter en rekke familier med til sammen ca. 4400 arter, noe over 400 finnes i Europa og 60 arter er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore, ovale, sjeldnere lange og slanke, teger. Noen arter har skarpe farger i rødt og svart, som (formodentlig) signaliserer at de er giftige. Levevis. Disse tegene er stort sett planteetere og lever på bakken eller oppe i vegetasjonen. Et flertall av artene lever av modne eller modnende frø, men det er også noen som angriper andre plantedeler, og noen få som er rovdyr. Systematisk Inndeling. De fleste artene ble inntil nylig regnet til en omfattende familie Lygaeidae, men denne er nå delt opp. Et latinsk familienavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Coreoidea. Coreoidea er en gruppe av tegene som tilhører nebbmunnene. Gruppen omfatter flere familier med til sammen ca. 2400 arter, litt over 100 finnes i Europa og 14 arter er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore, ovale, sjeldnere lange og slanke, teger. Noen arter har skarpe farger i rødt og svart, som (formodentlig) signaliserer at de er giftige. Levevis. Disse tegene er stort sett planteetere og lever på bakken eller oppe i vegetasjonen. Systematisk inndeling. Et latinsk familienavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Zuo Zongtang. Zuo Zongtang, "1. marki Keijing av den annen klasse" (tradisjonell kinesisk: 左宗棠; pinyin: "Zuǒ Zōngtáng"; Wade-Giles: "Tso Tsung-t'ang"; IPA for mandarin: [tsuɔ tsʊŋtʰɑŋ]; født 10. november 1812 i Xiangyin i Hunan i Kina, død 5. september 1885 i Fuzhou), høflighetsnavn Jigao (季高), ofte kjent som bare General Tso eller General Tsuo til vesteuropeere, var en kinesisk statsmann og militær leder. Han ble født i Wenjialong, nord for Changsha i Hunan i Qing-dynastiets nedgangstid. Han utmerket seg i Qing-dynastiets viktigste (og også verdens største) borgerkrig, taipingopprøret, hvor man antar at 20-30 millioner mennesker omkom. "Tso"en i General Tso er noen ganger feilskrevet «Cho» på engelsk, sannsynligvis på grunn av kantonesisk påvirkning. Tidlig karriere. Zuos karriere fikk en dårlig start da han som ung strøk til den kinesiske embedsmannseksamen sju ganger (fra ~1822 til 1835). Han bestemte seg for å oppgi planene sine om å bli en sivil tjenestemann og dro tilbake til hjemstedet ved Xiangjiang i Hunan for å oppdrette silkeormer, lese og drikke te. Det var i denne perioden han først interesserte seg for vestlig vitenskap og politisk økonomi. Taipingopprøret. Zuo var 38 år gammel da taipingopprøret brøt ut i 1850, og Zuo ble leid inn som en rådgiver av staben til Hunans guvernør. I 1856 ble han formelt tilbudt en jobb i Hunans provinsregjering. I 1860 fikk Zuo kommandoen over en frivillig hærstyrke på 5000 mann (senere kjent som «Chu-arméen»), og i september hadde han drevet taipingene ut av Hunan- og Guangxi-provinsene, og inn til kystregionen Zhejiang. Zuo inntok byen Shaoxing, og derfra dro han inn i Fujian- og Guandong-provinsene, hvor opprøret først hadde startet. I 1863 ble Zuo utnevnt til Zhejiangs guvernør og til krigsundersekretær. I august 1864 beseiret han sammen med Zeng Guofan taipingenes tenåringskonge, Hong Tianguifu, og slo dermed i stor grad ned opprøret. Han ble utnevnt til jarl Keijing av den første klasse for hans rolle i å slå ned opprøret. Zuo ble sammen med Zeng Guofan og Li Hongzhang kjent som "Zeng, Zuo, Li", lederne som slo ned opprøret. I 1865 ble Zuo utnevnt til "Zǒngdū" (visekonge eller generalguvernør) av Fujian og Zhejiang (Minzhe – 1862/65-1866). Det følgende året overså Zuo byggingen av Kinas første moderne skipsverft og marineakademi i Fuzhou. Suksess og utnevnelser. Zuos suksess fortsatte. I 1867 ble han utnevnt til zǒngdū over Gansu og Shaanxi (Shaangan – 1866–1876/1878) av den keiserlige kommissæren over hæren i Shaanxi. I denne stillingen klarte han å slå ned ett nytt opprør, nianopprøret, i 1868. Etter denne militære seieren dro han vestover med sin hær på 120 000 mann og vant mange seire over de opprørske muslimene i Nordvest-Kina (Shaanxi, Gansu, Ningxia, Qinghai og Kinesisk Turkestan) i 1870-årene. I 1878 klarte han å slå ned Yaqub Begs opprør i Xinjiang og hjalp til å forhandle fram en slutt på den russiske okkupasjonen av grensebyen Ili. For sine tjenseter til nasjonen og keiseren ble Zuo utnevnt til storsekretær ("nèigé") av storsekreteriatet, og ble i 1878 forfremmet til marki. Senere liv og død. Zuo var nå i søttiåra, og ble utnevnt storrådet, da Qing-rikets kabinett, i 1880. Zuo var bekymret for den byråkratiske politikken, og spurte om å bli fritatt fra sine plikter, og ble i stedet utnevnt til zongdu over Liangjiang (Anhui, Jiangxi og Jiangsu – til 1884). Da den fransk-kinesiske krig brøt ut i 1884, mottok Zuo sin fjerde ogs siste kommisjon som øverstkommanderende og keiserlig kommissær for hæren og inspektørgeneral for kystforsvaret i Fujian (inkludert Taiwan). Han døde kort tid etter at våpenhvilen ble undertegnet av de to nasjonene, i Fuzhou i 1885. Dick flick. Dick flick er et nytt sjangerbegrep innen film, og henviser til guttefilmer, og er motsatsen til «chick flick» – et vanlig begrep på romantiske komedier, som vanligvis har vært myntet på det kvinnelige publikum. I dick flicks-ene blir mennene fremstilt som menn med følelser og intelligent «tenåringshumor». Filmproduksjonen er sentrert rundt Judd Apatows produksjonsselskap, som har gjort stor suksess med denne typen filmer de siste årene. Apatow regisserte "The 40 Year Old Virgin" som kom ut i 2005. Der spiller Steve Carrell en nerdete 40-åring som aldri har vært sammen med en dame, men derimot har en enorm barnelekesamling. Ved hjelp av kameratene sine får han seg til slutt en dame. Filmen spilte inn over 117 millioner dollar, og flere av de påfølgende filmene i sjangeren har blitt veldig populære. Det har også kommet kritikk. Hovedrolleinnehaveren i "Knocked Up", Katherine Heigl, sa til Vanity Fair: «Her blir kvinner portrettert som kjerringer, som humørløse og sure. Menn er derimot elskelige, tullete gutter som elsker moro.» Blant de mest brukte skuespillerne er Seth Rogen, Jonah Hill, Paul Rudd, Jason Segel og Elizabeth Banks. Tribeč. Tribeč er en krystallinsk fjellkjede vest i Slovakia. Den hører til Fatra-Tatra-området i de indre, vestlige Karpatene og ligger om lag midt mellom byene Nitra, Partizánske og Zlaté Moravce. Rundt fjellene ligger Det donauske lavlandet, Pohronský Inovec, Vtáčnikfjellene og Det øvre Nitra-bekkenet. Fjellkjeden er 50 km lang og opp mot 18 km på det bredeste. Bøketre er den dominerende tresorten i området. Det høyeste fjellet er Veľký Tribeč på 830 meter over havet. Området er en del av Ponitrie vernet landskapsområde. Rollefigurer i James Bond. James Bond. James Bond er personen som filmene og bøkene handler om. Bond jobber for MI6 (British secret service) og går under kodenavn 007. Han er ofte kjent som 007. Ernst Stavro Blofeld. Ernst Stavro Blofeld er James Bonds erkefiende og leder for forbryter organisasjonen Spectre. Blofeld går under kodenavn Numer 1. Han opptrer i James Bond filmene From Russia with Love, Thunderball, Never Say Never Again, You Only Live Twice, On Her Majesty's Secret Service og Diamonds are Forever. Emilio Largo. Emilio Largo er Spectres nestkommanderende. Han går under kodenavn "nummer 2". Largo opptrer i James Bond filmene Thunderball og Never Say Never Again. Osława. Osława (tsjekkisk: "Oslava", tysk: "Oslawa", ukrainsk: Ослава) er en elv sørøst i Polen. Elvens navn kommer fra det gamle vestslaviske ordet "osła", som betyr «stein». Elven har utspringet sitt i Bieszczadyfjellene og renner gjennom vestlige deler av Sanok. Elven munner ut i San ved Zasław, nord for Zagórz. Den er 64 km lang og har et nedslagsfelt på 507 km². Historie. Oslawadalen har vært en viktig handelsrute fra 800- eller 900-tallet. Regionen ble etter hvert en del av staten Stormähren og rundt år 900 kom det inn under ungarerne. Området ble stadig kjempet om mellom Polen, Kievriket og Ungarn. Osława ble først nevnt i skriftlige kilder i 1400. Sideelver. Czarny, Gleboki, Wloszaczycza, Duszatynski, Rzepedz, Czaszynski, Bannicza, Koniow, Ustmikowa, Tarnawka, Osławica og Kalniczka. Landsbyer. Maniów, Wola Michowa, Smolnik, Mików, Duszatyn, Balnica, Jawornik, Prełuki, Turzańsk, Rzepedź, Szczawne, Kulaszne, Wysoczany, Mokre, Morochów, Tarnawa Dolna, Zagórz og Zasław. Britt Mjaasund Øyen. Britt Mjaasund Øyen (født 7. september 1944) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i både kjelkehockey, langrenn og ispigging ved paralympiske vinterleker. Hun har til sammen 10 gull fra de tre vinterlekene hun har deltatt i. 1980 deltok hun også under de paralympiske sommerlekene i kulestøt. Tsjoloki. Tsjoloki (georgisk: "ჩოლოქი") er en elv i Georgia som danner grensen mellom den autonome provinsen Adsjaria og provinsen Guria. I en periode på 1800-tallet dannet elven grensen mellom Tyrkia og Russland. Under krimkrigen tvang 13 000 russiske soldater, som hovedsakelig bestod av georgiske militssoldater under generalløytnant Prins Ivan Malkhazovitsj Andronnikov, Sinan Pasha sin tyrkiske styrke på 35 000 soldater bort fra den venstre bredden av Tsjoloki den 4. juni 1854. En annen militærepisode fant sted 16. april 1918 da den georgiske nasjonalgarden under generalløytnant Giorgi Mazniasjvili slo tilbake den tyrkiske invasjonsstyrken. Broen over Tsjoloki var hovedveien mellom Adjara og resten av Georgia, men den ble sprengt i stykker 2. mai 2004. Den adjariske lederen Aslan Abasjidze kalte sprengingen «en preventiv handling for å unngå en mulig militæraksjon fra de sentrale georgiske styresmaktene». Reidun Laengen. Reidun Berit Laengen (født 3. desember 1948 i Vågå, død 9. oktober 1995) var en svaksynt norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i langrenn ved paralympiske vinterleker og friidrett ved paralympiske sommerleker. Hun har til sammen 3 gull og to sølv fra de to lekene hun har deltatt i. Timsjor. Timsjor (russisk: Ти́мшор) er en elv i Perm kraj i Russland og en av sideelvene til Juzjnaja Keltma fra venstre. Elven er 235 km lang og har et nedslagsfelt på 2650 km². Timsjor har sitt utspring nordvest i provinsen, på østsiden av fjellet Uvalov. Den munner ut i Juzjnaja Keltma 15 km fra munningen til den sistnevnte elven. De største sideelvene til Timsjor er Okos og Tsjepets fra venstre, og Myj og Bortom fra høyre. Bing (søkemotor). Bing (tidligere Live Search, Windows Live Search og MSN Search) er en søkemotor laget av Microsoft for å forbedre søkemulighetene på internett. Likheten til Google er stor, men en av forskjellene er blant annet at brukere i denne søkemotoren kan stille direkte spørsmål i søkeboksen. Søkemotoren er under utvikling fremdeles og versjonen som er lansert er en betaversjon. Bing fungerer sammen med andre av Microsofts internettprodukter, som Hotmail og MSN. Navnet Bing er et onomatopoetikon. Søkefunksjoner. Den amerikanske versjonen av Bing er mer utviklet, og har derfor betydelig flere funksjoner enn den norske Bing-versjonen. Rzav i Zlatibor. Rzav (kyrillisk: Рзав) er en elv vest i Serbia og øst i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. Den er en 72 km lang sideelv til Drina fra høyre, og har sitt utspring fra de to elvene Crni Rzav og Beli Rzav. Elven ble tidligere kalt Veliki Rzav (kyrillisk: Велики Рзав; Store Rzav) eller Zlatiborski Rzav (kyrillisk: Златиборски Рзав; Rzav i Zlatibor). Beli Rzav (kyrillisk: Бели Рзав; Kvite Rzav) er den korteste av de to kildeelvene til Rzav. Den har sitt utspring på østsiden av fjellet Zvijezda nær den bosniske grensen. Crni Rzav (kyrillisk: Црни Рзав; Svarte Rzav) er den lengste av de to, og har sitt utspring i fjellet Čigota øst for fjellet Zlatibor. Etter at disse to elvene renner i hop blir elven bare kalt Rzav. Rzav munner ut i Drina nær byen Višegrad. Rzav har et nedslagsfelt på 605 km², og hører til tilsigsområdet til Svartehavet. Hong Tianguifu. Hong Tianguifu (kinesisk: 洪天貴福; pinyin: "Hóng Tiānguìfú"; 23. november 1849-18. november 1864), også kjent som Hong Tiangui og som Hong Futian (洪福瑱; Hóng Fútiàn) i Qing-dynastiets historieopptegnelser, var den andre og siste kongen av Det himmelske kongedømmet Taiping. Han er ofte referert til som "Den yngre herre". Som sin far Hong Xiuquan var han offisielt "Himmelens konge", og for å skille mellom dem ble han kalt "Den yngre himmelens konge". Hong var fjorten år gammel da han etterfulgte faren, men ble ikke like respektert av prinsene, og ble baksnakket. I "Zhong-prins Li Xiucheng beskriver seg selv", de selvbiografiske nedtegnelsene til en av Det himmelske kongedømmets prinser som ble skrevet kort tid før hans henrettelse, blir Hong Tianguifu beskrevet som "uerfaren, bortskjemt og udugelig." Hong Tianguifu red heller aldri på en hest, som da var ekstremt viktig for kommandanter i kriger. Fire måneder etter hans kroning ble Nanjing, taipingopprørernes hovedstad, inntatt av Qing-dynastiets styrker. Hong Tianguifu unnslapp til Østre Dam (Dongba) i Jiangsu i juli 1864 og møtte der sin onkel Hong Rengan (prins Gan). De dro først til Guangde i Anhui, deretter til Huzhou i Zhejiang for å møte den lokale taipingkommandanten, Huang Wejin. Qing-dynastiet sendte styker under Zuo Zongtang og Li Hongzhang for å angripe byen, og Chen Xueming, taipingkommandanten som skulle forsvare byens sørport, orverga seg 26. august 1864. Hong Tianguifu, Hong Rengan og Huang Wejin måtte deretter flykte fra byen neste natt, men Huang Wejin døde snart av sår. Resten av de overlevende forsøkte å unnslippe til grenseregionen mellom Jiangxi, Guangdong og Fujian for å slå seg sammen med restene av taipinghæren under Li Shinxian, men 9. oktober samme år falt de i bakhold for keiserlige kinesiske styrker i Shicheng, og Hong Rengan ble deretter fanget og henrettet 23. november i Nanchang i Jiangxi. Hong Tianguifu unnslapp til fjellene nær Shicheng etter at det som var igjen av styrkene hans var ødelagte, og han ble fanget 25. oktober og senere henrettet av Qing-soldater 18. november, da fjorten år gammel. Noe av Hong Tianhuifus personlighet kan en se gjennom hans bemerkinger før henrettelsen: "Guangdong er ikke noe fint sted, jeg vil ikke dra tilbake. Jeg vil bare studere med gamle mester Tang i Hunan, så bli en førstegrads lærd." Denne tilsynelatende uskyldige, meningsløse og irrelevante kommentaren ble regnet som et desperat og forgjeves forsåk på å unnslippe hans malplasserte død ved å lure henretteren til å bli forvirret om hans identitet. Den kan også ha vært en total mangel på forståelsa av hva som skjedde med ham og hans tapte kongedømme. Til tross for hans korte regjeringstid som konge, fikk han utstedt et offisielt jadesegl, som blir utstilt i historiemuseet i Hongkong. Hong Tianguifus fornavn er unikt ved at det består av tre skrifttegn, mens nesten alle kinesiske fornavn bare har ett eller to skrifttegn. Vigdis Bente Mørdre. Vigdis Bente Mørdre (født 1954) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske vinterleker én gang for Norge. I tillegg til sin karriere som aktiv har hun hatt mange verv innen idretten; hun har vært tillitsvalgt, kretssekretær og utviklingskonsulent i både Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund og Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite. Hun har også vært integreringskonsulent i Akershus idrettskrets og leder i Øvre Romerike Handicapidrettslag. Morten Langerød. Morten Langerød (født 1954) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i tre paralympiske vinterleker for Norge. Han har vunnet til sammen fem gullmedaljer fra disse lekene. Hjelpefrukt. Hjelpefrukt er en diasporetype hvor det i tillegg til frukt (fruktknutevev) også inngår andre deler av blomsten. For eksempel blomsterbunnen. Gode eksempler på planter med en slik type frukt er eple, nype og jordbær. Den gode spiselige delen av disse "fruktene" er i hovedsak blomsterbunn. En blomsterbunn er ikke en del av den ekte frukten. Hos eplet sitter den "ekte" frukten inne i kjernehuset. Hos jordbær er de ekte fruktene alle de små nøttene som sitter på overflaten. Hos nype er fruktene de små nøttene som sitter i hulrommet inne i nypa. Bjørnebær må også klassifiseres som en hjelpefrukt fordi blomsterbunnen følger med "bæret", i motsetning til bringebær som er en samfrukt (av steinfrukter) fordi blomsterbunnen (den hvite tappen) sitter igjen på planta. Jarle Johnsen. Jarle Johnsen er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i et paralympiske vinterleker og to sommerleker for Norge. Han har vunnet til sammen sju medaljer (fire gull, to sølv og en bronse) fra disse lekene. Terje Hansen. Terje Hansen er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i et paralympiske vinterleker og tre sommerleker for Norge. Han har vunnet til sammen fem medaljer og fra disse lekene. Samfrukt. Samfrukt dannes fra flere frie fruktblader i samme blomst (en apokarp blomst), altså en blomst som har flere fruktknuter i samme blomst. Fruktene som dannes fra de ulike fruktbladene vokser sammen til én samfrukt. Planter som har samfrukt er f.eks.: bringebær – "Rubus idaeus" og molte – "Rubus chamaemorus". Selv om bjørnebær "Rubus fruticosus" ligner mye på disse er det en viktig forskjell: "bæret" løsner ikke fra blomsterbunnen, blomsterbunnen følger med. Dette gjør at bjørnebær må klassifiseres som en hjelpefrukt. I alle disse tre tilfellene er det steinfrukter som er sammenvokst til en samfrukt. Aud Grundvik. Aud Grundvik (født i Drammen) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i to paralympiske vinterleker for Norge. Hun har vunnet to sølvmedaljer fra disse lekene, begge i stafett i langrenn. Aud Berntsen. Aud Berntsen er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i to paralympiske vinterleker for Norge. Hun har vunnet til sammen fire sølvmedaljer fra disse lekene, alle i langrenn. Anni-Kristiina Juuso. Anni-Kristiina Juuso (nordsamisk "Ánne Risten Juuso") født 4. mai 1979 i Ivalo i Finland, er en finsk-samisk skuespiller og programleder. I 2008 hadde Juuso hovedrollen i filmen Kautokeino-opprøret av Nils Gaup. I 2011 jobber hun som programleder i nyhetsprogrammet Ođđasat. Geir Vegard Ålien. Geir Vegard Ålien (født 1961) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i et paralympiske vinterleker for Norge. Han har vunnet til sammen tre medaljer fra disse lekene, alle i langrenn. I 2001 bestod han, som den første blinde i verden, alle syv modulene i Datakortet. Ljungskile SK. Ljungskile Sportklubb er en svensk fotballklubb i Ljungskile, en by i Uddevalla kommune. Klubben, som ble etablert i 1926 rykket i fjorårssesongen ned fra Allsvenskan. Klubben er godt kjent for den sportstlig suksessfulle perioden 1990-1996. I 1990 spilte Ljungskile i svensk femtedivisjon, men rykket opp til 4. divisjon, 3. divisjon, 2. divisjon, og til sist Superettan. Klubben endte opp med å rykke opp til Allsvenskan i 1997 etter å ha slått Umeå FC i kvalifiseringskampene. Ljungskile spiller sine kamper på Starke Arvid Arena. Spaltefrukt. Spaltefrukt (schizocarp) deler seg når den modnes slik at hver del av frukten inneholder ett frø. Disse delfruktene spres så hver for seg. Som regel deler en spaltefrukt seg langs med fruktbladene. Ofte er spaltefrukter dannet fra mange fruktblader og de er gjerne tørre frukter. Planter med en slik type frukt er f.eks: Kattostslekten – "Malva" og mange medlemmer av skjermplantefamilien – Apiaceae Luo Ronghuan. Luo Ronghuan (forenklet kinesisk: 罗荣桓; tradisjonell kinesisk: 羅榮桓; pinyin: "Luó Rónghuán"; Wade-Giles: "Lo Jung-huan", 26. november, 1902 – 16. desember, 1963) var en kinesisk kommunistleder og offiser. Biografi. Luo ble født i Hengshan i Hunan-provinsen i 1902. Han ble med i Kinas kommunistiske ungdomsliga i april 1927 og det kinesiske kommunistparti senere det året. Han tjente som sikkerhetssjef under den lange marsjen. Etter andre verdenskrig tjente Luo som Lin Biaos politiske kommissær i Mandsjuria under den kinesiske borgerkrigen. Luos rolle i den kommunistiske seieren i Mandsjuria, og dermed i hele fastlands-Kina, bar mye større enn han først fikk æren for, og kanskje til og med større enn Lin Biaos rolle. Dette var særlig på grunn av at Luo, i motsetning til Lin, klarte å få folket og soldatene over til kommunismen, og dermed tilrettelegge et solid politisk grunnlag. Luo klarte å stopp forfølgelsen av soldatene med en høytstående familiebakgrunn, og beholdt derfor folkets støtte. Langt færre kommunister deserterte i Mandsjuria (60 000) i forhold til andre kommunistkontrollerte områder (for eksempel Shandong, hvor over 300.000 deserterte, selv om kommuniststyrken var mindre). Etter Folkerepublikken Kina ble opprettet i 1949, ble Luo stabssjef for folkets frigjøringshær. Han ble så landets riksadvokat. I 1955 ble han utnevnt til marskalk. Luo var også et medlem av den sjuende sentralkomitéen til det kinesiske kommunistpartiet og av paritets åttende politbyrå. Terje Løvås. Terje Løvaas (født 15. desember 1957) fra Konnerud i Drammen er en norsk handikappidrettsutøver (blind) som har deltatt i fire paralympiske vinterleker og fire sommerleker for Norge. Han har vunnet til sammen atten medaljer, hvorav ti gullmedaljer, fra disse lekene. Han har dessuten vunnet gull på 5000 m i VM og gull på 1500 m i EM for synshemmede. Terje Løvaas er utdannet fysioterapeut og han representerer Sturla IF. KFUM Stavanger Volleyball. KFUM Stavanger Volleyball (stiftet i 1975) er en volleyballklubb som har sitt hovedsete i Ynglingen i Stavanger. Klubben benytter Ynglingehallen som hjemmearena. Da Ynglingehallen ble ferdig i 1999 førte dette til en dobling av antall medlemmer i klubben. KFUM Stavanger er hovedarrangør av Vestcup, som er en av Norges største innendørs volleyballturneringer. Historikk. I 2002/03-sesongen vant klubbens A-lag for kvinner 1. divisjon, og rykket dermed opp i Eliteserien. I 2004/05-sesongen hadde klubben 14 aktive lag. Samara (frukt). Samara er en nøttefrukt med vinger. Planter med en slik type frukt er f.eks: Bjørk – "Betula pendula", Lønn – "Acer platanoides" Ask "Fraxinus excelcior" og Alm – "Ulmus glabra" Sondre Sørtveit. Sondre Gjerdevik Sørtveit (født 15. august 1988 i Bergen) er en norsk syklist. I 2009-sesongen sykler han for det norske kontinental-laget Team Joker Bianchi. I Ringerike Grand Prix vant han den fjerde etappen. Dette var hans første UCI-seier. Jógvan I. Olsen. Jógvan Ingvard Olsen (født 8. juli 1930 på Toftir) er en tidligere færøysk skipsreder og politiker (SB). Han var sauebonde 1944–1946, og deretter fisker frem til 1958. Han var skipper fra 1958, og senere skipsreder og skipper fra 1968. Han var kommunestyremedlem i Nes kommuna 1974–1980, herav de fire siste årene som borgermester. Han var også senere borgermester fra januar til august 1989. Olsen var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1970–1998. Han var fiskeri- og energiminister i Jógvan Sundsteins andre regjering 1989–1991. Han var dessuten medlem av Nordisk Råd 1991–1993, samt lagtingsformann fra juli til september 1994 og 1995–1998. Dialga. Dialga (ディアルガ) er en legendarisk pokémon. Info. Dialga er nummer 483 i national pokedex. Dialga er typene drage og stål. Dialga er tilgjengelig som vill pokémon i Pokémon Diamond, Pokémon Platinum og Pokémon mystery dungeon: explorers of time og explorers of darkness. Dersom en har en arceus fra spesielle utdelinger kan en også få skapt en dialga i Pokémon HeartGold og SoulSilver. Dialga sin pokedex entry sier at den har skapt og kontrollerer tiden. Den finnes i Temporal Tower i filmen, "The rise of Darkrai" og på toppen av "Spear Pillar" i spillene.Dialgia er mester over tid, det beste angrepet han har heter Roar Of Time. Raven. Raven er et engelsk heavy metal-band, kjent som deltaker i New Wave of British Heavy Metal-bevegelsen. De hadde en hit med sangen «On and On», og de refererer til musikken sin som «atletisk rock». Bandet ble startet i 1975 i Newcastle, av brødrene John og Mark Gallagher. De signerte med Neat Records, og de ga ut debutalbumet "Rock Until You Drop" i 1981. De fikk kontrakt med Megaforce Records og turnerte med Metallica og Anthrax tidlig på 1980-tallet. De signerte senere med Atlantic Records. Diskografi. EP-er Martin Johansen. Martin Johansen (født 20. februar 1893 på Strømsø i Drammen, død 6. desember 1989 i Drammen) var en norsk landslagsspiller i fotball. Andre idretter han bedrev var bandy og bryting. Han spilte for Viking/Bragerøen og Drammens Idrettsforening inntil han i 1914 meldte overgang til Drafn i Drammen, der han spilte toppfotball frem til 1929. Johansen fikk der en andreplass i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1927. Han spilte høyreback samt centerhalf. Martin Johansens første landskamp i fotball var i 1923 mot Danmark. Han hadde 16 landskamper, hvorav 3 som kaptein. Han spilte ofte sammen med Thaulow Goberg, og var med og slo 2–0 i Paris i 1923. Martin Johansen var som alle idrettsutøvere på den tiden amatør, og måtte forsørge seg med annet arbeid. Han kjørte drosje, hvilket ikke var lukrativt, og tok derfor jobb to år i Syd-Georgia. Martin Johansen fikk Drafns hederstegn i 1919, ble ridder av Drafns Orden i 1920 og æresmedlem i 1950. Hans Anton Ålien. Hans Anton Ålien (født 1958) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i tre paralympiske vinterleker og to sommerleker for Norge. Han har vunnet til sammen syv gullmedaljer fra disse lekene. Kari Aronsen. Kari Elisabeth Aronsen (født 30. september 1947 i Halden) er en tidligere norsk handikappidrettutøver som i 1980 deltok i de Paralympiske vinterleker på Geilo. Hun vant her tre gullmedaljer i ispigging. I 1968 deltok hun i svømming under OL for handikappede i Israel. Hun har også tre VM-gull og 16 NM-gull. Hun var på 1980-tallet aktiv utøver i rullestoldans. Ståle Brandsrud. Ståle Brandsrud f. 26. mars 1965 i Drammen er en norsk fotballtrener og tidligere fotball- og bandyspiller. I fotball spilte han for Drafn (459 kamper, 538 mål), Vålerenga og Strømsgodset (18 kamper, 5 mål). Ståle er tidenes målscorer i norsk fotball med 538 mål på 459 kamper, det vil si et snitt på 1,2 scoringer pr fotballkamp på A-lagsnivå. 11 sesonger i serien i 2. og 3. divisjon ga et snitt på 38 seriescoringer per sesong. Flest mål på en sesong maktet han i 1991 da han lagde 73 mål. I bandy spilte han senterhalf i 460 A-kamper for Drafn og to landskamper for Norge, og fikk ett Norgesmesterskap (1991) og tre seriemesterskap, (1986, 1989 og 1991). Klubber som trener: Drafn, Birkebeineren, Strømsgodset (assistenttrener), Konnerud, Jevnaker, Holmestrand, samt Ørn-Horten, der han er nå. Alliansen av liberale og demokrater for Europa. Alliansen av Liberale og Demokrater for Europa (ALDE; Engelsk: "Alliance of Liberals and Democrats for Europe", ALDE; Fransk: "Alliance des Démocrates et des Libéraux pour l'Europe", ADLE) er en sentrumsgruppering i Europaparlamentet bestående av to europeiske partier, henholdsvis det liberale ELDR og det sentrumsorienterte EDP. Denne gruppen er med sine 85 mandater, hvorav to tredjedeler er fra ELDR, den tredje største i Europaparlamentet, etter EPP-ED (de konservative og kristendemokratene) og PES (sosialdemokratene), men ALDE utøver ofte langt større innflytelse enn hva stemmetallet skulle tilsi, fordi de ofte havner i en vippeposisjon mellom de andre grupperingene. Foruten Europaparlamentet har ALDE også politiske grupperinger i Regionkomitéen, Europarådets parlamentarikerforsamling og NATO-parlamentet. Europaparlamentet. ALDE er representert i Europaparlamentet gjennom "Group of the Alliance of Liberals and Democrats for Europe" (ALDE-gruppen). I Europaparlamentet har ALDE-gruppen 85 av 754 mandater. Bureau (2009-2014). Byrået er det øverste beslutningstagene organet i ALDE-gruppen og består av lederne for de nasjonale delegasjonene. Presidentskapet (2009-2014). Presidentskapet består av en president og 7 visepresidenter. Disse møtes en gang i måneden for å planlegge aktiviteter og forberede saker. Akene. Akene (Achene) er en liten nøttefrukt. Altså en liten tørr frukt som ikke åpner seg og som spres sammen med frøet. Som regel er det kun ett frø i frukten. Frukten kan være dannet fra ett eller to fruktblad. Ett fruktblad er vanlig i soleiefamilien (Ranunculaceae) og rosefamilien (Rosaceae) mens to fruktblader er vanlig i kurvplantefamilien (Asteraceae). Planter med en slik type frukt er f.eks: jordbær – "Fragaria vesca" og løvetann – "Taraxacum" Liste over Ludvig Irgens-Jensens verker. Dette er en liste over Ludvig Irgens-Jensens verker'". Wrapping Paper. «Wrapping Paper» er en sang skrevet av Jack Bruce og Peter Ronald Brown, fremført av Cream og utgitt som single i 1966. Den ble inkludert på "The Very Best of Cream". Den er ganske tydelig i stilen sin, et sakte jazz-nummer i kontrast til harde bluesen på tidligere sanger som «N.S.U.» og pop-stilen til «I Feel Free». Ginger Baker har fastslått at han og Eric Clapton mislikte sangen, og at Bruce og Brown «gikk bak ryggen deres» for å gi den ut som en singel. Sannferdigheten i denne uttalelsen er vanskelig å fastslå. I et intervju kalte Baker sangen for «the most appalling piece of shit I ever heard in my life» "(norsk: «den mest frastøtende dritten jeg noensinne i mitt liv har hørt»)." Skulpe. Skulpe er en frukttype dannet fra to fruktblader. Frukten er delt i to innvendig med en skillevegg. På denne skilleveggen sitter frøene. Denne frukttypen finnes kun i korsblomstfamilien. Som oftest spres frøene ved at skulpeveggene åpner seg og faller av. Dette kan man se har skjedd på bildet av judaspenger til høyre. Her sitter kun skilleveggen igjen på planten. Hos noen arter faller hele frukten av eller bryter av i ledd. Polyctenidae. Polyctenidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent 32 arter fordelt på fem slekter, ingen av dem forekommer i Europa. Polyctenidae er parasitter som lever hele sitt liv på flaggermus, og utseendet er sterkt preget av det: De ligner andre flaggermus-parasitter. Gruppen ble først beskrevet som flaggermusfluer (Nycteribiidae), senere ble de plassert i ordene lus (Phthiraptera) før det endelig ble fastslått at de var teger, beslektet med veggdyr (Cimicidae). Utseende. Små, flate teger, kroppsformen er sterkt modifisert for at de skal kunne holde seg fast på flaggermusene. Hodet er stort og flatt, øyne mangler helt. Antennene består av fire ledd. Sugesnabelen består av fire ledd. Vinger mangler helt. Forbeina er ganske små, mellom- og bakbeina kraftige, føttene fire-leddete, det første leddet er svært kort. Hele kroppen har korte, kraftige børster. I likhet med lopper har de kammer av stive børster som hjelper til å forankre dem til vertsdyrets hår. Disse sitter på hodet, thorax og på bakkroppens første bukledd, av og til også på det andre antenneleddet. Levevis. Polyctenidae er ytre parasitter (ektoparasitter) på flaggermus og lever hele sitt liv på flaggermusene. Polyctenidae føder levende unger – dette er ganske uvanlig mellom teger, men vanlig blant insekter som lever som parasitter på virveldyr (for eksempel lusfluer og flaggermusfluer). Paringen er spesiell ved at hannen borer seg gjennom hunnens kroppsvegg inn til kjønnskjertlene (såkalt traumatisk inseminasjon), noe som også finnes hos andre Cimicomorpha. Utviklingen går gjennom tre nymfestadier, som er færre enn hos de fleste andre teger. Artene er ganske spesifikke: Hver art av Polyctenidae går gjerne på bare én flaggermus-art. Underfamilien Polycteninae angriper flaggermus i familiene Emballonuridae, Nycteridae og Megadermatidae, mens Hesperocteninae lever på familiene hesteskoneser (Rhinolophidae), Hipposideridae og bulldogflaggermus (Molossidae). Systematisk inndeling / europeiske arter. Et latinsk familienavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". City Apartment Hotel. City Apartment Hotell (CAH) er et hotell i Bergen sentrum i økonomiklassen. Hotellet er oppført i teglstein med skulpturer og ornamenter. Bygget er foreslått fredet av antikvariske myndigheter. Bygget er tegnet av arkitekt Schak Bull (1858–1956) i 1897 for Konsul Jacob Kroepelien. Schak Bull var en av byens fremste arkitekter i sin tid og sammen med Jens Zetlitz M. Kielland utviklet han en stilart som kalles Bergensskole. Skulpturen i inngangspartiet er laget av bildehoggeren Ingebrigt Vik (1867-1927). Vik er regnet som en av de store bildehoggerene innen norsk bildehoggerkunst. Han var en skarp konkurrent til den berømte Gustav Vigeland som grunnla Vigelandsparken i Oslo. Ungarns Grand Prix 2009. Ungarns Grand Prix 2009 var det tiende løpet i Formel 1-sesongen 2009. Det ble arrangert den 24. juli til 26. juli 2009 på banen Hungaroring i Budapest. Dette ble det 24. løpet på rad som holdes i Ungarn, en av de lengste ubrutte løpsrekkene i Formel 1. Kvalifisering. Under avslutningen av del to av kvalifiseringen ble Felipe Massa skadet da hjelmen hans ble truffet av en gjenstand og han skled rett frem og av banen. Massa ble sendt til sykehus etter ulykken, og kvalifiseringen ble utsatt. Rubens Barrichello meldte at han merket at noe falt av bilen hans, like før ulykken. Senere ble det klart at Massa hadde pådratt seg et kutt i pannen, en bruddskade på hodeskallen og hjernerystelse. Han måtte derfor opereres, og måtte stå over løpet. Da kvalifiseringen nærmet seg avslutningen, fikk tidssystemet en feil. Når dette var i orden igjen, endte kvalifiseringen med at Fernando Alonso hadde fått raskeste tid, med sin første pole siden Italias Grand Prix 2007. Løpet. Da løpet settes igang Sebastian Vettel bakover til åttendeplass fra sin andreplass etter en dårlig start. Lewis Hamilton kommer seg opp på en andreplass, men blir raskt forbikjørt av Mark Webber. Kimi Räikkönen på sin side er borti både Hamilton og Vettel, og sistnevnte melder etterhvert fra om skade på bilen. Alonso går inn i pit for dekkskift på den ellevte runden, men det blir raskt klart at det er noe alvorlig feil, da materiale ses flyvende vekk fra dekket, og allerede i den tolvte runden får Alonso store problemer, da han mister sitt høyre framhjul, og må krype tilbake til pit på tre hjul, noe som overlater ledelsen til Hamilton, og sender Alonso helt tilbake på 18. og siste plass. Alonso bryter løpet etterhvert pga skadene på bilen. I 15. runde må også Adrian Sutil gi seg på grunn av motorproblemer. I 19. runde går både Webber og Räikkönen i pit samtidig, og det oppstår dramatikk da Webber nesten kolliderer med Räikkönen når han kjører ut fra dekkskiftet sitt. Webber blir like etter passert av Timo Glock. Vettel må gå i pit etter 27 runder, da det bakre hjulopphenget går i stykker på bilen. Tyskeren utbryter «Something is broken, something is broken, I can't control the car anymore.» Vettel returnerer til løpet på en 17. plass, helt bakerst i feltet. Tyskeren gir seg etter bare noen få runder. I 39. runde går Sébastien Buemi rundt og kjører av banen, men klarer å komme seg inn igjen. Han blir derimot passert av debutant og lagkamerat Jaime Alguersuari og havner helt bakerst. Lewis Hamilton vant løpet foran Räikkönen og Webber. Dette var hans første seier i 2009-sesongen, og den første siden Kinas Grand Prix i oktober 2008. Kvalifisering. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" Løpet. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" Eksterne lenker. 2009 Niklái Petersen. Niklái Petersen (født 12. september 1957 i Kollafjørður) er en færøysk sjømann og politiker (T). Han har til sjøs fra 1974 til 1978, da han fikk plass ved sjømannskolen: Petersen er utdannet skipsfører fra Føroya Sjómansskúli fra 1981. Petersen var 1. vararepresentant til Lagtinget for Jógvan Durhuus fra 1998 til 2002. I 2002 ble Petersen valgt inn på eget mandat fra Norðurstreymoy, med Durhuus som 1. vararepresentant. Fra 2004 til 2008 var han igjen 1. vararepresentant til Lagtinget, da for Heidi Petersen. Formann i Norðurstreymoyar Tjóðveldisfelag 2004–2008. Øssur av Steinum. Øssur av Steinum (født 8. juni 1941 i Kollafjørður) er en færøysk lærer og politiker (T). Han er utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1964, og har jobbet som dette siden. Han var borgermester i Kollafjarðar kommuna fra 1975 til 1981, og var senere kommunestyremedlem fra 1985 til 1989. Samtidig som han var kommunestyremedlem var han vara til Lagtinget, og møtte fast for Jógvan Durhuus. De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse. European Greens–European Free Alliance er en grønn og regionalistisk gruppering i Europaparlamentet som består av partier som tilhører Det europeiske grønne partiet (EGP) og Europeiske frie allianse (EFA). Sistnevnte består av partier som representerer statsløse nasjoner. Villi Sørensen. Vilhelm Martin «Villi» Sørensen (født 5. desember 1923 på Viðareiði, død 1. januar 1970) var en færøysk lærer, redaktør og politiker (JF). Han var utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1954, og jobbet som dette i Klaksvík 1955–1970. Han var også redaktør i "Sosialurin" 1950–1968. 19. november 1968 tiltrådte Sørensen som fiskeri- og samferdselsminister i Kristian Djurhuus' tredje regjering. Sørensen døde i embetet den 1. januar 1970, og ble etterfulgt av Atli Dam. The Cult. The Cult er et engelsk rockeband, best kjent for musikken de lagde på 1980-tallet. Bandet startet opp under navnet «Death Cult» i april 1983. De skiftet ganske raskt navn til The Cult. Vokalist Ian Astbury og gitarist Billy Duffy er de eneste gjenværende medlemmene av bandet. Bandet hadde suksess på 1980-tallet med hits som «She Sells Sanctuary», «Rain», «Love Removal Machine», «Lil' Devil» og «Fire Woman». Lasse Klein. Lasse Klein (født 8. oktober 1950 i Klaksvík) er en færøysk regnskapsfører og tidligere politiker (SF). Han gikk handelsskole på Færøyene, i København og i London 1966–1973 og var sekretær i Føroya Kommunufelag 1973–1978. I 1977 etablerte han avisen "Oyggjatíðindi", som han var redaktør i 1978–1982. Klein drev eget regnskaps- og revisjonskontor 1978–1989, deretter politiker på heltid i endel år, før han var sjømann 1998–2001. Siden 2001 har han igjen arbeidet som regnskapsfører. I 1970-årene var Klein med på å etablere Sjálvstýrisflokkurins sentrale organisasjon samt ungdomsorganisasjonen Unga Sjálvstýri. Han var kommunestyremedlem i Runavíkar kommuna 1984–1985, kultur-, kommunikasjons- og samferdselsminister i Atli Dams fjerde og femte regjering 1985–1989, innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1988–1998 og lagtingsformann 1993–1994. I 1994 brøt han med Sjálvstýrisflokkurin, og sørget slik for at Marita Petersens regjering mistet sitt flertall. Klein var i sin siste periode på Lagtinget innvalgt for Kristiligi Fólkaflokkurin, som han var parlamentarisk leder for hele perioden. Klein gikk siden tilbake til Sjálvstýrisflokkurin igjen, men har ikke innehatt folkevalgte verv. Cimicidae. Cimicidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Denne familien, som omfatter det kjente veggdyret ("Cimex lectularius"), er blodsugere. Det er kjent 108 arter fordelt på 23 slekter. Seks arter forekommer i Europa og to i Norge. Utseende. Små, flate, nesten vingeløse, gulbrune teger. Hodet er forholdsvis stort, med små fasettøyne og korte antenner. Thorax er nokså liten med forhjørner som stikker fram som "ørelapper" på sidene av hodet. Forvingene er redusert til små knopper, bakvingene mangler helt. Bakkroppen er stor og nesten sirkelformet. Beina er korte. Levevis. Cimicidae lever av å suge blod fra virveldyr. De er knyttet til arter som har et eller annet slags reir, bol eller hus, tegene holder seg her og bæres ikke rundt med dyret, men kommer frem for å angripe det når det sover. Den mest kjente arten er veggdyr eller veggelus ("Cimex lectularius"), en velkjent blodsuger på mennesket. Denne gjemmer seg om dagen inne i sprekker, bak bilder på veggen og andre steder der den har godt skjul, og kommer fram om natten for å suge blod. Stikkene forårsaker gjerne kløe og annet ubehag, men det er forholdsvis sjelden at veggdyr sprer alvorlige sykdommer. I dag er arten sjelden i Norge, men den importeres av og til med bagasje eller varer fra utlandet og kan danne nye kolonier i landet. Mange av de andre artene lever i fuglereir, for eksempel hos svaler. Mennesket er det eneste pattedyret bortsett fra flaggermus som blir angrepet av denne familien, men antar at de kan ha tatt i bruk mennesker som verter da mennesker og flaggermus begge holdt til i huler. Bekjemping. Infestering med veggdyr behandles gjerne med gassing med giftige stoffer. Denne gruppen har gitt navn til skadedyr-bekjempingsfirmaet Anticimex. Systematisk inndeling / europeiske arter. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Kabir Bedi. Kabir Bedi (født 16. januar 1946 i Lahore i Britisk India) er en indisk skuespiller. Han er mest kjent som "Sandokan" i den indiske fjernsynsserien Sandokan, og "Gobinda" i James Bond-filmen Octopussy fra 1983. Bedi kommer fra en sikh-familie fra Mumbai. Han bor i London og Mumbai. Alectryon. Alectryon er en planteslekt av busker og løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen av såpebærplanter – dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Slektens arter finnes i alt fra tørre savanner til regnskog i Australia, og Sørøst-Asia. Artene er busker eller trær opp til 30 meter, og har læraktige blader som holder på fuktigheten. Allophylus. Allophylus er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Allosanthus. Allosanthus er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Alphania. Alphania er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Amesiodendron. Amesiodendron er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Aporrhiza. Aporrhiza er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Arfeuillea. Arfeuillea er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Arytera. Arytera er en planteslekt med 25 arter av busker og løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Slektens arter vokser i Australia, Sørøst-Asia, og Filippinene. Atalaya (botanikk). Atalaya er en planteslekt med 11 arter av busker og løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen av såpebærplanter, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Artene voksetr i Australia, men to arter er tropiske i Afrika og Malesia. Athyana. Athyana er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, underfamilien Sapindoideae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Averrhoidium. Averrhoidium er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Beguea. Beguea er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Bizonula. "Bizonula" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Blighia. "Blighia" er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Slektens arter vokser i tropisk Afrika fra Guinea i vest til Kenya i øst. Dette er trær som blir 10-20 meter høye, og "Blighia sapida" («Ackee») utnyttes for sin spiselige frukt. Frank Mir. Francisco Santos «Frank» Mir III (født 24. mai 1979 Las Vegas, USA) er en MMA utøver som for tiden konkurrerer i UFC. Han var Interim Heavyweight Champion etter sin seier mot Antonio Nogueria i UFC 92, han har også tidligere holdt tungvekt tittelen. Han rangeres av MMAWeekly.com og Sherdog.com som den tredje beste utøveren i tungvektklassen i verden. MMA karriere. Mir gjorde sin debut som MMA utøver mot Jerome Smith under stevnet "HOOKnSHOOT: Showdown" 14. juli 2001. Han vant kampen på poeng etter to runder. Nesten utfordring for Mir var en kamp under "IFC Warriors Challenge 15", der han vant på submission i første runde. Mirs første kamp i UFC var mot Roberto Travern, en tidligere mester fra ADCC Submission Wrestling World Championship. De møttes under UFC 34, der Mir vant med en submission (armbar) 1:05 inn i første runde. Under UFC 36 møtte Frank Mir veteranen Pete Williams. Mir vant igjen på en submisson etter bare 46 sekunder. Pete Williams hadde ikke tapt en kamp på submission før dette. Teknikken som Mir brukte, en skulderlås, har siden blitt oppkalt etter ham. Mirs første tap kom mot engelskmannen Ian Freeman under UFC 38. Ca. 4 minutter inn i første runde fikk Freeman kontroll over Mir og traff med en serie slag med knyttneve og albue. Da dommeren skilte de like etterpå hadde Mir problemer med å komme seg på beina og dommeren stoppet kampen. Neste motstander var David «Tank» Abbott under UFC 41. Det var forventet at Mir skulle tape denne kampen, men han brukte bare 46 sekunder på å ta ut Abbott med en beinlås. Deretter fulgte to kamper mot Wes Sims. Under den første kampen ble Wes Sims diskvalifisert for å tråkke på hodet til Mir mens han lå nede på bakken. De møttes igjen under UFC 46 der Mir vant på knockout etter 4:21 i andre runde. Tungvekt tittelen. Under UFC 48 møttes Frank Mir og Tim Sylvia om den ledige UFC tungvekt tittlen. Dommer Hearb Dean stoppet kampen etter 50 sekunder inn i første runde da Mir synlig brakk armen til Silva. Mir hadde Silvia i en armbar og da Silva forsøkte å riste seg ut av den strammet Mir til og knakk Sylvias spolebein. Tim Sylvia prøvde å overbevise dommeren og legene om at armen ikke var brukket, men kampen ble avsluttet og Sylvia kjørt til sykehuset der bruddet ble bekreftet. Ulykken. Bare noen måneder etter han vant tittelen var Mir involvert i en motorsykkelulykke der femuren hans knakk og alle ligamentene i kneet hans ble revet i stykker. Han måtte gjennom flere operasjoner og var ikke i stand til å forsvare tittelen sin. Dermed ble en interim tittel opprettet, der Andrei Arlovski slo Tim Sylvia. Etter 14 måneder ble det klart at Mir ble borte for lenge, dermed ble han fratatt tittelen. Returen til UFC. Mir kom tilbake til UFC nesten to år etter ulykken. Under UFC 57 gikk han mot Márcio Cruz, som var totalt ukjent. Mir tapte i første runde (teknisk knockout), noe som ble ansett som svært overraskende. Hans neste kam gikk mot Dan Christison under UFC 61. Mir hadde gått betraktelig opp i vekt og var redusert både teknisk og fysisk. Han vant kampen etter tre runder på poeng. Han fikk dog massiv kritikk for en halvhjertet kamp. Mir møtte så Brandon Vera under UFC 65 der han tapte overbevisende. Mir klarte aldri å utgjøre en trussel, og tapte kampen på teknisk knockout i første runde. Etter kampen ble Mir avskrevet og både fans og kritikere mente han var ferdig som MMA utøver. Oppturen. Mir var opprinnelig satt opp til å møte Antoni Hardonk under UFC Fight Night 9, men måtte trekke seg på grunn av en skulderskade. Kampen ble flyttet til UFC 74. Mir vant kampen i første runde med en kimura. Mir møtte så Brock Lesnar under UFC 81. Lesnar dominerte kampen tidlig og Mir hadde store problemer frem til Lesnar unnslapp Mirs forsøk på en armbar, for så å bli tatt med en beinlås. Kampen var over etter 1:30 minutter. The Ultimate Fighter sesong 8. Etter seieren sin mot Lesnar fikk Mir sjansen til å være en av to trenere på TV serien The Ultimate Fighter. Etter serien var avsluttet skulle Mir gå mot Antônio Rodrigo Nogueira for interim tungvekt tittelen. Vinneren av denne kampen skulle igjen så møte vinneren av kampen mellom Randy Couture og Brock Lesnar for å gjenforene de to tungvekt tittelene. Lesnar vant kampen mot Couture. Mir vant kampen sin mot Nogueira på TKO, og ble dermed den første som hadde slått Nogueira på TKO i hans MMA karriere. Dommer Herb Dean stoppet kampen 1:54 inn i andre runde da Nogueira ikke klarte å forsvare seg mot Mir sine slag. Heavyweight tittelen og fremtiden. Mir sin seier sørget for at Brock Lesnar fikk sin omkamp mot under UFC 100, der Lesnar vant etter en TKO i andre runde. Frank Mir møtte franske Cheick Kongo under UFC 107 der han vant overbevisende i 1. runde med submission. Etter at Mir slo ned Kongo med en venstre hook fikk han inn en guillotine choke. Kongo nektet å gi seg, så dommer Herb Dean stoppet kampen da Kongo ble bevisstløs. Mir veide over 10 kg mer enn han gjorde under kampen mot Lesnar, og for første gang i hans karriere måtte han kutte vekt for å nå vektgrensen på 120 kg. Etter kampen uttrykte Mir stor interesse for å få en tredje kamp mot Lesnar, men følte dette var urettferdig mot Shane Carwin som er den neste som er satt opp til en tittelkamp mot Lesnar. Med Brock Lesnar ute på ubestemt tid jobber UFC nå med å få til en kamp om en interim tungvekt tittelkamp mellom Mir og Carwin. Kampen foregikk under UFC 111 der Mir tapte på TKO i 1. runde. Mir var forventet å møte Antônio Rodrigo Nogueira 25. september 2010 at UFC 119 i en omkamp fra Interim Championship kamp, som Mir vant via TKO i UFC 92. Nogueira trakk seg ut av denne kampen på grunn av kneet kirurgi, og ble erstattet av Mirko Filipović. Mir beseiret Filipović via tredje runde KO, tjene seieren med et kne fra Clinch i en stort sett begivenhetsløs kamp der verken jagerfly var i stand til å levere vesentlig lovbrudd. Mir var forventet å møte Brendan Schaub på 128 UFC, men Schaub er nå forventet å møte Filipović på samme arrangement. Mir er forventet å møte Roy Nelson den 28. mai 2011 til UFC 130. Blighiopsis. "Blighiopsis" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen av såpebærplanter, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Blomia. "Blomia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Bridgesia. "Bridgesia" er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen av såpebærplanter – dvs den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Calothyrsus. "Calothyrsus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Camptolepis. "Camptolepis" er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Cardiospermum. "Cardiospermum" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Castanospora. "Castanospora" er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Chonopetalum. "Chonopetalum" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Chouxia. "Chouxia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien – dvs den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Chytranthus. "Chytranthus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Conchopetalum. "Conchopetalum" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Cossinia. "Cossinia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Cubilia. "Cubilia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Cupania. "Cupania" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Cupaniopsis. "Cupaniopsis" er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien(Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Deinbollia. "Deinbollia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Delavaya. "Delavaya" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Slekten er oppkalt etter den franske botaniker og katolske kinamisjonær pater Jean-Marie Delavay. Diplokelepa. "Diplokelepa" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Diatenopteryx. Diatenopteryx er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Dilodendron. "Dilodendron" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Dictyoneura. "Dictyoneura" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Dimocarpus. "Dimocarpus" er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Diploglottis. "Diploglottis" er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Diplopeltis. "Diplopeltis" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Dipteronia. "Dipteronia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Distichostemon. "Distichostemon" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Doratoxylon. "Doratoxylon" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Euchorium. "Euchorium" er en planteslekt av blant annet løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Hornea. "Hornea" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Elattostachys. "Elattostachys" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Erythrophysa. "Erythrophysa" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Eriocoelum. "Eriocoelum" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Euphorianthus. "Euphorianthus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Filicium. "Filicium" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Eurycorymbus. "Eurycorymbus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Exothea. "Exothea" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Ganophyllum. Ganophyllum er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Glenniea. "Glenniea" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Gloeocarpus. "Gloeocarpus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Gongrodiscus. "Gongrodiscus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Gongrospermum. "Gongrospermum" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Guindilia. "Guindilia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Guioa. "Guioa" er en planteslekt av blant annet løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Taqqiya. Taqqiya er innen islam begrepet som legitimerer det å skjule eller å lyve om sin egen tro. Tanken er at dette gjøres i angst, under tvang eller i fare for død og liv, og at det er derfor "halal" (tillatt) hvis man er i fare. Konseptet "taqqiya" blir også av enkeltpersoner i Vesten regnet som om at muslimer lyver om sin religion slik at den andre parten blir tiltrukket av religionen. I noen debatter brukes begrepet videre, om en antatt generell undergravelse vestlige sosiale institusjoner. Enkelte muslimer regner "taqqiya" som forbudt, "haram" (motsatt av "halal"). Det er derfor ikke tillatt for en sunnimuslim å lyve på den måten. Taqqiya er et arabisk ord, og begrenser seg ikke nødvendigvis til islam. Bokstavelig betyr det «å skjule eller lyve om sin egen tro, ideer, meninger, følelser, overbevisning eller strategi i overhengende fare, nå eller senere tid, for å spare seg selv for psykiske eller fysiske skader». Haplocoelum. "Haplocoelum" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Harpullia. "Harpullia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Hypseloderma. "Hypseloderma" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Houssayanthus. "Houssayanthus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Hypelate. "Hypelate" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Hippobromus. "Hippobromus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Valdajsjøen. Valdajsjøen (russisk: Валдайское озеро - "Valdajskoje ozero"; Валдай) er en innsjø midt i Valdajhøydene i Novgorod oblast i Russland. Innsjøen har et areal på 19,7 km² uten øyer. Innsjøen er i snitt 12 meter dyp og på det dypeste 60 meter. Den fryser til tidlig i desember og er isdekt til tidlig i mai. Byen Valdaj ligger ved bredden av innsjøen. På en av øyene i innsjøen ligger Iverskij kloster. Manuel Piar. Manuel Carlos Piar Bermúdez (23. april 1774-16. oktober 1817) var en venezuelansk-curaçaoansk offiser som kjempet for Venezuelas uavhengighet under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene. Rett før han døde var han for en liten stund øverstkommanderende for de venezuelanske styrkene som kjempet mot de spanske rojalistene. Bakgrunn. Piar var sønnen til en spansk sjømann og en nederlandsk mulatta, og ble født i Willemstad på Curaçao i De nederlandske Antillene. Piar vokste opp som enkel mestizo, og ble derfor offer for diskriminerende grenser på grunn av de sosiale normene i det koloniale Amerika. Piar kom først til Venezuela med sin mor i 1784 da han var ti år gammel, og de bosatte seg i La Guaira. Han hadde ingen formell utdannelse, men oppnådde likevel et høyt allmennkunnskapsnivå, og lærte seg selv flere språk. Da han var 23 år gammel bestemte han seg for å bli med i selvstendighetskampen, og deltok i den mislykkede Gual og España-sammensvergelsen i 1797. Militær karriere. I 1804 ble han med i militsen som kjempet mot engelskmennene på Curaçao under napoleonskrigene. Curaçao-militsen klarte å drive bort engelskmennene og gjeninnsette nederlandsk styre. I 1807 var han på Haiti for å hjelpe revolusjonen på øya, og kommanderte der et krigsskip. Ved 1810 hadde hans militære erfaring og hans ønske om selvstendighet fra det koloniale styre fått ham inn i den venezuelanske selvstendighetkonflikten på de revolusjonæres side mot Spania. Han startet i marinen og ble utplassert i Puerto Cabello. Som kommandant for et skip kjempet han i flere trefninger mot den spanske marinen, og deltok i slaget ved Sorondo på Orinoco-elva i 1812. Etter at situasjonen forverret seg for patriotene måtte Piar flykte til Trinidad for en stund. Han kom tilbake til Venezuela i 1813, da en oberst for hæren, og klarte deretter å forsvare Maturín og hjalp til med å befri den østlige delen av landet for spanske styrker. Det følgende året (1814) ledet Piar, som nå var blitt en brigadegeneral, troppene til kamper i Barcelona, Caracas og Cumaná. Han ble beseiret i en trefning av José Tomás Boves' styrker nær El Salado. Piar ble videre forfremmet til generalmajor, og ble med i den suksessfulle Los Cayos-ekspedisjonen, og tok del i trefningene ved Los Frailes og Carúpano. I 1816 beseiret han Francisco Tomás Morales' styrker ved El Juncál. Derfra begynte Piar å marjere mot Guyana med en intensjon om å begynne frigjørelsen av provinsen. I begynnelsen av 1817 beleiret han byen Angostura. 11. april vant styrkene han en stor seier over hæren kommandert av den spanske generalen Miguel de la Torre i slaget ved San Félix. En måned senere ble Piar forfremmet til øverstkommanderende. Piars undergang, rettssak og henrettelse. På denne tiden, etter hans militære seire, kom Piar i konflikt med sine overordnede hvite "criollo"-ledere, inkludert Simón Bolívar. Denne friksjonen førte til at Bolívar fratok Piar direkte kommando over troppene. Piar spurte deretter om å få permisjon, som han fikk i juni 1817. I tillegg til selvstendighet ønsket Piar mer maktdeling og sosiale og politiske rettigheter for mestizoene. Han var misfornøyd med måten de hadde blitt behandlet på av spanjolene under kolonisystemet, og han håpet at de ville bli behandlet bedre etter rojalistenes nederlag. Riktignok syntes det ikke å bli sånn. Piar, nå uten noen militær støtte, bestemte seg for å bli i Guyana og samle støttespillere for sine synspunkter mot synspunktene til resten av revolusjonslederne (hvorav Piar var den eneste som ikke var hvit). I tillegg til Piar var det også andre viktige militære kommandanter som satte seg imot Bolívars ledelse. Blant disse var José Félix Ribas, Santiago Mariño og José Francisco Bermúdez, men i motsetning til Piar var de alle hvite "criolloer" og deres grunner for å sette seg imot Bolívar var tydelig helt forskjellig fra Piars ønske om større rettigheter for mestizoene. I hva som kom til å bli en av selvstendighetkampens mørkeste episoder beordret Bolívar Piars arrestasjon, og stilte ham for retten for desertering, ulydighet og sammensvergelse mot regjeringa. Siden Piar var den eneste som ble stilt for retten eller arrestert i denne episoden, er det generelt godtatt at Bolívar ganske enkelt trengte å statuere et eksempel i form av én enkelt general fra militærledelsen, og at Piar var så uheldig å bli denne generalen. Han ble arrestert 28. september 1817 og ble dømt ved krigsrett, som fant ham skyldig i alle anklager, og 15. oktober dømte de ham til døden. Samme dag godkjente Simón Bolívar, som øverstkommanderende, dommen. Den følgende dagen ble Manuel Piar henrettet ved skyting mot en vegg nær katedralen i Angostura. Forunderlig nok skal Bolívar, som hadde bestemt seg for ikke å selv se henrettelsen, men hørte skuddene fra sitt kontor i nærheten, ha sagt mens han gråt "He derramado mi sangre" ("Jeg har utgydt mitt blod")" Team Capinordic. Team Caprinordic var et dansk sykkellag som syklet i den europeiske Continentaltouren. Laget ble lagt ned etter 2009-sesongen. European United Left–Nordic Green Left. European United Left–Nordic Green Left (på fransk: "Groupe Confédéral de la Gauche Unitaire Européenne/Gauche Verte Nordique", GUE/NGL) er en gruppering i Europaparlamentet bestående av demokratiske sosialister, øko-sosialister og kommunister. GUE/NGL består av undergruppene "European United Left" (med en kjerne av partier som er med i Det europeiske venstrepartiet og en periferi av små venstrepartier uten tilknytning til noe parti på europeisk nivå) og "Nordic Green Left", som består av Europaparlamentsmedlemmer fra svenske og finske partier som er medlem av Nordic Green Left Alliance. Jagera. "Jagera" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Koelreuteria. "Koelreuteria" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Laccodiscus. "Laccodiscus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Lecaniodiscus. "Lecaniodiscus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Llagunoa. "Llagunoa" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Lepisanthes. "Lepisanthes" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Lepidopetalum. "Lepidopetalum" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Lepiderema. "Lepiderema" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Lophostigma. "Lophostigma" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Loxodiscus. "Loxodiscus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Lychnodiscus. "Lychnodiscus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Macphersonia. "Macphersonia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Magonia (botanikk). "Magonia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen av såpebærplanter – dvs den store underfamilien "Sapindadeae" som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Majidea. "Majidea" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Matayba. "Matayba" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Melicoccus. "Melicoccus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Mischocarpus. "Mischocarpus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Molinaea. "Molinaea" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Negundo. "Negundo" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Enkelte forskere anser slekten som synonym med "Acer negundo" i lønneslekten "(Acer)". Neotina. "Neotina" er en planteslekt i såpebærfamilien. Nephelium. "Nephelium" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Otonephelium. "Otonephelium" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Pancovia. "Pancovia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Pappea. "Pappea" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Paranephelium. "Paranephelium" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Pseudopancovia. "Pseudopancovia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Podonephelium. "Podonephelium" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Pentascyphus. "Pentascyphus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Plagioscyphus. "Plagioscyphus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Paullinia. "Paullinia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Pseudima. "Pseudima" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Pometia. "Pometia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Placodiscus. "Placodiscus" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Porocystis. Porocystis er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Pavieasia. "Pavieasia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Phyllotrichum. "Phyllotrichum" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Såpebærslekten. Såpebærslekten ("Sapindus") er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Pseudopteris. "Pseudopteris" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Radlkofera. "Radlkofera" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Thinouia. "Thinouia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Rhysotoechia. "Rhysotoechia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Sarcopteryx. "Sarcopteryx" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Sarcotoechia. "Sarcotoechia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Schleichera. "Schleichera" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Sisyrolepis. "Sisyrolepis" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Tina (botanikk). "Tina" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Zollingeria. "Zollingeria" er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Urvillea. "Urvillea" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Zanha. "Zanha" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Tristira. "Tristira" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Baron von Münchhausen. Baron von Münchhausen, egentlig Hieronimus Karl Friedrich, Freiherr von Münchhausen (født 11. mai 1720 på stamgodset Bodenwerder nær Hannover, død der 22. februar 1797) var en tysk friherre (baron), offiser og anekdoteforteller. Norsk utgave. Første norske utgave av Münchausens historier kom i 1887 under tittelen "Baron von Münchhausens vidunderlige historier og eventyr". Den inneholdt 151 illustrasjoner av Gustave Doré. Motiv i billedkunst. Münchhausens opplevelser er blitt behandlet i billedkunsten nesten like ofte som den spanske klassikeren Don Quijote, men den endelige visuelle stilen skyldes særlig en eventyrutgave fra 1862 illustreret av franskmannen Gustave Doré. Filmatiseringer. De fantasifulle historiene om baron von Münchausen har blitt filmatisert flere ganger, blant annet i Josef von Bákys storslagne fargefilm "Münchhausen" (1943), i Karel Zemans eksperimentelle "Baron Prášil" (1961) og i Terry Gilliams "The Adventures of Baron Munchausen" (1988). Tristiropsis. "Tristiropsis" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Talisia. "Talisia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Xerospermum. "Xerospermum" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Synima. "Synima" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Vouarana. Vouarana er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Ungnadia. "Ungnadia" er en planteslekt av blant annet løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Artene brukes som prydvekst i hager og parker. Tsingya. "Tsingya" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Tripterodendron. "Tripterodendron" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Scyphonychium. "Scyphonychium" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Thouinidium. "Thouinidium" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Trigonachras. "Trigonachras" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Toulicia. "Toulicia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Toechima. "Toechima" er en planteslekt av små og store løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Slekten finnes i Australia og noen øyer i Oseania. Tinopsis. "Tinopsis" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Thouinia. "Thouinia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Stocksia. "Stocksia" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Serjania. "Serjania" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Sinoradlkofera. "Sinoradlkofera" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Smelophyllum. "Smelophyllum" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Stadmania. "Stadmania" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. Storthocalyx. "Storthocalyx" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter. P.C. Jersild. Per Christian Jersild (født 14. mars 1935 i Katrineholm i Södermanlands län) er en svensk forfatter og lege. Han er æresdoktor ved Uppsala universitets medisinske fakultet og ved Kungliga Tekniska högskolan og medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. P.C. Jersild ble født i en middelklassefamilie og vokste opp i Bromma. Han har arbeidet som lege, først og fremst innen psykiatri og sosialmedisin, men siden 1977 har han vært forfatter på heltid. Den første boken hans var "Räknelära", som han fikk publisert i 1960, 25 år gammel. Da hadde han allerede skrevet i ti år. Hittil har han skrevet 39 bøker, som oftest med fokus på samfunnskritikk. "Barnens ö" er den boken han er mest kjent for, ikke minst fordi den har blitt filmatisert (1980). Den handler om den elleveårige Reine som lurer seg unna et opphold på en barnekoloni og i stedet blir værende i Stockholm. En annen nevneverdig bok er "Babels hus", også den filmatisert. Den handler om den upersonlige behandlingen av pasienter på moderne sykehus. Nevnes kan også kortfilmen "Badhuset" (1989), som bygger på Jersilds novelle med samme navn. Jersild har også skrevet Science Fiction-fortellinger, for eksempel "En levande själ" (1980), som er en monolog av en hjerne som er operert ut av kroppen. Jersild har skrevet kronikker for Dagens Nyheter siden 1987. Han er fetter til Margareta Jersild. I 2009 ble han innvalgt i styret for förbundet Humanisterna. Billia. "Billia" er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Enkelte forskere har regnet slekten som en egen familie, Hippocastanoiceae, men denne monofyletiske gruppen (Hippocastanoideae) regnes i APG II-systemet til såpebærfamilien, og bidrar til å gjøre sistnevnte til en monofyletisk gruppe. Artene vokser i et område fra Mexico til Ecuador, og trevirket brukes i snekkerarbeid og møbelproduksjon. Handeliodendron. "Handeliodendron" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Enkelte forskere har regnet slekten, sammen med hestekastanjeslekta ("Aesculus") og "Billia", til en egen familie, Hippocastanoiceae, men denne monofyletiske gruppen (Hippocastanoideae) regnes i APG II-systemet til såpebærfamilien, og bidrar til å gjøre sistnevnte til en monofyletisk gruppe. Ulrich av Württemberg (hertug). Hertug Ulrich av Württemberg (8. februar 1487 – 6. november 1550) etterfulgte slektningen Eberhard II som hertug av Württemberg i 1498 og ble erklært myndig i 1503. Xanthoceras. "Xanthoceras" er den mest basale planteslekten i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den plasseres ofte i hovedgruppen av såpebærplanter – dvs den store underfamilien Sapindadeae som omfatter ca 135 av familiens anslått 140 arter, men kan også innordnes som en egen underfamilie Xanthoceroideae. Slekten har bare én kjent art – "Xanthoceras sorbifolium ", som vokser i det nordlige Kina. På engelsk kalles den «Yellowhorn». Den er et løvtre som blir inntil 8 meter høyt, med alternerende inntil 30 cm lange bald som er fliket i 9-17 spist lansettformede bladfliker. Blomstene er hvite med fem kronblader. Charroux-klosteret. La tour Charlemagne, et åttekantede klokketårn står fortsatt. Charroux-klosteret (fransk "Abbaye Saint-Sauveur de Charroux") var et benediktinerkloster i La Marche i Poitou på grensen av Aquitaine. Det ligger i en liten dal i nærheten av regionen Charente. Historie. Det var i sin tid et av de mest betydningsfull benediktinerklostre i Frankrike i løpet av middelalderen. Det ble grunnlagt av grev Roger av Limoges i 785 og ble beskyttet av kong Karl den store. Kirkerådet i Charroux ble holdt i 989 som ble sammenkalt under beskyttelse av hertugen av Aquitaine og greven av Poitiers, Vilhelm IV, kalt «Fierebras» ("Sterk-arm"). Kong Rikard I av Englands hjerne ble gravlagt i Charroux i 1199 (mens andre deler av ham ble gravlagt andre steder). Hans mor var Eleanora av Aquitaine, en etterkommer av Vilhelm IV. Det ble brent i 1422 under Hundreårskrigen. En av de betydelige abbedene var Jean Chaperon, virksom fra 1444 til 1473. Under hugenottkrigen (fransk "Guerres de Religion", religionskrigen) ble klosteret herjet av Roger de Carbonnière. Det ble avgjørende for institusjonen, og det ble aldri gjenopprettet. Klosteret ble helt forlatt i 1762 og det ble solgt som nasjonal eiendom i 1790 og kirken lå da i ruiner. Stein fra anlegget ble solgt som skrap, men familien Loyzeau de Grandmaison, som da eide det eneste gjenværende tårnet, sto imot truslene fra kommunen fra å få det revet som en fare for omgivelsene. På begynnelsen av 1800-tallet økte interessen for bevarelse ved "Société des antiquaires de l'Ouest" og anlegget ble klassifisert i 1840 da staten gikk inn som eier. Arkitektur. Den store klosterkirken ble reist på 1000-tallet som en fortsettelse av karolingske arkitekturen. Hva som er igjen viser at det omgav en storartet rotunde, en rund bygning, komponert av tre konstruksjoner som var dedikert "Vår frelser". I dag er det bare et åttekantede tårn igjen av rotunden som fortsatt står. Det blir kalt for «La tour Charlemagne» ("Karl den stores tårn"). Kapittelhuset er fra 1400-tallet og er det eneste levningen igjen etter klosterbygningene. Den består av skulpturer fra en gotisk portal. Dodonaea. "Dodonaea" er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Enkelte forskere har regnet slekten til en egen familie, Dondonaeoiceae, men denne gruppen (Dondonaeoideae) regnes i APG II-systemet (siden 2003) til såpebærfamilien. Ian Astbury. Ian Robert Astbury (født 14. mai 1962 i Heswall, Merseyside) er en engelsk musiker kjent som vokalist i The Cult. Han var i flere band før han flyttet til Bradford og startet bandet «Southern Death Cult» i 1981. Bandet ble oppløst i 1983, og sammen med gitarist Billy Duffy, bassist Jamie Stewart og trommeslager Ray Mondo, startet han bandet «Death Cult» samme år. De byttet så navn til «The Cult». I 2000 ga han ut soloalbumet "Spirit\Light\Speed" på Beggars Banquet Records. I 2002 startet originale medlemmer av The Doors, keyboardist Ray Manzarek og gitarist Robby Krieger, en ny versjon av The Doors; «The Doors of the 21st Century» med Astbury som vokalist. De byttet så navn i 2005 til «Riders on the Storm». Heftyeterrassen. Heftyeterrassen er et boligkompleks på Gimlehøyden på Frogner i Oslo. Det har adresse Thomas Heftyes gate 42. Komplekset ble gjennombruddet til Norges første kvinnelige arkitekt Lilla Hansen, og har trekk både av nybarokk og jugend. Heftyeterrassen ble oppført av «Byggeselskapet av 1910» i perioden 1911 til 1913. Komplekset inneholder et tredvetalls leiligheter fra 120 til 300 m². Bygningen har fire etasjer med høy kjeller, og ligger i fallende terreng. Fasadene er i pusset tegl og har høye skråtak. Fasaden deles opp av risalitter, og hjørnepartiene har høye gavler og brukket tak. Balkongene er varierte og har smijernsrekkverk. Et spesielt trekk ved Heftyeterrassen er inngangspartiene med boder (opprinnelig skiboder) innpasset i arkitekturen. Mercadier. Mercadier (død 1200) var en hensynsløs fransk leiesoldat fra Provence på slutten av 1100-tallet, og leder for "routiers" (leiesoldater, fra fransk "routier", «selskap») i tjeneste hos Rikard I av England. I 1183 nevnes Mercadier som en leder av en gruppe leiesoldater fra Brabant i sørlige Frankrike. Han gikk i Rikard Løvehjertes tjeneste i 1184, angrep og herjet landområdene til Aimar V av Limoges. I 1188 greide han å erobre hele 17 festninger fra greven av Toulouse. Han fulgte Rikard på det tredje korstoget, men kongen sendte ham tilbake da Filip II August, den franske kongen, forlot korstoget under henvisning til sykdom. Da Mercadier og hans soldater var tilbake på engelske områder i Frankrike (Angevin-riket) forsvarte de Rikards besittelser mens kongen selv ikke var tilstede. Etter at Rikard kom tilbake fra Midtøsten og sitt fangenskap i Tyskland ble han fulgt av Mercadier overalt som sin militære høyrehånd, reiste og kjempet ved hans side. Kongen lovpriste Mercadiers handlinger og hensynsløse dyktighet i sine brev, og belønnet ham med eiendommer som var overtatt fra Ademar de Bainac i Limousin da denne hadde dødd uten å etterlate seg arvinger en gang rundt 1190. I løpet av de ulike krigene mellom Rikard og Filip II August av Frankrike kjempet Mercadier etter hverandre i Berry, Normandie, Flandern og Bretagne. Da Rikard ble dødelig såret i 1199 under beleiringen av den relativt ubetydelige festningen Château de Chalus-Chabrol var det Mercadiers egen feltlege som stelte kongen. Denne legen ble av kronikøren Roger av Hoveden beskrevet som «en slakter» som bidro til at kongen døde av koldbrann. Etter at kongen var død tok Mercadier hevn ved å storme festningen, henge forsvarerne og fikk den unge bueskytteren, som hadde skutt kongen, flådd levende og hengt, til tross for at kongen på sitt dødsleie hadde gitt gutten pardon. Mercadier gikk deretter i tjeneste av Englands nye konge, Johan av England, og herjet blant annet Gascogne og byen Angers. Påskemandag den 10. april 1200 ble han myrdet mens han var på besøk i Bordeaux for å vise sin respekt for Rikard og Johans aldrende mor, Eleanora av Aquitaine, som førte Blanka av Castilla, sin datterdatter, fra Spania for å bli gift med kong Ludvig VIII av Frankrike. Den som til slutt tok livet av Mercadier var en soldat, ansatt av Brandin, en rivaliserende kaptein av leiesoldater, også i tjeneste hos kong Johan. En av broene i Chateau-Gaillard er navngitt etter ham. Spisestedet Feinschmecker. Spisestedet Feinschmecker er en gourmetrestaurant i Oslo. Den ligger i Balchens gate 5 på Elisenberg i Bydel Frogner. Stedet drives av Lars Erik Underthun, sølvvinner fra Bocuse d’Or i 1991. Feinschmecker har hatt én stjerne i Michelinguiden siden 1991 , men mistet stjernen i 2012. Knut Rønbeck. Knut Rønbeck (født 1949) er en norsk psykolog. Han er mye brukt som sakkyndig i barnefordelingssaker i rettsvesenet. Rønbeck ble cand.psychol. i 1977 og tok doktorgraden i psykologi i 2008 med avhandlingen "Konflikt og forsoning – en evalueringsundersøkelse", om barnefordeling i rettsapparatet. Malekus grammatikk. Malekus grammatikk beskriver morfologien og syntaksen til det chibchanske språket maleku. Substantiv. Substantiva markeres ikke for bestemthet. Substantivet "aírrecú" kan for eksempel derfor bety enten «venn» eller «vennen» avhengig av sammenhengen. Eierskap. Det kan også brukes et substantiv: "ochápacá ú" («mannens hus»). Diminutiv. For å markere at ord i diminutiv er i flertall, brukes ikke "maráma", men derimot en fordobling av diminutivsmarkøren: "ú óraóra" («små hus»). Enkelte ord får en spesifisert betydning i diminutiv. For eksempel er "tafá" det generelle ordet for «kattedyr», mens "tafá óra" betyr «huskatt». Derivasjonssuffikser. Verb kan gjøres om til substantiv ved å legge til suffikset "-sufá": "lhaicsufá" («en som snakker»). Suffikset "-ífa" indikerer at noen utflrer en aktivitet intensivt eller for mye: "lhainhífa" («en som snakker for mye»). Pronomen. Demostrativene "ní" (denne/dette) og "naí" (den/det) brukes av og til med en pronomenlignende funksjon for 3. person. Pronomenene kan uttrykke både subjektet og objektet til et verb, og har samme form uansett funksjon. Modus. Verba i maleku bøyes i modus. Standardmodusen er irrealis, og ved å legge til et suffiks kan verbet bøyes i realis. Realis indikerer hendelser som har skjedd eller er i ferd med å skje, og tilsvarer preteritum og presens på norsk. Uten en kontekst som spesifiseres tidspunktet for handlinga, kan et verb i realis referere både til fortid og nåtid. Irrealis indikerer hendelser som ikke har skjedd eller som man ønsker skal skje, og tilsvarer blant annet infinitiv, imperativ og futurum på norsk. For å skille mellom nåtid og fortid, må dette gjøres eksplisitt med for eksempel et adverb. Adverbet "taéja" («i går») i setninga "taéja naóje" («i går løp jeg») gjør at verbhandlinga nødvendigvis må tolkes som fortid. Samsvarsbøying. Verbsystemet i maleku er ergativt, noe som vil si at subjektet til et intransitivt verb markeres på samme måte som objektet til et intransitivt verb, mens subjektet til et intransitivt verb har en egen form. Det er to serier med prefikser som brukes til å bøye verba: Den ene kalles den absolutive serien, og samsvarer med subjektet til transitive verb og objektet til intransitive verb; det er for øvrig den samme serien som brukes som possessivprefikser til substantiv. Den andre serien er den ergative serien, og disse prefiksa samsvarer med subjektet til transitive verb. Ergativprefikset står alltid nærmest verbstammen når begge prefiksa opptrer sammen. Prefikset "rrifa-" kan miste "i"-en i rask tale, og "a"-en kan falle bort før ikke-labiale konsonanter. Når "a"-en faller bort endres "f"-en til "p" hvis den havner før en ustemt konsonant. Morfemet har derfor variantene "rrifa-", "rrif-", "rrip-" og "rrp-". Absolutivprefiksa "i-" og "mi-" endres til henholdsvis "a-" og "ma-" når de etterfølges av prefikset "rra-" på grunn av vokalharmoni. Prefikset med variantene "i-" og "a-" forsvinner når det havner før et prefiks som begynner med "rr-" og det ikke står i starten av en setning. Før prefikset "ri-" kan det også bli borte, men det er valgfritt. Refleksive verb. Verb med en refleksiv betydning tar refleksivprefikset "ri-" som ergativprefiks. På grunn av vokalharmoni forekommer det i formen "ra-" etter absolutivprefiksa "na- og "ma-". Ergativorientering. Ved å legge suffikset "-ti" til agens til verbhandlinga, gjøres en transitiv setning om til en såkalt «ergativorientert setning», noe som vil si at ergativprefikset ikke lenger trenger å være til stede, og verbet bøyes da bare etter patiens. I muntlig litteratur er det færre ergativorienterte setninger enn ikke-ergativorienterte, men i isolerte setninger forekommer de to konstruksjonene omtrent like ofte. Spesifikatorer. Det er ikke obligatorisk å bruke et substantiv eller et pronomen for å indikere agens og patiens til en verbhandling. Maleku er med andre ord et såkalt PRO-drop-språk. Hvis man likevel indikerer en av deltakerne i verbhandlinga på denne måten, kalles det en spesifikator, og har en enfatisk funksjon. Hvis agens er i flertall og det ikke er noen spesifikator, må verbet markeres med flertallsmarkøren "maráma": "i-tionh maráma" («de kommer/kom inn»). "I-tionh" kan derfor bare bety «han/hun/det/den kommer/kom inn». Spesielle suffikser. Suffikset "-ma" uttrykker mulighet i framtid: "ton-ma rricuánhe" («jeg vil ha sett det»). Suffikset "-rra" uttrykker usikkerhet: "máto-rrá itonh" («hvem veit om han/hun kommer»). Det fins også noen flere elementer av denne typen som forekommer relativt sjeldent. Infinitiv. Infinitiv dannes med suffikset "-ca". Verb i infinitiv bøyes etter både subjekt og objekt, akkurat som andre verbformer, for eksempel "i-poréte-ca" («hans/hennes synge»). En setning som "iporéteca maráláfarinhánhe" kan oversettes med «hans/hennes sang er vakker». Antipassiv. I et ergativspråk som maleku er det ikke noen passivkonstruksjon, men derimot det som kalles antipassiv. Transitive verb må gjøres om til antipassiv hvis man kun ønsker å uttrykke subjektet uten å nevne objektet. Antipassiv dannes med et prefiks som plasseres mellom absolutivprefikset og verbstammen. Dette prefikset er "fa-" før en labial eller nasal konsonant, "f-" før vokal, "p-" før plosiv konsonant, og Ø hvis absolutivprefikset er "ma-". Subjektet til et verb i antipassiv uttrykkes med et absolutivprefiks, som om verbet var intransitivt. Enkelte verb endrer betydning når de settes i antipassiv. For eksempel endrer verbet "corró", som betyr «å slå», betydning til «å jobbe» når det står i antipassiv ("pcorró"). Durativ-iterativ. En såkalt durativ-iterativ verbform dannes ved å reduplisere verbstammen. Denne verbformen indikerer at en handling er utstrakt i tid og repeteres flere ganger. Det vanligste er at verbstammen fordobles, men den kan også redupliseres flere ganger. Eksistensialsetninger. Verba "anh" kan oversettes med «å være / å eksistere / å finnes». Et eksempel på bruk av dette verbet er "tafá maráma anh" («det fins kattedyr»). Når absolutivspesifikatoren er i 3. person og setninga har et nominalattributt, forsvinner verbet. Dette fenomenet kalles «ellipse». Ellipse kan også forekomme når det ikke er noe nominalattributt i setninga, men da er det ikke obligatorisk. Istedenfor ellipse kan verbet byttes ut med kopulasuffikset "-ni". Dette suffikset festes alltid på det første elementet i setninga, uansett hva ordstillinga er. Når attributtet i en kopulasetning er et adjektiv, må dette nominaliseres hvis det uttrykker en varig egenskap. Dette gjøres med nominaliseringssuffikset "-nhe". For eksempel, hvis «stor» er en varig egenskap, sies «jeg er stor» med nominalisert adjektiv: "ampenhé naanhe". Hvis det derimot er en midlertidig egenskap, nominaliseres ikke adjektivet, og det sies slik: "ampe naanhe". Maleku har ikke noe verb med betydninga «å ha». En slik betydning kan uttrykkes med en konstruksjon med verba "anh" eller "punh" («å eksistere»): "na-aúsi anh" («jeg har en hund», bokstavelig «hunden min eksisterer»). Sammensatte verbformer. Sammensatte verbformer dannes ved å legge til et hjelpeverb, som bøyes i realis, etter hovedverbet. Et eksempel er en progressiv handling, altså noe som er i ferd med å skje, som indikeres ved å bruke hjelpeverbet "unh" («å gjøre»). Hjelpeverbet "punh" («å være») indikerer en varig handling i fortid. Postposisjoner. Maleku har postposisjoner; disse fungerer på samme måte som preposisjoner, med den forskjellen at de kommer etter en nominalfrase og ikke før. I maleku er postposisjonene suffikser. De fleste av dem kan også bøyes etter person, ved å bruke prefiksene fra den absolutive serien. Noen av de bøybare postposisjonene er "yu" («med»), "lha" («mot, over»), "co" («til, i») og "carráco" («i/mot stedet til»). En ikke-bøybar postposisjon er "tené" («som»). Tallord. I maleku telles det i enheter på fem og fem, og det er tydelig at dette kommer av at det er fem fingre på en hånd. Etter 29 fins det ikke flere tallord. I nyere tid har det imidlertid blitt nødvendig for malekuene å uttrykke større tall, og i disse tilfella blir de spanske tallorda brukt. Relativsetninger. Relativsetninger kommer etter elementene som de modifiserer. De starter ofte med de relative pronomenene "ó", som betyr «(den/det/de) som», eller "óta", som betyr «når/da». Relativsetning. En relativsetning er en underordna setning som modifiserer en nominalfrase. For eksempel, i setninga "Mannen som var der", er nominalfrasa "mannen" modifisert av relativsetninga "som var der". I mange språk innledes relativsetninger med et relativt pronomen. Det vanligste relative pronomenet på norsk er "som". Det fins imidlertid en rekke andre måter å danne relativsetninger på i verdens språk. Kai Sjøberg. Kai Sjøberg (født 29. april 1936, død 15. september 1994) var en tidligere norsk fotballspiller som spilte for Eidsvold Turn og Skeid. Han debuterte for Skeid i Hovedserien 1960/61 den 19. mai 1961 i byderbyet mot Lyn. Sjøberg scoret begge Skeids mål i kampen, som endte 2–2. Sjøberg scoret 81 mål i løpet av 155 seriekamper for Torshov-klubben. Han scoret også mange mål i cupen. Blant annet hele seks mål da Skeid slo Raumnes & Årnes 15–0 i 1. runde 3. juni 1963. I 1963 og 1965 vant han cupfinalen med Skeid. Sjøberg var også med på å ta Skeids hittil eneste seriegull i 1966. Kai Sjøberg avsluttet sin karriere i Eidsvold IF, som han var med og spilte opp i 4. divisjon i 1976. Han spilte for EIF så sent som i 1980, i et lite planlagt comeback. Mange mener Sjøberg burde hatt Egebergs ærespris, siden han deltok på landslaget i to populære idretter, fotball og friidrett. Nick Griffin. Nicholas John «Nick» Griffin (født 1. mars 1959 i Barnet) er en britisk politiker, formann for British National Party og medlem av Europaparlamentet som representant for Nordvest-England. Europas Grand Prix 2009. Europas Grand Prix 2009 var det ellevte løpet i Formel 1-sesongen 2009. Det ble arrangert 21. august – 23. august på Valencia Street Circuit i Valencia, Spania. Bakgrunn. Etter at et hjul falt av Alonsos bil under Ungarns Grand Prix ble Renault-teamet og deres førere, Fernando Alonso og Nelson Piquet jr., ble utestengt fra dette løpet. Straffen var en reaksjon på at FIA mente at teamet var klar over at hjulet ikke var festet skikkelig. Denne avgjørelsen ble senere omgjort til kun å bli en bot på 50 000 dollar til laget, etter en anke fra Renault. I Ferrari ble Felipe Massa erstattet som sjåfør av Luca Badoer, etter brasilianerens stygge ulykke under kvalifiseringen til Ungarns Grand Prix. Den 3. august bekreftet Nelson Piquet jr. at hans kontrakt med Renault var avsluttet med umiddelbar effekt og at franske Romain Grosjean overtok setet hans med en gang. Kvalifisering. Kvalifiseringen for Europas Grand Prix 2009 startet med at Jenson Button tok ledelsen under første del. Luca Badoer deltok i sitt første Formel 1-løp siden Japans Grand Prix 1999, og endte på en 20. og siste plass, 1,5 sekunder bak Jaime Alguersuari på 19. og 2,6 sekunder bak sin lagkamerat Kimi Räikkönen. Tre tyskere, (Heidfeld, Sutil og Glock) ble slått ut i andre del av kvalifiseringen sammen med debutant Romain Grosjean. Rubens Barrichello var raskest i den seansen, med to McLarens-biler like bak. Pole ble en konkurranse mellom de to Brawn-bilene og de to fra McLaren. Lewis Hamilton kapret pole position uten å måtte bruke sin siste runde, med lagkamerat Heikki Kovalainen på andreplass. Rubens Barrichello endte på en tredjeplass, med lederen av mesterskapet, Jenson Button, på en femteplass, med Sebastian Vettel foran han på fjerdeplass. Løpet. De to McLaren-bilene tok starten, mye på grunn av sitt KERS-system og holdt Barrichello bak seg i starten. Lederen av mesterskapet, Button falt flere plasser bakover i starten, og lå på en åttendeplass etter første runde av løpet. Debutant Romain Grosjean måtte inn i pit allerede etter en runde for å skifte en skadet frontvinge. Timo Glock og Sébastien Buemi måtte også inn i depotet og skifte frontvinger. Luca Badoer snurret i sin Ferrari like etter start og tapte tid og plasser. Button kuttet en sving i starten, som gjorde at han tjente en plass i forhold til Mark Webber, og Button slapp noe senere australieren forbi, i et forsøk på å unngå videre straff. Sebastian Vettel måtte så gi seg etter 23 runder pga motorproblemer, noe som kunne bli skjebnesvangert for resten av sesongen, da det kun er lov med åtte ulike motorer iløpet av en og samme sesong. Sébastien Buemi måtte gi seg etter 41 runder grunnet problemer med bremsene. Barrichello klarte å passere Lewis Hamilton da briten var inne til sitt andre depotstopp. Tidligere hadde han også passert finnen Heikki Kovalainen under hans depotstopp. Brasilianeren opparbeidet seg et forsprang som holdt, selv da han selv gikk inn for dekkskift andre gang. Rubens Barrichello vant sin tiende Formel-1 seier, og den første på fem år, foran Hamilton og Kimi Räikkönen. Kvalifisering. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" Løpet. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" Eksterne lenker. 2009 Honduras' herrelandslag i fotball. Honduras' herrelandslag i fotball, med kallenavnet «Los Catrachos», er fotballandslaget til Honduras og styres av Federación Nacional Autónoma de Fútbol de Honduras, som ble grunnlagt i 1951. Honduras har deltatt i to VM-sluttspill, i 1982 og 2010. I 1981 vant laget det nord- og mellomamerikanske mesterskapet. Honduras ble invitert til å delta i Copa América 2001, og endte med å ta tredjeplassen. Landslag El Salvadors herrelandslag i fotball. El Salvadors herrelandslag i fotball er fotballandslaget til El Salvador og administreres av Federación Salvadoreña de Fútbol. Laget har deltatt i to VM-sluttspill: i 1970 og 1982. Det ble begge gangene slått ut i gruppespillet. Eksterne lenker. Landslag Odd Fellow leiren Glomma. Odd Fellow leiren Glomma ble grunnlagt den 14. september 2007 som Odd Fellow leir nr 25 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Leiren har to ordenshus. Det ene befinner seg i Gamle Strømsvei 99 i Strømmen, og benyttes også av St. Johanneslogen Olav til den Gyldne Passer i Den Norske Frimurerorden. Leirens andre ordenshus i Festningsgaten 1, Kongsvinger deles med Odd Fellow logene "Castrum" og "Gyldenborg" og Rebekkalogen "Ad Astra". Hermann Staudinger. Hermann Staudinger (født 23. mars 1881-død 8. september 1965) var en tysk kjemiker og professor i organisk kjemi. På 1920-tallet bevisste han at store molekyler eksisterte, og han la grunnlaget for utviklingen av blant annet gummi og plast. I 1953 fikk han Nobelprisen i kjemi fot sitt arbied innen polymer. Ingemar Hedenius-prisen. Ingemar Hedenius-prisen (På svensk: "Ingemar Hedenius-priset") som er oppkalt etter filosofen Ingemar Hedenius, er en svensk pris som er utdelt årlig siden 2000 av foreningen Humanisterna. Prisen blir delt ut til en person eller organisasjon «som i foregående år har fremmet humanisme, rasjonalisme og vitenskapelig kunnskap i Sverige». Kvensk språkråd. Kvensk språkråd er et organ som arbeider rådgiving om kvensk språk. Det ble danna i april 2007, to år etter at kvensk fikk status som språk. Et prioritert emne er å opprette et standardisert skriftspråk basert på de ulike dialektene. Språkrådet er utnevnt av styret i Kvensk institutt. Språkrådet behandler og sender normeringsforslag til Kvensk språkting, som er det organet som gjør endelige vedtak. Lederen i Kvensk språkråd er Irene Andreassen, som også er statlig navnekonsulent for kvenske stedsnavn. Det er ikke umulig at kvensk språkråd og kvensk språkting er blitt slått sammen Union for Europe of the Nations. Union for Europe of the Nations er en nasjonalkonservativ gruppering i Europaparlamentet. Münchhausen (film). "Münchhausen" er en tysk eventyrfilm fra 1943 produsert av filmselskapet Universum Film A.G. (UFA). Filmen har Hans Albers i tittelrollen som 1700-tallets legendariske skrønemaker baron von Münchhausen. Ellers medvirker UFA-stjerner som lse Werner, Brigitte Horney (i rollen som tsarina Katarina den andre) og Leo Slezak. Regien er ved Josef von Báky og manus ved Erich Kästner. Handlingen bygger på Rudolf Raspes populære samling med Münchhausens utrolige historier fra hans reiser, jakt- og krigseventyr i blant annet Russland og Tyrkia. Bakgrunn. Den ungarske regissøren Josef von Bákys kommersielle suksess med filmen "Annelie" i 1941 førte til at han fikk i oppdrag av propagandaminister Joseph Goebbels å lage Münchhausen til UFAs 25 års jubileum. Dette var en bredt anlagt og påkostet produksjon med imponerende filmeffekter etter datidens mål. Filmen var dessuten landets fjerde spillefilm i farger. Selv om filmen ble laget i det nazistiske Tyskland under andre verdenskrig, er filmen påfallende upåvirket av samtidens politiske virkelighet. Isteden er den blitt betegnet som en visuell hyllest til det tidløse, idylliske og landlige Tyskland. Kvensk språkting. Kvensk språkting er et organ som gjør vedtak i normeringsspørsmål angående kvensk språk som er behandla av Kvensk språkråd. Viktige mål er et standardisert skriftsystem og en kvensk skolegrammatikk. Språktinget ble etablert i april 2008, og medlemmene er oppnevnt av Kvensk institutt. Lederen er Dagny Olsen. Uavhengighet/Demokrati. Uavhengighet/Demokrati er en euroskeptisk gruppering i Europaparlamentet. Tysklands forente storlosjer. Tysklands forente storlosjer (tysk: "Die Vereinigten Großlogen von Deutschland") er en sammenslutning av fem storlosjer innenfor frimureriet i Tyskland, som er anerkjente som regulære av Englands forente storlosje. Forbundet består av omkring 470 losjer, er den største sammenslutning av frimurere i Tyskland, og har omkring 14.100 medlemmer. Forbundets losjer tar kun opp menn som medlemmer, men har vennskapelige forbindelser med Den tyske storlosje for kvinner. Forbundets storlosjer. Den 19. juni 1949 ble "Tysklands forente storlosje" grunnlagt i Paulskirken i Frankfurt ved at ni tidligere tyske storlosjer, samt en enkeltlosje fra et tiende frimurerforbund, sluttet seg sammen til én felles storlosje. Den nye storlosjen skiftet navn i 1958, og deretter i 1970, og kalles idag Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. I 1958 dannet deretter denne nye storlosjen et forbund med Den tyske store landslosje, som var blitt grunnlagt i 1770. Forbundet fikk sitt nåværende navn i 1970, etter å ha blitt utvidet med ytterligere tre storlosjer. De ulike storlosjene er autonome, og arbeider etter forskjellige høygrads-systemer. Overfor andre storlosjer, og overfor den tyske offentlighet, opererer de likevel med en felles All-Stormester og et felles senat bestående av representanter for alle fem storlosjene. Willy Olsen. er en tidligere norsk skøyteløper fra Tynset, i dag bosatt i Tylldalen. Olsen ble junior-norgesmester i 1968 og vant 5000 meter i NM 1972. Internasjonalt ble han nummer 12 i Allround-VM på skøyter 1971, menn og Allround-VM på skøyter 1972, menn, samt nummer fem i Vinter-OL 1972. Olsen ble med endel av de beste skøyteløperne i verden over i en nystartet og kortlivet profesjonell skøyteliga, ISSL (International Speed Skating League). Under ISSLs verdensmesterskap i 1973 i Göteborg kom han på 5.plass sammenlagt, etter å ha blitt nr. 3 på 10 000 meter. Det var ingenting å utsette hverken på resultatene eller konkurrentene kvalitetsmessig, men deltakelsen begrenset seg til fire nederlendere, tre nordmenn og en svenske. Nabidae. Nabidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Disse tegene er rovdyr som suger ut kroppsvæsker fra ulike smådyr. Gruppen omfatter ca. 400 kjente arter fordelt på ca. 30 slekter. Det er funnet 41 arter i Europa og 8 arter i Norge. Utseende. Nabidae er middelsstore (gjerne 4 – 12 mm), slanke, langbeinte teger, sugesnabelen er lang og går i en bue ut fra kroppen på undersiden. Kroppen er forholdsvis myk (lite sklerotisert). Hodet er smalt med utstående fasettøyne, antennene 4-leddete og tynne. Forbeina er ofte modifisert for å gripe bytte. De er ofte kortvingede, dersom vingene er velutviklede er de lite sklerotiserte. Levevis. Disse tegene lever stort sett oppe i vegetasjonen, der de løper rundt på jakt etter bytte. De er lite spesialiserte og kan angripe mange slags byttedyr, for eksempel bladlus og sommerfugl-åmer. Nyttedyr. Nabidae er viktige nyttedyr i jord- og hagebruk ved at de bidrar til å holde bestandene av potensielle skadedyr nede. Systematisk inndeling med norske arter. Familien Nabidae er systematisk plassert i gruppen Cimicomorpha, sammen med: Pachynomidae, Rovteger, Velocipedidae, Microphysidae, Joppeicidae, Thaumastocoridae, Bladteger, Netteger, Medocostidae, nebbteger, Lasiochilidae, Plokiophilidae, Lyctocoridae, Cimicidae og Polyctenidae. Velocipedidae og Medocostidae ble tidligere gjerne regnet som undergrupper av Nabidae. Lengertz litteraturpris. Lengertz litteraturpris er en litteraturpris som utdeles ut årlig av Skånes hembygdsförbund til en skånsk hjembygdsforfatter. Prisen har blitt utdelt siden 1967 fra kulturfondet som ble innstiftet av William Lengertz. Eventyrfilm. a>" fra 1933 er en typisk eventyrfilm. Den inneholder både fantastisk dramatikk, romantikk, merkelige hendelser og spennende steder. Bildet viser en av en mengde plakater som har blitt laget til filmen. Eventyrfilm er en filmsjanger som omfatter underholdende spillefilmer med eventyrlig, det vil si fantasifull og spennende, handling. Betegnelsen tilsvarer det engelske "adventure films". «Eventyrfilm» kan på norsk også brukes om filmer med handling fra folkeeventyr. Eksempler. Betegnelsen «eventyrfilm» kan brukes om en rekke filmtyper, for eksempel virkelighetsfjerne actionfilmer og spenningsfilmer, science fiction- og fantasyfilmer, spektakulære skrekkfilmer, tegneseriefilmatiseringer og andre fantastiske filmdramaer der tallrike, overdrevent begivenhetsrike og merkelige hendelser står i sentrum. Undergrupper kan være handlingsmettede sjangerfilmer fra historiske perioder eller eksotiske miljøer, slik som piratfilmer, ridderfilmer eller filmer fra for eksempel fra gresk eller romersk oldtid. Eventyrdramaene har gjerne også karikerte skurker og en tydelig helt, i eldre eventyrfilmer særlig en maskert eller fektende eventyrer, på engelsk ofte kalt "swashbuckler". Påkostede eventyrfilmer med storslagne tablåer, visuelle effekter og mer eller mindre spennende handling har siden 1930-tallet vært særlig karakteristisk for den amerikanske filmproduksjonen i Hollywood. Shapemassage. Shapemassasje-behandlinger har til hensikt å øke blod og lymfesirkulasjonen i de områder av kroppen hvor sirkulasjonen er spesielt hemmet. Medocostidae. Medocostidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Disse tegene er rovdyr som suger ut kroppsvæsker fra ulike smådyr. Gruppen omfatter bare én kjent art, "Medocostes lestoni", som er kjent fra Ghana og Kongo. Utseende. "Medocostes lestoni" er en middelsstor (8 – 9 mm), flat, avlangt-oval, sterkt sklerotisert tege. Antennene består av fire ledd, det innerste er sylindrisk, ledd to stavformet, de to ytterste trådformede. Vingene er velutviklede, den membranøse delen av forvingen har tre lange celler ved roten, mange årer går ut fra disse. Beina er ikke særlig lange. Bare hunnen er kjent. Levevis. Lite synes å være kjent om biologien til denne arten, men det er sannsynlig at den er et rovdyr. Den er funnet under barken på døde trær, der dens flate kroppsform gjør at den kan bevege seg temmelig fritt. Systematisk inndeling. Medocostidae ble tidligere gjerne regnet som en undergruppe av familien Nabidae. Han Huidi. Keiser Han Hui (kinesisk 漢惠帝; pinyin: "Hàn Huìdì"; 210 f.Kr-188 f.Kr), personlig navn Liu Ying ((劉盈; "Liú Yíng") var det kinesiske Han-dynastiets andre keiser som regjerte fra 195 til hans død i 188 f.Kr. Han var den andre sønnen til den første keiseren, Han Gaozu, og enkekeiserinne Lü. Han blir vanligvis husket som en svak person som ble dominert av mora, keiserinne Lü, og som selv var snill og generøs, men som ikke klarte å unnslippe moras makt. Han forsøkte å redde den yngre halvbroren Liu Ruyi fra å bli myrdet av enkekeiserinne Lü, men misslyktes. Deretter henga han seg til drikking og kvinner i en relativt ung alder. Keiserinne Lü innsatte to av sønnene hans, Liu Gong og Liu Hong (sammen kjent som keiserne Shao av Han), sønnene til keiserens konkubin(er), da han døde uten noen utpekt etterkommer. Keiser Huis kone var keiserinne Zhang Yan, som var en niese til søsteren prinsesse Luyuan. Det var enkekeiserinne Lü som insisterte på dette ekteskapet, som ble et ekteskap uten barn. Lü Zhi. Keiserinne Lü Zhi (kinesisk: 呂雉; døde 180 f.Kr.), vanligvis kjent som Enkekeiserinne Lü (呂太后; pinyin: "Lǚ Tàihòu"), eller formelt som Keiserinne Gao (高皇后; "Gaō Huánghoù") var kona til den kinesiske keiseren Han Gaozu av Han-dynastiet. De hadde to barn, den senere keiser Han Huidi og prinsesse Luyuan. Etter hennes manns død innledet hun en lang affære med en av hans embedsmenn, Shen Yiji, markien av Piyang, som varte helt til hennes død. Keiserinne Lü har ofte blitt kritisert for å ha vært en maktgal kvinne. I følge tradisjonelle historikere sammensverget hun seg mot Han Xin, prinsen av Chu, og Peng Yue, prinsen av Liang, som begge var ledende generaler og hadde spilt viktige roller i opprettelsen av dynastiet, som ble forfremmet til prinser for sine bedrifter. Keiser Gao skal ha fratatt Han Xin fra sitt fyrstedømme Chu, visstnok etter Lüs anmodning, og i keiser Gaos fravær ble han henrettet for forræderi av keiserinne Lü. På samme måte ble Peng Yue arrestert, tiltalt for forræderi og henrettet, visstnok også etter Lüs anmodning. Til tross for hennes sannsynligvis velfortjente rykte om nådeløshet og ondskap, var hun tilsynelatende trofast til mannen og til keiserrikets trygghet – så mye at lenge etter Gaos død i 195, da hun hadde full kontroll over styret, fortsatte hun med å fremme hans instruksjoner til ministernes etterfølgere. Til tross for hennes nådeløshet var hun også kjent som en dugelig administrator, og med flere nepotiske unntak, forfremmet hun dugelige embedsmenn. Dermed nøt keiserrikets folk en stille periode under hennes regentskap, etter kaoset under Qin-dynastiets undergang og Chu-Han-konflikten. Riktignok angrep kongedømmet Nanyue flere ganger fyrstedømmet Changsha (i dag i Hunan) og kommanderiet Nan (i Hubei), på grunn av Lüs uforklarlige handelsforbud med kongedømmet. Det var også en berømt episode i forbindelse med xiongnuene, hvor "chanyu"en Modu Shanyu skrev et spottende brev til henne hvor han foreslo et ekteskap mellom dem. Hun svarte i et enkelt brev at hun heller skulle sende en prinsesse til ham som en del av "heqin"-("fredsekteskap")-systemet. Etter at Han Gaozu døde i 195 f.Kr. mottok Lü Zhi tittelen enkekeiserinne, og ble deretter utrolig mektig. Hun myrdet konkubin Qis sønn Liu Ruyi, prinsen av Zhao, og torturerte deretter Qi ved å kutte av lemmene hennes, binde henne og gjøre henne døv, som førte til hennes død. Lüs umenneskelige behandling av Qi gjorde den snille men svake sønnen, keiser Han Huidi, nedtrykt. Hun sultet også ihjel en av mannens andre sønner, Liu You, prinsen av Zhao, som hun følte fornærmet sin kone, prinsessen av Zhao, som var en av Zhis nieser. Keiser Huis sønner, Liu Gong og Liu Hong, som da bare var barn, ble innsatt som hennes marionettekeisere da Hui døde i 188. Dermed forble den virkelige makten i hennes hender i seksten år. Under Lüs regentskap tok medlemmer av Lü-klanen gradvis over flere viktige regjeringsstillinger. Riktignok ble Lü-klanen eliminert etter Lüs død av embedsmenn som tidligere hadde tjent under keiser Gao, inkludert Chen Ping, Zhou Bo og Guan Ying, og de innsatte Han Wendi som keiser. Dermed ledet enkekeiserinne Lüs trofasthet til hennes manns ønsker til at klanen hennes gikk under, siden Chen og Zhou nå overtok deres stillinger lenge etter at keiser Gaos instruksjoner om ministeretterfølgelse. Fedrelandsforbundet – litauiske kristendemokrater. Fedrelandsforbundet – litauiske kristendemokrater (litauisk: ', TS-LKD) er et konservativt og kristendemokratisk politisk parti i Litauen. Partiet er landets ledende sentrum-høyreparti med en hovedsakelig liberalkonservativ og kristendemokratisk, men også nasjonalt orientert og økonomisk liberal politikk. Partiets leder siden 2003, Andrius Kubilius, har også vært Litauens statsminister siden 2008. __NOTOC__ Historie. Partiet ble grunnlagt som «Fedrelandsforbundet – litauiske konservative» i mai 1993 av høyresiden i Sąjūdis, den politiske reformbevegelsen som ledet kampen for nasjonal uavhengighet i årene forut. En av bevegelsens grunnleggere, Vytautas Landsbergis, ble valgt til partiets første leder, en posisjon han beholdt frem til 2003. I 1996 gjorde Fedrelandsforbundet et svært godt valg til nasjonalforsamlingen Seimas med 40 % av stemmene og 70 mandater, men ble redusert til 8,6 % og 9 mandater i 2000. Etter at Litauen ble medlem av Den europeiske union i 2004, fikk Fedrelandsforbundet to mandater i Europaparlamentet. Ved valget til Seimas samme år fikk partiet 14,6 % av stemmene og 25 mandater. Samme år gikk Den litauiske union av politiske fanger og deporterte, Litauens høyreunion og Den litauiske nasjonalistiske union inn i partiet, og det byttet navn til «Fedrelandsforbundet (konservative, politiske fanger og kristendemokrater i eksil)». Den 11. mars 2008 gikk Litauiske kristendemokrater inn i Fedrelandsforbundet, og det offisielle navnet ble forkortet til «Fedrelandsforbundet – litauiske kristendemokrater». Med dette ble Fedrelandsforbundet landets største medlemsparti med mer enn 18 000 medlemmer. Ved parlamentsvalget i 2008 økte uttellingen til 19,7 % av stemmene og 45 mandater, og Kubilius, partileder siden 2003, ble statsminister i en regjering bestående av Fedrelandsforbundet, Den liberale bevegelse, Unionen av liberale og sentrum samt Partiet for nasjonal gjenopplivelse. I juni 2011 opplevde Fedrelandsforbundet en splittelse, idet Den litauiske nasjonalistiske union brøt ut og tok tilbake sin status som selvstendig parti. Velocipedidae. Velocipedidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Disse tegene er trolig rovdyr som suger ut kroppsvæsker fra ulike smådyr. Gruppen omfatter 31 kjente arter fra Sørøst-Asia. Utseende. Middelsstore (10 – 15 mm), flate, ovale teger. Hodet er ganske lite og har markert "hals". Sugesnabelen består av fire ledd, det tredje leddet er meget langt, de andre korte, og når til bakkanten av midt-hoftene. Fasettøynene er halvkuleformede og utstående. Punktøyne finnes. Oversiden er ganske kraftig punktert men uten påfallende hår. Forvingen er noe utvidet sideveis. Den membranøse delen har tre korte basalceller, fra disse går det ut mange lengdeårer. Beina er temmelig lange, disse tegene er raske løpere. Det latinske navnet på familien betyr "kjappfot-lignende". Levevis. Velocipedidae lever i skog. Ingenting er kjent om biologien deres men munndelenes form kan tyde på at de er rovdyr. De blir tiltrukket til lys og er trolig nattaktive. Systematisk inndeling. Velocipedidae ble tidligere gjerne regnet som en undergruppe av Nabidae. Andrius Kubilius. Andrius Kubilius (født 8. desember 1956) er Litauens statsminister. Han var statsminister i Litauen i perioden 1999–2000 og igjen fra 9. desember 2008. Han leder det konservative partiet Fedrelandsforbundet – litauiske kristendemokrater fra 2003. Kubilius blei født og vokste opp i Vilnius. Han studerte fysikk på Universitetet i Vilnius, og fram til 1990 var han ansatt på universitetet. Han blei medlem i den opposisjonelle bevegelsen Sąjūdis, som jobba for litauisk selvstendighet fra Sovjetunionen. Da dette målet blei oppnådd, blei Kubilius valgt inn i nasjonalforsamlinga i 1992. Han blei med i Fedrelandsforbundet i 1993. Kubilius blei i 1998 tildelt storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Han er gift og har to sønner. Kona er fiolinist i Det litauiske nasjonale symfoniorkesteret. Eksterne lenker. Kubilius, Andrius Bjørn Spydevold. Bjørn Anker Spydevold (født 8. september 1918 i Sarpsborg, død 30. mars 2002 i Greåker) var en av sin tids beste norske fotballspillere og senere trener med suksess. Spydevold er mest kjent fra sin tid i Fredrikstad FK der han spilte 65 kamper og scoret 10 ganger i storhetstiden 1945-47 og 1949-54. Spydevold vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1940 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1950 (der han scoret). Videre vant han Hovedserien 1948-49, Hovedserien 1950-51 og Hovedserien 1951-52. Han representerte Norges herrelandslag i fotball (36 kamper i perioden 1945-53) og deltok i Sommer-OL 1952. Han og familien var bosatt i Greåker, og Spydevold spilte i Greåker Idrettsforening sesongen 1948 (16 kamper, 1 scoring) der han senere ble spillende trener 1954-58. Han ledet laget til opprykk til Hovedserien 1958-59, og (i sin tredje periode 1968-69) til overraskende resultater i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1969. Spydevold trente Askim Idrettsforening i 1960. Deretter ledet han Sarpsborg Fotballklubb 1961-65, de fikk 2. plass i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1964 og bronse i 1. divisjon fotball for herrer 1964. I sin andre periode med Sarpsborg (1970) spilte laget mot Leeds United i cupvinnercupen. Spydevold trente Fredrikstad FK 1966-67 hvilket brakte seier i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1966 og 2. plass i 1. divisjon fotball for herrer 1966. Opprinnelig var han fra Hannestad i Sarpsborg der han som barn startet Idrettslaget Sparta (1928). Dette var et lag innunder Arbeidernes Idrettsforbund som vant Arbeidermesterskapet i fotball i 1938 og arrangerte landskamper der Spydevold var med Han flyttet til Fredrikstad i 1939 og meldte da overgang til Fredrikstad FK. I det sivile liv var han sveiser og arbeidet for Sarpsborg Mekaniske Verksted, Rygge Hovedflystasjon og Statens Vegvesen. Han var far til fotballspillerne Thor Spydevold og Knut Spydevold, samt sangeren Bjørnar Spydevold Universitetsbiblioteket i Stavanger. Fra bibliotekets avdeling på Ullandhaug Universitetsbiblioteket i Stavanger (UBiS) er en del av Universitetet i Stavanger (UiS), og har som hovedoppgave å være en informasjonsressurs for studenter og ansatte ved universitetet. UBiS yter også tjenester til privatpersoner og det lokale næringslivet utenfor UiS. Biblioteket har en variert samling av bøker og trykte tidsskrifter rettet inn mot UiS sine fagområder. I 2010 hadde biblioteket nesten 246 000 besøk og 127 000 utlån. I likhet med andre fagbibliotek foregår mye av informasjonsformidlingen nå i digital form, og UBiS har et bredt utvalg artikkeldatabaser og elektroniske tidsskrifter og bøker. I 2010 ble det lastet ned rundt 130 000 artikler i fulltekst fra disse basene. Stadig mer av bibliotekets innkjøpsbudsjett brukes på digitale kilder. Bibliotekets samlinger er registrert i BIBSYS. UBiS har 32 ansatte fordelt på ca. 28 årsverk. I Love Wynona. I Love Wynona er et norsk band fra Trondheim. Biografi. I Love Wynona har røtter helt tilbake til 2001, da Frode Sander Øien var ferdig med popgruppa Sanderfinger, og begynte å skrive låter til et helt nytt prosjekt. Det skulle imidlertid ta fire år før han traff på Vigdis Sjelmo (trommeslager i Dog & Sky og tidl. trommeslager i -phy), og disse bestemte seg for å sette i gang band sammen, basert på materialet Øien hadde jobbet med de foregående årene. De fikk etter hvert med seg Sjelmos bandkamerat Truls Lorentzen fra Dog & Sky på gitar, og bassist Ellen Ersfjord (som spilte med Sjelmo i -phy), og begynte raskt å teste ut ideer hos Håkon Gebhardt i hans Das Boot Studio på Dora. Det tok fire nye år før debutalbumet "A Beautiful Noise" var klar for utgivelse. Albumet ble utgitt på det dansk/norske plateselskapet MBO. A Beautiful Noise. "A Beautiful Noise" er debutalbumet til bandet I Love Wynona fra Trondheim. Albumet er gitt ut på MBN, den norske delen av det dansk/norske plateselskapet MBO, med distribusjon på NFD (Nordisk Film Distribusjon).Plata ble gitt ut i juni 2009, og ble i utgangspunktet bare lagt ut for salg på nett, da alle MBOs produkter på utgivelsetidspunktet var boikottet av de største, norske platebutikkene. Utgivelsen ble spilt inn hos Håkon Gebhardt i Das Boot i Trondheim og hos Lars Lien i Larsville i Tydal. Plata er mikset av bandet og Håkon Gebhardt, mens Lars Lien har stått for mastring. Lars Lien deltar også på spor 2 og 6 med bassgitar, og legger piano på hele plata. Snah fra Motorpsycho har bidratt med ambience samples. Bandet har produsert skiva selv, og Frode Sander Øien står bak alle tekstene. Historien. Plata har røtter helt tilbake til 2001, da Frode Sander Øien var ferdig med popgruppa Sanderfinger, og begynte å skrive låter til et helt nytt prosjekt. Det skulle imidlertid ta fire år før han traff på Vigdis Sjelmo (trommeslager i Dog & Sky og tidl. trommeslager i -phy), og disse bestemte seg for å sette i gang et bandprosjekt, basert på materialet Øien hadde skrevet. De fikk etter hvert med seg Sjelmos bandkamerat Truls Lorentzen fra Dog & Sky på gitar og bassist Ellen Ersfjord (som spilte med Sjelmo i -phy), og begynte raskt å teste ut ideer hos Håkon Gebhardt i hans Das Boot Studio på Dora. Det viste seg raskt at I Love Wynona var et satsningsprosjekt, og etter hvert som eksemplene begynte å sive ut kom stadig mer begeistrede tilbakemeldinger fra fjern og nær. Det skulle likevel ta enda fire nye år før plata endelig var klar for utgivelse – selv om Frode Sander Øien hadde lovt den sluppet «i nær framtid» siden 2006. Plateslippet. Etter utallige runder med innspilling, miksing og mastring i Das Boot og i Lars Liens studio Larsville i Tydal, kunne man til slutt endelig sette datoen 11. mai for slippet av plata, som fikk navnet "A Beautiful Noise". Storås Artist Promo Team ble engasjert for å promotere plata, og alt så lovende ut... Feiltrykk. Første hinder utgivelsen møtte var imidlertid at cd-ene som kom tilbake fra trykkeriet i Danmark, manglet spor nummer 5; «Black And White Turn Colours». Dette førte til at utgivelsen måtte utsettes fram til nye cd-er med korrekt innhold var trykt opp, og de feilproduserte CD--ene ble sendt ut som samlerutgaver til interesserte. Boikott. De nye opptrykkene var rett rundt hjørnet, da nyheten kom 25. mai om at Platekompaniet og Playcom Musikkverket hadde bestemt seg for å boikotte alle produkter fra MBO, som en følge av at MBOs distributør NFD (Nordisk Film Distribusjon) hadde inngått en eksklusiv distribusjonsavtale med Reitan-gruppen på trønderbandet D.D.E.s nye plate (dette medførte at kun butikker som REMA 1000, Narvesen, 7-Eleven etc fikk muligheten til å selge plata). Som med alle MBOs øvrige artister var det usikkerhet om hva som ville skje med kommende utgivelser uten platebutikker å selge i. MBN valgte imidlertid å satse videre på kommende utgivelser som planlagt – dermed ble "A Beautiful Noise" lansert i Apple Music Store (iTunes) torsdag 4. juni. Sporliste. Alle låtene er arrangert av I Love Wynona. Lido di Venezia. Terminalen Lido vaporetto, sett fra lagunen. Lido di Venezia er en 18 km lang sandbanke i Veneziabukta. Øya har omtrent 20 000 innbyggere og mange turister (hovedsakelig italienere) kommer hit om sommeren. Venezia filmfestival finner sted på Lido di Venezia hvert år i september. Øya har tre bosetninger. Selve Lido ligger i nord og her finnes Grand Hotel de Bains, Venezia Casino og Grand Hotel Excelsior. Malamocco, ligger i midten og var lenge den enaste bosetningen. En gang bodde dogen av Venezia her. Alberoni ligger sør på øyene og her ligger Fort San Nicolo og en golfbane. Siden av øya som vender ut mot Adriaterhavet består hovedsakelig av en sandstrand der det stort sett ligger rekke på rekke med turisthoteller. Av hoteller her finnes Excelsior og Des Bains, scener for handlingen i Thomas Manns roman "Døden i Venedig". Disse strendene er private, men på nord- og sørenden av øya er det to enorme, offentlige strender. Hjertet av øya er Gran Viale Santa Maria Elisabetta, en 700 meter lang og bred gate som går fra den ene til den andre siden av lagunen. Her ligger det hoteller, butikker og restauranter. Ved siden som vender mot lagunen finner man båter som går til Venezia og fastlandet. I 1202, ved begynnelsen av det fjerde korstoget, ble den benyttet som leir med telt til tusenvis av korsfarere, som ble blokkert her av venetianerne da de ikke kunne betale for de venetianske skipen de trengte for transport. Guri Melby. Guri Melby (født 3. februar 1981) er en norsk politiker for partiet Venstre. Hun var kommunestyrerepresentant i Orkdal fra 1999 til 2006, og i Trondheim fra 2007 til 2011. Hun var førstekandidat for Venstre i Sør-Trøndelag ved stortingsvalgene i 2005 og 2009. Melby har vært medlem av Venstres landsstyre siden 2008, av sentralstyret siden 2010, og er nå leder i partiets stortingsvalgprogramkomité. Melby er også medlem av det regjeringsoppnevnte utvalget som skal utrede en ny tros- og livssynspolitikk. Melby har en mastergrad i nordisk fra NTNU i Trondheim, der hun skrev masteroppgave om dialektbruken i TV-programmet Team Antonsen. Frem til høsten 2012 arbeidet hun som rådgiver for Kunnskapsdepartementet. Litauens sosialdemokratiske parti. Litauens sosialdemokratiske parti (litauisk: "Lietuvos socialdemokratų partija", LSDP) er et sosialdemokratisk politisk parti i Litauen. Et parti med dette navnet blei første gang oppretta i 1896, og partiet gjenoppsto etter Litauens uavhengighet fra Sovjetunionen. Initiativtakerne kom da fra venstrefløyen i Sąjūdis. I 2001 blei partiet slått sammen med Litauens demokratiske arbeiderparti ("Lietuvos demokratinė darbo partija", LDDP), et parti oppretta av reformorienterte medlemmer av det tidligere kommunistpartiet. Det nye partiet vedtok å videreføre det historiske LSDP-navnet. Partileder er Algirdas Butkevičius. I valget til nasjonalforsamlingen Seimas i 2008 fikk partiet 11,73 % av stemmene og 25 av 141 mandater, 5 flere enn i valget i 2004. Fra 2009 har partiet 3 mandater i Europaparlamentet, og disse er tilslutta Den progressive allianse av sosialister og demokrater (S&D). Litauens sosialdemokratiske parti er medlem av Sosialistinternasjonalen (SI) og Det europeiske sosialdemokratiske parti (ESP). 2S25 Sprut-SD. 2S25 Sprut-SD er en amfibisk russisk kanonpanserjager med 125 mm kanon, beregnet på bruk av luftbårne styrker og marineinfanteri. Den ble tatt fram av Volgograd traktorfabrikk på 1990-tallet på basis av en strekt BMD-3 stormpanservogn. I 2005 approberte den russiske hæren 2S25, og serieproduksjon kom så i gang. 2S25 har tatt over rollen til PT-76 i marineinfantiet. Et forholdsvis lite antall er i tjeneste med russiske styrker. Korsvollbanen. Korsvollbanen er hjemmebanen til fotballklubben Korsvoll IL. Klubben tilhører hjemme på Korsvoll i Nordre Aker, Oslo. Stadionkapasiteten er omkring 2 000. I en cupkamp mot FC Lyn Oslo i juni 2008 var det rundt 1 300 tilskuere på plass. Rundt omkring banen har klubbens dugnadsgjeng "Team Arvid" oppført to tribuner som tar cirka 200 tilskuere, samt innbytterbenker og en helt ny speakerbu til 2009-sesongen. I 2003 ble Korsvollbanen lagt om fra naturgress til kunstgress. Det store spillet. Det store spillet (russisk: Больша́я игра́; engelsk: "The Great Game") var et begrep brukt som den strategiske rivaliseringen og konflikten mellom Det britiske imperiet og Det russiske keiserdømmet over kontrollen over Sentral-Asia. Perioden kjent som det klassiske store spillet beregnes generelt til å vare fra Gulistan-traktaten mellom Russland og det persiske Qajar-dynastiet i 1813 til den anglo-russiske konvensjonen fra 1907. Etter bolsjevikrevolusjonen i 1917 fulgte det en mindre intens fase. Begrepet "det store spillet" er vanligvis blitt tilskrevet til Arthur Conolly, en etterretningsoffiser i Det britiske Ostindiske kompani sjette bengalske lette kavaleriregiment. Volgograd traktorfabrikk. Volgograd traktorfabrikk (russisk Волгоградский тракторный завод, "Volgogradskij traktornij zavod" eller ВТЗ/"VTZ") er en fabrikk i Volgograd, Russland som produserer tungt maskineri. Fram til 1961 var det kjent som Stalingrad traktorfabrikk og navngitt etter Feliks Dzierżyński. Fabrikken lager traktorer og militært utstyr, og under andre verdenskrig produserte de den kjente stridsvognen T-34. Slaget om Stalingrad ble utkjempet også i fabrikkens lokaler. Thor Spydevold. Thor Spydevold (født 15. august 1944) er en tidligere norsk fotballspiller fra Greåker, kjent fra landslaget og med mange mesterskap fra norsk serie og cup. Han spilte for Greåker Idrettsforening under sin trenende far Bjørn Spydevold i "maratonsesongen" 1961-62 og fikk 19 kamper og laget 8 scoringer. Med sin far gikk han til Sarpsborg FK og var i to perioder 1963-65 og 1971-74 (95 kamper, 5 scoringer), med bronse i 1. divisjon fotball for herrer 1964 og 1. divisjon fotball for herrer 1965. Han var fem sesonger i Fredrikstad FK 1966-70 (82 kamper, 6 scoringer) og vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1966 med sin far som trener, samt fikk 2. plass i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1969, der Spydevold var scorer. Han spilte 28 kamper for Norges herrelandslag i fotball 1968-72. Etter spillerkarrieren trente han Greåker Idrettsforening en tid før han tok fatt på læreryrket. Jobbet i mange år på Gaustad Ungsomsskole i Onsøy og deretterGlemmen videregående skole i Fredrikstad i realfagsavdelingen. Trygvi Samuelsen. Samuel Georg Trygve Samuelsen (født 16. september 1907 i Fuglafjørður, død 19. februar 1985 i Tórshavn) var en færøysk sakfører og politiker (SB). Karrière. Samuelsen ble født i Fuglafjørður i 1907, som sønn av Andrass Samuelsen og Beate Emilie Lindenskov. Han var også bror av Georg L. Samuelsen, samt onkel til Lisbeth L. Petersen. Han ble døpt Samuel Georg Trygve Samuelsen, men ble kjent ved det mer færøyske Trygvi Samuelsen. Han tok examen artium ved Sorø Akademi i 1926, og var cand.jur. fra 1933. Samuelsen var konstituert sysselmann på Eysturoy fra 1933, sakførerfullmektig i Tórshavn fra 1934, og sakfører samme sted fra 1938. Fra 1956 var han islandsk konsul på Færøyene. Han var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1936–1964. Samuelsen representerte Sambandsflokkurin på Lagtinget 1943–1946 og 1949–1974, innvalgt fra Suðurstreymoy. Han var partiformann 1970–1974, og etterfulgte da Johan Poulsen før han selv gav formannsvervet videre til Pauli Ellefsen. Partiet for nasjonal gjenopplivelse. Partiet for nasjonal gjenopplivelse (litauisk: ') var et liberalt politisk parti i Litauen. Partiet ble dannet den 30. juni 2008, og gikk inn i Unionen av liberale og sentrum den 22. september 2011. Partiets leder i hele perioden var Arūnas Valinskas. Etter parlamentsvalget i oktober 2008, der partiet fikk 15 % av stemmene og 16 mandater, kom partiet i regjering sammen med Fedrelandsforbundet – litauiske kristendemokrater, Den liberale bevegelse og Unionen av liberale og sentrum. I 2010 gikk flere av Partiet for nasjonal gjenopplivelses representanter i nasjonalforsamlingen Seimas over til Det kristne parti, som ble dannet i januar. Unionen av liberale og sentrum hadde også opplevd avskallinger, og gjenværende representanter fra Partiet for nasjonal gjenopplivelse og Unionen av liberale og sentrum dannet en felles gruppe i Seimas. I 2011 gikk også partiorganisasjonene sammen. Knut Spydevold. Knut Spydevold (født 1946) er en tidligere norsk fotballspiller fra norsk toppfotball, hvor han spilte 91 kamper og scoret 45 ganger i perioden 1966-74. Etter noen sesonger i Greåker Idrettsforening var han to sesonger i Fredrikstad FK og fikk seks sesonger i Sarpsborg FK, der han var toppscorer i hver sesong. Han avsluttet karrieren i svenske lag (1976). I 1979 hadde Spydevold et kort comeback i Sarpsborg, og i 1986 tok han over trenergjerningen en tid med Ingar Løken. Han er bror av Thor Spydevold (1944) og sønn av Bjørn Spydevold. Plokiophilidae. Plokiophilidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Disse tegene er rovdyr som suger ut kroppsvæsker fra ulike smådyr. Gruppen omfatter 6 kjente arter fordelt på fire slekter. Utseende. Små (1 – 3 mm) teger. Kroppen er oval og ganske hårete. Føttene kan være 2- eller 3-leddete. Levevis. Plokiophilidae lever i silekspinn kaget av enten spinnfotinger (underfamilien Embiophilinae) eller edderkopper (underfamilien Plokiophilinae). De artene som er assosiert med spinnfotinger, lever av spinnfotingenes egg, og av døde spinnfotinger, mens de som er assosiert med edderkopper er kleptoparasitter som lever av edderkoppenes bytte som er fanget i nettet. De blir ikke angrepet av edderkoppene, kanskje fordi de er så små. Alvar Renqvist-prisen. Alvar Renqvist-prisen er en finsk litteraturpris som årlig deles ut av Finlands bokstiftelse. Prisen er oppkalt etter Alvar Renqvist. Berg Sparebank. Berg Sparebank er en lokal sparebank med hovedkontor i sentrum av Halden. Markedsområdet strekker seg fra Halden til Fredrikstad. Foruten bankvirksomhet har banken også eiendomsselskap, Berg Sparebanks Eiendomsmegling AS, dette er tilsluttet Terra eiendomsmegling. Historikk. Berg Sogneselskap, opprinnelig Bergs Agerdyrknings- & Industrieselskap, ble stiftet i 1810. Blant selskapets viktigste oppgaver var utlån av kornvarer fra kornmagasinet og kapital fra pengefondet. Opprettelse av sparebank var lenge diskutert, og i 1872 opprettet Berg Sogneselskap for egen regning Berg Sparebank. Dette var forløperen til dagens sparebank, men denne opphørte etter 20 års drift. Ny etablering skjedde under første verdenskrig (1915). Banken leide lokaler i Svenskegata av Fredrikshalds Meieribolag, den månedlige husleien var kr. 30,-. Ved etableringen hadde banken kun en lønnet funksjonær. I tillegg var ett av styremedlemmene ulønnet til stede. Ekspedisjonstiden var 10 – 14 hver dag. Fra 1918 besto staben av banksjef, kasserer og bokholder. Frem mot 25 års jubileet i 1940 økte staben med assistent og volontør. Etableringen under første verdenskrig skapte utfordinger under etterkrigsdepresjonen, men banken ble forsiktig drevet og kom seg relativt uskadd gjennom utfordringene. Innskuddsmassen falt imidlertid fra 2,6 mill. i 1925 til 1,8 mill. i 1940. Lokalene i Svenskegata ble etterhvert for små, og 1. januar 1959 ble nytt bankbygg i Storgata 10 tatt i bruk. I forbindelse med kommunesammenslutningen mellom Halden, Berg og Idd i 1967 valgte bergsokningene å la Berg Sparebank fortsette som selvstendig bank, og hele Halden ble etter hvert definert som markedsområde. I 1981 ble bankens første filial etablert på Brødløs, filialen har vært viktig for den positive veksten banken har hatt de senere årene. I 2003 ble eiendomsselskapet Berg Sparebanks Eiendomsmegling AS opprettet. I 2006 ble bankens primære markedsområde utvidet til også å omfatte Fredrikstad. Rådgivningskontoret ble åpnet i kontorfellesskap med Terra Eiendomsmegling i Fredrikstad, forøvrig også med adresse Storgata 10. Remix. Remix er en alternativ versjon av en plateinnspilling, laget med utgangspunkt i den originale. Begrepet kan også brukes om andre uttrykksformer enn musikk, blant annet om film og litteratur. En remix lages ved å legge til, endre eller fjerne elementer, eller ved bruk av equalizere, dynamikk, tempo, spilletid, eller andre aspekter i den originale innspillingen. Noen remixer har radikale forandringer i det musikalske arrangementet, mens andre er subtile og kan ha så enkle endringer som for eksempel høyere lyd på vokalen eller på et eller flere av instrumentene. Låter som originalt ikke var så poplulære kan bli remixet (remikset) for å få en «ny sjanse» på dansegulvet eller på radio. En remix gjøres også for å lage stereo eller surroundlyd på et opptak som tidligere ikke har hatt dette tilgjengelig. Det kan også gjøres for å bedre kvaliteten på et eldre opptak hvor den originale miksen har kommet bort eller har forringet lydkvalitet, eller for å tilpasse et verk til en ny sjanger eller format. Remixer bør ikke forveksles med radioredigert sang (Radio edit), som vanligvis involverer å forkorte (redigere) en sang til markedsføringsbruk, som for eksempel lengre låter som redigeres til utgivelse på singel eller for å tilpasses for spill på radio. Telltale Games. Telltale Games er en videospillutvikler med hovedkontor i San Rafel i California. Selskapet ble grunnlagt som Telltale, Incorporated i juni 2004. Det ble startet av flere tidligere ansatte hos LucasArts som hadde jobbet på "Sam & Max Freelance Police" frem til det ble kansellert 3. mars 2004. I en tidlig pressemelding ble protestene på kanselleringen nevnt som grunnen til at selskapet ble grunnlagt. Dan Connors er administrerende direktør og leder selskapet med medgrunnlegger Kevin Bruner. Flere av de ansatte har erfaring med å jobbe på eventyrspill, som for eksempel "Grim Fandango", "Monkey Island"-serien og "Sam & Max". Telltale lager episodiske spill som hovedsakelig distribueres digitalt. Risalitt. Risalitt er et framskutt parti av en fasade, som er ført gjennom hele bygningens høyde. Risalitten understreker vanligvis fasadens midtparti og står ofte i en symmetri med sidepartiene. Den keiserlige jaktpark. Den keiserlige jaktpark (kinesisk: "Nan Haizu") var en jaktpark eksklusivt satt til side for Qing-dynastiets keisere. Den dekket et meget stort område noen kilometer sør for Beijing, og var beskyttet for inntrengere med en over 72 km lang solid stein- og mursteinsmur. Jaktområdet dekket hele 320 kvadratkilometer. Opprinnelig var området myrland, og var kjent som Beijings sørlige myrområde. Det vokste frem som et eksersisområde for de keiserlige tropper, men ble gradvis mer eksklusivt satt til side for keisernes fornøyelsesjakt. Når dette skjedde, er noe uklart. Parken ble rammet av en alvorlig flomkatastrofe i 1894, og da ble muren rundt rasert slik at en stor del av davidshjortene som hadde parken som sitt habitat, unnslapp, bare for å bli felt av sultende bønder på landsbygda. Seks år etter, under bokseropprøret, skjøt soldater fra åttenasjonsalliansen ned resten av flokken. Senere er en liten flokk blitt gjenoppbugd i det lille av parken som fremdeles er igjen, og som nå er kjent som "Milu Yuan". Det meste av området er blitt bebygd og inngår i Beijing by. Klaksvíkstriden. Klaksvíkstriden (færøysk: "Klaksvíksstríðið", dansk: "Klaksvigsstriden") var et folkeopprør i 1955 i Klaksvík på Færøyene mot den danske overmyndigheten. Den utløsende faktoren var at overlegen på byens sykehus, den tidligere aktive nazisten Olaf Halvorsen, ble avskjediget mot innbyggernes vilje. For å dempe uroen ble 100–200 danske politifolk sendt til byen, med det resultat at innbyggerne minela innseilingen til havnen. Før det kom til konfrontasjon, ble det inngått et politisk forlik. Legesaken var den utløsende faktor for opprøret, men den underliggende årsaken var spørsmålet om Færøyenes uavhengighet. Olaf Halvorsen og nazismen. Olaf Halvorsen studerte medisin på 1930-tallet i København, og 8. juli 1938 meldte han seg inn i det danske nazistpartiet, Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti (DNSAP). Leder, eller "fører", i partiet på dette tidspunktet var legen Frits Clausen. Clausen ble kjent med Halvorsen, og da Halvorsen i 1939 var ferdigutdannet lege, tilbød Clausen ham å være legevikar for seg i Bovrup i noen måneder. Halvorsen tok imot tilbudet. Nazi-Tysklands angrep på Danmark i 1940 førte til et tillitsbrudd og uvennskap mellom Clausen og Halvorsen, og Halvorsen meldte seg ut av DNSAP. Beskyldninger fra legeforeningen. Hovedstyret i Den Almindelige Danske Lægeforening beskyldte i 1948 Halvorsen for å ha meldt seg til tjeneste som lege for Schutzstaffel (SS) på Østfronten under andre verdenskrig. Halvorsen benektet dette, og retten frikjente ham i 1949: Det var dermed ingen krav om ekskludering, bot eller andre disiplinære foranstaltninger, men Halvorsen ble pålagt å betale sakens omkostninger pålydende 601,50 danske kroner. Dette nektet Halvorsen imidlertid å etterkomme, og han ble følgelig ekskludert av legeforeningen. Ansettelser på Færøyene. Grunnet eksklusjonen kunne han ikke få ansettelse ved noen sykehus i Danmark, og fikk også avslag på jobbsøknader sendt til Grønland. Han fikk ansettelse ved sykehuset i Tórshavn, og underviste sykepleierstudenter her en kort periode, før han flyttet til Klaksvík, hvor han fikk ansettelse som vikarierende lege den 1. juli 1951. Ansettelsen innebar at han var både sykehus- og kommunelege for Klaksvíkar kommuna. Ryktene om Halvorsens fortid som nazist spredte seg raskt, men nordøyingene brydde seg lite om det, og Halvorsen fikk et godt forhold til befolkningen, selv om han ble oppfattet som underfundig og noe merkelig. Blant annet ble han lagt merke til for sin nesten marsjerende gange. Forsøk på å sparke Halvorsen. I 1955 bestemte de færøyske og danske myndighetene i Tórshavn imidlertid å sparke Halvorsen, angivelig på grunn av hans bakgrunn fra DNSAP og forbindelsen til Clausen. Dette falt i svært dårlig jord hos befolkningen i Klaksvík, som likte Halvorsen, og enda verre ble det da myndighetene heller ville ansette den færøyske legen Rubeck Nielsen. Nielsen hadde tette bånd til J.F. Kjølbro og hans familie, hvis firma i Klaksvík var en av øyrikets største arbeidsgivere. Mange så på ansettelsen som et bevis på korrupsjon og som en utidig dansk innblanding i lokale forhold. For å få gjennomført sine vedtak reiste riksombudsmann Niels Elkær-Hansen og andre representanter for myndighetene til Klaksvík den 21. april 1955. Elkær-Hansen så sitt snitt til å fjerne den omstridte legen en gang for alle. Delegasjonen ble møtt av et hundretall sinte fastboende, som hindret delegasjonen i å gjennomføre formalitetene som skulle løse Halvorsen fra sin stilling. Delegasjonen ble i stedet jaget gjennom byen og ombord på ruteskipet «Tjaldur», som deretter fikk fortøyningene kappet av og måtte søke havn i Fuglafjørður. Politi blir sendt til byen. De lokale autoritetene så seg deretter tvunget til å be om assistanse fra Danmark, og 22. april seilte M/S «Parkeston» ut fra havnen i Esbjerg. Ombord var den færøyske statsministeren Kristian Djurhuus, seks journalister, ca. 50 kasser våpen og ammunisjon, en utrykningsvogn og 120 politibetjenter med seks politihunder. I Klaksvík reagerte man med å opprette en vaktpost ved bevæpnede menn, og innseilingen til havnen ble blokkert med et gammelt skip fylt med sprengstoff, som en klar beskjed om at man ikke ville la seg kue. Forsøk på forlik. Den danske regjeringen bestemte seg for å sende daværende finansminister Viggo Kampmann til Færøyene for å megle i striden. En del av forliket var at Halvorsen skulle reise midlertidig til Danmark, hvilket han også gjorde, og to danske leger ble konstituert ved Klaksvík sykehus. Da de to danske legenes funksjonstid på seks måneder nærmet seg slutten, innkalte riksombudsmannen sykehusbestyrelsen til et møte i Klaksvík den 23. september. Da delegasjonen var på vei til sykehuset klokken halv åtte, ble den møtt av ca. 150 personer som nærmest overfalt dem med slag og spark og forlangte at Kampmanns løfte skulle holdes. Dette fikk Danmarks regjering til å reagere, og Søværnets fregatt «Rolf Krake» ble beordret til Klaksvík. I mellomtiden hadde Kampmann fløyet til Færøyene og kunne der konstatere forlikets totale forlis. Slutten. 1. oktober nådde «Rolf Krake» byen. Et hundretalls unge mennesker forsøkte å trenge seg innenfor sperringene, men med hunder og staver klarte politiet å opprettholde ro og orden. Lokalbefolkningen gjennomførte flere aksjoner, som å kutte strømmen, mens politiet oppholdt seg i byen, men det kom aldri til direkte konfrontasjoner. Klaksvíkstriden førte til at en rekke innbyggere i området ble trukket for retten. Rettsforhandlingene ble åpnet 24. oktober. 15. november ble dommene avsagt: Det var 31 anklagede, som alle unntatt én ble dømt. 18 av dommene ble anket, og herav ble 14 dommer stadfestet og 4 omgjort. Fischer Heinesen ble dømt som opprørernes leder, og fikk 18 måneders fengsel. Han skulle sone sin straff på Tinganes. Folket i Klaksvík syntes imidlertid dette var for galt og ville sende en flåte av fiskebåter til hovedstaden for å befri Heinesen. Det ble dårlig vær underveis, og bare 200 mennesker ankom Tórshavn. De holdt et møte på kaien og ble enige om at de heller ville gå i demonstrasjonstog til riksombudsmannen og Færøyenes regjering. Den 7. november ble et tomt hus, som skulle ha vært brukt av politiet, sprengt i luften. 20. november ble statsminister Djurhuus' bolig i Tvøroyri beskutt med maskinpistol, dog uten at det førte til personskader. 22. november gikk en bombe av utenfor politistasjonen i Klaksvík, men ingen kom alvorlig til skade. Dessuten ble en hjemmelaget bombe funnet i kjelleren hjemme hos minister Hákun Djurhuus i Klaksvík. En feilkobling gjorde at den ikke gikk av. Ingen av disse hendelsene ble oppklart. Klaksvíkstriden opphørte den 9. mai 1956, etter at sykehusbestyrelsen ansatte Knud Seedorf til sykehuslege som et forlik. Halvorsen kom aldri tilbake til Færøyene, men ble ansatt ved et sykehus i København. Ingen nordøyinger skal ha oppsøkt Halvorsen for legehjelp her. Formel 1-sesongen 2011. Formel 1-sesongen 2011 er den 62. Formel 1-sesongen. Sesongen var opprinnelig planlagt med 20 løp og sesongstart den 27. mars i Bahrain og finale i Brasil den 27. november. På grunn av uroligheter i Bahrain ble imidlertid dette løpet kansellert, og sesongen ble dermed på 19 løp, med sesongstart 27. mars i Australia i stedet. Nytt løp for denne sesongen er Indias Grand Prix, som skal kjøres på Buddh International Circuit nær Delhi i India den 30. oktober. Den 9. oktober sikret Red Bull-føreren Sebastian Vettel seg sitt andre verdensmesterskap på rad, etter å ha kjørt inn til en tredjeplass i Japans Grand Prix. Nettverk for teknologi, akustikk og musikk. Nettverk for teknologi, akustikk og musikk (NOTAM også Norsk senter for teknologi i musikk og kunst) formidler kunnskap til komponister, musikere og kunstnere, studenter i forskjellige kunstfag, gjennom teknisk og teoretisk arbeid i feltet kunst og teknologi. De drifter og stiller til disposisjon tekniske ressurser som studioer, computerlab og portabelt utstyr. De formidler også verk og kunnskap gjennom egne arrangementer, og bidrar til andres konserter og utstillinger. Bypatrioten. Bypatrioten er en ærespris som deles ut av Oslo Byes Vel, på selskapets generalforsamling hvert år. Prisen tildeles «personer som har medvirket i arbeidet med å bevare byens særpreg og miljøkvaliteter og / eller har bidratt til å spre interesse og kunnskap om Oslo eller på annen måte fremstått som en god representant for byen». Terry Cooper. Terence "Terry" Cooper (født 12. juli 1944) er en engelsk tidligere fotballspiller og manager født i Knottingley, Yorkshire, England. Han var en stilfull og høyt respektert venstreback i det store Leeds United-laget i 1960- og 1970-årene. Cooper ble ikke oppdaget som unggutt på den vanlige måten. Han bare møtte opp på treningsfeltet til Leeds en dag med fotballstøvler i en papirpose og spurte om å få prøvespille. Han imponerte tilstrekkelig til å få lærlingkontrakt. Opprinnelig var han venstreving, men ble kontvertert til venstreback av Don Revie da han signerte kontrakt som 17-åring. Etter gradvis oppjustering overtok han trøye nummer 3 permanent i 1966. Cooper dro fordeler av sin fortid som ving, og bidro til å "finne opp" overlappingen og støttet vingen Eddie Gray på den måten. I 1968 vant Leeds League Cup mot Arsenal på Wembley. En stygg kamp ble avgjort av Coopers flotte volley etter at en corner ble halvveis klarert. deretter deltok laget i Fairs Cup samme sesong. I 1969 fikk Cooper sin debut for England under manager Alf Ramsey mot Frankrike. England vant 5-0 og Cooper bidro med en superb individuell forestilling. I 1970 var Cooper fast på landslaget under VM i Mexico, som endte i kvartfinalen med 2-3 tap for Vest-Tyskland. I april 1972 fikk han et stygt benbrudd i en ligakamp borte mot Stoke City. Han var borte fra fotball i 20 måneder, og spilte aldri på landslaget igjen. I 1974 fikk han kun èn kamp i ligaen, og gikk dermed glipp av et ligamesterskap. Cooper ble solgt til Middlesbrough i 1975, kjøpt av tidligere lagkamerat Jack Charlton. Han spilte senere for Bristol City i ett år, og ble spillende manager i Bristol Rovers. deretter var han assistent-manager i Doncaster Rovers, og en ny periode i Bristol City. Han var også manager for Birmingham City mellom to perioder i Exeter City. Easter Road. Easter Road er en lang gate i bydelen Leith i Edinburgh, Skottland, og navnet er også en vanlig benevnelse for et fotballstadion, Easter Road Stadium. Gaten. Easter Road betyr «gaten mot øst» (og ikke «påskegaten», som noen kanskje ville tro). De lavlandske skotske dialektene har en tendens til å forkorte navn (på engelsk ville navnet være «Eastern Road»). Easter Road er en parallellgate til Leith Walk og forbinder London Road med parken Leith Links. Gaten er om lag én kilometer lang. Før 1920 (da Leith ble innlemmet i byen Edinburgh) utgjorde London Road grensen mellom byene Edinburgh og havnebyen Leith. Grensen mellom Leith og Edinburgh (mot øst) gikk opprinnelig midt i Leith Walk. De som bodde vest for gaten Leith Walk, bodde i Leith, mens de som bodde øst for Leith Walk, bodde i Edinburgh. Ett hundre meter før Duke Street (som forbinder Leith Walk i nord med Hermitage Place i øst ved parken Leith Links) gikk grensen så rett mot øst, slik at også de som bor øst for Leith Walk, nærmere enn ett hundre meter fra Duke Street, bor i Leith. Med andre ord er det bare den nordligste delen av Easter Road som tilhører byen Leith. Hibernian FCs stadion, Easter Road Stadium, i Albion Place lå også opprinnelig i Edinburgh, og har egentlig aldri tilhørt byen Leith, selv om mange tilhengere av fotballklubben i nordøst har likt å tenke at også dette var Leith. Det ligger i dag ni puber i Easter Road, der puben «Four in hand» (navnet skriver seg visstnok tilbake til de fire seriemesterskapene til fotballklubben Hibernian F.C.) nok er den mest kjente. Parken Leith Links (som ligger i bunnen av gaten) er en svært populær park, der det bl.a. spilles søndagsfotball. Stadion. Easter Road er også den vanligste forkortelsen til Easter Road Stadium, hjemmebanen til Hibernian Football Club. Dette stadionet ligger faktisk ikke i selve Easter Road, men i sidegaten Albion Road. Stadionet har nå 20 250 sitteplasser og Hibernian F.C. har holdt til der siden 1893. Av de fire tribunene var tre av dem rimelig nyoppussede, mens bare East Stand fortsatt bestod av en enkel femtitallskonstruksjon fram til mars 2010. Mandag 1. mars 2010 startet rivingen av den eldste langsidetribunen, East Stand, og dette reduserte midlertidig tilskuerkapasiteten til rundt 14 000. Det nye East Stand stod ferdig søndag 22. august 2010, til ligakampen mot Rangers, og kapasiteten på Easter Road er nå 20 250. Den vokale delen av Hibernians supportere foretrekker å kjøpe billett på kortsiden North Stand (The Famous Five Stand) og langsiden East Stand, som faktisk var plassert på en naturlig gressvoll, men gressvollen ble fjernet med byggingen av den nye tribunen. Bortelagets supportere sitter på kortsiden South Stand. Med en kapasitet på 20 250 sittende tilskuere er Easter Road for øyeblikket det femte største stadionet i Skottland og det største stadionet som brukes bare til fotball i Edinburgh. Rekorden for antall tilskuere på Easter Road ble satt 2. januar 1950, da 65 860 betalende tilskuere var der for å se lokalderbyet mot Heart of Midlothian. Lenge var selve gressmatten kjent for en betydelig helling, men denne ble fjernet etter 1999/2000-sesongen. Hibernian-supporterne kaller sitt stadion for «The Leith San Siro», med en henvisning til AC Milans stadion i Italia. Før Taylor-rapporten krevde at alle stadioner i de to øverste ligaene i Storbritannia skulle inneholde bare sitteplasser, hadde Easter Road store områder for ståplasser på tre av stadionets fire sider. Det betydde at tilskuerantallet uten problemer kunne være rundt 60 000. Det gamle East Stand (før byggingen av tak på slutten av 1950-tallet) var særlig kjent for sin enorme kapasitet. Etter at sir Tom Farmer tok kontroll over Hibernian F.C. i 1991, gjennomgikk Easter Road en omfattende fornyelse for å tilfredsstille kravene i Taylor-rapporten. Tribuner bak begge målene (The Famous Five Stand og South Stand) ble bygget i 1995, og de erstattet en ståtribune med tak på den nordlige enden (som var kjent som «The Cowshed») og en ståtribune uten tak i sørenden (kjent som «The Dunbar End»). The West Stand, som har en kapasitet på 6 500 tilskuere med en design som er tilsvarende tribunene i nord og sør, ble bygget i 2001 for å erstatte den aldrende hovedtribunen. Stadionet har egen restaurant og konferansesaler under West Stand og Famous Five Stand (North Stand). Baren «Behind the Goals» i nordenden er en av de største barene på kampdager i hele Storbritannia. Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere (tysk: "Die Großloge der Alten Freien und Angenommenen Maurer von Deutschland") er en storlosje innenfor tysk frimureri med hovedsete i Berlin, som ble grunnlagt den 19. juni 1949. Storlosjen består av 264 St. Johanneslosjer, fordelt på 10 distrikter, og hadde 8 851 medlemmer per 1. januar 2007. St. Johannesloger. Storlosjen praktiserer ikke høygrader. Den består utelukkende av St. Johannesloger som praktiserer de tre gradene innenfor «det blå frimureri»: Læring, Svenn og Mester. I 1967 begynte de fleste av disse losjene å praktisere «det etterlignede rituale» "(Emulation Ritual)", som siden 1813 har vært praktisert innenfor Englands forente storlosje. Enkelte eldre losjer innenfor den tyske storlosjen praktiserer likevel fortsatt eldre ritualer, kalt henholdsvis "det Schrøderske rituale" og "Feßlers rituale". Den tyske storlosjen har således sterke likheter med Det Danske Frimurerlaug og det danske Sct. Johannes-Logeforbundet af gamle, frie og antagne murere. Historie. I 1949 ble den kalt Tysklands forente storlosje "(Vereinigte Großloge von Deutschland)", med Theodor Vogel som første stormester. I 1952 ble resten av losjene innenfor Frimurerforbundet Zur aufgehenden Sonne tilsluttet den nye storlosjen, og i 1958 skiftet den navn til «Tysklands forente storlosje – Frimureriets broderskap» "(Vereinigte Großlogen von Deutschland – Bruderschaft der Freimaurer.)", fortsatt med Theodor Vogel som stormester. Storlosjen fikk sitt nåværende navn i 1970, da den ble en del av storlosjeforbundet Tysklands forente storlosjer. Orden og rettferdighet. Orden og rettferdighet (litauisk: "Tvarka ir teisingumas", TT) er et høyreorientert politisk parti i Litauen. Det ble dannet som Det liberaldemokratiske parti ("Liberalų Demokratų Partija", LDP) i 2002 som et resultat av misnøye med de eksisterende politiske partiene. Partiet begynte raskt å drive en populistisk valgkamp inspirert av Jean-Marie Le Pen i Frankrike, men erklærte samtidig støtte til litauisk medlemskap i EU og NATO. Partiet skiftet navn i 2006. Orden og rettferdighet er radikalt og sterkt kritisk til det etablerte, og er beskrevet som både sosialkonservativt, nasjonalkonservativt og liberalt. Partiet har særlig markert seg med sin kritikk av korrupsjon og etablerte partiers manglende tiltak mot sådan. Orden og rettferdighet har 15 mandater i nasjonalforsamlingen Seimas, og partiets parlamentariske gruppe inkluderer også Valgaksjon for polakker i Litauen. Orden og rettferdighet har to representanter i Europaparlamentet, og disse er tilsluttet gruppen Europa for frihet og demokrati (EFD). Partiet var tidligere medlem av Allianse for nasjonenes Europa (AEN), mens europaparlamentarikerne var tilsluttet Union for nasjonenes Europa (UEN). Rolandas Paksas har vært partileder siden 2002, med unntak av sin periode som president i Litauen 2003–2004. Darcys lov. Darcys lov for væskestrøm i et porøst medium gir sammenhengen mellom kreftene som virker på væska og hastigheten til væska. Lova ble først formulert av Henry Darcy i 1856, basert på eksperimenter med vannrensing gjennom et sandfilter. Darcys lov er en empirisk lov, men kan også utledes under visse forutsetninger fra Navier-Stokes ligning. Darcys lov er basis for en vitenskapelig definisjon av permeabilitet. Lova spiller en viktig rolle for å forklare grunnvannsbevegelser, samt væskebevegelser i gass- og oljereservoar. Lova er en flukslov, tilsvarende Ficks lov for diffusjon, Fouriers lov for varmestrøm og Ohms lov i elektristetslæren. Darcys lov gjelder for sakte viskøs strøm av en enkelt væske. Under disse forutsetningene kan lova formuleres matematisk som gitt under. Generaliseringer av lova eksisterer for strøm av flere væsker og også for strøm ved høye hastigheter. Star Trek Generations. "Star Trek Generations" er en amerikansk sciencefictionfilm fra 1994. Den er den syvende Star Trek-filmen og den første filmen som dreier seg om figurene i '. Filmen er regissert av David Carson og hovedrollene spilles av Patrick Stewart, Jonathan Frakes og Brent Spiner. William Shatner har en birolle i denne. "Star Trek Generations" fikk lunken mottakelse av filmkritikerne, men ble til tross for det en publikumssuksess. Den ble i 1995 nominert til to Saturn Awards (blant annet i kategorien beste sciencefictionfilm). Filmen ble ikke satt opp på Norske kinoer. Handling. De pensjonerte Starfleet offiserene Kirk (William Shatner), Scott (James Doohan) og Chekov (Walter Koenig) er æresgjester ombord på den nydøpte Enterprise-B. Jomfruturen tar en overraskende vending da stjerneskipet plutselig fanger opp nødanrop fra to Føderasjonsskip fanget i et mystisk energifelt kjent som Nexus. Enterprise klarer bare å redde en liten del av besetningen på skipene, før begge blir ødelagt. I redningsforsøket blir også Enterprise påført store skader, og Kirk, som befinner seg i en kritisk del av skipet, blir dratt ut i verdensrommet idet en del av skroget blir revet bort. 70 år senere er det kaptein Jean-Luc Picard som har kommandoen på Enterprise. En dag mottar skipet en nødanrop fra en romstasjon. Mannen bak nødanropene viser seg å være fysikeren Tolian Soran, samme mann som de reddet for 70 år siden. Etter å ha identifisert mannen finner Picard også ut mer om det mystiske energifeltet Nexus og hvorfor Soran synes å være besatt av det. Det viser seg at Soran er av en spesiell rase, og at han er over 300 år gammel. Han mistet sin familie for mange år siden, men vet at han vil finne dem igjen i Nexus. Veien inn til Nexus er imidlertid en formidabel oppgave da stjernen i solsystemet må slukkes for å få feltet til å skifte til rett kurs – noe som samtidig vil bety undergangen for både Enterprise og planetene i solsystemet. Picard må forhindre Sorans katastrofale planer og får uventet hjelp av en gammel kjenning som alle trodde omkom for 70 år siden. Filmkritikerne og publikum. Filmen fikk lunken mottakelse av filmkritikerne og har oppnådd 49% på Rotten Tomatoes (juni 2009). Den kjente filmanmelderen Roger Ebert gav den to av fire stjerner og BBC anmelder to av fem. Til tross for den forholdsvis dårlige mottakelsen blant anmelderne kan filmen beskrives som en publikumssuksess i USA og en moderat suksess internasjonalt. Den innbrakte $75,6 millioner på amerikanske kinoer og $120 millioner globalt, noe som var over tre ganger så mye som dens produksjonskostnader. Den havnet på 15-plass over de mest innbringende kinofilmene i USA for 1994. Priser og nominasjoner. Filmen ble i 1995 tildelt to mindre priser – en ASCAP Award og en Universe Reader's Choice Award (av Sci-Fi Universe Magazine). Den ble i tillegg nominert til en Hugo Award, og to Saturn Award (blant annet i kategorien beste scifi-film). Den ble også nominert til en Razzie Award i kategorien verste mannlige birolle (William Shatner). Norge. Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer og har derav fått lite omtale i Norge. Den ble imidlertid vurdert av filmnettstedene CINERAMA og DVD-arkivet på begynnelsen av 2000-tallet, der CINERAMAs anmelder gav den terningkast fem, mens DVD-arkivets anmelder gav den åtte av ti stjerner. Den hadde DVD-premiere i Norge den 4. oktober 2000. Aage Dedekam. Aage Dedekam (født 12. mars 1954 i Fredrikstad) er en norsk operasanger, maler/grafiker, scenograf, teatersjef og frimurer. Dedekam er bosatt i København. Hans sangkarriere startet i det små under Søren Gangfløt, domorganist og leder for det kjente Guttekoret i Fredrikstad, deretter hos sangpedagogen Ruth Hoel Risnæs, og operasanger og sangpedagog Annelise Wallin ved Den Norske Opera & Ballett, og videre hos Kongelig operasanger Marianne Roepstorff ved Det kongelige Teater i København. Dedekam har sunget på forskjellige operascener i Europa, blant annet Arena di Verona, men han har ikke vært tilknyttet noen fast scene. Han har tegnet og malet store scenografier, blant annet «Svinedrengen» av Hans Christian Andersen, Musikalen Showboat, musikalen Spillemann på en Takrygg. Dedekam har også portrettert i olje H.K.H Prins Henrik av Danmark, H.M. Kong Harald V for Den Norske Forening i København. Han var den første som arrangerte Opera Open Air på en «bjergtopp» i Albertslund, på Københavns Vestegn, med kjente sangere fra hele Europa. Han arrangerte opera i Fredrikstad Open Air på Isegran, en øy midt i elva Glomma sommeren 2009, også her med kjente europeiske operasangere. Røntgenrør. Et røntgenrør brukes for å lage røntgenstråling. En glødekatode sender ut elektroner som blir akselerert mot en anode ved hjelp av en høy spenning. Elektronene har kinetisk energi omtrent lik null når de forlater katoden. Den kinetiske energien "Ek" ved anoden blir derfor "e*U", der "e" er elektronladningen og "U" er spenningen. Når elektronene treffer anoden, sender anoden ut røntgenstråling, eller bremseenergien den får når elektronene treffer. Strålingen er fordelt over mange frekvenser. Mesteparten av strålingen har større frekvens enn ultrafiolett stråling. For et røntgenrør med en gitt spenning "U" har strålingen en maksimal frekvens, "f". Den mest energirike røntgenstrålingen oppstår når "all" kinetisk energi i "ett elektron" blir omformet til "ett foton". Den venezuelanske uavhengighetskrigen. Den venezuelanske uavhengighetskrigen (spansk: "La Guerra de Independencia de Venezuela") var krigen som ble utkjempet for å frigjøre det som i dag er Venezuela. Denne krigen var en del av en serie frigjøringskriger rundt omkring i det spanske Amerika som fulgte Napoléon Is invasjon av Spania i 1808. Den venezuelanske krigen hadde dermed militære og politiske forbindelser til selvstendighetskonfliktene som fant sted andre steder i Sør-Amerika. Hærer og statsmenn fra hele kontinentet samarbeidet ofte og kjempet på begge sider av de senere nasjonalgrensene mellom de amerikanske landene. Denne krigen ble preget av indre sosiale forskjeller, og begge sider kjempet med stor lidenskap og vold. Det var ikke før slaget ved Carabobo i 1821 at Venezuelas selvstendighet ble sikret, og selv da fortsatte volden, mens "libertador"ene fortsatte å lede hærene sine sørover for å befri resten av kontinentet. Bakgrunn. Den franske invasjonen av Spania i 1808 førte til at det spanske monarkiet under kong Ferdinand VII kollapset. De fleste av kong Ferdinands tidligere spanske undersåtter godtok ikke regjeringen til Joseph Bonaparte, som ble utnevnt til spansk konge av sin bror Napoléon. Prosessen for å opprette en stabil spansk regjering, som skulle bli anerkjent i store deler av imperiet tok hele to år. I mellomtiden ble "den øverste junta" opprettet som et patriotisk alternativ til det bonapartistiske styre. Dette førte til et maktvakuum og politisk usikkerhet i de spanske besittelsene i Amerika, inkludert Visekongedømmet Ny-Granada, som Venezuela på den tid var en del av. Den første republikken. a> av Martin Tovar y Tovar. 19. april 1810 klarte kommunerådet ("cabildo") for Caracas å avsette den spanske guvernøren og generalkapteinen Vicente Emparán. En junta ble deretter opprettet i Caracas, den såkalte øverste Caracas-juntaen, og snart fulgte flere venezuelanske provinser Caracas' eksempel. Caracas-juntaen oppfordret de venezuelanske provinsene til å opprette en regjering for å styre regionen. Først opprettholdt både juntaen og kongressen "Ferdinand VIIs rett," som betydde at de regnet seg selv som en del av det spanske monarkiet, men de ønsket likevel å opprette en egen regjering på grunn av den franske okkupasjonen av den iberiske halvøy. Etter hvert som kongressen vurderte alternativene, fikk den fraksjonen som ønsket full selvstendighet fort mer støtte. Denne fraksjonen ble ledet av personer som Francisco de Miranda, en langtidsforvist venezuelaner, og Simón Bolívar, en ung "criollo"-aristokrat. Begge var påvirket av opplysningstidas idéer og den franske revolusjonens eksempel. Kongressen erklærte Venezuelas uavhengighet 5. juli 1811, og dermed ble den første venezuelanske republikk opprettet. Til og med før kongressen hadde begynt sitt møte i november 1810, hadde det brutt ut borgerkrig mellom de som støttet juntaene og ønsket selvstendighet og rojalistene som ville opprettholde unionen med Spania. To provinser, Maracaibo og Guayana, samt ett distrikt, Coro, anerkjente aldri Caracas-juntaen, og forble heller lojale mot regjeringa i Spania. Republikken forsøkte å få disse regionene under sin kontroll ved å sende militære ekspedisjoner mot dem, men dette mislyktes, mens i Valencia klarte republikken å slå ned et anti-republikansk opprør i 1811. Fram til 1812 hadde situasjonen blitt betydelig forverret for den unge republikken. Den hadde få ressurser og rojalistene satte opp en blokade rundt landet, selv handelsskip fra England og Amerikas forente stater ikke hadde noen særlig problemer med å komme seg forbi denne, og 26. mars 1812 ble de republikanske områdene utsatt for det fryktelige Caracas-jordskjelvet i 1812, hvor 15-20 000 mennesker skal ha dødd. I denne desperate tida ble Miranda gitt diktatorisk makt, men han klarte ikke å stoppe rojalistenes fremmarsj ledet av kaptein Juan Domingo de Monteverde. Midt på sommeren, etter slaget ved San Mateo, kollapset republikken. Miranda kapitulerte til Monteverde, og han undertegnet en våpenhvile 25. juli 1812. Den andre republikken. Bolívar og de andre republikanerne fortsatte motstanden i andre deler av Spansk Amerika eller i Karibia, eller organiserte geriljabevegelser i innlandet. I 1813 ble Bolívar med i Ny-Granadas forente provinser (en ikke anerkjent føderasjon formet av tidligere spanske kolonier i det som i dag er Colombia) sin hær. Etter å ha vunnet en serie slag, mottok Bolívar den ny-granadiske kongressens godkjennelse for å lede en selvstendighetsstyrke inn i Venezuela i det som ble kjent som det glimrende felttoget. Samtidig invaderte Santiago Mariño landet fra øst i et selvorganisert felttog. Begge styrkene klarte raskt å beseire rojalistene i flere slag, som for eksempel i slaget ved Alto de Los Godos. Bolívar inntok Caracas 6. august 1813 og proklamerte deretter den andre venezuelanske republikk, som ikke ble helt anerkjent av Mariño, som brukte Cumaná som sitt hovedkvarter, selv om de to lederne samarbeidet militært. I 1814 led en kraftig forsterket spansk styrke først en rekke nederlag for Bolívars styrker, før de beseiret Bolívar i et avgjørende slag ved La Puerta 15. juni, og tok Caracas 16. juni, før de igjen slo Bolívar ved Aragua 18. august i et slag som kostet spanjolene 2 000 av 10 000 soldater, og flesteparten av patriotenes 3 000 soldater. Bolívar og de andre lederne dro tilbake til Ny-Granada. En stor del av motstanden mot republikken i denne perioden kom fra "llanero"ene som bodde på de store slettene sør i landet, som ble organisert under den spanske innvandreren José Tomás Boves. Krigen ble dermed også forandret. "Llanero"ene mislikte sterkt de urbane elite-criolloene som ledet selvstendighetsbevegelsen, og Boves' llanerohær drepte rutinemessig hvite venezuelanere. Llanerohæren jagde deretter bort patriotene fra den sentrale delen av landet. Til slutt marsjerte Boves mot Caracas, slik at republikanerne måtte flykte til den østlige delen av landet. Dette ble slutten på den andre republikken. Boves ble drept i kamp kort tid senere, men landet var igjen brakt under rojalistisk kontroll. Den rojalistiske gjeninsettelsen. I 1815 ble Boves' lokale llanerohær erstattet av en formell ekspedisjon sendt fra Spania under ledelsen av Pablo Morillo. Dette var den største ekspedisjonen Spania noensinne hadde sendt til Amerika. Llaneroene ble enten demobilisert eller innlemmet i ekspedisjonsenheter. De republikanske patriotene var spredt, og krigen ble igjen mer fokusert på et lokalt nivå. Det ble opprettet forskjellige geriljagrupperinger, men de klarte ikke å bli enige om en felles ledelse, og ikke på langt nær noen felles strategi. En gruppe patrioter innledet en ekspedisjon i Øst-Venezuela som mislyktes. Bolívar og sluttet seg deretter sammen med Manuel Piar, en annen patriotleder, men forskjellene mellom dem (Piar var en mestizo og ville skaffe mestizoene større sosiale rettigheter), forhindret en forent republikansk front. Bolívar dro deretter til Los Llanos hvor han slo styrkene sine sammen med José Antonio Páez' styrker, men han måtte flykte tilbake til Apure etter et mislykket angrep på det sentrale Venezuela. Morillo gikk til motangrep, noe som først var suksessfullt, til han ble fullstendig knust av Páez' langt underlegne llanero-styrke i slaget på Las Queseras del Medio. Deretter utviklet krigen, og det oppsto en stillestående situasjon hvor rojalistene kontrollerte de tett befolkede nordlige områdene mens republikanerne kontrollerte de store men underbefolkede sørlige slettene. I desember 1816 returnerte Bolívar til Venezuela og ledet et opprør fra 1816 til 1818, som i stor grad mislyktes. Selvstendigheten befestes. Bolívar invaderte Ny-Granada i 1819, som hadde blitt erobret av Morillos ekspedisjonsstyrker tre år tidligere for å bryte den stillestående situasjonen. Der vant Bolívar en avgjørende seier over rojalistene i slaget ved Boyacá. Etter å ha befridd Ny-Granada hadde republikanerne nå en betydelig base de kunne angripe Morillos styrker fra. Samme år erklærte den republikanske Angostura-kongressen, som allerede da hadde en liten ny-granadisk delegasjon, at Ny-Granada og Venezuela skulle forenes i en union, Republikken Colombia, i dag kjent som Gran Colombia, for å skape en forent front mot spanjolene. I 1821 vant den colombianske hæren en avgjørende seier i slaget ved Carabobo, og etter slaget var Cumaná og Puerto Cabello de eneste større byene i rojalistiske hender. Cumaná ble snart inntatt, mens Puerto Cabello motsto en beleiring helt fram til den endelig kapitulerte i oktober 1823. Ettervirkninger. I 1823 sendte spanjolene en flåte for å gjenerobre landet, men den ble beseiret i slaget på Maracaibo-sjøen. Endelig var selvstendighetskampen, som hadde tatt livet av over halvparten av landets hvite befolkning, over i Venezuela. I de følgende årene tok venezuelanske styrker del i den videre selvstendighetskampen mot Spania under Bolívars ledelse for å befri de sørlige delene av Ny-Granada og Ecuador, som en del av den stor-colombianske hæren. Da dette var oppnådd kjempet Gran Colombia videre mot spanjolene i Peru og Bolivia, og fullførte dermed kampen startet av chilenske og argentinske patrioter ledet av José de San Martín, det å frigjøre Sør-Amerika. Venezuela fortsatte å være en del av Gran Colombia, som nå også inkluderte Ecuador, fram til 1830, da landet ble oppløst. Venezuela ble endelig anerkjent som en selvstendig stat 30. mars 1845. Catwalk. En catwalk, moteshow eller motemolo er en stor scene som modeller går frem og tilbake på. Modellene poserer når de nærmer seg tuppen av scenen, og går deretter tilbake. Joppeicidae. Joppeicidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Disse tegene er rovdyr som suger ut kroppsvæsker fra ulike smådyr. Man kjenner bare én art, "Joppeicus paradoxus", som finnes i det sørlige Israel og langs Nildalen i Afrika. Utseende. En liten (ca. 3 mm), oval tege, brun med glassklar vingemembran. Den kan overflatisk minne om medlemmene i familien Anthocoridae, men skiller seg fra disse ved en del anatomiske trekk. Hodet er trekantet med en ganske lang "nese" mellom antennene. Fasettøynene er ganske små og utstående, og festet nær hodets bakkant. Punktøyne finnes. Sugesnabelen er 4-leddet, nokså trinn, i hvile er den bøyd i en 90 graders vinkel mellom det andre og tredje leddet, men den rettes forover når tegen går på jakt. Antennene består av fire ledd, de to innerste leddene er ganske korte, det ytterste leddet har en markert børste (apikalseta) ytterst. Pronotum er trapesformet, men en midtfure i den fremre delen. Forvingen har en overflate med opphøyde lister og søkk, den membranøse delen har ganske utydelige årer. Levevis. Den er et rovdyr, og er ikke spesialisert på et spesielt bytte, men kan angripe mange ulike små insekter, som den stikker med den utstrakte sugesnabelen. Den er funnet på bakken, under steiner, under løs bark, i grunne huler og også i en koloni av Cimicidae som snylter på flaggermus. Potensielt nyttedyr i matlagre. Nylig ble "Joppeicus paradoxus" oppdaget på et lager for tørre matvarer i Thailand (). Forsøk tyder på at den kan være en effektiv predator på egg og larver av biller og møll som angriper lagrede matvarer. Siden giftstoffer som metylbromid skal fases ut, kan denne arten bli et verdifullt verktøy for biologisk kontroll av skadedyr på lagrede matvarer i tropiske land (). Nine (film). "Nine" er en amerikansk musikal-film fra 2009 regissert av Rob Marshall. Manuset, av den avdøde Anthony Minghella og Michael Tolkin (selv om Minghella kun er kreditert), er basert på Arthur Kopits bok av den Tony Award-belønnede musical med samme navn fra 1982, som i tur var hentet fra et italiensk skuespill av Mario Fratti inspirert av Federico Fellinis autobiografiske film "8½". Maury Yeston komponerte musikken, og har skrevet teksten til sangene. Filmen hadde sin premiere i USA den 25. november 2009, og i Norge den 5. februar 2010. Hovedrollene er besatt av Oscar vinnerene Daniel Day-Lewis, Nicole Kidman, Marion Cotillard, Penélope Cruz, Judi Dench og Sophia Loren med Oscar-nominerte Kate Hudson og Grammy Award-vinner «Fergie» i biroller. Handling. Etter å ha blitt 40 år gammel, får regissør Guido Contini (Daniel Day-Lewis) en midtlivskrise, som hindrer hans kreativitet og leder han i flere kompliserte romantiske forhold. Da han strever med å ferdigstille sin siste film, blir han tvunget til å balansere de talløse kvinnene i sitt liv, inklusive hans kone Luisa (Marion Cotillard), hans elskerinne Carla (Penélope Cruz), hans muse og protégé Claudia (Nicole Kidman), hans producer, fortrolige og kostyme designer Liliane (Judi Dench), en amerikansk motejournalist (Kate Hudson), horen fra hans ungdom («Fergie») og hans mor (Sophia Loren). Produksjon. Day-Lewis studerte italiensk for sin rolle, og snakket språket både når han spilte en scene og utenom. Skuespillerne begynte å øve i juli 2008, og selve filmingen begynte i oktober. I følge kommentarer som kom fra Cruz under et intervju ved Oscar-utdelingen i 2009, var filmingen ferdig, og filmen var på vei til etterproduksjon. Den første traileren av filmen ble sluppet 14. mai 2009. Musikken skal slippes av Geffen Records i november, omtrent samtidig med at filmen har sin premiere. Halden Electric. Halden Electric er en norsk musikkgruppe fra Halden. Anders Svendsen er gruppas låtskriver og musiker. Gruppa har gitt albumene Grace Under Pressure og "Dignity". Gruppa har fått sitt bavn fra en fyrstikkfabrikk i Halden inntil 1922. Fabrikken brant ironisk nok ned til grunnen og flyttet til Bryn i Oslo et par hundre meter fra hvor Anders Svendsen, Halden Electric og Home On The Range studio holder til i dag. IGoogle. iGoogle (også kalt Google Personalized Homepage og Google IG) er en AJAX-basert startside eller personlig nettportal på lik linje med Netvibes, Pageflakes, My Yahoo!, MySurfPad og Windows Live Personalized Experience, utviklet av Google. iGoogle kan tilpasses slik at brukeren kan legge til nyheter, bilder, vær og andre ting fra nettet på siden. Prosjektet ble opprinnelig lansert i mai 2005. Box Office Mojo. Box Office Mojo er en internettbasert filmside som tar for seg de kommersielle sidene ved spillefilmer. Den tar i all hovedsak for seg amerikanske filmer fra 1980 og frem til i dag, men inneholder også en del informasjon om amerikanske filmers kommersielle suksess utenfor USA. Siden ble startet av Brandon Gray i august 1998 og hevdes å ha over en million unike besøkense per måned (2008). Den inneholder også noe finansiell informasjon om skuespillere, filmstudioer osv. Siden inneholder også en rekke rangeringer av filmer knyttet opp til ulike kategorier. Blant annet "De 50 mest innbringende filmene i USA for 1996", "Tidenes mest innbringene filmer i USA", "Tidenes mest innbringende filmer i USA (inflasjonsjustert)" og "Tidenes mest innbringene filmer på verdensbasis" Man kan si at Box Office Mojo tar for seg «kvantitet», mens filmsider som Rotten Tomatoes og Metacritic tar for seg «kvalitet». Sammenslåing med IMDb. Siden ble i 2008 oppkjøpt av filmsiden Internet Movie Database via deres finansielle eier Amazon.com. Sigert Patursson. Sigert O. Patursson (født 15. oktober 1869 i Kirkjubøur, død 17. september 1931) var en færøysk eventyrer. Han var sønn av kongsbonden Poul Peder Pedersen (kalt Páll Patursson) og Ellen Cathrine (født Djonesen). Søskenene Helena, Jóannes, Sverri, Gazet og Petur ble alle fremtredne skikkelser i det færøyske samfunnet. Søskenene fikk som små hjemmeundervisning av Joen Hans Jakob Petersen, bror av Fríðrikur Petersen. I 1889, tjue år gammel, dro Sigert Patursson til vestlige Sibir og Karahavet. Reisen varte i seks år, og da han vendte tilbake til Færøyene skrev han "Sibirien i vore dage". Verket kom ut i 12 hefter i perioden 1900–1901, og ble samlet i en bok med samme navn i 1901. Boken tar for seg, foruten selve reisen, også kulturhistorie som han oppdaget der. Blant annet skildret han et lokalt bondebryllup. En færøysk oversettelse ved Sigrið av Skarði Joensen ble utgitt i 1994. Patursson besøkte også en rekke andre land, deriblant Mongolia og Egypt, noe som var svært uvanlig for en færøying på den tiden. Sigert Patursson skrev også flere skrifter til støtte for færøysk selvstyre. Han tok også til orde for å selvstendiggjøre og variere Færøyenes økonomi i større grad enn tidligere, og så for seg blant annet skogplanting, tangeksport, kulldrift, tekstilfabrikker, ullspinnerier og vannkraft. Patursson ble mye latterliggjort i samtiden for disse tankene, blant annet under avisoverskrifter som «Er manden rigtig klog?», men høstet også ros. Obedska bara. Obedska bara (serbisk: Обедска бара) er et stort myr- og skogområde som er en del av et naturreservat langs elva Sava i Serbia, om lag 40 km vest for Beograd. Området inneholder en kroksjø, restene etter en gammel sving i Sava, som i dag ligger litt lenger sør. I området finnes over 30 forskjellige vann-, myr-, skog- og eng-biocønoser. Av dyreliv finner en 220 fuglearter, 50 forskjellige arter av pattedyr, 13 amfibier, 11 reptiler og 16 fiskearter. En finner også over 500 plantearter. Området er et av de rikeste og best bevarte naturområdene på "Den pannoniske slette". Obedska bara er et av de eldste naturreservatene i verden og de første vernetiltakene ble innført i 1874, da herskerne av Habsburgmonarkiet bevarte det som et jaktområde for seg selv. Området har vært et Ramsarsted siden 1977 og er på listen til UNESCO over de viktigste våtmarksområdene i verden. Junior Eurovision Song Contest 2010. Junior Eurovision Song Contest 2010 (JESC 2010) var den 8. Junior Eurovision Song Contest. Den ble arrangert i Minsk Arena i Hviterussland 20. november 2010. Slagordet for konkurransen var «Feel the magic!» "(Kjenn magien!)". Arrangør. Flere land søkte om å få arrangere Junior Eurovision Song Contest 2010, deriblant Malta, Russland og Hviterussland. Til slutt bestemte Den europeiske kringkastingsunionen Hviterussland skulle få arrangere konkurransen. Deltakere. Den 28. juli 2010 offentliggjorde EBU at 14 land var klare for konkurransen. Moldova debuterte i konkurransen og Latvia og Litauen kom tilbake etter pauser på henholdsvis fire og ett år. Kypros og Romania trakk seg og Sverige som egentlig ikke skulle delta, deltok likevel. Avstemningen var meget spennende, og til slutt skilte det bare ett poeng mellom 1. og 2. plassen. Det var første gang Armenia vant konkurransen. Tønsberg (tettsted). Tettstedet Tønsberg utgjør et sammenhengende tettbebygd område i og omkring den historiske byen Tønsberg, i kommunene Tønsberg og Nøtterøy, i Vestfold fylke. Tønsberg er fylkets største tettsted med innbyggere per 1. januar. Bebyggelsen strekker seg fra Skallevold i øst til Vestskogen på Nøtterøy, og fra Eik i nord til Duken på Nøtterøy i sør. personer bor i Nøtterøy kommune. Tønsberg er av SSB rangert som det tiende største tettstedet i Norge. Tettstedet Tønsberg har 5 bysentra (markert med grått på kartet): Tønsberg sentrum, Kilen, Tolvsrød, Teie og Borgheim. Middelalderbyen Tønsberg er sentrum i tettstedet Tønsberg. I de sentrale byområdene under Slottsfjellet og Haugar ved Tønsberg havn har det trolig vært bymessig bebyggelse i nærmere tusen år, siden ca. 1050, om en bygger på de arkeologiske funn og er skeptisk til Snorres utsagn om Tønsbergs alder. Tønsberg hadde i middelalderen åpenbart en god, strategisk plassering for handel, både vestover mot de britiske øyer og mot landene omkring Østersjøen. Byfjorden og Kanalen var lenge den viktigste kommunikasjonsåren gjennom tettstedet, og langs denne vannveien oppsto det tidlig flere mindre steder med tett bebyggelse innen det som i dag defineres som tettstedet Tønsberg: Valløy, Husøy og Husvik. På 1800-tallet vokste industriområdet Kaldnes seg stadig større på Nøtterøy-siden av Byfjorden. Tønsberg var lenge en bykommune med svært trange grenser, slik at villabebyggelsen fikk utvikle seg over kommunegrensene mot Sem kommune i øst, og Nøtterøy kommune i sør. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. Det er en ofte tilbakevendende diskusjon om Tønsberg kommune også bør utvides mot sør, slik at hele Nøtterøy blir en del av Tønsberg kommune. Dermed ville hele tettstedet komme innenfor kommunegrensene. Jørgen Thomsen. Jørgen Thomsen (født 26. februar 1927 i Syðrugøta, død 15. mai 1995) var en færøysk sjømann, mekaniker og politiker (JF). Han var utdannet mekaniker, men var sjømann i flere år før han var teknisk leder i Nordafar A/S på Grønland 1959–1964. Han var deretter arbeidsformann ved skipsverftet i Skáli 1965–1979. Thomsen var kommunestyremedlem i Skála kommuna 1958–1962 og 1966–1970, innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1978–1994, nestformann i Javnaðarflokkurin i 1980-årene og lagtingsformann 1990–1991. Kambodsjas geografi. Kambodsja er et land i Sørøst-Asia, som grenser til Siambukten mellom Thailand, Vietnam og Laos. De 2572 km lange grensene er delt mellom Vietnam i øst og sørøst, Thailand og Laos i nord, samt 443 km med kystlinje i vest. Kambodsja dekker 181 040 kvadratkilometer på den sørvestre del av den indokinesiske halvøy. Landet ligger helt i tropene; landets sydligste punkter er bare litt mer enn 10° over ekvator. Mye av landets areal består av bølgende vidder. Dominerende trekk er den store innsjøen Tonle Sap nesten midt i landet og Mekongelva, som krysser landet fra nord til sør. Det mest distinkte geografiske trekket ved Kambodsja er slettelandskapet rundt Tonle Sap. Dette tett befolkede området, hvor store deler er benyttet til dyrking av ris, ligger i hjertet av landet. Omtrent 75 % av arealet i Kambodsja har en høyde over havet på under 100 m, unntaket er Krâvanhfjellene og forlengelsen av disse, kalt Dâmreifjellene i nær grensen mot Thailand i sørvest. Kambodsjas høyeste punkt ligger i Phnom Aoral nær Pursat på 1 813 meter. Topografi. Kambodsja faller innenfor flere veldefinerte geografiske regioner. Den største delen av landet, om lag 75 prosent, består av Tonlé Sap-bassenget og lavlandet rundt Mekong. Sørøst for dette store bassenget er Mekongdeltaet, som strekker seg videre gjennom Vietnam til Sør-Kinahavet. Det brede flate området som opptar mye av landet ble skapt av Mekong, som selvfølgelig har blitt orientert av geomorfologien i området, opprinnelig preget nettopp ved at det finnes en bred synklinal. Bassenget og deltaregionen er innrammet av fjellkjeder, i sørvest av Krâvanhfjellene og Dâmreifjellene og i nord Dângrêkfjellene. Høyere land i nordøst og øst flettes inn i det sentrale høylandet i Sør-Vietnam. Tonlé Sap-bassenget og Mekonglavlandet består hovedsakelig av sletter med høyder under 100 meter. Ettersom høyden øker blir terrenget mer bølgende og oppdelt. Krâvanhfjellene i sørvest strekker seg i nordvest-sørøstlig retning, reiser seg opp til over 1500 meter. Det høyeste fjellet i Kambodsja – Phnom Aural, på 1 813 meter – er i den østlige delen av dette området. Dâmreifjellene, en gren som går mot sør og sørøst fra Krâvanhfjellene, stiger til høyder på mellom 500 og 1000 meter. Disse to områdene grenser i vest mot en smal kyststripe som inneholder Kampong Saom Bay, som vender mot Siambukten. Dette området var i stor grad isolert fram til åpningen av havnen i Kampong Saom og byggingen av en vei og jernbane som koblet sammen Kampong Saom, Kampot, Takeo og Phnom Penh i 1960. Dângrêkfjellene på den nordlige kanten av Tonlé Sap-bassenget består av bratte fjellsider med en gjennomsnittlig høyde på rundt 500 meter hvor de høyeste punktene når mer enn 700 meter over havet. Fjellene vender sørover og utgjør den sørlige kanten av Khoratplatået i Thailand. Vannskillet langs fjellene markerer grensen mellom Thailand og Kambodsja. Hovedveien gjennom et pass i Dângrêkfjellene på O Smach forbinder det nordvestlige Kambodsja med Thailand. Mellom den vestlige delen av Dângrêkfjellene og den nordlige delen av Krâvanhfjellene ligger en forlengelse av Tonlé Sap-bassenget som fletter inn lavlandet i Thailand, og gir enkel tilgang fra grensen til Bangkok. Mekongdalen danner en naturlig kommunikasjonsrute mellom Kambodsja og Laos og skiller den østlige enden av Dângrêkfjellene og det nordøstlige høylandet. Mot sørøst munner bassenget ut i Mekongdeltaet, som strekker seg inn i Vietnam og gir både vann- og landkommunikasjon mellom de to landene. Vann og vassdrag. Med unntak av de mindre elvene i sørøst er de fleste store elver og vassdrag i Kambodsja knyttet til Tonle Sap eller Mekongelven. Krâvanhfjellene og Dâmreifjellene danner et eget dreneringsskille, i øst flyter elvene inn i Tonle Sap, mens de i vest de renner ut i Thailandbukta. Mot den sørlige enden av Dâmreifjellene fører topografien likevel til at noen små elver flyter sørover på østsiden av dette skillet. Mekong renner i Kambodsja sørover fra grensen mot Laos til et punkt litt sør for Kratie, hvor den svinger vestover i ca 50 km og deretter snur mot sørvest til Phnom Penh. Før Kratie går elven gjennom en del stryk, men fra Kampong Cham blir terrenget flatere. Her oversvømmes områder langs elva fra juni til november, vannet bryter da gjennom de naturlige dikene som har bygget seg opp langs elva. I Phnom Penh møter Mekong tre andre store vassdrag på et punkt kalt "Chattomukh" (fire ansikter). Mekong renner inn fra nordøst og Tonle Sap, som kommer fra Tonle Sap-sjøen, renner inn fra nordvest. De deler seg i to parallelle elveløp, det ene fortstter som Mekong, det endre får navnet Bassac. Disse renner uavhengig av hverandre gjennom deltaflater i Kambodsja og Vietnam og tømmes i Sør-Kinahavet. Vannstrømmen inn i Tonle Sap er sesongbetont. I september eller oktober øker vannføringen i Mekong, på grunn av monsunregn og smeltevann fra Himalaya, til et punkt hvor utløpet gjennom deltaet ikke kan håndtere den enorme vannmengden. For å ta unna vannet endrer vannføringen i Tonle Sapelva retning, den flyter nordover og tømmes i innsjøen Tonle Sap. Dette øker størrelsen på innsjøen fra ca 2590 kvadratkilometer til ca 24 605 kvadratkilometer på høyden av flomperioden. Når så vannmengden i Mekong avtar og elveløpet nedenfor Phnom Penh kan kan håndtere vannmengden reverseres retningen og vannet renner ut av innsjøen igjen. Silten som etterlates i store områder gjør landskapet svært godt egnet til risproduksjon. I Tonlé Sap fiskes det omlag 80 000 tonn fisk hvert år, og sammen med fisket i Siamgulfen utgjør dette en vesentlig del av den totale matproduksjonen i Kambodsja. Elvene har alvorlige problemer med forurensning fra pesticider brukt på rismarkene rundt, drivstoff i gamle båter fortsatt i bruk og generelt økende vannforurensning. Langs breddene av innsjøen Tonlé Sap er det seksti bosetninger hvor noen av husene står på stylter og noen flyter, det er flytende landsbyer med templer, moskeer, butikker og restauranter. I Khmerrikets storhetstid var Tonlé Sap grunnlaget for næringen i Angkor, den gamle hovedstaden i riket, den gav byen mat, vann til irrigasjon og silt. Klima. Temperaturen i Kambodsja varierer fra 10° to 38 °C og landet opplever tropiske monsuner. Sørvestlige monsuner blåser innover i landet og har med seg fuktige vinder fra Siambukten og Det indiske hav fra mai til oktober. Nordøstlige monsuner dominerer i den tørre sesongen, som varer fra november til mars. Kraftigst nedbør inntreffer i september og oktober og den tørreste perioden er i januar og februar. Landet har to distinkte årstider. I regntiden, fra mai til oktober, kan temperaturen komme opp mot 40°C rundt april, vanligvis kombinert med høy luftfuktighet. Den tørre årstiden varer fra november til april, og temperaturene kan da komme ned i rundt 20°C. De beste månedene å besøke landet er fra november til januar, når det er lave temperaturer og lav luftfuktighet. Flora og fauna. a>en er en art som er i tilbakegang, mye på grunn av avskogingen i Sørøst-Asia Kambodsja har et bredt utvalg av planter og dyr. Det er 212 pattedyrarter, 536 fuglearter, 240 reptilarter, 850 ferskvannsfiskearter, og 435 marine fiskearter. Mye av dette biologiske mangfoldet finnes rundt innsjøen/elven Tonlé Sap og den omkringliggende biosfæren. Tonlé Sap biosfærereservat er et unikt økologisk fenomen rundt Tonlé Sap. Den omfatter innsjøen og ni provinser: Kampong Thom, Siem Reap, Battambang, Pursat, Kampong Chhnang, Banteay Meanchey, Krong Pailin, Oddar Meancheay og Preah Vihear. I 1997 ble det nominert og utnevnt til et UNESCO biosfærereservat. Andre sentrale økosystemer inkluderer de tørre skogene i Mondolkiri- og Ratanakiriprovinsene og Krâvanhfjellene, inkludert Bokor National Park, Botum-Sakor National Park, og Phnom Aoral og Phnom Samkos dyrereservater. Landet har opplevd en av de høyeste avskogingsratene i verden. Siden 1969 har Kambodsjas jungeldekke falt fra over 70 prosent til bare 3,1 prosent i 2007. I alt mistet Kambodsja 25 000 km² skog mellom 1990 og 2005 – 3 340 km² av dette var urskog. I 2007 var det mindre enn 3 220 km² urskog igjen med det resultat at fremtidens bærekraft av skog i Kambodsja er alvorlig truet. Hans H. Bassøe. Hans H. Bassøe (født 18. januar 1922, død 27. mars 2004 i Bergen) var en norsk lege og professor i medisin. Han var en pioner innen endokrinologi og skrev en rekke bøker og skrev over 80 vitenskaplige artikler innenfor denne spesialiteten i medisin. Bassøe ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1949 og tjenestegjorde ved en rekke sykehus fra 1952 til 1956, da han ble assistentlege ved medisinsk avdeling ved Haukeland sykehus i Bergen. I 1961 hadde han permisjon fra stillingen i Bergen for å være lege og sjef for medisinsk avdeling ved UNEF-hospitalet i Gaza i tre måneder. Han hadde også flere studieopphold ved sykehus i utlandet. I 1962 ble han spesiallege i endokrinologi, og samtidig ble han dosent i medisin ved Universitetet i Bergen. I 1965 tok han doktorgraden på binyrebarkfunksjon ved feber og stress. Siden ble han også utnevnt til professor, og var en populær og dyktig foreleser. Han tok også initiativ til å få etablert endokrinologi som egen spesialitet innen indremedisin. Hans H. Bassøe bygde opp endokrinologisk avdeling ved Haukeland sykehus. Han interesserte seg spesielt for pasienter med spiseforstyrrelser og overvekt og fulgte sine pasienter over lang tid. For sitt arbeid ble han i 1990 hedret med St. Olavs orden. Lavkarbodiett. Bassøe var en pionér innen forskning på karbohydratfattig mat i Norge. Bassøe var medisinstudent under den andre verdenskrig og var under en tid fange på Bredtvedt fengsel og senere på Grini fangeleir. Bassøe kontrollerte sine medfanger og registrerte deres vektforandringer etter hvert som tiden gikk. Alle fikk samme diett og alle utførte samme type arbeid. Likevel endret vekten seg ulikt hos den enkelte. Disse funnene fikk avgjørende betydning for Bassøes liv og virke. Indirekte var det disse oppdagelsene som satte ham på sporet av effekten av fettfattig kost mot overvekt. Bassøes oppdagelser ble - i følge hans egen sønn - bevisst motarbeidet av Statens ernæringsråd på 1970-tallet. Årsaken var at det norske landbruket var et viktig politisk virkemiddel. Poteter og korn ble aktivt fremmet som viktige ingredienser i et sunt kosthold, og Bassøes funn passet dårlig inn i denne strategien. Ikke før Fedon Lindberg populariserte emnet tidlig på 2000-tallet fikk Bassøes opdagelser noen praktisk konsekvens for befolkningen i Norge. Dette til tross for at Bassøe i mange år hadde orientert almenpraktiserende leger om sine funn. Sokn (øy). Sokn er en 1,31 km² stor øy som ligger i Rennesøy kommune utenfor Stavanger. Sokn er forbundet til andre steder med bruer til Åmøy, Bru og Mosterøy og Byfjordtunnelen til Randaberg Høyeste punkt over havet: "Hodnet"(22 m. over havet) Fredede steder: "Kongegrava" (en gravrøys fra bronsealderen) på nord-vestspissen av Sokn, tett ved Soknakrossen og den nå nedlagte bomstasjonen som ligger på østsida av øya. Historie. Soknasundet mellom Sokn og Bru er stedet der Aslak Fitjaskalle hogde Norge av hendene til Olav Haraldsson, i følge Snorre. To år senere kom hevnen på Stiklestad. Albert Johanneson. Albert Johanneson (født 13. mars 1940 i Johannesburg, Sør-Afrika, døde 28. september 1995 i Leeds, England) er kanskje mest kjent for at han var den første fargede fotballspilleren som spilte en FA-cupfinale på Wembley (1965, Liverpool – Leeds United 1-0). Albert Johanneson kom til England første gang langs sjøveien, siden han var sjømann. Han ble anbefalt til Don Revie, som nettopp hadde blitt manager for Leeds United, av en sørafrikansk skolelærer, som tidligere hadde sett den svært talentfulle venstrevingen Albert Johanneson spille skolefotball i hjemlandet. I 1961 fikk Johanneson profesjonell kontrakt med 2.divisjonslaget Leeds United. Johanneson var en svært hurtig og naturlig venstrebent vingspiller og det ble knyttet store forventninger til ham etter hans første kamper for Leeds United. Dessverre var formen hans svært variabel. Hans tidvise brillianse på venstrevingen kunne ikke holde ham på Leeds Uniteds førstelag, og Johanneson måtte snart avfinne seg med å spille på reservelaget. Introduksjonen av den unge skotten Eddie Gray som en klassisk venstreving på Leeds United i 1965 gjorde at sørafrikanerens førstelagsopptredener deretter ble svært begrenset, samtidig som Johanneson gikk gjennom mange skadeopphold (slik tilfellet ofte er med spillere som er så hurtig som Johanneson var). Likevel fortsatte Johanneson å være trofast mot Leeds United helt til 1970, da han meldte overgang til York City. Totalt spilte Johanneson 197 kamper for Leeds United og scorte 67 mål, inkludert et hat-trick mot DWS Amsterdam i Inter Cities Fairs Cup (forløperen til UEFA-cupen) i 1966/1967-sesongen, og et nytt hat-trick i samme turnering året etter mot Spora Luxembourg. I York City spilte han bare 26 kamper (tre mål) mellom 1970 og 1972, før han la opp som profesjonell fotballspiller. Det var svært synd at Johanneson ikke kunne være mer konsistent i sitt spill, og det er mange som mener at litt mer selvtillit ville ha forvandlet ham fra å være en stor fotballspiller til å bli en virkelig fantastisk spiller. Livet etter fotballen behandlet ikke Johanneson godt og han sank etter hvert dypt i alkoholisme. Alkoholen førte til at Johanneson fikk dårlig økonomi og ødela ekteskapet. Han døde alene 28. september 1995 i en liten blokkleilighet i Leeds, og ble først funnet flere dager etterpå. Leeds-legenden Peter Lorimer talte i bisettelsen hans, der det også hadde møtt frem svært mange Leeds United-supportere (LUSC). Aglaia (botanikk). "Aglaia" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. "Aglaia" er familiens største slekt med drøye 100 arter. De vokser i Kina, India, Sørøst-Asia og Ny-Guinea. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Anthocarapa. "Anthocarapa" er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Australia, og Ny-Guinea med tilliggende øyer. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Digital fotoramme. Digital fotoramme er en bilderamme som viser digitale bilder uten å måtte skrive dem ut eller bruke en datamaskin. Funksjoner. Digitale fotorammer er vanlige i 7 tommers og 12 tommers størrelse. Noen digitale fotorammer kan bare vise JPEG-bilder. De fleste digitale fotorammer viser bilder som en lysbildeserie og vanligvis med justerbar tidsintervall. De kan også sende bilder til en skriver. Aphanamixis. "Aphanamixis" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Asia. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Astrotrichilia. "Astrotrichilia" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Azadirachta. "Azadirachta" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Mest kjent er «neemtreet» – "Azadirachta indica". Cabralea. "Cabralea" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Calodecarya. "Calodecarya" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Capuronianthus. "Capuronianthus" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Carapa. "Carapa" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Mest er det såkalte «Crabwood tree» – "Carapa procera". Cedrela. Cedrela er en tropisk planteslekt i mahognifamilien "(Meliaceae)", som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropisk-Sør-Amerika, fra Mexico til Argentina. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Mest kjent er "Cedrela odorata" i Latin-Amerika. Chisocheton. "Chisocheton" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Chukrasia. "Chukrasia" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Cipadessa. "Cipadessa" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Dysoxylum. "Dysoxylum" er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene i Australia, Ny-Guinea og Stillehavet. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Ekebergia. "Ekebergia" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Entandrophragma. "Entandrophragma" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De 11 artene i slekten vokser i tropene i Afrika. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. To av artene brukes i tømmerproduksjon. Guarea. "Guarea" er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. To av artene brukes i tømmerhogst og markedsføres som "Bossé". Heckeldora. "Heckeldora" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Humbertioturraea. "Humbertioturraea" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Khaya. "Khaya" er en tropisk planteslekt i mahognifamilien "(Meliaceae)", som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropisk-Afrika og Madagaskar. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. To av artene brukes i tømmerproduksjon og markedsføres som «mahogni». Lansium. "Lansium" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Lepidotrichilia. "Lepidotrichilia" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Lovoa. "Lovoa" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene i Afrika. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Malleastrum. "Malleastrum" er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Melia (botanikk). "Melia" er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Arten "Melia azedarach" vokser i Kina og kalles på engelsk «Chinaberry». Munronia. "Munronia" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Naregamia. "Naregamia" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Neobeguea. "Neobeguea" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Owenia. "Owenia" er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Australia. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Pseudobersama. "Pseudobersama" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Pseudocarapa. "Pseudocarapa" er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Pseudocedrela. "Pseudocedrela" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Pterorhachis. "Pterorhachis" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Reinwardtiodendron. Reinwardtiodendron er en planteslekt av tropiske planter i Rosidae i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Ruagea. "Ruagea " er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Sør-Amerika. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Sandoricum. " Sandoricum " er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Schmardaea. "Schmardaea" er en planteslekt av tropiske planter i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Soymida. "Soymida" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Sphaerosacme. "Sphaerosacme" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Europe Écologie. Europe Écologie var et fransk valgforbund dannet 20. oktober 2008 for å stille til Europaparlamentsvalget i 2009. Forbundet besto av Les Verts, regionale grønne partier og uavhengige politikere, og fikk valgt inn en rekke kandidater til Europaparlamentet, deriblant norskfødte Eva Joly. I 2010 gikk Europe Écologie inn i det nye partiet Europe Écologie–Les Verts. Mahognislekten. "Swietenia" eller mahognislekten er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Latin-Amerika og Florida. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Minst to av artene markedsfører i tømmerproduksjon som «mahogni», og er utsatt for ulovlig hogst mange steder. Synoum. "Synoum " er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Australia. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Toona. "Toona" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene i Australia og Asia. Artene er eviggrønne løvtrær. Alle fem av artene brukes i tømmerproduksjon og markedsføres som «mahogni». Trichilia. Trichilia er en planteslekt av tropiske planter i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Turraea. "Turraea" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Turraeanthus. " Turraeanthus " er en planteslekt av tropiske planter i mahognifamilien "(Meliaceae)", som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Xylocarpus. " Xylocarpus " er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene fra østlige Afrika i vest, via Indiske hav til Sørøst-Asia til Stillehavet inkludert Tonga. Artene er i det alt vesentlige eviggrønne løvtrær (mangrovetrær). Walsura. "Walsura" er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Vavaea. Vavaea er en planteslekt i mahognifamilien "(Meliaceae)", som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Tygers of Pan Tang. Tygers of Pan Tang er et engelsk heavy metal-band. Starten og platekontrakt. Bandet ble dannet av Jess Cox (vokalist), Robb Weir (gitarist), Richard «Rocky» Laws (bassist), og Brian Dick (slagverk), i Whitley Bay i 1978, og var en del av New Wave of British Heavy Metal bevegelsen. De skrev først kontrakt med Neat Records før de fikk en større platekontrakt med MCA. Albumutgivelser og oppløsningen. De ga ut debutalbumet "Wild Cat" i 1980, og albumet nådde #18 på albumlisten i Storbritannia allerede den første uken. John Sykes (senere gitarist i blant annet Whitesnake og Thin Lizzy), kom med som gitarist nummer to. Cox falt ut med resten av bandet, og sluttet for å bli erstattet av Jon Deverill. Bandet ga så ut oppfølgeralbumet "Spellbound" i 1981. Etter det tredje musikkalbumet, "Crazy Nights" (1982), sluttet Sykes for å prøvespile for Ozzy Osbourne. Han ble raskt erstattet av Fred Purser. De ga så ut albumet "The Cage" samme år, men etter dette falt de ut med plateselskapet, som endte med at bandet besluttet å legge opp for å slippe unna kontrakten. Gjenforening og ny oppløsning. Jon Deverill og Brian Dick gjenforente bandet i 1985 med Steve Lamb (gitarist), Neil Sheppard (gitarist) og Clin Irwin (bassist). Dave Donaldson erstattet senere Irwin. I mellomtiden startet Robb Weir og Jess Cox spin-off bandet «Tyger-Tyger». Tygers of Pan Tang ga ut albumene "The Wreck-Age" i 1985 gjennom Music for Nations, og "Burning in the Shades" i 1987, gjennom Zebra Records. Sistnevnte album fikk dårlig kritikk og bandet ble igjen oppløst. De to første plateselskapene, Neat Records og MCA, ga så ut et utvalg av samlealbum av bandet. Siste gjenforening. I 2001 bestemte Robb Weir seg for å gjenopplive bandet, selv om et kun var med ett originalt medlem. Med seg hadde han Tony Lidell (vokal), Dean Robertson (gitar), Brian West (bassgitar) og Craig Ellis (slagverk). 21. september 2004, etter ett studioalbum og en EP, kom de med albumet "Noises from the Cathouse", med ny vokalist, Richie Wicks. Wicks sluttet senere samme år, og ble erstattet av italieneren Jacopo Meille. Hans første album med bandet er "Animal Instinct", utgitt 19. mai 2008. Agathe de la Boulaye. Agathe de la Boulaye (født 1972 i Paris) er en fransk skuespillerinne med roller innen både TV, film og teater. Hun spilte i 1999 i de første 13 episoder av den franske TV-serien "La Crim". I film er hun mest kjent for sin rolle i "Alien vs. Predator" i 2004. Alfaroa. "Alfaroa" er en slekt av løvtrær og busker i valnøttfamilien (Juglandaceae). Artene vokser i tropene i Mellom-Amerika. Engelhardia. "Engelhardia" er en slekt av løvtrær og busker i valnøttfamilien (Juglandaceae). Artene vokser i tropene i Asia. Oreomunnea. "Oreomunnea" er en slekt av løvtrær og busker i valnøttfamilien (Juglandaceae). Artene vokser i tropene i Mellom-Amerika. Platycarya. "Platycarya" er en slekt av løvtrær og busker i valnøttfamilien (Juglandaceae). Man kjenner foreløpig bare én art i slekten, nemlig "Platycarya strobilacea" som vokser i Kina, Korea og Japan. Carya. "Carya" eller hickoryslekten er en slekt av løvtrær og busker i valnøttfamilien (Juglandaceae). De 17-19 artene vokser i Nord-Amerika, Kina og Sørøst-Asia, de fleste artene dog i USA. Cyclocarya. "Cyclocarya" er en slekt av løvtrær og busker i valnøttfamilien (Juglandaceae). Man kjenner foreløpig bare én art i slekten, nemlig "Cyclocarya paliurus" som vokser i det østlige Kina. Pterocarya. "Pterocarya" eller vingenøttslekten, er en slekt av løvtrær og busker i valnøttfamilien (Juglandaceae). Man kjenner foreløpig til 6 arter i slekten, og de som vokser i Asia. Peter Lorimer. Peter Patrick Lorimer (født 14. desember 1946 i Broughty Ferry utenfor Dundee, Skottland) var en fotballspiller som var et viktig medlem av det mye beundrede og fryktede Leeds United-laget på 1960- og 1970-tallet. Pga. hans harde skudd fikk han tilnavnene «Hot Shot» og «Lash». Totalt spilte han 676 kamper fra start for Leeds Uniteds førstelag, med ytterligere 27 kamper som innbytter og scoret hele 238 mål (noe som fortsatt er scoringsrekord for Leeds United). Leeds United ble Lorimers første profesjonelle klubb, da han signerte i 1962 i en alder av 15 år. Som skolespiller i Dundee hadde Peter Lorimer scoret hele 176 mål i løpet av bare en eneste sesong, og et kobbel av engelske og skotske klubber dro regelmessig til Dundee for å ta den hardtskytende unggutten i nærmere øyesyn. Det ble imidlertid Don Revie, Leeds Uniteds nye manager dengang, som fikk underskriften til Lorimer, etter en lengre overtalelsesrunde med Lorimers mor (hun krevde bl.a. forsikringer fra Revie om et bestemt kosthold, rengjøring og bosted hos en eldre kvinne i Leeds, som kunne gi gutten den samme oppdragelsen som hjemme i Skottland). Fortsatt er Peter Lorimer den yngste spilleren som noen gang har spilt for Leeds Uniteds førstelag, da han som 15 år og 289 dager gammel debuterte for A-laget i september 1962. På høyden av sin karriere kunne Lorimer drive forbi motspillerne ned langs høyreflanken som om de ikke var der. F.eks. drev han forbi fire Everton-spillere i en kamp i 1968, før han uselvisk slo en krosspasning til en like godt plassert Leeds-spiss. Peter Lorimer var en av få spillere som konstant kunne slå millimeterpresise krosspasninger, og han stod for svært mange av assistpasningene til målene til Allan Clarke og Mick Jones, i tillegg til at han scoret svært mange selv også. Hans 168 ligamål for Leeds United er da også fortsatt scoringsrekord. Mest kjent er nok Lorimer for hans svært harde skudd, der han hamret løs med høyrefoten mot motstandernes mål fra alle hold. Noen skudd fløy ut av stadion, selv om mange også fant veien inn i motstandermålets nettmasker. Tre universiteter målte faktisk farten vitenskapelig på skuddene hans og slo fast at han hadde verdens hardeste skudd (tett fulgt av Liverpools Tommy Smith). Lorimer spilte for Leeds United i to opphold. Lorimers første Leeds United-karriere varte fra 1962 til 1979, da han gikk til den kanadiske klubben Toronto Blizzards (31 kamper, ni mål). Deretter vendte han tilbake til England igjen for å spille for York City (29 kamper, åtte mål), før han igjen dro til Canada for å spille for Toronto Blizzards (18 kamper, to mål) og Vancouver Whitecaps (87 kamper, 23 mål). Han returnerte til Leeds United i 1983 for å assistere Eddie Gray i gjenoppbyggingen av et kjempende Leeds United-lag (som i 1982 hadde rykket ned til daværende 2.divisjon). Lorimer ble så flyttet tilbake på banen i en midtbanerolle og han spilte sin siste kamp for Leeds United i 1985, i en alder av 39 år. Han fikk totalt 21 kamper for Skottland mellom 1969 og 1976 (fire mål) og scoret bl.a. 2-0-målet mot Zaire i VM i 1974. Han vant eliteserien i England to ganger med Leeds United (1969 og 1974), UEFA-cupen to ganger, den engelske FA-cupen én gang (1972) og ligacupen én gang (1968). Han hadde en lang og variert karriere som har gjort ham til en legende både blant Leeds United- og Skottland-supportere. Siden 1986 har han drevet puben The Commercial i bydelen Holbeck i Leeds. Siden 2004 har han sittet i Leeds United AFCs styre. I en årrekke har han kommentert Leeds Uniteds bortekamper for radio, først for Radio Aire, deretter for BBC Radio Leeds og nå for Yorkshire Radio. En egen bar på Elland Road, Leeds Uniteds hjemmebane, er oppkalt etter ham, Lorimers Bar. Der holder han den siste torsdagen i hver måned et to timer langt møte med supporterne og svarer på spørsmål. De siste ti årene har han hatt sin faste spalte i fredagsutgaven av lokalavisen Yorkshire Evening Post, der han reflekterer rundt Leeds Uniteds ve og vel. Peter Lorimer er for øvrig ærespresident i den skandinaviske supporterklubben for Leeds United, LUSCOS (Leeds United Supporters Club of Scandinavia). Han har ofte bidratt med betraktninger i supporterklubbens medlemsblad, «The Peacock News». André Grétry. André Ernest Modeste Grétry (født 8. februar 1741 i Liège, Fyrstbispedømmet Liége i dagens Belgia, død 24. september 1813 i Montmorency i Val-d'Oise ved Paris) var en komponist mest kjent for sine "opéras comiques". Fra 1767 virket han i Frankrike, og han tok fransk statsborgerskap. Biografi. Andrés far var fiolinist ved kirkene "St. Martin" og "St. Denis" i Liège, og han ga sønnen den første musikkundervisningen. Senere begynte André som korgutt i kirken Saint-Denis. I sine memoarer nevner han den strenge korlederen Georges-Henri Wenick. Sin første cembalo- og komposisjonsundervisning fikk han av Nicolas Rennekin, senere av Henri Moreau, kapellmester ved St. Paul. Større betydning fikk den praktiske veiledningen han fikk ved å overvære framføringene til et italiensk operaselskap. Her hørte han operaene til Galuppi, Pergolesi og andre mestre, og det førte til et ønske om å gjøre egne studier i Italia. For å skaffe seg økonomiske midler komponerte han i 1759 en messe som han dediserte til kannikene av katedralen i Liège, og det var takket være et stipend fra dem at han i mars 1759 kunne begynne på et fem års studium ved "Collège de Liège" i Roma. Ifølge ham selv oppnådde han aldri mer enn å bli en middelmådig harmoniker og kontrapunktiker. Fra 1762 fikk han undervisning av Giovanni Battista Casali, kapellmester ved Laterankirken. I Roma komponerte han en "Confitebor" som han sendte til Liège, og for det romerske karnevalet i 1765 opera-intermezzoet (en forløper for operetten) "La Vendemmiatrice" som ble hans første store suksess. Han besto en prøve til det velrenommerte «Accademia dei Filarmonici» i Bologna. Til dette forberedte han seg sammen med Padre Martini. Mens han ennå var i Italia komponerte han seks strykekvartetter som han senere publiserte i Paris som opus 3. Det skal ha vært etter å studere orkestreringen av en av Pierre-Alexandre Monsignys operaer som han hadde lånt av en sekretær ved den franske ambassaden i Roma, at han egnet seg til fransk komisk opera. På nyttårsdagen 1767 forlot han Roma og bodde en kort stund i Genève hvor han levde av musikk- og komposisjonsundervisning, og dessuten ble kjent med Voltaire, samt skrev en operette. Det var her han fikk sin første kontakt med fransk musikk. I 1767 i begav han seg til Paris, hvor han etter en relativt kort periode som ukjent og fattig musiker, blant annet med hjelp av grev Gustaf Philip Creutz, den svenske ambassadøren, fikk suksess med sine komiske operaer "Le Huron" (1768) og "Lucile" (1769). Senere fulgte flere suksesser, blant med "Le tableau parlant", "Zémire et Azor", "L'ami de la maison", "Raoul" («Blaubart») og "Richard Coeur-de-Lion", hvorav de senere har vært populære fram til vår tid. Grétry skrev rundt femti operaer tilsammen. Hans mesterstykker var "Zémire et Azor" og "Richard Coeur-de-lion" – den første skrevet 1771, den andre i 1784. "Richard Coeur-de-lion" ble indirekte knyttet til en stor historisk hendelse. I operaen finnes romansen «O Richard, O mon Roi, l'univers t'abandonne», som ble sunget ved banketten som livvakten ga til offiserene ved garnisonen i Versailles den 3. oktober 1789, en hendelse like «fatal som Thyestes'» bemerket den satiriske skotske forfatteren Thomas Carlyle. Det franske folkets svar på dette uttrykket for kongelojalitet som altså var lånt fra Grétrys opera, var Marseillaisen. "Richard Cœur de Lion", som handlet om den engelske kongen Rikard Løvehjerte ble siden oversatt og tilpasset engelsk teater ved John Burgoyne. Grétry var den første som skrev for «tuba curva», et instrument som i romersk tid var kjent som cornu. Han benyttet tuba curva i musikken til Voltaires begravelse. Operaballet "La caravane du Caire" med et hint av "turquerie" eksotisme i harpe- og triangel-akkompagnementet er et bortførings- og redningseventyr av samme type som Mozarts "Die Entführung aus dem Serail". Den hadde premiere i 1783 og forble i fransk repertoar i femti år. Komponisten selv var ikke upåvirket av de store hendelsene han var vitne til, og titlene til en del av hans operaer, som "La rosière républicaine" og "La fête de la raison", har opplagte hentydninger til den epoke som de ble skrevet under, men de er mer "pièces de circonstance", preget av omstendighetene, og den republikanske entusiasme som ble framvist var ikke ekte. Noe mer vellykket var Grétrys behandling av klassiske emner. Hans styrke lå i karakterskildringen, og i å uttrykke det vare og det som kanskje kan kalles for fransk stemning eller sinnelag. Instrumenteringen hans var derimot så svak at noen av hans verker måtte skrives om av andre komponister for at de skulle bli akseptable for moderne lyttere.' I løpet av den franske revolusjonen mistet han det meste av sine eiendommer, men tross politiske motsetninger rivaliserte de påfølgende regjeringene om å ære komponisten. Han mottok etterhvert utmerkelser og belønninger av mange slag, og republikken gjorde ham til en inspektør av konservatoriet, mens Napoléon Bonaparte utmerket ham med Æreslegionen og en pensjon. Grétry døde i 1813 i kommunen Montmorency i Paris, i huset som tidligere hadde tilhørt Jean-Jacques Rousseau. Femten år etter hans død ble hjertet overført til fødestedet – tillatelsen ble først gitt etter en lengre rettssak. I 1842 ble en større bronsestatue av komponisten satt opp i Liège. Populærkultur. I filmen "Den røde fiolin" (1998) kan man ved siden av John Coriglianos oscarbelønte originalmusikk høre komposisjoner av Grétry. Eddie Gray. Edwin «Eddie» Gray (født 17. januar 1948 i Glasgow i Skottland) er en tidligere skotsk fotballspiller, venstreving, som spilte for Leeds United på 1960- og 1970-tallet. Gray ble siden to ganger klubbens manager, fra 1982 til 1985 og fra 2003 til 2004). Som spiller var Gray kjent for sine tekniske ferdigheter. På slutten av 1960-tallet sang Leeds United-supporterne «Waltzing Mathilda» for ham, siden det så ut som om han danset vals med motstanderne. Han spilte 559 kamper for Leeds United og scoret 68 mål. Langvarige skadeopphold medførte at han kun fikk 12 A-landslagskamper for Skottland. Han er fortsatt ansatt i Leeds United AFC. Den tyske storlosje for kvinner. Den tyske storlosje for kvinner (tysk: "Frauen-Großloge von Deutschland") er en frimurerorden med hovedsete i Berlin som ble grunnlagt i 1982. Storlosjen består idag av 18 frimurerlosjer for kvinner, og er tilsluttet C.L.I.M.A.F.C. Storlosjen var Tysklands første frimurerorden hvor bare kvinner har adgang. Tyske losjer underlagt Le Droit Humain eksisterte allerede på 1920-tallet, men denne ordenen godtar både kvinner og menn som medlemmer. Den 30. juni 1949 ble den første frimurerlosje for kvinner grunnlagt i Berlin. I 1982 ble kvinneforeningen «Zur Humanität» stiftet under beskyttelse av Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. Samme år ble den opphøyd til Storlosje, etter at to kvinnelosjer var blitt grunnlagt i Düsseldorf og Wetzlar slik at minimumskravet om tre losjer var oppfylt. Ljubljana erkebispedømme. Ljubljana erkebispedømme er et av Slovenias to romersk-katolske erkebispedømmer. Historie. Ljubljana bispedømme (eller etter bispesetets tyske navn Laibach bispedømme) ble grunnlagt i Laibach, hovedstaden for den østerrikske provinsen Krain, i 1461. Bispedømmet var fra grunnleggelsen av eksempt (direkte underlagt paven), og omfattet opprinnelig flere ikke-sammenhengende områder i Krain og det sydlige Kärnten. Områdene hadde inntil da sognet til patriarkatet Aquileia. Biskopene var hovedsakelig tyskspråklige adelige, selv om Krain var overveiende slovensktalende. Bispedømmet lå i Østerrike(-Ungarn) helt frem til første verdenskrig, da Krain tilfalt Jugoslavia. Ljubljana bispedømme ble opphøyet til erkebispedømme i 1961. Metropolitanbispedømme ble det i 1968, da det fikk tildelt Maribor bispedømme som sitt første suffraganbispedømme. Tiden som eksempt bispedømme var dermed over. I 1977 ble den jugoslaviske delen av Trieste-Koper bispedømme opphøyet til Koper bispedømme og også lagt som suffragan under Ljubljana. En gjennomgripende omstrukturering av bispedømmene skjedde i 2006, etter Slovenias statlige uavhengighet: Tre nye bispedømmer ble opprettet, Maribor opphøyet til metropolitanerkebispedømme over to av disse, mens Ljubljana (for)ble metropolitanerkebispedømme over Koper og Novo Mesto. Humbert Augery. Humbert Augery eller "Hong Duzhen", "Fuzhai" (født i 1618 i Vienne i Frankrike, død 7. juli 1673 i Hangzhou i Kina) var en katolsk prest og kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han reiste til Kina landveien og var innom Syria, Persia, India og Siam før han ankom 6. november 1656. Han var i Shanghai i 1657 og ankom Hangzhou i august året etter. Der tilbragte han det meste av sitt gjenværende liv – han var viseprovinsial 1661-1664, og under forfølgelsen i 1666 måtte han som de andre misjonærener til Guangzhou. Han vendte tilbake til Hangzhou i 1671. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Rå videregående skole. Rå videregående skole er en videregående skole på Borkenes i Kvæfjord kommune i Troms. Troms fylkeskommune står som driver og eier av skolen, som tidligere het Kvæfjord videregående skole. Skolen er en sammenslåing av den tidligere Statens gartnerskole, Rå og Kvæfjord videregående skole. Ved skolen er det flere utdanningsmuligheter, av dem kan her nevnes sosial og helsefag, gartnerfag og idrettsfag. Noen av fagene er kombinert med allmennfaglige studier, som gir full studiekompetanse overfor høyere utdanninger ved universiteter, høgskoler og statlige etatsskoler. Fagtilbud. I tillegg har skolen spesialundervisning for funksjonshemmede elever. Avdelinger. I tillegg har skolen et internat for elever som bor langt unna skolen, og et internat for elevene på spesialundervisninga. Blondel de Nesle. Blondel de Nesle – enten "Jean I av Nesle" (ca 1155 – 1202) eller hans sønn "Jean II av Nesle" (død 1241) – var en fransk "trouvère", en form for trubadur/visesanger i middelalderen. Navnet «Blondel de Nesle» er knyttet til 24 eller 25 verker. Han ble identifisert i 1942 av Holger Dyggve som Jean II av Nesle (i nærheten av Amiens), med tilnavnet «Blondel» for sitt lange blonde hår. Han giftet seg på omtrent samme tid som hans far døde i 1202, og det samme året dro han med det fjerde korstoget. Han kjempet senere også i Albigenserkorstoget. I 1994 foreslo derimot Yvan Lepage at poeten isteden kan ha vært Jean I, far til Jean II, som var herre av Nesle fra 1180 til 1202. Denne Jean deltok i det tredje korstog, noe som således kan forklare den påfølgende legende som knytter ham til Rikard Løvehjerte, konge av England. Om verkene er korrekt identifisert og datert hadde han en betydelig innflytelse på sine europeiske samtidige som tok bruk mange av hans melodier. Eksempelvis er melodien til «L'amours dont sui espris» benyttet i "Carmina Burana" for sangen «Procurans Odium». Hans verker er ganske konvensjonelle, og flere av dem er blitt innspilt i moderne tid. Legenden. Rundt 1260 var Blondels navn blitt knyttet til en legende i den meget fiktive "Récits d'un Ménestrel de Reims" som hevdet at etter at Rikard I av England var blitt tatt til fange og holdt fengslet i Østerrike i 1192, ble han funnet av trubaduren Blondel som han så fra sitt vindu og han sang et vers fra en sang som de begge kjente. I senere versjoner av fortellingen er den blitt utvidet til at Blondel gikk fra festning til festning og sang en bestemt sang som kun han og kongen kjente, og at den fengslede kongen svarte med det andre verset, og således identifiserte hvor han ble holdt fanget. Deretter skal Blondel enten å hjulpet til med kongens flukt eller rapportert om hans plassering til hans venner. Blondel fant til slutt Rikard Løvehjerte ved Dürnstein. De historiske kjensgjerninger er at kongens oppholdssted i fangenskapet ikke var hemmelig og at han fikk besøk fra England flere ganger. «Blondel» er et vanlig etternavn på kanaløya Guernsey. Det er nedtegnet at kong Rikard I ga et len på øya til en vasall ved navn Blondel, men det er fortsatt usikkert om det har noen tilknytning til legenden, eller om legenden har noen forbindelse med den kjente trouvère. Moderne versjoner. Legenden om Blondel fikk ikke stor popularitet i middelalderen, men ble tatt opp igjen på slutten av 1700-tallet. Det var grunnlaget til André Ernest Modeste Grétrys opera "Richard Coeur-de-lion" (1784). I 1822 benyttet poeten Eleanor Anne Porden legenden i sitt episk dikt "Cœur De Lion". I hennes versjon er Blondel i virkeligheten Rikards hustru Berengaria av Navarra i forkledning. Gjennom hele 1800-tallet ble legenden et nøkkelelement i mytologien som omga Rikard Løvehjerte. Senere på 1900-tallet plasserte en del forfattere som eksempelvis Norah Lofts i "The Lute Player" (1951), en homoseksuell fortolkning på Blondels antatte forhold til kongen. Det engelske akustiske bandet fra tidlig på 1970-tallet, Amazing Blondel, var kalt opp etter den franske sangeren fra middelalderen. Blondel opptrer som en av hovedpersonene i den fiktive romanen "Overtime" av den engelske forfatteren Tom Holt med handling fra korstoget. Legenden inspirerte også en musikal i 1983, "Blondel", skrevet av Stephen Oliver og Tim Rice. Stykket, en komisk opera, er plassert under det tredje korstog. Blondel er portrettert som en frustrert musiker og dikter som søker berømmelse som utøver, selv når han søker etter sin fengslede monark. Rice samarbeidet med regissør Patrick Wilde for en nyoppsettelse av stykket i 2006 for Pleasance Theatre i London ("se ekstern lenke"). MF «Kveøy». MF «Kveøy» er en bilferge som inntil 25. september 2010 trafikkerte mellom Borkenes og Kveøy på fylkesvei 105 i Troms. Fergestrekninga er nå erstatta av Kveøyforbindelsen. Ferga ble i 2011 solgt til OPTISHIP AS på Bømlo og har nå navnet "OPTISHIP WORKER LADY". Den har fått montert baugpropeller og en 62 tonn-meter dekkskran. Båten benyttes som arbeidsbåt for bl.a. oppdrettsnæringen etc. MF «Hålogaland». MF «Hålogaland» er en bilferge som trafikkerer fergesambandet Refsnes-Flesnes på riksvei 83 i Troms. Grunnforskning. Grunnforskning er forskning som har som formål å føre til ny innsikt (teoretisk kunnskap). Ordet brukes som motsetning til anvendt forskning, som er forskning som utnytter grunnforskningens resultater for å løse praktiske, definerte problemer. Store vitenskapelige fremskritt er så å si alltid et resultat av grunnforskning. Siden grunnforskning ikke alltid fører til umiddelbare praktiske resultater er grunnforskning i all hovedsak finansiert av det offentlige. «St. Oluf» (1570). «St. Oluf» bygd på det norske orlogsverftet Hegdekjær, Tjorestrand i Strandfjorden i årene 1567 til 1573 var ved sjøsettingen i 1570 ansett som verdens største skip i sin samtid. Etter å ha blitt sjøsatt om våren i krigsåret 1570 som det dyreste skipet i kong Fredrik IIs regjeringstid, ble skipet ikke levert til København før om våren 1573. Det norske storskipet var bygd som en del av gjenoppbyggingen av den dansk-norske orlogsflåten etter katastrofen ved Gotland i 1566 under den nordiske sjuårskrigen 1563-1570. Det kom for sent til å delta i det siste krigsåret mot Sverige, og måtte ligget i vannet for videre utberedelser for andre tre år. Storskipet ble først hentet av en eskadre fra København ved april 1573 som skulle ute på et sjøtog vestover på Nordsjøen. Når dette storskipet som måtte i opplag for lang tid fordi dette var meget krevende i både vedlikehold og benyttelse var tatt ut av tjeneste, er meget omstridt. Senest 1599 til 1600 skulle «St. Oluf» ha blitt tatt ut av tjeneste etter å ha vært i flåtelistene siden 1573 i over tjue år. Verdens største skip. De dokumenterte opplysninger om storskipet «St. Oluf» som generelt er ansett som en av de tre største krigsskipene i Danmark-Norge etter den nordiske sjuårskrigens slutt, har blitt mottatt med sunn skepsis i lang tid. Det er kjent at lengden på kjølen som på et storskip fra 1500-tallet bare representerte opptil to tredjedeler av den totale lengden som en regel, skulle være på "«70 norske alen»" Skipsbyggerne skulle ha benyttet det norske alnet som hadde ulike alenmål gjennom tidene fra minst 47,4 cm på tommelalen til 55,3 cm på vanlig alen. Et kongelig vedtak hadde likevel siden 1541 besluttet at det sjællandske alnet på 63,256 cm skulle være gjeldende i det dansk-norske kongeriket. Det er også kjent at "fotsystemet" ved bruk av fot som lengdemål har også vært brukt om «St. Oluf», det er oppgitt en kjølslengde på 140 fot uten at man vet hvilken fot var brukt. En svensk opplysning i bokverket «Svenska Flottans Historia» fra 1940-årene ment at storskipet kan ha en lengde på opptil 88 meter. Deplasementet på storskipet ifølge de samme opplysningene var også umåtelig stort selv sammenlignet med de samtidige storskipene som «Wohl Herr in Gottes Namen» og «Fortuna» i den dansk-norske fellesflåten. Den bedre kjente «Fortuna» som forresten var et artilleriskip med to lukket kanondekker og et åpent kanondekk mellom for- og akterkasteller, var på over 600 lester i deplasement. I sammenligning skulle «St. Oluf» ha 1200 lester som deplasement, dette ment et deplasement på 3600 tonn. Normalt er kommerse-lestmålet som var brukt for beregning av skipstørrelse, på 2 registertonn pr. kommerse-lest. Men det varieres gjennom tidene fra sted til sted, og lestmålet kan være på mellom to og tre tonn pr. lest. Besetningen på «St. Oluf» ved krigstid når alle tilgjengelige ressurser skulle mobiliseres for utrustningen av en krigsflåte, skulle være på opptil 1500 sjømann og soldater. Under den nordiske sjuårskrigen hadde begge parter innsett behovet for et ekstra stort mannskap av menn under de til dels blodige sjøslagene, og dermed sørget for å tettpakke skipene med så mange væpnede menn som mulig. Storskipet «Jægermester» som gikk tapt til svenskene i 1565, hadde over 1 000 mann ombord sammen med admiral Otto Rud. «Fortuna» som erstattet den eldre «Fortuna» i 1566, hadde en besetning på 1 159 mann. «St. Oluf». Etter den store katastrofen ved Gotland 26. juli 1566 hadde de allierte Danmark-Norge og Lübeck bare rester tilbake av den tidlige storslagne krigsflåten etter et tap på 15 skip og over 5000 liv i løpet av én natt. Den dansk-norske kongen Fredrik II var blitt tvunget til å utruste krigsflåten med ekstraordinære midler allerede i forveien, og katastrofen kunne ha blitt ulykkesbringende om det ikke var for den svenske admiral Klas Horns død i det samme året som tok pusten for godt ut av den svenske krigsflåten. Resten av krigsårene til sjøs var begivenhetsløst ettersom begge parter var meget utmattet og opptatt med å ruste ut nytt utstyr, hentet inn eller bygde nye skip, å kjøpe til seg skyts og krutt samt rekrutterte folk som høyst motvillig gikk med på å gå ombord på krigsskipene. Intet av de tre storskipene som var beordret senest 1565 til 1566, så kamp, inkludert «St. Oluf». Erfaringene som var høstet under sjøslagene, hadde vist at admiralskipene stort sett var i sentrum for kampene til sjøs mellom partene, og dermed måtte et admiralskip være meget stort, kraftig utrustet og tettpakket med stridsberedne menn klar til å slåss i meget blodige entringskamper. Som et resultat ønsket den dansk-norske fellesflåten mye større skip enn normalt, og allerede i 1565 var de første handlinger om å skaffe seg slike storskip truffet. Fra Lübeck var flere skip deriblant «Fortuna» under oppføring som søsterskipet til «Der Adler» på vegne av Fredrik II. Kongen hadde også inntruffet en avtale med skipsbyggeren Frederik Brinck fra Amsterdam om å dra til Norge og bygge et skip etter den samme fasong som det gamle «Fortuna». Om denne opplysningen har noe forbindelse med byggingen av «St. Oluf» som startet i 1567, er ikke kjent ettersom kildebakgrunnen var meget uklart. Et orlogsverft ble oppført på Hegdekjær så tidlig som i 1558 med en slipp for bygging av skip og godt tilgang på tømmer på et sted som også hadde vært benyttet for utskiping av trelast fra Strandfjorden. I årene mellom 1560 og 1587 var orlogsverftet under kongelige drift, men i 1566 var det besluttet om å anla provisoriske festningsanlegg før den planlagte byggingen av et storskip. Arbeidet på storskipet som deretter skulle het «St. Oluf», startet i 1567 med et fast arbeiderlag på opptil seksti mann samt bøndene i området. Storskipet ble sjøsatt om våren 1570, men var så kostbart at arbeidet deretter gikk langsomt idet krigen gikk mot slutten. Microphysidae. Microphysidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Disse små tegene er rovdyr som suger ut kroppsvæsker fra ulike smådyr. De ligner mest på nebbteger (Anthocoridae), men ser ut til å være nærmere beslektet med bladtegene (Miridae). Gruppen omfatter ca. 30 kjente arter fordelt på fem slekter. Det er funnet 17 arter i Europa og fire i Norge. Alle beskrevne arter lever i Holarktis, men det er kjent en, til nå ubeskrevet, art fra Sør-Afrika. Utseende. Små (1 – 3 mm), gjerne brunlige teger. Særlig nymfene er påfallende pæreformede sett ovenfra. Hodet er lengre enn bredt, med små fasettøyne. Hos de palearktiske artene er det stor forskjell mellom kjønnene: hannene er gjerne slanke og langvingede, hunnene trinne med reduserte vinger. De artene som lever i Nord-Amerika har mye mindre forskjeller mellom kjønnene. Levevis. Microphysidae finnes ofte på barken av trær, sørlig om den er kledt med lav og moser. De er rovdyr som lever av ulike små leddyr, for eksempel midd og spretthaler. De kan også finnes mellom løvstrø på bakken. Vanligvis finner man ikke kjønnene sammen, hanner og hunner har muligens noe forskjellig biologi. Dubai internasjonale lufthavn. Dubai internasjonale lufthavn (arabisk: مطار دبي الدولي‎) er en internasjonal flyplass for Dubai, den nest største byen i De forente arabiske emirater. Det er en viktig knutepunkt (flyplassnav) i Midtøsten, og er hovedflyplassen for Dubai. Den ligger i distriktet Al Garhoud, 4 km sørøst for Dubai. Flyplassen blir operert av departementet for sivil luftfart og er hjemmebase for Dubais internasjonale flyselskap Emirates og Emirates SkyCargo. Det er den største flyplasshubb i Midtøsten og Emirates håndterer rundt 60 prosent av passasjertrafikken og det utgjør rundt 38 prosent av all luftfart til flyplassen. Dubais flyplass er også base for lavkosttransport, Flydubai. Per juli 2010 var det over 6000 ukentlige flyvninger operert av 130 flyselskaper til over 220 destinasjoner til alle kontinenter, unntatt Antarktis. a> håndterer flyvninger fra T3. Emirates er det største flyselskapet ved DXB, og håndterer 60 prosent av all passasjertrafikk. I 2010 håndterte DXB en rekord på 47,2 millioner passasjertrafikk, en økning på 15,4 prosent over skatteåret 2009. Det betyr at flyplassen er den 13. mest trafikkerte flyplass i verden med passasjertrafikk og den 4. mest travle flyplass i verden ved internasjonal passasjertrafikk. I tillegg til å være et viktig knutepunkt var flyplassen den 8. viktigste flyplass i verden for trafikk av lasttransport. Den håndterte 2,27 millioner tonn av lasttrafikk "(cargo)" i 2010, en oppgang på 17,8 prosent i forhold til året før. Det totale antallet med kommersiell flyfart var på 292 662 i 2010. Ved mai 2011 var DXB den 7. travleste flyplassen i verden for lasttrafikk, og den 12. travleste flyplassen i verden i henhold til passasjertrafikk. «ref name="Airports Council International"/> Dubai internasjonale lufthavn vil bli komplimentert av Al Maktoum internasjonale lufthavn (Dubai World Central International Airport), en ny 140 km2 lufthavn som hjelpe til med å håndtere tilstrømningen av reisende i framtiden. Den begynte inntak av trafikk med lasttransport den 27. juni 2010 og var antatt at den skulle begynne ta imot passasjerer i mars 2011, men har blitt forsinket til 2012. Syng For Oss. Syng For Oss er en landsdekkende korkonkurranse i regi av Norges Korforbund Hordaland. Over 300 kor har til nå deltatt under Syng For Oss siden starten i 1987. Konkurransen foregår i Grieghallen. Konkurranseklasser (2012). "Det må være minimum 3 kor påmeldt i klassen ved første gangs påmelding for at klassen settes opp." Kor som har vunnet en nasjonal eller internasjonale konkurranse oppfordres til å delta her. Kor som f.eks. har vunnet klasse B nasjonalt/internasjonalt, eller som hevder seg på et høyt lokalt nivå. Alle kor som ønsker å delta, foruten Klasse A+ og Blandakor A. Alle kor som ønsker å delta, foruten Klasse A+ Alle kor som ønsker å delta, foruten Klasse A+ Alle kor som ønsker å delta, foruten Klasse A+ og Damekor A. Alle kor som ønsker å delta, foruten Klasse A+) Alle kor som ønsker å delta, foruten A+. Det kan konkurreres i denne klassen i tillegg til en av de andre klassene. Akustisk akkompagnement, ett instrument, er tillatt i denne klassen. Alle kor som deltar i denne klassen får anledning til å prøve scenen kort i forkant. (Noen få minutter.) Det kan konkurreres i denne klassen i tillegg til en av de andre klassene. Akustisk akkompagnement, ett eller flere instrumenter og bruk av én solistmikrofon er tillatt i denne klassen. Alle kor skal synge 3 eller 4 sanger. Det synges kun a cappella, og sangene skal være fra minst 2 ulike epoker eller stilarter. (Dette gjelder ikke klassen scenisk uttrykk og pop-klassen) Syng For Oss GRAND PRIX. Dommerne plukker ut 4-6 kor som vil delta i Grand Prix. Korene kan komme fra alle klasser. Tilbakemelding. Alle deltakende kor får skriftlige tilbakemeldinger til videre arbeid fra alle dommerne i løpet av konkurransedagene. Premier. Det deles ut tre premier pr. klasse (min.9 deltagende kor): kr 12 000, kr 7 000, og kr 4 000. To premier i klasser med 5-8 kor: kr 12 000, og kr 7 000 – og en premie for klasser med mindre enn 5 kor: kr 12 000. Jean-Baptiste Waag. Jean-Baptiste Waag (født 8. september 1725 i Colmar i Alsace, død 24. februar 1746 i Shashi i Huguang i Kina) var en fransk katolsk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han kom fra en helt luthersk familie som hadde emigrert fra Böhmen til det tysktalende Alsace. Han ble jesuitt i Paris og sendt til Kina, dit han ankom 12. juni 1744. Så studerte han teologi i Huguang, men døde der etter knapt to år. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Fibben Hald. Fibben Hald, egentlig Niels-Christian Hald, (født 12. juli 1933 i Orrefors i Sverige) er en svensk illustratør og avistegner. Han er i Sverige kjent for tegninger til Svenska Dagbladet, der han han levert tegninger siden 1956, og ikke minst illustrasjoner til omkring 200 billed- og barnebøker. Hald har særlig samarbeidet med forfatteren Lennart Hellsing og illustrert flere av hans originale barnebøker, deriblant "Katten blåste i silverhorn" (1963), "Fabel från Babel" (1974), "Ägget" (1978), "Vitt" (1984), "Tom trumpetarson" (1988) og "Att handla är nödvändigt" (1991). Hald har også bidratt med bilder til bøker av forfattere som Ulf Nilsson, Lars Forsell, Max Lundgren, Inga Borg, Janne Lundström og Helena Nyblom. Han har dessuten undervist i tegnekunst og laget skulpturer i offentlige miljøer, for eksempel "Dansen kring granen" på Lilla Essingen i Stockholm. Fibben Hald har mottatt flere priser og utmerkelser, blant annet Elsa Beskow-plaketten i 1964, Litteraturfrämjandets store pris i 1978 og Rabén & Sjögrens tegnerstipend i 1979. Biblioteket – Høgskolen i Gjøvik. Biblioteket ved Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal dekke faglige informasjonsbehov innen undervisning, oppgaveskriving, forskning og administrasjon ved HiG. Biblioteket har lyse og fine lokaler i det nyrenoverte G- bygget sentralt på campus, over kantinen og studenttorget. Biblioteket har 6 ansatte, hvorav fem er bibliotekarer og en fullmektig. Bibliotekleder er Klaus Jøran Tollan. Biblioteket tilbyr trykte og elektroniske samlinger rettet mot HiGs fagområder. Tidsskrifter og periodika tilbys i første rekke nå elektronisk, men vi beholder fortsatt noen i trykt form. Disse finnes i tidsskriftavdelingen. Høgskolens egne publikasjoner registreres i HiGs institusjonelle arkiv. Biblioteket er representert på facebook og Twitter (higbibl). Aubade. Aubade (fra fransk "aube", «morgengry») er en musikkform som oppsto på 1600/1700-tallet. En aubade kan være en sang a capella eller akkompagnert, eller en ren instrumental. Som «morgensang», gjerne av eller om to elskende som skilles ad om morgenen, er aubade motstykket til serenade som opprinnelig var en «kveldssang» til en omsvermet person. Et kjent aubade fra 1800-tallet er Richard Wagners såkalte "Siegfried-Idyll" som han tilegnet sin kone Cosima og oppførte som en «symfonisk fødselsdagshilsen» på hennes 33-årsdag. Fjellinordvest. Fjellinordvest er en portal med informasjon om fjell og fjellturer på nordvestlandet. Nettstedet, som ble startet opp i 2006, er driftet ikke-kommersielt. Personer med interesse for fjell- og friluftsliv kan registrere seg og publisere egne artikler. Pr november 2009 har medlemmene publisert ca 290 artikler. Nettstedet er bygget på publiseringsverktøyet Joomla!. Nine. Nine er engelsk for tallet 9. Google Alerts. Google Alerts er en tjeneste levert av søkemotorfirmaet Google som sender e-post til sine brukere med informasjon om de siste nett- og nyhetssidene som omhandler deres interesser. Rob Marshall. Rob Marshall (født 17. oktober 1960) er en amerikansk teater-, filmregissør og koreograf. Han har blitt nominert til en Tony-pris hele seks ganger. Blitt nominert til Oscar, Golden Globe og vunnet en Emmy. Hans mest kjente verker inkluderer filmen "Chicago" fra 2002 og nyoppsetningen av "Cabaret" på Broadway fra 1998. Google Analytics. Google Analytics (forkortet GA) er en gratistjeneste fra søkemotorfirmaet Google som generer detaljert statistikk om besøkende til en nettside. Tjenesten er hovedsakelig rettet mot markedsførere, i motsetning til webmastere og teknologer som nettanalyse-industrien i utgangspunktet var rettet mot. Irvingianisme. Irvingianisme er en innarbeidet men saklig feil betegnelse på den katolsk-apostoliske bevegelse. Uttrykket "irvingianisme" og "irvingianer" bygger på den historisk feilaktige tese at Edward Irving var denne bevegelsens grunnlegger og pregende skikkelse. Poul Ströyer. Poul Ströyer, opprinnelig skrevet "Strøyer", (født 13. juli 1923 i Danmark, død 20. november 1996 i Stockholm) var en svensk billedkunstner, avistegner og illustratør. Dansken Poul Ströyer kom till Sverige i 1946. Fra 1951 til 1957 arbeidet Ströyer i avisa Stockholms-Tidningen og siden i Dagens Nyheter (DN), der han var aktiv til sin død i 1996. I DN ble han mest kjent for sine daglige, morsomme og satiriske figurer og politiske karikaturer. De ble fra 1954 gitt ut i årlige samlinger under tittelen "Ströyers Dagbok" (fra 1990 som "Årets Ströyer"). Ströyer var også en produktiv illustratør av egne og andres barnebøker. Han samarbeidet særlig med barnebokforfatteren Lennart Hellsing fra 1952. Poul Ströyer mottok flere svenske og internasjonale priser for arbeidet sitt, blant annet Deutscher Jugendbuchpreis i 1961 og Elsa Beskow-plaketten i 1967. Han er også representert i mange gallerier og kunstmuseer, for eksempel i Nationalmuseum og Moderna Museet i Stockholm og i Sammlung Karikaturen & Cartoons i Basel i Sveits. Phymatidae. Phymatidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Disse tegene er rovdyr som suger ut kroppsvæsker fra ulike smådyr. Gruppen omfatter ca. 200 kjente arter fordelt på ? slekter. Det er funnet to arter i Europa men ingen i Norge. Utseende. Middelsstore (gjerne 8 – 12 mm), kraftig bygde teger. De har farger som gjør at de er svært godt kamuflert når de sitter i blomster. Hodet er mer eller mindre firkantet. Antennene består av fire ledd, er forholdsvis korte og litt klubbeformede. Thorax er hvelvet og knudrete. Frambeina er utformet som fangeredskaper som ligner sterkt på beina hos knelere (Mantodea), sigdformede legger med tenner på innsiden griper mot tykke, kraftige lår. Bakkroppen er utvidet sidelengs, flankene når et stykke utenfor forvingene. Levevis. Disse tegene lever stort sett oppe i vegetasjonen, der de sitter i blomster og venter på bytte. De er utmerket kamuflert, griper byttet med de spesialiserte frambeina og dreper det emd et giftig stikk i halsen fra sugesnabelen. De kan drepe byttedyr som er mye større enn dem selv, for eksempel humler og dagsommerfugler. Phymatidae blir ofte regnet som skadedyr fordi de dreper mange bier som besøker blomstene. Systematisk inndeling. Familien blir ofte regnet som en undergruppe av familien rovteger (Reduviidae). Hørselsskader. Hørselsskader omfatter alle skader som gjør at hørselen ikke fungerer normalt, bl.a. hørselstap (hørselshemming) og tinnitus. Hørselsskader kan forårsakes av f.eks. sterk støy eller slag mot ansiktet, men kan også være genetisk betinget. I arbeidslivet er bl.a. ansatte på diskoteker, barnehagepersonell og ansatte i såkalte callsentre særlig utsatt for hørselsskader. Leggings. Leggings brukes på norsk, som på engelsk der ordet er lånt fra, om ulike typer beinklær. Pachynomidae. Pachynomidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Disse tegene er trolig rovdyr som suger ut kroppsvæsker fra ulike smådyr. Gruppen omfatter 15 kjente arter fordelt på fire slekter, og finnes bare i tropene. Utseende. Middelsstore (3,5 – 15 mm), avlangt ovale teger. De ligner på visse grupper i familien Nabidae. De kan være mate eller skinnende, glatte eller sterkt hårete. Fasettøynene er store, hodet er ikke innsnørt til en "hals" bak øynene. Antennene er tilsynelatende fem-leddete, det innerste leddet er innsnørt og tilsynelatende todelt. Sugesnabelen er krum og kraftig og består av tre synlige ledd. Framlårene er kraftige, framleggene er omdannet til gripeorganer. Forvingene har to avlange celler i den membranøse delen. Levevis. Ingenting er kjent med sikkerhet om biologien til disse tegene, men formen på sugesnabelen tyder på at de er rovdyr. Systematisk inndeling. Familien er trolig nært beslektet med familien rovteger (Reduviidae). Nei Lingding Dao. Nei Lingding-øya (kinesisk: 内伶仃岛, pinyin: "Nei Lingding Dao"） er en øy Perleflodens delta i den kinesiske provinsen Guangdong. Selv om den ligger nærmere østsiden, det vil si nær Hongkong og Shenzhen, er den administrativt del av byprefekturet Zhuhai, som ellers ligger til vest. Historie. Da den portugisiske oppdagelsesreisende Jorge Álvares gikk i land på Nei Lingding-øya (kjent i tidlige europeiske kilder som Lintinøya) i mai 1513, var det første gang et skip som førte europeisk flagg ankom KIna. Tidlig på 1800-tallet var Nei Lingding (Lintin) kjent som «ytre oppankringssted» for europeiske skip som ville handle i byen Guangzhou (Kanton). De måtte stanse ved øya så de kinesiske tollere stasjonert på øya kunne inspisere og måle lasten og innkreve toll. Da Kina i 1821 forbød import av opium, ble Lintin til base for smuglere; gamle skip ankret opp ved øya og tjente som mellomlagre og depoter hvorfra opiumet kunne omlastes til småbåtert for så å bli smuglet inn til Guangzhou eller andre havner. Fra 1830-årene og inntil Hongkong ble erobret i 1840-årene var Lintin viktigste base for de britiske handelsfolkene i området. Naturreservat. I 1984 ble en del av øya til et naturreservat som dekker 7,8 km², med 4,5 km² fast land og 3,0 km² mangroveskog. Det skal beskytte rundt 300 rhesusmakaker og andre dyr, som skjelldyr og pytonslanger. Andrew Taylor (1951). Andrew Taylor (født 1951 i Stevenage, Hertfordshire i Storbritannia) er en engelsk forfatter. Taylor har mastergraden i bibliotek, arkiv og informasjonsteknologi ved University of London. Han debuterte i 1982 med kriminalromanen "Caroline Miniscule". Den ble belønnet med britiske Crime Writers' Association (CWA) sin John Creasy Memorial Award for årets beste engelskspråklige kriminalroman skrevet av en debutant. Han har senere skrevet flere prisbelønnede kriminalromaner, og er den hittil (2009) eneste som har vunnet CWAs Ellis Peters Historical Award to ganger. To av hans historiske kriminalromaner, "The American Boy" om Edgar Allan Poes gutteår i England og "Bleeding Heart Square" fra 1930-tallets London, har oppnådd internasjonal bestselgerstatus. I 2009 ble han belønnet med CWAs høyeste utmerkelse, The Cartier Diamond Dagger for et livslangt kriminallitterært arbeide av særlig høy kvalitet. Under pseudonymet Andrew Saville skrev han på 1980-tallet flere lisensierte romaner om den populære TV-detektiven Bergerac. Andrew Taylor (1986). Andrew Taylor (født 1. august 1986 i Hartlepool, England) er en engelsk fotballspiller. Han har nummer 26 på ryggen og spiller venstreback for Cardiff City FC. Taylor har tidligere spilt for Middlesbrough FC, Bradford City AFC (lån) og Watford FC (lån). Thaumastocoridae. Thaumastocoridae tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De er planteetere som særlig lever på palmer og akasier. De finnes over det meste av verden. De er en artsfattig gruppe med bare 19 beskrevne arter fordelt på 6 slekter. Utseende. Små (2 – 5 mm) teger, flate og ovale på form, brede og litt billelignende. Fasettøynen står mer eller mindre på stilk, punktøyne finnes. Antennene og sugesnabelen består av fire ledd. Pronotum er bredere enn langt, forkantet noe innskåret slik at hodet virker noe inntrukket. Scutellum er trekantet. Forvingen er tydelig delt i "clavus", "corium" og "membran", sistnevnte uten årer. Føttene er to-leddete og ganske tynne. Et spesielt trekk er at de ytre kjønnsorganene er sterkt redusert sammenlignet med de fleste andre teger. Levevis. Thaumastocoridae er planteetere og suger plantesaft fra en rekke ulike planter. Xylastodorinae er knyttet til palmer i Sør-Amerika, arten "Discocoris drakei" utvikler seg på blomstene til en sør-amerikansk palme (). De stikker inn i bladene til planten og etterlater seg bleke flekker. Om de er svært tallrike, kan de gjøre dekorative planter mindre attraktive, men det er usikkert om de skader plantene nevneverdig. Systematisk inndeling. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". St. Johanneslogen Kosmos. St Johanneslogen Kosmos er en frimurerloge i Den Danske Frimurerorden som ble grunnlagt den 9. april 1851 i Helsingør. Logens valgspråk er Et Fiet Unum Ovile Et Unus Pastor («Der skal bli en flokk og en hyrde»). Kosmos var Danmarks første loge som innførte Det svenske Frimurersystem. Dette skjedde i 1853 med tillatelse fra «Viseste Salomos Vikarius», stormester Frederik VII av Danmark. Kosmos er også den eneste loge i Danmark som avholder minnestund i I grad. Logen leide opprinnelig sine lokaler i Hestemøllestræde. Denne eiendommen hadde tidligere tilhørt St. Johanneslogen «Maria til den røde ørn», den første frimurerlogen i Helsingør, som eksisterte mellom 1779 og 1815. Det meste av logeinventaret fra denne logen er fortsatt bevart. I desember 1860 brant bygningen ned, og logen mistet nesten alt inventar. De tre hammerførendes stole, hammeren til Ordførende Mester og «flammesverdet» ble likevel bevart. Logebygningen. I 1865 kjøpte logen en ny tomt av Ane Elise Galschiøt, og i 1866 begynte arbeidet med en ny bygning under ledelse av arkitekten V. Klein. Bygningen hadde en fasade i jonisk stil vendt mot Lundegade, slik at logesalen vendte riktig i forhold til verdenshjørnene. Over fasaden var logens valgspråk innskrevet. Bygningen ble innviet den 7. februar 1867. I 1877 ble den utvidet med en spisesal ut mot hagen, og i 1902 ble en ny spisesal bygd over den første, som nå er et forsamlingsværelse. I 1922 ble bygningen ytterligere utvidet mot sør med et nytt embedsværelse, samtidig som flere andre lokaler ble utvidet. I 1931 ble det foretatt en renovering av bygget, med blant annet nytt lysanlegg og nytt logeloft. Bygningens gamle vegger ble bekledt med gul stein. Renoveringen skjedde under ledelse av arkitekt G. Widmark, som var Ordførende Mester i logen «Kærnan» i Helsingborg. Under byfornyelsen på 1970-tallet ble Kronborgvej utvidet. Flere eldre bygninger ble revet, deriblant for å anlegge en ny parkeringsplass. Logebygningens bakside ble dermed synlig fra Kronborgvej, og kommunen stilte krav om en ny og penere fasade mot denne gaten. Renoveringen startet i 1976, og stod ferdig den 4. februar 1977. Kvennøya. Kvennøya er en del av Bø Museum i Telemark, et populært friluftsområde i Bø og er også kommunens tusenårssted. Tusenårsstedet ble markert med åpning av en ny gangbro over til Kvennøya og opparbeiding av friområdet og mølleplassen. Kvennøya ved Bø Museum er ei øy i Bøelva på ca 40 mål. Grunnen til at det en gang ble en øy er at elven har gravd frem et løp som går ut fra hovedløpet. Dette løpet som ble gravd frem kalles Skvidsla, av skvidsl som betyr grein. Skvidsla og Oterholtfossen er bare to av løpene som har vært her de siste hundreårene, tidligere brøytet vannet seg også fra Oterholtfossen tvers over øya, og det var her de gamle kvernene lå. Etter hvert ble vannet ledet inn på øya i en vannrenne, og mølla ble bygget. Mølla Jacob Achton bygget i 1723 var den største mølla som har vært drevet i Bøelva. Den hadde tre kvernsteiner og lå i det midterste mølleløpet. Steinfundamenter for vannrenna til kverna finnes fremdeles i et søkk over midten av øya. På hver side av øya, ved Oterholtfossen og Haugsagfossen og i Skvisla, kjenner en til at det har vært sagbruk helt tilbake til tidlig på 1600-tallet. Kvennøya ble også et senter i bygda for mølledrift. Det har trolig også vært bosetting på Kvennøya allerede fra tidlig på 1600-tallet, først som husmannsplass, og deretter som selveierbruk fra rundt 1860. På den tida var det beitedyr på Kvennøya, og derfor mye mindre vegetasjon. I fossene på begge sider av øya var det sager og stamper, og om våren var det stor aktivitet knyttet til fløting av tømmer. Skådammer av tømmer, stein og betong forteller om hvordan fløterene forsøkte å temme fossene. Bø Museum har de siste 15 åra gjenskapt mølleplassen etter en branntakst fra 1892, da det var liknende stuebygning, fjøs, løe og smie på Kvennøya. I dag er Kvennøya et populært friluftsområde. Telemarkfestivalen har sin årlige barnival på Kvennøya med fortellerstund i Møllarstugo, i tillegg til museets egne arrangement som for eksempel årlig St. Hansfeiring. I 2009 ble området rustet opp med bru over Skvisla og nytt publikumsamfi. 6.-9. august 2009 uroppføres friluftsspelet «Veslefrikk med fela» av Jon Rørmark og Stanley Jacobsen på Kvennøya. Ola Martinus Høgåsen. Ola Martinus Høgåsen, oftest omtalt som O.M. Høgåsen eller bare Martinus Høgåsen (født i Grue 2. august 1900, død 1964) var skolelærer, forfatter, redaktør, lokalpolitiker (ordfører i Vågå i 5 år), folkeminnesamler og lokalhistoriker. Liv og virke. Han var født i små kår på Finnskogen og var av finsk og svensk avstamming, for å understreke dette kunne han også kalle seg Mattio Reisanen. Etter å ha prøvd seg som skogsarbeider, kom han inn på lærerskole i Kristiania og tok eksamen i 1921. Samme året fekk han lærerpost i Skåbu, Nord-Fron. Der kom han til å bli i 10 år. I 1931 flyttet han over til Kjørum skole i Kvam i Nord-Fron. Fra 1939 var han lærer og kirkesanger i Vågå. Høgåsen er et eksempel på en type skolelærer som ikke var så sjeldne i første halvparten av 1900-tallet. Lønna var god nok til å ha hjemmeværende hustru som tok seg av barn og hjem, dermed ble det mulig for læreren å engasjere seg i organisasjoner, kulturarbeid og lokalpolitikk. Han ga ut fem barnebøker og tre diktsamlinger. I tillegg skrev han stadig avisartikler, dikt, prologer og foredrag. Han sto bak den nynorske versjonen av Internasjonalen, der han også fikk plassert målsaka i klassekampen. Oversettelsen ble publisert i diktsamlingen hans "Kolbein sterke og andre kvæde" i 1929. Allerede mens han var i Nord-Fron startet han med å samle folkeminne og dette stoffet publiserte han i Årbok for Gudbrandsdalen. Han drev også slektsgransking både i Nord-Fron og i Vågå. Våren 1940 organiserte han frivilligvern i Ottadalen etter oppfordring av den norske overkommandoen på Otta. Han ble avsatt som lærer av nazistene i 1941 og ble arrestert for illegalt arbeid to ganger. I 1942 ble han utvist fra Vågå og måtte holde seg i andre bygder så lenge krigen varte, bare med enkelte nattefrierferder hjem til kona og barna. Offentlige verv. Medlem av kommunestyret i 13 år, varaordfører i 6 år og formann i skulestyret i 7 år. Sekretær i bureisningslaget, formann i Fron fjellstyre, formann i Jotunheimen ungdomslag, formann i Skåbu Arbeidarlag, formann i Nord-Fron Arbeidarparti, formann i Sjoa Småbrukarlag og i Nord-Fron småbrukarlag, formann i Kvam Arbeidarfråhaldslag, formann i plan og tiltaksnemnda og i Trygdenemnda. Medlem av kommunestyret i 15 år og ordfører i 5 år dessuten skoleinspektør, Formann i Vågå lærarlag. Formann og drivende kraft i Gudbrandsdal Gymnaslag, der han fikk 13 kommuner til å gå sammen om å etablere Gudbrandsdal Landsgymnas på Vinstra. Dette var hjertebarnet hans og han var et trofast medlem av forstanderskapet for gymnaset. Formann i Oppland lærarlag i et år og formann i Gudbrandsdalen Lærarmållag i 6 år, medlem av landstyret for Arbeidernes Avholdslag, styret i Noregs lærarmållag og styret i Noregs Mållag. Han var formann av Dølaringen og redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen i 20 år fra 1945. Den siste årgangen redigerte han fra dødsleiet. Vianaididae. Vianaididae tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De er regnet som en primitiv gruppe innen Cimicomorpha, men nøyaktig hvor de hører hjemme er usikkert, mest trolig er de beslektet med nettegene (Tingidae), som de noen ganger blir regnet som en underguppe av. Man har til nå funnet sju nålevende arter, alle fra Mellom- og Sør-Amerika, dessuten er det beskrevet to arter fra ravfossiler fra Kritt-tiden, New Jersey. Utseende. Små (mindre enn 2 mm), ovale teger. De to kjente, fossile artene fra Kritt-tiden er langvingede teger med flygevinger, men inntil nylig var alle kjente, nålevende arter kortvingede (har harde forvinger, men ikke flygevinger). De siste årene har det blitt oppdaget to langvingede arter i Sør-Amerika (Schuh "et al.", 2006 og Montemayor & Carpintero, 2007). Hodet er trekantet og bredere enn langt, fasettøynene runde og utstående hos de fossile artene, ganske sterkt redusert hos de nålevende. Punktøyne finnes hos noen men ikke hos alle. Antennene er slanke og består av fire ledd. Sugesnabelen er fire-leddet og når til bakenfor bakhoftene. Pronotum er omtrent trapesformet, med avrundet bakkant. Scutellum er trekantet og ikke spesielt stort. De harde forvingene er ikke tydelige oppdelt og dekker hele bakkroppen. Beina er slanke. Levevis. "Anommatocoris coleoptrata" lever i maurtuer, men man vet ikke hva den spiser. Ellers er svært lite kjent om biologien til disse tegene. Systematisk inndeling. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Belgias Grand Prix 2009. Belgias Grand Prix 2008 var det tolvte løpet i Formel 1-sesongen 2009. Det ble arrangert 28. – 30. august på Circuit de Spa-Francorchamps i Belgia. Løpet. "Biler som bruker KERS er markert med " "‡" Eksterne lenker. 2009 Kjell Hammerø. Kjell Hammerø (født 1970). Regissør på den Bergens-baserte lavbudsjettsfilmen "Bare på jobb" (2003). Han skrev manuset til filmen i samarbeid med Knut Halle. Filmen ble støttet av Norsk Filmfond med 4 millioner kroner, ved spillefilm-konsulent Erlend Loe. Hammerø har også regissert/produsert flere reklamefilmer og bedriftsfilmer. I 2003 skrev han manus for noen episoder av den norske såpeserien Hotel Cæsar, og samme år produserte og regisserte han – i samarbeid med teaterinstruktør Yngve Sundvor – filmsekvenser som ble brukt i oppsetningen av Henrik Ibsens Et dukkehjem for Den Nationale Scene i Bergen. Stykket ble regissert av Yngve Sundvor. Reuben Award. Reuben Award er en pris som deles ut årlig av den nordamerikanske National Cartoonists Society til tegneserie- og karikaturtegnere i mange ulike klasser, hvorav den mest prestigefylte er "Cartoonist of the Year". Prisen deltes ut første gang 1946 og er oppkalt etter NCSs første leder Rube Goldberg, som ti log med designet prisstatuetten. Prismottakeren av "Cartoonist of the Year" ("Årets tegneserietegner") velges ved en avstemming blant foreningens medlemmer, som utgjøres av profesjonelle tegneserietegnere, og har de fleste årene gått til personer fra USA. Kanadieren Lynn Johnston i 1985 ble den første fra et annet land, og samtidig den første kvinnen. Siden sluttet av 1990-tallet kan samme person bare motta prisen en gang. Ammestua. AmmestuaAmmestua ved Alstadhaug kirke i Skogn, Levanger kommune, stod visstnok i prestegårdstunet allerede i 1684, men nøyaktig hvor gammelt huset er, vet man ikke. Stua bærer i dag et skilt der det står "Ammestuggu 1747". Riksantikvaren kaller bygget "masstue", og opplyser at den er den eneste i sitt slag som er fredet i Nord-Trøndelag. I 1907 ble huset revet, da det skulle bygges ny prestebolig. Det ble ikke satt opp igjen før i 1927, og da i utkanten av kirkegården – ved veien til Nesset. Det ble nå benyttet som bygdemuseum. Fra 1972 og utover ble Ammestua restaurert av museumslaget. Europaparlamentsvalget i Sverige 2004. Europaparlamentsvalget i Sverige 2004 ble avholdt i 2004. Det ble valgt 19 mandater i Europaparlamentet. I valget var hele Sverige en valgkrets, og det var en sperregrense på fire prosent. Valgresultatet. Sverige U21-EM i fotball for herrer i 2009. U21-EM i fotball for herrer 2009 spilles i Sverige 15. juni – 29. juni 2009. Åtte lag kommer til å delta, og Sverige er i sin posisjon som arrangør direktekvalifisert. Det siste fotballsmesterskapet som Sverige arrangerte alene var i 1995, da EM i fotball for kvinner 1995 ble avholdt. Sverige og Norge arrangerte dog sammen EM i fotball for kvinner 1997. Tidligere har Sverige arrangert Europamesterskapet i fotball 1992 og verdensmesterskapet i fotball 1958. U21-EM har etter mesterskapet i Portugal i 2006 blitt gjort om, da mesterskapet tidigere har kollidert med seniormesterskap som VM og EM, og dermed kunne mange av landene som stilte, miste sine spillere til disse mesterskapene. Mesterskapet avgjøres nå i stedet i ujevne år, og Nederland i 2007 ble først ut med dette nye konseptet. Dette gjøres for å styrke mesterskapets status, da flere og bedre spillere kan bli tatt ut. Spillere født etter 1. januar 1986 er tillatt å delta i mesterskapet. Brad Guzan. Bradley Edwin «Brad» Guzan (født 9. september 1984 i Evergreen Park, Illinois) er en amerikansk fotballspiller som for tiden spiller for Aston Villa i engelske Premier League. Han er målvakt. Revtangen. Revtangen er en tange som ligger i Klepp kommune i Rogaland og er det vestligste stedet på Jæren. Stedet er kjent for sitt rike fugleliv og har en lang liste over sjeldenheter som er sett der. Grunnen til at fuglene liker seg der er at det er veldig mye tang og smådyr som skylles opp på land under flo og da spiser vadere og andre fugler dette under fjæra. På Revtangen er det satt opp et dagmerke for å hjelpe skipstrafikk. Gapøyholman. Gapøyholman er en øygruppe som ligger ytterst i Kvæfjorden, i Kvæfjord kommune i Troms. Øygruppa med de små holmene ligger utenfor Gapøya. Den største av Gapøyholman er Storholmen, som er ca. 1 km lang. Øst for Storholmen ligger det mange små holmer, Småholman. Naturreservat. Gapøyholman er vernet med status som naturreservat, på grunnlag av det rike fuglelivet og bestanden av steinkobbe. Det er forbudt å ferdes i land i perioden 1. mai – 15. juli. Naturreservatet har nasjonalt lokalitetsnummer 191110026. Charlottes tryllevev (barnebok). Charlottes tryllevev (eng. "Charlotte's Web") er en amerikansk barnebok fra 1952 skrevet av E. B. White og illustrert av Garth Williams. Boken forteller om grisen Wilbur og hans vennskap med edderkoppen Charlotte. Boken ble svært populær; den regnes som en moderne klassiker i USA, og gleder både barn og voksne. I 2000 oppførte Publishers Weekly boka som den mest solgte barneboka noensinne. Handling. Boken handler om en gris, Wilbur, som i min noe i kullet reddet fra å bli drept av bondedatter Ferns ønske om å beholde ham som en kjæledyr. Ferm uker gammel, solgte han til nabolandet bonden Zuckerman, der han ble etter en periode med ensomhet treff showet edderkoppen Charlotte som finner en måte å redde ham fra å bli slaktet. Filmatisering. Boken dannet grunnlaget for den amerikanske tegnefilmen "Charlottes tryllevev" fra 1973 med Debbie Reynolds i hovedrollen som "Charlotte". Henry Gibson spilte "Wilbur", og komikeren Paul Lynde spilte "Templeton". Boken ble på nytt filmatisert i 2006, der Dakota Fanning spilte rollen som "Fern". Charlottes tryllevev (2006). "Charlottes tryllevev" (originaltittel: "Charlotte's Web") er en amerikansk animert familiefilm fra 2006. Den er basert på E. B. Whites klassiske barnebok ved samme navn fra 1952 og er produsert av Paramount Pictures, Walden Media, The Kerner Entertainment Company og Nickelodeon Movies. Dette er den andre filmatiseringa av boka til White, i 1973 produserte selskapet Hanna-Barbera en tegna film ved samme navn, for Paramount Pictures. En oppfølger, Wilburs store eventyr (2003) ble utgitt direkte til video. Ove Hansen. Ove Hansen (født 27. april 1957 i Haugesund) er en norsk tidligere sprangrytter. Han har drevet profesjonelt med hest i 30 år. Han gikk i lære hos Jens Christian Eriksen på Foss Eikeland i Sandnes og hos N.K. Hansen i Danmark. Hansen har som rytter og som trener vunnet over 100 mesterskapsmedaljer, som fordeler seg på norgesmesterskap, nordisk mesterskap og europamesterskap. Han deltok under sommer-OL for Norge i 1984 i Los Angeles og i 1988 i Seoul. Han deltok også i verdensmesterskapet i sprangridning i Aachen i 1986 med en 21. plass. Acanthocercus. "Acanthocercus" er en slekt med agamer. De fleste artene lever på Afrikas horn og Den arabiske halvøy, men den trelevende "Acanthocercus atricollis" har en vid utbredelse i det østlige og sørlige Afrika. Medlemmene i denne slekten ble tidligere regnet til "Agama", men S.M. Moody viste i 1980 at denne slekten var parafyletisk, og fordelte artene på fire slekter. En av disse slektene ble kalt "Stellio". Det har seinere vist at dette navnet er ugyldig av tekniske årsaker ("nomen dubium"), og at artene i "Stellio" tilhørte to ulike klader. På grunn av dette er de asiatiske artene nå plassert i "Laudakia", og artene fra Afrika og Arabia i "Acanthocercus". Christine Dancke. Christine Dancke, Thea Oskarsen og Casper Stang lager musikk sammen. Christine Dancke (født 5. mars 1984) er en norsk rapper, DJ, musikkanmelder, sosiolog, treningsinstruktør og SV-politiker som fikk sitt gjennombrudd med låten «Jenteinvasjon» i 2003 som Norges første kvinnelige morsmålrapper. Hun gikk på musikklinjen på Ski Videregående Skole før hun i 2000 startet gruppen Gulltoppene sammen med Ina Kringlebotn. Gruppen gjorde suksess og hadde spillejobber over hele landet. Senere forlot Ina gruppen mens Christine fortsatte for seg selv. I 2003 slapp hun singelen «Jenteinvasjon» og senere albumet "Knekt". I 2008 fullførte hun sin mastergrad i sosiologi, mens hun jobbet som frilansskribent for ungdomsmagasinet Spirit og Dagbladet FREDAG. Hun ledet valgkampanjen til SV før og under stortingsvalget 2009 med Kristian Fjellanger, og de to stod sammen med reklamebyrået Anorak bak «Opp av sofaen»-kampanjen. I tillegg hadde hun ansvaret for all ungdomsrettet kommunikasjon under valget, og var blant annet redaktør for og hjernen bak SVs festivalmagsin. Etter valget 2009 ble hun ansatt i Fagforbundet som prosjektleder for utvikling og opprettelse av Fagforbundets medlemsportal. I 2010 begynte hun også som musikkanmelder i Aftenposten. I 2009 startet Dancke, sammen med Silje Larsen Borgan, DJ-duoen HOETELL. De to fikk i mars 2010 sitt eget radioprogram på NRK P3 som går hver lørdag mellom kl. 20.00 og 22.00. Jentene har hatt DJ-oppdrag i hele Norge, og har blant annet spilt på Hovefestivalen, Slottsfjellfestivalen og Døgnvillfestivalen. 7. februar 2011 begynte hun som programleder for Popsalongen på P3, et formiddagsprogram ledet av Siri Knudsen siden hun tok over etter Kompani Knudsen. Dancke jobber også som treningsinstruktør på Elixia. I Melodi Grand Prix 2011 skrev hun låta «Trenger mer», som ble fremført av Sichelle. Allocasuarina. "Allocasuarina" er en planteslekt av løvtrær og busker i jerntrefamilien (Casuarinaceae). Den omfatter minst 61 arter i Australia. De har blader som minner sterkt om bladene til sneller "(Equisetum)", og de er eviggrønne og tåler tørke meget godt. På engelsk kalles de ofte «sheoak». Røttene har stor evne til å fiksére nitrogen, og derfor vil disse artene i praksis øke jordens fruktbarhet i de områdene hvor de vokser. Casuarina. "Casuarina" eller jerntreslekten er en planteslekt av løvtrær og busker i jerntrefamilien (Casuarinaceae). Den omfatter minst 17 arter i Australia, Sørøst-Asia og øyer i Stillehavet. De har blader som minner sterkt om bladene til sneller "(Equisetum)", og de er eviggrønne og tåler tørke meget godt. På engelsk kalles de ofte «ironwood» eller «sheoak». Røttene har stor evne til å fiksére nitrogen, og derfor vil disse artene i praksis øke jordens fruktbarhet i de områdene hvor de vokser. Ceuthostoma. "Ceuthostoma" er en planteslekt av løvtrær og busker i jerntrefamilien (Casuarinaceae). De vokser i Australia, Sørøst-Asia og øyer i Stillehavet. De har blader som minner sterkt om bladene til sneller "(Equisetum)", og de er eviggrønne. Gymnostoma. "Gymnostoma" er en planteslekt av løvtrær og busker i jerntrefamilien (Casuarinaceae). De vokser i Australia, Sørøst-Asia og øyer i Stillehavet. De har blader som minner sterkt om bladene til sneller "(Equisetum)", og de er eviggrønne. Skotter. Skotter er en etnisk gruppe som opprinnelig kommer fra Skottland. Det bor en betydelig mengde skotter i Amerikas forente stater. Disse teller over 9 millioner mennesker. Ellers har Canada og Australia en høy andel skotter. Det finnes mange kjente skotter, blant annet Gordon Brown, statsminister i Storbritannia. Bjølsen Valsemølle. Bjølsen Valsemølle var en av Oslos kornmøllebedrifter. Den ble grunnlagt i 1884 av Gustav Martinsen (1843-1920). Mølleanlegget på Sandaker stod ferdig 1896. Siloene ble bygget 1939. Nyere historie. I 1986 ble Bjølsen Valsemølle et datterselskap av Nora Industrier. Fra 1991 var de en del av Orkla-konsernet. Fra 1999 var mølla en avdeling av Regal Mølle som var eid av Cerealia. Klotoide. der formula_2 er krummingsradiusen, formula_3 er lengde på buen, og formula_4 er en konstant, klotoideparameteren. der formula_3 er lengden av kurven fra formula_7 til formula_8. Dette integralet er det samme som Fresnelintegralene i optikken. Når en planlegger en trasé for veg eller jernbane blir traseen i horisontalplanet bygget opp av rette linjer og sirkelbuer. Hvis kjøretøyer med høy hastighet skal bruke traseen, må det settes inn overgangskurver mellom sirkel og rettlinje. En klotoide brukt mellom to sirkler med ulik radius kalles eggkurve. Klotoiden egner seg godt til overgangskurve, ettersom sentripetalakselerasjonen som kjøretøyet utsettes for vil endres lineært i en klotodide. En enklere måte å se det på er at man beveger rattet med jevn hastighet når man kjører bil langs en klotoide. Bruken har også en estetisk begrunnelse ettersom traseer der klotoider er brukt som regel vil passe bedre inn i naturlig terreng. Klotoider er vanskelig å beregne for hånd, og vegingeniørene brukte derfor tidligere spesielle klotoidelinjaler for å kunne tegne traseer. Nå gjøres beregningene av programmer for vegplanlegging. Når man bygger berg- og dalbaner med looper, blir det brukt klotoider inn og ut av loopen, så passasjerene ikke blir utsatt for farlig høy akselerasjon. Denne kurven ble først oppdaget av Leonhard Euler, og blir av og til kalt Eulers spiral. Flere jernbaneingeniører gjenoppdaget på 1800-tallet kurven uten å kjenne til Eulers arbeid. I denne berg- og dalbanen ser man at det er brukt klotoider. Christian Friele. Christian Frederik Gotfried Friele (født 22. mai 1821 i Bergen, død 24. januar 1899) var en norsk redaktør. Han var sjefredaktør for "Morgenbladet" fra 1865 til 1893, og gjorde avisen til hovedorgan for de konservative i Norge. Slekt. Christian Friele var sønn av stadsmegler Ole Friele (død 1852) og Lovise Engelke Christiane Bohr (død 1869). Han ble i 1860 gift med Marie Lasson (født 1827), datter av høyesterettsjustitiarius P. C. Lassen. Liv. Friele gikk på Bergens Kathedralskole, hvor han hadde Lyder Sagen som lærer. Herfra ble han student i 1838. I Christiania var han kjent som selskapsløve, «den sidste troppist av Welhavens skole». Først i 1851 ble han "cand. jur." Året etter begynte han som journalist i "Christiania-Posten", fra 1854 i "Morgenbladet". Han begynte der som stortingsreferent, og redigerte i "Storthingsforhandlinger" for Stortinget i 1857. I 1857 kom han inn i "Morgenbladets" redaksjon, og etter at A. B. Stabell døde i 1865, var han sjefredaktør. Han sto i denne stillingen helt til 1893, da han tok avskjed av helsemessige årsaker. På 1850-tallet frekventerte Friele Paul Botten-Hansens krets «Det lærde Holland». Flere av medlemmene i denne kretsen hellet etter hvert mot konservatismen, og særlig tre av dem skrev mye i "Morgenbladet": Jakob Løkke, Michael Birkeland og Ludvig Daae. På denne tiden var Friele og Bjørnstjerne Bjørnson venner, mens de senere ble bitre uvenner. Friele som redaktør. Under Friele ble "Morgenbladet" utviklet til å være de konservatives hovedorgan i Norge. Som redaktør for "Morgenbladet" hadde han stor innflytelse på hvilke høyremenn som ble valgt fra Christiania. Friele hev seg inn i den politiske striden mellom høyre og venstre med all kraft, og kunne føre en meget skarp penn. Motstanderne omtalte ham gjerne som ubarmhjertig eller grusom. Fredrik Stang mener han hadde mye til felles med den sarkastiske Welhaven, som også var fra Bergen. Friele var imidlertid ikke opptatt av kunst, og stilte seg stort sett avvisende til den nye kunsten som vokste frem i Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Samtidig hadde han stor integritet. Da noen forsøkte å tipse ham om at en av hans politiske motstandere hadde et utenomekteskaplig forhold, skal han ha avvist vedkommende med disse ord: -Jeg tenker kjønnsdriften er likt fordelt mellom partiene. Der er døren! Friele i litteraturen. Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill "Redaktøren" har blitt oppfattet som en karikatur av redaktør Friele. «Jægermester». Jægermester bygd på det danske orlogsverftet på Bremerholm, København var et storskip på foranledning av danskekongen Fredrik II under den nordiske sjuårskrigen 1563-1570. «Jægermester» ble sjøsatt om våren 1564 etter ett års arbeid, og ble først tatt i bruk som admiralskip av admiral Herluf Trolle våren 1565. Dette skipet skulle erstatte den gamle «Fortuna» som den dansk-norske orlogsflåtens flaggskipet. Under det blodige slaget ved Bornholm 7. juli 1565 var admiral Otto Rud tvunget til å overgi seg sammen med de gjenværende stridelige menn etter flere timers blodige kamper med det svenske flaggskipet «Sankt Erik» og deler av den svenske krigsflåten. Av en besetning på mellom 1.100 og 1.200 mann hadde over ett tusen blitt drept eller skadet under morderiske forholder. Etter erobringen ble storskipet tatt i bruk av den svenske flåten, omdøpt til «Jägaren» i resten av krigen fram til freden i Stettin. Som en del av fredstraktaten gikk svenskene med på å overrekke alle erobrede skip som ikke hadde gått tapt, medregnet deres skyts, tilbake til Danmark-Norge. Otto Rud som hadde omkommet av sykdom den 11. oktober 1565, fikk den siste æren om å bli fraktet hjem på kong Fredrik IIs ordre ombord på «Jægermester» om våren 1571. Kongen hadde beordret eskadresjef Jørgen Daa som hadde kommet til Stockholm for å hente skipene, om å vente med å føre den døde ombord på «Jægermester» fram til de var ett stykke fra Dragør. Deretter skulle «Jægermester» med Otto Rud ombord inn til København Slott. Etter ankomsten ble storskipet deretter omdøpt til «Jægeren» i dansk-norske tjeneste. Jægermester. Byggingen av storskipet skulle ha startet som en del av krigsforberedelsene allerede i året 1563 som erstatning for det eldre flaggskipet «Fortuna», og var først sjøsatt allerede om våren 1564. Storskipet som deretter var døpt som «Jægermester», skulle være flåtens stolthet under krigen mot Sverige og var behørig omtalt sådant fra sin samtid. Som et stort storskip skulle det ha et deplasement på cirka 1.100 tonn, en besetning på opptil 650 mann og en sterk bestykning på opptil 84 skyts. Dette hadde meget kraftige konstruksjon og det er sagt at det tok en stund før lyden kom gjennom når man banket på skroget på utsiden. Det var et av de få faktiske krigsskipene som var rendyrket i den dansk-norske krigsflåten som bestod hovedsakelig av ombygde handelskip. Herluf Trolle som overført sitt flagg til det nye storskipet, hadde besluttet at enda flere væpnede menn skulle ombord for å ha et ekstra stort mannskap til de blodige entringskampene og for å kunne ha nok menn etter sterk beskytning av de svenske krigsskipene. Deretter var besetningen fordoblet til opptil 1.200 mann i alt. Utseendet på «Jægermester» er ikke kjent i likhet med mesteparten av krigsskipene under den nordiske sjuårskrigen og etterpå i Danmark-Norge og Sverige, men en kunstner i 1585 som hadde deltatt i den blodige sjøkrigen på den danske siden, hadde laget en akvarell av to krigsskip i kamp med hverandre. Akvarellen skulle være en gjenvisning av kampene mellom det svenske «Sankt Erik» som hadde to kanondekker og det danske «Jægermester» som var forestilt for å være noe mindre med ét kanondekk. Rudolf van Deventer som laget akvarellen, kan være noe partisk i sitt arbeid på en av de meget få samtidige avbildninger fra den nordiske sjuårskrigen. Denne fargerike akvarellen har blitt brukt på en rekke ulike nyere bøker helt fram til året 2009. Olav Storli Ulvund. Olav Storli Ulvund (født 12. juli 1960 i Rindal), norsk fjellklatrer. Han er utdannet sivilingeniør ved NTH i Trondheim 1983, Almenavdelingen, linjen for databehandling. Olav Storli Ulvund er tidligere Partner/Senior Executive i konsulentselskapet Accenture og senere direktør i Telenor Nordic. Ulvund har en rekke ekspedisjoner til flere kontinenter bak seg. Netteger. Netteger (Tingidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nettegene er planteetere og angriper mange ulike planter, også moser. De finnes over det meste av verden. De er en artsrik gruppe med over 2000 beskrevne arter fordelt på ca. 250 slekter. Det er funnet 178 arter i Europa og 17 i Norge. Utseende. Små (1,5 – 10 mm), brede teger, umiskjennelig i og med at hele oversiden er dekket av brede, gjennomsiktige, nettmønstrede skjold som ofte har vakre, filigranslignende mønstre. Antennene er klubbeformede og består av fire ledd, de to innerste ganske korte, det tredje leddet langt. Fasettøynene er velutviklede, punktøyne mangler. Hodet er mer eller mindre firkantet, ofte med en serie av knøler eller pigger, ofte har pronotum et trekantet, kjølet fremspring i midten ("hette") som dekker hodet ovenfra. Scutellum er også dekket av et bakoverrettet utspring fra pronotum-skjoldet. Beina er nokså korte, føttene er to-leddete. Noen har harde, ugjennomsiktige forvinger og ligner biller. Fossiler. Nettegene danner, med sine karakteristisk nettmønstrede skjold, lett kjennelige fossiler, og en del arter har blitt beskrevet fra slike. De eldste fossilene som blir regnet som netteger i dag, stammer fra slutten av kritt-tiden (Perrichot "et al." (2006),). Andre nettege-lignende fossiler fra kritt-tiden blir i dag enten plassert i familiene Vianaididae eller som primitive Tingoidea. Levevis. Nettegene er planteetere som suger på ulike planter, både enfrøbladete og tofrøbladete. Noen arter lever i maur-tuer men lever trolig på røtter som stikker inn i maurenes ganger. Slekten "Acalypta" er uvanlig i og med at medlemmene lever av moser, en plantegruppe som få insekter kan leve av. To slekter ("Copium" og "Paracopium," ingen av dem finnes i Norge) induserer galledannelse på vertsplantene, de er de eneste tegene som gjør dette. Ellers er de et flertall av artene knyttet til busker og løvtrær, og de er vanligvis ganske spesifikke på én eller noen få vertsarter. Noen arter er regnet som skadedyr på prydbusker og frukttrær, blant annet fordi de kan spre virus til plantene, mens andre har blitt forsøkt brukt i biologisk kontroll av innførte ugress. Noen arter har en form for yngelpleie ved at flere hunner legger eggene sammen i en felles eggsamling, som de så sammen vokter, også etter at nymfene er klekket. Systematisk Inndeling / norske arter. Cantacaderinae blir noen ganger regnet som en familie for seg, Cantacaderidae. På den andre siden inkluderer enkelte også gruppen Vianaididae i Tingidae. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Thomas Bewick. Thomas Bewick (født i Northumberland, nær Newcastle upon Tyne 12. august 1753, død i Gateshead, Tyne and Wear 8. november 1828) var en britisk xylograf, tegner og ornitolog. Fra tresnitt til xylografi. Bewick viste tidlig et utpreget talent for tegning. Han fikk ingen kunstutdannelse, men kom fjorten års alder i lære hos gravøren Ralph Beilby i Newcastle. Det som skulle gjøre Bewick berømt var at han fornyet tresnittkunsten ved skjære motivene i den harde endeveden av løvtretresorter, spesielt buksbom (Buxus sempervirens). Dette gjorde han ved hjelp av de samme stikler som ble anvendt ved kobberstikk. Senere ble det utviklet en rekke xylografiske spesialverktøy. I 1775 mottok han en utmerkelse fra Royal Society for the Encouragement of Arts, Manufactures and Commerce for tresnittet "Huntsman and the Old Hound". I 1776 gikk han inn i kompaniskap med sin læremester Beilby i et verksted de drev sammen i tjue år. En vignett fra Bewicks "History of British Birds". Han drev for det meste sin virksomhet fra Newcastle. Hans første større verk var "Select Fables" (1784), men senere gjorde han seg spesielt bemerket gjennom sine fremstillinger av dyr etter egne tegninger og akvareller, som i verkene "A General History of Quadrupeds" (1790) og "A History of British Birds" I (1797) – II (1804), med et supplement i 1821. Thomas Bewick, malt av James Ramsay (National Portait Gallery, London). Fiskeren. Xylografi ved Thomas Bewick for Aesops Fables Vol IV. London 1885. Bewicks elever og illustrerte ukeblader. Bewicks elever fikk lukrative stillinger i de kontinentale forlagshusene både i Frankrike og I Tyskland. Takket være den xylografiske teknikk ble det en ny giv i europeisk illustrasjonskunst, som igjen førte til oppkomsten av illustrerte ukeblader. Bewicks lære i Norge. Til Norge kom den grafiske kunsten forholdsvis sent, via Danmark fra Tyskland. Det første verk som ble illustrert med xylografier på norsk grunn var Henrik Wergelands "Hasselnødder" (1845). Bildene ble skåret av dansken Hans Peter Hansen, som også lærte opp de første norske utøvere av faget Haakon Adelsten Lunde og Harald Nissen. a> avbildet i Bewicks "History of British Birds". Östraboprisen. Östraboprisen (Svensk tittel: "Östrabopriset") er en svensk litteraturpris på 30 000 SEK (2005) som deles ut av Smålands akademi sammen med avisen Smålandsposten. Prisen er innstiftet til Esaias Tegnérs minne. «Sankt Erik». Sankt Erik var flaggskip for den svenske krigsflåten under den nordiske sjuårskrigen fra våren 1565 fram til krigens slutt. Det var det siste av de svenske storskipene som var bygd før krigsutbruddet. Det var bygd som et rent artilleriskip på 350 lester i deplasement med en bestykning på nitti kanoner fra de største, fra fire stykker halv kartov kanoner (det kraftigste artilleristykket på midten av 1500-tallet på et skip er «helkartov»), til de minste som var forstørret hakeskyts lagt på relingen eller gjennom skyteskår. Skipet er flere ganger ført opp på flåtelister som oppgir bestykningen ombord. I 1563 var det 66 skyts, deretter øket til 90 skyts i 1566 og ett år senere til 104. Listen over bestykningen i 1563 viste 4 korte og kraftige kanoner kalt «kartov», 12 store, langløpede kanoner kalt «slanger», 8 mindre, langløpede kanoner kalt «falkonetter» av metall, 4 svære steinskyts med 10 tommers stein som ammunisjon, 4 «slanger» og et antall mindre skyts av jern. Svenskene foretrakk å støpe sine kanoner i metall eller kobber i motsetning til danskene som var nødt til å anskaffe seg flere kanoner av jern fremfor kobber som var langt mer kostbart. Skipets utseende er ikke kjent, men det ha gjort inntrykk på samtidige observatører og i 1585 hadde en kunstner som deltok på den danske siden under sjøkrigen, laget en akvarell som fremstilte et sjøslag mellom to skip hvorav den største med to kanondekk formodentlig skulle være «Sankt Erik» i kamp med sin rival «Jægermester» under slaget ved Bornholm 7. juli 1565. Akvarellen var laget av Rudolf van Deventer. Som flaggskipet med admiral Klas Horn ombord ble besetningen økt til over ett tusen mann ettersom et admiralskip gjerne befant seg i sentrum under et pågående sjøslag. Torbjørn Sandvik. Torbjørn Sandvik (født 20. juni, 1985 i Arendal), er grunnlegger og drivende kraft bak prosjektet Glittertind. Sandvik er vokalist og gitarist på musikkalbumet "Landkjenning" fra 2009, og spiller alle instrumentene selv på Glittertind sitt debutalbum "Evige Asatro" i 2004. François Marie Daudin. François Marie Daudin (født 25. mars 1774 i Paris, død 1804) var en fransk zoolog. Han beskrev mange nye arter av fugler og krypdyr. Daudin døde før han fylte 30 år av tuberkulose. 8. serierunde i Toppserien 2009. 8. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 21. mai klokken 18:00, med unntak av Stabæk – Team Strømmen, som ble utsatt på grunn av at Team Strømmens kanadiske spillere var opptatt med landslagsspill mot USA. Grim Reaper. Grim Reaper er et heavy metal-band som var en del av New Wave of British Heavy Metal på 1980-tallet. Bandet ble opprettet i 1979 i Droitwich, England, av gitarist Nick Bowcott. De ble oppdaget etter å ha vunnet en «Battle of the Bands» konkurranse med over 100 band, og de fikk kontrakt med Ebony Records. Debutalbumet "See You in Hell" ble utgitt i 1984. Det ble distribuert via RCA Records. Oppfølgeralbumet het "Fear No Evil", og ble utgitt i 1985. "Rock You to Hell" ble utsatt to år på grunn av disputt med Ebony Records, det ble utgitt av RCA Records i 1987. Da dette musikkalbumet kom ut hadde den populære heavy metalmusikken endret seg fra power metal til mer thrash/speed metal, og populariteten til bandet gikk ned. Under arbeidet med det kommende albumet "Nothing Whatsoever to Do with Hell", var det nye juridiske problemer med Ebony Records, noe som endte med at albumet ble kansellert og bandet oppløst i 1988. I 2006 ble det annonsert at bandet var gjenforent. Väinö Linna-prisen. Väinö Linna-prisen (Svensk navn: "Väinö Linna-priset") er en finsk litteraturpris som delas ut av Väinö Linnas fond. Den colombianske uavhengighetskrigen. Den colombianske uavhengighetskrigen (spansk: "La Guerra de independencia de Colombia") var konflikten som ble utkjempet for å frigjøre landet som i dag er Colombia, da kjent som Ny-Granada. Denne krigen var en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, som var en serie selvstendighetskamper i Latin-Amerika som etterfulgte den franske invasjonen av Spania i 1808, som igjen var en del av napoleonskrigene i Europa. Dermed hadde denne konflikten militære og politiske forbindelser med de andre selvstendighetskampene på kontinentet, ig hærer og statsmenn fra hele kontinentet samarbeidet ofte og kjempet på begge sider av de senere nasjonalgrensene mellom de amerikanske landene. Colombias selvstendighet ble en lang og blodig prosess. Krigens første fase, fra 1810 til 1816, ble preget konstante indre kamper blant selvstendighetforkjemperne. I 1811 ble Ny-Granadas forente provinser opprettet for å samle landet i en ny, selvstendig stat, en svak konføderasjon bestående av provinser som tidligere hadde erklært seg selv selvstendige. I 1816 hadde spanjolene igjen fått kontrollen over landet, og Colombias selvstendighet ble ikke sikret før Simón Bolívars felttog i 1819–1820, som resulterte i det avgjørende slaget ved Boyacá. Ny-Granada ble deretter en del av republikken Gran Colombia, og colombianere tok del i krigene for å befri resten av Sør-Amerika fra spanjolenes styre. Bakgrunn. Selvstendighetskrigene i det spanske Amerika var inspirert av den amerikanske, den haitiske og den franske revolusjonen. De hvite "criollo"ene i Amerika ønsket selvstendighet fra det spanske styret av økonomiske og politiske årsaker. Frankrikes invasjon av Spania i 1808 førte til at det spanske monarkiet under kong Ferdinand VII kollapset. De fleste av kong Ferdinands tidligere spanske undersåtter godtok ikke regjeringen til Joseph Bonaparte, som ble utnevnt til spansk konge av sin bror Napoléon I. Prosessen for å opprette en stabil spansk regjering, som skulle bli anerkjent i store deler av imperiet tok hele to år. I mellomtiden ble den øverste junta opprettet som et patriotisk alternativ til det bonapartistiske styre. Dette førte til et maktvakuum og politisk usikkerhet i de spanske besittelsene i Amerika, inkludert Visekongedømmet Ny-Granada, som Colombia på den tid var en del av. La Patria Boba. Perioden fra 1810 til 1816 er kjent som "La Patri Boba" (spansk for "det tåpelige fedrelandet"), og ble markert av intense kamper om hvilken styreform den nye regjeringen eller regjeringene skulle ha. Den konstante striden mellom føderalismene og sentralistene førte til en forlenget ustabil periode. En lignende utvikling fant sted omtrent samtidig under det spanske Visekongedømmet Río de la Platas selvstendighetskamp. Hver provins og også enkelte byer satte opp sine egne juntaer som erklærte seg selvstendige fra hverandre. Opprettelsen av juntaer. Da nyhetene om at de keiserlige franske styrkene hadde erobret det sørlige Spania, at den spanske øverste sentraljuntaen ("Junta Suprema Central") hadde oppløst seg selv og at juntaer, autonome amerikanske regjeringer, hadde blitt opprettet i Venezuela nådde Ny-Granada i mai 1810, begynte også de nygrandesiske byene å opprette sine egne juntaer. 22. mai ble det opprettet én i Cartagena, og eksempelet ble etterfulgt av Cali 3. juli, Pamblona 4. juli og Socorro 10. juli. 20. juli opprettet også visekongedømmets hovedstad, Santa Fe de Bogotá, sin egen junta. Det er denne dagen som i Colombia feires som "uavhengighetsdagen". Visekongen Antonio José Amar y Borbón ledet først juntaen i Bogotá, men han ble avsatt fem dager senere på grunn av folkelig motstand. Selv om Bogotá-juntaen kalte seg "Det nye kongeriket Granadas øverste junta," fortsatte splittelsen av den politiske autoriteten ettersom nå også mindre byer satte opp sine egne juntaer som hevdet å være selvstendige fra provinshovedstadene, og dette førte til militære konflikter. I de følgende månedene var det to mislykkede forsøk på å opprette en provinskongress. De første selvstendige statene og borgerkrigen. I mellomtiden ble Bogotá-provinsen omformet til en stat som kalte seg Cundinamarca. I mars 1811 ble et "konstitusjonelt valgkollegium for staten Cundinamarca" samlet, som brukte den følgende måneden til å lage en grunnlov for staten. Denne grunnloven gjorde Cundinamarca til et konstitusjonelt monarki under den spanske kongen Ferdinand VII. I august 1813 kom riktignok staten til å erklære seg helt selvstendig. Cundinamarca inviterte de andre statene til å sende delegater til en ny forsamling, kalt "De forente provinsers kongress," som først møttes i Bogotá, men kongressen flyttet senere til Tunja og Leyva for å ikke binde seg til hovedstaden. Til slutt opprettet kongressen en føderasjon kalt Ny-Granadas forente provinser 27. november 1811. Denne unionen hadde en svak føderal regjering, men Cundinamarca forkastet unionen. Kongressen og Cundinamarca klarte ikke å bli enige om hvorvidt det tidligere visekongedømmet skulle ha en føderalistisk eller sentralisert styreform. Samtidig førte folkelig uro til at også Cartagena erklærte seg helt selvstendig 11. november 1811, og ble dermed den første nygrandesiske provinsen som gjorde det. I dag er også denne dagen en nasjonaldag i Colombia. Andre nygrandesiske regioner etablerte deretter sine egne regjeringer eller føderasjoner, eller forble rojalistiske. Regjeringsformstriden hadde utviklet seg til krig ved slutten av 1812, og igjen i 1814. Den første krigen endte uavgjort, men det hindret ikke Cundinamarca fra å organisere en ekspedisjon mot rojalistregionene Popayán og Pasto. Ekspedisjonen mislyktes, og dens dynamiske president, Antonio Nariño, ble fanget. De forente provinsene brukte anledningen, nå som Cundinamarca var svekket, til å sende en hær mot dem, ledet av Simón Bolívar, som hadde flyktet fra hjemlandet Venezuela for andre gang nå som den andre venezuelanske republikken hadde bukket under for rojaliststyrker. I desember 1814 tvang Bolívar med sin hær Cundinamarca til å underkaste seg unionen. Men i midten av 1815 hadde en stor ekspedisjonsstyrke under Pablo Morillo ankommet Ny-Granada. Den spanske gjenerobringen. Den spanske gjenerobringen av Ny-Granada i 1815 og 1816 og den etterfølgende perioden, fram til Bogotá ble inntatt i 1819, er kjent på spansk som "la Reconquista" (en allusjon), eller i Spania som "Restauración" (restaurasjonen) for å unngå allusjonen, eller i Amerika som "El régimen del terror" ("terrorens regime"). Kort tid etter at kong Ferdinant hadde blitt gjeninnsatt på den spanske tronen i 1813, bestemte han seg for å sende militære styrker for å gjenerobre de nordlige delene av Spanias amerikanske imperium, nå kontrollert av opprørsstyrker. Ekspedisjonen sendt i 1815 var den militært sterkeste ekspedisjonen som til da noensinne hadde blitt sendt til Amerika; den besto av omtrent 60 skip og 10 000 mann. Oberst Pablo Morillo, en veteran fra den spanske striden mot Frankrike, ble valgt til å lede ekspedisjonen, og som kom til å gjenerobre de nordlige koloniene under slagordet "España no necesita sabios" ("Spania trenger ikke kloke personer"), og endte derfor Colombias første femårsperiode med "de facto"-selvstendighet. Ekspedisjonen skulle opprinnelig var ment å seile til Montevideo i Visekongedømmet Río de la Plata, selv om det snart ble bestemt at man skulle heller sende den til Visekongedømmet Ny-Granada i stedet. Ekspedisjonen dro fra Cádiz 17. februar 1814, og kom først til øya Isla Margarita i april, hvor de ikke møtte noen motstand. Etter å ha dratt fra øya forsterket Morillos styrker rojalistene på det venezuelanske fastlandet (på samme måte som Colombia var Venezuela midt inne i en frihetskamp, og inntok Cumaná og Caracas. En liten del av Morillos hovedkorps ble sent mot Panamá, mens hoveddelen ble sendt til kystbyen Santa Marta, som var i rojalistenes hender. Etter å ha hørt nyhetene om ekspedisjonsstyrkens ankomst, ble det meningene delt hos de republikanske lederne. De indre forskjellene myknet noe opp, men forble en betydelig hindring for republikanerne. Til slutt ble en enkel forening mellom de ulike fraksjonene forhindret, selv om De forente provinser gjorde et forsøk på å forene dem. En av konfliktens saker var det faktum at Storbritannia og Amerikas forente staters representanter ikke kunne love nok støtte eller politisk anerkjennelse. I tillegg kunne provinsene selv ikke gi hverandre den støtten de så sårt trengte. Til slutt gikk også flere av de viktigste lederne, inkludert Santander, som trakk seg tilbake til de østlige slettene nær den venezuelanske grensa, i eksil, selv om andre ble igjen i regionen og forsøkte å omorganisere den politisk og militært for å møte den nye faren. På grunn av disse indre konfliktene gikk Bolívar fra stillingen som kommandør under De forente provinser 8. mai 1815, etter ha hadde mislykkes i å kue Cartagena i mars, som hadde nektet å gi ham våpen og soldater. Bolívar vendte seg mot Jamaica og senere Haiti, en liten republikk som hadde frigjort seg fra fransk styre gjennom et slaveopprør noen år tidligere, hvor han og andre ledere fikk en vennlig mottagelse. Det voksende eksilsamfunnet kom også til å motta våpen, frivillige og penger fra den haitiske presidenten Alexandre Pétion, og dermed kunne de fortsette frihetskampen i de fjerne strøkene i både Ny-Granada og Venezuela, hvor de opprettet lokale, irregulære soldatgrupperinger. Dette utgjorde et tidlig grunnlag for en selvstendig base hvor kampen for å opprette nye republikker i de spanske koloniene kunne spres fra. Etter å ha plukket opp forsyninger og frivillig militssoldater i Santa Marta 23. juli beleiret den spanske ekspedisjonsstyrken Cartagena. Byen falt i desember 1815, etter en fem måneders lang beleiring. I 1816 lyktes det de kombinerte spanske og koloniale styrkene som marsjerte sørover fra Cartagena og nordover fra rojalistiske besetninger i Quito, Pasto og Popayán å fullføre gjenerobringen av Ny-Granada, og tok Bogotá 6. mai. Et permanent stridsråd ble opprettet for å dømme dem som hadde tatt del i opprøret, som førte til at hundrevis av viktige republikanere ble henrettet, inkludert Jorge Tadeo Lozano, Francisco José de Caldas og José María Cabal. Bolívars felttog. Bolívars felttog for å befri Ny-Granada fra 1819 til 1820 er på spansk kjent som "La Campaña Libertadora de Nueva Granada", eller "Frigjørerens Ny-Granada-felttog", og ble av enkelte samtidige historikere sammenlignet med Napoléons krysning av Alpene i 1800 og José de San Martín kryssing av Andesfjellene i 1817, og ble regnet som et av de mest vågale felttog i historien. I 1817 hadde Bolívar satt opp sitt hovedkvarter i Orinoco-regionen, som var et område spanjolene hadde vanskeligheter med å nå ham i. Der rekrutterte han flere tusen utenlandske soldater og offiserer, for det meste briter og irlendere, og satte opp Angostura, nå Ciudad Bolívar, som sin hovedstad. Han opprettet kontakt med llaneroenes revolusjonsstyrker, inkludert de venezuelanske llaneroene ledet av José Antonio Páez og en annen gruppe nygrandesiske landsforviste, ledet av Francisco de Paula Santander. Bolívar fikk idéen om felttoget sent i 1818 og tidlig i 1819, etter at Angostura-kongressen hadde begynt sine overveielser og hadde gjenutnevnt Bolívar som venezuelansk president. Hvis Bolívar kunne få kontroll over Ny-Granada ville han få en helt ny base han kunne angripe Morillo fra. I motsetning til Venezuela så det lyst ut for det sentrale Colombia, som bare nylig hadde blitt erobret av Morillo, og hvor derfor rojalistene ikke hadde noen særlig støtte. Riktignok ville det bli vanskelig å ta initiativet mot den bedre utrustede og forberedte rojalisthæren. For å overraske dem bestemte Bolívar seg for å forflytte seg under regntiden, da slettene ble oversvømt med opptil en meter vann og krigssesongen endte. Morillos styrker ville derfor være borte fra slettene ("Los Llanos") i flere måneder og ingen ville forvente at Bolívars styrke ville nærme seg. Den foreslåtte ruten ble riktignok regnet som uframkommelig, og derfor fikk ikke planen noen større støtte fra kongressen eller fra Páez. Bolívar og Santander dro derfor i juni 1819 med bare sine egne styrker, soldatene de hadde rekruttert i regionene rundt Apure- og Meta-elvene. Den lille hæren på omtrent 2500 mann satte ut på en reise som førte dem fra de fuktige og oversvømte slettene Venezuela til de isete fjellpassene i Páremo og Pisba, en høydeforskjell på 3960 meter, gjennom Cordillera Oriental-fjellene. Etter å ha vasset gjennom noe som må ha lignet et hav, var de fleste llanerosoldatene dårlig forberedt og kledt for de kalde temperaturene og høydeforskjellene i fjellet, og mange ble syke eller døde. Til tross for at spanjolene fant ut at Bolívar nærmet seg, tvilte de på at Bolívars hær kunne klare reisen, og de ble derfor overrasket da Bolívars lille hær kom ut fra fjellene. Bolívar gjenoppbygde styrkene sine ved å utskrive verneplikt til lokalbefolkningen. Gjennom en rekke slag ryddet den republikanske hæren sin vei til hovedstaden. Først vant de slaget på Pantano de Vargas 25. juli, hvor Bolívar avskar en en større rojalistisk styrke som forsøkte å nå den dårlig forsvarte hovedstaden. Deretter vant de slaget ved Boyacá, hvor størsteparten av rojalisthæren overga seg til Bolívar 7. august 1819. Etter å ha mottatt nyhetene, flyktet visekongen Juan José de Sámano y Uribarri og resten av fra hovedstaden og forlot dermed størstedelen av skattekammeret. 10. august inntok Bolívar Bogotá. Ettervirkninger. Bolívar og Santander under Cúcuta-kongressen Mens Bolívar var borte, hadde kongressen tenkt på å avsette ham, siden de regnet med at han ville møte døden i Ny-Granada. Visepresidenten Francisco Antonio Zea ble avsatt og erstattet av Juan Bautista Arismendi. Alt dette ble riktignok fort tilbakestilt da kongressen hørte om Bolívars suksess. I desember dro Bolívar tilbake til Angostura, hvor han anmodet kongressen til å opprette en ny stat, "Republikken Colombia", senere kjent som Gran Colombia, en union mellom Ny-Granada og Venezuela. Denne staten ble opprettet 17. desember 1819, mens landets grunnlov ble godkjent på Cúcuta-kongressen i 1821. Konressen valgte Bolívar til president, mens Santander ble visepresident. To av landets tre regioner, Venezuela og Quito, var fremdeles under rojalistenes kontroll, så seieren så langt var begrenset. I Venezuela vant Bolívar slaget ved Carabobo to år senere, som sikret dét landets selvstendighet. Seirene i Ny-Granada og Venezuela sikret det nordlige Sør-Amerikas selvstendighet, og skaffet Bolívar tilstrekkelig med økonomiske og menneskelige ressurser slik at han kunne fortsette sine felttog mot spanjolene for å befri kontinentet. Gran Colombia erobret først Quito fra rojalistene, før de gikk inn i Peru, for å fullføre den hispanoamerikanske selvstendighetskampen på kontinentet. Derfor regnes Bolívars seier i Ny-Granada som et vendepunkt i Sør-Amerikas historie. I 1830, etter Bolívars død, brøt Stor-Colombia sammen på grunn av indre forskjeller, og Colombia ble et selvstendig land, mens den liberale Santander og den sentralistiske Bolívars politikk og forskjeller kom til å ha meget langsiktige innvirkninger på landet. Godspeed You! Black Emperor. Godspeed You! Black Emperor, (ofte forkortet til GYBE) er et canadisk post-rock-band startet opp i 1994 i Montreal, Quebec, Canada. De var et av de første bandene til å gi ut sine album på det legendariske labelet Constellation Records. Nimanns-bandet er kjent for sin orkestrale stil, store sprang i volum, lange crescendo-tunge komposisjoner i moll, stemme-samples, samt deres sterke anonymitet i live-bildet og flate band- og komposisjonsstruktur. Etter deres første utgivelse i 1997, begynte bandet å turnére regelmessig fra 1997-2002. I 2003 annonserte gruppa en pause, men gjenforente seg til en turné i regi av All Tomorrow's Parties 2010 og 2011. Det er uvisst om de vil aktivt fortsette og turnere eller og det bare var en midlertidig gjenforening. Amigaguiden. Amigaguiden er navnet på medlemsbladet til Norsk amigaforening. Amigaguiden ble stiftet i 1992, og ble først kallt H.O.B.B.I.T.T.E.N., noe som er en forkortelse for Helgeland og Omegn Brukergruppes Bitvise Interne Bladet sprer kunnskap om dataplattformen Amiga, og redaksjonen har sete i Mo i Rana. Redaktør for bladet har hele tiden vært Tommy Rølvåg Strand. Ivanhoe. Walter Scott, forfatteren av "Ivanhoe". "Ivanhoe" er en kjent roman av den skotske forfatteren Walter Scott. Den ble skrevet i 1819 og har handling fra 1100-tallets England, og er et eksempel på historisk fiksjon. Ivanhoe har stundom fått ros for å øke interessen for kunnskap om middelalderen i England og i Europa, "se romantikken". John Henry Newman hevdet at Scott «hadde først snudd folks sinn i retning av middelalderen» mens Thomas Carlyle og John Ruskin ga tilsvarende utsagn om Scotts overveldende påvirkning for den romantiske interessen for middelalderen, hovedsakelig på grunn av utgivelsen av denne romanen. Introduksjon til handlingen. Ivanhoe er fortellingen om en av de gjenværende angelsaksiske adelsfamiliene på en tid da det engelske aristokratiet var i overveldende grad normannisk. Romanens hovedperson er Wilfred av Ivanhoe, som har mistet sin fars gunst etter å gitt oppvartning til lady Rowena og for å ha sverget lydighet til den normanniske kong Rikard I av England. Fortellingen begynner i 1194, ved slutten av det tredje korstoget, da mange korsfarere fortsatt var på veg tilbake til Europa. Kong Rikard var blitt tatt til fange av hertugen av Sachsen på reisen hjem. Den legendariske Robin Hood, opprinnelig under navnet Locksley, figurerer også i fortellingen, det samme gjør hans «muntre menn», blant annet munken Tuck og, i mindre grad Alan-a-Dale, mens Lille John er knapt nevnt. Den karakter som Scott ga til Robin Hood i "Ivanhoe" har bidratt til å forme den moderne oppfattelse av denne figuren som en edel fredløs. Andre betydelig figurer er Ivanhoes umedgjørlige far Cedric, en etterkommer av den angelsaksiske kong Harald Godwinson; ulike tempelriddere og geistlige; den lojale livegne Gurth svinegjeteren og hoffnarren Wamba. Sistnevtes observasjoner poengterer mye av handlingen; og den jødiske pengeutlåneren Isaak av York, likeverdig glad i penger som i sin datter Rebecca. Boken er skrevet og utgitt under en periode av økende strid for frigjøringen av jødene i England på begynnelsen av 1800-tallet, og det er hyppige referanser til urettferdigheten mot dem. Handlingsgangen. Sir Wilfred av Ivanhoe er bortvist av sin far Cedric av Rotherwood for å støtte den normanniske kong Rikard Løvehjerte og for å elske lady Rowena, Cedrics myndling og en etterkommer av de angelsaksiske kongene i England. Cedrics plan var å gifte henne til den mektige lord Aethelstane, kongsemne til den angelsaksiske krone i England, og således sementere en angelsaksisk allianse mellom to rivaler med samme krav. Ivanhoe følger kong Rikard på korstog hvor det sies at han spilte en betydelig rolle i beleiringen av Akko. Boken åpner med en scene hvor normanniske riddere og prelater søker gjestfrihet hos angelsakseren Cedric av Roggtherwood. De blir ledet dit av en pilegrim, som har kommet rett fra Det hellige land. Den samme natten søker jøden Isaak fra York tilflukt fra ubarmhjertig uvær og røvere i Rotherwood. Ved kveldsmaten, karakterisert av hatefull utveksling av ord mellom de angelsaksiske vertene og deres normanniske gjestene. Pilegrimen observerer at den ene av normannerne, tempelridderen Brian de Bois-Guilbert gir ordrer til sin sarasenske soldater om følge etter Isaak av York etter han forlater Rotherwood om morgenen og stjele hans eiendeler på god avstand fra festningen. Pilegrimen advarer den jødiske pengeutlåneren om faren og hjelper ham i å flykte fra Rotherwood ved daggry. Når han forsøker å få svinegjeteren Gurth til åpne portene nekter han å gjøre det før pilegrimen hvisker noen ord i øret hans, noe som får Gurth til å bli like hjelpsom som han tidligere var motvillig. Det er en av de mange mystiske hendelser som skjer gjennom hele fortellingen. Isaak av York tilbyr seg å betale sin gjeld til pilegrimen ved å tilby ham en rustning og palfreyhest slik at han kan delta i ridderturneringen i Ashby som han har tenkt seg å reise. Hans tilbud avslører at pilegrimen er i virkeligheten en ridder etter å sett ridderens kjede og sporer, en faktum som han nevner for pilegrimen. Selv om denne blir overrasket takker han nei til tilbudet etter påminnelsen om at både rustningen og hesten vil gå tapt om han taper i turneringen. Fortellingen beveger seg videre til den berømte turneringen i Ashby-de-la-Zouche hvor prins Johan uten land presiderte. Foruten prinsen var følgende til stede: Cedric, Athelstane, lady Rowena, Isaak av York, hans datter Rebecca, Robin av Locksley og hans menn, prins Johans rådgiver Waldemar Fitzurse og tallrike normanniske riddere. I løpet av den første dagen av ridderturneringen, en omgang av enkeltvise turneringer, dukker det opp en mystisk maskert ridder som identifiserer seg kun som «Desdichado», etter sigende spansk for «Den arveløse» (skjønt dens egentlige mening er «Den ulykksalige»), og han greier å beseire noen av de beste normanniske lansedragerne, blant annet tempelridderen Brian de Bois-Guilbert, Maurice de Bracy, lederen av en gruppe med «frie kjempere» eller riddere som leier ut sine tjenester, og baron Reginald Front-de-Boeuf. Den maskerte ridderen nekter å avsløre seg til tross for prins Johans forlangende, men blir uansett erklært for dagens mester, og får således tillatelse til velge turneringens dronning. Han velger da lady Rowena. På den andre dagen, som blir utkjempet som en trefning, blir Desdichado som vinneren av den første dagen valgt til å være leder av en gruppe. De fleste av de ledende ridderne i riket flokker seg rundt det motsatte banneret under kampen som Desdichado hadde nedkjempet dagen i forvegen. Desdichados side blir raskt hardt presset og han selv blir urettferdig angrepet av flere fiender samtidig da en ridder som til da ikke hadde deltatt i kampene, og således fått tilnavnet "Le Noir Faineant" eller "Den sorte lathans", rir inn til Desdichados redniong. Den hjelpsomme ridder, etter å ha utjevnet overmakten ved sin inngripen, forlater området. Selv om Desdichado var den som sørget for seieren ønsket prins Johan, fornøyd med hans oppførsel dagen før, å hylle Den sorte ridder som hadde kommet til støtte. Ettersom denne ikke kan bli funnet er han nødt til å erklære Desdichado som vinneren. Ved dette øyeblikket når han er nødt til fjerne hjelmen for å motta vinnerens adelskrone avslører Desdichado seg som Wilfred av Ivanhoe, tilbake fra korstoget. Dette fører til stor bestyrtelse hos prins Johan og hans menn som nå frykter at kong Rikard snart er tilbake i England. Etter å ha blitt alvorlig skadet i konkurransen og ettersom Cedric nekter å ha noe med ham å gjøre blir Ivanhoe tatt hånd om av Rebecca, den vakre datteren til Isaak av York, en dyktig lege. Hun overtaler sin far om å frakte ham med seg til York hvor han best kan bli behandlet. Deretter følger en storartet redegjørelse av bueskytningsdåd av Locksley, eller Robin Hood, ved avslutningen av turneringen. I mellomtiden oppdager Maurice de Bracy at han er blitt blindt forelsket i lady Rowena og med sin våpenbrødre planlegger han å bortføre henne. I skogene mellom Ashby og York møter lady Rowena, hennes verge Cedric og den angelsaksiske thane Aethelstane selskapet med Isaak av York, Rebecca og den sårete Ivanhoe som har blitt forlatt av deres tjenere i frykt for banditter. Lady Rowena som svar på tryglingen til Isaak og Rebecca bønnfaller Cedric om å ta dem under sin beskyttelse til York. Cedric samtykker til dette, fortsatt ikke klar over at den sårete mannen er hans sønn Ivanhoe. De blir deretter overfalt av Maurice de Bracy og hans menn og ført til Torquilstone, festningen til Reginald Front-de-Boeuf. Svinegjeteren og Gurth, som hadde rømt fra Rotherwood for å tjene Ivanhoe som væpner ved turneringen, og som ble tatt til fange av Cedric da Ivanhoe ble gjenkjent, greide å slippe unna. Den sorte ridderen, etter å ha tatt tilflukt for natten i hytten til en lokal munk, den hellige tjener av Copmanhurst, melder seg frivillig som hjelp da han hører fra Robin Hood om hva som har skjedd med de som var blitt tatt til fange. Robin Hood har kommet til munken for å purre ham til å hjelpe til å sette dem fri. De drar for å beleire festningen Torquilstone med Robin Hoods menn, inkluderte munken og angelsaksiske bønder som de har fått med seg som er rasende på undertrykkelsen til Reginald Front-de-Boeuf og hans nabo Philip de Malvoisin. Ved Torquilstone har Maurice de Bracy presset på med sitt anliggende hos lady Rowena, men hans forelskelse blir ikke gjengjeldt. I mellomtiden har Brian de Bois-Guilbert, som fulgte de Bracy på hans tokt, tatt Rebecca som sin fange og forsøker å tvinge seg på henne, men blir avvist av henne. Front-de-Boeuf har i mellomtiden forsøkt å tvinge til seg en stor løslatelsespenger fra Isaak av York ved hjelp av tortur. Isaak nekter å betale noe før hans datter er satt fri fra tempelridderen. Da Robin Hood og hans menn som har beleiret festningen avleverer en beskjed om utlevere fangene krever normannerne en prest for å gi fangene viaticum, det siste sakramentet. Det er da Wamba greier å snike seg inn forkledd som en prest og ta plassen til Cedric som således greier å slippe unna og gi viktig informasjon om festningens styrke og bemanning. Deretter følger en redegjørelse av stormingen av festningen. Front-de-Boeuf ble drept mens de Bracy overga seg til Den sorte ridder som deretter identifiserte seg som Rikard I av England. Ved å vise nåde ble de Bracy løslatt. Brian de Bois-Guilbert greide derimot å slippe unna med Rebecca som sin fange og Isaak blir satt fri fra fangehullet av den hellige tjeneren av Copmanhurst. Lady Rowena blir reddet av Cedric mens den forkrøplete Ivanhoe ble tatt ned fra flammene i festningen av Den sorte ridder. I kampene ble Aethelstane alvorlig skadet mens han forsøkte å redde Rebecca som han ved en feil trodde var Rowena. Deretter er Robin Hood vert i skogen for Den sorte ridder. De Bracy får avlevert beskjed til prins Johan om at kongen er kommet tilbake og at Torquilstone har falt. I mellomtiden raste Bois-Guilbert av sted med sin fange til den nærmeste festningen for tempelridderorden som tilhører hans venn Albert de Malvoisin og håper å kunne flykte fra England. Imidlertid har Lucas de Beaumanoir, tempelriddernes stormester, uventet kommet dit. Han tar anstøt av de Bois-Guilberts syndige lidenskap for Rebecca som er et brudd på hans tempelridderløfter og beslutter å underkaste Rebecca en rettssak, anklaget for hekseri for at hun har kastet trolldom over en tempelridder som Bois-Guilbert. Hun blir funnet skyldig ved en partisk rettssak, men hun ber om at ridder skal kjempe for hennes sak. De Bois-Guilbert, som hadde håpet å kjempe for henne i forkledning blir nedslått da stormesteren beordrer ham om å kjempe mot hennes mester. Rebecca skriver da til sin far for at han skal skaffe henne en ridder. I mellomtiden organiserte Cedric begravelsen til Aethelstane i Kyningestun da Den sorte ridder kommer med en forkjemper. Cedric som ikke hadde vært tilstede ved Robin Hoods drikkegilde, er vrang mot Den sorte ridder når han lærer hans sanne identitet. Men kong Rikard beroliger Cedric og lar ham bli forsont med sin sønn, og overtaler ham til å la lady Rowena bli gift med Ivanhoe. Kort tide etter dukker Aethelstane opp – slett ikke død, men har blitt lagt i sin kiste mens han levde av griske munker som ville ha gravpengene. Til tross for Cedrics protester gir han sin hyllest til den normanniske kong Rikard og ber Cedric om la lady Rowena gifte seg med Ivanhoe. Kort tid etter forsoningen mottar Ivanhoe en beskjed fra Isaak av York hvor han blir bedt om å kjempe for Rebecca. Da han kommer fram til heksebrenningen nedkjemper Ivanhoe de Bois-Guilbert fra salen, men dreper han ikke. Tempelridderen dør som «et offer for vold for sin egen stridende lidenskap» som er uttalt av stormesteren som Guds dom og bevis på Rebeccas uskyld. Kong Rikard, som hadde avsluttet gravfesten kort tid etter at Ivanhoe hadde dratt, kommer deretter til tempelridderne, forviser dem fra stedet og erklærer at de har begått en forbrytelse ved å ha støttet en konspirasjon imot ham. Da de fryktet ytterligere forfølgelse forlater Rebecca og hennes far England for å reise til Granada, men først kommer hun for å gi sin avskjed til Rowena. Ivanhoe og Rowena blir gift og lever en langt og lykkelig liv sammen, skjønt det siste avsnittet i boken noterer at Ivanhoes lange tjeneste ble kuttet kort da kong Rikard møtte en død for tidlig i kamp. Hentydninger til virkelig historie og geografi. Lokaliseringen av romanens handling er plassert i South Yorkshire og North Nottinghamshire i England. Festninger som blir nevnt er Ashby de la Zouch hvor turneringen ble holdt. Den er i dag en ruin som blir håndtert av English Heritage. York blir nevnt, men Clifford's Tower (likeledes håndtert av English Heritage) står fortsatt, men er anakronistisk, og hadde ikke dette navnet før lenge senere og etter flere ombygninger. «Coningsburgh» som er basert på Conisbrough Castle i nærheten Doncaster, også vedlikeholdt av English Heritage og er en populær turistattraksjon. Referanser som gjort innenfor fortellingen er til York Minster hvor bryllupet i romanens avslutning foregår. Biskopen av Sheffield blir nevnt, men bispestedet Sheffield ble ikke grunnlagt før i 1914. Disse referanser innenfor fortellinger bidrar til den oppfattelse at Robin Hood levde eller reiste i og rundt dette området. Den gamle byen Conisbrough har blitt så dedikert til fortellingen om Ivanhoe at mange av gatene, skolene og offentlige bygninger har fått navn fra enten figurene i romanen eller fra festningen fra 1100-tallet. Påvirkning på Robin Hood. Den moderne visjonen av Robin Hood som en munter og patriotisk opprører skylder romanen "Ivanhoe" mye. «Locksley» som Robin Hoods fødested ble først nevnt i 1600 og ble benyttet som et tilnavn i en ballade ble Robins tittel i denne romanen og i andre fortellinger senere: Robin Hood "fra" Locksley ble Robin Hood "av" Locksley, alias Hood. Den angelsaksiske-normanniske konflikten ble først fremmet som påvirkning av legenden av Joseph Ritson ble et hovedtema hos Scott, og forblitt så i de mange påfølgende gjenfortellingene. Selv Scott faktisk skyr konvensjonene som siden 1500-tallet beskrev Robin Hood som en avsatt adelsmann, har "Ivanhoe" bidratt til den oppfattelsen av legenden. Ettersom påfølgende utgaver av ham, eksempelvis i Douglas Fairbanks' film fra 1922 og filmen ' fra 1991 har overtatt Wilfrid av Ivanhoes karaktertrekk – de er hjemvendte korsfarere som har kranglet med sine fedre og i den retningen. Robin Hoods dåd med å splitte sin motstanders pil i skytekonkurransen opptrer for første gang i Scotts roman. Historisk nøyaktighet. Selv om de generelle politiske hendelser som er fortalt om i romanen er relativt riktige – den forteller om den historiske perioden akkurat etter kong Rikard I av Englands fengsling i Østerrike som skjedde etter at kongen reiste hjem fra korstoget, men hans hjemkomst til England har blitt meget fiktivt. Det har vært kritikk av fiendskapet mellom angelsaksere og normannere, representert som vedblivende i regjeringstiden til Rikard I og som danner grunnlaget for fortellingen, men dette har ingen støtte i samtidens historiske nedtegnelser. En unøyaktighet i "Ivanhoe" skapte et nytt navn i det engelske språk: Cedric. Det opprinnelige angelsaksiske navnet var Cerdic, men Walter Scott omgikk denne metatese i språket. Satirikeren H. H. Munro kommenterte med vanlig bitende odd at «Det er ikke et navn, men en trykkfeil». En betydelig feil, slurv eller unøyaktighet er at det ville være helt umulig for Rebecca å bli dømt til å bli brent på bålet som heks i 1194. Kirken begynte ikke å avdekke og straffe hekser før på 1250-tallet, og døden ble ikke den vanlige straffen før ut på 1400-tallet, selv da var den vanlige henrettelsesmetoden i England (i motsetningen til Skottland og på kontinentet) henging. Brenning var forbeholdt for de som var dømt for høyforræderi. Imidlertid kan det bli nevnt at metoden for Rebeccas henrettelse ble gitt av Lucas Beaumanoir, stormester av tempelridderne, en franskmann og en fanatiker. Bestemt på å fjerne korrupsjon fra tempelridderordenen er det mulig at Beaumanoir, som så mange andre adelige på denne tiden, betraktet seg selv som over lover, og med rett til å henrette en heks i sin makt på hvilken som helst vis som han selv valgte. En annen unøyaktighet kommer med de begrepene som ble benyttet av en del av romanens figurer i løpet av fortellingen. Cedric referer til "lingua franca", et italiensk begrep for «fransk språk», men dette ble ikke introdusert i britisk ordvalg før på midten av 1600-tallet. Andre slike anormaliteter skjer jevnt over i romanen. Romanens referanse til den mauriske kongen Boabdil av Granada (navnet er en forvrengning av Abu Abdullah) er også anakronistisk ettersom han levde rundt 300 år senere enn Rikard Løvehjerte. Rebecca Gratz som inspirasjon for karakteren Rebecca. Det har blitt antatt at karakteren Rebecca i romanen var inspirert av Rebecca Gratz, en fremragende jødisk-amerikansk pedagog og Filantropifilantrop som var den første jødiske kvinnelige universitetsstudent i USA. Scotts oppmerksomhet hadde blitt trukket mot Gratz’ karakter av Washington Irving, som var en nær venn av familien Gratz. Denne antagelsen har stundom blitt diskutert, men den har også blitt underbygd i en artikkel titulert «The Original of Rebecca in Ivanhoe» ("Den opprinnelige Rebecca i Ivanhoe"), som ble trykket i "The Century Magazine", 1882. Gratz ble betraktet av mange som en av de vakreste og mest utdannede kvinner i sin samtid, giftet seg aldri, og det er sagt at hun avviste på grunnlag av sin tro et ekteskapstilbud fra en "gentile", en ikkejøde, som hun elsket, en velkjent hendelse i sin tid, noe som også kan ha inspirert forholdet i romanen mellom Rebecca og Ivanhoe. Tilpasninger til film, TV eller teater. Det har også vært gjort en russisk film, Баллада о доблестном рыцаре Айвенго ("Balladen om den tapre ridder Ivanhoe") i 1983, regissert av Sergey Tarasov og med sanger av Vladimir Vysotsky. Peteris Gaudins hadde hovedrollen som Ivanhoe. Filmplakaten for Arthur Sullivans opera av Ivanhoe, 1891. En bearbeidelse for opera av sir Arthur Sullivan gikk i over 150 sammenhengende forestillinger i 1891. Andre operaer basert på romanen har vært komponert av Gioachino Rossini ("Ivanhoé"), Thomas Sari ("Ivanhoé"), Bartolomeo Pisani ("Rebecca"), A. Castagnier ("Rébecca"), Otto Nicolai ("Il Templario") og Heinrich Marschner ("Der Templer und die Jüdin"). Rossinis opera er en "pasticcio" (en opera hvor musikken med ny tekst er utvalgt fra eksisterende musikk av en eller flere komponister). Scott var tilstede ved en framførelse av den og nedtegnet i sin dagbok: «Det var en opera, og, selvfølgelig, historien var sørgelig lemlestet og dialogen var i deler bare nonsens». John Campbell, 2. hertug av Argyll. Feltmarskalk John Campbell, 2. hertug av Argyll, 1. hertug av Greenwich (10. oktober 1678 – 4. oktober 1743), kjent som Ian Ruaifh Cean eller Red John of the Battles, var en skotsk soldat og adelsmann. Tidlig liv. Han ble født i Petersham, Surrey, England, sønn av Archibald Campbell, 1. hertug av Argyll og Elizabeth Tollemache, datter av Sir Lionel Tollemache, 3. baronet. I 1703 etterfulgte han faren som hertug av Argyll og overhode for Campbell-klanen. Han ble i 1705 gjort til Baron Chatham og jarl av Greenwich på grunn av støtten til Act of Union 1707 som gjorde England og Skottland til et forent kongerike. Han kjempet under den britiske kommandanten, hertugen av Marlborough, i den spanske arvefølgekrigen. Han var med i slagene ved Oudenarde og Malplaquet. I 1710 ble han gjort til ridder av Hosebåndsordenen, og i 1711 ble han utnevnt til øverstkommanderende over de britiske militærstyrkene i Spania av Torystyret til Lord Oxford og Lord Bolingbroke og han var guvernør av Minorca fra 1712 til 1716. I løpet av 1713 ble han derimot kritisk til toryregjeringen og tok parti med Whig i opposisjonen ved å holde taler mot de styrende i House of Lords. I juli 1714, da dronning Anne hadde sitt siste sykdomsforløp, gjorde Argyll og hertugen av Somerset en uventa entré i Privy Council. De forhindra Bolingbroke i å ta full kontroll etter Lord Oxfords fall, og på denne måten kan de ha sikret hannoversk tronfølge. Jakobittopprørene. Under jakobittopprørene ledet Argyll myndighetenes styrker ved Sheriffmuir og overvant jakobittene som var ledet av jarlen av Mar. I 1719 fikk han tildelt hertugdømmet Greenwich. Han var Master General of the Ordnance fra 1725 til 1740 og ble forfremmet til feltmarskalk i 1736. Han blir nevnt som en av stifterne av Foundling Hospital som fikk Royal Charter av kongen i 1739. I 1742, et år før hans død ble han utnevnt til øverstkommandere for den britiske hæren. «Mars» (1564). «Mars», som er bedre kjent som «Makalös» i ettertiden, var i sin samtid et av de aller største krigsskipene i verden. Skipet ble bygget og sjøsatt ved orlogsverftet Björkenäs ved Kalmar by fram til det var ferdigstilt og levert til admiral Jakob Bagge. Den svenske kongen Erik XIV, som overtok den svenske flåten etter sin far Gustav Vasa, satset meget sterkt på en utbygging av flåteorganisasjonen og ønsket seg et nytt flaggskip med hans fars berømte «Stora Kraveln» som forbilde. Det nye storskipet ble ansett for å være det største skipet som noensinne var sett på Østersjøen. Det var bygget som et artilleriskip med en bestykning på opptil 173 stykker, fra minst 2 hele kartover, de største skipskanonene den gang, til de mindre falkenettene for kamp på nært hold. Listen over bestykningen viser minst 15 større kartoverskyts og 53 vanlige slanger, langløpede kanoner som var et vanlig skipsartilleri på 1500- og 1600-tallet. Resten var mindre skyts av metall som kobber og jern for forsvarsinnsats som under entringskamp når fienden entret skipet for bitre og blodige nærkamper. I likhet med forgjengeren «Stora Kraveln» hadde «Makalös», som har blitt legendarisk etter sin eksplosive endelikt under slaget ved Öland, noenlunde like stor deplasement, minst 700 lester eller opptil 1800 tonn. Hvordan skipet så ut er ikke kjent, men det var en "tredekker" med tre kanondekk og en besetning på rundt 800 sjømenn og knekter. Det var ikke bygget som et tradisjonelt krigsskip med hovedvekt på å ha flest mulig menn ombord for entring av andre skip, men som et rent artilleriskip kunne det ha 15 % av den samlede krigsflåtens ildkraft. De lübeckske skipene som etter meget hard kamp hadde klart å nedkjempe den svenske giganten, tok tre flagg med seg fra åstedet for å henge dem opp i byens kirker som et bevis på deres bragder. Flaggene eksisterte ikke lenge etter herjingene under den andre verdenskrigen. I Lübeck var man så stolt over erobringen og ødeleggelsen av det svenske krigsskipet at det kom flere hyllingsberetninger av propagandaverdi. Det ble sagt at «Mars», som ble kalt «Makalös» senere, skulle være ti fot lengre enn St. Peterskirken i Lübeck, som fremdeles eksisterer den dag i dag. Et vrakfunn etter det som formodentlig er «Mars», ble offentliggjort den 19. august 2011. Makalös i kamp. Den svenske admiralen Jakob Bagge dro til sjøs fra Dalarö etter å ha fått de kongelige instruksjoner for det svenske sjøtoget for året den 29. mai. Erik XIV ønsket at den svenske flåten skulle til Øresund for å ta opp toll og deretter herje brutalt på de danske småøyene. Deretter skulle Bagge støtte den svenske armeen som sommeren 1564 skulle innta Blekinge. Om danskene med deres allierte fra Lübeck ville angripe Kalmar, måtte Bagge hjelpe til med forsvaret ved å engasjere den allierte flåten med sin flåte på 35 skip med 3 400 sjømenn og 1 700 knekter ombord. Den allierte krigsflåten, under kommando av den danske admiralen Herluf Trolle og den lübeckske admiralen Fredrik Knebel, på 38 skip med et ukjent antall mann, hvorav den lübeckske avdelingen på ti skip hadde 2000 sjømenn og knekter alene, kom fram til nord for Öland den 30. mai. Der kom Trolle og Knebel inn i et meget voldsomt sjøslag med den svenske krigsflåten i løpet av to dager. Det svenske flaggskipet «Mars» gikk svært voldsomt ut mot det danske flaggskipet «Fortuna» og klarte ved hjelp av kraftige bjelker stukket ut gjennom kanonporter å holde danskene på avstand. Deretter pepret svenskene løs med alt de hadde mot de danske krigsskipene, som gang på gang måtte bryte av. Neste dag gikk Bagge dristig til angrep med flaggskipet og bare seks andre skip i et forsøk på å presse lübeckerne inn i Kalmarsundet mellom fastlandet og Öland. Men vinden slo om, og lübeckerne dro straks fordel av dette ved å ta en posisjon i lovart mens danskene på nytt ble slått vekk med meget store skader. «Fortuna» var blitt så sterkt skadet at det måtte trekkes ut av sjøstridighetene. I lasterommet var vannet stiget til to og en halv meter. Anført av flaggskipet «Der Engel» gikk lübeckerne til angrep med hjelp av vinden og klarte å omringe den store giganten, som kort tid etterpå ble oppgitt av de andre svenske krigsskipene. Entringskampene ble meget destruktive og blodige etter hvert som de allierte skipene kom til og hjalp hverandre mot det overlegne krigsskipet som kjempet for sitt liv. Under skarp beskytelse fra alle kanter ble de åpne dekkene på «Mars» ryddet rene i et blodbad. Det var mer enn tre hundre drepte og sårede ombord da de tyske leieknektene stormet skipet over relingene. Bagge, som var tvunget til å forskanse seg på kubryggen mellom for- og akterkastellene, måtte se hvordan Lübecks flagg i rødt og hvitt ble heist i akterstevnen mens kampene pågikk. Ombord på «Mars» eksploderte en av de store kanonene, en såkalt «apostel», i kanondekket og ødela kubryggen der Bagge sloss sammen med sine menn. Det brøt ut ukontrollert brann, og Bagge måtte innse at det ikke var mulig å slåss videre særlig lenge. Fra «Fortuna», som hadde vendt tilbake, ropte Trolle ut til Bagge om å overgi seg mens det var mulig å unnslippe med livet i behold. Dette rådet ble fulgt av Bagge, som klatret over til «Der Engel» sammen med over ett hundre andre som rømte skipet. Mens de gjenværende svenskene som fremdeles kunne stå på beina rømte skipet som hadde kommet i brann, strømmet flere hundre leieknekter, sjømenn og befalhavende om bord på «Mars» på utkikk etter plyndringsgods. Det var kjent at den svenske giganten var et stort skattkammer med kostbarheter, blant annet penger, og fristelsen var for stor tross brannen som etter hvert hadde spredt seg til riggingen med master og seil. Skipperne på de allierte krigsskipene innså faren og forsøkte å komme seg vekk fra det brennende storskipet. Først kom en meget kraftig eksplosjon i batteridekkene der mye ammunisjon var lagret, deretter eksploderte selve kruttkammeret som opprinnelig hadde over to og et halvt tonn krutt lagret under vannlinjen. Den siste eksplosjonen enten brøt skroget i to eller ødela styrbordssiden, og fokkemasten skjøt rett opp i luften som en pil. De to siste eksplosjonene ombord på det svenske storskipet «Mars» forårsaket store skader på «Der Engel» og «Fuchsen», som med et nødskrik klarte å unngå å dele samme skjebne, og tok livet av over 700 svensker og 400 lübeckere. Rundt ett tusen mennesker ble med «Mars» til havets bunn. Makalös i ettertiden. Etter at storskipet ble sendt til havets bunn, dro de allierte tilbake på sine sterkt maltrakterte skip videre til Gotland for å fylle opp forrådene og foreta reparasjoner, samt telle opp gjenværende mannskap etter sjøslaget og ekspedisjonen i mai 1564. Herluf Trolle måtte meddele kongen at en tredjedel av besetningen i den allierte flåten hadde omkommet eller blitt skadet. Bare halvparten av den opprinnelige styrken på 2 018 mann i den lübeckske avdelingen var tilbake. De skadde måtte settes på land. Den danske admiralen var inne på tanken om å berge kanonene fra det svenske storskipet, men under en intensiv korrespondanse med danskekongens stattholder i København måtte han innrømme at dybden der slaget stod var oppgitt til førti favner eller omkring sytti meter. Dessuten var det ikke mulig å stadfeste hvor skipet sank. Den allierte flåten dro fra Gotland den 24. juni 1564 til Bornholm. Der kunne han hente inn nytt mannskap og ekstra forråd i mellomtiden. Tapet av flaggskipet kom som et hardt slag på svenskekongen, som ble rasende og deretter sendte sin fremste anklager, den beryktede Jöran Persson, til Dalarö for å forhøre de svenske befalhavende. Persson var nidkjær i sitt arbeid, og flere ble dømt, deriblant til døden. Det som reddet disse fra galgen var det dramatiske behovet for sjøfolk under krigen. Claes Fleming dro på nytt til sjøs, denne gang som admiral ombord på «Elefanten». Makalös som vrak. Den 19. august 2011 ble nyheten om et vrakfunn på 75 meters dybde ved Ölands norra udde omlagt ti sjømil ute på havet, offentliggjort av en dykkergruppe i samarbeid med myndighetene som lagt ned dykke-, fiske- og ankringsforbud på funnstedet. Siden 1960-tallet hadde vrakletere deriblant Anders Franzén forsøkt å finne vraket etter «Mars» ved Ölands nordre ende, og først i sommeren 2011 ble et vrak oppdaget ti sjømil nord for Ölands nordre ende. Identifiseringen av vraket er fremdeles ikke fullført, men undersøkelsene avslørte meget store dimensjoner på vraket og flere større kanoner. Beliggenheten av funnstedet, størrelsen på vraket og bronsekanonene indikerer at det trolig er «Mars» som har blitt oppdaget for første gang på 447 år. På en av bronsekanonene er et emblem med det svenske våpensymbolet etter huset Vasa, en "risknippe", oppdaget. Undersøkelsene så langt har vist at store deler av vraket er stort sett intakt. Harrassowitz Verlag. Harrassowitz Verlag er et tysk akademisk forlag, basert i Wiesbaden, som spesialiserer seg på orientalske, slaviske og bok- og litteraturstudier. Forlaget utgjør den ene delen av firmaet Otto Harrassowitz GmbH & Co. KG, som også er berømt for sin akademiske bokhandelvirksomhet, rettet mot forskningsbiblioteker i hele verden, etablert i Leipzig i 1872. Harrassowitz Verlag har utgitt ca. 3000 titler, og publiserer rundt 150 akademiske bøker og periodika i året. Egil Hofsli. Egil Hofsli (født 1963 i Trondheim) er en norsk journalist, fotograf og redaktør med fortid i blant annet Nidaros, Trondheimsavisa, Arbeider-Avisa, Avisa Trondheim og Byavisa. Han har også jobbet som frilansjournalist og informasjonsmedarbeider, i tillegg til at han har vært sysselsatt som vaktsjef og redigerer. Per september 2012 arbeider Hofsli som informasjonsleder i Norsk kulturskoleråd. Hofsli er bosatt i Trondheim. Aradoidea. Aradoidea er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Overfamilien består av to familier, barkteger som er utbredt over hele verden og den lille familien Termitaphididae. Det er i Norge funnet omtrent 16 arter av barkteger. Utseende. Barkteger er ganske små, flate, litt ovale og har ofte farger i svart, brunt eller rødbrunt. De er mellom 0,3 mm. og 4,5 mm. Huden ("kutikula") er ujevn, kornet eller har små utvekster. Antennene er jevntykke eller gjerne noe utvidet mot spissen. Endel av artene mangler vinger som voksne. Termitaphididae har sterkt reduserte øyne, ingen vinger og ganske korte bein. De kan overflatisk minne om små skrukketroll. Levevis. De fleste barkteger lever av sopp under barken på døde trær, men det finnes også noen som angriper levende trær,de kan skade trærne om de er tallrike. Termitaphididae lever inne i termitt-tuer, også de trolig av sopp. Systematisk Inndeling / europeiske arter. Det viktigste fellestrekket for de to familiene i Aradoidea er at begge har lange, opprullede stiletter (stikkeorganer) i sugesnabelen. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Tingoidea. Tingoidea er en overfamilie som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Tingoidea er planteetere og angriper mange ulike planter, også moser. De finnes over det meste av verden. De er en artsrik gruppe med over 2000 beskrevne arter fordelt på ca. 250 slekter. Det er funnet 178 arter i Europa og 17 i Norge. Utseende. Små (1 – 10 mm), teger, avlangt-ovale til korte og brede. Tingidae er umiskjennelige i og med at hele oversiden er dekket av brede, gjennomsiktige, nettmønstrede skjold som ofte har vakre, filigranslignende mønstre. Fossiler. Tingoidea er kjent fra fossiler tilbake til den siste delen av Kritt-tiden. De eldste artene blir enten plassert i Vianaididae eller som primitive Tingoidea. Levevis. Nettegene er planteetere som suger på ulike planter, både enfrøbladete og tofrøbladete. Noen arter lever i maur-tuer men lever trolig på røtter som stikker inn i maurenes ganger. Slekten "Acalypta" er uvanlig i og med at medlemmene lever av moser, en plantegruppe som få insekter kan leve av. To slekter ("Copium" og "Paracopium," ingen av dem finnes i Norge) induserer galledannelse på vertsplantene, de er de eneste tegene som gjør dette. Ellers er de et flertall av artene knyttet til busker og løvtrær, og de er vanligvis ganske spesifikke på én eller noen få vertsarter. Noen arter er regnet som skadedyr på prydbusker og frukttrær, blant annet fordi de kan spre virus til plantene, mens andre har blitt forsøkt brukt i biologisk kontroll av innførte ugress. Noen arter har en form for yngelpleie ved at flere hunner legger eggene sammen i en felles eggsamling, som de så sammen vokter, også etter at nymfene er klekket. Biologien til Vianaididae er nesten helt ukjent, i alle fall én art er knyttet til maur. Systematisk Inndeling / norske arter. Cantacaderinae blir noen ganger regnet som en familie for seg, Cantacaderidae. På den andre siden inkluderer enkelte også gruppen Vianaididae i Tingidae. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Protokoll (diplomati). 1. Den enhet i et utenriksministerium som ivaretar forbindelsen med de utenlandske diplomater i landet og bistår dem i praktiske spørsmål, herunder spørsmål under Wienkonvensjonen om diplomatiske forbindelser. Protokollen ledes av protokollsjefen. 2. Den diplomatiske etikette som tilsikter likebehandling av alle lands representanter, uansett landets størrelse og betydning. Protokoll bestemmer blant annet den innbyrdes rekkefølge mellom diplomatene, basert dels på rang (ambassadør, chargé d'affaires, ministerråd, ambassaderåd, 1. ambassadesekretær, ambassadesekretær, attaché) og dels på hvem som har oppholdt seg lengst i landet, som Doyen. Den innbyrdes rangordning har betydning for hvordan diplomatene plasseres ved offisielle begivenheter, middager og lignende. 3. Dokument som lages ved forhandlinger og som beskriver dets forløp. Reduvioidea. Reduvioidea er en overfamilie som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Overfamilien omfatter den arts- og formrike familien rovteger (Reduviidae), og de to små familiene Phymatidae og Pachynomidae. Rovtegene er rovdyr og angiper mange ulike smådyr, noen arter suger også blod fra virveldyr. De finnes over det meste av verden. De er en artsrik gruppe med rundt 6700 beskrevne arter, de fleste finnes i varmere strøk, og bare sju arter er funnet i Norge. Utseende. Voksne rovteger er mellom 3 og 40 mm lange. Kroppen er vanligvis avlangt-oval og litt flat. De har et framoverrettet hode, den lange sugesnabelen er lett synlig og danner en bue ut fra kroppen. Sugesnabelen eller munnen består av flere ledd. Antennene består av fire ledd og er temmelig lange og tynne, bortsett fra hos Phymatidae der de er nokså korte og klubbeformede. Partiet mellom hodet og bryststykket er ofte sammensnørt, og det ser ut som de har en hals. Framvingene er gjerne robuste og tykke, men det finnes også en god del arter med reduserte vinger. Beina er ofte lange. Noen arter er svært spinkle og langbeinte og ligner overflatisk mest på mygg. De fleste er mørke i fargen, som ofte varierer mellom brun, rød, svart eller orange. Noe kan også være grønne. Levevis. Rovtegene har stikkende munndeler og kan bare ta inn flytende føde. Etter at de har boret den skarpe sugesnabelen inn i byttedyret, sprøyter de inn en gift som inneholder protein-fordøyende enzymer. Dette gjør at byttedyrets vev løses opp til en "suppe" som tegen kan suge i seg. Sugesnabelen kan også brukes i selvforsvar og de større artene kan gi meget smertefulle stikk om man håndterer dem. Noen arter kamuflerer seg med å dekke kroppen med støv og rusk. Andre har en form for kamuflasje i at de ligner sterkt på byttedyrene sine. Rovteger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Systematisk Inndeling / norske arter. Reduvioidea er systematisk plassert i gruppen Cimicomorpha, sammen med: Velocipedidae, Microphysidae, Joppeicidae, Thaumastocoridae, Bladteger, Netteger, Medocostidae, Nabidae, Nebbteger, Lasiochilidae, Plokiophilidae, Lyctocoridae, Cimicidae og Polyctenidae. Familien blir delt opp i mellom 21 og 29 underfamilier, det synes ikke å finnes noen allment akseptert inndeling per i dag. Familien Phymatidae blir ofte inkludert i Reduviidae. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Puttis. Puttis (i flertall puttiser) eller viklers er håndsbrede tøystrimler som vikles i spiral rundt beina fra ankelen opp til kneet for å støtte og beskytte leggene. De bæres istedenfor gamasjer, leggings og høye skaftestøvler utenpå buksene. De ble tidligere anvendt til sportsbruk, blant annet av ryttere og klatrere. Puttiser stammer fra India, men ble utbredt som militært uniformsplagg omkring første verdenskrig. På grunn av manglende Den eldste påviste bruken av viklede leggbånd stammer imidlertid fra germanerne. Etymologi (ordbakgrunn). Ordet er lånt fra engelsk der det er flertallsformen av "puttee" eller "puttie", et ord som igjen er hentet fra hindi "patti", det vil si «bandasje» eller «langt tøybånd». På dansk brukes oftest ordet "viklers", på tysk "Wickelgamaschen" («viklegamasjer»), "Wadenwickel" («leggviklinger»), "Wadenbinden" («leggforbindinger»), "Beinbinden" («beinbind») eller "Beinwickel" («beinviklinger») ("Wadenstrumpf" betyr «halvstrømper» eller «knestrømper»). Historikk. Arkeologiske funn viser at leggbandasjer eller gamasjer viklet av bånd har vært en del av klesdrakten hos germanerne. Mot slutten av 1800-tallet hadde britiske soldater i koloniene erstattet gamasjene med puttiser etter indisk forbilde. På 1900-tallet ble de en karakterstistisk del av feltuniformen for fotsoldater og kavalerister i flere hærer. Under første verdenskrig var de i bruk blant soldater fra alle krigførende land i Europa samt United States Army. Da bar British Army sko og ni fot lange khakifargede puttiser av filtaktig ull viklet omkring buksene som erstatning for høye støvler. Offiserer og andre kunne også bruke leggings av lær, gjerne sammen med ridebukser, poseformede uniformsbukser som smalnet under kneet og gikk ned til midt på leggen. Det viste seg for øvrig at puttiser egnet seg godt for den sølete skyttergravskrigen. Tilsvarende leggbånd ble også båret av soldater fra Den røde arme og Japan. Rolf Aas. Rolf Johansen Aas(s) (født 12. oktober 1891 i Oslo, død 9. april 1946 i Oslo) var en norsk fotballspiller, kjent fra landslaget. Som sin bror Macken W. Aas spilte Rolf for Mercantile Ski- og Fotballklubb 1912-1920. Med Mercantile vant han Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1912, ble nest best i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1913. Aass meldte overgang til Lyn Oslo og spilte sesongene 1922-23 der, hvori han scoret i finalen da laget vant 2. plass i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1923. Aass spilte 19 kamper og skåret to mål for Norges herrelandslag i fotball, deriblant registrert deltaker i Sommer-OL 1912 under trener Vince Hayes, og i Sommer-OL 1920 under trener James MacPherson. Transpromo. Transpromo er en kombinasjon av ordene «TRANSaction» og «PROMOtion». Begrepet brukes om utnyttelse av fakturaer, kontoutskrifter og lignende til markedsbudskap. Hele konseptet bygger på antagelsen om at kunder viser større interesse for fakturaer etc. enn for ren reklame. Transpromo er nært beslektet med 1:1-dialog, «white space management» og DM (Direkte Markedsføring). Begrepet er relativt nytt, og brukes særlig i forbindelse med variabel fullfargetrykk. Birger Möller. Birger Möller var en svensk trener i fotball, kjent i Norge som innleid rikstrener for Norges herrelandslag i fotball 1918-1920, blant annet i den kamp som ga landslagets 1. seier (3-1 mot Sverige den 16. juni 1918). Han fungerte kun som trener, da det den gang var "Norges fodballforbunds Internationale udtagningskomité" (UK) som, gjerne etter en uttakningskamp, bestemte hvilke spillere som fikk være med. Til hans første kamp hadde valgt syv av elleve fra klubben Sarpsborg FK. Debutkampen resulterte i 0-2 borte mot Sverige. Det er også sagt at han innførte mye balltrening og Som trener for landslaget var han også benevnt som en kostholdspioner, noe som overrasket sportsjournalist P. Chr. Andersen fra Aftenposten: «han hadde tatt av bordet alle delikatesser der kunde bevirke daarlig mave». Tidligere var han trener i Djurgårdens IF Fotboll. Under tiden i Norge ble han også utleid til klubber for kroner 75 per time. Også senere var han innom landet. Han var trener i Selbak Turn & Idrettsforening da klubben rykket opp i A-klassen i Østfold krets i 1926, tillike sommertrener for Fredrikstad FK, et virke han hadde i mange sesonger og for andre klubber, som Kyrksæterøra Idrettslag i 1936. For Sandefjord Ballklubb trente han 1920-22 og Fredrikstad FK 1923. Han trente IFK Göteborg og var vaktmester ved I 1942-43 trente han topplaget Jönköpings Södra. Skreddergården. Skreddergården i Akersgata 20 i Oslo, er en forretningsgård oppført i 1894 for skreddermester Carl Hansen. Arkitekt var Christian Reuter. Bygningen er oppført i nyrenessanse og er dekorert med freskomalerier som sannsynligvis ble utført av dekorasjonsmaler Halfdan Davidsen. Fordi bygningen ligger litt borgjemt bak Stortingsbygningen, er det lett å overse fasademaleriene i de øvre etasjene når man passerer. Kulturminne. Skreddergården er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Vertigo (film). "Vertigo" er en amerikansk psykologisk thriller fra 1958, regissert av Alfred Hitchcock og med James Stewart, Kim Novak og Barbara Bel Geddes i hovedrollene. Filmen ble skrevet av Alec Coppel og Samuel A. Taylor basert på en bok av franskmannen Boileau-Narcejac. Handling. En pensjonert politietterforsker, som lider av akrofobi, blir innleid av en privat investor for å spionere på kona hans som har hatt en underlig oppførsel i det siste. Mottakelse. Filmen mottok blandede tilbakemeldinger ved premieren, men har siden høstet god kritikk over årene, og blir nå ofte listet blant de beste filmene noensinne. Filmen ble nominert til en Oscar i kategoriene beste artistiske produksjon og beste lyd, men vant ingen av disse. Miroidea. Miroidea er en overfamilie som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. gruppen omfatter den svært artsrike familien bladteger (Miridae) og den lille familien Microphysidae. Det er i Norge funnet omtrent 160 arter av Miroidea. Utseende. Generelt er Miroidea under ca. 12 mm. lange, de er ofte ovale, sett fra oversiden, eller mer lange og slanke. De er nesten alltid spinkelt bygd og temmelig skjøre. Hodet er gjerne noe spist framoverrettet (nese), fordi sugesnabelen starter helt fremme på hodet. Men det finnes unntak, noen arter ligner mer på maur enn på teger. Noen arter er farget i kraftige farger. Gjerne rødt, grønn, svart og gulorange. Mens noen arter er beskjedent farget i mørk brun eller svart. Levevis. Teger er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. Mange arter er skadedyr i jord- og landbruket, ved at de suger plantesaft fra nyttevekster. De fleste artene finnes i varmere strøk. Bladteger lever på jordoverflaten. De deles ofte inn i tre mindre grupper, etter levestedet. Det er de som lever på "blomster og urter", "trær og busker", og i "gress". Microphysidae finnes ofte på lav- og mosekledte trestammer. Teger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Systematisk inndeling / slekter. Bladteger tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Nebbmunner lever av plantesaft fra planter og trær, men noen er også som rovdyr (ikke bladteger) som suger ut kroppsveske fra andre dyr. Foruten tegene består nebbmunnene av plantesugere (Homoptera). Bladteger er den mest artsrike familien av teger (Heteroptera), med over 10 000 kjente arter. Nye arter oppdages stadig, men det er mest i de varme områdene av verden. Særlig regnskogene har et rikt artsmangfold. Microphysidae er derimot ganske artsfattig med rundt 30 kjente arter. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Pseudokode. Pseudokode er en kompakt og informativ beskrivelse av programmeringen av en algoritme. Pseudokode bruker strukturelle konvensjoner fra noen programmeringsspråk, men er skrevet for å leses av mennesker, snarere enn en datamaskin. Slik kode utelater derfor vanligvis detaljer som ikke er nødvendige for at mennesker skal forstå algoritmen, som variabeldeklarasjoner eller systemspesifikk kode. Hensikten med å skrive pseudokode, er at det er lett for leseren å forstå algoritmen, uavhengig av hvilket programmeringsspråk leseren er vant til å bruke. Syntaks. Siden pseudokode ikke skal leses av en maskin, eksisterer det ingen faste regler for syntaksen. Pseudokode trenger således heller ikke å skrives på engelsk, dersom det er ønskelig å bruke et annet skriftspråk. Det vanligste er likevel å benytte seg av strukturelle konvensjoner fra vanlige programmeringsspråk. Maskinkompilering av pseudokode. Det har ofte blitt foreslått å gjøre fremtidige programmeringsspråk likere pseudokode eller naturlig språk. Tanken er at stadig økende datakraft og bedret kompileringsteknologi vil gjøre datamaskinene i stand til å lage programmer fra algoritmebeskrivelser, i stedet for å kreve at brukeren må mate inn spesifikke detaljer med streng syntaks. Imidlertid viser de mest populære programmeringsspråkene mindre likhet med naturlig språklig grammatikk enn eldre språk, på grunn av introduksjonen av «punkt-notasjon» i objektorientert programmering. Cimicoidea. Cimicoidea er en overfamilie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Disse tegene er rovdyr som suger ut kroppsvæsker fra ulike smådyr. Gruppen omfatter ca. 1100 kjente arter fordelt på sju familier. Det er funnet 33 arter i Norge. Utseende. Medlemmene i denne gruppen varierer svært mye i utseende, men alle er små til middelsstore teger. Kroppsformen er ganske variabel, en god del arter har reduserte vinger. Levevis. Medlemmene i Cimicoidea er rovdyr eller blodsugere. De bruker sine spisse sugesnabler til å punktere byttet, og suger ut kroppsvæsker. Noen, særlig i familien Anthocoridae, er regnet som nyttedyr fordi de bidrar til å holde bestandene av skadeinsekter ned, blant annet i fruktdyrking. På den andre siden kan de blodsugende artene, særlig veggdyret ("Cimex lectularius") medføre et visst ubehag for mennesker. Dølaringen. Dølaringen boklag er et forlag som holder til på Lillehammer. Forlaget er eid av Gudbrandsdal Historielag, og har gitt ut Årbok for Gudbrandsdalen (Opprinnelig Årbok for Dølaringen) siden 1930. I tillegg gir de ut annen lokalhistorisk litteratur. Årbok for Gudbrandsdalen. Årbok for Gudbrandsdalen er en lokalhistorisk årbok utgitt av Dølaringen boklag på Lillehammer. Bortsett fra tre år under krigen har den kommet ut hvert år siden 1930. Det betyr at den er blant de eldste lokalhistoriske årbøker i Norge. Årbokens redaktør fra 2007 er Kristian Hosar, som i en årrekke har vært bokens billedredaktør. James Luceno. James Luceno (født i 1947) er en bestselgende forfatter av tre romaner i serien "The New Jedi Order": "Agents of Chaos: Hero's Trial", "Agents of Chaos: Jedi Eclipse" and "The Unifying Force". Han skrev også "The Visual Dictionary of Star Wars", bokversjonen av "Episode III", romanen "Cloak of Deception" og eboka "Darth Maul: Saboteur". Han er også forfatter av "Web Warrior"-serien og medforfatter av "Robotech"-serien (basert på tegnefilmserien med samme navn). Sammen med hans nære venn Brian Daley skrev han bøkene under psevdonymet "Jack McKinney". Han skrev også bokversjonene av "The Shadow" og "The Mask of Zorro". Hans siste bøker innenfor "Star Wars"-universet er "Labyrinth of Evil" og '. Han lever i dag i Annapolis i Maryland sammen med sin kone og to barn, Jake og Carlos Luceno. The Royal Tenenbaums. The Royal Tenenbaums er en komedie fra 2001 produsert av Wes Anderson. Filmen har fått gode kritikker, og fikk blant annet terningkast 6 i både Aftenposten og Dagbladet. Hanne. Hanne er en kortform av kvinnenavnene Johanne eller Johanna. Disse har opprinnelse i mannsnavnet Johannes som betyr «Gud er nådig». Hanne kan også være en variant av Hanna som betyr «nåde». Utbredelse. Hanne er et svært vanlig navn i Danmark og er også mye brukt i Norge. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Hanne i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Hanne var blant de mest populære navnene på nyfødte jenter i Norge i perioden ca 1960–1990. I Danmark var navnet spesielt populært på jentebarn født på 1940- og 1950-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Jason Friedberg. Jason Friedberg er en amerikansk filmregissør og manuskriptforfatter. Han er best kjent for filmserien "____ Movie", som inkluderer hans manuskriptarbeide på den første "Scary Movie" film, samt å være instruktør på både "Epic Movie" og "Date Movie". Han arbeider ofte sammen med sin gode partner venn, Aaron Seltzer som han har laget alle sine filmer sammen med. De har sammen også skrevet adskillige andre satire manuskripter, som ennå ikke er blitt filmatisert, som «Raunchy Movie» og «Remembering the Titans on Any Given Sunday Gives Me the Varsity Blues». De har også fullført manuskriptutgaver av «Little Green Men» og «The Year without Santa Claus»", samt «H.R. Pufnstuf» og en omskrivning av «Scary Movie 3: Episode I – Lord of the Brooms». Alle manuskriptene er for tiden under utvikling. Taylor-rapporten. Taylor-rapporten er en rapport som ble utarbeidet etter Hillsborough-tragedien i Sheffield i april 1989, der 96 Liverpool-supportere ble klemt i hjel på en ståtribune. Engelske myndigheter satte på dagsordenen særlig to krav til landets fotballstadioner etter denne ulykken. Det første var å fjerne alle ståtribuner fra stadioner som tilhørte klubber i de to øverste divisjonene. Det skulle bare være sitteplasser på tribunene. Det andre var at alle gjerder og skiller mellom tribunene og gressmatten skulle fjernes. På Hillsborough Stadium hadde det store problemet vært at supporterne ble stengt inne på den overfylte tribunen av høye nettinggjerder. Taylor-rapporten fikk sitt navn fra Lord Taylor av Gosforth (i England) som ledet den regjeringsoppnevnte kommisjonen som skulle finne løsninger på stadionproblemet. En foreløpig rapport ble offentliggjort i august 1989. I januar 1990 kom den endelige rapporten. Denne rapporten identifiserte årsakene til Hillsborough-tragedien og kom med løsningsforslag for å ivareta publikums sikkerhet ved store idrettsarrangementer i fremtiden. Taylor-rapporten er synonym med anbefalingene der alle store stadioner måtte ombygges til bare sitteplasser, videre at alle tilskuere med billett skulle ha et reservert sete, og det stod som en motsetning til at det var lov med tribuneområder der noen kunne stå eller hele tribuneseksjoner bare bestod av ståplasser. The Football League i England og Skottland innførte så regler der alle klubbene i de øverste divisjonene (det gjelder de to øverste divisjonene i England) måtte gjennomføre de vedtatte stadionforandringene. Noen klubber hadde startet med å oppgradere sine stadionanlegg før regelen ble vedtatt i 1990. For eksempel hadde fotballklubben St Johnstone i Perth, Skottland, allerede bygget et nytt fotballstadion i McDiarmid Park, der det bare var sitteplasser, som så stod klart til åpningskampen i 1989/1990-sesongen. Rapporten slo ikke fast at ståplasser på tribunene var utrygge under alle forhold, men regjeringen i Storbritannia vedtok likevel at ståplasser ikke skulle være tillatt i det hele tatt. Regelen er ikke innført å gjelde for de laveste profesjonelle divisjonene, siden det der sjelden er snakk om fullsatte stadioner. Andre anbefalinger fra Taylor-rapporten gjaldt hvilke gjenstander som skulle være tillatt på tribunene, slik som alkoholholdige drikkevarer, stolper og tribuneskiller, gjerder, billettskranker, billettpriser og andre stadiongjenstander. Klubber som ble tvunget til å bygge om sine stadionanlegg, fikk betydelige støttebeløp fra britiske styresmakter fra 1991 av. Noen klubber fikk dispensasjon fra reglene med tidsfrist om ombyggingskrav. Siden 1998 har samtlige stadionanlegg i de to øverste divisjonene i England og den øverste divisjonen i Skottland (Scottish Premier League) bare bestått av sitteplasser. Eide Auto Buss. Eide Auto Buss er et busselskap lokalisert i Eide kommune på Nordmøre. Selskapet driver lokal- og skoleruter i kommunen, samt langruter mot Bremsnes (Kristiansund) og Molde i samkjøring med Nettbuss Møre AS. Selskapet hadde tidligere også en del godskjøring utenfor rute (langtransport). Denne virksomheten ble utviklet utover 1970-tallet og utgjorde ca. 2/3 av selskapets omsetning på slutten. Denne aktiviteten ble solgt til Veøy Billag på Åndalsnes i 2001. Bilene til Eide Auto Buss er beige med rød og blå dekor. AUF-saken. Auf-saken var en sak der fire tillitsvalgte i AUF i Oslo i april 1998 ble funnet skyldig i grovt bedrageri og forsøk på grovt bedrageri. En av de tiltalte ble også dømt for simpelt underslag. Sigurd Wathne. Sigurd Wathne (født 12. februar 1898 i København, død 26. mars 1942 i Swansea) var en norsk fotballspiller, kjent fra landslaget. Han var målvakt og spilte også i andre posisjoner for Brann 1914-22 og fikk 2. plass i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1917 og 1918. Wathne tok over etter Ingolf Pedersen som målvakt for Norges herrelandslag i fotball 1918-22 (14 kamper), og deltok blant annet under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han avsluttet fotballkarrieren i Mandalskameratene rundt 1930. Under den andre verdenskrig var han skipsmaskinist, blant annet for Risøy DS som ble torpedert den 20. mars 1942. Wathne døde av skadene en uke etter. Kim Novak. Kim Novak (født Marilyn Pauline Novak 13. februar 1933 i Chicago i Illinois) er en Golden Globe-belønnet skuespiller fra USA. Hun er best kjent for sin klassiske opptreden i filmen "Vertigo" fra 1958. Hun pensjonerte seg fra skuespilleryrket i 1991 og er nå en kunstner innen vannmalerier og oljemalerier, skulpturer og glassdesign. Melanie Lynskey. Melanie Jayne Lynskey (født 16. mai 1977 i New Plymouth, New Zealand) er en skuespiller best kjent i Norge for rollen som Rose i situasjonskomedien "Two and a Half Men". Hun hadde sin skuespillerdebut i 1992 som 15-åring i rollen som Pauline Parker i den kritikerroste filmen "Heavenly Creatures" mot Kate Winslet. Hun fikk prisen for beste kvinnelige skuespiller på «New Zealand Film and Television Awards». Etter filmen studerte hun til Bachelor of Arts på Victoria University of Wellington. Hun har senere spilt mot blant andre Drew Barrymore, Katie Holmes og Reese Witherspoon, og i populære filmer som "Detroit Rock City", Clint Eastwoods "Flags of Our Fathers" og "Coyote Ugly". Hun møtte sin kommende ektemann mens hun spilte i Stephen King miniserien "Rose Red". I den Emmy Award-vinnende serien "Two and a Half Men" spiller hun Rose som er Charlie Harpers (Charlie Sheen) besatte nabo som er sykelig forelsket i ham og stadig bryter seg inn i huset hans, og kommer uanmeldt på besøk inn verandadøren. Hun giftet seg 14. april 2007 med skuespiller Jimmi Simpson, og de bor sammen i Los Angeles, California. Litteraturfrämjandets store pris. Litteraturfrämjandets store pris (Svensk navn: "Litteraturfrämjandets stora pris"), fra begynnelsen kalt "Stora priset", ble innstiftet av Boklotteriet i. Fram til var prisen på 25 000 SEK og deretter på 50 000 SEK. Janet Leigh. Janet Leigh (født Jeanette Helen Morrison 6. juli 1927, død 3. oktober 2004) var en filmskuespiller fra USA. Hun er mest kjent for sin rolle i Alfred Hitchcocks "Psycho" fra 1960, i tillegg til rollene i filmene "Touch of Evil" (1958) og "The Manchurian Candidate" (1962). For rollen som Marion Crane i "Psycho" vant hun en Golden Globe for beste kvinnelige birolle. Hun ble også nominert til en Oscar for beste kvinnelige birolle for denne opptredenen. Janet Leigh brøt med skuespilleryrket på midten av 1960-tallet, men dukket likevel opp i diverse filmer og TV-serier, inkludert to opptredener sammen med sin datter Jamie Lee Curtis i "The Fog" (1980) og ' (1998). Alexander Mackenzie. Sir Alexander Mackenzie (Skotsk-gælisk: "Alasdair MacCoinnich", 1764 – 12. mars 1820) var en skotsk-canadisk oppdagelsesreisende. Mackenzie ble født i Stornoway på øya Lewis i de Ytre Hebridene i Skottland. I 1774 flyttet familien hans til New York og deretter i 1776 til Montreal under den Amerikanske revolusjon. I 1779 fikk han en jobb hos North West Company, og på oppdrag fra selskapet reiste han i 1788 til Athabascasjøen og grunnla Fort Chipewyan. Han ble sendt for å erstatte Peter Pond, en av partnerne i North West Company. Fra Pond fikk han vite at i følge indianerne i området rant de lokale elvene mot nordvest. På grunnlag av disse opplysningene la han i vei med kano og 10. juli 1789 oppdaget han elva Mackenzie, som han fulgte helt til utløpet i håp om å finne Nordvestpassasjen til Stillehavet. Selv om han nådde helt fram til Nordishavet kalte han elva "Disappointment River" («Skuffelseselva»), ettersom den ikke førte til Cook Inlet i Alaska som han hadde forventet. Navnet på elva ble senere endret til "Mackenzie River" til hans ære. I 1791 reiste han til Storbritannia for å studere nye fremskritt innen måling av lengdegrader. Da han vendte tilbake i 1792 satte han igjen i vei for å finne en rute til Stillehavet. Med et følge av innfødte førere, franske voyageurs og en hund kalt «Our Dog» forlot Mackenzie Fort Fork langs elva Peace. Han fant det øvre løpet av elva Fraser, men ble av de lokale stammene advart om at de nedre delene av elva var useilbare og befolket av stridslystne stammer. Han ble i stedet anbefalt å følge en etablert handelsrute som gikk opp West Road-elva, krysset over Kystfjellene, og deretter ned elva Bella Coola til havet. Han fulgte dette rådet og nådde den 20. juli 1793 fram til Bella Coola ved North Bentinck Arm, en fjordarm ved Stillehavet. Med dette fullførte han den første kjente transkontinentale kryssingen av Nord-Amerika nord for Mexico. Tidligere var den nordligste kryssingen vært av Cabeza de Vaca på Narváez-ekspedisjonen, som startet ved kysten av Mexicogulfen i Texas endte ved Californiagulfen i Mexico. Mackenzie ønsket å fortsette vestover, ut fra et ønske om å møte det åpne havet, men måtte snu på grunn av fiendtligheten til Heiltsuk-stammen. George Vancouvers ekspedisjon hadde besøkt Bella Coola 48 dager tidligere. På det vestligste punktet han nådde, ved Dean Channel den 22. juli 1793), omringet av heiltsukenes krigskanoer, skrev han «Alexander Mackenzie fra Canada, over land, 22. juli 1793» på en stein, med en rødlig maling av sinoberrødt og bjørnefett, og snudde deretter rundt for å vende tilbake til «Canada». Steinen, som ligger nær vannkanten i Dean Channel, bærer fremdeles disse ordene, som senere ble permanent hugget inn av senere kartleggere. Stedet er nå Sir Alexander Mackenzie Provincial Park. Inskripsjonen ved endepunktet for Alexander Mackenzies kryssing av Canada Han ble slått til ridder for sine prestasjoner i 1802, og var medlem av den lovgivende forsamling i Nedre Canada fra 1804 til 1808. I 1812 giftet han seg og vendte tilbake til Skottland. Mackenzie døde i 1820 av nyrebetennelse. Han er gravlagt i byen Avoch ved Moray Firth. Hotell Babylon. Hotell Babylon er en britisk dramaserie basert på bøkene med samme navn, skrevet av Imogen Edwards-Jones. Serien er lagd av BBC og sendes i Norge av NRK. Første episode ble vist i Storbritannia 19. januar 2006. Serien er populær, og har rundt fem millioner seere per episode i Storbritannia. Handling. Handlingen er lagt til et femstjernes hotell i London, og man følger betjeningen i deres arbeid igjennom serien. Jørgen Fog. Jørgen Fog (født 13. april 1982 i Fredrikstad) er en norsk fotballspiller og trener for IL Sparta i norsk 5. divisjon. Allerede i den første sesongen på juniorlaget til Lisleby FK scoret Fog 52 av Lislebys 91 mål. I 1998 ble han toppidrettselev på St. Olav-skolen i Sarpsborg, og året etter kom han til Fredrikstad FK. Fog fikk bare fire minutter på A-laget til Fredrikstad, men rakk både å bomme på straffe og å sette inn 10-0-målet i seriekampen mot Grindvoll på Westernsletta. Han skapte seks store målsjanser på de fire minuttene, noe trener Knut Torbjørn Eggen mente måtte være verdensrekord. Fogs mål gjorde også at Fredrikstad satte ny scoringsrekord, da det ble klubbens største serieseier gjennom historien. Misfornøyd med benkeslitingen skrev Fog under en tremånederskontrakt med Sparta sommeren 2003, og ble en umiddelbar suksess. Notodden ledet den avgjørende opprykkskampen da Fog snudde kampen med to mål på tre minutter, foran over 1 000 tilskuere på en kamp i 3. divisjon. Fog fikk lite spilletid for Sparta i 2. divisjon, og ble solgt til Østsiden før 2005-sesongen. Etter spill for flere klubber i lavere divisjoner la Fog opp i 2008. Jørgen Fogs storebror Bernhard Fog har også spilt for A-laget til Fredrikstad FK. Trenerkarrieren. Bare 25 år gammel debuterte Jørgen Fog som spillende trener for moderklubben Rolvsøy IF i 4. divisjon. Laget kom på 6. plass, noe som var et stort framskritt fra 10. plassen året før Fog kom. Etter sesongen ble Fog hentet til Sarpsborg for å trene Sparta, som var nyopprykket fra 6. divisjon. Dette var den første treneren Sparta hentet utenfra siden legendariske Kai Andersen ble hentet fra Yven. Andersen trente Sparta fra 1995 til 2007, og fikk klubben opp fra 4. divisjon til 1. divisjon. Når Andersen ga seg, valgte Sparta å gi bort plassen i 1. divisjon til Sarpsborg 08 FF, for selv å konsentrere seg om spill i 6. divisjon. Etter opprykket til 5. divisjon startet Sparta og Fog umiddelbart en satsing på en ny klatring i divisjonene, og hentet mange spillere med erfaring fra høyere divisjoner, deriblant spillende hjelpetrener Kim André Larsen (over 50 kamper i 1. divisjon) og spissen Lars Petter Hansen (flest mål for Fredrikstad FK i moderne tid). Thomas Kolåsæter. Thomas Kolåsæter (født 2. mai 1976 i Trysil) er en norsk quizer og bokredaktør i Schibsted. Han tok hovedfag i filosofi i 2004 på en oppgave om Gandhis etikk I VM i quiz i 2010 ble han nummer 8, noe som er tidenes beste resultat av en nordmann i VM. Han har også to ganger kommet blant de 10 beste i EM i quiz. I 2011 vant han quiz-showet QuizDan på NRK1. Kolåsæter har sin styrke innen spørsmål om litteratur og film, men regnes først og fremst som en god allrounder uten noen særlig svake områder. __NOTOC__ Toto (musikkalbum). "Toto" er debutalbumet til det amerikanske bandet Toto, utgitt i oktober 1978. Albumet inneholder blant annet hitsinglene «Hold the Line», «I'll Supply the Love» og «Georgy Porgy». Sporliste. Alle sangene er skrevet av David Paich unntatt hvor annet er notert Porsslekten. Porsslekten ("Myrica") er en liten planteslekt i porsfamilien innenfor ordenen Fagales. Den omfatter ca. 35 av familiens ialt drøye 40 arter, fordelt på alle verdensdeler unntatt Australia og Sørøst-Asia. Enkelte forskere mener at flere av artene snarere tilhører slekten "Morella", men dette er ikke allment anerkjent. Arten pors ("Myrica gale") vokser i Norge. Arten «Faya-pors» "(Myrica faya)" vokser opprinnelig på Kanariøyene, men er innført på de vulkanske Hawaii-øyene hvor den også sprer seg meget raskt. Artene er stort sett eviggrønne, de er busker eller løvtrær fra 1 til 20 m høye, og bladene er oftest spiralsatt og 2-12 cm lange. Røttene kan fiksére nitrogen lett, og derfor kan de overleve i skrinn kjord og øke fruktbarheten for snyltearter. Enkelte fugler klarer å førdøye fruktene og kan bidra til fuglespredning av noen arter. Leptopodidae. Leptopodidae er an familie som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De lever mest sannsynlig som åtseletere som spiser rester av døde insekter, eller som rovdyr. Totalt er det beskrevet 37 arter fordelt på 9 slekter. De fleste lever i tropene, fire arter forekommer i Europa men ingen går nord til Skandinavia. Utseende. Leptopodidae er mellom 2 og 7 mm. lange. Kroppsformen er ganske variabel, mer eller mindre avlangt-oval. Kroppen er relativt spinkel og skjør. De kan minne om slanke strandteger, men skilles fra disse på at de to punktøynene ("ocelli") sitter på opphøyde sokler. Fasettøynene er store og utstående. Sugesnabelen er ganske kort, antennene lange og tynne. Pronotum er stort, mer eller mindre trapesformet og tydelig punktert. Beina er slanke, føttene tre-leddete. Noen arter har hele oversiden overstrødd med kraftige pigger. Levevis. Lite er kjent om biologien til disse tegene. De fleste finnes på fuktige steder, men det forekommer også arter i ganske tørre miljøer. Noen arter løper gjerne rundt på steiner og bergvegger langs elver og bekker, og er formodentlig rovdyr. Noen har blitt funnet i fangstgropene til maurløver (Myrmeleonidae) og lever kanskje på matrestene etter disses måltider. Systematisk inndeling / europeiske arter. Familien er systematisk plassert i gruppen Leptopodomorpha, sammen med: Saldidae, Omaniidae og Aepophilidae Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Canacomyrica. "Canacomyrica" er en planteslekt i porsfamilien innenfor ordenen Fagales. Den består av bare én art som er kjent – "Canacomyrica monticola" – og den vokser på Ny-Caledonia. Arten er eviggrøn, og er en busker eller et lavt løvtre. Den vokser kun på jordsmonn basert på bergarter med serpentin. Den er sårbar for utryddelse pga tap av naturlige habitater, i forbindelse med dagbrudd etter nikkel. Ialt vokser den trolig bare på drøye ti steder innenfor et område på 5000 km². Kjempeviseboka. "Kjempeviseboka" eller "Tohundreviseboka" er den populære tittelen på visesamlinga "200 Viser om Konger, Kæmper og andre" som ble utgitt av den danske presten Peder Syv i 1695. Dette var en ny og revidert utgave av Anders Sørensen Vedels "Hundreviseboka" fra 1591, en bok som inneholdt gamle ballader fra visehåndskrifter og muntlig tradisjon. Peder Syv la til hundre nye viser og "Kjempeviseboka" er derfor også blitt kjent som "Tohundreviseboka". Her var det også stoff som var nydiktet på 1600-tallet. "Kjempeviseboka" ble straks populær, ikke bare i Danmark, men også i Norge og på Færøyene, og kom i stadig nye opplag utover på 1700-tallet og påvirket sterkt norsk balladetradisjon. Norske visehåndskrifter fra 1700-tallet og første delen av 1800-tallet inneholder ofte lange sekvenser med viser skrevet av fra "Kjempeviseboka". På 1600- og 1700-tallet var det ikke vanlig med bøker i Norge, men ved siden av salmeboka var to visebøker populære: Peder Syvs "Kjempeviseboka" og Petter Dass’ "Bibelsk visebok" fra tidlig 1700-tall. Jon Cryer. Jonathan Niven «Jon» Cryer (født 16. april 1965) er en amerikansk skuespiller, manusforfatter og filmprodusent. Til sin mors store skuffelse, droppet Cryer ut fra college for å dra til England og studere ved Royal Academy of Dramatic Arts i London. I en alder av 19 år, dukket Cryer opp i hovedrollen som Charles Cummings i den romantiske komedien No Small Affair i 1984. Etter det hadde Cryer flere små roller i filmer og TV-serier, før han fikk sitt store gjennombrudd som Phil "Duckie" Dale i filmen "Pretty in Pink". I 1989 fikk Cryer hovedrollen i TV-serien The Famous Teddy Z. Hans prestasjon fikk flere dårlige anmeldelser og serien ble kansellert etter første sesong. Ett år senere, spilte han sammen med Charlie Sheen i regissør Jim Abrahams sin komedie Hot Shots!, som fikk veldig positive anmeldelser. I 1993 ble han bedt om å prøvespille for rollen som Chandler Bing i TV-serien Venner for livet, samtidig som han opptrådte på et teater i London. Hans prøvespilling for denne rollen ble videofilmet, men videoen kom ikke frem før TV-stasjonen i USA hadde gjort sin endelige beslutning. I 2000 fikk Cryer hovedrollen i TV- serien "Trouble With Normal". Dette var den tredje TV-serien han spilte i som ble kansellert etter første sesong. I 2003 fikk han rollen som Alan Harper i den populære komiserien Two and a half men. Til dags dato har Cryer mottat fire Primetime Emmy Award-nominasjoner for hans rolle i denne serien, og han har vunnet en av disse. I Norge er han best kjent for denne rollen som Alan Harper i CBS sin populære situasjonskomedie Two and a Half Men, som broren til Charlie Harper (spilt av Charlie Sheen). I februar 2007, under en episode av The Tonight Show med Jay Leno, kunngjorde Cryer at han ville gifte seg med reporter Lisa Joyner. Paret giftet seg i Mexico i juni 2007. Den 29. september 2009, ble det annonsert at paret hadde adoptert en jente, som de døpte Daisy. Ortogonalitet. Ortogonalitet er i matematikken en egenskap ved vektorer og funksjoner. To vektorer/funksjoner er ortogonale dersom de er uavhengige av hverandre (at den ene vektoren/funksjonen ikke kan benyttes til å beskrive den andre). Dette betyr at vektorene står vinkelrett på hverandre, noe som er enklest å forestille seg i vanlige to- og tre-dimensjonale vektorsystemer. Definisjoner. Om to vektorer x og y er ortogonale, er indreproduktet mellom dem lik null: formula_1. For å uttrykke ortogonalitet matematisk skrives dette som formula_2. For eksempel er sinus og cosinus ortogonale i området formula_7. Marianne Harding. Marianne Harding (født 24. april 1977) er en norsk bridge-spiller fra Mo i Rana. Harding har spilt bridge siden 1988, siden 1996 med base i Bergen. Hun er to ganger norgesmester og også nordisk mester. Hun har de siste årene spilt bridge på fulltid, men er utdannet molekylærbiolog. Sveriges Radios Novellepris. Sveriges Radios Novellepris (svensk navn: "Sveriges Radios Novellpris") er en svensk litteraturpris som ble innstiftet i og deles ut av Sveriges Radio. Prisen er på 25 000 SEK (2007). De novellene som blir nominert til prisen velges ut av kulturredaksjonens anmeldersenter. Novellene leses opp i radioen og lytterne velger deretter hvilken novelle som skal tildeles prisen. Referanser. Sverige Alexander Refsum Jensenius. Alexander Refsum Jensenius (født 10. november 1978 i Asker) er en norsk forsker og musiker. Jensenius har en sammensatt utdannelse av musikk, informatikk, fysikk og matematikk. Han tok hovedfag (cand.philol.) i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo i 2002, og ble tildelt doktorgrad (Ph.D.) ved samme institusjon i 2008. I tillegg til dette har han en mastergrad i anvendt informasjonsteknologi fra Chalmers Tekniska Högskola i Göteborg. Han har hatt gjesteforskeropphold ved University of California, Berkeley og McGill University i Montréal. I forbindelse med diputasen for doktorgraden ble Alexander Jensenius kjent i media som "Dr Luftgitar". Dette var basert på hans forskning på musikkrelaterte bevegelser. I denne forskningen har han blant annet utviklet ny teknologi for å analysere bevegelser ved hjelp av datakameraer. Denne teknologien benyttes nå både i hans egen musikkforskning og i psykologisk forskning på ADHD. Alexander Jensenius var leder for Forbundet Unge Forskere fra 1999 til 2001, og var i en periode også prosjektleder for European Space Camp på Andøya Rakettskytefelt. Han var også kandidat for universitetsstyret ved UiO i 2007. Jensenius arbeider som postdoktor-stipendiat ved Institutt for musikkteknologi, Universitetet i Oslo. Han er bosatt i Oslo. Mikladals kommuna. Mikladals kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet bygdene Mikladalur og Trøllanes på den nordlige delen av Kalsoy. Kommunen ble utskilt fra Kunoyar, Mikladals og Húsa kommuna i 1908. 1. januar 2005 ble kommunen innlemmet i Klaksvíkar kommuna. Mikladals kommuna hadde ved innlemmelsen 68 innbyggere. Fonografisk effekt. Fonografiske effekter er hvordan nye lydproduksjonsteknologier kan forandre eller skape nye musikalske praksiser. Det er ingen tvil om at teknologien har gitt oss muligheter til å oppdage musikk fra alle verdenshjørner, og vi blir eksponert for musikk i mye større grad enn hva tilfellet hadde vært uten for eksempel mp3, fildeling og internett. Men hvilken innvirkning hadde teknologien på måten musikere og komponister utøvde faget sitt i starten av det forrige århundret? Dette er et sammensatt problem som krever at man kjenner til denne teknologiens utvikling og menneskers tilpasning til den også før overgangen fra akustisk til elektrisk innspilling rundt 1925. Historisk utviklig. En fonograf er en maskin for opptak og avspilling av lyd som ble oppfunnet av Thomas A. Edison i 1877. Teknologien slo ikke skikkelig igjennom før rundt 1910, og da formelig eksploderte det. Statlig forskning viste i 1914 at det foregikk en høyere produksjon av fonografer enn av piano, mens i 1925 viste en undersøkelse utført i 36 byer i Midwest området i USA, at det var flere familier som eide en fonograf enn familier som eide et piano. Å høre musikk på andre måter enn å gå på konsert var revolusjonerende og alle ville etter hvert ta del i denne nyvinningen. Det var ikke bare publikum som ville benytte det nye mediet. Mange komponister (men langt fra alle) så dette som en mulighet til å spre musikken sin til publikum på en mer effektiv måte. I 1925 skrev Igor Stravinsky sin Sérénade en LA pour Piano spesielt med tanke på fonograf innspilling. Problemet på den tiden var at platene sjelden hadde større kapasitet enn ca tre minutter pr side og Stravinsky tok derfor høyde for det når han komponerte serenaden. Stravinsky var langt fra den eneste som tilpasset stykkene sine kravene for innspilling. Den forandringen som fremkom i Stravinskys komposisjoner da han skrev dem spesielt for innspilling, er et eksempel på en fonografisk effekt; tidsbegrensningen på platen ”tvang” Stravinsky til å gjøre verket kortere for å få plass til alt på en side. Da kapasiteten til platene etter hvert ble økt, økte ikke lengden på låtene som ble innspilt i takt med denne utviklingen, og dagens tre minutters pop låter kan sees på som en overlevning fra denne tiden, og er derfor en fonografisk effekt i seg selv. Selve komposisjonen var langt fra det eneste som ble kortet ned på grunn av teknologien. På samme måte kuttet man ned på pauser i klassisk musikk. Fiolinistene brukte veldig ofte å løfte buene etter de hadde spilt en tone eller akkord og en påfølgende pause på et par sekunder virket dramatisk på det visuelle i konsertsammenheng. I innspillingssammenheng ga det ikke mening å gjøre det samme i og med at det visuelle uteblir, og samtidig sparte de inn et par sekunder her og der. Fra fonografens inntreden og utover det 19. århundre har de klassiske innspillingene fått et betydelig stødigere tempo og færre markerte temposvingninger. Et viktig poeng Katz tar opp er at livemusikk er noe flyktig og et musikkstykke vil aldri kunne fremføres 100 % likt to ganger. En plateinnspilling vil fange en av disse fremføringene og når man lytter til innspillingen flere ganger vil det høres akkurat likt ut hver gang. Det er tydelig at folk tidlig forsto fonografens betydning for spredning av musikk. Jazz er en av sjangrene som gjennomgikk en enorm utvikling på grunn av dette. Katz forteller om Bud Freeman som husket at ”…i ungdomstida lærte jeg mer om jazz bare ved å lytte til plater enn jeg gjorde ved å gå på klubber’”. Ved å lytte til plater kunne man også lytte til musikere fra andre byer hvor de hadde en annen tilnærming til sjangeren enn i hjembyen din. Dermed fikk man en mer allsidig og variert innflytelse, enn hva tilfellet hadde vært om eneste måten å bli eksponert for musikk på hadde vært konserter. Dette er nok et eksempel på en fonografisk effekt. Ettersom fonografens popularitet økte betraktelig i årene 1912 – 1925 ble det stadig viktigere å få innspillingene til å høres så autentiske ut som mulig, men dynamikken var naturlig nok et problem når et helt orkester skal tas opp igjennom et stålhorn. Vokalisten måtte ofte regulere hvor langt unna han/hun måtte være fra hornet mens han/hun sang for å få best mulig dynamikk inn på opptaket. I tillegg til at dette var en veldig tungtvint variant av dagens mikrofonteknikk (hvor du trekker mikrofonen lengre fra munnen når du skal ”ta i” enn når du synger rolige partier) måtte de ta hensyn til de andre musikerne også, slik at de ikke druknet under dominans av vokalen under innspillingen. Akustiske innspillinger krevde ikke bare at vokalisten tilpasset seg opptaksmulighetene, men også at musikerne gjorde endringer i forhold til hvordan de ville ha spilt på konsert. Ikke alle typer instrumenter kom like tydelig fram på plate som live. Der kontrabass ble erstattet med tuba i klassisk musikk på plate, utviklet jazzbassister slap-teknikk for å oppnå en høyere lyd som ville høres på opptaket. Slap-teknikk er en teknikk hvor bassisten formelig trekker i strengene med fingrene og trekker så kraftig at strengen treffer fingerbrettet og gir fra seg en kraftig perkussiv lyd. Dette var å foretrekke fremfor å bruke bue, som ikke ga noen fremtredende lyd. Katz forteller også om hvordan fiolinister brukte vibrato for å nå frem på både akustiske og elektriske innspillinger. Han sier at ”…i akustiske innspillinger måtte fiolinistene finne en måte å projisere lyden inn i hornet, uten å spille høyere, […] og ved elektronisk innspilling […] trengte de en måte å [skjule stygge lyder]. Vibrato hjalp fiolinistene med å løse begge problemene”. Dette hjalp nok også til å skjule sure toner, noe som var lurt da det ikke var like enkelt å ta opptaket på nytt den gang som det er i dag. Om Katz har helt rett i teorien sin her er vanskelig å si, men han fremstiller gode og troverdige argumenter for sitt syn. Elektriske innspillinger. Rundt 1925 kom muligheten med elektrisk innspilling, noe som ga flere muligheter i form av for eksempel opptak av piano og fullt trommesett uten at man trengte å gjøre store modifikasjoner, og samtidig forsvant også bassistenes slap-teknikk. Likevel var det fortsatt ikke like enkelt å gjøre opptak som å spille konsert (lydmessig sett). De tidlige mikrofonene hadde sine nykker og Duke Ellingtons ”Mood Indigo” (1930) er et godt eksempel på dette. Her oppdaget bandet at mikrofonen ga resonans i form av en tone som hørtes på opptaket. De klarte ikke å fjerne den, så løsningen ble til slutt å transponere om låta til en toneart som harmonerte med resonansen. Grammophonmusik. En egen sjanger som oppsto i kjølvannet av overgangen fra akustisk til elektrisk innspilling var Grammophonmusik. Den kanskje fremste pådriveren for denne sjangeren var tyskeren Paul Hindemith. Hindemith lagde blant annet musikk hvor han sang akkorder (treklanger) med sin egen stemme samtidig. Dette klarte han ved å spille inn sin egen stemme en gang for så å spille det av i for eksempel lavere eller høyere hastighet mens han gjorde et nytt opptak av denne avspillingen. Ved å endre hastigheten på innspillingen endret han også pitch (eller tonehøyden) på den aktuelle tonen. Med det utstyret som var tilgjengelig på den tiden måtte dette ha vært forferdelig tidkrevende og det måtte ikke minst ha krevd en enorm presisjon for å få det så nøyaktig at treklangene skulle harmonere. Han manipulerte også andre instrument med hastighetsforandringer. Det hadde vært spekulert i om det var mulig å lage musikk ved å manipulere og trikse med innspillingen allerede tidlig på 1900-tallet, men ingen reelle forsøk ble gjort før Hindemith og Ernst Toch fremførte sine verk på Neue Musik Berlin i 1930. Det var i og for seg en kortvarig levealder for denne sjangeren, for et par år senere var den ikke et tema av interesse innen musikkverdenen lenger. Det står ganske klart at teknologien har skapt nye musikalske praksiser. Hvorfor det har blitt slik er vanskelig å si, men det kan godt være at komponister og artister så nytteverdien av å gjøre opptak av musikken sin, både økonomisk og for PR. Kanskje det derfor var viktigere for dem å spille inn musikken på teknologiens prinsipper i stedet for å vente til teknologien ble utviklet slik at den også tok hensyn til musikerne. Man ser klart at overgangen til elektriske innspillinger gjorde noen ting enklere for musikerne. Ved hjelp av mikrofoner slapp man å modifisere trommesett eller slå ekstra hardt på bass strengene for å høres. Sånn sett hadde kanskje teknologien etterkommet musikernes ønsker til en viss grad, men Duke Ellingtons ”Mood Indigo” er et prakteksempel på en fonografisk effekt etter overgangen til elektrisk innspilling. Riktignok hadde Ellingtons band en fordel av å kunne benytte seg av mikrofon i stedet for det svære hornet, men når mikrofonen la sitt ”uønskede” preg på låta, ”tvang” det Ellington til å transponere om hele låta for å få det til å høres bra ut. Overgangen til elektriske innspillinger markerer også en klar utvikling av teknologien. Inntreden av mikrofoner gjorde det som sagt lettere for musikerne i studio, men det gjorde også at folk som Hindemith og Toch lettere kunne utforske alternative muligheter med en maskin som i utgangspunktet kun var tiltenkt å gjengi live musikk. Tidlige eksperiment med ny teknologi, og ikke minst utvikling av den, har banet vei for nye eksperimenter, ny teknologi og nye sjangrer for musikk og lyd i dagens samfunn. Drag Me To Hell. "Drag Me to Hell" er en amerikansk skrekkfilm fra 2009 skrevet og redigert av Sam Raimi og hans eldre bror Ivan Raimi. Filmens skuespilerstjerner er Alison Lohman, Justin Long og Lorna Raver. Filmen er en tilbakekomst for Raimi, som tidligere hadde opptjent et meget godt rykte for hans kult-skrekkserie "The Evil Dead", før han nådde et videre publikum med "Spider-Man"-filmene. Filmen handler om Los Angeles-långiverkonsulenten Christine Brown (Alison Lohman) og hennes avslag om å utvide et lån for Mrs. Ganush (Lorna Raver) for å imponere hennes sjef. Som hevn setter Ganush en forbannelse på Christine, noe som gjør hennes liv til et helvete. Filmen hyller også en rekke Universal-skrekkfilmer fra 1980-tallet, da filmen viser en årgangsåpningslogo fra det sekelet. Servus. Servus er en tradisjonell, uformell hilsen i store deler av Sentral-Europa. Den kommer fra det latinske ordet "servus", dvs. «slave» eller «tjener», og betyr i kortform «jeg er din tjener» eller «til tjeneste». Hilsenen brukes i det sørlige Tyskland (deler av Saarland, Rheinland-Pfalz, Baden-Württemberg, Bayern, Hessen, Franken, Vogtland), Østerrike (der også i formen "servas"), Slovenia, Kroatia (også i formen "serbus") og Polen ("serwus"). Servus kan brukes som hilsen både når man møter noen og når man tar avskjed med noen. Uttrykket brukes særlig blant venner og folk som kjenner hverandre såpass godt at de er dus. Hilsensen brukes også i høye sosiale lag, f.eks. tradisjonelt blant adelen i Gammel-Østerrike, Bøhmen og Bayern. I mange områder i Sør-Tyskland og Østerrike, f.eks. i Syd-Tirol, er servus en av de vanligste hilseordene, og blir også brukt av unge. Dus og Des. Dus og Des er to forskjellige måter å tiltale hverandre på på norsk. Dus. Dus, eller «å være dus», betyr at man bruker det uformelle personlige pronomenet "du" (og tilhørende former "deg", "din") til hverandre i stedet for høflig personlig pronomen "De" (og tilhørende "Dem", "Deres"), som også kalles å være «des» (uttales [di:s]). I mange land er det vanlig at man bare er dus med egen familie og nære venner, og slik var det tradisjonelt også i Skandinavia. Det å være dus og des hadde dermed viktige sosiale betydninger, som tegn på at man hadde særlige nære og vennskapelige forhold. Des. Des (uttales dis), eller «å være Des», betyr at man bruker det formelle personlige pronomenet "De" (tredje person flertall og tilhørende former "Dem", "Deres"; på nynorsk brukes andre person flertall: "De", "Dykk" og "Dykkar") til hverandre i stedet for personlig pronomen du (og tilhørende deg og din). I Skandinavia har bruken av høflighetsformene blitt mindre vanlige de siste tiårene, og er i dag for det meste begrenset til svært formell brevkorrespondanse (som korrespondanse med myndighetene eller forretningskorrespondanse) og enkelte andre formelle sammenhenger (f.eks. rettsvesenet). I danske medier som fjernsyn og aviser, er det dog helt alminnelig å være Des med mottakerne. På andre språk som nederlandsk, fransk, spansk og tysk, er høflighetsformene alminnelige, og bidrar til å opprettholde en avstand til folk man ikke ønsker umiddelbar nær omgang med. De fleste europeiske språk skjelner aktivt mellom dus og Des. Kongelig tiltale. Hva kongefamilien angår brukes vanligvis hverken pronomenet "du" eller "De". Enten tiltales den kongelige som "Deres majestet", eller ved at tittelen brukes istedenfor pronomenet. Dette ses ofte i intervjuer der spørsmål som «Hva synes kongen om "X"?» stilles. Tomas Tranströmerprisen. Tomas Tranströmerprisen (svensk navn: "Tomas Tranströmerpriset") er en litteratur pris på 100 000 SEK som deles ut hvert annet år av Västerås by. Prisen ble innstiftet i og deles ut til en lyriker fra Norden eller annet land som grenser til Østersjøen. Prisens siktemål er å «belønne et høytstående forfatterskap i Tomas Tranströmers ånd». Forfatteren Per Wästberg er juryens leder og Tomas Tranströmer er stadig medlem. Amboltprisen. Amboltprisen er en norsk litteraturpris som deles ut av Venelaget Olav H. Hauge. Prisen er på kr.10 000 og den kunstnerlig utformede "Ambolten" som er laget av billedhogger Leif Gjerme. Amboltprisen skal gå til en person som har gjort mye for å gjøre Hauge sin diktning kjent. Jack Silcock. John «Jack» Silcock (født 15. januar 1898 i Wigan – død 28. juni 1966) var en engelsk fotballspiller som spilte i forsvar. Han ble plukket opp som attenåring av Manchester United-manager John Robson i 1916. Han debuterte på Manchester United 30. august 1919 mot Derby County. Han spilte i Manchester United fram til 1934 da han gikk til Oldham Athletic. Da hadde han spilt 449 kamper for United og scora to mål. Han er nummer 17 på lista over spillere som har spilt flest kamper for Manchester United. Karrieren i Oldham var mislykka og han gikk til nonleague-klubben Droylsden FC. Der var det ikke noe press som å spille for en toppklubb og han kunne drive hotellet «Rob Roy Hotel» i Stretford utenfor Manchester. Selv om han aldri vant noe i karrieren, spilte han spilte tre kamper for. Han døde 68 år gammel i 1966, bare en måned og to dager før England vant fotball-VM på hjemmebane. Bjarne Myhre. Bjarne Myhre (født 1934) er en tidligere norsk politiker (H). Han var ordfører i Alstahaug kommune fra 1999 til 2003, da han ikke stilte til gjenvalg. Myhre var periodevis syk da han var ordfører, og da fungerte varaordfører Håkon Mørk i hans sted. Myhre var i 2007 i krangel med sitt eget lokallag, Alstahaug Høyre, om eiendomsskatt, og uttrykte sterk skepsis til Nordland Høyres kandidater til fylkestinget. Myhre har vært leder i Helgeland Historielag siden 2005. Svinøya (Tromsø). Svinøya er ei lita ubebodd og ubebygd øy i Tromsø kommune. Øya ligger i utløpet av Kattfjorden, ved Svinøysundet mellom Sandneshamn på Kvaløya og Tussøya. Sylting. Sylting er en konserveringsmetode for matvarer. Den er spesielt brukt til frukt, bær og grønnsaker. Frukt og bær har et naturlig innhold av sukker og pektin som er viktig for et godt resultat, bl.a god smak og fyldig konsistens. Dersom råvarene har lavt naturlig innhold, kan pektin og sukker tilsettes under tilberedningen. Koking er viktig for å bryte ned gjær- og muggsopper og andre mikroorganismer. Like fullt skal koketiden være kort for at råvarene ikke skal koke i stykker. Koking reduserer også råvarens vitamininnhold. Ferdigkokt masse fylles i varme, steriliserte glass som forsegles (Norgesglass). Deretter er rask avkjøling viktig for at ikke nye mikroorganismer skal få utvikle seg. Ved nedkjøling vil innholdet i uskadde glass med forsegling og lokk få mindre volum slik at inneholder får undertrykk og blir hermetisk forseglet. Sylting var tidligere en fast høstaktivitet i norske husholdninger, men i dag dominerer industriell fremstilling. Blant populære råvarer til sylting er hagebær som jordbær, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær og viltvoksende som blåbær, tyttebær, rognebær, bjørnebær og multer. Frukt som epler, pærer og plommer er også velegnet til syltetøy, marmelade eller mos. Sursylting. Sursylting av rødbeter, småagurk, løk og sølvløk, blomkål, tomater, gresskar, zucchini og squash brukes for å lage pickles, grønnsaker med sterke eller sursøte smaker som garnityr til f.eks gryteretter eller stekt kjøtt. Pickles lages ved at råvarene legges i saltvann og deretter i glass som fylles med en lake av eddik, krydder og salt eller annet smakstilsetninger. Liste over ordførere i Alstahaug. Stig Sørra var ordfører fra 2007 til 2011. Liste over ordførere i Alstahaug kommune i Nordland. Eksterne lenker. Alstahaug Simoa. Simoa er en elv i Buskerud som renner gjennom Sigdal og Simostranda i Modum kommune. Elva har hett Sigm(á), som trolig betyr «elva som siger». Første ledd er trolig av «síga» (sige, gli). Siste ledd er «á» (dvs. å, elv). Elva starter noen kilometer nord for Haglebuvatna og heter først Haglebuelva for deretter å skifte navn til Eggedøla. Dette heter elva fram til Solevatn, men skifter navn til Simoa ved utløpet av dette. Den renner ut i Soneren og følger deretter et sør-østlig løp til den renner ut i Drammenselva noen kilometer sørøst for Blaafarveverket på Åmot. Deler av Simoa ble vernet i Verneplan I for vassdrag (1973). Solevann naturreservat ble opprettet i 1986. Sidevassdraget Nedalselv ble vernet i 2005. Vernet omfatter vassdraget ned til innløpet i Soneren. Vassdragets lengde er 88,770 km og det har et nedslagsfelt som dekker et område på 888 km². Ved Blaafarveværket ligger Haugfossen hvor det i 1937 ble anlagt en kraftstasjon. Ved utløpet der Simoa renner ut i Drammenselva danner elva et nytt fossefall, Kongsfoss, som også er utnyttet som kraftverk. Ved begge fossene har det i tidligere tider vært tresliperier, Kongssagene Brug startet i 1870, og Haugfoss Træsliberi ble anlagt i 1894 mens Blaafarveværket sang på det siste verset. Haugfoss Træsliberi ble nedlagt etter brann i desember 1926, Kongssagene Brug holdt det gående til 1938 da driften ble innstilt for godt. Tony Dunne. Anthony Peter Dunne (født 24. juli 1941 i Dublin) er en tidligere irsk fotballspiller som spilte venstreback. Han begynte karrieren i Shelbourne FC i Irland i 1958. Her spilte han 18 kamper, før turen gikk til Manchester United i 1960. Han ble kjøpt av manager Matt Busby for £5000. Han debuterte 15. oktober 1960 i en ligakamp borte mot Burnley FC. I starten var han reserve for Noel Cantwell eller Shay Brennan, og hans store sjanse da han spilte i stedet for Brennan i FA-cupfinalen 1963. Manchester United vant forøvrig finalen mot Leicester City. Som en modig og rask spiller spilte han nesten alle kampene de fire neste sesongen. Han gikk bare glipp av seks kamper. Han vant flere titler i Manchester United; han ble ligamester i 1965 og 1967 og Europacupmester i 1968 da United slo Benfica 4–1 i finalen på Wembley. Han spilte i alle rundene, inkludert finalen. Han spilte i alt 535 kamper for Manchester United og scora to mål. Han er nummer syv på lista over spillere som har spilt flest kamper for Manchester United. I 1973 forlot han United til fordel for Bolton Wanderers. I 1978 rykka han opp med Bolton fra 2. divisjon til 1. divisjon. Han spilte over 200 kamper for Bolton. Han spilte en sesong i USA før han la opp i 1979, 38 år gammel. Han spilte på s landslag mellom 1962 og 1975. Til sammen spilte han 33 landskamper for Irland. Etter at han la opp som spiller ble han manager en kort stund. Først to år, fra 1979 til 1981, som assisterende manager i Bolton og så fra 1982 til 1983 i norske Steinkjer FK. I Steinkjer tok han over etter en annen Manchester United-legende, nemlig Bill Foulkes som har spilt tredje flest kamper for United. Broren hans, Pat Dunne, spilte også for Manchester United. Han vant også ligaen i 1965. Han er i dag bosatt i Altrincham. Vold Idrettsforening. Vold Idrettsforening er et idrettslag fra Vold i Skien. Fotball. Vold IF sitt A-lag i fotball spiller for øyeblikket i 6. divisjon. Selv om seniorlaget ikke er å finne i de høyeste divisjonene, satser laget på breddefotball, og har fem aldersbestemte lag. Laget spiller sine hjemmekamper på Vold Stadion. Sandy Turnbull. Alexander «Sandy» Turnbull (født 30. juli 1872 – død 3. mai 1917) var en skotsk fotballspiller som spilte på Manchester City og Manchester United. Han begynte i den lokale klubben Hurlford Thistle. Etter det dro han til Manchester City. I 1904 vant City FA-cupen og ble nummer to i serien. I 1905 ble en undersøkelse gjort av FA, og det viste seg at klubben hadde gjort seg skyldig i ulovlige utbetalinger til 17 av spillerne sine. Disse ble utestengt på livstid fra Manchester City og fra all fotball fram til 1907. City innkalte til møte og inviterte andre klubber til å by på spillerne. Men Manchester United-manager Ernest Mangnall hadde alt gjort avtaler med flere av dem, til tross for protester fra andre klubber. Tre av overgangene ble godkjent. De andre spillerne som dro til United sammen med Turnbull var Billy Meredith, Herbert Burgess og Jimmy Bannister. Disse spillerne hjalp Manchester United med å vinne ligaen for første gang. I 1909 vant United FA-cupfinalen og Turnbull ble matchvinner med kampens eneste mål mot Bristol City. Han vant ligaen igjen i 1911. Han spilte i alt 247 kamper for Manchester United og scora 101 mål. I 1915 ble Turnbull og flere spillere fra både United og Liverpool FC utestengt etter kampfiksing. Liverpool spilte så dårlig i kampen de tapte 0–2, at bookmakerne nektet å utbetale premier til de som hadde spilt. Football League undersøkte saken, og de fant ut at flere spillere fra begge lag hadde sittet på en pub i Manchester og blitt enige om å fiske på resultatet. Fire spillere fra hvert lag ble utestengt fra fotball på livet, inkludert den antatte hovedmannen Jack Sheldon, som hadde spilt for begge lagene. Men i 1918 ble dommen for syv av spillerne opphevet som takk for innsatsen i første verdenskrig. Sandy Turnbull opplevde ikke å få utestengelsen opphevet fordi han døde i kamphandlinger i Frankrike 3. mai 1917. Han var gift og hadde fire barn. John Mair. John Mair eller "John Major", også kjent på latin som "Joannes Majoris" og "Haddingtonus Scotus" (1467–1550) var en skotsk filosof, meget beundret i sin tid og hadde en anerkjent innflytelse på mange store tenkere i samtiden. Han var en berømt lærer og hans verker ble samlet og hyppig gjenutgitt over Europa. Hans «sunne konservatisme» og skeptiske, logiske tilnærming til studiet av tekstene til eksempelvis Aristoteles eller "Bibelen" ble mindre verdsatt i den påfølgende humanismens tidsalder hvor en mer forpliktende og lingvistisk-litterær tilnærming var foretrukket. Hans innflytelse i logikk (særlig i analysene av begrepene), vitenskap ("impetus" og "infinitesimals"), politikk (han plasserte mennesker over konger), kirken (kirkeråd over pavene) og internasjonal lov (etablerte menneskerettigheter for «de ville» som var blitt erobret av spanjolene), kan bli sporet over århundrene og framstår som moderne, og det er kun i den moderne tidsalder hvor han ikke blir rutinemessig forkastet som en skolastiker. Hans latinske stil var ikke til hjelp – han mente at «det er viktigere å forstå korrekt, og klart legge ned sannheten av hvilket som helst emne enn å benytte veltalende språk». Uansett, det er i hans skrifter, inkludert deres dedikasjoner som skylder mye av vår kunnskap av de hverdagslige fakta om Mairs liv – eksempelvis hans «staturs korthet» (han var lav av høyde). Han var meget nysgjerrig og svært observant, og han benyttet sine erfaringer – av jordskjelvene i Paisley, tordenvær i Glasgow, stormvær til sjøs, spise havrekjeks i nordlige England – for å illustrere de mer abstrakte delene av hans logiske skrifter. Skole. John Mair (eller ‘Major’) ble født en gang rundt 1467 i Gleghornie, i nærheten av North Berwick, hvor han fikk sin tidligste utdannelse. Det var ved Haddington i East Lothian at han gikk på gymnaset og han ble sannsynligvis undervist av byens skolemester George Litsar, som var, i henhold til Mair «skjønt en forsiktig mann på mange vis, mer streng enn kun å piske gutter». Om det ikke hadde vært for innflytelsen til hans mor ville han ha forlatt skolen, forteller han, men han og hans bror ble værende og ble suksessfulle. I henhold til Mair var Haddington «byen som fostret begynnelsen av mine studier, og i dens vennlige omfavnelse ble jeg næret som en novise med den søteste melk av grammatikkens kunst». Han fortalte at han ble i Haddington «til en ganske fremskreden alder» og han husket lyden av kong Jakob IIIs bombardement av den nærliggende festningen i Dunbar, noe som skjedde i 1478. Han husket også den komet som etter sigende skal ha spådd kongens nederlag ved Sauchieburn, noe som skjedde i 1488. Imidlertid, det var 1490, forteller han, at han «for første gang forlot foreldrenes arne». Antagelig under innflytelse av Robert Cockburn, en annen fra Haddington, utsett til å bli en betydningsfull biskop av Ross og senere av Dunkeld, besluttet Mair å reise til Paris for å studere under de mange skotter der på denne tiden. Universitet. Det er ikke kjent om Mair hadde universitetsstudier i Skottland som student – det finnes ingen immatrikulering av ham i kildene og han hevdet selv at han aldri så universitetsbyen St Andrews som en ung mann (skjønt han klagde senere over byens dårlige øl). Han synes å forberedt seg for Paris ved University of Cambridge i England. Han forteller at i 1491 var han ved «Guds hus», noe som senere ble Christ's College ved Cambridge. Han erindrer klokkene – «ved store høytidsdagene tilbrakte jeg nettene med å høre på dem» – men var opplagt godt forberedt da han riste videre til Paris etter kun tre semestre. I 1493 ble han innskrevet ved Universitetet i Paris som den gangen var det fremste universitet i Europa. Han studerte ved Collège Sainte-Barbe og tok sin filosofiske embetsgrad der i 1495 og fulgt opp med hans master i 1496. Det var mange tankestrømninger i Paris, men han var mest påvirket av de nominalistiske og Empiri|empiriske tilnærmingen til John Buridan, noe hans medstudent skotten Lawrence av Lindores også var. Buridans innflytelse på Nikolaus Kopernikus og Galileo Galilei kan bli sporet gjennom Mairs utgitte verker. Han ble en studentmester («regent») i kunstartene ved Collège de Montaigu i 1496 og begynte å studiet av teologi under den formidable Jan Standonck. Han omgikk lærde og forskere, en del fra hans hjemby som Robert Walterston, og andre fra hans hjemfylke, som David Cranston fra Glasgow som døde i 1512, men hovedsakelig de lysende tenkere i samtiden som Erasmus av Rotterdam, hvis reformistiske entusiasme som han delte, og François Rabelais og Reginald Pole. Vinteren 1497 fikk han en alvorlig sykdom som han aldri helt kom seg fra. Han hadde aldri hatt drømmer tidligere, men etterpå ble han plaget av drømmer, hodepine, kolikk og «omfattende søvnighet» (han var alltid vanskelig å vekke når han først sov). I 1499 flyttet han til Collège de Navarre ved Universitet i Paris og i 1501 mottok han sin bachelorgrad i teologi og i 1505 ble hans skrifter om logikk samlet og utgitt for første gang. I 1506 fikk han den formelle tillatelse til å undervise i teologi ble belønnet med graden "Divinitatis Doctor", en avansert akademisk grad i teologi, og ved det prestisjefylte Universitet i Sorbonne hadde han flere oppdrag. Senere karriere. I 1510 diskuterte Mair de moralske og juridiske spørsmålene som oppsto ved den spanske oppdagelsen av Amerika. Han hevdet at de innfødte hadde politiske rettigheter og eiendomsrett som ikke kunne bli invadert, i det minste ikke uten godtgjørelse. Han benyttet også de nye oppdagelsene til å argumentere for muligheten av innovasjoner i alle former for kunnskap og viten ved å si «Har ikke Amerigo Vespucci oppdaget land som var ukjente for Klaudios Ptolemaios, Plinius den eldre og andre geografer opp til i dag? Hvorfor kan ikke det samme skje innenfor andre sfærer?» På den samme tiden var han utålmodig over den humanistiske kritikken av logikkanalyser av tekster som blant annet Bibelen. «...disse spørsmålene som humanistene tenker fåfengt, det er som en stige for intelligensen å strekke seg mot Bibelen» (som han andre steder, kanskje uklokt, kalt «de letteste delene av teologien»). Uansett, i 1512, som en god humanist lærte han seg gresk fra Girolamo Aleandro som hadde gjenintrodusert studiet av gresk til Paris. Aleandro skrev at «mange skolastikere som kan bli funnet i Frankrike og som er ivrige studenter av ulike former for kunnskap og flere av disse er blant mine mest trofaste tilhørere, som John Mair, doktor i filosofi». I 1518 dro Mair tilbake til Skottland for å bli rektor av University of Glasgow og dessuten kannik av katedralen, sogneprest i Dunlop og kasserer av Chapel Royal. Han dro flere ganger tilbake til Paris, sjøvegen en gang, og ble liggende i Dieppe i tre uker på grunn av en storm, og ved land andre ganger, og spiste middag gjennom England sammen med sin venn, kardinal Thomas Wolsey. Sistnevnte tilbød Mair en posisjon ved sitt nye college ved University of Oxford, som skulle bli "Cardinal's College", (senere Christ Church), men Mair takket nei. I 1528 utstedte Frans I av Frankrike Mair med et patent av naturalisering, noe som gjorde ham til en naturalisert borger av Frankrike. I 1533 ble han gjort til rektor av St Salvator's College ved University of St Andrews som da var det mest betydningsfulle lærested i Skottland og som trakk til seg menn som John Knox og George Buchanan. Mair savnet Paris dog; «når jeg var i Skottland tenkte jeg ofte på hvordan jeg kunne dra tilbake til Paris og undervise som jeg pleide og høre disputter». Han døde i 1550 (kanskje også på 1. mai), og da var hans verker lest over hele Europa og hans navn æret overalt inntil reformasjonens stormer kom til feide alt vekk, iallfall i hans eget land, hvor han ble avvist som gammel metodelære. Historie. Hans "De Gestis Scotorum" (Paris, 1521) var delvis et patriotisk forsøk på fremheve profilen for hans fødeland, men også et forsøk å fjerne myter og fabler fra historieskrivningen, basert på bevisføring. I dette gikk etterfulgte han sin forgjenger krønikeforfatteren Andrew av Wyntoun, men han skrev på latin for europeiske lesere imotsetningen til skotsk ettersom Andrew skrev for sine adelige skotske velgjørere. Selv om de dokumentariske bevis som var tilgjengelig for Mair var begrenset ble hans forskningstilnærming videreført og forbedret av senere skotske historiskere som blant annet hans elev Hector Boece og John Lesley. Calvin og Loyola. I 1506 ble han belønnet med en doktorgrad i teologi i Paris hvor han begynte å undervise og for en kort tid også ble rektor. Rundt 18 av hans landsmenn hadde tidligere og kom til å holde denne prestisjefylte posisjonen. Han var en anerkjent filosof og etter sigende en meget klar og kraftfull foreleser som trakk til seg studenter fra hele Europa. I kontrast hadde han en meget tørr, en del karakteriserte det som «barbarisk», skriftlig latin og i henhold til Pierre Bayle skrev han i «stylo Sorbonico», og det var ikke ment som et komplement. Hans interesser strekte seg langs de brennende emne i samtiden, og hans tilnærming fulgte hovedsakelig nominalismen som var samstemt med den voksende framhevelsen av Guds absolutte natur som i sin tur framhevet hans nåde og viktigheten av individuelle tro og underkastelse. Hans humanistiske tilnærming var samstemt med å gå tilbake til tekstene opprinnelige språk og han framhevet at autoriteten lå hos hele kirken og ikke kun hos paven. Tilsvarende hevdet han at autoriteten i kongedømmet lå ikke hos kongen, men hos folket som kunne ta deres makt fra en forbrytersk konge (et påfallende ekko fra Arbroath-deklarasjonen av 1320 som bekreftet for paven Skottlands uavhengighet fra England). Det er ikke overraskende at han framhevet menneskenes naturlige frihet. Hans innflytelse strakte seg fra entusiastiske elver til samtidens ledende tenkere, men mest opplagt til en gruppe spanske tenkere som Antonio Coronel som underviste Jean Calvin og meget sannsynlig også Ignatius av Loyola. Knox. Mair skrev i hans "Commentary on the Sentences of Peter Lombard" at «Vår medfødt jord tiltrekker oss med en hemmelig og ubeskrivelig søthet og tillater ikke at vi glemmer det». Han kom tilbake til Skottland i 1518. Gitt hans suksess og erfaring i Paris er det ingen overraskelse at han ble rektor av University of Glasgow. I 1523 forlot han lærestedet for Universitet i St Andrews hvor han var bisitter til rektor av kunstartene. I 1525 dro han på nytt tilbake til Paris hvor han kom tilbake fra i 1531 og ble sist rektor av St Salvator's College ved St Andrews inntil han døde i 1550, omtrent 83 år gammel. En av hans mest kjente studenter var John Knox, tilfeldigvis et annet bysbarn av Haddington, som sa om Mair at han var slik som «hvis verk ble holdt opp som et orakel i religionsspørsmål». Det ikke vanskelig å se i Knox’ preking en intens versjon av Mairs entusiasme – Guds utrykkelige frihet, Bibelens viktighet, skepsisen til jordiske autoriteter. Det kan være mer overraskende at Mair foretrakk å følge sin venn Erasmus' eksempel og forbli innenfor den romersk-katolske kirke (skjønt han imøteså en nasjonal kirke for Skottland). Mair var også begeistret for andre skotske reformatorer som den protestantiske martyr Patrick Hamilton og latinstilisten George Buchanan, hvis infame glede over for vittige latinismer fikk ham til å komme med den giftige antydningen at det eneste betydelige ("«major»") ved hans tidligere lærer var hans etternavn ("Mair = major"). Erfaringsfilosofi. Mair og hans sirkel var interessert i språkets strukturer – talt, skrevet og «mentalt». Det siste var språket som lå under tankene som ble uttrykt i naturlige språk, som skotsk, engelsk eller latin. Han angrep en hel rekke av spørsmål fra en generell «nominialistisk» perspektiv – en form for filosofisk samtale som gikk tilbake til middelalderen og som fortsatte inn den skotske eller annen europeisk erfaringsfilosofi. I henhold til Alexander Brodie nådde Mairs innflytelse i denne tradisjonen så vidt som til 1700-tallet og 1800-tallets den såkalte skotske skole av sunn fornuft som ble begynt av Thomas Reid. Den meget logiske og tekniske tilnærmingen til middelalderfilosofien – kanskje lagt til av Mairs svake skriftlige stil foruten hans tilkobling til katolske partiet på tiden av reformasjon – kan forklare til en viss grad hvorfor denne innflytelsen er fortsatt noe innesluttet. Menneskelige rettigheter. Mest innflytelse hadde Mairs moralfilosofi, ikke hovedsakelig på grunn av hans kasuistikk (en metode innen sjelepleie og kirkerett), en tilnærming som anerkjente kompleksiteten i de enkelte tilfeller. Det ble senere så kraftig i jesuittisk tenkning, muligens grunnet Mairs gode omdømme i Spania. Hans rettslige syn hadde også innflytelse. Hans "Commentaries on the Sentences of Peter Lombard" ble både studert og sitert fra i debattene i Burgos i 1512 av Frày Anton Montesino fra Salamanca. Denne «debatten (er unik i empirikernes historie», slik historikeren Hugh Thomas kaller den, resulterte i anerkjennelsen i spansk lov av den innfødte befolkningen i Amerika som fri mennesker med alle rettigheter (eksempelvis i henhold til frihet og eiendom). Denne erklæringen var omsluttet med mange subtile forbehold, og den spanske kronen gjennomførte den aldri, men kan likevel ble sett på som begynnelsen på menneskelige rettigheter i lovverket. Zheng Bijian. Zheng Bijian (kinesisk: 郑必坚, født 1932 i fylket Fushun i provinsen Sichuan i Kina) er en kommunistisk akademiker og rådgiver til det kinesiske kommunistpartis elite. Han ble partimedlem i 1952 og ble to år etter uteksaminert som politisk økonomi fra Renminuniversitetet. Han har utført foreskningsoppdrag for parti, statsledelse og Det kinesiske vitenskapsakademi. Han begynte å arbeide for Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti sent i 1970-årene. I 1980-årene var han spesialrådgiver for kommunistpartiets generalsekretær Hu Yaobang. Han var visedirektør for partiets propagangadepartement fra 1992 til 1997. Fra 2003 har han vært medlem av den stående komite for Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse. Alex Cropley. Alexander James Cropley (født 16. januar 1951 i Aldershot i England) er en tidligere fotballspiller som nå arbeider som drosjesjåfør i Edinburgh, Skottland. Cropley begynte sin karriere i Hibernian FC i Leith i Edinburgh i Skottland. Han ble kjent for sitt altoppofrende og hardtarbeidende midtbanespill og var å se i flere direktesendte tippekamper på NRK i siste halvdel av 1970-tallet. Han figurerte på Hibernian-laget på 1970-tallet som ble kjent som «Turnbull’s Tornadoes», oppkalt etter manageren Eddie Turnbull. Mens han spilte for Hibernian, deltok han i én skotsk FA-cupfinale og vant den skotske ligacupen i 1972. Alex Cropley spilte i alt 125 kamper og scoret 29 mål for Hibernian mellom 1968 og 1974. Selv om Cropley ble født i det sørlige England, hadde han gjennom et par skotske forfedre lov til å spille for Skottland, og han spilte to A-landslagskamper for Skottland mot Belgia og Portugal i 1971. Sent på året i 1974 meldte Alex Cropley overgang til London-klubben Arsenal, der slet han imidlertid med å få spilletid, i hovedsak på grunn av skader. Han hadde sin Arsenal-debut mot Carlisle United den 7. desember 1974, men brakk benet i en kamp borte mot Middlesbrough i januar 1975 og brakk det på nytt rett etter at han kom tilbake. Han var tilbake for å spille 22 kamper i 1975/1976-sesongen, men maktet ikke å bli fast på Arsenals førstelag. Han ble solgt til Aston Villa i Birmingham i september 1976, etter å ha spilt totalt 34 kamper og scoret fem mål for Arsenal. Som Aston Villa-spiller deltok han blant annet i en minneverdig seier over det store Liverpool-laget på 1970-tallet, men igjen ble han et offer for alvorlige skader, og han brakk benet den 10. desember 1977, bare noen få måneder etter å ha spilt og vunnet ligacupen for Aston Villa i en finale mot Everton. Totalt spilte han 67 ligakamper for Aston Villa og scoret syv ligamål. Alex Cropley gikk så på et låneopphold til Newcastle United (tre kamper i 1980), og spilte deretter for den kanadiske klubben Toronto Blizzard (15 kamper, to mål i 1981), før han avsluttet karrieren i Portsmouth i 1981/1982-sesongen med ti kamper og to mål. Han la skoene på hylla som 31-åring i 1982, i stor grad på grunn av skadeproblemer. Sønnen Jordan Cropley (også han er midtbanespiller) var i A-lagsstallen til Hibernian F.C., men ble fristilt av manager John Hughes i juni 2009. Yavarí. Yavarí (eller Javary) er ei elv i Amazonasbekkenet og ei sideelv til Amazonas. Den er grenseelv mellom Peru og Brasil over nesten hele lengden på 1184 km. Elva renner hovedsakelig mot nordøst. De øverste kildene til elva ligger i regionen Loreto i Peru, rundt vest for grensa mellom Peru og de brasiliansk delstatene Acre og Amazonas. Munningen ligger like sør for treriksgrensa mellom Colombia, Brasil og Peru. Den øvre delen av Yavarí kalles Yaquerana. De største sideelvene er Atalaia do Norte og Curuca, begge renner i nordlig retning fra Brasil. I Peru er de største sideelvene Galvez og Yavarí Mirim. Det finnes mange bosetninger ved elva. Den eneste flyplassen ligger ved Colonia Angamos, som ligger ved samløpet mellom Galvez og Yavarí. Matsés-stammen har sitt territorium ved Yavarí. Politikk i Kvæfjord. Kommunestyret i Kvæfjord har 21 medlemmer, og har i perioden 2011–2015 et flertall utgått av samarbeidspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti. Partiene i opposisjon er Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Direkte ordførervalg var prøveordning i kommunen ved valgene i 1999, 2003 og 2007. Kommunestyret følger formannskapsmodellen, og formannskapet har sju medlemmer. Før 2011 hadde kommunestyret 23 medlemmer og formannsskapet fem. Kommunestyrevalget 2003. Lillian Hessen ble valgt ved direkte ordførervalg. Kommunestyrevalget 2007. Ordføreren var Lillian Hessen (V), som ble valgt ved direkte ordførervalg. Hun representerte derfor ikke flertallet. Kommunestyret valgte Odd Arne Thunberg (Ap) som varaordfører, men han flyttet ut av kommunen i 2008. 17. juni 2008 valgte kommunestyret Torbjørn Larsen (Ap) som ny varaordfører. Kommunestyrevalget 2011. Gjennom samarbeid har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet flertallet i kommunestyret og formannsskapet. Kristelig Folkeparti stilte ikke liste til valget. Fra valget i 2011 gikk kommunestyret fra å ha 23 til å ha 21 medlemmer, og formannsskapet gikk fra å bestå av fem til å bestå av sju personer. Født 4. juli. "Født 4. juli" (originaltittel: "Born on the Fourth of July") er en prisbelønnet amerikansk drama- og krigsfilm fra 1989 regissert av Oliver Stone. Filmen handler om en ung idealistisk amerikansk gutt som verver seg til krigen i Vietnam og som kommer hjem hardt skadet. Forholdene hjemme gjør ham desillusjonert og han begynner å tvile på idealene. Hovedrollen som Vietnam-veteranen Ron Kovic spilles av Tom Cruise. Filmen er basert på Kovics selvbiografi "Born on the Fourth of July", fra 1976. Han var også involvert på manussiden. Filmen regnes som et sterkt og nærgående oppgjør med den omstridte Vietnamkrigen. "Født 4. juli" regnes som den andre filmen i Oliver Stones trilogi om Vietnamkrigen, der den første er "Platoon" (1986) og den siste er "Heaven & Earth" (1993). Filmen fikk mye ros fra filmkritikerne og ble også en internasjonal publikumssuksess. Den ble i 1990 ble tildelt Oscar for beste regi og vant samme år fire Golden Globes, blant annet for beste dramafilm. Handling. Filmen forteller den sanne historien om patrioten Kovic, som kom tilbake fra Vietnam-krigen i rullestol. Han ble etter hvert en sterk antikrigs-stemme og følte seg forrådt av landet han dro for å kjempe for. Seerne får følger Ron fra barnsben på 1950-tallet til Demokratenes landsmøte i 1976. John Kovic er født på den amerikanske nasjonaldagen, og er en glødende ung patriot. Når hans land sier at det trenger ham til å kjempe i Vietnam, verver han seg. På slagmarken i Vietnam tar hans liv en drastisk retning, når han blir rammet av en kule i ryggraden som gjør ham lam. Kovic blir sendt tilbake til USA og må der forberede seg på et liv i rullestol. Hans patriotisme er fremdeles tilstede, men oppdager raskt at mye i hans hjemland har endret seg siden han dro. Både hans bror og hans venninne har blitt motstandere av krigen og etterhvert begynner han å føle seg forrådt av myndighetene. Derav begynner hans sinsstemning å dreie inn i en mørkere og mer konfronterende stil og han føler seg etterhvert frarøvet alle illusjoner. John skjønner at hans liv trenger en drastisk endring, og i forbindelse med sin kamp tilbake til livet og menneskeverdet blir han en ny og modig stemme for de desillusjonerte krigsveteranene. Om filmen. "Født 4. juli" fikk god mottakelse av filmkritikerne og har oppnådd så mye som 89% på Rotten Tomatoes (juni 2009). Den kjente filmkritikeren Roger Ebert gav filmen toppscore og gav særlig mye ros til Tom Cruise. Filmen ble en publikumssuksess både i USA og mange andre land. Den innbrakte $70 millioner på amerikanske kinoer alene og havnet på en 17-plass over de mest innbringende filmene i USA for 1989. Den spilte inn over $161 millioner på verdensbasis. Confederations Cup. FIFA Confederations Cup er en internasjonal fotballturnering. Fra og med 2005 blir turneringa spilt året før verdensmesterskapet i det landet hvor VM spilles. Det deltar åtte landslag. Det er vertsnasjonen, den regjerende verdensmesteren og de regjerende mesterne fra hver verdensdel. Confederations Cup, eller prøve-VM, er blitt spilt siden 1992, men det ble ikke offisiell FIFA-turnering før i 1997. Det første slaget ved Bornholm (1563). Det første slaget ved Bornholm den 30. mai 1563 mellom den svenske «bröllopsflottan» på vei til Rostock for å hente svenskekongen Erik XIVs brud og den dansk-norske blokadestyrken som var sendt til Bornholm for å avvente de svenske reaksjoner på Danmark-Norges besluttelse om å opprettholde en sjøblokade. Erik XIV med viten og vilje ønsket et sjøslag, og deretter instruktert admiral Jakob Bagge om å ignorere krav om å stryke mersseilet som tegn på respekt for dansk herredømme i dansk farvann. Det kom til et sjøslag mellom den svenske flåten og den danske blokadestyrken ved Bornholm. De første kamphandlinger under den første store krigen mellom Danmark-Norge og Sverige var blitt innledet ved et kanonskudd gjennom det svenske flaggskipet «Elefanten»s storseilet. Svenskene vant suverent over de fåtallige danskene som mistet tre skip og opptil åtte hundre sjømenn og soldater samt admiral Brockenhuus. Krigsutbruddet ble etterfulgt av en meget krenkende episode under triumftoget i gatene på Stockholm. Brockenhuus og de åtte hundre fangene på ordre av svenskekongen som ønsket total ydmykelse i strid med skikk og sæd, ble ydmyket på det groveste. Med det var den nordiske syvårskrigen uunngåelige mellom Danmark-Norge og Sverige. Men den tiltenkte bruden kom ikke til Rostock, hennes far ønsket ikke å bli trukket inn i storkrigen mellom de to kongeriker og i slutten nektet å gå med på ekteskap mellom hans datter og Erik XIV. Sjøslaget eiendommelig nok har også blitt omtalt som «bryllupsslaget» selv om det var ikke blitt noe av det planlagte bryllupet. Dave Grossman. Dave Grossman er en videospillprogrammerer og -designer, som er mest kjent for eventyrspill gitt ut av Telltale Games og LucasArts. Han har også skrevet flere barnebøker og poesiboken "Ode to the Stuff in the Sink". Spillkarriere. Grossman skrev og programmerte "The Secret of Monkey Island" og ' med Ron Gilbert og Tim Schafer hos LucasArts. Han designet også "Day of the Tentacle" med Schafer. Han sluttet deretter hos LucasArts i 1994 for å jobbe som frilanser. Grossman skapte flere spill for Gilberts Humongous Entertainment, som "Pajama Sam"-serien. Han laget også flere barnespill for Hulabee Entertainment og Disney. Grossman ble deretter ansatt hos Telltale Games, som er grunnlagt av tidligere ansatte hos LucasArts. I 2009 returnerte han til "Monkey Island"-serien som spillregissør på "Tales of Monkey Island". Barnebøker. Lyrick Publishing ga ut tre bøker skrevet av Grossman og basert på figurer fra Humongous Entertainments spill. De het "Freddi Fish: The Big Froople Match", "Pajama Sam: Mission to the Moon" og "Freddi Fish: The Missing Letters Mystery". For Fisher-Price/Nickelodeon skrev han de to interaktive bøkene "SpongeBob SquarePants: Sleepy Time" og "Fairly OddParents: Squawkers". Ludografi. Grossman bidro også på "The Dig", "Total Annihilation" og "Insecticide" og han var manusredaktør på "Voodoo Vince". Urædd Stadion. Urædd stadion (etablert 1906 i Porsgrunn) var en norsk idrettsarena, mest for fotball og friidrett. Det ble brukt mest av bylaget IF Urædd (etablert 1896) som erstatning for nedre Frednes og det midlertidige Vallermyrene. Benevnt Uræd's sportsplass ble anlegget tatt i bruk 1906 og var i sin tid en av landets aller fineste fotballbaner. Et kretsmesterskap i friidrett ble umiddelbart arrangert. Arenaen var ferdig til Porsgrunn 100 års jubileum som kjøpstad i 1907 da byen fikk arrangere finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1907 med 4 000 tilskuere tilstede. Det nye stadion ble videre brukt til finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1913 med 5 000 tilskuere. Anlegget ble solgt fra kommunen til klubben for kroner 5 200 i 1911, men overtatt av den finansielle redningsmann Finn C. Knudsen i 1919. Etter at klubben i 1917 etablerte egen friidretts-avdeling ble der i 1920 laget en 377.5 m løpebane, en av Skandinavias beste. NM i 5000 meter og 5-kamp ble avholdt i 1931 (og i 1946), etterfulgt av internasjonalt stevne i 1932. Byen fikk arrangere finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1937 og bygde betongtribuner slik at antall baner ble utvidet til fem eller seks. Den endelige tilskuerrekorden er derfor 17000 fra cupfinalen mellom Mjøndalen IF og Odd Grenland i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1937, avholdt den 17. oktober 1937. Her avholdte man fra 1937 de kjente Beha-stevnene, sponset av IF Urædd's klubbsponsor Beha-Hedo, med gode resultater fra blant andre Berit Berthelsen i 1967. I 1972 hadde man stjerneshow med flere verdensstjerner. Byens hovedarena der bak jernbane-stasjonen ble overasfaltert og flyttet til Kjølnes like ved i 1979. I 2007 ble der bestemt at 100 boliger skulle bygges på gamle Urædd stadion. Shahid Kapoor. Shahid Kapoor (25. februar 1981 i Mumbai, India) er en skuespiller, modell og danser i Bollywood. Han debuterte som skuespiller i Bollywood som bakgrunnsdanser i filmen Taal i 1999. I 2003 vant han "Filmfare Best Male Debut Award" for sin rolle i filmen "Ishq Vishk". Senere har vært med i 15 filmer. Medieoffer-syndrom. Medieoffer-syndrom (MOS) er en ny tentativ psykiatrisk diagnose. Den kan sammenlignes med posttraumatisk stressyndrom. NRKs Marit Christensen, som selv ble utsatt for en veritabel mediestorm for noen år siden, deltar sammen med professor i psykiatri, Lars Weisæth, og professor i medievitenskap, Ragnar Waldahl, i et prosjekt for å kartlegge tilstanden. Diagnosen. I en artikkel i Tidsskrift for Lægeforeningen i 2007 lanserte Christensen, Waldahl og Weisæth en definisjon for medieoffer og medieoffersyndrom. "En person som får traumer eller skader av mediene, betegner vi som et «medieoffer», men vi karakteriserer slett ikke alle som blir utsatt for offentlig kritikk som offer. Offerbegrepet forbeholder vi de tilfellene der det viser seg at dekningen av saken var sterkt overdrevet, grunnløs eller feilaktig, og der reaksjonen hos den som ble rammet var alvorlig. Det er altså tale om det som i medisinen kalles en årsaksdiagnose." Omaniidae. Omaniidae er an familie som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De lever i fjæra og er aktive ved fjære sjø. Totalt er det beskrevet fem eller seks arter fordelt på to slekter. Utseende. Små (1 – 2 mm) teger, mørke eller blåaktige. Fasettøynene er svært store og utstående, punktøynene er flate. Hodet har en markert "hals". Pronotum er rektangulært, mye bredere enn langt. De mangler bakvinger og kan følgelig ikke fly. Bakbeina er tilpasset for hopping. Levevis. Omaniidae lever i fjæra. De leter etter bytte mellom alger ved fjære sjø, når sjøen flør, gjemmer de seg i sprekker i fjellet og puster trolig i luftbobler som er fanget i sprekkene. De lever trolig av små virvelløse dyr som finnes i fjæra, for eksempel spretthaler, midder, isopoder og biller i familien Ptiliidae. Systematisk inndeling. Familien er systematisk plassert i gruppen Leptopodomorpha, sammen med: Saldidae, Leptopodidae og Aepophilidae Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Trosterud. Trosterud er et strøk i Bydel Alna i Oslo. Stedet har navn etter Trosterud gård. Denne er bevart, og ligger i Dr. Dedichens vei. Trosterud ble utbygd på 1970-tallet, men hadde også før det noe småhusbebyggelse. Trosterud skole kom i 1969, og Trosterud stasjon på Furusetbanen i 1974. Dr. Dedichens vei som skjære gjennom området fra Tvetenveien opp til Lutvann, har navn etter Henrik Dedichen, som fikk oppført et sinnsykehus på Trosterud på begynnelsen av 1900-tallet. Selve asylet er bevart, sammen med restene av en formell hage med et lite vannspeil. Dr. Dedichens vei. Dr. Dedichens vei (23-75, 16-134) er en vei på Trosterud i Bydel Alna i Oslo. Den er oppkalt etter overlege Henrik Dedichen, og fikk navnet sitt i 1969. I veien ligger blant annet Lutvann skole og Nordvoll skole og autismesenter. Elvdal. Elvdalen er den grenda som ligger lengst vest i Engerdal kommune i Hedmark. Elva Femundselva (også kjent som Trysilelva) renner gjennom dalen. I grenda er det også ei flott kirke Søre Elvdal kirke. Elvdalen har grense mot Trysil i sør. Grender som sokner til Elvdal er Husfloen, Kirkemoen, Snerta, Høyberget og Granberget.Tidligere var jord og skogbruk hovednæringene i Elvdal, men det er nå kun noen få produktive gårder igjen i drift. Elvdalen er et kjent område for naturopplevelser og fiske på sommeren, og dalen har også mange gode moltemyrer. Hvert år, den første weekenden i juli arrangeres Sportsfiskefestivalen i Elvdalen. Man regner med at det har vært bosetting i Elvdal fra steinalderen, men dette har man ikke konkrete bevis på. Derimot er det gjort flere funn fra tidlig vikingtid, blant annet sverd, pilespiss, økseblad og glassperler. Flere av disse gjenstandene ble funnet i en branngrav ved Husfloen i Søre Elvdal. Dette stedet ble i 2008 markert ved å opprette minnestein og minnetavle. Dersom man ser på bosetting i nyere tid, regner man at Elvdalen ble bosatt og områder bygslet fra ca 1750. Biografisk film. En biografisk film er en film som skildrer livet til en virkelig person eller personer. Biografiske filmer skiller seg fra filmer «basert på en sann historie» eller «historiske filmer» fordi de forsøker å fortelle hele hovedpersonens livshistorie på en forstålig måte, eller i det minste de viktigste årene i livet til hovedpersonen. Siden karakterene som blir portrettert er virkelige personer, hvor denne personens handlinger og karakteristikk er allment kjent, blir biografiske filmer ofte regnet blant de mest krevende filmer å spille i for skuespillerne i hovedrollene. Will Smith og Jim Carrey fikk begge større respekt som seriøse skuespillere etter å ha hatt hovedrollen i biografiske filmer. Smith i rollen som Muhammad Ali i "Ali" og Carrey i rollen som Andy Kaufman i "Man on the Moon". Tradisjonelt fokuserer biografiske filmer på folkekjære, historisk viktige personer, men i de senere år har det også blitt laget filmer som portretterer mer tvilsomme personer ("The People vs. Larry Flynt", "Blow", "Monster", "Control" osv.) I noen sjeldne tilfeller hender det at den virkelige personen spiller seg selv: Jackie Robinson i "The Jackie Robinson Story"; Muhammad Ali i "The Greatest", Audie Murphy i "To Hell and Back," Patty Duke i "Call Me Anna" og Howard Stern i "Private Parts." Siden 1980-tallet har biografiske filmer blitt mer og mer populære ettersom utviklingen innen filmteknologi og økte filmbudsjetter har tillatt filmregissører å gjenskape historiske perioder på en troverdig måte. På begynnelsen av 2000-tallet ble det utgitt en rekke biografiske filmer etter at "Man on the Moon, Ali, Frida" og andre høstet god kritikk og fikk bred anerkjennelse. Eksempler på norske biografiske filmer inkluderer "Max Manus" (2008), "Hamsun" (1996), "Formynderne" (1978), "Edvard Munch" (1974), "Balladen om mestertyven Ole Høiland" (1970), "Bare et liv – Historien om Fridtjof Nansen" (1968), "Hans Nielsen Hauge" (1961) og "Gategutter" (1949). * Ruger P serien. Ruger P serien er en serie med halvautomatiske pistoler fra Sturm, Ruger. Designet er hovedsakelig basert på Browningmekanismen som kom med Colt M1911, men med mindre variasjoner. Aepophilidae. Aepophilidae er en familie som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er bare kjent én art, som er et av ganske få insekter som lever hele sitt liv i saltvann. Utseende. "Aepophilus bonnairei" er en liten (2 mm), grønnlig-brun tege med forkortede vinger. Hodet er kort og bredt med nokså små, halvkuleformede fasettøyne. Pronotum er mye bredere enn langt og trapesformet. Forvingene er ganske korte, bakvinger mangler. Bakkroppen er tett kledt med fine hår. Beina er slanke, føttene tre-leddete. Levevis. "Aepophilus bonnairei" lever i fjæra. Den lever i bergsprekker og mellom alger i fjæresonen, vanligvis i familiegrupper. Denne tegen lever store deler av sitt liv under saltvann, og er dermed ett av ganske få insekter som har tilpasset seg dette miljøet. Den puster ved hjelp av et såkalt plastron, en flat luftboble som er festet til en matte av hår, som utveksler gasser med vannet omkring. Den trenger dermed ikke å komme ofte til overflaten etter luft. Den er et rovdyr som jakter på små virvelløse dyr. Utbredelse. Den finnes langs Atlanterhavskysten av Nord-Afrika og Europa nord til Storbritannia og Irland. Systematisk inndeling. Familien er systematisk plassert i gruppen Leptopodomorpha, sammen med: Saldidae, Leptopodidae og Omaniidae Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Norsk senter for demokratistøtte. Norsk senter for demokratistøtte ble opprettet som et prøveprosjekt i 2002 for å støtte fremveksten av stabile flerpartidemokratier i Norges hovedsamarbeidsland og samarbeidsland for utvikling. I 2006 ble NDS omdannet til en selvstendig, partpolitisk nøytral, paraplyorganisasjon for de norske partiene med representasjon på Stortinget. Grunntanken var at norske politiske partier besitter erfaringer og kunnskap som politiske partier i nye og svake demokratier kan dra nytte av. Erfaringsutveksling i form av seminarer, kurs og opplæringsprogrammer tilrettelagt av norske politiske partier og politiske partier i Sør var en sentral del av arbeidet. Etter en serie kritiske artikler i avisen "Dagens Næringsliv" ble senteret lagt ned i mai 2009. Inntil nedleggingen hadde senteret brukt om lag 47 millioner kroner, det meste av det på reiser for norske politikere. Malaika. Malaika, er en sang fra Øst-Afrika. Mailaika betyr engel på swahili, og sangen ble første gang innspilt av den kenyanske musiker Fadhili William og hans band Jambo Boys i 1960. Fadhili William betraktes som forfatter til teksten, selv om dette er noe omdiskutert. Sangen blev senere spilt inn på nytt av den britiskfødte kenyanske musiker Charles Worrod, som gjorde sangen internasjonalt kjent. The Hep Stars hadde en stor hit med den i Sverige i 1967. De fant sangen da de var i Kenya i februar/mars 1967 for å spille inn en film. B-siden: "It's Nice To Be Back", er komponert av Benny Andersson I Norge var det først og fremst Birgitte Grimstad som hadde sangen på sitt repertoar. Arne Benoni. Arne Benoni (egentlig Arne Benonisen) (født 24. mai 1951 i Napp i Flakstad) er en norsk countryartist. Arne vokste opp i en musikkglad familie. Arne selv elsket musikk. I svært unge år yndet Arne å lytte til både opera og klassisk musikk, men via det populære, kjente og kjære programmet "Ønskekonserten" kom Jim Reeves, Don Gibson og Johnny Cash inn i Arnes liv. Arne fant ut at countrymusikken, «den hvite manns blues», definitivt var noe for ham. Han begynte å opptre i 1965, som fjortenåring, sterkt inspirert av sitt idol, Jim Reeves. Arne kom fra en familie der de fleste var fiskere. Faren Arthur Benonisen var skipper på et fraktefartøy og Arne fulgte i farens forspor. Som ung ektemann og tobarnsfar klarte han å jobbe seg opp og skaffet seg sin egen skute og tok kystskipper-sertifikat. Det så ut til at Arne hadde funnet sin plass i livet og de fleste ville ha slått seg til ro dersom de hadde vært i Arnes sted. Arnes karriere stoppet imidlertid ikke med sjølivet. I 1982 ble Arnes ekteskap oppløst. En epoke i Arnes liv var over, men en ny skulle til å begynne: samme året tok Arne seg en tur til Bodø for å spille på et hotell utenfor byen sammen med kameraten Arnt Stefansen (nå kjent utenlandskorrespondent for NRK TV). Arnt var også freelance journalist og skulle lage en reportasje fra et nytt platestudio i Bodø. Arne ble med, og der kom han i kontakt med Asbjørn «Asa» Krogtoft, som ville komme å høre på duoen etter at Arnt hadde reklamert godt for Arnes sangstemme. Fra dette møtet til Arne var i full sving med å produsere sin første LP, "Blue Boy", gikk det kun et par dager. Det ble studio og hotellspilling om hverandre. På nyåret 1982 kom Arne Bendiksen inn i bildet og det var Bendiksen som sendte Arne Benonisens første LP ut på markedet. Materialet på "Blue Boy" var – stort sett – kjente engelske countrysanger, men et par av melodiene hadde Arne skrevet, med nordnorske tekster. "Blue Boy" ble sluppet på markedet i 1982. Publikum likte det de hørte og det var ingen tvil om at her var det på sin plass med en ny LP. Arne Benonisen gikk i studio med en del gammelt materiale og noen nye låter. Blant de nye var «Feil Mann» som ASA skrev for Arne. Den andre LP'en i rekken fikk tittelen: "Looking for love" og denne kom ut på markedet i 1983. Det var inntil da verdens nordligste release, i Longyearbyen på Svalbard. I 1984 ble Arne invitert til å delta på den årlige countryfestivalen på Wembley i London. Det var nå Arne bestemte seg for å ta et artistnavn som hadde en internasjonal klang. Han vurderte Ben Arness, men endte opp med Arne Benoni. I 1987 kom Arnes tredje LP ut med tittelen "Lofotsheriffen", platen hadde tolv spor og ti av disse sporene var med norske tekster. Arne hadde laget så å si alt materialet på den tredje platen selv, og produserte den i samarbeid med gitaristen Jan-Ove Hommel. De to første LP-ene ble produsert i Bodø, den tredje LP-en ble produsert i Bergen, mens Arnes fjerde album ble produsert i Nashville. Det fjerde albumet markerte at Arne Benoni fra Norge nå var i ferd med å bli en internasjonal artist på alvor. Under innspillingen av "Made in Nashville", som ble en svært beskrivende tittel på Arnes fjerde album, kom Arne i kontakt med country-storheter som Leo Jackson og Terry McMillan. Leo hadde vært Jim Reeves' gitarist, men var i likhet med McMillan sluttet «på veien» og livnærte seg som «top session player» i byen. Da det ble spørsmål om å lage et album nummer to i Nashville, ble Jim Pierce, som styrte plateselskapet Round Robin Records, kontaktet for å bli manager og hjelpe til med utgivelse av Arnes plater i USA. I samarbeid med Leo Jackson og Jim Pierce produserte Arne albumet "On Easy Street" som ble utgitt i 1989. Dette albumet inneholdt kun originale låter, og ble en døråpner til det amerikanske markedet. I denne hektiske perioden rakk Arne, i tillegg til å lage "Made in Nashville" og "On Easy Street", å produsere et album via sitt eget selskap som fikk tittelen "Kystcountry". 1989 var Arnes gjennombruddsår i internasjonal sammenheng. I oktober samme år ble Arne invitert til Nashville av organisasjonen IMOF (International Marketplace Of Festivals) for å opptre foran 120 000 mennesker, og motta "Distant Accords Award" som kan sammenlignes med Emmy Award i USA. I 1990 fikk han æren av å bli invitert til å opptre på Grand Ole Opry i Nashville. Dottie West, for øvrig den første kvinnelige country artist som fikk Grammy Award, sang duett med Arne på platen "As for Me" og dette ble hennes siste studioinnspilling før hun omkom i en trafikkulykke på vei til Nashville, den 4. september i 1991. I perioden 1989–1992 oppnådde flere av platene hans fine plasseringer på «Billboards Country HOT100 liste» og han deltok i flere landsdekkende TV show. I 1992 ble Arne overtalt av Polygram Norge (mot Jim Pierces ønske) til å gi ut et nytt album med norske tekster. Tittelen dette albumet fikk var "På Norske Veier", en litt misvisende tittel fordi dette albumet ble produsert i Nashville, men ideen var å antyde at tekstene var norske. I 1994 gikk Arne tilbake til engelskspråklig materiale igjen og ga ut albumet "Here and Now" som besto av «tøffere» nye originallåter. Kun produsent og gitarist Leo Jackson fulgte med på dette prosjektet, som også innebar skifte av studio. Dette var muligens litt forut for sin tid, for mens kritikkene var jevnt bra, fikk Arne endel sinte henvendelser fra folk som mente at han hadde forlatt countrymusikken til fordel for rock. Det var i 1998 Arne endelig fikk realisert en gammel drøm om å lage en plate med utelukkende Jim Reeves-låter sammen med noen av de originale musikerne fra Reeves band The Blue Boys. Albumet ble kalt "Arne Benoni With Jim Reeves’ Blue Boys". Det hører med til historien at pianisten Bunky Keels fikk slag da innspillingen startet, og til tross for at legene sa at han aldri ville komme seg ut av senga, stilte han i studio noen måneder senere og fullførte jobben! Bunky spilte B3 orgel og saksofon med Reeves, men var en fremragende pianist. Albumet "One Life Stand" ble sluppet i 2001. Året etter dette slippet ble Arne invitert til Danmark via CB & OLE B Booking. Dette er et av de eldste og mest respekterte bookingfirmaer i Danmark. Arne fikk nå oppleve opptredener på alt fra små nattklubber til store festivaler. Han blir stadig invitert tilbake til Danmark og Arne takker «ja» og tar stadig turen nedover til Danmark. I 2003 åpnet Arne og en businesspartner Studio2000 i Sandefjord. Via dette firmaet hjelpes artister frem i den kronglete og utfordrende musikkbransjen. Arne selv sier at han har høstet rikelig med erfaring via prøv og feil–metoden. På albumet «I'm comming home» synger Arne tre duetter med Lynn Anderson. (Lynn Anderson ble kjent i Norge med sangen Rose Garden) Vennskapet mellom Lynn og Arne oppsto da de opptrådte på Wembley på slutten av åttitallet. Lynn Anderson og Arne Benoni hadde en turne sammen sommeren 2008 som samlet et stort publikum. I Breim ble det satt publikumsrekord på countryfestivalen. Pierre Schaeffer. Pierre Schaeffer (født 14. august 1910 i Nancy, død 19. august 1995 i Aix-en-Provence) var en fransk komponist. Schaeffer regnes som en pioner innenfor musique concrète, og har blitt kreditert som mannen som «oppdaget» sjangeren i 1948. Før «oppdagelsen» av musique concrète. Han jobbet i Radiodiffusion-Télévision Française (RTF) fra 1930-årene, og på grunn av hans dyktighet innen teknologi ble han raskt forfremmet. Schaeffer bedrev forskning på musikalsk akustikk fra 1946 og han ble ganske fort interessert i bruken av innspillingsteknikker som måter å isolere naturlig produserte lydhendelser på. De første fire månedene i 1948 studerte han effekten av å slå på et stort antall perkusjonsinstrumenter på forskjellige måter. Her la han merke til at det ikke bare var klangfargen som definerte en musikalsk hendelse, men også dens ansats og avslutning I hans Suite pour quatorze instruments (1948) beholdt mange av lydene sine karakteristiske trekk og Schaeffer var misfornøyd. For Schaeffer ble det etter hvert viktig å fokusere på selve lyden han gjorde opptak av. Målet var å kunne høre lyden på en annen måte, og det var derfor et poeng for han å kunne manipulere lyden til det ugjenkjennelige. Man skulle med andre ord ikke få noen assosiasjoner til lydkilden ved å høre lyden etter at den var behandlet. Etydene. Tidlig sommeren 1948 ga han ut en serie korte etyder som var korte studier av effekten man får av å spille av opptak i forskjellige hastigheter. Etude aux chemins de Fer (1948) eller jernbaneetyden var et av disse studiene, og er med på å markere ”fødselen” til musique concrète. Stykket er basert på opptak Schaeffer gjorde av tog ved Gare des Batignolles i Paris. Schaeffers målsetting var å fremmedliggjøre lydene og fremheve de musikalske verdiene i lydene, for eksempel rytme, klangfarge og tonehøyde. Samarbeid med Pierre Henry. I 1949 begynte Schaeffer et samarbeid med komponisten Pierre Henry. Deres kanskje mest kjente og viktigste verk er Symphonie pour un homme seul (1950). Her var intensjonen å bruke, og manipulere, lyder fra et menneske som for eksempel plystring, pusting og lignende, men det viste seg at disse lydene ikke var nok i forhold til hva de ville oppnå og derfor inkluderte de lyder av menneskets kommunikasjon med omverdenen gjennom handlinger. Dette kunne for eksempel være perkusjon, fotsteg, banking på dører og lignende. Verket ble fremført første gang den 18. mars 1950 og var samtidig det første musique concrète verket som noen gang ble fremført for et publikum. Videre utvikling. I 1951 gikk RTF med på å bygge et nytt studio for Schaeffer. Studioet hadde båndopptakere, noe som skulle vise seg å revolusjonere måten å lage musikk på for de som drev med musique concrète. Båndopptakere var mer brukervennlige, raskere å bruke og ga nye muligheter for manipulasjon av lyd (for eksempel looping). Selv om det var en god del skepsis blant komponistene i starten, ble båndopptakerne snart veldig populære. Samtidig med dette dannet Schaffer gruppen Groupe de Musique Concrète, Club d’Essai som igjen ble omdøpt til Groupe de Recherches Musicales (GRM) i 1958. I 1952 ga han ut À la recherche d'une musique concrète som var en oppsummering av hans verk fram til utgivelsen av boka. Her fant man tjuefem «regler» for musique concrète, og han forente alle disse «reglene» i verket Traité des Objets Musiceaux (1966). Musique concrète ble nesten ene og alene definert av Schaeffers arbeid. Essensen i hans arbeid er å bryte ned hver enkelt lyd (gjerne fra instrumenter, men også fra andre, hverdagslige lyder) og bygge en helt ny lyd fra bunnen. Dette gjorde han ved å endre lydens "egenskaper." Schaeffer "utfordret" den etablerte tradisjonelle måten å lage musikk på og ville inkludere alle lyder i musikken. Han jobbet først med andre lyder enn de man forbinder med den tradisjonelle musikken, men ble senere fascinert av ideen om å endre på lyden fra musikkinstrumenter. Han var også blant de første som manipulerte lyder for å bruke resultatet til å lage ny musikk, og han benyttet ofte teknikker som for eksempel looping av lyder (looping av lyder fikk man ved å kjøre lydsløyfer om og om igjen i loop, og dette ble raskt en effekt i seg selv). Comptonia. "Comptonia" er en planteslekt i porsfamilien innenfor ordenen Fagales. Den består av bare én art som er kjent – "Comptonia peregrina" – og den vokser i det østlige Nord-Amerika, fra Quebec i nord til Georgia i sør. Arten er eviggrøn, og er en busker inntil 1,5 meter høy. Bladene er bølgerandede, nesten fliktannet langs bladkanten. Mange larvearter spiser bladene. George Wall. George Wall (født 20. februar 1885 i Sunderland – død 1962 i Manchester) var en engelsk fotballspiller. Han begynte karrieren i lokale klubber i nordøst-England, før han i 1902 prøvde lykken som spiller i Barnsley FC, som spilte i 2. divisjon. I april 1906 ble han oppdaget av noen speidere fra Manchester United. Han ble kjøpt av manager Ernest Mangnall for £175 i 1906. Barnsley synes det var en grei kompensasjon for å miste en god angriper. På denne tida spilte også Manchester United i 2. divisjon, og Wall hadde skapt problemer for klubben før. Men nå var vingen klar for United. United hadde fine muligheter til å rykke opp til den øverste divisjonen, og Wall ble matchvinner i debuten sin mot Clapton Orient. Opprykk ble det på Manchester-laget. Riktignok ble Bristol City vinnere av divisjonen, men United ble nummer to og rykka opp. Uniteds comebacksesong i 1. divisjon endte med en fin åttendeplass. Publikum strømmet til kampene, og United hadde et spennende lag på gang. Fra før hadde man spillere som Harry Moger, Charlie Roberts og Alex Bell, og etter hvert kom også stjernene Sandy Turnbull og Billy Meredith. George Wall spilte bra fra sin posisjon på kanten og han spilte sin første av i alt syv landskamper for høsten 1907. Neste sesong ble en stor sesong for Manchester United. Klubben vant sitt første ligagull og Wall scora 19 mål, bare slått av Turnbull med 25. Det ble med den suksessen i ligaen, for i 09 ble United nummer 13. Til tross for dårlig ligaspill, vant Manchester United FA-cupen dette året med 1–0 mot Bristol City. Sandy Turnbull ble målscorer og Charlie Roberts, kapteinen, kunne igjen løfte et trofe. Selv om denne sesongen ikke var Uniteds beste, var det kanskje Walls beste sesong i United-trøya. Ikke nok med å vinne FA-cupen, Wall scora begge målene som gjorde at England slo i det britiske mesterskapet. I 10 ble United nummer fem i ligaen. 11 skulle bli en jubelsesong for klubben. United vant ligaen igjen, ett poeng foran Aston Villa. Dette var Uniteds siste ligatittel på 41 år. Men som i 1908 ble påfølgende sesong en skuffelse, og laget begynte å gå i oppløsning. Flere av spillerne forsvant og manager Mangnall bytta beite. Han tok turen til naboen Manchester City. Men George Wall ble og spilte fram til første verdenskrig da han meldte seg til krigstjeneste og var sersjant under krigen. Han spilte 319 kamper for Manchester United og scora 100 mål. Etter krigen kjøpte Oldham Athletic han for £200. Videre spilte han for Hamilton Academical, før han spilte en kort periode i Rochdale FC. Han døde 77 år gammel, i 1962. Norsk organisasjon for dyreassistert terapi. NODAT (Tidligere «Norsk organisasjon for dyreassistert terapi») er en frivillig organisasjon som jobber for dyreassisterte intervensjoner i Norge. Organisasjonen ble stiftet 13. september 2008 og godkjenner terapihunder. NODAT gjør dette ved å samarbeide med Delta Society som har over 10 000 registrerte ekvipasjer og 30 års erfaring. NODAT er en landsomfattende ideell organisasjon. NODATs formål er å jobbe for helsefremmende tiltak ved hjelp av dyr. Dette er et frivillig supplement til eksisterende helsetjenester. Den tyske storlosjen Zur Sonne. Den tyske storlosjen Zur Sonne, også bare kalt Zur Sonne («mot solen»), var en tysk storlosje innenfor frimureriet, som ble grunnlagt i Bayreuth, Bayern, i 1741. Storlosjen praktiserte ingen høygrader. Den bestod utelukkende av St. Johannesloger som praktiserte de tre gradene innenfor «det blå frimureri»: Læring, Svenn og Mester. «Det humanitære frimureri». Da frimureriet ble introdusert i Tyskland på 1700-tallet, var det polarisert i to hovedretninger. Den strikte observans (1751), såvel som de «gammel-prøyssiske» logene, representert med Storlosjen i Preussen (1760), Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober (1740) og Den tyske store landslosje (1770), representerte en konservativ og nasjonalistisk retning. Blant annet hadde ikke jøder adgang til logene. Zur Sonne representerte den liberale fløyen, med større vekt på humanistiske verdier. Sammen med fem andre storlosjer, ble Zur Sonne derfor etter hvert kjent som «det humanitære frimureriet». De fem andre «humanitære storlogene» var Storlosjen i Hamburg (1737), Det eklektiske frimurerforbund (1741), Den nasjonale storlosje i Sachsen (1811), Storlosjen i Darmstadt (1844) og Den tyske storlosjen Broderskapets kjede ("Grosßloge Deutsche Bruderkette", 1925). Humanitære St. Johannesloger i Norge. I 1881 ble St. Johanneslogen St. Olaf til det gjenreiste Tempel opprettet i Trondhjem, uavhengig av Den Norske Frimurerorden, med en konstitusjons-patent fra den tyske storlosjen Zur Sonne. Seks andre norske St. Johannesloger, underlagt Zur Sonne, så dagens lys i årene som fulgte: Olaf Kyrre til det gyldne Kjæde (Christiania, 1884), Kolbein til den opgaaende Sol (Lillehammer, 1891), Polarstjernen (Trondhjem, 1893 – i 1920 opphøyd til Provincialloge), St. Halvard til den flammende Stjerne (Hamar, 1894), Humanitas til de Tvende Liljer (Skien, 1900) og Haakon til de tre Lys (Christiania, 1920). Det var således tale om en organisatorisk splittelse innenfor norsk frimureri mellom de nystiftede «Polarstjerne-logene» og Den Norske Frimurerorden. Den organisatoriske splittelsen i Tyskland hadde forplantet seg til Norge. I likhet med Den tyske store landslosje praktiserte også Den Norske Frimurerorden høygradene i det svenske system. Splittelsen opphørte i Norge i 1947, da Den Norske Frimurerorden anerkjente de humanitære logene som likeverdige med sine egne. I 1960 ble de tilsluttet Den Norske Frimurerorden, og de har fått lov til å arbeide etter ritualer som avviker noe fra ritualene i de fleste andre norske St. Johanneslogene. I 2009 ble en ny «humanitær loge», St. Johanneslogen Olav til den Gyldne Passer, grunnlagt innenfor rammene av Den Norske frimurerorden. Zur Sonne opphører (1949). Den 19. juni 1949 opphørte Zur Sonne å eksistere, gjennom opprettelsen av den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. Loger fra 10 ulike tyske storloger sluttet seg sammen og dannet en ny felles storlosje. Ved opprettelsen av Tysklands forente storlosjer i 1970, ble det satt et endelig punktum i striden mellom de «gammel-prøyssiske» og de «humanitære» logene. Joe Cassidy. Joseph «Joe» Cassidy (født 30. juli 1872, død ukjent) var en skotsk fotballspiller. Han begynte karrieren rundt 1890 i Motherwell FC. Etter å ha spilt der gikk turen til Blyth FC i 1893. I 1893 ble han Manchester United-spiller. Men etter bare å ha spilt en testkamp, ble han Celtic-spiller etter to måneder. Han spilte i Celtic fram til 1895 da han igjen tok turen til Manchester United, eller Newton Heath som klubben het den gang. Han var en notorisk målscorer i United. Han scora 99 mål på 167 kamper. Manchester City kjøpe han for £250 i april 1900. Han spilte 31 kamper og scora 14 mål, men oppholdet var ikke det beste, og han ble solgt til Middlesbrough FC for £75 i 1901. Han spilte fem sesonger i Middlesbrough før han i 1906 gikk til Workington FC. Han spilte 135 kamper og scora 34 mål for Middlesbrough. Latvijas Ceļš. Latvijas Ceļš («Latvias vei», "LC") er et liberalt sentrum-høyre-parti i Latvia. Partiet er medlem i Den Liberale Internasjonalen og European Liberal Democrat and Reform Party. Partiet, som blei danna i 1993 var fram til 2002 den viktigste arvtageren på politikernivå etter "Folkefronten". LC har markert seg som et pro-marked og et sterkt pro-EU-parti, men plasserte seg samtidig i en sentrumsposisjon i forhold til statsborgerskapsspørsmålet. Ved parlamentsvalget i 1993 fikk partiet 32,4 prosent av stemmene og blei dermed det ledende partiet i en koalisjonsregjering. Ved valget i 1995 falt oppslutningen om partiet til 14,6 prosent, mens de i 1998 fikk 18 prosent. Partiet deltok i alle regjeringene i landet fra juli 1993 fram til katastrofevalget i november 2002, da partiet fikk 4,9 prosent av stemmene og så vidt falt under sperregrensa. I 2004 kom imidlertid partiet inn i Europaparlamentet. Ved parlamentsvalget i 2006 kom LC inn i Saeima igjen på en fellesliste med det lett kristelige sentrumspartiet "Latvias første parti". Eirik Reppen. Eirik Reppen (født 29. september 1967 i Harstad) er en norsk økonom og forfatter. Han har tidligere arbeidet som markeds-og kommunikasjonsdirektør i Orkla Finans. Han er utdannet MBA – Master of Business Administration fra Handelshøyskolen BI 1991. Reppen debuterte som spenningsforfatter med finansthrilleren «MACHOSYNDROMET» høsten 2009 på Gyldendal forlag. Skriver for tiden (2012) på den historiske thrilleren "SVASTIKA PROTOKOLLEN" som etter planen skal utgis i 2013. Ensomheden. Plasseringen av Ensomheden i Karahavet. Ensomheden eller Ujedinenija (russisk Oстров Уединения) er ei øy i Russland i Karahavet. Den ligger midt mellom de større øyene Novaja Zemlja og Severnaja Zemlja. Øya er øde og islagt, men om sommeren er det noe tundravegetasjon. Lengden er 18,5 km og arealet 202 km². Den er flat og med noen myrer og små innsjøer, med høyeste punkt på bare 30 meter over havet. Nordøst på øya strekker det seg ut en lang landtunge. Det finnes isbjørn, hvalross og sel, samt mange forskjellige fuglearter på øya. Den nærmeste landområdet er Izvestij TSIK-øyane, som ligger 150 km mot sørøst. Administrativt tilhører Ensomheden Krasnojarsk kraj og er en del av "Det store arktiske statlige naturreservatet", det største naturreservatet i Russland og Europa. Historie. Den norske ishavsskipperen Edvard Holm Johannesen frå Balsfjord ga øya det poetiske navnet ved oppdagelsen 26. august 1878, på grunn av den avsidesliggende plasseringen. Den sovjetiske polfareren professor V. Yu. Vize mente at det var et stort grunt område og kanskje flere uoppdagede øyer omkring Ensomheden. Under sin egen ekspedisjon til Frans Josefs land med isbryteren «Malygin» i 1931 håpet han å utføre oseanografiske undersøkelser i Karahavet, men professor Vize kom ikke så langt på grunn av store mengder havis. Senere ekspedisjoner og satellittbilder viste at det ikke var andre øyer i nærheten av Ensomheden. Under en ekspedisjon på 1930-tallet oppdaget den sovjetiske paleontologen A. N. Rjabinin en halsvirvel av en plesiosaur ("Plesiosaurus latispinus") på øya. Under andre verdenskrig hadde Sovjetunionen en mindre værstasjon på Ensomhedsøen. 8. september 1942 kom den tyske ubåten U-251 under kapteinløytnant Timm til overflaten nær øya, avfyrte granater og ødela stasjonsbygningen. Dette var en av de siste handlingene til Kriegsmarine under Operasjon Wunderland. Polarstasjonen ble bygd opp igjen senere, men ble igjen forlatt i 1996. Opplevelsesturisme. Opplevelsesturisme er et reiselivskonsept, der turistene tilbys spesielle opplevelser, fortrinnsvis noe som er stedegent og ikke kan oppleves de fleste andre steder. Foruten besøk i dyreparker og lignende, inngår i dag havfisketurer, hvalsafari, ørn-observasjoner osv, mens tilhengere av ekstreme opplevelser tilbys strikkhopping, basehopping, fjellklatring og lignende, som del av en pakke, der gjerne opphold og måltider inngår i prisen. Selburose. a> viser tre svarte selburoser på grå eller sølvfarget bunn. Selburose, også skrevet "Selbu-rose" og kalt selbumønster, er et ornament formet som en stjerne eller rosett med åtte spisse blader, og som tradisjonelt har vært brukt i mønster på strikkeplagg fra Selbu i Sør-Trøndelag. Selburoser forekommer i ulike former, mønsterkombinasjoner og farger, men oftest som svarte figurer på hvit bunn. Plagg med med dette rosemønsteret kan kalles "selbuvotter", "selbugenser", "selbustrømper" og så videre. Historikk og bruk. Marit Guldsetbrua Emstad (født 1841) fra Selbu har fått tilnavnet «moren til selbustrikkingen» fordi hun skal ha vært den første som leverte votter med selburoser til Husfliden i Trondheim i 1897. Hun kan ha hentet inspirasjon fra eldre strikkeoppskrifter, treskurd og annen husflid. Liknende mønstre finnes også i de eldste mønsterbøkene fra Italia, Frankrike, Sveits og Tyskland på 1500-1700-tallet. Kommunevåpenet for Selbu kommune, som ble godkjent i 1991, viser tre selburoser, definert som «24 spisse, svarte spissruter samlet i tre rosetter, to over en mot en sølv bakgrunn». Selburosen er antakelig det meste brukte strikkemønsteret i Norge, og også brukt utenfor landets grenser som symbol på Norge og norsk folkekunst. Selburose kan i engelsk strikketerminologi også kalles "Selbu star" og "Norwegian star". Også Den Norske Husfliden har en selburose som merke. Da StatoilHydro endret navn til Statoil i 2009, presenterte selskapet en ny logo for konsernet, en lilla sekstagget stjerne med form som minner sterkt om en selburose. Likheten med Norges Husflidslags rosa selburose med manglende «kronblad» er slående. Behrn Arena. Behrn Arena, på folkemunne kalt Eyravallen, er en fotballarena i Örebro, Sverige. Eyravallen ble innviet den 26. august 1923 og er hjemmebane for Örebro SK. Stadion rommer 14 500 tilskuere, hvorav 7 250 er sitteplasser. Publikumsrekorden er 1961 i kampen mellom Örebro SK og Degerfors IF, da 20 066 tilskuere kom. I 2004 besøkte Gyllene Tider arenaen, med 22 459 personer til stede. Historie. Örebro SK ble den første eliteklubben som spilte på kunstgress, da Behrn Arena fikk det underlaget samtidig med ombygningen av den nordre tribunen. Arenaen fikk i 2007 en helt ny ståplatsstribune på den vestre siden. Den gamle tretribunen har blitt erstattet av en moderne tribune som inneholder restauranter og kontorer. Liste over barnehager i Eidsvoll kommune. Liste over barnehager i Eidsvoll kommune. Eidsvoll kommune har 23 barnehager med plass til ca 1350 barn. Thee Silver Mt. Zion Memorial Orchestra & Tra-La-La Band. Thee Silver Mt. Zion Memorial Orchestra & Tra-La-La Band, (også kjent som A Silver Mt. Zion, The Silver Mt. Zion Memorial Orchestra & Tra-La-La Band, Thee Silver Mt. Zion Memorial Orchestra and Tra-La-La Band with Choir and Thee Silver Mountain Reveries) er et canadisk band, startet opp i 1999 i Montreal, Quebec, Canada. Bandets navn bruker forskjellige variasjoner på forskjellige utgivelser, muntlig brukes ofte bare Silver Mt. Zion, eller forkortelsen SMZ. Siden 2005, har bandet bestått av sju medlemmer, hvor tre av dem er involvert i legendariske Godspeed You! Black Emperor. Bandet har gitt ut fem studioalbum, samt én EP, utgitt på det influensrike labelet Constellation. Debut-albumet "He has left us but shafts of light sometimes grace the corner of our rooms..." ble utgitt i 1999 og, med unntak av to låter, er helt instrumental. Med albumet "Horses in the sky" ble det instrumentale og pianobaserte lydbilde byttet ut med el. gitar og overvelmende vokal, ofte sunget av alle sju medlemmene i kor. Med to fiolinster, cello og kontrabass i line-up'en er Silver Mt. Zion kjent for sitt orkestrale lydbilde. A Silver Mt. Zion's musikk har blitt beskrevet som "post-rock", selv om bandet selv nekter å bruke uttrykket. Vokalist og gitarist Efrim Menuck identifiserer bandet heller med punk-rockens ideologi. Confederations Cup 2009. Confederations Cup 2009 var den åttende Confederations Cup. Turneringa ble spilt i Sør-Afrika mellom 14. og 28. juni 2009. De regjerende mesterne fra 2005 var. Brasil slo i finalen med 3–2. tok bronse etter å ha slått 3–2 i bronsefinalen. Meletsja. Meletsja (russisk: Меле́ча) er en elv i Tver oblast i Russland. Elven er 95 km lang og har et nedslagsfelt på 1310 km². Den har en middelvannføring på 7,7 m³/s. Meletsja har utspring nær landsbyen Staroje Sandovo. Elven renner sammen med Mogotsja og danner Osen, som kort tid etter munner ut i Mologa. Den er isdekt fra slutten av november til begynnelsen av april. Osen i Russland. Osen (russisk: О́сень) er en elv i Tver oblast i Russland og en av sideelvene til Mologa fra høyre. Elven er 9 km lang og har et nedslagsfelt på 3 210 km². Elven oppstår der elvene Meletsja fra høyre og Mogotsja fra venstre renner sammen og munner ut i Mologa, i nedslagsfeltet til Volga, etter bare 9 km. Osen er 50-60 meter bred. Den er isdekt fra slutten av november til begynnelsen av april. Osen munner ut i Mologa nær landsbyen Jeski. Vit. Vit eller Vid (bulgarsk: Вит) er en elv sentralt i nordlige deler av Bulgaria med en lengde på 189 km. Den har sitt utspring i Balkanfjellene ved foten av Vezjen i en høyde på 2 030 meter, og munner ut i Donau nær Somovit. Elven har et nedslagsfelt på 3 220 km², og dens største sideelver er Kamenska reka, Kalnik og Tuchenitsa. Av landsbyer langs elven finner en Teteven, Pleven, Dolni Dabnik, Dolna Mitropolija og Guljantsi. Steinerskolen (tidsskrift). "Steinerskolen" er et norsk/dansk pedagogisk og kulturelt tidsskrift for steinerskolebevegelsen i Norge og Danmark. Tidsskriftet har sine røtter i et pedagogisk tidsskrift utgitt av det antroposofiske miljøet i Bergen fra 1938, "Mennesket", og et tidsskrift utgitt ved steinerskolen i Oslo fra 1952, "Ny skole". Tidsskriftet i Bergen fikk i 1946 navnet "Mennesket, pedagogisk kulturelt tidsskrift", og hadde lesere i hele Norden. Ernst Sørensen var den første redaktøren, og etter 11 år overtok Nils Gustav Hertzberg. Senere var Torger Holtsmark, Jon Moen, Jørgen Smit og Sissi Tynæs redaktører. Tidsskriftet i Oslo var en viktig faktor i gjenoppbyggingen av steinerskolen i Oslo etter de vanskelige krigsårene. Den første redaktøren var Jens Bjørneboe, og tidsskriftet hadde som ambisjon å allmenngjøre og bringe skolens pedagogiske grunnlag inn i tiden. Da steinerskolen i Oslo flyttet til Hovseter i 1962 ble tidsskriftets navn endret til "Steinerskolen", og i 1977 ble tidsskriftet "Steinerskolen" slått sammen med "Mennesket". I 2002 ble "Steinerskolen" et nordisk tidsskrift som utgis av steinerskolebevegelsene i Norge og Danmark. Norske redaktører etter Jens Bjørneboe har vært Dan Lindholm, Svein Bøhn, Arve Mathisen, Hans Tarjei Skaare og Eli Tronsmo. Danske redaktører, fra 2002, har vært Irmelin Stockmarr (2002–2006) og Birgitte Ravn Olesen (2006–). Opplaget er på over 8 000. Žovneksjøen. Žovneksjøen (slovensk: "Žovneško jezero") er en innsjø nær Celje i Slovenia. Four Year Strong. Four Year Strong er et amerikansk pop punk/melodic hardcore band fra Worcester, Massachusetts, USA. Musikken de lager kan bli beskrevet som en blanding av pop punk, hardcore og power pop. Bandet utviklet musikken deres ut i fra hva slags musikk de ville høre på, men som ingen spilte på den tiden. Navnet på bandet kommer fra en av sangene til The Get Up Kids, der sangteksten var «five year strong». De er kjent for å bruke replikker fra filmer som titler på sangene deres. Dan Lindholm. Dan Lindholm (født 1908, død 1998) var en norsk antroposof, lektor og forfatter, og en av pionérene i den norske steinerskolebevegelsen. Han utgav flere bøker og var redaktør for tidsskriftet "Steinerskolen". Han var gift med pianisten Amalie Christie, og var sønn av forfatteren og antroposofen Ingeborg Møller. Noguera Pallaresa. Noguera Pallaresa er en 154 km lang elv i Catalonia i Spania. Den har utspring ved "Era Font d'era Noguereta" i kommunen Naut Aran (Arandalen) om lag 1860 meter over havet, og bare noen hundre meter fra kilden til Garonne. Mens Garonne renner mot Atlanterhavet, renner Noguera Pallaresa mot elva Segre og munner ut i denne elven fra høyre like etter Camarasareservoaret (Noguera), og havner til slutt i Middelhavet. Noguera Pallaresa er demmet opp flere steder, og foruten Talarn er de største reservoarene forøvrig La Torrasa (mellom Esterri d'Àneu og La Guingueta d'Àneu i Pallars Sobirà), Sant Antoni (overfor Talarn i Pallars Jussà), Terradets (i kommunen Àger i Noguera) og Camarasa (like før samløpet med Segre). Alle disse har installert vannkraftverk. Amalie Christie. __NOTOC__ Amalie Christie (født 21. desember 1913 på Vang, død 4. mars 2010 i Bærum) var en norsk klassisk pianistinne, klaverpedagog og antroposof. Hun har utgitt bøker om Ludwig van Beethoven og om musikkpedagogikk, samt holdt en rekke foredrag. Hun virket som musikkpedagog gjennom nærmere 70 år, og har også holdt konserter. Biografi. Amalie Christie var datter av professor Werner Hosewinckel Christie (1877–1927) og Karen Amalie Wedel-Jarlsberg (1886–1952), og søster av generalmajorene Johan Koren Christie og Werner Christie. Hennes besteforeldre på morssiden var godseier Carl Gustav Wedel-Jarlsberg og Amalie Thomine Michelet, som hun var oppkalt etter. Hun var 1944–1947 gift med pianisten Robert Riefling, og ble siden gift med antroposofen og steinerskolepionéren Dan Lindholm. De bosatte seg på Jar i et hus fra 1700-tallet som ble flyttet fra Gudbrandsdalen like etter krigen. Hun var mor til bl.a. filosofen og biologen Markus Lindholm. Hun studerte ved musikkhøyskolen i Berlin (nå Universität der Künste Berlin) og debuterte i Oslo i 1938. Under andre verdenskrig engasjerte hun seg for forfulgte jøder i Norge. Hun troppet personlig opp hos politiinspektør Knut Rød i Oslo-politiet for å protestere mot deportasjonen av jødene, og hennes familie gav også i årene før forfulgte fra det europeiske kontinentet husly. Etter krigen engasjerte hun seg for dødsdømte nordmenn fra den tapende siden. Amalie Christie opplevde det meste av det 20. århundre, og var hele livet like konsekvent i avvisningen av menneskefiendtlige ideologier som nazisme og kommunisme og i forsvaret for humanistiske idealer. Amalie Christie hørte sammen med ektemannen Dan Lindholm på 1940- og 1950-tallet til kretsen av yngre norske antroposofer rundt Jens Bjørneboe, André Bjerke, Lisel Bjørneboe m.fl. Som musikkpedagog var Christie tilhenger av gehørmetoden («fra hånd til hånd») og la mindre vekt på noter. Hun var sterkt engasjert i motstanden mot popmusikken i TV-debatter på 1960-tallet, og ble særlig kjent for en TV-debatt i NRK om sangen "Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli", det norske bidraget i Eurovision Song Contest i 1969. Låtskriver Arne Bendiksen deltok først i en TV-debatt, som siden ble utvidet til to debatter til. I den tredje debatten deltok Christie, der hun angrep «vulgariteten» i Bendiksens sang og kalte Bendiksen en «vampyr». Popartisten Elisabeth Granneman bad så Christie om å «holde kjeft» og truet med å sette seg på henne. Debatten ble avsluttet med at Christie fikk behandling med luktesalt. Kur (elv). Kur (russisk: Кур) er en elv i Khabarovsk kraj i Russland og en av kildeelvene til elven Tunguska. Elven er 434 km lang. Kur renner sammen med Urmi og danner Tunguska, som er en sideelv til Amur. Tunguska (elv). Tunguska (russisk: Тунгу́ска) er en elv i Khabarovsk kraj i Russland og en av sideelvene til Amur fra venstre. Elven er 86 km lang og har et nedslagsfelt på 30 000 km². Tunguska oppstår der elvene Kur og Urmi renner sammen. Begge disse er om lag 450 km lange. Det er om lag 2000 innsjøer i nedslagsfeltet til Tunguska med et samlet areal på om lag 80 km². Hele elven er farbar. Tunguska er isdekt fra november til april. Junilistan. Junilisten er et svensk tverrpolitisk parti som ble stiftet 11. februar 2004. Det ble stiftet av EU-skeptikere som var redd for opprettelsen av en EU-stat foran Europaparlamentsvalget i Sverige 2004. Under EU-valget ble Junilisten det tredje største partiet i Sverige med 14,5%, og fikk tre seter i Europaparlamentet. I Riksdagsvalget i 2006 fikk partiet bare 0,47% av stemmene. I Europaparlamentsvalget i 2009 mistet Junilisten alle sine tre mandater i Europaparlamentet. De fikk 3,55% av stemmene. Sören Wibe ledet partiet frem til 29. desember 2010 da Birgitta Swedenborg overtok. B-gjengen (supporterklubb). B-Gjengen er Bryne Fotballklubbs offisielle supporterklubb. B-Gjengen ble stiftet i 1992 som "Bryne supporterklubb". I 1998 skiftet de navn til B-Gjengen. Supporterklubbens motto er "Ett liv, én klubb" Latvijas Pirmā Partija. Latvijas Pirmā Partija («Latvias første parti», "LPP") er et høyreorientert, sosialkonservativt og kristeligdemokratisk parti i Latvia. LPP blei danna i forkant av valget i 2002. Blant de sentrale personene bak partiet var flere prester fra alle de større kristne trossamfunnene i landet (lutheranere, katolikker, ortodokse og baptister).Partiet fikk 9,5 prosent av stemmene og 10 av de 100 representantene ved 2002-valget. Ved valget i 2006 stilte partiet på en fellesliste med samme med partiet "Latvias vei". Alliansen fikk 8,58 prosent av stemmene og 10 mandater i Saeima. Sphaerocarpos donnellii. "Sphaerocarpos donnellii" er en levermose som vokser i Florida og Georigia i USA. I likskap med andre arter i slekten "Sphaerocarpos" er thallus dekt av kuleformede utvekster. Som hos andre arter i slekten sitter sporene sammenhengende, men ulikt de andre artene skiller de seg når de er fullt utviklet. Arten vokser på bløt, sandholdig jord. Arten regnes for å være utrydningstruet, men det er grunn til å tro at den er mer utbredt enn det som er dokumentert til nå. Sinn & Samfunn. Sinn og Samfunn er et tidsskrift som utgis av Mental Helse Norge. Bladet er i første rekke et medlemsblad, men det er også mulig å tegne abonnement gjennom organisasjonen. Bladet utkommer minimm 5 ganger pr. år. Nåværende redaktør er Jan Bjurgren. Busento. Busento er en elv i Calabria i Italia og en av sideelvene til Crathis fra venstre. Den renner om lag 95 km fra Appenninene til Det joniske havet. Busento munner ut i Crathis i sentrale området av Cosenza. Elven er kjent for en historisk hendelse som skjedde i 412 da Alarik I, konge av vestgoterne, døde under en omringing av Cosenza. I følge fortellingen ble han gravlagt i elveleiet til elven. Fortellingen sier også at elven for en tid ble ført bort mens de gravde graven hans. Graven og skattene han ble gravlagt med er visstnok aldri blitt funnet. Den tyske dikteren August Graf von Platen-Hallermünde hyllet hendelsen i diktet "«Das Grab im Busento»". Crati. Crati (i antikken kalt "Crathis" eller "Crater") er en av de viktigste elvene i Bruttium (det moderne Calabria) og i nordlige områder danner den grensen til Lucania. Elven har sitt utspring i den sentrale fjellkjeden, Silafjellene, i Bruttium, et par kilometer sør for Consentia (i dag Cosenza) og renner ved bymurene til byen. Crati renner nordover, om lag midt på halvøya Calabriafram til grensen til Lucania, der elven brått snur østover og munner ut i Tarantobukta, like sør for den antikke byen Thurii. Elven er rundt 91 km lang og har et nedslagsfelt på 2 440 km². En av sideelvene til Crati er Coscile (i antikken kalt "Sybaris"). Sletten som Crati renner over var i antikken kjent som et frodig sted, men i dag er området myrlendt. Vinci. Vinci er en småby og "kommune" i Provinsen Firenze i den italienske regionen Toscana. Fødestedet til renessansegeniet Leonardo da Vinci ligger like utenfor byen. Geografi. Byen er omgitt av de toskanske åsene. Landskapet består av vingårder og olivenlunder som er omtrent uendret siden Leonardos tid. Leonardo. Leonardo da Vinci ble født den 15. april 1452 i et gårdshus rundt 3 kilometer fra byen, mellom Anchiano og Faltognano. Leonardos fullstendige navn var "Leonardo di ser Piero da Vinci", som betyr "Leonardo, sønn av Piero, fra Vinci". En halv million besøkende kommer hvert år for å besøke Leonardo-museet og Leonardos fødested. Severdigheter. Museo Leonardiano – museet for Leonardo da Vinci. I dette museet stilles det ut noen av oppfinnelsene som er tegnet i da Vincis notatbøker. Casa di Leonardo – Dette gårdshuset er fødestedet til Leonardo da Vinci. I det uanselige Casa di Leonardo stilles det ut reproduksjoner av Leonardo da Vincis tegninger ved huset. Kveif. Kveif eller kveiv, på engelsk kalt "coif", er en rund, hetteliknende lue som var vanlig i Europa i middelalderen. Hodeplagget ble vanligvis laget av lerret og var enkelt i snittet. Det satt tett inntil hodet, dekket ørene og nakken og ble knyttet fast med bånd under haken som en kyse. Opprinnelig ble kveif båret som et beskyttelsesplagg under krigernes ringbrynjehetter, men ble seinere også et sivilt plagg, først for menn, siden for begge kjønn. I dag brukes kveif-liknende luer mest til barn og som små kyser og løse hetter til visse folkedrakter. Historikk. Det har vært ulike typer knytteluer og små underhetter opp gjennom historien, og bruken og navnene varierer. Kraftigere kveifer av lær eller av foret eller vattert tøy ble båret som beskyttelse under ringbrynjer og hjelmer tidlig i middelalderen. Kveifer ble også båret under hatter og større luer. Det kunne for eksempel være under baretter, flate luer som var populære på 1400- og 1500-tallet, eller under ulike typer hodelin og andre hodeplagg for kvinner. Innendørs var det vanlig å bruke slike luer uten noe over, særlig for barn. Det gjaldt også eldre menn, som i England ofte bar svarte kveifer. Lua kunne for øvrig bæres med snorene bundet sammen oppå hodet. På de britiske øyer ble kveif beholdt langt inn på 1800-tallet som hodeplagg for barn og kvinner på landet. Etymologi. Ordet "kveif", også i former som "kveiv", "kofri" og "kefja", kommer fra gammelnorsk og er i slekt med det engelske "coif" som begge stammer fra det franske ordet "coif(fe)" som betyr «lue» eller «hodetøy». "Coiffe" skal i sin tur komme fra det latinske "cofea", «hjelm», og er i slekt med fransk "coiffure", «frisyre». I italiensk kalles kveif "cuffia". Ordet "kveiv" har på norsk også blitt brukt om et høyt, bispelueliknende seremonielt stasplagg brukt tidlig i middelalderen. Coif. På engelsk brukes ordet "coif" om tradisjonell kveif og andre, tilsvarende hetteluer som ble båret av menn og kvinner under middelalderen og i århundrene siden. "Coif" kan således også betegne en spesiell lue som ble båret under et slør, for eksempel av nonner. Ordet brukes dessuten om et hvitt hodeplagg som var verdighetstegn for visse britiske advokater, såkalte serjeants-at-law, fram til 1800-tallet. "Coif" blir også brukt som betegnelse på denne gamle advokatstanden. "Coif" brukes i tillegg om en solid hue av stål, lær eller vattert tøy som ble båret under en hjelm eller ringbrynjehette. Ordet brukes tidvis også om selve brynjehetta. Mira (tegneserie). "Mira" er en tegneserie som tegnes av Arne Bye. Den er hovedsakelig i stripeformat, men det har også vært tegnet noen lengre historier. "Mira" var publisert i Arbeideravisa fram til den ble lagt ned. Nå publiseres "Mira"-striper hver tirsdag, torsdag og lørdag på "Nettserier.no" og på seriens egen hjemmeside. Julia Mathilda Berwald. Julie Mathilda Berwald (født 14. oktober 1822, død 1. januar 1877) var en svensk operasanger. Berwald var datter til Mathilda Berwald og Johan Fredrik Berwald. Hun ble utdannet i sang av sin mor sammen med sine søstre Fredrique og Hedvig Eleonora. Hun opptrådte sammen med familien i Finland i 1842, København i 1844 og i Berlin i 1847, og utgjorde sammen med sine søstre en kjent sangtrio. Hun var sang i Stockholmsoperaen i årene 1847–1852. Hun ble meget populær i løpet av sin korte karriere og spilte blant annet hovedroller som Susanna i Figaros bryllup, Agatha i "Friskytten", Pamina i "Tryllefløyten", Alice i "Robert", Adalgisa i "Norma", Marie i "Regimentets datter". Dette i løpet av en fireårs periode. Fast ansettelse ved dette teater fikk hun år 1848. Berwald ble valgt inn som medlem nummer 337 av Kungliga Musikaliska Akademien den 16. desember 1853. Hun giftet seg i 1852 med friherre Georg Gustaf Knut Åkerhielm. Hennes ekteskap var i sin tid radikalt da skuespillere og sangere ble betraktet som under adelens rang på denne tiden, men giftemålet ble ikke møtt med noen protester fra den øvrige adelen, noe som kan være et første tegn på endret holdning. Vassgroslekten. "Vassgroslekten" (latin: "Alisma") er en slekt av minst seks ulike enfrøbladede planter i vassgrofamilien. De er akvatiske. I Norge vokser arten vassgro "(Alisma plantago-aquatica)" som tilhører denne slekten. ordet "Alisma" er visstnok keltisk og betyr «vann». Bladene til vanlig vassgro har visse medisinske egenskaper. I Irland trodde man i eldre tider at «St. Patrick-blad» "(copóg Phádraig)" kunne skremme bort onde feer. Ray Shulman. Raymond «Ray» Shulman (født 8. desember 1949 i Portsmouth) er en engelsk musiker og den yngste av tre brødre som siden ble en del av den innovative britiske progrockgruppen Gentle Giant. Shulman var under innspillingsdagene til bandet regnet som en undervurdert bassgitarist, og hans virtuositet er ofte sammenlignet med populære basister som Chris Squire i Yes. Likevel var han også tilpassningsdyktig til andre instrumenter på lik måte som Mike Rutherford i Genesis. Shulman brukte ofte å doble på fiolin, blokkfløyte, trompet samt akustiske og elektriske gitarer. Han og keyboardist Kerry Minnear komponerte og skrev mye av musikken for Gentle Giant. Shulman var medlem av Gentle Giant fra starten i 1970 til den siste turneen i 1980. Han gikk videre til å bli en suksessfull plateprodusent på slutten av 1980-tallet, og arbeidet mye med The Sugarcubes, The Sundays og Ian McCulloch blant flere. Helotrephidae. Helotrephidae er an familie som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De er små, kompakte teger som lever i ferskvann. Totalt er det beskrevet 44 arter fordelt på 16 slekter. Utseende. Små (1 – 4 mm), tettbygde teger, kroppen hvelvet til litt flat. De kan ligne på små ryggsvømmere (Notonectidae). Hodet og den fremre delen av thorax er sammenvokst til et såkalt "cephalonotum", bare en svak fure skiller dem. Fasettøynene er forholdsvis små. Antennene er små og korte og består av ett eller to ledd, det ytterste med flere lange børster. Sugesnabelen er kort og fire-leddet. Scutellum er svært stort, forvingene er hornaktige, ikke tydelig oppdelt i ulike avsnitt og uten markerte årer. Bakvinger mangler ofte. Tallet på fotledd varierer mellom de ulike underfamiliene. Levevis. Helotrephidae lever i ferskvann, både strømmende og stillestående. De finnes både i rasktflytende, oksygenrike bekker og i varme kilder. De er rovdyr som lever av små, virvelløse dyr. Disse tegene svømmer for det meste med ryggen ned i likhet med ryggsvømmerne, men de kan også svømme "den rette veien". Systematisk inndeling. Familien er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". The Secret World. The Secret World (TSW) er et videospill som er utviklet av norske Funcom. TSW er Funcoms tredje MMORPG etter Anarchy Online og Age of Conan. TSW ble først annonsert 11. mai 2007, men ryktene om spillet begynte da Funcom startet en viral markedsføringskampanje den 6. mai som spiller på mystikken i spillets handling. Spillet ble først påbegynt i 2002, men produksjonen ble utsatt flere ganger ved andre spillanseringer som Drømmefall og Age of Conan. Spillet har hatt flere navn under utviklingsperioden som Cabal og The World Online. Handling. Handlingen i spillet tar plass i nåtid og tar i bruk virkelige steder rundt omkring i verden. Det bygger på konspirasjonsteorier og bakgrunnshistorien spenner langt tilbake i tid. Spillet blander også det virkelige med det overnaturlige slik Funcom har gjort i tidligere spill som Den lengste reisen og oppfølgeren Drømmefall. Mottagelse. Spillet er gjennomgående blitt mottatt med gode omtaler. New Found Glory. New Found Glory er et amerikansk band basert i Los Angeles, opprinnelig fra Sør-Florida. Bandet består av Jordan Pundik (vokal), Chad Gilbert (gitar), Steve Klein (gitar), Ian Grushka (bass) og Cyrus Bolooki (trommer). Bandets alter-ego/sideprosjekt, International Superheroes of Hardcore, er kjent for å åpne for New Found Glory på konsertene. Siden bandet ble dannet i 1997 har de gitt ut tre EPer, seks studioalbumer, et coveralbum, og et "Greatest Hits" album. De er kjent for den raske og energiske måten de spiller pop punk på, noe som har skaffet dem en stor tilhengerskare. ChristenUnie – Staatkundig Gereformeerde Partij. ChristenUnie – Staatkundig Gereformeerde Partij (KristenUnionen – Reformerte Samfunnsparti) var en valgallianse mellom de to kulturkonservative, protestantiske partiene ChristenUnie og Staatkundig Gereformeerde Partij. Begge partiene er euroskeptiske og sosialkonservative. Mellom 2001 og 2009 utgjorde alliansen en felles partigruppe innen Europaparlamentet, men etter Europaparlamentsvalget i 2009 ble dette samarbeidet oppløst, da de to partiene valgte å slutte seg til to forskjellige partigrupper i parlamentet. Matilda av Leicester. Matilda av Leicester, også kjent som Maud, grevinne av Leicester og Hainault (4. april 1339 – 10. april 1362), var en engelsk adelskvinne fra 1300-tallet som ble giftet inn i den tyske kongefamilie i Bayern. Som den eldste datteren av Henrik av Grosmont, 1. hertug av Lancaster og jarl av Leicester, og hans hustru Isabel de Beaumont, ble hun født ved Bolingbroke Castle i Lindsey. Hun ble først gift med Ralph Stafford, mens hun selv fortsatt var et barn, men ved dennes død ble hun gift for andre gang i 1352 med Guillaume V, greve av Hainaut, som siden ble Vilhelm I av Bayern, et medlem av den kongelige familie Wittelsbach i Bayern. Da hertugdømmet Lancaster (første opprettelse) døde ut ved hennes fars død i 1361, ble Matilda medarving, sammen med hennes søster Blanche av Lancaster, til farens eiendommer og gjenværende titler. Tittelen jarl av Leicester ble holdt av hennes andre ektemann, mens jarldømmet Lancaster gikk videre til Blanche og John av Gaunt ved hennes død, knapt 23 år gammel. Denne arven tjente som det politiske og finansielle grunnlaget for Huset Lancaster og hvor Matildas nevø fra denne familien ble konge av England som Henrik IV. Charlie Caper. Charlie Caper er en svensk tryllekunstner/komiker som er kjent for å ha vunnet Talang 2009. Dommer Bert Karlsson sa at Charlie Caper minnet om Charlie Chaplin, som en veldig kompliment. Vegteknologi. Vegteknologi omfatter strukturelle metoder for dimensjonering, proporsjonering av veger og gater. Det utføres ut i fra metoder som er foreslått i håndbøker til Statens vegvesen om vegbygging (hb018), veg- og gateutforming (hb017) og vegtunneler (hb021). De kalles også vegnormaler og brukes som standard beregningsmetoder for utførsel av tunneler, veger og gater i Norge. Vegteknologi omfatter også vegbygningsmaterialer og deres nedbrytingsmekanismer, beregning av ÅDT (årdøgnstrafikk), frostsikring av veger, vegfundamentet, vegdekker, vegtykkelse, vegutstyr og miljøtiltak. Også lastresponsanalyser, bæreevne og forsterkninger for forskjellige vegtyper. Man har også metodikk for beregning av levetidskostnader for veger. Også drift og vedlikehold planlegges før en prosjekt blir godkjent og settes i live. Det er oppmerksomhet på sikkerhetstiltak, spesielt i tunneler. Trafikk- og brannsikkerhetsnivå skal være basert på en systematisk vurdering av alle sider ved systemet som utføres av infrastrukturen, brukeren, trafikantene og kjøretøyene. Håndbøker inneholder regler og utføringsmetoder for bygging av veger med tunneler.Man trenger å utføre geologiske forundersøkelser og ta hensyn til omgivelser før man setter i gang bygging av en tunnel. Man tar hensyn til geometrisk utforming, estetikk og kjøreopplevelse. Ut i fra disse betingelser utarbeider man plan og metoder som passer for den spesielle situasjonen. Vegteknologi finnes som fag i instituttet for bygg, anlegg og transport ved fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU. International School Telemark. International School Telemark er en internasjonal skole lokalisert i Porsgrunn i Telemark som tilbyr utdanning innen IBO systemet. Skolen tilbyr i dag godkjent PYP fra seks års alder og godkjent MYP fra 12 års alder. IB Dimploma, det vil si videregående er lokalisert som en del av Porsgrunn videregående skole, med både Pre-IB, IB1 og 2 Dawen He. Dawen He eller Dawenelven (kinesisk: 大汶河; pinyin: "Dàwèn Hé") eller Wen Shui (汶水, "Wèn Shuǐ") er en sideelv til Den gule elv i den kinesiske provinsen Shandong. Den er 208 km lang. Vannskillet mellom Dawen He og Xiaowen He dannes av fjellet Culai Shan. Den har sideelvene Mouwen He 牟汶河, Yingwen He 瀛汶河, Shiwen He 石汶河, Panwen He 泮汶河 og Zhaiwen He 柴汶河. Han Jiang (Guangdong). Han Jiang (韩江, pinyin: "Hán Jiāng") er en elv øst i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den er 410 kilometer lang, og dermed provinsens nest lengste elv. Nord i vassdraget finner vi Changtan vannkraftverk, videre sørøstover ligger Qingxi-demningen og Penglatan vannkraftverk i sideelver. Jiaolai He. Jiaolai He (kinesisk: 胶莱河) er en elv øst i den kinesiske provins på Shandonghalvøya. Den løper mellom fjellpartiene Yi Shan (沂山) og Kunyu Shan (昆俞山) og over Jiaolaisletten. Elven renner gjennom fylkene Changyi (昌邑), Laizhou (莱州), Gaomi (高密), Zhucheng (诸城), Pingdu (平度), Jiaozhou (胶州) og Jiaonan (胶南). Lu You. Lu You (kinesisk: 陸游, pinyin: "Lù Yóu"; Wade–Giles: "Lu Yu", født 1125 i Shaoxing i provinsen Zhejiang i Kina, død 1210) var en kinesisk patriotisk forfatter og dikter under Song-dynastiet. Hans forfatterskap er kjent for den patriotiske inspirasjon den gav kinesere etter at norddelen av riket var falt for barbareres invasjoner, og for den familietragedie han selv opplevde. Han bosatte seg i Hangzhou. Marin Hinkle. Marin Hinkle (født 23. mars 1966 i Dar es Salaam i Tanzania) er en amerikansk skuespiller, best kjent for rollen som Judith i den populære situasjonskomedien Two and a Half Men. Hinkle startet sin karriere i såpeoperaen Another World. Hun spilte også Judy Brooks i ABC serien Once and Again fra 1999 til 2002. Hun har hatt flere gjesteopptredener i forskjellige TV-serier, som Spin City, Law & Order, Without a Trace, ER og House. Hun har også hatt flere mindre filmroller. Marin giftet seg med Randall Sommer i 1998, og sammen har de ett barn. Another World. "Another World" er en såpeopera som gikk på NBC fra 4. mai 1964 til 25. juni 1999. Serien ble skapt av Irna Phillips sammen med William J. Bell, og ble produsert av Procter & Gamble Productions i studioer i Brooklyn. Serien foregikk i den fiktive byen Bay City. Serien var den første til å ta opp temaet abort, i 1964. Dette var på den tiden et tabuemne. Serien var den første til å få to spin-off-serier; "Somerset" og "Texas", samt en indirekte: "Lovers and Friends", som senere fikk navnet "For Richer For Poorer". Serien var også den første som fikk en sang på Billboard Hot 100; «(You Take Me Away To) Another World» av Crystal Gayle og Gary Morris, i 1987. Det ble sendt 8891 episoder av serien. Episodene var i begynnelsen på 30 minutter, og senere både 60 og 90 minutter. Anne Heche. Anne Celeste Heche (født 25. mai 1969 i Aurora i Ohio) er en amerikansk skuespiller, regissør og dramatiker. Heche debuterte i underholdningsbransjen rett etter high school i såpeoperaen Another World, noe som ga henne en Emmy Award. Ally McBeal. Ally McBeal er en populær amerikansk TV-serie som gikk på Fox fra 1997 til 2002. Serien ble skapt av David E. Kelley, som også var produsent sammen med Bill D'Elia. I hovedrollen spilte Calista Flockhart som Ally McBeal, en ung advokat i det fiktive Boston advokatselskapet Cage, Fish and Associates. Serien ble sendt i Norge på TV 2. Serien gikk i 5 sesonger og det ble laget 112 episoder. Tracey Ullman. Tracey Ullman (født 30. desember 1959 i Slough, Buckinghamshire) er en britisk skuespiller, sanger, dramatiker og forfatter. Hun hadde eget show i USA; The Tracey Ullman Show, fra 1987 til 1990. Hun hadde flere hits på 1980-tallet som sanger, blant annet «Breakaway», «They Don't Know», «Sunglasses» og «Move Over Darling». Hun har vunnet mange priser, blant annet en Golden Globe Award for beste skuespiller i en TV-serie, syv Emmy Awards og syv American Comedy Awards. American Comedy Awards. American Comedy Award var priser som ble årlig utdelt i USA fra 1987 til 2001 for å hedre utøvere innen komedie innen fjernsyn og film. Prisene ble sponset fra 1987 – 2000 av American Broadcasting Company (ABC), mens det siste året (2001) var det Comedy Central som sto bak. Solimões. Solimões er navnet som ofte brukes om strekningen av Amazonas som ligger mellom grensa mellom Brasil og Peru til samløpet med Rio Negro. Videre oppstrøms fra grensa avhenger navnet på elva av hvem som omtaler den. Brasilianere kaller den fortsatt Solimões, eller de refererer til den som "Rio Marañón" – et navn som peruanere bare bruker om elva lengre oppstrøms, før elvene Marañón og Ucayali løper sammen til det "de" kaller Amazonas. Alexandru Vaida-Voevod. Alexandru Vaida-Voevod (eller Vaida-Voievod) (født i 1872 i Bobâlna, Transilvania, død i 1950) var en rumensk politiker. Da Transilvania lå under Ungarn jobbet han for å bedre rumenernes rettigheter. Han mente at rumenerne burde ha de samme rettighetene som ungarerne. Etter den første verdenskrig ble han statsminister til 1920. Han ble igjen statsminister i 1932 men da som medlem av det nasjonale bondepartiet. Jødehatt. a>, og det kan i ettertid være vanskelig å vite sikkert hva som er hva. Jødehatt, på tysk kalt "Judenhut" og på latin "pilleus cornutus" («kalott med horn»), var en spesiell type hatt som i tidligere tider ble båret av jøder som del av den pålagte jødedrakten i Europa og i visse områder av den muslimske verden. I middelalderen var jødehatten gjerne hvit, gul eller rød, kjegleformet og utstyrt med langtrukken, oppstående spiss, i blant med kule. Opprinnelig ble hodeplagget båret frivillig, men ble obligatorisk for jøder i islam allerede år 717. Etter Det fjerde laterankonsil i 1215 ble hattetypen også påbudt for jødiske menn utenfor gettoene i visse katolske land og byer for å skille jøder fra andre innbyggere. Historikk og utbredelse. Jødehatter har forekommet i ulike varianter og har vært underlagt forskjellige skikker og regler. Jødedrakten i Europa bestod vanligvis av avvikende, høye jødehatter, lange kaftaner eller kapper og skjegg i en blanding av egne drakttradisjoner, myndighetenes draktpåbud, lokale draktskikker og samtidens klesmote. En type jødehatt på 1200-taller liknet frygisk lue, og stammet som denne trolig fra Persia i førislamsk tid, da jødehatter ble båret i Babylon. De gamle grekernes bredbremmede, bondske reisehatt petasos kunne også minne litt om seinere tiders «jødehatter». Napoleon Bonaparte beordret 9. februar 1797 at jødene i Ancona skulle kaste de gule hattene og erstatte dem med en lue med trikolorens farger ("la cocarde tricolore"). Dette var den første beslutningen den fremtidige keiseren tok, som fikk stor betydning for jødene i Kirkestaten, det vil si i Roma, Venezia, Verona og Padova. Napoleon avskaffet etterhvert også inkvisisjonens lover, noe som innebar langt større frihet for jødene. Annen merking. Betegnelsen jødedrakt brukes om den spesielle drakten som jødene i Europa ble pålagt å bære fra middelalderen av. Allerede i 1180 ble tyske jøder tvunget til å bære gule, spisse jødehatter. De var vanlige inn på 1500-tallet. I 1215 besluttet dessuten Det fjerde laterankonsil å innføre spesielle kjennemerker for anderledes troende. Jødene i en rekke europeiske land ble da pålagt å bære et gult, rund tøymerke festet til brystet på klærne sine. I 1229 ble det bestemt at tyske jøder skulle bære gul hatt med spiss, en lang "Judenrock" («jødefrakk», det vil si kaftan) med gult brystmerke, langt, spisst skjegg og "Judenstock" («jødestav»). Selv om "jødedrakt" vanligvis ikke brukes om klær og frisyrer knyttet til jødenes egne religiøse tradisjoner, kan plaggene og merkene ha utgangspunkt i jødiske symboler og draktskikker. Dette gjelder for eksempel brystplater som ble brukt som merking av jøder i Spania. Det samme gjelder ikke minst de tyske nazistenes påbud om bruken av gul jødestjerne fra 1941. Muslimske påbud. Også mange muslimske herskere påla ikke-muslimer, såkalte dhimmier, å bære synlige kjennetegn, for eksempel i form av visse fargerike klesplagg. Jødehatt ble obligatorisk for jøder i visse deler av den islamske verden allerede i år 717. I Det ottomanske riket ble et slikt påbud gitt av Mahmud II så seint som i 1837. Septembermordene. Septembermordene er betegnelsen på det massedrapet på politiske fanger og vanlige kriminelle som fant sted i Paris i september 1792. Minst 1300 mennesker ble drept. De fleste av dem var enten geistlige eller tilhørte den franske adelen. Alexander Stambolijski. Alexander Stambolijski (1879–1923) var politiker i Bulgaria. Ble leder av Bondepartiet i 1908. Han var sterkt imot den tyskervennlige politikken til kong Ferdinand. Han ble dømt for opposisjonell virksomhet i 1915, og ble løslatt i 1918 i forbindelse med Bulgarias nederlag under 1. verdenskrig. Året etter ble han statsminister, og i 1923 ble han myrdet av militæret i et kupp. Arkeologiåret 1922. Arkeologiåret 1922 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1922. Arkitekturåret 1922. Arkitekturåret 1922 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1922. Alice Comyn. Alice Comyn, lady Beaumont, grevinne av Buchan (1289 – 3. juli 1349), var en adelskvinne av skotsk-normannisk opphav, et medlem av den mektige Comyn-familien som støttet Huset Balliols krav på den skotske tronen mot deres rivaler, Huset Bruce. Hun var niese av John Comyn, jarl av Buchan, som hun også var arving av. Jarledømmet Buchan ble derimot senere krevd av Alices ektemann Henry de Beaumont i retten til sin hustru. Alice var bestemor av Blanche av Lancaster, og således oldemor av kong Henrik IV av England. Det var hennes ektemanns pågående strid for å kreve hennes nedarvete tittel Buchan som ble en av grunnene til den skotske krig for uavhengighet. Familie. Alice var født i Aberdeenshire i Skottland i 1289 som den eldste datteren til Alexander Comyn, sheriff av Aberdeen, og Joan le Latimer. Hun hadde en yngre søster, Margaret, som senere ble gift først med sir John Ross, og for andre gang med William Lindsay, herre av Symertoun. Hennes besteforeldre på farsiden var Alexander Comyn, 2. jarl av Buchan, justiciar og konstabel av Skottland, og Elizabeth de Quincy. Hennes besteforeldre på morsiden var William le Latimer og Alicia Ledet; solid normannisk adel på begge sider. Hennes onkel var John Comyn, jarl av Buchan, en av de mest mektige jarlene i Skottland. Jarlen, som døde i desember 1308, var gift med Isabella MacDuff, men ekteskapet var barnløst. Alice var John Comyns arving til tittelen grevinne av Buchan selv om jarledømmet hadde blitt nedlagt og gått tilbake til kronen etter at onkelen døde i England hvor han dro som flyktning. Ekteskap og barn. Kort tid før 14. juli 1310 ble Alice gift med Henry de Beaumont, lord Beaumont, sønn av Louis de Brienne, vicomte av Beaumont, og Agnes, vicomtesse av Beaumont. Ved hennes ekteskap ble hun titulert som "lady Beaumont". Hennes ektemann Henry var en nøkkelfigur i stridighetene mellom England og Skottland på 1200- og 1300-tallet. Som en konsekvens for hennes ekteskap til Henry hadde Alice, i skotske øyne, blitt ugjenkallelig engelsk, derfor anerkjente skottene isteden hennes søster Margarets rett til jarledømmet Buchan. I april 1313 ble Isabella MacDuff, enke etter Alices onkel John Comyn plassert i forvaring av familien Beaumont etter at hun ble løslatt fra hennes harde fengsling. Hun hadde blitt innestengt i et bur i fire år i Berwick i England på ordre fra kong Edvard I ettersom hun hadde kronet Robert Bruce som skottenes konge ved Scone i mars 1306, noe som var MacDuffs familiens nedarvete rett. I 1310 ble hun sent til nonnekloster, og tre år senere ble beordret til et av herregodsene til Beaumont hvor hun ble til hun døde på en ukjent dato. I 1314 kjempet Henry de Beaumont i slaget ved Bannockburn på Englands side mot Skottland. En gang mellom 1317 og 1321 overtok Alice til de engelske besittelsene til hennes yngre søster Margaret. Den 22. januar 1334 ble Alice ektemann Henry stevnet for det engelske parlamentet som jarl av Buchan. Han ble anerkjent som jarl fra da av og fram til 16. november 1339. Den 10. februar 1334 satt han i den skotske parlamentet som holder av den samme tittelen. Det var hans ubøyelig jakt på jarledømmet Buchan som var en av de utløsende faktorene som førte til den andre skotske uavhengighetskrig mellom Huset Comyn og deres arvefiender, Huset Bruce. Alice døde den 3. juli 1349 seksti år gammel. Hennes ektemann Henry hadde dødd i 1340 i Nederlandene hvor han hadde reist sammen med kong Edvard III av England. Med Alices død ble jarledømmet for alltid gitt videre til Comyn-familien. Alices tallrike etterkommere omfatter kongene Henrik IV av England og Henrik V av England, Filippa av Lancaster, dronning av Portugal, Anne Boleyn, og Humphrey Kynaston, en framtredende jernbanemagnat i England. I fiksjonen. Alice Comyn opptrer som en figur i Barbara Erskines roman "Kingdom of Shadows" ("Skyggenes kongedømme") som er basert på livet til Isabella MacDuff. Arkeologiåret 2007. Arkeologiåret 2007 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2007. MF «Smyril». Den gamle og nye Smyril 15. oktober 2005 MF «Smyril» er en ferge som seiler to ganger daglig mellom Tórshavn og Suðuroy, eid av det færøyske offentlige trafikkselskap Strandfaraskip Landsins. I alt fem ferger som har trafikkert forbindelsen har hatt navnet, fra den første i 1896 til dagens moderne ferge. Historie. Suðuroy er den av Færøyene som har lengst avstand til de andre øyene og Tórshavn. Før i tiden var det ofte livsfarlig å ro i de åpne Færøbåten til Sandoy eller Tórshavn. Særlig postforbindelsen var uregelmessig. Da handelslivet på Færøyene blomstret opp i andre halvdel av 1800-tallet i forbindelse med, at den kongelige monopolhandel ble nedlagt, og det ble innført frihandel, oppstod der et stort behov for en mere regelmessig gods, passasjer og postforbindelse mellom øyene. Især på Suðuroy ble havfisket og klippfiskproduksjonen utvidet, og bygden Tvøroyri ble sentrum for den nye økonomiske utvikling som kom til å endre det færøyske samfunn. Det var da også her initiativet kom til å opprette en ruteforbindelse mellom øyene. Smiril I. I 1895 lot handelskompaniet A/S J. Mortensens Eftf. i Tvøroyri bygge et lite dampskip på Kockum Mekaniska Verkstad AB i Malmö, Sverige. Skipet som fikk navnet «Smiril», ble satt inn i rute i januar 1896. Da skipet skulle betjene nesten alle av øyas bygder, og den kun få steder kunne legge til kai, måtte den for det meste ligge for anker, mens gods og passasjerer ble fraktet i land med små båter, en langsommelig og besværlig prosess. Men dette var dog en stor forbedring, ikke minst for postforbindelsen. I 1917 overtok det offentlige «Smiril». Alle de fire ruteskip som har hatt navnet «Smiril» har siden vært offentlig eid. Smiril er det færøyske navn for den lille rovfuglen dvergfalken. Smiril II. I 1931 lot det færøyske Lagting en ny «Smiril» bygge i Frederikshavn. Denne «Smiril» nr. 2 var større og mer komfortabel for passasjerene, det var salong og røkesalong med sofaer og bløte lenestoler, og lugarer med køyer. På dette tidspunkt var det opprettet flere nye ruter mellom de mange færøyske bygder og flere steder var det anlagt små kaianlegg. Disse rutene ble trafikkert av andre skip. Da dette vakre nye skipet særlig seilte på de større handelsplassene, som Vestmanna, Miðvágur, Nólsoy, Klaksvík og bygdene på østsiden av Eysturoy, ble det bedre tid til en mer regelmessig forbindelse med Suðuroy, via Skálavík på Sandoy. Smyril III. Den tredje ’Smyril’ blev bygget på skipsverftet i Tórshavn i 1967 (som følge av en rettskrivningsreform ble skrivemåten endret fra Smiril til Smyril). Med dette hurtiggående motorskipet, som var særlig sjødyktig og rolig, i motsetning til sin meget sterkt gyngende og rullende forgjenger, ble seilingstiden fra Tórshavn til Suðuroy redusert til 3 timer fra før 4 timer. Skipet, som hadde en kapasitet på 300 passasjerer, kunne imøtekomme alle behov på ruten mellom Tórshavn, Suðuroy og Klaksvík. Men i slutten av 1960-årene og i 1970-årene ble infrastrukturen på Færøyene sterkt utbygget, og der ble behov for en ferge, som kunne ta med biler. Smyril IV. I 1975 besluttet det offentlige rederiet Strandfaraskip Landsins seg for å kjøpe en 6 år gammel bilferge fra det danske rederiet Molslinjen (Morten Mols). Den fikk navnet «Smyril», og ble satt inn i samme rute som forgjengeren. Med dette store havgående skipet som var utstyrt med stabilisatorer ble seilasen til Suðuroy redusert til 2 timer. Nå kunne folk fra Suðuroy komme til Tórshavn og hjem igjen samme dag. 2006 ble fergen solgt og seiler nå under et annet navn i rutefart mellom to øyer i Karibien. Smyril V. Den 135 meter lange moderne ferge, ble bygget i San Fernando i Spania og konstruert av det danske firmaet Knud E. Hansen A/S. Med en seilingstid på om lag 100 minutter, en kapasitet på 200 biler, med 1 000 passasjerer, en fart på 21 knop, vil fergen i mange år fremover være en sikker forbindelse, de 35 nautiske mil mellom hovedøyene og Suðuroy. Smyril ble den 24. september 2005 i San Fernando døpt av Lagmann Jóannes Eidesgaards kone Anita Eidesgaard og den 15. oktober 2005 ønsket velkommen til dens hjemhavn Tvøroyri av en stor del av Suðuroys befolkning. Fergen ble satt i daglig drift den 1. november 2005. Eksterne lenker. Smyril Skøytetinget. Skøytetinget er Norges Skøyteforbunds høyeste myndighet og avholdes annenhvert år innen 15. juni. Tinget innkalles av forbundsstyret med minst 2 måneders varsel direkte til de representasjonsberettigede organisasjonsledd. Fullstendig saksliste med forslag må være utsendt minst 2 uker før tinget. Skøytetinget 2011 ble avholdt på Hamar 27.-29. mai med Hamar Idrettslag som vertskap. Bjørufjellet. Bjørufjellet er et fjell på 309 moh. ved Vik i Sømna kommune. Fjelltrimmen. Fjellet er enkelte år med i den lokale Fjelltrimmen. Traseen er 1,4 km lang og har en stigning på 265 m. Oppstigningen tar mellom 45 og 75 minutter. Løypeprofil - Stigning overdrevet med faktor 3 Naverlønn. Naverlønn ("Acer campestre") er en art i lønnslekten, og hører til under gruppen "Sapindoideae" i såpebærfamilien. Naverlønn er et inntil 20 meter høyt, oppreist tre med oval krone. Stammen kan bli inntil 1 m i diameter og ha korkaktig bark. Det kjennes på de karakteristiske bladene, som er mer sprikende fliket og tredelt enn vanlig lønn "(Acer platanoides)". Naverlønn er et av de få viltvoksende lønnetrærne i Europa, og vokser nord til England, Danmark, Polen og Hviterussland. Den dyrkes i økende grad også lengre i nord, inklusive hager og parker i Norge. Arten vokser østover inn i Asia, hvor den i øst grenser mot utbredelsesområdet til en nærstående og sterkt beslektet art – "Acer miyabei". Pau Gasol. Pau Gasol i Sàez er en profesjonell spansk basketballspiller for det amerikanske NBA-laget Los Angeles Lakers. Gasol spiller også, som sin bror Marc, på det spanske landslaget i basketball. Han var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Europeisk spill. Pau Gasol startet med å spille i posisjonen som point guard da han startet å spille som syvåring, men da han ble tolv fikk han sin nåværende posisjon som power forward. Han dro senere og spilte ungdomsskolebasketball i USA før han kom tilbake til Spania for å spille profesjonelt for FC Barcelona. NBA-karriere. Pau Gasol ble trukket opp til NBA i draftet i 2001 av Atlanta Hawks som nummer tre totalt i første runde, men ble byttet direkte til Memphis Grizzlies mot Shareef Abdur-Rahim. I Memphis Grizzlies spilte Gasol fra 2001 til 2008 med stor suksess. I 2008 ble han byttet til Los Angeles Lakers der han har gjort stor suksess med andre superstjerner som Kobe Bryant og Lamar Odom. Tidligere lag. a>, der han spilte fra 2001 til 2008. Hanne Nabintu Herland. Hanne Nabintu HerlandHanne Stine Nabintu Herland-Iversen (født 1966 i Kivu i Kongo; tidligere "Hanne Stine Nabintu Kristiansen" og "Hanne Stine Nabintu Herland") er en norsk forfatter, foredragsholder og samfunnsdebattant. Herland har gitt ut flere debattbøker, blant annet "Alarm! Tanker om en kultur i krise" (2010) og "Respekt" (2012). Herland har mastergrad i religionshistorie fra Universitetet i Oslo (2005). Herland er en hyppig debattant gjennom foredrag og i media. Hun er kjent som kritiker av blant annet vestlig feminisme og den moderne, sekulære og sosialdemokratiske, norske velferdstaten. Oppvekst. Hanne Nabintu Herland ble født i Kongo. Foreldrene flyttet til Afrika på 1960-tallet for å jobbe for UNESCO, og det var en venn av foreldrene, høvdingen for Shi-stammen i Kongo, som gav henne navnet Nabintu da hun ble født. Hun vokste opp i Kongo, Kenya og Rwanda. Da hun var 19 år, flyttet hun til Norge. Herland snakker fire språk flytende. 2006 – Den norske stønadskulturen. Som medforfatter av boken "Ny Sjanse" som ble publisert av Høyres stortingsgruppe i oktober 2006, sier Hanne Nabintu Herland at Norge i dag et stønadsorientert samfunn som har plassert arbeidssøkende innflyttere i sosialkøen istedenfor å gi dem et konstruktivt arbeid. Hun betegner Norge som rettighetsorientert, istedenfor plikt- og ansvarsfokusert. Stønadskrav har erstattet arbeidsmoral, og stigmatisering av etniske grupper er konsekvensen. Hun kaller det den norske tragedien at sosialsystemet har vært vektlagt istedenfor hardt arbeid. Hun er derimot klinkende klar på et punkt: Å hakke på etnisitet er å hakke på symptomet på den egentlige utfordringen. Det er nordmenn selv som har skapt stønadssamfunnet, ikke innflytterne. Det norske systemet har i årevis gitt grundig informasjon om rettigheter til sosiale stønader til ikke-vestlige innvandrere og asylsøkere, uten å fremsette krav om gjenytelser. Rettighetsorienteringen i det norske samfunnet er blitt en forbannelse som har gitt et klart signal til innflyttere: Dette er landet hvor ingen trenger å jobbe. 2007 – Om den vestlige feminismen. Hanne Nabintu Herland skapte betydelig debatt med artikkelen "Vestlige kvinners nederlag", publisert i Aftenposten på kvinnedagen 8. mars 2007. I kjølvannet av dette ble Herland anklaget for å være kvinnefiendtlig med et diskriminerende kvinnesyn som bryter fullstendig med den vestlige feminismen. Hun påsto at det ikke er rart afrikanere voldtar når de kommer til Norge og erfarer hvor lite verdifull en kvinnes seksualitet er i den vestlige kulturen der kvinner er seksuelle objekter og fritt vilt. Nordmenn har selv lagt an tonen. I et land som i tiltagende grad preges av normoppløsende tilstander, sitter kvinnen beruset og alene på barer om natten i miniskjørt og tror hun er fri. 2007– Rasisme mot hvite og begrepet omvendt rasisme. Hanne Nabintu Herland vakte sterk debatt med artikkelen "Rasisme mot hvite" i Aftenposten der hun hevdet at det hersker en statspålagt munnkurv i Norge overfor enhver som kunne komme i skade for å påpeke svakheter ved ikke-etnisk norske. Hvis det fortsatt finnes tabu i det norske samfunnet, må det være dette: Å offentlig kritisere mennesker med mørk hud. Hun hevdet at denne formen for omvendt-rasisme forsterker rasemotsetningene heller enn svekker dem. Hun hevdet videre at så lenge den nærmest totalitære holdningen hos konsensussamfunnet opprettholdes ved at en hvit mann kan hakkes i fillebiter, mens en mørk tas på med silkehansker, videreføres den norske rasismen til neste generasjon. 2009 – Valgkampen. Et valgkampmøte i Trondheim vakte oppmerksomhet og ble referert i flere riksaviser. Under møtet uttalte hun blant annet at kvinnekampen har skapt mange fæle norske kvinner og at hun forstår at norske menn heller vil ha russiske og thailandske koner. 2010 – Krav om høynet respekt for Europa. Hanne Nabintu Herlands bok "Alarm! Tanker om en kultur i krise" skapte debatt våren 2010 og ble omtalt i flere norske aviser og medier. Den kom ut i 2. opplag etter 2 uker i salg, og nye opplag få måneder etter. Herland mener de kulturradikale 68-ernes motstand mot grensesetting ødelegger norsk skole, gjør at politiet mister autoritet, fører til familieoppløsning, gjør at Kirken mister sin frihet og at offentligheten preges av de kulturradikales sensur. I "Alarm!" brukes ofte betegnelsen det norske meningstyranniet og Herland hevder at vi i Europa er i ferd med å begå et kulturelt selvmord. I boken skriver Herland at de siste tiårene har gitt oss en ekstremliberal samfunnsutvikling preget av selvrealisering, egoisme og en grenseløs seksuell frigjøring som fører til en alvorlig og selvdestruktiv normoppløsning. Herland sier at det er på tide å høyne respekten for den tradisjonelle norske kulturen fordi den hadde evnen til å motivere individer tilstrekkelig til solidaritet, empati og nestekjærlighet. Hun skriver at det ikke er noen motsetning mellom å fastholde egen kulturelle identitet og leve i etnisk mangfold, men at europeisk kultur bør ha forrang i Europa og innflyttere bør underordne seg kulturen i landet de befinner seg i. Herland skriver i Alarm! at å tro på Gud er naturlig og vanlig over hele verden. Hun maner til opprør mot den norske religionsfiendtligheten og at det må bli lov å være stolt av de religiøst funderte idealene i den europeiske kulturen slik som menneskeverd, likeverd mellom kjønnene, etikken i de ti bud og solidaritetstanken, verdier som la grunnlaget for hele den vestlige sivilisasjon. Hanne Nabintu Herland fikk Emmausprisen for beste bok for voksne i 2010 for "Alarm! Tanker om en kultur i krise". 2011. Hanne Nabintu Herland vakte oppsikt med artikkelen “Norge: Vestens mest antisemittiske land” våren 2011. Artikkelen ble publisert i flere norske aviser og debatten spredte seg senere til flere aviser. 2012. I 2012 utga Hanne Nabintu Herland boken "Respekt", der hun skriver selvbiografisk om oppveksten i Afrika og om kultursjokket hun opplevde da hun flyttet til Norge. Snillisme, rasisme mot hvite, middelmådighet, mangelen på respekt for den tradisjonelle norske kulturen og troen på Gud er også temaer Herland tar opp i boken. Tēvzemei un Brīvībai/LNNK. Tēvzemei un Brīvībai/LNNK («For fedreland og frihet/LNNK», "TB/LNNK") er et høyreorientert, nasjonalkonservativt, parti i Latvia. Partiet er den fremste eksponenten for latvisk nasjonalisme og en ekskluderende politikk ovenfor statsløse og russisktalende. Det nåværende partiet blei etablert i 1993 under navnet "Tēvzemei un Brīvībai". I 1997 blei partiet slått sammen med "Latvias nasjonale uavhengighetsbevegelse" ("LNNK") og fikk deretter sitt nåværende navn. Partiet har deltatt i de fleste regjeringene fra desember 1995 fram til nå og hadde statsministeren fra august 1997 til oktober 1998. I Europaparlamentet er partiet medlem i Union for Europe of the Nations. Aksellast. Aksellast er total belastning fra et kjøretøys akesel på underlaget. Aksellast på vei. For vei beregnes aksellast ut i fra ÅDT og brukes for å bestemme vegtype, vegdekke, forsterkningslag ol. veg bygging av en ny veg. Aksellast på jernbane. For jernbane sier aksellast (tidl. akseltrykk) noe om tyngen på det materiellet som skal kjøre på jernbanesporet. Tidligere var det i Norge temmelig stor variasjon på hvilken aksellast de ulike banene tålte, noe som medførte enten at gods måtte lastes om når en for tung vogn skulle ut på en bane med lav aksellast, eller vogna måtte helt fra starten ikke lastes mer opp enn at den kunne kjøres på banestrekningen den skulle på med lavest tillatt aksellast. Ca 1970 lå tillatt aksellast på NSBs baner (unntatt Ofotbanen) på mellom 12 og 18 tonn. I dag ligger største aksellast for godstog for samtlige baner (unntatt Ofotbanen) på mellom 20,5 og 22,5 tonn. På svakere baner tillater man høy aksellast ved at hastigheten settes lavt, mens man tidligere ikke tillot tunge vogner framført i det hele tatt eller kun etter dispensasjon. Ofotbanen har alltid ligget i en særklasse i Norge hva angår aksellast, og i dag tillates opp til 30 tonns aksellast. Bæreevne. Bæreevne er et begrep som brukes for flater eller lange gjenstander som er ment å tåle en viss vektmessig belastning. Det gjelder så vel for islagte vann, trelast, gulv, flater av annen art, tauverk osv. Bæreevnen oppgis i hverdagslivet i kilo maksimalvekt som saken kan belastes med før noe ryker eller bryter sammen. Bæreevnen kan endre seg over tid og ved endrede betingelser i omgivelsene i mange tilfeller, slik som når treverk eller fibre forvitrer og is blir morken på vårparten. Definisjonen med hensyn på vegbygging. Den største aksellast en veg kan ta over en tidsperiode (dimensjoneringsperioden) uten at vegens kjørbarhet ved normalt vedlikehold faller under en nedre akseptabel grense. Bæreevnen kan bl.a. fastsettes ved nedbøyningsmålinger. Nedbøyningene og dermed bæreevnen kan variere sterkt gjennom året. Begrepet bæreevne brukes også innen økologien, som økologisk bæreevne. Latvijas Nacionālās Neatkarības Kustība. Latvijas Nacionālās Neatkarības Kustība («Latvias nasjonale uavhengighetsbevegelse», "LNNK") var en politisk organisasjon, seinere et politisk parti, som eksisterte mellom 1988 og 1997. LNNK tilhørte den radikale delen av den latviske nasjonalistbevegelsen. I 1997 blei LNNK slått sammen med Tēvzemei un brīvībai, et annet parti med lignende bakgrunn. Grand prix de l'urbanisme. Grand prix de l'urbanisme er en pris for byplanlegging i Frankrike. Prisen blir blitt utdelt årlig siden 1989, unntatt i perioden fra 1994 til 1998, da den ikke ble utdelt. En bok blir publisert hvert år, med detaljer om arbeidene til prisvinneren og de andre nominerte. Henrik II av Champagne. Henrik II av Champagne ("Henrik I av Jerusalem") (29. juli 1166 – 10. september 1197), var greve av Champagne fra 1181 til 1197, og konge av Jerusalem fra 1192 til 1197, skjønt han benyttet aldri tittelen konge. Henrik var den eldste sønnen til grev Henrik I av Champagne og Marie Capet, en datter av kong Ludvig VII av Frankrike og dennes første hustru Eleanora av Aquitaine. Hans far døde i 1181 og hans mor styrte da som regent av grevskapet fram til 1187. Det hellige land. I 1190 dro Henrik østover etter å ha fått sine baroner til å anerkjenne hans yngre bror Thibaut III av Champagne som hans etterfølger hvis han mot formodning ikke kom levende hjem. Han ble med det tredje korstog kom før sine onkler, kong Filip II August av Frankrike, og kong Rikard I av England, til Det hellige land. I begynnelsen var han en av lederne av den franske hæravdelingen ved beleiringen av Akko før den franske kongen dukket opp og overtok i henhold til sin rang, om enn ikke dyktighet. Etter sigende skal Henrik ha vært en i en gruppe som var involvert i bortførelsen av Isabella av Jerusalem for å få hennes «samtykke» i å skille seg fra Humphrey IV av Toron slik at hun isteden kunne gifte seg med Konrad av Montferrat, en foretrukket kandidat til kongedømmet Jerusalem. Henrik var i slekt med Konrad gjennom begge sine besteforeldre på morsiden. I henhold til den muslimske krønikeskriveren Baha al-Din ble han såret i Akko den 15. november. Senere i løpet av korstoget skiftet Henrik sin allianse til Rikard Løvehjerte. I april 1192 sendte Rikard sin mann Henrik som sendebud fra Akko til Tyr for å informere Konrad om valget av ham som konge av Jerusalem. Henrik dro deretter tilbake til Akko, men noen få dager senere ble Konrad myrdet av to muslimske snikmordere fra assassinersekten. Henrik kom tilbake til Tyr noen få dager senere, tilsynelatende til å hjelpe til ved Konrads kroning, men ble isteden med på begravelsen. Han ble øyeblikkelig forlovet til den nylige enken, samtidig gravid med Konrads barn, dronning Isabella av Jerusalem. De ble gift kun åtte dager etter Konrads død. Gift med Isabella. Ekteskapet ble meget romantisert av noen krøniker: Isabella skal ha blitt så tiltrukket av Henriks fysiske attraksjoner (han var tyve år yngre enn Konrad) at hun spurte om han ville gifte seg med henne. Ettersom det var velkjent at hun var gravid med Konrads barn (Maria av Montferrat) ble det nye ekteskapet betraktet som skandaløst av enkelte, men det var politisk vitalt for henne å skaffe seg en ny ektemann for å forsvare kongedømmet. Imidlertid er det antatt at Jerusalems råd, "Haute Cour", måtte bli forespurt, og da aksepterte det. Paret fikk to døtre, Alice og Filippa av Champagne. Henrik ba om tillatelse fra sin onkel Rikard Løvehjerte, noe han fikk, men ettersom Rikard selv ble mistenkt som ansvarlig på mordet av Konrad gir det ytterligere spørsmål om episoden. Faktisk, Henrik, som var kjent hos araberne som «al-kond Herri», søkte senere en allianse med assassinerne, og han ble invitert til deres festning al-Kahf. For å demonstrere sin autoritet beordret assassinernes leder to av sine soldater til å begå selvmord ved å kaste seg ned i vollgraven. Han tilbød deretter å begå et mord for Henrik som gest for deres gjest. Henrik ristet på hodet, fullførte avtalen og dro. Patrick A. Williams har foreslått at Henrik selv var ansvarlig for mordet på Konrad, skjønt det ville ha vært risikabel uten sin onkels støtte, noe som igjen retter mistanken mot Englands konge. Fall fra vindu. Henrik døde i 1197 ved å falle fra vinduet i sitt palass i Akko. Det er forskjellige redegjørelser til omstendighetene til de ulike manuskriptene av "Den gammelfranske fortsettelsen av Vilhelm av Tyr", også feilaktig kjent som "Krøniken til Ernoul". Flertallet antyder at vinduet eller balkongen ga etter da han lente seg mot den. En tjener, muligens en dverg ved navn Scarlet, skal også ha falt i døden etter å ha forsøkt å holde sin herre igjen i kragen. En annen versjon antyder at Henrik hadde sett på en parade fra vinduet da en gruppe utsendinger fra Pisa kom inn i rommet. Da han snudde seg for å ta imot dem, mistet han balansen og falt. Hva de nøyaktige omstendighetene var ble Henrik uansett drept momentant, mens tjeneren døde senere av sine skader. En del redegjørelser antyder at Henrik kan ha overlevd om ikke tjeneren hadde landet oppå ham. Virkninger av hans død. Hans enke Isabella giftet seg etter hans død, også denne gangen så raskt som mulig. Hennes fjerde (og siste ektemann) var Amalric av Lusignan, konge av Kypros. Henriks hovedarving var hans eldste datter Alice som snart ble gift med hennes stebror kong Hugo I av Kypros og deres arvinger representerte den senere linjen av grever av Champagne. Henrik etterlot seg flere vanskeligheter for Champagne. Han hadde lånt en stor sum penger for å finansiere korstoget til Jerusalem, og for hans ekteskap og etterfølger til grevskapet ville senere bli bestridt av hans døtre. Tilhengere av hans nevø Thibaut IV av Champagne hevdet i 1213 til en pavelig legat at opphevelsen av Isabellas ekteskap til Humphrey av Toron (som fortsatt levde mens hun var gift med Henrik) ikke var gyldig, og derfor var begge pikene født uten for ekteskap. Dette var diskutabelt, legitimiteten til Isabellas døtre med Konrad, Maria, og retten til hennes arvinger til Jerusalems trone ble aldri utfordret, og om Maria var legitim, da var hennes døtre med Henrik også det. Saken ble løst ved at Thibaut kjøpte av både Alice og Filippa for en betydelig kostnad. I fiksjonen. Henrik har vanligvis blitt behandlet velvillig i romaner med emne fra det tredje korstoget. Imidlertid i Alan Gordons "The Widow of Jerusalem" (2003) er han framstilt som en hovedskurkene. Denne behandlingen kan være påvirket av Patrick A. Williams' artikkel, se nedenfor Pleidae. Pleidae er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter 37 kjente arter, bare én av dem forekommer i Europa. Utseende. Små (1,5 – 3 mm), runde teger. Pleidae svømmer med ryggen ned. De ligner på små nymfer av ryggsvømmere (Notonectidae), men kan kjennes fra disse på at de har fullt utviklede vinger. Kroppen er kort, nærmest trekantet og sterkt hvelvet, som oftest lyst brunlig på farge, oversiden kraftig punktert. Hodet er stort og bredt, fasettøynene er temmelig store, punktøynene (ocelli) derimot ganske reduserte. Antennene består av tre ledd og er ganske korte. Scutellum er forholdsvis stort og trekantet. De fleste har fullt utviklede vinger, men disse er temmelig korte og de flyr dårlig. Beina mangler "årer" av hår slik mange andre svømmende teger har, men de svømmer likevel godt. Levevis. De finnes i ferskvann, helst i stillestående vann. Voksne og nymfer svømmer opp-ned, men de kryper også rundt på vannplanter. De er rovdyr som jakter på små, virvelløse dyr, for eksempel vannlopper. Pleidae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Systematisk Inndeling / europeiske arter. Familien ryggsvømmere er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: Vannskorpioner, Kjempevannteger, Ochteridae, Paddeteger, Buksvømmere, Aphelocheiridae, Potamocoridae, Vannrøvere, Ryggsvømmere og Helotrephidae Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Tautas partija. Tautas partija («Folkepartiet», "TP") er et latvisk sentrum-høyre-parti. Partiet beskriver seg sjøl som et konservativt parti. Partiet blei stifta av tidligere statsminister Andris Šķēle i 1998. Šķēle hadde vært partiløs statsminister mellom 1995 og 1997. Hjulpet av populariteten til Šķēle og det faktum at han var blant landets rikeste menn (han hadde bakgrunn som forretningsmann), noe som ga sikker tilgang til finansiering av valgkampanjen, lyktes TP i å bli det største partiet i landet ved parlamentsvalget i 1998. Šķēle var partiets leder fram til 2002 da Atis Slakteris tok over. Ved parlamentsvalget i 2002 blei partiet det tredje største i Saeima, mens de i 2006 igjen blei størst. TP er medlem av EPP-ED i Europaparlamentet. Saara. "Saara" er en slekt av mellomstore til store agamer, som har en kort, tykk hale med kraftige pigger. De er utbredt i det østlige Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan og nordvestre India. Inntil 2009 ble de regnet til slekten "Uromastyx". Parlamentsvalget i Latvia 2006. Parlamentsvalget i Latvia 2006 blei avholdt den 7. oktober. Valgdeltagelsen var på 62,23%, 901.173 av i alt 1,448,039 stemmeberettigede avla stemme. Av de 19 partiene som stilte til valg kom sju partier over sperregrensa på 5% og kom dermed inn i Saeima Ida Lahlum. Ida Lahlum (født 24. februar 1977 i Mo i Rana, Nordland) er en norsk sjakkspiller og organisasjonskvinne. Hun er grandniese av motstandskvinnen og dobbeltagenten Dagmar Lahlum. Ida Lahlum vokste til 1989 opp i Rødøy i Nordland, deretter på Gjøvik i Oppland. Hun er utdannet sosionom fra Høgskolen i Finnmark, og har i tillegg grunnfag i statsvitenskap fra Høgskolen i Alta og grunnfag i psykologi fra NTNU. Hun arbeider som teamkoordinator for arbeidsmarkedsbedriften Unikum, som er en avdeling under Kirkens Bymisjon i Oslo. På kongressen til Norges Sjakkforbund i juli 2007 ble Ida Lahlum valgt som organisasjonens visepresident, en posisjon hun ble gjenvalgt til på kongressene i 2008, 2009 og 2010. Hun frasa seg i mai 2011 gjenvalg på den forestående kongressen. Lahlum har som visepresident i NSF vært aktiv særlig i det nasjonale og internasjonale arbeidet for å få Sjakk-OL 2014 til Tromsø, og sitter i styret for prosjektgruppen "Sjakk Tromsø 2014". Ida Lahlum representerte i juniorårene midt på 1990-tallet Norge i flere internasjonale ungdomsturneringer, ved en anledning som førstebordsspiller for jentenes juniorlandslag under den nordiske firelandskampen. Hun deltar fortsatt i nasjonale og internasjonale sjakkturneringer, og har på tross av noe ujevne turneringsresultater hatt en relativt jevn spillestyrke de siste ti årene. I juni 2011 er hun rangert som Norges 20. sterkeste kvinnelige sjakkspiller på den offisielle ratinglisten fra Norges sjakkforbund. Ida Lahlum har tidligere representert Gjøvik Sjakklubb og Alta Sjakklubb, men er nå medlem av Osloklubben 1911. Vannrøvere. Vannrøvere (Naucoridae) er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter omtrent 325 kjente arter fordelt på 37 slekter, to av dem forekommer i Europa, men ingen i Norge. Utseende. Middelsstore, flattrykte, ovale teger, gulbrune til svartbrune. Kroppen er kort oval, hodet ganske stort med store fasettøyne mne uten punktøyne ("ocelli"). Antennene er ganske korte. Pronotum er ganske stort og bredt, trapesformet. Scutellum er stort og trekantet. Forbeina er omdannet til gripeorganer, mellom- og bakbeina har hårfrynser langs sidene som er til hjelp ved svømmingen. Føttene er to-leddede. Levevis. De finnes i stillestående eller sakte flytende ferskvann. De er rovdyr som fanger byttet og dreper dem med et stikk fra sugesnabelen. De kan takle ganske store byttedyr og er nærmest altetende, men de er forholdsvis trege svømmere. Sugesnabelen er kraftig og skarp og de kan påføre mennesker smertefulle stikk om de blir uforsiktig håndtert. Systematisk Inndeling / europeiske arter. Vannrøverne er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: Vannskorpioner, Kjempevannteger, Ochteridae, Paddeteger, Buksvømmere, Aphelocheiridae, Potamocoridae, Pleidae, Ryggsvømmere og Helotrephidae Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Theodor Grundt. Theodor Frølich Grundt (født 21. desember 1887 i Kristiania, død 19. april 1966) var en norsk jurist og professor i forsikringsrett ved universitetet i Oslo 1930–1957. Frølich tok "examen artium" i 1906 og begynte første å studere ingeniørfag ved høyskolen i Dresden, men siden kom han over på jusstudiet og tok juridisk embetseksamen i 1912. 1913–16 var han dommerfullmektig og 1918–26 sekretær i Sjøassurandørenes Centralforening, hvor han la grunnlaget for sine kunnskaper innenfor praktisk forsikringsrett. På 1920-tallet dannet norske forsikringsselskaper et fond til opprettelse av et professorat i forsikringsrett ved universitetet i Kristiania. For å skaffe kvalifiserte kandidater til professoratet utdelte fondet stipendier; et slikt stipend hadde Grundt 1926–1930. På samme tid var han sekretær i komitéen som skulle revidere Norsk Sjøforsikringsplan, og utarbeidet et stort utkast til en slik plan. Dette utkastet skaffet ham professoratet i forsikringsrett ved konkurransen i 1930. Med enkelte endringer ble utkastet også antatt som ny sjøforsikringsplan av 1930. Denne planen dannet grunnlaget for norsk sjøforsikringsvirksomhet helt frem til 1964. Som professor skrev Grundt en «Lærebok i norsk forsikringsrett» (1939). Han skrev dessuten mange artikler i fagtidsskrifter. Etter krigen led han av sukkersyke, som reduserte arbeidsinnsatsen hans. Ved siden av virket som professor hadde han en rekke forskjellige verv, blant annet var han styreformann i forsikringsselskapene Brage og Sigyn. Han gikk av som professor i 1957 og ble etterfulgt av Knut S. Selmer. Utmerkelser. Grundt ble medlem av Vitenskapsakademiet i Oslo i 1940. Hamarkameratenes statistikk. Hamarkameratenes statistikk er en liste over Ham-Kams statistikk i moderne tid. Generell statistikk. Største tap og største seier gjelder fra 1968-sesongen. Total poenghøst i toppserien. Ham-Kam er på 11. plass over de lagene med flest poeng over alle år i toppserien. Landslagsspillere. Følgende spillere har spilt for det norske mens de har vært i Ham-Kam. Følgende spillere har spilt kamper for andre fotballandslag mens de har vært i Ham-Kam. Listen er ufullstendig. Årets spiller i Hamarkameratene. "Årets spiller velges av Ham-Kam-supportene på de offisielle Internettsidene hvert år" Spillersalg (utvalg). Disse tallene er hentet fra mediene, og er ikke offisielt bekreftet av klubben. Samur. Samur (russisk: Самур) er en elv i Kaukasus i Russland og Aserbajdsjan. Den munner ut i Kaspihavet. Elven er 216 km lang og har et nedslagsfelt på 7 330 km². Samur har en middelvannføring på 14,8 m³/s. Elven har utspring i det vestlige området av Dagestan og den nedre delen av elven renner langs grensen mellom Russland og Aserbajdsjan, før den munner ut i Kaspihavet. Mye av vannet i Samur blir brukt til kunstig vanning og vannføringen i elven er sterkt redusert. Trapelus ruderatus. "Trapelus ruderatus" er en agam som lever i tørre fjellstrøk og halvørken i Sørvest-Asia. Utbredelsen omfatter Tyrkia, Aserbajdsjan, nordlige Saudi-Arabia, Syria, østlige Jordan, Irak, Iran, Afghanistan og Pakistan. Den holder til på steinete steder, i ruiner, og på steppe der vokser malurt. Den ble tidligere regnet til slekten "Agama", som "Agama ruderata". Oslo Sparebank. Oslo Sparebank var Norges første sparebank, grunnlagt i Christiania i 1822 under navnet Christiania Sparebank. Banken skiftet navn i 1926, etter at Kristiania hadde skiftet navn til Oslo. Historie. 9. april 1822 ble det sendt ut en oppfordring til å tegne bidrag i en sparebank i Christiania. Oppropet var undertegnet av generalmajor Aubert, professor Rasmussen, ekspedisjonssekretær Rye, prost J. S. Munch og kjøpmann N. Andresen. 20. mai 1822 ble det holdt konstituerende møte i banken, og statsråd P. Motzfeldt, kjøpmann T. Hviid, kjøpmann Jacob Nielsen og statsråd Fasting ble valgt som den første direksjonen. Bankens formål var blant annet «at modtage smaa summer af personer af begge kjøn, i særdeleshed af arbeidere og tjenestefolk, og gjøre disse summer frugtbringende for eierne ved beregning af renter og ved at lægge renterne til kapitalen». Banken begynte sin virksomhet 29. juni 1822 og hadde tilholdt i den gamle rådhusbygningen i Rådhusgaten. I mange år var Christiania Sparebank den eneste banken i Christiania som sto åpen for alle og enhver. Den spilte derfor en stor rolle for byens næringsliv, ettersom borgerne der kunne be om lån til å starte nye foretak. Gjennom hele 1800-tallet vokste banken jevnt og trutt. Fra 299 innskytere i 1830 vokste antallet til 72 000 i 1910. Banken er videreført under ulike navn og i forskjellige driftssituasjoner: Sparebanken NOR, Gjensidige NOR, DnB NOR og DNB. Sparebanktradisjonene er videreført i Sparebankstiftelsen DnB NOR. Bygninger. Etter å ha holdt til i den gamle rådhusbygningen i de første årene, flyttet banken i 1832 til et leid lokale i Kongens gate. I 1841 flyttet den videre til overlærer Møllers gård på hjørnet av Kirkegaten og Tollbodgaten, før den i 1854 kunne flytte inn i sin egen gård, den nyoppførte Akersgaten 6. I 1897 ble bygningen ombygget etter en tegning av arkitekt Nissen. I mellomtiden var det blitt opprettet avdelingskontorer flere steder i byen; i 1911 var det syv av dem. Tsjebarkulsjøen. Tsjebarkulsjøen (russisk: озеро Чебаркуль; "Ozero Tsjebarkul") er en innsjø i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den har et areal på 19,8 km² og er isdekt fra november til mai. Byen Tsjebarkul ligger ved bredden av innsjøen. Les Andelys. Les Andelys er en by og kommune i departementet Eure i regionen Haute-Normandie nord i Frankrike. Les Andelys ligger ved elven Seine, rundt 32 km fra Évreux. Kommunene er delt i to deler, en stor og en mindre; Grand-Andely og Petit-Andely. Geografi. Byen ligger 85 km nordvest for Paris og 35 km sørøst for Rouen ved Seine. Le Petit Andely ligger på bredden av Seine, ved innløpet av to mindre elver Rangering Le Grand og Le Gambon. Begge elvene flyter side ved side i nordlig retning i en liten dal gjennom kupert landskap. I denne dalen går Le Grand Andely, gjennom en større del av byen, samt en stor boulevard som har vokst sammen. Derav navnet Les Andelys i flertall. Historie. Vinteren 852-853 overvintret Godfred Haraldsson, sønn til den danske småkongen Harald Klakk, her på en øy i Seine og ble beleiret av kong Karl den skallede. På en steinete utstikker i Seine fikk kong Rikard Løvehjerte bygd festningen Château-Gaillard. Kongen ga ordre om at festningen måtte reises i løpet av mindre enn 12 måneder i 1197 og 1198. Den franske kongen Filip II August av Frankrike skal ha skryt at «om dens murer er gjort av jern skal jeg likevel ta den!» og det likelydende svaret fra Rikard var «om disse murene var gjort av smør skal jeg likevel holde den!». Rikard døde i 1199, og franskekongen erobret festningen først i 1203 av Rikards etterfølger etter en lengre tids beleiring. Severdigheter. Château-Gaillard, en middelalderfestning, er lokalisert i Les Andelys. World cup i kjelkehockey 1993. World cup i kjelkehockey 1993 ble arrangert på Lillehammer i Norge, og fungerte også som prøve-paralympics foran Paralympiske vinterleker 1994. Dette var det tredje World cup som ble arrangert. Kun tre lag deltok. The Sun (New York). "The Sun" var en dagsavis som ble pubisert i New York fra 1833 og fram til 1950. Avisen ble oppfattet som en seriøs avis på lik linje med byen to andre aviser, the "New York Times" og "New York Herald Tribune". The Sun var den mest politisk konservative av disse. Historie. "The Sun" begynte å publisere 3. september, 1833 i New York, som en morgenavis, med Benjamin Day som redaktør og slagordet "It Shines for All". En kveldsutgave ble lansert i 1887. Frank Munsey kjøpte i 1916 begge avisene og fusjonerte "Evening Sun" med "New York Press". Morgenuvgaven av "The Sun" var en tid fusjonert med Munsey's "New York Herald" som "The Sun and New York Herald", men i 1920 ble de separert igjen. Avisen eksisterte fram til 4. januar 1950, når den fusjonerte med "New York World-Telegram" til en nu avis kalt "New York World-Telegram and Sun". I 1966, ble denne avisen igjen fusjonert med "New York World Journal Tribune". Aphelocheiridae. Aphelocheiridae er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter ca. 80 kjente arter, alle i én slekt, "Aphelocheirus", tre av dem forekommer i Europa og én i Norge. Aphelocheiridae er uvanlige i og med at de voksne insektene er bunndyr som ikke trenger å gå til overflaten etter luft, men puster ved hjelp av et såkalt plastron, en gassboble som henger fast i en pute av hår og som utveksler gasser med vannet omkring. Utseende. Middelsstore (3,5 – 11,5 mm), flattrykte, ovale teger, brunlige på farge. Kroppen er kort oval, forkroppen er forholdsvis liten og den segmentrerte bakkroppen dominerer. Antennene er fire-leddete og trådformede, ganske korte, men ulikt andre vannteger er de synlige ovenfra. Sugesnabelen er forholdsvis lang. Pronotum er kort og bredt, trapesformet. Scutellum er relatvit stort og trekantet. Vingene er ofte sterkt reduserte. Føttene er to-leddede, forbeina er uspesialiserte, bakbeina er omdannet for svømming. Levevis. De finnes i stillestående eller sakte flytende ferskvann. De lever på eller nær bunnen på inntil 10 meters dyp, og trenger ikke komme til overflaten for å puste, noe som er ganske uvanlig for voksne ferskvannsinsekter. De er rovdyr som lever av små, virvelløse dyr. Systematisk Inndeling / europeiske arter. Aphelocheiridae er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: Vannskorpioner, Kjempevannteger, Ochteridae, Paddeteger, Buksvømmere, Vannrøvere, Potamocoridae, Pleidae, Ryggsvømmere og Helotrephidae Noen klassifikasjoner regner Aphelocheiridae som en undergruppe av vannrøvere (Naucoridae), men det er også ting som tyder på at slektskapet mellom de to ikke er særlig nært. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Jaunais laiks. Jaunais laiks («Ny tid», "JL") er et latvisk sentrum-høyre-parti. Partiet beskriver seg sjøl som et antikorrupsjonsparti. Partiet karakteriserer de fleste av de andre partiene som korrupte og kontrollerte av forretningsoligarker. Partiet blei danna i 2001 av den nylig avgåtte sentralbanksjefen Einārs Repše og blei allerede ved parlamentsvalget i 2002 det største partiet i landet. JP står nært "Folkepartiet" ("TP") politisk. Begge partiene er medlemmer i EPP-ED, men de er rivaler på hjemmebane. Nedstrømsaktivitet. Nedstrømsaktivitet eller bare nedstrøm, på engelsk kalt "downstream", er i oljeindustrien en samlebetegnelse på de aktivitetene som omfatter raffinering av råolje, samt salg og distribusjon av naturgass og produkter fra råolje. Det inkluderer produkter som LPG, bensin, parafin, dieselolje og andre semidieseler, asfalt og petroleumskoks. Nedstrømsaktiviteter inkluderer oljeraffinerier, petrokjemiske fabrikker, distribusjon av petroleumsproduketr som bensin, diesel, flybensin, olje til oppvarming, asfalt, smøremiddel, syntetisk gummi, plast, gjødsel, kjølevæske, pesticider, legemidler, naturgass og propan Latvias folkefront. Latvias folkefront (på latvisk: "Latvijas Tautas Fronte") var en politisk organisasjon i Latvia mot slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Folkefronten var en drivende kraft i Latvias kamp for uavhengighet fra Sovjetunionen, som førte til at landet igjen ble selvstendig etter over 40 års okkupasjon. Memphis Belle (B-17). Memphis Belle var kallenavnet på en B-17F Flying Fortress som fløy med den amerikanske hærens luftvåpen under andre verdenskrig. I mai 1943 ble det den første amerikanske tyngre bombefly som klarte å gjennomføre 25 kampoppdrag. Flyet og mannskapet ble da sendt tilbake til USA for å reklamere for krigsobligasjoner. Flyet har også inspirert to filmer: en dokumentarfilm fra 1944 og en Hollywoodfilm fra 1990, Memphis Belle. Det opprinnelige flyet er under restaurering hos National Museum of the United States Air Force i Dayton, Ohio. Katarina Flatland. Katarina Flatland (født 7. juli 1989 i Bærum) er en norsk TV-programleder på TV 2. Hun er vokst opp på Nesøya i Asker, og gikk på den lokale Nesøya barneskole, før hun startet på Landøya ungdomsskole og senere Nesbru videregående skole, hvor hun var ferdig i 2008. Hun arbeidet i 2008/2009 som programleder for talkshowet «Waschera» og TV 2 Zebra-programmet «Xtra Faktor» sammen med Peter Bubresko. Våren 2009 ble hun kåret til en av Norges mest sexy kvinner. Sommeren 2010 ledet hun programmet «Sommerspillet» på TV 2, sammen med Sturla Berg Johansen. Våren 2012 ledet Katarina tv-serien, der fire norskamerikanere skulle finne den store norske kjærligheten. Gjennom sommeren 2012 ledet hun det direktesendte programmet "Sommertid" på TV 2 sammen med Øyvind Fjeldheim 3 ganger i uken. I tillegg ledet hun "Heder og hammer" der hun og et oppussingsteam pusser opp rom hjemme hos norske kjendiser. Katarina og teamet var blant annet hos Lise Fjeldstad, Øyvind Sauvik og Henriette Steenstrup. "Heder og Hammer" ble sendt klokken 19:00 mandag til torsdag. Katarina er datter av Hallvard Flatland, en norsk TV-programleder og eiendomsinvestor. Han er mest kjent som grunnlegger av Norges første kommersielle TV-kanal, TVNorge. Foot of the Mountain. "Foot of the Mountain" er a-has niende studioalbum. Albumet ble utgitt i Norge den 15. juni 2009 på Universal International. Albumet inneholder blant annet singlen «Foot of the Mountain», med melodi og tekst av Paul Waaktaar-Savoy, Magne Furuholmen og M. Terefe. "Foot of the Mountain" toppet albumlisten i Tyskland, fikk andreplass i Norge, og femteplass i Storbritannia. Burgundisk. Burgundisk er et utdødd østgermansk språk som ble snakket av burgundere i Burgund i sørøstlige Gallia så sent som 400-tallet e.Kr. Meget lite er kjent om språket. En del egennavn på burgudnere er nedtegnet, og en del dialektord som fortsatt benyttes i området i moderne tid, synes å være avledet fra oldtidens burgundiske språk, men det er ofte vanskelig å skille disse fra germanske ord av annen opprinnelse, og uansett er de moderne formene av ordene sjelden egnet for å gi informasjon av det gamle språket. Det er en del spekulasjon om hvilken innflytelse germansk-burgundisk hadde på moderne frankoprovençalske dialekter i Burgund etter at det franske kongedømmet la provinsen inn under sitt rike. Hennin. Hennin er ulike typer, oftest kjegleformede hodeplagg som ble brukt av adelige og rike kvinner i Europa på 1400-tallet. De bestod vanligvis av et konisk kremmehus laget av papir, stivt lerret eller metall som var trukket med silke, fløyel eller brokade og pyntet med et langt slør eller hadde et stativ med oppsatt lintøy. Historikk. Hennin ble innført ved det burgundiske hoffet av Isabella av Bayern omkring 1375. Slike hodeplagg ble særlig båret i Burgund og Frankrike, men også i Nord-Europa. De var imidlertid sjeldne i Italia og England. Hennin var en del av den europeiske damemoten til ca. 1480 og ble et karakteristisk kjennetegn for gotikkens klesstil. Den er et tydelig uttrykk for periodens langstrakte, slanke formuttrykk og forsøket på å forlenge kroppshøyden ved hjelp av hodeplagget, men også med lange kjoler og oppsatt hår. Dette overdrevne formidealet kom særlig til uttrykk i den burgundiske moten. Den koniske henninen utviklet seg i ulike varianter, blant annet i en avkuttet og en todelt form, og ble avløst av blant annet polstrede hodeplagg formet som hjerteformede halvmåner eller dobbelthorn, forsatt gjerne med slør eller hengende hodelin. Tantura. Hennin likner på tantura eller tutur, et hodeplagg i form av en 75 cm høy sølvkjegle smykket med et langt slør, som fortsatt blir båret av drusiske, maronittiske og jødiske kvinner i Syria. Dette skal være et eldgammelt motefenomen som kan være bragt til Europa av korsfarere som har sett hodeplagget i Midtøsten og dermed innført hennin-moten. The Fields of Anfield Road. «The Fields of Anfield Road» er en populær fotballsang som blir sunget av Liverpools supportere. Den synges til melodien til The Fields of Athenry; som ble komponert av Pete St. John i 1979. Før den ble tilpasset av Liverpools supportere ble den ofte sunget av andre supportere over hele Storbritannia og Irland, bl.a av supporterene til Celtic. Sangen ble tilpasset i 2009 og et tredje vers til minne om 20 års markeringen av Hillsborough-tragedien. John Power fra Cast og the La's skrev det siste verset, og fikk bidrag av kjente spillre som Phil Thompson og Bruce Grobbelaar. Sangen gikk til 16. plass på UK Top 40-listen den 12. april 2009 og 14. plass en uke senere. Sangen nådde også 9. plassen til iTunes i Storbritannia den 13. april. Eksterne lenker. Fields of Anfield Road Den katolske kirke i Østerrike. Den katolske kirke representerer den dominerende trosretningen i Østerrike – 67 % av befolkningen bekjenner seg til katolisismen. Kirken er organisert i ni bispedømmer, derav to erkebispedømmer, samt ett territorialabbedi. Struktur. Bispedømmer i Østerrike i dag I den følgende oversikten er kirkeprovinsene fremhevet i fet og metropolitanbispedømmer i kursiv. Primas. Det fins ingen primas for Østerrike, men erkebiskopen av Salzburg innehar tittelen «Tysklands primas» ("primas Germaniae"). Tittelen stammer fra 1648, da dagens Tyskland og Østerrike fremdeles var deler av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Nuntius. Pavens nuntius i Østerrike er Peter Stephan Zurbriggen (per 2009). Kardinaler. Det er tradisjon at erkebiskopen av Wien er kardinal. For tiden (2009) er dette Christoph Schönborn. Paver. Gregor V var 996–999 den eneste «østerrikske» paven (dvs. født innenfor grensene for "dagens" Østerrike, nemlig i Kärnten). Klostre og valfartssteder. Blant de mange klostrene i Østerrike kan man nevne Engelszell, Gurk, Klosterneuburg, Kremsmünster, Melk, St. Koloman, St. Paul im Lavanttal, St. Peter erkeabbedi, Seckau, Stams, Kapusinerklosteret Wien og Wilten. Det fins tallrike katolske valfartssteder i alle østerrikske delstater. Den viktigste er Mariazell. Historie. Allerede mot slutten av romertiden (dvs. på 300-tallet) fantes det flere bispeseter i dagens Østerrike. Samtlige gikk under i løpet av folkevandringstiden. Fire bispeseter er sikret (Aguntum ved dagens Lavant, Lauriacum/Lorch, Teurnia/Spittal, Virunum/Klagenfurt), ytterligere fire er omstridt (Carnuntum/Petronell, Iuvavum/Salzburg, Ovilava/Wels, Vindobona/Wien). Kristningen i Østerrike kom i gang igjen mot slutten av 600-tallet og begynnelsen av 700-tallet, med grunnleggelsen av flere bispedømmer gjennom Bonifatius i 739. Også mange klostre vitner om misjonsaktiviteten i middelalderen. Det viktigste bispedømmet i Østerrike var Salzburg erkebispedømme, som tidlig klarte å etablere seg som et selvstendig fyrstedømme (fyrstbispedømme), uavhengig av de verdslige herskerne i området. Erkebiskopenes geistlige innflytelse ble tydelig gjennom opprettelsen av flere såkalte egenbispedømmer innenfor det svære bispedømmets grenser (Gurk, Chiemsee, Seckau, Lavant). De østerrikske stamlandene (Nieder- og Oberösterreich) hørte til Passau bispedømme i Salzburgs kirkeprovins. Først i 1469 lyktes de østerrikske erkehertugene med å få opprettet «egne», men veldig små bispedømmer i hovedstaden Wien og residensbyen Wiener Neustadt. Siden de andre delene av Østerrike ble ervervet av habsburgerne lenge etter bispegrensene var etablert, hørte det vestlige Østerrike (Vest-Tirol og Vorarlberg) til kirkeprovinsen Mainz, mens det senere Burgenland lengst i øst hørte til Grans (Esztergoms) og noen sydlige sogn til Aquileias kirkeprovins. Først etter Wienkongressen og etter første verdenskrig ble bispegrensene tilpasset til de politiske grensene. Den følgende oversikten gjengir de historiske kirkelige strukturene, dvs. kirkeprovinser og bispedømmer som fra middelalderen og til første verdenskrig lå "helt eller delvis" i "dagens" Østerrike. Fete navn viser at bispesetet lå innenfor dagens østerrikske grenser, erkebispedømmer er kursivert. Waldenserne var på 1200-tallet den første reformgruppen som gjorde seg bemerket, og som ble forfulgt som kjettere. Med reformasjonen rundt 1520 ble gjendøperne populære. Mange av disse ble henrettet eller flyktet til Mähren, der de ga opphav til huttererne. Likevel fikk protestantismen flere og flere tilhengere, også blant lavadelen og enkelte geistlige. Slutten av 1500-tallet var protestantismens blomstringstid i Østerrike, der den reformerte kirke på mange måter var likestilt den katolske. Med erkehertug Ferdinand III begynte imidlertid motreformasjonen. Så mange som 200 000 protestanter ble tvunget til emigrasjon innen midten av 1600-tallet, da Østerrike må betegnes som rekatolisert. Opplysningstiden og absolutismen under erkehertuginne Maria Teresia og spesielt Josef II bragte en rekke begrensninger for kirkens makt og bl.a. opphevelsen av mange klostre. Protestanter, jøder og ortodokse kunne uhindret utøve religionen sin. Kirkens tidligere maktstilling ble ytterligere begrenset gjennom sekulariseringen av fyrstbispedømmene (Salzburg og Brixen) i 1803 ("Reichsdeputationshauptschluss") og innføringen av trosfrihet i grunnloven av 1848. Østerrike Katolske kirke Krupinica. Krupinica er en elv sør i det sentrale Slovakia. Den er en viktig sideelv til Ipeľ fra høyre med en lengde på 65,4 km. Middelvannføringen til Krupinica er målt til 2,2 m³/s (nær landsbyen Tunicate) og nedslagsfeltet er 551 km². Elven springer ut fra fjellet Veľký Lysec og munner ut i Ipeľ ved Šahy. Den katolske kirke i Sveits. Den katolske kirke representerer den mest utbredte trosretninger i Sveits – 42 % av befolkningen bekjenner seg til katolisismen. Kirken er organisert i seks bispedømmer samt to territorialabbedier. Utbredelse. Sett under ett, er katolisismen og protestantismen omtrent like utbredt i Sveits. Det betyr imidlertid ikke at trosretningene er jevnt fordelt. Av historiske årsaker er noen kantoner overveiende katolske, mens andre er overveiende protestantiske. Noen få kantoner har mer kompliserte forhold. Bortsett fra at de tysktalende bykantonene ble reformerte og «skogskantonene» forble katolske, kan ikke trosretningenes utbredelse forklares gjennom geografi eller språk, men bare gjennom historiske «tilfeldigheter». Selv om de romansktalende områdene hovedsakelig er katolske, fins det til dels store protestantiske områder både i den fransktalende (Vaud), den italiensktalende (Val Bregaglia) og den retoromansktalende Sveits (Engadin). Siden 1848 har Sveits imidlertid religionsfrihet, slik at de historiske forskjellene ikke er like klare lenger (spesielt i de større byene). Også andelen ikke-troende har økt på bekostning av både katolikker og (spesielt) protestanter. Således har andelen katolikker sunket fra 49 % i 1970 til 42 % i 2000. «Blandingen» av katolikker og protestanter i de sistnevnte kantonene skyldtes enten Ved to anledninger har kantoner blitt delt på grunn av religiøse spørsmål: Appenzell ble i 1597 delt i det katolske Appenzell Innerrhoden og det reformerte Appenzell Ausserrhoden. Det katolske Jura rev seg løs fra det ellers overveiende protestantiske Bern i 1978, selv om språklige og politiske aspekter her var like viktige. Primas. Sveits har verken noen erkebiskop eller primas. Grunnen er at et slikt hierarki ville være uforenlig med likhetstanken og likevekten som bærer edsforbundet. Derfor er alle Sveits’ bispedømmer immediate, dvs. direkte underlagt paven. Nuntius. Pavens nuntius i Sveits og Liechtenstein er Francesco Canalini (per 2009). Kardinaler. Sveitsiske kardinaler er biskopen av Sion, Henri Schwery, samt Gilberto Agustoni (uten stemmerett) og Georges Cottier (uten stemmerett). Klostre og valfartssteder. Einsiedeln er det viktigste klosteret og det viktigste valfartsstedet i Sveits. Andre betdyningsfulle klostre er Disentis, Engelberg, Hermetschwil, Rapperswil og St. Maurice. Blant de katolske valfartsstedene i Sveits kan man dessuten nevne Bourguillon, Flüeli-Ranft, Madonna del Sasso, Mariastein, Meltingen, Notre-Dame des Marches og Ziteil. Historie. Bispedømmer i Sveits i middelalderen Flere av bispesetene i Sveits går tilbake til 300-tallet. Dette er tilfellet for Basel (den gang i Augusta Raurica, dagens Augst), Chur (den gang "Curia"), Genève (den gang "Geneva"), Lausanne (den gang i Aventicum, dagens Avenches) og Sion (den gang i Octodurus, dagens Martigny). Det er også mulig at Konstanz bispedømme var videreføringen av et eldre bispedømme med sete i Windisch (den gang "Vindonissa"), som eksisterte i folkevandringstiden. Den følgende oversikten gjengir de historiske kirkelige strukturene, dvs. kirkeprovinser og bispedømmer som fra middelalderen og til Wienerkongressen lå "helt eller delvis" i "dagens" Sveits. Fete navn viser at bispesetet lå innenfor dagens sveitsiske grenser, erkebispedømmer er kursivert. Gjennom middelalderen var de sveitsiske biskopene og flere abbed(iss)er riksfyrster i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, dvs. de var bare underlagt keiseren som lensherre, og var verdslige fyrster over deler av bispedømmene sine. Biskopen av Basel og abbedene av St. Gallen og Einsiedeln innehadde fyrstetittelen helt frem til "Reichsdeputationshauptschluss" (1803), og deres territorier var "zugewandte Orte" helt frem til Sveits’ okkupasjon gjennom franske revolusjonstropper (1798). Også biskopen av Chur og abbeden av Pfäfers ble offisielt ført som riksfyrster, selv om de hadde avstått sin faktiske suverenitet som verdslige herskere til hhv. De tre forbund i 1541 og De åtte gamle steder i 1483. Biskopene av Lausanne og Sion (Sitten) og abbeden av Disentis hadde tapt sin riksumiddelbarhet på 1600-tallet, men valgte likevel å holde på fyrstetittelen. Biskopen av Genève, abbedissen av Fraumünster (Zürich) og abbedene av Kreuzlingen, Stein am Rhein og Allerheiligen hadde også vært riksumiddelbare, men deres bispedømme/klostre ble allerede sekularisert under reformasjonen. Sveits Katolske kirke Razelm. Razelm (rumensk: "Lacul Razim" eller "Lacul Razim") er en innsjø, eller en gruppe innsjøer, like ved Svartehavet i Romania, sør for Donaudeltaet. Razelm er den største innsjøen i landet og er et kompleks av limaner og laguner. Gruppen av innsjøer kan deles inn i to grupper. Den nordlige gruppen inneholder ferskvannssjøene "Razelm" og "Goloviţa", mens den sørlige gruppen består av saltvannssjøer. Alle disse innsjøene dekker et område på om lag 1000 km², der Razelm utgjør 500 km² alene. Junosti. Angaraelven og Ostrov Junosti i Irkutsk Junosti (russisk: Остров Юности) er ei øy i sentrum av byen Irkutsk i Russland i elven Angara. Øya er dekket av skog og er et populært tursted. Andre attraksjoner er kaféer og diskotek. En bro går fra bra til elvebredden, nær elvefontenen og et monument av Aleksander III. Redja. Redja (russisk: Ре́дья) er en elv i Novgorod oblast i Russland og en av sideelvene til Lovat fra venstre. Elven har en lengde på 133 km. Elven har utspring i Poddorskogo rajon sørvest i Novgorod oblast og renner ut fra innsjøen Redjskoje. Nesten hele Redja renner nordøstover parallelt til Poruse i vest og Lovat i øst. Den største bosetningen langs elven er landsbyen Poddore. Benefit. Benefit er en amerikansk rapper. Han har gav ut albumet "B.E.N.E.F.I.T." i 2002. World cup i kjelkehockey 2005. World cup i kjelkehockey 2005 ble arrangert i 11. – 15. april 2005 i Arvada i Colorado i USA. Tre lag deltok: Norge, Canada og USA. Sluttresultater. Canada slo Norge 6-0 i den innledende kampen, og de samme to lagene møttes i finalen. Denne gangen greide Canada bare 3-3 i ordinær tid, etter at Billy Bridges hadde scoret to mål, og Dany Verner ett. For Norge scoret Rolf Einar Pedersen i første periode, Eskil Hagen i andre periode, og Stig Tore Svee i tredje periode. Dany Verner scoret Canadas utligningsmål 4 minutter før full tid. Ingen av lagene scoret i den 10 minutter lange ekstraomgangen, der lagene kunne vinne på "sudden death". Norge vant etter dette på straffeslagkonkurranse. Dette var det canadiske landslagets første tap i 2004-05-sesongen. Den katolske kirke i Ungarn. Den katolske kirke representerer den mest utbredte trosretningen i Ungarn – 55 % av befolkningen bekjenner seg til katolisismen. Kirken er organisert i 13 bispedømmer, derav fire erkebispedømmer, samt ett territorialabbedi og ett eksarkat. Eksarkatet og ett av bispedømmene er gresk-katolske, de resterende bispedømmene romersk-katolske. Struktur. I den følgende oversikten er kirkeprovinsene fremhevet i fet og metropolitanbispedømmer i kursiv. Primas. Erkebiskopen av Esztergom-Budapest er, som overhode for landets mest tradisjonsrike bispedømme, også Ungarns primas (med tittelen "fyrstprimas"). Nuntius. Pavens nuntius i Ungarn er Juliusz Janusz (per 2009). Kardinaler. Det er tradisjon at erkebiskopen av Esztergom-Budapest er kardinal. For tiden (2009) er dette Péter Erdő. I tillegg er hans forgjenger, László Paskai, kardinal (uten stemmerett). Klostre og valfartssteder. Ved siden av benediktinerabbediet Pannonhalma, er cistercienserklosteret Zirc et viktig ungarsk kloster. De viktigste valfartskirkene i Ungarn er Stefansdomen og Matthiaskirken i Budapest. Ungarn Katolske kirke Gondolbane. Gondolbane er en taubane med gondoler som er laget for å transportere mennesker eller varer i et skjermet og lukket oppholdsrom. Lange baner legges ofte over et sett T-formede stolper som plasseres slik at selve banen blir rettest mulig. Gondolbaner brukes ofte som persion transport opp til fjelltopper eller andre terrengformer av interesse. En bane med stor høydeforskjell finnes på kanariøya Tenerife, der banen starter på ca. 1200 moh. og ender til topps på fjellet Teide i nesten 3717 meters høyde. Hilde Harbo. Hilde Harbo (født 8. september 1959 i Oslo) er en norsk statsviter, journalist og forfatter. Harbo ble født i Oslo og bodde der sine første to leveår, men hadde senere en geografisk skiftende oppvekst hvor hun bodde mesteparten av tiden i Stavanger, Sandnes og Sola i Rogaland fylke. Hun er utdannet cand polit fra Universitetet i Oslo i 1985, med hovedfag i statsvitenskap samt mellomfag i historie og grunnfag i offentlig rett. Etter fullførte studier begynte Harbo straks som journalist i Aftenposten, hvor hun har arbeidet i ulike stillinger hele tiden siden. Fra avisens nyhetsredaksjon gikk hun i 1989 til politisk avdeling, hvor hun i en årrekke arbeidet som politisk journalist med Stortinget som et viktig ansvarsområde. Hun har vært visepresident i Stortingets presselosje, og satt en årrekke i konsernstyret til Schibsted som valgt representant for de ansatte. I perioden 2005-09 var Harbo Aftenpostens korrespondent i London. Hun arbeider fra våren 2009 igjen i Oslo som journalist, nå med olje og gass som spesialområde. Harbo skrev i 2008 et norsk etterord til den britiske journalisten Ben Macintyres biografi om dobbeltagenten Eddie Chapman. Dette etterordet omhandlet Chapmans krigskjæreste, den norske dobbeltagenten Dagmar Lahlum, som Harbo fra London tidligere hadde behandlet i to førstesideartikler i Aftenposten. Harbo er imidlertid mest kjent som forfatter av Slik jeg ser det nå, en intervjubok med Haakon Lie som under stor medieoppmerksomhet ble lansert på hovedpersonens 103-årsdag 22. september 2008. Stop the Clocks. "Stop the Clocks" er et samlealbum fra Oasis, utgitt i 2006. Albumet inneholder bandets største hits og mest kjente sanger fra 1994 til 2006. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Noel Gallagher, unntatt «Songbird» som er skrevet av Liam Gallagher Slaget ved Gotska Sandön (1563). Slaget ved Gotska Sandön er det første større sjøslaget under den nordiske sjuårskrigen mellom Danmark-Norge sammen med deres allierte Lübeck og Sverige. Den svenske flåten oppgitt til mellom 31 og 38 fartøyer med 3.400 menn ombord under kommando av admiral Jakob Bagge hadde ikke dratt til sjøs på nytt etter ankomsten i Stockholm med de tilfangetatte danskene etter Slaget ved Bornholm. Dette var benyttet av de allierte anført av den aldrende admiral Peder Skram til å opprettholde en sjøblokade fra Karlsöarna ved Gotland i august. For å bryte denne sjøblokaden mellom Öland og Gotland beordret svenskekongen Erik XIV sin admiral til å stikke ut med flåten om å oppsøke den allierte flåten for et sjøslag. Nordvest for Gotland 11. september oppdaget svenskene den allierte flåten på 34 fartøyer med rundt 5.800 mann ombord, og et voldsomt sjøslag som strakk seg inn i den neste dagen, startet. De allierte oppdaget til deres overraskelse at svenskene hadde valgt en ny og revolusjonær taktikk basert på bruk av artilleri fremfor entring for kamp mannskap mot mannskap. De svenske krigsskipene vendt bredsiden til i en formasjon og mottok de allierte krigsskipene med sterk og konsentrert ild på åtte hundre skritt avstand. Disse som hadde klarte å forsere ildmuren, ble holdt på avstand av svære bjelker som var trukket ut gjennom kanonporter. Det var ikke mulig å entre de svenske krigsskipene som holdt stand, og en meget langvarige prøvelse hadde oppstått. Stridighetene fortsetter utover dagen fram til natten, deretter den neste dagen uten avbrytelse utover pusterom for å samle flåtestyrkene på nytt etter sammenstøtene. Den svenske admiralen hadde lagt til seg en defensiv taktikk og deretter kunne ikke gå til motangrep mot den sterkere allierte flåten under kommando av hans gamle bekjente Peder Skram. Svenskene trukket seg bort mot den svenske kysten utover den andre dagen under forfølgelse av de allierte, men klarte å påføre dem meget store skader med deres artilleriet. Bagge og Skram oppgav sjøslaget og trakk seg fra hverandre ved den svenske kysten. Taktisk sett hadde det vært uavgjort, men sjøblokaden av Sverige var ikke brutt, og dermed hadde danskene og lübeckerne vunnet en strategisk seier. South Side of the Sky. «South Side of the Sky» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i 1971 på deres album "Fragile". Sangen er skrevet av Jon Anderson og Chris Squire. Rick Wakeman var også med under komponeringen, men måtte av kontraktsmessige årsaker avstå fra kreditering. Sangen er 8 minutter og 2 sekunder lang. Struktur. Sangen åpner med lyden av storm, før trommene aggressivt kommer inn. Et tungt gitarriff og en enkel bassgang gir et relativt konvensjonelt rock-lydbilde. Etter to vers avbrytes dette med en pianosolo i klassisk stil. Pianoet avslutter soloen med repeterte moduleringer av et tema, og resten av instrumentene kommer med. Vokal-harmonier nesten svever på toppen av musikken. Plutselig er vendes det tilbake til åpningsriffet og sangen avsluttes med et vers i denne rocke-stilen før lyden av stormen vender tilbake. Musikken nærmest forsvinner inn i stormen. Med sine drastiske temposkifter og stilskifter er dette et godt eksempel på progressiv rock, der elementer fra forskjellige sjangere og lydeffekter blandes og skaper en ny helhet. Sangen er den mest aggressive på et ellers så «snilt» album med hovedvekt på det melodiske. I innercoveret på ny-utgivelsen fra 2003 står det at sangen handler om en mislykket polar-ekspedisjon som ender med døden for deltagerne. Yes-analytikeren Bill Martin har fundert på om teksten også kan referere til Vietnamkrigen. Konsertfremføringer. «South Side of the Sky» ble fremført kun åtte ganger i perioden fra utgivelsen i 1971 til 1974. Etter nesten 30 år uten en eneste konsertfremføring av sangen, kom den med på spillelisten igjen i 2002, og har blitt spilt jevnlig siden. Den katolske kirke i Slovenia. Den katolske kirke representerer den mest utbredte trosretningen i Slovenia – 58 % av befolkningen bekjenner seg til katolisismen. Kirken er organisert i seks bispedømmer, derav to erkebispedømmer. Struktur. I den følgende oversikten er kirkeprovinsene fremhevet i fet og metropolitanbispedømmer i kursiv. Primas. Slovenia har ikke noen primas. Siden Ljubljana ble erkebispedømme før Maribor, kan likevel erkebiskopen av Ljubljana betraktes som den kirkelige stillingen av høyest rang i Slovenia. Nuntius. Pavens nuntius i Slovenia og Makedonia er Santos Abril y Castelló (per 2009). Kardinaler. Den eneste slovenske kardinalen er den forhenværende erkebiskopen av Ljubljana, Franc Rodé. Klostre. Noen viktige klostre i Slovenia er Ajmanov (ursulinerinner), Kostanjevica og Olimje (fransiskanere), Pleterje (karteusere) og Stična (cisterciensere). Historie. Det eldste bispesetet i dagens Slovenia er Koper (den gang "Iustinopolis", senere "Caput Histriae" eller "Capodistria"), der det er dokumentert biskoper siden 500-tallet. Det ble imidlertid fra 1828 til 1977 integrert i Trieste bispedømme. Maribor bispedømme går tilbake på Lavant bispedømme, som ble grunnlagt i 1228 som et av Salzburgs egenbispedømmer. Det lå opprinnelig helt i Kärnten (Østerrike), men ble flyttet sydøstover på 1700- og 1800-tallet. Ljubljana ble grunnlagt i 1461 som et immediat bispedømme for den østerrikske provinsen Krain. I 1968 ble begge disse bispedømmene sammenfattet i en felles kirkeprovins med Ljubljana som metropolitanerkebispedømme. I 1977 ble den jugoslaviske delen av Trieste-Koper bispedømme gjenopprettet som Koper bispedømme og også lagt som suffragan under Ljubljana. En gjennomgripende omstrukturering av bispedømmene skjedde i 2006, etter Slovenias statlige uavhengighet: Pave Johannes Paul II opprettet tre nye bispedømmer og opphøyet Maribor til metropolitanerkebispedømme over to av disse. Slovenia Katolske kirke Det første slaget ved Öland (1564). Det første slaget ved Öland 30. til 31. mai 1564 var et meget blodig sjøslag mellom den svenske krigsflåten på 35 skip med 5.200 menn ombord under kommando av admiral Jakob Bagge og den allierte krigsflåten på 36 skip med over 6.600 menn under kommando av admiral Herluf Trolle. Det blodige sjøslaget har blitt en legende for ettertiden der det største krigsskipet på Østersjøen ble overvunnet og senket etter meget blodige bataljer i flere eksplosjoner som tok livet av opptil ett tusen svensker, dansker og tysker. Dette svenske storskipet etter sitt endelikt er kjent for ettertiden som «Makalös». Den allierte seieren allikevel var så dyrkjøpt, at admiral Trolle var tvunget til å trekke seg tilbake til ankerstedet ved Stora Karlsö utenfor Gotland for en måned og deretter til Bornholm den samme sommeren. Den svenske krigsflåten under en ny admiral dro fordel av dette pusterommet og kom på nytt til sjøs med fornyet styrke. Den katolske kirke i Litauen. Den katolske kirke representerer den dominerende trosretningen i Litauen – rundt 80 % av befolkningen bekjenner seg til katolisismen. Kirken er organisert i sju bispedømmer, derav to erkebispedømmer. Struktur. I den følgende oversikten er kirkeprovinsene fremhevet i fet og metropolitanbispedømmer i kursiv. Primas. Selv om erkebiskopen av Vilnius i begynnelsen av 1800-tallet betegnet seg selv som primas av Litauen, fins det ingen tradisjon for en slik tittel. Nuntius. Pavens nuntius i Baltikum (Litauen, Latvia og Estland), med sete i Vilnius, er Luigi Bonazzi (per 2009). Kardinaler. Den eneste litauiske kardinalen er erkebiskopen av Vilnius, Audrys Juozas Bačkis. Helgener og martyrer. Kasimir av Litauen regnes som nasjonalhelgen, selv om han ble født i Polen (som den gang utgjorde et felles rike). Også Kunigunde av Polen (født i Ungarn) har vært en viktig katolsk helgen i Litauen. 14 litauiske troende og prester som ble drept eller døde i fangenskap under sovjetisk styre, ble i 2000 anerkjent som martyrer. Klostre og valfartssteder. Pažaislis er et opprinnelig kamaldulenser-herrekloster sydøst for Kaunas. Siden 1992 er det et kvinnekloster. Katolske valfartssteder i Litauen omfatter Aušros vartai, Kryžių kalnas og Šiluva. Historie. Fra 1200-tallet prøvde Den tyske orden forgjeves å kristne/erobre Litauen. Utbredelsen av den kristne tro begynte først med personalunionen mellom Polen og Litauen i 1385. To år senere ble det første bispesetet i Litauen opprettet i Vilnius. Žemaitija bispedømme i det vestlige Litauen fulgte i 1417. Begge var suffraganbispedømmer under det polske erkebispedømmet Gniezno. Dette endret seg først med Polens tredje deling i 1795, da Litauen kom til Det russiske keiserdømmet. Vilnius og Žemaitija bispedømme ble først opphevet, men gjenopprettet tre år senere som suffraganer av Mogiljov erkebispedømme. 1864 ble Žemaitijas bispesete flyttet fra Varniai til Kaunas. Etter første verdenskrig og Litauens uavhengighet ble bispedømmene Kaunas og Vilnius i 1925/26 opphøyet til erke- og metropolitanbispedømmer. Som suffraganer fikk de tildelt noen nyoppretta bispedømmer. Siden dagens østlige Litauen med bl.a. Vilnius hørte til Polen på 1920-tallet, var den gang Kaunas’ kirkeprovins sammenfallende med den litauiske staten (dog unntatt Memelland, som utgjorde territorialprelaturet Klaipėda). Under sovjettiden var bispesetene vakante fra 1950-tallet og frem til 1989. Etter Litauens andre uavhengighet ble bispedømmene i 1991 tilpasset til de nye politiske grensene ved at territorialprelaturet Klaipėda ble innlemmet i Telšiai bispedømme og Kaunas’ kirkeprovins, og ved at Vilnius mistet sine suffraganer som lå i Polen og Hviterussland. Litauen Katolske kirke I've Seen All Good People. «I've Seen All Good People» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i 1971 på bandets album "The Yes Album". Sangen er skrevet av Jon Anderson og Chris Squire, og er en av bandets mest kjente og «radiovennlige» sanger. Sangen er delt opp i to satser, «Your Move» og «All Good People», og varer i 6 minutter og 56 sekunder. En redigert versjon av sangen bestående hovedsakelig av satsen «Your Move», ble utgitt som singel i 1971. Struktur. Første sats, «Your Move» er skrevet av Jon Anderson og er delvis basert på Lewis Carrolls bok "Through the Looking-Glass", som er regnet som fortsettelsen av historien fra "Alice i Eventyrland". Boken handler om et parti sjakk, der Alice er med i spillet som bonde, men som avanserer på brettet og blir dronning. Teksten refererer både til hendelser i boken, og til spillet sjakk generelt. Annen sats, «All Good People», er skrevet av Chris Squire og består av en rekke repetisjoner av refrenget, med et konvensjonelt rock-lydbilde. Satsen preges av høyt tempo og tette vokalharmonier. Teksten inneholder også referanser til John Lennons komposisjoner «Instant Karma» og «Give Peace a Chance». Konsertfremføringer. «I've Seen All Good People» er den tredje mest spilte sangen under Yes' konserter. Sangen har blitt spilt på nærmest samtlige konserter siden utgivelsen i 1971. Den katolske kirke i Latvia. Den katolske kirke representerer den tredje største trosretningen i Latvia: knapt 20 % av befolkningen bekjenner seg til katolisismen, mot om lag 40 % ikke-troende og drøyt 20 % protestanter. I den østlatviske regionen Latgale, som har hatt en lang felles historie med Polen, er katolisismen den dominerende religionen. Kirken er organisert i fire bispedømmer, derav ett erkebispedømme. Bispedømmer. Kirkeprovinsen Rīga har altså samme utstrekning som staten Latvia. Primas. Latvia har ingen primas, men erkebiskopen av Rīga er landets biskop med høyest rang. Nuntius. Pavens nuntius i Baltikum (Latvia, Litauen og Estland), med sete i Vilnius (Litauen), er Luigi Bonazzi (per 2009). Kardinaler. Den eneste latviske kardinalen er erkebiskopen av Rīga, Jānis Pujats. Historie. Yxkull (dagens "Ikšķile") ble som sete for biskop Meinhard av Livland i 1186 det første bispesetet i dagens Latvia (og hele Baltikum). Bispesetet ble i 1201 flyttet til Rīga og opphøyet til erkebispedømme i 1255. Kristningen av Latvia ble gjennomført av Sverdbroder- og Den tyske orden i begynnelsen av 1200-tallet. Området var etter dette fra 1237–1561 inkorporert i De tyske riddernes ordensstat. På denne tida var dagens Latvia fordelt over to bispedømmer: Rīga erkebispedømme, som var metropolitanbispedømmet for hele ordensstaten (med sju suffraganer), og Kurland bispedømme. Det er likevel ingen kontinuitet mellom dette historiske og dagens erkebispedømme i Rīga. Etter reformasjonen i 1561 var katolisismen nemlig i flere hundre år fraværende fra Latvia, bortsett fra de østligste delene, som lå under det katolske Polsk-litauiske rike. Først med opprettelsen av Mogiljov bispedømme for alle katolikker i Det russiske keiserdømmet i 1773 ble Latvia igjen formelt del av et katolsk bispedømme. Etter Latvias uavhengighet i 1918 ble Rīga bispedømme nygrunnlagt, og fem år senere opphøyet til erkebispedømme. Til å begynne med omfattet (erke)bispedømmet også Estland, men Estland ble skilt ut som en egen apostolisk administrasjon i 1924. Med opprettelsen av Liepaja bispedømme ble Rīga i 1937 også metropolitanbispedømme igjen. De to andre suffraganbispdømmene ble opprettet i 1995. Under sovjettida var bispesetene fra 1950-tallet og frem til Latvias andre uavhengighet i 1991 vakante (ubesatt). Latvia Katolske kirke Askeravisen. "Askeravisen" er en gratisavis som distribueres til samtlige husstander i Asker kommune i tilsammen ca 21.500 eksemplarer. Første utgave kom 3. juni 2009 og ble utgitt av Dag Rognlien Stenberg gjennom enkeltpersonsforetaket Stenberg media. Askeravisen utgis hver onsdag, med unntak av ferieperioder, 43 utgivelser i året. Ansvarlig redaktør er Anette Hobæk Ravnsborg. Utgiver er Asker- og Bærumsavisen AS (tidligere Stenberg & Løseth Media AS), som også står bak Bærumsavisen. Asker og Bærums Budstikka ASA kjøpte Askeravisen og Bærumsavisen av Dag Rognlien Stenberg og Lars Sunde Løseth 11. februar 2011. Fjellkjeder i Norge. Norsk geografi er dominert av store fjellkjeder med daler og fjorder innimellom. Mindre enn 10 % av arealet i landet er dyrkbart og resten er fjellkledd. Isbreer er den største årsaken til erosjonen, så terrenget i norske fjell består av fjelltopper med platå og innsjøer. Disse områdene har rikt og variert plante- og dyreliv. Høyden for tregrensen blir gradvis lavere jo lenger nord en kommer. Nord i Finnmark er tregrensen ved havnivå. Tregrensen er òg lavere ved kysten og høyere i de østlige fjellområdene. Fjellkjedene danner òg de fleste grensene mellom fylkene i Norge. De går typisk fra nord til sør. Flere av fjellkjedene har hatt veg- og jernbaneoverganger i lange tider. Enkelte av dem er av nyere dato og mange blir stengt om vinteren. De norske fjellene er en av de mest populære rekreasjonsområdene i Norge, både om sommeren og om vinteren. Hytter og turstier blir tatt hånd om av Den norske turistforening. Hyttene ligger gjerne med slike avstander at en kan gå til fots eller på ski i ukevis fra hytte til hytte. Onward (Yes-sang). «Onward» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i 1978 på bandets album "Tormato". Sangen er skrevet av Chris Squire og er en av bandets få rene ballader. Sangen er 4 minutter og 5 sekunder lang. Struktur. Sangen er en melodisk og direkte kjærlighetserklæring skrevet av bandets bassist, Chris Squire, til sin daværende kone Nikki. Med den pompøse og følelsesladede orkestreringen skiller denne sangen sammen med instrumentalen «Madrigal» seg sterkt ut fra resten av albumet, som er minimalistisk produsert og har et mere direkte rock-lydbilde. Teksten er meget atypisk for progressiv rock, da den handler om kjærlighet. Konsertfremføringer. Sangen ble første gang spilt under konsert under de tre "Keys to Ascension"-konsertene i San Luis Obispo i 1996, og ble etter dette ikke spilt igjen før under "In the Present"-turneen i 2008. Innspillingen av sangen på "Keys to Ascension" inneholder en ny intro, skrevet og spilt av Steve Howe på gitar. Alternative versjoner. På ny-utgivelsen av albumet "Tormato" fra 2004 finnes en instrumental orkesterversjon av sangen som «skjult bonus-spor». Den katolske kirke i Hviterussland. Bispedømmer. Kirkeprovinsen Minsk-Mahiljoŭ har altså samme utstrekning som staten Hviterussland. Historie. Selv om den russisk-ortodokse kirka har vært dominerende i Hviterussland og Russland, har (erke)bispedømmet Mahiljoŭ hatt stor betydning for katolisismen i Det russiske keiserdømmet. Med Polens tre delinger fikk riket nemlig et stort antall katolske innbyggere fra områder som tidligere hadde hørt til Polen. Mahiljoŭ bispedømme ble opprettet i 1773 for alle rikets katolikker, og ble opphøyet til erkebispedømme og metropolitanbispedømme over de ervervede polske og litauiske bispesetene i 1782 (Kamenets-Podolsk, Kaunas, Kiev, Lutsk, Vilnius samt Minsk). Mesteparten av tiden fungerte imidlertid den russiske hovedstaden St. Petersburg, ikke den hviterussiske byen Mahiljoŭ (Mogiljov), som det faktiske bispesetet. Katolisismen ble dessuten utsatt for harde forfølgelser både under tsarene Nikolaus I og Aleksander II og under sovjettida. Primas. Hviterussland har ingen primas, men erkebiskopen av Minsk-Mahiljoŭ er landets biskop med høyest rang. Nuntius. Pavens nuntius i Hviterussland er Martin Vidovic (per 2009). Kardinaler. Den eneste hviterussiske kardinalen er den forhenværende erkebiskopen av Minsk-Mahiljoŭ, Kazimierz Świątek (uten stemmerett). Helgener. Hviterussiske katolske helgener er bl.a. Euphrosyne av Polazk, Josafat Kuntsewytsj og Kyrill av Turaŭ. Hviterussland Katolske kirke Prototype (spill). Prototype er et actionspill utviklet av Radical Entertainment. Spillet ble lansert av Vivendi Games 12. juni 2009. Spillet er levert til PlayStation 3, Xbox 360, og PC. Handling. I spiller er du Alex Mercer i New York, der et livsfarlig virus smitter folk og gjør dem til monstre. Du blir derimot en superhelt av viruset, og får superkrefter, kan skifte form og har innebygde våpen i kroppen din. Din oppgave er å få tilbake hukommelsen og avsløre konspirasjonen som tar livet av alle i byen. Toftøy (Øygarden). Toftøy, eller "Toftøyna", er ei øy i Øygarden kommune i Hordaland. Toftøy har bruforbindelse sørover mot øya Misje. Fra Misje er det bruforbindelse til øya Sotra, og derfra videre inn til Bergen kommune. Toftøy har også bruforbindelse til øya Turøy vest i havet, og til Rongøy i nord. Slaget ved Rostock (1564). Slaget ved Rostock var et mindre sjøslag under den nordiske syvårskrigen utenfor den tyske byen Rostock i 11. juli 1564 på nøytral grunn. Den danske kongen Fredrik II ønsket å rette et slag mot den hanseatiske byen Rostock som hadde nektet å bryte med Sverige og ville ikke respektere den danske sjøblokaden av Sverige. Anledningen kom i form av et mindre krigsskip som ankret opp først i Warnemünde, senere i munningen på elven Warnow utenfor havnestedet Rostock. Rostocks nære omgang med svenskene var lagt merke til av kaprere som herjet på Østersjøen med danskekongens tillatelse, og dette fulgt til diplomatisk kontakt mellom København og Rostock. Kongen kom med løfter om å levere tilbake de erobrede handelsfartøyene mot et krav om brudd på handelen med Sverige. Dessuten kom det også et krav om at Rostock skulle jage bort det svenske krigsskipet «Vita Falken» som hadde blitt en sjenanse for de allierte. Som svaret på avslaget på kravene, beordret danskekongen admiral Herluf Trolle til å sende ut en eskadre på tre danske og to lübeckske skip under viseadmiral Peder Huitfeldt fra Norge ved 1. juli 1564. Huitfeldt dro til munningen av Warnow og sperret vegen ut for det svenske krigsskipet, deretter landsettet en styrke med kanoner på stranden vendt mot «Vita Falken» den 11. juli. I mellomtiden hadde forberedelsene på en fredskongress organisert av den tyske keiseren fulgt til at mange diplomater var kommet til byen. Disse dro ut for å overvære sjøslaget som startet om morgen, sjeldent hadde et så grovt brudd på nøytraliteten på et sted vært begått rett for øyne på diplomater. Befalhaveren Anders Björnsson nektet å overgi seg ovenfor overmakten og satte ild på kruttkammeret ombord på krigsskipet etter mange timer med fortvilte motstand utover dagen. «Vita Falken» eksploderte i en selvmordsaksjon av Björnsson med mesteparten av besetningen, bare to skal ha berget seg med livet i behold. Danskene kom til vraket etter «Vita Fisken», fisket opptil 14 kanonskyts ut av vannet og styrt vekk til havs. Rostock sendt en sterk protest mot den grove krenkningen av byens nøytralitet, men Fredrik II var sårt tilfredsstilt med dette. Huitfeldt kom tilbake til den allierte krigsflåten ved Bornholm ved 24. juli. Royal Gold Medal. Royal Gold Medal er en arkitekturpris som blir delt ut årlig av Royal Institute of British Architects på vegne av den britiske monarken, som en anerkjennelse av person eller gruppe sin betydelige bidrag til internasjonal arkitektur. Den ble først delt ut i 1848 til Charles Robert Cockerell og vinnerne innbefatter de mest velkjente arkitektene i det 19. og 20. århundre, blant andre Giles Gilbert Scott (1925), Frank Lloyd Wright (1941) og Le Corbusier (1953). I 1992 ble den irske ingeniøren Peter Rice den andre ingeniøren som mottok prisen; den første var Ove Arup i 1966. Et annet bemerkelsesverdig unntak var prisen i 1999, som gikk til byen Barcelona. Prisen er for alle arbeider, heller enn for en bygning eller for en arkitekt som er på moten. Nikolaj Jakovlev. Nikolaj Feofanovitsj Jakovlev (russisk: Николай Феофанович Яковлев) (født 1892, død1974) var en russisk lingvist. Han er spesielt kjent for arbeidet sitt med å utvikle et felles alfabet for de språkene som ble skriftfestet i perioden fra oktoberrevolusjonen fram til 1935. Vaakevandring. Vaakevandring er et norsk unblack metal-band som var aktive i tidsrommet mellom 1996 og 2001. Bandets navn betyr «å gå å vekke menneskene». Vaakevandring spilte atmosfærisk, episk unblack metal, med innslag av keyboard og folkemusikk. EP-en med samme navn ble produsert av Dimmu Borgirs Stian Aarstad og ble vel mottatt over hele verden. Selv om bandet bare slapp en EP, hadde det stor innflytelse på unblack metal-scenen. De var et av bandene som stod sentralt i å endre den dominerende «anti-satanisme»-retningen innen tekststkrivingen - som bandet som grunnla unblack metal-genren, Horde, stod i spissen for - til en mer filosofisk og følelsesmessig retning. Plassen bandet inntok innen kristen heavy metal er verd å legge merke til, blant annet stod Vaakevandring sammen med Antestor øverst på plakaten på Endtime-festivalen i Sverige i 2007. Historikk. Vaakevandring er en videreføring av pop-bandet Lothlorien som Alexander Nygård og Trond Bjørnstad startet sammen med Morten Sigmund Magerøy og en gitarist i 1996. Lothlorien beveget seg etterhvert stilmessig mot tyngre musikk, og endret navn til "Inertia". Bjørnstad sluttet å spille bassgitar og gikk over til rollen som vokalist på death growl, mens en annen gitarist tok hans plass som bassist. Religionen brakte også problemer til Lothlorien, den andre gitaristen (senere den nye bassisten) ønsket å skrive om mørkere temaer, og forlot bandet etter en stund. På samme tid spurte Dæhlen og Hansen Morten Magerøy om han ville bli med dem på prosjektet "Signum Crusis", de tre øvet en gang og etter det inkluderte de Alexander Nygård som prosjektets gitarist. Navnet ble endret til "Korsferd" med Magerøy på gitar, Hansen på bass og Dæhlen på trommer. Senere gikk Hansen over til rollen som vokalist mens Trond Bjørnstad ble bassgitarist. På denne tiden ble bandets navn endret til Vaakevandring. Demoen bandet utga i 1998-'99 ble produsert og redigert av Dimmu Borgirs keyboardist, Stian Aarstad, og den ble lagt merke til. Dette forårsaket mange rykter på internett. Aarstad hadde hørt bandet opptre tidligere, og tilbød dem en gratis studiosesjon slik at han kunne trene seg i miksing og redigering. Demoen var ferdig i desember 1998, og den ble laget i 1000 eksemplarer. THT Productions slapp den på kassett i Indonesia i begynnelsen av 2000. Bandets neste opptak var en sang kalt "Fall of man" som ble utgitt på Endtime Productions samleplate "In the Shadow of Death". På dette nummeret spilte Lars Stokstad fra Antestor gitar. På samme tid ble både Hansen og Magerøy med i Antestor, samtidig som de forble medlemmer av Vaakevandring. Pål Dæhlen gikk inn i Frosthardr. Demoene ble snart utsolgt, og de har senere blitt solgt på Ebay for opp mot $60. Vaakevandrings demo ble sluppet på nytt som EP-en "Vaakevandring" av det norske plateselskapet Momentum Scandinavia. EP-en har blitt et klassisk album innenfor unblack metal-sjangeren. Sammen med Antestor stod de øverst på plakaten for den svenske Endtimefestivalen i 2007. Vemod (Lars Stokstad) fra Antestor var gitarist for Vaakevandring under den opptredenen. Stil og innflytelse. Tidlig på 1990-talllet dominerte «anti-satanismen» og «korsfarermentaliteten» som var en del av bandet Hordes stil, Horde regnes som grunnleggerne av unblack metal. Band som Antestor, Crimson Moonlight og kanskje spesielt Vaakevandring endret kursen ved at de innførte temaer som omvendelse og frelse, og elementært innhold som Fader vår. I Skandinavia dreide Vaakevandring utviklingen for den kristne delen av black metal fra klassisk black metal til et mer følelsesmessig fokus med filosofisk og ideologisk innhold. Musikalsk benyttet Vaakevandring seg av nye impulser fra folk metal og også pagan metal. Slik hadde de innflytelse på band som kom senere, som Arvinger og Holy Blood. Siden mye av besetningen var den samme for Antestor, sees det bandet som en mer eller mindre direkte fortsettelse av Vaakevandring. I 2007 ble det igjen blåst liv i Vaakevandring da de ble satt øverst på plakaten for Endtime-festivalen i Sverige. Igjen fant en overlapping med Antestor sted, siden mange av bandmedlemmene i Antestor også var en del av Vaakevandring. Ouvèze. Ouvèze er en elv sør i Frankrike, og en av sideelvene til Rhône fra venstre. Den har sitt utspring i Préalpes i kommunen Montauban-sur-l'Ouvèze. Elven munner ut i Rhône i Sorgues, nord for Avignon. Sibylla av Jerusalem. Sibylla av Jerusalem (ca 1160 – 1190) var grevinne av Jaffa og Ascalon fra 1176 og dronning av Jerusalem fra 1186 til 1190. Hun var den eldste datteren til Amalrik I av Jerusalem og Agnes av Courtenay, søster av Baudouin IV av Jerusalem, og halvsøster av Isabella av Jerusalem, og mor av Baudouin V av Jerusalem. Hennes bestemor dronning Melisende av Jerusalem hadde vært et eksempel på et vellykket styre av en dronningregent tidligere i århundret. Dynasti. Sibylla vokste opp sin grandtante, abbedisse Ioveta av Betania, søster av tidligere dronning Melisende, som grunnla nonneklosteret sankt Lasarus i Betania for hennes søster i 1128, og døde der i 1163. I klosteret lærte Sibylla "Bibelen" og andre kirketradisjoner. I 1174 sendte hennes far Frederick de la Roche, erkebiskop av Tyr, på en diplomatisk legasjon til Europa for å skaffe støtte, militært og finansielt, for korsfarerstatene, og for å skaffe et egnet ekteskap for Sibylla. Da hennes bror led fra en sykdom som senere ble bekreftet som spedalskhet gjorde at hennes ekteskap var av vital betydning. Frederick overbeviste Stefan I av Sancerre, en ung adelsmann med gode forbindelser, til å komme til Midtøsten og gifte seg med prinsessen. Kort tid etter at han kom til Jerusalem endret han seg og dro tilbake til Frankrike. Grunnen er ikke kjent. Baudouin IVs regime. Da deres far Amalrik døde ble Baudouin IV konge i 1174. Først ble Miles av Plancy, deretter Raymond III av Tripoli regent mens han var mindreåring. I 1176 arrangerte Raymond og Baudouin for bryllupet til Sibylla hvor hun ble gift med Vilhelm Langsverd av Montferrat, den eldste sønn av marki Vilhelm V av Montferrat, og en fetter av Ludvig VII av Frankrike og keiser Fredrik Barbarossa av det tysk-romerske rike. Prinsesse Sibylla ble gjort til grevinne av Jaffa og Ascalon (tidligere holdt av hennes mor Agnes), tittelen ble i økende grad assosiert med arvingen til tronen. Om høsten ble de gift. Vilhelm døde i juni det påfølgende året og etterlot Sibylla gravid. I henhold til familietradisjonen navnga Sibylla sin sønn Baudouin. Enkeprinsessen ble en glitrende pris for ambisiøse adelsmann og eventyrere som søkte fremgang og opphøyelse, og for få kontroll over Jerusalem. Filip av Flandern, fetter av Sibylla (hans mor, Sibylla av Anjou, var hennes fars halvsøster), kom til Midtøsten i 1177 og krevde at prinsessen ble gift med en av hans vasaller. Ved å gifte Sibylla til sin vasall ville Filip kunne kontrollere kongedømmet Jerusalem. Kongedømmets råd, "Haute Cour" av Jerusalem, ledet av Baudouin av Ibelin, avviste bryskt Filips krav. Krenket forlot Filip Jerusalem for å drive krig i Antiokia ved Orontes. Sibylla giftet seg ikke igjen før i 1180. I en lang tid favoriserte populærfortellinger en redegjørelse fra 1200-tallet, "Den gammelfranske fortsettelse av Vilhelm av Tyr", delvis tilskrevet Ernoul, og assosiert med Ibelin-familien. Den hevdet at Sibylla var forelsket i nettopp Baudouin av Ibelin, en enkemann dobbelt så gammel som henne, men han ble tatt til fange og fengslet i 1170 av Saladin, muslimenes leder. Hun skrev til Baudouin og foreslo at de ble gift så snart han ble løslatt. Saladin krevde en stor sum penger for å løse ham ut, noe Baudouin ikke var i stand, men ble løslatt på løftet at Baudouin ville betale ham senere, Straks han var fri dro Baudouin til hoffet i det bysantinske riket hvor han mottok et tilskudd fra keiser Manuel I Komnenos. Keiseren hadde tidligere mottatt bekreftelse fra sin niese, Maria Comnena, enkedronningen, om sannsynligheten om at Sibylla og Baudouin ville bli gift. Imidlertid rådet Agnes av Courtenay hennes sønn til å få Sibylla gift med den nylig ankomne franske ridder Guy av Lusignan, bror av hennes personlige konstabel Amalric av Lusignan som "Den gammelfranske fortsettelse" hevdet var elskeren hennes. Ved dette, slik denne fortellingen redegjør, håpet Alice å forpurre ethvert forsøk fra Raymond III av Tripoli (den tidligere regenten) fra å gifte hennes datter inn i en rivaliserende hoffraksjon, ledet av familien Ibelin. Den hevdet at Baudouin av Ibelin var fortsatt i Konstantinopel og derfor ikke i stand til å gifte seg med Sibylla. Med økende press for å få den antatte tronarvingen gift ble bryllupet satt i gang i all hast. Sibylla, som forfatteren avbilder som ustadig og uberegnelig, overførte lett sin tiltrekning til den yngre mannen. Det finnes andre samtidige redegjørelser som er mindre fantasifulle som hevder at en plan for å gifte Sibylla med Hugo III av Burgund hadde rent ut i sanden. Påsken 1180 tok Raymond III av Tripoli og Bohemond III av Antiokia kongedømmet Jerusalem med makt med den hensikt å tvinge fram en ektemann for Sibylla av deres eget valg, antagelige Baudouin av Ibelin. Imidlertid var en utenlandsk ektemann betydningsfullt for kongedømmet som trengte økonomisk og militær støtte fra Europa. Baudouin IV selv arrangerte ekteskapet med Guy da hans bror Amalric hadde god anseelse, hadde først kommet til hoffet som Baudouin av Ibelins svigersønn og var nå blitt konstabel av Jerusalem. Da den nye franske konge Filip II August fortsatt var mindreårig var Guys status som vasall av kongen og Sybillas fetter kong Henrik II av England (som hertug av Aquitaine), skyldte paven et korstog, nyttig i henhold til å skaffe ytre hjelp. Baudouin av Ibelin var i Jerusalem da Sibylla ble gift og dro ikke til Konstantinopel før senere på året, motstridende til hva "Den gammelfranske fortsettelsen" hevdet. Også i 1180 innskrenket Baudouin IV videre ambisjonene til Ibelin-familien ved å forlove den åtte år gamle Isabella til Humphrey IV av Toron og således fjernet henne fra kontrollen til hennes mor og Ibelin-familie. Isteden ble hun plassert i hendene på hennes forlovedes familie, Raynald av Chatillon og hans hustru Étiennette av Milly. Sibylla født to døtre, Alice og Maria (fødselsårene er ukjente). Opprinnelig hadde Baudouin IV gitt mye autoritet til Guy, utpekt ham som sin regent i løpet av den tiden han selv var syk og uvirksom, men i løpet av et år ble kongen fornærmet og rasende på Guys oppførsel som regent. Guy overså Raynald av Chatillons trakassering av handelskaravanene mellom Egypt og Syria, noe som truet forbindelsene med Egypt og Jerusalem. Baudouin IV avsatte Guy som regent i 1183 og fikk Sibyllas sønn kronet som medkonge under navnet Baudouin V, således gå forbi henne og Guy i etterfølgelsen til tronen. Han forsøkte også å få Sibyllas ekteskap annullert i 1184. Hennes sønn var utpekt til å etterfølge Raymond III av Tripoli. Om Baudouin V skulle dø før han ble voksen ville hans «mest rettmessige arvinger» etterfølge kongedømmet inntil hans kongene av Frankrike og England, og keiser av det tysk-romerske rike kom, og paven skulle dømme mellom kravene til Sibylla og Isabella. Selv om hennes ektemann var i unåde for sin oppførsel som regent synes det ikke som om unåden omfattet Sibylla. Gjennom alle disse interne politiske konfliktene, truet en enda større ytre trussel i horisonten: Saladin, sultan av Egypt og Syria, hadde nøysommelig bygd opp sin maktbase som forberedelse for invasjon. I mellomtiden døde Agnes i Akko, en gang i 1184. Baudouin V og etterfølgelsen til tronen. Baudouin IV døde våren 1185 og etterlot Sibyllas sønn som enekonge, Raymond som regent og guttens grandonkel Joscelin III av Edessa som verge. Baudouin Vs bestefar marki Vilhelm V av Montferrat kom også til kongedømmet for å gi sin støtte. Imidlertid var guttekongen et sykelig barn og døde i Akko sommeren 1186. Hverken Sibyllas eller Isabellas tilhengere synes å ha vært forberedt på å akseptere kravene i Baudouin IVs testamente, det vil si å installere en regent og deretter vente på en beslutning fra Baudouin Vs slektninger i England, Frankrike og Tyskland. Joscelin og marki Vilhelm fulgte kongens kiste til Jerusalem. Sibylla var tilstede ved hennes sønns begravelse, håndtert av Joscelin. Som sikkerhet fulgte en bevæpnet eskorte. Raymond III, som ønsket å beskytte sin egen innflytelse og politiske allierte, enkedronning Maria Comnena og familien Ibelin, dro til Nablus – hjemmet til Maria og Balian – hvor han sammenkalte de medlemmer av Haute Cour som støttet Isabella. I mellomtiden ble Sibylla kronet som dronning av patriark Heraclius. Raynald av Châtillon fikk folkelig støtte for Sibylla ved å bekrefte at hun var «li plus apareissanz et plus dreis heis dou roiaume» («den mest åpenbare og rettmessige arvingen til kongedømmet»). Hennes baktalere tok opp på nytt kravet at Sibylla var illegitim og hadde til hensikt å holde en rivaliserende kroning av Isabella. Den latinske kirke i Jerusalem fastslo at Sibylla var en lovlig hersker og etterfølger av hennes far. Sibyllas krav ble opprettholdt mens Haute Cour forhandlet om å anerkjenne hennes som dronning. Sibyllas posisjon ble ytterligere forsterket da Isabella ektemann, Humphrey IV av Toron, stesønn av Raynald av Châtillon, forlot Nablus for å sverge troskap til Sibylla og Guy. Sibylla ble kronet alene som enedronning. Før hennes kroning gikk Sibylla med på kravet til opposisjonelle hoffmedlemmer at hun skulle skille seg fra Guy for å tilfredsstille dem. Motkravet var at hun da krevde å velge sin ny ektemann. Dette fulgte presedens fra hennes egne foreldre. Lederne av Haute Cour gikk med på dette, og Sibylla ble kronet. Til deres overraskelse annonserte Sibylla straks at hun valgte Guy som sin ektemann, og rakte kronen til ham slik at han kunne krone seg selv. Av dronning Sibyllas rett til å herske har Bernard Hamilton skrevet «det var ingen virkelig tvil ved å følge presedens fra Melisende at Sibylla, som den eldste datteren av kong Amalric, hadde det beste kravet til tronen, det kunne ikke være noen tvil etter seremonien at Guy kun holdt kronen via sin ektefelle.» Sibyllas regime. Sibylla hadde vist stor sluhet og politisk dyktighet i hennes forhold til medlemmene av den opposisjonelle fraksjonen. Hun hadde en del støtte fra hennes slektninger på morsiden, som Courtenay-familien, det tidligere dynastiet i Edessa, og deres allierte og vasaller, mens hennes rivaler var ledet av Raymond av Tripoli som hadde et krav på tronen i hans egen rett, Ibelin-familien, og enkedronningen i Nablus på vegne av Isabella. Dronning Sibyllas viktigste sak var å undersøke framgangen til Saladins hær mens de invaderte kongedømmet. Guy og Raymond ble sendt ut i fronten med hele det stridende styrke til kongedømmet, men deres udugelighet i å samarbeide var fatalt, og Saladin knuste dem i slaget ved Hattin den 4. juli 1187. Guy var blant de få som overlevde og ble tatt til fange. Enkedronning dro til Jerusalem da Saladins hær nærmet seg. Ved september 1187 beleiret Saladin den hellige byen, og Sibylla måtte personlig lede forsvaret sammen med patriark Eraclius og Balian av Ibelin, som hadde overlevd Hattin. Jerusalem kapitulerte for muslimene den 2. oktober og Sibylla fikk forhandlet seg til å dra til Tripoli sammen med sine døtre. Død. Guy ble løslatt fra sitt fangenskap i Damaskus i 1188 da Saladin innså at ved å løslate ham ville han skape splid blant korsfarerne og at Guy var en mindre dyktig leder enn de som nå holdt stand. Dronningen slo seg sammen med ham mens de marsjerte mot Tyr i 1189, den eneste byen i kongedømmet Jerusalem som ennå ikke hadde blitt erobret. Konrad av Montferrat, bror av Sibyllas første ektemann Vilhelm, hadde tatt ledelsen av byens forsvar. Konrad nektet derimot å la dem slippe innenfor bymurene og nektet også å anerkjenne Guys krav til restene av kongedømmet. Isteden krevde Konrad å beholde ledelsen inntil kongene fra Europa kom for avgjøre i henhold til Baudouin IVs testamente. Etter å ha tilbrakt en måned utenfor bymurene fulgte dronningen Guy mens han ledet en fortropp av nylig ankomne krigere fra det tredje korstoget mot muslim-okkuperte Akko, bestemt på å gjøre denne byen til det nye setet i kongedømmet. Guy beleiret byen i to år. I løpet av et stillestand i juli eller august, muligens den 25. juli 1190 døde Sibylla av en pest som hadde brutt ut og gikk som en svøpe gjennom hæren. Hennes to unge døtre hadde dødd noen få dager tidligere. Akko ble først erobret i juli 1191, hovedsakelig av tropper ført inn av Filip II August av Frankrike og Rikard I av England. Bernard Hamilton har skrevet at «hadde Sibylla levd i fredeligere tider kunne hun ha utøvet en god del makt ettersom hennes ektemanns autoritet var avledet fra hennes». Hennes lovmessige etterfølger var hennes halvsøster Isabella som ble tvunget til å avslutte sitt ekteskap med Humphrey av Toron for å gifte seg med Konrad. Guy nektet å gi slipp på sine krone før det ble et valg på ny hersker i 1192. Valget avgjorde kongevalget til Konrads fordel. I fiksjonen. Sibylla har figurert i flere romaner, især Zofia Kossak-Szczuckas "Król trędowaty" ("Den spedalske konge"), Graham Shelbys "The Knights of Dark Renown", og Cecelia Hollands "Jerusalem". Kossak og Shelby portretterte begge henne som en bortskjemt, tomhodet og lettmanipulert skjønnhet mens Shelby beskrev henne hyppig som «kaninhjerne». Holland gjør henne til en heltinne i sin roman, men ignorerte hennes historisk kjente kroning av Guy til fordel for en fiktiv romanse til en tempelridder. En meget fiktiv utgave av Sibylla ble spilt av Eva Green i den amerikanske filmen "Kingdom of Heaven" ("Himmelens kongedømme") fra 2005. I denne blir hun avbildet som ulykkelig gift og har en affære med en enda mer fiktiv utgave av Balian av Ibelin. I regissørens utgave av filmen er det antydet at hun forgiftet sin egen sønn for å spare ham fra lidelsene av spedalskhet. Isteden for bli sammen med sin ektemann Guy etter at han har blitt løslatt av muslimene, forlater kongedømmet Jerusalem for å dra til Frankrike. Bærekraftig skogbruk. Bærekraftig skogbruk er et skogbruk der skogen blir forvaltet med hensyn til at grunnlaget for vedvarende bruk av skogen og skogressursene blir tatt vare på. Det kan innebære at skogen skal hogges slik at framtidige generasjoner kan hogge like mye tømmer som vi gjør i dag, at vilkårene for å utøve friluftsliv ikke blir redusert og at det biologiske mangfoldet blir tatt vare på. Prinsippet om en bærekraftig utvikling er omtalt i rapporten til Brundtland-kommisjonen, og definert som en utvikling som tilfredsstiller behovene til dagens generasjon uten å virke negativt på kommende generasjoner til å få dekt sine behov. Målet om et bærekraftig skogbruk er lovfestet i formålsparagrafen til skoglovene. Departementet har òg utarbeidet en egen forskrift om bærekraftig skogbruk. Gjennom prosjektet Levende Skog er det satt en standard for et bærekraftig norsk skogbruk med 25 kravpunkt som til sammen dekker områder og tiltak en skal ta hensyn til ved utøving av skogbruk. Skeleton Hotel. Skeleton Hotel er et førstepersonsskytespill i utvikling av Splatty Games (før Gutsplatt Games). Skeleton Hotel vil bli lansert 2011. Historie. En forsker har blitt borte på en øy kalt Ablista som var utdødd. Forskeren skal under letingen etter overlevende på øya, blitt borte da han oppdaget en ukjent by. Jack Bondnes er sent til og finne forskeren, men under flyturen styrter han rett inni hotellet som forskeren hadde akuratt kommet seg gjennom. Spill-historie. April 2008 begynte Skeleton Hotel som et test prosjekt. Desember 2008 ble det lansert en ALPHA, og May 2009 ble spillets BETA lansert. Spillet er nå gitt over til Splatty Games (formerly Gutsplatt Games) fordi 2 av medlemmene i Silver Eye Productions viste seg ut til og hadde lastet ned piratisk programvare. Ett år senere begynte Splatty Games (før Gutsplatt Games), som skulle gjøre Skeleton Hotel på nytt. Spillet vil bli utgitt rundt Januar 2011. Maddalenaøyene. Maddalenaøyene (italiensk: "Arcipelago della Maddalena") er en øygruppe i Bonifaciosundet mellom Korsika og Sardinia i Italia. Den består av sju større øyer og flere småøyer. Geografi. Santo Stefano sett fra Palau Den største øya er La Maddalena og de andre seks øyene er (fra størst til minst): Caprera, Spargi, Santo Stefano, Santa Maria, Budelli og Razzoli. Bare Maddalena, Caprera og S. Stefano har bosetning. Maddalenaøyene ligger nær det kjente turiststedet Costa Smeralda og har det samme krystallklare vannet og granittklippene. Øyene har òg et rikt dyreliv. Øyene er enn del av nasjonalparken Parco Nazionale Arcipelago di La Maddalena. Historie. Øyene har vært bosatt siden førhistorisk tid. Romerne kalte øyene for "Cunicularia" og de var et travelt skipsfartområde i det andre og første tusenåret f.Kr. Maddalenaøyene har alltid vært strategisk viktige og var årsaken til en strid mellom Republikken Pisa og Republikken Genova på 1200-tallet. Dette førte til at de ble forlatt i lange tider før gjeterne fra Korsika slo seg ned her i lag med de første bosetterne på Sardinia på 1500-tallet. Napoleon Bonaparte, Admiral Nelson og særlig Giuseppe Garibaldi hadde alle historiske bånd til dette området. I dag. I dag er det en marinebase for NATO med amerikanske atomubåter på St. Stefano. Administrativt hører øyene til provinsen Olbia-Tempio etter at de ble flyttet fra provinsen Sassari i 2005. Det er ferjesamband fra Palau på Sardinia til La Maddalena. Det er bare veier på La Maddalena og Caprera. Lautom Contemporary. LAUTOM contemporary er et kommersielt galleri som eies og drives av kunstner og kurator Randi Thommessen. Det ble etablert i 2007 og holder til i Colletts gate 6 i Oslo. Profil. Lautom Contemporary er hovedsakelig et galleri for samtidskunst. Det har etablert seg som et galleri for yngre norske kunstnere som ikke hadde noen representasjon fra tidligere, som Øystein Aasan, Ane Mette Hol, Kjetil Kausland og Sandra Norrbin, samt første galleri-representasjon av eldre kunstnere som Ole John Aandal og Victor Lind. Galleriet har også gitt yngre kuratorer som Power Ekroth, Erlend Hammer, Tommy Olsson og Leif Magne Tangen muligheter til å realisere gruppeutstillinger uavhengig av galleriets kunstner- og øvrig utstillingsprofil. I 2009 fikk Lautom sin internasjonale debut med deltakelse på messene Art Rotterdam, Market og LISTE 09, videre har galleriet deltatt på LISTE i Basel i 2010 og 2011, NADA Miami Beach i 2011, Arco Madrid i 2012, og sommeren 2012 skal galleriet delta på kunstmessen Art Basel. NTT Publishing. er et japansk plateselskap eid av Nippon Telegraph and Telephone. De er best kjent for å utgi "Final Fantasy"-album. DigiCube. var et japansk selskap etablert som et datterselskap av systemutvikleren Square 6. februar 1996. Deres hovedkvarter lå i Tokyo, Japan. De utga blant annet videospill, leketøy, bøker og CD-er. DigiCube gikk konkurs 26. november 2003. Mullutu-Suurlaht. Mullutu-Suurlaht (òg kalt "Mullutu Suurlaht" eller bare "Suurlaht") er den fjerde største innsjøen i Estland, og ligger på øya Saaremaa. Vannet i innsjøen er brakt. Innsjøen har et areal på 14,4 km² og er 2,1 meter dyp på det dypeste. Utsiget fra innsjøen er Nasva. Innsjøen er rik på fisk som åbor, ål, gjedde, lake, suter, mort og flere andre. Nippon Crown. er et japansk plateselskap opprinnelig etablert som Crown Records 6. september 1963. Artister signert til Nippon Crown Music inkluderer Gackt, Hanaboy, Kimeru og Metis. Tempus Fugit (Yes-sang). «Tempus Fugit» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i 1980 på bandets album "Drama". Sangen er skrevet av Geoff Downes, Trevor Horn, Steve Howe, Chris Squire og Alan White, som på dette tidspunktet var bandets personell. Sangen er 5 minutter og 15 sekunder lang. Struktur. Sangen åpner med et forrykende hard rock-lignende riff med gitar og bass. Trommene holder tempoet oppe og understreker sangens «tyngde». Et lite mellomspill på synthesizer, der ordet «Yes» repeteres med bruk av vocoder en rekke ganger følger, før en ny repetisjon av åpningsriffet kommer. Et nytt temposkifte fører sangen videre inn i første vers med en reggae-inspirert versjon av riffet, som i refrenget går tilbake til hard rock-versjonen. Sangen veksler mellom vers og refreng i stil med konvensjonell rock. I ettertid kan musikkstilen lett beskrives som i «slekt» med The Polices hit fra 1979, «Message In a Bottle». Tittelen «Tempus fugit» er latin og betyr «tiden flykter». Teksten referer flere ganger til situasjoner der tiden kan synes å gå fortere enn man ønsker. Konsertfremføringer. «Tempus Fugit» i sin helhet ble fremført under "Drama"-turneen i 1980 og under "In the Present"-turneen i 2008–2009. Ellers har kun åpningsriffet blitt spilt under en rekke konserter som en del av Chris Squire og Alan Whites «Whitefish» solo-medley. Erlend Hammer. Erlend Hammer (født 23. januar 1978) er en norsk kunsthistoriker. Han har hatt flere verv som kurator, samt flere oppdrag som kunstkritiker. Hammer er pr 2010 kunstskribent for dagsavisen Dagbladet. Hammer tok hovedfagseksamen i kunsthistorie i 2005 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Hosted/visited: two perspectives on La Monte Young & Marian Zazeela's Dream House". Han har gjennomført Skapende Kuratorpraksis fra Kunsthøgskolen i Bergen. Han er doktorgradsstudent og stipendiat ved UIB. Fra 2005 til 2008 virket Erlend Hammer som kunstkritiker, tekstene hans ble hovedsakelig publisert i kunstkritikk.no, samt fagbladet Billedkunst, der han primært skrev artikler innen feltene lyd- og performance-kunst. Som kurator har han arbeidet med "Field" med Mike Harding, Lasse Marhaug og Jana Winderen som var en utendørskonsert med sauer i Bergen. Hammer har også vært kurator for oppsetninger under Boralis festivalen og for Lydgalleriet på Landmark. Erlend Hammer har mottatt stipend blant annet fra Ny Musikk. Han har også hatt opphold på Det norske institutt i Roma finansiert av reisestipend. Massakren ved Bornholm (1564). Massakren ved Bornholm på kjøpmenn fra Lübeck og deres besetninger på 20 erobrede handelsfartøyer hendte i begynnelsen av juli 1564 og hendte under den den nordiske syvårskrigen. Massakren ble beordret av den svenske admiral Clas Fleming. Den er sagt å være en av de verste grusomheter begått til sjøs noensinne på Østersjøen i historien. Sommeren 1564. Konflikten utspann seg mellom Sverige og en allianse av Danmark-Norge og Lübeck. Etter slaget ved Öland 30.-31. mai hadde den allierte flåten opprettholdt sin sjøblokade av Sverige fra Gotland. Slaget og tiden etterpå førte til betydelige tap på den allierte siden, anslått til ca. 6.600 menn. Admiral Herluf Trolle valgte derfor å trekke seg tilbake til Bornholm den 29. juni. Forholdene ombord på krigsskipene var svært vanskelig, etter et utbrudd av diaré. Den svenske flåten, med sine tre admiraler, Claes Fleming, Niels Birgersen Grip og Per Axelsen Baner, var dratt ut til sjøs ved 4. juli med kurs sørover til Bornholm. Trolle hadde fått feilaktige meldinger om at svenskene hadde seilt forbi øya på vei sørøstover til den tyske kysten. Trolle seilte med den allierte flåten mot Rügen og Warnemünde uten å vite at svenskene egentlig var på vei til Bornholm. Svenskene kom til øya mellom 13. og 16. juli mens Trolle var ved den tyske kysten. Mens svenskene ankret opp, kom en konvoi av 21 lübeckske fartøyer fra Narva med rikt last ombord. e var forledet av et brev fra den lübeckske admiralen Friedrich Knebel om nederlaget ved Öland til å tro det vil være trygt å seile hjemover. De ble derfor overrasket av svenskene idet de skulle søke ly for natten. Tre lübeckske skipperne satt fyr på deres skip med lasten før resten var overmannet og tvunget til å overgi seg. Massakren. Fleming ble rasende over ødeleggelsen av de tre handelsfartøyene og beordret knektene om å forgripe seg på lübeckerne. En skånselløs massakre i løpet av natten på sivile fant sted. Beretningene om massakeren forteller detaillert om grusomheter begått av svenskene. Menn ble hugd ned og kastet over bord, andre ble visstnok torturert og lemlestet på det groveste, flere fikk magen sprettet opp og tarmene ble tatt ut. Det ble fylt inn brennbare materialer som svenskene så satt fyr på. Skrikene fra menneskene som ble brent ihjel på kjøpmannskipet skremte bort de lokale innbyggerne på Bornholm fra strendene. Kettingk var ikke alene om å rapportere de svenske overgrepene, admiral Trolle fikk rede på dette fra en lübecksk kjøpmann som hadde klarte å komme seg bort på sitt enslige skipet. Reaksjonene. Syvårskrigen hadde flere brutale episoder som ved de svenske innmarsjene inn i danske landskapene inkludert Blekinge, og på fra alliert side Trolles herjinger på Öland i september 1564. Den nordiske syvårskrigen er husket i ettertiden som en av de meste blodige konfliktene i Norden. Etter massakeren. Svenskene dro bort med byttet like før den allierte flåten kom tilbake til ankerstedet utenfor Bornholm. Det var ikke mulig å ta opp forfølgelse med så mye sykdom i flåten. Trolle kunne først den 3. august seile igjen. Svenskene hadde brutt sjøblokaden og vært i stand til å krysse utenfor Öland, men våget ikke å oppsøke den svekkede allierte flåten for et oppgjør. Tredelte kommando mellom tre admiraler uheldig, og skipene hadde blitt overfylt med flere menn enn normalt, opptil seks tusen knekter i tillegg til sjøfolk var tatt med til sjøs. Sykdom brøt ut ombord på skipene i den varme sommeren. Ved å krysse fram og tilbake kapret svenskene ytterligere 17 handelsskip helt til de fikk syn på den allierte flåten ved 4. august. Som følge ble admiralene inkludert Claes Fleming avskjediget under trussel av dødsstraff om de skulle lette ankrene før den nye admiralen kom til. Machine Messiah. «Machine Messiah» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i 1980 på bandets album "Drama". Sangen er skrevet av Geoff Downes, Trevor Horn, Steve Howe, Chris Squire og Alan White som på det tidspunktet var bandets personell. Dette er albumets lengste sang med sine 10 minutter og 27 sekunder. Opprinnelig var dette en sang som Downes og Horn skrev i håp om at Yes ville spille den inn før de selv ble medlemmer av bandet. Etter omarbeiding og bearbeiding av sangen sammen med resten av Yes, ble den spilt inn med Downes og Horn som nye medlemmer av bandet. Struktur. Sangen åpner med en gitar med en slags dopplereffekt før den går inn i et tungt og dystert hard rock-inspirert tema. Synthesizeren benytter også en slags dopplereffekt, før vi får et temposkifte, og melodien blir lettere og lysere. En gitarsolo omtrent midtveis i sangen dreier sangen tilbake til det dystre temaet, og sangen avsluttes med åpningssekvensens gitar med dopplereffekt. Selv om dette er en av de tyngste og mest hard rock-inspirerte av samtlige Yes-sanger, er strukturen i den progressive rocken ivaretatt ved de mange temposkiftene og musikkstilskiftene. Tekstene er noe mørkere enn det Jon Anderson skrev før han forlot bandet året før denne utgivelsen. Musikken er, til tross for Andersons fravær, umiskjennelig Yes-musikk. Konsertfremføringer. «Machine Messiah» ble spilt under samtlige konserter under "Drama"-turneen, men på grunn av at Jon Anderson nektet å synge noen av sangene fra "Drama", ble den ikke spilt igjen før under "In the Present"-turneen i 2008–2009 med Benoît David som vokalist. Humphrey IV av Toron. Korsfarerfestningen Toron, i dag kalles den Tibnin eller Tebnine, og ligger i sørlige Libanon i fjellene ved den gamle vegen mellom Tyr og Damskus. Humphrey IV av Toron (født ca 1166 – død en gang før 1197) var herre av Toron, Kerak, og Oultrejordain korsfarerstaten kongedømmet Jerusalem. Familie. Han var sønn av Humphrey III av Toron og Étiennette av Milly, arvingen til Oultrejourdain, og var barnebarn av Humphrey II av Toron, konstabel av Jerusalem. Han var også en stesønn av Étiennettes andre og tredje ektemenn Miles av Plancy og Raynald av Chatillon. Humphreys søster Isabella ble gift med Ruben III av Armenia. Humphrey IV ble selv herre av Toron (dagens sørlige Libanon) da hans bestefar Humphrey II av skadene han fikk etter å ha reddet kong Baudouin IV av Jerusalems liv ved Banias i 1179. Isabella av Jerusalem. Festningen i Kerak hvor Humphrey ble gift med Isabella. Et av rommene i dagens festning i Kerak I 1180 ble han trolovet med Isabella av Jerusalem, datter av Amalric I av Jerusalem og halvsøster til Baudouin IV, under den enighet at Toron skulle bli et kongelig område. Dette ble arrangert ved at kongen betalte hans æresgjeld til Humphrey II og ved å fjerne Isabella fra den politiske leiren til hennes stefar, Balin av Ibelin. Det synes som hun ikke fikk lov til å ha kontakt med sine foreldre etter dette. I november 1183 ble tenåringen Humphrey og den 11 år gamle Isabella gift i festningen i Kerak, setet til herrene av Oultrejourdain. Festningen ble for øvrig beleiret av muslimenes leder Saladin kort tid etterpå. Humphreys mor overbeviste Saladin om ikke å bombardere tårnet hvor det nygiftet paret bodde, skjønt han fortsatte å beleire resten av festningen. Kerak ble til slutt befridd av kong Baudouin IV. Jerusalems krone. I 1186, da Baudouin V døde, forsøkte Humphreys stefar Raynald å overbevise ham om å kreve tronen i Isabellas rett da hennes mor enkedronningen Maria Comnena og Ibelin-fraksjonen ønsket kronen så snart som mulig. Den tyveårige Humphrey ønsket derimot å gi sin støtte til Guy av Lusignan, ektefelle av Isabellas halvsøster Sibylla, som Humphrey hadde sverget troskap til. Motvillig fulgte Raynald og de andre adelige hans støtte, det samme gjorde Ibelin-familien, selv om Guy som hadde kommet til Outremer etter 1177 hadde tidligere blitt fratatt regentskapet av hans døende svoger, Baudouin IV på grunn av hans oppførsel under beleiringen av Kerak i 1183. Guy viste seg som en lite effektiv konge, og Saladin erobret det meste av kongedømmet Jerusalem i 1187. Humphrey ble tatt til fange i slaget ved Hattin det samme året, men ble løslatt og han dro tilbake til Kerak for å forberede dets forsvar. Han ble tatt til fange på nytt da Kerak falt i 1189, men ble atter satt fri. Baronene i Jerusalem hadde kun akseptert Guy som konge utelukkende av mangelen på en rivaliserende kandidat, og etter at Jerusalem falt vendte de seg mot ham. Sibyllas død i 1190 av pesten som herjet det året under beleiringen av Akko fratok Guy hans lovmessige krav på tronen. Isabella var nå den rettmessige dronningen, men Humphrey forble lojal til Guy som var bestemt på å beholde Jerusalems trone. Skilt fra dronningen. Isabellas mor Maria, stefar Balian og andre prominente adelige, inkludert Reginald av Sidon, støttet nå Konrad av Montferrat, onkel av den unge Baudouin V. Konrads ankomst i 1187 hadde reddet byen Tyr, og faktisk også restene av kongedømmet. De besluttet at Isabella skulle bli skilt fra Humphrey slik at hun kunne bli gift med Konrad. Isabella protesterte ettersom Humphrey alltid hadde vært en god ektemann. Til tross for dette ble hun bortført fra sin ektemann og presset av sin mor til å gå med på en kirkelig annullering på grunnlag av at hun ble gift med Humphrey da hun var mindreårig og hadde bli tvunget av hennes halvbror kong Baudouin IV. Ubaldo Lanfranchi, erkebiskopen av Pisa (som var pavens sendebud), og Filip av Dreux, biskop av Beauvais, (en slektning av Konrad), annullerte Humphreys ekteskap til Isabella. Konrad giftet seg deretter med henne den 24. november 1190, til tross for anklagene om bigami (hans andre hustru var fortsatt i live i Konstantinopel, skjønt hun hadde antagelig skilt seg fra ham, mens hans første hustru hadde dødd før 1186). Konrad krevde Jerusalems trone via Isabella og med støtte fra familien Ibelin og de andre baronene. Isabella ga kompensasjon ved å gi ham Toron, Chastel Neuf og andre områder som hans far og bestefar hadde holdt tidligere. Alliert med Rikard Løvehjerte. Humphrey allierte seg siden med Rikard I av England under det tredje korstoget, først under erobringen av Kypros, og deretter slåss sammen med den engelske kongen mot Saladin. Da Humphrey snakket arabisk flytende var han i stand til å forhandle med Saladin på Rikards vegne. I 1192 da Konrad ble snikmyrdet av assassinersekten ble Humphrey sammen med kong Rikard og andre mistenkt for å være ansvarlig for at det mordet, skjønt dette er ikke sannsynlig. Isabella ble øyeblikkelig gift med Henrik II av Champagne, kun dager etter Kornads død. Humphrey døde selv antagelig kort tid etter dette, enten av sykdom eller i strid, og herredømmet over Toron ble krevd av hans søster Isabella, gift med Ruben III, og hennes arvinger, og kravet ble til slutt arvet av Montfort-familien, herrer av Toron og Tyr. I fiksjonen. Humphrey har figurert i en rekke romaner med emne fra korstogene. I Graham Shelbys "The Knights of Dark Renown" (1969) og "The Kings of Vain Intent" (1970) er han beskrevet som en ung romantisk helt i et dømt forhold med Isabella. I Manuel Mujica Láinezs historiske fantasi "El unicornio" ("Den vandrende enhjørning") er han portrettert som en feminin homoseksuell som er tynget av forventningene om å leve opp til hans bestefars heroiske ettermæle. Han opptrer kort i filmen "Kingdom of Heaven" (2005) sammen med sin stefar Raynald av Chatillon i Kerak. Han hadde en langt mer vesentlig, men historisk ukorrekt rolle i en tidligere utgave av filmmanuset hvor han ble portrettert som ført over fra Frankrike på 1180-tallet (mens han virkeligheten hadde levd hele livet i Outremer), og ble myrdet av Guy av Lusignan etter å ha sverget troskap til ham. Ryuichi Sakamoto. Ryuichi Sakamoto i juni 2007 er en japansk Oscar-, Grammy- og Golden Globe-belønnet musiker, komponist, plateprodusent og skuespiller. Han ble født i Nakano i Tokyo i Japan, men bor i dag i New York i USA. Sakamoto er godt kjent for å være medlem av det innflytelsesrike technopop-bandet Yellow Magic Orchestra. Han var gift med musikeren Akiko Yano, men de ble skilt i august 2006; de er foreldre til J-pop-sangeren Miu Sakamoto. On the Silent Wings of Freedom. «On the Silent Wings of Freedom» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i 1978 på bandets album "Tormato". Sangen er skrevet av Jon Anderson og Chris Squire. Dette er den sangen på albumet som er mest typisk for Yes' etablerte lydbilde på 1970-tallet, og det er også albumets lengste sang med sine 7 minutter og 47 sekunder. Struktur. Sangen åpner med et staccato tema spilt på gitar, med en «avventende» rytmeseksjon. Jon Andersons stemme går høyt, og teksten er også «høytsvevende». Etter to vers settes tempoet opp, og gitaren og pianoet spiller sammen i noe som kan høres ut som en improvisert jam. Sangen har et blandet preg av psykedelisk rock, rock 'n' roll og jazz, noe som ikke er helt uvanlig for sanger innen progressiv rock. Selv om albumet "Tormato" ikke falt helt i smak hos Yes-fans, har denne sangen blitt en publikumsfavoritt. Konsertfremføringer. «On the Silent Wings of Freedom» ble spilt på samtlige konserter under "Tormato"-turneen. Den ble så spilt på kun en av konsertene under "Big Generator"-turneen, nemlig i Springfield 19. november 1987. Mellom 2002 og 2004 ble sangen spilt under flere av bandets konserter, men har ikke blitt spilt siden juli 2004. Det finnes foreløpig ingen offisielle utgivelser med konsertopptak av sangen. Tony Scott. Anthony David «Tony» Scott (født 21. juni 1944 i North Shields i England, død 19. august 2012 i San Pedro i California i USA) var en engelsk filmregissør og -produsent som laget de fleste av filmene sine i USA. Scott startet sin karriere som reklamefilmregissør på 1970-tallet og lagde over 1000 reklamefilmer for sin eldre bror, regissør Ridley Scott. På 1980- og 1990-tallet hadde Tony Scott regien på filmsuksesser som "Top Gun, Days of Thunder" og "Enemy of the State". Tidlig karriere. Etter at Ridley Scott, samt andre britiske reklamefilm-regissører som Alan Parker og Adrian Lyne, hadde gjort suksess i spillefilmformatet, var også Tony Scott klar for å forsøke seg som spillefilmregissør. Scotts første spillefilm, "The Hunger" (1983), en skrekkfilm med vampyrer, ble produsert i England. Filmen ble ingen suksess, og fikk dårlig mottakelse også blant kritikerne. Scott var vurdert til å regissere filmen "Starman" (1984), men etter fiaskoen med "The Hunger", gikk denne jobben til skrekkfilm regissør John Carpenter. Det gikk tre år før Scott igjen fikk mulighet til å lage spillefilm. Med sin neste film fikk han sitt store gjennombrudd. Det med den amerikanske filmen "Top Gun" (1986), en film som også gjorde Tom Cruise til stjerne. Her innledet også Scott samarbeidet med produsent Jerry Bruckheimer, som senere produserte flere av Scotts filmer. Han arbeidet også senere med Tom Cruise i filmen "Days of Thunder" (1990). Actionfilm-regissør. Tony Scotts filmer var alltid svært actionfylte. Stilen hans kjennetegnes ved effektiv historiefortelling, mye bruk av nærbilder og hurtig klipping. Produksjonsdesignet fra filmene hans kjennetegnes også ved å være spektakulære. Det høye tempoet i filmene hans kan beskrives med en uttalelse Scott kom med i bakomfilmen av hans actionfylte film "Spy Game" (2001): «Vanligvis tilsvarer én side i et filmmanus ett minutt filmtid. I mine filmer tilsvarer én side i et filmmanus et ⅔ minutt.» Kjente filmer. De filmene han er mest kjent for er "Top Gun" (1986), "True Romance" (1993) (etter et manus av Quentin Tarantino), "Rødt Hav" (1995), "Enemy of the State" (1998), "Spy Game" (2001) og "Man on Fire" (2004). Tematisk sett har flere av filmene hans plot rundt spionasje på en eller annen måte. Han arbeidet ofte med skuespillerne Denzel Washington, Christopher Walken, Brad Pitt og Gene Hackman. Komponist Hans Zimmer laget ofte musikk til filmene hans. Klipper Chris Lebenzon, som også er fast klipper for regissør Tim Burton, klippet de fleste av filmene til Tony Scott. Sammen med sin eldre bror, regissør Ridley Scott, drev han produksjonsselskapet "Scott Free Productions". Dødsfall. Han ble funnet død etter at vitner så ham hoppe utfor Vincent Thomas Bridge i San Pedro, Los Angeles, årsaken er mest sannsynlig selvmord. Melbourne Cricket Ground. Melbourne Cricket Ground (MCG'") er et cricketstadion i Melbourne i Victoria som brukes av Australian Football League. Stadionet har en publikumskapasitet på 100 000. Internasjonalt er stadioen best kjent som hovedarena for Sommer-OL i 1956 og Samveldelekene i 2006. Stadioen er også en av de best kjente cricketarenaene i verden med godt besøkte andre juledags ("Boxing day") cricket-test mellom Australia og England. MCG er en viktig arena i norsk friidrettshistorie, da det var her, under Sommer-OL i 1956, at den norske spydkasteren Egil Danielsen satte verdensrekord med 85,71 og dermed vant gullmedaljen. Stadioen ligger i Yarra Park i bydelen East Melbourne rett sør-øst for Melbourne sentrum og er del av Melbournes sportsområde ("sports precinct") sammen med de nærliggende arenaene Rod Laver Arena, AAMI Park, Olympic Park Stadium og Hisense Arena. I tillegg ligger Richmond Tigers gamle hjemmebane og nåværende treningsbane Punt Road Oval i den andre enden av Yarra Park fra MCG. Det andre slaget ved Öland (1564). Det andre slaget ved Öland fra 14. til 15. august 1564 hendt mellom den svenske flåten under den nye admiralen Klaes Horn som overtok kommandonen bare få dager i forveien og den allierte flåten fra Danmark-Norge og Lübeck. I flere dager hadde begge flåter manøvrerte mot hverandre og kommet inn i et hardt sjøslag utenfor Öland der svenskene demonstrerte at de hadde fått en ny ledelse. Om natten til den andre dagen av sjøslaget forvillet en dansk eskadre seg til ankerplassen de allierte var tvunget til å forlate, og ble utslettet av svenskene som vant en seier etter et lite heldig år til sjøs med tap av to flaggskip, «Makalös» og «Elefanten». Den nye admiralen. Sjøtoget i sommeren var en skuffelse for den svenske kongen Erik XIV, som reagerte hardhendt overfor de tre admiraler som delte kommandoen over den svenske flåten som hadde seilt ut den 4. juli. Utover massakren ved Bornholm og erobringen av flere handelsfartøyer hadde det ikke kommet til et sjøslag med den allierte flåten som hadde vært svekket av sykdom og stor tap i forveien. Det kom til et mindre kjent sjøsammenstøt etter den danske admiralen Herluf Trolle innhentet svenskene ved Öland ved 4. august, men svenskene søkte tilflukt ved Ölands nordre odde i sikkerheten fra de allierte. Svenskekongen avskjedet alle tre admiraler inkludert Claes Fleming på stedet og utnevnt landsoffiseren Klaes Horn til den nye admiralen for krigsflåten. Utnevnelsen hendt uten varsel på stedet, for Horn hadde ikke tidligere deltatt i sjøtog tross sin dyktighet på landet. Utnevnelsen viste seg å være et heldig slumpetreff ettersom den nye admiralen var langt mer skikket for å ta opp kamp med de allierte til sjøs enn hans forgjengere, allerede etter å ha overtatt befalet den 12. august måtte han skyndet seg ut til sjøs for å møte Herluf Trolle. Den danske admiralen hadde først kommet til Karlsöarna etter sjøslaget 4. til 5. august, og dro tilbake for å angripe svenskene på deres ankerplassen. Horn ønsket ikke å innlede et sjøslag i motvind nær landet, og seilte bort mot Gotland. Det kom til sprede sammenstøter mellom de to flåter utover dagen, men de allierte oppgav forfølgelsen om natten og vendt tilbake til ankerplassen ved Ölands nordre odde. Neste dag satte Trolle på land sine knekter på Öland for å plyndre og herje som straff for at beboere hadde nektet å underkaste seg den danske kronens makt ved en tidlige forlangelse i juni. Den første dagen i sjøslaget. Uten forvarsel seilte den svenske flåten tilbake mot Öland så snart vinden hadde snudde, og overrasket den allierte flåten på ankerplassen, knektene var fremdeles opptatt med deres herjingene den 14. august. Den danske admiralen hadde besluttet om å ta opp striden ved ankerplassen, og beordret offiserene om å varpe skipene ved hjelp av robåtene nærmere landet med bredsiden vendt mot sjøen. Trolle hadde valgt en fordelaktig posisjon å forsvare seg på mot et angrep fra havet, svenskene ble tvunget til å innlede stridighetene med en artilleriduell. Uten at Trolle visste det, hadde den svenske kongen Erik XIV den samme dagen gått på land på Öland i spissen for en kavaleritropp, 1.500 infanterister og et folkoppbud som jaget bort de gjenværende knektene. Etter å ha kommet til sandstrenden satt svenskekongen på hestryggen som en tilskuer ovenfor det pågående sjøslaget utenfor Öland. Artilleriduellen fortsatte utover morgentimene fram til ettermiddag mellom krigsskipene som kunne ikke entre hverandre, først om ettermiddag var det mulig for de allierte å komme seg ut ved hjelp av vinden. Horn klarte i begynnelsen å utmanøvrere de alliertes forsøk på å omgå hans flåte, men mot kveld blåste det opp til storm, så de allierte straks lettet deres ankre og gikk til angrep i samlet styrke. Svenskene ble kløyvet i to grupper av den allierte flåtens motangrepet. De allierte uten suksess forsøkt å innhente de retirerte svenske krigsskipene etter hvert som det ble mørkere. Den største gruppen klarte å bryte kontakten med de allierte og komme seg lengre ut til sjøs mens den mindre gruppen ledet av flaggskipet «Elefanten» styrtet rett mot Kalmarsund for å komme seg i sikkerheten. Flaggskipet gikk på grunn. Alvorlige lekkasjer hadde oppstått, ballasten ble så kraftig forskjøvet at skipet måtte til havnestedet utenfor Kalmar så snart som mulig. Under innfarten til havnestedet gjorde tømmermannen som besørget reparasjoner ombord på storskipet, en fatal feil ved starte arbeidet på lekkasjene. Ballasten var kastet over bord, og skipet var blitt for lett til å tåle manøvrering, så snart flaggskipet kantret strømmet vannet ombord gjennom åpningene. «Elefanten» sunket på seks meter dybde. Horn måtte flyttet sitt flagg over til «Sankt Erik» for å fortsette sjøslaget i den neste dagen. Den andre dagen i sjøslaget. Den svenske admiralen Klaes Horn klarte på nytt å samle flåten mens Trolle dro videre til Gotland sikkert i troen på at han hadde vunnet et sjøslag og reddet seg med den allierte flåten ut av en farefulle situasjon. Men han hadde ikke sendt melding om det inntruffede til en mindre eskadre på 4 skip på vei fra Rostock som var med under slaget ved Rostock mot det svenske krigsskipet «Vita Falken» 11. juli 1564. Denne eskadren var på vei nordover til ankerstedet utenfor Ölands nordre odde som avtalt. I mørket kom eskadren med «Svenske Jomfru», «Løven», «Morian» og «David» til ankerstedet, den svenske flåten nylig hadde samlet seg akkurat der. Befalhaveren Erik Rud innså feilen i tide og hentet fram et svensk flagg han hadde beholdt etter skipet «Svenske Jomfru» var erobret i 1563 på vestkysten. Ved hjelp av dette flagget klarte Rud å komme seg vekk, men de andre tre skipene hadde blitt fanget av flere titalls krigsskiper som begynte å beskyte danskene. Kampene var så hardt at bare femti var fremdeles til fots ut av besetningen på to hundre ombord på «David». I rådslag med besetningen besluttet befalhaveren Arlid Ugerup å komme med et ultimatum overfor svenskene om å få god behandling som krigsfanger eller skulle de sprenge seg sammen med skipet. Det ble gjentatt også på de andre skipene «Morian» og «Løven». Svenskene stoppet på ordre av admiral Horn som hadde ikke noe ønske om å bedrive mord når belønningen kunne være tre krigsskip. Etter å ha gått med på danskenes anmodning om barmhjertighet, kunne svenskene innkasset tre erobrede skip og opptil seks hundre fanger. Den andre dagen hadde startet, og svenskene hadde tross tapet av flaggskipet vunnet en taktisk seier under ledelse av den nye admiralen som hadde bevist sitt verdi til sjøs. Høsten. Slaget ved Öland hadde oppbrukt kreftene for begge parter som etter flere måneder hadde blitt så utmattet det ikke lengre var hensiktmessig å oppsøke et nytt oppgjør til sjøs. Sjøtoget om sommeren hadde fulgt til utbrudd av sykdom ombord på de svenske krigsskipene som måtte søkte tilflukt i Kalmarsund mens høstens vær gradvis ble verre med tiden for den allierte flåten ved Bornholm. I mellomtiden hadde den danske kongen Fredrik II startet forberedelsene på et felttog til Kalmar, og som et defensiv tiltak besluttet Erik XIV å legge Blekinge øde med massemord og ild. Dette fulgt til Ronneby-massakren der over to tusen sivilister ble slaktet i et av de verste udåder i historien mellom skandinaviske folk. Som hevn for udådene som var begått på Blekinge, dro den allierte flåten til Öland som deretter ble brutalt herjet med stor grusomhet i dagene mellom 21. og 27. september. Opptil 370 gårder ble brent ned mens den svenske flåten lå uvirksom ved Kalmar, i den siste dagen dro svenskene nordover tilbake til Elfsnabben sør for Stockholm. Ved 27. september seilte Trolle mot Bornholm, men kom ut for en sterk storm som rammet flåten med stor kraft. Trolle hadde i forveien sendt flaggskipet «Fortuna» som var så sterkt skadet under sjøslagene dette året at dette aldrende krigsskipet ikke lenge kunne slåss mer. Dette storskipet var overfalt av det samme stormværet og tvunget tilbake fra ferden mot København til Bornholm der det søkte ly. Mastene var knekket av, riggingen hadde blitt så ødelagt at seilskipet ikke mer kunne seile uten hjelp. Trolle oppdaget sitt tidligere admiralskipet fra «Lybske Christopher» 2. oktober etter å ha samlet flåten på nytt. Skadene etter høststormene vist seg å være langt verre etter sjøslagene. Trolle kom seg så fort han kunne til København ved 13. oktober. Viseadmiral Peder Huitfeldt som opprettholdte sjøblokaden ved Bornholm, klarte å forhindre en transportflåte fra Stralsund til Sverige før han dro også hjemover senest 8. desember 1564. Flaggskipene. Det danske flaggskipet «Fortuna» hadde blitt så massivt skadet etter høststormene i tillegg til skadene fra sjøslagene at det ikke var mulig å gjøre storskipet klart for et nytt år i krigstid i løpet av vinteren. Herluf Trolle som hadde ønsket å bruke det gamle storskipet som sitt flaggskip, måtte flytte sitt flagg til det nye storskipet «Jægermester» i mai 1565. Et nytt skip med det samme navn ble planlagt for bygging i Lübeck. Ved Kalmar hadde svenskene først forsøkt å berge flaggskipet «Elefanten», men skroget hadde gravet seg så dypt ned i grunnen at arbeidet ble mye vanskeligere enn trodde på forveien. Den danske hæren under kommando av von Schwartzburg ved 25. september hadde rykket inn i Småland for å erobre den strategiske viktige Kalmar, og kom i nærheten av forlisstedet. For at danskene ikke skulle erobre flaggskipet, ble det fylte opp med tonn etter tonn av stein og etterlatt til sitt grav i Kalmarsund. «Elefanten» ble oppdaget og underlagt arkeologisk undersøkelse utenfor Svartön ca. 150 m fra land utenfor Björkenåsviken nord for Kalmar i 1933-1939. Mesteparten av vraket er den dag i dag fremdeles begravet selv om akterstevnen var kappet av og sendt til kjelleren i Sjöhistoriska museet i Stockholm. Dimensjonene på storskipet var ikke mindre imponerende med et dekksbjelke på 11 m og en kjøl på over 33 m i lengde. Wonder Girls. Wonder Girls (Koreansk: 원더걸스) er ei jentegruppe fra Sør-Korea. Deres produsent og manager er sangeren og låtskriveren Park Jin-Young og Wonder Girls er signert til hans talentbyrå JYP Entertainment. Hver av de fem opprinnelige medlemmene av gruppa ble valgt via opptaksprøve. Etter at de debuterte tidlig i 2007 ble de svært populære i løpet av høsten det samme året med sangen «Tell Me». De fikk tre etterfølgende singler som ble nummer 1 på hitlistene: «Tell Me», «So Hot», og «Nobody». I 2008 vant de to "Daesangs", noe som tilsvarer «Prisen for årets artist» i deres hjemland. I 2009 begynte gruppen prøve seg på det amerikanske markedet med singelen «Nobody». Det ble den første sangen av en koreansk artist eller gruppe som gikk på den amerikanske hitlisten Billboard Hot 100. I USA blir gruppa markedsført i kompaniskap av JYP Entertainment og Jonas Group. The Treble. «The Treble» (fra engelsk: «trippel») er et begrep som brukes når et fotballag vinner både den viktigste nasjonale cupen, serien og Mesterligaen (i Europa) samme sesong. Begrepet benyttes også, om enn i mindre grad, om andre kombinasjoner av tre seiere samme sesong. I engelsk fotball regnes seier i FA-cupen, seier i FA Premier League og seier i Mesterligaen samme sesong som den ekte «The Treble». Slaget ved Rügen (1565). Slaget ved Rügen (svensk:Slaget vid Pommerska vallen) 21. mai 1565 mellom den allierte blokadestyrken på ni krigsskip og den svenske krigsflåten på 48 krigsskip sluttet med en svensk seier som åpnet veien til Øresund før den allierte krigsflåten var klargjort for det nye krigsåret. Hele blokadestyrken på 9 skip ble permanent utslettet, fire ble brent hvorav det ene er funnet som det kjente «Mukran-vraket» mens fem andre ble internert for resten av krigen. Svenskene kom fram til Øresund og lå i en ren maktdemonstrasjon utenfor København i tre dager. I all frekkhet fortollet svenskene handelsskipene med den samme tollavgiften som Danmark hadde fastslått. Fredrik II kunne ikke sende ut krigsflåten fra bassenget mellom Amager og Sjælland der den lübeckske flåten også hadde søkt tilflukt i. Vindretningen var ikke med de allierte, og først den 30. mai dro svenskene vekk fordi vinden hadde vendt om. To dager senere fulgt admiral Herluf Trolle etter dem med den allierte krigsflåten på 39 skip. Forfølgelsen. Svenskene kom tidlig ut på havet allerede den 15. mai fra Dalarö med 38 større og 10 mindre skip i en stor armada som også var den største flåtestyrke hittil sett i den nordiske syvårskrigen mellom Danmark-Norge med deres allierte Lübeck og Sverige. Den svenske admiral Klaes Horn kom først til Bornholm, men intet fiendtlige skip var å finne, og svenskene dro sørover mot Stralsund. Den allierte blokadestyrken som hadde seilt til Bornholm i begynnelsen av april for å hindre en transportflåte i Stralsund, var dratt sørover til farvannet mellom Bornholm og Stralsund. Kommandant Schweder Kettingk på Bornholm klarte å sende ut varsel til viseadmiral Peder Huitfeldt om den svenske flåtens ankomsten. Under forfølgelse av svenskene nådde Huitfeldt Prorer Wiek på Rügen, deretter videre til farvannet utenfor landsbyen Klein Jasmund. Der ble de allierte delt i to grupper, den ene på fem skip hvorav tre lübeckske skip nådde nøytral område i Greifswald, den andre på seks skip under Peder Huitfeldts befal ble innstengt i en vik mot øya Rügen ved halvøya Jasmund ved et sted som kalles «Pommerska Vallen» i svensk omtalelse. I det grunne farvannet ankret Huitfeldt med sine skipene og tropper med artilleri ble landsatt på stranden ved landsbyen Mukran. Svenskene som hadde fulgt etter blokadestyrken, klarte ikke å innhente de allierte og tidlig om morgen den 21. mai hadde admiral Horn forstått at de allierte hadde splittet seg i to grupper, den ene hadde forskanset seg ved Mukran og den andre hadde dratt videre sørover til Greifswald. Horn dro videre sørover mens 9 skip ble avdelt under kommando av viseadmiral Bengt Reff for å angripe Huitfeldt på Rügen. Slaget. Huitfeldt satte fyr på de fire skipene hvorav det ene kom i avdrift og senket ved Tromper Wiek for deretter å ta opp kamp med de ni krigsskipene som kom til. Ved hjelp av de brennende skipene klarte danskene å forhindre svenskene fra å gå på land til redningen kom i form av stattholderen på Rügen for den pommerske hertugen, Hans Friedrich, som stoppet striden. Stattholderen innledet forhandlingene mellom danskene og svenskene. Svenskene gikk med på å ikke gå på land for å berge kanonene som var enten reddet på landet eller fremdeles i vrakene, mot at hertugen overtok alle 140 skyts. Huitfeldt fikk lov til å marsjere til Danmark sammen med omkring 400 mann. Horn klarte å innhente de siste fem skipene, men måtte i likhet med viseadmiral Reff aksepterte at de var kommet på nøytral grunn. Horn gikk med på at skipene skulle holdes tilbake fram til avslutningen på krigen i det nøytrale Greifswald. Huitfeldt hadde berget seg og over seks hundre mann, men mistet alle ni skipene og alle kanoner. For svenskene var seieren vitalt, sjøblokaden var nå brutt og adgangen til Øresund hadde blitt åpnet for første gang i krigen. Mukran-vraket. Under en treningsøvelse i 1985 oppdaget marinedykkerne en bronsekanon ved landsbyen Mukran på østkysten av Rügen. Bronsekanonen vist seg å være stemplet med initialer fra 1551 om at kanonen var laget for den dansk-norske kongen Christian III. Etter å ha lett i mange år, ble vraket som kanonen kom fra, funnet til slutt i 1994. Bare deler av bunnpartiet med kjøl og spanter var tilbake, der baugen hadde ligget var det oppdaget ammunisjon til kanoner på 6 punds og 1 punds kalibre. De fire skipene som var brent, het «Bjørnen», «Nattergalen», «Arken» og «Hamburg Jægeren». Det sistnevnte etter all sannsynlighet er Mukran-vraket som navnet innbefattet, kom skipet fra Hamburg, og det var oppdaget at treet som var felt for byggingen av skipet, kom fra nedre Elbe sør for Hamburg mellom 1499 og 1535. Dette vraket var trolig et ombygd handelsfartøy som ble tatt i bruk som krigsskip av den dansk-norske orlogsflåten i 1563. En flåteliste fra juli 1563 vist at «Jægeren» var et mellomstort skip med en besetning på 209 mann. Vraket som hadde blitt undersøkt, vist seg å ha store dimensjoner som en karack med 8 m bredde og 30 m lengde i skroget. Kvæfjord kommunes kulturpris. Kvæfjord kommunes kulturpris er en pris som deles ut årlig til en eller flere personer eller foreninger som bidrar positivt for kulturlivet i Kvæfjord kommune. Prisen er en sjekk på 8 000 kroner og et kunstnerisk utformet diplom laget av Anne Semb. Connecto Bedriftsmegling. Connecto Bedriftsmegling er en bedriftsmegler som bistår eiere av mindre og mellomstore bedrifter med å finne en ny eier eller strategisk partner (bedriftsmegling). Selskapet har sitt kontor i Oslo men er virksom i hele Norge. Connecto Bedriftsmegling ble etablert i 2004 av Micke Bernakiewicz. Parlamentsvalget i Latvia 2002. Parlamentsvalget i Latvia 2002 blei avholdt den 5. oktober. Valgdeltagelsen var på 71.51%, 997,754 av i alt 1 395 287 stemmeberettigede avla stemme. Av de 20 partiene som stilte til valg kom seks partier over sperregrensa på 5% og kom dermed inn i Saeima Nettauksjon. Nettauksjon er en variant av auksjon som handelsform som i vårt århundre har spredd seg til hele verden, og alt mellom himmel og jord kan legges opp til auksjon. Den sterkt økte populariteten de aller siste årene hatt en spesiell sammenheng med at ny teknologi ble tatt i bruk, slik at de elementer som var ulemper ved tradisjonelle auksjoner ble løst, og langt flere folk kunne delta uavhengig av sosial status og klasse. Praktiske hindrer som tidligere hadde funnet sted ble nå løst ved hjelp av Internett. Det å få vite om gjenstandene som auksjoneres ut, hvilke varer som ble solgt hvor, og å være på rett sted til rett tid – dette var før noe som stort sett var forbeholdt de som bodde sentralt, hadde tid til å bruke mye tid på å følge med, eller hadde gode kontakter i miljøene. I dag kan alle som har internett-tilgang ta del i dette, både som selger og kjøper. Dette åpner for en kombinasjon av ubegrenset marked lagt opp i et utstillingsvindu alle og enhver kan se med et museklikk. Forskjellige former for nettauksjon. Introduksjonen av Internett har betydd enormt for auksjoner som handelsform. Det finnes i dag en rekke tjenester som tilbyr nettauksjon, både gratis og ved å ta provisjon/avgifter fra selgeren. Det er i hovedsak to forskjellige type nettauksjoner som eksisterer. Nettauksjoner i Norge som er "forbruker-til-forbruker" (C2C). Den ene er nettauksjonene som formidler kontakt mellom kjøper og selger, såkalt "forbruker-til-forbruker"-nettauksjoner. Her står tradisjonelt samler og bruktmiljøene som de største kategoriene. Men disse har også i tillegg til privatpersoner også åpent for bedrifter eller enkeltmannsforetak – som da ofte benytter tjenestene som sitt butikkvindu. Blant disse finner vi QXL Auksjon Norge og eBay Nettauksjoner i Norge som er "bedrift-til-forbruker" (B2C). Videre har man «bedrift-til-forbruker»-nettauksjoner, der nettstedet selv (eller partnere) står for varene og selger dette ut til sine besøkende, gjerne til en minstepris på kr 1. Dette er mer en nettbutikk hybrid, enn en auksjonstjeneste. I denne kategorien finner vi Gooba.no som gikk konkurs i mai 2009 og Netthandelen.no. Her er det også blitt vanlige med nettauksjoner som foregår på «omvendt» form, dvs at laveste unike budet vinner. Latvijas Zemnieku savienība. Latvijas Zemnieku savienība («Den latviske bondeunionen», "LZS") er et sentrumsorientert agrarparti i Latvia. LZS er både et historisk parti og et parti som sprang ut av folkefronten. Partiet blei grunnlagt i 1917 og var det mest innflytelsesrike høyrepartiet i Latvia i mellomkrigstida. Da Latvia ble annektert av Sovjetunionen i 1940 blei LZS forbudt. Partiet blei gjenoppretta i 1990. Siden 2002 har partiet vært en del av "Unionen av grønne og bønder" sammen med "Latvias grønne parti". Adrien Maurice de Noailles. Adrien Maurice de Noailles (29. september 1678 – 24. juni 1766) var en fransk aristokrat og soldat. Han var sønn av Anne-Jules de Noailles og arvet tittelen "duc de Noailles" da faren døde i 1708. Han kjempet i den spanske arvefølgekrigen (1710–1713) og ble finansminister fra 1715 til 1718. Han utmerket seg i den polske arvefølgekrigen (1733–1738) og ble slik fransk marskalk i 1734. Han tjente i den østerrikske arvefølgekrigen og ble utpekt som kommandør av de franske styrkene i mars 1743. Han ble slått i slaget ved Dettingen i juni 1743, men klarte med suksess å drive østerrikerne ut av Alsace-Lorraine året etter, selv om han mistet muligheten til å gjøre stor skade på den østerrikske hæren da de krysset Rhinen. Av den grunn ble han av Storbritannia regnet som en større fiende for Frankrike enn Østerrike. Seinere fungerte han som diplomat og hadde stor påvirkning på utenrikspolitikken. I 1698, som "comte d'Ayen", giftet han seg med Françoise Charlotte Amable d'Aubigny, niesen og arvingen til marki de Maintenon og med henne fikk han seks barn, fire døtre og to sønner. De to sønnene hans, Louis de Noailles og Philippe de Mouchy, ble òg franske marskalker. Duc de Noailles ble gjort til ridder av Det gylne skinn i 1702, en spansk stormann i 1711, og ridder av Den Hellige Ånds orden i 1724. Eddy Maillet. Eddy Maillet (født 19. oktober 1967) er en seychellisk fotballdommer. Han har vært FIFA-dommer siden 2001 og er dommerkoordinator for det seychelliske fotballforbundet. Han har dømt tre Afrikamesterskap (2004, 2006 og 2008) og ett Asiamesterskap (2007). I tillegg har han dømt i to VM for U-17. Han er en av dommerne i Confederations Cup 2009. Morsmålet er engelsk, men han snakker i tillegg både kreol og fransk. Drenica (elv). Drenica (serbisk: Дреница; albansk: Drenica) er en elv i Kosovo med en lengde på 50 km. Den er en sideelv til Sitnica fra høyre. Hele elven renner gjennom Kosovo og har gitt navn til regionen med samme navn. Drenica springer ut fra det sentrale området av fjellet Crnoljeva. Det ligger flere store landsbyer i dalen, samt den vesle byen Glogovac. Like før elven munner ut i Sitnica nær byen Kosovo Polje, deler den seg i to greiner. Elven hører til nedslagsfeltet til Svartehavet og har selv et nedslagsfelt på 447 km². Matthew Breeze. Matthew Christopher Breeze (født 10. juni 1972) er en australsk fotballdommer. Han ble FIFA-dommer i 2001 og dømmer i A-League. Han dømte blant annet bronsefinalen i U20-VM i 2003, bronsefinalen i Confederations Cup 2005 og en semifinale i Asiamesterskapet i fotball i 2007 da Australia ble en del av Det asiatiske fotballforbundet. Han har også dømt U17-VM og flere kamper i den øverste divisjonen i Qatar. Han skal dømme kamper i Confederations Cup 2009. Han snakker engelsk og er politimann til yrke. Rajah Balasingham. Rajah Balasingham er en norsk-tamilsk politiker (Arbeiderpartiet) og leder for Norsk Tamilsk Forum. Balasingham har markert seg i media. I følge oppslag i "NRKs" nettsted sympatiserer Balasingham med Tamiltigrene. Michael Hester. Michael Hester (født 2. mai 1972 i Sydney) er en fotballdommer fra New Zealand. Han ble FIFA-dommer i 2007. Han er født i Australia. Han dømmer kamper både i New Zealand og Australia. I 2008 dømte han kamper i sommer-OL i Beijing. Han er orlogskaptein i den Newzealandske marinen. Pablo Pozo. Pablo Pozo (født 27. mars 1973 i San Vicente de Tagua Tagua) er en chilensk fotballdommer som ble FIFA-dommer i 1999. I 2008 dømte han kamper i sommer-OL i Beijing og VM i fotball for klubblag. Han er revisor av yrke og snakker spansk og engelsk. Han skal dømme kamper i Confederations Cup 2009. Germansk nyhedenskap. Germansk nyhedenskap eller nyhedenskap, er en hedensk rasebiologisk trosretning, med filosofiske og religiøse elementer, som baserer seg til dels på norrøn mytologi og «Völkisch» tankesett. Erling Winsnes, også kalt «høyreradikalismens "profet" på 1920-tallet», var en viktig tenker innen norsk nyhedenskap. I følge Tor Strand i en artikkel i tidsskriftet Ragnarok var livssynet til hagalsmennene, som tilhengerne gjerne ble kalt, et resultat av sammensmeltningen av to tankestrømninger, det rasjonalistisk-biologiske med det romantisk-religiøse. Nyhedenskapen har opp gjennom historien hatt et begrenset antall aktivt troende og praktiserende utøvere. I moderne tid er den kanskje mest kjente norske nyhedenske institusjonen organisasjonen Vigrid. Rasetenkning. Med den nye fremveksten av raseretorikk som fulgte med gjenoppdagelsen av Gregor Mendels arvelover omring 1900, og den videre utvikling av denne gjennom applikasjon på mennesket, vokste rasehygienen eller eugenikken frem, en anvendt humanbiologi med klare advarsler mot en stadig degenerering av arveegenskaper. Slik degenerering var grunnet fremskritt som medførte bedre levekår (deriblant faktorer som levestandard og livskvalitet) og helsestell, som gjorde det mulig for genetiske minusvarianter å formere seg og dermed redusere kvaliteten på arvestoffet, samt raseblanding eller reproduksjon med utgangspunkt i to individer av forskjellig rase. En av de fremste talsmenn for eugenikken i Norge var apotekeren Jon Alfred Mjøen, som etablerte et rasebiologisk institutt på Vinderen i Kristiania i 1906, og fra 1919 utga tidsskriftet «Den nordiske Race». De norske nyhedningenes rasetenkning var særlig inspirert av tyskeren Hans F. K. Günther. Gudetro og religiøsitet. Nyhedenskapens gudebegrep kan være abstrakt, der det guddommelige i høyden er et vagt og upersonlig «guddommelig prinsipp», mer som betegnelse på en uomgjengelig og altomfattende lovmessighet enn på en guddom i vanlig forstand. Nyhedenskapen kan dermed på et vis oppfattes som polyteistisk. Hos ledende tyske forskere som Andreas Heusler, Gustav Neckel og Berhard Kummer ble germanernes forhold til gudene fremstilt som nærmest kameratslig – en «Freundgottglaube» fri for de «orientalske religioners» servile underkastelse. Dermed er deres «gud» i dem selv, og mennesket – eller i hvert fall germaneren – kan derfor frelse seg selv, ved å leve i pakt med sitt innerste vesen. Nyhedenskapen kan sies å oppfylle kravene til en funksjonell religionsdefinisjon, ved at det kan sies å forsyne mennesket med en «ytterste mening med livet», en form for moralkodeks – om enn begrenset til germanere, og at den åpenbart har evnen til å motivere til sosial handling. Med en substansiell religionsdefinisjon, som i større grad søker å skille religiøse fra ikke-religiøse foreteelser og ofte setter som betingelse at en religion må inneholde troen på gud eller noe transcendent, er det tvilsomt om nyhedenskapen, i hvert fall den winsneske variant, kan karakteriseres som en religion. Andre nyhedninger har et mer konkret guddomsbilde, der man for eksempel likestiller den skapende guden med Odin, den mektigste og viseste guden i norrøn mytologi. Brodie-hjelm. Brodie-hjelm, også kalt brodie helmet, shrapnel helmet, tommy helmet og Helmet, steel, Mark I i Storbritannia og M1917 Helmet og doughboy helmet i USA, var en militær kamphjelm av stål som den britiske hæren tok i bruk under første verdenskrig og beholdt til etter andre verdenskrig. Hjelmtypen var rund og flat og liknet et opp-og-ned-vendt vaskevannsfat med hakereim. Brodie-hjelmer ble også brukt av andre hærer, blant annet av amerikanske soldater under første verdenskrig, og en periode også i Norge. Valenselektron. Et valenselektron er elektron i det ytre elektronskallet til et atom. Det er disse elektronene som deltar i kjemiske bindinger. Grunnstoffer i samme hovedgruppe i periodesystemet har samme antall valenselektroner. Divjesjøen. Divjesjøen (slovensk: "Divje jezero") er en innsjø nær Idrija i Slovenia. Innsjøen er òg en karstkilde, og vannet strømmer ut fra undergrunnen og gjennom en bratt tunnel. Grotta er utforsket ned til 160 meters dybde. Innsjøen er kilden til elven "Jezernica", en sideelv til Idrijca som med sine 55 meter er den korteste elven i Slovenia. I 1967 ble innsjøen erklært et vernet naturmonument, og i 1972 ble Divjesjøen det første slovenske naturmuseet. Ivan Urgant. Ivan Andrejevitsj Urgant (russisk "Ива́н Андре́евич У́ргант", født) er en russisk TV-personlighet og skuespiller. Urgant ble født i Leningrad. Hans foreldre er skuespillerene Andrey Urgant, sønn av Nina Urgant og Lev Milinder, og Valeriya Kiseleva. Han studerte ved Saint Petersburg State Theatre Arts Academy og på 1990-tallet var han leder av Maxim Leonidov sitt prosjekt under navnet "Vnuuk". Han har også vært dommer i TV-programmet KVN. Og har vunnet TEFI-prisen. Slaget ved Arsuf. Slaget ved Arsuf var et slag under det tredje korstoget hvor Rikard I av England beseiret muslimenes leder Saladin ved Arsuf. Etter erobringen av Akko i 1191 utkjempet kong Rikard flere slag med Saladin hvis viktigste mål var å hindre gjeneronringen av Jerusalem. I vissheten om at han trengte å kontrollere havnen i Jaffa før han kunne forsøke å ta Jerusalem begynte Rikard og hans soldater å marsjere nedover kysten fra Akko i august 1191. Saladins svar. Da korsfarerhæren marsjerte på motsatt side av elven ved Cæsarea gjorde Saladin sine egne disposisjoner. Han hadde planlagt å plassere sin hær ved de gamle romerske vegene lengre inn i innlandet for å kunne angripe i hvilken som helst retning som passet ham. Men korsfarernes framgang langs kysten tvang ham til å følge en parallell kurs. Ved første lys og da geriljaangrepene feilet i å ha den ønskede effekt ble disse trappet opp til å bli intense småangrep. Da Rikards hær nådde Cæsarea den 20. august kom baktroppen, kommandert av Hugo III av Burgund under alvorlig angrep som fjernet dem fra resten av hæren for en tid. Rikard greide å sammenkalle troppene mens hele hæren ropte «Sanctum Sepulchrum adjuva» ("«Hjelp oss, Hellige Grav!»") Saladin bedømte korsfarerhærens framgang og besluttet å gjøre motstand ved Arsuf i nærheten av Jaffa med hans hær vendt mot korsfarerne og sjøen. Hans nordlige side var beskyttet av skogen ved Arsuf med de myrlendte områdene ved elven Rochetaillée foran seg. I sør var hans venstre side beskyttet av rekke skogkledde bakker som gikk ned til ruinene av byen Arsuf. Planen var å trekke korsfarerne ut med serie angrep fulgt av fingerte tilbaketrekkinger og deretter knuse fienden med vedvarende angrep straks deres flanker ble brutt. Mellom bakkene ved Arsuf og sjøen var det kun 3 km med åpning, noe som ga den engelske kongen lite med rom til å manøvrere, og minsket muligheten for en konsentrert angrep av de pansrete ridderne. Saladin så dette som en perfekt felle, men Rikard var rask til å forvandle til en mulighet. Slaget. Midtøsten 1190 under det tredje korstoget som viser stedene for slaget ved Arsuf, Akko, og andre strategiske steder. Ved soloppgang den 7. desember 1191 dro Rikards herolder gjennom leiren og forkynte at slaget ville skje denne dagen. Tempelridderne under Robert de Sablé ble beordret til å gå foran samme med angevinene og bretonerne, fulgt av Guy av Lusignan og poitevinerne. Deretter kom anglo-normannerne, og så de flamske under Jacques I av Avesnes før de øvrige franske stilte seg opp, og helt sist hospitallerordenen, ledet av Garnier de Naplouse. Under ledelse av Henrik II av Champagne ble en mindre troppeenhet sendt ut for rekognosere i bakkene, en skvadron av riddere under ledelse av Hugo av Burgund ble sendt for å ri opp og ned langs flankene for å sikre at de ble holdt i orden. Det første muslimske angrepet kom klokken ni om morgenen. I et forsøk på å ødelegge korsfarernes bindekraft og skape frykt og uro hos dem, ble stormangrepet fulgt av smelling av cymbaler og gongonger, trompeter og menn som skrek ut. Manuskriptet "Itinerarium Regis Ricardi" har nedtegnet at «Så de ubeskrivelige tyrkerne overfalt vår hær fra mange kanter, fra sjøen og fra tørt land. Det var ikke et rom for 3 km rundt, selv ikke plass til en knyttet neve som ikke var dekket med den fiendtlige tyrkiske rase». Da dette feilet i å gi den ønskede effekt endret angrepet fra venstre side av korsfarerhæren til enden hvor hospitallerordenen kom under det hardeste presset. Bit for bit strakte angrepet seg langs resten av Rikards linje. Disse fiendtlige streifangrepene fulgte det samme mønsteret: beduinene og nubierne skjøt piler og kastespyd inn i korsfarernes rekker før de trakk seg til side for å la ridende bueskytere til å angripe og deretter trekke seg tilbake i en godt praktisert teknikk. Korsfarernes bueskyttere svarte når dette var mulig, skjønt den viktigste oppgaven til korsfarerne var ganske enkelt å opprettholde rekkene i møte med de pågående provokasjonene. Flere steder langs rekkene gikk de to hærene sammen i tett nærkamp. Hospitallerordenen bryter rekkene. Til tross for Saladins beste forsøk klarte han ikke å bringe korsfarernes rekker ut av fatning, eller forhindre at de rykket fram mot Arsuf. Rikard Løvehjerte var fast bestemt på å holde hæren sammen og tvinge fienden til å slite seg ut med gjentatte angrep. Hans hensikt var å holde sine riddere konsentrert på et motangrep i akkurat det rette øyeblikk. Det lå en risiko i dette ettersom hæren ikke bare marsjerte under vanskelige fiendtlige provokasjoner, men troppene led også under hete og tørste. Like alvorlig var det at muslimene fikk drept så mange av deres hester at en del av Rikards egne riddere begynte å frykte for at et motangrep knapt ville være mulig. Akkurat da fortroppene nådde fram til Arsuf på midten av ettermiddagen begynte bueskytterne til hospitallerordenen i enden å ladde og skyte bakover. Uunngåelig begynte de å miste sin bindekraft, og fienden var snar til å dra fordel av denne muligheten og flyttet seg framfor for å fylle åpningen som dannet seg. For korsfarerne hadde slaget ved Arsuf nå kommet inn i en kritisk fase. Garnier de Naplouse bønnfalt Rikard for å få lov til å angripe, men Rikard nektet og beordret ham til å holde posisjonen. Dette var mer enn stormesteren kunne tåle. Han angrep muslimenes rekker med høye skrik for «Sankt Georg!», hurtig fulgt av hans øvrige riddere. Oppildnet av dette eksempelet fulgte franskmennene etter. Rikards motsvar. Den overilte handlingen til hospitallerordenen kunne ha fått hele strategien til Rikard til å falle sammen, men akkurat da Garnier de Naplouse begynte angrepet hadde Saladins ridende bueskyttere nettopp gått av hestene for å kunne skyte pilene sine mer nøyaktig, og de ble overrasket av det uventede angrepet fra hospitallerridderne. Rikard visste at om ikke han støttet hospitallerordenen ville de snart ble hogget ned og drept, men om han besluttet å sende flere riddere etter dem kunne han kaste vekk hele styrken. Muzaffar al-Din Gökböri, en av Saladins kommandanter, greide å samle sine menn for å angripe korsfarernes bueskyttere. Før han kom i posisjon fikk Rikard regruppert sin hær og sendt et andre angrep av bretonske og angevinske riddere mot Saladins venstre ranke. Rikard red selv i et tredje og endelig angrep bestående av normanniske og engelske riddere. I et desperat forsøk på å gjenopprette situasjonen ledet Saladins nevø Taqi al-Din 700 av sultans egne livvakter mot Rikards venstre side. Alarmert om faren ved hans spredte styrkere fikk Rikard regruppert sine styrker til et tredje og endelig angrep. Det ble mer press enn fienden kunne stå imot. Saladins hær brøt sammen og ble tett forfulgt over bakkene av Arsuf av korsfarerridderne. Kongens banner ble hevet på Saladins høyde mens muslimenes leir ble plyndret. Da mørket satt inn tillot kongen ikke videre forfølgelser. Tap og konsekvenser. Som ved alle slag under middelalderen er det vanskelig å beregne tap med særlig presisjon. De kristne krøniker hevdet at muslimene tapte 32 emirer og 7000 menn, men det er sannsynlig at det virkelige antallet var betydelig mindre enn dette. Rikards egne døde skal etter sigende ha ikke overgått 700, blant annet Jacques I av Avesnes fra Flandern. Arsuf var en viktig seier, men i motsetningen til Saladins tidlig triumf ved Hornene ved Hattin var den langt fra avgjørende. Fiendens hær ble ikke totalt ødelagt. Saladin bar i stand til regruppere og gjenoppta trettende småangrep. Mens muslimene fortsatt var intakt besluttet Rikard at den klokeste handlingen var å sikre sine flanker ved å ta og befeste Jaffa, således bryte av framgangen mot Jerusalem. Da vinteren var på gang betydde det at den ikke kunne bli igangsatt. Arsuf betydde også en skade på Saladins omdømme som uovervinnelig, og beviste på nytt Rikard Løvehjertes mot som soldat og hans dyktighet som militær kommandant, men i det lange løp hadde seieren ingen større betydning. Rikard var i stand til å ta, forsvare og holde på Jaffa, men han klarte aldri å nå Jerusalem. I henhold til den innvirkning som Arsuf fikk for resten av konflikten var seiren i en forstand ikke til det beste for korsfarerne. Den mindre motiverte Saladin gjorde en viktig endring i strategien. Han innså at Rikard Løvehjerte var en meget dyktig kommandant og at det ville bli svært vanskelig å beseire ham i åpen kamp. Fra da av endret han taktikk til å unngå åpen kamp med Rikards styrker og isteden gikk over til utelukkende drive plagsomme geriljaangrep for å slite ned korsfarernes styrke, en strategi som til slutt ble avgjørende. Det er beskrivelser av slaget i "Itinerarium Regis Ricardi", "Den gammelfranske fortsettelse av Vilhelm av Tyr" (også kalt Estoire d'Eracles), og fra kurdisk og arabisk side i Baha ad-Dins fortelling (utgitt på engelsk som Rare and Excellent History of Saladin), Abu Shama og Ibn al-Athir. Vorja ved Ugra. Vorja (russisk: Воря) er en elv i Smolensk og Moskva oblast i Russland og en av sideelvene til Ugra fra venstre. Elven er 167 km lang. Elven har utspring i Moskva oblast, men renner raskt inn i Smolensk oblast og munner ut i Ugra nær grensen til Kaluga oblast. De største sideelvene til elven er "Malaja Vorja" og "Dobreja". Vorja får hovedsakleg vanntilførsel fra snøsmelting. Elven fryser til i november eller tidlig i desember og blir isfri først i mars eller april. Szinva. Szinva er en elv nord i Ungarn og en av sideelvene til Sajó. Den har sitt utspring i Bükkfjellene. Szinva er 30 km lang, og 20 km av elven renner gjennom byen Miskolc. Mer enn 70 broer er bygd over elven og i deler av byen renner den under bakken. En demning er bygd på Szinva og elven Garadna og dette dannet Hámorisjøen i Miskolc-Lillafüred rundt 1770. Den høyeste fossen i landet (20 meter høy) hører til Szvina like i nærheten og er en stor turistattraksjon. Vannet er en viktig vannkilde til byen og om sommeren kan derfor den øvre delen av Szinva til tider være tørrlagt. Da blir det pumpet vann fra innsjøen for å få vann i fossefallet. Garadna renner ut i Szinva om lag 100 meter etter fossen. Szinva førte til en stor flom i 1878, en av de største flommene på 1800-tallet. Flommen tok 400 liv og ødela nesten hele sentrum av Miskolc. Før 1990, da Miskolc var et senter for tungindustri, var elven svært forurenset, hovedsakelig på grunn av papirfabrikken i Diósgyőr. I dag er den mye renere og dette har ført til at det i dag er noe fisk i elven. Fastings Minde. Fastings Minde er et tidligere lyststed i Møhlenprisbakken 1 på Sydneshaugen i Bergen. Bygningen er på en og en halv etasje og preget av en høy, avtrappet midtark. Fastings Minde har i dag adresse Haakon Sheteligs plass 11. Øvre-Møhlenpriis. Kjernen av huset ble oppført av Claus Fasting mot slutten av 1780-tallet. Det opprinnelige huset på to etasjer hadde et grunnriss på 8 X 7 meter. Bygningen hadde en slags toromsplan med en øst-vest-symmetriakse. I 1789 anla Fasting hagen på tomten som tidligere hadde vært en del av hans oldefar Jørgen Thormøhlens vidstrakte Møhlenpris. Fasting var en av de første i Norge som introduserte den nye «Haveteori», hager «anlangt efter Engellændernes, eller Naturens mønster». I norsk sammenheng skal Peder Ankers engelskinspirerte hage på Bogstad vært anlagt omtrent samtidig, omkring 1790. Hagen på Øvre Møhlenpris skal ha vært inspirert av Hyde Park i London og den naturtilpassede landskapshagen passet den kuperte Nygårdshøyden perfekt. Lyder Sagen skrev i 1837 at Fasting: «forvandlede hiint øde og barske Sted, der hørte til Byens Tagemark og var Rettersted, til en vakker liten Gaard, hvor han skapte Ager og Eng, plantede Buske og Alleer. Gaarden kaldte han Øvre-Møhlenpriis, fordi den laae strax ovenfor den egentlige Møhlenpris.» Lindetrærne som står foran Universitetsbiblioteket er rester av en av alléene Fasting plantet. De fire lindetrærene øst for Fastings Minde skal også være rest av Fastings alléer. Betegnelsen "Fastings Minde" ble første gang brukt av kammerherre Fridrich von Hauch ved Fasting begravelse i 1791. Eierskifter og påbygninger. Etter Fastings død ble eiendommen solgt til kjøpmann Hansen, som «til Erindring om dens første Eiermand kaldte den Fastings Minde». Hansen bodde her med sin hustru, Magdalena Christine von der Lippe, frem til sin død i 1825. Svigerinnen, Wenche von der Lippe, overtok da eiendommen sammen med sin mann, Conrad Mowinckel. Da huset i 1834 ble avbildet i et maleri av I. C. Dahl, hadde bygningen enda ikke sidefløyer. På et kart fra 1848, samme året som Johan Ernst Mowinckel kjøpte eiendommen, er sidefløyene tegnet inn. Huset ble solgt videre til Hagmann og dr. Frants Theodor Rosenberg (1817-1878). Rosenbergs Asyl. Mellom 1865 og 1959 ble bygningen brukt som sinnssykeasyl ledet av legen Frantz Th. Rosenberg. Det private asylet huset først 50 mannlige pasienter, men senere ble det utvidet til 120 plasser. Sinnssykeasylet i Fastings Minde fikk etterhvert navnet "Rosenbergs Asyl", på folkemunne kalt "Tussehaugen". I 1896 ble asylet solgt til overrettssakfører Kristian G. S. Jebsen. I 1914 kjøpte kommunen Rosenbergs asyl for kr 375 000, og institusjonen ble drevet kommunalt frem til nedleggelsen i 1959. Da hadde asylet rundt 140 pasienter. Universitet i Bergen. I forbindelse med at Universitetet i Bergen overtok bygningen i 1968 ble lyststedet satt i stand av arkitektene Peter Helland-Hansen og Sverre Lied. Jevgenij Ustjugov. Jevgenij Ustjugov i gul ledertrøye på herrenes 10 km sprint i Kontiolahti, 13 mars 2010. Jevgenij Romanovitsj Ustjugov (russisk: Евгений Романович Устюгов; født 4. juni 1985 i Krasnojarsk) er en russisk skiskytter. Ustjugov deltok under Junior-VM i Kontiolahti 2005, og han hadde en 12. plass på normaldistansen som beste resultat. Under Junior-VM året etter imponerte han ved å ta to individuelle gullmedaljer og en sølvmedalje i stafett. Under Europamesterskapet i Presque Isle samme år var han med på det russiske laget som tok gull på stafetten. Etter dette fikk han prøve seg i europacupen, og i sitt andre renn ble han nummer to. I tiden fremover oppnådde han ikke tilsvarende plasseringer så ofte, men på normaldistansen i Obertilliach tok han en andreplass igjen. Ustjugov tok sin første europacupseier på sprinten i Martell-Val Martello i sesongen 2008/09. Senere samme sesong debuterte han i verdenscupen, og han ble nummer 28 i sitt første renn, sprinten i Ruhpolding. Ustjugov tok en åttendeplass på sprinten i den påfølgende verdenscuprunden i Antholz. Under VM i Pyeongchang var han med på det russiske laget som tok sjetteplass på stafetten, men hans beste individuelle resultat ble en 20. plass på jaktstarten. Bedre gikk det i Europamesterskapet i Ufa, hvor tok han sølv på sprinten. På jaktstarten i Khanty-Mansijsk forbedret han sin personlige bestenotering i verdenscupen til en sjuendeplass, og han ble nummer 33 i verdenscupen sammenlagt. Værnesregionen. Værnesregionen et et interkommunalt regionssamarbeid som omfatter kommunene Frosta, Meråker og Stjørdal i Nord-Trøndelag samt Malvik, Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag. Området tilsvarer grovt sett Stjørdalen med sidedalen Neadalen, og de samarbeidende kommunene har tilsammen nærmere 45 000 innbyggere. Rådet er oppkalt etter Værnes på Stjørdalshalsen, sete for det gamle Stiordølafylki, og ble etablert i 2003. Frosta sluttet seg til samarbeidet i 2006. Kommunene i Værnesregionen samarbeider om arbeidsgiverkontroll sammen med ni andre trønderske kommuner, barnevernstjenesten, Værnesregionen distriktsmedisinske senter (DMS) og det tilhørende folkehelsesamarbeidet Frisklivssentralen, helsestasjoner, ivaretagelse av avtaler og håndtering av offentlige anskaffelser, legevakt, tjenestesenter for lønn og regnskap, skatteoppkrever samt tjenestesenter for informasjonsteknologi. Administrasjonen for Værnesregionen ligger i Stjørdal. Den politiske styringen av Værnesregionen utøves av regionrådet, som fra 2011 ledes av Frode Revhaug (H). Clitunno. Clitunno, i antikken kalt Clitumnus, er en elv i Umbria i Italia. Navnet har ukjent opphav, men det ble òg brukt om en elvegud. Clitunno har sitt utspring fra en kilde like ved den gamle veien Via Flaminia nær byen Campello sul Clitunno mellom Spoleto og Trevi. Kilden ble regnet som et svært vakkert sted av romerne. Clitunno renner 60 km over den østlige umbriske sletten, forbi Tempietto del Clitunno og byene Pissignano, Cannaiola, Trevi og Bevagna før den munner ut i Topino, en sideelv til Tiber, nær Cannara. Elven renner sakte, men av og til kan det oppstå brå flommer, som med mange av de andre elvene i Umbria. På 1800-tallet ble det bygd diker langs elven for å hindre flom. Håvik. Håvik en bygd i Karmøy kommune i Rogaland. Historie. I vikingtiden var Håvik kjent for sin gode havn. Det finnes rester etter vikingbosetninger blant annet på Vorre. Det er også store og viktige funn på Avaldsnes, som ligger rundt 4,5 kilometer nord for Håvik. I nyere tid har industri vært viktig for Håvik, og Hydro Aluminium Karmøy ble etablert på 1960-tallet. Håvik har egen skole. Økonomi og næringsliv. Før sammenslåingen av Radio102 og Haugesunds Avis hadde Radio102 sine kontorer på Vorre på Håvik. Hydro Aluminium Karmøy, som er et smelteverk for aluminium oppført i 1963 og som sysselsetter 1400 personer, har vært viktigst for Håvik. T-forbindelsen, som er en vei som er under bygging mellom Håvik på Karmøy og Bokn, vil være et viktig knutepunkt for næringsliv og samferdsel på Karmøy. Denpasar Moon (album). "Denpasar Moon" er et musikkalbum av Sabah Habas Mustapha (alias Colin Bass). Albumet ble først utgitt i 1994, og utgitt på nytt med bonusspor i 2004. Musikken på albumet er pop, nærmere bestemt dangdut, en sjanger innen indonesisk popmusikk. Tekstene, alle på engelsk, er i stil med degung, en musikkstil fra Vest-Java. Collin Bass hørte og ble interessert i disse musikkstilene da han besøkte Bali i 1987. Tre år senere traff han plateselskapseieren Astakona Hartono i Jakarta, og fikk mulighet til å gjøre innspillinger i hans platestudio. Dette resulterte i to sanger, "Denpasar Moon" og "Bali Girl", som imidlertid ikke ble utgitt på det tidspunktet. I 1992 kontaktet Colin Bass det japanske plateselskapet Wave Records, som blant annet hadde utgitt indonesisk musikk i Japan. Han fikk kontrakt med dem for å spille inn et album i Jakarta. Omtrent samtidig som Colin Bass spilte inn albumet i Jakarta, gjorde Sony Records, som eide Wave Records, en innspilling av sangen "Denpasar Moon" med den unge filippinske sangeren Maribeth. Denne versjonen ble en kjempehit. Til sammen er sangen spilt inn i over 50 versjoner på flere språk og dialekter. Liste over ordførere i Verran. Liste over ordførere i Verran kommune i Nord-Trøndelag. Verran kommune ble opprettet i 1901 ved en deling av Mosvik og Verran kommune, som hadde eksistert fra 1867. Fra 1964 ble «gamle Verran kommune» slått sammen med Malm kommune, som var opprettet i 1913, til dagens kommune. Eksterne lenker. Verran 2009 NBA-draftet. 2009 NBA-draftet var NBAs årlige draftbegivenhet i 2009 som fant sted i Madison Square Garden i New York den 25. juni. Begivenheten ble mediadekt av ESPN. Det første draftet ble gjort av Los Angeles Clippers som vant trekningen den 19. mai 2009. Tidlige deltakere. En spiller som ikke har gjort seg klar for draftet automatisk, må sende en skriftlig søknad til NBA-kontorene minst 60 dager før draftet. For 2009-draftet falt denne datoen på 26. april. De grunnleggende kravene for automatisk valgbarhet er realiseringen av collegevalgbarhet for amerikanske spillere, og at utenlandske spillere blir 22 år senest i desember det året som draftet holdes. En spiller som har ansatt en sportsagent vil få forbudt tilgang til valgbarhet i college, uavhengig av om han blir draftet i NBA. NBA ga ut den offisielle listen over tidlige deltakere den 30. april 2009; det inkluderte 74 collegespillere og 29 utenlandske. Denne listen inkluderte ikke Brandon Jennings, en amerikaner som dro rett fra videregående skole i USA til Italia, der han signerte med Lottomatica Roma, for å spille profesjonelt. Etter bestemmelse fra CBA blir en amerikansk spiller som signerer kontrakt og spiller for en profesjonell klubb utenfor USA automatisk deltaker i draftet i det året han fyller 19. Seneste datoen for å trekke seg fra draftet var den 15. juni 2009. Alle spillerne som er listet nedenfor er listet hos NBA. De spillerne som NBA ikke antyder at har signert med en agent har andre referanser. Collegespillere. Nesten alle spillerne er amerikanske, men det er tre spillere som har delt nasjonalitet med USA og et annet land, og en som har en blanding av to andre land. Utenlandske spillere. Disse spillerne har oppfyllt CBAs regler for utenlandske spillere. Valgene. Draftet ble delt opp i to runder der de 30 NBA-lagene i prinsippet skulle velge spiller etter tur, men noen av klubbene har byttet rettighetene til disse trekkene mot spillere eller penger tidligere i sesongen slik at andre klubber trekker deres trekk til sitt eget lag. Hail! Hail! er et supergruppeprosjekt/konsertband med medlemmer og tidligere medlemmer fra flere store heavy metal-band. Bandet spiller coverlåter fra blant andre Judas Priest, Black Sabbath, Sepultura, Motörhead, Pantera, Accept og Megadeth. Ideen med prosjektet kom etter en jam-session som Tim Owens hadde sammen med David Ellefson. I januar 2009 spilte de fem konserter i Chile, og i april samme år spilte de i Istanbul i (Tyrkia), Athen i (Hellas), Zagreb i (Kroatia) og i Innsbruck (Østerrike). 1. mai spilte de også i Wien i sistnevnte land. I september 2009 turnerte de i Skandinavia med besøk i Trondheim, Bergen, Grimstad, Jevnaker, Halden og Stavanger i Norge. I Danmark spilte de konserter i København og Århus. 8. februar 2010 ble det annonsert at Ellefson hadde gått tilbake til å spille i Megadeth på permanent basis. De nasjonale strateger. De nasjonale strateger er et historieverk skrevet av sosiolog Rune Slagstad og utgitt på Pax forlag i 1998, og kan regnes som forfatterens hovedverk. Boka gir en syntese over politisk og kulturell utvikling i Norge fra 1814 til 1990-tallet, og en analyse av fagkunnskap har formet statsutviklingen og hvordan utdanningseliten benyttet sin fagkunnskap til å styre utviklingen. Boka er omtalt som en nyfortolkning av det norske moderniseringsprosjekt siden 1800-tallet. Slagstad var tilknyttet Institutt for samfunnsforskning fra 1989, og var forskningsleder innenfor Norges forskningsråds program "Ledelse, Organisasjon, Styring" (LOS). Ett resultat av LOS-arbeidet var verket De nasjonale strateger. I 2008, på dagen 10 år etter lanseringen av De nasjonale strateger, lanserte han boken han selv kaller en oppfølger;. I 1999 utkom en debattbok redigert av Erik Rudeng, "Kunnskapsregimer – debatten om De nasjonale strateger". Inndeling. Hovedinndelingen følger Jens Arup Seips typologi av de politiske regimene siste 200 år. «Embetsmannsstaten», «Venstrestaten», «Arbeiderpartistaten» og «Skiftende fronter» Idrettslaget Dyre Vaa. Idrettslaget Dyre Vaa (stiftet i 1924) er et idrettslag ifra Rauland i Vinje. Idrettslaget er oppkalt etter skiløperen Dyre Vaa, ikke kunstneren Jimmy DeGrasso. Jimmy DeGrasso (født 16. mars 1963) er en amerikansk heavy metal-trommeslager. Han spiller for tiden med Alice Cooper F5 og HAIL!. Sveits rundt 2009. Sveits rundt 2009, den 73. utgaven av sykkelrittet Sveits rundt ble arrangert fra 13. til 21. juni 2009. Rittet startet med en kort tempoetappe i Liechtenstein og ble avsluttet med en tempoetappe i Bern. I tillegg til ProTour-lagene ble også Cervélo TestTeam og Vorarlberg-Corratec invitert. Etappeseirene ble fordelt mellom Team Saxo Bank (3) og Columbia-Highroad (6). Sveitseren Fabian Cancellara tok sammenlagtseieren, etter å ha vunnet begge tempoetappene. Slavistikk. Slavistikk eller slavisk filologi er vitenskapen om slaviske språk og litteraturer. Innenfor slavistikken skjelner man mellom østslaviske, vestslaviske og sydslaviske språk og litteraturer. Den internasjonale slavistkomité er en verdensomspennende forening av slavister. Hvert femte år avholdes det internasjonale slavistkongresser. Norske slavister er samlet i Norges Slavistforbund, som er medlem av Nordisk Slavistforbund. I Norden avholdes det nordiske slavistmøter hvert tredje år. Nordisk Slavistforbund utgir fagtidsskriftet "Scando-Slavica". Scando-Slavica. "Scando-Slavica" er et tidsskrift for slavistikk og baltologi som utgis årlig av Nordisk Slavistforening. Tidsskriftet utgis av forlaget Taylor & Francis. Innholdet er for det meste på engelsk og russisk. Denpasar Moon (sang). Denpasar Moon er en sang av Sabah Habas Mustapha, et pseudonym for den engelske musikeren, sangeren og låtskriveren Colin Bass. En versjon av sangen innspilt av den filippinske sangeren Maribeth ble en kjempehit i Sørøst-Asia i 1993, og sangen er til sammen blitt innspilt i over 50 versjoner på flere språk og dialekter. Sangen ble først skrevet og innspilt av Colin Bass i Jakarta, Indonesia i 1990, men den ble ikke utgitt på det tidspunktet. Den var tittelspor på albumet som ble utgitt i 1994. Albumet Denpasar Moon ble for øvrig utgitt på nytt med bonusspor i 2004. Sangens musikkstil er pop, nærmere bestemt dangdut, en sjanger innen indonesisk popmusikk. Teksten, originalt på engelsk, er i stil med degung, en musikkstil fra Vest-Java. Minsk Arena. Minsk Arena er en sportskompleks i Minsk, Hviterussland. Anlegget ble åpnet i desember 2009. Anlegget skal være finalearena for ishockey-VM 2014 og Junior Eurovision Song Contest 2010. Elin Hassel Iversen. Elin Hassel Iversen (født 1956) er en norsk regissør og dramatiker, bosatt i Trondheim. Elin Hassel Iversen har blant annet hatt regi på Tumaini groups 3 turneer i Norge. Augusta Stang. Augusta Julie Georgine Stang (født 11. desember 1869 i Christiania, død 11. februar 1944 i Oslo) var en norsk journalist og politiker. Augusta Stang tok seminareksamen i 1896 og virket noen år som lærer i Christiania. Fra 1912 arbeidet hun i Aftenposten der hun skrev spesielt om sosiale spørsmål under merket «Argus». Hun ga støtet til Aftenpostens årlige «Argus»-innsamlinger og «Arguslotteriet» til inntekt fortrinnsvis for «pauvres honteux» (ubemidlede dannede). Dette sosialomsorgtiltaket spilte en betydelig rolle i hovedstaden i mer enn en mannsalder (1916–1986). Etter henne var avisens senere sjefredaktør Einar Diesen (1897–1994) drivkraft bak «Arguslotteriet». Han utga også "Kabalboken" med betydelig suksess i 1941, den som Augusta Stang hadde utgitt et kvart århundre før ham (2. forøkede utgave 1919) på Damms Forlag. Foruten "Kabalboken" utga hun også "Norsk læsebok for barneskolen" (Cappelen 1906) sammen med Yngvar Brun og sin søster Adelaide Stang. Hun var også aktiv som oversetter. Augusta Stang representerte Høire i Oslo Bystyre i 12 år (1920–1932), og i 9 år var hun i Formannskapet. Hun var den første kvinne i veinavnkomiteen, og også med i Skolestyret og i Barneforsorgskomiteen. Hun var med i flere internasjonale kongresser for barneforsorg. I 1928 ble hun medlem av Høires Centralstyre, og i perioden 1931-33 representerte hun Oslo på Stortinget som historiens Høire-kvinne nr. 2 på fast plass. Augusta Stang innehadde formannsvervet i Høyrekvinners Landsforbund i 10 år (1927–1937). Hun var datter av Høires stifter, høyesterettsassessor og statsminister Emil Stang d.e. (1834–1912) og hustru Adelaide Pauline Berg (1840–1931) og søster av professor og statsråd Fredrik Stang d.y. (1867–1941) og av høyesterettsjustitiarius Emil Stang d.y. (1882–1964). HTC Touch HD. HTC Touch HD er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (Pocket PC) fra HTC. Den ble lansert høsten 2008. Den har resistiv touchskjerm, men har ikke utskyvbart QWERTY-tastatur slik som bl.a. HTC Touch Pro har. Man har imidlertid qwerty-tastatur på skjermen når man skriver meldinger. Menysystemet er Touch Flo 3D, det samme som også bl.a. Touch Pro og Touch Diamond har. Kameraet er på 5 megapiksler. Eksterne lenker. Touch HD Liste over høye byggverk i Norge. Definisjoner. Dette er en liste over endel av de høyeste byggverkene i Norge. Listen er foreløpig ikke komplett, og må derfor ikke forståes som en verifisert liste over "de høyeste". Det mangler ellers endel sikre referanser. Se mer på artikkelens diskusjonsside. Til motsetning fra undergruppen bygninger (som er definert som byggverk med vegger og tak) behøver ikke byggverk å ha slike begrensninger. Kommunikasjonsmaster, antenner, demninger og brotårn finnes i denne oversikten. Andre typer byggverk som ønskes tatt inn i oversikten kan tas opp til diskusjon på artikkelens diskusjonsside. Slike byggverk kan for eksempel være vindmøller, rørgater, eller off-shore installasjoner som lete- og produksjonsplattformer. Endelige definisjoner er derfor ikke fastlagt en gang for alle, men kan etter diskusjon aksepteres i listen. Eksterne lenker. Høye byggverk i Norge Bygninger Rania av Jordan. Rania av Jordan (født Rania al Yassin 31. august 1970 i Kuwait by) er gift med kong kong Abdullah II og er dronning av Jordan. Bakgrunn. Rania kommer fra en palestinsk familie og vokste opp i Kuwait. Hun har utdannelse i bedriftsledelse fra American University in Cairo. Etter fullført utdannelse arbeidet hun en tid for Citibank. Hun flyttet så til Amman i Jordan der hun begynte i dataselskapet Apple. Her traff hun sin framtidige ektemann. Ekteskapet ble inngått i juni 1993. Dronning. Rania ble dronning da hennes mann arvet tronen i 1999. Som dronning har hun fremmet kvinners og barns rettigheter og har tatt til motmæle mot æresdrap. I 1995 etablerte hun Jordan River Foundation til støtte for vanskeligstilte barn og fattige familier. Hun ble i 2011 regnet blant verdens 100 mest innflytelsesrike kvinner av tidsskriftet "Forbes". Fra konservativt hold i Jordan er Rania kritisert for å ha for mye makt. I 2010 utga hun barneboken "The Sandwich Swap". Utmerkelser. Rania har mottatt en rekke ordener. Hun er ridder av den svenske Serafimerordenen og i 2000 ble hun utnevnt til storkors av St. Olavs Orden. Liste over høyeste byggverk i Bergen. Ulriken Teletårn er Bergens høyeste bygning. Dette er en liste over de høyeste byggverkene i Bergen. Referanser. høyeste byggverk i Bergen Bergen David J. C. MacKay. David John Cameron MacKay (født 22. april 1967) er en britisk fysiker og professor ved University of Cambridge. MacKay er særlig kjent for sin bok om bærekraftig energi, "Sustainable Energy – without the hot air". Akvedukten i Segovia. Akvedukten i Segovia er en av de betydeligste og best bevarte monumentene bevart etter romerne på den iberiske halvøy. Akvedukten er en av de viktigste symbolene for byen Segovia og er gjengitt i byens våpenskjold. Historie. Ettersom akvedukten mangler en leselig inskripsjon (en var så vidt man kunne se lokalisert i strukturens øvre del) kan ikke konstruksjonen bli datert helt nøyaktig. Forskere har plassert den til mellom andre halvdel av 100-tallet og de første årene av 200-tallet, antagelig i løpet av regimet til keiser Vespasian eller Nerva. Segovias opprinnelse er heller ikke fullstendig kjent. En folkegruppe som romerne kalte for "vaccaei", antagelig keltiberere, er kjent for ha befolket området før romerne erobret byen. Romerske soldater ble sendt for ta kontroll over området som da falt innenfor jurisdiksjonen av den romerske provinsielle rett (latin "conventus iuridici"; spansk "convento jurídico"), lokalisert i Clunia, og de romerske troppene ble værende og bosatte seg. Richard Thorpe. Richard Thorpe (24. februar 1896 – 1. mai 1991) var en amerikanske filmregissør. Hans ble født som Rollo Smolt Thorpe i Hutchinson i Kansas hvor han begynte sin karriere i underholdning ved å opptre i vaudeville og på teaterscenen. I 1921 begynte han i filmindustrien ved å spille og regissere sin første stumfilm i 1923. Han kom til å regissere mer enn 180 filmer. Den første helaftensfilm han regisserte for MGM var "Last of the Pagans" (1935) med Ray Mala i hovedrollen. Etter å regissert "The Last Challenge" i 1967 trakk han seg tilbake fra filmen. Han døde i Palm Springs i California i 1991. Thorpe er kjent som den opprinnelige regissøren av "Trollmannen fra Oz" ("The Wizard of Oz"). Han ble sparket etter to uker av innspillingen ettersom det ble ment at hans scener ikke hadde den riktige stemningen av fantasi ved dem. Thorpe ga Judy Garland en blond parykk og søtladen babydukke-sminke som fikk henne til se ut som en pike i tenårene framfor en uskyldig bondepike fra Kansas på rundt 13 år. Både sminken og parykken ble fjernet av George Cukor, som var tatt inn midlertidig. For sine bidrag til filmindustrien har Thorpe fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6101 Hollywood Boulevard. Simon Tong. Simon Tong (født 9. juli 1972 i Lancashire i England) er en engelsk gitarist og keyboardist som var medlem av The Verve mellom 1996 og 1999. Han er nå medlem av Transmission. Han har også spilt i Blur, Gorillaz og den ikke navngitte supergruppen ansvarlig for The Good, the Bad & the Queen. I 2002 forlot Graham Coxon bandet Blur og Tong overtok for han. Hjalmar Johansen videregående skole. Hjalmar Johansen videregående skole ble opprettet i 1832, men het da "Skien Søndagsskole". Skolen har siden den gang hatt en rekke ulike navn, og har hatt lokaliteter på flere ulike steder i Skien. Skolen fikk sitt nåværende navn i 2007, og er delt i to avdelinger: "Fritidsparken" som holder til på Skien fritidspark og "Klosterskogen" som ligger ved Sykehuset Telemark. Fra 1978 til 2007 het skolen Klosterskogen videregående skole. Historie. Skolen har røtter helt tilbake til 1832, hvor undervisningen fant sted i en stor trebygning på hjørnet av Hesselberggata og Lundegata. I dag holder Lunde barneskole til i denne bygningen. I den første tiden ble det kun undervist på søndager, og skolen gikk under navnet "Skien Søndagsskole". I de første årene av skolens historie, ble den drevet med midler fra frivillig arbeid, gaver og skolepenger. I 1853 kom skolen under offentlig drift, og navnet ble endret til "Skiens Offentlige Tegneskole". I perioden fra 1884 til 1934 gikk skolen under navnet "Skien Tekniske Aftenskole". Senere har skolen hatt navnene "Skien Yrkesskole", "Grenland Yrkesskole" og "Klosterskogen videregående skole". Det sistnevnte navnet hadde skolen frem til 2007, da den fikk sitt nåværende navn, oppkalt etter offiseren og polfareren Hjalmar Johansen. Den gamle hovedbygningen på tidligere Klosterskogen vgs, nå Hjalmar Johansen vgs avd. Klosterskogen. Skolen har hatt tilhold på en rekke ulike steder i Skien. I 1958 flyttet skolen inn i helt nye lokaler på Moflata, i samme område som Sykehuset Telemark også holder til. I disse lokalene har skolen fortsatt tilhold, under navnet "avdeling Klosterskogen". På begynnelsen av 2000-tallet gjennomgikk Skienshallen en stor ombygging, og en ny avdeling av skolen holder til i det kommunale anlegget som kalles Skien fritidspark. Skolen går her under navnet "avdeling Fritidsparken". Arkitekt for ombyggingen var Link signatur. Skolen har også en mindre voksenopplæringsavdeling i Skien fengsel. Utdanningstilbud. I tillegg tilbyr skolen også forberedende kurs for språklige minoriteter, tilrettelagt opplæring for elever med særskilte behov og for ungdom med autisme, en klasse for elever som har tilsyn av Kriminalomsorg i frihet og undervisning i Skien fengsel. Kjente elever. Liste over kjente elever ved Hjalmar Johansen Vgs Skammens barn. Skammens barn er en norsk bok utgitt på Metope forlag i 1986, og som paperback på Egmont i 2004. Boken handler om tyskerbarn og krigsbarn. Turid er adoptivbarn og leter etter sin opprinnelse. Ved hjelp av journalisten Veslemøy Kjendsli finner hun ut at hun har vært en brikke i Hitlers plan om å rendyrke den ariske rasen. Den tyske organisasjonen Lebensborn oppmuntret tyske soldater i Norge til å være sammen med norske kvinner, som ble regnet som rasemesig meget verdifulle. Lebensborn opprettet flere fødehjem, mødrehjem og barnehjem i Norge. Det var forbundet med stor skam å få barn med tyskere og mange mødre fødte i hemmelighet på fødehjemmene og ga fra seg barna straks etter fødselen. Mange av barna ble sendt til Tyskland for å bli adoptert bort. Øvre Malmveien borettslag. Øvre Malmveien borettslag ligger i Malmveien 86 – 120, det vil si helt i den øverste del av Kroken bydel i Tromsø kommune, med umiddelbar nærhet til friluftsområder. Den ligger ca. 9 km (14 min kjøring) fra Tromsø sentrum. Den er et middels stort borettslag, bestående av 80 leiligheter fordelt på tre boligblokker – en på fire etasjer og to på tre etasjer. Leilighetstypene er 4-roms (48 stk i tre størrelser), 3-roms (4 stk) og 2-roms (28 stk i to størrelser). Under den største blokka finnes det innendørs fellesgarasje med plass til 64 biler. Parkering for beboere og gjester finnes også utendørs. Øvre Malmveien borettslag er ett av i alt 9 borettslag i Kroken, hvor det finnes ca 1200 leligheter i denne boformen. Kroken og omegn bydel (skolekretsene) har 7500 innbyggere. Borettslaget ble ført opp i 1974, og de første beboerne flyttet inn september 1974. Skagøya (Vengsøya). Skagøya, eller egentlig store og lille Skagøya, er to små øyer i Tromsø kommune, de ligger like nord for Vengsøya, i Vengsøyleia sør for Musvær. Ved øyene ligger også den mindre Hjortholmen. Begge øyene har høgeste punkt på om lag 25 moh. Øyene er ubebodde og ubebygde. …And Then There Were Three…. "...And Then There Were Three..." er det niende studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt i april 1978. Dette er, som albumets tittel hentyder, bandets første album som trio etter at Steve Hackett forlot bandet i 1977. Platecoveret er designet av Hipgnosis. Dette albumet markerte et skille i bandets historie på flere måter. Som trio begynte de å skrive sanger som var mer radiovennlig og melodisk enn tidligere. For første gang fikk bandet en stor hit i både Storbritannia og USA, med singelen «Follow You, Follow Me». Albumet solgte også bra, og solgte for første gang til gullplate i USA. Selv om Genesis nå beveget seg fra den progressive rocken og til konvensjonell rock og pop, er det allikevel en del elementer fra sjangeren på dette albumet. Men de lange, episke komposisjonenes tid var forbi for Genesis sin del. Seconds Out. "Seconds Out" er et dobbelt konsertalbum fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt i oktober 1977. Dette er bandets andre konsertalbum etter utgivelsen av "Genesis Live" i 1973. Innspillingene ble foretatt under bandets "Wind & Wuthering"-turné i 1976 og 1977. På grunn av at Phil Collins nå måtte konsentrere seg mest om å synge etter at Peter Gabriel forlot bandet i 1975, måtte det hyres inn ekstra mannskap for å håndtere trommer og perkusjon under konsertene. Det var ikke hvem-som-helst de fikk med seg: først Bill Bruford fra Yes og King Crimson, og senere Chester Thompson fra Weather Report. Bruford spiller på «The Cinema Show», mens Thompson spiller på resten av sangene på dette albumet. "Seconds Out" regnes i ettertid som bandets farvell til sjangeren progressiv rock, og allerede det påfølgende studioalbumet, "...And Then There Were Three...", bar bud om et stilskifte for Genesis, med kortere sanger i konvensjonell rock og pop-stil. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Tony Banks/Phil Collins/Peter Gabriel/Steve Hackett/Mike Rutherford, unntatt hvor annet er notert Duke (album). "Duke" er det tiende studioalbumet fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i mars 1980. Genesis fortsetter med dette albumet sitt stilskifte fra progressiv rock til en mer kommersiell og konvensjonell rock/pop-stil. Dette albumet har i etterkant blitt kalt både bandets første pop-album og bandets siste progrock-album. Elementene fra progressiv rock er her i redusert grad på sanger som for eksempel «Duchess» og «Duke's Travels», mens de radiovennlige sangene som blant andre albumets hit-singeler «Misunderstanding» og «Turn It on Again» er i klart flertall, selv om også «Turn It on Again» inneholder enkelte typiske prog-elementer. Det vil være en liten overdrivelse å kalle albumet for et konseptalbum, men det finnes klart en rød tråd både musikalsk og tekstmessig her. Sangene «Behind the Lines», «Duchess», «Guide Vocal», «Turn It on Again», «Duke's Travels» og «Duke's End» ble sågar opprinnelig skrevet som en mer eller mindre sammenhengende suite, men ble delt opp for å slippe sammenligninger med de «gamle» episke komposisjonene som for eksempel «Supper's Ready». Under konsertene på den påfølgende turneen spilte bandet faktisk disse sangene i sekvens. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Tony Banks, Phil Collins og Mike Rutherford, unntatt hvor annet er notert. Skien fritidspark. Skien fritidspark, utsiden av badeanlegget. Skien fritidspark er et aktivitets- og idrettsanlegg som ligger i Skien. Anlegget er bygget rundt Skienshallen, og omfatter blant annet håndballbaner, badeanlegg, innendørs klatreanlegg, utendørs klatreanlegg, Himalaya Park, isstadion, ishall, kunstgressbane, tennisbaner, skibakke/ terrengpark med heis, lysløype, turløyper, frisbeegolf, lekeplass og Sportellet. Hjalmar Johansen videregående skole avdeling Fritidsparken holder også til på anlegget. Anlegget ble åpnet av statsminister Jens Stoltenberg i juni 2008. Ole Martin Wølner. Ole Martin Wølner (født 13. februar 1991) spilte «Benny Fransen» i "Olsenbanden jr.", "Olsenbanden jr. på Cirkus" og "Olsenbanden jr. Sølvgruvens hemmelighet". Fra september 2010 studerer han ved "Liverpool Institute for Performing Arts". Gilbert Godsmark. Gilbert Godsmark (født januar 1877 i Derby – død februar 1901 i Sør-Afrika) var en engelsk fotballspiller, som spilte for Newton Heath i 1900. Newton Heath (senere Manchester United) kjøpte Godsmark for £40 fra Ashton FC i januar 1900. Dette var klubbens aller første spillerkjøp. Karrieren hans i Newton Heath ble kort siden han ble kalt opp i British Army etter tre måneder. Da hadde han spilt ni kamper og scora tre mål for Newton Heath. Han var med i Boerkrigen i Sør-Afrika, og døde etter ni måneder, i februar 1901. Han ble bare 24 år gammel. Leslie Hofton. Leslie Hofton (født 3. mars 1888 i Sheffield – død januar 1971) var en engelsk fotballspiller som spilte i to perioder for Manchester United. Begynte karrieren i Kiveton Park, før han gikk til Glossop North End AFC via Worksop Town FC og Denaby United FC i april 1908. I 1910 kjøpte Manchester United ham for £1000, som den første i klubbens historie. Den forrige dyreste spilleren var Alex Bell for £700 i 1903. Til tross for rekordkjøpet, tok det lang tid før han spilte sin første kamp for klubben. Debuten hans kom 19. februar 1911 mot Newcastle United. Så forlot han klubben gratis i 1913. Videre brøt første verdenskrig ut et år senere, og et år etter at den var ferdig, ble han igjen Manchester United-spiller. Han spilte der i to og et halvt år. Til sammen spilte han 19 kamper for United. Han ble solgt til Denaby Main i februar 1922. Han døde i januar 1971, 82 år gammel. Skagøya (Rebbenesøya). Skagøya er ei øy i Tromsø kommune. Øya ligger like sør for Rebbenesøya, øst for Risøya, vest for Ringvassøya og ved det sørlige innløpet til Skagøysundet. Skagøya er bebygd. Grindøya. Grindøya, egentlig Store Grindøya, er ei øy i Tromsø kommune. Øya ligger i Sandnessundet, like ved Tromsøya i øst, Kvaløya i vest og Håkøya i nord. Grindøya er ei flat skogkledd øy. Av bebyggelse har øya bare noen få hytter. Grindøya ligger i et naturreservat og med unntak av et par steder er det ferdselsforbud på øya i perioden 1. mai til 30. juni. 9. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 9. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 13. juni og ble avsluttet 15. juni med tre kamper. Resultater. 09 Isak II Angelos. a> mynt av Isak II Angelos, avbildning av Jomfru Maria med en byste av Kristus som barn. Isak II Angelos (gresk: Ἰσαάκιος Βʹ Ἄγγελος, Isaakios II Angelos) (født september 1156 – død januar 1204) var en bysantinsk keiser fra 1185 til 1195, og på nytt igjen fra 1203 til 1204, men siste gang kun i navnet. Han er bedømt av ettertiden som en av de mest udugelige bysantinske keiserne. Keiserfamilien. Hans far Andronikos Dukas Angelos (født ca 1122 – død en gang etter 1185) var en militær kommandant i Lilleasia og han ble gift med Euphrosyne Kastamonitissa en gang før 1155. Han var sin tur sønn av Konstantinos Angelos (ca. 1085 – etter 1166), admiral på Sicilia, og Theodora Komnene, den yngste datteren av keiser Alexios I Komnenos og Eirene Doukaina. På den måten var Isak et medlem av keiserfamilien. Opprør. I løpet av det korte regimet til Andronikos I Komnenos ble Isak involvert sammen med sin far og brødre i et opprør i Nikaea (İznik) og Prousa (Bursa). Utypisk nok straffet ikke keiseren ham for den mangelen på lojalitet og Isak ble værende i Konstantinopel. Den 11. september 1185, i løpet av keiserens fravær fra hovedstaden, dro keiserens løytnant Stephanos Hagiochristophorites ut for å arrestere Isak, men Isak forsvarte seg ved å drepe ham og tok deretter tilflukt i den store kirken Hagia Sofia. Andronikos, som på mange måter en dyktig keiser, var uansett forhatt for sin grusomhet og for å undertrykke adelen. Isak appellerte til allmuen, og det oppsto opptøyer som spredte seg raskt over hele byen. Da Andronikos kom tilbake oppdaget han at han hadde mistet sin støtte hos folk flest, og at Isak hadde blitt utropt til keiser. Andronikos forsøkte å flykte sjøvegen, men ble tatt til fange. Isak overlot ham til folket og den avsatte keiseren ble drept den 12. september 1185. Første regime. Isak II Angelos styrket sin posisjon som keiser med dynastiske ekteskap i 1185 og 1186. Hans niese, Eudokia Angelina, ble gift med Stefan, sønn av Stefan Nemanja av Serbia. Isaks søster, Theodora, ble gift med den italienske marki Konrad av Montferrat. I januar 1186 giftet Isak selv med Margarete av Ungarn (omdøpt til Maria, men het egentlig "Margit magyar királyi hercegnő"), datter av kong Béla III av Ungarn. Kongeriket Ungarn var keiserdømmets største og mektigste nabo, og Margarete hadde også fordelen av å være av høyadelig avstamming ved å være beslektet med de kongelige familiene i Kiev, det tysk-romerske rike, Italia, Provence, og tidligere bysantinske dynastier. Isak innviet sitt regime med en avgjørende seier over den normanniske kongen på Sicilia, Vilhelm II, ved bredden av elva Struma den 7. september 1185. Vilhelm II hadde invadert Balkan med 80 000 mann og 200 skip ved slutten av Andronicus Is regime. I andre henseender var Isaks politikk mindre suksessfull. På slutten av 1185 sendte han en flåte på 80 galleier for å frigjøre sin bror Alexius III fra fangenskapet i Akko, men flåten ble ødelagt av normannere fra Sicilia. Han sendte deretter en ny flåte på 70 skip, men den feilet i sitt forsøk på å gjenerobre Kypros fra den opprørske adelsmannen Isaak Komnenos, hovedsakelig for at normannere fra Sicilia igjen blandet seg inn. Kraftig økningen i skattene for å finansiere hæren og betale for sitt ekteskap, resulterte i det valaksk-bulgarske opprør på slutten av 1185. Opprøret førte til etableringen av Det andre bulgarske rike under Huset Asen. I 1187 ble Alexios Branas, seierherren fra krigen med normannerne, sendt ut mot opprørerne, men han vendte isteden våpenene mot sin egen herre, og forsøkte å ta Konstantinopel, kun for å bli beseiret og drept av Isaks svoger Konrad av Montferrat. Også i 1187 ble gjort en avtale med Venezia hvor republikken ville bidra med 40 til 100 gallier på seks måneders varsel i utbytte for sær gode handelskonsesjoner. Keiserens oppmerksomhet ble deretter krevd i øst hvor flere påståtte fordringshavere til tronene stadig kom og falt. I 1189 anmodet den tysk-romerske keiseren Fredrik I Barbarossa tillatelse, og fikk det, for å lede sin hær for det tredje korstog gjennom Østromerriket. Men han hadde ikke før krysset grensen før Isak, som i mellomtiden hadde inngått en allianse med den muslimske lederen Saladin, la alle hindringer i vegen for tyskerne. Som represalier okkuperte Barbarossas hær byen Filippopolis og beseiret en bysantinsk hær på 3000 mann som ble sendt mot dem. Overvunnet ble Isak tvunget til å innfri sine lovte forpliktelser i 1190. Ved 1196 hadde den en gang så mektige bysantinske flåten blitt redusert til kun 30 galeier. De neste fem årene ble forstyrret av fortsatt krig med Bulgaria hvor Isak i egen person ledet flere hærtokt. Til tross for en lovende begynnelse hadde disse krigene liten effekt, og ved en hendelse var det bare så vidt at Isak unnslapp med livet i behold. Mens han forberedte for enda et angrep mot Bulgaria i 1195 tok hans eldre bror Alexios Angelos fordel av at han ikke var tilstede ved leiren, men på en jakttur. Alexios utropte seg selv til keiser og ble øyeblikkelig anerkjent av soldatene som keiser Alexios III. De stakk ut øynene på Isak og fengslet ham i Konstantinopel. Andre regime. Etter åtte år i fangenskap ble han satt fri for å bli plassert på tronen på nytt da det fjerde korstoget tok Konstantinopel og Alexios III ble tvunget til å flykte fra hovedstaden. Men både sinn og kropp hadde blitt svekket under fangenskapet, og hans sønn Alexios IV Angelos ble knyttet til tronen som den egentlige monarken. Det var kun ved korsfarernes hjelp at Alexios IV satt ved makten, og han var ikke stand til å oppfylle sine forpliktelser, og hans slingring førte til at han mistet støtten fra både korsfarerne og fra folket. Ved slutten av januar 1204 utnyttet den innflytelsesrike funksjonæren ved hoffet, Alexios Doukas Mourtzouphlos, opprør og uro i byen til å fengsle Alexios IV og selv ta tronen som Alexios V. Ved dette tidspunkt var Isak II allerede død, etter sigende av sjokk da Alexios IV kvalt til døde den 28. eller 29. januar. Historisk omdømme. Isak II Angelos har et omdømme som en av de minst suksessfulle monarker som har sittet på den bysantinske tronen. Omgitt av slaver, elskerinner og folk som smigret ham tillot han at riket ble administrert av uverdige favoritter mens sølte penger som var vridd hardhendt ut av distriktene på kostbare bygninger og kostbare gaver til kirkene. I løpet av hans regime mistet han øyene Lefkada, Kefallinia, og Zakynthos til normannerne i 1185. Deretter tapte han Bulgaria til opprørere der i 1186. Deretter ble Kilikia i Lilleasia ble tatt av armenere og dessutenble Kypros vridd vekk fra keiserriket. The Fame. "The Fame" er debutalbumet til den amerikanske musikeren Lady Gaga. Albumet ble gitt ut i Canada og noen europeiske land i august 2008 av Interscope Records. En revidert utgave med nye sanger og annerledes sporliste ble utgitt 15. november 2008 i Australia, og 28. oktober 2008 i USA. Sporlisten ble revidert igjen da den ble utgitt 9. januar 2009 i Irland og 12. januar 2009 i Storbritannia. Albumet har nådd som nummer 4 på "Billboard 200" listen, og som nummer 1 på "Billboard" sin Top Electronic Albums-liste og i mange andre land. Det har blitt sertifisert som platina av Recording Industry Association of America for album sending i overskudd av en million eksemplarer i USA. De første to singelene fra "The Fame" ble begge internasjonale hits. Den første singelen, «Just Dance», toppet listene i over 10 land. Den neste singelen, «Poker Face», ble en enda større suksess, og nådde som nummer 1 i over 20 land. Andre singler på albumet er «Eh, Eh (Nothing Else I Can Say)», «LoveGame», og «Paparazzi». Standard utgave. "Denne utgaven ble utgitt i Canada, noen europeiske land, Australia og New Zealand." Abacab. "Abacab" er det ellevte studioalbumet fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i september 1981. Dette albumet markerer definitivt bandets stilskifte, fra å være et av verdens ledende progressiv rock-band på 1970-tallet til å bli et av verdens ledende rock/pop-band på 1980- og 1990-tallet. "Abacab" ble det første Genesis-albumet som solgte til platinaplate i USA. Genesis var nå godt i gang med sin nye musikalske retning, med et album som solgte enormt over hele verden. Bandets rykte som hit-makere ble etablert med dette albumet, og med dets hit-singler «No Reply At All», «Keep It Dark» og «Man on the Corner». Sporliste. Alle sangene er skrevet av Tony Banks/Phil Collins/Mike Rutherford, unntatt hvor annet er notert. Three Sides Live. "Three Sides Live" er et konsertalbum og fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i juni 1982. Innspillingene er hentet fra forskjellige turnéer, men hoveddelen ble innspilt høsten 1981 under bandets "Abacab"-turné. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Tony Banks/Phil Collins/Mike Rutherford, unntatt hvor annet er notert. Åsnes og Våler. Åsnes og Våler er en tidligere kommune i Hedmark fylke som ble skilt ut fra Hof i Hedmark i 1849. Kommunen ble i 1854 delt i kommunene Åsnes (3 677 innbyggere) og Våler i Hedmark (3 410 innbyggere). Genesis (Genesis-album). "Genesis" er det tolvte studioalbumet fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i oktober 1983. Med dette albumet ble bandets status som millionselgere og hitmakere sementert. Fire av sangene fra albumet ble utgitt som singler, og alle fire havnet høyt oppe på listene i Storbritannia og USA. Med singelene «Mama», «That's All», «Illegal Alien» og «Taking It All Too Hard» solgte Genesis plater som få andre på begynnelsen av 1980-tallet. Flere av sangene er preget av 1980-tallets typiske lydbilde innen pop, med synthesizere og trommemaskin som fremtredende instrumenter. Albumet ble variert mottatt av bandets fans da enkelte mente at det kommersielle hadde tatt fullstendig overhånd, mens andre igjen mente dette var kvalitetspop. Uansett hadde bandet nå skaffet seg millioner av nye fans. Dette albumet ble utgitt på et tidspunkt da MTV var den viktigste TV-kanalen for markedsføring av musikk, og Genesis ble snart kjent for den høye kvaliteten på sine musikkvideoer. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Tony Banks/Phil Collins/Mike Rutherford. Invisible Touch. "Invisible Touch" er det trettende studioalbumet fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i juni 1986. Dette ble bandets mestselgende album, med over 15 millioner solgte kopier verden over. Hele seks av sangene på albumet ble utgitt som singler, og alle havnet høyt oppe på listene i Storbritannia og USA. Singelen «Invisible Touch» ble den første og eneste singelen fra Genesis som toppet singellistene i USA. De fem andre hit-singelene var «Land of Confusion», «Tonight, Tonight, Tonight», «Anything She Does», «Throwing It All Away» og «In Too Deep». Med sangen «Domino» ville Genesis også gi noe til sin eldre fan-skare med en sang som var helt i tråd med bandets tidligere progressiv rock-stil. I «Land of Confusion» synges det om den kalde krigen, og om daværende statsoverhode i USA, Ronald Reagan og i Sovjetunionen, Michail Gorbatsjov med en appell om at de må tenke på resten av menneskeheten før de «trykker på knappen». Spesielt minneverdig er sangens musikkvideo, der handlingen og figurene er laget av gjengen bak Spitting Image. Samtlige av singelene ble det også laget musikkvideoer til, som gikk på «heavy rotation» på musikk-kanalen MTV i 1986 og 1987. Sporliste. All musikken er skrevet av Tony Banks/Phil Collins/Mike Rutherford. We Can't Dance. "We Can't Dance" er det fjortende studioalbumet fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i november 1991. Dette er det siste studioalbumet fra bandet der Phil Collins medvirker. Albumet er et av bandets mest solgte, med over fire millioner solgte kopier bare i USA. Hele seks av sangene fra albumet ble utgitt som singler og alle havnet høyt oppe på de britiske og amerikanske hit-listene; «No Son of Mine», «Driving the Last Spike», «Hold On My Heart», «I Can't Dance», «Jesus He Knows Me» og «Never a Time». Sporliste. All musikken er skrevet av Tony Banks, Phil Collins og Mike Rutherford. Rieseltall. I matematikken er et Rieseltall et odde naturlig tall "k" hvor heltallene på formen "k"·2"n"−1 er sammensatte for alle naturlige tall "n". I 1956 viste den svenske matematikeren Hans Riesel at det er et uendelig antall heltall "k" slik at "k"·2"n"−1 ikke er primtall for noe heltall "n". Han beviste at tallet 509203 har denne egenskapen, i likhet med 509203 pluss alle positive heltall ganget med 11184810. Rieselproblemet består av å fastslå det laveste Rieseltallet. Det er ikke funnet noe dekningssett for noen "k" mindre enn 509203, så det er er antatt at dette er det laveste Rieseltallet. Likevel er det funnet 65 lavere verdier av "k" som kun har gitt sammensatte tall for alle "n" man har testet. De laveste av disse er 2293, 9221, 23669, 31859, 38473, 40597, 46663, 65531, 67117 og 74699. BMV Industri. BMV Industri AS, tidligere Borkenes mekaniske verksted, er en industribedrift som holder til på Stangnes i Harstad kommune. Bedriften produserer blant annet utstyr i rustfritt stål for fiskeindustrien og Forsvaret. Bedriften ble etablert på Borkenes i Kvæfjord kommune i 1912, og flyttet til nybygde, moderne lokaler i nabokommunen Harstad i 2007. Før flyttingen hadde bedriften også et verkstedlokale i Straumen. Navneendringen fra Borkenes mek. verksted til BMV Industri AS ble gjort i forbindelse med flyttingen. BMV Industri har produsert blant annet vanntanker og drivstofftanker for Forsvaret, totalløsninger for både land- og havbasert fiskeforedling, samt nisjeprodukter for olje- og offshorevirksomheten. BMV Industri står også bak produksjonen av fredsmonumentet i Narvik. Sierpinskitall. I matematikken er et Sierpinskitall et odde naturlig tall "k" hvor heltallene på formen "k"·2"n"+1 er sammensatte for alle naturlige tall "n". Tall i dette settet med odde k og hvor k er mindre enn 2n kalles Proth-tall. I 1960 viste den polske matematikeren Wacław Sierpiński at det er et uendelig antall heltall "k" slik at "k"·2"n"−1 ikke er primtall for noe heltall "n". Kjente Sierpinskitall. 78557, 271129, 271577, 322523, 327739, 482719, 575041, 603713, 903983, 934909, 965431, … Tallet 78557 ble bevist å være et sierpinskitall av John Selfridge i 1962, som viste at alle tall på formen 78557·2n+1 har en faktor i dekningssettet. Et annet eksempel er 271129 som har dekningssettet. Alle kjente sierpinskitall har liknende dekningssett. Sierpinskiproblemet. Sierpinskiproblemet består i å finne det laveste sierpinskitallet. 78557 er det antatt laveste, men for å bevise dette, må man vise at alle oddetall lavere enn 78557 "ikke" er sierpinskitall. I november 2007 var det bare seks kandidater som ikke var eliminert. Prosjektet "Seventeen or Bust" jobber med å teste disse gjenstående tallene. History Channel Scandinavia. History Channel Scandinavia er en TV-kanal som sender programmer relatert til historie, som for eksempel dramatiseringer av historiske hendelser og dokumentarer. Språket er engelsk, men de fleste programmene har undertekster tilgjengelig på norsk, svensk, finsk og dansk i de respektive land. Kanalen er et joint venture mellom British Sky Broadcasting og eieren av The History Channel i USA, A&E Television Networks. Kanalen startet sendingene 1. februar 2007, og distribueres i Norge av Canal Digital. En HDTV-versjon av kanalen ble lansert 13. desember 2007. HDTV-kanalen har egen sendeplan separat fra moderkanalen. Den amerikanske versjonen av The History Channel var tidligere tilgjengelig i Norden, distribuert av Viasat. Kanalen ble fjernet fra Viasats tilbud da de lanserte sin egen historie-kanal Viasat History i november 2004. Zaļo un Zemnieku savienība. Zaļo un Zemnieku savienība («Unionen av grønne og bønder», "ZZS"), er den nest største partigruppa i Latvias parlament, Saeima. ZZS blei grunnlagt som en valgallianse mellom Den latviske bondeunionen og Latvias grønne parti forut for parlamentsvalget i 2002. Alliansen fikk 9,5 prosent av stemmene og 12 av de 100 plassene i Saeima. I mars 2004 blei Indulis Emsis fra Latvias grønne parti landets statsminister. Han er den første fra et grønt parti som noen gang har blitt et lands statsminister. I parlamentsvalget i 2006 fikk ZZS 16,7 prosent av stemmene og 18 mandater. Partiet gikk deretter inn i en koalisjonsregjering under Ivars Godmanis fra partiet "Latvias vei", men etter at regjeringa gikk inn for kraftige innsparinger på grunn av den internasjonale finanskrisa, så dreiv ZZS fram Godmanis avgang i februar 2009. Sponsoren bak unionen er Aivars Lembergs, borgermester i Ventspils. Lembergs blir regna som en av landets tre store næringslivsoligarker. Han blei arrestert i mars 2007 på grunn av en korrupsjonssak og satt i husarrest til februar 2008. Kvæfjordeidet. Kvæfjordeidet er et eide som går mellom Kvæfjorden og Harstad. Riksvei 83 går over eidet. På Kvæfjordeidet finnes en del utmarksslåtter tilhørende gårdene på Vikeland i Kvæfjord, og også enkelte myrområder. Eidet er et populært startsted for skigåere vinterstid. AL Kvæfjordløypers løypenett har en parkeringsplass ved riksveien som et av sine utgangspunkter. Skienshallen. Skienshallen, bygget i 1968. En nyere (og noe mindre) hall, den såkalte "Flerbrukshallen" fra 2008, sees i bakgrunnen. Skienshallen er en idrettshall i Skien som sto ferdig i 1968, og som på den tiden var Norges største idrettshall. I 1975 ble EM i turn arrangert i hallen, og under dette mesterskapet fikk blant annet Nadia Comăneci sitt gjennombrudd. I dag er Skienshallen en del av Skien fritidspark. Potamocoridae. Potamocoridae er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter 8 kjente arter fordelt på to slekter fra Mellom- og Sør-Amerika. Utseende. Små (2,5 – 3 mm), ovale teger, de ligner på små vannrøvere (Naucoridae) bortsett fra at antennene er små men synlige. Levevis. De finnes i rennende ferskvann. De er rovdyr som lever av små, virvelløse dyr. Systematisk inndeling. Potamocoridae er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: Vannskorpioner, Kjempevannteger, Ochteridae, Paddeteger, Buksvømmere, Vannrøvere, Aphelocheiridae, Pleidae, Ryggsvømmere og Helotrephidae Noen klassifikasjoner regner Potamocoridae som en undergruppe av vannrøvere (Naucoridae), men det er også ting som tyder på at slektskapet mellom de to ikke er særlig nært. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Carta Marina. Carta marina, kart over Norden. Carta marina er regnet for å være det tidligste noenlunde riktige kartet over landene i Norden. Veggkartet har en høyde på omkring 1,70 meter og en bredde på rundt 1,25 meter. Kartet ble tegnet av den svenske naturforskeren Olaus Magnus over en periode på rundt tolv år fram mot 1539. Han tegnet kartet på sitt kontor i Venezia. Kartet inneholder detaljer og navn. Magnus har prøvd å illustrere folk og natur i ulike deler av Norden. Det er verdt å merke seg at i Nordsjøen og andre hav er det tegnet inn kraker og andre farer som sjøfarende kunne møte på. Det finnes bare et tidligere kart over Skandinavia (Skandia eller Schondia), tegnet av Jakob Ziegler. Andre kart fins, men det er uvisst om de er ekte middelalderkart. Omkring 1574 forsvant "Carta marina" uten spor. Lenge ble kartet regnet som tapt. I 1886 ble det funnet igjen på Hof- und Staatsbiliothek i München av Oscar Brenner, og der er kartet fremdeles. I 1961 ble en annen kopi funnet i Sveits. Uppsala Universitet fikk tak i kartet året etter. Dette kartet er lagret på Carolina Rediviva i Uppsala. På kartet er grensene til Norge og Danmark ikke helt riktig inntegnet, men kartet anses likevel som det mest nøyaktige kartet over Norden fra middelalderen. Navnet "Carta marina" er latinsk og utgjør den første delen av kartets fullstendige overskrift. Latinsk tekst: "Carta marina et Descriptio septemtrionalium terrarum ac mirabilium rerum in eis contentarum, diligentissime elaborata Annon Domini 1539 Veneciis liberalitate Reverendissimi Domini Ieronimi Quirini". Oversettelse til norsk: "Sjøkart og beskrivelse av de nordiske landene og minneverdige ting der. Nøyaktig og utførlig nedtegnet i Venezia i året 1539 med generøs hjelp av den ærverdige Herren og patriarken Hieronymus Quirini". Bertel Ulrichsen. (født 15. april 1901, død 25. februar 1977) kjent blant annet for sitt hat-trick i finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1926. Ulrichsen hadde i finalen 1924 og en i finalen i 1922. For Norges herrelandslag i fotball scoret han mot Sverige i den ene landskampen han fikk (1923). Årets värmlandsforfatter. Årets värmlandsforfatter (Svensk navn: "Årets värmlandsförfattare") er en litteraturpris som ble innstiftet i. Stifterne av prisen var Länsbiblioteket i Värmland og Föreningen för värmländsk litteratur. Oslo Bach-kor. Oslo Bach-kor (OBK) er et norsk kor som fører den store oratorietradisjonen videre. OBK ble etablert i 1988 og har siden starten samarbeidet med en rekke av Norges fremste profesjonelle sangere og musikere. Dirigent Iver Kleive, korets medlemmer og samarbeidspartnere oppfører årlig flere av de store kirkemusikalske verkene. Den polske politiske krisen i 1968. Den polske politiske krisen i 1968, (også kjent i Polen som «Mars 1968» eller «Mars-hendelsene», Polsk: «Marzec 1968» eller «wydarzenia marcowe») beskriver de store protestene fra studenter og intellektuelle mot den kommunistiske regjeringen i Polen, undertrykkelsen fra sikkerhetstjenesten og den påfølgende sovjetiske anti-semittiske kampanjen. Hendelsene er samtidig med Praha-våren i nabolandet Tsjekkoslovakia. Bølgen av antisemittisme startet av de kommunistiske makthavere for å avlede den offentlige oppmerksomheten resulterte i den siste store jødiske utvandring fra Polen. Før kampanjen hadde landet 40 000 jøder; innen noen få år var det mindre enn 5000 igjen. Årets länsförfattare. Årets länsförfattare i Örebro län er en svensk litteraturpris som årlig blir delt ut av Regionförbundet Örebro sammen med arrangøren av Bokmässan Örebro Slott. Cardona. Cardona er et tettsted i Catalonia i Spania som ligger ca. 90 km nordvest for Barcelona. Stedet er kjent for å ha Festningen i Cardona, og har i overkant av 5000 innbyggere. Chiese. Chiese er en elv i Trentino-Alto Adige i Italia og en av sideelvene til Oglio fra venstre. Elven er 160 km lang og er det eneste utsiget fra Idrosjøen. Elven har sitt utspring i Adamellofjellene i provinsen Trento og renner gjennom Val di Fumo og Val di Daone der den danner reservoarene Lago di Malga Bissina og Lago di Malga Boazzo. Ved Pieve di Bono renner den gjennom de nedre dalene i Giudicarie og mottar vann fra elven Adanà. Lenger sør renner den ut i Idrosjøen nær Baitoni og inn i Lombardia og provinsen Brescia. Etter at den har forlatt innsjøen renner den gjennom Val Sabbia til Roè Volciano. Her renner den ut på Posletten og sørover gjennom Gavardo, Calcinato, Montichiari, Carpenedolo og Acquafredda. Den renner inn i provinsen Mantova ved Asola og munner ut i Oglio fra venstre i dalen Acquanegra sul Chiese. I delen av elven ovenfor Idrosjøen er det minst fire vannreservoarer og tre vannkraftverk som benytter vannet i elven. George Hunter (fotballspiller). George Hunter (født 1885 i Peshawar, Britisk India (nåværende Pakistan) – død februar 1934) var en engelsk fotballspiller. I sine tidlige dager spilte han for Aston Villa, Oldham Athletic og Chelsea FC. Han spilte to sesonger i Manchester United, fra mars 1914 til kontrakten ble kansellert i januar 1916. Da han ble kjøpt fra Chelsea ble han kjøpt for £1300, som da var det meste Manchester United hadde betalt for en spiller. Han spilte 23 kamper og scora to mål for United. Årets ledarbok. Årets ledarbok er en svensk litterær pris som årlig deles ut av Kooperativa ledares förbund (KLF), KF Biblioteket og Kooperativa institutet (Koopi) til en viktig lederbok som løfter fram ny kunnskap over hvilke faktorer som påvirker hvordan vi får et bra arbeidsklima. Idrosjøen. Idrosjøen (italiensk "Lago d'Idro", og "Eridio" fra latin "Eridius lacus") er en innsjø som ligger i provinsen Brescia (Lombardi) og i provinsen Trento (Trentino-Alto Adige). Med en høyde på 368 meter over havet er innsjøen den høyestliggende innsjøen i Lombardi før Alpene. Innsjøen får hovedsakelig vann fra elven Chiese, som også er det eneste utløpet. Idrosjøen dekker et areal på 11,4 km² og er 122 meter på det dypeste. Rundt innsjøen ligger det skogkledde fjell. Den har en kystlinje på 24 km, som deles mellom fire kommuner: Idro, som har gitt navn til innsjøen, Anfo, Bagolino og Bondone. Idrosjøen har alvorlige problemer med eutrofiering som følge av dårlige kloakksystemer rundt innsjøen og bruken av elvene inn i innsjøen for kunstig vanning. I tillegg blir elvene benyttet til produksjon av vannkraft. Innsjøen har derfor blitt en konflikt mellom miljømessige, jordbruks- og strømindustrienhensyn. Paddeteger. Paddeteger (Gelastocoridae) er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter ca. 100 kjente arter fordelt på tre slekter, men ingen i Europa. Utseende. Middelsstore (6 – 15 mm), kraftige, brunlige teger. Kroppen virker litt klumpete og pukkelrygget, og oversiden er ganske knudrete, så de kan minne om små padder, også i måten de beveger seg på. De er gjerne utmerket kamuflert der de kryper omkring. Fasettøynene er ganske store, nyreformede og utstående. Punktøyne ("ocelli") finnes vanligvis, og antennene er fire-leddete, ganske korte og ikke synlige ovenfra. Pronotum er stort, mye bredere enn langt og bredere enn hodet, scutellum er nokså stort og trekantet. På frambeina er lårene og leggene omdannet til gripeorganer som de bruker for å fange byttedyr. Mellom- og bakbeina er slanke. Framføttene hos Gelastocorinae består av bare ett ledd, bakføttene er tre-leddete. Forvingene er vanligvis tydelig delt opp i corium, clavus og membran, mens bakvinger og flygemuskler gjerne er sterkt reduserte. Hos noen er forvingene samamnevokst til et kontinuerlig skjold. Levevis. Paddetegene lever i strandsonen ved ferskvann. I motsetning til de aller fleste andre vannteger (Nepomorpha) lever de ikke i vannet. De kryper rundt ved breddene og kan hoppe. Paddetegene er rovdyr som jakter på ulike virvelløse dyr, og åtseletere. De fleste lever på mudrete bredder der de kan grave ganger, men de kan også finnes langt fra vann mellom råtnende plantedeler og i kumøkk. Systematisk inndeling / europeiske arter. Paddetegene er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: Vannskorpioner, Kjempevannteger, Ochteridae, Aphelocheiridae, Buksvømmere, Vannrøvere, Potamocoridae, Pleidae, Ryggsvømmere og Helotrephidae Et latinsk familienavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Tom Miller. Thomas Miller (født 30. juni 1890 i Motherwell – død 3. september 1958) var en skotsk fotballspiller. Miller spilte for Larkhall Hearts, Third Lanark AC, Lanark United og Hamilton Academical FC før manager i Liverpool, Tom Watson, kjøpte ham for £400 i 1912. Han var med og spilte i FA-cupfinalen 1914, men Liverpool tapte 0–1 mot Burnley. Karrieren ble avbrutt i fire år på grunn av første verdenskrig før han igjen kom tilbake til Liverpool. Han forlot Liverpool til fordel for rivalen Manchester United for £2000, som den gang var det meste United hadde betalt for en spiller. Da hadde han spilt 146 kamper og scora 56 mål for Liverpool. Han spilte en sesong i Manchester United og spilte 27 kamper og scora åtte mål. Deretter ble han solgt til Heart of Midlothian FC i Skottland. Han spilte senere også for Torquay United og Raith Rovers FC. Ytre Stavanger prosti. Ytre Stavanger prosti er et tjenestedistrikt i Stavanger bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Madlamark menighet. Prostiet ble opprettet 1. januar 2006, da 5 sokn fra Tungenes prosti (Madlamark, Hafrsfjord, Sunde, Tasta og Vardeneset) og 3 sokn fra Stavanger domprosti (Hinna, Hillevåg og Gausel) ble slått sammen til et nytt prosti. I denne prosessen ble også gamle Karmsund prosti delt i nye Haugesund prosti og Karmøy prosti. Nåværende prost i Ytre Stavanger er Sigfred Sørensen. Prostiet er inndelt i sokn. Soknet er grunnenheten i Den norske kirke. De som arbeider i kirken er enten tilsatt av soknet gjennom kirkelig fellesråd, eller de er tilsatt i prostiet. De fleste prestene er ansatt i prostiet, og har sin tjeneste knyttet til et eller flere sokn. Svenska Akademiens nordiske pris. Svenska Akademiens nordiske pris (Svensk navn: "Svenska Akademiens nordiska pris") er en svensk pris som ble innstiftet i forbindelse med Svenska Akademiens 200-årsjubileum i 1986 og midlene kommer fra Karin og Karl Ragnar Gierows donasjonsfond. Prisen omtales ofte som den "lille Nobel-prisen". Prisen deles ut til mottakere fra de nordiske landene, som har gjort en betydningsfull innsats innen noen av Akademiets virksomhets- eller interesseområder. Prisen er på 350 000 SEK. Houppelande. Houppelande (uttales omtrent "ouppla:d") var en lang, vid kjortel eller kåpe som ble brukt som ytterdrakt av begge kjønn i den fransk-burgundiske overklassemoten i seinmiddelalderen fra omkring 1370 til omkring 1450. Houppelandene var omfangsrike og hadde mange folder. De kunne også ha oppstående krage, høyt belte, slep og pelsverk. Ermene var vide, ofte slepende «engleermer», og ikke sjelden dekorert med karakteristiske fliker eller tunger langs kantene. Historikk og utbredelse. Houppelandene var typiske for den den overdrevne gotiske klesmoten ved det burgundiske hoffet som preget store deler av Mellom-Europa. Mens renessansemoten var under utvikling i Italia, fikk gotikken en siste oppblomstring rundt handelsknutepunktene Brugge og Gent i Flandern på midten av 1400-tallet. Denne moten omfattet blant annet snabelsko og spesielle hodeplagg som chaperon, sendelbinde og hennin. Stoffene var gjerne fargerike og overdådige. Flere plagg ble dessuten dekorert med bjeller eller kanter av flagrende tunger eller fliker i den såkalte flammegotikken. Varianter av kjortelen overlevde gjennom århundrene i form av side embetskapper for dommere og akademikere. Dopler. Dopler (Drupal Open learning Repository) er et internettpubliseringssystem for elektroniske lærebøker. Systemet er laget i åpen kildekode og ble opprinnelig utviklet for Nasjonal Digital Læringsarena. Systemet er en versjon av publiseringsverktøyet Drupal tilpasset norsk skolesystem. Foreningen for hjertesyke barn. Foreningen for hjertesyke barn (FFHB) er en medlems- og interesseorganisasjon for hjertesyke barn og pårørende i Norge. FFHBs visjon er at alle hjertebarn i Norge skal ha gode liv. Dette innebærer at foreningen favner alle barn som lider av hjertesykdom – ikke bare de som er medlemmer. Foreningen ble stiftet i 1976 av foreldre til hjertesyke barn. De som i dag kan være medlemmer i foreningen er hjertesyke barn og unge, foreldre til hjertesyke barn og unge og foreldre som har mistet et hjertesykt barn. Hjertesyke barn blir ofte omtalt som hjertebarn. Støtte til forskning og medisinsk utstyr. Den dårlige økonomien i helsesektoren fører til at det finnes minimalt med penger til forskning, nytt og bedre medisinsk utstyr, og til videreutdanning av helsepersonell. FFHB støtter norsk helsevesen hvert år med flere hundretusen kroner. Innsamlingsarbeid. Foreningen for hjertesyke barn driver sitt arbeid i stor grad basert på innsamlede midler fra gavmilde givere. Foreningen er medlem av Innsamlingskontrollen, hvor regnskapene hvert år blir gjennomgått og kontrollert. Sveriges Essäfonds pris. Sveriges Essäfonds pris er en svensk litteraturpris på 5 000 SEK. Prisen ble innstiftet i av Föreningen för Sveriges kulturtidskrifter (FSK). Ochteridae. Ochteridae er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter ca. 60 kjente arter fordelt på tre slekter, av disse forekommer én art i Europa. Utseende. Små, bredt ovale teger, moderat flattrykte, vanligvis mørke med lysere tegninger, oversiden fløyelsaktig. Hodet er kort og bredt med nokså store, nyreformede fasettøyne. De har to punktøyne (ocelli). Sugesnabelen er fire-leddet, tynn og når vanligvis bakenfor bakhoftene. Ulikt de aller fleste andre Nepomorpha har de små og tynne men tydelige, trådformede antenner som består av fire ledd. Pronotum er mye bredere enn langt. Scutellum er nokså stort og trekantet. Beina er slanke. Levevis. Ochteridae lever i strandsonen ved ferskvann, helst på sandete eller mudrete bredder. I motsetning til de aller fleste andre vannteger (Nepomorpha) lever de ikke i vannet. De er rovdyr som angriper fluelarver, spretthaler, bladlus og andre tynnhudete byttedyr. En gammel gruppe. Den fossile arten "Pristinochterus zhangi" ble beskrevet fra overgangen mellom Jura og Kritt, det vil si for rundt 145 millioner år siden. Om denne er korrekt plassert til familie, viser den at gruppen er meget gammel. Systematisk inndeling / europeiske arter. Ochteridae er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: Vannskorpioner, Kjempevannteger, paddeteger, Aphelocheiridae, Buksvømmere, Vannrøvere, Potamocoridae, Pleidae, Ryggsvømmere og Helotrephidae Et latinsk familienavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Svea Finans. Svea Finans er et av Nordens største privateide finanshus. Konsernet er blant de største i Norden innen faktura- og reskontroservice, samt inkasso. Moderselskapet i konsernet er Svea Ekonomi AB, og ble etablert i 1981. Konsernet har i dag virksomheter i følgende land: Sverige, Norge, Danmark, Finland, Estland, Latvia, Nederland,Tyskland, Østerrike og Sveits. Svea tilbyr inkasso, salgsfinansiering, billing, kredittopplysning, faktura- og reskontroservice, factoring, fakturakjøp, porteføljekjøp og betalingsgaranti i Norden og verden for øvrig. I Norge leverer Svea tjenester under navnet Svea Finans. Svea Finans har kontorer i Hamar, Trondheim og Oslo, med til sammen 100 ansatte. Virksomheten er regulert og godkjent av både Finanstilsynet og Datatilsynet. Kulturløftet. Kulturløftet ble lansert i 2004 av SV, AP og SP, og var det første store samarbeidet mellom de rødgrønne partiene. Kulturløftet består av 15 konkrete løfter, blant annet et løfte om at 1 % av statsbudsjettet skal brukes på kultur innen 2014. I stortingsperioden 2005-2009 har kulturbudsjettet økt med 2 milliarder kroner. De Samiske Samlinger. De Samiske Samlinger (nordsamisk: Sámiid Vuorká-Dávvirat) i Karasjok er hovedmuseum for samisk kunst, kultur og historie. Det ble etablert i 1972 og er administrasjonssete for RiddoDuottarMuseat, som er en konsolidert enhet bestående av fire museer. De fire museene er De Samiske Samlinger, Kautokeino bygdetun (Guovdageaidnu gilišillju), Porsanger Museum og Kokelv sjøsamiske museum. Ved De Samiske Samlinger er det bevart om lag 5000 gjenstander. I tillegg dette finnes en kunstsamling på om lag 800 verk. Her finnes også et utemuseum med over et titalls bygninger. Svenska Fotobokspriset. Svenska Fotobokspriset (tidigere "Årets Fotobok") er en svensk pris som ble innstiftet i 1996 og deles ut av Svenska Fotografers Förbund. Vinnende fotograf tildeles 30 000 SEK (2007), forlag og formgiver får diplom. Ignacio Camacho. Ignacio Camacho Barnola (født 4. mai 1990 i Zaragoza, Spania) er en spansk fotballspiller. Den 181 cm høye midtbanespilleren spiller for for den spanske klubben Málaga CF og Spanias U-21-landslag. Camacho regnes som en av Spanias største midtbanetalenter. Klubbkarriere. Camacho startet sin fotballkarriere i fødebyens store klubb, Real Zaragoza, før Atlético Madrid oppdaget han og fikk han med til klubbens akademi i 2005. Etter å ha spilt for Atlético B, Atléticos andrelag, i starten av 2007-2008 sesongen ble unggutten flyttet opp til A-laget på våren 2008. Trener Javier Aguirre ga 17-år gamle Ignacio sin debut mot selveste Barcelona 1. mars 2008, og hvilken kamp han gjennomførte. Han herjet på midtbanen og var en av Atléticos beste spillere, og hjalp laget til en overraskende 4-2 seier på hjemmebane. Videre samme sesong fikk han ytterligere ni kamper for "Los Colchoneros deriblant mot Sevilla og Recreativo. Mot sistnevnte motstander scoret han til og med sine to første mål på seniornivå, i en kamp Atlético Madrid vant 3-0. 2008-2009 sesongen var ventet å bli suksessrike med tanke på spilletid for Camacho, men han ble for det meste henvist til benken. Med en ny defensiv midtbanespiller i Paulo Assunçao, stortalentet Raúl Garcia, et innlånt talent i Éver Banega og en utskjelt Maniche med fornyet tillit ble det vanskelig for Ignacio å slippe til på midtbanen til Atlético. Han fikk dog åtte kamper for de rød-hvite, hvor to av dem var fra start mot storklubbene Liverpool og Real Madrid. Begge endte med sluttresultatet 1-1, uten noe ekstra storspill av unggutten Camacho. Kommende sesong blir ikke Maniche å finne i Atléticos tropp, og Éver Banega blir mest sannsynlig ikke kjøpt. Dermed ser det lysere ut for Ignacio som kun er 19 år. Landslagskarriere. Camacho har gått igjennom de alle U-landslagene Spania har å tilby, men et lite høydepunkt var da han storspilte for Spanias U-17 lag i 2007. Spania klatret helt til topps i U-17 EM med selveste Camacho som kaptein. Han deltok også for samme alderslandslag senere i 2007, da i U-17 VM. Spania tok seg helt til finalen, men der ble Nigeria for sterke for de spanske ungguttene. Erfaringen med aldersbestemt landslag er stor for Camacho og for øyeblikket er han på Spanias U-21 lag, men en debut for A-landslaget til Spania er absolutt innen rekkevidde for Camacho som fortsatt har lenge igjen som fotballspiller. Jörgen Mårtensson. Jörgen Mårtenson (født 4. desember 1959) er en tidligere svensk verdensmester i orientering. Han er den mest vinnende orienterer gjennom tidene. Han ble verdensmester to ganger (1991 og 1995). Han vant også den femdagers O-Ringen i 1981 (21 år gammel), 1996 og 1997 (37 år gammel). I 1993 var han beste svenske i Stockholm Marathon. Jörgen Mårtensson orienterte for klubbene Malmby IF, Almby IK og Strängnäs-Malmby OL. Han har en av de lengste karrierene innen orientering på verdensklassenivå. Han deltok i verdensmesterskap i 17 år. Tautas Saskaņas partija. Tautas Saskaņas partija («Folkets harmoniparti», "TSP") er et politisk parti i Latvia. Partiet er arvtageren etter den russiskvennlige delen av Folkefronten. TSP regner seg som et sosialdemokratisk parti og har blant annet markert seg ved at de går inn for en ytterligere liberalisering av statsborgerskapslovgivningen ved at man gir statsborgerskap til alle som har bodd minst 10 år i Latvia. Partiet går også inn for økt opplæring i minoritetsspråk, særlig russisk. Partiets leder i mange år var tidligere utenriksminister, Jānis Jurkāns, som er etnisk polakk. Han måtte i 1992 trekke seg fra regjeringa, på grunn av sitt syn på forholdet til Russland. TSP har siden partiet blei grunnlagt i 1994 vært populært blant etniske russere på grunn av partiets syn på statsborgerskaps- og språkspørsmålet. I motsetning til andre partier som er populære blant russerne, så har imidlertid TSP også en betydelig andel etniske latviere i ledelsen og partiet har forsøkt å «bygge bro» mellom de to etniske gruppene. Ved parlamentsvalget i 1998 allierte TSP seg med de to russiskvennlige partiene "Latvias sosialistparti" og "Like retter". Begge disse partiene hadde mer radikalt pro-russiske synspunkter. Denne alliansen skada TSP sitt rykte blant etniske latviere. Alliansen stilte under navnet til TSP, men kort etter valget skifta alliansen navn til "For menneskerettigheter i et forent Latvia" ("PCTVL"). Ved parlamentsvalget i 2002 fikk alliansen 19 prosent av stemmene og 25 av de 100 setene i Saeima. Alliansen brøyt imidlertid sammen i 2003. TSP var de første til å forlate alliansen, fulgt av sosialistpartiet et halvt år seinere. Etter bruddet har TSP stilt til valg i blokken "Harmonisk sentrum" ("SC") sammen med sosialistene og to små partier. TSP sitter i Saeima som en del av denne blokken og søker nå å bli anerkjent som et sosialdemokratisk parti. Sendelbinde. a>, internasjonalt også kalt "gugel" og "chaperon". Selve «halen» kan på tysk omtales som "sendelbinde" og på engelsk "liripipe". Sendelbinde er den tyske betegnelsen på et historisk hodeplagg med lange, ofte nedhengde tøystykker. Hodeplagget var i bruk blant menn i den europeiske overklassen fra ca. 1350 til 1470. Ordet sendelbinde blir også brukt om det draperte tøystykket på slike hodeplagg og om hettespissen på struthetter. Historikk og utbredelse. Sendelbinde som hodeplagg bestod av en stor flat hatt, en polstret hodekrans eller liknende som var utstyrt med lange stoffstykker som hang ned på skulderen eller ble slynget omkring hodet eller halsen som en turban eller et sjal. Slike dekorative tøybind var ofte i kraftige farger og utsmykket med slisser eller tunger i kantene, Sendelbinde-hodeplagg var særlig karakteristisk for den seingotiske klesstilen i det fransk-burgundiske kulturområdet, spesielt den overdrevent utsmykkede flammegotikken ("flamboyant") som varte til 1500-tallet. Moten oppstod blant annet som en videreutvikling av den svært lange «halen» på middelalderens struthetter. Betegnerlser og ordbakgrunn. Betegnelsen sendelbinde brukes også utelukkende om tøystykket, enten det er et smalt draperi eller en lang hettespiss. Da omtales gjerne hele hodeplagget med draperiene som "chausse" eller "chaperon", et fransk ord som også betegner ulike hetteplagg, blant annet åpen struthette, internasjonalt også kalt "gugel". På engelsk blir hattetypen oftest omtalt som "chaperon". Den blir også spøkefullt kalt "dead chicken hat" («død høne-hatt»). Etymologi. Ordet "sendelbinde", også skrevet "sendelbind" og kalt "Zindelbinde" på tysk, blir dels brukt om hele hodeplagget, dels om bare stoffstrimlene, det vil si selve pyntebåndet eller bindet. Sendelbinde kan også betegne tøyhalen eller hettespissen på eldre struthetter og andre typer hettekapper. På engelsk brukes den latinske betegnelsen "liripipe" om det samme. "Liripipe" kan i tillegg brukes om den lange tåspissen på snabelsko og i moderne engelsk også om dusken på ulike typer akademiske hodeplagg. Ordet "sendelbinde" kommer fra det middelhøytyske ordet "zendal" som ble brukt om et slags silkestoff. Sendelbinde betyr da «silkebind». Solmasse. En solmasse (symbol: formula_1) er en måleenhet for masse. Enheten svarer til massen til Solen, som er ca. 1.98892×10^30 kg. Enheten brukes innen astronomi for å angi massen til stjerner, svarte hull og andre massive himmellegemer. Cocktail (film). "Cocktail" er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1988 med Tom Cruise i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Bryan Brown og Elisabeth Shue. Filmen er regissert av Roger Donaldson. "Cocktail" regnes av mange som en ungdomsfilm og inneholder mye tidsriktig popmusikk fra 1980-årene. Den både vant – og ble nominert til flere priser på grunn av dens musikalske innhold. Flere har i ettertid definert den som et symbol på 1980-årene og mener derfor den kan klassifiseres som en kultfilm. Filmen ble dårlig mottatt av filmkritikerne og ble også tildelt to Razzie Awards for verste film og verste manus. Til tross for den dårlige mottakelsen ble filmen en publikumssuksess både i USA og utenfor. Handling. Brian Flanagan (Tom Cruise) er en ambisiøs ung mann som reiser til New York på jakt etter penger og suksess. Når hans forventninger ikke oppfylles setter han seg på skolebenken, og tar samtidig jobb som bartender på kveldstid. Etterhvert finner han ut at det er som bartender og sjarmør at lykken og pengene ligger. Brian får hjelp av Doug (Bryan Brown), en aldrende bartender og alkoholiker, og sammen blir de etterhvert byens hotteste bartendere. Natteliv og damesjekking blir raskt Brians hovedbeskjeftigelse, helt til han forelsker seg i den vakre og jordnære Jordan Mooney. Vennskapet til Doug går i stå og han flytter til Jamaica sammen med Jordan for å jobbe som bartender der. Hans begjær etter å gjøre suksess i forretninglivet har derimot ikke forsvunnet og etterhvert oppstår det problemer mellom ham og Jordan. Tilbake i New York skjønner Brian at han må ta ett oppgjør med seg selv for å vinne sin kjærlighet til Jordan tilbake. Han får i tillegg en alvorlig vekker da han besøker en desillusjonert Dough som er i ferd med å synke dypere og dypere ned i sin alkoholisme på grunn av et problematisk ekteskap. En tragisk hendelse gjør at han blir fast bestemt på å vinne sin i kjære tilbake. Filmanmelderne og publikum. "Cocktail" ble dårlig mottatt av filmanmelderne og har bare oppnådd 14% på Rotten Tomatoes oh 12% på Metacritic (juni 2009). Til tross for den dårlige mottakelsen ble den en stor publikumssuksess og innbrakte over $78 millioner på amerikanske kinoer alene, og havnet dermed på en åttendeplass over de mest innbringende filmene i USA for 1988. Den ble også en internasjonal suksess og innbrakte globalt over $171 millioner. Priser og nominasjoner. "Cocktail" ble tildelt to ASCAP Awards, der den ene av dem ble tildelt for sangen "Shakedown". Den ble også tildelt en BMI Film & TV Awards for sangen "Kokomo". Den ble ytterligere nominert til en Golden Globe og en Grammy (begge for filmens musikalske innhold). Filmen ble også tildelt to Razzie Awards, for henholdsvis verste film og verste manus. Tom Cruise og filmens regissør ble i tillegg nominert til hver sin Razzie. I Norge. "Dagbladets" anmelder var ikke spesielt begeistret og gav den terningkast tre med kommentaren «Glatt og overflatisk romantisk komedie fra 80-tallet» Filmsiden CINERAMA vurderte filmen i 2005 og gav den da terningkast fem. Anmelderen skrev at han ble sittende igjen med en «deilig berusende følelse» etter å ha sett den, men mente også at den har et haltende manus og en inkonsekvent karakterutvikling. Anmelderen skrev videre at «Rollefiguren til Cruise modnes alt for fort og man får ikke servert noen gode motiver for den Jekyll og Hyde-aktige forandringen. Flere av trådene i filmens begynnelse nøstes ikke opp og ekstreme skifter i location gjør at filmen halter underveis». Elektrisitet. Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse. Læren om elektrisitet i ro, statisk elektrisitet, kalles elektrostatikk, mens læren om elektrisitet i bevegelse, elektrisk strøm, kalles elektrodynamikk. Navneforklaring: Det nevnes i oldtidens litteratur at rav kan tiltrekke lette gjenstander, f.eks. tørre strå, når man gnir det. Betegnelsen «elektrisk», som kom på 1600-tallet, betyr egentlig «ravaktig». Ordet elektrisitet er dannet senere og betegnet opprinnelig den tilstand et elektrisk legeme er i; det er senere gått over til å betegne elektrisk ladning. Historie. Tyskeren Otto von Guericke (1602–1686) fant en metode for å forsterke den elektriske virkningen. Han plasserte en jernstang med håndtak gjennom en svovelkule. Ved å dreie på håndtaket roterte kula. Dersom man holdt en tørr hånd på kulen, ble kulen elektrisk. Guericke gjorde deretter noen interessante oppdagelser: Et dun ble tiltrukket av kulen. I det dunet traff kulen, ble dunet igjen frastøtt. Dermed hadde Guericke oppdaget at det ikke bare eksisterte elektrisk tiltrekning, men også elektrisk frastøting. Charles du Fay (1698–1739) oppdaget i 1730-årene at dette skyldtes to typer elektrisk ladning, som oppførte seg ganske likt de magnetiske polene: Like ladninger frastøtte hverandre og ulike ladninger tiltrakk hverandre. Senere var det Benjamin Franklin (1698–1790) som ga disse ladningene navnene positive og negative ladninger. Elektrisitet kan ledes og lagres. Engelskmannen Stephen Gray (1670–1736) oppdaget at enkelte stoffer kunne lede elektrisitet, mens andre ikke kunne. Han valgte å kalle disse for ledere og isolatorer. Etter hvert fant han at enkelte stoffer ledet strøm bedre enn andre og at det ikke kun var snakk om ledere og isolater men om gode og dårlige ledere. Dermed kunne man tenke seg at det neppe fantes stoffer som var fullstendig ute av stand til å lede strøm. Benjamin Franklin benyttet kunnskapen om at en tråd kan lede strøm, da han i sitt kjente eksperiment sendte opp en drage i tordenvær. Forsøket skulle vise sammenhengen mellom lyn og elektrisitet. Dragen ble truffet av lynet og tråden ledet lynet ned i en leidnerflaske. Leidnerflasken var en oppfinnelse gjort av Peter van Musschenbroek (1692–1761), da han jobbet i Leiden i midten av 1740-årene. Leidenglasset ble den første kondensatoren. Kondensatorer har evnen til å lagre elektrisk strøm, men er ikke like stabilt å bruke som batteriet, som kom senere. Franklin viste også noe John Michell (1724–1793) hadde gjort før han; elektrisitet kan magnetisere og avmagnitisere jernnåler. Kraften mellom ladninger: Coulombs lov. John Michell hadde også funnet at kraften mellom to like magnetiske poler fulgte en lov der kraften var omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom polene. Det var ingen som tok noe særlig notis av dette før den franske fysikeren Charles Coulomb (1736–1806) presenterte sine forskningsresultater. Etter en rekke forsøk fant Coulomb at dersom vi har en avstand r mellom to ladninger q1 og q2, vil kraften på ladningene være formula_1 der k er konstant. Det er dette vi i dag kaller Coulombs lov. Den elektriske kraften skiller seg fra gravitasjonskraften ved at den både kan være tiltrekkende og frastøtende. Dersom begge ladninger har likt fortegn virker kraften frastøtende. Dersom ladningene har motsatt fortegn, virker ladningene tiltrekkende. På tross av disse forskjellene støttet likheten mellom formlene opp under en idé om at alle krefter i naturen er sentralkrefter, tiltrekkende eller frastøtende. Batteriet. I 1799 hadde Alessandro Volta funnet opp et apparat, som ble kalt voltasøylen og som ble det aller første batteriet. Dette produserte kontinuerlig elektrisk strøm i motsetningen til kondensatoren som kvittet seg med all strømmen med en gang den ble koblet til noe. Der tidligere forskere kun forsket på statisk elektrisitet, ga den nye oppfinnelsen forskere utallig nye muligheter. Nå kunne de kontrollere flyten av strøm på egenhånd. Dette gjorde at fysikerne nå oppdaget nye og uventede egenskaper ved elektrisitet, som de ikke hadde forutsett. En av disse oppdagelsene var Michael Faradays oppdagelse av elektromagnetisme. Nå kunne man skape elektrisitet ved hjelp av skiftende magnetfelt. Hjalmar Högqvist. Hjalmar Högqvist (født 18. juni 1839 i Hamburg, død 1874 i London) var en utenomekteskaplig sønn av kong Oscar I av Norge og Sverige og skuespilleren Emilie Högqvist. Hjalmar Högquist ble gift i 1863 med Emilie Amalia Hafström, f. 1836. Solrikse. Solrikse (vitenskapelig navn: "Eurypyga helias") er en rørdrumlignende fugl med habitat i tropiske regioner i Amerika. Det er enda ikke avklart hvilken art eller arter solriksen er nærmest beslektet med, men kan være søsterart til kaguen. Beskrivelse. Skremmeeffekten på vinger gjør at solriksen mimer en stor predator Solriksen finner en normalt nær elver og bekker i skogsvegetasjon i lavlandet opp til 900 moh. Den jakter fisk, vanninsekter, snegler, krabber og andre små virveldyr på lignende måte som hegrer gjør. Fuglen har generelt avdempet farger med fine lineære mønstre i svart, grått og brunt. Men fjærene som den bruker til å fly med har sterkere fargemønstre. Når vingene er spredt ut synes de lyse øyeflekkene i rødt, gult og svart. Denne drakten viser de for å imponere andre solrikser eller de mimer en stor predator for å verne seg selv og avkommet mot potensielle trusler. I likhet med få andre arter har solrikser dun. De bygger åpne reir i trær, og legger to egg med skjoldete tegninger. Ungene er godt utviklet ved klekking, men holder seg i reiret i flere uker. Taksonomi. Solriksen er vanligvis plassert sammen med tranefugler, men dette har alltid vært vurdert som føreløpig. I enkelte aspekter av morfologien ligger solriksen nær hegrer, men dette synes å være resultat av konvergerende evolusjon på grunn av likheter i levemåte. Solriksens sang En annen gåtefull fugleart er kaguen. Kagu er også monotypisk i sin familie, og midlertidig plassert i Gruiformes. Molekylære studier, som for eksempel Fain & Houde 2004, bekrefter at kaguen er solriksens nærmeste nålevende slektning og at de begge sannsynligvis ikke er tranefugler, men en egen delgruppe moderne fugler. Den svært så omfattende DNA-studien av Hackett "et al." bekrefter at solriksen og kaguen er de nært beslektet, men plasserer de som søstergruppe til seilere og kolibrier. Den peruanske uavhengighetskrigen. Den peruanske uavhengighetskrigen (spansk: "La Guerra de Independencia del Perú"; på quechua omtrent: "Piruw Kachariy Awqanakuy") var en serie konflikter som ble utkjempet for å frigjøre visekongedømmet Perú fra spansk styre. Disse konfliktene var en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, som var en relaterte serie uavhengighetskamper i Latin-Amerika som etterfulgte den franske invasjonen av Spania i 1808, som igjen var en del av napoleonskrigene i Europa. Dermed hadde denne konflikten militære og politiske forbindelser med de andre selvstendighetskampene på kontinentet, og hærer og statsmenn fra hele kontinentet samarbeidet ofte og kjempet på begge sider av de senere nasjonalgrensene mellom de amerikanske landene. I Peru sto rojalistene mye sterkere enn i de andre søramerikanske landene, og rundt 1821 var det rojalistenes eneste gjenværende befestning i det kontinentale Amerika, hvor de kjempet mot frihetsforkjemperne i Bolivia, Chile og Quito. Da hadde en rekke opprør allerede blitt slått ned av rojalistenes hærer. Perú ble dermed ikke selvstendig før etter José de San Martíns argentinsk-chilenske (1820–1823) og Simón Bolívar og Antonio José de Sucres storkolombianske (1823–1825) felttog i Perú at selvstendigheten til ikke bare Perú, men også resten av det latinamerikanske fastlandet, ble sikret. Bakgrunn. De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene var inspirert av den amerikanske, den haitiske og den franske revolusjonen. De hvite "criollo"ene i Amerika ønsket selvstendighet fra det spanske styret av økonomiske og politiske årsaker. Frankrikes invasjon av Spania i 1808 førte til at det spanske monarkiet under kong Ferdinand VII kollapset. De fleste av kong Ferdinands tidligere spanske undersåtter godtok ikke regjeringen til Joseph Bonaparte, som ble utnevnt til spansk konge av sin bror Napoléon I. Prosessen for å opprette en stabil spansk regjering, som skulle bli anerkjent i store deler av imperiet tok hele to år. I mellomtiden ble den øverste junta opprettet som et patriotisk alternativ til det bonapartistiske styre. Dette førte til et maktvakuum og politisk usikkerhet i de spanske besittelsene i Amerika, inkludert Visekongedømmet i Peru. I Perú var også indianeropprør som José Gabriel «Tupac Amaru II» Condorcanquis opprør i 1780–1783, det siste av en serie på seksten protester og opprør i Perú i det attende århundre, en del av uavhengighetskrigens bakgrunn. Opprøret skapte frykt for nye store opprør, samtidig som Amaru også ble et mytisk forbilde for frihetsforkjemperne. De peruanske visekongene fikk fikk også støtte for å gå imot Chile og Argentinas interesser, siden det var under kommersielt og nasjonalistisk press. Noe før uavhengighetskrigen hadde Øvre Perú (Bolivia) og Río de la Plata-regionen blitt overført fra Visekongedømmet Perú til det nye Visekongedømmet Río de la Plata. Dette styrket den tradisjonelle støtten som den peruanske visekongen fikk fra det såkalte "Lima-oligarkiet," som følte seg truet av folkelige opprør og som satte seg imot den nye kommersielle klassen i Buenos Aires. Tidlige opprør og felttog. Mens mange andre byer og regioner i spansk Amerika opprettet juntaer da spanjolene mistet kontrollen under halvøyskrigen mot Frankrike, støttet Lima-oligarkiet rojalistene, særlig etter at Buenos Aires' arméer hadde mislykkes i å invadere Øvre Perú. I 1811 vant peruanske rojalister over en mye større hær bestående av revolusjonssoldater sendt av Buenos Aires' Første junta og lokale indianske hjelpere i slaget ved Guaqui. Til sammen sendte de argentinske revolusjonære tre ekspedisjoner til Alto Perú mellom 1810 og 1815. Argentinerne ble beseiret av rojalistene i alle disse felttogene, og ble et hardt slag for de revolusjonære. Disse felttogene sammenfalt med to opprør i Tacna, sør i det nåværende Perú, i 1811 og 1813, det første ledet av Francisco Antonio de Zela, men opprørene ble slått ned siden argentinerne ikkekunne sende den støtten de hadde lovet til Zela. Etter disse seierne ble igjen Øvre Perú en del av det peruanske visekongedømmet i 1815, noe som var lønnsomt for handelsmennene i Lima. Til tross for rojalistenes sterke stilling i Perú var det også der flere opprør mot det rojalistiske styre. I 1812 var det "criollo"-opprør i Huánuco, hvor en forsøkte å opprette en junta, og i Cusco var det opprør i både 1814 og 1816. Disse opprørene mottok støtte fra Buenos Aires' arméer, men ble likevel slått ned av rojalistene. I det nåværende Bolivia hadde det blitt opprettet juntaer i Sucre og La Paz allerede i 1809, men de ble fort beseiret av rojalistene. I Øvre Perú ble striden opprettholdt fra 1810 til 1824 av seks geriljagrupper, såkalte "republiquetas", som opererte fra Titicaca-regionen. San Martíns felttog. Ettersom de revolusjonære beseiret rojalistene i resten av Sør-Amerika, ble Perú den siste befestningen til kong Ferdinand VIIs støttespillere. Det argentinske og chilenske felttoget i Perú er på spansk kjent som "Expedición Libertadora del Perú", eller liberatdor"enes Perú-ekspedisjon". Etter å ha beseiret rojalistene i Chile i slaget ved Maipú i 1818, arrangerte den argentinske generalen José de San Martín et kombinert sjø- og landfelttog. Med hjelp av den skotske viseadmiralen Lord Thomas Cochrane, opprettet han en chilensk marine ("Primera Escuadra Nacional"), bestående av 25 skip, derav åtte krigsskip og søtten transportskip, med en besetning på rundt 1600 mann. 15. juli besto San Martíns ekspedisjonshær av 4642 mann, oppdelt i en chilensk divisjon ("División de Chile") og en argentinsk divisjon ("División de los Andes"), og videre i ti bataljoner. Hæren hadde også 25 kanoner. I 1820 transporterte den nye chilenske flåten soldatene fra Chile til Paracas-halvøya på Perús stillehavskyst, hvor de gikk i land 7. september det året. Fire dager senere erklærte han til det peruanske folket at han ikke kom som en erobrer, men som en frigjører. Lord Cochrane fortsatte med å begynne et sjøfelttog mot den spanske flåten i Stillehavet, mens San Martín begynte et landfelttog. I motsetning til hans tidligere felttog, som hadde vært militaristiske, fokuserte San Martín mest på diplomati i Perú, og unngikk konfrontasjoner med fienden. Grunnen til dette var at Lima var det spanske Amerikas sentrum, og det ville derfor gå mot den nasjonalistiske saken hvis hans styrker brukte eller truet med vold for å bryte ned den etablerte monarkiske styreformen. Strategien hans bestod i å vente til det peruanske folket selv gjorde opprør. Dette førte til at han sendte mange diplomatiske utsendinger til Lima for å overtale visekongen Joaquín de la Pezuela om å gi Perú sin selvstendighet, men alle mislyktes. Etter å ha inntatt Pisco seilte hæren nordover 26. oktober og gikk i land i Huacho 12. november, som var bedre egnet ut ifra et strategisk synspunkt. Deretter ble Huacho brukt som San Martíns hovedkvarter. Mens han var der hørte han for første gang om frigjørelsen av Guayaquil under ledelsen til peruaneren Gregorio Escobedo. Sammen med andre hendelser, som Cochranes maritime blokade av Callao, og Alvarez de Arenales' seiere over rojalistene i Guacarillo 6. oktober og i Pasco 20. desember, styrket uavhengighetsinnsatsen ledet av San Martín. 29. januar 1821 erstattet José de la Serna e Hinojosa Penzuela som visekonge. 21. januar lagde San Martín "de provisoriske reglene" ("Reglamento Provisional") for å sikre de peruanske borgerne visse lovlige rettigheter, og han lagde Perús første nasjonalflagg. Kort tid senere begynte han å forberede marsjen til Lima. I mars 1821 seilte hæren til Ancón i nærheten av hovedstaden. General William "Guillermo" Miller ble sendt sørover langs kysten, mens Alvarez de Arenales ble sendt nordover opp i fjellene, for å isolere Lima. Igjen mislyktes en diplomatisk løsning, siden de la Serna ikke ville erklære Perú selvstendig, mens San Martín ikke vill godkjenne de la Sernas forslag om at frihetsforkjemperne skulle godkjenne den spanske 1812-grunnloven og sende utsendinger til Cortes Generales. 2. juli møtte San Martín igjen visekonge la Serna, og denne gangen foreslo San Martín at Perú skulle bli et konstitusjonelt monarki med en valgt europeisk monark. La Serna hevdet at han ikke hadde tilstrekkelig makt til å ta en slik beslutning, og spurte om to dager for å diskutere saken. Etter å ha diskutert med rojalistkommandantene ble forslaget forkastet på det grunnlag at de ikke hadde tilstrekkelig makt til å gi Perú sin selvstendighet eller til å opprette et monarki. 8. juli dro la Serna med sine styrker fra byen for å bygge opp sine styrker på landsbygda. San Martín ble deretter valgt til «Perús beskytter». Samme år opprettet han Perús nasjonalbibliotek, som han donerte sin boksamling til. Da et peruansk parlament hadde blitt samlet, frasa han seg sin stilling som beskytter. José da la Mar ble republikkens nye president. Selv om Lima var tapt, beholdt rojalistene riktignok kontrollen over store deler av Perú, og i Øvre Perú. Guayaquil-konferansen. 26. juli møttes "libertador"ene San Martín og Simón Bolívar i Guayaquil i Quito for å planlegge Latin-Amerikas fremtid. De fleste detaljene fra møtet ble hemmeligholdt, og det har blitt svært omdiskutert blant senere historikere. Enkelte mener at det at Bolívar nektet å dele kommandoen over den kombinerte hæren med San Martín var det som førte til at San Martín forlot Perú og bosatte seg som en bonde i Mendoza. Andre mener at han ga etter for Bolívars energiske utstråling, og unngikk en konfrontasjon med ham. Mange mener at mens San Martín var et militært geni, og dyktigere både militært og politisk i forhold til Bolívar, hadde han ikke Bolívars utstråling eller politiske ambisjoner. Kort tid senere pensjonerte han seg i Frankrike. San Martín måtte gi etter for Bolívars politiske idéer for Perú, siden Bolívar ikke ønsket noe nytt monarki, men ønsket heller å opprette republikker i de tidligere koloniene. San Martín skal også ha ment at den peruanske visekongens hær var for mektig til at bare hans eller Bolívars hær kunne ha beseiret den. Dermed overtok Bolívar San Martíns styrker, samt den fullstendige frigjørelsen av Perú. I 1822 og 1823 ledet argentineren Rudecindo Alvarado og bolivianeren Andrés de Santa Cruz hvert sitt «mellomfelttog» ("Campaña de Intermedios") mot rojalistene i Perú. Bolívar og Sucres felttog. Det colombianske felttoget i Perú ble regnet som en del av "sørfelttogene" ("Las Campañas del Sur"), som skulle befri Ecuador, Perú og Bolivia, nå som Bolívar allerede hadde befridd Colombia og sitt hjemland Venezuela. Etter å ha befridd Quito etter slaget ved Pichincha i 1822, vendte Gran Colombia seg mot Perú. I august 1821 hadde Bolívar mottatt titlen "Perús frihets beskytter", og 10. februar 1824 utnevnte den peruanske kongressen ham til diktator, og overtok deretter for José Bernardo de Tagle, som da tjente sin andre termin som Perús president. Dette gjorde at Bolívar kunne fullstendig omorganisere den politiske og militære administrasjonen i Perú. Likevel hadde han problemer med å beseire rojalistenes siste styrker i de andeanske fjellområdene i Perú og Alto Perú. Tidlig i 1824 førte indre stridigheter mellom rojalistgrupperingene under la Serna og Olañeta i Øvre Perú i forbindelse med den samtidige borgerkrigen i Spania til at rojalistene mistet halvparten av hæren sin. 6. august vant Bolívar en mindre, men moralsk viktig seier over det spanske kavaleriet i slaget ved Junín. Senere samme år ble det spanske monarkiets fortsatt tallmessig overlegne hær beseiret i slaget ved Ayacucho av Antonio José de Sucres styrker, soldater fra Gran Colombia og Peru, også fra Argentina og Chile, 9. desember 1824. 3. desember det året hadde Sucre blitt beseiret av rojalistene i slaget ved Corpahuaico. Ayacucho avgjorde ikke bare den peruanske krigen, men i stor grad hele de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene i Sør-Amerika. Spanjolene klarte aldri å gjenoppbygge sin stilling på kontinentet. Riktignok holdt rojalistene ut fram til januar 1826 i beleiringen av Callao, som da hadde vart over ett år, og var den egentlige slutten på Perús uavhengighetskrig. Ettervirkninger. 6. august 1825 ble Øvre Perú nok en gang skilt fra resten av landet på Øvre Perú-kongressen, da Republikken Bolívar, som skiftet navn til "Republikken Bolívia" (sic) 11. august det året, nå kjent som den flernasjonale republikken Bolivia, til tross for motstand fra Bolívar, som landet var oppkalt etter. Bolívar ble det nye landets første president, og ble etterfulgt av Sucre. Etter selvstendighetskrigen gjorde kreolsamfunnets forskjellige konflikter, særlig "caudilloenes" ambisjoner, landet organisering særs vanskelig. I løpet av de første 75 selvstendige åra, ble kun tre sivile presidenter: Manuel Pardo, Nicolás de Piérola og Francisco García Calderón. Allerede før spanjolene helt hadde gitt opp håpet om en gjenerobring av Amerika og før Gran Colombia hadde blitt oppløst etter Bolívars død i 1830, hadde Perú blitt involvert i sin første grensekonflikt, Gran Colombia-Peru-krigen, over kontrollen over Ecuador I 1837 ble Perú-Bolivia-konføderasjonen lagd, men den ble oppløst to år senere grunnet chilensk militærintervensjon. Det var ikke før 14. august 1879 at Spania anerkjente Perú som en selvstendig nasjon, i Paz y Amistad-traktaten. Skyropoula. Skyropoula (gresk: Σκυροπούλα) er ei øy i Hellas som hører til øygruppen Sporadene. Øya ligger like vest for Erinia og hovedøya Skyros. Andre øyer er Skantzoura i nord og Euboea i sør. Det er ikke noe fast bosetning på øya. RPGFan. RPGFan er en nettside dedikert til rollespill. De skriver previews, omtaler og nyheter om rollespill. Nettsiden ble startet under navnet LunarNET i 1997, men skiftet navn til RPGFan i 1999. RPGFan er i dag et datterselskap av Cerebus Media Group Inc. Tokyo University of the Arts. Tokyo University of the Arts eller er en av de eldste og mest prestisjefulle kunstskolene i Japan etablert i 1949. Skolen ligger i Ueno Park, men har også fasiliteter i Toride, Yokohama og Adachi. Universitetet har to internater: en for japanske studenter i Nerima og en for utvekslingselever i Matsudo. Charlottetown. Charlottetown er en by i Canada, og er hovedstad i den canadiske provinsen Prince Edward Island. Byen har 32 175 innbyggere (2006). Med omkringliggende bebyggelse har byområdet 58 625 innbyggere, Noe under halvparten av provinsens samlede innbyggertall på 135 851. I byen ligger Charlottetown oljekraftverk på 112 MW, som er provinsens kraftigste kraftverk. Axel Johannessen. Axel Theodor Johannessen (født 29. mai 1849 i Christiania, død 2. mars 1926 samme sted) var en norsk barnelege og professor i barnesykdommer ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Johannessen var en av de første barneleger i Norge, og etablerte pediatri som fag ved universitetet. Han grunnla også Norsk Pediatrisk Selskap (nå Norsk barnelegeforening). Johannessen ble dosent i barnesykdommer ved universitetet i 1891, og var fra 1893 overlege ved Rikshospitalets nye barneavdeling. Han ble i 1895 tilforordnet professor i barnesykdommer, og ble ordinær professor i 1912. Han gikk av som professor i 1921. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1907, og var også innehaver av flere utenlandske ordener. Løfting. Løfting er en liten kahytt akterut på de norske tradisjonsbåtene. Vanligvis forbindes den med en Nordlandsbåt eller Åfjordsbåt av de store typene. Den rommet soveplasser til mannskapet ombord i tillegg til en liten ovn til å tilberede mat på. Mannskapet lå etter rang, skårungen lå innerst i skarpen, mens høvedsmannen lå på tvers nærmest døra. Nordlandsbåter har normalt romsligere løftinger ettersom akterstevnen, som bestemmer høyden på løftingen, er høyere her enn på åfjordsbåtene. En populær forklaringsteori på navnet kommer av at man løftet den av båten og satte den på land når man skulle bruke den til fiske. Opprinnelig stammer begrepet fra det norrøne "lypting", som er det opphøyede akterdekket man fant i større båter og skip slik de er beskrevet i sagaene. Martin Fredrik Seip. Martin Fredrik Seip (født 20. mai 1921 i Surnadal, død 6. mai 2001) var en norsk barnelege. Han tok medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1947 og den medisinske doktorgrad i Oslo i 1953. Han var professor og overlege ved Barneklinikken på Rikshospitalet, og tok i 1959 initiativ til å etablere Pediatrisk forskningsinstitutt, som han ledet til 1976. Han var formann i Yngre legers forening 1954-1957, formann i Norsk Pediatrisk Selskap 1960–1962 og president i Den norske lægeforening 1966–1969. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og æresmedlem av Nordisk pediatrisk forening, Nordisk barnekirurgisk forening og den finske barnelegeforeningen. Barnehelseprisen. Barnehelseprisen er en pris som deles ut av Norsk barnelegeforening og Barneombudet, til personer eller organisasjoner som har gjort en innsats for å fremme barns helse i inn- og utland. Prisen ble innstiftet i 2005, og deles ut med uregelmessige mellomrom under Pediaterdagene til Norsk barnelegeforening. Kristian Djurhuus' første regjering. Kristian Djurhuus' første regjering var Færøyenes regjering fra 15. desember 1950 til 18. desember 1954. Den var en koalisjon mellom Sambandsflokkurin (SB) og Fólkaflokkurin (FF), ledet av Kristian Djurhuus (SB). Den ble avløst av Kristian Djurhuus' andre regjering, som også inkluderte Sjálvstýrisflokkurin. Kristian Djurhuus' andre regjering. Kristian Djurhuus' andre regjering var Færøyenes regjering fra 18. desember 1954 til 9. januar 1959. Den var en koalisjon mellom Sambandsflokkurin (SB), Fólkaflokkurin (FF) og Sjálvstýrisflokkurin (SF), ledet av Kristian Djurhuus (SB). Den fikk mye kritikk for sin håndtering av Klaksvíkstriden. Mitens hadde da ansvaret for helsesaker, og håndterte ellers også blant annet kultursaker. Chris Rodd. Chris Rodd (født 9. april 1985) er en tideligere amerikansk fotballspiller. Han er mest kjent for og ha spilt for Bryne FK. Han kom til Bryne fra USF Dons før 2008 sesongen. Etter og ha slitt mye med skader bestemte Rodd seg for og legge opp som fotballspiller 8. juli 2009. Kristian Djurhuus' tredje regjering. Kristian Djurhuus' andre regjering var Færøyenes regjering fra 19. november 1968 til 12. desember 1970. Den var en koalisjon mellom Sambandsflokkurin (SB), Javnaðarflokkurin (JF) og Sjálvstýrisflokkurin (SF), ledet av Kristian Djurhuus (SB). Regjeringens eneste utskiftning var Atli Dams inntreden etter Villi Sørensens død 1. januar 1970. Firmaets mann. "Firmaets mann" (originaltittel: "The Firm") er en amerikansk thriller- og kriminalfilm fra 1993 regissert av Sydney Pollack. Hovedrollen spilles av Tom Cruise, mens andre sentrale roller besettes av Jeanne Tripplehorn, Gene Hackman og Ed Harris. Filmen er basert på John Grishams bestselgerbok "The Firm", fra 1991. "Firmaets mann" ble forholdsvis godt mottatt av filmkritikerne og ble en stor suksess på amerikanske kinoer. Den endte opp som den fjerde mest innbringende filmene i USA for 1993, og gjorde det også brukbart utenfor USA. Filmen ble i 1994 tildelt en People's Choice Award for beste film, og ble også samme år nominert til to Oscar-priser (i kategoriene beste kvinneligen birolle og musikk). Handling. Mitch McDeere (Tom Cruise) er en ung lovende advokat som blir ansatt i et større advokatfirma. Firmaet tar godt vare på både han og hans unge kone (Jeanne Tripplehorn), og han trives i rollen som Avery Tolars (Gene Hackman) læregutt, men en dag omkommer to av firmaets ansatte. Omstendighetene rundt dødsfallene gjør at han snoker litt i firmaets papirer og finner ut at flere av firmaets ansatte har omkommet i løpet av kort tid, og ingen av naturlige årsaker. Han begynner å mistenke at kriminelle handlinger er årsaken til dødsfallene og dette får han bekreftet da FBI-agenten Tarrance (Ed Harris) kontakter ham og forklarer at firmaet bare er en filial for mafiaen. Tarance ber Mitch bryte taushetsplikten og skaffe bevis som vil stille mafiaen for retten, men Mitch er i tvil. Han havner i et dilemma der han vet at FBI ikke bryr seg om hva som skjer med ham selv og karrieren hans, men på den andre siden kan firmaet lett ødelegge livet og ekteskapet hans. Han skjønner raskt at uansett hva han velger så vil hans liv ta en drastisk vending. Han bestemmer seg etterhvert for å følge sin egen plan for å komme ut av det hele noenlunde helskinnet. Filmanmelderne og publikum. "Firmaets mann" ble forholdsvis godt mottatt av filmanmelderne og har oppnådd 76% på Rotten Tomatoes og 58% på Metacritic (juni 2009). "Los Angeles Times" og "Varietys" anmeldere var blant de som uttrykte mest begeistring, men også "Washington Post", "Entertainment Weekly" og Roger Ebert i "Chicago Sun-Times" gav den mye lovord. Anmelderne i "The New York Times", "The New Yorker", "Rolling Stone" og "Time" var mer lunkne i sin mottakelse. Filmen ble en publikumsmessig kjempesuksess og innbrakte over $158 millioner på amerikanske kinoer alene, noe som førte til at den endte opp som den fjerde mest innbringende filmen i USA for 1993. I tillegg innbrakte den over $111 millioner utenfor USA og endte dermed opp med en total på $270 millioner. Priser og nominasjoner. Filmen ble i 1994 tildelt både en People's Choice Award for beste film og en BMI Film & TV Awards (musikk). Det kan også nevnes at filmen ble nominert til to Oscar-priser (i kategoriene beste kvinnelige birolle og musikk), samt en BAFTA, Grammy og to MTV Movie Award. I Norge. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fire. «VELSMURT THRILLER» var "VGs" overskrift og endte opp på terningkast fire. Avisas anmelder beskrev den som en «blankpolert og medrivende thriller i god, gammel tradisjon, som hverken fornærmer hjernevinningene eller setter varige spor i dem». Filmnettstedet CINERAMAs anmeldte filmen i 2001 og gav den terningkast fire. «Velspilt, men kjedelig Grisham-filmatisering» var anmelderens overskrift. "Firmaets mann" fikk godt over 100 000 besøkende og endte opp på en 14-plass over de mest besøkte filmene på norske kinoer i 1993. Pauli Ellefsens regjering. Pauli Ellefsens regjering var Færøyenes regjering fra 5. januar 1981 til 10. januar 1985. Den var en koalisjon mellom Sambandsflokkurin (SB), Fólkaflokkurin (FF) og Sjálvstýrisflokkurin (SF), ledet av Pauli Ellefsen (SB). Den var den første rene borgerlige regjeringen på Færøyene siden 1959. Sámal Petersen. Sámal Petersen (født 3. juli 1904 i Klaksvík, død 7. oktober 1976) var en færøysk lærer og politiker (SF). Han var utdannet lærer fra Haslev seminarium fra 1928, og jobbet deretter som lærer i hjembyen Klaksvík frem til 1971. Han var kommunestyremedlem i Klaksvíkar kommuna i 1939–1951 og 1959–1962, og var borgermester i 1939–1943, 1949 og 1959–1961. Petersen representerte Sjálvstýrisflokkurin på Lagtinget fra 1957 til 1966, innvalgt fra Norðoyar. Lagtingsformann fra 1963 til 1966. Deretter var han kommunal-, kultur- og skoleminister fra 1967 til 1972. Philippe Bunau-Varilla. Philippe-Jean Bunau-Varilla (fēlēp' zhäN bünō'-värēyä') (1859–1940), vanligvis kjent som Philippe Bunau-Varilla, var en fransk ingeniør og soldat. Han er kjent for å sammen med den amerikanske lobbyisten og advokaten William Nelson Cromwell, for å ha hatt stor innflytelse på USAs valg av trasé for Panamakanalen. Han jobbet også tett på USAs president Theodore Roosevelt for å støtte panamas uavhengighet fra Colombia. Dahlske videregående skole. Dahlske videregående skole er en videregående skole i Grimstad, Aust-Agder. Dens historie starter som legatskole etablert i 1796 på grunnlag av testamentet til Peter Dahl. Fram til august 2003 var det tre offentlige videregående skoler i Grimstad – Frivoll videregående skole (helsefag), Sørlandets Tekniske Fagskole (byggfag, mekaniske fag, elektrofag og teknisk fagskole) og Dahlske videregående skole (allmenne fag, musikk/dans/drama og salg og service). I 2002 besluttet fylkestinget i Aust-Agder å slå sammen skolene under navnet Dahlske videregående skole og starte prosessen med å bygge ny kombinert skole slik at all videregående opplæring i Grimstad er samlet på ett sted. William Nelson Cromwell. William Nelson Cromwell (17. januar 1854 – 19. juli, 1948) var en amerikansk advokat, som var aktiv i arbeidet med Panamakanalen og andre store byggverk. McMusic. McMusic er et samarbeid (joint venture) mellom Sony Music Entertainment AS og Universal Music Group AS. Yoshi's Story. "Yoshi's Story" er oppfølgeren til Super Nintendo Entertainment Systemspillet '. Det ble utgitt den 21. desember 1997 i Japan, 9. mars 1998 i Nord-Amerika, og den 9. april 1998 i Europa. Det ble gjenutgitt på Virtual Console og Wii i 2007; 17. september i Nord-Amerika, 26. oktober i PAL-regioner, og 30. oktober i Japan. Spillet ble utviklet av Yoshi's Island-laget, ledet av Hideki Konno, og regissert av Takashi Tezuka. Det var det første EAD-utviklede spillet som ikke ble produsert av Shigeru Miyamoto, og et av de aller første spillene i Mario-serien hvor Mario ikke var med. Spillet mottok både kritikk og hyllest for sine kontroller, nivåer, musikk og barnslige atmosfære. Rustenburg. Rustenburg (afrikaans og nederlandsk: "Hvilebyen") er en by med 107 909 innbyggere, som ligger ved foten av fjellet Magaliesberg i North West province i Sør-Afrika. Byen har to av Sør-Afrikas (og dermed også verdens) største platinagruver i nærheten. Bakofengstammen. Hoveddelen av befolkningen tilhører tswana-stammen, mange av disse tilhører undergruppen bakofeng, som er organisert som "Royal Bafokeng Nation". En tidligere konge av bakofengstammen hadde kjøpt opp farmer i området og gjort stammen til en betydelig grunneier. Det forplikter for eksempel gruveselskapene til å betale den for platinautvinningsrettighetene. Stammen eier også idrettsanlegget der kampene i fotball-VM skal finne sted. Stammens penger brukes til utdanning av stammens barn og andre medlemmer, infrastrukturtiltak med mer. Annen historie. Byen ble grunnlagt av Voortrekkere forholdsvis tidlig i 1851 som sentrum for lokale farmere. I 1863 kjøpte Boerleder og senere president for den Sørafrikanske republikken Transvaal Paul Kruger fem mål i Rustenburg og etablerte sin farm "Boekenhoutfontein". Fotball-VM 2010. For VM i fotball 2010 ble Royal Bafokeng Stadium bygget i den nordlige delen av byen. Fem kamper i gruppespillet og en åttendedelsfinale er lagt hit. Tsjernobyl kjernekraftverk. Tsjernobyl Kjernekraftverk "(Ukrainsk: Чорнобильська АЕС, russisk: Чернобыльская АЭС)" er et nedstengt kjernekraftverk i nærheten av byen Pripyat i Ukraina, ca. 18 km nordvest for byen Tsjernobyl, ca. 16 km fra grensen mellom Ukraina og Hviterussland, og ca. 110 km nord for Kiev. Kraftverket er mest kjent for ulykken som skjedde 26. april 1986, da reaktor nr. 4 ble overopphetet, og det oppstod en eksplosjon, med etterfølgende branner, og store radioaktive utslipp. På grunn av stort behov for elektrisk kraft var kraftverket i drift helt frem til desember 2000. Selv om kraftverket i dag er nedstengt, er det fremdeles folk som jobber ved de resterende tre reaktorene. Disse inneholder radioaktivt brensel, og må overvåkes kontinuerlig. Byggingen. V.I. Lenin Kjernekraftverk "(russisk: Чернобыльская АЭС им. В.И.Ленина)" som det var kjent som under sovjettiden, bestod av fire reaktorer av typen, hver med en kapasitet til å produsere 1000 MW med elektrisk kraft (3.2 GW med termisk kraft). Byggingen av kraftverket og byen Pripyat, som skulle huse arbeidere og deres familier, begynte med reaktor nr. 1 i 1970. Dette var det tredje kjernekraftverket i Sovjetunionen med reaktorer av typen RBMK (etter Leningrad kjernekraftverk og Kursk kjernekraftverk), og det første kjernekraftverket på Ukrainsk jord noensinne. Reaktor nr. 1 stod ferdigstilt i 1977, og ble etterfulgt av nr. 2 i 1978, nr. 3 i 1981 og nr. 4 i 1983. Ytterligere to reaktorer (nr. 5 og 6), hver med en produksjonskapasitet på 1000 MW, var under bygging da ulykken inntraff. Reaktor nr. 5 var nesten ferdig på ulykkestidspunktet, og var planlagt satt i drift høsten 1986. Etter ulykken har denne reaktoren blitt forlatt, og man kan i dag se at bygningskranene fortsatt står der. Strukturen for reaktor nr. 1 og 2 ved kraftverket var veldig ulik fra reaktor nr. 3 og 4, på den måten at de hadde et mer robust system for lokalisering av ulykker. Kontrollrommene for reaktor nr. 3 og 4 lå ved siden av reaktorene, uten noen ekstra betong- eller stålvegg. Men kontrollrommene for reaktor nr. 1 og 2 lå bak reaktorene, med en tykk betongvegg mellom de to. Det har i ettertid blitt hevded at dersom den samme ulykken hadde skjedd ved reaktor nr. 1 eller 2, ville den ha holdt seg mer innenfor bygningen, og at taket på reaktoren kunne ha blitt reparert etter ulykken, istedet for å bygge en sarkofag. Alle reaktorene ved kraftverket var av typen RBMK-1000, lettvannskjølt og grafittmoderert, en sovjetisk type atomreaktor som kun ble brukt i Sovjetunionen, og aldri eksportert. Disse reaktorene er hovedsakelig designet for å lage plutonium for atomvåpen, med elektrisk kraft som et biprodukt. Grafitten brukes som en moderator for å bremse nøytronene under en fisjon. Disse modellene blir regnet som verdens farligste blant annet på grunn av brannfaren i grafitten og fordi de mangler en sikkerhetsinneslutning rundt reaktoren som kan hindre utslipp ved en ulykke. Under ulykken i 1986 ble temperaturen så høy at grafitten smeltet fast og tok fyr. 1982. I 1982 oppstod det en delvis kjernefysisk nedsmelting i reaktor nr. 1. I henhold til Sovjetunionens hemmelighetspolicy, ble ikke ulykken gjort kjent før flere år senere. Reaktoren ble reparert og satt tilbake i drift etter et par måneder. 1986. "Reaktor nr. 4 innebygd i sarkofagen" 26. april 1986 oppstod det problemer i reaktor nr. 4, som førte til ulykken som siden har blitt omtalt som den verste ulykken innen kjernekraft og radioaktive utslipp. Som et resultat av denne ulykken ble reaktor nr. 4 fullstendig ødelagt, og har siden da, vært innkapslet i en sarkofag for å forhindre ytterligere utslipp av radioaktivitet. Befolkningen i de nærliggende områdene ble evakuert. Store områder i Europa ble berørt av ulykken, men økningen av radiaktiv eksponering utenfor Ukraina, Hviterussland og Russland er "«sammenlignbar med en årlig dose med naturlig radiaktivitet, og er derfor av lite radiologisk betydning»", i følge United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR). 1991. I 1991 oppstod det en brann i turbinen i reaktor nr. 2 under en planlagt nedstenging. Brannen førte til store skader på reaktorens bygning. Det ble da bestemt at reaktor nr. 2 ikke skulle settes tilbake i drift, på grunn av de omfattende skadene. Avvikling. Fra 1991 satte vestlige land press på Ukraina, for å få dem til å stenge ned kjernekraftverket. Etter brannen i reaktor nr. 2, ble det bestemt at kraftverket skulle tas ut av drift i to etapper. Den ene av de to operative reaktorene skulle tas ut av drift i løpet av 1996, og den andre skulle tas ut av drift i løpet av år 2000. Det ble bestemt at reaktor nr. 1 skulle tas ut av drift først, av to årsaker; den første at det var den eldste reaktoren, og den andre at det var blitt investert så mye arbeid og penger i å bygge reaktor nr. 3 at det ville være uøkonomisk å stenge den ned så tidlig. Reaktor nr. 3 var den siste operative reaktoren ved Tsjernobyl kjernekraftverk. For å imøtekomme fristen med nedstenging i løpet av år 2000, ble reaktoren stengt ned den 15. desember 2000, under en offisiell seremoni med Ukrainas president Leonid Kutsjma til stede i kontrollrommet. Ca. kl. 13:17 (UTC+3), ble knappen for å stenge ned reaktoren trykket inn, og løpet av sekunder sluttet kraftverket å levere elektrisk energi. Nedstengingen gikk som planlagt. Selv om den siste reaktoren er stengt ned, fortsetter folk å jobbe ved kraftverket frem til reaktor nr. 1, 2 og 3 er fullstendig demontert, noe som er ventet å ta flere år. Den første delen av demonteringen er fjerning av høyt radioaktivt brensel, som er plassert i dype dammer av vann, for kjøling. Men, dagens lagringområder for dette er ikke egnet for langtidslagring, og de som finnes på området har ikke kapasitet nok til å lagre alt avfallet fra reaktor nr. 1, 2 og 3. Et nytt område for lagring av avfall er planlagt bygd. Dette området vil benytte seg av tørr lagringsteknologi, og ha den nødvendige kapasiteten. Fjerning av utstyr som ikke er forurenset har begynt ved reaktor nr. 1, og er ventet å være ferdig innen 2020–22. Restene av reaktor nr. 4 vil fortsatt være radioaktive en lang periode. Isotopen som stod for det meste av den eksterene dosen av gammastråling er cesiumisotopen, som har en halveringstid på ca. 30 år. Dersom det ikke blir gjort ytterligere arbeideid med å redusere foruruensingen, vil det ta 300 år før nivået på gammastrålingen i området er i nærheten av naturlig nivå. Men, mens de fleste av alfapartiklene har lengre levetid, vil jorden og mange flater i og rundt kraftverket ble forurenset av transurane grunnstoffer som plutonium og americium, som har en mye lengre halveringstid. Det er planlagt at reaktorbygningene skal demonteres så snart det er radiologisk sikkert å gjøre det. Ny sarkofag. Den 17. september 2007 ble det kunngjort at en ny sarkofag av stål skulle bli bygd, for å erstatte den eksisterende sarkofagen som ble bygd under hastverk for å hindre radioaktive utslipp rett etter ulykken. Prosjektet, som er finansiert av et internasjonalt fond, styrt av European Bank for Reconstruction and Development, vil bli designet og bygd av det franskledede firmaet, som inkluderer firmaene og. Novarka skal bygge en stor bueformet konstruksjon av stål, 190 m bred og 200 m lang for å dekke den gamle sarkofagen av betong, som er i bruk i dag. Det er ventet at det vil ta et år å designe den nye bygningen, og ytterligere to år å bygge den. Prosjektet er ventet å koste 1.4 milliarder USD (ca. 8.9 milliarder NOK). En separat avtale har også blit inngått med det amerikanske firmaet om å bygge et lagringsområde, innenfor sikkerhetssonen, for radioaktivt avfall som har blitt produsert ved Tsjernobyl kjernekraftverk. Sverre Larshus Larsen. Sverre Larshus Larsen (født 14. mars 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Bryne FK. Han kom til Bryne fra Eiger før 2008-sesongen. I sin første sesong spilte han på juniorlaget. I 2009 rykket han opp i A-laget til Bryne. Tellevik kystfort. Tellevik kystfort er et tysk kystfort fra andre verdenskrig, bygget på Klauvaneset i Åsane, Bergen. Utbyggingen ble startet i 1940, og fortsatte frem til krigens slutt. Mye av arbeidet ble utført av russiske krigsfanger fra fangeleirene på Saurås og Liarinden. Tellevik kystfort var en del av Festung Bergen. Kystfortet er i dag reknet som et krigsminne, og er delvis restaurert. Depotfunn. I arkeologien, er et depotfunn en samling av verdifulle gjenstander eller artefakter (kulturgjenstander), noen gang gravd ned med vilje. Den som hamstere gjenstandene på denne måten har vanligvis til hensikt å grave dem opp igjen, men kan ha omkommet før det skjedde. Slik kan urørte depotfunn oppdages av personer som leter med metalldetektorer, amatører eller arkeologer etter lang tid. Glemsel eller fysisk fortrenging fra stedet hvor depotet er opprette kan være årsaker til at det ikke er gravd opp tidligere. Depotfunn gir nyttig hjelp til datering av kulturgjenstander ved bruk av assosiasjon da gjenstandene vanligvis kan antas å være fra samme tid som de ble gravd ned og er derfor benyttet i forbindelse med å danne en kronologi. Depotfunn kan også sies å være en indikator på hvor mye uro det var i en periode i tidlige samfunn. Slik kan forholdene i det 5. og 6. århundre i Storbritannia ha ført til opprettelsen av depoter der noen av de mest berømte er Hoxne depotfunn, Suffolk; Mildenhallskatten, Fishpool depotfunn, Nottinghamshire, Water Newton depotfunn, Cambridgeshire, og Cuerdale depotfunn, Lancashire, alle bevart i British Museum. Prudence Harper fra Metropolitan Museum of Art uttrykte en del reservasjoner om depotfunn da det var en Sovjetiske utstillingen av skytisk gull i New York i 1975. Han skrev om det såkalte Maikopskatten som var ervervet fra tre ulike kilder av tre museum tidlig i det 20. århundre, Berliner Museen, University of Pennsylvania Museum of Archaeology and Anthropology, og Metropolitan Museum, New York, Harper advarte: «Når depotfunnene eller skattene når museene fra antikvitets markedet, hender det ofte at gjenstander med annen alder og stilretning er kommet sammen med de originale gjenstandene.» Klassifikasjon. Depotfunn kan være edlemetaller, mynter, verktøy eller mindre vanlig, keramikk. Det er forskjellig klassifikasjoner avhengig av hvilken slags depot det er snakk om. Et støperidepotfunn inneholder ødelagte eller uferdige metallgjenstander, ubearbeidet metall, metallavfall og ofte også ferdige gjenstander. Disse var gravd ned med tanke på seinere å grave det opp igjen. Et handelsdepotfunn er en samling med forskjellige bruksgjenstander som antas å ha vært gravd ned for å være i sikkerhet av en reisende handelsmann med tanke på seinere å grave det opp igjen. Et personlig depotfunn er en samling med personlige gjenstander som blir sikret ved å graves ned i forbindelse med tider med uro. Et depotfunn med plyndret gods er en samling med gjenstander fra et militært raid og ligner mer på den populariserte ideen om en "nedgravd skatt ". Offerdepotfunn er forskjellig fra de ovenstående fordi de representerer "målbevisst deponering" av gjenstander, enten alle på en gang eller over tid av rituell hensikt, "uten at det er noen tanke for å grave dem opp igjen". Videre, trenger ikke offerdepoter å være "tilvirket" gods, men kan være amuletter av organisk materiale eller rester av dyr. Offerdepot skiller seg ofte fra mer funksjonelle depoter ved hva det inneholder (fra dyrebein til minimale artefakter), stedene som er benyttet (vannfylte steder, gravhauger og ved grenser), og hvordan depotet er behandlet (forsiktig eller uforsiktig og til og med ødelagt/skadet i forbindelse med ritualer). Works. "Works" er et samlealbum av Pink Floyd utgitt i 1983 av deres tidligere amerikanske plateselskap Capitol Records for å konkurrere med gruppens nyutgitte album "The Final Cut". Hovedinterressen for dette albumet for samlere er sporet «Embryo», et outtake fra "Ummagumma" som senere ble et fast innslag på konserter i en sterkt utvidet versjon. Sporet var tidligere bare utgitt i januar 1970 på en sjelden samleplate med diverse artister, kalt "Picnic - A Breath of Fresh Air", som ble utgitt for å promotere Pink Floyds britiske plateselskap Harvest Records. Kun på "Works" finnes også sporene «Brain Damage» og «Eclipse» fra "The Dark Side of the Moon" i alternative versjoner, sannsynligvis stereomikser fra mastertapene til den kvadrafoniske utgaven av albumet. Kenneth Monsen. Kenneth Monsen (født: 27. juli 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Ålgård FK. Han ble tatt opp i A-laget til Bryne i 2008 hvor han fikk 20 kamper, og gikk på utlån til Ålgård høsten 2009. Etter at sesongen 2009 var slutt gikk han til Ålgård. Han har også tidligere spilt for Lye. OpenSolaris. OpenSolaris er et operativsystem under åpen kildekode CDDL. Operativsystemet er utviklet av Sun Microsystems, men prosjeket er åpent for programmerere, systemadministratorer og brukere som vil utvikle og forbedre systemet. OpenSolaris er ikke kompatibelt med GPL. Operativsystemet stammer fra Unix System V kildekoden, men koden har blitt betydelig modifisert siden Sun kjøpte rettighetene i 1994. Sun har kunngjort at fremtidige versjoner av den kommersielle Solaris vil være basert på teknologi fra OpenSolaris prosjektet. Sezan Ismailovski. Sezan Ismailovski (født 4. april 1984) er en norsk fotballspiller som spiller for Strømmen siden august 2009. Han har tidligere spilt for Bryne, Nybergsund IL, Groruddalen, Årvoll og Vålerenga. Ada Vagnild Evju. Ada Vagnild Evju (født 7. november 1988) er en norsk politiker (Sp). Hun ble valgt inn i Hof kommunestyre ved valget i 2007, hun sitter som nestleder i utvalg for Barnehage, opplæring og kultur i Hof kommune og er medlem av hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø (Vestfold Fylkeskommune). Ada Vagnild Evju var 1. kandidat for Vestfold SP ved Stortingsvalget 2009. Hun er fra Eidsfoss i Hof kommune. Josef Urválek. Josef Urválek (1910–1979) var jurist, prokurator og senere dommer i det tsjekkoslovakiske rettsapparat. Han er kjent for sin deltagelse i arrangerte rettssaker på 1950-tallet. I flere slike prosesser var han ansvarlig for å sikre dødsdommene til Milada Horáková og 14 kommunistiske funksjonærer, deriblant Rudolf Slánský. Disse ble alle dømt i saker der bevisene var fingert. Owen Pallett. Michael James Owen Pallett (født 7. september 1979) er en fiolinist og sanger fra Toronto, Ontario, Canada, og vinner av Polaris Music Prize. Pallet er hovedmedlemmet av bandet Final Fantasy, som i realiteten er ett soloprosjekt, selv om Leon Taheny også blir kreditert som trommespiller og lydtekniker. Navnet "Final Fantasy" er en hyllest til den velkjente Final Fantasy-spillserien, som Pallett er fan av. De to første albumene hans ble utgitt under navnet Final Fantasy, mens det tredje blir utgitt under navnet Owen Pallett, etter press fra spillselskapet Square Enix. Når han spiller konserter, spiller Pallett fiolin inn i en sampler, styrt av fotpedaler. Denne looper tilbake en eller fler av hans tidligere innspilte musikalske fraser. Samtidig spiller han nye deler som skaper en helt spesiell liveopplevelse. Pallett har tidligere opptrådt som fiolinist med bandet Arcade Fire. Han skrev strengemusikken på albumene "Funeral" og "Neon Bible". Biografi. Pallets far er en kirkeorganist, som gav ham en bakgrunn innen klassisk musikk. Fra han var barn lærte han å spille klassisk fiolin, og komponerte sitt første stykke i en alder av 13. Noen nevneverdig komposisjoner inkluderer noe av musikken til spillet "Traffic Department 2192", til filmer, og han komponerte også to operaer da han gikk på universiteter. Utenom indiemusikken, har han bidratt til Bang on a Can, Vancouver CBC Orchestra og Fine Young Classicals. Han mener selv musikken hans er preget av hans seksuelle orientering. Han har sagt (fritt oversatt): «Om musikken jeg skriver er «homsete», så kommer antageligvis det av at jeg er homofil, men det betyr ikke at jeg lager musikk om seksualiteten spesielt.» Pallet mottok en "æresbachelor" for komposisjonen fra universitetet i Toronto i 2002. Patrick Borjall, Pallets kjæreste startet som hans manager i 2006, og grunnla managerselskapet "Boyfriend Management". Musikk. 12. februar 2005 ble debutalbumet "Has a Good Home" sluppet av the Blocks Recording club (noen ganger kallt 'BlocksBlocksBlocks') en Toronto-basert label, hvor han er et grunnleggende medlem. "Adventure.exe" fra albumet ble brukt i en serie av reklamer i 2006, av Orange i Storbritannia Pallet mente ikke å selge sangen til dette formålet, men bruken ble autorisert grunnet en kommunikasjonsfeil med selskapet Tomlab. Alt Pallett tjente fra dette ble donert til Leger uten grenser Pallet sitt andre album, "He Poos Clouds" ble sluppet juni 2006, men videoen for, regissert av Jesse Ewles, ble utgitt 1. mars 2006. Albumet består av kun stringkvartettarrangementer. Åtte av de ti sangene handler om de ulike typene magi, beskrevet i rollespillet "Dungeons & Dragons". Det var dette albumet som vant ham Polaris Music Prize. Pallett var ukomfortabel med å vinne en pris, sponset av ett mobiltelefonselskap, så han gav pengene til band han likte som trengte økonomisk støtte. Hans tidligere prosjekter inkluderer et tredelt Torontobasert band, Les Mounches, nå oppløst. Han var en gang fiolinist for ett annet Torontoband som het Picastro, og spilte en kort periode keyboard i SS Cardiacs (med Leon Taheny, Jessie Stein and Michael Small i 2005). Pallett har også spilt inn og turnert med Jim Guthrie, The Luyas, The Hidden Cameras, Royal City, The Vinyl Cafe, Gentleman Reg, og Arcade Fire.), sangen "This is the dream of Win & Regine" er inspirert av den siste gruppen Win Butler og Régine Chassagne, og er en spøk på en sang av Dntel kallt, "(This Is) The Dream of Evan and Chan." 11. november 2006 annonserte Pallet på et fanforum ett nytt album dengang kalt "Heartland" som skulle bli utgitt fra midt til sent i 2007, men senere, 9. juli 2007, på CBC Radio One programmet "Q" sa han at det ikke ville bli utgiyy tidligere enn midten av 2008. I det samme intervjuet kunne han avklare at albumet skal hete "Heartland", og at det skal handle om "Ingentinghet" Pallet har blitt hyllet for sine konserter, hvor han spiller fiolin inn i en looppedal, en teknikk tidligere brukt av musikere som Andrew Bird og KT Tunstall. Pallett bruker Max/MSP for å lage en multi-lydspors loop som sender fiolinsignalet til forsterkere rundt om på scenen. Pallet har deltatt i remixer for band som Stars ("Your Ex-Lover Is Dead," for "Redux" albumet "Do You Trust Your Friends"), Grizzly Bear og Bloc Party. Han skrev også strengarrangementer for det kanadiske bandet "Immaculate Machine" på deres album fra 2007, Fables, og Fucked up, på deres album fra 2006 Hidden world. Han skrev også strengarrangementer for Beirut album "The Flying Club Cup" hvor han også hadde gjestevokal på noen sanger. I den siste tiden har han også bidratt med det orkesterielle for solodebutten til Arctic Monkeys sin frontmann Alex Turner (sammen med Miles Kane, som The Last Shadow Puppets), med tittelen "The Age of the Understatement". Pallet har også vært dirigent for the London Metropolitan Orchestra da han skulle spille inn dette projektet. I 2007 ble sangen "This Is The Dream Of Win & Regine" brukt i en reklame for Wiener Stadtwerke, uten at Pallet hadde gitt dem lov. Istedet for søksmål, kontaktet Pallet og hans agent Susanne Herrndorff selskapet, for at de skulle sponse en musikkfestival for dem. Resultatet ble en festival kallt Maximum Black Festival, hvor noen av artistene var Final Fantasy(Owen Pallett), The Dirty Projectors, Deerhoof, Frog Eyes, Max Tundra, Six Organs Of Admittance m.m. De spilte i Wien, Berlin og London. I september 2007 gjorde de ett take-away show med akustisk musikk, foreviget av Vincent Moon. I oktober 2007 slapp Final Fantasy en 7" vinyl på Tomlab sin "Alphabet Single series" (The letter "X"). To av sangene på "X" var spilt inn i Montreal, med Zach Condon fra bandet Beirut. Før albumet "He Poos Clouds". Sangene "Hey Dad" og "What do you think will happen next?" blir begge spilt regelmessig på konserter. Sangen "Hey Dad" inneholder blant annet en lite melodi lånt fra nintendospillet "Super Mario Bros. 3". Nærmere bestemt musikken fra "Coin Heaven" (bonus/gjemt nivå). Sangen er ganske lik i melodi, tekst, tone og melodi som en annen av Pallett sine sanger – "→". I mars 2008, under aliaset Final Fantasy spilte han sammen med Grizzly Bear's Ed Droste på en cover av Björks 'Possibly Maybe' som en del av Stereogums hylles til Björks album, 'Post'. I juni 2009 på Luminato, Torontos årlige festival for kunst og kreativitet, gav Pallet del av konsertlydsporet til utendørsvisningen (på Yonge-Dundas Square) av den tyske stumskrekkfilmen "Uhyggelige fortellinger" ("Unheimliche Geschichten") sammen med det kanadiske instrumentalbandet Do Make Say Think og electronicamusikeren Robert Lippok fra Berlin, Tyskland. Recopa Sudamericana. Recopa Sudamericana er ett eneste oppgjør mellom vinnerne av Copa Sudamericana og Copa Libertadores. Mike + The Mechanics. Mike + The Mechanics er et engelsk rock/pop-band startet i 1985 av Mike Rutherford som et sideprosjekt mens han fremdeles var medlem av bandet Genesis. Mike + The Mechanics hadde en rekke hit-singler på 1980- og 1990-tallet, blant andre «Silent Running (On Dangerous Ground)», «All I Need Is a Miracle», «Over My Shoulder», «The Living Years» og «Word of Mouth». Bandet ble midlertidig oppløst i 2004 grunnet Rutherfords gjenforening med Genesis, men en ny versjon av bandet startet innspilling av et nytt album i 2010. Albumet, "The Road", forventes utgitt i april 2011 og det planlegges også en Storbritannia-turné. Asteroidespektralklasser. Asteroider blir tildelt en spektralklasse basert på emisjonsspekter, farge og noen ganger albedo. Disse klassene antas å samsvare med sammensetningen av asteroidens overflate. For små asteroider som ikke er lagdelte (differensierte) antas sammensetningen av overflaten å være lik asteroidens indre, mens man for større asteroider som 1 Ceres og 4 Vesta vet at de er differensierte. Dagens klassifisering. Dagens klassifisering ble påbegynt av Clark R. Chapman, David Morrison og Ben Zellner i 1975 med tre kategorier: C for mørke og karbonrike objekter, S for steinete (silikatrike) objekter, og U for de som ikke passet inn i kategoriene C or S. Denne klassifiseringen har siden blitt utvidet og klargjort. Tholens klassifisering. Det mest vanlig brukte klassifiseringssystemet i mer enn et tiår har vært det som David J. Tholen først introduserte i 1984. Denne klassifiseringen ble utviklet på bakgrunn av bredbåndspektra (mellom 0,31μm og 1,06μm) innsamlet under "Eight-Color Asteroid Survey (ECAS)" på 1980-tallet, i kombinasjon med albedo-målinger Det opprinnelige oppsettet var basert på 978 asteroider. Objekter har noen ganger blitt tildelt en kombinert type, som for eksempel CG, i tilfeller hvor deres egenskaper har samsvart med en kombinasjon av hva som er typisk for flere klasser/typer. SMASS klassifisering. Dette er en nyere klassifisering som ble introdusert av Schelte J. Bus og Richard P. Binzel i 2002, basert på "Small Main-Belt Asteroid Spectroscopic Survey (SMASS)", som omfattet 1447 asteroider. Denne undersøkelsen produserte spektra med langt høyere oppløsning enn ECAS, og var dermed i stand til å løse mange flere smale spektrale trekk. Det ble imidlertid observert innen et smalere bånd av bølgelengder (0.44μm til 0.92μm), og albedo ble heller ikke vurdert. Et betydelig antall små asteroider havnet i kategoriene Q-, R- og V-type, som hos Tholen var representert med et enkelt objekt i hver kategori. I SMASS-klassifiseringen blir hver asteroide bare tildelt en enkelt type. Noen få jordnære objekt har spektra som skiller seg sterkt from alle SMASS-klassene. Dette er antagelig fordi disse objektene er mye mindre enn de som observeres i Hovedbeltet, og de kan dermed ha yngre og mindre omformede overflater, eller være sammensatt av en mindre variert miks av mineraler. Vurdering. Disse klassifiseringssystemene forventes å bli utviklet videre og/eller erstattet etterhvert som forskningen på området gjør framskritt. For tiden er imidlertid spektralklassifiseringen basert på de to overnevnte grovoppløste spektroskopiske undersøkelsene fra 1990-tallet fremdeles standard. Forskerne har ikke klart å bli enige om et bedre system, hovedsakelig på grunn av vanskelighetene med å framskaffe detaljerte målinger som er konsistente for et stort utvalg av asteroider (dvs spektra med bedre oppløsning, og ikke-spektrale data som tetthet ville være til stor hjelp). Chester Thompson. Chester Cortez Thompson (født 11. desember 1948 i Baltimore, Maryland) er en amerikansk trommeslager og studiomusiker. Han er mest kjent som trommeslager for Frank Zappa, som trommeslager for Genesis under konserter og som medlem av jazz fusion-bandet Weather Report. Han har også samarbeidet med Genesis-medlemmene Phil Collins, Steve Hackett og Tony Banks på flere av deres solo-prosjekter. Daryl Stuermer. Daryl Mark Stuermer (født 27. november 1952 i Milwaukee, Wisconsin) er en amerikansk gitarist og bassist, mest kjent for sitt samarbeide med Genesis som gitarist og bassist under bandets konserter. Han har også medvirket på Phil Collins' soloprosjekter, både på hans studioalbum og under konserter. Av andre artister som Stuermer har samarbeidet med kan nevnes Tony Banks, Mike Rutherford, Anni-Frid Lyngstad, George Duke, Jean-Luc Ponty og Philip Bailey (fra Earth, Wind and Fire). Samtidig har Stuermer holdt sin egen solokarriere gående. Ray Wilson (musiker). Ray Wilson (født 8. september 1968 i Dumfries i Skottland) er en skotsk vokalist, mest kjent som vokalist i grunge-bandet Stiltskin og som vokalist for Genesis fra 1996 til 1997. Han har også spilt i bandene Guaranteed Pure og Cut, samtidig som han har en solokarriere gående. Calling All Stations. "Calling All Stations" er det femtende studioalbumet fra rock-bandet Genesis, utgitt i september 1997. Dette er det første albumet fra bandet etter at Phil Collins forlot bandet året før. Det er også det eneste albumet der bandets nye vokalist, Ray Wilson, medvirker. Hit-singelen «Congo» finnes på dette albumet. De eneste gjenværende original-medlemmene av Genesis, Tony Banks og Mike Rutherford hadde opprinnelig tenkt at albumets musikkstil skulle være nærmere den progressiv rock-stilen bandet ble kjent for tidlig på 1970-tallet, men stilen må sies å være mer eller mindre konvensjonell rock. Selv om albumet solgte relativt bra i Europa, viste interessen seg å være lav i USA. Nord-Amerikanere brød seg så lite om dette albumet at Genesis så seg nødt til å avlyse den planlagte turneen der. Dette er det foreløpig siste studioalbumet fra Genesis. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Tony Banks og Mike Rutherford, unntatt hvor annet er notert. The Flower Kings. The Flower Kings er et svensk progressiv rock-band, startet i 1994 av Roine Stolt, der de øvrige medlemmene opprinnelig kun var hentet inn som turné-musikere for hans konserter i forbindelse med soloalbumet "The Flower King". Bandet har ble et av verdens ledende innen progressiv rock på 1990- og 2000-tallet. The Flower Kings har også spilt inn en av tidenes lengste progressiv rock-komposisjon, «Garden of Dreams» fra albumet "Flower Power" fra 1999, som varer i nesten 60 minutter. Bandet har blitt sammenlignet med 1970-tallets store progressiv rock-band Yes på grunn av sin symfoniske musikkstil, og på grunn av de positive, kosmiske og spirituelle tekstene. Bandets musikalske stil er også sterkt påvirket av jazz og fusion. Roine Stolt er også medlem av prosjektet og supergruppen Transatlantic. Munnkurv. Munnkurv er en bruksmessig anordning laget av lær, kunststoff, metall eller en kombinasjon, som kan plasseres rundt snuten og kjevene på hunder, slik at de ikke kan bite andre dyr og mennesker. Munnkurver lages med forskjelling utforming og størrelse, slik at de kan tilpasses ulike hunderaser. Munnkurven plasseres rundt snuten og kjevene og festes gjerne rundt halsen på hunden. Noen typer kan også ha stropper som løper over skallen på hunden. Munnkurver er gjerne konstruert slik at hunden kan bevege kjevene fritt eller delvis fritt på innsiden. Munnkurv brukes helst på skarpe hunder eller hunder som skal konkurrere mot andre hunder, for eksempel i lure coursing eller hundeveddeløp. Også politiet og forsvaret bruker av og til munnkurv på sine tjenestehunder, spesielt når hundene skal omgås publikum. Uttrykk. Munnkurv er også et uttrykk som man bruker for å indikere at en eller flere personer ikke får lov til å uttale seg om visse saker og hendelser, men det kan ikke sammenstilles med taushetsplikt. San Cristóbal (Galápagos). San Cristóbal, en av Galápagosøyene, ligger i Stillehavet og tilhører Ecuador. Galápagosøyenes hovedstad ligger på denne øya. Puerto Ayora. Puerto Ayora er en by som ligger på øya Santa Cruz som er en del av Galápagosøyene. Carlos Pardo. Carlos Alberto Pardo Estevez (1976 – 14. juni 2009) var en meksikansk bilsportsutøver. Karriere. Pardo ble mester i den første utgaven av Mexicos nasjonale NASCAR-serie i 2004, og deltok i NASCAR's truckdidivison i USA i noen løp i 2006. Pardo døde i en sidekollisjon med barrieren i Puebla i 2009, som ble forårsaket av en kollisjon med Jorge Goeters. Pardo ledet løpet da det skjedde, og siden konkurransen ble rødflagget vant han etter løpet. Han døde på sykehuset innen 45 minutter etter ulykken. TDN Finans. TDN Finans er et nyhetsbyrå som dekker de norske aksje- og rentemarkedene. TDN Finans er eiet av NHST Media Group, som også eier blant annet Dagens Næringsliv. Litteraturklubbens store litteraturpris. Litteraturklubbens store litteraturpris (Svensk navn: "Litteraturklubbens Stora Litteraturpris") er en svensk litterurpris som utdeles ut årlig av Litteraturklubben. Osloregionens Europakontor. Osloregionens Europakontor (ORE) ble offisielt åpnet i Brussel 4. september 2003, og er et tverrfaglig service- og kompetansesenter som skal sikre økt deltakelse for sine medlemmer i europeisk regionalt samarbeid. Foreningens medlemmer er Oslo, Drammen, Skedsmo, Hamar, Ringsaker, Stange og Løten kommuner, kommunene i Kongsberg-regionen, Høgskolen i Buskerud og fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold. Europakontoret formidler europeiske kontakter, tilbyr kompetansebygging, prosjektveiledning og målrettet EU/EØS-informasjon ORE er et av seks norske regionkontorer i Brussel. De andre er Nordnorge, Midtnorge, Vestnorge, Sørnorge og Stavangerregionen. Årets bok om svensk historie. Årets bok om svensk historie (Svensk navn: "Årets bok om svensk historia") er en litteraturpris som årlig deles ut av Nättidningen Svensk Historia. Prismottakeren pekes ut ved en avstemming blant avisens lesere. Prismottakere. Sverige Oshakati. Oshakati er en by i den nordlige delen av Namibia, med et innbyggertall (pr. 2003) på cirka 43,000. Byen er hovedstad i regionen Oshana. Årets bok-Månadens boks litterära pris. Årets bok er en svensk litteraturpris på 30 000 SEK som årlig er blitt delt ut av bokklubben Månadens bok siden 2000. Valget av årets bok gjøres ved en avstemming blant klubbens medlemmer. Latvijas Sociālistiskā Partija. Latvijas Sociālistiskā partija («Latvias sosialistparti», "LSP") er et politisk parti i Latvia grunnlagt i 1994 etter at kommunistpartiet blei forbudt. I sin essens er partiet kommunistisk. Partiets leder er Alfrēds Rubiks, han har tidligere vært Rigas borgermester, fagforeningsleder og formann i kommunistpartiet. Han satt fengsla i seks år etter å ha blitt dømt for å ha deltatt i et statskupp. Han kan ikke representere partiet i Saeima da han ikke har tillatelse til å stille til valg. Derimot sitter sønnen Artūrs Rubiks i parlamentet for samme parti. Sosialistpartiet får først og fremst sin støtte i den russiskspråklige delen av Latvias befolkning. Spørsmål som har med de etniske russernes rettigheter, som språk og statsborgerskap, er blant de sakene som partiet er særlig opptatt av. Partiet går også inn for at alle som var statsborgere av Latvia i 1990 skal kunne få tilbake statsborgerskapet. I følge dagens lovgivning er det kun de som bodde i landet før den sovjetiske okkupasjonen i 1940, samt deres etterkommere, som umiddelbart får statsborgerskap. Alle andre må gjøre seg kvalifisert ved blant annet språktester og andre kvalifikasjonskrav. Mellom 1998 og 2003 var partiet medlem av den russiskvennlige alliansen "For menneskerettigheter i et forent Latvia" ("PCTVL"). Ved parlamentsvalget i 2002 fikk denne alliansen 19 prosent av stemmene og 25 av de 100 setene i Saeima. Denne alliansen brøyt imidlertid sammen i 2003. I dag er partiet medlem i alliansen "Harmonisk sentrum" ("SC"). Zibetska priset. Zibetska priset er en svensk litteraturpris som deles ut av Svenska Akademien annethvert år «till uppmuntran åt någon förtjent witterhetsidkare». Prisen er på 70 000 SEK (2009). Prisen er en av Akademiets eldste og fikk opprinnelig midler fra en donasjon etter Christoffer Zibet, medlem av Akademiet (1740–1809). Fra begynnelsen dreide det seg om to priser, et for beste minneskrift over Gustaf III og et for den beste skriftet i allmenn patriotisk og samfunnsbevarende ånd. Prisen ble utdelt første gang i 1815 og fortsatte til og med 1893. Et stykke inn på forrige århundre ble prisen gjenopptatt og deles ikke sjelden som belønning for arbeider som har tilknytning til 1700-tallet. Referanser. Sverige Yankee Stadium. Yankee Stadium er hjemmebanen til baseballlaget New York Yankees. Stadionet ligger på East 161st Street and River Avenue i The Bronx i New York. Stadionet åpnet den 16. april 2009, og erstattet da det gamle stadionet, bygd i 1923. Byggingen av nye Yankee Stadium startet i 2006. Den ble bygd på et tidligere parkområde rett overfor det gamle stadionet, som igjen er i ferd med å bli revet for å gjøre plass til et nytt parkanlegg. Utformingen av det nye stadionet minner mye om utseendet til det gamle før det ble restaurert på midten av 1970-tallet. Yankee Stadium har en kapasitet på drøyt 50 000 tilskuere og skal også fra tid til annen huse andre sportsarrangementer som amerikansk fotball-kamper og boksekamper. Suicidal Tendencies. Suicidal Tendencies (også kjent som S.T. or Suicidal) er et amerikansk crossover thrash-band. Bandet ble startet i Los Angeles, California i 1981 av lederen og det eneste permanente medlemmet, vokalist Mike Muir. Bandet fikk suksess i 1983 med deres selvtitulerte debutalbum, og fra albumet kom singlen "Institutionalized", som var den første hardcore punk musikkvideo som fikk vesentlig mye spilletid på MTV. Oppfølgeralbumet "Join the Army" kom i 1987, og etter dette musikkalbumet ble de signert til Epic Records i 1988. Robert Trujillo (Metallica) spilte bassgitar i S.T. fra 1989 til 1996, da han forlot bandet for å spille med Ozzy Osbourne. Bandet ble oppløst i 1995, men ble gjenforent i 1997 og har fortsatt å lage album og opptre siden. Albert Methfessel. Albert Gottlieb Methfessel (født 6. oktober 1785 i Stadtilm, Thüringen død 23. mars 1869 i "Heckenbeck" ved Gandersheim i Niedersachsen) var en tysk komponist og dirigent. I 1818 publiserte han "Allgemeine Kommers- und Liederbuch" og fra 1823 var han musikklærer og dirigent i Hamburg hvor han 19. april 1823 grunnla mannskoret "Hamburger Liedertafel" som fortsatt er aktivt. Fra 1832 var Methfessel Hofkapellmeister ved operahuset i Braunschweig. "Gesine Grieg", Edvard Griegs mor, studerte hos Methfessel. Līdztiesība. Līdztiesība («Like rettigheter») var et politisk parti i Latvia som hovedsakelig fikk sin støtte blant den russiske minoriteten i landet. Līdztiesība blei etablert som parti i 1996, men hadde en forhistorie som en fraksjon i parlamentet. Mellom 1998 og 2003 var partiet medlem av den russiskvennlige alliansen "For menneskerettigheter i et forent Latvia" ("PCTVL"). Ved parlamentsvalget i 2002 fikk denne alliansen 19 prosent av stemmene og 25 av de 100 setene i Saeima. Alliansen brøyt imidlertid sammen i 2003, da "Folkets harmoniparti" og "Latvias sosialistparti" trakk seg ut av alliansen. Et annet parti, "Fritt valg i folkets Europa", blei imidlertid med i alliansen. I 2007 blei Līdztiesība slått sammen med dette partiet og "For menneskerettigheter i et forent Latvia" gikk da fra å være en allianse til å bli et politisk parti. Emil Sjögren. Emil Sjögren (født 16. juni 1853 i Stockholm; død 1. mars 1918 i Knivsta, Sverige) var en svensk komponist og pianist. Sjögren studerte ved Musikkonservatoriet i Stockholm 1869–1874, og i årene 1879–1890 hos Friedrich Kiel ved Königlich Akademischen Hochschule für ausübende Tonkunst i Berlin. Senere arbeidet han som musikkpedagog ved Richard Anderssons musikkskole i Stockholm og som organist. Representant på Musikaliska Akademien fra 1892. Sjögren er mest kjent for sine sanger, fem sonater for fiolin og klaver og tallrike klaverkomposisjoner. "Emil Sjögren-selskapet" ble grunnlagt i 2003. F5. F5 er et heavy metal-band med base i Phoenix, Arizona. Etter at Megadeth ble oppløst i 2002 drev bassist David Ellefson å produserte for to band, og fra disse fikk han med seg Dale Steele, Steve Conley og Dave Small. Etter å ha rekruttert John Davis, startet Ellefson F5 i 2003. I 2005 kom debutalbumet "A Drug For All Seasons". I 2007 sluttet David Small i bandet, og ble erstattet av tidligere Megadeth trommeslager Jimmy DeGrasso. I 2008 kom oppfølgeralbumet "The Reckoning". Troldsalen. Troldsalen ble bygget som en kammermusikksal for Edvard Grieg Museum Troldhaugen i 1985. Frem til da hadde museets konserter blitt avholdt i selve villaen, med tilhørere plassert inne i stuene såvel som ute i hagen. På grunn av åpningen av den nye hovedveien til Bergen Lufthavn Flesland måtte man, på grunn av lyd fra trafikken, slutte med å la konsertpublikum sitte utendørs. Arkitektene Peter Helland-Hansen og Svere Lied fikk da i oppdrag å lage en egnet konsertsal i Trolddalen, like ved Griegs villa. Konsertsalen ble åpnet av HM Kong Olav V 25. mai 1985. Salen har plass til 200 tilhørere og er kjent for sin gode akustikk for fremføring av kammermusikk. Årlig arrangeres over 300 konserter i Troldsalen. Hvert år deles Griegprisen ut i Troldsalen. Árpád Doppler. Árpád Doppler (født 5. juni 1857 i Budapest, død 13. august 1927 i Stuttgart) var en ungarsk-tysk komponist, sønn av Karl Doppler. Árpád Doppler studerte ved konservatoriet i Stuttgart. Fra 1880 til 1883 var han lærer ved "Grand Conservatory" i New York City, deretter ved konservatoriet i Stuttgart. Fra 1889 var han dessuten korleder ved hoffoperaen. Han komponerte flere orkesterverk, korverk og lieder. Hans komposisjonsstil minner delvis om Edvard Grieg. Wettergrens barnbokollon. Wettergrens barnbokollon er en svensk litteraturpris som deles ut årlig av Wettergrens bokhandel i Göteborg. Prisen ble innstiftet i. Prisen består av en liten skulptur i sølv og 20 000 SEK. Salomon Abramovitsj. Salomon Abramovitsj (født i 1836, død i 1917) var forfatter av jødisk herkomst fra Russland, kjent under sitt psevdonym Mendele Moicher Sforim. Han er mest kjent for å være en av de første forfatterne som begynte å skrive bøker der han brukte det jiddiske språket. Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl. Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl er et historisk astronomisk observatorium som ligger nær topppen av Königstuhl, en ås i byen Heidelberg i Tyskland. Observatoriet er en del av Senteret for astronomi ved Universitetet i Heidelberg. Historie. Instrumentene i observatoriet skriver seg fra observatoriet i Mannheim, grunnlagt i 1774. I 1880 ble observatoriet midlertidig flyttet til Karlsruhe fordi de atmosfæriske forholdene for astronomiske observasjoner var blitt vanskelige. I tiden etter ble det vurdert tre alternative plasseringer for et nytt observatorium, før valget endelig falt på Heidelberg og Königstuhl. Den 20. juni 1898 ble «Großherzogliche Bergsternwarte», «det storhertuglige fjellobservatoriet» høytidelig åpnet av Storhertug Fredrik I av Baden. Det astronomiske instituttet besto av to avdelinger. Den astrofysiske avdelingen, ledet av Max Wolf, og den astrometriske avdelingen under ledelse av Karl Wilhelm Valentiner. Valentiner var direktør for observatoriet i Mannheim, og var den som sto bak flyttingen til Karslruhe. Etter at Valentiner gikk av med pensjon i 1909 ble Max Wolf leder for begge avdelingene. Max Wolf klarte å skaffe private givere, blant andre den amerikanske Catherine Wolfe Bruce, slik at det kunne kjøpes inn nye kraftige teleskop. Hovedområdet for aktiviteten ved observatoriet var undersøking av stjernetåker og leting etter asteroider. Wolf, hans stab og deres etterfølgere oppdaget over 800 asteroider, blant annet den første trojanske asteroiden, 588 Achilles, som ble oppdaget i 1906. Karl Wilhelm Reinmuth oppdaget mellom 1912 og 1957 nesten 400 asteroider fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl. I 1967 åpnet Max Planck-instituttet for astronomi like ved observatoriet. Observatoriet ble den av de tyske stat fram til 2005, da det ble slått sammen med «Institutt for teoretisk astrofysikk» og «Institutt for astronomiske kalkulasjoner» ved Universitetet i Heidelberg, til det nye «Senter for astronomi» ved samme universitet. Par cilvēka tiesībām vienotā Latvijā. Par cilvēka tiesībām vienotā Latvijā («For menneskerettigheter i et forent Latvia», "PCTVL") er et latvisk politisk parti som tidligere var en allianse av flere partier. PCTVL blei danna i 1998 som en allianse av partiene "Folkets harmoniparti", "Latvias sosialistparti" og "Like rettigheter". Alle de tre partiene fikk sin støtte hovedsakelig blant den russiskspråklige minoriteten. I 2003 brøyt de to første partiene ut av alliansen, men et annet parti, "Fritt valg i folkenes Europa", kom inn som nytt medlem. I 2007 blei de to daværende medlemmene i alliansen slått sammen til "ett" parti under navnet til alliansen. "For menneskerettigheter i et forent Latvia" gikk da altså over fra å være en allianse til å bli et politisk parti. PCTVL motsatte seg latvisk medlemskap i NATO og ønsker sterkere bånd til Russland. Wahlström og Widstrands litteraturpris. Wahlström og Widstrands litteraturpris (Svensk navn: "Wahlström och Widstrands litteraturpris") er en svensk litteraturpris på 50 000 SEK som deles ut annethvert år. Prisen ble innstiftet i til Per Wästbergs 60-årsdag. Forskrift om hunder. Forskrift om hunder ble fastsatt ved kongelig resolusjon den 20. august 2004 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 19 første ledd, jf. annet ledd og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 24 fjerde ledd første punktum. Forskriften ble fremmet av Justis- og politidepartementet og trådte i kraft med øyeblikkelig virkning etter fastsettelse. Forskriften har seks paragrafer og omhandler (§ 1) forbud mot farlige hunder, (§ 2) dokumentasjonskrav, (§ 3) overgangsregler, (§ 4) rett til avliving, (§ 5) unntak fra regler i forvaltningsloven, og (§ 6) ikrafttredelse. Fra samme dato som den nye forskriften trådte i kraft ble forskrift av 15. januar 2001 nr. 28 om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder opphevet. Tucholskyprisen. Tucholskyprisen (svensk navn: "Tucholskypriset") er en Sverige|svensk litterært stipend på 150 000 SEK som deles ut årlig av Svenska PEN til en forfulgt, truet eller landflyktig forfatter eller publisist. Prisen ble innstiftet i til Kurt Tucholskys minne. Ernő Dohnányi. Ernő Dohnányi (også "Ernst von Dohnányi", født 27. juli 1877 i Pressburg, død 9. februar 1960 i New York) var en ungarsk pianist og komponist. Alf Simensen. Alf «Gærver'n» Simensen (født 9. desember 1896, død 4. desember 1983) var en norsk fotballspiller, kjent fra landslaget. Han spilte for Sarpsborg Fotballklubb 1914-33 og vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1917 da han sogar scoret en gang. Simensen fikk 2. plass i 1925 men vant igjen i 1929. Simensen spilte tre ganger for Norges herrelandslag i fotball (1918–26). I perioden 1929-32 var han trener og inspisient for Norges Fotballforbund og var blant annet trener i fire dager for Molde Fotballklubb (1929) samt Lillestrøm SK og Moss FK i 1932. Senere var han dommer, blant annet i finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1937. Det sies at Simensen er opphavet til uttrykkene "flatære ballær på vingæne" og "under tørva". Ace Attorney. "Ace Attorney", kjent i Japan som, er en serie eventyr/visual novel-spill skapt av Shu Takumi og utgitt av Capcom. Spilleren tar på seg rollen som en forsvarsadvokat som prøver å få sine klienter frikjent gjennom etterforskning, bevis og kryssforhør. De tre første spillene i serien ble opprinnelig gitt ut bare i Japan i perioden 2001–2004 for Game Boy Advance. De ble deretter portert til Nintendo DS og utgitt internasjonalt på flere språk. Fra og med det fjerde spillet har spillene blitt utviklet for DS fra grunnen av. DS-versjonene bruker DS-ens mikrofon og trykkfølsomme skjerm. De tre første spillene blir ofte referert til med navnet på hovedpersonen Phoenix Wright. Det fjerde spillet, som foregår sju år etter det tredje, introduserte en ny hovedperson: Apollo Justice. Respekt (film). "Respekt" er en norsk dramafilm fra 2008, regissert av Johannes Joner. Filmmanuset er skrevet av Nigel Williams og Unge Nye. Handling. Filmen handler om en skoleklasse på 12 gutter som skolen ikke vil ha. Handlingen utspiller seg i guttenes klasserom. Siden guttene har mobbet og laget bråk for alle lærerne på skolen, er det til slutt ingen som vil forelese for dem lenger. Når de innser at de står uten lærer, begynner de å undervise hverandre. Sveriges Radios Romanpris. Sveriges Radios Romanpris er en svensk litterturpris som deles ut årlig. Prisen ble innstiftet av Sveriges Radio i. Initiativtaker var Monica Lauritzen og Kerstin M. Lundberg, inspirert av den franske Prix Livre Inter. Konseptet har også blitt benyttet både i dansk og norsk radio. Prisen deles ut for en framstående svensk roman som er utgitt i det foregående året. Prisen er på 30 000 SEK. Den Svenske Litteraturprisen. Den Svenske Litteraturprisen (Svensk navn: "Svenska Litteraturpriset") er en litteraturpris som ble innstiftet i. Prisen er på 100 000 SEK og deles ut av Rix FM og websiden CDON. Prisvinneren pekes ved avstemming blant det svenske folket. Prisen er en etterfølger av Folkets litteraturpris. Trigger (film). "Trigger" er en norsk familiefilm fra 2006, regissert av Gunnar Vikene. Filmmanuset er skrevet av Monica Boracco. Thoralf Kristiansen. var en norsk fotballmann og bananmann, medlem i Stavanger Idrettsforening og mest kjent som internasjonal dommer i fotball under Sommer-OL 1936 da han ledet kvartfinalen mellom Peru og Østerrike den 8. august 1936. Tidligere ledet han finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1929 og 1935. Han var elitedommer i Hovedserien nasjonalt frem til 50-tallet. I det private var han disponent i Banan-Matthiesen (firma), avdeling Stavanger (etablert 1960), og satt i Norske Bananmodneriers Landsforbund i 1966. SKTFs pris-årets forfatter. SKTFs pris-årets forfatter (Svensk navn: "SKTF:s pris-årets författare") er en svensk litteraturpris som deles ut årlig. Prisvinneren stemmes fram av SKTFs medlemmer Colin McDonald. Colin Agnew McDonald (født 15. oktober 1930 i Bury, Lancashire) er en tidlige engelsk fotballspiller. Han spilte keeper. Fra 1953 til 1959 spilte han 201 kamper for Burnley. Han måtte dessverre legge opp i 1959 på grunn av en leggskade. Han spilte åtte landskamper for. Alle landskampene kom i 1958 og han spilte alle fire kampene til England i fotball-VM det året. Alperittet. Alperittet er et årlig skirenn som går av stabelen på Strandafjellet i februar. Det startet i utgangspunktet som et renn hvor man bare kunne drive telemarkskjøring, men etterhvert ble det også åpnet opp for bruk av alpinski og snøbrett. Tommy Banks. Thomas Banks (født 10. november 1929 i Farnworth, Lancashire) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han spilte på Bolton Wanderers fra 1947 til 1961. I 1958 spilte han på Bolton-laget som slo Manchester United 2–0 i FA-cupfinalen. Han fikk seks landskamper for, inkludert alle fire i fotball-VM 1958. Han har også spilt for Altrincham FC i non-league. Saskaņas Centrs. Saskaņas Centrs («Harmonisk sentrum», "SC") er en venstreorientert allianse av politiske partier i Latvia. Alliansen oppsto i 2005 med partiene "Folkets harmoniparti" ("TSP"), "Latvias sosialistparti" ("LSP") og "Nytt sentrum" ("JC") som medlemmer. De to førstnevnte hadde tidligere vært med i alliansen "For menneskerettigheter i et forent Latvia". I januar 2009 fikk alliansen et nytt medlem, "Den sosialdemokratiske union". Tross at alliansen hevder at den er den eneste i Latvia der både russere og latviere deltar, består den først og fremst av parlamentarikere fra den russisktalende delen av befolkninga. Alliansen går inn for økt bruk av det russiske språket i utdanningssektoren og i offentlig administrasjon. Den går inn for en sterk liberalisering av statsborgerskapslovgivninga. Alliansen går dessuten inn for økt satsing på velferdssektoren, også dersom dette skulle føre til budsjettunderskudd Slangbellan. Slangbellan (svensk for «spretterten») er en svensk litterær debutantpris på 30 000 SEK innstiftet i og som deles ut til svenske barne- og ungdomsforfatter av Sveriges Författarförbunds seksjon for barne- og ungdomslitteratur. Foruten pengene får vinnerne en dreiet sprettert og et diplom. Giovanni Mocenigo. Giovanni Mocenigo (født 1409, død 14. september 1485) var doge av Republikken Venezia i perioden 1476 til sin død i 1485. Han var broren dogen Pietro Mocenigo som var doge i perioden 1474 til 1476. Han kriget mot Muhammad II og Ercole d'Este I, hertugen av Ferrara. Fra disse gjenerobret han Rovigo og Polesine i dagens italienske provins Provigo. Sverre Nordby. var en norsk bandy- og fotballspiller, kjent fra landslaget. Han spilte for Mjøndalen IF frem til 1946 og vant blant annet Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1933 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1937. For Norges herrelandslag i fotball hadde han ti kamper, og voktet kassa blant annet da de slo Finlands herrelandslag i fotball 9-0 i 1938. For bandylaget vant han NM i bandy 1940 og NM i bandy 1947. Nordby var selvskreven for Drammens-laget i Eddie Clamp. Harold Edwin Clamp (født 14. september 1934, død 10. november 1995 I Wolverhampton) var en engelsk fotballspiller. Clamp kom til Wolverhampton Wanderers i 1950 og ble profesjonell i 1952. Han debuterte 6. mars 1954 borte mot Manchester United. Han spilte to kamper den sesongen, og Wolverhampton vant sitt første seriemesterskap. Han var også en del av laget som vant ligaen i 1958 og 1959. Han vant også FA-cupen i 1960 med Wolverhampton. Etter å ha spilt 214 kamper og scora 23 mål for «ulvene», ble han Arsenal-spiller i 1961. Arsenal betalte Wolverhampton £34 000 for ham. Han debuterte for Arsenal 18. november 1961 mot Nottingham Forest, men han var bare i klubben i 10 måneder. Hans tidligere lagkamerat i Wolverhampton, Billy Wright, var da manager i Arsenal likte ikke det tøffe spillet hans. Han ble solgt videre til Stoke City for £14 000 i september 1962 etter å ha spilt 22 kamper i Arsenal. Stoke vant 2. divisjon i 1963. Her spilte han sammen med blant annet Stanley Matthews. Han spilte 50 kamper i Stoke før han gikk til Peterborough United i 1964. Her spilte han åtte kamper før turen gikk til Worcester City i non-league. Eddie Clamp spilte fire landskamper for, tre av dem var i fotball-VM 1958. Spårhunden. Spårhunden er en svensk pris som tildeles årets beste barne- eller ungdomskriminalroman. Prisen ble innstiftet i av tidsskriftet Jury. Bryan Douglas. Bryan Douglas (født 27. mai 1934 i Blackburn) er en tidligere engelsk fotballspiller. Hans posisjon var høyreving. Han spilte hele karrieren i Blackburn Rovers, fra 1952 til 1969. Totalt spilte han 438 kamper og scora 100 mål for Lancashire-klubben. Han spilte 36 kamper for og scora 11 mål. Han spilte alle kampene i fotball-VM 1958 og 1962 for England. Fjærfe. Fjærfe eller fjørfe er en fellesbetegnelse for fugler som nyttes til matproduksjon, for eksempel høns, kalkuner, ender eller gjess. Latvijas sociāldemokrātiskā strādnieku partija. Latvijas Sociāldemokrātiskā Strādnieku partija («Latvias sosialdemokratiske arbeiderparti», "LSDSP") er et sosialdemokratisk politisk parti i Latvia, med røtter tilbake til 1892. LSDSP var, ved siden av "Den latviske bondeunionen" ("LZS"), et av de to mest innflytelsesrike partiene i Latvia etter at landet blei uavhengig i kjølvannet av den russiske revolusjon. Partiet var størst i Saeima fram til Kārlis Ulmanis’ statskupp i 1934, da partiet blei forbudt. Under den sovjetiske okkupasjonen fortsatte partiet å være forbudt, da i likhet med andre ikke-kommunistiske partier. Partiet gjenopptok imidlertid sine aktiviteter blant latviere i eksil. Når Latvia blei uavhengig igjen i 1990 kom partiet tilbake til landet. Partiet hadde imidlertid problemer med å slå gjennom, da det måtte konkurrere med andre sosialdemokratiske partier, hvorav ett av dem hadde sin opprinnelse i det gamle kommunistpartiet. Ved parlamentsvalget i 1995 stilte disse to partiene, samt et annet sosialdemokratisk parti sammen i en valgallianse, men de lyktes først å komme inn i Saeima etter parlamentsvalget i 1998. I 1999 blei LSDSP slått sammen med det eks-kommunistiske partiet under det tradisjonsrike navnet til LSDSP, men partiet falt likevel ut igjen av Saeima etter valget i 2002 og klarte heller ikke i 2002 å sikre seg representasjon. Partiet blei imidlertid det største partiet ved lokalvalgene i Riga i 1997 og 2001 og etter 2001-valget fikk partiet, med "en" stemmes overvekt i bystyret, borgermesteren i Riga. Etter 2005 har det imidlertid gått tilbake med partiet og det sitter nå bare med viseborgermesteren. Derek Kevan. Derek Tennyson Kevan (født 6. mars 1935 i Ripon, North Yorkshire) er en tidligere engelsk fotballspiller. Hans posisjon var spiss. I karrieren var han innom en rekke klubber. Han begynte karrieren Bradford Park Avenue i 1952. Han spilte 15 kamper og scora åtte mål for klubben før han gikk til West Bromwich Albion i 1953. Han spilte i West Bromwich i ti sesonger, og det var klubben han spilte lengst for i karrieren. Han spilte 262 kamper og scora 157 mål for Midlands-klubben. Han ble også toppscorer i ligaen i 1961/62, sammen med Ray Crawford fra Ipswich Town. Begge scora 33 mål. Etter ti år i klubben gikk turen innom Chelsea i 1963. Han var bare i klubben en kort periode, og han spilte syv kamper og scora ett mål for London-laget. Videre gikk han til Manchester City hvor han spilte 67 kamper og scora 48 mål på to sesonger. I 1965 gikk igjen turen til London, denne gangen til Crystal Palace. Etter å ha spilt 21 kamper og scora fem mål, gikk han til nok en ny klubb. Denne gangen var det Peterborough United som fikk hans tjenester. 17 kamper og to mål ble det i Peterborough, før han gikk til Luton Town i 1966. Her spilte han 11 kamper og scora fire mål. I 1967 bytta han klubb nok en gang. Nå gikk turen til Stockport County. Han spilte i Stockport til 1968. Da hadde han spilt 40 kamper og scora 10 mål for klubben. Han la opp i 1969. Mellom 1957 og 1961 spilte han 14 landskamper og scora åtte mål for. Han scora to av Englands mål i fotball-VM 1958. Placerias. Placerias er et utdødd, pattedyrlignende krypdyrslekt i ordenen Therapsida, underorden Dicynodontia. Et kompakt dyr som kan sammenlignes med dagens flodhest, var opptil 3,5 meter lang og veide opptil 1,2 tonn. Hadde to store hjørnetenner for å rote gjennom jord på leting etter rotknoller og andre plantedeler. Den hadde også et nebb for å klippe av plantedelene med. Levde i triasperioden, for 222–215 millioner år siden, i det som i dag er Arizona. 9. serierunde i Toppserien 2009. 9. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 24. mai klokken 16:00, bortsett fra Arna-Bjørnar – Stabæk, som var TV-kamp og ble spilt klokken 14:00 og Amazon Grimstad – Fortuna Ålesund, som ble spilt klokken 15:00. Taps. "Taps" er en amerikansk dramafilm fra 1981 med Timothy Hutton i hovedrollen. Andre sentrale roller besettes av George C. Scott, Ronny Cox, Sean Penn og Tom Cruise. Regi er ved Harold Becker. Filmen er basert på Devery Freemans roman "Father Sky", utgitt på 1970-tallet. "Taps" ble forholdsvis godt mottatt av filmkritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Timothy Hutton ble nominert til en Golden Globe for sin rolletolkning i filmen. Filmen ble videolansert i norge under tittelen "Kadettenes opprør" av Mayco rundt 1982/83. Den ble sendt på TV 2 Filmkanalen i 2007 under tittelen "Rosignal" (som er direkte oversatt fra originaltittelen). Handling. Militærakademiet Bunker Hill besluttes nedlagt av myndighetene for å gi plass til moderne boliger. Dette faller general Harlan Bache (George C. Scott) tungt for brystet og han bruker all sin innflytelse for å stoppe vedtaket. I en tale til skolens unge kadetter forteller han om skolens skjebne og klarer ved hjelp av sin karismatiske begavelser å oppildne de unge kadattene såpass at de sverger på at de ikke under noen omstendigheter vil oppgi sin skole. Under en tilstelning like utenfor leiren noen dager senere, skjer det en dramatisk hendelse som skal få drastiske konsevenser for lokalsamfunnet. Under en håndgemeng med noen lokale tenåringer blir generalens pistol revet ut av hans hylster og en av ungdommene blir drept av et vådeskudd. General Bache blir arrestert og like etter får kadettene vite at han har blitt innlagt på sykehus etter et hjerteslag. Derfra blir det opp til den unge og nyutdannede kadettmajor Brian Marveland (Timothy Hutton) å ta kommandoen, og under hans ledelse startes en protestaksjon som går over i opprør og okkupasjon av skolen. Politiet tilkalles, men slåes tilbake av de unge kadettene som nå har væpnet seg til tennene. Disse dramatiske hendelsene gjør at tropper fra nasjonalgarden tilkalles og legger skolen under beleiring. En natt løsnes et skudd og ved en feil blir et barn på skolen skutt og drept. Forvirring, hat og kampvilje blusser opp og protestaksjonen utvikler seg til et regelrett slag mellom to bevæpnede styrker. Alt dette skjer mens kadettenes bekymrede foreldre står utenfor og forsøker å overtale deres barn til å oppgi kampen. Om filmen. "Taps" var filmdebuten til Sean Penn og den andre filmen som Tom Cruise medvirket i. Filmen ble innspilt på Valley Forge Military Academy and College i Philadelphia. Filmanmeldere og publikum. Filmen fikk forholdsvis god mottakelse av filmkritikerne og har oppnådd 77% på Rotten Tomatoes (juni 2009). Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og dro paralleller til den kjente romanen "Fluenes herre". Han gav særlig ros til skuespillerprestasjonene. Filmen ble en moderat publikumssuksess i USA. Den innbrakte $35,6 millioner på amerikanske kinoer og endte dermed opp på en 16-plass over de meste innbringende filmene i USA for 1981. Priser og nominasjoner. Timothy Hutton ble i 1982 nominert til en Golden Globe for sin rolletolkning i filmen. Walter Zenga. Walter Zenga (født 28. april 1960 i Milano) er en italiensk fotballtrener og tidligere målvakt. Spiller. Den største delen av sin aktive karriere som spiller hadde han i Internazionale fra Milano og han spilte totalt 58 landskamper for i årene mellom 1985 og 1992, blant annet deltok han i Sommer-OL 1984, EM i fotball 1988 og i VM i fotball 1990 på hjemmebane i Italia og Zenga spilte samtlige av Italias kamper. I tre år på rad, 1989, 1990 og 1991, ble han kåret som verdens beste målvakt. Han ble italiensk mester og italiensk supercupmester med Inter i 1989, og vant UEFA-cupen med samme lag i 1991 og 1994. I 1994 ble Zenga solgte til Sampdoria og deretter til Padova to år senere. Han ble deretter i 1997 solgt til New England Revolution i Major League Soccer og han la opp etter 1997-sesongen. Som spiller hadde han blant annet kallenavnet "Uomo Ragno" (Spiderman), særlig på grunn av hans store rekkevidde. Trener. Zenga, som alltid har hatt et "playboy"-image og ansett for å ha et attraktivt utseende, spilte det første året etter at han hadde lagt opp som aktiv spiller som skuespiller i en sesong i en italiensk såpeopera sammen med kjæresten. Han prøvde seg deretter som trener i den amerikanske ligaen, uten særlig suksess. Han fikk etter hvert sjansen i Steaua Bucureşti, og i sesongen 2004-2005 trente han laget til rumensk seriemesterskap og året etter, i sesongen 2005-2006 trente han det serbiske laget Røde Stjerne Beograd til både seriemesterskap og cup-mesterskap («The Double»). I sesongen 2008-2009 var han trener for Serie A-klubben Calcio Catania, og i kommende sesong vil han være trener for US Città di Palermo, hvor han 5. juni 2009 skrev en tre årskontrakt, etter spekulasjoner om at han var på vei til SS Lazio. Det vakte stor oppsikt at han i stedet valgte den rivaliserende klubben på Sicilia etter å ha trent Catania. Han uttalte til den italienske sportsavisen "La Gazzetta dello Sport" den 22. april 2008 at hans store karrieremål nå er å kunne vende tilbake til hjemklubben Inter som trener. 13. januar 2010 sa han opp sin kontrakt med Palermo, og 11. mai ble det annonser at han var den nye treneren til de saudi-arabiske laget Al-Nassr. Privatliv. Zenga har tre barn fra hans to første ekteskap, sønnen Jacopo (som har blitt fotballspiller i Serie D etter å ha vært i Inter and Genoa at som ungdomsspiller), fra ekteskapet med Marche Elvira Carfagna. Fra sitt andre ekteskap, med TV-stjernen Roberta Termali, har han ytterligere to sønner, Nicolò og Andrea. I 2005 giftet han seg med den 23 år gamle rumenske kvinnen Raluca Rebedea. 19. november 2009 fødte hun deres datter Samira Valentina. I april 2010 uttalte Zenga at han ønsket å ta rumensk statsborgerskap. Franz Josef Huber. Franz Josef Huber (født 22. januar 1902 i München, død 1975, var leder for Gestapo og inspektør i SIPO og SD i Wien, Niederdonau og Oberdonau under det nazistiske regimet. Horne kirke. Sett mot alteret og orgelet Horne kirke i Horne ved Faaborg syd-vest på Fyn er Fyns eneste rundkirke. Bygningen regnes for enestående i sitt slag av flere grunner. Da man kom ut i middelalderen, slo man hull i den østlige og vestlige siden av kirken og bygget på de tilbyggene man kan se i dag. Kirken har også et særegent inventar. Kirken slik den fremstår i dag er preget av kirkens tilknytning til Bille-Brahe-slekten på Hvedholm gods. Byggingen av kirken tok til etter initiativ av Valdemar den store på 1100-tallet. Kirken skulle være både kongelig kapell og en ramme rundt den kongelige kulten i kongedømmet. Rundkirken ble oppført av kampesten og kalk og måler 17 meter i diameter. I murverket er det funnet spor etter skyteskår og tegn på at den romanske kirken har hatt kor. Mot sydøst er et romansk vindu med karmer av kvadersten. Rundkirken har hatt to etasjer, et nedre til kirkebruk og et øvre til forsvar. Det nåværende koret er oppført i gotikken; i murverket er det spor etter opprinnelige vinduer og plasseringen kan tyde på at koret har vært inndelt i to etasjer. I sengotikken fikk østgavlen tilføyet et messeklokkespir som hviler på et stort postament som avtrappes oppad mot det åttekantede spiret. Østgavlen ble noe bygget om på midten av 1800-tallet. Våpenhuset er oppført i sengotikken, gavlen er fra 1893. Tårnet ble oppført på omtrent samme tid som våpenhuset, men er endret flere ganger. Tårnet er forbundet med rundkirken med en kort forlengelse. Tårnet er 32,4 meter høyt og har to klokker; den ene fra 1556 og den andre fra 1613. Den tidligere rundkirken fungerer nå som skip, i sengotikken fikk rundkirken innbygget hvelv som bæres av fire åttekantede søyler. Det gotiske koret har tre fag hvelv. Inventar. Kirkens innredning preges av empirestilen fra begynnelsen av 1800-tallet som Preben Bille-Brahe til Hvedholm sto bak. Over alterbordet henger et maleri av C.W. Eckersberg fra 1812 som fremstiller Jesus og de små barn. Bak alteret står orgelet på et pulpitur med årstallet 1809 og Bille-Brahes initialer. Selve orgelet er et Marcussenorgel fra 1940 med 22 stemmer. Prekestolen med Bille-Brahes våpen er fra 1810. Overfor prekestolen sees et herskapspulpitur med Bille-Brahes våpen, også dette fra 1810. Marmorfonten er et verk av Bertel Thorvaldsen. I kirken henger et korbuekrusifiks fra ca. 1525. I rundkirken er det hengt opp en figursten over Frantz Bille til Søholm (død 1563) og hustru Edel Hardenberg til Hvedholm (død 1581). Gravminner. Under koret finnes en murt gravhvelving for tidligere eiere av godset Hvedholm og her står blant annet sarkofager for riksråd Jørgen Brahe (død 1661) og hans hustru Anne Gyldenstjerne (død 1677). På kirkengården fikk Preben Bille-Brahe oppført et gravkapell for Hvedholms eiere i 1825. Det er tegnet av G.F. Hetsch. Annet. Både denne kirken og de runde kirkene Bjernede kirke og Thorsager er bygget over samme grunnriss som Sct. Georgs kirke i Schlamersdorf, Wagrien. FellesJuice. FellesJuice AS er et heleid datterselskap av TINE Gruppa. Selskapet leverer juice og andre ikke melkebaserte drikkbare produkter under merkenavnet Sunniva. Selskapet FellesJuice AS ble stiftet 2. september 1994, men ble ikke operativt før 1. januar 2000. Selskapets har sitt forretningskontor i kontorfelleskap med TINE Meieriet Øst i Oslo. Selskapet distribuerer juice, iste, smoothie og vann. Selskapet har kun 6 ansatte, men kjøper tjenester til kvalitetsstyring, salg, drift og administrasjon fra TINE Meieriet Øst. Andre tjenester som forskning og utvikling, innkjøp, salgs-og markedstjenester kjøpes fra TINE SA. Invaderende art. Brunrotten regnes som en invaderende art En invaderende art (eller "invasiv art") er en biologisk art som utvider sitt forekomstareal. Ofte blir begrepet forbeholdt arter der utvidelsen av forekomstarealet skjer veldig raskt og/eller der den medfører en fortrengning av stedegne arter. Den underliggende prosessen omtales som "biologisk invasjon". Biologiske invasjoner har spesiell interesse i sammenheng med fremmede arter, men også stedegne arter kan bli invaderende. Grenen av biologien som forsker på årsakene, mekanismene og konsekvensene av biologiske invasjoner, kalles "invasjonsbiologi". Relevante spørsmål er bl.a. hvilke egenskaper ved den invaderende arten eller det invaderte habitatet som er årsaken til invasjonen. Forskningsfeltet ligger i skjæringspunktet mellom populasjonsøkologi, landskapsøkologi og bevaringsbiologi. I Norge holder Artsdatabanken rede på invaderende fremmede arter gjennom FremmedArtsBasen. Eksempler på slike arter er mink og rynkerose. Strandkrabbe er derimot et eksempel på en norsk arter som har blitt invaderende i andre land. Ørekyte tilhører gruppen av stedegne, norske arter som har blitt invaderende i deler av landet der de opprinnelig ikke hørte hjemme. Brunrotta er en invaderende art som nådde Norge før 1800, men som i dag regnes som stedegen. Isoelektrisk punkt. Det isoelektriske punktet til en aminosyre er hvilken pH aminosyren befinner seg i når den er på nøytral form. En aminosyre har en syreende som fungerer som syre, og en baseende som fungerer som base, og når aminosyra er å finne på formen NH3+ – CH(R) – COO-, er den nøytral. "Aminosyre i surt miljø: overflod av H+-ioner:" "Aminosyre i basisk miljø: H+-ioner reagerer med OH- og danner vann, eller de tas opp:" Det isoelektriske punktet stiger med antall syreender i en aminosyre. Buddleja. Buddleja ("Buddleja") er en planteslekt bestående av rundt 100 arter. Mange av disse artene er å finne i varmt tempererte og subtropiske områder. "Buddleja" hører til den reduserte Scrophulariaceae (brunrotfamilien) slik den oppfattes i nyere systematikk. Tidligere har slekta også vært klassifisert i Loganiaceae eller i en egen familie, sommerfuglbuskfamilien. Planteslekten har fått sitt navn etter den britiske botanikeren Adam Buddle. Noen vanlige arter i denne slekten er småbladet buddleja ("Buddleja alternifolia") og sommerfuglbusk ("Buddleja davidii"). Utseende og oppbygning. Bladene er hos de fleste arter grønne og lansettformede, og plassert parvis slik at de står på hver sin side av stilken (unntak hos "B. alternifolia", der bladene står vekselvis). Bladene har en lengde på mellom 1 og 30 cm. Blomstene vokser i tette tuer som blir mellom 10 og 50 cm lange; hver enkel blomst er rørformet, har en lengde på ca. 1 cm og har en blomsterkrone med fire kronblader. Hvert kronblad er ca. 3-4 mm på tvers. Blomsterfargen varierer mye, men hvit, rosa, rød, lilla, oransje og gul er farger som er å finne hos forskjellige naturlige og kultiverte planter. Blomstene er rike på nektar, og ofte har de også en fin duft. Frukten er en liten kapsel med en lengde på ca. 1 cm og en diameter lik 1-2 mm, og den inneholder mange små frø. Hos enkelte arter (tidligere klassifisert i en egen slekt, Nicodemia) er kapselen myk og kjøttfull. Utbredelse. De 100 artene er for det meste busker og kratt, men noen få er også trær. De største artene er 30 m høye, men de fleste blir sjelden høyere enn 5 m. Det finnes både eviggrønne og lauvfellende arter. Artene har sin opprinnelse i de varmere områdene av den nye verden, fra sydlige deler av USA til Chile. De har også stor utbredelse i den gamle verden, det vil si i Afrika og varmere deler av Asia. I Europa og Australasia har artene derimot blitt innført. Plantene er videre delt inn i to grupper etter deres blomstertype; artene i den nye verden er diøciske, mens i Afrika og Asia er artene monøciske. Dyrkning og bruk. "Buddleja davidii" med tre forskjellige sommerfugler Flere arter brukes som hagevekster. Sommerfuglbusk ("B. davidii") er en slik hageplante, og den tåler temperaturer ned mot −15 °C eller −20 °C. Flere buddlejaarter kalles ofte for "sommerfuglbusker" fordi de trekker til seg sommerfugler. Artene er også attraktive for bier og møller. Noen arter med røde blomster tiltrekker også kolibrier. Den mest brukte og kjente hageveksten er sommerfuglbusk ("B. davidii"), som stammer fra de sentrale delene av Kina. Den har fått sitt navn etter den franske naturalisten Père Armand David. Andre kjente hageplanter er "B. globosa" fra det sørlige Chile og "B. alternifolia" med sine lillafargede blomster. Flere interspesifikke hybrider eksisterer også, som for eksempel "B. x weyeriana" ("B. globosa" x "B. davidii"). "B. globosa" - en mye brukt hageplante Noen arter blir vanligvis funnet som "flyktninger" fra hagen. "B. davidii" trives nemlig også i tørt, åpent terreng. Som følge av dette sår den seg selv i udyrket jord, hvor den kan vokse til tette kratt. Dette skjer blant annet i byer i Storbritannia. Den ukontrollerte spredningen av "B. davidii" i mange områder har også ført til arten har blitt listet opp som en invaderende art. Det er vanlig å finne "B. davidii" langs jernbanelinjer, på forlatte fabrikktomter og i byområder som ble bombet under og etter andre verdenskrig. Nomenklatur. Det botaniske navnet på planteslekten har vært opphav for en del forvirring. Etter vanlig biologisk nomenklatur ville navnet på slekten laget fra "Buddle", bli "Buddleia". Imidlertid skrev Linné det ned som "Buddleja", og han endret det aldri. Etter regelen for prioritering av navn, er det "Buddleja" som bør bli brukt, selv om i/j-byttet kunne blitt modernisert som en ortografisk variant. Bruken av navnet er uansett forvirrende, og det er vanlig å finne mangler på sammenheng når man snakker om de ulike artene og deres innbyrdes systematikk. Ole Martin Tunheim. Ole Martin Tunheim (født 5. oktober 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Rosseland. Han spiller forsvar og har draktnummer 25. Tunheim har tidligere spilt for Bryne og vært utleid til Ålgård. Skrev under for Rosseland foran 2011 sesongen. Karl Morten Håland. Karl Morten Håland (født 24. september 1987) er en norsk fotballspiller som spiller for Bryne FK. Han er spiss og har draktnummer 19. Håland kom til Bryne i 2009. Han har tidligere spilt for Frøyland. Jakop Storhaug. Jakop Storhaug (født 21. september 1985) er en norsk fotballspiller som spiller for Vidar. Han ble fristilt fra kontrakten med Bryne FK etter 2009-sesongen etter to år i klubben og gikk da til Stavanger IF Før han gikk til Bryne spilte han også da for Vidar. Bruno Caliciuri. Bruno Caliciuri, som går under artistnavnet Cali, (født 28. juni 1968 i Vernet-les-Bains i Paris) er en fransk sanger/tekstskriver. Biografi. Cali har røtter fra Italia, men også fra Spania, Frankrike og Belgia. Bestefaren hans, Giuseppe Caliciuri, var en italianer fra Calabre i Italia, ble med i Brigades internationales for å kjempe mot Fransisco Franco, noe Cali var veldig stolt av. Han flyttet senere til Barcelona i Spania hvor han giftet seg med Maria Pilar og fikk en sønn og en datter – Vincent, faren av Cali, og tanten hans Marie-Lou. På scenen har Cali tatt med seg noe av motet av faren og oppfordrer ofte folk til å kjempe for viktige saker, som for eksempel rettighetene til utlendiger i Frankrike. Bruno Caliciuri liker veldig godt rock som Simple Minds, The Waterboy og The Clash, og franske sangere som Léo Ferré, Jacques Brell og Miossec. Han har også viet 17 år av livet sitt til rugby, i klubben Perpignan. Han bestemte å gi opp rugby på høyt nivå etter en minneverdig konsert av U2 på Palais des Sports, Toulouse i 1984. Han møtte da tilfeldigvis Bono i en park like i nærheten av Palais des Sports og fikk muligheten til å slå av en kort prat. De Bruno Caliciuri jobber med professjonelt er hovedsakelig også hans nære venner, mange av dem er også fra Vernet-les-Bains, som han er fra. Cali har også stiftet veldedighetsorganisasjonen L'amour parfait sammen med sine søsken og venner fra Vernet-les-Bains. Med slagordet Les Papas = Les Mamas jobber de i en veldedighetsorganisasjon som hjelper foreldre som sliter med restriktive besøksrettigheter til barna sine. Han er far til to barn og ønsker å fortsette å leve livet sitt i hjemregionen hans, Roussillon. Musikk-karriere. Da Bruno Caliciuri var 17 år gammel reiste han til Irland i noen måneder og oppdager der musikkstilen punk, som han tok med seg hjem og baserte det nye bandet hans Pènètration anale på, bandet som først gjorde ham kjent. Bruno Caliciuris neste band som ble kalt Les Rebelles spilte for det meste fransk rock, og besto av Cali og to av hans venner fra Vernet-les-Bains. Fra han var 25 til 28 år spilte han i bandet Indy sammen med vokalist Pascal Bizern, gitarist og vokalist Jak Jimenez, Bass og vokalist Henri Serra og med Fred Espilondo på slagverk. De gav ut to album. Etter det så spilte han i bandet Tom Scarlett sammen med sin trofaste gitarist Hugo Baretge. I perioden fra 1997 til 2001 skriver han en hel del tekster selv, som han og Tom Scarlett fremfører og spiller inn. På ti år har Bruno Caliciuri hatt hundrevis av konserter, inkludert Chantier des Francofonlies i 2001. I 2001 overtar Cale pianospillingen fra Tom Scarlett, som var hans tidligere pianist. Produsenten hans Didier Varrod gir ut en singel av Cali sin låt Tout va bien. Han varmer opp til artister som Birgitte Fontaine og Bénabar. I Juli 2002 på en konsert på Vieilles Charrues blir Bruno Caliciuri lagt merke til av plateselskapet Labels. I august 2003 gir de ut et album med ham som heter L'amour parfait. Flere låter blir populære blant publikum, blant annet C'est quand le bonheur, Elle m'a dit og Pensons a l'avenir. I oktober 2005 gav Bruno Caliciuri ut albumet "Menteur". På TV ble albumet reklamert med setningen «Jeg vil redusere det sosiale gapet... med 100 timer», som ble etterfulgt med en stemme som sang låten Menteur (løgner). "BVP" har sagt at setningen refererte direkte til en identifiserbar politiker og TV-personlighet, nærmere bestemt Jacques Chirac og Dominique de Villepin. TV-reklamen ble utgitt i fem versjoner med samme prinsipp, men bare to fikk bli sendt på TV. I begge versjonene blir Cali fremstilt som løgner. I den ene versjonen etter å ha sagt «Jeg elsker deg», den andre etter å ha sagt «Jeg organiserer OL i 2012 i Perpignan». Han laget albumet sammen med den irske produsenten Daniel Presley (kjent fra bandet Muse). Andre som er å finne på albumet bortsett fra Cali er M, Daniel Darc, Steve Wickham og Waterboys, sistnevnt som er et irsk band som er fan av Cali. Bruno Caliciuris albumet L'espoir ble utgitt 4. februar 2008 med låtene 1000 cæurs debout, Comme j'étais en vie og en duo med Olivia Ruiz: Je ne te reconnais plus. Han sang sin første låt i duetten. 1000 cœurs ble themelåten i 2009 til den franske TV-serien Star Académie. Liste over viktige heavy metal-musikere. Liste over viktige heavy metal-musikere er en sorterbar liste (på fornavn) over anerkjente heavy metal-musikere som har vært viktige innen sjangeren, enten grunnet sine prestasjoner, eller sin lederrolle i band som har vært viktige for sjangeren. Metal Church. Metal Church var et amerikansk heavy metal-band fra Aberdeen, Washington. Bandet ble startet opp av Kurdt Vanderhoof, Craig Wells, Duke Erickson og Kirk Arrington under navnet "Shrapnel" i 1981. Det selvtitulerte debutalbumet kom i 1984. De var pionerer innen thrash metal, og det strides om de var det første thrash metal bandet, eller om musikken er mer power metal, eller en kombinasjon av disse. Bandet ble oppløst i 1993 men gjenforentes i 1998. Fram til det hadde de gitt ut fem musikkalbum. Etter gjenforeningen ble ytterligere fire album gitt ut helt til da de bestemte seg for å gi seg i 2009. Deres siste utgivelse, "This Present Wasteland", ble sluppet i 2008. Thor Willy Ruud Hansen. Thor Willy Ruud Hansen (født 21. desember 1946 i Fredrikstad) er en norsk barnelege. Han er professor i barnesykdommer (professor II) ved Universitetet i Oslo og leder for Norsk barnelegeforening. Han ble utdannet cand. med. ved UiO i 1972, og tok diplom i tropemedisin og hygiene i Liverpool i 1977. I 1983 ble han spesialist i barnesykdommer, og ble dr. med. ved UiO i 1988. Han har lederutdannelse i form av mastergrad i helseadministrasjon fra UiO, som han tok i 2003. Hansen begynte som assistentlege ved barneavdelingen på Rikshospitalet i 1976, og var misjonslege i Angola 1977–1980. Etter å ha vært stipendiat ved UiO og Fulbright-stipendiat i USA, ble han overlege i neonatologi ved Rikshospitalet i 1990, avbrutt av nok et opphold i USA. Han ble professor II i barnesykdommer ved UiO i 2003, og ble valgt til leder i Norsk barnelegeforening for perioden 2009–2011. Vuku Idrettslag. Vuku Idrettslag er en norsk fotballklubb som spiller i 3. divisjon. Klubben ble stiftet i 1893, og en av de kjente spillere siden den gang er Jon Olav Hjelde (Rosenborg og Nottingham Forest). Nåværende Rosenborg-spiller Tom Erik Nordberg har også spilt for klubben. Laget trenes av Bjørn Åge Henriksen. Lunde barneskole. Lunde barneskole er en offentlig grunnskole som ligger i sentrum av Skien. Skolen har 399 plasser fra 1. til 7. årstrinn. Skolen holder til i svært særpregede bygninger, som ble tegnet av arkitektene Karen og Odd Brochmann. En del av skoleanlegget, det såkalte S-bygget, har som det første skolebygget fra 1950-tallet blitt fredet av riksantikvaren.. I 2011 begynte Skien kommune å rive andre bygninger i skoleanlegget som ledd i en ombygningsplan for barneskolen. Skjellgribb. Skjellgribb (vitenskapelig navn: "Gyps rueppellii") er en stor gribb i haukefamilien med utbredelse i det sentrale Afrika, inklusive Etiopia, Sudan, Tanzania og Guinea. Den har fått sitt vitenskapelige navn etter den tyske forskeren Eduard Rüppell. Beskrivelse. Voksne individer av skjellgribb er nær en meter i lengde, med et vingespenn på rundt 2,6 m, og en vekt som vanligvis ligger mellom 7 og 9 kg. Kjønnene har samme utseende, spraglet brun eller svart farget overside med blekbrun underside. Tynn, skitten lys lo dekker hode og nakke. Lengst ned på halsen finnes en hvit krage, øyet er gult eller oransje, og det har en mørk sjokoladebrun strupeflekk. I regelen er de lydløse, men de kan høres under hekking, og når de eter på åtsel skriker de mye. Økologi. Skjellgribber er særs sosiale fugler, de hviler, hekker og eter i store flokker. De kan flytte seg raskt når det trengs, de svever med en fart opptil 35 km/t, og kan gjerne fly så langt som 150 km fra reirplassen for å finne mat. De kan gå opp i store høyder, 6000 m er ikke uvanlig, og i en veldig spesiell hendelse hendte det en gang at et fly over Elfenbeinskysten kolliderte med en skjellgribb 11 300 moh. Dette er den høyeste kjente fugleobservasjonen i verden. Skjellgribber har en spesialisert variant av hemoglobin alphaD typen; dette proteinet i blodet gjør at fuglene effektivt kan ta opp oksygen til tross for det lave partielle trykket i den øvre troposfæren. Dette er en art som er tilpasset steppeland i tørre områder og fjellområder i Afrika, særlig halvørkener og randsonen av ørkener. Hvileplasser ligger på utilgjengelige fjellhyller og i trær, vanligvis akasie. Når termikken setter inn omtrent to timer etter soloppgang, tar skjellgribbene av fra hvileplassen, starter patruljering av territoriet og søker etter åtsel eller matrester etter at rovdyr har tatt bytte. Om nødvendig kan de vente i mange dager til kjøtteterne forlater åtselet. Det er kjent at de kan ta levende bytter selv, men det hender sjeldent. Skjellgribber har et spesielt kraftig nebb. De tar først for seg av de mest attraktive myke delene av åtselet, så holder de frem med de harde delene, til og med beinstrukturer. Riller på tunga hjelper til med å skrape av kjøtt fra beina. De stapper i seg så mye at de knapt kan fly. Status. Skjellgribb skiftet kategori fra "livskraftig" til "nær truet" på IUCNs rødliste fra 2006 til 2007. Leif Salomonsen. Leif Salomonsen (født 8. mai 1898 i Christiania, død 31. oktober 1972 i Oslo) var en norsk barnelege og en sentral skikkelse i norsk pediatri på midten av det 20. århundre. Han var professor i pediatri ved Universitetet i Oslo og overlege ved Rikshospitalets barneavdeling i perioden 1941–67. Etter examen artium ved Frogner skole i 1916 fulgte medisinstudier ved Det Kongelige Frederiks Universitet, og han ble cand. med. i 1922. Han begynte som assistentlege ved Rikshospitalets barneavdeling i 1926, og ble spesialist i barnesykdommer i 1928. Samme år åpnet han egen spesialistpraksis i Oslo. I 1930 ble han dr. med. med avhandlingen "Periodisches Erbrechen und Ketonämie bei Kindern". Han var reservelege ved barneavdelingen 1930–34 og stipendiat ved universitetet 1934–39, samtidig som var nyfødtlege ved Kvinneklinikken. I 1941 ble han utnevnt til overlege og professor i pediatri, og satt i disse stillingene til han gikk av for aldersgrensen i 1967. Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 1990–1994. Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 1990 og 1994. Medlemmer. Her regnes med alle valgte medlemmer, samt fast møtende varamedlemmer. Svenning Winther. Sommer Sandri Svenning Winther (født 28. november 1937 i Skopun) er en tidligere færøysk skipper og politiker (JF). Han er utdannet skipper fra 1972, og er bosatt på Argir. Han var vararepresentant til Lagtinget fra Suðurstreymoy 1990–1994. Svenning Winther møtte fast for Jóannes Dalsgaard i 1991, Jacob Lindenskov i 1992, og Atli Dam 1992–1994. Karl Heri Joensen. Karl Heri Joensen (født 11. november 1955 i Klaksvík) er en færøysk bonde og tidligere politiker (SF). Han er utdannet regnskapsfører og gartner. Joensen var kommunestyremedlem i Klaksvíkar kommuna i periodene 1985–1988 og 1993–2004. I 2004 tapte han kampen om Sjálvstýrisflokkurins ene mandat med 3 stemmer, og stilte ikke som kandidat i 2008. Joensen var kultur- og samferdselsminister i Jógvan Sundsteins første regjering fra 18. januar til 22. juni 1989. Han var senere 1. vara til Lagtinget fra 1990 til 1994, og møtte fast fra 21. oktober 1993, da Asbjørn Joensen avgikk ved døden. Siljustøl. Siljustøl er en grunnkrets og et boligområde i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. I området ligger Siljustøl Museum, komponisten Harald Sæveruds hjem, og et større boligområde med både blokkbebyggelse, villaområder og rekkehus. Harald Sæveruds vei ligger i området. 1 654 innbyggere (2009). Eddie Hopkinson. Edward Hopkinson (født 29. oktober 1935 – død 25. april 2004) var en engelsk fotballspiller som spilte keeper. Han begynte karrieren i Oldham Athletic i 1951. Han spilte i Oldham til 1952, for så å gå til Bolton Wanderers. Han spilte i Bolton i 18 år, og innehar rekorden for flest spilte kamper i klubben. Til sammen spilte han 578 kamper i Bolton-trøya. I 1975 var han en periode manager i Stockport County. Mellom 1957 og 1959 spilte han 14 landskamper for. Han var Englands reservekeeper under fotball-VM 1958. State University of New York at Buffalo. State University of New York at Buffalo ble opprinnelig etablert i 1846 som University of Buffalo, et privat universitet med medisinsk fakultet. I 1962 ble University of Buffalo fusjonert med State University of New York, det største universitetssystemet i USA og et av de største i verden. New York Universitetet i Buffalo (State University of New York at Buffalo) har 28.192 studenter (2008) (hvorav 19.022 undergraduate), 1.827 akademisk ansatte, 83 Bachelorgradstudier, 133 Mastergradstudier, 78 doktorgradsstudier og 4 profesjonsstudier, tre campuser (Amherst og to i sentrum), forskningsmidler på USD 323.000.000 (2007) og et årlig budsjett på USD 1.300.000.000 (2007). State University of New York at Buffalo er dermed selve flaggskipet i og det største av de fire universitetssentra i det statlige universitetssystemet i New York. På samme måte som i Oslo, der en finner både Universitetet i Oslo og Høyskolen i Oslo, er det også en høyskole i Buffalo med byens navn. Sistnevnte heter Buffalo State College og er en høyskole som tilbyr Bachelor- og Masterstudier. Høyskolen i Buffalo (Buffalo State College) er også en del av State University of New York (SUNY) men må ikke forveksles med New York Universitetet i Buffalo (State University of New York at Buffalo) i det forskjellen mellom disse to er identisk med forskjellen mellom Universitetet i Oslo og Høyskolen i Oslo. I daglig tale kalles New York Universitetet i Buffalo (State University of New York at Buffalo) for "UB" mens Høyskolen i Buffalo (Buffalo State College) refereres til som "Buff State" på folkemunne. State University of New York at Buffalo er medlem av Association of American Universities. Blant universitetes alumni og akademisk ansatte finnes blant annet en amerikansk president, astronauter, Nobelprisvinnere, Pulitzer Pris vinnere m fl, herunder blant annet Ronald Coase, Michel Foucault, Millard Fillmore, Herbert A. Hauptman, J.M. Coetzee, Ellen Shulman Baker, Wolf Blitzer, Chaisang Chaturon, Orvan Hess, Richard Hofstadter, Jeremy Jacobs, Howard Kurtz, Robert B. Murrett, Henry Panasci, Abbe Raven, Tom Toles og Jeffrey Wigand. Universitetets forskere har bidratt til utviklingen av blant annet "implantable battery-operated cardiac pacemaker", PSA prostata test, "photodynamic cancer therapy", "Infasurf lung surfactant", pattern recognition software, Talent™ thoracic stent graft, teleradiology 3-D viewer and data transmission system mm og har blitt tildelt 54 patenter i perioden 2003 til 2007. Universitetets handelshøyskole (School of Management, State University of New York at Buffalo), ble for fjerde år på rad (2008) rangert av Wall Street Journal som en av verdens beste handelshøyskoler med hensyn til "fastest return on MBA investment". Bachelorprogrammet er rangert som nr 73 av U.S. News & World Report og nr 78 av BusinessWeek. Bachelor of Science in Business Administration (BBA) programmet ble etablert i 1923. Master of Business Administration (MBA) programmet ble etablert i 1931. Doktorgradprogrammet ble etablert i 1950. Akkreditert av AACSB International – The Association to Advance Collegiate Schools of Business – helt siden 1930. Sten Hagliden-prisen. Sten Hagliden-prisen (Svensk navn: "Sten Hagliden-priset") er en svensk pris som deles ut av IOGT-NTO til noen som arbeider i Sten Haglidens ånd, som innebærer «å bringe fram det lille, ubetydelige og forbigåtte i naturen eller menneskenes verden». Prisen ble delt ut for siste gang i. Alan Hodgkinson. Alan Hodgkinson (født 16. august 1936 i Maltby, South Yorkshire) er en tidlige engelsk fotballspiller. Han spilte keeper til tross for å være ganske lav (175 cm). Han signerte for Sheffield United fra Worksop Town 1. august 1953. Han spilte til sammen 675 kamper for Sheffield United mellom 1954 og 1971. Han debuterte i ligaen den 28. august 1954 borte mot Newcastle United. Mellom 1957 og 1960 spilte han tre kamper for. Han var med i troppen til fotball-VM 1958 og fotball-VM 1962, men spilte ingen kamper. Hodgkinson er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Philip Warren Anderson. Philip Warren Anderson (født i 13. desember 1923 i Indiana, USA) er en amerikansk fysiker. Han ble utdannet ved Harvard, og var professor ved Cambridge University i London. Han har skrevet flere bøker om fysikk. I 1977 fikk han Nobelprisen i fysikk sammen med Nevill Francis Mott fra Storbritannia og John H. van Vleck fra USA «for deres grunnleggende teoretiske arbeid med elektronisk struktur i magnetiske og uordnede systemer». Nevill Francis Mott. Nevill Francis Mott (født 30. september 1905 i Leeds, England, død 8. august 1996) var en britisk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1977 sammen med John H. van Vleck og Philip Warren Anderson for deres arbeid med magnetiske og elektroniske elementer. Mott ble i 1962 slått til ridder og fikk da rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. I 1995 ble han utnevnt til Order of the Companions of Honour. John H. van Vleck. John H. van Vleck (født 13. mars 1899 i Middletown i Connecticut, død 27. oktober 1980 i Cambridge i Massachusetts) var en amerikansk fysiker og matematiker. Han ble uteksaminert fra Harvard i 1922, og begynte som professor ved University of Minnesota. Han var med på Manhattan-prosjektet i 1942. I 1977 fikk han Nobelprisen i fysikk sammen med Sir Nevill Francis Mott og Philip Warren Anderson for deres arbeid med magnetiske og elektroniske elementer. Norges Bank (Skien). Norges Bank i Skien er en bygning som ligger i bydelen Lie. Allerede i 1836 hadde Norges Bank oppretta en avdeling i Skien. Ekspansjon gjorde en utvidelse nødvendig, og i 1849 sto det nye bygget ferdig. Det var stadskonduktør Hother Bøttger som sto bak bygget: han fant en egnet lokalisering, tegnet bygget, satte opp kalkyler og fulgte hele byggeprosessen. Arkitekt Hans Linstow hadde sett over tegningene til Hother Bøttger, men tilførte bare «en og anden Smaaforandring» til Bøttgers tegninger. Selve byggeprosessen tok tre år, og ble forsinka på grunn av den usikre grunnen på byggeplassen. Skien kirke, som ligger rett i nærheten, led senere under de samme grunnproblemene. Banken er bygget i nyrenessansestil, og bygningen har beholdt sitt opprinnelige eksteriør. Innvendig er det derimot gjort en del forandringer opp gjennom åra. Norges Bank holdt til i bygget frem til 1989, da virksomheten flytta til Larvik. I dag brukes bygget blant annet til kunstutstillinger. Nomenklatura. Nomenklatura er et uttrykk som ble brukt i Sovjetunionen og den sovjetiskdominerte østblokken dels om en oversikt over alle ledende posisjoner i partiet, forvaltningen, næringslivet og samfunnet, og som ble brukt for langsiktig planlegning i kommunistpartiets kaderpolitikk, dels som en betegnelse på de personene som innehadde disse posisjonene, altså om eliten i det kommunistiske maktapparatet. Nomenklatura-medlemmer var alltid medlemmer av kommunistpartiet. Etymologi. Ordet er avledet av latin "nomenclatura", dvs. navneliste, gjennom russisk "nomenklatura" (номенклату́ра). Uttrykket ble popularisert av dissidenten Michail Voslenski (Михаил Сергеевич Восленский), som i 1970 utgav boken "Nomenklatura: Sovjetunionens herskerklasse" (Номенклатура. Господствующий класс Советского Союза) Beskrivelse. Nomenklatura-begrepet refererte til kommunistpartiets autoritet i å styre utnevnelsen av personer til nøkkelposisjoner i regjerningshierarkiet, så vel som i partiets egen maktpyramide. Politbyrået, som del av nomenklaturaen, førte lister over hvem som kunne fylle hvilke stillinger. Samtidig med nomenklaturasystemet eksisterte patron-klient-relasjoner. Offentlige personer som hadde autoriteten til å utnevne individer til visse stillinger dyrket frem lojalitet hos dem de hadde utnevnt. Patronen passet på at klienten kom seg frem i hierarkiet og fikk støtte tilbake. Mektige patroner, som medlemmene i Politbyået, hadde mange klienter. En offentlig leder kunne være både klient (i relasjon til en patron på høyere nivå) og en patron (i relasjon til en klient på lavere nivå). Kommunistpartiets makt til utnevnelser. Nomenklaturaen oppstod tidlig i sovjetisk historie. Lenin skrev at utnevnelser skulle ta hensyn til følgende kriterier: pålitelighet, politisk innstilling, kvalifikasjon og administrative evner. Josef Stalin, som var den første generalsekretæren i partiet, ble ofte omtalt som Kamerat Kartotek (Tovarisch Kartotekov) for sin pinlig nøyaktige oversikt over detaljer i partiutnevnelser. For å foreta utnevnelser på en mer systematisk måte bygget Stalin opp partiets patronsystem og brukte det for å distibuere sine klienter rundt omkring i partibyråkratiet. Under Stalins ledelse i 1922 skapte partiet avdelinger av Sentralkomiteen og andre organer på et lavere nivå som var ansvarlige for registreringen og utnevnelsen av partitilitsvalgte. Under navnet utsjaspredi styrte disse organene utnevnelsene til viktige partiposter. I henhold til den amerikanske sovjetologen Seweryn Bialer var det særlig etter at Leonid Bresjnjevs maktovertagelse i oktober 1964 at partiet fikk utvidet sin makt til å foreta utnevnelser. Imidlertid, på slutten av 1980-tallet kom det offisielle uttalelser som tydet på at partiet ønsket å reduserer sin utnevnelsesautoritet, særlig innenfor økonomisk styring. Dette var en politikk som var på linje med Mikhail Gorbatsjovs reformtanker. Den nye klassen. Milovan Đilas skrev i boken "New Class: An Analysis of the Communist System" at nomenklatura utgjorde en ny klasse, og at den ble sett på med uvilje av vanlige borgere som en byråkratisk elite som hadde en privilegert livsstil, og som hadde erstattet den tidligere kapitalistiske eliten. Skrik (film). "Skrik" (originaltittel: "Scream") er en amerikansk skrekkfilm/slasherfilm fra 1996 regissert av Wes Craven. Hovedrollen spilles av Neve Campbell, mens andre sentrale roller besettes av David Arquette, Courteney Cox, Matthew Lillard, Skeet Ulrich, Rose McGowan og Jamie Kennedy. Filmens manus er ved Kevin Williamson. "Scream" bidro til å revitalisere slasherfilm på 1990-tallet, og har fått to oppfølgere (1997 og 2000), samt en film nummer fire som forventes i 2010. Den var også med på å gi støtet til samtidige filmer som "Fryktens sommer" ("I Know What You Did Last Summer"), "Urban Legend" og parodifilmen "Scary Movie". Alle tre har fått oppfølgere. Filmen ble godt mottatt av filmanmelderne og ble en stor publikumssuksess. Den ble i 1997 belønnet med tre Saturn Award (blant annet for beste skrekkfilm), samt en MTV Movie Award for beste film. Handling. Filmen starter med tenåringsjenta Casey som er alene hjemme. Hun er i ferd med å legge tilrette for en kveld med popkorn og en god videofilm. Midt under forberedelsene ringer en fremmed på telefonen som tilsynelatende har slått feil nummer. Kort etter ringer det igjen; samme mann, som nå ber om unnskyldning for å ha ringt tidligere. Når det ringer for tredje gang, vil han bare prate. De snakker om favorittgrøssere, popkorn og kjærester – alt sammen meget uskyldig. Tonen mellom dem tar imidlertid et dramatisk stemningsskifte da han plutselig antyder at han oberserverer henne via kikkert. Hun slenger på røret, men blir atter en gang oppringt. Denne gangen setter personen i telefonen henne i et makabert dilemma: Hvis hun ikke svarer riktig på et narrespørsmål om filmen "Fredag den 13de" får det tragiske konsekvenser for hennes kjæreste. Hun svarer feil, noe som får en dødelig utgang for både henne selv og kjæresten. Drapene får stor oppmerksomhet i småbyen og en lokal TV-stasjon setter drapene i forbindelse med et uoppklart drap bare for ett år siden. Når den drepte jentas venninne blir utsatt for et drapsforsøk av to menn med «skrikmasker» skjønner alle at det er en forbindelse og at to lystmordere går løs i den lille byen. En rekke lignende drap skjer og politiet synes å stå maktesløse. Anmelderne og publikum. "Skrik" ble godt mottatt av filmkritikerne og har oppnådd på mye som 84% på Rotten Tomatoes og 65% på Metacritic (juni 2009). Anmelderne i kjente publikasjoner som "Entertainment Weekly, Los Angeles Times" og "Washington Post" var blant de som uttrykte meste begeitring, men også "TV Guide" og Roger Ebert i "Chicago Sun-Times" gav den mye ros. Stemingen var mer lunken hos "Variety" og "The New York Times", mens "San Francisco Examiner" var blant de mest negative. Filmen ble en stor publikumssuksess i USA og innbrakte over $103 millioner på amerikanske kinoer alene, noe som gjorde at den havnet på en 13-plass over de mest innbringende filmene i USA for 1996. Den hadde også suksess utenfor USA og endte der opp på et resultat på $70 millioner. Filmen endte dermed opp med en total på over $173 millioner og havnet på en 15-plass over de mest innbringende filmene for 1996. "Scream" har blitt stående som tidenes mest innbringende slasherfilm. Priser og nominasjoner. Den ble i 1997 tildelt hele tre Saturn Award, for beste skrekkfilm, beste skuespillerinne og beste manus. Den ble samme år tildelt en MTV Movie Award for beste film, og året etter en ASCAP Award i kategorien Top Box Office Films. Den vant også en IHG Award ved International Horror Guild (1997) og Grand Prize ved filmfestivalen Fantastic'Arts (1997) (også kjent som Gérardmer Film Festival). Den ble i tillegg nominert til en MTV Movie Award i kategoriene beste skuespillerinnne, og tre Saturn Award for henholdvis regi og biroller. I Norge. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast tre og skrev følgende kommentar: «Skrik er ikke bare en skrekkfilm. Det er en skrekkfilm om skrekkfilmer, der alle personene vet de deltar i en handling og stadig refererer til vanlig prosedyre i nevnte sjanger. Blodet flyter og ironien florerer i en tidvis munter blanding». "VGs" anmelder uttrykte stor begeistring og gav den terningkast fem. Anmelderen mente den var en drivende underholdning av meget godt merke og la til: «Snarere er det en riktig vellaget og for «kjennere» en svir av en skrekkfilm-kommentar breddfull av gjenkjennelige scener og detaljer, bristeferdig av henvisninger til genrens «store» titler og inneholdende alle dens grøssende klisjeer». Aldersgrensen på den norske kinoversjonen ble opprinnelig satt til 18 år. Filmtilsynets begrunnelse var at den inneholdt «nærgående skildringer av drap i en genre som ikke er så vanlig på kino hos oss». Filmen ble imidlertid omvurdert den 2. juni etter noen klipp. Aldersgrensen ble dermed senket til 15 år. En usensurert versjon med 18 års aldersgrense ble utgitt på VHS i 1998. Stig Carlson-prisen. Stig Carlson-prisen (Svensk navn: "Stig Carlson-priset") er en svensk litteraturpris på 25 000 SEK som deles ut av tidsskriftet Lyrikvännen til «poeter som har gjort seg fortjent». Tidsskriftet har hatt et "Lyrikkråd" som helt siden 1950-tallet årlig har delt ut Stig Carlson-prisen. Voidkoeffisient. Innen kjernekraft er voidkoeffisient (også kalt "«voidkoeffisient for reaktivitet»") et nummer som kan bli brukt til å estimere hvor mye reaktiviteten for en kjernereaktor endres når voider (tomrom) dannes i reaktorens moderator eller kjølesystem. Reaktivitet, innen atomfysikk måler gradene av med forandring under en nøytron multiplikasjon i en reaktorkjerne. Reaktiviteten har direkte relatert til tendensen i en reaktorkjerne til å endre effektnivå. dersom reaktivitet er positiv, har kjernens effekt en tendens til å øke, hvis den er negativ, har kjernens effekt en tendens til å avta, hvis reaktivitet er null, har kjernen effekt en tendens til å forbli stabil. Det er viktig å merke seg at reaktiviteten i seg selv ikke bestemmer gradene som en reaktor kjerne endrer sin termiske utgangseffekt til. Det bestemmer kjernens tendens til å endre seg, og derfor tilsier den mengden av reaktivitet av motsatt tegn som må tilføres av reaktorens kontrollsystem for å oppnå ønsket utgangseffekt (eller effektendring i det hele). Det kan bli sammenlignet med en bils reaksjon til eksterne og interne friksjonskrefter, ettersom forholdene rundt endres, og dermed de mottiltakene som føreren må svare med (ofte ubevisst) for å opprettholde fart, eller utføre en ønsket manøver. Reaktiviteten er påvirket av mange faktorer, inkludert temperaturen og tettheten til kjølevæsken/moderatoren, brenselstemperatur og tetthet, og den strukturelle temperaturen og tetthet. Netto reaktivitet i en reaktor er summen av alle disse bidragene, hvorav voidkoeffisienten kun er en av dem. Reaktorer der enten moderatoren eller kjølesystemet er flytende, vil vanligvis ha en voidkoeffisient som er negativ, dersom reaktoren er under-moderert, eller positiv, dersom reaktoren er over-moderert. I reaktorer der hverken moderatoren eller kjølesystemet er flytende, feks. Grafitt-moderert eller gasskjølt, vil ha en voidkoeffisient som er tilnærmet lik null. Forklaring. En kjernefysisk fisjon drives av en kjernereaksjoner, der hvert atom som spaltes frigir varme og nøytroner. Hvert nøytron kan kollidere med andre kjerner og forårskae at disse også blir spaltet. Hastigheten til disse nøytronene påvirker dets mulighet til å ytterligere spalting, som da er grunnen til at det benyttes en nøytronabsorberende materialer. Spesielt blir absorbert lettere enn r, så en nøytronmoderator som senker farten på nøytronene vil øke reaktiviteten til en kjernereaktor. På den andre siden, vil nøytronabsorberende materiale senke reaktiviten for en kjernereaktor. Disse to mekanismene blir brukt for å kontrollere den termiske utgangseffekten for en kjernereaktor. For å holde en kjernereaktor i stand, få den til å fungere, og for å ta ut nyttig kraft, må det benyttes et kjølesystem. Noen reaktorer sirkulerer vann under trykk, noen bruker flytende metall, som feks. sodium, bly eller kvikksølv, mens noen bruker gass. Dersom kjølevæsken er flytende, kan den begynne å koke dersom temperaturen i reaktoren stiger. Denne kokingen fører til voider på innsiden av reaktoren. voider kan også oppstå dersom kjølevæsken forsvinner fra reaktoren på grunn av en eller annen ulykke. Noen reaktorer opererer med konstant kokende kjølevæske, og de bruker da den genererte dampen til å spinne turbinene. Den flytende kjølevæsken kan opptre som en nøytronabsorberer eller som en nøytronmoderator. Uansett, så vil mengden av void i reaktoren påvirke reaktorens reaktivitet. Endringen i reaktivitet på grunn av endring i void på innsiden av reaktoren er direkte proporsjonal med voidkoeffisienten. En positiv voidkoeffisient betyr at reaktiviteten øker etter hvert som innholdet av void i reaktoren øker på grunn av økt koking eller tap av kjølevæske, feks. dersom kjølevæsken opptrer som en nøytronabsorberer. Dersom voidkoeffisienten er stor nok, og kontrollsystemet ikke reagerer raskt nok, kan skape en "«positiv feedback loop»" som fort kan koke all kjølevæske i reaktoren. Det var dette som skjedde under ulykken i Tsjernobyl. Bygging av reaktorer med en positiv voidkoeffisient er ulovlig i USA. En negativ voidkoeffisient betyr at reaktiviteten avtar etterhvert som innholdet av void i reaktoren øker – men det betyr også at reaktiviteten øker dersom innholdet av void avtar i reaktoren. I reaktorer med kokende vann, med stor negativ voidkoeffisient, vil en plutselig trykkøkning (forårsaket av feks. brudd på en ventil til damprørene) føre til en plutselig avtagning i voidkoeffisient Det økte trykket vil føre til at noe dampboblene kondenserer ("kollapser"); og den termiske utgangseffekten vil muligens øke helt til den blir stanset av sikkerhetssystemer. Ved økt voiddannelse på grunn av høyere effekt, eller på grunn av feil i komponenter som kontrollerer effekten, kan innholdet av void øke, og effekten synke. Alle reaktorer med kokende vann er utformet for å håndtere denne type hendelser, noe som er påkrevd. På den andre siden, dersom en reaktor er disignet for å operere uten voider, kan en stor negativ voidkoeffisient fungere som et sikkerhetssystem. Tap av kjølesystem i en slik reaktor senker den termiske utgangseffekten, men den genererte varmen blir ikke lengre fjerner, så temperaturen kan stige dersom alle andre sikkerhetssystemer feiler. Derfor, for stor voidkoeffisient på den ene eller den andre måten, kan være et designproblem, og kan kreve mer forsiktighet og raskere fungerende kontrollsystemer. Gasskjølte reaktorer har ikke problemer med dannelse av voider. Robert Mundell. Robert Mundell (født 24. oktober 1932 i Kingston, Ontario), er en canadisk professor i økonomi. Han tok sin eksamen ved University of British Columbia og sin doktorgrad ved MIT. Mundell er kjent for sitt arbeide innen monetær dynamikk, Mundell-Fleming-modellen og Mundell-Tobin-effekten. Hans studier av optimale valutaområder bidro til at euroen ble skapt. Mundell fikk Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til Alfred Nobels minne i 1999 «for sin analyse av penge-og finanspolitikken under annen valutakursregimer og hans analyse av optimale valutaområder». Brøndby stadion. Brøndby Stadion er hjemmebanen til fotballklubben Brøndby IF. Den er referert som "Vilfort Park" blant Brøndby-tilhengere, oppkalt etter klubbens legende Kim Vilfort. Historie. Stadion ble bygget i 1965 som et gressfelt tilrettelagt for riidrett. En hovedtribune ble ikke bygget før 1978, da en tribune med kapasitet på 1 200 sittende tilskuere ble tatt i bruk. Da Brøndby IF rykket opp til det øverste nivået i dansk fotball i 1982, ble det bygget en tribune på motsatt side med plass til 5 000 tilskuere. I 1990 ble friidrettsbanen fjernet, og ytterligere 2000 plasser installert til den totale kapasitet på 10 000. Brøndby IF kjøpte Brøndby Stadion fra Brøndby kommune i mai 1998, for 23,5 millioner danske kroner. Klubben var i gang med å modernisere stadion, og når klubben kvalifiserte seg for UEFA Champions League 1998/99, ble kampene ble flyttet til Parken stadion. Etter en ombygging i 2000-2001, ble den samlede stadionkapasiteten på 29 000, og 22 000 under europacupkamper. Den 22. oktober 2000 ble stadion åpnet etter ombyggingen, med en 4-2 seier over Akademisk Boldklub med 28 416 tilskuere tilstede. Siden har stadionen sett en rekke mindre og større tekniske forbedringer. Pernell Whitaker. Pernell Whitaker (født 2. januar 1964) er en tidligere profesjonell bokser fra Norfolk i Virginia i USA. Etter å ha tatt VM-sølv i lettvekt i 1982 og OL-gull to år senere, ble han profesjonell, og ble senere verdensmester i fire forskjellige vektklasser. Whitaker fikk kallenavnet «Sweet Pea». Dette kom som resultat av en misforståelse, ettersom han som ung ble kalt «Sweet Pete», men en lokal sportsjournalist skrev feil, og det nye kallenavnet fulgte Whitaker resten av karrieren. DF «Ammonia». DF «Ammonia» ved kai på Mæl. DF «Ammonia» er en av fire gjenværende jernbane-dampferger i verden, og er en av to fredede ferger på Tinnsjøen i Tinn i Telemark. Den var den tredje fergen som ble satt i drift som passasjerferge på Tinnsjøen. Fergene DF «Ammonia» og MF «Storegut» er bindepunktet mellom privatbanen Rjukanbanen og Tinnosbanen som tilhører NSBs jernbanenett i Norge. «Ammonia» kostet totalt NOK 932 000, og ble bygget i deler ved Moss Værft og Dokk, og satt sammen på Tinnoset, før den ble sjøsatt 18. juni 1929. I 1951 ble det lagt om fra kull til oljefyring og 2. klassesalongen modernisert noe senere på 50-tallet. Den gikk i fast trafikk til 1957, da den ble reserveferge for den mer moderne «Storegut». «Ammonia» ligger nå ved kai på Mæl i Tinn. «Ammonia» kan ta 250 passasjerer og 16-17 jernbanevogner på dekket, og ble først erklært vernet av Riksantikvaren i 1998. Spesielt maskinrommet er usedvanlig flott, og fergen hadde luksuskabiner for fintfolket som dro jernbaneveien til Rjukan under Norsk Hydros etablering. Navnet «Ammonia» er sannsynligvis avledet av ammoniakk eller kunstgjødselet ammoniumnitrat, som var det de fleste jernbanevognene fraktet fra Rjukan ut til verdensmarkedet. «Ammonia» er søsterskipet til DF «Hydro» som ble senket på Tinnsjøens dypeste punkt utenfor Rudsgrend i den siste av tungtvannssabotasjene under den andre verdenskrig. I 1998 ble DF «Ammonia» erklært verneverdig, og i juni 2009 ble hun vedtatt fredet av Riksantikvaren, sammen med MF «Storegut». Det forventes at også jernbanestrekningene Rjukanbanen og Tinnosbanen vil inngå som en del av planene om å frede dette som et transporthistorisk kulturminne. Dette ble foranlediget av Rjukanbanens 100 årsjubileum 9. august 2009, samme år som regjeringen bevilget penger til bevaringsprosjektet som et ledd i kulturminnevern-året. Sideelv. Ei sideelv er ei elv eller en bekk som ikke renner direkte ut i havet, men munner ut i hovedelva i et vassdrag. I større vassdrag kan ei sideelv også ha egne sideelver, og den blir dermed hovedelva i et "sidevassdrag". Sammen med hovedelva drenerer sideelvene det omkringliggende nedslagsfeltet for overflatevann ved å føre vannet ut til havet. Stedet hvor to elver løper sammen kalles et "samløp". Uttrykkene "høyre sideelv" og "venstre sideelv" beskriver den relative posisjonen til sideelva i forhold til hovedelva, sett i den retningen elva renner. Kampå. Kampå er et tettsted i Nes kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og er det tettbebygde området av stedet Fenstad, som ligger mellom Vorma og Kampåa. Kampå ligger fem kilometer øst for Brårud, og åtte kilometer nord for Vormsund langs Riksvei 177. Svanfossen går mellom Kampå og Brårud. Fenstad kirke ligger her. Skogrand. Skogrand er et tettsted i Nes kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 16 kilometer nordøst for kommunesenteret Årnes og 12 kilometer nordøst for Vormsund. Tettstedet Opakermoen ligger åtte kilometer sør for Skogrand. Skogrand er en del av det større stedet Skogbygda, og er et tettbebygd område omtrent to kilometer øst for Ingeborgrudmoen der Skogbygda skole ligger. Anne-Brit Krag. Anne-Brit Krag (født 14. april 1951) er en norsk bildekunstner. Hun er datter av arkitekt Herman Krag i Trondheim. Anne-Brit ble utdannet ved Kunsthøjskolen i Holbæk, Kunstskolen i Trondheim (1967–68), Bergen kunsthåndverksskole (1969–72 og 74–75) og Statens lærerskole i forming, Notodden (1972–73). I 1977, 78 og 80–82 ble hun antatt ved Høstutstillingen. Krag er innkjøpt av blant andre Bergen billedgalleri, Norsk kulturråd, Oslo kommunes kunstsamlinger og Norske kunsthåndverkeres fond for innkjøp av norsk kunsthåndverk fra samtiden, og har hatt en rekke utsmykningsoppdrag, deriblant ved Kristiansund sykehus (1986), Roseby (1991), Ikornnes kapell (1996) og Larsnes kapell (1999). Hun har undervist ved Gerhard Schønings skole (1973), Aureosen skole (1980–82 og 92–93) og Romsdal videregående skole (1998–99) samt drevet undervisning i eget verksted. Anne-Brit Krag er medlem av Bildende Kunstnere Møre og Romsdal, Norske Grafikere og Norske Tekstilkunstnere. Hun har i senere tid arbeidet mye med glasskunst. Krag bor og har galleri i Aureosen i Fræna sammen med bildekunstneren Atle Færøy. All of the Above. «All of the Above» er en sang fra progressiv rock supergruppen Transatlantic, utgitt på deres debutalbum ' i 2000. Sangen er skrevet av Neal Morse, Mike Portnoy, Pete Trewavas og Roine Stolt, og består av seks satser. «All of the Above» er albumets lengste sang med 30 minutter og 59 sekunders lengde. Struktur. Sangen har en oppbygning av sangen via temaer og sømløse overganger, temposkifter og komplekse symfoniske passasjer som ikke er ulik bandet Yes' komposisjon «Close to the Edge». Musikalsk har naturlig nok «All of the Above» et mer moderne lydbilde, men det benyttes «typisk» instrumentering, eller sampler-versjoner av disse, som progressive rock-band benyttet under sjangerens glansperiode på 1970-tallet. Neal Morse har et utall av lyder på sin synthesizer, blant annet hammondorgel, mellotron og moog-effekter. I. «Full Moon Rising». Satsen starter med en overtyre, der alle de seks satsenes hovedtemaer presenteres. Så føres vi inn i satsens eget tema, som er basert på et konvensjonelt rock-riff. Stemningen endres og et soloparti i jazz-inspirert stil leder over til neste sats. II. «October Winds». Andre sats er en blues-inspirert ballade. Teksten forteller om håpløshet og oppgitthet. Mens musikken drives seigt videre, forsvinner den nesten helt inntil et bass-riff overtar. Riffet går sømløst over i neste satsens tema. III. «Camouflaged in Blue». Den tredje satsen starter med et enkelt, nesten «funky-groove» bassriff der resten av instrumentene kommer gradvis med. Etter versene starter en orgelsolo, som blir avløst av en gitarsolo og det utvikler seg nærmest til en duell mellom alle instrumentene i en jam. Det bygges gradvis opp mot et crescendo, som avsluttes med en punktering i form av en sekvens med «powerchords» fra gitaren. Dette fører musikken direkte inn i den neste satsens hovedtema. IV. «Half Alive». Satsens hovedtema kommer nærmest som en naturlig følge av den forrige satsens avslutning, og fører oss til sangens mest aggressive sats. En tekst som forteller om ugjorte ting, uoppfylte drømmer og tapt kjærlighet akkompangeres av et orgeltema i forgrunnen med hard rock-inspirerte gitarer, bass og trommer. Satsen ender mykt og sårt, og et enkelt tema spilt på mellotron (eller mellotron-sampler) sender sangen liksom svevende inn i femte sats. V. «Undying Love». Satsen åpner som en ballade og bygges opp vers for vers. I starten er det kun sang og akustisk gitar, men gradvis kommer de andre instrumentene med. Musikken bygges opp, en solosekvens i heavy metal-stil bringer satsen til et crescendo. Satsen avsluttes brått med et kort pianotema som fører musikken direkte inn i siste sats. VI. «Full Moon Rising (reprise)». Som satsens tittel antyder, vendes musikken brått tilbake til den første satsens hovedtema. Etter to vers med energisk rock, kommer en a capella-seksjon, før et tema fra overtyren repeteres og sangen ebber ut i en lavmælt lydcollage i en slags ambient-stil. Alternative versjoner. På Neal Morses album "Transatlantic Demos" finnes en tidlig versjon av sangen under tittelen «Full Moon Rising». Denne versjonen er 22 minutter og 34 sekunder lang, og inneholder de fleste temaene fra den ferdige versjonen. På Roine Stolts album ' finnes en versjon med alternativ lydmiks. Den gir et noe annerledes lydbilde, først og fremst ved valg av fremhevede instrumenter i de forskjellige solopartiene. Strukturen er ellers identisk med den utgitte versjonen. APSARA. APSARA (Authority for the Protection and Management of Angkor and the Region of Siem Reap) er en kambodsjansk statlig organisasjon som er ansvarlig for å beskytte området omkring Angkor. Det ble grunnlagt i 1995 og har ansvar for forskning, konservering og restaurering av området, samt utviklingen av bosetning og turisme i området. Navnet er et akronym som spiller på den kvinnelige naturånden i hinduistisk og buddhistisk mytologi kalt "apsara". German Apsara Conservation Project. German Apsara Conservation Project (GACP) er en ideell organisasjon med base ved universitetet i Köln, som er viet til å bevare apsaraer og devaer og andre basrelieffer i Angkor Wat. Organisasjonen får primært sine midler fra det tyske utenriksdepartementet. Angkor Wat er det største templet i verdensarvområdet Angkor i Kambodsja, som ble lagt til på verdensarvslisten i 1992. På tross av den nåværende litt nedslidte tilstanden er templet ikke ført opp på listen over steder som er i fare. På et nasjonalt nivå er området under administrasjon av APSARA Authority. GACP arbeider i sammen med både UNESCO og APSARA Authority for bevaringen av dette monumentet. António da Madalena. António da Madalena (av og til stavet "Antonio da Magdalena") var en portugisisk kapusinermunk. Han var en av de første vestlige som besøkte templene ved Angkor. Han reiste rundt på stedet i 1586 og i 1589 ga han en beskrivelse av sine inntrykk til historikeren Diogo do Couto før han omkom i et skipsforlis utenfor for Natal. Han forsøkte å dra i gang i en restaureringsinnsats for Angkor, men prosjektet var ikke suksessfullt. Henri Mouhot. Henri Mouhot (født 15. mai 1826 – død 10. november 1861) var en fransk naturforsker og oppdagelsesreisende fra midten av det 19. århundre. Han ble født i Montbéliard, Doubs i Franksike – nær den sveitsiske grensen, men tilbrakte sin barndom i Russland og muligens deler av Asia. Han døde nær Naphan, Laos. Han huskes primært som den som ga den vestlige verden kjennskap til Angkor i Kambodsja gjennom sine reiseskildringer. Tidlig liv. Som ung professer i filologi tilbrakte Mouhot minst ti år i Russland hvor han underviste i språk. Han reiste gjennom Europa med sin bror Charles, hvor han studerte de fotografiske teknikkene Louis Daguerre hadde utviklet. I 1856 henga han seg tl studier i naturvitenskap. Samme år giftet han seg med en etterkommer (sannsynligvis et barnebarn) til den skotske oppdagelsesreisende Mungo Park. Etter å ha lest "The Kingdom and People of Siam" av Sir James Bowring i 1857, besluttet Mouhot seg for å reise til Indokina for å foreta en serie botaniske ekspedisjoner for å samle inn nye zoologiske eksemplarer. Hans første forespørsler om lån og reise ble avvist av franske selskaper og regjeringen under Napoleon 3.. Det Kongelige Geografiske Selskap og Det Zoologiske Selskap i London ga ham så støtte og han satte kursen mot Bangkok, via Singapore. Angkor. Mouhot krediteres ofte feilaktig for å ha oppdaget Angkor — plasseringen og eksistensen av hele serien av templer og ruiner i Angkor var hele tiden kjent av khmerene og hadde vært besøkt av adskillige vestlige reisende siden det 16. århundre. Mouhot skriver i sine journaler at hans samtidige, fader Charles Emile Bouillevaux — en fransk misjonær med base i Battambang — hadde rapportert at han og andre vestlige oppdagelsesreisende og misjonærer hadde besøkt Angkor Wat og de andre khmertemplene minst fem år før Mouhot. Fader Bouillevaux utga sine journaler i 1857: "Travel in Indochina 1848–1846, The Annam and Cambodia". Tidligere hadde en portugisisk handelsreisende, Diogo do Couto, besøkt Angkor og skrev om det i 1550, og en portugisisk munk, António da Madalena, skrev om sitt besøk til Angkor Wat i 1586. "Et av disse templene — en rival til Salomos, og reist av en oldtids Michelangelo — tar muligens en ærefull plass ved siden av våre vakreste bygninger. Det er mer storslått enn noe etterlatt av grekerne eller romerne, og viser en trist kontrast til den tilstand av barbarisme som nasjonen nå er sunket ned i." "Ved Ongcor, er det … ruiner av en slik storslåtthet … at ved første øyekast fylles man av en så dypfølt beundring og man kan ikke unngå å spørre seg selv hva som har skjedd med denne mekstige rase, så sivilisert, så opplyst, skaperne av disse gigantiske arbeidene?" Slike sitater kan ha gitt næring til feilopfattelsen at Mouhot hadde funnet de forlatte ruinene av en tapt sivilisasjon. Det Kongelige Geografiske Selskap og Det Zoologiske Selskap, som begge var interessert i å annonsere nye funn, har tilsynelatende oppfordret til ryktet om at Mouhot — som de hadde sponset for å kartlegge fjell og elver og katalogisere nye arter — hadde oppdaget Angkor. Mouhot antok selv feilaktig at Angkor var bygget av en tidligere sivilisasjon en khmerene. For selv om den selvsamme sivilisasjon som hadde bygget Angkor var i live og like foran øynene hans anså han dem for å være i en tilstand av barbari og kunne ikke tro at de skulle være sivliserte og opplyste nok til å kunne ha bygget det. Han antok at skaperne av noe så storslått var en forsvunnet rase og han daterte feilagtig Angkor til å være 2 000 år gammelt, til omrkring samme tidspunkt som oldtidens Rom. Den sanne historien om Angkor Wat ble senere satt sammen fra boken "Skikkene i Kambodsja" skrevet av Temur Khans utsending til Kambodsja Zhou Daguan i 1295-1296 og fra stilistiske og epigrafiske beviser samlet inn under den påfølgende ryddingen og restaureringen som ble utført i hele Angkorområdet. Det er nå kjent at Angkor var bebodd fra tidlig i det 9. århundre til tidlig i det 15. århundre. Kolonialisme. "Vil den nåværende bevegelse av Europas nasjoner mot øst resultere i noe godt ved å introdusere disse land for godene i vår sivilisasjon? Eller kommer vi der som stumme instrumenter for uendelige ambisjoner og forøker deres ulykker?" Mouhot døde av malaria på sin fjerde ekspedisjon til jungelen i Laos. Bad Köstritz. Bad Köstritz ligger 7 km nordvest for Gera ved elven Weiße Elster i Landkreis Greiz, delstaten Thüringen. Byen er kjent for bryggeriet "Köstritzer Schwarzbierbrauerei" (grunnlagt i 1543) som lager et berømt svartøl. Videre dyrkes det georginer i byen. Det finnes også en kjemifabrikk i bydelen "Heinrichshall". Stig Sjödinprisen. Stig Sjödinprisen (Svensk navn: "Stig Sjödinpriset") er en svensk pris som skal fremme arbeiderlitteratur og som er delt ut årlig siden 1997. Prisen som er på 40 000 SEK ble innstiftet av Stig Sjödin Sällskapet, Runö folkhögskola og fagfobundene Kommunal, Metall og Skogs- och Träfacken. Sten Moe. (født 20. mars 1906 i Fredrikstad, død 27. mai 1975 samme sted) var en norsk fotballspiller, kjent fra landslaget. For Fredrikstad FK startet han som junior under treneren Birger Möller i 1923. Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1932 da hans yngre bror Sverre Moe scoret fire ganger. Skader og uenigheter holdt ham dog borte 1933-34, 1935, 1936 og 1938, samt Norgesserien 1937-38 og 1938-39. Med lagkameratene Karl Pedersen og Arne Børresen debuterte han for Norges herrelandslag i fotball mot Tysklands herrelandslag i fotball 1927. Han fikk seks Han jobbet for Fredrikstad Mekaniske Verksted. Etter opplegging trente han litt og var formann i klubben. Han var bror til Kjell Moe og Sverre Moe, og far til Finn Moe; alle Fredrikstad FK-spillere. Beng Mealea. Vegger og vinduer ved Beng Mealea Beng Mealea (khmer: ប្រាសាទបឹងមាលា "Prasat Beng Mealea") er et tempel i Angkor Wat-stil lokalisert 40 km øst for hovedgruppen av templer i Angkor, Kambodsja, og 77 km fra Siem Reap langs veien. Det er stort sett urestaurert, med blomstrende trær og busker mellom tårnene og i gårdsrommet, og mange av steinene fra tempelet ligger i store hauger. I mange år var det vanskelig å nå, men en ny vei til templene Koh Ker passerer Beng Mealea og flere besøkende kommer nå til stedet. Tempelet ble bygd under kong Suryavarman II tidlig i det 12. århundre. Selv om det er mindre i størrelse enn Angkor Wat, kongens viktigste monument, rangerer Beng Mealea likevel blant Khmerimperiets større templer. Det er i hovedsak bygget av sandstein. Omringet av vollgraver er det rettet mot øst, men har innganger fra de tre andre himmelretningene også. Tre gallerier omringer en sentral helligdom, og strukturer kalt bibliotekene ligger til høyre og venstre på veien som fører inn fra øst. Det er forseggjorte utskjæringer av scener fra hinduistisk mytologi, inkludert kjerningen av Havet av melk og Vishnu som bæres av fugleguden Garuda. Hallarøya. Hallarøya er ei øy i Smøla kommune i Møre og Romsdal. Øya er et tidligere fiskevær, men har idag ingen fastboende. Strømsdammen. Strømsdammen er et tjern som ligger vest i Voksenåsen og like nedstrøms Lillevann. Tjernet er et oppdemmet, grunt vann på ca. 125 dekar, som tidligere var en del av vannforsyningsanlegget til Bogstad gård. Historie. Den opprinnelige dammen ble bygget i siste del av 1800-tallet for å sikre vannforsyning og elektrisk kraft til Bogstad gård. Vannet ble dannet ved oppdemming av Rødkleivsbekken på Voksenåsen. I august 1995 ble det påvist store hull og sprekker i demningen. Etter en reportasje i Akersposten hvor Terje Bjøro fra Røa Venstre krevde rehabilitering ble området stengt og vannet tappet fra dammen. Etter dette fulgte en hard kamp for lokale krefter for å få dammen rehabilitert. Høsten 1996 til våren 1997 ble Strømsdammen rehabilitert av NVE for Oslo kommunes regning, og det ble anlagt en ca. 3 meter bred grusvei fra Arnulf Øverlandsvei inn til demningen. Sammen med en baderampe, gjør dette dammen tilgjengelig for rullestolbrukere og barnevogner. Den nye dammen ble åpnet 12. mai 1997. Etter utbyggingen på Voksenskogen på 80-tallet har turtrafikken til Strømsdammen økt kraftig. Det er blitt et meget populært oppholdsområde, bade- og fiskevann og blir benyttet til friluftsliv både sommer og vinter. Nepoidea. Nepoidea er insekter som lever i ferskvann, som rovdyr. De tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Foruten tegene består nebbmunnene av plantesugere (Homoptera). Nepoidea omfatter to familier, vannskorpioner (Nepidae) og kjempevannteger (Belostomatidae). De fleste artene av Nepoidea finnes i varmere strøk. Bare et par arter finnes i Norge. Utseende. Nepoidea er mellom 9 – 120 mm lange, noen arter i slekten "Lethocerus" er de største av alle nebbmunner. Foran på, på undersiden av hodet, har de en flerleddet sugesnabel. Nepoidea er lett gjenkjennelige på de kraftige frambeina som er fangstorganer med sigdformede legger. Hodet er forholdsvis lite med store fasettøyne og nesten usynlige antenner, sugesnabelen middels lang. Underfamilien Nepinae er flate og ligner på visne blader, mens underfamilien Ranatrinae er lange og tynne og pinnelignende. I begge tilfeller er de godt kamuflert og ikke lette å oppdage. Kjempevannteger (Belostomatidae) er vanligvis avlangt ovale og litt flate. Levevis. Nepoidea finnes i ferskvann, i dammer og sakterennende bekker. De ånder gjennom haletrådene, et par rør, som finnes bakerst på bakkroppen. De fungerer en slags snorkel eller et pusterør. Pusteorganet stikkes opp igjennom vannoverflaten når dyret skal puste. Dette røret er meget langt hos vannskorpioner, kortere hos kjempevannteger. De fanger vanligvis byttet ved å sitte stille og vente på at det skal komme innenfor rekkevidde, griper det så med de spesialiserte forbeina. Nepoidea er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler, som de bruker til å suge i seg næring med. De er rovdyr og lever av andre mindre dyr, som de fanger og holder med de lange og kraftige frambeina, mens de suger ut kroppsvæsken. Spyttet inneholder enzymer som løser opp byttedyrets vev, slik at tegen kan drikke det som en suppe. Sugesnabelen kan også brukes til å gi smertefulle stikk om man plukker dem opp. Nepoidea har, som alle nebbmunner, ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Systematisk Inndeling / europeiske arter. Familien er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: Kjempevannteger, Ochteridae, Paddeteger, Buksvømmere, Aphelocheiridae, Potamocoridae, Vannrøvere, Ryggsvømmere, Pleidae og Helotrephidae Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske vannskorpionene. Karragenan. Karragenan er et naturlig geleringsmiddel utvunnet fra rødalger av tangarten "Rhodophyceae". Det er finmalt pulver som blant annet kan benyttes i sjampo for å gi en naturlig balsameffekt. Det benyttes også mye i matvarer. Stoffet har E-nummer 407. Céret. Céret (katalansk "Ceret") er en liten by og kommune sør i Frankrike. Den er underprefektur "(sous-préfecture)" i departementet Pyrénées-Orientales i regionen Languedoc-Roussillon, og har om lag innbyggere. Byen ligger ved foten av Pyreneene, og er mest kjent for et museum med moderne kunst, som har mange bilder og skulpturer av Pablo Picasso og andre impresjonister. Café Pablo i byen er tilegnet Picasso, og Grand Café, som fremdeles finnes i dag, var en møteplass for mange kjente kunstnere på begynnelsen av 1900-tallet. Området rundt Céret er en storprodusent av frukt, og er særlig kjent for kirsebærene. De første bærene som blir plukket hver sesong blir etter tradisjonen sendt til den franske presidenten. Céret har en årlig kirsebærfestival, og en konkurranse i å spytte kirsebærsteiner så langt som mulig. Céret har også et årlig okseløp, der unge okser løper etter menn og damer i gatene. Personer, gjerne fyrt opp på den lokale vinen med tradisjonelle katalanske klær i rødt og gult, løper etter oksene i et forsøk på å få tak i halen til oksene og å holde fast så lenge som mulig. Geografi. Byen strekker seg mellom 175 og meter over havet, og ligger 200 km fra Montpellier, 250 km fra Toulouse og 180 km fra Barcelona. Weißenfels. Weißenfels an der Saale (sentrum) Weißenfels er den største byen i Burgenlandkreis i delstaten Sachsen-Anhalt. Byen ligger der Saale renner ut fra Buntsandsteinfjellene inn i Leipziger Tieflandsbucht, ikke langt fra A 9, ca 30 km sørvest for Leipzig. Kolbotn Torg. Kolbotn Torg er et kjøpesenter på tettstedet Kolbotn i Oppegård kommune. Det er 70 butikker der, og det er 12 minutter med tog fra Oslo sentrum. Det er også 250leiligheter over og rundt kjøpesenteret, som nesten alle er blitt solgt siden februar 2008. Kolbotn Torg er bygget på en spesiell måte, ved at man først gravde ut et stort hull i bakken, og så bygde opp kjøpesenteret og p-hus, slik at senteret ligger delvis under bakken. Vår tidsregning. Vår tidsregning, alternativt vanlig tidsregning (engelsk: "Common Era" , tysk: "unsere Zeitrechnung", svensk: "vår Tidräkning"), med de tilhørende begrepene før/etter vår tidsregning (forkortet fvt. og evt.), er benevnelser for å angi årstall etter tidsregningen basert på Kristi fødsel på en mer verdinøytal måte. Vår tidsregning er altså ikke en alternativ tidsregning, men et alternativt navn på tidsregningen som etter tradisjonen startet ved Kristi fødsel. Derfor viser 2012 evt. og 2012 e.Kr. til det samme året, på samme måte som 2012 CE og 2012 AD viser til det samme året på engelsk. Benevnelsene blir ikke anbefalt av Språkrådet; verken «før/etter vår tidsregning» eller forkortelsene «fvt./evt.» er normerte, og de inngår dermed ikke i offisiell rettskrivning etter Språkrådets standard. Tilsvarende benevnelser brukes også i andre språk. Eksempelvis benyttes "before Common Era/Common Era" i samme kontekster i engelskspråklige land. Den direkte oversettelsen av disse til kinesisk, "gong yuan qian/gong yuan" (公元前/公元), er i universell bruk i Kina, og på tysk er benevnelsen "unsere Zeitrechnung" («vår tidsregning») brukt i likhet med de engelske begrepene. Historisk bruk av tilsvarende begrep på andre språk. På engelsk har tradisjonelt benevnelsene "Anno Domini" (AD) og "Before Christ" (BC) blitt brukt, men de siste tre hundre årene finner man også de benevnelsene "Christian Era", "Common Era" og "Vulgar Era" i bruk, også i kristen kontekst. Blant annet bruker "Catholic Encyclopedia" (1907-1913) benevnelsene om hverandre. Samtidig blir Common Era på engelsk gjerne foretrukket av dem som ønsker et religionsnøytralt språk. Cunningham and Starr (1998) skriver for eksempel at «B.C.E./C.E. ikke forutsetter kristen tro, og derfor er mer passende for samtaler mellom ulike religioner enn den konvensjonelle B.C./A.D.» Ulike ikke-kristne grupper, som f.eks. jøder bruker gjerne "Common Era" for å vise til årstall i den gregorianske kalenderen. Historisk har "Common Era" også blitt brukt på en generell måte i betydning «vanlig tidsregning»; f.eks. "the common era of the Jews" (Den vanlige tidsregningen til jødene). Under den franske revolusjon tok republikanerne sterk stilling mot den herskende katolske religion og kirkemakten, og man gjorde offisielle forsøk med begrepene «avant Notre ère» (før vår tid) og «Notre ère» (vår tid). Under Napoleon ble formen noe spredd i okkuperte land, deriblant Tyskland. I Tyskland har begrepet «unserer Zeitrechnung» (på norsk «vår tidsregning») vært brukt i alle fall siden midten av 1800-tallet, for å angi årstall eller århundrer i tidsregningen. Begrepene "vor unserer Zeitrechnung" (v. u. Z.) og "unserer Zeitrechnung" (u. Z.), noe som er synonymt med det engelske "Common Era". Det ble bl.a av egyptologen Johannis Dümchen i 1868 av arkitekt og redaktør Albert Hoffmann i 1890 av den sosialistiske teoretikeren Paul Lafargue i 1892-93 og av geologiprofessor Franz Toula i 1909. Videre ble begrepet brukt i Pauly's encyklopedi for oldtidshistorie i 1897. Begrepet ble også forsøkt innført i Nazi-Tyskland som et antireligiøst og antijødisk tiltak. Myndighetene argumenterte da med at tidspunktet for Jesu Kristi fødsel og tidsregningen etter Kristi fødsel ikke samsvarte, og at personen Jesu fødsel ikke var en viktig nok historisk hendelse til å kalle tidsregningen «etter Kristus». Etter krigen ble bruken av «unserer Zeitrechnung» og tilhørende forkortelser forsøkt gjennomført av kommunistregimet i DDR, som et forsøk på å fjerne referanser til kristendommen fra språket. I dagens Tyskland er bruken av begrepene utbredt, men fortsatt er det nok mer vanlig med "vor Christus" eller "vor Christi Geburt" (v. Chr., altså «før Kristus» eller «før Kristi fødsel») og "nach Christus" eller "nach Christi Geburt" (n. Chr., altså «etter Kristus» eller «etter Kristi fødsel»). I jødisk litteratur på tysk benyttes ofte forkortelsen "vor der Zeitwende" (v. d. Z.) som erstatning for "vor Christi Geburt" (v. Chr.). Årsaken er at begrepet Kristus er en latinisert form av det greske ordet "Christos", som igjen er en oversettelse av den jødiske tittelen Messias, hvilket betyr «den salvede». Da jødene fortsatt venter på Messias, oppfattes bruken av ordet Kristus som en trosbekjennelse. I etterkrigstiden finner man på tysk begrepene "vor Unsere Zeitrechnung" og "Unsere Zeitrechnung". De engelske begrepene CE/BCE er blant annet brukt innen vitenskap og forskning, dessuten blant en del historikere. Museer stiller ofte ut store mengder gjenstander hvor årstall angis, og amerikanske Smithsonian Institution foretrekker begrepet "Common Era (CE)", selv om enkeltmuseene under stiftelsen kan velge dette fritt. I etterkrigstiden har systemet vært mye brukt i blant annet Sverige. I geovitenskaper er det også en viss utbredelse av begrepet "(before) Present", hvor «Nåtid» av praktiske årsaker er fastsatt konstant til året 1950. Bruk av uttrykket «vår tidsregning» på norsk. I 2008 erstattet Cappelen Damm «e.Kr.» med «evt.» i RLE-læreboken "Vi i verden". Bredden i det politiske miljøet på Stortinget regagerte negativt og betegnet endringen som både tullete og historieløs, og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell fastslo at man bør bruke betegnelsene f.Kr. og e.Kr. i skolen. Store Norske Leksikon tok i bruk datoforkortelsene fvt. og evt. i sine infobokser høsten 2012, og redaksjonen skrev i den forbindelse at det kunne være et problem at få kjente til betydningen av forkortelsene. Begrunnelsen for innføringen var at det var et ønske fra fagansvarlige. Språkrådets uttalelse. Uttrykket «vår tidsregning» har i følge Språkrådet vært «noe i bruk», men ikke i en slik grad at Språkrådet vil anbefale eller normere betegnelsene. Språkrådet mener at begrepsparene «vår/vanlig tidsregning» er upresise og eurosentriske, fordi det finnes mange andre (religiøse) tidsregninger som fra andre kulturers ståsted like gjerne kan betegnes som «vår» eller «vanlig» tidsregning. Norsk Landbruksjournalistlag. Norsk Landbruksjournalistlag (NLJ) er en forening for personer som arbeider med landbruksjournalistikk eller annen form for landbruksinformasjon. NLJ ble stiftet i 1970, har siden mars 2008 vært ledet av Sølvi Svendsen. Pr. 2009 har NLJ ca. 100 aktive medlemmer. Foreningen er tilsluttet International Federation of Agricultural Journalists (IFAJ). Moritz av Hessen-Kassel. Landgreve Moritz von Hessen-Kassel, tilnavn «den lærde» (født 25. mai 1572 i Kassel, død 15. mars 1632 i Eschwege) fra Haus Hessen regjerte Hessen-Kassel fra 1592 til 1627. Landgreve Moritz fikk en omfattende utdanning lagt opp etter retningslinjer trukket opp av Philipp Melanchthon og Martin Bucer. Moritz snakket åtte språk, hadde naturvitenskapelige interesser som ga seg utslag i alkymieksperimenter og han var en kyndig musiker og seriøs komponist. Han var den som oppdaget Heinrich Schütz, og finansierte Schütz' utdannelse. Moritz ble oppfostret som lutheraner, men konverterte i 1605 til den kalvinismen. Han fulgte prinsippet fra religionsfreden i Augsburg om «"Cuius regio, eius religio"» (det vil si at fyrsten er berettiget til å bestemme undersåttenes religion). Dette var kontroversielt siden den augsburgske religionsfred bare omhandlet forholdet mellom katolikker og lutheranere, og ikke kalvinismen. Han forsøkte også å omvende undersåttene i de land som han hadde arvet fra Hessen-Marburg-grenen av slekten. Dette gikk mot arvereglene og resulterte i en konflikt med Hessen-Darmstadt og med keiser Mattias. Striden falt sammen med trettiårskrigen hvor Hessen var en av de hardest rammede områdene. Moritz handlet stor sett uklokt og ødela sitt land, også finansielt, i en slik grad at han ble tvunget til å gå av i 1627. Ochteroidea. Ochteroidea er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter ca. 160 kjente arter fordelt på seks slekter, men bare én art i Europa. Utseende. Små til middelsstore (4 – 15 mm), kraftige, brunlige teger. Kroppen virker litt klumpete og pukkelrygget. Fasettøynene er ganske store, nyreformede og utstående. Punktøyne ("ocelli") finnes vanligvis, og antennene er fire-leddete, ganske korte, men ofte synlige ovenfra. Pronotum er stort, mye bredere enn langt og bredere enn hodet, scutellum er nokså stort og trekantet. Levevis. Ochteroidea lever i strandsonen ved ferskvann. I motsetning til de aller fleste andre vannteger (Nepomorpha) lever de ikke i vannet. De kryper rundt ved breddene og kan hoppe. De er rovdyr som jakter på ulike virvelløse dyr, og åtseletere. De fleste lever på mudrete bredder der de kan grave ganger, men de kan også finnes langt fra vann mellom råtnende plantedeler og i kumøkk. Gigi. "Gigi" er en Oscar-belønnet amerikansk musikalfilm fra 1958, regissert av Vincente Minnelli. Manuskriptet av Alan Jay Lerner er basert på boken ved samme navn fra 1944 av Colette. Filmen inneholder sanger med tekster av Lerner og musikk av Frederick Loewe. Denne filmen var utgangspunktet for en mindre suksessfull scenemusikal produsert på Broadway i 1973. Pleoidea. Pleoidea er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter rundt 80 kjente arter, bare én av dem forekommer i Europa. Utseende. Små (1 – 4 mm), runde teger. De svømmer for det meste med ryggen ned. De ligner på små nymfer av ryggsvømmere (Notonectidae), men kan kjennes fra disse på at de har fullt utviklede vinger. Kroppen er kort, nærmest trekantet og sterkt hvelvet, som oftest lyst brunlig på farge. Hodet er stort og bredt, fasettøynene er temmelig store, punktøynene (ocelli) derimot ganske reduserte. Antennene består av tre ledd og er ganske korte. Scutellum er forholdsvis stort og trekantet. De fleste har fullt utviklede vinger, men disse er temmelig korte og de flyr dårlig. Beina mangler "årer" av hår slik mange andre svømmende teger har, men de svømmer likevel godt. Levevis. De finnes i ferskvann, helst i stillestående vann. Voksne og nymfer svømmer opp-ned, men de kryper også rundt på vannplanter. De er rovdyr som jakter på små, virvelløse dyr, for eksempel vannlopper. Som alle nebbmunner har de ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Johann Georg I av Sachsen. Johann Georg I av Sachsen, maleri av Franz Luycx, 1652. Kurfyrst Johann Georg I. av Sachsen (født 5. mars 1585 i Dresden, død 8. oktober 1656 samme sted) var en fyrste fra Huset Wettin med regjeringstid 1611-1656. I starten av Johann Georg I.'s regjeringstid skjerpet spenningen mellom protestanter og katolikker seg i det tysk-romerske riket, og som landsherre for de mektigste protestantiske territoriene var han egentlig forhåndsbestemt til å støtte de evangeliske riksstendene. Så da trettiårskrigen brøt ut deltok han først på Sveriges side, og ledet de saksiske styrkene i slaget ved Breitenfeld. Men etter protestantenes nederlag i slaget ved Nördlingen 1634 var den svenske arméens tilstedeværelse i Tyskland truet, og Johann Georg I av Sachsen brøt med Sverige og gikk i forbund med den katolske keiseren. Kurfyrsten deltok på katolsk side i slaget ved Dömitz og i slaget ved Wittstock, men etter Johan Banérs knusende seier ved Wittstock gikk han tilbake til svensk tjeneste igjen. De svenske soldatene kalte ham «Øl-Georg» på grunn av hans forkjærlighet for mat og drikke. Aphelocheiroidea. Aphelocheiroidea er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Gruppen omfatter ca. 90 kjente arter, fordelt på tre slekter og to familier, tre av artene forekommer i Europa og én i Norge. Utseende. Middelsstore (3,5 – 11,5 mm), flattrykte, ovale teger, brunlige på farge. Kroppen er kort oval, forkroppen er forholdsvis liten. Antennene er fire-leddete og trådformede, ganske korte, men ulikt andre vannteger er de synlige ovenfra. Sugesnabelen er forholdsvis lang. Pronotum er kort og bredt, trapesformet. Scutellum er relatvit stort og trekantet. Vingene er ofte sterkt reduserte. Levevis. De finnes i stillestående eller sakte flytende ferskvann. De er rovdyr som lever av små, virvelløse dyr. Systematisk Inndeling / europeiske arter. Begge familiene som går inn i denne overfamilien har tidligere blitt regnet som undergrupper av vannrøvere (Naucoridae). Marguerite Bay. Marguerite Bay er en stor bukt på vestsiden av den antarktiske halvøy. Den er begrenset av Adelaide Island i nord og Wordie isbrem, George VI Sound og Aleksanderøya i sør. Blant øyene i bukta finnes blant annet Pourquoi Pas Island, Horseshoe Island og Lagotellerie Island. Marguerite Bay ble oppdaget i 1909 av en fransk antarktisekspedisjon under ledelse av Jean-Baptiste Charcot som gav bukta navn etter sin hustru. Yehuda Amichai. Yehuda Amichai (hebraisk: הודה עמיחי‎) (egentlig født "Ludwig Pfeuffer", 3. mai 1924 i Würzburg, Tyskland – 22. september 2000 i Jerusalem, Israel) var en israelsk dikter. I 1930-årene flyktet han med sin familie til Palestina. Han var soldat i den jødiske brigaden på Storbritannias side under 2. verdenskrig. Han deltok også i den arabisk-israelske krigen. Amichai var utdannet i litteratur fra Det hebraiske universitet i Jerusalem. Han regnes av mange for å være blant de største dikterne i det moderne Israel. På dansk har han utgitt diktsamlingen "En stille glæde", mens på svensk kom han ut med "Sjungen hoppfullt sånger om Jerusalem" (1976) og "Bombens diameter" (1991). I tillegg utga han mange diktsamlinger på engelsk. Romanias deputertkammer. Romanias deputertkammer (på rumensk: "Camera Deputaților") er underhuset i det rumenske parlamentet. I følge grunnloven må antall deputerte være proporsjonalt med folketallet. Det skal være "en" deputert for hver 70 000 innbyggere. Valgbarhetsalderen er 23 år (35 i senatet). Deputertkammeret har for tida 315 medlemmer, men det eksakte antallet varierer altså mellom hvert valg. De fleste deputerte blir valgt ved forholdstallsvalg, men det er en liten kvote for nasjonale minoriteter, som velges i ved flertallsvalg i spesielle nasjonale enmannskretser. Bare medlemmene av de nasjonale minoritetsbefolkningene kan stemme ved valget i emannskretsene. Deputertkammeret velges for en periode på fire år. Deputertkammeret Bến Tre. En bro i Bến Tre Bến Tre (Khmer: Kampong Russey) er en by i Mekongdeltaet i det sydlige Vietnam. Det er hovedstaden i Bến Tre-provinsen. Vietnamkrigen. Ett av de mest berømte sitatene fra Vietnamkrigen var en uttalelse tilskrevet en anonym amerikansk major av AP korrespondenten Peter Arnett den 7. februar 1968. I denne mente Arnett at majoren hadde uttalt at: "Det ble nødvendig å ødelegge byen for å redde den." («it became necessary to destroy the town to save it.») Bålpanne. En bålpanne er et utendørs ildsted, der man hever bålet fra bakkenivået. Dette gjør bålet sikrere. Det finnes flere ulike bålpanner. Noen brukes kun som et bål, mens andre brukes som grill. Man kan bruke grillkull eller ved til opptenning. Typer bålpanne. En type bålpanne består av tre lange bein med gryta hengende mellom seg. Denne typer er godt egnet til ulent terreng, da beina kan reguleres. Denne typen bålpanne kan brukes både som bål og som grill. En slik bålpanne består gjerne av en panne/gryte med korte bein på. Denne brukes ofte som et koselig ildsted i hagen. Enkelte kan også kombineres med grilling. Romanias parlament. Romanias parlament består av to kamre, "deputertkammeret" og "senatet", som begge velges for en periode på fire år. I følge grunnloven må antall deputerte og senatorer være proporsjonalt med folketallet. Det skal være "en" deputert for hver 70 000 innbyggere og "en" senator for hver 160 000 innbyggere. Størrelsen på de to kamrene varierer derfor med folketallet. Valgbarhetsalderen er 23 år for deputertkammeret og 35 for senatet. Bortsett fra disse forskjellene er de to kamrene identiske. De velges på samme måte og har lik makt. Parlamentet Jean Louis Bretteville. (født 15. juni 1905 i Arendal, død 9. mai 1956) var en norsk fotballspiller, kjent fra landslaget og opphold i utlandet. I hjembyen spilte han for Idrettsklubben Grane frem til 1917. Han spilte centerhalf for Lyn Oslo juniorlag og for A-laget var han med i periodene 1922-25 og 1932-33, hvori han vant en 2. plass i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1923. I studietiden i Frankfurt am Main var han i FSV Frankfurt 1925-32 som amatør, blant annet scoret han 22 ganger i 18 kamper. For Norges herrelandslag i fotball hadde han ni kamper 1925-36, men deltok ikke i Sommer-OL 1936 grunnet arbeidsforhold. Bretteville ble æresmedlem i Lyn i 1956 og var formann 1953-54. Han var oldebarn av Christianias borgermester og landets statsminister Christian Zetlitz Bretteville (1810–71), av den fransk-normanniske adelsslekten "le Normand de Bretteville". Selv drev Jean Louis Bretteville "International Skipshandel" i Kristiania fra tiden før den andre verdenskrig og deltok i Milorg. Han gikk bort etter et lengre sykeleie. M1117 Armored Security Vehicle. thumb M1117 Guardian Armored Security Vehicle eller ASV er et amerikansk firehjulsdrevet pansret personellkjøretøy produsert av Cadillac Gage, et underbruk av Textron, for den amerikanske hæren. Nnamdi Azikiwe. Benjamin Nnamdi Azikiwe (født 16. november 1904, død 11. mai 1996) var en politiker i Nigeria. Han var statsminister mellom 1953 og 1959 og generalguvernør fra 1960 til 1963. I 1963 ble han valgt til president i Nigeria. I 1966 ble han styrtet i et militærkupp og general Johnson Aguiyi-Ironsi overtok makten. Men han ble drept etter et halvt års styre. Da Nigeria fikk sivilt styre i 1979 stilte han som presidentkandidat men tapte for Shehu Shagari. Da trakk han seg fra hele det politiske livet for godt. Johnson Aguiyi-Ironsi. Johnson Thomas Umunnakwe Aguiyi-Ironsi (født 3. mars 1924, død 29. juli 1966) var en politiker og general i Nigeria. Han ledet et militærkupp mot president Nnamdi Azikiwe i 1966 og ble deretter landets leder i ca. 6 måneder til han selv ble styrtet i et nytt kupp i juli 1966. Tryggve Olavsson d.y.. Tryggve Olavsson d.y. (Gammelnorsk "Tryggvi Ólafsson", Engelsk "Tryggve "the Pretender") (fødselsår ukjent, død 1033 i Soknasund) var en vikinghøvding som levde på 1000-tallet. Han kom «vestfra over havet», trolig fra vikingbosetningene i Storbritannia og Irland). Han er nevnt i Snorres "Heimskringla", i sagaen "Morkinskinna", og i "Óláfs saga Tryggvasonar" forfattet av Oddr Snorrason. Norsk tronpretendent som etter Olav Haraldssons fall på Stiklestad gjorde krav på å være en sønn av Olav Tryggvason som falt ved Svolder over 30 år tidligere. Snorre Sturlasson kommenterer at «Uvennene hans har sagt at han visst var sønn av en prest, men at han skrøt av det at han lignet da mer på kong Olav Tryggvason». Om Tryggve var en ekte sønn eller ikke blir uvesentlig ettersom han falt i slaget i Soknasund og derved endte opp som en ubetydelig fotnote i norgeshistorien. M1200 Armored Knight. M1200 Armored Knight er et pansret kjøretøy for ildledelse, under utvikling for den amerikanske hæren av Textron Marine & Land Systems. Den er basert på M1117 Armored Security Vehicle, og skal bruke utstyrspakken fra eldre HMMWV-baserte M707 Knight for å gi mannskapene bedre pansring og overlevelsesevne på slagmarken. Bistandsadvokat. Bistandsadvokat er en advokat som ivaretar offerets interesser i voldtektssaker og overgrep. Offeret har i slike situasjoner krav på en advokat som blir betalt av det offentlige. I en sak med offentlig påtale er det påtalemyndigheten (politiet) som fører saken mot tiltalte (overgriperen). I denne situasjonen har offeret rolle som vitne, men ordningen med bistandsadvokat er en anerkjennelse av at offeret har en spesiell rolle og spesielle interesser som nødvendiggjør bistand av advokat. Idrettsklubben Grane. Idrettsklubben Grane (stiftet 1. februar 1902) er et idrettslag fra Arendal, som blant annet driver med fotball og håndball. Historikk. Som eldste klubb med navnet "Grane", beholdt de navnet i 1946 da klubber med samme navn i Sandvika, Oslo og Skien fikk navnet tvangsbyttet av Norges Idrettsforbund. Klubben arrangerte NM i orientering i 1989. I dag har den 1400 medlemmer og egen gruppe for fotball, håndball, friidrett, orientering og ski. Klubben driver Granehallen, Skydebanen kunstgress, Bjønnes stadion, Granebingen, Granestue og Øynastua. En kjent håndballspiller fra Grane er Liv Reidun Kristensen (tidligere Karlsen). Hun stod i mål på det norske landslaget i 1959 og har 8 kamper med det norske flagget på brystet. Fotball. Granes A-lag i fotball spilte i 3. divisjon før 2011-sesongen, da ble klubbens elitefotballsatsning slått sammen med Idrettsforeningen Trauma, til Arendal Fotball. Klubben har idag et eget lag i 5. divisjon. Håndball. Klubbens håndballag for kvinner spilte 11-sesongen i 1. divisjon. Daniel Bohr. Daniel Bohr (født 29. desember 1943 i Buenos Aires, Argentina) var regissør og tidligere direktør for Festspillene i Bergen fra 1985 til 1988. Han har etter det vært produsent og regissør på teater på frilansbasis. Daniel Bohr er sønn av sangeren José Bohr. Nøtterø skytterlag. Nøtterø skytterlag er et norsk skytterlag som ble stiftet på Oserød i 1922 og er knyttet til Det frivillige skyttervesen. Skytterlagets bane og klubbhus ligger ved Lofterød, på Nøtterøy i Vestfold. Historie. Nøtterø skytterlag ble stiftet 24. november 1922 på Oserød, Nøtterøy. Skytterlagets første styremøte ble avholdt i januar 1923, det ble da avgjort at skytterlaget skulle benytte herredets gamle navn, Nøtterø. Ved utgangen av 1923 hadde skytterlaget 28 aktive medlemmer. Laget holdt til på en bane på Torød frem til 1939. I januar 1939 fikk skytterlaget tillatelse til å bygge en skytebane på Lofterød. Laget ervervet deretter jord og fikk et anleggslån av Nøtterø Sparebank på 3000 kroner og et bidrag fra kommunen på 1000 kroner. Banen ble bygget på sommeren og tidlig høst 1939, og besto av totalt åtte skiver på avstand 300 meter. Skytterlaget lå nede under krigen, men utviklet seg kraftig utover 1950- og 60-tallet, ledet an av flere gode resultater av blant andre Einar Gjelstad og Willy Enger. Utover 1970-tallet utviklet skytterlaget seg videre og fostret flere gode skyttere, som igjen ble til en grunnstamme i skytterlagets videre eksistens. Ved slutten av 70-tallet talte laget 45 seniorskyttere og enda flere juniorer og rekruttskyttere. Samtidig fikk laget sin egen logo i 1979, med en hvalskytter som motiv. På 1980-tallet utviklet skytterlaget seg til å bli et av landets fremste, både når det kom til bådde sportslige resultater og arenafasiliteter. I 1986 sto lagshuset «Nystua» klar til ferdig bruk og i 1987 sto en ny skytebane klar, som i 1939 med en betydelig støtte fra Nøtterøy kommune. Den nye banen ble bygget med elektroniske skiver, og standplasser på 200, 100 og 50 meters hold. Nystua inneholdt dessuten en 15 meter innendørs bane. Viken I. Viken I er en av ni landsdelskretser som skyttersamlagene knyttet til Det frivillige skyttervesen er delt inn i. Hvert år kåres en Viken I-mester i baneskyting og feltskyting. Viken I omfattes av de vestlige delene av det historiske området Viken. Kun skyttere som sogner til skyttersamlagene Drammen, Hallingdal, Numedal, Ringerike og Vestfold kan delta i de årlige Viken 1-stevnene. I perioden 1921 til 1990 ble det hvert år delt ut en liten kongepokal til vinneren av landsdelkretsstevnet i baneskyting i to eller tre landsdelskretser. Hvilke landsdelskretser som fikk kongepokal gikk på omgang. Vinneren ble da titulert som «småkonge», for å skille det fra den store kongepokalen som skytterkongen på Landsskytterstevnet fikk. I tabellen under finnes alle småkonger som ble kåret i Viken I-kretsen i perioden dette systemet ble brukt. Ikaros-prisen. Ikaros-prisen er en utmerkelse til et langvarig forfatterskap av høy kvalitet. Prisen deles ut av styret i Kulturfondet Ikaros a/s. Prisen er på 50 000 kroner. Inger Lønseth. Inger Lønseth (født 13. februar 1945 i Drammen) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Hun har vært ordfører i Svelvik kommune, var 1. vara og møtende til Stortinget fra Vestfold Arbeiderparti i perioden 1985 til 1989. Hun representerer i perioden 2007 til 2011 Vestfold Arbeiderparti i fylkestinget. Hun sitter også i styret i Vestfold kraft og har vært rektor på Svelvik ungdomsskole. Aschehougs reisestipend. Aschehougs reisestipend er et stipend som skal gå til norske skjønnlitterære forfattere etter innstilling fra forlagets redaksjoner for norsk skjønnlitteratur og barne- og ungdomslitteratur og forlagets ledelse. Stipendiet kan ikke søkes. Stipendiet er på 60 000 kroner, som kan deles på flere forfattere. Aldin Softic. Aldin Softic (født 17. juni 1984) er en bosnisk fotballspiller. Han spiller for Alta IF, hvor han har trøye nummer 9. Aldin Softic slet i starten for Alta IF, og var i ferd med å dra hjem til Bosnia igjen, men klubben fikk overtalt han til å bli ut sesongen. Softic har tidligere spilt for Troglav, Iskra og National Bucurest. Reel Noise. Reel Noise er et norsk uavhengig plateselskap, som ble stiftet 2004 i Bergen. William Nygaards legat. William Nygaards legat ble opprettet i 1972 i forbindelse med Aschehougs 100-årsjubileum. Legatet tildeles forfattere av eller bidragsytere til skolebøker, lærebøker, fagbøker utgitt av Aschehoug forlag. Legatet kan ikke søkes. Utdeling skjer ved styret i Aschehoug forlag. Legatet er på 50 000 kroner. Aretas IV. Aretas IV Filopatris var konge over nabateerne fra ca år 9 f.Kr til år 40 e.Kr. Aretas’ datter, Phasaelis, var gift med Herodes Antipas. Herodes skilte seg imidlertid fra henne for å gifte seg med sin niese Herodias. Phasaelis dro da tilbake til sin fars hoff. Denne episoden førte til krig mellom Herodes og Aretas. Døperen Johannes refset Herodes for å skille seg fra Phasaelis, noe som førte til hans arrest og senere henrettelse. Den jødiske historieskriveren Josefus mener at henrettelsen av Johannes var forårsaket av at Herodes følte sin makt truet, og fordi Johannes tilsynelatende tok parti for Aretas og hans datter. I Det nye testamentet omtales Aretas’ rike for «Arabia» siden dette var navnet på den romerske provinsen som dekket området. Apostelen Paulus oppholdt seg nærmere tre år i riket til Aretas, og hans omvendelse til kristendommen skjedde antakelig der. Kong Aretas ønsket etterhvert å arrestere Paulus, under et av hans opphold i Damaskus. Men Paulus slapp unna ved å bli firt ned fra bymuren i en kurv. Forradal. Forradal er en bygd og et dalføre i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Elven Forra har sitt utspring fra innsjøen Feren i Meråker, renner gjennom Forradal, og møter Stjørdalselva i Stjørdalen, som Forradal er en sidedal til. Forradal var en del av Hegra kommune inntil 1. januar 1962, da denne inngikk i dagens Stjørdal kommune. Forradal utgjør en egen skolekrets med Forradal oppvekstsenter. Det er veiforbinelse fra Hegra og gjennom Forradal, og fra Vigdenes (1 mil oppe i Forradal) og over høydedragene til Flora. I den lokale dialekten skiller man mellom bygda og dalføret, som heter henholdsvis "Færbøgda" og "Færdarn". Førstnevnte har også vært brukt i skriftspråket som Forbygda, som forøvrig også er navn på en grend og et dalføre i Midtre Gauldal. Benjamin Malesa Moloise. Benjamin Malesa Moloise (født i Alexandra 1955, henrettet i Pretoria 18. oktober 1985) var en sørafrikansk poet og aktivist mot apartheid. På ordre fra ANC drepte han i november 1982 den svarte politimannen Phillipus Selepe (54 år gammel) ved å skyte ham bakfra. Han tilsto drapet og beskrev det som hendte i detalj, og det ble også bekreftet av vitner. Men i rettssaken benektet han det hele. Han ble likevel dømt til lovens strengeste straff, og på tross av appeller fra EF og mange andre land, ble han likvidert ved henging i et fengsel i Pretoria. Opprinnelig var han ingen barrikadestormer i kampen for like rettigheter mellom hvite og svarte, men døden gjorde ham til en martyr og et symbol på frihetskampen. Shi Nai'an. Shi Nai'an (kinesisk: 施耐庵; pinyin: "Shī Nàiān", født 1296 i Suzhou i Kina, død 1372) var en klassisk kinesisk forfatter som kompilerte/forfattet de første 70 kapitler av den kinesiske klassiske romanen "Fortellinger fra myrlandet". Det er lite med biografiske detaljer om ham, så lite at enkelte moderne forskere betviler hans eksistens, men det er vanlig å betrakte ham som Luo Guanzhongs læremester. Sanctuary. Sanctuary er et amerikansk power metal/thrash metal-band fra Seattle Washington. Bandet ble opprettet i 1985 av Warrel Dane (vokal), Lenny Rutledge (gitar), Sean Blosl (gitar), Jim Sheppard (bassgitar) og Dave Budbill (slagverk). De ga ut en demo i 1986, noe som førte til at de signerte platekontrakt med Epic Records i 1987. Debutalbumet "Refuge Denied", som ble produsert av Dave Mustaine fra Megadeth, ble utgitt samme år. Bandet turnerte så sammen med Megadeth og tyske Warlock. Etter turneen spilte de inn sitt andre og siste studioalbum, "Into The Mirror Black" (1990). Under turneen forlot gitarist Sean Blosl bandet, og han ble erstattet av Jeff Loomis. Press fra plateselskapet om at bandet måtte passe bedre inn i den blomstrende grunge-bevegelsen i Seattle, førte til uenigheter i bandet, noe som førte til at bandet ble offisielt oppløst i 1991. Warrel Dane, Jeff Loomis og Jim Sheppard startet bandet Nevermore sammen, etter bruddet. Warrel Dane kunngjorde i 2010 at bandet skulle gjenforenes, og i 2011 spilte de på 70 000 Tons of Metal festivalen og ProgPower USA. Lost Weekend. Lost Weekend var en musikkfestival som ble avholdt første uken i august hvert år i Kollevåg på Askøy i Hordaland. Festivalen ble startet i august 2001 og ble siste gang arrangert i 2010. I 2011 ble det arrangert en annen festival på samme sted og samme helg under navnet Losten, dette arrangementet ble ledet av andre enn folkene bak Lost Weekend. Festivalen ble slått konkurs i september 2011. Festivalen var en non-profit festival, hadde ingen ansatte og ble drevet på frivillig basis. Alle som jobbet i Lost Weekend arbeidet ulønnet, og overskuddet ble fordelt mellom rusforebyggende ungdomsarbeid og støtte til unge artister i oppstartsfasen. Lost Weekend var en ideell organisasjon som gjennom festival- og konsertarrangement, skulle skape engasjement og levende lokalmiljø, ved å arbeide for musikk- og kulturmiljøet i Askøy Kommune og Hordaland. I 2009 ble det solgt rundt 6000 billetter. Ledergruppen. Ledergruppen er Lost Weekends driftsgruppe, og ledes av styret. Ledergruppen har festivalens nøkkelområder fordelt mellom seg. Gruppen er ansvarlig for å gjennomføre festivalen i tråd med styrets retningslinjer. Under ledergruppen er det igjen grupper med frivillige som er satt sammen av mennesker med kompetanse på sitt område. Områdene er artistansvarlig, områdeansvarlig, administrasjon, markedsføring. Festivalen i 2008. I 2008 var det tre scener. Lost Minor, Lost Beach og Lost Major. Blant trekkplastrene var The Waterboys (UK), Surferosa (NO), Madcon (NO) og deLillos'85 (NO). Festivalen omtaler seg selv som Norges Vakreste festival og ligger til i svært idylliske områder like i strandlinjen. Det er forøvrig Norges eneste festival som frakter artistene til scene og backstage med båt. Lost Weekend 2009. Festivalen ble en suksess på mange måter, fint vær, gode besøkstall og ble kåret til årets kuleste festivalplakat hvor de mottok 17 959 stemmer. Askøygutten Dagfinn Lyngbø var en av artistene som stod på scenen. Lost Weekend 2010. Lost Weekend ble arrangert 4-7. august og ble dermed den tiende i rekken og ble markert med kjente norske og internasjonale band/artister. Festivalen utvidet med en dag, hvor den første dagen ga muligheten til lokale artister på campområdet. Dette ble den siste festivalen arrangert under Lost Weekend-navnet. Økonomi. Festivalen slet de siste årene med underskudd som følge av dårlig økonomistyring de første årene av festivalen. Etter festivalen i 2005, så det spesielt mørkt ut. Men til tross for dårlig økonomi klarte festivalen å styre til ett rekordoverskudd i 2006. Men dette var ikke nok til å få festivalen ut av uføret. Et nytt styret tok over frem mot festivalen i 2007. De tok fatt på en gjeld på nærmere 3 millioner kroner. Som økte til over 4 mill, etter at festivalen i 2007 ble offer for et forrykende uvær. I 2008 så festivalen nok ett lyspunkt med ett lite overskudd. Dette var derimot ikke nok til å kunne drive videre, og styret var innstilt på å slå festivalen konkurs. Etter intens jobbing utover høsten valgte likevel årsmøte i festivalen å fortsette. Lost Weekend var en av festivalene som klarte seg gjennom «finanskrisen» i 2009, hvor artister som Maria Mena, Tomboy og Superfamily stod på scenen. Arrangementet i 2010 ble det siste for festivalen og den ble slått konkurs i september 2011. Storlind. Storlind ("Tilia platyphyllos") er et løvtre av lindeslekten innenfor kattostfamilien. Sammen med arten lind "(Tilia cordata)" kan den danne den dyrkede hybriden parklind ("Tilia x europaea", eller "Tilia cordata x platyphyllos"). Dette er et stort tre på 10-30 meter, og vokser i Europa med nordlig begrensning i det sørvestlige Storbritannia, sørøstlige Danmark og spredt langs vestkysten av Sverige. Det vokser ikke vilt i Norge, men finnes sjelden gjenstående noen steder langs kysten av Sørøstlandet ned til Kristiansand. Stammen er glatt nederst, årsskuddene er hårete. Bladplatene er mye større enn hos vanlig lind "(Tilia cordata)", hos Storlind er de inntil 15 cm lange. Formen er den samme skjeve og hjerteformede, men hos storlind er de ikke like sirkelrunde i proporsjonene som hos lind. Blomsterkvasten har 2-5 blomster hengende, mens de to nøttene i hver fruktkvast er om lag 10 mm store. Nøtten har 5 tydelige lister, mens nøtten hos vanlig lind er omtrent helt glatt. Røttene kan vøre kraftige og klumpete over bakken. Presidentvalget i Iran 2009. Presidentvalget i Iran 2009 ble avholdt 12. juni 2009. Dette var det tiende presidentvalget i Iran. Irans president er landets øverste myndighet som velges ved folkeavstemning, men kontrollerer ikke landets utenrikspolitikk, og ikke landets væpnede styrker. Presidentkandidater må godkjennes av Vokterrådet, et råd bestående av 12 medlemmer; seks geistlige og seks jurister. Presidentvalget er et direkte valg, det vil si at man stemmer på de enkelte kandidatene. For å vinne valget må en kandidat få over 50 % av stemmene. Dersom ingen av kandidatene får over 50 % av stemmene i første valgomgang blir det en ny stemmerunde der kun de to beste kandidatene stiller. En president kan sitte i kun to påfølgende perioder, men kan gjenvelges etter en fireårsperiode ute av embetet. Stemmerettsalderen i Iran er 18 år. Det er ca. 46,2 millioner stemmeberettigede. Bakgrunn. Mahmoud Ahmadinejad ble valgt til Irans president ved presidentvalget i 2005. Motkandidatene påberopte seg uregelmessigheter ved valgstedene, men dette ble aldri etterforsket. Før valget. 1. juni ble valgkamplokalene til Ahmadinejads hovedkonkurrent, Mir Hossein Moussavi, tent på. Kontorene lå i byen Qom, sør for Teheran. Ingen har påtatt seg ansvaret for dette angrepet. Samtidig ble det meldt om et drapsforsøk på tidligere president Mohammad Khatami, ved at en bombe var plassert på et fly som han skulle ta. Blokkering av kommunikasjon. Mobiltelefonbasert kommunikasjon ble forstyrret i Teheran på valgdagen. BBC rapporterte om at "kraftig elektronisk jamming" ble brukt for å stanse deres sendinger. 23. mai blokkerte Irans regjering tilgangen til Facebook over hele landet. Gulfnews.com meldte at dette ble gjort som en respons på at Ahmadinejads motkandidater brukte Facebook i sine valgkampanjer. Ifølge PC World hadde Mousavi 6.600 tilhengere på Facebook. Tilgangen til Facebook ble imidlertid åpnet igjen 26. mai. Påstander om valgfusk og kuppforsøk. I et intervju med Mohsen Makhmalbaf, som var offisiell talsmann for Mir-Hossein Mousavis valgkampanje, gjort mens bare stemmene fra landsbyene og de minste byene var ferdig opptelt, sa han at det ville være et kupp på lørdag. New York Times siterte en ansatt i innenriksdepartementet, som skal ha sagt at "regjeringen har planlagt dette bedrageriet i ukesvis, rensket ut alle de tvilte på lojaliteten hos, og innsatt lojale ansatte fra hele landet". The New Yorker skrev at dissidenter innen innenriksminsteriet skal ha sendt ut et åpent brev som sier at valget er fikset. Også The Guardian omtalte rapporter om lekkasjer fra innenriksminsteriet om at Mousavi allerede hadde vunnet valget. Resultater. Valget hadde stor interesse i de iranske byene, og valgdeltakelsen ble over 80 %. Da valglokalene stengte erklærte begge de to hovedkandidatene, Mahmoud Ahmadinejad og Mir-Hossein Mousavi, at de hadde vunnet valget, fordi deres respektive kilder viste 58-60% oppslutning om kandidatene. Mousavi advarte befolkningen om mulig valgfusk. Parklind. Parklind ("Tilia x europaea", eller "Tilia cordata x platyphyllos") er et løvtre av lindeslekten innenfor kattostfamilien. Treet er en hybrid mellom lind og storlind. Det er et stort tre på 5-30 meter, og er dyrket. Av og til ses det gjenstående i Norden. Den var blant de hyppigst dyrkede løvtrærne i Europa fra 1600-tallet til midten av forrige århundre. På engelsk kalles den «Common Lime». Hybriden er mye dyrket i parker og alléer. nederst er stammen ofte buskete med utvoksende kvast med bladverk. Årsskuddene er hårete men blir raskt hårløse. Bladplatene er med sine inntil 10 cm noe større enn hos vanlig lind "(Tilia cordata)", men langt mindre enn hos storlind "(Tilia platyphyllos)" (inntil 15 cm). Formen er den samme skjeve og hjerteformede som hos lind, men ikke fullt så skjeve som på storlind. Bladene er snaue og blekgrønne. Blomsterkvasten har 4-10 blomster hengende, mens de to nøttene i hver fruktkvast er om lag 8 mm store. Nøtten har lave lister, mens nøtten hos vanlig lind er omtrent helt glatt. Røttene danner rotskudd. Varianten "Tilia x europaea" 'Wratislavensis' er sjelden, og har knallgrønne eller flammende grønne blader som blir gyllengule om høsten. På engelsk kalles den «Golden Lime». Warlock. Warlock var et tysk heavy metal-band på 1980-tallet. Bandet ble etablert i 1982, og oppnådde relativ kommersiell suksess på midten av 1980-tallet. Etter det fjerde studioalbumet, "Triumph And Agony", i 1987, hadde det vært så mange utskiftninger i bandet at vokalist Doro Pesch var det eneste opprinnelige medlemmet som var igjen. Da hun skiftet plateselskap byttet hun navnet på bandet (teknisk sett nytt band) til Doro, da rettighetene til navnet Warlock tilhørte det gamle plateselskapet. Sølvlind. Sølvlind ("Tilia tomentosa") er et løvtre av lindeslekten innenfor kattostfamilien. Den vokser opprinnelig på Balkan, fra Ungarn til det sørvestlige Russland, og sørover til nordvestlige Tyrkia. Sølvlind av varianten 'Petiolaris', som har slankere krone enn konvensjonell sølvlind. Dette er et stort tre på 10-30 meter, sjelden opp til 32 meter. Det viktigste kjennetegnet er den sølvgrå baksiden av bladene, som lyser opp trekronen. Selve kronen er perfekt rundet og ofte bred konisk, eller slank med hengende endegrener (variant 'Petiolaris', inntil 33 m). Grenene er bratt oppstående i spiss vinkel. Barken er mørk gråbrun, med grunne furer, og stammen kan bli inntil 2 m i diameter. Skuddene har fine, grå hår. Bladplatene er rundere og har tydeligere nerver enn hos vanlig lind "(Tilia cordata)". Bladene har grovere og større tenner langs kanten enn hva vi finner hos lind, parklind eller storlind. Blomsterkvasten har 7-10 blomster hengende, mens de to nøttene i hver fruktkvast er om lag 10 mm store. Nøtten har 5 tydelige lister, og er hvit-hårete. Maximinus II Daza. Maximinus II Daza eller Daia (keisernavn: "Caius Valerius Galerius Maximinus") (ca. 20. november 270 – juli-august 314) var en romersk keiser under det såkalte tetrarkiet i rikets østlige deler i perioden 311-313. Han var av illyrisk bondeslekt, utdannet som offiser og var nevø av keiser Galerius, som adopterte ham. Ved Galerius’ maktovertakelse i 305 rykket han opp som Caesar (underkeiser) i det sydlige Lilleasia, som han administrerte i de følgende årene, og hvorfra han foretok felttog mot perserne. Fra 308 eller 310 tok han også tittel av Augustus, stikk imot tidligere avtaler, men forble ellers lojal mod onkelen. Samtidig fikk han generalen Licinius som motkeiser. Ved Galerius’ død i 311 ble Maximinus offisielt hans efterfølger og delte hans områder med Licinius, men allierte seg med den vestlige keiseren Maxentius. Maxentius' nederlag og død i 312 samt Licinius’ allianse med Konstantin I den Store undergravde Maximinus’ stilling. Et felttog mot Licinius hadde i begynnelsen fremgang, men endte med et stort nederlag i april 313 nær Heraklea, hvorpå Maximinus måtte flykte under stadige forsøk på å etablere motstand. Han indesluttet av Licinius i Tarsus, og under beleiringen døde han året etter, enten av sykdom eller ved selvmord. Skjønt ikke blant de mest fremtredende av tetrarkiets keisere, har Maximinus allikevel fremkalt sterk debatt på grunn av meget motstridende oppfattelser av hans styre. Tradisjonelt har han vært sett på som en hardhendt og ambisiøs hersker, som drev kristenforfølgelser i stor stil. Nyere historikere har derimot oppfattet ham som relativt moderat i sin opptreden – bortsett fra kristenforfølgelsene – og fremhevet, at hans maktområde i stor grad ble svekket av politiske flyktninger. Samfundsvernet. Samfundsvernet eller "Norsk Samfundsvern" var en paramilitær «hvit garde», sterkt forankret i det borgerlige samfunn, som organiserte borgervern og halvmilitære grupperinger. Organisasjonen hadde aktiviteter over hele Norge en periode i mellomkrigstiden. Virksomhet og omfang. Organisasjonen ble fra 1925 ledet av den norske offiseren og politikeren Ragnvald Hvoslef, tidligere forsvarsattaché til Washington D.C. og sjef for HM Kongens Garde. Medlemmene var vanlige borgere som ikke nødvendigvis hadde militær eller politi-bakgrunn. Det var knesatt et celleprinsipp der hvert nytt medlem måtte ha to faddere. Organisasjonen var basert på frivillige økonomiske bidrag, og ble støttet av både bankvesenet og næringslivet. Offiserer meldte seg for å trene medlemmene. Instruksjon i skyting og gatekamp foregikk på øyer i Oslofjorden og i Nordmarka. Medlemmene ble utstyrt bl.a. med Mauser 7.65 mm automatpistoler. Etter to års aktivitet hadde organisasjonen ca. 3000 medlemmer over hele landet. Forsvarsminister Quisling tok Samfundsvernets deltagelse i beregningen da han la sine tidlige planer for statskupp i 1932. Organisasjonen besto da av en reservepolitistyrke på hele 12-15000 mann. Hvoslef var medstifter av Nasjonal Samling og fra starten del av partiets politiske komité. Innlemmelse i politiet og nedleggelse. Samfundsvernet fortsatte som privat organisasjon frem til 1928 etter hvilket Stortinget godkjente Samfundsvernet som reservepoliti, og vernets lokalavdelinger ble stilt under politimestrenes kommando. Det var frykt blant politikerne for hva en slik privat paramilitær styrke kunne benyttes til, for eksempel ved et eventuelt statskupp. Tilhengere av NNSAP var lite fornøyde med denne tvungne innlemmelse. I 1935 ble det brakt på det rene at Samfundsvernet drev militærøvelser med hærens materiell. Ved den nye politiloven av februar 1936 ble det opprettet forbud mot private garder. Dermed ble Samfundsvernet forbudt ved lov, og opphørte å eksistere. Collingwood (New Zealand). Collingwood er en by i det nordlige hjørnet av Sørøya på New Zealand. Den ligger i sentrum av Aorere Valley og i den vestlige delen av Golden Bayområdet. Collingwood tilhører Tasman-regionen. Ikke langt fra Collingwood ligger Kahurangi nasjonalpark og Farewell Spit og byen er en økoturistdestinasjon selv om den er langt fra de vanlige turistveiene. Historie. Byen ble opprinnelig kalt Gibbstown etter William Gibbs, men ble senere omdøpt Collingwood etter admiral Cuthbert Collingwood som var admiral Horatio Nelsons nestkommanderende ved Trafalgar. Byen var en av kandidatene for å bli New Zealands hovedstad i 1800-tallet. Et lite gullrush forårsaket en rask, men kortvarig, befolkningsøkning i 1857. Byen ble ødelagt under en bybrann i 1904. Yellow Magic Orchestra. Yellow Magic Orchestra (YMO) er et japansk electropop-band som ble stiftet i 1978. Medlemmene er Haruomi Hosono på bass, Yukihiro Takahashi på trommer og vokal og Ryuichi Sakamoto på keyboard. De er kjente for å være pionerene innen technopop-sjangeren. Sort morbær. Sort morbær (vitenskapelig navn: "Morus nigra") er et lite, løvfellende tre med en bredkronet vekstform. Det tilhører morbærfamilien. Treet stammer mest sannsynlig fra de sørvestlige delene av Asia. Beskrivelse. Illustrasjon som viser bladene og frukten til sort morbær. Legg merke til blomstens utvikling og hvordan bladene henger på grenen. Stammen er kort og knudrete, og grenene er utsperrede. Barken er først grønn og en smule hårete. Senere blir den brun, og på gamle grener er den gråbrun og korkaktig. Knoppene sitter spredt, og de er lysegrønne, glatte og spisse. Bladene er hjerteformede med en grovt takket kant. Oversiden er gressgrønn, mens undersiden er lysegrønn. Blomstringen skjer i juli-august, men den ses ikke, da blomstene er grønne. Fruktene er sammensatte "bær", som ligner mye på fruktene i bjørnebærslekta. Frukten er grønn inntil den modner sent på sommeren, og blir nesten sort (derav navnet). Ikke-synlige trekk. Rotnettet er grovt og dyptgående (hvis jorda ellers er porøs nok). Frukten har en svak aromatisk smak, men er likevel velsmakende når den er fullmoden. Til gjengjeld har den ikke stor holdbarhet. Det er fruktene (bærene) som er opphavet til navnet "morbær". Det er likevel verdt å nevne at denne frukten smaker mye bedre enn frukten som finnes hos hvitmorbær ("Morus alba"). Beskjæringen bør utføres i desember for å unngå at treet "blør". Størrelse. 10 x 10 m (15 x 10 cm/år). Utbredelse. Sort morbær har vært dyrket så lenge, at man med sikkerhet ikke vet hvor treet egentlig stammer fra. Mye tyder dog på at planten er tilpasset forholdene på Kaukasusfjellenes sydøstvendte skråninger. Her finner man viltvoksende eksemplarer i blandede løvskoger sammen med blant andre fiken, mispel, påfuglbusk, granateple, druer og "Zelkova". Sort morbær blir i dag også dyrket i Europa. Sort morbær har også blitt dyrket i sørvestlige Asia lenge, og mange betegner dette som treets opprinnelsessted. I følge Botanisk hage i Oslo og Århus er Kina opprinnelsesstedet for morbærtrærne. Dyrkning og bruk. Sort morbær har vært dyrket lenge på grunn av dets spiselige frukt, og blir plantet og ofte naturalisert i store deler av Øst-Europa, inkludert Ukraina. I øst plantes den i Kina. Fruktene til iransk morbær eller sort morbær får en lilla-svart farge ved modning. Sort, rød og hvit morbær er utbredt i Nord-India, Pakistan, Iran og Afghanistan. I disse landene er trærne og frukten kjent ved det persiske navnet "toot" (morbær) eller "shahtoot" (شاه توت) (kongens eller "overordnedes" morbær). Syltetøy og sherbet (en kald drink) blir ofte laget av frukten i Midtøsten. Sort morbær ble innført i Storbritannia i det 17. århundre, i håp om at det ville være nyttig i dyrkningen av silkeormer. Hyllevare. Hyllevare er benevnelsen som de fleste næringslivsbransjer bruker om produkter som under normale omstendigheter alltid skal være på plass til neste kunde. Produktene er standardprodukter der der er relativt jevn etterspørsel, og kunden ser seg tilfreds med dette, framfor å bestille og vente på noe mere spesielt og vanligvis dyrere. I noen bransjer, der etterspørselen etter en vare kan dreie seg om billass, brukes uttrykket lagervare, siden leveransene gjerne foregår direkte fra lageret. Hyllevarer er blitt sjeldnere i mange bransjer der vareassortementet er motepreget eller er preget av stadige tekniske nyvinninger og endringer. I databransjen er hyllevare masseproduserte dataprogrammer som man kan kjøpe ferdiglaget i forretning eller fra leverandør. Herunder hører de fleste programmer som hjemmebrukere kommer i befatning med, slik som operativsystemer, e-postprogrammer, tekstbehandling, regneark, databaser, bilderedigeringsprogrammer, DAK og dataspill. Skreddersøm er programvare laget for en bestemt kunde og tilpasset dennes særegne behov. Det er dyrt sammenlignet med hyllevare, og kunden vil sannsynligvis være en bedrift. En spesiell form for hyllevare er frivare (eng: freeware) som gis bort gratis av ulike årsaker – fra de idealistiske til de totalt kyniske. Mir-Hossein Mousavi. Mir-Hossein Mousavi Khameneh (farsi: میرحسین موسوی خامنه; født 29. september 1942 i Khameneh i Øst-Aserbajdsjan) er en iransk reformistpolitiker, maler og arkitekt som tjente som Irans femte og siste statsminister fra 1981 til 1989 – etterpå ble statsministerposten avskaffet. Han var kandidat til presidentvalget i Iran 2009, hvor han ble erklært slått av sittende president Mahmoud Ahmadinejad. Valgresultatet utløste store protester og demonstrasjoner. Kristningen av Norge. Kristningen av Norge startet relativt sent i forhold til resten av Europa, men tok seg kraftigt opp med de kristne kongene Håkon den gode, Olav Trygvasson og kristningen regnes ofte som fullført med Olav den helliges martyrdød i 1030. Det er ikke sikkert når kristningen av Norge begynte, men det har nok vært kontakt med kristendommen fra tidlig i jernalderen og frem til vikingtiden. I 822 fikk biskop Ebo av Reims i oppdrag av paven å starte misjon rettet mot Norden, og han skal ha lykkes med å opprette en forsamling i Danmark. I 826 ble danskekongen Harald Klak døpt i Mainz sammen med flere danske stormenn. I 830 kom misjonæren Ansgar på invitasjon fra svearnes konge på besøk til Birka, der det ble opprettet en menighet og bygd et lite kapell. Det er mulig at det også i Norge ble drevet med misjon, men det er ikke dokumentert i skriftlige kilder. Landnåmaboka forteller at noen av de første landnåmsmennene på Island som kom fra Norge omkring 870-930, var kristne. Landnåmaboka ble skrevet på 1100-tallet, og er bygd på muntlige kilder. I Normandie later det til at nordboerne som bosatt seg der sammen med Rollo fra 911 og utover, enten var kristne eller forholdsvis snart sluttet seg til kristendommen. Arkeologiske funn. Arkeologene diskuterer om samfunnene langs norskekysten har vært utsatt for kristen påvirkning allerede på 600- og 700-tallet. Da blir det vanskelig å opprettholde forskjellen mellom hedenske og kristne graver. Det er mulig at det i hovedsak var andre forhold enn religiøs tilhørighet som uttrykkes i gravskikkene. I Tyskland fortsatte gamle gravskikker lenge etter kristningen, så kristendommen kan ha øvd innflytelse i Norge lenge før de gamle gravskikkene forsvant. I 1925 konstaterte Haakon Shetelig at det rundt 600 fantes lave, uanseelige graver som han mente var påvirket av kristne gravskikker i land som vi mottok våpen og klær fra. Fridtjov Birkeli har påvist at mange steinkors i Norge kan være fra 900- og tidlig 1000-tallet. I 1976 og 1977 slo Charlotte Blindheim fast at mellom hedenske båtgraver er funnet en hel del kristensdomspåvirkede graver fra 800- og 900-tallet. I en grav var et relikviegjemme det eneste gravgodset. I en annen grav var det en bispestav, i andre røkelseskar. Det er funn av en støpeform for kors. Det er funnet flere kristne kultgjenstander i Kaupanger enn i Hedeby og Birka. Funnene under utgravninger av Kaupangen i Skiringssal tilsier at det allerede på 800-tallet fantes en kristen befolkning. Per Hernæs hevder i 1995 at det er spor etter kristen innflytelse i graver fra yngre jernalder i Rogaland. Det dreier seg dels om graver som mangler klart hedenske fortegn (som flatmarksgraver, graver med lite eller intet gravgods), dels om graver med inventar av antatt kristen karakter (som vokslys, korssymbolikk). I Hernæs’ materiale fra Rogaland, er det flere av de gravene som har kristne indikatorer i gravskikk og gravinventar som funnene fra Refsnes i Hå og Husabø i Stavanger. Malin Eriksson forsøker i 1999 å vise at den samme kristne innflytelsen gjør seg gjeldende også i vikingtidsgravene fra Vest-Agder. Helt fravær av hedenske graver har vært tolket, som tegn på at kristendommen var blitt den helt dominerende religionen. Fra Sogn er det knapt noen gravfunn etter år 950. I Aust-Agder er det ingen graver fra kyststrøkene som er yngre enn år 950. I Vest-Agder forsvinner også de aller fleste ikke kristne gravene midt på 900-tallet. Så det meste av kyst-Norge var trolig kristnet før år 950. Unntaket kan ha vært deler av Hordaland, der en har mange gravfunn fra 900- og 1000-tallet. I Østfold og Vestfold er det en kraftig reduksjon i gravfunn fra midten av 900-tallet. I Oslo har en kristne graver fra perioden 980-1030. Innlands-Norge ser ut til å ha blitt kristnet senere enn kyststrøkene. Reiste steiner. Kulisteinen i utstillingen i Vitenskapsmuseet i Trondheim. Om de reiste steinene skriver Fridtjov Birkeli at selv om de ikke alltid har et religiøst innhold, har en tatt opp en romersk-kristen skikk. Han mente at reiste steiner var tegn på påvirkning av kristne gravskikker på de britiske øyer. Danske steiner har også hatt hedensk innhold. James Knirk skriver derimot at reising av bautasteiner hadde tradisjon i Norge tilbake til 300- og 400-tallet. Det er bevart om lag 50 bautasteinene i Norge. Birkeli tar alle slike steiner til inntekt for kristen påvirkning, mens James Knirk mente at de norske steinene var i en tidligere hedensk tradisjon. Så selv om Fridtjov Birkeli mente at noen av de reiste steinene er fra 900-tallet, så er det klart mulig å tolke det anderledes. Den eldste, daterbare steinene er fra omkring 1015-1020. Kirker. Før kirker ble bygget må det har vært kristne i et visst omfang der kirken ble bygget. Ved arkeologiske undersøkelser på Veøy i Romsdalen har arkeologen Brit Solli påvist to kirkegårder fra sen vikingtid. Den eldste ser ut til å ha vært anlagt en gang i første halvdel av 900-årene, den andre nærmere år 1000. Det har trolig vært en samtidig kirke eller kapell på stedet. I Kvinesdal i Vest-Agder dokumenterte en arkeologisk undersøkelse i 2000 at en kirke var blitt bygget på det stedet der den nåværende sognekirken i dalen står, så tidlig som omkring 980-1020. Det som tolkes som en kristen gravplass på stedet, ser ut til å ha vært tatt i bruk allerede tidlig i 900-årene. Under koret av Stavanger Domkirke ble det i 1967 avdekket et ca. 80 cm tykt jordlag med kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull. Trekull-laget er eldre enn gravene. Kullaget kan være fra en brent trebygning som stolpehullene var en del av. En C-14-datering av kullaget ga at det var 56 % sjanse for at kullaget var fra perioden 860 og 1060. Senere har Paula Utigard Sandvik gjort flere dateringer. Det er to dateringer av et brannlag fra 800-tallet. To skjeletter og ett brannlag er trolig fra 1000-tallet. Ved graving i krypten i 1867 ble det blant annet funnet en tredobbel spiralring av gull. Spiralringer var mest i bruk i vikingtid og tidligere. Utgravningen ved Clemenskirken i Oslo i 1970-71 viste gamle graver. Kirkegårdsområdet ble ifølge C14-dateringene fra 1972, tidfestet til 980–1030. Nå mener en at skjelettmaterialet er yngre og i hovedsak kan dateres til første halvdel av 1000-tallet. I de øverste lagene var skjelettene orientert som den senere stenkirken. I de underste lagene var gravene lagt med 30° avvik, men parallelt med den nordre kirkegårdsmuren. Mellom de to eldste fasene var det oppfylling av sand. Clemenskirken i Trondheim, heter det seg at den ble bygd på initiativ av Olav den hellige i 1016. Etter hans død i 1030, ble hans helgenskrin satt ned i denne kirken, og her ble også sønnen Magnus Olavsson gravlagt. Heimskringla forteller at Olav Tryggvason lot bygge en kirke på Moster på Bømlo omking 995. I tillegg holdt Olav den hellige et ting på Moster rundt 1020, der kristenretten i Norge ble innført. Vi har ingen arkeologisk funn som støtter opp under dette. Den eldste Peterskirken i Tønsberg kan være reist alt før år 1000. Dagens kirke ble bygd i stein tidlig på 1100-tallet. Det er dokumentert graver som er ødelagt av fundamenteringen for steinkirken, og som derfor må være eldre enn denne. Dateringer av gravene gjør det rimelig å anslå at en eldre gravplass var i bruk på 1000-tallet. Trolig har det stått en eldre trekirke her. Kongenes betydning i kristningen. Kongesagaene framhever særlig kongenes betydning for innføringen av kristendommen, og da gjerne med våpenmakt. Det er uvisst i hvilket omfang det var nødvendig. I mange tilfeller kan den omtalte kristningen bare være et virkemiddel mot politiske motstandere. Sverre Bagge skriver at da kristendommen ble offisiell religion i Romerriket, regner en med at omlag fem prosent av befolkningen var kristne i den vestlige delen av riket og omlag ti prosent i den østlige. Hvor stor prosenten var i Norge, har vi ingen anelse om. Men han mente at kristendommen kom i en monopolstilling i Norge på grunn av kongenes påvirkning og påbud, men for å få det til å virke måtte en del av befolkningen også være kristne. Han sammenlikner også innføringen av en kristen statskirke med bolsjevikenes kupp i Russland i 1917. Landets første kjente kristne konge var Håkon Adalsteinsfostre, som regjerte i hovedsak på Vestlandet i perioden 935-961. Han ble døpt i England. Han kan ha brakt med seg landets første biskop – Sigfrid. Jellingsteinen eller «Kong Haralds stein» i Danmark er etter kong Harald Blåtann. Innskriften lyder: "Kong Harald bød gjøre disse kumler" (dvs. minnesmerker) "etter Gorm sin far og etter Thyre sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne". Harald Blåtann (død 985) antas å ha vært konge over Østlandet, men i hvilken grad han arbeidet for innføring av kristendommen i denne delen av riket er uvisst. Også Olav Tryggvason som regjerte i perioden 995–1000 var kristen. Sagaene forteller at han fikk bygget den første kirken i landet – på Moster på Bømlo, men på dette tidspunktet var det nok flere andre kirker i landet. Harald Blåtanns sønn Svein Tjugeskjegg hevdet også overherredømme over Norge i perioden 1000–1014, men hadde jarler som styrte for seg. Knud den mektige som var konge over hele Norge fra 1028, var også kristen. Eldbjørg Haug mente at han hadde ga relikvier til det som nå er Stavanger Domkirke. Olav den Hellige regnes som den som fikk innført den katolske kirkens lære som statsreligion i Norge. Om lag 1023 ble det avholdt et kirkemøte på Moster, der kristenretten ble vedtatt. Vedtaket knyttet kirken til kongen, som en statskirke. Loven ble ikke gjeldende før den ble vedtatt på tingene rundt i landet. Nøyaktig når når de ulike tingene vedtok loven vet vi ikke. Vi ser også at vedtakene avvek en del fra landsdel til landsdel. Loven slik den ble vedtatt på Gulating begynte slik: «Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist om godt år og fred, at vi må halde landet vårt bygd og drotten vår ved helse. Han være vår ven og vi hans vener og Gud være ven åt oss alle.» Misjonærene. Kristendommen i vesten utviklet seg i ulike retninger, avhengig av geografisk område. Norge var påvirket av impulser fra flere områder, både fra England, Irland, Danmark, Tyskland og Frankrike. I tillegg kan en fra islandske kilder lese om mer sporadiske besøk av misjonærer fra østlige områder. De ulike retningene hadde variende påvirkningskraft over tid, og påvirkningen var også avhengig av hvor i landet en oppholdt seg. For den katolske kirke var Norge opprinnelig, (fra 831 til 1103), en «misjonsmark» som organisatorisk lå under (den katolske) erkebiskopen av Reims i Frankrike. Allerede før Norge fikk egen erkebiskop ble det opprettet tre katolske bispedømmer (1070) med sete i Alpsa, Biargina og Nithirosa, det vil si i Oslo, Bjørgvin (Bergen) og Nidaros. Frem til 1152 sorterte kirken i Norge under erklebiskopen i Lund i Skåne (på den tiden tilhørende Danmark). I 1152/53 ble erkebispesetet i Nidaros (Trondheim) opprettet. Kristendommen påvirkning av samfunnet. Det var Kirken som brakte skriftspråket til Norden – og dermed også boken. Runene, som ble brukt i hedensk tid, hadde ikke som første formål å fortelle noe. De var like mye magiske tegn, som skulle beskytte krigeren under slag, føre trolldom over fienden, hjelpe den fødende kvinne, gi lykke i livet. Med skriftspråket fikk vi en rikholdig litteratur i Norge-Island. Ved bispestolen, i kongsgården, prestegården, klosteret ble en allsidig litteratur skrevet og avskrevet til berikelse for åndslivet. Det var her den første nasjonale litteratur så dagens lys. Norges historie og en rekke Olavssagaer ble forfattet. Historikeren Finnur Johnsson mener at også de tallrike ættesagaene på Island er blitt nedtegnet etter den muntlige tradisjon av prester og munker i klostrene. Først skrev man på latin, snart skiftet forfatterne til det nasjonale språk. Rundt 1150 fikk litteraturen en ny gren. Det ble gjort en rekke oversettelser av europeisk kristen litteratur. Det dreide seg om helgenenes liv, samt kjente verk om tros- og morallære, askese og mystikk. Også store deler av Bibelen ble oversatt til norsk. Dette arbeidet brukte en skriver ett år til. Bibelen kunne leses av alle, men det sier seg selv at den umulig kunne bli allemannseie så kostbar den måtte bli. På 1200-tallet blir det forfattet to bind med prekensamlinger (homilier). Noen av prekenene er oversatt, de fleste er forfattet på hjemlig grunn. Det vakreste skuddet i norrøn litteratur er den religiøse poesi. Den spirer frem på 1100-tallet. Størst innen disse diktene er nok Geisli. Her hedres Kristus gjennom hans verk i hellig Olav. Olav er geisli-strålen. Kristus er nådesolen som strålen går ut fra. Draumkvedet er et visjonsdikt om en vandring i den hinsidige verden. Harmasol er et dikt om anger og om ham som tilgir den angrende – Kristus, solen i sorgen. Flere kunne nevnes. Savatage. Savatage er et amerikansk heavy metal-band. Bandet ble etablert i Florida i 1978 av brødrene Jon og Criss Oliva. Bandet har vært inaktivt siden siste studioalbum i 2001, og de har ikke opptrådt siden 2002, da de konsentrerer seg om sideprosjektet Trans-Siberian Orchestra. Jack Frost (musiker). Jack «Frost» Dempsey (født 4. juli 1968 i New Jersey) er en amerikansk heavy metal-gitarist. Han var med å startet Seven Witches, og en del av The Bronx Casket Company. Han har også vært medlem i Savatage og spilte med dem på turne i 2001 og 2002. Diskografi. Frost Bite Seven Witches The Bronx Casket Company Welches. Welches er et lite sted i Clackamas County i delstaten Oregon i USA. Welches er kjent for sitt rike dyreliv. Her lever for eksempel bjørner fritt rundt blant innbyggerene. Det er en stor golfbane i Welches og utenfor det lille stedet ligger det høyeste fjellet i delstaten Oregon, Mount Hood. Greve Dino Grandi. Greve Dino Grandi (født i 1895, død i 1988) var politiker og jurist i Italia. Han var aktiv fascist og ønsket i likhet med Benito Mussolini å lede fascistpartiet. Mellom 1929 og 1943 hadde han prøvd seg både som justisminister, utenriksminister og Italias ambassadør i Storbritannia. I 1943 var han med i fascistpartiets øverste råd da de mente at krigen var over for Italias del og avsatte Mussolini som statsleder. På grunn av dette måtte han flykte til Portugal kort tid senere. I 1944 ble han dømt til døden av fascistene, men han vendte hjem i 1973. Hestetunge. Hestetunge ("Mertensia") er en planteslekt som er utbredt med ca. 50 arter i Europa, Asia og Nord-Amerika. Det er enten opprette eller oppstigende planter. Bladene sitter motstilt og er helkantete. Blomstene er samlet i enden på svikler. De er vanligvis blå eller fiolette. Frøene er harde nøtter. Den eneste viltvoksende arten i Danmark er vanlig hestetunge ("Mertensia maritima"). Reklame for alvor. Reklame for alvor er en pris som utgis av den norske reklamebransjen. Den ble første gang utgitt i 1990, og har pr 2009 en verdi av 15 millioner norske kroner. Nordisk Trykkeritidende. Nordisk Trykkeritidende. Organ for de grafiske Fag og Papirindustrien var Kristiania Bogtrykkerforenings fagtidsskrift. Det ble etablert i 1891 og utkom i 4°-format. Fagtidsskriftet var spesielt rettet mot folk som arbeidet med trykksaker. Det hadde sin storhetstid under August Mortensens tid som redaktør. Av de mest verdifulle artikkelseriene som ble publisert var redaktørens egen historiske gjennomgang av «Bogtrykkerkunstens repræsentanter i Norge». Ikke minst fordi det finnes så lite skrevet om norske forleggere, xylografer og typografer, sammenliknet med hva nabolandene Sverige og Danmark kan vise til, så står disse skriveriene i en særklasse innenfor emnet norsk bibliografi. Lord Standhopes trykkeripresse. Etter T. Antisells "Hand-book of The Useful Arts" fra 1852. Mortensen stilte seg også i spissen for Norsk Bogtrykkmuseum, og brukte "Nordisk Trykkeritidende" til å appellere til abonnentene om å ta vare på og gi gjenstander til en utstilling av eldre trykkeripresser, løse typer, settekasser og annet håndverksutstyr. De skaffet seg også plass i egne lokaler i Kristiania sentrum. Redaksjonen og Boktrykkerforeningen hadde lokaler i Drammensveien 4, nå Henrik Ibsens gate. Senere var Hj. Torsvik redaktør. Fra nr. 1 1948 fortsatte 'Nordisk Trykkeritidende" som "Norsk grafisk tidsskrift". John J. B. Wilson. John J. B. Wilson (født i 1954 i Chicago i Illinois) er en amerikansk reklamemann og PR-agent. Han vokste opp i Chicago, og etterhvert i Santa Monica i California. Wilson tok utdannelse innen film og TV ved University of California, og jobbet etter utdannelsen med markedsføring av filmer. Wilson er mest kjent som grunnleggeren av Golden Raspberry Awards, en årlig filmpris som deles ut til de dårligste filmene igjennom det siste året. Hvert år arrangerte Wilson en middag for vennene sine under Oscar-utdelingen. I 1981, etter at den 53. Oscar-utdelingen var ferdig, ba Wilson vennene sine om å gi ut tilfeldige filmpriser i stuen sin Den improviserte seremonien var en suksess, og uken etter ble en pressemelding Wilson hadde sendt ut om seremonien plukket opp av et par lokale aviser, blant annet «Los Angeles Daile News», med overskriften «Take These Envelopes, Please». Wilson bestemte seg for å formalisere hendelsen, etter at han hadde sett en dobbeltvisning av "Can't Stop the Music og "Xanadu" Han samlet vennene sine til middag og visning av den 53. Oscar-utdelingen igjen, og ga gjestene stemmekort for å stemme fram de verste filmprestasjonene. Wilson sto bak et podium av papp, med en skumgummipall på et kosteskaft som mikrofon, og utropte "Can't Stop the Music" til tidenes første Razzie-vinner. Antallet tilskuere økte raskt igjennom årene, og allerede den fjerde Razzie-utdelingen ble dekket av CNN og to andre store nyhetskanaler. Wilson har beholdt sin aktive rolle i utdelingene, og blir omtalt som «Head Razzberry». Han skrev også en bok, "The Official Razzie Movie Guide", som ble utgitt i 2005 samtidig med at den 25. Razzie-utdelingen ble avholdt. Veliidae. Veliidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever som rovdyr, der de suger ut kroppsvæske fra andre dyr. I likhet med den beslektede familien vannløpere (Gerridae) løper Veliidae rundt på vannoverflaten. Det er i Norge funnet tre arter av Veliidae. Gruppen er artsrik i tropene og det er kjent over 700 arter. Utseende. Små til middelsstore (1 – 10 mm), avlange teger. De minner om vannløpere (Gerridae), men kroppen er ikke like slank og beina kortere enn hos disse. Dessuten holder de mellom- og bakbeina bøyd i en vinkel, mens vannløperne vanligvis holder dem rette når de ikke er i bevegelse. På farge er de vanligvis mørke, ofte med to rader av røde flekker langs ryggen. Pronotum er stort og dekker hele oversiden av thorax. Levevis. I likhet med familien vannløpere (Gerridae) lever Veliidae på overflaten av ferskvann, men ulikt vannløperne foretrekker de gjerne rennende vann. De kan mestre ganske sterk strøm, men holder seg helst i små bakevjer og ved bredden, og de sitter på bredden eller i vegetasjonen når de ikke er på jakt etter mat. De beveger seg hurtig og rykkvis, men er ikke like raske som de mer langbeinte vannløperne. Om de trenger å bevege seg raskere, kan de skille ut en væske fra munndelene som reduserer vannets overflatespenning (virker som såpe) og får dyret til å skyte fart. Veliidae kan av og til samles i store "stimer", men det er uvisst hvilken funksjon disse har. De lever av smådyr, både levende og døde, som faller ned på vannoverflaten eller føres med strømmen. Den tropiske underfamilien Haloveliinae inneholder noen marine arter. Systematisk Inndeling / norske arter. Familien Veliidae er systematisk plassert i gruppen Gerromorpha, sammen med: Mesoveliidae, Hebridae, Paraphrynoveliidae, Macroveliidae, Vannskridere, Hermatobatidae og Vannløpere. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Noen av heftene (se kilde) tar for seg de norske vannløperne. Demoex. Demoex (forkortelse for "Demokratisk experiment") er et lokalt svensk politisk parti i Vallentuna utenfor Stockholm. Demoex stiller til valg på en direktedemokratisk plattform, der partiets stemmer i kommunestyret blir avgjort gjennom avstemninger avholdt på Internett. Alle innbyggere i Vallentuna som er over 16 år kan registrere seg gratis på partiets internettside. På denne blir alle saker fra kommunestyret ("kommunfullmäktige") presentert med muligheter for diskusjon og avstemning. Resultatet av avstemningen avgjør hva partiets representanter stemmer i kommunestyret. Siden 2002 har partiet hatt en representant av 41 i kommunestyret i Vallentuna. Type (biologi). Type betegner i biologisk nomenklatur grunnlaget for beskrivelsen av et takson. Avhengig av den aktuelle nomenklaturkoden kan typen være et eksemplar, en illustrasjon, eller et takson. Det er noen nyanser i bruken av begrepet "type" mellom zoologi og botanikk. En må også merke seg at ordet ikke innebærer at typen er «typisk» for taksonet. Typearten for ekte rever ("Vulpes") er for eksempel rødrev ("V. vulpes"), som er den største, og kanskje minst typiske arten i slekten. Typer i zoologi. a> "Jamides elioti"1 og 2 er over- og undersiden av holotypen, 3 og 4 er en paratype I zoologisk nomenklatur er typen for arter og underarter et eksemplar. Typen for taks med høyere rang enn art er et takson med lavere rang enn taksonet som beskrives. Når biologer beskriver en ny art eller underart, undersøker de så mange eksemplarer som mulig. Den zoologiske nomenklaturkoden krever likevel at når en ny art beskrives, så skal ett, og bare ett, eksemplar defineres som type for arten. Eksemplaret som brukes som type i den originale beskrivelsen kalles holotype. Konserverte typer oppbevares i samlingene til naturvitenskapelige museer, så andre forskere kan undersøke dem. Artsbeskrivelsen skal inneholde opplysninger om hvor holotypen er oppbevart, og det oppgis et referansenummer for at det skal være mulig å finne igjen eksemplaret i samlingene. Typer i botanikk. I botanikken er en type enten et eksemplar, eller en illustrasjon. Dette skyldes at det tidligere var vanskelig å oppbevare og transportere tørkede planter. Det var derfor ofte bedre å bruke en illustrasjon som type. For taksa publisert etter 1. januar 1958 skal illustrasjoner ikke brukes som type. Bare arter, og taksa med lavere rang enn art, kan ha egne typer. Slekter har samme type som en av artene i slekten, og familier har samme type som en av slektene i familiene. Begrepene typeart og typeslekt er ikke definert i nomenklaturkoden, men brukes likevel uformelt. Norsk Sjakkblad. "Norsk Sjakkblad" er et norsk sjakktidsskrift og er nå medlemsbladet til Norges Sjakkforbund. Det kommer nå vanligvis ut med 6 nummer i året. Bladet kom ut allerede i -, med tilsammen 30 nummer, men gikk deretter inn. Etter at Norges Sjakkforbund ble stiftet i, kom det mer regelmessighet i utgivelsene fra til, og deretter fra til. Etter andre verdenskrig kom det i gang igjen i, og en holdt det gående med i alle fall 2-3 nummer i året fram til. Frå har Norsk Sjakkblad kommet ut regelmessig, finansiert over medlemskontingenten til Norges Sjakkforbund. "Norsk Sjakkblad" inneholder blant annet artikler om sjakkhendelser i Norge og ute i verden, terminlister over kommende sjakkturneringer og ratinglister for de aktive spillerne. Ungdommens Sjakkforbund utgir et eget medlemsblad, "Førsteraden", ofte i nært samarbeid med Norsk Sjakkblad. FC Midtjylland. FC Midtjylland er en dansk fotballklubb fra Herning og Ikast området i Midtjylland, som spiller i Superligaen. Klubben ble stiftet 1. juli 1999 som en sammenslåing av klubbene "Herning Fremad" og "Ikast FS", der begge på det tidspunktet befant seg i 1. divisjon. Allerede i sin første sesong rykket klubben opp i Superligaen med 6 poengs margin. FC Midtjylland har aldri vunnet noe, men har mottatt sølv i Superligaen i 2006/07 og 2007/08, bronse i 2001/02 og 2004/05, og har deltatt i den danske cupfinalen to ganger. Disse finalene endte med nederlag, begge ganger mot Brøndby IF. FC Midtjyllands offisielle supporterklubb er "Black Wolves". Krigshistorisk landskap. Krigshistorisk landskap – Felttoget Narvik 1940 er et prosjekt for å vise fram krigshistorien i nordre Nordland og Troms. Det er et samarbeid mellom Hæren, Statens vegvesen og kommunene i området, og består av seks minnesmerker med informasjonstavler, satt opp på eller ved steder der det foregikk viktige krigshandlinger våren 1940. I tillegg til minnesmerkene er strekningen mellom Narvik og Bardufoss på europavei 6 gitt navnet General Fleischers vei. Minnesmerkene som inngår i prosjektet står på Skjomnes, Bjørnfjell og Herjangen i Narvik kommune, Øse i Gratangen, Lapphaugen i Lavangen og Bardufoss i Målselv. Informasjonstavlene er utformet av kunstneren Alvin Jensvold fra Gratangen. Krigshistorisk landskap ble åpnet på Lapphaugen av kong Harald V den 15. juni 2009. I forbindelse med etableringen av Krigshistorisk landskap ble minnestøtten over general Carl Gustav Fleischer på Lapphaugen flyttet ca. 300 meter. Minnestøtten er nå plassert sammen med monumentet som inngår i Krigshistorisk landskap. Football League Championship 2009–2010. Kart over hvor lagene kommer fra Football League Championship 2009–2010 begynner 8. august 2009 og avsluttes i starten av mai 2010. Regjerende mester er Wolverhampton Wanderers, som rykka opp til 10. Lagene som rykka ned fra Premier League til Championship var West Bromwich Albion, Newcastle United og Middlesbrough. Lagene som rykka opp fra League One til årets sesong var Leicester City, Peterborough United og Scunthorpe United, sistnevnte gjennom playoff. Tabell. "Lag i kursiv er lag som er er klare for opprykk/nedrykk." Toppscorere. a> ble toppscorer i Football League Championship 2009–2010 med 22 mål. Playoff. Nottingham Forest, Cardiff City, Leicester City og Blackpool spiller kvalifiseringsspill om den siste Premier League-plassen. Blackpool og Cardiff møttes i finalen 22. mai, Blackpool vant 3–2. Finalen ble spilt på Wembley. MCH Arena. MCH Arena (tidligere "SAS Arena") er et fotballstadion i Herning, hvor FC Midtjylland spiller sine hjemmekamper. Det ble innviet den 27. mars 2004, i en kamp hvor FC Midtjylland vant 6-0 over Akademisk Boldklub. Totalkostnaden for arenaen var 85 millioner danske kroner. Tilskuerrekorden er fra 11. november 2007, da 11 763 tilskuere så FC Midtjylland spille mot FC København. MCH Arena er bygget for framtidige utvidelser, der man kan utvide til 50 000 plasser ved behov. Jødisk historie i England. Feiring av jødisk påskefest, faksmile av en miniatyr fra 1400-tallet Jødisk historie i England er historien om det jødiske folk i England fra de første skriftlige bekreftelser og fram til moderne tid. Det engelske samfunn har tidvis århundrenes løp fungert som et fristed for forfulgte jøder fra mange steder i Europa, men har selv stått for noen av de verste ugjerninger, overgrep og forfølgelser i form av massakrer og mord. Jødene har på den annen side bidratt positivt til oppbyggingen av den engelske stat, blant annet i funksjon som bank og ved finansiering av kirker og andre store byggverk. I middelalderen var utlåning av penger en geskjeft som kristne ikke skulle bedrive, og da var jøder egnet, noe som siden ble brukt imot dem. Innledning. Edvard I av England deporterte samtlige jøder fra England i 1290. Antatt portrett av kongen i Westminster Abbey. De første skriftlige nedtegnelser av jødisk bosetning i England dateres tilbake til den normanniske erobringen ved at det nevnes at jøder kom sammen med Vilhelm Erobreren i 1066. Likevel er det antatt at det var jøder tilstede i Storbritannia lenge før denne tid, kanskje så langt tilbake som romersk tid. Den jødiske befolkningen levde fredfylt i England fra 1000-tallet, med unntak av flere episoder av forfølgelser, og fram til de samtlige ble utvist i 1290 ved et påbud av kong Edvard I. England hadde fra da av ingen offisiell jødisk tilstedeværelse, unntatt for isolerte enkeltindivider som praktiserte jødedom i all hemmelighet, fram til regimet til Oliver Cromwell. Mens Cromwell aldri vedtok at jøder hadde tilgang til riket, levde en mindre gruppe av sefardiske jøder (jøder som hadde søkt tilflukt fra forfølgelser i Spania og Portugal) i London i 1656 ettersom Cromwell, som tidligere britiske herskere, hadde behov for deres finansielle assistanse. Mens det jødiske samfunnet forble relativt liten fram til slutten av 1800-tallet hadde det lenge vært gjort forsøk på å integrere jøder i britisk samfunnsliv på lovlig vis. "Den jødiske forordning om naturalisering av 1753" ("The Jewish Naturalisation Act") var i kraft i kun noen få måneder og tillot ikke naturalisering av mange, unntatt noen få rike forretningsfolk. Historikere har vanligvis datert "Den jødiske emansipasjon" (frigjøring) til 1858 da jøder endelig ble tillatt å sitte i det engelske parlamentet, skjønt noen få mindre spesifikke lovgivninger eksisterte fortsatt inn på 1890-tallet. På grunn relative lite vold mot jøder i siste halvdel av 1800-tallet har denne tiden fått et omdømme som en tolerant tidsalder, men mangel på vold innebærer ikke en mangel på antisemittiske oppfatninger. England ble en nødhavn for en del av jødene som flyktet fra Holocaust på 1930- og 1940-tallet, og det jødiske samfunnet i England har fortsatt å være vibrerende i dag. Vilhelm I til Henrik I: 1066-1135. Det finnes ingen nedtegnelser som omtaler tilstedeværelsen av jøder i England før den normanniske erobringen i 1066. De få referanser til jøder i angelsaksiske lover for den romersk-katolske kirke relaterte til jødisk religiøs praksis for påsken. I den overbevisning om at jødenes kommersielle dyktighet og innføring av frisk kapital ville gjøre England mer velstående inviterte Vilhelm I av England en gruppe jødiske handelsmenn fra Rouen i Normandie, kongens eget hertugdømme, til England i 1070. Jøder hadde derimot ikke tillatelse til å eie jord og land, og kunne heller ikke drive handel (unntatt medisin). De var derfor utelukket fra jordbruk og ordinær handelsvirksomhet. De ble tillatt til riket hovedsakelig for å drive utlån av penger, en form for tidlig bankvirksomhet. Da katolsk doktrine og lære hevdet at å låne penger var en synd var jøder hendige i ha for denne virksomheten. En gang rundt 1093 sendte Gilbert Crispin, abbed ved Westminster, en meningsordutveksling med en jøde kalt «Disputt av en jøde med en kristen om den kristne tro». Crispin skrev at Denne diskusjonen var kjent for sin upartiske presentasjon av både kristne og jødiske synspunkter, og for gjensidige respektfulle tonen i meningsutvekslingen. I begynnelsen var jødenes status ikke strengt regulert. Et forsøk ble gjort for å introdusere et prinsipp fra kontinentet – at alle jøder var kongens eiendom – og en paragraf som introduserte dette prinsippet ble lagt til kong Henrik I i en del manuskripter av såkalte «Lover til Edvard Bekjenneren». Imidlertid, i løpet av regimet til Henrik I 1100–1135) ble et kongelig charter gitt Joseph, den fremste rabbi i London, og alle hans tilhengere. Ved denne bestemmelse ble det tillatt for jøder å bevege seg rundt i landet uten å betale toll, til å kjøpe og selge varer og eiendommer, å selge deres pant og sikkerhetsgarantier etter å ha holdt dem et år og én dag, til å bli dømt av deres likemenn, og til å kunne sverge på Tora framfor den kristne Bibel. En spesiell tyngde ble tilskrevet en avlagt ed fra en jøde ved at den tilsvarte tolv kristne menns ed ettersom jødene representerte kongen av England i finansielle saker. Den sjette klausul i dette charteret var av særlig betydning: det ble gitt lov for jøder å reise over hele kongedømmet ettersom de var kongens egen eiendom ("sicut res propriæ nostræ"). Stefan I til Henrik II: 1135-1189. Fronten av et jødisk hus i Lincoln, rett nedenfor Jew's Court. De fredelige forbindelsene mellom kristne og jøder i England ble forstyrret under kong Stefan av England som brente ned huset til en jøde i Oxford, en del beretninger sier at husets eier brant opp sammen med det, ettersom han nektet å betale et bidrag til kongens utgifter. Det er også i løpet av denne tiden at den første nedskrevne nidskrift mot jøder ble ført i forbindelsen med saken til William av Norwich (mars 1144): hvor jødene fikk skylden for en ung gutt død. Mens korsfarerne i Tyskland prøvde ut sine sverd på jøder ble slike utbrudd mot engelske jøder, i henhold til jødiske krøniker, forhindret av kong Stefan. Etter kaoset under Stefan ble det ny samfunnsorden under Henrik II, og jødene kunne fornye sin aktivitet. Innenfor fem år etter at Henrik var blitt konge er det vitnesmål for jøder i London, Oxford, Cambridge, Norwich, Thetford, Bungay, Canterbury, Winchester, Newport, Stafford, Windsor, og Reading. Dog hadde de fortsatt ikke tillatelse til begrave sine døde andre steder enn i London, en restriksjon som ikke ble fjernet før i 1177. Ved at jødene var spredt over det meste av riket gjorde det mulig for kongen benytte dem når situasjonen krevde det. Han betalte dem med kravbrev hos sheriffene i distriktene som redegjorde for betalinger i halvårlige regnskap på såkalte «pipe rolls», såkalte rørruller med manuskripter, se eksempelvis Aaron av Lincoln. Strongbows erobring av Irland i 1170 ble finansiert av Josce, en jøde fra Gloucester; og kongen skal deretter å bøtelagt Josce for å ha lånt penger til det som var hans misbehag. Som en regel derimot synes det som Henrik II ikke begrenset den finansielle aktiviteten til jødene. Den gunstige stillingen til de engelske jødene ble kjent, blant annet av besøket til Abraham ibn Ezra i 1158, av Isaac av Chernigov i 1181, og som tilfluktssted i England av jøder som ble utvist fra Frankrike av Filip II August av Frankrike i 1182, blant dem antagelig også den lærde Judah ben Isaac Messer Leon fra Paris (1166 – 1224). I 1168 da en allianse med Fredrik I Barbarossa ble klargjort, grep Henrik II de fremste representantene til jødene og sendte dem over til Normandie mens han skattla de øvrige med 5000 mark. Da han krevde at resten av landet skulle betale en Saladin-tiende for et korstog mot Saladin, krevde han en fjerdedel av all jødiske løseøre. Tienden ble beregnet til 70 000 pund, en fjerdedel av 60 000 pund. Med andre ord, verdien av jødenes personlige eiendom ble regnet som en fjerdedel av hele landet. Det er usannsynlig at hele beløpet ble betalt på en gang da det i mange etter pålegget om skatt var det mange arresterte som ble krevd satt fri av jødene. Kongen hadde sannsynligvis blitt ledet til å gjøre dette store og urimelige kravet på de engelske jødene av det overraskende fordelen som kom til hans skattkammer ved dødsfallet til Aaron av Lincoln. All eiendom som var ervervet av ågeri, om det var av en jøde eller en kristen, ble kongens eiendom ved ågerkarlens død. Aaron av Lincolns eiendommer inkluderte 15 000 pund i gjeld som han eide. Foruten dette kom en stor formue på kongens hender, noe som imidlertid ble tapt da den ble sendt over til Normandie. En egen avdeling av skattkammeret, innstiftet for å behandle dette store regneskapet, ble kjent som «Aarons finans» («Aaron's Exchequer»). I denne tiden levde jødene i et godt forhold med sine kristne naboer, inkludert de geistlige og de kunne komme og gå fritt i kirkene, og de søkte tilflukt som andre i klostre ved oppstyr og uro. En del jøder levde i velstående hus, og bidro til å bygge et stort antall klostre og kirkebygg rundt om i riket. Imidlertid hadde de ved slutten av Henrik IIs regime skaffet seg uforskyldt fiendskap og nag fra de øverste samfunnsklassene ved at en antijødisk stemning ble fremmet av korstogene, noe som smittet over på resten av landet. Massakrene i London og York (1189–1190). Rikard I hadde tatt korset, det vil si gitt løfte om å dra på korstog, før han ble kronet den 3. september 1189. En antall framstående jøder i England presenterte seg selv for å gi kongen sin hyllest ved Westminster, men det synes som om det var en for form overtro å tillate jøder å være tilstede ved en slik hellig seremoni, og de ble jagd bort fra banketten etter kroningen. Øyeblikkelig spredte det seg et rykte fra Westminster og til London by at den nye kongen hadde beordret alle jøder drept. En mobb av pøbler samlet seg i Old Jewry, en gate i London hvor jøder dominerte, og etter forgjeves å ha angrepet de sterke steinhusene i løpet av dagen satte de dem i brann i løpet av natten. De som forsøkte å flykte fra sine brennende hjem ble angrepet og drept. Kongen var rasende over denne fornærmelsen på hans kongelige verdighet, men brydde seg ikke om å straffe overgriperne, antagelig på grunn av deres store antall. Etter at Rikard I reiste fra England på det tredje korstoget, brøt det ut opptøyer med tap av liv i havnebyen King's Lynn i Norfolk hvor noen jøder forsøkte å angripe en døpt trosfrende som hadde søkt tilflukt i en kirke. Byens befolkningen raste mot dem, satte husene deres i brann og drepte dem med sverd. Også i Stamford Fair den 7. mars 1190 ble mange drept, og den 18. mars ble hele 57 mennesker drept ved Bury St. Edmunds. Jødene i Lincoln reddet livet kun ved å søke tilflukt i en borg. Festningen i York, hvor jødene i York ble drept i 1190. Isolerte angrep på jøder skjedde også i Colchester, Thetford, og Ospringe, men den mest iøynefallende og umenneskelige hendelsen skjedde i York om natten den 16. mars (dagen for den jødisk fest Shabbat ha-Gadol, sabbaten før påskefesten) og 17. mars 1190. Jødene i York ble alarmert av de foregående massakrene og ved at flere jødiske hus ble satt i brann av antijødiske opptøyer i kjølvannet av den religiøse opphisselse som fulgte korsfarernes forberedelser. Jødenes leder Josce bønnfalt bestyreren av festningen York Castle til motta dem med deres husturer og barn, og de ble sluppet inn i Clifford's Tower. Imidlertid ble tårnet beleiret av en mobb av korsfarere som krevde at jødene konverterte til kristendommen og bli døpt. Fanget i festningen ble jødene rådet av deres religiøse leder, rabbi Yomtov av Joigney, til heller å begå selvmord enn å konvertere. Josce begynte selvofringen ved å drepe sin hustru Anna og sine to barn, og deretter lot han seg drepe av Yomtov. Fedrene til hver familie drept sin hustru og barn, og deretter lot de seg bli drept av Yomtob. Den håndfull jøder som ikke drepte seg selv overga seg til korsfarerne ved daggry den 17. mars, og de forlot tårnet under løftet at de ikke ville bli skadet eller lide overlast, men de ble likevel drept straks de kom ut. Etterpå ble tårnet, bygd av tre, brent ned til grunnen. Bestemmelsen over jødekvarteret, 1194. I løpet av kong Rikard Is fravær i Det hellige land og i løpet av hans fangenskap på veg tilbake ble jødene plaget av William Longchamp, rikskansler i England og biskop av Ely. Det jødiske samfunnet ble tvunget til å bidra 5000 mark til kongens løslatelse, mer enn tre ganger så mye som hele London bidro med. Da kongen var kommet tilbake var han fast bestemt på å organisere det jødiske samfunnet for å sikre seg at ikke lenger ville bli bedratt av noe tilsvarende opptøyer som hadde skjedd under hans kroningssermoni, noe som var hans rett som universell legateier av jødekvarteret. Rikard besluttet følgelig i 1194 at nedtegnelser skulle bli ført av kongelige tjenestemenn over alle transaksjoner som jøder utførte, og uten slike nedtegnelser ville transaksjoner ikke være lovlige. Hver gjeld måtte bli innført i en håndskrift, en del som ble oppbevart av den jødiske kreditor, og en annen som ble oppbevart i en kiste hvor kun særskilte tjenestemenn hadde tilgang. Ved dette kunne kongen til enhver tid ha kunnskap om den eiendom som enhver jøde i landet hadde, og ingen ødeleggelse av de gjeldsbevis som jødene holdt kunne frigjøre kreditoren fra det han sto gjeld for. Denne «Bestemmelsen over jødekvarter» («Ordinance of the Jewry») var i praksis begynnelsen på et eget kontor for jødene ved skattkammeret, noe som gjorde alle transaksjoner til det jødiske samfunnet i England forpliktet til skattlegging av Englands konge, og ble således en sovende partner i alle transaksjoner av jødisk pengeutlåning. Kongen krevde dessuten 2 bezanter i pundet, det er 10 prosent av alle summer dekket av jøder ved hjelp av kongens domstoler. Ved denne tiden hadde jødene mange av de samme borgerlige rettighetene som ikkejødiske borgere, men deres lån kunne bli gjenopprettet av loven mens kristne pengeutlånere kunne ikke gjenopprette mer enn hans opprinnelige lån. De var i direkte tilknytning til kongen og hans domstoler, men dette betydde ikke egenrådig makt hos kongen til å skattlegge dem eller ta deres penger uten å betale tilbake, noe som er hyppig eksemplifisert i rørrullene. De var vitterlig kongens «menn», men ikke mer enn baronene i løpet av den samme tidsepoken, og de hadde rettighetene av adelig rank og kunne således reise og bosette seg hvor som helst. Under Johan, 1205-1216. Så tidlig som i 1198 hadde pave Innocent III skrevet til alle kristne herskere, blant annet Rikard I av England, hvor paven krevde at herskerne gjennomførte med tvang ettergivelse av all gjeld krevd av jøder fra kristne. Dette kravet gjorde selve den jødiske eksistensberettigelse umulig. Den 5. juli 1205 fremmet paven prinsippet at jødene var fordømt til evig slaveri ettersom de hadde korsfestet Kristus. I England fulgte den verdslige makten Kirkens initiativ. Kong Johan av England, som hadde kommet i gjeld til det jødiske samfunn mens han var i Irland, behandlet jødene først med overflatisk overbærenhet. Han bekreftet charteret til rabbi Josce og hans sønner og gjorde det gjeldende for alle jøder i England; han skrev et skarp protest til ordføreren i London om angrepene som fortsatt skjedde mot jødene i byen, og i andre byer i England. Han utpekte en erkeprest for alle engelske jøder den 12. juli 1199. Da Normandie gikk tapt 1205 synes det som om Johans holdning overfor jødene endret seg. På høyden av hans triumf over paven i 1210 krevde han et beløp på ikke mindre enn 100 000 pund fra de religiøse hus i England, og samtidig 66 000 mark fra jødene. En av de sistnevnte, Abraham of Bristol, som nektet å betale hans kvote på 10 000 mark, hadde på kongens ordre fått syv hans tenner trukket ut, en om dagen inntil han betalte. Selv om Johan presset så mye som han kunne få ut av det jødiske samfunnet, var de samtidig et viktig element på hans side i trekantstriden mellom konge, baroner og landdistriktene som utgjør den konstituerende historie i England i løpet av hans regime og under hans sønn. Selv i "Magna Carta" ble det lagt inn klausuler som forhindret kongen eller hans jødiske undersåtter å ta renter mens en arv var mindreårig. Økende forfølgelse, 1200-tallet. Jøder ble trakassert og forfulgt av kristne, blant annet ved å påtvinge dem egne klesdrakter, som egne hatter i Tyskland, og med et eget emblem i England. Med tiltredelsen av Henrik III av England i 1216 ble jødenes posisjon noe lettere, men kun for en kort tid. Pave Innocent III hadde i foregående året fått det fjerde kirkemøtet i Lateranet til å innføre en lov som tvangsgjennomførte at alle jøder måtte bære et eget emblem på klærne, og i 1218 gjennomførte Stephen Langton, erkebiskop av Canterbury, det samme i England hvor emblem tok form som avlang hvit lapp, to fingerlengder ved fire. Kirkens handling ble fulgt opp med tilsvarende utstøtning i de engelske bykommunene. Det ble følgelig sendt opprop til kongen hvor han ble oppfordret til å fjerne jøder fra hans kommuner, og de ble utvist fra Bury St. Edmunds i 1190, Newcastle i 1234, Wycombe i 1235, Southampton i 1236, Berkhamsted i 1242, Newbury i 1244. Jøder ble utvist fra landområdene til enkedronning Eleanora av Provence i januar 1275, noe som innbefattet byer som Guildford. Da baronenes krig brøt ut ble det benyttet voldelig handlinger for å fjerne alle spor av inngått gjeld, enten til kongen eller til de høyere baroner. Jødene i London, Canterbury, Northampton, Winchester, Cambridge, Worcester, og Lincoln ble plyndret i årene 1263–1265, og "archæ" ble enten ødelagt eller avlevert i hovedkvarterene til baronene ved Ely. Simon de Montfort, som tidligere hadde utvist jødene fra hans by Leicester, annullerte all inngått gjeld til jøder da han selv var på høyden av sin makt etter slaget ved Lewes. Han hadde blitt beskyldt for å ha delt plyndringen, men han utsendte forordninger om deres beskyttelse etter slaget. Både det jødiske samfunn og kongen som hans representanter fikk store og uberegnelige tapt av denne generelle sletting av all gjeld. Verdien av det jødiske samfunnet for den kongelige skattkiste hadde blitt betydelig mindre i løpet av 1200-tallet av to grunner: kongens inntekter fra andre kilder hadde økt, og bidragene fra jødene hadde minsket både absolutt og relativt. Foruten dette hadde kongen funnet andre kilder til å skaffe seg lån. Italienske handelsmenn, «pavens åkere» som de ble kalt, skaffet ham penger, til tider i sikkerhet hos det jødiske samfunnet. Ved innskrenkningen av det området som jøder hadde tillatelse til utøve sin lånevirksomhet ble deres midler for å skaffe seg profitt minsket, mens kongen ved hans kontinuerlige inndrivninger forhindret automatisk vekst av rentene. Ved midten av 1200-tallet hadde jødene i England, som de på kontinentet, blitt kongens løsøre. Det var tilsynelatende ingen begrensninger til de inndrivninger han kunne pålegge, skjønt det var opplagt imot hans egne interesser å ta fram dem all kapital, uten den ville de ikke kunne skaffe ham renteinntekter. Ytterligere fordommer hadde blitt reist mot jødene på akkurat denne tiden ved gjenoppvekkingen av en anklage av et rituelt mord. Kongen hadde solgt det jødiske samfunnet til sin bror Richard av Cornwall i februar 1255 for 5000 mark, og hadde mistet alle rettigheter over det for et år. Den påfølgende august hadde et antall av de jødiske lederne som hadde samlet seg i Lincoln for å feire ekteskapet til en datter av Berechiah de Nicole. Disse ble arrestert og anklaget for å ha drept en gutt ved Hugh. 91 ble sendt til London og innestengt i Tower of London, atten ble henrettet for å ha nektet å trygle, og resten ble holdt i fengsel inntil Rikard av Cornwalls kontroll over deres eiendom utløp. «Statutum de Judaismo», 1275. Kort tid etter at Edvard I av England var blitt kronet i 1275 gjorde han en del eksperimentelle bestemmelser. Kirkens lover mot åkeri hadde nylig blitt gjentatt med mer enn vanlig voldsomhet ved Det andre konsilet i Lyon i 1274, og Edvard I i «Statutum de Judaismo» forbød jødene med absolutt virkning å låne på åkeri, men ga dem tillatelse til drive handel og håndverk, og selv drive jordbruk for en periode som ikke måtte være mer enn ti år, skjønt han uttrykkelig ekskluderte dem fra alle føydale fordeler av å eie land. Denne tillatelsen derimot, sett på et middel hvor jøder generelt kunne skaffe seg en leveveg, var en illusjon. Jordbruk var ikke noe man kunne starte på et øyeblikk, heller ikke håndverk var noe man ervervet seg med en gang, og det engelske samfunn på 1200-tallet var håndverkslaugene ("guild") allerede sikret med et monopol for alle utdannede håndverkere, og i flertallet av markene hvor det foregikk kjøp og salg var medlemmer av handelslaugene. Ved å frata jødene muligheten å drive lånevirksomhet fratok kongen dem i praksis fra alle muligheter til å tjene et levebrød under alle livsforhold som eksisterte i det føydale England, og i prinsippet utviste «Statutt for jødedom» dem femten år før den endelige deporteringen. En del av jødene forsøkte å omgå loven ved å benytte seg av triksene til caursinene, som lånte pengesummer og utpresset heftelser som omfatter både lånet og renter. I desperasjon var det en del som ble landsvegsrøvere, andre henvendte seg til "Domus Conversorum" ("Huset for de konverterte", en bygning i London for jøder som ble kristne), mens et betydelig antall synes å ha begynt med myntklipping, noe som var ulovlig, for å forsøke å skaffe seg en form for utrygg og vaklende eksistens. Som en konsekvens ble hele det jødiske samfunn i England arrestert i 1278 og ikke mindre enn 293 jøder ble henrettet i London. Jødenes lederskap, 1200-tallet. Jødene hadde tillatelse til deres egen domsmakt, og det er bevis på at deres eget "beth din" med tre dommere. Henvisning er gjort til "parnas" (president) og "gabbai" (kasserer) av forsamlingen, og til skriverne. Et fullstendig utdannelsessystem synes å ha vært på beddingen. Overhodet for det jødiske samfunnet lå hos den fremste rabbi, kjent som «kirkeforstanderen av alle jøder i England»; han synes å ha blitt valgt av jødene selv og som ble gitt en "congé d'élire" av kongen. Kongen krevde derimot, retten til stadfesting, tilsvarende som med de kristne biskopene. Den jødiske kirkeforstanderen var en kongelig offisiell og holdt posisjonen som rådgiver i henhold til jødisk lov til jødenes skattkammer da engelsk lov tillot gyldigheten av jødisk lov i dets eget omfang, tilsvarende som lovverket aksepterte kirkerett. Seks kirkeforstandere er kjent fra 1200-tallet: Jacob av London, valgt på nytt 1200; Josce, 1207; Aaron av York, 1237; Elyas av London, 1243; Hagin fil Cresse, 1257; og Cresse fil Mosse. Deportasjonen, 1290. Etter de mislykkede eksperimentene som Edvard I gjorde i lovgivningen fra 1269 og framover, var det kun en mulighet igjen: Om jødene ikke hadde samkvem med deres medborgere som håndverkere, handelsfolk eller bønder, og ikke fikk tillatelse til å ta renter var det kun et alternativ igjen, og det var å forlate landet. Kongen utviste med øyeblikkelig virkning jødene fra Gascogne, en engelsk provins på kontinentet, og som kongen tidvis reiste til og fra; og da han kom tilbake til England den 18. juli 1290 sendte han ut kjennelser til sheriffene i alle engelske fylker. Her beordret han dem til å gjennomtvinge et påbud som sørget for at alle jødene skulle forlate England før Allehelgensdag dette året. Jødene fikk kun lov til ta med seg flyttbar eiendom, men deres hus ble konfiskert av kongen, unntatt i noen få tilfeller for noen få begunstige personer som fikk tillatelse til å selge sine før de dro. Et løst anslag på mellom 4 000 og 16 000 jøder ble utvist fra England. Det fantes likevel jøder i forbudstiden, skjønt i det skjulte. Kong Henrik VIII importerte to store musikalske familier fra Venezia, Bassano og Lupo. Opprinnelig hadde begge disse familiene blitt utvist fra Spania i 1492. Mange medlemmer av familiene Bassano og Lupo var komponister, musikere og instrumenthåndverkere. Anthony Bassano, en direkte etterkommer, er en profesjonell musiker i London i dag. Dronning Elizabeth I hadde en jødisk lege. De skjulte jødene. Rundt midten av 1600-tallet var det et betydelig antall handelsfolk bestående av maranoere som bosatte seg i London og dannet en hemmelig forsamling. Maranoere var sefardiske jøder fra den iberiske halvøya som var tvunget til konvertere til kristendommen, men som fortsatte å praktisere sin opprinnelige tro i all hemmelighet og således bevarte sin jødiske identitet. Det spanske begrepet «maranoere» var nedsettende og betydde griser, en henvisning til jødenes forbud mot å spise svin. Synonymt ble fikk begrepet også betydning «skittent». Overhodet for menigheten i London var Antonio Fernandez Carvajal (1590–1659), den første naturaliserte jøde i England i tidlig moderne tid. Disse jødiske handelsfolkene bedrev forretning med Midtøsten, Vest-India, Kanariøyene, og Brasil, men særlig Nederlandene, Spania og Portugal. I England hadde den offentlige mening ved den puritanske bevegelse bevegd seg i en mer sympatiserende retning i forberedelsen på å få det engelske parlamentet til endre syn på lovgivningen. Ny bosetning, 1655. På 1650-tallet tok Menasseh Ben Israel, en rabbi og leder for det hollandske jødiske samfunnet kontakt med lord protector Oliver Cromwell, og foreslo at jødene burde endelig få tillatelse til å slippe inn i England. Cromwell var enig, og selv om han ikke kunne sammenkalle et råd for forslaget i desember 1655 for å få det formalisert, gjorde han det klart at forbudet mot jøder ikke lenger ville bli opprettholdt. I årene 1655-1656 ble kontroversen over å slippe inn jøder utkjempet i pamflettkrig. Saken delte de religiøse radikale og det mer konservative i samfunnet. William Prynne var voldsomt imot å la jødene slipp inn, mens kvakeren Margaret Fell var ikke mindre følelsesladdet i sin positive holdning og overbevisning. Til slutt ble jødene formelt godtatt i 1655, og ved 1690 hadde rundt 300 jøder bosatt seg i England. Lovforslag om jødene av 1753. "Den jødiske naturaliseringsforordningen av 1753" var en forordning fra Storbritannias parlament som fikk kongelig godkjenning den 7. juli 1753, men som ble opphevet i 1754 grunnet utstrakt opposisjon for dens forskrifter I løpet av jakobittoppstanden i 1745 hadde jødene var særlig lojale til regjeringen. Deres fremste finanser, Samson Gideon, hadde styrket børsen og flere unge jøder hadde meldt seg frivillig til korps som ble dannet for å forsvare London. Muligens som en belønning, fremmet Henry Pelham "Lovforslag om jødene av 1753" som tillot jødene å bli naturalisert ved søknad til parlamentet. Lovforslaget gikk i gjennom i Underhuset, men de konservative, The Tory, gjorde stort oppstyr om «nedleggelsen av kristendommen», slik de uttrykte det. Bilder av jøder ble fremmet for å latterliggjøre forslaget, og plakater med inskripsjonen «Ingen jøder, ingen tresko» ble hengt opp på offentlige steder. En slik scene er vist i bakgrunnen av «Humours of an Election», en velkjent rekke av oljemalerier av William Hogarth som ble malt på denne tiden. De liberale, The Whig, fortsatte dog å gjennomføre minst en del av deres generelle politikk for religiøs toleranse, og lovforslaget gikk til sist igjennom og ble godkjent av kongen ("26 Geo. II., cap. 26"). Bedringen av forholdet til jøder. En grunn til at det offentlige bildet og oppfatningen av jøder bedret seg på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet var innflytelsen fra jødiske boksere. Ytterligere en årsak for økende toleranse kom med gjenvekkelsen av håpet om konvertering av jøder på begynnelsen av århundret. Villedet uten tvil av tendensen til flukt som ble vist av ganske mange sefardiske jøder var det mange kristne som så for seg en massekonvertering av den jødiske befolkningen, og på initiativ fra Lewis Way ble foreningen "Samfunnet i London for Kristendommens Fremme blant Jødene" dannet i 1809. Denne og tilsvarende foreninger sløste bort store pengesummer på helt uvesentlig resultat. Men politisk bidro de til å øke sympatien for jødene, særlig blant liberale. Frigjøringen og fremgang, 1800-tallet. Med den katolske frigjøringen i 1829, en politisk prosess som reduserte og fjernet mange av de begrensninger som var gjeldende for katolikker i Storbritannia, steg også håpene for jødene. Det første skrittet mot tilsvarende lettelser skjedde i 1830 da politikeren William Huskisson presenterte et opprop signert av 2000 handelsmenn og andre i Liverpool. Dette ble øyeblikkelig fulgt opp av et lovforslag presentert den 15. april det samme året som var bestemt til engasjere parlamentet i en form eller en annen i de neste tretti år. I 1837 adlet dronning Victoria den framstående bankmannen og filantropen Moses Haim Montefiore; fire år senere ble Isaac Lyon Goldsmid gjort til baronett, den første jøde som mottok en arvelig tittel. Den første jødiske Lord Mayor av London var sir David Salomons som ble valgt i 1855, fulgt av frigjøringen av jødene av 1858. Den 26. juli 1858 ble Lionel de Rothschild endelig tillatt å sitte i Underhuset da loven som forutsatte at eden for posisjonen bare kunne bli gitt av kristne ble endret. Benjamin Disraeli, en døpt kristen av jødisk herkomst, var allerede parlamentsmedlem. I 1874 ble Disraeli statsminister etter tidligere å ha vært finansminister. I 1884 ble Nathan Mayer Rothschild, 1. baron Rothschild, det første jødiske medlemmet av overhuset. Disraeli var allerede medlem. Ved 1882 levde 46 000 jøder i England, og ved 1890 var den jødiske frigjøringen fullstendig for alle området av livet. Siden 1858 har parlamentet aldri vært uten jødiske medlemmer. Under den første verdenskrig. Oppslag fra den etter hvert antisemittiske pressgruppen British Brothers League som søkte å forhindre innvandring av jøder til England. Fra 1800-tallet gjennom den første delen av 1900-tallet fikk omfattende pogromer (jødeforfølgelser) og mailovene i Russland mange jøder til flykte fra det russiske området Tsjerta osedlosti som i utgangspunktet tillot jøder å bosette seg. Ved 1919 den jødiske befolkningen i England økt fra rundt 60 000 mennesker i 1800 til rundt 250 000 som levde hovedsakelig i de store byene, særlig London. Opprinnelig levde jødene hovedsakelig i områdene Spitalfields og Whitechapel, noe som gjorde East End til et jødisk nabolag. Manchester og nabolaget Salford fikk også betydelig jødisk bosetning, sørlig i distriktene Strangeways, Cheetham og Broughton. I motsetningen til de jødiske samfunnene i Polen omfavnet den jødiske befolkningen i England tilpasning og likhet med den videre engelske kulturen. De startet aviser på jiddisch og hebraisk, og hadde ungdomsbevegelser som Jewish Lads' Brigade. Innvandringen ble til slutt begrenset av "Forordningen av fremmed innvandring av 1905" ("Alien Immigration Act") som fulgte press fra politiske grupper som British Brothers League. Rundt 50 000 jøder tjenestegjorde i de britiske styrkene under den første verdenskrig, og rundt 10 000 døde på slagmarken mens Storbritannias første heljødiske regiment, Den jødiske legion, kjempet i Palestina. En viktig konsekvens av krigen var den britiske erobringen av Palestinamandatet, og Balfourerklæringen i 1917 lovte området til dannelsen av ny jødisk nasjon. Før og under den andre verdenskrig. Selv om det var en del framvoksende antisemittisme på 1930-tallet ble den balansert og utjevnet av sterk støtte for britiske jøder i deres lokalsamfunn som ledet fram til hendelser som slaget i Cable Street i 1935 hvor den grove antisemittismen ble slått tilbake. I et område bestående hovedsakelig av jøder og arbeiderklasse ble en marsj av et Oswald Mosleys fascistparti oppfattet som en provokasjon. Motdemonstrantene jagde fascistene, noe som også ble et vendepunkt for Mosleys parti og mange forlot det i tiden etter inntil det ble endelig forbudt i 1940. Det var aldri en omfattende forfølgelse av jøder før eller under den andre verdenskrig i Storbritannia, men på samme tid var Storbritannia heller ikke særlig mottakelig for jødiske flyktninger som rømte for sine liv fra naziregimet i Tyskland, og andre fasciststater i Europa. Rundt 40 000 jøder fra Østerrike og Tyskland fikk til slutt tillatelse til å komme til Storbritannia før krigen, i tillegg til rundt 50 000 jøder fra Italia, Polen og andre steder i Øst-Europa. Til tross for de stadig økende advarslene som kom fra Tyskland, også ved Évian-konferansen i 1938, nektet Storbritannia å tillate flere jødiske flyktninger til landet. Den eneste unntagelsen som parlamentet unntok var Kindertransport, en anstrengelse rett før krigen til å frakte jødiske barn fra Tyskland til Storbritannia. Deres foreldre fikk ikke visum og døde antagelig i konsentrasjonsleirer. Rundt 10 000 barn ble reddet av Kindertransport fra en plan som hadde til hensikt å redde fem ganger dette antallet. Da krigen brøt ut ble 74 000 tyske, østerrikske og italienske borgere i Storbritannia internert som fiender. Etter individuell betraktning av domstolen ble flertallet, hovedsakelig jøder og andre flyktninger, løslatt innenfor seks måneder. Noe som var viktigere for mange jøder var tillatelsen til å bosette seg i det britiskkontrollerte Palestinamandatet. For å kunne opprettholde frem mellom den jødiske og arabiske befolkningen, særlig etter det arabiske oppstanden i 1936-1939, forsøkte Storbritannia å begrense videre innvandring. Denne begrensningen ble nær absolutt etter Hvitboka av 1939 som stoppet all lovlig innvandring. I løpet av krigen organiserte sionistene en illegal innvandring, ledet av «Hamossad Le'aliyah Bet» (en forløper til Mossad) som reddet titusener av europeiske jøder fra nazistene ved å seile dem til Palestina i skrøpelige båter og skip. Mange av disse skipene ble forhindret og del ble senket med stort tap av menneskeliv. De første anstrengelsene begynte i 1939 og det siste immigrantskipet som forsøkte å komme inn til Palestina før krigen ble avsluttet var "Struma" som ble torpedert i Svartehavet av en sovjetisk undervannsbåt i februar 1942. Struma sank og bortimot 800 mennesker mistet liv. Mange jøder gikk inn i de britiske styrkene i løpet av den andre verdenskrig, blant annet rundt 30 000 jødiske frivillige fra Palestina alene, en del som kjempet i Den jødiske brigaden. Mange dannet kjernen i Haganah etter krigen, en jødisk selvforsvarsstyrke som etter krigen ble det som nå er Israels forsvarsstyrker. Todesfuge. "Todesfuge" ("Dødsfuge") er et tysk dikt skrevet av Paul Celan og først publisert i 1948. Det beskriver hendelsene i en tysk konsentrasjonsleir. Tittelens mening. Strukturen i diktet ligner en fuge; frasene er satt sammen i nye kombinasjoner. Tittelen kan sees på som en referanse til dødsmusikk, noe som kan lede tankene hen til fanger i nazistiske leire som ble tvunget til å spille musikk for fanger som gikk til sin død i gasskamrene. Tolkning. Diktet starter med et oksymoron; «schwarze Milch» (Svart melk). «Sions høvdinger var renere enn snø og hvitere enn melk. Deres kropp var rødere enn koraller, de så ut som safir. Nå ser de svartere ut enn sot, en kan ikke kjenne dem igjen på gaten.»" «Svart melk» er et synonym for noe som er godt og ondt samtidig. I dette tilfellet er det livet i en konsentrasjonsleir. Livet i seg selv er godt («melk»). Men gjennom undertrykkelse, tortur og drap i leiren blir det til et objekt som er kontrollert av andre og ikke lenger av individet selv («sort»). Melken får sin fatale sorte farve. Livet er forgiftet av den allestedsnærværende dødstrusselen. Tsuyoshi Sekito. er en japansk videospillkomponist, musiker og gitarist. Han er medlem av bandene The Black Mages og The Star Onions. Israel Joshua Singer. Israel Joshua Singer (født 30. november 1893 i Biłgoraj, Polen, død 10. februar, 1944 i New York) var en jiddisch-språklig forfatter. Han ble født som Yisroel Yehoyshue (Yeshue) Zinger, sønn av Pinchas Mendl Zinger, en rabbiner og forfatter av rabbinske kommentarer, og Bashva Zylberman. Han var bror til Nobelprisvinneren Isaac Bashevis Singer og forfatterinnen Esther Kreitman. Singer bidrog til den jiddisch-språklige presse fra 1916 og ble i 1921 korrespondent for den ledende amerikanske jiddish-språklige avisen «The Forward». Hans novelle, «Liuk», ble gitt ut i 1924 og tok for seg den ideologiske forvirringen ved den bolsjevikiske revolusjon. Han skrev sin første roman, «Stål og jern» i 1924. i 1934 emigrerte han til USA. Han døde i New York i 1944. Hans memoarer, «Om en verden som ikke finnes mer», ble gitt ut etter hans død i 1946. Shiro Hamaguchi. er en japansk komponist. Han har jobbet med diverse animer og har arrangert albumer fra "Final Fantasy"-serien, inkludert «Piano Collections»-albumene til "Final Fantasy VII", "Final Fantasy VIII" og "Final Fantasy IX". Carlo Marochetti. Carlo (Charles) Marochetti (født 1805 i Torino, død 1867 i Paris) var en italiensk-fransk billedhugger, oppvokst i Paris som fransk borger. Han studerte i Roma 1822-1830, ble premiert for statuene "Ung pike leker med hun" (1829) og "Nedstyrtet engel" (1831), og bodde 1832-48 i Frankrike. Han utførte flere arbeider i Paris, blant annet et panel i Triumfbuen, Vincenzo Bellinis grav på Père Lachaisekirkegården og en rytterstatue av Emmanuel Philibert, hertugen av Savoia på Piazza San Carlo i Torino. Marochetti fulgte kongen Louis-Philippe av Frankrike i eksil i Storbritannia etter julirevolusjonen i 1848. Resten av sitt liv bodde han for det meste i London, hvor han blant annet utførte en statue av dronning Victoria, en rytterstatue av Richard Løvehjerte til verdensutstillingen i 1851 (denne ble i 1860 støpt i bronse og plassert utenfor Overhuset), en statue av Robert Stephenson (1871) en byste av William Makepeace Thackeray (i Westminster Abbey), og marmorbyster av dronning Victoria og prins Albert til mausoleet i Windsor-parken. Marochetti ble utnevnt til baron av Kongen av Sardinia og var dessuten ridder av Æreslegionen. Ryūji Sasai. er en videospillkomponist og musiker. Han er best kjent for sitt arbeid med Square-spill som for eksempel "Final Fantasy Legend 3", "Mystic Quest Legend" og "Treasure of the Rudras". Han var også bassist i det japanske hardrock-bandet Novela. Kenji Itō. , også kjent som, er en japansk videospillkomponist. Han er best kjent for sitt arbeid på "Mana"- og "SaGa"-serien. I 2001 forlot han Square for å bli en frilanser, men har siden fortsatt å samarbeide med selskapet. Han ble født i Tokyo. Symphonic Game Music Concerts. "Symphonic Game Music Concerts" (tysk: "Symphonische Spielemusikkonzerte") er en serie årlige tyske videospillmusikk-konserter, kjente for å være de første spillmusikkkonsertene utenfor Japan. De blir produsert av Thomas Böcker og blir fremført av diverse orkestre dirigert av Andy Brick og, fra og med 2008, Arnie Roth. Peder og Hammarforsens brus. «Peder og Hammarforsens brus» er en sang fra Vømmøl Spellmannslag, utgitt på deres debutalbum "Vømmøl'n" i 1974. Sangen er skrevet av Kristian Schravlevold alias Hans Rotmo i 1967, og er basert på en vits. Historien og musikken. Vitsen handler om en kar som er på bygdefest, og ønsker å høre en spesiell låt. Han går frem til spellemannen som spiller til dans, og spør om han kan spille «Hammarforsens brus». Spellemannen svarer bekreftende, og setter i gang med å spille låta. Problemet er at det spellemannen spiller ikke ligner på den ønskede låta: «Sei mæ nu, du Peder, va det der Hammarforsens brus?» Spellemannen har svar på tiltale: «Ja, sa Peder, men du skjønne det – det va fossen ætte utbygginga (til kraftverk) i 1963» Musikken er en blanding av folkemusikk og pop, en stil som gjode Vømmøl Spellmannslag populære i Norge første gang i 1974 og 1975. Det benyttes enkle instrumenter som lurk, bass, mandolin og fiolin. Konsertfremføringer. «Peder og Hammarforsens brus» ble spilt på nærmest samtlige konserter med Vømmøl Spellmannslag i bandets korte karriere. Senere ble den tidvis spilt av Hans Rotmo og hans forskjellige band og prosjekter på 1970-tallet og 1980-tallet. Hermatobatidae. Hermatobatidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Disse tegene lever ved korallrev, der de er aktive på de tørrlagte delene ved fjære sjø. Man kjenner åtte arter i denne gruppen, alle blir plassert i slekten "Hermatobates". Utseende. Små (2,5 – 4 mm) teger, avlangt ovale, vingeløse og med nokså korte bein. På farge er de mørkbrune til svarte, kledt med korte, fløyelsaktige hår. Hodet er bredere enn langt med store fasettøyne. Pronotum er ganske kort, de to resterende ryggplatene på thorax (mesonotum og metanotum) er delvis sammenvokst og store. Hos hannene dekker de hele bakkroppen, hos hunnene har mesonotum påfallende sidelapper. Beina er temmelig korte og tykke, særlig hannenes frambein. Føttene består av tre ledd. Ytterst har de kraftige klør som hjelper tegene holde seg fast når sjøen er urolig. Bakkroppen er påfallende kort, de ulike leddene er sammenvokste i større eller mindre grad. Levevis. Hermatobatidae er knyttet til tropiske korallrev som ligger så grunt at deler av dem ligger tørt ved fjære sjø. De ser bare ut til å finnes i et smalt belte på ca. 20 centimeter ved fjæremålet. Når det er flo, gjemmer de seg i luftbobler inne mellom korallene, ved fjære sjø kommer de fram og leter etter mat. De hører dermed til en liten gruppe av insekter som er marine, sammen med blant andre noen medlemmer fra de beslektede familiene vannløpere og Veliidae, tegen "Aepophilus bonnairei" og larvene til en del arter av fjærmygg (Chironomidae). Hermatobatidene er trolig for det meste rovdyr, men de kan også spise alger. Utbredelse. Familien er kjent fra de tropiske områdene av Atlanterhavet, det Indiske hav og Stillehavet, men hver enkelt art er ofte bare kjent fra én lokalitet. Systematisk inndeling. Familien Hermatobatidae er systematisk plassert i gruppen Gerromorpha, sammen med: Mesoveliidae, Hebridae, Paraphrynoveliidae, Macroveliidae, Vannskridere, vannløpere og Veliidae. Phnom Rung. Phnom Rung (thai:ปราสาทหินพนมรุ้ง), eller med sitt fulle navn, "Prasat Hin Phanom Rung" (Phanom Rung steinslått), er et angkoriansk tempelkompleks på kanten av en utdødd vulkan på 1320 meters høyde, i Buriramprovinsen i Isanregionen i Thailand. Det ble bygget i sandstein og lateritt mellom det 10. og det 13. århundre. Det var et hindutempel viet til Shiva, og symboliserer Kailashfjellet, hans himmelske bolig. Tempelet ble restaurert over en periode på 17 år, fra 1971 til 1988, og ble åpnet for publikum av prinsesse Maha Chakri Sirindhorn 21. mai 1988. I 2005 ble det sendt forslag til UNESCO om at tempelet skulle få en plass på verdensarvlista. Kornstørrelse. Kornstørrelse beskriver diameteren til enkeltpartikler i et sediment, eller partiklene i klastiske sedimentære bergarter. Begrepet kan også brukes om andre partikler. Begrepet omhandler ikke krystallstørrelse. Et korn kan bestå av fragmenter fra ett krystall eller flere krystaller. Størrelsene referer til Wentworth scale (eller Udden-Wentworth). Krumbein "phi" (φ) skalaen er en modifikasjon av Wentworth skalaen, laget av W. C. Krumbein, (Krumbein & Sloss 1963). Den er logaritmisk og utledet fra formelen Solholmen overgangsbolig. Solholmen overgangsbolig er en overgangsbolig i Kristiansand og er underlagt Kriminalomsorgens region sørvest. Innsatte kan overføres fra fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå til overgangsbolig når en del av straffen er gjennomført. Innsatte skal ikke overføres dersom formålet med straffen eller sikkerhetsmessige grunner taler mot det, eller det er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen. Byggeprosessen ble ferdig i 2010 og det er 16 soningsplasser på institusjonen. Det er også mulig for par å sone siste del av dommen her. Etter visse innkjøringsproblemer og mangel på søknader om avsoning av dom ved Solholmen overgangsbolig er søknadsmassen i ferd med å ta seg opp. Av ansatte ved institusjonen kan det nevnes at det er flere sosionomer, spesialpedagoger, personel med bakgrunn fra fengselsvesenet eller bakgrunn fra Nav. Institusjonen har også ansatt en hjelpepleier. Innsatte ved Solholmen skal oppleve en tilværelse som er tilnærmet lik et liv i frihet. Dette innebærer at alle beboerne må jobbe/ta utdannelse på dagtid. Beboerne har egne hybler, med bad, kjøkkenkrok, eget toalett/dusj osv. Det er også oppvaskmaskin på alle hyblene. Det er også åpnet for at kvinner kan sone dom ved institusjonen. Institusjonen er utsmykket med fotografier av Stig Berge. Geologiske forhold i Kvæfjord. Rydningsrøyser på et jorde på Dale i Kvæfjord De geologiske forholdene i Kvæfjord domineres av eldre, relativt tungt forvitrelige grunnfjellsbergarter, i hovedsak granitt og granodioritt. Vest og sør for Gullesfjorden er det gneis som har en alder på mer enn 2,5 milliarder år. Fra Flesnes og et stykke nordover, samt på sørspissen av Gapøya, finnes det kvartsitt, og på Kveøya og i området mellom Borkenes og Moldvika ved Bremnes er det felter av grovkornig syenitt og kvartssyenitt. Andre, mørkere grunnfjellsbergarter, som amfibolitt, finnes også i felter flere steder i kommunen. "Straumsbotndekket" er et eget navn for dekket av finkornige gneiser, kvartsitter og glimmerskifre, som ligger rundt Straumsbotn. Sedimentære bergarter, avsetninger på havbunnen fra den første delen av jordens oldtid (kambrium og silur), er kalkholdige og skaper derfor et godt miljø for enkelte kalkkrevende planter, og er dermed viktig for vegetasjonen. Avsetningene som finnes i Kvæfjord inneholder ikke organiske rester, så det er vanskelig å bestemme alderen nærmere. I kommunen finnes det smale belter av kalkspatmarmor, fra Storjord til Storvassbotn (Harstad), fra Målneset ved Vikeland til Tennvatnet (Harstad), langs østkanten av Steinvassfjellet-Keipfjellet og som en liten forekomst i fjellet ved Bogen i Gullesfjorden. Glimmerskifer er også en slik bergart, og den finnes med innslag av marmor i et belte fra Kongsvik i Tjeldsund kommune til Austerfjorden, i tillegg til ved Gullholm. Gruvedrift. På begynnelsen av 1900-tallet ble det gjort forsøk med bergverksdrift ved Kjengsnes i Austerfjorden og på Skår på Kveøya (jernmalm), i Straumsfjellet og på Berg (kobber), men dette var ulønnsomt, og driften opphørte etter kort tid. Den mest vellykkede lokaliteten var Skår, hvor det ble utvunnet noen tusen tonn jernmalm. Istider. To istider har satt sine preg på geografien i området. Den første av disse hadde en så tykk iskappe at ingen av Kvæfjords fjell kan ha stukket opp over isen. Denne isen dekket hele fastlandet og de fleste av øyene utenfor, og formet dalfører, fjellvidder og heier. Den andre isen, som var mye mindre, har satt spor etter seg i form av både bunnmorener og sidemorener. Løsavsetningene viser at isen har vært minst 250 meter over det nåværende havnivået, og har beveget seg vestover fra Vågsfjorden, over Kvæfjordeidet, tvers over fjorden og over eider ut mot øyene i vest. Isen trykte ned landet, og da isen smeltet, lettet trykket slik at landet hevet seg. Dette vises av spor av strandlinjer i landskapet. Det eldste sporet av gammel strandlinje i Kvæfjord ligger 90 meter over dagens havnivå, så jordbruket i Kvæfjord benytter seg altså av land som tidligere har vært under vann. Det skrånende landskapet har imidlertid gjort at marine sedimenter er blitt vasket bort. Det må ha vært tungt arbeid å rydde stein fra jordene, ettersom det er så mye bunnmorene i området, men resultatet ble svært godt. Corona (satellitt). Corona var den første amerikanske serien av spionsatellitter som var i stand til å fotografere. Satellittene var i bruk i CIA og US Air Force fra august 1960 til mai 1972. De ble blant annet brukt til å overvåke Sovjetunionen, Kina og andre områder som amerikanerne så på som "truende". Utviklingsprosjektet skjøt fart etter U2-affæren i mai 1960. Navnet "Corona" var et av CIAs kodeord for klassifisert informasjon. Siden 1995 er informasjon om Corona avklassifisert. Blokk (geologi). En blokk er, i geologisk betyding, sedimentære partikler med kornstørrelse over 256 mm i diameter. Blokktransport assosieres med svært energirike miljø. I dag ser man blokktransport i forbindelse med isbreer, massestrømmer, skred, fluvial transport og på spesielle strender. Innen kvartærgeologi snakker man om blokkmark, en jordart som finnes i enkelte høytliggende fjellområder, eksempelvis på Hallingskarvet på Hardangervidda. Gisèle Lestrange. Gisèle Lestrange eller Gisèle Celan-Lestrange (19. mars, 1927 – 9. desember, 1991) var en fransk grafisk kunstner. Hun var født i Paris og studerte tegning og maling ved Académie Julian i Paris fra 1945 til 1949. Hun studerte senere etsing ved Atelier Friedlaender i Paris fra 1954 til 1957. Hun møtte poeten Paul Celan i november 1951 og giftet seg med ham 21. desember 1952. Svært mange av hennes arbeider har forbindelser til Paul Celans dikt. FLK «Roald Amundsen» (1904). FLK «Roald Amundsen» (III) var et flytende hvalkokeri tilhørende det norske selskapet A/S Laboremus ved rederiet T. Dannevig & Co i Sandefjord. Skipet ble innkjøpt i 1922 og ombygget til hvalkokeri til erstatning for FLK «Roald Amundsen» (II) som året før var blitt solgt til S Ørnen ved Søren L. Christensen. Hun ble bygget i 1904 som lasteskipet DS «Cape Breton» ved verftet Russell & Co i Port Glasgow for Cape Breton Steamship Company. I sin første sesong, 1922/23, fanget «Roald Amundsen» ved Sør-Shetlandsøyene, men på grunn av dårlig fangst avsluttet hun fangstsesongen i farvannet utenfor Sør-Georgia. I februar 1924 gjorde en hvalbåt tilhørende «Roald Amundsen» nye geografiske oppdagelser i de sørvestlige delene av den antarktiske halvøy da den penetrerte Marguerite Bay på utkikk etter nye ankringsplasser. Fram til opplagssesongen 1931/32 fortsatte «Roald Amundsen» å fange i Sørishavet. DS «Labor». Labor Anne Sexton. Anne Sexton (født 9. november 1928 i Newton i Massachusetts i USA, død 4. oktober 1974 i Weston var en amerikansk innflytelsesrik poet og forfatter kjent for sine svært personlige dikt. Hun vant Pulitzerprisen for poesi i 1967. Et av temaene i hennes dikt er depresjon. Etter flere forsøk på selvmord, tok hun sitt eget liv i 1974. Nekromantiker. En nekromantiker (av gresk νεκρός ("nekrós"), "død", og μαντεία ("manteía"), «divinasjon») er en person som behersker den såkalte nekromanti, som er evnen til å tale med de døde og kommandere dem. Et annet kjent aspekt av nekromanti er kunsten å bringe lik til live som viljeløse slaver (se også zombie). Nekromantikeren er en populær magikertype i mange fantasy-universer, og skildres ofte som bleke, innelukkede og onde, selv om det også er eksempler på nekromantikere som har brukt deres evner til det gode. Et eksempel på dette finnes i fantasyromanene "Sabriel", "Lirael" og "Abhorsen" av Garth Nix. Arve Høiberg. Arve Høiberg (født 1966) fra Horten er fylkespolitiker og representerer Arbeiderpartiet. Fra 2003 til 2007 var han varaordfører, gruppeleder og leder av hovedutvalg for teknikk og miljø i Horten kommune. Fra 2007 er han opposisjonsleder, gruppeleder, medlem av fylkesutvalget og hovedutvalg for samferdsel og næring i Vestfold fylkeskommune for. Han er medlem av Verdiskaping Vestfold, Plattform Vestfold og Jernbaneforum SørVest. Høiberg er utdannet fengselsbetjent og sosionom. Han arbeidet på Bastøy fengsel fra 1993 til 2007. Dalton (kjemisk enhet). Dalton er en kjemisk enhet oppkalt etter John Dalton (1766–1844), som var utvikleren atomteorien for et stoff. 1 dalton (Da) er en masseenhet meget nær hydrogenatomets masse (1,00794 u). Isvinter. Isvinter er ved vintertid et ofte anvendt uttrykk i medierne, men noen meteorologisk definisjon av begrepet finnes ikke. Normalt kjennetegnes en isvinter ved at de store statseide isbryterne må i gang når de indre farvannene fryser til. I Danmark har der vært isvinter 15 ganger i løpet av de siste 100 årene. Vannskridere. Vannskridere (Hydrometridae) er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever som rovdyr, der de suger ut kroppsvæske fra andre dyr. Vannskriderne lever ved ferskvann og vandrer rundt på vannoverflaten der de finner mat. Det er kjent ca. 120 arter av vannskridere, de fleste blir plassert i den store slekten "Hydrometra." I Europa er det funnet to arter, begge finnes også i Norge, "Hydrometra gracilenta" på Østlandet og "Hydrometra stagnorum" på Sør- og Vestlandet. Utseende. Små til middelsstore (2,5 – 20 mm), lange og tynne teger. Kroppen er lang og tynn, spesielt hodet er svært smalt. Fasettøynene er små og runde og sitter midt på sidene av hodet. Antenner, sugesnabel og bein er svært spinkle, nærmest trådsmale. De er vanligvis kortvingede og kan ikke fly. På farge er de vanligvis mørke. Levevis. I likhet med vannløpere og Veliidae ferdes vannskriderne på overflaten av dammer og andre ferskvann, men mens vannløperne løper og hopper framover med raske, rykkvise bevegelser og beina holdt flatt, nærmest tripper vannskriderne fram på høye bein, med forholdsvis langsomme bevegelser, selv om de kan løpe temmelig raskt om de må. De lever av smådyr som er falt ned på vannoverflaten. De holder seg i ro mellom kantvegetasjonen og venter på at et passende bytte skal dukke opp, men går ikke langt ut på åpent vann etter det. Systematisk inndeling / norske arter. Familien Hydrometridae er systematisk plassert i gruppen Gerromorpha, sammen med: Mesoveliidae, Hebridae, Paraphrynoveliidae, Macroveliidae, Veliidae, Hermatobatidae og Vannløpere. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Dobson (enhet). En Dobsonenhet (ofte forkortet DU etter engelsk: "Dobson Unit") er en enhet som benyttes til å angi ozonlagets tykkelse. En dobsonenhet svarer til 2,7 x 1020 ozonmolekyler pr. kvadratmeter. Et ozonlag på 0,01 mm har ved et trykk på 1 atmosfære og ved 0°C en dobsonenhet på 1. Enheten er oppkalt etter den engelske fysikeren Gordon Dobson. Han var den første som bygget et apparat som kunne måle ozonlagets tykkelse fra jordens overflate. Slirå. Slirå ligger 1301 moh. på strekningen Finse – Hallingskeid på Bergensbanen, i Ulvik kommune i Hordaland. På Slirå ligger en rallarbrakke, vokterbolig og meteorologisk målestasjon. Rallarbrakken er trolig en «Provisorisk Arbeiderbarakke» oppført i 1901 i forbindelse med arbeidet med Bergensbanen. Brakken har siden blitt påbygget, sist på 1950-tallet, slik at den kunne huse opptil 15 mann. På grunn av snøforholdene på høyfjellstrekningen ble det bygget boliger hver 3 kilometer, tilsammen 77 typeboliger i tre eller stein. Slirå er av typen «Mindre dobbelt Vogterbolig i Træ for Taugevand – Aal-banen», tegnet av arkitekt Paul Armin Due i enkel jugendstil og oppført i 1907. Boligen ble brukt som ingeniørbolig fram til 1909. Senere ble boligen brukt i forbindelse med anleggsarbeid på strekningen. Etter at Finsetunnelen åpnet i 1993 går det ikke lenger vanlig togtrafikk forbi stedet og siden 2001 har eiendommen vært i privat eie. Rallarbrakken og vokterboligen ble fredet av Riksantikvaren i 2002. På Slirå målestasjon i januar 1942 ble Hordalands laveste offisielt registrerte månedsmiddeltemperatur målt til -17,1 °C. Anker Hansen. Anker «Lokkær’n» Hansen (født 27. februar 1902 på Torpeberget, Borge, død 22. mai 1981) var en norsk fotballspiller, mest kjent som den som har kortest tid for Norges herrelandslag i fotball, og som den eneste spiller fra Torp IF fra Torp i Fredrikstad som har blitt uttatt. Det var mot Finlands herrelandslag i fotball at Hansen fikk to minutter spilletid i 1925 da han skulle erstatte Jean Louis Bretteville, som riktignok ikke gikk av banen. Anker Marentius Hansen spilte i Torp Fagforenings musikkorps. Dead Celebrity Status. Dead Celebrity Status er et hip-hop/bloodmusic band fra Canada. Deres største hits er "Messiah", "We Fall, We Fall" og "In This Day & Age". C4-plante. Mais er en typisk C4-plante C4-plante er en plante som har den organiske syren oksaleddiksyre som det første produktet av mørkereaksjonen i fotosyntesen. Oksaleddiksyre inneholder kun 4 karbonatomer. Det står i motsetning til de vanlige C3-plantene, som danner et stoff med 3 karbonatomer. CO2 blir brukt til å skape syren, som deretter blir lagret i bladets celler. Senere blir den atter nedbrutt, slik at det finnes en CO2-kilde inne i bladet. C4-planter driver C4-fotosyntese. C4-planter er tilpasset et miljø med høy lysintensitet og perioder med vannmangel. Slike planter er ofte å finne i blant annet ørkener og subtropiske områder. C4-planter finnes i mange grupper av tropiske gressarter (f.eks. i sukkerrør, durra, hirse og mais) og halvgresser, men også i noen tofrøbladede arter. Flere av de kjente præriegressene er C4-planter som trives best i høysommeren med vannunderskudd. Flere familier (f.eks. amarantfamilien, vortemelkfamilien og almefamilien) inneholder både C3- og C4-arter, og det betyr sannsynligvis at C4-fotosyntese har oppstått forholdsvis sent og uavhengig innenfor forskjellige plantegrupper. Utviklingen og fordelene ved C4-planter. C4-planter har en konkurransemessig fordel i forhold til planter som anvender den mer vanlige C3-metoden under en eller flere av disse betingelsene; tørke, høye temperaturer og begrenset tilgang på nitrogen eller karbondioksid. C4-metoden har vært under utvikling ved minst 18 uavhengige tilfeller i forskjellige plantegrupper, så C4-metoden er med den kunnskapen vi har i dag uttrykk for konvergent utvikling. Planter som anvender C4-stoffskiftet omfatter bl.a. sukkerrør og mais. C4-planter oppstod under æraen kenozoikum og ble først alminnelige under miocen. I dag utgjør C4-planter omkring 5 % av biomassen til plantene på jorda og 1 % av jordens kjente plantearter. C4-plantene er konsentrert i tropene. Øst-Trøndelag. Øst-Trøndelag ("Östtröndelag" eller "Öst-Tröndelag" på svensk) er et uoffisielt navn på de svenske regionene Jämtland og Härjedalen som frem til 1645 tilhørte Norge. Som navnet tilsier, ligger den øst for den norske regionen Trøndelag. Norske studenter har som tradisjon å sette opp veiskilt ved grensen med teksten «Øst-Trøndelag» og å flytte en uoffisiell grensemarkering mot øst. Øyeblikk. "Øyeblikk" er det syvende albumet til den norske rockegruppen Postgirobygget og ble utgitt i juni 2009. Den første singelen fra dette albumet heter Luftmadrass, og ble gitt ut i mai 2009. Sigma Harmonics. er et konsollrollespill utviklet av Think Garbage og utgitt av Square Enix til Nintendo DS. Spillet ble produsert av Yoshinori Kitase og musikken ble laget av Masashi Hamauzu. Reidar Sundby. (født 17. oktober 1926) er en norsk tidligere fotballspiller, kjent som storscorer og toppscorer i Hovedserien 1958-59. Han spilte for laget Stag i Stavern frem til 1952 da han gikk til Larvik Turn. Der spilte han til 1962 og vant tre seriemesterskap, nemlig Hovedserien 1952-53, 1954-55 og 1955-56. Tilsammen spilte han 110 kamper og scoret 71 mål i toppdivisjonen. Han fikk 2. plass i Norgesmesterskapet i 1956 og scoret Larvik Turns mål i 2-1-tapet for Skeid i finalen. I hans ene kamp for Norges herrelandslag i fotball, da det ble 1-1 mot i 1954, scoret han en gang. På 1960-tallet var han spillende trener for moderklubben Stag og førte dem fra fjerde til andre nivå i norsk fotball fra 1966-1968. Han er far til fotballspillerne Tom Sundby og Reidar Sundby jr.. C4-fotosyntese. Oversikt over mørkereaksjonen i C4-fotosyntese. Legg merke til at reaksjonen skjer i to typer celler. C4-fotosyntese er en form for fotosyntese som finner sted hos såkalte C4-planter. Ved å drive slik fotosyntese kan C4-plantene trives i omgivelser som for andre planter vil oppleves som vanskelige eller hardhendte. Dette kan være omgivelser med høye temperaturer, høy lysintensitet eller begrenset tilgang på vann, nitrogen eller karbondioksid. Det som kjennetegner C4-fotosyntese er at det første produktet i mørkereaksjonen er en 4-karbonforbindelse (4 C), nemlig oksaleddiksyre. Ved vanlig fotosyntese (C3-fotosyntese) blir det derimot dannet en 3-karbonforbindelse (3 C). C4-fotosyntese er som nevnt enkelte planters tilpasning til et miljø med høy lysintensitet og perioder med vannmangel. Planter i ørkener og subtropiske områder driver ofte denne formen for fotosyntese. Oksaleddikesyre dannes når lysintensiteten og temperaturen er høy, og når spalteåpningene er åpne, slik at det er fri adgang til CO2. Når der oppstår vannmangel og spalteåpningene lukkes, setter omdannelsen av oksaleddikkesyren til CO2 planten i stand til å fortsette en normal C3-fotosyntese. Da hvert eneste CO2-molekyl skal gjennemgå to kjemiske prosesser, krever C4-metoden mer energi enn den lite energikrevende C3-metoden. C3-plantene bruker 18 enheter ATP når det skal lages et molekyl glukose, mens C4-planter bruker 30 enheter ATP på den samme jobben. Men ettersom de tropiske og subtropiske plantene mister mer enn halvparten av deres utbytte fra fotosyntesen på grunn av fotorespirasjon, må C4-metoden ses på som en tilpasning som gjør det mulig å nedsette dette energitapet. Utviklingen av og fordelene ved C4-fotosyntese. C4-planter har en konkurransemessig fordel i forhold til planter som anvender den mer vanlige C3-metoden under en eller flere av disse betingelsene; tørke, høye temperaturer og begrenset tilgang på nitrogen eller karbondioksid. C4-fotosyntese har vært under utvikling ved minst 18 uavhengige tilfeller i forskjellige plantegrupper, så C4-metoden er med den kunnskapen vi har i dag uttrykk for konvergent utvikling. Planter som anvender C4-stoffskiftet omfatter bl.a. sukkerrør og mais. C4-planter oppstod under æraen kenozoikum og ble først alminnelige under miocen. I dag utgjør C4-planter omkring 5 % av biomassen til plantene på jorda og 1 % av jordens kjente plantearter. C4-plantene er konsentrert i tropene. Det som skiller C4-plantene fra CAM-plantene er at karbonfikseringen og mørkereaksjonen hos de førstnevnte skjer i to typer celler (mesofyllceller og slireceller), mens de samme prosessene er atskilt i tid og skjer i samme type celle i CAM-plantene. Hesen Zîrek. Hesen Zîrek eller Hasan Zirak (født 1921 i Hermêle i Bukan i Iran, død 26. juni 1972) var en kjent kurdisk artist fra Iran. Bus4you. Bus4you er et svensk busselskap som begynte sin operasjon i 2007 med langdistanseruter. Bussene til Bus4you har plass til 35 passasjerer hvor man finner tre seterader, to seterader på høyre side og en seterad på venstre side. Hvert av setene er justerbare med en fotstøtte og er utstyrt med strømuttak for å kunne lade opp batterier til f.eks til en PC eller iPod/mp3-spiller. Bus4you opererer to ruter. Den ene går fra Oslo bussterminal til Göteborg – Nils Ericsson terminalen. Fra 15. juni 2009 går det en daglig avgang videre til Malmö. Den andre ruten går fra Göteborg (Nils Ericsson terminalen) til Stockholm Cityterminalen via Borås, Jönköping og Linköping. I 2008 kjøpte Bus4you opp Säfflebussen, men de sa at de ikke skulle endre navnet. Senere dette året endret Säfflebussen navnet til GoByBus. Både GoByBus og Bus4you eies delvis av Nettbuss Norge. Sex Drive. "Sex Drive" er en komedie fra 2008 om en gjeng high-schoolelever som kjører på tvers av landet på bilferie å koble opp med en jente han møtte på nettet. Det er basert på romanen "Hele veien" ved Andy Behrens. Filmen ble regissert av Sean Anders, og stjerner Josh Zuckerman, Clark Duke og Amanda Crew. James Marsden og Seth Green vises i støtteroller. Den ble utgitt i USA 17. oktober 2008 og i Storbritannia 9. januar 2009. Handelsskip. Containerskipet «Colombo Express» er et handelsskip Handelsskip er et fartøy som frakter last og passasjerer. Handelsskip finnes i de fleste land i verden. Roar Fjellvang. Roar Fjellvang (født 7. mars 1937, død 20. mars 2008) var en kommune- og fylkespolitiker i Kristiansand og Vest-Agder som representerte Kristelig Folkeparti. Han var aktiv i politikken i 32 år, hvor han var kommunepolitiker 1975–1999 og fylkespolitiker 1999–2007. I sin tjeneste som ombudsmann var han innom en rekke verv i kommunen. Han satt blant annet i bystyret, formannskapet, kommunalutvalget, prisnemnda, skattenemnda, valgnemnda, havnestyret, kulturstyret, bygningsrådet, teknisk styre, takstnemnda, miljøutvalget og skolestyret. I perioden som fylkestingsrepresentant hadde han sentrale ombud som medlem av fylkesutvalget og Innovasjon Norge. Under fylkestingvalget i 2003 stod han oppført på 3. plass på listen til Kristelig Folkeparti. Da han gikk av med pensjon i 2007, ble han hedret av fylkesordføreren under fylkestingets samling. Partidul Democrației Sociale din România. Partidul Democrației Sociale din România («Partiet for Romanias sosialdemokrater», "PDSR") var et rumensk sosialdemokratisk parti som eksisterte mellom 1992 og 2000. PDSR hadde sitt utspring i "Den nasjonale redningsfronten" ("Frontul Salvării Naționale", "FSN"). En splittelse i FSN mellom Iliescu-fløyen og en mer reformvennlig fløy rundt Petre Roman førte til at Iliescu-fløyen i april 1992 forlot FSN for å danne "Den demokratiske nasjonale redningsfronten" ("Frontul Democrat al Salvării Naționale", "FDSN"), som i juli 1993 etter å ha blitt slått sammen med tre mindre partier blei til partiet PDSR. FSDN hadde vunnet parlamentsvalget i 1992 og FSDN/PDSR satt med regjeringsmakta fram til 1996. PDSR måtte gi fra seg regjeringsmakta etter at de tapte parlamentsvalget i 1996, men fikk den tilbake etter valget i november 2000. I januar 2001 slo PDSR seg sammen med "Partidul Social Democrat Român" ("PSDR"), det historiske rumenske sosialdemokratiske partiet med røtter tilbake til 1910. Det nye partiet tok navnet "Partidul Social Democrat" ("PSD"). Troms militære sykehus. Troms militære sykehus (TMS) tidligere: "Brigadesykehuset i Nord-Norge" er et lite lokalsykehus i Indre Troms. Sykehuset er Norges eneste militære sykehus. Det er Forsvarets sanitet som er sykehuseier, og sykehussjef er oberstløytnant Reidar Storvik. Det var etter andre verdenskrig også et militærsykehus ved Florida sykehus i Bergen (nonnesykehus). Historie. TMS ble etablert på Bardufoss i 1954 i forbindelse med opprettelsen av Brigaden i Nord-Norge (BrigN), som ble etablert med sin hovedtyngde i Indre Troms. Fra 1. august 2002 ble TMS etter omstilling i Forsvaret overført fra BrigN til Troms garnison, men har beholdt sitt nåværende navn siden opprettelsen. Sykehuset fikk nytt permanent bygg på Setermoen i 1955 og hadde egen overlege frem til slutten av 1990. Fra 1998 inngikk Forsvaret samarbeid med daværende Universitetssykehuset i Tromsø (nåværende Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)) om spesialisthelsetilbud på TMS. I mars 2007 ble interkommunal legevakt etablert på TMS for kommunene Bardu, Lavangen, Salangen og Målselv. Dagens virksomhet. TMS' operasjonssal. Militært tjenestegjørende operasjonsassistenter Kompetanse og fagmiljø. Totalt utføres pasientkonsultasjoner per år; i tillegg kommer pasienter til røntgen. Forsvarets personell har førsteprioritet. Ved sykehuset finnes et betydelig fagmiljø som også tilfører Forsvaret kompetanse på sykehusdrift og tilfører kompetanse til personell som skal delta i militæroperativ virksomhet – ikke minst relatert til personell som skal delta i operasjoner i utlandet. TMS utgjør et viktig fagmiljø innen sanitet/helse i et kjerneområde for landoperativ virksomhet og i sivil-militært samarbeid. Militære mannskaper som sokner til sykehuset har lavt tjenestefravær. TMS har en betydelig kontakt med det sivile helsevesen og utfører de aller fleste oppgavene for sivile pasienter. Dette samarbeidet er også viktig fordi det sivile helsevesen er Forsvarets eneste styrkeprodusent av medisinsk fagpersonell, ettersom Forsvaret selv ikke er utdanningsinstitusjon for autorisert helsepersonell (med unntak av lærlingordningen i ambulansefaget). TMS' fagmiljø utgjør en meget viktig del av kompetansebygging som den operative sanitetstjenesten i militæroperative virksomheter i utlandet trenger – både i forkant og under militære operasjoner. Samtidig vil også dette fagmiljøet forsterkes ytterligere når det nye feltsykehuset etableres i tilknytning til bygget. Det innebærer at det helsepersonellet som skal ut i krevende tjeneste i utlandet, får sin opplæring ved det mobile sykehuset / TMS, gjennom blant annet behandling av «ordinære» pasienter som ellers ville stått i helsekøen. Imidlertid er det ingen tvil om at det bygget som rommer TMS, har nådd aldersgrensen. Bygningene. Sykehuset fikk permanent nybygg oppført på Setermoen i 1955. I 1982 ble bygget fra 1955 renovert og i 1993 påbygget for også å huse garnisonens sykestue og tannklinikk. Bygget fra 1955/1993 fremstår i dag som lite tilpasset dagens krav. TMS har omtrent 50 % av den plassen det er behov for, og er også noe plaget med dårlig ventilasjon og fukt. I 2002 flyttet TMS' administrasjon ut av hovedbygget og inn i en brakkerigg på andre siden av gårdsplassen for å frigjøre plass. Fra høsten 2008 ble et av de nye, modulbaserte (konteiner-) feltsykehusene til Forsvarets Sanitet knyttes til TMS, noe som hadde en kostnadsramme på 15 millioner. Dette er den nye generasjons feltsykehus og viktig i ledd av utdanning av fagpersonell og militært sanitetspersonell til militære operasjoner. Det arbeides opp mot Helse- og omsorgsdepartementet fra Forsvaret, omkringliggende kommuner og UNNs side for å få klarsignal til et forprosjekt for bygging av nytt sykehus. Et nytt sykehus vil være viktig for å rekruttere fagpersonell i regionen og for rekruttering til militærmedisin. Stukkatur. Stukkatur er dekorasjoner eller kunstverk utført i lett gips av pulverisert marmor og lim, noen ganger forsterket med hår eller metalltråd. Stukkatur benyttes til skulpturer og arkitektoniske utsmykninger. Teknikken var populær på 1500-, 1600- og 1700-tallet og var særskilt egnet for barokkens og rokokkoens dekorative utsmykninger. Dyktige stukkatører kunne skape et materiale som så ut som marmor med hjelp av store mengder lim og farge i blandingen, såkalt "stucco lustro". I senere tid er det også utbredt med stukkatur produsert i kunst materialer som polyurethane (PU). Disse støpes i form på fabrikk og etterbehandles med folie og grunning. Dette er lette og tøylige materialer som er enkle å montere. Hovet skole (Porsgrunn). Hovet skole er en grunnskole som ligger sør i Porsgrunn kommune. Området skolen ligger i har stort sett eneboliger med skog og koller i nærmiljøet. Fra skolen er det kort vei til Eidangerfjorden som i sommerhalvåret brukes flittig til bading. Skolen har en spesialavdeling og en spesialbarnehage. Skolen ble bygget som en 1–3 skole i 1981. Siden har den gjennomgått to påbygninger, den siste var ferdig høsten 2001. Skolen er nå en 1–7 skole med en klasse på hvert trinn. De syv klassene har til sammen 125 elever. SFO'en har 54 barn. Skolen har rundt 40 ansatte. Skolen er bestemt lagt ned av bystyret i Porsgrunn. Liberty Stadium. Liberty Stadium er et stadion i Swansea i Wales som brukes til fotball, rugby og konserter. Liberty Stadium har en kapasitet på 20 532 sitteplasser. Stadionet er hjemmebane til fotballaget Swansea City og rugbylaget Ospreys. Stadionet åpnet i 2005 med kampen mellom Swansea og Fulham FC. Elton John og The Who har hatt konserter der. Tobal No. 1. er et slåssespill utviklet av DreamFactory og utgitt av Square i 1996 til PlayStation. Spillet ble regissert av Seiichi Ishii, figurene ble utformet av "Dragon Ball"-skaperen Akira Toriyama og musikken ble laget av en rekke komponister, inkludert Nobuo Uematsu, Yasunori Mitsuda og Yoko Shimomura. Terje Bratberg. Terje Torberg Vevik Bratberg (født 17. januar 1955) er en norsk historiker og forfatter. Han har gjort seg bemerket som byhistoriker og -kommentator i Trondheim. Som leksikonforfatter har han utgitt "Trondheim byleksikon" og vært fagansvarlig for artikler i Store norske leksikon. Han har også utgitt en rekke artikler og arbeider om historiske temaer, blant annet innen gårds- og slektshistorie. Bratberg var tidligere formann i Fortidsminneforeningen i Trøndelag. Utdanning. Bratberg ble cand. philol. i historie ved UiO i 1990. Han utga han sammen med Bente Arnesen i 1981 en mellomfagsoppgave i kriminologi om vold mot homofile, som gjerne blir regnet som begynnelsen på homoforskningen ved kriminologisk institutt i Oslo. Partidul Democrat. Partidul Democrat («Det demokratiske partiet», "PD") var et rumensk sentrum-høyre-parti med utspring i "Den nasjonale redningsfronten" ("Frontul Salvării Naționale", "FSN"). Navnet "Partidul Democrat" blei tatt i bruk fra 1993, da den gjenværende delen av FSN, under ledelse av Petre Roman skifta navn. En fløy under ledelse av Ion Iliescu hadde tidligere brutt ut og danna "demokratiske nasjonale redningsfronten", som seinere blei til partiet "Partidul Democrației Sociale din România" ("PDSR"). FSN fikk vel 10 prosent av stemmene ved parlamentsvalget i 1992 og tilbragte de neste fire årene i opposisjon. Ved parlamentsvalget i 1996 stilte PD sammen med PDSR som valgalliansen "Sosialdemokratisk enhet" ("PSD") og fikk knapt 13 prosent av stemmene. Partiet var på dette tidspunktet sosialdemokratisk. Partiet var med i de tre koalisjonsregjeringene mellom 1996 og 2000, men ved valget i 2000 stilte partiet igjen aleine og oppslutningen falt til 7 prosent. Foran 2004-valget stilte PD sammen med "Det nasjonalliberale partiet" ("PNL") i "Alliansen for rettferdighet og sannhet" ("DA"), samtidig som partiet gikk mot høyre. Alliansen fikk knapt 32 prosent av stemmene, men klarte likevel å danne en regjering. PD var med i regjeringen fram til april 2007. I januar 2008 slo PD seg sammen med det lille partiet "Partidul Liberal Democrat" ("PLD"). Det nye partiet fikk navnet "Partidul Democrat-Liberal" ("PD-L"). Unlimited Saga. er et konsollrollespill utviklet og utgitt av Square (senere Square Enix) til PlayStation 2, og er det niende spillet i "SaGa"-serien. Spillet ble først gitt ut i Japan i desember 2002 og kom senere til Nord-Amerika i juni 2003 og Europa i oktober det samme året. "Unlimited Saga" ble utformet av seriens veteran Akitoshi Kawazu; han fikk en byline på spillets cover. Musikken ble komponert av Masashi Hamauzu som tidligere lagde lydsporet til spillets forgjenger, "SaGa Frontier 2". En special limited collector's edition var tilgjengelig kun i Japan og ble gitt ut samtidig som originalversjonen. Partidul Democrat-Liberal. Partidul Democrat-Liberal («Det demokratisk-liberale partiet», "PD-L") er et rumensk sentrum-høyre-parti. PD-L blei til i januar 2008 gjennom en sammenslåing av de tidligere partiene PD og PLD. Partiet er medlem i Det europeiske folkepartiet og dets representanter i Europaparlamentet sitter i Det europeiske folkepartiet - Europeiske demokrater. Ved parlamentsvalget i 2008 fikk partiet flest mandater i både deputertkammeret og senatet. Partiet danna deretter regjering sammen med "Partidul Social Democrat" ("PSD"). Partiets leder er Romanias nåværende statsminister, Emil Boc. Andreas Strand (svømmer). Andreas Strand (født 16. mars 1974) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker én gang, der han vant 2 medaljer innen svømming. Han bor i Oslo og jobber til daglig som e-handelskonsulent i bank. Han spiller også goalball, og er lagansvarlig for det norske landslaget. I 2006 ble han valgt til leder for Norges Blindeforbunds Ungdom Partidul Liberal Democrat. Partidul Liberal Democrat («Det liberaldemokratiske partiet», "PLD") var et liberalt politisk parti i Romania, danna desember 2006 som en utbrytergruppe fra "Partidul Național Liberal" ("PNL"). I januar 2008 slo PLD seg sammen med "Partidul Democrat" ("PD"). Det nye partiet fikk navnet "Partidul Democrat-Liberal" ("PD-L"). Anne Cecilie Ore. Anne Cecilie Ore (født 1978) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i to paralympiske sommerleker, der hun har vunnet fem medaljer innen ridning. Hun konkurrerer også blant funksjonsfriske ryttere. Anne Helene Barlund. Anne Helene Barlund (født 1964) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i to paralympiske vinterleker, der hun vant 7 medaljer innen langrenn. Brave Fencer Musashi. er et action-rollespill utviklet og utgitt av Square (nå Square Enix) i 1998 til PlayStation. "Final Fantasy"-skaperen Hironobu Sakaguchi var produksjonsleder, Tetsuya Nomura illustrerte figurene og Tsuyoshi Sekito lagde musikken. En oppfølger, ', ble gitt ut i 2005. "Brave Fencer Musashi" ble gjenutgitt i Japan til PlayStation Network 9. juli 2008. Slaget ved Messines. Slaget om Messines var et britisk 17 dager langt artilleribombardement av tyske posisjoner ved vestfronten under første verdenskrig. Etter bombardementet fulgte et storskala angrep. Slaget begynte den 21. mai 1917 ved Mesen (fransk: "Messines") i vestre Flandern (på mange eldre kart kalles Mesen for det franske "Messines"). Slaget inntraff rett før det tredje slaget ved Ypres. Krigen år 1917. Ved inngangen til år 1917 var østfronten rolig etter at sentralmaktene nesten fullstendig hadde erobret Romania. Dette tapet bød på problemer for Ententen. Revolusjonssbestrevelsene i Russland ble støttet av tyskerne. De tyske styrkene hadde også lykkes i å trekke seg nesten uskadde tilbake til Siegfriedlinjen. I og med denne forkortelsen av fronten kunne tyskerne konsentrere sine krympende styrker. De allierte begynte på flere større offensiver på vestfronten, men ingen av disse offensivene skapte nevneverdige forandringer. Franskmennene forsøkte å få til et gjennombrudd ved Aisne og ved Champagne. De store franske tapene førte til en vanskelig og tung krisesituasjon på den franske siden. De franske styrkene begynte til og med å gjøre opprør, noe det franske lederskapet svarte på med harde straffer. Etter at Tyskland erklærte uinnskrenket ubåtkrig trådte USA inn i krigen på de alliertes side. Planlegging. Den britiske generalen Douglas Haig planla en fornyet offensiv i Flandernområdet. Målet var de tyske ubåtbasene ved Oostende og Zeebrugge ettersom Tyskland hadde erklært ubåtkrig. For å kunne angripe disse havnene måtte de allierte trenga seg gjennom de tyske posisjonene på den 76 meter høye Messineåsen ("Mesen") som ble kontrollert av tyske styrker. Slaget. Et kunstig tre ble brukt som observasjonspost på Hill &3 av australske styrker Om morgenen den 21. mai 1917 åpnet britene, under general Herbert Plumer, ild med 2 000 kanoner mot Wytschaetebogen ("Wijtschate"). De tyske posisjonene ble bombardert kontinuerlig fram til den 7. juni klokken 2:50. De tyske posisjonene, tilfluktsrommene og feltartilleriet ble i stor grad ødelagt. De tyske styrkene hadde riktignok blitt advart og kunne komme seg i sikkerhet lengre bak og kunne på den måten forberede seg til det kommende angrepet. Etter at artilleribombardementet opphørte tok de tyske styrkene seg tilbake til de raserte skyttergravene fordi de forventet en infanteriframrykking. Den britiske offensiven begynte klokken 3:10 med avfyringen av 19 miner. I de påfølgende eksplosjonene døde omkring 10 000 tyske soldater umiddelbart. Den 3. bayerske divisjonen ble nesten totalt utslettet. Dette resulterte i at det tyske forsvaret nesten totalt kollapset. Britiske, kanadiske og australske minører hadde gravd tunneler til et dyp på 15 til 30 meter under de tyske posisjonene og plassert ut til sammen 22 miner. Hver mine bestod i snitt av 21 tonn sprengstoff, den største minen ved St. Eloi bestod av 42 t ammonal. Eksplosjonen var den mest høylytte eksplosjon forårsaket av mennesker og kunne ifølge enkelte utsagn høres helt til Dublin og til den britiske premierministeren David Lloyd Georges bosted i Downing Street 10 i London. Tre miner eksploderte ikke ved antennelsen. En mine eksploderte i år 1955 i en storm, men drepte bare en ku. En annen mine ble funnet og desarmert av tyskerne. Ytterligere en mine ligger begravd, udetonert. Den sammenlagte lengden på tunnelene var 8 000 m. Etter eksplosjonen avfyrte det britiske artilleriet rundt 2 250 kanoner mot de tyske posisjonene. Ni allierte divisjoner fra den britiske 2. armé gikk til angrep ved å anvende giftgass og 72 stridsvogner. Innen tre timer var frontlinjen tatt og tyskerne måtte trekke seg tilbake. Tyske motangrep ble forsøkt uten å lykkes og førte kun til at de allierte erobret mer land. Resultat. Slaget ved Messines anses å være den mest fremgangsrike offensiven under første verdenskrig og styrket de alliertes moral. Plumer ville gjenoppta offensiven, men ble beordret til å stanse av Haig som forberedte det tredje slaget ved Ypres. Liste over politiske partier i Romania. Liste over politiske partier i Romania er en liste over politiske partier i rumensk politikk. Andre partier. Romania Arild Hovslien. Arild Hovslien (født 1952) er en norsk handikappidrettsutøver. Han er synshemmet, og har deltatt i paralympiske vinterleker to ganger for Norge (1976 og 1988). Han vant én gullmedalje i langrenn i disse lekene. Han deltok også i friidrettsøvelser i paralympiske sommerleker to ganger (1980 og 1984). Caledoniakanalen. Caledoniakanalen er en kanal i Skottland mellom Inverness i øst og Fort William i vest. Kanalen med tilhørende innsjøer er om lag 100 kilometer lang. Bare om lag en tredjedel av kanalen er kunstig, resten består av innsjøene Loch Dochfour, Loch Ness, Loch Oich og Loch Lochy. Disse innsjøene er deler av forkastningen Great Glen. Murkvadranten. Kart over det foreldede stjernebildet Murkvadranten Murkvadranten (latin "Quadrans Muralis") var et stjernebilde innført av Jérôme Lalande i 1795. Det forestilte en murkvadrant, og befant seg mellom stjernebildene Oksedriveren og Store bjørn. Det er ikke lenger i bruk, men stjerneskuddsvermen Quadrantidene er oppkalt etter den. Final Fantasy XIV. , også kjent som "Final Fantasy XIV Online", er det fjortende spillet i "Final Fantasy"-serien som gis ut i 2010 til PlayStation 3 og Windows. Spillet er i likhet med "Final Fantasy XI" et massively multiplayer online game. "Final Fantasy XIV" foregår i verdenen Haiderin. Seriens veterankomponist Nobuo Uematsu lager musikken til spillet; det blir ti år siden Uematsu lagde all musikken til et "Final Fantasy"-spill i hovedserien, ettersom det siste var "Final Fantasy IX" i 2000. Florida sykehus. Florida sykehus eller Franciskus Hospital Florida sto ferdig i 1937 og er tegnet av Ole Landmark. Sykhuset er i dag et kommunalt drevet sykehjem i Bergen kommune. I dag leier Bergen kommune Florida sykehus av Franciskus-ordenen. Florida sykehus har de siste årene vært byen eneste korttidssykehjem og det eneste sykehjemmet med akuttplasser. Sykehjemmet har eget akuttmottak tilknyttet denne funksjonen. og sykehjemmet har nesten 800 korttidsopphold i løpet av året. Leieavalen utløper i 2012 og St. Paul menighet planlegger å opprette en videregående skole i tilknytning til dagens St. Paul skole. Florida sykehus er tenkt brukt til dette formålet. Historie. Sykehuset ble opprrettet ved opprettelsen av nonneordenen Franciskus-søstrene – en katolsk orden som var tilknyttet St. Paul menighet; den katolske menighet i Bergen. Men, allerede fra 1899 ble katolsk hospital drevet i det nåværende Birgittahjemmet som i dag tjener som menighetshus og ligger ved siden av den katolske kirken i Bergen. Dette sykehuset ble drevet under navnet St. Franciskus Hospital inntil opprettelsen av Florida sykehus i 1901. Søstrene drev den gang Florida sykehus, et stort og moderne sykehus etter datidens målestokk som både var søstrenes største virksomhet og den katolske kirkes ansikt utad i byen. Naturlig nok hadde sykehuset også sitt eget kapell – St. Sunniva kapell. Søstrene arbeidet ved det private sykehuset helt frem til den offentlige helsetjenesten overtok. Sykehuset ble nedlagt i 1970-årene. St. Franciskus Hospital i Bergen. Nå fungerer bygget som menighetshus for den katolske menigheten i Bergen; St. Paul menighet. Hospitalet var forløperen til Florida sykehus og også drevet i regi av St. Paul menighet. Søstrene opprettet også et hospital i Stavanger i 1902 og kalte det St. Franciskus hospital. Gjennom årene tok nonnene over driften av enkelte sykehjem i Arendal, Haugesund og Hønefoss. Under krigen var sykehuset overtatt av tyskerne og de hadde bygget en militærbrakke på eiendommen. «Kriegsmarine» rekvirerte Florida Sykehus, da under navnet «Marine Lazarett Bergen». Brakkebygningen ble også brukt som militærsykehus under krigen for tyskerne. Etter krigen tok det norske Forsvaret over brakkebygningen. Halvparten ble brukt av Forsvarets forskningsinstitutt, mens den andre halvdelen tjente som norsk militærsykehus en kortere tidsperiode før forskningsintituttet tok over hele brakkebygningen. Franciskus-ordenen. 15. mars 2001 feiret St. Franciskus Xaveriussøstrene 100-årsjubileum. Det formelle navnet til St. Franciskus Xavierus-søstrene er Den Norske Søsterkongregasjon av Den Hellige Franciskus Xaverius, som også forkortes til S.F.X.. Mange av nonnene kom fra Mellom-Europa. I dag teller ordenen ti gjenlevende nonner som bor på hvilehjemmet Marias Minde; deres eget hvilehjem. I 1913 døde den katolske presten Erik Wang. Han hadde kjøpt en eiendom i Ytre Sandviken ved Bergen, og testamenterte denne til St. Franciskus Xaveriussøstrene for at de skulle kunne bygge et hvilehjem der. Eiendommen som ble til Marias Minde stod imidlertid ikke ferdig før i 1956. Både på Møllendal og Solheim kirkegård ble det opprettet store rammegravsteder for søstrene. Agonal respirasjon. Agonal respirasjon eller døende resipirasjon er stadiet før døden inntrer. Dype gisp eller indragninger som ikke er fullgode respirasjon/pust/luftuveksling. Etter hvert blir disse mer og mer overfladiske og dør etter hvert helt ut. Gigi D'Agostino. Luigino Celestino Di Agostino (født 17. desember 1967), bedre kjent under artistnavnet Gigi D'Agostino, er en italiensk DJ, remixer og plateprodusent. I 1986 startet han sin karriere som DJ innen stilen Italo Disco, og ga ut sin første mix, «Psychodelic». Han er godt kjent for singlene sine «Cuba Libre», «Bla Bla Bla» og coverlåten av Nik Kershaws «The Riddle». Han ga i 2004 ut albumet "L'Amour Toujours II". Trevor Nunn. Trevor Nunn (født 14. januar 1940 i Ipswich), er en britisk regissør av musikaler og filmer. Han er utdannet ved Downing College, Universitetet i Cambridge. Han ble i 1968 ansatt som regissør ved Royal Shakespeare Company, hvor han ble til 1986. Nunn forbindes særlig med store musikaloppsetninger i London og New York. Han satt opp Lloyd Webbers "Cats" på Broadway 1981, og mottok for det en Tony Award 1983. Han fikk en ny Tony for den første engelskspråklige oppsetningen av "Les Misérables", Broadway 1985. Han har også regissert Lloyd Webbers musikal "Aspects of Love" på Broadway. I London har Nunn satt opp Les Misérables, "My Fair Lady", "Chess", "Starlight Express" og "Sunset Boulevard". Macroveliidae. Macroveliidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever sannsynligvis som rovdyr, der de suger ut kroppsvæske fra andre dyr. Det er bare kjent tre arter, alle fra vestkysten av Amerika. Utseende. Små til middelsstore (2,5 – 5,6 mm), avlange teger med forholdsvis lange bein. Forkroppen er tett hårkledt. Antennene er trådformede og består av fire ledd. Fasettøynene er forholdsvis små og ovale. Sugesnabelen består av fire ledd og når omtrent bak til mellomhoftene, de to innerste leddene er svært korte, det tredje langt, det fjerde kortere. Pronotum varierer i størrelse og form. "Macrovelia hornii" kan være både langvinget og kortvinget, for de andre to artene kjenner man bare kortvingede eksemplarer. Levevis. "Chepuvelia usingeri" lever mellom vått løvstrø på skogbunnen, mens de andre to artene er funnet ved vegetasjonsrike kilder og vann-sig. De ser ut til å unngå dagslys og gjemme seg nede i vegetasjonen. Forøvrig er ingenting kjent om biologien deres, men de antas å være rovdyr. Systematisk inndeling. Familien Macroveliidae er systematisk plassert i gruppen Gerromorpha, sammen med: Mesoveliidae, Hebridae, Paraphrynoveliidae, vannskridere, Veliidae, Hermatobatidae og Vannløpere. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Henrik Rytter. Henrik Grytnes Rytter (født 1877 i Roan, død 1950) var en norsk lyriker, dramatiker og oversetter. Han er særlig kjent for sitt omfattende arbeid med å oversette Shakespeares verker til nynorsk, og for gjendiktningen av "Peer Gynt" i 1949. Han debuterte i 1907 med stykket "Dømde", og fulgte opp med "Bråhamaren" (1917), "Herman Ravn" (1924), "Våren" (1926), "Elva" (1937) and "Prestegarden og øya (1941)". Alle skuespillene ble oppført på Det Norske Teatret. Diktsamlingene hans var "Båra" (1919), "Øya" (1920), trilogien "Jordsonen" (1925) – "Skålene" (1926) – "Vokune" (1927), "Eros" (1928) og "Likevel -!" (1950). I tillegg til Shakespeare og Ibsen oversatte han bl.a. "Den guddommelige komedie" til nynorsk og "Dekameronen" til bokmål. Rytter skrev også hørespillene "Dei bortkomne" (produsert 1940) og "Trollelgen" (etter Mikkjel Fønhus, produsert 1940). Han var far til Olav Rytter. Borgestadklinikken. Borgestadklinikken – Blå Kors Sør består av tre spesialisthelseinstitusjoner i Skien, Drammen og Vennesla. Borgestadklinikken er Norges største behandlingsinsitusjon for mennesker med rus- og avhengighetsrelaterte problemer, samt familiene til disse menneskene. På avdelingen i Skien er det spesialkompetanse på behandling av familier med små barn og gravide. Det gis behandling for pasienter med flere typer rusmisbruk/avhengighetsproblematikk, også spilleavhengighet. Borgestadklinikken tilbyr pårørende behandling og oppfølging. Kompetansesenter rus-region sør er også tilknyttet Borgestadklinikken. Oppdragsgiver er Helsedirektoratet og hovedoppgaver er kompetansebygging i kommuner om rusrelatert problematikk. Det er Blå Kors Norge som eier Borgestadklinikken. Paraphrynoveliidae. Paraphrynoveliidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever sannsynligvis som rovdyr, der de suger ut kroppsvæske fra andre dyr. Det er kjent to arter av disse sjeldne tegene, fra det sørlige Afrika. Utseende. Små (1,7 – 2,4 mm), ovale til pæreformede, vingeløse teger. Hodet er avlangt, fasettøynene små, runde og utstående. Punktøyne mangler. Antennene er fire-leddete og trådformede. Sugesnabelen når til bakhoftene og består av fire ledd. Kroppen er pæreformet. Føttene er tre-leddete. Levevis. "Paraphrynovelia"-artene lever mellom våt mose ved bredden av ferskvann. Systematisk inndeling. Familien Paraphrynoveliidae er systematisk plassert i gruppen Gerromorpha, sammen med: Mesoveliidae, Hebridae, Macroveliidae, vannskridere, Veliidae, Hermatobatidae og Vannløpere. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Liste over ambassader i Oslo. Liste over ambassader i Oslo omfatter alle fremmede staters offisielle representasjoner i Oslo. Listen beskriver ikke fremmede staters representasjoner i "Norge". Grunnen er at mange stater ikke har egen ambassade lagt til Norge, men sideakkrediterer en annen ambassade til også å omfatte Norge. De fleste slike sideakkrediterte ambassader ligger for Norges vedkommende i Stockholm, København eller London. Det store flertallet av ambassader i Oslo ligger like vest for sentrum, spesielt i den administrative bydelen Frogner. Unntakene er Kinas ambassade, som ligger på Vinderen i Bydel Vestre Aker, Brasil og Guatemala, som ligger på Skøyen i Bydel Ullern, og en håndfull ambassader som ligger i Vika og Kvadraturen i Oslo sentrum. Det er flere grunner til at ambassadene er konsentrert i Bydel Frogner: Først og fremst er dette representative og vakre nabolag med en sentral beliggenhet. Dernest kommer sikkerhetsaspektet, da begrensede politiressurser gjør at det er hensiktsmessig at ambassadene ligger i overkommelige områder for overvåkning. Det var først etter Unionsoppløsningen i 1905 at det daværende Christiania fikk faste representasjoner på diplomatisk nivå. I 1910 hadde ni stater fast representasjon i byen: Cuba, Danmark, Frankrike, Mexico, Russland, Storbritannia, Sverige, Tyskland og USA. På denne tiden var det lite vanlig med ambassadør-titler annet enn mellom stormakter, og misjonssjefene i Christiania hadde derfor titler som «plenipotentiære ministre» (ministre med "fullmakt") eller «chargé d'affaires». Det var først etter andre verdenskrig at det ble vanlig med forbindelser på ambassadørnivå, ut i fra et likeverdighetsprinsipp i diplomatretten. Liste over ambassader. Merk at Oslos strøk i noen grad går over i hverandre og ikke alltid har klart definerte grenser, noe som gjør at det kan være vanskelig å strøksfeste enkelte av ambassadebygningene. Eksempler på dette er Briskeby/Uranienborg, Gimle/Frogner, Vika/Ruseløkka og Uranienborg/Homansbyen/Bak Slottet. Listen omfatter kun kansellier. Residenser og konsulær-seksjoner er i mange tilfeller lagt andre steder i byen enn kanselliene, selv om det store flertallet av disse også ligger i Bydel Frogner. Dersom ikke annet er oppgitt er alle data hentet fra norge.no. Eksterne lenker. * Ambassader i Oslo Ambassader Gullmedalje for fremragende innsats innen arkeologi. Gullmedalje for fremragende innsats innen arkeologi (Amerikansk navn: "Gold Medal for Distinguished Archaeological Achievement") er en arkeologipris som blir utdelt årlig av Archaeological Institute of America (AIA). Frederick Richard Pickersgill. Frederick Richard Pickersgill (født 25. september 1820 i London, død 20. desember 1900) var en engelsk maler og illustratør. Frederick Richard Pickersgill kom fra en kunstnerfamilie, og ble tatt opp ved Royal Academy i 1840. Hans arbeider omfatter blant annet illstrasjoner i bøker av John Milton og Edgar Allan Poe, maleriet "The Burial of Harold" i Houses of Parliament i 1847 og noen landskapsmalerier som viser påvirkningen fra prerafaelittene. Common Era. "Common Era" (forkortet CE), bokstavelig «felles æra», er et av flere engelske uttrykk som brukes for å angi tidsregningen etter Kristi fødsel. Uttrykket brukes om perioden som på norsk betegnes som etter Kristus (e.Kr.). Tiden før Kristus (f.Kr.) betegnes som "Before the Common Era" (forkortet BCE). Begrepet Common Era har sin bakgrunn i 1700-tallets England. Uttrykket Common Era er et mindre brukt alternativ til de vanligste angivelsene av den kristne tidsregningen, som på engelsk er "Anno Domini" (forkortet AD) og "Before Christ" (BC). Uttrykket "Common Era" har en lang tradisjon. Begrepet "Common Era" har sin bakgrunn i munken Dionysius Exiguus' kristne begrep "Anno Domini" i år 525, i opposisjon til dengang vanlige kristne tidssystem "Martyrenes tidsregning" (Anno Diocletiani). Den gregorianske kalender har siden fastsatt tidsregningen i henhold til Dionysius' beregninger av år 1. Den britiske presten Bede videreførte Dionysius' beregninger, som medførte at år 0 ble regnet fra noen år før Jesu' antatte fødsel. Den første vitenskaplige bruk av begrepet finner vi hos astronomen Johannes Kepler i 1615 "(vulgris aerae)" Det ble introdusert i engelsk i 1635 som "Vulgar Era", og i 1708 som "Common Era" En rekke ikke-kristne grupper har brukt ulike varianter av et ikke-kristent tidssystem, deriblant når jødiske bruker den gregorianske kalenderen, første gang i 1759. Dette ble vanlig i bruk blant vitenskapsfolk fra midten av 1800-tallet, og brukes fortsatt av jøder når de refererer til den ikke-jødiske kalenderen. Uttrykket hadde ingen antireligiøse undertoner, men var et av flere synonymer til "Anno Domini", brukt mer av stilistiske grunner, f.eks. for språklig variasjon. I Catholic Encyclopedia blir Christian Era, Vulgar Era og Common Era også beskrevet som synonymer. I løpet av 1800-tallet ble "Vulgar Era" imidlertid etterhvert oppfattet som en motsetning til "Christian Era", og ordene ble ikke lenger brukt synonymt. "Common Era" har derimot ikke gjennomgått noen tilsvarende endring i bruken. I ny tid har en del tatt til orde for å bruke Common Era i stedet for AD/BC fordi de oppfatter ordet som mer religiøst nøytralt. Noen sammenligner Common Era med det norske uttrykket vår tidsregning. Tocumen. Tocumen er en by i Panamá-provinsen i Panama. I 2008 hadde byen 98 690 innbyggere. Den er kjent for Tocumen internasjonale flyplass, som er Panamas største flyplass. Sør-Afrikas ambassade i Oslo. Sør-Afrikas ambassade i Oslo er Republikken Sør-Afrikas diplomatiske representasjon til Norge og Island. Sør-Afrikas ambassadør er Beryl Rose Sisulu frem til 1. juli 2012. Hun er datter av antiapartheid-aktivistene Walter og Albertina Sisulu Ambassadebygningen ligger i Drammensveien 88c på Skarpsno. Den herskapelige nybarokke murvillaen ble oppført for vingrosserer Alfred W. Larsen i 1902 etter tegninger av arkitekt Herman Backer. Sammen med nabovillaen i Drammensveien 88b (oppført for bryggerieier Hugo Vetlesen) gikk ambassadebygningen på folkemunne under navnet «Øl og Dram». Panamá (provins). Panamá er en provins i Panama. Hovedstaden i provinsen er Panama by som også er hovedstaden i landet. Den ligger i Panamabukten ved stillehavskysten, og Panamakanalen går gjennom provinsen. Hellig by. Hellig by eller hellig stad, i bestemt form den hellige by eller den hellige stad, er en betegnelse som gjerne brukes om visse byer som står sentralt i noen religioner. Den hellige stad (vise). «Den hellige stad», er opprinnelig en amerikansk vise, hvis opphav er noe ukjent. På enkelte skillingstrykk i Norge står en Adams oppført som tekstforfatter, og blir også kalt for «Adams lovsang». I Norge har sangen vært kjent siden 1925, og er gjort på en rekke plateinnspillinger, blant annet med Peder Alhaug. De senere år har den også vært mye brukt til jul. Den er sunget inn på platen "Frem fra Glemselen kap.12" med Helge Borglund. Den har også vært spilt inn som instrumentalsolo for trompet, da gjerne med den engelske tittelen The Holy City. John Marston. John Marston (døpt 7. oktober 1576, død 25. juni 1634) var en engelsk lyriker, dramatiker og satiriker som levde og virket i den elisabethanske og den jakobinske perioden, som Shakespeares samtidige. Marston huskes særlig for sin energiske, karakteristiske poesi. First Folio. "Mr. William Shakespeares Comedies, Histories, & Tragedies", er den første samlede utgaven av William Shakespeares skuespill, utgitt i 1623. Verket omtales ofte som First Folio. Boken er trykt i folio-format, og inneholder 36 skuespill. Den ble redigert av dikterens kolleger John Heminges og Henry Condell om lag sju år etter Shakespeares død. 18 av skuespillene var tidligere utgitt i separate bind i oktavformat, men "First Folio" er det eldste og eneste pålitelige kilden til om lag tjue av stykkene, og regnes også som en vesentlig kilde til tekstkritiske studier av de øvrige stykkene. Verket inneholder alle stykkene som vanligvis regnes for å være skrevet av Shakespeare, med fire unntak: "Pericles, Prince of Tyre" og "The Two Noble Kinsmen", og de to tapte stykkene "Cardenio" and "Love's Labour's Won". The Cinema Show. «The Cinema Show» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt på deres album "Selling England by the Pound" i 1973. Sangen er skrevet av Tony Banks, Phil Collins, Peter Gabriel, Steve Hackett og Mike Rutherford og er albumets nest lengste med 11 minutter og 6 sekunder. Struktur. Sangen er delt inn i to hovedseksjoner, med den første som en enkel vise spilt på 12-strengers gitar med Peter Gabriel og Phil Collins i tett vokalharmoni. Teksten er en kort historie basert på T. S. Eliots Romeo og Julie fra diktet "The Waste Land", som gjør seg klare til et stevnemøte. Første vers forteller om Julies forberedelser, som er litt vimsete og uskyldige. Andre vers forteller om Romeos forberedelser, med seksuelle forhåpninger for kvelden. Den andre seksjonen med vokal er en reprise av refrenget. Denne starter etter et langt soloparti, og kommer sømløst inn. Teksten her er en referanse til den greske mytologiens figur Tiresias, som levde som både mann og kvinne, og som konkluderte med at kvinner har større utbytte av sex enn det menn har. Omtrent 6 minutter ut i låta starter en nesten 5 minutter lang keyboardsolo av Tony Banks. Kompet går i 7/8-takt, noe som er veldig rytmisk komplisert. Her er det kun Mike Rutherford, Phil Collins og Tony Banks som spiller, og under konserter forlot Steve Hackett og Peter Gabriel scenen under denne delen. Avslutningen leder inn i låta «Aisle of Plenty». Mesoveliidae. Mesoveliidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Det er i Norge funnet én art av Mesoveliidae, "Mesovelia furcata". Totalt sett kjenner man ca. 40 arter fordelt på 11 slekter. Utseende. Små (1,2 – 4,5 mm), avlange teger, tett kledt med korte, fløyelsaktige hår, oftest grønne eller brunlige. Kroppen er avlangt oval, beina forholdsvis lange med pigger på leggene ("tibiae"). Hodet er stort og avlangt, og når et godt stykke foran de nokså store og utstående fasettøynene. Punktøyne ("ocelli") finnes, unntatt hos vingeløse voksne individer. Antennene er lengre enn hodet, tynne og fire-leddete, sugesnabelen består av tre ledd. Det finnes både langvingede og vingeløse eksemplarer. Hos de langvingede er vingen nokså homogen i strukturen, ikke delt i læraktige og membranøse deler. Scutellum er to-delt hos de langvingede formene. Føttene er tre-leddete, det innerste leddet er svært lite. Levevis. En del av artene lever på overflaten av ferskvann, som vanlig for Gerromorpha, men det finnes også en del arter som kan finnes på fuktige steder langt fra åpent vann. Enkelte lever i huler, og familien er også representert i fjæra. Mesoveliidene lever av levende og døde smådyr, for eksempel mygglarver. Systematisk inndeling / europeiske arter. Familien Mesoveliidae er systematisk plassert i gruppen Gerromorpha, sammen med: Veliidae, Hebridae, Paraphrynoveliidae, Macroveliidae, Vannskridere, Hermatobatidae og Vannløpere. Et latinsk familienavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Hans Christian Olsen. Hans Christian Olsen (født på gården Stenshoug i Østre Aker 11. oktober 1845, død i Kristiania 12. februar 1909) med foreldrene smed Ole Olsen Steenseie og Berthe Andersdatter Nordby, regnes gjerne som Norges dyktigste xylograf. Portrett av den oppdagelseseisende Carl Bock. Xylografi ved Hans Christian Olsen. Læreår. Faren ønsket at Hans Christian skulle bli smed som ham selv, men moren støttet guttens tanker om å bli xylograf. Bare 16 år gammel kom han i lære hos xylograf Andreas Ludvig Søborg (1830-1906) på Grorud. Senere ble han elev av tyskeren Henrich Uhlrich (f. 1846), som redaktøren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) hadde fått hit for å skjære bilder for "Norsk Folkeblad". Han ble også selv leverandør av xylografier til Bjørnsons ukeblad. I 1868 ble Hans Christian Olsen under billedhugger Julius Middelthun ved Den kongelige tegneskole i Christiania, og var elev der til i 1870. I 1871 reiste han til København for lære av Johan Frederik Rosenstand (1820–1887). Yrkesliv. Sammen med Anthon Olsen startet han xylografiverkstedet Brødrene Olsen. De leverte en masse tresnitt til "Ny illustreret Tidende", "Skilling-Magazin", "Menneskevennen" og i en rekke andre norske ukeblader og bøker. Han var dessuten en av svært få norske xylografer som fikk skjære bilder til Peter Christen Asbjørnsens og Jørgen Moes "Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg" (1879). Et annet praktverk han skar bilder for var Fredrik Christian Schübelers "Viridarium Norvegicum. Norges Vextrige" I-III, (1886-1889). a>" Nr. 139. 25. november 1882. Med håndverkernes reisestipendium kom Olsen til verdensutstillingen i Paris, og tilegnet seg flere reproduksjonsmåter som galvanoplastikk og arbeidet for "L’Illustration" I 1888 reiste Olsen til London på oppfordring fra journalist Brekstad, og fikk ansettelse i prestisjetunge publikasjoner som "British Workmen", "Black & White" og "The Grafic". Med dårligere arbeidsvilkår vendte han hjem til Norge i 1892 som gårdbruker Hobøl, før han opprettet en moderne reproduksjonsanstalt i Christiania. Da Sigurd Ibsen startet bladet "Ringeren" var Hans Christian Olsen blant den som fikk i oppdrag å skjære illustrasjonene til dette. Erik Werenskiold og tekstredaktør Nordahl Rolfsen fikk ordnet det slik at Hans Christian Olsen ble hentet inn for å ha ansvaret for reproduksjon av bildene til den storslåtte jubileumsboka "Norge i det nittende aarhundrede" (1900). Omkring 1900 var kjemigrafi og sinketsinger i ferd med å utkonkurrere xylografiet. Siste skanse var de flotte forsidene til ukebladene i stort folioformat. Hans Christian Olsen flyttet nå til København hvor han ble mester for forsideportrettene til både de danske, svenske og norske utgavene av "Allers Familie-Journal". Hans forsider var ansett for å være de flotteste og mest kunstferdige i hele Norden. Han var også en dyktig komponist, musiker, amatørfotograf og skytter, som skaffet en masse premier. Lasantha Wickrematunge. Lasantha Manilal Wickrematunge (født 5. april 1958, død 8. januar 2009) var en kjent journalist på Sri Lanka. Wickrematunge var utdannet advokat men begynte etterhvert som journalist og var ved sin død redaktør for avisen "The Sunday Leader". Wickrematunge ble myrdet av ukjente attentatmenn, men i en nekrolog han selv skrev før sin død anklaget han regjeringen for å stå bak attentatet. Hotel Hafnia (Tórshavn). Hotel Hafnia ("Hafnia" er en forvanskning av Tórshavns færøyske kallenavn, "Havn") er et hotell i Tórshavn, og er landets andre firestjerners hotell etter Hotel Føroyar. Hotellet ble bygget i 1950 og åpnet den 1. november 1951. Det har 102 senger. Ved siden av et internasjonalt kjøkken (dansk-fransk) har hotellet også færøysk mat å by på. Fylte lunder er en av spesialitetene. Hotellet ligger i motsetning til det konkurrerende hotellet midt i byen, og det medfører at man kan nå havnen og byens ytterligere attraksjoner lett til fots. Inntil 2004 var hotellet familieeiet ved Restorffs, men nå bestyres det av to kvinner som tidligere selv har arbeidet på hotellet. Berømte gjester var bl.a. Dirch Passer, Poul Bundgaard, Kim Larsen, Björn Afzelius, Mærsk Mc-Kinney Møller og Anne Linnet. I romanen "Når engle spiller Mozart" av Lisbeth Nebelong (2003), er hotellet en sentral skueplass, hvor den unge "Lisa" bor i 1967 og kommer tilbake som statsrettsekspert i 2000, og hvor alle barndomsminnene hennes dukker opp igjen. Schullströmprisen. Schullströmprisen (Svenske navn: "Schullströmska priset" eller "Schullströmska priset för barn- och ungdomslitteratur") er en svensk litterær pris på 85 000 SEK (2008) som er blitt delt ut hvert annet år siden 2002 til en fremstående forfatter av barn- eller ungdomslitteratur. Prisen deles ut av Svenska Akademien. Partidul Conservator. Partidul Conservator («Det konservative partiet», "PC") er et konservativt politisk parti i Romania. Partiet blei danna i 1991 etter kommunistregimets fall under navnet "Partidul Umanist Român" («Det rumenske humanistiske partiet», "PUR". Partiet fikk sitt nåværende navn i mai 2005. Fra 2005 till 2006 var partiet med i landets regjering. Partiet fremmer tradisjon og familieverdier, er mot homofilt samliv og henvender seg til middelklassen og spesielt eiere av små og mellomstore bedrifter. Opprinnelig var partiet mer sosialliberalt og sentrumsorientert, men navneskiftet reflerkterte en dreing mot høyre. Romanisering. Romanisering eller "latinisering" er en prosess hvor ord og språk som vanligvis benytter andre alfabeter eller tegnsystemer enn det latinske, konverteres til latinske bokstaver slik at folk som ikke kjenner kildespråket kan lese språkets lyder. Aud Jensen. Aud Jensen er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske vinterleker to ganger for Norge. Hun vant sølv i langrenn under Paralympiske leker 1980. Hun deltok også under Paralympiske vinterleker 1976 Melking. Melking er den prosessen hvor man får melk fra en ku, geit eller andre melkgivende dyr. Før i tiden var melking budeiernes arbeid. De satt på en liten 3-benet melkestol. Nå foretas melking med en melkemaskin tilsluttet et felles rørsystem og en rustfri ståltank. Det er ofte at store gårder og meierier har slike sytemer for melking, men uavhengige bønder har ofte ikke råd til slike melkemaskiner. I mange fattige og mindre utviklede land melkes kuene fortsatt på tradisjonelt vis (med hendene). Det er både mer tidkrevende og slitsomt, sett i et større tidsperspektiv. I overført betydning kan man også melke en person for penger og andre ting, altså ta alt det en person eier. "Tømme" er et annet ord for melke. Bente Grønli. Bente Kristine Grønli (født ca 1956 i Trondheim, død 20. januar 1996) var en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske vinterleker én gang, og paralympiske sommerleker tre ganger for Norge. Hun har vunnet til sammen 10 medaljer i svømming og ispigging fra disse lekene. Hun deltok i flere idrettsgrener, men det var svømming som var hennes favoritt. Hun jobbet som idrettsfaglig konsulent ved Norges Handicapidrettsforbund i 15 år. Grønli ble lammet av Poliomyelitt da hun var tre år. Meritter. Ved Paralympiske vinterleker 1980 var også rullestoldans oppvisningsgren, der vant hun gull i klasse 1 sammen Thor E. Kleppe. Hun har også mange andre gode plasseringer i internasjonale konkurranser i rullestoldans. Melkemaskin. En melkemaskin i bruk på en ku En melkemaskin er en maskin som melker kuer, geiter eller andre melkgivende dyr. Svensken Gustaf de Laval (1845–1913) regnes som oppfinneren av melkemaskinen. Firmaet DeLaval fikk patent på en melkemaskin i 1917. Melkemaskiner erstattet melking for hånd. Den opprinnelige melkemaskinen der melken ble samlet i en beholder ved den enkelte ku er senere erstattet av rørmelkeanlegg som fungerer etter de samme vakuumprinsipper, men som er tilsluttet et røranlegg og en felles rustfri ståltank. På 1990-tallet startet innføringen av melkeroboter der hele melkingen foregår automatisk. Melkekrakk. Melkekrakk er en liten krakk med ett eller flere bein, som benyttes under (manuell) melking av kyr. Krakken er nødvendig for å få brukbar arbeidsstilling under melkingen, ettersom spenene ellers blir umulige å komme til. I Norge har melkekrakker gjerne hatt tre eller fire ben. Fordelen med tre ben er at krakken kan stå stødig også på ujevnt underlag. Synonymer: Fjøsknakk, fjøskrakk, knakk, krakk og melkestol. Etter at melkemaskinene kom, har bruken av melkekrakker avtatt. Foyn Island. Foyn Island fotografert av Henrik Bull under Antarctic-ekspedisjonen Foyn Island (også Svend Foyn Island) er den nest største øya i øygruppen Possession Islands ytterst i Rosshavet, beliggende 6 km sørvest for Possession Island. En boks festet til en stang ble plassert på øya 16. januar 1895 av en hvalfangstekspedisjon under ledelse av Henrik Johan Bull og kaptein Leonard Kristensen på «Antarctic» som utforsket området. Øya ble oppkalt etter Svend Foyn som utstyrte ekspedisjonen. Meldingsposten ble undersøkt og funnet intakt av Southern Cross-ekspedisjonen (1898–1900) og observert fra stranden av «USS Edisto» i 1956 og av «ISCGS Glacier» i 1965. Den er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. En stor koloni adeliepingviner holder til på Foyn Island. Øya besøkes ofte av antarktiske cruiseskip. Trans-Siberian Orchestra. Trans-Siberian Orchestra (TSO) er et rock-orkester startet av produsenten Paul O'Neill, og Robert Kinkel og Jon Oliva fra Savatage, i 1996. Bandet spiller symfonisk metal, progressiv rock og heavy metal, influert av klassisk musikk. De har også spilt inn tradisjonelle julesanger, som har vært blant de mest populære utgivelsene. De er også kjent for sine konserter med gedigent lysshow og pyrotekniske effekter synkronisert med musikken. Jeg, meg og Irene. "Jeg, meg og Irene" (originaltittel: "Me, Myself & Irene") er en amerikansk komedie fra 2000, med blant andre skuespillerene Jim Carrey og Renee Zellweger. Filmen ble spilt inn i Hollywood, og regissører var Bobby Farrelly og Peter Farrelly. Selskapet bak filmen var 20th Century Fox. Filmen har 15 års aldersgrense i Norge. Liste over Romanias statsministre. Se også. Romanias statsministre Romania Hugo Hofstad. Hugo Hofstad (født 28. november 1904, død 13. januar 1979) var en norsk fotballspiller, kjent fra landslaget. Han overtok etter Sigurd Wathne for Brann og vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1923 og 1925. For Norges herrelandslag i fotball fikk han 12 kamper i perioden 1923-26, Her overtok han etter nevnte Sigurd Wathne og ble etterfulgt av Henry «Tippen» Johansen. Det var siste gang Brann-keepere representerte landslaget inntil Håkon Opdal i 2007. Hofstad var kaptein i 1929 under trener Kelly von Huddersfield, blant annet da laget tok imot sveitsiske FC Basel. Partidul Național Țărănesc Creștin Democrat. Partidul Național Țărănesc Creștin Democrat («Det kristeligdemokratiske nasjonale bondepartiet», "PNȚCD") er et politisk parti i Rumænien. Det moderne parti blei stifta efter den rumenske revolusjonen i 1989 men anser seg som en fortsettelse av Iuliu Manius Nasjonale bondeparti ("PNȚ") som blei forbudt i 1947. PNȚCD har blant annet som mål å gjeninnføre monarkiet. Familie, skole, kirke og forbud mot abort preger partiets profil. Partiet er medlem av Det europeiske folkepartiet. Eklogitt. Eklogitt er en vakker og tung bergart med høy massetetthet, der de dominerende mineralene er granat (pyrop-almandin) og pyroksen (omfasitt). Eklogitt finnes i Norge i både Nordfjord og Møre og Romsdal, da ofte sammen med olivinstein. Eklogitt er blitt dannet på stort dyp i jordskorpen, dvs ca. 100 km nede. Båndgneis. Båndgneis er en type gneis, dvs den er en omdannet bergart, med nokså regelmessig veksling av lag med forskjellig sammensetning og struktur. Hvert enkelt lagene er ikke tykkere enn 1 meter. Som gneiser for øvrig, er båndgneisene sterkt omdannede bergarter. Enkelte båndgneis er dannet fra opprinnelige lagdelte sedimenter og vulkanske avleiringer, andre er svært utklemte bergarter eller har hatt en mer sammensatt og ofte ukjent opprinnelse. Båndgneis er meget vanlig i Norge, særlig i grunnfjellet og de overskjøvne grunnfjellsflakene i den Kaledonske fjellkjeden. Football League One 2009–2010. Football League One 2009–2010 begynner 8. august 2009 og avsluttes i mai 2010. Regjerende mester er Leicester City som rykka opp til Football League Championship 2009–2010. Charlton Athletic, Norwich City og Southampton rykka ned fra Football League Championship 2008–2009 til årets League One. Brentford, Exeter City, Wycombe Wanderers og Gillingham rykka opp fra League Two til denne sesongen. Playoff. Millwall, Charlton Athletic, Swindon Town og Huddersfield spilte kvalifiseringsspill om den siste Premier League-plassen. Millwall og Swindon møttes i finalen 29. mai på Wembley. Millwall vant 1-0 etter mål av Paul Robinson etter 39 minutter. Pete Docter. Peter Docter (født 10. august 1968) er en filmregissør, animatør og manusforfatter fra Bloomington, Minnesota, USA. Han er best kjent for å ha regissert filmene "Monsterbedriften" og "Se Opp", og han har vært en nøkkelperson og viktig samarbeidspartner hos Pixar Animation Studios de siste tyve årene. Han har blitt nominert til fire Oscar, tre Annie Awards (vunnet to) og en BAFTA for beste barnefilm (som han vant). Han har beskrevet seg selv som en «nerdete gutt fra Minnesota som liker å lage tegnefilmer». Fionia Park. Fionia Park, på folkemunne "Odense stadion", er et fotballstadion i Odense, Danmark. Anlegget ble innviet i 1941, og er hjemmebane for Odense Boldklub, samt som nasjonalarena med jevne mellomrom. Odense byråd besluttet i 1996 en ombygging av Odense stadion, og arbeidet startet på slutten av samme år. De nye tribunene stod klar i september 1997, med nye sitteplasser til erstatning får ståplasser. I 2004 ble det lagt undervarme i banen på Fionia Park. I 2005 kjøpte OB hovedtribunen av Odense kommune, hvor man bygde en ny tribune som var større og med bedre VIP-fasiliteter. Man startet byggingen vinteren 2004, og ble avsluttet sommeren 2005. Arenaen er blant de beste i Danmark, og oppfyller alle de nødvendige kravene til europacup-spill. Navnerettighetene til Odense stadion ble i 2005 kjøpt av Fionia Bank, og skiftet dermed navn til Fionia Park til utgangen av 2009. Siden er denne avtalen forlenget til utgangen av 2014. Tilskuerrekorden etter ombyggingen er fra 11. mai 2009, hvor OB møtte FC København. 15 486 tilskuere så kampen som OB vant 3-2. Flere konserter er blitt arrangert på stadionet, og sommeren 2007 spilte Elton John her. Marina Silva. Maria Osmarina Marina Silva Vaz de Lima (født 8. februar 1958 i Breu Velho i delstaten Acre) er en brasiliansk politiker og miljøvernforkjemper. Hun er kjent for sin suksess i å redusere avskoging av Amazonas. Biografi. Marina Silva vokste opp som en av 12 søsken i en gummitapperfamilie i delstaten Acre i Brasil. Som 16-åring ble hun sendt til Rio Branco for behandling av hepatitt. På dette tidspunktet var hun analfabet.Etter dette, arbeidet Silva som hushjelp. Samtidig lærte hun å lese, fikk offentlig skoleplass, og begynte å studere historie. I løpet av denne tiden ble hun påvirket av miljøaktivisten Chico Mendes, og ble selv en forkjemper for regnskogen i Amazonas. I 1994 ble hun som den yngste kvinnen noensinne valgt til senator i Brasils nasjonalforsamling. Hun jobbet deretter som miljøvernminister i Lulas regjering fra 2003 til 2008, da hun gikk av i protest mot motstanden mot avskoging. Marina Silva tilhørte partiet Partido dos Trabalhadores, men byttet i 2009 til Partido Verde. Miljøpolitikk. Marina Silva har ført en hard linje overfor ulovlig skogbruk. I perioden 2004-2007 ble avskogingen redusert med 60%. Referanser. Silva, Marina Sherlock-prisen. Sherlock-prisen (Svensk navn: "Sherlock-priset") er en svensk litteraturpris som ble utdelt – av avisen Expressen for årets beste svenska detektivroman. Prisen fikk navn etter Arthur Conan Doyles detektiv Sherlock Holmes. Prisen ble lagt ned på slutten av 1980-tallet da Expressens kulturredaksjon syntes at detektivromansjangeren hadde blitt altfor svak. Honningurt (slekt). Honningurt ("Phacelia") er en stor planteslekt med ca. 200 arter. De er utbredt i Nord-Amerika og Sør-Amerika, men med tyngdepunktet i det vestlige USA. Siden mange av plantene brukes som prydplanter, finnes de også i andre verdensdeler. Slekten betraktes som hørende til rubladfamilien og underfamilien honningurtfamilien. Derimot er det tvil om hvorvidt familien skal plasseres direkte under "Euasterider I", eller om den skal anbringes i en bestemt rublad-orden. Plantene trives i de fleste jordtyper, og er dermed kravsmå med tanke på jordas surhetsgrad og næringsinnhold. Arterne er ettårige, toårige eller stauder med en opprettet vekst og mer eller mindre tydelig behåring. De skruestilte bladene kan være både sammensatte og hele. Blomstene er samlet i enden av stengelene, og de er ensidige og ofte innrullede. Blomstene er regelmessige og femtallige med klokkeformede, hvite, blå eller fiolette kronblader. Fruktene er behårede kapsler. For personer med anlegg for overfølsomhet kan det være ubehagelig å røre ved en av slektens arter. Plantene inneholder nemlig stoffet geranylhydrokinon, som kan gi utslett og kløe. Arter. Slekten omfatter mange dyrkede arter som brukes både som prydplanter og som nektarkilder. Listen under viser bare et utvalg av arter (se for en fullstendig liste). Ron Cyrus. Ronald Ray «Ron» Cyrus (født 10. juli 1935, død 28. februar 2006) var en populær demokratisk politiker og offentlig ansatt i Greenup County i Kentucky. Han var faren til den amerikanske country sangeren Billy Ray Cyrus og bestefaren til Miley Cyrus. Snikreklame. Snikreklame er reklame som forekommer i tekster, bilder, filmer og lignende. Produkter, reklameplakater eller slagord kan være bevisst plassert for å komme i TV-bildet, mens det skal virke som det er helt tilfeldig at det vises. En mer bevisst - og betalt metode - er såkalt produktplassering, et firma som lager et gitt produkte betaler filmselskaper, TV-selskaper og lignende for å bruke produktene som rekvisitter i film, nyheter, på bilder m.m. Avsenderen prøver å skjule at dette er reklame. Tobbaksindustrien har ofte benyttet seg av snikreklame, særlig i filmer. Dette ser ut til å virke også ettersom flere av de som ser filmer med snikreklame i begynner å røyke enn de som ikke ser filmer med snilreklame. Karyn de Laine Bennett-Lund. Karyn de Laine Bennett-Lund (født 1952, død 19. juni 2009) var en fjernsyns-journalist, opprinnelig fra USA, som i senere år var bosatt i Norge og arbeidet for NRK. For befolkningen i Norge var hun mest kjent som programleder i kulturprogrammet Migrapolis, som hun var med på å starte i 1997. I USA hadde hun blant annet arbeidet som journalist i CBS, mens hun arbeidet der mottok hun Emmy-prisen for sin dekning av Lillehammer-drapet i 1973. Tropiske sykdommer. Utbredelse av malaria, land med risiko vist med gul farge Tropiske sykdommer er sykdommer som er vanlige eller spesielle for tropene og subtropiske områder. Disse sykdommene er mindre vanlig eller ikke forekommende i tempererte områder, vanligvis grunnet kjølige årstider som gjør at smittebærende insekter går i dvale. Den vanligste tropiske sykdommen er Malaria og det er anslått at 2 millioner mennesker dør av den hvert år. Night of the Proms (Toto-konsert). "Night of the Proms" er et konsertalbum med det amerikanske rockebandet Toto og et annet orkester. Mons Mjelde. Mons Olaisson Mjelde (født 8. april 1905 i Haus på Osterøy, død 12. oktober 1994 i Larvik) var en norsk skøyteløper. Som 8-åring flyttet han til Kongsberg. Han gikk sitt store gjennombrudd i 1925, da han satte ny verdensrekord på 500 meter med tiden 45,9. Hans beste plasseringer i internasjonale mesterskap er en sjetteplass fra allround-VM 1928 i Davos. Fem år senere ble han nummer 7 under VM i Trondheim. Hans beste NM-plassering var en andreplass fra 1933. På 1940-tallet var han også skøytetrener i Danmark. Han bodde mye av livet i Larvik, og arbeidet blant annet for å få Norges andre kunstisbane for hurtigløp til Larvik. Mount Hood. Mount Hood (kalt "Wy'east" av indianerstammen Multnomah) er et fjell og en stratovulkan på grensen mellom Clackamas County og Hood River County i delstaten Oregon. Den ligger rundt 80 kilometer sørøst for Oregons største by, Portland. Rhododendron (Oregon). Rhododendron er et lite sted i Clackamas County i delstaten Oregon. Det ligger rett ved Welches. Rhododendron ligger rundt 17 kilometer fra Mount Hood, det høyeste fjellet i Oregon. 10. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 10. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 19. juni og ble avsluttet med to kamper 22. juni. Resultater. 10 Balboa (Panama). Balboa er en bydel i Panama by, som ligger ved Panamakanalens utløp i Stillehavet. Byen er oppkalt etter den spanske conquistadoren Vasco Núñez de Balboa, som reiste over Stillehavet. Til og med 1979 var byen det administrative seteret for Panamakanalsonen, noe som innebar at USA hadde full kontroll over området. Sullivan & Cromwell. Sullivan & Cromwell LLP er et internasjonalt advokatfirma, med hovedkontor i New York. Firmaet er et av de mest prestisjefylte og lønnsomme advokatfirmaer i verden. Firmaet har ca. 700 advokater på 12 kontorer i Asia, Australia, Europa og USA. Sullivan & Cromwell ble stiftet av Algernon Sydney Sullivan og William Nelson Cromwell i 1879. Brian Jacques. James Brian Jacques (uttales «Jakes») (født 15. juni 1939 i Liverpool, død 5. februar 2011 i Liverpool) var en engelsk forfatter, mest kjent for sin Redwall rekke romaner, så vel som stammer Redwall og Castaways av Flying Dutchman-serien. Han gjennomførte også to samlinger av korte historier kalt The Ribbajack & Other Curious Yarns and Seven Strange and Ghostly Tales. Jan Moen. Jan Moen (født 1933, død 1995) var en svensk forfatter. Moens forfatterskap var mangesidig. I debuterte han med romanen "Och så föll regnet". Han har også skrevet kriminalromaner, drama, musikaler, lærebøker, barne- og ungdomsbøker samt populærhistoriske bøker. Han samarbeidet blant annet med Evert Lundström (kriminalromaner, under pseudonymet "Julius Bark") og med K. Arne Blom (populærhistorie, blant annet "Snapphaneboken", 1987), og med mange svenske kriminalforfatter under det felles pseudonymet Bo Lagevi. Moen, som siste delen av sitt liv bodde i en skånegård i Vejby, ga ut flere bøker med lokalhistorisk tilknytning: "Bjärebygd" (om Båstad, 1985), "Luntertun - en försvunnen stads historia" (om den meddelaldertidsby som foregikk Ängelholm, 1985), og den store "Barkåkra - kyrkan, byarna, socknen", 1988. Han medvirket også i "Ängelholm - en hembygdsbok". Moen var medlem av Skånska Deckarsällskapet Martyrenes dag (Panama). Martyrenes dag er en hellig i Panama til minne om øpprøret over suvereniteten til Panamakanalsonen 9. januar 1964. Opprøret startet etter at Panamas flagg ble revet i stykker under en konflikt mellom panamaniaske studenter og kanalsonens politi, over retten til å bruke Panamans flegg ved siden av USAs flagg. Opprøret blir karakterisert som en viktig faktor i USAs beslutning om å overføre kontrollen over kanalsonen til Panama gjennom Torrijos-Carter-traktaten i 1977. Vanlig honningurt. Vanlig honningurt (vitenskapelig navn: "Phacelia tanacetifolia") er en staude som tilhører honningurtslekten. Vanlig honningurt stammer fra de vestlige og sørlige delene av Nord-Amerika, men har blitt innført til Europa og andre verdensdeler. Beskrivelse. Vanlig honningurt har en opprett vekst som forgrener seg i toppen. Stenglene er behåret med stive hår og bærer spredtstilte, grågrønne blader, som er hele og fjærsnittdelte med sagtakket rand. Over- og undersidene er bekledd med stive hår. Blomstringen skjer i mai–juni. Spiringen skjer raskt, men god vekst blir det først når varmen kommer. Planten har en aggressiv voksemåte og kan utkonkurrere andre planter. Blomstene sitter endestilt og er innrullede. De enkelte blomstene er traktformede, femtallige og regelmessige med lysfiolette eller blå kronblader og meget tydelige pollenbærere. Fruktene er kapsler med mange frø. Ikke-synlige trekk. Rotnettet er kraftig og dyptgående. Men i forhold til de overjordiske delene er rotsystemet svakt. Vanlig honningurt har pålerot med få siderøtter. Planten kan fremkalle utslett hos særlig følsomme personer. Størrelse. 0,50 x 0,25 m (50 x 25 cm/år) – i hjemlandet dog vesentlig mer. Skuddene kan bli 50 til lange. Habitat og utbredelse. Vanlig honningurt er naturlig å finne i California, Arizona, Nevada og i den nordlige delen av Baja California i Mexico. Alle steder finnes arten på tørre klippeflater opp til på steder med full sol til ganske lett skygge. Jorda den trives i er grusete, næringsfattig og nøytral eller basisk. Planten er ellers nøysom og trives på de fleste jordarter. Fuktighet i vekstperioden frem til blomstring er viktig. Den er varmekjær, men tåler noe frost. Planten har også blitt innført til andre deler av verden, ettersom den benyttes som en prydplante. Gorman blomsterreservat ligger i den ytterste sørvestlige enden av Tehachapifjellene, som er en kort fjellkjede som forbinder Coast Range med Sierra Nevada litt nord for Los Angeles. Området har middelhavsklima med tørre somre og mye nedbør i vinterhalvåret (300–450 mm/år, herav det meste som snø sist på vinteren). Jordbunnen er grusete og porøs med et meget lite humusinnhold og et lavt innhold av tilgjengelige næringssalter. Her finnes arten sammen med bl.a. "Amsinckia intermedia", "Argemone corymbosa", "Gnaphalium microcephalum", "Deschampsia cespitosa" (sølvbunke), "Salvia columbariae" og "Yucca whipplei". Dyrkning og bruk. Vanlig honningurt har tidligere kommet til nytte innen medisin, bl.a. til behandling av febersykdommer. Men i dag brukes planten imidlertid mest som grønngjødsling og som fôrplante for bier. Honningurt har lav fôrverdi, men er en ypperlig trekkplante for bier, noe navnet antyder: Planten gir nemlig uvanlig mye honning, opp til honning per daa. Vanlig honningurt har ikke felles sykdommer eller skadedyr med de andre kulturvekstene og egner seg som fangvekst i et vekstskifte. Planten er dagnøytral og blomstrer hele vekstsesongen. Det kan likevel være en fordel å så i to eller tre omganger for å sikre tilstrekkelig blomstring utover høsten med tanke på honningproduksjon. Vanlig honningurt er en relativt nyinnført plante som passer å dyrke på åkre som ellers skulle ligge brakk. Om høsten kan den pløyes ned i jorden som grønngjødsling. Den store honningproduksjonen er en av grunnene til at arten har blitt innført i andre verdensdeler. Umm Kulthum. Umm Kalsoum, Om Kalsoum, Umm Kulthum, arabisk: أم كلثوم (sannsynligvis født 4. mai 1904, død 3. februar 1975) var en berømt egyptisk sangerinne. I den arabiske verden regner mange henne som den fremste sangerinnen som har levd. Umm Kalsoum ble født i Tamay-az-Zahayra i regionen Ad Daqahliyah. Hennes eksakte fødselsdato er ukjent, men det var trolig den 4. mai. Allerede i ung alder viste hun talent for sang. Hennes far, en imam, lærte henne å synge Koranen. Da hun var rundt tolv år gammel lot han henne kle seg ut som en gutt, slik at hun kunne delta i en liten sanggruppe som han ledet. I sekstenårsalderen ble hun oppdaget av Abu El-Ala Mohamed, en kjent egyptisk sanger, og luttspilleren Zakaria Ahmed. De to ba henne følge med dem til Kairo. Hun ventet likevel til hun var 23 år før hun aksepterte. Da hun så kom til Kairo møtte hun den berømte poeten Ahmed Rami, som skulle komme til å skrive i alt 137 sanger til henne. Rami hadde studert ved Sorbonne og elsket den franske litteraturen, og introduserte denne for Umm Khalsoum. Hun ble også kjent med den berømte luttspilleren og komponisten Mohamed El Kasabji. Med ham fikk hun opptre offentlig og ble raskt berømt. I 1932 dro hun ut på turné i Midtøsten, til Damaskus, Bagdad, Beirut og Tripoli. På 1930-tallet arbeidet hun sammen med tekstforfatteren Rami og musikeren El Kasabji, som kombinerte vestlige musikkinstrumenter som kontrabass og cello med klassiske instrumenter fra Midtøsten. Umm Khalsoum fikk på 1930-tallet problemer med helsen, og i 1946 fikk hun av en alvorlig infeksjon i luftrøret. Helsebekymringene gjorde henne deprimert. I 1949 ble hun lagt inn på sykehus i USA. Der fikk hun en infeksjon på øynene som førte til at hun måtte gå med mørke solbriller resten av livet. I 1954 giftet hun seg med legen og hudspesialisten Hasan al-Hifnawi. I 1955 gjenopptok hun sin sangkarriere, og samarbeidet blant annet med komponisten Abdel al-Wahab. Han skrev ti sanger til henne, den mest kjente av disse var "Inta umri". Hennes popularitet var fortsatt like stor. Etter Egypts nederlag i Seksdagerskrigen samlet hun inn penger ved å gi konserter. Fra 1971 ble helsen hennes forverret, og flere konserter ble avlyst. Hennes siste konsert var i desember 1972. Den 13. mars 1973 var hun i platestudio for siste gang og sang inn "Hakam aalayna al-hawa". Den 3. februar 1975 døde Umm Khalsoum som følge av nyresvikt. Millioner av mennesker i Kairos gater fulgte begravelsen. Skånska Deckarsällskapet. Skånska Deckarsällskapet ble grunnlagt i av en gruppe Skånebaserte kriminalforfattere og litteraturkritikere. Etter at selskapet hvilte på slutten av 1980-tallet oppstod det igjen i og var siden aktiv fram til, da det ble helt lagt ned. Henry Allingham. Henry William Allingham (født 6. juni 1896, død 18. juli 2009) var en superhundreåring, verdens eldste mann og den eldste overlevende veteranen fra den første verdenskrig. 29. mars 2009 ble han den eldste mannlige briten gjennom tidene, da han på denne datoen ble eldre enn forgjengeren John Evans som døde 112 år og 295 dager gammel. 13. februar 2007 ble han Storbritannias nesteldste person, han er også Europas tredje eldste person og den eldste mannen i Europa. Han ble verdens eldste mann da japaneren Tomoji Tanabe døde 19. juni 2009. Henry Allingham døde 113 år og 42 dager gammel, mens han sov. Han etterlot seg fem barnebarn, tolv oldebarn, 14 tippoldebarn og ett tipptippoldebarn gjennom sin datter Jean (1923–2001). Etter hans død kom det også frem at han etterlot seg en datter på 89 år, som også har etterkommere. Dette kom overraskende på de fleste da alle trodde at begge hans døtre var døde. Mel Smith. Mel Smith (født 3. desember 1952 i Chiswick, London, England) er en engelsk komiker, skuespiller, manusforfatter og regissør. Smith er mest kjent fra TV-programmene "Not the Nine O'Clock News" og "Alas Smith and Jones", i begge programmene medvirket også Griff Rhys-Jones. Smith har blant annet medvirket i "Hjelp, vi må på ferie til Europa" (1985) og kultfilmen "Prinsessebruden" (1987). Han har også regissert noen filmer, for eksempel "Bean – Den store katastrofefilmen" (1997). I 1987 spilte Smith inn en coverversjon av julesangen «Rockin' around the Christmas tree» sammen med Kim Wilde. I 2006 deltok de i samme episode av TV 2-programmet "Gylne tider". Han er også i slekt med iron Maiden gitaristen Adrian Smith. Erik Just Olsen. Erik Just Olsen (20. mars 1946) er en tidligere norsk fotballspiller. Han var i 1968 og i 1969 i Brann der han spilte til sammen 8 kamper. I 1972 ble han spillende trener for Os Turn Fotball som spilte i 3. divisjon. Det ble starten på en ny æra for klubben. Med Erik Just Olsen som spillende trener klatret klubben opp til 1. divisjon i løpet av 3 år. Oppholdet i 1. divisjon varte bare en sesong for Justen og Os. Men i det året, 1975 var Erik Just Olsen så bra at han fikk 3 kamper for det. Han noterte seg for en scoring i kampen mot der Norge tapte 1 – 3. Lars Arne Ryssdal. Lars Arne Ryssdal i 2009 Lars Arne Ryssdal (født 17. januar 1964 i Vågsøy i Sogn og Fjordane) er en norsk organisasjonsmann og politiker (H). Han var formann i Norges Konservative Studenterforbund 1986–1987, formann i Nordens Konservative Studentunion 1987–1989, generalsekretær i Unge Høyre 1989–1990, nestleder i Bergen Høyre 1992–1994, leder i Høyres politiske avdeling 1994–1995, sekretariatsleder i Høyres stortingsgruppe 1996–2001, statssekretær i Arbeids- og administrasjonsdepartementet 2001–2004 og generalsekretær i Høyre fra 2009. Ryssdal var vararepresentant til Stortinget fra Hordaland 1993–2001 og møtte ialt et halvt år på Stortinget. Han gikk naturfaglig linje ved Åsane gymnas 1979–1982 og er utdannet sivilingeniør innen informasjonsteknologi fra Norges tekniske høgskole (NTH) fra 1988. Som student var han forøvrig ordfører i Studenttinget i Trondheim i 1985 og leder i Studentsamskipnaden i Trondheim 1986–1987. Han var førstekonsulent ved EDB-avdelingen ved Fiskeridirektoratet 1990–1994, stipendiat ved Norges Handelshøyskole i Bergen i 1991 og direktør for næring- og miljøavdelingen i Oljeindustriens Landsforening 2004–2009. H-time. H-timen er det planlagte tidspunktet for en militær operasjon. H-en står for det engelske "hour". Cher (elv). Cher er en elv sentralt i Frankrike, og en av sideelvene til Loire fra venstre. Den har sitt utspring i departementet Creuse nordøst for Crocq. Elven munner ut i Loire i Villandry, vest for Tours. Lengden er 320 km og nedslagsfeltet er på 13 688 km². Cher har en middelvannføring på 104 m³/s. Elven ble rammet av en katastrofal flom i 1940, som ødela Chateau de Chenonceau og andre bygninger langs breddene. Navnet har sitt opphav i den urindoeuropeiske rota "kʰar", som betyr «stein». Badjävlar. "Badjävlar" är en svensk TV-film fra 1971. Handling. Filmen handler om utnyttelse av småsteder på østkysten av Sverige som sommerforlystelse til formuende direktører fra Stockholms. Filmen tar åpenbart stilling for lokalbefolkningen, og spesielt den lokale arbeiderklassen, som overkjøres i jakten på sommerbosteder. Gjennom hele filmen benyttes trubadurinnslag som avbrudd eller pauser i handlingen. Om filmen. Filmen er innspilt i Öregrund og Östhammar og ble vist første gang på SVT TV1 den 28. april 1971. Filmen ble utgitt på DVD 3. juni 2009. Musikk i filmen. Filmen har tilbakevendende sanginnslag med Finn Zetterholm og Bengt Sändh, blant annet sangen "Sådan är kapitalismen". Jyutping. Jyutping (kinesisk: 粵拼) er et system for transkripsjon av kantonesisk som ble utviklet av LSHK ("Linguistic Society of Hong Kong") i 1993. Navnet "Jyutping" er en forkortelse som består av de første stavelsene i ordene "jyutjyu" (粵語, «kantonesisk») og "pingjam" (拼音, «fonetisk alfabet»). Toner. Kantonesisk har så mange som elleve toner. Fire av dem befinner seg parvis i komplementær distribusjon og regnes derfor sammen. Videre er tre av tonene ekstra korte toner som slutter i en glottal plosiv (stavelser som slutter med "p", "t" eller "k"). De regnes etter Jyutping ikke som separate toner (noe de gjør ifølge Yale-systemet). Jyutping identifiserer således seks forskjellige toner som markeres med sifrene 1–6. Kanalplassen. Kanalplassen etter ombyggingen i 2012 Kanalplassen er en plass midt i Arendal sentrum, omringet av «Statens hus», Pollen, Kilden aktivitetssenter, Sam Eydes plass og Arendal Trefoldighetskirke. Navn og bruk. Det ble anlagt et mindre parkanlegg på stedet i anledning 250-årsjubileumet til Arendal by i 1973. Den fikk navnet sitt etter en navnstrid som pågikk i nesten ett år, hvor enkelte ville fortsatt kalle stedet for Posthusplassen, som den ble kalt etter at rutebilstasjonen som sto på stedet ble revet i 1962. Tilslutt slo bystyret igjennom 4. februar 1974, og navnet ble nå Kanalplassen. Navnet er tatt fra den naturlige kanalen som tidligere gikk imellom Kittelsbukt og Pollen på stedet der plassen ligger. Kanalen skilte Tyholmen fra fastlandet, på samme måten som plassen gjør det nå. Kanalen ble fylt igjen i i 1933, og det ble anlagt en rutebilstasjon på stedet, som senere ble flyttet i 1962 til der Sam Eydes plass nå er. Plassen brukes mye i arrangementsammenhenger i Arendal, alt fra Harley Davidson-treff til Internasjonalt marked. Det holdes konserter og teater på stedet, og det er oppsatt festivaltelt under Canal Street-festivalen. Arendal kommune har i flere år satt ut rullebrettramper for rullebrettkjørere på plassen. Utsmykninger. På plassen står den gedigne skulpturen «Kraft» med 12 meters høyde, laget av Nils Aas. Den ble gitt til Arendal av Arendals Fossekompani på 100-års jubileet i 1996. Skulpturen er laget i syrefritt stål. Skulpturen «Havfrue på Søyle» sto tidligere på samme plassen, og denne ble flyttet til ytterst på Langbryggen. Tidligere sto fontenen «Seilende havfrue med flagg og vimpler» foran Kilden aktivitetssenter. Den er laget av kunstneren Arne Vinje Gunnerud, og er fra en stor separatutstilling fra kunstneren som ble holdt på Kanalplassen i 1980. Fontenen fikk etter dette opphold på stedet. Steinen som fontenen er montert på er en kvernestein som Gunnerud fant liggende halvveis nedgravd i sanden i sentrum av byen. Den var blitt kassert etter en transportskade, og ble reparert før den ble brukt i fontenen. En byste av Joseph Stockinger sto tidligere foran et et mindre grøntområde ved «Statens hus». Bysten er laget av Trygve Thorsen, og ble avduket 17. mai 2000 av Stockingers oldebarn, Ulf Stockinger, på dagen 143 år etter at Joseph Stockinger stiftet Arendal Turnforening. Bysten og fontenen ble flyttet ved ombyggingen av plassen i 2012. Ombygging 2012. I løpet av vinteren 2012 ble store deler av plassen gravet opp for bygging av amfi og nye trapper til Kilden. Ved funn av kantsteinene til den gamle kanalen ble det reist debatt om man skulle la noe av dette komme frem i den nye oppbyggingen. Eksterne lenker. __NOTOC__ Meyer-Wempe. Meyer-Wempe er et romaniseringssystem for kantonesisk utviklet av to katolske misjonærer i Hongkong, Bernhard F. Meyer og Theodore F. Wempe under 1920- og 1930-årene. Tonet. Til forskjell fra de fleste romaniseringssystemer for kantonesisk angir Meyer-Wempe inngangstonene for totalt ti tonet. Sam Eydes plass. Sam Eydes plass med kulturhuset til høyre i bakgrunnen Sam Eydes plass er en åpen plass foran Arendal rådhus og kulturhus i Arendal sentrum. Før 2005 var plassen oppstillingsplass for busser i Arendal, og Rutebilstasjonen lå der hvor kulturhuset er idag. Før dette var plassen en del av Malmbryggen, da Kittelsbukt gikk helt inn her. Plassen brukes blant annet under større utendørskonserter, og er hovedscene for jazz og bluesfestivalen Canal Street. Plassen ble bygget i forbindelsen av byggingen av nytt rådhus og kulturhus som ble ferdigstilt i 2005. Rundt plassen er det holdeplasser for buss samt drosjestasjon. Det er laget en amfi mot sør, bestående av trapper. Plassen er belagt med stein, og er en av Arendal sentrums tre sentrale byrom, sammen med Kanalplassen og Arendal torv. Plassen er oppkalt etter ingeniøren og industriherren Sam Eyde (1866–1940) Zhuyin. thumb Jhuyin Fuhao (kinesisk: 注音符號 pinyin: "Zhùyīn Fúhào", vanligvis forkortet "Jhùyīn") er et alfabetisk romaniseringsystem for kinesisk som nå (2009) hovedsakelig benyttes på Taiwan. De inngående bokstavene er baserte på de strekene som inngår i de kinesiske tegnene. Jhuyin kalles ofte også bopomofo (ㄅㄆㄇㄈ) etter de fire første bokstavene i systemet, på samme vis som alfabetet er oppkalt etter de opprinnelige navn på de to første bokstavene. Finaler. Tre av bokstavene som benyttes for nasale finalvokaler: ㄣ /en/, ㄤ /ang/ og ㄥ /eng/, benyttes også i kombinasjon med bokstavene ㄧ /i/ og ㄨ /u/ for å angi at de er nasaliserte; slik skal ㄧㄣ utleses /in/, ㄧㄥ /ing/ og ㄨㄥ /ong/. Austin Lane Poole. Austin Lane Poole (6. desember 1889 – 22. februar 1963) var en britisk historiker med middelalderen som spesialfelt. Han kom fra en imponerende akademisk slekt, sønn av Reginald Lane Poole (arkivar ved University of Oxford), nevø av Stanley Lane Poole (professor i arabisk ved Trinity College i Dublin), og sønnesønn av Reginald Stuart Poole (professor i arkeologi ved Universitetet i Cambridge). Austin Poole studerte ved Magdalen College School og Corpus Christi College ved Oxford, og ble senere lærer ved Selwyn College og St John's College ved Cambridge. Han ble medlem og senere president ved sistnevnte fakultet (1947–1957), hvor han fra 1913 underviste i moderne historie. Han var også medlem av Corpus Christi. Han ga sin Ford-forelesning i 1944; "Obligations of society in the 12th and 13th centuries". Under den første verdenskrigen tjenestegjorde han som løytnant i Gloucestershire Regiment. Austin Poole skrev det tredje bindet av Oxford History of England; "From Domesday Book to Magna Carta 1087–1216". Verket var en milepæl av et betydningsfullt århundre i middelalderens engelske historie. Han skrev også "Medieval England" (1958) i to bind. Han redigerte også samlinger av Thomas Grays poesi. Enzo Scifo. Vincenzo Daniele «Enzo» Scifo (født 19. februar 1966) er en tidligere belgisk fotballspiller og nåværende fotballtrener. I ungdommen ble han av mange betraktet som et av Belgias største talenter. Foreldrene kom fra Italia. I 1980, da han var 14 år, gikk han til storklubben RSC Anderlecht, hvor han debuterte på seniorlaget i 1983. I 1984 fikk han sin debut for, mot daværende. I 1986 ble han tatt ut i den belgiske VM-troppen som dro til sluttspillet i VM i Mexico, der han scoret et mål i gruppespillet. I 1987 gikk han til Inter, men uten særlig suksess. To år senere gikk han til den franske klubben Bordeaux. I 1990 spilte han VM i Italia, og ble ansett for en av turneringens beste spillere. I 1991 vendte han tilbake til Italia og Torino, der han ble i to år, inntil han flyttet tilbake til Frankrike. I 1997 var han tilbake i Anderlecht, klubben han hadde forlatt 10 år tidligere. Han la opp i 2000, og har i senere tid trent Charleroi, AFC Tubize og Mouscron. Foruten de ovennevnte VM-sluttspillene deltok han også i USA 1994 og Frankrike 1998. Totalt spilte han 84 landskamper og scoret 18 mål. Freak. FREAK er et rockeband fra Hemnesberget i Nordland. Allerede i 1968 startet medlemmene sitt første band, Twice Dimension, et danseband som spilte country og pop, og i 1970 ble dette til rock og bluesbandet Kjuus der sjølskrevet materiale og identitet ble introdusert. Navneskiftet til «FREAK» kom våren 1972 da bandmedlemmene fant ut at det var best å ha et engelsk navn hvis man skulle satse for alvor på musikken... Etter en sjølprodusert turné i hele Nordland og Troms forlot gruppa Hemnesberget og dro til København. Her ble de innlosjert på Christiania og ble snart kjent i rockemiljøet i den danske hovedstaden. Bandet ble oppløst høsten 1972 og det skulle gå 10 år før de ble samlet igjen. I 1990 utga «FREAK» albumet «Spredd før aille vindæ» med låter som «Steingærn», «Langt, langt herifrå» og «Bingo på Mo» og i 1994 kom oppfølgeren «Kom me oss» der tittellåten og sommerlåta «Dorging» ble, og fortsatt er, gjengangere på NRK Nordland. «FREAK» turnerte flittig på Helgeland på denne tida og var også å se på kjente utesteder som «Smuget» og «Cruise Café» i Oslo. I tillegg er også Erik Nilsson (orgel og piano) og Holger Kristian Sjåvik (bass og vokal), fast med i bandet. Den opprinnelige bassisten i bandet, Thorleif «Igor Kill» Larsen, dannet countrybandet «Sitting Bulls» og er i dag aktiv med «Igor Kill's Combo». Også flere andre har vært innom «FREAK», blant andre danske Søren Jacobsen, Mo i Rana-gitaristen Willy Andersen, Holger Kristian Sjåvik (bassist på 90-tallet), Mikaell Olsson (bassist), gitaristen Kato Osmo og Arnt Fredrik Hansen (Bigfoot), bassist på albumet «Svart Hund"». Æresordenen (Hellas). Æresordenen (gresk: "Τάγμα της Τιμής") er en gresk orden. Den ble innstiftet ved lov av 18. august 1975. Ordenen kan tildeles både grekere og utlendinger. "Æresordenen" ble opprettet som erstatning for den kongelige "Georg Is orden", som ble avskaffet da Hellas i 1975 gikk over til republikansk statsform. Republikkens president er ordenens stormester. "Æresordenen" rangerer etter "Frelserens orden", men foran "Føniksordenen" og "Velgjørenhetens orden" i dagens greske ordensvesen. Insignier. Insigniene for "Æresordenen" fant sin endelige form i 1984. Ordenstegnet består siden da av et blåemaljert kors med armer som smalner inn mot korsmidten. Midtmedaljongen bærer et portrett av gudinnen Athene i profil, i gullrelieff på blå bakgrunn. Medaljongen er omgitt av en bord i hvit emalje der innskriften «Ο ΑΓΑΘΟΣ ΜΟΝΟΣ ΤΙΜΗΤΕΟΣ» ("bare den rettferdige skal æres") er plassert. Baksiden bærer Hellas' riksvåpen omgitt av innskriften «ΕΛΛΗΝΙΚΗ ΔΗΜΟΚΡΑΤΙΑ 1975» ("Hellenske republikk 1975"). Ordensstjernen har åtte grupper av tagger og bærer hele ordenskorset. Ordensbåndet er mørk blått med mørk gule kantstriper. Tildeling. "Æresordenen" tildeles greske statsborgere som har utmerket seg med fortjenester av fedrelandet. Innsats i alle sektorer, offentlig tjeneste, handel, skipsfart, industri, vitenskap, kunst og litteratur kan hedres ved tildeling av ordenen. Republikkens statsminister utnevnes alltid til storkors av "Æresordenen". Ordenen benyttes også til belønning av innsats i forsvaret, kystvakten, politiet og brannvesenet. Ordenen tildeles da etter mottagerens rang. "Æresordenen" kan også tildeles utlendinger som har bidratt til å heve Hellas' stilling utenlands. Cevennene. Landsbyen St. Enimie og kløfta Gorges du Tarn Cevennene (fransk: "Cévennes") er en fjellkjede i sørlige og sentrale deler av Frankrike, som dekker deler av departementene Gard, Lozère, Ardèche og Haute-Loire. Ordet "Cevennene" kommer av det galliske "Cebenna", som ble latinisert av Julius Caesar til "Cevenna". Cevennene er en del av Massif Central. Den går fra Montagne Noire og nordøstover til Monts du Vivarais, og det høyeste punktet er Mont Lozère på 1 699 m. En annen stor fjelltopp er Mont Aigoual på 1 567 m. Loire og Allier renner mot Atlanterhavet, Ardèche og sideelvene Chassezac, Cèze og Gardon renner ut i Rhône. Vidourle, Hérault og Dourbie munner ut i Middelhavet. Regionen inneholder en nasjonalpark, Parc National des Cévennes, opprettet i 1970 og Parc Naturel Régional des Monts d'Ardèche. Området er kjent for sine store samfunn av protestanter eller hugenotter. Under regjeringstiden til Louis XIV, flyktet de fleste hugenottene fra Frankrike, særlig etter opphevingen av Kunngjøringen i Nantes i 1685. Samfunnet i Cevennene holdt seg derimot i ro, og var vernet av det åslendte landskapet. I 1702 gikk denne folkegruppen, kalt camisarder, imot monarkiet. De to sidene ble enige om fred i 1715. Birgith Reklev. Birgith Reklev (født i Trondheim) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker to ganger, der hun har vunnet tre medaljer i svømming, hvorav to gull. Føniksordenen (Hellas). Ordenstegn av monarkisk type for "Føniksordenen". Etter overgangen til republikk er kongekronen fjernet. Føniksordenen (gresk: "Τάγμα του Φοίνικος") er en gresk orden. Den ble innstiftet av Hellas' republikanske regjering 13. mai 1926 til erstatning for den kongelige "Georg Is orden", som ble avskaffet ved overgangen til republikansk statsform. Ordenen fikk navn etter den mytiske fugl Føniks, som et symbol på den republikkens og Hellas' gjenfødelse. "Føniksordenen" ble beholdt da Hellas igjen ble et monarki i 1935 og har siden eksistert under skiftende statsformer og regimer. Under monarkiet var kongen ordenens ordensherre. I dag er republikkens president stormester. I dagens greske ordensvesen rangerer "Føniksordenen" etter "Frelserens orden" og "Æresordenen", men foran "Velgjørenhetens orden". Insignier. Utformingen av ordenstegnene for "Føniksordenen" har skiftet i periodene landet har vært republikk eller monarki. Ved innstiftelsen besto ordenstegnet av et hvitemaljert gull kors med svakt utbuede armer og utrundede korsender. Over korsmidten var det plassert en gull Føniks som stiger opp av flammene. En stjerne i gull var plassert over fuglens hode. Korsarmene var besatt med bokstavene E, T, T og A», for mottoet «Εκ Της Τέφρας Αναγεννώμαι» ("jeg gjenfødes fra asken"), også disse i gull. Baksiden av korset var uten motiver. Ordenstegnet var identisk, men i ulik størrelse, for de ulike gradene, bortsett fra at korset for den laveste graden var i sølv. Ordensstjernen har åtte tagger og bar Føniks-motivet i midten. Ordensbåndet er mørk gult av farge og har smale svarte kantstriper. Da Hellas i 1935 igjen ble et monarki, ble ordenstegnet opphengt i båndet i en kongekrone. Baksiden av korset fikk videre kongens monogram. Ordensstjernen fikk en kongekrone plassert over fuglens hode. Ordenstegnene var ellers uendret. I 1936 ble ordenstegnene imidlertid forenklet, ved at bokstavene ble fjernet fra korset. I noen tilfeller mangler også stjernen over fuglens hode. Ved innstiftelse av en militær avdeling i 1941, fikk ordenstegn tildelt for militære fortjenester tillegg av korslagte sverd. I 1975, da Hellas igjen ble republikk, ble ordenstegnene for "Føniksordenen" modifisert ved at kongekronen ble tatt bort og kongemonogrammet fjernet fra korsets bakside. Baksiden fikk i stedet Hellas' riksvåpen som motiv. Våpenet er omgitt av innskriften «ΕΛΛΗΝΙΚΗ ΔΗΜΟΚΡΑΤΙΑ» ("Hellenske republikk"). Korset bærer en femtagget gull stjerne øverst på den vertikale korsarmen. Ordensstjernen er i sølv og har åtte grupper av tagger. I midten av stjernen er relieffet med fugl Føniks plassert. Fuglen er i gull. Tildeling. Ved innstiftelsen kunne "Føniksordenen" tildeles både grekere og andre lands borgere. Grunnloven av 1927 forbød tildeling av ordener til grekere og ordenen ble deretter bare tildelt utlendinger. Ved gjenopprettelsen av monarkiet i 1935 ble ordenen igjen tildelt også greske statsborgere, som belønning for sivil eller militær innsats. Det var satt begrensninger på antallet tildelinger i hver grad. Da det i 1941 ble etablert en egen militær avdeling, ble ordenen tildelt for utvist mot i krig. I våre dager tildeles "Føniksordenen" greske borgere som har utmerket seg innen offentlig forvaltning, vitenskap, kunst og kultur, samt handel, industri og skipsfart. Tildelinger i den militære avdeling, det vil si med sverd, har ikke funnet sted siden avskaffelsen av monarkiet. Den ordinære, sivile utgave av "Føniksordenen" tildeles likevel militært personell, samt medlemmer av det greske politiet, kystvakten og brannvesenet. Tildeling skjer da etter den rang mottageren innehar. Ordenen kan også tildeles utlendinger som har virket til fremme av Hellas på de nevnte områdene. Det første storkors av "Føniksordenen", som ble tildelt etter overgangen til republikk i 1975, ble gitt til arkeologen Manolis Andronikos som belønning for utgravningene av Filip II av Makedonias grav ved Vergina. Norske innehavere. "Føniksordenen" er også tildelt nordmenn. Blant disse er Harald Juell, Peter Michael Motzfeldt og Ulf Erik Husebø. Birte Oddny Larsen. Birte Oddny Larsen (født 1957) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske vinterleker to ganger, der hun har vunnet tre medaljer i friidrett. Bjørn Tangen. Bjørn Tangen (født 15. februar 1952) er en norsk politiker (AP) og tidligere norsk handikappidrettsutøver. Som idrettsutøver som har bl.a. deltatt i paralympiske sommerleker to ganger, der han har vunnet fem medaljer i friidrett, hvorav fire gull. Han har cerebral parese, og konkurrerte i klasse 7 da han var aktiv innen idretten. Tangen har sittet i kommunestyret i Aremark kommune i flere kommunestyreperioder. Han ble valgt inn første gang i 1984, og satt da sammenhengende fram til 2001 da han måtte trekke seg på grunn av en ryggoperasjon. Han hadde da to år igjen av perioden sin. I denne perioden var han også varaordfører fra 1995 til 2001, og han satt i formannskapet fra 1992 til 2001. Ved kommunestyrevalget 2007 ble han igjen innvalgt i kommunestyret, som en av Arbeiderpartiets 6 representanter der. Han sitter pr 2009 som nestleder i kontrollutvalget. Ved siden av politikken er han styremedlem i Halden Arbeiderblad, der han ble valgt inn i mai 2009. Han er bosatt i Aremark. På fritiden driver han bl.a. med revy. Jesu slektsregister. Jesu slektsregister forekommer som to slektsregistere i Det nye testamentet, det ene i Matteusevangeliet 1:1-17 og det andre i Lukasevangeliet 3:23-38. Disse føyer seg i rekken av flere slektsregistre i Bibelen, hovedsakelig i Det gamle testamentet. Begge omtaler Josef, Jesu fosterfar, men en vanlig oppfatning er at det i Matteus er Josefs slektsregister mens det i Lukas er Marias. I såfall regnes Josefs forfedre tilbake til kongene i tostammeriket og til Salomo, mens Maria omtales som en etterkommer av Natan, en annen sønn av David og Batseba. Slektsregisteret i Matteus begynner med Abraham. Det begynner med å si «Abraham ble far til Isak, Isak ble far til Jakob...» og så videre. Det fortsetter gjennom Judas etterkommere til David, og Tamar, Rahab, Rut og Urias hustru (Batseba) tas med som mødre til henholdsvis Peres, Boas, Obed og Salomo. Slektslinjen fortsetter gjennom kongene i tostammeriket, men Akasja, Joasj og Amasja samt Jojakim er utelatt. Det å utelate enkelte slektsledd forekommer også andre steder i Bibelen. Slektslinjen fortsetter gjennom Serubabel og hans etterkommere og avslutter med «Josef, Marias mann. Hun fødte Jesus, han som kalles Kristus». Slektsregisteret i Lukas begynner med å si at Jesus ble holdt for å være sønn av «Josef, sønn av Eli, sønn av Mattat...» og så videre tilbake til Natan og David og deretter alle forfedrene helt tilbake til Adam. Casper Caspersen. Casper Caspersen (født i Oslo) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker to ganger, der han har vunnet tre medaljer innen bordtennis og bueskyting. Jan Erik Stenberg. Jan Erik Stenberg (født 19. januar 1944 i Skiptvet, død 18. mars 2009 i Skiptvet) var en norsk handikappidrettsutøver som deltok seks ganger i paralympiske sommerleker, der han tilsammen vant fem medaljer i bordtennis og friidrett. Stenberg var lam og satt i rullestol. Ranulf de Glanvill. Ranulf de Glanvill (stundom skrevet "Glanvil" eller "Glanville") (død 1190) var fremste eller sjefsjusticiar av England under regimet til kong Henrik II, og den antatte forfatteren av en bok om engelsk lov. Glanvill var onkel til Hubert Walter, sjefsjusticiar og Rikskansler i Storbritannia|rikskansler av England under Rikard I. Kongens høyre hånd. Han ble født ved Stratford i Suffolk, men årstallet for hans fødsel er ukjent. Det er lite informasjon om hans tidligste år. Han nevnes i kildene først som sheriff av Yorkshire fra 1163 til 1170. I 1173 ble han sheriff for Lancashire og vokter av Richmond. I 1174 var en av de engelske lederne i slaget ved Alnwick, og det var til ham som Skottlands konge Vilhelm I overga seg til. I 1175 ble han igjen utpekt til sheriff av Yorkshire, og i 1176 dommer av kongens rettssal og en omreisende dommer i de nordlige distriktene, og til sist i 1180 ble han sjefsjusticiar av England. Det var med assistanse fra Glanvill at Henrik II gjennomførte sine berømte legale reformer, skjønt mange hadde vært i gang satt før han kom i posisjonen. Han ble kongens trofaste høyrehånd, og i løpet av Henriks hyppige fravær var han i praksis Englands styrende regent. Etter at Henrik II døde i 1189 ble Glanvill fjernet fra sin stilling av Rikard I av England den 17. september 1189 og satt i fengsel inntil han hadde betalt en løsepenger, i henhold til en kilde på hele 15 000 pund. Kort tid etter at han var satt fri tok han korset, og fulgte dermed Rikard I på det tredje korstog til han døde under beleiringen av Akko i 1190. Glanvills avhandling. Kanskje på oppfordring av Henrik II skrev Glanvill, eller hadde overoppsyn over skrivingen, av "Tractatus de legibus et consuetudinibus regni Angliæ", omtales i korthet på engelsk som «Tractatus of Glanvill», noe som kan oversettes til "Glanvills avhandling". Det er en praktisk avhandling om formene for prosedyrene ved kongens rettssal. Som kilde til vår kunnskap om de tidligste former for "curia regis", og for informasjon den som gir om oldtidens skikker og lover, er den av stor verdi for studiet av engelsk historie. Det er nå enighet blant historikerne at verket til Glanvill er av tidligere dato enn den skotske lovbok, kjent fra dens først ord som "Regiam Majestatem", som har stor likhet med Glanvills avhandling. Avhandlingen ble første gang trykket i 1554. En oversettelse til engelsk med fotnoter og en innledning av John Beames ble utgitt i London i 1812. En fransk versjon er funnet i flere middelaldermanuskripter, men disse har ikke blitt trykket. I moderne tid ble avhandlingen oversatt på nytt og redigert av G. D. G. Hall og utgitt av Oxford University Press 1965. Velgjørenhetens orden (Hellas). Velgjørenhetens orden (gresk: "Τάγμα της Ευποιΐας") er en gresk orden. Den ble innstiftet av kong Georg II 5. mai 1948 til belønning av kvinners innsats, da kvinner ikke hadde tilgang til øvrige greske ordener. Ordenen ble beholdt etter at Hellas i 1975 ble en demokratisk republikk. Under monarkiet var kongen ordenens ordensherre. I dag er republikkens president stormester. I dagens greske ordensvesen rangerer "Velgjørenhetens orden" som den fjerde og siste ordenen, etter "Frelserens orden", "Æresordenen" og "Føniksordenen". Insignier. Ordenstegnet for "Velgjørenhetens orden" er utformet som en blomst med fem blåemaljerte kronblader med grønne blader imellom. Midtmedaljongen viser Jomfru Maria med jesusbarnet. Medaljongen er omgitt av en hvitemaljert bord der innskriften «ΕΥΠΟΙΙΑ» ("velgjerning") er plassert. Ordenstegnene er identiske for de ulike grader av ordenen, men varierer i størrelse og er opphengt i bånd med ulik utforming. Ordensstjernen er i sølv og har åtte grupper av tagger. Den har medaljongen med Maria og barnet i midten. Ordensbåndet er gult med smale blå kantstriper. I tiden Hellas var et monarki bar baksiden av ordenstegnet den regjerende konges monogram. Ordenstegnet var opphengt i båndet i en kongelig krone. Ved overgangen til republikk er de kongelige symbolene fjernet fra ordenstegnene for "Velgjørenhetens orden". Baksiden av ordenstegnet fikk i stedet bokstavene «EΔ» for "Ελληνική Δημοκρατία", som betyr Den hellenske republikk. I 1984 ble baksiden omgjort. Den bærer siden da Hellas' riksvåpen med republikkens navn skrevet helt ut. Tildeling. Ordenen ble innstiftet for å kunne hedre kvinners filantropiske eller veldedige fortjenester, samt kvinners litterære eller kunstnerlige innsats. Også innsats innen utdanningsvesenet kan hedres med utnevnelse til ordenen. Utelukkende kvinner kan utnevnes til "Velgjørenhetens orden". Ordenen kan tildeles grekere eller utlendinger. Den tildeles nå for fremragende fortjenester av Hellas, for veldedig innsats og for fremragende prestasjoner innen kunst og litteratur. Søbadeindretningen i Trondhjem. Søbadeindretningen i 1892Søbadeindretningen i Trondhjem er et populært badested sentralt i Trondheim. Det ble stiftet i 1858 som aksjeselskap. Badet ble først etablert i indre kanal ved den nåværende Fløttmann-bryggen. På grunn av forurensning i kanalen ble badet ca. 1880 flyttet til St. Olavs pir, hvor det befinner seg i dag. Det kalles nå Sjøbadet for at det ikke skal forveksles med det nye Pirbadet. Ved slutten av 1970-tallet var hovedbygningen i sterkt forfall, og driften gikk med underskudd. Styret valgte derfor å utvide aksjekapitalen med 100 aksjer á 250 kroner. I tillegg fikk man støtte fra Trondheim kommune og enkelte andre institusjoner, slik at det ble mulig å reise en ny hovedbygning med garderober, dusj og toalett. I 2003 ble det lagt ut 50 nye aksjer á kr. 1000,ø som ble tegnet. Med god støtte fra kommunen ble det mulig å rehabilitere både brygge og stupetårn. Badet fremstår nå i bedre stand enn noensinne. Sjøbadets formann er siviløkonom Odd Gunnar Eikrem. Torrijos-Carter-traktatene. Carter og Torrijos sammen etter signeringen av avtalene Torrijos-Carter-traktatene, ofte omtalt som Torrijos-Carter-traktaten er to avtaler undertegnet av USA og Panama i Washington, D.C den 7. september 1977. Avtalene opphevet Hay-Bunau Varilla-traktaten fra 1903 og garanterte Panama kontroll over Panamakanalen etter 1999, etter USA hadde kontrollert kanalen og sonen rundt siden 1903. Avtalene er oppkalt etter de to statssjefene som undertegnet de, president Jimmy Carter fra USA og general Omar Torrijos fra Panama. Selv om Torrijos ikke var demokratisk valgt (han hadde kommet til makten etter et kupp i 1968) er det alminnelig antatt at han hadde bred støtte i Panama for undertegnelsen av de to avtalene. Den første avtalens offisielle navn er «The Treaty Concerning the Permanent Neutrality and Operation of the Panama Canal» (Avtalen om permanent nøytralitet og drift av Panamakanalen) og er til vanlig omtalt som nøytralitetsavtalen. Under denne avtalen forbeholder USA seg rett til å forsvare Panamakanalen mot enhver trussel som kan hindre dens fortsatte nøytrale betjening av skip fra alle verdens land. Den andre avtalens offisielle navn er «The Panama Canal Treaty» (Panamakanalavtalen) og angir at fra kl 1200 den 31. desember 1999 vil Panama overta fullt ansvar for kanalens drift og forsvaret av den. Nevers. Nevers er en kommune i departementet Nièvre i regionen Bourgogne sentralt i Frankrike. Nevers er "préfecture" (administrasjonssted) i departementet Nièvre. Byen har om lag 45 000 innbyggere, og ligger der elven Nièvre munner ut i Loire. Nevers ligger i den tidligere franske provinsen Nivernais, 260 km sørøst for Paris. Byens areal er 17,33 km² og den ligger 180 moh. Historie. "Noviodunum" var det tidligere navnet på Nevers, som etter hvert endret seg til "Nebirnum". Alle medaljene og andre romerske legemer en har funnet i byen viser at det må ha vært en viktig plass da Cæsar valgte byen som militærlager for hvete, penger og gisler. I 52 fvt. var Nevers det første stedet som ble erobret av opprøreren Aedui. Byen ble bispesete på slutten av 400-tallet. Grevskapet Nevers går minst tilbake til 900-tallet. Innbyggerne i Nevers fikk privilegier i 1194 og 1231. En kort stund på 1300-tallet var byen sete for et universitet, som senere ble overført til Orléans. Peter Sillett. Peter Richard Sillett (født 1. februar 1933 i Southampton – død 13. mars 1998) var en engelsk fotballspiller som gjennom sin elleve år lange karriere spilte for Southampton og Chelsea. Han begynte karrieren i Southampton i 1951. Han var i klubben til 1953, og da hadde han spilt 59 kamper og scora fire mål. I 1953 gikk han til Chelsea. Han spilte 260 ligakamper (totalt 288) kamper og scora 29 mål for klubben til han la opp i 1962 da den nye manageren Tommy Docherty gjorde store utskiftninger. I Chelsea vant han ligaen en gang og Charity Shield en gang. Begge trofeene kom i 1955. Faren hans, Charlie Sillett, spilte i Southampton fra 1931 til 1938. Han døde i et U-båtangrep i 1945. Broren hans, John Sillett, spilte fotball i Chelsea, Coventry City og Plymouth Argyle. Han trente senere Hereford United og Coventry. Han trente Coventry til FA-cupseier i 1987. Han spilte i 1955 tre landskamper for. Han var også med i troppen til fotball-VM 1958, men spilte ingen kamper. Peter Sillett døde i 1998, 65 år gammel, etter lang kamp mot kreftsykdommen. Cathrine Nøttingnes. Cathrine Nøttingnes (født 1974 i Bergen) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker én gang i 2000 Sydney, Australia, der hun vant til sammen tre medaljer i sykling. Hun er svaksynt, konkurrerer i klassen B2 og syklet sammen Marianne Bruun. Hun deltok også under Paralympiske vinterleker på Lillehammer i 1994 samt i Nagano i 1998, begge gangene i langrenn. Georg Is orden. Ordenstegn for "Georg Is orden". Georg Is orden (gresk: "Τάγμα του Γεωργίου Αʹ") var en gresk orden. Den ble innstiftet 16. januar 1915 av Konstantin I av Hellas og til minne om hans far, kong Georg I, og erobringen av nye områder for Hellas. Den ble tildelt grekere og borgere av andre land for innsats for Hellas. Ordenen fikk i 1921 en militær avdeling. Ved overgangen til republikk i 1924 ble ordenen opphevet. Den ble gjeninnført ved gjeninnføringen av monarki i 1935 og igjen avskaffet i 1975 ved etableringen av den demokratiske republikken som fulgte monarkiets fall og diktaturet i årene 1967 til 1974. Kongen var ordensherre. Under monarkiet rangerte "Georg Is orden" først som nummer to i det greske ordensvesenet, etter "Frelserens orden", og før "Føniksordenen" og "Velgjørenhetens orden". Senere ble ordenen plassert som nummer fire, etter "Frelserens orden", husordenen "Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden" og det militære "Tapperhetskorset". I 1975 ble "Georg Is orden" erstattet av "Æresordenen". Inndeling. I tilknytning til ordenen fantes også et minnekors, i to valører: sølv og bronse. Det ble tildelt med sverd til underoffiserer og uten sverd til lavere statstjenestemenn. Insignier. Ordensstjerne for Georg Is orden Ordenstegnet for "Georg Is orden" besto av et hvitemaljert gullkors med utbøyde korsender. Korset var lagt på en oval laurbærkrans i gull. Midtmedaljongen hadde Georg Is kongelige monogram i gull på rød bakgrunn, det hele omgitt av en bord i hvit emalje der innskriften «IΣXΥΣ MOΥ H AΓAΠH TOΥ ΛAOΥ» ("folkets kjærlighet min styrke") var plassert. Dette var kongens valgspråk. Baksiden bar årstallene 1863 – 1915 – 1913, det vil si årene for Georg Is regjeringstid og året for ordenens innstiftelse. Korset hadde en kongekrone på toppen. Ved tildeling i den militære avdeling var ordenstegnene utstyrt med korslagte sverd. Ordenstegnene var i utforming identiske for de ulike gradene, men varierte i størrelse. Ordenskorset for laveste grad, "sølvkors", var laget i sølv. Ordensstjernen var i sølv og hadde åtte grupper av tagger. Ordenstegnet med krone var plassert i midten. Ordensbåndet var mørk rødt. Tildeling. "Georg Is orden" ble tildelt som belønning for den som hadde utmerket seg i nasjonens tjeneste ved fremragende sivil eller militær innsats. Ordenen supplerte "Frelserens orden" ved at den ble tildelt flere og for innsats av mindre omfang enn det denne fornemste orden belønnet. "Georg Is orden" ble tildelt for innsats innen politikk, vitenskap, kunst og kultur, landbruk, handel og skipsfart. Ved innstiftelsen i 1915 ble det satt begrensninger på tildeling til grekere: 12 storkors, 30 storkommandører, 100 kommandører og 300 gullkors. Dette ble i 1960 utvidet til 20 storkors, 60 storkommandører, 200 kommandører og 600 gullkors. Antallet tildelinger av sølvkors var ubegrenset. Det samme gjaldt tildeling av enhver grad "med sverd" i den militære avdelingen. Ordenen kunne også tildeles utlendinger for fortjenester av Hellas. Slike tildelinger kom i tillegg og ble ikke medregnet i begrensningene på antallet tildelinger for hver grad. Norske innehavere. "Georg Is orden" ble også tildelt nordmenn. Eksterne lenker. Hellas Martín Torrijos. Martín Erasto Torrijos Espino (født 18. juli 1963) er Panamas nåværende president. Han var kandidat ved presidentvalget i Panama 1999, men tapte til Mireya Moscoso, som ble landets første kvinnelige president. I 2004 ble han valgt president. Torrijos er sønn av Omar Torrijos, som var Panamas sosial reformator og militære de facto leder fra 1968 til 1981. Den yngre Torrijos studerte statsvitenskap og økonomi ved Texas A & M University, College Station, Texas i USA før han begynte ved krigsskolen i Panama. Auvergne (provins). Et stykke Auvergne (Montcombroux les Mines i Allier). Auvergne (Oksitansk "Auvèrnhe"/"Auvèrnha") var en historisk provins i midten av sørlige Frankrike. Området var opprinnelige et føydalt len til grevene av Auvergne. Det er nå det geografiske og kulturelle området som tilsvarer den tidligere provinsen. Den tradisjonelle hovedstaden for provinsen Auvergne var Riom. I dag er hele provinsen Auvergne administrert innenfor den administrative regionen Auvergne, en region som også omfatter provinser og områder som historisk sett ikke tilhørte Auvergne. Hovedstaden for regionen Auvergne er Clermont-Ferrand. Geografi. Festningen Château de Murol i Murol, Puy-de-Dôme. Auvergne er et sparsommelig befolket område som ligger på et vulkansk platå og store daler. Det ligger i hjertet av fjellregionen Sentralmassivet som er et ulendt og kuppert platå av forhistorisk granitt og herdet lava. Området som har stor naturskjønnhet og dramatisk landskap ligger midtveis mellom Paris og Middelhavet. Historie. Auvergne var en provins i Frankrike som har fått sitt navn fra Arverni, arvernere, en gallisk stamme som tidligere var bosatt i området. I år 475 e.Kr. ble området tatt av vestgotere imot ønskene til de som da var bosatt der, i henhold til Sidonius Apollinaris. I år 507 e.Kr. ble det erobret av frankerne, igjen med en del motstand i henhold til nedtegnelser fra Gregorius av Tours. I år 1095 ble det historiske kirkemøtet i Clermont holdt her for å fremme støtte for det første korstog. I løpet av middelalderen ble Auvergne delt i fire føydale len: fylket Auvergne (dannet rundt 980); bispedømme Clermont (dannet rundt 980 som en form for motmakt); dauphinate Auvergne (dannet rundt 1155 etter et kupp, men ikke formelt opprettet før 1302); og hertugdømmet Auvergne (dannet fra den kongelige besittelsen Auvergne i 1360). Under Hundreårskrigen var det flere hærtokt og opprør i regionen. I 1424 ble hertugdømmet underlagt Huset Bourbon. I år 1790 ble den historiske ble den historiske provinsen delt i dagens departementene Puy-de-Dôme, Cantal, Haute-Loire, og Allier, skjønt Haute-Loire og Allier omfatter også en del landområder fra de historiske provinsene Bourbonnais, Lyonnais, og Languedoc. Økonomi. Regionen er berømt for sin "charcuterie", pølse laget av kokt kjøtt, og som er feiret i festivalen «La Mangona» i mange landsbyer i Auvergne. Også for sin ost, som Saint Nectaire, Bleu d'Auvergne, Murol, og Fourme d'Ambert, og for sitt mineralvann, Volvic og andre. Gummihjulfabrikanten Michelin har produksjon her. Auvergne har også flere vannkraftprosjekter, hovedsakelig lokalisert ved elvene Dordogne, Cère, og Truyère. Kultur. Auvergnat, en dialekt under oksitansk, ble historisk talt i Auvergne, og har til dels fortsatt en del innflytelse lokalt. En sjelden rase krøtter, aubracokse, blir oppdrettet i Aurbrac-fjellene. Komponisten Joseph Canteloube baserte sine såkalte regionale sanger, "Sanger fra Auvergne" (1923–1955), hans kjente stykke for stemmer og orkester, basert på folkemusikk fra Auvergne. I 1925 dannet han gruppen La Bourrée i Paris med flere unge musikere fra Auvergne. Han utga også samlinger med religiøs musikk fra regionen, "Chants religieux d'Auvergne". Visesangeren Georges Brassens (1921 – 1981) skrev "Chanson pour l'Auvergnat". Allier (elv). Allier (oksitansk: "Alèir") er en elv sentralt i Frankrike, og en av sideelvene til Loire fra venstre. Den har sitt utspring i Massif Central i departement Lozère, øst for Mende. Elven munner ut i Loire vest for byen Nevers. Sankta Olgas og Sankta Sofias orden. Ordenstegn for Sankta Olgas og Sankta Sofias orden Sankta Olgas og Sankta Sofias orden (gresk: "Βασιλικόν οικογενειακόν τάγμα των Αγίων Όλγας και Σοφίας") er en gresk orden. Den ble innstiftet i 1936 av kong Georg II av Hellas som en kongelig husorden for kvinner, tilsvarende husordenen "Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden" for menn. Ordenen fikk navn etter helgenene Sankta Olga og Sankta Sofia, men navnet henviser også til dronning Olga, kong Georg Is ektefelle, og dronning Sofia, kong Konstantin Is ektefelle. Etter monarkiets fall i Hellas har ordenen ikke lenger offisiell status, men eksisterer fortsatt som en husorden innen det greske kongehuset. Kongehusets overhode er ordensherre for "Sankta Olgas og Sankta Sofias orden". Insignier. Ordenstegnene for de ulike grader av "Sankta Olgas og Sankta Sofias orden" hadde ulik utforming. For de to høyeste gradene besto ordenstegnet av en gullmedaljong med krone. Medaljongen har et rødkantet hvitt mantuakors som på sidene bærer portrett i helfigur av de to helgenene. Medaljongen har en bord i blå emalje med innskriften «Αγία Σοφία – Αγία Όλγα» ("Sankta Sofia – Sankta Olga"). Ordenstegnet for de to laveste gradene er i gull eller sølv. De hadde et rødkantet hvitt mantuakors satt på et hvitt gresk kors. I midten av korset var det plassert en mindre medaljong med portrett av de to helgenene. Medaljongen er omgitt av en bord der nedre halvdel bærer innskriften med de to helgenenes navn på blå emalje og der øvre halvdel har to løver og tre hjerter i gjennombrutt gull. Løvene og hjertene er en henvisning til det kongelige danske våpenskjold, heraldiske motiver som også hørte til i det greske kongevåpenet. Ordensstjernen er i sølv og har grupper av åtte tagger. Den har i midten medaljongen fra de to øverste graders ordenstegn. Ordensbåndet er blått med vannrette striper i hvitt langs kantene. Tildeling. "Sankta Olgas og Sankta Sofias orden" ble tildelt kvinnelige medlemmer av det greske kongehus, samt kvinnelige medlemmer av andre lands kongehus. Lavere grader ble også tildelt ikke-kongelige for fortjenester av kongehuset. Indre (elv). Indre er en elv sentralt i Frankrike, og en av sideelvene til Loire fra venstre. Elven har sitt utspring i departement Cher nær Préveranges. Den renner gjennom departementene Cher, Indre og Indre-et-Loire, og gjennom byene La Châtre, Châteauroux og Loches. Indre munner ut i Loire nær atomkraftverket i Chinon, nord for Avoine. Loiret (elv). Loiret er en 12 km lang elv i Frankrike, og en av sideelvene til Loire fra venstre. Den får vann fra infiltrasjonen fra Loire. Elven ligger i departementet Loiret, som har fått navnet sitt fra elven. Loiret, sør for Orléans, er et populært sted for gå- og båtturer med bildeskjønne vannkverner langs bredden. Den har sitt utspring i Orléans-la-Source, og munner ut i Loire ved Saint-Hilaire-Saint-Mesmin, sørvest for Orléans. Liste over øyer i Telemark. Dette er en liste over øyer i Telemark. Listen er inndelt etter kommuner, og tar ikke med øyer i innsjøer. Merk at det brukes flere stavemåter for samme stedsnavn, som -ø og -øy, -skjer og -skjær. Noen øyer og skjær refereres til både i entall og flertall. Kilder. Telemark Ronnie Clayton. Ronald Clayton (født 5. august 1934 i Preston – død 29. oktober 2010) var en engelsk fotballspiller. Han spilte hele karrieren i Blackburn Rovers. Mellom 1951 og 1969 spilte han 581 ligakamper og scora 15 ligamål fra sin posisjon på midtbanen. Mellom 1955 og 1960 spilte han 35 landskamper for. Han var med i troppen til England i fotball-VM 1958, men han spilte ingen kampen. Maurice Norman. Maurice Norman (født 8. mai 1934) er en tidligere engelsk fotballspiller som spilte i forsvar. Norman begynte karrieren i Norwich City i 1952. Han spilte 35 ligakamper i klubben fram til 1955 da Tottenham Hotspur kjøpte ham for £18 000. Han spilte i Tottenham i over ti år, spilte 419 kamper og scora 19 mål. I Tottenham var en en del av laget som tok «The Double» i sesongen 1960/61. Han vant også FA-cupen i 1962 og Cupvinnercupen i 1963 for London-laget. Han spilte 23 kamper for mellom 1962 og 1964. Han var med i troppen til fotball-VM 1958, men spilte ingen kamper. Men han spilte kamper for landslaget under fotball-VM 1962. Han brakk beinet like før landslagstrener Alf Ramsey skulle ta ut troppen til fotball-VM 1966 på hjemmebane i England. Han ble naturligvis ikke tatt med, og landslagskarrieren var over. Tapperhetskorset. Tapperhetskorset (gresk: "Αριστείο Ανδρείας") var en gresk militær utmerkelse. Den ble formelt innstiftet 13. mai 1913 i forbindelse med den greske seieren i Den første balkankrigen, men tildeling startet ikke før i 1921, da Hellas hadde framgang i krigen mot Det osmanske rike i Lilleasia. "Tapperhetskorset" ble tildelt for fremragende prestasjoner på slagmarken. a> med kommandørkorset av Tapperhetskorset om halsen Ordenstegnet består av et hvitt kors med lyseblå kanter på gull eller sølv. I korsmidten er det plassert en medaljong som viser Sankt Georg som dreper dragen. Medaljongen er omgitt av en laurbærkrans. Korset har en kongekrone på toppen. Baksiden er identisk med forsiden, men medaljongen bærer innskriften «AΞIA» ("for fortjenester"). Korset er opphengt i et bånd med tre lyseblå og to hvite striper. Fargene stammer fra det greske flagget. Under krigen i Lilleasia mellom 1921 og 1922 var "Tapperhetskorset" den eneste greske militære utmerkelse. Kommandørkors ble tildelt militære avdelinger, som fikk sine faner dekorert med utmerkelsen, mens offiserer ble tildelt gullkors eller sølvkors. Tildeling fant sted inntil krigslykken snudde i 1922. "Tapperhetskorset" rangerte som en orden, som nummer tre i rekken, etter "Frelserens orden" og husordenen "Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden", men foran "Georg Is orden". Da "Tapperhetskorset" i november 1940 ble gjenopptatt i forbindelse med den gresk-italienske krigen, ble utmerkelsen omklassifisert fra orden til en utmerkelse som rangerte som den fremste blant de greske militære medaljer. Utformingen var identisk med den tidligere utgaven, men båndet ble utstyrt med en bronsespenne med årstallet 1940. "Tapperhetskorset" ble tildelt for mot på slagmarken under Den andre verdenskrig, under borgerkrigen fra 1946 til 1949 og under Koreakrigen 1950–1953. I tilfeller der utmerkelsen ble tildelt mer enn en gang, ble båndet utstyrt med en til tre kroner. Maine (elv). Maine er en elv i departementet Maine-et-Loire i Frankrike, og en av sideelvene til Loire. Elven er bare 12 km lang, og oppstår der elvene Mayenne og Sarthe renner i hop nord for Angers. Den renner gjennom denne byen og munner ut i Loire sørvest for Angers. Mayenne (elv). Mayenne er en elv vest i Frankrike. I lag med elven Sarthe og sideelven til Sarthe Loir danner den elven Maine, som igjen er en sideelv til Loire. Mayenne har sitt utspring i departement Orne mellom Pré-en-Pail og Alençon. Den møter Sarthe ved Angers. Italias Grand Prix 2009. Italias Grand Prix 2009 var et Formel 1-løp som ble arrangert på Autodromo Nazionale Monza den 13. september 2009 i Monza, Italia. Det var det 13. løpet av 17 i Formel 1-sesongen 2009. Det ble vunnet av Brawns Rubens Barrichello, med Jenson Button fra samme team på andre, og Ferraris Kimi Räikkönen på tredje. Dette var den fjerde dobbeltseieren i 2009 for Brawn GP. Kvalifisering. "Biler som bruker KERS er merket med "‡" Løpet. "Biler som bruker KERS er merket med "‡" Mesterskapsstilling etter løpet. Resultatet av dette løpet betyr at Lewis Hamilton ikke lenger kan vinne mesterskapet. Kimi Räikkönen kan få samme poengsum som Jenson Button hvis han vinner alle resterende løp og Button ikke tar poeng, men Button vil i så fall likevel bli mester ettersom han vil ha flere seire enn Räikkönen (6 mot 1). Følgelig er det nå bare Jenson Button, Rubens Barrichello, Sebastian Vettel og det vil dermed bli en helt ny verdensmester i 2009. Sarthe (elv). Sarthe er en elv vest i Frankrike. I lag med elven Mayenne danner den Maine, som igjen er en sideelv til Loire. Nedslagsfeltet er på 7,864 km² dersom Loir ikke tas med. Et par kilometer etter at den renner sammen med elven Loir, møter Sarthe Mayenne nord for byen Angers. To andre sideelver er Evre og Huisne. Åsnessetertjern. Åsnessetertjern (eller Åsnessetertjenn) er et vann ved Busåsen, nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Vienne (elv). Vienne er en av de viktigste elvene sørvest i Frankrike, og en stor sideelv til Loire. Den inneholder flere demninger for produksjon av vannkraft, og er den største elven i regionen Limousin og den østlige delen av Poitou-Charentes. To franske departement er kalt opp etter Vienne: Haute-Vienne (87) i Limousin og Vienne (86) i Poitou-Charentes. Elveleie. Vienne har sitt utspring i departementet Corrèze, ved foten av Mont Audouze på Plateau de Millevaches nær Peyrelevade. Den renner stort sett vestover til byen Limoges, der den en gang spilte en viktig rolle i den vidkjente porselenindustrien i byen. Et lite stykke etter Limoges snur elven nordover. På vei til munningen i Loire mottar Vienne elvene Creuse og Clain. Etter om lag 390 km munner Vienne ut i Loire ved Candes-Saint-Martin i departementet Indre-et-Loire. Vannkraftutbygging. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Autodromo Enzo e Dino Ferrari. Autodromo Enzo e Dino Ferrari er en racerbane som ligger nær den italienske byen Imola, 40 kilometer øst for Bologna og 80 kilometer øst for Ferrari-fabrikken i Maranello. Banen er oppkalt etter Ferraris avdøde grunnlegger Enzo og sønnen Dino som døde på 50-tallet. Før Enzo Ferraris død i 1988 ble den kalt Autodromo Dino Ferrari. Erdre. Erdre er en elv vest i Frankrike og en av sideelvene til Loire fra høyre. Den har sitt utspring i departementet Maine-et-Loire nær La Pouëze. Elven renner òg gjennom departementet Loire-Atlantique. Den munner ut i Loire ved byen Nantes. Andre byer Erdre renner gjennom er Candé, Riaillé, Nort-sur-Erdre og Sucé-sur-Erdre. Erdre er uvanlig på den måten at den er bredere lenger oppe i elven enn i den nedre delen. På det laveste punktet, der Erdre møter Loire i Nantes, er den tidligere leia hennes nå hovedvei og forretningsstrøket Cours des Cinquante Otages. Erdre møter nå Loire via en undergrunnskanal under Rue Henri IV, og de renner i hop nær hovedjernbanestasjonen. Om lag 15 km opp i elven, ved Plaine de Mazeroles, nær Sucé sur Erdre, har Erdre gått fra å være noen få hundre meter bred til nesten en kilometer. Vidt sumpterreng gjør elven ennå bredere. Overfor her går Nantes-Brest-kanalen vestover ved landsbyen Nort sur Erdre. Lars Molin (forfatter). Lars Molin, "Lars Fredrik Molin" (født 6. mai 1942 i Undersåker, Jämtlands län (Jämtland), død 7. februar 1999 i Sundbyberg, Stockholms län) var en svensk forfatter, dramatiker og regissør. Molin arbeidet som veimester fram til 1972. Hans debut skjedde med romanen "Bomsalva" i, som handler om en ulykke under gygging av et kraftverk der tre arbeider ble drept og der mestedelen av boken er selvopplevd. Året etter var det tid for debuten som dramatiker, med filmen "Badjävlar", om motsetninger mellom bofaste og sommergjester, som også ble hans offentlige gjennombrudd. Molins berømte TV-produksjoner inkluderer "Potatishandlaren", "Kejsarn av Portugallien" (etter Selma Lagerlöfs roman) og "Tre Kärlekar", som alle har fått et stort publikum når de ble sendt på TV. Lars Molin fikk også internasjonal suksess – han vant blant annet den ettertraktede Emmy-statuetten for beste TV-produksjon, med "Den tatuerade änkan", med Mona Malm i hovedrollen, 1999. Peter Brabrook. Peter Brabrook (født 8. november 1937 i Greenwich) er en tidlige engelsk fotballspiller som spilte ving. Begynte karrieren i Redbridge FC. Gikk til Chelsea før deres gullsesong i 1955. Han spilte tre kamper i sesongen 1954/55 da Chelsea vant ligaen for første gang. De neste årene etablerte han seg på laget, og han spilte til sammen 271 kamper og scora 57 mål for London-laget. Etter en disputt med manager Tommy Docherty i 1962, ble han kjøpt av West Ham United for £35 000. I West Ham spilte han sammen med spillere som Bobby Moore, Geoff Hurst og Martin Peters. I West Ham vant han FA-cupen og Cupvinnercupen. Han spilte 167 ligakamper og scora 33 ligamål for West Ham. I 1968 ble han solgt til Leyton Orient. Her spilte han 72 ligakamper og han scora seks ligamål. Senere returnerte han til West Ham og jobba i deres akademi. Her var han med og utvikla spillere som Joe Cole, Michael Carrick og Frank Lampard. Han spilte tre landskamper for, en av kampene kom i fotball-VM 1958 mot. Bremerholms orlogsverft. Utsnit af kart fra 1728, som viser «Bremmer holm» med Nyhavn øverst, Kongens Nytorv til venstre, og Børsen nederst. Verftsdokkene som sees tilhører marineverftene – deriblant Bremerholms orlogsverft. Den røde bygningen nord for Børsen, med form som et kors, er Holmens Kirke. Bremerholms orlogsverft var et dansk marineverft på Gammelholm i København. Det drev reparasjon og bygging av krigsskip for den dansk-norske marine inntil det ble nedlagt i 1859 og verftsvirksomheten flyttet til Nyholm (dagens Marinestasjon København). Verftet var en militær straffeanstalt og siden en generell slaveri-anstalt for Danmark-Norge. Etter Christian Vs Norske Lov av 1687 skulle norske menn idømt «arbeid i jern» sendes til Bremerholms orlogsverft. Forbrytelsene de var skyldige i, var ofte tyveri, rømning fra festningsstraff, eller desertasjon. Fra 1739 opphørte Bremerholm å være straffeanstalt og norske straffanger sonet i stedet ved nærmeste norske festning. Peter Broadbent. Peter Frank Broadbent (født 15. mai 1933 i Kent) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han begynte sin profesjonelle karriere i Brentford i 1950, men var ikke i klubben mer enn et snaut år. Han ble kjøpt av Wolverhampton Wanderers for £10 000 i 1951. Midtbanespilleren ble hos Wolverhampton til 1965 etter å ha spilt 497 kamper og scora 145 mål for klubben. I løpet av tida i Wolverhampton vant han ligaen tre ganger (54, 58 og 59) og FA-cupen i 1960. Han scora også klubben aller første mål i Europacupen da han scora mot tyske Schalke 04. Han forlot Wolves i 1965 og gikk til Shrewsbury Town. I Shrewsbury spilte han 69 ligakamper og scora syv ligamål før han gikk til Aston Villa året etter. Der spilte han til 1969 og han spilte 64 ligakamper og scora to ligamål. Han spilte 31 ligakamper og scora ett ligamål i Stockport County før han la opp etter et år i non-league i 1971. Han spilte syv landskamper for og scora to mål. Han spilte en kamp i fotball-VM 1958. Han har de senere år fått alzheimers. Universitetet i Rennes 1. thumb Universitetet i Rennes 1 (fransk: Université de Rennes 1) er et statlig universitet grunnlagt i 1970. Det har hovedsete i Rennes, hovedstaden i provinsen Bretagne i Frankrike. Universitetet i Rennes 1 hadde i 2005 rundt 25 000 studenter. Den norske fysikeren Alex Hansen er æresdoktor ved universitetet. Universitetet i Rennes 2. Universitetet i Rennes 2 (fransk: Université de Rennes 2 Haute Bretagne) er et statlig universitet grunnlagt i 1969. Det har hovedsete i Rennes, hovedstaden i provinsen Bretagne i Frankrike. Universitetet i Rennes 2 hadde i 2005 rundt 17 000 studenter. Klemens III. Klemens III (latin "den milde") (født 1130 – død 27. mars 1191) var pave fra den 19. desember 1187 til sin død den 27. mars 1191. Klemens III, født i Roma, var ved sitt valg i 1187 kardinalbiskop av Praeneste, dagens Palestrina, og han ble valgt to dager etter at Gregor VIII døde i Pisa. Klemens overførte i 1188 pavestolen fra Pisa til Roma, og greide i 1189 å gjeninnføre freden mellom kirken og keiserdømmet. Kun noen måneder før Klemens hadde blitt valgt hadde den muslimske hærføreren Saladin beseiret den kristne korsfarerhæren i slaget ved Hattin og deretter erobret hevedstaden og den hellige byen Jerusalem fra kongedømmet Jerusalem. Klemens plasserte seg da i spissen for korstogsbevegelsen og greide å få den tysk-romerske keiseren Fredrik Barbarossa, kong Filip II August av Frankrike, og Englands konge, Rikard Løvehjerte, til å ta korset i 1188. Klemens selv døde imidlertid i mars 1191 uten å ha fått oppleve det tredje korstogets utgang. Han frigjorde den skotske kirken fra å være underlagt den engelske erkebiskopstolen i York, og plasserte kirken direkte inn under pavestolen. Derimot gjorde han Henrik VI av Det tysk-romerske rike rasende ved å skjenke kongedømmet Sicilia til Tancred I. Krisen ble akutt da paven døde i 1191. Donkeyboy. Donkeyboy er et norsk pop-band fra Drammen. Bandet ble etablert i 2005 av Cato Sundberg, Kent Sundberg og Thomas Drabløs. Peter Michelsen og Alexander Garborg Ågedal kom til senere. I 2006 var de en av finalistene under NRKs urørtfinale. Deres første singel, "Ambitions", kom 30. mars 2009, og solgte til tre ganger platinaplate. Linnea Dale er gjestevokalist på refrenget på singelen, og deltar også på bandets andre singel, "Sometimes". Donkeyboy satte med sin debutplate, og singlene fra denne, en rekke rekorder. De innehar rekorden på den offisielle norske salgslisten VG-lista, da de dyttet ned The Beatles, som inntil da hadde norsk rekord med 5 uker på rad med låtkonstellasjonen "I feel fine" og If I fell" ved årsskiftet 1964-65. Donkeyboy slo rekorden, og oppnådde 6 uker, før Rihanna klarte å splitte de to førstesinglene til Donkeyboy og Linnea Dale. Underveis fikk "Ambitions" også opp og tak førsteplassen en uke foran "Sometimes" før sistnevnte igjen overtok toppen. Også det er en rekord som det norske bandet er alene om. Det skjedde den uka Donkeyboy ga ut debutalbumet, som så toppet salgslistene ukesvis. Bandet lå samtidig med de to låtene for fjerde uke på rad som nummer 1 og 2 på den offisielle norske radiolista Radio Hit 40. Også det er det også ingen artist som har klart før dem. Dessuten er de eneste band som har den unike trippelen å toppe albumlista samtidig med å ha dobbel topp på single- og radiolista samtidig. En rekord som kan synes bortimot uslåelig. Donkeyboy har også hatt hele 4 låter inne på VG-lista samtidig i 4 uker, noe de også er alene om som artister. I tillegg har singelen ligget lenger på høyeste rotasjon på spillelisten, enn noen annen, gjennom P3s historie. Debutalbumet "Caught in a Life" ble sluppet 19. oktober 2009 og solgte umiddelbart til platinaplate. Etter suksessen med albumet og singlene, vant bandet tre priser under Spellemannprisen 2009; sangen «Ambitions» ble kåret til årets hit, videoen til sangen, som ble regissert av, ble kåret til årets musikkvideo, mens bandet vant klassen årets nykommer. I tillegg ble bandet nominert i klassen popgruppe og brødrene Cato og Kent Sundberg ble nominert til populærkomponist for musikken til debutalbumet. Harald T. Andersen. Harald T. Andersen er en norsk fysiolog og lege. Han ble cand.real. ved UiO i 1957, dr. philos. samme sted sted i 1963 og cand. med. samme sted i 1974. Han har vært dosent og professor i fysiologi ved UiO, samt forsker ved flere amerikanske universiteter, bl.a. ved University of Pennsylvania, der han tok Ph.D.-graden. Andersen har også videreutdannet seg i flymedisin og var formann for Norsk Flymedisinsk Forening, og har som lege arbeidet ved Rikshospitalet. Han har også deltatt i ekspedisjoner vedrørende fysiologiske tilpasninger til klima hos isolerte etniske folkegrupper. Andersen er medlem av New York Academy of Science. Han er tildelt H.M. Kongens gullmedalje i medisin. Egil Johnsen. Egil Johnsen er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske vinterleker to ganger, der han vant én bronsemedalje i ispigging under Paralympiske vinterleker 1980. Han deltok også åtte år senere i langrenn i de paralympiske vinterlekene. Einar Nilsen. Einar Nilsen er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker én gang, der han vant én bronsemedalje i svømming. Walter de Coutances. Walter de Coutances (død 1207) var i middelalderen biskop av Lincoln og erkebiskop av Rouen. Han tjenestegjorde også i regjeringen til Henrik II av England og siden under dennes sønn Rikard I av England. Han høyeste regjeringskontor var da han var de facto sjefsjusticiar av England. Liv. Walter var født i Cornwall og han begynte sin karriere i kanselliet til kong Henrik II av England. Han var kannik i katedralen i Rouen i 1169. Han ble visekansler og kasserer for katedralen i Rouen i 1173. Han ble erkediakon av Oxford i antagelig også i 1173, og iallfall innen den 14. mars 1176. Han ble valgt til bisepsetet i Lincoln den 8. mai 1183, og han ble innviet som biskop den 3. juli 1183 ved Angers. Han ble innsatt ved katedralen i Lincoln den 11. desember 1183. Den 17. november 1184 oppnådde han erkebispesetet i Rouen med kong Henrik IIs hjelp. Gjennom det meste av sin karriere var han ansatt i diplomatiske og administrative plikter. Han reise sammen med Rikard Løvehjerte i det tredje korstoget, men ble sent tilbake fra Messina for å undersøke anklagene som baronene og aristokratiet hadde fremmet mot kansleren William Longchamp. Det var intet vennskap mellom disse to, og det har blitt påstått at de begge var rivaler for den fremste geistlige posisjonen i England, erkebiskop av Canterbury. Walter de Coutances stilte seg på samme side som baronene og kongens bror Johan av England, og han godkjente Longchamps avsettelse – en avgjørelse som teknisk sett var garantert av den myndighet som han var gitt av kongen. Festningen Wallingford Castle ble stilt til hans rådighet mens Rikard var på korstoget, men Johan beleiret det og drev erkebiskopen vekk. Storrådet anerkjente nå erkebiskopen som justiciar selv om han aldri ble navngitt som sådan i noen dokumenter, og han forble overhodet til regjeringen fram til 1193 da han ble erstattet Hubert Walter. Erkebiskopen gjorde gode tjenester for å få Rikard løslatt fra sitt fangenskap i Tyskland, men havnet deretter i en krangel med sin herre og la hele Normandie i interdikt ettersom grensefestningen Château-Gaillard ved normanniske Vexin hadde blitt bygd på hans land uten hans tillatelse. Etter at Rikard døde i 1199 anerkjente erkebiskopen Johan som den rettmessige etterfølgeren av hertugdømmet Normandie og innviet ham som hertug, men hans personlig tilbøyelighet lente seg mot Arthur I av Bretagne, nevø av Johan og Rikards opprinnelige arving. Det var dog vanskelig for ham og han ble frarådet fra å gi sin støtte. Erkebiskopen aksepterte den franske erobringen av Normandie i 1204 med sinnsro, skjønt han holdt sin gamle lydighet mens utfallet av kampen fortsatt var uviss. Han overleve erobringen og hans senere historie er ukjent inntil han døde i 1207. I løpet av hans karriere lot han sin nevø John av Coutances forfremmes til erkediakon av Oxford og til domprost av Rouen, og hans nevø ble senere biskop av Worcester. Andre nevøer var William, i rekkefølge diakon av katedralen av Lincoln og erkediakon av Rouen, og Richard, også erkediakon av Rouen. Videre lesning. Se William Stubbs’ utgaver av Benedictus Abbas, Hoveden og Diceto (Rolls series); R Howletts utgave av William av Newburgh og Richard av Devizes i "Chronicles, etc., of the Reigns of Stephen, Henry II and Richard I" (Rolls series). Se også forordet til tredje bind av Stubbs' Hoveden, ss. lix.-xcviii.; JH Rounds "Commune of London", og det franske diktet om Guillaume le Maréchal (ad. P Meyer, "Soc. de l'Histoire de France"). Ivars Godmanis. Godmanis (venstre) hilser USAs ambassadør Chuck Larson i januar 2009 Ivars Godmanis (helt til venstre) på møtet den latviske regjeringen og representanter for USA Ivars Godmanis (født 27. november 1951) er en latvisk politiker, og var statsminister i Latvia fra 7. mai 1990 til 3. august 1993, og igjen fra 20. desember 2007 til 12. mars 2009. Han leder det liberale partiet Latvijas Ceļš ("Den latviske vei"). Godmanis ble født i Riga. Han var den første ikke-kommunistiske statsministeren i Latvia etter den sovjetiske okkupasjonen da han tok over vervet i 1990, som medlem av "Den latviske folkefronten" (Latvijas Tautas Fronte), den brede selvstendighetsbevegelsen. Han ble òg den første statsministeren i det selvstendige Latvia da landet forlot Sovjetunionen i 1991. Han var senere finansminister fra 1998 til 1999, etter å ha blitt med i Latvijas Ceļš i 1997. Ved parlamentsvalget 7. oktober 2006 fikk Latvijas Ceļš 8,6 % av stemmene, og ble med i en koalisjonsregjering sammen med det konservative Tautas Partija ("Folkepartiet") og to andre partier, under statsminister Aigars Kalvītis. Godmanis ble innenriksminister. I november 2007 måtte Kalvītis gå av, og Godmanis ble ny statsminister i desember, i en koalisjonsregjering basert på de samme partiene. Tidlig i 2009 måtte han gå av som en følge av den internasjonale finanskrisa, som rammer Latvia hardt. Aigars Kalvītis. Aigars Kalvītis (født 27. juni 1966 i Riga) er en latvisk politiker, og var statsminister i Latvia fra 2. desember 2004 til 20. desember 2007. Han representerer det konservative partiet Tautas Partija ("Folkepartiet"). Husrom. Husrom er et sted en har tak over hodet og vegger rundt seg. Det er vanlig at hus over en viss størrelse blir delt inn i rom til ulik bruk. Rom en kan leie, i hotell og lignende, følger gjerne en standardisert inndeling i enkeltrom, dobbeltrom osv. Sverre Økland (1993). Sverre Hjelle Økland (født 19. juni 1993) er en norsk fotballspiller som spiller for Kristiansund BK. Han ble tidenes yngste spiller i Tippeligaen da han debuterte for Aalesunds Fotballklubb den 20. juni 2009, 16 år og én dag gammel. Denne rekorden ble i 2012 slått av den 15 år gamle Sandnes Ulf spilleren Zymer Bytyqi. I debutkampen der Aalesund tapte 0-3 mot Rosenborg uttalte trener Kjetil Rekdal at Sverre Økland var det eneste lyspunket i en trist kamp for Alesund. I slutten av 2008 ønsket Premier League-klubben Aston Villa FC unggutten, men han skrev i stedet en treårs kontrakt med Aalesund. Økland står med flere aldersbestemte landslagskamper. I forkant av 2011-sesongen var Økland med Løv-Ham på treningsleir og blant annet med tanke på en mulig utlånsavtale. Økland ble klar for Løv-Ham like før overgangsvinduet stengte og studerte på toppidrettsgymnaset i Bergen. Utlånsavtalen strakk seg ut vårsesongen 2011. I juli 2012 signerte Økland en kontrakt ut 2012-sesongen med Kristiansund. Enkeltrom. Et enkeltrom er et rom med éi seng, gjerne på hotell, motell, suitell eller lignende. Dobbeltrom. Slik kan en ligge på et dobbeltrom Et dobbeltrom er et rom som er ment for to personer. Det er ofte plass til en liten person i tillegg. Dobbeltrom har som regel ei dobbeltseng men kan òg ha to enkle senger. I så fall blir det gjerne kalt "twin-rom". På de fleste av norske hotell er det dobbeltrom som er det vanlige. Det koster gjerne litt mindre å leie enkeltrom, men per person er dobbeltrom billigst. AaB Fodbold. AaB Fodbold eller AaB er en dansk fotballklubb hjemmehørende i Aalborg og en del av Aalborg Boldspilklub som har flere idrettsavdelinger. I internasjonale sammenhenger benyttes forkortelsen "Aalborg BK". Historie. AaBs historie begynte i 1885, og er dermed den nest eldste klubben etter AGF av de beste klubbene i Danmark. Klubben er også, sammen med Brøndby IF, den eneste klubben som har spilt samtlige sesonger i SAS-ligaen. Klubbens sportslige høydepunkter er danmarksmesterskaperne i 1995, 1999 og 2008. I 1995 ble klubben samtidig den første danske deltager i Champions League, hvor det blant annet ble 2-1 seier over Panathinaikos. AaB ble egentlig slått ut i kvalikken av Dynamo Kiev, men det ukrainske laget ble ekskludert etter en bestikkelsessak. Også etter klubbens tredje mesterskap i 2008, kvalifiserte AaB seg til den prestisjefylte turneringen, da man i to kvalifikasjonsrunder lyktes med å slå ut FK Modrica fra Bosnia-Hercegovina og FBK Kaunas fra Litauen. AaB spilte seg også til UEFA Cupens gruppespill 2007-2008, da de slo Sampdoria, og ble det første danske laget som slo ut et italiensk lag ut av en europeisk turnering. AaB ble danske seriemestre i 2008 og kvalifiserte seg deretter til 2009. Her fikk laget en 3. plass i gruppespillet, og gikk videre til UEFA Cupen, hvor klubben møtte Deportivo La Coruña i 1/16-finalene. AaB vant 6-1 sammenlagt, og møtte Manchester City i 1/8-finalene. AaB tapte 2-0 på bortebane i Manchester, men vant 2-0 på hjemmebane i Aalborg. Etter straffesparkkonkurranse gikk Manchester City videre, og Aalborg BK var ferdig i Europa for 2008/2009-sesongen. AaB spilte Europa League i 2009/2010-sesongen. Meritter. Danmarksmesterskapet UEFA Intertoto Cup Svenska Dagbladets Thaliapris. Svenska Dagbladets Thaliapris deles årlig ut til en person som har utmerket seg innen teaterverden. Prisen er på og et diplom. I 2004 var det første gang en koreograf som vant prisen; tidigere prisvinnere har vært skuespillere eller regissører. FA-cupen 1922/23. FA-cupen 1922/23 var den 48. sesongen av den engelske FA-cupen. I finalen slo Bolton Wanderers West Ham United med 2–0. Den samme finalen blir ofte kalt «White Horse Final» på grunn av politikonstabel George Scorey og politihesten Billy, som prøvde å holde menneskemengdene i ro etter at flere tusen tilskuere hadde tatt seg inn på banen før avspark. Dette skjedde fordi over 200 00 mennesker prøvde å komme inn på et stadion som var konstruert for 125 000 mennesker. Kampen ble utsatt 45 minutter. Dette var også den aller første cupfinalen på Wembley Stadium. Finale. Det var enorme folkemasser på Wembley denne dagen. Det offisielle tilskuertallet er på 126 047, men over 200 000 mennesker skal ha vært inne på Wembley denne ettermiddagen. Julius Nyerere internasjonale lufthavn. Julius Nyerere internasjonale lufthavn er Tanzanias viktigste flyplass, og betjener havnebyen Dar es Salaam, den største byen i Tanzania. Flyplassen har fått navn etter landets første president, Julius K. Nyerere. Historie. Den tyske koloniregjeringen bygget den første flyplassen i Tanganyika i Kurasini syd for Dar es Salaam i 1918. Den fikk navnet Mkeja Airport. En annen flyplass kjent som Dar es Salaam Airport, Terminal I ble bygget i Ukonga vest for byen da den første ikke lenger kunne møte behovet. Denne ble utvidet og ny terminalbygning ble påbegynt bygget i 1979. Den ble offisielt åpnet av Julius Nyerere i oktober 1984. I oktober 2005 ble "Dar es Salaam International Airport" (DIA) omdøpt til "Mwalimu Julius Kambarage Nyerere International Airport". Tilsammen passasjerer benyttet flyplassen i årene 1980 - 2004; et snitt på 2 770 passasjerer per dag. Igjen, i november 2006 ble flyplassens navn endret til "Julius Nyerere International Airport" (JNIA). I 2006, ble flyplassen benyttet av passasjerer FA-cupen 1923/24. FA-cupen 1923/24 var den 49. sesongen av den engelske FA-cupen. Newcastle United vant 2–0 mot Aston Villa i finalen på Wembley. Aztlán. En illustrasjon i Codex Boturini fra 1500-tallet, som avbilder reisen fra Aztlán Aztlán ("spansk uttale [as'tlan], fra nahuatl "Aztlān", IPA: [ˈastɬaːn]") eller Aztatlān, er det mytisk-legendariske hjemlandet til nahuaene, som var et dominerende kulturfolk i Mesoamerika. Fortellingene om Aztlan er en sentral opphavsmyte i aztekisk mytologi. Etnonymet azteker er et ord fra nahuatl som betyr «folket fra Azt[at]lān». Etymologi. Aztlán er en feilaktig spansk uttale av et navn på nahuatl. Ord på nahuatl er alltid paroksytoner, mens navnet Aztlán legger trykket på den siste stavelsen, og er et oksyton. Aztlán er derfor ikke den opprinnelige uttalen, men et av mange låneord fra nahuatl til mexicansk spansk, hvor de opprinnelige paroksytonene er forvandlet til oksytoner. Navnets etymologiske mening er omstridt. Crónica Mexicayotl fra 1598 beskriver dets mening som «hegrenes sted». En slik betydning kan imidlertid ikke tilskrives navnet Aztlán. I henhold til morfologien i nahuatl, skal «hegrenes sted» uttales Aztatlān ("Aztatl" = «hegre» + "Tlan" = «sted»). Andre forslag om ordets mulige mening er «stedet for det hvite», og «ved stedet i nærheten av redskapene». Kildetekstene. De originale kildene for beskrivelsene av Aztlán er Codex Borbonicus, Codex Telleriano-Remensis og Aubin Codex. Aztlán er også nevnt i Historia Tolteca-Chichimeca fra 1500-tallet, i "Historia de la Nueva Espana" av Bernardino de Sahagún, og i "Tlaxcalas historie" av Diego Muñoz Camargo fra 1580-tallet. Fortellingen nådde Europa gjennom Fray Diego Duráns bok "Historia de las Indias de la Nueva España e Islas de la Tierra Firme" (1581), hvor Aztlán ble skildret som en Edens hage uten sykdom og død, som eksisterte et eller annet sted langt i nord. Slike fortellinger ble gjentatt av andre, og var en av drivkreftene bak spanske ekspedisjoner nordover til det som idag er delstaten California i USA. Legenden. Legendene forteller at syv nahua-stammer bodde i Chicomoztoc, som betyr «stedet med de syv huler». Hver hule representerte en av stammene: xochimilca, tlahuica, acolhua, tlaxcalan, tepaneca, chalca og mexica. På grunn av deres felles språklige opprinnelse, blir disse stammene kalt "nahuatlaca" (nahuaer). Etter å ha forlatt hulene, bosatte disse syv stammene seg i nærheten av Aztlán. De ulike beskrivelsene av Aztlán er ikke entydige. I noen legender beskrives Aztlán som et paradis. I Aubin Codex hevdes det derimot at aztekerne var underkuet av en tyrannisk samfunnselite på Aztlán som kalte seg selv "Azteca Chicomoztoca". Under ledelse av deres prest, greide aztekerne til slutt å flykte fra denne herskerklassen. På veien fikk de forbud av deres gud Huitzilopochtli mot å kalle seg selv «atzekere». Guden forklarte dem at de skulle bli kjent under navnet "mexica". Aztláns rolle i aztekernes mytologi er mindre viktig enn deres legendariske fortellinger om folkevandringen til Tenochtitlan. Denne vandringen sørover begynte ifølge legenden den 24. mai 1064. I 1064 fant det sted et vulkansk utbrudd i Sunset Crater i Arizona. Det aztekiske solåret ble innledet den 24. mai 1054. Samme år som supernova-eksplosjonen i krabbetåken ble observert fra mai til juli. Hver enkelt av de syv stammene skal ifølge legendene ha dannet sine egne bystater i det sentrale Mexico. To av disse bystatene skal ha vært "Tepaneca" (idag Azcapotzalco) og "Matlatzinca" (som talte et otomangueansk språk som ikke er en del av den uto-aztekiske språkfamilie), som ble dannet i perioden 1300–1521. Legendene forteller videre at "mexica" var den siste stammen som vandret sørover. Da de ankom deres forfedres hjemland i Mexicodalen, var alt land erobret, og de ble tvunget til å okkupere et område langs Texcocosjøen. Hvor lå Aztlán? Fortellingen om Aztlán har mange fellestrekk med andre mytologiske steder, som "Tamoanchan", Chicomoztoc, "Tollan" og "Cibola". På tross av dette, har arkeologer prøvd å identifisere den geografiske beliggenheten til Mexica-stammens hjemland. I 1837 fremsatte N. F. Hyer teorien om at Aztlán kunne være identisk med Aztatlan hos Mississippi-kulturen i Wisconsin. Teorien bygde på en etymologisk fortolkning av navnet "Aztatlan" som ble foretatt av Alexander von Humboldt. Denne fortolkningen er ikke akseptert av senere forskning av de aztekiske krønikerne, som ble funnet i Tenochtitlan like etter den spanske erobringen. Fjellet «Cerro del Culiacan» i Yuriria-innsjøen har også blitt antatt å kunne være Aztlán. Når det fotograferes fra vannet fra sørsiden, ligner fjellet svært mye på en øy, ikke ulik illustrasjonen til høyre. Alle spanske skribenter som noterte seg hva de beseirede Mexica-lærde fortalte, beskriver avstanden til Mexica-folkets hjemland som beliggende «150 leguas» (150 dagsmarsjer eller 630 km) unna Tenochtitlan. En slik avstand faller sammen med dette fjellet. I sin bok "Atlantis: The Antediluvian World" fra 1882 forsøkte Ignatius L. Donnelly å sette Aztlán i forbindelse med Atlantis, som ble omtalt av den greske filosofen Platon i dialogene Timaios og Kritias. I 1887 fremsatte den mexicanske antropologen Alfredo Chavero hypotesen om at Aztlán befant seg ved Stillehavskysten i delstaten Nayarit. Tidlig på 1980-tallet hevdet også Mexicos president José López Portillo at den lille menneske-skapte øybyen Mexcaltitán i delstaten Nayarit, var den geografiske beliggenheten til Aztlán. Delstaten inkorporerte symbolet på Aztlán i sitt våpenskjold sammen med inskribsjonen «Nayarit, mexicanernes hjemland». Mexicanske historikere har forkastet dette som et politisk utspill, og som en politisk bløff for å trekke flere turister til dette kystområdet. Den mexicanske arkeologen Eduardo Matos Moctezuma har forsøkt å plassere Aztlán et eller annet sted i de moderne delstatene Guanajuato, Jalisco og Michoacán. Det har også blitt fremsatt hypoteser om at Aztlán var beliggende i området omkring Lake Powell mellom Utah og Arizona. De atzekiske legendene om deres folkevandring, beskriver et opphold på Culhuacán («det bueformede fjellet»), og enkelte har tolket dette som Anasazikulturens hjemland ved klippe-palasset i Mesa Verde nasjonalpark. Denne hypotesen er imidlertid blitt forkastet som en romantisk forestilling hos personer som er ukjente med den mesoamerikanske muntlige tradisjon blant innfødte i Mexico. Tekster på norsk. Diego Durans tekster «Reisen fra Aztlán og grunnleggelsen av Tenochtitlan» og «Reisen tilbake til Aztlán» er utgitt på norsk i antologien "Myter fra Meso-Amerika", 2007. Arnstein Arneberg pris. Arnstein Arneberg pris (etter arkitekten Arnstein Arneberg) er Østfold arkitektforenings pris for fremragende arkitektur. Prisen deles ut årlig til et bygg eller anlegg som står frem som et eksempel for god arkitektur. Prisen ble stiftet i anledning ØAF´s 50-års jubileum i 2008. Polens ambassade i Oslo. Polens ambassade i Oslo er Republikken Polens diplomatiske representasjon til Norge. Ambassadebygningen ligger på Frogner, og har adresse Olav Kyrres plass 1. Ambassaden dekker både Norge og Island. Ambassadør siden 2007 er Wojciech Ludwik Kolańczyk. Ambassadebygningen. Både kanselli og residens ligger i en murvilla ved Olav Kyrres plass på Frogner, ikke langt fra bydelsgrensen mot Bydel Ullern. Den veldige nybarokk-ny-klassisistiske villaen er i mur og klassifisert som bevaringsverdig. Den ble tegnet av Herman Major Backer og bygget i 1916 for grosserer Christian Strøm (kjent fra Steen & Strøm). Knut Ingar Westeren. Knut Ingar Westeren er professor i ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Han har forsket særlig på hvilke muligheter kunnskapsutvikling gir for konkurranseevne. Westeren var rektor ved samme institusjon i perioden 1999-2003. Asbjørn Folkvord. Asbjørn Folkvord (født 1937 på Skatval) er en norsk politiker, førsteamanuensis og embetsmann. Folkvord ble utdannet ved Levanger lærerskole (1960) og tok magistergradseksamen i pedagogikk ved Universitetet i Oslo (1967). Han arbeidet så som lærer ved Ræling skole (1967–1968), universitetslektor ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo (1968–1971), høgskolelektor Hedmark/Oppland distriktshøgskole (1971–1974), høgskolelektor Levanger Lærerskole (fra 1. august 1974). Folkvord ble så rektor ved Høgskolen i Levanger (23. oktober 1992 – 31. juli 1994) og rektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (1. august 1994 – 31. juli 1997). Etter dette tjenestegjorde han som førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (1. august 1997 – 1. september 2005) fram til han gikk av med pensjon. Folkvord var Høgskolen i Nord-Trøndelags første rektor og satt i to perioder fra 1994 til 2000. Lasse Opseth. Lasse Opseth (født 1956 på Nordfjordeid) er en tidligere norsk fotballspiller. Opseth spilte fotball for Sogndal Fotball i perioden 1980–1983, så gikk han til Lillestrøm Sportsklubb i 1984, og returnerte til Sogndal i 1985 igjen, hvor han var til 1991. Han var på Norges herrelandslag i fotball i 1982. Fra 1994 har han vært administrerende direktør for familiebedriften Førde Sementvarefabrikk i Førde. Depotfunnet ved Harrogate. Fil:Coins bullion york hoard.JPG|thumb|300px|Mynter og gullbiter fra depotfunnet ved Yorkshire Museum i York. Identifikasjon Depotfunnet ved Harrogate (eller "Depotfunnet ved Vale of York" eller "Vikingdepotfunnet ved Vale of York") er et norrønt depotfunn etter vikinger fra 900-tallet bestående av 617 sølvmynter og andre gjenstander og som var urørt da de ble funnet i 2007 nær byen Harrogate i North Yorkshire, England. Denne samlingen med etterlatte kulturgjenstander var den største som er funnet i Storbritannia siden 1840 da Cuerdaledepoet ble funnet i Lancashire. Siden ble det angelsaksiske depotfunnet i Staffordshire avdekket i 2009 som var langt større med over 3500 gjenstander. Oppdagelsen. Den 6. januar 2007 oppdaget David Whelan, en halvveis pensjonert forretningsmann fra Leeds, og hans sønn Andrew, en landmåler, depotfunnet ved Harrogate ved hjelp av metalldetektorer. Far og sønn Whelan fortalte BBC at de hadde benyttet seg av metalldetektorer som en hobby for rundt fem år. De fant forrådet i en en tom eng som ikke hadde blitt pløyd ennå for vårsåing. Seinere ble hele engen undersøkt, men det ble ikke funnet noen tegn til tidligere bosetninger eller strukturer. Rundt 30 cm under jorden, etter at deler av blykiste hadde blitt undersøkt, falt det ut en sølvbolle fra siden av hullet. Da den ble tatt opp og undersøkt, ble det avdekket mynter og biter av sølv. De rapporterte funnet til Amy Cooper ved Portable Antiquities Scheme (PAS), et frivillig program for å nedtegne fortidsfunn fra vanlige folk. Far og sønn ble rost for å ha vise «mønstergyldig oppførsel ved ikke å pakke ut objektene fra bollen, men bevare funnet intakt». Forrådet ble fraktet til British Museum hvor konservatorer eksekverte objektene og «kontekstuell informasjon». Funnet ble annonsert den 19. juli 2007. British Museum ga ut en pressemelding som slo fast at «størrelsen og kvaliteten på forrådet er bemerkelsesverdig», og «gjorde det til det viktigste funnet av denne typen i Storbritannia i over 150 år», og sa også at «funnet er av global betydning, foruten også av enorm viktighet for historien i North Yorkshire». Ved et rettsmøte i Harrogate den 19. juli 2007 ble depotfunnet klassifisert som et skattefunn av kronfogden Geoff Fell under Skatteloven av 1996, som krever at funn som blir tilbudt for salg til museer, skal salgssummen deles mellom oppdagerne og landeiere. Funnet vil bli taksert av egen komité underlagt Kultur, media og sportsdepartementet. Gjenstandene. Armringer av gull og sølv, fragmenter av halsbånd og brystnåler fra depotfunnet. Forrådet besto av 617 sølvmynter og 65 andre gjenstander, inkludert ornamenter, støpeblokker og kostbart metall som var skjult i en forgylt skål foret med gull (ulikt identifisert som en kopp, bolle eller gryte), framstilt i Frankrike eller Tyskland en gang rundt 900 og dekorert med «vinranker, løv og seks jaktscener som viste løver, hjorter og en hest». Løvene var løvinner uten manke. Skålen er antatt å ha vært benyttet for å inneholde nattverdbrød ved en kirke eller kloster i nordlige Frankrike og har blitt røvet av et vikingtokt eller som tributt. Skålen er så likt Halton Moor-skålen, også bevart ved British Museum, at det er høyst sannsynlig at de begge kommer fra den samme karolinske verkstedet og ble produsert på midten av 800-tallet. Den var blitt gravd ned i en blykiste. En sjelden armring av gull (muligens fra Irland) og hakkesølv (biter og fragmenter som hogd fra større metallgjenstander, tidvis brukt som valuta i henhold til vekt) ble også funnet. De ulike myntene hadde symboler og inskripsjoner av islamsk, kristne og førkristen norrøn opprinnelse: «en del av myntene hadde blandet kristen og hedensk billedspråk, noe som kaster lys på trosforestillingene nykristne vikinger». Forrådet hadde blitt beskyttet av et dekke av bly i en eller annen form. Myntene er datert fra slutten av 800-tallet og tidlig på 900-tallet, noe som ga en "terminus post quem" for dateringen av depotet. Den første teorien til sannsynligheten av hendelse for en slik omsorgsfull nedgraving av rikdommer, er at depotet har tilhørt en rik norrøn høvding under de urolige tidene som fulgte erobringene av vikingkongedømmet Northumbria i året 927 av den angelsaksiske kongen av et forent England, Adalstein (924–939). En annen kortvarig periode av norrønt vikingstyre fulgte Adalsteins død i 939; det varte fram til den norrøne kongen av Jórvík (dagens by York), Eirik Blodøks, ble forvist og drept i 954. Det rikholdige depotet omfattet objekter fra mange ulike og fjerne steder, inkludert Samarkand i dagens Usbekistan, Nord-Afrika, Afghanistan, Russland, Irland, Skandinavia, og fra det europeiske fastlandet, noe som «illustrerte bredden av vikingenes reiser og handelsforbindelser». Gareth Williams, kurator for mynter fra tidlig middelalder ved British Museum, undersøkte gjenstandene. Overtagelse og utstilling. Det uavhengige komiteen Treasure Valuation Committee har vurdert depotets verdi til 1 082 000 pund. Depotet ble kjøpt i fellesskap av York Museums Trust, og British Museum fra finansiering fra National Heritage Memorial Fund, Art Fund, og British Museum Friends. Fra 17. september 2009 ble gjenstander fra depotet stilt ut på Yorkshire Museum i York for en periode på seks uker før museet ble stengt for renovering i november 2009. Det ble deretter fraktet tilbake til British Museum for videre konserveringarbeid, og siden 1. august 2010 det tilbake i Yorkshire Museum. Metal Merchants Festival. Metal Merchants Festival er en heavy metal-musikkfestival som avholdes årlig i Oslo i januar. Festivalen ble første gang holdt 30.-31. januar 2009 i Kanonhallen. I 2010 avholdes festivalen 29.-30. januar på John Dee Live Club & Pub. Hossein-Ali Montazeri. Hossein Ali Montazeri (persisk: حسین علی منتظری), (født i 1922, død 19. desember 2009) var en av lederne i den islamske revolusjonen i Iran. Han falt i unåde hos Ayatollah Khomeini i 1988, etter han kritiserte henrettelsene av politiske fanger og andre brudd på menneskerettene. Hussein Ali Montazeri skulle være arvtakeren til Khomeini, men han ble arrestert i 1997 etter å ha kritisert Irans religiøse ledelse. Han ble løslatt i 2003, og da han ble løslatt ble han møtt av jublende tilhengere utenfor huset sitt i byen Qom. I nesten tre tiår har Hossein Ali Montazeri vært en av de største kritikerne av den islamske republikken sin innenriks og utenrikspolitikk. Han har også vært en aktiv talsmann for sivile rettigheter og kvinners rettigheter i Iran. Han har skrevet en rekke bøker og artikler. FaceFront. FaceFront er et norsk plateselskap med base i Oslo. Selskapet konsentrerer seg om band innen heavy metal-sjangeren, men har også med rockebandet Backstreet Girls. White Lies. White Lies fra en konsert i 2008. White Lies er en britisk trio som spiller postpunk/new wave. Gruppen startet opp i 2007 og i januar 2009 ga de ut "To Lose My Life". Flere anmeldelser har spådd at gruppen blir det nye store innen rock 2009, deriblant BBC. I Aftenposten fikk de omtalen «Kraftfull debut. Britenes eget The Killer». Qom. Qom (persisk: قم) er en by som ligger sør for Teheran i Iran. Byen er administrasjonssenteret for provinsen Qom, og har 959 116 innbyggere (2006). Byens historie går tilbake til 800-tallet. Byen ble ødelagt av den tyrkiske hærføreren Timur Lenk på 1300-tallet og igjen av afghanerne i 1722. Byen er en av shiamuslimenes helligste og er Irans teologiske sentrum der mullaene får sin utdannelse. Etter Den iranske revolusjon og på grunn av Ruhollah Khomeini ble byen enda mer betydningsfull, Antallet islamlærde der steg etter 1979 til rundt 50 000. Qom er som lærested for sjiittisk islam lange mer konservativt enn Najaf i Irak, og det er fra Qom at tanken om de geistliges rett og plikt til å styre regjeringen og avkreve full lojalitet fra befolkningen utspringer. Aktuelt er mistanker om anriking av uran i en underjordisk tunnel i nærheten av byen. Historie. Området har vært bebodd siden det 5. årtusen f.v.t. Severdigheter. De mange gravmæler over persiske konger og sjiittiske hellige har gjort Qom til et viktig pilegrimsmål. Berømt er gravmoskeen fra ca 1600. Litauens fortjenstorden. Ordenstegn for kommandør av Litauens fortjenstorden Litauens fortjenstorden (litauisk: "Ordino «Už nuopelnus Lietuvai»") er en litauisk orden. Den ble innstiftet 18. juni 2002 til belønning av innsats for Litauen. Ordenen kan tildeles både litauere og utlendinger. Litauens president er ordenens stormester. "Litauens fortjenstorden" rangerer som den fjerde og siste av Litauens ordener, etter "Vytautas den stores orden", "Vytiskorsets orden" og "Storhertug Gediminas av Litauens orden". Inndeling. I tilknytning til ordenen finnes også en medalje i sølv. Insignier. Oversikt over leddene for oppheng av ordenstegnene. Ordenstegnet for "Litauens fortjenstorden" er et femarmet kors i gull med hvit emalje, utformet slik at korsets nedre vertikale del har doble korsarmer. I korsvinklene er det plassert gullstråler. En ridder til hest, motivet fra Litauens riksvåpen, er plassert over korset. Baksiden bærer våpenskjoldene for landets fem viktigste byer – Vilnius, Kaunas, Klaipėda, Šiauliai og Panevėžys– samt innskriften «PRO LITUANIA» og årstallet 2002. Ordenstegnet har lik utformning for de ulike gradene, men er av ulik størrelse og er opphengt i bånd av ulik utforming. Ordenstegnet er opphengt i båndet i ledd av forskjellig utforming, som viser til hva slags fortjenester som er belønnet. Leddet er i gull og består av en oval med symboler for sju ulike felter: offentlig tjeneste og fremme av Litauen utenlands, humanitær innsats, kultur og utdanning, handels- og næringsliv, helse og velferd, forsvar og idrett. Ordensstjernen er i sølv og har ni rette tagger. Den har ordenstegnet i midten. Ordensbåndet er rødt med striper i grønt og gult ved kantene. Dette er fargene fra Litauens flagg. Tildeling. "Litauens fortjenstorden" kan tildeles litauere eller andre lands borgere for innsats til fordel for Litauen innen offentlig tjeneste, humanitært virke, kultur og utdanning, handels- og næringsliv, helse og velferd, forsvar, idrett eller for fremme av Litauens sak i utlandet. Ordenen benyttes også som en diplomatisk orden, blant annet for å belønne Litauens honorære konsuler i utlandet. Norske innehavere. Flere nordmenn er tildelt "Litauens fortjenstorden". Blant disse er Litauens konsul i Bergen Helge Dyrnes, som i 2005 ble tildelt offiserskorset, og Espen Selvik, som i 2008 ble utnevnt til ridder. I forbindelse med statsbesøk i 2011 ble en lang rekke nordmenn dekorert med Litauens fortjenstorden. Blant disse var Bjørn T. Grydeland, Åge Bernhard Grutle og Arne Omholt, som alle mottok storkors. Ove Thorsheim og Lodve Solholm‎ ble utnevnt til storkommandører. Fabian Stang, Bjørn Tømmerdal og Sven Gjeruldsen mottok kommandørkorset, mens offiserskorset ble tildelt blant andre Ronny Harald Blomvik. Bærøy. Bærøy eller Bærø er den fjerde største øya i Kragerø kommune, med et areal på 2,6 km². Høyeste punkt er Bærøkjerringa med 68 moh. Øya ligger 1,5 km rett øst for Kragerø sentrum, og har fergeforbindelse som opereres av Kragerø Fjordbåtselskap. Overfarten med fergen tar ca. 10 minutter. På Gulodden på øyas vestside ligger et kvartsbrudd. Dette var i drift mellom 1907 og 1982. På Bærøy er det fem kilometer veier og stier. Jeanette Bretteville. Jeanette Bretteville (født 2. juni 1969 i Oslo) er en norsk forretningskvinne som i 2005 vant den norske versjonen av reality-tv-serien "The Apprentice" (kalt "Kandidaten"). Bretteville er utdannet fra Varehandelens Høyskole og Oslo Markedsføringshøyskole. Hun har i forbindelse med yrket befattet seg mest med oppstartvirksomhet både som gründer, konseptutvikler og ved snuoperasjoner. I 2005 vant hun den norske versjonen av reality-tv-serien "The Apprentice" (i Norge kalt "Kandidaten"), og fikk dermed jobben med å bygge opp et hudpleie- og velværekonsept (Nikita Relax) til Nikita-gründer Inger Ellen Nicolaisen. Målsetningen var å etablere 20 salonger med til sammen 200 ansatte. Bretteville var ansatt ett år i stillingen og gikk deretter ut i fødselspermisjon i 2006. I 2007 ble avdelingen nedlagt. Hun arbeider i dag (2011) som senterleder for Paleet på Karl Johan. Bretteville er gift og har to barn. Stråholmen. Stråholmen er en liten øy i Kragerøskjærgården i Telemark. Øya er omtrent 1,5 km lang og 1 km på det bredeste, og ligger omtrent 2 km nord for Jomfruland. Stråholmen vender ut mot Skagerrak i øst og gir vern mot havet for innsiden. Historie og bosetning. Midt på øya ligger en liten bosetning som i dag består av hytter, som benyttes om sommeren. Bosetningen på Stråholmen var opprinnelig opprettet under seilskipstiden, som en plass der man lett kunne se skip som kom inn fra havet. Sent på 1900-tallet hadde ikke bosetningen lenger noen økonomisk funksjon, bortsett fra spredd jordbruksaktivitet. Bygninger og natur. På nordsiden av øya ligger en godt skjermet havn og en strand, som ofte blir benyttet av de lokale innbyggerene og turister. Havna kan man nå med båtforbindelse fra Kragerø, Valle (i Bamble) eller Langesund. Stråholmen har mange planter og trær som er ganske uvanlige for området. Disse ble trolig importert hit under seilskipstiden. Øya er flott for turgåere, og regnes som et bra sted for sportsfiske. Oksyton. Et oksyton (fra gresk: ὀξύτονος, "oxýtonos") er et ord hvor det fonologiske trykket legges på den siste stavelsen. Eksempler på norsk er ord som "maritím", "oksygén", "konklusjón", "kategorí", "garantí", osv. I et paroksyton legges trykket på nest siste stavelse, mens proparoksytoner legger det fonologiske trykket på stavelsen før den nest siste. OpenCL. OpenCL (Open Computing Language) er et rammeverk for å skrive programmer som utføres på tvers av heterogene plattformer bestående av CPU-er, GPU-er og andre prosessorer. OpenCL inkluderer et språk (basert på C99) for skriving av Kernel (funksjoner som utføres på OpenCL enheter), samt APIene som brukes for å definere og kontrollere plattformer. OpenCL gir parallell databehandling med bruken av oppgavebasert og databasert parallellisme. OpenCL er analoge til de åpne industristandarder OpenGL og OpenAL, for 3D-grafikk og datamaskinens lyd. OpenCL utnytter kraften til GPU utover grafikk (GPGPU). OpenCL forvaltes av den teknologibaserte ideelle organisasjonen Khronos Group. Paroksyton. Et paroksyton (fra gresk: παροξύτονος, "paroxýtonos") er et ord hvor det fonologiske trykket legges på den nest siste stavelsen i ordet. De fleste ord på italiensk er paroksytoner. Eksempler på norsk er ord som "antilópe", og flertallsord som "millióner", "kanóner", "kaníner", etc. Beslektede fonologiske begreper er et oksyton, hvor trykket legges på siste stavelse, mens et proparoksyton legger det fonologiske trykket på stavelsen før den nest siste. Jin Yong. Louis Cha (kinesisk: 查良鏞; født 6. februar 1924 i Haining i provinsen Zhejiang i Kina), psevdonym Jin Yong (金庸), er en kinesisk forfatter av wuxiaromaner. Mellom 1955 og 1972 skrev han 14 romaner og en novelle. Mer enn 100 millioner eksemplarer av hans verker ble solgt i hele verden, oversatt til mange språk, som koreansk, engelsk, japansk, fransk, vietnamesisk, indonesisk, burmesisk og thailandsk. Mange av dem er også blitt adaptert til film, fjernsynsserier, tegneseriebøker og dataspill. Louis Cha studerte i Chongqing og ved universitetet i Suzhou. I 1947 arbeidet han som journalist for avisen "Ta Kung Pao". Året etter flyttet han tilk Hongkong. I avisen "Hsin Wan Pao" ble han kjent med Chen Wentong en wuxia-romanforfatter med psevdonymet Liang Yusheng. I 1955 skrev Cha sin første roman, "Shū jiàn ēn chóu lù". I 1959 grunnla han sammen med Shen Pao Sing (沈寶新) avisen "Ming Pao". FA-cupen 1924/25. FA-cupen 1924/25 var den 50. sesongen av den engelske FA-cupen. I finalen vant Sheffield United 1–0 mot Cardiff City. Cha Chi Ming. Cha Chi-ming (født 1914 i fylket Haining i provinsen Zhejiang i Kina, død 28. mars 2007 i Hongkong) var en forretningsmann og filantrop i Hongkong. Han var styreformann for CDW International Limited, The Mingly Corporation Limited og Hong Kong Resort International Limited. Han bakgrunn var fra Zhejiang, der han studerte tekstiilteknologi og ble uteksaminert fra Zhejianguniversitetet i 1931. I 1994 donerte han 20 millioner dollar til Qiu Shi Science and Technologies Foundation, en stiftelse som utdeler priser til kinesiske forskere som har kommet med banebrytende bidrag innen sine felter. FA-cupen 1925/26. FA-cupen 1925/26 var den 51. sesongen av den engelske FA-cupen. I finalen ble Manchester City slått 1–0 av Bolton Wanderers. Touraine. Grønne daler er et hovedtrekk i Touraine. Touraine var en tidligere provins i Frankrike. Dens hovedstad var Tours. I løpet av den politiske reorganiseringen av franske områder i 1790 ble Touraine delt mellom departementene Indre-et-Loire, Loir-et-Cher og Indre. Touraine, som også kalles for «Frankrikes hage», ble et sted hvor de franske kongene på slutten av middelalderen og under renessansen trakk seg tilbake for å hvile ut. Geografi. Delt av elven Loire og dens bielver Cher, Indre og Vienne, utgjør Touraine en del av sedimentasjonsbassenget Paris. Området er velkjent for sin vindyrking. TGV, "Train à Grande Vitesse" (fransk for «Tog i høy fart») som knytter Tours med Paris på mindre enn en time har gjort Touraine til et feriested for de som arbeider i hovedstaden, men som i fritiden søker ut. Historie. Touraine har sitt navn fra den galliske stammene turonere, som også har gitt navn til byen Tours, for mer enn 2000 år siden. I 1044 ble kontrollen over Touraine gitt til angevinene som ble konger i England i 1154. Festningen Chinon var deres sterkeste befestningsbase i regionen. I 1205 erobret Filip II August av Frankrike Touraine, og det ble gjort til et kongelig hertugdømme. I 1429 hadde Jeanne d'Arc et historisk møte med den framtidige kong Karl VII av Frankrike i "Château de Chinon". Chinon er for øvrig fødeby til forfatteren François Rabelais (1493–1553). Gjennom slutten av 1400-tallet og 1500-tallet var Touraine et yndet feriested for de franske kongene. De mørke og dystre festningene ble omgjort til vakre renessanseslott, "châteaux". Disse er populære turistattraksjoner i dag. Det kongelige hertugdømmet ble senere en provins i 1584 og ble delt inn i departementer i 1790 Severdigheter. Touraine er feiret for sitt antall châteaux, eksempelvis Amboise, Azay-le-Rideau, Chaumont, Chenonceaux, Chinon, Langeais, Loches, Villandry og Blois. Deres kongelige glans og prakt står ut ytterligere i kontrast til de grønne dalene og bondegårdene. Asparaginsyre. Strukturell formel til asparaginsyre (aspartat) Asparaginsyre, eller aspartat, er ei ikke-essensiell aminosyre. Asparaginsyre inngår dermed i de fleste proteiner. Asparaginsyre (aspartat) er dessuten en komponent i produksjonen av søtningsstoffet aspartam, som er et dipeptid dannet av aminosyrene asparaginsyre og fenylalanin. FA-cupen 1926/27. FA-cupen 1926/27 var den 52. sesongen av den engelske FA-cupen. Cardiff City vant finalen 1–0 mot Arsenal. Dette var den aller første cupfinalen som ble overført på BBC Radio. Mexcaltitán. Mexcaltitán er en liten menneskeskapt øyby langs kysten av den mexicanske delstaten Nayarit. Den tilhører Santiago Ixcuintla kommune. Mexcaltitán hadde 818 innbyggere i 2010. Tidlig på 1980-tallet hevdet Mexicos president José López Portillo at Mexcaltitán var den geografiske beliggenheten til Aztlán, aztekernes mytiske urhjem. Delstaten la til symbolet på Aztlán i sitt våpenskjold sammen med inskripsjonen «Nayarit, mexicanernes hjemland». Flere historikere har forkastet dette som et politisk utspill, og vitenskapelige artikler har påvist dette som en politisk bløff for å trekke til seg turister. Øya er tilgjengelig via båt fra havneområdet La Batanza, som befinner seg 40 kilometer fra sentrum av Santiago Ixcuintla. Den blir markedsført som et turistmål, og fikk status som «Pueblo Mágico» i 2001, men mista denne statusen i 2009 fordi den ikke lenger klarte å oppfylle krava. FA-cupen 1927/28. FA-cupen 1927/28 var den 53. sesongen av den engelske FA-cupen. Blackburn Rovers vant 3–1 over Huddersfield Town i finalen. Aubin Codex. Aubin Codex, også kalt Manuscrito de 1576 (manuskriptet fra 1576), er en fortelling i tekst og bilder, skrevet i Nahuatl, som beskriver Aztekernes historie, fra deres avreise fra det mytologiske hjemlandet Aztlán, gjennom den spanske erobringen av Mexico, frem til den tidligere spanske kollonitiden i 1607. Manuskriptet består av 81 blader, og ble mest sannsynlig påbegynt i 1567. Det er også mulig at det ble skrevet under ledelse Fray Diego Durán. Da det ble publisert i 1867 under tittelen "Historia de las Indias de Nueva-España y isles de Tierra Firme", ble Diego Durán omtalt som forfatteren. Blant mange andre emner, inneholder manuskriptet en beretning av innfødte om massakren ved tempelet i Tenochtitlan i 1520 Manuskriptet er oppbevart i Bibliothèque nationale de France i Paris. En kopi av originalen er oppbevart i "Robert Garrett Collection" i biblioteket til Princeton University. Amaranterordenen. "Amaranterordenens" grunnlegger, dronning Christina, portrettert i innstiftelsesåret av Sébastien Bourdon. Amaranterordenen (svensk: "Amarantorden") var en svensk orden innstiftet under et kostymeball Helligtrekongersdag 1653 av dronning Christina av Sverige. Ordenen var oppkalt etter hyrdinnen Amaranta fra mytologien, men amaranta er også navnet på en udødelig vekst i Edens hage og dermed et symbol på det uforgjengelige. Dronningen spilte ved kostymeballet rollen som Amaranta. Ordenen opptok ved innstiftelsen 16 mannlige og 16 kvinnelige medlemmer, alle tilknyttet hoffet. Senere ble ordenen også tildelt utenlandske fyrster og fremmede lands ambassadører ved Sveriges hoff. Ordenstegnet besto av et monogram av to vertikalt motstilte Aer, det hele omgitt av en laurbærkrans i grønn emalje hvorpå det var lagt et hvitemaljert bånd som bar innskriften «dolce nella memoria» ("i søtt minne"). Ordenstegnet var opphengt i et ildfarget bånd. "Amaranterordenen" ble opphevet allerede året etter innstiftelsen, da dronning Christina abdiserte. I 1760 ble det innstiftet et privat ordensselskap med navnet "Amaranten", men som ikke har sammenheng med dronning Christinas orden. FA-cupen 1928/29. FA-cupen 1928/29 var den 54. sesongen av den engelske FA-cupen. Bolton Wanderers vant finalen 2–0 mot Portsmouth. Crónica Mexicayotl. Crónica Mexicayotl er en beretning om det aztekiske imperium, som ble skrevet ned i både spansk og nahuatl av Fernando Alvarado Tezozómoc omkring 1598. Forfatteren tilhørte den atzekiske kongerekken, og domumenterer den aztekiske versjonen av historien i det sentrale Mexico. Manuskriptet gir en beretning om aztekernes historie, fra den første herskeren ("Tlaotani") Acamapichtli, frem til de første spanske guvernører på midten av 1500-tallet. Versjonen i nahuatl ble oppdaget av Joaquín García Icazbalceta i "Boturini-samlingen", og senere flyttet til Bibliothèque nationale de France i Paris. I 1949 ble en oversettelse publisert av Adrián Leon. Liste over universiteter i El Salvador. Dette er en liste over universiteter i El Salvador. Jan Eirik Thoresen. Jan Eirik Thoresen er en norsk lege, kirurg og helseforetaksleder. Han var administrerende direktør for Helse Midt-Norge fra 2007 til 2009. Han har tidligere arbeidet med helseministerens samhandlingsprosjekt. Han var konstituert som administrerende direktør for Oslo universitetssykehus fra 4. juni 2009 til 1. juli 2009, da Siri Hatlen tiltredde stillingen. Thoresen etterfulgte Erik Omland som var konstituert fra oppstarten av det nye helseforetaket. Etter at Hatlen ble direkør fortsatte Thoresen i Oslo Universitetssykehus som prosjektleder og viseadministrerende direktør. HJa ble igjen konstituert administrerende direktør da Hatlen trakk seg fra stillingen sin 05.06.2011. Universidad Autónoma de Santa Ana. Byen Santa Ana i El Salvador Universidad Autónoma de Santa Ana er et universitet i Santa Ana i El Salvador. Universitetet ble grunnlagt 26. april 1982 av advokaten Mauricio Gutiérrez Castro og legen Hector Abel Tobar. Det øverste organet som styrer institusjonen er "Asamblea de Gobernadores". Universitetet har to fakulteter; et fakultetet for vitenskap og humaniora og et helsefakultetet. Se også. Liste over universiteter i El Salvador Eksterne lenker. Autónoma de Santa Ana Bård Eker. Bård Eker (født 10. oktober 1961 i Fredrikstad) er en norsk industridesigner og forretningsmann. Han er også aktiv i den internasjonal hurtigbåtsportklassen Class 1. Eker er utdannet sivilindustridesigner fra Statens håndverks- og kunstindustriskole (nå: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Institutt for industridesign) i 1989. Ekers forretnings- og designvirksomhet er i stor grad fokusert på raske motorkjøretøy, men har også inkludert design av barnevogner for den tidligere møbelprodusenten Stokke AS. Bård Eker eier bedriftsgruppen Eker Group, som blant annet inkluderer Eker Design. Eker Group eier også 49% av racerbilprodusenten Koenigsegg. Han er også heleier av Hydrolift. Boklotteriets stipendiater 1957. Det svenske Boklotteriet startet i etter et initiativ av forfatteren Carl Emil Englund. Boklotteriet ble opprettet som en reaksjon på den lille støtten den svenske staten ga seriøse skjønnlitterære forfattere. Det var et lotteri der premiene var bøker og der overskuddet av lotteriet gikk til stipender for kulturarbeidere og spesielt forfattere. Selv om stipendene i dag virker små så hadde disse beløpene betydelig kjøpekraft da de ble utdelt. Overskuddet for Boklotteriet 1956 ble cirka SEK. Antallet lodd for Boklotteriet 1956 var. På våren var det tid for å peke ut stipendiater. Jehovaordenen. Jehovaordenen (svensk: "Jehovaorden") antas å ha vært en ridderorden innstiftet i 1606 av kong Karl IX av Sverige. Et ordenskjede, som Karl IX bar ved sin kroning, er bevart og oppbevares ved Livrustkammaren i Stockholm. Det er innskriften fra dette, Jehova skrevet med hebraiske bokstaver, som er opphavet til navnet som tilskrives ordenen. Karl IXs valgspråk var «Jehovah solatium meum» ("Jehova er min trøst"). Det er ikke kjent statutter for ordenen og det vites heller ikke om kjedet er tildelt andre enn kongen selv, og det kan derfor være usikkert om det bevarte kjedet representerte insigniene for en egentlig orden. Det bevarte ordenskjedet har et ordenstegn utformet som en gull heraldisk sol med 16 stråler, der de åtte rette strålene er i hvit emalje og de åtte bølgende strålene i rød emalje. I midten står en åttetagget stjerne med innskriften, Jehova skrevet på hebraisk. Kjedet har ledd med hender som griper "vaser", det heraldiske våpenmerket for Vasa-ætten, og innfattede bergkrystaller. Gustav IIIs planer fra 1778, om opprettelsen av en orden for presteskapet, med samme navn, ble ikke realisert. 10. serierunde i Toppserien 2009. 10. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 1. juni klokken 18:00, bortsett fra Stabæk – Klepp, som ble spilt klokken 14:00. På sangens vinger. "På sangens vinger" er et musikkalbum med Øystein Sunde, utgitt høsten 1976. "På sangens vinger" lå seks uker på VG-lista fra uke 6/1977 til uke 15/1977, og oppnådde en 13. plass. Det er utgitt av Phillips og har solgt i 36 500 eksemplarer. Det var Ole Paus som ga Sunde ideen om å kalle albumet "På sangens vinger". Øystein Sunde hadde opprinnelig tenkt å kalle albumet "Sommer i lynol". Simon Dahle Nyhus. Simon Dahle Nyhus (født 8. september 1988 i Tønsberg) er en norsk 3D-designer. Som barn vant han filmpriser under Amandusfestivalen på Lillehammer, en norsk filmkonkurranse for barn og ungdom. Simon Nyhus er utdannet i 3D-grafikk ved Idefagskolen i Tønsberg og har siden høsten 2009 arbeidet med visuelle filmeffekter og animasjon i produksjonsselskapet Gimpville i Oslo. I 2010 mottok han sølv i Visuelt-konkurransen for studentfilmen "Tutu" som han lagde sammen med Bjarte Tjeldflåt, Nicolai Robertsen og Einar Næss. Simon Nyhus er broren til Kaia Dahle Nyhus og har vokst opp på Tjøme i Vestfold. Ole Paulssøn Haagenstad. Ole Paulssøn Haagenstad (17. oktober 1775, død 1866) var en norsk politiker. Han ble valgt til Stortinget i 1814, 1815, 1818, 1824, 1827, 1833, 1836, 1839 og 1842. Han representerte valgkretsen Christians amt (i dag Oppland). Han arbeidet som bonde. Østen Olsen Ovren. Østen Olsen Ovren (født 1780 i Gausdal, død 18. oktober 1843 samme sted) var en norsk politiker. Han ble valgt til Stortinget i 1815, 1821 og i 1833. Han representerte valgkretsen Christians amt (Oppland). Han arbeidet som bonde. Johannes Paulsen Bøe. Johannes Paulsen Bøe (født 4. november 1774 i Nord-Fron, død 7. november 1859 samme sted) var en norsk politiker. Han ble valgt til Stortinget i 1815. Han representerte valgkretsen Christians amt (i dag kalt Oppland). Han arbeidet som bonde. Christopher Olsen Uhlen. Christopher Olsen Uhlen (født 5. februar 1757, død 24. februar 1841) var en norsk politiker. Han ble valgt til Stortinget i 1815. Han representerte valgkretsen Buskeruds amt. Han arbeidet som bonde og lensmann. Boklotteriets stipendiater 1949. Det svenske Boklotteriet startet i etter et initiativ av forfatteren Carl Emil Englund. Boklotteriet ble opprettet som en reaksjon på den lille støtten den svenske staten ga seriøse skjønnlitterære forfattere. Det var et lotteri der premiene var bøker og der overskuddet av lotteriet gikk til stipender for kulturarbeidere og spesielt forfattere. Selv om stipendene i dag virker små så hadde disse beløpene betydelig kjøpekraft da de ble utdelt. Overskuddet for Boklotteriet 1948 ble cirka SEK. På våren var det tid for å peke ut de første stipendiater. Forfattere som mottok stipend. Bokotteriet har alltid søkt så allsidig som mulig å spre stipendene. Således har interessentene hvert år fått en viss sum til å fordele innen sine respektive virksomhetsområder. Martaholmen. Martaholmen er en øy i Larvik kommune, like utenfor Kjerringvik, tilgjengelig med småbåt. Arealet er litt over 60 dekar. Høyeste punkt er 26 meter over havet. Øya har fått navn etter seilskuten "Marta" som forliste her. Trond Martin Sæterhaug. Trond Martin Sæterhaug (født 26. juli 1978 i Levanger i Nord-Trøndelag) norsk politiker (SV). Han var SVs 1. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag ved stortingsvalget 2009 og var leder i Nord-Trøndelag Sosialistisk Venstreparti fra 2010 – 2012. Han har tidligere jobbet blant annet i Klassekampen, vært lønnet tillitsvalgt som generalsekretær i Sosialistisk Ungdom (SU) og organisasjonskonsulent i (Landsforeningen for Ungdomshus og Fritidsklubber). Han er ordførerkandidat for SV i Grong Kommune ved kommunevalget 2011. I dag bor han i Grong i Nord-Trøndelag hvor han jobber som ungdomsarbeider og tidvis som lærer. Han er kjent for å være en lidenskapelig sportsfisker. Kallenavnet Tromp brukes blant annet i bloggen. Neda. Neda var angivelig en 27 år gammel pike som ble drept under demonstrasjonene i tilknytning til valget i Iran i 2009. Drapet på henne ble filmet av tilskuere. Videoen ble postet på Internett og navnet hennes ble raskt et samlende kamprop for pro-reform iranere som demonstrerte. «Neda» betyr «stemme» på farsi og hun ble således kalt «Irans stemme» av noen opposisjonsgrupper. Omstendighetene ved Nedas død. «"Klokken 19.05 20. juni. Sted: Karegar Av., på hjørnet der Khosravi St. og Salehi gt. krysser. En ung kvinne som stod sammen med sin far og så på protestene ble skutt av et medlem av basij som gjemte seg på toppen av et sivilt hus. Han hadde klart sikte mot piken og kunne ikke bomme. Imidlertid siktet han mot hjertet hennes. Jeg er lege så jeg løp til henne og forsøkte å redde henne. Men kulen hadde truffet med en slik kraft at den hadde revet opp brytstet hennes og hun døde på mindre enn to minutter. Protestene holdt på omtrent 1 kilometer unna i hovedgaten og noen av demonstrantene løp vekk fra tåregas som ble brukt mot dem, mot Salehi gt. Filmen er tatt opp av min venn som stod ved siden av meg. Vær så snill å la verden vite."» Diskusjoner om Neda på Twitter ble raskt et av de viktigste emnene på kvelden 20. juni, 2009. Videoens autentisitet, hendelsens lokalisering og den angivelige drapsmannens identitet har ikke blitt bekreftet av de viktigste mediene. Kvinnens angivelige død ble ikke rapportert av statskontrollerte medier men ble berettet om av internasjonale medier. CNN viste videoen flere ganger 21. juni 2009, først med ansiktet til piken skjult og deretter uten noen sensur. Subhas Chandra Bose. Subhas Chandra Bose (1897–1945) var en indisk politisk leder, kjent for sin rolle i Indias frigjøringskamp. Bose stod for en linje med væpnet motstand mot den britiske kolonimakten, og havnet dermed på kant med Gandhi og resten av lederskapet i Indias Nasjonale Kongress. Under andre verdenskrig samarbeidet Bose med aksemaktene i kampen for selvstendighet. Han organiserte da en hær kalt Indian National Army, og kjempet sammen med japanske styrker mot de allierte blant annet under slaget ved Imphal. I august 1945 skal Bose ha omkommet i en flystyrt på vei til Sovjetunionen. Vraket ble imidlertid aldri funnet, noe som gav næring til en rekke ulike teorier om hva som egentlig hendte. Netaji Subhash Chandra Bose internasjonale lufthavn. Netaji Subhash Chandra Bose internasjonale lufthavn (Kolkata Airport) er Kolkatas internasjonale flyplass. Den ligger i den nordlige forstaden Dum Dum og ligger 17 km fra Kolkatas sentrum. Flyplassen ble bygget i 1924 som Dum Dum Airport, før den ble oppkalt etter Subhas Chandra Bose. Fraktterminalen. Kolkata benyttes også av en rekke fraktselskaper, for eksempel Air India Cargo, Blue Dart Aviation, Etihad Crystal Cargo, Jade Cargo, Lufthansa Cargo og Singapore Airlines Cargo. Dum Dum. Dum Dum (bengali) er en by i Vest-Bengal i India. Den ligger like utenfor Kolkata, og Netaji Subhash Chandra Bose International Airport ligger i byen. Navnet på byen er kjent internasjonalt på grunn av «Dum Dum-kuler», et kallenavn på spesielt ekspanderende prosjektil som ble oppfunnet i Dum Dum den gang britene hadde en hæravdeling stasjonert der. AGF Fodbold. AGF er en fotballklubb fra Århus, Danmark som spiller i Superligaen. Klubben er en del av Aarhus Gymnastikforening af 1880 som ble stiftet i 1880, og fikk fotball på programmet i 1902. Den profesjonelle delen av klubben ble stiftet i 1978. I 2005 ble navnet endret til "Århus Elite", da man valgte å utvide med håndball, basket og friidrett. Meritter. Danmarksmesterskapet Jákup í Jákupsstovu. Jákup í Jákupsstovu (født Jacob Elias Henriksen 7. juli 1922 i Sørvágur, død 24. februar 1976 i Tórshavn) var en færøysk organisasjonsmann og sosialistisk politiker. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var sønn av Josephine Cathrine (født Johansen) og Johan Jacob Henriksen. Han var gift med Edith Lamhauge fra Lambi, og de fikk seks døtre sammen: Súsan í Jákupsstovu, Katrin í Horni, Beinta í Jákupsstovu, Annika í Jákupsstovu, Ása í Jákupsstovu og Marjun í Jakupsstovu. Edith Lamhauge hadde to sønner fra tidligere ekteskap: Kjartan Kristiansen og Stein Hjalti í Jákupsstovu. Etter en periode til sjøs 1937–1938, fikk han teoretisk og praktisk opplæring i forretningsdrift og økonomi i Danmark 1939–1945. Han var dessuten cand.polit. i statsvitenskap fra Institute of Social Studies i Haag fra 1965. Av yrke var han sysselmann på Vágar 1946–1954 og sekretær i Føroya Fiskimannafelag 1954–1971. Han var forøvrig redaktør i "Fiskimannablaðið" 1954–1970, styremedlem i fagforeningen Føroya Arbeiðarafelag 1949–1953, styremedlem i kunstforeningen Listafelagið og turistforeningen Ferðamannafelagið samt formann i forfatterforeningen Rithøvundafelag Føroya 1973–1976. Jákup í Jákupsstovu ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn for sakprosa for "Fólkanøvn í Føroyum" i 1974. Politisk arbeid. Han var innvalgt på Lagtinget fra Vágar, som representant for Javnaðarflokkurin, 1945–1946. Han er fremdeles den yngste noensinne som har vært fast innvalgt på Lagtinget. Foran folkeavstemningen på Færøyene 1946 inntok han et klart standpunkt for selvstyre fra Danmark, imotsetning til resten av partigruppen, og han ble derfor utstøtt av partiet. Han agiterte sammen med Sjálvstýrisflokkurin for at færøyingene skulle stemme for fullt selvstyre, hvilket et knapt flertall også gjorde. Da kong Christian X av Danmark oppløste Lagtinget, møtte Jákup í Jákupsstovu allikevel opp til det neste planlagte lagtingsmøtet, som eneste representant, i protest. Jákup í Jákupsstovus sikret deretter én stemmes overvekt til selvstyrepartiene i Lagtinget. Han ble så ekskludert fra Javnaðarflokkurin, og var uavhengig representant frem til lagtingsvalget 1946, da han stilte som uavhengig kandidat uten å bli valgt. Han manglet etter sigende 24 stemmer for å ta mandatet fra Hensar Weihe. Han stiftet Tjóðveldisflokkurin sammen med Hanus við Høgadalsá, Sigurð Joensen og Erlendur Patursson i 1948, men representerte aldri dette som folkevalgt. Jákup í Jákupsstovu var allikevel en av partiets førende skikkelser. I 1950-årene drev amerikanske myndigheter løpende rapportering om politikere og den politiske situasjonen på Færøyene, og en utsending beskrev Jákup í Jákupsstovu som mer veltalende enn både Erlendur Patursson og Hanus við Høgadálsá, men samtidig som den farligste radikaleren. Samme kilde mente også at de tre var den virkelige ledelsen i Tjóðveldisflokkurin. Willi Railo. Willi Sten Railo (født 22. mars 1941, død 8. juli 2010) var en norsk sakprosaforfatter, dr. phil og professor i prestasjonspsykologi. Han var siden 1980-tallet rådgiver for den svenske suksesstreneren Sven-Göran Eriksson. Railo ble kjent for idrettspsykologiboken "Best når det gjelder", som utkom i 1986. BBC laget en dokumentar på temaet Railo og hans nære samarbeid med Sven-Göran Eriksson. Samarbeidet har også resultert i boken "Fotbollens insida: om det mentala spelet" fra 2000. Railo har drevet arbeid innen ledelse, teambygging og idrettspsykologi både nasjonalt og internasjonalt, og han har vært rådgiver for en rekke skandinaviske og internasjonale firmaer. NRGi Arena. NRGi Arena er en del av idrettsanlegget "Atletion" i Århus, tidligere Århus Idrætspark. Den består av flere idrettshaller, samt et fotballstadion med løpebaner. Arenaen er hjemmebane for fotballklubben AGF Fodbold, samt håndball- og basketlagene i klubben. Idrettshallene er også flittig brukt til håndballandskamper. NRGi Arena er Danmarks 3. største fotballstadion, og i 2006 ble arenaen omdøpt til NRGi Arena etter sponsoren NRGi. Historie. Det opprinnelige Århus Idrætspark ble tegnet og oppført i årene 1916–18. Idrettsparken ble innviet den 5. juni 1920 med deltagelse av kong Christian X og dronning Alexandrine. Den ene av hallene brant ned under andre verdenskrig, og ble først gjenoppført i 1947 som den "nye stadionhal". I 1993 ble det igjen foretatt en større renovering av anlegget med blant annet idrettshotel og kontorer. To år på rad hadde FC Barcelona treningsleir i Århus, og arenaen ble brukt under deres treningskamper. Flere landskamper er blitt lagt til arenaen, blant annet kampene mot og foran EM 2008. Disse kampene ble lagt til Århus fordi Parken hadde fått karantene etter at en dansk supporter stormet banen i en kamp mot. Litteraturåret 1949. Litteraturåret 1949 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1949. Hubert Walter. Hubert Walter (født ca. 1160, død 13. juli 1205) var en innflytelsesrik kongelig rådgiver på slutten av 1100-tallet og helt i begynnelsen av 1200-tallet i posisjonen som kansler og justiciar av England, og erkebiskop av Canterbury. Som kansler begynte Walter med å administrere det kongelige arkivet, charterrullene ("Charter Rolls"), en nedtegnelse av alle charter, konsesjoner og tillatelser som ble utstedt av kanselliet. Walter er ikke kjent for sin fromhet eller sin lærdhet, men historikerne har bedømt ham som en av de fremste regjeringsministre i engelsk historie. Walter skyldte mye til sin onkel Ranulf de Glanvill for sin tidlig forfremmelse og som hjalp ham å bli en skriver for skattkammeret. Walter tjenestegjorde for kong Henrik II av England på mange måter, ikke bare i administrasjonen for finans, men også i diplomatiske og juridiske saker. Etter at han ikke lyktes som kandidat for bispedømmet York ble han valgt til biskop av Salisbury kort tid etter kroningen av Henrik IIs sønn Rikard I av England. Walter fulgte kong Rikard på det tredje korstoget, og var en av de fremste som var involvert i å skaffe løsepengene for Rikard da han satt fengslet i Tyskland på veg tilbake fra Det hellige land. Som en belønning for Walters tro tjeneste ble han valgt til den neste erkebiskopen av Canterbury i 1193. Han tjente også som Rikards justiciar fram til 1198 da han ble ansvarlig for å skaffe penger som kongen trengte for sin krigføring i Frankrike. Walter satte opp et system som var forløperen den moderne fredsdommer basert på å velge fire riddere i hvert hundre for å administrere rettspleien og loven. Det kan argumenteres for at det således går en direkte forbindelse mellom reformene til ledet av Ranulf de Glanvill under Henrik II til de tilsvarende ledet av Hubert Walter under Rikard I. Han gjenopptok også forgjengerens strid over å opprette et kirkebygg som konkurrent til Canterburykatedralen, en strid som først ble bilagt da paven beordret ham å oppgi disse planene. Etter Rikards død i 1199 hjalp Walter til å sikre forfremmelsen til Rikards bror Johan av England til tronen. Walter tjenestegjorde også for Johan som diplomat og hadde i denne forbindelsen flere reiser til Frankrike. Tidlig liv. Walter var sønn av Hervey Walter og hans hustru Maud de Valoignes, en av døtrene og (arving) av Theobald de Valoignes, som var herre av Parham i Suffolk. Walter var en av seks brødre. Den eldste broren, Theobald Walter, og Walter selv, fikk hjelp med deres karriere av deres onkel, Ranulf de Glanvill. Glanvill var justiciar for Henrik II, og var gift til Martha de Valoignes søster, Bertha. En yngre bror, Osbert, ble en kongelig dommer og døde i 1206. Brødrene Roger, Hamo (eller Hamon) og Bartholomew finnes bare som vitner på charter. Walters far og bestefar hadde landområder i Suffolk og Norfolk som ble arvet av Theobald. Walters familie kom fra West Dereham i Norfolk og hvor Walter sannsynligvis ble født. Walter opptrer første gang i Glanvills husholdning i et charter som har blitt forsøksvis datert 1178, skjønt ettersom det er udatert kan det han bli skrevet så sent som 1180. Hans bror Theobald tjente også i deres onkels husholdning. Walters takknemlighet overfor sin tante og onkel er vist charteret for grunnleggelsen av Walters kloster i Dereham hvor han anmode klosteret om å be for «sjelene til Ranulf Glanvill og Bertha hans hustru som fostret oss». Tidligere historikere har antatt at Walter studerte jus i Bologna basert på at hans navn opptrer på en liste over de som ble feiret ved et kloster i Bologna hvor engelske studenter bodde. Moderne historikere har underslått dette da denne listen også omfatter ikke bare studenter, men også velgjørere. Et annet bevis peker på det faktum at Walter hadde liten kunnskap i latin, og betraktet ikke seg selv som en lærd mann. Det betyr dog ikke at var analfabet, kun at han ikke var «bok-lærd», eller utdannet ved et universitet. Hans samtidige, krønikeskribenten Gerald av Wales sa om Walter at finansministeren var av hans skole. Første posisjoner. Ved 1184-1185 hadde Walter en posisjon som baron for finansministeren. Kongen ga ham ulike oppgaver, inkludert som forhandler, dommer og som kongelig sekretær. Han ble utpekt som diakon av York på ordre av kong Henrik II i juli 1186. Erkebispedømmet hadde stått ledig siden 1181 og det ville forbli så fram til 1189. Det var Walters jobb som diakon å administrere erkebispedømmet York. Han ble fremmet som kandidat til å bli erkebiskop av York i september, men ble ikke valgt. Katedralkapittelet ved York presenterte fem mulige kandidater for kongens godkjennelse, men alle fem ble avvist. Det er ikke klart hvorfor alle navnene ble avvist, men det er mulig det ikke hadde noe å gjøre med hvor velegnet kandidatene var, men stammet heller fra kongens vilje til å la setet stå ledig slik at bispedømmets inntekter gikk til kongen. Krønikeskriveren Gervase av Canterbury har sagt at under Henrik IIs regime styrte Walter England ettersom «Glanvill søkte hans råd». Dokumenter har vist at Walter var aktiv i administrasjon av bispedømme York. På samme tid grunnla Walter et hus for kanniker tilknyttet premonstratenserordenen på en kjøpt eiendom i West Dereham i 1188. Hans onkel og andre familiemedlemmer hadde favorisert denne religiøse orden og klosteret lå i nærheten av familiens gods i Norfolk. I 1187, sammen Glanvill og kong Henrik II, forsøkte Walter å megle en strid mellom erkebiskopen av Canterbury, Baldwin av Exeter, og munkene ved katedralkapitlet. Deres anstrengelser var fruktesløse, og Walter ble senere trukket inn i striden på nytt, tidlig i 1189, og på nytt som erkebiskop. Striden sentrerte rundt Baldwins forsøk på å bygge en kirke dedikert til sankt Thomas Becket rett utenfor byen Canterbury. Planen var å bemanne kirken med kanniker framfor munker, noe munkene ved Canterbury fryktet var et forsøk på å fjerne katedralkapitelets rett til å velge erkebiskopen. Forsøket i 1189 ble avgjort av Baldwin da han oppga området i nærheten av Canterbury for et annet lengre unna ved Lambeth, noe som var mindre truende for munkene. Biskop av Salisbury. Etter at kong Henrik II døde i 1189 utpekte den nye kongen Rikard I av England Walter til biskop av Salisbury. Valget skjedde den 15. september 1189 ved Pipewell og med innvielse den 22. oktober 1189 ved Westminster. Også valgt til bispeseter var Godfrey de Lucy for setet i Winchester, Richard FitzNeal til setet i London, og William Longchamp i London. Forfremmelsen av så mange biskoper var sannsynligvis ment som et signal på at den nye kongen brøt med farens vane med å holde bispesetene ledige for selv å ta inntektene fra dem. På samme tid ble Glanvill tvunget fra sin posisjon som justiciar. Walter ble sannsynligvis framhevet til biskop på tross av sin onkel og på grunn av politisk manøvrering over framhevelsen av kongens illegitime halvbror Geoffrey til bispesetet York, noe Walter først hadde motsatt seg. Katedralkapitelet valgt Walter kort tid før Geoffreys forfremmelse, og for en kort tid appellerte Walter til Roma. Hans egen bispesete var enten en belønning eller en bestikkelse for at Walter trakk tilbake sine innvendinger for Geoffreys framhevelse. Geoffrey ble valgt til biskop av York delvis på grunn av kong Henriks ønske på dødsleiet, og delvis for å plassere halvbroren i kirken slik at han ikke kunne bli et kongesemne for Englands trone. Kort tide etter at han var utnevnt fulgte Walter kongen på det tredje korstoget, og dro iføre for kongen direkte fra Marseille til Det hellige land i en gruppe reisende som også omfattet Baldwin av Exeter, erkebiskop av Canterbury, og Ranulf de Glanvill. De reisende forlot Marseille i august 1190 og kom fram to måneder senere. Mens han var på korstoget ble han rost av de andre og han fungerte som Rikards første forhandler med Saladin for en fredsavtale. Etter at avtalen ble inngått var Walter i den første gruppen av pilegrimer som reiste til Jerusalem og Saladin underholdt Walter mens han oppholdt seg i den hellige byen. Han klarte å trekke ut et løfte fra Saladin at en liten gruppe vestlige geistlige skulle få tillatelse til å bli igjen i byen for å utføre religiøse tjenester. Walter ledet deretter den engelske hæren tilbake til England etter at Rikard selv dro fra Midtøsten, men på Sicilia fikk han høre at kongen var blitt arrestert og holdt fanget i Tyskland. Sammen med William av Sainte-Mère-Eglise var Walter blant de første av Rikards undersåtter som fant kongen i Ochsenfurt hvor han på det tidspunktet ble holdt innesperret. I april 1193 kom han selv tilbake til England for å skaffe penger for å løse kongen ut. Rikard skrev til sin mor, dronning Eleanora av Aquitaine, at Walter skulle bli valgt for erkebispesetet Canterbury, noe som også skjedde. Han ble valgt til erkebiskop uten samråd med biskopene, som normalt krevde retten til å avgjøre den nye erkebiskopen. Han mottok sitt pallium, symbolet på sin autoritet, og ble innviet ved Canterbury den 7. november 1193, og ble gjort til justiciar antagelig den 25. desember 1193. Hvilket betydde at han nest etter kongen besatt de to øverste posisjonene i England, både i regjeringen og i kirken. Justiciar. Etter at Rikard ble løslatt tilbrakte han liten tid i England, men konsentrerte seg om krigen med kong Filip II August av Frankrike som hadde begynt med den franske kongens forsøk på å overta Rikards besittelser på kontinentet. Walter ble i England og skaffet penger for kongens krigføring, og lede administreringen av kongedømmet. Den pågående krigføringen tvang Walter til å finne nye måter å skaffe penger. Historikeren Doris Stenton har skrevet at de finansielle nedtegnelsene («Pipe Rolls»/«Rørrullene») i løpet av Walters tid som justiciar «gir inntrykket av et land som ble beskattet til yttergrensene». Walter var også ansvarlig i å velge kongelige dommere, og mange av hans valg var knyttet til eller hadde tidligere arbeidet sammen med erkebiskopen i den kongelige administrasjonen. På grunn av Rikards fravær var Walter i stand til å utøve mer autoritet som justiciar enn noen av hans forgjengere. Alt hva Walter trengte å gjøre for å holde Rikards økonomiske behov dekket. Kombinert med Walters posisjon som erkebiskop satt Walter med større makt i England enn noen annen siden dagene til Lanfranc. En av Walters første handlinger som justiciar var i februar 1194 da han overså en føydal dom over Johan av England. Etter at Rikard var satt fri hadde Johan hatt til hensikt å starte et opprør og hadde forberedt sine festninger på forsvar. Hans brev som ga ordre om forberedelsene ble snappet opp og Johan ble fratatt sine besittelser. Da Johan ikke viste noen tegn på underkastelse innkalte Walter et eklektisk møte i Westminster for å bannlyse Johan om han ikke underkastet seg. Da kongens halvbror fortsatt nektet ble han følgelig lyst i interdikt. For å beseire opprøret måtte Walter selv ta ledelsen av beleiringen av festningen Marlborough Castle. Han ansatte sin bror Theobald til å lede en tilsvarende hærtokt i Lancaster, og belønnet ham med posisjonen som sheriff av Lancaster. Sluttligen gjorde Johan fred med Rikard, og han fikk igjen fornyet sin gunst, skjønt han fikk ikke tilbake sin besittelser før på slutten av 1195. Walters fremste administrative grep var hans instruksjoner til de omreisende dommerne i 1194 og 1198, hans forordninger av 1195, et forsøk på å bedre rettsvesenet i kongedømmet, og hans plan av 1198 for en bedømmelse av landskatt. I 1194 ble domstolene beordret til å sikre valget av fire kronbetjenter ved hvert lokalrett. Kronbetjentene skulle registrere kongelige rettssaker som tidligere hadde vært sheriffens ansvarsområde. Juryene ble valgt av en komite av fire riddere som også ble valgt av lokalretten. Denne introduksjonen av kronbetjenter og konstabler førte sluttligen til en endring i sheriffens rolle, og minsket deres viktighet i den kongelige administrasjonen. Selv om Walter sannsynligvis ikke deltok i beslutningen i å opprette en egen finansminister for innsamlingen av Rikards løsepenger utpekte Walter 2 «escheatorere» (se "Hjemfall"), eller voktere av de riktige beløp: Hugh Bardulf i nordlige England, og William av Sainte-Mère-Eglise i sørlige England. Det var uansett i løpet av hans tid som justiciar at den juridiske rollen til «exchequer» (skattkammeret) ble utskilt fra de rent finansielle aspektene. Han arbeidet også for å innføre en orden i pengelåningen av jødiske pengeutlånere, og organiserte et system hvor de kongelige embetsmenn arbeidet for å motarbeide svindel fra begge sider i denne forretningen. Walter var også sannsynligvis den som innførte systemet med å beholde en arkivert kopi av alle charter, brev, patentbrev og bøter eller nedtegnelser av alle inngåtte avtaler som ble gjort ved de kongelige hoff, rettssaler og i kanselliet. Den aller første skriftlige avtalen er påtegnet utsagnet «Dette er den første håndskrift som ble gjort i kongens hoff i form av tre håndskrifter, i henhold til ordre av hans nåde av Canterbury og andre av kongens baroner, sluttligen ved dette kan en nedtegnelse bli gjort som blir sendt til kassereren for å bli plassert i skattkammeret». I 1195 utsendte Walter en forordning hvor fire riddere ble utpekt i hvert hundre for å fungere som voktere av freden, en forløper til kontoret med fredsdommer. Hans bruk av riddere, som opptrer for første gang i det politiske liv, er det første tegn på framveksten av en samfunnsklasse som enten som medlemmer av parlamentet eller lovgivningen, ble senere støttespillere for den engelske regjeringen. I 1198 krevde Walter en carucage, eller plogskatt, på fem shillinger for hvert plogland under kultivering. Imidlertid på grunn av de vanskeligheter som kom fra denne bedømmingen av skatten fikk justiciaren til å beordre dem om bli gjort av en edsvoren jury i hvert hundre. Det er sannsynlig at jurymedlemmene ble valgt. I utenlandske saker forhandlet Walter med Skottland i 1195 og med Wales i 1197. Forhandlingene med Skottland var over skottenes krav på Northumbria eller nordlige England som helhet. Forhandlingene brøt sammen, men forholdene mellom de to nasjonene forble gode i løpet av resten av Rikards regime. Samtalene med Wales begynte etter at de engelske herrene Roger Mortimer og William de Briouze ekspanderte inn walisisk områder i 1195, noe som førte til bekymringer at den walisiske kongen Rhys ap Gruffydd kunne angripe over grensen. I 1196 slo Walter ned et folkelig opprør i London ledet av William Fitz Osbern. Fitz Osbern var en folketaler som utnyttet misnøyen til fattige i London mot de høye skattene. Hans talegaver førte til opptøyer i London, og han ble grepet og hengt på ordre av Walter. Kirkelig affærer og oppsigelse. Walter holdt et pavelig legat fra pave Celestin III fra 1195 til 1198, noe som gjorde det mulig for ham å fungere med pavens autoritet innenfor den engelske kirke. Han undersøkte aktivt geistlige tjenesteforseelser, og avsatte flere abbeder, blant annet Robert fra klosteret Thorney Abbey i 1195 og en abbed av St Mary's i provinsen til erkebiksopen av York. Ved klosterkatedralen i Worcester disiplinerte han munkene en gang mellom Herny de Sullys død og valget av John av Coutances, noe som var hans rett som erkebiskop av provinsen. I hans eget bispedømme ga han tillatelse til markeder til byer og ga tillatelse til å prege mynter i Shrewsbury, og arbeidet for skaffe tilbake landområder og gods som erkebispesetet hadde mistet. Han startet på nytt opplegget til sin forgjenger, Baldwin av Exeter, om å grunnlegge en kirke i Canterbury som skulle være bemannet med verdslige og ikke munker. Han lovte at den nye grunnleggelsens kanniker ikke skulle få tillatelse til å stemme i valg av erkebiskop og heller ikke ville graven til helgenen Thomas Becket bli flyttet dit. Munkene ved katedralkapittelet var likevel mistenksom og henvendte seg direkte til paven. Striden fra Baldwins tid flammet opp igjen da paven støttet munkene og kongen støttet sin erkebiskop. Sluttligen bestemte paven for munkenes sak og beordret Walter til å ødelegge hva som var blitt bygget. Erkebiskopen holdt eklektiske råd, inkludert ett i York i 1195 som bestemte ved lov at de geistlige skulle samle deres tiende i fulle, «uten noen reduksjon». Et annet kirkemøte ble holdt i London i 1200 for ved lov å bestemme størrelsen og ordningen med de geistliges inntekter, og bestemte også at prestene, når da sa messen, skulle talte klart og ikke tale for raskt eller for sakte. På anmodningen fra pavedømmet innhentet Walter også opplysninger om helliggjøringen av Gilbert av Sempringham og Wulfstan av Worcester. Han nektet å gi sitt samtykke til valget av Gerald av Wales som biskop av St David's i Wales og satte seg imot anstrengelsene til Gerald og andre til å få opphevet St David's til et erkebispesete. I den siste del av Rikards regime økte presset mot Walter. Konflikter mellom hans kirkelige plikter og hans plikter i regjeringen gjorde ham til et mål for kritikk fra begge sider. En strid i desember 1197 over Rikards krav at magnatene i England skulle framskaffe 300 riddere for militærtjeneste i Frankrike førte til fornyet surmuling blant både prestene og baronene. I tillegg var Rikard misfornøyd med resultatet av carucage i 1198, og Walter ba om å få forlate sin post den 11. juli 1198. Walter må ha gått av frivillig da han hadde snakket om å fratre sine verdslige plikter siden 1194. En del middelalderkilder hevder likevel at han ble presset fra sin posisjon av kongen. Under kong Johan. I henhold til biografien "Livet til William Marshal", som dateres til kort tid etter 1219, da ordet nådde William Marshal, en av de rikeste og mest innflytelsesrike baroner, at Rikard var død, konsulterte han med Walter og diskuterte hvem de skulle støtte som den neste kongen. Marshals valg var Johan av England, Rikards yngste bror, men Walter hadde i førstningen lent seg mot Johans unge nevø Arthur I av Bretagne. Da Marshal insisterte på Johan som var en voksen har forfatteren av "Livet til William Marshal" latt Walter svare «‘Så la det bli slik’, sa erkebiskopen, ‘men merk mine ord, Marshal, du vil aldri angre noe i ditt liv som dette’». Dette er ganske sikkert en retrospektiv kommentar som har blitt plassert i biografien, basert på Johans senere handlinger. Straks Johan visste at han støtte fra Hubert Walter og William Marshal sendte han Walter av sted til England for å kreve at alle fri menn ga sin troskapsed til den nye kongen. Den 27. mai 1199 kronet Walter den nye kongen, noe som var erkebiskopen av Canterburys rett. På sin kroningsdag utpekte kongen Walter til kansler. Historikeren og forfatteren av en biografi om Johan av England, W. L. Warren, sier om Walter at «Ingen levende hadde et bedre grep om forviklingene i den kongelige regjering, og selv i sin gamle år var hans sinn smidig og fruktbar til å hanskes med nye problemer». En av Walters første forslag var å senke avgiftene for å få et charter bekreftet, fra 9 pund og fem shilling til 18 shilling og fire pence. I følge med dette grepet var kravet om at intet charter ville bli akseptert i en konges rettssal uten å ha blitt bekreftet av kong Johan. Ikke bare reduserte dette forfalskninger, det førte også til etableringen av «charter-rullene», en administrativ kopi av alle dokumenter og forordninger som ble utgitt og bekreftet av regjeringen. I sitt forhold til andre tjenestemenn arbeidet Walter tett med justiciar Geoffrey Fitz Peter i innsamlingen av skatt, og begge menn dro til Wales i 1203 på en diplomatisk misjon. En annen felles handling angikk en skatt på en syvendedel av flyttbare eiendom samlet inn fra både verdslige som geistlige personer. Middelalderkrønikeforfatteren Roger av Wendover sa at kongen «hadde erkebiskop Hubert av Canterbury til fungere for ham i saker om kirkeeiendom, Geoffrey fitz-Peter i saker av verdslig eiendom, og disse sparte ingen i å utføre deres ordre». Walter var også ansvarlig for å oppbevare kopier av andre kongelige brev i "Close Roll" og "Patent Rolls". Sistnevnte nedtegnet brev som var utsendt i «patenter», eller åpent og ikke forseilet, og Close Roll nedtegnet brev som var forseglet, eller som «lukkede brev». De ulike rullene er bevart fra 1199 for Charter Roll, 1201 for Patent Roll, og 1204 for Close Roll. Walter fortsatte å komme med nyvinninger også i lokalstyringen, som den tidligste nedtegnelsen av kronfogdens ruller, eller fylkesnedtegnelsene, som ble benyttet for kryssjekke muntlige bevitnelser i fylkenes rettsaler fra 1202 og 1203 under Walters kanslertid. I 1201 dro Walter på en diplomatisk misjon til kong Filip II August av Frankrike som ikke var vellykket, og i 1202 kom han tilbake til England som regent da Johan reiste utenlands. I april 1204 dro Walter tilbake til Frankrike sammen John de Gray, biskop av Norwich, Eustace, biskop av Ely, William Marshal, og Robert de Beaumont, jarlen av Leicester, for å søke fred med den franske kongen. Filip II August insisterte at Johan overleverte Arthur av Bretagne, Arthurs søster Eleanora, og frasa seg alle sine besittelser i Frankrike før det kunne bli fred. Dette nektet Johan å gå med på, og diplomatene reiste tilbake til England kort tid før den franske kongen erobret Normandie. Foruten Walters diplomatiske oppdrag ga kongen ham varetekten av festningen Rochester Castle den 20. juli 1202, men da Walter allerede bokførte skatt og avgifter for byen Rochester til skattekisten i 1200 er det mulig at han holdt festningen før 1202. Kong Johan ga erkebiskopen også retten til å prege mynter, en tillatelse Walter holdt til sin død i 1205. Under Johan fortsatte Walter å være aktiv i kirkesaker, og i september 1200 ble det holdt et provinsielt kirkemøte i London. Dette møtet handlet om et antall emner, blant spørsmål knyttet til Skriften, finans, og prestenes plikter. Møtet støttet seg på andre kirkemøter, blant annet Det tredje lateranmøtet av 1179. Walter var også talsmann hos pave Innocent III i 1200, meglet mellom kongen og paven i spørsmålet over en strid om cistercienserordenen. Det var i samme år som kirken nedtegnet at erkebispesetet Canterbury begynte å bli nedtegnet og oppbevart, skjønt etter Walters død i 1205 ble nedtegnelsene mer sparsommelig fram til 1300-tallet. Død og ettermæle. Hubert Walter døde den 13. juli 1205 etter en lengre sykdomstid som sørget for at han kom til en forsoning med sine munker. Middelalderkrønikeforfatteren Ralph av Coggeshall fortalte at hans død tok fire dager, og skrev at han ga messedrakt, juveler og alterutsmykninger til sine munker, men alt dette ble konfiskert av kong Johan etter at Walter var død. Han ble gravlagt i Treenighetskapellet i Canterburykatedralen ved siden av Thomas Becket og hvor hans grav fortsatt kan bli sett. Denne graven kan ha blitt bygget av håndverkeren som kalles for William Engelskmannen, og som også designet kapellet. Graven dekker et synlig sted i kapellet og Walter var den første erkebiskop som ble gravlagt her siden 1170-tallet da alle gravene, unntatt Beckets, ble flyttet for å gi større oppmerksomhet til Beckets helligdom. Hubert Walter forble den eneste geistlige som ble gravlagt her inntil 1300-tallet. Tittelen «Øverste av hele England» som har blitt brukt av erkebiskopene av Canterbury dateres til Walters tid. Kronikøren Matthew Paris gjenfortalte historien om at da kong Johan hørte om Walters død skal kongen ha sagt: «Nå for første gang er jeg konge av England!». Denne historien, hvor underholdende den enn er, er apokryptisk. Mer sikker er fortellingen som en annen krønikeforfatter, Roger av Wendover, har fortalt om Walters juleforberedelser i 1200. Roger forteller at Walter delte ut klær til de som var til stede ved julefesten, noe som gjorde kong Johan rasende. Roger sier at Walter «ønsket å plassere seg selv "a par" med kongen». Som Becket var Walter ikke en hellig mann, skjønt han var, slik John Gillingham, historikeren og biografen til Rikard I av England, sier, «en av de mest framstående regjeringsministre i engelsk historie». Den hellige Hugh av Lincoln, en samtidig, er sagt å ha bedt om tilgivelse fra Gud for ikke å ha irettesatt Walter så ofte som han sannsynligvis burde ha gjort. Moderne historikere tenerer til ikke å dele det eldre synet at Walter var den drivende kraft bak de administrative endringene under Rikards regime, at Rikard var uinteressert i regjeringen, og at han etterlot alle avgjørelser til sine ministre, særlig Longchamp og Walter. Forskningen til James Holt og andre har vist at Rikard var meget involvert i regjeringsbeslutninger, og at det var mer av et partnerskap mellom kongen og hans ministre. Walter var derimot meget nyskapende i sin holdning til regjeringen. Walter fortsatte å nyte støtte fra Rikards bror Johan, og det var i løpet av Johans regime at et antall av Walters administrative reformer skjedde, skjønt hvor mye kongelig drivkraft som lå bak nyvinningene er ukjent, gitt Johans interesse for regjering og administrasjon. Walter var også offer for vitser for hans mangel på lærdhet, og ble siktemålet for en rekke lumske fortellinger fra pennen til Gerald av Wales, en uvenn av erkebiskopen. Selv Walters støttespillere kunne bare uttale at han var «moderat skrivekyndig». Walters mangel på lærdhet skaffet ham hån, særlig fra Gerald av Wales, men Walter ansatte en rekke lovkyndige i sin husholdning og ansatte også arkitekten Elias av Dereham som var en av Walters testamentfullbyrdere. Elias har tradisjonelt blitt kreditert som arkitekten av Salisburykatedralen etter Walters død. En annen lærd som var ansatt av Walter var Peter av Blois, som tjente både Walter og hans etterfølger som en sekretær i latin. Andre ansatte var de lovkyndige, utdannet ved Bologna, i kirkerett. Vi vet lite om Walters framtoning, skjønt han ble beskrevet av Gerald av Wales som høy og av godt utseende. Gerald priste også hans intelligens og dyktighet. W. L. Warren har fremmet teorien at enten Walter eller Geoffrey Fitz Peter, og ikke Ranulf Glanvill, var forfatteren av "Tractatus de legibus et consuetudinibus regni Angliæ", en juridisk avhandling om engelskmennenes lover og konstitusjoner. Chrimes er enig at Glanvill sannsynligvis ikke var forfatteren, og mener at Walter er en bedre kandidat, skjønt han kan ikke være sikker. Om Walter virkelig var forfatteren har komponert det som Chrimes har karakterisert som en «stort litterært minneverk over Henrik IIs regjering». Ingen av Walters to biografer fra moderne tid tror at Walter var forfatteren, og historikeren Ralph Turner er enig i denne vurderingen. Historikeren Michael Clanchy sier om Hubert Walter at «spredningen av dokumenter var et europeisk og vedvarende fenomen, skjønt om det skal bli assosiert i England til en mann, ville denne mannen være Hubert Walter». Fryktens sommer. "Fryktens sommer" (originaltittel: "I Know What You Did Last Summer") er en amerikansk skrekkfilm/slasherfilm fra 1997 med Sarah Michelle Gellar, Ryan Phillippe, Freddie Prinze jr. og Jennifer Love Hewitt i hovedrollene. Regi er ved Jim Gillespie mens manuset er ved Kevin Williamson (som også hadde manus på "Skrik"). Manus er basert på Lois Duncans bok "I Know What You Did Last Summer" (1973). Filmen har fått to oppfølgere: "Fryktens sommer 2" (1998) og "I'll Always Know What You Did Last Summer" (2006), hvorpå sistnevnt ble lansert direkte på video. "Frykten sommer" er en av flere filmer fra 1990-tallet som var inspirert av suksessen til Wes Cravens berømte slasherfilm "Skrik", fra 1996. Den fikk forholdsvis lunken mottakelse av filmanmelderne, men ble en ganske stor publikumssuksess på amerikanske kinoer. Den gjorde det også brukbart utenfor USA. Jennifer Love Hewitt og Sarah Michelle Gellar ble tildelt hver sin Blockbuster Entertainment Award. Handling. De fire vennene Julie, Helen, Ray og Barry feirer at de er ferdig på High School. På vei hjem fra feiringen kjører de ruspåvirkede ungdommene på en skikkelse som dukker opp fra intet på den øde landeveien. Ungdommene stanser bilen i håp om at det bare var et dyr de traff, men får panikk da de finner et livløst menneske. Da en annen jevnaldrende bekjent, Max, kommer kjørende mot dem, gjemmer de den tilsynelatende livløse kroppen i veikanten. Etter at faren er over enes de om å dumpe kroppen i sjøen og sverger taushet for å skjule sin forbrytelse. Men da de er i ferd med å dumpe ham fra kaia våkner mannen til live og tar tak i den ene av ungdommene. Det oppstår panikk, men etter noen tumulter klarer ungdommene å velte ham i sjøen. Sommeren etter, etter sitt første år på Collage, drar Julie tilbake til den lille fiskerlandsbyen på ferie. Julie er en nervebunt. Forrige sommers hendelse har satt dype spor, og studiene har gått dårlig. Etter kort tid mottar hun mystisk brev hvor det står «Jeg vet hva dere gjorde sist sommer». Julie blir urolig og kontakter de andre i håp om å få klarhet. Det oppstår usikkerhet blant dem om hvorvidt det er noen som bare tuller med dem – eller om brevet er skrevet av noen som var vitne til deres udåd. Barry mistenker at det er Max som står bak brevet og oppsøker ham derfor på fiskeriet der han jobber for å advare ham mot konsekvensene. Men like etter blir Max drept av en mystisk mann med kjøttkrok, og senere på kvelden blir Barry hardt skadd da den samme morderen forsøker å drepe ham med hans egen bil. Det blir klart for de andre at noen er ute etter dem. Ikke for å få dem arrestert og stilt for retten, men for å drepe dem. De tre gjenværende begynner så å finne ut mere om fiskeren de kjørte på og oppdager at han hadde drept sin venninne to år før ulykken – og at drapet skjedde på eksakt samme sted som påkjørselen. Etter flere sjokkerende opplevelser begynner imidlertid noen av dem å nøste trådene sammen og innser etterhvert at drapsmannen er en annen en den de i utgangspunktet trodde. Anmelderne og publikum. "Fryktens sommer" fikk lunken mottakelse av anmelderne og har bare oppnådd 37% på Rotten Tomatoes (2012) og 52% på Metacritic. Den kjente filmanmelderen Roger Ebert var blant dem som gav den dårligst kritikk, mens publikasjoner som "Variety" og "Washington Post" var blant de mest positive. "The New York Times, Newsweek" og "USA Today" var blandet i sin omtale. Til tross for lunken mottakelse fra filmanmelderne ble "Fryktens sommer" en forholdsvis stor publikumssuksess på amerikanske kinoer og en moderat suksess utenfor USA. Den innbrakte over $72 millioner på kinoer i USA og $53 millioner utenfor, og endte dermed opp på en total på over $125 millioner. Filmen havnet på en 20-plass over de mest innbringende filmene i USA for 1997 og på en 33-plass globalt. Den innbrakte ca $48 millioner mindre enn det "Skrik" gjorde året før (Globalt). I Norge. Filmen ble satt opp på norske kinoer i januar 1998. "VGs" anmelder gav den terningkast fire med begrunnelsen at den var effektiv, men også klisjépreget. Anmelderen mente videre at dette måtte være «drømmefilmen» for unge mennesker som elsker skrekk. "Dagbladets" anmelder var langt mer negativ og gav den terningkast to. Anmelderen mente det var for mange logiske brister, uten spesielt godt spill og uten originaliteten til "Skrik". Anmelderen gav imidlertid ros for filmens fotografering og mente det var der styrken lå. Ciise Aden Abshir. Ciise Aden Abshir (født 1. juni 1986) er en fotballspiller fra Somalia. Ciise kom som flyktning fra Somalia til Norge i 2006, og bodde en stund på Skedsmo asylmottak. Jon Grimsby, operativ leder ved asylmottaket, og hans stab ble gjort oppmerksomme på at Ciise hadde spilt fotball i sitt hjemland og formidlet dette videre til Lillestrøm Sportsklubb. Etter om lag ett år med kamper for LSK2 skrev Ciise Aden Abshir proff-kontrakt med Lillestrøm SK 29. oktober 2007, men fikk ingen kamper for A-laget. Han signerte en toårskontrakt med Eidsvold Turn 19. februar 2009. Ciise har tidligere spilt for Elman FC fra Somalia, Simba SC fra Tanzania og Pietà Hotspurs fra Malta. Abshir har 24 U-21 landskamper og 13 mål for Somalia. Han debuterte på A-landslaget med å score vinnermålet, da slo 1–0 i CECAFA-turneringen 3. januar 2009. Gjertrud Rasch. Gjertrud (Giertrud) Rasch (født 1673 på Kveøya i Kvæfjord, død 21. desember 1735 på Grønland) var en norsk prestekone som reiste sammen med ektemannen Hans Egede som de første misjonærene til Grønland. Familie og oppvekst. Gjertrud Rasch var datter av Kvæfjords bondelensmann Niels Nielsen Rasch, som drev den viktige gården Vebostad og jektefart derfra. I oppveksten må hun derfor ha vært vitne til både hekseridommen over Johanne Nilsdatter og til konflikten mellom faren og den selvoppnevnte bondelensmannen Anders Jensen Fjeresløv, en konflikt som førte til både håndgemeng og store bøter for Niels Rasch. Familien hadde tilknytning til fogd Poul Hansen Egede i Harstad, og fogdens sønn Hans Egede gikk i prestelære hos sogneprest Peder Hind, som var hans onkel, i Kvæfjord. Etter at Poul Egede døde i gjeld i 1706 ble alliansen mellom familiene enda viktigere, og Gjertrud og Hans Egede giftet seg da hun var 34 år gammel og han var 21. Prestekone i Vågan. Hans Egede fikk et prestekall i Vågan, hvor ekteskapet med Gjertrud brøt tradisjonen om at den nye presten skulle gifte seg med presteenka. Tida i Vågan gikk med til forberedelser til ektemannens misjonskall om å reise til Grønland. Reisen ble muliggjort blant annet med hjelp fra Gjertruds bror Niels Rasch, som drev handelsfart og fangst. Selv om Gjertrud fra først ikke ønsket at familien med fire små barn skulle legge ut på reisen, var hun den som senere støttet ektemannen da han var motløs, og hun hadde stor lit til Gud. Grønland. I 1718 reiste Hans og Gjertrud Egede til Bergen, og i 1721 videre til Grønland, hvor de ikke møtte etterkommere etter norrøne bosettere, som ventet, men begynte å misjonere blant inuittene. Forholdene var vanskelige, på den danske kolonien som de grunnla måtte det rasjoneres strengt. Til å begynne med bodde familien Egede i en jordgamme. Kontakten med Europa og Danmark førte til en stor koppeepidemi. I denne nøden viste Gjertrud en stor godhet og omsorg for inuittene. Denne omsorgen har gjort at hun og ektemannen blir satt pris på i Grønlands historie selv om kolonialiseringen også hadde negative sider – deriblant koppeepidemien. Gjertrud Rasch døde utmattet på Grønland 21. desember 1735, og ble gravlagt fra Nicolaikirken i København 5. oktober 1736. I 1946 eller 1947 ble det reist en minnestein på hjemgården Vebostad. Senter for IKT i utdanningen. Senter for IKT i utdanningen er et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Senteret har som formål å bidra til at bruken av IKT i skolen bedrer kvaliteten på undervisningen og at IKT-bruk fører til økt læringsutbytte. Hovedmålgrupper for senteret er barnehage, grunnskole og videregående opplæring, i tillegg til førskolelærer- og lærerutdanningen. Senteret er lokalisert til Oslo og Tromsø, med hovedkontor i Tromsø. Senteret har ca. 30 ansatte i Oslo og ca. 20 i Tromsø. Oppgaver. Senter for IKT i utdanningen har ansvar for å legge til rette for at identitetsforvaltningssystemet FEIDE blir innført og tatt i bruk i norsk skole. Senteret drifter og videreutvikler nettstedet utdanning.no, som gir informasjon om yrkes- og utdannignsvalg rettet mot elever, lærere og skolerådgivere. Sammen med Sametinget har senteret utviklet nettstedet ovttas.no som samler samiske læremidler Senteret utfører forsknings- og kartleggingsoppgaver om bruk av IKT i skole og barnehage, hvorav den største er den kvantitative undersøkelsen "Monitor" som annethvert år siden 2003 har undersøkt IKT-bruken i norsk skole. Senteret har redaktøransvar for det IKT-pedagogiske forskningstidsskriftet "Nordic Journal of Digital Literacy". I samarbeid med andre fagmiljø informerer senteret om juridiske problemstillinger knyttet til IKT-i skolen knyttet til personvern, opphavsrett, identitetsforvaltning og bruk av skytjenester i utdaningssektoren Senteret har innredet et høyteknologisk læringslaboratorium kalt «Rom for læring» som lånes ut gratis til klasser som vil teste ut læringsopplegg. Historikk. Senter for IKT i utdanningen ble opprettet 1. januar 2010. Senteret er en sammenslåing av organisasjonene utdanning.no, ITU, UNINETT ABC. Dessuten inngår noen oppgaver som tidligere ble utført av Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Senteret ble foreslått gjennom stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) "Kvalitet i skolen". Den første direktøren for senteret var Sylvi Barman-Jenssen. I mai 2011 kunngjorde hun at hun trakk seg fra 1. juni 2011. Fra våren 2012 tiltrådte Trond Ingebretsen som ny direktør. Hay-Herran-traktaten. Mannen bak egget, karikatur over tilblivelsen av den nye staten Panama Hay-Herran-traktaten var en traktat undertegnet 22. januar 1903 mellom USAs utenriksminister John M. Hay og Colombias Chargé d'affaires i Washington D.C, Tomás Herrán. Dersom traktaten hadde blitt ratifisert av de to land hadde den gitt USA en evigvarende leieavtale for en 10 kilometer (6 mile) bred landstripe gjennom Panama, som på det tidspunkt fremdeles var en del av Colombia. USA skulle betale 10 millioner dollar i en engangssum og en årlig leie på 250 000 dolllar. Avtalen ble ratifisert av USAs senat den 14. mars 1903, men ble ikke ratifisert av Colombias senat og trådte derfor aldri i kraft. I ettertid har det blitt antatt at avtalen ikke ble ratifisert fordi Tomás Herrán fremforhandlet avtalen uten nødvendig oversikt over Colombias innenrikspolitiske situasjon. Det har også blitt nevnt at mange Colombianske politikere anså pengesummen avtalen gav som for lav, spesielt siden USA hadde vist seg villig til å betale 40 millioner dollar for kanalselskapet. USAs regjering var ikke villig til å reforhandle avtalen eller endre pengesummen og gav snart sin politiske og militære støtte til et planlagt opprør i Panama, som ledet til provinsens uavhengighet og til byggingen av Panamakanalen. Kongsfoss kraftverk. Kongsfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Åmot i Modum kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 2004, og utnytter et fall på 15 meter i Kongsfossen i Simoa. Kraftverket driftes av Midt Nett Buskerud AS og eies av Modum Kraftproduksjon KF som er 100% eid av Modum kommune. Alt i 1920 ble det bygget en kraftstasjon ved Kongsfoss. Denne utnyttet bare en mindre del av fossens potensial. Kraftverket havarerte i 1986 og var ute av drift til 1989. I 1991 ble den ombygde kraftstasjonen kjøpt av Modum kommune. Da aggregatet fikk en større skade i 2001 ble det besluttet å bygge en ny kraftstasjon isteden for å reparere den gamle. Litteraturåret 1950. Litteraturåret 1950 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1950. Askimpartiet. Askimpartiet er et lokalt politisk parti i Askim stiftet 4. mai 1999. Partiets leder er Joar Kløverud. Fakultet for arkitektur og billedkunst. Fakultet for arkitektur og billedkunst er tilknyttet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og er alene i Norge om å gi universitetsutdanning innenfor arkitektur og billedkunst. Foruten å tilby femårig masterutdanning i arkitektur og bachelor-/masterutdanning i billedkunst, har fakultetet masterutdanninger innenfor fagfeltene fysisk planlegging, eiendomsutvikling og -forvaltning, byøkologisk planlegging, samt en erfaringsbasert videreutdanning i eiendomsutvikling og -forvaltning. Fakultetet er i dag lokalisert i Sentralblokk I på Gløshaugen, mens Kunstakademiet er lokalisert på Nedre Elvehavn. Historikk. Før opprettelsen av Norges tekniske høgskole i 1910 var norske arkitekter henvist til å skaffe seg utdannelsen i utlandet. De fleste dro fremst til Tyskland, men opp mot århundreskiftet nittenhundre valgte flere arkitekter å utdanne seg i London og Glasgow, samt i Stockholm. Planer om en egen norsk arkitektlinje var med i de tidligste planene for opprettelse av en høyskole i Norge, noe som ble en realitet da NTH stod ferdig i september 1910. Opprinnelig hadde Arkitektavdelingen sine lokaler i Hovedbygget på Gløshaugen. I 1960 flyttet fakultetet inn i en av to ferdigstilte høyblokker på Gløshaugen – Sentralblokk I – hvor fakultetet siden da har hatt sitt tilholdssted med tegnesaler, bibliotek og instituttkontorer. Modellverkstedet er forøvrig lokalisert et annet sted på Gløshaugen, i første etasje i P15-bygget. Kunstskolen i Trondheim ble startet like etter den annen verdenskrig av lokale kunstnere som så behovet for en profesjonell kunstutdannelse i byen. I 1979 kom skolen inn i høyskolesystemet og fra 1987 ble skolen et statlig kunstakademi. Kunstakademiet i Trondheim ble fra 1996 innlemmet i Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet som en del av Fakultet for arkitektur og billedkunst. Enheter. Dagens fakultet er organisert rundt seks institutter. Institutt for billedkunst - Kunstakademiet i Trondheim. Hovedartikkel: Kunstakademiet i Trondheim Institutt for byforming og planlegging. Instituttets forskningsvirksomhet omfatter stedsutvikling inkludert den politisk-administrative prosessen, fysisk planlegging, med planlegging for en bærekraftig utvikling på oversikts- og detaljnivå, inkludert planlegging i utviklingsland, byforming, byfornyelse, tettsteds- og landskapsplanlegging, utvikling av planleggingsmetodikk og bruk av informasjonsteknologi (GIS). Institutt for byggekunst, form og farge. Instituttets faglige virksomhet består av arkitektonisk og kunstnerisk virksomhet og forskning. Historisk sett har instituttet hovedsakelig bestått av billedkunstnere og noen få arkitetker. Den store andelen billedkunstnere har bidratt til utviklingen av moderne billedkunst i Norge, samt preget arkitekturutdannelsen i Trondheim gjennom utvikling og anvendelse av estetisk teori. Institutt for byggekunst, historie og teknologi. Instituttet har som mål å bidra til utvikling av god, helhetlig og bærekraftig arkitektur gjennom undervisning innenfor to hovedområder innen arkitekturfaget: de tekniske og miljømessige aspektene ved utforming og bruk av bygninger, og bevaring og utvikling av eksisterende bygningsmiljøer hvor historie, kulturforståelse og vernefaglige aspekter vektlegges spesielt. Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning. Instituttets fagfelt er design og prosjektering av alle typer bygg og miljø, helt fra en idefase til et ferdig bygg. Hovedområdet er undervisning og forsking på relevante teorier og metoder relatert til designprosessen. I tillegg har instituttet ansvar for eiendomsutvikling og -forvaltning. Arkitektstudiet. Førsteårsstudenter ved arkitektstudiet bygger sin første oppgave i fullskala. Profesjonsstudiet i arkitektur varer i 5-5½ år, og leder frem til graden "Master i Arkitektur" (tidligere Sivilarkitekt). Studiet gir rett til medlemskap i Norske Arkitekters Landsforbund og yrkesbenevnelsen 'Arkitekt MNAL'. Antall studenter tatt opp ved fakultetet hvert år er ca. 75. Antall studenter ved arkitektstudiet er per i dag ca. 500 ("2008"). Til forskjell fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Bergen Arkitekt Skole kreves ingen opptaksprøve, derimot generell studiekompetanse og krav om fordypning i matematikk, samt grunnleggende fysikk. Studieforløpet er strukturert i tre bolker; grunnutdanning, videregående kurs og diplom (masteroppgave). Paviljon på Gløshaugen, bygget av førsteårsstudenter ved arkitektstudiet. Studentene må gjennom fagene Arkitektur 1-6 som tar for seg grunnleggende kunnskaper, bl.a. om rom, form, tegning- og fargelære, konstruktive uttrykk, detaljer, materialer, boligbygging, planlegging og kompleks prosjektering. Undervisningen i disse fagene er basert på læring ved øvingsoppgaver eller prosjektoppgaver. I tillegg må man gjennom obligatoriske fag som konstruksjonslære, bygningsfysikk, arkitektur- og planleggingshistorie. Her er undervisningsformen mer ordinære forelesninger, samt øvingsoppgaver. Camera Obscura, et prosjekt tegnet og bygget i 2006 av studenter ved det videregående faget "1-2-TRE". I de to siste årene har man mulighet til å velge blant videregående kurs som tilbys ved fakultetet, eller kurs ved andre fagmiljø ved NTNU som kan være relevant for utdanningen. Flere studenter velger også å dra på utveksling til skoler i utlandet i ett eller to semester. Sensur og utstilling foretas en gang hvert halvår. Utstillingen og presentasjon av diplomoppgavene er åpen for offentligheten. Billedkunststudiet. Prosjekt ved City Syd (Tiller, Trondheim) hvor både arkitekt- og kunststudener har samarbeidet om en løvetannskulptur i faget "Kunst i fellesskapets rom". Billedkunststudiet er delt i et Bachelorprogram (3 år) og et Masterprogram (2 år). Studiet samler de tradisjonelle teknikkene maleri, tegning, skulptur og grafikk med nye intermediateknikker. Utdanningen legger vekt på å utvikle kreativitet hos studentene og sette kunstneriske prosesser inn i en teoretisk sammenheng. Se også: Kunstakademiet i Trondheim Master i fysisk planlegging. Masterprogrammet er et tilbud til kandidater med bachelorgrad fra ulike utdanninger, for eksempel arealplanlegging, ingeniørfag, formingsfag, transportfag, samfunnsfag, kulturminne, naturforvaltning/økologi, økonomi, administrasjon, ledelse og pedagogikk. Masterprogrammet gir kompetanse innen planutforming, planprosess og planleggingsmetoder. Master i Eiendomsutvikling og -forvaltning. Studieretningen er tverrfaglig/multifakultær og tilbys i et samarbeid mellom Fakultet for arkitektur og billedkunst og Fakultet for ingenniørvitenskap og teknologi. Hovedfokus i studieprogrammet er utvikling og forvaltning av bygg, eiendommer og infrastruktur, og omfatter både organisatoriske, tekniske og økonomiske forhold. Det legges vekt på tverrfaglig arbeid, totalitet og livsløpsperspektiv knyttet til transformasjon av eksisterende byområder, tettsteder og enkeltbygninger. Master i Byøkologisk planlegging. Masterprogrammet er et tilbud til kandidater med ulik bakgrunn innen planlegging. Studiet er basert på tverrfaglig prosjektundervisning. Erfaringsbasert Master i Eiendomsutvikling og forvaltning. Studieretningen er den samme som Master i Eiendomsutvikling og -forvaltning. Forskjellen er at denne graden fortrinnsvis er for personer som har lignende bachelorgrad samt erfaring fra arbeidslivet. Utdanningen er på 3 år, og undervises på deltid. Studiemiljø. Hovedartikkel: Arkitektenes Linjeforening (ALF) Dyrbakk kraftverk. Dyrbak kraftstasjon er et vannkraftverk ved Tyrifjorden på Østmodum i Modum kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i gang 22. desember 1912 og i 1913 ble strømmen satt på til Ringerike Nikkelverk på Nakkerud. Den opprinnelige hensikten med å bygge Dyrbak-anlegget var først og fremst å skaffe elektrisitet til dette verket. Kraftverket ble fornyet i perioden 1995 – 1999, driftes av Midt Nett Buskerud AS og eies av Modum Kraftproduksjon KF som er 100% eid av Modum kommune. Sommertreff live. Sommertreff Live ble første gang arrangert i juni 2009. Sommertreff Live er en utvidelse av Vårtreffet til Sommertreff som siden 2004 har arrangert gatebiltreff på Arctic Circle Raceway på Mo i Rana. Sommertreff Live er den eneste "Bil og Musikkfestivalen" i Norge, og således unik i sitt slag. Sommertreff Live i 2009, hadde et publikum på mellom 10 500 og 12 000. Sommertreff Live 2009. Sommertreff Live 2009 ble avholdt 12.-14 juni. Elleve band spilte under festivalen, og hele fem var fra Nord-Norge. Sverre Hansen (fotballspiller). Sverre Hansen (født 23. juni 1913 i Larvik, død 22. august 1974 samme sted) var en norsk fotballspiller, kjent som en av bronselaget fra Sommer-OL 1936. Han fikk 15 kamper for Norges herrelandslag i fotball og scoret 7 ganger i perioden 1933-36. Hansen var fra Torstrand og spilte for IF Fram. Han var far til Arne Rolf Hansen, postbud og (som faren) ytre høyre i samme klubb. Energilandet. Energilandet er et innovasjonsprosjekt i Lillestrømområdet. Historien om å skape et unikt konsept innenfor energi, miljø og klima ble påbegynt ca 1. januar 2005 av. I løpet av 2008 ble arbeidet ytterligere konkretisert og det ble etablert en prosjektorganisasjon som skulle bringe dette videre. Blant deltagerne er, NORSAR, NILU, IFE, Sørum kommune, Skedsmo kommune,, Akershus Fylkeskommune og Akershus Energi AS. Mer enn 170 personer har vært med å gi Energilandet liv og innhold gjennom workshops, fokusgrupper, presentasjoner, idédugnader og lignende. Energilandet skal være et møte- og opplevelsessenter for mennesker som interesserer seg for fornybar energi, miljøvern og klimautfordringer. Målgruppen er ungdom og voksne, og på lengre sikt hele familien. Energilandet vil at prosjektene man trener på skal kunne bli realisert gjennom en nasjonal innsats mellom akademia, bedrifter, organisasjoner og det offentlige. Energilandet ligger på Rånåsfoss i Sørum kommune. Thomas Vermaelen. Thomas Vermaelen (født 14. november 1985 i Kapellen) er en belgisk midtstopper som spiller for Arsenal FC. Karriere. Vermaelen begynte karrieren hos den belgiske klubben Germinal Ekeren, som senere slo seg sammen med klubben Beerschot VAC og ble til Germinal Beerschot. Denne klubben fikk senere et tett samarbeid med Ajax Amsterdam, og i 2004 dro Vermaelen til Ajax. Han debuterte 15. februar 2004 mot FC Volendam fra start i en kamp Ajax til slutt vant 2-0. Sesongen ettet ble han utlånt til RKC Waalwijk. Fra 2007-sesongen spilte han fast som midtstopper og kaptein i Ajax-forsvaret. Denne sesongen gjorde han også sin debut for mot 1. mars 2006. 19. juni 2009 ble Vermaelen solgt fra Ajax til Arsenal, den engelske klubben betalte 12 millioner euro for spilleren, og er dermed en av Belgias dyreste spillere noensinne. I hans debut 15. august 2009 mot Everton FC scoret han i det 37. minutt etter et frispark fra Robin van Persie og sørget for 2-0, i kampen som endte 6-1 til Arsenal. Kittim. Kittim var i oldtiden betegnelsen på et folk som har blitt forbundet med det østlige Middelhavet. I 1. Mosebok omtales Kittim som en sønn av Javan, som var en sønn av Jafet. Josefus forbandt Kittim med Kypros. Fønikerne omtalte innbyggerne på Kypros som "Kitti", hvilket synes å støtte denne identifikasjonen. Noen mener at Kittim også kan ha omfattet mer enn bare Kypros. Ulike tradisjoner innen jødedommen har kommet med forskjellige spekulasjoner om hvem Kittim var. Javan. Javan var ifølge Bibelen en sønn av Jafet. Han omtales som stamfar til flere folk i Middelhavet. Navnet Javan ser siden ut til å ha blitt brukt om Hellas og grekerne. WorldWideWeb. WorldWideWeb var verdens første nettleser. Den ble utgitt 23. desember 1990 av den britiske forskeren Tim Berners-Lee, og kjørte på NeXTSTEP-plattformen. Navnet ble senere endret til Nexus for å unngå navneforveksling med World Wide Web. WorldWideWeb var det første programmet som ikke bare brukte den vanlige File Transfer Protocol men også Hypertext Transfer Protocol, som ble oppfunnet av Berners-Lee i 1989. Kildekoden ble utgitt i public domain i 1993. Noe av koden finnes fremdeles på Berners-Lees NeXTcube i CERN-museet, og har ikke blitt hentet ut på grunn av datamaskinens status som en historisk gjenstand. Fossen Bratte. Fossen Bratte (Brudesløret) er en foss i Eikedalselva nederst i Eikedalen i Samnanger kommune. Under den andre verdenskrig var dalen åsted for kampene ved Fossen Bratte. Det var en sperrestilling oppe i svingen på vegen der fossen kaster seg ut. Et ektepar, René Zephir Laigle (28 år) og Ginette Doux Laigle (24 år) var bryllupsreise da de kjørte utfor vegen 13. juli 1951. De kjørte ut øverst ved fossen og begge mistet livet. Hendelsen ga fossen tilnavnet «Brudesløret». Det er satt opp en minneplakett nede i dalen. Michael Milken. Michael Robert Milken (født 4. juli 1946) er en amerikansk finansmann. Milken revolusjonerte obligasjonsmarkedet mellom 1975 og 1987, ved å introdusere obligasjoner med høy kupongrente, såkalte high yield bonds eller junk bonds. Både Milken selv og meglerhuset han var ansatt i, Drexel Burnham Lambert, tjente svært godt på dette. På midten av 1980-tallet var dette selskapet det største meglerhuset i New York, hovedsakelig på grunn av Milkens obligasjonser. Milken bistod blant annet med finansiering av såkalte fiendtlige oppkjøp av selskaper. Carl Icahn og T Boone Pickens er to kjente investorer som gjennomførte store oppkjøp med bistand fra Milken og Drexel Burnham Lambert. Milken ble dømt for en rekke brudd på verdipapirhandelslovene i 1989. Colombias senat. Colombias senat (Spansk: Senado de la República de Colombia) er det øvre kammer i Colombias kongress. Colombias senat har 102 representanter. FLK «Willem Barendsz» (1931). FLK «Willem Barendsz» (I) var det første nederlandske flytende hvalkokeriet. Det ble benyttet på ni hvalfangstekspedisjoner mellom 1946 og 1955 i Sørishavet for selskapet Nederlandsche Maatschappij voor de Walvischvaart (NMW), et selskap kontrollert av skipsmeglerfirmaet Vinke & Co i Amsterdam. Skipet var opprinnelig et tankskip, bygget i 1931 under navnet «Pan Gothia» på 10 409 brt ved Götaverken. I 1945 kjøpte NMW skipet for å bygge det om til flytende hvalkokeri ved de nederlandske verftene Amsterdamsche Droogdok Maatschappij og Nederlandsche Dok en Scheepsbouw Maatschappij. Skipet ble utstyrt med opphalingsslipp, og etter ombyggingen var ny tonnasje 10 635 brt. «Willem Barendsz» (I) begynte fangst 17. desember 1946, og var tilbake i Amsterdam 21. mai 1947 etter første sesong. I 1951 bestilte selskapet et nytt hvalkokeri, og sesongen 1954/55 ble den siste for «Willem Barendsz» (I). Etter fullføringen av det nye skipet, FLK «Willem Barendsz» (II), ble det gamle skipet omdøpt «Bloemendael». Deretter ble hun fram til 1960 benyttet som transportskip for NMW. I juni 1960 ble skipet solgt til Nitto Hogei KK i Tokyo og omdøpt «Nitti Maru». I 1964 ble hun videresolgt til Nippon Suisan KK og omdøpt «Nichei Maru». I september 1966 ble hun sendt til Aioi for opphugging. FLK «Willem Barendsz» er oppkalt etter den frisisk-nederlandske sjøfareren og oppdageren Willem Barents (1549–1597). Hay-Bunau Varilla-traktaten. Hay-Bunau Varilla-traktaten var en avtale mellom USA og Panama og ble undertegnet 18. november 1903, to uker etter Panamas uavhengighet fra Colombia. Franskmannen Philippe Bunau-Varilla reiste til Washington D.C. og New York for å forhandle frem avtalen med flere representanter for USA, fremst av dem utenriksminister John Hay. De to mennene forhandlet frem vilkårene for salg av rettighetene til å bygge en kanal gjennom Panama og for en amerikanskkontrollert militær sone på begge sider av kanalen, den såkalte Panamakanalsonen. Philippe Bunau-Varilla undertegnet avtalen på vegne av Panama, det skulle senere bli et omstridt tema i forholdet mellom USA og Panama. Avtalen angav at USA hadde rett til å bygge en kanal gjennom Panama og eksklusive rettigheter til en 10 km bred sone, for dette fikk landet 10 millioner dollar i en engangssum og en årlig betaling på 250 000 dollar. Hay-Bunau Varilla-traktaten ble kritisert som ensidig i Panama og i 1964 førte misnøyen med avtalen til opptøyer. Den 9. januar 1964 brøt det ut voldsomme demonstrasjoner og etter tre dager var 22 panamanere og 4 amerikanske soldater drept, i Panama ble 9. januar kjent som martyrenes dag. Opptøyene bidro til at USA sa seg villig til nye forhandlinger om Panamakanalen og den 7. september 1977 ble Torrijos-Carter-traktatene undertegnet, hvor USA overgav kontrollen over Panamakanalen og kanalsonen ved utløpet av 1999. Litteraturåret 2006. Litteraturåret 2006 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2006. Naturbetong. Naturbetong er en metode for støping og bearbeiding av betong for å oppnå spesielle overflatevirkninger i fasader. Metoden ble utviklet av arkitekt Erling Viksjø (sammen med sivilingeniør Sverre Jystad) tidlig i 1950-årene og ble hans varemerke. En rekke bygninger av Viksjø er oppført med naturbetong, blant andre Regjeringskvartalets høyblokk (1955–58) og Y-blokken (1970), hovedkontorene til Norsk Hydro i Bygdøy Allé 2 (1960–63), Elkem, Middelthuns gate 27 (1960–65), Standard Telefon og Kabelfabrik, Østre Aker vei 33 (1968), alle i Oslo, og Bergen rådhus (1971–74), Støpemetoden innebærer at forskalingen først blir fylt med tilslag av forskjellige typer singel og grus, som oftest rundslipt elvegrus. Deretter blir sementmørtel presset inn i forskalingen til alle hulrom mellom tilslagsmaterialet er fylt. Etter at støpen har herdet tilstrekkelig lenge blir forskalingen fjernet, og betongen blir sandblåst til steinen kommer tydelig fram i overflaten. Metoden skiller seg dermed fra tradisjonell betongproduksjon, hvor tilslaget blandes inn sammen med sand og sement før den blir støpt ut. Antique (duo). Antique er en svensk og gresk duo. Duoen ble grunnlagt i Stockholm i Sverige. De var med i Eurovision Song Contest 2001 med sangen «Die For You». Sangen kom på 3.plass med 147 poeng. Sangen er både på gresk og på engelsk Junus-bek Jevkurov. Junus- bek Bamatgirejevitj Jevkurov (russisk: Юнус-бек Баматгиреевич Евкуров; født 23. juli 1963 i Tarskoje i Nord-Ossetia) er en russisk politiker. Han er den nåværende presidenten i Ingusjetia sør i Russland, oppnevnt av president Dmitrij Medvedev 30. oktober 2008. Neste dag stemte parlamentet over oppnevnelsen og Jevkurov ble innsatt som Ingusjetia tredje president. Han er soldat, fallskjermjeger og Helt av Den russiske føderasjon og har vært aktiv i flere konflikter der Russland spilte en nøkkelrolle, inkludert Kosovo (1999) og Tsjetsjenia. Den 22. juni 2009 ble Jevkurov utsatt for et attentat der han ble alvorlig såret, og tre av livvaktene hans ble drept. Hans yngre bror og fem andre livvakter ble såret. Thomson-Urrutia-traktaten. Thomson-Urrutia-traktaten var en internasjonal avtale mellom USA og Colombia og ble undertegnet den 20. april 1921. I avtalen forpliktet USA seg til å betale Colombia 25 millioner dollar mot at Colombia anerkjente Panama, som i 1903, med USAs støtte, hadde erklært uavhengighet fra Colombia. Avtalen gav også colombianere fri adgang til Panamakanalen. Litteraturåret 2005. Litteraturåret 2005 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2005. Big Bank Hank. Henry Jackson (født i 1956 i Bronx i New York), bedre kjent som Big Bank Hank, er en amerikansk rapper som er kjent for å ha vært medlem av rap gruppen The Sugarhill Gang. Big Syke. Tyruss Himes bedre kjent som Big Syke, er en amerikansk rapper som er kjent for å ha vært medlem av rap-gruppen Thug Life. Big Boi. Antwan André Patton (født 1. februar 1975), bedre kjent som Big Boi, er en amerikansk rapper som er kjent for å være medlem av duoen Outkast. Han ga ut sitt første soloalbum under eget navn 6. juli 2010, med '. Albumet fikk god kritikk, blant annet terningkast seks i "Aftenposten" og 9,2 av 10 hos Pitchfork. Big Boy. Gustavo Roy Díaz, bedre kjent som Big Boy, (født i Santurce, San Juan i Puerto Rico) er en puertorikansk reggaetonartist. Universidad Francisco Gavidia. Universidad Francisco Gavidia er et privat universitet i San Salvador i El Salvador. Universitetet ble grunnlagt 7. mars 1981. Rektor ved universitetet er Mario Antonio Ruiz Ramírez. Universitetet er oppkalt etter den salvadoranske forfatteren, journalisten og læreren Francisco Gavidia (1863–1955). Se også. Liste over universiteter i El Salvador Eksterne lenker. Francisco Gavidia Bobby Creekwater. Antoine Rogers, bedre kjent som Bobby Creekwater, er en amerikansk rapper fra Atlanta, Georgia som i 2005 signerte en platekontrakt med Eminems plateselskap, Shady Records. Han forlot plateselskapet i 2010, etter å ha gitt ut tre EP-er, samt deltatt på samlealbumet "Eminem Presents the Re-Up", sammen med blant annet Eminem, Nate Dogg og Akon. Borkenes skole. Borkenes skole er en offentlig grunnskole med 1.–10. trinn. Skolen ligger på Borkenes i Kvæfjord kommune i Troms. Den første skolebygningen ble bygget i 1948, og har i dag klasserom for 4. til 7. trinn. Den kalles derfor for «barneskolen» eller «mellomtrinnet». Ungdomsskolen ble senere bygget like ved, i to omganger. Den nyeste delen av dette bygget ble ombygget i 2007. I forbindelse med Reform 97 og et ekstra barneskoletrinn ble den såkalte Småskolen åpnet i 1997, med klasserom for 1. til 3. klasse og lokaler for skolefritidsordning. Dette bygget ligger på den andre siden av Borkenes stadion. Ungdomsskolen mottar elever både fra Borkenes og fra Vik skole. Borkenes skole var demonstrasjonsskole i årene 2002–2005, på grunn av sitt ILK-program. ILK er en forkortelse for "Intensivt lesekurs". Vestfossen Idrettsforening. Vestfossen Idrettsforening (stiftet 20. januar 1910) er et idrettslag fra Øvre Eiker kommune i Buskerud. Vestfossen IF driver med flere idretter for flere aldersgrupper, og har over 30 lag for barn, ungdom og voksne av begge kjønn bare innenfor fotball. Andre aktiviteter er håndball, turn, tennis og skiidrett. Fotball. A-laget i fotball for herrer spilte i den norske fotballcupen i 2009, men ble slått ut av ODD Grenland. I 2012-sesongen spiller Vestfossen i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011. Panamas uavhengighetskamp. Panamas uavhengighetskamp førte i 1903 til etableringen av republikken Panama fra det som hadde vært provinsen Panama i republikken Colombia. Panama hadde sammen med andre søramerikanske land blitt uavhengig av Spania i 1819 som en del av landet Gran Colombia som omfattet dagens Panama, Colombia, Venezuela, Ecuador og deler av Costa Rica, Peru, Brasil og Guyana. Wimbledon-turneringen 2009. Wimbledon-turneringen 2009 ble spilt mellom 22. juni og 5. juli i London og var en Grand Slam-turnering i tennis på gress. Det var den 123. gangen turneringen blir arrangert. Vinner av mennenes Wimbledon 2009 ble Roger Federer, mens Serena Williams vant kvinnenes turnering. Nikola Đurđić. Nikola Đurđić (født 1. april 1986 i Pirot) er en serbisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Helsingborgs IF på utlån fra FK Haugesund. Hans posisjon på banen er i angrep, og Đurđić har U21–landslagskamper for Serbia. Đurđić begynte sin karriere hos FK Vozdovac Beograd hvorpå han signerte en treårskontrakt med Haugesund i midten av mars 2009 etter å ha imponert under prøvespill på La Manga. Før han kom til Haugesund var han også på prøvespill hos AZ Alkmaar. Han trener J16 og junior jentene på Avaldsnes Idrettslag. (2010) Den 20. august 2012 ble Đurđić lånt ut til den svenske klubben Helsingborgs IF, som var under ledelse av Åge Hareide, for resten av 2012-sesongen. Han ble da gjenforent med tidligere Haugesundspiller og angrepskollega Thomas Sørum. Vik skole (Kvæfjord). Vik skole er en offentlig skole med 1.–7. trinn. Skolen ligger i Vik i Kvæfjord kommune i Troms. Rektor er Berit Vik. Skolen deltar i Comenius-prosjektet, et underprosjekt av Sokrates, som gir støtte til internasjonalt samarbeid mellom skoler i Europa. Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) er den norske myndigheten i prosjektet. Horga kraftverk. Horga kraftstasjon er et vannkraftverk ved Soneren i Sigdal kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1988, og utnytter et fall på 205 meter. Kraftverket driftes av Midt Nett Buskerud AS og eies av Sigdal kommune. Claudia Olsen. Claudia Ambrosia Olsen (født 22. september 1896 i Tønsberg, død 9. november 1980 i Tønsberg) var en norsk politiker (H). Hun var innvalgt på Stortinget fra Vestfold 1945–1961 og markerte seg som Høyres fremte sosial- og kvinnepolitiske talsperson under hele sin periode der. Allerede fra ungdommen var hun sterkt interessert i humanitære, sosiale og religiøse spørsmål. Hun ble også regnet som en feminist lenge før kvinneopprøret i 1970-årene. Olsen var den første kvinnen som ble formann i en av Stortingets fagkomiteer, nemlig i Stortingets helsekomité i 1945. Senere var hun 2. viseformann i Høyre 1954–1958 og formann i Høyrekvinnene 1958–1966. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Hun var datter av sjømann Andreas Olsen (1848–1910) og Tellefine Christensen (1865–1939). Claudia Olsen forble ugift livet ut. Hennes utdannelse var beskjeden og bestod av, foruten folkeskolen, folkehøgskole 1914–1915 og deretter handelsskole 1917–1918. Hun var assistent ved Tønsberg rasjoneringskontor i 1916, bokholder i firmaet Hans A. Bugge Co. 1918–1922, sekretær ved Tønsberg ligningskontor 1922–1927 samt kasserer ved Tønsberg Aktietrykkeri, hvor "Tønsbergs Blad" ble trykt, fra 1927. Politisk arbeid. Hun var medlem av Tønsberg bystyre 1928–1931 og 1933–1945, herav skolestyret 1932–1934 og formannskapet 1933–1945. Hun bekledte en lang rekke tillisverv i partiorganisasjonen, herunder styremedlem og senere viseformann i Tønsberg Høyre fra 1932, formann i Tønsberg Høyrekvinner 1938–1947, formann i Vestfold Høyrekvinner 1938–1947, medlem av Høyres sentralstyre i 1945 og 1954–1966, viseformann i Høyrekvinnene 1945–1954, medlem av Høyres programkomité i 1947 og 1951, 2. viseformann i Høyre 1954–1958, medlem av Høyres landsstyre 1958–1966 og formann i Høyrekvinnene 1958–1966. Foran stortingsvalget 1945 ble Olsen løftet frem som kandidat under nominasjonen av Realph Norland. Ved valget samme år ble hun innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene i Vestfold, altså Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord, Stavern og Tønsberg. Hennes motstandere under nominasjonen ble raskt gjort til skamme, og sin første tale på Stortinget viet hun sjømennene og deres ektefellers kår. Sjøfolkene og især krigsseilerne ble Olsens merkesak ved siden av trygdepolitikken. Hun var tungt involvert i det trygdepolitiske arbeidet frem til innføringen av Folketrygden i 1967, men hun var også spesielt engasjert i forsvarspolitikk. Under en debatt i 1950-årene ble Olsen beskrevet som «det eneste mannfolk i Høyres stortingsgruppe» av Sverre Løberg fra Arbeiderpartiet. Olsen ble formann i Stortingets helsekomité i 1945, som den første kvinnelige komitéformann i Stortingets historie, og fortsatte som nestformann og medlem i Stortingets sosialkomité da Helsekomiteen inngikk i denne fra 1950. Utmerkelser. Hun var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1961, kommandør av den svenske Vasaorden og innehaver av Norges Forsvarforenings hederstegn. Ramfoss kraftverk. Ramfoss kraftstasjon er et vannkraftverk i Snarumselva ved Kløftefoss i Modum kommune i Buskerud fylke. Driften av aggregat I og II ble satt i gang 27. juli 1961, mens aggregat III ble satt i gang 20. juni 1970. Kraftverket utnytter et fall på 23,6 meter. Tanken om et kraftverk går helt tilbake til 1914 da Modum kommune fikk et tilbud fra Krødsherad om å leie kraft fra Ramfoss. Også i 1919/1920 var det forslag om felles utnyttelse av Ramfoss, men først på 1950-tallet kom Ramfoss Kraftlag (stiftet 7.februar 1957) og realsiserte de gamle planene. Kraftverket driftes av Midt Nett Buskerud AS og eies av Modum kommune (36,35%), Krødsherad kommune (18,17%), Sigdal kommune (9,48%) og Buskerud fylke (36%). Joshua Allen. Joshua Allen (født 13. mars 1989 i Forth Worth, Texas) er en amerikansk danser og koreograf i stilen hiphop, som endte opp som vinner av So You Think You Can Dance (sesong 4). Han er den yngste vinneren av So You Think You Can Dance, og gikk på audition i Dallas, Texas sammen med sin venninne Comfort Fedoke, som kom blant de 8 beste. 17. august 2008 ble han kåret til vinner der han vant tittelen «USAs favorittdanser», 250.000 dollar og en rolle i den nye dansefilmen Step Up 3D. Allen begynte å danse i 3. klasse (da han var rundt 8 år) da han så Michael Jackson danse og ta moonwalk ble han inspirert og prøvde seg litt fram hjemme for seg selv. Han har spilt mye sport, bl.a. fotball og rugby, men nå satser han kun på dansingen. I "So You Think You Can Dance" fikk han danse med Katee Shean (uke 1-5, 8-9), Courtney Galiano (uke 6 og 9), Chelsie Hightower (uke 7) og Stephen «Twitch» Boss (uke 9). Sammen med Katee Shean, som han hadde som fast partner uke 1-5, kom han helt til finalen uten å være i faresonen en eneste gang. I løpet av konkurransen fikk han danse trepak, bollywood, hiphop, broadway, samba, moderne, west coast swing, wienervals, rumba, argentinsk tango, disco, lyrisk jazz og jive. Allen danset de første bollywood og trepak koreografiene i showet, sammen med Katee (3. plass) og Twitch (2. plass). Joshua fikk veldig mye ros for å være så allsidig gjennom hele sesongen. Han sa først at han ikke hadde tatt klasser eller kurs i dans, men senere i sesongen tilføyet han at han har tatt noen timer i ballett, moderne og jazz. Edier Frejd. Edier Frejd (født 16. desember 1979 i Cali) er en colombianskfødt svensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Sandnes Ulf. Frejd vokste opp i tettstedet Viskafors utenfor Borås. Hans tidligere klubber er Rydboholms SK, IF Elfsborg, UD Las Palmas, GAIS og Raufoss. Frejd gikk til Kongsvinger fra sistnevnte klubb før sesongen 2009. Frejd ble kåret til årets KIL-spiller i 2009 på KIL supporterklubb sin nettside Joseph Lapira. Joseph «Joe» Lapira (født 13. august 1986 i Rochester i USA) er en irsk-amerikansk fotballspiller som for øyeblikket spiller i angrep for Nybergsund. Lapira kom til Nybergsund etter å ha spilt for flere amerikanske amatørklubber. Han har også vært på prøvespill i Skottland både hos Rangers FC og Aberdeen FC, men uten å få kontrakt. Lapira har gjennom sin irskfødte mor fått én landskamp for, som var mot i mai 2007. Lucas Glover. Lucas Hendley Glover (født 12. november 1979 i Greenville, Sør-Carolina) er en amerikansk profesjonell golfspiller. Glover ble profesjonell i 2001. Etter spill på Nationwide Tour i 2002 og 2003, ble han kvalifisert for PGA-touren i 2004. I debutsesongen klarte han cuten 17 ganger og fikk to topp-ti-plasseringer. Likevel klarte han ikke å beholde kortet, men måtte til PGAs kvalifiseringsskole for 2005, der han klarte å få igjen kortet med et nødskrik. 2005 ga ham hans første seier på touren, i Funai Classic at the Walt Disney World Resort. Han endte sesongen på 30. plass på pengelisten. I 2006 ble det ingen seire, men ni topp-ti-plasseringer, og en 21. plass på pengelisten. Først i 2009 kom den neste seieren, major-turneringen US Open. Hutchison Whampoa. Hutchison Whampoa Limited eller HWL (tradisjonelt kinesisk: 和記黃埔有限公司, SEHK: 0013) fra Hongkong er et av verdens største firmaer og et av de største listet på Hong Kong Stock Exchange. HWL er et førende selskap med en bred samling av selskaper som blant annet inkluderer noen av verdens største telekommunikasjonsselskaper. Deres marked inkluderer også videresalg, utvikling og infrastruktur. HWL driver blant annet havnene ved Panamakanalen. Selskabet eies av Cheung Kong Group. Borgar Velta. Borgar Velta (født 4. oktober 1979 i Notodden) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Notodden Fotballklubb. Velta regnes som en offensiv midtbanespiller og har vært i klubben siden stiftelsen i 1999, og regnes som en lokal helt blant Notoddens innbyggere. Han er kjent for sine gode løp på bakre stolpe, som ofte resulterer i mål. The Right Stuff. "The Right Stuff" er en Oscarbelønnet amerikansk historisk dramafilm fra 1983. Hovedrollene spilles av Fred Ward, Dennis Quaid, Ed Harris, Scott Glenn og Sam Shepard. Filmen er basert på Tom Wolfes bok med samme tittel fra 1979. Romanen er bearbeidet til filmmanus av Philip Kaufman som også regisserte. Både filmen og boka handler om amerikanernes kappløp mot verdensrommet, med fokus på de syv første astronautene som ble valgt ut til å delta i Mercury-programmet. Filmen følger flere krigspiloter fra 1947 og frem til USAs romkappløp mot Sovjetunionen i begynnelsen av 60-årene. Filmen har en dramatisk setting der seerne får en beskrivelse av romskipenes teknikk, miljøet omkring romforskning og den enkelte astronauts familie og personlighet. Filmen regnes som svært autentisk i forhold til de historiske hendelsene. "The Right Stuff" ble meget godt mottatt av filmanmelderne, men ble ingen stor publikumssuksess. Filmen vant fire Oscar-priser og ble nominert til ytterligere fire. Handling. Filmens handling starter i 1947 og amerikanernes forsøk på å bryte lydmuren på den øde flybasen Muroc Air Force Base (senere kjent under navnet Edwards AFB) ute i ørkenen i New Mexico. Mange på den tiden er av den oppfatning at det er umulig å fly raskere enn Mach 1, og at alle som prøver ville miste kontrollen over flyet og styrte i bakken, noe mange også gjør. Men den 14. oktober forandres det hele da Chuck Yeager (Sam Shepard), bryter lydmuren med det lille rakettflyet X-1. Bragden får imidlertid ingen publisitet fordi den hemmeligstemples av U.S. Air Force, som allerede var begynt å bli bekymret for forholdet til Sovjetunionen. Handlingen flyttes så frem til 1953 ved samme flybase (nå omdøpt til Edwards Air Force Base), og derfra skildres forløpet, forberedelsene og gjennomføringen av Mercury-programmet. Programmet involverer syv astronauter, og det er disse som filmens hovedfokus er på. Om filmen. Filmen hadde en spesialvisning den 16. oktober 1983 ved Kennedy Center i Washington, D.C.. Den hadde allmenn premiere i USA 21. oktober 1983. Filmanmelderne og publikum. "The Right Stuff" fikk meget god mottakelse av filmkritikerne og har oppnådd så mye som 97% på Rotten Tomatoes (juni 2009). Den kjente filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter i sin anmeldelse i 1983, og i 2002 førte han den opp på sin liste over «Great movies». Til tross for gode anmeldelser ble filmen ingen stor publikumssuksess og innbrakte bare $21,5 millioner på amerikanske kinoer (noe som var over $5,5 millioner lavere enn dens produksjonskostander). Den endte opp på en 33. plass over de mest innbringende filmene i USA i 1983. Priser. Filmen ble i 1984 tildelt fire Oscar-priser i kategoriene lyd-effekter, klipp, lyd og musikk. Den ble ytterligere nominert i fire kategorier (blant annet i kategorien beste film). Året etter vant den Bodilprisen. Den ble også tildelt en Blue Ribbon Award, KCFCC Award, ALFS Award (ved London Critics Circle Film Awards) og en Golden Reel Award. Det kan også nevnes at den ble nominert til en WGA Award ved Writers Guild of America, Hugoprisen, Directors Guild of America, en Eddie ved American Cinema Editors og en Golden Globe (for beste dramafilm). I Norge. Filmen er i Norge også kjent under tittelen "De syv utvalgte". Den ble utgitt på DVD i 2003 under originaltittelen. Vegårvassdraget. Vegårvassdraget er et vassdrag som ligger i Aust-Agder og Telemark. Vassdraget har vassdragsnummer 018.Z, og ble vernet 19. juni 1986. Arealet er 506 km² og det største vannet er Vegår med 17,3 km², 189 meter over havet. Vassdraget renner ut i Sandnesfjorden ved Tvedestrand. Vegårvassdraget har et mangfold av kulturminner, hvorav mange er godt bevarte. Flere av kulturminnene har direkte tilknytning til vannet, som møller, sager, fløtningsanlegg, bygdeborger og gravminner. Utvalget av bygningsmiljøer stammer fra flere sosiale lag gjennom en periode på 200 år. Nes Jernverk er et av disse, og museet der har mer informasjon om kulturminnene knyttet til jernverket. Litteraturåret 2004. Litteraturåret 2004 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2004. Gunder Bengtsson. Gunder Arne B. Bengtsson (født 2. februar 1946 i Torsby, Sverige) er en svensk tidligere fotballtrener. I Norge var han seinest trener for Molde Fotballklubb. Karriere. Bengtsson startet sin karriere som assistent under Sven-Göran Eriksson i IFK Göteborg. I 1982, etter at Eriksson vant UEFA-cupen 1981–82 og forlot klubben til fordel for Benfica, ble Bengtsson hovedtrener i noen få måneder. Etter dette ble han trener for Vålerenga, som han ledet til to strake seriegull i 1983 og 1984. Han tok også klubben til cupfinalen i 1983, hvor de tapte mot Moss. I 1983 tapte klubben kun én kamp før seriegullet var sikret i fjerde siste serierunde. Etter exiten fra Vålerenga ble han sjef for den portugisiske klubben CD Nacional. Her ble han sparket etter noen få måneder. I perioden 1985–1987 var han igjen trener for IFK Göteborg. I sin siste sesong her vant han UEFA-cupen, som andre og hittil siste svenske etter Sven-Göran Eriksson. Etter dette overtok han den greske klubben Panathinaikos FC, hvor han var hovedtrener i sesongen 1988–1989. I desember 1989 ble han ansatt som hovedtrener i nederlandske Feyenoord, ved siden av juniortreneren Pim Verbeek. I hans første sesong i Nederland ble laget nummer 11. Andre sesong i klubben fortsatte med svake resultater. I mars ble han, sammen med Verbeek, sparket, og ble erstattet av Wim Jansen. I perioden 1992–1996 var han trener i Sverige igjen, denne gangen for Örgryte. Bengtssons neste klubber var greske PAOK Saloniki i 1996 og kypriotiske Apollon Limassol i 1997. Molde. I 2001 tok han turen til Norge igjen for å trene Molde. I sin første sesong misset laget i siste serierunde og ble nummer fem. Dermed rotet laget bort en sikker UEFA-cupplassering. Året etter fulgte laget Rosenborg til døren i serien, men endte til slutt på andre plass seks poeng bak Rosenborg. Molde hadde dårlig uttelling i cupen under Bengtsson. I 2001 hadde laget tapt mot Bryne i tredje runde, og i 2002 tapte de mot 2. divisjonslaget Hødd i en tidlig runde. Foran 2003-sesongen ønsket han to nye forsvarspillere for å komplementere stallen for å kunne fortsette jakten på Rosenborg. Men økonomien var ikke god nok i Molde, som fikk en elendig åpning på sesongen. På de seks første kampene hadde laget kun en 4–0-seier over Lillestrøm, to uavgjorte, og tre tap, blant annet mot bunnlag som Bryne og Glimt. Etter tapet mot Bryne fikk Bengtsson sparken og ble erstattet av Odd Berg. Bengtsson hadde brakt med seg flere svenske spillere og trenere til klubben. Den tidligere Brann-treneren Karl Gunnar Björklund var assistenttrener. Svenske spillere som Eddie Gustafsson og Tobias Carlsson var sentrale. Også flere islandske spillere kom inn i klubben. Antônio Rodrigo Nogueira. NogueiraAntônio Rodrigo Nogueira (født 2. juni 1976) er en brasiliansk MMA utøver. Han har tilbringt størstedelen av karrieren sin i de japanske organisasjonene Fighting Network Rings og Pride Fighting Championship (hvor han var deres Heavyweight Champion i over 16 måneder). Etter at Pride ble kjøpt opp i 2007 ble han tilbudt kontrakt med amerikanske Ultimate Fighting Championship, og i sin andre kamp for organisasjonen vant han deres Interim Heavyweight Championship. Han har seiere mot store navn som Tim Sylvia, Dan Henderson, Sergei Kharitonov, Mark Coleman, Valentijn Overeem, Ricco Rodriguez, Mirko Filipović, Jeremy Horn, Josh Barnett, Heath Herring, Fabricio Werdum, Semmy Schilt, Bob Sapp, og Randy Couture. Leonid Kravtsjuk. Leonid Makarovitsj Kravtsjuk (Ukrainsk: Леонід Макарович Кравчук; født 10. januar 1934) er en ukrainsk politiker og Ukrainas første president. Hans tjenesteperiode strakk seg fra 5. desember 1991 til 19. juli 1994. Tretjern. Tretjern (eller Tretjenn) er et vann ved Busåsen, nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Engavågen. Engavågen ligger i Meløy kommune ca. 20 mil sør for Bodø og 25 km fra Svartisen. FA-cupen 1929/30. FA-cupen 1929/30 var den 55. sesongen av den engelske FA-cupen. Arsenal og Huddersfield Town spilte i finalen, som Arsenal vant 2–0. Litteraturåret 2003. Litteraturåret 2003 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2003. Thomas Rohregger. Thomas Rohregger (født 23. desember 1982 i Innsbruck) er en østerriksk syklist. Han sykler for RadioShack-Nissan. Vintersorg. Vintersorg er et black metal-/folk metal-band fra Skellefteå i Sverige. Bandet ble startet i 1994 med navnet «Vargatron», og debutalbumet "Hedniskhjärtad" ble utgitt i 1998. Hedlund er også medlem i norske Borknagar, og begge medlemmene var tidligere med i folk metal-gruppen Otyg. Solsetra misjonssenter. Solsetra misjonssenter er et leirsted ved Hagatjern i Nedre Eiker i Buskerud. Stedet eies av Det Norske Misjonsselskap (NMS) som er en organisasjon innenfor Den norske kirke. Stedet ble kjøpt i 1958 for og tatt i bruk året etter. Tidligere var det et småbruk med innmark og skog. Stedet het Ryghsetra, men fikk ved overtakelsen navnet Solsetra. En omfattende renovering og utbygging av stedet skjedde i etterkant av overtakelsen, og stedet har i dag 40 vinterisolerte overnattingsplasser. Låven er gjort om til møtesal og nytt kjøkken er bygd. Hyttene på stedet har fått navn etter misjonsselskapets misjonsfelter: Mali, Madagaskar og Kamerun. Foruten til leirvirksomhet brukes stedet også til kurser og til utleie. Solsetra drives av et styre som hører inn under leirstedene til Det Norske Misjonsselskap. Stedet har leirstyrer i deltidsstilling. Paradisfugler. Paradisfugler (Paradisaeidae) er en delgruppe spurvefugler. De finnes i østlige Indonesia, Papua Ny-Guinea, på øyene i Torresstredet og øst i Australia. De blir fra 15 til 100 cm lange, og mange har en vakker fargeprakt. NM i landeveissykling 2009. Norgesmesterskapet i landeveissykling 2009 ble arrangert fra 20. til 27. juni 2009 på Jæren. Senior. Kurt Asle Arvesen har mottatt gullmedalje og laurbærkrans. Tempo. Edvald Boasson Hagen vant gull. Gateritt. Forus, 70 min + 3 runder Fellesstart. Linn Torp, Elin Steinsbø Fylkesnes og Marie Voreland på pallen i fellesstarten. Gateritt. Forus, 40 min + 3 runder Eksterne lenker. Sykling landevei Færøysk fotball. Fotball regnes som Færøyenes nasjonalsport ved siden av roing. Færøysk fotball har røtter tilbake til 1800-tallet, men Færøyenes fotballforbund ("Fótbóltssamband Føroya") ble ikke stiftet før i 1979, og Færøyene ble medlem av FIFA i 1988. Landet har aldri deltatt i noe VM-sluttspill. Det finnes kun to baner med gress på øyene, og begge disse brukes ved landslagskamper. Tórsvøllur ligger i Tórshavn, ferdigstilt i 1999, og brukes til de største kampene. Svangaskarð ligger på Toftir, og blir omtalt som en av verdens mest naturskjønne stadioner. Historie. I april 1892 stiftet man øyenes første fotballklubb, Tværå Boldklub (TB) i Tvøroyri. Det gikk flere år uten at noen nye klubber ble stiftet, så TB spilte for det meste mot bristiske trålerbesetninger, samt provisoriske lag fra nabobygda Trongisvágur. Den første etablerte motstanderen til TB ble Havnar Bóltfelag (HB) fra Tórshavn, som så dagens lys i oktober 1904. I Klaksvík hadde man stiftet Klagsvigs Idrætsforening (KÍ) i august samme år, men man fikk ikke gang fast spill før i 1911. I 1942 begynte man å arrangere et nasjonalt, færøysk mesterskap i herrefotball. Det var kun én divisjon, "Meistaradeildin". Dette mesterskapet har i alle år siden, med unntak av 1944, stadfestet hvilket lag som er det beste på Færøyene. Mesterskapets struktur har blitt endret flere ganger, av størst betydning i 1976, da man innførte to divisjoner. I 1979 ble Fótbóltssamband Føroya stiftet, og forbundet tok over det ansvaret som Ítróttasamband Føroya tidligere hadde for fotballen. I 1988 ble 1. divisjon utvidet til 10 lag. Med årene fikk man også en 3. divisjon. I 2005 byttet 1. divisjon navn til Formuladeildin, mens 2. og 3. divisjon ble omdøpt til henholdsvis 1. og 2. divisjon, etter samme mønster som Tippeligaen og de øvrige divisjonene i Norge. Fra 2009 heter tidligere Formuladeildin "Vodafonedeildin". Fra 1955 har man også den nasjonale cupen "Løgmanssteypið", som regnes som den nest viktigste cupen etter Vodafonedeildin. Færøyske mestre siden 1977. Vinnere av Meistaradeildin, senere Formuladeildin og Vodafonedeildin, etter at flere divisjoner ble innført. Storddøra. Størdøra er en skulptur som er på moloen ved Leirvik på Stord. Den er ca. 16 meter høy. Den er laget av 20 kuber og har like mange propeller. Det er Sissel Tolaas som har designet den. Kosnadene ble på 5,5 millioner kroner. Kunnskapsforlagets Idrettsleksikon. "Kunnskapsforlagets Idrettsleksikon" er et leksikon om norsk og internasjonal idrett. Boken, som er på 455 sider og har omkring ere. Boken ble utgitt på Kunnskapsforlaget i 1990. Bokens tekstredaksjon består av Ivar Bieltvedt, Rolf Bryhn, Kirsten Halvorsen, Jan Fr. Kirkebøe, Laura Miøen, Anen Grete Nilsen, Øyvind Risegg og Knut Are Tvedt. Boken inneholder også artikler fra andre verker av Kunnskapsforlaget. Bokens andre halvdel fra side 333 til 455 inneholder en ren statistikkdel som tar for seg nasjonale og internasjonale mesterskap innen en rekke idretter Roosevelt Lake. Roosevelt Lake (også kjent som Theodore Roosevelt Lake eller Lake Roosevelt) er en innsjø i Gila County i delstaten Arizona i USA. Innsjøen er lokalisert ca. 130 km nordøst for Phoenix i Salt River-dalen, og er den største innsjøen (eller vannreservoaret) som i all sin størrelse finnes i Arizona (Lake Mead og Lake Powell er større innsjøer, men de er delvis lokalisert i nabodelstatene Nevada og Utah). Innsjøen ble dannet under konstruksjonen av demningen på Salt River i 1911 og er det eldste av de seks vannreservoarene i Arizona som ble konstruert gjennom Salt River Project (SRP). Innsjøen kommer også først når det gjelder vannlagringskapasitet blant de seks vannreservoarene. Den kan lagre opp imot 203 900 km³ vann. Roosevelt Lake ble navngitt etter den 26. amerikanske presidenten Theodore Roosevelt, som også ga den tilhørende dammen (Rooseveltdammen) navnet i mars 1911. Roosevelt Lake er en populær turistattraksjon inne i Tonto National Forest (TNF), og fasilitetene rundt innsjøen er styrt av ledelsen TNF-ledelsen. Geografi. Roosevelt Lake ligger i sentrale deler av Arizona. Nesten hele innsjøen ligger innenfor Gila County, men en liten del ligger i Maricopa County. Den er lokalisert 6 km overfor Apache Lake (et SRP-reservoar på Salt River). Omkring 16 km av den opprinnelige elven inngår i innsjøen, og i den motsatte retning har man en av dens største sideelver, Tonto Creek. 13,5 km av denne elven inngår i innsjøen. Innsjøen dekker mye av de sydlige delene av Tonto Basin, et lavtliggende område mellom Sierra Ancha-fjellene, Mazatzalfjellene (ikludert Four Peaks) og Superstitionfjellene. State Route 188 går langs store deler av kysten av innsjøen. Tonto National Monument er lokalisert 6 km fra Rooseveltdammen, deler av monumentet gir god utsikt over vannreservoaret. Reakreasjon og fauna. Fisking er en vanlig rekreasjonell aktivitet på innsjøen. Innsjøen er hjem til en del fiskeslag, som blant annet "Pomoxis", karpe, solabborer, "Pylodictis olivaris", "Ictalurus punctatus", "Micropterus dolomieui" og "Micropterus salmoides". Det er satt opp fiskekvoter for de to sistnevnte artene. Inntil nå har innsjøen og området rundt også vært hjemsted for en stor populasjon av den utrydningstruede fuglen "Empidonax traillii". Det er også bygd en bro over Roosevelt Lake, der State Route 188 krysser innsjøen nordøst for Rooseveltdammen. Eid kirke. Eid kirke finnes flere steder i Norge. Adelskalender (sport). Adelskalender innen sport er rekordlister eller lister over personer som har begått prestasjoner over et visst nivå. En adelskalender kan være rettet mot klubbnivå, kretsnivå eller innen en særidretts forbund. Innen hurtigløp på skøyter refererer uttrykket adelskaldende til en rangering av løperne etter personlige rekorder på allrounddistansene, se adelskalenderen (skøyter) Landspokalturneringen. DBUs Landspokalturnering for herrer, kjent som "pokalturneringen", er en årlig fotballturnering arrangert av DBU. Turneringen avvikles etter cup-prinsippet og vinneren av turneringen er danske pokalmestre. Turneringen har vært avholdt hvert år siden 1955, og finalen spilles alltid på Kristi Himmelfartsdag. Finalen i 2006 var en unntakelse, da den ble spilt dagen før. Turneringen har hatt flere navnesponsorer og er i øyeblikket sponset av Ekstra Bladet, og bærer navnet "Ekstra Bladet Cup" inntil 2011. Opp gjennom tiden har turneringen hatt flere forskjellige navn, Giro Cup fra 1990–96, Compaq Cup 1997–99 og DONG 2000–04. AGF er klubben med flest titler, totalt ni pokaler mellom 1955 og 1996. Antall titler og finaledeltakelser. Pr. 2009 har finalene hatt deltagelse av 31 forskjellige klubber, og hvorav 21 forskjellige lag har vunnet pokaltittelen. Rekorden for flest seire og flest finaledeltagelser har AGF med 9 seire på 11 finaler. Åtte av klubbene har aldri tapt en finale, men syv av klubbene har kun spilt én finale. Eneste unntak er Randers Freja, som har vunnet finalen tre ganger på tre forsøk. Samlag (andre betydninger). Samlag betyr egentlig forening eller sammenslutning. Festiviteten i Skien. Festiviteten i Skien i Telemark er en bygning som ble oppført for å være byens nye kulturhus, etter den store bybrannen i 1886. Bygget er oppført i nyrenessansestil, og ble tegnet av arkitekten Paul Due. Festiviteten sto ferdig i 1891, og ble innviet på Henrik Ibsen sin fødselsdag den 20. mars. Ibsen var invitert til åpningen, men var forhindret fra å komme. Under andre verdenskrig ble huset annektert av tyskerene, og brukt som hirdhus. Etter krigen ble Festiviteten stadig mindre egnet som kulturhus for Skien, og i 1973 overtok Ibsenhuset denne rollen. I mellomtiden holdt blant annet Frimurerlosjen i Skien til i huset. Selskapsklubben Skien Klubselskab hadde sitt faste tilholdssted i Festiviteten helt siden byggets første år, og gjennom mange tiår ble det også holdt danseskole for byens barn i Festiviteten. I 1986 flyttet Teater Ibsen inn i Festiviteten. Det pågikk på begynnelsen av 2000-tallet en diskusjon om oppussing og ombygging av bygningen, og Teater Ibsen flyttet i 2010 til midlertidige lokaler på Klosterøya rett utenfor Skien sentrum. (besøkt 2012-07-18). Pr. juli 2012 står Festiviteten tom, med unntak av et lite lokale på gateplan som er utleid til næringsformål. Bygningen består av tre deler, hvor midtpartiet er smalere enn den fremre og bakre delen. Fasaden på den bakre delen har en langt enklere utforming enn fasaden som vender ut mot Hesselbergs gate. San Carlos Lake. San Carlos Lake er en kunstig innsjø i San Carlos-reservatet i Gila County og Graham County i delstaten Arizona, USA. Den er en av åtte innsjøer som er omringet av ørken og demmet opp av demninger i fjellene omkring Phoenix. Innsjøen ligger på foten av de steinete og kaktusbevoksede fjellene Gila Mountains, Mescal Mountains og Santa Teresa Mountains. San Carlos Lake ble dannet av Coolidge-demningen, som ble bygget ferdig i 1928 og innviet i 1930. Demningen og reservoaret er plassert på Gila River – den største elven i Sør-Arizona, og som springer ut i fjellene Mogollon Mountains i det vestlige/sentrale New Mexico. Litteraturåret 2002. Litteraturåret 2002 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2002. Federation Tower. Federation Tower er en skyskraper som er under oppførelse i Moskva, Russland. Den er designet til å bli den høyeste bygningen i Europa. Federation Tower komplekset består av tre tårn. Tidsplan. Byggingen av tårnene begynte i 2003, men stoppet etterhvert opp i en lengre periode. Arbeidet med komplekset startet opp igjen i august 2011 og forventes nå ferdiggjort i 2013. Monkey Bay. Monkey Bay er en by i den sørlige delen av Malawi, med et innbyggertall (pr. 2008) på ca. 14,500. Byen ligger på bredden av Malawisjøen og er et av landets mest besøkte turistsentrumer. Slaget ved Bukow (1565). Slaget ved Bukow den 4. juni 1565 mellom den svenske krigsflåten på 48 skip og den allierte krigsflåten på 39 skip under den nordiske syvårskrigen fant sted utenfor Mecklenburgbukten på den nordtyske kysten. Den svenske admiral Klaes Horn hadde ved et kupp kommet overraskende på de allierte ved å dra ut svært tidlig i det nye året med en stor armada med en hittil usett ildkraft og over åtte tusen mann ombord. Etter å ha utslettet blokadestyrken ved Bornholm og Rügen, dro Horn til Øresund og lå der uforstyrret til allmenn berystelse for de allierte i tre dager. Så snart vinden snudde, dro Horn sørover for å sikre overgangen for transportflåter fra de nordtyske havner til Sverige. To dager senere fulgt den danske admiralen Trolle ombord på «Jægermester» etter svenskene fra København. Fire dager senere fant de allierte svenskene utenfor Bukow, og det kom til et voldsomt sjøslag. Flaggskipet «Jægermester» gikk umiddelbart til angrep med seks andre skip uten at resten av flåten kom med, og svenskene klarte å holde stand. Taktisk sett ble det uavgjort ettersom ingen av partene vant noe av betydning, men de allierte var tvunget til å overlate herredømmet over havet til svenskene. Den tapre og populære admiral Herluf Trolle hadde blitt alvorlig skadet, og skulle senere dør av sårene den 25. juni. Hans død ble et meget hardt slag mot moralen ombord på den allierte flåten som kom under kommando av Otto Rud. Ved 3. juli dro de allierte til sjøs på nytt for å søke et oppgjør om herredømmet over Østersjøen. Per A. Thorbjørnsen. Per A. Thorbjørnsen på Venstre sitt landsmøte i Stavanger 2009 Per Armand Thorbjørnsen (født 3. juli 1952 i Bergen) er en norsk politiker som representerer Venstre. Han er fra 1991 gruppeleder for Stavanger Venstres bystyregruppe. Thorbjørnsen er nestleder av kommunalstyret for levekår. Han er medlem av formannskapet fra 1991, kommunalutvalget fra 1995 og forhandlingsutvalget. Han kom inn i bystyret som vararepresentant i 1983. Han er en sterk tilhenger av kollektivtransport, og han har engasjert seg sterkt i debatten om Stavangers utfordringer innen en rekke område bl.a. helse, kollektivsatsning og bymiljø. Han var i 13 år, fra 1982 – 1995, med i ledelsen av Rogaland A Senter. I 1995 fikk han jobben som daglig leder for stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. Han var med å bygge organisasjonen til å bli et sterkt talerør for psykisk helse. I 14 år var han organisatorisk leder for Schizofrenidagene som har vokst til å bli den største konferanse i Norden innen sitt fagområde. Under landsmøte til Venstre i 2012 var hovedtema for møtet velferdspolitikk. Grunndokumentet med forslag til ny politikk var lagt fram av et utvalg ledet av Thorbjørnsen. Kino (band). Kino (russisk: Кино, uttale: [kiˈno]) var ei russisk rockegruppe danna av Viktor Tsoj i 1981 i Leningrad, Sovjetunionen. Bandet var i starten en del av undergrunnsmiljøet rundt rockeklubben i Leningrad, men markerte seg seinere som et av de ledende bandene i Sovjetunionen. Tsojs død i 1990 utløste en bølge av sorg blant ungdommen i Sovjetunionen og har i ettertid blitt sammenligna med de lignende hendelsene etter John Lennon og Kurt Cobains død i henholdsvis 1980 og 1994. Historie. Jurij Kasparjan og Viktor Tsoj i 1986 under en konsert i Leningrad. Den første utgaven av bandet ble starta i 1981 under navnet "Garin i giperboloidy" (etter Aleksej Nikolaevitsj Tolstojs roman «Giperboloid inzhenera Garina») av Tsoj og Aleksej Rybin på gitar og Oleg Valinskij på trommer. Ettersom at rockemusikk var regna for å være reaksjonær og anti-sovjetisk så holdte bandet i starten konserter i leilighetene til andre musikere, et fenomen under Sovjet-tida kalt kvartirniks, og på rockeklubben i Leningrad. Seinere i 1981 forlot Valinskij bandet etter å ha havna i hæren og kort tid etter holdte de resterende medlemmene den første konserten under navnet "Kino" i Leningrad Rok-Klub. Våren 1982 spilte bandet inn sitt første album, "45", med god hjelp av Boris Grebensjtsjikov fra bandet Akvarium som spredte albumet i undergrunnsmiljøet i Sovjetunionen. Gjennom Grebensjtsjikov fikk bandet kontakt med Aleksandr Titov, bassgitarist i Akvarium, som skulle bistå bandet på konserter og innspillinger. I 1983 slutta Rybin i bandet etter uenigheter med Tsoj samtidig som gitarist Jurij Kasparjan og trommeslager Georgij Gurjanov ble henta inn. Med utgivelsa av deres neste album "Natsjalnik Kamtsjatki" (Mesteren av Kamtsjatka) i 1984 debuterte de nye medlemmene og bandet definerte for alvor stilen sin. Albumet stod i sterk kontrast til deres foregående plate med en lyd inspirert av britisk post-punk som Joy Division og The Cure. Under den årlige bandkonkurransen i Leningrad Rok Klub i mars 1985 vant Kino førsteplass noe som befesta deres posisjon i den russiske rockescenen. Kino begynte så arbeidet på sin neste plate "Eto Ne Ljubov..." (Dette er ikke kjærlighet...). Albumet førte bandet i ei mer melodisk retning og de mer dystre elementene fra "Natsjalnik Kamtsjatki" var borte. Samtidig ble de overvåkninga av rockemiljøet stoppa under reformene innført av Mikhail Gorbatsjov og Kino tok for første gang steget ut fra undergrunnen. Kino ga ut "Notsj" (Natt) i januar 1986 til større suksess enn deres tidligere album, mye takka være Tsojs opptreden på russisk-TV samme år med låta «Peremen» («Endringer»). Før den fjerde årlige festivalen i Leningrad Rok-Klub våren 1986 slutta Aleksandr Titov som fant det stadig vanskeligere å kombinere rollen som bassist i både Akvarium og Kino. Titov ble erstatta av Igor Tikhomirov fra kunstrock-bandet Dzjungli (Jungel) og bandet fikk for første gang en permanent bassist. Seks av låtene fra "Notsj" ble inkludert på samlinga "Red Wave: 4 Underground Bands from the USSR", satt sammen av den amerikanske musikeren Joanna Stingray som smugla ut opptakene av bandene og ga de ut i USA sommeren 1986. Denne sommeren gjorde Kino opptak for kortfilmen "Konets kanikul" i Kiev som inneholder tidlige versjoner av låter som skulle havne på bandets neste album. Tsoj deltok i dokumentaren "Rok" sammen med andre musikere fra det russiske rockmiljøet den samme sommeren og spilte låta «Peremen» i avslutningscenen i filmen "Assa" som ble spilt inn i slutten av 1986. Etter flere avbrutte innspillingsforsøk gjort av bandet i 1986 begynte bandet å spille inn oppfølgeren til "Notsj", "Gruppa krovi" (Blodtype), våren 1987. Albumet ble spilt inn delvis i hjemmestudioet til Gurjanov og og i et profesjonelt musikkstudio over en periode på ett år. Tsoj deltok under innspillinga av albumet på filmen Igla og dro våren 1987 til Almaty der filminga fant sted. Medlemmer. a> som på folkemunne er kalt for "Viktor Tsoj-muren", har etter Tsojs død fungert som en samlingsplass for Kino-tilhengere. Det andre slaget ved Bornholm (1565). Det andre slaget ved Bornholm som også er bedre kjent som Slaget ved Bornholm, er det blodigste sjøslaget i historien mellom nordiske folk som hadde funnet sted. Under den nordiske syvårskrigen sloss svenskene med danskene som var i allianse med den tyske byen Lübeck, om herredømmet over Østersjøen og oppgjøret mellom Bornholm og Rügen var krigens største sammenstøtet til sjøs med 48 svenske og 35 allierte krigsskip. De allierte ble påført et avgjørende nederlag med tapet av flaggskipet «Jægermester» samt admiral Otto Rud som måtte overga seg til sitt svenske motstykket, Klaes Horn. Tapstallene og antall tapte skip er usikkert, men er senere oppgitt til over 4 000 mann hos de allierte inkludert krigsfanger og opptil 2 000 mann hos svenskene som hadde tapt flere skip. Bujumbura internasjonale lufthavn. Aéroport international de Bujumbura er en flyplass i Bujumbura, hovedstaden i Burundi. I 2004, betjente flyplassen 85 434 passasjerer. Det tredje slaget ved Öland (1566). Det tredje slaget ved Öland 26. juli 1566 fant sted under den nordiske syvårskrigen mellom en svensk armada på rundt 60 skip og en alliert flåte på 36 skip fra Danmark-Norge og Lübeck. I løpet av sommeren hadde den svenske flåten krysset fram og tilbake mens den allierte flåten forberedte seg på et nytt oppgjør under den den nye admiralen Lauritzen-Baden, utnevnt av Fredrik II. Admiral Lauritzen-Baden viste seg å være et dårlig valg. Sjøslaget endte uavgjort etter store tap av menneskeliv hos begge parter. Etter slaget dro Lauritzen-Baden til Gotland for å begrave en adelig i vigslet jord, og i den forbindelse begikk han fatale feil som førte til en katastrofe. En voldsom storm blåste opp natten mellom 27. og 28. juli, og den allierte flåten hadde ankret opp for nær land ved Visby. 12 danske og 3 lübeckske skip forulykket med et tap på minst 5 000 menneskeliv. Svenskene hadde tatt sine forholdsregler og klarte å berge seg gjennom været med flåtestyrken intakt, dermed hadde admiral Horn tatt det totale herredømmet over Østersjøen. Linux Mint. Linux Mint er et grafisk Linux-operativsystem beregnet for personlige datamaskiner. Hovedversjonen av Linux Mint er basert på (og fullt ut kompatibelt med) Ubuntu, men det er forskjeller i det grafiske grensesnittet. Ved første øyekast ligner skrivebordet mer på Windows, med blant annet en enkelt oppgavelinje og meny. Den alternative versjonen Mint Debian Edition (LMDE) er basert direkte på Debian Testing og er uavhengig av Ubuntu. Linux Mint fokuserer på god "ut-av-boksen"-funksjonalitet, og distribueres derfor med proprietære pakker som eksempelvis Flash som er installert fra bunnen av. Utgaver. Selv om hovedutgaven (Main Edition) av Linux Mint benytter seg av skrivebordsmiljøet Gnome, finnes det også andre utgaver av Linux Mint, som benytter seg av både Fluxbox, KDE og Xfce. Disse utgavene utgis imidlertid ikke av opphavsmannen Clement Lefebvre selv, men av ildsjeler i fellesskapet rundt Linux Mint. Siden Mint kommer med ut-av-boksen-støtte til DVD-avspilling, er hovedutgaven ulovlig å distribuere til land som USA og Japan. Det finnes imidlertid en utgave kalt «The Universal Edition», hvor de har utelatt proprietær programvare, patenterte teknologier og begrensede filformater. Denne er derfor lov å distribuere over alt. Noen uker etter utgivelsen av hovedversjonen slippes det også en 64-bit-versjon kalt x64. Linux Mint Debian Edition. Linux Mint Debian Edition (LMDE), som ble sluppet 7. september 2010, er basert på Debian Testing direkte og har ingen avhengigheter til Ubuntu. Siden det er en "rolling release", behøver man bare installere den én gang så sant man passer på å oppgradere software på vanlig måte. Dette er et ganske nytt prosjekt, og enkelte upussede kanter gjør at noe Linuxkjennskap vil være en fordel. Anskaffelse. Den enkleste måten å gå til anskaffelse av Linux Mint på, er å laste ned en.iso-fil fra og skrive den til en CD. Da vil du få en såkalt live-CD hvor du vil ha mulighet til å prøve distribusjonen før du velger å installere den. Utgivelser. Det kommer en ny utgivelse av Linux Mint to ganger i året, og Linux Mint følger Ubuntus utgivelsessyklus. For hver utgivelse inkrementeres versjonsnummeret ned én og versjonen får et jentenavn med forbokstaven som har samme plass i alfabetet som versjonsnummeret. Et eksempel Linux Mint 13 («Maya»): bokstaven M er nummer tretten i alfabetet. Fisherman's Wharf (San Francisco). Fisherman's Wharf er et strøk og en populær turistattraksjon i San Francisco, California, USA. Området dekker den nordlige delen av San Francisco, ned mot vannet, fra Ghirardelli Square eller Van Ness Avenue øst til Pier 35 eller Kearny Street. På Fisherman's Wharf finnes det flere kjøpesentre (blant annet Pier 39) og en rekke museer, samt restauranter, spisesteder og torg hvor fersk sjømat serveres. Snarumselva. Snarumselva er navnet på elva som renner fra Krøderfjorden til den når Drammenselva ved Gravfoss ved Geithus og er en fortsettelse av Hallingdalselva. To fosser i Snarumselva er utnyttet for kraftproduksjon (Ramfoss og Kaggefoss). Strekningen fra Kaggefoss til Gravfoss kalles også Kista. Snarumselva er kjent som ei god fiskeelv og en kan her fiske både ørret, gjedde, abbor, ål og røye. Royal Mail Ship. Royal Mail Ship, også Royal Mail Steamer, vanligvis sett forkortet RMS, er skipstypeforkortelsen for skip som frakter post for Royal Mail. Disse skipene har rett til å heise Royal Mails vimpel når de seiler. Buskerud hovedgård. Buskerud hovedgård het opprinnelig Biskopsrud og ligger på vestsida av Drammenselva ved Åmot i Modum kommune. Gården er trolig ryddet på 1000- eller 1100-tallet og den tilhørte i middelalderen biskopen av Hamar. Ved reformasjonen (ca. 1536–1539) overtok kongen alt kirkens gods og gården ble bosted for kongens fogder. Gården hadde svære privilegier, så som skattefritak, og fritak for verneplikt, både for eierne og de som arbeidet på gården. Gården hadde førsterett på tømmerkjøp i fire mils omkrets og også retten til laksefiske i Døvika (ved Døvikfoss). Fram til 1657 var det 16 kongelige fogder på Buskerud. Ikke alle nøyde seg med den betalingen de fikk for jobben med å drive inn skatter og avgifter. Mange av dem drev med handelsvirksomhet med trelast, skoghandel og gårdhandel. Ikke minst drev de pantsetting av gårdsbruk som hadde dårlig økonomi. Mange av fogdene så at laksefisket i Døvika var vel så lønnsomt som selve gårdsdriften. Kongens økonomi gjode at han måtte selge gården. De mest kjente eierne var Collett-familien. Peter Collett (født 1740) kjøpte gården i 1762 og den var i familiens eie fram til 1883. Gården er nå skole. Buskerud landbruksskole (nå Rosthaug videregående skole avd. Buskerud) startet undervisningen i 1912. Gården har gitt navn til Buskerud fylke. Boris Vian. Boris Vian (født 10. mars 1920, død 23. juni 1959) var en fransk forfatter og musiker. Han var en poetisk provokatør og ble kalt "prinsen av Saint-Germain-des-Prés". 50 år etter sin død hylles han for sin litterære betydning i Frankrike. Biografi. Han var født i en familie som hadde god økonomi og var glad i musikk. Navnet fikk han etter operaen "Boris Godunov". Familiens fire barn hadde nok av kulturell stimulans i kunst, litteratur og musikk. Men Boris hadde en medfødt hjertefeil som gjorde at han fikk undervisning av en guvernante og ikke gikk i vanlig skole. Selv om faren mistet det meste av sin inntekt ved børskrakket i 1929 og de måtte flytte fra den store villaen i en forstad til Paris, tok de vare på tryggheten, livsgleden og friheten. Han ble student og utdannet seg etter hvert til ingeniør og arbeidet en tid på Association francaise de normalisation (Afnor). Han begynte tidlig å drømme om å bli forfatter. I tillegg spilte han saksofon og ble dratt mot jazzmusikken. Han var en del av vennekretsen til Jean Paul Sartre og skrev i hans tidsskrift Les Temps Modernes i en spalte han kalte En løgners krønike. Men da hans første kone Michelle ble Sartres elskerinne, sluttet han med det. Han giftet seg senere med danserinnen Ursula Kübler og kom gjennom henne i kontakt med et miljø som inspirerte ham til å skrive flere librettoer som gav ham en viss litterær suksess under eget navn. Forfatter. Størst suksess fikk han under psevdonymet Vernon Sullivan, Han hadde møtte forleggeren Jean d'Halluin våren 1946 og denne hadde sagt at om ikke forlaget Le Scorpion skulle gå dukken, burde de få gi ut en amerikansk bestselger. Vian sa at han kunne skrive den, hvilket han så gjorde under psevdonymet, men oppga seg selv som oversetter. Romanen "J'irai cracher sur vos tombes" ble skrevet i løpet av sommeren og utgitt høsten 1946 og ble solgt i mer enn 100.000 eksemplarer. Etter lang tid innrømte han hvordan det hang sammen. Han ble dømt til 15 dagers fengsel, men slapp å sone. Siden skrev han to andre bøker under dette psevdonymet. Hans debutroman var "Vercoquin et le plancton". Den er delvis selvbiografisk og skildrer fornøyelseslivets glade dager i Paris etter at krigen er slutt. Mest verdsatt er trolig "L'écume des jours", en hymne til ungdommen som ble en kultroman for flere generasjoner unge lesere. I romanen er Jean Paul Sartre skildret under navnet Jean-Sol Partre som arrangør av en konferanse, Sartre arrangerte mange slike. Han betegnes som surrealist og man ser påvirkning av Alfred Jarry og parafysikk. Flere av hans tekster kom først ut etter hans død, og i 2009 planlegges en samleutgave i to bind på 2800 sider i den prestisjefylte Pléiade-serien i Frankrike. Litteraturåret 2001. Litteraturåret 2001 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2001. Randy Couture. Randy Couture (født 22. juni, 1963) er en amerikansk gresk-romersk bryter, bryter, MMA-utøver og skuespiller. Han er en av de to utøverne (den andre er BJ Penn) som har holdt mesterskapstitler i to forskjellige vektklasser, tungvekt og lett tungvekt, i MMA-organisasjonen Ultimate Fighting Championship. Han er også den eneste som har holdt deres tungvekttittel ved fem forskjellige anledninger. Han er i tillegg et medlem i UFCs Hall of Fame, og har spilt i flere spillefilmer, bla. The Scorpion King 2, Redbelt, The Expendables, Relentless og Big Stan. Ticket to Ride (andre betydninger). «Ticket to Ride» er en Beatles-sang fra albumet "Help!". Last Chance Harvey. "Last Chance Harvey" er en amerikansk romantisk film fra 2008 med Dustin Hoffman og Emma Thompson i hovedrollene. Filmen ble skrevet og regissert av Joel Hopkins, og handlingen er lagt til London. Andrés Gómez. Andrés Gómez (født 27. februar 1960, i Guayaquil, Ecuador) er en venstrehendt tidligere profesjonell tennisspiller fra Ecuador. Tenniskarrieren. Andrés Gómez ble profesjonell ATP-spiller i 1979 og spilte tourtennis til 1995. Han vant totalt 21 single- og 33 doubletitler. Som best var han ranket som nummer 4 i single (juni 1990) og som nummer 1 i double (september 1986). Han spilte totalt inn US$4,385,130 i prispenger. Gómez var en meget dyktig singlespiller, spesielt på grusunderlag. Han vant sine 21 titler 1981-91, 16 av disse i grusturneringer. Hans beste sesong var 1984, da han vane 5 singletitler på ATP-touren. Blant merittene er to seire i det åpne italienske mesterskapet (1982, finaleseier over amerikaneren Eliot Teltscher med 6-2, 6-3, 6-2 og 1984, finaleseier over amerikaneren Aaron Krickstein med 2-6, 6-1, 6-2, 6-2). Han finalebeseiret også spillere som Yannick Noah og Mats Wilander i grusturneringer. Sin største singletittel vant Gómez i 1990 i French Open, da han beseiret amerikaneren Andre Agassi i finalen. Gómez hadde også stor succes som doublespiller under hele karrieren, men fremforalt i starten av den. Sesongene 1980-81 vant han sammenlagt 12 titler. Han vant hele 18 av sine doubletitler sammen med chileneren Hans Gildemeister, deriblant det italienske åpne mesterskapet 1981. Blant doublemerittene er 2 GS-titler som han vant med andre partnere. Den første GS-tittelen vant han i US Open 1986 sammen med Slobodan Živojinović) gjennom finaleseier over svenskene Joakim Nyström/Mats Wilander (4-6, 6-3, 6-3, 4-6, 6-3). I French Open 1988 spilte han i par med spanjolen Emilio Sánchez. Paret nådde finalen der de møtte John Fitzgerald/Anders Järryd som de beseiret med 6-3, 6-7, 6-4, 6-3. Tore Kordahl. er en tidligere norsk fotballspiller kjent fra landslaget. I sin ungdom spilte han frem til 1973 for Flisa IL og Grue IL, hadde en sesong med 17 kamper i SFK Lyn 1974, men ble mest kjent fra tiden i Lillestrøm SK der han 1974-82 hadde 164 kamper og en scoring i toppserien (tilsammen 322 kamper i alle sammenhenger). I sine 29 kamper for Norges herrelandslag i fotball spilte han ofte med stoppermakker Jan Birkelund. 1. divisjon fotball for herrer 1977 og 1978, samt vinner av Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1977, 1978 og 1981 Han avsluttet i Kongsvinger IL i 1983. Han har også en sønn som heter Jonas Kordahl, som spiller for Skjetten. Herman Smith-Johannsen. Herman «Jackrabbit» Smith-Johannsen (født 15. juni 1875 i Horten, død 5. januar 1987 i Tønsberg) var en norsk-canadisk langrennssporten og superhundreåring. Han er også kjent for å ha vært en av de som innførte langrennsporten til Canada og Nord-Amerika. Etter de første barneårene i Horten, kom Herman Smith-Johannsen til Kristiania ca. 1883. I 1894 ble han sekondløytnant, og dro så til Tyskland. Der tok Smith-Johannsen ingeniørutdannelse ved Universitetet i Berlin 1894 til 1899. Hans store skiinteresse fulgte ham gjennom hele livet. I studietiden dro han ofte til Alpene for å gå på ski i feriene. En gang ble han arrestert av tysk politi for å ha gått på ski på gaten Kurfürstendamm i Berlin. Etter endt studium emigrerte han til Cleveland i Ohio, USA og arbeidet som maskinselger. Han ble ansatt hos Brown Hoisting Machinery Company i 1901. På en salgstur til Canada i 1902 (der han solgte maskiner til Grand Trunk Railroad), ble han kjent med en First Nations creeindianer som skal ha gitt ham tilnavnet «Jackrabbit» siden han beveget seg så raskt på ski, sammenlignet med de trugene andre brukte. Han utviklet vennskap med creeindianerne i North Bay, Ontario. I 1907 giftet han seg med Alice – "Mrs. J", som hun ble kalt – (pikenavn Robinson). Hun var datter av en dommer fra Cleveland. Herman Smith-Johannsen kalte giftermålet "the most wonderful good luck in my life". Paret fikk tre barn: Alice Elisabeth (født 1911 i Havana på Cuba), Margaret "Peggy" Austin og Robert "Bob" Smith-Johannsen (f. 11. desember 1915, død på 1990-tallet, bodde i Vestfold deler av sitt liv). 1907-1915 ble det færre anledninger for skiturer, i og med at familien var stasjonert i Havana på Cuba. Han solgte maskiner og teknisk utstyr til industribedrifter på Cuba og De vestindiske øyer. Etter 1915 var de i Canada noen år, så Lake Placid i staten New York fra 1922 til 1928. Deretter emigrerte de permanent til Canada, først til Westmount, en forstad til Montreal i 1928, så bosatte de seg i Laurentides-regionen i den fransktalende delen i Canada. Her lærte han seg fransk og introduserte langrennssporten i området. Om vinteren gikk han fremdeles daglig på ski i sitt 100. år, og ble "oppdaget" av hele den skiinteresserte verden. Han ble canadisk statsborger i 1928, og bodde sammenhengende i Canada i 58 år (fra 1928 til høsten 1986). De siste 28 årene bodde han i 220 rue Beauine i byen Piedmont i Quebec, beliggende 60 km nord for Montreal. Huset er nå "Jackrabbit Museum". Han ble i 1972 utnevnt til medlem av Order of Canada for sine bidrag til å innføre skisporten som helsemessig og fritidsmessig aktivitet i Canada. I 1974 kom en film om hans liv, "Jackrabbit" (National Film Board of Canada). Hermann Smith-Johannsen flyttet tilbake til Norge da han var 111 år gammel. Flyttingen til Nøtterøy, der sønnen Robert da bodde, er registrert den 19. september i 1986. Han døde av lungebetennelse på sykehuset i Tønsberg noen måneder senere, og var den siste måneden av sitt liv verdens eldste levende mann. Herman Smith-Johannsen ble gravlagt ved kirken Saint-Saveur (i Piedmont, Quebec, ved siden av sin kone, som døde i 1963. Hans foreldre var kommandør i marinen og verftsjef Fritz Anthon Moritz Johannsen, f. 1846 i Laurvig (Larvik) og Agnes (pikenavn Smith) Johannsen, født 1849 i Fredriksvern (Stavern). Litteraturåret 2000. Litteraturåret 2000 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2000. Landstingsvalget på Grønland 2009. Landstingsvalget på Grønland 2009 ble avholdt over hele Grønland den 2. juni 2009, og valgte 31 representanter til Grønlands landsting for perioden 2009–2013. Sittende statsminister Hans Enoksen kunngjorde valgdatoen den 15. april 2009, med ønske om at et nyvalgt landsting skulle styre Grønland da landets selvstyre ble utvidet 21. juni samme år. Reformen gav Grønland de samme myndighetene innenfor Det danske Riksfellesskap som Færøyene, altså myndighet over alle indre saksområder bortsett fra forsvar- og utenrikspolitikk. Valgdeltakelsen var spådd å være lav, men endte på 74,9 prosent, en liten økning fra 2005, selv om deltakelsen fortsatt var lav i de største tettstedene. Valget gav stor tilbakegang for alle partier unntatt Inuit Ataqatigiit (IA), som vant en overlegen seier med hele 43,7 prosent av stemmene. Valgskredet var spådd ettertrykkelig på forhånd. Siumut, som har vunnet alle valg siden 1979, ble nest største parti. 7. juni 2009 annonserte IA at det ville etablere en koalisjonsregjering med Demokraatit og Kattusseqatigiit, med Kuupik Kleist (AI) som ny statsminister. Charlie Mariano. Charlie Mariano (født 12. november 1923 i Boston, Massachusetts, død 16. juni 2009 i Köln i Tyskland) var en amerikansk jazz-saksofonist. Biografi. Han har spilt med et av Stan Kentons storband, Toshiko Akiyoshi (som ble hans kone), Charles Mingus, Eberhard Weber, Jon Christensen, the United Jazz and Rock Ensemble, Embryo og tallrike andre, kjente musikere. En tid reiste han i forskjellige land i Asia, blant annet India, hvor han lærte seg å spille nadaswaram, en tradisjonell obo fra Sydindia. I denne tiden gjorde han en rekke opptak sammen med lokale musikere. Disse opptakene regnes som pionéropptak i sjangeren verdensmusikk. Fra 1971 oppholdt Mariano seg hovedsakelig i Europa, og slo seg senere ned i Köln i Tyskland hvor han bodde sammen med sin tredje kone, maleren Dorothee Zippel. Han hadde 6 døtre (blant dem, soul/jazz-sangeren Monday Michiru fra ekteskapet med Akiyoshi), 6 barnebarn og 2 oldebarn. Merete Lingjærde. Merete Lingjærde er en norsk danser, koreograf og Senior Master ved Kunsthøgskolen i Oslo innen dans. Lingjærde har undervist i over 28 år. Hun har undervist på Carte Blanche i Oslo og andre flere private balletskoler. Lingjærde er nå førstelektor og studieleder for Bachelorstudiet i jazzdans ved Kunsthøgskolen i Oslo, hvor hun siden 1990 har koreograferet 17 av skolens forestillinger. Lingjærde er også initiativtakeren til Oslo Danse Ensemble, hvor hun gjennom de siste 14 årene har fungert som produksjonsleder så vel som kunstnerisk leder. I 2006 fikk hun programmet "So You Think You Can Dance" til Norge, der det ble kalt "Dansefeber". Dette ble stor suksess, og hun var dommer alle sesongene. I 2006 sammen med Jan Ivar Lund, Vibeke Sørlie og Lars Undli, i 2007 sammen med Vibeke Sørlie og Geir Bie og i 2008 sammen med danske Niclas Bendixen og svenske Fredrik «Benke» Rydman. I 2009 var det ikke Dansefeber. Hans Enoksens andre regjering. Hans Enoksens andre regjering var Grønlands regjering fra 1. mai 2007 til 12. juni 2009. Den var en koalisjon bestående av Siumut, Atassut, og ble utpekt av Hans Enoksen etter at Inuit Ataqatigiit brøt ut av hans første regjering. Koalisjonen fikk navnet «Nordlyskoalitionen». Kuupik Kleists regjering. Kuupik Kleists regjering har vært Grønlands regjering siden 12. juni 2009, da valgvinner fra landstingsvalget 2009, Inuit Ataqatigiit ("Inuittisk samhold", IA), inngikk en samarbeidsavtale med Demokraatit ("Demokratene") og Kattusseqatigiit ("Kandidatforbundet"). Kuupik Kleist (IA) er statsminister. Det søte liv. "Det søte liv" (originaltittel: "La dolce vita") er en italiensk dramafilm fra 1960, regissert av Federico Fellini. Den er vanligvis sitert som filmen som signaliserer skillet mellom Fellinis tidligere neo-realistiske filmer og hans senere kunstfilmer. Filmen blir ofte regnet blant fillmhistoriens fremste arbeider. Handling. Marcello (Marcello Mastroianni) jobber som journalist i Roma på 1950-tallet der han dekker tabloidsaker om filmstjerner, religiøse syn og aristokratiets forfall. Filmen dekker syv dager av Marcellos liv. Marcello bor sammen med Emma (Yvonne Furneaux), en kvinne som elsker ham. Marcello motstår hennes dominerende og moderlige holdning til kjærlighet og hennes konvensjonelle perspektiv på livet, mens Emma ignorerer Marcellos uttrykksløse søken etter verdi og mening. Han møter på et antall kvinner gjennom filmen, inkludert Maddalena (Anouk Aimée), en vakker, rik og sløvet elsker, og Sylvia (Anita Ekberg), en svensk-amerikansk filmstjerne som han begjærer. Han gjenforenes med sin gamle venn Steiner (Alain Cuny) og hans far. Litteraturåret 1999. Litteraturåret 1999 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1999. FK Žalgiris Vilnius. FK Žalgiris er en litauisk fotballklubb, som kommer fra hovedstaden Vilnius. Alf G. Skeppstedt. Alf Gustav Skeppstedt (født 21. desember 1935) er en norsk organisasjonsmann og bedriftsleder. Etter examen artium i 1955 tok Skeppstedt skogteknikkereksamen ved Statens skogskole i Kongsberg i 1960 og en Master of Science-grad ved State University College of Forestry i New York i 1963. Han hadde deretter et studieopphold ved Albert-Ludwigs-Universität, før han ble bedriftsøkonomisk kandidat fra BI i 1970. Skeppstedt har vært innom en rekke bedrifter og organisasjoner, blant annet Tofte Cellulosefabrik, Union, Studieselskapet for Norsk Industri, Landbrukets Priscentral og Trelastindustriens Sentralforbund. Skeppstedt har vært aktiv i Norsk Landbruksjournalistlag, og har også vært generalsekretær (1975–88) og leder (1989–92) i International Federation of Agricultural Journalists. 11. serierunde i Toppserien 2009. 11. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt lørdag den 6. juni klokken 16:00, bortsett fra Kolbotn-Stabæk, som var TV-kamp og ble spilt søndag 7. juni klokken 14:00. Iriomotekatt. Iriomotekatt ("Prionailurus bengalensis iriomotensis") er et lite rovdyr som tilhører gruppen av asiatiske flekkede småkatter. Katten er endemisk for den 292 km² store øya Iriomote i Okinawa, Japan. Det er uavklart om dette kattedyret er en underart av leopardkatten, slik den framstår her, eller er en egen art ("Prionailurus iriomotensis"), slik mange fortsatt betrakter den som. Da den japanske forskeren Yoshinori Imaizumi oppdaget katten i 1967 trodde man at han hadde oppdaget en ny art. Dette er imidlertid revidert, slik at de fleste i dag regner den som lokal variant eller underart av leopardkatten. Den skiller seg imidlertid fra denne på flere måter, blant annet gjennom å være fysisk mindre og gjennom forskjeller i skallen. Iriomotekatten har også kun 28 tenner, mot normalt 30. Iriomotekatten har en kroppslengde på ca. 50-60 cm. Halen er ca. 20-30 cm lang. Vekten er typisk 3,5-5 kg. Pelsen er gråbrun i fargen og har tydelig flekkmønster. Bestanden av iriomotekatter er svært truet av utryddelse, men siden den ikke anerkjennes som en egen art står den ikke oppført på IUCNs rødliste. Svingbane. Høyresvingsbanen er markert med piler pekende mot høyre, dernest bussbane, som bussen ikke benytter - bussen skal like over krysset. Lengst mot venstre er venstresvingsbanen. En svingbane (en svingfil eller et svingfelt) er en kjørebane som er beregnet for kjøretøyer som ønsker å svinge av til en sidevei lenger fremme. Svingbaner er normalt oppmerket med piler som starter med en strek parallelt med kjørebanen for å "knekke" i 45° eller 90° til den siden hvor man kan dreie (svinge). Gradtallet kommer an på sideveiens retning. Visse steder kan pilene kombineres hvis svingbanen fører til to sideveier. Pilen kan også være en blendet sidegren midt på "skaftet" av pilen, dersom man ikke må svinge av den førstkommende veien, men skal fortsette til den neste. Benjamin Stokke. Benjamin Stokke (født 20. august 1990) er en fotballspiller i Mjøndalen Idrettsforening. Han ble hentet til FK Tønsberg fra samarbeidsklubben Eik-Tønsberg foran 2009 sesongen. Her hadde han spilt en solid 2008-sesong, og hadde fått flere andre tilbud, bl.a fra 1.divisjons-klubben Hønefoss, men han takket nei til fordel for Tønsberg-laget. 11. februar 2011 signerte han en toårs kontrakt med å Sandefjord Fotball. Etter 2011-sesongen fikk Benjamin signaler om at det ville bli lite spilletid i SF og ble fristilt fra kontrakten i slutten av mars 2012. Han signerte ikke mange dagene etter en 1-års kontrakt med mulighet for forlengelse med Mjøndalen Idrettsforening, som hadde vært interessert i å få han på laget i 3 år. Tao of Jeet Kune Do. Tao of Jeet Kune Do er en bok om kampteknikker skrevet av Bruce Lee. Boken er en av de mest utbredte i verden om temaet. NSÍ Runavík. NSÍ Runavík (Nes Sóknar Ítrottarfelag, ofte forkortet NSÍ) er en fotballklubb fra tettstedet Runavík på øyen Eysturoy på Færøyene. Klubben ble stiftet i 1957 og spiller sine hjemmekamper Runavík Stadion. Med sine mer enn 600 medlemmer er NSÍ Runavík idag et av de største idrettslagene på Færøyene. NSÍ Runavík har en egen supporterklubb som heter "Guliganz". Klubben deltok for første gang i europacup i 2003, og i 2007 ble NSÍ Runavík færøyske mestere for første gang. Historie. NSÍ Runavík ble stiftet 24. mars 1957 som den første klubben på østsiden av Skálafjorden. Klubben drev ikke først og fremst med fotball fra begynnelsen, men derimot med håndball og senere badminton og roing. I senere år er andre idretter utskilt i egne lag, som "Kappróðrarfelagið NSÍ" (roing) og "Hondbóltsfelagið Tjaldur" (håndball), slik at NSÍ Runavík står igjen som en fotballklubb. NSÍ. Forkortelsen "NSÍ" i "NSÍ Runavík" står for "Nes Sóknar Ítrottarfelag". Dette navnet kommer av at klubben historisk har vært tilknyttet begge de to tettstedene Runavík og Nes, som ligger nær hverandre. Begge tettstedene lå, da klubben ble stiftet, i den daværende Nes kommuna, som Runavíkar kommuna senere ble utskilt fra i 1967. Dette navnet er videreført, selv om klubben holder til i Runavík. NSÍ Runavíks første europacupkamp i 2003 (mot FC Lyn Oslo) ble likevel spilt på Toftir, et annet tettsted i Nes kommuna. Andre avdelinger. Klubben stiller i tillegg til A-laget flere lag i de lavere færøyske divisjonene. Per sesongen 2008 stilte klubben et andrelag (NSÍ II) i færøysk 1. divisjon, og et tredje og fjerdelag (NSÍ III og NSÍ IV) i 3. divisjon. NSÍ Runavík har i flere år hatt et kvinnelag med i den øverste kvinnedivisjonen på Færøyene. Fra 2009 stilt kvinnelag sammen med B68 Toftir i nabokommunen Nes. For yngre avdelinger har også et av NSÍ Runavíks guttelag utmerket seg med seier i Dana Cup i 2008. NSÍ Runavík i Europa. NSÍ Runavík har representert Færøyene i europacup ved fem anledninger, første gang i 2003 mot norske Lyn. NSÍ har deltatt både i kvalifisering til UEFA-cupen og Champions League, samt første runde i Intertoto-cupen, men aldri gått videre. Av 8 europacupkamper laget har spilt er 7 tapt, eneste seier per dags dato var 1-0 hjemme mot FC Dinamo Tbilisi i 2008. I første kvalifiseringsrunde av Europa League i 2009 møtte Runavík igjen et norsk lag, denne gang Rosenborg. Eksterne lenker. Runavík Lysøysund. Lysøysund er et tettsted i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Lauvøyfjorden, på fastlandet innenfor Lysøya, sør for innløpet til Åfjorden. Bingselva. Bingselva (også skrevet Bingenselva) er ei elv i Buskerud. Den dannes ved samløpet mellom Letmolielva og Smedselva ved Bingen, og munner ut i Drammenselva ved Skotselv. Nede i bunn av Holtebrekka helt syd renner Spitelva inn i Bingselva. Bingselva kalles i Skotselv også for Vesleelva og Drammenselva for Storelva. Elva danner deler av kommunegrensen mellom Flesberg, Øvre Eiker, Sigdal og Modum. Smittebærer. Smittebærer eller smittespreder er et dyr, menneske, insekt, gjenstand eller annen organisme som ikke er syk, men som har smittefarlige bakterier, virus, eller andre organismer som kan gi sykdom hos andre organismer enn dem selv. En smittebærer kan være et individ som har hatt sykdommen, men fortsatt har smittestoffet og kan smitte andre med den gjerne over lang tid. Speltbrød. Speltbrød er brød laget av kornsorten spelt. Det er mettende og nærmest litt søtlig. Det dufter kakeaktig og reduseres i smak hvis det ligger ute en eller to dager. Spelt inneholder mer protein enn hvete, og det samme gjelder innholdet av sporstoffene magnesium, sink, jern og kobber. Dette er medvirkende til at spelt anses for å være sunnere enn hvete, og derfor er spelt da også blitt stadig mer populært. Robertprisen for årets amerikanske film. Robertprisen for årets amerikanske film er en filmpris som utdeles av Danmarks Film Akademi ved den årlige Robertfesten. Plankalkül. Plankalkül (tysk: "Plan Calculus") regnes for å være det første programmeringsspråket. "Plankalkül" ble skapt i Tyskland i 1945 av computer-pioneren Konrad Zuse til hans Z3 og Z4 computere. "Plankalkül" forble imidlertid teoretisk og ble ikke implementert på en computer i Zuses levetid. På grunn av Zuses (og Tysklands) isolasjon fra det internationale samfunnet for forskning og utvikling av computere, fikk "Plankalkül" ingen innflytelse på den senere utviklingen av programmering og programmeringsspråk. "Plankalkül" ble først implementert i praksis i 2000, av en gruppe fra Freie Universität Berlin – fem år etter Zuses død. Alberto Elli. Alberto Elli (født 9. mars 1964 i Giussano, Italia) er en tidligere italiensk proffsyklist. Elli begynte sin proffkarriere i 1987 i Remac-Fanini, og syklet for ulike italienske lag frem til 1997. Da byttet han til franske Casino. Senere syklet han i Team Telekom før han avsluttet karrieren i det lille italienske laget Index Alexia i 2002. Dette året fikk lagkamerat Paolo Savoldelli sitt store gjennombrudd med seier i Giro d'Italia, men Elli var ikke med på Index Alexias lag. Hans viktigste resultat inkluderer to seire i Luxemburg rundt i 1996 og 2000, en seier i Grand Prix Midi Libre 1997 og seier i Milano-Vignola 1993. Dessuten har han tre pallplasseringer fra det italienske mesterskapet i landeveisritt (2. plass i 1987 og 3. plass i 98 og 99) og en andreplass fra Milano–Sanremo 1997. Elli var kjent som en god klatrer og en som jobbet hardt. Elli fikk ikke sin deby i Tour de France før han var 26, men fikk til gjengjeld 11 strake deltakelser da han først kom i gang. Han fullførte hver gang og hans beste resultat kom i 1994, da det ble 7. plass. Elli skulle egentlig være en av Jan Ullrichs hjelpere i Touren 1999, men fordi Ullrich ikke kunne stille fikk Elli forholdsvis frie tøyler og kjørte inn til 17. plass sammenlagt. Året etter var Ullrich tilbake, og Elli var av den grunn hjelperytter. På 6. etappe, som var nesten helt flat, kom han seg med i et 12-mannsbrudd. De fikk over 13 minutter før feltet begynt å kjøre, men de 12 jobbet bra sammen og feltet kom til mål 7 min og 49 sek bak. Elli endte som nummer seks på etappen og tok over ledertrøyen. Dette var første gang i karrieren han bar gult i Touren, og Telekom gav ham akkurat nok støtte til å holde på trøyen gjennom de tre neste etappene som var forholdsvis flate. 10. etappe var derimot en fjelletappe og det var ventet at Elli ville miste trøyen. Likevel sa han at han ville kjempe hardt for den, og holdt såpass følge over den første førstekategoribakken at han tok igjen feltet i nedkjøringen. I neste fjell tapte han imidlertid rundt 10 min, blant annet fordi Telekom så seg nødt til å holde høy fart i feltet av hensyn til Jan Ullrichs muligheter for en god sammenlagtplassering, og etter etappen måtte han gi fra seg trøyen til Lance Armstrong. Elli fikk også med seg en andre- og tredjeplass i Tourens fjellkonkurranse i 98 og 99. Ellis karriere tok slutt i mai 2002 da han ble suspendert i 6 måneder. Bakgrunnen for dette var etterforskningen etter Giroen i 2001, da illegale produkter ble funnet hos flere ryttere under et politiraid. Etter noen års fravær fra sykkelsporten kom Elli tilbake og er i dag sportsdirektør i Preti Mangimi-laget. Liste over Grønlands landstingsformenn. Landstingsformannen er ordfører på Landstinget på Grønland. Fabian Andersen. Fabian Andreas Andersen (født 10. november 1988 i Drammen) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Kvik Halden. Hans posisjon på banen er på midtbanen. Andersen kom til Mjøndalen fra Østsiden IL i begynnelsen av desember 2008 og har en fortid i Fredrikstad hvor han spilte juniorfotball. Hemsil. Hemsil (til venstre i bildet) på vei gjennom Hemsedal Hemsil (også Hemsila) er ei elv i Hemsedal. Den har sitt utspring fra elvene Grøndøla og Mørkedøla hvor disse møtes ved Tuv. Hemsil renner gjennom Hemsdal og Gol til den munner ut i Hallingdalselva ved Gol Elva har et nedbørsfelt på 1 454 km². FA-cupen 1930/31. FA-cupen 1930/31 var den 56. sesongen av den engelske FA-cupen. West Bromwich Albion vant 2–1 mot Birmingham City i finalen. Glenn Hilleren. Glenn Hilleren (født 16. februar 1982 i Kongsberg) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Mjøndalen IF. Hans posisjon på banen er i forsvar. Hilleren har før øvrig en fortid i Vestfossen IF. Hans første to skåringer på toppnivå skjedde i samme kamp hjemme mot Hamarkameratene i den niende serierunden i Adeccoligaen 2009 den 1. juni 2009. Iskald. Iskald er et norsk melodisk black metal band fra Bodø. Bandet ble etablert i 2005, og debutalbumet "Shades of Misery" kom i mars 2007. Oppfølgeralbumet "Revelations of Reckoning Day" ble innspilt i Berlin i juli 2008, produsert av Stamos Koiousis og Vangelis Labrakis. Bandet spilte på Infernofestivalen i 2008, Hovefestivalen og Parkenfestivalen 2009 i Bodø og Hammerslag Vinterblot i Tønsberg i 2012 Revelations of Reckoning Day. "Revelations of Reckoning Day" er det norske melodisk black metal-bandet Iskald sitt andre studioalbum. Albumet ble utgitt på Indie Recordings i 2008 og er oppfølger til debutalbumet "Shades of Misery". Det ble innspilt i Berlin i juli 2008, og produsert av Stamos Koiousis og Vangelis Labrakis. FA-cupen 1931/32. FA-cupen 1931/32 var den 57. sesongen av den engelske FA-cupen. Newcastle United slo Arsenal med 2–1 i finalen. Lars Grorud. Lars Grorud (født 2. juli 1983 i Tønsberg) er en norsk fotballspiller som fra 2011-sesongen spiller for Brann. Groruds posisjon på banen er i forsvar, og han regnes som en kompromissløs og fysisk sterk forsvarer. Før han gikk til Brann spilte han i 2008 og 2009 for Sogndal. Han har tidligere også spilt for Eik-Tønsberg og FK Tønsberg. Den 15. september 2010 ble det offentliggjort at han hadde signert for Brann. Grorud har signert på en avtale som strekker seg fra 2011 til og med 2013. Shades of Misery. "Shades of Misery" er er det norske melodisk black metal-bandet Iskald sitt debutalbum. Albumet ble først selvutgitt av bandet i 2006, og så på nytt i 2007 på Indie Recordings med nytt albumomslag. Northern Twilight. "Northern Twilight" er en EP fra det norske melodisk black metal-bandet Iskald. EP-en er bandets første utgivelse, og ble selvfinansiert og laget i 400 eksemplarer. Den ble innspilt, mikset og mastered i Andøy Lydstudio i desember 2005, av Iskald og Steiner Aarsnes, og utgitt 17. april samme år. Valtter Laaksonen. Valtter Laaksonen (født 3. mai 1984 i Åbo) er en finsk fotballspiller som spilte for Sogndal. Laaksonens posisjon på banen er i angrep. Han har spilt over 30 kamper for aldersbestemte landslag i Finland og kom til Sogndal fra FC Inter Turku foran 2008–sesongen som erstatning for kantspilleren Brian Waltrip. I februar 2010 forlot han Sogndal uten å signere for en ny klubb. Høsten 2009 var Laaksonen utlånt til Stavanger Idrettsforening. FA-cupen 1932/33. FA-cupen 1932/33 var den 58. sesongen av den engelske FA-cupen. I finalen vant Everton 3–0 over Manchester City. Karenslyst allé. Karenslyst allé (1A-11, 2-36) er en gate mellom Skøyen og Sjølyst i Oslo. Veien går fra Bygdøy allé til Drammensveien. Veien fikk sitt navn i 1994 etter løkken Karenslyst, som lå omtrent her. Området var opprinnelig et industriområde, hvor blant annet NEBB hadde et stor anlegg som ble nedlagt. Frem til midten av 1990-tallet var dette så et område med nedlagte industrilokaler og falleferdige hus. Siden har gaten gått gjennom en rivende utvikling og fremstår i nå som en pulserende handlegate og et naturlig sentrum for beboerne på Skøyen. Stemorsblomst. Stemorsblom, stemorsblomst eller natt og dag (vitenskapelig navn: "Viola tricolor") er en ett- eller toårig fiol, med en høyde på opp til 20 cm. Den har en opprettet vekst. Stemorsblom blomstrer mest hele året, bare det ikke blir for vått. Planten er mest vanlig i Sør-Norge; den er å finne langs havstrand, veikant, berg, skogbryn og lignende. Arten tilhører fiolfamilien. Det finnes to underarter av stemorsblom; vanlig stemorsblom ("Viola tricolor ssp. tricolor") og "Viola tricolor ssp. curtisii". Etymologi. Navnet stemorsblom finnes også i flere andre europeiske språk (bl.a. tysk). Planten har fått sitt norske navn etter dens utseende. Dersom en nøye studerer stemorsblomen, vil en se at de to øverste kronbladene ligger litt oppå hverandre, og at de kun er festet sammen på ett område (en stol). Tidligere ble et slikt par av kronblader ofte sammenlignet med to stedøtre som måtte sitte i lag på den samme stolen og som bare fikk ha på seg blått. De to midterste (og sidestilte) kronbladene er de ekte døtrene som hadde på seg litt finere klær og de får sitte på hver sin stol (hvert kronblad). Nederst er stemoren selv som har en gul, flott kjole (det femte og siste kronbladet). Stemorsblom, og varianter av dette navnet, er vanlig kjent de fleste steder, men er sannsynligvis innført utenfra i relativt ny tid. Det latinske navnet "tricolor" betyr trefarget. Navnet natt og dag, med varianter, er kjent fra alle fylker sør for Trøndelag, og i flere fylker er dette navnet dominerende. Det har sin forklaring i blomstens farger, fra den lyse (gule) dagen nederst til den mørke (lilla) natten øverst. Skjereblom, maikatt, kjerkefolk, kjerringtenner, sypiker og gammel-kjerringblome er andre navn på planten. Grimstad kommune i Aust-Agder har stemorsblom som kommuneblomst. Beskrivelse. De to underartene avviker en del fra hverandre, og beskrivelsen dreier seg om den ettårige "Viola tricolor ssp. tricolor". Stenglene er glatte og ofte forgrenede. De bærer spredte blader, som er smalt egg- eller ovalformede med buktet rand (noen få grove tenner langs kanten). Planten har mange blader og grener med flere blomster. Hvert blad har store, bladaktige fotfliker, som er lansettformede. Oversiden av bladene og fotflikene er gressgrønn, mens undersiden er litt lysere. Stemorsblom har flikete akselblad (begerblad) som er omtrent halvparten så lange som selve bladet. Blomstringen skjer i mai – september, og da ser en de uregelmessige blomstene sitte nikkende og endestilt på spesielle skudd. Blomstene har i regelen to fiolette, to lilla og et gult kronblad. De er dermed flerfargede, men det forekommer også mer eller mindre enfargede blomster i farger fra hvitt til fiolett. Krobladene har ofte "retningsstriper" for å lokke til seg pollinerende insekter og en duftende gul flekk som tydelig viser hvor insektene skal lande. Stemorsblomen blir bestøvet av bier og humler med lange snabler. Når disse insektene trekker snabelen ut etter å ha forsynt seg med nektar fra blomsten, setter det seg pollen på snabelen som de kan overføre til neste blomst de besøker. En liten, men nøyaktig mekanisme hindrer at pollenet blir avsatt på eget arr når snabelen trekkes ut. Stemorsblom har dermed insektpollinering. Fruktene er kapsler med mange frø. Stemorsblom blomstrer gjennom nesten hele vekstsesongen, fra april til oktober, med tyngdepunktet i tidsperioden mai-juni. Ikke-synlige trekk. Rotnettet består av én eller noen få loddrette hovedrøtter, som bærer forholdsvis få siderøtter. Størrelse. 0,20 x 0,15 m (20 x 15 cm/år). Habitat og utbredelse. Stemorsblom trives best i kalkfattig kulturjord, på lysåpne og skrinne tørrbakker, grunnlendte berg og på sandbunn. De fleste er å finne ved havet; på strender med sand, stein og grus. Den er vanlig å finne i lett jord på åkrer sammen med ugress, ettersom den selv opptrer som ugress. Men på de norske åkrene er åkerstemorsblom mye vanligere. Stemorsblom har sin opprinnelse i Europa, men har senere blitt innført i Nord-Amerika, blant annet på grunn av kulturen og den medisinske nytten. Planten har etter innføringen utbredt seg massivt på det amerikanske kontinentet, og blir kalt “Johnny Jump Up” av amerikanerne. I Europa finnes den over alt, bortsett fra lengst i sør. Arten finnes også i Nord-Afrika og lengst vest i Asia. I Norge har den stor utbredelse helt nord til Finnmark. En underart av stemorsblom vokser på sanddyner og grasmark på sand i Rogaland. Dyrkning og bruk. "Viola tricolor" er en av mange plantearter som inneholder cyclotider. Disse små peptidene har vist seg å være interessante i utviklingen av medikamenter på grunn av deres størrelse og struktur, som gir peptidene god stabilitet. Vitri A er blant de cyclotidene som er å finne i stemorsblom, og som har en cellegift-lignende karakteristikk. Denne funksjonen gjør at planten kan brukes til å behandle kreftpasienter. Stemorsblomen har ikke vært særlig til nytte som medisinplante i Norge og heller ikke til annen tradisjonell bruk. I utlandet har den vært mer brukt. I Europa ble den i middelalderen regnet som et universalmiddel mot mange sykdommer. Det aller viktigste har vært den påstått gode effekten mot ymse hudsykdommer; det blir sagt at den motkjempet eksem, kviser, fet hud og brennkopper. Dette skjedde og skjer ved et flere uker langt kur med urtete av stemorsblom. I visse land blir stemorsblom brukt i moderne plantemedisin. Stemorsblomen inneholder saponiner, og kan derfor brukes som slimløsende middel. Som slimløsende middel er den brukt mot bronkitt, kikhoste, katarrer og infeksjoner. I tillegg til den slimløsende egenskapen virker også planten vanndrivende, blodrensende og hudrensende. Hoffsveien. Hoffsveien er en vei som strekker seg mellom Smestad og Skøyen i Oslo. Veien har i dag en blandet bebyggelse. Øvre delen av veien opp mot Smestaddammen er relativt grønn. Nedre delen ved Skøyen har et større innslag av næringsbygg og boliger. Hoffsveien er oppkalt etter Hoff gård. Hugh de Puiset. Hugh de Puiset (ca. 1125 – 3. mars 1195) var en middelaldersk biskop av Durham og justiciar av England under kong Rikard I av England. Han var nevø av kong Stefan av England og Henry av Blois som begge støttet Hughs karriere i kirken. Han hadde posisjonen som finansminister av York for en rekke år, noe som førte ham inn i en konflikt med Henry Murdac, erkebiskop av York. I 1153 ble Hugh valgt til biskop av Durham til tross for motstand fra Murdac. Hugh var ikke involvert i konflikten mellom kong Henrik II og Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury. Kongen mistenkte Hugh for å støtte hans arving, Henrik den unge konge, da prinsen gjorde opprør og Hugh ble i tillegg også mistenkt for å gi støtte til skottenes konge, Vilhelm I, i løpet av dennes invasjon av nordlige England i 1174. Etter at Henriks andre sønn Rikard ble konge kjøpte Hugh posisjonen som sheriff av Northumbria foruten også jarledømmet Northumbria. Han skaffet seg også posisjonen som justiciar, som det var antatt at han skulle dele med William de Mandeville, men da denne døde måtte Hugh dele posisjonen med William Longchamp. Denne greide å få stillingen vristet fra Hugh og beholde den alene fra midten av 1190. Som biskop var Hugh kjent som en byggherre, blant annet en steinbro i byen Durham og kapellet Galilee Chapel i Durhamkatedralen. Hans administrasjon av en kirkens landområder omfattet en undersøkelse på de nøyaktige besittelsen til bispesetet. Som velynder sponset Hugh karrieren til kronikøren Roger av Hoveden. Hugh hadde en elskerinne i lang tid og med henne fikk han minst to sønner, og muligens ytterligere to til. Tidlig liv. Hugh var nevø av brødrene Stefan av England og Henry av Blois, født som den yngre sønnen av Hugh, herre av Puiset, og Agnes, søster av Stefan og Henry. Agnes’ foreldre var Stefan, greve av Blois og Adela, datter av Vilhelm Erobreren. Hans familie på farssiden hadde holdt et adelskap i nordlige Frankrike. Hugh ble født ca 1125 ettersom i 1153, ved hans valg som biskop, var han fortsatt under den kirkelovlige alder for biskoper som var 28 år. Henry av Blois skaffet Hugh posisjonen som erkediakon ved Winchester bispedømme en gang før 1139. Hugh ble etterpå erkediakon av York og finansminister av York en gang rundt 1143, sannsynligvis ved beskyttelsen og støtten fra William FitzHerbert mens han tjente sin første tid som erkebiskop av York. Mens han var finansminister var han medlem av et parti som ønsket å velge Hilary som erkebiskop etter William FitzHerberts avsettelse i 1147. Den kandidaten som vant fram var Henry Murdac, abbed av Fountains, som ble støttet av biskopene i Durham og Carlisle, henholdsvis William av St. Barbara og Æthelwold. På grunn av motstanden bannlyste Murdac Hugh som selv gjorde det samme. Biskop av Durham under Henrik II. Den 22. januar 1153 ble Hugh valgt til bispesetet Durham av katedralkapittelet til tross for motstanden til Henry Murdac som bannlyste katedralkapittelet som svar. På grunn av Murdacs motstand og at han nektet å godkjenne valget måtte Hugh reise til Roma for å bli innviet som biskop da paven kunne overstyre erkebiskopen av York. Han ble innviet den 20. desember 1153 av pave Anastasius II, og han ble seremonielt installert som biskop i sin katedral i Durham den 2. mai 1154. Det er mulig at Hugh ikke var tilstede ved kroningen av Henrik II av England og hans dronning Eleanora av Aquitaine. En del kilder plasserer ham ved kroningen, men andre gjør det ikke. Han var heller ikke tilstede ved kirkemøtet i Clarendon i 1164 hvor Konstitusjonene fra Clarendon ble utstedt, en rekke bestemmelser, hele 16 artikler, som representerte et forsøk på å begrense de geistlige privilegier og minske kirkemakten og pavens innflytelse i England. Dette ble grunnen til krangelen og striden mellom kongen og Thomas Becket. I den påfølgende striden mellom disse to motpartene tok Hugh selv ikke side. Han var derimot tilstede med Roger, erkebiskop av York ved kroningen av kongens eldste sønn Henrik den unge konge i 1170, og ble derfor suspendert av pave Alexander III. Kroningen ført til sist til at Becket ble drept i desember 1170 og hans påfølgende martyrium og helliggjøring. Hugh ervervet seg en fritakelse som gjorde det mulig for ham seg geistlig å holde sin festning ved Northallerton da Henrik ellers ga ordre om at de fleste ulovlige festninger som hadde blitt reist i løpet av Stefan av Englands regime skulle rives. Han bygde også en festning ved Norham, formet slik at de bidro til å forsvare nordlige England mot angrep fra Skottland. Han ble mistenkt for å ha vært involvert i Opprøret i 1173-1174 da Henrik den unge konge gikk til opprør mot sin far. Det synes ikke som om Hugh hadde deltatt aktivt, men kong Henrik II mistenkte ham like fullt for å ha støttet opprørerne. Da kong Vilhelm I av Skottland invaderte nordlige England i løpet av våren 1174 skal Hugh enten ha sett gjennom fingrene eller faktisk også hjulpet skotske kongen. Mistanken falt på kongen ettersom han var meget forsiktig i forsvaret mot skotske angrep. Hugh skaffet seg også en avtale med skottene som tillot dem å reise fritt og uhindret over kirkens landområder ved at de ikke gjorde skade på kirkens eiendommer. Til sist førte biskopens nevø, Hugh IV de Puiset, greve av Bar i Frankrike, en hær mot Hartlepool, etter sigende for å hjelpe til med å forsvare Hugh, men kong Henrik II fryktet at det var et forsøk på å gi støtte til opprørerne til Henrik den unge konge. Etter at opprøret var blitt slått ned ga kongen ordre om at Hughs festning i Northallerton skulle bli ødelagt. Hugh ble også nødt til å overgi andre festninger. I kirkesaker var han tilstede ved kirkerådet i Tours i 1163 som ble holdt av pave Alexander III. I 1179 deltok han også i det økumeniske tredje Laterankonsil i Roma, hvor over 300 biskoper deltok. Det var mens han var der at ble involvert i konflikten mellom den skotske kongen og kapittelet i St Andrews over valget av biskop av St Andrews. Kongen ønsket sin kapellan, en annen ved navn Hugh, mens kapittelet ønsket seg John Scotus. Paven beordret Hugh de Puiset til å tvinge den skotske kongen til adlyde, men i 1183 ble konflikten løst med et kompromiss. Under Rikard Løvehjerte. Da kong Rikard I av England begynte sitt regime i 1189 kjøpte Hugh posisjonene som jarl av Northumbria og sheriff av Northumbria. Hugh betalte 2000 pund for disse, og betalte ytterligere 1000 pund for posisjonen som justiciar og for å bli fritatt for sin korstogsed. Det charter som ga Hugh jarledømmet nevner at kong Rikard hadde skjenket biskopen jarledømmet «ved sverd og ring», noe som er den tidligste nevnelsen av denne formuleringen i et charter av denne gunsten. Rikard fylte også erkebispesetet York, som hadde stått ledig siden 1181, med sin egen halvbror Geoffrey, sønn av Henrik II utenfor ekteskap. At York hadde stått ledig hadde økt Hughs makt da han ikke hadde en overordnet så lenge setet sto ledig (noe som kong Henrik II ofte gjorde med en del geistlige posisjoner ettersom posisjonens inntekter da gikk til tronen). I to år var det ikke mulig for Geoffrey å bli innviet, men i 1191 sørget en ny pave, Celestine III, for at han ble det og beordret Hugh å underkaste seg Geoffrey. Hugh delte posisjonen som justiciar med William de Mandeville, men Mandeville døde kort tid etter å ha inntrådt stillingen. Kong Rikard forfremmet da William Longchamp til å dele stillingen med Hugh.. De to mennene gikk ikke sammen, og i mars 1190 delte Rikard autoriteten, ga Hugh autoritet nord for elven Humber, og ga autoritet for resten av England til Longchamp. Denne ordningen var ikke endelig, og Longchamp utmanøvrerte Hugh slik at han ble enejusticiar ved midten av 1190. Longchamp fikk deretter Hugh arrestert for å overskride sin autoritet og tvang ham til å overgi sin festning, sin jarledømme og sine gisler. Den virkelige årsaken var Longchamps hat mot Hugh. William av Newburgh, en middelalderkrønikerforfatter, mente at det var galt at biskop hadde posisjonen som justiciar, og uttalte at Gud ville ikke akseptere lojaliteten til «en biskop som ønsket å behage både den himmelske og den jordiske konge». Død og ettermæle. Hugh beordret en undersøkelse over inntektene og ressursene i hans bispesete. Dette skjedde i 1183, og da undersøkelsen var ferdig ble resultatene innskrevet i et register som ble kjent som "Boldonboken". Hugh kjempet også en langvarig strid med sitt eget katedralkapittel over retten til å ha oppsyn med munkene, en konflikt somv arte i over 40 år. Dette førte til at munkene forfalsket mange dokumenter med den hensikt for å vise hvordan tidligere biskoper hadde skjenket dem rettigheter og privilegier som unntok dem fra biskopens overoppsyn. Han lå også i strid med erkebiskop Roger av York over landområder som de begge eide i den andres bispedømme. Som byggherre bygde han den Nye broa, i dag Elvet Bridge, i Durham, den andre broa av stein i byen. Han overså også arbeidet av Durhamkatedralen, dekorert på innsiden av mormor, installerte glassmalerier, plasserte en helligdom for relikviene av Beda den ærverdige, og bygde kapellet Galilee Chapel på vestenden av katedralen. Den nåværende normanniske døråpningen og galleriet som er over porten i festningen Durham Castle var også arbeidet til Hugh, noe som var en del av en hall bygget inn i festningens borggård. Sammen skottenes konge bygde han den første broen over elven Tweed ved Berwick. Han bygde også om Norwich Castle, erstattet de tidligere bygningene som var reist av Ranulf Flambard, en tidligere biskop, med en festning bygget av stein. Hugh de Puiset var kjent for sin ekstravagant smak og overdådig livsstil, foruten også hans besittelse av et stort bibliotek. Han hadde en sønn, Henry, som var en av gislene som ble krevd av Longchamp i 1190. En annen sønn var Hugh, som siden ble kansler for kong Filip II August av Frankrike. Både Henry og Hugh var sønner av biskopens elskerinne gjennom mange år, Alice de Percy. Alice kan også ha vært mor til ytterligere to av biskopens sønner, William, erkediakon av Northumberland, og Burchard, erkediakon av Durham og finansminister av York. Han hadde et antall andre elskerinner, men Alice var den ene som var mest offentlig, såpass at det ble betraktet som upassende, og som mest av alt minnet om et ekteskap. Det var for øvrig ikke uvanlig at prester holdt seg med en kvinne på denne tiden. Kravet var at de ikke giftet seg. Hugh var ikke godt kjent som en lærd, men han fungerte som velynder av skribenten Roger av Hoveden, som begynte å skrive rundt 1169. Han bestilte også to store bibler, den ene er fortsatt i Durham og betraktes som et mesterstykke av en bok. Denne er i Durhamkatedralens bibliotek, "manuskript A. II. 1". Hugh de Puiset døde den 3. mars 1195 etter å ha styrt sin bispesete i uvanlig lang tid, i hele førtito år. Litteraturåret 1958. Litteraturåret 1958 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1958. Blue Water Arena. Blue Water Arena, også kjent som "Esbjerg Stadion", er et fotballstadion i Esbjerg og hjemmebane for Esbjerg fB. Fotballarenaen er en del av "Esbjerg Idrætspark", som består av både fotballbaner, idrettshaller og ishaller, samt en rekke andre idrettsanlegg. Historie. Der ble i 2004 oppført en ny tribune som en del av en større omlegging av stadion. I april 2007 ble det av Esbjerg Kommune avsatt 72,2 millioner kroner til en fremtidig ferdiggjørelse, samt at EfB stilte med et bidrag på 32,8 mill. Dette prosektet omfatter oppførelse av to endetribuner, renovering av den gamle tribunen og nye garderober. Etter fornyelsen, vil arenaen ha en samlet kapasitet på 18 000 tilskuere, hvorav 11 451 er sitteplasser. Ombyggingen startet i mars 2008 og ventes ferdig til foråret 2009. Etter ferdigstillelsen blir Blue Water Arena Danmarks fjerde største stadion. Rio Bravo. "Rio Bravo" er en kritikerrost amerikansk westernfilm fra 1959 med John Wayne, Dean Martin og Ricky Nelson i hovedrollene. Filmen er regissert og produsert av Howard Hawks og er basert på en novelle av B.H. McCampbell. Filmen er den første av Howard Hawks trilogi, der den andre er "El Dorado" (1967) og den tredje "Rio Lobo" (1970). Alle med John Wayne i hovedrollen. Filmen har fått svært god omtale av filmkritikerne og har oppnådd så mye som 100% på Rotten Tomatoes. "Rio Bravo" er kjent for å ha vært inspirasjonskilde for John Carpenters kjente actionthriller "Assault on Precinct 13" fra 1976. Handling. Sheriff John T. Chance (John Wayne) i Texas, arresterer Joe Burnette for mord. Joes bror, Nathan, er en mektig mann og leier en rekke revolvermenn til å befri Joe, mens Chance bare har fylliken Dude (Dean Martin) og den eksentriske krøplingen Stumpy (Walter Brennan) til å hjelpe seg. Kampen ser ut til å være over før den har begynt og de tre må holde stand til delstatens marshal kommer. Om filmen. En scene fra filmen med John Wayne Priser. Filmens regissør ble nominert til en Directors Guild of America i 1960. Den ble året før nominert til to Golden Laurel (beste film og beste skuespiller). I Norge. "VGs" anmelder gav den terningkast tre og skrev i 1959 følgende kommentar: «Ta den ikke alvorlig, men gå og mor Dem. Artig western med John Wayne, Dean Martin, Ricky Nelson». Røst (TV-serie). "Røst" er en norsk dokumentarserie på åtte episoder produsert i 2005 av NRK Troms. Serien ble vist på NRK1 i perioden 30. august til 18. oktober 2006. Serien fulgte livet til beboerne på øya Røst i Nordland. Redaktør for serien var Halvard Jakobsen, mens Halvard Jakobsen og Kåre Johannes Inderberg var regissører. Prosjektleder var Elin Østraat. Serien vant prisen «Beste dokusåpe» under Gullruten 2007. Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 1906–1908. Det var 20 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 1906 og 1908. Medlemmer. I tillegg til de valgte medlemmene møtte også prost Fríðrikur Petersen og amtmann Christian Bærentsen på Lagtinget. Óli Niklái Skaalum. Óli Niklái Skaalum (født 29. april 1849 i Hvalba, død 29. januar 1924) var en færøysk lærer og politiker (SB). Han var utdannet lærer fra 1872, og underviste deretter i Sandvík inntil 1909 og Hvalba inntil 1920. Han var kommunestyremedlem i Hvalbiar kommuna fra 1875 til 1915, borgermester fra 1888. Skaalum var en av Sambandsflokkurins stiftere, og representerte partiet på Lagtinget fra 1906 til 1916, innvalgt fra Suðuroy. Skaalum var gift med Elsebeth Helena Niclasen, som han fikk sønnen Jens Pauli Skaalum med. Intern spøk. Intern spøk betegner en spøk som klart er rettet mot personer som er «på innsiden» av en sosial gruppe, profesjon eller annen gruppe av personer med en felles forståelse, en esoterisk spøk. Den er bare morsom for de som kjenner bakgrunnen for spøken. Slike spøker kan eksistere i små sosiale nettverk, som en vennegjeng, eller de kan være felles for en hel profesjon, f.eks. folk innen filmindustrien. En bok utgitt i 1998 inneholdt nesten 2000 slike spøker fra populære medier. En intern spøk kan bidra til å styrke fellesskapsfølelsen, noen ganger, men ikke alltid, på bekostning av de som er utenfor. Noe av styrken ved en slik spøk er at målgruppen vet at det finnes folk som ikke skjønner den. Den fungerer som en kryptisk allusjon til noe man har felles. Párvusz. Párvusz (født som "Norbert Kiss", 1. mars 1981) er en ungarsk grafisk formgiver. Han har studert i både Budapest og Szeged. I 2005 dro han til Sápmi, og siden den gang har han laget en rekke bilder med samiske symboler. I tillegg til samisk, snakker Párvusz engelsk, tysk, finsk, svensk, norsk, udmurtisk og russisk. Reza Pahlavi II. Reza Pahlavi II (Cyrus Reza Pahlavi) (født 31. oktober 1960 i Teheran) var Irans kronprins fra sin fødsel i 1960 til revolusjonen i 1979. Han er sønn av Mohammed Reza Pahlavi, den siste sjahen av Iran, og keiserinne Farah Pahlavi. Etter farens død 27. juli 1980 har han vært overhode for huset Pahlavi og tronpretendent, og refereres av sine tilhengere til som Hans Keiserlige Majestet Reza Shah II. Hans farfar Reza Pahlavi grunnlaget Pahlavi-dynastiet. Reza Pahlavi flyttet till USA i 1978 for å avslutte studiene der. Han er både utdannet jagerpilot og har eksamen i statsvitenskap fra University of Southern California. Etter revolusjonen i hjemlandet bodde han i eksil i flere land, og har siden 1984 bodd permanent i USA, der han nå er bosatt i Potomac, Maryland. Han er gift med Yasmine Etemad Amini, og har tre døtre. Shahbanu. Shahbanu (persisk شهبانو, "Šāhbānū") er en persisk tittel som betyr keiserinne. Tittelen ble tildelt Farah Pahlavi i 1967. Farah Pahlavi var gift med Mohammed Reza Pahlavi, sjahen av Iran, og hadde tittelen dronning ("Malakeh") før hun ble kronet til keiserinne i 1967. Farah Pahlavi var den første keiserinnen som ble kronet i Iran siden den arabiske invasjonen i det 7. århundre. De siste sasanide-keiserinnene, Purandokht og Azarmidokht, ca. år 630, var de siste som hadde tittelen keiserinne før Farah Pahlavi. Sasanide-tittelen for shahbanu var "bâmbişnân bâmbişn", dvs. «dronningenes dronning», og ble båret av dronningens førstekone, for å fremheve henne foran de andre dronningene i kongens hushold. Farah Pahlavi lever siden 1979 i eksil, men bruker fortsatt tittelen. Leines. Leines er et sted i Steigen kommune i Nordland. Leines blir gjerne brukt som et felles stedsnavn for den tidligere Leiranger kommune. Det omfatter blant annet Åsjord, Gylset, Brennvik, Skjelstad, Grubstad, Leines og Helnessund. Satertind. Satertind er tinden til Sjurfjellet og rager 1 623 moh. med en primærfaktor på 987 meter. Sjurfjellet ligger i Junkerdal nasjonalpark i Saltdal kommune i Nordland fylke. Enkleste ankomst til Satertind er ved å ta bilen innerst inn i Evenesdal, men det er også mulig nå tinden fra Skaiti i Junkerdalen. Rasta (Stor-Elvdal). Rasta er en liten bygd eller grend sør i Stor-Elvdal kommune. Rasta ligger ca. 30 kilometer sør for kommunesenteret Koppang. Stasjonen Rasta stasjon på Rørosbanen ligger på Rasta, men er i dag nedbrent og nedlagt. Tidligere var det sagbruk på Rasta, kalt Rasta dampsag og høvleri. Rasta blir medio september 2012 utvidet med ca. 1km sørover i forbindelse med veiutvidelsen av rv.3 som går rett igjennom tettstedet. Sjurfjellet. Sjurfjellet i forkant og Båtfjellet bak Sjurfjellet er et fjell beliggende i Junkerdal nasjonalpark i Saltdal kommune i Nordland fylke. På toppen av Sjurfjellet ligger Satertind som ruver synlig fra alle omkringliggende daler og fjell. Vest for Sjurfjellet ligger Evenesdal, i sør ligger Solvågtind og Båtfjellet, og i øst ligger Junkerdalen, Skaiti og svenskegrensen som går videre nordover. Nordover ser man Storfjellet med Balvatnet bakenfor. Sjurfjellet med sine omkringliggende daler var tidligere et eldorado for matauke, i Rykkjedalen var det mye fugl, østover i retning Tjårrisdalen støtte man ofte på jerv og bjørn, mens det videre nordenfor Leipibakken mot Salberg var mye gaupe. Videre nedover mot Evenesdal i Storengdalen og elva som renner ned var det rikt med fiske. Alt i alt, et meget rikt dyreliv samtidig som naturen bød på både bær og sopp. Solvågtind. Solvågtind er tinden på det karakteristiske kjegleformede Solvågfjellet, og rager 1561 moh. Fjellet ligger i Junkerdal nasjonalpark i Saltdal kommune i Nordland fylke. Med sin fantastiske utsikt og greie adkomst fra Storjord har dette blitt et populært mål for tinderanglere og andre fjellfanter. Nord-øst for tinden ligger Båtfjellet og Satertind. Russågrotta. Russågrotta på Jarbrufjell er en av flere spennende grotter i Saltdalen. Ved siden av Vikgrotta er Russågrotta er en av de mest spektakulere med sin hvite marmor som elva Russåga har gjennomskåret i århundrer. Vikgrotta. Vikgrotta (også kjent som Vikhola) er en grotte ved Rognan i Saltdal kommune. Vikgrotta er en av de mest spennende grottene i området med sin smale inngang som man må krabbe gjennom for å komme inn i grotta. Deretter åpner grotta seg med både elver og fosser. Evenesdalen. Evenesdalen er en liten sidedal til Saltdal og strekker seg ca 10 kilometer fra Svarventunellen og innerst i dalen. Dalføret ligger 35 km fra Rognan sentrum, og 10 km øst for Røkland. Det har vært fast bosetning i dalen siden midten av 1800-tallet, på begynnelsen av 1900-tallet bodde det på det meste over 100 mennesker her, medregnet gårdene på Myrland og Storengan. De fleste har livnært seg på gårdsdrift opp igjennom tidene, men det har også vært mølledrift i enkelte av vassdragene. I dag er det bare i underkant av 30 fastboende, og det er bare noen få gårder som fortsatt er i drift. De resterende yrkesaktive pendler til jobber nede i bygda, eller nærliggende bysentra. Evenesdalen ligger tett innpå Junkerdal nasjonalpark og er et ypperlig utgangspunkt for turer på fjellet, både sommer og vinter. Man kan ta fatt på de T-merkede rutene fra skolehuset nederst i dalen, eller man kan velge å kjøre helt inn til Storengstua som er en ubetjent turistforeningshytte. Du kan fra begge disse innfallsportene følge T-rutene til Balvatnet (Coarvi-hytta) i nord over Storfjellet (Saltdal), til Skaiti (Trygvebu) via Storengdalen i øst eller Junkerdalen. Et annet godt alternativ er å gå rundt Sjurfjellet eller bestige Satertind som en dagsmarsj, eventuelt prøve ut fiskelykken i de forskjellige vannene i gangavstand fra veien. I tillegg er det rikelig med bær og sopp av forskjellige slag. Da han møtte henne. "Da han møtte henne" (originaltittel: "When Harry Met Sally...") er en amerikansk romantisk komediefilm fra 1989, skrevet av Nora Ephron og regissert av Rob Reiner. I hovedrollene møter vi Billy Crystal i rollen som Harry og Meg Ryan i rollen som Sally. Ephron ble nominert til Oscar for beste originalmanus for sitt filmmanuskript. I 2004 ble det satt opp en teaterversjon av filmen med Luke Perry og Alyson Hannigan i rollene. Handling. Harry og Sally treffer hverandre første gang da hun skysser ham fra Chicagos universitet til New York. Filmen hopper gjennom deres liv og deres søken etter og mislykkethet i kjærlighet da de altfor ofte støter på hverandre av slump. Etter en stund skapes et nært vennskap mellom dem og de trives med å ha en venn av motsatt kjønn. Men så stilles de overfor problemet: «Kan en mann og en kvinne være venner uten at sex kommer i veien?» Vebostad. Vebostad eller Vebbestad er en gård/grend på Kveøya i Kvæfjord kommune i Troms. Vebostad er en av de eldste gårdene i Kvæfjord, med spor etter fast bosetning fra eldre jernalder, ca. 300 f.Kr. En tydelig gårdshaug viser hvor det viktigste bruket har ligget. Navnet kommer av det norrøne ordet "vé", som betyr helligdom, og bosted. Dette kan bety at det kan ha vært et hov eller en offerplass her i førkristen tid. Som en gammel, sentral gård med gode avlinger ble Vebostad sentrum i Kvæfjord i middelalderen, og var Kvæfjords tingsted. På 1600-tallet var Vebostad-bonden Kvæfjords bondelensmann. Gjertrud Rasch, som giftet seg med Hans Egede, var fra Vebostad, og var datter av bondelensmann Niels Rasch. I 1946 eller 1947 ble det reist en minnestein for Gjertrud Rasch på Vebostad. Rundt år 1900 fikk Kveøy skolekrets sitt eget skolehus, som ble bygget på Vebostad. I 1950 ble det bygget en ny skole, som nå er nedlagt. Barn i skolealder fra Kveøya går nå på Borkenes skole. Kveøyas grendehus som ble bygget midt på 1980-tallet huser Kveøy barnehage og ligger like ved skolen. Liste over kjente skiensfolk. a>, forfattera>, musikera>, fotballspillera>, politikera>, Eidsvollmann Denne lista er en oversikt over kjente personer fra Skien. Se også. Skien Bjarne Larsen. (født 28. mars 1922, død i august 2002) var en norsk fiolinist og 1.konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester. Oppvokst i Gamlebyen studerte han med Ernst Glaser og debuterte i Universitetets aula 1938 med Wieniawskis violinkonsert d-moll. Reimar Riefling akkompagnerte på klaver. Dette ble en strålende suksess, og debutkonserten måtte gjentas. Bjarne Larsen innledet videre studier i London hos Carl Flesch, men dette ble avbrutt av andre verdenskrigs utbrudd 1. september 1939. Han var konsertmester i Nationaltheatret i perioden 1948-58 og benyttet Johan Halvorsens fiolin som tjenesteinstrument. I denne tiårige perioden befestet han sitt ry som Norges ledende fiolinist. I 1958 ble han utnevnt til 1.konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester der han tok over etter Ernst Glaser. Konsertmesterposten skjøttet han til 1983 da han rykket ned til tuttimusiker. I 1987 forlot han orkestret ved oppnådd aldersgrense. I de få år Filharmoniens eget kammerorkester virket under Ernst Glasers ledelse, var Larsen konsertmester i orkestret som besto av 15 strykere og cembalisten Rolf Karlsen. Bjarne Larsen var i flere tiår Norges ledende fiolinist med et stort konsertrepertoar. Med Filharmonien spilte han et høyt tosifret antall fiolinkonserter av høy vanskelighetsgrad, og hans største kunstneriske suksess ble Carl Nielsens fiolinkonsert i 1967. For denne prestasjonen fikk han Musikkritikerprisen samme år. Ved Filharmoniens 60-årsjubileum i 1979 spilte han Felix Mendelssohns fiolinkonsert e-moll med Mariss Jansons som dirigent. Konserten ble overført på NRK fjernsynet. Bjarne Larsen mottok Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt virke i norsk musikkliv. i 1978 og 1979 med Finn Mortensens Fantasi for fiolin og orkester og Mendelssohns fiolinkonsert. Bjarne Larsens fiolinspill var av internasjonal klasse, og hans innspilling av Griegs fiolinsonater vakte internasjonal oppsikt og påkalte Yehudi Menuhins oppmerksomhet og beundring. Hvor Arve Tellefsen framstår som en rotnorsk spellemann med stor utstråling, var Bjarne Larsen mer en fiolinistmester av europeisk snitt med kontinental standard. Han var som personlighet like innadvendt som Tellefsen er utadvendt og fikk neppe den berømmelse hans glansfulle spill vitterlig gjorde ham fortjent til. I Oslo-Filharmonien går det fortsatt gjetord om hans fiolinsoli på konsertmesterpulten i for eksempel Bachs Matteuspasjonen, Brahms' 1. symfoni og Rimsky-Korsakoffs Scheherazade. Den andre italienske frigjøringskrig. Den andre italienske frigjøringskrig, også kalt den fransk-østerrikske krig, den østerrikske-sardinske krig eller den østerrikske-piedmontiske krig ble utkjempet i 1859 mellom Napoleon III av Frankrike og Kongedømmet Sardinia på den ene side mot keiserdømmet Østerrike på den annen side. I forbindelse med prosessen som ledet fram til Italias samling blir denne krigen omtalt som den andre frigjøringskrig. Bakgrunn. Etter Piemontes nederlag for Østerrike i Den første italienske frigjøringskrig, ble det klart at de ikke kunne slå stormakter som Østerrike uten utenlandske allierte. Dette første til at statsminister Camillo Benso di Cavour i Kongedømmet Sardinia prøvde å etablere gode relasjoner til andre europeiske stormakter, blant annet gjennom deltakelse i Krimkrigen. Under fredskonferansen i Paris argumenterte han for italiensk uavhengighet og prøvde å få oppmerksomhet for dette. Han oppnådde et visst gjennomslag for dette hos Frankrike og Storbritannia, men de ønsket ikke å utfordre Østerrike, da en italiensk uavhengighet ville også medføre krav mot de østerrikske besittelsene i Lombardia, Veneto og Friuli-Venezia Giulia. Utviklingen gjorde at italiensk uavhengighet fikk støtte gjennomslag hos Napoleon III, og i 1858 tegnet Frankrike og kongedømmet Sardinia en hemmelig avtale hvor Frankrike ville hjelpe Sardinia i en krig mot Østerrike, dersom Sardinia ble angrepet, For dette ville Sardinia overføre Nice og Savoie til Frankrike. Cavour ble da avhengige av at Østerrike angrep først, og provoserte Østerrike gjennom en rekke militære øvelser rett opp til grensen. Østerrike utstedte et ultimatum 23. april 1859 og forlangte fullstendig demobilisering av den sardinske hæren, og da dette ble avvist, gikk Østerrike til angrep 29. april, og slik dro Frankrike inn i konflikten. Styrkene. I tillegg ble den keiserlige garden ledet av Auguste Regnaud de Saint-Jean d’Angely. Den sardinske hæren hadde en styrke på mann, tilknyttet kavaleriet og 90 kanoner. Den var delt inn i fem divisjoner og øverstkommanderende var kong Viktor Emmanuel II av Savoia, støttet av Alfonso La Marmora. Den østerrikske hæren besto av totalt mann, 824 kanoner og et kavaleri bestående av mann. Den ble ledet av feltmarskalk, grev Ferencz Gyulai. Operasjoner. Slagstedene under andre italienske frigjøringskrig (engelske stedsnavn) Da krigen brøt ut, sto det ingen franske styrker i Italia, så François Certain de Canrobert rykket med sin styrke inn i Piemonte, og dette var den første store militære bruk av jernbane i troppeforflytninger. De østerrikske styrkene regnet med en rask seier over de svake og tallmessig underlegne sardinske styrkene, før franskmennene rakk å komme til unnsetning. Men den østerrikske øverstkommanderende, grev Gyulai rykket forsiktig og langsomt rundt ved elven Ticino, Da han endelig krysse4t elven og startet en offensiv, brøt et kraftig regnvær løs, og sammen med forsvarernes oversvømming av området, ble framrykkingen svært forsinket. Til slutt nådde østerrikerne byen Vercelli og kunne derfra true Torino. Dette bygget seg opp det første store slaget ved Montebello della Battaglia 20. mai. Nord-Norges Diakonistiftelse. Nord-Norges Diakonistiftelse (NND) er en stiftelse som primært driver diakoni rettet mot psykisk utviklingshemmede i Nord-Norge og i Arkhangelsk. Det er Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland bispedømmeråd som står bak stiftelsen, som har hovedkontor i Harstad. Stiftelsen ble opprettet i 1951 under navnet Stiftelsen Nord-Norges Åndssvakehjem og drev institusjoner for omsorg og utdanning av psykisk utviklingshemmede, primært sentralinstitusjonen Trastad Gård i Kvæfjord. Etter at institusjonene ble lagt ned i 1991 som en følge av HVPU-reformen, har stiftelsen fortsatt sitt arbeid rettet mot tilrettelegging i menigheter, samt hjelpearbeid i Nordvest-Russland. NND står sammen med bispedømmerådene bak stiftelsen Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Les Humphries Singers. Les Humphries Singers var en popgruppe med base i Hamburg som var populære i store deler av Vest-Europa i første halvdel av 1970-tallet. Gruppen ble dannet av engelskmannen Les Humphries, som hadde flyttet til Hamburg. Der startet han sammen med Jimmy Bilsbury en musikkgruppe for å lage gladpop inspirert av hippiestilen og gospelmusikken. Gruppen ble kjent for sine sceneshow og for å ha mange vokalister (10–15 i gruppens storhetstid) med en variert etnisk bakgrunn. Les Humphries Singers eksisterte i perioden 1969–1977, men først fra 1970 ble det alvor i prosjektet. I de følgende årene hadde gruppen en rekke store hitlåter som "We are Goin' down Jordan", "Mamma Loo", "Mexico", "Carnival" og "Kansas City". Etterhvert begynte gruppen å miste populariteten, og den siste større opptredenen fant sted under Eurovision Song Contest i 1976, hvor de fremførte "Sing Sang Song", som kom på 15. plass. Les Humphries komponerte også tittelmelodien til TV-serien Derrick. Gruppen ble oppløst da Humphries plutselig forlot Vest-Tyskland av skattemessige grunner og flyttet hjem til London. Noen av gruppens medlemmer hadde suksess i andre sammenhenger, f.eks. Liz Mitchell, som ble et sentralt medlem i Boney M, Jürgen Drews, som fikk en stor solokarrière i Tyskland og John Lawton, som ble medlem av Uriah Heep. Gruppen har blitt gjenforent ved enkelte anledninger, og i mai 2007 dannet noen av gruppens medlemmer fra 1970-tallet gruppen "The Original Singers", som opptrer med mange av gruppens sanger samt nytt materiale. Blant medlemmene er Jürgen Drews, Peggy Evres, Judy Archer og Tina Kemp-Werner. Les Humphries. John Leslie Humphreys (bedre kjent som Les Humphries; født 10. august 1940 i Croydon, død 26. desember 2007 i Basingstoke) var en engelsk popmusiker. Han var frontfiguren i Les Humphries Singers, et populært band på første halvdel av 1970-tallet. Humphreys' mest kjente musikkstykke er kjenningsmelodien til TV-serien Derrick. Humphries dro til Vest-Tyskland i 1966, der han spilte i bandet Wonderland. Senere møtte han Henner Hoier, og sammen dannet de bandet Les Humphries Singers. I 1972 giftet Humphries seg med den jugoslaviske sangerinnen og skuespillerinnen Dunja Rajter. De fikk sønnen Danny Leslie Humphries (f. 1974), kjent fra det tyske rockebandet Glow. Landstingsvalget på Grønland 2005. Landstingsvalget på Grønland 2005 ble avholdt over hele Grønland den 15. november 2005, og valgte 31 representanter til Grønlands landsting for perioden 2005–2009. Sittende statsminister Hans Enoksen (S) etablerte et samarbeid med Inuit Ataqatigiit (IA) og Atassut (A) under parolen «Felles ansvar og samarbeid». Far Beyond Driven. "Far Beyond Driven" er det syvende albumet fra heavy metal-bandet Pantera. Albumet ble gitt ut den 15. mars 1994, via East West Records. Det blir av mange sett på som et av de mest ekstreme albumene som noensinne har debutert som nummer 1 i USA. Albumets originale coverbilde (en drill som peneterer en anus) ble forbudt grunnet sensurlovene, så albumet ble gjenutgitt med det nå legendariske bildet av en hodeskalle som bli penetrert av en drill. Kopier av den originale versjonen med det forbudte coverbildet er nå ganske sjeldne og blir solgt for større pengebeløp på butikker og auksjoner. Historie. "Far Beyond Driven" brakte Panteras musikk til et enda tyngre og mer ekstremt nivå en de tidligere utgivelsene; man fikk en langvarig, sakte groove gjennom hele albumet. En stor grunn til akkurat dette er at Dimebag Darrell nå spiller på en veldig nedstemt gitar, og med en tyngre spillestil. Anselmos tekster på albumet var mye mer personlige en på tidligere album. Sanger som «Becoming» og «25 Years» kan virke som om de handler om Philip Anselmos tidligere liv. This is a Black Sabbath song off of the "Paranoid" album. So don't freak out on us. We did the song because we wanted to. It has nothing to do with the integrity of our direction. It's a tripped out song. We think you'll dig it. If you don't, don't fucking listen to it. Thanks. On behalf of the rest of Pantera, Phil Anselmo '94. Dette var det første Pantera-albumet hvor Darrell ble kalt for «Dimebag Darrell», og ikke «Diamond Darrell», selv om han i "Vulgar Videos" blir referert til som «Dimebag». Det ble også gitt ut et samlingssett i Australia og New Zealand, i begrenset opplag, som inneholdt to kopier av albumet, med både det originale og det nye coverbildet. Den japanske utgaven og Driven Downunder Tour '94 Souvenir Collection-utgaven, inneholdt begge et ekstra 13. spor. Sporet, «The Badge», er et cover av "Poison Idea". Det refereres til albumet i Machine Head sin sang, «Aesthetics of Hate», det tredje sporet på albumet "The Blackening", som ble utgitt i 2007. Sporet «Good Friends and a Bottle of Pills» er en referanse til sangen «Good Friends and a Bottle of Wine», som kan bli funnet på Ted Nugent sitt album, "Weekend Warriors". Sporet «The Badge» inneholder sitater fra filmen Taxi Driver, utgitt i 1976. Mottagelse. Albumet inneholder en coverversjon av Black Sabbath sin «Planet Caravan», som det avsluttende sporet, som nådde 21. plass på "Billboard"s Mainstream Rock Tracks, og 26. plass på UK Singles Chart. Albumets fjerde spor, og første singel, «I'm Broken», nådde 19. plass på UK Singles Chart. "Rolling Stone" (5/19/94, s.103) – 4 Stjerner – «...a kind of aesthetics of thud...the real art smolders in the noise itself...» "Entertainment Weekly" (4/1/94, s.54) – Karakter: B+ – «If you're burned out on raging young men spewing aggression atop jackhammering drums and grinding guitars, then pass on Pantera. But if you've still got a yen for that sort of fare, than you can't do much better than this slab of metallic mayhem». "Melody Maker" (4/2/94, s.35) – «Like great techno, it's utterly flawless music, free of any error, minimal and animal enough to make a screaming bloody mess of the head». Hanus við Høgadalsá. Hanus við Høgadalsá () (født 8. mars 1913 på Kaldbak, død 6. januar 1998 i Tórshavn) var en færøysk forretningsmann og politiker (TF). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var sønn av Maria (født Bærentsen) og Jákup Andrias Vang, og ble døpt Hanus Vang. Han ønsket først å bytte navn til "við Á" («ved elven»), men dette lot seg ikke gjøre, og i 1945 fikk han bytte navn til "við Høgadalsá" («ved Høydalselv»). Hanus við Høgadalsá bodde det meste av sitt liv i Tórshavn, og giftet seg med Hanna Poulsen fra Kirkja. Etter å ha fullført realskolen, dro han i begynnelsen av 1930-årene til Køge på Sjælland for å gå i lære i postvesenet. Han ble ansatt ved posthuset i Tórshavn i 1934, og dro tilbake til København for å videreutdanne seg til postassistent i 1936. Han ble avskåret fra hjemlandet under andre verdenskrig, og kom tilbake i august 1945. Tilbake på Færøyene begynte han igjen å jobbe på posthuset, videre hos Petur Michelsen, hos Samvirkelaget ("Samvinnufelagið"), og i Færøyenes Eksportsamvirke ("Føroya Útflutningssamtøka"). Etter dette hadde han eget kontor hos Føroya Banki, hvorfra han drev rederivirksomhet. Han arbeidet i Huslånsstiftelsen ("Húsalánsgrunnurin") frem til han gikk av med pensjon. Hanus við Høgadalsá innehadde forøvrig en rekke styreverv, deriblant som styremedlem i Føroya Banki. Politisk arbeid. Han var med på å stifte det sosialistiske, pro-separatistiske partiet Tjóðveldisflokkurin sammen med blant andre Erlendur Patursson, Sigurð Joensen og Jákup í Jákupsstovu i 1948. I 1950-årene drev amerikanske myndigheter løpende rapportering om politikere og den politiske situasjonen på Færøyene, og en utsending beskrev Erlendur Patursson, Jákup í Jákupsstovu og Hanus við Høgadalsá som den reelle ledelsen i Tjóðveldisflokkurin, om ikke partiet alene. Samme kilde beskrev Hanus við Høgadalsá som en sindig, dyktig og moderat politiker som nøt tillit fra befolkningen. Han var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1949–1960 og 1969–1972, og var borgermester i 1970 og viseborgermester i 1960 og 1972. Hanus við Høgadalsá var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1950–1974. Han satt dessuten i Færøyenes skolestyre ("Føroya skúlastjórn") i 1950-årene, og var med i Lagtingets revisjonsutvalg 1957–1962. Charles Nicolle. Charles Jules H. Nicolle (født i 21. september 1866 i Rouen, død 28. februar 1936 i Tunis) var en fransk lege og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1928 for sitt arbeid med å finne opp en medisin for meslinger. Nicolle lærte tidlig om biologi fra hans far, Eugène Nicolle, som var lege ved sykehuset i Rouen. Han fikk en mastergrad i 1893 fra Pasteur Institute. På dette tidspunktet returnerte han til Rouen som et medlem av medisinfakultetet fram til 1896 og da som direktør for bakteriologlaboratoriet. I 1903 ble Nicolle direktør for Pasteur Institute i Tunis, hvor han utførte arbeidet med tyfus som senere skulle gi ham en Nobelpris. Han var fremdeles direktør for instituttet da han døde i 1936. I 1972 ble han innvalgt som representant av Kungliga Vetenskapsakademien. Nicolle skrev også fiksjon og filosofi opp gjennom livet, inkludert bøkene "Le Pâtissier de Bellone", "Les deux Larrons", and "Les Contes de Marmouse". Han giftet seg med Alice Avice i 1895 og fikk to barn, Marcelle (f. 1896) and Pierre (f. 1898). Kjartan Mohr. Kjartan Mohr (født 8. desember 1899 i Tórshavn, død 17. mai 1979) var en færøysk direktør og politiker. Han gikk i lære som skipsbygger ved flytedokken i København fra 1914 til 1919, og var direktør ved Tórshavnar skipsmiðju, som han grunnla 17. august 1936. Mohr var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna fra 1949 til 1976, og var borgermester i 1949–1951 og i 1971. Han satt dessuten på Lagtinget fra 1954 til 1978, inntil 1958 som uavhengig, og deretter som representant for Framburðsflokkurin. I 1947 ble Mohr tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremrakende fortjenester av Norges sak under krigen». Nedrustning. Nedrustning er en betegnelse som brukes når militæret i et land ruster ned. Det motsatte av nedrustning er opprustning og betyr at et land velger å bruke mer penger på militæret. Når det gjelder nedrustning er det spesielt kjernefysiske våpen som får mest oppmerksomhet. Nedrustning av kjernevåpenlagrene har vært tema for mangfoldige samtaler og forhandlinger spesielt mellom USA og Russland. Negativ kontakt. Negativ kontakt er uttrykket som blir brukt på en person som gir opplysninger til et etterretningsvesen uten at man selv er klar over det. Eventuelt at personen gir opplysninger til et annet etterretningsvesen enn personen tror. Siameser. Siameser er en av de første bestemte katterasene innen orientalsk korthår, og stammer trolig fra Sørøst-Asia, selv om det eksakte opphavet er ukjent. Det sies at katten kommer fra de hellige tempelkattene i Siam (nå Thailand). I Thailand er siameser en av flere innfødte katteraser, og blir kalt Wichien-maat (วิเชียรมาศ, som betyr «månediamant»). I det tyvende århundre ble siameser en av de mest populære rasene i Europa og Nord-Amerika. Novva. Novva er en by i Estland. Gjennom historien har byen blitt okkupert av flere land. Først av danskene i 1219. De solgte byen til tyskerne på 1300-tallet. I 1558 ble byen russisk for så å bli svensk på 1580-tallet. Store deler av byen ble ødelagt under 1. verdenskrig. Men ble bygd opp igjen etterpå. Minamata-sykdom. Minamata-sykdom er en sykdom som ble oppkalt etter en by i Japan som het Minamata. I 1950-årene ble flere personer angrepet av kvikksølv-forgiftning i denne byen. Utslippene av kvikksølv kom fra en kjemisk fabrikk som het Chisso. På noen få år døde det nesten 50 mennesker, og mange hundre mennesker fikk alvorlige misdannelser og ble svært syke etter forgiftningen. Utslippene av kjemisk materiale i denne byen førte til enda strengere regler for industriutslipp av farlige kjemiske stoffer. Ali Nasar Muhammad. Ali Nasar Muhammad (født i 1939, død i 1986) var politiker og president i Jemen. Ble statsminister i 1971 og president i 1980. I 1986 ble han styrtet i et kupp. Alkoholkommisjonen av 1910. Alkoholkommisjonen av 1910 ble nedsatt av Stortinget. Kommisjonen skulle gjennomgå norsk alkoholpolitikk, og komme med forslag til endringer. Kommisjonen fikk 9 medlemmer. Medlemmene representerte såvel politiske partier som ulike fagmiljøer. Leder for kommisjonen ble Axel Holst (Generalsekretær i Legeforbundet). Alkoholkommisjonen sluttførte sitt arbeid i 1915, og leverte den 3 000 sider lange innstillingen i 1916. I innstillingen finner vi alle de tre hovedretningene i alkoholpolitikken representert. Flertallet på seks avviste avholdsbevegelsens mål om et totalforbud mot alkoholomsetning, og gikk inn for en fortsatt legal omsetning av alkohol, men under sterk offentlig kontroll. Et mindretall på to, Sven Aarrestad og Adam Egede-Nissen, forsvarte avholdsbevegelsens tradisjonelle linje, som gikk ut på et forsvar for en regulert alkoholomsetning, og et mål om å oppnå totalforbud – i første omgang mot brennevin – gjennom lokale folkeavstemninger. Endelig var det et mindretall på én, Johan Scharffenberg, som gikk inn for et landsomfattende totalforbud mot all alkoholomsetning. Brennevinsforbudet som ble innført i desember 1916 var således ikke etter anbefaling fra kommisjonen. Ved behandlingen av alkoholkommisjonens innstilling i Stortinget i 1918, ble det vedtatt en ny lov om salg og skjenking av brennevin, vin, fruktvin, øl og mjød. Loven slo fast at all import og omsetning av brennevin skulle legges inn under samlagene, og at samlagenes overskudd i sin helhet skulle tilfalle statskassen. Dermed var de privatøkonomiske interessene helt ute av brennevinssalget, men fremdeles kunne brennevinsproduksjon, samt salg av øl og vin, foregå i privat regi. Det ble også vedtatt et forslag som både skulle gjøre det vanskeligere å opprette nye samlag og lettere å legge ned allerede eksisterende. Loven av 1918 sa nemlig at alle som ikke møtte fram ved samlagsavstemningene, skulle telle som om de hadde stemt mot samlag. Det ble slått fast at alt salg av øl og vin skulle være gjenstand for kommunal bevilling, og det vanlige var at det ble gitt bevilling for en periode på ett år. Arkivverket har i dag arkivert 3 hyllemeter av kommisjonens arbeid. Clavinet. Clavinet D6, den mest populære modellen, som ble lansert i 1971 Clavinet er et elektromekanisk musikkinstrument som ble produsert av selskapet Hohner i forskjellige modeller mellom 1964 oog 1982. Instrumentet er et slags elektrisk forsterket klavikord. Clavinetten har tangenter med gummikledte metalltunger på undersiden, som slår på sine respektive strenger (vanlige elgitarstrenger), hvor lyden tas opp av to lange mikrofoner (s.k. «Single-Coil»-mikrofoner), for siden å forsterkes via en ekstern instrumentforsterker. Clavinetten er mest brukt innen funk og reggae, men brukes generelt i alle typer populærmusikk. Modeller. Clavineten kom på 1960-tallet ut i en mengde ulike modeller. De fleste hadde 60 tangenter med tilhørende 60 strenger, hvilket ga den fem oktaver i omfang. Landstingsvalget på Grønland 2002. Landstingsvalget på Grønland 2002 ble avholdt over hele Grønland den 3. desember 2002, og valgte 31 representanter til Grønlands landsting for perioden 2002–2005. Sittende statsminister Jonathan Motzfeldt (S) var tvunget til å utskrive nyvalg grunnet økonomisk rot. Hans Enoksen ble på forhånd valg til ny partiformann i Siumut, og partiet vant valget. Enoksen ble valgt til ny statsminister av Landstinget den 14. desember. John Olav Nilsen. John Olav Nilsen (født 20. desember 1982) er en bergensk vokalist, tekstforfatter og låtskriver. Han er oppvokst i Loddefjord i Bergen vest. Han er kjent fra bandet John Olav Nilsen & Gjengen som platedebuterte høsten 2009 og rapgruppa Freakshow. Litteraturåret 1959. Litteraturåret 1959 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1959. Orkanen Andres (2009). Orkanen Andres er den første navngitte stormen og orkanen i orkansesongen for Stillehavet 2009. Andres ble dannet 21. juni 2009og økte raskt i styrke til tropisk storm og ble oppgradert til en kategori 1-orkan den 23. juni. Andres Fremont Street. Fremont Street er en gate i Las Vegas, Nevada og er byens nest mest kjente gate (etter Las Vegas Strip). I likhet med The Strip er Fremont Street også dominert av kasinoer. Den er oppkalt etter oppdageren John C. Frémont. Ditto (Pokémon). Ditto er en oppdiktet figur i serien Pokémon. Den ble introdusert i 1. generasjon, og er av typen normal. Den er nummer 132 i den nasjonale pokédexen. Ditto ser ut som en rosa klump. Den har ikke noen tydelige former, men har en svakt bølgete form. Den har to små prikker som øyne, og en liten munn. Ditto kjennetegnes ved at den kan forandre seg til alle andre pokémon, ved å reorganisere cellestrukturen sin. Den kan også forandre seg til andre ting; når den sover forandrer den seg til en stein for å unngå å bli angrepet. Når den møter en fiende kopierer den dens genetiske kode for å bli en eksakt kopi av denne. I spella. I spillene kan ditto pare seg med alle pokémon som er i stand til å reprodusere. Pokémon uten kjønn, for eksempel Solrock, kan bare reprodusere ved å pare seg med en ditto. Noen pokémon kan ikke pare seg i det hele tatt, selv ikke med en ditto. To dittoer kan ikke pare seg med hverandre, noe som betyr at ditto ikke kan reprodusere i det heile tatt. Ditto lærer angrepet Transform, som bare den og noen veldig få andre pokémon, deriblant Mew, kan lære, som sitt eneste angrep. Det er to gjenstander som ditto kan holde som ikke har noen effekt på noen annen pokémon, Metal Powder og Quick Powder, som dobler henholdsvis Defense og Speed, fram til den forandrer seg. Litteraturåret 1990. Litteraturåret 1990 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1990. Ivan Johannesen. Ivan Johannesen (født 28. juni 1934 i Miðvágur, død 18. april 2012) var en færøysk skipsreder og politiker (SB). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var utdannet mekaniker fra 1951, tok videreutdannelse i tekniske fag, og jobbet som maskinist innen den færøyske fiskeflåten 1955–1977. Han var deretter skipper og skipsreder inntil 1978 og heltidsbeskjeftiget som skipsreder fra 1991. Johannesen var medlem av tilsynsrådet og styret i kraftselskapet SEV 1971–1989, herav styreformann 1981–1985. Politisk arbeid. Politisk begynte Johannesen som kommunestyremedlem i Miðvágs kommuna 1970–1974. Han var innvalgt på Lagtinget fra Vágar 1978–1988 og 1994–1998, og var formann i Lagtingets finanskomité fra 1980. Johannesen var finans-, havbruks- og kommunalminister i Jógvan Sundsteins andre regjering 1989–1991, fiskeri- og oppdrettsminister i Edmund Joensens første regjering 1994–1996 samt nærings-, oppdretts- og landbruksminister i Edmund Joensens andre regjering 1996–1998. Som finansminister under den store finanskrisen i 1990-årene måtte Johannesen kutte kraftig i offentlige budsjetter og øke skattene betydelig, og han har uttalt at han personlig ble hjulpet gjennom dette av sin kristne tro. I 1995, som fiskeriminister, gav han klarsignal til at fiskeflåten kunne fiske langt over torskekvotene for å motvirke den økonomiske nedgangen. Samme år uttalte han at han ville være «politisk død» om han godtok Norges tilbud med hensyn til sildekvote for 1996, og mente at færøyske tråler burde kunne fiske sin kvote i Vestfjorden og Ofoten. Det ble også avslørt i 1995 at færøyskeide trålere i Smutthullet hadde fått olje på kreditt mot at Statoil fikk pant i torskefangstene sommeren 1994. Johannesen mente at færøyske myndigheter ikke hadde ansvar for dette, men at kvotene isåfall skulle reduseres. I 1996 underskrev fiskeriministrene Johannesen og Jan Henry T. Olsen en avtale som gjorde at Norge og Færøyene ville motarbeide landing av fisk fra Smutthullet som var fanget av fartøyer uten kvoter, som ledd i å bekjempe uregulert fiske. Litteraturåret 1991. Litteraturåret 1991 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1991. Liste over utøvere i Tour de France 2009. Liste over utøvere i Tour de France 2009 Noter. Utøvere i Tour de France 2009 Moldevatnet. Moldevatnet er et vannreservoar og hovedvannkilden for Molde i Romsdal. Det er òg kilde til Moldeelva. Pidgey. Pidgey er en oppdikta figur i serien Pokémon. Den er en pokémon, av typene normal og flygende. Den blei introdusert i 1. generasjon av Pokémon. Pidgey utvikler seg til Pidgeotto, som igjen utvikler seg til Pidgeot. Av utseende kan den likne en del på en fugl. Den har en ganske rufsete fjærdrakt. Fjærene på ryggen, stjerten og mesteparten av vingene, samt deler av hodefjærene, er brune, mens brystet, buken, vingetippene og deler av hodefjerne har en lys besj farge. Den har et rosa, krummende nebb, og rosa bein, med tre klør på hver fot. To av klørne peker framover, og éi peker bakover. Fra øya og nedover et lite stykke har den et svart mønster. Pidgey er en vanlig pokémon, som lever i skogen. Den er ikke glad i å slåss. Hvis den møter fiender sparker den ofte opp sand som blinder dem, i stedet for å slåss. Den kan flakse med vingene sine for å blåse opp en dustsky, for å få insektspokémoner til å dukke opp, som den eter. Den kan også blåse bort fiender ved å lage vinder ved å flakse med vingene. Pidgey har en ekstremt god retningssans. Hvis man plasserer den langt unna sine vante omgivelser kan den framleis finne fram til heimen sin. Månvatnet. Månvatnet er et vann i Måndalen i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Elven Måna har sitt utspring her. Solskjelsvatnet. Solskjelsvatnet er et vann som ligger på Solskjeløya i Aure kommune på Nordmøre. Vannet ligger 21,5 meter over havoverflata. Det er omkring 200 meter på det bredeste og omkring 600 meter langt. Fiske. I Solksjelsvatnet finnes det bra med aure. Fisk opp til 600-700 gram er ikkje uvanlig. Det er to varianter av auren, en er nesten helt blank, den andre varianten er brunlig med røde prikker. Fisken gyter i en bekk ved sørsiden av vannet om høsten. Sjø-auren kan gå helt opp i vannet om høsten ved stor vannføring. Det finnes òg ål i vannet. For å fiske i vannet må en ha tillatelse fra grunneieren. Litteraturåret 1992. Litteraturåret 1992 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1992. Litteraturåret 1993. Litteraturåret 1993 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1993. FA-cupen 1933/34. FA-cupen 1933/34 var den 59. sesongen av den engelske FA-cupen. Manchester City slo Portsmouth 2–1 i finalen på Wembley. Robert Wagner. Robert John Wagner (født 10. februar 1930) er en amerikansk skuespiller, best kjent i rollen som mangemillionæren og amatørdetektiven Jonathan Hart, som sammen med sin vakre kone Jennifer Hart (Stefanie Powers) lever det glamorøse liv i serien "Par i hjerter" (1979–1984). Tidlige liv. Robert Wagner ble født i Detroit, men familien flyttet til Los Angeles da han var bare 7 år gammel. Han ble tidlig klar over at det var skuespiller han drømte om å bli, og han jobbet iherdig for å oppnå denne drømmen. Målrettet tok han en rekke strøjobber (inkludert en som caddie for skuespiller Clark Gable) i håp om at noen ville se potensialet som lå i han, men det var, ironisk nok, da han var ute og spiste med sine foreldre på en restaurant i Beverly Hills at en talentspeider oppdaget han. Karriere. Robert Wagner hadde sin aller første mindre rolle i filmen "The Happy Years" (1950). To år senere landet han en rolle som fallskjermjeger i filmen "With a Song in My Heart" med Susan Hayward, og det var denne rollen som skulle sikre han en kontrakt med 20th Century Fox. Takket være hans gutteaktige sjarm strømmet rolletilbudene på, dog ofte av mindre karakter. Dette til tross, han var fast bestemt på å fortsette, og det var hans gode prestasjoner i filmer som "Titanic" (1953), "Prince Valiant" (1954), "Between Heaven and Hell" (1956), "All the Fine Young Cannibals" (1960) og "The War Lover" (1962) som til slutt skaffet han et stuerent navn i bransjen. I 1963 medvirket han i "Den rosa panteren" (1963), som ble en stor kassasuksess. Samme året giftet han seg med Marion Marshall, ei gammel venninne som han innledet et forhold til da han spilte inn filmen "Den lengste dagen" (1962), og det nygifte ekteparet slo seg ned i Europa. Mangel på filmtilbud og store roller førte til et brudd mellom han og 20th Century Fox. Det skulle gå noen år før han igjen entret det store lerret, denne gangen i filmen "Harper" (1966) med Paul Newman. Det ble imidlertid et noe kortvarig comeback, og det var på dette tidspunktet at han bestemte seg for å satse på en karriere innen TV. Dette skulle vise seg å være et meget smart karrierevalg. I årene som fulgte, spilte han i serier som "It Takes a Thief" (1968–1970), "The Name of the Game" (1970–1971), "Switch" (1975–1978) og sist, men ikke minst "Par i hjerter" (1979–1984). I mellomtiden rakk han å spille inn filmer som "The Towering Inferno" (1974) og "The Concorde... Airport '79" (1979), som begge ble kommersielle suksesser. Da "Par i hjerter" tok slutt på midten av 1980-tallet, dabbet også hans TV-karriere ut. Han var kun å se i en håndfull filmer og serier i løpet av de neste 13 årene, til han på slutten av 1990-tallet fikk fornyet tillit som den nå velkjente "Number Two" i filmene om "Austin Powers" (1997, 1999, 2002). I de siste par årene har han hatt en tilbakevendende rolle som "Teddy" i "Two and a Half Men" (2003). Personlige liv. Robert Wagner var gift med skuespillerinnen Natalie Wood i perioden 1957 til 1961. Fra 1963 og frem til deres separasjon i 1971 var han gift med Marion Marshall, de ble offisielt skilt i april 1972. Sammen fikk de datteren Katie Wagner. Den 16 juli 1972 giftet han seg på ny med Natalie Wood, hans store kjærlighet. Ekteskapet varte frem til 29 november 1981, da hun så tragisk omkom i en drukningsulykke. Sammen fikk de datteren Courtney Wagner. I 1990 giftet han seg med skuespillerinnen Jill St. John. Trastad Samlinger. Trastad Samlinger er et museum på Trastad i Kvæfjord kommune. Museet har et galleri som viser kunst laget av psykisk utviklingshemmede, samt en utstilling som viser hvordan forholdene var både før og under tida da Trastad Gård var en institusjon for pleie, vern og opplæring av psykisk utviklingshemmede. Den historiske utstillinga viser en autentisk bo- og pleieavdeling for 23 gutter, slik den var da den var ny i 1966. Museet trekker både fram det positive i utviklingen for rettighetene til de såkalt åndssvake, men viser også remmer og tvangstrøyer som var i bruk. I forbindelse med kunstgalleriet vises keramikkarbeider som viser utvikling i arbeidet til ungdom som ble stemplet som «ikke utviklingsdyktige». Spesielt er de i dag produktive kunstnerne Herleik Kristiansen og Torstein Nilsen, samt deres tidligere lærer Sigvor Riksheim, i fokus. Torstein Nilsen har malt maleriet ved inngangen. Trastad Samlinger er i dag en del av det regionale museet Sør-Troms museum. Litteraturåret 1994. Litteraturåret 1994 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1994. Asle Dingstad. Asle Dingstad (født 1946) er forlagssjef i Luther Forlag, et av Norges eldste forlag. Han er utdannet prest og var prost i Larvik prosti i Den norske kirke før han konverterte til Den nordisk-katolske kirke, der han nå er prest. Dingstad har tidligere vært kandidat til ledige bispeseter i den norske kirken og fikk den gangen fått endel stemmer som biskop. Dingstadsaken. Dingstad tilhørte et høykirkelig orientert og konservativt miljø innen Den norske kirke. Mens han var prost frasa Dingstad seg på 1990-tallet tilsyn av biskop Sigurd Osberg og nektet dermed å anerkjenne ham som biskop. Dette skjedde etter at Osberg hadde sluttet seg til et mindretall blant biskopene som ønsket å akseptere homofilt samliv som en legitim samlivsform, mens Dingstad selv delte synet til flertallet av biskopene. Dingstads tilsynsnekt førte igjen til at Osberg i 1998 reiste læresak mot prosten, den første sak som er reist for Den norske kirkes lærenemnd. Lærenemnda ga i sin uttalelse i 2000 ikke prost Dingstad rett til å nekte biskopen tilsyn (Tunsberg-saken 14. mars 2000). Dingstad sa fra seg embedet som prost og konverterte til den nordisk-katolske kirke som konsekvens av Lærenemndas beslutning. Han ble presteviet der 12. august samme året. Han ble forlagssjef i Luther Forlag i 1998. Han er siden 2008 sokneprest i St. Johannes Døperen menighet. Sammen med Nina Karin Monsen og Helge Johan Thue, samt flere andre, er Dingstad engasjert i en rettssak for å få annullert den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, Felles ekteskapslov. Saken ble avvist i tingretten og anket inn i lagmannsretten (mai 2010). FA-cupen 1934/35. FA-cupen 1934/35 var den 60. sesongen av den engelske FA-cupen. Sheffield Wednesday slo West Bromwich Albion 4–2 i finalen. Den nordisk-katolske kirke. Den nordisk-katolske kirke er et høykirkelig orientert, konservativt kirkesamfunn opprettet i 1999. Det ble hovedsakelig dannet av tidligere medlemmer fra de lutherske statskirker i de nordiske land. For tiden står kirken sterkest i Norge. Grunnleggerne reagerte på utviklingen i de nordiske statskirkene i siste delen av 1900-tallet, deriblant særlig styringen av kirkene fra politikken. Man nærmet seg i mange spørsmål den romersk katolske kirke (katolisismen) uten å ta skrittet helt ut. Som nedfelt i kirkens troserklæring fra april 1999: «Selv om man altså stiller seg avvisende til Den norske kirkes utvikling, er man seg samtidig bevisst at det gis en åndelig arv som man gjør rett i å ta vare på». En viktig del av denne arven er religiøse sanger oppkommet i en skandinavisk kontekst. DNKK kirke anser seg som luthersk til den grad Luther kan sies å være i overensstemmelse med kirkens egne bekjennelsesskrifter (se ramme). Trossamfunnet kan beskrives som en kirke med vestlig ritus (som i den romersk katolske kirke), men med en østlig ortodoks teologi (Western Rite Orthodoxy). Den nordisk-katolske kirken er en datterkirke til Polish National Catholic Church (PNCC) i USA. PNCC oppkom som en polsk kirke i en turbulent tid i amerikansk katolisisme. Senere har en begynnende forsoning funnet sted, mye på grunn av pave Johannes Paulus II direkte initiativ. Man deler derfor de pastorale sakramentene med den Romersk Katolske kirke. Den romersk-katolske kirke anerkjenner PNCC's sakramentsforvaltning som gyldig, og de ortodokse kirkene har ut fra læremessig samforstand invitert PNCC til å slutte seg til et av de ortodokse patriarkatene. PNCC var en tid medlem i gammelkatolske Utrechtunionen, men gikk senere ut på grunn av det som ble sett på som dennes liberalisering. PNCC og DNKK deler således en rekke synspunkter med klassisk gammelkatolsk lære, for eksempel kritikken av dogmen om pavens ufeilbarlighet fra 1870 som førte til "Utrechtdeklarasjonen " fra 1889. Biskop for kirken er nordmannen Roald Nicolai Flemestad; han er også utsett til å bli kirkesamfunnets biskop på skandinavisk nivå. Blant prestene i trossamfunnet er Asle Dingstad, tidligere prost i Den norske kirke og forlagssjef for Luther Forlag. Menigheter finnes i Oslo, Sarpsborg/Fredrikstad, Bergen, Ålesund, Trondheim og Stockholm. Den nordisk-katolske kirke hadde 95 tilskuddsberettigede medlemmer i 2010. Litteraturåret 1995. Litteraturåret 1995 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1995. FA-cupen 1935/36. FA-cupen 1935/36 var den 61. sesongen av den engelske FA-cupen. Arsenal vant cupen etter 1–0 i finalen mot Sheffield United. Den finske dialektkrigen. Den finske dialektkrigen (finsk: murteiden sota) er navnet på en opphetet diskusjon eller en språkstrid om hvordan det finske skriftspråket skulle se ut. Den finske dialektkrigen varte i perioden 1820–1840, men den var mest intens i starten og slutten av perioden. Bakgrunnen for dialektkrigen var at det finske skriftspråket var mer representativt for de vestfinske enn de østfinske dialektene, og at det hadde relativt mye innflytelse fra svensk, sammenlignet med de østlige dialektene. Med den nye politiske situasjonen etter 1809, da Finland ikke lenger var en del av Sverige, men en del av Russland, gjorde det nødvendig å lage en ny finsk identitet. Wiese. "Wiese" var et norsk talkshow som ble produsert som gikk på NRK1 fra 1996 til 1998. Programleder var Claus Wiese Programmet vant prisen «Beste underholdningsprogram» under Gullruten 1998. Prosjektleder var Vidar Nordli-Mathisen. Hver sending var todelt, der første del var mer underholdningspreget, mens andre del bestod av en lengre intervjudel. Premieren ble sett av 955 000. Litteraturåret 1996. Litteraturåret 1996 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1996. Språkstrid. Språkstrid eller målstrid er uttrykk brukt om diskusjoner omkring språkbruk i mange land. Norge har en pågående og til tider heftig språkstrid som gjelder de to målformene bokmål og nynorsk. Men det er også språkstrider i mange andre land. Det kan gjelde stillingen til helt ulike språk, som fransk og flamsk i Belgia, men òg være en strid mellom nærliggende språk som de to målformene i Norge. Det samme er tilfellet for striden mellom kastiljansk og katalansk i Catalunya, og mellom ukrainsk og russisk i Ukraina. Et annet eksempel er striden som i begynnelsen av forrige århundret raste mellom gammelgresk og nygresk i Hellas, og som endte med klar seier for det nygreske målet (les mer om dette i artikkelen målreising). Mer kortvarige stider kan ha dreid seg rundt rettskrivingsreformer, som Turgaj. Turgaj (russisk: Тургай) er en elv i Kasakhstan med en lengde på 825 km og et nedslagsfelt på 157 000 km². Den har utspringet sitt der elvene Zjaldama og Kara-Turgaj renner sammen og renner så gjennom Turgajdalen. Turgaj forsvinner i Slukhol ved Sjalkartenits. Middelvannføringen til Turgaj er 9 m³/s. Elven fryser til i begynnelsen av november og isen ligger til april. Burla. Burla (russisk: Бурла) er en elv i Altaj kraj i Russland og Pavlodar oblast i Kasakhstan. Elven har en lengde på 489 km og et nedslagsfelt på 12 800 km². Bredden av Burla er myrlendt og den renner over Kulundasteppa. I tørre år ender elven i innsjøen Bolsjoje Topolnoje på russisk territorium, mens den i våte år renner ut i innsjøen Bolsjoj Azjbulat i Kasakhstan. Middelvannføringen til Burla ved munningen i Bolsjoje Topolnoje er bare om lag 3 m³/s. 1984 (album). "1984" eller "MCMLXXXIV" er et studioalbum fra det amerikanske hardrock-bandet Van Halen. __NOTOC__ Albumet er det mest populære fra bandet i forhold til salg og listeplasseringer, og ble utgitt 9. januar 1984. Det er det siste albumet David Lee Roth deltar på før han forlot bandet. Albumet solgte til diamantplate i 1999. Singelen til sporet «Jump» solgte tre millioner eksemplarer og gikk til topps på Billboard Hot 100, og ble Grammy Award nominert i 1985 for «Best Rock Vocal Group». Sporliste. Alle låtene er skrevet av Michael Anthony, David Lee Roth, Eddie Van Halen og Alex Van Halen. All round. All round (fra engelsk) er et begrep som beskriver en person som viser allsidighet og har kunnskap, kompetanse eller ferdigheter innen flere områder. Personen blir da gjerne omtalt som en "allrounder". Begrepet nyttes hovedsakelig innen sport for å beskrive en idrettsutøver som viser dyktighet innen et bredere spekter av øvelser eller fysiske ferdigheter. Hurtigløp på skøyter. Mer spesifikt rettes begrepet "All round" mot konkurranser og sammenlagtmesterskap i hurtigløp på skøyter, der det gås fire distanser hvor tidene omgjøres til poeng, og utøveren med den laveste poengsum står som sammenlagtvinner. I NM, EM og VM er distansene for menn 500 meter, 1500 meter, 5000 meter og 10 000 meter. For kvinner er de to lengste distansene 3000 meter og 5000 meter. En "all roundutøver" er en allsidig utøver som mestrer alle distanser fra de korte sprintøvelsene til de lengre distanseløpene. Vinneren av et mesterskap kalles for "all roundmester". Sammy Hagar. Samuel Roy «Sammy» Hagar (født 13. oktober 1947 i Monterey, California) er en amerikansk vokalist og gitarist Han er kjent for sin solokarriere og som tidligere vokalist/gitarist i Van Halen. I 2008 startet han opp supergruppa Chickenfoot med tidligere bandmedlem Michael Anthony, Chad Smith fra Red Hot Chili Peppers og gitarvirtuos Joe Satriani. Michael Gothard. Michael Alan Gothard (født 24. juni 1939 i London, død 2. desember 1992 i Hampstead) var en engelsk skuespiller, best husket for sin rolle som Kai i TV-serien "Arthur of the Britons", og som den mystiske skurken Emile Leopold Locque i James Bond-filmen "Kun for dine øyne" (1981). Biografi. Michael Gothard ble født i London i 1939. Etter han var ferdig med skolen reiste han rundt i Europa, uten noen særlig plan for hva han skulle gjøre videre i livet. Han forsøkte seg i mange forskjellige yrker, blant annet var han bygningsarbeider i en periode. Han bodde et år i Paris på Boulevard Saint-Michel i Latinerkvarteret. Han arbeidet også en kort periode som klesmodell, men følte seg aldri komfortabel med den jobben. Da han vendte tilbake til England, 21 år gammel, bestemte han seg for å bli skuespiller. Karriere. Han dukket opp i flere suksessrike filmer, men uten å ha den ledende rollen. Han var viden kjent for sin dype og kraftfulle stemme, som var en del av hans viktigste kjennetegn. Han gikk på kveldskurs på et verksted mens du holder nede en dag jobb. Han begynte sin skuespillerkarriere å spille små roller i mange TV-serier. Han fikk senere en berømt rolle i skrekkfilmen "Skriiik og skriiik igjen" (1970), der han spilte en farlig seriemorder som har tørster etter blod. Med denne filmen begynte han sitt rykte for å spille merkelig tegn. En av hans mest kjente roller var i skrekkfilmen "The Devils" (1971), der han hadde en framstående rolle som en fanatisk heksejeger og eksorsist. Han spilte i mange historiske filmer og serier, herunder "Arthur of the Britons" (1972), en britisk TV-serie om den historiske Kong Arthur av britene, hvor han hadde rollen som Kai. Han spilte også de virkelige drapsmannen John Felton i "De tre musketerer" (1973). Han ble kjent for et større kino-publikum da han spilte drapsmannen med briller Emile Leopold Locque i James Bond-filmen "Kun for dine øyne" (1981). Denne rollen er fortsatt regnet som en av de viktigste i karrieren hans. Det var også en av hans siste store filmroller. Hans senere kamper inkludert biroller i TV-filmen "Ivanhoe" (1982), og i science-fiction-skrekkfilmen "Lifeforce" (1985). Han spilte senere George Lusk i TV-serien "Jack the Ripper" (1988), dette var en av hans siste roller. Dødsfall. Michael Gothard bodde i Hampstead mot slutten av sitt liv og var aldri gift. Han led av alvorlig depresjon, men lite er kjent om detaljene rundt dette. Det var sannsynligvis på grunn av den langsiktige banen for ensomhet. Han begikk selvmord ved hengning, i sitt hjem i 1992, sykdommen kan ikke bli overvunnet. «Samson» (1565). «Samson» var det danske flaggskipet under den nordiske syvårskrigen i året 1566 under kommando av admiral Hans Lauritzen-Baden. Under sjøtoget i sommeren hadde flaggskipet ledet den allierte flåten på 36 skip inn i det tredje slaget ved Öland og kjempet et hardt sammenstøt med det svenske flaggskipet «Sankt Erik». Ombord på storskipet ble befalhaveren Kristoffer Mogenson som var ansvarlig for knektene og artilleristene ombord, felt med en kanonkule. Etter sjøslaget ønsket Lauritzen-Baden å begrave den drepte befalhaveren, og nektet å lytte på den lübeckske admiral Tinnappel og andre skipssjefer som ikke ønsket å kaste ankre utenfor Visby når man hadde fått varsel om forekommende storm. I natten mellom 27. og 28. april ble den allierte flåten nesten utslettet av en voldsom nattlig storm, minst 5 000 mennesker skal ha omkommet. Den egenrådige admiralen ombord på flaggskipet «Samson» omkommet sammen med mesteparten av besetningen på cirka 1 100 mann. «Samson». Dette storskipet i motsetning til flerparten av krigsskipene under den nordiske syvårskrigen er rimelige godt dokumentert for ettertiden med en angivelige lengde på 120 fot, muligens langs kjøl og en bredde på 44 fot ved bygging i Lübeck. Ettersom storskipet var bygget og sjøsatt av de lübeckske skipsbyggerne, er det åpenbart at målet på fot entens er lübecksk eller tysk. Det større storskipet «Adler von Lübeck» hadde en kjølslengde på 124 tyske fot eller 38,8 m. Sylvester Francke som forresten hadde vært skipsoffiser på danske krigsskip under krigen, hadde kommet til Lübeck både for å føre tilsyn på byggingen av krigsskip og delta i rådslagning om hvordan disse skulle være. Hans navn hadde derfor blitt knyttet til tre flaggskip som var under bygging i det samme året, det nye flaggskipet «Fortuna» og søsterskipet «Adler von Lübeck», endog oppgitt som den fremste skipsbyggeren. Et brev til København som hadde blitt funnet i nyere tid, trolig var om «Samson» som skulle leveres til danskekongen i løpet av året 1565. Brevet handlet etter all sannsynlighet ikke om det større storskipet «Fortuna» som har allerede sine dimensjoner oppgitt for ettertiden gjennom andre kilder, som forresten hadde blitt sjøsatt først i 1566. Brevet var datert i 1565. Opplysningene i brevet vist at dette skipet som etter all sannsynlighet var «Samson», hadde to kanondekk og én kubrygge mellom for- og akterkasteller. Bestykningen som har blitt oppgitt for ettertiden, betydde også at «Samson» måtte ha vært rimelige stort. Et «kartov» kanonskyts deles i flere kalibre, den vanligste er halvkartov på 16 til 24 punds kalibre med en stykkvekt på minst 2 tonn. Det har blitt oppgitt at «Samson» skulle være mer enn 300 lester i deplasement, hvilken ment trolig et deplasement på ca. 900 tonn om det skulle være opptil tre registertonn pr. lest. Men det er usikkert om denne opplysningen omfattet hele skipet eller mindre. Det var ikke mindre enn sin svenske rivalen «Sankt Erik» ifølge de samtidige beretninger om sjøslaget ved Öland. De fleste krigsskipene under krigen i midten av 1500-tallet hadde tre master, men «Samson» skulle ha fire master som et vanlig trekk på de største storskipene fram til begynnelsen på 1600-tallet. Besetningen på opptil 1 100 mann ombord på admiralskipet normalt ville ikke ha forekommet om admiralflagget ikke var overført til «Samson». Et annet skip som formodentlig var lik stor, «Jægermester» i 1565 hadde litt over fem hundre mann i svensk tjeneste. Etter stormkatastrofen i juli 1566 ble de fleste vraker oppbrutt enten av menneskene eller av naturen, men stedet der admiralskipet «Samson» hadde forlist, er ikke kjent. Vodafonedeildin 2009. Vodafonedeildin 2009, tidligere kjent som Formuladeildin, var den færøyske eliteserien i fotball for herrer i 2009. Serien startet opp 4. april 2009 og ble avsluttet 3. oktober 2009. Regjerende mestere var Streymur fra Streymoy. Ligaen besto også i 2009 av 10 lag. Klubbene B71 Sandur og Skála IF rykket forrige sesong ned i den færøyske førstedivisjonen, 1. deild. Disse ble erstattet av de nyopprykkede lagene 07 Vestur og AB Argir. Serien ble vunnet av HB Tórshavn, med Streymur på andreplass og Víkingur på tredjeplass. KÍ Klaksvík og 07 Vestur rykket ned. Billion Dollar Babies. "Billion Dollar Babies" er et album av det amerikanske hardrock-bandet Alice Cooper, utgitt i mars 1973. Det er vidt sett på som et av de beste Alice Cooper-albumene og viser gruppen på deres artistiske og kommersielle topp. Mange av sangene fra dette albumet er fast inventar i Alice Coopers liveshow fram til i dag, særlig «I Love the Dead» er ofte assosiert med Coopers falske henrettelse, mens «Elected» er ofte brukt som ekstranummer. "Billion Dollar Babies" var også navnet på bandet stiftet av Michael Bruce, Mike Marconi, Dennis Dunaway, Bob Dolin og Neal Smith etter de skilte lag med Alice Cooper i 1974. Dette bandet var involvert i en rettssak over bruken av navnet. De ga bare ut et album; "Battleaxe" fra 1977, før de skilte lag. "Billion Dollar Babies" nådde nummer 1 på Billboard 200. Fire singler ble gitt ut fra albumet: «Elected», som nådde nummer 26 på Billboard Hot 100; «Hello, Hooray», 35. plass; «No More Mr. Nice Guy», 25. plass; og sangen «Billion Dollar Babies», 57. plass. Det originale vinylalbumet kom med en «Billion Dollar-seddel» i full størrelse, med bandmedlemmene på forsiden og en politisk tegning på baksiden. Tittelsporet er en duett mellom Alice Cooper og Donovan. «Hello, Hooray» er kreditert til Rolf Kempf, som egentlig er et alias brukt av produsent-låtskriver Kim Fowley, av årsaker som aldri er blitt forklart av Fowley eller bandet. Fowley kom til å skrive eller samskrive sanger for Alices soloalbum etter den originale Alice Cooper-gruppen ble splittet. Megadeth covret sangen «No More Mr. Nice Guy» til filmen "Shocker". Tittelsporet var med i Xbox 360-versjonen av videospillet "Guitar Hero II", feiltitulert i manualen som «Million Dollar Babies». Den kvadrafoniske LP-en har unike mikser og versjoner av sangene, som ikke er tilgjengelig noen andre steder. Forskjellene er lengre sangfadinger og slutter, forskjellig sangtekst («Raped And Freezin'»: «Alone with a bloody nose» på siste vers, mot «Alone down in Mexico» på Stereo LP og CD versjoner, som et eksempel), og fades erstattet av overganger i følgende sanger: «Generation Landslide» og «Sick Things». Singler. Billboard (North America) New Israel Fund. New Israel Fund (NIF) er et fond som donererer penger til og støtter organisasjoner i Israel som fremmer en demokratisk utvikling i landet og sikrer frihet, rettferdighet og likhet for alle landets borgere. Organisasjonen fokuserer spesielt på borgerrettigheter og menneskerettigheter, religiøs toleranse og pluralisme, samt å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i det israelske samfunnet, særlig mellom jøder og arabere. Som et tegn på organisasjonens utstrakte hånd til palestinerne er alle organisasjonens tekster trespråklige, på hebraisk, arabisk og engelsk. Enkelte på høyresiden i Israel har anklaget organisasjonen for å ha en antisionistisk agenda. Dette blir tilbakevist av organisasjonens leder, professor ved Georgetown University Law Center, Peter Edelman, som beskriver kritikken som «udemokratisk og ujødisk». Original Hits. "Original Hits" er et samlealbum av rockegruppen The Animals, utgitt i 1995 av plateselskapet Disky. Albumet inneholder atten sanger fra 1964–1965 perioden, med lisens fra EMI. Litteraturåret 1997. Litteraturåret 1997 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1997. Litteraturåret 1998. Litteraturåret 1998 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1998. Valdez. Valdez er en havneby i folketellingsområdet Valdez-Cordova i Alaska i Amerikas forente stater (USA). I 2005 bodde det 4 020 personer i byen fordelt på et areal på 717.6 km². Byen ligger cirka 180 km øst for Alaskas største by, Anchorage. I byen finnes Valdez oljeterminal. Utover å være et oljesenter er denne byen et utgangspunkt for mange heli ski operatører. En av disse er Valdez Heli-Ski Guides. Turene som kjøres er mellom 3000 til 5000 fot. Exxon Valdez-forliset. Den 24. mars 1989 forliste tankeren Exxon Valdez cirka 40 km vest for Valdez. Galleri Blunk. a> som gjør det mulig å se glimt av utstillingen når galleriet er stengt. Galleri Blunk er et non-profit kunstgalleri lokalisert på Nedre Elvehavn på østsiden av Bakke bru. Galleriet er drevet av unge kunstnere i Trondheim og studenter ved Kunstakademiet i Trondheim (KiT). Hovedmålsetningen er at galleriet skal være en arena for kunststudenter og nyetablerte kunstnere, hvor de får en mulighet til å vise sine arbeider for byens befolkning. Afterall. Afterall er en allmennyttig organisasjon for forskning rundt temaet samtidskunst, grunnlagt av kurator Charles Esche og kunstner Mark Lewis i 1998 med førsteutgaven av Afterall Journal (Issue 0) påfølgende år. Hovedbesjeftigelsene til Afterall er publiseringen av tidsskriftet Afterall Journal samt publisering av bøker. I tillegg arrangerer de kurs, seminarer og andre events. Afterall er basert i London og Los Angeles. Afterall Journal. Afterall Journal utgis tre ganger i året (fra 1998 til 2006 utkom journalen to ganger årlig). Både formatet (29,7 x 19 cm), designen og innholdsfortegnelsen har vært den samme hele veien. Tidsskriftet presenterer hvert nummer fire nye kunst-utøvere; oftest er dette samtidskunstnere, men også filmskapere som Gus van Sant og Harun Farocki, dansere som Michael Clark samt avant-garde rockbandet Red Krayola. Hver blir presentert med av to essays av to skribenter. I tillegg til disse finnes det to kontekstualiserende essays om temaer som de presenterte kunstnere jobber med. Selv om Afterall Journal har en tilnærmelsesvis akademisk oppbygning er skribentene tilknyttet magasinet heller fra samtidskunst-feltet heller enn akademia. Afterall Journal ble ugitt av Central St Martins College of Art & Design i London frem til 2002 når School of Art at the California Institute of the Arts (CalArts) i Los Angeles ble med-forlegger og kunstner Thomas Lawson, dean på CalArts, ble medredaktør. I 2006 inkorporerte Afterall Journal tidsskriftet Andere Sinema (AS) utgitt av Museum van Hedendaagse Kunst Antwerpen (MuHKA). MuHKA ble dermed tredje forleggspartner og AS redaktør Dieter Roelstraete ble ny medredaktør. Afterall Journal deltok på documenta 12s prosjekt documenta magazines i 2005 - 2007. Afterall Books. Afterall Books ble initiert i 2006 med to utgivelses-serier. I One Work-serien skriver en kritiker, kunsthistoriker, kunstner eller teoretiker om et kunstverk som har hatt betydningen for utviktlingen av samtidskunst. Reader-serien fokuserer på tekstsamlinger som angår diskusjonene i samtidskunst eller moderne kunst. Afterall Books kan ses på som en forlengelse av tidsskriftet. Reader serien tar for seg kontekstualiserende essays mens One Work gjøre dybdeanalyse av enkeltverk. Afterall Books hovedredaktører er Charles Esche og Mark Lewis. Readers. Readers- serien er tekstsamlinger om et utvalgt tema som skal belyses fra forskjellige vinkler. Serien er publisert i samarbeid med Tate Publishing – forlagsdelen av Tate, en gruppe museer i England. Redaktør-ansvarlig er Charles Esche. One Work. Serien prøver å belyse enkeltverk i samtidskunsthistorien. Bøkene blir publisert av Afterall og distribuert av MIT Press. Hovedredaktør for serien er Mark Lewis. utgivelser i serien (pr. juni 2009) Afterall Online. Afterall Online er en tilvekst av Afterall som skal dekke deler av samtidskunstfeltet som Afterall Journal ikke dekker; Intervjuer med kunstnere og kuratorer og kritikk av utstillinger. Online-delen av Afterall har en lett tilbøyelighet til å ha vestkyst-USA dekning. Dette kan forklares med at det blir publisert fra Los Angeles av ansvarlig redaktør Stacy Allan. Afterall Events. Afterall Events er den siste tilvekst hos Afterall. I all hovedsak består denne delen av Afterall av slippfester for tidsskriftet og bøkene, men også seminarer, konferanser, filmvisninger, foredrag, bokmesser, science fiction mini-filmfestivaler og debatter. Disse er alltid i samarbeid med forskjellige kunstinstitusjoner som Tate Modern i London, The Kitchen i New York og Mandrake Bar i Los Angeles. Kurt-Arve. Kurt Arve Liabø (født 1971 i Bergen, Norge) er en sanger, musiker og komponist fra Florø som ble kjent under navnet «Kurt-Arve Washburn» i 2009, som et resultat av hans fremførelse av hans selvkomponerte sang «Then Rainy Days are Not so Sad», i den andre sesongen av TV-serien "Norske Talenter". Plateselskapet Tylden ga ut country-albumet "Happy Summer Days" på CD, og digital nedlasting, den 22. juni 2009. Denne inkluderer sangen «Then Rainy Days are Not so Sad», som først ble utgitt som MP3 og ringetone i 2009. Musikk og tekst på albumet er skrevet av Liabø. Liabø spilte inn sitt første soloalbum i 1984, og har lokalt gitt ut en rekke album som han spilte inn selv, og brente på CD i opplag på under 50. Dette var fra 1982 til 1994, også 38 solo album og kassetter i perioden 1995 til 2008. Liabø bruker parykk når han opptrer (med bindestrek) Washburn (som i Washburn gitaren). Liabø er diagnostisert med Aspergers syndrom. Kary Mullis. Kary Banks Mullis (født 28. desember 1944) er en amerikansk biokjemiker. Fikk sammen med Michael Smith fra Canada Nobelprisen i kjemi i 1993 for sine innsatser for metodeutviklingen innen DNA-basert kjemi og for oppdagelsen av PCR-metoden (Polymerase Chain Reaction). Magekatarr. Magekatarr eller gastritt er en betennelse i magesekken. Symptomer er sviende eller brennende smerter i mageregionen, men den er ofte symptomfri. Det finnes to typer magekatarr. Den ene er akutt og den andre er kronisk. Kronisk magekatarr er den mest vanlige. Akutt magekatarr skyldes ofte store mengder alkohol. Men kan også utvikle seg som bivirkning ved bruk av enkelte legemidler som kroppen ikke tåler, spesielt sure medikamenter som NSAIDs som acetylsalisylsyre, naproxen og andre. Ved høyt stressnivå vil stimulering via vagusnerven bidra til øket produksjon av saltsyre i magesekken som kan etse på magesekken og forårsake gastritt. På 1970-tallet var det vanlig å behandle kronisk gastritt og magesår med såkalt vagotomi, som er en operasjon der bukhulen ble åpnet og fine nervefibere av vagusnerven på overflaten av mavesekken ble klippet. Nyere, syrehemmende legemidler og trippelkur mot eventuell infeksjon av "Helicobacter pylori", har gjort vagotomi til en uaktuell operasjon. Hugo Gernsback. Hugo Gernsback (født i 1884, død i 1967) var forfatter og redaktør som opprinnelig kom fra Luxembourg men som flyttet til USA på begynnelsen av 1900-tallet. Han var den første som brukte begrepet science fiction i 1929 i det første nummeret av hans magasin "Science Wonder Stories". Ploskij. Ploskij er en skjoldvulkan som ligger nord på Kamtsjatkahalvøya i Russland. Kilden til elven Vojampolka ligger ved fjellet. Gjennommarsj. Gjennommarsj er et begrep som brukes når et land som driver krig å la sine militære styrker gå gjennom et annet land og territorium hvis dette landet har erklært seg nøytralt. Ifølge Haagkonvensjonen fra 1907 er det forbudt for et land som driver krigføring gjennom et annet land som har erklært seg nøytralt. Denne loven ble brutt under 2. verdenskrig da Sverige som var nøytralt lot tyske tropper få reise gjennom Sverige med jernbanen. Litteraturåret 1989. Litteraturåret 1989 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1989. Sredinnyjfjellene. Sredinnyfjellene strekker seg gjennom midten av Kamtsjatkahalvøya Sredinnyjfjellene (russisk: Срединный хребет; "Sredinnyj khrebet") er en fjellkjede i Kamtsjatka i Russland. Den strekker seg fra nord til sør langs midten av halvøya og består av vulkaner, hovedsakelig skjoldvulkaner og stratovulkaner. Den høyeste toppen i fjellkjeden er Itsjinskij, en stratovulkan på 3621 moh. Sredinnyjfjellene er skilt fra kystfjellene i øst av Den sentrale kamtsjatkasenkingen. Hyttebutikken. Hyttebutikken er en landsdekkende kjede som spesialiserer seg på salg av hyttetutstyr og gassapparater. Oslomannen Haavard Amlie (1918–1989) dannet i 1962 selskapet Selectron AS (satt sammen av ordene "Selected" og "Electronics") i Sandvika i Bærum, og spesialiserte seg tidlig på moderne radio- og fjernsynsapparater. Da større kjeder vokste seg fram i Norge gjorde det endrede konkurransebildet rundt hjemmeelektronikk at Selectron valgte å endre sin fokus fra elektronikk til propandrevne gassapparater, bilrekvisita og verktøy. Etterhvert utviklet dette seg til et rent hyttekonsept, og Selectron AS HytteButikken ble det nye navnet på butikken som i 1993 flyttet inn i gamle Sandvika stasjon. Hyttebutikken har 40 butikker spredt over hele Norge. Av disse eies fem av Selectron, mens resten drives av frittstående forhandlere. Nan Bentzen Skille. Nan Bentzen Skille (født 1945) er en norsk forfatter og cand.philol. Hun har i en årrekke deltatt aktivt i formidlingen av Sigrid Undsets litteratur, både gjennom Sigrid Undset Selskapet, som hun ledet de fem første årene etter stiftelsen i 1997, som redaktør for tidsskriftet "Gymnadenia" (1997–2003) og som rådsmedlem i Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene. Skille presenterte Sigrid Undset i skolefjernsynsserien "Nordiske giganter" og var prosjektleder for en videoproduksjon av Undsets eventyrkomedie "Østenfor sol og vestenfor måne" og også for filmen "Ei blott til lyst", som er en fortelling om da kunstnerne på Lillehammer laget dukketeater. I 2000 tok Skille initiativet til å få satt opp en minneplakett i Via Frattina 138 i Roma, i det huset hvor Sigrid Undset bodde i to perioder av sitt liv. I fem år var Skille engasjert av Maihaugen for å arbeide med restaureringen av Bjerkebæk og for å dokumentere stedets historie. Hun ble tildelt Anders Sandvigs Museumsstipend for 2000. Skille var i flere år fast spaltist i NRK Oppland, med litteratur som fagområde. Rachel de Queiroz. Rachel de Queiroz sammen med Adonias Filho (til venstre) og Gilberto Freyre (til høyre) Rachel de Queiroz (født 17. november 1910, død 4. november 2003) var forfatter fra Brasil. Debuterte som forfatter med boken "O Quinze". Hun var en svært produktiv forfatter. Hun ble valg inn til delegat til FN som første kvinne fra Brasil. Eksperimentell arkeologi. Rekonstruert bronsealderfort i Biskupin, Polen. Eksperimentell arkeologi er en gren av arkeologi som bruker innlevelse som et vindu til å danne nytt kunnskap om hvordan mennesker levde i forhistorisk tid. Den oppsto som en bevegelse innenfor arkeologi på 1960-tallet. Dette skjedde samtidig med at hovedprinsippet bak det – praksis – hadde innflytelse på flere andre områder, spesielt på utdanning. Samtidseksempler på dette kan vi finne både i konseptet av et 'levende museum' der restaureringsarbeid foregår med bruk av tradisjonelle metoder og der publikum kan delta, og likeledes i en rekke populære tv-program som forsøker å vise en helhetlig rekonstruksjon av visse tidsalders levemåter. Eksempler på eksperimentell arkeologi er Kon-Tiki ferden. Reform 94. Reform 94 (R94) er betegnelsen på forandringene i skolesystemet som ble satt i verk fra skoleåret 1994/1995. Den nye reformen bestemte at alle ungdommer som hadde fullført grunnskolen våren 1994 eller senere, hadde rett til en videregående opplæring i 3 år. Reformen bestemte strukturen i videregående utdanning fram til reformen ble avløst av neste store reform, Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006. Gudmund Hernes, som var utdannings- og forskningsminister fra 1990 til 1995, var initiativtaker og ledet reformen. Elever som fulgte undervisning under Reform 94 kunne velge mellom 13 grunnkurs Kritikk. Reformen har ofte blitt kritisert for å teoretisere yrkesopplæringen, noe som i følge kritkere førte til stort frafall blant elever som var svake i teori. Akademia Nauk. Akademia Nauk er en vulkan sør på Kamtsjatkahalvøya i Russland. Vulkanen har flere kalderaer fylt med vann og den mest kjente av disse er Karymskijsjøen, kalt opp etter karymene. Vulkanen er kalt opp etter det russiske vitenskapsakademiet. Golovnin. Golovnin er en vulkan sør på øya Kunasjir i Kurilene i Russland. Vulkanen er den sørligste vulkanen i Kurilene. Den har en høyde på bare 543 moh. Kunasjir. Kunasjir (russisk: Кунаши́р, japansk: 国後島 – "Kunashiri", fra ainu: «svart øy») er den sørligste øya i øygruppen Kurilene i Sakhalin oblast lengst øst i Russland. Øya blir imidlertid også gjort krav på av Japan. Geografi. Øya ligger mellom sundene Kunasjir, Catherine, Izmena og Sør-Kuril. Kunasjir er synlig fra den nærliggende japanske øya Hokkaidō og mellom disse ligger Nemurosundet. Øya har et areal på 1490 km², er 123 km lang og 4 til 30 km bred. Kunasjir er formet av fire vulkaner som en gang var forskjellige øyer før de gikk sammen i lavtliggende områder med innsjøer og varmekilder. Alle vulkanene er fortsatt aktive, Tiatia (1819 moh), Smirnov, Mendelejev (Ruasu Dake) og Golovnin). Øya består av vulkanske og krystallinske bergarter. Klimaet er monsunaktig. Vegetasjonen består hovedsakelig av gran, furu og blandingsløvskog med lian og kurilsk bambuskratt. Fjellene er dekket av bjørk og sibirsk dvergfuru, urter eller bart fjell. Det ble funnet trekjerner av hundreårgamle eiker" (Quercus crispula)" i juli 2001 på Kunasjir. Hovednæringen på øya er fiske og fiskeindustri. Øya har en havn ved Juzjno-Kurilsk, det administrative senteret i Juzjno-Kurilskij-distriktet og er den største bosetningen på øya. Administrativt hører øya til Sakhalin oblast. Historie. I 1789 var Kunasjiri åstedet for Menasji-Kunasjir-opprøret der ainufolket gjorde opprør mot japanske handelsfolk og kolonister. Den russiske sjømannen Vasilij Golovnin prøvde å kartlegge og utforske øya i 1819, men ble arrestert av japanske styresmakter og satt to år i fengsel. Ketoj. Ketoj er ei vulkanøy sentralt i Kurilene i Sakhalin oblast i Russland. Øya er sirkelformet og har et areal på 73 km² og en diameter på 10 km. Midt på øya ligger en 1,5 km bred kaldera med en liten kratersjø. Terrenget er bratt og kupert med flere fjell. Langs kysten av øya er det bratte klipper som er fra 30-60 meter høye i øst og i sør til ennå høyere klipper i vest og i nord. Strendene på øya består hovedsakelig av stein og steinblokker. Øya har en høyde på 1172 moh. Ketoj er fortsatt aktiv og hadde det siste utbruddet sitt i 1960. Khangar. Khangar er en vulkan som ligger sentralt på Kamtsjatkahalvøya i Russland. Den er den sørligste vulkanen i Sredinnyjfjellene. Vulkanen har en 2 km bred kaldera som nå er fylt med vann og blitt til en innsjø. FA-cupen 1936/37. FA-cupen 1936/37 var den 62. sesongen av den engelske FA-cupen. I finalen spilte Sunderland og Preston North End. Sunderland vant finalen 3–1. Ksudatsj. Ksudatsj (òg kalt Voniutsji Khrebet) er en vulkan sør i Kamtsjatka i Russland. Det siste utbruddet kom i 1907, og er det største registrerte vulkanutbruddet noensinne på Kamtsjatka. På toppen av vulkanen ligger to kalderaer oppå hverandre. To innsjøer, Balsjoje og Kraternoje, ligger i disse kalderaene, og disse, samt varmekilder og den omliggende villmarken, gjør Ksudatsj til et populært turområde. Ksudatsj ligger såpass fjernt fra folk at nye utbrudd ikke umiddelbart skal være noen trussel for mennesker i området. Kurilesjøen. Kurilesjøen (russisk: Курильское озеро) er en stor kaldera med en kratersjø sør på Kamtsjatkahalvøya i Russland. Den har et areal på 77 km², en gjennomsnittlig dybde på 176 meter og en største dybde på 306 meter. Kratersjøen er det største gytestedet for stillehavslaks i Eurasia. Lvinaja Past. Lvinaja Past (betyr «løvegapet») er en vulkan sør på øya Iturup i Kurilene i Russland. Iturup. a>-bilde av sørenden av Iturup med vulkanen Berutarube og små skyer Iturup (russisk: Итуру́п, ainu: エトゥオロプシリ – "Etuworop-sir", japansk: 択捉島 – "Etorofu-tô") er den største øya i de sørlige Kurilene. Det er den nordligste øya i de sørlige Kurilene og blir i dag kontrollert av Russland og Sakhalin oblast. Japan gjør imidlertid også krav på øya. Geografi. Iturup ligger nær sørenden av Kurilene mellom Kunasjir (19 km mot sørvest) og Urup (37 km mot nordøst). Byen Kurilsk, det administrative senteret i Kurilskij distrikt, ligger om lag midt på øyas vestkyst. Øya har et areal på 3139 km², en lengde på 200 km og en bredde på 7 til 27 km. Sundet mellom Iturup og Urup blir kalt Vriessundet, etter den nederlandske utforskeren Maarten Gerritsz Vries, som var den første europeeren som utforsket området. Iturup består av vulkanske massiv og fjellrygger. En rekke vulkaner går fra nordøst til sørvest og danner ryggraden på øya. Den høyeste av disse er Stokap (1634 moh) sentralt på øya. Kysten av Iturup er høy og bratt. Vegetasjonen består hovedsakelig av gran, lerke, furu og blandingsløvskog med or, lian og kurilsk bambuskratt. Fjellene er dekket av bjørk og sibirsk dvergfuru, urter eller bare bart fjell. Historie. Japanske innbyggere på øya på piknik ved en elv i 1933 Til å begynne med var øya bosatt av ainufolket og etter hvert kom det både en russisk bosetning (sent på 1700-tallet) og en japansk garnison her (1800), der Kurilsk i dag ligger. I 1855 ble Iturup avstått til Japan gjennom Shimoda-traktaten. 26. november 1941 la et japansk hangarskip ut frå Hitokappubukta (japansk: 単冠湾) på østsiden av Iturup for å delta i angrepet på Pearl Harbor. I 1945 ble øya okkupert av Sovjetunionen etter at Japan hadde tapt i annen verdenskrig. De japanske innbyggerne ble drevet ut til det japanske fastlandet. I 1956 ble de to landene enige om å gjenopprette diplomatiske forhold, men fredsavtalen har ennå (2009) ikke avgjort statusen til Iturup og flere andre øyer i området som Japan fortsatt gjør krav på. Iturup er dermed blant de omstridte øyene i Kurilene. Et sovjetisk antiluftvern, Burevestnik, (russisk for stormsvale) ligger på øya og har siden 1950-årene vært base for en rekke Mikoyan jagerfly. I 1968 ble Seaboard World Airlines Flight 253 avskjært over Kurilene og tvunget ned til Burevestnik med 214 amerikanske tropper som var på vei til Vietnam. En eldre flyplass, Vetrovoje, ligger øst på øya og ble hovedsakelig brukt av japanske styrker under den andre verdenskrig. Litteraturåret 1988. Litteraturåret 1988 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1988. FA-cupen 1937/38. FA-cupen 1937/38 var den 63. sesongen av den engelske FA-cupen. Preston North End vant turneringa etter 1–0 over Huddersfield Town i finalen. Final. Dette var den første FA-cupfinalen som ble direktesendt på TV. Kanonball. Kanonball eller stikkball er en lagsport som er vanlig i gymundervisningen. Reglene finnes i mange forskjellige varianter. I USA er spillet kjent som Dodgeball og "International Dodgeball Federation" er et forbund som har standardisert reglene for den amerikanske varianten av spillet. Norsk skolevariant. Siden det finnes flere varianter er dette ikke noen absolutt regeloversikt for kanonball, men en veiledning til de grunnleggende sidene ved spillet. Denne varianten har blant annet blitt brukt en del i Oslo-området. Spillere. Antall spillere kan variere veldig, men er typisk antall elever i en skoleklasse som ikke har glemt gymtøy. Spillerne deles inn i to lag og en konge velges på hvert lag. Utstyr. Minst en ball benyttes og denne er ofte av en størrelse som ligger mellom en håndball og en fotball, men andre typer baller brukes også. Spilleområde. Spilleområdet er normalt hele gymsalen, som da ofte er rektangulær. Banen deles opp i fire deler på tvers av lengderetningen og normalt symmetrisk om midtlinja slik at de to midterste delene får mest plass. I noen tilfeller kan læreren som ofte fungerer som dommer flytte grensene for å jevne ut oddsen. I utgangspunktet står lagene på hver sin side av midtstreken og kongene står i det lille området i motsatt ende av banen for eget lag. En spiller må til enhver tid oppholde seg i riktig område og det kan være juks å strekke seg etter baller i områder en ikke tilhører. Oppdelingen av banen gjøres ofte med gymbenker. Spillet. Ballen(e) kastes ofte tilfeldig ut på banen i det spillet begynner. En annen variant er at en lar ballen(e) ligge på midtlinja i det spillet starter, slik at deltakerne må løpe for å hente ballen først. Dette medfører en viss risiko og ønsket om å få starte med ballen må veies opp mot at sjansen er stor for å bli stukket dersom en motspiller når en ball rett før deg. Spillet går ut på å stikke motspillere som vil si å kaste en ball på noen slik at ballen er innom den som kaster, den som blir stukket og bakken eller annen del av banen i nevnte rekkefølge. Dersom ballen ikke skulle nå det siste punktet, men blir tatt imot av den som blir truffet kalles det pol og den som kastet blir stukket isteden. En vanlig regel er at baller som treffer hodet (hodestikk) ikke teller. En spiller kan bare bli stukket om vedkommende befinner seg i den delen av sitt lags område som grenser til midtlija. Spilleren må da flytte seg til der hvor kongen i utgangspunktet står. Dersom en spiller som er stukket stikker en motspiller får denne returnere til midtområdet og anses ikke lenger for å være stukket. Så lenge alle som ikke er kongen på et lag er stukket skal kongen spille i det store området til sitt lag. Kongen har i utgangspunktet tre liv og mister ett hver gang vedkommende blir stukket. Et lag taper dersom lagets konge mister alle livene og det motsatte laget har da vunnet. Lars Egeland. Lars Egeland (født 6. desember 1957 i Tønsberg) er en norsk politiker for SV. Egeland var ansatt som hovedbibliotekar ved Høgskolen i Vestfold 1994–2003, som avdelingsdirektør i ABM-utvikling 2003–2007, og siden 2007 læringssenterdirektør ved Høgskolen i Oslo. Han var 1. vararepresentant for SV til Stortinget fra Vestfold 2001–2013, og møtte fast på Stortinget for Inga Marte Thorkildsen i hennes mammapermisjon vinter 2009/2010. Egeland har vært medlem av Tønsberg Bystyre fra 1979, og leder av Vestfold SV siden 2008. Egeland er utdannet bibliotekar ved Statens Bibliotekhøgskole og senere Sivilbibliotekar Ormehodefisker. Ormehodefisker er en fiskegruppe som er utbredt i ferskvann i deler av Afrika og Asia. De har en langstrakt kropp med lang rygg- og gattfinne. Halefinnen er avrundet. "Channa gachua" blir bare 25 cm lang, men de fleste artene blir 60–100 cm lange. De er stand til å puste luft ved hjelp av et såkalt "suprabranchialorgan". Munnen er stor og har kraftige tenner. Ormehodefiskene er grådige rovfisker som eter vanninsekter, bløtdyr, andre fisker, amfibier og små pattedyr. De tre artene i slekten "Parachanna" er utbredt i Vest-Afrika. I Asia forkommer slekten "Channa" med 29 arter fra sørøstre Iran østover til Sumatra, Borneo og Java, men de har ikke krysset Wallacelinjen på naturlig vis. "Channa" finnes også i Øst-Asia helt nord til Amur og Khankasjøen. Ormehodefisker har spredd seg til nye områder med menneskelig hjelp. Dette skyldes både utsettinger og fisker som har rømt fra akvakultur. De betraktes som farlige invaderende arter og kan gjøre stor skade på innfødt fauna. Innførte ormehodefisker forekommer på Madagaskar, Sulawesi, Filippinene, Taiwan, Japan og i de sentralasiatiske flodene Amu Darya og Syr Darya. I USA finnes de på Hawaii, samt i Florida og andre delstater på østkysten. I linneansk systematikk regnes ormehodefiskene som familien Channidae. De ble tidligere regnet til en egen orden, kalt Channiformes eller Ophicephaliformes. De plasseres nå som den eneste familien i underordenen Channoidei blant piggfinnefiskene. Fylogenetiske undersøkelser viser at labyrintfiskene er søstergruppen til ormehodefiskene. Det er ikke helt overraskende når en betrakter utbredelsen og den felles evnen til å puste luft. Håndball (ball). En håndball er en ball som brukes i lagspillet håndball. Ballen er mindre enn en fotball, slik at det skal være mulig å holde den med ei hånd (selv om det er lovlig å holde den med to hender). Det er ulik størrelse på ballene som blir brukt på forskjellige alderstrinn. Den minste balltypen (Str. 0) blir brukt av Jenter7-9(J7-9)/Gutter7-9(G7-9)/Blandet7-9(B7-9). Den neste balltypen (Str. 1) blir brukt av J10-11, G10-11 og B10-11. Str. 2 blir brukt av alle grupper på 12-13år. Det er tillatt å forbedre ballgrepet ved å benytte klister i håndflatene fra 16-årsalderen. Dette klisteret fester seg også på ballen slik at en med jevne mellomrom kan bli nødt til å bytte baller som det har festet seg støv til. Klisteret kan også være et irritasjonsmoment for spillere som driver med andre idretter i samme hall, ettersom underlaget også blir klissete. Bjøberg. Bjøberg er en fjellgård og setergrend på Hemsedalsfjella mellom Hemsedal og Lærdal. Gården var tidligere skysstasjon. Ligger inntil Riksvei 52. Nærmeste bebyggelse er Tuv i Hemsedal, ca. 20 km, og Borlaug i Lærdal, ca 23 km. Hans Vilhelm Keilhau. Hans Vilhelm Dopp Mandall Keilhau (født 18. august 1845 i Bergen, død 31. januar 1917) var en norsk artillerioffiser og politiker (V). Han var sønn av oberstløytnant Vilhelm Christian Keilhau og onkel til Wilhelm Keilhau. Hans Vilhelm Keilhau avla høgskoleeksamen i 1870, og ble offiser i 1866. Sekondløytnant i artilleriet fra 1872, premierløytnant fra 1876, kaptein fra 1888, major fra 1892 og generalmajor fra 1900. Kontorsjef hos Arméintendanturen 1885–1888, distriktsintendant i Kristiansand 1892–1896, artilleriintendant 1896–1900 og sjef for intendanturkorpset fra 1900. Keilhaus arbeid gjorde at Hærens forsyningen var i god stand med tanke på en eventuell militær konflikt i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Keilhau var Norges forsvarsminister i Gunnar Knudsens andre regjering fra 31. januar 1913 til 8. august 1914. Han søkte avskjed ved første verdenskrigs utbrudd. Sigrid Gurie. Sigrid Gurie (født Sigrid Gurie Haukelid 18. mai 1911 i Brooklyn i New York City i New York, død 14. august 1969 i Mexico by i Mexico) var en norsk-amerikansk filmskuespiller. Hun var aktiv i 1930- og 1940-årene. Sigrid Gurie var datter av Sigrid og Bjørgulv Haukelid og var tvillingsøsteren til den norske motstandsmannen Knut Haukelid. Gurie og familien vendte tilbake til Norge i 1912. I 1936 ankom hun til Hollywood, og filmmagnaten Samuel Goldwyn tok æren av å ha oppdaget henne. Han kalte Gurie "The siren of the fjords" (fjordenes sirene). I 1938 spilte Sigrid hovedrollen som Kublai Khans datter, prinsesse Kokashin, i filmen Marco Polos eventyr med Gary Cooper i den mannlige hovedrollen, for Samuel Goldwyn Productions. På slutten av 1940-årene var Sigrid elev ved Kann Institute of Art i Vest-Hollywood, hvor hun studerte olje- og portrettmaleri. Blant hennes verker var portretter, landskaper samt penne- og blekkskisser. 1961–1969 var Sigrid bosatt i byen San Miguel de Allende i Mexico og fortsatte å male. Hun designet også juveler for det danske kongehuset. I 1969 ble hun innlagt på sykehus i Mexico by med et nyreproblem. En blodpropp passerte imidlertid lungene hennes og forårsaket hennes død. Malyj Semiatsjik. Malyj Semiatsjik (russisk: Малый Семячик) er en vulkan som ligger øst på Kamtsjatkahalvøya i Russland. Den består av en stratovulkan i en 10 km bred kaldera, som igjen ligger i en 15-20 km bred kaldera kalt Stena Soboloiny fra midten av pleistocen. Tre overlappende stratovulkaner har oppstått langs en linje som går fra nordøst til sørvest. Den yngste kjeglen, Seno-Semiatsjik, ligger i sørvest. En varm, syrete kratersjø fyller det historisk aktive Troitskijkrateret, som oppstod i form av store eksplosive utbrudd for om lag 400 år siden. Tollboden i Skien. Tollboden i Skien har vært tollvesenets tilholdssted på Langbryggene siden om lag 1860. Tollvesenet har vært representert i Skien fra langt tilbake i tid, og i et notat fra 1656 kommer det frem at de holdt til ytterst på Bruene. Deretter flyttet de en rekke ganger, og i 1858 holdt de til i Herman Baggers gård som lå der hvor rådhusplassen er i dag. Det samme året inntraff en av de mange storbrannene i Skien, og det ble nødvendig å finne nye lokaler. Allerede i 1854 hadde det blitt bestemt at den nye tollboden skulle få en dominerende plass på Langbryggene, og i november 1858 startet grunnarbeidene. Det var den da avdøde byingeniør Hother Bøttger som hadde tegnet utkastet til bygget, og dette ble fullført av ingeniørmajor Paul Thrane og kanalbestyrer Tullin Thams. Det er noe usikkert når bygget ble ferdigstilt, men det antas å ha vært høsten 1860 eller våren 1861. Et av hjørnene på Tollboden. Nemo (vulkan). Nemo (russisk: Немо) er en stratovulkan som ligger nord på øya Onekotan i Kurilene i Russland. Den er avkappet av to kalderaer, der selve kjeglen til Nemo ligger i den sørvestlige enden av den yngste kalderaen og en halvmåneformet innsjø fyller delvis den nordøstlige delen. Onekotan. Onekotan (midten) sett fra verdensrommet i oktober 1994 Onekotan (russisk: Онекотан), òg kalt Onekotan To, er ei øy helt nord i Kurilene i Sakhalin oblast i Russland. Onekotan er ei vulkansk øy og en del av «Ildringen» som finnes rundt Stillehavet. Den har et areal på 315 km², er 42,5 km lang og 11-16 km bred. Onekotan er unik fordi den har en kaldera fylt med vann både nord og sør på øya. Den største av disse to ligger i sør og har igjen ei øy midt i innsjøen. Dette blir kalt Tao-Rusyr-kalderaen. Det høyeste punktet på Onekotan er Krenitsyn på 1325 moh., og ligger på øya som ligger i kalderaen. I nyere tid er det dannet sekundære vulkankjegler i begge kalderaer og den nordligste er nesten helt fylt av en slik, kalt Nemotoppen. Det er aure i Tsjiornojesjøen, en av de to innsjøene på Onekotan. Mellom naboøyene og Onekotan ligger Det fjerde Kurilsundet, Jevreinovsundet og Krenitsynsundet. Naboøyene er Makanrusji med en vulkan på 1170 moh. i nordvest og Kharimkotan med en 1210 meter høy vulkan i sør. Simusjir. Simusjir (russisk: Симушир, japansk: 新知島) er ei vulkansk øy i Kurilene i Russland. En rekke vulkaner (opp til 1539 moh.) danner øya, som er 59 km lang og 12 km bred med et areal på 227,6 km². En kaldera på 7,5 km i diameter ligger nordøst på øya og delvis under vann. Midt på øya ligger Prevotoppen og i sørvest ligger Zavaritskij kaldera med tre kalderaer inni hverandre. Administrativt hører øya til Sakhalin oblast. Historie. Den russiske sjøfareren Gerasim Izmailov var strandet på Simusjir tidlig i 1770-årene. Han var her et helt år og levde av musling, gress og røtter. Ainufolket og aleutarer bosatte seg på Simusjir på 1800-tallet. Nordøst på øya ligger Broutonbukta som den sovjetiske marinen brukte som en hemmelig ubåtbase mellom 1987 og 1994. Restene av basen kan en tydelig se på satellittbildet. I dag er ikke øya bosatt og flere sovjetiske landsbyer, som Kraternyj er forlatt. Broutonbukta. Broutonbukta (russisk: бухта Броутона, "bukhta Broutona") er ei bukt heilt nord på øya Simusjir i Kurilene i Russland. Tao-Rusyr kaldera. Tao-Rusyr kaldera er en stratovulkan som ligger sør på øya Onekotan i Kurilene i Russland. Den har en 7,5 km bred kaldera dannet under et katstrofalt utbrudd for mindre enn 10 000 år siden. Bergartene har en alder på mellom 5500 og 9400 år. Kaltsevojesjøen fyller kalderaen samt en stor symmetrisk andesittisk kjegle kalt Krenitsyn, som stiger som ei øy i innsjøen. Vulkanen er kalt opp etter kaptein Pjotr Krenitsyn fra den russiske keiserlige marinen. Det siste utbruddet skjedde i 1952 og dannet en liten lavadom på kysten av øya. Krenitsyn har et krater på toppen som er 350 meter bredt og er det høyeste punktet på vulkanen og hele Onekotan med 1325 moh. En annen kaldera Nemo, ligger nord på øya og inneholder en sentral kjegle og en kratersjø. Tao-Rusyr kalderaen er fortsatt aktiv. Usjisjir. Usjisjir (russisk: Ушишир) er en delvis undersjøisk vulkan sentralt i Kurilene i Russland. Det meste av vulkanen ligger under havnivå, men delene av den som stikker opp av havet danner ei øygruppe kalt Usjisjirøyene. Den største av disse er Ryponkitsja, nordsiden av vulkanen, og den andre er Jankitsja, toppen av kalderaen. Begge øyene er knyttet sammen av ei smal landtunge. Administrativt hører øyene til Sakhalin oblast. Wang Yue. Wang Yue (王玥; pinyin: "Wáng Yuè", født 31. mars 1987 i Taiyuan i Shanxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk stormester i sjakk med FIDE-rating 2749 per 1. mars 2010, som er 10.-plass i verden. Uzon. Uzon (russisk: Узон) er en 9 ganger 12 km stor vulkansk kaldera øst på Kamtsjatkahalvøya i Russland. I lag med Gejzernaja kaldera danner den det største geotermale feltet på Kamtsjatkahalvøya. Kalderaene oppstod midt i pleistocen under flere store utbrudd som kastet ut 20-25 km³ ignimbritt over et stort område. Dalnysjøen fyller en maar fra holocen nordøst i kalderaen. Zavaritskij kaldera. Zavaritskij kaldera er en kaldera sentralt på øya Simusjir i Kurilene i Russland. Birjuzovojesjøen fyller delvis den yngste av tre kalderaer som ligger inni hverandre i vulkanen. Kraterbukta. a>-bilde av Usjsjirøyene Jankitsja og Riponkitsja Kraterbukta er ei bukt på Usjsjirøyene, som er en del av Kurilene i Russland. Bukta ble formet av en vulkan som i dag er utdødd. Kurilene har i dag flere aktive vulkaner. Russiske Fjernøsten genererer mye inntekter fra turisme ved Kraterbukta. Agnbøkslekten. Agnbøkslekten ("Carpinus") er en slekt av løvtrær i bjørkefamilien. Den består av 30-40 arter av relativt lave trær på hele den nordlige halvkule, men flest i østlige Asia og særlig i Kina. Det er vanlig å regne slekten til bjørkefamilien, men enkelte forskere velger å plassere hasselslekten "(Corylus)", humlebøkslekten "(Ostrya)" og agnbøkslekten "(Carpinus)" i en egen familie – "Corylaceae" (hasselfamilien). Agnbøk. Agnbøk ("Carpinus betulus") eller også kalt europeisk agnbøk er en art av løvtrær i agnbøkslekten innenfor bjørkefamilien. Den er en av de to artene i slekten som vokser i Europa, men den vokser ikke i Norden. Blader og frukt av vanlig agnbøk. Sten Ove Eike. Sten Ove Eike (født 8. oktober 1981 i Skudenes) er en norsk fotballspiller som spiller for Skudenes. Hans posisjon på banen er i angrep. Eike har tidligere spilt for Skudenes UIL. OSI Innebandy. OSI Innebandy er innebandylaget i Oslostudentenes Idrettsklubb. Laget består i hovedsak av studenter og oppfyller kravet for studentidrettslag om minst 80% studenter i medlemsmassen. OSI Innebandy holder til i både Blindern Atletica og Domus Atletica. Draktfargene er rød og hvit. Historie. OSI Innebandy har tidligere hatt lag i eliteserien og har vært med siden tidlig i norsk innebandyhistorie, men særlig mangel på kontinuitet har vært et problem for studentklubben. Sesong 2008/09. Denne sesongen hadde OSI Innebandy to damelag og tre herrelag. D1 endte på tredjeplass i 1.divisjon. D2 kom på tredjeplass i 3.divisjon. H1 kom på 6.plass i 2.divisjon avdeling B, H2 fikk en fjerdeplass i divisjon 3C og H3 kom på fjerdeplass i divisjon 5C. Retningslinjene for OSI sier at lagene skal ha en medlemsmasse med minst 80% studenter. Som en følge av innstramning av dette meldte rundt 70 % av laget overgang til andre klubber. I hovedsak Bygdø/Monolitten. Sesong 2009/10. I begynnelsen av sesongen hadde OSI innebandy bare ett herrelag og ingen damelag, men etter aktiv rekruttering ved semesterstart ble ytterligere et herrelag påmeldt til seriespill. OSI innebandy stilte dermed med ett lag i 4. divisjon og ett lag i 5. divisjon i Oslo og Akershus. Klubben jobbet også aktivt mot å etablere et damelag påfølgende sesong, noe som også skjedde. Herrenes førstelag endte på en femteplass i fjerdedivisjon, avdeling B. Herrenes andrelag endte på en sjetteplass i femtedivisjon, avdeling C. Sesong 2012/13. Sesong 2012/13 spiller herrenes førstelag i 3. divisjon avd A og andrelaget for herrer i 4. divisjon avd B. Dette etter at begge lagene rykket opp sesong 2011/12. Damelaget spiller sin andre strake sesong i 2. divisjon. Cheick Tidiane Lo. Cheick Tidiane Lo (født 5. mars 1987 i Dakar) er en senegalesisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Notodden Fotballklubb. Han regnes som en sterk feilvendt angrepsspiller. Lo har en fortid i Renessance Dakar fra sitt hjemland før han kom til Notodden i 2008. Litteraturåret 1980. Litteraturåret 1980 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1980. Martha Sandwall-Bergström. Martha Sandwall-Bergström (født 5. juni 1913, død 18. mars 2000) var en svensk barne- og ungdomsboksforfatter, mest kjent for sine 13 bøker om "Kulla-Gulla", som er oversatt til tolv språk. Martha Sandwall ble født i Nävelsjö sogn ("socken"), i Jönköpings län. Faren var prest innen Alliansmissionen og prekte ofte under gudstjenestene ved Lannaskede Brunn, som var byens kuranstalt. Da den gikk konkurs overtok faren kuranstalten og familien ble hotelleiere. Marta begynte tidlig å skrive, og kun tolv år gammel sendte hun inn tekster til et ukeblad. Fire år senere fikk hun sin første novelle publisert. Martha jobbet i et år som tjenestejente hos en svensk familie i Polen, samt et år i Frankrike. Hun kom tilbake til Sverige i 21-års-alderen og tok poster som tjenestejente i Stockholm. I ledige stunder skrev hun. Hun tok en 1-årig utdannelse ved Pålmans for å bli kontordame. Hun giftet seg med Lars-Erik Bergström, en åtte år eldre arkeolog. Da han ikke hadde noen fast inntekt, fikk Martha sin del av ansvaret for å forsørge familien gjennom ulike kontorjobber, samtidig som hun skrev noveller og andre korte tekster. Familien tilbrakte mye tid i Spania, og på begynnelsen av 1950-tallet flyttet de dit. Maria kjøpte en gård utenfor Malaga, der de dyrket appelsiner og hadde esler, ender og geiter. Hun investerte også i lønnsomme bygg- og utviklingsprosjekt, som ble kalt ferieparadiset Solkysten, samtidig som hun fortsatte å skrive. Martha Sandwall-Bergström skapte "Kulla-Gulla" for å delta i en barnebokkonkurranse, utlyst av Bonniers. Boka og de senere bøkene bygde på de opplevelsene som Martha hadde i sin barndoms fattige Småland, og slikt som hun hørte det ble fortalt om. Boka ble en suksess, og hun vant konkurransen, men ble ikke satt pris på av kritikerne. De synes at jenta var alt for perfekt og helgenaktig. Martha fortsatte likevel å skrive, blant annet fordi familien trengte penger. Hennes mann led av diabetes og datteren manglet skjoldbrusk. Datteren er med i bøkene, som prestens datter Ester. Litteraturåret 1970. Litteraturåret 1970 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1970. Alan Dzagojev. Alan Jelizbarovitsj Dzagojev (russisk Алан Елизбарович Дзагоев; født 17. juni 1990 i Beslan) er en russisk fotballspiller som spiller for CSKA Moskva. Den russisk-tyrkiske krig (1828–1829). Den russisk-tyrkiske krig i 1828–1829 ble utløst av Den greske selvstendighetskrigen, og brøt ut da den osmanske sultan Abdülmecid stengte Dardanellene for russiske skip etter at Det russiske keiserdømmet hadde engasjert seg i slaget ved Navarino som stod 20. oktober 1827. Kampene. I juni 1828 krysset en russisk styrke under kommando av tsar Nikolaj I av Russland Donau og rykket inn i Dobrudsja. I forkant av denne offensiven hadde en russisk styrke rykket inn i Valakia og tatt Brăila og Bucharest uten å møte motstand. Russerne konsentrerte seg deretter om de strategisk viktigste stedene i Bulgaria: Sjumen, Varna og Silistra. Varna ble inntatt 29. september ved hjelp av den russiske Svartehavsflåten og en beleiring. Sjumen viste seg vanskeligere å innta. Den osmanske styrken på 40 000 mann der sto imot russernes angrep og klarte etter hvert å kutte de russiske forsyningslinjene. Sult og sykdommer tok livet av flere russiske soldater enn kamphandlingene. Da vinteren nærmet seg, trakk de russiske styrkene seg tilbake til Bessarabia. Året etter gikk russerne igjen til en ny offensiv med utgangspunkt i Bessarabia. Etter harde kamper klarte russerne 19. juni å nå de målene de ikke hadde nådd året i forveien. Denne offensiven kom samtidig med med en offensiv i det nordøstlige Anatolia, hvor russerne inntok Akhaltsikhe, Jerevan, Kars og Erzurum. I juli startet de russiske styrkene en ny offensiv på Balkan, og 12. juli falt Burgas i russiske hender. De russiske styrkene unngikk den osmanske styrkekonsentrasjonen i Sliven og gikk i stedet direkte mot Istanbul. 28. august brøt det ut panikk i byen, da de russiske styrkene bare var 68 km unna. Fredsavtale. I denne situasjonen så ikke den osmanske sultan andre muligheter enn om å be om fredsforhandlinger, og en våpenhvile ble inngått i Adrianopel 14. september. Den avsluttende Adrianopeltraktaten ga russerne det meste av den østlige Svartehavskysten, helt vest til munningen av Donau. Videre ble den russiske overhøyheten over Georgia og deler av dagens Armenia anerkjent. Videre fikk Serbia selvstyre og russerne opprettholdt okkupasjonen av Moldova og Valakia i påvente av utbetaling av en betydelig krigserstatning fra Det osmanske rike. Osmanske rike Litteraturåret 1960. Litteraturåret 1960 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1960. Antsiferov. Antsiferov (russisk: Остров Анциферова – "Ostrov Anitsiferova") òg kalt Sjirinki (russisk: Ширинки) er ei liten folketom øy i Kurilene i Russland. Den hører til den nordlige øygruppen, om lag 15 km fra sørenden av Paramusjir på andre siden av Luzjinsundet og 140 km fra sørenden av Kamtsjatkahalvøya. Den er en nesten sirkelformet stratovulkan med en diameter på 4,25 km. Kanten av krateret er 761 moh. Administrativt hører øya til distriktet Severo-Kurilskij i Sakhalin oblast. Den er kalt opp etter kosakkerutforskeren Danila Antsiferov, som først skildret øya da han reiste langs de nordlige Kurilene tidlig på 1700-tallet. På sørenden av Antsiferov ligger det fem store områder der stellersjøløver kommer for å treffe en make (om lag 600 dyr holder til her). Siden det ikke er rovdyr på øya er det òg særs store fuglekolonier med havhest og lundefugl, som hekker i fjellsidene. Det er òg mye krykkje og polarlomvi i klippene. Atlasov. Atlasov (japansk: "Araido") er den nordligste øya og vulkanen i Kurilene, en del av Sakhalin oblast i Russland. Den er òg den høyeste vulkanen i øygruppen med en høyde på 2339 moh. Andre navn på øya er "Ujakhuzjatsj", "Oyakoba" og "Alaid". Øya er kalt opp etter Vladimir Atlasov, en russisk utforsker fra 1600-tallet som erklærte Kamtsjatkahalvøya en del av Russland. Øya er i hovedsak en vulkankjegle som stikker opp av havet i Okhotskhavet. Øya har et areal på 119 km² og er i dag ikke bosatt. Atlasov sett fra verdensrommet i september 1992 Den nær perfekte formen på øya har ført til mange sagner om vulkanen hos folket som lever i regionen, som itelmener og det kurilliske ainufolket. Den russiske forskeren Stepan Krasjeninnikov ble fortalt en saga om at fjellet en gong lå i Kamtsjatka, men at nabofjellet ble sjalu på det vakre fjellet og forviste det til havet. Dette skapte Kurilesjøen sør på Kamtsjatka. Japaneren Ito Osamu skildret fjellet i 1926 som mer utstøkt formet enn Fuji-san. Atsonupuri. Atsonupuri er en vulkan sentralt på øya Iturup i øygruppen Kurilene i Russland. Den har en høyde på 1206 moh og hadde sitt siste utbrudd i 1932. Mary Wilson. Mary Wilson (født 6. mars 1944) er en soul-sanger og forfatter fra USA. Hun er mest kjent for å ha vært et av medlemmene i den populære vokalgruppa The Supremes, og var også det originalmedlemmet som holdt gruppa sammen fra 1959 til den ble oppløst i 1977, med flere medlemmer som kom og gikk etter at Diana Ross gikk ut i 1970. Etter The Supremes. Wilson fikk store økonomiske problemer da Motown mistet interesse for gruppa i 1970-årene og flere av låtene deres ble store fiaskoer. Wilson gikk solo i 1977 og saksøkte Motown for deres dårlige management. Motown tilbød Wilson en platekontrakt og ble oppfordret til å droppe saken, til tross for at den i dag står som en av de sterkeste sakene mot Motown og selskapets direktør, Berry Gordy. Motown slapp Wilsons album "Mary Wilson" med singelen «Red Hot», som nådde 85. plass på Billboard-lista. Senere karriere. Motown droppet Wilson året etter med dårlig salgstall som grunn, til tross for kontrakten som sa at hun skulle få produsere fire plater over de neste fem årene. Wilson skrev i 1986 sin første biografi, "Dreamgirl: My Life As A Supreme", hvor Motown, Berry Gordy og Diana Ross fikk gjennomgå. Boka er i dag en av de mest solgte artistbiografiene. Wilson slapp senere på 1980-tallet singlene «Don't Get Mad, Get Even» og «Ooh Child», og hun var en populær gjest hos blant andre David Letterman og Jay Leno. Hun var en av de store artistene som fikk opptre under Dionne Warwicks «That's What Friends Are For AIDS Concert 1988», sendt live til hele verden. Hun hadde på 1980-tallet store problemer med å få opptre i USA, ettersom Motown mente de eide navnet til The Supremes, en sak som de kom til enighet om i 1990. Wilson slapp sitt andre album "Walk The Line", som fikk mye omtale i pressen. Plateselskapet CEO Records erklærte seg imidlertid konkurs dagen etter at albumet var utgitt. Wilson valgte dermed å utelukkende fokusere på konserter i Europa, noe hun fremdeles driver med. Hun framfører alt fra jazz til gamle Supremes-låter. I 1988 ble The Supremes, og dermed Wilson, innvotert i Rockens æresgalleri. Litteraturåret 1940. Litteraturåret 1940 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1940. Bobby Smith. Robert Alfred Smith (født 22. februar 1933 i Lingdale, død 18. september 2010 i Enfield) var en engelsk fotballspiller. Han spilte på Chelsea FC mellom 1950 og 1955. Han spilte 74 ligakamper og scora 23 ligamål for de blå. Mellom 1955 og 1964 spilte han i Tottenham Hotspur. Han ble også toppscorer i engelsk førstedivisjon i 1958 med 36 mål. I Tottenham var han en del av det berømte laget som tok «The Double» i sesongen 1960/61. I tillegg til dette vant han FA-cupfinalen i 1962 og Cupvinnercupen i 1963. Han scora i begge FA-cupfinalene. Han spilte 271 ligakamper og scora 176 ligamål for Tottenham. Han spilte én sesong i Brighton & Hove Albion før han la opp i 1965. Internasjonal karriere. Bobby Smith spilte 15 landskamper for og scora 13 mål. Han var med i troppen til fotball-VM 1958. FA-cupen 1938/39. FA-cupen 1938/39 var den 64. sesongen av den engelske FA-cupen, og den siste før andre verdenskrig. Portsmouth slo Wolverhampton Wanderers 4–1 i finalen. Litteraturåret 1930. Litteraturåret 1930 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1930. Sandviga. Sandviga er et boligområde på Hisøy i Arendal kommune, og ligger ved åpningen av Galtesund. Historie. Sandviga var en større uthavn for Arendal, og har hatt bosetting siden 1400- / 1500-tallet. Det ble anlagt et kanonbatteri på stedet rundt 1700-tallet for å beskytte innseilingen til Arendal. Sandvigodden fyr ble bygget på samme sted i 1844, og fyret med sine fire bygninger er nå fredet. Uthavnen hadde i 1875 fem losbåter og tolv loser. Der var blant annet en sjømannskole og handelsvirksomhet. Kystfort. I Sandviga ligger det tyske kystfortet «HKB 33/979 Hisøen», som senere har fått navnet «Sandvigen festning» (også kalt «Sandvikodden fort»). Fortet ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten i 1941. Formålet var å sikre innseilingen til Arendal gjennom Galtesund. Innseilingen via Tromøysund ble sikret fra Kalvøysund festning. Fortet var bestykket med fire stk. 105 anti-skipkanoner og antiluftskyts. Etter andre verdenskrig på midten av 1960-tallet ble fortet utbygget av det norske sjøforsvaret i samarbeid med NATO, og brukt som drivstoffdepot for undervannsbåter, og det var lenge militær aktivitet der. Tankkapasiteten var på fem millioner liter drivstoff. Idag er området overtatt av Arendal kommune, og regulert til friluftsområde. I mai 2008 bestemte et enstemmig bystyret at Hisøy Idrettslag fikk overta Sandvigen fort. Laget har nå gjort fortet tilgjengelig for utleie til overnatting, kurs, teambuilding, treningsleir, og selskapslokaler. U.S. Cyber Command. U.S. Cyber Command er en amerikansk militær kommando underlagt U.S. Strategic Command med oppgave å operere i "cyberspace" og beskytte det amerikanske forsvarets 15 000 datanettverk og syv millioner datamaskiner mot dataangrep. Kommandoen ble beordret opprettet av forsvarsminister Robert Gates 23. juni 2009 og forventes å være fullt operativ innen oktober 2010. Gates har foreslått overfor president Barack Obama, som er øverstkommanderende for landets væpnede styrker, at kommandosjefen skal ha generals grad og samtidig inneha embedet som direktør for National Security Agency (NSA). Det er ventet at kommandoen får hovedkvarter på garnisonen Fort George G. Meade i Anne Arundel County i Maryland, der også NSA har sitt hovedanlegg. Litteraturåret 1920. Litteraturåret 1920 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1920. Fiplingdalen. Fiplingdalen (Feplingdal) er et skogkledd dalføre i Grane kommune i Nordland. Den ligger fra 300—400 moh, og er ca. 40 km lang. Fiplingdalselva renner gjennom dalen mot nord og øst til Vefsna. Dalen har også veiforbindelse sørover til Majavatn. Bygda ligger langs Villmarksveien, som er et alternativ til E6. Fiplingdal har ca. 100 innbyggere, men har klart å opprettholde både skole, barnehage og butikk. Bygda har et variert næringsliv, med landbruk som hovednæring. Det finnes ca 350 hytter/fritidshus i dalføret. Bygda er utgangspunkt for mange turer, blant annet Simskardet som innfallsport til Børgefjell nasjonalpark, Storvegskardet og Bæråsen. FIL-Fiplingdal idrettslag. Fiplingdal IL ble stiftet i 1956, og har oppgjennom årene stort sett drevet med vinteraktiviteter, der det største arrangementet var påskeskirennet skjærtorsdag. Laget har lysløype som holdes åpen gjennom vinteren, og turløyper innover Bæråsen, Simskaret og Storvegskardet. Laget har eget hus som blir brukt ved ulike arrangementer. Høsten 2005/vinteren 2006 ble det bygget et skitrekk. Laget står bak Fiplingdalsmartnan som har mellom 1000 og 1500; dette arrangementet er bærebjelken i lagets økonomi. Europarådets museumspris. Euoparådets museumspris deles ut årlig av Europarådet fra 1977. To norske museer er tildelt prisen, nemlig Svalbard Museum i 2008 og Bryggens Museum i 1978. Prisen utdeles av Europarådets komite for kultur, forskning og utdanning på grunnlag av en anbefaling fra juryen i The European Museum Forum, og er en del av European Museum of The Year- prisene. Prisen for 2012 gikk til Rautenstrauch-Joest Museum – Kulturen der Welt i Køln i Tyskland. I 2010 ble prisen gitt til Museu de Portimao i Portugal, og i 2009 Zeeuws Museum i Middelburg i Nederland. Oskar Jæger. Oskar Gustav Jæger (født 16. juni 1863 i Bergen, død 19. august 1933 i Oslo) var en norsk studentaktivist, spaltist, politiker, jurist og sosialøkonom. Han var bror til Hans Jæger, og mistet foreldrene da han var seks år gammel. Jæger var med i den sosialistiske kretsen rundt tidsskriftet «Fram» og agitatoren Olaus Fjørtoft i studieårene, og var en tid formann i Studentersamfundet. Han ble ikke med i Kristiania-bohemen slik broren ble, men var frisinnet og tilhørte venstrefløyen i Venstre. I 1909 gikk Jæger med i Frisinnede Venstre som brøt ut av moderpartiet, og utviklet en anti-sosialistisk kurs uten dermed å gå med i Høyre da frisinnede Venstre forsvant i 1927. Oskar Jæger var professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, og studerte særlig finansteori, konjunkturteori og annen makroøkonomi. Han var stipendiat fra 1898 og professor 1902–1930. Han sto likevel i opposisjon til det dominerende fagmiljøet ved slutten av sin karriere, etter at sosialøkonomimiljøet i Oslo ble mer radikalt. Men før den såkalte Osloskolen dominerte ved Universitetet i Oslo, var det Jæger som var den anerkjente, norske autoritet innen studiet av makro- og statsøkonomien. Jæger var påvirket av Den østerrikske skole, han stilte seg helt bak kapitalrenteteorien og marginalnytteteorien fremmet av dem. Jæger innså i likhet med kollegaen, den mer politisk sosialistiske Ragnar Frisch, at staten måtte øke kostnadene under krise og stimulere produksjon og forbruk, men fikk ikke de borgerlige partiene til å omfavne denne innsikten. Aénor de Châtellerault. Aénor av Châtellerault, hertuginne av Aquitaine (Châtellerault, Vienne, Frankrike, født ca 1103 – død mars 1130 i Talmont-sur-Gironde) var en fransk adelig kvinne i middelalderen som var mor til Eleanora av Aquitaine. Aénor var datter av vicomte Aimery I av Châtellerault og dennes hustru, Dangereuse de L' Isle Bouchard (død 1151). Aénors mor Dangereuse ble bortført av den amorøse hertug Vilhelm IX av Aquitaine som tok henne som sin elskerinne til tross for at de begge var gift hver på sin kant. Han levde åpent med henne i Aquitaine. Han fant ut at datteren Aénor kunne gifte seg med hans sønn, Vilhelm X av Aquitaine. Også sønnen hadde sin fars noe løse forhold til kvinner og hadde allerede en elskerinne ved navn Emma, datter av vicomte Aymar av Lymoges. Emma ble bortført før Vilhelm X og hun kunne bli gift, og hun ble isteden tvangsgiftet med hertugen av Angouleme. Selv nektet Vilhelm X å gifte seg med Aénor, gikk ekteskapet som planlagt, antagelig en gang rundt 1120 da Aénor var rundt 17 år gammel. Et år eller to senere født hun en datter døpt Alienor (Eleanora). Tre år senere, i 1125, født hun enda en datter, til fars sorg som håpet på en mannlig arving, men endelig i 1126 ble en mannlig arving født, døpt Vilhelm Aigret. Fra før hadde Vilhelm X to sønner utenfor ekteskap, Vilhelm og Joscelin. Året etter, i 1127, døde hertug Vilhelm IX og hans sønn Vilhelm X ble da den neste hertugen av Aquitaine som styrte et stort hertugdømme fra deres festning i Poitiers. I 1130 rammet ulykken familien da Aénor døde, kun 27 år gammel, og det samme gjorde Vilhelm Aigret, fire år gammel. Omstendighetene er uklare, men muligens ble de rammet av tuberkulose. Det gjorde Eleanora, den eldste datteren, til arving av hertugdømmet, og en attraktiv pris for europeiske fyrstehus. Familie. Aénor og Vilhelm X fikk følgende barn. Grevskapet «Châtelherault» ble senere en tittel som tilhørte de skotske hertugene av Hamilton. Gullrushet i California. Reklame for transport til California i begynnelsen av gullrushet Gullrushet i California begynte ved et gullfunn den 24. januar 1848, i det området som siden ble kjent som California. Nyheten spredde seg og over 300 000 mennesker kom fra andre deler av USA og andre deler av verden for å grave etter gull. Sandefjord sykehus. Sandefjord sykehus var et statseid sykehus i Sandefjord, som var i drift i 50 år. Driften startet opp juni 1959, og sykehuset ble nedlagt 28. juni 2009. Sykehuset ble i 2000 slått sammen med de andre sykehusene i Vestfold under navnet Sykehuset i Vestfold, som nå eies av Helse Sør-Øst. Hans Karl von Diebitsch. Hans Karl Friedrich Anton von Diebitsch og Narden (russisk: Ivan Ivanovitsj Dibich-Zabalkanskij, Иван Иванович Дибич-Забалканский) (født 13. mai 1785 i Groß Leipe nær Obernigk, Nedre Schlesien, død 10. juni 1831 ved Pułtusk) var en tysk-født offiser som også tjenestegjorde som russisk feltmarskalk og senere ble russisk greve. Han ble utdannet på kadettskolen i Berlin, men etter ønske fra faren, som hadde vært adjutant for Fredrik II og gått i russisk tjeneste, gjorde han det samme i 1801. Han deltok i Napoleonskrigene i kampene fra 1805 og ble såret i slaget ved Austerlitz, deltok i slaget ved Eylau og slaget ved Friedland. Etter Friedland-slaget ble han forfremmet til kaptein. I løpet av de neste fem årene viet han seg til militærstudier, og gikk inn i aktiv tjeneste igjen i forbindelse med Napoleons felttog i Russland 1812. Her utmerket han seg under Wittgensteins kommando, særlig ved Polatsk 18. og 19. oktober, og etter disse kampene ble han forfremmet til generalmajor. Under avslutning av disse kampene, kjempet han mot de prøyssiske styrkene til Ludwig Yorck von Wartenburg og framforhandlet med ham, gjennom Carl von Clausewitz konvensjonen av Tauroggen, og tjenestegjorde deretter sammen med Yorck i de tidligere delene av Frihetskrigen med den sjette koalisjonen. Etter slaget ved Lützen, tjenstgjorde han i Schlesien og deltok i forhandlingene om de hemmelige traktatene av Reichenbach som samlet kreftene mot Napoleon. Etter å ha utmerket seg ved slaget ved Dresden og folkeslaget ved Leipzig, ble han utnevnt til generalløytnant. I et kritisk øyeblikk under krigen i 1814 fikk han de allierte til å marsjere mot Paris og etter innmarsjen ble han tildelt Aleksander Nevskij-ordenen av tsar Aleksander I av Russland. I 1815 deltok han på Wienerkongressen og tjenestegjorde deretter som sjefsadjutant for tsaren, og hans etterfølger Nikolaj I av Russland. Han hadde i denne posisjonen stor innflytelse på russisk politikk. Tsar Nikolaj utnevnte han først til baron, deretter til greve. I 1820 ble han sjef for generalstaben, og i 1825 var han sentral i å slå ned Dekabristopprøret. Hans er imidlertid i ettertid mest kjent for sine fortjenester under Den russisk-tyrkiske krig (1828-1829), en krig som etter noen tilbakeslag, ble avgjort ved Diebitschs framrykking mot Adrianopel; og dette ga ham graden av feltmarskalk og han tildelt ærestittelen "Zabalkanski" til minne om hans felttog gjennom Balkan. I 1830 ble han utnevnt til kommandør over den store hæren som skulle slå ned Novemberoppstanden i Polen. He vant det fryktelige slaget ved Olszynka Grochowska 25. februar, og vant igjen slaget ved Ostrołęka 26. mai, men døde rett etter av kolera i Klecksewo nær Pułtusk. Litteraturåret 1910. Litteraturåret 1910 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1910. Rådhuset i Skien. Rådhuset i Skien er en bygning som ble oppført for å være byens nye rådhus, etter den store bybrannen i 1886. Bygget er oppført i nyklassisistisk stil, og ble tegnet av arkitektene Hagbarth Schytte-Berg og Peter Lauritz Lowzow. Bygget sto ferdig i 1894. Det er et av de få store klassiske rådhusene igjen i landet. Det er også en av landets største rådhus. Bertram Brockhouse. Bertram Neville Brockhouse (født 15. juli 1918, død 13. oktober 2003) var en fysiker fra Canada som fikk Nobelprisen i fysikk i 1994 sammen med amerikaneren Clifford Shull, for sin forskning på nøytroner. Han tok Bachelor of Arts ved University of British Columbia i 1947, og ved University of Toronto tok han Master of Arts i 1948 og dr.philos. i 1950. Arbeidet som førte til Nobelprisen ble utført mellom 1950 og 1962 da han arbeidet ved Chalk River Nuclear Laboratory, som drives av Atomic Energy of Canada. Han var professor ved McMaster University i Ontario, Canada fra 1962 til 1984. Han har fått to gater oppkalt etter seg, «Brockhouse Way» på McMaster University i 2005, og «Brockhouse Way» i Deep River, Ontario. Han har også fått en medalje oppkalt etter seg; «Brockhouse Medal», som utgis årlig av Canadian Association of Physicists. Clifford Shull. Clifford Glenwood Shull (født 23. september 1915 i Pittsburgh, Pennsylvania, død 31. mars 2001) var en fysiker fra USA. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1994 sammen med Bertram Brockhouse for deres arbeid med nøytroner. Det utgis en pris i hans navn: "The Clifford G. Shull Prize in Neutron Physics", fra The Neutron Scattering Society of America. Bergsåsen. Bergsåsen med høyeste punkt Hagahogget (459 moh.), er det høyeste punktet i Asker kommune i Akershus. Fjellet ligger i Vestmarka (Oslomarka). For Unlawful Carnal Knowledge. "For Unlawful Carnal Knowledge" ("F.U.C.K.") er det niende studioalbumet fra amerikanske Van Halen. Albumet ble utgitt 18. juli 1991, og debuterte på 1. plass på den amerikanske Billboard Top 200-albumlisten, og lå der i tre uker. Albumets tittel kom fra at de opprinnelig ville kalle det «FUCK» for å provosere den amerikanske sensuren, men måtte istedenfor kalle det "For Unlawful Carnal Knowledge", og forkorte det med akronymet FUCK. Turneen som promoterte albumet het "F.U.C.K. 'n' Live". Instrumentalsporet «316» er tatt fra Eddie Van Halen sin sønn Wolfgang Van Halen sin fødselsdato, 16. mars. Wolfgang ble i 2006 bassist i bandet da han overtok etter Michael Anthony. På sporet «Poundcake» bruker Eddie en batteridrill til å spille på gitaren. Sporliste. Alle spor av Michael Anthony, Sammy Hagar, Eddie Van Halen og Alex Van Halen. Kongress-Polens riksvåpen. Riksvåpenet ble tatt i bruk etter opprettelsen av Kongress-Polen i 1815, men ble modifisert i 1832, 1842 og 1858. Det ble avskaffet i februar 1869, som et ledd i prosessen med å ta fra Kongress-Polen selvstyre og å omdanne landet som en ordinær provins innen det russiske keiserriket. Ministerhotellet. Ministerhotellet, eller Pechlinska palatset (Pechlinske palasset), var en bygning i Stockholm, Sverige. Den tjente som arbeidsplass og bolig for norske statsråder i Sverige fra 1814 til 1905. Ministerhotellet ble revet i 1911. Ole Richter, Norges statsminister i Stockholm fra 1884, tok sitt liv på statsministerkontoret her den 15. juni 1888. 5150. "5150" er det syvende studioalbumet fra amerikanske hardrock-bandet Van Halen. Albumet ble utgitt 24. mars 1986, og er det første fra bandet med den nye vokalisten Sammy Hagar, som erstattet David Lee Roth. Navnet på albumet er hentet fra Eddie Van Halens hjemmestudio 5150, som også er et kodeord brukt av politiet i California for en mentalt forstyrret person. Eddie har også en gitar og en forsterkertype produsert av Peavey Electronics med dette navnet, samt et av sporene på albumet er kalt «5150». «Why Can't This Be Love» ble albumets mest populære sang. Den havnet på tredjeplass på den amerikanske Billboard-lista. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Michael Anthony, Sammy Hagar, Eddie Van Halen og Alex Van Halen. Bergkrystallen. Bergkrystallen (1-37, 2-20) er en gate på Lambertseter i Bydel Nordstrand i Oslo. Den har navn etter mineralet bergkrystall. Gaten ligger i den sydlige delen av drabantbyen. Den starter i Glimmerveien, og slutter i Steinspranget/Feltspatveien. Bebyggelsen i gaten består av tre- og fire-etasjers blokker. Bergkrystallen deler navn med Bergkrystallen stasjon, endestasjonen på Lambertseterbanen. Stasjonen ligger like syd for gaten. Fartøysjef. Fartøysjef er betegnelse på den som har det øverste ansvaret ombord på et skip, fly, ambulanse eller stridsvogn. Fartøysjefen betegnes ofte som kaptein og har ansvaret for fremføringen av fartøyet og har vide fullmakter til tiltak for å sikre personer ombord og fartøyet. Andre ombord kan gjerne styre og utføre oppgaver på vegne av fartøysjefen. Fartøysjefen har rett til å sette personer i arrest til fartøyet er i havn eller har landet, om de er til fare for fartøy eller personer ombord. Dersom fartøysjefen gir ordre til det har alle ombord rett til å bruke makt for å sikre fartøyet. Fartøysjefen må ha de nødvendige sertifikatene for å føre fartøyet. Radiokommunikasjon om fartøyet skal ikke skje uten ordre eller delegasjon fra fartøysjefen. Dersom fartøyets eier / reder er ombord og ikke er fartøysjef, eventuelt fordi han ikke har de nødvendige sertifikater, vil eieren være underordnet fartøysjefen i forhold som gjelder fartøyets føring og trygghet. Det er en alvorlig forseelse å ikke adlyde fartøysjefens ordre. I norsk ambulansetjeneste benyttes benevnelsen fartøysjef om den person som har det øverste ansvaret på enheten. Fartøysjefen har det øverste ansvaret for medisinske og operative beslutninger. Hvem på enheten som er fartøysjef er en skjønnsmessig vurdering basert på kunnskapen/ferdighetene, erfaring og formell kompetanse til de enkelte medlemmene av enhetens besetning. I luft- og båtambulansetjeneste gjelder det imidlertid at det er fly-/sjøkaptein som er fartøysjef og sjef for det operasjonelle, mens man har eget personell som er medisinsk asvarlige. Balance. "Balance" er det tiende studioalbumet fra hardrock-bandet Van Halen. Albumet ble utgitt 24. januar 1995, og er det fjerde og siste studioalbum med Sammy Hagar som vokalist. Omslagsbildet til albumet er laget av Glen Wexler, på oppdrag fra Alex Van Halen. Omslaget ble sensurert i Japan. Sporliste. Alle spor av Michael Anthony, Sammy Hagar, Alex Van Halen og Eddie Van Halen Litteraturåret 1900. Litteraturåret 1900 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1900. François-Paul Brueys D'Aigalliers. François-Paul Brueys D'Aigalliers (født 11. februar 1753 i Uzès i Gard i Frankrike, død 2. august 1798 i Abukirbukten i Egypt) var en fransk viseadmiral. Han hadde kommandoen over de franske fartøyene i slaget på Nilen hvor han ble drept av en kanonkule. Politisk reaksjon. Politisk reaksjon er et samlebegrep for krefter som til fordel for en eldre samfunnsmodell motsetter seg eller ønsker å reversere den gjeldende utviklingen eller tilstanden i et samfunn. En tilhenger kalles "reaksjonær". Begrepet benyttes særlig om 1800-tallets bevegelse som motsatte seg videreføringen av idéer fra Den franske revolusjon, slik som lovreformer, parlamentarisme, borgerrettigheter, forfatninger, republikanske styreformer og nasjonalisme. Et historisk eksempel er Klemens von Metternich, som var førende under Restaurasjonen. Den fascismeinspirerte italienske kulturfilosofen Julius Evola brukte "reaksjon" i en positiv betydning: «Etter vår mening er en sann reaksjon mot det liberalistisk-demokratiske forfallet bare mulig på grunnlag av tradisjonelle verdier som hierarki, aristokrati og kongedømme.» Nasjonalsosialister brukte på sin side ordet i en negativ betydning, nemlig som betegnelse på konservative, monarkister og kristelig forankrede grupper som var motstandere av nasjonalsosialisme. Også kommunister har klassisk reaksjon som fiendebilde. Idag betegnes ofte konservative og/eller konservativt religiøse verdiforestillinger som reaksjonære av sine motstandere. Van Halen II. "Van Halen II" er hardrock-bandet Van Halens andre studioalbum. Albumet ble utgitt 12. mars 1979 og har solgt over 5,7 millioner eksemplarer. Innspillingen av albumet ble startet mindre enn 48 timer etter at bandet var ferdig med sin første turne, og selve inspillingen tok kun ti dager. Gitaren som Eddie Van Halen er avbildet med på baksiden av albumomslaget er nå begravet sammen med Dimebag Darrell. Eddie la den i kisten under begravelsen, da Darrell hadde tidligere uttalt at den var favorittgitaren hans. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Michael Anthony, David Lee Roth, Eddie Van Halen og Alex Van Halen unntatt hvor annet er notert. Litteraturåret 1890. Litteraturåret 1890 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1890. Women and Children First. "Women and Children First" er hardrock-bandet Van Halens tredje studioalbum. Albumet ble utgitt 26. mars 1980, og er det første hvor alle sporene er skrevet av bandet. Nor moské. Villaen i Frognerveien 53 har vært i bruk som Nor moské siden 1980. Nor moské ligger i Frognerveien 53 og tilhører Islams Ahmadiyya menighet i Oslo. Historie. Villaen ble opprinnelig bygget i 1899 for pastor Hans Karl Christopher Theodor Houen fra Skien, og designet av arkitekt Morten Wagle. Pastoren kom fra en skipsreder- og bankfamilie i Telemark og arbeidet som sogneprest i Lunde. Han levde i 1900 her i huset av sin formue, sammen med sin hustru Minda Paus. Karl var svært musikalsk, og behersket orgel, fiolin og piano, var en ivrig sanger, og dessuten virket han som kunstmaler. Bygningen har en klassisk palladiansk komposisjon, med en meget markant søylefront mot Frognerveien. Huset har beskjeden klassisistisk dekor, og en lav loftsetasje. Moské. I 1980–1981 kjøpte Islams Ahmadiyya menighet villaen og tok det i bruk som moské. Villaen ble restaurert og endret innvendig gjennom dugnad utført av MKA Norge etter oppkjøpet. Gesimsfrise og frontgavl ble dekorert med vers fra Koranen. De innvendige endringene har funnet sted over lengre tid etter hvert som antall medlemmer har økt. Dynamitt-angrep. Dynamitt festet til fasaden av en ny-nazist (Nasjonalt folkeparti), ble sprengt 14. juni 1985. Minst én kvinne ble skadet. Gjerningsmannen fikk rettslig dom. Snap Drive. Snap Drive AS er en kjede med 20 bilverksteder lokalisert i de største byene i Norge. Hovedkontoret ligger sentralt på Kjeller, og består av administrasjon og kundesenter. Virksomheten omsatte i 2010 for 242 millioner kroner og har 190 ansatte. Snap Drive er i det frittstående, merkeuavhengige verkstedmarkedet. Fair Warning. "Fair Warning" er hardrock-bandet Van Halens fjerde studioalbum. Albumet ble utgitt 29. april 1981, og solgte til 2 x platinaplate, noe som var dårligere enn de tre forrige, og som gjorde det til det minst kommersielle suksessfulle albumet med David Lee Roth. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Michael Anthony, David Lee Roth, Eddie Van Halen og Alex Van Halen. Black Ice World Tour. Black Ice World Tour var en konsertturne med DC i forbindelse med bandets album "Black Ice". Dette var deres første turne siden "Stiff Upper Lip Tour" i 2000. Turneen ble annonsert den 11. september 2008, og var en serie konserter i USA. Gry Cecilie Sydhagen. Gry Cecilie Sydhagen (født 13. februar 1974) er en norsk gründer og næringslivsleder. Hun grunnla databedriftene "Metiz Data" og "Metizoft" i 2005 og 2006 sammen med Robert Storøy. I juni 2009 ble hun den første mottaker av prisen Årets gründerkvinne fra Innovasjon Norge og Nærings- og handelsdepartementet. Hun er varamedlem i Pressens faglige utvalg. Diver Down. "Diver Down" er det femte studioalbumet fra det amerikanske hardrock-bandet Van Halen. Det ble utgitt 14. april 1982. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Michael Anthony, David Lee Roth, Eddie Van Halen og Alex Van Halen unntatt hvor annet er notert. Best of Volume I. "Best of Volume I" er hardrockbandet Van Halens første samlealbum, utgitt 22. oktober 1996. Albumet inneholder sanger fra ni av Van Halens ti første album, da ingen sanger fra albumet "Diver Down" er tatt med. Derimot er to nye låter spilt inn med David Lee Roth inkludert; «Can't Get This Stuff No More» og «Me Wise Magic», samt låten «Humans Being» som ble skrevet til filmen "Twister". De to nye sangene ble også utgitt som singler, og er dessuten bandets to siste studioinnspillinger med Roth som vokalist. Litteraturåret 1880. Litteraturåret 1880 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1880. Mark Stone. Mark Stone var bassist i bandet «Mammoth» før det skiftet navn til Van Halen. Han var bassist i bandet fra 1972 til 1974. Han ble erstattet av Michael Anthony rett før bandet skiftet navn til Van Halen. Han er ikke kreditert for noe av musikken til Van Halen, og er heller ikke med på noen utgivelser. Stone bor i Pasadena, California. FA-cupen 1945/46. FA-cupen 1945/46 var den 65. sesongen av den engelske FA-cupen, og den første etter andre verdenskrig. Derby County slo Charlton Athletic 4–1 i finalen. For første, og siste gang, ble alle rundene til og med kvartfinalen spilte over to kamper (hjemme/borte). Det var laget med best målforskjell over begge kampene som gikk videre. Det ble omkamp hvis det var uavgjort. Griselda Blanco. Griselda Blanco (født 15. februar 1943 i Medellin i Colombia, død 3. september 2012 samme sted), også kjent som «la Madrina», «Den svarte enken», «Kokain-dronningen av Miami» og «Gudmoren», var lederen av det største narkotika-nettverket i Miami på 1970- og 1980-tallet. Hun var kjent for sin ubarmhjertige og psykopatiske oppførsel. Kokain-dronningen. Det hevdes at Griselda begynte å prostituere seg da hun var 12 år. Hun emigrerte til USA, og slo seg ned i Queens, New York City på midten av 1970-tallet, der hun begynte med narkotikasmugling. Etterhvert flyttet hun til Miami og utvidet narkotikavirksomheten, og utviklet et rykte for å være en blodtørstig, eksentrisk og nådeløs forretningskvinne. Hun var kjent for sin ekstravaganse, og hun samlet på juveler og kunst. Blanco anses for å stå bak det meste av kokainen som ble solgt i Miami-området i denne perioden, og det meste av den narkotikarelaterte volden, kjent som «Cocain Cowboys-krigen», som herjet i Miami på slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet. Blanco er mistenkt for å ha stått bak hele 200 drap i løpet av tiden hun bodde i Dade County i Miami. Griselda flyttet fra Miami til California, og ble senere arrestert av Drug Enforcement Administration (DEA). På omtrent samme tid flyttet hun basen sin til Colombia. Griselda Blanco ble sist sett på Bogota flyplass 13. mai 2007. Voldelig familieliv. Blanco har blitt anklaget for å stå bak drapene på sine tre ektemenn, og har derfor fått kallenavnet «Den svarte enke». Hun skal ha benyttet leiemordere for å drepe alle tre. Griselda hadde fire sønner, og den yngste kalte hun opp etter den fiktive karakteren Michael Corleone, som ble spilt av Al Pacino i film-trilogien "Gudfaren". Michael Corleone Blanco startet tidlig med å selge kokain, og har i 2010 deltatt i SpikeTV sin tv-serie "Dealiest Warrior" i sesong 2 episode 7. Blancos tre eldste sønner ble utvist til Colombia, og ble drept kort tid etter ankomsten. Filmene "Cocaine Cowboys" I og II. Filmene "Cocaine Cowboys" I og II forteller historien om Griselda Blanco og hennes «bande» under I de to filmene blir det beskrevet hvordan narkotikasmuglingen til Miami tidlig 1970-tallet og 1980-tallet bidro til at økonomien i byen fikk et kraftig oppsving. I filmene intervjues blant andre livvakten til Griselda, Jorge «Rivi» Ayala, samt Jon Roberts og Micky Munday som ble rike på å smugle inn kokain fra Cuba. Blancos tidligere elsker, Charles Cosby, forteller en historie om Griselda da hun var 11 år, der hun skal ha kidnappet et barn fra den rike delen av slummen der hun bodde, og skal etter et forsøk på å få løsepenger ha skutt barnet. I juli 2008 fikk regissøren av filmene "Cocaine Cowboys" I og II en e-post med et bilde av Griselda. Litteraturåret 1870. Litteraturåret 1870 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1870. 12. serierunde i Toppserien 2009. 12. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt lørdag den 13. juni klokken 16:00, bortsett fra Team Strømmen – Røa, som var TV-kamp og ble spilt søndag 14. juni klokken 14:00. Van Halen III. "Van Halen III" er det ellevte studioalbumet fra hardrock-bandet Van Halen. Albumet ble utgitt 17. mars 1998, og er det eneste med Gary Cherone som vokalist. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Michael Anthony, Gary Cherone, Eddie Van Halen og Alex Van Halen. The Best of Both Worlds. "The Best of Both Worlds" er hardrockbandet Van Halens andre samlealbum. Albumet ble utgitt 20. juli 2004, og som navnet hentyder inneholder det de beste sangene fra musikkalbumene med både David Lee Roth og Sammy Hagar. Ingen låter fra albumet "Van Halen III" der Gary Cherone synger er tatt med. Albumet inneholder tre nye låter spilt inn med Sammy Hagar; «It's About Time», «Up for Breakfast» og «Learning to See». Skien sluse. Skien sluse, sett fra Bryggevannet (Skienselva). Skien sluse er den første slusa i Telemarkskanalen, med forbindelse mellom Skienselva og Hjellevannet. Slusa har en løftehøyde på 5 meter, og ligger på Smieøya i Skien. Byggingen startet i 1854, og var ferdig i 1861. Lengdekontraksjon. Lengdekontraksjon er en konsekvens av Lorentz-transformasjon fra spesiell relativitetsteori. Et linjestykke er kortere i et inertialsystem hvor linjestykket har en fartskomponent parallell med linjestykket enn i et referansesystem hvor farten i parallell retning er null. Utledning (UFERDIG). La formula_1 og formula_2 være to punkter med konstant avstand a i et inertialsystem S hvor begge punkter ligger på x-aksen med x-koordinater henholdsvis 0 og a, slik at formula_3, formula_4 og formula_5. La S' være et referansesystem som beveger seg med hastighet formula_6 relativt til S og sett formula_7 Reglene for Lorentz-transformasjon gir koordinatene i S'. formula_8 formula_9 formula_10 Setter en formula_11 får en formula_12 formula_14 og formula_15 Vilhelm X av Aquitaine. Mynt preget av Vilhelm X, 8.90g. Vilhelm X av Aquitaine (1099 – 9. april 1137), stundom kalt «Helgenen» (fransk "Guillaume X"), var hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, og greve av Poitou (som Vilhelm VIII) mellom 1126 og 1137. Han var sønn av Vilhelm IX med dennes andre hustru Philippa av Toulouse. Vilhelm var født i Toulouse i løpet av den kortvarige perioden da hans foreldre styrte hovedstaden. Hans fødsel er nedtegnet i "Krøniken om Saint-Maixent" ("Chronique de Saint-Maixent") for året 1099: «Willelmo comiti natus est filius, equivoce Guillelmus vocatus» («en sønn var født til greve Vilhelm, navngitt Vilhelm som ham selv»). Senere det samme året, mye til hans hustrus harme, pantsatte hertug Vilhelm IX Toulouse til Philippas fetter, Bertrand av Toulouse, for en stor sum penger som han benyttet for å dra på korstog. Philippa og hennes nyfødte sønn Vilhelm X ble etterlatt i Poitiers. Lenge etter at hertug Vilhelm IX kom tilbake røvet han en kvinne ved navn Dangereuse, hustruen til en av sine vasaller, og satte til side sin egen rettmessige hustru Philippa. Det førte til far og sønn ble uvenner, en belastning som varte fram til Vilhelm X i 1121 ble gift med Aenor de Châtellerault, datter av farens elskerinne Dangereuse. Med Aenor fikk han tre barn, Aliaenor (eller Eleanora) som senere ble arvingen til hertugdømmet; Aelith (eller Petronilla av Aquitaine) som senere ble gift med Raoul I av Vermandois; og sist Vilhelm Aigret som døde som barn. Som sin far før ham var Vilhelm X en velynder av trubadurer, musikk og litteratur. Han var en utdannet mann og strevet etter å gi sine to døtre en utmerket utdannelse i en tid da Europas fyrster knapt kunne lese og skrive. Da Eleanora etterfulgte sin far som hertuginne fortsatte hun farens tradisjon og omformet hoffet i Aquitaine til et av Europas kunnskapssentre. Vilhelm var både en kriger og en som elsket kunstartene. Han ble involvert i konfliktene med Normandie, som han angrep i 1136 i allianse med Frankrikes konge og Geoffrey le Bel av Anjou som krevde hertugdømmet i retten til sin hustru. Selv innenfor egne grenser møtte Vilhelm X fiendskapet i alliansen mellom adelen i Lusignan og Parthenay, men som endte med at hans motstandere led totalt nederlag. I den internasjonale politikken støttet Vilhelm X i førstningen motpaven Anacletus II i skismaet i 1130, midt imot pave Innocent II og imot hva hans egne biskoper ønsket. I 1134 overbeviste Bernhard av Clairvaux ham om vende ryggen til motpaven og stille seg bak pave Innocent II. I 1137 dro Vilhelm X på pilegrimsreise til Santiago de Compostela, men døde av antatt matforgiftning i løpet av reisen. På sitt dødsleie uttrykket han ønsket å se kong Ludvig VI av Frankrike som verge for sin eldste datter Eleanora, og finne en egnet ektemann for henne. Kong Ludvig VI aksepterte med glede formynderskapet. Han lot sin egen sønn Ludvig VII bli gift med Eleanora, og la således hertugdømmet Aquitaine direkte inn under den franske trone. FA-cupen 1946/47. FA-cupen 1946/47 var den 66. sesongen av den engelske FA-cupen. Charlton Athletic vant finalen 1–0 over Burnley. Litteraturåret 1860. Litteraturåret 1860 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1860. Litteraturåret 1850. Litteraturåret 1850 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1850. Litteraturåret 1851. Litteraturåret 1851 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1851. Baranskij. Baranskij er en vulkan sentralt på øya Iturup i Kurilene i Russland. Berutarube. Berutarube er en vulkan sør på øya Iturup i Kurilene i Russland. Bogatyrryggen. Bogatyrryggen er en vulkanrygg sentralt på øya Iturup i Kurilene i Russland. Den høyeste toppen på ryggen er Stokap som òg er det høyeste punktet på øya med en høyde på 1634 moh. Litteraturåret 1861. Litteraturåret 1861 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1861. Brand New Eyes. "Brand New Eyes" er det tredje studioalbumet til bandet Paramore, som ble utgitt 29. september 2009 Albumet ble spilt inn i Hidden Hills, California fra januar til mars 2009. Den første singlen, «Ignorance», ble utgitt som digital single 7. juli 2009. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Paramore. Litteraturåret 1871. Litteraturåret 1871 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1871. Litteraturåret 1881. Litteraturåret 1881 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1881. Anno 1404. "Anno 1404" ("Anno: Create a New World" på Nintendo DS og Wii utenfor Nord-Amerika, "Dawn of Discovery" på PC, DS og Wii innenfor Nord-Amerika) er et strategispill og city-building-spill. Det er utviklet av Related Designs for Microsoft Windows og av Keen Entertainment for Nintendo, og er utgitt av Ubisoft. Anno 1404 er oppfølgeren til Anno 1701 og er det nyeste spillet i Anno-serien. Det ble først utgitt i mai, 2009 for Nintendo DS og Wii i Europa, og senere i juni, 2009 i Nord-Amerika med PC-versjonen. En demo til PC ble utgitt en uke tidligere. Aimery I av Châtellerault. Aimery I de Rochefoucauld (født ca 1075 – død ca 1136) var en fransk adelsmann i middelalderen, vicomte av Châtellerault og vasall under Vilhelm IX av Aquitaine. Han var sønn av vicomte Boson II de Châtellerault og dennes hustru Eleanora de Thouars. Han giftet seg med grevinne Dangereuse de l'Isle Bouchard (1079–1153). Med Dangereuse fikk han datteren Ænor eller Aenor de Châtellerault. Hans hustru Dangereuse ble røvet av hertug Vilhelm IX av Aquitaine, og Dangereuse var kanskje ikke et uvillig offer for den amorøse trubaduren Vilhelm IX. Hertugens sønn, Vilhelm X, var mindre fornøyd med at faren satte sin lovlige hustru tilside for elskerinnen, men i 1121 lot hertugen sin sønn Vilhelm X bli gift med datteren til Dangereuse, Aenor de Châtellerault. Datteren Aenor fikk tre barn med Vilhelm X, to døtre og en sønn. Da sønnen døde fire år gammel ble den eldste datteren arving til hertugdømmet Aquitaine. Eleanora av Aquitaine ble siden gift først med den kommende franske kongen og deretter med den blivende engelske kongen. Aimery I døde ved klosteret Notre-Dame de Noyers, rundt 60 år gammel. Broutona. Broutona, Burotan-jima eller Buroton To er en liten øy med et areal på 7 km². Den ligger i den nordlige delen av de sørlige Kurilene og hører til Sakhalin oblast i Russland. Kysten av øya består av klipper med høyder opp til 274 moh.. Disse klippene er svake og blir erodert bort av havet. De indre områdene av øya har en høyde på opp mot 800 moh.. Demon (vulkan). Demon er en vulkan nord på øya Iturup i Kurilene i Russland. FA-cupen 1947/48. FA-cupen 1947/48 var den 67. sesongen av den engelske FA-cupen. Manchester United slo Blackpool 4–2 i finalen på Wembley Stadium. Det andre Kurilsundet. Det andre Kurilsundet (russisk: Второй курильский пролив, "Vtoroj Kurilskij Proliv") er et sund som går mellom øyene Paramusjir og Sjumsju i Kurilene i Russland. Det fjerde Kurilsundet. Det fjerde Kurilsundet (russisk: Четвёртый курильский пролив – "Tsjetvjortyj kurilskij proliv") er et sund mellom øyene Onekotan og Paramusjir i Kurilene i Russland. Dianasundet. Dianasundet er et sund som går mellom øyene Ketoj og Simusjir i Kurilene i Russland. Shokei Matsui. Shokei Matsui (født 1963) er en koreansk karateinstruktør og president i International Karate Organization. Ebeko. Ebeko (russisk: Эбеко) er en svært aktiv sommavulkan helt nord på øya Paramusjir i Kurilene i Russland. Den er en av de mest aktive vulkanene på Kurilene. Jämtkraft Arena. Jämtkraft Arena er et fotballstadion i Östersund bygd på et gammelt militærområde. Arenaen består av to fotballbaner i kunstgress, med tribuner hovedbanens langsider. Begge banene har belysning. Arenaen tar 5000 sittende tilskuere på fotballkamper. Det finnes en vip-restaurant med utsikt over banen og kontor, garderober, presserom og flere moderne fasiliteter. Arenaen ble innviet 14. juli 2007. Ekarma. Ekarma (russisk: Экарма) er ei vulkansk øy nord i Kurilene i Russland. Øya har et areal på 30 km² og er 7,5 km lang og 5 km bred. Den vestlige vulkanen på øya har en høyde på 1170 moh.. Ekarma er fortsatt aktiv og det siste kjente utbruddet kom i 1980. Mellom Ekarma og Sjiasjkotan ligger Ekarmasundet. Administrativt hører øya til Sakhalin oblast. Ekarmasundet. Ekarmasundet er et sund som går mellom øyene Ekarma i sørøst og Sjiasjkotan i nordvest i Kurilene i Russland. På det smaleste er sundet 8 km. Crème brûlée. Crème brûlée er en dessert laget av eggeplommer, sukker, fløte og vanilje. Mange oppskrifter står oppført med melk og fløte, men den originale crème brûlée inneholder kun kremfløte, eggeplommer, sukker og vanilje. Crème brûlée er for øvrig fransk og betyr brent krem. Noen anser crema catalana som en forløper til crème brûlée. Audi RS2. Audi RS2 "(typenummer P1)" er betegnelsen for et samarbeid mellom de tyske bilmerker Audi og Porsche, på basis av Audi 80 B4 Avant "(typenummer 8C)". Modellen kunne kun fås som Avant (stasjonsvogn), ikke som Limousine (sedan). Dog er det utstilt en RS2 Limousine i Audimuseet i Ingolstadt. RS2 modellene ble produsert fra 1994 til 1996. Som direkte etterfølger kan ses Audi RS4, som ble introdusert i 2000. Alle RS2 modeller er utstyrt med permanent Quattro firehjulstrekk, og en 2,2 liters 5-sylinder rekkemotor med turbolader, intercooler, en effekt på 315 hk og et dreiemoment på 410 Hm (motorkode ADU), basert på motoren fra Audi S2, hvor den yter 230 hk og 350 Hm (motorkode ABY). Til bremsene anvendes Porsche-deler i stedet for de standard Audi 80-delene. Transcendentalisme. Transcendentalisme eller transcendentalfilosofi er filosofi som utforsker mulighets- og gyldighetsbetingelsene for menneskelig erkjennelse, slik som rom og tid, og mer spesifikt navnet på Immanuel Kants erkjennelsesteori. Canon EOS 300. Canon EOS 300 er et analogt 35mm speilreflekskamera. Det ble lansert av Canon i april 1999, og var i salg frem til september 2002 da det ble erstattet av Canon EOS 300V. Mary Klingen. Mary Klingen (født 7. september 1924 på Frøya i Sør-Trøndelag, død 23. mars 2009 i Oslo) var en norsk sjakkspiller og organisasjonskvinne. Mary Klingen ble født og vokste opp på Frøya i Sør-Trøndelag. Hennes livslange sjakkinteresse skal plutselig ha blitt vekket tidlig i tenårene, da hennes mor fra en bytur i Trondheim kjøpte med seg en sjakkbok som gave til datteren. Den unge Marys fascinasjon for spillet var stor, men mulighetene små: I mellomkrigstiden og under krigen fantes knapt noen sjakkaktivitet på og rundt Frøya. Først som 26-åring kom Mary Klingen etter å ha flyttet til Oslo i 1951 med i det organiserte sjakklivet. Hun begynte da som medlem av bedriftssjakklubben på Akers mekaniske verksted, og gikk derfra videre via Sinsen SK til den tradisjonsrike østkantklubben SK Stjernen. Mary Klingen viste seg raskt å være et sjakktalent, og gikk sensasjonelt nok til topps i Norgesmesterskapet i sjakks dameklasse alt i 1952 – etter bare ett år som turneringsspiller. Norgesmester for damer ble Mary Klingen igjen i 1954 og 1955. Noen år på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet ble Mary Klingen passert av en ny kvinnelig storspiller, Tora Mølmann fra Trondheim, som vant NMs dameklasse de siste årene den ble arrangert. Etter at Mølmann tidlig på 1960-tallet avsluttet sin karriere som turneringsspiller, ble Klingen gjennom resten av 1960-tallet og 1970-tallet allment anerkjent som Norges sterkeste kvinnelige sjakkspiller. Dette var imidlertid en tid med svært få egne kvinneturneringer i Norden, og som yrkesaktiv kvinne med barn hadde Mary Klingen i mange år begrenset tid og mulighet til å utvikle sitt talent videre. I 1980 vant Mary Klingen som den første kvinne en åpen klasse i Sjakk-NM, da hun med poengsummen 8 av 9 gikk helt til topps i klasse 2. Da Norge i 1982 for første gang i moderne tid stilte kvinnelag i sjakk-OL, satt Mary Klingen 58 år gammel fortsatt på førstebord – etter å ha vunnet en uttagningsturnering foran en og to generasjoner yngre konkurrenter. Resultatet i hennes første og siste Sjakk-OL ble 3 av 10. Det rakk ikke til noen slags topplassering eller inntegning i internasjonale titler, men kvalifiserte tatt i betraktning alder og manglende internasjonal matching som en bekreftelse på Mary Klingens talent og kapasitet. Ut over 1980-tallet valgte Mary Klingen å overlate representasjonsoppgaver i utlandet til yngre kvinnespillere med større ambisjoner. Hun forble på lokalt og nasjonalt nivå likevel aktiv turneringsspiller til midten av 1990-tallet. Gjennom hele sin karriere var Mary Klingen kjent som en svært sportslig spiller. Dette ble blant annet illustrert da hun i en av sine siste turneringer spilte videre og tapte partiet i stedet for å kreve en helt reglementert seier, da en funksjonshemmet motstander overskred betenkningstiden. Mary Klingen var en talentfull sjakkspiller, som etter en sen start aldri fikk sjansen til å realisere sitt fulle potensial. I sin storhetstid holdt hun formodentlig et nivå opp mot mesterstyrke for menn. Dette var imidlertid før innføringen av ratingsystemet. Mary Klingen kvalifiserte ikke for noen tittel fra verdenssjakkforbundet FIDE, men ble tildelt tittelen kvinnelig internasjonal mester fra det internasjonale postsjakkforbundet ICCF. Mary Klingen var økonomiutdannet, og forble ved siden av sin karriere som spiller også aktiv organisatorisk gjennom flere tiår. Blant annet var hun valgt kasserer for Norges Sjakkforbund 1964-1966 og ansatt kontorleder for forbundet 1979-1980. I 1980 var Mary Klingen en drivkraft bak Norgeshistoriens så langt største kvinneturnering, som ble et stort fremskritt for norsk kvinnesjakk. Hun avsluttet sin arrangørkarriere da hennes klubb SK Stjernen i 1993 arrangerte NM på Grünerløkka i Oslo. Mary Klingen ble tildelt Norges Sjakkforbunds hederstegn i 1978, og ble utnevnt til æresmedlem av SK Stjernen i 1983. Verlag Freies Geistesleben & Urachhaus. Verlag Freies Geistesleben & Urachhaus GmbH er et forlag i Stuttgart, som utgir bøker under imprintnavnene "Verlag Freies Geistesleben" og "Verlag Urachhaus". Forlaget har sine røtter i den antroposofiske bevegelsen, og utgir bøker innen et bredt spekter av temaer. "Verlag Freies Geistesleben" («fritt åndsliv») ble grunnlag i 1947 på initiativ fra Freie Waldorfschule i Stuttgart, og har vekt på pedagogisk, særlig steinerpedagogisk, litteratur, generelle antroposofiske temaer, samfunnsvitenskaper, kultur og historie, kunst og arkitektur, musikk, naturvitenskaper og barnelitteratur. Forlaget utgir også mange klassiske titler. "Verlag Urachhaus" ble grunnlagt i 1925 av Gertrud Spörri, Emil Bock og Ernst Scheiffele under navnet "Verlag der Christengemeinschaft" (Kristensamfunnets forlag), og utgav opprinnelig hovedsakelig kristen litteratur. På grunn av nazistisk forfølgelse endret forlaget navn til "Verlag Urachhaus", etter gaten hvor forlagskontorene i Stuttgart lå, i 1936. Men 9. juni 1941 stormet Gestapo kontorene og beslagla alle verdiene. Året etter ble selskapet formelt likvidert. I 1946 ble selskapet reetablert. Forlaget har etterhvert fått en bredere utgivelsesprofil. Etter at Kristensamfunnet arvet det personlige arkivet til Christian Morgenstern, utgav Verlag Urachhaus en komplett utgav av Morgensterks verk i ni bind, kjent som «Stuttgart-utgaven». De to forlagene ble fusjonert på midten av 1990-tallet under navnet "Verlag Freies Geistesleben & Urachhaus", men fortsetter å operere som selvstendige imprintforlag. John Landquist. John Landquist (født 3. desember 1881 i Stockholm, død 2. april 1974 i Danderyd) var en svensk litteraturkritiker samt professor i pedagogikk og psykologi ved Lunds universitet 1936–46. Som student ved Uppsala universitet var Landquist medlem i den litterære studentkretsen Les quatre diables, som også Sven Lidman, Sigurd Agrell og Harald Brising tilhørte. Landquist engasjerte seg litterært allerede i Strindbergfeiden og gav siden ut Strindbergs samlede skrifter. Han gav også ut en Frödingmonografi i 1916, der han var tidlig ute med å introdusere freudiansk teoridannelse i svensk litteraturvitenskap. Landquist var 1910–22 gift med Elin Wägner og senere (fra 1938) med Solveig Landquist. Landquists kritiske anmeldelse av "Pippi Langstrømpe" i 1946 ble innledningen på en avisdebatt der innsendere protesterte mot Astrid Lindgrens barnebøker. Langt senere var både Landquist og Astrid Lindgren medlemmer i Samfundet De Nio og kom godt overens. Vilhelm IX av Aquitaine. Vilhelm IX (fransk: "Guillaume IX de Poitiers"; oksitansk: "Guilhèm de Peitieus"; født 22. oktober 1071 – død 10. februar 1126), kalt for «Trubaduren», var hertug av Aquitaine og Gascogne og greve av Poitou (som Vilhelm VII) mellom 1086 og til sin død. Han ble etterfulgt av sin sønn Vilhelm X, far til Eleanora, hertuginne av Aquitaine. Vilhelm IX var også en av lederne av korstoget i 1101, og han var den første kjente trubadur, det vil si en lyrisk poet som diktet på landsmålet, det oksitanske språket. Som hertug. Vilhelm IX var sønn av Vilhelm VIII av Aquitaine ved dennes tredje hustru Hildegarde av Burgund. Hans fødsel var en grunn til stor feiring ved hoffet i Aquitaine, men kirken betraktet ham først som illegitim på grunn av hans fars tidligere skilsmisser og hans foreldres blodsslektskap. På bakgrunn av dette krevde kirken at faren gjorde en pilegrimsreise til Roma kort etter sønnens fødsel for søke pavens godkjennelse av sitt tredje ekteskap og således gjøre sin unge arving legitim. Tidlige karriere, 1088–1102. Da Vilhelm var femten år gammel, arvet han hertugdømmet Aquitaine ved sin fars død. I 1088, året etter, giftet han seg med sin første hustru, Ermengarde, datter av greve av Anjou, Fulko III. Hun var etter sigende vakker og godt utdannet, men led av tunge humørsvingninger, vinglet mellom lystig livlighet og tungsindig misnøye. Hun ble således, etter sigende, ei vrang kjeftesmelle som trakk seg tilbake i raseri til et kloster etter en krangel med ektemannen, nektet å ha noe å gjøre med omverden inntil hun brått dukket opp ved hoffet igjen som om hennes fravær aldri hadde skjedd. Denne oppførselen, foruten at hun heller ikke ble gravid, fikk Vilhelm til slutt å sende henne tilbake til hennes far og fikk i 1091 ekteskapet oppløst. I 1094 giftet han seg med Filippa av Toulouse, datter og arving til Vilhelm IV av Toulouse. Med Filippa fikk Vilhelm to sønner og fem døtre, inkludert hans etterkommer, Vilhelm X av Aquitaine. Hans andre sønn Raymond ble til slutt prins av fyrstedømmet Antiokia i Det hellige land, og hans datter Agnes ble først gift med Aimery V av Thouars, og deretter med Ramiro II av Aragon, og etablerte dynastiske bånd mellom de to fyrstehusene. Vilhelm inviterte pave Urban II til å tilbringe julefeiringen i 1095 ved hans hoff og i løpet av jula overtalte paven ham til «å ta korset», det vil si gi sin korsfarered og dra til Det hellige land, men Vilhelm var mer interessert i å utnytte fraværet til andre adelige som var dratt på korstog, særlig Raymond IV av Toulouse, onkelen til hans hustru, ved å kreve Toulouse. Med sin hustru erobret han Toulouse uten et sverdslag i 1098, en handling som de ble truet med bannlysing for ettersom de dro fordel av en korsfarer, noen kirken betraktet som en helligbrøde. Delvis ut fra et ønske om å bedre forbindelsen til kirken og delvis ut fra et ønske å se verden, dro Vilhelm på korstoget i 1101, en ekspedisjon som var inspirert av suksessen av det første korstoget i 1099. For å finansiere korstoget pantsatte han Toulouse tilbake til Bertrand av Toulouse|Bertrand, sønn av Raymond IV, for en stor sum penger, noe som gjorde hans hustru Filippa rasende ved at han på denne måten behandlet hennes arv. Vilhelm kom til Det hellige land i 1101 og ble der til året etter. Hans rulleblad som militær leder er ikke særlig imponerende. Han kjempet hovedsakelig små trefninger i Anatolia og ble som oftest beseiret. Hans likegyldighet førte til at han ble tatt i bakhold ved flere anledninger og med store tap for hans egne styrker. I september 1101 ble hele hæren hans utslettet av seldsjukkene ved Heracleia i dagens Tyrkia. Vilhelm selv klarte med nød og neppe å unnslippe og i henhold til krønikeskribenten Orderic Vitalis nådde han fram til Antiokia ved Orontes ledsaget at kun seks som hadde overlevd. Konflikt med kirken og hustruen, 1102–1118. Vilhelm hadde som sin far og mange andre magnater på denne tiden et skrøpelig og skjørt forhold til kirken. Han ble bannlyst to ganger, første gang i 1114 for en påstått krenkelse eller overtredelse av kirkens skatteprivilegier. Hans svar på dette var å kreve syndsforlatelse fra Pierre, biskopen av Poitiers. Da biskopen var klar til offentlig å utrope bannlysing truet hertug Vilhelm ham med sverdet, sverget på å drepe ham om han ikke ga ham syndsforlatelse. Biskopen lot som han gikk med på dette, og da hertugen lettet slapp ham fullførte biskopen lesningen av bannlysningen før han bøyde seg og tilbød hertugen sin nakke. I henhold til samtidens skribenter skal Vilhelm ha nølt et øyeblikk for han stakk sverdet i skjeden og svarte: «Jeg elsker deg ikke nok til å sende deg til paradiset!» Vilhelm ble bannlyst for andre gang da han «bortrøvet» vicomtesse Dangerosa eller Dangereuse de L' Isle Bouchard (1079–1153), hustru av hans vasall Aimery I av Châtellerault. Fruen synes å ha vært et villig «offer» i denne hendelsen. Vilhelm installerte henne i Maubergeonne-tårnet i sin festningen i Poitiers, noe som ga henne tilnavnet "La Maubergeonne", og i henhold til den engelske krønikeskribenten og historikeren William av Malmesbury skal han også ha fått malt hennes bilde på sitt skjold. Da hustruen Filippa kom tilbake til Poitiers fra Toulouse ble hun rasende over å oppdage en rivaliserende kvinne som levde i hennes palass. Hun appellerte til sin venner ved hoffet og til kirken, men ingen adel våget å støtte henne mot deres føydale overherre. Pavens skallede legat Giraud klagde til Vilhelm og krevde at han leverte Dangereuse tilbake til hennes ektemann. Hertugen svarte da at «Krøller vil vokse på din skalle før jeg skiller meg fra henne!» Ydmyk valgte Filippa i 1116 å trekke seg tilbake til Fontevraud-klosteret hvor hun ironisk nok ble venner med Ermengarde av Anjou, Vilhelms første hustru. I klosteret skal hun hatt mange samtaler eller brevvekslinger med grevinne Adela av Blois, som var konstant kontakt med Fontevraud fra Marcigney-klosteret. Filippa skal uansett ikke ha blitt lenge ved klosteret da institusjonens nedtegnelser viser at hun døde den 28. november 1118. Senere karriere, 1118–1126. Forholdet mellom hertugen og hans eldste sønn Vilhelm X ble også anstrengt, skjønt det er usannsynlig at han noen gang begynte på et opprør som varte i syv år, som den engelske presten og krønikeskribenten Ralph de Diceto har påstått, kun for å bli tatt til fange av sin far. Andre nedtegnelser motsier likefrem at noe opprør noen gang skjedde. Ralph påsto at opprøret begynte i 1113, men på den tiden var unge Vilhelm kun 13 år og farens amorøse eventyr med Dangereuse hadde ennå ikke startet. Far og sønn ble uansett forsont da sønnen ble gift med Aenor de Châtellerault, datteren til Dangereuse, med hennes lovlige ektemann, i 1121. Vilhelm ble tillatt tatt inn i kirken igjen en gang rundt 1120 etter å ha kommet med innrømmelser. Imidlertid ble han etter 1118 konfrontert med sin første hustru Ermengarde igjen. Da Filippa døde skal Ermengarde ha stormet ned fra Fontevrault og til hoffet i Poitou og krevde å bli reinstallert som hertuginne av Aquitaine, muligens et forsøk på hevne den dårlige behandlingen av Filippa. I oktober 1119 dukket hun brått opp for kirkerådet i Reims som ble holdt av pave Calixtus II og krevde at paven bannlyste Vilhelm IX (igjen), forvise Dangereuse fra hertugdømmets palass og gjeninnsette henne på hennes rettmessige posisjon. Paven «avslo å hjelpe henne», men hun fortsatte å skaffe Vilhem bråk og vanskeligheter i årene etter, og indirekte sørget for at han ble med på "Reconquista", gjenerobringen av Spania fra maurerne. Mellom 1120 og 1123 slo Vilhelm sine styrker sammen med hæren til kongedømmene i Castilla og León. De franske soldatene fra Aquitaine kjempet side ved side ved spanjolene i et forsøk på å ta Córdoba. I løpet av hans tid i Spania fikk Vilhelm IX et vase av bergkrystall av en muslimsk alliert som han senere trolovet til sønnedatter Eleanora av Aquitaine, et forhold som det aldri ble noe av. Vasen hadde antagelig sin opprinnelse fra Sasanide-dynastiets Persia på 600-tallet. I 1122 tapte Vilhelm kontrollen over Toulouse, Filippas medgift, til Alfonso Jordan, sønn og arving av Raymond IV, som hadde tatt Toulouse etter at Vilhelm IV døde. Han gjorde ikke noe forsøk på å kreve det tilbake og døde den 10. februar 1126, 55 år gammel, etter en kort sykdom. Som poet. Orderic Vitalis referer til Vilhelm IX som en som komponerte sanger (ca 1102) da han kom tilbake fra korstog i 1101. Disse sangene kan således være de første «korstogssanger». Blant de elleve sanger som er bevart kan en del vanskelig bli sett på som eksempler på trubadurdiktning da deres uttalte seksuelle grovhet antyder heller en inspirasjon fra eldre populære sanger enn av de kyske idealene om høviskhet. Han har etterlatt fire kjærlighetssanger som sjarmerende enkle og ærlige. Disse uttrykker en langt mindre konvensjonell og kunstferdig følelse enn som vanligvis finnes i trubadurdiktning. Andre av hans vers er "enigma" eller nonsensvers, en form for poesi som var populære blant trubadurer, benyttet for å uttrykke det drømmeaktige og et forvirret sinn som er frambrakt av heit kjærlighet. Det er uklart hvem han adresserte sine sanger til, men noen synes å være rettet til viss grevinne Amalberge, som var hans elskerinne for en tid. Vilhelm IX var en mann som synes å ha elsket en god skandale og som uten tvil hadde glede av å sjokkere sine tilhøre. Han skrev også en sang om å grunnlegge et kloster på hans land hvor nonnene ville bli håndplukket blant de vakreste kvinnene i området, eller avhengig av hvordan det oversettes, fra de beste horene. Mens dette bekrefter Vilhelms amorøse karakter er det også en spøk om botsklostre for prostituerte som ble grunnlagt av den karismatiske predikant Robert av Arbrissel. Faktisk ga Vilhelm IX store donasjoner til kirken, kanskje for å få pavens velvilje. Han hadde også palasset til grevene av Poitou, senere også fremmet av hans etterkommer Eleanora av Aquitaine, dronning av England, og har overlevd i Poitiers som «Rettferdighetens palass i Poitiers» ("Palais de justice de Poitiers") til den dag i dag. Ramnulfidene. Han fikk ikke barn med sin første hustru Ermengarde av Anjou, og antagelig heller ikke med sin elskerinne Dangereuse de L' Isle Bouchard, skjønt illegitime barn ble ikke nødvendigvis nedtegnet. Litteraturåret 1891. Litteraturåret 1891 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1891. Litteraturåret 1901. Litteraturåret 1901 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1901. Armand Trønnes. Armand Ragnar Trønnes (født 16. mai 1921 i Sarpsborg) var medlem av Kompani Linge under andre verdenskrig. Den 12. november 1943 fløy han sammen med Birger Rasmussen og Edvard Tallaksen fra England til Norge for å delta i sabotasjeaksjonen «Operasjon Company». Aksjonen var ytterst vellykket og ingen ble drept i aksjonen. Etter aksjonen ble han tilsluttet «Operasjon Goldfinch». I 1944 ble han sammen med Fredrik Kayser, Kristian Fjell og Severin Synnes satt i land på Gangsøy i Fåfjorden, med oppdrag om å sprenge fiendtlige skip i havna i Måløy. De ble oppdaget, og gikk i dekning til de ble hentet tilbake til Shetland. Han var også med i motstandsgruppen Bjørn West i de siste dager av krigen Etisk bankvirksomhet. Etisk bankvirksomhet (engelsk: "Ethical banking"), også kalt sosial bankvirksomhet, alternativ bankvirksomhet eller bærekraftig bankvirksomhet, er samlebetegnelser på bankvirksomhet hvor hensynet til sosiale og miljømessige konsekvenser av investeringer og utlån står sentralt. Denne formen for bankvirksomhet er beslektet med rettferdig handel, etisk forbruk og forbrukerboikott. Etiske banker er underlagt samme lover og regler som vanlige banker, og skillet mellom etiske banker og konvensjonelle banker lar seg ikke definere presist. Etiske banker har gjerne lavere inntjeningsmål enn konvensjonelle banker. Cultura Sparebank er en norsk bank som driver etisk bankvirksomhet. Dette innebærer at innskyterne får vite hva pengene brukes til, og at utlånsformålene vurderes i forhold til sosiale kriterier og om de er bærekraftige. Hemsedalsfjella. Hemsedalsfjella er fjellene rundt Hemsedal i Buskerud, og delvis over mot Lærdal i Sogn og Fjordane. Området tilknyttet fjellovergangen til riksvei 52 omtales som "Hemsedalsfjellet". Riksveiens høyeste punkt ligger ved Eldrevatnet i like over grensen på Lærdal kommune, et par kilometer nord for Bjøberg Høyeste topp i Hemsedalsfjella er Høgeloft (Jukleegga) 1 920 moh. på grensen til Sogn og Fjordane. Fjellmassivet er populært område for fjellvandrere. Turistforeningen har vardemerkede turiststier nordover til Jotunheimen og vestover til Finse via Hallingskarvet og Geiteryggen. Fjelltraktene vest for Riksvei 52 gjennom Hemsedal hører til Skarvheimen. Blagoevgrad. Blagoevgrad (bulgarsk: Благоевград, tidligere: Горна Джумая, Gorna Dzhumaya) er en by og kommune i det sørvestlige Bulgaria. Byen er administrasjonssenter i Blagoevgrad oblast og har et innbyggertall 76,075 (målt i 2007). Byen er senter både for økonomi og kultur i sørvest-Bulgaria. Den ligger i dalen til elven Struma, ved foten av fjellene Rila og Pirin, 101 kilometer sør for Sofia, nær grensen til Hellas, Serbia og Makedonia. Igor Prins. Igor Prins (født 21. oktober 1966 i Pärnu) er en estisk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er for tiden hovedtrener for FC Levadia Tallinn og ledet laget til seriemesterskapet i 2008. Han debuterte for i en vennskapskamp mot 3. juni 1992. Château de Lunéville. Château de Lunéville er et palass bygget i nyklassisistisk stil i den franske byen Lunéville. Slottet har tilhørighet til den vakre parken Park Municipal i fransk senbarokk. Palasset ligger sør for elven i Lunéville. Lunéville ligger sør-øst for den større franske byen Nancy. Slottet ble bygget i det syttende århundre av Henry II hertug av Lorraine. Slottet har gjennomgått en rekke utvidelser før det fikk sin nåværende form i det attende århundre. De fantastiske franske hagene har gitt slottet kallenavnet "Lorraines Versailles". Den 2. desember 2003 fant det sted en stor brann som ødela nesten hele slottet. Restaureringen pågår, men penger mangler så langt. Filippa Maude av Toulouse. Filippa Maude av Toulouse (ca 1073 – 28. november 1118), også kjent som "Filippa de Toulouse" eller "Filippa de Rouergue", var hertuginne av Aquitaine, og grevinne av Toulouse. Hun er også betraktet av en del historikere som en dronninggemal av Aragón og Navarra, men det er basert på et påstått ekteskap til kong Sancho Ramirez av Aragon som nå betraktes som mistenkelig eller tvilsomt. Tvilsomt ekteskap med kongen av Aragon. Filippa ble født en gang rundt 1073 av greve Vilhelm IV av Toulouse, og hans hustru Emma av Mortain. Hun var hans eneste overlevende barn, og var således etter lovene i Toulouse også hans arving. I 1088 dro Vilhelm på pilegrimsferd til Det hellige land og etterlot sin bror Raymond av Saint-Gilles som regent. Før han dro ble det hevdet at han også giftet sin datter til kongen av Aragón for å gjøre henne arveløs. Det er imidlertid bevis som indikerer at Sancho var fortsatt gift med sin tidligere hustru på den tiden da han døde i 1094. Filippas tidlig liv, ettersom hun ikke var gift med Sancho Ramirez av Aragon, er da uklart. Det er kjent at hun ikke giftet seg med Vilhelm IX av Aquitaine før i 1094, etter at hennes far var død og etter at hennes onkel hadde etterfulgt som greve av Toulouse. Omstendighetene til hva og hvordan hun levde før sin fars død, omstendighetene til at hun ble gjort arveløs, og arrangementet til hennes ekteskap er fortsatt ukjent. De historikere som argumenterer for at hun ble gift med Sancho Ramirez får hennes tilsidesettelse som arving forklart, og mener at da Sancho var død sto hun fritt til å gifte seg etter eget valg. Hva som er sikkert er at da grev Vilhelm var død ble hennes rettslige krav oversett og hennes onkel ble Raymond ble den neste greve av Toulouse. Filippa ble deretter gift med hertug Vilhelm IX av Aquitaine, noe som var et godt valg av ektefelle grunnet hans tallrike fortjenester: han var en flott mann som var dyktig i å smigre en kvinne, en av de fremste hertugene i Europa, i stand til å gi henne det opphøyde liv som hun antagelig mente at hun hadde krav på, og hans rike lå også beleilig ved siden av Toulouse, noe som ville gjøre det lettere for henne å ta tilbake Toulouse, noe hertugen også lovte å gjøre for henne. Hvorfor hun fikk tillatelse til å gifte seg med slik farlig mann eller om Raymond i det hele tatt hadde et valg i saken er fortsatt ukjent. Se nederst for en mulig årsak til forvirringen. Gift med Vilhelm IX av Aquitaine. Da Raymond IV av Toulouse dro av sted med det første korstoget høsten 1096 etterlot han sin sønn Bertrand til å styre over grevskapet. Imidlertid marsjerte Vilhelm IX og Filippa våren 1098 inn i byen Toulouse og tok kontroll uten at et eneste liv gikk tapt. I det neste året født hun sitt første barn i byen, "Vilhelm Toulousain", den kommende hertug Vilhelm X av Aquitaine. Filippa ble derimot forskrekket da hennes ektemann pantsatte Toulouse til hennes fetter Bertrand for en stor sum penger som hertugen benyttet for å dra på korstog selv. Filippa ble fjernet fra sitt hjem, og sent til ektemannens hovedstad Poitiers hvor hun styrte Aquitaine på vegne av sin ektemann mens han var fraværende. Etter at Vilhelm IX kom tilbake fra Midtøsten levde de for en tid tilfreds med hverandre og frambrakte ytterligere fem døtre og en sønn, Raymond av Poitiers, den framtidige hersker av fyrstedømmet Antionkia. Over tid synes det som om hun hadde mindre sans for hertugen som trubadur og sanger hvor han blant annet skrøt av sin manndom og seksuelle erobringer. Hun konsentrerte seg heller om religion, særlig Fontevraud-klosteret som hun støttet økonomisk. Hun lyttet også til prekningene til Fontevraults grunnlegger, Robert av Arbrissel, som lærte om kvinners overlegenhet over menn. Hennes tiltrekning til denne læren ble betraktet som fornærmende av mange menn, og kombinert med Vilhelm IXs økende misnøye med henne, og kanskje også det syn som han hevdet i en av sine sanger, at klosteret var fylt opp med prostituerte, førte til splid i ekteskapet. Toulouse ble vunnet tilbake av Vilhelm IX for sin hustru i 1113, etter at Bertrand døde i Syria i 1112. Hans arving var hans halvbror, den ni år gamle Alfonso Jordan, som Vilhelm IX rimeligvis ikke fikk motstand fra. Fra 1114 tilbrakte Filippa det mest av sin tid som hersker i Toulouse. Etter sigende var hun svært misfornøyd da hun kom tilbake Poitiers fra Toulouse og oppdaget at hennes ektemann hadde flyttet sin elskerinne Dangereuse de L' Isle Bouchard inn i hennes palass. Filippa appellerte til venner og til kirken for å støtte til å få elskerinnen kastet ut, men forgjeves – ingen kunne eller våget å overtale hertugen om å oppgi sin elskerinne. Krenket. I 1116 dro en ydmyket Filippa av sted, fortørnet av hennes ektemanns måte å behandle henne på etter deres samliv i så mange år. Hun forlot hoffet og søkte tilflukt i Fontevraud-klosteret. Av skjebnens omstendigheter ble hun her en nær venn av Vilhelm IXs første ektefelle, Ermengarde av Anjou, og de tilbrakte mye tid sammen hvor de samtalte om Vilhelm IXs mangler. Til tross for Filippas hengivenhet til klosteret og dets idealer fant hun lite fred der, både rasende og krenket over at hennes ektemann hadde vraktet henne for en gift kvinne som var tatt fra sin ektefelle, Aimery I av Châtellerault. Hun døde av ukjente grunner ved klosteret den 28. november 1118, overlevd av Vilhelm, hans elskerinne Dangereuse, og Ermengarde som kort tid senere forsøkte å hevne Filippa ved å få Dangereuse forvist fra Aquitaine, blant annet ved å henvende seg til paven, men sluttligen forgjeves. En mulig årsak til forvirringen med om Filippa var gift i Aragón kan muligens skyldes at andre kvinner fra Aquitaine ble giftet bort til fyrstehus i Spania på omtrentlig samme tidspunkt. Hennes ektemann Vilhelm IX hadde to søstre med samme navn (og forskjellige mødre), Agnes av Aquitaine (død 1097) som ble gift med Peter I av Aragon; og Agnes av Poitou (død 1078) som ble gift med Alfons VI av Castilla, og hun hadde selv en datter, også kalt Agnes av Poitiers (død 1159), som ble gift med kong Ramiro II av Aragon. Filippa av Toulouse ble selv bestemor til Eleanora, hertuginne av Aquitaine, dronning av henholdsvis Frankrike og England. Brandenburgs våpen. Brandenburgs våpen har siden 1170 hatt på sølv bunn en rød ørn. Våpenet ble offisielt vedtatt i 1824. Våpenet ble 30. januar 1991 vedtatt som våpen for den nyopprettede delstaten Brandenburg. Ørnen blir ofte avbildet med gull nebb, føtter og klør, samt med en buet streng som ender i kløverblad på hver vinge. I henhold til en tradisjon, skal "Märkischer Adler" («Markiske ørn»), det vil si ørnen til Markgrevskapet Brandenburg, ha blitt tatt til våpen allerede av markgreve Gero på 900-tallet. Dette var isåfall et par hundre år før heraldikken oppsto som europeisk system. Fussa. Fussa (russisk: "Фусса") er en aktiv stratovulkan sør på øya Paramusjir i Kurilene i Russland. En kjenner bare til et utbrudd fra vulkanen, som skjedde i 1854. Fussa blir derimot fortsatt regnet som aktiv. Bannlyst. Bannlyst var et norsk punkband fra Molde og Oslo. Dangereuse de l'Isle Bouchard. Dangereuse de l'Isle-Bouchard (født ca 1089 – død en gang etter 1119, muligens i 1153), var en fransk adelskvinne, gift med vicomte Aimery I av Châtellerault (1077–1079), som skapte en skandale i middelalderen da hun ble bortført, kanskje ikke uvillig, av hertug Vilhelm IX av Aquitaine. Hennes historiske betydning ligger i at hennes datter Aenor de Châtellerault ble gift med hertugens sønn Vilhelm X av Aquitaine i 1121. Dette ekteskapet frambrakte datteren Eleanora, som arvet Aquitaine etter sin fars død, og siden ble dronning av henholdsvis Frankrike og England. Dangereuse (eller Dangerosa) ble født ved L'Ile-Bouchard i Indre-et-Loire. Hennes far var Barthlmy De L' Isle Bouchard (de Bueil) og hennes mor Gerberge de Blaison. Hun ble gift med vicomte Aimery I av Châtellerault, en vasall av Vilhelm IX av Aquitaine. Med Aimery I fikk hun minst fire barn; En gang rundt 1114 skal hertug Vilhelm IX av Aquitaine ha bortført Dangereuse fra hennes ektemann Aimery I. Foruten at Vilhelm IX var en mektig hertug som den forsmådde ektemann var sjanseløs å sette seg opp, var Vilhelm IX også kjent som en amorøs dikter og trubadur. Det er derfor ikke usannsynlig at Dangereuse ble forført og villig fulgte med hertugen til hans palass i Poitiers. Vilhelm IX ble bannlyst av kirken for dette tyveriet av en annens hustru, noe som ikke var ukjent for ham, i og med at det var andre gang det skjedde. At Vilhelm IX allerede var gift med hertuginne Filippa Maude av Toulouse som hadde født ham en rekke barn gjorde ikke skandalen mindre. Vilhelm IX installerte Dangereuse i Maubergeonne-tårnet i sin festningen i Poitiers, noe som ga henne tilnavnet "La Maubergeonne", og i henhold til den engelske krønikeskribenten og historikeren William av Malmesbury skal han også ha fått malt hennes bilde på sitt skjold. Da hertuginne Filippa kom tilbake fra Toulouse, som hun på denne tiden var herskerinne av, ble hun fortørnet over at ektemannen hadde tatt en elskerinne inn i hennes palass. Hun bønnfalt venner, andre adelige, og kirken om at Dangereuse måtte bli forvist, men forgjeves. Pavens skallete legat Giraud klagde til Vilhelm IX og krevde at han leverte Dangereuse tilbake til hennes ektemann. Hertugen svarte da at «Krøller vil vokse på din skalle før jeg skiller meg fra henne!» Også hertugens sønn og arving, Vilhelm X, var lite fornøyd med at faren satte sin lovlige hustru til side for en tvilsom elskerinne, men i 1121 lot hertugen sin sønn Vilhelm X bli gift med datteren til Dangereuse: Aenor de Châtellerault. Datteren Aenor fikk tre barn med Vilhelm X, to døtre og en sønn. Da sønnen døde fire år gammel ble den eldste datteren arving til hertugdømmet Aquitaine. Eleanora av Aquitaine ble siden gift først med den kommende franske kongen Ludvig VII og deretter med den blivende engelske kongen Henrik II. Hva som siden skjedde med Dangereuse er uklart. Det synes som om hun levde fram til 1153. Filippa av Toulouse klarte ikke å få henne forvist, og dro i krenket av sted i 1116 til Fontevraud-klosteret hvor hun døde i 1118. DEC Ultrix. Ultrix eller ULTRIX var navnet på en proprietær avart av operativsystemet UNIX, som ble lansert av Digital Equipment Corporation til bruk på datamaskinarkitekturen VAX. Ultrix støttet mange av standardene til andre operativsystemer fra DEC, deriblant DECnet. Ultrics ble lansert i juli 1984, og var basert på 4.2BSD med enkelte komponenter basert på UNIX System V utenfor kjernen. Utviklingen av Ultrix stagnerte delvis grunnet de såkalte «Unix-krigene» på 1980- og 1990-tallet, hvor DEC langsomt faset ut Ultrix til fordel for 1. Deriblant fikk Ultrix aldri støtte for dynamisk lenkede biblioteker. Etter lanseringen av 64-bit mikroporosessoren Alpha 21064, ble Ultrix erstattet av OSF/1, senere av "Digital Unix" og til slutt av Tru64. Siste versjon var 4.5 og ble lansert i november 1995. Kildekoden til Ultrix er idag åpent tilgjengelig. Suo jure. Henrietta Churchill eller Godolphin, 2. hertuginne av Marlborough "Suo jure" er en latinsk frase eller uttrykk som betyr «i hennes [eller hans] egen rett». Den blir vanligvis benyttet i sammenheng med adelens titler, særlig i tilfeller hvor en hustru kan holde en adelstittel i hennes egen rett heller enn via hennes ekteskap. Amin Nouri. Amin Nouri (født 10. januar 1990) er en norsk fotballspiller. Han er vanligvis høyreback, og spiller for. Han kom dit fra Vålerenga sommeren 2011. Nouri i kamp mot Strømmen IF 26. august 2012. Nouri skrev profesjonell kontrakt med VIF som 18-åring våren 2008, og debuterte for A-laget senere samme sesong borte mot Glimt. Han fikk 52 kamper for VIF før han meldte overgang til. Han ble lånt ut til fra Vålerenga 16. juli 2011 frem til den permanente avtalen i august. Steppdans. a>, og har vunnet en rekke priser. Steppdans eller stepping (etter det engelske "step dance" eller "tap-dancing") er en fellesbetegnelse for flere dansestiler der fotarbeidet er viktigst. Bevegelser med kropp og armer er enten begrenset eller ansett som uviktig. En motsetning til steppdans er for eksempel formasjonsdans der bevegelsesmønstre på dansegulvet og samarbeidet er viktig, mens fotarbeidet er forholdsvis enkelt. De fleste andre danser faller et sted mellom disse to ytterkantene innen dans. Det finnes svært få rene steppdanser, da de fleste har med elementer av overkropp- og armbevegelser. En velkjent form for steppdans er Irsk dans, som ofte kjennetegnes av en rett holdning i overkroppen. Irsk steppdans danses både med harde steppsko og med myke sko. Hos en steppdanser er fotbevegelsene raskere enn øyet kan oppfatte, mens resten av danseren flyter avslappet og «coolt» av sted. Steppdans er en uhøytidelig danseform som bygger på kreativitet, spontanitet og danseglede, og som gir mulighet for å skape et individuelt uttrykk. Steppdans må ikke forveksles med den irske tradisjonelle step-dansen. Ordet "step" betyr «skritt» eller «steg» på engelsk. Historikk. USA er steppdansens hjemland. Hit kom britiske og irske innvandrere med sine tradisjonelle step-danser og vestafrikanske slaver med sin musikk- og dansekultur. I dette møtet mellom kulturer og kontinenter ble det utviklet en særegen dansekunst basert på rytme og musikkglede, en danseform som fortsetter å utvikle seg i vår egen tid. Steppdans ble scenedans under såkalte "minstrel shows" som var svært populære i siste halvdel av 1800-tallet. Hvite dansere, som regel irske, farget ansiktet med brent kork for å likne på svarte afrikanere. De laget danser basert på deres tolkning av afrikansk dans og musikk, og konkurrerte om å være mest «autentiske». Unge, fargede gutter danset også i "minstrel shows". Ironisk nok farget også de ansiktene sorte, med hvite øyne og munn. På 1800-tallet ble dansen kalt "buck and wing" eller "flat foot dance" og ordet steppdans, eller "tapdance", ble først brukt i 1902. Steppjernet ble oppfunnet i 1910, da en ung danser i et vaudeville-show ble frustret over at et bråkete publikum ikke hørte lydene fra skoene hans. På den tiden brukte danserne lærsko med tresåler, eller mynter og ølkorker festet til skoene. Den unge danseren fikk faren, som var smed, til å smi tynne metallplater som han kunne feste under skosålene. Bruken av steppjernet spredte seg og er i dag vanlig for alle steppdansere. Utøvere. En rekke steppdansere (også kalt steppere) er blitt berømte gjennom populære amerikanske underholdningsfilmer der musikk og dans har vært viktig: Master Juba og Bill Bojangels Robinson med Shirley Temple, grasiøse Fred Astarire og Ginger Rogers, humørfylte og atletiske Gene Kelly, legendariske Nicolas Brothers og Jimmy Slide. Fra vår egen tid kan nevens dansere som Gregory Hines, Savion Glover, Tap Dogs, Brenda Bufalino, Joseph Wiggan, Jason Samuels Smith og mange andre fantastiske kunstnere. De arbeider med nåtidens rytmer og musikk, men tar også vare på gamle tradisjoner. Den internasjonale steppdansdagen. 25. mai, Bill Bojangels Robinsons fødselsdag, feires hvert år som den internasjonale steppdansdagen. Dagen feires også i Norge. Steppdans i Norge. Steppdans undervises på flere danseskoler i Norge, og har det siste tiåret utviklet seg til å bli en populær danseform. Oslo Steppdanskompani og At Tickle Toes er begge aktive i å formidle steppdans i Norge. UNIX/32V. UNIX/32V, også kalt 32V, var en tidlig utgave av operativsystemet Unix, som ble lansert i juni 1979 av Bell Laboratories. UNIX/32V var en direkte portering av Unix versjon 7 fra PDP-11 til DEC VAX-arkitekturen. Operativsystemet ble lansert uten "paging" med virtuell hukommelse, og benyttet istedet arkitekturen for "swapping" i Unix versjon 7. Et virtuelt minnesystem for UNIX/32V ble utviklet ved University of California, Berkeley av Bill Joy og andre for å støtte Franz Lisp, og ble lansert som 3BSD i 1979. En annen uavhengig implementasjon av virtuell hukommelse ble foretatt av AT&T's "UNIX Support Group" og integrert i lanseringen av UNIX System III i 1982. Miloš Mirković. Miloš Mirković (kyrillisk: "Милош Мирковић", født 13. juni 1976 i Beograd) er en serbisk fotballspiller. Mirković spilte for den serbiske klubben OFK Beograd, der han spilte 31 av 33 kamper da laget tok gull i 1997-98. I 1998 gikk han til norske Vålerenga, i en overgang verdt ca. 1,5 millioner kroner. Mirković debuterte for Vålerenga i 5-0-seieren over Strømsgodset i oktober 1998, og ble da utvist. Etter sesongslutt fikk han beskjed om at han ikke var i klubbens fremtidsplaner, og ble degradert til klubbens rekruttgruppe. I februar 1999 ble han imidlertid hentet opp i A-stallen igjen, og i mai kom han inn og scoret to mål i cup-kampen mot Fagerborg. I januar 2000 ble Mirković løst fra kontrakten med VIF. De to A-lagskampene kostet Oslo-klubben tilsammen 3,6 millioner kroner. Tidligere styremedlem i Vålerenga Øystein Stray Spetalen har brukt Mirković som et eksempel på hvor lite gjennomtenkt klubbens innkjøp av spiller var, og sa at spillerens ferdigheter lå på "norsk 4.divisjonsnivå" Subjektivitet. Subjektivitet viser til en persons perspektiv eller mening, spesielt følelser, tro og ønsker. Det brukes nå og da for å vise til uverifiserte personlige meninger, i motsetning til kunnskap og viten basert på fakta. Innen filosofien brukes ofte uttrykket som antonym til objektivitet. FC Jokerit. FC Jokerit var en finsk fotballklubb i Helsingfors. Den ble grunnlagt i 1999 og presterte å vinne den finske nasjonalcupen samme året. Beste serieprestasjon er 2.plass i Veikkausliiga i 2000. Klubben vant Ykkönen i 2002. Klubben er mest kjent for supporterklubben 116% Boys og eieren Hjallis Harkimo, som også er eieren av ishockeylaget Jokerit. FC Jokerit siste spillende sesong var i 2003 da klubben havnet på 10.plass. Klubben ble så solgt til rivalene HJK Helsinki i mars 2004, skiftet navn til Klubi-04 og etablert i Kakkonen, tredje høyeste nivå i finsk seriefotball. Jon Masalin, som spiller for Hamarkameratene i Norge, begynte sin profesjonelle karriere i klubben. Tour de France 1990. Tour de France 1990 var den 77. utgaven av Tour de France og ble arrangert fra 30. juni til 22. juli 1990. Greg LeMond tok sammenlagtseieren. Etappene. 1990 No Milk Today. «No Milk Today» er en sang skrevet av Graham Gouldman og først spilt inn av det britiske popbandet Herman's Hermits. Den ble først sluppet som en single i Storbritannia i oktober 1966. I Norge nådde den førsteplassen på VG-lista. Sangen ble i 2008 populær på ny i Norge etter at melkeprodusenten TINE begynte å bruke den, riktignok i sterkt omklippet versjon, i sine reklamer. Sangen spilles samtidig som man ser bilder av kjendiser, modeller, atleter og andre som kollapser eller faller sammen på en klønete måte. Reklamen avsluttes med melk som helles i et glass, og med ordene «Melk styrker kroppen». Flere norske artister, som Alexander Rybak, Ben Lorentzen (norsk versjon av sangen), Ingrid Olava og The BlackSheeps (deler av sangen på samisk), har i denne forbindelse spilt inn sine coverversjoner av «No Milk Today». HB (band). HB er et kristent symfonisk metal band fra Finland. Musikken blir sammenlignet med band som Nightwish, Within Temptation, Epica og After Forever. Filmåret 1958. Filmåret 1958 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1958. Dorian Stefan. Dorian Iosif Stefan (født 13. oktober 1959 i Sibiu) er en rumensk tidligere fotballspiller. Stefan begynte karrieren i rumensk andredivisjon i hjembyen Sibiu, før han gikk til 1. divisjonslaget Argeș. Han spilte deretter for toppklubben Victoria București. Dette var politiets lag under kommunisttiden, og ble oppløst etter Nicolae Ceaușescus fall. Stefan gikk til norske Vålerenga før 1990-sesongen. Før seriestart ble han utpekt til klubbens nye midtbanedirigent, og spilleren som skulle fylle hullet etter Lars Bohinen. Han slo imidlertid aldri til, og ble sendt hjem etter tre måneder. I 1991 kåret avisen "Aftenposten" Stefan til nest største utenlandske feilinvestering i norsk fotball det siste tiåret. Benoît de Sainte-Maure. Benoît de Sainte-Maure (død 1173) var en fransk poet på 1100-tallet fra enten Sainte-Maure i nærheten av Poitiers, eller fra Sainte-More i nærheten av Tours, Frankrike. Han diktet "Le Roman de Troie" ("Troja-romanen" eller "Trojaromansen") på 40 000 linjer en gang mellom 1155 og 1160, en middelaldersk gjenfortelling av det episke tema om Trojakrigen. Diktet ble en inspirasjon av en litteratursamling som ble kalt for «den romanske antikk» ("roman antique"), løslig samlet av poeten Jean Bodel som «Roma-materiale» ("Matter of Rome"). Benoît var også den ene av kong Henrik II av Englands to krønikeskribenter. Hans "Trojaromanse" ble tilegnet Henrik IIs dronning, Eleanora av Aquitaine, hertuginne i Aquitaine i egen rett, og som opprettholdt et litterært hoff i Poitiers i sitt hertugdømme hvor blant annet Benoît synes å ha vært en del av. Litterære tradisjon. En egen litterær middelalderlittertur var inspirert av både 1100-tallets renessanses interesse for antikkens forfattere og den sørfranske høviske diktning. Det var en omskrivning av klassiske latinske epos til franske vers på åtte stavelser og omdannet til 1100-tallets høviske ridderånd. Retningen varte i bare en tiårsperiode på midten av århundret. Gjennombruddet var "Theben-romanen" fra rundt 1155 av en forfatter fra Poitou som gjenfortalte den grusomme fortellingen om Ødipus og hans sønner. Rundt 1160 gjendiktet en forfatter i Normandie Vergils "Æneiden" til "Aeneas-romanen", fjerner de hedenske gudene og dvelet heller med Aeneas’ elskov til Dido og enda mer til Lavinia. Den tredje store antikke romanen («roman» betyr her romanse) var Benoîts "Le Roman de Troie", "Troja-romanen", fra rundt 1165. "Troja-romanen". "Le Roman de Troie" påvirket verkene til mange i Vest-Europa, blant annet Geoffrey Chaucer og William Shakespeare. I øst ble den oversatt til gresk som Ο Πόλεμος της Τρωάδος ("Trojakrigen"), og ble uten sammenligning den lengste middelalderske greske romanse. Kun Guido da Colonnas "Historia Distructionis Troiae" var like ofte tilpasset (se nedenfor). Benoîts kilder for den fortelling hvor den latinske lån til Dictys Cretensis og Dares Phrygius, og en del materiale fra nå tapte latinske tekstrevisjoner og sammendrag av det som representerer deler av en enkelt, sammenhengende, dog i dag fragmentert manuskript, "Rawlinson Excidium Troie" i biblioteket Bodleian Library i Oxford. Leserne av Benoîts berømte dikt var adelen og for dem tjente denne gjenfortellingen, og de antikke romanene generelt, en moralsk hensikt, et «speil for fyrster» innenfor en større didaktisk sjangre av speil-litteratur, som også det senere norske verket "Kongespeilet" fra 1200-tallet var det. Her fortelles det om den vakre Helena, kanskje modellert etter Eleanora av Aquitaine selv, som etter at hun ble gift i sitt hjemland ble ført over havet av en fremmed prins. Andre kjærlighetspar er Jason og Medea, Akillevs og Polyxene, men det paret som vakte størst interesse var en trekanthistorie i denne fortellingen; Troilus og Briseis elsket hverandre i Troja, men som ble forelsket i Diomedes. For å oppfylle disse lesernes forventninger om at heroiske figurer skulle være elskere i henhold til prinsippene om høvisk kjærlighet, diktet Benoît opp fortellingen om den unge trojanske prinsen Troilus' kjærlighet for Briseis, datteren til presten Kalkas, grekernes avhopper. Etter at hun ble sendt av sin far under en utveksling av gisler ble hun beilet til av den greske krigeren Diomedes og hun faller for ham. Denne kjærlighetstriangelet ble et sentralt emne i en rekke senere verker ved at fortellingen dro på vandring over i hele Europa. Ved Fredrik IIs hoff på Sicilia ble det oversatt til latin av Guido delle Colonne og dette grunnlaget benyttet Giovanni Boccaccio til sitt verk "il Filostrato". I Benoîts fortelling er Kalkas’ datter kalt for Briseis, men hun er bedre kjent under et helt annet navn, da Boccaccio døpte henne om til "Criseida" i nevnte verk. Chaucer kalte henne for "Criseyde" (i "Troilus og Criseyde"), Robert Henryson kalte henne for "Cresseid" (i "Testament of Cresseid", et forsøk på fortsettelse av Chaucers fortelling) og sluttligen ble hun "Kressida" av William Shakespeare (i hans "Troilus og Kressida"). Dedikasjonen i diktet til en «riche dame de riche rei», som med sikkerhet er identifisert som Eleanora av Aquitaine, dronning av Henrik II av England, er begravd dypt innenfor den, interpolert i fortellingen. Det tjener til å datere diktet til årene før Eleanora ble fengslet av Henrik II i 1173. "Krøniken om hertugene av Normandie". Et annet betydelig verk av en Benoît som med stor sannsynlighet er identisk med Benoît de Sainte-Maure, er et omfattende dikt "Chronique des ducs de Normandie". Dets manuskript ved Tours, datert til årene 1180–1200, er sannsynligvis det eldste bevarte tekst på gammelfransk på kontinentet. Standardutgaven er ved Carin Fahlin, (Uppsala) 3 bind. 1951-5x. Filmåret 1959. Filmåret 1959 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1959. 11. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 11. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 27. juni og ble avsluttet med Stabæk 2 mot Manglerud Star 30. juni. Resultater. 11 Radio Oslofjord. Radio Oslofjord var en nærradiostasjon som sendte fra Nesodden i årene fra 1989 til 1998 på frekvens FM 100,6 MHz. Med en sentral plassering og stort sett døgnkontinuerlig sending nådde Radio Oslofjord en stor lyttegruppe i områdene rundt indre Oslofjord. Radio Oslofjord 1989 - 1992. Første prøvesending ble holdt lørdag 1. april 1989. I begynnelsen av mai 1989 startet kontinuerlige sendinger. Nærradiostasjonens første navn bør forklares, konsesjonssøkerne var «Nesodden RadioGruppe» (NRG), den uttalte forkortelsen ledet til navnet "Energy Hot 100". Fredag 12.januar 1990 ble navnet endret til "Radio Oslofjord". Radio Oslofjord ble raskt en populær nærradiostasjon. I radioens glansperiode (1990 – 1992) hadde radiostasjonen programmer som favnet vidt innen aldersgrupper og musikksmak. Med mange karismatiske programledere og uformatert musikkstil klarte radiostasjonen å nå de store masser med sitt varierte programtilbud. Av programposter som gikk i perioden 1990 – 1992 kan nevnes: Jazzprogrammet "Razzle Dazzle", "TOP 25", "Filmmagasinet", "Gammalpop", "Lokalsendinger", "Svenstopp", "Smash-redaksjonen", "Historievandring på Nesodden", "Kjekt å ha", Howards bærbare fredagsparty", "Bluestimen" og "Tarmslyngpatruljen". Av arrangementer kan nevnes båttur med "M/S Braemar" fredag 21.september 1990, og med M/S Peter Wessel" søndag 16.desember 1990. Radio Oslofjord 1993 – januar 1998. Radio Oslofjords satsing ble annerledes i tiden fra 1993. En solid satsing på egne nyheter, færre spesialprogrammer, og etter hvert en smalere musikkstil. Av programposter fra perioden 1993 – 1997 kan nevnes: "TOP 25", "Hit parade", "Sukkertoppen", "Horoskop" og "Smash-redaksjonen" Arrangementer som huskes fra perioden kan nevnes at Radio Oslofjord var den offisielle radioen under Sykkel VM i Oslo 24-29. august 1993. Da var det nyhetssendinger på bl.a. engelsk, tysk og fransk. Båtrace i Oslofjorden med Røkke & Gjelsten ble fyldig dekket i en legendarisk live-sending søndag 3 august 1997. FA-cupen 1948/49. FA-cupen 1948/49 var den 68. sesongen av den engelske FA-cupen. Wolverhampton Wanderers slo Leicester City med 3–1 i finalen på Wembley. Fjeldfuglen. Jostedalsbreen. Litografi av Joachim Frich til plansjeverket "Norge fremstillet i Tegninger", utgitt av Christian Tønsberg i 1848. Henrik Ibsen 18. april 2009, Grusomhetens Teater i Oslo Fjeldfuglen er en opera (libretto) skrevet av Henrik Ibsen i 1859. Teksten ble aldri fullført, og originalmanuskriptet (NBO Ms. 4° 935) utgjør ikke mer enn 16 sider fra Henrik Ibsens hånd. Utkastet består kun av første akt og noen få replikker til andre akt. Førsteutkastet til operatekst. Stykket ble aldri publisert i dikterens levetid, men ble første gang gjengitt i Halvdan Koht og Julius Elias: "Henrik Ibsen. Efterladte Skrifter". Første Samling. Gyldendalske Boghandel – Nordisk Forlag. København og Kristiania 1909, s. 433-448. Enda et strandet forsøk. Griegs ønske om at de to isteden kunne forme noe nytt og samarbeide om en opera, ved siden av det faktum at Ibsen nettopp strevde med å få ferdig, "Samfundets støtter", var nok grunnen til at de nye bestrebelser resulterte i et enda kortere tekstfragment enn sist han tok fatt i stykket. Urpremiere 150 år etter at tekstfragmentet ble skrevet. Ingen hadde tenkt tanken at et slikt uferdig stykke var mulig å oppføre, da regissør, skuespiller og leder av Grusomhetens Teater, Lars Øyno, fattet interesse for det. Ettersom dette teateret viderefører reteatraliseringsideene til Antonin Artaud åpner fremføringen for musikalske uttrykk og rent sceniske virkemidler. Den mindre tekstbaserte spillestilen gjør opp for manglende tekst og skaper andre opplevelseshorisonter. Selve innstuderingen bød ikke bare på kunstneriske utfordringer, men også på mer prosaiske vanskeligheter med ødelagte vannrør. Operaen fikk likevel sin urframførelse 18. april 2009, på Grusomhetens Teaters scene i Oslo. Stykket ble meget godt mottatt. IdaLou Larsen skrev en begeistret anmeldelse av konseptet og av forestillingen i "Klassekampen". Mens hun roste måten den manglende tekst blitt var håndtert, skriver teaterviter Thoralf Berg i "Adresseavisa" om «spennende fremføring, men langdryg avslutning...». Senere har stykket fått internasjonal pris, blitt spilt på flere europeiske scener og høstet lovord fra utlandet. Grusomhetens Teater har også fremført stykket for The Delhi Ibsen Festival i desember 2010. Forbilder og handlingen. Operaen er dels basert på sagnet Andreas Faye gjenga i "Norske Sagn" (1833) om "Rypa i Justedalen". Ei jente fra gården Birkehaug var i følge sagnet den eneste som overlevde Svartedauden i Jostedalen. Noen år senere ble hun funnet av noen tilreisende fra andre deler av soknet, men da hadde hun levd så lenge alene at hun hadde blitt så "sky og vild som en Fugl, hvorfor man ogsaa kaldte hende for Rypa".) Alt i 1850 forsøkte Ibsen å dramatisere sagnet. Etter utgivelsen av M.B. Landstads "Norske Folkeviser" (1853) smeltet han ideen sammen med balladen om ridderen Olaf Liljukrans. I balladen rir Olaf ut rett før bryllupet, og havner i alvedans (elveleik). Da han motstår fristelsene påskastes han en dødelig sykdom. Brura blir forklart at Olaf er ute og turnerer sin hest og sitt sverd, mens han egentlig ligger til sengs i bryllupsgården og dør. Dramaet ble etter balladen kalt "Olaf Liljekrans", og det er dette sujettet som senere skulle omformes til "Fjeldfuglen". I dramaet er plottet spørsmålet om økonomisk arrangerte ekteskap versus ekteskap inngått på bakgrunn av forelskelse. Utfordringen kommer fra Alfhild, som var vokst opp inne på fjellet med sin far, en spillemann som har bosatt seg slik fordi han står på kant med bygdesamfunnet. Hun kommer i kontakt med Olaf, som, like før han skal giftes med den rike nabojenta Ingeborg, går seg vill i ødemarka. Olaf og Alfhild blir forelsket. Hun blir tatt med ned til bygda for å få en belønning av Fru Kirsten Liljekrans for å ha reddet sønnen Olaf. Hun synes gårdsgutten Heming er en passelig partner for henne. Da Alfhild forstår at det ikke er Olaf hun skal få til ekte føler hun seg sviktet, og hevner hun seg ved å tenne fyr på bryllupsgården. Stykket ble fremført ved Det norske Theater i Bergen i 1857, men ble ingen suksess. Ibsen tok opp igjen intrigen i sitt utkast til opera, bygd over et liknende trekantdrama, men hvor det er en jeger, Knut Skytte, som møter og forelsker seg i Alfhild, og fristes til å forlate sin kommende brud, Ingeborg. Samtidig er naturbarnet Alfhild nysgjerrig på samfunnslivet og ønsker å ta del i fellesskapet. Også her oppstår en sivilisasjonskritikk, hvor arrangerte ekteskap stilles opp mot frie og ekte kjærlighetsbånd. Trivia. Innmark/utmark-tankegangen ble videreført av Ibsen samme år i det storslotte, episke diktet "Paa Vidderne". Men her er det mannen som ved synet av brann på gården føler seg fri og følger jegeren på jakt innover på vidda. Samme oppgjør med forlovelser, samfunnets tvang og forventninger, og økonomiske bundethet ligger også til grunn for dramaet "Kjærlighedens Komedie", hvor Svanhild og Falk bryter opp før forelskelsen går over nettopp for å bevare inderligheten, kreativiteten og inspirasjonen. Mens hun inngår en fornuftsallianse med den rike Herr Guldstad, drar Falk til fjells med malersaker og noter for å synge tenor i studiekameratenes kor. FA-cupen 1949/50. FA-cupen 1949/50 var den 69. sesongen av den engelske FA-cupen. Arsenal slo Liverpool 2–0 i finalen. Ligdia adustata. "Ligdia adustata" er en sommerfugl i familien målere (Geometridae) som nylig ble registrert for første gang fra Norge. Den har ikke fått noe offisielt, norsk navn men kan gjerne kalles spolebuskmåler på norsk. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 24 mm), slank, hvit og brun eller grå måler. Forkroppen og forvingenved roten er mørkt brunlige til skifergrå. Et bredt midtfelt i forvingen er hvitt, mens den ytre delen er brunlig bortsett fra vingespissen som er hvit. Bakvingen er hvit med brune tverrflekker i den indre deleb og to eller tre diffuse, lysbrune tverrbånd i den ytre. Levevis. Denne arten er knyttet til spolebusk ("Euonymus europaeus"), som ikke er en opprinnelig plante i Norge, men innført som prydbusk, den er stedvis forvillet. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Europa, bortsett fra lengst i nord, og østover til Sentral-Asia. I Norge ble den funnet første gang i Kristiansand i 2008. Operasjon Goldfinch. Operasjon Goldfinch var en Kompani Linge-operasjon under andre verdenskrig, som besto i å drive opplæring av lokale Milorg-personell og mottak av våpenslipp. Operasjonsområdet for Goldfinch strakk seg fra Kragerø til Gjøvik. Løytnant Tor Stenersen var leder, og fenrik Martin Olsen var nestleder, han overtok som leder da Stenersen ble tatt av Gestapo 11. desember 1943. Birger Rasmussen, Edvard Tallaksen og Armand Trønnes var også med på operasjonen etter at de var ferdige med Operasjon Company i Arendal. I tillegg til mottak av våpenslipp og opplæring av Milorg-personell så sto gruppen også bak sabotasjeaksjoner, de ødela Arbeidstjenesten sine arkiver i P.A. Munchs gate 44 i Skien, og et arkiv med kopier på Ulefoss. Begge disse ble utført samtidig 4. mai 1944. Dette var det siste som ble gjort av Goldfinch, 14. juli 1944 samme år ble operasjonen avsluttet etter ni måneder på norsk jord. Martin Olsen og Oddvar Sandersen reiste tilbake til England. Eksterne lenker. Goldfinch Skienssangen. Skienssangen er av Abraham Hvidsten (melodi) og Bjarne Olaussen (tekst). Sangen synges tradisjonelt på 17. mai i Skien. Filmåret 1960. Filmåret 1960 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1960. Erling Skjalgssons gate (Oslo). Erling Skjalgssons gate (1A-25, 2-34B) er en gate på Frogner i Oslo. Den er oppkalt etter Erling Skjalgsson, en høvding fra norrøn tid. Gaten fikk sitt nåværende navn i 1896, og ble bebygget på slutten av 1890-tallet. Mesteparten av bebyggelsen består av bygårder i mur fra denne tiden, i tillegg til enkelte funkisblokker fra 1930-tallet. Vidkun og Maria Quisling bodde i nr. 26 før de flyttet til villaen Gimle. Maria Quisling fortsatte å bo i Eling Skjalgssons gate 26 etter krigen og frem til sin død i 1980. Linn Torp. Linn Torp med laurbærkransen etter seieren i fellesstarten i 2009 Linn Torp (født 22. april 1977) er en norsk syklist som representerer Eidsvoll sykkelklubb. Hun ble norsk mester i fellesstart i 2006 og i 2009. Hun deltok for Norge under Sommer-OL 2004 og under VM i 2004 og i 2006. Som profesjonell sykler hun for Lotto-Belisol. Nupen. Utsikt fra Nupen mot Andøya Nupen er et sted ved Bremnes i Kvæfjord kommune, like ved kommunegrensa til Harstad. Nupen er egentlig navnet på åsen over Bremnes, men brukes i dagligtale om området ved fylkesvei 1 og ved fjæra, dit mange drar for å betrakte midnattssola. Tidligere var det en kiosk på stedet, og i forbindelse med oppgradering av veien på 80-tallet ble det anlagt en rasteplass med benker, toalett og informasjonsskilt der. Fra Nupen ser man over Kasfjorden til fjellet Elgen og Ytre Elgsnes, til Grøtavær, Andøya og Gapøya, og ut mot Norskehavet helt til horisonten i nord. Nupen ble kåret til Norges mest romantiske sted i 2009 av reisemagasinet "Reiser og Ferie". Litteraturåret 1961. Litteraturåret 1961 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1961. Rúna Sivertsen. Rúna Sivertsen (født 11. oktober 1955 i Klaksvík) er en færøysk organisasjonskvinne og politiker (SF). Hun hadde ymse jobber etter folkeskolen og frem til hun ble gift som 21-åring, og i årene 1977–1981 drev hun en egen hvitevareforretning i Klaksvík sammen med ektemannen. Etter en periode som butikkmedarbeider, servitrise og kjøkkehjelp var hun i årene 1990–1996 ansatt i eldreomsorgen. Sivertsen jobbet som frilansjournalist i "Sosialurin" 2002–2004, radiovert i Rás 2 2002–2006 og frilansjournalist for Vinnuportalurin 2006–2007. Hun var dessuten leder for Færøyenes trafikksikkerhetsråd 2003–2006. I ABC barnahjálp, en humanitær organisasjon som samarbeider med ABC Children's Aid International, var hun styreformann 2006–2007, og her har hun siden vært daglig leder. Hun har hatt avbrekk som leder i Javni, en forening for utviklingshemmede, 2009–2010 og saksbehandler i barnevernet i Klaksvík 2010–2011. Hun var politisk aktiv for Fólkaflokkurin som styremedlem i velgerforeningen i Norðoyar fra 1990 og møtende vararepresentant for Anfinn Kallsberg på Lagtinget 1996–2002. Hun meldte siden overgang til Sjálvstýrisflokkurin. Dánjal Pauli Danielsen. Dánjal Pauli Danielsen (født 2. desember 1919 på Velbastaður, død 24. desember 2010) er var en færøysk kongsbonde og politiker (FF). Han deltok tidlig i arbeidet på familiegården, som han senere overtok og drev som 14. generasjon. Han hadde en lengre landbruksutdannelse fra Island. Danielsen var gift med en yngre søster av forfatter Jørgen-Frantz Jacobsen. Han var styremedlem i jordrådet Føroya Jarðarráð 1957–1975, mesteparten av tiden som formann. Han var også formann i kraftselskapet SEVs representantskap 1963–1975 og styremedlem i Norðurlandahúsið 1980–1998 (unntatt fire år). Selve realiseringen av Norðurlandahúsið var også i stor grad Danielsens verk, ved siden av Erlendur Paturssons pionérinnsats. Danielsen var tungt involvert i det organisatoriske arbeidet i Fólkaflokkurin fra partiet fikk en fastere struktur med et sentralt ledd i 1950-årene. Han ble da deltidsansatt som partiets første landssekretær, og ble værende i stillingen inntil 1970-årene. I midten av 1970-årene var Danielsen et opplagt ministeremne for partiet, til tross for at han aldri var innvalgt på Lagtinget. Han var handels-, landbruks- og kulturminister 1975–1979, deretter handels-, landbruks- og skoleminister 1979–1981. Han ble tildelt Jacob Letterstedts nordiska förtjänstmedalj, for sin innsats for nordisk samarbeid, i 1994. Napoleon Nolsøe. Napoleon Nolsøe (født 26. august 1809 i Tórshavn, død 28. februar 1877) var en færøysk lege og politiker. Han var sønn av Jacob Nolsøe og Anne Cathrine Pedersdatter. Napoleon Nolsøe var cand.med. fra 1841, og jobbet deretter en periode som lege i Tórshavn, og senere på Suðuroy, før han var amtslege for hele Færøyene 1858–1865. Nolsøe satt på Lagtinget 1852–1854 og 1865–1869. Han skrev en diktsamling i tre håndskrevne bind 1840–1851. Eleanora av Normandie. Eleanora av Normandie (født ca 1005, død en gang etter 1071) var tante av Vilhelm Erobreren, og delte fornavn med sin langt mer berømte slektning, Eleanora av Aquitaine (1122–1204). Eleanora var datter av hertug Rikard II av Normandie (963 – 1027), «den gode», og hans hustru Judith av Bretagne (982 – 1017), datter av Conan I av Bretagne. Hun ble gift med grev Baldwin IV av Flandern i 1031 som hans andre hustru etter Ogive av Luxembourg. Eleanora fikk minst et barn med Baldwin, en datter som ble døpt Judith (Fausta) og som senere ble gift med Toste Godwinson som falt sammen Harald Hardråde i slaget ved Stamford Bridge i 1066, samme år som Vilhelm Erobreren invaderte England. Tostes kone Judith ble igjen i England og giftet seg senere med hertug Welf I av Bayern. Eleanora døde i Flandern en gang etter 1071. Nord-Norges Åndssvakehjem. Nord-Norges Åndssvakehjem var en sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede som var i drift fra 1954 til 1991. Institusjonen ga pleie, vern og opplæring til mennesker med psykisk utviklingshemming. Institusjonen var organisert som en egen stiftelse, den samme stiftelsen som i dag heter Nord-Norges Diakonistiftelse. Sentralinstitusjonen var Trastad Gård i Kvæfjord, men den samme stiftelsen drev også blant annet Vensmoen hjem for åndssvake i Saltdal og Straumfjordheimen i Nordreisa. Det var Margarethe Wiig som fikk ideen om å opprette hjemmet, fordi hun så behovet da hun fulgte en pasient fra Sortland til Klæbu Pleiehjem i 1937. Hennes engasjement fikk Hålogaland bispedømmeråd til å nedsette en komite med oppgave å legge til rette for opprettelsen av en slik institusjon for hele Nord-Norge. Komiteen begynte sitt arbeid i 1949, og fikk kjøpt gården Trastad til formålet. Den første paviljongen, som pasientbolighusene ble kalt, ble åpnet i 1954, samme år som stiftelsen ble formelt etablert. Fra åpningen, da paviljong 1 hadde plass til 30 pasienter, ble institusjonen stadig utvidet, ofte finansiert av innsamlingsaksjoner. På det meste var det 375 pasienter på Trastad. Institusjonen ble lagt ned i 1991 som følge av HVPU-reformen, som ga ansvaret for omsorg og utdanning for psykisk utviklingshemmede til hjemkommunene. Callan Mulvey. Callan Mulvey (født 23. februar 1975) er en australsk skuespiller. Han ble født i Auckland på New Zealand, men flyttet til Australia som 8-åring. Mulvey er mest kjent for rollen sin som Drazic i Heartbreak High og som Johnny Cooper i Home and Away. Han har i tillegg hatt en rolle i McLeods døtre (engelsk McLeod's Daughters) i 2007. I 2004 ble han utsatt for en alvorlig bilulykke og mistet bl.a synet på høyre øye. Han har også en rolle som politioverbetjent i spenningserien RUSH som går på TV2 i disse dager Flesnes skole. Flesnes skole er en offentlig barne- og ungdomsskole på Flesnes i Kvæfjord. Poitevinsk. Poitevinsk er et språk som ble talt av folket i Poitou og er et av de regionale språkene i Frankrike. Det er nå klassifisert som en av dialektene i langues d'oïl, men har bestemte trekk til langue d'oc. Språket ble talt i det som var grenseområdene mellom de to språkfamiliene oïl og oc (stedsnavnene i regionen viser klart hvor de historiske bosetterne av oc-talerne slo seg ned). Langues d'oïl spredte seg etterhvert sørover og tok opp seg trekk fra langue d'oc. Poitevinsk er også referert til som "parlanjhe" («språket»). Dronning Eleanora av Aquitaine skrev og talte antagelig på dette språket. François Rabelais skrev at han hadde lært denne dialekten sammen med mange andre språk og dialekter ettersom han ble utdannet ved Fontenay-le-Comte. François Villon talte også en del poitevinsk. Den tidligste dokumenterte skriftlige bruken av språket er i charter og juridiske dokumenter som er datert fra 1200-tallet. Folket som talte det var kjent som poitevinere. Den tidligste trykte teksten er datert 1554: "La Gente Poitevinrie". En tradisjon av monologer for teaterframførelser representerte et litterært uttrykk for språket, skjønt fra 1800-tallet og inn på 1900-tallet, særlig med utgivelsen av ukeavisen "Le Subiet" fra 1901, ble en fast journalistisk produksjon etablert. Forlaget Geste Editions har utgitt en rekke bøker om og med dette språket. Det er lingvister som hevder at "Serments de Strasbourg", den første tekst på fransk i henhold til den offisielle franske historieskrivningen, var egentlig skrevet på poitevinsk. I 1973 ble det foreslått en standardisert ortografi. Den mest østlige delen av Poitou er hjemstedet til en minoritet av oksitanske talere. Utenfor Frankrike er språket talt i nordlige California, særlig i Sacramento, Plumas, Tehama og Siskiyou, hvor det er en befolkning av fransk avstamning. Arkaisk «fransk» er resultatet av poitevinsk blandet med fransk og lokale nyvinninger. Sør-Troms museum. Sør-Troms Museum er et regionmuseum og spesialmuseum som dekker kommunene Bjarkøy, Harstad, Kvæfjord, Skånland, Lavangen, Salangen og Ibestad kommuner. Museet er en sammenslåing av flere museer, deriblant Trondarnes Distriktsmuseum og Trastad Samlinger. Regionmuseet har ansvaret for kulturminnearbeid, bygdetun og drift av museumsanlegg.Verdens eldste seilende skonnert Anna Rogde er fra 2010 også en del av Sør-Troms Museum. Filmåret 1961. Filmåret 1961 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1961. Odins gate (Oslo). Odins gate er en gate på Frogner i Oslo. Den går fra Thomas Heftyes gate i vest, så gjennom Elisenberg til den krysser Frognerveien, før den slutter i Gyldenløves gate. Gaten er oppkalt etter guden Odin fra norrøn mytologi, og fikk navnet sitt i 1896. Bebyggelsen i gaten består med et par unntak av bygårder fra 1890-tallet. Elisenbergveien (Oslo). Elisenbergveien (1-37B, 4-32) er en gate på Frogner i Oslo. Elisenbergveien har navn etter Løkken Elisenberg (Schafteløkken). Gaten består for det meste av bygårder i mur bygget på 1890-tallet. Gaten begynner i Nobels gate, krysser Thomas Heftyes gate og Bygdøy allé ved Thomas Heftyes plass, og forsetter gjennom Elisenberg til den slutter i Amtmann Furus plass. Liste over ordførere i Skien. Liste over ordførere i Skien viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Referanser. Skien Digital mobbing. Digital mobbing er en forholdsvis ny og alvorlig form for mobbing som foregår via Internett eller mobiltelefon. Mobbingen kan foregå via blogger, hjemmesider, nettsamfunn, e-post, SMS, MMS og videosnutter av mobbingen kan legges ut på nettsider/nettsamfunn. Bilder, videoer og andre krenkende tekster om personer blir lagt ut på nett eller sendt ut til flere peroner uten at personvern blir tatt hensyn til. materiale som legges ut på nett som er offentlig og hvem som helst kan ha tilgang til dette eller det kan legges ut på mer lukkede samfunn der personer kjenner hverande og/eller den personen som blir utsatt for mobbingen. Men det kan også være meldinger mellom en gruppe eller enkelt personer som er krenkende for en tredjepart. Steder som youtube, eller blogg er offentelig for alle. Facebook og nettby er eksempler på litt mer lukkede samfunn der man må få tilgang på venner for å se alt av materiale. Sms og mms er mer blant enkelt grupper eller få personer. Det som blir lagt ut på nett kan bli sett av svært mange og det kan være vanskelig å bli kvitt det krenkende materialet også fordi noen kan ha tatt kopi av det som ligger på nett. Det som hovedsakelig skiller digital mobbing fra andre mobbeformer er at mobberen i stor grad kan være anonym, mens man tidligere møtte mobbeofferet ansikt til ansikt. Dette sammen med at de digitale hjelpemidlene etter hvert nærmest er blitt allemannseie, gir grunn til å tro at flere kan føle seg fristet til å utføre mobbing og, at flere dermed blir rammet. Flere får også tilgang til å se hvem som er "mobbeofferet", mobbeofferet får et ansikt og flere kan føle fristelsen til å "henge seg på". I en periode kan det forgå mobbing som ikke "mobbeofferet" selv er klar over at foregår. Meldinger kan bli sendt i lang tid før det kommer frem offentlig. Men det kan også foregå i en motsatt sammenheng der "mobbeofferet" føler seg mobbet og brått finner videoer, blogginnlegg eller liknende med personlige innhold om seg selv. Å utgi seg for å være mobbeofferet. Organisasjonen Stop Cyberbullying (2008) påpeker at digital mobbing gjennom andre starter ved at mobberen utgir seg for å være et av ofrene sine. Den vanligste angrepsmetoden oppstår når mobberen får kontroll over offerets konto og kan sende hatefulle eller uhøflige meldinger til alle på vennelista utgitt seg for å være offeret. Slik kan mobberen være i stand til å bytte offerets passord slik at vedkommende ikke kan komme inn på deres egen konto. Hensikten er at vennene til offeret blir sinte, frustrerte og opprørte for noe personen ikke har gjort eller sagt. En digital mobber som utnytter seg av andres konto til å drive mobbing, må nødvendigvis ha fått tak i passordet ditt, eller ha satt opp en konto utgitt for å være deg. Dette viser hvor viktig det er å holde passord hemmelig, uansett om det er for dine beste venner eller personer i familien. Dessuten viser det hvor viktig det er å sjekke nøye hvem det er som sender deg meldinger/e-post. Bare en liten forskjell på to bokstaver i brukernavnet/e-posten kan være nok til å la deg tro at det er en annen person. Mobbing via nettsider. Hatsider: Mobberen kan for eksempel lage egne «hatsider» for å mobbe enkeltpersoner. Det kan foregå ved at mobberen legger ut bilder av mobbeofferet fra pinlige situasjoner, som for eksempel fra dusjen eller i garderoben etter gymtimene på skolen. På disse sidene kan det bli skrevet ting om offeret som skal være så sjikanerende og sårende som mulig. Det finnes også sider der man kan stemme på hvem som er styggest. blogger er eksempel på hatsider. Det kan også være filmer som er publisert på for eksempel you tube der det står hat-tekst, navn, bosted og så videre. Hatgrupper: Slike grupper forekommer en del på nettsamfunn som Facebook og Nettby. Gruppene blir brukt til å vise hat og raseri mot personer og oppfattes lett som mobbing. Personene som lager slike grupper oppfordrer til deltagelse fra andre ved å invitere folk til å bli med i gruppen de har laget. Administratorene for nettsamfunnene kan selvfølgelig fjerne og utestenge folk som driver denne typen mobbing og terror, men det er smal sak å lage en ny profil og gjenoppta bedriften med nye ondskapsfulle grupper. Mobbing via mobiltelefon. Flere elever dusjer nå med undertøy på av frykt for å bli fotografert i dusjen At mobbing gjennom mobiltelefon er blitt et problem blant ungdom bekreftes gjennom flere undersøkelser. Den vanligste mobbeformen med mobiltelefonen er tekstmeldinger med krenkende innhold. Men etter hvert som det blitt utviklet stadig mer avanserte telefoner, har også videreformidling av filmklipp og bilder blitt et økende problem. En undersøkelse gjennomført i 2001 ved Senter for adferdsforskning, foretatt blant 7000 skoleelever i 5. til 10. klasse, viser at mobbing gjennom mobiltelefonen var et betydelig problem allerede da, og at det i stor grad var andre grupper enn de som var innblandet i vanlig mobbing som deltok. Samtidig ble det konstatert at jenter både var mer aktive som mobbere og mer utsatt som mobbeoffer enn ved tradisjonell mobbing. For vanlig mobbing ble det konstatert at guttene var noe mer utsatt enn jenter. Den samme tendensen ble funnet for utøvelse av mobbing. Når det gjelder mobiltelefonmobbing var kjønnsforskjellene altså mindre. Med andre ord, guttene overgikk jentene også i mobiltelefonmobbing, men i mye mindre grad. Undersøkelsen viser også at bruken av mobiltelefon stiger jevnt ved økende klassetrinn, og at jentene bruker mobiltelefonen noe mer enn guttene. Samt at det mobbes mer ved hjelp av SMS- meldinger enn ved samtaler. Utøvelsen av mobiltelefonmobbing henger også helt klart sammen med klassetrinnene. Jo eldre elevene er, jo mer plager de hverandre med mobiltelefonen. Når vi ser dette i sammenheng med at bruken av mobiltelefon også øker med økende alder, betyr det at problemet blir større etter hvert som elevene blir eldre. En interessant observasjon i denne undersøkelsen er den svake sammenhengen mellom mobiltelefonmobbingen og den vanlige mobbingen. I stor grad er det helt andre personer som plages på mobiltelefonen, enn de som blir utsatt for vanlig mobbing. Det samme gjelder for de som plager andre. Resultatet av dette blir at mobiltelefonmobbingen kommer i tillegg til den ordinære mobbingen siden det i stor grad er andre personer som er innblandet både som mobbere og ofre. (Roland 2001) En tilsvarende undersøkelse blir gjennomført i 2004 for å se på utviklingen innen mobbing med bruk av mobiltelefonen. Undersøkelsen kartlegger i hvilken grad det er en tendens til reduksjon eller økning. Det har også dukket opp nye interessante momenter siden forrige undersøkelse, siden nyere mobiltelefoner kan ta bilder som kan sendes videre til andre telefoner, samt legges ut på internett. Dette skaper nye muligheter for digitale mobbere. Det man først kan konstatere er at antall elever som bruker mobiltelefon har økt markant på disse årene. 2/3 av elevene i 5.klasse bruker mobiltelefonen og nesten alle i 10.klasse. Man kan dermed konkludere med at mobiltelefonen i dag er et vanlig kommunikasjonsmiddel i fra 10-årsalderen av. Jentene bruker mobiltelefonen mest på alle klassetrinn, noe som også den forrige undersøkelsen viste. Kanskje noe overraskende viser denne undersøkelsen en positiv utvikling. Det har skjedd en klar nedgang i mobbing ved hjelp av mobiltelefonen, noe som også er tilfelle for mobbing generelt. Det blir antydet at mulig årsak til den positive utviklingen kan ha sammenheng med det landsdekkende arbeidet «Manifest mot mobbing» som ble startet i 2002. Dette manifestet har satset sterkt på tiltak mot mobbing i skolen blant annet gjennom Olweusprogrammet og Zero. Undersøkelsen tar også for seg i hvilken grad nyere telefoner med kameraer blir brukt til å fotografere elever i garderoben eller dusjen. Grunnen til at dusj og garderobe ble valgt som problemstilling er fordi dette er arenaer hvor elevene er mest sårbare i forhold til ufrivillig fotografering. Resultatene viser at de aller fleste (over 90%) verken hadde fotografert andre eller var blitt fotografert selv i dusjen. Det viser seg imidlertid at en del elever frykter at dette kanskje kan skje eller har skjedd. Muligheten for å få et uønsket bilde av seg distribuert via mobiltelefonen til kjente og ukjente foreligger. Disse bildene kan senere også havne på internett. Dette er et problem som skolene må ta alvorlig så elevene kan føle seg trygge i skoletiden (Auestad og Roland 2005) Mobbing ved bruk av hurtigmeldinger. Et av de mest kjente hurtigmeldingsystemene () vi kjenner til er Windows Live Messenger (tidligere MSN Messenger). Nesten hver eneste ungdomsskoleelev har en Windows Live Messenger-konto de logger seg på hver dag for å snakke med venner. Denne ved første øyekast uskyldige måten å kommunisere med sine venner på, kan være roten til mobbing og negativ ordveksling. Siden man i utgangspunktet ikke ser personen man snakker med (med mindre man benytter seg av et web-kamera) kan noen bli mye tøffere i språket ved å si ting man vanligvis ikke ville gjort ansikt-til-ansikt. Mobbing med videoer. Digital mobbing kan også være å gjøre narr av noe i videoer, eller å publisere private(seksuelle) videoer som har blitt stjålet. Mobbing med blogg. Å blogge kan være en gøyal måte for voksne, barn og ungdom å skrive inn sin mening, hilsener og meldinger som andre kan se. For mange betyr det at alle deres venner kan se hva de skriver. Dessverre er det noen som bruker disse bloggene til å ødelegge andres rykter eller invadere andres privatliv. Mobbing via internettavstemninger. Hvem er deiligst eller penest? Hvem er styggest eller den mest nerdete? (eksempler på nettsider) Denne type spørsmål er populære ved internettavstemninger. Slike spørsmål er ofte veldig anstøtelig for andre og kan inngå som en annen måte å plage eller mobbe et annet menneske. Er det kjønnsforskjeller i den digitale mobbingen? Gutter og jenter benytter seg ofte av forskjellige "virkemidler" når det kommer til mobbing. Gutter er ofte mer fysiske, og bruker oftere vold. Blant jenter foregår det oftest sosial mobbing, der noen blir utestengt av en gjeng eller et fellesskap, styggeblikk, baksnakking etc. Dette varierer selvfølgelig fra person til person. Forsker Grete S. Vaaland sier at ”undersøkelser viser at jenter i større grad blir mobbere når de ikke kan se den de mobber”. Jenter bruker mer indirekte mobbing som er sårende uten at mobberen er åpenlyst aggressiv. På bakgrunn av dette er det ganske logisk at jenter benytter seg mer av digital mobbing fordi de ofte har muligheten til å være anonyme. Som regel slipper de å se på offeret når de mobber. Dette gjør kanskje også at de ikke får like dårlig samvittighet som de ville fått dersom de så offeret bli lei seg etc. Konfliktrådet i Oslo og Akershus mener at mens gutter oftere er flertall i saker som blir tatt opp i konfliktrådet, er jenter oftere i flertall i saker som innebærer internett og mobiltelefoni. De mener også at jenter oftere bruker sms og/eller chattekanaler til å mobbe, mens gutter oftere bruker egne hjemmesider. Tidligere var guttene de mest aktive mobberne. Mobiltelefonen har endret dette. På står det at: ”"Ifølge senere undersøkelser bruker nå særlig jenter sms-meldinger til oftere, mer utilslørt og grovere mobbing enn de tidligere har hatt anledning til. Undersøkelser viser at mobiltelefoner blant skoleungdom har økt den totale mobbefrekvensen og blitt et stort samfunnsproblem"” Jenter er nok mere opptatt av å unngå konfrontasjoner, derfor vil de bruke digitale verktøy til å mobbe. Undersøkelsen har fått gjennomført viser at en av fem har opplevd å bli mobbet på chattekanaler på Internett eller SMS. Ungdom bruker i stor grad disse kommunikasjonskanalene. Tiltak for å forebygge digital mobbing. Å forhindre «den tradisjonelle mobbingen», har vist seg å være en stor nok utfordring for foreldre og lærere. Hvordan skal vi da klare å stanse eller forebygge mobbing som foregår på det mange ser på som ”ungdommens egen hjemmebane”, nemlig mobbingen som foregår på Internett og via mobiltelefoner? Telenor, Røde Kors, og Barnevakten samles nå til felles kamp mot mobbing via mobiltelefon og Internett. Mobbefilter og storstilt holdningskampanje er blant virkemidlene. Med et mobbefilter gjør Telenor det mulig å svartliste andre mobiler som sender deg ufine eller sjikanøse meldinger. Tjenesten som ble aktivert i desember 2008 er helt gratis og kan lett aktiveres ved å ringe Telenors kundeservice 09000. Når tjenesten først er aktivert kan brukeren selv legge til nummer via den passordbeskyttede kundesiden ”Min side”. Avsenderen av den svartlistede meldingen vil motta følgende beskjed hvis meldingen har blitt sperret: «Advarsel. Du har blitt sperret fra å sende meldinger til dette nummeret», på norsk og engelsk. Dette filteret løser på ingen måte problemet med mobbing gjennom mobiltelefonen, men kan være et greit hjelpemiddel for personer som jevnlig opplever å bli trakassert på denne måten. Å få barn til å ta forholdsregler. Av tiltakene for å forebygge digital mobbing er å bevisstgjøre barnas egen bruk av internett og sosiale møtesteder på nettet. Som et ledd i denne bevisstgjøringen vil man bruke begrepet nettvett. / nettikette omtales slik på nettutgaven. Nettvett omfatter både det å ha kjennskap til Internett samtidig som det omhandler nettetikk. Man skal ha kjennskap til normert atferd og forholde seg til denne, man skal være bevisst på at den informasjonen man finner om andre ikke nødvendigvis er reell, og man skal vurdere hvor mye informasjon man legger ut om seg selv. Med en god holdningsdannelse og bevisstgjøring blant barn og deres bruk av internett vil man kunne unngå å måtte sette fysiske begrensninger og filter for barna når de bruker nettet. Fysiske begrensinger vil naturlig nok hindre barnet å bevege seg på usikre områder der og da, men over tid vil ikke slike filter skape en holdning som gjør at barnet tar sikre og hensiktsmessige valg idet disse filtrene tas bort, eller barnet bruker andres utstyr. Det vil være bedre at barnet velger å avstå fra å gå inn en dør til et forbudt område, enn at man låser døren og fratar barnet muligheten til å foreta et valg. Tidlig i dannelsesprosessen bør man riktignok stå ved dørstokken og minne barnet på hva det riktige valget er, men man bør så tidlig som mulig la barna få ta disse valgene selv så vi oppfostrer gode nettbrukere med en bevisst holdning til hva som er riktig, både i det virkelige liv og parallellverdenen internett har blitt. Det finnes flere gode nettsider som kan brukes som ressurser i nettvettopplæringen av barn, samtidig som flere av dem tar for seg hvordan foreldre og voksne skal forholde seg til barns bruk av internett. På disse sidene finner man blant annet generelle regler for god og hensiktsmessig internettbruk. Barn og unge kan også uten særlig behov for veiledning benytte seg av nettsetedet En gjennomgående årsak til at man setter fysiske begrensninger vil være at det er med hensyn til barnets trygghet. Dette vil være enten ved at barnet er så ungt at de normale sperrer og kritisk dømmekraft ikke er utviklet like mye som barnets nysgjerrighet. Et annet tilfelle kan være at barnets mentale alder ikke harmonerer med barnets faktiske alder. Ved sistnevnte tilfelle vil heller ikke en aldersgrense være tilstrekkelig. En kan da spørre seg hvor grensen skal gå for å rettferdiggjøre fysiske begrensninger og hvem som skal bedømme hvor denne grensen settes. Skole og hjem må sammen motarbeide mobbing. Det er vi som voksne som må være våkne og følge med på om noen barn har det vondt i vår klasse, eller på skolen. Med den nye teknologien kommer et problem for lærere. Mobbingen kan i stor grad foregå utenom skolen gjennom internett eller sms-tjenester. For å forebygge denne mobbingen som kan være så vanskelig å se, er det for det første viktig å se alle elevene, og ha en god dialog med dem. Vi kan ikke se om det blir skrevet meldinger til dem, så de må evt. fortelle dette selv. Vi må gi kjærlighet, men samtidig være voksne, trygge autoritetspersoner for barn. Dersom mobbing blir et tema i tidlig alder, og barna får støtte, kjærlighet og tillit, kan dette være med på å forme dem til å bli personer som viser det samme overfor. Vi kan lage samarbeidsoppgaver om mobbing. Det finnes for eks mobbekampanjer på nett som klassen kan følge. Det er også viktig å få engasjert de ”sterke” elevene i mobbekampanjer. Barn og unge må bevisstgjøres på at noen bruker ny teknologi til å mobbe, og at dette er like grov mobbing som noe annet, og at det også kan tas opp med læreren, selv om det ikke nødvendigvis har skjedd i skoletid. Referanser. (2005): "”I fjor ville jeg slått, men i år er det ikke lov”" Rapport fra gjennomføring og evaluering av ConnectOSLO 2002 – 2005. Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. Filmåret 1962. Filmåret 1962 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1962. Academy Awards, Oscar, i utvalg. "Se her for komplett liste" Jakt i middelalderen. Adelsmannen Hubertus ser det lysende krusifikset mellom hjortens horn. Han fikk en åndelig opplevelse mens han var på jakt. Han har også et jakthorn om halsen. Jakt i middelalderen var både en nødvendighet for folk flest og en fritidssyssel for adelen hvor menn jaktet ville dyr. Mens jakten var en viktig kilde for mat var det sjelden en hovedkilde. Jakt ble benyttet av alle samfunnsklasser, men fra høymiddelalderen ble jakt i sentrale Europa som England og Frankrike omformet til en stilisert fritidssyssel for adelen. Skogene i Frankrike og England ble regulerte og hvor vanlige folk ble strengt straffet hvis de ble grepet i å bedrive jakt på «kongens dyr». For adelen ble jakt mer enn bare en fritidssyssel, den ble et viktig område for sosial samhandling, hvor de kunne drive trening for krig, og deres eget adelige privilegium. I Norge var det vanskeligere å regulere jakt av naturlige årsaker, og samtidig var den norske adelen også langt mindre og med færre privilegier. Som med heraldikk var også konvensjonene og ordforrådet for jakten opprinnelig fransk via videreførelsen av romersk eiendomslover til frankiske monarker og som ble spredt med den normanniske adelen til England i løpet av den siste halvdelen av 1000-tallet. Det eksisterer en rik "corpus" av middelalderpoesi og litteratur, manualer og håndbøker, kunst og seremonier som omhandler jakten, noe som blir økende kunstferdig på 1300-tallet og 1400-tallet som en del av det aristokratiske ordforrådet. Historie. Hjort ble betraktet som et særlig edelt byttedyr for adelen Formalisert rekreasjonsjakt har eksistert siden de assyriske kongene jaktet på løver fra hestevogner som en demonstrasjon på deres kongelige vesen. I romersk lov omfattet eiendom retten til jakt, en konsept som fortsatte under de frankiske monarkene av merovingere og karolingerne som betraktet hele kongedømmet som deres egen eiendom, men som også kontrollerte enorme kongelige besittelser som deres jaktområdet (skoger). Biografien til den merovingske adelsmannen, sankt Hubertus (død 727/728) forteller om hvordan jakt kunne bli en besettelse. Den karolingske konge Karl den store elsket å jakte og gjorde så opp til han døde i en alder av 72 år. De det karolingske riket gikk i oppløsning strebet de lokale herrene etter å opprettholde og monopolisere jaktområdene og ta storvilt skogsområdene og småvilt i viltgårder. De var mest suksessfull i England etter den normanniske erobringen, og i Gascogne fra 1100-tallet. Store naturreservatene av skogsområder – de kongelige skoger – hvor dyrenes antall ble passet på og voktet over av skogvoktere og jegermestere. Her kunne ikke bønder og andre folk drive jakt. Den som ble grepet i jakt til tross for forbudet ble hardt straffet. Den urettferdighet som dette førte med seg ble en vanlig grunn til klager i morsmålslitteraturen. De lavere klasser måtte klare seg med å fange fugler i snarer utenfor skogsreservatene. I Norge har særlig rype vært et yndet jaktbytte over hele landet. New Forest ("Nyskogen") er et område i Hampshire i England som ble først lagt ut som kongelig skog i 1079 av Vilhelm Erobreren for å jakte på hovedsakelig hjort. Hans sønn Vilhelm Rufus døde der i en mistenkelig «jaktulykke». Krøniker på 1100-tallet har påstått at kong Vilhelm skapte skogen ved å forvise beboerne fra 36 sogn, men det er tvilsomt da jorden der ikke var godt egnet for jordbruk. Påstanden er kanskje uansett et uttrykk for en misnøye med adelens monopolisering av jaktområdene. I Norge var jakt matauk eller bekjempelse av skadedyr helt til slutten av 1800-tallet, og jakten var forutsetningen for bosettelsen av Norge etter den siste istida for 10 000 år siden. Etter at jordbruket etablerte seg fortsatte mange med snarefangst av rype og fangst av pelsdyr som rødrev, røyskatt, ekorn og mår. Dette hadde stor økonomisk betydning som attåtnæring på mange gårder. Jakten i Norge i middelalderen var aldri ensbetydende med en aristokratisk fritidssyssel, men Snorre Sturlason nevner at et kongsemne, Håkon Magnusson Toresfostre, fikk en sykdom mens han var på rypejakt på Dovrefjellet i 1094. Utstyr. Kvinner på jakt i middelalderen, illustrasjon fra et periodemanuskript. Våpnene som ble brukt for jakt var de samme som ble brukt i krig: pil og bue eller armbrøst, lanse eller spyd, og sverd. Kortbue og langbue var de mest vanlige våpen. Armbrøst ble introdusert i tiden rundt det første korstog (1100), men ble generelt ikke brukt til jakt før i andre halvpart av 1400-tallet. Klubber og andre typer slagvåpen ble brukt på småvilt særlig av kvinner som var med på jakten. Bjørnespyd ble også benyttet. Da håndholdte skytevåpen kom på 1500-tallet ble den tradisjonelle middelalderjakten endret. Jegeren trengte også et horn for å kommunisere med andre jegere. I tillegg var jegeren avhengig av hjelp og støtte fra bestemte domestiserte dyr. Tre dyr i særdeleshet var nødvendige redskap for middelalderens jeger: hester, hunder og hauker (eller falker). For Norge og Island ble eksport av hauk og falk en betydelig eksportvare. FA-cupen 1950/51. FA-cupen 1950/51 var den 70. sesongen av den engelske FA-cupen. Newcastle United slo Blackpool 2–0 i finalen. Villtulipan. Villtulipan ("Tulipa sylvestris") er en viltvoksende gul liljeblomst i tulipanfamilien. Den kommer opprinnelig fra Syd- og Sentral-Europa, samt Nord-Afrika. Den hadde allerede på 1970-tallet spredd seg til sør i Sverige og Sørlandet. Den regnes som en ballastplante i Norge. Den blomstrer normalt i slutten av mai, og har en velduftende gul stjerneformet tulipanblomst med spisse blomsterblad. Den har 10–40 cm lang stilk. De sprer seg via underjordiske utløpere fra morløken. Ved gode lysforhold blir det rikelig blomstring. I motsetning til de fleste andre tulipanarter kan villtulipanen trives i halvskygge. Den vil ha varm, veldrenert og kalkrik jord. Petronilla av Aquitaine. Petronilla av Aquitaine (ca. 1125 – 1193) var datter av Vilhelm X av Aquitaine og Aénor de Châtellerault. Hun var søster av Eleanor av Aquitaine, som var dronninggemalinne av Frankrike og deretter England. Hun ble varierende kalt for Alix (Aelith på oksitansk) og Petronilla – hun ble referert til som Alix etter hennes ekteskap mens Petronilla synes å ha vært hennes navn i barndommen (hun ble referert til som Petronilla i hennes fars testamente). Petronilla fulgte sin søster til det franske hoff hvor møtte den godt gifte grev Raoul I av Vermandois, en fetter av hennes svoger Ludvig VII av Frankrike. Han fornektet sin hustru og giftet seg med Petronilla, og de ble deretter bannlyst av paven. Pave Innocent II lovte å løfte bannlysningen, men gikk tilbake på sitt løfte i 1143. Fiendskap og strid spredte seg, og kong Ludvig VII skaffet seg vanære ved å brenne byen Vitry. Til slutt døde paven og hans etterfølger Celestinus II løftet bannlysningen ved kirkerådet i Reims i 1144. Imidlertid ble Petronilla og greve Raoul I skilt i 1151 og han giftet seg på nytt året etter. Talmont-sur-Gironde. Talmont-sur-Gironde er en kommune i departementet Charente-Maritime i regionen Poitou-Charentes sør-vest i Frankrike. Plantegning over Talmont-sur-Gironde ved ingeniør Claude Masse (1706) Geografi. Landsbyen ligger rundt 15 km sør for Royan på en liten odde som dominerer Girondeestuariet. Det synes å liggende vaklende på denne forhøyningen i fjellet og dekker hvert eneste kvadratmeter av plass. Små strender kan bli funnet ved sokkelen av festningen som hovedsakelig stuper ned mot sjøen. Innlandet er myrlendt og med et lite vannløp som går langs sørveggen av landsbyen. Severdigheter. Landsbyen har mottatt lovordene av være en av «De mest vakre landsbyer i Frankrike». Landsbyen er kjent for sine utstillinger av stokkrose som trenger seg mellom de små gågatene mellom de små husene. Kirken. Kirken til Sankt Radegonde ble bygget i 1094. Dens struktur synes svært sammentrengt og er romansk i sin karakter. Kirken var et stoppested for pilegrimsreisen til Santiago de Compostela i nordlige Spania via Turonensis ettersom pilegrimene krysset Gironde ved dette stedet ("Voie de Soulac Littoral Aquitain"). Historie. Stokkroser er et kjennetegn for byen. Den lukkete og befestede landsbyen ble grunnlagt rundt kirken i 1284, i henhold til planene av oldtidens bastider på ordre av Edvard I av England. Før den tid døde Aénor de Châtellerault sammen med den fire år gamle Vilhelm Aigret, arvingen til hertugdømmet Aquitaine, som Talmont-sur-Gironde var en del av her i 1130. Muligens ble de rammet av tuberkulose. Det gjorde Eleanora av Aquitaine til arving, og hun ble siden dronning av henholdsvis Frankrike og England. I løpet av Hundreårskrigen som delte England og Frankrike ble befestningen i Talmont en strategisk interesse. I 1652 ble landsbyen ødelagt av spanjolene. Skiens privilegiebrev. Skiens privilegiebrev, som stadfester Skiens posisjon som kjøpstad, har blitt utstedt en rekke ganger. Første privilegiebrev. Ordlyden i brevet avslører at Skien var betraktet som en by lenge før 1358, for eksempel i: «"...slik som det før har vært skikk og bruk i byen Skien"». Andre privilegiebrev. Skiens andre privilegiebrev ble utstedt av kong Magnus VII Eiriksson, far til Håkon VI Magnusson, den 5. oktober 1365. Dette privilegiebrevet har identisk ordlyd med det første brevet, men ble altså utstedt av kong Magnus. Brevet fremstår derfor noe gåtefullt, men man antar at det ble gjort fordi kong Magnus på dette tidspunktet var i en svært vanskelig posisjon. Han satt i fengsel i Sverige, og ønsket antakelig å stadfeste for befolkningen hvem som var deres konge. Som takk for hjelpen, ønsket han at innbyggerene i Skien skulle være med å befri ham. Tredje privilegiebrev. Det tredje privilegiebrevet ble også utstedt av kong Magnus, dette skjedde den 21. november 1371. Nå hadde byen fått sitt tredje privilegiebrev i løpet av 13 år, og i dette tredje brevet var det åpenbart at det var en konflikt mellom byens borgere og Gimsøy kloster. Kong Magnus kom selv til Skien i 1371 for å tale nonnene på klosteret til rette. I brevet advares det mot dem som «"drister seg til å forstyrre eller hindre de tidligere nevnte bymenn i Skien"». Også klosterets posisjon klargjøres i brevet: «"Likeså forbyr vi at noen holder noe kjøpmannsskap i Gimsøy unntatt så meget som abbedissen skal kjøpe til klosterets behov, og hver den som bryter denne vår vedtekt skal rammes av vår sanne vrede og unåde. Dette vårt brev ble gjort i klosteret i Gimsøy fredagen nest før Clemensmessedag i vår norske regjerings femtitredje år og forseglet i vårt nærvær."» Senere utstedte privilegiebrev. Skien by har fått utstedt privilegiebrev en rekke ganger etter 1371. Filmåret 1963. Filmåret 1963 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1963. Richard av Devizes. Richard av Devizes, levde på slutten av 1100-tallet, var en engelsk krønikeskriver og en munk ved klosteret oppkalt etter Sankt Svithun ved Winchester. Hans fødested er antagelig indikert av hans etternavn, Devizes i Wiltshire, men om hans liv vet vi ingenting. Han er kreditert av John Bale (død 1563) med komposisjonen til "Annales de Wintonia" som ble redigert av Henry Richards Luard i hans andre bind av "Annales Monastici". Om dette er korrekt så levde krønikeskribenten etter at kong Rikard I døde i 1199. Chronicon. "Chronicon de rebus gestis Ricardi Primi" (1192) er det verk som hovedsakelig har gjort Richard av Devizes kjent, og dekker de første tre årene av Rikard Is regime. Det er en praktisk redegjørelser av hendelser i England og i Det hellige land i løpet av det tredje korstog. Fortelleren av krøniken er en fransk-jødisk lappeskomaker som gir råd til unge franske kristne som tenker på å besøke England. For hendelsene av korstoget selv er det en del som har betraktet Richard av Devizes som en svak autoritet, men hans redegjørelse av forberedelsene til korstoget, og av de engelske hendelsene i kongens fravær er verdifulle til tross for flere mulige unøyaktigheter. I nyere tid har det kommet en ny lesning av krøniken hovedsakelig på grunn av det uforholdsmessige antallet av klassiske og bibelske referanser som verket er fylt med (se Anthony P. Bales artikkel, sitert nedenfor). Heller enn å være en sannferdig historisk redegjørelse blir Devizes' tekst nå lest som en elegant satire og en utfordring av samtidige kristne myter mot det jødiske samfunnet og dets skikker, særlig til de som angår de påståtte rituelle mordene på kristne gutter av jøder i Winchester. Det er imidlertid intet forsvar for det jødiske samfunnet. Andre har sett på forfatteren som særdeles konservativ, dypt forankret i fordommene til hans klosterorden, og kan ble sett på som fiendtlig innstilt til jødene og til Englands kansler, William Longchamp. Devizes skriver i levende, fyndig og epigrammatisk stil, hans latin viser påvirkningen av 1100-tallets renessanse i dens forfinelse og i dens levninger av klassiske poter. Bardse. Bardsen eller baardsen er en middelalderlig skipstype som eksisterte fra 1300-tallet til 1500-tallet. På nederlandsk litteratur er skipstypen omtalt som bartze der den var videreutviklet til et rent fraktfartøy. Skipstypen er lite kjent for ettertiden og er dermed omdiskutert for skipshistorikerne som rent faktisk har lite å bygge på. Bare én sikker avbildning av et skip betegnet som en «bardse» er bevart på et kobberstikk fra ca. 1480. Denne skipstypen hadde eksisterte i Nord-Europa under betegnelsen "bardser" i Danmark, Sverige, Finland, Tyskland og Nederland. Bardsen. De første omtalelser om denne betegnelsen stammet fra 1300-tallet om et større rofartøy for transport av folk, gjerne til krigsformål med opphav i Nederland. Et slikt krigsfartøy for transport av stridsberedne folk formodentlige var lik en «barge» fra de engelske øyene og Flandern, et bysegl fra Damme i Flandern vist en barge som også var brukt som et lastskip i 1400-tallet. Bardsen var ved midten av 1400-tallet definert både som et krigsskip og et fraktskip. I 1461 var to store bardser med på en liste over skipene i den danske flåten som hanseatene hadde fått laget. Ett av disse skipene hadde 150 krigsfolk ombord og forkastell. Ved dette tidspunktet hadde skipstypen blitt videreutviklet til kravellbygde storskip med rett stevn og et halvdekk helt fram til stormasten. Kobberstikket signert W.A. fra ca. 1480 vist et havarert og drektig skip med brutte master som er beskrevet som en «bardze». Den flamske mestergravøren er bedre kjent for hans kobberstikket "Kraeck" fra ca. 1470 til 1480 som gjenviste et av de beste avbildninger fra 1400-tallet om en karack. Det havarerte skipet var kravellbygget med et halvdekk opptil halvparten av skrogets lengde, et kort, trekantet forkastell på forstevnen og én stormast samt to mindre master. Den mindre fokkemasten hellet forutover på forstevnen med et lite råseil, og fra forstevnen stakk et baugspyd oppover i lufta. Langt akterut helt på hakkebrettet der akterskipet sluttet, var en mesanmast antagelig med et latinseil reist. Et brev datert til 1481 fra Danmark omkring regnskap på tilbehør for danskekongens storskip, vist at bardsen hadde fire ankre. Fra ca. 1565 hadde et kobberstikk blitt laget for å vise forskjellige skipstyper av den berømte kunstneren Pieter Brueghel den eldre. På dette kobberstikket var et skip med firkantede halvkastell helt fram til stormasten og en rett forstevn med innesvingende skipssider opp mot fordekket omtalt som en «bardse» med fire master. Utseendet på dette skipet har også vært sett på en rekke andre avbildninger fra 1500-tallet fra Vest-Europa. Robert I av Burgund. Robert I Capet eller "Robert I av Frankrike" (også kalt "Robert le Vieux", 1011 – 21. mars 1076) var hertug av Burgund i tiden mellom 1032 og til sin død. Robert var sønn av kong Robert II av Frankrike og var bror av Henrik I av Frankrike. I 1025 da hans eldste bror Hugo Magnus var død, hadde han og Henrik I gått til opprør mot sin far og de beseiret ham, og tvang ham tilbake til Paris. I 1031 etter at deres far kongen var død deltok Robert i et opprør mot sin bror, noe han fikk støtte fra sin mor, dronning Constance av Arles. Fred ble kun oppnådd da Robert ble gitt hertugdømmet Burgund i 1032. I løpet av sitt regime var han knapt mer enn en røverbaron som hadde liten eller ingen kontroll over sin vasaller, og han plyndret deres eiendommer stadig vekk, særlig de som tilhørte kirken. Han tok inntektene til bispedømmet Autun og vin fra kannikene i Dijon. Han gjorde innbrudd i klosteret Saint-Germain i Auxerre. I 1055 forviste han sin hustru, Helie av Semur, og myrdet hennes bror Joceran og hennes far Dalmace I av Semur med sine egne hender. I det samme året nektet Harduoin, biskopen av Langres, innvie kirken i Sennecy slik at den ikke «ble utsatt for hertugens vold». Hans første sønn Hugo døde i et slag da han var ung og hans andre sønn, Henrik, døde også før ham selv (ca 1071). Han ble etterfulgt av Henriks eldste sønn, hans sønnesønn Hugo I av Burgund, men han abdiserte kort tid etter til fordel for sin yngre bror Eudes I av Burgund. Filmåret 1964. Filmåret 1964 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1964. Jonas Jerebko. Jonas Jerebko (født 2. mars 1987 i Borås, Sverige) er en svensk basketballspiller for det amerikanske NBA-laget Detroit Pistons. Oppvekst. Jerebko er sønn av tidligere Syracuse University-spiller Chris Jerebko, som senere spilte profesjonelt i Sverige og slo seg ned der. Jonas signerte en kontrakt som gjorde at han skulle spille for University of Buffalo i farens hjemby, men han bestemte seg heller for å gi opp utdanningen til fordel for en profesjonell karriere. Europeisk karriere. Jonas Jerebko begynte karrieren sin for Borås Basket, og i 2006–2007-sesongen signerte han for det svenske topplaget Plannja Basket, der han og laget ble svenske mestere. Etter denne sesongen signerte han en proffkontrakt for det italienske laget Pallacanestro Biella. NBA-karriere. Jerebko annonserte at han ville være med i NBA-draftet i 2008, men senere trakk han tilbake denne meldingen. Begrunnelsen var at han ønsket å være i Italia et år til for å få mer erfaring før han skulle til NBA. Tidligere collegetrener og nåværende ESPN-analytiker Fran Fraschilla utnevnte Jerebko til den femte beste europeiske spilleren i NBA-draftet i 2009. Han ble valgt i andre runde som nummer 39 totalt i dette draftet av Detroit Pistons. Han er den første svenske landslagsspilleren som har spilt i NBA, selv om Maciej Lampe, Damir Markota og Joakim Noah alle er delvis svenske. Han er den andre spilleren med oppvekst i Norden som har spilt i NBA siden Torgeir Bryn i 1989. Landslagsspill. Jerebko har spilt 10 landskamper for Sveriges herrelandslag i basketball. Ermengarde av Anjou. Ermengarde av Anjou (ca 1018 – 18. mars 1076), datter av greve Fulko III av Anjou og Hildegarde av Metz ble født i Angers, og ble myrdet i kirken Fleurey-sur-Ouche, Côte-d'Or. Hun ble gift for andre gang i 1048 med Robert I «le Vieux», hertug av Burgund. Hun ble drept sammen med sin ektemann Joe Walsh. Joseph Fidler Walsh (født 20. november 1947 i Wichita, Kansas) er en amerikansk gitarist, låtskriver og musiker. Han er best kjent for sin tid med Eagles, og har også hatt suksess med sin solokarriere. Walsh ble først med i James Gang i 1969. Der var han medlem frem til 1972, hvor han forflyttet seg til Barnstorm. I 1976 gikk han til suksessbandet Eagles, hvor han fortsatt er i dag. Året han ble medlem var da Hotel California ble laget. Carl-Henric Svanberg. Carl-Henric Svanberg (født 29. mai 1952) er en svensk næringslivsleder og styreleder for BP. Han var konsernsjef for Ericsson fra 2003 til 2009. Golets-Tornyj-gruppen. Golets-Tornyj-gruppen er en gruppe sinderkjegler nord på øya Iturup i Kurilene i Russland. Skogmo videregående skole. Skogmo videregående skole er en videregående skole som ligger i Skien. Rip current. Rip current (ordet kommer fra engelsk) beskriver et rift i sjøen, der sterke lokale vannmasser strømmer utover. En rip current er mellom 5 og 30 meter bred. Den oppstår i intervaller på mellom 100 og 400 meter på badestrender. På en badestrand med store bølger, vil man kunne se rip currents der vannet har minst bølgebrus. Her dannes korridorer som fører vannet vekk fra land igjen. Rip currents er i mange land den største årsaken til drukningsdøden. En rip current har normalt en hastighet på 0,5 meter i sekundet. Den kan imidlertid komme opp i 2,5 meter per sekund. Hvordan overleve en rip current? Feilen en del svømmere gjør hvis de kommer inn i en rip current er å svømme rett mot land. Dette er livsfarlig, da det kun fører den svømmende lengre vekk fra land, samt kan utløse panikk og utmattelse. Er man først i en rip current, er det tryggest å svømme parallelt med land til man slipper ut, og når man har kommet seg ut kan man svømme inn mot land igjen. Martin Reimer. Martin Reimer (født 14. juni 1987) er en tysk syklist. Han ble profesjonell i Cervélo TestTeam i 2009, og vant samme år landeveisrittet under det tyske mesterskapet. Han la opp etter 2011-sesongen da han ikke fikk ny kontrakt. Filmåret 1965. Filmåret 1965 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1965. Goriastsjaja Sopka. Goriastsjaja Sopka («den brennende åsen») er en eksplosiv vulkan på Simusjir i Kurilene i Russland. Den er 891 moh.. Vulkanen er aktiv og hadde det siste utbruddet sitt i 1914. Den har hatt fem eksplosive utbrudd mellom 1842 og 1914. Jargon File. Jargon File er en omfattende engelsk ordliste med beskrivelser av hacker-slang. Den opprinnelige Jargon File var en samling sjargong fra tekniske miljøer som MIT, Stanford University og andre. Man forsøker å unngå vanlige tekniske termer, men inkluderer ord som benyttes av hackere. Jargon File ble opprettet i 1975 av Raphael Finkel ved Stanford, og året etter ble en kopi spredd til MIT. Oppslagsordene dreide seg for det meste om kunstig intelligens. Stadig flere ord lagt til filen, og i 1981 ble en stor del av den trykket i "CoEvolution Quarterly". Den ble utgitt som bok i 1983 som "The Hacker's Dictionary" (Harper & Row CN 1082, ISBN 0-06-091082-8). Fra 1990 ble filen utvidet til å omfatte andre tekniske områder enn bare kunstig intelligens. Dagens fil dekker nå sjargong fra miljøer innen usenet, C-programmering og Unix. Det er også gjort innsats for å få med ord fra IBM-PC-, Amiga-, Macintosh- og stormaskin-miljøer. Den nye versjonen er trykket og utgitt som "The New Hacker's Dictionary". Pr. 2009 er den siste revisjonen fra 29. desember 2003. Groznyjgruppen. Groznyjgruppen er en vulkan sentralt på Iturup i Kurilene i Russland. Ivaogruppen. Ivaogruppen er en vulkan sør på øya Urup i Kurilene i Russland. Karpinskijgruppen. Karpinskijgruppen er en vulkangruppe som ligger sør på Paramusjir i Kurilene i Russland. Oppå gruppen ligger to slake kjegler som stiger til en høyde på 1345 moh.. De består av andesitt og andesitt-basalt. I de to kraterne finner en fumaroler og fontener av flytende svovel. Det siste store og eneste historiske utbruddet kom i 1952. Sidene av vulkanene er dekket av isbreer som har dannet flere dalbunner en tidligere trodde var eroderte krater. Vulkanene er kalt opp etter geologen Aleksandr Petrovitsj Karpinskij. Stord ungdomsskule. Stord Ungdomsskule er en skole ved Leirvik på Stord i Hordaland, og er bygd på begynnelsen av 1960-tallet. Skolen har rundt 300 elever og 45 ansatte (skoleåret 2010/2011) Industriell kjemi og bioteknologi. Industriell kjemi og bioteknologi er en 5-årig sivilingeniørutdanning som gir brede grunnleggende ferdigheter innenfor kjemi og andre naturfag. Utdanningen gir solid innsikt innen den spesialiseringen du velger og forståelse av de industrielle prosessene som brukes. Samtidig lærer du prosjektarbeid, kommunikasjon og informasjonssøking, og får kontakter som er nyttige resten av livet. Læringsmål. De to første årene er studieplanen felles for alle studenter på sivilingeniørutdanning industriell kjemi og bioteknologi. Studiet gir alle studenter en grunnleggende innføring i kjemi, kjemisk prosessteknologi, matematikk, fysikk og informasjonsteknologi. I de tre siste årene velges spesialisering blant studieretningene: kjemisk prosessteknologi, kjemi, bioteknologi eller materialkjemi og energiteknologi. Kharimkotan. Kharimkotan (russisk: Харимкотан) er ei vulkanøy om lag 13 km fra Onekotan i Kurilene. Øya hører til Sakhalin oblast i Russland. Den er 12 km lang og 8 km bred og har et areal på 68 km². Øya ble dannet av vulkanen med samme navn som øya. Vulkanen har en høyde på 1 157 moh.. På toppen ligger to hesteskoformete krater som oppstod da de øvre fjellsidene av vulkanen kollapset. Andre spor av denne kollapsen finner en på øst- og nordvestsiden av øya som består av løs stein. Den andre vulkanen på øya, Severgin, kollapset i 1933 og skapte en tsunami. Dette raset er synlig på satellittbilder. Pumaer. Pumaer ("Puma") er rovpattedyr som hører hjemme i gruppen av pumaer og geparder. Gruppen består av en slekt med to arter. Nyere forskning viser at geparder ("Acinonyx") er en søsterslekt til pumaer. Samlet refereres det gjerne til hele gruppen som pumalinjen. Spor etter pumalignende feilder som kan dateres til sen Pliocen og tidlig Pleistocen er funnet flere steder i Eurasia, for eksempel "Puma pardoides", men tolkningen av det fylogeniske slektskapet til "Puma concolor" har vært kontroversielt. Med bakgrunn i morfologiske studier og funn gjort av pumalignende felider på den iberiske halvøy har forskere nå konkludert med at "P. pardoides" er nært beslektet med "P. pardoides", noe som støtter en teori om at pumalinjens opprinnelse sto i Eurasia. Fylogeni. Fylogeni etter Johnson m. fl., 2006. Eugenius III. Pave Eugenius III (død 8. juli 1153), født som Bernardo da Pisa, var pave fra 1145 til 1153. Han var den første fra Cistercienserordenen som ble pave. I 1146 skrev han et brev til abbed Orm i Munkeliv kloster i Bergen, der Herdla kirke omtales. Tidlig liv. Bernardo ble født i Pisa, men lite er kjent om hans bakgrunn. Fra 1400-tallet er han vanligvis blitt identifisert som et medlem av familien "Paganelli di Montemagno" som tilhørte adelen i Pisa, men dette er ikke bevist, og motsies av andre vitnemål som antyder at han var en mann av langt mer beskjeden opprinnelse. Mellom 1133 og 1138 fungerte han som "vicedominus" av erkebispesetet i Pisa. Under påvirkning fra Bernhard av Clairvaux gikk han inn i Cistercienserordenen i klosteret i Clairvaux i 1138. Et år senere kom han tilbake til Italia som leder for ordenen i Scandriglia. I 1140 gjorde pave Innocent II ham til abbed av klosteret S. Anastasio alle Tre Fontane utenfor Roma. Kanskje på samme tid ble han også opphøyet til kardinalenes kollegium, skjønt nøyaktigheten i disse vitnemålene for hans kardinalsverdighet er blitt bestridt. Pontifikat. Bernardo ble valgt til pave i februar 1145 og tok navnet Eugenius III. Utnevnelsen skyldtes delvis det faktum at ingen andre var særlig ivrige etter å innta en posisjon med plikter som på den tiden var vanskelige og farlige, men hovedsakelig at han var en venn og en elev av Bernhard av Clairvaux, den mest innflytelsesrike geistlige i vestkirken, og en sterk tilhenger av pavens verdslig autoritet. Valget hadde derimot ikke Bernhards godkjennelse. Tvert om var han uenig i valget på grunn av «uskylden og enkelheten» til Eugenius III; men i ettertid dro han fordel av de egenskapene hos den nye paven som han tidligere hadde protestert mot. I bortimot hele hans pavetid var det ikke mulig for Eugenius III å bo i Roma. Knapt hadde han forlatt byen for å bli innviet i klosteret Farfa, rundt 40 km nord for Roma, før borgerne under påvirkning av Arnold av Brescia (en motstander av pavens verdslige makt) gjeninnførte den gamle romerske konstitusjonen, og valgte Giordano Pierleoni som«patrisier». I Tivoli i Italia appellerte Eugenius III om hjelp fra Roger II av Sicilia og fra italienske byer som lå i strid med Roma. Roger II sendte sin general Robert av Selby. Med denne støtten lyktes han i å gjenerobre autoriteten i byen, men da han ikke kunne gå med på en forrædersk overenskomst mot Tivoli, ble han på nytt tvunget til å forlate byen i mars 1146. Han oppholdt seg for en tid i Viterbo og deretter i Siena, men dro til slutt til Frankrike. Da han hørte at grevskapet Edessa hadde falt for tyrkerne, sendte han i desember 1145 bullen "Quantum praedecessores" til kong Ludvig VII av Frankrike, og oppfordret ham til å delta i ytterligere et korstog. Ved en stor riksdag som ble holdt i Speyer i 1146, ble Konrad III av Det tysk-romerske rike og mange av hans adelsmenn overtalt til å gå i korstog, hovedsakelig ved hjelp av Bernards veltalenhet. Han holdt kirkemøte i Nord-Europa, i Paris, Reims og Trier i 1147 og 1149, viet reformering av prestelivet. Han betraktet og godkjente også verkene til Hildegard von Bingen. I 1149 dro Eugenius III tilbake til Italia og tok bolig i Viterbo. Han flyktet til prins Ptolemeus II av Tusculums festning i Tusculum den 8. april, der han møtte korsfarerkongen Ludvig VII av Frankrike og hans hustru Eleanora av Aquitaine på vei tilbake fra Det hellige land. Ekteparet ba om skilsmisse, men han nektet å innvilge dette. Han ble i Tusculum fram til 7. november. I 1150, med hjelp fra kongen av Sicilia, var han igjen i stand til å reise til Roma, men uenigheten med republikanerne tvang ham deretter til å trekke seg tilbake. Keiser Fredrik I Barbarossa hadde lovet ham hjelp mot hans opprørske undersåtter, men Eugenius III døde i Tivoli den 8. juli 1153, og keiserens hjelp kom derfor aldri. Selv om Romas borgere mislikte pavens kamp for å øke sin verdslige makt, anerkjente de ham som sitt åndelige overhode. Han ble gravlagt i Vatikanet med alle æresbevisninger, og hans grav fikk siden berømmelse som åsted for mirakuløse helbredelser. Kolokolgruppen. Kolokolgruppen er en vulkangruppe sentralt på øya Urup i Kurilene i Russland. Filmåret 1966. Filmåret 1966 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1966. Hjellevannet. Hjellevannet er det nederste vannbassenget i Telemarksvassdraget. Vannet ligger i Skien kommune, og har tilløp fra Farelva og Falkumelva. Utløpet gikk opprinnelig ned i Skienselva gjennom fire fosser: "Klosterfoss", "Langfoss", "Bollefoss" og "Damfoss". Fra 1500-tallet ble vannfallet mellom Hjellevannet og Skienselva utnyttet i en rekke fossesager. I dag er alle fossene demmet opp, og kraften tas ut ved Eidet kraftverk og Klosterfoss kraftverk. Vannet er avgrenset av Klosterøya, Smieøya og Bruene i vest. I nord finner man bydelene Bakken og Hjellen. I øst er innløpet fra Farelva, og i sør finner ligger bydelen Gimsøy. Kanalbåtene Henrik Ibsen og Victoria. Geoffrey de Rancon. Geoffrey de Rancon var en fransk adelsmann og soldat som levde på 1100-tallet. Det er lite som er kjent om ham, men kanskje var han fra Taillebourg. Han var dronning Eleanora av Aquitaines militære kommandant under det andre korstoget (1147 – 1149). Da korsfarerne ledet av Ludvig VII av Frankrike, ektefelle av Eleanora, klatret opp fjellet Kadmos, marsjerte Rancon til tross for stående ordre videre framfor det sted som var avtalt på forhånd. Han besluttet i samråd med greven av Maurienne, onkel av kongen, at et platå i nærheten ville gi en bedre leirplass. Denne formen for ulydighet var ikke uvanlig i den franske hæren på grunn av kongens vaklevoren ledelse. På grunn av dette ble hæren delt og disorganisert, og tyrkerne som lå i bakhold kunne med hell angripe den delen av hæren som hang etter. Kongen klarte med nød og neppe å unnslippe mens hans hærgruppe ble massakrert. Geoffrey de Rancon fikk etterpå skylden for massakren og kongen forviste ham fra korstoget som straff. I romanen "The Book of Eleanor", av Pamela Kaufman, blir han kalt for «Richard of Rancon» og er, som ofte i denne typen romaner, blitt gjort til Eleanoras elsker. Det er selvsagt ingen historiske indikasjoner på at dette var tilfelle. Isabelle de Lusignan (1234 – 1299), datter av Isabella av Angoulême, ble gift med en Geoffrey de Rancon, men dette må ha vært sønn eller sønnesønn av Eleanora av Aquitaines kommandant ettersom han ville ha vært rundt hundre år gammel da Isabelle de Lusignan ble født. Et slektsregister på internett oppgir Rancon døde i 1154 Bryggevannet. Utsikt over Bryggevannet fra Langbryggene. Bryggevannet er navnet på havnebassenget som ligger innerst i Skienselva i Skien. På 1000-tallet gikk vannet betydelig lenger opp enn i dag, men gjennom årenes løp har havnebassenget blitt fylt betydelig igjen. Da nytt rådhus skulle bygges på 1890-tallet, ble det funnet rester av sjøboder og en kai under utgravingene. Vannet har tidligere altså gått helt opp til dagens rådhus. Winchester Castle. Det såkalte «Runde bord i Winchester» i Den store hallen, dendrokronologi har datert bordet til 1275. Winchester Castle er en festning i England i byen Winchester i fylket Hampshire. Den ble reist i 1067, året etter at Vilhelm Erobreren og hans normannere invaderte England. I sin tid var den et av de sterkeste festninger i England og i mer et århundre tjente den som regjeringens sete inntil regjeringen flyttet til London. Kun Den store hallen eksisterer i dag. Den huser et museum som omhandler Winchesters historie. Den store hallen. Ved slutten av kong Johan av Englands regime i 1216 hadde festningen og dens kongelige palass et behov for omfattende reparasjoner. Mellom 1222–1235 bygde Henrik III av England til Den store hallen, bygget i formen av «dobbel kube» og i flintstein. Opprinnelig hadde den lavere vegger og et tak med takvinduer. I deres sted har ble blitt lagt til høye vinduer med steinprydelser. Edvard II av Englands gjorde utvidelser til festningen. Taket ble ombygd på slutten av 1300-tallet, noe som endret hallens ytre framtoning. Under den engelske borgerkrigen ble festningen holdt av rojalistene inntil den ble erobret av parlamentshæren i 1646. Oliver Cromwell ga ordre til at festningen skulle bli revet, men Den store hallen ble beholdt som møtested for råd og fylkesdomstolene. I 1873 ble taket i hallen fornyet. En etterligning av det mytiske runde bord til kong Arthur henger i Den store hallen. Bordet ble opprinnelig konstruert på 1200-tallet og ble malt i dens nåværende form for Henrik VIII av England. Rundt kanten av bordet er navnene på kong Arthurs riddere. Bordet har ved undersøkelser blitt datert til 1275. Bak Den store hallen er det opprettet en form for middelalderhage som i dag kalles for «Dronning Eleanoras hage». Det er mulig at dronning Eleanora av Aquitaine ble holdt i forvaring her i 1174 av hennes ektefelle kong Henrik II av England. Stein Barth-Heyerdahl. Stein Barth-Heyerdahl (født 10. eller 12. juli 1909 i Stamnes i Nordland, død 1972 i Eggedal, Buskerud) var en norsk nasjonalsosialist, nyhedning, redaktør, journalist, politiker og kunstner. Han ble tiltalt under landssvikoppgjøret, men ikke dømt. Unge år. Hjemme i Sandnessjøen var Barth-Heyerdahl speiderleder, og han ble som ung formann i det lokale Fedrelandslaget. I femtenårsalderen ble han sendt til Hamar for å gå på landsgymnas. Der ble han ivrig tilhenger av den winsneske raseideologi. På Hamar ble han også venn med den unge Per Imerslund. Han tok artium i 1930. Nasjonalsosialisme. Omkring 1930 flyttet Barth-Heyerdahl til Oslo for å studere juss. Studier ble det lite av, desto mer kafeliv og politikk. Den kampglade og taletrengte nordlendingen ble raskt en sentral skikkelse i miljøet rundt Eugen Nielsen og en fast skribent i dennes talerør Fronten. Allerede på denne tiden var han en overbevist nyhedning og antikristen, og i 1933 meldte han seg ut av statskirken. Barth-Heyerdahl ble tidlig medlem av NNSAP. Her viste han seg som en mer talentfull taler og agitator enn partiets leder, Adolf «Lille-Adolf» Egeberg jr. Deriblant var han en av skikkelsene som ledet an mengden under det såkalte Forumslaget i Oslo sentrum, da 200 unge norske nazister barket sammen med kommunister i studentersamfunnet, før de marsjerte ned til Stortinget under gneldrende «Heil»-rop. Barth-Heyerdahl holdt flere improviserte og vellykkede appeller for mengden, og proklamerte at det ikke skulle være siste gang Oslo SA (Sturmabteilung) marsjerte. Invitert av Adolf Egeberg jr. deltok han 9. mai 1933 på stiftelsesmøtet til Nasjonal Samling. Barth-Heyerdahl var en av tre som medforfattet det første utkastet til partiets programutkast. Men Barth-Heyerdals radikale antikristne og raseorienterte holdninger førte fra første stund til konflikt med Quisling, og høsten 1934 meldte han seg ut av NS. Fra 1934 til 1936 konsentrerte han sitt politiske engasjement om NNSAP, og da særlig redaktørjobben i partiorganet Nasjonalsocialisten. Fra 1934-35 arbeidet han som foreleser i norrøn kultur og språk ved Nordisches Institut i Greifswald, et institutt som siden 1920-tallet hadde vært preget av völkische raseideologier. Vinteren og våren 1934-35 var Barth-Heyerdahl med på møtene som ledet frem til etableringen av tidsskriftet Ragnarok. Etter hjemkomsten fra Tyskland høsten 1935 skrev han flittig i tidsskriftet, der han gikk til kraftige angrep på jødene og tidens åndelige forfall ved intellektualistene som «ikke forstår nasjonalsosialismens åndelige kjerne». Da de interne konfliktene i NS kulminerte etter valget i 1936, deltok Barth-Heyerdahl ivrig i Ragnarok-kretsens intriger mot partiledelsen. Deriblant supplerte han Eugen Nielsen med informasjon om konflikten, og han sto bak Frontens oppfordring til desillusjonerte NS-medlemmer om å etablere et uavhengig nettverk av nasjonale grupper. Da dette aldri ble noe av fokuserte Barth-Heyerdahl energien på Den Frivillige Arbeidertjenesten, der han fra starten av var medlem av landsstyret. Under andre verdenskrig. Ved krigsutbruddet i Norge var Barth-Heyerdahl på litterær foredragsturne i Tyskland. Han reiste straks til Berlin, og da Quislings statskupp var et faktum kontaktet han sine gamle tyske forbindelser for å advare mot NS, Quisling og frimurerne. Frem til 1943 oppholdt han seg for det meste i Tyskland, der han primært bedrev journalistisk arbeid. Han bidro flittig til tidsskriftet Ragnarok, ble fast leverandør til det norskspråklige propagandabladet Utsyn og i 1943, redaktør for bladet. I 1941 bet han i det sure eplet og meldte seg inn i NS. Året etter ble han utnevnt til pressesjef ved partiets tysklandsavdeling. Barth-Heyerdahl oversatte Wulff Sørensens kontroversielle bok «Forfedrenes Stemme», som utkom på Hans S. Jacobsens forlag Kamban, skapte stort oppstyr og bidro til konflikten mellom kirken og NS. Kameraten Per Imerslunds uventede død gikk sterkt inn på Barth-Heyerdahl. De siste årene av krigen isolerte han seg i en hytte på Imerslunds enkes eiendom i Eggedal, der han fordypet seg i religiøse spekulasjoner, norrønstudier, diktning og kunstmaleri. Barth-Heyerdahl produserte en rekke malerier, blant annet naturromantiske bilder med motiv fra barndommens Nordland. Etter krigen. Etter krigen ble det satt igang etterforskning. I 1948 ble landssviksaken henlagt, etter at politilegen konkluderte at «siktedes karakteravvikelser er så utpregede at man finner grunn til å nære tvil om hans sinnstilstand». En periode bodde Barth-Heyerdahl hos venner, deriblant hos Hans S. Jacobsen og hos Ernst A. Schirmer på Bygdøy, før han i 1947 flyttet tilbake til Eggedal der han fortsatte sin eneboertilværelse og kunstneriske virksomhet frem til han døde i 1972. Dragan Stojković. Dragan Stojković (serbisk kyrilisk: Драган Стојковић; født 3. mars 1965 i Niš i Serbia) er en serbisk fotballlegende som for tiden er hovedtrener i japanske Nagoya Grampus Eight. Han er best kjent fra sin tid i Røde Stjerne, der han etter overgangen til Olympique de Marseille ble kåret til «femte stjernen» i klubben, dvs. han er en av de fem største spillerne som noen gang har spilt i klubben. Bare ett år etter at han gikk over til Olympique spilte han UEFA Mesterliga-finale mot sin gamle klubb. Marseille-treneren, Franz Beckenbauer, holdt han på benken i over 90 minutt, og etter at han spilte ekstraomganger og kampen skulle avgjøres fra elleve meter, ville han ikke være med på å skyte straffe mot sin gamle klubb, Røde Stjerne, som vant finalen med 5-3, etter straffesparkkonkuransen. Han ble to ganger kåret til beste spiller i den gamle jugoslaviske ligaen, i 1988 og 1989. Dragan er kanskje mest kjente fotballspiller som spilte i den japanske ligaen. Han ble etter hvert svært populær, og etter sin karriere i Nagoya Grampus Eight fikk han en tribune på stadion oppkalt etter seg, og en gate i byen Nagoya. Mange mener at han kunne hatt en stor karriere i Europa, men han valgte i stedet å være i Japan. Selv om Arsène Wenger ønsket at han skulle være med til Arsenal og tilbake til europeisk fotball, hadde Dragan heller lyst til å avslutte karrieren i Nagoya. Bruene. Bruene er navnet på området fra Telemarksgata til Klosterøya i Skien. I tidligere tider var det tre fosser i dette området: "Bollefoss", "Langfoss" og "Damfoss". Mellom Bollefoss og Damfoss ligger øya Eidet, og mellom Damfoss og Langfoss ligger Smieøya. Alle fossene er i dag oppdemmet. I tillegg til fossene, var det også sprengt ut en rekke renner i området. Disse ble bygget for å utnytte vannfallet mellom Hjellevannet og Bryggevannet til å drive sager. Dermed må det ha vært en rekke bruer i dette området, derav navnet. Hjellen. Hjellen er en bydel i Skien, og ligger langs den indre delen av Hjellevannet. Turistbåtene som trafikkerer Telemarkskanalen starter fra brygga på Hjellen. Storfjellet (Saltdal). Storfjellet (på samisk: "Àjvasnjuonne") er et fjell i Saltdal kommune i Nordland fylke, delvis beliggende i Junkerdal nasjonalpark. Toppen heter Storfjelltoppen og er på 1 331 moh med en primærfaktor på 766 m. Fjellkjeden er en morene som kan være litt uvant for de som ikke kjenner til den slags type underlag. Fjellet ligger mellom Evenesdal og Sulitjelmafjellene, den strekker seg til Salfjellet og Balvatnet i øst. Rett sør for toppen ligger Sjurfjellet. FK Zemun. FK Zemun (Serbisk kyrillisk: "ФК Земун") er en fotballklubb fra Zemun i Beograd. Klubben ble etablert i 1946 som Jedinstvo Zemun. I 1969 ble "Sremac Zemun" og "Sparta Zemun" fusjonert til FK Galenika Zemun. Klubben fikk sitt nåværende navn i 1986. Supportergruppa til klubben heter Taurunum Boys og ble etablert i 1987. OFK Beograd. OFK Beograd (serbisk kyrillisk: ОФК Београд) er en fotballklubb fra Beograd i Serbia. Klubben ble stiftet i 1911 under navnet "BSK". Den har hatt flere storhetstider, blant annet på 1960- og begynnelsen av 70-tallet da de hadde gode resultater i Europa. De kom blant annet til semifinalen i UEFA-cupen i 1962-63. Manuel Zelaya. José Manuel Zelaya Rosales (født 20. september 1952 i Juticalpa) er en honduransk politiker som var Honduras' president fra 27. januar 2006 til 28. juni 2009. Zelaya representerte a>. Zelaya ble avsatt i et militærkupp og fraktet til Costa Rica. 21. september samme år kom han seg inn igjen i landet og tok tilflukt i ambassaden til Brasil. Zelaya vant knapt over den konservative presidentkandidaten Porfirio Lobo Sosa ved valget 27. november 2005, og ble innsatt 27. januar 2006. Han tok da over etter Ricardo Maduro, som den femte presidenten fra Honduras' liberale parti. Som president beveget han imidlertid sterkt til venstre, og samarbeidet med Hugo Chávez' «bolivariske allianse». Etter kuppet mot Zelaya overtok Roberto Micheletti fra det samme liberale partiet som midlertidig president. Ved det svært omstridte valget i november samme år ble Porfirio Lobo Sosa valgt til ny president og tiltro i januar 2010. I desember 2009 stemte parlamentet over et forslag om å gjeninnsette Zelaya frem til perioden hans uansett utløper i januar 2010, men forslaget ble nedstemt. Bare 14 representanter stemte for å gjeninnsette Zelaya. Den fjerde urna. Kuppet ble gjennomført samme morgenen som publiseringen av en meningsmåling om støtten til «Den fjerde urna» ved det planlagte presidentvalget i november 2009. Stemmesedlene i Den fjerde urna skulle avgjøre om honduranerne ønsket å danne ny grunnlovgivende forsamling. Honduras’ grunnlov stammer fra 1982, et knapt år etter at det forrige militærdiktaturet ble erstattet av et sivilt styre. Da grunnloven ble skrevet, fungerte den nye sivile regjeringen fortsatt på militærets premisser, og fikk operere under kontroll av USAs ambassadør og "skyggepresident" John Negroponte. Det er en konservativ grunnlov som begrenser mulighetene til politisk deltakelse. Kritikerne har stilt spørsmål ved om grunnloven kan anses for å være demokratisk. Hvem er den avsatte presidenten? Selv om det finnes flere mindre partier i Honduras, har honduransk politikk siden 1980 vært dominert av de to partiene Partido Liberal (PL) og Partido Nacional (PN). Begge partienes røtter strekker seg tilbake til starten på 1900-tallet og representerer interessene til ulike deler av jordbruks- og næringslivseliten. De ideologiske forskjellene er imidlertid vanskeligere å få øye på. Zelaya, som ble valgt inn med 4 prosentpoeng foran Porfiro Lobo Sosa fra PN i 2005, kommer fra en velstående familie som er del av det tradisjonelle rurale oligarkiet. Zelaya representerte likevel den mer liberale fløyen i Partido Liberal. I 2005 gikk Zelaya til valg på en mer human kriminalitetsbekjempelse, kamp mot sosiale forskjeller, korrupsjonsbekjempelse og folkelig deltakelse. Han fikk i sin presidentperiode gjennomslag for anti-korrupsjonsloven ”Ley de Transparencia y Acceso a la Información Pública”, og loven for folkelig deltakelse «Ley de Participación Ciudadana», som garanterte den planlagte meningsmålingen 28. juni. Zelaya ignorerte kraftige protester fra La Coordinadora Nacional de Resistencia Popular (CNRP) og Bloque Popular, nasjonale paraplyorganisasjoner for ulike grasrotorganisasjoner, da han i 2006 signerte frihandelsavtalen CAFTA med USA, de Mellomamerikanske landene og den Dominikanske Republikk. Han gikk også inn for privatisering av vannressurser, og ga vide konsesjoner til utenlandske gruveselskaper. Privatiseringen var i samsvar med strukturtilpasningene som Honduras forpliktet seg til da landet som HIPC-land (Heavily Indebted Poor Country) i 2007 fikk ettergitt 1,4 milliarder US dollar i gjeld. Sosial protest og mobilisering. CNRP og Bloque Popular økte protestnivået under Zelayas periode. Seksten massive veiblokader i 2007, tre generalstreiker, og en stor streik i offentlig sektor i 2008 var kraftige virkemidler for å fronte 12 krav for sosiale, økonomiske og politiske reformer. De krevde blant annet jordbruksreform, økt minstelønn, statlig overtakelse av vannressurser, økt skatt for gruveselskapene, sterkere sosial forpliktelse fra gruvesektoren og forbud mot Open Pit Mining – den mest miljøskadelige gruvedriften, som gir store utslipp av tungmetaller. Gruveselskaper, hovedsakelig fra USA og Canada, har konsesjoner på gruvedrift i områder tilsvarende 30 prosent av Honduras territorium. Landsbyer som ligger i nærheten av gruvene opplever det som er blitt kalt en helsekrise. Allergier, håravfall, luftveissykdommer og aborter er blant de vanligste helseproblemene miljøgiftene fra gruvedriften forårsaker. Politiske endringer før kuppet. Mot slutten av 2007 viste Zelaya tegn til et mer tydelig politisk kursskifte. Fagbevegelsen fikk gjennomslag for å heve minstelønnen til arbeiderne med 60 prosent, til 292 US dollar. Dette falt ikke i god jord i Maquila-industrien, som med rundt 130 000 sysselsatte er den største i Mellom-Amerika, og nyter stor politisk og økonomisk makt i Honduras. Jordbruksarbeidere fikk en lønnsøkning på 20 prosent. Reaksjoner fra den historisk viktige banansektoren uteble heller ikke. Standard fruit Company og Dole meldte om dårlige konkurransevilkår, og muligheten for å flytte driften ut av Honduras. Videre innførte Zelaya gratis skolegang og gratis skolemat, og han ga etter for presset fra CNRP om å sette i gang jordbruksreform og forbedre gruvedriftslovgivningen. Allerede før de nasjonale reformene hadde Zelaya begynt å knytte politiske bånd til latinamerikanske land som Venezuela, Bolivia, og Ecuador. Zelaya meldte Honduras inn i den Venezuela-støttede oljealliansen PetroCaribe, samt det Bolivarianske alternativet for Amerika (ALBA) hvor landet deltar sammen med sju andre land. ALBA har et uttalt mål om å bygge et økonomisk samarbeid i stedet for konkurranse mellom medlemsstatene, og ble etablert av Fidel Castro og Hugo Chavez som en politisk og økonomisk motvekt til USA. Innmeldelsen i ALBA provoserte næringslivseliten i Honduras, og førte til at Zelaya mistet støtten fra eget parti. Grasrotorganisasjonene mobiliserte bredt for å støtte «Den fjerde urna», da en ny grunnlovgivende forsamling ville åpnet for endring av grunnloven. Forslaget ble derimot motarbeidet av maktsektorene i landet: flertallet av kongressmedlemmene, høyesterett, riksadvokaten, hæren, den katolske kirken og de evangeliske kirkene, massemediene og næringslivet. Sektorene har stått samlet i sin støtte til kuppregjeringen. Roberto Micheletti. Roberto Micheletti Bain (født 13. august 1943) er en honduransk politiker for det liberale partiet, Partido Liberal de Honduras. Han ble tatt i ed som landets president 28. juni 2009, som følge av den konstitusjonelle krisen i landet. Militæret i Honduras ble beordret av Honduras' høyesterett til å arrestere den tidligere presidenten Manuel Zelaya for forbrytelser mot den honduranske konstitusjonen. Micheletti har vært formann for Honduras' nasjonalkongress (parlament) siden 2006. I 2009 ble han også valgt til visepresident i Den Liberale Internasjonale. Han har to ganger forsøkt å bli sitt partis presidentkandidat. Det liberale partiets kandidat ved valget i november 2009 var tidligere visepresident Elvin Ernesto Santos. Porfirio Lobo Sosa fra det konservative partiet ble valgt til ny president, og vil etterfulgte Michelleti i embedet 27. januar 2010. Filmåret 1967. Filmåret 1967 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1967. Båtfjellet. Båtfjellet (samisk: "Vanásgájsse") er et fjellparti i Junkerdal nasjonalpark i Saltdal kommune i Nordland fylke. Fjellet er på 1 510 moh. og grenser til Sjurfjellet i nord, Solvågfjellet i sør mens man i øst finner Skaiti. Sogeti. Sogeti er et fransk it-selskap, som er en del av Capgemini-konsernet. Selskapet har 20 000 ansatte i 14 land, hvor av ca 1 100 jobber i Norden. Hovedkontoret i Norge ligger i Oslo og Administrerende direktør for Sogeti Norge AS er Morten Løvstad. Navnet. Navnet Sogeti kommer fra Frankrike og er det opprinnelige navnet for hele Capgemini koncernet som ble grunnlagt av Serge Kampf i 1967. Sogeti er en forkortelse for "SOciété pour la Gestion de l’Entreprise et le Traitement de l’Information" (fritt oversatt: en virksomhet som tilbyr tjenester for ledelse av virksomheter og informasjonsbehandling). Historie. Fram til 1992 bar Capgemini-konsernets svenske selskap navnet Cap Gemini Sogeti. Deretter endret det navn til Cap Programator som igjen ble endret til Cap Gemini og Cap Gemini Ernst & Young. I 2002 grunnla Capgemini-konsernet datterselskapet Sogeti i seks land. Sogeti Norge AS ble dannet 15. juni 2007. Selskapene innen Sogeti-konsernet er heleide datterselskap til Cap Gemini S.A., som er notert på børsen i Paris. Sogetis internasjonale forskningsinstitutt ViNT (Vision – Inspiration – Navigation – Trends) ble grunnlagt av Sogeti Nederland i 1993 og finnes idag i Washington, Stockholm og Amsterdam. ViNT's forsknings agenda styres av et "Board of Recommendation" der medlemmene er IT-sjefer i internasjonale selskaper. Forskningen har blitt publisert i ulike bøker hvor de fleste bøkene har blitt utgitt på flere språk. Ganqing. "Gǎnqíng" (感情, pinyin: "Gǎnqíng") er et viktig konsept for sosiale relasjoner i kinesisk kultur. Det kan løst oversettes med «følelse», og er relarert til konseptet "guānxi" (relasjonsnettverk). "Gǎnqíng" reflekterer tonen i de sosiale relasjoner mellom to personer eller to grupper. Man kan tale om å ha god "gǎnqíng," som betyr at to personer kommer godt overens, eller dyp "gǎnqíng," som betyr at det er sterke følelser involvert innen en relasjon. Uttrykket "gǎnqíng" benyttes også politisk, som i uttalelser fra Folkerepublikken Kinas regjering. Da kan det bli vanskelig å gripe dersom man i oversettelsen bentytter ordet «følelser». Hvis man leser i oversettelse at en handling har «såret det kinesiske folks følelser»" kan det være best å tolke dette som om handlingen har «forstyrret relasjonene med det kinesiske folk». I denne kontekst oppfattes bedre den implisitte trussel om at dersom ikke kursen endres, vil samarbeidet med Kina lide. Nan Ling. Nan Ling (kinesisk: 南岭; pinyin: "Nánlǐng") er samlebetegnelsen for noen fjellkjeder i det sørlige Kina. De løper gjennom den autonome region Guangxi og provinsen Guangdong, Hunan og Jiangxi. Nan Ling-fjellene skiller Sentralkina fra Sørkina. Områdene sønnafjells har tropisk klima, og det muliggjør to innhøstninger av ris. Fjellene er også vannskillet mellom Chang Jiang og Perlefloden. Fjellkjedene er inntil 200 km brede og løper 600 km i øst-vest-retning. Et annet navn på fjellkjedene er Wuling-fjellene (五岭, "Wǔ Lǐng": «fem fjell» eller 五岭山脉), ettersom den består av de fem fjellkjedene Yuecheng (越城岭), Dupang (都庞岭), Mengzhu (萌渚岭), Qitian (骑田岭) og Dayu (大庾岭). I virkeligheten kan man også medregne utløperen Jiulian-fjellene (九连山) på grensen mellom Jiangxi og Guangdong. Gruvedrift. Ionadsorpsjonleire utvinnes i dagbrudd i området, og disse gruvene er blant verdens viktigste kilder for sjeldne jordarter. Det Hvite Bånd. Det Hvite Bånd (DHB) er en norsk kristen avholdsorganisasjon for kvinner. Det Hvite Bånd ble stiftet i 1889, og består pr. 2012 av drøyt 50 foreninger i alle Norges fylker, og har om lag 1350 medlemmer. Medlemstallet har vært synkende over flere år, og gjennomsnittsalderen på medlemmene er svært høy. Landsleder er Margareth Østenstad. DHB er tilsluttet det internasjonale Women's Christian Temperance Union. DHB utgir medlemsbladet "Det Hvite Bånd" (opplag 2500). DHB driver også arbeid blant barn og unge, og deltar i prosjekter i andre land. Urgehal. Urgehal er et norsk black metal-band dannet i 1992 av Trondr Nefas og Enzifer. Nefas døde i mai 2012. Kari Bu. Kari Bu (født 6. juni 1978) er en norsk journalist og forfatter. Hun er kulturredaktør, journalist og webredaktør i gatemagasinet =Oslo. I 2003 var hun med på å starte Flux forlag hvor hun jobbet som redaktør fram til 2009. Hun er også en aktiv blogger og kronikkforfatter. Hun har mastergrad i medievitenskap, mellomfag i idéhistorie og grunnfag i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Filmåret 1968. Filmåret 1968 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1968. Byron Katie. Byron Kathleen Mitchell (pikenavn Reid) født 12. juni 1942, mest kjent som Byron Katie (hennes forfatternavn), er en amerikansk foredragsholder og forfatter som også underviser sin egen-utviklede metode for introspeksjon kalt "The Work". Idegrunnlag. Utgangspunktet er at mennesker «plager» seg selv med stressende tanker som man tar for gitt og aldri vurderer om disse tankene er sanne eller usanne. Som et utgangspunkt starter man med tanker som går på å «fordømme» personer i sin nærmeste krets (f. eks "John burde høre bedre etter når jeg snakker til ham"). Slike tanker skaper stress og frustrasjoner hos personene som har dem. Byron Katie sier at når en person har en slik tanke, argumenterer han/hun mot virkeligheten fordi vedkommende egentlig prøver å forandre virkeligheten i tankene. I følge Byron Katie ligger årsaken til depresjoner ikke i omgivelsene, men i de oppfatningene individet har om omgivelsene. Istedenfor at individet forgjeves forsøker å forandre verden slik at den passer til individets egne tanker om hvordan ting «burde være», kan individet undersøke sine egne tanker ved å stille spørsmål. "The Work" har blitt sammenliknet med den Sokratiske Dialog, Budhistisk lære og 12-trinns programmer. Torkil Lund Johansen. Torkil Lund Johansen (født 23. september 1977) er en norsk filmkomponist bosatt i Mosjøen, og driver foretaket Torkil Lund Johansen Productions. Torkil Lund Johansen har skrevet filmmusikk til spillefilm, dokumentarer og kortfilmer. Dokumentarfilmen "Fjellfinnhua" (eng: Lapp Hat) fra 2010 vant prisen for «Beste norske dokumentarfilm 2010» ved Den norske dokumentarfilmfestivalen i Volda. Etter premieren ved Tromsø Internasjonale Filmfestival i 2010 skapte regissør Guro Saniola Bjerks dokumentarfilm "Fjellfinnhua" endel kontroverser, og NRK utsatte visningen på TV flere ganger før kanalen omsider viste den i januar 2011. Rikskanalen arrangerte et debattforum før filmen ble vist på TV. Torkil Lund Johansen arbeider fra sitt studio i hjembyen Mosjøen, hvor han også har skrevet musikk til filmskaper David Kinsellas kortfilm "Når snøen faller" (2009). I 2009 viste TV 2 dokumentarserien "Den iskalde krigen" (2009) om mafiametoder og korrupsjon i Europa, hvor regissør og produsent Anne Berit Vestby følger forfatter Stein Morten Lier på research til sin nye bok. Spillefilmen "Til siste hinder" vant prisen «Prize of the Children's Jury» under Lübeck Internasjonale Filmfestival i Tyskland i november 2011, og er Johansens spillefilmdebut. The Kids Are Alright. «The Kids Are Alright» er en sang av det engelske rockebandet The Who skrevet av Pete Townshend. Sangen ble gitt ut på debutalbumet deres "My Generation" fra 1965. Sangen går i en klassisk pop-musikkformat fra den tiden, som en typisk tre-akkordsang, som går periodisk i en spesiell sekvens mellom tonika, subdominant og dominant. Townshend skal ha vært inspirert av Henry Purcell da han skrev den. Denne sangen og tittelsporet «My Generation» fra albumet ble neste kjenningsmelodier for bandet og for modskulturen i England på 1960-tallet. Sangen ble senere tittelen på en dokumentarfilm om bandet fra 1979. Den amerikanske utgaven av sangen inneholdt en forkortet gitarsolo, og var derfor 20 sekunder kortere. I live-framføringer i de senere årene legger The Who til en lengre, ekstra seksjon mot slutten av sangen, som ofte inkluderer improvisert lyrikk, referanser til eget liv og egne barn. Etter John Entwistles død har denne ekstra teksten noen ganger referert til ham. Sangen er spilt inn av en rekke andre band, eksempelvis The Queers, Goldfinger, Eddie and the Hot Rods, The Pleasers, Dropkick Murphys, Hi-Standard, Green Day, Pearl Jam og Belle & Sebastian. Brittany Byrnes. Brittany Anne Byrnes (født 31. juli 1987) er en australsk skuespillerinne. Hennes mest notable rolle var som Natasha Green i TV-filmen "Little Oberon" fra 2005. Personlige liv. Brittany ble født i Australia. Hun studerte fra 4 årsalder ved Bradshaw Dancers Performing Arts Academy i alle former for dans. Hun gikk på Terra Sancta College i Quakers Hill i ungdomsskoleårene. Brittany har hatt skuespillerroller siden hun var 7 da hun spilte sin første rolle i filmen "Babe". Hun fikk senere hovedrollen i TV-filmen "When Good Ghouls Go Bad". Hennes siste rolle er 'Charlotte Watsford' i Nick's '. Skuespillerkariere. Byrnes' første rolle var i Babe, hvor hun spilte barnebarnet. Deretter ble det filmer som "Little Oberon", "Mermaids" og "Swimming Upstream". Hun har også vært med i fjernsynsprogrammer som for eksempel "Beastmaster", "All Saints" og den andre sesongen av det australske programmet ' hvor hun spiller den nye jenta "Charlotte Watsford". I 2005 b3e Brittany nominert til en AFI pris (de unge skuespillerenes pris) for sitt skuespill i Little Oberon. I 2008 ble hun nominert igjen fil en AFI pris (beste birolleskuespillerinne i et fjernsynsdrama) for sitt skuespill i H2O: Just Add Water. Liupan Shan. Liupan Shan (六盘山) eller Liupan Shanmai (六盘山脉) er et av de få fjellpartiene i Kina som løper i nord-sør-retning. Fjellkjeden ligger i grensetraktene mellom Ningxia, Gansu og Shaanxi. Den er ca. 240 km lang og dannert vannskillet mellom elvene Wei He (渭河) og Jing He (泾河). Høyeste topp er Migang Shan (米缸山= på grensen mellom fylkene Jingyuan (泾源) og Longde (隆德); den er 2 942 meter høy. Den sørligere del av fjellkjeden heter også "Long Shan" (陇山). Florence Ballard. Florence Ballard Chapman (født Florence Glenda Ballard 30. juni 1943 i Detroit, død 22. februar 1976 samme sted) var en soul-sanger fra USA, en av grunnleggerne av vokalgruppen The Supremes. Ballard ble født i Detroit av foreldrene Jessie Ballard og Lurlee Wilson. Sammen med Mary Wilson, Diana Ross og Betty McGlown startet de gruppen "The Primettes". Gruppen byttet navn til "The Supremes", et navn Ballard kom på, da de signerte platekontrakt med Motown Records i 1961. The Supremes. I starten fikk alle de tre jentene (McGlown forlot gruppen tidlig) synge solo på innspillingene. Ballards innspilling av «Buttered Popcorn» ble blant annet deres andre singel. Wilson skrev i sin biografi at Ballards stemme var så kraftig at hun måtte stå fem meter unna mikrofonen, mens de to andre sto helt inntil. Berry Gordy, sjefen i Motown, bestemte sent i 1963 at Diana Ross og hennes stemme passet best som vokalist, noe som opprørte Ballard som var vant til å få synge solo på skolen og i kirken. Verken Ballard eller Wilson sang hovedvokal på noen av de ti nummer 1-hitene Supremes fikk mellom 1964 og 1967. Jentene skulle i 1966 spille på den berømte nattklubben «Copacabana». Ballard hadde én solosang, «People». Opp mot premieren slet hun med en forkjølelse og avsto fra å øve inn sangen, som så ble gitt Ross. Dette fikk Ballard vite bare dagen før. Hun svarte etter dette med å ikke møte opp på innspillinger og framføringer. Hun slet, ifølge Wilsons biografi, med minnene fra en voldtekt og drakk jevnlig. Ballard hadde på noen konserter blitt erstattet av Cindy Birdsong, som senere skulle overta Ballards plass i gruppen. Drikkingen og Ballards vekt var blitt et problem, og kranglene mellom Ballard og Ross/Gordy ble verre. Ballard følte seg presset ut, og verken Ross eller Gordy ville late som om de ville ha henne der. Ballard ble fortalt at hun var millionær og kunne gi seg når som helst, noe som fikk henne til å føle seg sterkt uønsket. Ballards siste opptreden med gruppen var på Flamingo Hotel i Las Vegas. Hun ble sendt rett hjem etter en episode hvor hum skal ha møtt opp full på scenen og ved et tilfelle, ifølge Wilson, ha beveget seg slik at kostymet hennes gikk opp og huden syntes. Publikum skal ha blitt forferdet, og Gordy løp backstage og krevde Ballard av scenen. Ballard giftet seg i 1968 med Tommy Chapman, en tidligere sjåfør for Motown. 22. februar skrev Ballard under på et dokument som løste henne fra Motown. Hun mottok en sum på 139 804,94 amerikanske dollar som lønn og royalties for de seks årene med The Supremes. Hun skrev også under på at hun aldri kunne bruke eller snakke om sin fortid i The Supremes, noe som senere hindret solokarrierem i å ta av. Ballard skrev i mars 1968 en platekontrakt med ABC Records, men de to singlene «It Doesn't Matter How I Say It» og «Love Ain't Love» greide ikke å plassere seg på salgslistene, og hennes planlagte album "You Don't Have To" ble skrinlagt (senere utgitt i 2002). Pengene hennes fra Motown forsvant med advokaten, og til tross for en strålende framføring for president Richard M. Nixon i 1969, ble de neste årene tøffe for Ballard. Siste år og død. Ballard fødte i 1968 tvillingene Michelle og Nicole, og i 1971 fikk hun datteren Lisa. Samme år saksøkte hun Motown og The Supremes for 8,7 millioner dollar hun mente var hennes. Søksmålet ble avvist, og Ballard mistet huset og ekteskapet. Ballard hadde i 1974 sin siste spilling med The Supremes, da hun dukket opp på scenen under en konsert på Six Flags Magic Mountain, spillende på en tamburin til jubelbrøl. I disse årene gikk Ballard på trygd, en nyhet som sjokkerte USA. Uinterresert i å vende tilbake til sangen ble hennes økonomiske stilling forverret. I 1975 mottok hun en ukjent sum med penger etter et søksmålet mot sin tidligere advokat. Nyheten om Ballards liv på trygd, hadde virket sjokkerende på mange, og Ballard mottok flere tilbud. Hun fortalte i et åtte timer langt intervju med Peter Benjaminson at hun var interessert i å starte på nytt og gjenoppta syngingen. Ballard hadde de siste årene gått på medisiner for høyt blodtrykk, og i januar 1976 klaget hun til moren over at hun følte seg varm og dårlig. Formen ble dårligere, og datteren Nicole skal ha funnet Ballard liggende på stua 21. februar. Hun skal ha klaget over sterke smerter i beina, og hun ble senere den kvelden innlagt på Mt. Carmel Mercy Hospital. Neste dag, den 22. februar ble hun erklært død som følge av blodpropp, på samme dato som hun åtte år tidligere hadde sluttet i The Supremes. Hennes død blir beskrevet som en av rockens største tragedier. Florence Ballard Chapman ligger begravet på Detroit Memorial Park Cemetery. Senere. Barna Michelle, Nicole og Lisa går i dag alle tre på trygd som deres mor. Da Ballard døde i 1976, opprett Diana Ross en konto til hver av jentene med 10 000 dollar, som var borte da jentene fylte 18. Peter Benjaminson lanserte i april 2008 en biografi basert på intervjuet med Ballard, "The Lost Supreme: The Life of Dreamgirl Florence Ballard". Søsteren Maxine Ballard har også utgitt bok om Florences liv. I 1988 ble The Supremes, og dermed Ballard, innvotert i Rockens æresgalleri. 2008 NBA-draftet. 2008 NBA-draftet var NBAs årlige draftbegivenhet i 2008 som fant sted i Madison Square Garden i New York den 26. juni. Valgene. Draftet ble delt opp i to runder der de 30 NBA-lagene i prinsippet skulle velge spiller etter tur, men noen av klubbene har byttet rettighetene til disse trekkene mot spillere eller penger tidligere i sesongen slik at andre klubber trekker deres trekk til sitt eget lag. Oklahoma City Thunder draftet spillere under navnet «Seattle SuperSonics», men skiftet navn like etter. Løveid sluse. Innseiling til Løveid på vei opp - 2004. Løveid sluseanlegg er det øverste sluseanlegget i Norsjø-Skienkanalen, som er den nederste og eldste av de to kanalene som utgjør Telemarkskanalen. Den forbinder Meierelva, som er et sideløp til Farelva, og Norsjø. Sluseanlegget har tre kammer, med en løftehøyde på 10,3 meter opp til Norsjøs 15,3 moh. Sluseanlegget ligger ved Skotfoss i Skien. Skien-Norsjøkanalen ble bygget i perioden 1854 -61. Hans Jørgen Christian Aall (amtmann i Bratsberg 1846-77) fremmet saken om anlegg av Norsjø-Skienskanalen for Stortinget. Han kan dermed kalles "Norsjø-Skienkanalens far", selv om fadderne var mange. SuperTed. SuperTed er en walisisk animert tv-serie om en teddybjørn med magiske superkrefter. Serien ble første gang sendt i årene 1982–1986 og består av i alt 36 episoder. I Norge ble serien sendt på NRKs Frokost-TV. Handling. På en leketøysfabrikk blir en liten teddybjørn med en fabrikasjonsfeil kastet inn på et mørkt lagerrom. Der blir han funnet av Prikken, et prikkete vesen fra verdensrommet. Prikken gir teddybjørnen liv med hjelp av kosmisk støv, og tar han så med seg til en fortryllet sky. Der gir Moder Natur lekebjørnen fantastiske krefter, og han blir til SuperTed. SuperTed bruker sine superkrefter til å bekjempe ondskap, og hovedfiendene hans er den slemme cowboyen Tex, og hans to hjelpere: den tykke og klønete Bolla, og det svært lettskremte skjelletet Beinet. Norsk versjon. Serien er oversatt til norsk av Morten Lange, og de norske stemmene er ved Sverre Anker Ousdal, Arne Lindtner Næss, Finn Schau, Per Lillo-Stenberg, Kari Gjærum, Mari Bjørgan og Trond Brænne som fortelleren. Mange av episodene med norsk tale er gitt ut på DVD. HTC Hero. HTC Hero er den tredje mobiltelefonen som blir lansert av HTC innen Android-plattformen. HTC kaller Andriodmodellene sine A-serien, der HTC Magic og HTC Dream var de to første. Hero er den første modellen i A-serien med 3,5 mm kontakt for lyd og multitouch skjerm og brukergrensesnittet HTC Sense. Telefonen ble annonsert 24. juni 2009 i London, og lansert i juli 2009. Telefonen ble etterfulgt av HTC Legend. Eksterne lenker. Hero De kalte oss helter. "De kalte oss helter" (originaltittel: "Casualties of War") er et amerikansk krigsdrama fra 1989 regissert av Brian De Palma, med Michael J. Fox og Sean Penn i hovedrollene. Manus er ved David Rabe og er basert på en virkelig hendelse fra 1966. Filmens hovedkilde var en artikkel fra 1969 i "The New Yorker" skrevet av Daniel Lang. "De kalte oss helter" ble godt mottatt av filmkritikerne, men ble ingen publikumssuksess i USA. Handling. Max Eriksson (Michael J. Fox) er en ung soldat som forsøker å forhindre at fem andre amerikanske soldater med sersjanten i spissen (Sean Penn), bortfører og voldtar en ung landsbypike under Vietnamkrigen. Sersjanten, som står i spissen for den grusomme udåden, er en mektig og karismatisk ung mann som skyves over grensen til barbarisme på grunn av de redselsfulle og brutale kampene. Eriksson blir etterhvert tvunget til å ta parti alene mot sine medsoldater og bataljonssjefen, som forsøker å dysse ned saken. Filmens essens kan beskrives som en ung manns søken etter sunn dømmekraft og rettferdighet midt i krigens forferdelige kaos. Anmelderne og publikum. Filmen fikk god mottakelse av filmanmelderne og har oppnådd 85% på Rotten Tomatoes. Til tross for det ble den ingen publikumssuksess i USA og klarte heller ikke å overgå den produksjonskostnader. Den innbrakte $18,7 millioner ved amerikansker kinoer og havnet på en 58-plass over de mest innbringende filmene i USA for 1989. Priser og nominasjoner. Filmen ble i 1990 tildelt en pris av Political Film Society. Det kan også nevnes at den ble nominert til en Golden Globe for musikken og en Golden Reel Award ved Motion Picture Sound Editors (også for musikken). I Norge. "Dagbladets" anmelder gav filmen terningkast fem. På slutten av 2001 vurderte CINERAMA DVD-utgivelsen og endte opp på terningkast fire. Anmelderen skrev følgende sluttkommentar: «Casualties Of War er ingen film du blir glad til sinns av. Historien er skildret på en meget god og realistisk måte, og Michael J. Fox briljerer som soldat omgitt av en hard virkelighet. Det er en film til ettertanke, og det er en film som enhver burde få med seg». DVD arkivet vurderte filmen i 2006 og endte opp på 6 av 10 oppnåelige stjerner. Anmelderen (Thomas Smith) mente at historien den forteller både flott og viktig, og at skuespillerne er glimrende. Men han mente også at filmen feilet på det punkt der den forsøker å spille filosoferende og at den der ble noe ufrivillig komisk og «i overkant melodramatisk og pompøs». Anmelderen konkluderte på følgende måte: «En god antikrigsfilm som kunne vært langt bedre med mer realistisk dialog og mer passende musikk». Liste over engelskspråklige skuespillere. "Dette er en liste over engelskspråklige skuespillere". Rosamund Clifford. Rosamund Clifford (født før 1150 – død ca 1176), stundom kalt for «The Fair Rosamund» ("Den Vakre Rosamund") eller «Rose of the World» ("Verdens Rose"), var berømt for hennes skjønnhet og som elskerinnen til kong Henrik II av England. Hun ble videre kjent i engelsk folkeminne. Rosamund var datteren til lord Walter de Clifford, en walisiske grenseherre (engelsk "Welsh Marches"; walisisk "Y Mers"), og hans hustru Margaret Isobel de Tosny. Walter var opprinnelig kjent under det normanniske navnet Walter Fitz Richard («sønn av Richard»), men hans navn ble gradvis endret til hans posisjon, først "steward", deretter som "lord". Dette var festningen Clifford Castle ved elven Wye. Rosamund hadde to søstre, Amice og Lucy. Amice giftet seg med Osbern fitz Hugh av Richard's Castle og Lucy til Hugh de Say av Stokesay. Hun hadde også tre brødre; Walter II de Clifford, Richard og Gilbert. Rosamund møtte antagelig kongen første gang da han passerte Clifford Castle i 1163 i løpet av hans hærtokt i Wales mot Rhys ap Gruffydd. Hadde hun noen barn? Historikerne er delt over spørsmålet om Rosamunds forhold til kongen produserte barn eller ikke. Spørsmålet er komplisert ved vanskeligheten over å skille fakta i Rosamunds liv fra den mengde av legender og myter som omgir det. Mange historikere har konkludert med at Rosamund antagelig født et enkelt barn med kongen, men det kan ikke identifiseres eller spesifisere en fødselsdato for det. En del moderne forfattere, blant annet Alison Weir, er av det mening at Rosamund ikke fikk noen barn, men om dette betyr at hun aldri hadde en fødsel eller kun at ingen barn overlevde barndommen er fortsatt uklart. Legendene har knyttet to av kong Henriks illegitime sønner til Rosamund: Geoffrey Plantagenet (1151–1212), erkebiskop av York, og William Longespée (ca 1180–1226), jarl av Salisbury. Hennes moderskap for disse to ble først påstått århundrer senere. Ingen av dem var hennes sønner. Henrik og Rosamund møttes rundt 1163, og deres forhold varte fram til 1176. Geoffrey og Rosamund ville derfor være på omtrent samme alder. I tillegg er Geoffrey direkte attestert til en ellers ukjent kvinne ved navn Ykenai, sannsynligvis en annen elskerinne av kongen. Moren til William Longespée er derimot en gåte i mange år, men sannheten ble avdekket da et dokument som ble utstedt av ham ble funnet. Det inneholdt en referanse til «Comitissa Ida, mater mea» ("grevinne Ida, min mor"). Hun var Ida de Toeny, grevinne av Norfolk. Lite er kjent om Rosamund, men hun er diskutert i flere bøker om Eleanor av Aquitaine, Henriks dronning. Legendene om hennes liv er mange, men svært få solide fakta er tilgjengelige. Fortellingen om at hun ble forgiftet av en sjalu Eleanora er helt sikkert ikke sann, og det samme er fortellingen om at Henrik bygde en jakthytte for henne i Woodstock og omga den med en hage som var en labyrint («Rosamund's Bower», Rosamunds løvhytte, ble revet da Blenheim Palace ble bygget i nærheten. I Den franske krønike i London er hun, merkelig nok, beskrevet som brent til døde av Henriks hustru. I løpet av elisabethansk tid ble fortellinger om at Rosamund var blitt myrdet av Eleanora av Aquitaine populære, men "Ballad of Fair Rosamund" av Thomas Delaney og "The Complaint of Rosamund" av Samuel Daniel (1592) er ren fiksjon. Det er antatt at hun kom inn i kong Henriks liv på den tid da dronning Eleanora var gravid med sitt siste barn, Johan, som ble født den 24. desember 1166 i Oxford. Faktisk er Eleanora kjent for å ha født Johan ved Beaumont Palace heller enn Woodstock: grunn for at Johan ble født ved Beaumont Palace var at selv om det var planlagt at det skulle skje ved Woodstock, nektet hun etter å ha funnet Rosamund der. Autoritetene har ulike meninger om Rosamund ble værende avsondret i Woodstock mens Henrik dro fram og tilbake mellom England og hans kontinentale besittelser, eller om hun reiste sammen med ham som en del av hans husholdning. Om det siste var tilfellet kan de to ikke tilbrakt mer enn en fjerdedel av tiden sammen av tidsrommet 1166 og 1176. Som historikeren Marion Meade har sagt det: «Til tross for all hennes påfølgende berømmelse, Rosamund må ha vært en av de mest neglisjerte konkubiner i historien». Historikerne synes å være enige om at Rosamund var det motsatte av Eleanoras personlighet, og at Henrik og Rosamund synes å ha delt en dyp kjærlighet. Rosamund har ofte blitt knyttet til landsbyen Frampton on Severn i Gloucestershire, en av hennes fars besittelser. Walter begunstiget møllen ved Frampton til klosteret Godstow Abbey til gode for sjelene til datteren Rosamund og hustruen Margaret. Landsbyens gressbane i Frampton ble kjent som Rosamund's Green ved 1600-tallet. Død og ettermæle. Henriks utenomekteskapelige forhold ble offentlig kjent i 1174 og det ble avsluttet ved at Rosamund trakk seg tilbake til nonneklosteret ved Godstow i nærheten av Oxford i 1176, kort tid før hun øde. Hennes død ble husket i Hereford Cathedral den 6. juli, for øvrige den samme dagen som kongen blir minnet. Henrik og Clifford-familien betalte for hennes grav ved Godstow i koret i klosterkirken og for begavelse som ville sikre at nonnene vil ta vare på hennes grav. Den ble populær lokal helligdom fram til 1191, to år etter Henriks død. Hugh av Lincoln, biskop av Lincoln, besøkte Godstow og oppdaget Rosamunds grav rett foran høyalteret. Graven var dekket med blomster og lys, noe som viste at lokalbefolkningen fortsatt ba her. Biskopen kalte Rosamund for en skjøge og beordret at hennes levninger skulle bli fjernet fra kirken og gravlagt utenfor sammen med de øvrige. Han skal ha sagt at «den kristne religion kan ikke vokse inn i forakt, og at andre kvinner, advart av hennes eksempel, kan avholde seg fra utillatelig og utenomekteskapelig samkvem». Hennes grav ble flyttet til gravlunden av nonnenes kapittelhus hvor det fortsatt ble besøkt inntil det ble ødelagt under oppløsningen av Englands klostre som kong Henrik VIII av England beordret. Levningene av nonneklosteret Godstow står fortsatt og kan bli besøkt. Den franske forfatteren Guillaume Apollinaire benyttet seg av Rosamund som en sentrale figur i sitt dikt «Rosemonde», tatt fra hans samling "Alcools" fra 1913. Lowell George. Paul Barrere og Lowell George under en konsert med Little Feat. Lowell George (født 13. april 1945, død 29. juni 1979) var en amerikansk musiker og sanger i rockebandet Little Feat. Han var også flerinstrumentalist, produsent og framfører i tradisjonen sanger-låtskriver. Tidlig år. Lowell George var født i Hollywood, California som sønn av Willard H. George, en pelsbereder som avlet chinchillaer (haremus) og leverte pels til filmstudioer. Georges første instrument var munnspill. I en alder av seks år opptrådte han på Ted Mack's Original Amateur Hour hvor han framførte en duett med sin eldre bror Hampton. På Hollywood High School begynte han spille fløyte i skolens orkester, og da han var elleve år gammel begynte han å lære seg gitar samtidig som han fortsatte å spille munnspill. Senere lærte han seg saksofon og det den gang sjeldne instrumentet sitar. Han spilte gitar sammen med en skolekamerat og framtidige bandmedlem, Paul Barrere. Tidlige år. Georges første band, The Factory, ble etablert i 1965. Blant medlemmene var framtidige trommeslager i Little Feat, Richie Hayward, (som erstattet Dallas Taylor i september 1966), og Martin Kibbee (også kjent som Fred Martin) som senere skrev flere av Little Feats sanger med George, blant annet «Dixie Chicken» og «Rock & Roll Doctor». Frank Zappa produserte to sanger for gruppa. The Factory hadde en opptreden på situasjonskomedien F Troop på 1960-tallet som «The Bed Bugs». Etter at gruppa ble oppløst ble George for en kort periode medlem av gruppa The Standells. Deretter fulgte noen få måneder i slutten av 1968 og begynnelsen av 1969 hvor George var medlem av Zappas band, Mothers of Invention, og kan bli hørt på albumet "Weasels Ripped My Flesh", og han spilte gitar og sang på flere spor av den første plata av Zappas "You Can't Do That on Stage Anymore, Volume 5", inkludert en versjon av «Here Lies Love», med George Lowell som førstesanger. George ble også med Peter Tork i hans første gruppe etter The Monkees, Release. Little Feat. Etter å ha forlatt Mothers of Invention inviterte George sine gamle musikere til å opprette en nytt band som de ga navnet Little Feat (= "Små føtter"). George spilte vanligvis, skjønt ikke alltid, førstegitar sammen med Barrere og fokuserte som en slidegitarist. Ry Cooder spilte slide på den opprinnelige innspillingen, skjønt George innspilte på nytt deler av dette materialet. Mark Brend har skrevet at det var Georges «bruk av kompresjon som definerte hans lyd og ga ham midlene til å spille sine vidstrakte melodiske linjer». Utenfor gruppa spilte George gitar på John Cales album "Paris 1919" (1973), Harry Nilssons album "Son of Schmilsson" (Take 54) og på The Meters' «Just Kissed My Baby» i 1974. Sistnevnte er han ikke kreditert, men er blitt verifisert av Leo Nocentelli. På 1970-tallet utga Little Feat en rekke studioalbum: "Little Feat", "Sailin' Shoes", "Dixie Chicken", "Feats Don't Fail Me Now", "The Last Record Album", og "Time Loves A Hero". Gruppas konsertalbum fra 1978, "Waiting for Columbus", ble deres mestselgende album. Payne og Barrere forlot gruppa i 1979. Lowell George var musikkprodusent for andre, og produserte Grateful Deads album "Shakedown Street" (1978), foruten også Little Feats egne album, Valerie Carters album fra 1977, "Just A Stone's Throw Away", og sitt eget soloalbum fra 1979, "Thanks, I'll Eat it Here". Død. Den 15. juni [1979] begynte George å turnere for å støtte utgivelsen av sitt soloalbum. Han ble syk i sitt hotellrom i Arlington County og døde den 29. juni 1979. En obduksjon viste at han døde av hjertesvikt]. Han ble kremert i Washington, DC den 2. august. Hans aske ble fløytet tilbake til Los Angeles hvor den ble spredt utover Stillehavet fra hans fiskebåt. Han etterlot seg datteren Inara George som også er musiker, og en sønn. Hyllester posthum. En veldedighetskonsert for Lowell Georges familie ble holdt kort tid etter hans død i The Forum i Los Angeles den 4. august 1979 hvor Little Feat, Jackson Browne, Linda Ronstadt, Bonnie Raitt, Nicolette Larson, og andre musiker opptrådte. Sangen «Ride Like The Wind» på den selvtitulerte albumet fra 1979 av Christopher Cross var dedikert til Lowell George. Jackson Browne minnes George i sin sang fra 1980, «Of Missing Persons», skrevet om George og adressert til hans datter Inara George. Walter Janka. Walter Janka (født 29. april 1914 i Chemnitz; død 17. mars 1994 i Kleinmachnow) var en tysk forlegger. Mellomkrigstiden og den annen verdenskrig. I 1936 deltok han i Thälmann-bataljonen i De internasjonale brigadene i den spanske borgerkrig. Her ble han kaptein i 1937, og deretter major i Karl-Marx-divisjonen, og slik den yngste majoren i folkearmeen. Han ble alvorlig skadet under slaget ved Ebro. Etter at Nasjonalist-Spania seiret i borgerkrigen, flyktet han til Frankrike hvor han satt internert fram til 1941. I november 1941 Da flyktet han via Casablanca til Mexico. Her startet han sammen med Paul Merker og Alexander Abusch organisasjonen "Freies Deutschland". Her ledet han forlaget El Libro Libre («Den frie boken») fra forlaget ble stiftet i 1942. Også den tyske forfatteren Anna Seghers var med her. Fra 1946 var Janka leder av KPD-gruppen i Mexico. I DDR. Etter den annen verdenskrig drog han i april 1947 tilbake til Tyskland. Det samme året giftet han seg med oversetteren Charlotte (Lotte) Scholz. De to fikk to barn, André, født 1948 og Yvonne, født 1950. Etter kort fartstid i ledelsen av det nydannede SED ble Janka i juli 1948 med i ledelsen av DEFA og var fra 6. oktober 1948 direktør der. Han ble allerede i 1949 avløst. I februar 1950 ble han stedfortredende økonomisk ansvarlig for Aufbau Forlag i Berlin. Fra 1953 var han leder for det samme forlaget. Janka planla en filmatisering av Thomas Manns roman Buddenbrooks i et samarbeid mellom DEFA og vesttyske filmprodusenter. En annen ide han hadde var å lage en DEFA-film med Charlie Chaplin. For å diskutere dette traff han Chaplin 18. mai 1954 i Vevey. Arrestasjon. 6. desember 1956 ble Walter Janka beskyldt for kontrarevolusjonær sammensvergelse og satt i varetekt i Berlin-Hohenschönhausen. Etter et halvt år ble Janka dømt til fem års tukthus for å være «bakmann og deltaker i en kontrarevolusjonær gruppe». Filmåret 1969. Filmåret 1969 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1969. Norsk misjon blant hjemløse. Norsk misjon blant hjemløse var en norsk misjonsorganisasjon. Den ble opprettet i 1897, og ble av Kirkedepartementet ilagt arbeidet med romanifolket. Misjonen fikk navnet Norsk misjon blant hjemløse i 1935. Utover 1900-tallet fungerte misjonen mer og mer som statens «taterdirektorat» inntil den ble avviklet i 1989. Misjonen drev blant annet barnehjem (hvor den omplasserte reisende-barn), arbeidet for å bosette reisende, samt å kristne folkegruppen. Interneringen og atskillelsen av taterbarn fra foreldre var et overgrep mot barna det rammet, og i 1998 uttrykte Regjeringen en uforbeholden unnskyldning overfor de rammede. Liste over ordførere i Inderøy. Liste over ordførere i Inderøy i Nord-Trøndelag. Den 1. januar 1962 ble Inderøy, Røra og Sandvollan kommuner slått sammen til dagens Inderøy kommune. Inderøy Super Bowl XXVII. Super Bowl XXVII var den 27. utgaven av Super Bowl, finalen i den amerikanske amerikansk fotball-ligaen NFL. Kampen ble spilt 31. januar 1993 på Rose Bowl i Pasadena og stod mellom vinnerene av de to avdelingene AFC og NFC, henholdsvis Buffalo Bills og Dallas Cowboys. Nasjonalsangen ble framført av Garth Brooks og i pausen underholdt blant andre Michael Jackson. Theobald II, greve av Champagne. Theobald av Blois, også kalt for «den store» (fransk "Thibaut de Blois", født 1090 – død 1151), greve av Blois og av Chartres som Theobald IV fra 1102, og var greve av Champagne og av Brie som Theobald II fra 1125. Blant hans besittelser var Auxerre, Maligny, Ervy, Troyes, og Châteauvillain som len for hertug Eudes II av Burgund. Han var sønn av Stefan II av Blois og Adela av Normandie, og eldre bror av kong Stefan av England. Selv om han var andre sønn ble Theobald utpekt som etterfølger framfor sin eldre bror Vilhelm. Flere historikere har beskrevet Vilhelm som mangelfull mentalt sett, men det har aldri blitt bekreftet. Det sagt, vi vet at hans mor fant ham uregjerlig og uegnet for en rekke plikter. Han ble gitt landområder i Sulley og giftet bort til en frue ved hans mors hoff. Hans temperament ga ham tidlig problemer, selv i ung alder. I våre dager ville han kanskje ha vært karakterisert som en ansvarsløs ungdomsopprører. Han angrep eller fornærmet biskopen i Chartres femten år gammel og fikk således sin mor til å tenke seg om to ganger før hun forfremmet ham. Theobald hadde ingen slike problemer. Tvert imot fulgte han moren på rundreiser i deres rike ved hundretalls anledninger og etter at hun trakk seg tilbake til Marcigney i 1125 administrerte han familiens eiendommer med stor dyktighet. Adela døde i hennes elskede kloster i 1136, året etter at hennes yngre sønn Stefan ble kronet til konge av England. Kong Ludvig VII av Frankrike ble involvert i en krig med Theobald da han aksepterte at grev Raoul I av Vermandois, og seneschal av Frankrike, skille seg og forviste sin hustru Eléonore av Blois, som var Theobalds søster. Isteden giftet Raoul I seg med Petronilla av Aquitaine, søster av Frankrikes dronning Eleanora av Aquitaine. Krigen som varte i to år (1142–1144) ble preget av at Champagne ble okkupert og herjet av den kongelige hær og ikke minst at byen Vitry ble okkupert. Mange mennesker ble drept da kirken ble brent ned med menigheten innenfor. Fransklæreren Pierre Abélard som ble berømt for hans kjærlighetsaffære med sin student Héloïse søkte tilflukt i Champagne under Theobald IIs regime. Han døde i ved Cluny-klosteret i Burgund, et kloster som hadde blitt støttet av Theobald IIs familie i mange år. I 1123 giftet Theobald II seg med Matilda av Kärnten, datter av Engelbert, hertug av Kärnten. Hereiene tusenårssted. Hereiene tusenårssted er et natur-/fjellområde mellom Svåsand og Herand i Jondal kommune. Naturen her er svært særegen og er tilrettelagt med stoppested og bord og benker. Folkerepublikken Mongolia. Folkerepublikken Mongolia (mongolsk: Бүгд Найрамдах Монгол Ард Улс) var en kommuniststat i Øst- og Sentral-Asia som eksisterte mellom 1924 og 1992. Landet ble kontrollert av Det mongolske folkets revolusjonære parti (MFRP) og forble en nær alliert av Sovjetunionen gjennom hele sin eksistens. Folkerepublikken Mongolia omfattet det området som nå kontrolleres av Mongolia, men Mongolia er i dag en parlamentarisk republikk. Tarator. Tarator (bulgarsk: "таратор", makedonsk: "таратор", "таратур" eller "тартор" og albansk: "taratorë") er en kald salatsuppe. Suppen er vanlig sommermat i mange balkanske kjøkken, blant annet i Bulgaria. Suppen er typisk lagd av yogurt, agurk, hvitløk, dill, matolje, og vann. Kjøltjern (Aurskog-Høland, Søndre Mangen). Kjøltjern (eller Kjøltjenn) er et vann på Søndre Mangen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. HTC Magic. HTC Magic (kjent som T-Mobile myTouch 3G i USA) er en smartphone produsert av HTC. Den var den andre mobiltelefonen fra HTC som bruker Googles operativsystem Android, den første var HTC Dream. Den ble lansert av Vodafone 17. februar 2009, ved Mobile World Congress i Barcelona, og kom i salg i Spania 27. april. I Norge kom den i salg i juni. Kjøltjern (Aurskog-Høland, Nordre Mangen). Kjøltjern (eller Kjøltjenn) er to vann på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Mangenfjellet Turlag har satt opp turhytte ved Store Kjøltjern. Førsund. Førsund er en gård i Bjordal som ligger i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Stedsnavnet er sammensatt av to ord: Før (som kommer av ordet fe) og sund. 213 personer har Førsund som etternavn i Norge. Settetjern. Settetjern (eller Settetjenn) er et vann på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Engevik. Engevik er en gård i Solund kommune i Sogn og Fjordane. 341 personer har Engevik som etternavn i Norge. Utgravlitjern. Utgravlitjern (eller Utgravlitjenn) er et vann ved Sootveien på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. HTC S710. HTC S710 (også kjent som HTC Vox) er en mobiltelefon (smartphone) produsert av HTC. Den ble lansert i 2007. Dette var HTCs første mobiltelefon med operativsystemet Windows Mobile 6. Norsk Stanseindustri. Norsk Stanseindustri AS – NSI er en av Norges store produsenter innen tynnplatebearbeiding og plateprodukter. NSI ble etablert i 1990 men har røtter tilbake til 1937 (opprinnelig etablert som "Eckmann Stanse og Metallvarefabrikk" med tilhold i Oslo). Eier og daglig leder er Morten Eckmann (født 17. desember 1954) – yngste sønn etter Georg Karsten Eckmann. NSI holdt til i leide lokaler på Skårer i Lørenskog fram til januar 2007 – da det ble kjøpt og opprustet egne lokaler i Industriveien 28 på Skedsmokorset (mellom Oslo og Oslo Lufthavn Gardermoen). NSI har en egen utviklings- og konstruksjonsavdeling med ingeniører og utviklere som innehar bred og allsidig erfaring og kompetanse innen de fleste områder – og egen designavdeling med produkt- og industridesignere. Bedriften bruker de mest moderne tegne- og konstruksjonsverktøy som f.eks. SolidWorks – og produserer også egne prototyper. Norsk Stanseindustri AS – NSI har blitt kåret som Gaselle-bedrift av Dagens Næringsliv og Dun & Bradstreet Norge for 2007 og 2008. Filmåret 1970. Filmåret 1970 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1970. Academy Awards, Oscar: (i utvalg). "Se her for komplett liste" Vårøy. Vårøy er den største øya i øygruppen Våre i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Den ligger 5 km sørøst for Spangereid. Det er hyttebebyggelse på den midtre delen av øya. Jóhanna Sigurðardóttirs første regjering. Jóhanna Sigurðardóttirs første regjering var Jóhanna Sigurðardóttir sin første regjering som statsminister på Island. Den satt fra februar til mai 2009. Geir H. Haarde, som var statsminister før Jóhanna Sigurðardóttir, leverte regjeringens avskjedssøknad til Islands president Ólafur Ragnar Grímsson, 26. januar 2009 etter protestene og opptøyene som fulgte den økonomiske krisen som har rammet Island i forbindelse med finanskrisen. Presidenten ba den avtroppende regjeringen om å bli sittende inntil ny regjering var på plass. Den nye regjeringen ble formelt utnevnt 1. februar, med Jóhanna Sigurðardóttir som statsminister, og var en koalisjon mellom det sosialistiske Vinstrihreyfingin – grænt framboð og Samfylkingin. To ministre ledet to departementer, mens to ministre var partiuavhengige. Regjeringen satt fram til Alltingsvalget 2009, der Jóhanna Sigurðardóttir ble gjenvalgt som statsminister, og de fleste fra Jóhanna Sigurðardóttirs første regjering ble også gjenvalgt. Våre. Våre er en øygruppe utenfor Spangereid i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Øygruppen består av ca. 13 øyer og en rekke mindre holmer og skjær. De største øyene er Vårøy og Udvåre. Udvåre. Udvåre er den ytterste øyen i øygruppen Våre utenfor Spangereid i Lindesnes kommune. Ytterst på Vårøy står Vårøy fyrlykt. EZ Systems. eZ Systems er et programvarefirma innen CMS. Konseptet bygger på åpen kildekode, og firmaet har vunnet en rekke priser for sitt programvaresystem for nettpublisering. Firmaet har hovedkvarter på Klosterøya i Skien, og kontorer i Danmark, Ukraina, Frankrike, Belgia og USA. Stine Kufaas. Stine Kufaas (født i 7. april 1986) er en norsk friidrettsutøver som spesialiserer seg på høydehopp. Bakgrunn. Kufaas er oppvokst Buvika i Skaun kommune i Sør-Trøndelag og har tidligere vært med i Trondheim Friidrett. Hun studerer på politihøgskolen i Oslo. Karriere. Hun representerer i dag IL i BUL, og trenes av tidligere verdensmester Hanne Haugland. I forbindelse med EM for landslag på Fana stadion i Bergen den 21. juni 2009 vant hun med 1,91 meter i høyde. Resultatet var ny personlig rekord med fire centimeter og over kvalifiseringskravet til VM i Berlin i august 2009. Kufaas er den tredje beste høydehopperen i Norge gjennom tidene bak sin trener Hanne Haugland og Anne Gerd Eieland. Sesongen 2010 hoppet hun 1.93 under et stevne i Lillehammer (ny personlig rekord) og kvalifiserte seg til EM i Barcelona. Kufaas satt i 2009 norsk rekord for høyde uten tilløp med 1,53 m. Rostad. Rostad er en gård i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Rostad nevnes første gang i manntallet for ekstraskatten i 1520. Gården var i Rostad-familiens eie fra slutten av 1600-tallet. Da odelsgutten på gården heller kjøpte seg en gård i Verdal på 1800-tallet, fikk Massi Rostad odelsretten. Hun og hennes mann, Jørgen Richter, overtok gården, og fikk sønnen Ole Richter. Jørgen Richter døde i 1880, og Ole Richter i 1884. Gården ble videre kjøpt av det som senere ble hetende Norsk misjon blant hjemløse. I dag eies gården av Stiftelsen Rostad, en del av Kirkens Sosialtjeneste, som driver Rostad Ungdomsheim. Ungdomsheimen er en barnevernsintitusjon for barn og unge i alderen 9–18 år med store omsorgsbehov. I dag er gården totalt på ca. 1 000 mål, men var opprinnelig en god del større. Bionor Immuno. Bionor Immuno er et bioteknologiselskap som utvikler vaksiner som stimulerer immunforsvaret. Selskapet har hovedkontor på Klosterøya i Skien. DIPS. DIPS (Distribuert Informasjons og Pasientdatasystem i Sykehus) er navnet på både firmaet DIPS ASA og programvaren DIPS. Utviklingen av programvaren DIPS ble startet av Tor Arne Viksjø ved IT-avdelingen på i 1987. Det ble senere etablert et utviklingssamarbeid med andre interesserte sykehus som også tok i bruk programvaren. DIPS ASA ble etablert som et frittstående aksjeselskap i 1997. DIPS ASA er den største leverandøren av eHelse systemer for helsevesenet i Norge. Programvaren omfatter blant annet elektronisk pasientjournal (EPJ), pasientadministrative systemer (PAS) samt ulike løsninger for samhandling mellom aktørene i helsevesenet. DIPS ASA har konsern- og rammeavtaler med Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF samt en rekke private sykehus. Programvaren DIPS brukes i dag ved mer enn 35 norske sykehus. I tillegg benyttes DIPS Multimedia ved Odense Universitetshospital i Danmark og Länssykehuset Ryhov i Sverige. Selskapets hovedkontor ligger i Bodø, og det har også avdelinger i Oslo, Trondheim og Tromsø. Det eies av ansatte med 62 %, og de øvrige aksjene eies av Nordland Fylkeskommune, Vest-Agder Fylkeskommune og Diakonhjemmet sykehus AS. DIPS ASA har blitt tildelt følgende utmerkelser og priser Filmåret 1971. Filmåret 1971 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1971. Academy Awards, Oscar: (i utvalg). "Se her for komplett liste" Norgesmøllene. Norgesmøllene er en næringsmiddelbedrift som driver innenfor melbaserte produkter. Bedriften har hovedkontor på Midtun i Bergen. I tillegg er produksjonsanlegg i Vaksdal, Skien, Buvika, Stavanger og OPUS Ingredients AS i Godvik utenfor Bergen. FA-cupen 1951/52. FA-cupen 1951/52 var den 71. sesongen av den engelske FA-cupen. Newcastle United slo Arsenal 1–0 i finalen. FA-cupen 1952/53. FA-cupen 1952/53 var den 72. sesongen av den engelske FA-cupen. Blackpool vant 4–3 over Bolton Wanderers i finalen. Finalen er kjent som "«Matthews Final»", etter Stanley Matthews' spill den siste halve timen av kampen, da det stod 3–1 til Bolton. Matthews scora ikke selv i kampen, men bidro til at Blackpool snudde kampen og vant 4–3. 1960 NBA-draftet. 1960 NBA-draftet var NBAs årlige draftbegivenhet i 1960. Draftet var delt inn i tre runder der totalt 24 spillere ble valgt. Valgene. De fremtidige medlemmene av Basketball Hall of Fame ble valgt i første runde, disse var Oscar Robertson, Jerry West og Lenny Wilkens. Los Angeles Lakers draftet spillere under navnet «Minneapolis Lakers», men skiftet navn like etter. Første runde. a>, mannen i dagens NBA-logo, ble trukket opp som den andre spilleren i draftet. Kengururotter. Kengururotter er noen amerikanske gnagere som har lange bakben og beveger seg ved å hoppe. 19 arter er registrert. Størrelsen varierer fra 10 til 20 centimeter, med en hale som er like lang eller noe lengre. De veier mellom 35 og 180 gram. Abraham Larsen. Abraham Emil Larsen (født 12. mai 1880 i Spind i Vest-Agder, død 1960) var en av pionerene i den sørafrikanske hvalfangsten som ble etablert under industrialiseringen av hvalfangsten på begynnelsen av 1900-tallet. Larsen emigrerte til Sør-Afrika i 1897 og etablerte seg som byggmester og entreprenør. Sammen med fetteren Jacob J. Egeland, som var konsul i Durban, grunnla han i 1909 selskapet Union Whaling and Fishing Company Ltd. Selskapet startet fangsten i 1910 fra en landstasjon ved Bluff, nær Durban. Union Whaling var i virksomhet helt fram til 1975. Fra 1936 til 1957 deltok selskapet i den pelagiske fangsten i Sørishavet, blant annet med de flytende hvalkokeriene FLK «Uniwaleco» og FLK «Abraham Larsen». Abraham Larsen ble en svært velstående mann og investerte sin formue i blant annet i sukker- og trelastindustrien. Han ble i 1930 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og i 1950 forfremmet til kommandør. Reidar Engevik. Reidar Engevik (født 18. august 1925, død 17. april 1997) var en norsk motstandsmann, politiker og gründer. Han var utdannet maskiningeniør med tilleggsutdanning i atomfysikk ved utenlandske universitet. Fra 1958 var han ansatt som konstruksjonssjef ved atomreaktoren på Kjeller (som i dag heter Institutt for Energiteknikk). Han flyttet til Solund i 1967 og bygget Solund Skips Service AS (Stad Trading) i Sponevik i 1976. Skipsverftet drev med vedlikehold og reparasjon og var den klart største arbeidsplassen i Solund. Da verkstedet gikk konkurs første gang i 1979 trakk Engevik seg ut. Engevik var medlem av kommunestyre og formannskap i mange år, og ordfører i Solund (Kristelig Folkeparti) fra 1981-1987. Medlem av fylkestinget 1987-1991. Han var også styreleder for sentralsykehuset i Førde. Som motstandsmann under 2. verdenskrig tjenestegjorde Engevik som kurèr mellom Bergen og Solund, og deltok i farlige våpentransporter inn Sognefjorden i siste del av krigen til Milorg-styrkene i Frønningen. Yemenia Flight 626. Yemenia Flight 626 var Yemenia sin rute fra Sana'a, Yemen til Moroni, Komorene, når det havarerte omtrent klokken 02:50 lokal tid den 30. juni 2009 (23:50 UTC den 29. juni 2009) med 153 mennesker ombord. passasjerene kom fra Paris, med Yemenia flight IY749, på en Yemenia Airbus A330 som stoppet i Marseille Provence Airport i Marseille, Frankrike der noen passasjerer og mannskap gikk av. Etter å ha ankommet Sana'a International Airport i Sana'a, Yemen, gikk passasjerene ombord i en Airbus A310 for flight IY626, som skulle lande på Prince Said Ibrahim International Airport i Moroni, Komorene klokken 02:30 lokal tid den 30. juni. Flyet og mannskap. Det var 142 passasjerer og et mannskap på 11 ombord. Alle bortsett fra to personer skal ha vært fra Komorene. En flyplass-kilde hevdet at 66 av passasjerene i tillegg også var franske statsborgerere, men at mange av disse hadde doble statsborgerskap med Komorene. Mange skal ha bodd i Marseille, en fransk by med en To andre passasjerer skal ha vært europeiske. Letingen etter omkomne og flyvrak. I følge lokalt politi, har den lille øynasjonen ingen muligheter til selv å gjennomføre en redningsaksjon til sjøs. To franske militære fly og et skip begynte å lete etter flyvraket. Vraket ble etterhvert funnet utenfor kysten, nær byen Mitsamiouli. Sammen med vraket ble også flere kropper og materiale fra flyet funnet i sjøen. Kilder i flyselskapet Yemenia bekreftet etterhvert et 5 år gammelt barn var funnet i livet i sjøen. BEA sendte et etterforskningsteam, sammen med spesialister fra Airbus, for å bistå i etterforskningen av ulykken. Senter for sjeldne diagnoser. Senter for sjeldne diagnoser er et tverrfaglig, landsdekkende kompetansesenter ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, som tilbyr informasjon, rådgivning og kursvirksomhet om sjeldne diagnoser. Tjenesten er rettet mot brukere, pårørende og fagpersoner som enten har eller arbeider med sjeldne diagnoser. Alle kan ta direkte kontakt med senteret uten henvisning eller spesielle avtaler. The Fat of the Land. "The Fat of the Land" er et musikkalbum med The Prodigy, utgitt 30. juni 1997. Utgitt på selskapet XL Recordings. I Norge kom albumet inn på listen i uke 28/1997, hvor den oppnådde 1. plass i to uker. Den var på listen i tilsammen 19 uker og gikk ut uke 4/1998 med en 38. plass. Soleksem. Soleksem kalles også for solallergi eller polymorft lysutslett og kan oppstå etter mye soleksponering på tynn og sensitiv hud, spesielt på brystkasse, armer og legger. Kjennetegnes ved rød og betent hud med nupper, blemmer eller knuter i de ytre hudlagene og følges som regel av en intens kløe. Regnes ikke som det samme som solbrenthet. Tilstanden går oftest over etter noen dager uten soleksponering. Ved kløing på utslettet kan brennkopper dannes. Det er usikkkerhet rundt hva som eksakt skjer når soleksem oppstår. Soleksem ser ut til å oppstå som en allergisk reaksjon på stoffer som dannes i huden gjennom en kjemisk reaksjon når huden bestråles av UVA og UVB stråler. Det kan være flere mulige årsakssammenhenger og reaksjoner hos forskjellige personer, som faller inn under denne betegnelsen. Forebygging. Foruten å unngå soleksponering, er det ingen sikker forebygging av soleksem. Soleksem kan i noen tilfeller forebygges med solkrem som blokkerer for UVA og UVB stråler. For noen typer solkrem kan det på enkelte typer hud også se ut til at solkremen kan øke problemet. Enkelte har positive erfaringer med forebygging gjennom inntak av Kalsium og C-vitamin over en tidsperiode før soling.Forbeygging ved hjelp av å ta betakaroten i 1-2 måneder før våren/sommeren har også vist seg å ha positiv effekt. Behandling / lindring. Det finnes ingen sikker behandling av soleksem. For lindring, har enkelte hatt positive resultater med bruk av hydrokortison, antihistamin/allergitabeletter (f.eks Xyzal), lidokain eller alohe vera. America's Got Talent (sesong 1). Sesong 1 av America's Got Talent ble sendt på NBC i USA sommeren 2006. Filmåret 1972. Filmåret 1972 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1972. Academy Awards, Oscar: (i utvalg). "Se her for komplett liste" Dragoslav Šekularac. Dragoslav Šekularac (serbisk kyrillisk: Драгослав Шекуларац; født 30. november 1937 i Štip) er en serbisk fotballtrener og tidligere -spiller. Šekularac regnes som en legende i Beograd-klubben Røde Stjerne, og er en av kun fem spillere som har fått den prestisjetunge "Zvezdina zvezda"-utmerkelsen. FA-cupen 1953/54. FA-cupen 1953/54 var den 73. sesongen av den engelske FA-cupen. West Bromwich Albion slo Preston North End 3–2 i finalen. Ane (slektsprogram). Ane er et norskutviklet, norskspråklig og gratis slektsdataprogram som benyttes under Windows. Den aller første utgaven av programmet ble laget høsten 2002. Programmet kan benyttes til å lagre og vedlikeholde slektsopplysninger og tilhørende kilder, kart og bilder. Opplysningene lagres på GEDCOM-formatet og kan derfor leses/importeres av de fleste slektsprogrammer. Ane kan på samme måte lese opplysninger fra andre slektsprogrammer. Khujtnij orgil. Khujtnij orgil (mongolsk: Хүйтний оргил, "Den kalde toppen"; også kalt "vennskapstoppen") er det høyeste punktet i Mongolia og ligger i Altajfjellene helt vest i landet, på grensen til Kina. Toppen strekker seg 4 374 meter over havet og ligger under et permanent snødekke. Fjellet ligger bare 2,5 kilometer sør for trelandsgrensen mellom Russland, Mongolia og Kina. Dejan Savićević. Dejan Savićević (serbisk kyrillisk: Дејан Савићевић; født 15. september 1966 i Podgorica i Montenegro i Jugoslavia) er en tidligere jugoslavisk fotballspiller. Han var en del av «gullgenerasjon» i fotballklubben Røde Stjerne fra Beograd, og en av de største internasjonale spillere gjennom tidene i den italienske klubben AC Milan. Kallenavnet hans var «il Genio» eller Geni på norsk, og det fikk han fra de italienske jurnalister på grunn av hans geniale ballkontroll og den store visjonen på banen. For sin spilletid i Røde Stjerne og A.C. Milan regnes Savićević som en av de beste fotballspillerne gjennom tidene. Svend Foyn Bruun. Svend Foyn Bruun (født 1. desember 1883 i Tønsberg, død 31. mai 1956) var en norsk skipsreder og politiker for partiet Høyre. Bruun reiste til sjøs i 1899 og avla eksamen ved Sjøkrigsskolen i Horten 1904. Han studerte språk i Frankrike 1904–05, og språk og historie ved University of Oxford i 1905. Han tjenestegjorde i marinen under krisen i 1905, og seilte i koffardifart 1905–11, vesentlig som skipsfører. Fra 1911 til 1914 ledet han hvalfangstekspedisjoner med flytende hvalkokerier. I 1919 startet han sammen med Anton von der Lippe skipsrederfirmaet Bruun & von der Lippe i Tønsberg, et selskap som disponerte forskjellige skips- og hvalfangerselskaper. Bruun & von der Lippe startet blant annet i 1928 S og S. Bruun deltok i 1928 i etableringen av S, og i 1930 av S. Senere var han formann i direksjonen for disse selskapene. Etter andre verdenskrig skilte Bruun og von der Lippe lag. Bruun overtok Pelagos, mens von der Lippe overtok Antarctic. Bruun var medlem av Sem herredsstyre 1920–25, og medlem av formannskapet 1923–25. Han representerte Vestfold fylke på Stortinget 1925–36, der han var medlem av næringskomiteen 1925–1930, sjøfarts- og fiskerikomiteen 1931-33 og finans- og tollkomiteen 1934–36. Han var formann i Høyres fylkesorganisasjon og medlem av Høyres sentralstyre. Han hadde en rekke verv i lokale organisasjoner og bedrifter. Han ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjerneordenen og mottok en tyrkisk fortjenstmedalje. Svend Foyn Bruun var bosatt på gården Aker i Sem. Han var sønn av sel- og hvalfanger Carsten Henrik Bruun (1828–1907) og hustru Maren Sibylle Foyn (1840–1918), en niese av Svend Foyn. Vladimir Jugović. Vladimir Jugović (serbisk kyrillisk: Владимир Југовић; født 30. august 1969 i Milutovac) er en serbisk tidligere fotballspiller. Han var midtbanespiller og er blant annet kjent for å ha vunnet Europacupen for serievinnere / Champions League med både Røde Stjerne og Juventus. Poul Niclasen. Poul Niclasen (født 3. januar 1889 i Tórshavn, død 3. august 1953) var en færøysk redaktør og politiker (SB). Han var utdannet typograf, og var redaktør i "Dimmalætting" 1918–1936. Han gav ut tidsskriftet "Samvirki" i 10 nummer i 1939, og var også medredaktør av bladet "Jól í Føroyum" sammen med Mads Andreas Jacobsen 1930–1938. Niclasen var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1916–1924, 1936–1940 og 1946–1949. Han var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1929–1936, og 1936 ble han medlem av Landstinget. Niclasen var innvalgt på Landstinget frem til det ble oppløst i 1953, og døde senere samme år. Torstein Bae. Torstein Bae under NM i sjakk, Bergen 2009 Lars Torstein Bae (født 3. april 1979 i Oslo) er en norsk sjakkspiller. Bae ble i 2007 tildelt tittelen Internasjonal mester i sjakk etter at han gjennom god innsats i Politiken Cup kom over 2400 i rating. Han hadde allerede i 2002 oppfylt kravene til turneringsprestasjoner (tittelnormer) etter at han blant annet ble nummer tre i Landsturneringen NM i sjakk 2001. Bae representerte Norge i junior-VM i 1997, og deltok på det norske landslaget i sjakk-OL (VM for landslag) i 2002. Bae var president i Norges Sjakkforbund fra 2004 til 2007. Bae er medlem av Schakklubben av 1911. I januar 2009 stiftet han firmaet Sjakkhuset sammen med WIM Silje Bjerke og IM Torbjørn R. Hansen. Tidslinje over Skiens historie. Skiensdyret, reproduksjon av utskjæring fra 1000-tallet. Kart over Skien fra rundt år 1700. a>s "Norge fremstillet i billeder" (1848). Skien før brannen i 1886. Tidslinje over Skiens historie gir en oversikt over de viktigste hendelsene i Skiens historie de siste tusen åra. Kristin Michelsen. Kristin Michelsen (født 30. juli 1956 på Froðba) er en færøysk politiker (JF). Han var ansatt i Sjóvinnubankin 1973–1978, snekker 1978–1984, reservepoliti 1981–2003 og fullmektig hos sysselmannen på Suðuroy 1984–2003. Michelsen er formann i Froðbiar sóknar róðrarfelag. Han har vært borgermester i Tvøroyrar kommuna siden 1. januar 2001 og innvalgt på Lagtinget siden 2011. I 2008 ble han vraket som kandidat til Lagtinget på grunn av kjønnskvotering, og statsviter Gestur Hovgaard mente at dette bidro til partiets dårlige resultat i høyborgen Suðuroy. FA-cupen 1954/55. FA-cupen 1954/55 var den 74. sesongen av den engelske FA-cupen. Newcastle United vant 3–1 i finalen mot Manchester City. Sverre Midjord. Sverre Ingolf Midjord (født 2. april 1933 i Tvøroyri) er en tidligere færøysk kontorist og politiker (JF). Han vokste opp hos besteforeldrene sine, Julia og Poul J. Midjord. Sverre Midjord var aktiv innen både bordtennis, håndball og fotball. Han ble færøysk mester i håndball sammen med Tvøroyrar Bóltfelag i 1953. Han var senere trener i 1. divisjon 1968–1971, og klubbens formann 1970–1972. Han jobbet på posthuset i Tvøroyri 1950–1969, og jobbet fra 1969 til han nådde pensjonsalder ved Færøyenes toll- og skattekontor ("Toll- og skattastova Føroya") i Tvøroyri. Midjord var kommunestyremedlem i Tvøroyrar kommuna 1966–1984 og 1989–2008, herav borgermester 1967–1984. Midjord var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1978–1980, 1990–1994 og 2004–2008, og møtte fast for Atli Dam 1975–1978 og 1985–1988. Torbjørn Ringdal Hansen. Torbjørn Ringdal Hansen, NM på Hamar 2007 Torbjørn Ringdal Hansen (født 1. mars 1979 i Røyken) er en norsk sjakkspiller og sjakktrener. Han er kjent som den første treneren til Magnus Carlsen. Torbjørn R. Hansen ble utnevnt til Internasjonal mester i sjakk (IM) i 2008. Hansen er en av svært få spillere som har blitt norgesmester i klasse lilleputt (U13), kadett (U16) og junior (U20). Torbjørn R. Hansen er blant de fremste kandidater til å bli Norges neste stormester i sjakk. Han har to inntegninger (napp) i Stormester-tittelen: Han tok meget overraskende sitt første stormesternapp i Rilton Cup 2003/2004, og i Ishavsserien 2007-2008 endte han opp med 7 poeng på 9 runder, noe som ga et nytt stormester-napp. Hansen er nå medlem i Schakklubben av 1911, Oslo. Hansen startet i januar 2009 firmaet Sjakkhuset sammen med WIM Silje Bjerke og IM Torstein Bae. Marianne Skjulhaug. Marianne Skjulhaug (født 18. desember 1964) er sivilarkitekt MNAL og rektor ved Bergen Arkitekt Skole. Hun er utdannet ved NTH i 1990 med utvekslingsår til Bergen Arkitekt Skole i 1986 da skolen ble opprettet. Hun har tidligere arbeidet i Norconsult og Asplan Viak med byplanlegging. Hun er medlem i landsstyret i NAL. Geir Sune Tallaksen Østmoe. Geir Sune Tallaksen Østmoe (født Geir Sune Tallaksen i Kristiansand 14. mars 1985) er en norsk sjakkspiller. Han er eldre bror av sjakkspilleren Levi André Tallaksen. Barne- og juniorår. Geir Sune Tallaksen vokste opp som den eldste av tre søsken i Søgne ved Kristiansand, og ble i elleveårsalderen aktiv turneringssjakkspiller i Kristiansand Sjakklubb. Tross svært få unge treningskamerater og turneringer på Sørlandet gjorde han deretter raske fremskritt, og etablerte seg i tolvårsalderen blant Norges sterkeste spillere i sin aldersklasse. Tallaksen ble boende i Søgne, og spilte jevnlig lokale turneringer i Kristiansand SK gjennom ungdomsårene. Han sto fra 1999 imidlertid som hovedmedlem i Porsgrunn Sjakklubb, og spilte der på lag sammen med blant andre brødrene Kjetil A. Lie og Espen Lie. Tallaksen har senere sterkt fremhevet betydningen miljøet rundt det unge Porsgrunnlaget fikk for hans utvikling både sjakklig og sosialt. Med en rekke norgesmesterskap i alderen 12-16 etablerte Tallaksen seg som den sterkeste norske spilleren i 1985-årgangen. Tallaksen ble i sjakk-NM (landsturneringen) norgesmester for lilleputt i 1998 og for kadett i 2000. I Ungdoms-NM vant han klassen under 12 år i 1997, klassen under 14 år i 1999, og klassen under 16 år i 2001. Tallaksen har en rekke ganger representert Norge i nordiske ungdomsmesterskap, med en sølvmedalje fra 2002 som beste resultat. Han har også seks ganger representert Norge i EM eller VM for ungdom. Sitt sterkeste resultat der gjorde han med 18. plass i EM under 18 år 2003. Tallaksens helt fra barneårene solide og posisjonelle spillestil, illustreres av at han under EM i 2003 gikk gjennom de ni rundene mot sterk internasjonalt motstand med to seire, ett tap og seks uavgjorte partier. Lagsjakkprestasjoner. Tallaksen forble gjennom sine juniorår den klart sterkeste spilleren i sin årgang blant norske sjakkspillere. At han ikke vant individuelle norgesmesterskap i denne perioden skyldtes i stor grad at han da prioriterte tittelkvalifiserende turneringer i åpen aldersklasse. Tallaksen debuterte i NMs eliteklasse som 16-åring i 2001, og deltok deretter aldri i NMs juniorklasse. Han spilte imidlertid med svært god uttelling førstebord for Porsgrunn SKs ungdomsavdeling Brattås USK, som vant NM for juniorlag i 2002, 2003 og 2004. Tallaksen har gjennom ti år også vært en nøkkelspiller for Porsgrunn SKs eliteserielag i åpen aldersklasse. Høydepunktet der var klubbens første norgesmesterskap for lag i 2006, som ble vunnet etter en dramatisk omkamp mot Asker SK. Tallaksens uventede seier 2-0 mot stormesteren Jonathan Tisdall ble der helt avgjørende for utfallet. IM-inntegninger og omkamp om NM. Tallaksen var i en årrekke trofast deltaker i de internasjonale turneringene på Gausdal, men nådde tross flere gode forsøk aldri frem til noen inntegning i tittelen internasjonal mester der. Sin første inntegning i IM-tittelen fikk han i stedet i eliteklassen under NM i Moss 2006. Tallaksen kjempet der sensasjonelt i teten første halvdel av turneringen. Han falt noe av i andre halvdel, men sikret likevel tittelnappet da han i siste runde vant et svært komplisert og dramatisk parti mot sin lagkamerat Magne Sagafos. En ny og enda større fremgang kom under den påfølgende eliteklassen på Hamar i 2007, da Tallaksen endte på delt førsteplass sammen med lagkameraten Espen Lie. Dette resultatet medførte at Tallaksen tok sin andre IM-inntegning med klar margin, og bare var et halvt poeng unna sin første inntegning i Stormestertittelen. Tallaksen tapte på hjemmebane i Porsgrunn til slutt en svært jevnspilt omkamp om norgesmesterskapet mot Espen Lie, som vant sjette parti etter at alle de fem første hadde endt uavgjort. Tallaksen har av studiemessige og familiære årsaker vært noe mindre aktiv som turneringsspiller i perioden 2007-09, selv om han fortsatt har spilt de aller fleste eliteseriekampene for Porsgrunn. Etter å ha stått over NM 2008 gjorde Tallaksen come back i den rekordsterke eliteklassen under NM 2009, hvor han endte på niendeplass med poengsummen 5.0/9. Han har oppfylt ratingkravet på 2400 og mangler dermed en tredje og avgjørende inntegning på å fullføre sin tittel som internasjonal mester. Spillestil og kuriosa. Av spillestil har Geir Sune Tallaksen helt fra barneårene vært en posisjonell og teknisk sjakkspiller. Både i åpninger og midtspill fremstår han gjennomgående som fornuftig og solid, med en lav prosent feiltrekk. I åpningene er han en relativt forutsigbar repertoarspiller, som imidlertid har opparbeidet seg et godt kjennskap både til ideer og konkrete varianter han benytter. I midtspillet er han en ofte avventende og tålmodig allrounder, som imidlertid har betydelig evne til taktisk variantregning hvis kritiske stillinger oppstår. Sin største styrke som sjakkspiller har Tallaksen utvilsomt i sluttspillet, hvor han regnes som en av Norges største eksperter særlig på ulike tekniske stillinger. Tallaksens evne til å redde vanskelige sluttspill, er i norsk sjakk blitt enda mer legendarisk enn hans evne til å vinne like eller svakt fordelaktige sluttspill. I forlengelsen av dette har han ofte vært involvert i lange og tette kamppartier på 6-7 timer, og en tidligere trener har karakterisert ham som en maratonløper av en sjakkspiller. Tallaksens relativt jevne turneringsresultater skjuler likevel mange uventede enkeltresultater. Han har i enkeltpartier ofte klart seg godt mot høyere rangerte spillere, og har vunnet et eller flere ratede turneringspartier mot nesten alle de norske stormestrene – inkludert Magnus Carlsen og Simen Agdestein. Geir Sune Tallaksen endret sitt etternavn til Tallaksen Østmoe som følge av ekteskapsinngåelse 1. august 2008. Han representerer sjakklig fortsatt Porsgrunn SK, men har de siste årene bodd i Bergen og studert et mastergradsprogram ved NHH. Tallaksen viste seg tidlig i barneårene å ha absolutt gehør, og har ved siden av studier og sjakk også utviklet sitt musikalske talent som pianist og kirkeorganist. Han er aktiv personlig kristen, og har som totalavholdsmann inntatt en klar antirus-holdning. Gervase av Canterbury. Gervase av Canterbury ("Gervasus Dorobornensis") (ca 1141 – ca 1210) var en engelsk krønikeskribent og historiker i middelalderen. Liv. Om Gervases bror Thomas, som var som ham selv en munk ved Canterburykatedralen (Christ Church) i Canterbury, er identisk med Thomas av Maidstone, kom de begge fra en familie i Kent. Erkebiskop Thomas Becket ved Canterbury, som senere ble martyr, mottok hans religiøse profesjon den 16. februar 1163, og ordinerte ham. Gervase ble siden en av de munker som gravla Becket etter han ble drept den 29. desember 1170. I 1178 tok Gervase ned vitneforklaringene til fem munker fra Canterbury som hadde bevitnet om et spektakulært lysglimt på månen, det kan ha vært et meteoritt som traff månen og dannet Giordano Bruno-krateret. Senere hadde han en framtredende del i striden mellom munkene og erkebiskop Baldwin (1185–1191) og han var en av de munkene som ble sent for å informere erkebiskopen om at en appell var sendt til paven. I 1189 var han igjen en av utsenderne som ble sendt for å legge fram en verdslig sak for kong Rikard I av England. Selv om Gervase var en av de eldre munkene hadde han ingen framtredende posisjon, men ved denne tiden ble han gjort til sakristan (kirketjener) ettersom han i 1193 tjenestegjorde for den nye erkebiskop Hubert Walter i denne kapasitet. I 1197 hadde han neppe denne posisjon lenger da han selv nevner en «Felix» som sakristan. Resten av Gervases liv er uklart. Han drev fortsatt på med skriving i 1199 og det er svake indikasjoner i en annen krønike, "Gesta Regum", at han fortsatte å skrive fram til 1210 da en brå endring i stil og opplegger peker på en ny krønikeskribent. Hans død må derfor være antatt å ha skjedd i eller kort tid etter dette året. Gervase har stundom blitt forvekslet med andre med samme navn, mest kjent er "Gervase av Sankt Ceneri", og han er derfor beskrevet som prior (klosterforstander) i Dover av Dom Brial ("Recueil des Historiens de France", XVII, 1818), noe som er umulig av kronologiske grunner. Thomas Hardy har identifisert ham med Gervase av Chichester, men William Stubbs har gitt gode grunner til at denne teorien ikke holder, og Stubbs har også argumentert mot at han er "Gervase av Melkeley". Porøsitet. Porøsiteten til et materiale er et mål for forholdet mellom volumet av porer i materialet og totalvolumet. Vanligvis måles porøsiteten som et desimaltall mellom null og én eller som en prosentandel. For filtermaterialer brukes også en alternativ definisjon av porøsitet, som ikke er basert på volum. Poretettheten måles i måleenheten PPI, pores per linear inch eller porer per lineær tomme. Volumet av porene i et materiale betegnes som porevolumet. Ulike målemetoder kan gi opphav til ulike definisjoner av porevolumet, som igjen gir opphav til ulike definisjoner av porøsitet. Vanlig brukt matematisk symbol for porøsitet er formula_1, men også "f" og "n" er brukt. Porøse bergarter. Sedimentære bergarter vil typisk ha en porøsitet mellom 0 og 0.4. Porene vil kunne være fylt av vann eller luft, men også med gass eller olje. En "reservoarbergart" er en bergart med god porøsitet som også er permeabel. Fordeling av sedimentpartikler, konsolidering og diagense er alle faktorer som vil påvirke porøsitetsverdien i en bergart. God sortering av partikler vil gi høy porøsitet, mens i et dårlig sortert materiale vil små partikler fylle rommet mellom de større. Konsolidering vil kunne deformere sedimentpartiklene og pakke disse tettere sammen. En rekke diagentiske prosesser kan tette porevolumet, for eksempel med leirpartikler eller kalk En rekke laboratoriemetoder eksisterer for å måle porøsiteten i en bergart. Porøsiteten kan også estimeres fra brønnlogger. Nøyaktige estimat av porøsitetsfordelingen i et petroleumsreservoar er viktig for å kunne fastslå volumet av olje og gass tilstede. Norsk militærjuridisk forening. Norsk militærjuridisk forening (MILJUS) er en norsk organisasjon som har til formål å fremme studium av militær rett og krigens folkerett, forskning med sikte på harmonisering av interne rettssystemer under hensyntagen til de folkerettslige regler på området, samt å fremme rettsregler som ivaretar menneskerettigheter. Den ble stiftet 8. mars 1991. Foreningens formann er krigsadvokat Karl O. Hofseth. Foreningen er tilsluttet International Society for Military Law and the Law of War (ISMLLW), en internasjonal ideell organisasjon med sete og generalsekretariat i Brussel. Siden 1997 har ISMLLW hatt konsultativ status i FN. Den internasjonale foreningens president er generaladvokat Arne Willy Dahl fra Norge. Hans Brandtun. Hans Martin Brandtun (født 16. august 1963) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte for Brann, Rosenborg og Fyllingen. Han var med og vant cupfinalen for Brann i 1982, men tapte cupfinalen for Brann i 1987 og for Fyllingen i 1990. Han har vært styreleder og styremedlem i Brann i perioden 2003-2010. Blake Griffin. Blake Austin Griffin (født 16. mars 1989) er en amerikansk basketballspiller for NBA-klubben Los Angeles Clippers. Collegekarriere. Blake Griffin spilte for University of Oklahoma i to år før han kom til NBA. Der spilte han totalt 68 kamper disse sesongene. Griffin ga i gjennomsnitt 2,1 målgivende pasninger per kamp, stjal ballen i gjennomsnitt 1,1 ganger ganger per kamp, blokkerte i gjennomsnitt ett skudd per kamp og scoret i gjennomsnitt 18,8 poeng per kamp. Los Angeles Clippers. Blake Griffin spiller nå for basketballaget Los Angeles Clippers. Han ble trukket opp av klubben som den første spileren i første opptaksrunde i draftet i 2009, og har spilt der siden. Like før 2009-2010-sesongen skadet Griffin seg, og spilte derfor ikke en eneste kamp i seriespillet eller sluttspillet det året, derfor ble han regnet som nykommer nok en gang da 2010-2011-sesongen startet. George Eads. George Coleman Eads III (født 1. mars 1967) er en amerikansk skuespiller, best kjent for sin rolle som Nick Stokes i TV-serien '. Personlige liv. Eads ble født i Fort Worth i Texas og vokste opp i Belton, 60 miles nord for Austin, Texas sin hovedstad. Hans far er Arthur Coleman «Cappy» Eads og hans mor er Vivian Baker. Eads har en søster, Angela Eads Tekell, som er advokat i Waco i Texas. Eads' stefar, Dudley Baker, er en gynekolog. George ble uteksaminert fra Belton High School i 1985 og fra Texas Tech University i 1990 med en grad i markedsføring. Før han startet på sin skuespillerkariere arbeidet han som selger av kopimaskiner samt selger av førstehjelps- og sikkerhetsrekvisita for Cintas. Karriere. For å satse på en skuespiller karriere flyttet Eads til Los Angeles i California i en pickup som han lånte av sin stefar. Når han ankom Los Angeles kunne han bare kjøre om dagen da begge hovedlysene ikke fungerte. Han fikk sitt store gjennombrudd i såpeoperaen "Savannah". Selv om hans rollefigur døde i åpningsepisoden var han så populær at produsentene fortsatte å bruke han i tilbakeblikk og tilslutt skrev han inn i en fast rolle som den opprinnelige rollefigurens identiske tvilling. Deretter hadde Eads gjesteroller på "ER", samt at han arbeidet på fjernsynsfilmer som "Crowned and Dangerous" med Yasmine Bleeth i 1997. I 2000 ble Eads en av hovedskuespillerene i CBS-serien "CSI", hvor han spiller Las Vegas kriminalteknikkeren Nick Stokes. Parallelt med "CSI", har Eads arbeidet på noen flere fjernsynsfilmer, slik som 2003-filmen "Monte Walsh", med Isabella Rossellini og 2004-filmen "Evel Knievel", hvor han spiller Evel Knievel. Filmåret 1973. Filmåret 1973 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1973. Oscar: (i utvalg). "Se her for komplett liste" Hasheem Thabeet. Hasheem Thabeet (født Hashim Thabit Manka 16. mars 1989) er en tanzanianisk basketballspiller for NBA-klubben Oklahoma City Thunder. Collegekarriere. Haseem Thabeet spilte for University of Connecticut i tre år før han kom til NBA. Der spilte han totalt 68 kamper disse sesongene. Griffin ga i gjennomsnitt 0,5 målgivende pasninger per kamp, stjal ballen i gjennomsnitt 0,6 ganger ganger per kamp, blokkerte i gjennomsnitt 4,2 skudd per kamp og scoret i gjennomsnitt 13,6 poeng per kamp. Mamphis Grizzlies. Thabeet ble trukket opp av klubben Memphis Grizzlies som nummer to i første opptaksrunde i draftet i 2009. Den 24. februar 2011 ble han byttet bort til Houston Rockets mot Shane Battier og et drafttrekk for første runde. Oklahoma City Thunder. Thabeet signerte sommeren 2012 for Oklahoma City Thunder på free transfer. Jan Morten Tennøy. Jan Morten Tennøy (født 1. mars 1980) er en norsk fotballdommer. Han ble medlem av Nore Neset i 2003. Han startet dommerkarrieren i 1998. Han har rykket opp i divisjonene og er nå dommer i Adeccoligaen. I sesongene 2007 og 2008 var han dommer i 2. divisjon. I 2004 ble han kåret "Årets mest fremgangsrike dommer" i Hordaland fotballkrets. Dar khan manai khuvsgalt uls. "Dar khan manai khuvsgalt uls" («Vårt hellige, revolusjonære land») er Mongolias nasjonalsang. Teksten er skrevet av Tsendiin Damdinsüren, mens melodien er komponert av Bilegiin Damdinsüren. Sangen ble antatt som nasjonalsang i 1950. Den nå værende teksten er fra 1991, mens en tidligere tekst ble brukt i perioden fra 1961 til 1991. Raoul I, greve av Vermandois. Raoul I av Vermandois, også benevnt som «le Vaillant» (1085 – 14. oktober 1152), greve av Vermandois. Han var sønn av Hugo av Vermandois og Adele av Vermandois. Hans besteforeldre på farsiden var kong Henrik I av Frankrike og Anna av Kiev. Hans besteforeldre på morsiden av Herbert IV av Vermandois og Adele av Valois. Hans eneste onkel på farsiden var Filip I av Frankrike. Gjennom ham var Raoul fetter av Ludvig VI av Frankrike, og tilsvarende med Ludvig VII av Frankrike. Raoul tjente som seneschal av Frankrike under regimet til Ludvig VII. I 1137 døde hertugen av Aquitaine, og kongen besluttet at arvingen, den unge Eleanora av Aquitaine, skulle bli gift med prins Ludvig VII som ble sendt til Bordeaux med en eskorte på 500 riddere. I eskorten var de mest betydningsfulle menn, abbed Suger av Saint-Denis, Theobald II, greve av Champagne og Raoul I, greve av Vermandois. I den kommende dronningens følge var også Eleanoras søster, Petronilla av Aquitaine. Den 25. juli 1137 ble Ludvig VII og Eleanora gift. Etterhvert ble det klart at den godt gifte Raoul I hadde fått et godt øye til dronningens søster. Han besluttet å forvise sin lovmessige hustru og få giftet seg med Petronilla. Dette var problematisk. Raoul Is lovmessige hustru var Eléonore av Blois, søster av ingen ringere enn den mektige greven av Champagne, Theobald II, som ikke kunne akseptere at hans søster ble forkastet og forvist. Paven rykket ut og lyste både Raoul I og Petronilla i bann. Dronning Eleanora av Aquitaine lente seg mot sin ektemann kongen, og med hennes påtrykk aksepterte kongen at Raoul I støtte sin hustru Eléonore fra seg slik at han kunne gifte seg med dronningens søster Petronilla. Krigen mellom greven av Champagne og kongen varte i to år, 1142–1144, og endte med at den kongelige hæren okkuperte Champagne. Kong Ludvig VII var personlig deltagende i angrepet og nedbrenningen av byen Vitry. Mer enn tusen personer som hadde søkt tilflukt i en kirke døde i flammene. Forferdet og med et ønske om å få krigen avsluttet forsøkte Ludvig å få til en fred med Theobald II i bytte for en støtte om å få fjernet interdiktet på Raoul og Petronilla. Rune Ottesen. Rune Ottesen (født 7. februar 1954) er en tidligere norsk fotballspiller. Posisjonen hans på banen var midtbane. I løpet av karrieren spilte han for Vard Haugesund og Bryne. I en landskamp mot i 1977 scoret han sammen med Odd Iversen s to mål, noe som førte til seier over Sverige. Han er far til musikeren Janove Ottesen, kjent som frontfigur i Kaizers Orchestra. Kurt Hegre. Kurt Hegre (født 11. september 1957) er en av Norges mest anerkjente keepertrenere. Han er nå keepertrener for Viking. Han har tidligere vært keepertrener på Bryne Fotballklubb, U21-landslaget og hadde ansvaret for de norske damemålvaktene som tok OL-gull i 2000. Filmåret 1974. Filmåret 1974 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1974. Oscar: (i utvalg). "Se her for komplett liste" Adelaide de Maurienne. Adelaide av Savoie eller Adelaide de Maurienne (italiensk: "Adelaide di Savoia" eller "Adelasia di Moriana", fransk: "Adélaïde" eller "Adèle de Maurienne"; 1092 – 18. november 1154) var den andre dronninggemalinnen til kong Ludvig VI av Frankrike (1081–1137). Biografi. Adelaide var datter av Humbert II av Savoie og Gisela av Burgund, og niese av pave Callixtus II, som en gang besøkte henne i hennes hoff i Frankrike. Hennes far døde i 1103, og hennes mor giftet seg deretter med Renier I av Montferrat som sin andre ektemann. Hun ble kong Ludvig VIs andre hustru da de ble gift den 3. august 1115. De fikk åtte barn sammen, den andre ble kong Ludvig VII av Frankrike. Adelaide var en av de mest politisk aktive alle franske dronninger i middelalderen. Hennes navn opptrer på 45 kongelige dokumenter fra regimet til Ludvig VI. I løpet av hennes tid som dronning ble de kongelige charter datert med både hennes regjeringsår og den til kongen. Blant de mange religiøse begunstninger hun og hennes ektefelle gjorde var å grunnlegge klosteret Ste Pierre ved Montmartre nord for Paris. Etter sigende skal hun ikke ha vært spesielt pen, men omsorgsfull og from. Barn. Adelaide fikk syv sønner og en datter med Ludvig VI Enkedronning. Etter at Ludvig VI døde trakk ikke Adelaide seg umiddelbart tilbake noe som var vanlig for enker i middelalderen. Isteden giftet hun seg med Matthieu I av Montmorency som hun fødte et barn med. Hun forble aktiv i det franske hoff og i det religiøse liv. Adelaide er en av to dronninger i en legende gitt av den engelske oldtidsforskeren William Dugdale (1605 – 1686). Slik historien går ble dronning Adelaide av Frankrike forelsket i en ung ridder, William d'Albini, ved en ridderturnering. Den unge ridderen var allerede forlovet med Adeliza av Louvain (andre hustru av Henrik I av England), og avslo å bli Adelaides elsker. Den sjalu Adelaide lurte ham inn klørne til en sulten løve, men William rev ut udyrets tunge med sine hender, og således drepte den. Denne historien er uten tvil oppdiktet. En nær lik historie ble også fortalt om Rikard Løvehjerte, bortsett fra at kong Rikard rev ut løvens hjerte ved å stikke armen i dens gap. Liiteratur. Maurienne, Adélaide de Maurienne, Adélaide de Greedy. "Greedy" er en amerikansk filmkomedie fra 1994 med Kirk Douglas, Michael J. Fox og Nancy Travis i hovedrollene. Regi er ved Jonathan Lynn. "Greedy" fikk lunken mottakelse av filmanmelderne og ble heller ingen publikumssuksess. Dette var den siste filmen som Kirk Douglas medvirket i før han i 1996 fikk slag som svekket taleevnen, og som dermed tvang ham til trekke seg tilbake fra mer ordinære film- og TV-roller. Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer. Handling. Onkel Joe (Kirk Douglas) er en aldrende millionær som har blitt sykelig og lenket til rullestol. Sistnevnte faktum har også kommet hans slektinger for øre og de har derfor troppet opp på godset hans for å innynde seg hos ham. Dette i håp om at de skal få en solid del av det imperium han gjennom en mannsalder har bygd opp. Joe er imidlertid smartere enn det han tilkjennegir og skjønner årsaken bak slektningenes smisk. Da de innser at de ikke kommer noen vei med ham kontakter de den unge bowleren Daniel (Michael J. Fox), som er hans barnebarn og hans yndling da han var barn. Onkel Joe lysner straks opp da Daniel ankommer godset og det oppstår raskt et nært forhold mellom de to. De andre slektingene blir etterhvert nervøse for det nære forholdet, og i tillegg forsøker Onkel Joes vakre sykepleierske å innynde seg hos ham. Etterhvert får slektingene greie på hvordan Joes' finanser egentlig ligger an og da endrer alt seg. Daniel og hans vakre samboer blir deretter de eneste som bryr seg om ham. Om filmen. "Greedy" ble dårlig mottatt av filmanmelderne og har bare oppnådd 29% på Rotten Tomatoes (juli 2009). Den ble heller ingen publikumssuksess og innbrakte kun 13,1 millioner på amerikanske kinoer, noe som gjorde at den havnet på en 98-plass over de mest innbringende filmene i USA for 1994. Manglerud Star Ishockey. Manglerud Star Ishockey (stiftet i 1913 som Sportsklubben Star) er et norsk ishockeylag fra Manglerud i Oslo. Klubbfargene var opprinnelig grønt og hvitt, men Per «Kaka» Karlsen bestilte gule og grønne drakter da de rykket opp til toppserien i 1973. Klubben ble Norgesmester i 1977 og 1978, og er Idrettslaget Manglerud Stars stolthet. Laget blir trent av Jarl Eriksen og spiller i Manglerudhallen. De spiller nå i 1. divisjon ishockey for herrer etter å ha rykket ned våren 2012 etter tre år i GET-ligaen. MS har ikke et veldig stort budsjett og satser ungt, MS var det laget i GET-ligaen som har den minste gjennomsnittlige alderen med 22,11 år. Oslo hockey. Sesongen 1989/90 inngikk Manglerud star og Furuset Ishockey et samarbeide på A-lagsnivå som ble kalt "Oslo hockey". Dette ble en sportslig suksess, hvor elitelaget Furuset ble Norgesmestre og farmerlaget MS fikk bedre tabellplassering enn på mange år. Det var forøvrig i Maglerud star i denne sesongen at Geir Myhre hadde sin debut som trener. Samarbeidet med Furuset varte bare en sesongen. LM-90. Sesongen 1990/91 tok A-lag til Manglerud star navnet "LM-90", etter at Lambertseter hockeyklubb ble fusjonert inn i Manglerud Star. Sesongen 1991/92 var Manglerud star et farmerlag for Vålerenga Ishockey og spilte i 1. divisjon. 93/94-sesongen var Manglerud star igjen tilbake i eliteserien under eget navn, i egne farger og uten samarbeid med annen klubb. Spektrum Flyers. I sesongene 94/95 og 95/96 "lånte" Manglerud star ut eliteserieplassen til stor satsingen Spektrum Flyers. Dette ble ikke noen stor sportslig suksess for Manglerud star, så fra og med sesongen 96/97 ble det igjen bestemt å satse på egne krefter. FA-cupen 1955/56. FA-cupen 1955/56 var den 75. sesongen av den engelske FA-cupen. Manchester City slo Birmingham City 3–1 i finalen. Yemenia Airways. Yemenia Airways – Yemen Airways (arabisk: الخطوط الجوية اليمنية) er det nasjonale flyselskapet i Jemen, med hovedbasen i Sana'a. Selskapet flyr innenriks i Jemen og har over 30 internasjonale destinasjoner. Flyselskapet ble etablert 4. august 1961 som Yemen Airlines og startet virksomheten sin i 1962. Selskapet ble omorganisert og omdøpt til Yemen Airways i 1972. Selskapet fikk navnet Yemenia i juli 1978. Den 30. juni 2009 ble selskapet rammet av en ulykke da Yemenia Flight 626 havarerte med 153 mennesker ombord. Kilder. Jemen Liste over ishockeyklubber i Norge. Dette er en liste over ishockeyklubber i Norge, sortert foran 12-sesongen. 1. divisjon. *Ishockeyklubber Timothy B. Schmit. Timothy Bruce Schmit (født 30. oktober 1947 i Oakland, California) er en amerikansk bassist, sanger og låtskriver kjent fra bandet The Eagles. Han ble medlem av bandet Poco i 1970 hvor han erstattet bassist Randy Meisner. Så i tidlig 1978 erstattet han Meisner igjen, men denne gangen i The Eagles hvor han fortsatt er i dag. Dallas (TV-serie). "Dallas" var en amerikansk tv-serie som gikk i USA fra 1978-91. Serien handler om den dysfunksjonelle familien Ewing som har gjort seg styrtrik innen oljebransjen. Familien bor på Southfork, en ranch utenfor Dallas i Texas og her utspiller det seg mange intriger, triumfer og tragedier. Dallas varte i 13 år og hele 14 sesonger ble innspilt. Den regnes også som forløperen til serier som Dynastiet og Falcon Crest. "Dallas" ble ikke sendt på norsk TV før 1990-tallet, så nordmenn fulgte serien ved å se på SVT der serien gikk hver uke. I 1992 sendte TVNorge 23 episoder av sesong 12, mens TV 2 sendte hele serien i tidsrommet 1996-1997. Høsten 1999 sendte NRK2 rundt 70 episoder av serien og i april 2010 startet NRK1 å sende den. Deler av serien ble i 1982 og 1983 utgitt på video i Norge av Seco AS. Hele serien er nå utgitt på DVD, men ikke med norsk tekst - kun med svensk tekst. Dallas hadde også en spin-off som het "Knots Landing". Den handlet om Gary og Valene Ewings liv i California. Noen episoder av den ble sendt på TV3 (Viasat). I 2010 ble det annonsert at det produseres en ny og oppdatert versjon av serien. Den nye serien er en fortsettelse av originalserien og vil i hovedsak handle om J.R. Ewings sønn John Ross Ewing III, og Bobby Ewing's adopterte sønn Christopher Ewing, men både Larry Hagman (J.R.), Patrick Duffy (Bobby) og Linda Gray (Sue-Ellen) vil gjenta sine roller sammen med Charlene Tilton (Lucy) og Steve Kanaly (Ray). Etter planen skal den nye serien på foreløpig 10 episoder ha premiere i USA sommeren 2012. TV 2 har også kjøpt inn serien. Handling. En av de karakterer i Dallas som serien ble berømt for var J.R. Ewing, den alltid intrigefulle sønnen i familien Ewing som aldri lar en sjanse å gå fra seg for å gjøre livet surt for sine fiender. Oljeindustrien er en tøff bransje og en av konkurrentene er J.R.s svigerinnes bror Cliff Barnes. J.R. er gift med den etterhvert så alkoholiserte Sue Ellen. Serien kretset alltid rundt familien Ewing, men i løpet av sesongene kom den mer og mer til å fokusere på J.R. og hans mange intriger innen familien og oljeindustrien. I løpet av serien rekker J.R. å gjøre det meste, alt fra å starte en mindre krig i Midtøsten for å presse opp prisene på amerikansk olje, nedbryte sin kone Sue Ellen til et alkoholisert vrak, drive Cliff til flere selvmordsforsøk, bli fengslet i sørstatene for utroskap mot sin fremtidige kone Cally Harper (Ewing), til å mer eller mindre skremme bort de fleste i Ewing-familien fra Southfork. Johannes Vold. Johannes Vold (født 12. mai 1945) er en tidligere norsk fotballspiller. Han tilbrakte sin fotballkarriere i Bryne og Viking. For Bryne spilte han 262 kamper og scoret hele 274 mål. Dette er klubbrekord. I 1971 gikk han til Viking. Der spilte han til 1973. Han spilte tre kamper for og scoret ett mål. Han er nå leder i kontrollkomiteen i Norges Idrettsforbund, der han representerer Vigrestad IK. Andrew Robathan. Andrew Robert George Robathan (f. 1951) er en britisk politiker, som har representert Blaby, i det britiske parlament, siden 1992. Han har tjenestegjort som offiser ved britiske militære avdelinger, inkludert Special Air Services. Már Guðmundsson. Már Guðmundsson (født 1954) er en islandsk økonom. Han overtok 20. august 2009 som sentralbanksjef i Islands sentralbank (Seðlabanki Íslands). Han har bachelorgrad i økonomi fra University of Essex, og har studert økonomi og matematikk ved Göteborgs Universitet. I tillegg har han mastergrad innen økonomi fra Cambridge University. Han har også tidligere jobbet ca. 20 år i Islands sentralbank, hvorav 10 år som sjefsøkonom. Fra 2004 til 2009 har han jobbet for Den internasjonale oppgjørsbanken i Basel. Referanser. Mar Gudmundsson Eirunn Nesset Ellefsen. Eirunn Nesset Ellefsen, tidligere bare Eirunn Nesset (født 1964) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker én gang, der hun vant én sølvmedalje i bordtennis. Mobile World Congress. Mobile World Congress er en årlig verdensutstilling og kongress for mobiltelefonibransjen, der operatører, leverandører og innholdsleverandører møtes. Den arrangeres i Barcelona. Kongressen het opprinnelig "GSM World Congress", senere "3GSM World Congress", og kalles av mange fortsatt "GSM World Congress" eller "3GSM". I 2008 besøkte ca. 55 000 personer messen. Eivind Brager. Eivind Nissen Brager (født 1939) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker én gang, der han vant to medaljer i svømming. Han deltok også i bordtennis der. Hans handicap skyldes at han ble rammet av poliomyelitt som barn. Han jobbet som prest i sitt yrkesliv, og fungerte som sykehusprest ved Diakonhjemmet fram til 2006. Han bor i Oslo, er gift og har fire barn. Filmåret 1975. Filmåret 1975 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1975. Arnór Sighvatsson. Arnór Sighvatsson (født 1956) er en islandsk økonom. Han er pr juli 2009 fungerende visesentralbanksjef i Islands sentralbank (Seðlabanki Íslands), og vil 20. august 2009 overta stillingen formelt, samtidig som Már Guðmundsson overtar som ny sentralbanksjef. Han ble valgt ut som midlertidig visesentralbanksjef 27. februar 2009 samtidig som norske Svein Harald Øygard ble utnevnt som midlertidig sentralbanksjef, etter at Davíð Oddsson trakk seg fra stillingen. 29. juni 2009 ble Sighvatsson formelt valgt til stillingen som visesentralbanksjef. Han har en Bachelorgrad i historie og filosofi fra Háskóli Íslands, og tok doktorgrad i økonomi ved Northern Illinois University i 1990, og har vært sentralbankens sjefsøkonom siden 2004. Før dette var han visesjefsøkonom ("Deputy Chief Economist") fra 1995. Han har tidligere vært medlem av den marxistisk-leninistiske bevegelsen EIK(m-l). Referanser. Arnor Sighvatsson Jamling Tenzing Norgay. Jamling Tenzing Norgay (født 23. april 1965 i Darjeeling i India) er en indisk/nepalsk Sherpa fjellklatrer. Han er sønn av Tenzing Norgay (som første gang besteg Mount Everest i 1953 med Edmund Hillary) og hans 3. kone Daku. Jamling Tenzing Norgay har selv fulgt i sin fars fotspor og besteg Everest i 1996 med et lag som ble ledet av David Breashears hvor også Ed Viesturs var med. Denne ekspedisjonen resulterte i 1998 i IMAX-filmen «Everest». I 2003 besteg han sammen med Peter Hillary (Edmund Hillarys sønn) Everest igjen som en del av 50 årsjublieet for den første bestigningen. Jamling Tenzing Norgay skrev en bok, "Touching My Father's Soul", der han blant annet nevner at når sherpaer dør i forbindelse med ekspedisjoner, så blir de liten oppmerksomhet til del. Det kongelige canadiske myntverket. Det kongelige canadiske myntverket (engelsk: "The Royal Canadian Mint", RCM, fransk: "Monnaie royale canadienne", MRC) ble etablert 2. januar 1908. Myntverket produserer alle canadiske sirkulasjonsmynter og sirkulasjonsmynter på vegne av andre nasjoner. Myntverket designer og produserer også samlemynter i gull, sølv, palladium og platina (1989–1999) i tillegg til bullion-mynter, medaljer, tokens, myntklokker og eksklusive smykker med myntdesign. Det kongelige canadiske myntverket er et såkalt "Crown corporation", en statlig canadisk institusjon. Teknisk sett er all canadisk mynt utgitt med myndighet av den canadiske monarken. All produksjon er imidlertid overvåket av myntmesteren som rapporterer til styret oppnevnt av ministeren for offentlig arbeid og tjenester. Myntverket har alltid vært svært innovative og tidlig ute med nye pregeteknikker. Blant nyvinningene finner vi verdens første fargede sirkulasjonmynt fra 2004 – en 25 cent med en rød valmue på reversen og verdens største gullmynt pålydende 1 million dollar. Det kongelige canadiske myntverket fikk inngikk i 2006 en avtale med Vancouver Olympic Committee om å utgi minnemyntene til arrangementet. Myntverket vil i perioden 2007 til 2010 utgi flere minnemynter i blant annet sølv og gull til olympiaden. 3. mai 2007 avduket Det kongelige canadiske myntverket en Maple Leaf i gull med hele 1 million canadiske dollar som pålydende verdi. Gullmynten veier 100 kilo og måler 50 cm i diameter. Mynten ble hovedsakelig laget for å gi myntverket en høyere internasjonal status og for å promotere myntverkets nye maple leaf bullion mynter preget i én unse 99,999 % rent gull. 100-kilos mynten er verdens største gullmynt og så langt har Det kongelige canadiske myntverket kun produsert 5 eksemplarer. Minnemynten var på besøk i Norge i mars 2009, og ble vist frem på Grand Hotell. I 1999 ga Det kongelige canadiske myntverket ut fellesutgivelsen Vinland 1 000 år sammen med Den Kongelige Mynt. Myntsettet inneholder en norsk 20-krone med motiv av vikingskip samt en canadisk 5 dollar. Benghazi. Benghazis plassering markert med blå farge Benghazi (eller Banghazi) er en by i det nordøstligelige Libya, som med et innbyggertall på rundt 637 000, er landets nest største by. Byen ligger ved Middelhavskysten og er hovedstad i regionen Kyrenaika. Byen fungerte som hovedkvarter for opprørerne under den libyske borgerkrigen i 2011. Benghazi har i flere år vært kjent for å være byen der motstanden mot oberst Kadhafis styre har vært størst gjennom historien. Det er antatt at dette er grunnen til at den er langt mindre utbygd når det gjelder infrastruktur, industri og helsetjenester enn lenger vest i Libya. Bani Walid. Bani Walids plassering markert med blå farge Bani Walid er en kommune i Libya. Kommunen hadde i 2003 77 424 innbyggere, og med et flatemål på 19 710 km² gir det en befolkningstetthet på 3,93 innbyggere per km². Freeshine. Freeshine er et norsk band som ble startet i Lillestrøm i 1999. De har utgitt to album og en EP, og jobber for tiden med en digital utgivelsesplattform kalt "Syklus", hvor to digitale pakker foreløpig er sluppet. Bandet holder i dag til i Oslo, og gir ut musikk på deres eget plateselskap, Creative Psychosis Uncorporated. Darnah (kommune). Darnahs plassering markert med blå farge Darnah (درنة) er en kommune i Libya. Den ligger i den nordøstlige delen av landet, og hovedstaden er Darnah. Bronco Lane. Michael «Bronco» Lane (født 1945) er en tidligere britisk offiser og forfatter, kjent for å nådd toppen av Mount Everest. Blant de militære avdelingene han har tjenestegjort ved, er Special Air Services. Ghat (kommune). Ghats plassering markert med blå farge Ghat er en kommune i Libya. Hovedstaden bærer samme navn. Ghat hadde i 2003 et innbyggertall på 22 770, og med et areal på 72 700 km² gir det en befolkningstetthet på 0,3 per km². Ghat Ghadamis. Ghadamis' plassering markert med blå farge Ghadamis (arabisk: غدامس, libysk-arabisk: ġdāməs) er en kommune i Libya. Den ligger i den nordvestlige delen av landet og har hovedstaden Ghadames. I 2003 lå innbyggertallet på 19 000, og med et flatemål på 51 750 km² ga det en befolkningstetthet på 0,37 innbyggere per km². Gamleby i Ghadames. Gamlebyen, innskrevet i 1986 som en del av UNESCOs Verdensarven ble avbefolket i løpet av 1990-tallet, og etterlatt de gamle bygningene i forfall grunnet mangel på vedlikehold. America's Got Talent (sesong 2). Sesong 2 av America's Got Talent ble sendt på NBC i USA sommeren 2007. Nalut (kommune). Naluts plassering markert med blå farge Nalut er en kommune i Libya med en hovedstad med samme navn. Kommunen hadde i 2003 et innbyggertall på 86 801, og med et flatemål på 13 300 km² ga det en befolkningstetthet på 6,5 innbyggere per km². Nalut Filmåret 1976. Filmåret 1976 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1976. Sabha (kommune). Sabhas plassering markert med blå farge Sabha (arabisk:سبها) er en kommune i Libya. Kommunen er plassert nesten midt i landet, og hovedstaden bærer samme navn som kommunen. Sabha har en liten flyplass som kun trafikkerer Libya. Hovedstaden, med sine 130 000 innbyggere, er en av Libyas viktigste byer. Saharaørkenen begynner i Sabha, og det er en innsjø innenfor Saharas grenser som ligger i kommunen. Byen mottar mange busser med illegale passasjerer fra afrikanske land lenger sør. En busstur fra for eksempel Niger tar flere dager. Det hender at bussjåførene roter seg bort i ørkenen, og passasjerene omkommer av tørst. Mennesker fra Ghana, Togo, og Sudan reiser via Sabha og Tripoli til Europa. Grasse. Grasse er en by og kommune 17 kilometer nord for Cannes ved Côte d'Azur sørøst i Frankrike. Byen har 42 000 innbyggere og ligger 333 moh. Byen har i århundrer vært hovedby for landets parfymeindustri sammen med Paris og Montpellier. Historie. Byen ble grunnlagt av romerne og ble i tidlig middelalder en egen liten republikk som levde av lær- og oljeeksport. Man tror at bynavnet kommer av dette. "Gras" betyr fet/fett på fransk. I 1226 ble byen en del av Provence som den gangen var en egen stat, og en del av Frankrike på 1500-tallet. Grasse har alltid vært et handelssenter, men fra 1500-tallet var det parfymen som ble den viktigste næringen i området. På 1700-tallet begynte man også å eksportere parfyme til resten av kontinentet. På 1800-tallet brukte dronning Victoria byen mye som feriested. I dag besøker prins Charles stedet ofte og har blant annet holdt utstillinger i London av akvarellene han har malt her. Geografi. Selve byen er "strødd" utover småfjell og daler, gamlebyen ligger i en egen skråning og ligner egentlig litt på en italiensk småby med smug og trapper de fleste steder. N85, mer kjent som Route Napoléon går igjennom Grasse. Den begynner ved kysten i Cannes og går nordover til Castellane og Digne-les-Bains. MRAP. MRAP står for Mine Resistant Ambush Protected og er en familie pansrede kjøretøyer tatt fram for det amerikanske marinekorpset på vegne av det amerikanske forsvaret. Programmet innebærer en rekke forskjellige kjøretøyer tatt fram av ulike produsenter. De forskjellige kjøretøyene har spesielle tilpasninger for å kunne overleve veibomber og bakholdsangrep. Programmet ligner den amerikanske hærens Medium Mine Protected Vehicle-program. Kuntomintar. Kuntomintar er en vulkan som ligger sør på Sjiasjkotan i Kurilene i Russland. Kurilsundet. Kurilsundet (russisk: первый курильский пролив, "Pervyj Kurilskij Proliv"), òg kalt "Det første Kurilsundet", er et sund mellom øya Sjumsju i Kurilene og Kamtsjatka i Russland. Tidsskriftet Arken. Tidsskriftet Arken ble stiftet i 1978 av forfatterne Kaj Skagen, Stein Jarving og Jan Bojer Vindheim. Stifternes ønske var å skape et bredt motkulturelt forum for økologi, mystikk og anarkisme. Arken plasserte seg således innenfor den anti-autoritære, ikke-marxistiske delen av etterkrigstidens ungdomsopprør. Fra 1980 av ble tidsskriftet redigert av Kaj Skagen og Peter Normann Waage. Arken oppnådde på det meste 5 000 i opplag og hadde opptil 2 000 abonnenter. Det gikk inn i 1989. Temahefter. Arken utkom ofte med temahefter. De følgende numre var viet egne tema: Anarkisme (1/1978), Dag Solstad (2/1979), Jens Bjørneboe (4/1981), Fosterdiagnostikk (1-2/1983), Kvinnebevegelsen (2/1984), Postmodernisme (1/1986), Vladimir Solovjov (2 og 3/1986), Bob Dylan (2/1988). Forfattere. Foruten Kaj Skagen og Peter Normann Waage, deltok flere andre kjente forfattere i redaksjonen eller som bidragsytere. Håvard Rem var gjesteredaktør for Dylan-nummeret i 1988. Andre viktige medarbeidere var Erik Fosnes Hansen, Karl Milton Hartveit, Helge Salemonsen og Margery Vibe. Filmåret 1977. Filmåret 1977 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1977. FA-cupen 1956/57. FA-cupen 1956/57 var den 76. sesongen av den engelske FA-cupen. Aston Villa slo Manchester United 2–1 i finalen. Roar Pedersen. Roar Pedersen (født 19. mars 1964) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte for Bryne. Han ble cupmester med Bryne i 1987. Tor Fosse. Tor Fosse (født 8. februar 1966) er en tidligere norsk fotballspiller. Han tilbrakte sin fotballkarriere i Bryne. Han ble cupmester med Bryne i 1987. Posisjonen hans på banen var Forsvar. Lomonosovgruppen. Lomonosovgruppen er en vulkangruppe sør på øya Paramusjir i Kurilene i Russland. Screencast. En screencast er et opptak av skjermbildet på en datamaskin, publisert som en videofilm. En screencast, eller skjermvideo på norsk, brukes gjerne i sammenheng med programvareopplæring eller andre oppgaver relatert til bruk av datamaskin. Ordet "screencast" brukes både om selve filmen som produseres, og om publiseringskanalen. Kombinasjon av screencast og vidcast. Som en naturlig forlengelse av styrkene til både screencast-mediet og podcast-distribusjonen, finnes det i dag mange tilgjengelige vidcast-tjenester. Disse tilbyr i hovedsak programvareopplæring, mens vidcasten kombinerer programvareopplæring med humor. Bruk av screencast i undervisning. Det finnes mange forskjellige bruksområder for screencaster i undervisningen. Man kan for eksempel lage screencasts for å instruere i bruken av et bestemt nettsted, en eller flere typer dataprogrammer eller lignende. Bruken av slike screencaster kan for eksempel være at elevene sitter hjemme og utfører oppgaver i henhold til disse hjelpevideoene, eller at de brukes som en del av en differensiert undervisning. Luzjinsundet. Luzjinsundet er et 15 km bredt sund mellom Antsiferov og Paramusjir i Kurilene i Russland. "Gymnelus soldatovi" (ålekvabbe) finnes her på dyp ned til 100 meter. Engler & demoner (film). "Engler & demoner" (originaltittel: "Angels & Demons") er en amerikansk kriminalthriller fra 2009 regissert av Ron Howard. Manus er basert på Dan Browns roman med samme navn. Filmen er oppfølgeren til "Da Vinci-koden", som også er regissert av Ron Howard. Også i denne spilles hovedrollen av Tom Hanks, mens andre sentrale roller spilles av Ewan McGregor, Ayelet Zurer og Stellan Skarsgård. Filmen ble relativt dårlig mottatt av kritikerne, men ble en forholdsvis stor publikumssuksess. Handling. En amerikansk professor og ekspert på kunst, symboler og religion Robert Langdon (Tom Hanks) blir hentet fra hjembyen Boston til atomkjerneforskningsanlegget CERN i Genève av toppsjefen Maximilian Richter (Stellan Skarsgård) for å bistå ved etterforskningen av et mord av fysikeren og presten Silvano. Det viser seg at Silvano har jobbet hemmelig med fremstilling av antimaterie, det ultimate «sprengstoff» som er over 100 ganger kraftigere enn en hydrogenbombe, og har produsert en farlig stor mengde av dette, «en hel dråpe». Antimaterien blir stjålet og en representant fra det arkaiske nettverket av vitenskapsmenn kalt "Illuminati" truer i en telefonsamtale med å bruke stoffet til å legge Vatikanstaten i ruiner som hevn for flere hundre år gamle overgrep fra den katolske kirke mot en rekke vitenskapsmenn. Samtidig foregår det et konklave for valg av ny pave og de fire mest aktuelle kandidatene er blitt bortført av Illuminati. Det haster med å finne antimaterien ettersom den er sikret i en beholder som bare har strømforsyning for et døgn. Når tiden er ute vil den annihilere i en voldsom eksplosjon. Langdon drar sammen med den dreptes datter og assistent Vittoria Vetra til Roma og får av kammerherre Patrick McKenna (Ewan McGregor), den avdøde pavens nærmeste, slippe til i Vatikanets arkiv på leting etter en veiviser langs illuminasjonsveien, som Langdon mener vil føre dem til de bortkomne kardinalene. Veiviseren, som er et dikt og en rebus, ble brukt i gammel tid av en gruppe vitenskapsmenn som ville drive sine virksomhet fri fra Vatikanets overvåkning. Veiviseren blir funnet etter intens leting og en desperat kamp mot tiden starter fra kirke til kirke gjennom Roma i forsøket på å redde kardinalene. Om filmen. Filmopptakene ble gjort i Roma, Italia og Sony Pictures Studios i Culver City, California. Filmen ble relativt dårlig mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den kun har fått 37% på Rotten Tomatoes (2012) og 48% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner. Anmelderen i VG gav den terningkast fem, NRKs Filmpolitiet og God Kveld Norge terningkast fire, Dagbladet terningkast tre og Aftenposten terningkast to. VGs anmelder skrev følgende: «Stram, rik, rå, spennende og vakker thriller om når moderne vitenskap truer med å sprenge Vatikanet til himmels», mens Aftenpostens Per Haddal beskrev den som en «sjarmløs mølje» og skrev videre at «Engler og demoner fører seg som zombier, i en påkostet, men livløs filmatisering som ender i en mølje». Filmen innbrakte $485,9 millioner på verdensbasis, hvorav $133,3 millioner i USA. Den ble den niende mest innbringende filmen på verdensbasis i 2009 og 22de mest innbringende i USA. Produksjonskostnadene var på $150 millioner. Det må også nevnes at den innbrakte $34,8 millioner på DVD-salg i USA i løpet av de første syv ukene (Blu-ray ikke inkludert). Den innbrakte 27 millioner kroner på norske kinoer. Paal Fjeldstad. Paal Fjeldstad (født 11. februar 1962) er en tidligere norsk fotballspiller. Han tilbrakte sin fotballkarriere i Brann og Bryne. Han ble cupmester med Bryne i 1987. Usbekistans riksvåpen. Usbekistans riksvåpen ble antatt i sin nåværende utforming 2. juli 1992. Våpenets sentralmotiv er den mytiske fuglen Semurg foran et landskap og en oppadstigende sol. Semurgen symboliserer gjenfødelse. I landskapet inngår blå fjell, grønne daler og to sølv elver, Amu Darya and Syr Darya. Riksvåpenet har mange elementer hentet fra det tidligere Usbekisk SSRs riksvåpen. Den kommunistiske røde stjerne øverst er byttet ut med de islamske symbolene Rub el Hizb (۞) med månesigd og stjerne. Omkring våpenet er aksene av hvete og bomull beholdt. Omkring plantene er det et banner i nasjonalfargene blått, hvitt og grønt med teksten "O'ZBEKISTON" eller "Узбекистон", landets navn på usbekisk. Bjarne Lodden. Bjarne Lodden (født 30. september 1966) er en tidligere norsk fotballspiller. Han tilbrakte fotballkarrieren sin i Bryne. Han ble cupmester med Bryne i 1987. Han er nå styremedlem i Bryne FK. Þórisvatn. Þórisvatn er den største innsjøen på Island og ligger lengst sør på hovedveien Sprengisandur på Det islandske høylandet. Innsjøen er et reservoar med et areal på omtrent 88 km² og er 109 meter dyp. Den samler opp vannet fra elven Þjórsá, som kommer ned fra isbreen Hofsjökull og Þjórsá bringer også bringer også overvann videre. Vann fra reservoaret blir i tillegg nyttet til produksjon av elektrisitet. Som de fleste islandske innsjøene, som stort sett er bresjøer eller vulkanske innsjøer, har den en sterk grønnfarge. Jan Madsen (fotballspiller). Jan Madsen (født 9. januar 1965) er en norsk tidligere fotballspiller. Han tilbrakte sin fotballkarriere i Bryne og Moss. Han ble cupmester med Bryne i 1987. Digitale skiller. Digitale skiller primært viser til de sosiale og økonomiske forskjeller som endrer seg eller øker som følge av at forskjellige grupper i samfunn får ulik tilgang til teknologi. Uenighet om innholdet i begrepet. Det ser ut til å være en del ganske forskjellige oppfatninger om hvordan man skal definere «Digitale skiller». (på engelsk blir termen brukt). Utgangspunktet her er at vi forsøker å definere digitale skiller i forbindelse med skolen. En mer teknisk definisjon av begrepet vil fokusere på forskjeller i tilgang til datamaskinutstyr, programvare og Internett mellom skoler. Kanskje vil man også vurdere forskjeller i tilgangen til utstyr hjemme. I stadig større grad er man imidlertid blitt opptatt av at begrepet digitale skiller primært bør vise til de sosiale og økonomiske forskjeller som endrer seg eller øker som følge av at ulike grupper i skolen får større tilgang til teknologi. Da vil ikke definisjonen være forankret i forskjeller i teknologisk tilgang men i sosial og økonomisk ulikhet. Frønes mener for eksempel at aktørenes brukskompetanse og læringsbetingelser er avgjørende. Hvis man bare måler teknologitilgang vil bedre bredbåndsutbygging bety mindre ulikhet, men den sosiale ulikheten vil kunne øke dersom man måler hvordan forbedret tilgang påvirker de IKT-baserte læringsaktivitetene. Tilgang kan ikke oppfattes som et ”enten/eller”, men heller som et sett av faktorer som må forstås i sammenheng (Frønes 2002: 31-32,37). Hvis man gjennomfører eksamen på PC vil for eksempel elever som har brukt data lite hjemme skrive vesentlig saktere på tastatur. Dermed vil de har dårligere forutsetninger for å gjøre det bra på prøvene hvis ikke de er vant med å skrive på PC i skoletiden. Castells mener også at bruk av Internett i undervisningen potensielt kan bidra til å forsterke eksisterende sosiale forskjeller. Hvis elevens evne til å behandle informasjon fra Internett blir viktig i undervisningen, vil barn fra familier uten datamaskiner kunne havne ennå lenger etter klassekamerater med datamaskiner hjemme. Disse elevene har utviklet større evne til informasjonsbehandling takket være et velutdannet hjemmemiljø. Uten korrigerende tiltak vil internettanvendelse i skolen kunne bidra til å forsterke eksisterende sosiale forskjeller med røtter i klasse, utdanning, og etnisitet (Castells 2002: 262-263). ITU har vært opptatt av at digitale skiller primært bør vise til forskjeller i digital kompetanse. Ifølge ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning) er det nå i skolen et mål om at alle elever skal være digitalt kompetente. Slik situasjonen er i dag i skolen kan ikke de nye kravene til bruk av digitale verktøy i Kunnskapsløftet realiseres (Erstad med flere 2005). Dagens situasjon i Norge angående digitale skiller (beskrivelse). Sentrale instanser ønsker at alle elever skal få hver sin PC i skolen (ITU) Noen lærerutdanninger (Høgskolen i Østfold) og fylkeskommuner (Tromsø) tilbyr 1 PC til hver elev. thumb Her vil vi si litt mer om tilgangen på utstyr og programmer i skolen. Det har vært gjennomført gjentakende undersøkelser ved konsulentfirmaet Steinar Østerby på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen er en gjennomgang av den norske skolens utstyrs- og driftsituasjon. Dataene i undersøkelsen er basert på informasjon fra grunnskolens informasjonssystem på Internett (GSI). Undersøkelsen ble gjort i 2005 og gjentatt i 2007 (Utdanningsdirektoratet,2007). Undersøkelsene viser en tendens til en større dekning av maskiner per elev i skolen. De siste to år har det, på landsbasis, i grunnskolen gått fra 6,5 i 2005 til 4,7 i 2007 elever per maskin. Sammenligner vi med 2003, var tettheten i grunnskolen på 7.8 elev per maskin (Utdanningsdirektoratet,2007). Her er det jevnt over blitt en klar forbedring, men det er ikke godt nok enda. Hvis tendensen til denne forbedringen vedvarer vil vi i løpet av svært få år ha en dekning på opp i mot 100 %. Variasjon mellom kommuner i maskintett har vært, og vil høyst sannsynlig fortsatt forekomme. Det som har vært tendensen er at mindre kommuner har en høyere maskintetthet en de større kommunene, men de større har en bedre Internett dekning og bedre eller høyere oppkoblingshastighet på sine nettverk. Maskiner koblet opp mot Internett i grunnskolen, var i 2007 over 90 %. Skolene hadde i 2007 økt resursbruken innen IKT med 25 % siden 2005. Disse resursene utgjorde, i grunnskolen som helhet, 626 årsverk da denne undersøkelsen ble gjennomført. Skolene i de små kommunene har satt av mer resurser til bruk, men som en følge av større maskintetthet, blir resursbruken per maskin lavere (Utdanningsdirektoratet,2007). Bruken av digitale læringsplattformer(LMS) økte i perioden 2005 – 2007 med 41 %. Av ungdomsskolene fotalte over 80 % at de brukte LMS av en eller annen type. På landsbasis har dette økt fra 17 % i 2005 til 58 % i 2007, så her ser vi en klar positiv utvikling i bruken av LMS. Noen eksempler av LMS er Classfronter, It's learning og First class. Undersøkelsen spør kun etter om det brukes LMS og ikke hvilke LMS’er som brukes. Sammenligner vi med den videregående skolen, sier undersøkelsen at det er en mer innarbeidet bruk av LMS. 98 % av videregående skolene bruker ett eller flere av disse systemene. To LMS’er som dominerer i bruk, og brukes i 90 % av skolene, er It’s learning eller Classfronter. Digitale skiller forårsaket av økonomiske og sosiale forskjeller: En undersøkelse publisert av ITU "nr4 Digitale skiller" (Ottestad,2005), viser at 94 % av husstandene med skolebarn, har tilgang på datamaskin i hjemmet. Et annet interessant funn er at barn med minoritetsbakgrunn har 84 % av elevene datamaskin hjemme. Blant de majoritetsspråklige har hele 84 % tilgang til internett, men det er bare 69 % av minoritetsspråklige barn som har tilgang til internett. Barn av foreldre med høyere utdanning har en mer variert bruk av IKT, og et hyppigere bruk av internett og e- post, sammenlignet med barn av foreldre med en lavere utdannelse. Fars utdanning har også større utslag enn mors utdanning når man ser på bruken av IKT blant barna. Undersøkelsen "Ung i Norge" (Ottestad,2005), viser at det er en betydelig forskjell på skoleprestasjoner for de som har tilgang til Internett hjemme og de som ikke har tilgang. Videre viser undersøkelsen at minoritetselever også har et større utbytte av datamaskin med internettilgang en de majoritetsspråklige elevene. Som nevnt tidligere, så har bruken og tilgangen på datautstyr og internettilgang ikke nødvendigvis noe med den økonomiske situasjonen i hjemmet å gjøre, men mulig er den kulturelle kapitalen i hjemmene som har innvirkning på dette. Tilgangen på Internett og data i Norge, sammenlignet med andre land er god, også i skolen. Derimot er bruken av utstyret i skolen, ikke kommet så langt som man det man skulle ha håpe på. ITU Skriver i sin artikkel ”Digital skole hver dag” (Søby, 2005) at skolen som institusjon i samfunnet må følge utviklingen som skjer ved den kulturelle og samfunnsmessige endringen, og søke sin legitimitet ut i fra dette. Dette innebærer også utfordringene skolene i Norge har ved digitale skiller seg i mellom. Den digitale sosiale kulturen i skolene har fortsatt store forskjeller. Mange av skolene i 2005 hadde i følge ITU (Søby, 2005), kommet godt i gang med den pedagogiske bruken av de digitale verktøyene, mens andre skoler ikke hadde kommet i gang med denne oppgaven enda. Det har nok skjedd forbedringer siden 2005, men mange skoler har nok fortsatt et stykke å gå, før de er oppe i det ønskede nivået. Mulig et av problemene er at det ikke finnes noen faste retningslinjer eller normer for hvilket utstyr, internettlinje og programmer skolene bør ha. Dette kan videre føre til at skoler prioriterer annerledes uten at de blir stilt ansvarlig for dette, og da skaper enda større digitale skiller (Søby, 2005). Igjen vil mangelen på normer føre til at den digitale utviklingen og kompetansen forsinkes for elevene. For lærere vil dette også føre til forsinket pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. Kunnskapsløftet har klare mål for hva elevers kompetansemål er. Skolers prioriteringer kan føre til at elevene ikke har den kompetansen som er beskrevet i kunnskapsløftet, når de går ut av grunnskolen eller har overgang til ungdomsskolen eller videregående (Søby, 2005). Utfordringene ved digitale skiller. Hvis digitale skiller bygger på forskjeller i digital kompetanse så bør man også klare å måle ulikheter i denne kompetanseformen. I ITU Monitor (Kløvestad og Kristiansen 2004 og Erstad med flere 2005) forsøker man på dette. Hovedproblemet med denne type undersøkelser er imidlertid at de ikke kommer klart frem hvilke læringsaktiviteter eller kompetanseform som er mest verdifull. Dette ser vi når for eksempel ”avanserte anvendelsesområder” først og fremst blir relatert til bruk av avansert programvare som videoredigering osv. Likeledes blir skriving i et tekstbehandlingsprogram definert som en enkel IKT-aktivitet, men dette kan jo godt være en avansert læringsaktivitet. Hovedproblemet er at IKT-bruken er adskilt fra læringsaktiviteten i målingen. Dermed får man ikke noe godt inntrykk av den pedagogiske og faglige bruken av IKT som det er mest interessant å vite noe om. Slik risikerer man å relativisere teknologibruken og gjøre den ensidig positiv. De lærere som primært kobler digitale skiller til sosial ulikhet vil kunne la være å bruke datamaskiner for å skape mest mulig «rettferdige» læringsvilkår for sine elever. Prinsipielt sett vil bruk av datamaskinen i skolen bare bli rettferdig når alle elever har like god tilgang til utstyret både på skolen og hjemme. En slik likhetstenkning legger et press mot at alle elever bør ha tilgang til maskiner i skolen (og helst hjemme i tillegg) eller så må man la være å bruke datamaskin. Med den store satsningen på bærbare maskiner ser man nå at man begynner å tilrettelegge for daglig tilgang. En problemstilling blir da om skolen kan kompensere for at noen elever i liten grad har tilgang til eller bruker PC hjemme. Man kunne tenke seg at man hadde en ambisjon om å bringe alle elevene opp til en viss minimumskompetanse uavhengig om det bidrar til å forsterke forskjellene mellom elevene eller ikke. En annen tendens vi ser er at elever som ikke har maskiner hjemme får tilbud om å bruke maskiner på skolen når skoledagen er over (eksempel på skole) (Baltzersen 2007). Man kan allikevel spørre seg om det blir utopisk å tro at man skal klare å utjevne de digitale skillene helt. Noen elever vil alltid være flinkere enn andre til å bruke data. Alle elever bør imidlertid få opplæring i relevant programvare de skal bruke i undervisningen. De datakyndige vil kunne ha enda større fordeler hvis det ikke blir gitt tilstrekkelig opplæring. Det er også interessant at de som er mest datakyndige ikke nødvendigvis er de som er mest faglig flinke (Schofield og Davidson 2003). Mer bruk av datamaskiner i undervisningen vil derfor kunne bidra til å synliggjøre flere ulike former for kompetanse i klassen. Det er også vanskelig og unngå å tenke samfunnsøkonomi og oppfatninger som en utfordring i denne sammenheng. Media forteller stadig om nedskjæringer og kutt til skoleverket, samt problematikken og urettferdigheten ved at elever bør ha egne pc’r hjemme for å imøtekomme krav om bruk av digitale verktøy i undervisningen. Det vil her meget mulig bli et digitalt klasseskille på grunn av privatøkonomien i de norske hjem er av stor variasjon. Videre skrives det om hvor viktig det er å innføre digital kompetanse blant elever på alle skoler innen alle fagfelt. Det er også legt storvekt på dette i læreplanene, lagt frem av (departementet). Enkelte vil nok oppfatte det at alle har datautstyr hjemme, selv om sannheten fortsatt er at dette ikke helt er tilfellet. Utsagn som: «Alle som er interessert har hjemme PC, og de som ikke har det er ikke interessert i å delta i den digitale verden». eller «En ny PC koster da ikke noe, nesten.» Dette er utsagn som faktisk eksisterer blant nordmenn, og da kan vi klart se at det må bli klasseskiller med disse tanker og holdninger. En del av de som jobber innenfor den norske skolen, opplever sannsynlig bruk av digitale verktøy som en større belastning. Med dette tenker vi på den arbeidsmengde og tilgjengelig tid, samt tilgangen til midler og utstyr for å gjennomføre undervisning. Med begrenset tilgjengelig tid og utstyr kan det være vanskelig å gjennomføre undervisning på en slik måte at det er i tråd med de krav som er beskrevet i kunnskapsløftet. Bakgrunnen for dette kan være at de er usikre på bruk av programmer, og hvordan de tilrettelegger dette i undervisningen. I tillegg til dette kan det være tilliten til det digitale utstyret. Det er jo slik at for eksempel datamaskiner av og til ”krasjer”, og dette kan i en undervisning spolere mye av den planlagte timen. Et annet moment er lærernes tekniske kunnskaper om å reparere problemene som oppstår. Ofte er dette for noen en enkel software konflikt, men det kan virke skremmende å prøve å gjøre noe med det, når feilen dukker opp. Det vil også bruke av den tiden som skulle ha vært brukt til undervisning. Elever kan bli, som en følge av problemet, urolige og dette blir en tilleggsbelasting for den som skal håndtere både digitale verktøy og elevenes fokus i timen. Det man kan erfare som en følge av disse problemene er at lærere ikke tar i bruk digitalt utstyr, fordi de ikke har tillit til at det fungerer. En annen tilnærmet lik situasjon er når elever skal arbeide på egne eller skolens maskiner. Det kan også oppstå problemer, slik at elevene ikke får arbeidet med det de skal når det blir feil på utstyret. Dette er et til tider stort uro moment for den enkelte elev. Arbeidet som skulle vært gjort blir utsatt og fører til forargelse og tap av fokus på arbeidsoppgaven. Som et resultat av disse temaene, velger kanskje mange lærere å la digitale verktøy være utelatt i undervisningstiden. Det de da kan gjøre er at de tar utskrifter, som deles ut til elevene. Slike historier kan vi høre fra en del skoler og vil medføre digitale skiller mellom skoleklasser og lærere ved den samme skolen. Hvordan kan vi se for oss den fremtidige kvaliteten i undervisningen opprettholdes og utbedres med de midler som tilføres skoleverket.(mer om dette) Faren ved å godta elevenes kunnskapsforskjeller, er at dette da mulig kan fungere som hvilepute for den videre læringen. Det vi her legger i begrepet ”hvilepute” er at de som da skal legge til rette for undervisning, og utjevning av digitale skiller, slår seg til ro med at det alltid vil være kunnskapsforskjeller blant elevene. Med bakgrunn av dette vil man muligens ikke vektlegge, den gode tanke om læring og utvikling for alle, nok for å tilrettelegge for at elevenes kunnskaper heves til et ønsket nivå, fordi man da har slått seg til ro med at det ikke er mulig at alle elevene kan bli like flinke i bruk av digitale verktøy. Et annet bilde av hvileputen kan være at enkelte lærere fraskriver seg ansvaret for elevenes digitale kunnskapsutvikling. Dette kan begrunnes med at på grunn av skolens digitale utstyr er det ikke noe de kan gjøre. Det digitale utstyret er ikke tilstrekkelig godt nok, eller at det er mangel på tilgang til dette. Holdningene lærerne kan være i fare for å ha, vil derfor få følger for elevenes utvikling og bidra til å skape digitale skiller. Makanrusji. Makanrusji er en liten øy i den nordlige delen av Kurilene i Russland og består av en sovende eller utdødd stratovulkan som stiger 1169 meter over havet. Makanrusji ligger 28 km fra Onekotan og mellom de ligger Det fjerde Kurilsundet. Makanrusji ligger derfor bak den nåværende aktive vulkanbuen i Kurilene. Administrativt hører øya til Sakhalin oblast i Russland. Hennafjellet. Hennafjellet (633 moh) er et fjell i Halsa kommune som ligger helt ut mot Arasvikfjorden som ligger mellom Halsa og Aure. Hennafjellet ligger ytterst i en lang fjellrekke som danner et skille mellom Valsøyfjorden og resten av kommunen. Saufjellet. Saufjellet (799 moh) er et av de høyeste fjellene i Halsa kommune. Den enkleste veien opp er fra Valsøybotn. Man følger grusvei og sti opp til Langvatnet på ca 500 moh, og derfra går man rett opp mot toppen. Herfra har man god utsikt mot Valsøyfjorden, Hjelmkona, og kommunens høyeste fjell Hjelmen. Måge. Måge (Ullensvang kommune, G.nr. 47) er et sted og en gard i Ullensvang kommune på vestsida av Sørfjorden. Sørgrensa vert utgjort av Kvitnoelva som også er grenseelv mellom Ullensvang kommune og Odda kommune. Nordgrensa er elva Idlegjel. Garden går fra Sørfjorden og heilt opp til Nordre Folgefonna. Fjeltoppene Hanakam (1088 moh) og Solvarden (1105 moh) er kjente turmål sammen med det idylliske Raunsdalvatnet. Det er i dag seks bruk der og nærmere 40 bolighus. Follketallet er rundt 100 personar. Driftsform. Driftsforma er i dag kombinert fruktdyrking og husdyrhold, kombinert med noe gårdsturisme. Det er campingplass og gårdsbutikk. På eitt av bruka er det også steinknuseverk og det er starta mikrokraftverk. Seroquel. Seroquel® (Quetiapin) er et anti-psykotisk legemiddel til behandling av schizofreni og som også brukes ved andre psykiatriske tilstander som f.eks bipolar lidelse, angst, insomnia, etc. For endel av pasientene har medisinen god effekt, mens endel føler de ikke opplever bedring. Legemidlet finnes som tabletter med 25, 100, 200 og 300 mg. Medisinen kan virke sløvende. Blant de mange bivirkningene er diabetes og tardive dyskenesi de mest alvorlige. Sistnevnte forekommer relativt sjelden i forhold til de gamle antipsykotika. Tilstanden er som regel irreversibel selv om medikamentet seponeres. Medisinen er ikke fysisk vanedannende. Men en plutselig stopp i bruk av medisinen kan medføre en forverring av tilstanden. På grunn av Seroquels sløvende effekt, kan den finnes på det illegale marked. Dog er den ikke så populær som for eksempel Valium. Det finnes også et produkt ved navn Seroquel Prolong. Det er samme stoff, men i depotform som frigjøres over lang tid. Det skal bla. nedsette bivirkninger som uro, angst, forvirring, paranoia, svimmelhet og balanseproblemer, da medisinen virkning blir fordelt langsomt gjennom et døgn i stedet for en stor virkning etter et par timer. Stefan Strandberg. Ken Remi Stefan Strandberg (født 25. juli 1990 i Lyngdal) er en fotballspiller som spiller for Rosenborg. Han var utlånt til Bryne deler av sesongen 2009. Han signerte for Vålerenga i januar 2009 etter å ha spilt to år for Mandalskameratene. Han har tidligere prøvespilt for klubber som Derby, Portsmouth og Stuttgart. Han har også spilt på aldersbegrensede landslag i fotball opp til U-21. Da U-21 landslaget var i Østerrike i mars 2011 var han utnevnt til kaptein i lagets to kamper. Han ble tatt opp på A-landslaget januar 2012, men måtte melde forfall etter en skade, han ble erstattet av Tromsø-spilleren Thomas Drage. Wadi Al Hayaa. Wadi Al Hayaas plassering markert med blå farge Wadi Al Hayaa er en kommune i Libya som i 2003 hadde 86 801 innbyggere og et areal på 31 890 km². Den ligger øst i landet, og grenser i nord til Wadi Al Shatii, i øst til Sabha, i sør til Murzuq og i vest til Ghat. Filmåret 1978. Filmåret 1978 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1978. Bavaria Yachtbau. Bavaria Yachtbau GmbH er et tysk båtverft, basert i Bayern, Tyskland. Bavaria Yachtbau produserer seilbåter og motorbåter. Nicolaus Michael Oppel. Nicolaus Michael Oppel (født 7. desember 1782 i Schönficht, nå Smrkovec i Tsjekkia, død samme sted 16. februar 1820) var en tysk zoolog. Han var assistenten til André Marie Constant Duméril ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris. I 1811 publiserte Oppel "Die Ordnungen, Familien, und Gattungen der Reptilen als Prodorm einer Naturgeschichte derselben". I dette verket defineres mange taksonomiske kategorier innenfor krypdyrenes systematikk som fortsatt brukes. Matua. Matua (russisk: Матуа) eller Matsuwa er ei øy sentralt i Kurilene i Sakhalin oblast i Russland. Den har et areal på 52 km². Nordvest på øya står Sarytsjev med en høyde på 1496 meter over havet. Den er en av de mest aktive vulkanene i Kurilene og har regelmessige utbrudd. Toppen har hatt minst 14 utbrudd siden 1765. Det største av disse fant sted i 1924 og det siste store utbruddet kom i 2009. Historie. Under den andre verdenskrig hadde japanerne en flybase på øya. I 1944 ble de japanske installasjonene på øya bombardert av amerikanske styrker. Flere japanske transportskip ble søkt nær øya og ved havnen. 1. juni 1944 skjøt et batteri på land USS «Herring» (SS-233) i senk. Stuenes skole. Stuenes skole er en offentlig grunnskole med trinn 1-10 på Saltrød, 6 km øst for Arendal sentrum. Skolen er delt i to, ett barnetrinn og ett ungdomstrinn. Skolen har skolefritidsordning (SFO). Ny skole. I august 2014 er det planlagt åpning av ny skole på 10 500 kvadratmeter rett ved den gamle skolen. Kostnaden er beregnet til 180 millioner kroner, og skolen skal ta 825 elever. Den gamle ungdomsskolen skal rives og erstattes med et nytt 25-meters svømmebasseng. Barneskolen skal selges og planene er at bygningen skal reguleres til leiligheter. I samme omgang skal Stuenes Stadion oppgraderes til kunstgress. Medvezjia. Medvezjia er en vulkan nord på øya Iturup i Kurilene i Russland. Freaks and Geeks. "Freaks and Geeks" er en amerikansk komedie-drama tv-serie skapt av Paul Feig og produsert av Judd Apatow. Serien ble sendt av NBC i tidsrommet 1999-2000. Atten episoder ble skapt, men serien ble kansellert og tatt av luften etter at bare tolv var blitt sendt. Pågrunn av tidlig kansellering og bare en sesong med atten episoder fikk "Freaks and Geeks" en slags kultstatus. Serien dukket faktisk opp på Times-magazine sin liste "100 Greatest Shows of All Time" i 2007. Håvard Nybø. Håvard Nybø (født 11. april 1983) er en norsk syklist som syklet for laget Sparebanken Vest Ridley. Han la opp etter 2009-sesongen. Liste over ordførere i Nedre Stjørdal. Liste over ordførere i Nedre Stjørdal i Nord-Trøndelag. Nedre Stjørdal eksisterte fra 1850 til 1902. Referanser. Nedre Stjørdal SHA Sjekksum Funksjoner. SHA (Secure Hash Algorithm) er en samling av kryptografiske sjekksum-funksjoner (eng. "Checksum") som er designet av National Security Agency (NSA). De tre SHA-algoritmene er konstruert forskjellig og er mest kjent som: SHA-0, SHA-1 og SHA-2. SHA-256, SHA-512, SHA-224 og SHA-384 hører til SHA-2-familien og bruker den samme algoritmen. Forskjellen er at de har ulik størrelse på den ferdige hash-verdien (256/512 biter). En ny versjon av SHA er under utvikling, og vil bli mer kjent som SHA-3. Eksempler på SHA-1. Her er et eksempel på SHA-1 med ASCII tegnsett. ASCII er forventet brukt i resten av eksemplene. SHA1("The quick brown fox jumps over the lazy dog") 2fd4e1c6 7a2d28fc ed849ee1 bb76e739 1b93eb12. Den minste forandring i meldingen vil gjøre store forandringer i resulterende hash-verdi. Ved å forandre "dog" til "cog", for eksempel, så vil det bli forandring i 81 av de 160 bitene. SHA1("The quick brown fox jumps over the lazy cog") de9f2c7f d25e1b3a fad3e85a 0bd17d9b 100db4b3. Denne voldsomme endringen er et følge av Avalanche-effekten. Katharine McPhee. Katherine McPhee (født 25. mars 1984 i Los Angeles i California) er en amerikansk sanger og skuespiller. McPhee kom på andre plass i Amerikansk Idol 2005 (sesong 5), etter Taylor Hicks. Hun ga ut det selvtitulerte debutalbumet "Katharine McPhee" 30. januar 2007, som ble solgt i 116 000 eksemplarer den første uken. Platen gikk rett til andre plass på Billboard Top 200 albumlisten. Pr 1. januar 2009 har albumet blitt solgt i 375 000 eksemplarer totalt. McPhee har også hatt flere mindre roller i film og TV-serier. Hun har nå hovedrollen som Karen Cartwright i serien "Smash" Filmåret 1979. Filmåret 1979 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1979. Pierre de la Châtre. Pierre de la Châtre (død 1171) var en fransk geistlig i middelalderen. Han var den sekstisjette erkebiskopen av Bourges, fra 1141 til 1171. En vanskelig start. I 1141 døde Albéric av Reims (også skrevet "Aubrey"/"Aubry"), sekstifemte erkebiskop av Bourges. Pave Innocent II valgte Pierre de la Châtre som hans etterfølger, men kong Ludvig VII var ikke enig. Han fremmet sin kandidat, Cadurc, en av hans egne kaslere mens han samtidig la ned veto mot pavens kandidat. Pierre de la Châtre ble uansett valgt av Bourges' geistlige og innviet av paven. Ludvig skal etter sigende ha låst Bourges' byporter for den nye biskopen. Paven husket lignende forsøk fra hertug Vilhelm X av Aquitaine på å forvise Innocents tilhengere fra Poitou og erstatte dem med kongetro prester. Paven la derfor skylden for striden på Vilhelm Xs datter Eleanora, kongens dronning, og hevdet at Ludvig bare var et barn og burde bli lært manérer. Rasende sverget Ludvig på relikvier at så lenge han levde skulle Pierre de la Châtre aldri få slippe inn i Bourges. Dette førte til interdikt på kongens landområder og Pierre de la Chatre måtte søke tilflukt hos Theobald II, greve av Champagne. Krisen med at kongen brente byen Vitry hvor mange tusener av mennesker ble drept i 1142 førte til at kongen måtte gi seg og den nye erkebiskopen av Bourges ble godkjent. Virketid. I 1145 overtalte Bernard av Clairvaux, abbed av Cîteaux, kongen til å dra på det andre korstoget. Pierre de la Châtre var en av deltagerne og kom siden tilbake til Bourges, der han døde i 1171. Hemmeligheten bak min suksess. "Hemmeligheten bak min suksess" (originaltittel: "The Secret of My Succe$s") er en amerikansk filmkomedie fra 1987 med Michael J. Fox i hovedrollen. Regien er ved Herbert Ross, mens manus er ved Jim Cash (som året før hadde stor suksess med filmen "Top Gun"). "Hemmeligheten bak min suksess" fikk forholdsvis lunken mottakelse av filmkritikerne, men ble til tross for det en publikumssuksess både i USA og til en viss grad utenfor. Handling. Brantley Foster (Michael J. Fox) er en vellutdannet ung mann som flytter fra Kansas til New York for å gjøre karriere. Etter flere skuffelser får han omsider jobb i foretaket hos sin rike onkel. Der må han begynne lengst nede i hierarkiet, på postavdelingen, i et gigantisk foretak med usympatiske sjefer. I et forsøk på å imponere en kvinnelig sjef utgir han seg for å være en av mellomlederne i bedriften, noe som også skal bidra til at han roter seg inn i en rekke forviklinger. Om filmen. Filmen fikk forholdvis beskjeden mottakelse av filmanmelderne og har oppnådd 58% på Rotten Tomatoes (juli 2009). Den kjente filmkritikeren Roger Ebert gav en en og en halv (av fire) stjerner. Til tross for lunken mottakelse av anmelderne ble den en publikumssuksess i USA og en moderat suksess utenfor. Den innbrakte $67 millioner på amerikanske kinoer og $111 millioner globalt. Den ble den syvende mest innbringende filmen i USA for 1987. Den ble i 1988 tildelt en BMI Film Music Award for sountracken og samme år nominert til en Golden Globe (også for sountracken). Topçambaba-fjellet. Topçambaba Dağı (tidligere "Baba Dağı" eller "Baba Dagh") er et fjell i provinsen Aydin i sørvestlige Tyrkia. Fjellets opprinnelige navn var Kadmos (fra antikk gresk Κάδμος). Det lå i antikken i Frygia (latin "Phrygia Magna"). I antikken var fjellsiden dekket av trær. Elven "Kadmos", med samme navn som fjellet selv, rant ned fjellsiden og strømmet ut i den større elven "Lykos", både Kadmos og Lykos er de antikke navnene, som igjen var en sideelv av Büyük Menderes (historisk "Maeander"). Fjellkjeden Kadmos dannet den sørlige grensen for området Büyük Menderes i disse delene. Den romerske forfatteren Plinius den eldre omtalte fjellet. Den greske geografen Klaudios Ptolemaios plasserte den i samme breddegrad som Mykale, et fjell på vestkysten av Anatolia. Da den franske korsfarerhæren under det andre korstoget i 1145 krysset fjellet ble baktroppen av hæren under ledelse av kong Ludvig VII av Frankrike hengende etter. Tyrkerne angrep og det var bare med nød og neppe at kongen unnslapp mens baktroppen ble massakrert. Niketas Khoniates. Niketas Khoniates, illustrasjon i et manuskript fra middelalderen. Niketas Khoniates (gresk: Νικήτας Χωνιάτης; født ca. 1155 – død 1215 eller 1216), stundom kalt for "Akominatos" (Ακομινάτος), var en bysantinsk-gresk historiker som hans bror Mikhael Khoniates, som han fulgte fra deres fødested Kolossai (senere Khonai eller Chonæ), en by i Frygia, og til Konstantinopel. Liv og verker. Niketas Khoniates ble født av velstående foreldre rundt eller en gang etter 1150 i byen Khonai i den bysantinske provinsen Frygia. Niketas, biskopen av Khonai, døpte og ga barnet navn. Senere ble han kalt for «Khoniates» etter hans fødested. Da han var ni år gammel sendte hans far ham til Konstantinopel sammen med hans bror for å få en utdannelse. Niketas’ eldre bror hadde en stor innflytelse på hans første år av hans liv. Han begynte først en karriere som politiker og hadde flere utnevnelser under keiserne fra Huset Angelos, blant hans posisjoner var som storkansler ("storlogothet") og han var guvernør av Filippopolis i en kritisk tid. Etter at Konstantinopel ble erobret og plyndret under det fjerde korstoget i 1204 flyktet han til Nikea (i dag kalles den for Iznik) hvor han bodde ved hoffet til Keiserriket Nikea og keiser Theodor I Lascaris. Her henga han seg til litteraturen. Han døde en gang rundt 1215 eller 1216. Hans viktigste verk var hans "Historie" som besto av hele 21 bind og dekket perioden 1118 til 1207. Til tross for dens blomstrende, overlessete og retoriske stil er den av betydelig verdi som en nedtegnelse av hendelser fra hele keiserdømmet som han enten var et øyevitne til eller hadde hørt om, men han må balanseres opp mot en annen gresk samtidshistoriker, Johannes Kinnamos. Den viktigste delen er beskrivelsen av erobringen av Konstantinopel som med fordel kan leses opp mot Geoffroi de Villehardouins og Paolo Rannusios verker om det samme emne. Den lille avhandlingen "Om statuer ødelagt av latinerne" (muligens endret av en senere skribent) er av særlig interesse for arkeologien. Hans dogmatiske verk "Thesaurus Orthodoxae Fidei", som selv om det er fullstendig bevart i manuskriptform har bare blitt utgitt i deler. Det er en av de viktigste autoriteter om kjetteri og kjetterske forfattere på 1100-tallet. Niketas i fiksjonen. Umberto Ecos roman "Baudolino" er delvis plassert i Konstantinopel under erobringen. Den fiktive helten Baudolino er en venn og fortrolig av Niketas Khoniates. I løpet av romanen, som er en historisk fiksjon, blir ikke Niketas omtalt på mest flatterende måte, men han forteller sin livshistorie til Baudolino som selv opplever en merkelig samtid med store omveltninger. Vézelay. Vézelay er en kommune i departementet Yonne i regionen Bourgogne øst i Frankrike. Klosteret i Vézelay og dens klosterkirke har arkitektonisk og historisk betydning. Demografi. Per folketelling av 1999 var befolkningen på 492. Den 1. januar 2006 var befolkningstallet beregnet til 473. Vin. Bourgogne Vézelay er den lokale vinen. Vinproduksjonen ligger i enden av byen og produserer en rekke viner, hovedsakelig hvitvin, basert for det meste på druevarianter av Chardonnay, Pinot Noir og Melon de Bourgogne. Omtrent halvparten av produksjonen er markedsførte via handelsforeningen Cave Henry. Pilegrimskirken La Madeleine. Den benediktinske klosterkirken i Vézelay ble grunnlagt på 800-tallet. Kort tid etter fikk kirken relikviene til Maria Magdalena og har siden vært et viktig pilegrimssted. Den nåværende kirken ble oppført i tiden 1089–1206. Dens romslige midtskip, nesten 60 meter langt, har uvanlige høye hvelv. Dens proporsjoner og det gotiske korets eleganse gir interiøret en letthet som forsterkes av de grå ribbene på midtskipets massive buer. De markerer midtskipets travéer og deler inn krysshvelvet ovenfor. Midtskipet nås gjennom vakker skulpturell inngang fra en bred vestportal. Overfor inngangen fra narthex til midtskipet troner Kristus i en omfattende utført relieff. I majestetisk storhet i midten sender han ut apostlene på deres oppdrag om å omvende hedningene, bote de syke og drive ut demoner fra de besatte. Bernhard av Clairvaux ba har for det andre korstog, påsken 1146, framfor kong Ludvig VII av Frankrike. Kongene Rikard I av England og Filip II August av Frankrike møttes her før de ga seg på veg til det tredje korstoget i 1190. Kirken og Vézelay har siden 1979 vært en del av verdensarven. Dinard. Dinard er en liten by i Bretagne, Frankrike 12 km. fra St. Malo. Byen har bare 10 400 innbyggere men er berømt fordi velhavende mennesker, spesielt briter siden 1850-tallet har brukt byen som feriested om sommeren. Byen er kjent for sine stripede badetelt på Plage de l´Ecluse, også kalt Grand Plage, (plage betyr på fransk strand). Ved entreen til stranden står en statue av Alfred Hitchcock og hvert år i oktober arrangeres det en britisk filmfestival her. Stranden er omgitt av meget dyre hoteller og mange mennesker kommer hver dag med buss fra St. Malo for å bade. Det går daglig både busser og båter. Byen er kjent for side store og mange private villaer som er oppført i Jugendstil. Det finnes også minnesmerker over Picasso som var her mye. 38 Special (band). 38 Special (også skrevet Thirty-Eight Special) er et amerikansk rockband som ble dannet av Don Barnes og Donnie Van Zant i Jacksonville, Florida i 1975. Svenskebekken. Svenskebekken på Lierfoss i Aurskog-Høland i Akershus er ei elv i Haldenvassdraget som strekker seg fra Spilhauggrenda i nord til Lierelva i sør. Svenskebekken mellom Haugrim og Søndre Haneborg. Kringstadbukta. Kringstadbukta er et friluftsområde med sandstrand som ligger 3,5 km vest for Molde i Møre og Romsdal. Sandstranda er et resultat av forrige istid og strekker seg flere kilometer utover i Romsdalsfjorden. Kringstadbukta ligger på en halvøy omgitt av store gressbakker, furuskog og svaberg. I 1940 etablerte tyskerne seg der med et tiltalls bygninger og forsvarsverk. Både før og etter krigen ble det drevet gård med dyr i Kringstadbukta. I 1963 ekspropierte Molde kommune området og etablerte det som permanent friluftsområde. Molde innehar en norsk værrekord, nemlig høyest målte temperatur for oktober med 25,6 °C den 11. oktober 2005. De spesielle klimaforholdene gjør at vanntemperaturen ofte er langt høyere enn folk forestiller seg. 8. juni 2008 ble det målt 20 grader i vannet i Kringstadbukta. Samme år, 15. september, ble det målt hele 18 grader. Molde Kommune bruker mye tid og ressurser i Kringstadbukta og har som målsetting at "Kringstadbukta skal være noe å vise fram". Kringstadbukta er i følge NRK 1 (som laget TV-innslag der sommeren 2008) norges eneste badestrand (frittliggende) med egen nettside. En sporvogn til Begjær. "En sporvogn til Begjær" er en amerikansk dramafilm fra 1951, regissert av Elia Kazan, og med Marlon Brando og Vivien Leigh i hovedrollende. Filmen bygger på Tennessee Williams sitt Pulitzer pris vinnende skuespill med samme navn. Priser. Marlon Brando var nominert til Oscar for beste mannlige skuespiller, men vant ikke. Gavin Hood. Gavin Hood (født 12. mai 1963) er en sørafrikansk regissør, manusforfatter, produsent og skuespiller, best kjent for å ha skrevet og regissert den Oscar-belønte fremmedspråklige filmen "Tsotsi" (2005). Han har også regissert filmen ' (2009) for 20th Century Fox, og "Antatt skyldig" (2007) for New Line Cinema. Han skal regissere "Ender's Game" (2013), som er basert på Orson Scott Cards roman med samme navn. Hood opptrer også som skuespiller innimellom, mest notabel i filmen "In Enemy Hands" og i en episode av "Stargate SG-1". Lamborghini Insecta. Lamborghini Insecta er en konseptbil fra Lamborghini, designet i 2009 av Iulian Bumbu. Insecta er en midtmotorisert, toseters sportsbil på størrelse med Lamborghini Gallardo, og utstyrt med den samme V10-motoren på 5,2 liter. Lamborghini har ikke bekreftet noen produksjonsbil basert på dette konseptet, men det har blitt antydet at inspirasjon herfra vil hentes til etterfølgeren av Lamborghini Murciélago. Stranda (Nøtterøy). Stranda er et sted sørøst på Nøtterøy som er en del av grunnkretsen Torød. Stranda ligger like sør for Middelborg og sørøst for Torød. Stranda ligger i en liten vik rettet mot Søndre Årøy. Viken danner utgangspunktet for den lokale stranden, Torødstranda. Stedsnavnet, Stranda, refererer til det den gamle strandsittergården som først lå her på 1600-tallet. En større gård lå her fra starten av 1800-tallet. Stranda huset i denne perioden også et skipsbyggeri. Selve gården på stedet ble brent av Nøtterøy kommune i 1976. Etter fjerningen av gården er stedet mest kjent for å huse Torødstranda. Som navnet Torødstranda tilsier, regnes Stranda gjerne som en del av det større tettstedet Torød. Tømmereik. Tømmereik er en gård og et sted på Nøtterøy i Vestfold som er en del av grunnkretsen og tettstedet Torød. Navnet kommer trolig av at stedet i eldre tider utmerket seg ved en stor eik. De første skriftlige referansene til stedet kom på siste halvdel av 1600-tallet, etter at stedet trolig ble skilt ut fra gården Brevik, og deretter ble et eget bruk. Lundetoppen. Lundetoppen er en bydel i Skien. Den viktigste gata på Lundetoppen er Lundegata, som strekker seg fra bydelene Hjellen og Bakken i sør til Lie i nord. Øst for Lundetoppen ligger sentrum, og i vest ligger Lundedalen. Det ligger flere kjente bygninger i bydelen, deriblant Ibsenhuset og Skien prestegård. FA-cupen 1957/58. FA-cupen 1957/58 var den 77. sesongen av den engelske FA-cupen. Bolton Wanderers slo Manchester United 2–0 i finalen. Det var et veldig svekka United-lag etter München-ulykken tre måneder tidligere, hvor åtte av Manchester Uniteds spillere mista livet. Lie (Skien). Lie er en bydel i Skien. Den viktigste gata på Lie er Liegata, som strekker seg fra sentrumskjernen i sør til Banejordet og Mæla i nord. Øst for Lie ligger Kverndalen, og i vest ligger Marensro og Falkum. Det ligger flere severdige bygninger i bydelen, deriblant Skien kirke og Norges Bank. Darko Pančev. Darko Pančev (makedonsk: Дарко Панчев) (født 7. september 1965 i Skopje i Makedonia i Jugoslavia) er tidligere fotballspiller fra Jugoslavia og Makedonia. Pančev var beste skårer i Røde Stjerne, Jugoslavisk liga, og i Europa i sesong 1990-1991, med 34 mål. Men Gullstøvelen fikk han ikkje før femten år senere. Alt pga. flere mistenksomme ting som skjedde på Kypros og deres sin liga, i følge France Football ingen skulle tildeles tittel for europas topp-skårer det året. Men 3. august 2006 en spesiell galla var arrangert i Skopje, der Michel Platini, Dragan Stojković og Dragan Džajić presenterte trofeet til han. Darko skåret den siste straffespark i Champions League finalen i 1991, der Røde Stjerne vant kampen mot Olympique Marseille i Bari på Stadio San Nicola Haukemyr. Haukemyr er et sted på Nøtterøy som tilhører grunnkretsen Torød. Haukemyr ligger like nord for Tømmereik og utgjør den vestre delen av nærområdet Torød. Stedet ligger ved foten av Vetan. Stedsnavnet kommer av en referanse til fuglenavnet hauk. Bodilprisen for beste amerikanske film. Bodilprisen for beste amerikanske film er en av Bodilprisene som deles ut av den danske Filmmedarbejderforeningen og ble innstiftet i. Utvelgelseskomiteen kan velge ikke å dele ut prisen, hvis den ikke finner noen film som er verdig. Kategorien het fra starten "Beste amerikanske film" men ble i gjort om til "Beste ikke-europeiske film". Det het den inntil i, hvor den igjen ble delt ut som "Beste amerikanske film". Til gjengjeld er den tidligere rent europeiske kategorien blitt endret, så den nå rommer verden utenfor USA. To ganger er prisen ikke blitt delt ut: i, da de amerikanske produsenter hadde boikottet Danmark, og det derfor ikke var noen film at velge mellom, og i, da det i stedet ble delt to priser til europeiske filmer. Bodilprisen for beste dokumentar/kortfilm. Bodilprisen for beste dokumentar/kortfilm er en av Bodilprisene som deles ut av danske Filmmedarbejderforeningen og ble innstiftet i. Utvelgelseskomiteen kan velge ikke å dele ut prisen, hvis den ikke finner noen verdig film. Prisen for beste dokumentar/kortfilm har langt fra vært delt ut hvert år, og senest, i, på bekostning av en av spillefilmskategoriene ("Beste amerikanske film" eller "Beste ikke-amerikanske film".) Judge Judy. Judge Judy er en amerikansk rettsprogramserie som går på CBS med den tidligere familierettsdommeren Judith Sheindlin. Programserien tar for seg mindre rettslige tvister, og ble første gang sendt 16. september 1996. Tvistene er ekte, og dommen som blir gitt er gyldig. Per 2008 har serien blitt nominert elleve ganger for Emmy-prisen. Det har blitt gitt ut to DVD-er med serien, en i 2007 og en året etter. Programmet har 10 millioner seere hver dag, og seerne består av 75 % kvinner og 25 % menn. Programmene blir innspilt i Los Angeles i California, selv om bildene i vignetten viser New York hvor Sheindlin arbeidet som dommer tidligere. Med i programmet er rettsoffiser Petri Hawkins-Byrd. Sheindlin fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i februar 2006 for hennes innsats i programserien. I Norge sendes serien på TV-kanalen FEM. Seksjon IR. Seksjon IR er en avrusningsenhet tilhørende Akershus universitetssykehus. Institusjonen tilbyr avrusning og kartlegging til personer over 18 år som har et hovedmisbruk av illegale rusmidler, derav navnet Seksjon IR (illegale rusmidler). Institusjonen har døgndrift 365 dager i året. Avdelingen har ikke en akutt mottaksfunksjon. Innleggelser skjer på dagtid etter henvisning. Ahus har også et tilbud, Klosteret, for personer som er avhengig av alkohol og medikamenter. Historisk bakgrunn. Institusjonen ble etablert på Nordbyhagen i Lørenskog i 1991 som et skadereduserende tiltak i forbindelse med HIV-epidemien blant rusmiddelavhengige. I forbindelse med bygging av nytt sykehus (Ahus) ble Seksjon IR midlertidig flyttet til Skedsmokorset. I april 2011 flyttet Seksjon IR tilbake Nordbyhagen i Lørenskog. Den nye avdeling er etablert som en tredelt enhet med totalt 17 plasser. Per mai 2011 er ti senger i drift. Fra 2012 er det planlagt at samtlige 17 senger skal være i drift. Deler av enheten, med to senger, vil da være tilrettelagt for å ta i mot pasienter innlagt på tvang i henhold til Lov om sosiale tjenester. Avdelingen har siden etablering endret navn flere ganger. Tidligere navn har vært Rusakutten og Enhet for stoffmisbrukere. Digital navigeringskompetanse. Digital navigeringskompetanse viser til evnen til å finne frem til relevant informasjon på nettet. Fire navigeringstrinn. Når Rolf K. Baltzersen (2009) snakker om digital navigeringskompetanse, beskriver han det ved hjelp av fire trinn som søkere bør ha kunnskap om og beherske. Som vi ser, består digitale navigeringskompetansen av flere delprosesser. Man må beherske alle disse trinnene i en søkeprosess for å finne frem til den relevante informasjonen. Man bør først og fremst vite hvor man skal søke. Her finnes det mange muligheter, men det mest vanlige er å benytte seg av en søkemotor som for eksempel. Hvilken søkemotor man skal bruke kommer helt ann på hva man leter etter. Når man har funnet ut hvor man skal søke, på bakgrunn av hva slags informasjon man leter etter, er det viktig at man vet hvordan man skal lete. Her gjelder det å ha en viss kunnskap om hvordan søkemotorene fungerer, spesielt når det gjelder hva slags ord det egner seg å søke på. Blir ordene, eller ordkombinasjonene for generelle kan man få utrolig mange treff, noe som gjør det umulig å få oversikt over de ulike treffene. Når man da har funnet en nettside som er relevant, oppstår et behov for å holde seg til letingen. Å lese tekster på nettet krever at en holder fokus på det man jobber med. Man kan fort bli fristet til å klikke seg videre ved hjelp av hyperlenker man finner i teksten man leser. Dette kan være nyttig for å finne mer om det man leter etter. Men lenkene er ikke alltid like relevante, og man risikerer derfor å bli trukket unna informasjonen man i utgangspunktet var på jakt etter. Til slutt, er det viktig å arkivere relevante besøk. Det vil si at man lagrer sidene der man finner informasjon som kan være nyttig, slik at man kan finne tilbake til den senere. Som en del av en god digital kompetanse, er digital navigeringskompetanse viktig. Å lete etter informasjon, også kalt søkestrategi, er viktig for å kunne finne det en leter etter på det store internettet. Det er et hav av informasjon som ligger tilgjengelig for oss alle, men det er ikke nødvendigvis så lett å finne det man leter etter. Bruk av generelle søkemotorer. For effektiv søking på internett er det viktig å gå rett til sider der man regner med å finne relevant informasjon, og å finne riktig søkemotor. For å slippe å bruke mye tid på å prøve seg fram, kan det være lurt å lese "bruksanvisningene" til søkemotorene. Noe som er viktig å huske på, er at mange søkemotorer i stor grad lever av reklame. Mange aktører betaler penger for å la sin nettside komme høyt opp på en treffliste. Bruk av emnespesifikke søkemotorer. Man trenger ikke alltid bruke de generelle søkemotorene når man skal finne informasjon. Det kan være lurt å lete i bibliotekenes databaser som for eksempel, hvis man vil finne relevante bøker til en oppgave man skal skrive. Om man er ute etter oppdatert statistikk, kan det være lurt å ta en titt på sine sider. Ved bruk av søkemotorer som er spesielt designet for å finne for eks. nyheter, slipper du mange unødige treff, og du kan få opp de siste nyhetene først. Et eksempel på dette kan være å bruke. Dette er en norsk søkemotor som har nyhetssøk i en lang rekke norske og noen nordiske og internasjonale nyhetskilder. Sesam gir oversikt over treff på temaer fra forskjellige kilder og typer medier (aviser, nettsteder, blogger, lyd, bilde og TV-klipp) Søkestrategier elever bør lære seg. Det er ikke bare på nett elever må lære seg å søkestrategier. Det er også viktig at de lærer seg hvordan de skal søke etter filer på sin egen pc. Elevene bør lære litt om ulike filer, slik at de vet om de skal søke etter en bildefil eller andre filtyper. Elevene må kunne finne en fil på sin pc, selv om de ikke husker hvor de har lagret den. Det hjelper også å få en grunnleggende forståelse for hvordan datamaskinen er bygd opp. Jo mere elevene kan om dette, jo mere spennende vil de synes det er å jobbe med datamaskinen. Det en elev mestrer er som regel alltid morsomt, og det er derfor viktig å gi eleven en mestringsfølelse. Ved å bruke god tid på datamaskinen, lære hvordan den er bygget opp og hvordan man søker, vil dette bidra til å øke forståelsen til eleven, og igjen øke interessen. Dette med å kunne lære seg å søke frem til det en er ute etter på nettet, og å kunne innsnevre søket sitt er veldig viktig. Særlig i forbindelse med skriving av oppgaver, vil man spare mye tid og krefter på å ha lært på skolen hvordan man søker effektivt. Dette er en viktig del av IKT undervisning, og bør være en del av de grunnleggende ferdighetene. Navigering på nettsteder. På internett har elevene mulighet til å finne mange ulike typer nettsider. De enkelte nettstedene er ofte bygget opp i en hierarkisk struktur med utgangspunkt i en hjemmeside som utgjør det øverste nivået. Etter hvert har imidlertid mange nettsteder fått en ny form som ikke lenger bundet sammen som en lineær eller en hierarkisk struktur. Den nye bindingen kan være satt sammen av lenker som fører leseren i en ny nettside. Fra dette utgangspunktet kan brukeren klikke seg rundt ved hjelp av lenker hvor som helst i hierarkiet og på forskjellige nivåer. Som bruker kan man bli fristet til å klikke seg videre til mer fordypende informasjonsområder eller til enda mer avsporende nettsteder (Bertnes 2005: 39). Billedlig sett blir leseren ført inn i et "edderkoppnett". Leseren bør derfor kjenne til denne sammenkoblingen, som betyr at leseren selv må velge eller kanskje bearbeide og forme innholdet i forhold til eget behov. En tanke man skal være oppmerksom på er hvilken interesse forfatteren har og hvilken interesse leseren har, i forhold til "hyperlenker". Hyperlenker, vil si at man kommer automatisk over på andre nettsider ved å klikke på for eksempel en uthevet tekst eller en "uthevet" boks. Her er det forfatteren som utvider eller utdyper informasjon på enkel måte. Det er ikke alltid forfatteren har vært kritisk ti disse nettsidene. Lenkene kan da være distraherende på grunn av manglende relevans i den faglige sammenheng. Stanley A. McChrystal. Stanley A. McChrystal (født 14. august 1954) er general i United States Army og var øverstkommanderende for International Security Assistance Force (ISAF) og de amerikanske styrkene i Afghanistan (USFOR-A) fra 15. juni 2009 til 23. juni 2010. Tidligere, fra 2003 til 2008, var han sjef for Joint Special Operations Command, enheten bak operasjonen som tok livet av Abu Musab al-Zarqawi, lederen for Al-Qaida i Irak. I denne stillingen ble han imidlertid også kritisert for sin rolle i granskingen av «Pat Tillman friendly fire-episoden». Personlig liv. McChrystal er sønn av Mary Gardner Bright og Major General Herbert J. McChrystal Junior og han var det fjerde barnet i en familie på fem gutter og en jente, som alle hadde en militær karriere eller giftet seg med militære ektefeller. Hans eldre bror, oberst Scott McChrystal, er en pensjonert prest fra US Army. McChrystal giftet seg med sin kone Annie i april 1977. Paret har en voksen sønn, Sam. McChrystal blir rapportert å løpe 11 til 13 km daglig, spise kun ett måltid per dag, og sover bare fire timer per natt. Tidlig karriere. McChrystal ble uteksaminert fra United States Military Academy (West Point) i 1976 og gikk deretter inn i tjeneste i USAs hær. Han tjenestegjorde blant annet i Sør-Korea i 1981. Gulfkrigen. I 1990 ble McChrystal overført til hærens spesialstyrker og knyttet til Joint Special Operations Command som er en del av U.S. Army Special Operations Command. Han gjorde deretter tjeneste i Saudi-Arabia under Gulfkrigen. Karriere som general. McChrystal ved forfremmelsen til brigadegeneral i 1999. Mens han var nestkommanderende for den 82. luftbårne divisjon, ble McChrystal 1. januar 2001 utnevnt til brigadegeneral. Ved starten av Irak-krigen i mars 2003 gjorde han tjeneste i det amerikanske forsvarsdepartementets hovedkvarter Pentagon som medlem av Joint Chiefs of Staff. Øverstkommanderende for JSOC. McChrystal var sjef for Joint Special Operations Command (JSOC) i 5 år fra 2003. Som sådan holdt han en svært lav profil i offentligheten fram til juni 2006, da styrkene hans tok livet av Abu Musab al-Zarqawi, Al-Qaidas leder i Irak. Blant JSOC-styrkenes tidlige vellykkete operasjoner var pågripelsen av Saddam Hussein i desember 2003. McChrystal ble forfremmet til generalløytnant i februar 2006. McChrystals "Zarqawi"-enhet, Task Force 6-26, ble kjent for sine forhørsmetoder, særlig i leiren Camp Nama, hvor de ble anklaget for overgrep mot fanger. Etter at skandalen med overgrep og tortur mot fanger i Abu Ghraib-fengslet ble offentlig kjent i april 2004, ble 34 medlemmer av styrken gitt en reprimande. «Director», Joint Chiefs of Staff. McChrystal ble ansett som en kandidat til å etterfølge general Bryan D. Brown som innehaver av kommandoen for U.S. Special Operations Command i 2007, og til å etterfølge general David Petraeus som kommanderende general for den multi-nasjonale styrken i Irak eller admiral William J. Fallon som kommandoinnehaver for U.S. Central Command i 2008. Alle disse er stillinger som innebærer status som 4-stjerners general. I stedet ble McChrystal nominert av president Bush til å etterfølge generalløytnant Walter L. Sharp som nestleder («director») for "Joint Chiefs of Staff" i februar 2008. Dette er en stilling med rang av 3-stjerners general, noe McChrystal som generalløytnant på dette tidspunkt allerede innehadde. Senatets godkjennelse av utnevnelsen, som i mange tilfeller er ren rutine, ble trukket i langdrag av medlemmer av forsvarskomiteen som ønsket mer informasjon om den angivelige mishandlingen av fanger begått av enheter fra spesialstyrkene i Irak og Afghanistan under kommando av McChrystal. Etter lukkete møter med McChrystal bekreftet forsvarskomiteen hans fornyete utnevnelse til generalløytnant i mai 2008, og i august 2008 fikk han så den nestlederstillingen han var nominert til i den militære sjefsnemnd (Joint Chiefs of Staff). Øverstkommanderende for styrkene i Afghanistan. a> mottar McChrystal i Det Ovale Kontor i mai 2009. I og med Senatets godkjennelse den 10. juni 2009 av at McChrystal ble gitt kommandoen over både USAs og NATOs styrker (ISAF) i Afghanistan, ble han også forfremmet til full general (4 stjerner). Kort etter at han overtok kommandoen startet Operasjon Khanjar. Dette innebar både den største offensive operasjonen og innledningen til måneden med de største tapstallene for NATO-styrkene, siden invasjonen i 2001. McChrystal sendte en 66-siders rapport til USAs forsvarsminister Robert Gates, der han tok til orde for å sende større militære styrker til Afghanistan, samtidig som han ga uttrykk for at «vi kommer til å vinne». Rapporten ble kjent for offentligheten 20. september 2009. McChrystal advarte om at krigen kunne bli tapt om man ikke sendte flere soldater, men rapporten konkluderte med forsiktig optimisme: «Selv om situasjonen er alvorlig, er suksess fortsatt mulig å oppnå.» At McChrystal lot sine anbefalinger til forsvarsministeren tilflyte offentligheten ble kritisert som et «enestående» forsøk fra en general på å framtvinge en beslutning fra en president, og enkelte i Kongressen oppfordret president Obama til å gi McChrystal sparken for å ha offentliggjort rapporten. Medlem av Representantenes hus, Dennis Kucinich, ga uttrykk for det syn at generaler er «underordnet presidenten, som er den øverste befalshaver. Han er sjefen. Og når generaler begynner å gi råd offentlig om hva presidenten bør gjøre, bør de ikke være generaler lenger.» Avgang som øverstkommanderende etter artikkel i "Rolling Stone". I en artikkel med tittelen "The Runaway General" («Den løpske generalen»), skrevet av freelance-journalisten Michael Hastings, som ble publisert i bladet Rolling Stone's utgave for 25. juni 2010, gjorde medlemmer av McChrystals stab narr av regjeringens representanter, inkludert visepresident Joe Biden, den nasjonale sikkerhetsrådgiveren James L. Jones, USAs ambassadør i Afghanistan Karl W. Eikenberry, og Richard Holbrooke. McChrystal ble kalt inn på teppet i Det hvite hus 23. juni 2010 for å avgi forklaring, og i en pressekonferanse klokken 13.30 (amerikansk østkyst-tid) samme dag, gjorde president Barack Obama det kjent at han nettopp hadde fritatt general McChrystal fra hans plikter. Presidentvalget i Afghanistan 2009. Et presidentvalg i Afghanistan ble avholdt den 20. august 2009. Det var landets andre demokratiske valg; det forrige valget ble avholdt den 9. oktober 2004 og endte med at Hamid Karzai ble valgt til president for en femårsperiode som sluttet i oktober 2009. FA-cupen 1958/59. FA-cupen 1958/59 var den 78. sesongen av den engelske FA-cupen. Nottingham Forest vant 2–1 over Luton Town i finalen. Kverndalen (Skien). Fra Kverndalen, bygget har adresse Kongensgate 31. Kverndalen er en bydel i Skien, og ligger rett nord for sentrumskjernen og øst for bydelen Lie. Gjennom bydelen går blant annet Kongens gate. Bydelen var tidligere et boligområde, men tidlig på 1970-tallet ble bebyggelsen revet og erstattet med store kontorbygg. FA-cupen 1959/60. FA-cupen 1959/60 var den 79. sesongen av den engelske FA-cupen. Wolverhampton Wanderers slo Blackburn Rovers 3–0 i finalen. Nok Air. En Boeing 737-400 fra Nok Air Nok Air er et thailandsk lavprisflyselskap som opererer innenriksflyvninger i Thailand. Selskapet har sin hovedbase på Bangkok Don Mueng lufthavn og ble etablert i 2004. Bjørn á Heygum. Bjørn á Heygum (født 4. januar 1954 i Vestmanna) er en færøysk advokat og tidligere politiker (SB). Han er cand.jur. fra Københavns Universitet fra 1981, har praktisert som advokat siden 1986 og har møterett for Føroya Rættur og Højesteret. Han er i dag partner i advokatfirmaet Heygum & Petersen og svensk generalkonsul på Færøyene. Bjørn á Heygum er medlem av Det Danske Advokatsamfund og Advokatfelag Føroya. Bjørn á Heygum var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1994–1998. Niels Pauli Danielsen. Niels Pauli Danielsen (født 6. desember 1938 i Tvøroyri) er en færøysk prest og tidligere politiker (KrF). Han er cand.theol. fra Københavns Universitet fra 1968. Han var sogneprest på Viðareiði 1968–1973, deretter på Strendur og Skáli 1973–1980, og i Klaksvík fra 1980. Han hadde permisjon fra stillingen 1985–1988. Etter å ha gått av med pensjon har Danielsen flere ganger fungert som vikarierende prest. Danielsen var kommunestyremedlem i Viðareiðis kommuna 1970–1974, herav borgermester fra 1971. Han var senere også kommunestyremedlem i Sjóvar kommuna 1977–1980. Danielsen var sosial- og kommunalminister 1985–1988, og var innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 1988–1994. Han var også formann i Kristiligi Fólkaflokkurin en periode før partiet ble nedlagt. Danielsen er sosialkonservativ og motstander av blant annet selvbestemt abort. Han lot Børre Knudsen holde en svært kraftig preken i Klaksvík den 10. november 1994, med nettopp abort som hovedtema, noe som skapte sterke reaksjoner blant flere. Óli Holm. Óli Holm (født 15. april 1945 i Vágur) er en færøysk lærer, idrettsmann og politiker (T). Han var sjømann på farens båt 1961–1963, og dro deretter til Danmark for å utdanne seg til lærer. Han avla eksamen ved Nørre Nissum seminarium i 1968, og jobbet deretter som lærer ved Vágs skúli i Vágur. Holm var lærer ved Sct. Jørgens skole i Holsterbro i Danmark 1971–1973, og fra 1973 er han assisterende rektor ved Vágs skúli. Holm var formann i Tjóðveldisflokkurins sentralstyre 1992–2002, og undervisnings- og kulturminister i Anfinn Kallsbergs første regjering 2001–2002. Som idrettsmann har Holm markert seg som en habil bridge- og fotballspiller. Som spiller for VB Vágur var han med på å vinne mellomdivisjonen i 1964, og han spilte for laget i toppdivisjonen 1966–1979. Holm spilte ofte ving i de første årene, og siden midtbane og forsvar. Han var klubbformann 1969–1971, og var senere også formann i fire år. I 1985 ble han innvalgt i styret i Fótbóltssamband Føroya (FSF), hvor han var formann 2004–2008. Pætur í Kirkjugerði. Peter Poulsen (født 9. mai 1813 på Velbastaður, død 16. desember 1899), kalt Pætur í Kirkjugerði'", var en færøysk bonde og politiker. Han ble født på Velbastaður på Streymoy, men vokste opp på Hestur. Han flyttet senere til Skálavík, hvor han giftet seg med Anna Maria Poulsdóttir. Pætur í Kirkjugerði satt på Lagtinget i periodene 1857–1861 og 1869–1873, innvalgt fra Sandoy. Mendelejev (vulkan). Mendelejev (russisk: Вулкан Менделеева, "Vulkan Mendelejeva", japansk: Rausu-dake) er en vulkan som ligger sør på øya Kunasjir i Kurilene i Russland. Pentatonisk skala. En pentatonisk (fra gresk, "penta", «fem») skala er en musikalsk skala med fem toner per oktav i motsetning til en heptatonisk skala (syv toner) skala som for eksempel dur. Pentatoniske skalaer er svært vanlige og finnes over hele verden, som for eksempel i keltisk «folkemusikk», ungarsk folkemusikk, vest-afrikansk musikk, afrikansk-amerikanske spirituals, jazz, amerikansk blues og rock, samisk joik, barnesanger, den greske tradisjonelle musikken og sanger fra Epirus i det nordvestre Hellas og musikken i Sør-Albania, philippinsk Kulintang, melodier fra Korea, Malaysia, Japan, Kina, India og Vietnam (inkludert folkemusikken i disse landene), den andinske musikken, den afro-karibiske tradisjon og polsk musikk fra Tatra-fjellene. Også og vestlige klassiske komponister som for eksempel franske Claude Debussy har brukt pentatoniske skalaer. Av instrumenter er blant annet Great Highland-sekkepipe og det etiopiske strengeinstrumentet krar som er stemt i pentatonisk skala. Hemitonisk og anhemitonisk. Etnomusikologi klassifiserer vanligvis pentatoniske skalaer som enten hemitoniske eller anhemitoniske. Hemitoniske skalaer inneholder én eller flere halvtoner, anhemitoniske skalaer inneholder ingen halvtoner. I jazzharmonikken finnes det pentaton-dur og -moll. Pentaton moll i C ville fått tonene: C, Eb, F, G og Hb. Pentaton dur i C ville fått tonene: C, D, E, G og A. Milne (vulkan). Milne er en vulkan som ligger sør på Simusjir i Kurilene i Russland. Den er det høyeste punktet på øya. Impregnering. Impregnering er en behandlingsprosess for å gjøre ulike materialer (for eksempel trevirke og tekstiler) motstandsdyktige mot vann og fuktighet. Det eksisterer ulike metoder. Man impregnerer treverk slik at de ikke skal trekke vann, og dermed forutsake råte. Tidligere brukte man CCA impregnering på treverk i Norge, men det er nå forbudt. I gamledager brukte man tjære for å impregnere blant annet båter. Kreosot brukes blant annet til jernbanesviller og telefonstolper. Tekstiler. Man kan impregnerer klær og sko også, da ved å påføre kjemikalier som gjør dem vanntette. En annen ting som er vanlig å impregnere er telt og seil til båter. I riktig gamle dager brukte man barking på seil og tauverk. CCA impregnering. CCA impregnering er en type impregnering for treverk. Impregneringen er nå forbudt i Norge, men ble tidligere brukt i utstrakt grad til trykkimpregnering av treverk. Inneholder tildels store mengder giftige tungmetaller, som kobber (Cu), krom (Cr) og arsen (As), derav navnet CCA. Paramusjir. Paramusjir (russisk: Парамушир) eller Paramushiro fra ainu (for «bred øy») er ei øy i øygruppen Kurilene i Russland. Den er 100 km lang og i snitt om lag 20 km bred og har et areal på 2053 km². Den er den største øya i de nordlige Kurilene og bare Iturup er større i hele øygruppen. Geografi og naturhistorie. Sjumsju er ei øy i nordøst og mellom denne øya og Paramusjir ligger det 2,5 km smale sundet kalt Det andre Kurilsundet. Antsiferov ligger i sørøst på andre siden av det 15 km brede Luzjinsundet. 20 km mot nordvest ligger Atlasov og Onekotan ligger i sør på andre siden av det 40 km brede sundet kalt Det fjerde Kurilsundet. Nordenden av øya ligger 39 km fra Kapp Lopatka på sørenden av Kamtsjatkahalvøya. Paramusjir hører til distriktet Severo-Kurilskij i Sakhalin oblast. Severo-Kurilsk er det administrative senteret i distriktet og med 2500 innbyggere er byen den eneste bosetningen på Paramusjir. Byen er òg den største på Kurilene, men Kurilsk på Iturup er nesten like stor. Andre landsbyer som en gang lå langs kysten av Paramusjir er i dag hovedsakelig spøkelsesbyer. Dette kommer delvis av et krakk i det lukrative sildefiske og delvis av den katastrofale tsunamien som rammet Kamtsjatka i 1952 og som tok om lag 2300 liv. Geologisk er Paramusjir en sammenhengende kjede på 23 vulkaner. Minst fem av disse er aktive: Tsjikuratsjki på 1816 moh, Fusstoppen på 1772 moh, Tatarinova, Karpinskogo og Ebeko. Tsjikuratsjki, den høyeste toppen på Paramusjir har vært aktiv siden 2002 og det siste utbruddet kom i august 2008. Paramusjir har et subarktisk klima som er sterkt påvirket av den kalde Oyashiostrømmen. Av trær på Paramusjir finner en stort sett bare sibirsk dvergfuru og små or. Den alpine tundraen som dominerer landskapet produserer store mengder sopp og bær, særlig tyttebær, åkerbær og krekling. Rødrev, hare og røyskatt finnes på øya og blir jaktet på av innbyggerne. Øya har òg en bestand av gråbjørn. Sundet mellom Paramusjir og Sjumsju har store bestander av havoter og sel. Flere arter aure og stillehavslaks gyter i elvene på øya, særlig i Tukharkaelva som med 20 km er den lengste elva på øya. Historie. Japan gjorde krav på Paramusjir og resten av Kurilene mot slutten av 1800-tallet. Paramusjir hadde den nordligste japanske militærbasen fram til slutten av den andre verdenskrig. Denne basen ble sporadisk bombardert av amerikanske fly og skip fra Aleutene fra 1943 til slutten av krigen. Her lå òg minst en krigsfangeleir. I august 1945 invaderte Sovjetunionen Paramusjir og etter krigen tok de kontroll over hele Kurilene. Prevo. Prevo er en vulkan sentralt på øya Simusjir i Kurilene i Russland. Bråtebrann. Bråtebrann er å kvitte seg med plantemateriale ved å brenne det. Det kan være å brenne en haug av kvister og gress eller man kan tenne på et område uten å samle sammen det som skal brennes. På tross av at bråtebranner er frivillig tent på og som oftest blir holdt under kontroll, er det et svært omdiskutert tema både fordi flere branner kommer ut av kontroll og fordi de forurenser mye. Samtidig er bråtebrannen et slags vårtegn, en overgang fra vinter til vår, og en opprydding. Med dette i bakhodet skrev den svenske humoristen Hasse Alfredson i 1961 en liten håndbok som han kalte "En liten bok om att bränna löv, ris, kvistar och annat avfall i ett hörn av trädgården". Rajkoke. Rajkoke (russisk: Райкоке, japansk: 雷公計島) er ei liten vulkansk øy med en diameter på om lag 2,5 km. Øya har en høyde på 551 meter over havet og hører til Kurilene i Russland. Vulkanen er fortsatt aktiv og det siste kjente utbruddet skjedde i 1924. Rajkoke er en av fem store yngleplasser for stellersjøløver i Kurilene og har den største kolonien av havhest i Kurilene. Kaptein Henry James Snow rapporterte i 1883 at 15 000 nordlig pelssel holdt til på øya. Men alt i 1890-årene var det bare få igjen på grunn av rovdrift av pelsjegere. I dag er det ikke pelssel å finne på Rajkoke i det hele tatt. Rassjua. Rassjua (russisk: Расшуа, japansk: 羅処和島) er ei vulkannsk øy sentralt i Kurilene i Russland. Den ligger 16 km frå Usjisjirøyene og 30 km sørvest for Matsuwa. Vulkanen på øya strekker seg 956 meter over havet og hadde det siste utbruddet sitt i 1957. Administrativt hører øya til Sakhalin oblast. Rudakov. Rudakov (russisk: Рудаков) er en stratovulkan som ligger sentralt på øya Urup i Kurilene i Russland. Vulkanen har et 700 meter bredt krater som inneholder en 300 meter bred kratersjø. Sarytsjev. Sarytsjev er en vulkan som dekker nesten hele øya Matua i Kurilene i Russland. Den er en ung, symmetrisk stratovulkan. Toppen er kalt opp etter utforskeren og hydrografen Gavril Sarytsjev fra den russiske marinen (1763–1831). Sinarka. Sinarka er en vulkan som ligger nord på øya Sjiasjkotan i Kurilene i Russland. Sjiasjkotan. Sjiasjkotan (russisk: Шиашкотан) er ei øy i Kurilene i Russland. Den er dannet av to vulkanske øyer som er knyttet sammen av ei smal landtunge. Administrativt hører øya til Sakhalin oblast. Viktor Tsoj. Viktor Robertovitsj Tsoj (russisk: Ви́ктор Ро́бертович Цой, koreansk: 빅토르 초이; født 21. juni 1962, Leningrad, død 15. august 1990 i Tukums i Latvia i Sovjetunionen) var en sovjetisk rockemusiker best kjent som vokalist og gitarist i Kino fra 1981 til sin død i en bilulykke i 1990. Tsoj blir sett på som en av pionerene i russisk rock og har fremdeles ei høy stjerne blant tilhengere sine. Han døde i ei bilulykke i 1990, antakeligvis etter å ha sovna bak rattet. Etter hans død ble det siste Kino-albumet fullført av de gjenlevende i bandet og gitt ut som "Tsjornyj Albom" (Det svarte albumet). Absalon Guttormsen. Absalon Guttormsen (født 5. mai 1830 på Trøllanes, død 11. juli 1902) var en færøysk bonde, lærer og politiker. Han var sønn av Jóhanna Maria (født Østerø) og Guttormur Absalonsen, opprinnelig fra Viðareiði. Han giftet seg etterhvert med Elin Sofía Jensdatter. Guttormsen var utdannet snekker, men var bonde av yrke. Han var dessuten lærer på Kalsoy fra 1875 til 1893. Guttormsen satt på Lagtinget i 1861–1869 og 1873–1893, innvalgt fra Norðoyar. Sjumsju. Sjumsju (russisk: Шумшу) er den nordligste øya i Kurilene i Russland. Den ligger bare 11 km sør for Kapp Lopatka på Kamtsjatkahalvøya og har et areal på 388 km². Øya er den laveste av alle øyene i øygruppen og det høyeste punktet er 189 meter over havet. Terrenget på den lavtliggende øya er dekket av mange innsjøer og myrområde. Siden den ligger nær Kamtsjatka var Sjumsju det første området av Kurilene som kosakkene kom til de første årene av 1700-tallet. Det var fra en base på denne øya at russiske pelsjegere og kjøpmenn gradvis flyttet seg til de andre øyene i øygruppen og Sakhalin. Byen Bajkovo (Kataoka) er den største bosetningen og det administrative senteret på Sjumsju. I 1945 var øya åstedet for det siste slaget under annen verdenskrig mellom Sovjetunionen og Japan. Slaget startet 18. august, tre dager etter at keiser Hirohito hadde bedt om å overgi seg. Administrativt hører øya til Sakhalin oblast. Smirnov (vulkan). Smirnov er en vulkan som ligger nordvest på Kunasjir i Kurilene i Russland. Den består av stratovulkanene Smirnov og Rurui. Rurui er den høyeste av disse med en høyde på 1485 meter over havet. Jacob E. Jacobsen. Jacob Edvard V. Jacobsen (født 22. januar 1889 i Klaksvík, død 27. januar 1947) var en færøysk havnedirektør og politiker (JF). Han satt i kommunestyret i Klaksvíkar kommuna fra 1922 til 1947, og var borgermester fra 1935 til 1938. Han satt senere på Lagtinget i 1940–1943 og 1945–1946, innvalgt fra Norðoyar. Snousundet. Snousundet er et sund mellom Tsjirpoj og Brat Tsjirpojev i Russland. Kanalen er fylt av skjær og holmer. Det er kalt opp etter Henry James Snow FRGS (1848–1915), en engelskmann som jaktet i og rundt Kurilene mellom 1873 og 1896. Søndre Brekke gård. Hovedbygningen på Søndre Brekke gård Søndre Brekke gård ligger i Skien, og er en viktig del av Telemark museum. Gården ble skilt ut fra Nordre Brekke rundt år 1400, og dagens hovedbygning ble bygget i 1780. Siste private eier av huset var skipsreder Nils P. Høyer, før museet overtok bygget i 1909. Hovedbygningene er bygget i empirestil, og fremstår slik som de var da Niels Aall eide bygget på begynnelsen av 1800-tallet. Tidligere eiere. Gården har hatt en rekke eiere fra 1400-tallet og frem til Telemark Museum overtok i 1909. Tiatia. Tiatia (russisk: Тятя, japansk: "Chachadake") er en vulkan nordøst på øya Kunasjir i Kurilene i Russland. Vulkanen er den høyeste fjelltoppen på øya. Tiatia er et av de beste eksemplene på en sommavulkan i verden, en stratovulkan der toppen har kollapset og dannet en kaldera som igjen nesten er fylt opp av en ny, yngre vulkankjegle som har steget over kanten på kalderaen. Tri Sestry. Tri Sestry (russisk: Три сестры, «de tre søstrene») er en vulkan sentralt på øya Urup i Kurilene i Russland. Filmåret 2002. Filmåret 2002 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 2002. Academy Awards, Oscar: (i utvalg). "Se her for komplett liste" Spylervæske. Spylervæske (også kalt vindusspylervæske) er en væske som brukes for å rengjøre front- og bakruten under kjøring med kjøretøy, og noen ganger også frontlyktene. Væsken fylles på en beholder, normalt under panseret, og opereres med en strømbryter inne i kjøretøyet. Bryteren aktiverer en elektrisk pumpe som pumper spylervæsken ut gjennom tynne slanger til dyser som spruter væsken på kjøretøyets vindusruter (normalt foran og bak). Vindusviskerne aktiveres så (ofte automatisk) og drar væsken utover ruten og rengjør denne. I kaldere deler av verden tilføres kjemikalier, ofte glykol og etanol, for å hindre at spylervæsken fryser når temperaturen kommer under frysepunktet. På eldre biler fantes det systemer hvor man pumpet med foten på en gummiblære på gulvet for å skape trykk for å transportere spylervæsken fra beholderen opp til vinduet. Operasjon Strike of the Sword. Operasjon Khanjar eller Operation Strike of the Sword ("Operasjon Sverdhugg") var en amerikansk-ledet offensiv mot Taliban i Helmand-provinsen i det sørlige Afghanistan i forkant av presidentvalget i Afghanistan 20. august 2009]. Operasjonen ble iverksatt 2. juli 2009, og målet var å rykke inn med marinesoldater i de Taliban-kontrollerte områdene langs Helmand-elvedalen og sikre disse, med hovedmålet om å sørge for sikkerheten for den afghanske sivilbefolkningen mot Taliban generelt, og spesielt forut for presidentvalget i august. Blant annet ville man beskytte velgere som inntil da ikke hadde hatt mulighet til å registrere seg som stemmegivere. Operasjonen representerte et skifte i Afghanistan-strategien, etter år med mislykket amerikansk-ledet arbeid med å ødelegge Talibans skjulesteder i Afghanistan og utvide den afghanske regjeringens myndighet i landets sørlige og østlige regioner. Operasjon Khanjar var den første større operasjonen i president Barack Obamas nye krigstrategi for Afghanistan. Operasjonen var så langt årets største fremstøt siden Pentagon utplasserte flere tropper i konfliktområdet. Amerikanske tjenestemenn kalte dette den største luftbro-offensiven siden Vietnamkrigen. Amerikanske marineoffiserer uttalte at operasjonen, som krevde måneders planlegging, var US Marines største operasjon siden slaget om Fallujah i Irak i 2004. Bakgrunn for operasjonen. Siden 2001 har Helmand-provinsen blitt ansett for å være et tilfluktssted for Taliban-bevegelsen, og hadde vært en av de farligste provinsene for koalisjonens styrker i Afghanistan, hvor den britiske ISAF-styrken hadde vært i en fastlåst situasjon siden 2006. Det store landområdet vanskeliggjorde kontrollen over provinsen, mens frivillige fra hele den muslimske verden og hundrevis av lokale afghanere fortsatte å delta i opprøret mot koalisjons- og regjeringsstyrkene. De sørlige og østlige provinsene i Afghanistan, og Helmand i særdeleshet, ligger i den såkalte «grønne sonen», som er et frodig jordbruksområde kjent for å være sentrumet for Afghanistans opiumsproduksjon. Da de afghanske regjerings- og sikkerhetsstyrker har hatt manglende ressurser og evne til å kontrollere området har Helmand vært et av Talibans hovedseter. Taliban-opprørerne var dessuten støttet av lokale krigsherrer og narkotikahandlere som var imot den afghanske regjeringen og koalisjonsstyrkenes kamp mot narkotikaproduksjonen. Amerikansk troppeøkning. For å bekjempe det stadig økende Taliban-opprøret ble omkring 3 000 amerikanske soldater fra 3rd Brigade Combat Team av 10th Mountain Division utplassert i provinsene Lowgar og Vardak i januar 2009. Disse troppene var den første bølgen av en forventet troppeøkning opprinnelig beordret av George W. Bush, og som ble økt etter at Barack Obama tiltrådte presidentembetet 20. januar 2009. Den 17. februar 2009 opplyste Obama-administrasjonen at 17 000 soldater skulle sendes til Afghanistan i løpet av våren, i likhet med George W. Bushs troppeøkning i Irak i 2007. Obama uttalte at «For å stabilisere situasjonen har jeg etterkommet et ønske fra utenriksminister Robert Gates om å sende to brigader til Afghanistan». Troppeøkningen ville bestå av to brigader; 2nd Marine Expeditionary Brigade med 8 000 mann og 5th Brigade, 2nd Infantry Division, en såkalt Stryker Brigade, med 4 000 mann. De resterende 5 000 soldatene bestod av logistikkpersonell, militærpoliti og liknende. Den amerikanske øverstkommanderende i Afghanistan, general David D. McKiernan, anmodet om ytterligere 30 000 amerikanske tropper, hvilket ville ha doblet antallet av 30 000 amerikanske tropper som da tjenestegjorde i landet. Ved begynnelsen av juni 2009 hadde over 10 000 marinesoldater blitt utplassert i det sørlige Afghanistan, som den første bølgen av styrken på 21 000 mann. Militære utfordringer. Byen Nawzad ble for Afghanistan-ekspertene et klart eksempel på utfordringene de amerikanske styrkene hadde når det gjaldt ønsket om å endre krigens videre utvikling med et begrenset antall tropper. Byen hadde vært scenen for en fastlåst situasjon siden 2006. Verken britiske eller estiske styrker var i stand til å dominere regionen. Siden de amerikanske marinesoldatene tok over ansvaret for regionen i mars 2008 hadde også de vært i en tilsvarende stillstand. I flere måneder ble ansvaret for byen tildelt et kompani fra U.S. Marines. Forespørsler om forsterkninger ble avslått ettersom marinestyrkenes ledelse i Afghanistan måtte gi prioritet til områder med flere sivile. Selv om en direkte seier ikke var mulig, var ideen at et enkelt kompani marinesoldater skulle "trekke ut tiden" med Taliban for å holde opprørerne opptatte mens andre enheter kunne vinne «hjerter og sinn» andre steder. I april 2009, med tre bataljoner i regionen ("3rd Battalion, 8th Marines", "2nd Battalion, 3rd Marines" og "2nd Battalion", "14th Marines"), var marinesoldatene endelig i stand til å lykkes med å skyve tilbake frontlinjen med noen få hundre meter og dermed skape en større buffersone rundt de amerikanske stillingene. Et betydelig antall opprørere ble også antatt å ha blitt drept. Men ved utgangen av juni 2009 var byen fortsatt i en fastlåst situasjon, og byen forble en spøkelsesby. Politisk press. I tillegg ble presidentvalget i Afghanistan, som var planlagt avholdt 20. august 2009, et stadig mer omdiskutert spørsmål. Kritikere stilte spørsmål til hvordan et meningsfullt nasjonalt valg kunne bli holdt mens Taliban-opprørere kontrollerte så mye av det sørlige Afghanistan. Brigadegeneral Lawrence D. Nicholson, sjefen for 2. Marine Expeditionary Brigade, erklærte at operasjonen var rettet mot å forbedre sikkerheten i forkanten av presidentvalget, og sikre at alle velgere kunne registrere seg til valget i områder hvor dette ikke kunne gjøres tidligere. Marinesoldatene ville med overveldende styrke angripe og deretter konsolidere ISAFs hold på regionen. Målet med operasjonen. Operasjonen representerte et skifte i Afghanistan-strategien etter år med mislykket amerikansk-ledet arbeid med å ødelegge Talibans skjulesteder i Afghanistan og utvide den afghanske regjeringens myndighet i landets sørlige og østlige regioner. Obama-administrasjonen hadde gitt topp prioritet til å snu motgangen i krigen, og operasjonen i Helmand ble sett på som et potensielt viktig første skritt i å avgjøre krigens utfall. Operasjon Khanjar var den første større operasjonen i president Barack Obamas nye krigstrategi for Afghanistan, og fulgte også en britisk-ledet operasjon i det samme området uken før Khanjar ble iverksatt. Det var også den første store offensiven etter at den amerikanske generalen Stanley McChrystal overtok kommandoen over ISAF og de amerikanske styrkene i Afghanistan i midten av juni 2009. Målet med operasjonen var å rykke inn i de Talibankontrollerte områdene langs elven med marinesoldater. Etter at de amerikanske styrkene hadde nedkjempet opprørerne og sikret en rekke utpekte byer og landsbyer, ville soldatene bygge og bo i små utposter blant lokalbefolkningen. Deretter ville sikkerhetsansvaret bli overført til de afghanske sikkerhetsstyrkene. I følge sjefen for 2nd Marine Expeditionary Brigade, Brig. Gen Lawrence D. Nicholson, skulle marinesoldatene fokusere sin innsats på å beskytte sivile fra Taliban og gjenopprette den afghanske regjeringens tjenester, i stedet for å forfølge og nedkjempe opprørerne. Den første fasen av operasjonen var planlagt til å vare i 36 timer, der de sekundære mål skulle oppnås først. Hovedmålene i operasjonen omfattet områdene Garmsir og Nawa, som er mot den sørlige grensen til Pakistan. Mange av opprørerne skulle ha søkt tilflukt i disse områdene, og være involvert i opiumshandelen som finansierer Taliban. Operasjonen iverksettes. a> transporthelikoptre ved begynnelsen av operasjonen den 2. juli 2009. Tidlig om morgenen den 2. juli 2009 iverksatte amerikanske styrker en massiv offensiv mot Taliban i Helmand-provinsen i det sørlige Afghanistan under kodenavnet Operasjon Khanjar («sverdstøt»). Nærmere 4 000 marineinfanterister fra 2nd Marine Expeditionary Brigade tok del i operasjonen sammen med 650 afghanske soldater og politifolk. Like etter midnatt bordet de første marinesoldatene sine CH-47 Chinook transporthelikoptre ved deres fjerntliggende ørkenbase Camp Leatherneck. Helikopterne skulle transportere soldatene til Helmand-elvedalen. AH-64 Apache kamphelikoptre og NATO-jagerfly skulle sørge for flystøtte. Disse marinesoldatene ble droppet av helikoptre rundt 01:00 lokal tid bak Talibans linjer, hvoretter de skulle angripe dem bakfra. De første skuddene i operasjonen ble avfyrt rundt 06:15 da en marineenhet kom under fiendtlig ild. AH-1 Cobra angrepshelikoptre ble kalt inn og streifet trelinjen hvor Taliban-opprørernes ild kom fra. Noen timer senere bordet en annet kontingent av marinesoldater CH-53 Super Stallion transporthelikoptre som skulle transportere dem til elvedalen. Samtidig med transporthelikopterne rykket dusinvis av tungt pansrede transportkjøretøyer mot byene langs Helmand-elvedalen. Disse kjøretøyene var konstruert til å tåle de improviserte, men dødelige sprengladninger som Taliban-opprørerne hadde plantet langs veiene. Så langt hadde afghanske og amerikanske soldater rykket inn i byer og landsbyer langs Helmand-elven for å sikre sivilbefolkningen fra Taliban. De første marineenhetene møtte ikke noen motstand da de nådde sine destinasjoner. Marineoffiserer uttalte før operasjonen ble iverksatt at de forventet bare minimal motstand fra Taliban i operasjonens innledende fase, men at angrep mot marinesoldatene ville trolig øke når de rykket inn i byene og begynte å patruljere området. Feltoffiserene hadde derfor blitt bedt om å forberede seg for selvmordsangrep, bakholdsangrep og veisidebomber. a> Taliban a>. Et ukjent antall Taliban-opprørere samt lokale krigsherrer. Liste over Færøyenes samferdselsministre. Samferdselsministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í samferðslumálum") var fra 1968 til 1997 en ministerpost i Færøyenes regjering. Den hadde før dette vært integrert i statsministerens ansvarsområder. I avbruddet 1970–1970 var det statsminister Atli Dam som hadde ansvar for samferdsel. Etter 1997 havnet omsider samferdselssaker hos innenriksministeren. Eksterne lenker. Samferdselsministre Jon Hol. Tegning av Jon Hol i VG, 1. mars 1884. Jon Gundersen Hol (født 1. september 1851 i Nord-Odal, død 1941) var en norsk arbeiderorganisator, ingeniør og politiker som representerte Venstre. Han ble landskjent da han i februar 1884 utga pamfletten "Rifleringen", hvor han tok til orde for borgeroppstand og forsvar av Stortinget mot et angivelig planlagt kuppforsøk fra Kong Oscar II, under konfliktene rundt Riksrettsakene mot tidens Høyre-regjering. Etter at Venstre kom til makten ble tiltalene mot Hol frafalt. Han var samtidig en ivrig organisator og fikk arbeiderne ved Akers mekaniske verksted til å starte en «borgerlig» arbeiderforening og utgi en ikke-sosialistisk arbeideravis, «Arbeideren», i desember 1884. Hol studerte en tid på Statens håndverk- og kunstindustriskole, og tok ellers militær utdanning. I 1878 ble han ansatt i Kristianias ingeniørvesen, og skrev samtidig stadig mer for "Norsk Nationaltidende". Han tok etter hvert til orde offentlig for parlamentarisme, og aktiviserte seg dessuten i Kristiania Arbeidersamfund som styremedlem. Etter kort tid ble Hol i 1881 redaktør av arbeidersamfundets avis «Samfundet», som ble hans viktigste kanal for publisering av politiske artikler. I 1882 oppstod det sterke rykter om at Oscar II og statsminister Christian Selmer planla militærkupp, og Hol var blant de sterkeste talsmennene for å ta ryktene alvorlig. Hol og andre Venstre-menn, særlig i distriktene, tok til orde for frivillige skyttervesen og borgervæpninger som kunne forsvare Stortinget og det valgte demokratiet. Han var med på å grunnlegge "Kristiania Folkevæbningssamlag", og var selv leder for "Nordre Skytterlag" i Nordre Aker. Snart ble Hol også en lederskikkelse i Det frivillige skyttervesens magasin "Norsk Skyttertidende". Etter Venstres solide valgseier i 1882 ble den politiske situasjonen stadig mer uholdbar, og under riksrettsaken mot Selmers regjering ga Jon Hol ut pamfletten "Rifleringen" 8.februar. Han satt fengslet for majestetsfornærmelse 10-26. februar, og også Bjørnstjerne Bjørnson ble arrestert. Men i juni 1884 ble saken henlagt, og senere samme måned ble Johan Sverdrup statsminister. Hol var opprinnelig lite politisk, men skrev stadig mer om arbeiderspørsmål og om behovet for politiske forandringer i tiden fra omkring 1880. Han startet i 1884 "Det norske Arbeiderforbund", med brodd mot den sosialistiske Fagforeningenes Centralkomite som var blitt startet av Hols hovedmotstander i organiseringen av Kristiania-arbeiderne, den senere Arbeiderparti-lederen Christian Holtermann Knudsen. De to organisasjonene støtte særlig sammen på møtene i De forenede norske Arbeidersamfund, som besto av både sosialistiske foreninger og «borgerlige» arbeidersamfunn av den typen Hol opprettet. Hols engasjement var inderlig, etter at arbeiderne på Akers mekaniske ble konfrontert med et 10% lønnskutt ble det utlyst streik, og Hol og "Det norske Arbeiderforbund" kjempet både for kortere arbeidsdag og allmenn stemmerett, ved siden av borgerlige dyder som avhold og sedelighet. Hols arbeiderforbund maktet ikke å organisere streik eller bekjempe lønnskuttet på Akers, og mer arbeiderdominerte, sosialistiske fagforeninger tok snart over genemoniet i hovedstaden. Fagforeningene som hadde utgjort "Det norske Arbeiderforbund" dannet senere grunnstammen i partiet Arbeiderdemokratene fra 1906, ledet av Johan Castberg. Også den avisen Hol grunnla i 1884 – «Arbeideren» – overlevde og ble etterhvert Arbeiderdemokratenes organ. Både organisasjonen og avisen stod på venstresida i partiet Venstre, med brodd mot Arbeiderpartiet og Holtermann-Knudsens avis «Vort Arbeide» (senere «Social-Demokraten»). Jon Hol prøvde to ganger å bli nominert til stortingslisten for Venstre. Etter sitt nasjonale politiske engasjement og konfliktene med de sosialistiske fagforeningene, trakk Hol seg etterhvert tilbake som byingeniør i Skien fra 1891, og var også bystyrerepresentant i Skien. Jordbærtre. Jordbærtre ("Arbutus unedo"), er en stor busk i lyngfamilien. Navnet har den fått p.g.a. sine røde frukter, som minner om jordbær. Fruktene kan spises, men har en noe flau smak. Brukes i vinproduksjon. Er vanlig i middelhavslandene, men finnes også nordvest i Frankrike og sørvest i Irland. Borgengården i Skien. Borgengården i Skien er en bygning som ligger på hjørnet av "Prinsessegata" og "Hesselberggata". Den er bygget i en iøynefallende nybarokk stil, og ble tegnet av arkitekten Finn Knudsen. Det var grosserer O.H. Holta som lot huset bygges i 1896, og bygget ble den gangen kalt Holtagården. Da grossererens datter Gunhild giftet seg med major S. Borgen, fikk bygningen sitt nåværende navn. Wallander – Byidioten. Wallender – Byidioten er en svensk film fra 2005. Handlingen. En mann dukker opp i banken med noe som ser ut som en bombe rundt halsen sin. Han krever at penger overføres til en konto, ellers truer han med å sprenge banken i luften. Mannen som anses for å være bygdens byidiot påstår at Sitting Bull er hans far. Ingen ser til å begynne med å ta det hele på alvor men snart innser de innblandede at bomben er virkelig. Står byidioten bak ranet alene eller finnes det flere innblandede? En lang og komplisert etterforskning for Kurt Wallander og hans kollegaer venter. Om filmen. "Byidioten" er den andre wallanderfilmen i serien. DVDen kom ut den 3. august 2005. Arne Ileby. (født 2. desember 1913, død 25. desember 1999) var en norsk fotballspiller fra Fredrikstad, kjent som en av de mestscorende i Norgesmesterskapet i fotball for herrer og fra landslaget. NM 1935 (en scoring), 1936, 1938 (en scoring), og 1940 (to scoringer). Han vant Norgesserien 1937-38 og Norgesserien 1938–39. Han var med på det tapende finalelaget i cupfinalen 1945 (en scoring, praktfullt fra dødlinjen), samt i 1946 (en scoring). Han tok jobben som oppmann i 1946 og var siden med i styre og stell og fikk mange utmerkelser for dette. Ileby var med i troppen til OL 1936 med bronselaget, samt til VM 1938 i Frankrike. Hans ene kamp fikk han i 1939 mot. Jamie Uys. Jacobus Johannes Uys (født 30. mai 1921, død 29. januar 1996), bedre kjent som Jamie Uys, var en sørafrikansk filmregissør. Uys mottok en "Grand Prix" på "Festival International du Film de Comedy Vevey" for "Gudene må være gale" i 1981, og i 1974 mottok han en "Hollywood Foreign Press Association"pris for beste dokumentar for "Animals Are Beautiful People". Denne dokumentarfilmen tok for seg plante- og dyrelivet i Sør-Afrika, Namibia, Botswana og Zimbabwe, spesielt ørkenskapninger. Et av høydepunktene var noen elefanter, vortesvin, apekatter og andre dyr som gikk svimlende rundt etter å ha spist råtten, bedervet marulafrukt. Jamie Uys' største og mest kjente film var "Gudene må være gale". Filmen er en komedie som handler om buskmannen N!xau som en dag finner en colaboks i Kalahari-ørkenen. Boksen hadde falt ut fra et fly, og siden den kom fra himmelen, trodde de den tilhørte gudene og måtte returneres. Filmen genererte en massiv suksess i USA, Japan, Europa og andre territorier, som førte til en mindre suksessfull oppfølger, "Gudene må være gale II". Uys døde av hjerteattak i 1996 i en alder av 74. Brevik (Nøtterøy). Brevik er en gård og et sted på sørøstspissen av Nøtterøy. Brevik grenser mot Movik og Buerstad i vest og Tømmereik, Nestvik og Stranda i nord. Øst for Brevik ligger Søndre Årøy og i sør ligger Tjøme og Mågerø. Brevik tilhører grunnkretsen Buerstad og delområdet Torød. Navnet Brevik kommer av en dominerende bred vik som er plassert inn mellom "Brevikodden" og "Junkerodden", denne viken heter "Brevikbukta". Asbjørn Joensen. Asbjørn Joensen (født 11. juli 1927 i Skálavík, død 21. oktober 1993) var en færøysk politiker (SF). Han var utdannet maskinmester fra 1951 og ingeniør fra 1959. Han var direktør (rektor) ved den tekniske skolen i Klaksvík fra 1966 til 1991. Han var kommunestyremedlem i Klaksvíkar kommuna fra 1966 til 1980, og var borgermester fra 1966 til 1968. Han var formann i Føroya Kommunufelag fra 1966 til 1972. Joensen var kommunal-, kultur- og skoleminister fra 1972 til 1975. Han representerte Sjálvstýrisflokkurin på Lagtinget fra 1974 til 1988, og på nytt fra 1990 til sin død, begge ganger innvalgt fra Norðoyar. Karl Heri Joensen møtte i hans sted resten av perioden. Dogana. Veien over grensen mellom Italia og San Marino går her i Dogana Dogana er en by i kommunen Serravalle helt nordøst i San Marino. Byen er den største i hele republikken med om lag 7000 innbyggere. Siden byen er såpass stor har det vært snakk om å gjøre den til en egen "castello", kommune. Hovednæringen i byen er (bil)turister som stopper her på vei gjennom Italia. Grunnleggende digitale ferdigheter. Grunnleggende digitale ferdigheter handler om å ha evnen til å ta i bruke ny teknologi på en selvstendig og funksjonell måte. Hva er grunnleggende digitale ferdigheter? I den norske skolen i dag er det lagt større vekt på grunnleggende digitale ferdigheter. Kunnskapsløftet fra 2006 setter det å kunne bruke digitale verktøy på lik linje med andre grunnleggende ferdigheter som for eksempel å kunne regne. Erstad (2005: 132-133) tar utgangspunkt i at grunnleggende digitale ferdigheter ofte blir oppfattet som å være programvareferdigheter. Han viser for eksempel til at slike ferdigheter er å kunne åpne og bruke programvare, samt sortere informasjon på datamaskinen. I tillegg til dette kommer informasjonssøk, å kunne skape og lagre informasjon, og å kunne hente inn tekster ved hjelp av digitale verktøy. Tradisjonelt har grunnleggende digitale ferdigheter vært sterkt knyttet til opplæring i kontorprogramvare som tekstbehandling, regneark osv. Ofte en generell opplæring i programegenskaper uten at dette settes i sammenheng med undervisningskonteksten. For å kunne utføre grunnleggende digitale ferdigheter må elevene ha tilgang til digitale verktøy. Det kan være datamaskiner, projektor, overhead osv. Det er en fordel at elevene kan logge seg på datamaskinen, gå på internett, lage mapper, sende mail eller rett og slett surfe på nettet. Tastaturferdigheter. Elever med liten dataerfaring vil kunne ha problemer med å skrive en lang tekst raskt nok på tastatur. Fordelen med å skrive på tastatur er at bokstavene blir like fine hele veien. Det samme gjelder for elever med lese – og skrivevansker. Opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter.. Opplæring i grunnleggende ferdigheter reiser også en rekke prinsipielle spørsmål. Det kunne for eksempel i større grad blitt diskutert hvilke spesifikke program elever og lærere bør lære seg å bruke. Det ser ut til å være enighet om at man bør lære seg verktøyprogram, men her er utvalget stort. Bør for eksempel elever få opplæring i lydprogram, musikkredigeringsprogram og videoredigeringsprogram? I hvilken grad bør man satse på gratis programvare i forhold til kommersiell programvare? I dag er programvaren man bruker i skolen gjerne valgt ut av kommunen eller den enkelte skolen på forhånd. De har gjerne installert en standardpakke på alle datamaskiner. Ofte har ikke lærere og elever lov til å laste ned programvare selv. Dette gjør også at ansvaret for at standardpakkene blir bra, er større. Et annet spørsmål er hvordan man definerer programvareferdigheter. Mye programvareopplæring ser ut til å ha foregått som tradisjonell ferdighetsopplæring basert på enkle repetisjonsstrategier. Opplæringen baserer seg på å gi en innføring i hvilke taster man skal trykke på for å utføre bestemte operasjoner i programmet. Faren med dette er at elevene blir lite selvstendige i håndteringen av programmet. I mange program kan man også gjøre samme operasjon på flere forskjellige måter (for eksempel ved bruk av hurtigtaster, ikoner, eller «nedslippsmeny»). I databasert arbeid oppstår ofte uforutsette problemer, og det er derfor viktig at elevene også øver seg på å løse problemer selv heller enn bare å spørre om hjelp. Fordi programmer blir videreutviklet i nye versjoner, bør man lære seg å kunne sette seg inn i nye sider ved en programvare på egen hånd. Spørsmålet er dermed om grunnleggende programvareferdigheter bør handle om å kunne beherske bruken av spesifikke program, eller om det heller bør handler om å utvikle evne til lære seg å bruke ny programvare på en selvstendig måte (Baltzersen 2007:14-15). Bruk av interaktiv tavle. • I stedet for å bruke mus og tastatur, berører man tavla direkte. • Skrive for hånd eller få et skjermtastatur opp på tavlebildet, og trykke på tastene på tavla. • I en rekke programmer kan man gjøre notater. • Man kan skrive og markere oppå for eksempel en video, lysbildepresentasjon osv. • Flytte rundt på tekst og bilder. Dette er bare noen av funksjonene til en interaktiv tavle (Karlsen 2006). Ut i fra dette kan vi se at den kanskje i nær fremtid erstatter det utstyret som vi er kjent med i dag, nemlig krittavla og hviteboarden, flippover og lerret. Den kan i tillegg til å erstatte, spare plass og gjøre rom for annet utstyr. David Martin, gründer og toppsjef i Smart Technologies, presenterte den første interaktive tavla på en lokal datamesse i Canada, så tidlig som i 1991. Da den ble vist ved Commdex-messen senere det året fattet Intel interesse og investerte i firmaet. Det har blitt flere generasjoner av denne tavla siden den gang, og utviklingen fortsetter. I 2005 hadde den sjette generasjonen av tavla på markedet (Rossen 2005). Det finnes dessuten egne programmer spesifikt rettet mot interaktive tavler og i tillegg finnes det flere undervisningsopplegg tilgjengelig på nett. Tsjirinkotan. Tsjirinkotan (russisk: Чиринкотан) er ei liten vulkansk øy i Kurilene i Russland. Den er 6 km² stor og ligger 25 km fra Ekarma. Øya har en diameter på 3 km og en høyde på 724 meter over havet med en markant kaldera på 1 km i diameter. Øya har bratte fjellsider. Tsjirinkotan er fortsatt aktiv og det siste kjente utbruddet kom i 1986. Administrativt hører øya til Sakhalin oblast. Tsjirip. Tsjirip er en vulkan som ligger sentralt på øya Iturup i Kurilene i Russland. Den ligger på Tsjiriphalvøya og består av to doble stratovulkaner, Tsjirip og Bogdan Khmelnitskij. Movik (Nøtterøy). Movik er et sted på sørøstspissen av Nøtterøy. Tradisjonelt har stedet vært delt inn i en østre og vestre del, etter stedets to gårder. Movik grenser mot Brevik i øst og Buerstad i nord. Sør for Movik ligger Tjøme og Mågerø. Movik tilhører grunnkretsen Buerstad og delområdet Torød. Området Movik utviklet seg til å bli et attraktivt eneboligområde i løpet av siste halvdel av det 20. århundre. Østre Movik gård ble i år 2000 kjøpt av familien John Fredriksen. Storbjørnvatnet. Storbjørnvatnet er en innsjø øverst i Bjørnådalen i Vefsn kommune i Nordland. Litt øst for Storbjørnvatnet ligger Litlbjørnvatnet, som ligger 70 moh. og er 0,12 km². Fra Storbjørnvatnet renner Bjørnåga, fra Litlbjørnvatnet renner Litlåga til den renner ut i Bjørnåga ved Alsgården. 10. mai 1940 stod de siste kampene ved Storbjørnvatnet før Vefsndistriktet ble helt okkupert av tyskerne. To nordmenn falt; det er reist et minnesmerke for disse på nordenden av vannet ved E6. Michael W. Smith. Michael Whitaker Smith (født 7. oktober 1957 i Kenova i West Virginia) er en amerikansk låtskriver, sanger, musiker, forfatter og skuespiller. Han har vunnet tre Grammy-priser, én American Music Award og solgt mer enn 13 millioner album. Han har stått på listen over People Magazine’s femti vakreste mennesker, og blitt kåret til en av rockemusikkens fremste keyboardister av Keyboard Magazine. Smith er gift og har fem barn. Karriere. Michael W. Smith begynte sin musikalske karriere som låtskriver og keyboardist for Amy Grant. I 1983 utkom hans første album "The Michael W. Smith Project", etterfulgt av ytterligere tre album beregnet for det kristne samtidsmarkedet. Etter hvert gjorde han seg bemerket også utenfor det kristne samtidsmarkedet, og i 1991 begynte Geffen Records å distribuere albumene hans. Samme år gikk singelen "Place In This World" fra albumet "Go West Young Man" til 5. plass på Billboard etterfulgt av "For You" som gikk til 20. plass, og American Music Award kåret ham til ”årets nykommer” innenfor kategorien voksenpop. Da albumet "Change Your World" utkom året etter, gikk Smith helt til topps på Billboard med "I Will Be Here For You", skrevet av Smith og Diane Warren, mens "Somebody Love Me" gikk til 10. plass. Oppfølgingsalbumet "I’ll Lead You Home" (1995) ble produsert av Madonna-produsent Patrick Leonard. Frontet av singelen "Cry For Love" debuterte albumet på 16. plass på Billboard, og ga Smith hans første Grammy-pris siden "Michael W. Smith 2". I 1998 utkom albumet "Live The Life" som blant annet inneholdt sangen "Let Me Show You The Way", skrevet sammen med Nik Kershaw som også bidro som gitarist, og sangen "In My Arms Again" som ble skrevet for filmen Titanic. (Den uteble imidlertid fra det endelige soundtracket til filmen.) Inspirert av det tragiske skytedramaet på Colombine High School i 1999, skrev Smith sangen "This Is Your Time", som gikk til 25. plass på Billboard. På albumet med samme navn bidro også denne gangen Nik Kershaw, nå som medlåtskriver på sangen "Hey You It’s Me". Samme år ble Smith invitert av Jim Brickman til å synge på sangen "Love Of My Life", som gikk til 9. plass på Billboard. I perioden 2000 – 2003 ga Smith ut ett instrumentalalbum, ett samlealbum og to livealbum, hvorav ett ga ham hans tredje Grammy-pris. Smith jobbet også sammen med Bono i forbindelse med Bonos stiftelse DATA. Smith ble invitert til å jobbe i studio med U2 i forbindelse med innspillingen av albumet How To Dismantle An Atomic Bomb, og spilte inn sangen "North Star" med dem. Sangen endte ikke opp på albumet, men har i ettertid blitt fremført live av U2. I 2004 opptrådte Smith på Republican National Convention med sangen "There She Stands", som han skrev etter en personlig forespørsel fra President George W. Bush etter 11. Samme år returnerte Smith med studioalbumet "Healing Rain", som debuterte på 11. plass på "Billboard". Smiths tolkning av Simon & Garfunkels klassiker Bridge Over Troubled Water gikk til 29. plass. Etter albumet "Stand" i 2006, ga Smith ut sitt tredje julealbum "It’s A Wonderful Christmas" i 2007. Albumet ble spilt inn i Abbey Road Studios, og debuterte på 2. plass på Billboard Holiday Chart. Duetten "Christmas Day" med American Idol-finalist Mandisa gikk til 18. plass. Smiths siste studioalbum heter "Wonder" og utkom i 2010. Diskografi. Michael W. Smith har i tillegg utgitt flere samlealbum, livealbum, bøker og filmer. Bjørnådalen. Bjørnådalen er et dalføre i Vefsn kommune. Dalen følger Bjørnåga et par mil sørover fra Mosjøen. I dalen og på åsene langs dalen ligger matrikkelgårdene gnr. 95 Alsgården, gnr. 96 Øvre Bjørnå, gnr. 97 Bjørnålia, gnr. 98 Granneset (Skogsåsen), gnr. 99 Nedre Bjørnå (med Langjorda) og gnr. 100 Mosåsen. De fleste gårdene har aktiv landbruksdrift, mange med melkeproduksjon. Trondheims flagg. Trondheims flagg viser en gul rose på rød bunn. Flagget er et av byens offisielle symboler og ble formelt godkjent av byens formannskap i 1989 og ved kongelig resolusjon samme år. Nyperosen er Trondheims kommuneblomst. Det fins flere viltvoksende arter nyperoser i kommunen, deriblant kanelrose og kjøttnype. Trondhjemsrosen er en stilisert utgave som henter sine trekk fra disse. Allerede i middelalderen ble blomsten brukt i symbolsk form, bl.a. som Olavssymbol, muligens som en gjengivelse av rosevinduet på Nidarosdomen. Den stiliserte trondhjemsrosen er en kopi av den engelske tudorrose. Flagget er designet av professor Arne E. Holm. Rosen opptrer tidligere i flere segl og faner i byen; på 1500-tallet finnes den på domkapitlets justissegl, og på 1600-tallet er den gjengitt på grønn bunn i borgerbevæpningens fane. På 16-1700-tallet kom den i bruk i flere laugsmerker, f.eks. for murerne, bakerne, gullsmedene og smedene. I kommunal sammenheng er det kjent at trondhjemsrosen fra 1689 ble brukt av brannvesenet. På 1700-tallet dukket den opp i byens segl i stedet for de tre hodene, i 1930 tok Trøndelagsutstillingen i bruk rosen. Trondheimsrosen er så nært knyttet til byen at den av Riksarkivaren forbeholdt byen, selv om også en rekke andre kommuner ønsket å benytte denne. Bryologi. Bryologi (av gresk: " bryon", mose) er læren om moser, en gren av naturvitenskapen. Olof Celsius d.e. er regnet som grunnlegger av den svenske bryologien. Av norske bryologer som har gitt ut mosefloraer har vi Per Størmer og Kåre Arnstein Lye. Heðin M. Klein. Heðin Magni Kristin Súni Klein (født 28. februar 1950 i Tórshavn) er en færøysk lærer, forfatter og tidligere politiker (T). Han ble født i Tórshavn, men vokste opp ved Gjógv. Han er utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1972 og jobbet som dette på Sandur 1972–1983 og ved Eysturskúlin i Tórshavn 1983–1998. Han var daglig leder ved Føroya Skúlabókagrunnur 1998–2004 og er igjen lærer ved Eysturskúlin fra 2004. Klein kom inn i rikspolitikken i svært ung alder, bare 24 år gammel ble han innvalgt på Lagtinget fra Sandoy i 1974. Han ble samtidig kommunestyremedlem i Sands kommuna, og satt der inntil 1979. Han var innvalgt på Lagtinget inntil 1980. Hans Marius Joensen møtte på Lagtinget imens Klein var fiskeri- og kommunalminister i Atli Dams tredje regjering 1979–1981. Heðin M. Klein har skrevet mange bøker, både egne verker, oversettelser og i samarbeid med andre. Noen av hans verker har blitt oversatt til islandsk, nynorsk, dansk, engelsk, tysk, svensk, russisk, finsk, italiensk og serbokroatisk. Klein var formann i forfatterforeningen Rithøvundafelag Føroya 1994–1997 og 2006–2007. Han representerer foreningen i Føroyska málnevndin fra 2009. Klein ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn for skjønnlitteratur i 1985. Himtjern. Himtjern (eller Himtjenn) er et vann ved Ovlien på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Digital bearbeidingskompetanse. Digital bearbeidingskompetanse betegner innen fagfeltet IKT-pedagogikk evnen til å produsere og gjenbruke informasjon og ulikt materiale på nettet. Denne kompetanseformen inngår som en del av begrepet digital kompetanse. Bakgrunn. Et vesentlig kjennetegn ved den nye internettkulturen (web 2.0) er at det gir muligheter for at andre kan benytte seg av det materialet som man selv legger ut på nettet. Digital bearbeidingskompetanse vil særlig berøre det man kan kalle multimedia literacy. Bearbeidelser og opphavsrett. Til multiforfatter-nettsteder som wikier er det som regel knyttet brukerbetingelser som eksplisitt gir bidragsytere rett til å bearbeide alt materiale som befinner seg på nettstedet, og som også forutsetter at bidragsytere fristiller egne bidrag, slik at andre kan bearbeide dem. Likeledes har de som lager grensesnitt som frigir data som kan brukes i en mashup som regel også laget et apparat (gjerne avtalebasert) som klargjør de opphavsrettslige spørsmål knyttet til bruk og bearbeidelse. Når elevene skaper sammensatte tekster benytter de imidlertid gjerne verk (særlig bilder og lyd) som er skapt av andre, og som de henter fra nettet og fra egne CDer. Dersom bruken av slike verk som komponent i en sammensatt tekst "ikke" på forhånd er klarert med rettighetshaver vil bruken være i strid med opphavsretten (jf. åndsverkloven § 4, annet ledd). Det finnes imidlertid opphavsrettslige løsninger, som for eksempel Creative Commons, der rettighetshavere "på forhånd" kan gi tillatelse (lisens) til ulike former for gjenbruk, derunder bearbeidelser. Dersom elevene begrenser bruken av fremmed materiale til verk med slik lisens og respekterer vilkårene for bruk som framgår av lisensen (som for eksempel vilkår om kildeangivelse og navngivelse) unngår man at elevenes arbeide med å skape sammensatte tekster kommer i konflikt med opphavsretten. Jóanis Nielsen. Jóanis Nielsen (født 17. september 1954 i Sandavágur) er en færøysk lærer og politiker (FF), samt tidligere bankansatt. Han var ansatt i bank fra 1972 til 1994, og er utdannet lærer fra 1999. Han var kommunestyremedlem i Sandavágs kommuna i 1981–1989 og 2001–2005, og borgermester fra 1985 til 1989. Han var formann for kommunesamarbeidet på Vágar fra 1981 til 1985. Nielsen møtte for Jørgen Niclasen på Lagtinget fra 1998 til 2003. Siden 2003 har Nielsen vært lærer ved den felles skolen for Sandavágur og Miðvágur. SAAB 900. SAAB 900 ble introdusert i 1978, og var basert på samme chassis som SAAB 99. Bilen ble tilbudt i to generasjoner; den første – som ble produsert mellom 1978 og 1993 – regnes som den «klassiske» generasjonen, den andre – som ble produsert mellom 1993 og 1998 – regnes som GM900 eller NG900 blant entusiaster. Første generasjon (1978–1993). Første generasjons SAAB 900 ble designet av Björn Envall og ble introdusert som 1978-modell. I likhet med forgjengeren – SAAB 99 – hadde den et unikt design som skulle skille den ut i fra mengden. Slik som forgjengeren ble den også levert som kombikupé, for personer som ville ha en bil som var sportslig som en kupé, men praktisk som en sedan. I 1981 kunne bilen leveres som sedan, for de som ville ha et mer tradisjonelt design. Allerede fra første stund var doble bærearmer standardutstyr, noe som var svært uvanlig i 1978. Dette førte til at bilen fikk mye ros for sine kjøreegenskaper. Bilen kunne leveres med både enkel eller dobbel forgasser, innsprøytning og turbo. Bilen fikk en ansiktsløftning i 1987, som bl.a. medførte nye støtfangere og ny grill. Nå ble også en sportsutgave, under navnet "Aero", tilbudt. Denne hadde bl.a. et nytt og forbedret understell, skinnseter, et mer eksklusivt stereoanlegg og air condition. Den samme ansiktsløftningen ble tilbudt året før på den nyintroduserte cabriolet-utgaven, i 1986. Aero-utgaven kunne leveres med en ny 16 ventilers motor på hele 175 hk. Kort tid etter denne ansiktsløftningen, i 1989, ble kollisjonsputer på førersiten standardutstyr. Interiøret fikk en oppdatering i 1991, da seter fra SAAB 9000 ble standardutstyr i Saab 900. Disse kunne leveres med elektrisk justering som ekstrautstyr. Den klassiske generasjonen endte sine dager 22. mars 1993, da en ny generasjon basert på Opel Vectra overtok. Allikevel ble cabriolet-utgaven produsert fram til 1994. Totalt ble 908 817 eksemplarer produsert, hvorav 48 888 cabrioleter. De forskjellige motorene. I 1985 ble en ny 16-ventilers turbomotor med hele 175 hk introdusert. Det samme året ble også GLS fjernet fra markedet. I 1989 ble samtlige 8-ventilers motorer fjernet fra markedet. i 1991, ble normalaspirerte motorer med slagvolum på 2,0 liter byttet ut med en ny motor på 2,1 liter. Nesparken. Utsikt mot Nesparken i Moss. Nesparken er et populært friluftsområde rett utenfor Moss sentrum, rett ved Mosseelva og Vansjø. Området ble gjort om fra beitemark til parkanlegg gjennom dugnadsarbeid på begynnelsen av 1950-tallet. Den offisielle åpningen fant sted den 16. mai 1954. Senere ble det i parken bygget blant annet restaurant, dansegulv, hoppbakke og friluftsteater, men flere av disse er borte i dag. Flerbrukshallen Mossehallen, som ble åpnet i 1970, ligger ved hovedinngangen til parken. Nesparken er totalt på 31 dekar, hvorav 28 dekar består av plener. Parken har 1396 meter med opparbeidet turvei. Parken ble rustet opp på 1990-tallet og har i dag tre badestrender og gangbro over Mosseelva i retning Tjukkemyr. Det er senere blitt etablert baner for putball, sandhåndball og sandvolleyball. I Nesparken ligger dessuten Moss Vandrerhjem, et bygg som også inkluderer Speidernes Hus i Moss. Rundhuset, som tidligere huset restauranten, er tilholdssted for Moss Kajakklubb i dag. Klubben leier ut kanoer og kajakker. Nesparken brukes flere ganger årlig som utendørs konsertarena. Dtn. Delay Tolerant Networking, DTN (engelsk for "forsinkelsestolerant nettverk") er en nettverksarkitektur som forsøker å løse de tekniske problemer som oppstår i ekstreme miljøer og situasjoner der man savner muligheter til konvensjonelle nettverk. DTN er ett asynkront nettverk der informasjonen sendes i "bundles", der en bundle er en frittstående informasjonsbærer som sendes i stafett mellom nodene i nettverket. DTN kan kjøres på flere ulike transportlag og teknikker, for eksempel routingsprotokollen. Knut Sirevåg. Knut Sirevåg (født 26. august 1978) er en tidligere norsk fotballspiller. Han tilbrakte hele sin fotballkarriere i Bryne. Han spilte i forsvar, og var kjent for å ha veldig fin pasningsfot. I dag jobber Knut Sirevåg som lærer ved Lye Ungdomsskule på Jæren. The Other Canon Fundation. "The Other Canon Fundation" er et økonomisk senter og nettverk for heterodoks økonomisk forskning grunnlagt av Erik S. Reinert. Navnet henspeiler på at det finnes en alternativ kanon til den rådende nyklassiske økonomien. Veldig forenklet kan man si at nyklassikerne fokuserer på perfekt konkurranse og et marked i likevekt (equilibrium), mens The Other Canon handler mye om fordelen av konkurransefortrinn i et historisk perspektiv. En annen vesensforskjell er at det nyklassiske tenkesettet hovedsakelig er mekanistisk; The Other Canon har entreprenørskap og uforutsigbare menneskelige aktører i førersetet. Utgangspunktet for den vitenskapelige tilnærmingen til økonomifaget er gjennom mennesket produsenten i stedet for mennesket konsumenten i tillegg til at empiri og økonomisk historie tillegges stor vekt i teorier om utviklingsøkonomi i motsetning til nyklasissistene. For "The Other Canon Fundation" er "The Other Canon" navnet på "den andre linjen" som utfordrer hovedstrømmene i kontemporær økonomisk tekning. "The Other Canon" har utviklet seg med grunnlag i tenkere som Schumpeter, Keynes, Marx, tidlig Alfred Marshall, Adam Smith (særlig tankene i "Theory of Moral Sentiments"), Shackle og mange flere. Stavernsøya (Larvik). Stavernsøya er en øy i Larvik kommune,Vestfold, beliggende utenfor Stavern. Arealet på øya er 360 dekar. Historie. Under seilskutetiden på 1600- og 1700-tallet ble skuter klargjort og tømt for jord på Stavernsøya. Etter 1860 ble det anlagt moloer fra Stavernsøya til Citadelløya og til Torkildsøya. De ble også anvendt av tyskerne under den andre verdenskrig. Festningshavna i nord var for eksempel basehavn for Peter Wessel Tordenskjold. En trolig forhenværende begravelsesplass eksisterer også på øya. Den er beliggende på sletta på nordsiden av Torkildsøya og har navnet «Kjærregårdsbukta». Det heter seg slik at Tordenskold begravde falne der. En stor bautastein ble oppført på stedet i 1980 til 200 års jubileet for hans fødsel. Kikkut. Kikkut er toppen av den store kollen. Der har det eksistert såvel blokkhus, vakttårn som utsiktssted i århundrer. Stavernsodden fyr. I 1874 ble Stavernsodden fyr anlagt på østsiden. I 1984 ble fyret automatisert og avfolket. Meteorologisk institutt har tidligere hatt fyret som feriested. Eiere. Grunnen har Festningsforvaltningen. Citadellet blir forvaltet av Statsbygg. Fyrstasjonen blir eid av Kystverket. Inkognitogata (Oslo). Inkognitogata (1-35, 2-34) er en gate i Oslo som ligger ett kvartal bak Slottet. Det begynner i Uranienborgveien og følger Slottsparken hele veien i retning mot Oslofjorden, til Henrik Ibsens gate (tidligere Drammensveien). Gaten har i overkant av 30 husnumre. Det meste av gaten består fremdeles av byvillaer som ble bygget på siste halvdel av 1800-tallet, en del av byggene huser i dag ambassader. Blant annet den italienske- og koreanske ambassade ligger her i tillegg til den svenske ambassadørens residens. Villa Parafina, som er regjeringens representasjonsbolig, har inngang fra både Riddervolds gate og Inkognitogata. Den har adresse Parkveien 45. Ved siden av denne ligger statsministerboligen. Navnets opprinnelse. Allerede på 1700-tallet lå det er hus i skogen bak «Bellevue» som platået slottet i dag ligger på het. Alleen opp til huset gikk helt i fra det som i dag er Aker Brygge og man kan fremdeles se en liten del av den gjennom Dronningparken. Huset ble kalt for Inkognito og var eid av Bernt Anker som også eide Paléet. Huset fikk antageligvis navnet fordi det var så bortgjemt. Historie etter 1840. Da Slottet var bygget ble det bestemt at det skulle bygges paléer i området rundt. Dette var begynnelsen på det som senere ble kjent som «Vestkanten». De aller fleste av disse villaene står fremdeles i dag, nesten alle er fredet og holdt i god stand. Etter som tiårene gikk og byen vokste ble noen av tomtene kjøpt opp av investorer som rev og bygget bygårder. I denne gaten skjedde det ikke med så mange adresser, i Oscars gate, ett kvartal vestover, er det meget få paleer som står igjen i dag. Trafikalt bilde. Inkognitogata er en forholdsvis rolig gate. Mellom Henrik Ibsens gate og Riddervolds gate er det ett kjørefelt i hver retning, ingen parkeringsplasser og spor for trikk. Mellom Riddervoldsgate og Uranienborgveien er det enveis kjørt i østlig retning med parkeringsplasser. Gaten i dag. Gaten, fasadene og trærne, også til en hvis del porter gjerder osv., er i dag fredet av Byantikvaren. FA-cupen 1960/61. FA-cupen 1960/61 var den 80. sesongen av den engelske FA-cupen. Tottenham Hotspur slo Leicester City 2–0 i finalen. VM i sandvolleyball 2009. Verdensmesterskap i sandvolleyball 2009, på engelsk kalt for "The 2009 SWATCH FIVB Beach Volleyball World Championships", ble arrangert i Stavanger fra 26. juni til 5. juli 2009. VM i sandvolleyball holdes hvert andre år, og Norge er det første land i Nord-Europa til å være vertskap. Stavanger har tidligere vært vert for ti arrangementer i verdensturneringen. Mesterskapet i 2009 var den syvende offisielle utgaven av mesterskapet etter at ti uoffisielle mesterskap hadde blitt arrangert, alle for øvrig holdt i Rio de Janeiro i Brasil. Det totale beløpet som kunne vinnes i 2009 var en million amerikanske dollar. Philippe Kieffer. Philippe Kieffer (født 24. oktober 1899 i Port-au-Prince i Haiti, død 20. november 1962 i Cormeilles-en-Parisis i Frankrike), "capitaine de frégate" i den Franske marinen, var en fransk offiser og politisk personlighet. Han var en helt fra de frie franske styrker under andre verdenskrig. Tidlige liv. Kieffer ble født i Port-au-Prince i Haiti. Hans familie var fra Alsace. Han studerte ved École des Hautes Études Commerciales og ble en bankdirektør i New York City. Starten av krigen. 2. september 1939, i en alder av 40 år, meldte Kieffer seg til militærtjeneste. Han gikk inn i den Franske marinen hvor han var en reserveoffiser, en uke senere. Han tjenestegjorde på slagskipet Courbet og ved hovedkvarteret til den nordre flåten under slaget ved Dunkirk. Kieffer forlot London 19. juni 1940 og gikk inn i "Forces Navales Françaises Libres" den 1. juli 1940, på dagen den ble opprettet. Tsjikuratsjki. Tsjikuratsjki er den høyeste vulkanen på øya Paramusjir nord i Kurilene i Russland. Den er en relativt liten vulkan som ligger oppå restene av en høy vulkan fra pleistocen. Oksidert andesittisk aske dekker den øvre delen av den yngre kjeglen og gir fjellet en rød farge. Lavastrømmer fra Tsjikuratsjki har nådd havet og dannet nes på nordvestkysten. Vulkanen har en høyde på 1816 meter over havet. Utbrudd fra Tsjikuratsjki 13. mai 2003 Tsjornie Bratja. Tsjornie Bratja er to vulkanske øyer, "Tsjirpoj" og "Brat Tsjirpojev" (russisk for «Tsjirpojs bror») i Kurilene i Russland. De ligger mellom Simusjir og Urup. De to naboøyene ble kalt Tsjirpoj etter den største av de to. De to øyene er omgitt av mange mindre holmer og i lag ble hele øygruppen kalt "Tsjernyje Bratia" (russisk for «svarte bror»). Tsjirpoj, den nordligste av de to øyene, har et areal på 21 km², mens Brat Tsjirpojev har et areal på 16 km². Mellom øyene ligger Snousundet. Vulkanen Tsjernoga er den høyeste vulkanstrukturen på øya Tsjirpoj og det høyeste punktet på øya med en høyde på 691 meter over havet. Den høyeste strukturen på begge øyene er på Brat Tsjirpojev der den 749 meter høye Brat dominerer øya. Brat har ikke hatt utbrudd i historisk tid. På en annen side blir vulkanen Tsjernoga regnet for å være aktiv. Øyene og de små holmene rundt er de eneste eksisterende delene av en delvis undersjøisk kaldera, som er 8–9 km bred. Brat Tsjirpojev er den sørligste av fem store stellersjøløvekoloniene på Kurilene. Administrativt hører øyene til Sakhalin oblast. Annecysjøen. Annecysjøen (fransk "Lac d'Annecy") er en innsjø i Haute-Savoie i Frankrike. Den er den nest største innsjøen i Frankrike etter Bourgetsjøen, bortsett fra den franske delen av Genfersjøen. Den er også kjent som «den reneste innsjøen i Europa» på grunn av strenge miljøreguleringer som ble innført i 1960-årene. Innsjøen er et populært turiststed, og blir blant annet brukt til bading og vannsport. Innsjøen ble dannet for rundt 18 000 år siden av store alpine isbreer. Den får vann fra mange mindre elver fra de omliggende fjellene (Ire, Eau morte, Laudon, Bornette og Biolon), og fra en kraftig undervannskilde, Boubioz, som munner ut i et dyp på 82 meter. Brignoles. Brignoles er en kommune i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Den er "sous-préfecture" (underprefektur) i Var, og har ca. innbyggere. Byen var sommerresidens for grevene av Provence. Slottet deres er fra 1200-tallet. Byen er St. Louis av Toulouses (1274–1297) fødeby. Biologisk pass. Biologiske pass er et system utviklet av det internasjonale sykkelforbundet UCI i samarbeid med det uavhengige anti-dopingforbundet WADA, innført som et virkemiddel i kampen mot doping i sykkelsporten. Passene er i realiteten en medisinsk profil for hver enkelt rytter som inneholder dennes resultater av alle avlagte dopingprøver over en viss periode. Profilene forteller ikke hva en rytter eventuelt har misbrukt, men viser hvordan blodverdiene varierer. Ettersom det ikke finnes noen direkte metode for å spore blodoverføringer, er endringer i blodverdier over tid den eneste måten å avsløre bloddoping på. Profilen kan dermed danne grunnlag for disiplinærsaker uten at det er funnet spor av ulovlige preparater. Passene gjelder i utgangspunktet kun for blodmanipulering, men kan også avsløre steroidemisbruk. Testing av slike veksthormoner avventer godkjennelse fra WADA. Alle profesjonelle ryttere er underlagt programmet og er pliktig til å avlegge blod- og urinprøver under konkurranser, trening og forberedelser, året rundt også utenfor sesong. Disse testene kommer uten forvarsel, og rytterne er pliktig til å opplyse hvor de befinner seg til enhver tid. 27. mai 2010 ble Francesco De Bonis som første syklist utestengt pga. uregelmessigheter ved det biologiske passet. Eidsvåg Idrettslag (Nesset). Eidsvåg Idrettslag (stiftet 26. oktober 1924) er et norsk idrettslag fra Nesset kommune i Møre og Romsdal. Eidsvågs A-lag i fotball spiller i 3. divisjon. Nåværende trener er Hans Moe. Tidlig historie (1924–1999). Klubben ble stiftet 26. oktober 1924. I løpet av disse årene har klubben opplevd moderat sportslig suksess. EIL har for det meste spilt i 5. divisjon. Den høyeste divisjonen klubben har spilt i er 3. divisjon og den laveste er 7. divisjon. Mot slutten av 70-tallet vant klubben Åsane-cupen tre år på rad for seniorlag. Klubben har også vunnet Vintercupen én gang, i 1983. EIL hadde i 1991 et damelag som endte på 2. plass i 2. divisjon. Damelaget besto i fire-fem år. Klubben har nå et lovende juniorlag for damer som kan vise til gode resultater. Klubben har også flere jentelag. I ungdomsavdelingen hadde EIL et juniorlag i eliteserien i 1980. Dette laget nådde også 2. runde i NM. EIL har produsert flere kretslagspillere opp i gjennom årene; spillere som Kjell Jensen, Endre Blindheim og Paul Tengs har alle spilt i ungdomsavdelingen i EIL. Tidligere har klubben lagt høyt oppe på listen nasjonalt med antall ferdighetsmerker. Ferdighetsmerketaking har blitt gjenopptatt i år etter noen års pause. Eidsvågbanen ble åpnet i 1933. Banen var ganske liten da, men i 1994 ble den utvidet til dagens størrelse. Etter at banen ble åpnet skjedde det ikke så mye på anleggsiden før klubbhuset kom i 1992. Nyere historie. Klubbens nyere historie er preget av mange endringer på kort tid. Entusiastiske ledere i EIL har gjort en veldig god jobb med å utvikle klubben videre. Det har imidlertid blitt gjort veldig mye bra arbeid i EIL den senere tiden. Klubben ansatte for første gang i 2003 en person i fulltidsstilling som daglig leder. Administrativt er derfor idrettslaget mye bedre organisert og har større ressurser enn tidligere. Kombinert med veldig god jobbing fra styremedlemmer og trenere har klubben derfor utviklet seg veldig mye den senere tid. Tilbudet til spillerne i ungdomsavdelingen er nå større, varer hele året og er mer differensiert enn tidligere. En læreplan med læringsmål for hvert enkelt alderstrinn trer i kraft fra 2004-sesongen. Slik vil spillerne i EIL få en fotballutdanning som er bedre koordinert. Resultatene vil ikke komme med en gang, men om noen år bør vi se flere gode spillere komme opp fra klubbens ungdomsavdeling. Arrangementer som Nabocupen, Knøtteturneringen og Tine Fotballskole bidrar til å skape glede og entusiasme i klubben. Klubbhuset vil også bli benyttet som åpent hus fra januar til mars. Dette er et sosialt tiltak for ungdommen i EIL. På anleggsiden har det også skjedd mye på kort tid. Mye takket være fantastisk innsats av blant annet Atle Myrdal begynner Eidsvåg nå å få et anlegg vi kan være stolte over. I år 2000 stod sekretariatet med ballboden ferdig. Banen fikk en liten tribune i 2001. Tilslutt ble det bygd garderober i samarbeid med skolen i 2003. Det er planer om å bygge en 7'er bane ved siden av skolen og klubben ønsker også kunstgressdekke på 11'er banen. EIL teller i 2004 nesten 400 medlemmer. Medlemstallet har nesten fordoblet seg i løpet av 90 årene. Med alle disse medlemmene har klubben nå 22 lag, inkludert fire seniorlag. Klubbens viktigste inntektskilder er automatinntekter, kontingent, sponsormidler, diverse støttemidler, Knøtteturneringen og fotballskolen. EIL har vært spesielt heldig med automatene og har fått store inntekter på disse. Álvaro Negredo. Álvaro Negredo Sánchez (født 20. august 1985 i Madrid) er en spansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Sevilla. Han har tidligere spilt for Rayo Vallecano, Real Madrid B og UD Almería. Negredos posisjon på banen er i angrep, og hans kallenavn er «La fiera de Vallecas», som betyr "det ville dyret av Vallecas". 1. etappe i Tour de France 2009. Første etappe av Tour de France 2009 ble kjørt lørdag 4. juli og var en 15,5 km lang tempoetappe som gikk i Monaco. Storfavoritt Fabian Cancellara hadde bare tredje beste tid halvveis, men var 18 sekunder foran Contador i mål. Han hadde en gjennomsnittshastighet på 47,6 km/t. 1. klatring (Côte de Beausoleil). 4. kategori stigning etter 7,5 km Eksterne lenker. 01 Filmåret 2003. Filmåret 2003 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 2003. Academy Awards, Oscar: (i utvalg). "For komplett liste se Oscarsgalaen 2004." 2. etappe i Tour de France 2009. Andre etappe av Tour de France 2009 ble kjørt søndag 5. juli og var en 187 km lang etappe som gikk fra Monaco til Brignoles i Frankrike. Sammendrag. Et brudd bestående av Jussi Veikkanen, Stef Clement, Cyril Dessel og Stéphane Augé kom seg avgårde etter ca. 14 km, og opparbeidet seg en ledelse på fem og et halvt minutt. Utbryterne ble hentet inn en mil før mål. Feltet kom samlet til mål og det endte i en massespurt som Mark Cavendish vant. 1. klatring (La Turbie). 3. kategori stigning etter 8,5 km. 2. klatring (Côte de Roquerfot-les-Pins). 4. kategori stigning etter 49,5 km. 3. klatring (Côte de Tournon). 4. kategori stigning etter 81,5 km. 4. klatring (Col de l'Ange). 4. kategori stigning etter 129 km. Eksterne lenker. 02 Årtusenets trønderbok. Årtusenets trønderbok var en litterært kåring som ble gjennomført i 2000 i regi av Norsk bibliotekforenings fylkeslag i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Kåringen ble gjennomført gjennom stemmegivning i folkebibliotekene i Trøndelag, og nesten 1500 bibliotekbrukere ga sin stemme. 15 bøker var blitt forhåndsnominert av en jury bestående av professor Gunnar Foss, NTNU; konsulent Gro Spieler i Norsk forfattersentrum og bibliotekar Einar Rædergård ved Trondheim folkebibliotek. Det var i tillegg anledning til å stemme på egne ikke-nominerte favoritter. Avstemningen pågikk fra juni til august, og Adresseavisen og NRK Trøndelag bragte sommerserier hvor de nominerte bøkene ble presentert. Adresseavisen gjennomførte flere av reportasjene som besøk til forfatternes hjemsted og intervju med ulike kjennere av forfatterskapet. NRK hadde fylkeslederen i NBF Sør-Trøndelag, Morten Haugen, som fast gjest gjennom programserien. Bøkene, etter stemmetall. Forfatteren Mildrid Ryan fra Steinkjer var ikke nominert, men fikk likevel 51 stemmer for boka "Men fuglene synger for alle", utgitt på eget forlag. Øvrige nominerte bøker var (i rekkefølge etter utgivelsesår) "Kongsspegelen" (ca 1230, som ifølge juryen sannsynligvis er skrevet på Nærøy), Arne Dybfests "Ira" (1891); Kristofer Uppdals "Dansen gjenom skuggeheimen" (1911), Nini Roll Ankers "Huset i Søgaten" (1923), Peter Egges "Hansine Solstad" (1925), Magnhild Haalkes "Allis sønn" (1935), Olaf Bergs "Martin Kvænnavika" (i utvalg, 1940) og Kristian Kristiansens "Adrian Posepilt" (1950). Andre ikkenominerte forfattere som fikk stemmer var Idar Lind, Bjarne Slapgard, Olav Gullvåg, Fredrik Skagen og Kim Småge. Den nordiske rase. Den nordiske rase var en raseinndeling av mennesker hvor hvite mennesker («den hvite rase») (og ved dens forlengelse, folk i Europa) ble forsøkvis kategorisert og inndelt av antropologer på begynnelsen av 1900-tallet. Debatter om dette emnet er i dag hovedsakelig betraktet som ikke vitenskapelig (og dermed uten praktisk nytteverdi), men ideologisk. Ideologier som fremmer rasistisk overlegenhet hevder at den såkalte nordiske rase, da særlig germanske folk, består av nordiske overmennesker på grunn av en medfødt egenskap for lederskap, og underforstått en tilsvarende nedvurderinger av mennesker fra andre raser. Disse ideologiene, stundom kalt «nordisk tankegang» eller «nordisme», var rådende hovedsakelig på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Disse tankene hadde en betydelig innflytelse på nazistisk ideologi. Nazismen betegnet den såkalte nordiske rasen som «arisk». Ved 1930-tallet kom det voksende kritikk mot den nordiske modellen i Storbritannia, USA og andre land. Blant annet hevdet den britiske historikeren Arnold J. Toynbee i boken "A Study of History" (1934) at ideologien ikke hadde noen mening da historien viste at de mest dynamiske sivilisasjoner i verden har oppstått fra kulturer bestående av mange folkeslag. I sørlige Europa fikk ideologien mindre innflytelse. Ripleys konsept om «en nordisk rase». Teorien gikk ut på at europeere var delt inn i separate rasekategorier. I boken "The Races of Europe" ("De europeiske raser", 1899) fremmet den amerikanske økonomen og raseteoretikeren William Z. Ripley (1867 – 1941) en tredelt rasemodell, som senere ble popularisert av den amerikanske advokaten og antropolgen Madison Grant. Den delte europeere inn i tre undergrupper: "Nordic" («nordisk»), "Alpine" («Alpene») og "Mediterranean" («Middelhavet»); det vil si nordlige, midtre og sørlige Europa. Den såkalte nordiske rasen holder til i Nord-Europa, hovedsakelig (men ikke utelukkende) blant germansk-talende, og ble karakterisert ved høy høyde, slank bygning, lang skalle, et noe smalt ansikt, lys hud, skarpskårne ansiktstrekk, høye kinnben, smal og rett nese, rett eller svakt bølget (kan være krøllete i barndommen) lyst hår (kan mørkne med alderen og bli brunt/mørkebrunt), og dyptliggende blå, grå eller blågrønne øyne. Grunnet forskjellig depigmentasjon, var det ikke uvanlig at folk fra den nordiske rase, som nazistene kalte den «ariske», hadde mørkt hår, selv om nazistiske propagandaplakater ofte avbildet den typiske «arier» som blond. Litteraturåret 1987. Litteraturåret 1987 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1987. Raymond av Poitiers. Raymond av Poitiers (ca 1115 – 29. juni 1149) var prins av fyrstedømmet Antiokia. Han var den yngre sønnen av hertug Vilhelm IX av Aquitaine og hans hustru Filippa Maude av Toulouse, født det samme året som hans far begynte sitt beryktede affære med elskerinnen Dangereuse de l'Isle Bouchard av Châtellerault. Raymond var således onkel til dronning Eleanora av Aquitaine. Tar kontroll. I 1135 sendte kong Fulko av Jerusalem av det latinske kongedømmet i Jerusalem, regent for arvingen av Antiokia, Constance, sendebud til Raymond av Poitiers og tilbød henne i ekteskap. Raymond var da ved hoffet til kong Henrik I av England. Han kom fram til Antiokia i april 1136 og giftet seg med den rundt ti år gamle Constance og ble således herskeren av Antiokia. Han var selv var rundt 21 år gammel.Ekteskapet hadde velsignelsen til patriarken av Antiokia, men ikke moren av bruden, (Alice eller) Alix av Antiokia, som hadde vært under den formening at Raymond skulle bli hennes ektemann. De første årene av fellesstyret til Raymond og Constance ble tilbrakt i stadige konflikter med den bysantinske keiseren Johannes II Komnenos som hadde kommet sørover delvis for å ta tilbake Kilikia fra (Lewon eller) Leo II av Armenia, og hevde sine rettigheter over Antiokia ved Orontes. Raymond ble tvunget til å gi sin hyllest, og i tillegg gi løftet om å overgi fyrstedømmet så snart han hadde skaffet seg et nytt len. Keiser Johannes på sin side lovte å skaffe ham områder fra de land øst for Antiokia som var tatt av muslimene. Det hærtokt i 1138 som Raymond deltok sammen med keiseren for å erobre disse landområdene endte i fiasko. Raymond var siden liten lysten til å hjelpe keiseren med å erobre nye landområder da deres eventuelle suksess betydde at han tapte Antiokia. Uten å ha oppnådd noe dro Johannes II Komnenos tilbake til Konstantinopel etter å ha krevd at Raymond overga Antiokias festning, men Raymond ga ikke noe svar. Strider. Deretter fulgte en kamp mellom Raymond og patriarken. Raymond var misfornøyd med den hyllest til keiseren som han var tvunget til å gi, og den tvilsomme troverdighet til patriarkens valg var et håndgrep for opposisjonen. Til slutten var den Raymond som trakk det lengste strået, og patriarken ble avsatt i 1139. I 1142 kom Johannes II Komnenos tilbake, men Raymond nektet å anerkjenne eller fornye sin tidligere underkastelse, og keiseren var ikke stand til å gjøre noe med det, skjønt han herjet og brent nabolandet til Antiokia. Året etter ble Johannes II Komnenos erstattet av Manuel I Komnenos og Raymond krevde en del byer i Kilikia, men møtte sin overmann. Manuel I tvang ham til en ydmykende besøk i Konstantinopel hvor han måtte fornye sin hyllest og love å anerkjenne en gresk patriark. I Raymonds siste år fikk han besøk av kong Ludvig VII av Frankrike og hans hustru, dronning Eleanora av Aquitaine. Eleanora var hans egen niese, noe som betydde et hjertelig møte. Raymond forsøkte å forhindre den franske kongen fra å dra sørover til Jerusalem og isteden overtale ham til å bli i Antiokia og hjelpe til med erobringen av Aleppo og Cæsarea Maritima. Forholdet mellom Ludvig VII og Eleanora var på denne tiden begynt å kjølne, og ett av de ryktene som ble satt ut om dronningen var at hun hadde en incestiøst forhold til sin onkel. I henhold til John av Salisbury skulle Ludvig ha blitt mistenksom over den oppmerksomhet som Raymond viste sin niese og de lange samtalene som de hadde. Krønikeskribenten Vilhelm av Tyr, som ofte beskrev det skandaløse der han mente han så det, hevdet at Raymond forførte Eleanora for å få hevn over hennes ektemann som hadde nektet å gi ham støtte mot sarasenere, og at «i strid med [Eleanoras] kongelige verdighet så hun bort fra sine bryllupsløfter og var utro mot sin ektemann». De fleste moderne historikere har avvist disse ryktene, men har også pekt på at Raymond og hans niese var nære venner i hennes første barndom, og at folk fra Aquitaine hadde en annen og mer direkte måte å opptre på enn det mer kjølige lynne i Paris hvor kongen kom fra. Ludvig forlot Antiokia i all hast og Raymond ble forhindret i sine planer. I 1149 ble han drept i slaget ved Inab under et hærtokt mot Nur ad-Din. Han ble halshogd av Shirkuh, Saladins onkel, og hans hode ble plassert i sølveske og sent til kalifen i Bagdad som en gave. Personlighet og familie. Vilhelm av Tyr, den viktigste autoriteten om hans liv, har beskrevet Raymond av Poitiers ganske svulstig som «en herre av edel avstamning, med høy og elegant figur, den mest kjekke av jordens prinser, en mann av sjarmerende vennlighet og vandel, åpenhjertig og statelig hinsides et hvert mål»; fremstående i bruk av våpen og militær erfaring; "litteratorum, licet ipse illiteratus esset, cultor" («skjønt selv om han selv ikke var lesekyndig, var han en foredler av litteraturen» – han ga støtet til at "Chanson des chétifs" ble komponert); en jevnlig kirkegjenger og en trofast ektemann; men sta, bråsint og urimelig, med for stor lidenskap for spill ("bk. xiv. c. xxi."). For hans karriere, se Rey, i "Revue de l'orient latin", bind. IV. Med Constance fikk Raymond tre barn, en sønn og arving i Bohemund III av Antiokia, og døtrene Maria og Filippa. Jødedrakt. a> viser jøder iført karakteristiske jødehatter i omgang med en slik «jødesugge». a> i Tyskland på 1500-tallet iført tidsriktige klær med påbudte «jødemerker» i form av gule tøyringer. Mannen holder et knippe hvitløk og en pengepung, vanlige billedsymboler for jødene i Europa. a> i 1942. Istedenfor jødestjerne er klærne utstyrt med rundt tøymerke som likner på middelalderens "gelber Fleck" («gult merke»). Jødedrakt, etter den tyske betegnelsen "Judentracht", brukes om spesielle drakter, plagg og tøymerker som jødene i visse deler av Europa ble pålagt å bære i middelalderen, særlig fra 1200-tallet og framover. Slike draktbestemmelser ble gitt av kirkelige og verdslige herskere for visuelt å skille jødene fra resten av befolkningen i de katolske landene. Jødedrakten bestod vanligvis av avvikende, høye jødehatter og lange kaftaner eller kapper. Det var også vanlig med skjegg. Draktene varierte ellers i ulike områder og tidsperioder som en blanding mellom egne drakttradisjoner, myndighetenes påbud, lokale skikker og samtidens klesmote. Klesforordninger forekom også i muslimske land. Den stigmatiserende jødedrakten begrenset og kontrollerte til en viss grad jødenes aktiviteter i samfunnet og ble en forløper for bruken av jødestjerne i det nazistiske Tyskland under andre verdenskrig. Begrepet "jødedrakt" brukes vanligvis bare om middelalderens draktpåbud og ikke om klesdrakter og frisyrer knyttet til jødedommen, som kippa (jødekalott), peyos (sidelokker) og tallit (bønnesjal). Trine Folmoe. Trine Folmoe (født i Oslo 1964) er en norsk maler og tegner. Hun gikk på Oslo Tegne- og Maleskole 1980, og var senere elev hos Odd Nerdrum fra 1983-85. Hun gikk på Statens Kunstakademi 1985-89 og debuterte med en separatutstilling i Bergen Kunstforening 1989. Folmoes tidlige arbeider var tydelig inspirert av hennes lærer Nerdrum, mens senere arbeider er i mer skulptural stil. Motivkretsen omfatter kvinneskikkelser og morsrollen, og menneskene er ofte plasserte i udefinerte omgivelser, med en løst skissert bakgrunn. Ole Frederik Joensen. Ole Fredrik Joensen (født 29. september 1876 i Klaksvík, død 25. oktober 1964), kalt Óli í Skúla'", var en færøysk kjøpmann og politiker (SB). Han var kommunestyremedlem i Klaksvíkar kommuna i 1906–1922, og var borgermester i 1908–1918 og 1920. Han representerte Sambandsflokkurin på Lagtinget i periodene 1924–1928, 1932–1946 og 1950–1954, innvalgt fra Norðoyar. Crispin Gurholt. Crispin Anders Leo Martin Gurholt (født i Oslo 1965) er en norsk billedkunstner, med bakgrunn som maler, scenograf og filmskaper. Gurholt tok mesterbrev som tømrer som 23-åring, og begynte året etter på Einar Granum Kunstskole. Deretter Oslo Tegne- og Maleskole, en periode som elev hos Odd Nerdrum og Statens Kunstakademi 1993-98. Samtidig med kunstakademiet studerte han ved New York University SCE Film School. Han debuterte på Høstutstillingen allerede i 1993. Han har regissert musikkvideoene "Denim Demon" og "Get It On" for Turboneger, og har arbeidet med fotografi og performance. Hans stedsspesifikke installasjoner kalt "live photo" er nøye scenografert, preget av små, meningsbærende detaljer, og dokumenteres-gjenskapes fotografisk. Sverre Malling. Sverre Malling (født 1977 på Skedsmokorset i Akershus) er en norsk maler og tegner. Sverre Malling debuterte på Høstutstillingen som 17-åring, i 1995. Han var elev ved Einar Granums Malerskole 1996-97, SHKS 1997-2000 og Statens Kunstakademi 2000-04. I tegningene hans finner vi et rikt og sammensatt uttrykk med referanser til klassisk kunst, botanikk, eventyr, okkultisme, folkekunst, psykedelia og barnebokillustrasjon. Tegningene er også preget av burlesk fantasi kombinert med håndverksmessig nøyaktighet. Mallings billedlige drama spiller på en kombinasjon av grotesk og naivistisk tematikk. Noen av tegningene kan forstås som stilleben, og er beslektet med vanitas-tematikken slik man finner den i den klassiske kunsthistorien. Malling mottok Weidemann-stipendet i 2009, og bodde nærmere et år på avdøde Jakob Weidemanns småbruk i Oppland, Ringsveen. Malling avrundet arbeidsoppholdet med separatutstillingen "Spirit Caravan" ved Lillehammer Kunstmuseum under litteraturfestivalen 2009. Mallings interesse for norsk naturmystikk og folklore kom tydelig til uttrykk i denne utstillingen. Malling har også i flere intervjuer nevnt Theodor Kittelsen som sitt store forbilde. Malling fikk stor oppmerksomhet for sin utstilling "Sleeping in a hollow log" på Kunstnerforbundet i 2010. Utstillingen fikk positive annmeldelser. Terje Moe (maler). Terje Moe (født 1943 i Oslo, død 2004 i Oslo) var en norsk maler. Moe var utdannet fra SHKS 1963–66 og med ett år på Statens Kunstakademi 1968-69. han debuterte med separatutstilling i Kunstnerforbundet 1969. Han var en av deltagerne på den figurative utstillingen Romantikk i 1970, og fremsto som en av frontfigurene for den nye romantisk-realistiske retningen i billedkunsten. Fra 1976 malte han bymiljø, i en fotorealistisk stil, som forenklet motivene ved å fjerne overflødige element, som ved bruk av lys og skygge mettet bygningenes tekstur med atmosfære. Liste over ordførere i Hadsel. Liste over ordførere i Hadsel er en liste over personer som har vært ordførere i Hadsel kommune. Eksterne lenker. Hadsel Litteraturåret 1986. Litteraturåret 1986 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1986. Pamela Brown. Pamela Mary Brown (født 8. juli 1917, død 18. september 1975) var en engelsk skuespillerinne, som jobbet både for film og i teater. Hun ble født i Hampstead i London av George Edward Brown, en journalist, og hans hustru, Helen Blanche Ellerton. Etter å ha gått på teaterskolen Royal Academy of Dramatic Art debuterte hun på scenen i 1936 som Juliet i stykket "Romeo og Juliet", en produksjon av Stratford-upon-Avon- Tre av hennes tidligste filmer var Powell og Pressburger-filmer: hennes første film var i "One of Our Aircraft is Missing" (1942); en minneverdig støtterolle i "I Know Where I'm Going!" (1945); og fantasiballetten "The Tales of Hoffmann" (1951). Fra begynnelsen av 1950-tallet gjorde hennes problemer med leddgikt, som hadde begynt da hun var 16 år gammel, det vanskelig å jobbe i teateret da hun hadde store smerter når hun bevegde seg og hun måtte bruke smertestillende. Uansett var hun betydelig suksess som Jennet i London-oppsetningen av "The Lady's Not For Burning" sammen med Richard Burton og John Gielgud (1949), som siden ble satt opp på Broadway med den samme besetningen (1950–1951). "Time" skrev den 20. november 1950: «Som lady beviser Pamela Brown at Fry ikke skrev rollen for henne forgjeves. Ingen har en mer strålende kjepphøy sjarme; ingen stemme kan samtidig være så grov og gjennombevende; ingen annen har noen gang gjort det utilnærmelige mer nærværende». Hennes suksess i filmen fortsatte som Jane Shore i Laurence Oliviers "Richard III" (1955) og sammen med Kirk Douglas i Vincent Van Gogh-biografien "Lust for Life" (1956). Høydepunkter i hennes arbeid på 1960-tallet var blant annet "Cleopatra" (1963), "Becket" (1964) og "A Funny Thing Happened on the Way to the Forum" (1966). I det store og hele var hennes senere filmer ikke så særegent som det hun gjorde for scenen. I februar 1953 skilte hun seg fra sin ektemann Peter Copley og som en hengiven katolikk kunne hun ikke gifte seg igjen. Hun levde senere sammen med Michael Powell, regissøren som hadde gitt henne de første filmrollene. De levde lykkelig sammen inntil hun døde av kreft i 1975, 58 år gammel, i Avening i Gloucestershire. Hun ble gravlagt i kirkegården Holy Cross i Avening Phyllis Neilson-Terry. Phyllis Neilson Terry eller "Neilson-Terry" (1892–1977) var en engelsk skuespiller. Hun var født i London som datteren av Julia Neilson og Fred Terry. Hun gjorde sin første framføring på scenen i "Henry of Navarre" (1909), og spilte rollen som Viola i "Twelfth Night at the Haymarket" i 1910. Hun hadde siden en rekke hovedroller i Shakespeare-stykker og i en nyoppsetting av "London Assurance" (1913). Hun fikk stor suksess i New York i USA i 1915 med "Trilby" hvor hun hadde hovedrollen. Hun var skuespiller i mer enn 50 år. Oterbekk. Oterbekk er en bygd og en grunnkrets i Nøtterøy kommune. Oterbekk ligger mellom Hårkollen i nord og Årøysund i sør. Oterbekk tilhører det administrative delområdet Torød. Bygda har 740 innbyggere (2010). Oterbekk hører sammen med resten av det østlige Nøtterøy inn under det urbane området Tønsberg. Det offisielle navnet på stedet var tidlig i det 20. århundre "Oterbæk". Lynda Bellingham. Lynda Bellingham (født 31. mai 1948) er en kanadiskfødt engelsk skuespiller. Bellingham er kanskje best kjent i England for å ha vært en paneldeltaker i TV-programmet "Loose Women". Hun er også kjent for hennes roller som Faith Grayshot i "Second Thoughts" og Helen Herriot i "All Creatures Great and Small". Biografi. Hun ble født i Montreal ettersom hennes far jobbet i flyselskapet BOAC, men hun vokste opp i Aylesbury i Buckinghamshire i England og var elev ved Aylesbury High School. To ganger på 1960-tallet opptrådte hun i teaterfestivalen Pendley Open Air Shakespeare Festival. Hun fikk sitt gjennombrudd som sykepleier i en såpeopera for ITV på 1970-tallet, "General Hospital". Hun var toppløs i hennes rolle som "Confessions of a Driving Instructor". Hennes mest kjente rolle var på 1980-tallet var James Herriots drama "All Creatures Great and Small" (hvor hun var den andre skuespilleren som framstilte Helen Herriot da hun erstattet Carol Drinkwater) og situasjonskomedien "Second Thoughts", og dens oppfølger "Faith in the Future". Hun spilte i Doctor Who-seiren på 14 deler "The Trial of a Time Lord" (1986) som forhørsdommer. I 1989 var hun Gleb Panfilovs "The Romanovs: A Crowned Family" hvor hun framstilte keiserinne Alexandra av Hessen-Darmstadt. Fra 2000 til 2004 framstilte Bellingham den lidenskapelige regnskapsføreren Pauline Farnell i "At Home with the Braithwaites" sammen med Amanda Redman og Peter Davison. I flere måneder i 2004 hadde hun en gjentagende rolle i "The Bill" som den slyngelaktige Irene Radford. I 2007 var Lydna Bellingham en del av panel i prateprogrammet "Loose Women", men også en minneverdig rolle i ITV-komedien "Bonkers" hvor hun var fru Wadlow, en hjemmeværende, mannfolkgal forstadshustru som forførte naboens teenåringsgutt og gjorde ham om til en gigolo. Senere det samme året hadde hun en gjesteopptreden i TV-episodene av "Love Soup" og "Robin Hood". I oktober 2007 var hun i skuespillet "Vincent River" i Trafalgar Studios i London. Hennes framstilling fikk god kritikk, og det var snakk om at stykket skulle flyttet til Broadway. Fra september 2008 har hun spilt rollen som Chris Harper i sceneframførelsen av "Calendar Girls". Personlig liv. Bellingham har vært gift tre ganger, først til film- og teaterprodusenten Greg Smith; deretter til Nunzio Peluso i årene 1981–1996 som hun fikk to sønner med; og hun giftet seg med hennes samboer, den spanskbaserte børsmegleren Michael Pattemore, den 31. mai 2008 da hun fylte 60 år. Niels Krog Bredal. Niels Krog BredalFra Trondheim Byarkiv Niels Krog Bredal (født 12. september 1733 i Trondhjem, død 26. januar 1778) var en dansk-norsk syngespilldikter og teaterdirektør. Han er kjent for å ha innført syngespillet i dansk litteratur. I Trondhjem. Niels Krog Bredal var sønn av justisråd og lagmann Thomas Bredal og Anna Dorothea Krog. Han var sønnesønn av biskop Erik Bredal, og på morssiden nedstammet han fra biskop Peder Krog. Bredal ble student i 1749, og utga allerede som student en oversettelse av Ovids "Metamorfoser". I 1756 skrev han det første danske syngespill, "Gram og Signe". Oppmuntret av suksessen han hadde med dette stykket, skrev han i de neste årene syngespillene "Eremitten" og "Den tvivlraadige Hyrde". Suksessen bidro også til at han ble valgt til borgermester i Trondhjem i 1761. Teaterdirektør i København. I 1770 oppga Bredal embetet som borgermester og dro til København, hvor han året etter ble utnevnt til meddirektør ved Det Kongelige Theater. Her gikk han inn for å fremme det danske syngespillet og lystspillet. Sesongen lot han åpne med et nytt stykke skrevet av ham selv, "Tronfølgen i Sidon", med musikk av Sarti. Selv om stykket vant bifall, fikk det hard medfart av den 18-årige kritikeren Peder Rosenstand-Goiske i "Den Dramatiske Journal". For å ta hevn lot Bredal oppføre et «Efterspill» til "Tronfølgen", hvor Rosenstand-Goiske ble karikert. Rosenstand-Goiskes tilhengere var imidlertid møtt frem for å forsvare ham, slik at kvelden endte i et regelrett teaterslag. Opptrinnet ble senere foreviget av Johannes Ewald i den satiriske komedien "De brutale klappere". Med dette endte Bredals virksomhet som forfatter, men han fortsatte som teaterdirektør i seks år til. I København var han det eldste medlemmet av Det norske Selskab. Israel Levin beskriver ham som «en Mand uden synderlig Begavelse, og navnlig uden alt Digtertalent, men en passioneret Musiker, og forøvrigt en fortræffelig Selskabsmand». Kilder. H. Schwanenflügel: «», i "Dansk biografisk Lexikon", III. Bind, s. 32–35. Kjøbenhavn: Gyldendal, 1889. Søren Monrad. Søren Monrad (født 1744 i Tjæreby på Sjælland, død 29. mai 1798 i Trondhjem), kalt Søren Latiner, var en dansk-norsk skolemann. Liv. Søren Monrad var sønn av sogneprest i Tjæreby på Sjælland Jørgen Monrad (1704–1772) og Engelke Cathrine Ørsted (død 1797). I 1758 ble faren forflyttet til Våle i Jarlsberg grevskap, og sønnen kom på skole i Christiania. Han gikk ut av skolen i 1758 og tok teologisk eksamen ved Københavns universitet i 1768. I 1772 ble han dekan ved Kommunitetet. I København var Monrad en av grunnleggerne av Det norske selskab og et ivrig medlem av dette, selv om han ikke skrev stort selv. Ifølge Israel Levin var han «næst Treschow uden Tvivl det stærkeste Hoved i Selskabet, og dets eneste Lærde». I selskapets trykte skrifter finnes det bare et satirisk dikt av ham: «Damynt eller den forulykkede Digter», som var et angrep på Ewalds «Balders Død». I 1779 ble Monrad utnevnt til rektor ved skolen i Kristiansand. I 1783 fikk han dessuten tittelen professor. I Kristiansand måtte han klare seg uten konrektor; derfor søkte han seg bort og ble i 1789 rektor for skolen i Trondhjem. Monrad som pedagog. Monrad ble kalt «Søren Latiner» på grunn av sine ualminnelige kunnskaper i latin. Derimot hadde han ikke særlig store kunnskaper i gresk, og hebraisk kunne han slett ikke. Han var en motstander av prylestraffen, men kunne til gjengjeld bruke skjellsord og sarkasmer overfor elevene. I Kristiansand skal han ha fylt skoleprotokollen med sarkastiske bemerkninger, mens den trondhjemske skoleprotokollen skal ha blitt funnet blank etter hans død. En av Monrads beste elever var Claus Pavels, som har skildret ham i sin "Autobiographi". Monrad sendte Pavels av sted til Københavns universitet med et overstrømmende latinsk vitnesbyrd, skjønt Pavels tørt bemerker at Monrad neppe hadde kompetanse til å uttale seg om annet enn latinkunnskapene hans. Ove Gjerløw Meyer. Ove Gjerløw Meyer (født 1742 i Fredrikshald, død 4. november 1790) var en norsk embetsmann. I 1772 stiftet han Det norske Selskab i København, og var i flere år formann for selskapet. Liv. Ove Gjerløw Meyer var sønn av Edvard Offesen Meyer, rektor ved Fredrikshald latinskole og senere sogneprest på Hvaler. I 1759 begynte han ved Christianias skole, som dengang ble ledet av rektor J. P. Hersleb og konrektor S. S. Monrad. Blant skolekameratene hans var dikteren Johan Herman Wessel. Meyer ble student i 1762 og tok først teologisk attestas, før han ble jurist. I 1778 ble han byfogd og byskriver i Tønsberg, og i 1790 dessuten lagmann i Tønsberg og Fredrikstad lagdømme. Fra 1789 var han også assessor i overhovretten. Han ble i disse stillingene til sin død i 1790. Ove Gjerløw Meyer og Det norske Selskab. Meyer var norsk patriot og fremtrådte alt i 1771, da det en tid var trykkefrihet i Danmark-Norge, med en brosjyre til fordel for et norsk universitet. Han forsøkte også å vinne kronprins Frederik for universitetstanken da denne besøkte Norge i 1788. Meyer er imidlertid mest kjent for å ha stiftet Det norske Selskab i København i 1772, og for i flere år ha vært selskapets formann. I selskapet leverte han et forsvar for Johan Nordahl Bruns "Zarine", samt et dikt om «Den ringe Stands Fordele», som ifølge Israel Levin gjorde «almindelig Fiasco». Levin beskriver ham videre som «en energisk Characteer med stor practisk Dygtighed, men uden høiere Beaandelse, og som Æsthetiker og Digter lige maadelig». Leirfjell. Leirfjell er et sted og en kolle som ligger sør på Nøtterøy. Leirfjell ligger sør for Vardås og nord for Vetan. Leirfjell har status som fornminne på grunn av den gamle bygdeborgen som lå på stedet. Leirfjell er sammen med Vardås og Høgås en av tre bygdeborger på Nøtterøy. De tre bygdeborgene skriver seg mest trolig fra folkevandringstiden, 450-550 år etter kristus. Søren Bugge. Søren Bugge (født 20. mars 1721 i Christiania, død 9. november 1794) var en norsk prest. Han var i mange år sogneprest til Vanse på Lista. Slekt. Søren Bugge var sønn av kjøpmannen Lars Sørensen Bugge og Anne Else Schultz fra Århus. Selv var han gift med Gidsken Edvardine Røring, datter av sorenskriver Edvard Røring. Hans fetre på morssiden var dikteren Edvard Storm og brødrene J. E. og Chr. Colbjørnsen. Han var far til biskop Peter Olivarius Bugge og farfar til pedagogen Frederik Moltke Bugge og presten Søren Bruun Bugge. Liv. Bugge ble student fra Christiania skole i 1739, og tok teologisk embetseksamen i 1743. 1745–50 var han kateket ved Børnehuset i Christiania og sluttet seg i denne tiden til brødremenigheten, som han tilhørte resten av sitt liv. I 1750 ble han personalkapellan i Holt, før han i 1767 ble sogneprest i Vanse på Lista. I 1780 ble han prost i Lista prosti. Han gikk av fra embetet på grunn av alderen i 1790, men kort etter ble han utnevnt til sogneprest i Øyestad, og i 1792 kunne han påta seg prosteembetet i Nedenes, siden dette ikke medførte sjøreiser. Bugge utga på 1760-tallet noen små teologiske og oppbyggelige skrifter i gammeldags ortodoks ånd. I tiden på Vanse skrev han også et og annet om jordbruk. Bugge var prest i Vanse da Claus Pavels vokste opp der, og nevnes i dennes "Autobiographi" som en «overmaade retskaffen Mand», skjønt han var «aldeles indviet i de mähriske Brødres Aand». En tid underviste han den unge Pavels i latin, men ifølge Pavels voldte undervisningen dem begge mer bryderi enn gavn. Rett på video. Rett på video (også nevnt som direkte på video, [...] VHS og [...] DVD) er en film som er blitt utgitt direkte for hjemmepublikumet på formater som (historisk på) VHS-kassetter, video, DVD-disker og lignende, og har således ikke blitt vist først på kino eller TV. Betegnelsen er tidvis også benyttet i nedsettende mening for filmer som er oppfølgere eller av generell lavere kvalitet som det ikke er forventet få noen stor økonomisk suksess, men utgivelser for videomarkedet er også en betingelse for uavhengige og små filmselskaper med smale eller mindre populære filmer, som eksempelvis politiske dokumentarfilmer. Rett på video-utgivelser har historisk sett hatt en lavere teknisk eller kunstnerisk kvalitet enn kino-utgivelser. Valg av denne distribusjonsmetoden skyldes ofte at filmen ikke kan vises på kino på grunn av kontroversielt innhold, lav kommersiell interesse eller høye kostnader knyttet til filmruller og kinovisning. Svensrød. Svensrød er et sted og en gård ved Torød på Nøtterøy i Vestfold. Svensrød er kjent for å ha vært gården til Wergelandsønnen Olaf Knudsen, som holdt til her fra 1870 til sin død i 1921. Knudsen var i tillegg til å være Torød skoles første lærer, en viktig foregangsmann for hagebruket på Nøtterøy. FA-cupen 1961/62. FA-cupen 1961/62 var den 81. sesongen av den engelske FA-cupen. I finalen vant Tottenham Hotspur 3–1 over Burnley. Litteraturåret 1985. Litteraturåret 1985 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1985. Religiøse skrifter. Norsk Salmebok Buerstad. Buerstad er et sted og en grunnkrets i Nøtterøy kommune, i Vestfold. De nærliggende stedene Movik og Brevik hører til grunnkretsen Buerstad, som igjen tilhører det administrative delområdet Torød. Ved folketellingen i 2001 hadde Buerstad 544 innbyggere. Navnet Buerstad kommer trolig av gårdsnavnet Buer. Buerstad-området tilhørte Buer frem til 1700-tallet, det ble da skilt ut egne gårder i området som utgjorde en øvre og nedre del. Geografi. Buerstad ligger ut mot sjøen helt sørøst på Nøtterøy, ved den sørlige foten av Nøtterøys høyeste punkt, Vetan. Nord for Buerstad ligger Haukemyr, Tømmereik og Torød, i vest ligger Strengsdal. Sørøst for Buerstad ligger Movik og Brevik. Sør for Buerstad ligger Tjøme kommune og Mågerø. Diana Luna. Diana Luna (født 3. september 1982 i Roma, Italia) er en italiensk profesjonell golfspiller som spiller på Ladies European Tour (LET). Luna ble profesjonell i 2001. Den første seieren på LET kom i 2004, på Tenerife. Det tok 5 år før neste seier, men da tok hun til gjengjeld to seire på rad, Irish Open den siste helgen i juni og SAS Masters i Larvik den første helgen i juli. Eidsberg-sangen. «Eidsberg-sangen», eller «Eidsberg-bygden», er en sang som skildrer Eidsbergs natur og landskap. Den er originalt skrevet og komponert av Johannes Raanaas, som nærmest en «nasjonalsang» for bygda. Det er blitt laget minst to forskjellige utkast til melodi, et av Raanaas (antakeligvis også et av Erling Bøe, hvis ikke dette er det samme som Raanaas, eller laget i samarbeid mellom de to) og et av Olaf Funderud. Teksten er for det aller, aller meste det samme, men det finnes også her minst to forskjellige versjoner, selv om likheten mellom de to er slående. Går man en del år bakover i tid, finner man at sangen ble brukt oftere, i dag derimot er den nær sagt ubrukt og lite kjent, også for eidsberginger. SG Wattenscheid 09. SG Wattenscheid 09 er en tysk fotballklubb som har tilhold i Wattenscheid, en del av Bochum i Nordrhein-Westfalen. Historie. Klubben ble etablert 18. september 1909 under navnet "Ballspiel-Verein Wattenscheid" da de to eldre klubbene "BV Sodalität der Wattenscheid" og "BV Teutonia Wattenscheid" fusjonerte. Wattenscheid spilte i Bundesliga i tidsrommet 1990-1994. Plasseringer. Wattenscheid 3. etappe i Tour de France 2009. Tredje etappe av Tour de France 2009 ble kjørt mandag 6. juli og var en 196,5 km lang etappe som gikk fra Marseille til La Grande-Motte. Sammendrag. En utbrytergruppe bestående av Samuel Dumoulin, Koen de Kort, Rubén Pérez og Maxime Bouet hadde på det meste 13 minutters ledelse. Sidevind gjorde at 28 ryttere fikk luke til resten av hovedfeltet. Disse bestod blant annet av åtte Columbia-ryttere og seks Skil-Shimano-ryttere. Blant sammenlagtkandidatene var Fabian Cancellara (i gul trøye) og Lance Armstrong med, og av sprinterne var Thor Hushovd i tillegg til Mark Cavendish med. De kom i mål 41 sekunder foran resten av hovedfeltet, Mark Cavendish tok sin andre etappeseier på rad, mens Lance Armstrong rykket opp til tredjeplass i sammendraget. Sprint og klatrepasseringer. a> var i brudd mesteparten av dagen 1. klatring (Côte de Calissanne). 4. kategori stigning etter 56 km. 2. klatring (Col de la Vayède). 4. kategori stigning etter 102 km. Referanser. 03 Litteraturåret 1984. Litteraturåret 1984 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1984. Palasset i Poitiers. "Palais de justice de Poitiers", «Justispalasset i Poitiers» Palasset i Poitiers (fransk "Palais de justice de Poitiers", «Justispalasset i Poitiers») er et palass i Frankrike som i begynnelsen var hovedsetet til grevene av Poitou og hertugene av Aquitaine fra 800-tallet og fram til slutten av 1100-tallet. Opprinnelse. Det tidligere merovingiske kongedømmet Aquitaine ble etablert på nytt av Karl den store for hans sønn Ludvig den fromme på 800-tallet. Et palass ble reist for ham i Poitiers (eller ombygget av et tidligere palass), blant mange andre. Det ble bygget på en romersk mur, som er datert tilbake til slutten av 200-tallet, på det høyeste stedet i byen. Ludvig oppholdt seg der mange ganger som konge og kom tilbake til palasset etter at han var blitt keiser, i 839 og 840. "Palatium" var spesielt karakterisert som et palass i regimet til Karl den skallede. Etter at karolingenes rike gikk i oppløsning ble palasset et sete for grevene av Poitiers, men i 1018 ble palasset fullstendig ødelagt av brann. Palasset ble deretter fullstendig ombygd på murene av grevene av Poitiers og hertugene av Aquitaine som sto på høyden av sin makt. I 1104 bygde hertug Vilhelm IX tårn på bysiden. Det er kjent som "tour Maubergeon" etter hans elskerinne Dangereuse de l'Isle Bouchard, hustruen til vicomte Aimery I av Châtellerault, som hadde hertugen hadde røvet, kanskje ikke uvillig, og til hans egen hustrus bestyrtelse. Han plasserte henne i tårnet, og hun fikk tilnavnet "La Maubergeonne". Dangereuse ble for øvrig stammor til dronning Eleanora av Aquitaine. Det retangulære tårnet ble forsterket med fire mindre kvadratiske tårn som ble reist fra hvert hjørne, men det ble hardt skadd da den sørlige delen av palasset ble satt i brann av Henry av Grosmont, 1. hertug av Lancaster, i 1346. Mellom 1191 og 1204 fikk Eleanora av Aquitaine i sine siste leveår bygd en stor spisesal, "Salle des Pas Perdus" ("Hallen med de tause fotskritt"), hvor lyden fra fotskritt ble lydløse av hallens enorme størrelse, 50 meter i lengden og 17 meter i bredden, kanskje den største i samtidens Europa. Hallen har ikke beholdt sin opprinnelige bjelketak, men ble dekket dekket av kastanjetre, konstruert i 1862 av gruppe marinesnekkere fra La Rochelle. Veggene i hallen er dekket med puss og malt slik at det etterligner steinfasade. Denne ensformigheten er avløst av hjørnebuer som hviler på tynne søyler. En lang steinbenk strekker seg langs hallens vegger. Rekonstruksjon. I 1384-1386 fikk Jean de Berry, som var apanasjegreve av Poitiers, ombygd deler av palasset som hadde blitt ødelagt av brann. Tårnet og festningsvoll ble ombygd mens de private leilighetene ble restaurert i gotisk flamboyant-stil av hans hoffarkitekt og skulptør Guy de Dammartin. Dette arbeidet skjedde i årene 1388 og 1416 i løpet av et opphold under Hundreårskrigen. Tårnet Maubergeon ble bygget om til tre etasjer med spissbueformet hvelv, illuminert av glasserte vinduer og toppet med nitten statuer. Av disse har 16 blitt bevart og representerer hertugens kanslere i deres prestedrakter mens statuene av hertugen og hans hustru beklageligvis har gått tapt. Tårnet er fortsatt uferdig, og har hverken skåldehull eller utheng over statuene. På befaling av Guy de Dammartin ble det installert tre monumentale ovner i den store hallen; de ble også dekorert med billedhoggerkunst i gotisk flamboyant-stil og omgitt av et galleri. Sørveggen ble også omgjort. Den ble gjennomboret av store nisjer som maskerer pipene sett fra utsiden. Eksteriøret er dekorert med spissbuer, og gulvet har fliser i hva Jehan de Valence har karakterisert som «Saracen» i sine dokumenter med grønne og gylne sirkulære, matte majolicafliser. Da prosjektet var fullført dro Jehan de Valence tilbake til Valencia, og ingen flere glaserte fajanse (leirgodsfliser) ble produsert i Frankrike. Senere utvikling. Greve-hertugene administrerte tidvis rettssaker i den store hallen (derav navnet på fransk). Det var der hvor Hugues de Lusignan, comte de la Marche, som offentlig utfordret kong Ludvig IX av Frankrike juledagen 1241. Etter at provinsen Poitou ble igjen knyttet de kongelige besittelser, ble la salle des pas perdus omdøpt til la salle du Roi («den kongelige hall»). En juridisk institusjon, et kongelig parlament, satt der fra 1418 til 1436. Palasset ble benyttet for å administrere lov og rett: den 5. juni 1453 ble Jacques Coeur dømt her, og rettssalen ble videreført under den franske revolusjon. I 1821 ble en monumental trapp med en dorisk "portiko" knyttet til middelalderbygningen. For tidlig til å dra nytte av interessen fra den gotiske fornyelsen ble duc de Berrys private leiligheter gradvis revet for å gi rom til appellrettssalen og dens billghetsrett. Sæbø. Sæbø er en tidligere norsk kommune på Radøy i Nordhordland i Hordaland fylke. Sæbø ble egen herredskommune fra 1924, da Sæbø sogn ble utskilt fra Manger kommune. Kommunen fikk navn etter kirkesteted "Sæbø" på Radøy. I 1964 gikk Sæbø kommune inn i den nye Radøy kommune sammen med kommunene Hordabø og Manger. Kommunen lå i Nordhordland, og før 1964 grenset Sæbø mot kommunene Meland og Herdla i sør, til Hjelme i vest, til Manger i nord og til Alversund kommune i øst. På midten av 1900-tallet var det stor aktivitet i Sæbøvågen, her var både korkefabrikk, slipp, samvirkelag og landhandel. Sæbøvågen hadde eget postkontor og telefonsentral. I dag er det industrivirksomhet på Vetås og i Austemarka, der det bl.a. er mekanisk verksted og produksjon av brannslukkingsutstyr. I Storsandvik er det bl.a. notproduksjon. The Extremist. "The Extremist" er den amerikanske gitaristen Joe Satrianis fjerde studioalbum. Albumet ble utgitt i 1992, og er et instrumentalalbum. Albumet ble senere utgitt på nytt i 1997. Sporet «Rubina's Blue Sky Happiness» er dedikert til Joes kone, Rubina. Tidligere har han skrevet sporene «Always with Me, Always with You» og «Rubina» til henne. Sporliste. Alle spor av Joe Satriani. Fredrik Haugen. Fredrik Haugen (født 13. juni 1992) er en norsk fotballspiller som fra 2011 spiller for Brann og som har flere kamper for Norge på aldersbestemte landslag. Før han gikk til Brann hadde han spilt hele karrieren i Løv-Ham. Haugen ble hentet opp i A-lagsstallen til Løv-Ham foran 2009-sesongen sammen med Kevin Durè. Han debuterte som innbytter mot Sogndal den 26. april og skåret sitt første mål i 16. mai-kampen mot Sarpsborg 08, som Løv-Ham vant 4–1. I løpet av sesongen fikk han en rekke kamper for klubben, særlig på grunn av at Erlend Storesund var ute med skade. Mot slutten av sesongen ble Haugen tildelt Kniksen-stipendet på kroner 10 000. Stipendet er oppkalt etter Roald «Kniksen» Jensen og deles ut vært år til et lokalt talent. Da Løv-Ham slo Start 14–13 på straffer på bortebane i tredje runde av Norgesmesterskapet var det Haugen som skåret på den siste og avgjørende straffen for Løv-Ham. Han spilte også deler av kampen med armbrudd. I løpet av 2009-sesongen trente Haugen også med Brann som en del av samarbeidet mellom Løv-Ham og Brann. Vinteren 2010 var han med på Brann sin treningsleir på La Manga og spilte der flere treningskamper for klubben. I august 2010 signerte han en kontrakt med Brann som løper ut 2013-sesongen, men han fullførte sesongen i Løv-Ham. Simostranda Idrettslag. Simostranda idrettslag er idrettslaget på Simostranda. Laget ble stiftet 8. juli 1945 og har om lag 500 medlemmer (2009). Laget er mest kjent for sitt aktive skiskyttermiljø med skiskytterbrødrene Ole Einar og Dag Bjørndalen. Foruten skiskyting står arbeidet med barneidretten sentralt. Laget har en har en moderne skiskytterarena og en om lag 4 km. lang lysløype. Deler av løypa kan dekkes med kunstsnø så snart det blir kuldegrader om høsten. Derfor er det svært gode treningsforhold. Klubbhuset Eikvang er samlingssted hele året, også til uteomidrettslige aktiviteter. Yvonne Mitchell. Yvonne Mitchell (7. juli 1925 – 24. mars 1979) var en engelsk skuespiller som opptrådte på fjernsyn, film og teater. Etter at hun begynte sin karriere i teateret gikk Mitchell videre til filmen på slutten av 1940-tallet. Hennes roller var blant annet BBCs tilpasningen av George Orwells roman "Nittenåttifire" i 1954. Hun trakk seg tilbake som skuespiller i 1977. Hun var også forfatter av en rekke barnebøker, og en biografi over den franske forfatteren Sidonie Gabrielle Colette, foruten også hennes egen selvbiografi. Karriere. Hun var allerede en erfaren skuespiller da hun gjorde sin debut i filmen i en alder av 24 år i "The Queen of Spades" (1949), skjønt hun hadde en ukreditert mindre rolle i "Love on the Dole" åtte år tidligere. Hun opptrådte deretter i flere betydningsfulle filmroller i løpet av de neste tre tiårene, og vant den britiske filmprisen for "The Divided Heart" (1954) og Filmfestivalen i Berlins pris for kvinnelige skuespillere for "Dressing Gown" (1957). Hun opptrådte også i rollen som Mildred i den kontroversielle filmen fra 1959, "Sapphire". På fjernsyn ble Mitchell framstemt som årets fjernsynsskuespillerinne for 1953 av avisen Daily Mail, hovedsakelig for hennes rolle som Cathy i Nigel Kneale og Rudolph Cartiers tilpasning av Emily Brontës roman "Stormfulle høyder". Det påfølgende året opptrådte hun i enda en Kneale / Cartiers litterære tilpasning da hun hadde rollen som Julia sammen med Peter Cushing som Winston Smith i filmversjonen av Orwells "Nittenåttifire". Hun var Lea i BBCs TV-produksjon av Colettes "Cheri" (1973). Hun fortsatte å opptre tidvis i fjernsynsproduksjoner fram til slutten av 1970-tallet med gjesteroller i serier som "Out of the Unknown" (i 1966); fram til hennes siste rolle i BBCs science-fiction-serie "1990" i 1977. Personlig liv. Foruten å være skuespiller etablerte Mitchell seg også som forfatter og skrev flere bøker for barn og voksne, foruten også skuespill. Hun skrev en godt mottatt biografi om den franske forfatteren Colette, og hennes egen selvbiografi ble utgitt i 1957. Hun var gift med journalisten, film- og teaterkritikeren, og romanforfatteren Derek Monsey, og hun døde av aneurisme i hjertet i februar 1979, kun 53 år gammel. Kløverbladkors. Kløverbladkors er et kors utformet slik at korsarmene avslutter med trekløverblad. Det er en av mange korsformer som finnes innen heraldikken. Et trekløver kan symbolisere treenigheten. På engelsk kalles korsformen "cross bottony", på tysk "Kleeblattkreuz". I Norge kalles kløverbladkorset i noen sammenhenger "Olavskors" og blir av noen regnet som et norsk nasjonalsymbol. Det benyttes i Den norske kirkes våpen og i offisielle utmerkelser som i ordenskjedet for St. Olavs Orden, i ordensinsigniene for Den Kongelige Norske Fortjenstorden, i Krigskorset, og i Militærkorset. Kløverbladkors er benyttet i kommunevåpnene for Gran og Vestby. Litteraturåret 1983. Litteraturåret 1983 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1983. Sharon Kay Penman. Sharon Kay Penman (født 13. august 1945 i New York) er en amerikansk forfatter av historiske romaner. Hun er kjent for sin romaner og kriminalromaner om engelske og walisiske kongelige under middelalderen. Forfatterkarriere. Sharon Kay Penman ble født i New York, men vokste opp i New Jersey. Hun mottok hennes bachelor-grad fra Universitet i Texas i Austin hvor hennes hovedfag var historie. Hun mottok også en juridisk embetsgrad, som "Juris Doctor" (J.D.), fra Rutgers University School of Law, og arbeidet deretter som en skattejurist for en tid. Hun lever for tiden i New Jersey. I Storbritannia har hun benyttet forfatternavnet Sharon Penman da hun tidlig i sin karriere fikk høre fra sin britiske utgiver at hele hennes navn, Sharon Kay Penman, lød altfor amerikansk ut. Penman har fortalt at hun gjorde en avtale om å utelate mellomnavnet for å kunne beholde tittelen på hennes andre roman, "Here Be Dragons", som utgiveren heller ikke var begeistret for. Som student drev hun undersøkelser og skrev manuskriptet på den historiske romanen "The Sunne in Splendour" som beskrev livet til Rikard III av England. Manuskriptet ble stjålet fra hennes bil og aldri siden gjenfunnet. Hun klarte ikke å gå tilbake til skrivningen på seks år. Hun skrev til slutt romanen for andre gang og den ble utgitt i 1982, og har siden da vært forfatter på fulltid. Etter at "The Sunne in Splenour" var utgitt begynte hun arbeide med sin walisiske trilogi som hovedsakelig hadde handling fra Wales. Denne ble etterfulgt av hennes trilogi om Henrik II av England som fokuserte på kongens liv. I 1996 utga Penman den første i en serie på fire kriminalromaner med handling fra middelalderen. Den første, "The Queen's Man" om Justin de Quincy, ble nominert for en Edgar-pris for beste kriminalroman fra amerikanske kriminalforfattere. Penman har til hensikt å fortsette sine fortellinger om Angevin-rikets kongelige med en roman med denne tidsalderens konger som Rikard Løvehjerte, Johan uten land og Joan av England, dronning av Sicilia, alle barn av kong Henrik II av England og dronning Eleanora av Aquitaine. Romanens tittel vil være "Løvehjerte". Stedene for handlingen. Penmans romaner om Wales i hennes walisiske trilogi har vekket interesse i nordlige Wales i en slik grad at besøksinformasjon og lokaler reiser og turer til stedene hvor handlingen i bøkene utspiller seg har blitt en liten industri. Selv om handlingen foregår på 1100- og 1200-tallet har Penman handling på steder som fortsatt eksisterer og som kan bli besøkt, inkludert festninger, kirker og arkeologiske områder Slike områder omfatter Aber Falls og Dolwyddelan Castle og som var viktige scener i hennes romaner. Penman innrømmer at Dolwyddelan er et yndet sted for henne.. Tore Reinertsen. Tore ReinertsenTore Steinar Reinertsen (født 2. juli 1941 i Kristiansand) er en norsk forfatter og maler. Biografi. Tore Reinertsen ble født på Mosby i Kristiansand, men flyttet til Bellevue i 1944, hvor han vokste opp. Han tok realskoleeksamen i 1958 og begynte på handelsgym i 1959. I ungdommen var Tore Reinertsen aktiv i friidrett, vektløfting, ski, svømming og gangsport. Han begynte tidlig å tegne og male. I seks år, fra han var 21 år gammel, drev han en hattefabrikk i Kristiansand, og seinere drev han en arbeidshanskefabrikk i 23 år. Han gjorde det godt og kjøpte i 1969 en gård på Reme i Spangereid. Her drev han med garnfiske i 20 år, og mange av fortellingene hans er hentet fra Spangereid. Han har også hatt to gårder i Birkenes, hvor han drev med tømmerhogst. På gården i Birkenes bodde han alene fra 1992 til 1998, og det er fra de årene han skriver i boka «Alene på heia». I april 2006 ble Tore Reinertsen rammet av hjerneslag, men i dag er han på beina igjen og går daglige turer med hunden. Forfatterskap. I 1975 begynte Tore Reinertsen å skrive i Lindesnes avis, og siden har han også skrevet noe i Fædrelandsvennen. Han skriver dikt, artikler og debattinnlegg. I 1986 debuterte han under pseudonymet "Thom Svåmyr" med boka «Stjerneskudd», utgitt på eget forlag. Siden har han skrevet og utgitt drøye 20 bøker, diktsamlinger og noveller. Tegner og kunstmaler. Tore Reinertsen har hatt noen utstillinger av egne malerier i Grim kirke. Han har solgt en del bilder og kulltegninger, men ønsker nå å beholde resten selv. Han lager omslagstegning til flere av sine egne bøker. Imo (delstat). Imo er en delstat i Nigerdeltaet i det sørvestre Nigeria. Den ble opprettet i 1976 og omfattet frem til 1991 de områder som da ble til delstatene Abia og Ebonyi. Imos hovedstad og største by er Owerri. Imo har ressurser som blant annet olje, sink, leirjord, kalkstein og naturgass. I jordbruket dyrkes blant annet kokosnøtter, kakao, kautsjuk, korn, yams, maniok og mais. Viktige industriprodukter fra Imo er sko, teglstein, motorsykler, sykler, Flieser, næringsmidler, farmasøytiske produkter, stål, polyeten, papir og annet. Digital samarbeidskompetanse. Digital samarbeidskompetanse viser innenfor feltet IKT-pedagogikk til evnen til å samarbeide over internett. Denne kompetanseformen inngår som en del av begrepet digital kompetanse. Om begrepet. Termen digital er til en viss grad villedende å bruke, fordi denne kompetanseformen i like stor grad omfatter en kulturell eller kommunikativ kompetanse. For eksempel er det teknisk sett ganske enkelt å samarbeide over nett i dag. Den digitale samarbeidskompetanse vil derfor i like stor grad handle om å vite når og på hvilken måte man bør drive et nettbasert samarbeid (kulturell kompetanse). Evnen til aktivt å bruke samarbeidsarenaer vil også være viktig (Baltzersen 2009) Digital samarbeidskompetanse er nært beslektet med begreper som nettverkskompetanse eller på engelsk network learning. Digital samarbeidskompetanse i skolen. Hva krever den digitale samarbeidskompetansen av læreren? I Kunnskapsløftet står det følgende om bruk av digitale verktøy som basisferdighet i samfunnsfag: «"Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land.»" (Kunnskapsløftet 2006). I fremmedspråk står det følgende: «"Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner."» (ibid.). Internasjonalt samarbeid mellom skoler. Det er mange muligheter for å delta i internasjonalt samarbeid mellom skoler ved hjelp av internett, fra store EU-initierte prosjekter til enklere samarbeidsformer mellom to skoler i hvert sitt land. Bruk av internett og e-post kan være en måte å "slå ut veggen" i klasserommet og tilføre en helt ny dimensjon i undervisningen.Et godt sted å starte, er å bruke e-postvenner som en del av språkundervisningen. Man tar kontakt med en skole i f.eks England, og spør om elevene kan kommunisere med jevnaldrende via e-post og/eller chat. Dette kan styres pedagogisk ved at man etterhvert legger opp til forskjellige emner som å beskrive hjemstedet, fortelle om hvordan man har det på skolen, hvordan nasjonaldagen feires etc. Å sende bilder som vedlegg vil være en naturlig utvikling av samarbeidet - bilder av elevene, skolen, hjemstedet osv. Den verdensomspennende organisasjonen har f.eks. et undervisningsopplegg som heter "Virtuell ferie". Det går ut på at elevene forbereder et tre dagers liksom-besøk fra vennskapsklassen. Hva ville vi ha vist besøkende hvis de kom hit på ferie? Ved hjelp av tekst og bilder beskrives en virtuell ferie med severdigheter, lokal mat m.m. Mange klasser på "småtrinnet" har hatt en klasse-maskot i form av en bamse som elevene har hatt med seg hjem etter tur og skrevet en logg med hva bamsen var med på. Når runden er ferdig, sendes maskoten til samarbeids-klassen. Ved hjelp av blogg eller e-post kan de norske elevene følge med på hva bamsen deres foretar seg i utlandet - både ved hjelp av tekst og bilder. Det bør være unødvendig å nevne at dette garantert vil øke motivasjonen for å lære et fremmedspråk, når undervisningen skjer gjennom direkte kommunikasjon med andre. Samarbeidsordninger for skoler. EU har lagt til rette for en rekke samarbeidsprosjekter hvor også norske skoler har tilgang. EØS-avtalen gir Norge mulighet til å delta i alle EUs utdanningsprogrammer. Drakt. Drakt er en samlebetegnelse for alle klær og annet som en person har på seg på kroppen, også på hodet, hender og føtter. Ordet kommer av det plattyske "dragen" som betyr «bære», og "drakt" vil opprinnelig si «bør«eller «så mye som en kan bære på en gang». Betegnelsen "drakt" brukes på norsk i en lang rekke sammensatte ord som betegner bestemte kombinasjoner av enkeltplagg, hele antrekk, som følger bestemte klesskikker eller påkledninger som er ment for en viss bruk. Ofte gjelder det ytterklær. Slike drakter kan være arbeidsdrakter, lagdrakter, treningsdrakter, embetsdrakter, prestedrakter, nasjonaldrakter, dykkerdrakter, badedrakter, spaserdrakter, tennisdrakter, romdrakter og så videre. En drakt eller et antrekk kan i tillegg til klesplagg bestå av fottøy og sko, hodeplagg og hatter, hansker og skjerf, smykker og annet tilbehør og utstyr til påkledningen. Utformingen av klesdraktene er bestemt av en mengde forhold, både praktiske og kulturelle, og klesmotene har variert stort gjennom tidene og mellom ulike geografiske områder. Drakter og draktdetaljer har også vært forskjellige mellom ulike kjønn, aldersgrupper, arbeidsfunksjoner og andre grupper i et samfunn. Klesdrakter på teater og liknende kalles gjerne kostymer på norsk. Kvinneantrekk. Alene blir ordet "drakt" i dag mest brukt om todelte kvinneantrekk som består av jakke og tilhørende skjørt eller bukse i samme stoff. Antrekk av matchende jakke og bukse kan også kalles buksedrakt. Drakt kan også brukes om hele antrekk for barn. Andre betydninger. Ordet drakt kan også brukes om fuglers fjærdrakt og dyrs pels. Vidars gate (Oslo). er ei gate på Bolteløkka (nær Adamstuen) i Oslo. Den går fra Johannes Bruns gate til Ullevålsveien. Vidars gate 2-4 er kjent som stedet hvor motstandsmannen Max Manus hoppet ut av et vindu i leiligheten han disponerte for å unnslippe tysk fangenskap i ca kl 22:30 torsdag 16. januar 1941. I følge naboer og vitner i Thereses gate lå han tilsynelatende livløs på asfalten på gårdsplassen mellom bygårdene. Folk strømmet til for å se, og ikke før en tysk soldat skjøt et varselskudd i luften forlot de nysgjerrige sin plass bak gjerdene. Max Manus ble så hentet av ambulanse og kjørt til kirurgen på Ullevål sykehus hvor han var sengeliggende frem til han rømte ca kl. 00:30 natt til fredag 14. februar 1941). Tyske soldater og Statspolitiet trålet oppgangene i Vidars gate og Thereses gate opp og ned (det fantes ikke loftganger på den tiden), og det sto vakter utenfor i dagevis. Litteraturåret 1982. Litteraturåret 1982 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1982. Jill Esmond. Jill Esmond (født "Jill Esmond Moore") (26. januar 1908 – 28. juli 1990) var en engelsk skuespiller. Esmond ble født i London som datteren av teaterskuespillerne Henry Vernon Esmond og Eva Moore. Mens hennes foreldre turnerte med teaterselskaper tilbrakte Esmond barndommen i kostskoler inntil hun besluttet i en alder av 14 år å bli skuespiller. Hun debuterte på scenen ved å spille Wendy i Gladys Coopers "Peter Pan", men hennes suksess varte ikke lenge. Da hennes far døde brått i 1922 vendte hun tilbake til skolen og hadde da oppgitt sin ambisjon om å spille. Etter å ha kommet over sin fars død begynte hun å studere ved teaterskolen Royal Academy of Dramatic Art i London, og kom deretter tilbake til scenen i West End i 1924. Året etter spilte hun opp mot sin mor i stykket "Mary, Mary Quite Contrary", og etter en rekke andre roller fikk hun kritikersuksess for hennes rolle som en ung selvmordskandidat i "Outward Bound". I 1928 opptrådte hun i produksjonen av "Bird in the Hand" hvor hun møtte skuespilleren Laurence Olivier for første gang. I hans selvbiografi skrev Olivier senere at han var betatt av Edmond, og at hennes kjølige likegyldighet til ham gjorde intet annet enn å øke hans glød. Da stykket ble satt opp på Broadway ble Esmond valgt til den amerikanske produksjonen, men ikke Olivier. Bestemt på å være nær Esmond reiste han til New York hvor han fant arbeid som skuespiller. Esmond fikk strålende kritikker for hennes framføring. Olivier fortsatt å følge etter Esmond, og etter å ha fridd til henne gjentatte ganger sa hun til slutt ja og paret ble gift den 25. juli 1930. De fikk en sønn, Tarquin Olivier, født 21. august 1936, som senere ble en filmprodusent. Da hun kom tilbake til Storbritannia gjorde hun sin filmdebut i en tidlig Alfred Hitchcock-film, "The Skin Game" (1931), og i løpet av de neste årene opptrådte hun flere britiske filmer, blant annet "Thirteen Women" (1932). Hun gjorde også to teaterproduksjoner på Broadway sammen med Olivier, "Private Lives" i 1931 sammen med Noel Coward og Gertrude Lawrence, og "The Green Bay Tree" i 1933. Hennes karriere fortsatte å stige mens Oliviers egen karriere synes å flate ut, men da han på nytt begynte å vise lovende takter etter noen år begynte hun å avvise roller. Hun hadde blitt lovet en rolle av David O. Selznick i "A Bill of Divorcement" (1932), men til kun halv lønn. I mellomtiden hadde Olivier oppdaget at Katharine Hepburn hadde blitt lovet en langt høyere lønn. Han overbeviste Esmond om at hun måtte si nei til rollen. Filmen ble kjempesuksess og den berømmelse som Hepburn fikk kunne ha vært Esmonds. Esmond sto imot offentliggjøringen av Oliviers affære med Vivien Leigh og krevde ikke skilsmisse. Presset av Olivier som var ivrig etter å gifte seg med Leigh ga hun til slutt etter og de ble skilt den 29. januar 1940. mange biografier har hevdet at hennes beslutning var delvis basert på at hun hadde oppdaget at hun var lesbisk. Hun vendte kortvarig tilbake til skuespill og hadde en del roller i populære filmer som "Journey for Margaret", "The Pied Piper" og "Random Harvest" (alle utkom i1942) og "The White Cliffs of Dover" (1944). Hun hadde hovedrolle i Boradway-produksjonen av Emlyn Williams' skuespill "The Morning Star" i 1942, en produksjon som også er kjent for at Gregory Peck hadde sine skuespillerdebut der. Hennes ble mer sporadisk med tiden og hun gjorde sin siste filmopptreden i 1955, men hadde en gjentagende rolle som Eleanora av Aquitaine i TV-serien "The Adventures of Robin Hood" på slutten av 1950-tallet. I hennes siste år diskuterte Esmond den bitterhet som hun følte mot Olivier og hennes følelser av at hun hadde ofret sin karriere slik at han kunne fremme sin egen, kun for å oppdage at hun var blitt ondskapsfullt forkastet. Imidlertid holdt Esmond kontakten med Olivier og i et brev til deres sønn Tarquin sa at «Det er morsomt etter all denne tiden at jeg fortsatt kan elske ham så mye», videre kom hun til hans minnegudstjeneste i oktober 1989 i Westminster Abbey, skrøpelig og i rullestol Hun døde 82 år gammel den 28. juli 1990 i Wandsworth i London. The Joe Satriani EP. "The Joe Satriani EP" er den amerikanske gitaristen Joe Satrianis første musikkutgivelse. EP-en ble utgitt i 1984, og inneholder fem spor, hvor på alle av disse er det kun gitar som er brukt som instrument. Satriani slår på mikrofonene for å få tromme-effekter og tuner ned for å få bass. Albumet ble innspilt mens Satriani fremdeles var gitarlærer i Berkeley i California, og det antas at færre enn 500 album ble laget. Albumet er derfor idag ettertraktet av samlere. Opprinnelig ble albumet selvutgitt i et begrenset opplag på eget selskap, oppkalt etter ektefellen Rubina. Albumet ble utgitt på nytt på den første disken på "Time Machine" i 1993. «Talk To Me» var da ikke med, da mastertapen var blitt ødelagt. Graven til Jesus sønn av Josef. To ganger er det i Jerusalem funnet kister med navnet «Jesus sønn av Josef». Den første dukket opp i 1926. Den største interessen er likevel knyttet til den som ble hentet ut av en hule i 1980 i Talpiot utenfor Jerusalem. Der fant arkeologene ti gravkister i en hule. På seks av kistene var det navn. Noen av navnene var kjente, men en kobling mot de bibelske personene ble ansett som usannsynlig fordi det også var navn en ikke kunne koble til evangeliene og det var navn som var svært vanlige i Jesusalem. I bunnen av hulen var det også hodeskaller, som kan ha vært tatt ut av kistene (av barn?). De ble gravlagt i en fellesgrav etter utgravningen. Det er blitt påstått at ni av kistene er bevart, mens den tiende forsvant før den kom i hus hos de israelske arkeologiske myndighetene. Men denne siste er i Rockefeller museum. Før kistene ble hentet ut kunne hulen åpnes fra utsiden. Hulen har vært brukt som lager for jødiske religiøse skrifter i mange år. Hvem som helst kan ha vært innen i hulen og gjort endringer på innholdet. I 2007 skrev Simcha Jacobovici og Charles Pellegrino boka: “The Jesus Familie Tomb, The Discovery, the Investigation, and the Evidence that could change History”. De laget også samtidig en dokumentarfilm “The Lost Tomb of Jesus”. De tar for seg kistene og tester om de kunne være fra den bibelske Jesus. Det var skikken i Jerusalem for 2000 år siden å samle skjelettet av de avdøde ett år etter gravferden i en liten steinkiste. Navnene på kistene. Innskripsjonen "X Yeshua bar Yehosef" – Jesus sønn til Josef. Teksten leses fra høyre mot venstre. Før navnet (helt til høyre) er det en X. X-en kan tolkes som Kristus, men det er også andre muligheter. 1) Yeshua bar Yehosef – Jesus sønn til Josef. Både Jesus og Josef var vanlige fornavn i Jerusalem. I denne kisten fant en organisk materiale der en kunne bestemme mitokondrie-DNA. På denne kisten er det foran navnet også skrevet en X. Det er uvisst hva dette viser til, men Jacobovici og Pellegrino drøfter ulike muligheter. 2) Maramene e Mara – Mariamne også kjent som Maria. I denne kisten fant de også organisk materiale der de kunne bestemme mitokondrie-DNA. Det var ikke nært slektskap (på morssiden) med mitokondrie-DNA fra kiste 1. 3) Matya – som kan være Matheus. 4) Yosa eller Yose – Joses eller kortnavn for Josef. 5) Mara eller Maria – Maria eller mester. I denne kisten fant en organisk materiale. 6) Yehuda bar Yeshua – Judas sønn av Jesus. Navnene fra gravstedet i forhold til historiske kilder. 1) At den historiske Jesus omtales som sønn av Josef er i samsvar med evangeliene. Markusevangeliet forteller ikke hvem som er faren. Forfatteren av Matteusevangeliet skriver at den hellige ånd er faren, men at han ble regnet som Josefs sønn av sin samtid. Lukasevangeliet forteller ikke spesifikt om hvem som er faren, men forfatteren skriver likevel: ”Han ble holdt for å være sønn av Josef”. Johannesevangeliet omtaler ”Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn”. 2) Jacobovici og Pellegrino skriver at navnet Mariamne er brukt i ”Act of Phillip” om Fillips søster Maria Magdalena. 3) Bibelen omtaler ikke noen Matteus som en nær slektning av Jesus, men en Matteus omtales som en venn av Jesus. 4) Joses eller Josef er navnet til faren og til en bror av den bibelske Jesus. Kilden til brødrene til Jesus i Markus evangeliet ”..bror til Jakob, Joses, Judas og Simon” og i Matteus evangeliet: ”..hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas”. Navnet Josef kan også kobles mot Josef av Arimetea. 5) Maria kan være mor til den bibelske Jesus. Maria var det mest vanlige kvinnenavnet i Jerusalem på denne tiden. 6) Judas sønn av Jesus er ukjent i skriftlige kilder. Jacobovici og Pellegrino prøver å argumentere for at Jesus kunne hatt en sønn, men uten kildebelegg. Av navnene er "Judas sønn av Jesus" det vanskeligste å knytte til den historiske Jesus. Samtidig var alle disse navnene vanlige fornavn i samtiden til den historiske Jesus. Joe Zias påpeker at personer utenfor Judea og som ble begravet i Judea ble navngitt i henhold til deres opprinnelsessted, mens i Judea var dette ikke nødvendig. Hadde navnene vært Jesus fra Nasaret, Maria av Nasaret, Josef fra Nasaret kunne en vært rimelig trygg på at dette var familiens grav, men siden ingen av navnene har opprinnelsessted, er alle fra Judea. DNA-undersøkelsene. I kisten til ”Jesus sønn av Josef” var det organisk materiale av et menneske. At det finnes organisk materiale etter Jesus, har vært anerkjent innen den katolske kirke gjennom relikvier i kirker. Blant annet hadde Stavanger domkirke en linklut med blod fra Jesus. Materialet i Jesus-kisten er testet for mitokondrie-DNA, uten at Jacobovici og Pellegrino gir andre detaljer enn at typen er vanlig for folk i Midtøsten. Det er også gjort en tilsvarende test av materialet i ”Maria Magdalena-kista”, og det er konstatert at de ikke var i slekt med hverandre på morssiden. Det var organisk materiale også i Maria-kisten, men dette er ikke testet. Undersøkelsene av overflatekjemien i kistene. Suffolk Country Crime Laboratorium i New York har sammenliknet overflaten (patina) fra to av kistene og fra huleveggen. De fant at overflatebelegget på kistene, overflatebelegget i inngraveringene og i huleveggene hadde den samme kjemiske sammensetningen. Kistene og tekstene er derfor gamle. Testene sier ikke noe om hvor lang tid det tar å danne et slikt overflatelag, så om tekstene er hundre år, ett tusen eller to tusen år gamle vet vi ikke. Manglende undersøkelsene. Selv om det er tilgjengelig organisk materiale som tekstiler og rester av mennesker, er C14-dateringer så langt ikke utført. En nitid aldersbestemmelse av skriften på kistene ut fra daterbare tekster kan utføres. Det er kjent et stort antall kister med tekster som en kan sammenlikne med. Den tomme graven og religiøse forestillinger. Ulike retninger innen kristendommen har hatt ulike oppfatninger av hvordan det gikk med legemet til Jesus etter at han var død. For noen vil det være problematisk å finne kisten og organisk material etter Jesus, for andre trosretninger er dette uproblematisk. Det nye testamentet. Markus-evangeliet skriver at Jesus ble lagt i ”en grav som var hogd ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen til graven.” En tilsvarende tekst finnes i det yngre Matteus-evangeliet, men med tilleggsopplysninger om at graven var ny og tilhørt Josef fra Arimetea. Tekstene kan tolkes som at graven var i en hule, som hulen i Talpiot. Markus-evangeliet slutter med at en ukjent person hevdet overfor fire kvinner at graven var tom. Det er også et yngre tillegg til Markus-evangeliet, men det er vanskelig å bruke det som kilde. En tilsvarende tekst finnes i det yngre Matteus-evangeliet, men der er den ukjente mannen byttet ut med en engel. Vitner opplyses å være to kvinner. I Lukas-evangeliet er det tre kvinner som er vitner. I Johannes-evangeliet som er det yngste av evangeliene i det nye testamentet, er det bare en kvinne som kommer til hulen. Siden kildene spriker kraftig er det naturlig å legge størst vekt på den eldste kilden, men den er heller ikke uproblematisk. Alle kildene sier at noen hevdet at hulen var tom. De tre yngste kildene hevder at Jesus ble sett i ettertid, men ikke det eldre Markus-evangeliet. Gnostiske evangelier. Gnostiske evangelier gir en lære som er forskjellig fra evangeliene i det nye testamentet. De har ikke trodd på en legemlig oppstandelse. En grav med skjelettet til Jesus vil være i samsvar med evangeliet, da de mente at døden var en frigjøring fra legemet. En skulle forvente å finne de jordiske levningene til Jesus som ble forlatt på jorden. En legemlig oppstandelse ville ha brakt Jesus inn i en uønsket kobling med legemet. For eksempel slutter Judasevangeliet med at Judas overleverer Jesus til de skriftlærde. Så oppstandelsen har ikke vært viktig. Utgiverne daterer Judasevangeliet til være fra mellom år 90-100 (da Apostlenes gjerninger ble skrevet) og år 180 da biskop Irenæus stemplet den som kjettersk. Den eldste grensen er ut fra en antakelse om at en opplysning er hentet fra Apostlenes gjerninger. Har opplysningen en eldre felles kilde kan også den eldste grensen for Judasevangeliet trekkes lengre tilbake. Islam. Etter islams lære så døde ikke Jesus. En annen ble korsfestet i hans sted, mens Jesus ble hentet til himmelen uten å dø. Funn av rester av jordiske levninger av Jesus kan være i strid med denne læren. Men en kan innen denne forestillingen se for seg at det var stedfortrederen som ble korsfestet i Jesu sted, som ble gravlagt i kisten. Dette er skrevet ned lenge etter at begivenhetene fant sted, og vi vet i dag ikke hvilke kilder eller tradisjoner dette bygger på. ”Jakop sønn av Josef og bror til Jesus”-kisten. Det finnes også en kiste med teksten ”Jakop sønn av Josef og bror til Jesus”. Den ble kjøpt opp av en oppsamler omkring 1980. Jacobovici og Pellegrino mente det var en kiste som forsvant fra utgravingsområdet i Talpiot, men dette er blitt avvist. Kistens størrelse stemmer ikke kisten som ble funnet i Talpiot. Det er avvik i dimensjonene opp til 3,5 cm og det skal heller ikke ha vært skrevet noe på kisten. Det er også et fotografi av Jakop-kisten som kan være tatt før 1980. Kisten har vært gjennom flere vitenskapelige tester hvor resultatene spriker. Avner Ayalon mente at den ikke har vært lagret i temperatur og fuktighetsforhold som tilsvarer det en har hatt i Judea de siste 2000 år. Den har heller ikke samme overflate (”significantly different from the oxygen isotopic composition”) som andre kister som er oppbevart i Rockefeller museum. Kista var også laget av en omdannet bergart fra Kypros og ikke lokal sandstein. På bakgrunn av dette tok de israelske myndigheter ut påtale i 2004 om forfalskninger, men saken er enda ikke avgjort i retten. Jacobovici og Pellegrino mente at flaten som teksten var skrevet på var blitt rengjort med kjemikalier etter at den ble funnet, og at det er grunnen til at den ser ny ut. Rester av kjemikaler er funnet der inngraveringene er. Suffolk Country Crime Laboratorium i New York sammenliknet overflaten (patina) fra denne kisten med to av de andre kistene og fra huleveggen i Talpiot, og fant at alle overflatene har nesten lik kjemisk sammensetning. Selve kisten er derfor gammel, men testene sier ikke hvor gammel. Alderen på inngraveringene kan ikke aldersbestemmes. Statistikk. Richard Bauckham har sammenstilt hvor ofte de mest vanlige navnene opptrer blant palestinske jøder i kilder og på gravminner. Av totalt 2625 menn fant han blant annet at 8,3 prosent het Josef og 3,8 prosent het Jesus. Kombinasjonen Jesus sønn av Josef har da en sannsynlighet på tre promille. Av en befolkning på 80 000 menn i Jerusalem på denne tiden, med en antatt levealder i størrelsesorden på 50-60 år, vil det ha vært i overkant av ett tusen gravferder i året i Jerusalem. Av disse vil i snitt tre i året hatt navnet Jesus og vært sønn av Josef. Over en tidsperiode på 50 år ble om lag 150 personer som het Jesus og som var sønn av Josef gravlagt i Jerusalem. Det er kjent to gravkister med navnet Jesus sønn av Josef, så hver av dem har en sannsynlighet som er i størrelsesorden 1/150 for å være fra den historiske Jesus. Dersom kistene dateres innenfor et videre intervall faller sannsynligheten. Det er to gravsteiner etter kvinner som het Maria. Maria var navnet til Jesu mor, men kan også være navnet til en helt annen eller som Jacobovici og Pellegrino spekulerer i – ektefellen til den historiske Jesus. Mitokontrie-DNA fra den ene Maria-graven (”Maramene e Mara”) viser ikke nært slektskap med mitokontrie-DNA-et i Jesus-kisten. Dersom en hadde sammenliknet DNA-et fra den andre Maria-kisten og funnet nært slektskap (mor og sønn), ville sjansen for graven var av den historiske Jesus stige en god del. Maria var likevel det mest brukte kvinnenavnet i Jerusalem (21,3 prosent i henhold til Bauckham). Over en tidsperiode på 50 år ble om lag 30 personer gravlagt i Jerusalem, med navnet Jesus og som var sønn av en Josef og ei Maria. Jacobovici og Pellegrino har fått regnet ut en svært høy sannsynlighet for at dette var gravstedet til den bibelske Jesus. De forutsatte at Jesus var sønn av Josef og Maria, var gift med Maria også kalt Mariamne, hadde sønnen Josef, ”Jakop sønn av Josef og bror til Jesus”-gravkisten hørte til i det samme gravkammer, og at Matteus var Matteus fra Arimetea. Imidlertid er det mange usikkerheter. Er tekstene på kistene ekte? Boka til Jacobovici og Pellegrino skapt stor debatt. Mange som har uttalt seg med stor sikkerhet for og mot, for så å oppleve at andre har stilt spørsmål ved metoden, resultatet eller tolkningen. Flere typer vitenskapelig tester er utført og kan utføres, men er ofte kostbare og tidkrevende. Sterkest har diskusjon vært om de statistiske metodene som er brukt. Mary Clare. Mary Clare (født 17. juli 1892 i Lambeth i London-Surrey, død 29. august 1970 ved Harrow i London-Middlesex) var en engelsk skuespiller som opptrådte i film, teater og senere på fjernsyn. Biografi. Mary Clare ble født som Mary Clare Absalom i 1892 og begynte sin karriere på teaterscenen i London i en alder av 18 år i 1910. Hun opptrådte i filmen "The Black Spider" i 1920, og delte deretter sin tid mellom teateret og filmen. I september 1936 hadde hun hovedrollen i skuespillet "Laura Garnett", av Leslie og Sewell Stokes, ved Arts Theatre Club, London. Hun spilte også hovedrollen som offeret i Agatha Christies skuespill fra 1945, "Appointment with Death". I de filmer hun deltok i var hovedsakelig en karakterskuespiller og senere i livet portretterte hun modne kvinner som hadde sterke personligheter eller som var eneveldige. I 1938 spilte hun mot Robert Donat og Rosalind Russell i "The Citadel". Den ene filmen hvor hun hadde hovedrollen var "Mrs Pym of Scotland Yard" i 1939. Hun opptrådte i to av Alfred Hitchcocks britiske filmer, "Young and Innocent" og "The Lady Vanishes", hvor hun hadde to motsatte roller. Hun hadde rollen som Linda Singer i to forskjellige versjoner av "The Constant Nymph" og hadde tidligere deltatt i teaterproduksjonen. I 1956 var hun med på flere TV-episoder for britisk fjernsyn. Mary Clare giftet seg med Lionel Percival Mawhood (1888–1935: døde 47 år gammel) i London i september 1915. De fikk to barn, og det synes som at etter at ektemannen døde giftet hun seg aldri igjen. ARK (band). ARK var et progressiv metal-band etablert i 1997 av nordmannen Tore Østby sammen med den amerikanske trommeslageren John Macaluso. Sammen spilte de inn det første albumet "ARK", mens de var på jakt etter vokalist, som ble tilslutt Jørn Lande. Albumet ble utgitt i 1999. Før oppfølgeralbumet kom ble bandet utvidet med Randy Coven som bassist, mens svenske Mats Olausson på keyboard. Bandets oppfølgeralbum ble "Burn the Sun" som kom i 2001. Etter at turneen til "Burn the Sun" var ferdig sluttet Lande, mens resten av bandet jobbet med album nummer tre. Bandet fant ikke ny vokalist, og det endte med at de splittet opp i 2003, og bandmedlemmene gikk hvert til sitt. Aradiokaos. Siden 2009 har det gått rykte på Internett om et nytt studioalbum fra ARK med tittelen "Aradiokaos". I 2007 sa John Macaluso i et intervju at ARK ikke ville gjenoppstå, men i 2011 skriver Macaluso det motsatte på sin egen nettside. Litteraturåret 1981. Litteraturåret 1981 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1981. Károly Potemkin. Károly Potemkin (født 19. juni 1977 i Budapest) er en ungarsk fotballspiller. Potemkin er angrepsspiller og spiller for laget NSÍ Runavík i den færøyske toppserien Vodafonedeildin. Kim Hyun-joong. Konsert i Hongkong med Kim Hyun-joong og SS501 (2009). Kim Hyun-joong (født 6. juni 1986 i Seoul i Sør-Korea) er en sørkoreansk sanger og skuespiller. Han har blitt en kjendis på det asiatiske musikkartet gjennom lederrollen i boybandet SS501 og i nyere tid som Yoon Ji-hoo fra den største såpeserien i Sør-Korea, Boys over Flowers (koreansk: "Kkotboda Namja"). Ved siden av «BOF»-suksessen har Kim knust flere tenåringshjerter som medlem av boybandet SS501 som debuterte i 2005. Bandet har utgitt flere singler og album i både Sør-Korea og Japan samt holdt konserter i flere asiatiske land. På grunn av suksessen i Japan har managementet lagt klarte planer for å få guttene frem på det amerikanske markedet hvor asiatiske stjerner i det siste har gjort det meget bra. Artister som BoA, Wonder Girls og Rain er kjente sørkoreanske stjerner i USA. The Beautiful Guitar. "The Beautiful Guitar" er det første samlealbumet til gitaristen Joe Satriani. Albumet ble utgitt kun i Europa, og inneholder mer balladepregede spor. Sporliste. Alle spor av Joe Satriani, unntatt hvor annet er nevnt. Litteraturåret 1951. Litteraturåret 1951 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1951. Kindu. Kindu er hovedstaden i provinsen Maniema i Den demokratiske republikk Kongo. Byen ligger ved bredden av Kongofloden og har ca 200.000 innbyggere. Den ligger 400 km vest for Bukavu, og har jernbaneforbindelse med byene Kalemie, Kamina og Kananga, og en flyplass. På 1800-tallet ble byen et viktig sentrum for handelen med gull, elfenbein og slaver. Slavehandlere av arabisk-swahili tilhørighet hadde base her fra 1860-årene og sendte herfra sine karavaner til Zanzibar. Robert Hare. Robert D. Hare er kanadisk forsker og psykolog og er spesialist innenfor kriminelles psykologi. Han er professor ved University of British Columbia, der han studerer psykopatologi. Han har utviklet "Psychopathy Checklist" (PCL) som brukes til å diagnostisere tilfeller av psykopati og er nyttig for å forutsi sannsynligheten for voldelig oppførsel. Hare er i tillegg rådgiver for FBIs avdeling for bortførte barn og Serial Murder undersøkende Resources Center (CASMIRC). Mary Morris. Mary Morris (født 13. desember 1915, død 14. oktober 1988) var en engelsk skuespiller. Hun var en hardtarbeidende skuespiller i England i over fire tiår, hovedsakelig i teater, men gjorde siden også mye arbeid for fjernsyn og tidvis også for film. I henhold til avisen "New York Times" hadde hun en tynn og spinkel skikkelse, var mørkladen i huden og med store, uttrykksfulle øyne, og en dyp og mektig stemme. Hun bør ikke forveksles med en amerikansk skuespiller av samme navn. Biografi. Morris ble født på Suva i Fiji som datteren til botanikeren Herbert Stanley Morris og hans hustru Ena de Creft-Harford. Hun tok sin skuespillerutdannelse ved Royal Academy of Dramatic Art. Hun hadde sin scenedebut tyve år gammel i "Lysistrata" på Gate Theatre i London i 1936. I 1943 spilte hun Anna Petrovitch i krigsfilmen "Undercover" som konen til en serbisk geriljaleder. Hun spilte professor Madeleine Dawnay i science-fiction-dramaet for TV kalt "A for Andromeda", og dens oppfølger "The Andromeda Breakthrough", og kvinne Nummer To i episoden «Dance of the Dead» av "The Prisoner" (1967). Hun opptrådte også i Doctor Who i 1982 i episoden «Kinda» hvor hun framstilte sjamanen Panna og hennes motpart var Peter Davison. Andre fjernsynsopptredner omfattet grevinne Vronsky i "Anna Karenina" (1977, PBS), den makbre, gamle slektningen i Walter De La Mare-fortellingen "Seaton's Aunt" (1983, PBS), og den formidable matriarken i "Police at the Funeral" (1989, PBS). Hun spilte Peter Pan ved to anledninger; en gang på scenen som sigøynergutten, og en gang som Nummer To ved å kle seg ut som ham i en maskerade. Hun døde av hjertesvikt den 14. oktober 1988 i Aigle i Sveits. Marjus Dam. Marjus Dam (født 13. desember 1955 i Tórshavn) er en færøysk lege og politiker (SB). Han har vært kommunallege med base i Miðvágur siden 1992. Han satt på Lagtinget, innvalgt fra Vágar, fra 1998 til 2008. Han har møtt fast på Lagtinget, som varamedlem for Magni Laksáfoss, siden 30. september 2008. Siân Phillips. Siân Phillips (født "Jane Elizabeth Ailwên Phillips"; 14. mai 1934) er en britisk skuespiller fra Wales. Biografi. Phillips ble født i Betws i Ammanford i Wales som datteren av Sally (pikenavn Thomas), en lærer, og David Phillips, jernverksarbeider som ble politimann. Hun snakker walisisk og i det første bindet av hennes selvbiografi "Private Faces" nevner hun at hun snakket kun walisisk i det meste av sin barndom og lærte seg engelsk ved å høre på radio. I en alder av 11 år opptrådte hun på BBCs walisiske radiosendinger. Phillips har laget mange filmer og TV-programmer, men er sannsynligvis best kjent for sin rolle som Livia i BBCs utgave av Robert Graves' roman Jeg, Claudius (1976) og for mange opptredener i den opprinnelige oppsetningen av "Call My Bluff". Hun spilte også mot Peter O'Toole og Richard Burton i "Becket" (1964); som Ursula Mossbank i musikalfilmen "Goodbye, Mr. Chips" (1969), igjen mot Peter O'Toole; enda en gang mot O'Toole i "Murphy's War" (1971); som Emmeline Pankhurst i miniserien for fjernsyn "Shoulder to Shoulder" (1974); som Ann, den utro hustruen til Alec Guinness’ figur George Smiley i BBCs spiondrama "Tinker, Tailor, Soldier, Spy" (1979), og "Smiley's People" (1982), etter John le Carrés romaner med samme titler; i "Nijinsky" (1980); og som dronning Cassiopeia i "Clash of the Titans" (1981). En annen populær rolle var som prestemoderen Gaius Helen Mohiam i David Lynchs "Dune" (1984). Hennes nyeste film er "The Gigolos" (2006) av Richard Bracewell, hvor hun spilte Lady James. Phillips er kommandør av Order of the British Empire. Personlig liv. Siân Phillips giftet seg med Peter O'Toole og de fikk to døtre, Patricia and Kate (født 1961). De ble siden skilt. Hun skrev om denne stormfulle perioden av hennes liv i det andre bindet av sin selvbiografi, "Public Places". Hun giftet seg senere med den britiske skuespilleren Robin Sachs, som hun nå er skilt fra. Hun har i lang til vært en støttespiller for Bird College of Dance, Music & Theatre Performance, som ligger i Sidcup i Kent. Nakenprat. Nakenprat er et norsk erotisk nettforum som har gjennom årene blitt diskutert i diverse media på grunn av tvil om lovlighet og ulovlig bruk av kjendisbilder. Dette toppet seg 15. september 2008 da det var forsideoppslag i VG om pornoprinsen fra Bergen som stod bak nettstedet. Nettstedet blir beskrevet som Norges største pornografiske nettsted med flere hundre tusen registrerte brukere. Politiet kom fram til at de ikke ville etterforske Bjørn-Endre Andersen, som drev nettstedet Nakenprat. Avsløringen av eier av Nakenprat ga Skupdiplom til journalistene, men VG har også blitt kritisert for sin kampanje mot nakenprat. Nettstedet har også startet sin egen erotiske nettbutikk samt streamingtjeneste for pornofilmer. Jane Lapotaire. Jane Lapotaire (født 26. desember 1944) er en engelsk skuespiller, født i Ipswich i Suffolk. Hun var gift med regissør Roland Joffé fra 1971 til 1980. De har en sønn, manusforfatteren og regissøren Rowan Joffé. Hennes tittelrolle i "Marie Curie" (1977) ga henne et gjennombrudd hos det store publikum. I 1978 framførte hun tittelrollen Édith Piaf for Pam Gems' skuespill "Piaf" som ble regissert av Howard Davies for Royal Shakespeare Company i Stratford-upon-Avon og i London ved Warehouse Theatre i Covent Garden i 1979, og deretter i 1981 på Broadway hvor hun vant en Tony Award som beste kvinnelige skuespill i et teaterstykke. Hun skrev en selvbiografi, "Everybody's Daughter, Nobody's Child", som innbefatter en beskrivelse av hennes barndom da hun vokste opp i Levington Road i Ipswich. I 2000 mens hun arbeidet i Frankrike fikk hun et hemorrhagisk hjerneslag. Hun har skrevet om sin rekonvalesens i boken "Time Out of Mind". Manuel I Komnenos. Manuel I Komnenos, eller "Comnenus" (gresk: Μανουήλ Α' Κομνηνός, "Manouēl I Komnēnos", født 28. november 1118 – død 24. september 1180) var en bysantinsk keiser på 1100-tallet som var hersker av Østromerriket i et avgjørende vendepunkt for imperiet og for landene i de østlige Middelhavet. Ivrig etter å få tilbake rikets tidligere storhet som supermakt i middelhavsområdet drev Manuel en energisk og ambisiøs utenlandspolitikk. Han inngikk allianser med paven og fornyet kontakten med Vest-Europa, invaderte Italia, med suksess håndterte han den farlige atkomsten og gjennomreisen av det andre korstoget gjennom sitt rike, og etablerte et bysantinsk protektorat over korsfarerkongedømmene "outremer", «bortenfor havet». I møte med den muslimske fare i Det hellige land gjorde han felles sak med kongedømmet Jerusalem og deltok i en kombinert invasjon av Fatimid-kalifatets Egypt. Manuel omformet det politiske kartet på Balkan og i østlige Middelhavet, la kongedømmet Ungarn og andre riker inn under bysantinsk overherredømme og drev aggressiv krigføring mot sine naboer i vest og i øst. Mot slutten av hans regime ble hans landevinninger i øst imidlertid komprimert av et alvorlig nederlag ved Myriokephalon i 1176, noe som i stor grad skyldtes hans egen arroganse ved å angripe en godt befestet posisjon hos seldsjukkene. Han ble kalt for "ho Megas" (gresk: ὁ Μέγας, oversatt som «den store») av grekerne. Manuel er kjent for å ha inspirert ekstrem lojalitet blant de som tjente ham. Han opptrer også som den store helten i et historieverk skrevet av hans sekretær, Johannes Kinnamos, som var påvirket av hans kontakt med de vestlige korsfarere. Han ble omtalt også som «den mest velsignete keiser av Konstantinopel» i deler av den latinske verden. En del moderne historikere har imidlertid vært mindre entusiastiske i sin omtale og analyse av hans styre. En del har hevdet at den store makt som han utøvet var ikke hans egen bragd, men som var resultatet av det dynastiet som han representerte. De har også argumentert at ettersom den keiserlige bysantinske makten forfalt så raskt etter hans død, er det naturlig å se etter årsakene for denne tilbakegang i Manuels regime. Tiltredelsen til tronen. Manuel Komnenos var den fjerde sønnen til Johannes II Komnenos og Piroska av Ungarn. Det var derfor svært usannsynlig at han skulle etterfølge sin far. Hans bestefar på morsiden var Den hellige Ladislaus. Etter at Manuel hadde utmerket seg i farens krig mot seldsjukkene ble Manuel i 1143 valgt som hans etterfølger av Johannes II og valgt framfor sin eldre bror Isaak Komnenos. Etter Johannes II ddøe den 8. april 1143 ble hans sønn Manuel utropt til keiser av hæren. Dog var hans etterfølgelse på ingen måte sikker. På sin fars dødsleie i villmarken i Kilikia langt unna Konstantinopel var det viktig for ham å dra tilbake til hovedstaden så fort som mulig, men tradisjonen krevde at han tok seg av sin fars begravelse, og grunnlegge et kloster på det sted hvor hans far hadde dødd. Han sendte derfor sin sekretær Johannes Axouch av sted med ordre om å arrestere hans potensielt farligste rival, broren Isaak som levde i Det store palasset med tilgang til keiserens skattekiste og kronjuveler. Axouch nådde fram til hovedstaden rett før nyheten om keiserens død og sikret seg raskt hovedstadens lojalitet. Da Manuel kom fram til hovedstaden i august 1143 ble han kronet av den nye patriarken, Michael II Kourkouas. Noen få dager senere var det intet mer å frykte for hans posisjon som keiser og da ga han ordre om å løslate broren Isaak. Deretter skulle 2 gullstykker bli gitt til hver husholdning i Konstantinopel og 200 pund med gull (inkluert 200 sølvstykker årlig) til den bysantinske kirke Det imperium som Manuel arvet fra sin far hadde gått igjennom store endringer siden det ble grunnlagt av Konstantin den store, åtte århundrer tidligere. Den største endringen hadde skjedd på 600-tallet da muslimske soldater hadde ugjenkallelig erobret Egypt, Palestinia, og store deler av Syria fra Østromerriket. De hadde deretter feid vestover i det som på Konstantin dens stores tid hadde vært de vestlige områdene av Romerriket, inn i Nord-Afrika og Spania. I århundrene etter hadde keiserne styrt over et rike som hovedsakelig besto av Lilleasia i øst og Balkan i øst. Siden hans forgjenger Justinian I den store (527–565), hadde keiserne også hersket over deler av Italia, Afrika og Spania. Det rike som Manuel arvet sto overfor betydelige utfordringer. På slutten av 1000-tallet hadde normannere fra Sicilia erorbret Italia fra den bysantinske keiseren. Seldsjukkene hadde gjort det samme i sentrale Anatolia, og i Levanten hadde en ny makt dukket opp, korsfarerstatene. De oppgaver som Manuel sto overfor krevde absolutt sin mann. Prins av Antiokia. Grevskapet Edessa i konteksten av andre stater i Midtøsten i 1135. Manuels regime fikk sin første prøvelse i 1144 da han møtte et krav fra Raymond av Poitiers, prins av Antiokia, over områdene i Kilikia. Senere det samme året ble korsfarerstaten grevskapet Edessa oppslukt av den voldsomme bølgen av islamske jihad under Imad ad-Din Atabeg Zengi. Raymond innså at øyeblikkelig hjelp fra Vest-Europa var ikke mulig, og med sin østlige flanke farlig utsatt for denne nye trusselen hadde han ikke annen mulighet enn å forberede seg på et ydmykende besøk til Konstantinopel. Ved å svelge sin stolthet gjorde han reisen nordover for å be om keiserens beskyttelse. Etter å ha underkastet seg Manuel I fikk han løftet om den støtte han ba om og hans allianse med Østromerriket var sikret. Hærtokt mot Konya. I 1146 samlet Manuel hæren ved den militære basen Lopadion og dro på en straffeekspedisjon mot Masud, sultan av Rûm, som gjentatte ganger hadde angrepet keiserdømmets grenser i vestlige Anatolia og i Kilikia. Det var ikke noe forsøk på en systematisk erobring av områder, men Manuels hær beseiret tyrkerne ved Acroënus før den erobret og ødela den befestede byen Filomelion, og fjernet den gjenværende kristne befolkningen. De bysantinske styrkene nådde Masuds hovedstad Konya og herjet området rundt byen, men klarte ikke å angripe dens murer. En del av Manuels motiver for dette hærtoktet var også et ønske om å bli sett på i vest som en som aktivt fulgte korsfareridealet: Kinnamos tilskrev også til Manuels et ønske om å vise fram sin militære makt til sin nye brud. Mens han var på dette hærtoktet mottok Manuel et brev fra kong Ludvig VII av Frankrike som annonserte hans hensikt å lede en hær som skulle hjelpe korsfarerstatene i Midtøsten. Korsfarernes ankomst. Manuel ble forhindret til å følge opp hans tidligere suksess i øst da hendelser i vest betydde at hans tilstedeværelse var inntrengende krevet på Balkan. I 1147 aksepterte han at to hærer fra det andre korstoget kunne passere gjennom hans besittelser, henholdsvis Konrad III av Det tysk-romerske rike og Ludvig VII av Frankrike. På denne tiden var det fortsatt medlemmer av den bysantinske hoffet som husket da det første korstoget passerte, noe som var en entydig hendelse i det felles minne i tidsalderen og en som hadde fascinert Manuels tante, Anna Komnene. Derimot var det mange bysantinere som fryktet korstoget, et syn som var befestet på tallrike hendelser av vandalisme og plyndringer som utført av uregjerlige hærer mens de marsjerte gjennom bysantinsk territorium. Bysantinske tropper fulgte korsfarerne i et forsøk på å disiplinere deres oppførsel, og ytterligere tropper ble samlet i Konstantinopel, klar til å forsvare hovedstaden mot alle former for aggresjon. Denne forsiktigheten var veloverveid, men likevel skjedde det mange hendelser av skjult og åpent fiendskap mellom franskmennene og grekerne mens de marsjerte, noe begge sider antagelig hadde skylden for, noe som nesten skapte en farlig konflikt mellom keiser Manuel og hans gjester. Manuel tok vernetiltak, noe hans bestefar ikke hadde gjort, i å forsterke bymurene og presset de to kongene for garantier for sikkerheten i hans områder. Konrad IIIs hær var den første som kom Østromerriket i løpet av sommeren 1147, og den opptrer framtredende i bysantinske kilder, noe som antyder at den tyske hæren var den mest vanskelige av de to korsfarerhærene. Etter 1147 ble imidlertid forholdet mellom de to herskerne betydelig bedre. Ved 1148 hadde Manuel innsett klokskapen i å sikre en allianse med Konrad III, hvis svigerinne Bertha av Sulzbach som han tidligere hadde giftet seg med. Han hadde faktisk overtalt den tyske kongen til fornye deres allianse mot Roger II av Sicilia. Beklageligvis for keiseren døde Konrad III i 1152, og tross for gjentatte forsøk var det ikke mulig å komme med en tilsvarende avtale med hans etterfølger Fredrik I Barbarossa Invasjon av Kypros. Dog ble Manuels oppmerksomhet igjen trukket tilbake til Antiokia i 1156 da Raynald av Chatillon, den nye prinsen av Antiokia, hevdet at den bysantinske keiseren hadde reforhandlet hans løfte om å betale ham en sum penger. Han gikk derfor til angrep på den bysantinske provinsen Kypros. Han arresterte guvernøren på øya og nevøen av keiseren, Johannes Komnenos, og general Michael Branas. Den latinske historikeren Vilhelm av Tyr beklaget sterkt denne krigshandlingen mot andre medkristne og beskrev de grusomheter som ble gjort av Raynalds menn i betydelige detaljer. Etter å ha ha herjet øya og plyndret dens rikdommer hadde Raynalds hær lemlestet de overlevende før de tvang dem til å betalte tilbake deres flokk til ublu priser med det lille som de hadde igjen. Slik beriket de seg med nok bytte for å gjøre Antiokia rike i årevis, angriperne gikk ombord i sine skip og satte seil hjemover. Raynald sendte også en del av de lemlestede gislene til Konstantinopel som en fargerik demonstrasjon på sin ulydighet og hans forakt for den bysantinske keiseren. Manuel besvarte denne fornærmelsen på et karakteristisk energisk vis. Vinteren 1158–1159 marsjerte han til Kilikia i spissen for en veldig hær; hastigheten i hans fremrykning (Manuel hadde dratt i forvegen for hovedhæren med 500 kavalerister) var slik at han greide å overraske armenske Toros II av Armenia som hadde deltatt i angrepet på Kypros. Alle byene i Kilikia falt øyeblikkelig for keiser Manuel og Toros selv ble tvunget til å flykte opp i fjellene i siste øyeblikkelig. Det er sagt at han måtte overleve ved å finne ly under et fjell hvor en gammel geiter brakte ham mat. Manuel i Antiokia. I mellomtiden hadde nyheten om fremrykningen til den bysantinske hæren nådd fram til Antiokia. Raynald innså at han hadde små sjanser i å beseire Manuel og dessuten at han ikke kunne regne med hjelp fra Balduin III av Jerusalem. Balduin hadde heller ikke godkjent hans angrep på Kypros, og hadde uansett allerede gjort en avtale med Manuel. Isolert og forlatt av sine allierte besluttet Raynald at underdanig underkastelse var hans eneste håp. Han kom derfor for keiseren, kledd i en sekk og med et tau knyttet rundt halsen og bønnfalt om tilgivelse. Manuel ignorerte først den ydmyke Raynold, snakket videre med sine hoffmenn og Vilhelm av Tyr kommenterte at denne forsmedelig opptreden fortsatte så lenge at alle «følte avsky» for den. Til slutt måtte Manuel tilgi Raynald på den betingelse at han ble hans vasell og effektivt underla det uavhengige Antiokia til Østromerriket Freden hadde blitt gjenopprettet, en storslått seremoni ble holdt den 12. april 1159 for den triumferende innmarsjen til den bysantinske hæren til byen med Manuel ridende gjennom gatene mens prinsen av Antiokia og kongen av Jerusalem fulgte etter til fots. Manuel holdt juridisk rett og dom for borgerne, og var tilstede ved leker og turneringer. I mai som overhodet for en forent kristen hær begynte han å marsjere mot Edessa, men oppga hærtoktet etter at han hadde sikret løslatelsen av Nur ad-Din, herskeren av Syria, 6 000 kristne fanger tatt i ulike kamper siden det andre korstoget. Til tross for den storslåtte avslutningen av hærtoktet har moderne historikere argumentert at Manuel oppnådde langt mindre enn han hadde håpet i å gjenreise keiserdømmet. Fornøyd med hans anstrengelser så langt dro Manuel tilbake til Konstantinopel. På tilbakevegen ble hans tropper overrasket av tyrkerne. Til tross for dette vant de en overveldende seier, rensket vegen for fiender og påførte dem store tap. I det påfølgende året drev han seldsjukkene ut av Isauria. Roger II av Sicilia. Sørlige Italia i 1112, på den tid da Roger II begynte å eldes, som viser de viktigste statene og byene. Grensene til kongedømmet Sicilia i 1154 er vist med en tykkere svart linje som omsirkler det meste av sørlige Italia. I 1147 ble Manuel innlemmet i en krig med Roger II av Sicilia. Sistnevntes flåte hadde erobret den bysantinske øya Korfu og plyndret greske byer. Imidlertid ble striden avledet av et kumansk angrep på Balkan, men i 1148 gikk Manuel inn i en allianse med Konrad III, og med hjelp fra Republikken Venezia fikk han beseiret Roger med deres mektige flåte. I 1149 gjenerobret han Korfu og forberedte et offensivt angrep på normannerne mens Roger II sendte George av Antiokia med en flåte på 40 skip for å herje forstadene til Konstantinopel. Manuel hadde allerede blitt enige med Konrad III om en felles invasjon og en deling av sørlige Italia og Sicilia. Fornyelsen av den tyske alliansen forble det viktigste i Manuels utenlandspolitikk resten av hans regime til tross for gradvise interessemotsetninger mellom de to rikene etter Konrads død. Roger IIs død i februar 1154, som ble etterfulgt av Vilhelm I, kombinert med utbredt opprør mot styrte til den nye kongen i Sicilia og Apulia, tilstedeværelsen av flyktninger fra Apulia ved det bysantinske hoffet, og at Fredrik I Barbarossa (Konrad IIIs etterfølger) mislyktes med å behandle normannerne, oppmuntret Manuel til å dra fordel av den flerfoldige ustabilitet som eksisterte på den italienske halvøya. Han sendte Michael Palaiologos og Johannes Doukas, begge som hadde den høye rangen som "sebastos", med bysantinske tropper, ti krigsskip, og store mengder gull for å invadere Apulia i 1155. De to generalene hadde fått ordre om å verve støtte fra Fredrik I Barbarossa, ettersom han var fiendtlig til normannerne på Sicilia og var selv sør for Alpene på denne tiden, men han avslo ettersom hans demoraliserte hær lengtet etter å komme seg nordover så snart som mulig. Uansett, med hjelp fra misfornøyde lokale baroner, blant annet grev Roberto III av Loritello, oppnådde Manuels hærtokt en forbausende rask framgang da hele sørlige Italia gikk opprør mot den sicilianske kronen, og den uerfarne Vilhelm I. Det fulgte en rekke av spetakulære suksess da tallrike festninger enten ble erobret eller overga ved bestikkelser. Allianse mellom Bysants og Pavedømmet. Byen Bari, som hadde vært hovedstaden for det bysantinske catepanate i sørlige Italia i århundrer før normannerne kom, åpnet sine porter for keiserens hær og begeistrede borgere rev den normanniske festningen. Etter at Bali hadde falt ble byene Trani, Giovinazzo, Andria, Taranto, og Brindisi også erobret, og Vilhelm I som kom med sin hær, inkludert 2000 riddere ble knusende slått. Oppmuntret av denne suksessen fikk Manuel en drøm å gjeninnføre det gamle storslåtte Romerriket ved å forene Den ortodokse kirke og Den romersk-katolske kirke, et prospekt som hyppig ble tilbudt paven under forhandlingene og planene for en allianse. Om det noen gang hadde vært en sjanse for en forening av den østlige og vestlige kirke, og forsone pavene for godt, var dette sannsynligvis den beste anledningen. Pavedømmet hadde aldri vært begeistret for normannerne, unntatt når det hadde vært trussel av militær handling. Å få det «siviliserte» Østromerriket ved pavedømmets sørlige grense var langt mer å foretrekke en til stadig å måtte forholde seg til de vanskelige normannerne på Sicilia. Det var pave Hadrian IVs interesse å oppnå en avtale ettersom det ville i stor grad øke hans egen innflytelse over hele ortodokse befolkningen. Manuel tilbød en stor sum med penger til paven for å skaffe forsyninger til soldater, med ytterligere anmodning om at paven bevilget den bysantinske keiseren overherredømme over tre havnebyer i bytte med å forvise Vilhelm I fra Sicilia. Manuel lovte også å betale 5000 pund i gull til paven og Den romerske kurie. Forhandlingene ble hastig utført, og en allianse ble dannet mellom keiser Manuel og pave Hadrian. Det var på dette punktet, akkurat som krig synes avgjørende i Manuels favør, at ting begynte å gå galt for ham. Den bysantinske kommandanten Michael Palaiologos hadde fremmedgjort Bysants’ allierte ved sin holdning, og dette hadde bremset hærtoktet da grev Roberto III av Loritello nektet å snakke med ham. Selv om disse to ble forsont hadde hærtoktet mistet sin framdrift: Michael ble snart kalt tilbake til Konstantinopel, og tapet av ham var et stort tilbakeslag for hærens framgang. Vendepunktet var slaget om Brindisi hvor sicilianerne klarte å slå tilbake både fra land og til havs. Da fienden nærmet seg skal leiesoldatene som var blitt hyret inn med Manuels gull ha krevd høyere betaling. Da dette ble avvist skal de ha desertert. Selv de lokale baronene begynte å smelte vekk, og snart var Johannes Doukas etterlatt i håpløst undertall. At Alexios Komnenos Bryennios ankom med en del skip endret ikke den bysantinske situasjonen i større grad. Han hadde fått ordre om å skaffe soldater, men han førte kun sine tomme skip til Brindisi. Sjøslaget ble avgjort til sicilianernes favør da Johannes Doukas og Alexios Bryennios sammen med fire bysantinske skip ble erobret. Manuel sendte deretter Alexios Axouch til Antiokia for å samle sammen en ny hær, men på denne tiden hadde Vilhelm I allerede tatt tilbake alle de bysantinske erobringene i Italia, og i 1158 forlot den bysantinske hæren Italia og kom aldri tilbake. Både Niketas Khoniates og Kinnamos, de viktigste bysantinske historikerne i denne epoken, er enige om at fredsvilkårene som Axouch sikret seg fra Vilhelm I gjorde det mulig for Manuel å trekke seg ut fra krigen med verdighet, til tross for det ødeleggende overfallet av en siciliansk flåte på 164 skip som fraktet rundt 10 000 mann på Euboea og Almyros i 1156. Bruddet i sammenslåingen av kirkene. I løpet av det italienske hærtoktet, og senere under striden med Den romerske kurie med Fredrik I Barbarossa forsøkte Manuel å forføre pavene med hentydninger om en mulig sammenslåing av de østlige og vestlige kirkene. Selv om pave Hadrian i 1155 hadde uttrykt sin iver etter å få dette til å skje. Håpet om en varig pavedømme-bysantinsk allianse møtte uoverstigelige problemer. Pave Hadrian IV og hans etterfølgere krevde anerkjennelse av deres religiøse autoritet over alle kristne alle steder i verden, og de mente at de også var overlegen den bysantinske keiseren; de var ikke villig i det hele tatt å gå fra å være avhengig av en keiser til en annen. Manuel på sin side ønsket en offisiell anerkjennelse av hans verdslige autoritet over både øst og vest. Slike betingelser kunne ikke bli akseptert på noen av sidene. Selv om en pro-vestlig keiser som Manuel gikk med på, ville de greske borgerne av keiserdømmet ha avvist enhver union av denne typen, noe de hadde gjort i nær trehundre år etter at de ortodokse og den katolske kirkene var kortvarig forent under paven. Til tross for hans vennlighet mot den katolske kirke og hans hjertelige forhold til alle pavene ble Manuel aldri beæret med tittelen "Augustus" av pavene. Og selv om han to ganger (1167 og 1169) sendte en ambassadør til pave Alexander III hvor han tilbød å forene kirkene ble han avvist under påvisning av de vanskeligheter en slik union vil skape. Til slutt rant det hele ut i sanden og de to kirkene forble adskilte. De endelige resultatene av det italienske hærtoktet var begrenset i henhold til fordeler for keiserriket. Byen Ancona ble en bysantinsk base i Italia og aksepterte keiseren som sin overherre. Normannerne på Sicilia hadde blitt skadet, og kom til en avtale med keiserdømmet, sikret fred for resten av Manuels regime. Keiserens mulighet til å bli involvert i italienske affærer hadde blitt demonstrert. Imidlertid gitt de enorme kvanta av gull som hadde blitt brukt på prosjektet ble det også demonstrert begrensingen av hva penger og diplomati kunne oppnå alene. Utgiftene til Manuels engasjement i Italia må ha kostet skattekammeret en god del, sannsynligvis mer 2 160 000 "hyperpyra" eller 30 000 pund av gull, og utbyttet totalt sett var magert. Byantinsk politikk i Italia etter 1158. Etter 1158 og under nye forhold endret Østromerrikets målsetninger. Manuel besluttet nå til å sette seg imot tendensen til Huset Hohenstaufen å annektere Italia, som Fredrik I Barbarossa mente burde anerkjenne hans makt. Da det brøt ut krig mellom Fredrik og de norditalienske byene støttet Manuel aktivt Den lombardiske liga økonomisk. Milanos murer som hadde blitt revet ned av tyskerne ble bygget opp igjen med støtte fra den bysantinkse keiseren. Fredriks nederlag i slaget ved Legnano den 29. mai 1176 synes å øke Manuels posisjon i Italia. I henhold til Kinnamos gikk Cremona, Pavia og en rekke andre liguriske byer over til Manuel; hans forhold var også betydelig fordelaktig i henhold til Genova, Pisa, men ikke til Venezia. I mars 1171 brøt Manuel brått med Venezia, beordret alle venetianere, rundt 20 000 av dem, på keiserens landområder om å bli arrestert og deres eiendommer konfiskert. Venezia, fortørnet, sendte en flåte på 120 skip mot Østromerriket, men som ble tvunget til å gjøre vendereise, delvis på grunn av en epidemi som brøt ut, og delvis ved å bli forfulgt av 150 bysantinske skip. I all sannsynlighet ble et vennligsinnede forhold mellom Bysants og Venezia ikke gjenopprettet i Manuels levetid. Grenselandet Balkan. En bysantinsk mynt, "Hyperpyron", som ble preget av Manuel. På den ene siden av mynten, venstre bilde, er Kristus, og på den andre siden, keiser Manuel selv. Ved hans nordlige grense brukte Manuel store utgifter for å bevare de erobring som keiser Basileios II, «bulgarerslakteren», hadde gjort hundre år tidligere og siden beholdt, tidvis med vanskeligheter. På grunn av distraksjoner fra sine naboer ved Balkangrensen ble Manuel forhindret fra sin viktigste mål, å undertrykke normannerne på Sicilia. Forholdene til serberne og ungarerne hadde være gode siden 1129, og da serberne gjorde opprør kom det som et sjokk. Serberne i Raszka, påvirket av Roger II av Sicilia, invaderte bysantinsk territorium i 1149. Manuel tvang de opprørske serberne, og deres leder Uroš II til underkastelse (1150–1152) Han gjorde deretter gjentatte angrep på ungarerne for å erobre deres land langs elva Sava. I krigene i årene 1151–1153 og 1163–1168 ledet Manuel sine tropper inn i Ungarn og et iøynefallende hærtokt dypt inn i fiendeland som skaffet svært mye krigsbytte. I 1167 sendte Manuel en hær under kommando av Andronikos Kontostephanos mot ungarerne. Kontostephanos tok en avgjørende seier i slaget ved Sirmium som gjorde det mulig for det bysantinske riket til skaffe seg en meget fordelaktig fredsavtale med kongedømmet Ungarn hvor Syrmia, Bosnia, og Dalmatia ble avgitt. Ved 1168 var bortimot hele den østlige Adriaterhavskysten på Manuels hender. Det ble også gjort anstrengelser mot en diplomatisk annektering av Ungarn. Den ungarske arvingen Béla, yngre bror av den ungarske kongen Stefan III, ble sendt til Konstantinopel for å bli utdannet ved Manuels hoff, og som hadde til hensikt å la ungdommen bli gift med hans datter Maria, og deretter gjøre ham til sin arving og således sikre en union hvor Ungarn var en del av keiserriket. Ved hoffet tok Béla navnet Alexius og fikk tittelen "despot" som tidligere hadde vært forbeholdt keiseren alene. Imidlertid, to uforutsette dynastiske hendelser endret situasjonen drastisk. I 1169 fødte Manuels unge hustru en sønn, og således fratok Béla hans status som arving til den bysantinske tronen (skjønt Manuel ville ikke oppgi de kroatiske landområdene han hadde tatt fra Ungarn). Deretter, i 1172, døde kong Stefan uten egne barn, og Béla forlot Konstantinopel for å overta Ungarns kongekrone. Før han reiste sverget han en høytidelig ed til Manuel at han ville alltid «ha keiserens og romernes interesse i sitt sinn». Béla III holdt sitt ord så lenge som Manuel levde, han gjorde intet forsøk på å skaffe tilbake sin arv i Kroatia som han kun senere la tilbake under det ungarske kongedømmet. Forholdet til Russland. Manuel Komnenos forsøkte å trekke de russiske fyrstedømmene inn i hans diplomatiske nett av diplomati mot Ungarn, og i en mindre grad også mot normanniske Sicilia. Dette polariserte de russiske prinsene i pro- og anti-bysantinske leirer. På slutten av 1140-tallet var det tre russiske prinser som konkurrerte om forrangen i Russland: prins Iziaslav II av Kiev var i slekt med Géza II av Ungarn og var fiendtlig innstilt til Østromerriket: prins Jurij Dolgorukij av Vladimir-Suzdal var Manuels allierte ("symmachos"), og Vladimirko av Galicia er beskrevet som Manuels vasall ("hypospondos"). Galicia lå ved de nordlige og nordøstlige grensene til Ungarn, og derfor av stor strategisk viktighet for den bysantinsk-ungarske konflikten. Etter at både Iziaslav og Vladimirko døde ble situasjonen endret da Yuri av Suzdal, Manuels allierte, tok over Kiev og Yaroslav, den nye herskeren av Galicia, gikk inn en pro-ungarsk posisjon. I 1164-1165 unnslapp Manuels fetter Andronikos, den framtidige keiser, fangenskapet i Bysants, og flyktet til hoffet til Yaroslav i Galicia. Denne situasjonen, som besto av det alarmerende prospektet at Andronikos gjorde bud på Manuels trone støttet av både Galicia og Ungarn, framskyndet en hektisk aktivitet av diplomati fra bysantinerne. Manuel ga nåde til Andronikos og overtalte ham til å komme tilbake til Konstantinopel (1165). Et sendebud til Kiev, da styrt av prins Rostislav I, resulterte i en gunstig avtale og en forpliktelse om å skaffe hjelpetropper til keiserdømmet. Yarolsav av Galicia ble ogsp overtalt til forkaste sine ungarske forbindelser og komme tilbake til keiserdømmet. Så sent som år 1200 gjorde prinsene i Galicia uvurderlige tjeneseter mot keiserdømmets fiender, på denne tiden mot kumanerne. Gjenoppbyggingen av forholdene med Galicia hadde en gevinst for Manuel da han i 1166 sendte av sted to hæravdelinger for å angripe de østlige provinsene av Ungarn i en enorm knipetangbevegelse. En hær krysset Walachiske sletten og gikk inn i Ungarn via De transilvanske fjellene (sørlige Karpatene) mens den andre hæren gjorde en vid rundreise til Galicia, og med støtte derfra ble de karpatiske fjellene krysset. Ettersom ungarerne hadde det meste av sine styrker konsentrert ved grensene til Sirmium og Beograd ble de overrasket av den bysantinske invasjonen. Den ungarske provinsen Transilvania gjennomgående herjet av de bysantinske hærene. Allianse med kongedømmet Jerusalem. Ekteskapet mellom Amalrik I av Jerusalem og Maria Komnene i Tyr i 1167 (fra et manuskript fra Vilhelm av Tyrs "Historia", illustrasjon fra en gang på slutten av 1200-tallet, "Bibliotheque Nationale MS Fr. 68") Å besette og kontrollere Egypt var en gammel drøm gjennom flere tiår hos korsfarerstaten Jerusalem, og kong Amalrik I av Jerusalem trengt all den militære og økonomiske støtte han kunne få for hans planer om en militær intervensjon. Han innså også at om han skulle forfølge sine planer for Egypt måtte han overlate Antiokia til Manuels hegemoni, som hadde betalt 100 000 dinarer for å få Bohemund III av Antiokia løslatt. I 1165 sendte Amalrik sendebud til det bysantinske hoffet for å forhandle fram en ekteskapsallianse (Manuel hadde allerede giftet seg med Amalriks kusine Maria av Antiokia i 1161). Etter et lengre mellomspill på to år kunne Amalrik gifte seg med Manuels grandniese Maria Komnene i 1167, og «sverge til alt at hans bror Balduin hadde sverget tidligere». Det betydde antaleig at Amalrik gjentok Balduins forsikringer med henhold til Antiokias status som et len under keiserdømmet. En formell allianse ble forhandlet fram året etter og deretter planla de to herskerne en erobring og deling av Egypt hvor Manuel vil ta kystområdet og Amalrik den indre delen av landet. Høsten 1169 sendte Manuel og Amalrik en felles hær til Egypt: en bysantinsk hær og en marinestyrke bestående av 20 store krigsskip, 150 galleier og 60 transportskip under kommando av "megas doux" Andronikos Kontostephanos. Styrkene ble slått sammen ved Ashkelon. Vilhelm av Tyr, som hadde vært med å forhandle fram alliansen, var særlig imponert av de store transportskipene som ble benyttet for å frakte hærens kavaleristyrker. Selv om et slikt storslått angrep på et land så langt unna keiserrikets sentrum kunne synes usedvanlig (den siste gangen Bysants forsøkte seg på noe lignende i denne størrelsen var det mislykkede invasjonen av Sicilia et hundre og tyve år tidligere), kan det forklares i henhold til Manuels utenrikspolitikk som var å benytte latinere for å sikre keiserrikets overlevelse. Dette fokuset på det større bildet av østlige Middelhavet og selv videre fram som førte til at Manuel måtte angripe Egypt: det var antatt at i denne sammenhengen av den større striden mellom korsfarerstatene og de islamske maktene i øst ville kontrollen av Egypt være en avgjørende faktor. Det hadde blitt åpenbart at det skrantende Fatimid-kalifatet i Egypt var nøkkelen til korsfarerstatenes skjebne. Om Egypt kom ut av sin isolasjon, og forente sine styrker med muslimene under Nur ad-Din var korsfarerstatene i store vanskeligheter. En suksessfull invasjon av Egypt ville også gi flere fordeler for Østromerriket. Egypt var en rik provins, og under Romerriket hadde landet var leverandør for mye av Konstantinopels kornimport før det gikk tapt for araberne på 600-tallet. Utbyttet som keiserriket kunne forvente å få fra erobringen av Egypt ville ha vært betydelige, selv om disse måtte bli delt med korsfarerne. Manuel må ha ønsket å oppmuntre Amalriks plan, ikke bare for å avlede latinernes ambisjoner fra Antiokia, men også for å skape nye muligheter for felles militære aksjoner som ville holde kongen av Jerusalem i gjeld til ham, og samtidig gjøre det mulig for keiserriket å dele territoriale erobringer. Ekspedisjonens fiasko. a>, 1200-tallet, "Bibliothèque nationale de France"). Fellesstyrkene til Manuel og Amalrik beleiret Damietta den 27. oktober 1169, men beleiringen feilet da korsfarerne og bysantinerne ikke klarte å samarbeid på skikkelig vis. I henhold til bysantinske styrkene forhalte Amalrik ut aksjonen, ettersom han ikke ville dele krigsbyttet ved en seier. Til slutt gikk keiserens menn fri for provisjoner i en slik grad at de ble rammet av sult. Amalrik gikk da til angrep, men avbrøt da forsvarerne begynte å forhandle om våpenstillstand. På den annen side, Vilhelm av Tyr bemerket at grekerne var heller ikke uten skyld. Hva sannheten enn var gikk det beskyldninger mot begge sider, og da regnet endelig kom var både den latinske som den bysantinske hæren på veg hjem, skjønt halvparten av den bysantinske flåten gikk tapt i en plutselig storm. Til tross for de dårlige følelsene som hadde oppstått ved Damietta nektet Amalrik fortsatt å oppgi sin drøm om å erobre Egypt og han fortsatte å søke gode relasjoner med bysantinerne i håp en annet felles angrep, skjønt det ble aldri noen realitet I 1171 kom Amalrik i egen person til Konstantinopel etter at Egypt hadde falt for Saladin. Manuel var derfor i stand til å organisere en storslått seremoniell mottagelse som både hedret Amalrik, og understreket hans avhengighet: for resten av Amalriks regime var kongedømmet Jerusalem en bysantinsk satellittstat, og Manuel var i stand til å fungere som en beskytter av de hellige stedene, og utøve en stadig voksende innflytelse i kongedømmet I 1177 ble en flåte på rundt 150 skip sendt av Manuel for å invadere Egypt, men de dro hjem igjen etter å ha kommet til Akko hvor grev Filip av Flandern og mange andre betydningsfulle adelige i kongedømmet Jerusalem nekte å bidra. Kilij Arslan II og de seldsjukiske tyrkere. Mellom 1158–1161 førte en rekke bysantinske hærtokt mot de seldsjukiske tyrkerne fra Rum-sultanatet til en avtale som var gunstig for keiserdømmet. I henhold til avtalen skulle en rekke områder ved grensen, inkludert byen Sivas, bli over til Manuel i bytte for penger. Imidlertid ble det snart klart at seldsjukkene ikke hadde til hensikt å holde sin del av avtalen og Manuel bestemte seg da for å ta et endelig oppgjør med dem. Han samlet hele den keiserlige hæren og marsjerte mot de seldsjukiske hovedstaden Iconion (Konya) og hans strategi var å forberede baser ved Dorylaion og Sublaeon, og derfra angripe Iconion. Selv hans hær på rundt 25 000 mann var stor og besværlig, i henhold til et brev som han sendte til kong Henrik II av England. Den marsjerende rekken strakte seg rundt 15 km bakover. Rett utenfor inngangen til Myriokephalon-passet ble Manuel møtt av sendebud fra tyrkerne som tilbød fred til gunstige betingelser, og de fleste av keiserens generaler rådet ham til å akseptere det, men de yngre og mer aggressive medlemmene av hoffet presset ham til å angripe. Han tok deres råd og fortsatte frammarsjen. Manuel gjorde flere taktiske feil, som å ikke benytte seg av speidere for å sjekke ut hva som lå foran. Disse feilene fikk ham til å lede sine styrker inn i et klassisk bakholdsangrep. Den 17. september 1176 ble Manuel avgjørende beseiret av Kilij Arslan II i slaget ved Myriokephalon på høylandet ved Tzibritze-passet. Bysantinerne ble for spredt og ble samtidig omringet. Hærens beleiringsutstyr ble raskt ødelagt, og Manuel ble tvunget til å trekke seg tilbake, og uten beleiringsutstyr var en erobring av Iconion umulig. I henhold til bysantinske kilder mistet Manuel motet både under og etter slaget, vekslet mellom ekstrem selvbedrag og selvfornedrelse;. I henhold til Vilhelm av Tyr ble han aldri den samme igjen. De vilkår som Kilij Arslan II tillot Manuel og hans hær å dra var at han skulle rive sine festninger og fjerne soldatene fra grensen ved Dorylaion og Sublaeon, men ettersom sultanen ikke hadde holdt sin del av den tidligere avtalen av 1162 beordret Manuel kun at festningen ved Sublaeon skulle bli revet. Nederlaget ved Myriokephalon vr en ydmykelse av både Manuel personlig av Østromerriket. Keiserne hadde anstrengt seg siden slaget ved Manzikert, 105 år tidligere, å gjenopprette keiserdømmets autoritet. På grunn av hans hovmot hadde han demonstrert for hele verden at Østromerriket fortsatt ikke greide å beseire seldsjukkene til tross for de framganger som var blitt gjort det siste århundret. Den vestlige meningen var at nederlaget hadde fått Manuel ned til å ikke være en keiser av romerne, men kun til en konge av grekerne. Nederlaget har ofte blitt beskrevet som en katastrofe hvor hele den bysantinske hæren ble utslettet. Manuel selv sammenlignet nederlaget med Manzikert. I virkeligheten var det ikke så kostbart og ødela heller ikke den bysantinske hæren. De fleste skadene skjedde på høyre ving, bestående hovedsakelig av allierte tropper kommandert av Balduin av Antiokia, og bagasjetoget. De begrensede tapene på de øvrige hæren var ikke større enn at året etter beseiret Manuels hær en styrke av «utsøkt tyrkere». Johannes Vatatzes, som ble sendt av keiseren for å slå tilbake en tyrkisk invasjon førte med seg ikke bare soldater fra hovedstaden, men samlet også en hær langs vegen som gjorde det mulig å vinne over tyrkerne ved slaget ved Hyelion og Leimocheir; et tegn på at den bysantinske hæren fortsatt var sterk. Etter seieren dro Manuel selv med en mindre hær for å fordrive tyrkerne fra Panasium, sør for Cotyaeum. Imidlertid måtte en bysantinsk hær i 1178 trekke seg tilbake etter kamp med en tyrkisk styrke ved Charax, noe som gjorde det mulig for tyrkerne å fange en stor andel buskap. Byen Klaudiopolis i Bithynia ble beleiret av tyrkerne i 1179, og tvang Manuel til å lede en mindre kavaleristyrke for å berge byen, selv så sent som 1180, men også her vant keiserens soldater. Imidlertid hadde den stadige krigføringen en alvorlig effekt på Manuels vitalitet. Helsen hans forverret seg og i 1180 fikk han en feber. Samtidig hadde balansen mellom de to maktene langsomt endret seg. Manuel greide aldri å angripe tyrkerne igjen, og etter hans døde, trengte de stadig dypere og dypere inn i det bysantinske riket. Religiøse strider (1156–1180). a>) – Troskontroversen av 1156–1157 var om fortolkningen av Johannes’ liturgi for Nattverd. I løpet av Manuels regime skjedde det tre betydelige teologiske strider. I 1156-1157 ble spørsmålet reist om Kristus selv hadde ofret seg som et offer for sine synder i verden til kun sin Far og Den hellige ånd, eller også til "Logos" (det vil si "seg selv"). Ved slutten av et kirkemøte som ble holdt i Konstantinopel i 1157 ble et kompromiss tilpasset, at "Ordet" gjort av "Kjødet" tilbød et dobbelt offer til Den hellige ånd, til tross for meningsforskjell fra patriarken av Antiokia-valgte Soterichus Panteugenus. Ti år senere oppsto det en ny strid om Jesus’ utsagn «Min far er større enn meg» refererte til hans himmelske natur, til hans menneskelige, eller til foreningen av de to naturene.. Demetrius av Lampe, en bysantinsk diplomat som nylig hadde kommet tilbake fra vesten gjorde narr av den måten verset ble tolket her, at Kristus var mindreverdig i forhold til sin far på grunn av hans menneskelighet, men likeverdig i guddommelighet. Manuel på den annen side, kanskje med et øye for prosjektet med å forene den vestlige og den østlige kirke, slo fast at utsagnet ga mening, og gjorde seg selv gjeldende, med støtte fra patriarken Lukas Chrysoberges, over flertallet i kirkemøtet den 2. mars 1166 som var kommet sammen for avgjøre dette De som nektet å underkaste seg kirkemøtets beslutning fikk deres eiendommer konfiskert eller ble landsforvist. De politiske dimensjonene av denne striden var åpenbar ut ifra det faktum at den ledende dissenter for keiserens doktrine var hans nevø, Alexios Kontostephanos. En tredje kontrovers dukket opp i 1180 da Manuel protesterte til formuleringen av høytidelig avsverging som var overtatt fra muslimske konvertitter. En av de mer påfallende bannlysinger av denne avsvergingen var at den var rettet mot guddommer dyrket av Muhammad og hans tilhengere. Keiseren beordret at denne avsvergingen ble fjernet fra kirkens kateketiske tekster, et grep som framprovoserte heftig opposisjon fra både patriarken og biskopene. Ridderfortellinger. Manuskriptminityr av Maria av Antiokia med Manuel I Komnenos, Vatikanbiblioteket, Roma Manuel er representant av ny type bysantinsk hersker som var påvirket av kontakten med vestlige korsfarere. Han arrangerte ridderturneringer, deltok faktisk selv i dem, et uvanlig og ukomfortabelt syn for bysantinerne. Utrustet med en god fysikk ble Manuel emne for overdrivelser av bysantinske kilder i sin tid og hvor han ble presentert som en mann av stort personlig mot. I henhold til fortellingen om hans bedrifter, som synes å være en modell etter eller en kopi av ridderromansene, slik var hans styrke og i bruken av våpen av Raymond av Antiokia ikke var i stand til å bruke hans lanse og skjold. I en berømt ridderturnering er det sagt at han deltok på listen på en heftig hest, og hadde vunnet over to av de tapreste italienske riddere. På en dag ble det sagt at han drept førti tyrkere med sin egen hånd, og i et slag mot ungarerne skal etter sigende han snappet et banner, og var den første, nærmest alene, som passerte en bro som skilte hans hær fra fienden. Ved en annen anledning er det sagt at hun hogget seg veg gjennom en skvadron av fem hundre tyrkere uten selv å få et sår: han hadde tidligere fått greie på et bakhold i en skog, og var fulgt av kun sin bror og Axouch Militære og utenlandsforhold. Som ung mann var Manuel fast bestemt på å gjenopprette Østromerrikets overtak ved militær makt på nabolandene i det østlige Middelhavet. På den tiden da han døde i 1180 hadde 37 år gått siden den avgjørende dagen i 1143 da han, midt i uroliglighetene i Kilikia, hadde blitt utropt keiser av hans far. I disse årene ble Manuel involvert i konflikter med alle sine naboer. Manuels far og bestefar før ham hadde arbeidet tålmodig på å omgjøre skadene fra slaget ved Manzikert og dets ettervirkninger. Takket være deres anstrengelser var det riket som Manuel arvet langt sterkere og bedre organisert enn på noe tid i århundret tidligere. Mens det er åpenbart at Manuel benyttet rikets ressurser til det fulle er det ikke like åpenbart i hvilken grad han selv bedret eller styrket riket, og det er dessuten rom for tvil på om han faktisk utnyttet rikets styrke til dets beste effekt. Manuel beviste at han var en energisk keiser som så muligheter overalt, og hans optimistiske utsyn formet hans utenrikspolitikk. Til tross for hans militære dyktighet oppnådde han i kun liten grad å gjenopprette det bysantinske rikets makt. I ettertid har enkelte kritisert en del av hans mål som urealistiske, særlig hans militære ekspedisjoner som ble sendt til Egypt som ble karakterisert som bevis på stormannsdrømmer i en uoppnåelig skala. Hans største militære kampanje, hans store militærtokt mot det tyrkiske sultanatet i Iconium, endte i et ydmykende nederlag, og hans største diplomatiske anstrengelse kollapset tilsynelatende da pave Alexander III ble forsont med den tyske keiser Fredrik Barbarossa i freden i Venezia. Historikeren Mark C. Bartusis har argumentert at Manuel (og dessuten hans far) forsøkte å gjenoppbygge en nasjonal hær, men hans reformer var ikke tilstrekkelige for hverken hans ambisjoner eller hans behov; nederlaget ved Myriokephalon understreket den fundamentale svakheten i hans politikk. I henhold til Edward Gibbon, var Manuels seirer ikke endelige eller nyttige erobringer. Utenrikspolitiske forhold. Niketas Khoniates kritiserte Manuel for å øke skattene og pekte på Manuels regime som en overdreven og ublu periode; i henhold til Khoniates ble de økte skattene ødslet på hans borgeres bekostning. Om man leser greske lovprisende tekster eller latinske eller orientalske kilder er inntrykket det samme med Khoniates’ bilde av en keiser som ødslet penger på alle mulige måter, og sjelden økonomiserte i en sektor for å kunne utvikle en annen. Manuel sparte ikke penger på hæren, marinen, diplomatiet, seremonier, palassbygging, familien Komnenos, og til alle andre som søkte patronasje og beskyttelse. En betydelig andel av dette forbruk var rent økonomisk tap for riket som subsidier som ble tømt inn i Italia og korsfarerstater, og store summer som ble benytter på de mislykkede militære ekspedisjonene i 1155-1156, 1169, og 1176. Problemene som dette skapte ble avbalansert til en viss grad av hans suksesser, særlig på Balkan; han utvidet rikets grenser i Balkan, sikret hele Hellas og Bulgaria. Hadde han vært mer heldig i alle sine eventyr ville han ikke bare ha kontrollert den mest produktive jordbrukslandet rundt østlige Middelhavet og Adriaterhavet, men også all handel i området. Selv om han ikke nådde sine mest ambisiøse mål, skaffet hans kriger mot Ungarn ham kontroll over kysten i Dalmatia, de rike jordbruksområdene i Sirmium (dagens Sremska Mitrovica), og handelsrutene langs Donau fra Ungarn til Svartehavet. Etter sigende skal hans militære ekspedisjoner på Balkan ha skaffet stort krigsbytte i form av slaver og buskap; Kinnamos var imponert over mengden av våpen som var blitt samlet opp fra ungarske døde etter slaget i 1167. Og selv om Manuels kriger mot tyrkerne antagelig betydde et nettotap fikk hans kommandanter utbytte i form av buskap og fanger ved minst to anledninger. Det tillot at de vestlige provinsene blomstret i en økonomisk oppsving som hadde begynt i løpet av tiden av hans bestefar Alexios I og som fortsatte til slutten av århundret. Faktisk har det blitt argumentert Østromerriket på 1100-tallet var rikere og mer framgangsrikt enn noen gang siden den persiske invasjonen under regimet til keiser Herakleios, rundt 500 år tidligere. Det er gode bevis fra denne perioden på nye konstruksjoner og nye kirker i selv fjerne områder som gir sterke hentydninger om at rikdommen var utstrakt. Handelen blomstret også; det har blitt løselig beregnet at Konstantinopels befolkning, det største handelssentrum i riket, besto av mellom en halv og en hel million mennesker, noe som gjorde den til den største i hele Europa. En betydelig kilde til Manuels rikdom var "kommerkion", en tollavgift i Konstantinopel på all import og eksport. Det ble konstatert at denne hadde samlet 20 000 "hyperpyra" hver dag. I tillegg gjennomgikk den bysantinske hovedstaden en utvidelse. Konstantinopels kosmopolitiske karakter hadde blitt forsterket med ankomsten av italienske handelsmenn og korsfarere på veg til Det hellige land. Handelsmenn fra Venezia, Genova og andre italienske byer åpnet havnene i Egeerhavet for handel, og skipsfarten med varer fra korsfarerrikene "outremer" (oversjøisk) og Fatimid-kalifatet i Egypt til vesten og handel med Østromerriket via Konstantinopel. Denne handelen langs sjøvegene stimulerte byene i Hellas, Makedonia og de greske øyene i Egeerhavet, og skaffet nye kilder til rikdom i en ellers hovedsakelig jordbruksøkonomi. Thessaloniki, den nest største byen i Østromerriket, var vertskap for en rekke sommermarkeder som trakk til seg handelsmenn fra hele Balkan og enda lengre unna til sine stappfulle markedshaller. I Korint ga silkeproduksjonen en voksende økonomi. Alt dette er et vitnemål på suksessen til keiserne fra Komnenos til å sikre en "Pax Byzantina" i disse betydningsfulle områdene. Ettermæle og arv. Kart over det bysantinske rike under keiser Manuel, ca 1180. For retorikerne ved keiserens hoff var Manuel den «himmelske keiser». En generasjon etter hans død refererte Niketas Khoniates til ham som «den mest velsignede blant keiserne», og et århundre senere beskrev Johannes Stavrakios ham som «storslått i gode handlinger». Johannes Phokas, en soldat som kjempet i Manuels hær, karakteriserte ham noen år senere som «verdensfrelseren» og en storartete keiser. Manuel kom til å bli husket i Frankrike, Italia og korsfarerstatene som den mektigste herskeren i verden. En analytiker fra Genova noterte at med at da han døde, «herre Manuel av himmelsk minne, den mest velsignede keiser av Konstantinopel... hele kristendommen pådro seg stor ruin og skade». Vilhelm av Tyr kalte Manuel for «en klok og taktfull prins av stor prakt, verd å prise i enhver henseende», «en meget dyptfølt mann med en energi uten like», hvis «minne vil for alltid bli holdt i velsignelse». Manuel ble ytterligere lovprist av Robert de Clari som en «rettmessig mann, (...) og rikest av alle kristne som har vært, og den mest gavemilde». En fortelling som minner om den innflytelse som Manuel hadde i korsfarerstatene i særdeleshet kan fortsatt bli sett i kirken for Den hellige fødsel i Betlehem. På 1160-tallet ble navet dekorert på nytt med mosaikk som viste kirkens råd. Manuel var en av beskytterne for dette arbeidet. På sørveggen er det en inskripsjon på gresk: «det nærværende arbeidet ble ferdiggjort av Ephraim, munk, maler og mosaikker, i regimet til den store keiser Manuel Porphyrogennetos Komnenos og i tiden av den store konge av Jerusalem, Amalrik.» At Manuels navn ble plassert først var en symbolsk, offentlig anerkjennelse av Manuels overherredømme som lederen av den kristne verden. Manuels rolle som beskytter av ortodokse kristne og kristne hellige steder generelt er også tydelig i hans suksessfulle forsøk på å sikre rettighetene over Det hellige land. Manuel deltok i byggingen og dekoreringen av mange kirker og greske klostre i Det hellige land, inkludert Den hellige gravs kirke i Jerusalem hvor takket være hans innsats kunne bysantinsk presteskap utføre gresk liturgi hver eneste dag. Alt dette ble gjennomført og forsterket hans posisjon som overherre over korsfarerstatene med hans hegemoni over Antiokia og Jerusalem sikret ved enighet med henholdsvis Reynald av Châtillon, prins av Antiokia, og Amalrik, konge av Jerusalem. Manuel var også den siste bysantinske keiser som, takket være hans militære og diplomatiske suksess på Balkan, kunne kalle seg selv for «hersker av Dalmatia, Bosnia, Kroatia, Serbia, Bulgaria og Ungarn». Østromerriket så imponerende ut da Manuel døde i 1180 etter å ha akkurat rukket å feire forlovelse av hans sønn Alexios II Komnenos til datteren av den franske konge. Takket være diplomatiet og den militære makten til Alexios, Johannes, og Manuel var det bysantinske riket en stormakt, økonomisk framgangsrikt og med sikre, trygge grenser. Men likevel var det alvorlige problemer. Internt krevde det bysantinske hoffet en sterk leder for å holde det hele sammen, og etter Manuels død ble stabiliteten truet innenfra. En del av de utenlandske fiendene lurte ved grensene og ventet på en sjanse til å angripe, særlig tyrkerne i Anatolia som Manuel til sist ikke hadde greid å beseire, og dessuten normannerne på Sicilia, som allerede hadde forsøkt, om enn uten hell, å invadere Østromerriket flere ganger. Selv den italienske handelsbyen Venezia, Østromerrikets viktigste allierte i den vestlige verden, hadde fått et vanskelig forhold til riket ved Manuels død i 1180. Gitt denne situasjonen ville det ha krevd en sterk leder for å sikre riket mot de utenlandske truslene som nå truet, og gjennomopprette den utvannede keiserlige skattkiste. Men Manuels sønn var en mindreårig og hans upopulære regime ble veltet av et voldelig statskupp. Denne urolige etterfølgelsen svekket den dynastiske fortsettelsen og den solidaritet som utgjorde styrken i den bysantinske staten. Surt (Libya). Surts plassering markert med blått Surt (eller Sirte) (arabisk: سرت,) er en kommune i Libya. Den ligger helt nord i landet, og grenser mot Sidrabukten. Surt har et flatemål på 77 660 km², og hadde i 2003 et innbyggertall på 156 389. Sirte universitet er lokalisert i Surt med 13 lokale fakulteter, blant jus og medisin. Libyas tidligere leder, Muammar al-Gaddafi, var født her, og ble drept i byen. Tefillin. Tefillín (på hebraisk תְּפִלִּין [təfillīn]), fylakterier (fra gresk "phylakterion", «beskyttende amulett») eller bønneremmer er to små lærbokser som inneholder den jødiske bønnen Sjemáng Jisraél og tre andre tekster fra Bibelen. Disse blir bundet med lærremmer i pannen og på den ene overarmen under jødenes morgenbønn på vanlige hverdager, men ikke på sabbaten eller de viktige helligdagene. Skikken praktiseres av tradisjonelle rabbanittiske jøder — enten bare av menn (vanligst i ortodoks jødedom) eller også av kvinner (vanlig i masorti jødedom og tildels også i feministisk-ortodoks jødedom). Bønneremmene brukes i den jødiske gudstjenesten. Alle jødiske menn er etter sin bar mitzvah forpliktet til å binde tefillin hver morgen. Et sett tefillin består av to deler: En rem til armen og en rem til hodet. På begge disse remmene er det forbundet en liten, svart terningformet boks, der det finnes håndskrevne pergamentruller med shema-bønnen. Boksene sitter (av symbolske årsaker) på arm-tefillin ut for hjertet og på hode-tefillin ut for hjernen (like over og mellom øynene). Påbudet om å knytte tefillin finnes i Torah. Litteraturåret 1952. Litteraturåret 1952 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1952. 4. etappe i Tour de France 2009. 4. etappe av Tour de France 2009 ble kjørt tirsdag 7. juli og var en 39 km lang lagtempoetappe med start og målgang i Montpellier Referanser. 04 5. etappe i Tour de France 2009. 5. etappe av Tour de France 2009 ble kjørt onsdag 8. juli og var en 196,5 km lang etappe som gikk fra Le Cap d'Agde til Perpignan. Sammendrag. Et seksmannsbrudd med Thomas Voeckler, Anthony Geslin, Jawheni Hutarovitsj, Mikhail Ignatjev, Albert Timmer og Marcin Sapa fikk på det meste et forspang på nesten ni minutter. Feltet med spurtlagene i spissen forsøkte å kjøre inn bruddet, men klarte det ikke. Thomas Voeckler stakk fra sine bruddkamerater, og klarte å holde unna for hovedfeltet med syv sekunder. 1. klatring (Col de Feuilla). 4. kategori stigning etter 112,5 km. 2. klatring (Côte de Treilles). 4. kategori stigning etter 116,5 km. Eksterne lenker. 05 Barnemishandling. Barnemishandling og omsorgssvikt er begrep som brukes når barn blir utsatt for fysisk og psykisk vold, undertrykkelse og/eller seksuelle overgrep. Det finnes 4 typer barnemishandling. Det er fysisk vold, psykisk vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Fysisk vold er f.eks. at barnet blir slått, sparket, kastet ned trapper eller blir påført brannsår. Psykisk vold er vanskeligere å oppdage enn fysisk vold fordi det ikke forekommer skader på barnets kropp. Psykisk vold kan føre til at barnet mister selvtilliten, utvikler spiseforstyrrelser, angst og depresjon. Omsorgssvikt er den vanligste formen for barnemishandling i Norge. Det går ut på at barnet ikke får dekt sine "grunnleggende behov" som nok mat, klær og et sted å bo eller at det ikke får noe kjærlighet fra sine foreldre. Seksuelle overgrep betyr at barnet blir utsatt for incest eller seksuell aktivitet som de ikke samtykker til og kanskje ikke forstår hva er. Alfred Carini. Alfred Carini (født 1884, død 23. februar 1945) var en skipsfører fra USA. Han omkom sammen med 23 andre da konvoiskipet SS «Henry Bacon» 23. februar 1945 ble torpedert og gikk ned vest av Lofoten. Carini ble i 1946 hedret med det norske "Krigskorset" for redningen av alle evakuerte nordmenn om bord. Carini kom fra Long Island City i New York. Han seilte under den andre verdenskrig i konvoifart mellom østkysten av USA og Murmansk og førte i januar 1945 Libertyskipet SS «Henry Bacon». I Murmansk fikk SS «Henry Bacon» i oppdrag å føre 19 norske sivile, som var evakuert fra Finnmark til Murmansk av amerikanske destroyere, til Storbritannia. Skipet hadde et sivilt mannskap supplert med offiserer og besetning tilhørende den amerikanske marinen. Under overfarten til Skottland kom SS «Henry Bacon» ut for dårlig vær og fikk problemer med roret. Skipet kom bort fra konvoien. Det ble angrepet av 23 tyske Junkers Ju 88, men klarte å skyte ned fem tyske fly før skipet ble torpedert. Angrepet hadde ødelagt alle unntatt én livbåt. Skipsfører Alfred Carini beordret de norske sivile i denne. Noen av skipets sivile mannskap fikk resterende plasser i livbåten. Telegrafist Earnal «Spud» Campbell ble beordret i livbåten for å forsøke å oppnå radiokontakt med konvoiens skip, noe som lykkes, slik at alle i livbåten ble reddet. Skipsfører Carini, 21 andre sjømenn og sju medlemmer av den amerikanske marinen som ble værende igjen på SS «Henry Bacon», omkom. Britiske destroyere klarte å redde 25 av mannskapet som måtte hoppe i sjøen. Carini ble sist observert på skipets bro. Den 4. januar 1946 vedtok kongen i statsråd å tildele "Krigskorset" post mortem til Alfred Carini. De øvrige omkomne og de 25 overlevende fra besetningen ble tildelt Krigsmedaljen. I innstillingen til kongen vises det til «den glimrende disiplin og selvoppofrelse som ble utvist av befal og mannskap» under redningen av de evakuerte. Carini og besetningen på SS «Henry Bacon» ble i 2002 hedret for sin innsats av USAs kongress. Time Machine (Joe Satriani-album). "Time Machine" er et instrumentalt dobbeltalbum fra gitaristen Joe Satriani. Albumet ble utgitt i 1993, og den første CD-en inneholder nye, u-utgitte og sjeldne spor, som spor fra den første selvutgitte EP-en "The Joe Satriani EP" fra 1984. Den andre CD-en inneholder konsertopptak fra turneer i 1988 og 1992. Sporliste. Alle spor av Joe Satriani, unntatt hvor annet er nevnt. Doktorhatt. Doktorhatt er en type hatt som gis til en doktor som tegn på vedkommendes verdighet og nye akademiske posisjon. Doktorhatter har forekommet i flere varianter og under ulike navn gjennom historien og i forskjellige land. De brukes fortsatt i Sverige og Finland under betegnelsen "doktorshatt", en type flosshatt med fløyelsbånd omkring. Liknende akademiske hodeplagg benyttes også i eksamensseremonier og som del av embetsdrakten i blant annet USA og Storbritannia, særlig i form av flate, firkantede hatter med fire spisser og dusk. Slike hatter blir på engelsk ofte kalt "mortarboard" etter murernes «mørtelbrett», et firkantet pussebrett. Fullt ornat kan også omfatte talar, en type kappe, og for eksempel rektorkjede eller rabatt i halsen. Historikk og typer. Doktorhatten stammer historisk fra de populære, flate, brede barettene på 1500-tallet. I England kalles en myk variant av studenterlue "tudor bonnet". Også den firkantede, angloamerikanske "mortarboard" eller "Oxford cap" er en videreutvikling av akademikeres tradisjonelle bruk av barett, et hodeplagg som ofte ble båret over en kveif, en hetteformet lue som var vanlig i middelalderen. Den lyttende. Den lyttende (Orig: "Lyssnerskan"), novellesamling av Tove Jansson, første gang publisert i, og dedisert til broren Per Olov Jansson. Boken ble oversatt til norsk av Gunnel Knudsen Malmström i Multimodale virkemidler. Multimodale virkemidler viser til hvordan man kan bruke ulike effekter når man jobber med sammensatte tekster eller multimodale tekster (bilde, lyd, musikk og video). Tredelingsregelen. Bildet deles i tre horisontale og tre vertikale linjer. Hovedmotivet plasseres normalt ved en av skillelinjene.Grunnen er at det gir bildet liv. Det kan også plasseres i krysset. Man kan unnvike fra denne regelen, men da oppnår man bestemte effekter. Ved å plassere motivet midt i, understreker man roen. Bildeoverganger. Det er også viktig å skape god sammenheng i fortellingen. Musikk og tale som følger fra det ene bildet til det neste bilde kan bli brukt til å bygge en slik bro eller sammenheng. Presentasjontempo. Ved å ha med mange bilder med kort visningsvarighet kan man skape et høyere tempo eller rytme i handlingen. Lys og farger. Alle disse assosiasjonene er selvfølgelig ingen fasit, men det er hva noen kan forbinde fargene med. Billedutsnitt. Her kan du se ett eksempel som illustrerer ulike Auditive virkemidler. En regel blant proffene er at informasjon og fakta formidles best med bilder, mens følelser og stemning sitter i lydbildet. Reallyd. Man skiller ofte mellom reallyd og effektlyd. Reallyder er de lydene som følger av det som faktisk skjer på bildet. Det kan for eksempel være lyden av biler som kjører forbi eller lyden av bølger som slår inn langs stranden. Hvis lyden forsøker å gjengi en reell lyd fra bildesituasjonen så kaller man den for synkron. Dersom vi hører en fortellerstemme som utdyper det vi ser på bildet så sier vi at lyden er ikke-synkron. Den er satt ut av situasjonen. Effektlyd. Effektlyd er lyder som blir lagt til for å rette oppmerksomheten mot noe spesielt ved bildet eller handlingen. Eksempler på slike effektlyder kan være knirkende dører som varsler om at noe skummelt kommer til å skje. Lyden har en bestemt virkning. Den skal varsle en hendelse eller skape en spesiell stemning, Reallyd kan bli bruk som effektlyd dersom lyden blir forsterket utover det naturlige. Krangling kan bli lagt inn med så høy lyd at det overdøver alt annet. Dette blir gjort for å understreke at kranglingen gjør sterkt inntrykk. Musikk. Eksempel på musikk som multimodalt virkemiddel: http://www.youtube.com/watch?v=cyyx_fAt2sk Brian Greenhoff. Brian Greenhoff (født 28. april 1953 i Barnsley) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han er mest kjent for sin tid i Manchester United. Han kom til Manchester United som ungdomspiller i 1968. Han debuterte på førstelaget til United 8. september 1973 borte mot Ipswich Town. Han vant FA-cupen i 1977 med United, og utvikla et bra stopperpar med Martin Buchan. Han spilte for United mellom 1973 og 1979, og spilte 271 kamper og scora 17 mål. Broren hans, Jimmy Greenhoff, spilte sammen med Brian i Manchester United. I 1979 ble han kjøpt av Leeds United for £350 000. Han spilte 72 ligakamper for Leeds før de rykka ned i 1982. Da gikk han til Rochdale hvor broren han var spillende manager. Da Jimmy fikk sparken som manager i 1984, la Brian opp. Han spilte 18 landskamper for mellom 1976 og 1980. Litteraturåret 1971. Litteraturåret 1971 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1971. Argentan. Del av en middelaldersk festningverk i byen (1100-tallet). Til tross for de store ødeleggelser under den andre verdenskrig har en del eldre bygninger overlevd, som dette tradisjonelle "Maison des Fossés Tanarès" fra 1400-tallet. Argentan ble frigjort etter åtte intense kamper i august 1944 av amerikanske styrker, men etterlot byer i ruiner. Argentan er en by og en kommune i nordvestlige Frankrike. Den er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Orne i regionen Basse-Normandie og har om lag 17 000 innbyggere. Argentan ligger rundt 180 km nordøst for Rennes. Argentan var stedet for slaget ved Argentan i 1944 under den andre verdenskrig. Geografi. Argentan er lokalisert 180 km nordøst fra Rennes, 131 km østnord for Le-Mont-Saint-Michel, 188 km sørøst for Cherbourg, 58 km sørøst for Caen, 133 km sørvest for Rouen, og 100 km nord for Le Mans. Historie. Argentan var opprinnelig en gammel romersk by som vokste opp langs elven Orne. Byen fortsatte å vokse i løpet av middelalderen som de fleste byer som lå strategisk til ved en elv. I kjølvannet av invasjoner fra nordboere, vikinger, i det nordlige Frankrike ble «Neustrie» til Normandie. En av vikingenes høvdinger, Gange-Rolf eller Rollo, som han ble hetende i Frankrike, overlot Argentan til en av sine underhøvdinger. Gjennom hele middelalderen var byen vekselvis enten et rikt og fruktbart sted, eller helt brent ned og herjet. Under krigene med England okkuperte de engelske styrkene byen flere ganger. Plantagenet-kongene betraktet byen som en av de viktigste i Normandie. På Ludvig XIV av Frankrikes tid på slutten av 1600-tallet satte Jean-Baptiste Colbert nabobyen Alençon opp mot Argentan i en økonomisk konkurranse om blonder og kniplinger. Argentan ble en meget viktig by for den tradisjonelle industrien, og fikk økt religiøs betydning via et benediktinerkloster. Det ble bygd to imponerende kirker, Saint-Martin og Saint-Germain. Med den franske revolusjon ble Argentan mer stille. Under de to verdenskrigene led byen tungt. Mange unge menn fra Argentan døde ved Verdun sammen med 104. infanteriregiment i 1916. Under den andre verdenskrig ble byen bortimot totalt ødelagt. I 1944 under bombingen den 6. juni som gikk forut den allierte landgangen i Normandie ble byen delvis ødelagt av amerikanske B-17 Flying Fortress bombefly. Det meste av byen ble derimot ødelagt i slutten av august det samme året. Den amerikanske tredje arme under kommando av general George S. Patton frigjorde Argentan etter åtte dagers hard kamp mot den tyske 9. panserdivisjon og soldater fra 2. SS panserdivisjon. Det var den amerikanske 80. infanteridivisjon som frigjorde byen om morgenen den 20. august og da var byen brent helt ned. Soltempelet. Soltempelet (日壇, pinyin: "Rìtán") i Beijing i Kina ligger i Ritanparken øst i byen, i området Jianguomen, nær det moderne ambassadedistriktet. Alteret ble anlagt i 1530 under Ming-dynastiet for keiserens rituelle ofringer til solen. Ritan er også en offentlig park med store hageanlegg og en liten innsjø. Direkte motliggende det, men på motsatt side av byen, ligger Månetempelet, i området Fuchengmen vest i Beijing. Delije. Delije er navnet til Røde Stjerne supportere. Ordet "delija" (entall) betyr "en helt" og stemmer originalt fra tyrkisk språk, og ble brukt under den ottomanske okkupasjonen av Serbia. Generelt, navnet ble brukt som beskrivelse av serbiske heroiske, sterke soldater, menn uten frykt, til og med, vakre unge menn. Røde Stjerne som idrettslag har klubber i mer en 20 forskjellige sportsgren, men Delije er mest fokusert på fotball og basketball. Delije som et navn til kjernen av Røde Stjerne supportere ble offisielt valgt 7. januar 1989, som egentlig er 1. juledag etter kalenderen fra den serbisk-ortodokse kirken. Offisielle valget skjedde etter at alle tidligere grupperinger ble enige i at klubbens supportere bør ha ett og samme navn de skal bli kjent under. Før dette skjedde, Red Devils, Zulu Warriors og Ultras var de tre største grupperinger. I dag er de også kjent under navnet Delije Sever, der ordet "sever" ("nord" på norsk) er en assosiasjon til den nordlige tribune på selve Marakana stadion, hvor Røde Stjerne supportere valgte å stå. Delije regnes som en ultras gruppe med stor preg av italiensk kultur som kom på 70 tallet, men de er kjent for utvikling av sin egen original stil, en stil som omfatter alt som stemmer fra serbisk historie og kultur. Leona Lorenzo. Leona Lorenzo (født 1983) fra Nesodden er en norsk pornoskuespiller, dildotester og redaktør. Lorenzo begynte som modell for "Vi Menn", men bildene herfra ble også benyttet i pornomagasinene "Lek" og "Cocktail". Hun har også jobbet som dildotester og har deltatt i tv-programmet "Outsiders" på Viasat4, og er idag selv sjefredaktør for pornobladene "Lek" og "Cocktail". Leona hevder at hun har vært kjæreste med Rune Gammelsether kjent fra den norske versjonen av "Paradise Hotel". Cishoutempelets pagode. Cishoutempelets pagode (kinesisk: 慈寿寺塔, pinyin: "Císhòu Sì Tǎ"), opprinnelig kjent som Yong'anwanshou-pagoden (永安万寿塔, "Yǒng'ān Wànshòu Tǎ"), er en kinesisk pagode fra 1500-tallet av stein og teglstein. Den ligger inntil det buddhistiske Cishoutempelet i Balizhuang («de åtte Lis landsby»), en forstad til Beijing i Kina. Pagoden er oktagonal av form, og om lag 50 m høy, med rike utskjæringer, tretten lag av møner og et lite tårn. Cishoupagodaen ble bygd i 1576 under Ming-dynastiet (1368–1644), på oppdrag av enkekeiserinnen under den unge Wanli-keiserens (1572–1620) tidlige regjeringsår. Cishoupagoden var inspirert av en nokså lik pagode, Tianningtempelets pagode utenfor Guang'anmen i Beijing. Stilen på mønene ligner pagoder som ble reist under Liao-dynastiet og Jin-dynastiet. Selv omn det omliggende Cishoutempelet er blitt ødelagt, står den opprinnelige Ming-pagoden uskadet, om enn tydelig merket av tidens tann, ikke minst ved svært synlige skader på relieffene på den ytre fasaden. Teglstensfundamentet er formet som en sumerupidestall og er dekorert med relieffer av Buddha, lotusblader og annet. Øvre del av pagoden har avbildninger av kinesiske musikkinstrumenter som for eksempel guqin. Stilistiske "dougong"-støtter – som er vanlige i kinesiske trebygg – er utskåret mellom pagodens etasjer. Geoffrey VI, greve av Anjou. Geoffrey VI, greve av Anjou (1. juni 1130 i Rouen – 27. juli 1158 i Nantes, greve av Nantes fra 1156 til 1158, var den andre av Geoffrey V, greve av Anjous tre sønner med keiserinne Maud eller Matilda. Han var også kjent som kun "Geoffrey av Anjou" eller "Geoffrey FitzEmpress". Hans brødre var kong Henrik II av England og William FitzEmpress, greve av Poitou. Farens testamente. Det har blitt sagt at i hans testamente hadde faren Geoffrey V fastsatt at hans andre sønn Geoffrey skulle bli greve av Anjou og av Maine om hans eldre sønn Henrik greide å bli konge av England. I mellomtiden hadde han gitt Geoffrey festningene Chinon, Loudun, Mirebeau og ytterligere en festning. Liket etter faren skulle ikke gravlegges før Henrik aksepterte betingelsene i testamentet. Denne fortellingen ble i samtidige kilder kun gjentatt i en mindre krønike i byen Tours. Historikeren W. L. Warren har begrunnet at historien var diktet opp av Geoffrey. Mislykket kvinnerov. I mars 1152 forsøkte Geoffrey VI å kidnappe Eleanora av Aquitaine da hun reiste fra Beaugency til Poitiers etter at hun var blitt skilt fra kong Ludvig VII av Frankrike. Hun greide å unngå hans bakhold da hun var blitt advart på forhånd. Han hadde lagt seg i påvente i Port des Piles i nærheten av elven Creuse. Det var ikke uvanlig i middelalderen å røve rike kvinner som ikke var bundet til en mann, det være seg ugifte eller enker, for på den måten å skaffe seg deres besittelser. Eleanora av Aquitaine var et særdeles rikt bytte som hertuginne over Aquitaine. Om han hadde lyktes å ta henne til fange ville han ha tvunget henne til å gifte seg med henne. Geoffrey VI var ikke den eneste som var ute i dette ærend. Også Theobald V av Blois forsøkte å gjøre det samme. Straks Eleanora var trygt tilbake i Poitiers sendte hun straks utsendinger av sted til Geoffrey Vis bror Henrik Plantagenets hoff i Anjou om at han øyeblikkelig måtte komme og gifte seg med henne. Seks uker etter at hun var skilt fra den franske kongen ble hun gift med Henrik av Anjou, og snøt således Geoffrey VI for hans rike bytte. I allianse med den franske kongen. Eleanora av Aquitaine var dog fortsatt ikke utenfor fare. I juni allierte Geoffrey VI seg med kong Ludvig VII, kongens bror grev Robert I av Dreux, og brødrene grev Henrik I av Champagne og grev Theobald V av Blois (hans tidligere rival om Eleanora) for å invadere Normandie. Det var et aggressivt svar på Eleanora hadde giftet seg med hans bror Henrik, hertugen av Normandie. Den franske kongen var rasende over at ekteskapet hadde blitt inngått uten hans vitende. Om invasjonen ble vellykket ville de fem ha delt de felles besittelsene til Henrik og Eleanora. Imidlertid klarte Henrik å slå tilbake angrepet og sikre Normandie. I 1153 eller eventuelt året etter invaderte Theobald V av Blois besittelsen Touraine som Henrik betraktet som hans. Geoffrey og andre ble tatt til fange, og Theobald krevde at Henrik rev festningen i Chaumount-sur-Loire om de skulle bli løslatt Underkastet sin bror, kongen. I 1154 var Geoffrey øyensynlig kommet overens med broren igjen, og han fulgte Henrik og Eleanora til England etter at kong Stefan av England døde i oktober samme år. Men allerede sommeren 1156 var brødrene blitt uenige. Henrik var nå ikke bare hertug av Normandie, men også konge av England, og var således ikke bare en vasall av den franske kongen, men konge i egen rett. Han beleiret festningene Chinon, Mirebeau og Louden, og Geoffrey ble tvunget til å overgi dem til broren. I henhold til en del samtidskilder fikk han lov til å beholde Louden. Henrik ga broren kompensasjon på en årlig betaling av 1500 pund for de to andre festningene. Kort tid etter beleiringen ble avsluttet gjorde folket i Nantes opprør og avsatte sin greve og herre, Hoël III av Nantes. De rettet deretter en henvendelse til kong Henrik om hvem de skulle be fylle den åpne posisjonen, for uten herre kunne ingen være. Kong Henrik foreslo sin egen bror Geoffrey, som aksepterte tilbudet Geoffrey nøt ikke sin økte makt lenge, han døde i Nantes den 27. juli 1158, 24 år gammel. Ettersom han ikke hadde noen arvinger gikk alle hans besittelser til broren Henrik som således kunne utvide Angevin-riket med og Maine, og Nantes. Taorantingparken. Taorantingparken (kinesisk: 陶然亭公园, pinyin: "Táorántíng Gōngyuán") er en bypark nord for Beijings sydbanestasjon i distriktet Xuanwu, sør i byen. Parken var et historisk samlingssted for lærde mandariner under Qing-dynastiet, en tid da de fleste av Beijings haver og parker var reservert keiserens slekt. Parken har sitt navn fra et dikt fra Tang-dikteren Bai Juyi: «Vent til krysantemummene er gule og den hjemmelagede vinen er modnet, [jeg vil] drikke med det og være sorgløs» (更待菊黄家酿熟，与君一醉一陶然). Parken har et samlet areal på 240 000 m², hvorav 69 000 m² er vann. Den ble anlagt i sin nåværende fasong i 1952. Den har gravmæler for Gao Junyu, Shi Pingmei og Sai Jinhua. Parken har en innsjø og mange paviljonger spredt omkring. Taoranpaviljongen ble bygd i Kangxi-keiserens 34. år (1695), under ledelse av Jiang Zao (江藻). Silk Street. Silk Street (秀水街; pinyin: "Xiùshuǐjiē", også kjent som Silk Market, Silk Street Market) er et kjøpesenter ved Guomao i Beijing med over 1.700 detaljutsalg. Det har en særlig appell overfor turister, selv om mesteparten av produktene er falske merkevarer. Det nåværende markedet ble åpnet i mars 2005. Det opprinnelige Xiushuimarkedet lå i gaten "Xiushui Dongjie", sørøst for Ritan. Etter tyve års virksomhet ble det stengt og i stor utstrekning revet i januar 2005. Christian Julius Schou. Christian Julius Schou (født 13. desember 1792 i Christiania, død 15. september 1874 samme sted) var eier av Schous Bryggeri. Han var far til Halvor Schou, som etablerte Hjula Væverier. Biografi. Hans far var overtollbetjent, Didrik Hansen Schou (1744–95). Faren døde da Christian Julius bare var tre år. Dermed ble moren, Anna Ludovica Wittrog, (1762–1839) sittende i trange økonomiske kår. En velhavende slektning av henne, kjøpmann Nicolay Bøgh, tok imidlertid sønnen til seg og sørget for både skolegang og handelsutdannelse. Christian Julius viste særskilte evner for forretninger, og fikk i 1822 handelsborgerskap i Christiania. Samme år ble han gift med Birgitte Halvordine Ramm (1796–1877), som var datter av en generalmajor. Hun ble født på Vinger, men vokste opp i Vestre Aker. Schou overtok en såkalt bondehandel på Grønland, like ved Vaterlands bro. Etter at de i 1834 kjøpte Sinsen gård av Staten og drev den opp til mønsterbruk, var han også igang med meieri, eddikfabrikk, brennevinsbrenneri og vattfabrikk. Senere overtok Schou sin svigerfars eiendom Lakkegården i Lakkegaten 58. I 1837 kjøpte han Jørgen Youngs bryggeri i Fjerdingen. Bryggeriet fikk navn etter ham selv, og ble etterhvert utvidet og flyttet. Etter mye strev lyktes det Schou i 1843, som den første i Norden, å skaffe en bayersk gjærkultur, som gjorde det mulig for ham å fremstille undergjæret øl. Dette drikket var mer holdbart enn overgjæret øl, og var en viktig forutsetning for frakt og salg. For å oppmuntre til tekniske ferdigheter opprettet Schou i 1872 et lagat på 40 000 kroner «til Udbredelse af tekniske Kundskaber», hvor rentene skulle tilfalle Christiania tekniske Skole. Samme år ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Eldstesønnen, Halvor Arntzen Schou (1823–1879), var den som først overtok og drev bryggeriet videre. Schous Bryggeri ble solgt ut av familien 1898, og var landets eldste bryggeri i kontinuerlig drift da det etter fusjon med Frydenlunds bryggeri ble nedlagt i 1981. Fabrikkgründeren har også gitt navn til Christian Schous vei, og til Schous plass. Enhundspolitikken. Enhundspolitikken (navnet inspirert av ettbarnspolitikken) er opprinnelig en forordning fra 2006 som forbyr husstander i Beijing i Kina å eie mer enn én hund. Den forbyr også hold av det som ble definert som særlig store hunder (over 35,5 cm høye) eller skarptrente hunder. Det er også forbudt å lufte hunden på markedsplasser eller ved severdigheter. Politikken er senere blitt innført også i andre storbyer i Kina. Politikken ble innført etter at det i 2006 ble offentliggjort at rabies var den smittsomme sykdom som forårsaket flest dødsfall i Kina. Bare 3% av hundene i Kina er vaksinert (2005), og i 2005 ble hele 69 000 mennesker behandlet for rabies bare i Beijing. I andre deler av Kina ble det innført høy hundeskatt. I provinsen Yunnan ble 50 000 hunder avlivet av myndighetene i 2006. Politikken har ført til endel protester. I Guangzhou ble det hevdet av dyrevernere at politikken ville føre til at mange tusener av hunder bare ville bli sluttet løs, noe som ville dramatisk forverre problemet med rabiesbærende løshunder. Harry Moger. Henry Herbert Moger (født 1. september 1879 – død 16. juni 1927) var en engelsk fotballspiller mest kjent for sin tid i Manchester United. Moger begynte karrieren i Freemantle i 1898. I 1900 ble han Southampton-spiller. Han spilte 14 ligakamper før han gikk til Manchester United i 1903. Han befestet sin posisjon som en av beste keeperne i England på denne tida. Han var viktig på lagene som vant ligaen i 1908 og 1911 og 1909. Moger la opp i 1912, 33 år gammel. Til sammen spilte han 262 kamper for Manchester United, og han holdt nullen i 83 av ligakampene. Han døde i 1927, bare 47 år gammel. Tongrenhospitalet i Beijing. Tongrenhospitalet i Beijing (kinesisk: 北京同仁医院) er en kjent helseinstitusjon i Beijing som spesialiserer seg innen oftalmologi og øre-nese-hals. Det ble opprettet av amerikansk metodistisk kristen kinamisjon i 1886. Det het opprinnelig "Hopkins Memorial Hospital", og lå/ligger øst i det gamle legasjonskvarteret i Beijing, nær det som er den eldste generelt protestantiske, opprinnelig metodistiske Chongwenmenkirken. Hospitalet har slitt med andre helseinstitusjoners misbruk av ordet "Tongren", og navnet er nå blitt registrert som varemerke. Eksterne lenker. Kina Middelskolen tilknyttet Tsinghua-universitetet. Middelskolen tilknyttet Tsinghua-universitetet (kinesisk: 清华大学附属中学) er en av de fremste middelskoler ("high school") i Folkerepublikken Kina. Den ligger i Beijing, ved Tsinghua-universitetet. Den har gjennomlevd mange av de skjellsettende begivenheter i det moderne Kinas historie. Et eksempel er kulturrevolusjonende første grupper rødegardister utsprang fra denne skolens elevmasse. Middelskolen tilknyttet Tsinghua-universitetet vokste frem av "Cheng Zhi-skolen" (成志学校; "Chéngzhì Xuéxiào"), grunnlagt i 1915. Dr. Chen Ning Yang, vinner av nobelprisen i fysikk i 1957, gikk på denne skolen. George Stacey. George William Stacey (født 1. april 1887, død ukjent) var en engelsk fotballspiller som spilte forsvar. Han er mest kjent for sine 12 år i Manchester United. Han begynte karrieren i Sheffield Wednesday i 1902, var en kort tur innom Thornhill United, før han ble spiller for Barnsley i 1905. Han spilte to sesonger i Barnsley før han ble kjøpt for £200 av Manchester United i 1907. Stacey debuterte 12. oktober 1907 borte mot Newcastle United. Han spilte 18 ligakamper 08, og han vant ligaen med United. Den påfølgende sesongen spilte han 38 ligakamper, mest som høyreback. Denne sesongen vant han FA-cupen med Manchester United. United vant igjen ligaen i 1911, og Stacey gikk bare glipp av to kamper. Han var spiller for Manchester United til første verdenskrigs slutt i 1919. La Grande-Motte. La Grande-Motte er en kommune i departementet Hérault i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Yongding He. Yongding markert i sitt større elvesystem Yongding He (kinesisk: 永定河; "Yongding-elven", på engelsk ofte kalt: "Yong-ting River") er den største elven i Beijing og den største sideelven til Hai He i Kina. Den er i alt 650 km lang. Den har sine kilder i fjellet Guancen Shan 管涔山 i fylket Ningwu 宁武县 nord i provinsen Shanxi, flyter gjennom Indre Mongolia, Hebei og byprovinsene Beijing og Tianjin. Den har sideelvene Sanggan He桑干河, Yang He 洋河, Qingshui He 清水河 (Zhangjiakou) og Shuiding Xinhe 永定新河. Den er demmet opp av Guanting-demningen, og sterkt forurenset. Allerede i 1971 ble folk syke av fisken fra reservoaret, og i 1997 var var drikkevannet blitt så forurenset at det ble forbudt å benytte. Ole Fladager. (født 24. august 1832 i Nord-Aurdal, Valdres, død 17. februar 1871 i Roma) var en norsk billedhugger. Han kom fra gården Flatåker. Broren Mons Fladager ble handelsmann i Spring Grove, Minnesota. Ola Fladager studerte ved Tegneskolen i Kristiania og Kunstakademiet i København 1853-58. Etter å ha laget nasjonalromantiske ting reiste han til Roma og gikk over til religiøse. Han var delaktig i debatten om Karl Johan-monumentet, han laget mangt, deriblant dåpsenglene i Oslo Domkirke og Skien kirke, bysten av statsminister Jørgen Herman Vogt, samt en dåpsfontene i Ulnes kirke der han vokste opp. I Roma, der han bodde sine siste 13 år, laget han gravmonumentet til kameraten P. A. Munch som i likhet med Fladager selv, ble begravet der, på den katolske kirkegård. I Oslo finner man Ole Fladagers gate og i hjembygda finnes Ivarshaugen med byste av Fladager. Litteraturåret 1979. Litteraturåret 1979 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1979. Geoffrey II, greve av Gâtinais. Geoffrey II «Ferreol», greve av Gâtinais (født ca 1004 – død 1. april 1046) var en fransk adelsmann i middelalderen. Fra vicomtene av Orleans og grevene av Gâtinais ble forfedrene til Huset Plantagenet som ble det herskende dynasti i England i tre århundrer. Geoffrey ble født i Seine-et-Loire i Frankrike. Hans far var grev Geoffrey I de Gatinais (av Gâtinais) og hans mor var Beatrix (Beatrice) de Macon. Han var det eneste barnet. Hans bestefar på farsiden var grev Aubri II de Gatinais, og besteforeldre på morsiden var Alberic II de Macon og Ermentrude de Reims en Rouci. Geoffrey var også en etterkommer av Robert II av Normandie. Geoffrey II døde i Jerusalem den 1. april 1046. Hans hustru Ermengarde giftet seg på nytt i 1048 med hertug Robert I av Burgund, («den gamle»). Hertugens brutale voldsstyre vendte seg imot ham da han ble myrdet under gudstjeneste sammen med sin hustru den 18. mars 1076. Timiș (elv). Timiș eller Tamiš (rumensk Timiș; serbisk: Тамиш eller Tamiš; tysk: Temesch; ungarsk: Temes) er en 359 km lang elv i Romania og Serbia. Elvens kilde er Semenicfjellene, sør i Karpatene i Caraș-Severin fylke i Romania. Herfra renner den i en stor bue nordover og munner ut i Donau nær Pančevo, nord i Serbia. I antikken ble elven kalt Tibiscus og Tibisis. Geografi. Timiș er 359 kilometer lang og av disse løper 241 kilometer gjennom rumensk og 118 kilometer gjennom serbisk territorium. Elven har et nedslagsfelt på 13 085 km², hvorav 8085 km² i Romania og 5000 km² i Serbia. Elven oppstår i innsjøen Trei Ape der elvene Brebu, Grădiștea og Semenic møtes. Deretter flyter den gjennom den historiske regionen Banat. I regntunge perioder fører elven ofte til flom i Banat. Flommen i 2005 rammet særlig hardt da landsbyene Boka og Jaša Tomić fikk store skader. I april 2005 ble elven målt 844 cm over normalt nivå, det høyeste som er målt i elven. Våren 2007 startet arbeidet med å lage diker langs elvebredden. Den nedre delen er elven kanalisert og på de siste 53 km før munningen, er det mulig å drive skipsfart. Den viktigste havnen er industribyen Pančevo. Elvens opprinnelige utløp i Donau var ca 40 kilometer lengre nordvest, mellom landsbyene Čenta og Surduk. Karaškanalen er dagens navn på det tidligere elveløpet. Landet mellom kanalen, elvens nye utløp og Donau kalles Pančevački Rit. Det 400 kvadratmeter store våtmarklandslapet var stadig utsatt for oversvømmelser, men er siden den andre verdenskrigen drenert og mer enn halvparten av det er nå produktivt landbruksområde. Byer langs elven. De største byene langs elven er Caransebeș og Lugoj i Romania. Timiș rant tidligere gjennom byen Timișoara som den også ga navn til, men har etter reguleringene på 1800-tallet fått et løp lengre øst. Yukiya Arashiro. Yukiya Arashiro (japansk 新城幸也) (født 22. september 1984) er en japansk landeveissyklist. Beijing botaniske hage. Beijing botaniske hage (Beijing Zhiwuyuan) Beijing botaniske hage (kinesisk: 北京植物园; pinyin: "Běijīng Zhíwùyuán") er en botanisk hage nordøst i Beijing i det tidligere distriktet Xuanwu mellom Xiangshanparken og Yuquan Shan i Vesthøydene. Den ble anlagt i 1956 og omfatter ca 400 ha, hvorav halvparten er tilgjengelig for besøkende. På dens område ligger Shifangpujuetempelet ("Wofo si"), graven til reformatoren Liang Qichao, det kinesiske biemuseum ("Zhongguo mifeng bowuguan") og Cao-Xueqin-museet ("Cao Xueqin jinianguan"). Per Askim. Per Askim (født 24. februar 1881 i Moss, død 8. mars 1963 i Oslo) var en norsk sjømilitær offiser. Han var sjef for panserskipet «Norge» 9. april 1940 da dette ble torpedert på Narvik havn og deltok, som eneste norske medlem, i den allierte militærkommisjon, som sikret tysk kapitulasjon i Norge ved midnatt 8.–9. mai 1945. Mellomkrigstiden. Askim tok militær utdannelse og ble i 1901 sjøoffiser. Han ble forfremmet til premierløytnant i 1904, ble kaptein i 1910 og i 1935 kommandørkaptein. Samme år gikk Askim ut av Sjøforsvaret og ble ansatt i Fyrvesenet. Han var i mellomkrigstiden også engasjert i internasjonalt maritimt arbeid. Han var 1928-1930 medlem av den internasjonale komité for signaler til sjøs og i 1934 deltok han i den internasjonale komitéen for oppmerking av kysten, begge i London. Videre deltok Askim under radiofyrkongressen i Stockholm i 1933. Askim forfattet også en rekke bøker om sjøfartsforhold. Forsvaret av Narvik 9. april 1940. I 1939 ble Askim hentet tilbake til Sjøforsvaret for å bli sjef for panserskipet «Norge». I 1940 ble han utnevnt til sjef for Ofotavdelingen. Ved Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 deltok Askim som sjef for panserskipet «Norge» og sjef for 3. Sjøforsvarsdistrikt, i forsvaret av Narvik. «Norge» lå inne i Narvik havn da Askim beordret ild mot de angripende tyske skip. «Norge» rakk å avfyre flere skudd og påføre de to angripende fiendtlige skip skade før det selv ble rammet av to torpedoer og gikk ned med et tap på 101 mann. Askim tilbrakte en og en halv time i sjøen før han ble reddet og brakt til sykehus i Narvik. Washington, London og Lillehammer. Askim forlot senere i 1940 Norge til Storbritannia, for å fortsette krigsinnsatsen der. Han ble i 1940 forfremmet til kommandør. Han var fra 1940 til 1943 marineattaché ved Norges ambassade i USA. I 1943 ble han forflyttet til London, der han ble sjef for planleggingskontoret i Forsvarets Overkommando. Da den tyske overkommandoen i Norge kapitulerte ved midnatt 8. til 9. mai, var Askim eneste norske medlem i militærkommisjonen, som var sendt over fra Skottland for å overlevere de alliertes kapitulasjonsbetingelser og ordrer til den tyske øverstkommanderende general Böhme på Lillehammer. Etterkrigstiden. I mai 1945 ble Askim utnevnt til sjef for Marinekommando Øst, en posisjon han hadde til desember samme år. Etter krigen var Askim i årene 1946 til 1949 sjømilitært medlem av den militære undersøkelseskommisjonen regjeringen nedsatte for å undersøke militære forhold før og under krigen i 1940. Den 12. april 1953 avduket Askim et monument i Narvik over de 282 fra panserskipene «Norge» og «Eidsvold», som omkom 9. april 1940. Etter krigens slutt gjenopptok Askim arbeidet i Fyrvesenet, der han arbeidet til han gikk av med pensjon i 1952. Askim døde i Oslo i 1963. Utmerkelser. For sin innsats 9. april 1940 ble Askim av kongen i statsråd 18. desember 1942 dekorert med Norges høyeste utmerkelse, "Krigskorset med sverd", for på en særlig fremragende måte å ha ytt Norges forsvar meget stor tjeneste. I anbefalingene som lå til grunn for tildelingen heter det at «Kommandør Askims plikttroskap og tjenstlig innsats er et lysende eksempel for Sjøforsvarets personell og den håpløse kamp i Narvik er en ærefull bedrift for en sjef som tør ta ansvar i en skjebnestund.» Askim ble også tildelt Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Han ble utnevnt til kommandør av "Den britiske imperieordenen", av den franske "Æreslegionen" og av USAs "Legion of Merit" og ble utnevnt til ridder av "Dannebrogordenen". Askim ble også tildelt det franske Krigskorset, "Croix de Guerre". Marcin Sapa. Marcin Sapa (født 10. februar 1976 i Konin) er en profesjonell polsk landeveissyklist. Marguerite av Frankrike (1158–1197). Marguerite av Frankrike (født november 1158 – død august/september 1197) var den eldste datteren til kong Ludvig VII av Frankrike med hans andre hustru Constance av Castilla. Marguerite var den yngre halvsøsteren til Marie, grevinne av Champagne og Alix, grevinne av Blois, som ble født av hennes fars første hustru Eleanora av Aquitaine. Hennes to eldre halvsøstre var også eldre halvsøstre av hennes framtidige ektemann. Første ekteskap. Hun ble først gift med Henrik den unge konge, som han ble kalt, som sønn og arving av kong Henrik II av England, den 2. november 1160. Henrik var den andre av de fem sønnene som hans dronning Eleanora av Aquitaine fødte ham. Henrik den unge konge var fem år gammel da denne avtalen mellom kongehusene i England og Frankrike kom i stand. Marguerite selv var to år gammel. Hennes medgift var det meget viktige og med bestridte området Vexin i Normandie Hennes ektemann ble (teoretisk) samkonge med hans far i 1170, men Marguerite ble ikke kronet sammen med sin ektemann den 14. juli 1170, noe som gjorde hennes far, den franske kongen rasende. Grunnen til at dette ikke skjedde er uklart. For å bedre forholdet til den franske kongen fikk Henrik II sin sønn og Marguerite kronet sammen i Winchester Cathedral den 27. august 1172. Marguerite ble gravid og fødte deretter deres eneste sønn, William, den 19. juni 1172, men barnet ble født for tidlig og døde noen dager senere, den 22 juni. I 1182 ble hun anklaget for å ha hatt et utenomekteskapelig forhold til William Marshal, 1. jarl av Pembroke, selv samtidige skribenter tvilte om sannheten i disse anklagene. Henrik II kan startet en prosess for å få deres ekteskap annullert, tilsynelatende på grunn av hennes utroskap, men i virkeligheten for at hun ikke fødte en mannlig arving. Marguerite ble sendt tilbake til Frankrike, i henhold til moderne historikere, for å sikre seg at hun var trygg i løpet av borgerkrigen med Henrik den unge konges yngre bror Rikard Løvehjerte. Hennes ektemann døde i 1183 av sykdom mens han var på hærtokt i regionen Dordogne i Frankrike. Andre ekteskap. Etter å ha mottatt en vesentlig livrente i bytte for å overgi hennes medgift Gisors og normandiske Vexin ble hun gift med kong Béla III av Ungarn i hans andre ekteskap i 1186. Vanskeligheten med å føde hennes eneste barn i 1177 synes å ha gjort henne steril. Hun fikk ingen andre barn med hverken Henrik den unge konge eller med Béla III. Siste år. Marguerite ble enke for andre gang i 1196 og døde selv på pilegrimsreise til Det hellige land ved Sankt Johannes i byen Akko i 1197. Hun døde kun noen dager etter at hun hadde ankommet Midtøsten. Hun ble gravlagt i katedralen i Tyr, i henhold til Ernoul, kronikøren som hadde fortsatt krønikene til Vilhelm av Tyr. Tongzhoumytteriet. Japaniske soldater på Tongzhous murer Tongzhoumytteriet, også kalt Tongzhouopprøret, eller på kinesisk manér Tongzhouhendelsen (通州事件), fant sted den 29. juli 1937, kort etter utbruddet av den annen japansk-kinesiske krig og under slaget om Beijing-Tianjin. Åstedet Tongzhou var en østlig forstad til Beijing. Her angrep soldater fra den kinesiske Øst-Hebei-hæren sine japanske utdannere og kinesiske offiserer som samarbeidet med japanerne. Flagget til Øst-Hebeis militærråd 1935-37 I det strategisk viktige Tongzhou var det den gang stasjonert japanske styrker og etablert en marionetteforvaltning for japanerne, Øst-Hebeis autonomiråd. To dager forut for hendelsen hadde de japanske styrker satt i gang med å avvæpne ca 800 soldater tilhørende Kuomintang (KMT) i Tongzhou. De motsatte seg dette, og rundt 500 av dem ble stilt opp mot bymuren og henrettet av japanerne. Overlevende KMT-soldater klarte deretter å alliere seg med tropper fra Øst-Hebei-garnisonen i byen. Den 29. juli gjorde så nærmere 5 000 mann av garnisonens I. og II. korps mytteri og gikk sammen med KMT-soldatene løs på sine japanskle foretatte i treningsleiren. Tyve japanske militære og rundt 250 japanske sivilister ble drept; 60 sivilister fra den japanske forvaltning kom seg i sikkerhet og overlevde. Administrasjonsbygningen ble nesten fullstendig rasert, og Yin Ju-keng, den kommissariske distriktsforvalter av den demilitariserte sone i Hebei, ble arrestert. Da japanske forsterkninger kom frem, ble opprøret slått ned og Yin befridd. Japanske ultranasjonalister har til tider pekt på Tongzhoumytteriet som et eksempel på kinesiske krigsforbrytelser. Kineserne innfømmer gjerne hendelsesforløpet skjønt ikke de verste skrekkfortellingene, men påpeker at det skjedde som motstand mot et japansk angrep på landet, og at japanerne misbruker hendelsen for å avlede oppmerksomheten mot egne krigsforbrytelser som Nanjingmassakren. Viggo Axelsen. Viggo Axelsen (født 7. september 1912 i Kristiansand, død 28. oktober 1982), var en norsk motstandsmann i Kompani Linge under andre verdenskrig. Axelssen arbeidet sammen med sin far, Carl Axelssen i deres skipshandel J. Lochner & Co, i Kristiansand. Etter middelskole og handelsskole gjennomgikk Axelssen rekruttskolen i I.R. 7 i 1931. Axelssen var med i dette regimentet som krigsdeltaker, sammen med en annen medlem av Oslogjengen Edvard Tallaksen, oppover Setesdalen i aprildagene 1940. Etter at regimentet, under ledelse av general Liljedahl kapitulerte den 15. april 1940, gikk Axelssen tilbake til arbeidet i skipshandelen i Kristiansand. Derfra ble han en meget effektiv havnespion. Under opplæringen i Kompani Linge ble Axelssen, i likhet med Gunnar Sønsteby, oppfattet som en problemelev, og måtte i en periode tjenestegjøre ombord i en motortorpedobåt. Etter at Gregers Gram og Edvard Tallaksen ble lokket i et bakhold på Plasskafeen ved Olaf Ryes plass i Oslo, ble Viggo Axelssen og Arthur Pevik tidlig i 1945 rekruttert til Oslogjengen av Gunnar Sønsteby. De ankom Østmarka, nær Ski stasjon den 22. februar 1945 i fallskjerm sammen med 50 containere inneholdende våpen og sabotasjemateriell. Milorg D11 mottok de nylig ankomne fallskjermhopperne «- på en fortreffelig måte!», ifølge Axelssen selv. Den 6. mars 1945, da Viggo Axelssen og Birger Rasmussen skulle fylle bensin på bilen de fraktet utstyr i, ble de overrasket av en tysk-norsk patrulje som kom gående oppover Fredensborgveien i Oslo. Guttene trakk seg inn i en blindgate, hvor de ble fulgt av tre menn fra patruljen, en frontkjemper og to fra Hirdens Bedriftsvern. Det hele endte med at Birger Rasmussen skjøt to av forfølgerne på kloss hold før Rasmussens pistol klikket, mens den tredje fikk satt et rifleskudd i armen til Rasmussen. Viggo Axelssen kom til, avfyrte skudd og jaget rifleskytteren og fikk hjulpet Rasmussen i sikkerhet. Etter krigens slutt fortsatte Viggo Axelssen sin sivile jobb som skipshandler i Kristiansand. Axelssen ga også Lingeklubben en hytte på Kalvøya i Høvåg. Hytta fikk navnet "«Royal Castle»". Utmerkelser. For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Axelsen, sammen med atten andre livvakter, i 1946 tildelt H.M. Kongens Erindringsmedalje med spenne «1940–1945». Yin Ju-keng. Yin Ju-keng (殷汝耕, født 1885 i Pingyang i Wenzhou i provinsen Zhejiang i Kina, henrettet 1. januar 1947) var leder av en japansk marionettstat i det nordlige Kina under den annen sino-japanske krig. Han hadde studert i Japan og tok eksamen ved Waseda-universitetet. 1911 deltok Yin i Xinhairevolusjonen som styrtet Qing-dynastiet, og etterpå gjorde han tjeneste i flere krigsherrers regjeringer inntil han sluttet seg til Kuomintang i 1926. Etter Nordekspedisjonen 1926-1927 ble han kommissær for Luantung-området i den demilitariserte sone i Hebei i 1933. Den 15. november 1935 utropte Yin det området som stod under hans administrasjon som Øst-Hebeis autonome råd i opposisjon mot Kuomintangregjeringen. Han fikk størtre fra den japanske Kwangtunghæren. Etter Tongzhoumytteriet i slutten av juni 1937 ble Øst-Hebei-regjeringen hans absorbert inn i Republikken Kinas provisoriske regjering, også den en marionett for japanerne. Yin ble arrestert av Kuomintangregjeringen ved krigens slutt, og ble henrettet i 1947. West Coast Choppers. West Coast Choppers er et amerikansk selskap som driver med spesialbygging av motorsykler (choppere) på Long Beach i California. Selskapet ble startet av den senere TV-personligheten Jesse G. James i 1992, i morens garasje. Selskapet ekspanderte fort og flyttet til nye og større lokaler. Blant kundene er kjendisene Shaquille O'Neal, Keanu Reeves, Kid Rock, James Hetfield (Metallica), Tyson Beckford, og The Undertaker. Selskapet har fått mye profilering via flere TV-serier som administrerende direktør Jesse James har deltatt i, som "Motorcycle Mania", "Monster Garage", "History of the Chopper", "Iraq Confidential with Jesse James og Green Scream", og "Jesse James is a Dead Man". Selskapet har en stor kolleksjon med promoteringsartikler, som caps, T-skjorter, gensere osv. I 2001 ble artiklene forbudt på Simi Valley Unified School District i California, grunnet bruk av jernkorset i logoen. Bernard Tapie. Bernard Tapie (født 26. januar 1943 i Paris) er en fransk forretningsmann, politiker, skuespiller og sanger. I Norge er han nok mest kjent for sitt eierskap i den franske fotballklubben Olympique Marseille på begynnelsen av 1990-tallet. Med Bernard Tapie som president klarte Marseille å vinne Serievinnercupen i 1992 (som første franske lag). I 1994 måtte imidlertid Tapie trekke seg som følge av korrupsjonsanklager og kampfiksing. Havvette. Havvette er et overnaturlig vesen (vette) som lever i havet. Typiske havvetter er havfrue, havmann og draug. Jákup Mikkelsen. Jákup Mikkelsen (født 22. august 1957 i Klaksvík) er en færøysk forretningsmann og politiker (FF). Han var kommunestyremedlem i Klaksvíkar kommuna 1984–1992. Mikkelsen var vararepresentant til Lagtinget fra Norðoyar 2002–2008, og møtte fast for Anfinn Kallsberg 2002–2004 samt for Jógvan við Keldu 2004–2005. Mikkelsen ble i 2008 innvalgt på eget mandat. Han var formann i Lagtingets velferdskomité 2008–2011 og fiskeriminister i Kaj Leo Johannesens andre regjering 2011–2012. Mikkelsen er Fólkaflokkurins parlamentariske leder fra 2012, og fungerte også i denne rollen 2008–2011. Han er utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1984, men har i de senere år vært daglig leder ved J.F. Kjølbro Heilsøla i Klaksvík. Jens Christian Olsen. Jens Christian Olsen (født 13. november 1901 på Toftir, død 20. november 1963) var en færøysk skipper og politiker (SB). Han var kommunestyremedlem i Nes kommuna 1939–1946 og 1955–1963, og var borgermester 1939–1946 og i 1955. Olsen var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1940–1945 og 1950–1963, og møtte fast som vararepresentant for Andrass Samuelsen 1948–1950. Olsen var, i sitt andre ekteskap, gift med Svanhilda Elsebeth Hansen, som han fikk sønnen Alfred Olsen med. Uniform Code of Military Justice. Uniform Code of Military Justice (UCMJ) er grunnlaget for militær rett i USA. Lovsamlingen regulerer aktiviteten til de fleste som tjenestegjør i USAs væpnede styrker slik som Air Force, Army, Coast Guard, Marine Corps, Navy, National Oceanic and Atmospheric Administration Commissioned Corps (NOAA) og Public Health Service Commissioned Corps (PHS). Coast Guard er administrert under kap. 14 under United States Code når de ikke opererer som en del av US Navy. «Commissioned» medlemmer av NOAA og PHS er kun underlagt UCMJ når de er underlagt en militær enhet eller militarisert som følge av en presidents Executive Order. Pinjekjerne. Pinjekjerner er store frø fra konglen på furutrær som vokser ved Middelhavet. Det finnes flere ulike kongler som har store nok frø til at de kan bli solgt som pinjekjerner. De smaker mest når de har vært ristet, og brukes ofte i salater og er en av hovedingrediensene i pesto. Kulinarisk bruk. Pinjekjerner har blitt brukt som menneskeføde i Europa og Asia siden Paleolitikum. De er ofte brukt i kjøtt, fisk, salater and vegetarretter eller bakt inn i brød. Pinjekjerner er også brukt i sjokolade, kaker og dessert. I Europa og Midtøsten brukes pinjekjerner fra "Pinus pinea". De har en avlang form og er mer homogene enn asiatiske pinjekjerner som er rundere i formen. Risiko ved å spise pinjekjerner. En liten del av pinjekjernene som dyrkes i Kina kan forårsake smaksforstyrrelser, "dysgeusia", som kan vare mellom noen få dager og inntil to uker. Det beskrives som en bitter, metallisk ettersmak som gjør at alt man spiser smaker vondt. Dette fenomenet ble først beskrevet i et vitenskapelig artikkel i 2001. I noen publikasjoner er fenomenet kjent som "pine mouth". Nestle Research Centre har foreslått at det er en bestemt kinesisk pinjeart, "Pinus armandii", som er opphav til smaksforstyrrelsene. Den mistenkte pinjearten har kjerner som er mindre, mattere og rundere enn de typiske pinjekjernene. Dette er bekreftet av nyere forskning. I 1998 publiserte FAO en liste over spiselige nøtter fra trær som inneholdt 29 sorter av pinjenøtter som vanligvis spises men den nevnte kinesiske sorten var ikke nevnt. Smaksforstyrrelsen, kjent som "metallogeusia", kommer normalt 1–3 dager etter konsum, og er verst to dager etter Möller har fremlagt en hypotese som kan forklare årsaken til at smaksforstyrrelsen kan komme flere dager etter konsum og kan vare i to uker. En biologisk prosess kjent som enterohepatisk sirkulasjon, enterohepatisk resirkulasjon (EHR) kan være medvirkende årsak til smaksforstyrrelse forårsaket av pinjekjerner. Litteraturåret 1978. Litteraturåret 1978 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1978. Vince Hayes. James Vincent «Vince» Hayes (født april 1879 – død ukjent) var en engelsk fotballspiller og trener. Hayes ble født i Miles Platting, Manchester, og kom til Newton Heath i 1901 i en 1–1-kamp mot Walsall. I 1902 ble Newton Heath til Manchester United, og Hayes fikk flere alvorlige skader. Blant annet brakk han begge beina i 1905, og like etter å ha blitt bra brakk han på nytt et av beina. I mai 1907 gikk han til Brentford, men han var tilbake i Manchester United i juni 1908. Han spilte på United-laget som vant FA-cupen i 1909. I finalen brakk han to ribbein. Han forlot United i 1910 etter å ha spilt 128 kamper for klubben. Han var i 1912 trener for s landslag under Sommer-OL 1912. Fra 1919 til 1923 var han manager i Preston North End. Etter det var han et år trener i Atletico Madrid. Eidsberg Idrettslag. Eidsberg Idrettslag (stiftet 29. juli 1929 som "Lekum Idrettsforening") er et idrettslag fra Eidsberg i Eidsberg kommune i Østfold. Idrettslaget har ca. 320 medlemmer, og tilbyr fotball, aerobic, barneidrett, terrengløp, skirenn og Kongemarsjen (en årlig turmarsj, i omgivelsene rundt klubbens lokaler ved Kirkefjerdingen skole). Idrettslaget holder både gress- og grusbane. Historie. Eidsberg Idrettslags klubblokaler ved Kirkefjerdingen skole. Eidsberg Idrettslag ble stiftet den 29. juli 1929, under navnet «Lekum Idrettsforening» av Gustav Hansen, Bjarne Paulsen, Harald Eriksen og Thorleif Nygård. På «stiftelsesmøtet»,som ble avholdt i ei grøft under slåttonna sommeren 1929, ble Gustav Hansen valgt til formann, mens de andre utgjorde styret. Idrettsforeningen var i realiteten en fotballgruppe (selv om det også ble bedrevet noe skiidrett), men under årsmøtet den 5. januar 1930 ble det opprettet skøyte-, ski- og friidrettsgruppe. Den 1. mars 1930 ble det, på et medlemsmøte i «Bondehallen», besluttet å skifte navn til «Idrettsforeningen Bjørn, Eidsberg». Foreningen fikk navnet «Eidsberg Idrettslag» på et årsmøte i november 1935. Den 1. mai 1948 kjøpte idrettslaget gården Kirkeby, og i august 1949 var treningsbanen klar til bruk og klubbhus ble reist sommeren 1950. Fram til dette hadde man benyttet flere forskjellige «baner», som i realiteten var omarbeidete jorder, rundt om i bygda. Gården ble noe bortleid, men også drevet av idrettslaget selv. I 1963 solgte man, etter flere år med forhandlinger, deler av gården til Eidsberg skolestyre for å bygge ny skole (Kirkefjerdingen skole). Kirkeby grendehus fikk også tomt av Eidsberg Idrettslag. Gressbanen som brukes av store og små, ble offisielt åpnet 27. juni 1965. På den nye skoleplassen ble det anlagt håndballbane og idrettslaget fikk tilgang til skolens dusj- og garderobeanlegg. Fotball. Med fotballgruppa har det gått opp og ned. I 1948 rykket laget opp i 2. divisjon, men ligger i dag helt nede i 7. divisjon. Friidrett. Det ble fram til opprettelsen av friidrettsklubben «Bamse» på midten av 1960-tallet drevet friidrett i regi av idrettslaget. Etter dette var det kun idrettsmerkene idrettslaget stod for. Høydepunktet for friidrettsgruppa var kanskje Ola Tungesviks NM-bronse i stille lengde i 1957, etter 3, 00 meter (én cm unna sølv). Håndball. Damehåndballlaget spilte sin første kamp mot Skiptvet den 22. juli 1945 og har opplevd en del suksess opp gjennom årene. Den beste sesongen var nok 1973/1974 da de knepent kom på andre plass i 2. divisjon, bak Nordstrand som rykket opp i 1. divisjon. Ski. På grunn av sporadiske snøfattige vintre, har skiidretten hatt flere avbrekk. Laget har slitt med å hevde seg og i dag er det såkalt «karusellrenn» for barn som står for hovedelen av skiaktivitetene i laget. Harold Halse. Harold James Halse (født 1. januar 1886 – død 25. mars 1949) var en engelsk fotballspiller som spilte i angrep. Han var den første til å spille i tre FA-cupfinaler for tre forskjellige klubber. Han begynte karrieren i Clapton Orient i 1905. Han var i klubben til 1906 etter tre ligakamper og to ligamål. Mellom 1906 og 1907 spilte han i Southend United, før han i 1908 ble Manchester United-spiller for prisen £350. Han spilte 125 kamper og scora 56 mål for United fram til 1912. Da hadde han vunnet ligaen i 1908 og 1911, FA-cupen i 1909 og Charity Shield i 1911. I Charity Shield scora han seks av målene da United vant 8–4 mot Swindon Town. Han ble kjøpt av Aston Villa for £1 000 i 1912. Han spilte en sesong i Villa, og fikk med seg 21 ligamål på 31 ligakamper. Han vant FA-cupen i 1913 med Aston Villa. Like etter FA-cuptriumfen med Aston Villa, signerte han for Chelsea. Han spilte i Chelsea fram til 1921, etter 111 kamper og 25 mål for klubben. Han spilte i FA-cupfinalen i 1915, men Chelsea tapte. Han la opp i 1923, etter å ha spilt resten av karrieren i Charlton Athletic. Han spilte en landskamp for. Det var i 8–1-seieren over 1. juni 1909. Han scora to mål i kampen. Dette ble hans eneste landskamp. Han døde i 1949, 63 år gammel. Henrik Old. Henrik James Frits Old (født 20. juni 1947 i Vágur) er en færøysk fiskeskipper og politiker (JF). Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1984–2008, fra 2004 som møtende vararepresentant for Jóannes Eidesgaard. Old har skjøttet en rekke verv på Lagtinget, blant annet som formann i Lagtingets fiskerikomité 1991–1992 og 1994–1995 samt formann i Lagtingets næringskomité 1995–1998 og 2004–2008. Old har vært medlem av Færøyenes delegasjon til Vestnordisk Råd i en årrekke, og var tillike rådets formann 2005–2006 og 2010–2011. Fra 2011 er han igjen fast innvalgt på Lagtinget. Henrik Old er fisker fra 1964 og skipper fra 1967. Han var formann i et utvalg for lønnsutjevning for fiskere 1987–1995. I 2009 stilte han som kandidat til formannsvervet i fagforeningen Føroya Fiskimannafelag, men tapte mot den sittende formannen, Jan Højgaard. Litteraturåret 1977. Litteraturåret 1977 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1977. Ronnie Briggs. William Ronald «Ronnie» Briggs (født 29. mars 1943 i Belfast, død 28. august 2008 i Bristol) er en tidligere nordirsk fotballspiller som var målvakt for klubbene Manchester United, Swansea City og Bristol Rovers på 1960-tallet. Karriere. Briggs ble speidet av Manchester United i en alder av 15 år, og signerte en profesjonell kontrakt med laget på hans 17–årsdag. Hans førstelagsdebut kom ti måneder senere i en førstedivisjonskamp borte mot Leicester City den 21. januar 1961. Denne kampen ble for Briggs vedkommende en nedtur da han slapp inn hele seks mål, noe som gjorde at United tapte 6–1. Briggs fikk kun elleve kamper for klubben, hvor den siste kom i 1962, før han ble solgt videre til Swansea Town i 1964. En sesong senere meldte han igjen overgang etter å ha etablert seg i førstelagsspill til Bristol Rovers, hvor han forble ut 1968 før han dro til amatørklubben Frome Town og dermed sluttet som profesjonell fotballspiller. Briggs fikk også to kamper for, hvor debutkampen var i et tap mot Wales i april 1962. Hans andre kamp var i en 2–1–seier over Nederland i 1965. Etter at han la opp som fotballspiller begynte han blant annet å arbeide innenfor forsikringsbransjen helt til han fikk påvist diagnosen lungekreft i mars 2008 og ble tvunget til å pensjonere seg. Briggs døde av sykdommen den 28. august 2008 i Bristol. Manglende mellomledd. Et manglende mellomledd er en hittil uoppdaget fossil organisme som utgjør en overgangsform mellom to nålevende eller utdødde arter eller grupper. Begrepet brukes sjelden i den biologiske faglitteraturen, men forekommer i noen populære fremstillinger av organismers, og spesielt menneskets, evolusjon. Den populære betydningen. Begrepet brukes i populærvitenskapelige sammenhenger gjerne i bestemt entallsform, dvs. "det manglende mellomledd". Det bygger på forestillingen om at paleontologer leter etter én bestemt fossilform som vil illustrere overgangen mellom to organismegrupper. I menneskets tilfellet er forventningen at dette mellomleddet skal illustrere overgangen «mellom aper og mennesker». Den vitenskapelige betydningen. I den grad man overhode bruker begrepet i biologien, ville biologer tenke på det i ubestemt flertallsform: Alle utdødde arter representerer "manglende mellomledd". Siden evolusjon ikke skjer i sprang, men er en gradvis prosess, vil man aldri finne ett fossil som illustrerer alle sider ved overgangen mellom to bestemte grupper. Samtlige individer i alle de forsvunnede artene som skiller de to nålevende gruppene, vil kunne betegnes som mellomledd. Og fordi sannsynligheten for at et individ blir fossilisert etter sin død er forsvinnende liten, vil det absolutte flertallet av disse mellomleddene være «manglende». Det fins altså for det første ingen forventning om å finne én form som kan vise overgangen mellom to grupper. Hvert fossil kan bare vise et lite utsnitt av de evolusjonære forandringene som har skjedd etter at to grupper (evolusjonært sett) har «skilt lag», og bare i den ene av de to grenene. Det er helheten av de funnede fossilene som illustrerer en bestemt evolusjonær overgang, ikke ett bestemt fossil. For det andre fins det overganger mellom alle nålevende og utdødde arter, og dermed ubegrenset mange steder i stamtreet der man kunne lete etter (ubegrenset mange) mellomledd. Overgangen mellom aper og mennesker er bare én av flerfoldige millioner overganger som har funnet sted i evolusjonens løp. Latgale bispedømme. Latgale bispedømme var et romersk-katolsk bispedømme som bestod i landskapet Latgale (dagens Latvia) fra 1583 til 1772. Det ble også omtalt som "Livland bispedømme", siden det ved grunnleggelsen og frem til 1629 omfattet hele Livland, og senere fordi Latgale ble betegnet som «polsk Livland» (polsk: "Inflanty"). Latvias tidligere katolske bispedømmer i Rīga og Kurland hadde blitt opphevet gjennom reformasjonen i 1561. Mens det var et sterkt tysk (og til dels svensk) nærvær og dermed protestantisk innflytelse i det vestlige, sentrale og nordlige Latvia, var Latgale i øst en integrert del av det katolske Polsk-litauiske samveldet. Ved opprettelsen i 1583 lå bispesetet i Cēsis (tysk og polsk "Wenden"), men ble flyttet til Daugavpils ("Dünaburg"/"Dyneburg") da Sverige i 1629 erobret Livland unntatt Latgale. Bispedømmet var opprinnelig immediat, men ble i 1621 suffragan under Gniezno erkebispedømme. Fra 1685 omfattet det offisielt også Piltene, byen som hadde vært bispesetet for Kurland bispedømme. Latgale bispedømme ble opphevet i sammenheng med den første polske delingen i 1772 og tilfalt Mogiljov bispedømme. Zlín. Zlín (i perioden 1948-90 Gottwaldow) er en by i regionen med samme navn i Tsjekkia. Byen ligger øst i landet i det historiske området Mähren, og har innbyggere (2006). Byens historie er tett knytt et til industrikonsernet Bata, en kjent skoprodusent. Under Tomáš Baťas ledelse oppstod det moderne Zlín på første halvdel av 1900-tallet, og byen utviklet seg fra en søvnig småby til en moderne by med (etter datidens standard) hypermoderne arkitektur. Blant annet ligger Tsjekkias høyeste bygning i byen. Zlín er også kjent for ishockeylaget HC Zlín. Byen huser universitetet "Univerzita Tomáše Bati ve Zlíně", etablert i 2000. Filharmonie Bohuslava Martinů er et filharmonisk orkester fra Zlin som står bak de to årlige festivalene Talentinum og Harmonia Moraviae. Corvey. Corvey er et forhenværende kloster og bispesete i Tyskland. Det ligger ved Höxter i Nordrhein-Westfalen. Fra 800-tallet var Corvey i flere hundre år et av de viktigste sentrene for kristen kultur i det nordlige Europa, og spilte en viktig rolle i kristningen av Norden. «Nordens apostel», den senere biskopen Ansgar av Bremen, virket i Corvey. Klosteret er i dag et slott i privat besittelse av fyrstene av Corvey. Slottet rommer et av Tysklands største privatbibliotek (74 000 bind), grunnlagt av fyrst Viktor Amadeus av Corvey. Historie. Benediktinerklosteret ble grunnlagt av keiser Ludvig I i 815. De første munkene kom fra Corbie kloster (dagens Frankrike), og klosteret fikk derfor navnet "Corbeia nova" («det nye Corbie»), som etter hvert ble til "Corvey". 822 ble klosteret flyttet til dagens plassering, og i 836 ble relikvien av den hellige Vitus flyttet hit (fra Saint-Denis ved Paris). Basilikaen ble ferdigstilt i 844, og var den gang den største bygningen i Nord-Tyskland. Fra 1100-tallet var Corvey et rikskloster, dvs. abbeden var verdslig hersker over et territorium på 150 km² og om lag 12 000 innbyggere. På 1500-tallet ble Corvey sågar et fyrsteabbedi, som vil si at abbeden fikk tildelt fyrsterangen og hadde personlig møterett ved riksdagen. Under trettiårskrigen ble klosteret ødelagt, og et av datidens viktigste bibliotek gikk opp i flammer. 1667 var gjenoppbyggingen av klosteret – nå i barokkstil – fullført. Etter å ha ligget under biskopen av Paderborn i alle år, ble klosteret immediat i 1779. Det var nå altså ikke bare et fyrste-, men også et territorialabbedi. Etter søknad av abbeden ble klosteret opphevet i 1792 og samtidig opphøyet til bispedømme av pave Pius VI. Fyrsteabbed Johann Karl Theodor von Brabeck ble dermed fyrstebiskop. Han ble etterfulgt av Ferdinand von Lüninck i 1794. Tiden som bispedømmet varte imidlertid ikke lenge: Allerede i 1803 ble bispedømmet sekularisert og falt til grevene av Nassau-Dietz (fra 1806 Nassau-Oranien). Etter Wienerkongressen kom området i 1815 til Preussen, som ga slottet (dvs. den barokke klosterbygningen) og fyrstetittelen «av Corvey» til grev Viktor Amadeus av Hessen-Rotenburg. Bispedømmet ble opphevet etter den andre biskopens død i 1825, hvorpå området på det kirkelige plan falt tilbake til Paderborn bispedømme. Fyrstetittelen gikk på sin side etter Viktor Amadeus' død i 1834 over på fyrstehuset Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst, som fremdeles eier slottet. Luke Chadwick. Luke Harry Chadwick (født 18. november 1980 i Cambridge) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Milton Keynes Dons FC. Hans posisjon på fotballbanen er på flanken på midtbanen. Chadwick har en fortid i blant andre Manchester United, hvor han spilte seg opp i akadamiet og siden ble seriemester i 2000/2001–sesongen. Under hans periode i Manchester United fra 1999 var Chadwick på utlån til klubbene Royal Antwerp, Reading og Burnley. I 2004 meldte han overgang til West Ham United før han i 2006 dro videre til Stoke City og igjen videre til Norwich City i 2007. I 2009 meldte han permanent overgang til Milton Keynes Dons, hvor han var på utlån året før. PSG Zlín. PSG Zlín er en tsjekkisk ishockeyklubb. Den kommer fra byen Zlín, og spiller i tsjekkisk "Extraliga". Zlín har blå og gule drakter. De spiller hjemmekampene sine i Zimní stadion Luďka Čajky, oppkalt etter Zlín-helten Luděk Čajka som døde i en ulykke på isen. PSG Zlín vant Extraligaen i 2003/2004-sesongen. Axel Nolsøe. Axel H. Nolsøe (født 16. november 1949 i Tórshavn) er en færøysk statistiker og tidligere politiker (VMF). Han har studert fransk språk og litteratur ved Københavns Universitet, samt teknologi og statsvitenskap ved Roskilde Universitetscenter. Nolsøe jobber i dag som avdelingsleder ved Hagstova Føroya. I 1990-årene var han to ganger minister under Edmund Joensen for det sosialdemokratiske partiet Verkamannafylkingin. Fra desember 1995 var Nolsøe industri-, handels-, nærings-, arbeids-, landbruks-, trygghets- og justisminister. I juni 1996 ble departementsnavnet noe forkortet, og Nolsøe var sosial-, helse-, arbeids-, trygghets- og justisminister frem til oktober samme år. Malmøya (Larvik). Malmøya er med sine 1190 dekar Larviks største øy i saltvann. Malmøya ligger dels vendt mot havet, dels inn mot Viksfjord. Det offentlige kjøpte Malmøya av Fritzøe Skoger i 2002, og Larvik kommune har forvaltningsansvaret. Navnet Malmøya er sammensatt av det gammelnorske malmr og ey. Malmr betyr malm eller erts, men også sandmo eller grusslette. Den eldste skriftformen er Malmøy fra 1398. I 1600 og på 1700-tallet skrives navnet helst Malmøe, og fra 1838 er den matrikulert som Malmø. Historie. Malmøya har sannsynligvis vært brukt av fiskere utover i middelalderen, med en viss dyrkning fra 1600-tallet på flatene i nord. Gården Malmøya hadde en skyld på 1 markebol omkring 1400, som må ha hatt basis i fisket her. I 1626 var skylden 1/2 tønne makrell, og Malmøya var da halvgård. I 1649 ble den overført til ødegård, og beholdt denne statusen i matrikkelen for 1667. Gården fikk da 1/2 skpd tunge i skyld, men i praksis fortsatte makrellskylden på 1/2 tønne å gjelde. I 1838 ble skylden satt til 4 dlr 4 ort 7 skilling, og 1886 til 8,49 skm, fordelt på to bruk. Eiere. Oslo bispestol eide Malmøya 1398, men før reformasjonen ble den lagt under Olavsklosteret i Tønsberg. Malmøya ble inndratt under kronen omkring 1536, og var krongods i over 100 år. Brunlas lensherre Nils Lange forvaltet bygselretten 1649–1652, deretter Tønsberg len noen år. I 1658 pantsatte kronen Malmøya til kjøpmann Kjell Eriksson i Larvik, og han overdro den til sin svoger, sogneprest i Andebu, Peder Christiansstad. Grev Gyldenløve overtok skjøtet på Malmøya i 1680. Gyldenløve la Malmøya under Residensen i Larvik. Etatsråd F.W. Treschow overtok Malmøya sammen med det øvrige grevskapsgodset i 1835. Univerzita Tomáše Bati ve Zlíně. Univerzita Tomáše Bati ve Zlíně (UTB, norsk: Tomáš-Baťa-universitetet i Zlín) er et universitet i den tsjekkiske byen Zlín. Det har navn etter industriherren Tomáš Baťa, og ble grunnlagt i 2001. Universitetet har ca. 489 vitenskapelige ansatte og ca. studenter fordelt på fem fakulteter, og tilbyr studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Det ledes av rektor Petr Sáha. Michael Clegg. Michael Jaime Clegg (født 3. juli 1977 i Manchester) er en tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener som for øyeblikket er ansatt som som styrke– og kondisjonstrener hos Sunderland. Hans far, som også heter Michael Clegg, men er best kjent som Mike, har siden 2000 vært styrke– og kondisjonstrener i Manchester United. Karriere. Clegg gikk gjennom Manchester Uniteds akademi tidlig på 1990-tallet og var en del av troppen som vant FA Youth Cup i 1995. Kort tid etter seieren ble han tilbudt sin første profesjonelle kontrakt, og Clegg fikk sin seriedebut i 1996/1997–sesongen. Clegg fikk problemer med å etablere seg på førstelaget til United og ble utlånt til både Ipswich Town og Wigan Athletic. I 2001/2002–sesongen skiftet han klubb til Oldham Athletic, som på dette tidspunktet lå to divisjoner under. Clegg spilte på Boundary Park i to år før han la opp som fotballspiller i en alder av 27 år. I sin første sesong hos Oldham kvalifiserte laget seg til playoff–rundene, men en alvorlig finansiell krise rammet siden klubben, og Clegg var sterkt delaktig i å unngå nedrykk i hans andre og siste sesong i klubben. Etter at han la opp som fotballspiller Filharmonie Bohuslava Martinů. Filharmonie Bohuslava Martinů er et filharmonisk orkester fra byen Zlín i Tsjekkia. Orkesteret ble stiftet i 1946, og er oppkalt etter komponisten Bohuslav Martinů. Sjefsdirigent er pr. 2009 Jakub Hrůša. Filharmonie Bohuslava Martinů står bak de to årlige festivalene Talentinum og Harmonia Moraviae. Førstnevnte er rettet mot yngre musikere. Joe Satriani (album). "Joe Satriani" er et studioalbum fra den amerikanske gitaristen Joe Satriani. Albumet er et instrumental rock-album, og ble utgitt i oktober 1995. Sporliste. Alle spor av Joe Satriani. Ingeborg Vinther. Ingeborg Helena Vinther (født 11. mai 1945 i Vágur) er en færøysk fagforeningsleder og sosialdemokratisk politiker. Hun har vært styremedlem i Føroya Arbeiðarafelag, Færøyenes arbeiderforening, siden 1977, og formann siden 1980. Hun er utdannet innenfor ledelse fra 1982, og har pedagogisk utdanning fra 1982. Hun jobbet på fiskemottak på Island og Færøyene 1964–1984. Vinther var en av hovedpersonene bak stiftelsen av Verkamannafylkingin på 1990-tallet, et parti stiftet i protest mot Javnaðarflokkurins økonomiske styring. I 1994 ble Vinther valgt inn på Lagtinget fra Suðuroy. Vinther ble dermed det første kvinnelige lagtingsmedlem som ble valgt inn fra Suðuroy. Samtidig kom partiet i regjeringsposisjon. Vinther ble ikke gjenvalgt i 1998, etter at Verkamannafylkingin gjorde et katastrofalt valg, og partiet gikk i oppløsning raskt etter. Tlustá hora. a> med Tlustá hora i bakgrunnen. Tlustá hora er et høydedrag i den tsjekkiske byen Zlín. Høydedraget strekker seg 458 meter over havoverflaten, og har blant annet et TV- og radiotårn. FK Qarabağ Ağdam. Futbol Klubu Qarabağ Ağdam er et fotballag fra byen Ağdam i Aserbajdsjan. På grunn av Nagorno-Karabakh krigen har Qarabağ siden 1993 spilt sine hjemmekamper i Baku, men i 2009 har klubben igjen vurdert spill i Ağdam. FK Qarabağ Ağdam i Europa. Qarabağ har representert Aserbajdsjan i europacup ved seks anledninger tidligere, første gang i 1996. Qarabağ møtte norske Rosenborg i UEFA Europa League 2009 i 2. kvalifiseringsrunde, og de vant sensasjonelt 1–0 sammenlagt. Nick Culkin. Nicholas James «Nick» Culkin (født 6. juli 1978 i York) er en tidligere engelsk fotballspiller som er mest kjent for å ha spilt for Manchester United som han signerte for i september 1995. Hos United fikk han sin første og eneste ordinære førstelagskamp i august 1999, hvor han kom inn på overtid for Raimond van der Gouw i en seriekamp borte mot Arsenal og fikk kun 80 sekunder på banen. Culkins første kamp for Manchester United var for øvrig under deres Skandinaviske turné sommeren 1997, hvor Culkin kom inn i andre omgang for Peter Schmeichel og holdt nullen mot Brann i en kamp United vant 4–0. Hans periode i United ble likevel preget av lite spilletid, noe som gjorde at han ble lånt ut til Hull City, Bristol Rovers og Livingston. I 2002 meldte han overgang til Queens Park Rangers, hvor han på tre sesonger kun fikk 22 kamper. Culkin ble tvunget til å legge opp i 2005 på grunn av en langvarig kneskade, og fikk tilsammen 93 ligakamper samt tre FA Cup–kamper og syv ligacupkamper. Kostel svatého Filipa a Jakuba (Zlín). Kostel svatého Filipa a Jakuba («St. Filip og Jakob-kirken») er en kirke i den tsjekkiske byen Zlín. Det har vært kirke på stedet siden det fjortende århundre. Dagens kirkebygg skriver seg fra andre del av attenhundretallet, da den ble gjenoppbygget etter brannskader. Nes (Suðuroy). Nes (, dansk: "Næs") er en bygd på Suðuroy, en av Færøyene. Nes ligger ved Vágsfjørður i Vágs kommuna. 1. januar 2006 hadde Nes 35 innbyggere. Statistisk regnes bygda som en del av Vágur. På 1400-tallet ble en grensetvist i bygda avgjort ved brytekamp. Kunstneren Ruth Smith (1913–1958) bodde i bygda i de siste årene av sitt liv, og flere av hennes verk har motiver fra Nes. Hun døde på en ensom svømmetur i Vágsfjørður. Kong Johans liv og død. "Kong Johans liv og død", i en produksjon fra 1865 ved Theatre Royal i Drury Lane i London. Kong Johans liv og død (engelsk "The Life and Death of King John", skrevet 1594–1596) er et historisk skuespill av William Shakespeare som dramatiserer regimet til kong Johan av England (konge i årene 1199–1216), sønn av Henrik II av England og Eleanora av Aquitaine, og selv far til kong Henrik III av England. Det er antatt stykket ble skrevet på midten av 1590-tallet, men det ble ikke utgitt før i "First Folio" i 1623. Kilder. Shakespeares stykke har en tett slektskap med et tidligere historisk stykke, "Det vanskelige regimet til kong Johan" ("The Troublesome Reign of King John", ca. 1589). Det er enighet blant dagens forskere at det tidligere stykket skaffet Shakespeare både en kilde og en modell for hans eget. Det finnes imidlertid en sterk opposisjonell forskningskritikk, som begynner med Peter Alexander og fortsetter med arbeidet til E. A. J. Honigmann, og som har diskutert prioriteten i Shakespeares stykke. En del litteraturforskere mener at Shakespeare reviderte den tidlige utgaven av stykket på midten av 1590-tallet. Det er mulig at Det vanskelige regimet til kong Johan er hans eget stykke eller at det er en ”dårlig quarto” eller en rekonstruksjon satt sammen fra hukommelsen av en eller flere skuespillere i tidligere teaterproduksjon. Andre mulige kilder som kan merkes er Raphael Holinsheds "Krønike", John Foxes "Acts and Monuments" og Matthew Paris' "Historia Maior". Dato og tekst. Faksimile av den første siden av Kong Johan fra den første folio, utgitt i 1623. Stykket eksisterte i 1598 ettersom det er nevnt av Francis Meres i hans liste over teaterstykker av Shakespeare som ble utgitt i dette året, "Palladis Tamia"; men ingen tidligere framføringer er imidlertid nedtegnet. Den tidligste kjente oppsetningen skjedde i 1737 da John Rich satte opp en framføring i Theatre Royal i Drury Lane. I 1745, året for jakobittenes opprør, var det konkurrerende oppsetninger av Colley Cibber ved Covent Garden og David Garrick ved Drury Lane. Charles Kembles produksjon i 1823 forsøkte å gi stykket en historisk korrekthet. Siden den tid har "Kong Johan" vært det av Shakespeares dramaer som har vært framført færrest ganger. Det ble første gang trykket og utgitt i "Første folio" i 1623. Stanley Wells og Gary Taylor, redaktørene av Oxfords utgave av Shakespeares "Samlede verker", har datert stykkets tilblivelse til 1595 eller 1596. Oppsetninger. Tallrike referanser til oppsetninger av "Kong Johan" på 1600-tallet bevitner til stykkets popularitet, men den første nedtegnede framførelsen skjedde ikke før 1737. David Garrick satte opp den første suksessfulle nyproduksjonen i 1745. Charles Kemble satte opp en produksjon i 1823, kjent for innvielsen av 1800-tallets tradisjon av å strebe etter historisk korrekthet i Shakespeares historiske dramaer. Andre suksessfulle produksjoner av stykket ble gjort av William Charles Macready (1842) og Charles Kean (1846). Nyproduksjoner på 1900-tallet omfatter Robert B. Mantells utgave fra 1915 som dessuten var den siste produksjon ble satt opp på Broadway, og Peter Brooks oppsetning fra 1945 som hadde Paul Scofield i rollen som Bastarden. Herbert Beerbohm Tree spilte inn en stumfilm av stykket i 1899 som besto av kongens dødspine i "Akt V, scene vii", og er den tidligste bevarte filmtilpasningen av et Shakespeare-stykke. "Kong Johan" har blitt gjort for fjernsynsdrama to ganger: i 1951 med Donald Wolfit og i 1984 med Leonard Rossiter Rolleliste. "En del av navnene i Shakespeares omforming skiller seg fra de historiske skikkelser, men de lenkes uansett til de reelle figurene." Handlingsgang. Kong Johan får besøk av et sendebud fra Frankrike som krever at han overleverer sin krone til sin nevø Arthur som den franske konge Filip mener er den rettmessige arving til den engelske trone. Om Johan nekter å abdisere vil krig true. Johan fører tilsyn med en strid om land mellom Robert Faulconbridge og hans eldre bror Filip (kjent som Bastarden), hvor det blir åpenbart at Filip er den illegitime sønnen av kong Rikard I. Dronning Elinor, mor til både Rikard og Johan, ser familielikheten og forslår at han forsaker sitt krav til Faulconbridge-landet i bytte med et ridderskap. Johan slår Bastarden til ridder under navnet Rikard. I Frankrike beleirer kong Filip og hans styrker den engelskbesatte byen Angers, truer med å angripe om ikke byens borgere støtter Arthur. Filip blir støttet av Lymoges, hertug av Østerrike, som man mener har drept kong Rikard. Den engelske hæren kommer, og Elinor og Arthurs mor Constance utveksler fornærmelser. Kongene Filip og Johan hevder deres krav foran Angers’ borgere, men til ingen nytte – deres representanter sier at de vil støtte den rettmessige konge uten å forplikte seg selv til hvem det måtte være. Bastarden foreslår at både England og Frankrike blir forent for undertrykke de opprørske borgerne av Angers, ved det øyeblikket de foreslår et alternativ, at Filips sønn, Ludvig Dauphin, skal gifte seg med Johans niese Blanche, et opplegg som gir Johan sterkere krav til tronen mens Ludvig skaffer besittelser for Frankrike. En rasende Constance anklager Filip for å svikte Arthur til fordel for dette nye opplegget. Ludvig og Blanche blir gift. Kardinal Pandulph kommer fra Roma for å bringe en formell anklage at Johan har ikke adlydt paven og utpekt en erkebiskop som ikke var ønskelig av paven. Johan nekter å gå tilbake på sitt valg og blir deretter bannlyst av paven. Pandulph forplikter sin støtte til Ludvig, skjønt Filip er nølende da han har akkurat etablert familiebånd med Johan. Pandulph får ham til å endre seg ved å peke på at hans bånd til kirken er eldre og sterkere. Krigen bryter ut og Lymoges blir halshogd av Bastarden (som hevn for sin fars død), og både Angers og Arthur blir tatt av de engelske styrkene. Elinor er etterlatt til å håndtere de engelske besittelsene i Frankrike mens Bastarden er sendt ut for å skaffe økonomiske midler fra engelske klostre. Johan beordrer Hubert de Burgh til å drepe Arthur. Pandulph peker ut for Ludvig at han nå har et like sterkt krav på den engelske trone som Arthur (og faktisk også Johan), og Ludvig går med på å invadere England. Hubert oppdager at han ikke klarer å drepe Arthur. Johans adel krever Arthurs løslatelse. Johan går med på det, men blir feilinformert av Hubert at Arthur er død. Adelen tror at Arthur er blitt myrdet, og går over på Ludvigs side. Bastarden rapporterer at klostrene er misfornøyd med Johan forsøker å ta deres gull. Hubert har en opphisset diskusjon med Johan og hvor han avslører at Arthur fortsatt er i live. Johan, lettet, sender ham til å fortelle nyheten til adelen. Arthur blir drept da han faller end fra festningsmuren. Adelen tror at han ble myrdet av Johan, og nekter å tro på det Hubert forteller. Johan forsøker å komme til en avtale med Pandulph, sverger en allianse med paven i bytte mot at Pandulph forhandler med franskmennene på hans vegne. Johan beordrer Bastarden, en av de få lojale han har igjen, å lede den engelske hæren mot Frankrike. Mens Johans tidligere adelsmenn sverger deres lojalitet til Ludvig forklarer Pandulph Johans opplegg, men Ludvig nekter å gå med på det. Bastarden kommer med den engelske hæren og truer Ludvig, men til ingen nytte. Krigen bryter ut med betydelige tap på begge sider, inkludert Ludvigs støttetropper som drukner mens de krysser kanalen. Mange engelske adelsmenn skifter side igjen etter at en døende fransk adelsmann, Melum, advarer dem om at Ludvig har planer om å drepe dem etter sin seier. Johan blir forgiftet av en misfornøyd munk. Kongens adel samler seg rundt ham mens han dør. Bastarden planlegger et endelig angrep på Ludvigs styrker inntil han blir fortalt at Pandulph har kommet med en fredsavtale. Den engelske adelen sverger troskap til Johans sønn prins Henrik, og Bastarden reflekterer at denne episoden har gitt den lærdom at intern krangling kan være farlig for Englands skjebne som en utenlands invasjon. Omdømme. I viktoriansk tid var "Kong Johan" et av Shakespeares hyppigste oppsatte stykker, delvis på grunn av at dens skue og praktopptog var passende for det viktorianske publikum. "Kong Johan" har siden fått minsket popularitet, og er i dag det minst kjente av Shakespeares dramaer og oppsetninger skjer sjelden. Litteraturåret 1976. Litteraturåret 1976 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1976. Jimmy Turnbull. Jimmy Turnbull (født 23. mai 1884, død ukjent) var en skotsk fotballspiller. Han spilte for de skotske lagene Falkirk, Dundee og Glasgow Rangers. I 1904/05-sesongen flytta han til Preston for å spille for Preston North End. Han spilte for Leyton før han signerte for Manchester United i 1907. Han vant ligaen i 1908 og FA-cupen i 1909 med Manchester United. Til sammen spilte han 78 kamper og scora 45 mål i Manchester United. I 1910 gikk han til Bradford Park Avenue, hvor han spilte 42 kamper og 18 mål på to år i klubben. Videre spilte han en sesong for Chelsea før han spilte et par år i non-league før han la opp. Jimmy Turnbull var ikke i slekt med den mer kjente Sandy Turnbull, som han spilte sammen med i Manchester United. House of Night-serien. House of Night er en vampyr-basert fantasy-bokserie skrevet av den amerikanske prisbelønte forfatteren P.C. Cast og hennes datter Kristin Cast. Zoey Redbird er en helt vanlig jente, til hun plutselig en dag blir ”merket” av en vampyrutsending, og det viser seg at hun vil utvikle seg til vampyr. For å overleve må hun så snart som mulig komme seg til vampyrskolen, "House of Night". På denne internatskolen skal hun være til hun har gjennomgått ”forvandlingen” og utviklet seg til en fullblods vampyr. Hvis da ikke kroppen hennes motsetter seg forandringen – da vil hun dø. Det er tøft å begynne et nytt liv, borte fra familie og venner. I tillegg oppdager Zoey etter hvert at hun har helt spesielle vampyrevner. Det er ikke lett å passe inn når alle rundt deg vet at du er annerledes. Og selv om Zoey er vampyr, er hun fortsatt en tenåring, med all usikkerhet og motstridende følelser det innebærer. Hun må forsøke å finne nye venner, kanskje en kjekk kjæreste, og på veien møter hun mange utfordringer – og mye ondskap. Det er med andre ord duket for både action, lidenskap og spenning i disse bøkene. Serien er publisert av St Martin's Press, og det er planlagt utgitt 12 bøker. Serien har ligget på New York Times bestselgerliste i månedsvis, og har hittil solgt 6,7 millioner eksemplarer i USA pr. oktober 2010. I Norge gis bøkene ut av Cappelen Damm. Marked Nr 1 (Merket). I Marked (Merket) blir vi kjent med 16 år gamle Zoey Redbird som blir merket av sporeren. Zoey skjønner at hennes gamle liv er over og at hun må forlate vennene, eks-kjæresten og familien for å flytte inn på "House of Night", en vampyrskole hvor det eneste faget Zoey trenger å bekymre seg for, er Vampyr 101. Her skal hun være i 4 år. Ulempen er selvsagt at hvis hun stryker, som vil si at kroppen avviser forvandlingen, så vil hun dø. Det eneste positive er at hun slipper å bo med moren og hennes nye over-religiøse mann som hun giftet seg med for 4 år siden. Zoey føler at hun mistet moren allerede da. Heldigvis har hun bestemor Redbird, som hjelper henne til trygghet. Betrayed Nr 2 (Bedratt). Vampyrynglingen Zoey Redbird har funnet sin plass på vampyrskolen, "House of Night". Hun føler seg hjemme, har fått venner og er til og med blitt valgt som leder av "Mørkets Døtre". Og best av alt, hun har fått kjæreste... Eller egentlig to. Så skjer det utenkelige, to gutter blir drept og alle spor peker mot vampyrene på "House of Night". Zoey vet ikke lenger hvem hun kan stole på, og det går opp for henne at hennes nye, unike evner også er en trussel mot dem hun er mest glad i. Og da hun trenger sine venner som mest, slår døden til igjen. Ikke bare det, men så viser det seg at skolens rektor og Zoey's mentor Neferet (en yppersteprestinne) ikke er helt som hun skal være. Chosen Nr 3 (Utvalgt). Mørke makter og blodtørst er i sving på vampyrskolen "House of Night", og vampyrynglingen Zoey Redbird havner midt oppi det. Bestevenninnen hennes, Stevie Rae, er udød og kjemper for å holde fast på sin menneskelighet. Zoey vet at hun må hjelpe henne, og hun er ikke i tvil om at hun må holde Stevie Rae hemmelig. For venner viser seg for å være fiender og svorne fiender kan se ut som nyttige venner. Hvem kan holde på en hemmelighet? Hvem kan hun stole på? Bland inn tre sjalu kjærester og en dose blodtørst, og det er klart at Zoey ikke får noen vanlig juleferie. Så blir en vampyr funnet død. Virkelig død. Også en til. Kan det være Troens folk som står bak? Men Zoey vet at hvordan ting ser ut, sjelden har noe med sannheten å gjøre. Untamed Nr 4 (Utemmet). Før hadde hun tre kjærester og slet med å velge i mellom de. Nå har hun ingen, og ingen venner. Heldigvis har hun ei nesten-venn (Afrodite), som hjelper henne med Stevie Rae's død, eller ikke død? Hun hjelper henne også med de ekle «ikke døde» vampyrene i tunnelene. Det er også noe ondt som ligger luskende bak hushjørnet, og Zoey trenger all den styrken hun kan få, både fra venner og seg selv for å stoppe det onde som snart skjer, slik Afrodite ser i drømmene sine. Haunted Nr 5 (Jaget). Onde Kalona har stått opp fra jorden hvor han har ligget i mange tusen år. Neferet har snudd ryggen til Nyx og gått over til den mørke siden. House of night er ikke lenger et hjem for Zoey og vennene hennes. Fordi skolen er trollbundet av Kalona og Neferet. Midt oppi alt må Zoey rydde opp i en del av kjærlighetskrisene sine. Zoey og de andre må gjemme seg under tunnelene, for Kalona liker ikke jorden. Gjengen vet at dette må stoppes! Og Zoey finner ut at Stevie Rae holder på noen hemmeligheter. Tempted Nr 6 (Fristet). Stevie Rae har fortsatt hemmeligheter for Zoey og de andre, men hun greier å fortelle noen av sine hemmeligheter. Samtidig må Zoey og gjengen flykte fram og tilbake fra House of Night. Kalona og Neferet er jaget bort, men planlegger å overtale de eldstes råd, noe som gjør at Zoey må reise til Venezia og forhindre det. Hjemme i Tulsa har Stevie Rae nok å hanskes med, hun blir nesten drept og har i tillegg den hånende ravnen Refaim å skjule. Zoey får problem når hun begynner å forstå mer av Kalonas bakgrunn, det gjør henne usikker og vennene hennes tror hun har problemer med sin dømmekraft. Burned Nr 7 (Brent). Når venner slutter å stole på hverandre, er Mørket der for å blåse på flammen... Zoeys sjel er knust. Aller helst vil hun i Annenverdenen, og bare Stark kan hjelpe henne tilbake. Men for å klare det, må han dø selv. Og hva skal Zoey da komme tilbake for? Stevie Rae har sine egne problemer. Hennes enorme hemmelighet kan kanskje hjelpe Zoey tilbake, men truer samtidig med å sprenge hele Stevie Raes verden. Så Zoeys skjebne ligger i Afrodites hender – enten hun vil eller ei. Tre jenter leker med ilden. Hvis de ikke passer på, vil alle bli Brent. Awakened Nr 8 (Våknet). Neferet er tilbake som Yppersteprestinne ved Tulsa House of Night. Og hun vil ha hevn over Zoey Redbird. Zoey har søkt tilflukt hos krigerdronningen Sgiach. Heath er død, forholdet til Stark har forandret seg: Hun vil aldri bli den samme igjen. Refaim nekter å la seg bruke mot Stevie Rae, men har han egentlig noe valg? Skal han forråde sin far eller sitt hjerte? Ynglingene står samlet rundt Zoey, men onde makter truer fra flere hold, og Zoey kan ikke gjemme seg for alltid. Hvor langt kan man strekke vennskapsbånd? For ikke å snakke om kjærlighetsbånd? Zoey er tilbake der hun hører hjemme, trygg sammen med sin kriger og vokter, Stark. Men hun vet at den store kampen mot Neferet vil komme, og Zoey må forberede seg godt. Kalona har sluppet taket i Refaim, som ved hjelp av Nyx`gave endelig kan være sammen med Stevie Rae – som en vanlig gutt. Det vil si, hvis Refaim klarer å følge Nyx`sti og holde seg unna farens skygge. Også er det den superlekre menneskegutten Aurox. Bare Neferet vet at han ble skapt for å være hennes viktigste våpen. Men Zoey kan føle at deler av sjelen hans fremdeles er menneskelig. Og at det er noe merkelig kjent ved ham. Jack Crompton. John «Jack» Crompton (født 18. desember 1921 i Manchester) er en tidligere engelsk fotballspiller som gjennom 1940- og 1950-tallet varManchester Uniteds keeper. Han spilte for Oldham Athletic som amatør før han ble profesjonell i Manchester United i 1944. Han spilte til sammen 212 kamper for United mellom 1945 og 1956, da han la opp. Han vant FA-cupen i 1948 med United. Han hadde senere flere funksjoner i Manchester United. Til tross for et par år som trener i Luton Town og en kort tid som manager i samme klubb, manager i Barrow, assistent i Bury og assistent til Bobby Charlton i Preston North End, var det i United hjertet lå. Til sammen var han i klubben i over 30 år, både som spiller og trener. Han var også midlertidig manager etter at Dave Sexton fikk sparken og Ron Atkinson kom inn. Crompton, som nå er 87 gammel, er en av de eldste gjenlevende spillerne som har spilt for Manchester United, og en av de siste overlevende av Uniteds suksesslag på 1940- og 1950-tallet. Han er nåværende president i Curzon Ashton FC. Henrik I av Champagne. Henrik I av Champagne (født desember 1127 – død 17. mars 1181), kjent som «le Libéral» ("Den liberale"), var greve av Champagne fra 1152 til 1181. Han var den eldste sønnen til grev Thibaut II av Champagne (som også var grev Thibaut IV av Blois). Henrik I deltok i det andre korstog i den franske hæren under ledelse av Ludvig VII av Frankrike. Han fraktet med seg et anbefalingsbrev fra Bernard v Clairvaux adressert til Alexios I Komnenos, den bysantinske keiser. Henrik I er nevnt blant de som var tilstede ved et møte som ble holdt av Balduin III av Jerusalem i Akko den 24. juni 1148. Ved sin fars død valgte Henrik å ta Champagne og overlot familiens øvrige besittelser, inkludert Blois, Chartres, Sancerre, og Chateaudun, til sine yngre brødre. I samtiden kan dette ha bli sett på som et overraskende valg da de øvrige områdene var både rikere og bedre utviklet, men muligens hadde Henrik sett de økonomiske mulighetene som lå i Champagne, og det var under hans styre at landet oppnådde den høye posisjon som et av de rikeste og sterkeste av de franske fyrstedømmene. Henrik etablerte et velordnet styre over Champagnes adel, og kunne ha tillit til at han hadde støtte fra rundt 2000 vasaller, noe som i seg selv gjorde ham bortimot likestilt med den franske kongen i militær makt. Dette gjorde i sin tur Champagne til et bra sted for leiesoldater å samles og under grevens beskyttelse ble markedsplassene i Champagne en sentral del for langdistansehandel og finans i middelalderens Europa. I tillegg ble grevens hoff i Troyes et litterært senter. Walter Map var blant de som fant gjestfrihet her. Den lærde Stefan av Alinerre var blant Henriks hoffmenn, og ble kansler av grevskapet i 1176. I 1179 dro Henrik til Jerusalem på nytt sammen med en gruppe franske riddere, blant annet hans slektninger Pierre av Courtenay (bror av Ludvig VII av Frankrike) og Filip av Dreux, biskop av Beauvais. Han reiste tilbake gjennom Europa via landruten over Lilleasia og ble tatt til fange for løsepenger av Kilij Arslan II, seldsjukkenes sultan av Rüm. Den bysantinske keiseren betalte løsepengene og Henrik ble løslatt, men han døde deretter kort tid etterpå. Henrik I ble etterfulgt av sin eldste sønn Henrik II. Etter at Henrik II ble konge av Jerusalem var det hans yngste sønn Theobald som ble greve av Champagne Even Richardson. Even Richardson (født i Oslo 1961) er en norsk maler, tegner og grafiker. kjent for et figurativt uttrykk. Han var elev ved Einar Granums Malerskole 1980-81, deretter elev av Odd Nerdrum 1981-83 og ved Statens Kunstakademi 1983-85. Han debuterte med separatutstilling i "Kunsthuset" i Oslo 1989, men deltok på utstillingen «Romantikk og Realisme» i 1982 og ytterligere to ganger på 80-tallet. Han har «utviklet symbolistiske og litterærer temaer som går i retning av de seneste nyromantiske strømninger, og motivvalgene med riddere og jomfruer gir assosiasjoner til middelalderen». Richardson har laget portretter av bl.a. Kong Olav V, Kåre Willoch og Boutros Boutros-Ghali. Team Trek Adecco. Team Trek Adecco har sitt utspring i Team Nor, som ble etablert i 2004. I 2008 og 2009 var laget registrert som et Continental-lag hos det Internasjonale sykkelforbundet (UCI). Laget var da et av tre norske Continental-lag. De andre lagene var Team Joker Bianchi og Sparebanken Vest-Ridley. Etter 2009-sesong ble laget nedlagt. Ingalill Rossvald. Ingalill Rossvald (født 7. april 1920 i Bergen, død 27. oktober 1988 i Norrköping i Sverige) var en svensk sanger, trekkspiller, komponist og skuespiller. Hun var fra 1994 til 1964 gift med Harry Brandelius, hans andre hustru. De spilte inn mange plater sammen, blant annet en svensk versjon av «San Antonio Rose» i 1952, og fikk fire barn sammen. Katie Rolfsen. Katie Rolfsen (Fødenavn: Hanna Katarina Rolfsen) (født 10. november 1902 i Oslo, død 22. september 1966 i Raadmansö i Sverige) var en norsk-svensk skuespiller. Rolfsen var elev ved Nationalteaterets ballettskole i Oslo fra hun var fem år gammel. Hun fortsatte studiene ved Kunstakademiet og danset ballett i revyer fra hun var sytten år gammel. Rolfsen filmdebuterte i 1925 i Oslo i rollen som "Theodine" i Amund Rydlands og Leif Sindings film "Himmeluret". Samme år ankom Rolfsen Stockholm og ble engasjert av Ernst Rolf, som hun arbeidet for frem til 1929 for senere å bli engasjert av Björn Hodell i Södra teatern. Fra 1938 medvirket Rolfsen i Karl Gerhards revyer. Hun kom til å medvirke i 24 svenske filmer. Rolfsen var første gang gift med sangeren og skuespilleren Arvid Richter. Hennes andre ekteskap ble i 1952 inngått med en spansk forretningsmann. Rolfsen ble tildelt Karl Gerhards Hederspris i 1963. Einar Fagstad. Fra revyprogram for "Rolfs Revy 1931", trykket i Stockholm 1931 Einar Fagstad (født 30. oktober 1899 i Lillehammer, død 19. februar 1961 i Göteborg) var en norsk-svensk trekkspiller, sanger, skuespiller og komponist. Fagstad begynte å spille trekkspill som fireåring. Han utdannet seg til maler og var i en periode også til sjøs. Han ble engasjert av Ernst Rolf som akkompagnatør fra 1923. Fagstad filmdebuterte i 1929 som "Konstgjorda Svensson". Han var gift med skuespilleren Gertie Löwenström. Litteraturåret 1975. Litteraturåret 1975 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1975. World Games. The World Games er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert 4. år. Begivenheten er for sportsgrener som ikke er inkludert i de olympiske leker. The World Games er organisert og drevet av International World Games Association (IWGA), med støtte fra den internasjonale olympiske komité (IOC). Særkvark. Særkvark (s) er en 2. generasjons-kvark. Den har en masse på 80 til 155 MeV/c2. Ladningen er -1/3 e. Sjarmkvark. Sjarmkvark (c) er en 2. generasjons-kvark. Sjarmkvark har en masse på 1.0 til 1.4 GeV/c2 og ladningen er +2/3 e Toppkvark. Toppkvark(t) er en 3. generasjons-kvark. Toppkvarken har en masse på 174.3±5.1 GeV/c2 og en ladning på +2/3 e Litteraturåret 1974. Litteraturåret 1974 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1974. Kim Yu-na. Kim Yu-na (Hangul:, IPA: [kimjʌna]) (født 5. september 1990 i Bucheon, Gyeonggi) er en sørkoreansk kunstløper. Hun vant gull i kvinnenes friprogram under VM 2009 i Los Angeles. Hun ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsen singel kvinner. For tiden bor og trener Kim i Toronto, Canada. Tennman Records. Tenmann Records er et amerikansk plateselskap, det ble grunnlagt av Justin Timberlake og Interscope Records. Historie. Etiketten ble annonsert i en pressemelding datert 28. mai 2007. Seks ganger Grammy Award vinner Justin Timberlake som selskapets styreformann og administrerende direktør. Justin setter selskapets kreative retningen og er aktivt involvert i alle faser av etiketten virksomhet. Ken Komisar fungerer som selskapets president. Rey Flemings som selskapets administrerende operasjonelle offiser. Navin Watumull fungerer som selskapets A & R Manager. Nederlandsk YouTube-kjendis Esmée Denters var første artist til å bli signert på den nye etiketten. På 6. juni 2007, og selskapet kunngjorde hun ville være åpning for Justin Timberlake på seks steder i løpet av hans 2007 European tour. Economic Operator Registration and Identification. Economic Operator Registration and Identification (EORI) ble innført i EU med virkning fra 1. juli 2009. EORI er en del av et felles EU-register over alle operatører med tollvirksomhet. Bakgrunnen for EORI er att alle operatører med tollvirksomhet i EU ska ha ett unikt identitetsnummer som skal benyttes ved alle tollaktiviteter innen EU. Norge innfører foreløpig ikke noe krav om at virksomheter skal ha et EORI-nummer. Norske næringslivsaktører som har forretningsvirksomhet i EU-land som krever EORI-nummer, må ta kontakt med tollmyndighetene i det relevante EU-landet. Operatører etablert i en av EU's medlemsstater skal søke om EORI-nummer i sitt hjemland. Operatører etablert utenfor EU kan selv velge i hvilken av EU's medlemsstater de ønsker å søke om EORI-nummer i. En operatør skal kun søke om EORI-nummer i en medlemsstat. Et EORI-nummer består av en 2-siffret ISO-landkode + maksimalt 15 tegn. I Sverige består eksempelvis et EORI-nummer av landkoden SE + 10 siffer. For operatører etablert i Sverige er de ti siffrene vanligvis organisasjonsummer eller for privatpersoner personnummer. Privatpersoner behøver ikke ha EORI-nummer ved import eller eksport av privat gods Arne Børresen. (født 29. desember 1907 i Fredrikstad, død 14. desember 1947 i Halden) var en norsk Han spilte i angrepet for Fredrikstad FK i perioden 1928-37, og ble vinner av Norgesmesterskapet (en scoring), 1935 (en scoring) og 1936. 25 kamper og scoret ett mål. Han debuterte (sammen med Sten Moe og Karl Pedersen) i og ble i 1937 Fredrikstads første mottaker av Gullklokka. I det private var han modellør. Han flyttet til Halden i 1934 og arbeidet for skofabrikken der, samt spilte for Kvik Halden etter den andre verdenskrig inntil hans tidlige bortgang av lungebetennelse. Urataman. Urataman er en vulkan som ligger nord på øya Simusjir i Kurilene i Russland. Den ligger overfor Broutonbukta. Aarrestad. Aarrestad er et norsk etternavn. 305 personer i Norge har dette etternavnet. Årrestad på Undheim er den største av disse stedene. Her er området delt inn i 6 gårder som alle har sitt navn fra en kilde som kommer opp på den vestligste av disse gårdene. Det som er spesielt er at gårdene ligger på en høyderygg og kilden kommer opp på toppen av høyderyggen uten tilsynelatende naturlig tilsig. Gårdene var alle en del av krongodset som ble solgt i 1660-årene. Gårdene var en del av kirkegodset som tilfalt kongen ved oppløsingen av den katolskekirken ved reformasjonen i 1536. Hvor langt tilbake gårdene historisk går er usikkert, men de var en del av leidangsflåten Goa skipreid, noe som kan indikere at området veldig tidlig hørte inn under biskopen i Stavanger. Urup. Urup (russisk: Уру́п; japansk: 得撫島; "Uruppu") er ei øy i Kurilene nord for Japan som hører til Russland. Den har et areal på 1430 km² og det høyeste punktet er Gora Ivao (1426 moh). Øya hørte opprinnelig til Matsumae-klanen, før det kom inn under regionen Hokkaidō sin kontroll. Siden andre verdenskrig har Urup hørt til Sakhalin oblast i Russland. Sundet mellom Urup og Iturup heter Vriessundet etter den nederlandske oppdageren Maarten Gerritsz Vries, som var den første europeeren som utforsket området. Sundet mellom Urup og Simusjir heter Boussolesundet, etter det franske ordet for «kompass», som var navnet på et av fartøyene til La Pérouse. Denne franske sjøfareren utforsket området rundt Kurilene i 1787. Historie. Til å begynne med var øya bosatt av ainufolk, det innfødte folkeslaget i Kurilene, Sakhalin og Hokkaidō. Den første europeeren kom hit i 1643, med et skip fra Det nederlandske østindiske selskapet kommandert av Maarten Gerritsz Vries. De gikk i land her og letet trolig etter pels. Russiske pelsjegere dukket opp i området på 1700-tallet på jakt etter havoter. Det oppstod strid mellom russerne og ainufolket i 1772 og russerne forlot området for en periode, men kom raskt tilbake. En liten russisk bosetning ble opprettet på Urup av pelsjegeren Ivan Tsjernyj i 1768, etter instruksjoner fra guvernøren i Sibir. I 1770-årene ble det gjort forsøk på å opprette handel med japanerne på Yezo (Hokkaido), men dette tok slutt da Yezo ble ødelagt av en tsunami i juni 1780. I 1801 tok japanerne offisielt kontroll over øya og innlemmet den i provinsen Ezo (i dag Hokkaidō prefektur). Dette førte raskt til strid med Russland over Urup og resten av Kurilene. Øya ble offisielt russisk territorium i 1855 etter en avtale som fastsatte grensen mellom de to landene langs sundet mellom Urup og Etorofu (Iturup), men Japan kjøpte øya tilbake tjue år senere i bytte for Sakhalin. Det var i denne perioden at øya kom inn under administrasjonen til Hokkaidō prefektur og ainufolket ble drevet bort. Øya ble værende under Japan fram til august 1945, da sovjetiske styrker invaderte Mandsjuria og Kurilene og sendte de japanske innbyggerne på Urup tilbake til Hokkaidō. I 1952 signerte de to partene San Francisco-traktaten der Japan sa fra seg kravet på øya. Vernadskijryggen. Vernadskijryggen er en vulkangruppe nord på øya Paramusjir i Kurilene i Russland. Vriessundet. Vriessundet eller Miyabelinjen er et sund mellom de to største øyene i Kurilene. Det ligger mellom nordøstsiden av Iturup og sørvestsiden av Urup, og knytter Okhotskhavet i vest til det åpne Stillehavet i øst. Sundet er 42 km bredt. Sundet er kalt opp etter den nederlandske utforskeren Maarten Gerritsz Vries, som var den første kjente europeeren som utforsket området i 1643. Litteraturåret 1973. Litteraturåret 1973 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1973. Bunnkvark. Bunnkvark (b) er en 3. generasjonskvark. Bunnkvark har en masse på 4.0 til 4.5 GeV/c2 og ladning på −1/3 e. Akhtang. Akhtang er en skjoldvulkan med en liten basaltisk stratovulkan i Sredinnyjfjellene på Kamtsjatkahalvøya i Russland, sørøst for vulkanen Itsjinskij. Vulkanens bergarter stammer fra holocen. Alnej-Tsjasjakondzja. Alnej-Tsjasjakondzja er et vulkansystem nord på Kamtsjatkahalvøya i Russland. Det består av to stratovulkaner, Alnej (2598 moh) og Tsjasjakondzja (2526 moh). Interscope Records. Interscope Records er et amerikansk plateselskap, som eies av Universal Music Group, og opererer som en tredel av UMG's Interscope-Geffen-A & M etiketten gruppe. Begynnelse. Det ble dannet i 1990 av Jimmy Iovine og Ted Field med finansiell støtte fra Atlantic Records (som eide en 53% aksjer i label). Ved sin skapelse, det var først distribuert av Atlantic Records' datterselskap East West Records America. A & R Executive John McClain og produsent Beau Hill var også del av den opprinnelige grunnleggeren team. Etiketten første utgivelsen var Latin-rapper Gerardo, som scoret en topp 5, gull hit med "Rico urban" i løpet av våren 1991. Flere tidlige suksessen kom senere i år når etiketten utgitt debutalbum fra Marky Mark og Funky Bunch, som gikk platina tidlig i 1992. I denne perioden, Interscope også rapper Tupac Shakur, Primus, ingen tvil og Nine Inch Nails. Og også Intersope Records er plateselskapet for Even Collins Death Row Records. Selv Interscope syntes å være på en rull med sine første utgivelser, etiketten ble møtt med kritikk for produksjon av det som ble ansett informasjonskapselbasert kutter hip-hop at mange ikke ta alvorlig. Det endret seg da, i 1992, Iovine økonomisk bistand Suge Knight og Dr. Dre i skapelsen av Death Row Records, og arrangeres for Interscope å distribuere sine poster. Ordningen treffer paydirt når Death Row og Interscope utgitt den kroniske, den solo debutalbum fra rapper / produsent Dr. Dre. Albumet ble distribuert av Priority Records og utgitt i desember, ble en banebrytende rammet inn i det nye året, etter hvert går trippel platina, og introduserte verden til et opp og kommer Snoop Dogg-som egen debutalbum Doggystyle ble sluppet i slutten av 1993 og ble en kjempestor suksess også. Etter suksessen med Dr. Dre og Snoop Dogg, Death Row og Interscope ble kraftig etiketter i bransjen, både kollektivt og hhv. Med denne Acclaim, men kom kritikk fra ulike kilder over gangsta rap bildet som ble perpetuated. Følelsen av varme fra aktivisten grupper, Time Warner (Interscope's morselskapet) nektet å distribuere Death Row neste utgivelse, Dogg Mat ved THA Dogg Pound, som opprinnelig var planlagt for utgivelse i juni 1995. Albumet ble presset tilbake, mens Death Row og Interscope gjort utenfor avtale med Priority Records å distribuere det albumet når det ble lansert. Den kontroversen swirling rundt Death Row og Interscope gjort Time Warner aksjeeiere nervøse, så som i slutten av 1995 hadde selskapet solgt hele sin eierandel i Interscope Records til MCA Music Entertainment (senere omdøpt til Universal Music Group). Ikke ønsker å ta på granskning som plaget Time Warner, MCA også utgangspunktet nektet å distribuere mange av Interscope's Death Row utgivelser; inkludert All Eyez on Me, den mye antatt kommende Death Row debutalbum etter Tupac Shakur. Dette tvang Death Row og Interscope å finne en avtale med Island Records å distribuere den bestemte album utenfor sin hjemmebase. Death Row begynte å kollapse i 1996 følgende død Tupac Shakur, den fengsling av Knight, og avreise av Dr. Dre og Snoop Dogg også året etter starter sin egen label. I august 1997, Interscope (under press fra Universal Music Group) fattet beslutningen om salg av hele sin andel i etiketten. Men de fortsetter å sammen når det gjelder å slippe ettermæle album av Shakur med Amaru Entertainment. MFC Records. MFC Records (var) en divisjon av Interscope LLC. Opprinnelig kalt HHFC, etiketten gikk konkurs på grunn av manglende artist salg og mangel på faglig kvalitet. Etiketten er ikke lenger i bedriften. Artist (er) på MFC inkludert Skribbal, Deacon T, økt Tunes, Kold Kill, og Micstrow. Skribbal og økt Tunes har siden gått videre til skiltet med indie label LifeLite Records Media Group LLC. I dag. Selv Interscope først gjort et navn for seg selv som en etikett håndtere tungt i hip-hop og urban musikk, etter midten av 1990-tallet, sin rekkevidde begynte å utvide og, senere, selskapet ville oppleve suksess med artister i alle sjangere, for eksempel den industrielle rock artist Nine Inch Nails (Nothing Records), Limp Bizkit, så vel som Marilyn Manson, hjelm, ingen tvil og Beck blant andre. Følgende UMG overtakelse av PolyGram i 1998, Geffen Records og A & M Records ble fusjonert inn Interscope-gjør det ekstremt kraftig og ledende enhet ved UMG at det er i dag. I 2000 og senere Interscope har også signert av etiketten Latin artister som Enrique Iglesias & Daddy Yankee. I 2004 DreamWorks Records ble fusjonert inn i Interscope-Geffen-A & M gruppe bringe over slike artister som Papa mort, Rise Against, Nelly Furtado, Lifehouse, AFI, The All-American avviser, Jimmy Eat World og Rufus Wainwright blant andre (kunstnerne ble delt mellom Interscope og Geffen, og de fleste skal sistnevnte). I 2005 Interscope lansert et nytt forlag, Cherrytree Records for nye artister, som begynner med gruppen Lovemakers og omfatter nå Feist, Flipsyde, Tokio Hotel, Lady Gaga og Robyn. I mai 2007, Interscope annonsert et joint-venture samarbeid med Justin Timberlake til å lage en ny innspilling label kalt Tennman Records, med den første kunstneren som Esmee Denters. Sent i desember 2008, Interscope signerte LA rockers Air filter. Ikke en måned etter dem, har oppdaget at medlemmene av Air Filter var alle sterkt avhengige av narkotika og alkohol, Interscope droppet dem fra etiketten. I løpet av måneden som Air Filter ble undertegnet de turnert i to uker før turen ble kansellert, og spilt inn sitt selvbilde tittelen debutalbum. I løpet av denne korte turen Air Filter vunnet popularitet fra de få stedene de hadde spilt i. Dette resulterte i MTV mottar forespørsler om dem etter at de ble utelatt fra sine etiketten. Deretter Air Filter ble re-signert til Interscope omtrent en måned senere. Air Filter deretter ut sin debut Henry Cockburn. Henry Cockburn (født 14. september 1923, død 4. februar 2004) var en engelsk fotballspiller, mest kjent for sin tid i Manchester United. Han begynte fotballkarrieren som spiss på Goslings United tidlig på 1940-tallet. I 1943 kom han til Manchester United som junior, og han ble profesjonell i 1944. Men han måtte vente til etter andre verdenskrig før han kunne debutere på United. Han debuterte 5. januar 1946 i en FA-cupkamp borte mot Accrington. I 1946 debuterte han også på landslaget til, i en kamp mot. Han vant FA-cupen i 1948 og ligaen i 1952. Da han forlot United til fordel for Bury i oktober 1954, hadde han spilt 275 kamper og scora fire mål for Manchester United. Han spilte to sesonger i Bury fram til 1956. Han ble senere assistenttrener i Oldham Athletic og assistent og trener i Huddersfield Town. På 1960-tallet spilte han cricket for Ashton Cricket Club. Kings Bay-ulykken. Kings Bay-ulykken var en gass-eksplosjon i Kings Bay-gruvene i Ny-Ålesund på Svalbard. Ulykken skjedde den 5. november 1962 og er blitt stående som den verste gruveulykken i Norges historie. 21 personer døde. Ti av de døde ble senere hentet opp av gruvene, men forholdene i gruvene var så farlige at alle forsøk på å finne de 11 siste ble avsluttet. Politiske konsekvenser. Ulykken fikk store politiske konsekvenser ved at et mistillitsforslag rettet mot regjeringen ble vedtatt i Stortinget og Einar Gerhardsen måtte gå av (Kings Bay-saken). John Lyng ble ny statsminister, men hans regjering måtte gå av etter en knapp måned og Gerhardsen ble statsminister på nytt. Gruppeterapi. Gruppeterapi er en behandlingsform der problemer blir behandlet med samtaler i grupper ledet av en gruppeterapeut, isteden for at mennesker blir behandlet en og en. Denne terapi-metoden krever at de som er med i gruppen klarer å snakk åpent om sine problemer. Jimmy Delaney. James «Jimmy» Delaney (født 3. september 1914 – død 26. september 1989) var en skotsk fotballspiller, som hadde en spillerkarriere som strakk seg over 24 år. Han kom til Celtic i 1933, og var i klubben i 13 år. Han spilte 305 ligakamper for Celtic. I 1937 vant han den skotske cupen. I 1946 ble 31 år gamle Delaney kjøpt av Manchester United-manager Matt Busby for £4 000. Dette var Busbyes første, og overraskende, kjøp i Manchester United. Han vant FA-cupen i 1948 med United, før han i 1950 flytta tilbake til Skottland og Aberdeen. Da hadde han spilt 184 kamper og scora 28 mål for Manchester United. Han var i Aberdeen i en sesong, og spilte 31 kamper og scora syv mål, før han gikk til Falkirk FC|Falkirk. Etter tre sesonger ble han kjøpt av irske Derry City for £1 500. Da var han 39 år gammel, og han vant den irske cupen i 1954. I 1955 dro han til Cork Athletic som spillende manager. Han avslutta karrieren sesongen 1956/57 i Elgin City i Skottland. Han spilte 15 landskamper for og scora seks mål. Påskelam. Påskelam er betegnelsen på det lammet som jøder slakter og spiser dagen før påskefesten. Denne sikken har vært vanlig helt siden jødene vandret ut av Egypt, og er til minne om hvordan jødene ved å smøre blodet til et lam på døren sin unngikk å få sine førstefødte drept under den tiende plage som Gud sendte over Egypt. Mergim Hereqi. Mergim Hereqi (født 12. november 1992) og er en norsk fotballspiller som spiller for FK Ørn-Horten. Han gikk til LSK før 2010-sesongen, etter å ha spilt for Strømsgodset TF. For Godset spilte han en seriekamp, da han ble byttet inn mot Tromsø, 21.juni 2009. Med denne debuten så ble han historiens yngste i Tippeliga-sammenheng for Strømsgodset TF. Mergim er født i Ørebro, som ligger i Sverige. Maxime Bouet. Maxime Bouet (født 3. november 1986 i Belley) er en fransk bane- og landeveissyklist. Han har syklet for det franske laget Agritubel siden 2007, men skal fra 2010-sesongen sykle for AG2R La Mondiale. Fredrik Gärdeman. Fredrik Gärdeman (født 23. mai 1968) er en svensk tidligere fotballspiller. Gärdeman begynte karrieren i Linköping og Åtvidaberg i hjemlandet, før han gikk til Stabæk, som da spilte i 2. divisjon, i 1993. Her var han med på opprykket til Tippeligaen og Stabæks første sesonger i toppen. I november 1996 slo han følge med Bjørn Viljugrein og Lars Tjærnås og gikk over til Vålerenga. NFF satte senere overgangssummen til kr.. Vålerenga spilte i 1. divisjon i 1997-sesongen. Gärdeman og Vålerenga ble likevel norgesmestre, og rykket også opp. Etter mye spilletid i 1997 ble imidlertid Gärdeman benket hele 1998, og etter totalt 11 minutter Tippeliga-fotball i VIF ble han leid ut til Skeid. Etter 1998-sesongen reiste Gärdeman hjem til Sverige og Åtvidaberg. Fra 2001 spilte han for Kalmar, der han blant annet var med på å rykke opp i Allsvenskan. Litteraturåret 1972. Litteraturåret 1972 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1972. Knots Landing. "Knots Landing" var en amerikansk tv-serie fra som gikk i USA fra 1979-93 og var en spin-off fra tv-serien Dallas. Idéen til serien ble skapt før Dallas, men produsentene lykkes ikke med å selge den til noe TV-selskap. Serien besto av 344 avsnitt, noe mindre enn Dallas, men ble sendt i USA frem til mai 1993. Noen episoder ble vist på norsk TV3 på midten av 90-tallet. Handling. Serien omhandler livet til Gary og Val Ewing og tre andre gifte par som bor i samme gate i California. Serien befatter seg med blant annet utroskap, drap, kidnapping, voldtekter, narkotikasmugling og kriminalitet. Dalen Portland Cementfabrik. Dalen Portland Cementfabrik (DPC) ble etablert som aksjeselskap i 1916. Det ble bestilt sementovner fra Krupp i Tyskland, men på grunn krigen og mangel på deler kom ikke produksjonen i gang før august 1919. Den drivende kraft i DPC var direktør Alfred Holter, som ikke minst var engasjert i å etablere eksportmarkeder. Det ble fra de første år eksportert sement til flere land i Sør-Amerika. Kalksteinen til produksjonen ble opprinnelig hentet fra bruddet i Dalen. Senere ble det etablert et brudd ved Bjørntvedt på 40-tallet, som fortsatt er i drift. Dagens hovedkilde til kalkstein er gruven i Dalen som nå har en utstrekning på over 200 km og har kommet ned til en dypde på 270 meter under fjorden, noe som er det dypeste veianlegget under sjø i Norge. De tre sementprodusentene i landet hadde i mange år hatt et utstrakt markedssamarbeid, og i 1968 fusjonerte de til Norcem. Per M. Backe var direktør for DPC og ble da styreformann i det fusjonerte selskapet. Fabrikken heter nå Norcem Brevik. Dagens produksjon foregår i ovn 6, som ble satt i drift i 1966 og ombygd i 2004. Ombygningen gjorde at produksjonen kan bruke mer alternativt brensel, med tilsvarende reduksjon av kullforbruk. Andelen alternativt brensel er kommet opp i nesten 50 % hvorav en stor andel er biomasse og således CO2-nøytralt. Alternativt brensel er i hovedsak basert på innsamlet og bearbeidet avfall, som papir, tekstiler, flis, dyremel og plast. Fabrikken mottar også brensel basert på farlig avfall. Dette brenselet blir produsert av datterselskapet Renor. Kjell Frostrud Johnsen. Kjell Frostrud Johnsen (født 1968) er en norsk tegneserieredaktør. Han var redaksjonssjef i Semic Nordisk Forlag AS (senere Semic AS) i 1987-1997 for titler som Supermann, Edderkoppen (Spider-Man), Prosjekt X (X-men), Billy, Humorparaden, Fantomets Krønike, X-files, Star Wars, med flere. Fra 1997 var han produktutvikler og senere nordisk markedsansvarlig for Donald Duck & Co., Donald Pocket og Donald.no i Egmont Serieforlaget AS frem til februar 2008. Kjell Frostrud Johnsen var i 2008 til mars 2011 adm. direktør i Bulls Pressetjeneste AS (Bulls Press) og representerer en rekke kjente internasjonale og norske serier og serieskapere som Hårek, Zits, Fantomet, Billy, Eon, Rex Rudi, Kollektivet og Helt Nils. Creep Colony. Creep Colony er et norsk black metal-band fra Alta i Finnmark. The Scotsman. "The Scotsman" er en skotsk riksavis som har vært utgitt i Edinburgh siden 1817. Den har et "audited" opplag på. Avisens opplag lå på rundt på 1980-tallet. Avisen har hatt en nettutgave siden 1998. Historie. "The Scotsman" ble første gang utgitt i 1817 som en alternativ ukeavis til hva utgiverne mente de andre avisenes «ublu underdanighet» til Edinburghs establishment. Avisen skulle være «upartisk, fasthet og uavhengighet». Etter at skatt på aviser ble avskaffet i 1850, ble "The Scotsman" lansert på nytt som en dagsavis med pris av 1 penny og med et daglig opplag på. I 1953 ble avisen kjøp opp av den canadiske millionæren og mediemogulen Roy Thomson. Fra 1988 til 1994 var Magnus Linklater redaktør i avisen. I 1995 ble avisen videresolgt til de britiske milliardærene David og Frederick Barclay for £85 millioner. De flyttet avisen fra dens tradisjonelle kontorer i North Bridge, Edinburgh (som nå er et luksushotell) til helt nye toppmoderne kontorene på Holyrood Road i nærheten av der hvor bygningen til Skottlands parlament senere ble oppført. I desember 2005 solgte brødrene Barclay "The Scotsman" til avisens nåværende eier Johnston Press i en handel på £160 millioner. Johnston Press er et skotsk selskap som nå er et av de tre største utgiverne av lokalaviser i Storbritannia og er en stor aktør på internett. Liste over ordførere i Kvæfjord. Liste over ordførere i Kvæfjord viser ordførere i Kvæfjord kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1838 fram til i dag. Kvæfjord Liste over utenlandske generalkonsulater i Norge. Liste over utenlandske generalkonsulater i Norge. Liste over utenlandske visekonsulater i Norge. Liste over utenlandske visekonsulater i Norge. Litteraturåret 1969. Litteraturåret 1969 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1969. Grønneset. Grønneset badeplass i september 2012 Grønneset er en badeplass og et friområde på ca. 130 dekar i Skaun kommune i Sør-Trøndelag, ved innsjøen Ånøya. Området er også tilrettelagt for funksjonshemmede og rullestolbrukere. Ekstern lenke. http://www.skaun.kommune.no/om_skaun/friluftsliv/gronneset/Default.aspx Jimmy Davis. James Roger William «Jimmy» Davis (født 6. februar 1982 i Bromsgrove, død 9. august 2003 i Oxfordshire) er en tidligere engelsk fotballspiller som spilte for Manchester United, Royal Antwerp, Swindon Town og Watford samt på flere aldersbestemte landslag for England. Davis ble drept i en bilulykke på M40 ved Oxfordshire tidlig i august 2003 i en alder av 21 år, og senere etterforskning viste at Davis hadde kjørt med rundt to promille over grensen for bilkjøring. Manchester United æret Davis etter FA cup–finalen i 2004 hvor spillerne etter kampslutt byttet til drakter med hans navn og nummer (36) på ryggen. Ritchie De Laet. Richard De Laet (født 28. november 1988 i Antwerpen) er en belgisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Leicester City. Han er forsvarsspiller og kan spille der i samtlige posisjoner. De Laet har tidligere spilt for blant andre Royal Antwerp, Manchester United, Stoke City og Wrexham. De Laet debuterte som venstreback for førstelaget til Manchester United i Premier League den 24. mai 2009 i kampen mot Hull City. Få dager etter debuten ble han innkalt til landslagssamling for, og debuterte for landslaget den 29. mai i en kamp mot. Den 14. mai 2012 ble det klart at De Laet og hans United-lagkamerat Matthew James ble klar for Leicester City FC, hvor de skrev under på en treårskontrakt. Innocens II. Pave Innocens II (født før 1116, død 24. september 1143 i Roma), født som "Gregorio Papareschi", var pave fra 1130 til 1143. Tidlig år. Papareschi fra en familie i Roma, antagelig fra "rione" Trastevere. Pave Paschalis II (1099–1118) gjorde ham til kardinaldiakon. I denne egenskapen fulgte han pave Gelasius II (1118–1119) da han ble forvist til Frankrike. Under pave Callistus II (1119–1124) ble han valgt til forskjellige viktige og vanskelige oppdrag, som ett til Worms for avslutte Wormskonkordatet, freden med keiseren, i 1122, og ett i Frankrike i 1123. Som pave. I 1130 da pave Honorius II lå for døden, besluttet kardinalene å overlate valget til en kommisjon av åtte menn, ledet av pavekansleren Haimerik som fikk sin kandidat, kardinal Gregorius Papareschi, i all hast valgt til pave Innocens II. Han ble innviet den 14. februar, dagen etter at Honorius døde. De andre kardinalene erklærte at Innocens ikke var blitt kirkerettslig valgt og valgte kardinal Pietro Pierleoni fra Roma som kom fra en familie som var fiendtlig til Haimeriks støttespillere, frangipaniene. Pierleoni tok navnet pave Kletus (Anakletus II). Motpave Kletus’ blandete gruppe av tilhengere var mektige nok til å ta kontrollen over Roma og Innocens ble tvunget til å flykte nordover. Basert på enkel majoritet for hele kardinalkorpset var Kletus kirkerettslig valgt pave, og Innocens var motpaven. Imidlertid, lovgivningen til pave Nikolas II i det berømte påbud av 1059 ga førsterettsvalget til kardinalprestenes og kardinaldiakonenes flertall. Denne regelen ble endret i Det andre Laterankonsilet av 1139. Blant Kletus' støttespillere var hertug Vilhelm X av Aquitaine og den mektige grev Roger II av Sicilia. Sistnevnte ble utnevnt til konge av Sicilia umiddelbart av Kletus, en utnevnelse Innocens II først anerkjente ni år senere. Kletus hadde kontrollen over Roma og Innocens dro sjøvegen til Pisa, derfra til Genova og så til Frankrike hvor innflytelsen fra Bernhard av Clairvaux sørget for at han ble anerkjent av presteskapet og av kongens hoff. Kong Ludvig VI av Frankrike sammenkalte et nasjonalråd av franske biskoper ved Étampes, og Bernard ble valgt til å dømme mellom de rivaliserende pavene. Han besluttet å gi sin tilslutning til Innocent II. Det førte til at paven ble anerkjent av alle de store statsmaktene i Europa. I oktober det samme året ble han således anerkjent av Lothar III av Tyskland og hans biskoper ved kirkemøtet i Würzburg. I januar 1131 hadde han også et vellykket møte med kong Henrik I av England, og i august 1132 dro Lothar III med en hær til Italia for først å avsette motpaven Kletus og deretter selv bli kronet av pave Innocens. Kletus og hans tilhengere hadde kontrollen over Peterskirken, og kroningen skjedde derfor i Laterankirken i Roma den 4. juni 1133. I andre henseende viste det tyske hærtoktet seg mislykket. Ved innsettingen av Lothar som keiser fikk han overdratt de områder som tilhørte Matilda av Toscana, den såkalte «matildiske arven», som opprinnelig var ment for pavedømmet, ved å betale en årlig avgift. Konsekvensen var det kuriøse faktum at keiseren ble en vasall av pavedømmet. Bernhard av Clairvaux ble med Innocens tilbake til Italia og deltok i å forsone Pisa med Genova og Milano med paven. Det samme året var Bernhard igjen ved kirkerådet i Reims i Frankrike på pave Innocens' side og dro deretter til Aquitaine hvor han lyktes å få hertug Vilhelm X av Aquitaine til å oppgi sin støtte til Kletus til fordel for Innocens I 1136 fortok Lothar III et andre hærtokt, men det var heller ikke avgjørende i å skape et resultat, og den langvarige striden mellom de rivaliserende pavene ble endelig avgjort ved at Kletus døde den 25. januar 1138. Innocens tok som kardinalnevø, "cardinalis nepos", sin egen nevø som også het Gregorio Papareschi, og forfremmet ham til kardinal i 1134. Deretter forfremmet han sin egen bror, Pietro Papareschi, til kardinal i 1142. En annen nevø, Cinzio Papareschi (død 1182), som også var kardinal, ble forfremmet i 1158, etter Innocens' død. Det andre Laterankonsilet. Ved Det andre Laterankonsilet, ble freden endelig igjen opprettet i kirken. Bortsett fra en fullstendig gjenoppbygging av oldtidskirken Santa Maria i Trastevere, kanskje med opprinnelse tilbake til 200-tallet, fikk trekk som joniske søyler som ble tatt fra tidligere søyleganger i Caracallas termer, et badeanlegg fra antikken, og andre rikt detaljerte "spolia" som ble tatt fra tidligere romerske monumenter. De resterende årene i pavens liv var preget av manglende politiske resultater slik som hans første år hadde vært. Hans forsøk på å gjøre om de ulykksalige resultatene i Roma av den lange striden ble bortimot helt nøytralisert av en strid i byen Tivoli hvor han ble involvert – og i tillegg til en krangel med hans tidligere tilhenger, Ludvig VII av Frankrike, om kandidaten for den neste erkebiskopen av Bourges. Sistnevnte strid førte til at det franske kongedømmet ble langt under interdikt for presse fram pavens egen kandidat. Avtalen i Mignano. I 1143 nektet pave Innocens å akseptere avtalen i Mignano med Roger II av Sicilia som hadde sendt Robert av Selby for å imøtegå pavens legat Benevento. Vilkårene ved Mignano ble anerkjent. Pave Innocens II døde 24. september 1143 og ble etterfulgt av pave Celestin II (1143–1144). De trosspørsmål som Innocens ble bedt om å avgjøre var de som fordømte meningene til franskmannen Pierre Abélard og av italieneren Arnold av Brescia. I 1143 da paven lå døende begynte Kommunen i Roma, et kortvarig styresett på 1100-tallet, rådslagningen for offisielt å gjeninnføre det romerske senatet det påfølgende året. Paven var ble lagt i en sarkofag av porfyr som den samtidige tradisjonen hevdet hadde tilhørt keiser Hadrian. Trondheim og omland. Trondheim og omland er en økonomisk region i Sør-Trøndelag som omgir byen Trondheim og omfatter ni kommuner. Trondheim og omland har 221 058 innbyggere 1. januar 2008. Kommunen Trondheim har rundt 170 000 av disse. Kommuner. Trondheim, Rissa, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik, Selbu og Tydal Daniel Niclasen. Daniel Niclasen (født 13. oktober 1840 i Sørvágur, død 21. mars 1900), kalt Ríki Dánjal («Rike Daniel»), var en færøysk kjøpmann og politiker. Han satt på Lagtinget fra 1891 til sin død i 1900, innvalgt fra Vágar. Niclasen var gift med Sigga Maria Rasmussen fra Miðvágur, som han fikk sønnene Rasmus Niclasen og Niclas Niclasen med. Niclas Niclasen. Niclas Niclasen (født 5. februar 1873 i Sørvágur, død 12. oktober 1939) var en færøysk kjøpmann og politiker (SF). Han var kommunestyremedlem i Sørvágs kommuna 1915–1930, og var borgermester 1925–1926. Han representerte Sjálvstýrisflokkurin på Lagtinget 1928–1936, innvalgt fra Vágar. Han var sønn av Daniel Niclasen, bror til Rasmus Niclasen og svigerfar til Ewald Kjølbro. Rasmus Niclasen. Rasmus Niclasen (født 27. januar 1870 i Sørvágur, død 21. januar 1920) var en færøysk kjøpmann og politiker (SF). Han var sønn av Sigga Maria og Daniel Niclasen, og bror av Niclas Niclasen. Rasmus Niclasen var kommunestyremedlem i Miðvágs kommuna fra 1915 til sin død, og var borgermester i samme tidsrom. Han representerte Sjálvstýrisflokkurin på Lagtinget fra 1914 til sin død. Niclasen døde tidlig i 1920, like før han fylte 50 år. Jákup Suni Joensen. Jákup Suni Joensen (født 28. september 1958 i Tórshavn) er en færøysk byggmester og politiker (FF). Han er utdannet snekker fra 1980, og byggmester fra 1982. Joensen representerte Fólkaflokkurin på Lagtinget fra 1998 til 2002, innvalgt fra Norðurstreymoy. Han var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna fra 2001 til 2005. Joensen er bosatt på Signabøur. Eli Nolsøe. Eli Nolsøe (født 28. mars 1920 i Vágur, død 20. november 1996) var en færøysk kontorist og politiker (SB). Han hadde examen artium og handelsutdannelse. Han jobbet gjennom sin karrière som kontorist ved sysselmannskontoret i Klaksvík, rederiet P/F J.F. Kjølbro, kraftselskapet SEV, Rådet for trafikksikkerhet og Arbeidstilsynet. I en periode var han også lærervikar. Nolsøe var fiskeri-, handels- og justisminister 1970–1975 og innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 1978–1984. Han var sønn av Niels Christian Nolsøe og sønnesønn av Dion Emil Nolsøe. Bjørn Viljugrein. Bjørn Viljugrein (født 24. november 1969) er en norsk tidligere fotballspiller. Han var sentral midtbanespiller, og spilte blant annet for Strømmen, Stabæk og Vålerenga på øverste nivå. Viljugrein fikk én kamp for, mot i 1997. Strømmen, VIF, Lørenskog og Stabæk. Viljugrein spilte for Strømmen som junior, og tok steget opp i A-stallen i 1988. Strømmen spilte på øverste nivå dette året, men rykket ned det daværende andredivisjon før 1989-sesongen. Her spilte Viljugrein på midtbanen sammen med spillere som Bjørn Arild Levernes og Espen Haug. Før 1992-sesongen gikk Viljugrein til Vålerenga. Etter vekslende suksess med VIF i andredivisjon gikk han til Tom Nordlies Lørenskog allerede etter én sesong. Her ble Viljugrein i to sesonger, før han gikk til Stabæk før bæringenes Tippeligadebut i 1995. Viljugreins Stabæk-debut endte i utvisning etter at han skallet ned Vålerengas Kent Bergersen. Han kom imidlertid sterkere tilbake utover i sesongen, og stod blant annet for målet som sikret Stabæk ny kontrakt i Tippeligaen da han scoret kampens eneste mål på Aspmyra i oktober. Tilbake i Vålerenga. Etter to sesonger i Stabæk dro Viljugrein tilbake til Vålerenga før 1997-sesongen. Han hadde også fått flere andre tilbud, men begrunnet valget av VIF med at Lars Tjærnås var blitt trener i klubben. 1997 ble en jubelsesong for Viljugrein og Vålerenga, og på høsten var han i søkelyset til påtroppende landslagstrener Nils Johan Semb. Viljugrein fikk sin ene landskamp denne høsten, i 0-0-kampen mot. Sesongen ble avsluttet med cupfinale på Ullevål, der Viljugrein fastsatte sluttresultatet til 4-2 over Strømsgodset med et frisparkmål. Det var stor optimisme i VIF før 1998-sesongen, men da sommeren kom var klubben et bunnlag. Egil «Drillo» Olsen kom imidlertid inn og reddet klubben, og i november var Viljugrein med på «miraklet i Istanbul» der Oslo-klubben hentet inn tre mål mot tyrkiske Beşiktaş og gikk til kvartfinalen i cupvinnercupen. Før 1999-sesongen var Viljugrein ute med en alvorlig kneskade, der det ble spekulert i at karrieren var i fare. Han var imidlertid klar til kamp igjen i mai, men måtte snart operere kneet på nytt. Etter kun 15 tippeligaminutter vurderte Viljugrein å legge opp etter sesongen. Viljugrein kom imidlertid tilbake før 2000-sesongen, og scoret i serieåpningen da Tromsø ble slått 4-1 på Ullevål. Utover våren skal ha ha vært i søkelyset til flere portugisiske klubber. Viljugrein ble imidlertid i Oslo, med slet med skader utover høsten. Han måtte blant annet stå over den avgjørende kvalifiseringskampen mot Sogndal, der Vålerenga ikke klarte å vinne og dermed måtte ta turen ned i førstedivisjon. Det ble med den ene sesongen nede for Viljugrein og VIF, som rykket rett opp igjen. Etter Vålerenga. Viljugrein meldte overgang til Hønefoss etter 2001-sesongen, da kontrakten med VIF var gått ut. Her ble han gjenforent med gammeltrener Lars Tjærnås. Viljugrein spilte én sesong på Hønefoss før han la opp. I 2009/10 sesongen spilte han for Solør Futsal i eliteserien i futsal. Viljugrein har også representert Norge i VM i futsal. Viljugrein er sesongen 2011 leder av sportslig utvalg og medlem av hovedstyret i Vålerenga Fotball. Charlie Mitten. Charles «Charlie» Mitten (født 17. januar 1921 – 2. januar 2002) var en engelsk fotballspiller. Han er mest kjent for sin tid i Manchester United hvor han ble juniorspiller i 1936, og han måtte vente til 1946 med sin første profesjonelle kamp i Manchester United. Han debuterte med å score ett av to mål i 2–1-seieren over Grimsby Town i ligaen den 31. august 1946. I 1948 spilte han på laget som vant FA-cupen. Han spilte i United fram til juni 1950, da colombianske Santa Fe kjøpe ham. Til sammen spilte han 162 kamper og scora 61 mål. Ett år senere returnerte han til England, fortsatt i eie av Manchester United. Manager Matt Busby suspenderte han i seks måneder før han ble solgt til Fulham. Etter spillerkarrièren ble han manager for Mansfield Town (1956–1958), Newcastle United (1958–1961) og Altrincham (1962–1963). Han døde to uker før sin 81 årsdag i 2002. Loropéni-ruinene. Loropéni-ruinene er den best bevarte av ti festninger i Lobiområdet i Burkina Faso, og er minst 1000 år gamle. I et større bilde er den en av nærmere 100 ruiner som utgjør et arkeologisk spor etter den transsahariske gullhandelen. Ruinene ligger nær grensen til Elfenbenskysten, Ghana og Togo. Området ble okkupert av Lohron eller Koulango-folkene, som kontrollerte gullproduksjonen i regionen fra det 13. til det 16. århundret. Det 11 000 kvadratmeter store området er Burkina Fasos første verdensarvsted. Niels Elkær-Hansen. Niels Elkær-Hansen (født 19. oktober 1915 i Sorø, død 2. juni 2007 i Hasle) var en dansk embetsmann. Han var cand.polit. fra 1940, og jobbet fra da av hos det danske landbruksdepartementet. Senere var han ministersekretær for statsminister Hans Hedtoft fra 1948, og kontorsjef på statsministerkontoret fra 1950. Elkær-Hansen ble riksombudsmann på Færøyene i 1954, og opplevde blant annet Klaksvíkstriden. Styremedlem i Færøernes Realkreditinstitut fra 1955 til 1961. Han forlot stillingen som riksombudsmann i 1961, da han ble amtmann i Bornholms amt. Elkær-Hansen gikk av med pensjon i 1985, og var bosatt i Hasle frem til sin død i 2007. Liste over Færøyenes riksombudsmenn. Riksombudsmannen på Færøyene (færøysk: "Ríkisumboðið í Føroyum", dansk: "Rigsombudsmanden på Færøerne") er Danmarks statlige representant på Færøyene, som har indre selvstyre. Vervet som riksombudsmann overtok for den tidligere amtmannen, som var den høyeste myndighetspersonen på Færøyene inntil øyriket fikk indre selvstyre i 1948. Den siste amtmannen, Cai A. Vagn-Hansen, ble den første riksombudsmannen. Savannah (TV-serie). "Savannah" var en amerikansk tv-serie som gikk i USA fra 1996-97. Serien gikk på TV 2 på slutten av 90-tallet. Handlingen. Serien er lagt til den søramerikanske byen Savannah i Georgia og omhandler tre venninner: den rike Reese, den vakre Lane og den utspekulerte Peyton. Lane McKenzie har forlatt Savannah etter ferdig utdannelse for å bli suksesfull journalist i New York. Hun vender tilbake til bryllupet til den gode barndomsvenninnen, Reese Burton, som gifter seg med Travis Peterson. Etter at hun finner ut at hennes leilighet i New York har blitt ranet så prøver Lane prøver å finne en arv – bare for å finne ut at Travis har stjålet alt. Reese finner ut at Travis har hatt en affære med ei jente han kaller "Bunny" og blir sjokkert av å finne ut at den andre hemmelige jenta er Peyton, at hun er datter av Burton-familiens stuepike og Reeses såkalte venninne. Men Peyton vil slå kloa i Reeses formue og er villig til å gifte seg for å få pengene. Travis blir snart funnet død, og den første sesongen handler om mordmysteriet og den kommende rettssaken. Det er også en stor spenning rundt identiteten til Peytons far (som viser seg å være Reeses far, Edward, slik at Peyton and Reese er søstre). Nominatform. I biologien er nominatformen av en art den underarten hvis vitenskapelige underartsnavn er det samme som artsnavnet. F.eks. har arten villkatt det vitenskapelige navn Felis silvestris, hvor Felis er slektsnavnet og silvestris artsnavnet. Nominatformen, underarten europeisk villkatt, har det vitenskapelige navn Felis silvestris silvestris. Ofte velges den først beskrevne underarten av en art som nominatform. Doc Hollywood. "Doc Hollywood" er en amerikansk romantisk filmkomedie fra 1991 med Michael J. Fox i hovedrollen. Andre sentrale roller blir spilt av Woody Harrelson og Julie Warner. Filmen er regissert av Michael Caton-Jones og er basert på Neil B. Shulmans bok "What? Dead again?". Shulman var også assistent på produksjonssiden. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne og ble en moderat publikumssuksess på amerikanske kinoer. Filmens soundtrack er «The One and Only», fremført av Chesney Hawkes og skrevet av Nik Kershaw. Handling. Den unge, nyutdannede og fremadstormende legen Ben Stone (Michael J. Fox) er på vei til Beverly Hills i sin sportsbil, hvor han skal begynne sin karriere som plastisk kirurg for filmstjernene. Et uhell på veien gjør imidlertid at han får et ufrivillig opphold i en idyllisk landsby i Sørstatene. Den harmløse bilulykken fører til at han blir idømt 32 timers samfunnsstraff ved stedets lokale sykehus. Stone godtar dommen og er fast bestemt på å reise til Beverly Hills etter at soningen er fullført. Men i løpet av tiden ved sykehuset møter han jordnære mennesker som sørger for å få jekket ned den arrogante unggutten. Dessuten er byens gamle lege er snart ute av tjeneste, og innbyggerne gjør sitt beste for å få Stone til å bli værende. Stone virker imidlertid å være en vanskelig person å overtale, men da det oppstår en romanse mellom ham og stedets kvinnelige ambulansesjåfør (Julie Warner), blir han i større tvil om han virkelig ønsker å forlate stedet. Om filmen. Filmens handling skulle forestille å ligge i South Carolina, men den ble innspilt i det lille stedet Micanopy i Florida. Anmelderne og publikum. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne og har oppnådd 77% på Rotten Tomatoes (juli 2009). Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Den ble en moderat publikumssuksess og innbrakte nesten $55 millioner ved amerikanske kinoer alene. I Norge. "VGs" anmelder gav den terningkast tre og beskrev den som «søt, hyggelig og småmunter», men mente også at den var veldig forutsigbar. "Dagbladets" anmelder gav den også terning tre. Jógvan Frederik Kjølbro. Jógvan Frederik Kjølbro (født 25. februar 1887 i Klaksvík, død 6. februar 1967) var en færøysk skipsreder og politiker (FF). Han opprettet virksomheten P/F J.F. Kjølbro i 1913, og senere også J.F. Kjølbro Heilsøla. Sistnevnte er i dag er solgt til andre, mens førstnevnte fortsatt er en av Færøyenes største bedrifter og i Kjølbro-familiens eie. Han var også styremedlem i Sjóvinnubankin 1951–1956, styremedlem i Norðoya Sparikassi i 48 år og styreformann i Føroya Fiskaexport. Han var kommunestyremedlem i Klaksvík 1922–1930, herav borgermester i 1925. Han var innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 1943–1946. I 1947 ble Kjølbro tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremrakende fortjenester av Norges sak under krigen». Han var far til skipsreder Ewald Kjølbro og gudfar til Robert Joensen. David Gaskell. John David Gaskell (født 5. oktober 1940) er en tidligere engelsk fotballspiller. Gaskell spilte keeper. Han begynte karrieren i Manchester United som juniorspiller i 1955. Han debuterte på førstelaget 24. oktober 1956 i Charity Shield. Da var han bare 16 år og 19 dager, og er til dags dato den yngste spilleren som har spilt for Manchester United. Ligadebuten kom over ett år senere, 30. november 1957, mot Tottenham Hotspur. Tidlig på 1960-tallet hadde han mange av kampene for United, siden førstekeeper Harry Gregg var en del skadd. United-karrierens høydepunkt kom da han stod i mål da United vant FA-cupen i 1963. Gaskell spilte regelmessig, men signeringa av Pat Dunne i 1964 gjorde at han ble tredjekeeper. Både Gregg og Dunne forsvant i 1966, men etter at både Alex Stepney og Jimmy Rimmer kom inn, ble han værende tredjekeeper. Han forlot United i 1969 etter å ha spilt 120 kamper for klubben. Gaskell ble spiller i Wrexham fram til 1972 da han dro til Sør-Afrika for å spille fotball der. J.F. Kjølbro. F J.F. Kjølbro er en rederi- og handelsvirksomhet i Klaksvík på Færøyene. Den ble opprettet i 1913 av Jógvan Frederik Kjølbro, som har gitt navn til bedriften. Bedriften har utviklet seg med fiskeforedling, handel og håndverk. Fiskeflåten har flere trålere og mange små linjefartøy. I 1961 ble J.F. Kjølbro Heilsøla etablert, men dette er i dag solgt til andre eiere, med Jákup Mikkelsen som daglig leder. Bojan Djordjic. Bojan Djordjic (serbisk kyrillisk: Бојан Ђорђић, "Bojan Đorđić"; født 6. februar 1982 i Beograd) er en svensk fotballspiller av serbisk opphav som sist spilte for den engelske klubben Blackpool. Djordjic har tidligere spilt for Brommapojkarna, Manchester United, Sheffield Wednesday,AGF, Røde Stjerne, Rangers, Plymouth Argyle og AIK. Karriere. Djordjic begynte på sin karriere hos Brommapojkarna før han dro til Manchester United som ungdomsspiller i 1999. Han fikk problemer med å etablere seg på United, og fikk kun to kamper. Som et resultat av det ble han lånt ut til Sheffield Wednesday, AGF, Røde Stjerne og Rangers i perioden fra 2001 til 2005. På slutten av 2005–sesongen på lån hos Rangers ble Djordjic frigitt fra kontrakten og dro videre til Plymouth Argyle. Etter én sesong ble han for øvrig satt på overgangslisten og ned på andrelaget av Plymouths manager Ian Holloway på grunnlag av at hans tidvis rolige holdninger både under treninger og kamper. Han ble til tross for dette lovet å bli tatt inn på førstelaget igjen hvis han fikk orden på holdning sin, noe han også gjorde da han skårte i sin combackkamp på førstelaget og siden ble tatt av overgangslisten igjen. Den 17. oktober 2007 ble Djordjic og Plymouth enige om å avbryte kontrakten på grunnlag av hans mangel på førstelagskamper. Om lag én måned senere ble det klart at Djordjic hadde skrevet under på en toårskontrakt med den svenske klubben AIK. Etter endt kontraktstid hos AIK ble Djordjic snappet opp av Blackpool på free transfer og vil tilbringe neste sesong hos The Seasiders på Bloomfield Road. Presskanne. Presskanne er et enkelt redskap til kaffebrygging. Den består som regel av en sylinderformet beholder (kanne) av glass eller gjennomsiktig plast, utstyrt med lokk og stempel av metall eller plast i beholderens åpning. Stempelet er tilpasset beholderens omkrets. Under stempelet er det en finmasket metallduk som har tilsvarende funksjon som et kaffefilter av papir. Presskannekaffe lages ved å helle kokende vann over malte kaffebønner og la det brygge et visst antall minutter, for deretter å presse stempelet sakte nedover for å føre kaffegruten mot bunnen av kannen samtidig som alt vannet passerer oppover. Når stempelet er presset til bunns, vil den drikkbare kaffen befinne seg over stempelet. I tillegg til presskannemalt kaffe, som er tilpasset formålet ved at kaffebønnene er malt noe grovere enn filtermalt for å kunne fanges opp av metallduken, er det også mulig å bruke filtermalt eller kokmalt kaffe, med varierende bryggetid. Engenes. Engenes er en liten bygd i Ibestad kommune, med ca. 50 innbyggere. Engenes var tidligere et populært fiskevær, nå er plassen nærmest forlatt. Engenes har blant annet en skole, handelssted og en kirke. Engenes er i dag en populær turistattraksjon, og om sommeren kommer turistene fra Harstad med hurtigbåten. David Fox (fotballspiller). David Lee Fox (født 13. desember 1983 i Stoke-on-Trent) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Norwich. Hans posisjon på banen er på midtbanen. Fox har tidligere spilt for Manchester United, Royal Antwerp, Shrewsbury og Blackpool. Davids far Peter Fox er kjent som tidligere målvakt for blant andre Stoke City, og er nå keepertrener for Davids tidligere klubb Blackpool. Compton's Most Wanted. Compton's Most Wanted er en gangsta rap-gruppe fra Compton i Los Angeles i staten California i USA, og var en av pionerene på vestkystens hiphop-scene. De opptrer fortsatt i dag med uavhengige plateselskaper. Lederen for gruppen var MC Eiht. Biografi. Compton's Most Wanted består av rapperne MC Eiht, MC Chill og DJ Ant Capone (som senere ble erstattet med DJ Mike T) og produsent DJ Slip. The Unknown DJ var også produsent for gruppen, men ikke et offisielt medlem. I hvert album setter Compton's Most Wanted inn andre rappere, Compton's Most Wanted er også kalt CMW. CMW inkluderte rappere som MC Eiht og MC Chill, og DJ Ant Capone som senere ble erstattet med DJ Mike T, og produsent DJ slipp. The Unknown DJ var også produsent for gruppen, men ikke offisielt medlem. Sine tre første album «It's a Compton Thang», «Straight Checkn 'Em» og «Musikk til Driveby», var produsert av DJ Slip og The Unknown DJ, som produseres både Elektro funk spor samt Ice T klassiske gangsta sangen «6 om morgenen». MC Chill var et originalt medlem av C.M.W. samtidig med sitt første album It's a Compton Thang, men ble dømt til fengselsstraff i 1991 før Straight Checkn 'Em ble utstedt. Han ble løslatt fra fengsel i 1994. Under sin tid i fengsel han tapte CMW to største album «Straight Checkn 'Em» og «Music til Driveby». Etter tre år bak gitter, MC Chill ikke har mulighet til å gå tilbake til den gruppen som de brøt opp følgende Musikk til Driveby. I stedet Chill besluttet å arbeide med MC Ren og MC Eiht for sitt solo album. I 2000 ble gruppen reformert og utgitt «represent». De er kjent spesielt for sine langsom, ofte melankolske raps, med eksempler fra 1970 soul og funk-poster som «Joy» av Isaac Hayes og traff sanger som Ice Cube er «it's a good day». MC Eiht arbeider hans solokarriere, mens DJ Slip er hovedsakelig arbeider for den nye West Coast etiketten IV Life Records. I tillegg CMW er angitt for en sammenkomst som vil funksjonen på DJ Slip neste album «The avvikende rapport». I 2004 Hood took me Under vist på det populære videospill Grand Theft Auto: San Andreas (hvilket funksjoner som gjorde MC Eiht som til en karakter), og ble spilt på vestkysten hip hop radiostasjonen Radio Los Santos. Ant Capone skulle være medlem av gruppen mens de utgitt Det er en Compton Thang, men ble senere sparket fra gruppen og erstattes med DJ Mike T og ikke vises på sitt første album. I 2006 ble gruppen gitt ut en femte studioalbum, kalt Music til Gang Bang, som ikke selgte godt. Espen Tollefsen. Espen Tollefsen (født 1969 i Kristiansund) er en norsk politiker og bedriftsleder. Han arbeider i dag som administrerende direktør i Nordisk Film Distribusjon Tollefsen har i mange år jobbet med distribusjon av spill, og sittet 6 år (2002–2008) som leder for Norges Spill og multimedia leverandør Forening (NSM). Han har en karriere i politikken fra 1990-årene, da han satt i en rekke verv i Fremskrittspartiets ungdom i Oslo og også i Fremskrittspartiet, samt som folkevalgt i Oslo. Han ble i 2010 valgt inn som styreleder i fotballklubben Drøbak Frogn som for tiden spiller i 3.divisjon. Har på 1990 tallet også sittet mange år som President for Vålerenga Trolls (amerikansk fotball) og som medlem av "Formannskapet" i Vålerengen idrettsforening. Arti Hilpus. Arti Hilpus (født 31. oktober 1972) er estisk diplomat og fra 22. januar 2009 Estlands ambassadør til Norge. Arti Hilpus ble født i Elva i Estland 1972. Han studerte historie ved Universitetet i Tartu i årene 1990 – 1995. I 1998 – 1999 tok han et kurs ved Geneva Centre for Security Policy i Genève i Sveits. Hilpus har tjenestegjort i den estiske statsadministrasjonen fra 1995, først som rådgiver ved National Security Coordinator's Office, så fra 1996 – 1998 direktør for personell i utenriksdepartementet. Fra 1999 til 2001 var han direktør for avdelingen for felles utenriks og sikkerhetspolitikk for EU i utenriksdepartementet. Fra 2001 – 2004 var han førstesekretær ved Estlands ambassade i Berlin. I 2005 – 2006 var han igjen direktør for avdelingen for felles utenriks og sikkerhetspolitikk for EU i utenriksdepartementet og fra 2006 til 2009 ledet han avdeling for sikkerhetspolitikk i estisk UD. Johnny Giles. Michael John Giles (født 6. november 1940) er en tidligere irsk fotballspiller. Manchester United. Han begynte seniorkarrieren i Manchester United i 1957, og debuterte i september 1959. Han ble gitt en tidlig debut på grunn av flyulykka i München hvor åtte av Manchester Uniteds spillere døde. Han debuterte også på s landslag før han fylte 19 år. Giles, som var midtbanespiller, spilte regelmessig de neste fire årene, og han spilte på laget som vant FA-cupen i 1963. Kort etter ble han solgt til Leeds United for £33 000. Leeds. I hans første sesong i Leeds, vant klubben 2. divisjon. Sesongen etter kom Leeds på andreplass i 1. divisjon bak Manchester United og tapte FA-cupfinalen mot Liverpool. Giles og Billy Bremner hadde et veldig godt forhold på banen og manager Don Revie bygde et nytt lag rundt dem. Giles var kjent som den kreative av de to, mens Bremner var ballvinneren. Men begge var kapable til å gjøre hverandres jobb. I sesongen 1967/68 vant Leeds både Ligacupen og Fairs Cup. Dette var den første sesongen han var berørt av skade. I 1970 hadde Giles nok en glimrende sesong i den hvite trøya. Leeds kunne ta tre trofeer denne sesongen, men endte opp med null. De tapte mot Everton i Ligacupfinalen, Chelsea vant FA-cupen etter omkamp og de tapte mot Celtic i semifinalen i Serievinnercupen. I 1971 vant Leeds igjen Fairs Cup, men de tapte ligamesterskapet på siste spilledag, og Arsenal vant mesterskapet. Men Leeds skulle få revansje mot Arsenal da de vant 1–0 i FA-cupfinalen på Wembley i 1972. Men igjen tapte de ligamesterskapet på siste dag. 1973 skulle heller ikke bli noe jubelår for Leeds; de tapte FA-cupfinalen mot Sunderland og Cupvinnercupfinalen mot AC Milan. Jack Charlton la også opp dette året, og Giles ble den eldste spilleren i Leeds. Samme år ble han også spillende trener for landslaget. I 1974, etter en rekke på 29 kamper uten tap og ligagull, ble det kontroversielt rundt Giles da Don Revie overtok. Revie ville at Giles skulle etterfølge ham som manager, men Leeds-styret valgte heller Brian Clough, uten suksess med det valget. Clough hadde også offisielt kritisert Leeds og ikke vært en fan av Revie. Clough ble bare 44 dager i klubben, etter at klubben hadde gitt ham sparken og betalt ham en stor sum for det. Spillerne hadde ønska Giles som manager, og heller ikke denne ganger ble det ham. Jimmy Armfield overtok. I 1975 spilte Leeds finale i Serievinnercupen mot Bayern München, men det endte med tap. Han forlot Leeds etter 521 kamper og 114 mål, og ble spillende manager i West Bromwich Albion. Manager. Under Giles' ledelse rykka West Bromwich opp fra 2. divisjon i 1976, og i påfølgende sesong i 1. divisjon endte Albion som nummer syv i ligaen. Han slutta 21. april 1977, og flytta tilbake til hjemlandet for å trene Shamrock Rovers til 1983. Han kom tilbake til West Bromwich i sesongen 1983/84 og redda klubben fra nedrykk. Neste sesong endte laget som nummer 12, men neste sesong begynte forferdelig, og han slutta. Dette var den siste trenerjobben han hadde. Giles var også spiller for Shamrock Rovers, i tillegg til å ha spilt for amerikanske Philadelphia Fury i 1978. Han trente Vancouver Whitecaps fra 1981 til 1983. Han spilte 59 landskamper og scora fem mål for Irland mellom 1959 og 1979. Han var trener for Irland fram til 1980. Meritter. Han ble kåret til Irlands beste spiller de siste 50 åra av det irske fotballforbundet og UEFA Jubilee Awards i 2003. Peep Jahilo. Peep Jahilo (født 24. september 1962) er en estisk diplomat som i perioden 2000 – 2004 var Estlands ambassadør til Norge. Peep Jahilo ble uteksaminert fra Universitetet i Tartu i 1985, fra filologisk fakultet og ble ansatt i Estlands utenriksdepartement i 1990, som førstesekretær hvor han arbeidet i seksjon for utenriksøkonomi og politikk. Fra 1991 – 1992 var han direktør for protokollavdelingen ved presidentens kontor og 1992 – 1993 var han assisterende rådgiver for utenrikssaker ved presidentens kontor. I 1994 – 1995 var han kabinettsekretær ved det estiske utenriksdepartementet og i 1995 – 1997 Chargé d'affaires ved Estlands ambassade i London. 1997 – 2000 var Jahilo sjef for personellavdelingen i Estlands utenriksdepartement. 2000 – 2004 var han Estlands ambassadør til Norge, 2002 – 2004 også sideakkreditert som Estlands ambassadør til Island. 2004 – 2007 var han generalinspektør ved Estlands utenriksdepartement og fra 2004 – 2009 Estlands ambassadør til Albania, residerende i Tallinn, fra 2007 til 2009 Estlands ambassadør til Hellas og Kypros med residens i Athen. Fra 2009 har Jahilo vært undersekretær ved Estlands utenriksdepartement. Litteraturåret 1968. Litteraturåret 1968 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1968. Wall Street (film). "Wall Street" er en amerikansk dramafilm fra 1987 regissert og skrevet av Oliver Stone. Hovedrollene spilles av Michael Douglas og Charlie Sheen, mens andre sentrale roller spilles av Daryl Hannah, Martin Sheen og John C. McGinley. "Wall Street" regnes som den fremste filmen som har skildret jappetiden på 1980-tallet, og har kanskje særlig blitt kjent for Gordon Gekkos (Michael Douglas) berømte setning: «The point is, ladies and gentlemen, that greed, for lack of a better word, is good. Greed is right. Greed works». Det har blitt hevdet at det er den omstridte amerikanske milliardæren Carl Icahn, som skal ha gitt inspirasjon til rollemodellen Gordon Gekko. Filmen ble godt mottatt av anmelderne og ble en moderat publikumssuksess. Michael Douglas ble året etter belønnet med både en Oscar for beste mannlige hovedrolle og en Golden Globe (for beste mannlige skuespiller i spillefilm). Daryl Hannahs rolleinnsats ble imidlertid ikke like godt mottatt og hun ble blant annet belønnet med nidprisen Razzie Award for verste kvinnelige birolle. I 2010 kom en oppfølger som hadde tittelen '. Handling. Bud Fox (Charlie Sheen) er en nyutdannet aksjemegler som ønsker å nå toppen, og som har det pågangsmotet som skal til for å klare det. Etterhvert klarer han å gjøre seg bemerket hos Gordon Gekko (Michael Douglas), en av Wall Streets mest beryktede og nådeløse aksjespekulanter. Gekko tar Fox under sine vinger og lærer ham hvordan man skal tjene seg rik på kort tid, men det inkluderer bruk av svært tvilsomme metoder. Han benytter seg av innsideinformasjon når han handler, og snart får Fox jobben med å framskaffe de nødvendige opplysninger, koste hva det koste vil. Etter en relativt kort periode når Fox sine målsetninger om å bli rik. Han går deretter til anskaffelse av en spesialinnredet leilighet i et av New Yorks beste strøk og i tillegg blir han sammen med den vakre interiørarkitekten Darien (Daryl Hannah). Suksessen har imidlertid sin pris og gradvis slites hans moralske sperrer ned. Fanget i spiralen er han i ferd med å bli som sitt forbilde. Etterhvert får Bud ideen om å få Gekko til å kjøpe flyselskapet hvor hans far har en sentral stilling i. Flyselskapet er i store vanskeligheter og til tross for at hans far er skeptisk til Gekko, klarer han å overtale faren til å bifalle salget. Planen er å få selskapet på fote igjen, men Gekko endrer etter hvert mening og går heller inn for å slakte selskapet og tappe dets pensjonskasse. Dette skal bli begynnelsen på slutten for Buds karriere og en dag blir han arrestert. Han får valget mellom å ta straffen eller avsløre Gekko. Anmelderne og publikum. "Wall Street" ble forholdsvis godt mottatt av filmkritikerne og har fått 78% på Rotten Tomatoes og 56% på Metacritic (juli 2009) Filmen fikk særlig gode skussmål fra den kjente filmanmelderen Roger Ebert (som nesten gav den toppscore). Publikasjoner som "USA Today, TV Guide" og "Chicago Tribune" uttrykte også stor begeistring, mens "The New York Times" og "Boston Globe" var mer blandet i sin mottakelse. Anmelderne i publikasjoner som "Wall Street Journal, Time Magazine" og "Los Angeles Times" gav den en forholdsvis lunken mottakelse, mens "Variety" og "San Francisco Chronicle" var mest negativ. Filmen ble en moderat publikumssuksess i USA og innbrakte nesten $44 millioner ved landets kinoer. Den havnet dermed på en 26-plass over de mest innbringende filmen i USA for året 1987. Det kan også nevnes at den innbrakte over £2,8 millioner på britiske kinoer og 7,5 millioner kroner (SEK) på svenske kinoer. Priser og nominasjoner. Filmen ble indirekte belønnet med en rekke prestisjetunge filmpriser, og det var særlig Michael Douglas' rolleinnsats som ble belønnet. Han ble i 1988 tildelt en Oscar for beste mannlige hovedrolle, og en Golden Globe for beste mannlige skuespiller i spillefilm. Han ble også belønnet med en Silver Ribbon ved Italian National Syndicate of Film Journalists, en David ved David di Donatello Awards, en KCFCC Award ved Kansas City Film Critics Circle Awards og en NBR Award ved National Board of Review. Daryl Hannahs rolleinnsats ble imidlertid ikke like godt mottatt og hun ble belønnet med nidprisen Razzie Award for verste kvinnelige birolle. Det kan også nevnes at filmen ble i 1989 nominert beste utenlandsspråklige film ved Awards of the Japanese Academy I Norge. "Wall Street" hadde premiere på norske kinoer i slutten av januar 1988. "VGs" anmelder gav den terningkast fem og beskrev miljøskildringen som «gnistrende godt utbrodert». Anmelderen gav også meget ros til skuespillerne og ikke minst regissør Oliver Stone: «Men forrykende fart har Stone over sin regi. Han smeller også til med kjappe replikker og jappesjargong». "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fire. Per von Hirsch. Per Einarsen von Hirsch (født 26. mai 1902, død 9. juli 1987) var en norsk offiser og politiker (NS). Han var fylkesmann i Nordland i perioden fra juli 1941 til oktober 1942. Deretter ble han ekspedisjonssjef i Finansdepartementets sentralavdeling der han var en nær medarbeider av finansminister Frederik Prytz. Da Prytz døde 19. februar 1945 ble Hirsch finansminister i Vidkun Quislings andre regjering frem til frigjøringen. Mens han var finansminister fremsatte han krav om at Gunnar Jahn som var direktør i Statistisk Sentralbyrå skulle avskjediges. Som kaptein i hæren gikk han inn offisersoppropet for Den norske legion i juli 1941 og meldte seg til tjeneste på østfronten. Etter krigen ble han dømt til 20 års tvangsarbeid. Per von Hirsch ble begravet i Oslo 29 oktober 1987. The Long Now. "The Long Now" er debutalbumet til det australske bandet Children Collide. Albumet ble produsert av David Sardy og ble lansert på Universal i Australia 11. oktober 2008. Sangen «Brave Robot» er tilgjengelig for gratis nedlasting fra Universal Music Australia. Albumet nådde 74. plass på den australske albumlista. Levi André Tallaksen. Levi André Tallaksen (født 13. februar 1993 i Kristiansand) er en norsk sjakkspiller. Han er yngre bror av sjakkspilleren Geir Sune Tallaksen Østmoe. Levi André Tallaksen vokste opp i Søgne utenfor Kristiansand, og inspirert av sin åtte år eldre storebrors fremganger ble han allerede som niåring aktiv turneringsspiller i Kristiansand Sjakklubb. Nasjonalt fikk Levi André Tallaksen sitt gjennombrudd da han høsten 2004 kom på andreplass i klassen under 12 år i NM for Ungdom. Han har hele tiden vært en langt mindre offensiv angrepsspiller enn de aller fleste av sine jevnaldrende konkurrenter, men har likevel blitt en av sin årgangs beste norske spillere grunnet en for alderen svært velutviklet posisjonell forståelse og teknikk. Med en utpreget solid spillestil og en høy prosent uavgjorte partier, har Levi André Tallaksen hevdet seg best i turneringer med mange runder og god betenkningstid. Han vant sitt første Norgesmesterskap da han gikk til topps i lilleputtklassen under Sjakk-NM i Moss 2006. Lilleputtklassen var det året svært sterk og jevn, og Tallaksen vant til slutt knepent på kvalitetsberegning, foran to andre spillere med samme poengsum. Sitt andre Norgesmesterskap vant han i kadettklassen under Sjakk-NM i Tønsberg 2008. Tallaksen var da forhåndsrangert som nummer en med klar margin, og vant til slutt med halvannet poengs forsprang etter seks vunne og tre uavgjort partier. I den svært sterke juniorklassen under Sjakk-NM i Bergen 2009 var Levi André Tallaksen forhåndsrangert som nummer ti, men endte på femteplass med poengsummen 5.5/9. Levi André Tallaksen er i 2010 bosatt på Flekkerøy. Han representerer sammen med blant andre sin eldre bror Geir Sune Tallaksen Østmoe nå for Porsgrunn Sjakklubb, og spilte en rekke kamper for klubbens førstelag da det kom på fjerdeplass i eliteserien sesongen 2007-08 og på tredjeplass sesongen 2008-09. Berg-Kragerø museum. Berg-Kragerø museum er en avdeling av Telemark Museum og ble opprettet som museum i Kragerø i 1955. I 1979 kom et nytt bygg, som ble utvidet i 1998. Her finner du utstillinger, kontorer, bibliotek, arkiv samt en liten kafe og souvernirbutikk. I tillegg kan du også besøke «Lysthuset» som var den opprinnelige museumsbygningen, og også tjente som sommerhus for familien Homan på 1800-tallet. Også parken i området er en del av museet, og du kan her se «Hytta», «Matroshuset» (også kjent som «Bestas hus»), «Kornbua» og «Riggerbua». For tiden er Nybygget, Lysthuset og Hytta de eneste bygningene som åpne for besøkende. Berg-Kragerø museum kom til da den siste eieren, Henriette Marie «Jeja» Homan døde i 1943. Hun ønsket lenge å gjøre eiendommen til museum, og samlet i sin levetid opp mye av kulturhistorisk verdi. Men hun samlet seg også opp mye gjeld, og først i 1955 ble eiendommens kulturelle verdi verdsatt da museet endelig åpnet. Bygningene. Hytta er fra 1947 og sto tidligere på Brønnholmen i Kragerøskjærgården. Den ble åpnet for publikum i 2005 og er innredet med gjenstander fra tidlig etterkrigstid. Hele Hytta ble flyttet uten at den ble tatt fra hverandre, og utenfor finner man en tradisjonsrik utedo, komplett med bilde av kronprinsparet. Bygget er en del av museets prosjekt «Hytteliv i Endring». Ideen med prosjektet er å vise hvordan hyttelivet i Kragerøskjærgården har utviklet seg, og ønsket er å utvide utstillingen med hytter fra andre perioder. Kornbua er fra vestre Øya i Kragerø og ble bygget som en del av et større anlegg for kjøpmann Georg Dahll. Den er første gang nevnt i branntakstbeskrivelsen av 20.10 1823. Med til anlegget hørte en vindmølle ved navnet Fornyet Haab, som brant ned i 1829. Kornbua kom til Berg i 1949. Matroshuset er ett bygg som ligger i parkområdet på Berg i Kragerø, og er fra andre halvdel av 1800-tallet. Huset er en typisk representant for boliger til sjøfolk og arbeidere i denne perioden. Huset sto opprinnelig på Kammerfoss og ble flyttet til Berg i 1983. Navnet Bestas Hus har det fått etter sin siste eier, Sofie Langtvedt, som bodde i huset til sin død. Riggerbua fra Rømerverven hørte opprinnelig til en skuteverv som i sin tid sto på Marienlyst, ytterst på odden ved sundet mot Valberg, der sykehuset ligger i dag. I Riggerbua ble master, rær og rundholter med tilhørende tauverk stelt og reparert. Bygget ble flyttet til Berg i 1976. Utenom anlegget på Berg omfatter museet Kittelsenhuset i Kragerø sentrum, som viser endel av samlingene etter tegneren Theodor Kittelsen. Einar Sigstad. Einar Sigstad (født i Gjøvik 1951) er en norsk maler og grafiker, bosatt i Biri. Sigstad er autodidakt som maler, men har studert filosofi og litteraturvitenskap på Universitetet i Oslo. Han debuterte på Høstutstillingen i 1989. Sigstads bilder kan inneholde surrealistiske installasjoner, har mange kunsthistoriske referanser, og det ligger ofte en undertone av sivilisasjonskritikk i bildene. Rusenski Lom. Rusenski Lom (bulgarsk Русенски Лом) er en 196,9 kilometer lang elv nordøst i Bulgaria. Elven munner ut i Donau ved Ruse 18 meter over havet. Rusenski Lom er den siste store sideelven langs Donaus høyre bredd. Den oppstår der elvene Beli Lom og Tsjerni Lom renner sammen ved Ivanovo, ca 57 kilometer fra munningen. Området rundt de tre elvene omfattes av Naturpark Rusenski Lom. Kildeelven Beli Lom har sitt utspring i Beli Lomsjøen (Jaz. Beli Lom) og renner nordvestover bl.a. gjennom Razgrad. Den andre kildeelven, Tsjerni Lom har sitt utspring mellom Popovo og Târgovişte og renner gjennom Tsjerven ved Tsjerven festning før sammenløpet med Beli Lom. Før de to kildeelvene renner sammen, har Beli Lom en lengde på 140 km og ett nedslagsfelt på 1276 km², mens Tsjerni Lom er 130 km lang og har et nedslagsfelt på 1549 km². Langs elvebredden ved Ivanovo finnes bl.a. klippekirkene i Ivanovo som har vært på UNESCOs liste over verdensarven siden 1979. Huset Lusignan. Huset Lusignan er en fransk adelsfamilie i middelalderen. Den hadde sin opprinnelse i Poitou i nærheten av Lusignan i vestlige Frankrike tidlig på 900-tallet. Ved slutten av 1000-tallet hadde den steget opp til bli en av de mest prominente småherrer i regionen med base i deres festning i Lusignan. På slutten av 1100-tallet, via ekteskap og arv, hadde en yngre gren av familien fått kontroll over kongedømmet Jerusalem og Kypros mens den tidlig på 1200-tallet, hadde hovedgrenen av familien fått framgang i grevskapene La Marche og Angoulême. Som korsfarerfyrster i det latinsk Midtøsten hadde de snart fått forbindelser med hethumidiske herskerne i Det armenske kongedømmet Kilikia, som de arvet via strategiske ekteskap på midten av 1300-tallet. De armenske og kypriotiske grenene av familien ble etterhvert slått sammen, og dynastiet døde ut etter den osmanske erobringen av deres asiatiske kongedømmer. Opprinnelse. "Très Riches Heures du Duc de Berry" er en bønnebok for hertugene av Berry (1410-tallet) som viser livet på den franske landsbygden. Illustrasjonen gjelder mars måned. Festningen i bakgrunnen er "Château de Lusignan". Festningen i Lusignan, "Château de Lusignan", i nærheten av Poitiers, var hovedsetet til lusignanerne; den ble ødelagt under hugenottkrigen (også kalt for "de franske religionskrigene") på slutten av 1500-tallet, og det eneste som gjenstår er grunnmurene i Lusignan. I henhold til legenden ble den første festningen bygd av den kvinnelige vannånden Melusine fra fransk folkeminne. Festningens herrer var grevene av La Marche, og den var stadig et stridsemne med grevene av Angoulême. Grev Hugo IX le Brun («den mørkhudete»), som de fleste av herrene i Poitou, ga sin støtte til Arthur I av Bretagne som en mer rettmessig arvtager etter Rikard Løvehjerte da Johan av England tok eller arvet den engelske tronen i 1199. Johans mor, enkedronning Eleanora av Aquitaine la økonomiske argumenter i vektskålen for deres støtte for Johan. For å sikre sin posisjon i La Marche arrangerte enkemannen Hugo le Brun en forlovelse med datteren til hans neste rival i Angoulême, da ikke mer enn et barn. Johan giftet seg isteden med henne i august 1200, og berøvet Hugo og hans bror (av Eu, Seine-Maritime i Normandie) den strategiske posisjon de hadde søkt. De vendte seg da til deres overherre, kong Filip II August av Frankrike, og kong Filip krevde at kong Johan skulle stille seg selv til ansvar ved det franske hoff for hans franske besittelser – noe som var en politisk umulighet for den engelske kongen – og da den engelske kongen naturlig nok uteble kunne kong Filip II erklære ham for en trassig vasall. Allierte av familien Lusignan klarte å ta både Arthur og hans bestemor Eleanora til fange, men Johan greide å overraske deres uforberedte styrker ved festningen i Mirabeau i juli 1202, og han tok da Hugo le Brun til fange sammen med mer enn 200 av Poitous stridende menn. Dette var en av Johans få store militære triumfer, og i seierens sødme kunne han ikke unngå å sparke de som lå nede. Hans grusomme behandling av fangene fikk strømmen til å snu seg mot ham, og hans fransk baroner begynte å desertere i flokker. Således hadde Huset Lusignans diplomatiske opprør ført direkte til et tap av halvparten av Englands franske territorier – Angevin-riket – som snart ble lagt inn under Frankrike av Filip II August. Den andre halvparten, Aquitaine, pluss Gascogne, var styrt av Eleanora, Johans mor. Grever av La Marche og Angoulême. Hugo IX arvet grevskapet La Marche (1203) i egenskap av å være en ætling av Almodis, mens hans sønn, Hugo X, gifte seg med Isabella av Angoulême, mens selv grevskapet Angoulême tilfalt ætten (1220). Korsfarerkonger. Guido eller Guy av Lusignan Lusignanerne var blant de franske adelige som gjorde store karrierer i korstogene. En etterkommer av det senere lusignanske dynastiet i Det hellige land, Hugo VI av Lusignan, ble drept i Midtøsten på korstog i 1101. En annen Hugo kom fram på 1160-tallet, og ble tatt til fange i et slag mot Nur ad-Din. På 1170-tallet kom Amalrik II til Jerusalem etter å ha blitt bortvist fra sine franske besittelser, som også omfattet hans familieland i Lusignan i nærhtene av Poitiers, av Rikard Løvehjerte som på det tidspunkt var fungerende hertug av Aquitaine. Amalrik giftet seg med Eschiva, datter av Baudouin av Ibelin, og kom inn i hoffsirklene. Han hadde også oppnådd beskyttelse fra Agnes av Courtenay, den skilte mor til kong Balduin IV av Jerusalem. Hun som holdt grevskapene Jaffa og Ascalon, og var gift på nytt med Reginald av Sidon. Amalrik ble utpekt til Agnes’ konstabel i Jaffa og senere konstabel for hele kongedømmet. Fiendtlige rykter hevdet at han var Agnes’ elsker, men det er diskutabelt. Det er sannsynlig at hans forfremmelser hadde til hensikt å dra ham unna den politiske omkrets til familien Ibelin som var knyttet til Raymond III av Tripoli, fetter av Amalrik I av Jerusalem, og tidligere "bailli" eller regent. Amalriks yngre bror Guy av Lusignan kom til Jerusalem en tid før påsken 1180. Den nøyaktige datoen for hans ankomst er ikke helt klart fastslått, om vi ikke aksepterer utsagnet til krønikeskribenten Ernoul at han kom ved dette kritiske øyeblikket på Amalriks anmodning. Mange moderne historikere mener at Guy allerede var godt etablert i Jerusalem i 1180, men det er ingen samtidige bevis som støtter denne antagelsen. Hva som er sikkert er at Amalrik av Lusignans suksess og framgang sikret Guy sosial og politisk forfremmelse. Eldre skrifter (avledet fra Vilhelm av Tyr og Ernoul) hevder at Agnes var bekymret for at hennes politiske rivaler, ledet av Raymond av Tripoli, var bestemt på å få større makt og kontroll ved å tvinge Agnes’ datter, prinsesse Sibylla av Jerusalem, til å gifte seg med noen som de hadde valgt ut, og at Agnes forpurret disse planene ved å råde hennes sønn til få Sibylla gift med Guy. Det synes som om kongen, som var mindre bøyelig enn tidligere historikere har portrettert ham som, forholdt seg til internasjonale konsekvenser: det var meget viktig å få Sibylla gift med noen som kunne skaffe ytre hjelp til kongedømmet, ikke noen fra den lokale adelen. Med den nye kongen av Frankrike, Filip II August av Frankrike, fortsatt mindreåring, var det fremste håpet for ekstern militær støtte kongens egen fetter kong Henrik II av England, som allerede hadde gitt paven løfte om en pilegrimsferd på grunn av drapet på Thomas Becket. Guy var en vasall av Rikard Løvehjerte og hans far Henrik II i Frankrike, og som en tidligere opprørsk vasall var det antagelig i deres interesse at han holdt seg i Midtøsten hvor han gjorde minst skade på deres interesser i Frankrike. Guy og Sibylla ble i all hast gift ved påsketider 1180, åpenbart for å forhindre et kupp av Raymonds fraksjon til å få henne bortgiftet til Amalrik av Lusignans svigerfar, Baudouin av Ibelin. Ved dette ekteskapet ble Guy også greve av Jaffa og Ascalon, og regent av Jerusalem. Han og Sibylla fikk to døtre, Alice og Maria. Sibylla hadde allerede et barn fra før, en sønn fra hennes første ekteskap med Vilhelm Langsverd av Montferrat. En ambisiøs mann, Guy overbeviste Balduin IV av Jerusalem til å utnevne seg selv som regent tidlig i 1182. Imidlertid gjorde han og Raynald av Chatillons provokasjoner mot muslimenes leder, Saladin, under den toårige fredsavtalen, men på grunn av Guys militære nøling ved beleiringen av Kerak ble kongen skuffet og desillusjonert over Guy. Gjennom slutten av 1183 og 1184 forsøkte kongen å få sin søsters ekteskap til Guy annullert, noe som viste at Balduin fortsatt holdt sin søster i en viss gunst. Kongen ønsket en lojal svoger, og var frustrert over Guys stahet og ulydighet. Sibylla ble oppholdt i Ascalon, kanskje ikke uvillig, og uten å lyktes å få søsteren og nærmeste arving unna Guy, endret den døende og spedalske kongen og hans råd, "Haute Cour", etterfølgen til tronen: Sibyllas sønn fra hennes første ekteskap med forrang for Sibylla selv. Det ekskluderte dog ikke Sibylla fra tronen, og Guy holdt en lav profil fra 1183 og fram til hans hustru ble dronning i 1186 Guys tid som konge har vanligvis blitt vurdert som en katastrofe; han ble beseiret av Saladin i slaget ved Hattin i 1187, og ble holdt fengslet i Damaskus mens Saladin erobret det meste av kongedømmet Jerusalem. Da han ble løslatt ble hans krav på kongedømmet oversett, og da Sibylla døde av pest under beleiringen av Akko i 1191 hadde han selv heller ingen lovlig rett til det. Rikard Løvehjerte, nå konge av England og Angevin-riket, var en av lederen av det tredje korstoget, og støttet Guys krav, men i korstogets kjølvann var det Konrad av Montferrat, sønnesønn av Vilhelm Langsverd, som hadde adelens støtte og ble valgt til konge. Rikard solgte da rettighetene til Kypros til Guy som således ble den første latinske herre av Kypros. Amalrik etterfulgte Guy på Kypros, og ble også konge av Jerusalem i 1197. Amalrik var ansvarlig for å etableringen av romersk-katolsk kirke på Kypros. Det andre Huset Lusignan. Ved dette tidspunktet tok Hugo av Antiokia, hvis bestefar på morsiden hadde vært Hugo I av Kypros, navnet Lusignan. Han var en mannlig arving til det opprinnelige Lusignan-dynastiet, og han grunnla det andre Huset Lusignan. Han greide å etterfølge sin avdøde fetter som konge av Kypros. Disse «nye» lusignanene holdt kontrollen av Kypros fram til 1489, kongeriket Jerusalem (eller mer nøyaktig, kun byen Akko), de hersket fra 1268 og fram til byen ble erobret i 1291, etter et mellomspill (1228–1268) hvor dynastiet Hohenstaufen offisielt holdt kongedømmet. Etter 1291 fortsatte Huset Lusignan å kreve det tapte Jerusalem, og fra tid til annen forsøkte de å organisere korstog for å gjenerobre det tapte territorium på fastlandet. I 1300 gikk Huset Lusignan, ledet av Amalrik, prins av Tyr, med en kombinert militær operasjon sammen med mongolene under Mahmud Ghazan for å gjenerobre Det hellige land. Konger av Jerusalem og Kypros. Kypross våpenskjold under huset Lusignan. Konger av Kilikia (Armenia). Kilikias våpenskjold under Huset Lusignan. Wojciech Maciejewski. Wojciech Maciejewski er en polsk gitarist som spiller sammen med gruppa Kilersi. Han er også kjent for å spille sammen med punk-rock bandet Sedes. Afghanere. Afghanere, eller afghān (Dari: افغان, Pashto: افغان) brukes løst om innbyggerne av Afghanistan. Det er likevel problematisk å bruke begrepet som en fellesbetegnelse på hele befolkningen, ettersom landet består av flere store etniske grupper. I dagligtale, kan "afghaner" henvise til pashtunere, tadsjiker, hazarere eller usbeker bosatt i Afghanistan. Navnet har vært sterkest forbundet med pashtunere, som bor i sørlige og østlige deler av landet. 12. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 12. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 3. juli og ble avsluttet med to kamper 6. juli. Resultater. 12 Chandler's Ford. Chandler's Ford (opprinnelig kalt The Ford, historisk kalt Chandlersford) er et sted i Eastleigh i Hampshire, England. Chandler's Ford har slitt med husinnbrudd, mens statistikken for samtlige andre forbrytelser har gått nedover. Statistisk sett ble 1 av 100 hus i Chandler's Ford utsatt for innbrudd i 2006. 6 361 innbyggere (2001). Andreas Capellanus. Andreas Capellanus ("Capellanus" = «kapellan») var en forfatter fra 1100-tallet av en latinsk avhandling som har vanligvis blitt kalt for "De amore" – «Om kjærligheten» – eller stundom under den noe villede tittelen "Kunsten om høvisk kjærlighet". Dens realistiske, tidvis kyniske tone antyder at den til en viss grad var en "antidot" eller motgift til høvisk kjærlighet. Vi kjenner ikke noe til Andreas Capellanus’ liv, men det er antatt at han var en hoffmann til Marie Capet av Troyes, grevinne av Champagne. Antagelig var han av fransk bakgrunn, og han er tidvis kjent ved en fransk oversettelse av hans navn, "André le Chapelain". Verker. "De Amore" ble skrevet på anmoding av Marie av Champagne, datteren til kong Ludvig VII av Frankrike og dronning Eleanora av Aquitaine. I teksten finnes en antydning til «Ungarns rikdom», noe som har gitt grunnlag for en hypotese om at teksten ble skrevet en gang etter 1184. Det vil si på den tid da Béla III av Ungarn hadde sendt et dokument til det franske hoff som redegjorde for hans inntekter, og hvor han foreslo et ekteskap med Maries halvsøster Marguerite. Hvis hypotesen er riktig må det ha blitt skrevet før 1186, da den ungarske kongens frieri ble akseptert. John Jay Parry, en senere redaktør av "De Amore", har sitert kritikeren Robert Bossuat som har beskrevet «De Amore» som «ett av de hovedverk som reflekterer tankegangen til en stor epoke, som forklarer en sivilisasjons hemmeligheter». Verket kan bli sett på som didaktisk, spottende eller kun beskrivende, men uansett har det bevart holdningene og praksisen til hva som var grunnlaget for en lang betydningsfull tradisjon i den vestlige litteratur. Det sosiale system av «høvisk kjærlighet» ble gradvis utviklet av provensalske trubadurer fra midten 1150-tallet, og deretter spredte det seg. En av de sirkler hvor denne poesien og dens etikk ble kultivert var ved hoffet til Eleanora av Aquitaine. Hun var selv barnebarnet til den første kjente trubadur, Vilhelm IX av Aquitaine. Det har blitt spekulert i at "De Amore" kodifiserte det sosiale og erotiske livet ved Eleanoras hoff i Poitiers i tiden mellom 1170 og 1174, skjønt det var skrevet minst ti år senere, og tilsynelatende ved Troyes. Det omhandler flere spesifikke temaer som var emne for poetisk debatt blant dikterne og trubadurene på slutten av 1100-tallet. Holly Madison. Holly Madison (født 23. desember 1979) er en amerikansk modell, skuespillerinne og fjernsynspersonlighet, best kjent for sin deltagelse i reality-serien "The Girls Next Door". Biografi. Madison ble født Holly Madison Cullen i Astoria i Oregon, og er den eldste av tre søsken. Hun har en yngre søster Stephanie og en yngre bror Joe. Hennes fars arbeid i tømmer førte hennes familie å reise. Hun vokste opp i Alaska, før hennes familie flyttet hjem til Oregon. Hun gikk på Portland State University i to år og studerte psykologi. I 1999 flyttet Madison til Los Angeles og gikk Loyola Marymount University. Hun konkurrerte om å bli modell og jobbet på Hooters. Hun ble lagt merke til og begynte å motta invitasjoner til Playboy Mansion. Etter å ha besøkt herskapshuset i mer enn et år ble Madison invitert til å bo der. Hun ble en av Hugh Hefners syv offisielle kjærester i august 2001. Karriere. Madison ble i 2005 vist på forsiden av og inne i novembernummeret av tidsskriftet "Playboy" med Bridget Marquardt og Kendra Wilkinson, for å fremme "The Girls Next Door". Holly var igjen forsidepike i september 2006, mars 2008 og februar 2009-utgavene av "Playboy". Selv om Madison har vært modell for "Playboy", har hun teknisk sett aldri vært en Playmate. Hennes siste arbeid var som deltager i den åttende sesongen av "Dancing with the Stars". Madison er en selverklært dyreelsker og begynte å skrive artikler om dyr i 2006 for en venns tidsskrift. I april 2007 var Madison avbildet naken i en anti-pels-annonse fra PETA. Madison er stjerne i sitt eget reality-serie kalt "Holly's World". Serien ble opprinnelig tittelen "Planet Holly", og vil dreie seg om Hollys liv på Planet Hollywood i Las Vegas. Programmet hadde en forhåndsvisning episode i desember 2009 og det begynte lufting regelmessig i juni 2010. Personlig liv. I det siste har Madison uttalte at hun ville gifte seg med Hefner og har sine barn. I oktober 2008 annonserte Madison at hennes forhold til Hefner hadde endt. I november 2008 begynte Madison et forhold med illusjonisten Criss Angel, men forholdet tok slutt i februar 2009. I den siste episodene av "The Girls Next Door", som ble sendt i februar 2009, gjorde Madison flere referanser til den forestående bruddet med Hefner. I desember 2009 begynte hun et forhold med Good Charlotte-gitaristen Benji Madden som endte i januar 2010. BBC Sessions (Cream). "BBC Sessions" er en samling av innspillinger gjort for BBC av den britiske supergruppen Cream og ble utgitt 25. mai 2003 av Polydor Records. Albumet inneholder 22 låter og 4 intervjuer spilt inn live i BBC studioer i London. Mellom 21. oktober 1966 og 9. januar 1968 hadde Cream åtte innspillinger for BBC radio. Utvalgte høydepunkter fra syv av dem er inkludert i kronologisk rekkefølge på denne samlingen. Samlingen inneholder ikke noe av materialet spilt inn på Creams første BBC-innspilling, innspilt 21. oktober 1966 i Maida Vale 4 i London og kringkastet på "Band Beat", BBC World Service, 21. november 1966. Bare versjonene av «Steppin' Out» og «Lawdy Mama» hadde tidligere blitt utgitt, begge ble utgitt på Eric Claptons solo samleboks, "Crossroads", og ikke av bandet selv. Innspilling og kringkastingsdetaljer. Spor 1-5 spilt inn 8. november 1966 i BBC Playhouse Theatre, London. Spor 6 spilt inn 28. november 1966 i Aeolian 2, London. Spor 7-10 spilt inn 9. desember 1966 i Maida Vale 4, London. Spor 11-14 spilt inn 10. januar 1967 i BBC Playhouse Theatre, London. Spor 15-18 spilt inn 30. mai 1967 i BBC Playhouse Theatre, London. Spor 19-23 spilt inn 24. oktober 1967 i Aeolian 2, London. Spor 24-26 spilt inn 9. januar 1968 i Aeolian 2, London. Litteraturåret 1967. Litteraturåret 1967 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1967. Nordland Portland Cementfabrik. Nordland Portland Cementfabrik A/S (NPC) ble stiftet i oktober 1918 og etablerte produksjon av sement i Kjøpsvik i Tysfjord. Selskapet fusjonerte i 1968 med de to andre norske sementselskapene Christiania Portland Cementfabrik og Dalen Portland Cementfabrik og etablerte Norcem AS. Produksjon av sement ble startet i 1920. Etter en ombygging i 1992 ble produksjonen lagt om fra våtprosess til tørrprosess. En stor andel av produksjonen blir eksportert, og de viktigste eksportmarkedene har tradisjonelt vært New York og Vest-Afrika. Sementfabrikken er den nordligste i verden. Crystal Planet. "Crystal Planet" er et instrumental rock-musikkalbum fra den amerikanske gitaristen Joe Satriani, utgitt 3. mars 1998. Sporliste. Alle spor av Joe Satriani, unntatt hvor annet er nevnt. The Dodos. The Dodos er et amerikansk indie-band fra San Francisco. Det består av følgende band-medlemmer: Meric Long (gitar/vokal), Joe Haener (Xylofon) og Logan Kroeber (trommer). Gruppen har gitt ut tre album, og er blitt kritikerfavoritter, særlig i indie-kretser. Gauge-boson. Gauge-bosoner er partikler som fungerer som bærere av de fundamentale kreftene i naturen. De tilhører kategorien bosoner (har spinn 1), i motsetning til fermioner, som har spinn 1/2. Hvert boson tilsvarer en av de tre vekselvirkningene i Standardmodellen: fotoner er gauge-bosoner for den elektromagnetiske vekselvirkningen, W og Z bosoner representerer den svakte kraften, og gluonet representerer den sterke kjernekraften. Lys består av fotoner, likeens gammastråling. W og Z-bosonene har meget kort levetid og opptrer ikke naturlig, de er derimot involvert i radioaktive prosesser, og kan produseres i laboratorier. Gluonene opptrer heller ikke som frie partikler i naturen, men er ansvarlige for å binde sammen kvarker til protoner og nøytroner. Kvark og antikvark danner mesoner, som er ustabile partikler man kan produsere ved for eksempel å kollidere protoner mot hverandre. Natalie North. «Natalie North» er psevdonymet til en kvinne fra Sunnmøre (født ca 1985) som er norsk pornoskuespiller. Hun har spilt i både norske og utenlandske pornofilmer. Kvinnen startet å spille i pornofilmer da hun ble 18 år etter å ha vært sammen med en pornofilm-produsent. Hun emigrerte til Danmark for å få fart på karrieren.Hun har også benytte pseudonymet Alexandra Larima. Litteraturåret 1966. Litteraturåret 1966 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1966. Georges St-Pierre. Georges St-Pierre (født 19. mai 1981), ofte omtalt som GSP er en MMA-utøver fra Quebec i Canada. Han tilhører for tiden arrangøren UFC. Han er den nåværende weltervekt-mesteren hos nevnte arrangør, en tittel han har hatt ved to anledninger. Han blir også beskrevet som den beste MMA-utøveren uavhengig av vektklasse («pound-for-pund») av flere kilder i media. Stjørna Idrettslag. Stjørna Idrettslag (stiftet 1932) er et idrettslag fra Rissa i Sør-Trøndelag. Stjørna er et allsidig idrettslag med tilbud innenfor både svømming, fotball, friidrett, bueskyting og ski; i tillegg til langrenn, muliggjør en nyoppført hoppbakke også skihopping. Tidligere var det også mulig å spille håndball gjennom idrettslaget. I nyere tid har bueskytteravdelingen markert seg med flere medaljer i NM. Fotball. Stjørna tilbyr nå kun aldersbestemt fotball, men har tidligere også hatt eget seniorlag for herrer. Hjemmekamper spilles på Råkvåg Stadion. Friidrett. Friidrettsavdelingen hadde tidligere noen av Trøndelags beste friidrettsutøvere, særlig i løping, og vant flere stafetter rundt om i landsdelen. Stjørna står som arrangør av den tradisjonsrike stafetten Stjørnastafetten, arrangert hvert år siden 1945, som dermed er et av Fosens eldste gjenværende idrettsarrangement. Oscar Thorstensen. (født 13. juli 1901, død 2. januar 1966) var en norsk fotballspiller, kjent fra landslaget. Han spilte for Ørn-Horten der han vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1927 og 1928 ble nummer to i 1932. For Norges herrelandslag i fotball fikk han seks kamper i perioden Simon Geschke. Simon Geschke (født 13. mars 1986) er en tysk landeveissyklist. Simon Geschke ble i 2005 nummer tre i vårutgaven av Rund um den Sachsenring. Året etter ble han nummer tre på femte etappe i Cinturón a Mallorca og nummer ni sammenlagt, nummer 2 på en etappe i Thüringen-Rundfahrt (nummer 20 sammenlagt) og nummer 3 på en i etappe i Tour de la Guadeloupe (nummer 7 sammenlagt). I 2007-sesongen syklet han enkelte løp for det tyske U23-landslaget. Han vant en det året en etappe både i Steiermark-Rundfahrt og i Ronde de l'Isard. I U23-landeveisrittet i det tyske mesterskapet ble han nummer tre. Han deltok også i U23-landeveisrittet under VM i landeveissykling 2007. I 2009 vant Berlineren som ny-profesjonell i teamet Skil-Shimano ved rittet Etoile de Besseges (kat. 2.1) ungdomstrøyen. Han er sønn av den tidligere banesprintverdensmesteren Jürgen Geschke. Chief Mouser to the Cabinet Office. Chief Mouser to the Cabinet Office er tittelen til katten som gjør tjeneste for Storbritannias statsminister, med tjenestested nr. 10 Downing Street. Skikken med at en utnevnt katt har bodd i statsministerens bolig og gjort tjeneste som musejeger og selskapsdyr har eksistert siden Henrik den 8.s regjeringstid. Ettersom kattene er offentlig ansatte, er det ikke vanlig at de tilhører statsministeren, og de fratrer heller ikke sine embeter ved regjeringsskifter. Katten med lengst tjenestetid i Downing Street er "Wilberforce", som tjente under Edward Heath, Harold Wilson, Jim Callaghan og Margaret Thatcher. I løpet av det 20. århundre har den britiske regjeringen holdt tilsammen nærmere 100 katter for å holde regjeringsbygningene fri for skadedyr. Skjebnen til "Humphrey" ble del av en politisk krise etter regjeringsskiftet i 1997. Da familien Blair flyttet inn i Downing Street ble musejegeren etter kort tid tidligpensjonert og sendt bort fra statsministerboligen. Omstendighetene rundt den plutselige fratredelsen førte til spekulasjoner i avisene rundt Blair-familiens forhold til katter, og etterhvert til formelle utspørringer i den britiske nasjonalforsamlingen omkring "Humphreys" skjebne. Katten som i dag besitter stillingen er Larry, som flyttet inn i Downing street 15. februar 2011. Tiltredelsen kom etter gjentatte direkteoverførte medieoppslag om skadedyrproblemer i Downing Street. FA-cupen 1962/63. FA-cupen 1962/63 var den 82. sesongen av den engelske FA-cupen. Manchester United slo Leicester City 3–1 i finalen. Albert Timmer. Albert Timmer (født 13. juni 1985 i Gramsbergen) er en profesjonell nederlandsk landeveissyklist. Albert Timmer begynte sin karriere i 2004 ved det nederlandske kontinentallaget Löwik Meubelen. I hans andre år ble han temporittsmester i den nederlandske provinsen Overijssel. I 2006 vant han en etappe i Triptyque Ardennais og i Westfriese Dorpenomloop. Fra sesongen 2007 sykler Timmer for det professionelle kontinentallaget Skil-Shimano. Synsundersøkelse. a> som brukes for testing av synsskarpheten. En spaltelampe for undersøkelse av øyet. En synsundersøkelse utføres av en autorisert optiker, vanligvis på et synsprøverom i en optometrisk praksis, på et sykehus eller ved en hjelpemiddelsentral. Ved henvisning på grunn av mistanke om sykdom eller skade og oppfølging av lignende forhold vil lege eller øyelege overta helseansvaret, men ordinære synsundersøkelser kan fortsatt gjøres av en optiker. Ved en synsundersøkelse vil optikeren undersøke flere forhold ved pasientens øyne. En samtale med pasienten (anamnese) utføres for å avdekke eventuelle symptomer og problemer knyttet til pasientens syn. Spørsmål om pasientens generelle helse, sykdommer og medisinbruk er vanlig, samt spørsmål hvorvidt det er generelle helseproblemer og/eller øyesykdom (okulær patologi) i nær familie. Noen optikere kartlegger også pasientens arbeidssituasjon og fritidsaktiviteter. Deretter testes øynenes funksjon. Man undersøker synsskarpheten (visus), pupillenes funksjon, øynenes bevegelse og øyeparets evne til å samarbeide (samsyn). Man foretar objektive og subjektive målinger for å kartlegge eventuelle brytningsfeil og hvilken korreksjon vedkommende trenger for å utnytte sitt syn optimalt (refraksjon). Til slutt vil optikeren foreta en rekke tester for å undersøke pasientens øyehelse. De ulike testene som foretas baserer seg i stor grad på anamnesen foretatt og der hvor pasienten innehar en større risikofaktor enn gjennomsnittlig ved for eksempel familiær øyepatologi. En rutine linsekontroll vil være mindre omfattende enn synsundersøkelse på en ny pasient. Testene undersøker om det finnes tegn til skade, anomalier eller sykdom som for eksempel grønn stær (glaukom), samt kartlegge eventuelle aldersforandringer som for eksempel grå stær (katarakt). Ulike systemiske sykdommer som diabetes og høyt blodtrykk kan gi endringer i øyebunnen, da spesielt i de minste blodkarene (kapillærene), og optikeren ser etter tidlige tegn på slike endringer. Ved mistanke om medfødte anomalier, sykdom eller skade kan det være aktuelt med flere tester. De fleste optikere kan foreta målinger som undersøker en pasients fargesyn, synsfelt (perimetri), øyets indre trykk (intraokulært trykk), eller fremre segment som hornhinnetykkelse et cetera. Ved mistanke om sykdomsforhold henvises pasienten til øyelege eller fastlege. En optiker har ikke myndighet til å stille en diagnose på øyesykdom, dette er forbeholdt leger. Ved akutte forhold kan pasienten sendes direkte til legevakten eller sykehuset. Til slutt vil optikeren komme med anbefalinger for optimal synskorreksjon. Det vil også gis informasjon knyttet til linser og/eller briller, eventuelt annen informasjon relevant for undersøkelsen. Hammerbrogate (Hønefoss). Hammerbrogate er en kort gate i Hønefoss. Den ligger på Nordsiden av byen og strekker seg fra Nordre torv, langs med Nordre park, til Lagesens gate. Gaten er preget av gammel trehusbebyggelse på den ene siden og parken og Hønefossen på andre siden. Der parken nå er anlagt lå det trehusbebyggelse tidligere, men denne ble ikke gjenoppbygget etter storbrannen den 12. august i 1878. Scancem. Scancem ble opprettet som et norsk-svensk selskap i 1986. Det var eid 50/50 mellom norske Aker Norcem (senere Aker) og svenske Euroc. Disse to selskapene hadde gjennom mange år inntatt en rekke posisjoner i andre land, og da i første rekke innen sementproduksjon. I selskapet inngikk all sementproduksjon og sementhandel utenfor Norge og Sverige, samt virksomheter innen betong- og betongvare, kull, tørrbulk og kalk. I 1996 fusjoneres all sement og byggevarevirksomhet i Aker og Euroc inn i Scancem. Aker og Euroc eier da 1/3 hver. De internasjonale operasjonene videreføres i datterselskapet Scancem International. Scancem er på denne tiden verdens 6. største sementselskap. I 1999 selges Scancem til det tyskbaserte selskapet Heidelberger Zement, senere HeidelbergCement. Aker Norcem. Aker Norcem AS ble opprettet 1. januar 1987 etter en fusjon mellom Norcem AS og Akers mekaniske verksted (Akergruppen). Fusjonen skapte Norges største private industriselskap og besto av en rekke selskaper innen byggevare, offshore, skipsverft og annen industri. I 1988 ble navnet endret til Aker AS. Gerhard Heiberg var arkitekt bak fusjonen, og ble selskapets konsernsjef, slik han hadde vært i Norcem. Einar Nilsskog. Einar Danielson Nilsskog (født i 1897, død 1979) var en nordnorsk kunstner og billedskjærer. Liv og familie. Nilsskog var utdannet ved Statens Kunst- og Handverkskole i Kristiania. Han var bosatt på Drevja i Vefsn der familien drev et småbruk, og gift med Anna Marie Vatshaug. De hadde 8 barn sammen: Bjørnstein, Gudlaug, Amund, Dagrunn, Emil, Audun, Inger og Liv. Nilsskog hadde 3 brødre, hvorav den eldste var billedskjærereren Andreas Nilsskog. Sønnen Audun Nilsskog ble en kjent lyriker. Arbeider. Av Einar Nilsskog kunstneriske produksjon er hans altertavler i flere lokale kirker i Nord-norge av det mest kjente, og han ble også i 1977 tildelt Nordland fylkes kulturpris. Ozamiz City. Ozamiz City er den største byen og handelssenteret i den filippinske provinsen Misamis Occidental, og femte største by i regionen Northern Mindanao. Ved folketellingen i 2007 hadde bykommunen en befolkning på 123 137 personer. En person født i Ozamiz kalles en "Ozamiznon". Navn. Ozamiz City het opprinnelig Misamis, og er en gammel spansk festningsby fra kolonitiden (1521–1898). Misamis skiftet den 16. juli 1948 navn til Ozamiz City; oppkalt etter José F. Ozámiz (1898–1944); guvernør, kongressmedlem, senator og krigshelt. Geografi. Ozamiz City ligger sørøst i Misamis Occidental ved Panguilbukta. Med bil bruker man 45 minutter til Oroquieta City, 30 minutter til Tangub City, mindre enn 2 timer til Pagadian City i Zamboanga del Sur og 3 timer til Dipolog City og Dapitan City i Zamboanga del Norte. Til regionhovedstaden Cagayan de Oro City i Misamis Oriental bruker man rundt 4 timer. Den urolige provinsen Lanao del Norte ligger bare 20 minutters fergetur sørover over Panguil bay fra Port of Ozamiz til Mucas. For å komme til Misamis Oriental og Cagayan de Oro må man kjøre gjennom Lanao del Norte, og på veien passerer man industribyen Iligan. Barangayer. Ozamiz City er politisk inndelt i 51 barangayer. FA-cupen 1963/64. FA-cupen 1963/64 var den 83. sesongen av den engelske FA-cupen. West Ham United slo Preston North End 3–2 i finalen. 6. etappe i Tour de France 2009. 6. etappe av Tour de France 2009 ble kjørt torsdag 9. juli og var en 181,5 km lang etappe som gikk fra Girona til Barcelona i Spania. Dette var siste flate etappe før Pyreneene, og etappen benyttes ofte i Catalonia rundt. Hovedbruddet ble ledet av David Millar etter 46 km, og han ble fulgt av Stéphane Augé, som overtok klatretrøya, og Sylvain Chavanel, og etterhvert også av Amets Txurruka. Millar, som hadde 10. plass før etappen, ledet rittet mye av dagen med opptil 3'45", og 29 km før mål forsøkte han et rykk. Han ble innhentet i bakkene opp til målpassering ved Montjuïc av 60 syklister da det var igjen 1 km (red flag). Thor Hushovd spurtet frem til etappeseier. Dagen bød på regnskurer og mange velt. 1. klatring (Côte de Sant Feliu de Guíxols). 4. kategori stigning etter 32 km. 2. klatring (Côte de Tossa de Mar). 4. kategori stigning etter 55 km. 3. klatring (Côte de Sant Vicenç de Montalt). 3. kategori stigning etter 98 km. 4. klatring (Collsacreu). 3. kategori stigning etter 110 km. 5. klatring (Côte de la Conreria). 4. kategori stigning etter 159 km. Referanser. 06 Atli Dams første regjering. Atli Dams første regjering var Færøyenes regjering fra 12. desember 1970 til 11. januar 1975. Den var en koalisjon mellom Javnaðarflokkurin (JF), Sambandsflokkurin (SB) og Sjálvstýrisflokkurin (SF), ledet av Atli Dam (JF). Den ble etterfulgt av Atli Dams andre regjering. Atli Dams andre regjering. Atli Dams andre regjering var Færøyenes regjering fra 11. januar 1975 til 23. januar 1979. Den var en koalisjon bestående av Javnaðarflokkurin (JF), Tjóðveldisflokkurin (TF) og Fólkaflokkurin (FF), ledet av Atli Dam (JF). Samarbeidet mellom disse partiene ble videreført i Atli Dams tredje regjering etter lagtingsvalget 1978. Atli Dams tredje regjering. Atli Dams tredje regjering var Færøyenes regjering fra 23. januar 1979 til 5. januar 1981. Den var en videreføring av samarbeidet mellom Javnaðarflokkurin (JF), Tjóðveldisflokkurin (TF) og Fólkaflokkurin (FF) fra Atli Dams andre regjering, også nå ledet av Atli Dam (JF). Dannelsen av Dams tredje regjering kom som følge av lagtingsvalget 1978, men koalisjonen fikk ikke flertall ved lagtingsvalget 1980, og måtte gå av til fordel for Pauli Ellefsens regjering. UEFA Europa League 2009/10. UEFA Europa League 2009/10 er den 39. utgaven av denne europeiske fotballturnering som er arrangert av UEFA. Det er den første sesongen hvor turneringen heter UEFA Europa League, og tidligere navnet har vært UEFA-cupen. Turneringen foregår i perioden 2. juli 2009 – 12. mai 2010. Finalen ble spilt på HSH Nordbank Arena i Hamburg, Tyskland 12. mai 2010 mellom Atlético Madrid og Fulham FC. Atlético Madrid vant finalen 2-1 e.e.o Første kvalifiseringsrunde. I første kvalifiseringsrunde deltok 14 sølvmedaljevinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 37-51 (unntatt Liechtenstein), 29 bronsemedaljevinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 22-51 (unntatt Liechtenstein) og tre lag deltok på grunn av Fair Play-priser. Det var totalt 46 lag, og de 23 vinnerne over to kamper avanserte til andre kvalifiseringsrunde. Kampene ble trukket 22. juni og spilt 2. juli og 9. juli. Andre kvalifiseringsrunde. I andre kvalifiseringsrunde deltok de 23 vinnerne fra første kvalifiseringrunde, 24 cupvinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 30-53, 18 sølvmedaljevinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 19-36, 6 bronsemedaljevinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 16-21, 6 fjerdeplasslag fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 10-15 og 3 femteplasslag fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 7-9. Det var totalt 80 lag, og de 40 vinnerne over to kamper avanserte til tredje kvalifiseringrunde. Kampene ble trukket 22. juni og spilt 14.-16. juli og 23. juli. Tredje kvalifiseringsrunde. I tredje kvalifiseringsrunde deltok de 40 vinnerne fra andre kvalifiseringsrunde, 12 cupvinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 18-29, 3 sølvmedaljevinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 16-18, 6 bronsemedaljevinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 10-15, 3 fjerdeplasslag fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 7-9, 3 femteplasslag fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 4-6 og 3 sjetteplasslag fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 1-3. Det var totalt 70 lag, og de 35 vinnerne over to kamper avanserte til playoffrunden. Kampene ble trukket 17. juli og spilt 28.-30. juli og 4.-6. august. Playoffrunde. I playoffrunden deltok de 35 vinnerne fra tredje kvalifiseringsrunde, 17 cupvinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 1-17, 3 bronsemedaljevinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 7-9, 3 fjerdeplasslag fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 4-6, 3 femteplasslag fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 1-3 og de 15 tapende lagene fra mesterligaens tredje kvalifiseringrunde. Det var totalt 76 lag, og de 38 vinnerne over to kamper avanserte til gruppespillet. Kampene ble trukket 7. august og spilt 20. august og 27. august. Gruppespill. I gruppespillet deltokt de 38 vinnerne fra playoffrunden og de 10 tapende lagene fra mesterligaens playoffrunde. Det var dermed 48 lag og 12 grupper med fire lag i hver. Hvert lag spilte seks kamper, og gruppene ble trukket 28. august. Totalt var det 12 kamper fordelt på seks kampdager, med to kamper som ble spilt hver dag. Kampdagene var 17. september, 1. oktober, 22. oktober, 5. november, 2.-3. desember og 16.-17. desember. De to beste fra hver gruppe gikk videre til 16-delsfinalene. David McCreery. David McCreery (født 16. september 1957) er en tidligere nord-irsk fotballspiller. Han begynte karrieren i Manchester United. Han debuterte på førstelaget 15. oktober 1974 i en ligakamp mot Portsmouth. I 1977 var han innbytter i FA-cupfinalen mot Liverpool. Han spilte til sammen 110 kamper og scora åtte mål i United før han gikk til Queens Park Rangers i 1979. I 1981 signerte han for den amerikanske klubben Tulsa Roughnecks hvor han spilte i sommersesongen i både 1981 og 1982. I 1982 ble han spiller for Newcastle United, hvor han rykka opp i 1983/84-sesongen. Han hadde senere korte opphold i Heart of Midlothian og Hartlepool United. Senere ble han manager i Carlisle United og Hartlepool. Hans største suksess i Carlisle var da klubben nådde playoff-semifinale i sesongen 1993/94, men Wycombe Wanderers ble for sterke. Han var også en sesong manager i Hartlepool. Han spilte 67 landskamper for, og fikk også med seg fotball-VM 1982 og fotball-VM 1986 for landet sitt. José Kléberson. José Kléberson Pereira (født 19. juni 1979 i Uraí) er en brasiliansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Flamengo. Kleberson regnes som en defensiv midtbanespiller og deltok i VM i fotball 2002 med, som til slutt vant turneringen for femte gang. Kléberson har tidligere spilt for Atlético Paranaense, Manchester United og Beşiktaş Leikanger prestegjeld. Leikanger prestegjeld er prestegjeldet der Leikanger kirke i Sogn er hovedkirke. Jens Samuelsen Bugge. Jens Samuelsen Bugge (født 1631 i Nordfjordeid, døde 1684 i Leikanger) var den syvende sogneprest i Leikanger etter reformasjonen. Jens Bugge var sønn av prosten i Nordfjord, Samuel Bugge, og gift med Christine Dorothea Skjelderup Bugge, datter av Jens Pedersen Skjelderup, biskop i Bergen stift. Han ble sogneprest i Leikanger i 1658 da han var 27 år gammel. Han satt i kallet til han druknet i Sognefjorden på tjenestereise til Fresvik i 1684. Etter hans død ble sønnen Samuel Bugge sogneprest i Leikanger. Martita Hunt. Martita Hunt (30. januar 1900 – 13. juni 1969) var en engelsk skuespiller på teater og i film. Tidlig liv. Hunt ble født i Buenos Aires i Argentina i 1900 av britiske foreldre, Alfred og Marta Hunt (pikenavn Burnett). Hunt tilbrakte de første ti årene i Argentina før hun sammen med sine foreldre reiste til England for å gå på Queenwood Ladies' College i Eastbourne, og deretter begynte sin utdannelse som skuespiller under veiledning av blant annet Genevieve Ward. Tidlig teaterkarriere. Hunt begynte skuespillerkarriren i Liverpool før hun flyttet til London hvor hun først opptrådte i Stage Societys produksjon av Ernst Tollers "The Machine Wreckers" ved Kingsway Theatre i mai 1923. I årene 1923–1929 opptrådte hun som Principessa della Cercola i W. Somerset Maughams "Our Betters" (Globe, 1924) og som Fru Linden i Henrik Ibsens "Et dukkehjem" (Playhouse, 1925) på West End, foruten engasjement i klubbteatre som Q Theatre og Arts Theatre, og en sesong i 1926 ved det lille teateret Barnes Theatre under Victor Komisarjevsky hvor hun spilte Charlotta Ivanovna i "The Cherry Orchard" og Olga i "Three Sisters". Etter et kortvarig opphold på Old Vic for å spille Emilia i deres "Othello" i 1938, vendte hun tilbake til West End hvor hun framstilte Edith Gunter i Dodie Smiths "Autumn Crocus" (Lyric, 1931), hertuginnen av Rousillon i "All's Well that Ends Well" (Arts, 1932), Lady Strawholme i Ivor Novellos "Fresh Fields" (Criterion, 1933), Liz Frobisher i John Van Drutens "The Distaff Side" (Apollo, 1933), Barbara Dawe i Clemence Danes "Moonlight is Silver" (Queen's, 1934), Theodora i Elmer Rices "Not for Children" (Fortune, 1935), Masha i Anton Tsjekhovs "The Seagull" (New Theatre, 1936), moren i en engelsk versjon av Garcia Lorcas "Bodas de sangre" kalt "Marriage of Blood" (Savoy, 1939), Léonie i Jean Cocteaus "Les parents terribles" (Gate, 1940), Mrs Cheveley i Oscar Wildes "An Ideal Husband" (Westminster, 1943), og Cornelia i John Websters "The White Devil" (Duchess, 1947). Tidlige filmkarriere. Hunt deltok også i flere populære filmer i enten som "cameo" eller mindre roller som "Good Morning Boys" (1937), "Trouble Brewing" (1939), og "The Man in Grey" (1943). Det tok over tyve år før hun fikk en filmsuksess. "The Wicked Lady" (1945) ble en internasjonal suksess, og hennes neste filmrolle var som miss Havisham i "Great Expectations" (1946), en gjentagelse av hennes framførelse i teaterversjonen fra 1939, og som gjorde henne kjent som filmskuespiller. Alec Guinness, som spilte Herbert Pocket i den samme teaterutgaven, opptrådte også i filmen. Senere karriere. Fra denne tiden av delt hun sitt arbeid mellom britiske filmer, amerikanske filmer og teateret. Hun vant en Tony Award i 1949 for hennes debut på Boradway som grevinne Aurelia i den engelskspråklige premieren av den franske dramatikeren Jean Giraudouxs stykke "The Madwoman of Chaillot" ("La Folle de Chaillot"). Denne suksessen synes å ha plassert henne i en rolle som "grande dame", eksentrisk og snobbete. Hun ble karakterisert «så kongelig at det var vanskelig å innse at ikke var det. Høy og statelig av utseende med et langt distingvert ansikt rammet inn av et elegant lue av hår, vennlige nøttebrune øyne og en myk og lavmælt stemme med en perfekt distinksjon gjorde henne svært egnet til å spille aristokrater». Hennes siste rolle i teateret var som Angélique Boniface i "Hotel Paradiso" ved Winter Garden i mai 1956 hvor hun igjen spilte mot Alec Guinness. Hun døde av akutt astma i sitt hjem i Hampstead i London den 13. juni 1969, 69 år gammel. Hun giftet seg aldri, men var tante til skuespilleren Gareth Hunt. Pyridoksin. Pyridoksin (Vitamin B6) er ett av de 8 vannløselige B-vitaminene. Vitamin B6 er nødvendig for energiomsetningen i kroppen og for nervesystemet. Det finnes i de fleste matvarer, mest i kjøtt, fugl, fisk og kornvarer og organismen trenger jevnlig tilførsel siden det ikke lagres i kroppen. Mangel på vitamin B6 ses sjelden i Norge. Funksjonene til vitamin B6. Vitamin B6 er viktig for at kroppen kan nyttiggjøre seg og lagre energi fra protein og karbohydrat i mat. Det fremmer dannelsen av hemoglobin (røde blodlegemer) som er viktig for å frakte oksygen rundt i kroppen, for omdannelsen av tryptofan til niacin (vitamin B3) og for nervesystemet. Viktigste naturlige kilder. Vitamin B6 finnes i små mengder i de fleste matvarer, mest i kjøtt fra fugl og svin, lever og egg. Dessuten er fisk og kornvarer samt banan rik på b6. Hvem trenger vitamin B6? Et sunt og variert, norsk kosthold inneholder tilfredsstillende mengder av de fleste næringsstoffer sett i forhold til anbefalt inntak. Mangel på vitamin B6 ses sjelden. Mangel på vitamin B6 kan gi symptomer fra nervesystemet, anemi og krampetendenser. Vitamin B6 har blitt hevdet å lindre blant annet svangerskapskvalme, smerter i forbindelse med muskelbetennelse og PMS (premenstruelt syndrom). Det finnes ikke overbevisende dokumentasjon på at vitamin B6 har disse effektene, og bruk av vitamin B6 over anbefalt dose over lengre tid bør avtales med lege. Familien Mann. Forfatteren Thomas Mann er trolig den best kjente av dem. I sin prisbelønte roman "Huset Buddenbrooks" har han brukt store deler av sin kjente familie som rollemodeller for et tilsvarende familiedynasti, med skildringer av liv og død, makt, rikdom, dekadanse og forfall. For en mer komplett oversikt, se tysk Wikipedia Janka Djagileva. Janka Djagileva (født "Jana Stanislavovna Djagileva", russisk: Яна Станиславовна Дягилева, født den 4. september 1966, død 9. mai 1991) var en russisk poet og musiker kjent for sitt engasjement i undergrunnsrock-scenen i Sibir og Sovjetunionen på slutten av 1980-tallet og starten på 1990-tallet. Djagileva samarbeida flere ganger tett med Jegor Letov fra Grazjdanskaja Oborona og spilte sammen i bandprosjektet Velikie Oktjabri. Hennes musikk henta inspirasjon fra den russiske folk-tradisjonen, men også fra punk. Tekstene hennes har blitt beskrevet som depressive og inneholder klare dystopiske skildringer, men også hverdagslige sanger om den russiske folkesjela. Støyelementer var en viktig del av hennes elektriske album, som inneholdt vegger med fuzzgitarer og støycollager. Djagileva ble funnet død i av en fisker i elva Inja den 17. mai 1991, etter å ha vært savnet i åtte dager. Fra offisielt hold ble dødsfallet omtalt som en ulykke, selv om det antas at hun tok sitt eget liv som følge av lang tids depresjon. Oppvekst. Jana Stanislavovna Djagileva ble født den 4. september 1966 i Novosibrisk, i det daværende Sovjetunionen, til Stanislav Ivanovitsj og Galina Djemetevnij Djagileva. Begge foreldrene jobbet i industrien, faren på et varmekraftverk og mens moren med industriventilasjon. Hun var av hovedsaklig russisk herkomst, men hadde også enåttendels ukrainsk og tsjekkisk blod. Familien bodde under enkle kår i et tradisjonelt sibirsk trehus i Jandrintsevskaja 61, i sentrum av Novosibirsk. Djagileva begynte på skole nr. 42, i det som i dag er Gymnasium nr. 1 i Novosibirsk. Hunm ble omtalt som stille Foreldrene fikk henne til å ta pianotimer, men læreren tok selv kontakt med foreldrene, da hun ikke viste noen interesse for å øve. Hun lærte seg seinere å spille gitar i en gitarsirkel på ungdomsklubben Zjirkombinata. Dikning hadde en viktig plass i livet hennes fra ung alder, og hun skreiv mye som ung. Hennes litterære favoritter var blant annet Marina Tsvetajeva, Anna Akhmatova, Nikolaj Gumiljov og Andrej Platonov. I 1980 ble moren rammet av kreft. Hun uteksaminerte fra videregående i 1983. I 1984 begynte Djagileva å studere geoteknikk ved instituttet for vannengineering i Novosibirsk (i dag det statlige akademiet for vanntransport i Novosibirsk). Foreldrene hadde i utgangspunktet håpet at hun ville begynne å studere ved kulturinstituttet i Kemerovo, men morens kreftsykdom gjorde dette vanskelig. Hun avbrøt geoteknikk-studiene allerede det påfølgende året. Musikalsk karriere. I desember 1985 reiste hun til Leningrad, hvor hun møtte den russiske poeten og musikeren, Aleksander Basjlatsjiov. Dette møtet gjorde et stort inntrykk og var starten på et svært nært vennskap mellom de to. Selv om dette forholdet var ikke-romantisk, så Fra denne Leningrad-perioden finner man de tidligste bevarte diktene hennes. Djagilevas mor døde den 8. oktober 1986, etter å ha kjempet mot kreften i seks år. Bare noen måneder seinere, i februar, tok musikervennen Alekander Bashlatsjiov sitt eget liv i Leningrad. De to hadde opparbeida et svært tett forhold, og Bashlatsjiov overleverte noen av sine siste dikt til Janka like før sin død. Disse hendelsene gikk dypt inne på henne, og I april 1987 møtte hun for første gang Jegor Letov fra punkbandet Grazjdanskaja Oborona. De to innledet et romantisk forhold og de to levde på flukt i Sovjetunionen, etter at det sovjetiske politiet hadde prøvd å arrestert Letov på et sjukehus. Letov var dermed ettersøkt av myndighetene og KGB, noe han skulle være helt fram til 1987. De to haiket rundt og overlevde på å stjele fra matbazarer, Djagileva gjorde sin første innspilling i 1987, en innspilling som er kjent under navnet "Ne polozjeno". Med musikalsk bistand fra Jegor Letov, som bidro med støttevokal, elektrisk gitar og perkusjon. I den påfølgende perioden spilte Janka mange leilighetskonserter, eller på såkalte kvartirniks. Den sovjetiske sensuren så tidvis strengt på opposisjonelle musikkformer og leilighetskonserter var en måte å unngå restriksjonene mot å spille offentlig. Sommeren 1988 dro Djagileva til den vest-sibirske byen Tjumen for å delta på en musikkfestival. feDjagilevas første offentlige konsert fant sted den 24. juni 1988, på en punkfestival i kulturhuset Neftjanikov i Tjumen. Under denne tida i Tjumen spilte Janka inn sitt første kassettalbum, "Deklassirovannym elementam". Innspillinga ble gjort sammen med backingbandet Velikie Oktjabri (De store oktoberne), som besto av musikere i Sibirs punkmiljø. Albumet ble spredt gjennom magnitizdat-metoden, som var de sovjetiske undergrunnsmusikerenes motstykke til litteraturens samizdat. Fra 1988 av ble Jankas navn stadig mer kjent i undergrunnsmiljøet, også utenfor hjemtraktene i Sibir. Hun turnerte sammen sibirske musikere, især Grazjdanskaja Oborona, rundt i Sovjetunionen. Dette gjorde også det sibirske undergrunnsmiljøet mer kjent, også i de stadig mer kommersialiserte miljøene i henholdsvis Leningrad og Moskva. I Leningrad møtte hun sentrale personer i byens rockmiljø, og hun spilte inn kassettalbumet "Prodano!" i januar 1989 i hjemmestudioet til Sergej Firzov. Død. Djagilevas på gravplassen Zaeltsovskij i Novosibirsk, Russland. 9. mai 1991, forsvant Djagileva fra hjemmet sitt på landet, hvor hun bodde med familien. 17. mai ble hun funnet druknet i elven Inja, langt fra hjemmet. Hun ble 24 år gammel. Det er usikkert om hun tok livet sitt etter en lengre periode med depresjon; den offisielle konklusjonen var at det var en ulykke. Det gikk også udokumenterte rykter om at hun hadde blitt drept. Det var først etter hennes død at Djagilevas musikk slo igjennom i den russiske offentligheten. Mark Lynch. Mark John Lynch (født 2. september 1981 i Manchester) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Rotherham United. Lynch er forsvarsspiller og har gått gradene i ungdomsakademiet til Manchester United. Manchester United. Lynch gikk gradene i ungdomsakademiet til United og etablerte seg siden som juniorspiller og reservelagsspiller for klubben. Han fikk en førstelagsopptreden mot Deportivo de La Coruña i en kamp i UEFA Champions League i mars 2003, hvor han uheldigvis skårte et selvmål. Mens han var i Manchester United ble han også lånt ut til den skotske klubben St. Johnstone i 2001, hvor han noterte seg for 20 ligakamper. Sunderland. I juli 2004 dro Lynch fra United til Sunderland på en fri overgang. Her fikk kun elleve kamper for klubben før han ble fristilt fra kontrakten av Sunderland etter kun én sesong. Hull City. Lynch skrev deretter under på en kontrakt for Hull City i juli 2005. Han pådro seg uheldigvis en kneskade i det første minuttet av sin Hull City-debut i august 2005 mot QPR. Etter at han var tilbake fra skade i sin første kamp mot Coventry ble han også utvist. Han fikk totalt 16 ligakamper for Hull i 2005/2006–sesongen, før han på slutten av sesongen ble satt på overgangslisten av lagets manager Peter Taylor. Yeovil Town. Lynch flyttet deretter til Yeovil Town i august 2006, og fikk over 30 ligakamper for klubben frem til hans tjenester ikke lenger var ønsket i 2008. Rotherham United. Lynch gikk deretter fra en fristilling av Yeovil til Rotherham United i 2008 på en toårskontrakt. Han fikk sin Rotherham-debut mot Lincoln City, og i hans tredje opptreden for klubben mot Morecambe skårte han to mål. Svartevatn. Svartevatn ligger mellom Tjørhom og Sinnes i Sirdal og er "knutepunktet" i Øvre Sirdal, med dagligvarebutikk og bensinstasjon. Svartevatn ligger omtrent 555 moh. og har en sentral beliggenhet til Sirdal Fjellheiser og mange hytter. Mike Duxbury. Michael Duxbury (født 1. september 1959 i Accrington, Lancashire) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han begynte karrieren som høyreback i Everton og i 1975 kom han til Manchester United som skolegutt. Han ble profesjonell i 1976 etter en sesong hos United-juniorene. Han debuterte på førstelaget 23. august 1980 i en bortekamp mot Birmingham City etter å ha blitt bytta inn for Kevin Moran. Han spilte en del kamper de to første sesongene, mest som midtstopper, men på slutten av 1981/82-sesongen begynte han å spille i favorittposisjonen på høyre back. Han spilte begge FA-cupfinalene mot Brighton & Hove Albion i 1983. Den første kampen endte i omkamp, som United vant 4–0 i omkampen. Denne sesongen spilte han 60 kamper for United. I 1985 vant han FA-cupen igjen, etter å ha kommet inn for Arthur Albiston i finalen. Han spilte i United i fem år til, fram til juni 1990. Mike Duxbury spilte til sammen 378 United kamper og han scora syv mål. I juni 1990 gikk han til Blackburn Rovers, og spilte 27 ligakamper til 1992. Da ble han kjøpt av Bradford City, hvor han spilte til 1994. Han spilte 65 ligakamper for Bradford City. Han avslutta karrieren i Golden i Hongkong i 1995. Mellom 1983 og 1984 spilte han 10 landskamper for. Ben Muirhead. Benjamin «Ben» Muirhead (født 5. januar 1983 i Doncaster) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for amatørlaget Alfreton Town. Muirhead er midtbanespiller og har gått gradene i ungdomsakademiet til Manchester United. Manchester United. Muirhead gikk gradene i ungdomsakademiet til United og etablerte seg siden som juniorspiller og reservelagsspiller for klubben. I denne perioden spilte han også på flere aldersbestemte landslag for England, hvor han blant annet spilte mot Argentina U15 og Carlos Tévez på Wembley. Han klarte ikke å komme inn på førstelaget til United, og ble siden lånt ut Doncaster Rovers i 2002 for kamperfaring, og i 2003 ble han siden fristilt av klubben. Bradford City. Samme år signerte han under for Bradford City og spilte over 112 ligakamper for klubben frem til 2007. Dette ble også det siste året i Bradford for Muirhead, som dette året ble lånt ut til Rochdale, og som markerte seg umiddelbart ved å skåre i debutkampen mot Notts County. Han tiltrakk seg mye oppmerksomhet fra flere kommentatorer i League Two under låneoppholdet, og det ble sett på som en nedtur da Muirhead ble tilbakekalt av Bradfords manager David Wetherall. Rochdale. I mai 2007 ble han fristilt av Bradford City, og den påfølgende måneden signerte han under på en permanent kontrakt med Rochdale som han hadde vært på låneopphold hos tidligere i sesongen. Muirhead skårte for øvrig på det avgjørende straffesparket slik at Rochdale ble kvalifisert for playoff–finalen i League Two etter å ha slått Darlington. Etter ett år i klubben ble han satt på overgangslisten av Rochdale i juni 2008, og om lag én måned senere kom Muirhead og klubben til enighet om å avslutte arbeidsforholdet på grunnlag av at han ønsket å spille høyere opp i ligasystemet. Muirhead ble etter dette tilbudt prøvespill av Darlington, men i august 2008 signerte han under på en korttidskontrakt med amatørklubben Alfreton Town i Conference North under ledelse av Nicky Law, som hadde hentet Muirhead til Bradford i 2003. Etter om lag én måned i klubben med positivt spill ble han tilbudt en ettårskontrakt av Alfreton Town. Wolfs Rain. Wolfs Rain er en japansk anime skapt av Keiko Nobumoto og produsert av Bones Studio. Serien ble regissert av Tensai Okamura og figurene designet av Toshihiro Kawamoto med en filmmusikk produsert og arrangert av Yoko Kanno. Handling. I følge en gammel legende, når verdens undergang kommer, vil Paradis oppstå, men kun ulver vil vite hvordan det kan bli funnet. Selv om ulver regnes for å ha vært utryddet i mer enn to hundre år, eksisterer de fremdeles, forkledd i menneskeform for å overleve. Kiba, en hvit ulv, drives frem av rent instinkt for å finne Paradis. I et forsøk på å unnslippe en ulvehatende jeger søker han tilflukt i en utslitt by. Her møter han den grå ulven Tsume, den brune ulven Hige, og den røde ulven Toboe, som alle bestemmer seg for å finne Paradis sammen ved hjelp av Blomsterjomfuen, Cheza, som Kiba har et spesielt forhold til. Arnold Mühren. Arnold Johannes Hyacinthus Mühren (født 2. juni 1951) er en tidlige nederlandsk fotballspiller. Han er en få spillere som har vunnet alle de tre store cupene i Europa; Serievinnercupen, Cupvinnercupen og UEFA-cupen. Han begynte karrieren i FC Volendam i 1970. Mellom 1971 og 1974 og 1985 og 1989 spilte han i Ajax Amsterdam. I Ajax vant han Serievinnercupen i 1973, den nederlandske cupen i 1986 og 1987 og Cupvinnercupen i 1987. I 1974 gikk han til FC Twente hvor han var til 1978. I 1978 gikk han til engelske Ipswich Town for £150 000. Han var en del av Ipswich-laget som vant UEFA-cupen i 1981. I 1982 gikk han til Manchester United, hvor han vant FA-cupen i 1983 og 1985. Han spilte, og scora i 1983, men han spilte ikke i finalen i 1985. Han gikk tilbake til Ajax i 1985. Han spilte 23 landskamper for og scora tre mål. Han var på laget som vant fotball-EM 1988. Julie Strømsvåg. Julie Strømsvåg (født 1981) er en journalist som arbeider som sportsanker i TV 2-sporten fra januar 2008. Hun kom til TV 2 etter fire år i fvntv hvor hun bl.a var nyhetsanker og programleder for Frokost-TV. I 2008 vant hun Sørlandets pressepris fra Agder journalistlag for «Årets feature» sammen med Per Kåre Sandbakk. I 2007 ble hun «Årets programleder» i en konkurranse blant norske lokal-TV-stasjoner arrangert av MBL. I juli 2009 falt hun ned under innspilling av en promofilm for TV 2 som førte til sykehusinnleggelse og operasjon i ryggen. Jon Rangfred Hanssen. Jon Rangfred Hanssen (født 19. juni 1956) er en tidligere norsk syklist. Han ble nordisk mester i 1978. Han ble norsk mester i fellesstart i 1980. Etter han sluttet å sykle har han blant annet vært trener. Han har også vært rådgiver for sykkelsøstrene Anita og Monica Valen. Karl Bull. Karl Sigwald Johannes Bull (født 30. juni 1860 i Christiania, død 27. desember 1936) var en norsk offiser og politiker (H). Han var forsvarsminister fra 1910 til 1912. Bull var lærer ved Den militære høyskole fra 1891 til 1907, oberst fra 1911, generalmajor og sjef for 2. brigade i 1915, samt generalinspektør for Infanteriet fra 1919 til 1928. Under forhandlingene i Karlstad i 1905 var Bull militær sakkyndig. Han var Norges forsvarsminister under Wollert Konow fra 1910 til 1912. The Documentary. "The Documentary" er debutalbumet til rap-artisten The Game og ble gitt ut 18. januar 2005 av Interscope Records. Alfonso VIII av Castilla. Alfonso VIII (11. november 1155 – 5. oktober 1214), kalt for «den edle» eller «el de las Navas», var konge av Castilla fra 1158 og fram til sin død og konge av Toledo. Han huskes best for hans andel i "Reconquista" og nedkjempelsen av kalifatet Almohad. Etter å ha lidd et stort nederlag med sin hær ved Alarcos mot almohadere, ledet han en sammenslutning av kristne fyrster og utenlandske korsfarere som brøt makten til almohaderne i slaget ved Navas de Tolosa i 1212, en hendelse som markerte framgangen til den kristne gjenerobringen av den iberiske halvøy. Hans regime sørget for at Castilla dominerte León og med hans allianse med kongeriket Aragón trakk han disse to sfærene sammen i en tett forbindelse. Regentskap og innbyrdes krig. Alfonso var sønn av Sancho III av Castilla og Blanka, datter av García Ramírez av Navarra, og han ble født i Soria den 11. november 1155. Han fikk navn etter sin bestefar Alfonso VII. Hans tidligste liv ligner på det til andre konger i middelalderen: Hans far døde i 1158 og da var også hans mor død. Selv om han ble proklamert som konge kun tre år gammel ble han ansett mer som et navn av den uregjerlige adelen. Kongedømmet havnet straks i en rekke konflikter mellom de ulike adelige familiene som strakte seg etter innflytelse da kongen var mindreårig. Hengivenheten til en væpner i kongens husholdning som fraktet ham på hesteryggen til festningen i San Esteban de Gormaz berget den unge kongen fra å havne i hendene som et gissel for de ulike adelige fraksjonene. De adelige familiene Lara og Castro krevde begge regentskapet, det samme gjorde guttens onkel, Ferdinand II av León. I mars 1160 støtte de to familiene sammen i slaget ved Lobregal, og Huset Castro seiret. Alfonso ble plassert i forvaring i den kongelige landsbyen Ávila. Da han var knapt 15 år kom han fram for ta hånd om kongedømmet. Det var kun ved overraskelse at han kunne ta hovedstaden Toledo fra familien Laras besittelse. "Reconquista". I 1174 avga han Uclés til Santiago-ordenen, en religiøs ridderorden, som ble ordenens hovedsete. Fra Uclés begynte Alfonso hærtokt som endte med gjenerobringen av byen Cuenca og området av samme navn. Byen overga seg den 21. september på festen til Evangelisten Matteus som siden har alltid blitt særlig feiret av byens borgere på grunn av denne forbindelsen. Alfonso klarte å alliere alle de betydelige kristne kongedømmene på den iberiske halvøy; Navarra, León, Portugal, og Aragón mot maurerne. Ved avtalen i Cazola i 1179 ble de områdene som hvert kongedømme kunne ekspandere i klart definert. Etter å ha grunnlagt Plasencia (Cáceres) i 1186, begynte en betydelig anstrengelse for å forene adelen i Castilla til Reconquista. Det samme året gjenopprettet han deler av La Rioja fra kongedømmet Navarra. I 1195 da fredsavtalen med almohadere ble brutt kom han til hjelp til forsvaret til Alarcos ved elven Guadiana, den gangen den viktigste kastillianske byen i regionen. I det påfølgende slaget ved Alarcos ble han beseiret av kalif Abu Yaqub Yusuf al-Mansur. Maurerne gjenerobret raskt området rundt og hvor Calatrava ble tatt først. I løpet av de neste 17 årene sto fronten mellom maurerne og kastillianerne fastlåst på åskammen rett utenfor Toledo. Endelig, i 1212 gjennom mekling fra pave Innocent III ble et korstog sammenkalt mot almohaderne. Castilla under Alfonso, Aragón under Peter II av Aragón, Catalonia under Sancho VII av Navarra, og frankerne under erkebiskop Arnold av Narbonne samlet sine krefter. De militære ordner kom også. Calatrava ble gjenerobret først, deretter Alarcos, og til slutt ble Benavente tatt tilbake før det endelige slaget ved Las Navas de Tolosa i nærheten av Santa Elena ble utkjempet den 16. juli. Kalifen Muhammad an-Nasir ble forvist og den muslimske makten var blitt brutt. Kulturelle ettermæle. Alfonso var grunnleggeren av det første spanske universitet, et "studium generale" ved Palencia som dog ikke overlevde ham. Hans hoff tjente også som et viktig instrument for spansk kultur og framgang. Han giftet seg med Leonora av Aquitaine i Burgos i september 1180. Hun var datteren til Henrik II av England og Eleanora av Aquitaine, og det førte ham inn under innflytelsen til den største maktfaktoren i Vest-Europa på denne tiden, Angevin-riket. Den kulturelle kontakten mellom Aquitaine og Alfonsos rike fikk rike utvekslinger. Trubadurer og diktere underholdt ved hoffet, kanskje hovedsakelig på grunn av Alfonsos dronning Leonora Alfonso døde ved Gutierre-Muñoz og ble etterfulgt av sin eldste overlevende sønn, Henrik I av Castilla, oppkalt etter sin bestefar på morsiden. Alfonso ble emne for Lion Feuchtwangers roman "Die Jüdin von Toledo" ("Jødinnen fra Toledo", 1955), som er en fortelling om en kjærlighetsaffære med en jødisk undersått i middelalderens Toledo på en tid da Spania var kjent som et land med toleranse og lærdom for jøder, kristne og muslimer i fellesskap. Den kvinnelige hovedfiguren i romanen er basert på Alfonsos historiske elskerinne, Rahel la Fermosa. Alan Davies. Alan Davies (født 5. desember 1961 – død 4. februar 1992) var en engelskfødt walisisk fotballspiller, født i Manchester. Han begynte karrieren i Manchester United som ungdom i 1976. Han ble berømt nærmest berømt over natta da han var innbytter for en skadd Steve Coppell i FA-cupfinalen i 1983. Han spilte en god kamp på vingen og fikk tillit i omkampen, som United vant 4–0. Under forberedelsene til neste sesong brakk han beinet. Han var ute til april, og spillet hans var ikke det samme som før skaden. Han ble solgt til Newcastle United for £50 000 i juli 1985. Han ti kamper og scora ett mål i Manchester United. Under tida i Newcastle var han både på lån i Charlton Athletic og Carlisle United. Han var i Newcastle til 1987. Videre var han to perioder i Swansea City og en sesong i Bradford City. Mellom 1983 og 1990 spilte han 11 landskamper for s Han begikk selvmord 4. februar 1992, bare 30 år gammel. Jørgen Meinich. Jørgen Henrik Meinich (født 24. mars 1820 i Søndre Land, død 8. september 1911 i Kristiania) var en norsk industrimann og jurist. Han opprettet i 1865 et tresliperi på Bjølsen i Kristiania, Norges andre i sitt slag. Han grunnla Drammenselvens Papirfabrikker i 1873, som var Nordens første moderne tresliperi og papirfabrikk, og var styreformann her til sin død. Ordfører i Aker kommune 1875–1877. Kommandør av St. Olavs Orden fra 1897. Meinich var pleiefar til Jens Bratlie. Black Rain. "Black Rain" er en amerikansk actionthriller og kriminalfilm fra 1989 med Michael Douglas i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Andy Garcia, Ken Takakura, Kate Capshaw og Yusaku Matsuda. Regien er ved Ridley Scott. Filmen fikk blandet mottakelse av filmanmelderne og ble en moderat publikumssuksess. Den ble nominert til to Oscar-priser (beste lyd og lydeffekter). Handling. Nick Conklin (Micahel Douglas) er en tøff New York-purk med en tvilsom etikk som har sett det meste av livets skyggesider. En dag, mens han spiser lunsj sammen med sin kollega (Andy Garcia), bryter det ut et voldelig oppgjør mellom to rivaliserende japanske gjenger. Nick og Charlie kaster seg inn i kampen og arresterer hovedmannen Sato. Han blir besluttet utlevert til Japan, og Nick og Charlie får i oppdrag å eskortere ham dit. Etter at flyet lander i Japan blir de imidlertid lurt til å levere Sato til gangsterne i stedet for det lokale politiet, og for å rette opp fadesen innleder de et anstrengt samarbeid med det japanske politiet. Nicks tøffe stil blir ikke akseptert i Japan og det oppstår raskt en kulturkollisjon. Jakten på Sato ender tragisk for hans kollega og bringer Nick ansikt til ansikt med den fryktede Yakuzamafiaen. I raseri over sin kollegas dødsfall beslutter han å følge sine egne metoder for å få hevn. Dette bringer ham i skvis mellom fienden og det lokale politiet. Anmelderne og publikum. "Black Rain" fikk blandet mottakelse av filmanmelderne og har oppnådd 57% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den kjente filmanmelderen Roger Ebert gav den to av fire stjerner. Den ble en moderat publikumssuksess og innbrakte $46 millioner på amerikanske kinoer og $88 millioner utenfor USA, og endte dermed på en total på $134 millioner. Den havnet på en 28-plass over de mest innbringende filmene i USA for 1989. Priser og nominasjoner. "Black Rain" ble nominert til to Oscar-priser (beste lyd og lydeffekter). Den ble også nominert i kategorien beste fremmespråklige film ved Awards of the Japanese Academy. I Norge. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fire, mens "VGs" anmelder gav den terningkast to. "VGs" anmelder gav den lave karakteren på grunn av det vedkommende mente var en «sanseløs hyllest til den arrogante amerikaners voldsglade overmakt», og at hovedrolleinnehaveren oppførte seg som en «filmatisk imperialist». Anmelderen mente imidlertid også at filmen, teknisk sett, var meget dyktig laget og beskrev den som en en «ren studie i filmatiske virkemidler». Anmelderen konkluderte på følgende måte: «Her ligger muligheten så snublende nær til å ha gitt oss en virkelig spennende og GOD historie. Ikke bare særdeles vellykket spekulasjon». Prudence Hyman. Prudence Hyman (født 2. februar 1914 – død 1. juni 1995) var en engelsk ballettdanser som gikk over til musikaler etter den andre verdenskrig og var også skuespiller i en håndfull filmer. Hun trente første ballett med engelske lærere og deretter i Paris med russiske, Lubov Egorova og Olga Preobrajenska. Ved scenen i på det lille Mercury Theatre under Ashley Dukes og hans hustru Marie Rambert fikk hun utøve sin ballettkunst. Hun etablerte seg i en tid da engelsk ballett var i sin begynnerfase, og hun var karakterisert som smidig og slank med en ren teknikk som gjorde henne kjent. Under Ramberts ledelse gjorde hun en rekke balletter under koreografer som Susan Salaman, Frank Staff, Frederick Ashton og andre. Hun danset blant annet Maria i "Cross Gartered", Tudors første ballett, i 1931, basert på Malvolio-episoden fra Shakespeares "Helligtrekongersaften", og hun danset klassiske roller i "Svanesjøen", "Les Sylphides", "Carnaval" og hennes Bluebird i "Aurora's Wedding" skal ha vært særdeles elegant. Hun var også skuespiller i noen filmer; "Blue Scar" ("1949"), "Design for Loving" (1962) og skrekkfilmen "The Gorgon" (1964) med Peter Cushing og Christopher Lee. Hun huskes kanskje også for sin rolle som dronning Eleanora av Aquitaine i TV-serien "Richard the Lionheart" som kom tre episoder i 1962. Hun opptrådte som danser i filmen "Oh... Rosalinda!!" ("Die Fledermaus", 1955). Hyman både ble født og døde i London. Hennes pikenavn var Prudence Hythe. Etter at hun giftet seg med en direktør i firmaet Rolls-Royce trakk seg ut av ballettscenen i tiden etter den andre verdenskrig. Autodrom. "Indianapolis Motor Speedway, «The Brickyard»" Autodrom (fra gresk "auto" «selv» og "drome" «bane»), er en bane som er spesialbygd for billøp. Global Money Games. Global Money Games var et norsk aksjeselskap som utviklet et nettsted for pengespill på 1990-tallet. Prominente investorer hadde store aksjeposter. Aksjekapitalen gikk tapt, og selskapet ble slått konkurs. Ida og Lyra. Ida og Lyra var to radiosendere driftet av motstandsgrupper under andre verdenskrig i Altafjorden i Finnmark. Stasjonene ble drevet på oppdrag fra den engelske etterretningstjenesten Secret Intelligence Service (SIS). Lyra lå ved Porsa kraftstasjon, mens Ida lå ved Alta-flyplassen i en brakke som tilhørte vegvesenet. Gruppene bestod av lokale unge menn i 20-årsalderen, i tillegg til SIS-agenten Torstein Raaby, som drev agentvirksomhet for England rundt den store tyske flåtetilværelsen i Altafjorden og sidefjordene. Spesielt slagskipene «Tirpitz» og «Scharnhorst» var det viktig for London å holde oppsyn med. De tyske skipene i Altafjorden var i et så stort antall at Altaområdet var en av Europas største krigshavner under andre verdenskrig. Tilstedeværelsen av skipene var en stor trussel for de allierte Murmansk-konvoiene som fraktet viktig krigsmateriell til russerne. Derfor var informasjonen fra agentene i Alta uvurderlige for britene for å kunne ha kjennskap til skipenes bevegelser og for å kunne kjenne til lokale forhold under bombing. Etterretningen førte etterhvert til at «Scharnorst» ble avskåret og senket utenfor Finnmarkskysten, og at «Tirpitz» ble uskadeliggjort av både miniubåter og bombing. Et skadet «Tirpitz» ble slept til Tromsø der den ble senket av et nytt bombeangrep. Motstandsgruppene bestod av etterhvert mange lokale underagenter i tillegg til de hovedansvarlige som også var bosatt i områdene rundt Altafjorden. Den første som ble rekruttert av Torstein Raaby var Karl Rasmussen, som i dekke av å jobbe for vegvesenet kunne bevege seg nokså fritt i området uten å vekke mistanke. Han fikk i oppdrag å danne et lokalt nettverk. Den første han engasjerte var Harry Pettersen, en drosjesjåfør og tidligere soldat i Alta bataljonen, og bodde kun 200 meter fra «Tirpitz» havn. Jonas Kummeneje var den som ble vervet av Ida og skulle holde oppsyn med skipene i Langfjorden, en sidefjord til Altafjorden. Etterhvert ble også Halvor Opgård engasjert, også han hadde kjempet for Alta bataljonen mot tyskerne under kampene i Narvik. I tillegg til disse var det flere underagenter som informerte hovedmennene om tyskernes bevegelser, de fleste visste at informasjonen de ga ville nå London men mange opererte som underagenter uten å vite det. Etter at Tirpitz hadde blitt påført sine banesår, ble Ida og Lyra avslørt av tyskerne og hele nettverket ble opprullet. Karl Rasmussen ble arrestert på grensen til Sverige da han forsøkte å rømme landet, ført til Tromsø der han ble torturert i flere dager før han hoppet ut av vinduet i andre etasje, og døde. Harry Pettersen ble arrestert og ført til Oslo der han ble dømt til døden. Etter å ha blitt ført ut for henrettelse ved skyting, ble han og 29 andre dødsdømte ført inn igjen etter en krangel mellom tyske offiserer, dette var bare dager før freden kom og Harry Pettersen slapp unna døden med et nødskrik. Men Harry Pettersen måtte leve resten av livet med varige men etter torturen han måtte gjennomgå. Etter krigen fikk Karl Rasmussen en utmerkelse av den britiske regjeringen post mortem for utmerket lederskap. Fra norske myndigheter mottok han Haakon VIIs Frihetskorset og Krigsmedaljen post mortem. Han har også fått en plass i Vadsø oppkalt etter seg, samt en byste. De overlevende heltene har fått avslag på søknader om krigspensjon fra de norske myndighetene. Det britiske admiralitet fastslo etter krigen at innsatsen til disse agentene hadde sørget for å korte ned krigen med mer enn 6 måneder. Ida og Lyra er i dag hedret gjennom at Heimevernet i Finnmark oppkalt en innsatsstyrke etter dem (HV-17), og på Storekorsnes ligger Ida og Lyra museet. Litteraturåret 1965. Litteraturåret 1965 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1965. Gunnar Dahl. var en norsk fotballspiller (angrep) fra Horten, kjent for sine syv scoringer og deltakelse Han spilte i hjembyens Sportsklubben Falk frem til 1923. Da gikk han til nabolaget Ørn-Horten der han spilte frem til 1938 og var lagets toppscorer i flere sesonger. Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1927 (fire scoringer) 1928, 1930 (to scoringer og 1926 og 1928 (en scoring). For Norges herrelandslag i fotball spilte han fire landskamper 1927-30, Dahl omkom i en arbeidsulykke. Han var far til Gunn Dahl og slik sett svigerfar til storspilleren Per Bredesen fra Horten. Litteraturåret 1964. Litteraturåret 1964 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1964. 13. serierunde i Toppserien 2009. 13. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt lørdag den 20. juni klokken 16:00. Vannsoner i løsmasser. Vannet som befinner seg under bakkenivå forekommer enten i mettet eller umettet sone. Vann i umettet sone kalles markvann mens vann i den mettede kalles grunnvann. Umettet sone. I den umettede sonen er porene delvis fylt med luft. Tykkelsen på den umettede sonen er avgjørende for tiden det tar før infiltrert nedbør når grunnvannsonen. Når kontakttiden mellom vannet og de omkringliggende massene øker, øker også massenes påvirkning på vannets kjemiske sammensetning. Den umettede sonen kan deles inn i rotsone, synkevannsone og øvre del av kapillærsonen. Mettet sone. Mettet sone omfatter nedre del av kapillærsonen samt grunnvannsonen. I mettet sone er alle porer fylt med vann. Rotsone. Biologiske og kjemiske prosesser i rotsonen er viktige med tanke på grunnvannets kjemiske sammensetning. Rotsonen defineres som området mellom terrengoverflaten og plantenes maksimale rotdyp. Synkevannsonen. Synkevannsonen er sonen mellom rotsonen og kapillærsonen. Her beveger vannet seg nedover grunnet tyngdekraft. Kapillærsonen. Kapillærsonen defineres som området fra grunnvannsonen og opp til vannets høyeste stigning i det aktuelle mediet (grunnet kapillarkrefter). Hvor høyt over grunnvannsonen dette vil være avhenger av massenes vannledende egenskaper. Eksempelvis kan kapillærsonen i en grovsand være 20 cm, mens i en finsilt over 3 meter. Den nedre kapillærsonen er nær metning, og deler av denne kan være helt vannmettet. Vannmetningen avtar med høyde over grunnvannsonen. Hvis kapillærsonen når helt opp til rotsonen kan oppadgående kapillær transport av vann være viktig for vegetasjonen i tørre sommer perioder. Denne type vanntransport er i Sjåk anslått til 1-1,5 med mer/dag. Grunnvannsonen. Grunnvannsonen er området mellom et nedre ugjennomtrengelig lag (eksempelvis tette løsmasser eller berggrunn) og grunnvannsoverflaten (grunnvannspeilet). Grensen for mettet sone vil ofte være noe høyere enn grensen for grunnvannsonen (grunnet kapillærkrefter). Grunnvannsoverflaten kan fastsettes ved å sette ned et rør og måle vannstand inne i dette. Studiet av grunnvannstrømning og karakterisering av ulike typer akviferer kalles hydrogeologi. Sorgenfri gressbane. en fotballplass i Sorgenfri (bydel i Trondheim). Den gressbane, og var Trondheims hovedarena for fotball. Initiativtager til byggingen var Sportsklubben Brage som drev fotball og boksing. Andre brukere var Fotballklubben Kvik og Sportsklubben Freidig. i sin tid den nordligste gressbanen i hele verden. Kommunen overtok etterhvert banen og driften grunnet finansielle problem. Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1924 (7 000 tilskuere) og 1934 (8 000 tilskuere, Tyske styrker overtok banen til sine behov i 1940 i forbindelse med avviklingen av den andre verdenskrig. Banen ble da ubrukelig og i etterkant asfaltert og bebygd. Raskt ble Lerkendal Stadion innviet 1947, og byens nye hovedarena. Litteraturåret 1963. Litteraturåret 1963 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1963. Juan José Oroz. Juan José Oroz Ugalde (født 11. juli 1980, Pamplona, Navarra) er en profesjonell spansk landeveissyklist. I 2002 vant han fjerde etappe i Vuelta a Salamanca. I sitt første Tour de France fullførte Oroz på 103. plass sammenlagt under Tour de France 2008. Han sykler for det baskiske laget Euskaltel-Euskadi. Gimpville. a> i Oslo, omtrent midt i bildet. Gimpville as er et norsk produksjonsselskap og etterarbeidshus for 3D-grafikk og visuelle spesialeffekter (VFX) til TV-, reklame- og spillefilmer. Foretaket ble startet i 2002 av studenter fra Idefagskolen i Tønsberg. Aksjeselskapet er et resultat av en sammenslåing mellom selskapene Gimpville og Voodoo. Selskapet eies med like store andeler av seks av de ansatte, deriblant daglig leder Torgeir Sanders. Gimpville har studio ved Youngstorget i Oslo og tolv ansatte, blant annet animatøren Olve Askim. Gimpville har blant annet arbeidet med animasjonsfilmene om "Den lille redningsskøyta Elias" og laget flere av effektene i storfilmen "Max Manus" (2008) og familiefilmen "Julenatt i Blåfjell" (2009). Selskapet har også levert visuelle effekter til reklamefilmer for 7-eleven, Flax, Toyota, Colorline, Olden og andre. I samarbeid med reklamebyrået Try har Gimpville dessuten arbeidet med mer enn 20 reklamefilmer for Volkswagen. Gimpville fikk internasjonal oppmerksomhet for trollfigurene i tulledokumentaren "Trolljegeren" (2010). Saint-Girons (Ariège). Saint-Girons er en kommune i departementet Ariège i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Saint-Girons er underprefektur i departementet. Byen ligger midt i en dal mellom fjellene i nærheten av Pyreneene ved elven Salat og to andre elver som gjør at byen ser ut som et kors sett ovenfra. Tour de France. Saint-Girons har flere ganger vært start- eller målby for etapper i sykkelrittet Tour de France. Byen var startby for 12. etappe i 1984, 15. etappe i 1988, 15. etappe i 1995 og for 14. etappe i 2003. Byen var målby for 8. etappe i 2009. Jean-David Morvan. Jean-David Morvan (født 28. november 1969 i Reims, Marne i Frankrike) er en fransk tegneserieforfatter, som i perioden 2004–2008, sammen med blant annet José Luis Munuera hadde hovedansvaret for tegneserien Sprint. Ashley Grimes. Augustine Ashley Grimes (født 2. august 1957 i Dublin) er en tidligere irsk fotballspiller. Grimes, som spilte forsvar og midtbane, begynte karrieren med juniorene i Villa United, før han kom til Stella Maris FC. Han var på prøvespill i Manchester United i august 1972, men returnerte til Bohemians. Etter å ha vært på prøvespill igjen i United, fikk han kontrakt i mars 1977. Prisen var £35 000. Mellom 1977 og 1983 spilte han 107 kamper for Manchester United og scora 11 mål. Han vant FA-cupen i 1983 med United, og finalen var han ubenytta reserve. I august 1983 gikk han til Coventry City for £200 000. Etter en sesong gikk han til Luton Town hvor han spilte 117 kamper og scora fire mål. I 1988 var han innbytter i Ligacupfinalen mot Arsenal, hvor Luton svært overraskende vant 3–2. Grimes hadde den målgivende pasninga som gjorde at Luton vant helt på slutten. I 1989 flytta han til Spania for å spille for CA Osasuna. Han spilte 15 kamper for Osasuna til sammen. Han har senere vært i trenerapparatet til både Stoke City og Huddersfield Town. Grimes spilte 18 landskamper for. Han scora også ett mål, på et langskudd mot i kvalifiseringa til fotball-EM 1984. Ferrari 250 GTO. Ferrari 250 GTO var en sportsbil fra den italienske bilprodusenten Ferrari, bygget for bruk i motorsport tidlig på 1960-tallet. Sifrene i modellnavnet henviser til motorens volum, i kubikkcentimeter for hver av de 12 sylinderne, mens GTO står for «Gran Turismo Omologato», som på italiensk betyr at dette er en homologert såkalt «Grand Tourer»-bil. Da bilen var i produksjon måtte hver enkelt kjøper godkjennes av Enzo Ferrari personlig. I årene 1962 og 1963 ble totalt 36 biler produsert, mens det ble produsert 3 av den senere "Series II" i 1964. Senere ble fire "Series I"-biler gitt karosseriet fra "Series II", men den totale produksjonen er altså 39 eksemplarer. Design og utvikling. 250 GTO ble utviklet for å delta i motorsport. Den var basert på 250 GT SWB, og sjefsingeniør Giotto Bizzarrini installerte i stedet V12-motoren på 3.0 liter fra 250 Testa Rossa i chassiset fra 250 GT SWB. Karosseriet ble designet og utviklet i samarbeid med designeren Sergio Scaglietti, men etter at Bizzarrini og de fleste andre ingeniørene fikk sparken etter en konflikt med Enzo Ferrari ble utviklingen av bilen overlatt til den nye ingeniøren Mauro Forghieri, som arbeidet sammen med Scaglietti for å få bilen ferdig. Resten av bilen var typisk for 1960-tallets Ferrarier: Håndsveiset rørramme, A-arm hjuloppheng foran, skivebremser og felger fra Borrani. Girkassen med fem trinn var nyutviklet til Ferraris racingbiler, og metallstykket som definerer skiftemønsteret ble til en tradisjon man kan finne i Ferraris modeller den dag i dag. Interiøret var ekstremt enkelt, og bød ikke engang på et speedometer. Mange av bryterne var hentet direkte fra Fiat 500, mens de originale stoffsetene var sydd sammen av arbeidsbukser, og det ble sagt at Ferraro hadde et ekstremt hastverk med å få bilen i produksjon. Racing. FIAs regler for sportsbilracing hadde et krav om minst 100 eksemplarer produsert for at bilen skulle kunne homologeres i GT-klassen. I strid med denne regelen produserte Ferrari kun 39 eksemplarer av 250 GTO, herav 33 "vanlige", tre med den større 4.0-liters motoren fra 330, ofte kalt "330 GTO" og lett gjenkjennelig på grunn av en bul i panseret – samt tre "Type 64"-biler, med oppdatert karosseri. Av ukjente grunner fikk bilen dog fortsatt tillatelse til å konkurrere i GT-klassen. Bilen debuterte i 12-timersløpet på Sebring i 1962, med amerikaneren Phil Hill bak rattet, daværende verdensmester i Formel 1, samt belgiske Olivier Gendebien. Til tross for at de i utgangspunktet var irriterte fordi de kjørte i GT-klassen fremfor i prototypeklassen med de enda heftigere Testa Rossa-modellene imponerte førerparet både seg selv og alle andre ved å fullføre på en 2. plass bak Testa Rossa-bilen til Joakim Bonnier og Ludovico Scarfiotti. 250 GTO vant konstruktørmesterskapet i 1962, 1963 og 1964. 250 GTO var blant de siste frontmotoriserte bilene som var konkurransedyktige i motorsportens øvre nivåer. Før det ble populært med såkalte "vintage"-løp, hvor eldre modeller konkurrerer mot hverandre, forsvant 250 GTO fra motorsportens arena. Enkelte biler ble brukt i regionale løp, mens mange ble brukt som gatebiler. Verdi. Fra sent på 1970-tallet og frem mot slutten av 1980-tallet steg verdien på klassiske biler drastisk, og 250 GTO, som blir ansett for å være modellen som mest av alle portretterer ånden bak merket Ferrari, ble den dyreste av alle Ferrari-modeller. Ifølge en artikkel i Times Online ble en 250 GTO beslaglagt av FBI fra en dømt narkotikaselger solgt på en lukket auksjon i 1988 for omkring 2 millioner amerikanske dollar. I 1989, da prisene lå på sitt høyeste, ble en 250 GTO solgt til en japansk kjøper for 14,6 millioner amerikanske dollar pluss kommisjon. I 1991 hadde markedet kjølnet noe, og en GTO ble solgt på en auksjon i Las Vegas for 5,5 millioner amerikanske dollar, mens eksemplaret som hadde skiftet hender for 13,3 millioner dollar fem år tidligere ble i 1994 solgt for bare 3,5 millioner. I 2008 kjøpte en britisk mann en 250 GTO, tidligere eid av Lee Kun-hee, på auksjon for rekordstore 15,7 millioner britiske pund. Nettopp bilens sjeldenhet og høye verdi gjorde at en rekke replikautgaver av 250 GTO ble bygget på mer vanlige Ferrari-chassis. Det er kjent at flere kopier skal ha vært tilbudt for salg som ekte modeller, og da Lord Brocket ble dømt for forsikringssvindel i 1996 ble det klart at han hadde utgitt sin replika for å være en ekte bil. Han hadde dog ikke solgt den. John Gidman. John Gidman (født 10. januar 1954 i Liverpool) er en tidligere engelsk fotballspiller, som gjennom 18 år spilte i flere engelske klubber. Han begynte karrieren på Liverpools ungdomslag, men spilte aldri førstelagskamper for Liverpool. I 1971 gikk han til Aston Villa. I Villa vant han Ligacupen i 1977. Han spilte 197 ligakamper fram til 1979 da han ble kjøpt av Everton for £650 000. Han spilte 64 ligakamper før han ble Ron Atkinsons første kjøp i Manchester United i 1981. Han ble kjøpt for £450 000, i en byttehandel som gjorde at Mickey Thomas gikk til Everton. I Manchester United vant han FA-cupen i 1983 og 1985. Han spilte 120 Manchester United-kamper fram til 1986, da han gikk til naboene Manchester City. Han spilte to sesonger i Manchester City, som også rykka ned til 2. divisjon i denne perioden. Han spilte også i Stoke City og Darlington før han la opp. John Gidman spilte én landskamp for. Nancy Øvrehus Riveland. Nancy Øvrehus Riveland (født 5. mai 1977 på Fister i Hjelmeland kommune) er en norsk barnebokforfatter. Hun er utdannet lærer og språkviter. Riveland debuterte sommeren 2009 med den nynorske barneboka "Randi bur i koffert". Boka er illustrert av Anna Fiske. Lorca. Lorca er en by i regionen Murcia i Spania. Byen har en befolkning på personer. Xerez CD. Xerez Club Deportivo er en spansk fotballklubb fra Jerez de la Frontera i Andalusia. Klubben ble stiftet 24. september 1947. Sesongen 2009/2010 spilte klubben for første gang i den spanske toppserien, La Liga. Det endte med sisteplass i ligaen, etter å ha fått 34 poeng på 38 kamper. Klubben rykket dermed ned til Segunda División. Xerez CD spiller sine hjemmepamper på Estadio Municipal de Chapin. Stadion ble åpnet i 1988, og har en kapasitet på 20.253. José Luis Munuera. José Luis Munuera (født 21. april 1972 i Lorca i regionen Murcia i Spania) er en spansk tegneserietegner, som i perioden 2004-2008, sammen med blant annet Jean-David Morvan hadde hovedansvaret for tegneserien Sprint. Cap d'Agde. Cap d'Agde er et badested nær byen Agde i Frankrike, ved Middelhavet omtrent midt mellom munningen av elven Rhône og grensen til Spania. Stedet ligger i departementet Hérault, i regionen Languedoc-Roussillon. Agde ligger midt mellom de større byene Montpellier og Narbonne, kan nås med TGV-tog direkte fra Paris eller Lille, mens de nærmeste flyplasser er Béziers-Cap d'Agde en Languedoc, med direkte lavprisruter fra Storbritannia og Skandinavia, og Montpellier-Fréjorgues. Offentlig transport, taxi eller buss, eksisterer mellom Agde and Cap d'Agde. Cap d'Agde er en av de største lystbåthavner på den franske middelhavskyst. Utviklingen til turiststed startet i 1970-årene – før dette var de eneste bygningene i området små hus som typisk ble brukt av lokalbefolkningen for weekendturer. "Musée de l'Ephèbe" huser bronsestatuen kjent som «l'Ephèbe d'Agde» («Ynglingen fra Agde»). Statuen ble oppdaget i elven Hérault og ble oppbevart i Louvre-museet inntil nødvendige fasiliteter var klare i Cap d'Agde for å huse den. Village Naturiste. Cap d'Agde har et stort familietilpasset naturistområde. "Village Naturiste" er en stor avgjerdet del av den nordøstlige enden av Cap d'Agde, selv om den er tilgjengelig langs den offentlige stranden fra øst. Det er en innesluttet by, hvor nakenhet er lovlig og normalt overalt, inkludert restauranter og butikker, dag og natt. Om kvelden, når det er kaldere, er flere mennesker påkledd, men ofte i avslørende klær. En lokal turistskatt blir krevet per person, per dag. Village Naturiste er en egen by, med en 2 km lang strand, havn og marina, campingpmråde, leilighetkomplekser, hoteller, butikker, restauranter, barer, postkontor, banker, frisører, saunaer og andre fasiliteter. Naturismens historie i Cap d'Agde. Grunnen langs den lange sandstranden i Cap d'Agde var i mange år eiet av Oltra-familien, som dyrket olivenlundene bak sanddynene ved siden av stranden. Etter andre verdenskrig la Oltra-brødrene merke til at flere og flere mennesker kom for å campere på deres land, og at mange av disse likte å bade og sole seg nakne. Oltra-brødrene begynte å formalisere arrangementer for campere på deres land og dette førte etterhvert til opprettelsen av Oltra Club, som er et campingområde. Campen ble mere og mere populær, spesielt blant yngre familier. Det var særdeles mange tyske og hollandske turister. I de tidlige 70-årene, la regjeringen Georges Pompidou planer for utviklingen av kystlinjen i Languedoc-Roussillon. Naturisme var i utgangspunktet ikke en del av disse planene, men Rene Oltra, en av brødrene, overtalte myndighetene til å inkludere planer for et naturistområde i Cap d'Agde. I 1973 ble stranden offisielt utsett til naturiststrand. Reguleringer for det nye området ble også kunngjordt. Naturistlandsbyen skulle være et sted hvor voyeurer og ekshibisjonister ikke var velkomne. Tour de France. Cap d'Agde var målby for 12. etappe i 1998-utgaven av sykkelrittet Tour de France. Byen var startby for 5. etappe i 2009. Wallander – Hevnen. "Wallander – Hevnen" er en svensk thriller fra 2009 av Charlotte Brändström med Krister Henriksson, Mats Bergman og Douglas Johansson m.fl. Handling. "Kurt Wallander" har kjøpt seg ett hus ved havet og tar langa spaserturer på stranden med sin nye, trofaste følgesvenn, labradoren Jussi. Kurt kjenner seg mer harmonisk og tilfreds med tilværelsen enn på länge. Plutselig brytes stillheten i det sommeridylliske Ystad av en kraftig ekslosjon og som mørklegger hele stedet. Det er Ystads eneste transformatorstasjon som sprenges i luften. Sprengningen følges av flere hendelser. Militæret kalles inn og det erklæres unntakstilstand på det lille stedet, som begynner å likne noe som best kan beskrives som en krigssonee. Wallander og hans kollegaer står tilnærmet maktesløse, og de vet ikke om det handlar om sabotasje eller terrorisme. I det generelle kaoset og med media i hælene leter Wallander både bokstavlig og figuraktivt i mørket etter terrorister eller gjerningsmenn. Om filmen. Filmen er den første filmen i den andre omgangen av Wallander-filmene med Krister Henriksson i rollen som "Kurt Wallander". Engines of Creation. "Engines of Creation" er et studioalbum av gitaristen Joe Satriani. Albumet ble utgitt 14. mars 2000 og er et eksperiment hvor alle sporene unntatt ett («Until We Say Goodbye») er innspilt med kun gitar, og så mikset utradisjonelt og manipulert på en datamaskin og via synthesizere. Sporet «Until We Say Goodbye» ble nominert for Grammy Award i 2001 for «Best Rock Instrumental Performance». I USA ble EP-en "Additional Creations" gitt med gratis, hvis man spesifikt spurte om dette. Albumet er nå ettertraktet blant samlere. Gradientkart. Gradientkart er et kart som viser ulike helningsgrader på skråninger i terrenget. Det benyttes av geologer og hydrologer i skredvurdering. Jaime Vallvé. Jaime Vallvé (født 1927 i Spania, død 15. oktober 2000 i Danmark) var en spansk-dansk tegneserietegner som er mest kjent for å bidratt til den nordiske "Fantomet"-produksjonen. Jaime Vallvé flyttet til Danmark på slutten av 1950-tallet. Han ble tilknyttet tegneseriesyndikatet P. I. B. og tegnet tegneserieadapsjoner av kjente romaner som "De tre musketerer", "Ivanhoe", "Greven av Monte Cristo". Han tegnet også detektivserien "Eddie", etter manus av Jørgen Sonnergaard (utgitt i "Agent X9" i Norge). I 1971 begynte han å jobbe for den svenske Fantomet-produksjonen. Gjennom 1970- 80- og 90-tallet tegnet han til sammen 116 Fantomet-historier. Vallvé var en populær tegner og er kanskje mest kjent for sine historiske Fantomet-eventyr. Vallvés tegnestil kjennetegnes av bevisst bruk av svart/hvite kontraster og brede penselstrøk. Vallvé har også tegnet den historiske eventyrserien "Johan Vilde" etter manus av Janne Lundström. Serien er utgitt i fire album. Wallander – Skylden. "Wallander – Skylden" er en svensk thriller fra 2009 av Leif Magnusson med Krister Henriksson. Filmen er den andre filmen i den andre omgangen Wallander-filmene. Handling. Seksårigen Albin Landberg forsvinner sporløst fra sin førskole og hele Ystad engasjerer seg i familiens og politiets stadig mer desperate søk etter gutten. Sporene leder snart Kurt Wallander og hans kollegaer i retning mot en pedofildømt mann, nylig utsluppet etter å ha sonet sin straff. Men også mot sannheter som viser seg å være langt mer fryktelige og kompliserte enn hva noen av dem hadde kunnet forestilt seg. Kjærlighetsskipet. "Kjærlighetsskipet" (originaltittel: "The Love Boat") var en amerikansk tv-serie som gikk i USA fra 1977 til 1986. Serien ble sendt på TV 2 i Norge fra 1994 til 1996. Første sesong samt første del av andre sesong er utgitt på DVD. Om serien. Handlingen i serien foregår vanligvis ombord på cruiseskipet "The Pacific Princess", der passasjerene og besetningen har romantiske og morsomme eventyr hver uke. Andre skip som ble brukt var tvillingskipet "Island Princess", "The Stella Solaris" (for et cruise i Middelhavet), "Pearl of Scandinavia" (for cruise i kinesiske farvann), "The Royal Viking Sky" (for cruise i Europa) og "The Royal Princess" (for cruise i Karibia). Île d'Oléron. Île d'Oléron er en øy i Biscayabukta ved kysten av Frankrike, like vest for Rochefort på sørsiden av sundet Pertuis d'Antioche og det er den nest største øya i Frankrike etter Korsika (om en ikke regner med de franskstyrte øyene i andre verdensdeler). Historie. Eleonora av Aquitaine introduserte rundt 1152 til 1160 de første maritime lovene i denne delen av verden, Rôles d'Oléron (Oléron-rullene). I 1306 gav Edward I av England øya til sin sønn Edward II som en del av hertugdømmet Aquitaine. Administrasjon. Øya har om lag 20 000 innbyggere. Transport. Siden 1966 har øya vært tilknyttet fastlandet via en bro, den har en lengde på 3 027 m, og er den lengste brua i Frankrike. Inntil 1991 var det bompenger for å passere broen. Regenter av Sachsen. Regenter av Sachsen innbefatter hertuger, kurfyrster og konger som styrte over de områder som kalles Sachsen fra begynnelsen av hertugdømmet Sachsen på 800-tallet og fram til slutten av kongeriket Sachsen i 1918, der kongen tapte tronen i Novemberrevolusjonen. Litteraturåret 1962. Litteraturåret 1962 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1962. Dianne Reeves. Dianne Reeves med the Boston Pops, 2007. Dianne Reeves (født 23. oktober 1956 i Detroit, Michigan) er en amerikansk jazz-sanger, kjent både for sine album og live-opptredener. Hun regnes som en av nåtidens viktigste jazz-sangere. Hun er bosatt i Denver, Colorado, USA. Biografi. Reeves ble født inn i en musikalsk familie. Faren var sanger og moren spilte trompet. Hun er søskenbarn med George Duke, en kjent pianist og komponist. Onkelen, Charles Burell, spilte bass i Denver Symphony Orchestra. Hun studerte musikk ved University of Colorado, og flyttet deretter til Los Angeles i 1976 hvor hun startet sin karriére som sanger. Fra 1983 til 1986 turnerte Reeves med Harry Belafonte. I 1992 flyttet hun tilbake til Denver. Reeves sang på avslutningsseremonien for Vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Hun opptrådte på Moldejazz i 2003 og Kongsberg Jazzfestival i 2006. Grammy-priser. Hun har vunnet 4 Grammy Awards for "Beste vokale jazz-opptreden". Hun er den eneste sanger som har vunnet denne Grammyen for tre etterfølgende album. Decisions Collisions. "Decisions Collisions" er et album fra rap-artisten BarryBandit, utgitt 16. juli 2009. Albumet ble trykket opp i 1000 eksemplarer (enevlope glasstrykk, trykket ved et trykkeri i Tyskland), og ble lagt ut til gratis nedlasting på artistens hjemmeside. Albumet inneholder ni spor inkludert en intro. Spor nr 2 «Vibe With Me» på albumet er en remiks av Jan Eggum sin låt «Heksedans» og er produsert i samsvar med Jan Eggum sine interesser. Andre gjesteartister / bidragsytere på albumet for uten BarryBandit selv er: tomtom, HarryWest, Tordis, DoubleD, Jostein Berge, Gino / G'Bless. Godstow. Ruinene av klosterkirken ved Godstow. Broen Godstow Bridge, bygd i stein i 1792. Godstow i Oxfordshire ligger vest for elven Thames på motsatt side av Lower Wolvercote nord for Port Meadow i Oxford i England, i underkant av fem km fra byens sentrum. Det er i dag hovedsakelig kjent for det tidligere nonneklosteret i Godstow som i dag ligger i ruiner. Klosteret. Denne gaven ble uten tvil gitt ved at stedet ble gravstedet for kongens kjære elskerinne Rosamund Clifford. Klosteret ble undertrykt i 1539 under Oppløsningen av Englands klostre som ble igangsatt av Henrik VIII av England. Rosamund Clifford: «Den skjønne Rosamund». Klosteret ble det endelige gravstedet for den berømte skjønnheten Rosamund Clifford som døde ca 1176, en elskerinne gjennom mange år hos kong Henrik II av England. Kongens forhold til Rosamund ble offentlig kjent i 1174, og det endte da hun trakk seg tilbake til klosteret i 1176, kort tid før hun døde. Henrik II og hennes familie betalte for hennes grav ved Godstow i koret til klosterkirken og opprettet en bevilgning for at nonnene holdt graven i hevd og ba for henne. Graven ble en populær helligdom fram til 1191, to år etter kongens død. Hugh av Lincoln, biskop av Lincoln, besøkte Godstow og oppdaget graven foran alteret som var dekket av blomster og lys, noe som viste at lokalbefolkningen besøkte og ba her. Biskopen kalte Rosamund for en skjøge og beordret at hennes levninger skulle fjernes fra kirken. Dette var en del av en større kampanje av den katolske kirke for å fjerne tidligere norrøne og angelsaksiske tradisjoner hvor framstående enkeltgraver ble respektert. Rosamund Cliffords grav ble flyttet til kirkens gravplass ved nonnenes kapittelhus, og hvor den fortsatt kunne bli besøkt før den ble ødelagt av Henrik VIII av Englands andre forordning om Oppløsningen av Englands klostre. Klosteret etter klosteroppløsningen. a>en som fiskes med flue i elvene i distriktet. Klosteret ble omgjort til et "Godstow House" av George Owen, og det ble benyttet av hans familie fram til 1645 da bygningen ble hardt ødelagt under den engelske borgerkrigen. Etter denne ødeleggelsen forfalt bygningen ytterligere av å være forlatt og ved å bli benyttet av lokalbefolkningen som en kilde for å skaffe seg stein og masse for nye bygninger. På 1800-tallet og 1900-tallet ble ruinene benyttet for å samle bøndenes buskap under de årlige samlingene av dyr i Port Meadow. I viktoriatiden dro Charles Dodgson (det vil si forfatteren Lewis Carroll) på fritidsutflukter sammen med Alice Liddell (inspirasjonen til boken "Alice i Eventyrland") og hennes søstre Edith og Lorina langs elvene og piknik ved Godstow. Det tidligere klosteret fikk også besøk og ble malt i 1862 av George Price Boyce, en akvarellmaler fra viktoriatiden tilknyttet kunstbevegelsen Det prerafaelittiske broderskap. Langs elven Thames ved Lower Wolvercote og Godstow ligger vertshuset The Trout Inn rett ved broen Godstow Bridge. Broen, i to strekk, ble bygget i 1792, og det sørlige strekket ble ombygget i 1892. Additional Creations. Additional Creations er et instrumental rock-EP med den amerikanske gitaristen Joe Satriani. CD-en ble gitt med uten ekstra kostnad i begrenset antall for de som kjøpte albumet "Engines of Creation" Piet Rooijakkers. Piet Rooijakkers (født 16. august 1980) er en nederlandsk tidligere profesjonell landeveissyklist. 7. etappe i Tour de France 2009. 7. etappe av Tour de France 2009 ble kjørt fredag 10. juli og var en 224 km lang etappe som gikk fra Barcelona til Andorra. Dette var Tourens lengste etappe. En gruppe på ni syklister var i utbrudd rundt 200 km. Seks kilometer før mål stakk Brice Feillu fra sine fem gjenværende bruddkamerater og vant. Rinaldo Nocentini, som også var i bruddet, overtok den gule ledertrøya som første italiener på ni år. Alberto Contador angrep favorittene to kilometer før mål, og endte seks sekunder bak ledertrøya, og passerte Lance Armstrong i sammendraget med to sekunder. 1. klatring (Côte de Montserrat). 4. kategori stigning etter 32 km. 2. klatring (Port de Solsona). 3. kategori stigning etter 97 km. 3. klatring (Col de Serra-Seca). 1. kategori stigning etter 127 km. 4. klatring (Port del Comte). 3. kategori stigning etter 136,5 km. 5. klatring (Ordino-Arcalís). HC-kategori stigning ved målgang etter 224 km. Referanser. 07 Gabriel Obertan. Gabriel Antoine Obertan (født 26. februar 1989 i Pantin) er en fransk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Newcastle United. Obertan spiller vanligvis som ving, men har også blitt brukt sentralt på midtbanen og som spiss. Klubbkarriere. Obertan begynte sin fotballkarriere ved å spille med sin lokale klubb Pantin før han i 2002 dro til Paris FC. Etter om lag ett år i klubben dro han videre til Paris-Saint Germain før han i 2004 gikk til det kjente akademiet INF Clairefontaine for å videreutvikle seg som fotballspiller. Her ble han oppdaget av speidere fra den franske storklubben Bordeaux, og i 2005 meldte han derfor overgang. Bordeaux. Etter å ha tilbragt ett år på reservelaget til Bordeaux signerte han i 2006 hans første profesjonelle kontrakt og bandt seg til klubben i tre år. Obertan ble deretter bragt opp på førstelaget for 2006/2007–sesongen og gitt spillertrøyen med nummer 26. Han fikk sin seriedebut i Ligue 1 den 30. september 2006 mot Valenciennes i en alder av 17 år. Obertan skårte sitt første mål den 22. april 2007 i en 2–1-seier mot Saint-Étienne, og han fikk totalt 17 kamper den sesongen. I 2007/2008–sesongen signerte han under på en kontraktsforlengelse med Bordeaux, og han oppnådde totalt 26 kamper og to mål ved sesongslutt, dette til tross for at han som oftest ble brukt som innbytter av manager Laurent Blanc. I den påfølgende sesongen ble dette gjentatt, men han imponerte kritikere og kommentatorer med sitt spill og var en avgjørende faktor i lagets seier mot Guingamp i Coupe de la Ligue. På grunn av lite spilletid ble Obertan lånt ut til FC Lorient for resten av sesongen. I Lorient fikk han 15 kamper og ett mål før han returnerte til Bordeaux ved sesongslutt. Manchester United. Den 6. juli 2009 meldte den franske avisen L'Équipe at Bordeaux president Jean-Louis Triaud hadde kommet til enighet med Manchester United for en overgang med Obertan, og hvor det samtidig kom frem at avtalen hadde blitt gjort flere uker i forveien og hvor kontraktsforhandlingene mellom spiller og United hadde ført frem. Dagen etter ble det klart at Obertan hadde gått igjennom den medisinske testen i Manchester. Den 8. juli signerte han en fireårskontrakt, og den offisielle overgangssummen for Obertan ble på £3 millioner. Obertan uttalte selv at han var meget overrasket over kjøpet, men at han hadde visst om interessen fra United i et par år. Han trodde imidlertid at interessen hadde kjølnet helt til han scoret et mål mot Englands U-21 landslag, i Frankrikes 2-0 seier i mars 2009. Spilleren syntes selv han hadde hatt en gjennomsnittlig sesong, men at Alex Ferguson hadde fortalt ham at han kjente hans styrker og svakheter. Dessuten var det potensialet som interesserte Ferguson. Obertan takket samtidig sin klubbmanager, tidligere United-spiller Laurent Blanc for en lite komplisert overgangssak. Selv om Obertan signerte tidlig juli ble det klart at han ikke skulle være med på Uniteds sommerturné til Sørøst-Asia, dette på grunn av en ankelskade. Newcastle United. 9. august 2011 skrev han under på en kontrakt som binder ham til Newcastle og St. James' Park i 5 år Jørn Skogheim. Jørn Skogheim (født 16. juli 1970) er en norsk jazzmusiker (gitar og klarinett) og komponist. Han har vært bosatt i Oslo siden 1999. Under oppveksten i Sørreisa, Troms fylke (1970–1982) begynte han å spille klarinett og fiolin med offentlige opptredener fra 10 års alderen. i 1982 flyttet han imidlertid til Kristiansand, hvor han også senere ble utdannet, først ved musikklinja ved Vågsbygd videregående skole, så senere ved Rytmisk avdeling, Agder Musikkonservatorium, HIA (1990–95). Her studerte han også blant annet elektrisk og akustisk gitar, komposisjon og brasiliansk musikk. I og rett etter studietiden spilte han også i band som Acoustic level (blant andre med Kenneth Ekornes og Anders Aarum), Anatelio (blant andre med Kenneth Ekornes og Sindre Hotvedt), Skogheim/Farstad duo, Ritmo Caliente (blant andre med Richard Thomas og Erland Dahlen), Samba Nosso (blant andre med Kristin Bastiansen) m. m I årene 1994-1996 medvirket han på 3 Cd innspillinger: A Beatles Revival med Sørlandske Korverksted og den kjente dirigenten Andrew Wilder, Transformation med Finn Harald Røed og Guitar menu med Per Kjetil Farstad. Senere i årene 1997-2001 virket han også som musiker i Baltikum og New York (1998) med konserter og turnéer (Molde Jazzfestival, New Music festival, Riga Jazzfestival, Jazzkaar (Tallinn), Mandal Jazzfestival, Kaunas Jazzfestival.m.m) Hans første Cd med egne komposisjoner kom også i denne perioden, Joy (2000 Musico). Musikerne på denne CD-en er noen av de fremste jazzmusikere fra Riga-Latvia, og den Canadiske saksofonisten og Komponisten Nic Gotham bidro også på denne platen. Prosjektet var også et såkalt kulturpolitisk samarbeide mellom Norge og Latvia, og hvor også det Latviske Konsulatet i Norge (Kristiansand) ofte var til stede på orkesterets konserter. Samtidig hadde også kvartetten med sine turnér også konserter i den Latviske ambassade i Oslo. CD en Joy fikk også strålende omtale i Norske aviser, radio og NRK TV med blant annet live opptreden. I 2007 Ble CD-en Above Water utgitt på Curling Legs. Plata fikk strålende omtale i norsk presse. Og han ble omtalt som Norges svar på Pat Metheny i Jazzbasillen NRK i januar 2007, hvor de også sa at musikken hans hadde likhetstrekk med også John Mclaughlin sin musikk. Det ble også lagt vekt på i pressen (Dagsavisen) at dette Jazzalbumet ikke er noe hverdagskost i Norge, og at det er et storverk av et album. Mange kjente musikere spiller på denne utgivelsen med totalt 15: Trygve Seim, Bendik Hofseth, Håvard Daae Rognli, Per Kristian Skalstad m. m Musikken på denne utgivelsen inneholder génrer som jazz, klassisk kammermusikk, fusion, latin m.m. I de to siste årene har han jobbet mest med sin nye kvintett, blant annet med sangerinnen Djamila Skoglund-Voss og han gir ut sin neste CD med dette prosjektet i løpet av 2009. Vølse. Vølse (skrives også volse eller völse), er en tørket hingstefallos. I følge den korte sagateksten Volsetåtten, som kjennes fra Flatøyboken, inngikk vølse i førkristen, privat fruktbarhetskult i Norge. I Olav den Helliges saga fortelles det at husfruen lot vølsen gå fra hånd til hånd rundt i kretsen av kultdeltagere, mens det ble fremsagt en bønn om vekst og styrke. Larvik Morgenavis. Larvik Morgenavis var en avis som utkom i Larvik 1947–1965. Politisk sognet den til Høyre. Den tidligere Høyre-avisen Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende gikk inn i 1940. Redaktører var Audun Hierman (1947–50), Johan E. Holand, Svein Døvle Larssen (1952–1956) og Jan W. Krohn-Holm (1956–1965). Den senere Aftenposten-redaktøren Egil Sundar arbeidet i avisen 1953–1956. Knut Haavik var journalist i Larvik Morgenavis på 1960-tallet. Han ble senere redaktør i Se og hør Blant andre journalister kan Terje Wiig, senere medarbeider i Aftenposten, Børre Lund, Knut Knutsen, Janke Mürer (januar 1960-1964), Per Nyhus, Thor-Olaf Marthinsen, Bjørg Gulvik Holmsen (senere ordfører i Brunlanes kommune) nevnes. Den tidligere NRK-kanalverten Kirsten Schøyen var medlem av avisens ungdomsredaksjon på 1960-tallet. Avisen hadde sine redaksjonskontorer først i Storgata og senere i Høyres Hus i Prinsegata. Larvik Morgenavis var også navnet på en avis som utkom i Larvik 1995-1996. Hugo IX av Lusignan. Hugo IX den brune av Lusignan (1163 eller 1168 – 5. november 1219) var sønnesønn av Hugo VIII av Lusignan. Hans far, også Hugo (født ca 1141) var "seigneur" eller lensherre av Lusignan fra 1164. Han giftet seg med en kvinne kalt Orengarde en gang mellom 1162 og 1169, og som døde i 1169 og etterlot en ung sønn, Hugo IX. Han ble lensherre av Lusignan i 1172, og av Couhe og Chateau-Larcher på 1190-tallet, og greve av La Marche (som Hugo IV) ved ekteksap i 1203. Hugo IX døde på det femte korstog ved Damietta i Egypt den 5. november 1219. Hugo IX er nevnt under pseudonymet «Maracdes» («Smaragd») i to dikt av trubaduren Gaucelm Faidit i henhold til oksitansk "razó", en litterær prosa som forklarer omstendighetene rundt disse diktene. Alex Notman. Alexander McKeachie «Alex» Notman (født 10. desember 1979 i Edinburgh) er en tidligere skotsk fotballspiller som har spilt for Manchester United, Aberdeen, Sheffield United og Norwich City før han på grunn av en skade ble tvunget til å legge opp som profesjonell fotballspiller. Karriere. Notman begynte på ungdomsakademiet til Manchester United i 1996 og spilte etterhvert kamper for Skottland U21. Han fikk derimot problemer med å spille seg inn på førstelaget på grunn av hard konkurranse av blant andre Ole Gunnar Solskjær, Dwight Yorke, Andy Cole og Teddy Sheringham. Dette gjorde at han ble lånt ut til Aberdeen i 1999 og Sheffield United i 2000. Den 28. november 2000 signerte Notman under på en kontrakt med Norwich City i en overgangssum verdt £250,000 og fikk sin debut få dager senere. Han var en markant bidragsyter til at Norwich nådde playoff–finalen i The Championship i 2002, hvor klubben til slutt tapte på straffer for Birmingham City. Sent på høstsesongen i 2002 i en kamp mot Ipswich Town på Portman Road pådro han seg en alvorlig ankelskade, noe som gjorde at han ikke klarte å komme tilbake som profesjonell spiller. I januar 2004 signerte Notman for amatørklubben King's Lynn, men ankelproblemene gjorde at han ble tvunget til å legge opp som fotballspiller. For dette fikk han en æreskamp av Norwich ved Carrow Road i mai 2005. Etter å ha holdt seg unna fotballen i to år signerte han for Boston United etter at de hadde rykket ned fra Conference National til Conference South på grunn av finansielle problemer, før han få måneder senere gikk videre til Wroxham. Cai A. Vagn-Hansen. Cai A. Vagn-Hansen (født 14. oktober 1911 i København, død 23. november 1990) var en dansk embetsmann. Han var cand. jur. fra 1936, og jobbet som sekretær i Innenriksministeriet fra 1937 til 1945. Deretter var han amtmann på Færøyene fra 1945 til 1948, da denne tittelen utgikk, og Vagn-Hansen ble Færøyenes første riksombudsmann. Han gikk av i 1954, og ble deretter amtmann i Aabenraa-Sønderborgs amt inntil 1970. Amtmann i Sønderjyllands amt inntil 1981. Sigfried Skaale. Sigfried Skaale (født 7. april 1906 i Tórshavn, død 10. juni 1977) var en færøysk revisor og politiker (FF). Han arbeidet hos fogdens kontor ("Fútaskrivstovan"), senere hos Skattekontoret ("Gjaldstovan"). Deretter jobbet han selvstendig som revisor. Skaale var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1957–1972, herav borgermester 1958–1967. Han representerte Fólkaflokkurin på Lagtinget i periodene 1962–1966 og 1970–1974, innvalgt fra Suðurstreymoy. Jami Puustinen. Jami Puustinen (født 9. januar 1987 i Esbo) er en finsk fotballspiller som for øyeblikket spiller i angrep for den finske klubben FC Honka. Puustinen har spilt en rekke kamper på aldersbesteme landslag, og han har også kamper for Finland U21. Puustinen startet sin karriere i FC Espoo, men skrev under en proffkontrakt med Manchester United i 2003. Han fikk problemer med å etablere seg på førstelaget og fikk ikke en eneste seniorkamp med det engelske laget. Som følge av dette ble han frigitt i januar 2006, hvorpå han vendte tilbake til Finland hvor han skrev under for det nyopprykkede laget FC Honka. Jim Leighton. James «Jim» Leighton (født 24. juli 1958) er en tidlige skotsk fotballspiller. Leighton spilte keeper. Leighton begynte karrieren i Aberdeen under Alex Ferguson i 1978. Det var denne tida som var den mest suksessrike i hans karriere. Klubben vant den skotske cupen fire ganger, den skotske ligacupen to ganger, Cupvinnercupen en gang og Scottish Premier League tre ganger. Han forlot Aberdeen i 1988, og to år tidligere hadde Ferguson blitt manager i Manchester United, og Leighton fulgte med i 1988. Hans første sesong på Old Trafford var nokså suksessfull, selv om laget endt på 11. plass i ligaen. Den andre sesongen var preget av dårligere form og selvtillit. I 1990 kom United til FA-cupfinalen. Leighton spilte i finalen som endte 3–3. Men Les Sealey spilte omkampen og gjorde mange gode redninger. United vant omkampen 1–0. Sealey fortsatte som førstekeeper neste sesong, og Leighton ble lånt ut til både Arsenal og Reading. I 1992 ble han kjøpt av Dundee, men spilte der bare i en sesong, og han var i tillegg utlånt til Sheffield United. I 1993 gikk han til Hibernian. Oppholdet i Hibernian ble suksessfullt. Leighton spilte over 150 kamper og han stod bare over en ligakamp på fire sesonger. Under denne tida kom han også tilbake på landslaget. Leighton returnerte til Aberdeen i 1997 og spilte der til 2000. Han la opp etter tapet mot Rangers i cupfinalen i 2000. Det ble et trist punktum på karrieren siden han ble skadd etter tre minutter. Aberdeen hadde ingen keeper på benken, Robbie Winters måtte ta over, og de tapte 0–4. Leighton spilte på landslaget mellom 1982 og 1998. Han spilte for i fotball-VM 1986, fotball-VM 1990, fotball-EM 1996 og fotball-VM 1998. Han spilte 91 landskamper, og er medlem i Scottish Football Hall of Fame. Stage Fright (sang). «Stage Fright» er tittelsporet på The Bands tredje album, "Stage Fright". Sangen er skrevet av The Bands gitarist Robbie Robertson og er sunget av bassisten Rick Danko. Sangen ble også fremført på "The Last Waltz". I senere tid har den blant annet blitt brukt i traileren til "The Brothers Bloom". Mark Robins. Mark Gordon Robins (født 22. desember 1969 i Ashton-under-Lyne i Lancashire) er en tidligere engelsk fotballspiller og senere fotballtrener, som nå er manager i Coventry City i Football League One. Han ble ansatt 19. september 2012, og tok over for Andy Thorn, som ble sagt opp i august. Han begynte karrieren i Manchester United i 1986. Han spilte en viktig del i laget som vant FA-cupen i 1990. Dette var Alex Fergusons første trofe i Manchester United. Han scora vinnermålet i tredjerundekampen mot Nottingham Forest og i semifinaleomkampen mot Oldham Athletic. Det blir ofte spekulert og sagt at målet hans mot Nottingham Forest redda Fergusons karriere som manager i Manchester United. Han forlot United til fordel for Norwich City i 1992, og summen var på £800 000. Han spilte en viktig rolle i en del av Norwich største suksess. Han scora blant annet to av målene som gjorde at Norwich slo Arsenal på Highbury på åpningsdagen av den aller første sesongen av Premier League. Norwich ble nummer tre samme sesong, og kvalifiserte seg til UEFA-cupen. Sesongen 1993/94 var preget av skade. Han ble solgt til Leicester City i 1995 etter å ha kommet på kant med manager John Deehan. Leicester rykka ned i hans første sesong, men rykka opp igjen neste sesong. Leicester vant også Ligacupen i 1997. Han spilte senere for en rekke klubber både i utlandet og i England. I 2007 ble han manager for Rotherham United, en stilling han hadde fram til september 2009. Da ble han ny manager i Barnsley, en stilling han beholdt helt til han gikk av mot slutten av 2010/2011-sesongen. VA Drill. VA Drill AS er et norsk ingeniørselskap som også driver investeringer i eiendom og i andre selskaper. Selskapet ble stiftet i 1998 av Pål H. Henriksen, med 66% eierandel, og hans søster Anne Maren H. Bæverfjord, med 34% eierandel. Selskapet har bl.a. spesialisert seg på boring i fjell. Selskapet og daglig leder, Pål H. Henriksen ble gransket av Økokrim i forbindelse med den såkalte vannverkskandalen på Romerike. Der ble Henriksen sammen med sin far (Ivar T. Henriksen), en innleid slamkjører, en annen næringsdrivende og PEAB korrupsjonsdømt. I følge granskningsrapporten av vannverksskandalen har det vært en rekke tvilsomme transaksjoner mellom VA Drill, Pål H. Henriksen, den innleide slamkjører, Ivar T. Henriksens sørafrikanske selskap Unitrade, Walther Holm og Maskindrift AS som har vært en fast leverandør til NRV/RA-2. Flere andre personer og selskaper er også trukket inn i saken. John Sivebæk. John Sivebæk (født 25. oktober 1961 i Vejle) er en tidligere dansk fotballspiller som i sin aktive karriere spilte for Vejle BK, Manchester United, AS Saint-Étienne, AS Monaco, Pescara Calcio og AGF Aarhus. Han skårte ett mål på 87 kamper for, og han representerte landet sitt under VM i fotball 1986 samt deltagelser i tre Europamesterskap, hvor Danmark blant annet vant EM i 1992. Karriere. Sivebæk startet sin karriere i sin lokale klubb Vejle BK i 1980. Her var han en del av laget som vant Landspokalturneringen i 1981. Sivebæk fikk med sitt spill debutere på det danske herrelandslaget i mai 1982 i en vennskapskamp mot, og i EM i fotball 1984 var han en fast del av den danske troppen hvor han fikk med seg tre av fire kamper. I 1984 var også Sivebæk med på å vinne Danmarksmesterskapet med Vejle. Under kvalifiseringen til fotball–VM i 1986 skårte han sitt første og siste landslagsmål mot i november 1985. Vinteren 1985 dro Sivebæk til England for å signere kontrakt med Manchester United som var under ledelse av Ron Atkinson, og her sluttet han seg til Jesper Olsen, som var lagets andre danske spiller. Sivebæk fikk 31 kamper for United, og hans eneste mål ble det første målet under den nyansatte manageren Alex Ferguson mot Queens Park Rangers i november 1986. Under sin tid i United ble han også valgt til troppen til Danmark for VM i fotball 1986, hvor han spilte to av fire mulige kamper. I 1987 fikk Sivebæk beskjed av Ferguson at han ikke lenger ville være en fast spiller i førstelagsstallen, noe som gjorde at han meldte overgang til den franske klubben AS Saint-Étienne. Her spilte han over 120 seriekamper, og ble i tillegg tatt ut til den danske landslagstroppen for spill under EM i fotball 1988 hvor han spilte to av tre mulige kamper. I 1991 meldte han overgang til ligarivalen AS Monaco, og her imponerte han såpass at han ble plukket ut til den danske troppen til EM i fotball 1992 i Sverige. Sivebæk spilte alle de første fire kampene og hjalp Danmark med å nå finalen mot. I selve finalen pådro han seg en skade og ble byttet ut med Claus Christiansen, men bidro med sitt til å være med å løfte pokalen etter at Danmark vant 2-0. I 1992 dro han fra Monaco til Italia og klubben Pescara Calcio, hvor han spilte over 60 kamper frem til 1994. Dette året dro han tilbake til Danmark og sin gamle klubb Vejle BK hvor han fikk én sesong. I 1995 meldte han overgang til AGF og spilte i underkant av 30 kamper før han la opp som fotballspiller i 1997. Etter at han la opp har Sivebæk vært fotballagent for "Proactive Scandinavia", og har blant annet vært rådgiver for Thomas Gravesen. Kickers Emden. BSV Kickers Emden er en tysk fotballklubb fra Emden i Niedersachsen. Klubben spiller sine hjemmekamper på Embdena-Stadion. Klubben begynte å spille i 1928 som en sekjson under gymnastikklubben Emder Turnverein som ble grunnlagt i 1861. En uavhengig fotballklubb ble etablert 24. mars 1946. Emden Tanita Tikaram. Tanita Tikaram, født 12. august 1969 i Münster, Nordrhein-Westfalen, Tyskland, britisk songwriter av malayisk-indisk-fijiansk opphav. Tikaram ble født i Münster, Vest-Tyskland med en mor fra Malaysia og en far fra India-Fiji, som var offiser i British Army. Familien flyttet senere til Basingstoke, England. Hun er søster til skuespilleren Ramon Tikaram. Hennes musikk er mest basert på akustisk gitar og korte sanger. Hennes debutalbum "Ancient Heart" fra 1988 inneholdt låten "Twist in my Sobriety" som ble en stor hit og ble fulgt av en verdensturné. Hun spilte i Norge i 1989, bl.a. på Moster Amfi. Til låten ble det laget en prisbelønnt svarthvit musikkvideo, inspillt på landsbygden i Sør-Amerika til regi av Gerard de Thame. Tikarams efterfølgende album nådde ikke samme salgsfremgang som hennes debutalbum. Etter noen års fravær fra musikkscenen gav hun 2005 ut albumet "Sentimental", hvor også Nick Lowe medvirket med sang på ett par låter. Antipassiv. Antipassiv er en grammatisk diatese som dannes ved å eliminere objektet til et transitivt verb. Antipassiv forekommer mye sjeldnere enn passiv, som den har mye til felles med ettersom begge konstruksjonene reduserer verbets valens med én. Antipassiv forekommer hovedsakelig i australske og indoamerikanske språk. Antipassiv forekommer i mange ergativspråk. Objektet til transitive verb elimineres, og subjektets kasus endres fra ergativ til absolutiv. Det er med andre ord en metode for å gjøre at et transitivt verb fungerer som om det var intransitivt. Det er også enkelte akkusativspråk som har antipassivkonstruksjoner. Tears of Rage. "Tears of Rage" er en sang skrevet av Bob Dylan og Richard Manuel. Dylan skrev teksten og melodien ble laget av Manuel. Den ble først spilt inn på øvingsinnspillinger i The Band's hjem i Woodstock, New York, kalt «Big Pink», i løpet av 1967, med Dylan som hovedvokalist. Denne innspillingen og fler kom ikke til å bli få en offisiell utgivelse før åtte år senere. Selv om de ble bredt bootlegget sent på 60-tallet og tidlig på 70-tallet. Den Dylan-sungne versjonen ble offisielt utgitt i 1975 på samlealbumet "The Basement Tapes". Den første offisielle utgivelsen av denne sangen var en studioinnspilling gjort av The Band uten Dylan, med Manuel på vokal. Denne innspillingen ble inkludert på debutalbumet deres, "Music from Big Pink", fra 1968. På denne innspillingen ble sangen sakket merkbart ned og betonet med den emosjonelle smerten som teksten forteller om. Denne lange og sakte versjonen var et merkelig valg for et åpningspor for et album, kalkulert til å samle penger fra et vanlig publikum. Sangen har blitt spilt inn av en rekke andre artister, blant dem er: Joan Baez, Gene Clark, Jerry Garcia og Albert Lee. Diatese. Diatese (eller verbgenus) er en bøyningskategori for verb. På norsk er det to diateser: aktivum og passivum. På andre språk fins det flere typer diateser. Et eksempel er antipassiv. Isabella, grevinne av Gloucester. Isabella, grevinne av Gloucester ("Isabel de Clare"; født ca 1173 – 14. oktober 1217) var den første hustruen til kong Johan av England. Hun er kjent for et uvanlig høyt antall alternative navn: Hadwisa, Hawise, Joan (Joanne), Eleanor (Eleanora), Avise (Avisa). Avstamning. Isabella var datter av William Fitz Robert, 2. jarl av Gloucester og hans hustru Hawise. Hennes bestefar på farsiden, Robert, 1. jarl av Gloucester, var en sønn utenfor ekteskap av Henrik I av England. Hennes far døde i 1183 og da han ikke hadde mannlige arvinger ble hans tittel underlagt kronen, men en ny opprettelse ble gitt henne i 1186 og hun ble da grevinne av Gloucester. Kongelig ekteskap og annullering. Den 29. august 1189 giftet hun seg med Johan av England, jarl av Cornwell ved Marlborough Castle i Wiltshire, og han overtok Gloucester-tittelen i hennes rett. Kort tid før eller etter Johans tiltredelse som konge i 1199 hadde han fått ekteskapet annullert av pave Boniface VIII på grunn av blodsslektskap (de var tremenninger som etterkommere av kong Henrik I av England). Som et resultat ble Isabella aldri anerkjent som dronning av England og hennes tidligere tittel ble underlagt kronen. Senere ekteskap. Isabella giftet seg senere med Geoffrey FitzGeoffrey de Mandeville, jarl av Essex, den 20. januar 1214. Han døde to år senere i 1216, og et år senere giftet hun seg for tredje gang med Hugh de Burgh (senere jarl av Kent) i september 1217. Død og begravelse. Isabella døde kun en måned senere dette året, 44 år gammel, og ble gravlagt i Canterburykatedralen. I fiksjonen. En meget fantasifull beskrivelse av hennes finnes i "The Devil and King John", en historisk roman av Philip Lindsay, og hvor hun blir kalt for Hadwisa. Hun finnes også som figuren Hadwisa i den britiske TV-serien "Robin of Sherwood" fra 1980-tallet, spilt av Patricia Hodge. Rollen er relativt liten. Figuren Isabella av Gisborne fra den meget anakronistiske TV-serien "Robin Hood" (2006) er i utgangspunktet basert på Isabella. Seimsfoss. Seimsfoss er et tettsted i Kvinnherad kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Seimsfoss har barnehage, matvarebutikk og byggevareforretning, i tillegg til et utvalg småbedrifter og enkeltmannsforetak. I tillegg ligger Umoe Schat-Hardings hovedkontor og livbåtfabrikk på Seimsfoss. Seimsfoss ligger ca tre kilometer sør for Rosendal, som er administrasjonssenter i Kvinnherad kommune. Oslo Håndverker Sangforening. Oslo Håndverker Sangforening (OHS) er et mannskor stiftet i 1845 av Johan Gottfried Conrad. Koret var opprinnelig tilknyttet håndverkerforeningen og mesterlaugene, men er i dag frittstående og har medlemmer fra alle yrkesgrupper. Korets historie videreføres ved å bruke «Sangerlauget» og «Mestersangere» om koret og dets medlemmer. Oslo Håndverker Sangforening har spilt en aktiv rolle i Oslos musikkliv siden 1845, og har vært ledet av dirigenter som har vært toneangivende i sin tid. Under ledelse av dagens dirigent Espen Erdal arranger koret egne konserter og opptrer ved ulike tilstelninger og begivenheter. Aktiviteter. Oslo Håndverker Sangforening deltar hvert år i den offisielle feiringen av 17. Mai i Oslo med sang på Vår Frelsers Gravlund, og foran Stortinget og Slottet. Repertoaret til koret er mangfoldig, med vekt på Norske- og Skandinavisk musikk, Europeisk klassisk musikk, samt kirkemusikk. Deler av repertoaret er tilgjengelig som CD-utgivelser. Koret øver ukentlig i Håndverkeren i Oslo og gjennomfører hvert år ca. 10 ulike arrangementer i form av seminarer, konserter eller deltakelse ved andre begivenheter. Reiser er en viktig del av virksomhet og de siste årene har det vært gjennomført turer til Ungarn, Frankrike, Italia, USA, Norge (Lofoten) og England. Oslo Håndverker Sagforening samarbeider jevnlig med andre kor, grupper, solister og musikere. Historie. Stiftelsesdagen regnes som 7. november 1845. Under Conradis inspirerende ledelse ble sangerne selvskrevne deltakere når det var fest i byen, enten det dreide seg om deltakelse i 17. mai-feiring eller annen festivitas. Conradi ble etterfulgt av en rekke kjente musikkpersonligheter, som Joh. D. Behrens, Paolo Sperati, Ole Olsen, Thorvald Lammers, Iver Holter, Eyvind Alnæs, Frithjof Spalder, Dag Kristoffersen, Thorbjørn Dahl, Olaf Skaffloth, Jon Bara Johansen, Rolf Nykmark – frem til nåværende dirigent Espen Erdal. Herøysund. Herøysund (også brukt Herøysundet) er et tettsted i Kvinnherad kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger sørøst for Hardangerfjorden, sørvest på Folgefonnhalvøya mellom Rosendal og Husnes. Riksvei 48 går gjennom Herøysund. Relativity Records. Relativity Records er et amerikansk plateselskap startet av Clive Davis. Selskapet satset opprinnelig på heavy metal og rock, og hadde band som Death, Exodus, Megadeth, Napalm Death, Joe Satriani, Steve Vai, Stuart Hamm, Dark Angel, Forbidden pluss flere andre. På 1990-tallet endret de kurs og tok også med hiphop-artister, som Common, Fat Joe, Three 6 Mafia, Hussein Fatal og flere. Larvik Dagblad. Larvik Dagblad var en avis i Larvik som utkom 1943–1945. Etter ordre fra Pressedirektoratet ble Venstre-avisen Østlands-Posten slått sammen med Arbeiderparti-avisen Nybrott til Larvik Dagblad 1. juli 1943. Ansvarlige redaktører var Øyvind Næss (fra Østlands-Posten) og Ingjald Nordstad (fra Nybrott). 8. november 1943 ble begge redaktørene arrestert sammen med avisas forretningsfører Asbjørn Næss. Carl Henry (fra Nybrott) fungerte fra da av som ansvarlig redaktør. Live in San Francisco. "Live in San Francisco" er et dobbelt konsertalbum og en DVD med den amerikanske gitaristen Joe Satriani. Konsertalbumet ble utgitt av Sony BMG 19. juni 2001. Gallo pinto. En costaricansk frokost med gallo pinto (til høyre) Gallo pinto er en tradisjonell matrett i Mellom-Amerika som består av bønner og ris. Retten kan spises til alle måltider, og særlig i Costa Rica og Nicaragua spises den ofte to eller tre ganger daglig. Gallo pinto er Nicaraguas og Costa Ricas nasjonalrett. Selv om retten består av de samme ingrediensene, tilberedes den på ulik måte fra land til land, og bønnesorten varierer. I Costa Rica brukes vanligvis svarte bønner, mens røde bønner er vanligere i Nicaragua. Foruten bønner og ris, tilsettes også ofte andre ingredienser, som koriander, løk og paprika. Navnet. Gallo pinto er spansk og betyder ordrett «malt hane». Navnet stammer trolig fra fargen som risen får av bønnene, som minner om fargen til en flekkete hane. I enkelte deler av Mellom-Amerika, blant annet i El Salvador, går retten under navnet casamiento («ekteskap»). Mersmak i Skien. Mersmak i Skien er en matfestival som arrangeres i Skien i august hvert år. Arrangementet ble gjennomført for første gang i 2008, og ble betegnet som en stor suksess. Festivalen har som målsetning å øke publikums interesse for mat, og skal gi en opplevelse av nye smaker, tradisjonsmat og kortreist mat. Saras Telt. Saras Telt er et serveringssted beliggende ved Eidsvolls plass i Oslo. Olav Thon Gruppen har leiekontrakt på tomten frem til 2013. Regjeringen meddelte i juli 2009 at kontrakten ikke vil bli videreført. Restauranten vil derfor ikke bli videreført på sitt nåværende sted, og området planlegges tilbakeført som parkareale. Algiske språk. De algiske språkas utbredelse før europeerne kom Algiske språk er en språkfamilie i Nord-Amerika som omfatter undergruppa algonkinske språk samt to små språk i det nordvestlige California, wiyot og yurok. Slektskapet mellom wiyot og yurok og de algonkinske språka blei påvist av den amerikanske lingvisten Edward Sapir (1884–1939). Isabella av Angoulême. Isabella av Angoulême (Fransk "Isabelle d'Angoulême"; 1188 – 31. mai 1246) var grevinne av Angoulême og dronning av England. Dronning av England. Isabella var den eneste datteren og arvingen av Aymer Taillefer, greve av Angoulême, med hans hustru Alix de Courtenay. Hennes besteforeldre på morsiden var greve Vilhelm IV av Angoulême og Marguerite de Turenne. Hennes besteforeldre på morsiden var Pierre de Courtenay og Elizabeth de Courtenay. På morsiden slektet hun tilbake til kong Ludvig VI av Frankrike. Hun ble grevinne av Angoulême i hennes egen rett i 1202 og på den tiden var hun allerede dronning av England. Hennes ekteskap til kong Johan av England ble inngått den 24. august 1200 i Bordeaux, ett år etter at han hadde fått annullert sitt ekteskap med Isabella av Gloucester. Isabella av Angoulême var opprinnelig trolovet til grev Hugo IX le Brun («den mørkhudete»), sønn av den daværende greve av La Marche. Som et resultat av Johans overmot og arroganse over ta Isabella som sin andre hustru, henvendte Hugo IX le Brun seg til sin overherre kong Filip II August av Frankrike, som innkalte Johan til det franske hoff for at han skulle svare for sine franske besittelser, og da Johan ikke gjorde det, hvilket var politisk umulig, konfiskerte den franske kongen i navnet alle hans franske land og titler, noe som betydde krig mellom England og Frankrike. På den tiden da Isabella ble gift med Johan var hun tolv år gammel og han 34 år gammel. Hun var til tross for sine unge alder kjent for sin enestående skjønnhet, og har tidvis blitt kalt for «middelalderens Helena» av historikerne, med referanse til Helena av Troja. Hennes ekteskap med Johan var neppe vellykket, delvis på grunn av den store aldersforskjellen og delvis for at hun hadde en lidenskapelig og oppfarende karakter som tilsvarte hans. Andre ekteskap. Da Johan døde i 1216 som en av de svakeste engelske konger noensinne var Isabella fortsatt i tyveårene. Hun dro tilbake til Frankrike og i 1220 giftet hun seg med Hugo X av Lusignan, greve av La Marche, og sønn av den Hugo som hun kanskje opprinnelig var trolovet med. Det er dog noe uklart om det var Hugo X eller hans far Hugo IX som Isabella opprinnelig hadde inngått ekteskapsplaner med før kong Johan bare tok henne. Med Hugo X fødte Isabella ytterligere ni barn – hun fødte 14 barn alt i alt – og den eldste sønnen var Hugo XI av Lusignan som etterfulgte sin far som greve av La Marche og greve av Angoulême i 1249. Død og begravelse. Isabella ble anklaget for å ha konspirert mot kong Ludvig IX av Frankrike i 1244. Hun flyktet til Fontevraud-klosteret hvor hun døde to år senere, den 31. mai 1246, og hun ble gravlagt der. På hennes egen insistering ble hun gravlagt i kirkegården som en bot og anger for hennes mange misgjerninger. Da hennes sønn kong Henrik III av England senere besøkte Fontevrault ble han sjokkert over å finne henne gravlagt utenfor klosteret og beordret henne øyeblikkelig flyttet innenfor hvor andre adelige var gravlagt, blant annet hans egne slektninger. Hun ble deretter plassert ved siden av Henrik II av England og Eleanora av Aquitaine. Senere dro mange av hennes franske barn, som hadde få framtidsutsikter i Frankrike, til England og til deres halvbrors hoff. Litteraturåret 1956. Litteraturåret 1956 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1956. Irian Jaya. Vest-Papuas separatistbevegelses flagg, som er forbudt i Indonesia. Kart som viser Irian Jayas beliggenhet. Kart over Irian Jaya fra tiden før området ble delt i to ptrovinser. Grensen mellom provinsene Papua og Papua Barat går over det smale eidet mellom hovedlandet og halvøyene i vest. Irian Jaya eller "Vest-Papua" er den vestlige, indonesiske halvdelen av øya Ny-Guinea i det sørøstlige Asia. Området på 420 540 km² (på størrelse med Sverige) grenser til staten Papua Ny-Guinea i øst, langs meridianen 141° øst. Den utgjør en geografisk relativt atskilt del av republikken Indonesia, med kun to provinser: Papua i øst og Papua Barat (Vest-Papua) i vest. Befolkningen er trolig på om lag 3 millioner, fordelt på mer enn 300 stammer eller folkegrupper. Viktige kulturelle skiller går mellom fjellfolkene i øst og de ulike kystfolkene i vest og sør. Under folketellingen i 2000 var 54 % protestanter, 24 % katolikker og 21 % muslimer, men disse tallene er i realiteten for høye fordi naturreligionene ikke tas med i offisielle folketellinger. Byene Sorong helt i nordvest og Jayapura helt i nordøst har begge om lag 200 000 innbyggere. Viktige næringsveier er tømmerhogst og fiske. Geografi og natur. Geografisk består Irian Jaya av halvdelen av en kupert, tropisk regnskogsøy med høye fjell og skogdekte kystområder. Ytterst langs kysten er det også mye våtmark og mangrover. Den indonesiske delen omfatter om lag 600 km av den ialt 1600 km lange vest-østgående fjellkjeden på Ny-Guinea, og den er om lag 100 km bred i vest. Fjellene går opp til 4 700 moh., med tregrensen på 4 000 moh. De høyeste toppene er dekket av snø hele året. Irian Jaya tilhører det australske biologiske området, og har blant annet pungdyr. Området har anslagsvis 16 000 arter av planter, og minst 124 planteslekter er endemiske (unike) for Irian Jaya. Dyrelivet omfatter krokodiller, flygehunder, flaggermus, possum, wallaby og store varaner, samt utrydningstruede maurpinnsvin. Innførte krabbemakaker utgjør en trussel mot opprinnelige primatarter. Fuglelivet omfatter mellom andre fiskeørn, papegøyer og paradisfugl. Økologiske farer omfatter hogst og skogsrydding, samt gruvedrift etter kobber og gull. Historie og politikk. Området ble proklamert som selvstendig stat i 1961 etter at Nederland la til rette for frie valg, men med sovjetisk hjelp underla Indonesia seg området etter to år. Inkorporeringen av Irian Jaya i Indonesia i perioden 1961–63 var kontroversiell, og skjedde under sterk motstand fra USA og president John F. Kennedy. Under regimet til general Suharto 1965–98 ble området lite utviklet og utsatt for en hardhendt undertrykkelsespolitikk. Indonesias regjering har siden 1970-tallet håndhevet en nasjonaliseringspolitikk hvor innbyggere fra Sumatra og Java har blitt oppmuntret og stimulert til å bosette seg i Irian Jaya. Konflikt mellom vest-papuanere og sentralregjeringen i Indonesia har i stor grad dreiet seg om selvstyre, menneskerettigheter og religion. Befolkningen i byene er i betydelig grad kristne, både katolikker og protestanter. Den hardhendte politikken overfor den opprinnelige befolkningen ble løsnet noe under Reformasi-perioden fram til 2000. Dette året fikk Iryan Jaya formelt «indre selvstyre» spesiell autonomi, men samtidig var nå muslimer i flertall og det ble rapportert om overgrep mot den innfødte, kristne minoriteten. Et forslag i 2003 om å dele området inn i tre provinser møtte sterk motstand og ble skrinlagt. En separatiskbevegelse kjemper fortsatt for selvstengighet for Vest-Papua. Bare øystaten Vanuatu støtter uavhengighetskravet, men Australia har tatt imot flytninger fra området tross protester fra Indonesia. Melbo Idrettslag. Melbo Idrettslag er et idrettslag fra Melbu i Hadsel kommune i Nordland. Klubben har avdelinger for fotball, ski, håndball og funksjonshemmede. Fotballavdelingens hjemmebane er Melbu stadion (gress). I fotball for menn har Melbo IL i 2009-sesongen seniorlag i 3. og 5. divisjon. A-laget for menn vant sin avdeling i 4. divisjon i 2008 og rykket opp. Thierry Hupond. Thierry Hupond (født 10. november 1984 i Décines-Charpieu, Rhône) er en fransk landeveissyklist. Thierry Hupond ble i 2001 nummer tre i junior-klassen av Chrono des Herbiers. I 2005-sesongen ble han etappetoer ved Ronde du Gard og etappetreer ved Giro della Valle d'Aosta. I 2006 vant han en halvetappe ved Tour de la Nouvelle-Caledonie og ble samme dag nummer to på det andre halvetappen. I 2007-sesongen ble han nummer tre på fjerde etappe av Rhône-Alpes Isère Tour. Han fikk senere en plass som stagiaire på det nederlandske profesjonelle kontinentallaget Skil-Shimano, hvor han ved Tour du Poitou-Charentes kom i topp-10 på en etappe og ved Hessen-Rundfahrt kom på annen plass i klatrekonkurransen. Under Paris–Nice 2008 syklet han tredje etappe i fjelltrøyen etter å ha ligget i brudd og samlet alle fjellpoengene på annen etappe. I Tyskland rundt 2008 ble han nummer tre på sjette etappe, og nummer to på syvende. Roman de Brut. "Roman de Brut", på norsk "Brutusromanen" er en litterær historie om Britannia på vers av poeten Wace. Det er skrevet på normannisk, en fransk dialekt, og består av 14 866 linjer. I 1155 overrakte kanniken Wace fra Caen verket til Eleanora av Aquitaine, da nylig blitt dronning av England. Med "Roman de Brut" er det første gang ordet «roman» opptrer på fransk, og det ble brukt i andre halvpart av 1100-tallet om bøker som var basert på eller oversatt fra latin til "romansk", det vil si fransk. Verket er basert på Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniæ", og ble sannsynligvis påbegynt en gang rundt 1150 og avsluttet i 1155. Det var ment for et normannisk publikum interessert i legender og historien om de nye besittelser i de angel-normanniske besittelsene, Angevin-riket. Det dekket historien om kong Arthur og førte Britannias historie helt tilbake til den mytiske Brutus av Troja som Britannias grunnlegger. Kong Arthur opptar mer enn en tredjedel av verket, og her er det første gang at ridderne av det runde bord nevnes. "Roman de Brut" var den mest populære av Waces verker og er blitt bevart i mer enn 30 manuskripter eller fragmenter. Til tross for at fransk var enerådende som litterært språk og språket til de øvrige klasser i England ble det overraskende raskt oversatt til engelsk av Layamon i hans "Brut", en gang før 1200. Charlie Moore. Charles William Moore (født 3. juni 1898 – død 9. mars 1966) var en engelsk fotballspiller. Han spilte i Manchester United mellom 1919 og 1931. Han spilte 328 kamper for klubben, men han scora ingen mål. Han debuterte i august 1919 mot Derby County. Moore var forsvarsspiller. Sverige og Norges søknad til EM i fotball 2016. Den 26. februar 2009 holdt NFF og det svenske fotballforbundet en pressekonferanse hvor de offentliggjorde at de søkte EM i fotball 2016. Tidligere hadde man forsøkt på en nordisk søknad for EM i 2008 som gikk heller dårlig, men Sverige har alene arrangert EM i fotball 1992 og VM i fotball 1958. 9. desember 2009 ble imidlertid søknaden skrinlagt, ettersom regjeringene i Norge og Sverige ikke vil gi statsgaranti. Historie og utvikling. I desember 2005 ringte bystyret i Göteborg til det Svenske Fotballforbundet og spurte om de var interessert i å søke om EM i 2016. SvFF syntes planen var interessant og bestemte seg raskt for å søke. Etter den mislykte nordiske søknaden for EM i 2008 bestemte man at denne gangen skulle man kun ha én medsøker. Valget stod mellom Norge og Danmark. Norges Fotballforbund syntes dette var en spennende tanke og bestemte seg raskt for å si ja til forespørselen fra svenskene. I desember 2006 ble det kjent at Norge og Sverige jobber sammen om en søknad. Siden Norge og Sverige i dag kun har én arena som oppfyller UEFAs krav til arenaer, Ullevi i Göteborg, var det klart at en norsk-svensk søknad ville kreve store utvidelser av arenaer både i Norge og Sverige. Oppgaven ble ikke mindre da UEFA 26. september 2008 offentliggjorde at det blir en utvidelse fra 16 til 24 lag i dette mesterskapet, noe som gjorde at arrangørkravene ble enda strengere. Likevel fortsatte arbeidet for fullt. Man tenkte på forhånd. Stockholm, Göteborg og Malmö er de tre klare vertsbyene i Sverige. De siste to arenaene vil antagelig bli lagt til Helsingborg og til Stockholm (nummer to-arena). Man endte opp med. Halmstad, var også en kandidat, men droppet ut pga problemer med arenaen. Oslo. Det var tidlig klart at Oslo skulle velges som hovedby for den norske delen av søknaden. Ullevaal Stadion var for lite for kravet på 50 000 seter, og kunne ikke utvides til særlig mer enn 30 000. Drastiske grep måtte derfor tas. Den 6. februar 2008 offentliggjorde Norges Fotballforbund planer om å selge Ullevaal stadion og bygge en ny toppmoderne arena med plass til 50 000 tilskuere en annen plass i Oslo for å gjøre Norges søknad mer konkuransedyktig. Den 23. juni 2008 ble det klart at NFF snuste på tomt i Groruddalen for dette formålet. NFF har i ettertid sagt at de vil vurdere å bygge dette stadionet også om Norge/Sverige ikke skulle få arrangere EM, siden stadionet har kapasitet til å arrangere UEFA-cup-finaler. Fotballforbundet har også to alternativer på papiret, et scenario er et stadion som vil romme 55 000 tilskuere og et siste som vil romme 65 000 tilskuere. Hvis det blir EM så vil dette stadionet stå ferdig senest sommeren 2014. Vinteren 2009 ble så Ullevaal Stadion lagt ut for salg. Andre. Bergen, Bodø, Skedsmo, Stavanger og Trondheim var de aktuelle vertsbyene for Norges del. Endelig valgt. 9. juli 2009 ble de fire arrangørbyene/stadionene offentliggjort av NFF. Det var mange krefter som prøvde å påvirke og ifølge NFF flere gode søknader, men man endte opp med Oslo, Skedsmo (Lillestrøm), Trondheim og Stavanger. Ekstern rapport og terminering. Konsulentselskapene Econ Pöyry og Holte Consulting overleverte til Kulturdepartementet 8. desember 2009 en rapport som var svært kritisk til EM-søknaden. Den uttalte bl.a.: «Det er vanskelig å se hvorledes Norges kapasitet kan imøtekomme behovet for innkvartering og transport. Uavklarte tomte- og finansieringsløsninger knyttet til flere av de foreslåtte arenaene vanskeliggjør kostnadseffektiv gjennomføring av planene. Det fremstår også som lite sannsynlig at alle arenaer kan ferdigstilles innen de fristene som er fastsatt av UEFA». Dagen etter ble det klart at Norge og Sverige trakk EM-søknaden. Grunnen var at ingen av de to landenes regjeringer vil stille statsgaranti for en søknad. NFF var skuffet over vedtaket, men ønsket også å presisere at «planleggingen av et nytt nasjonalanlegg i Groruddalen fortsetter med samme styrke og intensitet». Mine beste år. "Mine beste år" (originaltittel: "The Wonder Years") var en amerikansk tv-serie som gikk i USA fra 1988 til 1993. Serien har i Norge gått flere ganger på 90-tallet og 2000-tallet på TVNorge. Den er foreløpig ikke gitt ut på DVD. Handling. Handlingen utspiller seg på slutten av 1960-tallet. Seerne får følge tenåringen Kevin Arnold, som stadig stilles overfor nye vanskelige utfordringer. Gjennom kommentarer fra den voksne Kevin avsløres hvordan unge Kevin tenker og reagerer. Deus ex machina. "Deus ex machina" (latin: "gud fra maskinen") betegner et fortellerteknisk grep der et usannsynlig, umotivert eller kunstig element i form av en karakter, gjenstand eller begivenhet blir introdusert i en historie for å løse et problem eller en umulig situasjon. Historisk bakgrunn. Uttrykket ble først brukt av Horats i "Ars Poetica" (18 f.Kr.) der han instruerte poeten om aldri å ty til en "deus ex machina" – en "gud fra maskinen". Horats viste til konvensjonene fra gresk tragedie, der en kran (mekhane) ble brukt til å senke skuespillere som spilte guder ned på scenen for å løse et problem eller en umulig situasjon. Bruk av "deus ex machina". Selv om det fortellertekniske grepet var sterkt kritisert av Horats og før ham av Aristoteles i Poetikken (335 f.Kr.), har historiefortellere gjennom alle tider brukt "deus ex machina" i alt fra romaner og noveller til teater, opera, tv, film og til og med reklame. Teater. I Norge var Ludvig Holberg en flittig anvender av "deus ex machina", for eksempel i Erasmus Montanus der Rasmus nektet at jorden var flat som en pannekake. Helt til femte akt da kongens løytnant entrer scenen og får Rasmus til å krype til korset og innrømme for alle at jorden er flat. Harmonien er gjenopprettet av øvrigheten. Litteratur. I romanen Fluenes herre av William Golding blir det brukt en "deus ex machina" da barna som er strandet på en øde øy blir reddet av en sjøkaptein. Film. Iblant kan det usannsynlige med en "deus ex machina" også være et bevisst, absurd grep, som for eksempel i Profeten Brians liv og historie der hovedpersonen Brian blir reddet av et forbipasserende romskip. TV. Innen TV finner man det mest kjente eksemplet på et deus ex machina-grep i TV-serien Dallas. I åpningen av niende sesong avdekkes det at en av hovedpersonene hadde drømt hele åttende sesong slik at skaperne av serien kunne vekke opp en annen av hovedpersonene fra de døde. Reklame. I moderne tid er det likevel innen reklame man oftest møter en "deus ex machina", da i form av for eksempel en autoritet innen et område som løfter inn et produkt som hjelper personer med en vanskelig situasjon som for eksempel en umulig flekk eller ising i tennene. Kritikk. "Deus ex machina" blir ofte sett som et dårlig fortellerteknisk grep av kritikere fordi det minerer historiens interne logikk, selv om nettopp det iblant er et grep som er gjort med vilje. Nigel de Jong. Nigel de Jong (født 30. november 1984 i Amsterdam) er en nederlandsk fotballspiller som spiller for AC Milan og det. Han er sønn av den tidligere fotballspilleren Jerry de Jong. Ajax. de Jong debuterte for Ajax' førstelag den 19. oktober 2002. Han hadde betydning for laget med en gang og ble en favoritt blant tilhengerne. Med høyrefoten som skuddfot ble han foretrukket både på midtbanen og i forsvaret, men senere ble han sittende på reservebenken oftere enn han var med i startoppsettet. Hamburg. I januar 2006 signerte de Jong avtalen med den tyske klubben Hamburger SV. Han scoret vinnermålet som gav Bayern München deres første tap i tysk Bundesliga på den nye hjemmebanen. Manchester City. de Jong flyttet til Manchester City den 21. januar 2009. Han gjorde sin debut for klubben mot Newcastle United 28. januar 2009. 1. mai 2011 scoret de Jong sitt første mål for klubben i kampen mot West Ham. De Jong signerte for italienske A.C. Milan 30.august 2012. Landslagskarriere. Den 31. mars 2004 gjorde de Jong sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot. Han ble ikke tatt med i laget som spilte i EM i fotball 2004, og gikk glipp av VM i 2006 på grunn av en kneskade. Han ble utvalgt av Marco van Basten til å spille for Nederlands lag i EM 2008, og spilte hele kampen i Nederlands 3–0-seier mot, der han ble gitt gult kort for en forseelse mot Massimo Ambrosini. Han spilte også hele kampen i 4–1-seieren over Frankrike den 13. juni 2008. Under turneringen spilte han sammen med Orlando Engelaar som «"screening midfielder"» i van Bastens nye 4–2–3–1-formasjon. Laget oppnådde kun ett mål i gruppespillet. de Jong skåret sitt første landslagsmål mot 6. juni 2009 i en VM-kvalifiseringskamp. Harry Pettersen. Harry Pettersen (født 1921 i Alta) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Pettersen var utdannet smed, og meldte seg for tjeneste i Alta bataljon 9. april 1940 på tross av ikke å ha gjennomført verneplikten. Han kjempet i Narvik fram til kapitulasjonen 8. juni 1940. Under krigsårene var han drosjesjåfør i Alta-området. I 1943 ble han vervet av Karl Rasmussen til motstandsgruppa Ida som drev agentvirksomhet for engelske Secret Intelligence Service (SIS) mot den store tilstedeværelsen av tyske krigsskip i Altafjorden. 15. juli 1944, like etter at motstandsgruppa hadde bidratt til at engelske miniubåter og bombefly hadde påført slagskipet «Tirpitz» sine banesår, ble Pettersen arrestert av Gestapo, mistenkt for agentvirksomhet. Han ble ført til Hammerfest der han ble utsatt for to døgn med tortur, før han ble fraktet til Oslo. Der ble han dømt til døden, men unnslapp såvidt henrettelse. Han satt fengslet i Møllergaten 19 helt til freden kom. Etter krigen drev han sitt eget bussselskap fra sitt hjem i Kåfjord utenfor Alta, mens han trosset store plager som resultat av torturen han ble utsatt for. Han giftet seg på St.Hans 1945, og ekteparet fikk 3 barn. Sammen med resten av motstandsbevegelsen i nord og blant andre Alta Bataljon, har aldri Pettersen fått tilkjent krigspensjon fra norske myndigheter. Halvor Opgård. Halvor Opgård (født 1917 i Alta) var en norsk motstandsmann og lagfører i Alta bataljonen under kampene i Narvik under andre verdenskrig. Etter kapitulasjonen var Opgård involvert i motstandsbevegelsen via radiosenderne Ida og Lyra, og drev agentvirksomhet mot de store tyske slagskipene som hadde havn i Altafjorden. Sammen med flere andre lokale unge menn bidro Opgård med informasjon som førte til at slagskipene «Scharnhorst» og «Tirpitz» ble senket av britene. Norske myndigheter har nektet deltagere i Alta bataljon krigspensjon, det samme gjelder Opgård og de andre lokale motstandsmennene i Ida og Lyra. Opgård døde høsten 2001 i Alta. Liste over kyrilliske bokstaver. Dette er ei liste over kyrilliske bokstaver som viser i hvilke språk de ulike bokstavene forekommer. Bokstaver markert med blått er de som tilhører det russiske alfabetet og som derfor brukes i de fleste variantene av det kyrilliske alfabetet. For noen av språka angis IPA-uttalen til bokstaven. Tabellen er delt opp i to av plasshensyn. Bokstaver Galleri Falkum. Galleri Falkum er et privateid galleri for profesjonelle kunstnere, som ligger på Falkum i Skien. Galleriet har et utstillingsareal på ca 300 m², hvorav ca 50 m² er satt av til en permanent salgsavdeling. Det vises 8 utstillinger i året, og i tillegg arrangerer galleriet en stor skulpturutstilling i Skien sentrum hver sommer. Galleriet ble etablert i 1993. Guaymí (språk). Guaymí ("ngäbere") er et chibchansk språk som snakkes av rundt 130 000 mennesker i Mellom-Amerika, hovedsakelig i Panama. Noen tusen talere har forflytta seg over grensa til Costa Rica. Boruca (språk). Boruca er et chibchansk språk som snakkes langs sørkysten av Costa Rica, mellom Playa Bonita og Golfito. Språket er nesten utdødd, og det er sannsynligvis ingen eller svært få morsmålstalere igjen. I 1986 ble det registrert fem morsmålstalere og 30–35 ikke-flytende talere. Burucaene får undervisning i boruca på skolen i et forsøk på å gjenopplive språket. Misumalpaspråk. Misumalpaspråk er en språkfamilie i Nicaragua og nærliggende områder. Navnet er satt sammen av navna på familiens tre eneste medlemmer, miskito, sumo og matagalpa. Matagalpa er utdødd, mens de to andre språka fremdeles snakkes av et betydelig antall mennesker. Miskito er det største, med nesten 200 000 brukere. Noen lingvister mener at misumalpaspråka er i slekt med de chibchanske språka og grupperer dem sammen i den foreslåtte makrochibchanske språkfamilien. Adolfo Constenla Umaña tror også de er i samme familie som de chibchanske språka i sin teori om lenmichíspråk. Strange Beautiful Music. "Strange Beautiful Music" er det åttende studioalbumet til den amerikanske gitaristen Joe Satriani. Albumet ble utgitt av Epic Records 25. juni 2002. Spor 5 og 10 er de første opptak hvor Satriani spiller på syvstrengers gitar. Tittelen på albumet er referanse til selskapet som produserte dette albumet samt flere andre for ham. Skorpesundet. Skorpesundet er et sund mellom øyene Skorpa og Nerlandsøya i Herøy kommune på Sunnmøre. Sundet er om lag 2 km bredt på det bredeste. Under andre verdenskrig var Skorpesundet en av de viktigste kanalene inn til Norge for Shetlandsgjengen. Det var ikke bosetning i den vestre enden mot havet, noe som gjorde at en kunne komme seg usett til de indre farvannene. I tillegg stoppet mange av båtene på Skorpa, der de satte av agenter eller tok på soldater, flyktninger, og ved et par tilfeller, Shetlands-Larsen, som skulle til Storbritannia. På skorpesiden av sundet, lå det blant annet et sommerfjøs som i stor grad ble brukt som skjulested. Litteraturåret 1955. Litteraturåret 1955 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1955. Karl Rasmussen. Karl Halvdan Rasmussen (født 8. november 1916 i Narvik, død 16. juni 1944 i Tromsø) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig, og leder for radiosenderen Ida under andre verdenskrig, på oppdrag fra engelske Secret Intelligence Service. Bakgrunn. Familien flyttet fra Narvik til Vadsø i 1921, da faren Richard Rasmussen var lærer der. Rasmussen hadde befalsutdannelse fra sjette divisjonskole i Harstad. Han arbeidet som kasserer i vegvesenet i Vadsø. Han ble i 1942 forflyttet til Alta vegkontor, med jobb som distriktskasserer. Han giftet seg i 1943 med Sigrid Opgård fra Alta. Sigrid er Halvor Opgårds søster. Motstandsarbeid. Sammen med Torstein Raaby monterte han radiosenderen Ida i vegvesenets brakke ved Alta flystasjon under andre verdenskrig. Ved peiling av senderen så fant tyskerne bare sin egen sender, da den sto i samme brakke som Ida. Rasmussen rekrutterte flere personer til motstandsarbeidet: Halvor Opgård (kommuneansatt snekker), Harry Pettersen (drosjeeier i Kåfjord, 22 år), kjøpmann Jens Digre i Langfjorden, Jonas Kummeneje i Porsanger (tidligere politimann), Elias Østvik fra Hammerfest, Trygve Duklæt og Rolf Storvik som var kraftstasjonsmaskinister i Posa. De to sistnevnte drev radiostasjonen Lyra. Radiosenderne sendte informasjon som tilslutt førte til at slagskipene «Scharnhorst» og «Tirpitz» ble senket av britene. Radiostasjonene ble avslørt i 1944, og Rasmussen flyktet men ble tatt ved Signaldalen nær grensen mot Sverige. Han ble fraktet til Tromsø, hvor han ble avhørt og torturert. Han hoppet ut av vinduet på Sparebankbyggets andre etasje 16. juni, og endte sitt liv da han traff gaten. Byste. 17. mai 1978 ble det avduket en byste av Karl Rasmussen i Vadsø, på «Karl Rasmussens plass», ved Vadsø videregående skole. Tale ble holdt av Rektor Gunnar Niska. Bysten er laget av Arnold Haukeland. Det er kransenedlegging hver 17. mai ved bysten. Dokumentar. NRK sendte i desember 2003 den egenproduserte dokumentaren "Når det blir vår...", som blant annet tar for seg Karl Rasmussen og hans kone Sigrid. Bak programmet står Alf R. Jacobsen som har skrevet flere bøker om andre verdenskrig. Jarle Høysæter. Jarle Høysæter (født i Samnanger, 29. april 1933) er en norsk journalist. Han er en av pionerene i NRK Fjernsynets sportssendinger. Han var en av tre kommentatorer i det første OL i norsk TV (Roma 1960) og kommenterte den første Tippekampen i NRK i 1969. Vealøs. Vealøs er et åslandskap eller fjell som ligger øst i Skien kommune. Området har to topper, Østre Vealøs som ligger 446 moh og Vestre Vealøs som ligger 491 moh. På Vestre Vealøs står det et kommunikasjonstårn som er synlig over store deler av Grenland. I området ligger også Vealøs sportskapell. Kystverket har en radarstasjon på Vealøs som overvåker farvannene rundt Grenland. Her arrangeres motbakkeløpet Vealøs Opp. Litteraturåret 1954. Litteraturåret 1954 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1954. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende var en avis som utkom i Larvik 1834–1940. Politisk sognet den til Høyre. Larvik Morgenavis var Høyre-avis for Larvik 1947–1965. Lourdes. Lourdes (oksitansk "Lorda") er en kommune i departementet Hautes-Pyrénées i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. I sør ligger Pyreneene med fjelltoppene Aneto, Montaigu og Vignemale (3 298m), mens det rundt byen er tre topper på opptil 1 000 meter, som kalles Béout, Petit Jer og Grand Jer. Lourdes var opprinnelig en liten og lite viktig kjøpstad ved foten av Pyreneene. Borgen som stiger opp fra sentrum av byen, var lenge det eneste viktige i byen. Etter at Bernadette Soubirous i 1858 visstnok hadde et syn av Jomfru Maria i byen, har Lourdes utviklet seg til en svært populær kristen pilegrimsby. I dag har Lourdes under innbyggere, men tar imot omkring 5 millioner pilegrimer og turister hvert år. Lourdes er den byen i Frankrike med flest hoteller etter Paris med ca. 270. Historie. På 700-tallet var det flere småkamper mellom Mirat, den lokale maurerlederen, og Karl den store, konge over frankerne i Lourdes og festningen som lå der. Karl den store hadde omringet Mirat i festningen en stund, men maureren hadde så langt nektet å overgi seg. Ifølge sagnet skal en ørn uventet ha dukket opp og sluppet en enorm laks ved Mirats fot. Dette ble sett på som et dårleg tegn, og Mirat ble overtalt til å overgi seg til dronningen av himmelen av den lokale biskopen. Han besøkte Den svarte Madonna av Puy for å ofre gaver, slik at han kunne få et sikkert svar på om det var det rette å overgi seg. Han ble forbløffet over hvor vakker hun var, og valgte å overgi festningen og konvertere til kristendommen. Dagen han ble døpt, tok Mirat navnet Lours, som også ble byens navn. Gjennom tidene har dette endret seg til Lourdes. Etter å ha vært residens for grever av Bigorre, ble Lourdes i 1360 gitt bort til England etter traktaten i Brétigny, som førte til midlertidig fred med Frankrike under Hundreårskrigen. I 1405 omringet Karl VI borgen under Hundreårskrigen, og etter 18 måneder erobret han byen fra engelskmennene. På 1500-talet ble byen rasert under Hugenottkrigen mellom romerske katolikker og hugenotter. I 1569 gikk grev Gabriel de Montomery til angrep på den nærliggende byen Tarbes, da Dronning Jeanne d’Albret av Navarra innførte protestantisme der. Byen ble angrepet i 1592 av katolske styrker, som gjenopprettet katolisismen i området. I 1607 ble Lourdes omsider en del av Kongeriket Frankrike. Borgen ble et fengsel under Louis XV, men i 1789 ble fangene sluppet fri. Napoleon I opprettet igjen fengsel der i 1803. Mot slutten av Napoleonskrigen på Den iberiske halvøya mellom Frankrike, Spania, Portugal og Storbritannia i 1814, gikk britiske og allierte styrker, under ledelse av Hertugen av Wellington, inn i Frankrike og tok kontroll over området. De fulgte Marskalk Soults hær, og slo den franske hæren nær Tarbes før det siste slaget fant sted utenfor Toulouse den 10. april 1814. Dette førte til slutten på krigen. Statuen av Vår frue i Lourdes Frem til 1858 var Lourdes en rolig og søvnig by med ca. 4 000 innbyggere. 11. februar 1858 hevdet den 14 år gamle lokale jenta Bernadette Soubirous at en vakker kvinne hadde vist seg for henne i den avsidesliggende "Grotto av Massabielle". Kvinnen skal senere ha identifisert seg selv som «det rene begrepet», og de troende mente det var Jomfru Maria. Kvinnen viste seg 18 ganger, og i 1859 strømmet tusenvis av pilegrimer til Lourdes. En statue av Vår Frue av Lourdes ble reist i 1864. Etter dette ble Lourdes en av de viktigste katolske helligdommene for Jomfru Maria, og tallet på besøkende steg fra år til år. Byen er så viktig for den katolske kirke at Pave Johannes Paul II besøkte helligdommen to ganger i 1983 og 2004. Helligdommen i Lourdes. Fra mars til oktober strømmer katolske pilegrimer fra hele verden til Vår Frue av Lourdes. Man mener at kilden i grotten har legende egenskaper, som visstnok skal ha gjort folk med uhelbredelige sykdommer friske. Det er estimert at omkring 200 millioner mennesker har besøkt helligdommen siden 1860, og den romersk-katolske kirke har offisielt godkjent 68 mirakuløse helbredelser. Det finnes også mange kritikere og skeptikere til disse synene fra 1856. Jentas familie var svært fattig, men etter de påståtte synene opplevde familien stor fremgang og ble rik. Derfor hevder kritikerne at det var jentas familie som stod bak de påståtte synene. Mange besøkende i Lourdes blir sjokkert over å se de mange neonopplyste souvenirbutikkene med salg av tvilsomme hellige gjenstander. Lourdes er blitt kalt «Den katolske kirkes svar på Disneyland» og paralleller blir av og til trukket til Las Vegas. Kritikere hevder også at Lourdes-fenomenet i dag bare er noe byen og regionen tjener penger på, og at man derfor er svært interessert i å få pilegrimene til å fortsette å komme dit. Tarbes. Tarbes er en kommune i departementet Hautes-Pyrénées i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Tarbes er "préfecture" (administrasjonsby) i departementet og ligger der elven Échez munner ut i Adour, og er en del av den historiske regionen Gascogne. Byen har det nest største storbyområdet i Midi-Pyrénées med 110 000 innbyggere. Byen er sete for Tarbes-et-Lourdes bispedømmet. Sør for byen ligger pilegrimsbyen Lourdes, og litt lenger sør ligger grensen til Spania. Tour de France. Tarbes har flere ganger vært start- eller målby for etapper i sykkelrittet Tour de France. Byen var startby for 17. etappe i 1993, 16. etappe i 1995, 14. etappe i 2001 og for 11. etappe i 2006. Byen var målby for 9. etappe i 2009. Pär Stenbäck. Pär Stenbäck (født 12. august 1941 i Borgå, Finland) er en finsk politiker. Han har vært medlem av byrådet i Esbo og var i perioden 1970–1985 medlem av Finlands riksdag. Han var finsk undervisningsminister 1979–1982 og utenriksminister 1982-1983. Videre var han partileder for Svenska folkpartiet i perioden 1977-1985. Han har også vært generalsekretær for Det internasjonale Røde Kors i Genève. Henry Joseph Shindika. Henry Joseph Shindika (født 3. november 1985) er en fotballspiller fra Tanzania som spiller for Kongsvinger. Vadsø videregående skole. Vadsø videregående skole er en videregående skole som ligger i Vadsø. Skolen ligger på «Karl Rasmussen plass», som er oppkalt etter motstandsmannen og SIS-agenten Karl Rasmussen. Scancem International. Scancem International er et sementselskap med hovedkontor i Oslo og virksomhet i Afrika. Selskapet er en del av HeidelbergCement. Scancem International har eierskap i lokale selskaper i seks land i Vest-Afrika, samt i Tanzania. Historikk. De norske sementfabrikkene, og da spesielt Dalen Portland Cementfabrik, hadde tidlig fokus på eksport av sement. Da Ghana ble selvstendig i 1957 ble det snart et viktig brohode for eksport til Vest-Afrika. Utover 1960-tallet økte engasjementet og man fikk langsiktige avtaler om levering av sement og klinker. I 1967 ble Ghacem etablert i samarbeid med den ghanesiske staten. Etter at de norske sementselskapene fusjonerte til Norcem i 1968 fortsatte ekspansjonen i Afrika. Det ble opprettet sementmøller og sementterminaler i flere land i Vest-Afrika. Eksport til Vest-Afrika ble etterhvert et hovedområde for den norske sementeksporten. Også den svenske sementindustrien, gjennom Euroc, hadde internasjonale aktiviteter. Som et første skritt i et økende samarbeid mellom Euroc og Norcem ble Scancem International etablert med 50 % eierandel hver. I selskapet inngikk sementaktivitetene som var utenfor Norge og Sverige. Norcem fusjonerte i 1987 med Akers mekaniske verksted og dannet Aker Norcem, senere Aker. I 1995 fusjonerte Aker og Euroc alle sine sement- og byggevareaktiviteter i Scancem, og Scancem International inngikk som datterselskap. I 1999 ble Scancem kjøpt av Heidelberger Zement, senere HeidelbergCement. Alfred Steward. Alfred «Alf» Steward (født 18. september 1896 i Manchester, dødsdato ukjent) var en engelsk fotballspiller og trener. Steward spilte keeper. Han spilte også cricket. I 1919 ble Steward amatørspiller i Manchester United, som andrekeeper bak Jack Mew. Han ble profesjonell i januar 1920, og han debuterte i United 23. oktober 1920 mot Preston North End. Mellom 1923 og 1932 var han Uniteds førstekeeper. Han spilte 326 kamper for Manchester United. Steward var senere trener i Altrincham FC og Torquay United. Kristin Kaspersen. Kristin Kaspersen Fahlén (født 30. september 1969 i Oslo) er en svensk-norsk programleder i TV4-gruppen. Hun er datter av den svenske sangeren Barbo «Lill Babs» Svensson og den tidligere norske landslagsmålvakten i fotball, Kjell Kaspersen. Som elleveåring debuterte hun på teaterscenen på Folkan i Stockholm i rollene som skolebarn og sjømatros i musikalen Pippi Långstrump. Deretter spilte hun i musikalene Mio min Mio, også på Folkan, Emil i Lønneberga på Göta Lejon samt i Pinocchio på China Teatern. Hun var 2003–2009 gift med programlederen Hans Fahlén, som hun ble skilt fra i 2009. Hun er bosatt i Sverige, men er norsk statsborger. Lisette Askø. Lisette Askø (født 28. april 1981) er en norsk forfatter, skuespiller, modell og sanger. Hun er oppvokst i Åros, et lite sted på Hurumlandet i Røyken kommune i Buskerud. I juni 2012 kom hennes debutroman, "Synnes puslespill"ut. Hun har hatt modelloppdrag blant annet for Nikita Collection 2009. Som sanger har hun nå gitt ut singelen «Just Another Lovesong», på plateselskapet Kamerina Kulturverksted. Som skuespiller er hun mest kjent for kortfilmen "Hjelpesløs" (2007) som vant Golden Frame, samt reklame. Etter mye samarbeid med Cynergi filmselskap har hun hatt flere roller i boktrailere, slik som til boka "Lik", av Tana French og "Jeg skal vise dere frykten" av Nikolaj Frobenius. Drevet veldig mye med teater, har Drama I og Drama II fra høyskolen i Trondheim. Hun har jobbet både som produsent og regissør, men mest av alt som skuespiller. Hun spilte Helena i "En midtsommernatts drøm", på Spiraltoppen, med blant annet Mikkel Gaup, og hadde regi på "Knappestøperen" sammen med Toralv Maurstad, med blant annet Mikkel Gaup som skuespiller. Opprøret i 1173–1174. Opprøret i 1173-1174 var et opprør mot Henrik II av England fra tre av hans sønner, hans hustru Eleanora av Aquitaine og andre som støttet opprøret. Det varte i 18 måneder og endte i fiasko: Henriks opprørske familiemedlemmer måtte akseptere hans fortsatte styre og underkaste seg ham. Bakgrunn. Henrik II, en av de dyktigste middelalderkonger i England, styrte tre territorier: England, Normandie og Anjou. I tillegg var hans hustru Eleanora hersker over det store hertugdømmet Aquitaine. I 1173 hadde hans fire legitime sønner, fra den eldste til den yngste: Henrik, kalt for «den unge konge»; Rikard, kalt for «Løvehjerte»; Geoffrey; og Johan, kalt for «uten land» (som den yngste var han ikke berettiget til å arve land); hadde alle enten arvet noe eller alle disse besittelsene. Henrik den unge konge var 18 år gammel i 1173 og var priset for sitt gode utseende og sjarme. Han hadde i lang tid vært gift med datteren til den franske konge, Ludvig VII, og samtidig tidligere ektefelle av hans mor Eleanora. Henrik den unge konge hadde et stort og glamorøs følge, men var forlegen av hans mangel på ressurser og inntekter. Alle sønnene hadde grunner til å være misfornøyde. De var blitt gitt arv i form av besittelser og titler, men ingen reell autoritet til å herske over dem. Den unge Henrik, som utpekt etterfølger av kongen selv, kronet som hans medkonge i 1172, var den som aller mest følte seg tilsidesatt og var derfor ivrig etter å ta kontroll over en del av hans nedarvet besittelser for å herske over disse i egen rett. Den umiddelbare praktiske årsak til opprøret var Henriks beslutning til å testamentere tre festninger som lå innenfor riket til den unge konges arv til sin yngste sønn Johan. Dette som en del av et arrangement for Johans ekteskap til datteren av greven av Maurienne. Henrik den unge konge ble oppmuntret til å gjøre opprør av mange aristokrater som så muligheten til profitt og å komme i en maktposisjon. Hans mor Eleanora av Aquitaine, som hadde hatt hennes strider med sin ektemann kongen, ble med i opprøret, noe også mange andre gjorde som var opprørt over Henriks mulige deltagelse i mordet på erkebiskop Thomas Becket i 1170, noe som hadde fått Henrik fremmedgjort og hatet i hele det kristne Europa. Henrik den unge konge dro til hoffet til sin svigerfar, kong Ludvig VII av Frankrike, i mars 1173, og fikk snart følge av sine brødre Rikard og Geoffrey. Deres mor Eleanora forsøkte også å gjøre det samme, men ble hindret av Henrik II og fraktet til England for å bli holdt i forvaring. Den unge konge og hans franske mentor skapte en bred allianse mot Henrik II ved å love landområder og utbytte i England og Anjou til grevene av Flandern, Boulogne, og Blois. Vilhelm I av Skottland ville ha det gamle skotske kravet i utbytte, Northumberland. I praksis forsøkte den unge konge å skaffe seg sin farsarv ved å bryte det av i biter. Kongens sønner var alle gutter, den eldste var 18 år og de andre yngre, og ingen av dem hadde erfaring i å lede et opprør av slik størrelse. Initiativet ble tatt av den franske konge som så en mulighet til å svekke og ydmyke den engelske kongen. Henrik II kom med svært fordelaktige vilkår til sine sønner ved Gisors i september, men på den franske kongens råd ble disse avvist. I henhold til historikeren Austin Lane Poole: «Kongen av Frankrike var lederen og han gjort sitt arbeid klossete. Det var intet mål, ingen plan for hærtokt, intet koordinert handling mellom de ulike fraksjonene av opprøret. Under en dyktig ledelse kunne opprøret ha ført til at Angevin-riket brøt sammen, for flertallet av de ledene baronene på begge sider av kanalen ønsket velkommen muligheten til å ramme den kongen som hadde tatt deres festninger og holdt dem fast i underkastelse». Opprøret. Stridene begynte i april 1173 da hertugene av Flandern og Boulogne invaderte Normandie fra øst og den franske kongen og Henrik den unge konge fra sør, mens bretonerne angrep fra vest. Alle disse angrepene mislyktes: greven av Boulogne ble drept, kong Ludvig ble beseiret og forvist fra Normandie, og bretonerne ble holdt tilbake med stort tapt av liv og utstyr. Vilhelm I av Skottlands angrep i nordlige England endte også i total fiasko. Det ble åpnet for forhandlinger med opprørerne i Normandie mellom Henrik II og hans sønn Henrik den unge konge, men til ingen nytte. Robert de Beaumont, 3. jarl av Leicester, en tilhenger av den unge Henrik som hadde vært i Normandie og var en leder for de adelige opprørerne, angrep neste gang. Han samlet en hær av flamske leiesoldater og krysset kanalen fra Normandie til England for å slå seg sammen med andre opprørske baroner der, hovedsakelig Hugh Bigod, 1, jarl av Norfolk. Jarlen av Leicester ble møtt av engelske styrker ledet av Richard de Luci, og ble fullstendig beseiret. Henrik IIs baroner skal etter sigende ha sagt til ham: «Det er et dårlig år for dine fiender!» Opprøret var dog ikke over, og våren 1174 fortsatte kampene. David av Skottland, jarl av Huntingdon, og bror av Vilhelm I av Skottland, dro sørover i et nytt skotsk forsøk på å erobre nordlige England, og han overtok lederskapet av de opprørske baronene. William de Ferrers, 3. jarl av Derby, brente ned den kongelige burgh i Nottingham og likeledes brente Hugh Bigod ned Norwich. Den 8. juli 1174 gikk Henrik II, som hadde vært i Normandie for å bekjempe sine fiender, i land i England. Hans første handling var å gjøre bot for hans deltagelse i Thomas Beckets martyrdød tre år tidligere. Dagen som fulgte seremonien ved Canterbury den 13. juli 1174, i et tilsynelatende inngripen av guddommelig tilstedeværelse for Henrik II, ble den skotske konge og mange av hans tilhengere overrasket og tatt til fange i slaget ved Alnwick av en liten gruppe engelske kongetro. I kjølvannet av denne overraskende seieren kunne Henrik II raskt slå ned opposisjonen og marsjere til festningene til hver av opprørerne inntil de overga seg. Huntingdon som hadde vært beleiret i mer enn to måneder overga seg. Hugh av Norfolk og biskopen av Durham inngikk fred og overga sine festninger. Den truende invasjonen fra Flandern ble avlyst, og Ludvig VII av Frankrike forsøkte et siste desperat angrep på Rouen, men forgjeves. Med England igjen under fast kontroll kunne Henrik dra tilbake til Normandie med sine brabançonske leiesoldater og walisiske bueskyttere. Kun en uke etter at han var gått i land i Normandie var den franske kongen på veg tilbake til sitt land. Rikard drev fortsatt sitt opprør, men et hærtokt i Poitou brakte også ham til underkastelse. Den 30. september i Montlois i nærheten av Tours kom Henrik II til en overenskomst med sine opprørske sønner: de ble behandlet sjenerøst: selv om de ikke ble gitt uavhengig makt fikk de hjem og inntekter, og den unge Johan, selve grunnen til at opprøret brøt ut, fikk nå også egne inntekter. Antagelig fikk de andre som hadde deltatt i opprøret et generelt amnesti, og selv de som ble unntatt fra det som jarlen av Leicester og Cehster, kom snart tilbake til kongens gunst. Kun dronning Eleanora forble uten tilgivelse, og ble holdt mer eller mindre i konstant forvaring så lenge kong Henrik II levde. Etterspill. Opprøret varte i 18 måneder. Det ble utspilt utover et stort geografisk område fra sørlige Skottland til Bretagne. Mange av festningene og byene ble ødelagt og mange ble drept. Skylden ble lagt på Henrik den unge konges rådgivere, opprørsbaronene, som hadde utnyttet de uerfarne og uvørne prinsene for deres egne drømmer om makt og inntekter. William Marshal, 1. jarl av Pembroke, som hadde vært lojal til unge Henrik under opprøret skal ha sagt: «Forbannet være den dagen da forrædernes bedrev renkespill for å forstyrre far og sønn!» Omvendt polsk notasjon. I omvendt polsk notasjon, OPN (eng: "reverse polish notation", RPN) eller "postfiksnotasjon", som den også kalles, skriver man operatoren etter operandene i et matematisk uttrykk. Dette medfører blant annet at man unngår bruk av parenteser. Eksempel: formula_1 blir i OPN til formula_2 Man kan skrive et uttrykk fra den ordinære infiksnotasjonen til postfiksnotasjonen ved hjelp av Dijkstras sidesporsalgoritme. Omvent polsk notasjon ble introdusert i 1954 av Burks, Warren og Wright og ble uavhengig av dette gjennoppfunnet av F. L. Bauer og E. W. Dijkstra tidlig i 1960-årene i den hensikt å redusere behovet for datamaskinminne og for å kunne bruke stack ved behandling av matematiske uttrykk. Notasjonen og algoritmene for dette ble senere videreutviklet av den australske filosofen og vitenskapsmannen Charles Hamblin. Behandling av regnestykker med omvendt polsk notasjon. Beregning av matematiske uttrykk skrevet med omvendt polsk notasjon er lett å utføre på en datamaskin ved hjelp av en stack.Beregningen skjer ved å lese uttrykket fra venstre mot høyre. Hver gang en operand inntreffer legges den på stacken. Når en operator inntreffer fjernes det aktuelle antall operander fra stacken, regnestykket utføres med disse operandene, og resultatet legges i stacken. Slik fortsetter beregningen til den er ferdig og det eneste som da ligger igjen i stacken er det endelige resultatet. Omvendt polsk notasjon på regnemaskiner. Sett fra datamaskinens og regnemaskinenes "synspunkt", er omvendt polsk notasjon lettere å behandle en infiksnotasjonen, fordi regneroperatorene opptrer i den rekkefølge de skal utføres. De første matematiske "bord-regnemaskiner" ble markedsført og solgt før utviklingen av Integrerte kretser, og måtte derfor inneholde tusenvis av ulike elektronikkomponenter: Valget av omvendt polsk notasjon reduserte behovet for antall komponenter, og dermed også hele regnemaskinens fysiske størrelse. I 1970-årene var teknikken bak de integrerte kretsene kommet så langt, at all elektronikk til en regnemaskin kunne samles på en af disse "chipene": Fra nå av hadde regnemaskin-fabrikantene, fra et teknisk synspunkt, fritt valg mellom omvendt polsk notatsjon, og den mere vanlige formen – produksjonskostnaden ble uansett den samme. Enkelte fabrikanter, med Texas Instruments i spissen, valgte å benytte den mer vanlige infiksnotatsjonen, mens andre, spesielt Hewlett-Packard, fortsatt leverer lommeregnere hvor regneoppgavene skal tastes inn med omvendt polsk notatsjon. Nesvik. Nesvik fotografert fra fergen til Hjelmeland. Nesvik er en liten bygd sørvest på Jøsneset i Hjelmeland kommune. Bygda ligger på nordsiden av Jøsenfjorden der den munner ut i Ombofjorden. Kommunikasjon. Frem til slutten av 1970-årene hadde Nesvik dampskipskai med anløp av lokalrutebåt fra Stavanger. I 1980 ble Jøsneset forbundet med Ryfylkevegen ved en elleve kilometer lang vei fra Nesvik innover Jøsenfjorden til Vindsvik. Her var det fergesamband til Tøtlandsvik på sørsiden av Jøsenfjorden og vei til kommunesenteret i Hjelmelandsvågen. Ti år senere, 1. juni 1990, ble fergesambandet flyttet til munningen av Jøsenfjorden. Fergen går fra Nesvik til Sande litt sør for Hjelmelandsvågen og er en del av RV 13 – Ryfylkevegen. Det er også fergeforbindelse til Skipavik på øya Ombo. I desember 2009 ble det lansert planer om å erstatte fergen med en undersjøisk tunnel fra Nesvik til Hjelmeland med en sidegrein til Ombo. Prosjektet er foreløpig på skissestadiet, men har allerede fått navnet Jøsenfast. Lourdes (andre betydninger). Lourdes er en by i det sydlige Frankrike som er et katolsk pilegrimsmål. Skiftun. Skiftun er den største bygda på Jøsneset i Hjelmeland kommune. Bygda ligger midt på Jøsneset og vender mot Ombofjorden. Det er ca. 3 km langs Fylkesvei 656 til fergeleiet på Nesvik der Ryfylkevegen går innover Jøsenfjorden og videre mot Suldal. Fra Nesvik er det fergeforbindelse til kommunesenteret i Hjelmelandsvågen og herfra går Ryfylkevegen sørover mot Tau og Stavanger. Det er også forbindelse til Skipavik på øya Ombo. På Skiftun er det barnehage, barneskole og gravplass med kapell. Tidligere var det også butikk og rutebåtanløp her. Magnhild Skjelland Kjærås. Magnhild Skjelland Kjærås (født 23. juli 1917, død 22. september 1994) var en norsk sanger (alt) fra Andebu. I sine yngre år tok hun sangundervisning hos flere lærere, for eksempel hos Dagny Sandvik i Oslo. Kjærås debuterte i 1950 som slagersanger for HMV med «Si mig sigøyner»/«Lykkesangen». Hun opptrådte som solist i kirkekonserter og spilte inn en rekke plater for Lutherstiftelsen. Kjærås var også en dyktig oppleser og gjorde stor lykke i TV-programmet Husker du? i 1977, hvor hun såvel sang som leste historier på gammel Andebu-dialekt Hun har også mottatt Andebu kommunes kulturpris. Fred Erentz. Frederick Charles «Fred» Erentz (født mars 1870 – død 6. april 1938) var en skotsk fotballspiller som spilte for Dundee Our Boys og Newton Heath. Han spilte for Newton Heath i ti sesonger, mellom 1892 og 1902. Han debuterte 3. september 1892 mot Blackburn Rovers. Ha la opp etter sesongen 1901/02 på grunn av en kneskade. Den siste kampen han spilte for Newton Heath var også den siste kampen klubben spilte som Newton Heath, før klubben ble redda fra konkurs og bytta navn til Manchester United. Kampen var en 2–1-seier over Manchester City. Erentz spilte 310 kamper og scora ni mål fra sin posisjon i forvaret. Han hadde også en bror som spilte fotball, Harry Erentz. Erentz' far var dansk. Samson av Mauvoisin. Samson av Mauvoisin (død 1161) var en fransk erkebiskop av Reims i tiden fra 1140 til 1161. Han var en betydelig historisk figur i sin tid. Han deltok i å få arrestert Éon de l'Étoile, en selvproklamert Messias, og i 1157 klaget erkebiskop Samson av Reims at kjetteri, manikeisme som han kalte det, var blitt utbredt i hele hans bispedømme av omreisende vevere som fordømte ekteskapet og oppmuntret til seksuell promisskuitet. I 1152 fungerte han på vegne av Eleanora av Aquitaine i hennes skilsmisseforhandlinger med Ludvig VII av Frankrike. Han deltok i den generelle fredserklæringen som ble gjort av kong Ludvig VII ved Soissons i 1155. Flipper. "Flipper" var en amerikansk tv-serie som gikk i USA fra 1964 til 1967. Serien handlet om en tumler (en delfinart) kalt "Flipper" og parkvokteren "Porter Ricks" og hans to sønner "Sandy" og "Bud" og foregår i den flotte naturen på Bahamas. Serien ble sendt på NRK fra 1966. Den gikk også på TV 2 på 1990-tallet. Handling. Serien følger delfinen "Flipper" som holder til hos parkvokteren "Porter Ricks" og hans sønner "Sandy" og "Bud" De bor på hovedkvarteret på "Coral Key Park". Sammen med familien Ricks Flipper hjelper til med å beskytte parken og bevare dyrelivet. Han er også flink til å sette fast kriminelle i parken. Han redder dessuten også "Bud" fra farlige situasjoner. Tennsnor. Tennsnor (Dettlunte) er et eksplosiv som er oppbygget med en kjerne av sprengstoffet pentritt (PETN), pentritt brukes også til fremstilling av plastisk sprengstoff. Sprengstoffkjernen er fastholdt av et lag garn, og utenpå garnet er det støpt et vanntett lag plast. Tennsnor anvendes til overføring av detonasjon fra detonator til sprengladning eller fra en sprengladning til en annen. Tennsnor anvendes ennvidere som pipeladning ved sprengning av betong og ved oversprengning av tre m.v. Sprenghastigheten for tennsnor er ca. 7.400 m/s. Nonel minner om en tennsnor, men inneholder langt mindre sprengstoff. Dette systemet brukes for å sette av sprengladninger uten bruk av åpen flamme eller elektrisitet. U55 (Berlins undergrunnsbane). U-55 er en nybygget U-Bahn-linje i Berlin og den er første byggetrinn i en ny bane som skal forbinde Berlins nye Hauptbahnhof med Alexanderplatz. Det er meningen at den skal knyttes sammen med den eksisterende linje U-5 fra Alexanderplatz via Frankfurter Tor og Lichtenberg til Berlins østlige forsteder i Hellersdorf der Hönow er endestasjonen. Byggingen startet allerede på 1990-tallet, men ble av økonomiske grunner stanset i 2001. Senere ble byggingen gjeopptatt og linjen ble åpnet 8. august 2009. Denne første etappen går fra Hauptbahnhof til Brandenburger Tor og har bare en mellomstasjon – Bundestag. Det er pendeltrafikk på ett spor med avgang hvert tiende minutt fra Brandenburger Tor (0, 10, 20, 30, 40 og 50 minutter over hver time) og fra Hauptbahnhof 5 minutter senere. Klarspråk. Med klarspråk menes korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige. Prosjektet «Klart språk i staten» er et samarbeid mellom Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Språkrådet. Språkrådet har det språkfaglige ansvaret, mens Difi har ansvar for administrasjon, kommunikasjon og ledelse. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) er prosjektansvarlig. Prosjektet skal vare fram til 2011. Etter dette overtar Språkrådet ansvaret for å videreføre de fleste av tiltakene. Tiltakene i prosjektet er praktiske råd og verktøy for å forbedre språket, tilbud om faglig rådgivning og økonomisk støtte,fakta og erfaringsutveksling om språkforbedringsarbeid, deling av informasjon og årlig utdeling av en Klarspråksprisen for klart språk i staten. Andre nordiske land, særlig Sverige, har drevet aktivt med klarspråksarbeid lenge. Også EU arbeider systematisk med å forbedre og forenkle språket blant annet i rettsakter. Andre land som driver med klarspråksarbeid, er Australia, Belgia, Canada, Frankrike, Italia, New Zealand, Spania, Storbritannia, Sør-Afrika, Tyskland og USA. Det finnes også et eget klarspråksnettverk. Graeme Hogg. Graeme Leven Hogg (født 17. juni 1964 i Aberdeen) er en tidligere skotsk fotballspiller som har spilt for en rekke britiske klubber på 1980- og 1990-tallet. Hogg var forsvarsspiller og spilte primært som midtstopper. Hogg begynte sin karriere hos Manchester United i 1984 og spilte 83 seriekamper for klubben før han dro videre til Portsmouth i 1988. I United ble Hogg FA cup-vinner etter at laget slo Everton 1–0 i finalen på Wembley under 85, men Hogg var ikke med i troppen som vant finalen. Mens han var på Old Trafford ble han også lånt ut til West Bromwich Albion i 1987. Etter å ha spilt 100 seriekamper for Portsmouth dro han i 1991 tilbake til sitt hjemland og skrev under for Heart of Midlothian. Under en treningskamp mot Raith Rovers kritiserte han lagkaptein Craig Levein såpass at Levein svarte med å gå inn i en slåsskamp med Hogg, med det resultat av at sistnevte fikk et alvorlig nesebrudd. Begge ble ilagt strenge straffer gjennom at Hogg fikk ti kampers karantene mens Levein på sin side fikk tolv kamper. Graeme Hogg spilte også for Notts County (hvor han var med på å vinne Anglo-Italian Cup) og Brentford før han la opp som aktiv fotballspiller i 1998. Ray Bennion. Samuel Raymond «Ray» Bennion (født 1. september 1896 – død 12. mars 1968) var en walisisk fotballspiller. Han spilte midtbane. Han kom til Manchester United i 1921, og debuterte 27. august 1921 mot Everton. Han spilte til sammen 11 sesonger på Old Trafford, og på de 11 sesongene spilte han 301 kamper og scora tre mål. Han forlot United til fordel for Burnley i november 1932. Senere ble han trener, men måtte gi seg i 1964 på grunn av sviktende helse. Han døde i 1968, 71 år. Spionkop. SpionkopSpionkop er en fjellhøyde like ved Søsterbekk holdeplass langs Ofotbanen, nord for Narvik. Fjellhøyden er oppkalt etter fjellet Spion Kop i Sør-Afrika, kjent fra slaget ved Spion Kop under Boerkrigen. Da nyheten om slaget nådde rallarene som bygget Ofotbanen i 1900, oppkalte de denne fjellhøyden etter Spion Kop, etter å ha sett likheten mellom den og bildet av den sørafrikanske originalen i avisene. Under andre verdenskrig og kampene om Narvik var dette et av områdene som de allierte kjempet mot tyskerne om, og den tyske kommandanten for de tyske styrkene i og rundt Narvik, generaloberst Eduard Dietl hadde sitt hovedkvarter like ved, i Solheimsbrakka. Spion Kop betyr «Spionkoppen» eller «Spionhaugen», og akkurat som at det sørafrikanske fjellet var en strategisk utkikkspost, fant Dietl også det norske Spionkop som en god strategisk utkikkspost, med kontroll over jernbanen til Sverige like ved. Walter Cartwright. Walter Cartwright (født januar 1871, død ukjent) var en engelsk fotballspiller. Han spilte på Nantwich Town, Heywood Central og Crewe Alexandra, før han kom til Newton Heath i juni 1895. I Newton Heath, som bytta navn til Manchester United i 1902, spilte han i alle posisjoner, inkludert keeper. Da han la opp i 1905, hadde han spilt 257 kamper og scora åtte mål for klubben. Sosial. Sosial er et ord avledet av latin "socius", «forbundsfelle», som betegner alt som angår samfunnet. Ordet har en svært vidtfavnende bruk, spesielt i sammensetninger med andre ord. George Vose. George Vose (født 4. oktober 1911 – død 20. juni 1981) var en engelsk fotballspiller. Han spilte i Manchester United mellom 1932 og 1946, men mellom 1940 og 1946 ble det ikke offisielle kamper på grunn av andre verdenskrig. Han debuterte i United 26. august 1933 mot Plymouth Argyle. Til sammen spilte Vose, som forøvrig var forsvarsspiller, 209 kamper og scora ett mål. Sosialpolitikk. Sosialpolitikk er politikk som angår alle forhold av betydning for menneskers velferd, som helse, rettsvesen, familie, utdannelse og arbeid, eller i sin videste forstand all politikk som regulerer menneskers adferd. I den siste betydningen kan sosialpolitikk ta opp temaer som Sosialfilosofi. Sosialfilosofi er det filosofiske studiet av sosial adferd (typisk av menneskers adferd). Sosialfilosofi tar opp en rekke temaer, fra lovers legitimitet, samfunnskontrakten eller kriterier for revolusjon til mer hverdagslige handlinger og endringer i menneskelig demografi. Stortingets tollkomité. Tollkomiteen var en fagkomité på Stortinget. Den behandlet saker relaterte til toll og tollvesenet, og ble opprettet på 1800-tallet. Den ble senere slått sammen med Finanskomiteen til Finans- og tollkomiteen, som fra 1969 har blitt til Finanskomiteen igjen. August Theodor Möbius. August Theodor Möbius (født 22. juni 1821 i Leipzig, død 25. april 1890) var en tysk professor i skandinavisk språk og litteratur (nordistikk) ved universitetene i Leipzig og i Kiel. Han var sønn av matematikeren og astronomen August Ferdinand Möbius og Dorothea Christiana Juliane Rothe. Nordre Lindeberg gård. Nordre Lindeberg gård sett fra øst. Nordre Lindeberg gård, i dag også kjent som 4H-gården, ligger på Lindeberg i bydel Alna i Oslo. Gården har vært i bruk siden middelalderen. Den var, i likhet med Tveten gård på Tveita, kirkegods inntil reformasjonen hvor driften ble tatt over av kronen og senere solgt. Fra 1979 til 2002 ble gården drevet av ungdomsorganisasjonen, 4H-klubben og Oslo Kommune/Bydel Furuset. I dag eies gården av Oslo Kommune, drives av bydel Alna, og har status som besøksgård. Gårdens hovedhus er trolig fra 1700-tallet. Det var da et enetasjes bygg med svalgang. En ny etasje ble senere bygget på, før bygget midt på 1800-tallet ble utvidet. Den nye låven ble bygget i 1997. Símun Petur Zachariasen. Símun Petur Zachariasen (født 2. november 1887 i Kirkja, død 15. oktober 1977) var en færøysk lærer, redaktør og politiker (SF). Han var sønn av Malena Frederikka Simonsen fra Hattarvík og Símun Mikkjal Zachariasen fra Kirkja, og bror av Louis Zachariasen. Símun Petur Zachariasen giftet seg med Maria Henriksen fra Klaksvík, som han fikk sønnen Álvur Zachariasen med. Símun Petur Zachariasen var utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1908, og arbeidet som lærer i Klaksvík 1914–1953 og redaktør i "Norðlýsið" fra 1915. Han var direktør for Nordøyenes sparekasse ("Norðoya sparikassa") 1919–1976. Han var borgermester i Klaksvíkar kommuna 1930–1934. Zachariasen representerte Sjálvstýrisflokkurin på Lagtinget i periodene 1928–1943 og 1946–1956, innvalgt fra Norðoyar. Louis Zachariasen. Louis Christian Oliver «Luis» Zachariasen (født 21. januar 1890 i Kirkja, død 30. august 1960) var en færøysk direktør, lærer og politiker (SF). Han var sønn av Malena Frederikka Simonsen fra Hattarvík og Símun Mikkjal Zachariasen fra Kirkja, og bror av Símun Petur Zachariasen. Louis Zachariasen giftet seg med Kristina Frederikka Hentze fra Sandur, og bosatte seg i Tórshavn. Han var utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1911, hadde examen artium fra 1918, og var utdannet elektronikkingeniør (cand.polyt.) fra Polyteknisk Læreanstalt i København fra 1924. Han var ansatt i Telefonverk Føroya Løgtings fra 1925, hvor han var direktør 1936–1952. Han var også formann i Collegium Academicum Færoense 1933–1942. Han var lærer i Kirkjubøar kommuna 1913–1915, men måtte gi seg som dette da han instendig ønsket færøysk som undervisningsspråk. Zachariasen var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1940–1943 og 1946–1950, og ledet Lagtingets delegasjon til Danmark og London som forhandlet frem en nyordning av de færøyske forfatningsmessige forhold. Etter Hjemmestyreloven av 1948 var han visestatsminister i Andrass Samuelsens regjering 1948–1950. Zachariasen var dessuten redaktør i Sjálvstýrisflokkurins partiavis "Tingakrossur" 1943–1948, og var også partiformann en periode omkring folkeavstemningen 1946. Álvur Zachariasen. Álvur Zachariasen (født 5. juni 1931 i Klaksvík) er en tidligere færøysk arbeidsformann, lærer og politiker (SF). Han er sønn av Maria Henriksen og Símun Petur Zachariasen, samt nevø av Louis Zachariasen. Álvur Zachariasen er utdannet skipper fra 1957, og var arbeidsformann hos rederiet Lauritzen fra 1955 til 1964, og deretter i samme stilling hos Skipafelagið Føroyar inntil 1971. Senere var han lærer på Klaksvík sjømannsskole ("Klaksvíkar Sjómansskúla") fra 1972 til 1998. Zachariasen var kommunestyremedlem i Klaksvíkar kommuna fra 1980 til 1997. Han representerte dessuten Sjálvstýrisflokkurin på Lagtinget fra 1994 til 1998, innvalgt fra Norðoyar. Ina Blom. Ina Blom (født 1961 i Oslo) er en norsk kunsthistoriker, kurator og kritiker. Blom har siden 2001 vært ansatt som professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, med 1900-tallets avantgarde-bevegelser som spesialfelt. Som kritiker har Blom skrevet for internasjonale kunsttidsskrifter som Artforum, Frieze, Parkett, Afterall og Flash Art, i tillegg til å være fast kunstkritiker for Aftenposten på 1990-tallet. Litteraturåret 1953. Litteraturåret 1953 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1953. Kjell Stormoen. Kjell Stormoen (født 24. mars 1921 i Bergen, død 22.oktober 2010, 89 år gammel) var en norsk skuespiller, scenograf og teatersjef. Han var utdannet gravør. Stormoen var scenograf ved det da nyåpnede Trøndelag Teater fra 1946 til 1948. Han var sjef for Rogaland Teater fra 1951 til 1952 og arbeidet som skuespiller ved Riksteateret fra 1952 til 1953, ved Den Nationale Scene fra 1953 til 1969 og ved Nationaltheateret fra 1969 til 1973. Han var sjef for Trøndelag Teater fra 1973 til 1977 og igjen skuespiller ved Nationaltheateret fra 1980 til 1986. Som filmskuespiller har han medvirket i mer enn tyve filmer, deriblant "Kimen" (1974), "Streik" (1975) og "Eggs" (1995). For sin rolle i "Eggs" ble han tildelt Amandaprisen, som han delte med Sverre Hansen. Det kongelige hoff kunngjorde 11. september 2009 at kongen har utnevnt Stormoen til kommandør av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk scenekunst, film og kulturliv.» Teaterroller (i utvalg). Han har også spilt i komedier av William Shakespeare, Molière og Ludvig Holberg. Hans Jákup Kallsberg. Hans Jákup Kallsberg er en færøysk sjømann og lokalpolitiker. Han har vært kommunestyremedlem i Viðareiðis kommuna siden 2001, og borgermester siden 1. januar 2009. Tusculum. Tusculum er det klassiske romerske navnet for en betydelig oldtidsby i Albanerfjellene sørøst for den italienske hovedstaden Roma og nord for Anzio i Latium-regionen. Lokalisering. Ruinene av Tusculum ligger på Tuscolohøyden på den nordlige enden av det ytre kraterhullet av Albanervulkanen. Vulkanen ligger i Albanerfjellene 6 km nordøst for dagens Frascati. Det høyeste stedet er 670 meter over havnivået på toppen av Tuscolohøyden. Derfra er det en meget omfattende utsikt over romerske Campagna med Roma som ligger 25 km nordvest. Roma ble nådd ved Via Latina, den gamle antikke vegen gjennom Italia og som har en sideveg til Tusculum, mens hovedvegen går gjennom dalen sør for den, eller ved Via Labicana i nord, den andre antikke oldtidsvegen. I området til Tusculum er det en gammel elv som ble kalt for «Tuscus Amnis» som begynte ved Tuscolohøyden under akropolis og fløt sørover gjennom Latindalen. Elven snudde deretter i nordlig retning og møtte elven Aniene ved broen Mammolo. Senere ble det bygget en demning i 1122 av pave Callistus II i Morena, noe som endret løpet til «Tuscus Amnis» til elven «Albula» (Tiberen). Antikken. I henhold til legende ble byen grunnlagt av Telegonos, sønn av Odyssevs og Kirke. Gravurner som er datert til 700- og 600-tallet f.Kr. demonstrerer menneskelig tilstedeværelse i de sene faser av den latinske kulturen i dette området. Tusculum ble først nevnt i historien da den var en uavhengig bystat med en konge, en konstitusjon og egne guder. Da den siste konge i Roma, Tarquinius Superbus, ble utvist fra byen, ble hans sak forsvart av de mest framstående borgerne av Tusculum, Octavius Mamilius. Han kommanderte hæren til det latinske forbundet mot romerne i slaget ved Regillus, en øy i en innsjø ved Lazio, i år 497 f.Kr. Mamilius ble selv drept. Utkommet var begynnelsen på Romas overmakt blant de latinske byene. I henhold til en del redegjørelser ble Tusculum fra da av en alliert av Roma, og på grunn av det hyppig preget av fiendtlige handlinger fra andre latinske byer. I år 460 f.Kr. okkuperte sabinere Kapitolhøyden. Kun Tusculum blant de latinske byene kom med soldater, kommandert av diktatoren Lucius Mamilius, for å hjelpe Roma, og sammen med styrkene til konsul Publius Valerius Volumnius Publicola, var de i stand til å frigjøre Roma. Romerne var så takknemlig til tuskulanerne for hjelpen at de ga Lucius Mamilius æresborgerskap av Roma ettersom, slik Titus Livius skrev, Tusculum var de eneste som kom til hjelp. I 459 f.Kr. ble Tusculum angrepet av æquiene som erobret deres festning. Romerne kom til hjelp og festningen ble frigjort av troppene til Lucius Quinctius Cincinnatus som beseiret æquiene i slaget ved Mons Algidus. Romersk tid. I 381 f.Kr. etter at romerne krevde fullstendig underkastelse mottok folket i Tusculum romersk handelsavtale. Tusculum ble den første «municipium cum suffragio», eller selvstyrte by. Borgere av Tusculum ble derfor nedtegnet i «Tribus Papiria». Andre skrifter taler imidlertid om Tusculum som hyppige allierte med Romas fiender, de siste var samnittene i år 323 f.Kr. Flere av de viktigste romerske familiene var opprinnelig fra Tusculum, eksempelvis "gentes" Mamilii (Mamilius), Fulvii, Fonteii, Juventii, Oppii, Coruncanii, Quintii, Rabirii, Javolenii, Cordii, Manlii, Furii og Porcii; til den siste tilhørte Marcus Porcius Cato den eldre, som ble født i Tusculum i 234 f.Kr. I år 54 f.Kr. sier Marcus Tullius Cicero i hans i en av hans taler ("Orationes Pro Cn. Plancio"): «”u er fra den eldste "municipium" av Tusculum, fra hvor så mange konsulære familier har sin opprinnelse, blant dem selv de "gens Iuventia" – alle andre "municipia" (sammen) har ikke så mange (konsulære familier) som kommer fra dem». Marcus Terentius Varro skrev om lovverket til Tusculum i "De Lingua Latina", femte bok: «Ingen vin skal bli fraktet til byen før Vinalia er proklamert». Vinalia var en romersk festival holdt til ære for Jupiter og Venus. Byrådet benyttet navnet "senat", men tittelen "diktator" ga plass til det av "aedile" (en romersk posisjon som håndterte offentlige bygninger og regulerte festivaler). Et eget kollegium av "equites" ble dannet for å håndtere gudenes kulter i Tusculum, og særlig den til Dioscuri (Castor og Pollux), men borgerne som bodde der var hverken tallrike eller innflytelsesrike. Villaene i nabolaget hadde faktisk fått større betydning enn de i selve byen, og ved slutten av den romerske republikk, og enda mer under det romerske keiserriket var området rundt Tusculum et yndet sted å bo for rike romere. Seneca den yngre skrev at «Ingen som ønsker å skaffe seg et hjem i Tusculum eller Tibur av helsegrunner eller som en sommerbolig vil regne ut hvor mye årlig kostnad det er». I 45 f.Kr. skrev Cicero en rekke bøker i sin romerske villa i Tusculum, "Tusculanae Quaestiones". I hans tid var det 18 eiere av villaer der. Det meste av området, inkludert Ciceros egen villa, men ikke byen i seg selv som lå altfor høyt oppe, fikk vann fra Aqua Crabra. Det siste arkeologiske beviset på romerske Tusculum er en bronsetablett fra 406 e.Kr. som minnes konsulen Anicius Probus og hans søster Anicia. Middelalderen. Fra 400-tallet og til 900-tallet er det ingen historisk benevnelse av Tusculum. På 900-tallet var det en base for grevene av Tusculum, en betydningsfull familie under Romas middelalder. De var en familie hvor deres første medlem som er nevnt er Theophylact I (død 924). Hans datter Marozia giftet seg med Alberic I, marki av Spoleto og Camerino, og var for en tid dommer av de politiske og religiøse affærer i Roma – en posisjon som grevene holdt i en lengre tidsperiode. De var for Østromerriket og motstandere av de tyske keiserne. Fra deres familie kom flere paver i tiden mellom 914 og 1049. Gregor I av Tusculum bygget om festningen på Tuscolohøyden og ga den siden som en gave til sankt Nilus den yngre. Denne bygde et berømt kloster der. Gregor ledet også et romersk opprør mot den tyske keiser Otto III i 1001. Etter 1049 ble grevene av Tusculums pavedømme avsluttet da den særlige «formula» av pavedømme-familien ble foreldet. Påfølgende hendelser fra 1062 bekreftet endringen av grevenes politikk som ble pro-keiserlig i opposisjon til Kommunen i Roma, en politisk system som ble etablert for å drive motstand mot enkelte familier og pavens herredømme. Tusculum hadde på denne tiden flere betydningsfulle gjester: Henrik III av Det tysk-romerske rike og hans hustru keiserinne Agnes i 1046, pave Eugenius III fra 1149, Ludvig VII av Frankrike og hans hustru Eleanora av Aquitaine i 1149 på besøk der hos paven, den tyske keiser Fredrik I Barbarossa og den engelske pave Hadrian IV i 1155. I 1167 ble Tusculum angrepet av hæren til Kommunen i Roma i slaget ved Monte Porzio, men ble beseiret av den keiser-allierte hæren, ledet av Christian I, erkebiskop av Mainz. Sommeren 1167 tvang et utbrudd av en pest keiserhæren og Fredrik I Barbarossa til å trekke seg tilbake til Tyskland. Ødeleggelse og gjenoppdagelse. Fra 1167 flyttet beboerne av Tusculum til nabolagene (Locus) eller små landsbyer som Monte Porzio Catone, Grottaferrata og hovedsakelig til Frascati. Kun en liten gruppe av forsvarssoldater ble igjen i den gamle byen. Da den romerske hæren i 1183 igjen angrep Tusculum sendte Fredrik I Barbarossa en ny kontingent av tropper for dens forsvar. Kommunen i Roma var imidlertid i stand til å ødelegge byen den 17. april 1191 med samtykke fra pave Celestin III og fra Henrik VI av Det tysk-romerske rike, sønn av Fredrik I Barbarossa. Roger av Hoveden skrev «lapis supra lapidem non remansit», faktisk tok hæren til Kommunen i Roma steinene fra Tusculums murer som krigsbytte for Roma. Etter ødeleggelsen av Tusculum ble byen skogland og beiteområde. De ødelagte bygninger ble steinbrudd for nabobyene. I 1806 kom de første forsøkene på arkeologiske utgravninger av toppen på Tuscolohøyden av Lucien Bonaparte. I 1825 gravde arkeologen Luigi Biondi for å finne Tusculum, engasjert av dronning Maria Christina av De to sicilier, ektefelle av Karl Felix av Savoia. I 1839 og 1840 ble arkitekten og arkeologen Luigi Canina engasjert av den samme kongelige familien, og gravde i teaterområdet i Tusculum. De oldtidsgjenstander som ble utgravd ble sent til Savoie-slottet i Agliè i Piemonte. I 1890 kom Thomas Ashby til Roma som direktør av Den britiske skolen i Roma. Han var en eksepert på topografien til oldtidsmonumenter og studerte disse i Tusculum, og rapporterte resultatene i "The Roman Campagna in Classical Times" utgitt i London i 1927. I 1955 og 1956 utgravde arkeologen Maurizio Borda en nekropolis med askeurner. Fra 1994 til 1999 ble den hittil siste arkeologiske undersøkelsen gjort av arkeologen Xavier Dupré og hans gruppe ved "Escuela Espanola de Historia y Arqueologia en Roma". Betydningsfulle severdigheter. I høymiddelalderen var det tre kirker i Tusculum: En for Frelseren og en for Den hellige treenighet «in civitate», mens den for Sankt Thomas lå i akropolis. Det greske klosteret til Sankt Agata lå ved foten av Tuscolohøyden og ved vegen Via Latina. Den ble grunnlagt i 370 av en basiliansk munk ved navn Johannes av Cappadocia, en disippel av Basilios den store. Han fraktet med seg relikviene av mesteren, gitt til ham av munken Gregor av Nazianz. Sankt Nilus den yngre døde i dette greske klosteret den 27. desember 1005. Portrettet «Madonna del Tuscolo», i dag plassert i en liten "aedicule" på Tuscoloåsen, er en reprudksjon av et tidligere original ikon fra Tusculum, et krigsbytte som i dag er klosteret Santa Maria i Grottaferrata. I det urbane området sør for byen, mellom byen og Via Latina, er det arkeologiske bevis på gravsteder ved middelalderkirke som lå i ruiner etter 1191 og er datert til 1200-tallet. Det ble funnet i 1999. Tusculums kors var der allerede i 1840, noe som ble rapportert av kardinal Nicholas Wiseman, rektor ved Collegium Anglorum, den engelske presteskole i Roma. I oktober 1864 bygde studenter fra denne skolen opp igjen søylesokkel fra det gamle kors. Nå på toppen av Tuscolohøyden er det et alter og et jernkors som er 19 meter høyt. Korsets høyde symboliserer at det ble bygget 19 århundrer siden Jesus’ død. Samhandling. Samhandling er et begrep som benyttes om koordinering og gjennomføring av aktiviteter i en prosess der ingen enkelt person eller institusjon har et totalansvar for prosessen, f eks å lande et fly. Prosessen må derfor finne sted i forhandlinger mellom aktørene. Opprinnelse og betydning. Ordet "samhandling" er et norsk begrep, og kommer opprinnelig fra dataverdenen. Betydingen var da "sømløs" samhandling i grensesnittet mellom maskin og menneske. Etter hvert har ordet også fått betydning som en handling, samspill, eller vekselvirkning også i grensesnitt mellom personer, organisasjoner, grupper, avdelinger, osv. Samhandling skjer mellom og på tvers av ulike nivåer, organisasjoner, spesialiteter og profesjoner. Generelt. Samhandling er som regel ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel. Dessverre virker flere av dagens offentlige og halvoffentlige organisasjonsformer oppstykkende heller enn samhandlende. Dette gjelder for eksempel «flat struktur» i en kommune, der tjenesteproduksjonen skjer i avgrensede resultatenheter med redusert antall ledernivåer mellom enhetene og rådmannen. Spesielt har det vist seg at bestiller-utførermodeller og konkurranseutsetting av enkelttjenester stimulerer til domenekonflikter og gir ineffektiv tjenesteproduksjon. MCA Airlines. MCA Airlines var et flyselskap med base i Stockholm i Sverige. Hovedbasen var Stockholm-Arlanda flygplats. MCA Airlines startet flyvninger fra Oslo lufthavn, Gardermoen i september 2009 til Erbil i Irak med mellomlanding i Göteborg. MCA Airlines begjærte seg selv konkurs onsdag 11. november 2009. Kristin Ribe. Kristin Ribe (født 1972) er en norsk forfatter og kunstner. Hun debuterte i 2003 med romanen "Forsnakkelser". Hun har hovedfag i nordisk fra NTNU. Oppgaven bærer tittelen "Fast när man varit död ett tag... Om sammenheng i litterære tekster ut fra forestillingen om tekst som vev og begrepene repetisjoner, motsetninger og gåter." Hun har en kritikerrost og særegen litterær stemme med røtter i bl.a. fransk nyroman og poststrukturalistisk litteraturvitenskap. Hun har selv uttalt at hun liker Stil. Ribe skriver i en spesiell stil som gjør at tekstene får preg av drøm og forestillinger. Absurde hendelser med en intuivtiv logikk, får fram det ubevisste og uforklarelige i sinnet. Gjennom gjentakelser, fragmenter og gåter, manes det frem et bilde av virkeligheten i sin komplekse, usorterte form. Teksten kan bli rytmisk og suggerende med lange, insisterende setninger. Hun har uttalt at For hver roman, har hun gått enda lenger i sin fragmenterte form. Temaer. I sine romaner tar Kristin Ribe opp vanskelige og gjerne tabubelagte temaer, blant annet selvmord, foreldre/barn-konflikter, psykisk sykdom og seksuelle overgrep. I sin hittil siste roman, "Syn", er det en alt for tidlig død og sorgen det medfører som skildres. Sitt dystre alvor til tross skriver Ribe gjerne med humor og overskudd, som i de burlerske bevissthetsstrømmene i "Forsnakkelser", eller den virkningsfulle blandingen av stilarter i "VÅKE (Håret gråter jeg i)", der blant annet englekor og språkdrakter fra gamle salmer sammenstilles med en desperat ung kvinnes traumatiske opplevelser. Constance av Antiokia. Constance av Antiokia (1127 – 1163) var en prinsesse og regjerende av fyrstedømmet Antiokia (en korsfarerstat) fra 1130 og fram til sin død. Constance var den eneste datteren til Bohemund II av Antiokia og hans hustru Alice, prinsesse av Jerusalem. Hun ble prinsesse av Antiokia da hun var kun fire år gammel under regentskapet til Balduin II av Jerusalem (1130–1131) og Fulko av Jerusalem (1131–1136). Hennes mor Alice ønsket ikke at fyrstedømmet skulle gå til Constance, og ville heller herske over det i eget navn. Alice forsøkte å inngå en allianse med den muslimske atabeg av Mosul, Zengi, og gikk så langt som å tilby å gifte bort Constance til en muslimsk prins, noe som var både en religiøs og politisk umulighet og en uhyrlighet på denne tiden, og denne planen ble forhindret av Alices far Balduin II som deretter forviste sin datter fra Antiokia. I 1135 forsøkte Alice på nytt å ta kontroll over fyrstedømmet og søkte en ektemann for Constance i Manuel I Komnenos av Østromerriket, den gang en arving til den bysantinske keisertronen. Fulko forviste Alice på nytt og gjenetablerte regentskapet for Constance. I 1136, fortsatt et barn, ble Constance gift med Raymond av Poitiers, sønn av hertug Vilhelm IX av Aquitaine, som adelen hadde skaffet i Europa i all hemmelighet. Alice ble lurt til å tro at Raymond skulle gifte seg med henne, og ydmyket forlot hun Antiokia for godt mens bryllupet ble gjennomført. I henhold til en del kilder fikk Constance og Reynald ytterligere en datter ved navn Jeanne som muligens ble den andre hustruen til italienske marki Boniface I av Montferrat. Reynald av Châtillon ble tatt til fange i 1160 og tilbrakte de neste 16 årene i et fengsel i Aleppo. Det oppsto en krangel mellom Constance og hennes sønn Bohemund III som forsøkte å gripe makten i Antiokia. Et opprør brøt ut, og Constance ble forvist fra byen. Hun døde i 1163. U5 (Berlins undergrunnsbane). U5 er den eneste undergrunnsbane i Berlin som utelukkende går i tidligere Øst-Berlin. Den starter på Alexanderplatz der det er overgang til U2 og U8, følger gateløpet i Karl-Marx-Allee til Frankfurter Tor og videre til Lichtenberg. Herfra går den til Tierpark Berlin og videre over bakken til de nye bydeler i Hellersdorf-distriktet og har Hönow som endestasjon. Linjen ble åpnet for trafikk til Friedrichsfelde i 1930 og hadde betegnelsen linje E. Den ble forlenget til Tierpark i 1973, til Elsterwerdaer Platz i 1988 og til Hönow i 1989. U5 skal i fremtiden forlenges vestover gjennom Berlins sentrum til Brandenburger Tor der den skal kobles sammen med U55 som er bygget til Hauptbahnhof, og hele linjen vil da få navnet U5. Dette arbeidet er igangsatt og det vil bli tre nye stasjoner - Berliner Rathaus, Museumsinsel og Unter den Linden. Arbeidet ventes ferdig i 2017. Enda lenger frem i tid ligger en forlengelse videre til Turmstraße der den vil møte U9 og videre til Jungfernheide der det vil bli overgang til både U7 og S-Bahn. En videre forlengelse til Tegel lufthavn som kartet viser, blir neppe aktuell ettersom flyplassen vil bli nedlagt når Berlin Brandenburg lufthavn lufthavn (idag Schönefeld) blir åpnet 3. juni 2012. Skjern Håndbold. Skjern Håndbold (stiftet 1992) er en håndballklubb i Skjern i Midtjylland i Danmark. Klubbens herrelag spiller i Herre Håndbold Ligaen. Morten Espeland. Morten Espeland (født 19. januar 1972 på Stord) er en norsk skuespiller. Han er utdanna ved Statens teaterhøgskole i 1998, og debuterte samme år som Peter i Anne Franks Dagbok i regi av Olof Lindquist på Den Nationale Scene. Han ble i 1999 nominert til Heddaprisen i klassen Fremragende sceneprestasjon for hovedrolla som Gutten i Den 25. Timen av Per Olov Enquist, regi Aleksander Mørk-Eidem. I 2008 mottok han Heddaprisen i klassen Beste mannlige birolle for Peter Karpati i Den arabiske natta av Roland Schimmelpfennig, regi Jon Tombre. Han har vært på Det norske teatret sida 1999, og spilt flere større roller: Bror i Så blir det stilt, av Arne Lygre, Poprisjtsjin i Ein gal manns dagbok av Nikolaj Gogol, Guten i Vakkert av Jon Fosse, tillelrollen i Rambuku av Jon Fosse, Bidger i Verdas mest forelska par av Rune Belsvik, Andungen i Dustefjerten og Andungen av Rune Belsvik, Medvédenko i Måken av Anton Tsjekhov, Byttingen i Peer Gynt av Henrik Ibsen, regi Robert Wilson, Herr Bramati i Herr Bima og herr Bramati av Tord Akerbæk. Potenza. Potenza er en by og en kommune i den sørlige italienske regionen Basilicata (tidligere Lucania). Det er hovedstaden i provinsen Potenza og regionen Basilicata. Byen er den høyeste regionale hovedstad og en av de høyeste provinsielle hovedstedene i Italia med utsikt over dalen til elven Basento i fjellene Apenninene, øst for Salerno. Dets område er knyttet til "comuni" av Anzi, Avigliano, Brindisi Montagna, Picerno, Pietragalla, Pignola, Ruoti, Tito, og Vaglio Basilicata. Antikk tid. Den første bosetningen i "Potentia" var sannsynligvis lokalisert ved en lavere høyde enn dagens, antagelig rundt 10 km sør for dagens Potenza. Lucani fra Potenza allierte seg mot Romas fiender i løpet av Romas krig mot samnittene og bruttene. Byen ble selv underkastet Roma i løpet av 300-tallet f.Kr., men fikk senere status som "municipium", og gjorde opprør etter det romerske nederlaget i slaget ved Cannae i år 216 f.Kr. Imidlertid markerte slaget ved Metaurus slutten fra Kartagos streben og ambisjoner i Italia, og Potentia ble gjenerobret av romerne og dens status ble redusert til militær koloni. Middelalderen. På 500-tallet e.Kr. gikk byen videre til langobarderes hertugdømme Benevento. Sarasenere (muslimene) nådde byen før den romerske erobringen av sørlige Italia. På 1100-tallet ble Potenza et episkopal sete. I 1137 var byen vert for pave Innocent II og keiser Lothair II av det tysk-romerske rike i løpet av deres mislykkede forsøk på å erobre det normanniske kongedømmet. I 1148 eller 1149 huset Roger II av Sicilia kong Ludvig VII av Frankrike i Potenza som den normanniske flåten hadde reddet fra muslimene. Etter herjing fra keiser Fredrik II ble byen lojal til Huset Hohenstaufen. Som et resultat ble den bortimot helt ødelagt av Karl I av Anjou da denne franske herren erobret kongedømmet Sicilia. Den 18. desember 1273 ødela et jordskjelv det som var igjen av byen. Moderne tid. kart som viser plasseringen av Potenza I de neste årene eksisterte byen i all stillhet under en rekke ulike føydale eiere. Potenza var kjerneområdet for et opprør mot spansk overherredømme, og i 1694 ble den på nytt rystet av enda et jordskjelv. Da den den neapolittiske republikk ("Repubblica Partenopea") ble erklært i 1799 var Potenza en av de første byene som gjorde opprør mot kongen. Etter en midlertidig undertrykkelse ble byen erobret av den franske hæren i 1806, og erklært som hovedstaden av "Basilicata". Joachim Murat forbedret byens leveforhold og administrasjon, og en del urbane forbedringer ble gjort før besøket til Ferdinand II av Napoli i 1846. Et opprør brøt ut i 1848 og det ble igjen slått ned, og et tredje ødeleggende jordskjelv fulgte i 1857. Potenza gjorde opprør for siste gang i 1860 før Giuseppe Garibaldis revolusjonære hær førte byen inn under foreningen av Italia. I september 1943 led byen tungt under alliert bombing. I 1980 ble byen rammet av et tungt jordskjelv. Transport. Potenza har jernbaneforbindelse med hovedjernbanen fra Salerno til Taranto. Bartolomeus Rummelhoff. Bartolomeus Rummelhoff (født 1758 i Odalen, død 1839 i Østre Moland) er kjent som generalveimester i Kristiansands stift (bispedømme) fra 1790. Den gang var det de nåværende fylkene Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Bakgrunn. Rummelhoff gikk 7 år på Krigsakademiet i København. I 1782 ble han løytnant og samtidig konduktør i det danske veikorps. I 1790 ble han utnevnt til kaptein, og fikk senere tittel som major. Dette var grunnlaget for stillingen som generalveimester i Kristiansand, og han gjorde ingen tjeneste som offiser etter 1790. Vestlandske hovedvei. Han fikk ansvaret for å bygge sammenhengende kjørevei fra Frierfjorden til Stavanger. Veien gikk dels under navnet Vestlandske hovedvei, dels "Postveien". Veien ble bygd fra år 1790 og utover, under Rummelhoffs ledelse, og var i 1805 ferdig fra Telemarks grense til Kristiansand. Veien ble anlagt som kjørevei for embetsmennenes reiser fra by til by, mens bøndene på sine reiser fra byene mot innlandet også i fremtiden måtte klare seg med rideveier, etter Rummelhoffs mening. Det var Rummelhoffs forslag som fikk kongen til å innføre skatt istedenfor pliktarbeid for å gjennomføre veibyggingen. Han fikk også myndighetene til å øke bevilgningene til veibygging. "Vestlandske hovedvei" fikk på 1900-tallet navnet Sørlandske Hovedvei, og deler av veitraseen har like til vår tid vært europavei E18. Død. Bartolomeus Rummelhoff eide en gård på Tveide i Østre Moland nord for Arendal, der han døde i 1839. Kermān (provins). Kermān eller "Ostān-e Kermān" (farsi: استان کرمان) er den nest største av Irans 30 provinser (ostān), og ligger sørøst i landet. Provinsen har en populasjon på over 2 millioner, hvorav 400 000 bor i administrasjonssenteret Kermān (by). 51,1% bor i urbane strøk, mens 47,7% bor på landet. De resterende 1,2% har ikke fast bosted. I 2010 ble området rammet av et kraftig jordskjelv. Geografi. Kermān er den nest største provinsen i Iran og utgjør med sine 182 301 km2 11% av ladnets landareal. De sentrale fjellkjedene i Iran strekker seg inn i provinsen og har tatt form av platåer. Det høyeste punktet er Hezar-fjellet på 4465 moh. Landskapet i Kermān består for det meste av stepper og ørken. Administrativ inndeling. Bāft, Bardsir, Bam, Jiroft, Rāvar, Rafsenjān, Rūdbār, Zarand, Sīrjān, Shahr-e-Bābak, Anbar Ābād, Ghal'e Ganj, Kermān, Manūjān, Kūhbanān og Kahnūj. Noen nyere oversikter viser også Mahan som en 17. shahristān. Videre, består provinsen av 58 byer (shahr), 45 kommuner (bakhsh) og 142 landsbyer (dehestān). Næring. 24% av alle landets gruver ligger i Kermān. I tillegg er Kermān kjent for sine tepper (ghali) og karve. Sainte-Radegonde, Aveyron. Sainte-Radegonde er en kommune i departementet Aveyron i sørlige Frankrike. Det bor 1 536 innbyggere der pr. 2006. Ved den franske revolusjonen var det rundt 30 innbyggere. Selve byen Sainte-Radegonde ble opprettet på ordre fra kong Ludvig Filip av Frankrike den 3. juli 1837. Bilal Velija. Bilal Velija (født 22. oktober 1982 i Negoino-Gostiva) er en makedonsk fotballspiller som spiller for den albanske klubben KS Besa. I 2009 og 2010 spilte han for Løv-Ham. Velija signerte for Løv-Ham foran 2009-sesongen og debuterte mot Moss i første serierunde. Før han kom til Norge hadde han spilt for Shkendija 79 i Makedonia finske FC PoPa, aserbajdsjanske FC Olimpik Baku og albanske KS Besa. Halvveis i 2010-sesongen ble Velija og Løv-Ham enig om å avslutte samarbeidet på grunn av at klubben gikk over til semiproffmodell. Etter dette gikk han tilbake til albansk fotball og KS Besa. Stavanger Aftenblads kulturpris. Stavanger Aftenblads kulturpris deles ut årlig av Stavanger Aftenblad. Utgangspunktet for prisen var en henvendelse fra Den norske Forfatterforening til Stavanger Aftenblad i 1949. Forenigen ba avisen om et stipend til en rogalandsforfatter. Summen de foreslo var. Avisen støttet ideen og Sverre Hodne fikk prisen for sine historiske romaner fra Stavanger. Det kom ingen henvendelse fra forfatterforeningen i 1950, men i 1951 tok Stavanger Aftenblad selv saken opp igjen. Nå var rammen for prisen utvidet til ikke bare å gjelde litteratur, men også musikk og bildende kunst. Vinnerne skulle være rogalandskunstnere innenfor et av disse områdene. Et år skulle prisen gis til en musiker; det neste til en billedkunstner; så til en forfatter eller dikter osv. Fra 1962 ble prisen utvidet til å omfatte «fortjent innsats innenfor Rogalands kulturliv i videre forstand». I 1954 bestemte avisen at prisen ikke bare skulle bestå av penger. Den symbolske betydning var viktigere og man ønsket å gi et billedlig uttrykk til den heder prisen skulle være. Billedhuggeren Hans Jacob Meyer fikk i oppdrag å lage en statuett som skulle overrekkes vinnerne. Han hadde til avisens 60-årsjubileum utformet skulpturen «Den knelende». Den nye statuetten skulle være en miniatyr av denne. Statuetten fikk navnet «Blomekransen» og ble i 1954 overlevert til samtlige dalevende prisvinnere. Alle senere vinnere har også fått et eksemplar av statuetten, i tillegg til prisbeløpet som har økt fra de opprinnelige til i 2000. Prisvinnere. a> fikk prisen i 1957. På dette avisbildet er han avbildet med statuetten «Blomekransen» som følger prisen Kjartan Fløgstad fikk prisen i 1984 Morten Abel fikk prisen i 2002 Svein Tang Wa fikk prisen i 2009 Emilie Jarto. Emilie Jarto (født 21. juli 1986 i Oslo) er en norsk skuespiller. Hun startet tidlig sin karriere som barnemodell for leketøy og barneklær. Gjennom oppveksten jobbet hun med ulike reklameoppdrag, barneteater, og var med i flere mindre fjernsynsproduksjoner for NRK og TV 2. Emilie har vært aktiv innen dans og turn, og jobber som instruktør i Oslo Turnforening. Jarto gikk på Fagerborg videregående skole, før hun i 2005/2006 fordypet seg i teater på Romerike folkehøyskole. Stokmarknes Idrettslag. Stokmarknes Idrettslag, stiftet 2. september 1919, er et idrettslag fra Stokmarknes i Hadsel kommune i Nordland. Klubben har avdelinger for fotball, ski og friidrett. Fotballgruppas hjemmebane er Stokmarknes stadion (kunstgress). I fotball for menn har Stokmarknes IL i 2009-sesongen seniorlag i 4. og 5. divisjon. Sesongen 2008 ble A-laget nummer 3 (av 12 lag) i 4. divisjon avdeling Lofoten/Vesterålen. Stokmarknes ILs beste skiløper er Marit Liland Fredriksen, som har deltatt i to verdenscuprenn i langrenn. Papadam. Papadam, papadum, papad eller papar (devanagari: पापड," pāpaḍ") er en svært tynn fritert leiv av linsemel. Papadams er svært sprø og benyttes i det indiske kjøkken sammen med curryer eller som snacks. Deigen er av linsemel, eller en blanding av linse- og rismel. Det finnes også varianter med kikertmel. Pepper, chili, spisskummen, hvitløk eller andre krydder og urter gir papadams en pikant smak. Den tradisjonelle tilberedelsmetoden er en beggesidig fritering av de tynne skivene i varm matolje. Skivene avkjøles på en rist eller på papir som kan suge til seg olje. For å redusere det høye fettinnholdet som konsentreres ved friteringen, kan man også holde papadamene med tang inn i en varm tandoorovn, grille dem på en rist, eller pensle dem tynt med olje og varme dem en kort stund i en mikrobølgeovn. Ettersom papadams lett trekker til seg fuktighet, gjelder det å fortære dem raskt etter tilberedelsen. Roman breton. Roman breton, fransk for «bretonsk roman», er en verdslig litteratursjanger fra middelalderen, som regnes til ridderromanene. "Roman breton" var inspirert av keltiske legender fra Wales. Kong Arthur var et gjentagende motiv, og det kanskje mest kjente er kjærlighetstragedien Tristan og Isolde, et såkalt fluktmotiv som var populært. Begrepet «roman» har en annen mening her enn i moderne tid. Første gang begrepet ble benyttet på fransk var i normanneren Waces diktverk "Roman de Brut". Fra andre halvpart på 1100-tallet ble det benyttet for å beskrive de bøker som var oversatt (eller bygde på) latinske verker og til romansk språk, det vil si fransk og dens franske dialekter. Dagens begrep roman henspiller på en fortelling i prosa, men disse var på vers. Wace fabulerte videre om kong Arthurs bedrifter og la således grunnlaget for videre utvikling av denne fortellingen. Andre sjangre innenfor ridderlitteraturen og samme tidsepoke var "roman d’antique" og "roman d’adventure". Sandane Golfklubb. Sandane Golfklubb er en golfklubb i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. På slutten av 1990-tallet ble det iverksatt bygging av en sekshulls golfbane på gården Eide, i området ved Gloppeelva. Banen er privat og drevet av grunneiere. Fra bana er det direkte utsikt til den kaskaderende Eidsfossen. I 1999 stod banen klar, og Sandane Golfklubb ble stiftet. I 2008 ble banen utvidet til en nihullsbane. Klubben har per 2009, 500 medlemmer. Eide Stabburet. I tilknyting til golfbanen har grunneierne lagt til rette for et restaurert stabbur som kan nyttes for spesielle anledninger. Huset tilbyr matservering og har alle rettigheter. Tandoor. a> som skal bakes i en tandoor Tandoor er en sylinderformet leirovn som er vanlig i hele Sentralasia, men først og fremst i det nordlige India og Pakistan. Ovnen fyres tradisjonelt med trekull eller ved inni selve ovnen slik at maten får kontakt med åpen varme. Temperaturen blir svært høy (over 450 grader celsius). En tandoor benyttes til tilberedelse av kjøtt (for eksempel tandoorikylling), til fisk og til å bake brød, som naan. Ofte tres kjøttet på spidd før det tilberedes. Den høye temperaturen i ovnen gjør at det raskt blir gjennomstekt, men uten å miste saftigheten. Ordet tandoor kommer fra hindi "tandūr" og "tannūr"; disse ordene kommer fra persisk "tanūr", som i sin tur stammer fra arabisk "tannūr". Chapati. Chapati (urdu چپاتی hindi चपाती "capātī") er et usyret indisk brød med tre ingredienser: mel, vann og salt. Når det stekes blir det luftig. Chapati spises ofte til dhal. Undervannsfotografering. Undervannsfotografering er en betegnelse på en aktivitet som går ut på å fotografere under vann. Undervannsfotografi foregår gjerne mens man dykker (med eller uten medbrakt luft), men kan også skje mens man snorkler eller bader. Mange oppfatter dette som en hobbyaktivitet, men undervannsfotografi benyttes også profesjonelt i forbindelse med for eksempel marinarkeologi og marinbiologi. Det avholdes både norsk, nordisk og verdensmesterskap i flere disipliner innen undervannsfotografering. Historie. Undervannsfotografering har en historie som går helt tilbake til 1856 da det første undervannsbildet ble tatt med et nedsenket kamera av den engelske ingeniøren William Thompson. Det skulle allikevel være franskmenn som gjorde pionerarbeidet i forbindelse med undervannsfotografi. Gjennom et vindu i ei dykkerklokke tok den franske fotografen Bazin i 1866 flere brukbare bilder av et skipsvrak. Han var også den første som brukte kunstig lys. Den første som tok et kamera med seg under vann i en trykksikker boks og virkelig fikk tatt et bilde, var franskmannen Louis Boutan i 1893. Det virkelige gjennombruddet kom ikke før i 1903, da Boutan kom med den første boka om undervannsfotografering. Boutan var professor i zoologi ved Argo marinbiologiske stasjon ved Banyuls-sur-Mer i det sørlige Frankrike. Aqualungen, forløperen til vår tids undervannspustesystemer, ble funnet opp av franskmennene Emil Gagnan og Jacques-Yves Cousteau i 1943. Omtrent på samme tid hadde østerrikeren Hans Hass blitt kjent for sine bøker om marinbiologi illustrert med bilder han hadde tatt selv. Hans Hass konstruerte det første serieproduserte undervannhus til kamera. Det kameraet som mer enn noe annet bidro til å gjøre undervannsfotografering tilgjengelig for den vanlige dykker, er uten tvil det nå så kjente Nikonos. Kameraet ble planlagt så langt tilbake som vinteren 1951-52 av Jacques-Yves Cousteau og Jean de Wouters. Sistnevnte, en belgisk flyingeniør, utviklet kameraet videre til det som i 1959 ble markedsført som «Calypso-phot». Dette kameraet var lite og lett og kunne tas med under vann uten noen som helst form for ekstra hus. Ved hjelp av o-ringer ved alle gjennomføringer og sammenføyninger var det fullstendig tett, og det var garantert å kunne stå imot 50 meters vanntrykk. En litt forenkelet versjon av kameraet ble fra 1963 produsert av Nikon under navnet Nikonos I, og Nikon produserte flere modeller av kameraet. Den siste modellen, Nikonos V, ble produsert fra 1984 til det ble tatt ut av produksjon i 2001. Digital fototeknikk tok deretter over markedet.. Forutsetninger. For å ta gode undervannbilder er det en forutsetning at man har interesse for både dykking og fotografering. Det er også viktig at en behersker begge delene brukbart før en starter med undervannsfotografering. Fotografens evne til å svømme, snorkle og dykke er ikke bare avgjørende for fotografens egen sikkerhet, men også er en forutsetning for å ta gode bilder. Med bare maske, svømmeføtter og snorkel kan man ta utmerkete undervannsbilder i overflaten eller på grunt vann. Om en ønsker å dykke dypere ned med drakt og luftflasker, er det nødvendig å gjennomgå et skikkelig dykkerkurs på en autorisert dykkerskole. Kamera og kamerahus. Det er mange muligheter for valg av undervannsfotoutstyr. Noe av det rimeligste utstyret på markedet er vanntette engangskameraer. Få engangskamera har blits, og for å kompensere for dette benyttes film med høy ISO, noe som gir brukbare bilder i dårlige lysforhold. Det finnes også kameramodeller som kan brukes under vann uten hus, men de færreste av disse kan brukes på større dyp enn noen få meter. Alle undervannshus er utstyrt med betjeningsorganer for å sikre tilgangen til kameraet på innsiden og som dermed gir fotografen tilgang på de fleste funksjoner. Husene kan også ha tilkoblinger for utvendig blitsutstyr. Vedlikehold. Som for alt undervannsutstyr er vedlikehold også veldig viktig for at fotoutstyret skal virke optimalt. Etter all bruk i saltvann bør fotoutstyret skylles godt. Kanskje enda viktigere er jobben før dykket. For at utstyret fortsatt skal være vanntett, må alle o-ringer og pakninger fuktes i silikonfett (som gjerne følger med kameraet/huset). Det er viktig at en ikke benytter for mye silikon, men kun fukter pakningene. Samtidig med at en gjør dette, renses pakninger og pakningsspor for urenheter som støv, sandkorn og hår. En liten lekkasje kan koste dyrt. Kameravalg. Noen kamerahus er spesifikke for ett kamera, andre tillater mange alternativer. Husene kan være laget av alt fra billig plast til dyre aluminiumsprofiler. Noen er så heldige at de finner undervannshus til det kameraet de allerede har og kan dermed også benytte de linsene de allerede har. De som ikke er så heldige, har to muligheter: De kan bygge et undervannshus selv eller kjøpe både kamera og undervannshus. Noen få søk på nettet burde kunne gi idéer om priser og mulige fabrikater. De fleste kameraprodusenter tilbyr i dag undervannshus til en rekke av sine kompaktkameraer. Disse er ofte vanntette til over 30 meters dyp. Brukt utstyr kan også være et alternativ. Digitale kameraer kan ta vare på mange flere bilder enn standard fotografisk film som sjelden har mer enn 36. Dette er en av de viktigste fordelene ved å bruke digitalt kamera under vann, ettersom det er umulig å skifte film under vanns. Den øyeblikkelige tilbakemeldingen gir også raskere læring og økt kreativitet, og det er derfor nesten alle undervannsfotografer nå bruker digitale kameraer. Kjennskap til kameraet er viktig og at man vet hvilke innstilinger som er tilgjengelige og hvordan man endrer disse under vann. Som nybegynner kan det være en fordel å benytte seg av mest mulig automatikk og heller forsøke å fotografere motiver som passer innstillingene. Valg av undervannshus. I den åpningen (på engelsk "port") av undervannshuset som ligger i forlengelsen av kameralinsa sitter det (eller monteres det inn) en forsats. I prinsippet er det to typer forsatser; flate og kuppelformede. Det gjennomsiktige materialet i forsatsen er gjerne glass eller akryl og forsatsen skaper et virtuelt bilde av omgivelsene, med andre ord et bilde som ser ut som det er på et annet sted enn det virkelig er, Mange undervannshus kan benyttes med flere forsatser. Kuppelforsats. En kuppelforsats (på engelsk "dome port’") er en enkel form for linse som er formet som en del av en kuleflate. Kuppelen har jevn tykkelse over det hele. Når vi prøver å fotografere noe gjennom den, prøver vi faktisk å fotografere et buet bilde som ligger ganske nær kuppelen. For å oppnå best mulig resultat må kameralinsas plassering justeres i forhold til kuppelen slik at den tenkte aksen som går gjennom linsas sentrum også treffer kuppelens (egentlig kulas) sentrum. Flat forsats. En flat forsats (på engelsk "flat port") virker på samme måte som en dykkermaske under vann. Også denne skaper et virtuelt bilde under vann og motivet ser ut som om det er ca. 25 % nærmere enn det virkelig er og har derfor en zoom-lignende effekt under vann. Lysforhold. Det er mange faktorer som avgjør lysforholdene under vann. Vannets beskaffenhet er en av disse, solas plassering på himmelen er en annen. Skymengde og bølger på overflaten spiller også inn, og sist og ikke minst, siden vann absorberer lys, er dybden en fotograferer på avgjørende. Allerede på noen få meters dybde er tapet av farge og kontrast merkbart og tapet skjer ikke bare vertikalt, men også horisontalt. Fargetap. Som kjent består lyset av flere farger og hver av fargene har sin frekvens. Fargene med lavest frekvens når ikke så dypt som de med høyere frekvenser. Som en følge av dette når rødt og fargene i denne enden av regnbuen kortest. Allerede ved tre meters dyp vil rødfargen kunne være sterkt redusert. Fargene i den andre enden av regnbuen, fra blå og videre, trenger ned til dybder som ikke er tilgjengelige for sportsdykkere. For å kunne kompensere for manglende farger har noen kameraer eget program for undervannsfotografering. En slik kompensering ligner trolig bruk av rødfilter som også kunne være en mulig løsning. Andre innstillinger, som for eksempel bruk av et program for gjøre bilder varmere i fargene, kan som bieffekt også føre til en unaturlig bakgrunnsfarge. En mulighet er, om kameraet tillater det, å benytte rått lagringsformat (RAW) og foreta alle kompenseringer i digitalt mørkerom. Denne strategien kan være nyttig ved fotografering av store objekter hvor man allikevel ikke klarer å lyse opp hele objektet (for eksempel vrak). Tilleggslys. Tilleggslys i form av blits er vanlig. Det er mange aspekter ved bruk av blits under vann. Brukt på riktig måte vil den gi bildene et skikkelig løft og være et verdifullt verktøy for kreativitet. Blitsen erstatter de tapte fargene og bidrar også til å gi skygge og tekstur. Noen hus tillater bruk av blitsen på kameraet, men denne er ofte ikke kraftig nok. Den sitter gjerne også galt plassert forhold til undervannsfotografering. I vannet er det store mengder med små partikler og plankton, selv om vannet er tilsynelatende klart. Ved bruk av blits vil disse partiklene reflektere lyset. Hvis blitsen og kameralinsa ligger langs samme akse i forhold til motivet, vil det reflekterte lyset fra partiklene dukke opp som sjenerende «snø» i bildet. En løsning på dette er å holde blitsen langt vekk fra aksen av kameralinsa. Ideelt sett betyr dette at blitsen ikke vil lyse opp vannet rett foran objektivet, men vil fortsatt belyse fotoobjektet. Noen blitser leveres med en semi-transparent skjerm som sprer lyset jevnere ut over bildet. Forskjellige systemer med leddede armer og annet tilleggsutstyr blir ofte brukt for å gjøre utvendig blitsutstyr enklere å betjene. Kreativ bruk av blits. Noen benytter seg også av en tilleggsblits (en slaveblits) som avfyres i det hovedblitsen lyser opp. Bilder der hele bildet lyses opp av tilleggslys kan i blant føre til unaturlige, fargerike bilder. I alle fall føles de unaturlige for dykkere som har opplevd den spesielle stemningen i det tildels fargeløse dypet. Blitsen kan derfor med hell benyttes til kun å fargelegge deler av motivet, som for eksempel et korall eller en fisk, samtidig som resten av bildet forblir uforandret. Bruk av linser. Vidvinkelbilde med balansert lys fra sol og blits Alle som har brukt dykkemaske under vann vet at alt virker større og nærmere under vann. Derfor benyttes ofte vidvinkelobjektiver under vann. Med et 35 mm vidvinkelobjektiv blir virkningen omtrent som om man hadde et normalobjektiv (50 mm) over vann. Avstandsbedømming. Med flat forsats kan forstørrelsen gjøre avstansbedømming til en liten utfordring, men heldigvis blir kameraet lurt på samme måte som oss, og hvis et objekt ser ut som om det er 1,5 meter unna, så stiller man inn kameraet etter dette, selv om den virkelige avstanden er nærmere to meter. Det kan også være verdt å tenke på at blitslyset må gå dobbelt så langt som avstanden til motivet, noe som kan forårsake tap av lys og farger. Med kuppelforsats og ekstra brede vidvinkellinser vil mesteparten av bildet alltid være i fokus. Makroobjektiver benyttes ofte sammen med en avstandsramme som gir perfekt fokusering. Objektiver. Nikonosserien av undervannskameraer hadde linser laget for å brukes under vann og som derfor tillot direkte kontakt mellom vann og optikk. Noen av disse manglet muligheten til å fokusere på riktig måte når de ble brukt i luft. Noen digitale kameraer har ikke tilstrekkelig bra vidvinkelobjektiver innebygd i kameraet og for å løse dette, er husene ofte laget med supplerende optikk. Noen hus tillater bruk av våtkoplede forsatslinser. Disse tres på utsiden av objektivet og øker synsfeltet. Disse forsatslinsene kan settes på eller fjernes under vann. På denne måten kan kameraet benyttes til både makro og vidvinkelfotografering på samme dykket. De fleste undervannsfotografer bruker gjerne enten en vidvinkellinse eller et makroobjektiv som tillater nærbilder. Dermed elimineres også problemet med å ha for mye vann mellom kameraet og motivet. Forvrengning. Optikkens form og kvalitet kan forårsake større eller mindre forvrengning av bildet. Forvrengningen er som oftest mest utpreget i bildets hjørner. I de fleste sammenhenger har dette liten eller ingen betydning. Tydeligst synes slike feil ved dykk i bassenger med firkantede fliser, noe man kan tenke seg å gjøre for å teste nye linser, forsatser eller undervannshus. Marinarkeologi. Bruk av undervannsfoto er en viktig del av jobben med å dokumentere vrakfunn. Ikke kun som illustrasjonsfoto, men også med bilder som kan brukes som dokumentasjon og støttemateriale ved arkeologiske undersøkelser. Fotomosaikk er en teknikk som benyttes mye ved utgraving av gamle skipsvrak. Mosaikken settes sammen av mange, tildels overlappende bilder. Bildene tas i samme avstand fra motivet og vinkelrett på bunnlaget. Posisjonen til bildet kan bestemmes i forhold til et utlagt rutenett eller ved å måle avstanden fra tre faste punkter. Marinbiologi. I marinbiologi og ved vannforskning benyttes stereofotografi. Metoden går ut på å ta bilder med to kameraer samtidig. For å se endring over tid gjentas operasjonen med faste intervaller. Kameraene monteres i ei ramme slik at avstanden mellom kameraene forblir lik fra bilde til bilde. Ramma holdes på riktig plass av forhåndsplasserte referanser. Referansene er de eneste som står igjen mellom hver fotografering. Bildene kan betraktes parvis som tredimensjonale bilder, noe som gjør artsidentifikasjon, måling av objektenes størrelse og telling av organismer enklere. Polsk notasjon. Polsk notasjon er en notasjon innen matematikken hvor man skriver operatoren først og operandene etterpå. Den kalles derfor også "prefiksnotasjon". Notasjonen har sitt navn etter den polske matematikeren Jan Lukasiewicz som innførte notasjonen på 1920-tallet. En av fordelene med polsk notasjon er at man bare behøver skrive operatoren en gang eksempelvis ved summering av alle element i en lang liste. I tillegg slipper man å lære seg (eller datamaskinen) prioritet mellom operatorene. Dette må man angi på en annen måte, eksempel ved hjelp av parenteser. I programmeringsspråket Lisp benyttes prefiksnotasjon. Omvendt polsk notasjon (postfiksnotasjon) har samme egenskaper, men der skriver man operatorn sist. Innen informatikk har dette stor betydning. Tiit Naber. Tiit Naber (født 7. juli 1952) er en estisk diplomat. Naber avla eksamen ved Tallinns polytekniske institutt (i dag Tallinns universitet) som ingeniør i 1975. Naber har også studert norsk ved Universitetet i Oslo, internasjonale forhandlinger ved UNCDAT i Genève og Vienna School of International Relations og London School of Economics. Fra 1975 til 1989 arbeidet han i næringsmiddelindustrien og etterhvert i departementet som styrte næringslivsindustrien i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikken. I 1988-1989 var han eksportdirektør for EKE og i 1989-1992 direktør for avdeling for internasjonale forhold i Estlands handels og industrikammer. Fra 1993 til 1997 var Tiit Naber chargé d'affaires ved Estlands ambassade i Oslo. I 1997-1998 arbeidet Naber med handelsforhandlinger ved det estiske utenriksdepartement og i 1998-1999 ledet han seksjon for utenriksøkonomi ved samme. I 1999 ble Nader utnevnt til Estlands ambassadør i Ukraina og han dekket etterhvert også Georgia, Moldova og Aserbajdsjan, inntil 2003. Fra 2004 til 2008 var Naber nestleder for Estlands delegasjon til EU. Tiit Naber ble i 2008 utnevnt til Estlands ambassadør til Litauen. Toverudbekken. Toverudbekken mellom Lierfoss og Aurskog i Aurskog-Høland i Akershus er ei elv i Haldenvassdraget som strekker seg fra i vest til Lierelva i øst. Den passerer blant annet. Toverudbekken ved Halvorsrud på Lierfoss. Haugrimsbekken. Haugrimsbekken på Lierfoss i Aurskog-Høland i Akershus er ei elv i Haldenvassdraget som strekker seg fra i øst til Svenskebekken i vest. Dhal. Dal, tilberedt på klassisk vis av røde linser. Dhal eller "dal" (hindi दाल, "Dāl") er en sentral rett i det indiske kjøkken. Den er tilberedt for det meste av belgfrukter, særlig av linser, men også til tider av kikerter, bønner eller erter. Skallene er først blitt fjernet. Etter lang koketid er belgfruktene blitt en slags velling, og den krydres gjerne svært kraftig med spisskummen, korianderfrø, løk, hvitløk, chilis, ingefær eller andre krydder. Dhal er en grunnæringsmiddel i India. Det kan serveres som hovedrett, som for eksempel Dal Bhat, eller som siderett. Vindaloo. Vindaloo eller vindalho eller vindalu er en populær og svært skarp indisk matrett. Retten oppstod i Goa, som i 450 år var hovedstad for kolonien Portugisisk India. Portugiserne hadde med seg sin egen måte å tilberede svinekjøtt på. De marinerte i vin, hvitløk og krydder – "carne em vinha de alhos" («kjøtt i vin med hvitløk»). Bruken av svinekjøtt utmerket den som en særlig portugisisk-indisk og kristen indisk rett. Men den spredte seg, med kulinariske tilpasninger. I stedet for svin benyttes ofte fugl (særlig blant hinduer og indiske muslimer). Som marinadekrydder er det blitt vanlig med en egen vindaloopasta laget av ingefær, chili, spisskummen, pepperkorn, kardemomme, kryddernellik, pimenta, tamarind, kanel, sennepsfrø, bukkehornkløver, koriander og gurkemeie. Retten serveres også som lammerett, i indiske restauranter utenlands gjerne med poteter. Her ligger det nok en språklig misforståelse bak; på hindi er "alu" (anglisert "aloo") et ord for potet. Knut Fagerbakke. thumbKnut Fagerbakke (født 1952) er en norsk politiker som representerer SV. Han er medlem av bystyret i Trondheim, og har vært varaordfører siden oktober 2003. Bourbon Flame. Bourbon Flame er et norsk hardrockband fra Bergen. Bandet ble dannet i 2000 av Janto Garmannslund (Bass og lead vocal) og Erik "Johnston" Hæggernes (Trommer). Torbjørn Ringstad spiller gitar. Tidligere medlem: Arve "Ice Dale" Isdal (gitar). Jüri Kahn. Jüri Kahn (født 16. desember 1953) er en estisk diplomat. Kahn ble født i Tallinn i Estland og studerte matematikk ved Universitetet i Tartu, avla eksamen i 1977 hvorpå han studerte økonomi og avla en doktorgrad ved det økonomisk-matematiske institutt under Sovjetunionens vitenskapsakademi. Fra 1977 til 1989 var han ansatt ved vitenskapsakademiet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk, fra 1989 til 1991 var han innvalgt til Det øverste sovjet til komiteen for ungdomssaker. Fra 1990 til 1992 var han den estiske regjeringens representant i Moskva og fra 1992 til 1995 Estlands ambassadør til Russland. Fra 1996 til 2001 var han Estlands ambassadør til Danmark, frem til 2000 også sideakkreditert til Norge. Fra 2001 til 2004 var han sjef for det estiske parlamentets seksjon for utenriksrelasjoner og 2004-2006 var han Estlands ambassadør til Sverige. Siden 2007 har Kahn vært direktør for politisk avdeling, seksjon for Afrika, Midtøsten og Latin-Amerika, ved Estlands utenriksdepartement. Saint-Gaudens. Saint-Gaudens er en kommune i departementet Haute-Garonne i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Saint-Gaudens er underprefektur i departementet. Tour de France. Saint-Gaudens har flere ganger vært start- eller målby for etapper i sykkelrittet Tour de France. I 1950 var byen målby for 11. etappe og startby for 12. etappe. I 1955 var den målby for 17. etappe og startby for 18. etappe. I 1957 var den igjen målby for 17. etappe og startby for 18. etappe, mens den i 1959 var målby for 11. etappe og startby for 12. etappe. I 1962 var Saint-Gaudens målby for 12. etappe, mes starten neste dag gikk fra Luchon. I 1970 var den målby for 17. etappe og startby for 18. etappe, i 1976 målby for 13. etappe og startby for 14. etappe, og i 1981 startby for 6. etappe. I 1991 var Saint-Gaudens startby for 14. etappe og i 1999 mål- og startby for henholdsvis 14. etappe og 15. etappe. Ti år senere, i 2009, var byen igjen startby for 9. etappe. 3D-grafikk. 3D-grafikk eller 3D-design, på engelsk ofte kalt "3D computer graphics", "CGI" ("Computer generated images") og annet, er samlebetegnelser for datagrafikk, altså datamaskinskapte bilder, som har et mer eller mindre virkelighetstro, tredimensjonalt uttrykk. 3D-design brukes til visualiseringer i dataassistert konstruksjon og av modeller, for eksempel produkter og byggeprosjekter, i dataspill, visuelle datasimuleringer, digitale animasjonsfilmer og for å lage spesialeffekter i filmer. Arbeid med 3D-grafikk. Det finnes flere mer eller mindre avanserte dataprogrammer for å lage tredimensjonale bilder. Det gjelder blant annet modellerings- og animasjonsprogrammene Autodesk Maya, Autodesk 3DS Max, Andersson Technologies Synth Eyes, Z-brush, Blender, LightWave 3D, Cinema 4D, Vectorworks og Google SketchUp. I tillegg brukes gjerne bildebehandlings- og filmredigeringsprogrammer som Adobe Photoshop, Adobe Premiere og Adobe After Effects. Programmene brukes blant annet til modellering (å konstruere eller forme modeller i tre dimensjoner), teksturering (å legge på farger og overflateteksturer), lyssetting, rendering (å gjengi bildene i høy oppløsning), rigging (å lage figurskjelett for bevegelser), animering og dynamics. En person som arbeider med 3D-grafikk, kan på norsk kalles 3D-designer eller -animatør. Den engelske betegnelsen "3D artist" er også vanlig. En 3D-designer trenger teknisk kunnskap om programmene, kreativitet og formsans. I Norge gir blant andre Idefagskolen i Tønsberg og Noroff Instituttet i Oslo opplæring i 3D-design og -animasjon. Sambar (rett). Sambar (kannada: ಹುಳಿ, malayalam: സാംബാറ്, tamil: சாம்பார, telugu: సాంబారు) er en sydindisk linserett. Den benyttes som siderett til ris og til en rekke indiske matretter. Sambar består for det meste av tomater, linser og krydder (som garam masala). Den er en tynn saus med lav grønnsaksandel – ofte benyttes kun løk i den. Sag panir. Sag panir (hindi साग पनीर [sāg panīr]) er en nordindisk matrett som består av panir (usaltet ferskost), spinat og andre grønne blad (som bukkehornkløver eller sennepsblad) i karrisaus. Saag panir kan også inneholde spinat som eneste grønne bladtype, men blir da ofte mer presist kalt palak panir. Akergruppen. Akergruppen var benevnelsen på konsernvirksomheten til Akers mekaniske verksted. Akergruppen var dominerende innen norsk skipsbygging med inntil 48 % av all norskbygd tonnasje (1974) Akers mekaniske verksted, forkortet AmV, fungerte som holdingselskap for selskapene i Akergruppen. I 1987 fusjonerte selskapet med Norcem og dannet Aker Norcem, som i 1988 endret navn til Aker. Generaldirektør i Akergruppen ved fusjonen var Karl Glad. Han ble senere konsernsjef i Aker da Gerhard Heiberg trakk seg i 1989. Fred. Olsen & Co var dominerende på eiersiden siden de fikk aksjemajoriteten i 1916. Brice Feillu. Brice Feillu (født 26. juli 1985 i Châteaudun) er en fransk landeveissyklist. Han er Romain Feillus yngre bror. Brice Feillu vant i 2006 lagtempoen i Ronde de l’Oise. I 2008-sesongen vant han endagsrittet Classique Sauveterre Pyrénées Atlantique, i tillegg til en etappe i Franche Comté. I Tour Alsace vant Feillu avslutningssetappen på Ballon d’Alsace. I slutten av 2008-sesongen syklet han som stagiaire for det franske profesjonelle kontinentallaget Agritubel, fra 2009 fikk han profesjonell kontrakt med samme lag. I Tour de France 2009 vant han en hard fjelletappe. Det var en særdeles stor overraskelse. Darlene Vogel. Darlene Vogel (født 25. oktober 1962 i Modesto i California) er en amerikansk skuespiller som først var modell og gjorde reklamer før hen vendte seg mot skuespill, hovedsakelig for lettere amerikansk TV-underholdning, mest kjent for i politiserien "Pacific Blue". Som skuespiller. Vogels første rolle i en spillefilm var science fiction-filmen "Tilbake til framtiden del II" (1989). Hennes andre spillefilmer hvor hun hadde en mindre rolle er "Ski School" (1991), "Angel 4: Undercover" (1993), og "Ring of Steel" (1994). Det er først og fremst for TV Darlene Vogel har jobbet. Hennes mest kjente rolle er politiserien "Pacific Blue" som syklende konstabel Chris Kelly fra 1996 til 1999. Hun var også i såpeoperaen "One Life to Live" som doktor Melanie Farrell McIver fra 2000 til 2001. Hun har også hatt flere gjesteopptredener i TV-serier som "Full House", "Northern Exposure", "Boy Meets World" og '. Den nyeste TV-filmen hun har deltatt i er "Relative Stranger" (2009) Birgit Hagen. __NOTOC__ Birgit Hagen (født 4. oktober 1912 i Ål, død 7. april 2004 samme sted) var en norsk tekstilkunstner, maler og tegner. Liv og arbeid. Birgit Hagen ble født i Vats, en fjellbygd i Ål kommune og vokste opp på småbruket Hagen. Etter tegnelinjen ved Statens kvinnelige industriskole i Oslo tok Birgit Hagen videreutdanning ved Centralskolan för konstflit i Helsingfors, avdeling for tekstilkunst, 1946–1947. I Finland møtte hun et moderne formspråk som også omfattet billedvev og fikk mulighet til å bruke veving til å utvikle et personlig kunstnerisk uttrykk. De første arbeidene var ryer og billedvev i filler. Senere gikk hun over til finere materialer som er mer tidkrevende. Hun spant og farget garn selv, men kombinerte det med kjøpt vevgarn og andre tråder som gav kontrasterende uttrykk. Hovedverkene i Birgit Hagens produksjon er en rekke store billedtepper i impresjonistisk stil. Glød og rikdom i fargene er det bærende elementet, og materialbruken er variert. Motiver og inspirasjon er hentet fra fjellet og fra reiser i Europa. I senere år arbeidet hun mest med tegning og oljemaleri, som var raskere og mer fleksibelt enn veven. Birgit Hagen bestemte seg tidlig for ikke å selge sine arbeider, men å holde dem samlet. Fordi teppene i stor grad er laget med plantefarger, er de vare for lys og må stilles ut med varsomhet. I 2002 ble nær hele hennes produksjon: nesten 50 billedtepper, 70 malte plater og flere manuskripter, gitt til Hallingdal Museum på Nesbyen. Katalog. Birgit Hagen. "Billedvev", Utstillingskatalog, Oslo Kunstindustrimuseum, 1970 Nikolai Ramm Østgaard. Nikolai Ramm Østgaard (født 30. oktober 1885 i Kristiania, død 20. juni 1958) var en norsk offiser som ved siden av sin militære karriere også hadde nasjonale og internasjonale verv innen idretten, blant annet som mangeårig president i Det internasjonale skiforbund. Som fotballspiller ble han norgesmester tre ganger. Militær karriere. Østgaard ble uteksaminert fra Krigsskolen som løytnant i 1908. Han hadde også utdanning som gymnastikklærer, og underviste i gymnastikk og matematikk ved flere skoler i Kristiania mellom 1908 og 1913. I 1914 ønsket kong Haakon VII en lærer til kronprins Olav. Rektor Sigurd Halling anbefalte Østgaard, som fikk stillingen. Østgaard ble dermed ansvarlig for kronprinsens fysiske fostring og utdannelse. Samarbeidet fortsatte etter kronprinsens skolegang, og Østgaard ble i 1924 utnevnt til kronprinsens adjutant. Samtidig med sitt arbeid for kronprinsen, hadde Østgaard også andre militære oppgaver i Garden. I 1921, da han også ble forfremmet til kaptein, var han ved Infanteriregiment 4 (IR4). Han ble major i 1935 og oberstløytnant i 1940. I 1940 fulgte han først kronprinsesse Märtha og prinsen og prinsessene til Sverige, før han fulgte kongen, kronprinsen og regjeringen med HMS «Devonshire» til Storbritannia. Etter kongefamiliens hjemkomst til Norge i 1945, ble Østgaard utnevnt til overadjutant og forfremmet til oberst. Idrettskarriere. Som skiløper ble Østgaard flere ganger premiert både i langrenn, hopp og kombinert, blant annet i Holmenkollen. Som fotballspiller vant han Norgesmesterskapet i 1908, 1910 og 1911 med SFK Lyn og var tapende finalist i 1905 med Akademisk Fotballklub. Hans karriere som idrettsleder begynte i 1909, da han ble formann i Kristiania skikrets. Deretter var han formann i Ski- og Fotballklubben Lyn 1911 og 1912. Han var også formann i Foreningen til Ski-Idrettens Fremme 1925–27 og Norges Skiforbund 1927–30). For Det internasjonale skiforbundet var han visepresident 1928–34, dets andre president 1934–51 og endelig ærespresident. Privatliv. Østgaard var barnebarn av Nicolai Ramm Østgaard. I 1916 giftet han seg med Ragni Gullichsen, som fra 1929 var kronprinsesse Märthas hoffdame, og som etter kronprinsessens død i 1954 ble hoffdame for prinsesse Astrid. Østgaard utga i 1957 boka «Olav, Norges konge». Deres sønn Rolf Ramm Østgaard (født 1923) ble arkitekt. Utmerkelser. Østgaard mottok en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke. Secondary private equity. Secondary private equity refererer til kjøp og salg av hele private equity (PE) fond eller andeler i eksisterende private equity fond. Lignende betegnelser for secondary private equity er «secondary-markedet», «secondary-fond», «private equity secondaries» eller bare «secondaries». Det ligger i private equity markedets natur at denne aktivaklassen er lite likvid ettersom den er ment som en langsiktig investering for investorene, som oftest rundt 10 år. Som følge av denne illikviditeten eksisterer det ikke et åpent marked for salg av PE-investeringer, og i Norge og Norden generelt har det historisk vært begrensede muligheter til å selge PE-andeler i annenhåndsmarkedet. I USA og Storbritannia derimot, har det over lengre tid vært et likvid og modent secondary-marked for selgere av PE-andeler. De seneste årene har det derimot blitt reist en vesentlig andel av kapital til nordiske secondary-aktører, deriblant Cubera Private Equity og Verdane Capital. Dette kan ses i sammenheng med en generell økende etterspørsel for PE-eksponering, men også det at det norske og nordiske PE-markedet er på vei til å modnes. Aktører i det nordiske secondary-markedet. Det norske og nordiske annenhåndsmarkedet for PE-andeler er svært fragmentert og med få spesialiserte aktører. Ledende norske secondary-aktører er Cubera Private Equity og Verdane Capital, som til sammen har ca NOK 3 milliarder i forvaltet kapital. Cubera er spesialisert på kjøp av hele fond eller andeler i allerede etablerte PE-fond, imens Verdane fokuserer på porteføljer av direkte investeringer i operasjonelle selskaper. I tillegg finnes det utenlandske aktører som kjøper andeler i fond fra nordiske investorer, som for eksempel LGT Capital, Anchor og HarbourVest. Former for secondary-transaksjoner. Kjøp/salg av investorandeler i etablerte PE-fond (indirekte secondary) En av de mest vanlige formene for secondary-transaksjoner er kjøp av en investors andel i et allerede etablert PE-fond eller en portefølje av andeler i forskjellige fond. I disse transaksjonene overfører selgerne av PE-andelene både sine fondsinvesteringer og sine gjenværende forpliktelser til fondene. Nesten alle typer PE-fond (som f.eks. såkorns-, venture- og buyoutfond) kan bli solgt i secondary-markedet. Secondary-transaksjoner gjør at investorer blir tilført likviditet før fondet termineres eller realiseres, samt at investoren blir frigjort for sine gjenværende forpliktelser. I tillegg til å motta kontantoppgjør for sine fondsinvesteringer, finnes det flere forskjellige måter å strukturere indirekte secondary-transaksjoner på. Kjøp/salg av hele PE-fond eller portefølje av selskaper (direkte secondary) • Direkte secondary – Denne kategorien beskriver vanligvis et salg av en portefølje av operasjonelle selskaper til en secondary-aktør. Kjøperen tar vanligvis over forvaltningen av porteføljen selv, men kan i enkelte tilfeller overføre forvaltningen til en annen aktør. Transaksjonen inneholder typisk en andel av selskaper fra en portefølje, enten fra større selskaper, finansielle institusjoner eller allerede etablerte PE-fond. Et eksempel på en direkte secondary-transaksjon er salget av SND Invest i 2003. • Tail end – Denne kategorien beskriver vanligvis et salg av de gjenværende eierandelene i et PE-fond som nærmer seg, eller har gått utover, sin forventede levetid. En tail end-transaksjon lar PE-forvalteren avslutte det aktuelle fondet, gir likviditet til investorene og frigjør ressurser hos forvalteren. Ett eksempel på en tail-end transaksjon var Cubera Private Equity sitt utkjøp av HitecVision III-porteføljen i 2008. Finanskrisen og secondary-markedet. Secondary-markedet for andeler i PE- fond har fått en stor oppsving under finanskrisen gjennom 2008 og 2009. Det er flere faktorer som forklarer denne oppsvingen. Et krevende finansmarked har ført til at tilbudet av andeler har økt som en følge av at mange selskaper og finansielle institusjoner har for store forpliktelser til sine PE-programmer i forhold til tilgjengelig kapital og behov for kapital i andre forretningsområder. Samtidig har verdsettelsen av det noterte markedet falt mer og raskere enn det unoterte markedet, deriblant PE-fond. Dette har gjort at mange investorer har blitt relativt overallokert til private equity i sine investeringsprogrammer og dermed må selge seg ut av PE-fond. Parallelt med denne utviklingen har det vært en dramatisk nedgang i børsnoteringer og oppkjøp av selskaper, noe som har gjort at PE-fond ikke har fått realisert sine investeringer innenfor forventet tidsramme og til forventede verdsettelser. Dette har gjort at PE-investorene igjen har fått mindre kapital tilbake fra PE-fond, og dermed forsterkes effekten på allokeringen til investeringsprogrammene som beskrevet over. En ytterligere effekt av dette er at med en lavere realisasjonstakt i PE-fond er det flere fond som har fått problemer med å realisere hele porteføljen innen utgangen av fondets forventede levetid. Dette har økt tilbudet av tail-end porteføljer som selges til secondary-aktører. Referanser. - Salg av SND Invest (http://www.dn.no/forsiden/article90870.ece) - Salg av HitecVision III (http://www.hitecvision.com/htv/public/openIndex/view/page1.html?ARTICLE_ID=1216035128032) - Kunnskapsbibliotek secondary private equity (http://www.altassets.com/private-equity-knowledge-bank/private-equity-sector-focus/secondaries.html) Hafsteinelva. Hafsteinelva mellom Tunnsjøen og Hemnes i Aurskog-Høland i Akershus er ei elv i Haldenvassdraget. Den passerer blant annet tettstedet Momoen. Is There Love in Space? "Is There Love in Space?" er det tiende studioalbum fra den amerikanske gitaristen Joe Satriani. Albumet ble utgitt 13. april 2004 av Epic Records. Sporet «If I Could Fly» er grunnlag for en rettssak, da Satriani mener Coldplay har stjålet deler av sporet og brukt det i sin «Viva la Vida» Dohodno Zdanie. Dohodno Zdanie (bulgarsk: Доходно здание; engelsk: profitable building; norsk: næringsbygning) er et monumentalt byggverk ved Frihetsplassen i Ruse, Bulgaria. Bygningen er oppført i 1898–1902 for å huse det lokale teatret. Bygningens navn er beskrivende for formålet, nemlig å være inntekstbringende for byens skolestyre, ved drift av teater, bibliotek, kasino og butikker. I dag er Dohodno Zdanie et kulturminnesmerke og et symbol for Ruse. Oppføringen av bygningen møtte flere finansielle vanskeligheter. Skolestyret måtte låne penger hos det private selskapet Stremlenie og landets privatbank Girdap. Byen Ruse belånte til og med sin egen budskap for å oppføre bygget. De opprinnelige skulpturene som symboliserte landbruk og krig, tegnet av Raul-Paul Brank, ble ansett som for tyske i sitt uttrykk og ble modifisert i mer bulgarsk stil av T Petkov. Teatersalongen ble tegnet av Truniček og Joran Romeo. Romeo arbeidet også med nasjonalteatret i Bukarest. Som følge av pengemangel ble deler av bygningen tatt i bruk allerede før den offisielle åpningen som fant sted i 1900. Den første teaterforestillingen fant sted i 1901, men scenen var ikke fullført før i 1902. En utvidelse av scenen ble utført i 1933–1934. En restaurering av bygningen som startet i 1979 var ferdig 15. desember 2006. Bygningen huser teatret "Sava Ognjanov" og lokalene til det internasjonale Elias Canetti-selskapet. Khoo kheer. Khoo kheer er i det indiske kjøkken en fermentert drtikke fremstilt av melk fra bøffel. Protonpumpehemmere. Protonpumpehemmere er medikamenter som nedsetter syresekresjon i magesekken. Den er ett av to medikamentelle alternativ for behandling av sure oppstøt, det andre alternativet er H2-antagonister. Virkningsmekanisme. Medikamentet binder seg til H+/K+ utveksleren i parietalcellen i magesekken og hindrer dermed den H+ sekresjonen som er ansvarlig for det sure miljøet i magesekken. Effekten av dette er en nedgang i magesyreproduksjon på opptil 99%. Det er et langt mer effektivt medikament enn H2-antagonister, selv om sistnevnte har raskere effekt. Dosa. Dosa eller dosai (tamilsk) er en klassisk siderett i det sørindiske kjøkken. Det dreier seg om en slags tynn og porøs pannekake som er laget av mel fra linser og fra ris på en rund støpejernspanne. Masala chai. Masala chai kokes ofte i kasserolle og siles av når det helles over til serveringskannen. Masala chai (fra hindi: मसाला चाय "masālā chāy", «krydderte») er en drikk som stammer fra India. Den blir til ved at man brygger te sammen med aromatiske krydder og urter. Ordet "chai" er det allmenne ordet for te i mange deler av verden, men i de vestlige land der det ikke er slik, oppfattes chai mest som et synonym for "masala chai". Parietalcellen. Parietalcellen er en celle i slimhinnen i magesekken. Den er blant annet ansvarlig for produksjonen av magesyre og intrinsisk faktor. Syresekresjon. Parietalcellen har tre typer reseptorer som i sin tur kan utløse produksjon av magesyre: H2-reseptorer som responderer på histamin, M3-reseptorer som stimuleres via acetylkolin og Gastrin-reseptorer som aktiveres av gastrin. Histamin stimuleringen av parietalcellen er i sin tur aktivert av gastrin produsert fra G-cellen, mens det er Vagusnerven som styrer sekresjonen av acetylkolin. H2-reseptoren kan blokkeres ved hjelp av H2-antagonister som ledd i behandling av øsofagusrefluks (sure oppstøt). Caterina Cattaneo. Caterina Cattaneo (født 10. september 1967 i Bergen) er norskitaliensk forfatter. Hun er bosatt i Ski. Gulab jamun. Gulab jamun (i Tyrkia kalt Kemalpaşa tatlısı) er klassisk søtmat fra det indiske kjøkken. Det dreier seg om deigballer som er blitt fritert i aromatisk sukkersirup. Hovedingrediensen i deigballene er "khoa/khoya" (innkokt kremet melk). Til erstatning brukes tidvis melkepulver eller cottage cheese. William Marshal, 1. jarl av Pembroke. William Marshal, 1. jarl av Pembroke (1146 – 14. mai 1219), også kalt «William the Marshal» ("Guillaume le Maréchal"), var en anglo-normannisk soldat og statsmann. Den samtidige Stephen Langton beskrev ham som «den største ridder som noen gang har levd». Han tjente fire konger: Henrik II, Rikard Løvehjerte, Johan og Henrik III, og steg fra en beskjeden bakgrunn til bli regent av England og en av de mektigste i Europa. En av hans moderne historikere har beskrevet ham som en «hensynsløs opportunist, kløktig hoffmann, manipulerende politiker, og en brutal effektiv soldat». Før ham var den arvelige tittelen «Lord Marshal» utpekt til å være en form for overhode av kongens hester og sikkerhet, og på den tiden da han døde refererte folk over hele Europa, ikke bare England, til ham som «the Marshal», marsjallen (marskalk). Kun et år etter hans død fikk hans eldste sønn bestilt og skrevet biografien "L'Histoire de Guillaume le Marechal" ("Historien om William the Marshal") som sannsynligvis både bevarte og økte hans berømmelse. Tidlig liv. Som en yngre sønn av en småadelsmann hadde William ingen utsikter til å arve land eller formuer, og måtte finne sin egen leveveg. Hans bestefar var Gilbert Giffard som tjente som marshal ("marechal") for kong Henrik I av England, en mindre tjenerstilling som overhode av kongens hester. Stillingen og tittelen ble arvet av hans sønn John FitzGilbert Marshal (ca 1105 – 1165) som klarte å albu seg til en bedre posisjon. I 1141 tok John Marshal tilflukt i klosteret Wherwell Abbey mens han kjempet mot kong Stefan av Blois, og da bygningen ble satt i brann mistet han et øye fra smeltende bly fra taket. John Marshal giftet seg først med Aline Pipard som han fikk to sønner med, Gilbert og Walter. Walter døde før sin far, og Gilbert døde kort tid etter å ha arvet sin fars land. 1141 fikk John Marshal annullert sitt ekteskap med Aline for å kunne gifte seg med Sybilla av Salisbury, søster av Patrick, jarl av Salisbury. Med Sybilla fikk han fire sønner, og den eldste ble døpt etter ham selv, John Marshal (død 1194), og som arvet tittelen marsjall som han holdt til sin død. William ble født i 1146 som John Marshals andre sønn med Sybilla. William hadde også to yngre halvbrødre, Henry som ble biskop av Exeter, og Ancel som ble ridder hos sin slektning Rotrou, greve av Perche. Han hadde også en søster, Margaret Marshal, som ble gift med Ralph de Somery, sønn av John de Somery og Hawise de Paynell. En gang rundt 1139 byttet hans far John Marshal side i borgerkrigen mellom kong Stefan og keiserinne Maud ("se Det engelske kaos under Stefan"). Siden 1130 og kanskje før hadde han vært kongelig marshal for kong Henrik I, og da kongen døde ga han sin lojalitet til den nye kongen Stefan av Blois på lik linje med mange andre engelske baroner, til tross for at kongens datter Maud hadde et sterkere krav til den engelske trone. I 1141 da Maud flyktet fra beleiringen av Winchester tok hun tilflukt i John Marshals festning ved Ludgershall. I 1152, da William var kun seks år gammel, hadde kong Stefan omringet og beleiret Johns festning Newbury Castle, og i henhold til en krønike skal kongen ha trukket fram Johns unge sønn som gissel etter at John hadde gått tilbake på sitt løfte om å overgi festningen. Kongen truet han med at om han ikke overga festningen straks ville han komme til å se sønnen bli hengt foran seg. John Marshal skal ha svart at han kunne avle flere sønner: «Jeg har fortsatt hammeren og ambolten til å smi flere og bedre sønner!» Stefan fikk seg dog ikke til å drepe gutten, og William Marshal vokste opp til å bli en legendarisk skikkelse i middelalderen og selv bli en av de mektigste menn i England: en mann av beskjeden bagrunn som steg i gradene til han hadde skaffet seg nok respekt til å bli gjort til regent av England for den umyndige Henrik III. Omflakkende ridder. Som en ungdom ble han sendt til Normandie for å tjenestegjøre i husholdningen til William de Tancarville, hvor han begynte treningen for å bli en ridder. Kong Henrik IIs eldste overlevende sønn og arving Henrik den unge konge reiste rundt i Frankrike og deltok sorgløst i ridderturneringer med stort og kostbart følge. William Marshal var øyensynlig en av de dyktigste og ble turneringsleder for den unge kongen. Biografen til William Marshal slår fast at det var William som slo unge Henrik til ridder i løpet av opprøret i 1173-1174. Via Tancarville kom han senere i husholdningen til broren av sin mor, Patrick, jarl av Salisbury. I 1168 ble Williams onkel drept i et bakhold av Guy av Lusignan. Unge William ble såret og tatt til fange i den samme striden, men hertuginne Eleanora av Aquitaine betalte for hans løslatelse. Hertuginnen var etter sigende imponert over hans ry som en tapper ridder, men like gjerne kan det være at hun følte at hun måtte rydde opp etter sin uregjerlige vasall Guy. William ble slått som ridder i 1167 og fant ut at han kunne skaffe seg inntekter ved å vinne ridderturneringer. På denne tiden var ridderturneringer farlige, ofte dødelige, kamper var ofte fikset og ikke edle kampsport som det ble siden. Williams rekord er legendarisk; han skal etter sigende ha kjempet 500 slike i sitt liv og tapte ikke en eneste av dem. I 1182 kom det et vendepunkt da William Marshal falt i unåde ettersom han etter sigende hadde hengitt seg til et hemmelig forhold til Henrik den unge konges dronning Marguerite, datter av Ludvig VII av Frankrike. En moderne biograf for Marshal, David Crouch, har bevist at endringen mot Marshal var grunnet en "lèse majesté", majestetsfornærmelse, frambrakt av Marshals egen arroganse og grådighet. Anklagen om utroskap ble kun introdusert i hans biografi som en distraksjon fra de virkelige anklagene hvor han sannsynligvis var skyldig. Henrik den unge konge døde sommeren 1183 i løpet av et hærtokt i Limousin mot sin far og sin bror Rikard. Han hadde akkurat fullført plyndringen av et lokalt kloster for å skaffe midler til flere leiesoldater. Han fikk dysenteri i begynnelsen av juni og da han hurtig ble svak ble han ført til Martel i nærheten av Limoges hvor han døde i religiøse kvaler den 11. juni 1183. Etter hans død fikk William Marshal tillatelse fra kong Henrik II til å ta den unge Henriks kors til Jerusalem. Han tilbrakte to år i Det hellige land hvor han kjempet for sin gamle fiende Guy av Lusignan og Tempelridderordenen. Det er ingen nedtegnelser fra hans tid i Midtøsten, men en del av de byggeteknikker for å reise og sikre festninger som han senere benyttet på egne festninger var kunnskap han lærte her. I kongelig gunst. Festningen Tancarville, "Château de Tancarville", Tancarville, Seine-Maritime, Frankrike Da William kom tilbake ble han en del av hoffet til kong Henrik II av England, og tjente nå under kongen under de mange opprør til hans opprørske sønner; Rikard, Geoffrey, og Johan. I 1189, da han dekket flukten til Henrik II fra Le Mans til Chinon slo han Rikard av hesten under en strid. William kunne ha drept kongens opprørske sønn, men valgte isteden å drepe Rikards hest for å gjøre dette poenget åpenbart. Etter at Henrik II døde det samme året ble han ønsket velkommen til hoffet av hans tidligere motstander, nå kong Rikard I av England, som var klok nok til å tilgi sine tidligere fiender og belønne de som hadde stått trofast ved hans fars side, og ikke minst å inkludere den mann med stadig voksende omtale og innflytelse. Kong Rikard I gjorde mer enn å ønske William velkommen, men sørget også for, i henhold til Henrik IIs ønske, å sørge for et godt gifte for ham. I august 1189, da William var 43 år gammel, ble han gift med den nest-rikeste arvingen i England, Isabel de Clare (1172–1240), den 17 år gamle datteren av Richard de Clare, bedre kjent som «Strongbow». Hennes far hadde vært jarlen av Pembroke, og denne tittelen ble gitt til William sammen med store besittelser spredt i England, Wales, Normandie og Irland. William Marshal steg opp fra å være en «pengelens omflakkende ridder til å bli på et øyeblikk en av de mektigste av de engelske baronene». Ekteskapet omformet ridderen uten land eller inntekter av en beskjeden familie til en av de rikeste i kongedømmet, et tegn på hans åpenbare prestisje og innflytelse ved hoffet. William fikk fem sønner og fem døtre med Isabel, og selv alle overlevde barndommen gikk familielinjen ikke lengre ("se nedenfor"). William gjorde tallrike forbedringer til sin hustrus land, blant omfattende tillegg til festningene Pembroke Castle og Chepstow Castle. William ble inkludert i regentskapets råd som kongen utpekte ved hans avreise til det tredje korstog i 1190. William stilte seg på prins Johans side da denne utviste justiciaren William Longchamp fra kongedømmet, men han oppdaget snart at Johans interesser var svært forskjellige fra kong Rikards. I 1193 gikk han sammen med de kongetro i å gå krig mot prinsen. Han var kaptein og kommandant av Rikards hær i krigen mot Frankrike etter at kongen var kommet tilbake fra korstoget. Rikard tillot ham siden å etterfølge sin bror John Marshal i det arvelige rangen som marsjall, og på sitt dødsleie i 1189 utpekte han William som verge av Rouen og av den kongelige skattkiste under "interregnum" (tiden mellom kongene). Fra en liste over festninger som er blitt satt sammen for perioden 1153 til 1214 holdt William Marshal festningene Chepstow, Cilgerran, Emlyn, Goodrich, Haverford, Inkberrow, Pembroke, Tenby, og Usk i England og Wales. Bare disse festningene ville ha produsert mer enn to hundre ridderes lønninger som Marshal eide til kronen. Inkludert disse foruten hva han styrte i Normandie og Irland, kontrollerte han en enorm mengde land, rikdom og riddere og vasaller i Angevin-riket. Kong Johan og "Magna Carta". William støttet kong Johan da han ble konge i 1199, men de ble uvenner da William betalte tributt til kong Filip II August av Frankrike for hans land i Normandie. Kong Johan anklaget Marshal for å være en forræder. Han konfiskerte alle festningene som Marshal hadde i England og Wales, og tok to av hans eldre sønner som gisler. Han forsøkte også å ta hans land i Irland. Til tross for dette forble Marshal lojal til sin føydale herre og gjorde ikke opprør for noen av de overgrep som kongen påførte ham. Han støttet sin herre da paven bannlyste kongen og støttet kongen mot baronenes opprør. Det sier noen om Marshals karakter: han var summen av tidens idealer av ridderskap. William dro til Leinster i 1207 og ble i Irland, hvor han eide bortimot en fjerdedel av landet, fram til 1212 da han fikk festningen Carlow Castle reist etter at John de Clahull hadde tapt kontrollen over Carlow. I løpet av spliden mellom kongen og Marshal i tiden 1207-1211 tok kongen festningen i Cardigan og ga den videre til William de London. Men i 1211 ble kongen nødt til å be om William Marshals hjelp i krigen mot waliserne. William hadde tidligere i 1192 med hell bekjempet Rhys ap Gruffydd i sørlige Wales, og han var en av lederne under beleiringen festningen i Swansea. Som belønning for William Marshals hjelp ble hans egne festninger gitt tilbake til ham, og i 1212 deltok han ved kong Johans side i krigen mot Llywelyn ap Iorwerth. Til tross for hans motsetninger med kong Johan var det William som den 15. juni 1215 ved Runnymede som forhandlet med baronene som tvang kong Johan til akseptere "Magna Carta", og han var en av de få engelske adelsmenn som forble lojal gjennom den første av baronenes krig. Det var William som kong Johan på sitt dødsleie ga sin tillit til at han skulle sikre at den ni år gamle Henrik III arvet tronen og ikke den franske prins Ludvig. Den 11. november 1216 ved kong Johans død ble den allment respekterte William Marshal utpekt av kongens råd (de baroner som hadde forblitt trofaste til kong Johan under den første baronenes krig) til å tjene både som regent for den unge Henrik II og som regent for kongedømmet. Med Johans død forsvant også grunnen for krigen, og den franske prinsen synes brått som mer av en trussel enn Johans ni år gamle sønn Henrik. Ludvig hadde blitt anerkjent av de engelske baronene som konge, men han hadde aldri blitt kronet. I all hast ble gutten kronet, ikke i London hvor Ludvig hadde installert seg, men i festningen Devizes ved klosteret Gloucester Abbey den 28. oktober 1216. William Marshal ba baronene om ikke å klandre gutten for farens synder. Han lovte også at han og de andre regentene skulle styre landet i henhold til "Magna Carta". Han klarte også å skaffe støtte fra paven, som allerede hadde bannlyst prins Ludvig. William Marshal fikk etterhvert overtalt de fleste baronene til endre allianse og bli med på å angripe Ludvig. Til tross for William Marshals høye alder, rundt 70 år gammel, gikk han inn i krigen mot prins Ludvig og opprørsbaronene med beundringsverdig energi. I slaget ved Lincoln angrep han og kjempet som kommandant av den unge kongens hær og ledet dem til seier. Han lå i forberedelsene på å beleire Ludvig i London da krigen ble brått avsluttet av en marineseier ved Hubert de Burgh i sundet ved Dover. Marshal ble kritisert for den sjenerøsitet i de vilkår som ha ga Ludvig og opprørsbaronene i september 1217, men hans ønske om en rask avslutning var diktert av sunn statsmannskunst. Selvbeherskelse og villig til å inngå kompromisser preget Marshals politikk i hans håp om å sikre fred og stabilitet for hans unge fyrste. Både før og etter freden i 1217 utstedet han "Magna Carta" på nytt og hvor han var en underskriverne. Uten William Marshals tilstedeværelse ville England ikke ha overlevd det katastrofale regimet til kong Johan. Hvor franskmennene og de engelske opprørsbaronene ikke ville stole på den engelske kongens ord, stolte de på de ord og løfter som William Marshal ga. Død og ettermæle. William Marshals helse sviktet ham endelig i februar 1219. I mars samme år innså han at han var døende og tilkalte sin eldste sønn, også kalt William, og hans riddere, forlot Tower of London for å reise til sin eiendom ved Caversham i Oxfordshire i nærheten av Reading. Her tilkalte han et møte med baronene, Henrik II, pavens legat, den kongelige justiciar Hubert de Burgh, og Peter des Roches, biskop av Winchester og den unge kongens verge. William avviste biskopens krav på regentskapet og overlot det i varetekten til pavens varetekt. Øyensynlig stolte han ikke på hverken biskopen eller de andre magnatene han hadde samlet til dette møtet. Ved å oppfylle den ed han gitt på korstog ble han tatt inn i orden til tempelridderne på sitt dødsleie. Han døde den 14. mai 1219 ved Caversham og ble gravlagt i Temple Church i London hvor hans gravmonument fortsatt kan bli sett. Etter hans døde sørget hans eldste sønn William for å få bestilt en biografi av sin far: "L'Histoire de Guillaume le Marechal" ("Historien om William the Marshal"). Den ble skrevet kort tid etter hans død på anglo-normannisk språk i rimende åttestavelsesvers bestående av 19 214 linjer. Det er en relativ realistisk framstilling av hans liv og antagelig basert på beretning til hans væpner John D'Erlay og ført i pennen av en viss Jean eller John. Boken fremmet og antagelig økte Williams berømmelse. Om hans liv som turneringsridder antagelig er overdrevet er det ingen tvil om hans innvirkning på Englands historie og politikk, fra hans handlekraftige forsvar av kongedømmet til hans støtte for "Magna Carta". Alle senere biografier har støttet seg på dette verket, men historikere har også funnet mye av verdi om tiden under kongene Rikard og Johan, foruten livet og verdiene til 1100-tallets riddervesen. Skjebnen til familien Marshal. I løpet av borgerkrigene i Irland hadde William tatt to herregods som biskopen av Ferns krevde, men som han ikke fikk tilbake. En del år etter Williams død ble det noe usannsynlig sagt at biskopen hadde forbannet familien slik at Williams sønner ikke ville få barn, og de store besittelser som William ga i arv ville bli spredt. Hver av Williams sønner ble jarl av Pembroke og marsjall av England, og alle døde uten en arving. Williams store besittelser ble deretter delt blant ektefellene til hans fem døtre. Tittelen marsjall gikk til ektefellen av hans eldste datter, Hugh Bigod, 3. jarl av Norfolk, og gikk siden videre til Mowbray-hertugene av Norfolk, og deretter til Howard-hertugene av Norfolk, som ble «Earl Marshal» på dette viset. Tittelen «jarl av Pambroke» gikk til William av Valence, ektefelle av Joan Marshals datter Joan de Munchensi. Han ble den første av de Valence-linjen av jarler av Pembroke. I fiksjonen. William Marshal opptrer i William Shakespeares historiske drama "Kong Johans liv og død", men nevnes kun som «jarlen av Pembroke». Fire generasjoner av Marshal-familien, fra Isabel de Clares foreldre til William fitzWilliams fiktive sønn utenfor ekteskap er emne for en rekke av fire historiske romanser av forfatteren Mary Pershall. Romanen "Dawn of the White Rose" (1985) er den som handler om William Marshal og Isabel de Clare. William Marshal opptrer også som en støttefigur i Thomas B. Costains roman "Below the Salt", og i Sharon Kay Penmans romaner "Time and Chance" og "Devil's Brood", foruten også en mindre opptreden i Penmans "When Christ and His Saints Slept", og illustrerer fortellingen om unge Williams tid som gissel hos kong Stefan. William Marshal er også en hovedfigur i romanen "Pride of Kings" av Juliet Dymoke som ble utgitt i 1978. Han er en betydelig sekundær figur i romanen "The Witch Hunter" av Bernard Knight i hans detektivserie fra middelalderen, utgitt i 2004. En annen roman om William og hans hustru er den tyske "Der Ritter der Könige" (1988) av Christian Balling. Han opptrer også som en betydelig figur i romanene "The Devil is Loose" og dens opåpfølger, "Wolf at the Door", av Graham Shelby. Bøkene handler om Rikard Løvehjerte og kong Johan, og er historisk fiksjon om hendelsene etter Henrik IIs død og Angevin-rikets undergang. En relativ ny roman om William Marshal, "The Greatest Knight" av Elizabeth Chadwick, basert på hovedkilder og biografier av forskere, ble utgitt i 2005. En oppfølger, "The Scarlet Lion", fulgte i 2006. Som en av de mest framtredende historiske skikkelser i perioden opptrer Marshal også som en mindre figur i en rekke andre romaner som har handling fra samme tid. I filmen har Marshal en mindre opptreden i filmen "The Lion in Winter" (1968), portrettert av Nigel Stock. Clive Wood portretterte Marshal i en nyinnspilling fra 2003. Mange av hendelsene i William Marshals liv ble benyttet i den anakronistiske filmen "A Knight's Tale" (2001). Brent barn. "Brent barn" (org. "Bränt barn") er en svensk roman fra av Stig Dagerman. Handling. Det er en realistisk og psykologisk fortelling om den unge tenåringsgutten Bengt og hans far. Moren har nylig død og faren har begynt å treffe en ny kvinne. Bengt gjør opprør mot dette forholdet. Han anklager faren for ikke å respektere den døde moren. Og han forsøker å hindre den nye kvinnen å ta morens plass. Men samtidig kjenner han en forbudt tiltetrekning til henne. Filmatisering. I kom en film basert på boken, regissert av Hans Abramson og med Hans Ernback, Bente Dessau, Marie Göranzon og Keve Hjelm i rollene. Jan Gaute Sannarnes. Jan Gaute Sannarnes (født 1964) er en norsk volleyballspiller. Han har en lang karriere bak seg som eliteseriespiller for Ulriken, samt 62 seniorlandslagskamper for Norge. Sannarnes har fortrinnsvis spilt libero og diagonal. Sannarnes går under kallenavnet «Ruttis», grunnet sin lange rutine. Han er i dag trener for BSI Volleyball. Harald Paalgard. Harald Gunnar Paalgard (født 4. mai 1950) er en norsk filmfotograf. Paalgard et utdannet fra Dramatiska institutet i Stockholm. Paalgard debuterte som filmfotograf med den svenske filmen "Kejsaren" i 1979. Den første norske filmen han fotograferte var "Fabel" fra 1980. Priser og utmerkelser. Han mottok Aamotstatuetten i 2009. Akure. Akure er en by i det sydvestlige Nigeria. Byen har ca. 485.000 innbyggere (2006), og er administrasjonssentrum i delstaten Ondo. Akure er et handelssentrum for de omliggende jordbruksområdene, og har også noe industri. Flesteparten av innbyggerne tilhører folkegruppen joruba. Fotballaget Sunshine Stars kommer fra byen. Byen huser også Federal University of Technology, Akure (etablert 1981). Frustrerte fruer sesong 1. Frustrerte fruer sesong 1 er en amerikansk drama-komedie skapt av Marc Cherry og produsert av ABC og Cherry Productions. TV-serien blir i Norge sendt på den norske TV-kanalen TV 2. Handlingen er lagt til nabolaget Wisteria Lane i den fiktive amerikanske småbyen Fairview i Eagle State. Serien handler om fem husmødre med små og store problemer. Susan Mayer. "Susan Mayer" (Teri Hatcher) er den mest klønete av de fire. Susan er alenemor for sin datter Julie Alexandra (Andrea Bowen)som hun har fra sitt tidligere ekteskap med Karl Mayer (Richard Burgi). Men Karl forlot Susan for en annen og Susan ble veldig lei seg. Datteren Julie var den perfekte datter. Hjalp til i huset, trøstet og fikk toppkarakterer i alt. Men når Susan hadde sett datter'n Julie kysse nabogutten Zach Young (Cody Kasch) ble hun desperat. Hun likte ikke at de to var sammen. I begravelsen til Mary Alice tok Susan med seg macaroni og ost som var svidd. Hun så at en mann skulle til og spise den. Men hun sa at han ikke skulle spise den. Det var da det skjedde noe. Susan ble forelsket. Det var Mike Delfino (James Denton). Hun gikk over til Mike med en velkomstgave siden han nettopp hadde flyttet inn i Wisteria Lane. Men så kom Edie Britt (Nicollette Sheridan) som var gatens mest skilte kvinne som hadde pyntet seg veldig. Hun hadde en velkomstgave i hånden. Så nå begynte sjalusien mellom Susan and Edie. Senere på dagen traff Susan Martha Huber (Christine Estabrook) på butikken. Marta fortalte at hun hadde spist en forferdelig rett med makaroni og ost. Hun fortalte også at Edie hadde mannlig besøk inatt. Susan forlot butikken straks. Hun skulle gå til Edie og "låne sukker". Hun gikk rett inn. Inne var det masse musikk og vin og skjokolade. Susan ble skrekkelig når hun så klær som lå på gulvet. Hun tenkte at det med Mike var over. Hun heiv en skjokoladebit bakover. Men det var stearinlys som var tent bak. Så skjokoladebiten traff uheldigis stearinlyset og Susan løp ut. Men igjen lå litermålet. Hele huset til Edie stod i flammer. Overalt! Susan var redd. Men så så hun noen føtter ved siden av seg. Det var Mike. Mike hadde vært på kino. Susan var så lettet. Men det hun ikke visste var at Mike hadde ett oppdrag. Å finne ut hvem som drepte Deidre (Jolie Jenkins). Men Susan fant ut dette og slo opp med Mike. Men Mike fortalte alt. Og de ble sammen igjen. Men når Zach Young (Cody Kasch) fant ut av at Mike skulle drepe faren Paul, hadde han Susan som gissel. Zach ville drepe Mike siden han skulle drepe faren. Zach holdt Susan som gissel helt til Mike kom hjem. (Vil Mike bli drept) Lynette Scavo. "Lynette Scavo" (Felicity Huffman) er den smarteste og klokeste av de fire. Hun har ektemannen Tom (Doug Savant) og sine fire barn Porter (Shane Kinsman), Preston (Brent Kinsman), Parker (Zane Huett) og Penny (Jordan Cline). Lynette er hjemmemor. Dvs. at hun er hjemme og passer barna mens Tom jobber og reiser på lange forettningsreiser. Lynette gjør alt for å bli en god mor. Barna sier at hun er den beste moren som har levd. En gang skal Lynette være med og lage kostymer til klassen til Porter og Preston siden de skal ha skuespill. Lynette jobber hardt med dette. Men en annen mor i klassen sier at AD/HD-medisin hjelper og holde øynene oppe. Så Lynette får en liten smakebit. Men hun blir avhengig og stjeler fra badet til mange som har barn som har AD/HD. Hun klarer å lage de kostymene. Men hun får ikke sove om natten. Til slutt finner venninnene henne helt dopa. Lynette sier at hun har vært en dårlig mor. Men de andre sa at hun var en god mor. Men Lynette ansetter en barnepasser. Barna blir veldig glade i barnepasseren. Men når barnepasseren løper naken rundt i huset foran Tom blir Lynette sint. Hun sier at Tom må innrømme at barnepasseren Claire (Marla Sokoloff) er tiltrekkende. Men Tom sier at han skal få jobb på et kontor, istendenfor og reise så mye. Slik at han er hjemme oftere. Men Lynette finner ut at Tom har ansatt eks-kjæresten sin Annabel Foster (Melinda McGraw). Da blir Lynette sjalu og kommer på besøk til jobben til Tom vær dag for å sjekke at ingenting er galt. Men en dag sier Tom at han skal bli hjemmefar og at Lynette skal tilbake på jobb. Lynette har også noen konflikter med naboen Karen McCluskey (Kathryn Joosten) Bree Van de Kamp. "Bree Van de Kamp" (Marcia Cross) er den mest perfekte av alle de fire husmødrene. Alt skal være perfekt. Hun har ektemannen Rex (Steven Culp) og barna Andrew (Shawn Pyfrom) og Danielle (Joy Lauren). En dag sier ektemannen Rex at han vil ha skilsmisse siden Bree er så perfekt, hvilket går veldig hardt inn på henne. Bree oppdager at Rex er utro med nabohusmoren Maisy Gibbons (Sharon Lawrence)og vil ha hevn. Hun starter derfor en affære med farmasøyten George Williams (Roger Bart)fra det lokale apoteket. En dag får Rex hjerteinfarkt og må begynne med hjertetabletter. George som er veldig sjalu på Rex forgifter Rex med feil medisin slik at han dør. Bree blir veldig lei seg, men hun vet ikke at det var George. Gabrielle Solis. "Gabrielle "Gaby" Solis" (Eva Longoria) er modell. Hun har ektemannen Carlos (Ricardo Antonio Chavira). Begge er av meksikansk opprinnelse. Carlos har veldig lyst på barn, men det vil ikke Gabrielle. Carlos er nesten aldri hjemme og er mye ute på forretningsreiser, hvilket gjør at Gabrielle som husmor har lite å finne på. Derfor har hun en affære med deres gartner John Rowland (Jesse Metcalfe). Carlos tror hun har en affære og kaller inn en ekspert, sin egen mor Juanita Solis (Lupe Ontiveros). Juanita finner Gabrielle og John til sengs og tar et bilde av dem. John løper etter henne, men Gabrielle begynner å pakke fordi hun tror at nå er forholdet mellom henne og Carlos over. Hun hører et smell og en bil, det var Juanita som ble påkjørt og døde. Etter det har Gabrielle og John avsluttet forholdet og mistet kontakten. Ekteparet Solis ansatter en ny gartner som heter Justin (Ryan Carnes). Han var John Rowlands romkamerat. Carlos vil fortsatt ha barn, han tar p-pillene til Gabrielle og byttet dem ut med andre piller. Gabrielle ender opp gravid, men hun vet ikke hvem faren er og hun oppdager at noen har byttet ut p-pillene hennes. Hun går til Carlos og sier: "Jeg forlater deg". Men Carlos spør hvor hun skal med hans baby. Gabrielle svarer: "Hvem sa du var faren" og kjører avgårde til John og Justins hus. Carlos tjuvlåner Edie Britt (Nicollette Sheridan) sin bil og følger etter Gabrielle. Da ser han at Gabrielle klemmer John Rowlands romkamerat Justin. Når Gaby har gått går Carlos og banker på døren til Justin og slår ham ned. Carlos blir dømt til retten for dette. I retten er både Gabrielle og Carlos. John Rowland kommer snikende inn i rettsalen og hvisker sannheten i øret til Carlos. Carlos blir forbannet og løper etter John, men politiet stopper han. Carlos blir sendt i fengsel. Edie Britt. "Edie Britt" (Nicolette Sheridan) er kjent som den frekke og egoistiske fruen i nabolaget. Edie har vanskeligheter med å få venner, men hun var veldig god venn med Martha Huber (Christine Estabrook). Når Martha døde hadde Edie nesten ingen venner. Hun var "liksomvenn" med Susan, Lynette, Bree og Gaby. Hun jobber som eiendomsmegler og trives med det. Edie likte også veldig godt Mike Delfino (James Denton), men Susan (Teri Hatcher) stjal ham fra Edie. Edie ble også veldig sur når Susan tilsto at det var hun som startet brannen på huset. Når Edie fikk høre det kastet hun Marthas aske midt i trynet på Susan. Mary Alice. Først møter vi Mary Alice Young (Brenda Strong). En husmor som hadde alt. En ektemann, en sønn og et perfekt liv. Men Mary Alice bærte på en liten hemmelighet. Hun og mannen Paul (Mark Moses) har en sønn som het Zachary (Zach) (Cody Kasch), men det var ikke deres sønn. Før het Mary Alice Angela Forrest og mannen Paul het Todd Forrest. Hun jobbet på et sykehuse i Chicago. Angela og Todd hadde vanskeligheter med å få barn, men de kjente en jente som het Deidre Taylor (Jolie Jenkins) som var narkoman og var gravid. En kveld kom Deidre på døren med en liten baby på armen, hun ville ha pengerog forsøkte å selge babyen sin. "Gi meg alle pengene i huset", sa Deidre. Angela og Todd syntes ikke det var en dårlig idé. En dag hadde Deidre fått får mye narkotika slik at hun måtte legges inn på sykehus. Hun ble trillet bevisstløs inn på en sykehustralle samtidig som de ansatte på sykehuset ropte: "Har ikke hun en baby, hvor er den?". Da kom Angela på en idé, hun og ektemannen skiftet navn til Mary Alice og Paul Young og flyttet til Wisteria Lane i Fairview i håp om at ingen fra Chicago ville kunne spore dem opp. En kveld kom Deidre på døren og sa at hun ville ha babyen sin tilbake for nå var hun blitt frisk. Imens Deidre skal til å løpe opp trappen for å hente Zach, tar Mary Alice en kjøkkenkniv og stikker den i magen på Deidre. Ekteparet Young legger liket av Deidre i Zachs lekekiste og begraver henne under et svæmmebasseng de bygger. Mange år senere tar Mary Alice selvmord pga det som hadde skjedd. Da graver Paul opp svømmebassenget og henter frem kisten. Han kjører langt vekk og kaster kisten i en innsjø. Politiet fant den lekekista og gikk til han som hadde laget den og spurte om de kunne få en liste hvor det sto hvem som hadde kjøpt lekekister hos ham. Paul Youngs navn sto skevet på listen. Faren til Deidre, Noah (Bob Gunton) og søsteren Kendra (Heather Stephens) begynte å lure hvor det var blitt av Deidre. Noah spurte han som hadde vært kjæreste med Deidre, Mike Delfino (James Denton), om han kunne hjelpe dem og Mike svarer ja. Han flyttet til Wisteria Lane og fikk listen av politiet hvor det sto hvem som hadde kjøpt lekekisten. Da så han at det stod Paul Young som var naboen hans. De fire andre husmødrene finner et utpressingsbrev som ble sendt til Mary Alice. Naboen Martha Huber (Christine Estabrook) hadde funnet ut dette og sendte dette brevet til Mary Alice. Paul finner det ut og dreper mrs Huber og begraver henne i en søppelsekk i skogen. Marthas søster Felicia Tilman (Harriet Sansom Harris) flytter inn i Marthas hus. Hun finner Marthas gamle dagbok hvor Martha har skrevet at Mary Alice og Paul hadde stjelt Deidres baby. Da vil Paul flytte etter alt dette som har skjedd. Men det vil ikke "sønnen" Zach. Da drar Paul ifra Zach og etterlater han hos Felicia. Da Paul sier at han vil si hadet til Zach forteller Felicia at hun vet alt. Da drar Paul uten å si hadet til Zachary. Men Paul sender Zach en "pakke" som Felicia får på døra. Det er baseball-ting. Men Zach sier at han hater baseball. Etter at Zach har gått ser Felicia mistenkelig på baseballtingene. Hun ser inni baseballhansken og der finner hun en lapp hvor det står: "Møt meg på baseballbanen torsdag kveld". Felicia forteller dette til Mike. Paul venter på baseballbanen. Men Mike kommer istendenfor Zach. Mike slår han ned og har han som gissel i bilen. Han tar han med til ørkenen og skal til å drepe han. Men Paul forteller hele sannheten. Etter det forlater Mike bare Paul. Og Paul er alene i ørkenen. (Vil han overleve?. eller kommer tilbake til neste sesong?) Danelectro. Danelectro er en amerikansk fabrikant av musikkinstrumenter og musikktilbehør, spesielt gitarer, bassgitarer og effektpedaler. Selskapet ble grunnlagt av Nathan Daniel i 1947. John Christian Rosenlund. John Christian Rosenlund (født 26. juli 1964) er en norsk filmfotograf. Rouran. Rouran (kinesisk: 蠕蠕, hanyu pinyin: "Ruǎnruǎn"), også kjent som juan-juan, var en konføderasjon av nomadiske stammer fra den nordlige grensen av det indre Kina i som eksisterte fra 4. til 6. århundre e.Kr. Navnet "rouran" er en transkripsjon fra mandarinkinesisk av det ordet gruppen selv omtalte seg som. Det har blitt foreslått at rouran-folkene kan være identisk med avarene som kom til Europa under folkevandringene på 500-tallet. Rouran-stammene mistet sin makt og innflytelse i Asia til göktürkene i 552. Greta Nissen. Greta Nissen (født Grethe Ruszt-Nissen 30. januar 1905 i Oslo, død 15. mai 1988 i Montecino i California) var en norskfødt amerikansk skuespillerinne. Nissen var opprinnelig danserinne, og studerte ballett med den berømte Mikhail Fokin. På 1920-tallet opptrådte hun i flere Broadway-forestillinger. Hun ble oppdaget av Paramount Pictures, og spilte i mer enn 20 filmer etter sin filmdebut i 1923. Nissen var det opprinnelige valget til den kvinnelige hovedrollen i filmen "Luftens dæmoner" av Howard Hughes, men mistet rollen på grunn av sin norske aksent da filmen skulle spilles inn på nytt med lyd. Hun ble erstattet av Jean Harlow. I 1933 flyttet Nissen til Storbritannia og spilte i noen få britiske filmer. I 1937 sluttet hun som filmskuespillerinne. Hennes siste film var "Collette". Nissen døde i 1988 av Parkinsons sykdom. Gudny Dahlen. Gudny Dahlen (født Gudny M. Solvoll, 29. september 1942 på Ulefoss i Telemark) er en norsk artist som både synger, spiller trekkspill og komponerer låter. Gudny startet sin musikalske karriere som ung trekkspillmusiker ved å spille til dans i bygda. I voksen alder fikk hun platekontrakt med "Busk Records" hvor hun utga en lang rekke kassetter. Disse kassettene har senere blitt utgitt på CD to og to. Gudny Dahlen innspilte sin første kassett i "Busk Records" i 1983. I tillegg til egne komposisjoner er det i hovedsak norske, svenske og amerikanske slagere som går igjen på hennes utgivelser. Gudnys første medvirkning i riksdekkende radio var som gjest i Nitimen. Hun har senere vært med i Da Capo, Norge Rundt og Norgesvinduet. Gudny er bosatt på Fen, nær sentrum av Ulefoss og jobber frilans. Gjennom mange år har hun hatt flere oppdrag, spesielt i USA og de senere årene i Spania. Hun har i tillegg utgitt en egen CD i USA med tittelen "Songs of Norway". "Bestemorvalsen" og "Dagen er din" er to av hennes kjente låter. Otto West. Otto West (født 1961) er en færøysk elektriker og politiker (SB). Han har vært kommunestyremedlem i Hvalbiar kommuna siden 2001, og borgermester siden 1. juli 2008. West ble valgt etter at Levi Niclasen trakk seg av personlige grunner, og ble enstemnig gjenvalgt for perioden 2009–2013. West jobber som elektriker i kraftselskapet SEV. Litteraturåret 1948. Litteraturåret 1948 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1948. Levi Niclasen. Levi Niclasen (født 1. mai 1943 i Tvøroyri) er en færøysk lærer, forfatter og tidligere politiker (FF). Som forfatter er han best kjent under pseudonymet Óðin Ódn. Etter folkeskolen arbeidet han i kullgruvene på Suðuroy, og i 1960 og 1961 var han på Grønland og jobbet for Nordafar A/S i Kangerluarsoruseq. Niclasen avla eksamen ved Føroya Læraraskúli i 1967 og har senere tatt kurs ved Fróðskaparsetur Føroya. Han har vært ansatt ved Hvalbiar skúli siden 1967 og er skoleleder siden 1979. Han var dessuten medarbeider i "Dagblaðið" 1971–1973. Niclasen var kommunestyremedlem i Hvalbiar kommuna fra 1. januar 1993 til 31. desember 2008, herav borgermester fra 1. januar 1993 til 1. juli 2008. Roland Cedermark. Roland Cedermark (født 23. april 1938 i Älvros i Härjedalen kommune) er en svensk trekkspillartist, sanger og komponist. Roland Cedermark platedebuterte i 1976, og har siden den gang solgt over 2 millioner plater. Cedermarks utgivelser har i hovedsak vært rettet mot det «voksne» publikum. De fleste av hans låter er instrumentale utgivelser av svenske og amerikanske slagere, mange av dem kristne melodier. Stefan Paldan. Stefan Paldan (født 27. oktober 1971) er en tidligere svensk fotballspiller. Paldan spilte sesongene 1997 til 2000 i Sportsklubben Brann hvor han totalt spilte 62 kamper. Han representerte det svenske U20-landslaget i U20-VM i 1991 mens han spilte for det svenske fotball-laget Östers IF. 8. etappe i Tour de France 2009. 8. etappe av Tour de France 2009 ble kjørt fredag 11. juli og var en 176,5 km km lang etappe som gikk fra Andorra la Vella til Saint-Girons. Thor Hushovd hang med hovedfeltet opp den første førstekategori stingningen. På nedkjørselen tok han igjen en utbrytergruppe, og klarte å vinne de to påfølgende innlagte spurtene, slik at han overtok den grønne trøya fra Mark Cavendish med elleve poeng. Luis León Sánchez slo sine bruddkamerater Mikel Astarloza, Vladimir Jefimkin og Sandy Casar i spurten. 1. klatring (Port d'Envalira). 1. kategori stigning etter 23,5 km. 2. klatring (Col de Port). 2. kategori stigning etter 102 km. 3. klatring (Col d'Agnès). 1. kategori stigning etter 132,5 km. Referanser. 08 Lørenskog Ishockeyklubb. Lørenskog Ishockeyklubb (stiftet 1963) er en ishockeyklubb fra Lørenskog, som spiller sine hjemmekamper i Lørenskog Ishall. Laget spiller i GET-ligaen fra 2008. Klubben vant 1. divisjon 2006/2007 og igjen i 2007/2008 og vant kvalikfiseringen og rykket opp i 2008. Lørenskogs spillte sin første NM-finale i 2012 der de tapte mot Stavanger Oilers, 2-4 i kamper. Invaders Must Die. "Invaders Must Die" er et musikkalbum med The Prodigy, utgitt 20. februar 2009. Utgitt på selskapet Vertigo. Albumet ankom VG-listen i uke 10/2009 på en 10. plass, oppnådde en 10. plass i en uke, var tilsammen på listen i fire uker og gikk ut av listen uke 13/2009 med en 33. plass. Inge Ludvigsen. Inge Ludvigsen (født 10. mars 1965) er en norsk tidligere fotballspiller. Inge er bror av mer kjente Per-Ove Ludvigsen og Ståle Ludvigsen som idag inngår i trenerteamet til Fyllingen. Med unntak av et kort opphold i Start spilte han i Fyllingen frem til 1994 da han gikk til Brann. Han etablerte seg raskt også på Brann som en kvalitetsspiller i forsvaret. I 1995 havnet han imidlertid ute i kulden etter å ha opponert mot trener Hallvar Thoresen sammen med Frank Strandli og Trond Egil Soltvedt. Degraderingen til rekruttlaget var straffen. Den nye treneren Kjell Tennfjord fikk imidlertid bragt Ludvigsen og Strandli tilbake på A-laget igjen og klarte å få til en forsoning mellom styret og de to. Ludvigsen gjorde en sterk høstsesong for Brann-laget, men 95-sesongen ble likevel den siste han hadde som aktiv spiller i Brann. Hele 1996-sesongen var han borte grunnet skader, og han valgte etter det å legge opp. Etter å ha lagt opp som spiller gikk Inge Ludvigsen i 2003 inn som trener for Fyllingen. I 2005 trakk han seg imidlertid midt i sesongen etter skuffende resultater i sesonginnledningen. Boklotteriet. Det svenske Boklotteriet ble opprettet på initiativ av forfatteren Carl-Emil Englund og en forgjengerne til det som i 1965 skulle bli Litteraturfrämjandet, som opphørte i. Bakgrunn. Carl-Emil Englund hadde tidligere, som leder for Konsum i Stockholm, satt opp noen lotterier hvor overskuddet gikk til skjønnlitterære forfattere. Boklotteriet ble opprettet som en reaksjon på den lille støtten den svenske staten ga skjønnlitterære seriøse forfattere. Meningen var ved hjelp av et lotteri å skape et årlig stipendfond for disse frie yrkesutøverne. Initiativtakeren og oppfinneren av dette lotteriet var Carl-Emil Englund, som ledet lotteriet fram til sin død i 1964. Etter hans død ble Boklotteriet omdannet til en stiftelse, Litteraturfrämjandet. Litteraturfrämjandet støttet litteratur og kunst også med andre middel enn utdeling av priser. I 1976 begynte man med hjelp av statsbevilgning å gi ut kvalitetslitteratur i en serie som kom til å bli kalt "En bok för alla". Etter Englunds død ble Svante Pedersson lotteriets leder og i 1970 ble han etterfulgt av Rune Ovik. Litteraturfrämjandet opphørte i 1992. Boklotteriet 1948-1965. Ideen til Boklotteriet fikk Englund da han reflekterte over hvor trist det er for en ansvarsfull skribent å ikke ha råd til å "kunne ta seg fri fra sitt forsørgerarbeid" for å skrive. Spesielt siden han hadde en bestemt følelse av at den som ikke tilhørte noen bestemt gruppe, klikk eller en bestemt politisk eller litterær retning og som ikke hadde lyst eller mulighet til selv å tale sin sak lett ble glemt ved forlagenes eller statens utdelinger av stipender. Et av lotteriets oppgaver var å rette opp urett som var gjort tidligere. Eksempel på forfattere som ble gjenoppdaget takket være Boklotteriet var Per Freudentahl, psevdonymet Ode Balten, og Ivar Conradson. Fra en beskjeden begynnelse i vokste lotteriet til en stor organisasjon som årlig delte ut i datidens pengeverdi en kvart million kroner i stipender og ble til en uunnværlig hjelp for kunstutøvere av forskjellige slag. Mange forfattere fra denne tiden kunne bevitne om hvilken kolossal betydning Boklotteriets stipender hadde for deres muligheter for å skrive. Noen sifrer talar sitt tydelige språk. Statens kvalitetsstipender til skjønnlitterære forfattere var i slutten av 1950-tallet på 100 000 kroner per år, en sum som var mindre enn hva Boklotteriet betalte i stempelavgift og lotteriskatt til staten. På den måten kan man si at Boklotteriet subsidierte også de stipender den Svenske statens delte ut. Støtten fra disse organisasjoner og aviser var allikevel fortrinnsvis ideelt. De bidro med propaganda og publisitet. De deltok i lotterisalget. Boklotteriets formål var altså å skaffe penger til forfatterstipender og kunstinnkjøp, men også å sprede bøker av god kvalitet over landet da den største mengden av gevinster i lotteriet bestod av bøker. I lotteriet fantes også som gevinster en mengde av sjeldne antikvariske bøker som Fem unga, Harry Martinsons debutbok "Spökskepp", Henry Parlands "Idealrealistation" og en nesten komplett samling av Elmer Diktonius bøker. Men alle typer av bøker med god kvalitet fantes i gevinstlistene. På de 25 første årene ble mer enn 2 millioner bøker sendt til vinnere rundt om i Sverige. På den måten bidro Boklotteriet også til å øke leseinteressen. Englund hadde mange egenskaper og unik kunnskap som gjorde at Boklotteriet kunne overleve og utvikles. Han hadde god kjennskap til forfatternes situasjon som på denne tiden var meget vanskelig. Englund hadde også ett usedvanlig stort forretningstalent og gode organiseringsevner som kom til nytte ved innkjøp av bøker og andre gevinster til Boklotteriet og for å organisere salget av lodd over hele Sverige. Lotteriets styre bestod av fem personer, som valgte en leder som hadde som fremste oppgave å forberede saker, gjøre bokinnkjøp og øvrige gevinstinnkjøp, organisere loddsalg, komme med ideer og sette styrets beslutninger ut i livet. Lotteriet ble kontrollert av myndighetene gjennom Handelsdepartementet og Överståthållarämbetet. Carl-Emil Englund fra 1948 til sin død 1964 lotteriets leder. Ivar Sundvik var styreformann fra starten, men han ble etterfulgt i slutten av 1950-tallet av Nils Thedin. Gevinstene i lotteriet var biler, TV-apparater, kameraer, utenlandsreiser, kunst o.s.v. men hovedsakelig besto gevinstene av bøker. Vinnerne av bøker kunne velge mellom omtrent 500 ulike bokpakker. Dette for at vinnerne skulle få tilgodesett sin egen smak. Pakkenes markedsverdi oversteg alltid den angitte premieverdien. Den som kjøpte et helt hefte med lodd var garantert en bokgevinst. På den måten spilte loddkjøperen gratis. Forhandlingene med bokforlagene skjedde etter helt forretningsmessige prinsipper – ingen form av velgjørenhet fant sted fra noe hold, et forhold som var holdbar i lengden. Antallet lodd var i 1948 – det første året – 150 000 som ga et overskudd på 47 000 kroner (i daværende pengeverdi). Etterfølgende år ble antallet lodd forhøyet til 200 000. Siden økte antallet lodd etappevis til omtrent 800 000 lodd. Overskuddet gikk til forfatterstipender. Ti tusen kroner gikk hvert år til innkjøp av kunst som siden ble gitt til forsamlingslokaler rundt om i Sverige. ABF og Svenska Landsbygdens Studieförbund fikk dessuten penger som ble brukt litteraturfremmende aktiviteter som opplesningskvelder, utdanning av sirkelledere i litterære emner o.s.v. Stipender gikk også til bokillustratører, journalister, kritikere og barne- og ungdomsforfattere. I innstiftet Boklotteriet sin store pris som skulle hedre et stort svensk forfatterskap. I juryen satt foruten Boklotteriets ordinære styret medlemmer fra Svenska Akademien, Sveriges Författarförbund og Publicistklubben. I årene 1953-1967 var prisen på 25 000 kroner og deretter på 50 000 kroner. Den første som fikk denne prisen, som het "Stora priset" men på folkemunne kom til å bli kalt den lille nobelprisen, var Ivar Lo-Johansson. Seinere ble denne prisen omdøpt til Litteraturfrämjandets stora pris. I innstiftet Boklotteriet Litteraturfrämjandets stora romanpris. Hensikten med prisen var å hedre ett prosaverk som juryen mente å tilhøre de kunstnerlig mest interessante i forrige årets produksjon. Den første som fikk denne prisen var Lars Gyllensten. Litteraturfrämjandet 1965-1992. Englund døde i desember 1964. Han hadde da sammen med Bokklotteriets styre arbeidet med å omdanne lotteriet til en stiftelse som organisasjonsmessig hadde det store fordeler. I 1965 ble dette arbeidet sluttført og stiftelsens navn ble Litteraturfrämjandet. Etter Carl-Emil Englunds død i 1964 innstiftet Litteraturfrämjandet en særskilt poesipris Carl Emil Englund-priset, som skulle gå til den forfatteren som året før hadde utgitt den kunstnerlig sett mest interessante poetiske publikasjonen. Prisen blir utdelt i mars måned. Den første som fikk denne pris i var Lars Forssell med sin bok "Röster". I ble Litteraturfrämjandets hederspris Guldskeppet innstiftet. Hensikten med prisen var å hedre en person som hadde gjort en særlig betydningsfull innsats i det svenske kulturlivet og bidratt til å stimulere interessen for litteraturen i dens ulike former. Den første som fikk denne prisen var Astrid Lindgren. I innstiftet Litteraturfrämjandet en pris kalt Vingpennan. Den første som fikk denne prisen var Elsa Olenius. Norges museumsforbund. Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museer i Norge. Forbundets viktigste oppgave er å tale museenes sak overfor statlige myndigheter, samtidig som det og skal fremme faglig utvikling ved museene. Norges museumsforbund kan trekke sine røtter tilbake til Norske Museers Landsforbund som ble stiftet i 1918. Sin nåværende form fikk forbundet i 1996 og det er en organisasjon for alle typer museer. Forbundet har i 2009 181 institusjoner (museer) og et enda større antall personlige medlemmer. Forbundets sekretariat ligger i Oslo. Generalsekretær er Tron Wigeland Nilsen. Matilda av Boulogne. Matilda eller "Maud" (ca 1105 – 3. mai 1152), var "suo jure" grevinne av Boulogne, og som hustru av kong Stefan av England også dronning av England. Historie. Hun var født i Boulogne i Frankrike som datter av greve Eustace III av Boulogne og hans hustru Mary av Skottland, datter av kong Malcolm III av Skottland og dennes andre hustru Margaret av Skottland. Matilda var kusine av hennes ektemanns rival, keiserinne Matilda eller Maud av England. Via hennes bestemor på morsiden nedstammet hun fra de gamle angelsaksiske kongene i England. I 1125 ble Matilda gift med Stefan av Blois, greve av Mortain, som eide store gods og besittelser i England. Da Matildas far abdiserte og trakk seg tilbake til et kloster det samme året gikk hans besittelser i arv til Matilda. Ved hans død ca 1125 ble hun og hennes ektemann samregenter av Boulogne. De fødte to barn, en sønn og en datter, som greve og grevinne av Boulogne under regimet til kong Henrik I av England som hadde gitt dem begge en bolig i London. Sønnen ble navngitt Baldwin etter Matildas onkel, kong Baldwin I av Jerusalem, og datteren ble oppkalt etter moren, Matilda. Begge barna døde i barndommen, skjønt en del forskere har hevdet at datteren levde lenge nok til å bli å bli gift med greven av Milano. Ved kong Henrik Is død i 1135 dro Stefan i all hast til England ved å dra fordel av Boulognes kontroll over de nærmeste havnene, og han klarte å overtale de engelske magnatene til å krone ham til konge, til tross for deres løfter til deres avdøde konge. Hans hustru Matilda var høygravid på denne tiden, og krysset kanalen først etter å ha født en sønn, Eustace, som en dag ville etterfølge henne som greve av Boulogne. Matilda ble kronet som dronning av England i påsken, den 22. mars 1136. Den borgerkrigen som fulgte, kjent som Det engelske kaos under Stefan, var Matilda sin ektemanns sterkeste støttespiller. Etter at han ble tatt til fange i slaget ved Lincoln, samlet hun kongens venner og fikk rustet opp en ny hær ved hjelp av William av Ypres. Keiserinne Maud beleiret Stefans bror Henry av Blois, og da beleiret Matilda festningen til keiserinne Maud, drev henne vekk og tok til fange keiserinnens bror, Robert, 1. jarl av Gloucester. Som grevinne av Boulogne var hun samregent med sin ektemann fram til 1150, og hun var deretter grevinne alene fram til 1151 da grevskapet ble overført til hennes eldste sønn Eustace, og da han døde i 1153 var den hennes overlevende sønn William som arvet det, fram til 1159, da hennes datter arvet grevskapet. Hennes ektemann kong Stefan døde i 1154, antagelig knust over at den eldste sønnen og arvtageren til tronen døde før ham. Han inngikk en avtale med keiserinne Mauds sønn Henrik II at han skulle arve ham, men ikke før etter at han selv døde, noe som skjedde knappe året etter. Matilda selv døde av feber ved Hedingham Castle i Essex i 3. mai 1152, to år før Stefan. Hun ble gravlagt ved klosteret Faversham Abbey som hadde blitt grunnlagt av henne og ektemannen. Kastriot Kastrati. Kastriot Kastrati (født 3. oktober 1992 i Oslo) er en norsk skuespiller av kosovoalbansk opprinnelse. Han ble plukket ut blant over tusen kandidaterer til å spille hovedrollen i den norske filmen "Yatzy". Hovedpersonen i filmen er Dag Vidar «Daggi» som er en usikker gutt som har hatt mye uflaks i livet. Han plasseres på et helt nytt sted med blanke ark, og strever med å finne seg selv. Alterskapet fra Kvæfjord kirke. Alterskapet fra tidligere Kvæfjord kirke. Alterskapet fra Kvæfjord kirke er et kjent kirkekunststykke fra norsk middelalder og tysk renessanse, laget rundt 1520 i Tyskland. Det er utført i eik med temperamaling på kritt. Alterskapet stod i den eldste kjente kirka på Rå i Kvæfjord. Skulpturene skal være utført av Benedictus Dreyer (1510–1559) i Lübeck, mens maleriene sannsynligvis stammer fra en av Lucas Cranachs elever. Midtdelen. I nisjene i midtdelen står det tre utskårede helgenfigurer, 34 tommer høye. Disse er Olav den hellige, med St. Antonius på venstresiden og St. Egidius på høyresiden. I treverket bak hodene deres er en glorie med navnene deres presset inn. Nisjene er pyntet øverst med forgylte buer av løvverk i gotisk stil. Bunnen i nisjene er forgylt, sidene er forsølvet. De to forsvunnede attributtene nevnes ikke i beskrivelsen i biskop Nannestads kirkeettersyn i 1750, og må altså ha forsvunnet før dette. Beskrivelsen av skapet er ellers svært detaljert, men den sier ikke hvem personene på maleriene er, og har noen feil. Denne beskrivelsen sier at de to malte figurene på reversen, altså yttersida av alterskapdørene, er «uden Tvivl» St. Olav med septer og krone. Katalogteksten fra Universitetsmuseene i Oslo påpeker at mye av malinga har falt av disse bildene, men viser til at det er en ung og en eldre mann som er avbildet, og at disse er den samme mannen. Han har attributtene krone, liljesepter og en lilje i hånden, og på det ene bildet har han liljer på klærne. Dette må ifølge katalogteksten «rimeligvis» være den hellige Ludvig av Frankrike. Fløyene. Det er to malerier på hver fløy, det ene over det andre. Det er to personer avbildet på hvert bilde. Bildene har en rød ramme med en bord, og de to øverste hjørnene i bildene er avrundet med en gråblå bue innenfor ramma. Det kan se ut som om personene er avbildet foran en buegang. Øverst til venstre ser vi St. Margareta, med krone på hodet og en stav med dobbeltkors i venstre hånd, i høyre et bånd som binder en drage som ligger ved føttene hennes. (Nannestads menn har beskrevet henne til å ha klør i stedet for føtter, men dette er dragens klør.) Ved siden av henne står St. Nicolaus med biskopsdrakt, krumstav og en bok med tre brød på. Nederst til venstre ser vi St. Andreas med et skråkors som er like høyt som ham, og en bok i høyre hånd. Ved siden av ham står St. Barbara med en kalk i hendene, hun står foran et tårn og har også krone. Mye maling har falt av dette bildet. Øverst på høyre fløy ser vi en biskop med bispestav og bok, og til høyre for ham igjen, St. Katarina, med et sverd i venstre hånd og deler av et ødelagt hjul i høyre. Under dette bildet er det en nonne som leser i en bok, og til høyre for henne, St. Kristoffer, som bærer Jesusbarnet over ei elv. Barnet sitter på skuldrene hans og har rød kappe og et stort rikseple. Nåværende plassering. Alterskapet oppbevares nå i Oldsaksamlingen i Oslo, med gjenstandsnummer C3215. Det står en kopi i Olavskapellet i Sarpsborg. Alterskapet i Ringsaker kirke er fra samme tid. Torgkvartalet kjøpesenter. Torgkvartalet kjøpesenter ligger midt i Stjørdal sentrum i Nord-Trøndelag. Første gang innviet i november 1991, og senere utvidet i november 1998. Det er totalt 55 butikker på kjøpesenteret. Kjøpesenteret har ca 350 ansatte. I tillegg til å ha 2 etasjer med butikker, finnes det også to øvrige plan. Der finnes blant annet senterkontoret, Stjørdalens Blad og andre virksomheter. Torgkvartalet eies og drives av Vennatrø-gruppen AS. Constance av Castilla. Constance av Castilla (1141 – 4. oktober 1160) var den andre hustruen til kong Ludvig VII av Frankrike etter hans skilsmisse fra Eleanora av Aquitaine. Hun var datter av Alfonso VII av León og Castilla, konge av Galicia, León, og Castilla, og hans hustru Berenguela av Barcelona. Hennes besteforeldre på morsiden var Ramon Berenguer III, greve av Barcelona, og dennes tredje hustru Douce I, grevinne av Provence. Den offisielle årsaken for hennes ektefelles skilsmisse fra Eleanora av Aquitaine var at hun var altfor nær i slekt for at ekteskapet var gyldig i henhold til kirkens standard. Det forhindret ikke at Eleanora giftet seg med Henrik I av England som var nærmere i slekt med henne enn Ludvig VII var, og ironisk nok at den franske kongen var mer i slekt med Constance enn han hadde vært med Eleanora. Den egentlige grunnen var nok Eleanoras egenrådige vesen, men også at hun hadde kun født Ludvig VII to døtre mens han var i behov for en sønn og arving. Ironisk nok fødte Eleanora fem sønner i sitt neste ekteskap. Constance døde etter å ha født sitt andre barn. Desperat etter en sønn giftet kongen seg på nytt for tredje gang kun fem uker etter Constances død. Constance ble gravlagt i Klosterkirken Saint-Denis i Paris. Fotballklubben Luna. Fotballklubben Luna (stiftet 18. desember 1968 som "Bø Fotballklubb") er en fotballklubb fra Straume i Bø kommune i Nordland. Klubbens hjemmebane er Straume kunstgress. FK Luna har et seniorlag for menn i 5. divisjon. Historikk. Klubben ble stiftet 18. desember 1968 som "Bø Fotballklubb", men på grunn av navnelikheten med "Bø Idrettslag", skiftet fotballklubben navn til "Fotballklubben Luna" allerede i 1970. A-laget ble nummer 11 av 12 lag i 4. divisjon avdeling Lofoten/Vesterålen i 2008, og rykket ned da 5. divisjon ble gjeninnført. Lunas beste sesong var i 1990, klubbens så langt eneste sesong på nivå 3. Alsvåg Idrettslag. Alsvåg Idrettslag (stiftet 1937) holder til i Alsvåg i Øksnes kommune i Nordland. Klubben har avdelinger for fotball, alpint og langrenn. Den eier og driver stedets lysløype, alpinanlegg og fotballbane (grus), bygd i 1992. Alsvåg IL hadde sist seniorlag i fotball for menn i 1999. For kvinner var Alsvåg sist representert i seriesystemet med et samarbeidslag mellom IL Morild, Melbo IL og Alsvåg IL i 2009. Sportsklubben Høken. Sportsklubben Høken (stiftet 20. september 1933), er et idrettslag fra Bleik i Andøy kommune i Nordland. Klubben har avdelinger for fotball, ski, turmarsj, volleyball, basketball, paintball og innebandy. Fotballgruppas hjemmebane er Bleik stadion (gress). Fotball. Herresiden i fotball hadde i 2011-sesongen et seniorlag i 4. divisjon, men etter 22 spilte kamper måtte man ta turen ned igjen i 5. divisjon etter bare 10 poeng. I 2010 spilte laget i 5. divisjon, og man vant divisjonen på overlegent vis – 14 strake seriekamper uten tap før tap i de to siste var fasiteten. Klubben har etablert en egen TV-kanal i form av "Høken TV", fått et ny nettside ("hoken.no") og i 2009 ga klubben ut en times lang "Sesong-DVD"; fra 2010-sesongen kom det en DVD på 70 minutter – og begge har solgt godt. Klubben er i rask vekst, og mange ulike tiltak har blitt satt i gang for å øke interessen rundt klubben. Med over 900 tilhengere på Facebook, har laget den største tilhengerskaren i kretsen på Facebook, og bruker sosiale medier aktivt for å komme i kontakt med støttespillere og supportere rundt klubben – både de som bor nært og fjernt. Foran 2010-sesongen fikk laget ny buss, som etter en navnekonkurranse ble døpt; "Månestråle"; den peneste indianerjenta i stammen. I november 2010 vant man Dagbladets Klubben i Mitt Hjerte-konkurranse, og ble belønnet med 75 000,- kr. til valgfritt sportsutstyr. Hele Landsbyen Bleik dro frem et voldsomt engasjement, og det hele beviste at oppslutningen rundt klubben er enorm. I 2011 jobber klubben videre med Golfstrømprosjektet som inkluderer golfbane, flerbrukshall og golfsimulator ved siden av Bleik Stadion. Klubben vant i tillegg sin andre Klubben i Mitt Hjerte-triumf på rad, og ble med det belønnet med nye 50 000,- kr. klubben kan bruke til valgfritt sportsutstyr. Salomon Smolianoff. Salomon Smolianoff (født mars 1899, død 1976) var en tysk/russisk falskmyntner og Holocaustoverlevende som var en av hovedpersonenen i Operasjon Bernhard. I filmen "Falskmyntnerne i Sachsenhausen er han fremstilt under navnet «Salomon 'Sally' Sorowitsch» Liv. Salomon Smolianoff ble født av jødiske foreldre i russiske Krementsjuk i dagens Ukraina. Han studerte maling i Russland, men måtte forlate landet i 1922, da foreldrene hans var på tapende side i Oktoberrevolusjonen. Han dro gjennom Europa, ble gift i Italia, og forsøkte å starte et nytt liv i Tyskland. Der traff han en falskmyntner, og slo også selv inn på denne banen. Da andre verdenskrig brøt ut var han etterlyst av politiet i flere europeiske land., og hadde dommer for falskmyntneri fra Nederland, Sverige og Tyskland. I 1939 ble han arrestert av Bernhard Krüger, den fremtidige SS Sturmbannführer og leder for Operasjon Bernhard. Han ble sendt til konsentrasjonsleiren Mauthausen, hvor han gjorde seg nyttig for vaktene ved å male portretter. Han ble i 1944 plukket ut til å være med i Operasjon Bernhard og overført til Sachsenhausen, og etterhvert til en leir ved Ebensee hvor han ble satt fri av amerikanske styrker 6. mai 1945. Etter dette mistet sporene etter Smolianoff i Europa, og han ble igjen etterlyst av politiet for falskmyntneri. Det blir og antatt at han forfalsket emigrasjonspapirer for jøder som ville flytte til Israel. Salomon Smolianoff imigrerte til Uruguay, hvor han forfalsket russiske ikoner. Politiet i Uruguay kom på sporet av ham, og han flyttet derfor til Brasil, hvor han gikk inn i leketøysindustrien. Han døde i Argentina på 1960-tallet. Sine siste år skal han ha levd av «gjenoppdagede» gamle malerier Stevneplassen i Skien. Stevneplassen i Skien er et 58 000 m² stort parkområde som ligger i bydelen Falkum. Området brukes til sirkus, messer, markeder, utstillinger, stevner, konserter og festivaler. Det er en rekke bygninger på området, slik at 8000 m² er under tak. Det mest kjente og tradisjonsrike arrangementet på Stevneplassen er Handelsstevnet, som arrangeres siste uka i august hvert år. Under andre verdenskrig var det om lag 5000 tyske soldater i Skien, og Stevneplassen var en av de områdene i byen som ble brukt til forlegning. Tyskerene bygde da flere brakker og en ridehall, og disse bygningene er i dag i bruk som utstillingshaller. På Stevneplassen står også Wilhelm Rasmussens statuer av Dag Eilivsson og Gregorius Dagsson, laget i 1958. Bernhard Krüger. Bernhard Krüger (født 26. november 1904, død 1989) var under andre verdenskrig SS-Sturmbannführer. Han jobbet i en avdeling som forfalsket pass og andre dokumenter, og fikk ansvaret for den storstilte falskmyntneraksjonen Operasjon Bernhard, som var oppkalt etter han. Etter krigen ble han holdt i britisk fangenskap i to år, før han ble overlevert til franskmennene som slapp han fri i 1948, uten at det ble reist tiltale mot ham. Etter krigen stod han for en av-nazifiseringsdomstol, hvor det ble fremført vitnemål fra fanger i konsentrasjonsleire som han hadde reddet. Han arbeidet senere for selskapet som hadde produsert papiret som ble brukt under Operasjon Bernhard. Erling Maartmann. Erling Maartmann (født 3. november 1887 i Oslo, død 10. februar 1944 samme sted) var en norsk fotballspiller fra Kristiania, kjent fra landslaget. Han spilte med tvillingbroren Rolf Maartmann (1887–1941) i angrepsrekka for SFK Lyn fra 1905 og vant fire strake cupmesterskap: Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1908, 1909, 1910 og 1911. For Norges herrelandslag i fotball spilte han sammen med broren i åtte kamper (ingen scoringer), herunder deltakelse i Sommer-OL 1912 mot Danmark og Østerrike. Debuten kom mot Sveriges herrelandslag i fotball i 1911. Kermān (by). Kermān (farsi کرمان) er en by i Iran og det administrative senteret for provinsen Kermān. Byen har litt over en halv million innbyggere og ligger på gjennomsnittlig 1758 moh. Byen ble etter all sannsynlighet grunnlagt av sasaniderkongen Ardashir I på 200-tallet. Historie. Kermān ble grunnlagt under navnet Behdesīr i det 3. århundret e.Kr. av Ardashir I, grunnleggeren av det sasanidiske imperiet. Etter Slaget ved Nahāvand i 642 kom byen under det arabiske Rashidun-kalifatets styre og ble gradvis mer sunni-muslimsk. Byens fjerntliggende posisjon lot zoroastrianere og kharijittene (retning innen islam) leve i fred, men i 698 ble kharijittene kastet ut og majoriteten av innbyggerne bekjente seg til islam innen 725. Abbasidene hadde lite autoritet i området, og i det 10. århundret tok Buwayhid-dynastiet makten. De beholdt makten etter at byen og området falt for Mahmud Ghazni i slutten av århundret. Det var i dette århundret at byen fikk sitt nåværende navn Kermān. I det 11. og 12. århundret lå Kermān under Seljuq-tyrkernes styre, men var i virkeligheten så uavhengig at den erobret Oman og Fars. Da Marco Polo besøkte byen i 1271 var den blitt et sentrum for handelen mellom Persiagulfen, Khorāsān og Sentral-Asia. Under Safavid-dynastiet blomstret Kermān, og under denne veksten eksporterte byen tepper til England og Tyskland. I 1794 inntraff en hendelse som ga Kermān kallenavnet «De blindes by». I 1793 hadde Lotf Ali Khan klart å beseire Ghājār-dynastiet og året etter inntok han Kermān. Kort tid etter, ble byen beleiret av Agha Mohammad Khan. Da byen falt etter seks måneder, ble alle mannlige innbyggere drept eller blendet som hevn for deres støtte til Lotf Ali Khan. 20 000 øyeepler ble samlet i en haug til seierherren. Kvinnene og barna ble solgt som slaver og byen ble ødelagt i løpet av de 90 følgende dagene. Choronsaus. Choronsaus (fransk: "Sauce Choron") er béarnaisesaus smakssatt med tomatpuré. Sausen er oppkalt etter den franske kjøkkensjefen Alexandre Étienne Choron (1837–1924). Sausen passer blant annet utmerket sammen med svinekjøtt. Rosskomnadzor. Rosskomnadzor (russisk: Роскомнадзоре) er Russlands organ for tilsyn og overvåkning av kommunikasjon, informasjonsteknologi og massemedia. Organet er underlagt "Ministeriet for massemedia" (Minkomsvyaz). Deres hovedkontor ligger i Moskva, men har regionale kontorer i alle distrikter. Gazpacho. Gazpacho er en kald suppe og en spansk nasjonalrett med opphav i Andalucia. Den kan lages av ulike råvarer, men gammelt brød, hvitløk, olivenolje, eddik og salt finnes i nesten alle versjoner, og tomat er også tett knyttet til suppen. Andre vanlige ingredienser er paprika, løk, purreløk, chili, agurk og pepper. Gazpacho kan gjerne serveres med brødkrutonger eller annen garnityr. Gazpacho har etter hvert blitt en klassisk sommerrett i Norge. Rolf Maartmann. Rolf Maartmann (født 3. november 1887 i Oslo, død 8. juli 1941 samme sted) var en norsk fotballspiller fra Kristiania, kjent fra landslaget. Han spilte med tvillingbroren Erling Maartmann (1887–1944) i angrepsrekka for SFK Lyn fra 1905 og vant fire strake cupmesterskap: Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1908, 1909, 1910 og 1911. For Norges herrelandslag i fotball spilte han sammen med broren i åtte kamper, herunder deltakelse i Sommer-OL 1912 mot Danmark og Østerrike. Debuten kom mot Sveriges herrelandslag i fotball i 1911. Rolf Maartmann scoret to mål; i 1912 mot Sverige (tap 1-2) og mot Russland i 1914 (1-1). Han er far til langrennsløperen Harald Maartmann. Harald Maartmann. Harald Rolf Maartmann (født 5. januar 1926 i Oslo) er en norsk langrennsløper som gikk for Idrettslaget Heming i Oslo. Han vant 17 km og 5-mila ved Ski-NM 1950. Han tok femte plass i 5-mila ved Ski-VM 1950 i Lake Placid og åttende plass ved Vinter-OL 1952 i Oslo. I 1952-53 var han forstmann i Oregon, USA. Hans far var fotballspilleren Rolf Maartmann (1887–1941). John Grimwood. John Grimwood (født 25. oktober 1898 i South Shields, død 26. desember 1977) var en engelsk fotballspiller. Han kom til Manchester United fra South Shields i 1919. Han debuterte 11. oktober 1919 mot Manchester City i en kamp som endte 3–3. Han spilte i Manchester United fram til juni 1927, da han gikk til Aldershot Town. Han spilte 205 kamper og scora åtte mål fra sin midtbaneposisjon i Manchester-klubben. Han spilte også i Blackpool FC og Altrincham FC. Etter at han la opp jobba han i melkeindustrien. Bom Kræsj Bang Festivalen. Bom Kræsj Bang er en kulturfestival som årlig blir arrangert i Halden. Festivalen ble arrangert for første gang i 2004, og har blitt arrangert hvert år siden. Festivalen har en meget bredt program, det går i musikk, teater, opera, opptrinn ute og inne, utstillinger og enda mye mer. Profilen preges ellers av lokale krefter, og de videregående skolene i Halden deltar i stor grad. Bom Kræsj Bang 2010. Året 2010 gikk Bom Kræsj Bang av stablen fra 20.-25. mars. Temaet for festivalen dette året var Klima og miljø og BKB hadde da i denne anledning byttet til en grønn profil. "Disse kulturarenaene ble brukt:" Brygga Kultursal Halden, Erlandsens Conditori, Black-box/Sparebanksalen, St. Peter kirke, Ankergården, Halden videregående skole – Risum og Porsnes, Frivillighetssentralen, Feelgood, Tistasenteret, Halden Rock Hotell og Haldens Klub. "Arrangementer under festivalen Bom Kræsj Bang 2010:" Bom Kræsj Bang 2009. Teateroppsetningen av "Den Lille Prinsen" under Bom Kræsj Bang 2009. Festivalen i 2009 fant sted i perioden 27. mars til 2. april, og fikk stor oppslutning. Temaet var ”kultur og identitet” med fokus på psykisk helse, og igjennom hele uken ble det arrangert over 100 arrangementer. "Disse kulturarenaene ble brukt under Bom Kræsj Bang-uken:" Ankergården – 3. etage, Bakgården Mat og Vinhus, Biblioteket, Biblioteket på Risum vgs., Black-box/Sparebanksalen, Brygga Kultursal Halden, Bryggerhuset, Busterudparken, Curtisen, Erlandsens Conditori, Feelgood, Forundring Fryder, Fredrikshalds teater, Herregårdskafeen / fjøskafe, Kulturskolen, Metodistkirken, Oscar L. Hansen, Halden videregående skole – Risum, Rockehuset, Siste Reis Pub, Storsenteret, Thon Hotel Halden og Tista Senter "Arrangementene under festivalen dette året var:" Bom Kræsj Bang 2008. a> under Bom Kræsj Bang 2008. I 2008 ble festivalen arrangert fra 5. til 13. april og temaet for festivalen var kultur-by-bykultur-kulturby. "Festovalarenaene som ble brukt under festivalen 2008 var:" Samfundet i Halden, Black Box, Fredrikshalds teater, Halden videregående skole, Kulturskolen, Fredriksten festning, Konservativen, Frivillighetssenralen, Rød herregård, Busterudparken, Erlandsen, Halden Bibliotek, Salen, Galleri Vrangsiden "Arrangementer under festivalen dette året var:" Bom Kræsj Bang 2007. 23. til 29. mars var datoen for Bom Kræsj Bang festivalen 2007. Temaet for året var Kultur-Samarbeid-Kultursamarbeid-Samarbeidskultur. "Festivalen brukte disse arenaene:" Samfundet i Halden, Fredrikshalds teater, Konservativen, Sparebanksalen, Immanuels kirke, Halden Kulturskolen, Servicesenteret, Halden Bibliotek, Halden videregående skole avd. Risum og Porsnes. a> under Bom Kræsj Bang 2007. Bom Kræsj Bang 2006. Datoen 1. til 6. april var Bom Kræsj Bang datoen 2006. Da var temaet for festivalen Kultur-Kommunikasjon-Kulturkommunikasjon-Kommunikasjonskultur. "Festivalen var spredd over disse arenaene:" Samfundet i Halden, Fredrikshalds teater, Konservativen, Sparebanksalen, Immanuels kirke, Halden Kulturskolen, Servicesenteret, Halden Bibliotek, Halden videregående skole avd. Risum og Porsnes. "Arrangementene under Bom Kræsj Bang 2006:" Bom Kræsj Bang 2005. Paraden under Bom Kræsj Bang 2005. a> under Bom Kræsj Bang 2005. Festivalen i 2005 fant sted i perioden 2. til 7. april. Temaet for 2005 var Kultur-Skole-Kulturskole-Skolekultur. Kulturarenaer som ble brukt under festivalen 2005: Biblioteket, Kulturskolen, Halden videregående skole avd. Porsnes og Risum, Salen, Samfundet i Halden, Immanuels kirke, Konservativen, Fredrikshalds teater og Aladdin kino Bom Kræsj Bang 2004. 27. mars 2004 var starten på den eksplosive kulturfesten. Initiativet kom fra Halden videregående skole og i spissen stod lærer Caroline Rolstad. Navnet ”Bom Kræsj Bang” kom fra Ann-Elisabeth Lande (lærer ved Halden vgs.) og skepsisen til navnet var stor blant skolens norsklærere. Men Bom Kræsj Bang ble navnet, og datoen for festivalen 2004 var 27. mars til 1. april. "Under tidenes første Bom Kræsj Bang festivalen var de disse arenaene som ble tatt i bruk:" Samfundet i Halden, Folkets Hus, Fredrikshalds teater, Blackbox, Konservativen, Bibliotek, Aladdin Kino, Tistasenteret, Halden videregående skole avdeling risum, Immanuels kirke og Kulturskolen Tom Jones (fotballspiller født 1899). Tom Jones (født 6. desember 1899 – død 1978) var en walisisk fotballspiller. Tom Jones kom til Manchester United i 1924 og debuterte 8. november 1924 mot Portsmouth. Han spilte i Manchester United fram til 1937. Da hadde han spilt 200 kamper for klubben. Han spilte fram til andre verdenskrig i Scunthorpe & Lindsay United. Yngve Fritjof Kristiansen. Yngve Fritjof Kristiansen (født 1970) er en norsk visesanger fra Svelvik. I 2005 traff han Sid Jansson, som var Cornelis Vreeswijks venn og manager i store deler av 1960-årene. Det førte til at Kristiansen fikk tonsette ukjente samt upubliserte tekster av Vreeswijk som Jansson hadde i sin eie. Som et resultat av dette ble albumet «Sånger från regnbågen» (Musikens Makt YFK-001) utgitt i Sverige våren 2008. Det mottok gode kritkker med femmere og seksere på terningene. I 2009 turnerte Kristiansen og musikerne Ove Gustavsson (bass) og Conny Söderlund (gitar) i Norge, Sverige og Danmark. Gustavsson og Söderlund hadde også turnert med Vreeswijk 1979–1987. Espen Langvik. Espen Langvik (født 21. desember 1975 i Larvik) er en norsk operasanger (baryton). Han er utdannet ved Rogaland Musikkonservatorium, Statens Operahøgskole samt den New York-baserte skolen Mannes College of Music. Liv og virke. Langvik har opptrådt ved flesteparten av operascenene i Norge og spilt i roller som Figaro i såvel "Barberen i Sevilla" som i "Figaros Bryllup", Belcore i "Elvskovsdrikken", Zaren i "Zar und Zimmermann", Alfio i "Cavalleria Rusticana", tittelrollen i "Eugène Onegin", Germont i "La Traviata" samt Baron Scarpin i "Tosca". I operettesammenheng har han spilt rollene som Danilo i "Den glade enke", Boni i "Czardasfyrstinnen" samt Tassilo i "Grevinne Maritza". Langvik debuterte i ledende rolle ved Den Norske Operas hovedscene som Danilo i "Den glade enke". Langvik er i tillegg en konsertsanger og har sunget i verker som "Carmina Burana" (av Carl Orff), "Requiem" (av Gabriel Fauré), "Lieder eines farenden Gesellen" (av Gustav Mahler) samt i "Messias" (av Georg Friedrich Händel). I to år bodde Langvik i New York, hvor han foretok studier samt gjestet Chautauqua Opera der han sang rollen som Merculio i "Romeo og Julie". Ved Mannes College of Music fremførte han tittelrollen i "Don Giovanni" samt Papageno i "Tryllefløyten". New York Times skrev derpå at «Langvik hadde en varm og solid baryton» og at han var blant de fem sangerne «man gjerne hadde hørt igjen i profesjonell sammenheng». Langvik har dessuten foretatt flere konserter samt lieder-aftener. Fra høsten 2009 inngår han i Nasjonaloperaens faste ensemble. Tandoori masala. Tandoori masala er en krydderblanding knyttet til det indiske kjøkken; det egner seg til marinering av kjøttretter fra en tandoor – en trekullovn. Hovedingredienser i en tandoori masala er knuste chilis, spisskummen og korianderfrø. For kyllingmarinaden tilkommer helst yoghurt, hvitløk, løk, ingefær, salt og sitronsaft. Det er vanlig å fargesette med safran, eller i dag kanskje snarere med et rødt fargestoff for matvarer. Panch phoron. Panch phoron er en klassisk, tradisjonell, nordindisk krydderblanding. Den består av fem krydder i like store andeler: sennepskorn, nigella, fenikkelfrø, spisskummen (cummin) og bukkehornkløverfrø. Blandingen er også kjent som "bengalsk femkrydderblanding" – er i indisk målestokk mild, og benyttes gjerne til krydring av grønnsaker, kylling og fisk. FA-cupen 1964/65. FA-cupen 1964/65 var den 84. sesongen av den engelske FA-cupen. Liverpool slo Leeds United 2–1 etter ekstraomganger. FA-cupen 1965/66. FA-cupen 1965/66 var den 85. sesongen av den engelske FA-cupen. Everton slo Sheffield Wednesday 3–2 i finalen. Super Colossal. "Super Colossal" er et det ellevte studioalbumet fra den amerikanske gitaristen Joe Satriani, utgitt 14. mars 2006. Kaliumbenzoat. Kaliumbenzoat er kaliumsalt av benzosyre som er et vanlig konserveringsmiddel. Det finnes også naturlig i høy konsentrasjon i flere bærsorter, blant andre tyttebær og multer. Det er et tilsetningsstoff med kodenummer E212, og er tillatt brukt i begrenset mengde som konserveringsmiddel i en rekke matvarer. Benzosyre dreper flere bakterier og sopptyper. Det har tidligere vært brukt i oppløsninger mot soppinfeksjoner som fotsopp, men er blitt mindre brukt til det de siste årene. Gjáar kommuna. Gjáar kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble utskilt fra Funnings kommuna i 1948, med et areal på 19 km². Den nye kommunen omfattet kun bygda Gjógv, og hadde 146 innbyggere i 1960. 1. januar 2005 ble kommunen innlemmet i Sunda kommuna. Gjáar kommuna hadde ved innlemmelsen 54 innbyggere. Kaliumsitrat. Kaliumsitrat er kaliumsaltet av sitronsyre som er et tilsetningsstoff / konserveringsmiddel med kode E 332. Det kan fungere som en antioksidant, som surhetsregulerende middel og som antiklumpemiddel. Sitronsyre kan brukes som løsemiddel av et stort antall fettløselige forurensninger. Sitronsyre er langt å foretrekke fremfor andre løsemidler som kan gi løsemiddelskade som er en vanlig gruppe yrkessykdommer. Ett bruksområde er å bruke krystet appelsinskall på bilruter for å fjerne trafikkfilm. Natriumsitrat. Natriumsitrat er et salt av sitronsyre. Navnet kan referere til "mononatriumsitrat", "dinatriumsitrat" eller "trinatriumsitrat". Alle variantene av natriumsitrat er godkjente som tilsetningsstoff i matvarer, og har E-nummer E331. Jesse James is a Dead Man. Jesse James is a Dead Man er en TV-serie med Jesse G. James hvor han utfører farlige og vågale stunts og utfordringer. Serien startet med første episode på Spike TV 31. mai 2009. Episoden var en ny rekord for Spike TV, med høyeste antall seere på en serie uten manus, med to millioner seere. Oppgavene han skulle utføre var blant annet å kjøre til en øde isolert by med motorsykkel på en islagt elv, delta i VM i Figure 8 konkurranse, delta i Baja 500 ørken-race, kjøre ifra seks politibiler og et helikopter, kjøre nitrometan-motorsykkel, og knuse et hus med en monstertruck. For å teste seg ut til oppdragene utfører han mange sideoppdrag, som å være med i et jetfly og teste 6 x G-kraft, skyte på en bevegelig bil med et M2 Browning maskingevær montert på bil i bevegelse, skifte hjul på motorsykkel i ekstrem kulde, og flere andre oppdrag. Serien hadde en pre-serie episode med navn «Jesse James: Making of a Dead Man», en dokumentar om serien. Trine Eiken. Trine Elaine Eiken (født 1974) er en norsk forsker og doktorgradstipendiat. Hun var leder av Masterforeningen i psykologi fra 2003 til 2008. Trine Eiken har hovedfag i psykologi fra NTNU og har særlig beskjeftiget seg med forskning innen arbeidsmiljø og relaterte emner. Brun tårnkuleedderkopp. Brun tårnkuleedderkopp ("Dipoena melanogaster") er en to og fire millimeter lang edderkopp i gruppen kamfotedderkopper, også kalt kuleedderkopper (Theridiidae). Brun tårnkuleedderkopp ble observert i Gjerstad kommune i juni 2009. Forrige norske registrerte observasjon var i Frogn kommune i 1845. De siste 400 årene er det bare gjort mellom 80 og 90 funn på verdensbasis. Funnene er gjort mellom Kaukasus og Storbritannia. Nord-Koreas herrelandslag i fotball. Nord-Koreas herrelandslag i fotball er Nord-Koreas nasjonale fotballag, som administreres av Nord-Koreas fotballforbund ("조선민주주의인민공화국 축구협회") som ble stiftet i 1945 og ble medlem av FIFA i 1958. Nord-Korea deltatt i to VM-sluttspill. I 1966 da de kvalifiserte seg til kvartfinalen, og i 2010 da de havnet på sisteplass i gruppespillet. Filmen "The Game of Their Lives" fra 2002 handler om de sju nålevende spillerne fra laget i 1966. Nitrometan. Nitrometan er en fargeløs væske med kjemisk formel (CH3NO2). Det brukes blant annet som løsningsmiddel i industrien, til produksjon av insektgift (klorpikrin), til produksjon av legemidler, i organisk syntese, i sprengstoff og som drivstoff i motorsport, for eksempel drag-racing og i miniatyr-motorer. Siden nitrometan inneholder eget oksygen, er det langt mindre behov for tilført oksygen for å oppnå full forbrenning, sammenlignet med bensin. Mens det kreves 14,6 kilo luft for å forbrenne 1 kg bensin, trengs det bare 1,7 kg luft for å forbrenne 1 kg nitrometan. Nitrometan gir ca. 2,3 ganger mer kraft når det forbrennes i motoren sammen med en gitt mengde oksygen, sammenlignet med bensin. Som drivstoff i miniatyr-motorer blandes nitrometan med metanol og motorolje i forskjellige blandings-forhold. I bilsport sammenheng må nitrometan ikke forveksles med dinitrogenoksid (lystgass) som brukes som erstatning for oksygen til motoren for å oppnå maksimal ytelse. Nitrometan produseres i industriell skala ved å behandle gassen propan med salpetersyre inne i en reaktor-kjele ved en temperatur på 350-450 °C. I denne eksoterme reaksjonen produseres 4 forskjellige nitroalkaner: nitrometan, nitroetan, 1-nitropropan og 2-nitropropan. Smeltepunkt for nitrometan er -29 °C. Kokepunkt er 100-103 °C. Som sprengstoff er kjemisk ren nitrometan svært lite sensitivt. Det har en detonasjonshastighet på ca. 6200 m/sek. Nitrometan danner derimot sensitive og høyeksplosive sprengstoffer i kombinasjon med for eksempel etylendiamin, ammoniumnitrat, ammoniakk, anilin og salpetersyre. PLX er et høyeksplosivt, flytende sprengstoff som ble oppfunnet og brukt av USA under 2. verdenskrig. Det består av nitrometan og etylendiamin, og har detonasjonshastighet på ca. 7000 meter/ sek. Nitrometan baserte sprengstoffer brukes ikke lenger til militære formål på grunn av høy sensitivitet og dårlig lagrings-stabilitet. KNM «Storm» (MKB) (1967–1983). KNM «Storm» (MKB) (1967–1983), P 960, var den siste av i alt 20 operative kanonbåter (sjøsatt 6. oktober 1967). Fartøyet skulle ifølge planen være døpt "KNM LYN", men det var sterke ønsker om at ett fartøy i Storm-klassen skulle bære klassens navn. KNM Storm var i flere år en aktiv del av 24. TKB-skvadron hvis første skvadronsjef var kapteinløytnant Gunnar Christoffersen. Prototypen, KNM Storm, ble faset ut etter grundige tester som førte til vesentlige endringer på de øvrige fartøyene i klassen som ble bygget delvis ved Westermoen Hydrofoil i Mandal og ved Bergen Mekaniske Verksted. Storm Stalag Luft III. Modell av Stalag Luft III. Stalag Luft III (Stammlager Luft III) var en krigsfangeleir opprettet av Luftwaffe under andre verdenskrig for krigsfanger fra de allierte luftforsvarsstyrker. Leiren lå nær byen Sangan, i dag Żagań i Polen, ca. 160km sydøst for Berlin. Historie. Første del ble tatt i bruk 21. mars 1942 og huset offiserer fra RAF og Royal Navys Fleet Air Arm, men fangeleiren ble stadig bygget ut og hadde i løpet av andre verdenskrig nesten 11 000 fanger fra over 15. nasjoner, deriblant norske flyvere. Denne leiren ble vurdert som svært fluktsikker fordi alle brakker var hevet fra bakken for å hindre tunnelbygging. Terrenget leiren ble bygget i bestod av mye sandet underjord av lys gul farge. Det var derfor lettere for vaktene å oppdage utgravd masse på bakken eller i fangebrakkene. Sandgrunnen gjorde i tillegg tunnelene skjøre og farlige å drive fremover. Som et ekstra sikringstiltak hadde tyskerne plassert ut seismografer på området for å fange gravelyder under jordoverflaten. Sikkerhetstiltakene forhindret likevel ikke fluktforsøk nettopp ved hjelp av underjordiske tunneler. I mars 1944 var tunnelen «Harry» ferdig utgravd og 24. mars forsøkte 76 fanger, deriblant fire nordmenn å rømme. På grunn av streng kulde, mye snø og problemer med å finne inngangen jernbanestasjonen i nattemørket, mistet mange av rømlingene nattavgangene med jernbanen. De ble istedet nødt til å ta i bruk landeveien og hele 73 fanger ble i løpet av kort tid tatt av tyskerne. De tre som klarte å rømme var nordmennene Per Bergsland, Jens Müller og nederlenderen Bram van der Stok. 50 av fangene som ble tatt på flukt, deriblant nordmennene Haldor Espelid og Nils Fuglesang, ble henrettet for fluktforsøket. Filmen Den store flukten (The Great Escape) fra 1963 bygger på de faktiske hendelsene i Stalag Luft III vinteren 1944. Siligo. Siligo er en kommune med 963 innbyggere i Provinsen Sassari, nord-øst på Sardinia. Jesper Jespersen. Jesper Jespersen (født 1829 i Kragerø, død 1890) var en norsk lærer og sogneprest, som også var ordfører i Kvæfjord i perioden 1867–1870. Han ble ordinert til prest i Kvæfjord kirke i 1864, etter å ha hatt forskjellige lærerposter noen år. 7. januar 1867 valgte formannskapet ham til ordfører. Han var altså både sogneprest og ordfører da nye Kvæfjord kirke ble innviet i juli samme år. Som ordfører var han med i en komité som skulle besiktige kirken før overtakelsen fra byggmesteren, og deres rapport var «at det i alle deler er utført et godt og solid arbeid.» I 1869 ble han gjenvalgt som ordfører, men tok vervet kun av plikttroskap, og hadde vervet ut perioden, til 1870. I 1871 dro han til Herøy på Sunnmøre, hvor han hadde fått et nytt presteembete. I egenskap av sogneprest var han formann i skolestyret og skolekommisjonen i Kvæfjord fra 1865 til 1871. 9. etappe i Tour de France 2009. 9. etappe i Tour de France 2009 ble kjørt 12. juli, og var den siste etappen i Pyreneene for 2009-Tour'en. Den hadde to kategoriserte klatringer, som begge er syklet mange ganger tidligere år i Tour'en; Col d'Aspin og Col du Tourmalet. Utforkjøringen fra Tourmalet på 2 115 meters høyde kom før drøye 50 kilometer flatt terreng inn til mål. Dagens utbrudd bestod av Jens Voigt, Franco Pellizotti, Leonardo Duque og Pierrick Fédrigo. De fikk inntil fem minutter på hovedfeltet, med en forfølgergruppe på rundt ti ryttere mellom. Voigt og Duque klarte ikke å henge med, og forfølgergruppen ble hentet inn av feltet. Over toppen av Tourmalet var det et hovedfelt på rundt 75 rytter som tok opp jakten på Pellizotti og Fédrigo på de siste syv milene. Samarbeidet mellom de ulike lagene var ikke godt nok, og Pellizotti og Fédrigo klarte å holde unna med et halvt minutt. I spurten var Fédrigo sterkest, og tok Bbox Bouygues Télécoms andre etappeseier. 1. klatring (Col d'Aspin). 1. kategori stigning etter 60,5 km Referanser. 09 Asbjørn Olafson. Asbjørn Olafson (født 25. april 1952) er en norsk lærer, tidligere politiker og ordfører i Kvæfjord kommune for Arbeiderpartiet. Han hadde ordførervervet i perioden 1995–2003, og ble gjenvalgt ved direkte ordførervalg i 1999. Eidsfossen Sykkelklubb. Eidsfossen Sykkelklubb er en sykkelklubb i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Klubben ble etablert 18. januar 2007, og hadde per januar 2009 99 medlemmer. Klubben ble etablert på grunn av økende interesse for sykkel i kommunen, både landeveissykling og terrengsykling. Hovedmålet for mange av klubbens medlemmer er Birkebeinerrittet. Medlemmene stiller også i andre typer utholdenhetsidretter som terrengløp, og gateløp, men også motbakkeløp der Skåla 1848 meter rett opp er det årlige høydepunktet. Klubben arrangerer årlig terrengsykkeløpet "Eidsfossen Grand Prix". Navnet. Klubbens navn kommer fra Eidsfossen, et sentralt landemerke i kommunen. Loftus Versfeld Stadium. Loftus Versfeld Stadium er et idrettsstadion i Pretoria i Sør-Afrika. Stadionet har 51 762 sitteplasser. Flere kamper i fotball-VM 2010 ble spilt her. Stadionet er oppkalt etter Robert Owen Loftus Versfeld som var pioner innen organisert idrett i Pretoria. Rugby union-laget Blue Bulls spiller sine kamper her. Stadionet er blant de eldste i Sør-Afrika, og har vært brukt i store sportsbegivenheter siden 1903. Det første betongbygget hadde plass til bare 2 000 tilskuere og ble bygget av Pretorias bystyre i 1923. Siden 1948 har stadionet gjennomgått flerårige oppgraderinger. Historie. Stadionet er oppkalt etter Robert Owen Loftus Versfeld, grunnleggeren av organisert idrett i Pretoria. Gjennom årene har stadionet gjennomgått flere navneendringer ettersom sponsorer har kommet og gått, men lokalbefolkningen har imidlertid alltid referert til arenaen som Loftus Versfeld. Fra 11. juni 1998 til 4. februar 2003 ble stadionet offisielt gitt navnet "Minolta Loftus", etter at Minolta hadde skaffet seg stadionets navnrettigheter. Sponsingen ble overtatt av sikkerhetsgiganten Securicor, som kunngjorde navnet "Securicor Loftus" den 5. februar 2003. Den 1. september 2005 gikk omdøpingen i full sirkel da mobilnettleverandøren Vodacom tok over sponsingen fra Securicor og omdøpte stadionet tilbake til det opprinnelige Loftus Versfeld. Tomta som stadionet ligger på ble for første gang brukt til idrett i 1906, og banen ble på daværende tidspunkt ganske enkelt kalt Eastern Sports Ground. Det første betongbygget ble reist på denne tomta av bystyret i 1923. Det opprinnelige stadionet hadde plass til bare 2 000 tilskuere og var ikke tilrettelagt som et idrettsanlegg. I 1928 fikk Pretoria underavdeling et stort overskudd, først og fremst på grunn av All Blacks' tur til Sør-Afrika samme år, som de brukte til å sette opp garderober og toaletter. Da Mr Loftus Versfeld døde plutselig i mai 1932 valgte Pretoria underavdeling å omdøpe Eastern Sports Ground etter ham som en hyllest til en mann som hadde gjort så mye for å utvikle idrett i området. Stadionet har vært kjent som Loftus Versfeld Stadium siden den gang. Det har blitt oppgradert flere ganger, blant annet i 1984, da den nordre paviljongen gjennomgikk en oppgradering. Confederations Cup 2009. Loftus Versfeld Stadium var en arena i Confederations Cup 2009. Gruppespillkampene i gruppe B mellom USA og Italia, USA og Brasil samt Brasil og Italia ble spilt på dette stadionet. Rugby union. Loftus Versfeld er hjemmebane til Bulls som spiller rugby union i Super 14-serien og var stedet hvor finalen i Super 14 2009 fant sted. Loftus er også hjemmebanen til laget Blue Bulls i Sør-Afrikas Currie Cup. Konserter. Stadionet har vært arena for mange musikalske begivenheter de siste årene, blant annet UB40 og Robbie Williams' Close Encounters Tour den 17. april 2006 med et tilskuertall over 56 000. Den canadiske superstjernen Céline Dion opptredde også på stadionet i et to netters arrangement som en del av hennes Taking Chances Tour den 16. og 17. februar 2008, med et samlet tilskuertall på ca. 80 000. VM i fotball 2010. En liten oppgradering ble gjort i forbindelse med fotball-VM 2010 for å oppfylle FIFAs krav om VM-arenaer. Det ble lagt nytt tak over den østre tribunen, og det eksisterende taket på resten av stadionet gjennomgikk en oppgradering. Nye veier og parkeringsanlegg rundt stadionet kom også på plass. Flomlysene, lydanlegget og måltavler ble forbedret. Selv om det først var forventet at arbeidet skulle bli ferdig i løpet av august 2008, stod stadionet ferdig oppgradert først i januar 2009. Fem gruppespillkamper og en åttendedelsfinale ble spilt på Loftus Versfeld Stadium i fotball-VM 2010. Funhouse (Pink-album). "Funhouse" er P!nks femte album, og ble utgitt i 2008. I dette albumet er de nå kjente sangene «So What», «Sober», «Please Don't Leave Me» og «Funhouse». Mesteparten av albumet omhandler bruddet mellom henne og den nåværende ektemannen Carey Hart, som ble sammen igjen en stund etter albumet. Også vi. Også vi... er er en novellesamling av Ebba Haslund. Den ble utgitt sommeren 1945, og var hennes debut som forfatter. Boken er på 214 sider, og er en samling noveller fra Norge under okkupasjonen, og ble utgitt på Nasjonalforlaget. Novellene skrev hun høsten 1944, på en hytte i Eggedal. Mye av inspirasjonen fikk hun fra en svensk roman hun nylig hadde lest, som skulle skildre dagliglivet i et okkupert land, en roman hun mente skildret det feil. Hun følte derfor behovet for å skildre livet slik det egentlig var. Siden krigen ikke var over, og Gestapo kunne dukke opp på husundersøkelse, gravde hun ned novellene i hagen etter hvert som de var ferdige. Hennes onkel leverte de seks første novellene til eieren av Nasjonalforlaget, og de ble sendt til konsulentuttalelse hos Lalli Knutsen. Denne uttalelsen ble positiv, og forlaget lovte allerede å utgi novellene etter krigen. Da boken ble utgitt ble de første to opplagene utsolgt på kort tid, til sammen 10 000 bøker. Grunnet papirrasjonering kunne ikke forlaget trykke flere bøker, men måtte prioritere andre forfattere. MS «Fjordsol» (1948). MS «Fjordsol» var sammen med søsterskipet MS «Fjordbris» den første lokalrutebåten som ble bygget av Det Stavangerske Dampskipsselskap etter annen verdenskrig. De to var videreutviklede utgaver av MS «Fjorddrott» som ble satt i trafikk i 1939 og som revolusjonerte lokalbåttrafikken i Ryfylke. MS «Fjordsol» hadde kapasitet for 412 passasjerer (senere 399) og tolv personbiler på akterdekket, farten var ca 15 knop. Den ble satt inn i ruten mellom Stavanger og Sauda og ruteopplegget var stort sett det samme alle årene båten gikk i denne ruten: Fra Sauda kl 0700 via Saudasjøen, Sand, Marvik, Jelsa og Judaberg til Stavanger kl 1120. Fra Stavanger returnerte hun kl 1500 via de samme mellomsteder til Sauda. Kilder. Fjordsol Fjordsol Fjordsol John Howard Yoder. John Howard Yoder (født 29. desember 1927, død 30. desember 1997) var en kristen teolog og etiker kjent for sin radikale kristne pasifisme, at han var mentor for senere teologer som Stanley Hauerwas, sin lojalitet mot mennonittene og sitt magnum opus fra 1972, "The Politics of Jesus". Liv. Yoder fikk sin første akademiske grad fra Goshen College, hvor han studerte under den menonittiske teologen Harold S. Bender. Han fikk sin Dr. theol. fra Universitetet i Basel, der han studerte under Karl Barth, Oscar Cullman, Walther Eichrodt og Karl Jaspers. Kvelden før han skulle forsvare sin doktoravhandling "Anabaptism and Reformation in Switzerland", skal han ha besøkt Karl Barths kontor for å levere et helt annet dokument, nemlig en grundig kritikk av Barths tanker omkring krig, som Yoder hadde skrevet samtidig. Denne kalte han "Karl Barth and the Problem of War". Etter andre verdenskrig dro Yoder til Europa for å organisere nødhjelp på vegne av menonittenes sentralkomite. Han var svært viktig i gjennomføringen av kirkesamfunnets hjelpearbeid i Europa. Han begynte sin undervisningskarriere ved Goshen Biblical Seminary. Der var han professor i teologi fra 1965 til 1984. Mens han underviste ved Goshen Biblical Seminary begynte han også å undervise ved University of Notre Dame, hvor han var professor i teologi, og etterthvert "Fellow" ved Institute of International Peace Studies. Fra sommeren 1992 til sommeren 1996 stilte Yoder seg under en disiplinærstraff fra Indiana-Michigankonferansen av menonittkirken, på grunn av anklager om seksuell uorden. Yoder bekreftet offentlig disse påstandene og ba om unnskyldning for sine handlinger. Da disiplinærsaken ble avsluttet, nødet kirken Yoder til igjen å «bruke sine gaver i skrift og tale». Lære. Yoder er best husket for sine refleksjoner om kristen etikk. Han avviste tanken om at menneskelig historie blir drevet av voldelig makt, og argumenterte i stedet for at det var Gud som jobbet med, i og gjennom ikkevoldelige grupperinger av kristne, som var den viktigste kraften i menneskelig historie. Om kirken i fortiden hadde inngått allianser med politiske herskere, var det fordi kirken da hadde mistet tilliten til sannheten. Han kalte ordninger hvor kirke og stat begge støttet hverandres mål for «Constantinisme», og han regnet dette som en farlig og konstant fristelse. Yoder argumenterte med at Jesus selv avviste denne fristelsen, helt til å bli drept i avvisingen. Med å reise Jesus opp fra døden gjorde Gud, etter Yoders syn, det klart at denne avvisningen var det riktige. På samme måte, argumenterte Yoder, er ikke det viktigste for kristne å ta over samfunnet og få ikke-kristne til å overta deres overbevisninger og verdier, men å «være kirke». Ved å avvise å gjengjelde vondt med vondt, ved å leve i fred dele goder og hjelpe andre når man får muligheten vitner kirken, hevdet Yoder. Han sier at kirken lever i en overbevisning om at Gud kaller de kristne til å imitere Jesus i måten man lever på, selv om det skulle føre til ens død, da man er overbevist om gjenoppståelsen. Ved å bringe tradisjonell mennonittisk teologi for et større publikum, blåste Yoder liv i den teologiske debatten rundt fundamentale kristne emner som ekklesiologi, kristologi og etikk. Yoder avviste tanken fra opplysningstiden om at det fantes en universell, rasjonell etikk. Han argumenterte for at det som er bindende i kristen etikk ikke er bindende for alle. Han forsvarte seg mot anklager om å være usammenhengende og om hykleri ved å argumentere for legitimiteten av moralske doble standarder, og sa at det er bedre for kristne å fokusere på å være kirke i stedet for å forsøke å kombinere dette med det de styrende nødvendigvis må gjøre. "The Politics of Jesus" (1972). Av Yoders mange bøker, er det utvilsomt "The Politics of Jesus" som er best kjent. Boken har blitt oversatt til minst ti språk. I boken argumenterer Yoder mot populære syn på Jesus, særlig dem som ble forfektet av Reinhold Niebuhr, som han så på som de dominerende da. Niebuhr argumenterte for en filosofi rundt relasjoner som Yoder mente ikke tol verken kallet eller personen Jesus Kristus på alvor. Etter å ha demonstrert det han følte var en inkonsekvens i Niebuhrs perspektiv, forsøker Yoder å demonstrere, gjennom en eksegese av Lukasevangeliet og Romerbrevet, at radikal, kristen pasifisme var den nærmeste etterfølgelsen av Jesus. Yoder hevdet at det å være kristen var et politisk standpunkt, og at dette ikke kunne bli glemt av de kristne. Det evangelikale magasinet "Christianity Today" har omtalt "The Politics of Jesus" som en av de viktigste kristne bøkene i det tjuende århundret. Dory Previn. Dory Previn (født Dorothy Veronica Langan 22. oktober 1929 i Rahway i New Jersey, død 14. februar 2012 i Massachusetts) var en amerikansk lyriker og sanger. På 1950- og 1960-tallet skrev hun sanger for kinolerretet, og sammen med sin første mann, Andre Prévin, ble hun flere ganger oscarnominert. På 1970-tallet, etter at de ble skilt, gav hun ut seks album med egne sanger, samt et livealbum som har fått svært gode kritikker. Dory Previns tekster fra denne perioden utmerker seg ved sin utleverende originalitet, i det de handler om hennes vanskelige personlige liv. I mer generelle former handler tekstene om forhold, seksualitet, religion og psykologi. Hun har fortsatt å arbeide som sanger/komponist, lyriker og prosaforfatter. Oppvekst. Dorothy Veronica Langan ble født i Rahway i New Jersey som eldste datter i en streng, katolsk familie av irsk avstamning. Hun hadde et vanskelig forhold til sin far som hadde kjempet i første verdenskrig og blitt gasset, noe som førte til perioder med depresjon og voldelig oppførsel. Farens psyke kunne svinge mellom kjærlig oppførsel og avvisning, noe som satte sitt preg på unge Dory. Han støttet henne da hun begynte å vise talent som danser og sanger, men hans mentale helse ble dårligere etter at den andre datteren ble født, og kulminerte i en paranoid episode da han låste familien inne på loftet i flere måneder og mer eller mindre holdt skytevåpen mot dem hele tiden. Dorys barndomsopplevelser, beskrevet i selvbiografien "Midnight Baby", satte dype spor i henne og påvirket hennes senere liv og arbeid. Skeiv verden. Skeiv verden er en organisasjon med mål om å sette søkelys på, og være et talerør for, homofile, lesbiske og bifile innvandrere. Ideen til å danne Skeiv Verden kom høsten 2002 mens noen av oss arbeidet med prosjektet «Homofil Innvandrerungdom», et informasjonsprosjekt med økonomisk støtte fra Barne- og familiedepartementet. Prosjektets mål var å sette søkelys på livssituasjonen til homofil og lesbisk innvandrerungdom, å være et talerør der ungdommene selv kunne gi råd og innspill knyttet til tiltak og å skape debatt om hvordan man kunne bedre forholdene til denne gruppen. Informasjonsprosjektet ble ferdig våren 2003 og består av rapporten «Homofil ungdom med innvandrerbakgrunn», dokumentarfilmen «Kampen for kjærligheten» og fotoutstillingen «Det største ønsket mitt». Skeiv Verden følte at de ikke kunne avslutte der. Nesten alle som deltok i prosjektet uttrykte behov for et sted der de kunne møte andre homofile og lesbiske med innvandrerbakgrunn. Det å erkjenne forelskelse og tiltrekning til en av samme kjønn og å begynne å identifisere seg som homofil eller lesbisk er en særlig sårbar prosess hvis man har innvandrerbakgrunn. Det var viktig å få etablert en gruppe med ressurspersoner for å ta imot nye. Vi så at noen måtte ta på seg å få i gang en dialog med innvandrerorganisasjonene. Og noen måtte fortsette å drive informasjonsarbeidet for å holde temaet levende. Derfor dannet vi Skeiv Verden. Skeiv verden har avdelinger i Oslo og Trondheim. I tillegg ble Skeiv Verden Ungdom i Oslo opprettet Oktober 2010. Denne avdelingen har tilholdssted på Bjørnholt skole. Skeiv Verden sitt slagord er: «Vi støtter hverandre!» Lundedalen. Lundedalen er et parkanlegg i Skien. Parken ligger i vestre del av sentrum, og på vestsida av dalen ligger bydelen Falkum. Øst for dalen ligger Lundetoppen og Marensro. I sør ligger Bakken, og i nord ligger Mæla. Hesselbergs gate krysser parkanlegget over ei bru. Dalen var fra gammelt av adskillig dypere, men før andre verdenskrig ble området tatt i bruk som søppelfylling. Fyllinga startet i den nordre delen, og ble avsluttet i den søndre delen midt på 1960-tallet. Etter hvert som utfyllinga skred frem, ble det anlagt parkområde der hvor dalen var fylt ut. Sentralt i parkanlegget står det en statue av Hjalmar Johansen, utført av Wilhelm Rasmussen i 1958. I parkanlegget er det også baner for fotball, sandvolleyball, håndball og basketball. I tillegg er det rullebrettramper under brua hvor Hesselbergs gate går. Rundt 1960 ble det også anlagt en trafikkskole for barn, rett nord for Hesselbergs gate, men denne eksisterer ikke lenger. Nawanshahr. Nawanshahr (panjabi: ਨਵਾਂਸ਼ਹਿਰ, «den nye byen») er en by og et kommunestyre i distriktet Shahid Bhagat Singh Nagar i den indiske delstaten Punjab. Ved folketellingen i 2001 hadde byen 30 933 innbyggere. Historie. Ghorewaha rajputene var eiere eller deleiere av mesteparten av Nawanshahr, inkludert Rahon, Bhaddi, Jaddla osv. Deres styre begynte i 1070 med Raja Hawaha Singh, og store områder i Nawanshahr, Jalandhar, Ludhiana og Hoshirapur ble lagt under hans kontroll. Etter hans død fortsatte styret med rajaen av Machiwara i en lang periode."http://www.namdar.net/Ghorewaha.htm" Det blir sagt at selve byen ble bygget av den afghanske militærsjefen Nausher Khan under Alaudin Khiljis (1295–1316) herredømme. Tidligere ble byen kalt "Nausar" etter Nausher Khan, men med tiden endret den navn til "Nawanshahr". Nausher Khan bygget også fem festninger kjent som "Havelier", og ruinene til disse finnes fortsatt i byen. 27. september 2008 ble det i regjeringen til Punjab enighet om å endre navnet til distriktet Nawanshahr. Slekten til den indiske frihetskjemperen Bhagat Singh holder til i landsbyen Khatkar Kalan, som ligger ca. 7 km fra Nawanshahr. Punjabs regjering kunngjorde at en distrikt i delstaten skulle få sitt navn etter han. Meddelelsen ble gjort av Punjabs leder Prakash Singh Badal ved et oppmøte i martyrens landsby for å markere hans 101 års fødselsjubileum. Dermed gikk distriktet Nawanshahr over til å hete Shahid Bhagat Singh Nagar. Demografi. I 2001 bodde det 30 933 mennesker i Nawanshahr. Av dette folketallet var 52% menn og 48% kvinner. Den gjennomsnittlige lesekyndigheten i byen er 75%, noe som er høyere enn det nasjonale gjennomsnittet på 59,5%. Mannlig lesekyndighet er beregnet til 79% og kvinnelig lesekyndighet til 71%. 11% av befolkningen i Nawanshahr er under 6 års alder. Religionsmessig består omtrent 78% av befolkningen av sikher. Rahway. Rahway er en by i sørlige Union County i New Jersey i USA. Byen er del av storbyområdet New York med sin lokasjon 24 km/15 miles sørvest for Manhattan og 8 km/5 miles vest for Staten Island. I følge United States 2000 Census har byen et innbyggertall på 26.500. Khatkar Kalan. Khatkar Kalan er en liten by i distriktet Shahid Bhagat Singh Nagar i den indiske delstaten Punjab. Slekten til den historiske frihetskjemperen Bhagat Singh holder til her. Frustrerte fruer sesong 2. Frustrerte fruer sesong 2 fortsetter fra der sesong 1 sluttet. Susan Mayer. Etter at Mike hadde forlatt Paul i ørkenen var Susan gissel i Mikes hus av Zach. Felicia Tilman hadde sagt at Mike hadde tatt med Paul i ørkenen for å drepe han. Så Zach skulle vente til Mike kom hjem. Når Mike kom inn døra var Zach klar med pistolen. Akkurat når han var ferdig å lade grep Susan armen hans. Og Zach løp avgårde slik at det ble en stor leteaksjon. Susan fant Zach senere i en park å ga han penger slik at han kunne lete etter faren sin. Plutselig en dag dukka Paul opp i sitt gamle hus. Han spurte Susan om han hadde sett Zach. Hun sa at hun gidde han penger for å lete etter Paul. Dette visste ikke Mike. Men når Mike fikk vite det slo han opp med Susan siden Mike hadde nettopp funnet ut at han var faren til Zach. Susan ble veldig lei seg. Men så begynte hun å date en doktor. Dr. Ron McCready. Men han var Susan's lege også. Men Ron kom med dårlige nyheter. Susan's milt hadde komt for nær hjertet. Hvis de ikke tok den ut kunne hun dø. Det var greit for Susan. Men Susan har dårlig helseforsikring etter at hun skilte seg fra Karl. Men Karl tilbyr henne å gifte seg med ham og ha "jukseekteskap". Men Karl hadde nettopp begynt å date Edie Britt. Men det visste ikke Susan. Så Karl og Susan hadde en affære. Men når Karl sa til Susan at han datet Edie Britt ble Susan irritert og kastet Karl ut av huset sitt. Og Karl forlot Edie. Og Edie trodde det var en annen og finner ut at det er Susan. Da blir Edie rasende og tenner på huset til Susan. Susan spør Edie om det var henne, men hun sa bare at de var skuls. Siden Susan brente ned huset ti Edie i sesong 1. Og Susan sa at hun ikke skulle si det til politiet. Susan blir venn med en tannlege som heter Orson Hodge. Og Mike blir føler at han kjenner igjen Orson fra en annen plass. Etter en stund igjen blir Susan og Mike kjærester igjen. Han skal fri til henne. Men rett før frieriet blir Mike påkjørt. Av Orson Hodge som Mike kjente igjen fra et annet sted. Og Orson kjørte på Mike med vilje. Lynette Scavo. Etter at Tom hadde sagt at han skulle bli en hjemmefar begynte Lynette og jobbe igjen. Etter en stund begynte Tom også å jobbe igjen. På samme jobb som Lynette. Men sjefen til Lynette hadde oppdaget at Tom skulle dra til Atlantic City alene. Tom hadde bestilt to kinobiletter og blomster og osv. Og Lynette hadde mistanke om at Tom var utro. Så Lynette fulgte Tom til Atlantic City så hun kunne få vite det. Og det var han. Hun så Tom og en dame i et vindu le og prate sammen. Og når Tom kom hjem fra turen, var hele huset tomt. Da gikk han til naboen Mrs. McCluskey og spurte om hun hadde sett dem. Hun fortalte at hun og barna hadde flytta siden hun visste at Tom var utro. Men Lynette's sønn, Preston, brekker armen og må på sykehus. Og Tom får vite om det. Da ha møter Lynette forklarer han at han ikke har en affære. Men at han har et annet barn som ikke Lynette sitt. Senere får Lynette møte Toms gamle kjæreste, Nora. Hun er litt rar og spesiell. Og Lynette må klare å takle henne. Bree Van De Kamp. Når Bree Van De Kamp's ektemann, Rex, gikk bort var hun veldig lei seg. Men når hun fikk besøk av sin svigermor Phyllis begynte sinnet å komme. Phyllis ville ha Rex's sitt gamle skoleslips som Rex skulle bruke før han begravdes. Men det ville ikke Bree. Hun tok på et fint slips. Men under vielsen så Bree at Rex hadde det andre slipset. Så hun så seg rundt. Hun så Tom Scavo og sa at han måtte gi henne slipset. Så byttet Bree slips under begravelsen. Når hun var ferdig sa hun: "Du ser......perfekt ut". Men når Phyllis finner ut at Bree har en kjæreste begynner hun og bli mistenksom. Hun tror at noen har forgiftet han. Og politiet mistenker Bree. Men George legger seg inn på et hotellrom. Og Bree får en telefon av politiet og de sier at det var George som forgiftet Rex. Og Bree finner George på hotellrommet. Han spiset piller. George vil at Bree skal redde han. Men Bree sier at han må innrømme at det var han som forgiftet Rex. Men han gjorde ikke det. Så Bree bare lot George ligge der. Og George døde. Den nye nabogutten Matthew Applewhite blir kjæreste med Brees datter, Danielle. Dette liker ikke Bree på grunn av at Matthew og moren Betty skjuler en drapsmann. Men det de ikke visste var at Matthew var drapsmannen. Bree holder nesten på og bli drept av Matthew. Men Betty ringte politiet slik at Matthew ble skutt og døde. Bree blir også medlem av alkoholavhengigeklubb. Men dette visste ikke venninnene. Så Lynette spurte om hun kunne passe barna når hun var full. Så Bree sovnet mens hun passet ungene til Lynette slik at de kom i livsfare med trafikk. Men Lynette og Bree ordnet opp og ble venner igjen. I slutten av sesongen kommer Susans tannlegevenn Orson på døra til Bree. Dette var etter påkjørelsen. Gabrielle Solis. Etter at Gaby's ektemann, Carlos, ble satt i fengsel ble Gabrielle singel. Men Carlos hadde noen fridager fra fengselet. Gabrielle mista babyen sin fordi hun falt ned trappa. Men Gaby fant ut at Carlos hadde funnet ut at en nonne kunne hjelpe han ut av fengselet. En "sexy" nonne. Dette likte ikke Gaby. Så Gaby gikk til kamp mot nonnen og vant. Gaby og Carlos får besøk av Gabys mor, Lucia. Lucia sier at de kan ha surrogatmor og at hun kan være den. Men det vil de ikke. Men de tror at kanskje hushjelpen Xiao-Mei kanskje kan være den. Det ville hun. Men Gaby fant Carlos og Xiao-Mei ligge sammen. Da kastet hun Carlos ut av huset. Og Gaby vil skilles. Edie Britt. Edie Britt falt for Susan's eks, Karl. Men Karl forlot henne for en annen. Da hyret Edie en privatdetektiv som spionerte på Susan and Karl. Når hun fant ut at Karl og Susan hadde en affære, brente Edie ned Susans hus. Susan hadde tatt på seg avlyttingsutstyr slik at Edie skulle røpe seg. Når Susan kom på døren med avlyttingsutstyr ble det en stor fight. Slik at Edie fikk fullt av vepsestikk på seg. Betty Applewhite. Betty Applewhite og sønnen Matthew Applewhite var to nye beboere i Wisteria Lane. De hadde en hemmelighet. De skjulte en drapsmann som også var Bettys sønn. Han het Caleb Applewhite. Caleb hadde drept en jente som het Melanie Foster. Matthew ble kjæreste med Bree's datter, Danielle. Men når både Matthew og Danielle rømmer sammen hjemmenifra blir Betty innkalt til politiet. Det var en jakke som ble lagt over Melanie Foster den kvelden hun ble drept. Det var Matthews jakke. Det var Matthew som hadde drept Melanie. Men det visste ikke Danielle. Danielle og Matthews var hos Bree for å hente penger. Bree var ikke hjemme. Men da hun kom hjem hadde Matthew og Danielle vært og henta penger. Bree fortalte Danielle alt som hadde skjedd. Men Danielle trodde ikke på henne. Men da tok Matthew fram pistolen foran Bree. Akkurat når han skulle skyte kom det en laserstråle. Matthew ble skutt av politiet fortidi Betty hadde tilkalt politiet. Danielle ble veldig lei seg. Og Caleb og Betty flyttet fra Wisteria Lane uten Caleb og kom seg videre i livet. Paul Young. Etter at Paul drepte Martha Huber ville Marthas søster, Felicia Tilman, ha hevn. Det ville Noah Taylor også siden Paul drepte datteren Deidre. Noah bestakk purken slik at Paul ble arrestert. Men kom ut igjen. Men Felicia Tilman kuttet to fingre av sine egne og la dem i Paul garasje. Da tilkalte hun politiet. Og politiet arresterte Paul for drap. Og Paul ble satt i fengsel. FA-cupen 1966/67. FA-cupen 1966/67 var den 86. sesongen av den engelske FA-cupen. Tottenham Hotspur slo Chelsea 2–1 i finalen. Åfjord Idrettslag. Åfjord Idrettslag (stiftet i 1923) er et idrettslag fra Åfjord på halvøya Fosen i Sør-Trøndelag. Idrettslaget har tilbud innenfor både fotball, håndball, langrenn og friidrett. Seniorlaget i fotball for herrer spiller i 3. divisjon, mens seniorlaget i håndball for kvinner spiller i 3. divisjon. Fotball. A-laget i fotball for herrer spiller 2012-sesongen i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011. Nordiskrekordhistorikk på 50 m fri. Oversikt over utviklingen av nordiske rekorder på 50 m fri (svømming) for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Ramnulfidene. Ramnulfidene eller Huset Poitiers, var et fransk dynasti som hersket over fyrstedømmet Poitou og hertugdømmet Aquitaine fra 800-tallet og tilogmed 1100-tallet. Deres maktbase var Poitou. Tidlig på 900-tallet fikk de motstand om dominansen av nordlige Aquitaine og hertugtittelen til det fra Huset Auvergne. I 1032 arvet de hertugdømmet Gascogne og således forente det med Aquitaine. Ved slutten av 1000-tallet var de den dominerende makten i sørvestlige tredjedelen av Frankrike. Grunnleggeren av familien var Ranulf I av Aquitaine som ble greve i 835. Ramnulfs sønn, Ramnulf II av Aquitaine, krevde tittelen konge av Aquitaine i 888, men tittelen overlevde ham ikke. Gjennom sin sønn utenfor ekteskap, Ebalus av Aquitaine, ble han likevel far til en rekke av hertuger av Aquitaine som kom til å herske sammenhengende fra 927 til 1204, fra Vilhelm III av Aquitaine til Eleanora av Aquitaines død i 1204 og som førte Ramnulfs arv først til kong Ludvig VII av Frankrike og deretter til kong Henrik II av England. Flere døtre av denne familien oppnådde høy status. Adelheid eller Adelaide av Aquitaine giftet seg med Hugo Capet og var således den første dronningen av Frankrike i denne tiden av direkte capetiansere. Agnes av Poitou giftet seg med Henrik III av Det tysk-romerske rike, og styrte som regent for hennes sønn, den unge Henrik IV. Den meste glansfulle og kjente kvinnen var uten tvil Eleanora av Aquitaine som ved sitt ekteskap med den kommende engelske kongen meislet ut Angevin-riket som kom til å skape så mye splid og krig mellom Frankrike og England. Ramnulfidene gjorde mye for å oppmuntre kunsten, litteraturen og kirken. Under Vilhelm V, Vilhelm IX og Vilhelm X, ble Aquitaine et senter for kustarter som poesi og sang på morsmålet, trubadur-tradisjonen, med Vilhelm IX, ble født og framelsket her, og idealet om høvisk kjærlighet ble dyrket. 14. serierunde i Toppserien 2009. 14. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt tirsdag den 23. juni klokken 19:00. 15. serierunde i Toppserien 2009. 15. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt lørdag den 27. juni klokken 16:00. 16. serierunde i Toppserien 2009. 16. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt tirsdag den 30. juni klokken 19:00. Børta. Børta er en elv på Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Børta renner fra Foss ved Nordre Mangen vei og ned til Dyrrudtjern. 17. serierunde i Toppserien 2009. 17. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt lørdag den 4. juli klokken 16:00. 18. serierunde i Toppserien 2009. 18. serierunde i Toppserien 2009 blir spilt lørdag den 26. september klokken 16:00. Siemens Arena. Siemens Arena er en innendørsarena i Vilnius i Litauen. Siemens Arena ble åpnet 30. oktober 2004 og blir brukt til basketball, ishockey og konserter. Solliden slott. Solliden er et slott på Öland i Sverige og er den svenske kongefamiliens sommerbosted og kong Carl XVI Gustafs private eiendom. Slottet ligger i Räpplinge sogn, nær Borgholms slottsruin og det stod ferdig i 1906. Solliden ble anlagt av dronning Victoria som hadde fått inspirasjon av flere besøk i den svenske legen Axel Munthes italienske villa San Michele på Capri. Victoria hadde hele sitt liv problemer med helsen men trodde at Ölands milde klima skulle lindre hennes plager. Hun ga i oppdrag til arkitekten Torben Grut å komme med et forslag og den 25. september 1903 ble grunnstenen til slottet lagt ned. Den endelige utformningen av villan skjedde i samråd mellom Victoria og Grut; det finnes ett hundretalls brev bevart der de to diskuterer store og små detaljer, blant annet utformningen av taket. Med hjelp av Munthe kunne Victoria kjøpa bygningsdetaljer og statuer fra Italia. Den 15. september 1906 kunne Victoria flytte inn. Etter dronning Victorias død ble Solliden arvet av Gustaf V og han utstyrte slottet med elektrisitet og elektrisk varme. Gustaf V testamentertere Solliden til arvprins Carl Gustaf men kronprinsens mor prinsesse Sibylla disponere stedet. Dronning Silvia besøkte Solliden første gang i 1973, og lot plante nye sorter med trær i den omgivende ekeskogen, blant annet tuja og tulpantrær. Slottet består av tre etasjer der nederste etasje er rom knyttet til driften av stedet. Den andre etasjen består av en entréhall, salong, spiserom samt gjesterom. Fra entréhallen finnes en trapp opp til tredje etasje der det er soverom, salong og skriverom samt en liten trapp ned till andre etasje. På loftet finnes ytterligere noen små rom. I tillegg til hovedhuset finnes det ytterligere noen hus. Ved byggingen flyttet man på en eldre husmannsplass som siden 1948 har blitt anvendt som lekestue. Personell og gjester bor i et bygg som kalles Kavaljershuset (tidigere Jägarhyddan). Det finnes også noen driftsbygninger og stall. Sør for hovedbygget ligger en pergola med planter som vokser rundt søylene. Sør for denne ligger en italiensk have utsmykket med statuer ocg krukker. Sør for den italienske hvaven ligger en engelsk park med store gressplener og ytterligere skulpturer. Drottning Silvia har latt oppføre fuchsiaarkader der. Vest for hovedhuset ligger en rosenhave samt en krokettbane og et lysthus. Nede ved Kalmar sund ligger en havn med bølgebrytere og badehus. 21. serierunde i Toppserien 2009. 21. serierunde i Toppserien 2009 blir spilt lørdag den 17. oktober klokken 16:00. 22. serierunde i Toppserien 2009. 22. serierunde i Toppserien 2009 blir spilt lørdag den 31. oktober klokken 13:00. 20. serierunde i Toppserien 2009. 20. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt lørdag den 10. oktober klokken 16:00. 19. serierunde i Toppserien 2009. 19. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt lørdag den 3. oktober klokken 16:00. Forsvarets veteransenter. Forsvarets veteransenter er et tilbud til norske krigsveteraner etter endt tjeneste. Senteret er lokalisert ved Bæreia, en sjø sør for byen Kongsvinger. Det ble offisielt åpnet 17. oktober 2008. Historie. Bæreia har lenge vært et tilbud til norske krigsveteraner, helt siden det i 1959 ble opprettet et krigsinvalidehjem for veteraner fra andre verdenskrig og deres partnere. Den selvstendige stiftelsen Krigsinvalidehjemmet Bæreia, opprettet av Krigsinvalideforbundet, stod for driften. I 1999 startet FN-Veteranenes Landsforbund et prøveprosjekt finansiert av Forsvarsdepartementet for å vurdere om den, etter hvert ledige kapasiteten kunne benyttes til velferdstilbud for tidligere soldater fra utenlandsoppdrag. Forsvarsdepartementet stoppet senere finansieringen og begrunnet det med at helsevesenet var bedre egnet til jobben med å følge opp FN-veteranene. 1. januar 2005 overtok Landsforeningen for hjerte- og lungesyke senteret. LHL ville fortsatt ta vare på krigsveteranene, men også benytte senteret til annen virksomhet. Noen år senere gjorde Forsvaret helomvending. I sitt nyttårsforedrag i januar 2008 kunne forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fortelle at Forsvaret hadde kjøpt senteret tilbake som rekreasjonssted for alle norske krigsveteraner. Kata Dalström. Anna Maria "Katarina" ”Kata” Dalström (født Carlberg, på godset Emtöholm i Kalmar län, 18. desember 1858, død den 11. desember 1923) var en kvinnelig svensk radikal agitator og forfatter. Foreldre og oppvekst. Foreldrene var, Maria Augusta Carlswärd, som ble mor til Kata bare 17 år gammel, mens faren var titulær professor, Johan Oscar Carlberg, forstander ved Åtvidabergs kobberverk. Han var 24 år eldre enn henne, og hadde fått samtykke til ekteskapet av Maria Augustas far, som ikke engang hadde brydd seg om å spørre datteren hva hun syntes om arrangementet. Da hun naturlig nok protesterte mot å gifte seg ble hun satt i husarrest inntil hun gikk med sippe Johan Oscar inn på seg. To uker etter at Kata var født ble foreldrene gift, men de levde som fremmede for hverandre. I deres ulykkelige ekteskap flyktet faren inn i arbeidet sitt, mens moren led av mentale sjukdommer og hyppige anfall av migrene. Gjennom oppveksten fikk Kata stadig husarrest på grunn av trassig oppførsel. Den som tok seg av henne var mormoren. Kata fikk også tre yngre brødre, men den ene var dødfødt og de andre to døde bare noen måneder gamle. Faren, som helst ønsket seg sønner, skal ved et tilfelle ha sukket og sagt til Kata: «Varför är du inte en pojke!» Hun fikk likevel en standsmessig oppvekst med egen guvernante, og sendtes etterhvert som elev ved en internatskole i Örebro. Herfra ble hun imidlertid utvist på grunn av obsternasighet. Forelskelse og ekteskap. Etter å ha forelsket seg i en kanalbygger i hjemtraktene sendte foreldrene Kata bort for å bo hos en familie i Stockholm. Husets frue var søster til den liberale politikeren og forfatteren August Blanche, som ble valgt inn i riksdagen i 1859 på arbeiderstemmer. Hun var også personlig venn av sosialdemokraten Hjalmar Brantings foreldre. Denne kretsen stimulerte også Kata til å innta radikale standpunkter. Kata ble snart forlovet med en yrkesmilitær ved klengenavnet «vackre Björkman», men brøt i 1876 forbindelsen med ham og forlovet seg isteden med en 21 år eldre ingeniøren og banebyggeren, Gustaf Dalström (1837–1906), som hun traff i sine foreldres hjem dette året. Det var hun som tok initiativet og fridde til ham. De ble gift i 1878 og fikk sju barn, men deres ekteskap ble i følge Kata «en kamp mellan tvenne utpräglade viljor.» Etter å ha flyttet omkring etter som Dalström ble knyttet til nye anlegg og virksomheter slo de seg til sist til ro i Stockholm. Politisk arbeid og agitasjon. I 1880-årene kom Kata, preget av sin høyborgerlige bakgrunn, først i kontakt med ulike borgerlige kvinneorganisasjoner, som for eksempel «Föreningen för gift kvinnas äganderätt». Hun var dessuten ivrig opptatt av å utdanne massene og utga blant annet flere bøker om nordisk mytologi, gresk mytologi, vikinger og om buddhisme. Hun var til å begynne med liberal, men beveget seg etter hvert over i mer radikal retning mot sosialismen. Allerede i 1892 ble hun oppfordret av Hjalmar Branting til å melde seg inn i det nyetablerte Socialdemokratiska arbetarpartiet, SAP, men hun drøyde fremdeles til året etter, i 1893, før hun, som en sjokkartet opplevelse for ektemannen og egen slekt, tok skrittet over i partipolitikken som medlem av SAP. Det vakte på den tid oppsikt at en 36-årig kvinne av borgerskapet kunne bli sosialdemokrat, men hun var godt forberedt og hadde nøye studert den sosialdemokratiske bevegelsens viktigste programartikler, deriblant det tyske sosialdemokratiets Erfurtprogram av 1891, som var blitt et internasjonalt forbilde for sosialdemokrater. Kata startet sin politiske kariere med å forsøke organisere kvinner av arbeiderklassen i Stockholm. Spesielt rettet hun seg mot tekstilarbeiderskene, som jobbet 90 prosent på akkord og hadde 60 timers arbeidsuke. Fra 1897 var hun virksom i «Kommittén för den kvinnliga agitationen», inntil komiteen i 1902 ble omgjort til «Kvinnornas Fackförbund». Med mandat fra de organiserte vestsyerskene opptrådte hun som «Västsömmerskornas delegat» ved etableringen svenske LO, hvor hun som eneste kvinne ble plukket ut til å delta i styringsgruppen. Hun argumenterte imidlertid så krast for at Landsorganisationen i Sverige skulle være tilknyttet SAP, at den fremtidige LO-formannen,Herman Lindqvist, sa til henne at han helst hadde ønsket å få stappet henne ned i en sekk og druknet henne i Nybroviken, på grunn av alle problemene som LOs tvungne tilslutning til SAP skulle medføre. Beslutningen om obligatorisk medlemskap i SAP ble vedtatt med stort flertall av LO-kongressen, men ble omgjort noen år senere. Det var på denne tiden at Kata begynte sine legendariske agitasjonsturneer. Hun var en temperamentsfull personlighet og viste et brennende engasjement som fenget tilhørerne. Under den første agitasjonsreisen til Skåne i juli 1901, var hun imidlertid så nervøs at hun under et møtene besvimte av, hvorpå avholdsmannen og den fremtidige finansministeren Thorsson helte i henne portvin for at hun skulle overvinne redselen og komme til hektene igjen. Også hun var aktiv i avholdsbevegelsen. I spørsmålet om kvinnelig stemmerett var hun noe mer tilbakeholden da temaet kom opp i 1905, ettersom hun mente forslaget kunne bli utsatt gjennom innføringen av allmenn stemmerett for menn. I 1900 ble Kata valgt inn i SAPs programkomité, hvor hun ble sittende frem til partikongressen i 1905. Hun var også delegat på en rekke kongresser i perioden frem til 1911. Dessuten var hun en sentral skikkelse i den såkalte Rösträttsdemonstrationen i Stockholm 20. april 1902. Selv innenfor partiapparatet tilhørte hun den venstreradikale fløy og kom stadig til å identifisere seg mer med det sosialdemokratiske ungdomsforbundet, og dets kritikk av SAP-ledelsens opportunistiske tilpasning av partiets politiske prinsipper, og av de revisjonistiske linjene. Tilhenger av unionsoppløsningen i 1905. Mens Hjalmar Branting først inntok det standpunktet til unionskrisen med Norge, at Sverige burde ta grep og innføre hva han kalte "en verklig union", var Kata blant dem som gikk mot partilederen, og påpekte: «Låt unionen gå. Bron mellan arbetarna i båda länderna kan ändå ej brista.» Hun stilte seg også på ungdomsforbundets side i argumentasjonen for at arbeiderungdommen burde «vägra inställa sig under fanorna, väl vetande att vapnen – om de skulle riktas mot någon – icke borde riktas mot norrmännen …» Sosialdemokratiets partikongress i februar 1905 tok stilling for det norske folkets rett til selv å bestemme over sine egne disposisjoner. Selv Branting endret syn. Han tok nå standpunkt for oppløsning av unionen, og krevde: «Norge ur dina händer konung!» Branting ble straks anklaget av amalganistene for å være «norskmutad». Forfeilet taktikk under storstreiken i 1909. Under storstreiken i 1909 valgte LO-ledelsen å forholde seg helt passiv, og løftet ikke en finger for å organisere de streikende til kamp. Selv Social-Demokraten oppfordret de streikende arbeiderne til i stedet for å kjempe vider "begagna vackra sommardagar och ledigheten till besök i det fria." I begynnelsen av september trakk LO sin støtte, og arbeidsgiverne fulgte raskt opp seieren ved å avskjedige og svartliste de mest aktive og stridslystne arbeiderne. Flere av dem hadde ingen annen mulighet til å skaffe seg jobb i Sverige og så nødt for å emigrere til Amerika. Nederlaget førte dessuten til masseutmeldelser fra LO. På kort tid mistet Landsorganitationen en tredjedel av sine medlemmer, mens SAPs medlemstall ble halvert. Arbeiderbevegelsen under første verdenskrig. Det måtte imidlertid en krig til før Kata, og rundt 10 000 radikale arbeidere i Sverige, kom til den erkjennelsen at de stilte spørsmål ved den sosialdemokratiske ledelsens dømmekraft. Rivaliseringen mellom de europeiske stormaktene var nådd bristepunktet, og det var noe så ubetydelig som mordet i Sarajevo, 28. juni 1914 som ble den utløsende faktor for verdenskrigen. I årevis hadde de europeiske sosialdemokratene advart mot en kommende storkrig, og ønsket å forhindre konfliktspiralen å utvikle seg, men da krigen brøt ut valgte likevel majoriteten av de sosialdemokratiske lederne i Sverige å stille seg bak de respektive borgerlige regjeringene om å mane til forsvar av «fosterlandet». Branting rykket til og med ut og forsikret den sittende regjeringen Hammarskjöld om sosialdemokratenes lojalitet: «Inför krigets tryck måste varje folks inre sociala strider, hur skarpa de än är i följd av klassmotsättningarna, för ögonblicket träda tillbaka.» Den sosialdemokratiske gruppen som satt i Riksdagen stemte for økte bevilgninger til militæret, selv om vesntrefløyen reserverte seg mot å oppdi den antimilitaristiske linjen og kritiserte Brantings «borgfred». Antikrigskonferansen i Zimmerwald i Sveits og fredsarbeidet. Den sosialistiske idé om at arbeidere i alle land måtte stå sammen, uavhengig av landegrensene, og ikke la seg misbruke av borgerlige, nasjonale interesser førte til at det på initiativ fra det italienske sosialistpartiet ble avholdt en antikrigskonferanse i Zimmerwald i Sveits i september 1915. Lederne av de svenske sosialdemokratenes ungdomsforbund Zeth "Zäta" Höglund og Ture Nerman tok del i møtene, og konferansen vedtok et manifest, ført i pennen av Leo Trotskij, som oppfordret arbeiderklassen i de krigførende land til å kreve fred straks, uten anneksjoner, nasjonal selvbestemmelsesrett og sosialistisk statsstyre. Konferansen førte til at ungdomsforbundet tok initiativ til en ekstra forbundskongress som skulle diskutere spørsmålet om «arbetarklassens ställning vid ett eventuellt krigsutbrott» i det nøytrale Sverige. Partiledelsen frarådet arbeiderbevegelsens organisasjoner å delta, men kongressen ble likevel holdt. Arbeiderfredskongressen, som den ble kalt, vedtok et manifest om at det for fredssakens del var nødvendig «att förberedelser vidtas för organiserandet av en utomparlamentarisk massaktion till mötande av alla krigsplaner.» Kata valgte her å gå imot Branting og hans fordømmelse av kongressen. Uten minste tvil forsvarte hun ungdomsforbundets standpunkter og de forræderibeskyldninger som ble reist mot enkelte av talerne. Partisprengningen i 1917. I forbindelse med sosialdemokratenes tiende partikongress i februar 1917 krevde partiledelsen at venstrefløyen også skulle erklære seg villig til å gripe til våpen for fedrelandet dersom det kom til krig. Dermed gikk det mot full splittelse i partiet. I mai 1917 holdt den sosialdemokratiske venstrefløyen sin alternative kongress i Stockholm som førte til etableringen av Sveriges Socialdemokratiska Vänsterparti. Delegatene som var møtt frem oppga å representere rundt 30 000 medlemmer. Selv om de var en minoritet innenfor SAP, utgjorde de uten tvil den mest aktive delen av partiet. Største vanskelighet var ikke antallet medlemmer, men den uoversiktlige mengden mennesker med svært ulikt politisk syn. Det nyetablerte partiet rommet alt at fra rene pasifister til revolusjonære sosialister, syndikalister og kommunister. Kata lå lengre til venstre og ble nå medlem av Sveriges Socialdemokratiska Vänsterparti, som hadde valgt Zeth Höglund til leder. Kata var også blant dem som tok del i stiftelseskongressen, og som spesielt invitert delegat. Her holdt hun blant annet et innlegg om partiets syn på kvinnebevegelsen, hvor hun hevdet å bære den forhåpning til ledelsen at det nye partiet skulle gi sin støtte til kvinnesaken. Kata ble til og med foreslått til leder i partiets arbeidsutvalg, men ble ikke valgt inn før ved neste kongress, i juni 1918. Samme måned deltok hun også i opprettelsen av en samorganisasjon av de venstresosialistiske kvinnegruppene. Den russiske revolusjon. Våren 1917 ble den russiske tsarens styre erstattet av en borgerlig regjering, som var avhengig av støtte fra lederne for de arbeider- og soldatrådene som vokste frem over hele Russland. Lederne som tilhørte de sosialrevolusjonære og mensjevikiske partiene var innstilt på å inngå kompromisser med de russiske borgerne og fortsette verdenskrigen, men deres kompromissvillighet banet samtidig vei for det revolusjonære bolsjevikpartiet, som krevde at rådet måtte overta hele makten. Valgnederlag og opprør. Det svenske venstrepartiet innfridde ikke forventningene om en liknende fremgang som deres russiske forbilder. Etter en urolig vår i 1917, med en rad sultdemonstrasjoner og streiker, opplevde venstrepartiet et sviende Valgnederlag samme høst. Mens det mer høyreorienterte sosialdemokratiske partiet, som virkelig hadde anstrengt seg for å dempe følgene av hungersnøden fikk 230 000 stemmer og 86 mandater i Riksdagen, mottok venstresosialistene 60 000 stemmer og kun 11 mandater. Fra Stockholm kom det ikke en eneste venstresosialist inn i Riksdagen. Resultatet var så skuffende for partiet at Kata som var på agitasjonsreise i Dalarna lot publisere et høylydt "Fy!" til Stockholmsvelgerne. Ikke lenge etter var Kata dypt engasjert i en annen folklig opprørsbevegelse som forgikk i Finland. Inspirert av oktoberrevolusjonen i Russland i 1917 vant revolusjonstilhengerne flertallet i det finske sosialdemokratiske partiet. Samtidig rustet de borgerliga seg for å opprettholde den bestående ordning gjennom samarbeidsavtaler med den tyske generalstaben. I januar 1918 ble det dannet en sosialdemokratisk revolusjonsregjering i Helsingfors, mens Mannerheims hvitegardister innledet en uavhengighetskrig (= inbördeskriget) fra Vasa. Rødt eller hvitt i Finland. Borgerne erobret snart overtaket ved hjelp av minst 12 000 tyske soldater. Ved krigens slutt satt det cirka 90 000 'røde' fanget i borgernes konsentrasjonsleire. 13 000 av dem døde i fangenskap og det ble i tillegg utstedt mer enn 500 dødsdommer fra statsforbryterdomstolene. Mange av de overlevende ble dømt til lange fengselsstraffer, men Kata gikk med stor energi inn på å forsvare de finske revolusjonære, og bekjempe propagandaen som ble spredd for å få Sverige til å gripe inn med militær hjelp til de 'hvite'. Hun la opp et stramt program med omfattende agitasjonsturneer, blant annet en flere måneders strabasiøs reise omkring i Norrland i 1919. Krigsaktivistene overøste Kata med anklager, og i "Östersundsposten" ble hun omtalt som «strupavskärarnas hjälpkärring», og ble truet med represalier: «Hon kan t[ill] o[ch] m[ed] så gammal och gapig hon är riskera en grundlig risbastu.» Komintern. I mars 1919 ble det samlet rundt femti delegater i Moskva for å ta stilling til opprettelsen av en ny, Tredje internasjonale, som ikke bare skulle erstatte den forrige som kollapset 1914, men også være basert på den marxistiske lære, med en klar revolusjonær strategi. Kata, som også hadde vært delegat ved den Andre internasjonalens kongress i København i 1910, var en varm tilhenger av den nye, kommunistiske internasjonalen. Noe som også kom til uttrykk da hun sommeren 1920 tok del i Kominterns andre kongress i Moskva, sammen med et tjuetalls andre, kvinnelige delegater. Med sine 61 år var hun nå for en veteran å regne blant de mer enn 200 delegatene, de aller fleste under 40 år. Selve reisen til kongressen var dessuten en prøvelse. Kata reiste fra Norge i en liten fiskebåt over Nordishavet, for å ta landeveien videre via Vardø og Murmansk, gjennom Kolahalvøya og det russiske Karelen til Petrograd, og derfra til Moskva. Av kongressprotokollen fremgår det at hun tok aktivt del i diskusjonene om vilkårene for deltakelse i den nye internasjonalen. Hun forklarte at venstrepartiet uten vilkår fullt og helt sluttet opp om Komintern: «För oss är proletariatets diktatur och arbetarklassens beväpning förutsättningar för att framgångsrikt genomföra den socialistiska revolutionen.» Uttrykket «proletariatets diktatur», som var lånt direkte fra Karl Marx' tenkning hadde fremdeles ikke fått den elitistiske utformingen som i sær stalinismen tilla begrepet, og var nærmest synonymt med arbeidernes maktutøvelse for å trygge proletarenes posisjon mot kontrarevolusjonære. Likevel var det krasse ord å høre fra en kvinne som bare få år tidligere hadde betraktet seg selv som buddhist og nå omtalte seg som teosof. Kata sluttet seg hundre prosent til de «21 tesene» som ble vedtatt av kongressen, og som krevde disiplinert opptreden av medlemsorganisasjonene, og forutsatte at alle partier som ville bli medlemmer i den nye internasjonalen skulle kvitte seg med «reformister och vacklande element» i sine styrer og lederverv. For Kata var Den kommunistiske internasjonalen «proletariatets international», og hun ville ikke se noen gjentakelse av de forfeilede, løse anslag som den forrige internasjonalen led av: «En löst sammanfogad Tredje International skulle i dessa ohyggliga kamptider vara lika betydelselös och maktlös som den Andra Internationalen var vid krigsutbrottet 1914.» For det svenske venstrepartiet innebar det at partiet ble splittet og at et betydelig mindretall forlot partiet, som i tråd med de 21 tesene ble omdøpt til Sveriges kommunistiska parti. De siste leveårene. En av de siste stridighetene som Kata tok del i dreide seg om en debatt som Ture Nerman dro i gang vedrørende trosspørsmål og kommunistpartiets kamp mot religionen. Kata var nemlig i kommunistiske kretser sett på som temmelig kontroversiell på grunn av sin Gudstro, men ble forsvart av partiformann Zäta Höglund, som mente at religiøs overbevisning måtte være en privatsak, og holdt på kristensosialistenes rett til å være medlem av partiet. Nerman bygget sin kritikk på Kominterns ordfører, Grigorij Zinovjev, som hevdet at kommunistene skulle kjempe for religionsfrihet i forhold til den borgerlige staten, men at kommunistiske politikere selv måtte være ateister for å kunne leve som sanne marxister, og at det skulle drives antireligiøs propaganda. Nå mot slutten av sitt liv ga også Kata Dalström sin tilslutning til teosofien. I mars 1923 agiterte Kata i Hälsingland, Västmanland og Östergötland, men hennes krefter var ved å ta slutt. I begynnelsen av desember 1923 ble hun rammet av et ondartet hjerteinfarkt og ble innlagt på sykehuset i Åsö. Hun kom seg på beina igjen, men en blodpropp gjorde situasjonen alvorlig. Hun døde bare en uke før fylte 65 år. Katas nære venn og partikamerat Fredrik Ström skrev en diger biografi om henne: "Kata Dalströms liv, öden och äventyr i kampen mot herremakten." (1930). Axel Strøbye. Axel Strøbye (født 22. februar 1928, død 12. juli 2005) var en dansk skuespiller. Filmografi. Axel Strøbye medvirket i godt 100 danske filmer. Blant de mest kjente er hans roller i seriene Emil Holten. Emil Holten er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske vinterleker én gang, der han vant én bronsemedalje i ispigging. Khalil Al Ghamdi. Khalil Ibrahim Al Ghamdi (født 2. september 1970) er en saudiarabisk fotballdommer. Han har vært FIFA-dommer siden 2003. I 2006 dømte han i kamper i VM for klubblag, i 2007 dømte han i Asiamesterskapet og i 2008 dømte han kamper i OL i Beijing. Han er en av 38 kandidater til å dømme i fotball-VM 2010. Al Ghamdi, som er lærer til vanlig i hovedstaden Riyadh, snakker arabisk og engelsk. Erling Trondsen. Erling Trondsen (født 28. desember 1959) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker fem ganger, der han har vunnet 20 medaljer i svømming, hvorav 13 gull. Eskild Hansen. Eskild Gunnar Hansen (født 1943) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker én gang, der han vant to medaljer i svømming. Ravshan Irmatov. Ravshan Irmatov (usbekisk: Ravshan Ermatov; født 9. august 1977 i Tasjkent) er en usbekisk fotballdommer. Han har vært FIFA-dommer siden 2003. Han dømte to kamper i U20-VM i 2007 og finalen i VM for klubblag 2008 da Manchester United vant 1–0 over LDU Quito. Han dømmer i fotball-VM 2010, og dømte åpningskampen mellom og. Han dømte også England mot Algerie den 18. juni. Irmatov snakker usbekisk, russisk og engelsk. Nanjingdekaden. Nanjingdekaden (kinesisk: 南京十年; pinyin: "Nanjing shinian") er et uttrykk fra kinesisk historieskrivning som dekker de ti årene fra 1927 til 1937. I denne perioden av den kinesiske borgerkrig var byen Nanjing (南京) hovedstad for det nasjonalistiske regime som var ledet av generalissimo Chiang Kai-Shek, leder for partiet Guomindang (国民党). Etter utbruddet av den annen sino-japanske krig i 1937 flyttet Guomindang sin hovedstad til Chongqing. Etter at japanerne hadde erobret Nanjing, forøvet deres divisjoner den store Nanjingmassakren. Planby. Guomindang ville utvikle Nanjing til en moderne hovedstad. Den skulle preges både av tradisjonelle kinesiske og av moderne vestlige arkitektoniske elementer. Mange nye bygninger ble reist. Sosiale problemer. På grunn av fattigdom, arbeidsløshet og bolignød oppstod det flere fattigkvarterer. Dessuten førte borgerkrigen og naturkatastrofer et høyt antall flyktninger til hovedstaden. Regjeringen igangsatte mange tiltak, som for eksempel sosial boligbygging, men tiltakene monnet lite. 10. etappe i Tour de France 2009. 10. etappe av Tour de France 2009 ble kjørt tirsdag 14. juli og gikk fra Limoges til Issoudun. Ruten var 194,5 km lang. Etappen ble kjørt uten radiokommunikasjon mellom ryttere og sportsdirektører. Siden det var Frankrikes nasjonaldag var det ventet at franske ryttere var ivrige til å gå i brudd. Fire mann kom seg tidlig avgårde: Franskmennene Thierry Hupond, Benoît Vaugrenard og Samuel Dumoulin og russeren Mikhail Ignatjev. De fikk aldri noe stor forsprang, og ble tatt igjen like før mål. Etappen endte i en massespurt, og Mark Cavendish tok sin tredje etappeseier. Kurt Asle Arvesen gikk i bakken med over 100 km igjen av etappen. Han hadde tydelig vondt, men kom seg til mål og etter sykehusbesøk ble det konstatert kragebeinsbrudd. Han stilte ikke til start på den neste etappen, men dro hjem til Norge for å bli operert. 1. klatring (Côte de Salvanet). 4. kategori stigning etter 12,5 km 2. klatring (Côte de Saint-Laurent-les-Églises). 4. kategori stigning etter 27,5 km 3. klatring (Côte de Bénévent-l'Abbaye). 4. kategori stigning etter 58,5 km Eksterne lenker. 10 Issoudun. Issoudun er en kommune departementet Indre i sentral-Frankrike. Det kan også bli referert til som Issoundun som er ett oldtidsnavn. Hannes Finsen. Hannes Kristján Steingrímur Finsen (født 13. mai 1828 i Reykjavík, død 18. november 1892) var en islandsk jurist og embetsmann. Han var cand.jur. fra 1856. Finsen jobbet hos Islands representasjonskontor i København 1856–1858, og ble deretter fogd på Færøyene. Han ble valgt inn på Lagtinget fra Suðurstreymoy fra 1869, men fikk allikevel fast sete bare to år senere, da han ble øyenes amtmann i 1871. Finsen fratrådte i 1884, da han ble utnevnt til ny stiftsamtmann i Ribe amt. Finsen var gift to ganger, og ble far til ti barn i sitt første ekteskap, deriblant Olaf Finsen, Niels Ryberg Finsen og Vilhelm Hannes Finsen. Referanser. Hannes Finsen Hannes Finsen Fytotron. Fytotron er et avansert anlegg for kontrollert plantedyrking. Navnet fytotron er satt sammen av det greske navnet for plante, "phyto"- og endelsen -tron. I en avansert fytotron kontrolleres plantenes vekstbetingelser elektronisk. Parametere det kan være viktige å styre er temperatur, lysmengde, natt- og daglengde, CO2-konsentrasjon og vann- og næringstilgang. Det betyr at det i en fytotron kan simuleres en rekke ulike klimatyper, med full kontroll på mange parametere. Frilandsdyrkning og dyrkning i veksthus gir ikke på langt nær samme grad av kontrollerbare betingelser. En fytotron brukes blant annet til plantefysiologiske studier av plantenes vekst, men også innen genetikk, toksikologi og forurensingproblematikk. Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Tromsø (UiT) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås (tidligere Norges Landbrukshøgskole) har i dag egne fytotroner. Tour de France 1989. Tour de France 1989 var den 76. utgaven av Tour de France. Det var historiens jevneste utgave. Greg LeMond var 50 sekunder bak Laurent Fignon før den avsluttende tempoetappen inn til Paris. Han kjørte en av de raskeste tempoetapper i Tour de France (54,545 km/t), og vant totalt, kun 8 sekunder foran Fignon. Det var foreløpig siste gang Touren ble avsluttet med en tempoetappe. Etappene. 1989 Jon Erichsen. Jon Erichsen (islandsk "Jón Eiríksson") (født 31. august 1728 på gården Skálafell i Austur-Skaftafellssýsla på Island, død ved selvmord 29. mars 1787 i København) var en islandsk embetsmann, bibliotekar og forfatter som tilbragte mesteparten av livet i Danmark. Barndom og ungdom. Som gutt fikk Erichsen undervisning av en prest om vinteren, mens han om sommeren arbeidet hjemme på gården. I 1743 ble han elev ved Skalholt lærde skole, hvor han gjorde inntrykk på Ludvig Harboe, som 1741–45 var på Island for å inspisere kirke- og skolevesenet. Erichsen fulgt med Harboe først til Danmark, og siden til Norge, hvor Harboe var blitt utnevnt til biskop i Trondhjems stift. Han var elev ved Trondhjems lærde skole og begynte i 1748 å studere ved Københavns universitet. Embetsmann. I de første studieårene leste Erichsen filologi og filosofi, før han etter tilskyndelse av Luxdorph begynte å studere jus. 1758 tok han juridisk attestas, og ble året etter professor ved Sorø Akademi. I tiden ved akademiet sluttet han vennskap med den senere statsmannen Ove Høegh Guldberg. I 1771 ble han forflyttet til København som medlem av det nyopprettede Norske Kammer. I 1773 ble han deputert i Økonomi- og Kommercekollegiet og i 1777 deputert i Rentekammeret og General-Toldkammeret, hvor han arbeidet med saker som angikk Island, Færøyene og Grønland. Han var også medlem av en rekke kommisjoner. I 1779 ble han utnevnt til assessor i høyesterett og fikke i 1781 tittelen konferensråd. Samme år ble han utnevnt til bibliotekar ved Det kongelige Bibliothek. På sine eldre dager led Erichsen av sykdom og tungsinn, som til slutt fikk ham til å søke døden ved å kaste seg ut fra Langebro i København. Litterær virksomhet. Som islending interesserte Erichsen seg for norrøn litteratur, og skrev en rekke avhandlinger om nordiske antikviteter. Han bidro også til offentliggjørelse av norrøne tekster. Han skrev en uavsluttet biografi om Torfæus. Fra 1772 var han medlem av den Arnamagnæanske Kommission, og fra 1779 til sin død var han formann i det nystiftede islandske litteraturselskapet (Lærdómslistafélag). MS «Fjordbris» (1948). MS «Fjordbris» var søsterskip til MS «Fjordsol» og ble bygget i 1948. Hun gikk stort sett i rute på Tau og Jørpeland frem til Det Stavangerske Dampskipsselskap endret ruten til et rent fergesamband i 1961. Senere gikk hun i mange år i den såkalte turistruten fra Stavanger til Sauda om morgenene med retur om kvelden, dvs. den motsatte rute av søsterskipet. Peter Ulrik Magnus Hount. Peter Ulrik Magnus Hount (født 1769 i Igens sogn på Als, død 17. juli 1815) var en dansk-norsk prest og eidsvollsmann. Peter Ulrik Magnus Hount var sønn av residerende kapellan i Igens Jacob Hount (1731–1793) og Anna Elisabeth Hount (død 1776). Selv ble han i 1795 gift med Øllegaard Margrethe Jersin (1769–1829), datter av sogneprest til Voss Jacob Christian Jersin. Rasjonalistisk prest. Da Hount var ett år gammel, flyttet foreldrene til Søgne i Norge. Han ble i 1783 elev ved Christianssands latinskole. Blant hans medelever var senere biskop Claus Pavels, som i sin "Autobiographi" omtaler ham som «den kjæreste af alle min tidligere Ungdoms Venner». Han gikk ut av skolen i 1783, studerte ved Københavns universitet og tok attestas i 1791. Etter en tid som alumnus sammen med Claus Pavels ved Elers' Kollegium ble han i 1793 residerende kapellan på Voss. Her arbeidet han for å forbedre fattig- og skolevesenet, men på grunn av sykdom så han seg nødt til å flytte til et sted med bedre klima. I 1800 ble han sogneprest til Moss, men flyttet allerede et par år senere til Berg. Her ble han prost i Nedre Borgesyssel. Hount var en utpreget rasjonalistisk prest, som forsøkte å danne sine sognebarn til nyttige samfunnsborgere. Sammen med trelasthandler J. S. Jørgensen stiftet han i 1810 Bergs Agerdyrknings- og Industri-Selskab. Politisk løpebane. Hount fremtrådte som politiker etter krigen med Sverige 1808–09 med en artikkel i "Tiden" om «Norges retfærdige og billige Ønsker». Her la han frem ønsket om en egen norsk bank. I 1814 ble han valgt til medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll hvor han stemte med selvstendighetspartiet. Tilbake i Smålenene opplevde han den svenske invasjon høsten 1814. Sammen med Carsten Tank overbragte han 7. august Carl Johans fredsforslag til det norske hovedkvarteret. På det overordentlige Stortinget ble han sett på med mistillit på grunn av sine forbindelser med den svenske kronprinsen. Mistilliten ble ikke mindre da Hount 7. januar 1815 ble ridder av Nordstjerneordenen. Han var innvalgt til Stortinget i 1815, men døde bare noen dager etter at det kom sammen. Jacob Ulrik Hoelfeldt. Jacob Ulrik Hoelfeldt (født 1736 på gården Lunde på Lista, død 15. mars 1812 i Bergen) var en norsk offiser som nådde generalmajors rang. Han var biskop Claus Pavels’ stefar. Slekt. Jacob Ulrik Hoelfeldt var sønn av oberstløytnant ved 2. vesterlenske infanteriregiment Johan Nathanael Hoelfeldt (1703–1787) og Elisabeth Dorothea Ramm. Han giftet seg i 1780 med Karen Pavels, født Tostrup (død 1813), enke etter residerende kapellan i Vanse, Claus Pavels, og ble dermed stefar for biskop Claus Pavels. Liv. Hoelfeldt gikk inn i hæren som underoffiser i 1755 og ble i 1763 premierløytnant i Kronprinsens regiment til fods. I 1773 ble han utnevnt til kaptein i 2. vesterlenske infanteriregiment, ble major i 1789, bataljonskommandør i 1790 og oberstløytnant i 1801. Året etter kom han til Bergenhusiske infanteriregiment, hvor han ble oberst i 1806, og etter generalløytnant Hesselbergs død i 1809 regimentssjef samt midlertidig kommandant på Bergenhus festning. Samme år ble han utnevnt til generalmajor. Han ble avskjediget i begynnelsen av 1812 og døde bare et par måneder senere, mens han var i kirken. Etter giftemålet med Karen Pavels i 1813 bodde Hoelfeldt på hennes gård Østhassel på Lista, hvor han også hadde ansvaret for stesønnen Claus Pavels. Pavels gir bare en kort skildring av sin stefar i sin "Autobiographi", men han bemerker at «jeg skal stedse velsigne det Øieblik, da denne Hædersmand blev min Fader». Penicillinase. Penicillinase er et enzym som produseres av enkelte bakteriestammer og som kan bryte ned beta-laktam antibiotika, som f. eks. penicillin.i Penicillinase produseres av bakterier (eks. Staphylococcus aureus). Penicillinasens oppgave er å bryte ned vanlig penicillin til penicillinets inaktive fase, og dermed ikke lengre ha den opprinnelige funksjonen. Eva Renate Nesheim Indrevoll. Eva Renate Nesheim Indrevoll (født 1975) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker tre ganger, der hun har vunnet åtte medaljer i svømming. I 1996 mottok hun Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. Plantefysiologi. Plantefysiologi er en underdisiplin av botanikk og omhandler plantenes funksjon, eller fysiologi. Nær beslektede temaer er plantemorfologi, planteøkologi, cellebiologi og molekylærbiologi. Fundamentale prosesser som fotosyntese, cellulær respirasjon, planteernæring, vekststoffer (plantehormoner), tropismer, nastier, fotoperiodisme, fotomorfogenese, biologisk klokke, døgnrytme (cirkadiske bevegelser), miljøstress, frøspiring, dvale, spalteåpninger og transpirasjon (vannbalanse) studeres av plantefysiologer. Mortensrudveien. Mortensrudveien (8-200) er en vei i Oslo i bydel Søndre Nordstrand. Veien starter som en forlengelse av avkjøringsrampen fra E6/Enebakkveien ved gården Mortensrud. Veien går til Ljabruveien. Leksvik Idrettslag. Leksvik Idrettslag (stiftet 6. desember 1938) er et idrettslag lokalisert i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag. Idrettslaget har tilbud innenfor både fotball, friidrett, håndball, innebandy, orientering, svømming, volleyball, langrenn og kombinert. Langrenn. Leksvik er nok best kjent for sin langrennssatsning som i de siste årene har blitt lagt merke til også nasjonalt, i og med at klubbens langrennsutøvere har bidratt til flere topplasseringer i NM på ski. Vinteren 2009 fikk satsingen et lite gjennombrudd ved at Leksvik ble nummer fem på lagsprinten på Røros med Kristian Tettli Rennemo og Andreas Myran Steen på laget. Rennemo oppnådde også flere gode plasseringer individuelt. Tidenes beste plassering for Leksvik i en langrennsstafett i NM kom i 2010, da Kristian Tettli Rennemo, lillebror Anders Tettli Rennemo og Thomas Fremo fikk Leksvik inn til en femteplass på Stokke. Thomas Fremo og Rennemo gjorde senere på vinteren at Leksvik fikk en ny bestenotering; denne gangen på lagsprinten, der de fullførte som nummer fire. Kombinert. Leksvik har hatt to kombinertløpere i Norgestoppen. Det er brødrene Vegard og Robert Aaring. Førstnevnte har nå konvertert idrett til fotball og spiller i 2. divisjon for Levanger mens sistnevnte fortsatt konkurrerer i kombinert. Begge har topplasseringer nasjonalt, på både junior- og seniornivå. Fotball. Leksviks seniorlag i fotball for herrer spiller for tiden i 5. divisjon etter tidligere å ha spilt i 4. divisjon. Fotballspillerne Thomas Rønning og Vegard Aaring har sin bakgrunn fra Leksvik. Håndball. Leksvik har tre seniorlag i håndball; to for kvinner og ett for herrer som spiller i 3. divisjon (førstelaget for kvinner og herrer senior) og 5. divisjon (andrelaget for kvinner), i tillegg til diverse aldersbestemte lag. Glomma Papp. Glomma Papp er et privateid, norsk treforedlingsselskap. Glomma Papp produserer 40 000 tonn papir av ulike kvaliteter, herunder gipspapp og massivpapp. Hovedvirksomheten er likevel produksjon av papp-produkter. Råvarene til dette produktet, fluting og linerboard, kjøpes inn fra eksterne leverandører. Glomma Papp holder til i Sarpsborg, vis-à-vis Borregaard Industrier ved Sarpefossen. Plantehormoner. Plantehormoner er organiske stoffer som i lave konsentrasjoner kan påvirke vekst, metabolisme, utvikling og differensiering i planter. Plantehormonene kan være naturlig forekommende eller produseres kunstig. Plantehormoner kalles ofte vekstregulerende stoffer istedenfor hormoner. Red (2008). "Red" er en amerikansk thriller fra 2008, med Brian Cox, Noel Fisher og Tom Sizemore i hovedrollene. Regi er ved norske Trygve Allister Diesen og Lucky McKee, manus ved "The Grudge"-forfatteren Stephen Susco (etter Jack Ketchums roman). Filmen var produsert av Trygve Allister Diesen og Norman Dreyfuss. Red hadde urpremiere under Sundance-festivalen i januar 2008, og norsk premiere under Filmfestivalen i Haugesund i august samme år Handling. Avery Ludlow (Brian Cox) har en hund som heter Red, som han fikk i gave fra sin avdøde kone Mary til 50-årsdagen. En dag mann og hund sitter fredelig og fisker, blir Avery ranet av brødrene Danny (Noel Fisher) og Harold (Kyle Gallner) McCormack og deres venn Pete (Shiloh Fernandez). Når det går opp for guttene at Avery bare har 20 dollar på seg, skyter Danny hunden Red uten grunn. Avery klarer å oppspore guttene, og tar saken opp med deres fedre, Michael McCormack (Tom Sizemore) og Mr. Doust (Robert Englund) – men uten at noen tar ham alvorlig. Når også den lokale sheriffen velger å ignorere hele hendelsen, vokser det gradvis frem en besettelse – han vil gi guttene en lærepenge. Satriani Live! "Satriani Live!" er et konsertalbum og en DVD fra den amerikanske gitaristen Joe Satriani. Albumet er et dobbeltalbum, og er fra en konsert 2. mai 2006 i Anaheim, California. Det ble utgitt 31. oktober 2006, sammen med en dobbelt-DVD med samme tittel, og fra samme konsert. Sporliste. Alle spor av Joe Satriani. Nordiskrekordhistorikk på 100 m fri. Oversikt over utviklingen av nordiske rekorder på 100 m fri (svømming) for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Elduvík. Elduvík (, dansk: "Eldevig") er en bygd på Færøyene, og ligger ved Funningsfjørður på Eysturoy med utsikt mot Kalsoy. Elduvík er første gang nevnt i Hundebrevet fra slutten av 1300-tallet, men kan være eldre. Elduvík var administrasjonssentrum i Elduvíkar kommuna, som dessuten omfattet den jevnt over større nabobygda Funningsfjørður, fra 1948 til 2005, og ble da innlemmet i Runavíkar kommuna. 1. januar 2009 hadde Elduvík 27 innbyggere, mot 44 i 1985. Tore Jamne. Tore Jamne (født 25. mars 1966 i Haugesund) er en norsk musiker (trommer, perkusjon, loops) og tekstforfatter som bidrar på flere album med blant andre Vamp (både som musiker og tekstforfatter), Bjørn Berge (enten som musiker eller tekstforfatter), Jan Toft (som tekstforfatter), Norchestra (som musiker) med flere. Han er hovedsakelig autodidakt, med unntak av kortere slagverkstudier hos Ivar Atle Fjordheim (Stavanger Symfoniorkester). Foruten ovennevnte artister har Jamne spilt med blant andre Nils Petter Molvær, Svein Olav Herstad, Harald Johnsen, Eldbjørg Raknes, Christina Bjordal, Didrik Ingvaldsen, Frode Gjerstad, Paul Rogers, Svein Finnerud, Bjørnar Andresen, Kenneth Sivertsen, Paul Weeden, Sleepy LaBeef, Nils Økland, Berit Opheim, Sigbjørn Apeland, Knut Hamre, Grethe Svensen, Tom Roger, Trio de Janeiro, Andrej Nebb, Lars Lillo-Stenberg, Buddy Miles, Vilde Bjerke, Leif Ove Andsnes med flere. Jamne ga i 2002 ut soloalbumet "A Notion of an Ocean" under artistnavnet Jafni. Jamne er fast medlem i Norchestra og Initz Funningsfjørður. Funningsfjørður (, dansk: "Fundingsfjord") er en bygd på Færøyene, og ligger innerst inne i Funningsfjørður, fjorden med samme navn, på Eysturoy. Bygda er ganske ung, og ble grunnlagt som en "niðursetubygd" av nybyggere fra Elduvík i 1832. Det var en hvalfangststasjon her fra 1902 til 1913. Fra 1948 til 2005 var Funningsfjørður en del av Elduvíkar kommuna, administrert fra nabobygda Elduvík, og ble da innlemmet i Runavíkar kommuna. 1. januar 2009 hadde Funningsfjørður 53 innbyggere, mot 95 i 1985. Sjøkabelen mellom Island og Skottland, FARICE-1, har sitt ilandføringspunkt på Færøyene ved Funningsfjørður. Elduvíkar kommuna. Elduvíkar kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble utskilt fra Oyndarfjarðar kommuna i 1948, og omfattet bygdene Elduvík og Funningsfjørður inne i fjorden Funningsfjørður på Eysturoy. 1. januar 2005 ble kommunen innlemmet i Runavíkar kommuna. Elduvíkar kommuna hadde ved innlemmelsen 89 innbyggere. Matias Johan Torheim. Matias Johan Torheim (født 6. januar 1887 i Vik i Kvæfjord) var en norsk gårdbruker og politiker. Han representerte Bondepartiet på Stortinget i perioden 1931–1933. Han var da medlem av kirke- og skolekomiteen. Han var medlem av Kvæfjord herredsstyre fra 1913, hvor han ble valgt til varaordfører i 1916 og gjenvalgt i 1919. Han var ordfører fra 1922 til 1928, med gjenvalg i 1925. Han hadde verv i Bondepartiets landsstyre, i tillegg til enkelte mindre, offentlige verv, og han var formann i Troms Sildfiskerlag, Nord-Norges Meierilag og Nord-Norges Salgslag. Torheim drev farsgården i Vik fra 1919, og hadde siden konfirmasjonsalderen deltatt i sildefisket. Han ble senere notbas og disponent for Voktor og Vik notlag. Utdannelsen hans var fra Lofoten og Vesterålens folkehøyskole (1904–1905) og Nordlands amts landbruksskole (1908–1910). Fra august 1942 var han medlem av Nasjonal Samling. For dette ble han i 1946 dømt til blant annet ett års fengsel. Han fortalte selv at han møtte Vidkun Quisling som stortingsrepresentant, og beundret «denne kunnskapsrike og erfarne person». Sør-Afrikas herrelandslag i fotball. Sør-Afrikas herrelandslag i fotball, også kalt Bafana Bafana («guttene guttene»), er Sør-Afrikas nasjonale fotballag, som administreres av det sørafrikanske fotballforbundet (South African Football Association). Fra 1964 og frem til 1992 var Sør-Afrika utestengt fra FIFA på grunn av apartheid. Noen år senere, i 1996, vant laget Afrikamesterskapet i fotball; et mesterskap de selv var vertskap for. Som tidenes første afrikanske nasjon, avholdt Sør-Afrika VM i fotball 2010, etter at de hadde arrangert Confederations Cup i 2009. Siphiwe Tshabalala, som spiller på det sørafrikanske landslaget, var den første spilleren til å score i dette mesterskapet. Sør-Afrika oppnådde tredjeplass i gruppespillet og kom ikke til åttendedelsfinalen. Forskningsinstituttenes fellesarena. Forskningsinstituttenes fellesarena, forkortet FFA, er en interesseorganisasjon for alle forskningsinstitutter som får basisbevilgning fra Norges forskningsråd. Dette omfatter totalt 47 institutter med ca 6 000 ansatte og en årlig omsetning på ca 6,6 mrd. FFA omfatter de teknisk-industrielle instituttene, miljøinstituttene, samfunnsinstituttene, de regionale instituttene og primærinstituttene. En tilsvarende organisasjon er Universitets- og høgskolerådet som arbeider for universitetene og høgskolene sine interesser. Målsetting. FFA skal etablere og ivareta et overordnet syn på den norske instituttsektorens plass i det nasjonale og internasjonale forsknings- og innovasjonssystem. Organisasjon. Organisasjonen har fire organer; sekretariat, styre, valgkomité og årsmøte. Sekretariat er et samarbeid med Abelia. Styret består av inntil seks personer. FIFO foreslår 2 styremedlemmer, de øvrige grupperinger/organisasjoner foreslår ett styremedlem. Valgkomiteen velges av årsmøtet og består av inntil fem medlemmer. Årsmøtet består av lederne i medlemsinstituttene eller den som bemyndiges av vedkommende instituttleder. Organisasjonen startet på en to års interimsperiode i mai 2007 og ble etablert med vedtekter og valgt styre 11. juni 2009. Memristor. En memristor er en passiv komponent i elektroniske kretser.Memristoren er beskrevet som den fjerde elementære passive komponent, på linje med kondensator, motstand og spole. Betegnelsen memristor er en sammentrekning av memory resistor, altså hukommelse og motstand (resistans). En memristor lagrer i prinsippet informasjon, fordi resistansen endrer verdi som funksjon av den elektriske ladning (eller totalstrøm) som har gått gjennom komponenten. Her regnes ladning algebraisk, altså med fortegn. En vanlig motstand har omtrent samme resistans uavhengig av strømstyrke og hvor mye ladning som har gått gjennom motstanden. En memristor er en variabel motstand der resistansen avhengen av historien. Det var Leon Ong Chua ved Berkeley universitetet i USA som fant opp memristoren i 1971. Dette var da en rent teoretisk komponent uten at noen hadde laget noe slikt. Det var antagelig Stanley Williams ved Hewlett-Packard Laboratoriene i Palo Alto, California som lagde de første praktiske memristorer, ca. 2007. Man håper nå at memristoren i fremtiden skal få stor betydning innen elektronikk og informatikk (AI). Ideen og oppfinnelsen. 2. Endring av ladning med tiden, altså elektrisk strøm I, I=dQ/dt 3. Magnetisk fluks Ø ("lages" av strømmer), (oppdaget av den danske fysiker Ørsted ca. 1820) 4. Spenning, U, som "settes opp" av magnetisk fluks som endrer seg med tiden (oppdaget av den engelske fysiker Faraday ca.1830) U=-dØ/dt Matematikken forteller at fire ting kan forbindes på seks måter. Hvis man tegner fire ringer og ser hvor mange streker fra en ring til en annen vi kan få, ser vi det blir i alt seks streker eller forbindelseslinjer. Ladning og strøm er forbundet gjennom definisjonen av strømstyrke I=dQ/dt i 2. Dette var strek nr. 1, øverst på tegningen. Magnetisk fluks Ø og spenning U er relatert ved Faradays induksjonslov U=-dØ/dt i 4. Dette var strek nr. 2, nederst på tegningen. En motstand er en komponent som når det går strøm gjennom den, "lager" en spenning. U=RI, ohms lov, strek nr. 3, i midten av tegningen. For en gitt spenning, vil en kondensator lagre en bestemt mengde ladning, C=Q/U. Strek nr. 4, til venstre på tegningen. Når en strøm går gjennom en spole, får vi en fluks. Ø=LI. Strek nr. 5, til høyre på tegningen. Vi har altså fem forbindelser, men da må det mangle en sjette og siste forbindelse mente Chua i 1971. De to størrelser som ikke hadde forbindelse, var ladning og fluks. Han mente det burde være en ny type komponent som forbinder ladning og fluks. Han arbeidet da med hva slags komponent dette burde være, og hvilke egenskaper en slik komponent skulle ha. Han kom frem til at den nye komponenten skulle generere spenning fra strøm, omtrent som en motstand, men på en ny og dynamisk måte. Chua regnet seg frem til at motstanden skulle "huske" hvor mye strøm/ladning som hadde gått gjennom, og han fant derfor på betegnelsen "memristor". Men det skulle gå 37 år før selve komponenten skulle bli virkelighet. Fysikk og formler. Memristoren er en elektronisk komponent der den magnetiske fluks Ø er en funksjon av den samlede elektriske ladning Q som har passert komponenten. Med matematikk blir dette M(Q)= dØ/dQ der Q = ladning, og M kalles memristansen til memristoren. Resistansen til en motstand: R(I) = dV/dI (eller for lineær motstand: U=RI som de fleste gjenkjennersom ohms lov) Induktansen til en spole: L(I) = dØ/dI (eller hvis linearitet: Ø=LI, def. på induktans) Kapasitans til kondensator: 1/C(Q) = dV/dQ (eller ved linearitet: Q=CU, def. på kapasitans til kondensator) Vi ser altså at i ethvert tidspunkt vil memristoren oppføre seg som en vanlig motstand, husk U=RI. Memristansen M har altså benevningen ohm og er resistansen til memristoren i ethvert øyeblikk. De første virkelige memristorer. Memristor var altså bare en tenkt elektronikk komponent fra 1971 helt frem til 2007. Bare få forskere arbeidet med problemstillinger knyttet til memristorer, og Chua selv var en av disse. Interessen for memristoren ble igjen vakt til live i 2007 da Stanley Williams ved Hewlett-Packard hadde en artikkel der han oppga å ha laget en eksperimentell faststoff versjon av memristoren. Også Samsung har levert inn en U.S. patent, med en memristor som likner på den som er beskrevet av Stanley. Vi vet altså fremdeles ikke hvilken forskergruppe som har klart å lage de første menristorer. Mulige anvendelser. Memristorer brukes fremdeles ikke i kommersiell elektronikk. Det er noe usikkert hvor stor betydning denne nye komponenten vil få, og på hvilke områder. Noen mener at ikke-flyktig minne til datamaskiner (hard-disker og flash-minne) er et mulig område. Både lagringstetthet og tilgangstid kan kanskje bli bedre enn med dagens teknologi. Et interessant område er som forbindelse mellom kunstige nevroner, altså som kunstige synapser. I april 2010 melder HP og Stanley Williams at de i 2013 tenker å gå ut kommersielt med memristorer brukt omtrent slik Flash-minne brukes i dag. Også innenfor signalbehandling og kontrollsystemer kan memristorer bli spesielt anvendbare. Chua selv omtaler nå også det han kaller memkondensatorer og meminduktorer, og arbeider videre med sine teorier om fundamentale komponenter i elektronikk. Han mener at memkondensatorer kan blir minst like nyttige som memristorer, fordi de ikke har resistans. Merethe Mikkelsen. Merethe Mikkelsen (født 1964 i Tromsø) er en norsk jazzmusiker. I hjembyen opptrådte hun med bandet Mann og Mus (1971) og ble nasjonalt kjent i TV-programmet 7-milsstøvler med Roald Øyen (1978) som ga tilbud om platekontrakt med Arne Bendiksen. Før flytting til Oslo i 1987 opptrådte hun med Tage Løf, Göran Fristorp og Mia Gundersen, samt sang under Norgesmesterskapet på ski i Tromsø. I tiden 1993-99 ledet hun Bergens-kvintett med bassisten Sigurd Ulveseth, pianisten Carsten Dyngeland og Frank Jakobsen, senere Stein Inge Brækhus og Helge Lilletvedt. De ga ut en plate på hennes eget selskap "ForceMajeure Records". Tilbake i Tromsø (1999) startet hun orkestre med gitaristen og ektemann Stig Mathisen. De bor nå i Los Angeles og har opptrådt for blant andre Quincy Jones i en seanse for ACM. Lars Holden. Lars Holden (født 1959) er adm. dir. ved Norsk Regnesentral. Han har vært ansatt ved Norsk Regnesentral siden 1984, forskningssjef i perioden 1990-2001 og adm. dir. siden 2001. Holden ble i 1983 cand.scient. ved Universitetet i Oslo og i 1990 dr.philos. i matematikk samme sted med avhandlingen "Some Problems Related to Conservation Laws and Front Tracking." Han var i perioden 1995-97 professor II i anvendt matematikk ved Universitetet i Oslo, og han er fortsatt en aktiv forsker innen anvendt matematikk med vekt på statistiske modeller og anvendelser innen petroleum, finans og medisin. Holden har vært med å etablere to selskaper innen oljebransjen, Technical Software Consultants a.s. som ble kjøpt opp av Schlumberger og Odin Reservoir Software & Services som etter flere fusjoner er en del av Roxar. Han har og har hatt en rekke styreverv bl.a. som styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena fra 2009. Kristian Krefting. Kristian August Krefting (født 9. februar 1891 i Kristiania, død 13. april 1964 i London) var en norsk forretningsmann og idrettsutøver, kjent fra landslaget i fotball. Han hadde den militære tittel oberstløytnant og var av slekten Krefting. Idrettskarriere. Krefting spilte opprinnelig fotball for Idrætsforeningen Viking, men gikk etter hvert til Lyn, der han vant norgesmesterskapet i 1910 og 1911. For det norske landslaget i fotball fikk han fem kamper, inkludert 0-7 for Danmark under Sommer-OL 1912. Krefting var sentral de første årene med bandy i Norge. Han ble i 1912 ett av tre medlemmer av Norges Fotballforbunds nyopprettede komité for å organisere idretten. Han representerte Kristiania Hockeyklub, men gikk til Trygg da Hockeyklubben opphørte å eksistere. Krefting var med på å vinne NM i bandy 1921 for Trygg. Senere på 1920-tallet flyttet han til England. Sammen med Minotti Bøhn tok han imot Norges herrelandslag i ishockey i anledning nasjonens første landskamp i ishockey under VM i Storbritannia i 1937. Øvrig virke. Krefting ble student i 1909, offiser i 1914, og tok i 1918 eksamen som kjemiingeniør ved Norges Tekniske Høyskole. I 1924 startet han firmaet "British Printing Ink Co. Ltd." som leverte trykksverte og fargestoff til engelske aviser. Da Norge ble invadert i 1940, meldte han seg hos de britiske styrker og deltok som liaisonoffiser under felttoget mot den tyske hæren i 1940. Resten av krigen tjenestegjorde han i forsvarsstaben og var fra 1941 til 1943 kjemisk konsulent for forsvarsdepartementet. I 1948 var han norsk formann i olympiakomiteen i London. Bhatoora. Bhatoora (hindi: भटूरा "bhaṭūrā") er et mykt og luftig stekt brød fra det indiske kjøkken, og sises gjerne sammen med en karri av kikerter ("chole"), hvorved den blir til den klassiske punjabi matretten chole bhature. Chole bhature. Chole bhature (hindi: छोले भटूरे) er en rett fra det indiske kjøkken, en kombinasjon av chole (sterkt krydrede kikerter) og det stekte brødet bhatoora. Det spises særlig i Nord-India. Retten synes å ha oppstått i Punjab. "Chole bhature" selges av gateselgere; retten er svært populær som frokost i større indiske byer. Den ledsagas av og til av lassi. Retten kalles også Chola poori ettersom bhatoora kan ligne på poori. Kālidāsa. Kālidāsa (devanāgarī: कालिदास), var en anerkjent indisk skald, av mange regnet som den største poet og dramatiker som har skrevet på sanskrit. Det er vanskelig å datere forfatterskapet, men det faller sannsynligvis inn under guptaperioden i det fjerde, femte eller sjette århundre. Ingenting, bortsett fra hans arbeider, er kjent med sikkerhet om Kālidāsas liv, slik som når han levde eller hvor han bodde. Ifølge legenden var dikteren kjent for sin skjønnhet, som trakk til seg oppmerksomheten til en prinsesse som han giftet seg med. Men, fortsatt ifølge legenden, Kalidasa hadde vokst opp uten særlig utdanning, og prinsessen skammet seg over hans uvitenhet. Kālidāsa var en hengiven tilbeder av gudinnen Kali (hans navn betyr bokstavelig Kali's tjener), og skal ha bedt sin gudinne om hjelp når han skulle begå selvmord i et tjern etter at han ble forrådt av sin kone, og ble belønnet med et plutselig og ekstraordinært vidd. Legenden sier også at han ble myrdet av en courtesan på Sri Lanka. Modellorganisme. En modellorganisme er en art som blir spesielt undersøkt for å forstå spesielle biologiske fenomener, med en forventning om at resultatene funnet i modellorganismen vil gi innsikt i arbeidet med andre organismer. Modellorganismer blir spesielt brukt for å undersøke årsaker og behandling av menneskelige sykdommer når eksperimenter på mennesker er uønsket eller uetisk. Strategien er at alle organismer på grunn av evolusjonen har liknende metabolske og utviklingsmessige prosesser og genetisk materiale. Bruk av modellorgansimer kan gi viktig kunnskap, men man må være varsom med å generalisere fra en organisme til en annen. Wenche Andersen. Wenche Andersen (født 10. juli 1954) er kokk, kostholdsøkonom og matjournalist. Mest kjent som fjernsynskokk i innslaget «Wenches kjøkken» på "God Morgen Norge" på TV 2, et program hun har deltatt i siden 1994. Før det arbeidet hun en del år som frilanse-jounalist innenfor matlaging. Andersen har fagbrev som kokk fra 1976, i tillegg til at hun studerte to år ved Statens skole for kostholdsøkonomer. Hun har vært kjøkkensjef og husmor ved flere institusjoner, og fra 1980 til 1986 arbeidet hun som fagkonsulent ved Opplysningskontoret for kjøtt. Hun har vært forfatter, medforfatter, redaktør og oversetter av en rekke kokebøker, i tillegg til at hun har vært fast bidragsyter i "Kvinner og Klær", "Mat & Drikke" og "Matlyst". Under fagmessen Buffet i Stavanger i 2003 fikk hun prisen «Årets matformidler 2002». i 2004 fikk hun Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris og høsten 2006 ble hun utnevnt som nordisk matambassadør i prosjektet Ny Nordisk Mat, som skulle gå over tre år og skape internasjonal oppmerksomhet rundt nordisk mat og nordiske mattradisjoner. Erling Anger. Erling Anger (født 1909 i Kristiansund, død 1999) var en norsk jurist og embedsmann. Han var cand.jur. fra 1932. Anger etterfulgte Olav Oksvik som fylkesmann i Møre og Romsdal fra 1958 til 1965, da Erling Sandene overtok embetet. Fra 1966 til 1979 var han fylkesmann i Hedmark, et embete han tok over etter Alf Frydenberg og gav videre til Annfinn Lund. Han hadde også flere lederjobber i sentraladministrasjonen, i perioden 1945 til 1950 var han byråsjef i Justisdepartementet og Kommunaldepartementet, hvor han i 1965 også var konstituert departementsråd. Etter perioden som byråsjef ble han finansrådmann i Trondheim i 1950 og var der i åtte år. I denne tiden var han også som kommunenes representant med i Forvaltningskomiteen av 1951, også kalt Wold-komiteen etter formannen Terje Wold. 13. september 1974 ble han oppnevnt som leder for et utvalg som skulle vurdere sivilt beredskap, «det sivile beredskaps oppgaver og organisasjon», Anger-utvalget. Innstillingen, NOU 1976:43 ble avgitt 17. august 1976. (ISBN 8200703207) Han var også med i utvalget som forberedte lov om organister, som ble vedtatt i 1967. Fra 1970 var han formann i Rikslønnsnemnda. Etter at han gikk av som fylkesmann i Hedmark var han fra 1. september 1980 til 31. august 1984 var han leder av Arbeidsretten. IEEE Medal of Honor. IEEE Medal of Honor er den høyeste utmerkelse som deles ut av Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE). Prisen deles ut til personer som har ydt store bidrag eller hatt en betydningsfull karriere innenfor organisasjonens virkefelt. Prisen består av en gullmedalje, en bronsereplikk, et diplom og en pengepremie. Prisen kan bare tildeles personer (ikke organisasjoner). Prisen ble opprinnelig grunnlagt av Institute of Radio Engineers (IRE) som "IRE Medal of Honor". Den endret navn til "IEEE Medal of Honor" da IRE ble slått sammen med American Institute of Electrical Engineers (AIEE) og sammen etablerte IEEE in 1963. Kvisla (vann). Kvisla er et vann på Mangenskogen, nord for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Kvisla er også navn på tilstøtende elv som renner vestover mot Lierfoss. Kvisla (elv). Kvisla er en elv på Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Kvisla renner fra vannet Kvisla ved Nordre Mangen vei og ned til Børta ved Foss. Elva blir lokalt på delstrekninger også omtalt Holtsbekken (eller Høltsbekken). Ved Damhaug ligger Børtasaga som var i bruk frem til 1938. Her arbeidet 8-11 mann. Saga ble drevet med turbin. Tørrmodammen. Tørrmodammen er et vann på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Vannet har feilaktig tidligere også blitt kalt Tormoddammen. Gordon Moore. Gordon Earle Moore (født 3. januar 1929 i San Francisco, California) er med-gründer og tidligere styreforman i Intel Corporation og forfatter av Moores lov (publisert i en artikkel 19. april 1965 i "Electronics (magazine)"). Moore ble født i San Francisco, California, men familien levde i nærheten av Pescadero hvor han vokste opp. Han har en B.S. i kjemi fra University of California, Berkeley (1950) og en Ph.D. i kjemi og grunnfag i fysikk ved California Institute of Technology (Caltech) (1954). Før han begynte på Berkeley, studerte han ved San José State University, hvor han også møtte sin fremtidige hustru. Betty. Han ble en del av Caltech alumnus William Shockley ved Shockley Semiconductor Laboratory divisjonen av Beckman Instruments, men forlot selskapet som en del av "Traitorous Eight", da Sherman Fairchild lovte å støtte dem og skapte det innflytelsesrike selskapet Fairchild Semiconductor. Moore var med å etablere Intel Corporation i juli 1968 og arbeidet som Executive Vice President inntil 1975 da han ble President og Chief Executive Officer. I april 1979, ble Moore styreformann og Chief Executive Officer. Han forble i begge stillingene inntil april 1987. Fra denne tid arbeidet han som styreformann. Han ble utnevnt til "Chairman Emeritus" i Intel Corporation i 1997. I 2001, donerte Moore og hans hustru 600 millioner USD til Caltech, den største donasjonen noen gang til en høyere utdanningsinstitusjon. Moore uttrykte at han ønsket at donasjonen skulle brukes til å sikre Caltechs ledende posisjon innen forskning og utdanning. Biblioteket ved "the Centre for Mathematical Sciences" ved University of Cambridge er oppkalt etter Moore og hans hustru Betty. Det samme er bygningen "Moore Laboratories" ved Caltech. Sammen med sin hustru etablerte han Gordon and Betty Moore Foundation. Den 8. desember 2007, donerte Gordon Moore sammen med sin hustru $200 millioner til Caltech og University of California for å finanisere bygginmgen av verdens største optiske teleskop. Moore ble i 2008 tildelt IEEE Medal of Honor for "pioneering technical roles in integrated-circuit processing, and leadership in the development of MOS memory, the microprocessor computer and the semiconductor industry." MacBeth Sibaya. MacBeth Sibaya (født 25. november 1977 i Durban) er en sørafrikansk fotballspiller. Han er midtbanespiller, og spiller for sørafrikanske fotballklubben Moroka Swallows og. Sibaya har tidligere spilt for ungarske III. Kerületi TUE, sørafrikanske Jomo Cosmos og norske Rosenborg. Han ble seriemester med Rubin Kazan i 2008. Med 52 landskamper (pr. juni 2009) spiller Sibaya fast på. Han landslagsdebuterte mot i februar 2001, og har senere deltatt i tre Afrikamesterskap og i VM i 2002. Dalsbekken. Dalsbekken er en elv på Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Dalsbekken renner fra Busåsen-traktene og ned til Børta. Strokkur. Strokkur (islandsk for «kinne») er en geysir i det geotermiske området ved elven Hvítá i den sørvestre delen av Island, øst for Reykjavik. Strokkur ligger bare få meter unna Geysir. I motsetning til Geysir, som har uregelmessige utbrudd og kan være inaktiv i år om gangen, har Strokkur utbrudd hvert 2–6 minutt, hvor den spruter kokende vann opp i en høyde av opptil 20 meter. FK Rubin Kazan. FK Rubin Kazan (russisk kyrillisk: Футбольный клуб Рубин Казань) er en fotballklubb fra den russiske byen Kazan. Laget spiller i den russiske toppdivisjonen, og ble seriemestere i 2008. Lagets hjemmebane er sentralstadion i Kazan. Rubin Kazan er en relativt ny klubb i sovjetisk/russisk toppfotball, og kom for første gang opp på øverste nivå så sent som i 2003. Klubben ble stiftet i 1958. Blant kjente spillere som har vært innom klubben er serbiske Savo Milošević, sørafrikanske MacBeth Sibaya, russiske Sergej Semak og norske Jørgen Jalland. Ingvald Mareno Smith-Kielland. Ingvald Mareno Smith-Kielland (født 20. september 1919, død 9. mai 2012) var en norsk offiser (major) og tidligere hoffsjef. Hans far, Ingvald Maryllus Emil Smith-Kielland (1890–1984), var offiser og skiløper. Han tjente dessuten ved kongens hoff og var hoffsjef i den siste delen av regjeringstiden til Haakon VII og en tid inn i regjeringstiden til Olav V. Ingvald Mareno Smith-Kielland var medlem av hoffet fra 1963. Han var hoffmarskalk 1966-85. Han ble hoffsjef etter Odd Grønvold i 1985. I juni 1991, noen måneder etter kong Olavs død, overlot han stillingen til Kaare Langlete. Smith-Kielland er dekorert med storkorset av St. Olavs Orden. Michael Petkovic. Michael Petkovic (født 16. juli 1976 i Fremantle, Australia; kroatisk skrivemåte: "Michael Petković") er en australsk fotballmålvakt, som ved siden av australsk statsborgerskap også innehar kroatisk. Han spiller for tiden for Sivasspor i Turkcell Süper Lig, den øverste divisjonen i tyrkisk fotball. Han er bror til Jason Petkovic, som inntil 2009 var målvakt for Perth Glory. Klubbkarriere. Petkovic startet sin aktive karriere som fotballmålvakt for Spearwood Dalmatinac, en amatørklubb fra Spearwood, en sydlig forstad til Perth. Han begynte sin proffkariere i 1994 hos Perth Kangaroos, som dette året deltok i den singapourske FAS Premier League. Et år senere vendte han tilbake til sin ungdomsklubb og spilte noen kamper der. Fra 1995 til 1999 var Petkovic i troppen for South Melbourne FC. For denne klubben i den australske National Soccer League spilte han 105 ligakamper. I 1999 dro han til Frankrike hvor han var reservemålmann for Racing Club de Strasbourg, han fikk imidlertid ingen ligakamper. Kun et år senere ble han på nytt hentet til sin tidligere klubb South Melbourne FC, etter kort tid før å ha spilt noen få kamper for Cockburn City i Football West State League. Fra sesongen 2000/01 til 2001/02 spilte han 56 ligakamper for klubben fra Melbourne. I denne perioden ble han leiet ut til den norske klubben Lillestrøm SK, hadde imidlertid lite suksess, og reiste derfor tilbake til Australia uten å ha spilt en eneste kamp. I sommerpausen før 03 underskrev Petkovic en kontrakt med den tyrkiske storklubben Trabzonspor, hvor han inntil 2005 sto mellom stengene i totalt 85 mesterskapskamper. Før starten av 06 fulgte et nytt klubbskifte for Petkovic. Hans neste stasjon var klubben Sivasspor, som også spiller i Süper Lig. Den 9. mars 2008 scoret han i en kamp mot MKE Ankaragücü i det 41. spillminutt på et utspark sitt første proffmål. Landslagskarriere. Petkovic fikk sin debut for i februar 2001 med 3-2-tapet på bortebane mot i Bogotá. Sine øvrige landskamper fikk han mot (2001), (2001), (2005) og (2007). Hans hittil siste landskamp i juni 2008 på ANZ Stadium i Sydney endte med et 0-1-tap for. Per Smith-Kielland. Per Axel Smith-Kielland (1891–1921) var en norsk kunstmaler og bror av Ingvald Maryllus Emil Smith-Kielland. Elev av Christian Krohg ved Statens kunstakademi 1914 - 15. Fire av bildene hans er innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Han malte det som har blitt omtalt som melankolske landskaper og inntrengende portretter. Han ble rammet av sykdom i ung alder og døde tidlig. Robert Metcalfe. Robert Melancton Metcalfe (født 7. april, 1946 i Brooklyn, New York) er en dataingeniør fra USA som blant annet var med på å finne opp Ethernet, etablerte 3Com og formulerte Metcalfes lov. Biografi. Metcalfe tok eksamen ved Bay Shore Public High School i 1964. Metcalfe gikk deretter ut av MIT i 1969 med to B.S. grader, en innen elektro og en annen innen industriledelse ved MIT Sloan School of Management. Han studerte senere ved Harvard og fikk sin M.S. i 1970. I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid, fikk Metcalfe arbeide med MIT's Project MAC. Dette skjedde etter at Harvard ikke ønsket å gi han ansvaret for å knytte skolen til den nye Arpanet. Ved MITs Project MAC, var Metcalfe ansvarlig for å få bygget noe av den hardware som var nødvendig for å kunne knytte MITs minicomputerer til Arpanet. Metcalfe var så fascinert av Arpanet at han gjorde dette til tema i sin doktoravhandling. Hans første doktorgrad ble ikke godkjent. Inspirasjon til en ny doktoravhandling fikk han mens han arbeidet ved Xerox PARC og leste en avhandling om ALOHA-nettverket ved University of Hawaii. Han identifiserte og fikset noen av feilene i AlohaNet-modellen og gjorde denne analysen til en del av sin reviderte avhandling. han fik tilslutt sin Harvard PhD i 1973. Metcalfe arbeidet ved Xerox PARC i 1973 da han var med å finne opp Ethernet, en standard for å knytte sammen computere over korte avstander, sammen med David Boggs. Metcalfe oppgir en dato for Ethernettes fødsel: 22. mai 1973, samme dag som han distribuerte et memo med tittelen "Alto Ethernet" som inneholdt en grov skisse over hvorledes Ethernet skulle fungere. "That is the first time Ethernet appears as a word, as does the idea of using coax as ether, where the participating stations, like in AlohaNet or Arpanet, would inject their packets of data, they'd travel around at megabits per second, there would be collisions, and retransmissions, and back-off," Metcalfe explains. David Boggs oppgir en annen dato for opprinnelsen til ethernet: 11. november 1973, den første dagen systemet faktisk fungerte. Metcalfe forlot PARC i 1979 og etablerte 3Com, en produsent av utstyr til datanettverk. I 1980 mottok han Association for Computing Machinery Grace Murray Hopper Award for sine bidrag til utviklingen av lokale datanettverk, spesielt ethernet. I 1990 tapte Metcalfe kampen om å etterfølge Bill Kraus som CEO i 3Com. Metcalfe forlot dermed 3Com and begynte som artikkelforfatter og foredragsholder. Utmerkelser. Metcalfe ble tildelt IEEE Medal of Honor i1996 for "exemplary and sustained leadership in the development, standardization, and commercialization of Ethernet." Metcalfe mottok National Medal of Technology fra President Bush 14. mars 2003, "for leadership in the invention, standardization, and commercialization of Ethernet". In May 2007, along with 17 others, Metcalfe, was inducted to the National Inventors Hall of Fame in Akron, Ohio, for his work with Ethernet technology. I oktober 2008 mottok Metcalfe Fellow Award from the Computer History Museum. Feilaktige spådommer. Foruten sine tekniske prestasjoner, er Metcalfes muligens mest kjent for sine uttalelser i 1995 om at internett ville oppleve en "catastrophic collapse" året etter. Metcalfes lov. Metcalfes lov sier at nytten av et kommunikasjonssystem vokser proporsjonalt med kvadratet på antallet av brukere av systemet ("N"²), eller mer presist med raten Metcalfes lov er opprinnelig formulert av Robert Metcalfe om Ethernet, men loven forklarer en rekke effekter av teknologier som Internet, World Wide Web og Microsoft Windows. Det klassiske eksempel på Metcalfes lov er en telefaks-maskin: hvis kun én person har en telefaks, har den ingen verdi. Hvis to personer har én kan de sende beskjeder til hverandre. Hvis en tredje person får en telefaks, vil verdien av begge de to første stige, og så videre. Verdien av hver eneste telefaks vokser med antallet av telefaks-maskiner, for jo flere telefaks-maskiner, jo flere kan man utveksle dokumenter med. Metcalfes lov beskriver en økonomi hvor verdien stiger dramatisk med utbredelse og innsats, i kontrast til tradisjonelle økonomiske modeller om fallende nytte. Det følger av Metcalfes lov, at jo flere brukere en teknologi som er underlagt denne type lovmessighet har, dess lettere vil den kunne tiltrekke flere. Kinasyndromet. "Kinasyndromet" (originaltittel: "The China Syndrome") er en kritikerrost og prisbelønnet amerikansk dramafilm fra 1979 med Jane Fonda, Jack Lemmon og Michael Douglas i hovedrollene. Regien var ved James Bridges, mens filmens produsent var Michael Douglas. "Kinasyndromet" handler om en kjernefysisk nedsmelting ved et atomkraftverk i Los Angeles og faren for den store katastrofen. Filmen hadde premiere bare 12 dager før de dramatiske hendelsene ved atomkraftverket i Three Mile Island i Pennsylvania. Det har blitt antatt at dette var en hendelse som var med på å bidra til dens publikumssuksess. Filmen ble godt mottatt av de amerikanske anmelderne og ble også en publikumssuksess. Den ble tildelt en rekke priser, blant annet to BAFTA-priser og en Writers Guild of America. Jack Lemmon ble tildelt prisen for beste skuespiller ved Filmfestivalen i Cannes. Det kan også nevnes at den ble nominert til fire Oscar og fem Golden Globe, samt Gullpalmen. "Kinasyndromet" er en av ytterst få filmer som ikke benytter bakgrunnsmusikk for å dramatisere handlingen. Filmen er en blanding av drama- og katastrofefilm, men kan også sees som en politisk thriller. Filmens siste halvdel dreier mer inn i sistnevnte kategori. Handling. Kimberly Wells (Jane Fonda) er en pågående fjernsynsreporter som under en rutinemessig PR-omvisning i et atomkraftverk havner midt oppe i en krise. Kjølesystemene til reaktoren svikter og kjernen begynner å smelte seg ned gjennom bunnen av reaktoren. En prosess som teoretisk kan fortsette helt til Kina (derav filmtittelen). De praktiske konsekvensene kan bli en massiv bestråling og forgiftning av områdene rundt kjernekraftverket. Midt oppe i det hele står Kimberly Wells og hennes kameramann (Michael Douglas) sammen med den stresset kontrollsjefen Jack Godell (Jack Lemmon). Til sitt hell har kameramannen filmet episoden ulovlig og etterhvert som Kimberly jobber med TV-reportasjen, går det fram at ledelsen ved atomkraftverket forsøker å skjule og bagatellisere hendelsen. Journalistene ble forsikret om at det bare var en bagatell, men når eksperter får se på filmen fra kraftverket, konkluderer de med at det er et mirakel at katastrofen ikke inntraff. Wells og kameramannen blir sikre på at de sitter på kjempestory, men TV-stasjonen de arbeider for blir utsatt for juridiske press fra kraftverket, og blir derfor forhindret fra å sende innslaget. Etter at krisen er over oppstår det problemer rundt hvordan nyheten skal formidles og anleggets kontrollsjef havner i klemme mellom solidariteten til sin ledelse og kravet fra media. Han skjønner plutselig hvor nær de var katastrofen, og aner at opinionen burde ha rett til å vite hva som foregår. Etter egne undersøkelser velger Godell å følge sin samvittighet og gå ut med nyheten, men tvinges samtidig føre en hard kamp mot de hensynsløse menn i ledelsen som ikke skyr noen midler for å beholde millionene sine. Anmelderne og publikum. "Kinasyndromet" ble godt mottatt av anmelderne og har oppnådd så mye som 85% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den toppkarakter og kalte den en «utmerket thriller». Han gav også mye ros til de tre hovedrolleinnehavernes skuespillerprestasjoner. Filmen ble en stor publikumssuksess og innbrakte ca $52 millioner ved amerikanske kinoer. Priser og nominasjoner. Filmen ble tildelt to BAFTA-priser, en til Jack Lemmon og den andre til Jane Fonda. Lemmon ble i tillegg tildelt prisen for beste skuespiller ved Filmfestivalen i Cannes, og en «David» ved italienske David di Donatello Awards. Filmens manusforfattere ble tildelt en prisen for beste manus av Writers Guild of America og en Marquee ved American Movie Awards. Det må også nevnes at den ble nominert til fire Oscar-priser (Jane Fonda, Jack Lemmon, manus og art-direction), samt fem Golden Globe (beste film, beste regi, beste mannlige hovedrolle, beste kvinnelige hovedrolle og manus). I tillegg til dette ble den nominert til Gullpalmen ved Cannes, samt to BAFTA-priser for henholdsvis beste film og beste manus. Filmen ble også nominert til beste film ved American Movie Awards, samt en nominasjon hver til Lemmom og Fonda. Det kan også nevnes at filmens regissør ble nominert til beste regi av Directors Guild of America. I 2005 ble DVD-utgivelsen nominert til en Golden Satellite Award ved Satellite Awards i klassen beste klassiske DVD. I Norge. "Kinasyndromet" ble satt opp på norske kinoer høsten 1979. Den fikk terningkast seks av "VGs" anmelder, som skrev følgende kommentar: «Forrykende spenningsfilm, teknisk godt underbygd, om uhell ved en atomreaktor. Meget velspilt». Filmstedet CINERAMA vurderte DVD-versjonen i 2001 og endte opp med terningkast tre. Anmelderen skrev følgende i sin vurdering: «Vanligvis har jeg en tendens til - med noen unntak - å synes at filmer stort eldre enn 20 år har lett for å bli forferdelig kjedelige, så det var med en viss skepsis at jeg satte plata i spilleren. Det viste seg at den første timen var en pine å se på. Lite skjer, og tempoet er nær null. I den andre timen blir handlingen plutselig mye mer engasjerende, og spenningen stiger mange hakk. Skuespillet er fremragende - Fonda og Lemmon fikk hver sin velfortjente Oscar-nominasjon». Haakon Pedersen (sanger). Han har også blant annet sunget ledemotivet i de svenske vignettene til Bompibjørnene (Bumbibjörnarna) samt Snipp og Snapp - Redningspatruljen (Piff och Puff – Räddningspatrullen). Sammen med Carl Utbult fremførte han sangen «Försök igen» («Try Again») i den svenske versjonen av Disney-filmen 101 dalmatinere II - Flekkens Londoneventyr (De 101 dalmatinerna – Tuffs äventyr i London) (2002). Han arbeidet som musikklærer på Nobelgymnasiet i Karlstad, hvor han sluttet sommeren 2011. Ski IL Håndball. Ski IL Håndball, er en av Follos største håndballklubber med over 400 spillere fordelt på 33 lag. Det er en typisk breddeklubb med barne- og ungdomsaktivitet for aldersgruppen 7–16 år. Spillere som ønsker å satse videre blir tatt opp i Follo Håndball. Klubbens slagord er «Moro med ball mot nye mål» og er laget av egne spillere. Håndballcupen Ski. Hvert år inviterer Ski IL Håndball til innendørs håndballcup like før sesongstart. I 2008 deltok over 160 lag fra Norge og Sverige, og tallet stiger fra år til år. I år passerer cupen 200 lag og blir dermed en av Norges største innendørscuper i håndball. Cupen har egen gruppe på Facebook, egen og kan følges på twitter. Håndballuka. For femte året på rad arrangeres det håndballskole i regi av Ski IL Håndball. Håndballuka er åpen for påmelding fra alle spillere mellom 8 og 16 år, uavhengig av klubbtilhørighet. De yngste trener på dagen fra 9 til to, og de eldste på kvelden fra 4 til 8. Både "egenproduserte" Linn-Kristin Riegelhuth og tidligere landslagsmålvakt Frode Scheie har vært innom som instruktører. Spillerrådet. Ski IL Håndball er et av få idrettslag i regionen som har et eget spillerråd. Rådet består av gutter og jenter fra alle årsklassene, og har som oppgave å sørge for at spillernes interesser blir tatt hånd om. Spillerrådet kan sammenliknes med et elevråd på en skole. Matthew Spiranovic. Matthew Spiranovic (født 27. juni 1988 i Geelong, Victoria, Australia; kroatisk skrivemåte "Mate Špiranović") er en australsk fotballspiller av kroatisk avstamning. Han spiller for tiden som sentral forsvarer for klubben 1. FC Nürnberg i 2. Bundesliga. Spiranovic er ansett som en av de mest talentfulle unge spillerne i australsk fotball. Ungdom og tidlig karriere. Spiranovic spilte i ungdommen for klubbene North Geelong Warriors, Keilor Park og Melbourne Knights. Han tilbragte deretter to år ved Victorian Institute of Sport. I 2005 spilte den sentrale forsvarspilleren for Melbourne Victory i en kvalifikasjons kamp til VM i fotball for klubblag mot Adelaide. Han fikk imidlertid som 17-årig ingen av de tre U-20-plassene i Victorys A-League-tropp. Han skiftet deretter til Australian Institute of Sport. I løpet av året 2006 prøvespilte han for 1. FC Nürnberg, før han 1. januar 2007 fikk kontrakt med klubben. For å kunne spille for Nürnbergs Oberliga-lag skaffet Spiranovic seg britisk pass. Han regnes dermed som EU-spiller. 1. FC Nürnberg. Spiranovic debuterte i Bundesligaen i en kamp mot Borussia Mönchengladbach den 30. januar 2007, da han kom på banen som reserve for Marek Nikl i de siste minuttene av kampen. Den 2. februar 2007 fikk han sin debut fra start i Bundesligaen i en kamp mot FC Bayern München, hvor han dog ble erstattet etter pausen av landsmannen Michael Beauchamp. Han imponerte mange supportere, spesielt med tanke på at motstanderen var en av gigantene i tysk fotball. Han spilte sine første to fulle kamper i slutten av april og begynnelsen av mai mot henholdsvis VfL Wolfsburg og FC Schalke 04. I semifinalen og i finalen av DFB-Pokalturneringen kom han inn som innbytter og vant pokalen med 1. FC Nürnberg. Hans første fulle sesong i Nürnberg forløp mindre heldig. I 6. serierunde kom han for første gang på banen og han spilte også en UEFA-cup-kamp. I hans femte kamp for sesongen måtte han imidlertid gå av banen med skade allerede etter 16 minutter. Resten av sesongen kjempet klubben mot nedrykk og den unge australieren var grunnet skadeproblemer kun på banen to ganger til. Sesongen endte med at klubben måtte ta turen ned i 2. Bundesliga. I sesongen 2008-09 rakk han å spille 8 ligakamper i tillegg til 2. runde-kampen i cupen mot Bayern München. Senere tvang imidlertid en alvorlig skade ham til en flere måneder lang pause. Først mot slutten av sesongen vendte han tilbake og var igjen noen ganger på banen for andrelaget. Til tross for omstillinger i forsvaret hadde 1. FC Nürnberg sesongen sett under ett ligaens beste forsvar og vendte, etter tredjeplass i serien og seier i kvalifikasjonskamper mot Energie Cottbus, tilbake til 1. Bundesliga. Til tross for skadeproblemene ble australierens kontrakt i juni 2009 forlenget med to sesonger. Spiranovic står etter 2008-09-sesongen med tilsammen 15 Bundesligakamper, 8 kamper i 2. Bundesliga, 3 DFB-pokalkamper og 1 UEFA-cupkamp for Nürnbergs førstelag, samt 5 kamper i Regionalliga Süd og Bayernliga for andrelaget. Australia U17. I 2004, da han fortsatt var på Victorian Institute of Sport fikk Spiranovic en plass i troppen for Australian U17 «Joeys». Han deltok ved U-17-VM 2005 i Peru, hvor Australia kom på tredje plass i sin gruppe. Australia U20. I 2006, før han skrev kontrakt med 1. FC Nürnberg, representerte Spiranovic «Young Socceroos» i AFC ungdomsmesterskapet 2006 i India. Australia nådde kvartfinalen, hvor de tapte til Sør-Korea. På dette tidspunktet ble Kroatias fotballforbund oppmerksom på Spiranovic. På grunn av foreldrenes bakgrunn hadde han muligheten til å representere enten, eller på seniornivå. Den 4. april 2007, ble det klart at Spiranovic hadde valgt å spille for Australia. Australia U23. Spiranovic representerte i 2008 «Olyroos» ved de olympiske leker i Beijing hvor Australia endte på 3. plass i sin gruppe. Spiranovic spilte alle tre gruppekamper mot Serbia, Argentina og Elfenbenskysten. Australia. Da Spiranovic hadde valgt å spille for sitt fødeland, ble han kalt opp på seniornivå til en treningskamp mot den 2. juni 2007. Spiranovic fikk ingen spilletid i kampen mot søramerikanerne og ble overraskende utelatt fra Australias tropp til Asiamesterskapet i 2007. Spiranovic fikk sin seniordebut for «Socceroos» 23. mai 2008, da han kom på banen som innbytter mot, etterfulgt at en kamp fra start 22. juni i VM-kvalifiseringen mot. Meritter. Med 1. FC Nürnberg Einar Friis Baastad. Einar Friis Baastad (født 8. mai 1890 i Kristiania, død 1968) var en norsk fotballspiller, kjent fra landslaget. Han spilte for Mercantile og vant der Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1907 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1912. For Norges herrelandslag i fotball fikk han i perioden 1910 til 1913 seks kamper og deltok ved Fotball under Sommer-OL 1912 med tap 0-7 for Danmarks herrelandslag i fotball. Han var onkel til forfatteren Babbis Friis-Baastad. Einar Friis Baastad emigrerte til Brasil i 1921. Kontinental Hockey League. Kontinental Hockey League (KHL) ("Континентальная Хоккейная Лига") er en internasjonal profesjonell ishockeyliga i Eurasia som ble grunnlagt i 2008 og som er rangert som den beste ishockeyligaen i Europa. KHL ble opprettet i 2008 som en erstatning for den tidligere russiske superligaen. Serien har deltakende lag fra Russland, Hviterussland, Latvia, Kasakhstan og Slovakia. Det er i alt 24 lag, og 20 av disse er russiske. Som NHL er ligaen delt opp i en østre- og en vestre avdeling. Den østre avdelingen er delt opp i to divisjoner, Bobrov og Chernyshev. I den vestre heter divisjonene Kharlamov og Tarasov. Alle er kalt opp etter tidligere russiske spillere. KHL-sesongen avsluttes med sluttspillet om Gagarin Cup (Kubok Gagarina). Troféet er oppkalt etter kosmonauten Jurij Gagarin som var det første menneske i verdensrommet. KHL nyter politisk støtte og finansieres av det delstatlige energiselskapet Gazprom i Russland. Tanken er å skape en resurssterk, multinasjonal ishockeyliga for å konkurrere med det nordamerikanske NHL om de besta spillerne. Majoriteten av spillerne kommer fra Russland grunnet KHLs bakgrunn fra de tidligere sovjetiske og russiske ligaene. 33% av spillerne er utenlandske, hvorav 17.0% er østeuropeere, 7.7% skandinaver og 4.6% nordamerikanere. Nåværende lag. Det er seksten lag som går til sluttspillet hvor lagene spiller om Gagarin Cup, oppkalt etter kosmonauten Jurij Gagarin. Høye lønninger har gjort at flere av de russiske spillerne som har spilt i NHL vender hjem. Det største trekkplasteret den første sesongen var utvilsomt tsjekkiske Jaromir Jagr. Neste sesong vil også blant annet de russiske legendene Sergej Fedorov og Viktor Kozlov spille i KHL. Patrick Thoresen blir den første nordmannen til å spille i KHL, han signerte kontrakt med Salavat Julajev fra Ufa i Kaukasusområdet før 2009-10 sesongen. Også nevnte Kozlov skal spille for Salavat. 2008-09. Seriemester ble Salavat Julajev, men det var Ak Bars Kazan som vant Gagarin Cup. 2009-10. Salavat Yulaev ble igjen seriemester, men lyktes ikke å vinne Gagarin Cup. For andre år på rad vant Ak Bars Kazan. 2010-11. Ett nytt lag komm med i KHL denne sesongen. Dette var HC Yugra. Ut forsvant Lada Togliatti etter å ikke ha fått fornyet lisensen grunnet finansielle problemer. I tillegg så slo HC MVD og Dynamo Moskva seg sammen til UHC Dynamo. Opprinnelig skulle enda et lag være med i serien, men HC Lev fra Slovakia måtte til slutt trekke seg fra planene. Salavat Julajev, med Patrick Thoresen på laget, vant Gagarin Cup for første gang. 2011-12. Traktor Tsjeljabinsk ble seriemester, mens HK Dinamo Moskva vant Gagarin Cup. Eldey. Eldey (islandsk for «ildøy») er en liten øy omtrent 15 km utenfor halvøyen Reykjanes, sørvest på Island, vest-sørvest for Reykjavík. Eldey har et areal på rundt 3 hektar og en høyde på 77 meter. De bratte klippene er tilholdssted for et stort antall fugler, inkludert verdens største koloni av havsule, bestående av rundt 70 000 individer. Eldey er kjent for å ha huset den siste kolonien med hekkende geirfugl, før arten ble utryddet av jakt. Det siste hekkende paret ble drept der av noen islendinger den 3. juli 1844. Dal biji. Dal biji er et lett rett fra det indiske kjøkken; den er tilberedt av linsemel og av cantelopemelon. Masala. Masala (devanagari: मसाला, "masālā") er en betegnelse som dekker forskjellige krydderblandinger som benyttes i det indiske kjøkken ved tilbredelsen av indiske curryer. Det er store regionale varisjoner, gjerne variasjoner fra hushold til hushold, mellom disse masalaene. De spenner fra det søtlige til det milde til det svært skarpe. Vanlige ingredienser er chilis, koriander, mynte, hvitløk, ingefær og gurkemeie. Men det er et utall andre kryddeserier som det også varieres med. I Indias nordlige deler finner man ofte masalaer i pulverform med lang holdbarhet. I sør er det vanligere å tillage den i pastaform. Garam masala er en særlig kjent blanding. Tetilberedelsen masala chai er krydret te. Ruse regionale historiske museum. Battenbergpalasset som fra 2006 huser Ruse regionale historiske museum Ruse regionale historiske museum i Ruse er ett av 11 regionalmuseer i Bulgaria. Dette museet dekker regionene Ruse, Razgrad og Silistra. Museet befinner seg i det tidligere Battenbergpalasset og før dét en lokal domstol, bygget 1879–1882 av Friedrich Grünanger. Museet ble etablert i 1904. Hovedsamlingen er de arkeologiske samlingene til Karel og Hermenguild Shkorpil og Vasil Kovachev. Museet har ca 140 000 gjenstander, bl.a. Leon Ong Chua. Leon Ong Chua (kinesisk: 蔡少棠, født 28. juni 1936 på Filippinene) er en IEEE Fellow og professor i elektronikk- og data-vitenskap ved Universitetet i California, Berkeley. Han ble ansatt der i 1971. Chua blir ansett å være "far" til ikke lineær kretsteori og celleaktige kunstige nevrale nettverk. Han er oppfinner av det som kalles "Chuas krets" og var oppfinneren av memristor. Tidlig liv og utdanning. Chua og hans tvillingsøster på morsiden vokste opp som medlemmer av en etnisk minoritet av Han-kinesere på Filippinene under andre verdenskrig. Han fikk sin BSEE grad fra Mapua Teknologi Institutt på Filippinene i 1959. Chua emigrerte så til USA og fikk sin MSEE grad ved MIT i 1961. Han fikk sin Ph.D (doktorgrad) ved Universitetet i Illinois i 1964. Hans thesis (doktorgradsavhandling) var om "Ikke lineær nettverks analyse". Karriere. Chua var fakultetsmedlem ved Universitetet i Pardue fra 1964 til 1970 og kom til Berkeley, California i 1971. Han har arbeidet ved Berkeley siden 1971. Hans nåværende forskningsinteresser omfatter bl.a. nevrale nettverk, ikke-lineære nettverk, ikke lineære kretser og systemer, ikke lineær dynamikk og kaos teori. Han er redaktør for det vitenskaplige tidsskriftet "International Journal of Bifurcation and Chaos". Barn. Chua har fire døtre, og den eldste heter Amy Chua og er professor i jus ved Yale universitetet. Priser og utmerkelser. Chua har oppnådd en rekke utmerkelser for sine vitenskaplige arbeider, bl.a. er han æresdoktor ved hele 8 universiteter. Han har videre hele 7 priser. Moses Mabhida Stadium. Moses Mabhida Stadium (også kjent som Durban Stadium) er et stadion i den sørafrikanske byen Durban. Stadionet er oppkalt etter politikeren Moses Mabhida, tidligere generalsekretær i Sør-Afrikas kommunistparti. Det er ment å være et flerbruksstadion i verdensklasse. Stadionet har i tillegg en tilstøtende innendørsarena, et fotballmuseum, sportsinstitutt og en transportstasjon for flere transportmidler. Det ble påbegynt i 2006, og stod ferdig i 2009. Stadionet ble brukt til fem gruppespillkamper, en åttendedelsfinale og en semifinale i fotball-VM 2010. Under VM hadde stadionet en kapasitet på 70 000, men etter VM ble dette redusert til 54 000. Stadionet ligger ved siden av Kings Park Stadium i Kings Park Sporting Precinct, og Durban street circuit som ble brukt under A1 Grand Prix. Detaljer. Moses Mabhida Stadium under utbygging i april 2008. Moses Mabhida Stadium under utbygging syv måneder senere, i november 2008. Moses Mabhida Stadium under utbygging i januar 2009 - buen er på plass. Dette nybygde stadionet ligger på området til Kings Park Soccer Stadium i Durban idrettssone. Stadionet hadde en kapasitet på 70 000 tilskuere under fotball-VM 2010. Designet gjør at sitteplassene på stadionet kan reduseres til 54 000 for lokale kamper eller økes til 80 000 for arrangementer som sommer-OL. Det finnes to permanente tribuner med sitteplasser, en tredje tribune ble midlertidig lagt til for fotball-VM. Det finnes også 150 suiter med til sammen 7 500 sitteplasser. Bue. En fri bue med en lengde på 350 meter og en høyde på 105 meter strekker seg over stadionet, og minner om den gigantiske buen på Wembley Stadium. Buen består av hule stålplater med dimensjonene 5 x 5 m og veier ialt 2 600 tonn. En kabelbane frakter besøkende fra nordsiden av stadionet til en utsiktsplattform på toppen av buen, som gir utsikt over byen og havet. Sørsiden har en 550-trinns eventyrtur. Den 24. februar 2010 åpnet verdens største gynge på stadion. Gyngen lar besøkende hoppe fra det fjerde trinnet på stigen og falle ned mot banen før de blir svingt ut i en 220 meters bue over banen. Tak. Taket over tribunene på Moses Mabhida Stadium består av en 46 000 m² stor teflonbelagt glassfibermembran som skal produsere en gjennomsiktig glød når det lyser på stadion. Denne membranen er festet til buen ved hjelp av stålkabler med en diameter på 95 mm og en samlet lengde på 17 000 m. Taket dekker 88 % av setene. Grunnstruktur. Rundt perimeteren til stadionet står 1 750 søyler og 216 oppreiste bjelker for hovedstøtten. Rundt banen strekker 900 m med støttemurer seg 8 m i høyden. Ialt 1 750 betongpaneler under sitteplassene gir den «bolleformede» konstruksjonen. Fasade. Over 100 søyler omringer stadionet. Høyden på søylene varierer rundt om på stadionet, men den høyeste er 46 m. Ialt omgir 15 000 m² med fasade Moses Mabhida Stadium. Til sammen 550 aluminiumsplater får plass mellom hovedsøylene. Perforerte metallplater er plassert mellom aluminiumsplatene der det er påkrevd. Ferdigstilling. Byggingen av stadionet ble offisielt avsluttet den 24. november 2009. Den første offisielle kampen som ble spilt på Moses Mabhida Stadium var mellom Amazulu og Maritzburg United den 29. november, og Maritzburg United vant kampen 1-0. VM i fotball 2010. Moses Mabhida Stadium er én av ialt ti arenaer som ble brukt i fotball-VM 2010. Fem gruppespillkamper, en åttendedelsfinale og en semifinale ble spilt på dette stadionet. Mads Wighus. Mads Wighus (født 12. mars 1979 i Trondheim) er en norsk klassisk sanger (baryton). Liv og virke. Wighus begynte å studere klassisk sang ved Barratt Due Musikkinstitutt med Tove-Alice Rossow som hovedlærer i to år. Videre fortsatte han hos Anne Nyborg til han fullførte sin Mastergrad i utøvende klassisk sang. I 2006–2009 tok han mastergrad i Opera ved Kunsthøgskolen i Oslo med Carsten Stabell som hovedlærer. I sesongen 10 gikk Wighus inn i en stilling som solistpraktikant ved Den Norske Opera og Ballett som første mannlige sanger i denne ordningen. Som solist har han markert seg i musikklivet siden 2005, da han gjorde sin operadebut ved Musikkteatret i Trondheim. (Papageno i Tryllefløyten) Etter endte studier har han gjort roller ved Den Nye Opera i Bergen, Steinvikholm Musikkteater, Opera Sandefjord, Opera Østfold, Ramme Gård Shakespearfestival og Den norske Opera og Ballett. I september 2011 gjorde han sin hovedrolledebut ved Den Norske Opera og Ballett som Papageno i Tryllefløyten. Under studieårene var Wighus også aktiv i Det Norske Solistkor og i koret ved Den Norske Opera og Ballett. Av stipender Wighus har blitt tildelt, bør særlig Ruud Wallenberg stipendet nevnes, som han mottok i 2008 og 2009, samt Tom Wilhelmsens stiftelses stipend som har tildelt ham stipend 7 ganger. Han har også mottatt midler fra Sakaugs fond, Hejes fond, Fond for Utøvende Kunstnere og Statens Kunstnerstipend. Shenae Grimes. Shenae Grimes (født 24. oktober 1989) er en kanadisk skuespiller. Hun er kjent for sin rolle Annie i serien "90210". Grimes har også spilt i serien "Degrassi: The next generation" Nelson Mandela Bay Stadium. Nelson Mandela Bay Stadium er et idrettsstadion i den sørafrikanske byen Port Elizabeth. Stadionet har en kapasitet på 48 459 tilskuere. Det ble påbegynt i 2007, og stadionet skulle bli brukt i Confederations Cup 2009, men 8. juli 2008 ble det bestemt at det allikevel ikke skulle det på grunn av at man ikke trodde det ville bli ferdig i tide. Derfor var det overraskende at Nelson Mandela Bay Stadium var det første nybygde stadionet til fotball-VM 2010 som ble ferdigstilt. Det stod ferdig i 2009. Stadionet ble bygget til en pris av 2,05 milliarder rand eller ca. 270 millioner USD. Det er god utsikt over North End Lake, i hjertet av byen. Nelson Mandela Bay Stadium utgjør en av tre kystnære stadioner som har blitt bygget i forbindelse med fotball-VM 2010. Det spilles regelmessig fotball- og rugbykamper på stadionet, men det har også blitt brukt som en konsertarena. Nelson Mandela Bay Stadium ble brukt i fotball-VM 2010, med fem gruppespillkamper, en åttendedelsfinale, en kvartfinale og bronsefinale som ble spilt på dette stadionet. Bakgrunn. Dette er første gang et fotballstadion i verdensklasse har blitt bygget i provinsen Eastern Cape. Byen hadde ikke noe stort fotballstadion før, siden apartheidregjeringen aldri satset mye på fotball. Fotballklubbene i byen måtte bruke mindre arenaer. Før dette stadionet ble bygget ble de fleste store fotballkampene spilt på EPRU Stadium, byens rugbybane. EPRU Stadium var ofte problematisk for fotball ettersom det vanligvis spilles rugbykamper der, og dermed var baneoverflaten heller ikke av beste standard. Da Port Elizabeth ble valgt som vertsby for VM i fotball 2010, gikk bystyret mot å oppgradere EPRU Stadium. Denne beslutningen ble tatt fordi det i så fall måtte bygges helt om igjen, etter FIFAs krav om VM-arenaer. Byen bestemte seg heller for å bygge et helt nytt flerbruksstadion i hjertet av byen. Det kom mange uunngåelige spekulasjoner om utbyggingens forløp i oppkjøringen til fotball-VM 2010, blant annet krav om at alle VM-arenaer skulle stå ferdige innen januar 2010. Nelson Mandela Bay Stadium var det første av fem nye stadioner som ble påbegynt. De andre nye stadionene ligger i Cape Town, Durban, Polokwane og Nelspruit. Utbygging. Utbyggingen av stadionet ble koordinert av et konsortium bestående av Grinaker-LTA, Interbeton og Ibhayi JV. Utbyggingen tok til i februar 2007 og ble fullført i 2009. Takmaterialet som brukes på stadionet består av en kombinasjon av aluminiumkledning, kombinert med et membranmateriale kalt polytetrafluorethylene, som er en glassfiberstoff- og stålbelagt struktur. Den samlede lengden på de monterte pilarene er 21 000 m og materialet utgjør et volum på 138 000 m³. Den lokale byggebransjen har tjent godt i forbindelse med byggingen av stadionet. Gjennomføringen av dette enorme og intensive prosjektet har banet veien for flere lokale aktører til en ny målestokk av utvikling som vil være gunstig for den lokale bygg- og anleggsbransjen nå og i fremtiden. Byggeprosessen har også omfattet utstrakt bruk av lokale leverandører og eksperter i samarbeid med internasjonale spesialister, for å sikre at overføring av tilstrekkelige ferdigheter finner sted. Anslagsvis ble ialt 6 800 arbeidsplasser skapt gjennom hele prosessen, og utviklingen av stadionet vil resultere i at de omkringliggende boligområdene og kommersielle områdene i North End samt hovedveiene som fører til at stadionet får et løft og byen blir fornyet. Stadionet vil bringe store sosiale og økonomiske muligheter, både under og etter verdensmesterskapet. Design. Stadionet har et iøynefallende, unikt tak og en spektakulær utsikt over North End Lake. Taket består av en rekke hvite «kronblader» som gjør at det ligner på en blomst. Dette er bakgrunnen for dets kallenavn, som er «The Sunflower» (Solsikken). Det er ikke mange stadioner i verden som er designet og bygget med utsikt over en innsjø; dette i seg selv er et svært karakteristisk trekk ved Nelson Mandela Bay flerbruksstadion. Stadionbygget er ca. 40 m høyt og består av seks nivåer på vestsiden i tillegg til fem nivåer hver på de nordre, søndre og østre tribunene. De viktigste elementene av bygget ble designet av Architectural Design Associates(Pty)Ltd og Dominic Bonnesse Architects cc. Stadionet har tre inngangsporter, en beliggende på nordsiden, en på sørsiden og en på østsiden. Vestsiden av stadionet fører til North End Lake. De tre inngangene er: inngangsport B-A i Milner Avenue, inngangsport B-C i Prince Alfred Road og inngangsport C-D i Fettes Road. Banen. Baneunderlaget er naturgress som ble dyrket i området St Albans. Områdene rundt banen er kunstgress. Banen som opprinnelig ble lagt bestod av en blanding av gressortene "Pennisetum clandestinum" og raigras. For fotball-VM ble det imidlertid brukt et banedekke som i sin helhet bestod av raigras. Banen ble laget for å kunne bli brukt i både fotball- og rugbykamper. Banen vedlikeholdes av en gruppe på 5 personer, som jobber dag og natt for å sikre kvaliteten på banedekket. Banen blir for tiden vannet kl. 02:00 på grunn av sterk tørke og hetebølge i området. Når det spilles fotball på banen er banestørrelsen i samsvar med FIFAs krav, 105 meter x 68 meter. Når det er en arena for rugby er banen markert 100 meter x 70 meter, og da har det også 2,10 meter store «målområder» bak hvert sett av mål. Fasiliteter. Stadionet har plass til 45 000 i tillegg til 4 000 ekstra sitteplasser, midlertidig montert for verdensmesterskapet. Setene er av ulike nyanser fra lys oransje til mørk rød. De er ordnet tilsynelatende tilfeldig, men dette ble gjort for at stadionet skal virke fullt til enhver tid. Det betyr også at skader som følge av sollys er et mindre problem og at erstattede seter ikke er like synlige. Det finnes 23 private bokser i tillegg til 22 planlagte private bokser, inkludert to barer. Stadioner har også 150 VIP-suiter, 60 business-suiter, en butikk med sportsklær, en gymnastikksal, samt forelesnings- og selskapslokaler. Det finnes også to konferanserom på femte nivå, som ser i stand til å huse 200 personer. Det er fire ramper for enkel adkomst med rullestol, tre VIP/VVIP-heiser – to i den vestre tribunen og en i den østre tribunen. I tillegg er det seks heiser rundt om på stadionet for tilskuere. Ytterligere to heiser vil bli montert for senere bruk. Stadionet vil ialt ha elleve heiser. Ingen rulletrapper vil bli installert. Det finnes 32 rotasjonsporter og fargekodede porter på nivå 2 for tilskuere som tilskuernes inngang til sine sitteplasser og fire ramper som fører opp fra nivå 2 til nivå 5. To store videoskjermer (12,7 meter x 7,2 meter) er hengt opp for direktesending av kampene på banen. Det er ialt 74 toalettblokker (mann og kvinne) – 36 blokker på nivå 2, fire blokker på nivå 3, 14 blokker på nivå 4 og 20 blokker på nivå 5. Parkering innenfor stadionets områder finnes kun på nivå 1 og består av mediaparkering - 160 plasser, kringkasting - 80 plasser, VVIP-parkering - 70 plasser, Spesiell VVIP-parkering - 12 plasser, VIP-parkering - 32 plasser, parkering for funksjonshemmede - 4 plasser, vanlig parkering - 1 280 plasser. Transport. Stadionet ligger langs byens nye BRT-nettverk ("Bus Rapid Transit"). I dag blir de dedikerte kjørefeltene for busser bygget. Når prosjektet er fullført vil BRT-bussene frakte mennesker til og fra stadionet på spilledager. Den viktigste busstasjonen ved stadionet vil ligge Harrower Road. Det vil være avganger til stadionet fra flyplassen, fansklubbenes tilholdssteder og strandkanten. I tillegg til BRT-nettverket vil det også være en rekke «parker og kjør»-områder. Disse vil ligge ved King's Beach, St George's Park, Andrew Rabie High School og Greenacres Shopping Centre. Det vil også være en «park og gå»-plass ved Cilliè High School. North End togstasjon ligger ca. 1,3 km fra stadionet. Mens nettverket fortsatt er under utbygging, har Algoa Bus Company satt opp midlertidige bussholdeplasser i de omkringliggende gatene. Disse blir brukt på spilledager for å tilby offentlig transport inntil BRT-nettverket blir ferdig. Confederations Cup 2009. Stadionet var opprinnelig tiltenkt å være det eneste nye stadionet av ialt fem stadioner som skulle brukes under Confederations Cup 2009. De fire andre stadionene som skulle brukes var Ellis Park Stadium, Loftus Versfeld Stadium, Royal Bafokeng Stadium og Free State Stadium. Disse var allerede bygd og gjennomgikk kun enkelte oppgraderinger i forbindelse med turneringen. Den 8. juli 2008 ble det kunngjort at Nelson Mandela Bay Stadium hadde blitt fjernet fra listen over stadioner som skulle brukes under Confederations Cup 2009, ettersom man trodde at det ville ikke stå klart i tide. Men det ble overraskende det første nybygde stadionet som stod ferdigstilt i 2010. Andre fotballkamper. Den 4. juli 2009 var stadionet stedet for Premier's Cup 2009. Lagene som deltok var Supersport United, Kaizer Chiefs, Bloemfontein Celtic og Bay United. 20 000 mennesker kom for å se på denne turneringen. Den 23. juli 2009 ble en kamp i Vodacom Challenge 2009 spilt på stadionet. Kampen var mellom Orlando Pirates og Kaizer Chiefs. De 30 000 tilskuerne var vitne til Kaizer Chiefs' 4-3 seier etter straffesparkkonkurranse, etter at kampen hadde endt 1-1 ved full tid. Kaizer Chiefs gikk videre til turneringens finale hvor de skulle møte Manchester City. Den 9. august 2009 (Kvinnedagen i Sør-Afrika) ble det spilt en spesiell fotballkamp på stadionet. Dette fant sted samtidig med at kvinnelige artister fremførte musikalske stykker for å feire kvinnedagen. Den første kampen var mellom to kvinnelag, Nelson Mandela Bay XI og Amatole Invitational XI, den andre var mellom et brasiliansk legendelag og et sørafrikansk legendelag. Det brasilianske legendelaget ble tatt ut fra troppen som hadde vunnet fotball-VM 1994. Det sørafrikanske laget ble tatt ut fra troppen som hadde vunnet Afrikamesterskapet 1996. Den 14. november 2009 ble den første internasjonale fotballkampen spilt på stadionet. Det var en vennskapskamp mellom Sør-Afrika og Japan. Oppgjøret ble sett av 44 000 tilskuere og endte uavgjort 0-0. Den 20. november 2009 ble en Premier Soccer League-kamp spilt for første gang på stadionet. Santos møtte Kaizer Chiefs «hjemme» på stadionet, ettersom ingen andre arenaer var tilgjengelig i Western Cape på grunn av pågående arbeid i forbindelse med fotball-VM 2010. 20 000 høylytte tilskuere var til stede da Kaizer Chiefs vant 1-0 på kontroversielt vis. Den 14. januar 2010 ble det spilt en vennskapskamp på Nelson Mandela Bay Stadium. Kampen var mellom den lokale National First Division-klubben Bay United og Sør-Korea, og Sør-Korea vant til slutt 3-1. Den 28. februar 2010 møtte Orlando Pirates Gaborone United «hjemme» i det andre oppgjøret i den innledende runden av CAF Champions League 2010. Kampen endte 2-2, men Gaborone United gikk videre etter bortemålsregelen. Kampen utgjorde også en del av den offisielle åpningen av stadionet. Dette inkluderte lokale musikkanslag, en junior fotballkamp og offentliggjøringen av stadionets offisielle plakett. Rugbykamper. Den 16. juni 2009 (Youth Day i Sør-Afrika) var stadionet arena for en British and Irish Lions tour-kamp. Kampen ble spilt mellom Lions og den nyopprettede Southern Kings. Kampen ble sett av over 35 000 tilskuere. Den 19. september 2009 spilte Mighty Elephants fra Eastern Cape sin aller første kamp i Currie Cup noensinne på Nelson Mandela Bay Stadium. De slo Falcons 44-8. I tillegg spilte provinsens U19 og U21-lag mot hverandre som oppkjøring til den viktigste kampen. Den 23. februar 2009 ble det spilt en oppvarmingskamp til Super 14 mellom Cheetahs og Mighty Elephants. Foran 15 000 tilskuere spilte EP en god kamp, men tapte til slutt 13-9. En avgjørende kamp ble spilt mellom to rugbyklubber fra Port Elizabeth, Police og Progress. Den 26. februar 2010 møtte Migthy Elephants Pampas XV (et argentinsk lag) i første runde av Vodacom Cup 2010. Oppgjøret endte uavgjort 27-27, foran et tilskuertall på ca. 8 700. Andre store begivenheter. Den 6. juni 2009 ble det arrangert en åpen dag på stadionet for innbyggerne i byen, slik at de kunne se det nye anlegget samt teste det ut akkurat slik det ville være under en kamp. Begivenheten ble fulgt av offentlige tjenestemenn samt 17 000 innbyggere. Den 18. november 2009 var arenaen sted for Miss World Sports-arrangement, en del av skjønnhetskonkurransen Miss World. Stadionet var sted for sin første konsert 29. november 2009. Det tolv timer lange arrangementet ble kalt Bay Summer Concert, og Busta Rhymes samt andre kjente musikkband skulle være blant underholderne. Til tross for at alle de nødvendige avtalene ble inngått, valgte Busta Rhymes ikke å ære arrangementet. I stedet valgte han å holde konsert på en lokal klubb. Han ankom stadionet flere timer forsinket og fortalte de som hadde blitt værende på stadionet om å dra til klubben som han skulle opptre i. En annen konsert skulle etter planen holdes mellom 18. og 20. desember 2009. Den ble omtalt som «Nelson Mandela Bay International Music Festival» og skulle ha besøk av artister som Keri Hilson. Dessverre måtte også denne konserten avlyses på grunn av ressursmangel. En gruppe av sørafrikanske kirker holdt en messebønn rundt stadionet den 22. mars 2010 (en offentlig fridag på grunn av at menneskerettighetsdagen faller på en søndag i 2010). De hadde til hensikt å skape en kjede av mennesker, 1 000 meter lang, rundt stadionet og holde en 15 minutters bønn kl. 16:00. De ba også for en velsignelse av både stadionet og verdensmesterskapet. VM i fotball 2010. Det ble spilt åtte kamper på Nelson Mandela Bay Stadium under fotball-VM 2010. Disse kampene inkluderte fem gruppespillkamper, en åttendedelsfinale, en kvartfinale og bronsefinalen. Bruk etter fotball-VM. Etter VM vil stadionet kanskje brukes som hjemmebanen til Southern Kings dersom laget kommer med i Super 15. Mens Melbourne har blitt utnevnt som vinner av den 15. turneringen, håper Southern Kings nå på å bli inkludert i den sørafrikanske konferansen. Bay United kan bruke stadionet dersom laget kommer tilbake til Premier Soccer League, men klubbens styreleder Sipho Pityana har tatt opp bekymringen om at stadionets leie er for høyt i forhold til klubbens økonomi. På den andre siden har den regionale presidenten av Nelson Mandela Bay SAFA, Johnson Kula, sagt at Bay United spiller en nøkkelrolle i levedyktigheten til stadionet. Stadionet vil også trolig bli brukt til Springboks' testkamper og Bafana Bafana-kamper. Tour de France 1988. Tour de France 1988 var den 75. utgaven av Tour de France og foregikk fra 4. til 24. juli 1988. Etappene. 1988 Steven Rooks. Steven Rooks (født 7. august 1960 i Oterleek i Noord-Holland) er en tidligere nederlandsk profesjonell landeveissyklist kjent for sine klatreferdigheter. Han var profesjonell fra 1982 til 1995. Karriere. Under Tour de France 1988 ble Rooks nummer to sammenlagt, og vant 12. etappe med avslutning på L'Alpe d'Huez. Han vant også Klatretrøya og kombinasjonskonkurransen. I 1989-utgaven vant han 15. etappe, en 39 km lang klatre-tempoetappe. Han ble nummer syv sammenlagt, og vant også dette året kombinasjonskonkurransen – siste gang den var med. Av andre større seire har han klassikermonumentet Liège-Bastogne-Liège (1983), Luxembourg rundt (1986), Amstel Gold Race (1986), Züri-Metzgete (1988), og det nederlandske mesterskapet (1991 og 1994). Han tok sølv under VM i 1991 etter Gianni Bugno, men foran Miguel Indurain. Valdisholm borg. Valdisholm borg var en borg som lå på Valdisholm, en holme i Glomma mellom Skiptvet og Eidsberg i Østfold, omtrent en kilometer nedstrøms fra Vamma kraftverk. Valdisholm borg, slik Peter Blix mente den den kunne ha sett ut. Tegningen viser borgen vestfra. Et annet av Blix' utkast. Borgen ble bygget under borgerkrigene på 1200-tallet som en del av et større forvarssystem. Det var kong Håkon Håkonsson (som ble født på Folkenborg i Eidsberg) som befestet holmen, og fra 1225 holdt Arnbjørn Jonsson til her som en av kongens viktigste støttespillere. Hertug Skule inntok borgen etter Arnbjørn Jonssons død i 1240. Videre framover nevnes borgen i kong Magnus Lagabøtes "Hirdskrå" som et statlig fengsel fra 1273, og det tok i mot drapsmenn fra deler av Borgarsyssel. I 1346 nevnes Valdishom borg for siste gang, under navnet "Walletsøhus". Etter dette mistet borgen sin betydning og funn av kull og aske på holmen vitner om at borgen sannsynligvis ble brent ned. Gjennom Anders Sørensen Vedels oversettelse av Saxos "Dannmarkskrønike", fra 1575, får man vite at borgen lå i ruiner. Den driftige teologen Jacob Nicolai Wilse, som var sogneprest i Eidsberg kirke fra 1785-1801 forteller om murrester, lagt i kalk, av gråstein og tegl. Arkitekten Peter Blix gjennomførte arkeologiske undersøkelser på holmen i 1896 og han fant spor etter en seks-eller sjukantet ringmur. Innenfor ringmuren ble det videre funnet spor etter et hovedtårn i tillegg til noen mindre bygninger. Etter Blix' undersøkelser ble det som var igjen av ruiner delvis dekket til igjen. Ved Tigelstø (Teglstø?) på Skiptvetsiden ble det i 1929 funnet rester etter et teglbrenneri med tre ovner. Det er svært sannsynlig at dette er opphavsstedet til teglet som ble brukt på Valdisholm, sannsynligvis også Tenor kirkeruin. I 1934 foretok Gerhard Fischer en nyregistrering av borgen. Etter dette har lite skjedd, men i de siste årene har Østfold fylkeskommune i samarbeid med Riksantikvaren satt i gang prosjekter for å rydde noe av vegetasjonen som er med på å bryte ned ruinene. Et tiltak har blant annet vært å la to geiter beite holmen. Free State Stadium. Free State Stadium (også kjent som Vodacom Park) er et stadion brukt til fotball og rugby i den sørafrikanske byen Bloemfontein. Stadionet er hjemmebane til rugbylagene Free State Cheetahs (som spiller i det nasjonale Currie Cup) og Central Cheetahs (som representerer Free State og Northern Cape i Super 14), samt fotballaget Bloemfontein Celtic (som spiller i Premier Soccer League). Free State Stadium har en kapasitet på 48 000. Stadionet ble brukt til kamper under Confederations Cup 2009. I 2010 ble stadionet blant annet brukt til kamper i fotball-VM. Det ble spilt fem gruppespillkamper og en åttendedelsfinale på stadionet under turneringen. Afrikamesterskapet i fotball 1996. Free State Stadium var en av arenaene som ble brukt i Afrikamesterskapet 1996 i fotball. Confederations Cup 2009. Free State Stadium var en av arenaene i Confederations Cup 2009. VM i fotball 2010. I forkant av VM i fotball 2010 ble det lagt til en rad til hovedtribunen på venstre side av banen, noe som har økt kapasiteten fra 36 538 til 48 000. I tillegg ble nye rotasjonsporter montert, flomlysene ble oppgradert, elektroniske måltavler ble installert, lydsystemet ble oppgradert til påkrevd standard og mediafasilitetene (blant annet CCTV) ble forbedret. Bloemfontein mottok 221 millioner rand for å oppgradere stadionet. Selv om kostnadsanslaget var på 245 millioner rand, bestemte byen å skaffe seg restbeløpet som manglet. Anbud ble utlyst i februar og mars 2007. Oppgraderingen begynte i juli 2007. Det ble spilt fem gruppespillkamper og en åttendedelsfinale på Free State Stadium. Jaanus Kuum. Jaanus Kuum (født 2. oktober 1964 i Tallinn, død 26. august 1998 i Oslo) var en estisk-norsk syklist. Han deltok i Tour de France to ganger, i 1988 ble han nummer 24 sammenlagt. Han ble norsk mester på tempo i 1986. Han kjørte inn til 14. plass sammenlagt i Vuelta a España i 1989. Kaliopahuset. Kaliopahuset i Ruse, Bulgaria (bulgarsk: Къщата на Калиопа) er det populære navnet på Ruse museum for urban livsstil (bulgarsk: Къща-музей „Градския бит на Русе), som ble bygget i 1864. Ifølge legenden ble huset bygget av Midhat Pasha til hans store kjærlighet, den vakre Kaliopa (eg. Maria Kalish), som imidlertid var hustru til den prøyssiske konsulen Kalish. Fasaden gjenspeiler byggestilen i Plovdiv. Freskene i andre etasje ble laget i 1896. Utstillingen viser Ruses rolle som porten til Europa og det vestlige Europas innflytelse på bulgarsk kultur mot slutten av det nittende og begynnelsen av det tjuende århundret. I huset er det utstilt eksempler på datidens interiør i innredete stuer, musikkrom og soverom. Videre er det utstilt møbler fra Wien, klær alminnelig brukt i byen, smykker og annet tilbehør av sølv, samt porselen som er typisk for det som den gangen ble brukt av byens borgere. Det første pianoet som ble brakt fra Wien til Bulgaria er utstilt i huset. Peter Mokaba Stadium. Peter Mokaba Stadium er et fotballstadion i den sørafrikanske byen Polokwane (tidligere Pietersburg). Stadionet stod ferdigstilt til fotball-VM 2010, og har en kapasitet på 46 000. Stadionet er oppkalt etter Peter Mokaba som var leder av ANC Youth League. Det ligger 5 km fra sentrum og like øst for det eksisterende Pietersburg Stadium. Stadionet er et av fem nye stadioner som ble brukt i VM. De første planene om å oppgradere dagens Peter Mokaba Stadium ble forlatt til fordel for et nytt stadion med samme navn til en verdi av 1,24 milliarder rand. Stadionet vil ofte bli brukt til treningskamper og kamper. Derfor har banen et underlag av naturgress forsterket med kunstige fibre, som gjør banen til en stabil og rett gressoverflate. Naturgress med denne typen kunstige fibre kalles Desso GrassMaster. VM i fotball 2010. Under VM ble det spilt fire gruppespillkamper på stadionet. Mbombela Stadium. Mbombela Stadium (av og til kjent som Giraffe Stadium eller Sjiraffstadionet fordi taket minnet om sjiraffer) er et nytt flerbruksstadion som blant annet ble brukt til kamper under fotball-VM 2010. Stadionet ligger på åpent land 6 km vest for den sørafrikanske byen Nelspruit, som midtpunktet i en foreslått idrettssone med andre anlegg for blant annet friidrett og cricket. Stadionet har en kapasitet på 43 500. «Mbombela» betyr «mange mennesker på et lite sted». I samme arenakompleks finnes det en ishockeyhall og en gymnastikksal. Stadionet ble påbegynt i februar 2007 og ferdigstilt i oktober 2009. Byggekontrakten gikk til et sørafrikansk-fransk konsortium bestående av Basil Read Construction og Bouygues Construction. De fleste av setene er dekket av et uthengende tak. Stadionets særpreg utgjør de 18 taksøylene som minner om sjiraffer. Det ligger i nærheten av Kruger nasjonalpark og reflekterer det nære forholdet til naturen. Besøkende til denne VM-arenaen vil kunne kombinere dette med et besøk til viltreservatet. Idrettsanlegget til en verdi av 1 050 millioner rand stod klart til bruk i 2010, lenge før VM ble sparket igang i juni samme år – dette har vært mulig gjennom finansiering fra skatteytere. Flerbruksstadionet, som ventes å være arena for viktige fotball- og rugbykamper, er også utstyrt med konferansefasiliteter. Det ble spilt fire gruppespillkamper på Mbombela Stadium under verdensmesterskapet i 2010. Korrupsjon i forbindelse med bygging av stadionet, førte til at flere lokale embetsmenn mistet sine jobber, og provins-regjeringen overtok styringen på prosjektet, pr. januar 2009. Design. Mbombela Stadium er designet av sørafrikanske arkitekter og taket er bygget et par meter høyere enn normalt for at det skal kunne komme inn tilstrekkelig oksygen og luft, samtidig som det finnes luker mellom taket og lekterseksjonene slik at besøkende kan nyte den vakre utsikten mot fjellene som omkranser arenaen. Banen. Banen er dimensjonert for rugbykamper (100 x 70 m) og fotballkamper (105 x 68 m), og flomlysenes styrke er satt til 2 200 lux for å møte FIFAs krav. Stadionet vil bli brukt intenst til trening og kamper. Banedekket av raigress, beregnet for den kjølige spillesesongen, er forsterket med naturgress og kunstige fibre. Dette gjør at banen oppleves som en stabil og rett gressoverflate. Gresstypen kalles Desso GrassMaster. Tribuner. Plasseringen av tribunene tok sikte på å sette hver sitteplass så nær banen som praktisk mulig og opprettholde gode siktlinjer over hodene på tilskuerne. Tribunene er delt i 3 deler; en nedre del med 21 000 plasser, en midtre del med 3 500 plasser og en øvre del med 19 000 plasser. Tak. Den 1 450 tonn tunge taket dekker et område på 22 500 kvadratmeter og 95 % av setene. Taket er bygget 35 meter over banen hvorav halvparten er gjennomskinnelig slik at mest mulig sollys kommer til banen og lyser opp tribuneanlegget. Taket flyter fritt fra toppen av tribunene med et 6 meters gap, festet til tykke taksøyler, for å sørge for ventilasjon i det varme klimaet og for å gi utsikt til de omkringliggende åsene fra stadionet. Strukturen ligger støttende uthengende på en 30 meters modul med ståltårn, som virker symbolsk som sjiraffhalser. VM i fotball 2010. Under fotball-VM 2010 ble det spilt fire gruppespillkamper på Mbombela Stadium. Royal Bafokeng Stadium. Royal Bafokeng Stadium er et flerbruksstadion i byen Phokeng nær Rustenburg i Sør-Afrika. Stadionet har en kapasitet på 42 000 og ble åpnet i 1999. Stadionet blir brukt til rugby union, fotball og friidrett. Kapasiteten til stadionet ble økt fra 38 000 til 44 530 slik at det kunne fungere som en arena i fotball-VM 2010. Stadionet var arena for fem gruppespillkamper og en åttendedelsfinale under fotball-VM 2010. Det ble bygget og administreres av Royal Bafokeng Nation. I 2010 fant oppgradering og utvidelse av den vestre hovedtribunen sted og tribunen fikk et nytt uthengende tak til en kostnad av 45 millioner USD. Andre forbedringer inkluderer installeringen av nye elektroniske måltavler, nye stoler og oppgradering av flomlysene og høyttaleranlegget. Oppgraderingen av stadionet ble fullført i mars 2009, og det ble spilt fire kamper på Royal Bafokeng Stadium under Confederations Cup 2009. VM i fotball 2010. Det ble spilt fem gruppespillkamper og en åttendedelsfinale på Royal Bafokeng Stadium under fotball-VM 2010. Johan Reuterholt. Johan Reuterholt (født 1968) er en svensk motorsportutøver (sidevogn). Reuterholt debuterte i sidevognsracing i 1987 som «påsitter», en rolle han hadde under førere som Peter Warfinge, Reijo Nurmi og Benjamin Syrstad. Han ble i 1994 rammet av en ulykke under et løp på banen i Anderstorp, hvor han skadet ryggmargen og ble lam fra livet og ned. Alt i 1995 var han tilbake på motorsportsarenaene i Norden, denne gang som mekaniker i sitt gamle team. Under et besøk på den da nyåpnede ACR bestemte Reuterholt seg for at denne banen måtte han prøve å kjøre, til tross for sitt handicap. I 2002 gjorde han comeback som sidevognfører i en egenbygd sykkel, hvor alt styres med hendene, og i 2009 fikk han endelig prøvd seg på ACR. Nilens juvel. "Nilens juvel" (originaltittel: "The Jewel of the Nile") er en amerikansk actionkomedie, romantisk komedie- og eventyrfilm fra 1985 med Michael Douglas, Kathleen Turner og Danny DeVito i hovedrollene. Regien var ved Lewis Teague, mens Michael Douglas var filmens produsent. Filmen er en oppfølger til "Jakten på den grønne diamant" fra 1984. "Nilens Juvel" ble en nesten like stor publikumssuksess som dens forgjenger, men fikk langt dårligere mottakelse av filmkritikerne enn den første filmen. De dårlige kritikkene førte til at planene om en tredje film ble skrinlagt. Filmens sountrack, «When the Going Gets Tough, the Tough Get Going», ble fremført av Billy Ocean og ble en stor hit i 1985 og 1986. Både Douglas, Turner og DeVito medvirket i musikkvideoversjonen av sangen. Handling. Etter de strabasiøse hendelsene i Latim-Amerika lever Jack og Joan det gode liv på sin yacht. Men de blir gradvis lei hverandre og det sorgløse livet. Joan bestemmer seg for å akseptere en invitasjon hos en sheik i Midtøsten, men på vei dit blir hun bortført og viklet inn i jakten på en mystisk juvel. Jack bestemmer seg for å redde henne og dermed havner de to i det ene halsbrekkende eventyret etter det andre. Etterhvert finner de ut av juvelen egentlig ikke er en edelsten, men en åndelig leder for en stamme i Nord-Afrika. Om filmen. Store deler av filmen ble innspilt i Marokko, men også Frankrike og Monte Carlo ble brukt som location. Sentrale deler av filmen ble innspilt ved Atlas Corporation Studios i den marokkanske byen Ouarzazate. Stedet har vært åsted for mange kjente filmproduksjoner, blant annet "Lawrence of Arabia" (1962), "Star Wars" (1977), "The Living Daylights" (1987), "The Mummy" (1999), "Gladiator" (2000) og "Kingdom of Heaven" (2005). Filmanmelderne og publikum. Filmen fikk lunken mottakelse av kritikerne og har bare oppnådd 45% på Rotten Tomatoes. Dens forgjenger fikk langt bedre mottakelse og har oppnådd så mye som 85%. Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og mente den var en brukbar film, men ikke like god som forgjengeren. "The New York Times" var kanskje blant dem som gav filmens hardest medfart og skrev blant annet at det var «intet ved denne filmen som var like bra som "Jakten på den grønne diamant"». Til tross for lunken mottakelse fra filmanmelderen ble den nesten en like stor publikumssuksess i USA som dens forgjenger. Filmen innbrakte $76 millioner på amerikanske kinoer, mens den forrige innbrakte $76,5 millioner. "Nilens juvel" gjorde det imidlertid noe bedre utenfor USA enn forgjengeren ($10- mot $20 millioner), og endte dermed opp med en total på $96,7 millioner, mens "Jakten på den grønne diamant" endte opp med en totalsum på $86,5 millioner. "Nilens Juvel" ble den syvende mest innbringende filmen ved amerikanske kinoer i 1985, mens dens forgjenger ble den åttende mest innbringende filmen for 1984. I Norge. "Nilens Juvel" ble satt opp på norske kinoer i mars 1986. "VGs" anmleder gav filmen terningkast tre og skrev følgende kommentar: «Resultatet er det rene nonsens, myntet på barn i alle aldre, og med to populære og velspillende skuespillere i hovedrollene». "Dagbladets" anmelder gav den også terningkast tre. Filmmusikk. Filmens meste kjente sountrack var «When the Going Gets Tough, the Tough Get Going», fremført av Billy Ocean. Den ble en stor hit i 1985 og 1986. Både Douglas, Turner og DeVito medvirket i musikkvideoversjonen av sangen. Sangen «Freaks Come Out At Night», av gruppa Whodini, gjorde seg også bemerket. En mulig oppfølger. En tredje film, som var tiltenk å ha tittelen "Crimson Eagle", var under planlegging allerede i 1985, men på grunn av kritikernes dårlige mottakelse av "Nilens Juvel" ble disse planene skrinlagt. I 2005 ble det opplyst at en tredjefilm var under planlegging, men det er usikker om prodjekter vil bli realisert. I følge IMDb er den gitt den foreløpige tittelen "Racing the Monsoon" og ha premiere i 2011. Wilburs store eventyr. "Wilburs store eventyr" (originaltittel: "Charlotte's Web 2: Wilbur's Great Adventure") er en amerikansk direkte-til-video tegnefilm fra 2003 som er en oppfølger til Hanna-Barbera-filmen "Charlottes tryllevev". Filmen er produsert av Paramount Pictures, Universal Pictures, Universal Cartoon Studios, og Nickelodeon, og utgitt av Paramount Home Entertainment i USA og Universal Studios Home Entertainment på verdensbasis. Handlingen omfatter karakterer som ble utviklet av E.B. White i boka "Charlotte's Web". King Fahd Causeway. King Fahd Causeway sett fra luften. King Fahd Causeway (arabisk: جسر الملك فهد) er en firefelts motorvei over vann som forbinder Saudi-Arabia og Bahrain. Konstruksjonen ble påbegynt i 1968 og fortsatte fram til 1986. Veien åpnet offisielt i 1982. Den totale kostnaden kom på 1,2 milliarder USD eller 3 milliarder SAR. Veianlegget er 28 km langt og består av fyllingsveier og fem par broer som er henholdsvis 5194, 3334, 2034, 934 og 934 meter lange og 2 x 12,3 meter brede. Veien er oppkalt etter kong Fahd bin Abdul Aziz av Saudi-Arabia. Thomas Rønning (f. 1985). Thomas Rønning (født 16. juli 1985) er en norsk fotballspiller som spiller for Ranheim. Rønning spiller primært på midtbanen, men har i sin første tid i Ranheim spilt på høyrebacken. Han kom til Ranheim fra Glimt foran sesongen 2012. Rønning har tidligere spilt for Strindheim. Han er bror av Trine Rønning, som spiller for det norske kvinnelandslaget i fotball. Thomas Rønning (f. 1980). Thomas Rønning (født 29. september 1980 i Busan, Sør-Korea) er en norsk-koreansk spillende fotballtrener fra Leksvik i Nord-Trøndelag som er ving og hovedtrener for Melbo i 3. divisjon. Rønning kan spille på de fleste offensive posisjonene, men spiller som oftest ving grunnet sine fysiske forutsetninger. Klubber. Thomas Rønning startet sin karriere i moderklubbene Leksvik og Rissa. Han flyttet til Ulsteinvik for å gå på folkehøgskole, samtidig som han spilte fotball for Hødd. Da han fortsatte sin utdannelse på videregående skole i Trondheim, spilte han fire år for juniorlaget til Rosenborg, før han gikk videre til Byåsen, hvor han spilte i både første- og andredivisjon. I 2005 ble han kjøpt av Mandalskameratene for å fylle tomrommet etter Brian Waltrip. Han ble senere kjøpt tilbake til Byåsen før han fortsatte hos Frøya, og nå senest hos Melbo. Landslag. Han spilte i 1996 landskamper for Norge U-15, noe som resulterte i to mål på åtte kamper. Han har per 2005 spilt 13 kamper for G15- og G16-landslaget, hvor han blant annet har spilt med John Arne Riise, Magne Hoseth, Alexander Ødegaard og Thomas Holm. FA-cupen 1967/68. FA-cupen 1967/68 var den 87. sesongen av den engelske FA-cupen. West Bromwich Albion slo Everton 1–0 etter ekstraomganger. Retributivisme. Retributivisme (fra latin "retribuere" - betale tilbake, av "re-" og "tribuere" gi, tildele, og "-isme") er en rettsfilosofi som argumenterer for at straff, som reaksjon på kriminalitet, er moralsk forsvarlig og rettferdig ut i fra et gjengjeldelsesprinsipp. Retributivisme innebærer at straff skal utmåles i et forhold til forbrytelsen, men krever ikke nødvendigvis at straffen skal være "lik" konsekvensene ved forbrytelsen. Derimot må en stor forbtytelse straffes strengere enn en liten. Retributivisme blir legitimert ut fra rettferdighet overfor forbryteren, den fornærmede part, de pårørende og samfunnet. I de fleste kulturer er prinsippet om at "straffen skal passe forbrytelsen" rådende i rett og etikk. Prinsippets betydnig viser seg i gammel jødisk kultur ved Moselovene som inneholder straffer som «liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.» Mange andre dokumenter fra kulturer verden over viser liknende rettsfilosofier, likevel varierer straffeutmåling mye fra kutur til kultur og fra enkeltsak til enkeltsak. Selv om retributivisme tar for seg konsekvensen av en forbrytelse, utelukker ikke det nødvendigvis at andre forhold som intensjon og miljø også kan tas i betraktning ved straffeutmåling. I straffefilosofi har man tradisjonelt sett på retributivisme som en kontrast til utilitarisme. Utilitarismen ser på straff som en måte å forebygge fremtidig kriminalitet ved avskrekkelse, mens retributivismen kun ser på straffen som en rettferdig gjengjeldelse. Joe Satriani Original Album Classics. "Joe Satriani Original Album Classics" er en 5-CD samleboks av den amerikanske gitaristen Joe Satriani. Johan E. Hareide. Johan E. Hareide (født 1926, død 30. juni 2009) var en norsk forretningsmann og politiker. Han er kjent som ordfører i Hareid kommune etter valget i 1987. Hareide selv satt i 1988 og 1989, mens Olav Fure satt i de to ytterligere åra. I yrkeskarrieren var han disponent ved Hjørungavaag Verksted i Hjørungavåg. Aloo tikki. Aloo tikki er en nordindisk snack laget av kokte poteter og forskjellige krydderier. I Delhi finner man det i nesten hvert eneste chaat-utsalg. Den serveres varm, sammen med tamarind, kikerter og grønn salsa og noen ganger joghurt. Retten går også under navnet tikiya. Bhajji. Bhajji er en krydret indisk snack som består av fritterte løk. Det finnes et utall varianter av retten, som også er siderett ved større måltider. Grunnresepten består av finhakket løk som blandes i en spesiell deig av ris, kikertmel, krydderier og ofte urter som så blir fritterstekt. Vanligvis har retten mild smak. Bhajjis benyttes ofte som forrett, gjerne sammen med poppadoms og andre snacks. Det serveres gjerne med et salatblad, en sitronskive eller med mangochutney. Ghi. Ghi eller ghee (hindi घी "ghī") er i det indiske kjøkken et særegent "klaret smør" laget av smør fra bøffelens melk. Flytende ghi klar til å bli blandet med krydder. Smøret er smeltet og har fått putre over lang tid til alle faste stoffer legger seg på bunnen av gryten. Så blir det silt og satt til å svalnes. Etter det er blitt kjølt ned blir det putret og silt på nytt. Til sist får man en klar gul flytende væske med en særegen lukt. Denne væsken er ghi. Ghi kan også lages av vanlig smør eller margarin. Prosessen skiller ut melkeproteinet og gjør ghi til et alternativ for melkeallergikere. Ghi er mye brukt i indisk mat. Den brukes til å steke roti, samosa, grønnsaker, og til å lage karri i nord-indisk mat. I sør-indisk mat blir den gjerne blandet med retter som ris og karri rett før den blir servert. Ghi er også brukt i hinduismen for å ofre til ilden og til å brenne offer. I gamle dager brukte rike folk ghi for likbrenning. Kjørsvikfjellet. Kjørsvikfjellet er et fjell på 495 moh. ved Vik i Sømna kommune. Fjelltrimmen. Fjellet er enkelte år med i den lokale Fjelltrimmen. Traseen er 4,4 km lang og har en stigning på 484 m. Oppstigningen tar mellom 75 og 120 minutter. Løypeprofil - Stigning overdrevet med faktor 3 Sigrid Hvidsten. Sigrid Hvidsten (født 17. april 1978) er en norsk journalist og musikkanmelder i Dagbladet. Hvidsten er redaktør for featuremagasinet Dagbladet FREDAG. Hun begynte å studere på Universitetet i Oslo i 1997 og har mellomfag litteraturvitenskap, grunnfag historie, mellomfag medievitenskap + påbegynt hovedfag i medievitenskap. Løvekvinnen. Løvekvinnen er en roman av den norske forfatteren Erik Fosnes Hansen. Den utkom i 2006. Handling. Boken handler om Eva Arctander, som blir født med sykdommen hypertrichosis lanuginosa congenita, en sykdom som medfører unaturlig hårvekst på store deler av kroppen. Romanen beskriver hennes livsløp fra hun blir født og til hun er 13-14 år. Hun blir undersøkt av leger på nedverdigende vis og mobbet på skolen. Hun forelsker seg og opplever respekt og respektløshet. Boken starter med at hun er med i en omreisende teatergruppe sammen med andre med sjeldne sykdommer eller misdannelser. Boken går så tilbake i tid og beskriver hennes opplevelser i forhold til sin sykdom og de folk hun møter. I boken benyttes vekselvis jeg-synsvinkel og allvitende synsvinkel. Mottagelse. Boken fikk svært gode kritikker i mange av landets aviser. Forfatteren ble rost for en særdeles velskrevet bok og for sin psykologiske innsikt. Lydbokutgaven, som ble lest av Fosnes Hansen selv, fikk også god mottagelse. Foggia. Foggia (fra latin: "Fovea", på dialekt: "Fogg") er hovedstaden i provinsen Foggia i regionen Puglia ved kysten av Adriaterhavet i Italia. Umm an Nasan. Umm an Nasan (arabisk: ام النعسان) er den fjerde største øya i Bahrain, etter øyene Bahrain, Hawar og Muharraq. Den er privat og eies av Hamad ibn Isa al-Khalifah av Bahrain, og er stengt for vanlige innbyggere. Øya har forbindelse til Bahrain med King Fahd Causeway. Det er lite bebyggelse på øya annet enn to palasser for kongen. Umm an Nasan ligger vest for Bahrainøya og øst for den saudi-arabiske kystbyen Khobar. Runddelen. Runddelen er et høydepunkt i Aurskog-Høland kommune i Akershus, øst for tettstedet Lierfoss. Det har en høyde på 393,218 meter over havet og er det høyeste punktet i Aurskog-Høland. Busåsen. Busåsen er et høydepunkt i Aurskog-Høland kommune i Akershus, nord for tettstedet Lierfoss. Det har en høyde på 381 meter over havet og er det tredje høyeste punktet i Aurskog-Høland. Elgheia. Elgheia er et høydepunkt i Aurskog-Høland kommune i Akershus, mellom tettstedene Aurskog, Lierfoss, Bjørkelangen og Fosser. Det har en høyde på 385 meter over havet og er med dette det nest høyeste punktet i Aurskog-Høland. Det er et branntårn på Elgheia, med utsikt vidt omkring. Det er blant annet mulig å se Holmenkollen og i klarvær også Gaustatoppen 158 km unna fra Elgheiatårnet. Brannvakttårnet på Elgheia er i dag et yndet mål for turgåere både sommer og vinter i Aurskog-Høland. Branntårnet på Elgheia ble reist sommeren 1939 som ett av flere vakttårn i Akershus, finansiert av skogforsikringsselskapet Skogbrand. Tårnet ble tatt i bruk 3. april 1940, dager før krigen kom til Norge. Tårnet var bemannet etter behov når det var tørr skogbunn i perioden 1940 til 1956. Antall vaktdøgn varierte fra bare to i 1953 til 112 tørkesommeren 1947. Mest vanlig var en bevoktning på 30-40 døgn hver sesong. Driften av tårnet ble administrert av Akershus Skogselskap. Henry Winkler. Henry Franklin Winkler (født 30. oktober 1945 i New York i New York) er en amerikansk skuespiller, produsent og regissør. Hans foreldre er tyske jøder som overlevde andre verdenskrig. Han vokste opp i New York og i familiens hus på landet i Lake Mahopac i New York. Han giftet seg med Stacey Weitzman 5. mai 1978, de har to sønner og ei datter. Richard Belzer er fetteren hans, og han studerte drama på Emerson College i Boston. Da han laget en dokumentar om dysleksi oppdaget han at han hadde det. Som skuespiller er Winkler mest kjent som Arthur «Fonzie» Fonzarelli i komedieserien "Happy Days" (1974). Han deltok i pilotepisoden av "Mork & Mindy" (1978) i samme rolle. Andre fjernsynsserier og filmer han har deltatt i er "The Waterboy", "Third Watch", i "Scream" (1996) blei han ikke nevnt i rollelista. Han har hatt småroller i serier som "Numb3rs" og "The Practice". Henry Winkler har også produsert filmer og fjernsynsserier. Blant disse er actionserien "MacGyver" (1985). Sverre Berglie. Sverre Berglie (født 21. oktober 1910, død 21. august 1985) er en tidligere norsk landslagsspiller i fotball og bandy. Han spilte for Drafn og vant NM i bandy 1933, der han scoret begge finalemålene. For Norges herrelandslag i fotball fikk han i 1934 tre kamper og scoret fem ganger; kun Minotti Bøhn har bedre scorings-snitt. I bandy fikk han én landskamp, mot Sverige i 1932. Mont-de-Marsan. Mont-de-Marsan er "préfecture" (administrasjonssted) og en kommune i departementet Landes i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Byen har om lag innbyggere og ligger der elvene Douze og Midou renner sammen. Mont-de-Marsan var fødestedet til Alain Juppé (født 1945), fransk politiker og tidligere statsminister. Greta Gynt. Margrethe Woxholt (født 15. november 1916 i Oslo, død 2. april 2000 i London), bedre kjent som Greta Gynt, var en norsk sanger, danser og skuespiller. Bakgrunn. Fem år gammel debuterte hun på Chat Noir. Hennes mor, som var kostymedesigner, ønsket gjerne at datteren skulle bli skuespiller og sydde ofte kostymer til henne. Gynt sydde kostymene til flere av sine egne filmer. Hun kom første gang til Storbritannia tre år gammel med sin far som var ingeniør og arbeidet for Victor Armstrong. Gynt og moren vendte tilbake til Storbritannia i 1930-årene, hvor hun fikk noen mindre teaterroller. Hun tok navnet Gynt etter at hun hørte en pianist spille Edvard Griegs Peer Gynt-suite på Chiltern Hotel i London i slutten av 1930-årene. Karriere. I 1934 debuterte hun som filmskuespiller i rollen som Kaj Klimt i den svenske filmen Sången til henne. J. Arthur Rank forsøkte å lansere henne som Storbritannias Jean Harlow. Hun spilte hovedrollen i mindre britiske filmer i 1930- og 1940-årene. En mulighet til å oppleve en Hollywood-karriere kom i begynnelsen av 1950-årene, men for sent. I Hollywood var hennes navn ofte å finne på bunnen av rollelistene i biroller. Hun vendte tilbake til Storbritannia og laget filmer frem til 1963. Privatliv. Gynt var gift med Frederick Moore frem til hans død i 1983. Hun var søster av undervannsfotografen Gil Woxholt. Fabien Vehlmann. Fabien Vehlmann (født 30. januar 1972 i Mont-de-Marsan, Frankrike) er en fransk tegneserieforfatter. I januar 2009 blei det annonsert at Vehlmann vil overta ansvaret for tegneserien Sprint sammen med tegneren Yoann. Det hadde da en stund vært klart at Dupuis hadde planer om å skifte ut Morvan og Munuera, som da noen år hadde hatt hovedansvaret for serien. Yoann og Vehlmann hadde da allerede utgitt et Sprint-album, som i Frankrike blei publisert utenom den ordinære Sprint-serien. Yoann og Vehlmann vil etter planen utgi sitt første album i den ordinære Sprint-serien i oktober 2009. Mubarak-moskéen (Qadian). Mubarak-moskéen (punjabi: ਮੁਬਾਰਕ ਮਸਜਿਦ, urdu: مبارک مسجد) ligger i Qadian i indisk Punjab. og ble åpnet i 1882-1883 av Hadrat Mirza Ghulam Ahmad. Det er den første moskéen til Ahmadiyya-menigheten. Senere ble den hvite minaret lagt til. Denne minareten er 32 m høy. Børsesjø. Børsesjø er en innsjø som ligger i Gjerpensdalen i Skien kommune i Telemark. Vannspeilet ligger i dag ca. 15 meter over havnivå. Arealet er om lag 717 daa, og største dyp er på om lag 4,1 m. Vannet har sitt utløp i elva Leirkup ("Lilleelva") som munner ut i Skienselva ved Osebakken i Porsgrunn. Børsesjø ligger i utkanten av Oslofeltet, og kalkholdig berggrunn gjør området artsrikt både botanisk og zoologisk. Området er en av landets rikeste fuglebiotoper, og er vernet som et naturreservat (1165 daa). Det er registrert over 230 fuglearter i området rundt innsjøen. Carl Frølich Hanssen. Carl Frølich Hanssen (født 8. januar 1883 i Halden, død 6. januar 1960 i Oslo) var en norsk offiser, idrettsleder og fotballspiller. Oppvokst i Antwerpen og Kristiania tok han examen artium i 1901, krigsskolen 1904 og den gymnastiske centralskole 1909-11 som nr 1. Han spilte fotball (senterforward) for Mercantile og spilte i 1910 én landskamp for, som tapte 0-4 mot. Han var president i Norges Fotballforbund 1907–08 og 1911–12, turninspektør i Norges Turn- og Idrætsforbund 1911–16 og sekretær i Norges Riksforbund for Idrett og Norges Olympiske Komité 1912–14. Ellers var han formann i Tilsynsrådet for Statens gymnastikkskole og formann i Oslo Militære Samfund og Bergens Militærforening. Under første verdenskrig meglet han da USA ville bruke norske skip, voldgiftssaken. Dette ga St. Olavs Orden. Han ledet rederier i USA eid av Christoffer Hannevig, deriblant "Pennsylvania New Jersey Shipbuilding Company" og senere Under andre verdenskrig meldte Frølich-Hanssen seg inn i Nasjonal Samling, og ble utnevnt til general og sjef for Arbeidstjenesten i 1941. Han ble arrestert etter frigjøringen, og i 1949 ble han av Høyesterett dømt til sju års fengsel. Doaba. Doaba er den regionen i indisk Punjab som er omgitt av elvene Beas og Sutlej. Navnet "Doaba" kan oversettes direkte til «de to elvers land» ("Do" betyr to og "Ab" betyr elv på punjabi). Det er en av de mest fruktbare områdene i verden, og var sentrum for den grønne revolusjonen i India. Doaba er fortsatt en av verdens største produsenter av hvete per capita. Folket i Doaba begynte som bønder, men har nå gått videre i utdanning, sport og entreprenørskap. Den høyt fremskrittsvennlige og virksomme befolkningen har i løpet av de senere årene blitt vitne til en demografisk omveltning på grunn av stor migrasjon til Nord-Amerika og Europa, og som følge av kjønnsseleksjon ved hjelp av abort eller spedbarnsdrap. Folk reiser til utlandet i håp om å få et bedre liv, med jobb, penger og statsborgerskap. Siden Doaba har den største chamarbefolkningen i Punjab, har det nylig blitt sett forbedringer med tanke kastediskriminering blant resten av folket og de såkalte "lave kastene" er på vei frem. Denne framgangen blir sett på som et problem av noen i de høyere kastene, ofte de som har knyttet sin mentalitet til middelalderens India. Hovedårsaken til den økende ergrelsen overfor de "lave kastene" er den reverse (motsatte) diskrimineringen som rammer folk av "høyere kaste". Jalandhar er blant de mer kjente byene i Doaba. Byen har den største tettheten av sykehus i Asia. DAVs første ingeniørhøyskole finnes også i Jalandhar, som forøvrig også har den største produksjonen av sportsutstyr i Punjab. Harbhajan Singh, som er en kjent spinnbowler på det indiske cricketlandslaget, kommer også fra denne byen. Andre byer i Doaba er Hoshiarpur, Kapurthala, Nakodar, Nawanshahr, Phagwara og Phillaur, som ligger på grensen mellom Doaba og Malwa. Flippflopper. "Flip-flop" brukes på engelsk gjerne om noe som vipper, glipper eller snur lett. Adjektivet "flipperty-flopperty" betyr «dinglende» eller «pløsete». Mp41. MP 41 er et tysk maskinpistol som er ganske lik MP 40 på mange måter, men MP41 har både kolbe og håndtak laget av tre. Flippflopper (fottøy). Flippflopper, også kalt flip-flops som på engelsk, kippkjapper (uttales og skrives også "kjipp-kjappere"), slippers, havaianas og annet, er enkle, billige sandaler som består av en flat såle med tåreim. Sålen er av plast, gummi eller lær og sitter på foten ved hjelp av en Y- eller U-formet reim som går opp mellom stortåa og resten av tærne og er festet i sålesidene. Slike sandaler ble opprinnelig brukt som strand- eller badesko, men er siden blitt en sommerlig fritidsmote som barn og voksne kan bruke også andre steder. Flippflopper er svale, myke, lette å ta av og på og tåler som regel vann, men sitter løst og gir dårlig beskyttelse, støtte og avlastning for føttene. Historie og utbredelse. Flippflopper likner på flere typer tradisjonelle sandaler fra Asia, blant annet de japanske "geta" og "zōri" (også skrevet "zoori" og "zouri"), fottøy med enkle tåreimer og såle av henholdsvis tre eller flettverk. I Japan blir slike båret sammen med "tabi", en sokk med rom for tærne slik at det blir plass til skoreima. Opphavet til de moderne flippfloppene er uklar, men stammer fra asiatiske forbilder. Noen hevder at de ble funnet opp av Morris Yock fra Auckland i New Zealand på 1950-tallet og patentert i 1957. Andre mener John Cowie produserte slike sandaler i plast i Hongkong allerede på slutten av 1940-tallet. Atter andre regner en type som kalles "Havaianas", for å være den opprinnelige varianten. Ordet er portugisisk og betyr «hawaiiere«, og denne typen har siden 1962 blitt produsert i São Paulo og andre steder i Brasil etter japansk modell, men med såle av ekte gummi. Flippflopper i ulike varianter brukes i dag over store deler av verden der klimaet og været tillater det. De bæres både av menn, kvinner og barn, av rike og fattige. Navn. Sandalene har mange navn på ulike språk, som ofte er lånt fra engelsk. Den vanligste engelske betegnelsen er "flip-flops", men fottøyet kan også kalles "jandals" i New Zealand, "chappal", "Hawaii chappals", "Qainchi chappals" i India og Pakistan, "thongs" i Australia, "slip-slops" i Sør-Afrika og sydelige deler av Stillehavsområdet. Andre engelske navn er "slippers", "pluggers", "go-aheads", "ojotas" og "chancletas". "Flip-flop" brukes på engelsk også om andre ting som vipper eller glipper lett. Det engelske adjektivet "flipperty-flopperty" betyr «dinglende» eller «pløsete». Da sandaltypen kom til Norge på 1960- og 70-tallet, ble de gjerne kalt "kippkjapper" fordi det var kjapt å kippe dem på beina. Også annet fottøy som ikke slutter fast om hælen, men glipper, vipper og kanskje har nedtråkket hælkappe, og derfor er lettvinte å få på, ble kalt "kippers" ("kjippers"). Flip-flop (elektronikk). Innenfor digitalteknikk er en flip-flop en sekvensiell logisk krets som har et 1-bits hukommelseselement. En flip-flop kan ha én eller to innganger, og eventuelt et klokkesignal. Det finnes også ofte et ekstra output-signal som gir den inverterte verdien av det andre output-signalet. FA-cupen 1968/69. FA-cupen 1968/69 var den 88. sesongen av den engelske FA-cupen. Manchester City slo Leicester City 1–0 i finalen på Wembley. Femte runde. For første gang i historien ble hele femte runde avlyst, på grunn av tungt snøfall. Kampene skulle blitt spilt 8. februar 1969, men de fleste kampene ble spilt påfølgende uke, mens noen kamper ble spilt to til tre uker etterpå. Tom Henrik Beck. Tom Henrik Beck (født 22. juli 1947 i Oslo, død 28. mai 2011) var er en norsk jurist, sakprosaforfatter og advokat med arbeidsrett som sitt spesialfelt. Han var blant annet avdelingsdirektør i Norsk Arbeidsgiverforening. Beck studerte juss ved Universitetet i Oslo og ble Cand.jur. i 1976. Han ble advokatfullmektig i 1979 og arbeidet først i en fagforening, deretter var han i en årrekke ansatt som avdelingsdirektør i en av NAFs (nå NHO). Etter dette etablerte han advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund sammen med advokatene Arve Due Lund og Nils Storeng. Han var forfatter av flere juridiske lærebøker innen både entrepriserett og arbeidsrett. Beck var en ivrig slalåmkjører i sine yngre dager og deltok i mange konkurranser for klubben Njård. I 1970 vant han et renn som ble holdt mellom de europeiske juridiske fakulteter i St. Moritz. Han tok i tillegg sølv i storslalåm. Han var også en ivrig kajakkkjører og deltok to ganger i New York Marathon, samt flere ganger i Birkebeinerløpet og Vasaloppet. Han ble i 1977 gift med Eva Imislund (f. 1954). Beck døde av hjertestans under en kajakkkonkurranse i 2011. Edwin H. Armstrong. Edwin Howard Armstrong (født 18. desember 1890, død 31. januar 1954) var en amerikansk ingeniør og oppfinner. Armstrong fant blant annet opp frekvensmodulasjon (FM)-radioen. Edwin Howard Armstrong ble født i New York City, New York, i 1890. Han studerte ved Columbia University og ble senere professor samme sted. Han fant opp regenerativ mottaker mens han fortsatt var en student og patenterte den i 1914, den superregenerativ mottakeren (patentert i 1922), og superheterodynmottakeren (patentert i 1918). Arbeid og patentkontroverser. Mange av Armstrongs oppfinnelser ble senere gjenstand for patentstridigheter. Spesielt, den regenerative mottakeren som Armstrong patenterte i 1914 som et "wireless receiving system," ble senere patentert av Lee De Forest i 1916; De Forest solgte deretter sine patentrettigheter til AT&T. I perioden 1922 til 1934 var Armstrong involvert i en patentkrig som inkluderte han selv, RCA, og Westinghouse på den ene siden, og De Forest og AT&T på den andre. I sin tid, var dette den lengst pågående patent-rettssak (12 år). Armstrong vant i første rettsinstans, tapte i andre og havnet i en fastlåst situasjon i den tredje. Supreme Court of the United States ga tilslutt patent-rettighetene til De Forest. Det er i dag en vanlig oppfatning at dette skyldtes at høyesterett misforsto viktige deler av det tekniske materialet. FM radio. Columbias Philosophy Hall. Armstrong fant her opp FM-radioen i sitt kjeller-laboratorium. Mens rettssakene over den regenerative mottakeren fortsatte, arbeidet Armstrong ufortrødent videre med andre viktige oppfinnelser. Fra sin arbeidsplass i kjelleren i Columbias Philosophy Hall, skapte han wide-band frekvensmodulert (FM)-radio. Istedenfor å variere radiobølgens amplitude i takt med lyden, overfører Armstrongs oppfinnelse lydinformasjonen ved å variere frekvensen. Radiooverføring ved hjelp av FM-modulasjon skapte en mye klare lyd, fri for statisk støy, sammenlignet med AM-radio som dominerte på denne tiden. (Armstrong mottok patent på wide-band FM den 26. desember 1933; noe som kom til å kreve rettslig oppfølging resten av livet, men også etter hans død.) I 1922 publiserte John Renshaw Carson fra AT&T, oppfinner av Enkelt sidebåndmodulering (SSB modulering), en artikkel i "Proceedings of the Institute of Radio Engineers (IRE)" hvor han argumenterte for at FM ikke ga noen spesielle fordeler. Armstrong klarte å demonstrere fordelene med FM-radio til tross for Carsons skepsis i den etterhvert berømte artikkelen "Proceedings of the IRE" i 1936, som ble gjengitt i august-utgaven i 1984 av "Proceedings of the IEEE". I dag hersker det bred enighet om at smalbånds FM ikke gir spesielle fordeler med hensyn til støyreduksjon, men at bredbånds FM kan gi store forbedringer på dette området forutsatt at signalene er sterkere enn et visst minstenivå. Herav følger at Carson ikke hadde helt feil og Carson regel for båndbredde for FM er fortsatt viktig. Både Carson og Armstrong bidro betydelig til utviklingen av radio-teknologien. Konseptet med minstenivå (for signalstyrke) ble debattert av Murray G. Crosby (oppfinner av Crosby system for FM Stereo) som påpekte at for at bredbånds FM skal kunne tilby mindre støy, må signalet være sterkere enn et vist minstenivå, alt i følge hans artikkel publisert i "Proceedings of the IRE" i 1937. Crosbys arbeid supplerer Armstrongs artikkel fra 1936. Armstrong gjennomførte den første storskala test av FM-teknologien fra 86.etasje i RCA's (Radio Corporation of America) Empire State Building i perioden mai 1934 til oktober 1935. RCA hadde imidlertid først og fremst fokus på televisjon og valgte å ikke kjøpe patentene for FM-teknologien. En presentasjon ved Federal Communications Commission (FCC) sitt hovedkontor den 17. juni 1936 skapte overskrifter. Armstrong spilte først en jazz-plate ved hjelp av konvensjonell AM-radio før han byttet over til FM-radio. "[I]f the audience of 50 engineers had shut their eyes they would have believed the jazz band was in the same room. There were no extraneous sounds," kommenterte en reorter. han la til at flere ingeniører beskrev oppfinnelsen som "as one of the most important radio developments since the first earphone crystal sets were introduced." I 1937 finansierte Armstrong byggingen av den første FM-radiostasjonen, W2XMN, en 40 kilowatt sender i Alpine, New Jersey. Sendingene (på 42.8 MHz) kunne fanges opp med godt resultat 160 km unna med lavere sendeeffekt enn en vanlig AM-radiostasjon. RCA begynte å lobbe for en endring i FCC-forskriftene for å hindre at FM-radio skulle bli dominerende. I Juni 1945 hadde RCA presset FCC så hardt vedreørende frekvenstildeling til den gryende tv-industrien. Selv om de nektet for å ha gjort noe galt, klarte David Sarnoff og RCA å få FCC til å flytte FM-radioens spektrum fra(42-50 MHz), til (88-108 MHz), mens TV-kanalene fikk tildelt 40 MHz frekvens-område. Denne avgjørelsen fra FCC gjorde alle FM-mottakerne ubrukelige over natten og bevarte dermed dominansen til RCAs AM-radio. Armstrongs radionettverk overlevde ikke frekvensbytte og de fleste eksperter mener at FM-teknologien ble satt tilbake et tiår av denne beslutningen. Endringen ble også støttet av AT&T, fordi tapet av FM-baserte frekvensomformere tvang radio-stasjoner til å kjøpe fastlinjer fra AT&T. RCA hevdet i tillegg at de fant opp FM-radioen og fikk sitt eget patent på teknologien. En patentstrid mellom RCA og Armstrong varte lenge, inntil RCA vant og dermed hindret Armstrong i å kreve royalty fra en eneste en av FM-radioene som ble solgt i USA. Undermineringen av Yankee Network og de kostbare rettssakene medførte ruin for Armstrong. Død. Alene og deprimert over alle patentstridighetene hoppet Armstrong i døden fra sin leilighet i fjortende etasje i New York City 31. januar 1954. Hans selvmordsbrev til sin kone innehold følgende beskjed: "May God help you and have mercy on my soul". Enken Marion, som hadde vært Sarnoffs sekretær før hun giftet seg med Armstrong, fortsatte patent-stridighetene med RCA og vant til slutt. Arv. Det tok noen tiår etter Armstrongs død før kringkasting basert på FM tok igjen utbredelsen til AM-radioen, og enda noen år før FM ble lønnsomt for kringkasterne. Armstrong var av den oppfatning at alle som hadde tilknytning til utviklingen av radioen, forsto at utviklingen føst og fremst var et resultat av eksperimentering og fundering, og ikke var basert på matematiske beregninger og formler. Utmerkelser. I 1917 ble Armstrong første mottaker av IRE's, nå IEEE Medal of Honor. Den franske regjering tildelte han Æreslegionen i 1919. Han mottok i 1942 AIEEs Edison Medal "For distinguished contributions to the art of electric communication, notably the regenerative circuit, the superheterodyne, and frequency modulation". ITU inkluderte han blant de store oppfinnere innen elektronikk i 1955. I 1980 fikk han plass i National Inventors Hall of Fame, og ble gjengitt på et amerikansk frimerke i 1983. Consumer Electronics Hall of Fame inkluderte han i år 2000, "in recognition of his contributions and pioneering spirit that have laid the foundation for consumer electronics." Philosophy Hall, hvor Armstrong utviklet FM-radioen, ble erklært National Historic Landmark i 2003. Armstrongs hjem i Yonkers mottok samme status, men denne ble trukket tilbake da hjemmet senere ble revet. Havenergi. Havenergi er et begrep som viser til ulike typer fornybar energi fra havet. Havenergi kan omfatte bølgekraft, tidevannsenergi, saltkraft og varme fra havet. Noen bruker også begrepet i forbindelse med offshore vindkraft. Bioenergi fra havet omfattes vanligvis ikke av dette begrepet. Havenergi står i dag for en meget liten del av energiproduksjonen i verden, men potensialet er stort. I Norge er det store forventninger til havenergi, og det investeres relativt mye i forskning og utvikling av teknologi for utnyttelse av fornybar energi fra havet. Christoph av Württemberg. Cristoph, hertug av Württemberg (12. mai 1515 – 28. desember 1568) regjerte som hertug av Württemberg i fra 1550 til sin død i 1568. Han var sønn av hertug Ulrich. Skovveien (Oslo). Skovveien (1-49) er en vei i Oslo. Den går fra Bygdøy allé og krysser Frognerveien, Behrens' gate, Colbjørnsens gate, President Harbitz gate, Meltzersgate og Riddervoldsplass før den skrår opp i retning Uranienborgparken og ender i Josefinesgate. Skovveien utgjorde fra 1859 til 1878 en del av bygrensen for Christiania. Opprinnelsen til navnet er at veien gikk langs en furuskog som tilhørte løkken Uranienborg. Skogen lå i høydedraget rundt nåværende Uranienborg kirke. Veien gikk til å begynne med fra Frognerveien, og endte i tunet på løkken. Kastanjetrærne i øvre del av Skovveien er rester av den gamle alléen opp til tunet. Johan Sebastian Welhaven bodde mot slutten av livet i Skovveien 39, og det står en statue av ham på hjørnet av Skovveien og Briskebyveien. Farelva. Bakkestranda og Farelva i Skien, 2010. Farelva er en elv i Skien kommune i Telemark. Elva starter ved utløpet av Norsjø ved Skotfoss, og løper ut i Hjellevannet ved Faret. Elva er en del av Skiensvassdraget. Familiebarnehage. En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i små grupper i private hjem. Arbeidet med barna i en familiebarnehage utføres av en familebarnehageassistent. Assistenten får veiledning og oppfølging av en førskolelærer. Førskolelæreren er også pedagogisk leder for barnehagen. En familiebarnehage består vanligvis av to eller flere hjem. Hver assistent kan ha ansvar for inntil fem barn, avhengig av barnas alder. Kommunen har ansvaret for godkjenning og tilsyn med familiebarnehagene. Familiebarnehagen finansieres ved foreldrebetaling og statlig driftstilskudd. (evt. kommunalt tilskudd) En familiebarnehage kan være kommunal eller privat eiet. PCI-X. PCI-X er en standard for utvidelseskort i datamaskiner som gir økt ytelse, primært for tjenere og arbeidsstasjoner. Den er en utvidelse av PCI-standarden som dobler bussbredden til 64 biter og øker klokkefrekvensen på bussen. Versjon 1.0 av standarden tillot en klokkefrekvens på 66 og 133 MHz, mens versjon 2.0 også tillot 266 og 533 MHz. Bortsett fra økt bredde og hastighet på bussen, er PCI-X lik vanlig PCI og stort sett bakoverkompatibel. Unntaket er for gamle 5 volt PCI-kort. Det er også mulig å bruke PCI-X i en 16-bit variant, men med samme høye hastighet. PCI-X har, i likhet med PCI og AGP, blitt erstattet av PCI Express. Christoffer Hannevig. Christoffer Hannevig jr. (født 2. september 1884 i Oslo, død 11. juni 1950 i New York City) var en norsk skipsreder, skipsmegler verftseier og finansmann. Fra 1915 skapte han i løpet av få år et forretningsimperium i Norge og USA, bygget på shipsfart. Hannevig fikk imidlertid store økonomiske problemer når krigskonjunkturen sluttet i 1918. Oppvekst. Christoffer Hannevig jr. ble født 2. september 1884 og døpt kort tid etterpå i Oslo. Christoffer var nummer to i en søskenflokk på syv. Faren hans, Christoffer Hannevig sn. var kaptein og skipsreder fra Borre i Vestfold. Fra 1880-tallet drev Hannevig sn. redervirksomheten sin fra Oslo, Arendal og Borre. Han kjøpte i 1898 eiendommen Vestmanrød i Borre, som fortsatt er i familiens eie. Christoffer Hannevig jr. besøkte ulike private skoler i Oslo og tok til slutt handelsutdanning ved Otto Treiders Handelsskole. Etter endt utdanning gikk han to år i lære hos skipsmeglerfirmaet Andorsen & Becker i London. Hannevig som skipsmegler og gründer. I 1908 etablerte Christoffer Hannevig seg som skipsmegler i Oslo. Sammen med to av sine brødre startet han i 1914 skipsmeglerfirmaet Hannevig Brothers, med kontorer i både Oslo og London. Virksomheten omfattet også handel og skipsrederi. Sommeren 1914 startet 1. verdenskrig og utløste et stort behov for sjøtransport. Som en nøytral nasjon med en stor handelsflåte hadde Norge en enestående posisjon til å ta på seg transportoppdrag i et risikabelt marked. Med utgangspunkt i shippingvirksomhet ble det drevet med utstrakt aksjespekulasjon eller jobbing. I 1915 etablerte Hannevig aksjeselskapet Transatlantic Motor Ship Company. Selskapet hadde som forretningside å motorisere seilskip til Amerikafart. Da selskapet ble avviklet bare ett år senere, hadde det opparbeidet en avkastning på 85 %. Hannevigs forretningsimperium i USA. Som følge av krigshandlingene var sjøområdene rund Storbritannia blitt blokkert av tyske u-båter, noe som førte til store tap av skip. Det ble derfor et stort behov for utvidet transportkapasitet. Dette var bakgrunnen for at Hannevig etablerte firmaet Hannevig & Johnsen i New York i juni 1915. Firmaet handlet med skipsbyggingskontrakter til amerikanske verft. Forretningsidéen var å utnytte ledig kapasitet i amerikansk verftsindustri til bygging av handelsskip. Kapasiteten i europeisk verfstindustri var på dette tidspunkt sprengt, fordi man her prioriterte bygging av kripsskip. Neste skritt for Hannevig var å etablere egen verftsvirksomhet i USA. Dette skjedde ved å skaffe seg aksjemajoriteten til verftet ved elven Christina i Wilmington, Delaware. Verftet ble utvidet og modernisert for å møte etterspørselen etter større skip og behovet for kortere byggetid. Etter kort tid bygget Hannevig gjennom firmaet The Pennysylvania Shipbuilding Company et nytt verft i Goucester City, New Jersey. Et tredje verft ble grunnlagt etter kort tid, også dette i New Jersey. Oppbyggingen og moderniseringen av verftene ble ledet av nordmannen og skipsingeniøren Henry B. Lysholm. I 1916 etablerte Hannevig sitt eget skipsmeglerfirma Christoffer Hannevig Inc. i USA. Samtidig stiftet han en rekke selskaper i Norge som drev med rederivirksomhet. I 1918 stiftet Hannevig en egen bank i USA, Hannevigs Bank, og kort tid etterpå også to sjøforsikringsselskaper. 33 år gammel hadde Hannevig bygget om et nettverk av selskaper, som dekket store deler av internasjonal shipping-virksomhet.Hannevig bygget i 1917 Rådhusgaten 23b som kontorlokale for sin virksomhet. Anslag viser at den bokførte formuen til Christoffer Hannevig i denne tiden var på kr 3,4 milliarder i dagens kroneverdi. Tallet er imidlertid usikkert, ettersom gjeldsforholdene og forretningsstrukturen til Hannevigs selskap var uoversiktlig. I denne perioden støttet Hannevig en rekke kulturelle og humanitære formål. Han finansierte bl.a. nybygging av Christiania Roklubb sitt nye båthus. Han gav støtte til fontenen i Vigelandsparken og grunnla Christoffer Hannevigs fond til Niels Henrik Abels Minde. Han planla endog et kombinert forretnings- og operabygg på den såkalte Veterinær-tomten i Oslo. I 1917 kjøpte Hannevig yachten " som tidligere hadde vært eiet av den tyske industrimagnaten Gustav Krupp von Bohlen. Yachten hadde blitt tatt i arrest av engelske sjøfartsmyndigheter i 1914, og ble i 1917 solgt til høystbydende. Skipet fikk navnet "Exen" med bakgrunn i kallenavnet til Hannevig, som var "Excellencen". Nedgangstider og konkurs. I 1916 vedtok USA en ny lov, som innebar at et statlig organ, skulle opprettes. Organet fikk som oppgave å overvåke skipsindustrien og bl.a. tildele konsesjoner til byggeoppdrag for skip. Høsten 1917 overtok Shipping Board eiendomsretten til alle utenlandsk eide nybygg. Dermed var rammebetingelsene for Hannevigs virksomhet i USA grunnleggende endret. Hannevig innledet etter kort tid forhandlinger med amerikanske myndigheter og med The Shipping Board, med tanke på å sikre interessene til sine selskaper i situasjonen som var oppstått. Etter kort tid ble det imidlertid uenighet om hva som skulle være en "rimelig kompensasjon" for den tapte eiendomsretten over nybyggene. The Shipping Board skaffet seg etter hvert kontrollen over de tre verftene som Hannevig eide i USA. Fra april 1918 var det i realiteten The Shipping Board som hadde ledelsen ved verftene. Slutten av den 1. verdenskrig i november 1918 førte til et kraftig fall på aktiviteten på alle områder som Hannevigs forretningsnettverk var bygget på. Det ble lavere etterspørsel etter skip og etter transport. Sammen med vanskeligere tider for finansnæringen bidro dette til likviditetsproblemer for Christoffer Hannevig. Forhandlingene om en kompensasjon for skipene som The Shipping Board hadde overtatt, ble ført i mange år, men uten resultat. Et forsøk på å selge skipsverftene ble stanset av The Shipping Board. I februar 1921 ble det levert inn konkursbegjæring for Hannevigs bank i USA og for Hannevig personlig. Konkursene hadde ringvirkninger for hele forretningsvirksomheten Hannevig hadde bygget opp. I juni 1921 ble det åpnet konkursbehandling for hans virksomheter også i Norge. Hannevigs viktigste norske bankforbindelse, Den Norske Handelsbanken fikk økonomiske problemer høsten 1924, noe som også kompliserte Hannevigs økonomiske situasjon. Christoffer Hannevig jr hadde giftet seg 2. september 1919 med Eileen Singleton (f. 1. oktober 1894, d. juni 1972). Hannevig-saken. Saken om kompensasjon for tap som følge av Shipping Boards eiendomsoverdragelser fikk navnet Hannevig-saken. Den ble gjenstand for flere rettsforhandlinger og for diplomatisk virksomhet fra norsk side. Saken kom opp i den internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag i 1922, men domstolens kjennelse ble ikke akseptert fra amerikansk side. Saken ble senere fulgt opp av norske myndigheter, som et krav om billighetserstatning. Hannevig-saken kom opp i Stortinget i på 1930-tallet. I 1937 fremmet Norge et offisielt erstatningskrav mot USA på om 69 millioner dollar. Dette kravet ble ikke imøtekommet fra amerikansk side. I 1947 startet den norske regjeringen på nytt en prosess med tanke på å få behandlet kravet om kompensasjon for tapte eiendomsrettigheter med amerikanske myndigheter. Man ble enig om en prosess med overlevering av skriftlige noter, etterfølgende muntlige forhandlinger og en eventuell behandling av voldgiftsdomstolen. Forhandlingene startet i 1950. Christoffer Hannevig jn. døde i New York 11. juni 1950, 65 år gammel, mens forhandlingsprossen var i gang. Han hadde da oppholdt seg stort sett i USA siden høsten 1945. Dom i voldgiftssaken falt i april 1959. Domstolen avviste samtlige krav om erstatning fra amerikansk side. I juni 1959 ble det vedtatt en kongelig resolusjon i norsk statsråd om ikke å anke Hannevig-saken. Kaare Engebretsen. Kaare Engebretsen (født 22. august 1893 i Kristiania, død 16. oktober 1960) var en norsk fotballspiller kjent fra landslaget. Han spilte for Mercantile og vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1912 (en scoring), samt fikk andreplass i 1913. I perioden 1913-1920 fikk han tyve kamper for Norges herrelandslag i fotball og scoret åtte ganger, blant annet tre ganger mot Sveriges herrelandslag i fotball da de vant 5-1 borte 14. september 1919. Han ble endog den første som ble byttet ut av landslaget, da Harald Schønfeldt kom inn etter 45 minutter i kampen de tapte 1-5 mot Danmarks herrelandslag i fotball den 12. juni 1919. Glesbygd. Glesbygd er i svensk befolkningsstatistikk benevnelsen på den del av Sverige som ikke kan defineres som tettsted. I andre sammenhenger blir begrepet brukt om lite befolkede områder hvor selv enkelte mindre tettsteder kan inngå. Glesbygdsverket var tidligere en svensk statlig myndighet som jobbet med spørsmål knyttet til glesbygder. De hadde en definisjon som sa at et område som har "mer än 45 minuters bilresa till en tätort med över 3000 invånare" skal defineres som glesbygd. Dette gjør at selv mindre deler av Småland, Øland og Gotland, vestre Svealand, deler av Roslagen og Bergslagen og større deler Norrland faller innenfor denne definisjonen. I tillegg kommer øyer uten fastlandsforbindelse, eksempelvis. Koster og Ven. I alminnelig tale defineres ofte glesbygd noe mer vilkårlig og kan innebære at alt som ikke er et tettsted, ikke er tett befolket landsbygd, eller er et område som opplever demografisk og økonomisk tilbakegang inkluderes i begrepet. Jaromír Jágr. Jaromír Jágr (født 15. februar 1972) er en tsjekkisk ishockeyspiller som for tiden spiller for Dallas Stars i National Hockey League (NHL). Han har tidligere spilt for Pittsburgh Penguins, Washington Capitals, New York Rangers og Philadelphia Flyers i NHL og for Avangard Omsk i Kontinental Hockey League. Jágr er regnet som en av de beste spillerne gjennom tidene. Han er blant de ti beste NHL-spillere på statistikken over mål, assist og poeng i karrieren, og han er den ledende spilleren blant europeisk-trente spillere i alle tre kategorier gjennom tidene. Jágr ble valgt som Tsjekkias flaggbærer under Vinter-OL i Vancouver i 2010. Jágr tilhører en eksklusiv gruppe hockeyspillere som har vunnet Stanley Cup (1991, 1992), ishockey-VM (2005, 2010) og OL-gull i ishockey (Nagano i 1998). Dette er kjent som «Triple Gold Club», og Jágr ble den 15. spilleren til å oppnå dette ut av 23 totalt per mai 2010. Oppvekst og familiebakgrunn. Jaromír Jágr ble født 15. februar 1972 i gruvedriftsbyen Kladno i det sentrale Böhmen i det daværende Tsjekkoslovakia. Faren Jaromír var en kullgruveadministrator og bonde. Moren het Anna. Sammen med sine foreldre, sin bestemor og onkel bodde Jágr på familiens gård i utkanten av Kladno. Farens lønn som gruveadministrator var bedre enn de fleste arbeidstakere, men familien hadde i likhet med resten av befolkningen ikke råd til noe luksus. Jágr-familien nærte et dypt hat mot kommuniststyret. Jágrs besteforeldre var rike jordeiere i mellomkrigsårene i den demokratiske republikken Tsjekkoslovakia. Etter kommunistenes maktovertakelse i 1948, kollektiviserte kommunistene bestefaren Jaromírs jorder samt tre fjerdedeler av husdyrene hans. De etterlot ham med huset og låven. Når kommunistregimet bad bestefaren om å arbeide på kollektivbruket uten lønn, nektet han dette, og ble deretter fengslet i to år. Bestefaren døde i 1968 under liberaliseringsprosessen kjent som Prahavåren, som senere ble knust da Sovjetunionen og Warszawapakten invaderte landet 21. august 1968. I barndommen ble Jágr fortalt om landets historie og kommunistregimet av bestemoren Jarmila. På grunn av bestemorens fortellinger om familiens skjebne vokste han opp med sterke pro-amerikanske holdninger. Da han var 12 år gammel hadde han ett bilde av den amerikanske presidenten Ronald Reagan revet ut fra et blad i sin karakterbok, noe lærerne hans straffet ham for. Jágr viste talent for hockey allerede i ung alder. Som 3-årig begynte han å stå på skøyter og som 5-årig begynte han å trene med sin far. Den beste måten for å tjene gode penger var ved å bli en dyktig hockeyspiller, da staten betalte både for spilletid og for utstyr inntil man var 18 år. Som 6-årig begynte han å trene med tre separate aldersgrupper, og faren oppmuntret Jágr til å spille på laget til de eldre guttene for å hjelpe ham å finne sitt egentlige nivå, hvilket tvang Jágr til å arbeide hardere. Senere lagde Jágrs far også ett sett med hjemmelagde vektstenger av en aksel fra en gamle traktor. Han tok inspirasjon fra et par plakater han hadde teipet til veggen; den ene av den canadiske ishockeyspilleren Wayne Gretzky, og den andre av den tsjekkoslovakiske tennisspilleren Martina Navrátilová, som hadde hoppet av til USA. Jágr har gjennom hele sin karriere båret draktnummeret «68» som hyllest til sin bestefar som døde i fengsel da Prahavåren ble knust som følge av den sovjetiske okkupasjonen av landet og imot kommunistene. Klubbkarriere. Som 16-årig debuterte han for HC Kladno, på øverste nivå i tsjekkoslovakisk ishockey. I 1989, i en alder av 17 år, debuterte Jágr som den yngste på Tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey, som var et av de beste herrelandslagene i verden. Under ishockey-VM i 1990 var Jágr med på landslaget som endte på 3. plass etter å ha slått Canada 3-2. Pittsburgh Penguins. Jágr var den første tsjekkoslovakiske spiller som ble draftet til NHL uten å ha hoppet av til vesten. Han ble valgt av Pittsburgh Penguins i første runde som nr. 5 totalt under NHL Entry Draft 1990. Han var med på å vinne Stanley Cup to ganger, i 1991 og 1992 med Penguins. I finalen i 1991, ble han tidenes yngste målscorer i en finale, 19 år gammel. Jágr fortsatte suksessen i Pittsburgh, og ble i perioden 1995-2001 tildelt Art Ross Memorial Trophy hele fem ganger, som ligaens toppscorer. I 1999 ble han også tildelt Hart Memorial Trophy som ligaens mest verdifulle spiller, og Lester B. Pearson Award som er spillernes tilsvarende trofe. I sesongen 2000-01 slet Jágr med å finne veien til nettmaskene, og klubben slet samtidig med å betale lønnen hans. Dette førte til at han sommeren 2001, ble solgt til Washington Capitals Washington Capitals. Hos Washington underskrev Jágr den største kontrakten noensinne i NHL, på i alt 77 millioner USD over 7 år. Han oppnådde ikke den samme suksess i Washington som han hadde hatt i Pittsburgh. I den første sesongen endte Washington utenfor sluttspillet, og i den andre sesongen tapte de første runde i sluttspillet mot Tampa Bay Lightning. Etter dette ønsket Washington å skille lag med flere av de dyreste spillerne sine. Men da ligaen på det tidspunktet stod ovenfor å skulle innføre en ny lønnsavtale med spillerne, samtidig som innføringen av et lønnstak var på trappene, var det ikke mange som var interessert i en så dyr spiller. Den 23. januar 2004 ble imidlertid Jágr solgt til New York Rangers i bytte mot Anson Carter}. Som en del av salget ble det avtalt at Washington årlig skulle betale ca 4 millioner dollar av Jágrs kontrakt inntil kontrakten utløp. I tillegg ga Jágr avkall på 1 million dollar årlig for at handlen skulle bli fullført. New York Rangers. I sesongen 2004-05, hvor NHL lå stille som følge av en lockout, spilte Jágr for sin moderklubb HC Kladno, og senere for Avangard Omsk i den russiske liga. Da NHL startet igjen i 2005 måtte Jágr noke en gang redusere lønnen sin, denne gangen til 7,8 millioner dollar i året – det høyeste mulige etter det nye lønnstaket. Hos Rangers fant Jágr tilbake til formen fra årene i Pittsburgh og han har de seneste to sesonger været en av ligaens beste spillere. Sesongen 2005-06 avsluttet han som nr. 3 på topscorerlisten efter San Jose Sharks Joe Thornton og Jonathan Cheechoo}. Han førte Rangers til deres første sluttspill på mange år, men her tapte de i første runde for New Jersey Devils. Etter sesongen vant han sin tredje Lester B. Pearson Award. Sommeren 2006 blev han utnevnt til kaptein for Rangers. Jágr hadde nok en god sesong, og klubben nådde denne gang andre runde av sluttspillet hvor de tapte for Buffalo Sabres. Avangard Omsk. Etter at Jágrs kontrakt med New York Rangers utløp i sommeren 2008 valgte Jágr å skrive en to-årig kontrakt med den russiske klubben Avangard Omsk i den nye pengesterke ligaen KHL, samme klubb som han representerte i sesongen 2004-05 hvor NHL lå stille som følge av en lockout. Philadelphia Flyers. Den 1. juli 2011 skrev Jágr under en ettårskontrakt med Philadelphia Flyers til en verdi av 3,3 millioner dollar. Dallas Stars. Den 3. juli 2012 skrev Jágr under en ettårskontrakt med Dallas Stars til en verdi av 4,55 millioner dollar. Landslagskarriere. Jaromír Jágr under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Jágr har representert landet sitt mange ganger, men hans deltakelse har blitt hindret flere ganger på grunn av skader. I 1994 kom han og Martin Straka i midten av VM. Fansens forventninger var høye ettersom at Jágr var en NHL stjerne, men før de var i stand til å bli integrert på laget tapte tsjekkerne kvartfinalen mot og var dermed ute av turneringen. Jágr var heller ikke på sitt beste under World Cup of Hockey i 1996. Hans prestasjoner var hemmet av influensa og dette bare understreket hele lagets dårlige prestasjon. Etter å ha tapt 7-3 til Finland, 3-0 til Sverige og 7-1 til det relativt svake Tyskland, kvalifiserer ikke laget seg til sluttspillet. De skuffende resultatene i tidligere turneringer ble glemt da Jágr var med på Tsjekkias landslag som tok gullmedalje under Vinter-OL i 1998 i Nagano. Den 13. februar vant Tsjekkia 3-0 over Finland i gruppespillet, hvor Jágr sørget for en assist. Den 15. februar sørget han for to assist i en 8-2 seier over Kasakhstan. Etter et feilfritt gruppespill gikk Tsjekkia videre til sluttspill og kvartfinale. I kvartfinalen mot USA vant Tsjekkia 4-1, hvor Jágr scoret et mål (2-1) 9 minutter og 19 inn i andre periode og tok en assist. Etter straffeseier over Canada i semifinalen og seier over Russland i finalen endte Jágr på 5 poeng i turneringen. Under VM i ishockey 2005 i Østerrike ledet Jágr Tsjekkia til VM-gull. Til tross for at han brakk fingeren i kampen mot Tyskland i gruppespillet, valgte han å fortsette i turneringen med en bandasjert finger og ledet Tsjekkia til en 3-0 seier over Canada i finalen. Han ble dermed medlem av ishockeyens prestisjefylte Triple Gold Club, hvis medlemmer har vunnet OL-gull, VM-gull og Stanley Cup. Jágr ble utsatt for flere skader under Vinter-OL i 2006 i Torino. Han ble skadet etter en fulltreffer fra Jarkko Ruutu i kampen mot Finland, hvilket krevde at øyebrynet måtte sys med flere sting. Men skaden var ikke så alvorlig som det først virket, og Jágr var i stand til å spille i de følgende kampene. Han klarte ikke å fullføre bronsemedalje-spillet på grunn av muskelskader, men til tross for disse problemene vant Jágr den andre OL-medaljen i sin karriere – denne gangen bronse. Jágr ble valgt som Tsjekkias flaggbærer under Vinter-OL i 2010 i Vancouver. Det tsjekkiske laget besto av flere tsjekkiske veteraner og stjernespillere fra NHL, blant andre Patrik Eliáš, Tomáš Fleischmann, Tomáš Kaberle, Miroslav Blaťák, Petr Čajánek, målvakt Tomáš Vokoun og Jágr selv. I kampen mot Slovakia kom Jágr tilbake i rampelyset på gamle trakter da han sørget for ett mål (2-1) og en assist. Kampen endte 3-1, og han ble etter kampen hyllet av sine medspillere. Dog i kampen mot Russland ble han i tidlig i siste periode utsatt for en knusende tackling i midtsonen av Russlands superstjerne Aleksandr Ovetjkin, hvilket medførte at pucken ble erobret og Jevgenij Malkin satte inn 3-1 til Russland, som til sist vant kampen 4-2. I kvartfinalen tapte Tsjekkia 2-0 til Finland i kvartfinalen, og røk dermed ut av turneringen. Derimot var det tsjekkiske laget kraftig redusert ved VM i ishockey 2010 i Tyskland. Flere av tsjekkernes største stjerner i NHL hadde avvist å delta i VM grunnet et utmattende grunnspill i NHL og OL. Resultatet av dette var et lag nesten utelukkende bestående av spillere fra den tsjekkiske ligaen, noen enkelte fra KHL og to fra NHL. Av veteranene var det kun Jágr og målvakt Tomáš Vokoun som hadde sagt ja til VM; begge hadde også vært på laget som vant gull i 2005. I gruppespillet vant Norge en sjokkerende seier over Tsjekkia. Til tross for at Jágr scoret to mål, vant Norge kampen 3-2. Under turneringen var Jágr tilbakeholden med å snakke med både tsjekkiske og internasjonale medier fordi han ikke ønsket å bli det sentrale punktet i laget på turneringen. Men etter tapet mot Norge kritiserte Jágr det store antallet av tsjekkiske stjernespillere som avslo en invitasjon til å delta i VM. Etter seirer mot Frankrike og Sverige i gruppespillet og et tap mot Sveits og seirer mot Latvia og Canada (hvor J), var Tsjekkia i kvartfinalen. Tsjekkia klarte for første gang å avansere fra kvartfinale etter en seier mot Finland på straffe, og i semifinalen mot Sverige vant Tsjekkia igjen på straffe. Ved ishockey-VM i Slovakia i 2011 hadde tsjekkerne igjen fått samlet flere av deres beste spillere som hadde takket nei året før. Det tsjekkiske laget spilte seg ubeseiret gjennom både gruppespillet og mellomrunden, og i kvartfinalen mot USA scoret Jágr hattrick i en kamp som endte 4-0. Etter et tap mot Sverige i semifinalen vant tsjekkerne 7-4 over Russland i bronsefinalen. I alt i turneringen scoret Jágr fem mål og hadde 4 målgivende pasninger. Privatliv. Jágr bor i Tsjekkia utenfor sesongen. Siden 2006 har han vært samboer med modellen Inna Puhajková. Faren Jaromír eier en hotelkjede og er dessuten presidenten av hockeyklubben HC Kladno. Jagr har vært en tilhenger av det liberalkonservative partiet Občanská demokratická strana (norsk: "Det borgerligdemokratiske partiet", forkortet ODS) i mange år. I 2004 sa han at han «alltid hadde» stemt på partiet. I tidligere valg har han vært trykket på partiets valgplakater og var blant partiets mest generøse sponsorer. Den 26. mai 2010 erklærte han på en pressekonferanse at han støttet ODS og deres leder Petr Nečas ved det tsjekkiske parlamentsvalget 2010. På pressekonferansen sa han: "«Jeg innser at det er valg om to til tre dager. Jeg vil at resultatet av valget skal være godt. Vi må ikke om fem til ti år ende opp i samme situasjon som Hellas.»" Han oppfordret også partiet til ikke å glemme idretten når de skulle distribuere pengene. "«Vi vet alle hva som ville skje hvis de unge ikke deltok i sport. Dersom barn øver en eller annen form for sport, vil de ikke ha tid til andre ting som for eksempel alkohol.»" Thomas Babintsev-Skorstad. Thomas Babintsev-Skorstad (født 1961 i Trondheim) er en norsk næringslivsleder og tidligere ishockeyspiller. Han er administrerende direktør i og en av grunnleggerne av Ausonius Medical AS. Tidligere var han Vice President EMEA (Europe, Middle-East and Africa) for Disney Live!, Disney On Ice og Feld Entertainment i Amsterdam (2010–2012), administrerende direktør i OCH Ortopedi AS (1995–2010), administrerende direktør i Skotvedt Automobil AS (1992–1995), markedsdirektør i Oslo Spektrum (1990–1992), markedssjef i Jens Evensen Industrier AS (1988–1990) og konsulent i KLF (1986–1988). Babintsev-Skorstad var styreleder i Smedstuen Gård (Haugs Kjøtt) AS (1988–2000) og i Follo Grafisk AS (1987–1996). Siden 1996 er han styreleder i Sun-Chris Ortopediske AS, Idrettsklinikken AS og Impro AS. Fra 2010 er han styreleder i OCH Ortopedi AS. Babintsev-Skorstad er utdannet siviløkonom fra State University of New York at Buffalo, Master of Management fra Handelshøyskolen BI og har gjennomført helselederprogrammene IHLP ved University of Cambridge og EHLP ved INSEAD. Som ishockeyspiller representerte han Vålerenga, Forward og Frisk i den norske eliteserien samt det norske gutte- og juniorlandslaget. Var en del av ungdomssatsingen til Forward som resulterte i 5 NM i aldersbestemte klasser (1976–1979) og A-lags debut som 16-åring. Han har 3 NM-sølv med Vålerenga 1980, 1981 og 1984), 8. plass i EM A-puljen for juniorer (Finland, 1978), 1. plass i EM B-puljen for juniorer (Romania, 1979) og 2. plass i VM B-puljen for juniorer (Frankrike, 1981). Glesbygdsverket. Glesbygdsverket var en tidligere svensk statlig myndighet som arbeidet med utviklingen i Sveriges glesbygder, landsbygder og skjærgårder. Verket var tilknyttet Näringsdepartementet under näringsminister Maud Olofsson. Kontoret var plassert i Östersund med ca. 35 arbeidsplasser. Glesbygdsverket ble etablert som "Glesbygdsmyndigheten" i 1991 og erstattet den da tidligere statlige glesbygdsdelegasjonen som tiltrådte i 1977 etter initiativ fra daværende industriminister Nils G. Åsling (Centerpartiet). Myndigheten fikk sitt nåværende navn i 1995. Glesbygdsverket ble avviklet sammen med Institutet för tillväxtpolitiska studier og Nutek den 31. mars 2009. De arbeidsoppgaver som var tillagt disse enhetene ble slått sammen med oppgavene knyttet til kommersiell service hos Konsumentverket og ble overført til Tillväxtverket samt Myndigheten för tillväxtpolitiska utvärderingar och analyser. Historie. Glesbygdsdelegasjonen fikk i 1977 i oppdrag å ta for seg glesbygdens spesielle problemer, som sysselsetting og service, hvilket var en fortsettelse på den regionalpolitik som ble initiert etter 1950- og 1960-tallets rasjonaliseringer innen jord- og skogsdrift, samt den store folkeforlyttingen til de store byene som Sveriges forandring til et velferdssamfunn skapte for landsbygda i nordre og midtre deler av Sverige. Glesbygdsdelegasjonen var en komité under industridepartementet under hele 1980-tallet og var først og fremst opptatt av ulike prosjekter og sammen med Folkrörelserådet var delegasjonen den drivende kraften bak kampanjen "Hela Sverige ska leva", der delegasjonen oppfordret myndighetene til å samarbeide om utviklingen på landsbygda. Delegasjonen fikk større innflytelse i løpet av 1980-tallet og i begynnelsen av 1990-tallet besluttet Sveriges riksdag å opprette Glesbygdsmyndigheten, med sete i Östersund, for å samordne glesbygds- och landsbygdsprosjekt. Etter innvielsen den 2. april 1991, der blant annet daværende industriminister Rune Molin (Socialdemokraterna) holdt tale, kom den nye organisasjonen til nesten kun å befatte seg med såkalte pilotprosjekt. Målsetningen for den nye organisasjonen var først og fremst å utvikle seg til et "nationell kunskapscentrum för glesbygdsfrågor", formidle informasjon til myndigheter, organisasjoner og den vanlige mann, og overvåke hvilke konsekvenser ulike statlige tiltak vil få for glesbygden samt å "göra glesbygden och skogslänen attraktiva för människor att bo och leva i". De ulike pilotprosjektene ble redusert i takt med at länsstyrelsene utviklet sine egne prosjektorganisasjoner. I forbindelse med Sveriges innteden i EU i 1995 fikk organisasjonen en rekke nye arbeidsoppgaver knyttet til utredninger, analyser og samordning. Kritikk. Glesbygdsverket ble kritisert for å være en holdningskapende virksomhet, av såvel debattører, enkelte politikere og statlige utredninger. I en intern rapport ble det eksempelvis sagt om Glesbygdsverket at "opinionsbildning är deras kärnverksamhet", noe den stedfortredende generaldirektøren senere dementerte. De socialdemokratiske riksdagsmedlemmene Hillevi Larsson, Britt-Marie Lindkvist, Nalin Pekgul og Siw Wittgren-Ahl fra Stockholm, Göteborg og Malmö mente i en debattartikkel i DN 1999 at som motpol til Glesbygdsverket burde et særskilt "Storstadsverk" opprettes for å balansere den stalige holdningsskapningen. Andre riksdagsmedlemmer, som for eksempel Tobias Krantz (Folkpartiet), har ved flere tilfelle argumentert for å avskaffe organisasjonen. Kriminaltekniker. En kriminaltekniker er en person innenfor politiet som etterforsker alvorlig kriminalitet, som ran, mord og voldtekter. Kriminalteknikere jobber både ute i feltet og på laboratorium. Hovedoppgavene til en kriminaltekniker er å sikre spor som kan være viktig for videre etterforskning. Dette gjøres blant annet ved bruk av fingeravtrykk, fotografering, DNA-analysering og lignende metoder. Nutek. Nutek eller Verket för näringslivsutveckling var en svensk statlig forvaltningsorganisasjon. Nutek hadde i oppgave å styrke næringslivets forutsetninger og fremme bærekraftig vekst i regionene. Myndigheten skulle dels arbeide for å forbedre forutsetningene for etablering av ny næringsvirksomhet, samt sørge for økt vekst og utvikling i spesielle foretak, dels spesielt fremme næringsutviklingen i spesielle områder av landet. Foruten dette også arbeide for lokal og regional utvikling i alle deler av Sverige. Nutek ble avviklet den 31. mars 2009 sammen med Glesbygdsverket og Institutet för tillväxtpolitiska studier. Oppgavene som ble utført av disse organisasjonene ble overført til Tillväxtverket og Myndigheten för tillväxtpolitiska utvärderingar och analyser. 13. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 13. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 10. juli og ble avsluttet med Glimt 2 mot FF Lillehammer 12. juli. Resultater. 13 Professor Satchafunkilus and the Musterion of Rock. "Professor Satchafunkilus and the Musterion of Rock" er det tolvte studioalbum fra den amerikanske gitaristen Joe Satriani. «Professor Satchafunkilus» er en forlengelse av Satrianis kallenavn Satch, og «Musterion» er et gresk ord som betyr hemmelighet. Så meningen blir: «Joe Satriani og hemmeligheten med rock». Sporliste. Alle spor av Joe Satriani. Ludwig av Württemberg (hertug). Ludwig, også kalt Ludwig den fromme, (1. januar 1554 i Stuttgart – 28. august 1593) var hertug av Württemberg fra 1568 til sin død i 1593. Woensdrecht. Woensdrecht er en kommune og en by i provinsen Noord-Brabant sør i Nederland. Woensdrecht er mest kjent for sin flybase Woensdrecht Air Base. I 1983 bestemte USA at de ville utplassere 48 krysserraketter med kjernevåpen på basen, med mindre Sovjetunionen reduserte antallet av SS-20 raketter i Europa. Blant nederlenderne vakte utplasseringsplanene store protester. Planene ble droppet i 1987 etter at USA og Sovjetunionen hadde undertegnet INF-avtalen. Kjetil Gerhardsen. Kjetil Gerhardsen (født 1. januar 1986 i Kongsvinger) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Brumunddal Fotball. Han har tidligere spilt for Eidsvold Turn, Galterud IL (på utlån) og for Kongsvinger IL Toppfotball. Gerhardsen spilte på aldersbestemte lag for KIL og debuterte for førstelaget den 30. oktober 2005 borte mot FK Tønsberg i Adeccoligaen, og fikk også gult kort. Dette var hans eneste ordinære kamp for førstelaget til Kongsvinger. Etter dette var han på utlån før han meldte overgang til Eidsvold Turn tidlig i 2008. I November 2009 signerte Gerhardsen en kontrakt for Brumunddal Fotball. Brumunddal rykket opp til 2. Divisjon i 2009. Gerhardsen spiller også futsal for eliteserielaget Kongsvinger Futsal. Anna-Lisa. Anne-Lise Ruud (født 1933 i Oslo) er en norsk skuespiller, også kjent som Anna-Lisa. Bakgrunn. Som barn opptrådte Anna-Lisa i brorens barneteater, noe som gav henne inspirasjon til å satse på skuespillerkunsten. Anna-Lisa kom først til California som au-pair for en familie der. Hun besøkte de lokale teatrene samt tok skuespillerleksjoner innen agent Walter Kohner oppdaget henne. TV-serier. Anna-Lisa fikk snart roller i TV-serier. I 1958 kom hennes gjennombrudd med rollen som Ellie Peterson i Warner Brothers' westernserie "Sugarfoot". Senere samme år hadde hun fremtredende roller i andre westernserier som var produsert av Warner Brothers, slik som "Maverick", "Bronco" og "Cheyenne". I 1960 spilte Anna-Lisa i to andre typer serier, "77 Sunset Strip" og "Surfside Six". Høydepunktet i Anna-Lisas karriere kom da hun fikk fast rolle som Nora Travers i TV-serien "Black Saddles". Den ble sendt 1959–1960. Filmkarriere. Columbia Pictures var så fornøyd med Anna-Lisa at selskapet ga henne hovedrollen i to spillefilmer: "Have Rocket, Will Travel" (1959) og "12 to the Moon" (1960). Turnéer. Anna-Lisa hadde turnéer i USA med skuespillere som Bob Cummings, Victor Buono, John Carradine, Constance Bennett og Joan Fontaine. I Norge. I 1974 vendte Anna-Lisa tilbake til Oslo, hvor hun fortsatt bor. Hun var skuespiller ved Centralteatret frem til 1995. Tour de France 1987. Tour de France 1987 var den 74. utgaven av Tour de France og foregikk fra 1. til 26. juli 1987. Etappene. 1987 Sandoyar prestagjalds kommuna. Sandoyar prestagjalds kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som én av en rekke kommuner basert på øyrikets prestegjeld i 1872. Kommunen omfattet øyene Sandoy, Skúvoy og Stóra Dímun. Skopun ble utskilt som et eget kirkesogn fra Sandur i 1910, og Stóra Dímun gikk fra Sandur til Skúvoy sogn i 1923. I 1928 ble hele Sandoyar prestagjalds kommuna omdøpt til Sands kommuna, og i 1930 ble Skálavíkar kommuna, Húsavíkar kommuna, Skúvoyar kommuna og Skopunar kommuna utskilt fra denne. George McCabe. George McCabe (født 13. mars 1922 – død januar 2001) var en engelsk fotballdommer. McCabe dømte en kamp i fotball-VM 1966 i England. Det var kampen mellom og, hvor han skulle sendt av João Morais etter to stygge taklinger av Pelé. Morais ble ikke utvist, og Pelé måtte forlate banen på grunn av skadene. Dette ble hans eneste kamp i VM. I 1969 dømte han FA-cupfinalen mellom Manchester City og Leicester City. Norðstreymoyar prestagjalds kommuna. Norðstreymoyar prestagjalds kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som én av en rekke kommuner basert på øyrikets prestegjeld i 1872. Kommunen omfattet Norðurstreymoy, med senter i Vestmanna. Vestmanna kommuna ble utskilt som egen kommune i 1892, og i 1913 ble det gjenværende arealet fordelt på Kvívíkar kommuna, Kollafjarðar kommuna, Hvalvíkar kommuna og Haldarsvíkar og Saksunar kommuna. Saksunar kommuna. Saksunar kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet da Haldarsvíkar og Saksunar kommuna ble delt i 1944, og omfattet den lille bygda Saksun og et totalt areal på 31 km². 1. januar 2005 ble Saksunar kommuna innlemmet i Sunda kommuna. Saksunar kommuna hadde ved innlemmelsen 32 innbyggere. Politikk. Jógvan M. Joensen var borgermester inntil 1. januar 1997, da han ble avløst av Lars G. Dahl-Olsen som satt frem til innlemmelsen i Sunda kommuna i 2005. Betongfagarbeider. En betongfagarbeider er en person som arbeider med både forskaling, armering og støping. Tidligere var disse fordelt på flere fagbrev; forskalingssnekker, jernbinder og betongindustriarbeider. Det ble endret etter Kunnskapsløftet i 2006. Fra begynnelsen av 1900-tallet kom betong gradvis inn som et viktig materiale i norske fundamenterings- og grunnarbeider. Norges klima og ofte vanskelige grunnforhold har medført at vi i dag har høy kompetanse innen betongarbeid. Betongfagarbeider jobber oftest i arbeidslag som kan bestå av 3-10 betongfagarbeidere og er ledet av en lagbas. Yrkeskompetanse får man etter 2 års videregående opplæring i skole og to år i lære. Etter endt læretid avlegges fagprøve. Bilmekaniker. Bilmekaniker er en yrkesgruppe som arbeider med feilsøking, diagnose og reparasjon på bilers mekaniske, elektriske og elektroniske systemer. Bjørn-Endre Andersen. Bjørn-Endre Andersen (født 10. juli 1977 på Askøy) er en forretningsmann som opererer innen pornobransjen på Internett. Han er grunnlegger av Norges største erotiske nettsted Nakenprat og er også involvert i en erotisk nettbutikk. Biografi. Andersen, født i 1977, er fra Askøy utenfor Bergen. Han har bakgrunn fra Forsvaret som sersjant og instruktør i håndvåpen, og utdannet seg så ved IT-akademiet i Bergen etter årtusenskiftet. Så begynte han i 2001 å knytte kontakter i det internasjonale pornomiljøet. Han har vært en ivrig deltager på et stort antall diskusjonsforum for pornoeiere på Internett, og deltatt på flere store konferanser, blant annet i Las Vegas og Mexico. Identiteten til mannen bak Nakenprat har vært en av den nordiske pornobransjens best bevarte hemmeligheter, men den ble avslørt i "Verdens Gang" 15. august 2008. Det har også kommet fram i media at Andersen har hatt et samarbeid med politiet og Kripos i sammenheng med å skaffe informasjon om brukere som har lastet opp ulovlig innhold på nettstedet Nakenprat. Han har også fjernet bilder i samarbeid med norsk skuespillerforbund. I 2008 flyttet han ut store deler av sin virksomhet til utlandet. Hellur. Hellur (, dansk: "Heller"), eller Hellurnar, er en bygd på Færøyene. Den ligger på østkysten av Eysturoy, på sørsiden av fjorden Oyndarfjørður. Hellur ligger i Fuglafjarðar kommuna, til tross for nærheten til bygda Oyndarfjørður som ble innlemmet i Runavíkar kommuna i 2005. Hellur ble grunnlagt i 1849 av personer fra Lambi. 1. januar 2009 hadde Hellur 21 innbyggere, mot 43 i 1985. Minerydding. Minerydding er en prosess for å fjerne landminer eller sjøminer fra et område. Minesveiping kalles søk etter slike miner. Det skilles mellom to hovedtyper av minerydding: militær og humanitær. Militær. I en kampsone er det først og fremst viktig å bryte et minefelt så raskt som mulig for å skape en trygg passasje for tropper og/eller skip. Hurtighet er avgjørende, både av taktiske årsaker, men også fordi enheten som forsøker å komme over minefeltet kan være under beskytning av fienden. Under slike omstendigheter kan man være villig til å akseptere tap og skader i forbindelse med ryddingen. Metodene som brukes ved slik rydding er raske, men ikke perfekte. Metodene inkluderer oppdagelse og uskadeliggjøring i en enkel operasjon, slik som mekanisk minerydding, teppe-bombing, nedbrenning av landområde ved hjelp av Bangalore torpedoer eller såkalte "mine-clearing line charges". Arbeidet med mineryddingen gjennomføres som regel av ingeniørsoldater. Humanitær. Humanitær minnerydding finner sted i fredstid, eller i våpenhvileperioder, og er en grundig, tidkrevende prosess som har til hensikt å finne og uskadeliggjøre alle minene slik at området trygt kan bli gjenopptatt til sitt normale formål. Det er av avgjørende betydning at prosessen er grundig. Dersom et fåtall miner blir liggende igjen, vil slik minerydding faktisk kunne føre til økt skadefrekvens når lokalbefolkningen gjenopptar bruken av områder de tidlige unngikk å bruke. Sivile organisasjoner er ofte involvert i minerydding. Arbeidet kan også omfatte fjerning av andre eksplosiver i et tidligere kampområde, eksempelvis fjerning av blindgjengere. Det kan koste mellom en og to millioner USD å rydde et landområde på en kvadratkilometer. Minerydding er ofte en forutsetning for at annet humanitært arbeid kan starte i et tidligere konfliktområde. Mineryddingsmetoder. Den mest vanlige metoden for humanitær minerydding er manuell detektering ved hjelp av metalldetektorer og spesielle pigger, bruk av spesialtrente hunder og mekanisk klarering ved hjelp av pansrede kjøretøy utstyrt for formålet. I mange tilfeller er den eneste metoden som møter FNs krav, gjengitt i "the International Mine Action Standards (IMAS)", er manell detektering og dearmering. Prosessen er vanligvis treg, kostbar og farlig, selv om minerydding kan være tryggere enn vanlig byggearbeider forutsatt at forskriftene følges nøye. Risikovurdering og kartlegging. En forutsetning for en velkoordinert og kostnadseffektiv implementering av minearbeid på, i et hvilket som helst land, er å ha en god forståelse av mineproblemet. Kartleggingen gir viktig informasjon om problemets omfang (størrelse i kvadratmeter, minetyper, topografisk informasjon m.m.), og gir tydelige anbefalinger om hvilke mineryddingsverktøy som bør brukes i arbeidet (hunder, maskiner eller manuelle ressurser). Manuell gjennfinning med metalldetektor. Metalldetektorer ble først brukt av britiske styrker under den andre verdenskrig. Detektoren ble funnet opp av en polsk offiser som het Józef Kosacki. Første trinn ved manuell gjennfinning er å søke gjennom området med en metalldetektor, som er følsom nok til å finne de fleste minetyper, men som også vil gi mange feilindikasjoner for hver reel mine. Noen miner er konstruert slik at de bruker et minimum av metaller - så lite som 1 gram - for at de skal bli så vanskelige å oppdage som mulig. Miner uten bruk av metall er blitt laget, men er sjeldne. Området hvor metall oppdages, blir grundig gjennomsøkt for å kunne slå fast om miner er lagt ned der; gjennomsøkning må ikke avsluttes før årsaken til at metalldetektoren reagerte er funnet. Hunder. Spesialtrente hunder kan lukte eksplosive kjemikalier som TNT i landminene og brukes i flere land. En av organisasjonene som trener opp minehunder er Norsk Folkehjelp. Rotter. På samme måte som hunder, kan enkelte rotter trenes til å lukte eksplosiver. Mekanisk rydding. Spesielle maskiner kan effektivt kombinere detektering og uskadeliggjøring i en operasjon. Maskinene består av spesielle kjøretøy som kjøres gjennom et minefelt og dermed detonerer minene den kjører over. Kjøretøyene er designet for å motstå eksplosjonene med minimal skade. Noen kjøretøy styres av en beskyttet sjåfør, andre er fjernstyrt. Personlig beskyttelsesutstyr. Mineryddere må bære personlig beskyttelsesutstyr, slik som hjelmer, visir, armerte hansker, vester og støvler i et forsøk på å beskytte de dersom en mine går av ved en feiltagelse. IMAS angir standarder for slikt utstyr, men påpeker at effekten av disse er begrenset og ikke er i stand til å møte skadevirkningene fra mange minetyper. Oyndarfjørður. Oyndarfjørður (, dansk: "Andefjord") er en bygd på Færøyene, og ligger på østkysten av Eysturoy, på nordsiden av fjorden som også heter Oyndarfjørður. Bygda regnes for å ha blitt grunnlagt i landnåmstiden. Oyndarfjarðar kirkja ble reist i 1838, og er en typisk, færøysk trekirke med gresstak. Oyndarfjørður utgjorde Oyndarfjarðar kommuna fra 1918 til 2005, da den ble innlemmet i Runavíkar kommuna. 1. januar 2009 hadde Oyndarfjørður 157 innbyggere, mot 178 i 1985. Magnus Heinason og Andrias Petersen ble født i Oyndarfjørður. Oyndarfjørður (fjord). Oyndarfjørður (, dansk: "Andefjord") er en kort fjord nordøst på Eysturoy på Færøyene med de to bygdene Oyndarfjørður og Hellur på henholdsvis nord- og sørsiden. Ved fjordbredden ligger en av Færøyenes severdigheter, to «ruggesteiner», eller Rinkusteinar, to store steiner som rugger frem og tilbake på hverandre i havet. I følge et færøyskt sagn var det en gammel trollkvinne i Oyndarfjørður som kastet en forbannelse over to piratskip som kom seilende. Skipene ble gjort om til to store steiner som til evig tid skulle ligge i vannkanten å rugge. Boogie Nights. "Boogie Nights" er en kritikerrost og prisbelønnet amerikansk dramafilm fra 1997 med Mark Wahlberg, Burt Reynolds, Julianne Moore, John C. Reilly, Heather Graham, Philip Seymour Hoffman og Don Cheadle i hovedrollene. Regien er ved Paul Thomas Anderson. Filmen er en skidring av pornobransjen i California fra slutten av 1970-årene og utover 1980-årene, og følger noen enkeltmenneskers skjebne i bransjen fra høydepunktene til de dramatiske fallene. Den er løst basert på pormo-legenden John Holmes' liv. "Boogie Nights" fikk meget god mottakelse av anmelderne, men ble en beskjeden publikumssuksess. Denne filmen ble Paul Thomas Andersons gjennombrudd som regissør. Filmen ble tildelt en rekke priser, hvorpå en rekke gikk til Burt Reynolds. Han ble blant annet tildelt en Golden Globe, Golden Satellite Award, New York Film Critics Circle Awards og Los Angeles Film Critics Association Awards. Julianne Moore ble også tildelt flere priser. Filmen ble i tillegg nominert til tre Oscar-priser (beste mannlig birolle, kvinnelige birolle og manus). Handling. Filmen handler om en sammensveiset gruppe mennesker innen pornofilmindustrien i Los Angeles, ledet av den idealistiske produsenten Jack Horner (Burt Reynolds) som drømmer om å forvandle sitt arbeid til en kunstform. Historien begynner i 1977, den gangen pornofilmer ble vist på store kinoer. Etterhvert begynner videoen å gjøre sitt inntog, men Horner misliker dette og insisterer på at pornofilmer skal lages for kino. Men på begynnelsen av 1980-tallet endrer hjemmevideoens inntreden måten som pornoindustrien lager pornofilmer på, noe som tvinger Horner til nytenkning. Horner er stadig på utkikk etter nye talenter, og det er da helt spesielle kvaliteter han ser etter, noe som gjør at han fatter interesse for Eddie Adams (Mark Wahlberg) som har et eksepsjonellt stort kjønnsorgan. Seerne får derfra følger Eddie i hans karriere som porno-skuespiller; den første klønete innspillingen, hans berømmelse, og hans uunngåelige fall etter at han etter hvert utvikler stjerne-nykker. Filmen skildrer også de andre personenenes skjebne i denne kretsen. Anmelderne og publikum. "Boogie Nights" ble meget godt mottatt av anmelderne og har fått så mye som 96% på Rotten Tomatoes og 85% på Metacritic. Filmen fikk særdeles gode skussmål av den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert, men også aviser som "New York Daily News, San Francisco Chronicle, Entertainment Weekly, USA Today" og "Variety" uttrykte stor begeistring. Til tross for den gode mottakelsen fra filmanmelderne ble den en lunken publikumssuksess og innbrakte drøyt $24 millioner i USA og drøyt $16 millioner utenfor USA. Den endte dermed på en total på $43 millioner. "Boogie Nights" havnet på en 79-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1997. I Norge. Filmen hadde premiere på norske kinoer i februar 1998. "VGs" anmelder gav den terningkast fem og skrev følgende kommentar: «"Den forteller med snert, humor, grim virkelighetssans og dramatikk om en periode i historien gjennom en ekstrem utgruppe. Pornografene var barn av sin tid, frihetens naive nytere"». "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fire. «"En velspilt og godt observert film om pornobransjen"» skrev anmelderen, men etterlyste en klarere holdning til bransjens kynisme Charles Herlofson. Charles Oluf «Sassa» Herlofson (født 15. juni 1891 i Oslo, død 9. november 1968 samme sted) var en norsk fotballspiller, kjent fra landslaget og som første norske spiller i Tyskland. Han spilte for Mercantile og vant sølv i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1913. Deretter gikk han til Hannover 96 og ble den første nordmann som ble profesjonell fotballspiller i Tyskland. For Norges herrelandslag i fotball fikk han tolv kamper i midtbaneposisjon i perioden 1910-15, inkludert elleve som lagkaptein, blant annet ved fotball-turneringen i Sommer OL 1912 i Sverige. Han er en yngre bror til roeren Harald Herlofson. I'm Not Like Everybody Else. «I'm Not Like Everybody Else» er en sang innspilt av The Kinks, som B-side til singelen «Sunny Afternoon». Sangen er skrevet av Ray Davies, men sunget av hans bror Dave Davies, selv om han vanligvis ikke har fått slippe til som solovokalist for The Kinks på annet enn egenkomponerte låter. Opprinnelig var «I'm Not Like Everybody Else» skrevet for Eric Burdon og hans gruppe The Animals, men da de ikke ville motta den spilte The Kinks inn låta selv og lot den komme ut som B-side til hitsingelen Sunny Afternoon. Første LP-utgivelse av «I'm Not Like Everybody Else» skjedde da den ble innlemmet i The Great Lost Kinks Album fra 1973. Låta har senere kommet med som bonus track på CD-utgivelsen av "Face to Face". Låta var også blant dem som The Kinks spilte i oppdatert versjon i 1996 for utgivelse av CD-en "To the Bone". Spydeberg karateklubb. Spydeberg Karateklubb ble etablert den 12. januar 2004 av Jarl Meland (2. Dan), som også er sensei i klubben. Stilarten er Shotokan karate. Klubben har egne lokaler og holder til i gamle Marwin/Lillesalen på Fjellheim. I klubben er det cirka 40-50 aktive medlemmer som har mulighet til å trene tre dager i uken. Klubben arrangerte Junior-NM i Shotokan 8. mars 2008. Klubbkonkurranse holdes en gang i høst- og en gang i vårhalvåret. Graderinger av fargede belter skjer to ganger i året, før jul og før sommeren. NTKF-sommerleiren holdes i Tønsberg i midten av juni, der foregår også Dan-graderingen for medlemmer i Norge. Dan står for grad av svart belte. Noen av medlemmene reiser på internasjonale treningssamlinger i slutten av april til Windsor og i midten av august til Edinburgh. Spydeberg Karateklubb er medlem av Norges tradisjonelle karateforbund (NTKF) som ble etablert i 1992 og er tilsluttet ETKF – European Traditional Karate Federation, og derigjennom International Traditional Karate Federation (ITKF). NTKF omfatter for tiden ca 17 klubber i Østlandsområdet og Trondheim. Branislaw Samojlaw. Branislaw Samojlaw ("hviterussisk": Браніслаў Самойлаў, født 25. mai 1985 i Vitebsk) er en hviterussisk landeveissyklist som sykler for Movistar Team. Sigurd Thinn. Sigurd Johan Thinn (født 23. september 1957 i Oslo) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Han spilte 42 offisielle OL og VM kamper for det norske hockeylandslaget, og spilte blant annet under Vinter-OL i 1988 i Calgary. I tillegg til å representere Furuset og Sportsklubben Djerv i Bergen, spilte han 135 kamper i den norske Eliteserien for Vålerenga som han vant 2 NM gull med (1985 og 1987). Arne Billkvam. Arne Kristian Bilkvam (født 1960 i Oslo) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Han spilte 69 offisielle OL og VM kamper for det norske hockeylandslaget og hele 449 kamper i den norske Eliteserien for Vålerenga som han vant fem NM gull med (1982, 1985, 1987, 1988 og 1991). Bilkvam deltok i vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary, i 1992 i Albertville og i 1994 på Lillehammer. Bjørn Kolsrud. Bjørn Roald Kolsrud (født 26. november 1960 i Oslo) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Han spilte 16 offisielle OL og VM kamper for det norske hockeylandslaget og hele 279 kamper i den norske Eliteserien for Vålerenga som han vant fem NM gull med (1982, 1985, 1987 og 1988). Kolsrud vant også to NM i aldersbestemte klasser med Forward. Kolsrud har i senere år satset stort innen næringslivet, i tillegg til å bli hesteeier til flere av Norges beste travhester har han bygget opp Kolsrud Transport, som har vist seg å bli svært lukrativt for den tidligere landslagsbacken. Kolsrud sitter også som eier av Vålerenga Ishockey AS. Han er en sønn, ved navn Patrick Kolsrud. Patrick har gått i sine fars spor og jobber i Vålerenga Hockey som trener for u-19 laget. Jon Magne Karlstad. Jon Magne Karlstad (født 1958 i Oslo) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Han spilte 61 offisielle OL- og VM-kamper for det norske hockeylandslaget og hele 518 kamper i den norske Eliteserien for Vålerenga som han vant hele syv NM gull med (1982, 1985, 1987, 1988, 1991, 1992 og 1993). Han ble valgt til årets spiller i 1992. Hans von Luck. Hans Ulrich von Luck und Witten (ofte forkortet til Hans von Luck) (født 15. juli 1911, død 15. januar 1997) var tysk oberst i Wehrmacht under andre verdenskrig, og innehaver av Ridderkorset og Det tyske kors i gull. Han ble født i en gammel militærslekt med røtter tilbake til 1200-tallet. Kirkebøkene viser at hans forfedre kjempet med stor suksess mot Tatarene og for Fredrik den Store. Faren Otto von Luck var marineoffiser, og døde juli 1918 av spanskesyken. Hans' mor giftet seg på nytt med en marineprest som ga barna en prøyssisk oppdragelse, og alle forsømmelser av tiden ble straffet hardt. I 1929 ble han send til et kavaleriregiment i Schlesien, men ble rett etterpå send til 1. motoriserte bataljon i Øst-Prøysen. Det ble raskt klart for han at dette ville bli kjernen til panserstyrkene. I 1933 ble han og flere andre sendt til treningsleire i Ural. Carolyn S. Shoemaker. Carolyn Jean Spellmann Shoemaker (født 24. juni 1929) er en amerikansk astronom som er mest kjent for å ha oppdaget kometen Shoemaker-Levy 9 som sommeren 1994 krasjet inn i Jupiter. Hun er også den personen som har oppdaget flest kometer. Personlige liv. Carolyn Jean Spellmann ble født i Gallup i New Mexico i Amerikas forente stater. Hun er enken etter Eugene Shoemaker, som også var en astronom. Karriere. Shoemaker begynte sin karriere som astronom i begynnelsen av 1980 på California Institute of Technology i Pasadena i California og ved Palomar Observatory i San Diego i California. På 1980- og 1990-tallet brukte Shoemaker film tatt opp ved brett synsfelt teleskopet ved Palomar Observatory, kombinert med et stereoskop, for å finne objekter som forflyttet seg i forhold til bakgrunnen av faste stjerner. Per 2002 hadde Shoemaker oppdaget 32 kometer og over 800 asteroider (inkludert de som ennå ikke har fått et nummer). Utmerkelser. Shoemaker mottok en æredsdoktorgrad fra Northern Arizona University i Flagstaff i Arizona, og National Aeronautics and Space Administrations Exceptional Scientific Achievement Medal i 1996. Sammen med sin ektefelle ble hun tildelt utmerkelsen James Craig Watson Medal av United States National Academy of Sciences in1998. Espen Stålsett. Espen Stålsett (født 1963 i Oslo) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Han spilte 267 kamper i den norske Eliteserien for Vålerenga som han vant fire NM gull med (1982,1985,1987 og 1988). Oyndarfjarðar kommuna. Oyndarfjarðar kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet bygda Oyndarfjørður på Streymoy, og ble opprettet i 1918 ut fra Eysturoyar prestagjalds kommuna. 1. januar 2005 ble Oyndarfjarðar kommuna innlemmet i Runavíkar kommuna. Oyndarfjarðar kommuna hadde ved innlemmelsen 182 innbyggere. Nes og Gøtu kommuna. Nes og Gøtu kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble utskilt fra Eysturoyar prestagjalds kommuna i 1896, og grovt sett Nes, Norðragøta og Runavík med omland på Eysturoy. I 1912 ble kommunen delt i Nes kommuna og Gøtu kommuna. 11. etappe i Tour de France 2009. 11. etappe av Tour de France 2009 ble kjørt onsdag 15. juli og gikk fra Vatan til Saint-Fargeau. Ruten var 192 km lang. Dagens utbrudd bestående av Johan Vansummeren og Marcin Sapa holdt ikke unna for hovedfeltet. Etappen endte i et spurtoppgjør som Mark Cavendish vant – hans fjerde etappeseier. 1. klatring (Côte d'Allogny). 4. kategori stigning etter 45,5 km 2. klatring (Côte de Perreuse). 4. kategori stigning etter 150 km Referanser. 11 Haldarsvíkar og Saksunar kommuna. Haldarsvíkar og Saksunar kommuna var en kommune på Færøyene. Kommunen omfattet bygdene Haldarsvík, Tjørnuvík, Langasandur og Saksun på Streymoy, og ble opprettet ut fra Norðstreymoyar prestagjalds kommuna i 1913. I 1944 ble den delt, slik at de tre førstnevnte bygdene tilfalt nye Haldarsvíkar kommuna, mens Saksun dannet Saksunar kommuna. Vatan. Vatan er en kommune departementet Indre i sentral-Frankrike. Hósvíkar kommuna. Hósvíkar kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet bygda Hósvík på Streymoy, og ble utskilt fra Hvalvíkar kommuna i 1954. 1. januar 2005 ble Hósvíkar kommuna innlemmet i Sunda kommuna. Hósvíkar kommuna hadde ved innlemmelsen 292 innbyggere. Hvalvíkar kommuna. Hvalvíkar kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet bygdene Hvalvík, Nesvík, við Áir og Streymnes på Streymoy, og ble opprettet ut fra Norðstreymoyar prestagjalds kommuna i 1913. 1. januar 2005 ble Hvalvíkar kommuna innlemmet i Sunda kommuna. Hvalvíkar kommuna hadde ved innlemmelsen 421 innbyggere. Peter McParland. Peter James McParland (født 25. april 1934) er en tidligere nord-irsk fotballspiller. McParland var angrepsspiller. Han ble kjøpt av Aston Villa fra Dundalk for £3 880 i 1952. I Aston Villa vant han FA-cupen i 1957, og i finalen scora han begge målene som gjorde at Aston Villa slo Manchester United 2–1 i finalen. Han var innblanda i en kontroversiell situasjon i den samme finalen. Han gikk inn med skulderen i Uniteds keeper Ray Wood (som var lovlig den gangen) etter seks minutter spilt av kampen. Wood brakk kinnbeinet. Han vant også 2. divisjon med Aston Villa i 1960 og Ligacupen i 1961. McParland spilte i Villa i ti sesonger før han forlot klubben i 1962, etter 293 spilte ligakamper og 98 scorede ligamål. I 1962 gikk han til naboene litt lengre nord; Wolverhampton Wanderers. Selv om han bare var der i en sesong, så scora han ti mål på 21 kamper. Han forlot Wolverhampton til fordel for Plymouth Argyle i 1963. Han spilte i sørkystklubben i en sesong, spilte 38 kamper og scora 15 mål. Han spilte i Plymouth til 1964. I 1967 spilte han en sesong i Atlanta Chiefs i USA. McParland spilte 34 landskamper for og scora ti mål, blant annet et mål i debuten mot s. Han spilte for Nord-Irland i fotball-VM 1958, og i dette mesterskapet scora han fem mål. Nord-Irland tapte 0–4 i kvartfinalen mot. Grytdalen naturreservat (Telemark). Grytdalen er et naturreservat som ligger nordvest i Drangedal kommune i Telemark. Grytdalen ble fredet ved kongelig resolusjon den 9. juli 1993. Beliggenhet. Grensa for naturreservatet følger over lange strekninger (i nordøst, nord og sørvest) kommunegrensa mot Kviteseid. I dette grenseområdet er det to steder der reservatgrensa ligger noe inn på Drangedal-sida (mellom grensepunkt 18 og 20, ved Grytdalsklemmen og mellom punkt 22 og 24 ved Fagerliheii). For øvrig er grensa trukket fra nordenden av søndre Grytvatn nordøstover til kommunegrensa, og fra sørenden av dette vannet over Tjøstulvheia og Bleia sørvestover til Ørnefjell. Fra Ørnefjell går grensa nordvestover og møter kommunegrensa ved Grashei. Adkomst til reservatet er fra riksveg 38, avkjøring ved Kåsa eller til Omnes, langs bomvei til sørenden av nordre Grytvatn. Det er ingen veier i reservatet. Området dekkes av M711 kartene Seljord (blad 1613 IV) og Nissedal (blad 1613 III). Reservatet er på 14.813 daa, og strekker seg fra 409 moh. (Søndre Grytvatnet) til 911 moh. (Fagerliheii). Fagerliheii er høyeste punkt i området øst for Nisser og sør for Flåvatn. Området har til dels store topografiske kontraster. Dette gjør seg gjeldende gjennom lange, bratte lisider. Mindre deler av området er svært kronglete og har en opprevet topografi som gjør det nærmest utilgjengelig. Figur 1 framstiller landskapsformene i reservatet. Naturforhold. Naturreservatet inkluderer et markant dalføre i øverste del av nedbørsfeltet til Grytdalsvassdraget. Dette vassdraget er kilde til Tokkevassdraget. Vannskillet går fra Grytdalsklemmen/Trengslet over Mørkvassheia. Et par mindre tjern ved Mørkvasskyrkja renner via et nett av bekker ut i Flåvatn. Dalen har nok opprinnelig hatt navnet ”Grotdalen”, og grot betyr stein og ur (Per M. Lauvstad, pers. medd.). Dette er viktige komponenter oppunder de bratte lisidene i dalen. Berggrunnen består i all hovedsak av middels- til grovkornet granittisk og granodiorittisk gneis. Sørøst for reservatet ligger et større område med dominans av amfibolitt (det vil si antatt omdannet basalt) og amfibolgneis, men innen reservatet finnes disse kun som en gang av amfibolitt fra Mørkvann til Søndre Grytvatnet og et stykke opp i Tjøsulvheia (Dons og Jorde 1978, Sigmond et al. 1984). Grytdalen ligger i naturgeografisk region Øvre Setesdalsog Telemarks skogområder (region 33a) i mellomboreal og sørboreal vegetasjonssone (Dahl et al.1986). Vegetasjonstypene (definert av Larsson et al. 1994) varierer fra røsslyngblokkebærskog på de skrinneste partiene, via blåbærskog og småbregneskog til partier med storbregneskog og høgstaudeskog i sigevannslier og i fuktige søkk. Lågurtskog er dominerende i mer varme lisider. På små, lokalklimatisk gunstige lokaliteter, finnes det innslag av alm-lindeskog. Det er noen små soligene bakkemyrer i lisidene og flatmyrer i dalen (Moe 1994). De største myrene ligger i et smalt bånd langs Grytdalsbekken før denne renner ut i nordre Grytvatn. Store deler av naturreservatet er impediment. Fjell i dagen finnes som store sammenhengende områder høytliggende i reservatet og som blankskurte sva nedover i de bratte sidene mot hoveddalføret. Mange mindre skogbestand klorer seg fast langs slakere partier og i hyller innimellom de nakne svabergene. Dette er hovedsakelig isolerte bestand av uproduktiv og lavproduktiv furuskog. Skoggrensa i dalen er angitt å ligge på 700-720 moh. (Moe 1994). De største sammenhengende områdene med skog finner en i hoveddalføret, langs Grytdalsbekken. Granas innvandringsfront nådde Grytdals-området ca. år 1200 e. Kr. (Høeg 1978, Hafsten 1985). I dag er skogen i Grytdalen grandominert i lavereliggende dalfører. Produktiv skog strekker seg opp fra hoveddalføret i topografiske forkastninger. Sør i området er topografien dramatisk, med store høydeforskjeller over små arealer. Her finnes det høyproduktiv skog i mange markerte kløfter og svært vanskelig terreng. Reservatet er dominert av barskog. Fordelingen av furu og gran både i tresjiktet og som liggende og stående døde stokker blir behandlet et annet sted i denne rapporten. Et stort innslag av boreale løvtrær gjør seg gjeldende i hele området. Boreale løvtrær kan være herskende i mindre partier, særlig i tilknytning til rasmark, og finnes ellers som spredte trær og grupper i barbestand. Osp og bjørk er de vanligste boreale løvtrærne, mens rogn og selje opptrer mer spredt. Edelløvtrær forekommer i dalføret opp til 750 moh. (Moe 1994). Noen steder er disse forekomstene konsentrerte, men edle elementer forekommer også isprengt i blandingsbestand. Skogen er i varierende grad påvirket. Hogstmetoder som har vært benyttet i området er småflatehogster og bledningshogst. Hogstspor i området stammer fra flere omfattende hogstinngrep. I de mer høytliggende delene er skogen mindre påvirket, men også her er det hogstspor. Urskogsnære miljøer finnes kun som småflekker i svært utilgjengelige deler sør i området (Tjøstulvheia). Mer om skoghistorie er å finne under kapittel 3, Historikk. Mengde produktivt areal. Av de 14.813 daa som utgjør naturreservatet er ca. 6.500 daa sammenhengende skogsmark, men kun om lag 1.765 daa er produktiv skogsmark. Dette fordeler seg med 465 daa høyproduktive, 600 daa mellomproduktive og 700 daa lavproduktive arealer (Direktoratet for Naturforvaltning 1991). Dalen har ingen veier, og driftsforholdene er vanskelige. Naturforhold i øvrige deler av Drangedal kommune. Mye av informasjonen i dette kapittelet stammer fra tidligere herredskogsmester Harald Lone, gjengitt i Blindheim og Gaarder (1999). Sørøst i kommunen, rundt innsjøen Tokke, er det et vidstrakt, småkupert skoglandskap med store arealer under 300 moh. Boreonemoral blandingsskog karakteriserer denne delen av kommunen. Nord- og nordvest i kommunen er det mer storskala topografi med innslag av snaufjell (> 800 moh.). Indre og høyereliggende deler av kommunen ligger i sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone. Kommunen har store skogarealer, en glissen bosetning og har en kronglete topografi. Muligens har disse aspektene gjort at skogen i Drangedal har vært mindre påvirket her enn mange andre steder. Gjennomhogster på 1600- og 1700-tallet har trolig fjernet det meste av urskogsnære miljøer. Kullbrenning på 1700- og 1800-tallet hadde stor lokal betydning i ytre deler av Drangedal, men trolig ikke så langt inn som Øvre Tørdal og Grytdalen-området. Store hogster fra 1870 til 1930 har nådd fram til mange utilgjengelige deler av kommunen og disse driftene reduserte arealet av gjenværende urskogsområder ytterligere. Siden 1950 har flateskogbruket vært rådende driftsform. Selv om skogen i stor grad er fragmentert av denne hogstformen, gjør en klimatisk gunstig beliggenhet kombinert med til dels vanskelige driftsforhold at potensialet for biologisk interessant skog i Drangedal kommuner allikevel er meget stort (Blindheim og Gaarder 1999). Historikk. Innholdet i dette kapittelet skriver seg i sin helhet fra en samtale med Rådmannen i Kviteseid, Per M. Lauvstad, 5. februar 1999. Han er oppvokst på Åmås-gården, bare et par kilometer utenfor reservatet. Som sønn av skogbestyreren, ivrig bruker av området og med sin store interesse for kultur og lokalhistorie sitter han på unik kunnskap om Grytdalen. Skogsdrift. Siste skogsdrift i dalføret gikk for seg fra 1946 til midten av 50-tallet. 12-14 mann var da beskjeftiget med hogst i dalføret, og de lå innkvartert i en hytte ved Grytstøl (Store stea på M711 kart). Driftene skjedde fra Drangedalssida. Tømmeret ble felt med sag og øks og trukket med hest ned til datidens ”veis ende”, ved søndre Grytvatnet (”Framvatnet”). Herfra fraktet tømmerbil stokkene videre. Hogsten var i perioder noe mer motorisert; Drangedals eneste beltetraktor var inne i hoveddalføret og bisto i transporten i den store snøvinteren 1951-1952. Denne vinteren lå det 3-3,5 meter snø på flatmark i området, og hestene hadde en tung vending der de svømte seg fram i snøsørpa med tømmer fra dalføret. Disse siste hogstene var de mest omfattende noen gang i Grytdalen. Det ble avvirket helt inn til Grytdalsklemmen (Trengslet) og langt opp i dalsidene. Driften kan karakteriseres som en bledningshogst, men den hadde også preg av snauhogst mange steder. Enkelte grove trær ble spart, for eksempel ei gampegrov gran i Trengslet. Men treet gikk i bakken etter noen år. Både gran og furu ble hogd, men mye grov furu har vært tatt ut av dalføret før denne hogsten. Etter 1952 kjøpte en lokal vedhogger opp rettighetene til løvtømmer i området. Han drev i en 5-6 års periode ut enorme mengder bjørkevirke. Trærne ble delvis tørket i området og fløta ut. Tallrike demninger vitner om at alle egnede vannressurser må ha blitt utnyttet til sager, kverner og i fløtnings-øyemed. Alle fire større vann i området; Grytvatnene, Kvenntjenna (utenfor reservatet) og Mørkvatn, har vært benyttet til dette formålet. En ny dam i innerste Grytvatnet (fra 50-tallet) hadde ingen direkte sammenheng med de intense driftene i området, men ble brukt til regulering av vannstanden med tanke på fløtning lenger ned i Tørdalsvassdraget. I 1961 ble det bygd ny dam i Mørkvatn for å erstatte tap av fløtningsvann ved kraftutbygging lenger nede i Tørdal. Rundt 1880 foregikk det også relativt omfattende hogster i Grytdalen. Generelt var hogstene før 1900 plukkhogster eller bledningshogster, hovedsakelig på grovt virke. Disse driftene har i stor grad vært drevet av folk som har leid seg hogst. De ”skaut tømmeret” dersom høydeforskjellen var stor; det vil si at tømmerstokker uten kvistet toppdel ble rent i ei snørenne ut for helningen. Lokale stedsnavn med endelse –skot og –skotningen har opphav fra denne drifta. Hoveddalføret var fokus for de eldre hogstene, men i Mørkvannsområdet gikk hogstene langt opp på heia. Mange glisne furubestand på lav bonitet har ennå manglende dekning av grove trær og en glissen tresetting som kan tilskrives hogster mange hundre år tilbake i tid. Annen næringsdrift. Åmåsgårdene ca. 2 km sørøst for Framvatnets utløp har hatt setrer i området langt tilbake i tid. I tillegg hadde både Åmås og To dagsbeiter i de nederste delene av dalføret. Både krøtter, geiter og hester har vært holdt i Grytdalen, men krøtterhold var lite attraktivt på grunn av store tap til bjørn. Hestene som ble sluppet i dalen ble utstyrt med en lang jernpigg på hoven til forsvar mot bjørn (de var ”bjønnskodd”). Setrene var lokalisert til Grytstøl/Store stea og til Nystøl ved Mørkvatn. De originale seterbygningene ble senere brukt som jakt- og fiskekoier, men disse eksisterer ikke i dag. Grytstølstua brant ned i jakta for noen år siden, og bare en åpen stall står igjen på tomta. Den samme skjebnen fikk ei koie ved utløpet av Mørkvatn. Køllingsslåtta helt nord i reservatet og noen myrer ved Fagerliheia var slåttemyrer. Graset ble tørket på myrene og stakkene sto lenge og vitnet om denne driften. Slettene går på folkemunne under navnet ”Gruvene”. Dette skyldes en forsiktig ”bergverksdrift” som gikk for seg her fra 1920-åra til ca. 1945. Fjellet inneholder et tynt lag med molybden. Det var lokale karer som sto for dette uttaket og inntektene må ha vært et fint tilskudd til økonomien. En kunne plukke løs store biter med kniv og én blikkboks med molybden ble betalt med 30 kr. Forekomsten ble undersøkt av NGU i 1961, men funnet ikke drivverdig. Mangt et avsidesliggende norsk naturområde ble brukt til skjulte virksomheter under krigen – det være seg baser for hjemmefronten, slipp-plasser eller tilholdssted for krigsflyktninger. Grytdalen er ikke noe unntak. 8-10 russiske flyktninger på rømmen fra tyskernes arbeidsleir i Treungen slo seg ned på Sponmyr rett utenfor reservatet, og fartet i området på sanking. Lokalbefolkningen bidro med mat og taushet slik at alle overlevde krigen. Jakt, fangst og fiske. De ”opprinnelige” ørretstammene i de tre større vatna i reservatet er utdødd eller sterkt trua av forsuring. Kalkingstiltak ble satt i gang på 80-tallet, men har nå opphørt på grunn av vernestatusen. Lokale krefter ser svart på framtida for fiskebestandene i området. I Framvatnet finnes røye som har spredt seg fra utsatt fisk i Kvenntjenna. Grytdalen har i alle tider vært brukt til jakt. I dag knytter det seg størst verdi til elgjakta og mellom 10 og 20 dyr felles årlig i området som tilhørte Åmås og To skoger. Skogsfugljakt forekommer også, men bestandene er her, som mange andre steder, små nå til dags. På 30- tallet hadde en av orreleikene i området ca. 80 haner, og en kunne treffe på orrfuglflokker som var tette og tallrike som trosteflokker. Grytdalen har historisk sett vært rike bjørnetrakter. En enkelt person kjente til 9 bjørnehi i granskogen sørvest for Grytdalsbekken. Mang en bjørn ble felt i området, den siste i 1911. Det var en hannbjørn som ble skremt ut av hi og inn i området. Etter en lang sporingsjakt fikk den nådestøtet ved nordre Grytvatn. Siste bjørneobservasjonen i Grytdalen er fra 1947. Sannsynligheten for at det har streifet dyr innom disse gamle bjørne-traktene de seneste 10 åra er nok stor, men det har ikke blitt sett spor etter nyere tids rekende Telemarks-bjørner i Grytdalen. Grunneierne i området fredet et større område nordøst for Grytdalen for bjørnejakt i etterkrigsåra. Også andre rovdyr som gaupe og mår har vært etterstrebet her som andre steder. Begge disse artene var nærmest utryddet fra traktene etter krigen. Et gaupeskinn gav 5 årslønninger på 1600-tallet, så motivasjonen for jakten er ganske klar. Både gaupe og mår er imidlertid kommet sterkt tilbake i senere år, og i 1998 ble det skutt 4 gauper i Drangedal kommune. Interessen for gaupejakta er stor, og den er motivert både ut fra konkurransesituasjon om vilt (først og fremst rådyr) og spenning. Ferdsel i Grytdalen før og nå. En av hovedferdselsårene mellom Drangedal og Vrådal/Kviteseid gikk i gamle tider gjennom Grytdalen. Føring av krøtter var lettere gjennom den flate Grytdalen enn langs den topografisk mye mer varierende Tørdal/Steane-vegen. Flere av gårdene på Drangedalsida soknet så seint som på begynnelsen av 1800-tallet til Kviteseid. Fra Åmås og Snøås-gårdene tok kirkefolket vegen over Mørkvassheiane (Slettene og Veneliskardet) og over Damtjønn til Torget ved Kviteseidvannet. Her byttet de til kirkeskor! Dette var en tungvint kirkevei; lang og med bratte bakker. Alternativet var å ro fra Fjågesund, men dette var beroende på at det fantes en ledig rokar. Lokalnavnet Rømmekleiva (ved Slettene) har fått navn etter en kar som briljerte ved å ri til bryllup ned en styggbratt bakke med rømmebolla høyt hevet i sin venstre arm! Mange morsomme og tragiske historier har nok sin kilde langs Grytdalens kronglete og gjengrodde stisystem. I dag er det mest jegere som ferdes i dalen. Stien i bunnen av dalen er tydelig og følger samme trasé som den gamle krøtterreksla. Naturreservatet er veiløst. Dersom fredningen ikke hadde gått i orden, ville veibygging helt inn til Trengslet vært et aktuelt alternativ. Området har vært mest brukt av folket på Drangedal-sida. Beite- og jaktrettingheter har ligget til gårdene To og Åmås. De mest kjente bjørnejegerne i området er ”lokale storheter” fra gårder i nærheten. Grytdalen har med sin avsides beliggenhet nok vært avsnørt fra de store turisthordene. Men som seg hør og bør har et par ”kjendiser” vært på besøk i området for å hente inspirasjon. Kjell Hallbing lå i Grytdalen på 60-tallet. Han har skrevet noveller med utgangspunkt i livet blant driftskara i området. Selveste Mikkjel Fønhus har også gjestet dalføret. Fønhus ga Grytdalen kararteristikken ”et Vassfaret i miniatyr”. Det er vel kanskje det samme som bringer stemningen hos skogsromantikere i Vassfaret og Grytdalen: Suset av storskogen innerst på heia og rolige dager til å reke i store skogshaller, langt langt vekk fra veier og dagliglivets meningsløse bagateller. Naturfredning. Grytdalen ble fredet ved kongelig resolusjon av 9. juli 1993 under betegnelsen Grytdalen naturreservat. Grunneieren var positiv til vern av dalføret, og fredet allerede i 1970/72 et skogområde kalt «Fjellstølkvelven» sørøst i dalen. Dette inngår nå i Grytdalen. Hele området ble på grunneiers eget initiativ foreslått vernet i Landsplanen for bevaring av barskog. Mulig hogst av hoveddalføret var et forhandlings-middel som ble brukt i utmålingen av erstatning. Grytdalen ble vurdert som et svært verneverdig typeområde (***) av Moe 1994. Området beskrives som typeområde for Øvre Setesdals- og Telemarks skogområder – region 33a og som ”…et variert dalføre som det knytter seg svært høye verneinteresser til..()… tilsvarende lokaliteter er ikke registrert i regionen” (Korsmo et al. 1991). Formålet med fredningen er å bevare et større, variert barskogområde med myrområder og vassdrag som typeområde for regionen (fra ”Forskrift om fredning av Grytdalen naturreservat i Drangedal kommune, Telemark fylke”). Som for alle andre naturreservater er det delte meninger om fredningen. Av lokalbefolkningen er mange positive til vernet, men det finnes også de som synes det er forsmedelig å se hogstmodne, høyproduktive skogbestand i dalføret få stå uskjøttet. The Fox and the Hound. The Fox and the Hound er en amerikansk roman for barn og ungdom fra 1967 som er skrevet av Daniel P. Mannix. Bakgrunn. Den forteller om livene til Tod, en rødrev som blir oppdratt hos et menneske det første året i livet, og Copper, en halvveis blodhund som er eid av en jeger. Etter Tod bidrar til mannens favoritthund dør, jakter mannen og en hund hvileløs på reven mot en bakgrunn av en menneskelig verden i forandring, og Tods normale liv på jakt etter føde, på jakt etter en livspartner, og å forsvare sitt område. Den bok ble illustrert av John Schoenherr. I forberedelsen på å skrive romanen studerte Mannix rever, både tamme og ville, deres jaktteknikker, og hvordan hunder jakter på rever, for å sikre seg at hans figurer oppførte seg realistisk. Filmatiseringen. Boken ble godt mottatt av kritikerne og vant flere amerikanske litterære priser. The Walt Disney Company skaffet seg filmrettighetene til romanen, men filmatiseringen begynte ikke før i 1977. Svært forskjellig fra romanen hadde Disneys tegnefilmen ' premiere sommeren 1981 og hadde godt besøk. I denne filmen spiller Mickey Rooney rollen som Todd og Kurt Russell spiller rollen som Copper. The Hangover. "The Hangover" er en amerikansk film fra 2009. Handlingen er satt stort sett i Las Vegas, og handler om fire menn på utdrikningslag like før den ene av dem skal gifte seg. Neste morgen finner de ikke den kommende brudgommen, og ingen husker hva som har skjedd i løpet av natten. De har kort tid på seg til å få nøstet opp hendelsesforløpet og finne brudgommen, da bryllupet er kun timer unna. Norges generalkonsulat i Guangzhou. Norges generalkonsulat i Guangzhou (kinesisk: 挪威王国驻广州总领事馆) ble åpnet i 2008. Det dekker provinsene Guangdong, Fujian, Hainan og Guangxi, et område med om lag 220 mill. innbyggere og en vesentlig andel av Kinas verdiskapning. Norges andre utenriksstasjoner i Kina er ambassaden i Beijing og generalkonsulatet i Shanghai. Hellandshuset. Hellandshuset ligger i Nyhauglia 1, ved Fjøsangerbukten og Gamlehaugen i Bergen. Huset ble oppført på Nyhaugen gård for rentenist Gerhard Krohn etter at han overtok eiendommen i 1841. Huset er tegnet i senempire, har sortglassert, pannetekket valmtak og en hovedfasade som preges av et enkelt tempelfrontmotiv med to doriske søyler. Bygningen har fått navn etter skipsreder Peter Helland (1847–1935) som kjøpte huset rundt 1889. Hovedhuset ble fredet av Riksantikvaren i 1924. Vognhuset og drengestuen ble fredet i 1971. I 2008 ble Hellandhuset solgt av Kyrre Grepp til familien Lundberg. Thomas Kailath. Thomas Kailath (født 7. juni, 1935 i Pune, India) er en indisk ingeniør, informasjonsteoretiker, reguleringsteknikker, entreprenør og "Hitachi America Professor of Engineering, Emeritus", ved Stanford University. Professor Kailath har forfattet flere bøker, inkludert den anerkjente "Linear Systems", som regnes som en av de mest refererte bøkene innenfor feltet lineære systemer. Kailath er med på listen "ISI highly cited researcher". Biografi. Kailath ble født i 1935 i en malayalam-talende familie. Foreldrene kommer fra Kerala. Han studerte ved St. Vincent's High School, Pune og tok ingeniøreksamen bachelor-grad ved College of Engineering, Pune (COEP), tilknyttet University of Pune i 1956. Han tok mastergrad i 1959 og doktorgrad i 1961, begge ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Han var den første indisk-fødte ingeniøren som mottok en doktorgrad innen elektronikk ved MIT. Kailath er "Hitachi America Professor of Engineering, Emeritus", ved Stanford University. Han har veiledet omtrent 80 doktorgradsstudenter. Kailath har vært en "Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE) Fellow" siden 1970. Han er også medlem av United States National Academy of Engineering, the United States National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences, the Indian National Academy of Engineering og "the Silicon Valley Engineering Hall of Fame". Kailath ble i 2007 tildelt IEEE Medal of Honor for "exceptional development of powerful algorithms in the fields of communications, computing, control and signal processing." I 2009 fikk han utmerkelsen Padma Bhushan av den indiske regjering for sitt bidrag innen vitenskapen. Asiatisk villkatt. Asiatisk villkatt ("Felis silvestris ornata") er en villkatt som finnes over store deler av Asia, fra Kaukasus og Midtøsten til Kina og Mongolia. Mest utbredt er den i deler av India. Denne katten har tidvis blitt klassifisert som en egen art (ref. betegnelsen "Felis ornata"). I følge Carlos A. Driscoll med flere er imidlertid denne katten en underart av villkatt ("Felis silvestris"). Moderne forskning med DNA viser også at dens nærmeste slektning er kinesisk fjellkatt, men den er fysisk mindre og har prikkmønstret pels. Jøsneset. a> ligger i mellom Ombo og Jøsneset. Jøsneset er en halvøy som ligger i Hjelmeland kommune i Ryfylke. Halvøya avgrenses av Jøsenfjorden i sør, Ombofjorden i vest og Erfjord i nord; i øst er det et eide som forbinder halvøya med det øvrige fastland. Ryfylkevegen går langs Jøsenfjorden og krysser dette eidet før den fortsetter langs Erfjord nordover til Sand og Suldal. Fra Nesvik er det fergeforbindelse til kommunesenteret i Hjelmelandsvågen og til Ombo. I desember 2009 ble det lansert planer om å erstatte fergen fra Nesvik til Hjelmeland med en tunnel som også skal ha en sidegrein til Ombo. Prosjektet er foreløpig på skissestadiet, men har allerede fått navnet Jøsenfast. Jøsneset har flere høye fjelltopper. Den høyeste er Gunlanuten (829 moh), deretter kommer Røssanibbå (718 moh), Herefjellet (690 moh) og Valafjellet (677 moh). Det er flotte turmuligheter og mange ruter er rødmerket. Bygder på Jøsneset. De viktigste bygdene ligger vest på neset. Lengst sør ligger Nesvik, deretter følger Foss og Fosså, Skiftun, Knutsvik; og ovenfor Skiftun ligger Asseim og Åsland. I lokalrutebåtenes tid hadde Nesvik, Skiftun og Knutsvik dampskipskaier med anløp av skipene til Jøsenfjord Rutelag. På Skiftunkaien var det også landhandel og postkontor, og siden Skiftun er midt på neset, ble denne bygda en slags hovedstad. Bygdeveien fra Nesvik til Knutsvik ble ferdig i 1923. Jøsneset uten veiforbindelse frem til 1980 da det ble åpnet vei langs Jøsenfjorden til Vindsvik og den gav forbindelse med Ryfylkevegen nordover. Skulle man sørover og til kommunesenteret i Hjelmelandsvågen, måtte man ta ferge over fjorden til Tøtlandsvik og kjøre to mil. I 1990 ble fergen flyttet slik at den idag går direkte fra Nesvik til Hjelmelandsvågen og sambandet inne i fjorden er nedlagt. Næringsliv. Jordbruk er den viktigste næringsveien og fruktdyrking drives på mange garder. På Skiftun er det eget gardsslakteri (Buhagen) som leverer kjøtt fra villsau og Jersey-kalver, og som også leverer egenprodusert eplemost. På Fosså er det lakseoppdrett og eget lakserøykeri (Mikals Laks). Historie. Det har bodd folk på Jøsneset siden steinalderen og omkring år 1000 regner man med at det bodde folk på de fem matrikkelgardene Knutsvik, Skiftun, Asseim, Åsland og Foss. Frem til Svartedauden ble også Fosså, Nesvik og Eiane befolket, men etterpå lå de øde i mange år. I middelalderen og fremover var Foss storgarden på Jøsneset og folket her var på toppen av bygdesamfunnet. I årene 1668 til 1720 var det fem menn fra Foss som var lensmann i Hjelmeland. I Knutsvik var det sorenskrivergard på 1700-tallet; her holdt sorenskriveren i Ryfylke til. Morten Pedersen Rødder bodde her fra 1722 til 1757 og deretter Georg Daniel Barth frem til 1782. Den gang var fjorden den viktigste ferdselsåre og da lå Knutsvik svært sentralt. I nyere tid var det eget el-kraftverk på Foss som utnyttet fallet fra Foss-stemma. For å sikre kontinuerlig drift ble det bygget mindre demninger også i Krokavatnet og Skiftunstølvatnet som ligger høyere enn inntaket i Foss-stemma. Kraftverket var i drift fra 1949 til 1966 da bygdene fikk strøm gjennom sjøkabel fra Ombo. Sørafrikansk villkatt. Sørafrikansk villkatt ("Felis silvestris cafra") er en villkatt som finnes over store deler av Afrika, fra litt nord for Ekvator til Kapprovinsen i Sør-Afrika. Den er imidlertid fraværende langs kysten av Namibia og i regnskogbeltet ved Ekvator. Eksemplarer i mer nordlige strøk regnes i hovedsak som blandinger mellom denne underarten og afrikansk villkatt ("F. s. lybica "). Sørafrikansk villkatt er i følge Carlos A. Driscoll med flere en underart av villkatt ("Felis silvestris"). Moderne forskning med DNA viser også at dens nærmeste slektning er afrikansk villkatt. Sørafrikansk villkatt forveksles ofte med afrikansk villkatt. Den ble først beskrevet av Desmarest i 1822. Synonymer til det vitenskaplige navnet er "F. s. caffra" (A. Smith, 1826), "F. s. caligata" (Temminck, 1824), "F. s. obscura" (Anderson og de Winton, 1902), "F. s. namaquana" (Thomas, 1926), og "F. s. rusticana" (Thomas, 1928). I tillegg til nevnte synonymer er det også beskrevet en rekke varianter. Eksempler på slike er "F. s. griselda" og "F. s. mellandi" (Sentralafrika), "F. s. ocreata" (østre Sentralafrika), "F. s. pyrrhus" (vestre Sentralafrika), "F. s. ugandae" og "F. s. brockmani" (Østafrika). Stage Dolls (album). "Stage Dolls" er det tredje studioalbumet fra den norske hardrockgruppa Stage Dolls. I likhet med de to første musikkalbumene ble det spilt inn i Trondheim med samme produsent, Bjørn Nessjø og lydtekniker Rune Nordal. Albumet er preget av mange ballader, og er endel «mykere» enn tidligere album. Det ble utgitt i USA i 1999 av Chrysalis Records. Commandos. "Commandos" er det andre studioalbumet fra hardrockgruppa Stage Dolls. Som det første ble det spilt inn i Nidaros Studios i Trondheim med Bjørn Nessjø som produsent og Rune Nordal som lydtekniker. "Commandos" har et mer modent lydbilde enn debutalbumet, og lå på den norske salgslista for album (VG-lista) i 11 uker, med 8. plass som høyeste plassering. Stage Dolls var dermed en av de mest populære rockegruppene i Norge i 1986. Gruppa begynte også å få oppmerksomhet utenfor Norge, og 'Commandos' ble utgitt i USA av BigTime Records. Tittelsporet fikk mye spilletid på studentradiostasjoner i USA. Soldier's Gun. "Soldier's Gun" er debutalbumet til hardrockgruppa Stage Dolls. Albumet ble spilt inn høsten 1984 i Nidaros Studios i Trondheim av produsent Bjørn Nessjø, og lydtekniker Rune Nordal.Disse har også produsert for Trondheimsbandet TNT. Albumet ble gitt ut tidlig på vinteren 1985 etter en turné i Norge som oppvarminggruppe for TNT. "Soldier's Gun" kom inn på VG-lista som nummer 20. Det ble solgt i overkant av 20 000 plater i Norge. Biefilmen. "Biefilmen" er en Golden Globe-nominert animert komediefilm fra 2007 med stemmene til Jerry Seinfeld, Renée Zellweger, Matthew Broderick, Megan Mullally, John Goodman, Chris Rock, Kathy Bates og Patrick Warburton i den engelskspråklige utgaven. Filmen er produsert av DreamWorks Animation, og regissør er Simon J. Smith og Steve Hickner. Mødrehjem. Mødrehjem er en fellesbetegnelse for ulike botilbud hvor gravide og mødre med nyfødte barn gis opphold. De første hjemmene ble etablert i Norge i siste halvdel av 1800-tallet som tilfluktsinstitusjoner for enslige mødre i tiden før og etter nedkomsten. Mødrehjem er i Norge definert som et hjelpetiltak etter Lov om Barneverntjenester. Et opphold ved et mødrehjem vil som regel være i regi av barnevernet. Formålet med et opphold ved et mødrehjem er å bistå foreldre til å bli i stand til å ivareta den daglige omsorgen for barna sine selv. De fleste mødrehjem i dag er organisert slik at hele familien kan flytte inn, dvs mor, far, barnet og evt eldre søsken. Også at enslige mødre/fedre kan ha opphold ved mødrehjem sammen med sine barn. I løpet av de siste årene har vel de fleste mødrehjem skiftet navn til familiesenter. Selv om driften ved mødrehjemmene er underlagt barnevernet, er mange familiesentre i privat eie, drevet av private stiftelser og eller organisasjoner, eksempelvis et av landets eldste mødrehjem: Rachel Grepp Heimen Familiesenter i Oslo. Saint-Fargeau. Saint-Fargeau er en kommune i Frankrike i departementet Yonne i regionen Bourgogne øst i Frankrike. Del av kommunen var fra 1972 til 1976: Lavau, Saint-Martin-des-Champs og Mézilles, og fra 1972 til 1998 Ronchères. Historie. Stedet blir for første gang nevnt i det 4. århundre (Sanctus Ferreolum), utgravninger i området rundt kirken har imidlertid bragt funn til dage, som stammer fra gallo-romersk tid. Omrkring år 600 blir stedet betegnet som "Ferrolas", fra 683 som "Sanctus Ferreolus". Før årtusenskifte besatt Heribert, biskop av Auxerre og Hugo Capets halvbror, et befestet jakthus i området. Senere kom stedet i huset Toucys besittelse, som dermed også ble herrer av Puisaye. I 1250 giftet greven av Bar seg med arvingen av Toucy. Jacques Cœur kjøpte Saint-Fargeau i 1450, stedet ble imidlertig ekspropriert til fordel for dommeren Antoine de Chabannes. Denne lot borgen og byen ombygge inntil hans død i 1488, noe som førte til politiske og juristiske kontroverser med Jacques Cœurs arvinger. I 1515 giftet Antoines arving seg med René d’Anjou og Saint-Fargeau kom i Valois-Anjou-linjen av den kongelige families besittelse. Anne Marie Louise de Bourbon-Orléans, duchesse de Montpensier, "La Grande Mademoiselle", kong Ludvig XIVs kusine, ble i 1652 forvist hit; det var hun som lot de store arbeidene på Château de Saint-Fargeau utføre av Louis Le Vau. Etter "Grande Mademoiselle"s død gikk eiendommen etter flere kjøp over til familien Le Peletier, fremfor alt til revolusjonspolitikeren Louis Michel Le Peletier. Dennes arvinger lot en ny fløy bygge, før slottet ved arv overgikk til familien Ormessons besittelse, som imidlertid i sin tur så seg tvunget til å selge. Jean d’Ormesson skrev her sin roman "Au plaisir de Dieu"). Severdigheter. a>, 1806 (privatsamling).Château de Saint-Fargeau Saint-Fargeau (andre betydninger). Navnets opprinnelse er Ferjeux de Besançon, bypatron i Besançon. Fredrik I av Württemberg (hertug). Fredrik I, hertug av Württemberg (tysk: Friedrich I, Herzog von Württemberg; 19. august 1557 Montbéliard – 29. januar 1608 Stuttgart) var sønn av Georg av Mömpelgard og Barbara av Hessen, datter av Philip I av Hessen Tsjerven (festning). Festningen Tsjerven (bulgarsk: Червен ("rød"), tysk: Tscherwen, engelsk: Cherven) var et av det andre bulgarske rikets ledende militære, administrative, økonomiske og kulturelle sentra mellom det tolvte og det fjortende århundret. Ruinene av festningen finnes nær landsbyen med det samme navnet 30-35 kilometer sør for byen Ruse i oblastet Ruse nordøst i Bulgaria. Historie. Festningen etterfulgte en tidligere bysantinsk festning fra det sjette århundret, men området hadde vært bebodd siden thrakernes tid. Tsjerven ble første gang nevnt i det ellevte århundret i et gammelt bulgarsk apokryptisk skrift. Den fikk særlig betydning etter 1235 da den ble sete for den bulgarsk-ortodokse biskop. Stedet ble preget av mongolenes raid i 1242 og var i en kort periode okkupert av bysantinske tropper under tsar Ivailos regjeringstid (1278–1280). I løpet av den siste halvdelen av det fjortende århundret, ble festningens område utvidet med 1 km². Festningen hadde en indre by på fast grunn i en av Rusenski Loms buktninger. En ytre by ble dannet ved foten av fjellet og på åsene omkring. Byen hadde et komplekst, sammenhengende forsvarssystem. Tsjerven utviklet seg i det fjortende århundret til et sentrum for håndverk med jernutvinning, jernverk, gullsmedvirksomhet, byggekunst og annen kunst på høyt nivå. Byen lå ved et viktig veikryss med veier fra Donau til indre strøk av landet, noe som også gjorde at byen ble et handelssenter. Tsjerven ble erobret av ottomanerne i 1388 under den bulgarsk-ottomanske krigen. Innledningsvis under okkupasjonen fikk byen fortsatt en viktig administrativ rolle, men dens betydning ble etter hvert mindre. Dagens Tsjerven like ved festningen er en landsby med 302 innbyggere (2005). Arkeologiske utgravninger. Det arkeologiske utgravningsstedet av middelalderbyen Tsjerven er viktig for utforskningen av den bulgarske kulturen i perioden. De første utgravningene ble utført i 1910–1911, mens varige utgravninger på stedet først begynte i 1961. I dag er det Ruse regionale historiske museum som står ansvarlig for utgravningene. Utgravningene har avdekket et stort palass, forskansede murer opp til 3 meter i tykkelse, to vel bevarte undergrunns vanningskanaler, 13 kirker, administrative bygninger og bolighus, verksteder og gater. Den 12 meter og tre etasjer høye tårnet (dunjon) fra det fjortende århundret er også fullstendig preservert. Det var til og med modell for rekonstruksjonen av Baldwinstårnet i Tsarevets, Veliko Tarnovo i 1930. Tsjerven har vært et nasjonalt utgravningssted siden 1965 og er en populær turistattraksjon. Huset Mecklenburg. Huset Mecklenburg er et nordtysk dynasti av vestslavisk opphav som regjerte Mecklenburg inntil 1918. Opphav. Niklot var en høvding over de vendiske obotritterne. Da det tysk-romerske riket utvidet sine landområder mot øst, på 1300-tallet spesielt mot kysten av Baltikum, allierte en del av de obotrittiske høvdingene seg med tyske ledere, og som følge av dette styrket de sine egne posisjoner. De mektigste ble førsteherrer over Mecklenburg (navnet kommer fra deres hovedslott, Mikla Burg, stor festning). Hovedgrenen av fyrstehuset ble i 1347 forfremmet til hertugs rang. Fyrstehuset fikk etter hvert en mer tysk identitet. Vittel. Vittel (foreldet tysk: "Wittel") er en kurby og kommune i departementet Vosges i regionen Lorraine øst i Frankrike. Begunstiget av sin høye beliggenhet og de skogrike omgivelsene hører byen til de mest kjente helsebadene. Byen ligger ca. 40 km vestlig for Épinal på 322 til 457 meters høyde. thumb Vannet i de kalde kildene i Vittel var allerede kjent for de gamle romerne og blir fortsatt benyttet til behandling av fremfor alt stoffskifte- og leversykdommer. Den store kilden ("Grande Source") blir anvendt ved nyrelidelser. Daglig blir det fylt flere millioner flasker av det verdenskjente mineralvannet. Kildene tilhører siden 1990 konsernet Nestlé. Byen råder over en 25 ha stor kurpark, som blir allsidig benyttet og mye besøkt av familier. Historie. Under andre verdenskrig ble en tysk interneringsleir opprettet i Vittel. Her skrev den jødiske forfatteren Jizchak Katzenelson sitt viktigste verk "«Dos lid vunm ojsgehargetn jidischen folk»". Han la manuskriptet i flasker og grov det ned under et tre, mens en kopi ble smuglet til Israel, innsydd i et kofferthåndtak. Begge eksemplarer er bevart. Katzenelson ble deportert til Auschwitz og drept der. Torill Ravnaas. Torill Ravnaas (født 17. mars 1948 på Fevik) er en norsk sanger og Marlene Dietrich-imitator. Norsk karriere. 17 år gammel debuterte Ravnaas på Triola med singleplaten "Jeg vil dra min venn". Hun hadde en kraftig Broadway-klingende «belter»-stemme. Den høres først på singleplaten "Ennu en dag»/«Jeg gir deg alt" samt på hennes norske versjon av Harold Arlens «Over the Rainbow», «Over regnbuen» (Triola TN 414). Alf Prøysen laget teksten til Wenche Myhre for Oslo Nye Teaters oppsetning av Trollmannen fra Oz. B-siden var «Jeg går fra deg, min venn». I norsk Melodi Grand Prix 1967 fremførte hun vinnersangen «Dukkemann» (Melodi: Tor Hultin, tekst: Ola B. Johannessen) med lite orkester. Kirsti Sparboe fremførte den med stort orkester i deb norske finalen og sang den i den internasjonale finalen. I slutten av 1960-årene og frem til «På et tog i Tennessee»/«Vår jord går rundt» (1970) spilte hun inn noen få singler. I 1973 medvirket hun dessuten blant annet sammen med Stein Ingebrigtsen på albumet "Sommershow". Karriere i USA. Sidten midten av 1970-årene har Ravnaas primært vært virksom i USA, hvor hun har spilt roller i TV-filmer samt i ulike sceneshow, blant annet i Las Vegas. I 1978 spilte hun inn musikkalbumet "Torill" i USA. En birolle, hvor hun gestaltet Marlene Dietrich i en TV-film, inspirerte henne til å lage onewoman-showet "Marlene". Det ble første gang oppført i 1993 og har blitt prisbelønnet. Stripped (Stage Dolls-album). "Stripped" er Stage Dolls fjerde studioalbum. Albumet ble utgitt i 1991, og tre av de tolv sangene ble innspilt i Los Angeles, resterende ble innspilt i Trondheim i Nidaros Studios. Compello Software. Compello Software er et norsk selskap som ble etablert i 1997 og har blitt kåret til et av Norges raskest voksende IT-selskaper (Deloitte-Technology Fast 50). Compello Software utvikler og leverer programvare for elektronisk fakturabehandling. Totalt benytter mer enn 5000 selskaper og 50 000 brukere Compello. Compello Software har gjennom sin internasjonale løsning etablert kunder i 20 land. Compello Software har et utbredt partnernettverk, med mer enn 50 partnere over hele Norge. Compello Software holder til på Fornebu i Bærum kommune, i lokalene til det som tidligere var hovedflyplassen Oslo lufthavn, Fornebu. Tonnerre. Tonnerre er en kommune i departementet Yonne i regionen Bourgogne øst i Frankrike. Byen ligger ca. 35 km øst for departementshovedstaden Auxerre. Stedet ligger langs elven Armançon ved Canal de Bourgogne. En liten havn, som nesten utelukkende benyttes av husbåter, ligger ved kanalen. Historie. Margarete av Burgund grunnla i 1293 et hospice for syke og fattige, "Hôpital Notre-Dame des Fontenilles". Det tjente senere som forbilde for Hôtel-Dieu i Beaune. Vennskapsbyer. Tonnere har et partnerskap med byen Montabaur i Rheinland-Pfalz (Tyskland). Datavask. Datavask er et begrep som ofte benyttes for oppgaven å ajourføre et dataregister utfra et annet dataregister. Det kan også bety å forbedre datakvaliteten ved hjelp av forhåndsdefinerte regler. Datavask mot eksterne registre. Det vanligste register som vaskes er kunderegister hvor man henter inn endringer på kundeinformasjon fra for eksempel offentlige registre som Det sentrale folkeregister. Kunderegistre som har rett til å lagre fødselsnummer kan søke om tillatelse til å vaske mot folkeregisteret. Dette gjør de aller fleste finansorganisasjoner. Fra folkeregisteret kan man få oppdateringer på navn- og adresseendringer. Man kan også få varsling om at personer er døde. Man får slik informasjon fra folkeregisteret på personer som er selskapets kunder. Selskaper som ikke har rett til å lagre fødselsnummer må nøye seg med mindre sikre registre å vaske mot. Posten Norge har et register som mange benytter for at deres adresser skal være mest mulig korrekte. Dette registeret kan benyttes også for å finne en persons adresse etter flytting. Datavask mot egne registre. I store selskaper er det vanlig å ha en mengde med forskjellige IT systemer med tilhørende databaser. Disse databasene har ofte overlappende data. Ofte brukes et av systemene som referansesystem som andre databaser kan vaske dataene mot. Det vanligste er imidlertid at ingen systemer har full oversikt men utfyller hverandre. For eksempel kan et Salgssystem være mer oppdatert på umiddelbare kommunikasjonskanaler mot kunder, som telefonnumre og epost, mens fakturasystemet er mer oppdatert på postadresser. Logistikksystemet er mer oppdatert på besøksadresser, osv.. Denne situasjonen skaper et komplisert mønster for datavask. Noe som har gitt grobunn for det man kaller Master Data Management (MDM) og Golden Copy løsninger. Datavask på fint nivå. Noe som gjør datavask ytterligere komplisert er at data i forskjellige registre kan ha ulikt dataformat, finkornethet og skrivemåter. Noe som gjør det vanskelig å gjøre presise oppslag mot referanseregistrene, og dermed vanskelig å utføre den ovenfor beskrevne datavaskingen. Dette har skapt behovet for det man kaller datastandardisering og databerikelse, som kan bidra med å gjøre dataene kompatible for referanseoppslag. Hans Aumeier. Hans Aumeier (1906 – 1948) var under den senere delen av andre verdenskrig kommandant og leirsjef ved Mysen leir/Momarken fangeleir.. Før han kom til Mysen hadde han tilhørt leirledelsen i den tyske konsentrasjonsleiren Auschwitz (Polen). Hans mål var å bygge opp Mysen leir til en kopi av Auschwitz, med gasskamre og dertilhørende utstyr. Etter krigen ble Aumeier ansett som en av de største tyske krigsforbrytere. Han ble hengt i Tyskland etter å ha blitt dømt til døden av en tysk domstol etter krigen. Birger Furugård. Birger Furugård (født 1887 i Silbodal (Årjäng), død 1961) var svensk veterinær og nasjonalsosialistisk politiker. Furugård var partileder for Svenska Nationalsocialistiska Partiet som ble startet av blant andre ham selv og hans to brødre i 1930. Partiets andremann Sven-Olov Lindholm, ble etterhvert så lei av Furugårds drikking og utsvevende liv at han brøt ut av partiet i 1933 sammen med flere av de yngre medlemmene. Han (de) startet deretter det Nationalsocialistiska Arbetarepartiet. I 1936 valgte Furugård og oppløse partiet etter et elendig valgresultat ved riksdagsvalget samme år. I valgsamarbeid med «Nationalsocialistiska Blocket» hadde partiet stilt lister i hele 12 valgkretser, uten å få noen plasser i den svenske Riksdagen. Rose er en rose er en rose er en rose. «Rose er en rose er en rose er en rose» er en berømt frase som ble skrevet av den amerikanske poeten Gertrude Stein som en del av hennes dikt fra 1913, "Sacred Emily", som ble utgitt i boken "Geography and Plays" (1922). I dette diktet er den første Rose navnet på en person. Stein benyttet senere variasjoner av setningen i andre av hennes skrifter, og «En rose er en rose er en rose» ("«A rose is a rose is a rose»") er sannsynligvis hennes mest kjente sitat. Som oftest blir det tolket i betydningen «tingene er hva de er», et utsagn for loven om identitet, «A er A». I Steins syn uttrykker setningen det fakta at når man benytter navnet på en ting (gjenstand) fremmer man også bilder og følelser knyttet til tingen. Etter hvert som sitatet ble spredt i hennes egne skrifter og i kulturen generelt, har Stein en gang bemerket: «Nå, hør etter! Jeg er ingen tåpe. Jeg vet at vi i dagliglivet ikke går rundt og sier «er en... er en... er en...» Ja, jeg er ingen tåpe, men jeg mener at i denne setningen er rosen rød for første gang i engelsk poesi på hundre år.» ("Four in America"). Gertrude Steins repeterende språk kan referere til språkets foranderlige kvalitet i tid og historie. Hun sa selv til et publikum ved University of Oxford at utsagnet referert til det faktum at da romantikerne benyttet ordet «rose» hadde det et direkte forhold til en reell rose. For senere tidsepoker i litteraturen er ikke dette lenger sant. Den tid som etterfulgte romantikken, den moderne tidsalder, var bruken av ordet rose en referanse til en egentlig rose, dog innebar det også at bruken av ordet medførte de arketypiske elementer i romantikken ble videreført. Sitatet følger også den retoriske lov om trefoldig repetering for å framheve et poeng, noe som ble observert i taler tilbake til sofistene. «Rose er en rose er en rose» og andre varianter er ofte benyttet i sammenheng med et sitat av William Shakespeare; "«A rose by any other name would smell as sweet»". Flere andre forfattere har hatt referanse til Gertrude Steins, fra en parodi hos Ernest Hemingway til en parafrase hos Aldous Huxley. Internasjonale Elias Canetti-selskapet. Det internasjonale Elias Canetti-selskapet ble stiftet i 1992 i Ruse, Bulgaria, Elias Canettis fødested. Hovedformålet med selskapet omfatter studiene av Canettis verk, arbeidet for å fremme europeisk integrasjon så vel som utviklingen av sivile samfunnsstrukturer i det postkommunistiske Bulgaria. Selskapet består av tre avdelinger: sivil utdannelse, kunst og kultur og vitenskap. Prosjektene som realiseres er varierte og gjennomføres ofte ved samarbeid mellom avdelingene. Når det gjelder realiseringen av kulturelle, utdanningsrettede og vitenskapelige prosjekter er det lagt særlig vekt på å samarbeide med regionene i Donauområdet og de tysk-språklige landene. Canetti-selskapet har i Ruse to steder til disposisjon for sin virksomhet: i Dohodno Zdanie på Frihetsplassen og Canetti-huset Canettis fødested i Slavenska 12. Canetti-huset brukes i hovedsak til konserter og utstillinger. Belles Lettres. Belles Lettres (fransk "Belles lettres" eller "Belles-lettres", «vakre bokstaver» eller «vakker litteratur») er en fransk frase som kom i bruk fra 1600-tallet. Det benyttes for en egen kategori eller type litteratur, men grensene for hva denne består i varierer. I England, Frankrike og Tyskland på 1720-tallet etablerte den akademiske kritikken av litteraturen en tanke som fokuserte på kunsten i litteraturen. En galant stil, en «gyllen penn» ble dikterisk mål for «den vakre litteraturen». På midten av 1800-tallet hellet dette over til å bli synonymt med den opphøyde «poetisk nasjonallitteratur». "Belles Lettres" omfatter derfor alle litterære verker, men særlig fiksjon (romaner og noveller), poesi, drama eller essay, som blir vurdert for deres estetiske kvaliteter og originalitet i stil og tone (vanligvis med henhold til det litterære språket, men stundom også til den visuelle typografi som benyttes). Den nærmeste norske oversettelsen av begrepet er skjønnlitteratur, men dette begrepet er mer generelt og definerer seg mer som en motsetning til såkalt lavere og upretensiøs litteratur som selges hovedsakelig i kiosker og lignende. "Nuttall Encyclopedia" beskriver "belles lettres" som «området for litteraturen som innebærer litterær kultur og tilhører området kunst, enten emnet kan være eller er i spesiell form; det omfatter poesi, drama, fiksjon og litteraturkritikk», mens "Encyclopædia Britannica"s ellevte utgave beskrev det som «mer kunstneriske og fantasirike former for litteratur, som poesi eller romanser, i motsetningen til mer gående og nøyaktige studier». I moderne bruk blir "belles lettres" benyttet i en langt smalere mening: å identifisere litterære verker som ikke nødvendigvis lar seg plassere i andre betydelige kategorier som fiksjon, poesi eller drama. Således vil det inkludere essay, taler og brev, satiriske og humoristiske skrifter, og andre blandete verker. "Oxford English Dictionary" sier at «det blir nå generelt anvendt (om enn brukt i det hele tatt) på den lettere delen av litteraturen». Begrepet har hatt liten gyldighet og anvendelse i norsk litteraturkritikk, og i England synes det i dag først og fremst å bli anvendt blant biblioteker som må ha ulike kategorier for essay, brev, humor og videre, men i biblioteker av beskjeden størrelse blir disse ofte grupperte sammen under fellesbetegnelse «belles lettres». Marensro. Fra Johannes kirkegård på Marensro. Marensro er en bydel i Skien som ligger rett øst for Lundedalen. Nord for Marensro ligger Huken, i øst ligger Lie og i sør ligger Lundetoppen. I bydelen ligger "Johannes kirkegård", hvor blant annet Hjalmar Johansen er begravet. Det ligger også et gammelt skolebygg (Marensro skole) og et bo og behandlingshjem i bydelen. På slutten av 1800-tallet lå det et «epidemilasarett» i bydelen. Henri Desgrange. Henri Desgrange (født 31. januar 1865 i Paris, død 16. august 1940 i Beauvallon) var en fransk syklist og sportsjournalist. Han satte 12 verdensrekorder på bane, inkludert timesrekorden på 35,325 kilometer 11. mai 1893. Han var den første organisator av Tour de France. Huken. Huken er en bydel i Skien. Nord for Huken ligger Mæla, i øst ligger Banejordet, i vest ligger Lundedalen og i sør ligger Marensro. På slutten av 1800-tallet ble området kalt «Fantebyen». Brioche. Brioche er et lite frokostbrød eller en bolle bakt på hvete med smør, egg og sukker. Jenny Alnæs. Jenny Alnæs (født 18. mars 1962) er en norsk kunstner. Hun arbeider med fotocollager med lys, lysinstallasjoner, skulpturer og malerier. Hun har sin utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, Vestlandets Kunstakademi samt spanske Real Akademia Catelade Bellas Artes De San Jordi. Alnæs har medvirket på flere gruppeutstillinger, blant annet i Vestfossen Kunstlaboratorium samt Oslo Kunstforening. Hun har holdt separatutstillinger i blant annet Galleri III samt Haugar Vestfold Kunstmuseum. Hennes verker er kjøpt inn av Göteborg Konstråd, Norsk Kulturråd samt Fredrikstad kommune. Mesterligaen 2009/2010. Mesterligaen 2009/10 var den 55. utgaven av Europas største fotballturnering, og den ble arrangert av UEFA. Turneringen foregikk i perioden 30. juni 2009-22. mai 2010 og finalen ble spilt 22. mai 2010 på Santiago Bernabéu Stadion i Madrid, Spania, hvor Internazionale slo Bayern München 2-0 i finalen. Første kvalifiseringsrunde. I første kvalifiseringsrunde deltok 4 seriemestere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 50-53. De to vinnerne over to kamper avanserte til andre kvalifiseringsrunde. Kampene ble trukket 22. juni 2009 og spilt 30. juni-1. juli og 7.-8. juli. Andre kvalifiseringsrunde. I andre kvalifisernigsrunde deltok de to vinnerne fra første kvalifiseringsrunde sammen med 32 seriemestere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 17-49 (unntatt Liechtenstein). Det var totalt 34 lag og de 17 vinnerne over to kamper avanserte til tredje kvalifiseringsrunde. Kampene ble trukket 22. juni og spilt 14.-15. juli og 21.-22. juli. Tredje kvalifiseringsrunde. Tredje kvalifiseringsrunde var delt i to deler, en del for nasjonale seriemestere og en del for best plasserte lag. Det var totalt 30 lag, 20 i delen for seriemestere og 10 i delen for best plasserte lag. Kampene ble trukket 17. juli 2009, og spilt 28.-29. juli og 4.-5. august. I delen for seriemestere deltok de 17 vinnerne fra andre kvalifiseringsrunde sammen med tre seriemestere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 14-16. De ti vinnerne over to kamper avanserte til playoffrunden for seriemestere, mens de ti taperne kom inn i Europaligaens playoffrunde. I delen for best plasserte lag deltok ni sølvmedaljevinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 7-15 og bronsemedaljevinneren fra den nasjonale ligaen som var rangert som nummer 6. De fem vinnerne over to kamper avanserte til playoffrunden for best plasserte lag, mens de fem taperne kom også inn i Europaligaens playoffrunde. Playoffrunde. Playoffrunden var delt i to deler, en for nasjonale seriemestere og en for best plasserte lag. Det var totalt 20 lag, 10 i delen for seriemestere og 10 i delen for best plasserte lag. Kampene ble trukket 7. august 2009 og spilt 18.-19. august og 25.-26. august. I delen for seriemestere deltok de 10 vinnerne fra tredje kvalifisernsrunde for seriemestere. De fem vinnerne over to kamper avanserte til gruppespillet, mens de fem taperne kom inn i Europaligaens gruppespill. I delen for best plasserte lag deltok de 5 vinnerne fra tredje kvalifiseringsrunde for best plasserte lag, to bronsemedaljevinnere fra de nasjonale ligaene som er rangert som nummer 4 og 5 og tre fjerdeplasslag fra de nasjonale ligaene som er rangert fra 1-3. De fem vinnerne over to kamper avanserte til gruppespillet, mens de fem taperne kom inn i Europaligaens gruppespill. Gruppespill. I gruppespillet deltok de 10 vinnerne fra playoffrunden, 13 seriemestere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 1-13, 6 sølvmedaljevinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 1-6 og 3 bronsemedaljevinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 1-3. Det var dermed 32 lag og 8 grupper med fire lag i hver. Hvert lag spilte seks kamper, og gruppene ble trukket 27. august. Totalt var det 12 kamper fordelt på seks kampdager, med to kamper som ble spilt hver dag. Kampdagene var 15.-16. september, 29.-30. september, 20.-21. oktober, 3-4. november, 24.-25. desember og 8.-9. desember. De to beste fra hver gruppe gikk videre til åttendedelsfinalene, mens nummer tre kom inn i Europaligaens sluttspill. Sluttspill. De to beste fra hver gruppe i gruppespillet går videre til åttendedelsfinalene, mens lagene som ble nummer tre i sin gruppe kommer inn i Europaligaens sluttspill. Alle kampene i sluttspillet går over to kamper, bortsett fra finalen som spilles over en. Åttendedelsfinaler. Kampene ble trukket 18. desember. De første kampene blir spilt 16., 17., 23. og 18. februar, og returkampene blir spilt 9.,10., 16. og 17. mars 2010. Lag fra samme gruppe kan ikke møtes, og heller ikke lag fra samme land. Finale. Finalen ble spilt på Santiago Bernabéu Stadion i Madrid i Spania den 22. mai 2010. Dette er hjemmebanen til Real Madrid og var også arena for europacup-finalene i 1957, 1969 og 1980. Denne finalen var den første som ble spilt en lørdagskveld. Nikolaj Trusov. Nikolaj Vasiljevitsj Trusov (født 2. juli 1985) er en russisk profesjonell sykkelrytter, som sykler for RusVelo. Nikolaj Trusov ble i 2003 først junior-europamester i lagforfølgelse, og senere verdensmester i Madison og i lagforfølgelse for juniorer. Disse seirene vant han blant andre sammen med Mikhail Ignatjev. I 2004 syklet han for "Lokomotiv". I sitt andre år vant han det spanske endagsrittet Clásica Memorial Txuma. I 2006 syklet Trusov for det russiske kontinentallaget Tinkoff, og vant en etappe både i Cinturón a Mallorca og i Volta a Lleida, samt fem av seks etappe i Five rings of Moscow. Året etter vant han andre etappe i Tour of Britain. I 2009 var han med da Tinkoff-laget ble til Katjusja, og tok en etappeseier i Catalonia rundt. Kvartsitt. Kvartsitt er en hard metamorf bergart som opprinnelig har vært sandstein. Sandstein konverteres til kvartsitt gjennom påvirkning av temperatur og trykk, vanligvis relatert til tektonisk kompresjon i forbindelse med fjellkjedefolding. Bergarten forvitrer langsomt i naturen. Ren kvartsitt er vanligvis hvit til grå, men kvartsitter kan ofte opptre i ulike sjatteringer av rosa og rødt på grunn av varierende innhold av jernoksid (Fe2O3). Andre farger (gul og oransje) kan opptre på grunn av forurensninger fra andre mineraler. Densitet: 2,56 g/cm3 (ca samme som granitt) Porøsitet: ca 1% (som de fleste norske bergarter Varmeledningsevne: 4,05 kcal/m time grader Celsius. Marco Bandiera. Marco Bandiera (født 12. juni 1984 i Castelfranco Veneto) er en italiensk profesjonell landeveissyklist, som sykler for det profesjonelle sykkellaget Quick Step. Bandiera begynte sin karriere i 2005 hos sykkellaget Zalf Désirée Fior. I sitt andre år det vant han de to endagsrittene Trofeo Zssdi og Gran Premio Capodarco. Deretter syklet Bandiera for det italienske ProTour-laget Lampre-Fondital som stagiaire og fikk som følge av gode resultater en proffkontrakt for sesongen 2008. Fagerlidal. Fagerlidal er en grend i Målselv kommune. Stedet innehar fylkesrekorden for høyeste offisielt registrerte temperatur i Troms fylke. 20. juni 1939 ble det målt 31,7 ºC. Litteraturåret 1947. Litteraturåret 1947 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1947. Mauro Santambrogio. Mauro Santambrogio (født 7. oktober 1984 i Erba) er en italiensk profesjonell syklist, som sykler for det profesjonelle sykkellaget BMC Racing Team. Karriere. Mauro Santambrogio begynte sin proffkarriere i 2004 hos det italienske sykkellaget Team L.P.R.-Piacenza. Året etter vant det sveitsiske endagsrittet Giro del Lago Maggiore. I 2006 skiftet Santambrogio til det italienske ProTour-laget Lampre, i hvis tjeneste – etter en kort avstikker til laget "Tenax" – han fortsatt er. Etter å ha utgått i Giro d'Italia 2008 etter 10. etappe, fullførte han i samme år med Vuelta a España sitt første treukersritt. Han oppnådde riktignok kun en samlet 121. plass, men fikk en viss oppmerksomhet gjennom en 6. plass i massespurten på avslutningsetappen. Amerikansk litteratur. a> kalt for «den amerikansk litteraturs far». Amerikansk litteratur refererer til den litteratur som er skrevet på engelsk språk, men produsert i USA og kolonistiske Amerika av amerikanske forfattere (i motsetning til engelsk litteratur av forfattere fra England). I løpet av sin tidligste historie var Amerika en rekke av britiske kolonier på østkysten av dagens USA. Derfor er begynnelsen på landets litterære tradisjon knyttet til den bredere engelske litteraturtradisjon. Grunnet de unike amerikanske karakteristikker og bredden i dens produksjon blir amerikansk litteratur betraktet som egen tradisjon. Begynnelsen. a> på det stedet hvor Champlain etter sigende skal ha for første gang ha satt foten i Vermont i 1609. Skulptur ved E. L. Weber, 1967 Grunnet den store innvandringen til Boston på 1630-tallet har den omfattende artikuleringen av puritanistiske kulturelle tanker, og den tidlige etableringen av gymnas og et trykkeri i Cambridge i Massachusetts, har koloniene i New England ofte blitt vurdert som sentrum av den tidlige amerikanske litteraturen. Imidlertid hadde de første europeiske bosetningene i Nord-Amerika blitt grunnlagt andre steder mange år tidligere. Byer som var eldre enn Boston var de spanske bosetningene ved St. Augustine i Florida og Santa Fe i New Mexico, de nederlandske bosetningene ved Albany og Ny Amsterdam (dagens New York), foruten også den engelske kolonien Jamestown i Virginia. I løpet av koloniperioden var det trykkeri i virksomhet flere steder, fra Cambridge og Boston til New York, Philadelphia, og Annapolis. Dominansen til engelsk språk var knapt uunngåelig. Den første trykksak som ble trykket i Pennsylvania var på tysk og var den største boken som ble utgitt i noen av koloniene før den amerikanske revolusjonen. Spansk og fransk hadde de to sterkeste litterære kolonitradisjonene i områder som i dag er en del av USA, og diskusjoner av tidlig amerikansk litteratur inkluderer i dag tekster av Álvar Núñez Cabeza de Vaca og Samuel de Champlain ved siden av engelskspråklige tekster av Thomas Harriot og John Smith. Dessuten er man i dag blitt oppmerksom på rikheten i den muntlige litterære tradisjonene som allerede eksisterte i Nord-Amerika blant de tallrike innfødte indianerstammene. Politiske hendelser kom til sist til gjøre engelsk til enerådende språk i koloniene som helhet foruten også det foretrukne litterære språket. Eksempelvis da de engelske erobret Ny Amsterdam i 1664 fra nederlenderne døpte de om byen til New York og endret administrasjonsspråket fra nederlandsk til engelsk. Fra 1696 til 1700 var det kun rundt 250 trykksaker som ble produsert fra de store trykkeriene i de amerikanske koloniene. Dette er et meget lite antall sammenlignet med hva som kom fra trykkeriene i London på samme tid. Imidlertid var trykkerier etablert i de amerikanske koloniene før det var tillatt i det meste av England hvor det var begrensende lover som lenge hadde begrenset trykking og utgivelser til kun fire steder: London, York, Oxford, og Cambridge. I denne forstand var koloniene i så måte mer moderne enn deres motparter i England. Koloni-litteraturen. Kaptein John Smith, den første kjente amerikanske forfatter. En del av de første former for amerikansk litteratur var pamfletter og skrifter som fremmet fordelene med koloniene for både et europeisk publikum som de lesekyndige i koloniene selv. Kaptein John Smith av Jamestown kan bli betraktet som den første amerikanske forfatteren med sine verker: "A True Relation of... Virginia..." ("En sann slektning av... Virginia...", 1608) og "The General Historie of Virginia, New England, and the Summer Isles" ("Den generelle historien til Virginia i New England, og Summer Isles", 1624). Andre skribenter i denne tiden var Daniel Denton, Thomas Ashe, William Penn, George Percy, William Strachey, oberst Daniel Coxe, og John Lawson. De religiøse stridighetene som fremmet utvandring til Amerika førte også til tidlige skrifter i det nye landet. En ledende puritaner, John Winthrop, dokumenterte sin religiøse liv i en dagbok og som også diskuterte det religiøse fundament for kolonien i Massachusetts Bay som han var med på å starte. Edward Winslow nedtegnet også en dagbok av de første årene etter skipet «Mayflower» hadde kommet fram. Andre religiøse skribenter var Increase Mather og William Bradford, forfatteren av en omfattende dagbok for årene 1620–1647 som til sist ble utgitt som en "Historie av plantasjen i Plymouth". Andre som Roger Williams og Nathaniel Ward var intenst opptatt av å argumentere for et skille av stat og kirke. En del tidlig poesi ble også skrevet, og hvor Anne Bradstreet (den første publiserte kvinnelige amerikanske poet) og Edward Taylor var særlig merkbare. Michael Wigglesworth skrev et langt dikt, "The Day of Doom" ("Dommedagen"), som siden ble en bestselger i det puritanske New England et århundre etter at den ble utgitt i 1662. Den puritanske presten Nicholas Noyes, kjent for sin deltagelse i hekseprosessene i Salem, skrev også en del burleske vers. a> – fødestedet til William Bradford Andre senere skrifter beskrev konfliktene og samhandlingen med indianere, slik det er sett hos Daniel Gookin, Alexander Whitaker, John Mason, Benjamin Church, og Mary Rowlandson. John Eliot oversatte "Bibelen" til et indiansk urfolkspråk, algonkinsk. Jonathan Edwards og George Whitefield representerte «den store oppvåkningen», en religiøs fornyelse tidlig på 1700-tallet som fremmet streng kalvinisme. Andre puritanske og religiøse skribenter var Thomas Hooker, Thomas Shepard, John Wise, og Samuel Willard. Mindre strenge og seriøse skribenter var Samuel Sewall, Sarah Kemble Knight, og William Byrd. Den revolusjonære tiden inneholdt også politiske skrifter, blant annet av kolonistene Samuel Adams, Josiah Quincy, John Dickinson, og Joseph Galloway, sistnevnte var lojal til den britiske kronen. Nøkkelfigurer var Benjamin Franklin og Thomas Paine. Franklins "Poor Richard's Almanac" ("Stakkars Rikards almanakk", 1732–1758) og hans uferdige selvbiografi fra tiden 1771–1790 er velrenommerte verker for deres intelligens og innflytelse på dannelsen av den spirende amerikanske identitet. Paines pamfletter "Common Sense" ("Sunn fornuft", 1776) og "The American Crisis" ("Den amerikanske krise", 1776–1783) spilte en viktig rolle for å sette den politiske tonen i perioden. I løpet av Den amerikanske uavhengighetskrigen, eller revolusjonen, ble dikt og sanger som «Yankee Doodle» og «Nathan Hale» meget populære. Betydelige satirikere omfattet John Trumbull og Francis Hopkinson. Philip Morin Freneau skrev også antibritisk dikt og dikt om krigens gang. Etter uavhengighetskrigen. a> uttrykte Thomas Jefferson sin tro på menneskeheten og hans syn på demokratiets natur. I tiden etter krigen med Storbritannia ble "Federalist Papers", en rekke essay av Alexander Hamilton, James Madison, og John Jay, utgitt og presenterte en betydningsfull historisk diskusjon om organiseringen av den amerikanske regjering og de republikanske verdier. Thomas Jeffersons USAs uavhengighetserklæring, hans påvirkning på den amerikanske forfatning, hans selvbiografi, og "Notater om staten Virginia", og mange brev sikret hans plass som en av de meste talentfulle av de tidlige amerikanske skribenter. Fisher Ames, James Otis, og Patrick Henry har også blitt verdsatt for deres politiske skrifter og taler. Mye av den tidlige litteraturen til den nye nasjonen strebet etter å finne en unik og særegen amerikansk stemme i de eksisterende litterære sjangrene, og denne tendensen ble også reflektert i romanene. Europeiske former og stiler ble ofte overført til nye steder, og litteraturkritikerne så derfor på dem som mindreverdige i forhold til sine europeiske forbilder. Mot et særegent amerikansk uttrykk. I tiden rundt Den britisk-amerikanske krig (1812–1815) oppsto det økt behov for å markere en særegen amerikansk litteratur og kultur. En antall nye litterære navn markerte seg, kanskje mest framtredende var Washington Irving, William Cullen Bryant, James Fenimore Cooper, og Edgar Allan Poe. Irving skrev humoristiske verker som "Salmagundi" (1807), tittelen henspilte på en matrett bestående av mange ingredienser, og en velkjent satire i "A History of New York, by Diedrich Knickerbocker" (1809). Bryant skrev tidlig romantisk og naturinspirert poesi som bevegede seg vekk fra sin europeiske opprinnelse. I 1832 begynte Poe å skrive noveller, blant annet «The Masque of the Red Death» (1842), «The Pit and the Pendulum» (1842), og «The Fall of the House of Usher» (1839) som utforsket tidligere skjulte nivåer av menneskelig psykologi og presset fiksjonens grenser mot mysterier og det fantastiske. Cooper skrev i en langt lettere sjanger enn Poes merkverdige eksperimenter. I 1823 utga han "Pionerene", den første av hans «Lærstrømpe»-bøker, noveller om sin helt Natty Bumppo, en oppfinnsom skogsmann som levde i villmarken sammen med indianere. Hans mest kjente roman, "Den siste mohikaner" (1826), ble en av de mest leste amerikanske romaner på 1800-tallet. Kanskje den mest særegne av nær alle amerikanske forfattere er Edgar Allan Poe (1809–1849) og som fortsatt blir lest med stor interesse. Hans private liv var nær en sammenhengende katastrofe; han ble utvist fra West Point, var opiumslave, alkoholiker og en fattig outsider med en rekke personlige nedturer. Han døde fattig og forlatt i en alder av knappe 40 år. Som forfatter har han blitt verdsatt i ettertid for sine gotiske skrekkfortellinger (blant annet "Huset Ushers fall"), stemningsfulle dikt (blant annet «Ravnen») og for "Mordene i Rue Morgue", en av verdens første krimfortellinger. Poe har vært viktig for utviklingen av moderne horror, detektivfortellingen og science fiction. a> fra et fotografi fra en diktsamling som ble utgitt etter hans død. Humoristiske forfattere var også populære, og omfattet blant annet Seba Smith og Benjamin P. Shillaber i New England og Davy Crockett, Augustus Baldwin Longstreet, Johnson J. Hooper, Thomas Bangs Thorpe, og George Washington Harris skrev om det amerikanske grenselandet i vest hvor «sivilisasjonen» så vidt hadde nådd fram. Boston-brahminene var en gruppe forfatterere i New England knyttet til Harvard University, og dets sete i Cambridge i Massachusetts. Kjernen omfattet James Russell Lowell, Henry Wadsworth Longfellow, og Oliver Wendell Holmes, Sr.. I 1836 utga Ralph Waldo Emerson (1803–1882), en tidligere statsråd, en fagprosabok kalt "Naturen" hvor han hevdet at det var mulig å gi slipp på organisert religion og oppnå et høyverdig åndelig nivå ved å studere og besvare den naturlige verden. Hans verk påvirket ikke bare kun forfattere som samlet seg rundt ham og som dannet en bevegelse kjent som transcendentalisme, men også offentligheten som hørte hans forelesninger. Emersons mest begavede medtenker var kanskje Henry David Thoreau (1817–1862), en resolutt separatist (utmeldt av kirkesamfunn). Etter å ha levd i nær to år hovedsakelig med seg selv i en hytte i skogen skrev Thoreau boken "Walden; or, Life in the Woods" (1854), en lengre selvbiografi i romanform om livet i skauen og som innstendig krevde motstand mot geskjeftige som dikterer det organiserte samfunn. Hans radikale skrifter uttrykte en dyp tendens til individualisme i den amerikanske karakter. Andre som var påvirket av transcendentalismen var Bronson Alcott, Margaret Fuller, George Ripley, Orestes Brownson, og Jones Very. De politiske konfliktene rundt abolisjonisme (opphevelsen av slaveriet) inspirerte forfatterskapene til William Lloyd Garrison og hans avis "The Liberator", og poeten John Greenleaf Whittier som var med på å grunnlegge den organisasjonen Det amerikanske antislaveriforbundet i 1833, men også hans poesi omhandlet kampen mot slaveriet. Harriet Beecher Stowe skrev sin berømte roman "Onkel Toms hytte" (1852), en sentimental bok, men viktig i sin tid og bidro til at slaveriet ble opphevet. Boken forteller om slaven Tom som blir sin egen eier til tross for mishandling. Samtidig skildres slavekvinnen Elizas flukt mot Nordstatene. I 1837 samlet den unge Nathaniel Hawthorne (1804–1864) en del av sine fortellinger som "Twice-Told Tales", en bok rik på symbolisme og okkulte hendelser. Han fortsatte med å skrive «romanser» i full lengde, kvasi-allegoriske romaner som undersøkte emner som skyld, stolthet, og følelsesmessig undertrykkelse i hans hjembygd New England. Hans mesterstykke, "Den flammende bokstaven" ("The Scarlet Letter", 1850) er skarpt avtegnet drama om en kvinne som blir kastet ut av det puritanske Boston på 1600-tallet etter å ha begått utukt. Hennes synd er at hun fødte et barn før hennes mann ankom koloniene. Engelske D. H. Lawrence uttalte på 1900-tallet at det kunne ikke være et mer perfekt arbeid fra amerikansk forestilling enn denne romanen. Hawthornes romaner hadde en inngående påvirkning på hans venn Herman Melville (1819–1891) som skapte seg et navn ved å benytte sin erfaring som tidligere sjømann i eksotiske og sensasjonelle romaner. Inspirert av Hawthornes fokus på allegorier og mørke psykologi skrev Melville romanser som var fylt med filosofisk spekulasjon. I "Moby Dick" (1851), en fortelling om en eventyrlig jakt på en hval som ble et litterært grep for undersøke emner som besettelse, den onde natur, og menneskets kamp mot elementene. I et annet imponerende verk, den korte romanen "Billy Budd" dramatiserte Melville de motstridende kravene til plikt og medlidenhet ombord i et skip i krigstid. Hans mer dypsindige bøker solgte dårlig, og han hadde lenge vært glemt da han døde, men ble gjenoppdaget i de første tiårene av 1900-tallet. De anti-transcendentale verkene til Melville, Hawthorne, og Poe utgjøre alle den mørke romantikken som en litterær undersjanger som var populær på denne tiden. Amerikansk poesi. Walt Whitman, da 37 år gammel, forsiden til "Leaves of Grass", Nyw York, stålgravering av Samuel Hollyer fra et tapt fotografi av Gabriel Harrison. USAs to fremste poeter på 1800-tallet kunne knapt ha vært mer forskjellige i lynne og litterær stil. Walt Whitman (1819–1892) var en arbeider, en reisende, frivillig sykepleier under den amerikanske borgerkrigen (1861–1865), og var en lyrisk fornyer. Hans "magnum opus", hovedverk, var "Leaves of Grass" ("Gresstrå", 1855) hvor han benyttet friflytende vers og tekstlinjer av uregelmessige lengde for å avbilde den enorme og omfattende amerikanske demokratiet. Ved å ta dette motivet et skritt videre, utlignet han variasjonsbredden i den amerikanske erfaring med seg selv uten å bli selvopptatt. Eksempelvis, "Song of Myself" ("Sangen om meg selv"), et langt og sentralt dikt i dette verket, skriver Whitman: «Dette er faktisk tankene til alle mennesker i alle aldrer og i alle land, de er ikke originale med meg...». Whitman var også en poet for kroppen – «den elektriske kropp», som han kalte det. D. H. Lawrence skrev i "Studies in Classic American Literature" at Whitman «var den første som knuste det gamle moralbegrepet at menneskets sjel er noe 'overlegen' og 'over' det legemlige». Emily Dickinson (1830–1886) levde på den annen side et beskyttet liv som en fornem, ugift kvinne i den lille byen Amherst i Massachusetts. Gjennom hele livet forlot hun sjelden hjemmet og hadde knapt besøk, men hadde mange brevvenner og lest mye. Hennes poesi reflekterer hennes ensomhet og den stemme som uttrykkes lever i en tilstand av savn. Innenfor diktenes formelle struktur er de derimot oppfinnsomme, vittige, utsøkt utformet, og psykologisk gjennomtrengende. Hennes verker var dog ukonvensjonelle i sin samtid og lite av det ble utgitt mens hun levde. Mange av hennes dikt dvelte over døden, ofte med en skadefro vending. Ett av dem, "Fordi jeg ikke stopper for Døden", begynner, «Han stoppet vennlig for meg». I begynnelsen av et annet av Dickinsons dikt leker hun med sin posisjon som kvinne i et mannsdominert samfunn og en som ikke er anerkjent som lyriker: «Jeg er ingen! Hvem er du? / Er du også ingen?». Amerikansk poesi nådde uten tvil sitt høydepunkt tidlig til midten av 1900-tallet med slike berømte forfattere som Wallace Stevens, Sylvia Plath, Anne Sexton, Ezra Pound, T. S. Eliot, William Carlos Williams, Robert Frost, Carl Sandburg, Robinson Jeffers, Hart Crane, E. E. Cummings, John Berryman, Allen Ginsberg, Robert Lowell, Edna St. Vincent Millay, og mange andre. For en mer gjennomgående framstilling av amerikansk poesi, se artikkelen Poesi i USA. Realismen, Mark Twain og poesien. Mark Twain (forfatternavnet til Samuel Langhorne Clemens, 1835–1910) var den første betydelig amerikanske forfatteren som ble født et godt stykke unna Østkysten; han ble født i grensestaten Missouri. Hans regionale mesterstykke var den biografiske "Livet på Mississippi" og romanen "Huckleberry Finn". Twains litterære stil, som var påvirket av journalistikken, parret med frisk bruk av dialektord og folkelig vendinger, var direkte og upyntet, men også meget stemningsfull og uærbødig humoristisk. Hans stil endret den måten som amerikanerne skrev sitt språk på. Hans figurer snakket som ekte mennesker og lød utvistelig amerikanske med sine lokale dialekter, brukte nyord og regionale aksenter. «All amerikansk litteratur stammer fra en bok av Mark Twain som heter Huckleberry Finn», har Ernest Hemingway sagt, og la til: «All amerikansk litteratur kommer fra denne. Det var ingenting før. Det har ikke vært noe bra siden». Andre forfattere som ble interessert i regionale forskjeller og dialekter var George W. Cable, Thomas Nelson Page, Joel Chandler Harris, Mary Noailles Murfree (Charles Egbert Craddock), Sarah Orne Jewett, Mary E. Wilkins Freeman, Henry Cuyler Bunner, og William Sydney Porter (O. Henry). William Dean Howells representerte også den realistiske tradisjonen i sine romaner, "The Rise of Silas Lapham", og hans arbeid som redaktør av "Atlantic Monthly". Han var også konsul i Venezia i årene 1861–1865, og erfaringene derfra førte til at han introduserte europeisk samtidslitteratur i USA, og som litteraturkritiker hadde han betydning ved at fremmet både kvinnelige forfattere og den realistiske litteraturen. Henry James (1843–1916) konfronterte det gamle dilemmaet om den gamle og den nye verden ved å skrive direkte om den. Selv om han var født i New York tilbrakte han det meste av sitt voksne liv i England. Mange av hans romaner omhandler amerikanere som levde eller reiste i Europa. Med dets intrikate, meget habile setninger og dissekering av emosjonelle og psykologiske nyanser kan James’ romaner oppleves som vanskelig tilgjengelige for enkelte lesere. Blant hans mer ‘lettere’ romaner finnes kortromanen "Daisy Miller", om en fortryllende amerikansk pike i Europa. En mer sofistikert landsmann av henne driver kur og hans interesse for henne er forhindret av hennes egen flørting, noe som blir mislikt av andre landsmenn de møter i Sveits og Italia. En anne roman av James som ble populær var "The Turn of the Screw", en gåtefull spøkelsesfortelling. Århundreskiftet. På begynnelsen av 1900-tallet ekspanderte amerikanske romanforfattere fiksjonens sosiale spektrum til omfatte både livets høye som lave sider, og tidvis knyttet seg til naturalistskolens realisme. I sine fortellinger gransket Edith Wharton (1862–1937) overklassen, Østkystens samfunn langs kystlinjen hvor hun selv hadde vokst opp. En av hennes fineste bøker, "Uskyldens tid" ("The Age of Innocence", 1920), sentreres om en mann som velger heller å gifte seg med en konvensjonell, sosialt akseptabel kvinne enn en fascinerende fremmed. På omtrent samme tid avbildet Stephen Crane (1871–1900), best kjent for hans roman fra borgerkrigen, "The Red Badge of Courage" (1895), livet til prostituerte i New York i "Maggie: A Girl of the Streets" (1893). Crane, som var 21 år gammel, hadde finansiert utgivelsen av romanen selv. I romanen "Sister Carrie" (1900) portretterte Theodore Dreiser (1871–1945) en landsens pike som flytter til Chicago hvor hun forsøker å realisere sin egen amerikanske drøm ved først å bli elskerinne til flere menn før hun blir en kjent skuespiller. Hamlin Garland og Frank Norris skrev om problemene til amerikanske bønder og andre sosiale emner fra et naturalistisk perspektiv. Mer direkte politisk skrifter diskuterte sosiale emner og makten til forretningsselskapene. En del som Edward Bellamy (1850–1898) i "Looking Backward" (1888) streket opp andre alternative og mulige politiske og sosiale rammeverk for samfunnet. Upton Sinclair (1878–1968) som skrev over 90 bøker i ulike sjangrer, men er kanskje mest kjent for sin skandaleroman "The Jungle" (1906). Den handlet om forholdene i den industrielle kjøttproduksjonen, og førte til et offentlig oppstyr og bidro delvis til et lovvedtak om kjøttinspeksjon i 1906. Boken gjorde seg også til talsmann for sosialisme, en løsning USA ikke var i stand til å ta innover seg. Andre politiske forfattere i denne perioden omfattet Edwin Markham, William Vaughn Moody. Journalistiske kritikere, inkludert Ida M. Tarbell og Lincoln Steffens fikk merkelappen «The Muckrakers» ("«Møkkaspredere»"). Henry Brooks Adams' litterære selvbiografi, "The Education of Henry Adams" avbildet også en sviende beskrivelse av utdannelsessystemet og det moderne liv. Eksperimenter i stil og form gikk snart opp i den nye friheten i emner for innhold. I 1909 utga Gertrude Stein (1874–1946), berømt for sitt utsagn om at en «Rose er en rose er en rose er en rose» og levde da som landflyktig i Paris, utga "Three Lives", et innovativt skjønnlitterært verk som var preget av hennes kunnskap om kubisme, jazz, og andre samtidsbevegelser i kunst og musikk. Stein ga navn til en gruppe av kjente amerikanske kunstnere som levde i Paris på 1920- og 1930-tallet: «den tapte generasjon». a>, fotografert av Carl van Vechten, 1937. Lyrikeren Ezra Pound (1885–1972) var født i Idaho, men tilbrakte det meste av hans voksne liv i Europa. Hans verk er komplekst, tidvis obskurt og uklart og med tallrike referanser til andre kunstformer og til en omfattende rekke av litteratur, både vestlige og østlig. Han påvirket mange andre poeter, tidvis også som rådgiver, blant annet T. S. Eliot (1888–1965), en amerikansk utvandret forfatter som fikk engelsk statsborgerskap. Eliot skrev reservert, intellektuell poesi, markert av en kompakt struktur av symboler. I "The Waste Land" (1922), et revolusjonerende modernistisk dikt på 434 linjer, innarbeidet han en mistenksom visjon av samfunnet etter den første verdenskrig. En del utgivelser av diktet kom med langt forord og fotnoter av forfatter, uten at det nødvendigvis gjorde verket mer forståelig, men i 1948 fikk han uansett Nobelprisen i litteratur. Amerikanske forfattere uttrykte også desillusjonering etter krigen. Fortellinger og romaner av F. Scott Fitzgerald (1896–1940) fanget inn den rastløse, nytelsessyke, og trassige stemningen på 1920-tallet. Fitzgeralds karakteristiske tema, uttrykt skrapt og inderlig i "Den store Gatsby" (1925), er ungdommens gylne drømmer som oppløses i følelser av mislykkethet og skuffelser. Fitzgerald tydeliggjør sammenbruddet til en del sentrale amerikanske idealer, som anvist i uavhengighetserklæringen, som frihet, sosial likhet, og fred, trekk som ble hardt truet av presset fra det moderne samfunnet tidlig på 1900-tallets høykonjunktur. Sinclair Lewis og Sherwood Anderson skrev også romaner med kritiske beskrivelser av det amerikanske liv. John Dos Passos skrev om krigen og i sin amerikanske trilogi som strakte seg inn i Den store depresjonen på 1930-tallet. Ernest Hemingway (1899–1961) opplevde vold og død på nært hold som ambulansesjåfør under den første verdenskrig, og nedslaktingen ved fronten ble en overbevistning for ham at abstrakt språk var hovedsakelig tomt og misvisende. Han fjernet alle unødvendige ord fra det han skrev, forenklet setningstrukturen, og konsentrerte seg om konkrete objekter og hendelser. Han ga sin tilslutning til en moralkode som uthevet dyd og nåde under press, og hans hovedfigurer var sterke, stille menn som ofte oppførte seg tafatte sammen med kvinner. "Og solen går sin gang" ("The Sun Also Rises", 1926) og "Farvel til våpnene" ("A Farewell to Arms", 1929) er generelt betraktet som blant hans beste romaner. Begge ble oversatt til norsk henholdsvis 1929 og 1930. I 1954 vant han Nobelprisen i litteratur. Fem år før Hemingway var det en annen amerikansk romanforfatter som vant Nobelprisen: William Faulkner (1897–1962). Med sine lange og komplekse setninger var han en motpol til den samtidige Ernest Hemingway. Faulkner greide å sammenfatte en enorm menneskelig rekkevidde i «Yoknapatawpha County», en fiktiv region i Mississippi. Han nedtegnet sine figurers tilsynelatende urelaterte skravling for å kunne beskrive deres innerste jeg, en teknikk som kalles for bevissthetsstrøm (engelsk «Stream of consciousness»). I virkeligheten var disse passasjene omhyggelig utformet, og deres tilsynelatende kaotiske struktur skjulte flere meningslag. Han rotet sammen tidssekvensene for å vise hvordan fortiden, særlig slaveområdet i Sørstatene hadde vedvart inn i samtiden. Blant hans fremste verker er "Larmen og vreden" ("The Sound and the Fury", 1929), "Lys i august" ("Light in August", 1932) og "Absalom Absalom!" (1936). Depresjonstidens litteratur. Depresjonstidens litteratur var likefrem og direkte i sin sosiale kritikk. John Steinbeck (1902–1968) var født i Salinas i California hvor han la mange av sine fortellinger. Hans stil var enkel, direkte og stemningsfull, noe som ga ham gunst hos leserne, men ikke hos alle litteraturkritikerne. Steinbeck skrev ofte om fattige og fra arbeiderklassen og deres strid for å skaffe seg et ærlig og redelig liv. Han var sannsynligvis den mest sosialt oppmerksomme forfatteren i sin periode. "Vredens druer" ("The Grapes of Wrath", 1939) er betraktet som hans mesterverk, og er en sterk, sosialt orientert roman som forteller historien den fattige familien Joads fra Oklahoma og deres reise til California i søken etter et bedre liv. Andre romaner var "Dagdrivergjengen" ("Tortilla Flat", 1935), "Om mus og menn" ("Of Mice and Men", 1937), "Vår misnøyes vinter" ("The Winter of Our Discontent", 1961) og "Øst for Eden" ("East of Eden", 1952). Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1962. Andre forfattere som tidvis også blir betraktet som en del av den proletariske skolen omfatter Nathanael West, Olive Tilford Dargan, Tom Kromer, Robert Cantwell, og Edward Anderson. Henry Miller (1891–1980) påtok seg en unik plass i den amerikanske litteraturen på 1930-tallet da hans delvis selvbiografiske romaner, skevet og utgitt i Paris, ble bannlyst i USA. Selv om hans betydeligste verker, som omfatter romanene "Krepsens vendekrets" ("Tropic of Cancer", 1934) og "Black Spring" (1936) ikke ble tillatt solgt i USA før i 1962 hadde både deres temaer og stilistiske nyvinninger allerede hatt en betydelig påvirkning på de påfølgende generasjonene av amerikanske skribentene. Sørstatslitteraturen. a> i 1947. Foto ved C. Cameron Macauley. Sørstatene hadde øyensynlig en grobunn for en rik litterær tradisjon som til tross for individuelle nyanser har umiskjennelige fellestrekk. I denne delen av USA var man i opprør mot den tradisjonen man utgikk fra, lenge før andre deler av USA begynte å sette spørsmålstegn ved sin bakgrunn og den amerikanske drømmen. I nederlagsstemningen etter først borgerkrigen, deretter den andre verdenskrigen er både tid og sted tilstede i det vedvarende sørstatsdramaet. To sjangretrekk knyttes til sørstatene, «new fiction» og sørstatsgotikk. Det førstnevnte var en merkelapp som rundt 1950 ble gitt til en rekke og ulike forfattere som William Faulkner (1897–1962), Tennessee Williams (1911–1983), Truman Capote (1924–1984), Jean Stafford (1915–1979), Paul Bowles (1910–1999), Carson McCullers (1917–1967), Flannery O'Connor (1925–1964) og flere. New fiction besto i og for seg ikke av noe særskilt nytt, men heller i hva forfatterne ikke ville ha: De følte ingen forpliktelse i være knyttet til en politisk ideologi eller gjenspeile en politisk virkelighet eller en sosial struktur. Isteden skulle litteraturen være en gjenspeiling av forfatterens fantasi. Det gotiske elementet var høyst verdslige monstre og det voldelige, skrekkinnjagende, og uortodokse som preget sørstatsgotikken. Ofte fremmet denne litteraturen en følelse av usikkerhet gjennom bisarre forviklinger, brutale og voldelige innslag med en moralsk ambivalens. Med henhold til hennes vektlegging på det groteske har Flannery O'Connor uttalt at «alt som kommer ut av sørstatene vil bli kalt for grotesk av lesere i nordstatene, om det da ikke er virkelig grotesk, i hvilket tilfelle det vil bli kalt for realistisk.» Den kalde krigen. a>, foto ved Carl Van Vechten, 1948 I tiden etter den andre verdenskrig og fram til slutten av 1960-tallet, og tidlig på 1970-tallet kom noen av de mest populære verkene i amerikansk litteraturhistorie. De siste få av de mer realistiske modernister sammen med de ville romantiske beatnik-skribentene dominerte hovedsakelig perioden, mens de som responderte direkte til USAs deltagelse i verdenskrigen bidro med deres betydelige innflytelse. Selv om Saul Bellow (1915–2005) var født i Canada vokste han opp i Chicago og ble en av de mest innflytelsesrike romanforfattere i USA i tiårene etter verdenskrigen. I bøker som The Adventures of Augie March (1953) og Henderson the Rain King (1959) malte Bellow et livaktig portrett av den amerikanske byen og dens særegne figurer som befolket den. Bellow fikk Nobelprisen i litteratur i 1976. Fra J. D. Salingers "Ni fortellinger" ("Nine Stories", 1953) og "Hver tar sin – så får vi andre ingen" ("The Catcher in the Rye", 1951) til Sylvia Plaths (1932–1963) "The Bell Jar" (1963), ble USAs galskap plassert fremst i nasjonens litterære uttrykk. Emigrantforfattere som Vladimir Nabokov (1899–1977), med "Lolita" (1955), smidde videre med temaet og bortimot på samme tid tok beatnikene et betydelig skritt unna med deres forlengelse av den tapte generasjon. Lyrikken og romanene til «beat-generasjonen» kom i modningsfasen. De var hovedsakelig født fra en sirkel av intellektuelle dannet i New York rundt Columbia University og etablert mer offisielt en tid senere i San Francisco. Begrepet «beat» refererte, alle på den samme tid, til den motkulturelle rytmen i jazzverdenen, til en sans for opprør overfor det konservative trykket fra etterkrigssamfunnet, og til en interesse for nye former for åndelige erfaringer gjennom narkotika, alkohol, filosofi og religion, og særlig gjennom zen-buddismen. Allen Ginsberg (1926–1997) satte bevegelsens tone med sitt dikt "Hyl" ("Howl", 1956) som hadde sin karakteristiske og treffende åpning "«Jeg så de beste hjerner i min generasjon ødelagt av galskap...»" På samme tid feiret hans gode venn Jack Kerouac (1922–1969) beatnikenes løsslupne, spontane, og omflakkende livsstil i sine mange bøker, særlig "På kjøret" ("On the Road", 1957). Allen Ginsberg under framførelse ved den internasjonale bokfestivalen i Miami, 1985 For krigsromanen i særdeleshet var det en litterær eksplosjon i Amerika i etterkrigstiden. En del av de best kjente som ble skapt er Norman Mailers "De nakne og de døde" ("The Naked and the Dead", 1948), Joseph Hellers absurde "Catch-22" (1961), og Kurt Vonnegut Jr.s enda mer absurde "Slakterhus-5" ("Slaughterhouse-Five", 1969). "MacBird!" (1967), som ble skrevet av Barbara Garson, var et annet godt mottatt verk som blottet Vietnamkrigens absurditet. Skuespillet var også beryktet ved at den anklaget president Lyndon Johnson («Macbeth») og hans hustru Lady Bird Johnson («Lady Macbeth») av kriminelt ansvarlig for mordet på Kennedy. I kontrast viste John Updike (1932–2009) det som ble karakterisert som en mer idyllisk side av det amerikanske livet og som han nærmet seg fra en lavmælt, men nedbrytende skrivestil. Hans roman fra 1960, "Hare, Løp!" ("Rabbit, Run") brøt ny grunn da den kom med sin karakterisering og detaljer av og om den amerikanske middelklasse. Den er også kreditert som en av den første romaner som noen gang benyttet presens i sitt fortellerløp. Ralph Ellisons (1913–1994) roman fra 1953, "Usynlig mann" ("Invisible Man") ble øyeblikkelig oppfattet som en av de mektigste og mest sensasjonelle verker i de første årene etter verdenskrigen. Dens fortelling om en svart mann i det urbane nord kledde naken den undertrykkende rasistiske spenningen som fortsatt var tilstede samtidig som boken også oppnådde å være en eksistensiell karakterstudie. Samtidens amerikansk fiksjon. Grovt sett fra tidlig på 1970-tallet og fram til i dag er den mest kjente litterære kategorien, skjønt tidvis utfordret som en egnet tittel, postmodernismen. Betydelige, intellektuelt godt mottatte forfattere fra denne perioden (ikke nødvendigvis samtlige postmodernister) er blant annet Thomas Pynchon, Tim O'Brien, Robert Stone, Don DeLillo, Paul Auster, Toni Morrison, Philip Roth, Cormac McCarthy, Raymond Carver, John Cheever, Joyce Carol Oates og Annie Dillard. Forfattere som har fått merkelappen postmodernister har ofte bearbeidet på mange og ulikt vis populærkulturen og massemedias påvirkning på den gjennomsnittlige amerikanske oppfattelsen og erfaringen av verden. Den blir også ofte kritisert sammen med den amerikanske regjering og i mange tilfeller den amerikanske historie, men særlig med den gjennomsnittlige amerikanske oppfattelsen av hans eller hennes egen historie. Mange postmoderne forfattere er også godt kjente for å ha scener fra hurtigmat-restaurentater, fra undergrunnsbanene, eller i kjøpesentrene. De skriver også om narkotika, om kosmetiske eller plastiske kirurgi, og om fjernsynsreklamer. Tidvis tar disse beskrivelsene en form som kan minne om er hyllest, men en god del av forfatterne innenfor denne retningen tar ofte en velvitende, selvbevisst, sarkastisk og nedlatende holdning til sine emner. Bret Easton Ellis, Dave Eggers, Chuck Palahniuk, og David Foster Wallace er de som kanskje best er kjent for denne tendensen. Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 1984–1988. Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 1984 og 1988. Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 1988–1990. Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 1988 og 1990. Zhao Erfeng. Zhao Erfeng (kinesisk: 赵尔丰; Wade-Giles: "Chao Erh-feng"; født 1845 i Liaoyang i provinsen Liaoning i Kina, henrettet 22. desember 1911 i Sichuan), "zi": 季和, var en mandarin under Qing og bannermann tilhørende det blå banner. Xan opprettet som general og anfører av keiserlige tropper i 1906 et voldsherredømme over Øst-Tibet, og det dannet fundament og utgangspunkt for militærokkupasjonen over hele Tibet som fulgte i 1910. Zhao Erfeng var yngre bror av Zhao Erxun. Kor etter at datidens Dalai Lama flyktet inn i mongolsk eksil i 1904 rett etter det britiske tibetfelttog og den russisk-japanske krig fikk Keiserriket Kina noe spillerom som muliggjorde at det kunne befeste sin makt i geografiske randområder. I 1905 forsøkte en amban å gripe inn i de lamaistiske klostrenes autonomi i Øst-Timor. Fra klosteret Bathang ble de fleste munkene drevet bort. Dette førte til blodige uroligheter. Demed kom general Zhao Erfeng på banen. I 1906 sendte han sine tropper inn i en rekke klostre; de ble plyndret og noen steder ble munkene slaktet ned. På denne måten ble han meget forhatt i hele Tibet. I 1907 okkuperte han militært hele det sørlige Kham, og rekvirerte størsteparten av innhøstingen og kornforrådene fra befolkningen, uten å gi noen vederlag. I 1908 forsterket han sine styrker og sendte dem inn mot det sentrale Tibet. En protest fra den tibetanske regjering mot denne militære innmarsjen førte ikke frem; ambanen nektet rett og slett å videreformidle den til den kinesiske regjering. Tvert imot ble invasjonsstyrkene ytterligere styrket, og en annen general, mandsjuen Zhongyin, anførte dem mot Lhasa. Zhao Erfeng var blant de første ofre for Xinhairevolusjonen i oktober 1911. Han ble dømt til døden av opprørerne og henrettet ved titusen kutt og så halshogd i desember. Filippo Galli. Filippo Galli (født 19. mai 1963 i Monza, Italia) er en tidligere italiensk fotballspiller for blant annet A.C. Milan. Han er for tiden en del av trenerteamet til AC Milans førstelag. Galli arbeidet som teknisk assistent for Carlo Ancelotti frem til 1. juni 2009 da Ancelotti overtok managerjobben i Chelsea FC. Ancelotti har uttrykt et ønske om å ha Galli med som assistent også her. AC Milan har imidlertid ønsket å beholde Galli som assistent-trener og Galli fortsetter inntil videre som assistent under den nye manageren Leonardo Araújo. Karriere. Galli spilte for AC Milan i perioden 1983 til november 1996, før han ble solgt til Reggiana, et annet Serie A-lag. Etter to sesonger hos Reggiana, gikk han over til Brescia. I en alder av 38-år spilte han en sesong hos Watford mens Gianluca Vialli var manager. Han avsluttet spillerkarrieren i 2004, etter to sesonger hos Serie C-klubben Pro Sesto. Google Chrome OS. Google Chrome OS er et nytt operativsystem fra søkeselskapet Google med Linux på bunnen. Det er under utvikling nå, og er ment å bli lansert i løpet av 2010. Chrome OS vil ha et nytt vindusystem som erstatter X11, det mest vanlige vindusystemet for Linux, med sitt eget vindubehandlingssystem som er basert på nettleseren Google Chrome. Nesten alle Linux-distribusjoner bruker X11, i kombinasjon med for eksempel Gnome eller KDE. Operativsystemet vil basere seg mye på Nettskyen og vil med stor sannsynlighet være nært knyttet opp til Google Apps. Grunnidéen er i følge Google selv at man skal kunne benytte vanlig nettside- programmering og scripting til å lage applikasjoner, noe som vil gjøre det enklere og kjappere å lage applikasjoner til Google OS enn dagens operativsystem. Athene Moss. Fotballklubben Athene Moss (27. desember 1996 – 11. februar 2011) var en fotballklubb fra Moss i Østfold. Historikk. Klubben hadde sitt utspring i Sportsklubben Sprint-Jeløys A-lag for kvinner. Klubben har vært 6 sesonger i Toppserien, med 6. plass i 1996, 8. plass i 1997, 3. plass i 1998, 7. plass i 1999, 5. plass i 2000, og 10. plass i 2001. Klubben kom også til cupfinalen i 1999. I 2010 startet klubben et samarbeidsprosjekt med Sportsklubben Rapid. Ett år senere, 11. februar 2011, ble sammenslåingen fullført og den nye klubben fikk navnet Rapid Athene. Verdal Idrettslag. Verdal Idrettslag fra Verdal i Nord-Trøndelag er en idrettsklubb dannet i 1916 som satser på håndball, fotball, friidrett og skøyter. Fotballaget holder til på Ørmelen sentralidrettsanlegg, og håndballaget holder til i Verdalshallen. Verdal IL har beskjeden plassering i fotball for herrer, men kvinnelaget spilte i den øverste divisjonen i 1997-sesongen. Kvinnelaget ble imidlertid sist med 3 poeng. Trener for a-laget er Frode Strand. Verdal FK. Det var lenge snakk om et samarbeid mellom Verdal IL, Vinne IL og Leksdal IL kalt Verdal FK. Dette samarbeidet kom aldri i gang, delvis på grunn av intern krangel. Samarbeidet ble imidlertid gjennomført på kvinnesiden, og i 2003 ble laget Verdal/Vinne/Leksdal samlet. Den 12. desember 2004 ble laget omdøpt til Verdal Fotballklubb, og debuterte under det nye navnet i 2. divisjon, blant annet med senere U23-landslagskeeper og Trondheims-Ørn-spiller Runa Barli. Hurtigløp på skøyter. Laget var arrangør av Ungdomslandskamp mellom Norge, Sverige, Finland og Russland i 1977, Sprint-NM på skøyter 1980 og 1984, samt Allround-NM på skøyter 1990. Hans Tavsens park. Laokoongruppen, avstøpning av romersk statuegruppe fra 1. århundrede e. Kr, oppstilt i 1925 Hans Tavsens park er en park i Nørrebro i København. Den ligger mellom Hans Tavsens Gade i sydvest og Assistens Kirkegård i nordøst, med Jagtvej i nordvest. Parken har et areal på 2,9 hektar, og har en avlang form. Hans Tavsens park ble anlagt i 1907–08 og fredet i 1966. I perioden 1995 til 1997 gjennomgikk parken en omfattende renovering. Hans Tavsens park var Københavns første egentlige brukspark og er fortsatt i flittig bruk blant bydelens innbyggere. I parken finnes skulpturer, ballbaner, griller satt opp av kommunen, minigolf og klatrevegger. Kjeld Rasmussen (politiker). Kjeld Rasmussen (født 27. desember 1926) er en dansk politiker (S). Han var borgermester i Brøndby kommune fra 1966 til 2005, og har på grunn av sin lange borgermesterperiode på mange måter blitt et synonym til kommunen. Store deler av Rasmussens perioder gikk med til å bygge ut det offentlige servicetilbudet i kommunen. Dette var på grunn av den enorme veksten i kommunen; da Rasmussen flyttet til Brøndby og gikk inn i politikken tidlig på 1950-tallet hadde kommunen bare noen få tusen innbyggere, men etter utbyggingen de neste par tiårene ble innbyggertallet mangedoblet til over. Rasmussen har også hatt en rekke andre verv, blant annet som leder for Brøndby IF og som syremedlem i Kommunernes Landsforening. Data (opprinnelig betydning). Data er betegnelsen på det som kan kalles grunnlaget for informasjon. Definisjon. Mens data kan bety datamaskin, faget data osv, er det en opprinnelig betydning som ligger til grunn for disse etymologiske nyvinningene. Data, i den "opprinnelige" betydningen, er likevel et begrep somgradvis har endret mening etterhvert som man har fått behov for et mer nyansert skille mellom informasjon og data. Denne definisjonen tar inn over seg vesensforskjellen mellom informasjon og data. Nemlig det faktum at data er meningsnøytrale mens informasjon må ha mening. Etymologi. Data er flertallsformen for det latinske ordet Datum (som i sin tur kan sees på som synonymt med ordet dataelement). Det betyr opprinnelig "noe som blir gitt" Rollen til data i dannelse av informasjon. Den virkelige betydningen av data kan ikke forstås uten at den sees sammen med rollen i det å danne informasjon. I motsetning til informasjon, som gir mening, er data i seg selv meningsnøytralt. 98, 90, 88, 74, 64, 67, 38, 40 For å gi dataene mening trenger vi å vite "hva" det er data for, eller «metadataene» for dataene. Det kan være alder, kvantum eller f.eks. årstall på 1900 tallet. Hvis en liste med årstall skal gi mening må vi ha flere data som sier noe om hva årstallene representerer. Det kan, for eksempel, være fødselsårene til noen kjente personer. For å danne informasjon, har vi her benyttet data av flere typer: "Kvantitative", "kvalitative" (metadata) og "relasjonelle data". I naturlig språk. "«I 98 tjente Per Hansen 459000 kr på jobben som Tømrer i AS BYGG»" I denne setningen ligger det mange implisitte data som en person oppfatter som informasjon fordi de er satt sammen. Alene ville ordet «tømrer» eller tallet «459000» ikke gi noen informasjon, men satt sammen med en viss struktur, grammatikk og semantisk/pragmatisk oppbygning, bidrar de enkelte dataelementene til å danne informasjon. Ofte vil "data" ha de semantiske rollene som kvantifikatorer (mengdeangivere), objekt og subjekt i setningen. I IT systemer. Her vil beskrivelsen være metadata for dataene. IT har fremmet bruken av formelle språk (konstruerte språk) og andre formaliserte konstruksjoner for å forme data til informasjon. En relasjonsdatabase bruker første ordens logikk til å kombinere "relasjonelle data" (relasjoner), "metadata" og "kvantitative data". Dette slik at man dynamisk kan kombinere de samme dataene på ulike måter for å danne forskjellig informasjon. Jo mer formalisme som brukes i systemer for å behandle data, jo større er behovet for struktur og presis beskrivelse av egenskaper ved data og relasjonene mellom dem. Eksempler på dette er relasjonsmodellen, normalisering, datastandardisering. Sistnevnte faller inn under fagfeltet datakvalitet som hovedsakelig befatter seg med det innholdsmessige. Se også. Datatyper, Metadata, Datakvalitet, Informasjon Raunchy. Raunchy er et dansk heavy metal-band. Bandet ble opprettet i 1994. __NOTOC__ Inspisient. En inspisient (av latin "in" + "spicere" «etterse») er et bindeledd mellom regissør og produsent i teateroppsetninger. Inspisienter koordinerer scenografi, kostymer, rekvisitter og spesialeffekter i teateret. I 1974 ble Norsk Teaterinspisientforening tatt opp som egen landsomfattende avdeling i Norsk musikerforbund, nå Musikernes fellesorganisasjon. Utdanningsvei. I Norge idag finner man ingen dedikert utdanning til inspisient, men Nordisk Institutt for Scene og Studios sitt «Prosjektledelse og kultur» er relevant, men skal man ha en fullstendig inspisientutdannelse må man reise på skoler i utlandet. Noen av de beste skolene er i England, skoler som Rada og Lamda. I tillegg finnes Statens Teaterskole i København eller til og med Dramatiska institutet i Stockholm. Type inspisienter. Inspisienter har ulike arbeidsområder fra teater til teater, men det betydelige skillet markerer seg godt mellom en turneinspisient og en inspisient på et stasjonert teater. Riksteatret bruker og er med på deres turneer over hele Norges land og har ansvar for at alt går riktig for seg under teaterforestillingen, men på turne har turneinspisienten også ansvar for markedsføring, kontakt med lokale spillesteder og lignende. Det finnes også «Frilansinpisienter» de leies inn av stasjonere eller omreisende teater og er ikke fast ansatt i teateret. De leies inn til den enkelte produksjonen. Frustrerte fruer sesong 3. Frustrerte fruer sesong 3 fortsetter fra der sesong 2 sluttet. Nevroendokrine svulster. Nevroendokrine svulster er begrepet som brukes om de hormonproduserende svulster som tidligere ble klassifisert som «carsinoid kreft». Svulstene kommer som oftest fra lungene eller tynntarmen, men de kan finnes over alt i kroppen. Det oppdages mellom 150 og 200 nye tilfeller av denne kreftformen hvert år, men den er vanskelig å diagnostisere, så det kan gå mange pasienter som ikke får behandling i en innledende fase. Nevroendokrine svulster rammer alle aldersgrupper. Andre begreper for nevroendokrine svulster er nevroendokrin kreft eller NET-kreft. Symptomer. Når kreften har kommet langt, er symptomene rødt ansikt og kraftig diaré på grunn av hormonproduksjon i svulsten.. Det kan også komme smerter fra området hvor kreftsvulsten sitter. Men den gir få symptomer før den har spredt seg til andre organer, for eksempel lymfeknuter, hjernen og leveren, og når diagnosen er klar, er det ikke mulig å bli frisk, bare å hemme utviklingen av kreften. Behandling. Nevroendokrine svulster må fjernes med kirurgi. Om det ikke lykkes å fjerne hele svulsten, gis det medisin for å hindre at den vokser videre eller for å få den til å skrumpe. Sandostatin LAR er medisin som har vært brukt for å lindre symptomene ved denne krefttypen. Undersøkelser viser at denne medisinen også virker direkte på kreftcellene og kan hemme svulstens vekst. CarciNor. Pasientforeningen CarciNor er en forening som organiserer pasienter som er rammet av denne sykdommen. CarciNor er tilknyttet Kreftforeningen. Les mer på Belfast lufthavn. Belfast lufthavn, Belfast International Airport er en internasjonal flyplass som ligger 20 km nordvest for Belfast i Nord Irland, like ved småbyen Aldergrove. Den sivile flyplassen har felles rullebaner med den militære flystasjonen «Royal Air Force Aldergrove» som ellers er adskilt fra den sivile internasjonale flyplassen. I 2008 reiste nesten 5,3 millioner passasjerer til og fra flyplassen, som er en økning på 1,7 millioner siden 2002. Flyplassen er den nest travleste i Irland etter Dublin lufthavn. Det finnes også en mindre flyplass i Belfast; den andre er George Best Belfast City Airport. Den het tidligere Belfast havns flyplass. a> fikk nye fly i April 2009. Flyplassen eies av Abertis, som er det samme selskapet som eier Stockholm Skavsta, Cardiff lufthavn og opererer Orlando Sanford lufthavn og Luton lufthavn i London. Flyplassen fungerer som et nettverksentrum for flyselskapene EasyJet, Jet7.com og Aer Lingus. Flyplassen er åpen hele døgnet, hele året. Om vinteren kan det være nødvendig å bestille toll og passkontroll. Flyplassen har minimale regler i forhold til støy og miljø, eller luftromsbegrensninger som kan hindre flytrafikken. De nedlagte flyplassene Langford Lodge og Nutts Corner ligger bare 5 km unna Belfast International. For å unngå at flygerene lander på feil flyplass er rullebanebelysningen alltid slått på. Historien. Flyplassen ble opprettet i 1917 for opplæring av militærflygere under den første verdenskrig. I 1922 kom det sivil flytrafikk, først med transport av aviser fra Chester. I 1933 ble det opprettet en regelmessig passasjerrute til Glasgow. Siden ble trafikken utvidet med ruter til Isle of Man, Liverpool og Croydon, som da var London’s lufthavn. Under 2. verdenskrig ble flyplassen brukt av RAF Coastal Command (kystvakta), som drev havovervåkning med noe større fly med lang rekkevidde. Det ble da bygget to nye lange rullebaner som er de viktigste rullebanene ved flyplassen i dag. I 1946 ble den sivile trafikken flyttet fra Belfast havn lufthavn til en ny sivil flyplass som ble bygget ved Nutts Corner, ca 5 km fra Aldergrove. En ny flytting av den sivile trafikken fra Nutts Corner til Aldergrove var vedtatt i 1959 og gjennomført i 1963. Det ble bygget ny passasjerterminal som dronning Elisabet, dronningmoren foretok den høytidelige åpningen av 28. oktober 1963. I 1966 åpnet den første jetflyruten til London Gatwick. I 1968 startet Aer Lingus rute til New York via Shannon lufthavn, og BOAC startet rute til New York via Glasgow, Prestwick. I 1971 ble selskapet «Northern Ireland Airports Limited» dannet for å drive og utvikle flyplassen og og dens anlegg. Rullebaner, taxebaner og parkeringsområder for fly ble endel utvidet. En ny fløy fra passasjerterminalen for utenlandstrafikk ble bygget ut for å betjene både rutetrafikken, charter- og privatfly. British Airways startet ruter til London Heathrow og med Boeing 747 til Toronto via Shannon lufthavn. I 1983 skiftet flyplassen navn til Belfast International. Den tok imot de største passasjerflyene og hadde anlegg for å lande fly med minimal sikt og de dårligste værforhold. Slutten av 80-årene og de første 90-årene ga videre utbygging med godsterminal i 1991 og en ny terminal for forretningsjettrafikk i 1987. I 1994 ble flyplassen privatisert og overtatt av TBI 13. august 1996. Da var passasjertallet 2,5 millioner. Fra 1998 til i dag.. I 1998 begynte EasyJet med flyruter til London Luton. Siden har flyselskapet bygget opp en større base ved flyplassen med åtte innenlandsruter og ellve utenlandsruter som gjør Easy Jet til flyplassens største flyselskap. Silje Fjørtoft. Silje Fjørtoft (født 23. juni 1987) er en norsk friidrettsutøver fra Ørsta. Hun løper 3000 meter hinder og representerer SK Vidar. Hun vant øvelsen i NM i friidrett 2008. I 2007 var hun med i VM i friidrett 2007 i Osaka uten å kvalifisere seg, men i U23-VM samme år ble hun nr. 6. I 2009 har hun også kvalifisert seg til Senior-VM i Berlin, det gjorde hun da hun stilte opp i Bislett Games 2009. Hun trenes av Magne Wullum, som også trente Jim Svenøy. Silje Fjørtoft studerer fysioterapi og sport ved Southern Methodist University i Dallas, Texas. Randy Jackson (1961). Steven Randall «Randy» Jackson (født 29. oktober 1961) er en amerikansk sanger og musiker, tidligere medlem av The Jacksons. Han er den yngste broren til Michael Jackson, og nest minst av søskenflokken, etter Janet Jackson. Han var kun fem år gammel da The Jackson Five ble opprettet, og er derfor ikke et originalt medlem. Han begynte uoffisielt å opptre sammen med søsknene i 1972, og spilte congatromme. Han ble offisielt medlem av gruppen i 1975, etter at Jermaine reiste, og gruppen gikk over til CBS. Gruppen endret da navn til The Jacksons, grunnet stridigheter med Motown. Han giftet seg med Eliza Shaffe i 1989. 17. juni 1990 fikk de sitt første barn, Steveanna. De ble skilt i 1991, og Randy ble dømt for å ha mishandlet henne. Han satt en måned i fengsel, og en måned på psykiatrisk klinikk. Mens han var gift hadde han en affære med Alejandra Genevieve Oaziaza, og de fikk sammen datteren Genevieve. Hun forsatte å treffe henne etter skilsmissen, og de fikk så tvillingene Randy Jr. og Donte i 1992. De skilte lag i 1994, og Oaziaza giftet seg med Randys bror Jermaine Jackson, og fikk to barn, noe som lagde mye styr i familien. Murer (yrkestittel). Murer er en yrkesgruppe som både arbeider med reisning av nytt murverk og med rehabilitering og restaurering av gammelt. Muring med tegl er hovedområdet innenfor murerfaget. 12. etappe i Tour de France 2009. 12. etappe av Tour de France 2009 ble kjørt torsdag 16. juli og gikk fra Tonnerre til Vittel. Ruten var 221,5 km lang. Dagens utbrudd kom ikke avgårde før etter 82 kilometer, og det bestod av Nicki Sørensen, Laurent Lefèvre, Franco Pellizotti, Marcus Fothen, Egoi Martínez, Sylvain Calzati og Rémi Pauriol. Nicki Sørensen angrep to mil før mål, og kom alene inn til Team Saxo Banks andre etappeseier. 1. klatring (Côte de Baon). 4. kategori stigning etter 19 km 2. klatring (Côte de Gye-sur-Seine). 4. kategori stigning etter 55 km 3. klatring (Côte d'Essoyes). 4. kategori stigning etter 64,5 km 4. klatring (Côte des Grands-Bois). 4. kategori stigning etter 150 km 5. klatring (Côte de Morlaix). 4. kategori stigning etter 156,5 km 6. klatring (Côte de Bourmont). 3. kategori stigning etter 170,5 km Referanser. 12 D (programmeringsspråk). D er et programmeringsspråk utviklet av Walter Bright. Det tar mål av seg til å kombinere ytelse og fleksibillitet fra språk som C og C++, med høynivåfunksjonalitet og programmerervennlighet fra språk som Ruby og Python. D er et multiparadigmespråk, og har egne primitiver for å støtte både imperativ, funksjonell, generisk og objektorientert programmering. Språket bruker en syntaks som er svært lik den som brukes i C, C++, Java og C#. "Hello World"-eksempel. Eksemplet viser det velkjente "Hello World"-programmet i D. Patagonisk tannfisk. Patagonisk tannfisk ("Dissostichus eleginoides") er en dypvannsfisk som finnes i kalde farvann på den sørlige halvkule. Beskrivelse. Tannfisk kan bli opp til 2 meter lang og få en vekt på opptil 160 kg. Det blir antatt at den kan bli opptil 50 år. Navnet indikerer ikke synlige hoggtenner, men peker på en munn full av småtenner. Næringsgrunnlag. Tannfisk lever hovedsakelig av krill. Fiskeri og regulering. Tannfisk er ikke registrert som en truet art, og man kan få kjøpt tannfisk som er fanget under sertifisering av Marine Stewardship Council (MSC). Men kun en liten del av den totale fangsten av tannfisk er regulert. Fiskeriet i Sørishavet er MSC sertifisert kun for fisket i området rundt Sør-Georgia. Fisket i Ross- og Amundsenhavet ved Sydpolen er er ikke regulert. Tannfisk vokser sakte og forplanter seg sent i livet, og er derfor utsatt for overfiske. Chilensk havabbor. Tannfisk blir i mange land solgt under merkenavnet chilensk havabbor, men dette er en helt misvisende betegnelse siden tannfisk ikke er en havabbor, og ikke har noen spesiell tilknytning til Chile. Gustav Berg-Jæger. Gustav Berg-Jæger (født 1884 i Kristiania, død 1957 i Bærum) var en norsk journalist, skuespiller og nazikolloboratør. Berg-Jæger var journalist for Morgenbladet fra 1905 og skuespiller ved Fahlstrøms Teater fra 1908. Han var ansatt som programdirektør ved det privateide Kringkastingsselskapet AS i noen måneder i 1925. Han ble medlem av Nasjonal Samling 28. august 1940. En uke senere ble han av Rikskommissær Josef Terboven utnevnt til direktør for Oslo Kinematografer, etter at den tidligere direktøren Kristoffer Aamot hadde blitt avskjediget samme dag. I 1941 skrev Berg-Jæger manuskriptet til filmen Kjærlighet og vennskap, som var regissert av Leif Sinding. Han var kommisarisk programdirektør i NRK i seks uker 1941–1942 og var innsatt som sjef for Nationaltheatret av «kulturminister» Gulbrand Lunde fra 1941 til 1945. Berg-Jæger ledet teateret i en vanskelig periode, da det mer eller mindre ble boikottet av publikum. I 1942 ble han styreformann for Norsk Film. Berg-Jæger fikk en betinget dom for landssvik i rettsoppgjøret etter den andre verdenskrig. Stories We Could Tell. "Stories We Could Tell" er Stage Dolls første samlealbum. Albumet ble utgitt i 1994, og lå på VG-lista i tolv uker det året, med en tiendeplass som høyeste plassering. 13. etappe i Tour de France 2009. Den 13. etappen ble en regnvåt affære 13. etappe av Tour de France 2009 ble kjørt fredag 17. juli og gikk fra Vittel til Colmar. Heinrich Haussler kom alene til mål over fire minutter før nestemann etter å ha vært i brudd hele dagen. Thor Hushovd vant spurten i hovedfeltet, og overtok den grønne trøya med fem poeng, ettersom Mark Cavendish ikke hang med hovedfeltet. Franco Pellizotti overtok klatretrøya. 1. klatring (Côte de Xertigny). 3. kategori stigning etter 46 km 2. klatring (Col de la Schlucht). 2. kategori stigning etter 105 km 3. klatring (Col du Platzerwazel). 1. kategori stigning etter 138,5 km 4. klatring (Col du Bannstein). 3. kategori stigning etter 165,5 km 5. klatring (Col du Firstplan). 2. kategori stigning etter 179,5 km Referanser. 13 Dig. "Dig" er det femte studioalbumet til det norske hardrockgruppa Stage Dolls. Albumet ble utgitt i 1997, og lå på VG-lista i en uke det året, på 24. plass. FA-cupen 1969/70. FA-cupen 1969/70 var den 89. sesongen av den engelske FA-cupen. Chelsea slo Leeds United i finalen som gikk til omkamp. Den første kampen endte 2–2 etter ekstraomganger, mens i omkampen vant Chelsea 2–1 etter ekstraomganger. Holocaust (TV-serie). "Holocaust" (også kjent som "Holocaust: The Story of the Family Weiss") er en prisbelønnet amerikansk dramaserie på fire episoder som gikk på NBC i 1978. Serien ble regissert av Marvin J. Chomsky mens Gerald Green var ansvarlig for manus. De ledende rollene spilles av Fritz Weaver, Michael Moriarty, Meryl Streep, Rosemary Harris, James Woods og Joseph Bottoms. Sentrale biroller spilles av Sam Wanamaker, David Warner og Tovah Feldshuh. Serien ble en av de mest diskuterte og omtalte begivenheter som har forekommet i fjernsynets historie til da. "Holocaust" er en dramatisering av Holocaust og med særlig fokus på den oppdiktede jødiske familien Weiss og deres skjebne fra Krystallnatten og til avslutningen på andre verdenskrig. Den unge juristen og SS-offiseren Erik Dorf er også sentral i handlingen. Den kostet $6 millioner å produsere og ble innspilt i Østerrike og Vest-Berlin. Serien bidro til å etablerte begrepet "Holocaust" som benevnelsen på det jødiske folkemord under andre verdenskrig. Den fikk blandet mottakelse av anmelderne og ble av flere beskyldt for å være for sentimental. Blant dens største kritikere var den kjente forfatteren og Auschwitz-overlevende Elie Wiesel. Han mente den var full av faktafeil og at den tidvis var en forvrenging av sannheten. Han opplevde også enkelte scener som fornærmende og mente videre at produsentene skapte mye forvirring ved å blande fakta med fiksjon. Serien ble vist i en rekke land i Europa i perioden 1978-79 og vakte sterke reaksjoner og stor debatt i der den ble vist. Da den ble sendt Vest-Tyskland, vakte den enorm oppsikt. Over 60 000 mennesker ringt til tysk fjernsyn og en rekke diskusjonsprogrammer fulgte i dens kjølvann. Meningsmålinger som ble offentliggjort noen måneder senere viste at tallet på dem som mente at forbrytelser fra nazitiden fremdeles skulle straffes hadde økt. Det er antatt at seriens visning i Tyskland var en medvirkende årsak til at loven om foreldesesfristen for naziforbrytelser ble utvidet til livstid i 1979. Det norske kringkastingsrådet bestemte i 1978 at serien ikke skulle vises på norsk TV med den begrunnelse av serien den hadde lav kunstnerisk verdi og var spekulativ. Men i februar 1979 snudde rådet og i april samme år ble serien sendt. Serien ble belønnet med en rekke priser, blant annet åtte Emmy-priser, to Golden Globe og en Directors Guild of America. Handling. Serien "Holocaust" er blanding av diktning og fakta. Det er først og fremst fortellingen om den oppdiktede jødiske familien Weiss og deres skjebne i Tyskland like før og under krigsårene, en tid da nazismen var i kraftig fremvekst. Serien skildrer tiden fra midten av 1930-tallet og frem til 1945. Familien Weiss er en middelklassefamilie av jødisk herkomst. De lever i Berlin og har etterhvert blitt godt integrert i det tyske samfunnet. Faren, Dr. Josef (Fritz Weaver) er polsk av fødsel, men har vært bosatt i Berlin i mange år og har sin legepraksis der. Hans kone Berta (Rosemary Harris) er er sterk og stolt jødisk kvinne som i det lengste nekter å ta nazistenes trusler alvorlig. Familien har midler til å komme seg ut av Tyskland før det er for sent, men velger likevel å bli. Ekteparet Welss har tre barn: Sønnen Karl (James Woods) som er kunstner, den andre sønnen Rudi (Joseph Bottoms) og minstebarnet datteren Anna (Blanche Baker). Sønnen Karl har nylig inngått ekteskap med den ikke-jødiske kvinnen Inga Helms (Meryl Streep). Blandingsekteskapet kompliserer deres liv da Tyskland i stadig sterkere grad er i ferd med å nazifiseres. Familien Weiss' opplevelser under Krystallnatten blir deres første alvorlige møte med den nye tidsånden i Tyskland. Etter det opplever de både dødsfall og splittelse. Dr. Josef og kona, samt deres sønn Karl, ender med å bli sendt rundt i ulike leire, mens sønnen Rudi flykter før deportasjonen og slår seg sammen med en motstandsgruppe. De fleste av familiemedlemmene ender sin skjebner i utryddelsesleire, mens noen havner i Warszawagettoen. Parallelt med historien om familien Weiss, går beretningen om Erik Dorf (Michael Moriarty) og hans familie. Dorf, som i begynnelsen er en fattig arbeidsløs jurist, får nyss om at nazistene trenger folk og han ender opp som SS-lederen Heydrichs høyre hånd i løpet av kort tid. Hans kone Marta, støtter Erik i hans bestrebelser. Ekteparet har to barn. Dorf var opprinnelig en venn av familien Weiss, men ender opp som den mest overbeviste jødeforfølger av dem alle. Etterhvert som han stiger i gradene hos SS skyr han ingen middel for å effektivisere massedrapet på jøder i Europa. Livet får en tragisk utgang til de fleste involverte. Om serien. "Holocaust" er er blanding av diktet handling og virkelighet, med oppdiktede personer og personer som har levd – mennesker som for eksempel Heydrich, Himmler og andre fremstående naziledere. Serien gjør ikke krav på å ha fullstendig dokumentarisk bakgrunn eller bygge på rene faktiske forhold. Den ble vist i en noe redigert utgave i Storbritannia, Sverige og Tyskland. Norge skulle i utgangspunktet vise den usensurerte originalversjonen, men da den siste episoden (som ble sendt med kurer fra Nederland via Danmark og Sverige) ankom NRK, oppdaget man at én av de ialt 13 filmrullene var borte. Dette førte til at NRK måtte sende BBC-versjonen av siste episode, som var klippet etter «godt gammeldags BBC-mønster» – imot unødig vold og unødig handling. Produksjonen. Serien ble innspilt Østerrike og Vest-Berlin i 1977. Flere av skuespillerne opplevde deler av innspillingen som uutholdelig. Fritz Weaver (som spilte dr. Weiss) fortalte at det var nærmest et mareritt å leve igjennom de månedene det tok for ham å spille inn serien. Han forteller i et intervju fra 1979: «I henimot seks måneder bodde vi i Wien, og etter hvert begynte jeg å tenke og føle som jøde, så på tilværelsen som en jøde måtte gjøre det». Scenene for konsentrasjonsleiren ble innspilt i Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir og ble av Weaver omtalt «som noe av det verste og uhyggeligste jeg noen gang har sett». Han hevdet videre at opplevelsene ved å filme ved dette stedet ble så voldsomme at aktørene ikke snakket sammen. «Da vi etter arbeidsdagens slutt kjørte tilbake til Wien i buss, sa vi ikke et ord til hverandre». Michael Moriarty (som spilte SS-offiser Erik Dorf) skal ha fått sammenbrudd flere ganger under innspillingen, og skal ifølge Weaver ikke ha vært den eneste. Norge. Det norske kringkastingsrådet bestemte i 1978 at serien ikke skulle vises på norsk TV, med den begrunnelse av serien hadde «lav kunstnerisk verdi og var spekulativ». En annen begrunnelse var at «en rekke nordmenn har et nært forhold til de ting serien omhandler, og at man ikke unødig vil rippe opp i dette». Men i februar 1979 ombestemte rådet seg, og i april samme år ble serien sendt. En medvirkende årsak til at NRK ombestemte seg, var at serien også skulle vises i Danmark og Sverige, samt reaksjoner fra publikum. Det var særlig programdirektør Rigmor Hansson Rodin som var imot at serien skulle sendes i Norge, og til tross for at serien ble vedtatt vist, endret ikke hun sin oppfatning. Hun mente at serien hadde vesentlige svakheter og manglet dimensjon, og brukte dette som argumentasjon for sitt standpunkt etter seriens visning. Første episode ble vist den 2. april 1979 og fjerde og siste den 5. april. (Som i utlandet ble den vist fire kvelder på rad). "VG"s TV-anmelder (Tim Greve) skrev følgende kommentar etter første episode: «Ingen vil kunne se denne serien uten å bli sterkt grepet. I første rekke skyldes det selve emnets uhyggelige karakter, men det er også sant at man med sterk sympati følger den jødiske familien Weiss' skjebne». Etter seriens slutt gav anmelderen den blandet mottakelse. Han mente blant annet at serien hadde mange mangler og inneholdt en del grove feil, og at dette resulterte i at selve grunntonen i serien ble uekte. Til tross for dette mente anmelderen at det var viktig at den ble sendt i Norge, da den trolig har bidratt til å «få frem en mengde tankevekkende stoff for et norsk publikum». Siste episode ble etterfulgt av debattprogrammet "På sparket", der stortingrepresentant Trygve Bratteli, historiker Hans Fredrik Dahl og professor Leo Eitinger var blant debattantene. Hovedspørsmålene som ble stilt av programlederen, var om serien gav et riktig bilde av jødeforfølgelsen? Hva var det bakenforliggende, og kan noe lignende skje igjen? Bratteli mente at serien så absolutt hadde hatt sin misjon, og at den hadde betydd mer for forståelsen av det som skjedde av massedrap og jødeforfølgelse i Hitler-tiden, enn det som er blitt vist av dokumentariske filmbiter i de samme landene. Seriens visning i Norge førte også til enkelte uheldige episoder. Ved ett tilfelle fikk en tyskættet kvinne huset sitt tilgriset med hakekors. Barnebarna hennes skal også ha blitt utsatt for mobbing på skolen på grunn av hennes bakgrunn. Sverige & Danmark. Serien ble vist i mars 1979 under tittelen "Förintelsen" og førte til sterke reaksjoner. Som i flere andre land ble den også i Sverige opprinnelig avvist av de statlige TV-selskapene, men etter press ble avgjørelsen omgjort. Aldri hadde en TV-serie blitt så forhåndsannonsert i Sverige som denne. Både ungdomsavdelingen og nyhetsavdelingen i TV hadde store innslag om serien før den gikk på lufta. Like før visningen gikk barnepsykologer ut på de svenske nyhetssendingene med innstendige advarsler til foreldrene mot å la barn i yngre og mellomste alderstrinn se serien. Psykologen mente at det kunne gi dem alvorlige følelsesmessige skader. Svenske avisredaksjoner ble nedringt av rystede TV-seere like etter at Svensk TV2 viste første episode. Mange fryktet at serien kunne hisse opp til tyskerhat i Sverige. Mange trakk også paralleller til folkedrap og forfølgelser som ble begått verden over. Straks etter at serien hadde blitt vist, mottok alle universiteter og gymnas et særskilt studiemateriale, utarbeidet av Elevförbundet och Skandinaviska institutet för judisk utbildning och kultur, i samarbeid med skolemyndighetene. Halvparten av Sveriges befolkning fulgte "Holocaust". Serien økte sin seerprosent for hver episode, og over fire millioner svensker så den siste episoden (61 %). Seergruppen med høyest seeroppslutning var de mellom 15 og 25 år, hvor gjennomsnittstallet lå på 67 %, mens tallet for den siste episoden var så høyt som 78 %. Over 300 000 svenske barn så serien. Den gruppen som var minst interessert, var pensjonistene. Som i flere andre land ble den også i Danmark opprinnelig avvist av de statlige TV-selskapene, men etter press ble avgjørelsen omgjort. Mange dansker i sør kunne dessuten ta inn de tyske sendingene, noe som skapte ytterligere press for å omgjøre beslutningen. Danskene viste serien vinteren 1979. Vest-Tyskland. Serien ble vist vinteren 1979 og vakte enorm oppsikt og debatt. Over 60 000 mennesker ringte til tysk fjernsyn, fulgt av en rekke diskusjonsprogrammer. Meningsmålinger som ble offentliggjort noen måneder senere, viste at tallet på dem som mente at forbrytelser fra nazitiden fremdeles skulle straffes, hadde økt. Det er antatt at seriens visning i Tyskland var en medvirkende årsak til at loven om foreldelsesfristen for naziforbrytelser ble opphevet. Fristen løp egentlig ut i 1979, men i juli samme år kom det nye vedtaket. Resultatet av ferske undersøkelser i 1979 viste at "Holocaust" hadde hatt større virkning enn noen av de over 100 hel- eller halvdokumentariske filmene om nazitiden som tysk TV hadde sendt de siste 20 år. En tredjedel av de tyske TV-seerne var negative og spurte: «Hvorfor skal det rippes opp i alt dette igjen?» Men to tredjedeler var positive og ville vite mer. Lederen av den jødiske menigheten i Berlin mottok drapstrusler, og i Koblenz og ved Münster ble fjernsynsoverføringen satt ut av funksjon ved hjelp av sprengstoff. Serien ble heller ikke vist på den statlige kanalen ARD («kanal 1»), men på de delstatskontrollerte fjernsynssenderne («kanal 3»), fordi delstatene Bayern og Baden-Württemberg ellers truet med å slå av senderne. Fjernsynsseerne i DDR følte seg dermed utestengt, siden kanal 3 bare kunne ses i nærheten av grensen mot vest. I Vest-Tyskland lå seertallene på 30-40%, og særlig yngre aldersgrupper viste stor interesse. "Der Spiegel" kalte fortielsen av jødeforfølgelsene «historikernes svarte fredag». Samme år gikk det vest-tyske parlamentet inn i sin fjerde runde om foreldelsesfristen for mord og folkemord, etter at debattene i 1960, 1965 og 1969 bare hadde utsatt avgjørelsen. Et halvt år etter fjernsynsserien stemte parlamentet med 253 mot 228 stemmer for at mord og folkemord ikke lenger kunne foreldes. Først og fremst stemte sosialdemokratene mot foreldelse, for første gang på vegne av et flertall av den tyske befolkningen; men blant de konservative "økte" motstanden mot opphevelse av foreldelsesfristen, slik at også den senere forbundskansleren Helmut Kohl stemte mot opphevelse. De kristelig-konservative (CDU) hadde ønsket å beholde foreldelsesfristene for å kunne sette sluttstrek for fortiden. – Endelig medvirket "Holocaust" til større oppmerksomhet om rettssaken mot vaktmannskaper fra konsentrasjonsleiren Majdanek, som pågikk i årene 1975-81, og dermed var den lengste rettssaken mot krigsforbrytere gjennomført i Vest-Tyskland. De milde dommene og frikjennelsene ble nå møtt med hard kritikk, og avslørte det tyske rettsvesenets fallitt i møte med nazi-fortiden. Det ble gjort visse endringer i serien før den ble vist i tysk fjernsyn. Sluttscenene fra Theresienstadt ble strøket til fordel for scenen der Kurt klandrer seg selv for ikke ha gjort noe for å hindre forbrytelsene. På initiativ fra "Bundeszentrale für politische Bildung" (= Forbundssenteret for politisk dannelse) ble rekkefølgen på noen scener også byttet om. I originalversjonen kommer scener der jøder tortureres og drepes "etter" scener der motstand mot regimet diskuteres. I den tyske versjonen kommer derimot mishandlingen først; deretter diskuteres mulighetene for motstand. I Vest-Tyskland ble «Holocaust» kåret til «årets ord» i 1979. I 1986 kom det med i tyske rettskrivningsordbøker. Storbritannia. Serien fikk hard medfart av de britiske TV-anmelderne da den ble vist høsten 1978. "Daily Telegraph"s anmelder gikk så langt som å si at den grenset til såpeopera. Etter første episode brøt BBCs sentralbord sammen, og svært mange av innringerne uttrykte sterk misnøye med serien. En av sentralborddamene som var på vakt i BBC, hevdet overfor VG at seernes telefonstorm gikk på to ting: Serien var en «billig sensasjon», og «en unødig påminnelse for dem som selv var blandet inn i hendelsene på den ene eller annen side». Frankrike. I Frankrike sa samtlige av de tre statskanalene nei til visning i første omgang. Men da opinioner ble reist, blant annet ved at uketidsskriftet "L'Express" startet en innsamling blant leserne for å kjøpe inn serien, gjorde man på TV-hold om beslutningen. Serien ble sendt vinteren 1979, og som i de fleste andre land skapte den debatt. Israel. Ifølge professor Bela Vago (ved Universitetet i Haifa) gjorde ikke serien så sterkt inntrykk i Israel som i mange andre land. Det ble også der vist i samme tidsrom som de andre landene. Vago hadde få historiske innvendinger overfor serien. Han mente den var noe unøyaktig, men ikke at den gav et feil bilde av hendelsen. Han hevdet videre: «Historikere har stort sett få innvendinger når det gjelder historiske mangler ved filmen. Den samme erfaring har jeg gjort på Universitetet i Haifa.» Vago mente derimot at det var for mye «romantisk søtsuppe og sentimentalisme» som han mente ikke hadde noe med virkeligheten å gjøre. Professor Leo Eitinger hevdet i en VG-artikkel fra 1979 at serien hadde gitt større åpenhet i Israel rundt de overlevende fra konsentrasjonsleirene. Eitinger forteller at de overlevende har hatt det meget vanskelig i Israel. De har nærmest blitt foraktet, og holdningen til dem har vært avvisende og negativ. Han hevdet videre at den yngre generasjon har hatt vanskelig for å forstå sine foreldre som har overlevd utryddelsesleirene, fordi mange mener at jødene burde ha satt seg til motverge i stedet for å la seg transportere til leirene. Eitinger mente at visningen av serien har rettet noe på dette forholdet. Han har i mange år undersøkt overlevendes senskader som følge av opphold i konsentrasjonsleirene. Norchestra (band). Norchestra er en norsk trio fra Haugesund som ble startet i 1999. Trioens musikk er en blanding av klassisk musikk og jazz basert på norske og europeiske tradisjoner, inspirert av utøvere og komponister som Jan Garbarek, Edvard Grieg, Igor Stravinskij og Claude Debussy. Musikken komponeres av Lundberg, og strekker seg fra moderne klassiske symfoniske dikt for piano, kontrabass og trommer til jazz med barokk-tilnærming. Norchestra var husorkester på Den Norske Filmfestivalen i 2008 hvor de fremførte et bestillingsverk før verdenspremieren av filmen "Den Norske Revejakta". Musikerne er alle fra Haugesund hvor de aktivt har spilt sammen siden år 2000 da trioen holdt sin offisielle debutkonsert i konsertsalen i Festiviteten i Haugesund. Norchestra har etablert en trofast tilhengerskare i kraft av den egenartede måten trioen kombinerer elementer fra jazz og klassisk musikk på. De første årene. "Moon and Sun, Clouds and Wind". Trioen gikk gjennom to navneendringer, først Alf Wilhelm Lundberg's Symphonic Trio, så Shifting Sands, til navnet ble Norchestra. Den første tiden framførte trioen musikken sin hovedsakllg i konsertsaler på Vestlandet. To Glass-perioden. Fra 2004 til 2005 var Norchestra husband på jazzklubben "To Glass" i Haugesund. I denne perioden fikk trioen testet ut musikken hver uke for et lydhørt publikum, noe som var avgjørende for utviklingen av den samspilte trioen. Oslo. Etter å ha spilt hovedsakelig for et vestlandsk publikum sørget Miloud Guiderk for å presentere Norchestra for Oslo-publikummet på Cosmopolite den 20. april 2007. De etterfølgende dagene benyttet Norchestra tiden til å gå i Rainbow Studio for å spille inn materiale til et album med Jan Erik Kongshaug bak spakene. Etter innspillingen var ferdig mikset i september samme år fikk trioen kontrakt med Karl Seglems selskap NorCD, og i februar 2008 kom debutalbumet Norchestra ut. Albumet høstet lovord fra en samstemmig musikkpresse og trioen la ut på lanseringsturné. I oktober samme år kom den tyske agenten Birgit Nixdorf til Haugesund i ens ærend for å høre Norchestra spille på Kulturnatt. Dette resulterte i at Nixdorf skrev kontrakt med Norchestra. Flashdance. Flashdance er en amerikansk film fra 1983. Manus ble skrevet av Tom Hedley og Joe Eszterhas, og hadde Jennifer Beals og Michael Nouri i hovedrollene. Filmen fikk flere slagere, blant annet «Maniac», fremført av Michael Sembello, og «Flashdance... What a Feeling», som ble fremført av Irene Cara. Begge sangene var nominert til Oscar for beste sang, og sistnevnte vant prisen under den 56. Oscar-utdelingen, og ble skrevet særskilt for filmen. Det var Jennifer Beals selv som sammen med Matthew Broderick leste opp de nominerte og delte ut prisen. Handling. Filmen handler om 18 år gamle Alexandra (Alex) Owens (Jennifer Beals) som jobber som en danser på en bar om natta, og som en sveiser om dagen. Hun bor alene i et tomt lagerhus sammen med pitbullen, Grunt. Drømmen hennes er å komme inn på en prestisjefylt danseskole. En kveld på baren, tiltrekker hun seg oppmerksomhet fra Nick Hurley (Michael Nouri), som viser seg å være sjefen hennes der hun sveiser. Etter hvert finner Nick ut at Alex er en av hans arbeidstakere. Nick, som er en mektig mann, bruker kontaktene sine til å få Alex inn på en audition. På auditionen faller Alex i begynnelsen av dansen sin, men begynner om igjen og fullfører dansen. I siste scene ser vi Alex løpe ut og klemme Nick, som gir henne en bukett med røde roser. Andre liknende filmer. Filmen ble gitt ut i en periode hvor det kom flere liknende filmer; Davis Phinney. Davis Phinney (født 10. juli 1959 i Boulder, Colorado) er en tidligere amerikansk syklist. Han har to etappeseire fra Tour de France, og bronse i lagtempo under OL i 1984. Han er gift med Connie Carpenter-Phinney, og de har to barn sammen: Taylor og Kelsey. Fyringsolje. Fyringsolje er flytende petroleum som brukes i ovner eller fyrkjeler. Et av de tyngste og billigste produktene som leveres fra oljeraffineri. Connie Carpenter-Phinney. Helen Constance «Connie» Carpenter-Phinney (født 26. februar 1957 i Madison, Wisconsin) er en amerikansk tidligere syklist og skøyteløper. Hun tok fire VM-gull og ett OL-gull i bane- og landeveissykling. Før hun begynte med sykling konkurrerte hun i hurtigløp på skøyter. Hun deltok i Vinter-OL i 1972 hvor hun ble nummer syv på 1500 m. På grunn av en skade gikk hun over til sykling. Hun er gift med Davis Phinney, og de har to barn sammen: Taylor og Kelsey. Lagkonkurranse (Tour de France). Lagkonkurransen er en av flere konkurranser i Tour de France. Historie. Desgrange ga opp idéen om en individuell Tour i 1930, og omorganiserte rittet til å være et lagritt. Han var fortsatt motstander av sponsorstøttede lag, så rytterene ble organisert etter nasjonalitet i perioden 1930-1961 og i årene 1967 og 1968. Fra 1962-1966 og etter 1969 ble lagene finansiert av sponsorer. Ved introduksjonen av lag i 1930, ble det opprettet en lagkonkurranse kalt "Challenge international" basert på tid. I 1961 ble reglene endret. Lagkonkurransen ble basert på et poengsystem, der lagene ble tildelt 1 poeng for etappeseier, og det laget med flest poeng ble erklært som vinner av konkurransen. Dette systemet ble også brukt i 1962, men året etter ble tidssystemet gjenopprettet. I 1973 ble enda en lagkonkurranse innført. Alle rytterne ble tildelt poeng etter plasseringen på hver enkelt etappe (1 poeng til vinneren, 2 poeng til nummer 2, osv.). Det laget med minst poeng ble erklært vinner av lagkonkurransen. Denne konkurransen ble arrangert frem til og med 1988. Frem til 1990 syklet rytterne på det laget som ledet lagkonkurransen med gule capser. I 2006 ble det innført gule startnumre. I 2012-utgaven ble det også innført gule hjelmer for det ledende laget. Kalkulering. I det nåværende systemet blir tidene til de tre beste rytterne på hvert lag lagt sammen etter hver etappe, eventuelle bonussekunder og tidsstraffer blir ikke tatt med i berekninga. Skulle et lag ha mindre enn tre gjenværende ryttere i Touren, blir dette laget ekskludert fra lagkonkurransen. Vuk. Vuk er en barnebok av den ungarske forfatteren István Fekete. Det ble først utgitt i 1965 og forteller historien om rødreven Vuk som ble oppdratt av sin onkel etter hans foreldre og familie ble drept av jegere. Boken dannet grunnlaget for den ungarske familiefilmen "Vuk" fra 1981. Vuk (film). Vuk er en ungarsk animasjonsfilm produsert av Pannonia Filmstudio og utgitt i 1981. Filmen er basert på boken "Vuk" av István Fekete. Aksel V. Johannesen. Aksel Vilhelmsson Johannesen (født 8. november 1972 i Klaksvík) er en færøysk advokat og politiker (JF). Etter lagtingsvalget 2008 ble Johannesen 1. vararepresentant til Lagtinget for Javnaðarflokkurin, og møtte periodevis fast for særlig Andrias Petersen. Johannesen var helseminister fra 16. juli 2009, da John Johannessen avslo å etterfølge Hans Pauli Strøm. Han gikk av som helseminister og overtok som finansminister og partiformann etter Jóannes Eidesgaard henholdsvis 21. februar og 5. mars 2011, og den 6. april samme år ble Johannesen også visestatsminister. Johannesens hovedoppgave ble å gjenreise partiet til neste lagtingsvalg. Den 14. november samme år gikk Kaj Leo Johannesens første regjering av, og Aksel V. Johannesen ble parlamentarisk leder. Han er cand.jur. fra Københavns Universitet fra 2004 og har jobbet som advokat i Tórshavn siden 2007. Johannesen er styreformann i Klaksvíkar Ítróttarfelag, hvor han tidligere også var en aktiv fotballspiller. Aksel V. Johannesen er sønn av Vilhelm Johannesen. Bernard og Bianca i Australia. "Bernard og Bianca i Australia" (originaltittel: "The Rescuers Down Under") er en amerikansk tegnefilm av The Walt Disney Company fra 1990. Filmen var en oppfølger til den tidligere "Bernard og Bianca". Filmen, som har handling fra Australias Outback, er basert på romanene til den britiske forfatteren Margery Sharp. Denne filmen og "Fantasia 2000" er de eneste Disney-oppfølgerne fra som tilhører Disneys kanon, da begge er produsert av Walt Disney Animation Studios. Filmen tilhører en tidsalder som blant kjennere kalles for «Disneys renessanse» (1989–1999) som begynte året før dennes utgivelse med "Den lille havfruen". Handling. En gutt ved navn "Rudi" (engelsk "Cody") våkner av et nødrop fra skogen. En kenguru forteller ham hva som har skjedd: en stor ørn sitter fast høyt, høyt oppe på ei klippe. Rudi klatrer modig opp, og befrir ørnen fra tauene som binder den fast. Ved et uhell slår ørnen Rudi slik at han faller utenfor klippen, men den flyr etter og redder ham i siste sekund. Rudi og ørnen blir venner og ørnen viser Rudi reiret sitt og eggene sine. Han får også ei fjær av ørnen. Oppdrag uført og Rudi begir seg på vei hjem, men går i en dyrefelle satt opp av antagonist (motstander) i filmen, en krypskytter. Krypskytteren, som heter MacLeach, finner til sin skuffelse Rudi i fella og ikke noe stort dyr som han kan tjene penger på. MacLeach skal til å slippe løs Rudi da han ser fjæra til ørnen og innser at Rudi kan føre ham til ørnen og reiret. Rudis sekk blir kastet i vannet, og Rudi selv blir kidnappet. Agnet for dyrefella, ei mus, skynder seg og sender radiomelding om hva som har skjedd til New York, til "Verdens musehjelpere". Bernard og Bianca sitter og spiser i en finere restaurant (ei krystallyskrone i en vanlig fin restaurant), og Bernard har funnet ut at han skal fri til Bianca. Han mister gifteringen sin på gulvet og blir borte for å lete etter den da Bianca får beskjed om hva som har skjedd med Rudi. Kelneren, Francois, tilbyr seg å si ifra til Bernard. Så langt kommer aldri Francois, fordi Bernard er travelt opptatt med å finne ut hvordan han skal fri til Bianca, og ikke hva Francois vil fortelle ham. Dette fører til at Bernard blir dratt inn i oppdraget uten å vite hva som skjer. De flyr med fuglen, Orville, (og med litt hjelp av et vanlig fly) til Australia der de begynner på oppdraget sitt. Utgitt. "Bernard og Bianca i Australia" ble utgitt på VHS i september 1991 og 1. august 2000 på DVD. Alf Wilhelm Lundberg. Alf Wilhelm Lundberg (født 8. mai 1979 i Haugesund) er en norsk gitarist, pianist og komponist med utdannelse fra Jazzlinja i Trondheim hvor han tok fordypning i arrangering og komposisjon. I 2003 vant Lundberg 1. pris som gitarist under Umbria Jazz Clinics i Italia i konkurranse med over 280 unge og lovende jazzmusikere fra hele verden. Lundberg har i ettertid også studert gitar med Adam Rogers i New York og Nelson Veras i Paris. Lundberg har turnert store deler av England, Polen, Sverige, Finland, Italia og Frankrike med bandene "All Strings Trio", "Faces" og Makowski Quartet", og spilt på noen av de største jazzfestivalene i Europa som Kongsberg Jazzfestival, London Jazzfestival og Umbria Jazz. Han har ellers vunnet Statoils Sildajazzpris og Haugesund Kommunes Kulturstipend i 2004. Har blitt beskrevet som en av de beste gitaristene i Norge og blitt sammenlignet med jazz- og klassiske giganter som Egberto Gismonti, Keith Jarrett og Andres Segovia av anmeldere i Norge. Kjetil Olai Lundø. Kjetil Olai Lundø (født 19. februar 1979 i Haugesund) er en norsk bassist. Lundø studerte klassisk kontrabass på Griegakademiet i Bergen fra 1998-2002 og har siden livnært seg som frilansmusiker. Lundø spiller både kontrabass og el.bass og har etter utdanningen hatt jazz og improvisert musikk som hovedfelt. I tillegg til dette har han jobbet innenfor folkemusikk, old time, klassisk og rock. Lundø er medlem i Norchestra og Bergen Mandolinband. Lundø har spilt på de største jazzfestivalene i landet og turnert med Rikskonsertene siden 2005. Klosterskogen Travbane. Klosterskogen Travbane er en travbane (totalisatorbane) som ligger på Klosterskogen i Skien kommune. Travbanen har fast løpsdag på torsdager, og praktiserer såkalt «siste indre». Det avholdes «påsketrav» både langfredag og påskeaften (som V75) hvert år. Banen er 800 meter lang og har et oppløp på 220 meter. Doseringen er 15º og banen har en svingradius på 57,5 meter. Banen er 21 meter bred. Treningsanlegget, "Furuheim", ligger ca 3,5 km fra travbanen, og man kan komme dit med en kuppert hesteløype. Furuheim har ett banestrekke og store luftegårder. I hesteløypa er det også "innlagte" intervallstrekker. Aristokattene. "Aristokattene" (originaltittel: "The Aristocats") er en animasjonsfilm produsert av Walt Disney Productions som hadde premiere den 11. desember 1970 i USA og 26. desember 1971 i Norge. Filmen er den 20. i rekken av Disneys klassikere og bygd på en historie av Tom McGowan og Tom Rowe. Filmens handling. Rike Madame Bonfamille forguder katten Duchesse og hennes sjarmerende kattunger, men en dag kidnappes de av den gjerrige og sleipe butleren Edgar. Filmen handler om reisen hjem til Paris, og her møter vi villkatten Thomas O'Malley og hans venner... Den nasjonale revolusjonshær. Avdeling av Den nasjonale revolusjonshær Den nasjonale revolusjonshær (kinesisk: 国民革命军; pinyin: "Guómín Gémìng Jūn", forkortet navn: 國軍 eller Den nasjonale hær) var det politiske parti Kuomintangs (KMT) nasjonale kinesiske hær fra 1925 til 1947, og samtidig Republikken Kinas hær under Kuomintangs ettpartistyre som tok til i 1928. Den ble opprinnelig organisert med støtte fra Sovjetunionen i den hensikt at KMT skulle klare å gjenforene Kina ved å nedkjempe krigsherrene og fravriste dem deres områder. Den nasjonale revolusjonshær bekjempet under Nordekspedisjonen (1926–1927) den kinesiske Beiyanghæren og krigsherrene rundt om. Senere kjempet den mot den japanske hær under annen sino-japanske krig. Den kjempet også mot Folkets Frigjøringshær, som var kommunistenes hærstyrke. Under den annen sino-japanske krig var det kinesiske kommunistpartis styrker på papiret inkorporert i Den nasjonale revolusjonshær, skjønt under hver sin kommando. Etter krigsslutt brøt kommunisthæren ut og dannet Folkets Frigjøringshær. Med promulgasjonen av Republikken Kinas konstitusjon i 1947 opphørte formelt ettpartistaten. Da ble Den nasjonale revolusjonshær gitt det nye navn Republikken Kinas militære (中華民國國軍), og storparten av dens styrker dannet Republikken Kinas hær, som flyktet til Taiwan i 1949. Militærakademiet i Baoding. Den gamle hovedbygningen i militærakademiet i Baoding. Militærakademiet i Baoding (tradisjonell kinesisk: 保定軍校; forenklet kinesisk: 保定军校; pinyin: "Bǎodìng jūnxiào"; Wade–Giles: "Pao-ting chün-hsiao") var et militærakademi under Republikken Kinas første år. Det eksisterte riktignok allerede fra 1902 under Qing-keiserdømmet, som krigsskole for Beiyanghæren – det overtok etter den offisersskolen som måtte stenge i Tianjin i 1901 som følge av Bokserprotokollen; virksomheten ble da langsomt gjenopptatt i Baoding. Akademiet utdannet en rekke viktige militære ledere, men kom senere i skyggen av Militærakademiet i Whampoa. Under den annen sino-japanske krig ble halvparten av Kinas 300 divisjoner kommandert av offiserer uteksaminert fra Whampoa, og en tredjepart av offiserer fra Baoding. Baoding Søldarfjørður. Søldarfjørður (, dansk: "Solmundefjord"), tidligere Sólmundarfjørður, er en bygd på Færøyene. Den er en del av en rekke bygder langs Skálafjørður på Eysturoy, og ligger i Runavíkar kommuna. Søldarfjørður antas å ha blitt grunnlagt i landnåmstiden. 1. januar 2009 hadde Søldarfjørður 345 innbyggere, mot 328 i 1985. Fellekile. Fellekile er en kile som brukes under trefelling for å sikre at treet faller i ønsket retning. En fellekile kan være i plast eller metall. Kilen drives inn i hovedskåret, på motsatt side av der styreskåret sitter. Alternativt brukes et brytejern. Vindretning. Vindretning er den retningen vinden kommer "fra". Vanligvis benevnes den i kardinal retning eller i Azimut grader En rekke instrumenter kan brukes til å måle vindens retning, som en vindpølse eller en værhane. Metafysisk maleri. a>, foran et av Chiricos interiørmalerier i 1978. Metafysisk maleri (it. "Pittura metafisica") er en kunstretning som kjennetegnes av forvridde perspektiver, unaturlig bruk av lys, og en underlig billedverden. I stedet for menneskekropper foretrekker en gjerne statuer og utstillingsdukker. Retningen ble grunnlagt av den italienske maleren Giorgio de Chirico (1888–1978) i 1910. Han var helt alene om å male slike motiv inntil han i 1917 fikk følge av Carlo Carrà og flere andre. Formål. Ved å plassere gjenstander i uvirkelige sammenhenger lyktes det kunstnerne å skape en uvirkelig, nesten drømmeaktig stemning. På det vis har retningen mye til felles med surrealismen, men skiller seg likevel fra den kunstretningen gjennom oppbygde komposisjoner og bruk av konkrete, arkitektoniske elementer og bygninger. Trivia. Paul Delvaux har laget bilder som må kunne regnes til denne retningen. Tom Grøndahl. Tom Grøndahl (født 7. juni 1949 i Bærum) er norsk finansmann. Han er utdannet ved NHH og har MBA fra INSEAD i Frankrike. Grøndahl har hatt fremtredende stillinger i DnB NORkonsernet som visekonsernsjef og finansdirektør (CFO). Tidligere visekonsernsjef i Bergen Bank og adm.dir. i Citibank Norge. Grøndahl har bl.a. vært styremedlem i Vital Forsikring, DnB NOR Kapitalforvaltning, Bankenes sikringsfond, Eksportfinans og Norsk-Svensk Handelskammer. Juhan Haravee. Juhan Haravee (født 28. mars1957) er en estisk diplomat. Haravee ble født i Tallinn i Estland og studerte juss ved Universitetet i Tartu, hvor han var ferdig utdannet i 1980. Haravee har også studert journalistikk ved samme universitet og avsluttet sine studier i dette i 1990. I 1980 ble Haravee ansatt i helseministeriet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk. Fra 1986 arbeidet han som korrespondent og sjefredaktør for avisen "Säde". Fra 1991 arbeidet Haravee i flere ulike stillinger for avisen "Pilt ja Sõna", også som sjefredaktør. I 1993-1998 var Haravee tilsatt i presseavdelingen i Estlands utenriksdepartement, først som fungerende direktør, derpå direktør. Fra 1998-2002 var Haravee Estlands ambassadør til Latvia. Fra 2002 til 2004 arbeidet han som direktør for kulturseksjonen ved presseavdelingen i Estlands utenriksdepartement. I årene 2004-2008 var Juhan Haravee Estlands ambassadør til Norge. Carnegie Medal in Literature. The Carnegie Medal in Literature er en britisk utmerkelse som tilldeles den beste boken skrevet for barn og unge voksne lesere. Boken må være skrevet på engelsk og utgitt i Storbritannia og Nord-Irland året før. Utmerkelsen ble innstiftet i 1936. Liste over vinnere. Siden 2007 angis året da prisen ble delt ut (tidigere ble utgivelsesåret angitt, prisen ble delt ut året etter). Eksterne lenker. Storbritannia Norsk-Svensk Handelskammer. Norsk-svensk handelskammer er en medlemsstyrt organisasjon som ble stiftet i Oslo i 1992, mens søsterorganisasjonen Norsk-svenska handelskammaren ble etablert i Stockholm året etter, i 1993. Göteborg fikk egen avdeling i 2010, og er svært aktiv. Norsk-svensk handelskammer arbeider for å utvikle og fordype næringslivssamarbeidet mellom Sverige og Norge. De fleste ledende virksomhetene i begge land er medlemmer, så som SEB, DnBNOR, Nordea, Statkraft, NSB, Telenor og en rekke advokat-, revisjons- og rådgivningsfirmaer. NSHK arrangerer "Talentnettverket" som er et lederprogram for kommende ledere fra begge land mellom 30 og 35 år. Styreleder siden 2008 er Rune Mørck Wergeland. Hatlestad (etternavn). Hatlestad er norsk etternavn som også gjenfinnes i stedsnavn. Det er ca 400 i Norge (2009) med navn Hatlestad. Etymologi. Navnet Hatlestad betyr sannsynligvis «Atles stad». Det har også vært hevdet at navnet skriver seg fra «hatl» i betydningen hassel. Det vil si stedet der det vokser hassel. Det er ikke utenkelig at begge variantene er gyldig, slik at de forskjellige stedene har forskjellig etymologi. Tilegning. Før 1900-tallet vanlig å ta navn etter gården man flyttet til. De som idag heter Hatlestad har hatt noen i slekten som bodde på en gård eller sted som het Hatlestad. Utbredelse. Det finnes minst seks steder i Norge som heter Hatlestad, og som har gitt opphav til disse etternavnene. I Bergen kan de fleste spores tilbake til gården på Hatlestad i bydelen Fana i Bergen. Amerikanere ved navn Hatlestad har en klar overvekt av folk med bakgrunn fra Skjold i Rogaland. Brigt Hatlestad 1938 - 2010. Ble kjent på slutten av 70 tallet for å ha eksponert store, fordyrende svakheter ved organiseringen av oljeutbyggeingen. Dette skapte store overskrifter og avdekket uheldige maktstrukturer innen offshore industrien. Er også kjent i ingeniørmiljøer for pionerarbeid innen utvikling av IT systemer basert på Elementmetoden (Finite Element Method) og for å ha hatt en sentral rolle i styrkeberegningen av boeing 747. Knut Tau Hatlestad 1967 -. Kjent, bl. a. for å ha innført det Californiske kjøkken til Bergen og sterk aktør innen restaurantbransjen. Jurij Bohutskyj. Jurij Petrovytsj Bohutskyj (ukrainsk: Юрій Петрович Богуцький; født 24. september 1952 i Мykolajivka i Kherson oblast) er en ukrainsk politiker og leder for det ukrainske presidentkontoret. Hans posisjon og oppgaver tilsvarer visepresidentens funksjoner i en rekke andre republikker. Bogutskyj har bak seg en omfattende politisk karriere og har tjenestegjort i ulike sammenhenger for skiftende presidenter og statsministre. Nick Holonyak. Nick Holonyak, Jr. (født i Zeigler, Illinois den 3. november 1928) oppfant den første LED i 1962 da han arbeidet som rådgivende vitenskapsmann ved et laboratorium hos General Electric Company i Syracuse, New York og er blitt kalt "the father of the light-emitting diode". Oppfinnelser. I tillegg til oppfinnelsen av "III-V alloy LED", har Holonyak 41 patenter. Blant hans øvrige oppfinnelser finner vi rødlys halvlederlaser, vanligvis kalt laser diode (brukt i CD og DVD-spillere og mobiltelefoner) og den forkortede inngangselektrode ("p-n-p-n bryter") (brukt i lysdimmere og elektro-verktøy). Han bidro med å lage den første dimmebryteren da han arbeidet hos GE. I 2006, da American Institute of Physics kåret de fem viktigste artiklene i publikasjonens da 75-årige virke, var 2 av disse 5 artiklene i publikasjonen "Applied Physics Letter" medforfattet av Holonyak. Den første, forfattet sammen med S. F. Bevacqua i 1962, annonserte oppfinnelsen av den første LED med synlig lys. Den andre, forfattet primært sammen med Milton Feng i 2005, annonserte oppfinnelsen av en transistor-laser som er operativ ved normal romtemperatur. Holonyak hevdet i februar-utgaven av "Reader's Digest i 1963 at hans LED-teknologi ville ta over for tradisjonelle glødelamper. Bakgrunn. Holonyaks foreldre var ukrainske immigranter som slo seg ned i Southern Illinois; Holonyaks far arbeidet i en kullmine. Holonyak var den første i familien som fikk noen form for formell utdannelse. I forbindelse med at han en gang arbeidet 30 timer i strekk hos Illinois Central Railroad, innså han at han ikke ønsket hardt fysisk arbeid, men foretrakk skole i stedenfor. I følge Knight Ridder, "The cheap and reliable semiconductor lasers critical to DVD players, bar code readers and scores of other devices owe their existence in some small way to the demanding workload thrust upon Downstate railroad crews decades ago." Holonyak var John Bardeens første doktorgradsstudent ved University of Illinois at Urbana-Champaign. Han tok grunnfag, mastergrad og doktorgrad (1954) ved samme universitet. Han lagde den første halvlederlaseren i 1960. I 1963 arbeidet han igjen sammen med Dr. Bardeen, oppfinneren av transistoren, ved University of Illinois. Utmerkelser. Holonyak har mottatt utmerkelser fra George H.W. Bush, George W. Bush, keiser Akihito av Japan og Vladimir Putin. I 1989 mottok Holonyak IEEE Edison Medal for «an outstanding career in the field of electrical engineering with contributions to major advances in the field of semiconductor materials and devices.» Holonyaks tidligere student, Russell Dupuis ved Georgia Institute of Technology, fikk samme utmerkelse i 2007. I 1995 fikk han Japan Prize for «Outstanding contributions to research and practical applications of light emitting diodes and lasers.» I 2003 ble han tildelt IEEE Medal of Honor. Han har også mottatt Global Energy International Prize, National Medal of Technology, the Order of Lincoln Medallion, og Lemelson-MIT-prisen i 2004. Av Optical Society of America har han fått Frederic Ives Medal. Mange kolleger av Holonyak har uttalt at de mener han fortjener en Nobel-pris for oppfinnelsen av LED. Til dette har Holonyak kun kommentert, «It's ridiculous to think that somebody owes you something. We're lucky to be alive, when it comes down to it.» I 2008 fikk han plass i National Inventors Hall of Fame. Vingenfeltet. Vingenfeltet ligger inne mot Vingepollen ved Frøysjøen, sør for Hornelen i Bremanger, og er ett av de største helleristningsfeltene i Nord-Europa. Feltet inneholder minst 2.000 ulike ristninger, og skriver seg fra 4000-2000 år f.Kr. Oppdagelse. Helleristningene ble oppdaget i 1910 av fjellklatreren Kristian Bing, da han ville kjøpe en gård for å utnytte vannkraften i fossene i området. Det er funnet om lag 1.500 helleristninger i Vingen, mens ca. 500 andre er spredd utover i Hennøy, Vingelven og Fura. Stengt for allmennheten. I 2002 ble Vingenfeltet og landskapet rundt fredet av Riksantikvaren, og det ble forbud mot ferdsel uten særskilt tillatelse. Det er Bergen Museum som i dag eier og forvalter det store helleristningsfeltet. Den nytyske skole. Den nytyske skole var en strømning i den musikalske utviklingen vekk fra den konservative forståelsen av musikk som absolutt og mot programmusikk. Rundt Franz Liszt hadde det på andre halvdel av 1800-tallet dannet seg en krets av musikere og musikkvitere som samlet seg om det de så som «framtidas musikk». Begrepet «den nytyske skole» stammer fra Franz Brendel, utgiveren av Neue Zeitschrift für Musik. Ved siden av Brendel og Liszt besto den «nytyske» kretsen av komponistene Hector Berlioz, Richard Wagner og Liszt-elevene Joachim Raff, Peter Cornelius, Alexander Ritter og Felix Draeseke. Forbilder var Ludwig van Beethoven (som komponist) og Robert Schumann (som kritiker). Den nytyske skolen dreide seg om en ny definisjon av kunstnerens rolle i samfunnet: ved siden av komponistgjerningen fremhevet man den åndelige motsetningen i musikk, musikk-kritikken, som et viktig arbeidsområde for kunstnerne – musikerne ble gjort til intellektuelle. Dermed var en en viktig grunnstein for den musikalske modernitet lagt. En slik innstilling trengte en motstander for å fungere. Dette fant Brendel snart i blant annet Johannes Brahms, Joseph Joachim og Eduard Hanslick, senere også den forhenværende nytyskeren Hans von Bülow. Dermed raste den såkalte "Musikstreit" i de ledende musikktidsskriftene. Selv om begrepet «nytyske skole» har vært mye brukt om musikkhistorien på 1800- og tidlig 1900-tall er en klar definisjon komplisert. I 2006 skrev Detlef Altenburg: "«Når man snakker om "Neudeutsche Schule", er det – liksom når man bruker termen programmusikk – på ingen måte sikkert hva slags fenomen eller hvilke komponister man mener. Ikke engang spørsmålet om en kronologisk definisjon kan eksisterende akademisk litteratur gi et entydig svar på.»" Dessuten var ikke alle representanter for skolen utøvende musikere og ulike personer har til ulike tider lagt ulik betydning i begrepet. Det er likevel enighet om to punkter: Franz Liszt var en av de mest fremtredende talsmennene, og Johannes Brahms sto utenfor. Izvorul Muntelui. Izvorul Muntelui, òg kalt "Bicazsjøen" er den største kunstige innsjøen i Romania og ble opprettet etter at en demning ble bygget over elva Bistriţa. Demningen ligger et par kilometer nord for byen Bicaz. Demningen ble bygget mellom 1950 og 1960 og blir brukt til å produsere vannkraft ved Bicaz-Stejaru vasskraftverk. Den har en høyde på 127 meter og er 435 meter lang og 119 meter bred på det bredeste. Innsjøen har en lengde på 40 km og et areal på 33 km². Det største volumet i innsjøen er 1250 millioner m³. Innsjøen er en populær turistdestinasjon i området, særlig om sommeren da turister kan ta båt fra havnen i Bicaz og en rundtur på innsjøen med flott utsyn til fjellet Ceahlău på vestsiden. I 1960- og 1970-årene var det fast ferjesamband mellom havnen i Bicaz og landsbyer langs bredden. Ved Potoci, et par kilometer nord for Bicaz, er det en biologisk forskingsstasjon utstyrt med undervannsbåt. Stasjonen ble besøkt av marinbiologen Jacques-Yves Cousteau i 1984. Olav Hytta. Olav Hytta (født 2. juli 1943 i Sauland i Telemark) var styreleder i DnB NOR og DnB NOR Bank i perioden 2003–2007. Hytta var konsernsjef i Gjensidige NOR fra 2000 til fusjonen med DnB i 2003 da han overtok som styreleder. Han ble ansatt i Fellesbanken i 1968 og ble senere administrerende direktør i region Oslo/Akershus i Sparebanken NOR, visekonsernsjef i Sparebanken NOR og Gjensidige NOR. Han er tidligere styremedlem i blant annet Vital Forsikring og Bankenes Betalingssentral (BBS). Hytta har utdannelse fra realskole, handelsskole og landbruksskole. Fader Jakob. Fader Jakob er en barnesang, som er kjent på mange språk. Sangen er mest sannsynlig fra Frankrike. Melodien dukket opp i 1811 på trykk i bladet "La Clé du Caveau à l'usage de tous les Chansonniers français". Det første kjente opptrykk av melodi og tekst sammen var i "Recueil de Rondes avec jeu et de Petites Chansons" fra 1860. Ingen andre land enn Frankrike kan spore tilbake melodi eller tekst så tidlig som 1811 og 1860. Den synges gjerne som kanon. Stortinden. Stortinden er et fjell vest for Lavangsdalen i Tromsø kommune i Troms. Det har en høyde på 1320 meter over havet. Fjellet er rasutsatt, og bestigning er krevende. Midtfjellmosen naturreservat. Midtfjellmosen naturreservat er et våtmarksområde i Aurskog-Høland kommune som ble vernet i 1992 for å sikre et viktig nedbørsmyrområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv. Naturreservatet ligger mellom Nordre- og Søndre Mangen, i et område med rolig topografi, stort myrinnslag og flere små vann og tjern. Myra er en svakt hvelvet nedbørsmyr med helling mot øst og vest. Sentralt dominerer tuevegetasjon og løsbunn som gir markerte strukturer. På tuene vokser dvergbjørk, mens lavarter og rusttorvmose dominerer i bunnen. Området er nasjonalt viktig som hekke- og oppvekstområde for fugl, og er av stor betydning for flere sårbare og sjeldne fuglearter. Myrene er møtested for arter som har sørlig og nordlig eller alpin utbredelse. Alle fuglearter som typisk er knyttet til myrer i Sørøst-Norge er observert. Arter som krikkand, kvinand, vipe, grønnstilk, rødstilk, skogsnipe, heilo, strandsnipe, enkeltbekkasin, storspove, heipiplerke, trepiplerke, såerle og sivspurv er registrert som hekkefugl på Midtfjellmosen. Myrkomplekset ligger i et stort skogområde og kan bare nås på sti og skogsvei. Hjerttinden. Hjerttinden er et fjell i Troms, der grensene mellom Bardu, Salangen og Sørreisa kommuner møtes. Fjellet har en høyde på 1 380 meter over havet, og målt etter primærfaktor er fjellet rangert på 23. plass i Norge. Toppen er lett å bestige, enklest fra nord via Hjerttindtuva. Storfelten naturreservat. Storfelten naturreservat er et våtmarksområde på Mangenskogen i Aurskog-Høland kommune som ble vernet i 1981 for å sikre et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv. Storfelten er et større, representativt og urørt myrområde med flatmyrer og nedbørsmyrer. De nedbørspregete partier har delvis eksentrisk form med tuestrenger og langstrakte høljer. Innen området er flere myrtjern. Storfelten har høy verdi som fuglebiotop. Kragtorpvika naturreservat. Kragtorpvika naturreservat, sett fra utkikkspunktet langs fylkesveien. Kragtorpvika naturreservat er et innsjø- /våtmarksområde i Aurskog-Høland kommune som ble vernet i 1992 for å sikre et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv. Naturreservatet ligger sørøst i Øgderen. Innsjøen ligger i et vakkert kulturlandskap, og særlig øst for sjøen er det store jordbruksarealer. Vannet er forholdsvis næringsrikt og Kragtorpvika har en særdeles velutviklet takrørvegetasjon. Vannvegetasjonen for øvrig er preget av sumpplanter og i mindre grad flytebladplanter. Takrør og sjøsivaks er de dominerende artene blant sumpplantene, mens vasslirekne, vanlig tjønnaks, gul nøkkerose og hvit nøkkerose er typiske representanter for flytebladplantene. Undervannsplanter finnes bare i liten utstrekning med unntak av tusenblad. Det rike fuglelivet i Hemnessjøen skyldes ikke minst den frodige vegetasjonen i vikene. Sjøen har funksjon som hekke- og oppvekstområde og som rasteplass for vade- og andefugl under trekk. En stor andel av Norges bestand av toppdykkere hekker i innsjøen. Ellers hekker arter som knoppsvane, stokkand, sothøne, hettemåke, makrellterne, vipe, rørsanger og sivspurv i områdene langs innsjøen. Storlom, rødstilk og grønnstilk hekker sannsynligvis også der. Kragtorpvika naturreservat må ses i forbindelse med Kollerudvika naturreservat som ligger nordøst i sjøen. Området ligger nær vei. Det er restriksjoner på vanlig ferdsel i reservatet i perioden 1.4.-15.7., med unntak for bading fra tradisjonelle badeberg og fra båt. Kollerudvika naturreservat. Kollerudvika naturreservat er et innsjø- /våtmarksområde i Aurskog-Høland kommune som ble vernet i 1992 for å sikre et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv. Naturreservatet ligger nordøst i Øgderen. Innsjøen ligger i et vakkert kulturlandskap, og særlig øst for sjøen er det store jordbruksarealer. Vannet er forholdsvis næringsrikt og Kollerudvika har en særdeles velutviklet takrørvegetasjon. Vannvegetasjonen for øvrig er preget av sumpplanter og i mindre grad flytebladplanter. Takrør og sjøsivaks er de dominerende artene blant sumpplantene, mens vasslirekne, vanlig tjønnaks, gul nøkkerose og hvit nøkkerose er typiske representanter for flytebladplantene. Undervannsplanter finnes bare i liten utstrekning med unntak av tusenblad. Det rike fuglelivet i Øgderen skyldes ikke minst den frodige vegetasjonen i vikene. Sjøen har funksjon som hekke- og oppvekstområde og som rasteplass for vade- og andefugl under trekk. En stor andel av Norges bestand av toppdykkere hekker i innsjøen. Ellers hekker arter som knoppsvane, stokkand, sothøne, hettemåke, makrellterne, vipe, rørsanger og sivspurv i områdene langs innsjøen. Storlom, rødstilk og grønnstilk hekker sannsynligvis også der. Kollerudvika naturreservat må ses i forbindelse med Kragtorpvika naturreservat som ligger sørøst i sjøen. Det er restriksjoner på vanlig ferdsel i reservatet i perioden 1.4.-15.7., med unntak for bading fra tradisjonelle badeberg og fra båt. Author's Club First Novel Award. Author's Club First Novel Award er en britisk litterær pris som tildeles den mest lovende debutromanen i løpet av året som er skrevet av en britisk forfatter og utgitt i Storbritannia i det foregående kalenderåret. Guttormur Absalonsen. Guttormur Absalonsen (født 26. desember 1798 på Viðareiði, død 17. juni 1857) var en færøysk bonde og politiker. Absalonsen var innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 1852–1855. Han var sønn av Absalon Joensen fra Viðareiði og Malena Guttormsdatter fra Hvannasund. Han giftet seg med Jóhanna Maria Østerø, som han fikk sønnen Absalon Guttormsen med. Nidelv Idrettslag. Nidelv Idrettslag (stiftet i 1930) er et idrettslag fra Trondheim. Idrettslaget driver med blant annet friidrett, håndball, fotball, vektløfting, innebandy og langrenn. Nidelvs seniorlag for herrer i fotball spiller på nivå 6 i 5. divisjon (2011) etter to nedrykk på rad siden 2009. Norgesmesterskapet på ski. Norgesmesterskapet på ski, forkortet NM på ski, er årlige arrangement som kårer Norges beste skiløpere i forskjellige disipliner i vinteridrettene langrenn, hopp og kombinert. Mesterskapet er også omtalt som "Norgesmesterskapet i nordiske grener". Norgesmesterskapet på ski er i senere tid delt i flere arrangementer tilpasset verdenscup og internasjonale mesterskap. Old english bulldog. Old english bulldog er en nå utdødd hunderase som var populær i Storbritannia før den såkalte "grusomhetsloven" ble innført der i 1835. Loven satte etter hvert en stopper for de populære okse- og hundekampene som foregikk der på den tiden. Man har antatt at rasen oppsto fra gamle kamphunder som ble brukt i krigshandlinger, trolig mastiffer. Den skal ha hatt et utrolig pågangsmot og et svært vanskelig lynne. Mot slutten er det kjent at greyhound ble krysset inn i typen, slik at den ble hurtigere og lettere. Rasen døde trolig ut på midten av 1800-tallet. Den regnes som en progenitor for engelsk bulldog og en rekke andre kamphundraser. Rasen ble forsøkt gjenskapt på 1970-tallet, da såkalt olde english bulldogge oppsto. Denne typen ble alet fram med et tilsvarende eksteriør, men med et langt mer behagelig lynne. Hundene skulle benyttes i drifting av kveg og var et ledd i et program ved Ohio State University i USA. Flere andre har også forsøkt å gjenskape old english bulldog, men uten større suksess. Negauhjelmen. Muséet i Santa Julia, Brescia Negauhjelmen er navnet på en av 28 hjelmer av bronse som ble oppdaget i 1811 i en Ženjak (bosetning) i nærheten av Negau (idag Negova) i Slovenia. Av disse hjelmene er 23 bevart. Hjelmene har en karakteristisk etruskisk, vetulonsk form som tidvis er blitt beskrevet som Negau-typen. Hjelmene er daterte til omkring 400 f.Kr., og ble begravet omkring 50 f.Kr., like før den romerske invasjonen av området. På en av hjelmene (Negau B'") er det en inskripsjon i et nordlig etruskisk alfabet. Det er blitt antatt at inskripsjonen er blitt påført omkring 200 f.Kr. HA15pxI15px ASTITEIVA///IP Hjelmen er avdekket på et keltisk funnsted; en annen hjelm fra det samme funnstedet bærer en rekke navn, for det meste keltiske navn, etterfulgt av religiøse titler. Skrifttegnene er etruskiske, mens språket i inskripsjonen er ansett å være germansk. Det germanske navnet "Harigasti" er kjent fra runeinskripsjoner i Skandinavia. Hjelmens inskripsjon er således ansett som det eldste kjente eksempel på den germanske lydforskyvning. Religiøse ritualer. Ingenting tyder på at hjelmene ble gravd ned. Alle 26 hjelmene ble plasserte tett innpå hverandre, og synes å ha blitt lagt direkte på jordoverflaten. Også Gundestrupkjelen i Danmark ble plassert på bakken, istedenfor å graves ned. Dette tyder på en religiøs kultus med ritualer. Området kan ha vært erklært som hellig grunn, hvor ingen fikk lov til å bevege seg, før arkeologer gjenoppdaget gjenstandene. Tolkning av inskripsjonen. Negauhjelmens inkripsjon (lest fra høyre til venstre) Lingvistikeren Tom L. Mackcay tolket inskripsjonen som "harigasti teiva" (urgermansk: "*harjagastiz *teiwaz"), hvor det første ordet består av de to elementene "hari-" og "-gasti". Leddet "hari-" er beslektet med "harja-", som betyr «hær» eller «forbund». Et av den norrøne guden Odins navn er "herjann"; navnet forekommer også i navnet på Odins krigere "einherjar". Det andre leddet "-gasti" betyr «gjest». Det siste ordet "teiwa" tolket Mackay som en vestgermansk form av urgermansk *"teiwaz", som vi gjenfinner i navnet på den norrøne guden Týr. Navneformen "harigasti" er dokumentert på en rekke urnordiske kulturgjenstander, deriblant finnes varianten "hlewagastiR" på gallehus-hornene. Mackay tolket også inskripsjonen som «presten Harigasti», og knyttet den til samfunnets religiøse side. Flere andre (for det meste keltiske) navn på funntedet har religiøse titler. Hjelmene kan derfor ha blitt brukt under en rituell nedleggelse av en «hærgjest», som var himmelgudens tjener. Mackay tolket skrifttegnene som forløperen til den eldre futharken, ettersom flere bokstaver er identiske med germanske runer. De fleste forskere er likevel idag enige om at skriften er en ren nord-etruskisk skrift, og ingen overgangsform mellom etruskiske tegn og germanske runer. Mackays tolkning gjør dette til det eldste kjente eksempelet på det germanske språket. Inskripsjonen er eldre enn de eldste runene fra Vimose, Danmark (ca 150 e.kr.). Den er også mellom tre og fem århundrer eldre enn "De Origine et situ Germanorum" av Tacitus. Hvordan denne flerkulturelle kombinasjon egentlig er kommet istand – en etruskisk hjelm, gravlagt av keltere, med en inskripsjon på germansk, er derimot ukjent. Det har også blitt gjort forsøk på andre tolkninger. I 1957 foreslo Gustav Must at det kunne dreie seg om et Raetisk personnavn, "Hariχas Titieva". Denne tolkningen forutsetter en blanding mellom det indo-europeiske venetiske språk "(Hariχas)" og etruskisk "(Titieva)", og er ikke alment akseptert. Havrett. Ulike soner, ulike rettigheter for kyststaten. Havrett er den del av folkeretten som regulerer den internasjonale rettsordenen på havet. Havretten behandler for eksempel spørsmål om hvem som har rett til å nyttiggjøre seg av naturressurser som feks. fisk og olje i de ulike havområdene utenfor kysten. Avhengig av hvilken sone utenfor kysten det er snakk om, vil rettighetene og pliktene som ligger til kyststaten variere. Historikk. Havretten har røtter tilbake til den sene middelalder, hvor enkeltstater gjorde krav på enerett over oseanene. Senere ble Hugo Grotius' prinsipp om havenes frihet gjeldende. I dag søker man i havretten å skape balanse mellom havenes frihet og kyststatenes interesser. Gjennom århundrer har havretten vært basert på sedvanerett. Først i 1958 ble den første havrettskonvensjonen vedtatt; i dag har flertallet av verdens land underskrevet og ratifisert FNs Havrettskonvensjon. No More Heroes. er et actionspill til spillkonsollen Nintendo Wii. Utviklingen ble ledet av Goichi Suda (kjent i Japan med kallenavnet Suda51), utviklet av Grasshopper Manufacture og utgitt av Marvelous Entertainment Inc., Spike, Ubisoft og Rising Star Games. Goichi Suda har sagt at "No More Heroes" fokuserer på sosiale problemer. No More Heroes inneholder mange referanser til populærkulturen, og navnet er blant annet hentet fra et The Stranglers-album med samme navn. Det er forventet en oppfølger i 2010, Radikal eleganse. Radikal eleganse, fra engelsk «radical chic», et begrep som ble skapt av den amerikanske journalisten og forfatteren Tom Wolfe i hans essay fra 1970, "Radical Chic: That Party at Lenny's", for å beskrive hvordan berømtheter, kjendiser, folk i selskapslivet og de øverste samfunnsklassene, tilpasset seg og fremmet radikale saker. Konseptet har blitt beskrevet som «en øvelse i dobbeltspore ens offentlige bilde: på den ene siden å definere en selv som forpliktet tro til en radikal sak, men på den annen side demonstrere at denne trofastheten ettersom den er moteriktig, "au courant" (gangbar) måte å bli sett i et bemidlet navnbevisst samfunn». I motsetningen til dedikerte aktivister, revolusjonære eller politiske dissenterer, forblir de som er engasjert i radikal eleganse bare lettsindige og uforpliktende politiske pratemakere. De er ideologisk tilknyttet til deres valgte sak bare så lenge som det fremmet deres sosiale ståsted. Opprinnelse og betydning. Moteriktig terroristeleganse, illustrasjon av Carlos Latuff. Frasen «radikal eleganse» har sin opprinnelse i et essay som som Tom Wolfe skrev i 1970 og ble utgitt i magasinet "New York" under tittelen "Radical Chic: That Party at Lenny’s". Det ble senere trykket på nytt i hans bøker "Radical Chic & Mau-Mauing the Flak Catchers" (1970) og "The Purple Decades" (1982). I dette essayet benyttet Wolfe begrepet for å drive satire med komponisten Leonard Bernstein og hans venner for deres absurditet i å være vert for et selskap som drev innsamling for Black Panthers — en politisk organisasjon på 1960-tallet hvor dets medlemmer, aktiviteter og mål var opplagt ikke i overensstemmelse eller passende for Bernsteins hvite overklassevenner. Wolfes konsept for begrepet «radikal eleganse» hadde til hensikt å være et satirisk angrep på de enkeltindivider, særlig den sosiale eliten som jetsettet; de meget rike som tilbringer livet med å reise (med jetfly) fra det ene fasjonable feriested til det andre, som omfavnet venstreradikalisme kun som en innvirkning av hvit skyld, skyld for å være rik (uten å ønske å oppgi sin rikdom), eller for å pynte på sin prestisje, framfor å være uttrykk for en ektefølt politisk overbevisning. Michael Bracewell kommenterte begrepet i en artikkel i "Frieze Magazine" i 2004 og mente at Wolfes emne var å vise hvordan kulturens moteriktige og rike samfunnsklasser har søkt å nyte både en stedfortredende glamour og samtidig skaffe seg monopol på dyd gjennom deres offentlige støtte til en gatepolitikk som de samtidig var høyt hevet over, en minoritetspolitikk så fjernt fra deres egne erfaringer og så absurd diametralt motsatt til de isolerte øyer som det kulturelle aristokratiet har opprettholdt, at hele grunnlaget for deres forhold er fullstendig uharmonisk helt fra begynnelsen. «I korthet, radikal eleganse er beskrevet som en form for meget utviklet dekadanse, og dens største frykt er å bli sett på, ikke som fordomsfull eller ignorant, men som middelklasse.» Bracewells kommentar hadde tittelen "Molotov Cocktails", opprinnelig et uttrykk som stammer fra den finske Vinterkrigen for flasker fylt med bensin og kastet som brannbomber, men i Bracewells ironi lå trykket på cocktail, en isavkjølt, alkoholholdig blandet drink. «Terroristisk eleganse» er et moderne begrep med tilsvarende mening og konnotasjoner. Denne er imidlertid avledet fra Wolfes opprinnelige begrep som i seg selv var satire på en samfunnsklasse framfor å understreke interesse i radikalismens semiotikk (som estetisering av vold). Jacob Endregaard. Jacob Endregaard (født 1. oktober 1881, død 2. oktober 1984) var en norsk operasanger (baryton). Han hadde sin utdannelse hos John Forsell i Stockholm. Debuten fant sted i Kristiania i 1901. Endregaard spilte også inn akustiske 78-plater på merket Gramophone for Brødrene Johnsen A/S. Halfdan Rode. Halfdan Rode (født 20. juni 1870 i Porsgrunn, død april 1945) var en norsk operasanger (baryton). Han blir regnet som én av norsk musikkhistories fremste barytoner. Rode hadde sin konsertdebut i 1894 og operadebut i 1900. Han var aktiv ved Nationaltheateret 1907–1917. Rode spilte dessuten inn akustiske 78-plater på merket Gramophone for Brødrene Johnsen A/S. Han tok sin sangutdannelse i Norge, Tyskland, England og Italia. Til manges forundring trakk han seg tilbake fra offentlig opptreden rundt 1920. Derris. "Derris" er en gruppe klatrende belgfrukt-planter. Røttene (kalt derrisrot) hos noen av artene i denne gruppen, samt noen av artene i gruppen "Lonchocarpus", inneholder rotenon som er sterkt giftig for insekter og fisk. Sjørett. Sjørett er de rettsregler som angår skipsfart. Både nasjonale reguleringer og private internasjonale regelsett kan være relevante rettskilder. I norsk rett er "sjøloven" (sjøl.) av de mest sentrale lovene, men også andre norske lover og forskrifter kan være relevante. Sjøretten omfatter mange ulike typer reguleringer knyttet til sjøfart. Noen sentrale eksempler er regler om avtaler og kontrakter i sjøfartsforhold (sjøl. del IV), regler om navigasjon og berging (sjøl. kap. 16), regler om transport (sjøl. kap. 15) og befraktning til sjøs, men også en lang rekke andre typer rettsforhold knyttet til skip, rederier og skipsfart er aktuelle for sjøretten. Sjøretten må avgrenses mot havretten som tar for seg folkerettslige spørsmål knyttet til havområdene. Beisfjord fangeleir. Beisfjord fangeleir var en konsentrasjonsleir i det okkuperte Norge under annen verdenskrig. Leiren lå i Beisfjord, 13 km sør for Narvik sentrum i Nordland. I 1942 var leiren åsted for Beisfjordsmassakren, der 288 fanger ble drept etter ordre av okkupasjonsmakten. En norsk utryddelsesleir. Fangeleiren ved Beisfjord var en arbeids- og utryddelsesleir på norsk jord, på lik linje med leirene i Tyskland og Polen, og den var den største av fangeleirene ved Narvik. I fangeleiren var blant annet norske hirdmenn vakter. Arbeidsføre fanger ble brukt til å bygge veier og brakker, og de arbeidet under svært harde forhold. E6 over Saltfjellet i Nordland er et eksempel på en vei som ble bygget av krigsfanger. Svakere fanger ble drept eller døde av matmangel, sykdom og utmattelse. «Serber-leiren». Den jugoslaviske fangeleiren (Serber-leiren) varte fra 24. juni 1942 til oktober 1942. Sommeren 1942 kom det tyske lasteskipet «Kerkplein» med de første krigsfangene til Narvik, rundt 900 jugoslavere fra de fleste jugoslaviske republikker, de fleste serbiske gutter og menn mellom 14 og 22 år. 895 av disse ble internert i Beisfjord fangeleir. På folkemunne ble leiren kalt «Serber-leiren». Leiren besto i ca. 4 måneder. Da den ble ryddet var det 152 fanger tilbake. 748 fanger var da døde siden ankomsten. Ved krigens slutt levde 96 av de 895. Fra tyske arkiv er fangene som kom til leiren kjent med navn, alder og hjemsted. Underleir. Fangeleiren hadde en underleir ved Øvre Jernvann/Bjørnefjell hvor deler av Beisfjord-tragedien fant sted. «Serberfangene» var her i fem uker, fra juli til august 1942. 588 fanger ble sendt opp på fjellet, og 242 kom ikke tilbake til Beisfjordleiren med livet i behold. «Russerfangene». Kort tid senere var leirene klargjort for nye beboere, denne gangen flere tusen krigsfanger fra Russland og de fleste sovjetiske republikker. Den sovjetiske fangeleiren (russerfangene) ble etablert primo 1943 og varte til krigens slutt. «Russerfangene» var i antall langt flere enn jugoslavene. Det var til enhver tid ca. 1.200 fanger, og man anslår at minst 300 mistet livet i Beisfjordleiren. Til forskjell fra «serberleiren» kjenner vi få detaljer og fakta om de mer enn 100.000 sovjetiske krigsfanger som ble holdt fanget i Norge under 2. verdenskrig. Beisfjordsmassakren. Om kvelden 17. juli 1942 ble fangene som ble regnet som friske ført ut av leiren, mens 288 ble beordret oppstilt 20 og 20 foran oppgravde hull der de ble skutt. En gruppe fanger nektet å komme ut av sykebrakken, men bygningen ble da satt i brann. De som hoppet ut av vinduene ble skutt. Totalt ble 288 fanger drept i Beisfjord fangeleir natt til 18. juli. Massakren fant sted på direkte ordre fra Reichskommissar Josef Terboven som besøkte Narvik noen dager tidligere, under påskudd av en potensiell tyfusepidemi. Hvorvidt den norske hirden bisto de tyske SS-vaktene i massakren er uklart. Episoden er beskrevet av et førstehåndsvitne i boken «Beisfjordtragedien». Etter krigen. Massegravene ble åpnet etter krigen, og de fleste døde ble begravd blant annet på krigskirkegårder i Narvik og på Tjøtta. På området der leiren tidligere lå, er det nå en fotballbane. På 1950-tallet ble det satt opp et russisk og et jugoslavisk minnesmerke, samt et ortodoks kors. Det arbeides for å få etablert et bedre merket minnested der ugjerningene skjedde. Nord-Norsk Fredssenter samarbeider med Krigsminnemuseet i Narvik for å få frem historien om Beisfjord fangeleir og avklare hvilken rolle nordmenn hadde i den tyske utryddelsesleiren. Vakthold. I starten ble vaktholdet utført av Hirdvaktbataljonen. Vaktholdet ble etterhvert utført av SS Bataljonens medlemmer, som i det vesentlige besto av tidligere medlemmer av Hirdvaktbataljonen. Fra 1943 ble vaktholdet utført av Wehrmacht (den tyske hæren). Sund (Færøyene). Sund er et sted på Færøyene. Det ligger ved Kaldbaksfjørður på Streymoys østkyst, like nord for Tórshavn. Stedet har navn etter sundet som skiller Streymoy og Eysturoy. Sund har vært en del av Tórshavnar kommuna siden 1977, da Kaldbaks kommuna ble innlemmet i denne. 1. januar 2009 hadde Sund 3 innbyggere. Sund består bare av et gårdsbruk, og er første gang nevnt i 1584. På det meste bodde det rundt 20 personer på stedet, men det har aldri vært mer enn den ene gården. I dag har man også et dieseldrevet elektrisitetsverk på stedet, samt anlagt en havn som skulle ta imot større skip for å avlaste havnen i Tórshavn. Havnen ble ingen suksess, og brukes i dag kun av de små båtene som passer oppdrettsanleggene for laks i farvannene utenfor. Av kjente personer med tilknytning til Sund kan nevnes brødrene Bærent Bærentsen og Enok Bærentsen, begge født på Sund, samt sistnevntes sønn, Christian Bærentsen, som riktignok ble født i Tórshavn. Mødrene til Hanus við Høgadalsá (og ektefellen til Jákup Andrias Vang) og Hans Nolsøe kom også fra Sund. Ellers var også Jacob Jacobsen født på Sund. Kaldbaksfjørður. Kaldbaksbotnur innerst i Kaldbaksfjørður. Til høyre i bildet er Kaldbaksvegur mot Tórshavn. Kaldbaksfjørður sett fra Sornfelli. Bygden Kaldbak ses ved fjorden. Kaldbaksfjørður er en fjord på Færøyene. Den ligger på sydøstkysten av Streymoy, Færøyenes største øy, mellom Kollafjørður og Tórshavn. Fjorden ligger i Tórshavnar kommuna. Bebyggelse. Steder langs Kaldbaksfjørður er Kaldbak på nordsiden av fjorden, Sund på sydsiden, og innerst i fjorden ligger Kaldbaksbotnur. Samferdsel. Langs sydsiden av fjorden går hovedveien til Tórshavn, Kaldbaksvegur. Hans Ingi Hedemark. Hans Ingi Hedemark (født 21. september 1875 i Kristiania, død 21. juni 1940 i Oslo) var en norsk operasanger (tenor) og skuespiller. Han hadde sin debut på Christiania Theater i 1896 i Iraka av Otto Sinding. Hedemark ble tilknyttet Den Nationale Scene i Bergen i 1899 både som operasanger og karakterskuespiller. Han spilte inn akustiske 78-plater på merket Gramophone for Brødrene Johnsen A/S. Hedemark spilte også filmroller. Signabøur. Signabøur (, dansk: "Signebø") er en bygd på Færøyene. Den ligger i enden av Kollafjørður på Streymoy, og er en del av Tórshavnar kommuna. Signabøur er første gang nevnt i 1584. Fra 1903 til 1920 var det en hvalfangststasjon på stedet. 1. januar 2009 hadde Signabøur 142 innbyggere, mot 28 i 1985. Anakonda-planen. En karikatur over Scotts plan fra 1861. Anakonda-planen er navnet som brukes på strategien som ble brukt for å kue utbryterstatene i den amerikanske borgerkrigen. Den ble foreslått av øverstkommanderende general Winfield Scott. Den la stor vekt på blokade av havnene i sør og la opp til en fremrykning ned Mississippi-elva for å dele Amerikas konfødererte stater i to. Siden blokaden ville være nokså passiv, ble den latterliggjort av dem som ønsket mer aktiv krigføring og som sammenlignet den med buktningene til en anakonda som kveler sitt offer. Sammenligningen med slangen brente seg fast og gav forslaget dets vanlige navn. Planen og dens kritikk. I begynnelsen av borgerkrigen hadde den foreslått strategien for krigen mot Sørstatene to viktige punkter. For det første skulle alle havnene i utbryterstatene blokkeres så godt som mulig, for det andre skulle en sterk styrke på kanskje 80 000 menn bruke Mississippi-elva som ferdselsåre til å trenge fullstendig gjennom Konføderasjonen. Spydspissen skulle bestå av en relativt liten amfibiestyrke, hærstyrker transportert av båter og kanonbåter i støtte. Disse skulle rykke raskt fremover og ta de konfødererte stillingene ned langs elva. Etter denne styrken skulle en mer tradisjonell armé følge som marsjerte bak dem for å sikre seirene. De avsluttende slagene ville være ved fortene nedenfor New Orleans. Da de falt, ville elva være i føderale hender fra dens kilde til munningen, og opprørerne ville være delt i to. Den fullstendige strategien kunne ikke settes i verk umiddelbart siden det ikke eksisterte krigsskip av den type som var tiltenkt Mississippi-felttoget. Den amerikanske marinen var for liten til å opprettholde blokaden i de første månedene av krigen. Det ville ta tid å samle og trene styrkene som trengtes for å utføre fremrykningen, tid som kritikere av planen ikke ønsket å gi militæret.Derfor ble Scotts plan i stor grad latterliggjort. Hans motstandere ba om et umiddelbart felttog over land, rettet primært mot Konføderasjonens hovedstad i Richmond i Virginia. De hevdet at dersom noen få festninger ble tatt, ville Konføderasjonen kollapse. Konflikten var ikke den korte affærene som Scotts kritikere tenkte seg. I fire år med krig opprettholdt den føderale marinen en blokade som svekket Sørstatene, selv om effekten av den på krigsforetaket fremdeles diskuteres. Konføderasjonen ble i tillegg delt i to av et felttog basert på Mississippi-elva, og det er i dag enighet om at dette nederlaget for Sørstatene var minst like viktig for opprørets kollaps som slagene i øst som så lenge dominerte offentlighetens og historikernes oppmerksomhet. Den nordlige seieren lignet dermed i stor grad det Scott foreslo i krigens tidlige dager. Planens opprinnelse. Anakonda-planen hadde en historisk utvikling, både i sin opprinnelse og måten det ble brukt i erfaringer fra kampene. Blokaden hadde allerede blitt proklamert av president Lincoln. 19. april 1861, en uke etter bombardementet av Fort Sumter som markerte krigsutbruddet, annonserte han at havnene til alle utbryterstatene, fra Sør-Carolina til Texas, skulle legges under blokade. Senere ble Virginia og Nord-Carolina lagt til da de også brøt ut. Denne ordren var gjeldende helt til krigen var slutt, dermed eksisterte blokaden uavhengig av Scotts plan. Tidlig i utbryterbevegelsen var statusen til grensestatene Missouri, Kentucky, Maryland og Delaware som alle tillot slaveri, usikker. Alle unntatt Delaware hadde sterke interesser i Sørstatene. Missouri var preget av intern konflikt som tilsvarte borgerkrigen i miniatyr, Maryland ble holdt i Unionen ved å fengsle mange av opposisjonsfraksjonen og Kentucky forsøkte å beholde freden ved å erklære seg nøytral. Kentucky ville hverken hjelpe Nordstatene eller Sørstatene dersom de gikk med på å la staten være i fred. Siden kongressen ikke var samlet til å godkjenne presidentens initiativ til å slå ned opprøret, falt byrden på å skaffe styrker til krigen på de lojale statenes regjeringer. Ohio var særlig aktive i dette, og skaffet seg tidlig tjenestene til George B. McClellan som skulle tjene som kommandant over deres milits som generalmajor. I løpet av noen få uker ble statsmilitsene innlemmet i den nasjonale tjenesten og militsene fra Indiana og Illinois ble lagt til hans ansvar. Fra denne maktposisjonen følte han seg forpliktet til å skrive et brev datert 27. april 1861 til general Scott hvor han fremla sin strategi. Han foreslo en umiddelbar marsj mot Richmond ned langs Kanawha-elva. Alternativt, dersom Kentucky forlot Unionen, foreslo han en marsj tvers over staten som skulle ta Nashville. Etter dette ville han «handle etter omstendighetene». Scotts anbefaling av McClellans brev som han sendte videre til presidenten, viser at han vurderte strategien, men den var ikke hans foretrukne. For det første var ikke Kanawha særlig brukbar til vanntransport, slik at marsjen måtte gå til fots. Dermed ville marsjen være utsatt for sammenbrudd av menn, hester og utstyr. Mer alvorlig var det at det vestlige Virginia (Vest-Virginia hadde ennå ikke delt seg fra Virginia) fremdeles var svært for Unionen. Ifølge Scotts anslag var fem av syv mot utmeldingen fra Unionen. En invasjon slik det var foreslått ville støte fra seg mange av disse innbyggerne og ville utsette både fiender og venner for krigens ødeleggelser. Det samme argumentet kunne overføres til Kentucky. Kanskje var det mest ødeleggende at krigen slik den var foreslått ville underlegge seg Konfødersjonen bit for bit, mens grensestatene ville bære det meste av byrdene, «istedet for å omslutte dem alle (nesten) på en gang ved hjelp av en rekke av havner på Mississippi til munningen fra Ohio-elva og med blokadeskip ved kystlinja.» Kimen i Scotts Anakonda-plan er synlig i denne anbefalingen. I løpet av noen få dager hadde han fått tenkt mer på dette, og han sendte inn sitt eget forslag i et brev til McClellan den 3. mai 1861. Et nytt brev, datert 21. mai, var hans siste utkast av planen. General Scott klarte ikke å overbevise regjeringen om sin strategiske visjon. Han måtte trekke seg før året var omme på grunn av at han var gammel og svekket. Han ble erstattet som øverstkommanderende av nettopp McClellan. Utviklingen langs Mississippi. "Battle of Vicksburg", av Kurz og Allison. Under McClellan og hans etterhvert seierherre i vest, generalmajor Henry Wager Halleck, ble Mississippi noe en noe forsømt krigsskueplass for operasjoner i vest. Halleck, med McClellans støtte, hadde mer tro på å vende fiendens festninger langs Mississippi enn å angripe dem direkte. Derfor beveget han seg bort fra elva. Slik han så det var Tennessee-elva den «store strategiske linja i det vestlige felttoget», ikke Mississippi. Marinedepartementet forble derimot fast bestemt på idéen om å åpne Mississippi. Departementet under assisterende marineminister Gustavus Vasa Fox bestemte seg tidlig for at New Orleans kunne erobres av en marineekspedisjon fra Mexicogulfen, og så ville alle andre byer som grenset til elva falle fremfor å utsettes for bombardement. Oppgaven med å ta New Orleans ble gitt til kaptein (senere admiral) David Glasgow Farragut som fulgte sine egne planer for slaget. Han førte flåten sin forbi fortene som beskyttet byen fra sør om natten 24. april 1862 og tvang byen til å overgi seg. Etter å ha reparert skipene sine fra skadene de fikk mens de passerte fortene, sendte han dem opp langs elva hvor de lyktes i å få overgivelsen til Baton Rouge og Natchez. Rekken med enkle erobringer tok slett ved Vicksburg, siden Konføderasjonens stilling der lå på små klipper som var høye nok til å gjøre dem uinntagelige for marinens kanoner på den tiden. Etter tapet av Island Number 10 kort tid før Farragut tok New Orleans, hadde Konføderasjonen oppgitt Memphis og etterlot seg bare en liten styrke for å foreta en forsinkende operasjon. Tidlig i juni ble dette feid til side av kanonbåter fra Western Gunboat Flotilla (som kort tid etterpå ble endret til Mississippi River Squadron) og en samling av veddere fra krigsdepartementet, og Mississippi var åpen ned til Vicksburg. Dermed ble byen det eneste punktet langs elva som ikke var i føderale hender. Hæren under Halleck unnlot igjen å gripe muligheten. Han sendte ikke en gang en liten styrke for å hjelpe skipene, og snart ble Farragut tvunget av fallende vannivå til å trekke sine store fartøy til nærområdet til New Orleans. Hæren forsøkte ikke å ta Vicksburg før november, og da var den under lederskapet til generalmajor Ulysses S. Grant etter at Halleck ble kalt tilbake til Washington for å erstatte McClellan som øverstkommanderende. Innen Frant ble kommandant i vest, hadde Sørstatshæren klart å befeste Vicksburg og Port Hudson. Denne strekningen mellom byene på noe mer enn 210 km ble det siste kontaktpunktet mellom den østlige delen av Konføderasjonen og området vest for Mississippi. Regjeringen til president Jefferson Davis i Richmond var uten tvil klar over viktigheten til dette området og styrket begge stillingene. Ledelsen i Vicksburg ble overført fra brigadegeneral Martin L. Smith til generalmajor Earl Van Dorn og videre til generalløytnant John C. Pemberton. Størrelsen på forsvarsstyrken økte i takt med den økende graden til kommandanten. Vicksburg-felttoget endte til slutt opp som en beleiring som tok slutt den 4. juli 1863 da Pemberton overgav seg med hele sin styrke. På den tiden bestod hæren hans av rundt 29 500 menn. Da nyheten om at Vicksburg hadde falt nådde garnisonen i Port Hudson, visste generalmajor Franklin Gardner, kommandanten der, at ytterligere motstand var meningsløst. Han overgav sin post og dens garnison til Federal Army of the Gulf og dens kommandant generalmajor Nathaniel P. Banks den 9. juli 1863. Dermed, med Abraham Lincolns ord, «renner igjen Vannets Far uhindret til havet». Utviklingen i blokaden. Anakonda-planen slik den ble foreslått av Scott støttet seg på blokaden, slik han sa det, «for å omslutte opprørsstatene og få dem til å gi opp med mindre blodsutgytelser enn gjennom noen annen plan.» I den grad han så for seg direkte kamper, skulle de begrenses til det sentrale angrepet ned Mississippi. Men det er nesten sikkert at han ikke forutså graden av voldeligheter som den provoserte frem. Blokaden måtte også modifiseres på grunn av hendelser som førte til mye av det blodbadet han håpet å unngå. Scotts forslag med tanke på blokaden var ikke egentlig en strategi, men den henvises ofte til det av historikere. Den anslo ikke styrkene som ville trenges for å bevokte 4800 km kystlinje i utbryterstatene. Den vurderte ikke øremerking av ressurser. Den satte helt ikke frem en tidsplan, eller nevnte særlig bekymringsfulle punkter. Mye av dette ble senere gjort av Blockade Strategy Board, en gruppe som ble satt sammen på oppfordring fra marinedepartementet, men også med representanter fra både hæren og finansdepartementet. I løpet av sommeren 1861 utgav styret en rekke rapporter som anbefalte hvordan blokaden best kunne opprettholdes ved å ta i betraktning kystens topografi, de relative merittene til de forskjellige havnene, motstanden det var sannsynlig å møte og skipstypene som ville bli brukt på begge sider. Styrets anbefalinger med tanke på Gulfkysten var nokså omtrentlige og ble stort sett ignorert, men blokaden på Atlanterhavskysten fulgte deres plan nokså nøye. Atlanterhavskysten. Fra begynnelsen av innså alle involverte at blokadeskipene måtte være dampskip. Dette gjorde at en av de første betingelsene for en effektiv blokade måtte være at en hadde tilgang til en havn som kunne fungere som kullstasjon nær den sørlige enden av blokadelinjen. Dersom dette manglet, ville blokadeskipene tilbringe det meste av sin tid med å seile til og fra havnen for å laste mer kull. Men alle brukelige havner sør for Chesapeake Bay ble holdt av Sørstatene. For å etablere blokaden, måtte minst en av dem bli tatt av føderale styrker. Dermed ble blokaden umiddelbart endret fra en ren operasjon til havs til en i det minste begrenset okkupasjon av fiendtlig territorium. Styret anbefalte at Fernandina i Florida skulle tas som det sørlige ankeret i blokaden, men to andre stillinger ble tatt før Fernandina. Et par mindre fort i Nord-Carolina nær Cape Hatteras ble tatt av Unionens styrker 28.-29. august 1861. Den 7. november resulterte en betydelig flåteoperasjon ved Port Royal i Sør-Carolina til at en dypvannshavn halvveis mellom Savannah og Charleston ble tatt. Hatteras-ekspedisjonen ble planlagt som et raid. Planen var at det kun skulle holdes lenge nok til å blokkere Hatteras Inlet. Men den endret seg til en okkupasjon og førte tidlig neste år til en full invasjon (den såkalte Burnside-ekspedisjonen som inkluderte erobringen av Roanoke Island) som etablerte hæren permanent i det østlige Nord-Carolina. Port Royal ble raskt brukt som base for å gjøre blokaden av Savannah nesten fullstendig, men det var ikke like enkelt å avskjære Charleston. Blokadebryterers bruk av havnen ble begrenset, men for å stenge den fullstendig, krevdes noe av de bitreste og mest standhaftige kampene i krigen. Da Fernandina ble tatt tidlig i mars 1862, var krigen nesten et år gammel, og noen viktige endringer hadde funnet sted. Etter nederlagene til Konføderasjonen ved fortene Henry og Donelson i Tennessee og Roanoke Island i Nord-Carolina, bestemte krigsdepartementet i Richmond seg for å konsentrere sin arméer i vitale indre områder og fjernet dem fra store deler av kysten. Kun noen få betydelige havner skulle forsvares. Kun tre av disse var ved Atlanterhavskysten: Wilmington, Charleston og Savannah. Dette fikk bare konsekvenser for de to første av disse, kun åtte dampdrevne blokadebrytere ankom havner i Georgia eller det nordlige Florida i løpet av hele krigen. Blokaden av Charleston utviklet seg til et felttog mot byen der både hæren og marinen deltok. Dette ble ikke fullført før krigens siste dager. Tidlig i krigen forsøkte den føderale marinen å blokkere inngangen av havnen ved å senke holker i kanalene, men dette viste seg å være ineffektivt eller verre. Senere ble blokadeskip brukt i det avbrutte angrepet på Fort Sumter den 7. april 1863. De gav også artilleristøtte til infanteriangrepene på Battery Wagner den 11. og 18. juli 1863. Etter at begge disse forsøkene på å ta batteriet mislyktes, forble skipene aktive i beleiringen som til slutt endte med at det ble tatt. Unionen var etter dette i stand til å sette opp sine egne kanoner ved munningen av havnen, og selv om byen fortsatte å gjøre motstand, var den ikke lenger det foretrukne målet for blokadebryterne. Mens alt dette pågikk var ikke de lokale forsvarsstyrkene passive. Omfattende forsøk på å bryte blokaden inkluderte bruken av torpedoer (miner) og bevæpnede skip som skulle senke eller sette de føderale fartøyene ut av spill. Oppfinnsomme metoder for å oppnå dette målet resulterte i utviklingen av ubåter og torpedobåter. I kontrast til dette var blokaden av Wilmington nokså konvensjonell og er fokuset for det meste av debatten med tanke på blokadens effektivitet. Etter midten av juli 1863 da Charleston for det meste var forseglet, gikk det meste av handelen mellom Konføderasjonen og Nord-Europa gjennom Wilmington. Havnen forble den viktigste nesten helt frem til slutten av krigen da Fort Fisher ved munningen av Cape Fear-elva ble tatt av Unionens styrker i januar 1865. Gulfkysten. Blokaden av Konføderasjonens havner ved Mexicogulfen var mindre viktig enn den ved Atlanterhavet. Ikke bare var de lengre unna sentrene til blokadebryternes aktivitet i Bermuda og Nassau, men skipene som forsøkte å nå dem fra Atlanterhavet måtte passere Florida Keys som Unionen hadde kontroll over gjennom hele krigen. Florida Keys fungerte som base for blokadeskvadronene i gulfen (senere østgulfen). Samme avgjørelse som førte til at de fleste havnene ved Atlanterhavet ble oppgitt, gjaldt også gulfen, med det result at bare Mobile, New Orleans og Galveston var beskyttet. Brownsville/Matamoros ved munningen av Rio Grande var et spesialtilfelle var et spesialtilfelle på grunn av dens internasjonale implikasjoner. Galveston ble erobret av føderale styrker den 4. oktober 1862, men ble tatt tilbake av opprørerne 1. januar året etter. Blokadebrytere kunne dra hit resten av krigen, men i likhet med resten av området vest for Mississippi var den verdiløs etter tapet av Vicksburg. Blockade Strategy Board hadde anbefalt at Ship Island som ligger i gulfen mellom Mobile og New Orleans, skulle tas og bli brukt som base for blokadeskvadronene i vestgulfen. Dette ble enkelt gjort, da den 16. september 1861 ble oppgitt av opprørsstyrken der. De fryktet at de ville bli avskåret fra fastland og forlot øya. Frykten deres var berettiget. Dagen etter ankom USS «Massachusetts» og satte i land føderale tropper for å ta øya. Men nesten umiddelbart etterpå ble øya endret fra base og kullstasjon til en viktigere funksjon. Den ble oppsamlingspunktet for angrepet på Mississippi-fortene Jackson og St. Philip som dekket New Orleans. Etter at New Orleans falt til Unionsflåten under Farragut den 29. april 1862, var Mobile det eneste alvorlige problemet for blokaden. Det forble den, i likhet med Wilmington, helt frem til sent i krigen. Farragut fikk i august 1864 tillatelse fra marinedepartementet og styrker fra krigsdepartementet til å ta fortene i inngangen til Mobile Bay. Etter hans berømte «Damn the torpedoes»-ferd i full fart forbi fortene, falt de og ble okkupert av føderale soldater. Selve Mobile forble i Konføderasjonens kontroll, men den var ikke lenger brukbar som havn. Lonchocarpus. "Lonchocarpus" er en gruppe klatrende belgfrukt-planter. Røttene (kalt derrisrot) hos flere av artene inneholder rotenon som er sterkt giftig for insekter og fisk. Cervélo TestTeam sesongen 2009. Sammendrag. Cervélos første signering var Carlos Sastre som kom fra Team CSC. Den regjerende Tour de France-vinneren ble valgt som kaptein og mannen laget skulle bygges opp rundt på grunn av hans utrolige merittliste fra Grand Tourene. Sastre stod bokført med tilsammen over tolv topp-ti plasseringer i Touren, Giroen og Vueltaen, inkludert fem pallplasseringer. Med den store sammenlagtkanonen signert, siktet Cervélo seg inn på en rytter som kunne hevde seg i klassikerene. Valget falt på Thor Hushovd som stod uten lag etter at Crédit Agricole måtte legge ned driften. Nordmannen stod med etappeseirer i alle tre Grand Tourene og seirer i poengkonkurransen i både Tour de France og Vuelta a España. Dermed fant Cervélo en kaptein som kunne kjempe om seieren i dagsritt og etappeseirer i store etapperitt. Laget debuterte i Tour of Qatar der rytterne viste lovende takter. I tillegg til seier i lagkonkurransen, vant Heinrich Haussler både poengkonkurransen og ungdomskonkurransen. Haussler ble også nummer to sammenlagt etterfulgt av lagkamerat Roger Hammond som også vant en etappe. Bak Haussler og Hammond i sammendraget fulgte ytterligere tre Cervélo-ryttere Laget opplevde stor suksess i sin første Grand Tour, med fire etappeseire i Giro d'Italia 2009. Simon Gerrans syklet alene over mållinjen på den 13. etappen, mens Carlos Sastre vant både den 16. og 19. etappen. På den avsluttende tempoen i Roma trillet Ignatas Konovalovas over mållinjen ett sekund raskere enn den tredobbelte olympiske mester Bradley Wiggins, og med knappe sju sekunder tilgode på Edvald Boasson Hagen på tredjeplass. Kaptein Carlos Sastre endte til slutt på fjerdeplass sammenlagt. Foran Tour de France byttet Cervélo farge på bekledningen. På grunn av varmen i sommer-Frankrike ble de originale svarte trøyene byttet ut med nye hvite trøyer med svarte detaljer. Selve Touren ble en erfaring med blandet suksess. Laget startet rittet med mål om en topplassering i sammendraget for regjerende mester Carlos Sastre, i tillegg til å kjempe om den grønne trøya med Thor Hushovd som kaptein. Sastre kom på etterskudd fra 1. etappe og falt tidlig av på mange fjelletapper. De få angrepene han prøvde seg på ble raskt hentet inn, og når sammenlagtkanonene satte opp tempoet klarte ikke Sastre å holde følge. Cervélos kaptein endte tilslutt på en 17. plass i sammendraget. Thor Hushovd hadde en bedre Tour. Han hevdet seg på de fleste spurtene, men måtte stort sett ta til takke med andreplass bak Mark Cavendish. På den 6. etappen løsnet det endelig for nordmannen som spurtet inn til sin 7. etappeseier i Tour de France. Etter den 8. etappen tok han over ledelsen i poengkonkurransen fra Cavendish, men måtte overlate den til briten igjen etter 11. etappe. Takket være evnen til å følge hovedfeltet over middels harde stigninger, klarte Huhovd å samle nok poeng til å ta tilbake den grønne trøya på den 13. etappen. Han klarte etterhvert å bygge opp et forsprang på Cavendish med mange gode prestasjoner, særlig på den 17. etappen der han gikk i et enmansbrudd på en hard fjelletappe og klarte å sanke 12 verdifulle poeng. Avstanden ned til Cavendish ble likevel aldri større enn at det hele måtte avgjøres på Champs-Élysées. Mannen fra Man var suveren i spurten og tok en klar seier, men Thor Hushovd sikret seg sjetteplassen på etappen og vant dermed poengkonkurransen i Tour de France for andre gang i karrieren. I tillegg vant Heinrich Haussler den 13. etappen etter en imponerende prestasjon på meget kupért etappe. Vuelta a España ble en også ett vellykket ritt for Cervélo. Simon Gerrans og Philip Deignan tok en etappeseier hver og Deignan endte på en flott 9. plass i sammendraget. Kambsdalur. Kambsdalur, eller á Ytra Dali, er Færøyenes yngste bygd, og ligger i Ytri Dalur på Eysturoy. Området ble kjøpt av Fuglafjarðar kommuna i 1981, og 5. oktober 1985 flyttet de første til Kambsdalur. Stedet regnes statistikkmessig som en del av Fuglafjørður, til tross for at det er en viss avstand mellom de to stedene. 1. januar 2005 hadde Kambsdalur 170 innbyggere. I Kambsdalur finner blant annet en avdeling av Føroya Handilsskúli. Port Chicago-eksplosjonen. Port Chicago-eksplosjonen var en eksplosjon som fant sted den 17. juli 1944 ved Port Chicago Naval Magazine, i California i USA. 320 soldater og sivile ble drept, og 390 ble skadd. De fleste av disse var vervede afrikansk-amerikanske. Irlands herrelandslag i rugby union. Det irske herrerugbylandslaget representerer øya Irland i Rugby Union og er et av de mest tradisjonsrike lagene i verdensrugbyen. De spiller hvert år i Seksnasjonersturneringen, en turnering de sist vant i 2009. Det er også ett av tolv lag som har deltatt alle seks gangene i Verdensmesterskapet som har vært spilt hvert fjerde år siden 1987. Den irske rugbyunionen er også en av fire som inngår i Britisk og irske Lions og kan spille på deres felles lag i oppvisningskamper. På International Rugby Boards (IRB) rankingliste ligger Irland på 5. plass (av 92 landslag) i oktober 2011. Det er dermed det nest høyest rankede laget på den nordlige halvkule, dette til tross for at Irland er et lite land hvor også fotball, hurling og gælisk fotball er populære og konkurrerer med rugby om de beste talentene. Laget velges blant spillere fra hele øya, altså både fra Republikken Irland og fra Nord-Irland. Dette har skapt grunnlag for en rekke formell diskusjoner rundt symbolikk, blant annet om valg av flagg og nasjonalsang. I 1995 ble det laget en egen nasjonalt uavhengig hymne for laget kalt Ireland’s Call. Det er denne hymnen som nå brukes når laget spiller kamper utenfor republikken Irland. Før kamper i Irland spilles både Ireland’s Call og den irske nasjonalsangen Amhrán na bhFiann. Den offisielle Irland-drakten er grønn og hvit med den tradisjonelle irske kløveren som lagets logo og de bruker det irske flagget i grønt, hvitt og oransje, som regel i kombinasjon med rugbyunionens eget flagg. Irland spiller de aller fleste av sine hjemmekamper på Aviva Stadium, (tidligere Lansdowne Road) i Dublin. Irlands kaptein er Brian O’Driscoll og hovedtrener er Declan Kidney. Handelsstevnet i Skien. Handelsstevnet i Skien var en salgs- og utstillingsmesse som ble arrangert over en uke, med start den siste helga i august. Stevnet ble arrangert på Stevneplassen i Skien, og ble avholdt årlig i perioden 1922–2011. I tillegg til utstillinger var det også daglige konserter, hovedsakelig med kjente norske artister. I 2007 var det 250 utstillere og rundt 70 000 besøkende på stevnet. Włodzimierz Zawadzki. Włodzimierz Jan Zawadzki (født 28. september 1967), er en polsk tidligere olympisk mester i gresk-romersk bryting, og er for tiden Polens landslagstrener. Zawadzki vant gull i fjærvekt under OL i Atlanta i 1996. Jerzy Buzek. Jerzy Karol Buzek (født 3. juli 1940 i Smilovice, i det nåværende Tsjekkia) er en polsk politiker. Han er lutheraner og representerer Platforma Obywatelska, et kristendemokratisk og liberalkonservativt parti i Polen. 14. juli 2009 ble han valgt til president for Europaparlamentet. Buzek ble valgt inn i Sejmen i 1997, da som representant for Solidaritets valgallianse, som vant valget dette året. Han var Polens statsminister fra 1997 til 2001 og ledet arbeidet med å føre Polen inn i NATO i 1999. Han ledet også forberedelsene til at Polen ble medlem av EU, men hans parti mistet makten ved valget i 2001. Fra 2004 har han vært medlem av Europaparlamentet som følge av en personlig valgkamp som skaffet ham nesten en fjerdedel av stemmene i Schlesiske voivodskap med en befolkning på 4,6 millioner innbyggere. I 2007 ble han gjenvalgt med enda større støtte fra velgerne, hele 42% av velgerne stemte på ham. Faglig bakgrunn. Jerzy Buzek er professor i tekniske vitenskaper. Han har vært universitetslærer i Opole, Gliwice og Częstochowa i en årrekke og forsker ved det polske Videnskapenes Akademis institutt i Gliwice. I denne tiden var han sterkt engasjert i Solidaritet. I 1972 hadde han forskningsophold ved University of Cambridge. Han var Polens representant ved Det internasjonale energibyråets – program vedrørende virkningen av drivhusgasser (1992–1997). Han organiserte og var formann for et internasjonalt nettverk av 19 institusjoner som arbeider med energi og miljøbeskyttelse (1996). Buzek var prorektor ved Polonia Universitet i Częstochowa og medstifter av Polens Diplomatskole (2002–2004). Han har skrevet omkring 200 forskningsrapporter, over et halv snes rasjonaliseringsrapporter og har tre patenter innenfor miljøbeskyttelse, energi og prosessteknikk. Han har æresdoktorgrader fra universitetene i Dortmund, Seoul og Isparta samt fra politekniske læreanstalter i Śląski og Opolskie. Eigil Berg. Eigil Berg (født 27. mai 1949) er en norsk vokalist, pianist og gitarist. Berg var en markant skikkelse innenfor norsk popmusikk allerede før han som medlem av Oslobandet Morgans platedebuterte i 1967 med singelen «Trouble And Tea» / «Connection». Allerede i 1966 kåret POP-Revyens lesere Morgans til Norges nest mest populære band etter The Pussycats. Oppfølgeren til singelutgivelsen kom i 1968 med Bergs komposisjon «Eilas». Han var også med og startet New Jordal Swingers i 1971. Berg er fremdeles leder og frontfigur i dette bandet. I 1978 skrev han "Spillemann" og framførte denne sammen med New Jordal Swingers i den norske finalen i Melodi Grand Prix. I 1981 skrev han og fremførte selv «Lorelei» for Melodi Grand Prix. Eigil Berg har utgitt drøyt 20 album, og deriblant soloprosjektet "Alhambra". Han skrev filmmusikk til "1958", og har mottatt en rekke hederspriser. Berg har dessuten vært kapellmester for rockelegenden Chuck Berry. Morgans. Morgans var et norsk 1960-tallsband, hvor medlemmene vant ry som dyktige live- og sceneartister. Raskere enn noen andre øvde de inn og fremførte låter som dukket opp på de britiske Top 20-listene. I POP-Revyens avstemning over Norges mest populære grupper i 1966 kom Morgans på andre plass, kun slått av The Pussycats. Bandet ble startet under navnet The Night Riders i 1965, men skiftet raskt navn til The Buttons. Gitaristen Nils Petter Nyrén var så vidt innom gruppa fra vinteren til sommeren 1966. I september 1966 ble navnet endelig til Morgans. Like over nyttår fikk gruppa en hit med sin første singel, som besto av coverversjoner av Manfred Manns «Trouble And Tea», og The Rolling Stones «Connection» som b-side. Bandet hadde mange av The Whos sanger på repertoaret, og var også kjent for sine vokalprestasjiner. Blant gjorde de strålende versjoner av sanggruppa The Turtles' største slagere. Da Tom Paulsen sluttet som trommeslager i mai 1968 skjedde en skjellsettende forandring. Da Morgans dukket opp med nye konserter i september samme år hadde Tom Paulsen blitt erstattet av Ole Jacob Edna fra The Cool Cats, mens Nils B. Kvam fra The Blue Secrets var kommet inn på gitar. Tydelig influert av Procol Harum hadde nemlig Eigil Berg gått over på piano. 14. etappe i Tour de France 2009. 14. etappe av Tour de France 2009 ble kjørt lørdag 18. juli og var en 199 km lang etappe som gikk fra Colmar til Besançon. Et utbrudd bestående av Hayden Roulston, Martijn Maaskant, George Hincapie, Nicolas Roche, Daniele Bennati, Frederik Willems, Christophe Le Mével, Sébastien Minard, Daniele Righi, Sergej Ivanov, Gerald Ciolek og Albert Timmer fikk et forsprang på inntil ni minutter. Sergej Ivanov angrep rundt en mil før må, og kom alene til mål. Feltet kom inn rundt fem og et halvt minutt senere, fem sekunder for sent til at George Hincapie kunne overta den gule trøya. I tillegg til Hincapie kom også Le Mével inn på topp-ti sammenlagt. Mark Cavendish vant spurten om 13. plassen foran Thor Hushovd, men ble senere diskvalifisert, og Hushovd økte ledelsen i kampen om den grønne trøya til 18 poeng. Team Columbia mente avgjørelsen var feilaktig og hevdet blant annet at gjerdet på Hushovds høyre side var sterkt medvirkende til at Hushovd ble hindret, men juryens avgjørelse kunne ikke ankes. Omtrent 40 km etter start ble en kvinnelig tilskuer i 60-årene drept og to andre skadet etter en kollisjon med en av politiets motorsykler. 1. klatring (Côte de Lebetain). 3. kategori stigning etter 90,5 km 2. klatring (Côte de Blamont). 3. kategori stigning etter 111,5 km Referanser. 14 Betty Trask Award. Betty Trask Award er en årlig britisk litterær pris som årlig deles ut av "Society of Authors" og gis til en debutroman skrevet av en innbygger i samveldet og som er under 35 år. Prisen ble innstiftet i. Prisen gis til tradisjonelle romaner eller kjærlighetsromaner. Lysgård. Lysgård er en landbrukseiendom som ligger litt øst for Lillehammer by i Lillehammer kommune. Gården har blant annet gitt navn til Lysgårdsbakkene, som er en hoppbakke brukt under de 17. olympiske vinterlekene som ble holdt i Lillehammer i 1994. Lysgård har vært en storgård i mange hundre år men det er sannsynlig at det har vært bosettinger her siden 1000-tallet. Karl Marx-ordenen. Karl Marx-ordenen var den viktigste ordenen i DDR. Ordenen ble grunnlagt 5. mai 1953 på 135-årsdagen for Karl Marx' fødsel etter anbefaling av Ministerrat i DDR. "Karl Marx-ordenen" hadde en klasse. Den ble gitt til individer, foretak, organisasjoner og militære grupper for eksepsjonell fortjeneste i forhold til ideologi, kultur, økonomi og annet. Mottager av ordenen fikk også 20 000 østtyske mark. Borgere fra andre land kunne også bli tildelt ordenen. Ordenstegnet besto av en rødemaljert femtagget stjerne i gull. I midtmedaljongen fantes et relieffportrett av Karl Marx. Stjernen var lagt på en eikekrans. Ordenstegnet var opphengt i et rødt bånd. "Karl Marx-ordenen" opphørte da DDR sluttet å eksistere. Lü Dongbin. Lü Dongbin (forenklet kinesisk: 吕洞宾, tradisjonell kinesisk: 呂洞賓, pinyin: "Lǚ Dòngbīn", Wade-Giles: "Lü Tung-Pin"), også kalt "Lü Yan", "Lü Chunyang" eller "Lü Zu", er en berømt daoistisk udødelig i kinesisk mytologi. Han regnes som en av de åtte udødelige og er sannsynligvis en historisk skikkelse. Daoismen betrakter ham son for forløper for Den fullkomne virkelighets skole (Quanzhen), og mange daoistiske verker er inspirert av ham. Han skal ha levet under Tang-dynastiet og gjelder som en av de mest betydelige skillelser innen både den folkelige og den esoteriske daoisme. De verker som tilskrives ham, utmerker seg ved hvordan de knytter sammen konfucianisme, buddhisme og klassisk, religiøs og alkymistisk daoisme. Ifølge legendene skal Lü Dongbin ha besteget fjellet Lü og der hatt et stevnemøte med en drage som skjenket ham et magisk sverd som gjorde det mulig for ham å komme til himmelen. Historien om Lü Dongbins innvielse og hans prøvelser på den åndelige vei er en av de mest berømte daoistiske fortellinger. Liste over Sveriges erkebiskoper. Dette er en kronologisk liste over Sveriges erkebiskoper fra at Uppsala ble et eget erkebispedømme i 1164 og frem til i dag. I Sverige regnes denne listen som sammenhengende, til tross for overgangen mellom katolisismen og protestantismen ved reformasjonen. Alice i Eventyrland (1951). "Alice i Eventyrland" ("Alice in Wonderland") er en animasjonsfilm produsert av Walt Disney Productions med premiere 28. juli 1951 i USA og 26. desember 1951 i Norge. Filmen er den 24. i rekken av Disneys klassikere og er basert på bøkene "Alice i Eventyrland" og "Alice gjennom speilet" av Lewis Carroll. Branford Boase Award. Branford Boase Award er en britisk litterær pris som årlig tildeles ungdomslitteratur skrevet av en debutforfattere. Wendy Boase og Henrietta Branford arbeidet tidigere sammen med å gi ut et stort antall bøker. Både Wendy Boase og Henrietta Branford døde i 1999 av kreft. "The Branford Boase award" ble innstiftet for å hedre deres minne og som en oppmuntring til forfattertalenter. Prisvinneren får et håndlaget skrin med Branford Boase Awards logo på og en sjekk på 1 000 engelske pund. Jeg har vandret med Jesus. «Jeg har vandret med Jesus» er en sang som ble skrevet av David Welander i 1922, året før han skrev «Navnet Jesus blekner aldri». Welander laget selv melodien til sangen, som er å finne i en rekke sangbøker. I følge Nils-Petter Enstad i Norsk Biografisk Leksikon avspeiler teksten opplevelser i Welanders liv. Første linje i sangen lyder: "«Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys»". Da Welander som ung gutt arbeidet på Norsk Hydro på Rjukan, fikk han i en arbeidsulykke svovelsyre rett i det ene øyet, som han ble blind på. Siden gikk han alltid med mørke briller, både for å skjerme det friske øyet og for å skjule arret etter det ødelagte øyet. De mørke brillene ble et slags kjennetegn på ham. Aleksandr Dedjusjko. Aleksandr Viktorovitsj Dedjusjko (Russisk: Александр Викторович Дедюшко, hviterussisk Аляксандр Віктаравіч Дзядзюшка – Aljaksandr Viktaravitsj Dziadziusjka) 20. mai 1962 i Vaukavysk i Hrodna voblast i Hviterussland i Sovjetunionen, død 3. november 2007 i Petusjki i Vladimir oblast i Russland) var en hviterussisk fjernsynsskuespiller som er best kjent for krigsdramaer og for den russiske versjonen av «Dancing with the Stars». Dedjusjko arbeidet ved Vladimir byteater fra 1989 til 1995. Fra tidlig på 2000-tallet ble han en populær russisk fjernsynspersonlighet, skuespiller og sanger. Dedjusjko døde sammen med sin kone og sønn i en bilulykke 3. november 2007 i Petusjki i Vladimir oblast i Russland som en følge at de mistet kontroll over bilen på en iset vei. Liv Haug. Liv Margrete Haug (født 6. juli 1943 i Drammen) er en norsk misjonær, bistandsarbeier og ordfører. Liv Haug utdannet seg som lærer i Kristiansand før hun i 1971 dro til Peru som misjonær utsendt av menigheten Filadelfia Kristiansand, en Pinsemenighet. I 1972 ankom hun Perené distriktet der hun et år senere, (5. august 1973), grunnla menigheten «Iglesia Evangélica Filadelfia». I Perené lå landsbyene Santa Ana og Pampa Silva på hver sin side av elven Perené. I tillegg til etablering av skoler, sykehus, voksenopplaring, osv så sto Haug også for byggingen av en bro, "Puente Noruega" («den norske bro») mellom Santa Ana på den ene siden av elven og Pampa Silva på den andre siden. Etter at broen sto klar i 1982 slo de to byene seg sammen og tok navnet Villa Perené. Det ble også distriktshovedstad. Liv Haug har sin base i Villa Perené. Liv Haug ble valgt til ordfører i Perené på 1980-tallet og igjen i 1995. I 2006 ble hun valgt til ordfører i provinsen Chanchamayo (ca. innbyggere). Liv Haug er datter av Ruth og forstander Håkon Haug. Militære grader i Iran. Militære grader i Iran er en ranginndeling av militært personell i Iran. Selv om noen av benevnelsene kan spores tilbake til sassanidene, ble det nåværende gradssystemet innført under Reza Pahlavi. Det ble beholdt etter Den iranske revolusjon i 1979, Gradssystemet er felles for land- og luftforsvar, mens marinen har egne distinksjoner. Klassifisering og tiltaleformer. Gradene deles inn i 4 klasser; Sarbāzān (soldater), Darajedārān (graderte), Afsarān (offiserer) og Omarā˓ (øvre befal). Offiserene deles videre inn i Afsarān-e Joz˓ (underoffiserer) og Afsarān-e Arshad (viderekomne offiserer). De ulike klassene tiltales med Sarbāz, Sarkār, Jenāb eller Tīmsār + grad (gjelder ikke Sarbāz) + ev. etternavn. Sarkār og Jenāb brukes om hverandre. Grad + etternavn er også vanlig. De åtte udødelige. De åtte udødelige (kinesisk: 八仙; pinyin: "Ba xian" – der «xian» er den kinesiske mytologis ord for udødelighet) er hellige skikkelser innen kinesisk mytologi og taoismen. De blir som gruppe for det meste fremstilt ved at de sammen krysser havet og under ferden gjør bruk av sine forskjellige evner og egenskaper (八仙过海; "Ba xian guo hai"). De er særlig populære fordi de hjelper alle mennesker i nød – det aspektet er snarlikt en vestlige katolske folkekulturs syv nødhjelpere – og for at de kjemper mot urett og undertrykkelse. De uttrykker de åtte grunnleggende livsbetingelser: Ungdom, alderdom, rikdom, adel, folket, det feminine og det maskuline. Land og Folk. Land og Folk var en dansk avis som ble utgitt av Danmarks Kommunistiske Parti (DKP) i årene 1945–1991. Avisa var fram til slutten av 1980-tallet politisk tro mot kommunismen slik den ble praktisert i Sovjetunionen. Historikk. DKP hadde før andre verdenskrig utgitt Arbejderbladet, som hadde røtter tilbake til 1911. Da denne avisa ble forbudt i 1941, begynte partiet etter hvert å utgi den månedlige publikasjonen Land og Folk illegalt. Etter krigen ble dette navnet på partiets nye dagsavis, Avisa hadde et toppopplag på like etter krigen, men dette sank raskt og i 1970 var opplaget bare 5500. Da DKP vendte tilbake til Folketinget ved valget i 1973, førte dette til en viss framgang også for avisa. Samtidig begynte avisa å arrangere en årlig Land og Folk Festival i København med kjente artister og kulturinnslag. I dag finnes bare én dansk dagsavis som ideologisk plasserer seg på venstrefløyen, nemlig Dagbladet Arbejderen som siden 1978 har blitt utgitt av Kommunistisk Parti. Danmark Medierevolusjonen i Norge. Medierevolusjonen i Norge er betegnelsen på de endringene som fant sted på 1980-tallet da statsmonopolet ble opphevet og det dukket opp en rekke frie nærradiokanaler i eteren. Selve arkitekten bak "medierevolusjonen" var Lars Roar Langslet, som var kulturminister i perioden 1981-1986. Monopolparagrafen ble imidlertid først opphevet i 1987, men da var den i realiteten forlengst avskaffet. En viktig drivkraft for medierevolusjonen var foruten de teknologiske nyvinninger, mulighetene for å skaffe seg reklameinntekter. Til tross for at det i Arbeiderpartiet (Ap), som nå hadde overtatt regjeringsansvaret, var programfestet et «nei til reklame», lyktes det likevel deres kulturminster Hallvard Bakke, som satte sin stilling inn på saken, å få endret vedtaket på landsmøtet. I 1987 gikk Stortinget, bare mot SVs stemmer, inn for full reklamefinansiering. Lars Inge Terum. Lars Inge Terum (født 19. september 1952) er professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han er tidligere leder av Senter for profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo. Han har hovedfag i samfunnsvitenskap fra Universitetet i Tromsø (1982) og doktorgrad (dr.philos) fra det samfunnsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo (1996). Terum arbeidet i perioden 1982-1998 som forsker ved INAS/NOVA, førsteamanuensis ved Norges kommunal- og sosialhøgskole og dosent II ved Høgskolen i Lillehammer. I 1998 ble han ansatt som professor ved Høgskolen i Oslo, med oppgave å lede etableringen og oppbyggingen av et senter for profesjonsstudier. Fra 2008 er Terum også professor II ved Høgskulen i Volda. Storsekretariatet. Storsekreteriatet (kinesisk: 內閣; pinyin: "Nèigé") var formelt et koordinerende organ i det kinesiske keiserlige hoff, men under Ming-dynastiet ble det "de facto" den mest sentrale og innflytelsesrike sentrale styringsorganet. Storsekreteriatet tok form etter at Hongwu-keiseren avskaffet kanslerembedet i 1380. Sekreteriatet utviklet seg til et effektivt koordinerende organ som i kraft av sine faktiske oppgaver hadde utstrakt styring over de formelt sett høyerestilte seks ministerier. Det kunne være seks storsekretærer (內閣大學士), men det var slett ikke alltid at alle seks stillinger var besatt. Den øverste blant dem ble populært kalt "shoufu" (首輔). I historiefremstillinger støter man til tider på betegnelsen "storsekretæren" - da er det trygt å anta at det dreier seg nettopp om den ledende av storsekretærene. Storsekretærene var nominelt mandariner på middels nivå, mye lavere enn ministrene som ledet ministeriene. Men ettersom de saumfarte og silte alle dokumentene som skulle fremlegges for keiseren fra samtlige regjeringsorganer, og var bemyndiget å kladde utkast til keiserlige reskripter for keiserens stillingtagen (såkalte "piaoni" 票擬 eller "tiaozhi" 條旨), ble noen ledende storsekretærer i stand til å dominere hele styringsverket, som "de facto" kanslere. Utvikling. a> gjorde storsekreteriatet til hoffets sentrale maktorgan Ved inngangen av Ming-dynastiet overtok keiseren Yuan-dynastiets modell med kun ett department, "sekreteriatet", som var stilt over de seks ministeriene. Sekreteriatet ble ledet av to kanslere, kalt «den venstre» (seniorposisjonen) og «den høyre» (junior). De var satt over hele keiserrikets embeds- og styringsverk. Hongwu-keiseren begynte å bekymre seg for at en slik maktkonsentrasjon i kanslerembedet en dag kunne bli til en trussel mot tronen. I 1380 ble kansler Hu Weiyong henretter etter forræderianklager. Så avskaffet Hongwu sekretariatet og kanslerstillingene; ministrene for de seks ministerier skulle rapportere direkte til keiseren. Men dermed fikk keiseren en byrde med administrative detaljer som gjorde det helt nødvendig for ham å søke sekrtetærassistanse. I 1382 rekrutterte Hongwu fra Hanlinakademiet, en institusjon som ydet skriverassistanse og fagsakkyndig assistanse til hoffet, en rekke "storsekretærer" som skulle ta seg av det administrative papirarbeidet. Disse storsekretærene fikk egne bygninger innen keiserpalasset som sine arbeidsplasser, og som gruppe ble de snart kjent som "storsekreteriatet" fra og med Yongle-keiserens tid. Storsekreteriatets mer effektive makt ble et faktum fra og med Xuande-keiserens styre. Under dette styret ble det stemt at alle memorialer (sakspapirer og forslag) fra ministeriene til keiseren måtte gå gjennom storsekreteriatet. Storsekretærene hadde i oppgave å granske memorialene, og de utarbeidet så en passende beslutning – et reskript. Dette reskriptet ble så festet til forsiden av memorialet, og slik ble alt fremlagt for keiseren. Denne prosessen, kjent som "piaoyi", innebar at storsekreteriatet i virkeligheten ble til det høyeste organ for formulering av keiserrikets politikk, høyere enn de seks ministerier. Den ledende storsekretær hadde dermed en makt som ikke stod noe tilbake for de hamle kanslerne. Storsekretærens rang. I Ming-dynastiets embedsverk var mandarinene klassifisert i ni grader, som igjen var todelt. Man kan si at systemet strakk seg fra l A på toppen av embedshierarkiet til 9 B på bunn. For eksempel var de høyestrangerende ikke-funksjonele embedsmannsposter knyttet til de tre hertuger av graden 1 A, og det gjaldt også den gamle kanslerstillingen. I dette systemet var storsekretærene - som hadde grad 5 A, nominelt lavere rangert enn de forskjellige ministre (som ble rangert fra 3 A til 2 A etter at kanslerembedet falt bort). Men dette ble som regel kompensert ved at storsekretærene ble gitt andre høyere stillinger - noen ganger nærmest som sinekyre men for jekke opp deres grader. De kunne bli gitt utnevnelser som ministre eller viseministre, bli en av de tre hertuger, og noen ble til og med gitt tittelen storpreseptor blant De tre hertuger. Dermed jenket det seg slik at disse "de facto" viktigste nøkkelpersoner endte opp med en høy nok embedsmannsgrad i Ming-dynastiets administrative hierarki. Niðursetubygd. En niðursetubygd ("nedsettelsesbygd") er på Færøyene en bygd grunnlagt i løpet av 1800-tallet og senere. Særlig på 1800-tallet ble mange nye bygder grunnlagt, og dette har sin forklaring i at folketallet steg kraftig, samtidig om det ble mangel på jord i den opprinnelige bygda. Derfor er mange "niðursetubygdir" grunnlagt på den opprinnelige bygdas utmark, ofte ved en fjord, et sund eller i en dal. På grunn av dette har ingen av disse yngre bygdene kongsjord. Etterhvert utviklet det færøyske samfunnet seg fra å være et bondesamfunn med fiskeri som binæring, til å bli en temmelig ensrettet fiskerinasjon med en tilhørende, landbasert fiskeforedlingsindustri. Dette førte til mer sentralisering, slik at en del av de nye bygdene ble avfolket raskt. Fossá, Nesvík, Frammi við Gjónna, Slættanes og Víkar er alle fraflyttet per 1. januar 2010. Víkarbyrgi ble igjen bosatt på 1800-tallet etter å ha vært fraflyttet, men er opprinnelig en mye eldre bygd. Den yngste bygda (dog avhengig om man definerer den som en egen bygd), Kambsdalur fra 1980-tallet, regnes ikke som en niðursetubygd. Nidursetubygd Profesjonsstudium. Begrepet profesjonsstudium kan ha to betydninger. Det kan bety utdanninger som leder fram til ulike profesjoner. For eksempel omtales lege-, psykolog- og jusstudiene som profesjonsstudier, altså profesjonsutdanninger. Profesjonsstudier kan også vise til det å studere profesjoner – altså studier av et bestemt forskningsfelt. Det siste er hovedformålet til Senter for profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo. Guangqiparken. Guangqiparken er et populært lite parkanlegg i Shanghai. Det er kjent for gravmælet for den keiserlige storsekretæren og den ledende katolske kulturpersonligheten Xu Guangqis gravmæle. En rekke skulpturer og tablåer i parken minner om Xu Guangqis samarbeid med Matteo Ricci og andre tidlige jesuitter som misjonerte i Kina. Guangqiparken ligger ikke langt fra Xujiahui-katedralen i bydelen Xujiahui i bydistriktet Xuhui. Fossá. Fossá er en fraflyttet bygd på Færøyene. Den ligger på Borðoy, like nord for Hvannasund, like ved et sted hvor flere fosser møter havet, derav navnet. Fossá ble grunnlagt i 1860-årene som en "niðursetubygd", men i de siste årene har ingen bodd ved Fossá. Chaoyangparken. Chaoyangparken (kinesisk: 北京朝阳公园; pinyin: "Běijīng Cháoyáng Gōngyuán") er en stor park ved et tidligere prinsepalass i Beijings Chaoyang-distrikt. Man begynte å anlegge parken i 1984, og etterhvert ble den Beijings største park. Den er om lag 2,8 km lang og 1,5 km bred, og dekker 288,7 hektar, hvorav 68,2 hektar er vannoverflate. Mesteparten av landområdene i parken er åpent grønt landskap. Parken har blomsterhager, en fornøyelsespark, områder sterkt preget av landskapsarkitektur, og flere større svømmebassenger. Man kan leie sykler og båter. Siden 2005 er Beijing Pop Festival blitt arrangert i parken i september måned. Et midlertidig anlegg for sandvolleyball ble anlagt i Chaoyangparken for sommerolympiaden i 2008; det ble skipet inn sand fra øyprovinsen Hainan. Chaoyangparken skal i løpet av 2009 også få et observasjonshjul (Beijings store hjul) som ferdig vil ha en topphøyde på 208 meter (London Eye er på 136 meter). Edmund í Garði. Edmund í Garði (født 4. juli 1928 på Strendur, død 1. januar 1994) var en færøysk lærer, rektor og politiker (FF). Han var utdannet lærer fra 1950, og underviste i hjembygda Strendur fra 1950 til 1952, ved Middel- og realskolen i Tórshavn i 1952, i Kaldbak og på Sund fra 1952 til 1958, og igjen på Strendur fra 1958 til 1994 (rektor fra 1972 til 1994). Garði var medlem av Færøyenes skolestyre ("Føroya Skúlastjórn") fra 1975 til 1978, og av Landsskolerådet ("Landsskúlaráðnum") fra 1978 til 1994 (formann 1989–1994). Han var kommunestyremedlem i Sjóvar kommuna fra 1963 til 1966, og var borgermester i 1963. Garði representerte Fólkaflokkurin på Lagtinget fra 1978 til 1980, innvalgt fra Eysturoy, og igjen fra 1981 til 1983 som vara for Olaf Olsen. Zhongshanparken (Beijing). Zhongshanparken (kinesisi: 中山公園) er en tidligere keiserlig park og idag en offentlig park dom ligger direkte utenfor og sørøst for Den forbudte by i distriktet Dongcheng i det sentrale Beijing. Jord- og innhøstningsalteret, reist i 1421 Av alle parkene som omgir Den forbudte by, som Beihai og Jingshan, er Zhongshan vel den mest sentrale. Zhongshanparken huser "Jord- og innhøstningsalteret" eller "Land- og kornalteret" ("Shejitan", 社稷坛), som ble bygd i 1421 av Yongle-keiseren, og det ligger symmetrisk vis-à-vis Det keiserlige forfedretempel. Ved dette tempelet frembar keiserne under Ming- og Qing-dynastiene offergaver til jord- og landsbruksgudene her. Alteret ligger på en kvadratisk terrasse midt i parken. I 1914 var området blitt kjent som "Sentralparken". Men etter Sun Yat-sens død ble parken oppkalt etter denne ledende revolusjonære politiske skukkelse (på mandarin er navnet hans "Zhongshan"). Mange av Kinas parker tok i samme periode Zhongshan som nytt navn. Zhongshanparken har mange haller og paviljonger bygd for keiserfamiliens medlemmer. Den har svalganger og bueganger av stein, og et drivhus med ferske blomster på utstilling året rundt. Det har blant annet 39 varieteter av tulipaner gitt til parken i 1977 av prinsessen av Nederland. Hans Jacob Debes. Hans Jacob Debes (født 17. juli 1940 ved Gjógv, død 26. januar 2003) var en færøysk historiker, lærer og politiker (TF). Debes var cand.mag. i historie og engelsk fra 1971, og dr.phil. i historie fra Háskóli Íslands med avhandlingen "Nú er tann stundin" fra 1986. Han var lærer ved Føroya Studentaskúli 1971–1986, og var i mange år timelærer ved Føroya Læraraskúli og Føroya Handilsskúli. Han var professor fra 1989, og var avdelingsleder ved det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Fróðskaparsetur Føroya 1987–1997. Debes skrev mange faglitterære verk, og ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn i 1986 for "Nú er tann stundin". Etter lagtingsvalget 1984 var Debes 1. vararepresentant til Lagtinget fra Suðurstreymoy, og møtte fast 1986–1988, etter at Erlendur Patursson døde. Wanpingfortet. Wanpingfortet, også kalt Wanpingslottet (kinesisk: 宛平城; pinyin: "Wǎnpíng Chéng") er et fort fra Ming-dynastiets tid. Det ble bygd i 1638-1640, i den hensikt å inngå i Beijings forsvarsverker mot Li Zichengs bondeopprør. Det ligger inntil Lugoubroen. Wanpingfortet har to porter. Den østlige kalles "Den alltid velstående port" (永昌门) men senere kalt "Den majestetiske port" (威严门). Den vestlige kalles "gunstig regjering-porten" (顺治门). Kineserne kaller av og til anlegget for "Wanping by". Siden begynnelsen har det vært et militært anlegg. Fra vest til øst måler det 640 meter, og fra sør til nord 320 meter. Rett vestenfor er Yongdingelven, som krysses av Lugoubroen (Marco Polo-broen, 卢沟桥). Ludvig av Württemberg. Ludvig av Württemberg har vært navnet til flere av Württembergs regenter. Månelanding. Månelanding er en hendelsen der et romfartøy lander på overflaten av en planets naturlige satellitt. I dette tilfellet referer det spesielt til landingen på overflaten til vår planets måne, Jordas måne Luna. Dette omfatter både bemannede og ubemannede fartøyer. Det første menneskeskapte fartøy som nådde Månens overflate var Sovjetunionens Luna 2 13. september 1959. USAs Apollo 11-tokt var det første bemannede romfartøy som landet på Månen den 20. juli 1969. Hardlandinger. Hardlanding er hvor fartøyet krasjer på månen. USA hadde flere landinger med romsonder i perioden 1958 til 1965, Ranger-programmet. De hadde også Pioneer-programmet, men ingen av disse var vellykkede med landing. Sovjetunionen hadde også flere landinger i perioden 1958 til 1966 med Luna-programmet. ESA, Japan, India og Kina har også hatt hardlandinger. Ubemannet kontrollert landing. I perioden 1966 til 1968 hadde USA flere månelandinger med Surveyor-programmet. Surveyor 1 (30. mai 1966) er den første kontrollerte månelanding fra USA. Sovjet hadde flere landinger med Luna-programmet. USA har med Constellation-programmet planlagt ny ubemannet landing på månen. Bemannet kontrollert landing. Amerikanske NASA hadde seks bemannede månelandinger i perioden 1969 til 1972. Første bemannede månelanding var 20. juli 1969, og første person som gikk på månen var Neil Armstrong på samme ekspedisjon. Totalt (pr 2009) har 12 mennesker gått på månen. Alle disse månelandingene ble utført av romfartøy i det amerikanske Apollo-programmet. Kostnadene er beregnet til 25.4 milliarder amerikanske dollar. USA har med Constellation-programmet planlagt nye bemannede landinger på månen. Jeløy radio. Jeløy radio - anlegget i 2008. Jeløy radio er et antenneanlegg som befinner seg sørvest på Jeløya i Moss. Anlegget omfatter også Telenors kurs- og konferansehotell med samme navn. I 1928 besluttet Telegrafstyret at det skulle bygges en kortbølgesender på Jeløy. I 1929 ble et område på 120 mål kjøpt opp til dette formålet. Stasjonen var ferdig montert i november 1930. Den første senderen, «Amerikansenderen», skulle arbeide i frekvensområdet 10 til 20 MHz. Den var vannkjølt og fylte det meste av bygningen, som senere, ved to ulike anledninger, ble utvidet med sidefløyer. Den opprinnelige senderen ble brukt som bildetelegraf og sendte bilder til København, Stockholm, Berlin og USA. I 1935 ble master på 122 meter satt opp. En ny kortbølgesender kom på plass i 1938 og åpnet for forbindelser med Sør-Amerika og Japan. Høydepunktet for kortbølgetrafikken nådde sitt høydepunkt på 1950-tallet. Da ble det gjort store utvidelser ved stasjonen og det ble opprettet faste, punkt-til-punkt-forbindelser til Nord- og Sør-Amerika, Japan, Kina, Iran, Sovjetunionen, Spania, Portugal, Tyskland, Nederland, Belgia og Polen. Disse ble betjent av Radiosentralen i Oslo med hurtigmorse med opp til 300 tegn per minutt. Langbølgesendere. Jeløy radio fikk etter hvert også tre ulike langbølgesendere. Den ene brakte nyhetssendinger fra NTB til blant annet norske aviser. Denne ble lagt ned i 1977. Den andre sendte værkart én gang i døgnet for Meteorologisk Institutt. Den tredje sendte en kort periode trafikk til Hamburg. Redusert drift. Gradvis mot 1970-tallet ble kortbølgesendingene overført til kabel og satellitt. Dette betød redusert virksomhet ved Jeløy radio, som fra 1. januar 1995 ble ubemannet. Trafikken ble i 1994 overtatt av Rogaland radio. Fram til 2003 Jeløy ble radios sendere benyttet av Utenriksdepartementet for samband med ambassadene. Antenneanlegget er fortsatt intakt og benyttes til to maritime tjenester, radiotelefonisystemet DSC (Digital Selective Calling) som opereres fra Tjøme radio, og NAVTEX for vær- og navigasjonsvarsling, som opereres fra Rogaland radio. Jeløy Radio, Telenor kurs- og konferansehotell ble åpnet i mai 1997. I låven har Norsk Telemuseum laget utstilling om Jeløy radios historie. 15. etappe i Tour de France 2009. 15. etappe i Tour de France 2009 ble kjørt søndag 19. juli 2009, og var en 207,5 km lang etappe som gikk fra Pontarlier i Frankrike til Verbier i Sveits. Alberto Contador vant etappen, og overtok dermed den gule trøya, 1 minutt og 37 sekunder foran lagkamerat Lance Armstrong. Andy Schleck ble nummer to, og overtok den hvite ungdomstrøya. 1. klatring (Côte du Rafour). 3. kategori stigning etter 8 km 2. klatring (Col des Étroits). 3. kategori stigning etter 18,5 km 3. klatring (Côte de la Carrière). 3. kategori stigning etter 54 km 4. klatring (Côte de Prévonloup). 3. kategori stigning etter 74 km 5. klatring (Col des Mosses). Col des Mosses sett fra luften 2. kategori stigning etter 135 km 6. klatring (Verbier). 1. kategori stigning etter 207,5 km Referanser. 15 Queerteori. Queerteori (queer=rar), eller queerstudier, er et felt innen kritisk teori som oppstod på begynnelsen av 1990-tallet, med utgangspunkt i homoforskningen. Det er et hermeneutisk fagfelt som fokuserer på å lese tekster fra et queerteoretisk ståsted. Teorien er påvirket av Michel Foucault og bygger på feministisk kritikk av at kjønn er en sentral del av menneskers selv, og på homoforskningens påstander om at seksuelle identiteter er sosiale konstruksjoner. Mens homoforskningen fokuserte på hva som var «naturlig» og «unaturlig» med tanke på homoseksuell aktivitetet, har queerteorien utvidet dette perspektivet til å gjelde alle former for seksuell og kjønnsmessig aktivitet og identitet. En noe enkel forklaring på queerteorien er at i følge teorien er kjønn i det hele tatt sosialt konstruert, og kategorier som «menn» og «kvinner» avvises. I stedet hevder teorien at det finnes mange kjønn, og at alle har sitt eget kjønn. Queerteori blir ofte omtalt som et postmodernistisk perspektiv, og er utsatt for kritikk både innenfor kjønnsforskningen og ikke minst fra andre fagtradisjoner utenfor kjønnsforskningen. Kai Erik Moen. Kai Erik Moen (født 4. april 1970) er en tidligere norsk fotballspiller og trener. Han har spilt for Sogndal, Raufoss og Kongsvinger. Han har vært assistenttrener i Raufoss og hovedtrener i Valdres FK. Jobber nå fast som lærer på Idrettslinja Lena. Er nå også hovedtrener for Gjøvik FF. Kim Ojo. Kim Ojo (født 2. desember 1988), er en nigeriansk fotballspiller. Han er spiss, og spiller for den norske klubben Brann. Han har tidligere spilt for Nybergsund IL og Lyn og er 192 cm høy. I mai 2010 uttalte han at han ikke var interessert i å spille for daværende Tippeliga-leder Tromsø,som på det tidspunktet var ute etter nye angrepsspillere. Han ville heller spille for Inter Milan under Jose Mourinho. Den 8. desember 2010 ble det imidlertid klart at Ojo hadde signert kontrakt med Sportsklubben Brann. Kontrakten strekker seg til og med 2013 sesongen. I Brann-debuten markerte han seg positivt med ett mål og en målgivende pasning i 2-1-seieren over Rosenborg. Fridtjof Nansen – en helt fra vår egen tid. Fridtjof Nansen – en helt fra vår egen tid var et norsk hørespill for ungdommen. Det hadde premiere på NRK radio, som da var styrt av Nasjonal Samling, 1. desember 1941. Det var oversatt til norsk fra et verk av den tyske forfatteren Joachim Ahlemann. Martin Gisti var ansvarlig for innstuderingen. Martin Gisti. Martin Gisti (født 9. desember 1889 i Våler i Solør, død 18. januar 1971) var en norsk skuespiller og instruktør. Han filmdebuterte i "Kaksen på Øverland" i 1920. Sammen med Amund Rydland skrev han filmmanuset til Farende folk (1922). Han stod også for innstuderingen av hørespillet "Fridtjof Nansen - en helt fra vår egen tid", som hadde premiere på NRK radio, som da var styrt av Nasjonal Samling (NS), 1. desember 1941 Knud Lehre. Knud Lehre (født 12. september 1863, død 1925 i Oslo) var en norsk redaktør. Han var grunnlegger og redaktør av Handelsbladet fra 1902 til sin død i 1925. Den norske handelstand og kjøbmansblad var organ for Norges kjøbmandsstand, handel og industri. Bladet var en Venstreavis. Lehre var næringslivets mann og fulgte dermed ikke «den radikale strøm» over i den radikale fløy av partiet Venstre under det «store skisma» i det gamle venstrepartiet. Puxi. Puxi (浦西; pinyin: "Pǔxī"; "Pu" – kortform for Huangpu-elven, "Xi"- vest) betegner gamlebyen i Shanghai, dvs alle de bymessige distrikter av byen som ligger vest for elven Huangpu Jiang. Tettbebyggelsen som senere er kommet til på østbredden kalles Pudong. I Puxi ligger Shanghais opprinnelige bykjerne; den er inndelt i bydistrikter som administrativt har hver sine folkekongresser og lokalregjeringer. Vormo. Vormo er en elv som munner ut i Jøsenfjorden ved Tøtlandsvik. Det er egentlig to elver – Tøtlandsåna og Kleivalandsåna – som renner sammen like før utløpet, men begge har sine utspring i ca. 1100 meters høyde i Vormedalsheia landskapsvernområde på sørsiden av Jøsenfjorden. Hele vassdraget er vernet fra fjord til fjell ved stortingsvedtak i 1980 – også der elvene ikke renner gjennom verneområdet. Det fiskes laks i nedre del av vassdraget. Xujiahui. Xujiahui (forenklet kinesisk: 徐家汇; tradisjonell kinesisk: 徐家匯; pinyin: "Xújiāhuì"), også kjent under uttalen benyttet i shanghaidialekten som Xigawe, er en bydel i distriktet Xuhui i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Bakgrunn. Xujiahui betyr «Xu-familiens eiendom ved elvemøtet». Med "Familien Xu" siktes det til familien til stormandarinen og storsekretæren Xu Guangqi (1562–1633), Kinas mest fremstående konvertitt til katolisismen. Det meste av det område som er kjent som Xujiahui var en gang fedrenehjemmet og markene til Xu Guangqi og hans familie. Xu Guangqi og hans etterkommere, ikke minst barnebarnet Candida Xu, donerte mye land til Den katolske kirke, blant annet tomten til Xujiahui-katedralen. Uttalen på den lokale variant av shanghainesisk kunne oppfattes som «zi-ga-wei». Dette ble på 1700-tallet og fremover gjengitt på engelsk som "Ziccawei" eller på fransk som "Zikawei" eller "Tsikavé". Jesuittenes misjonsarbeid. I tillegg til katedralen bygde misjonærene, nesten alle sammen franske jesuitter, også barnehjem, klostre, høyskoler, skoler, biblioteker og et stjerneobservatorium i Zikawei. Området ble en av høyborgene for katolisismen ikke bare i Kina, men i hele Øst-Asia. Xujiahui var administrativt del av den kinesiske del av Shanghai, men var lenge langt på vei kontrollert av den katolske kirke. Det var riktignok et stykke til Shanghais franske konsesjonsområde, men kontaktene dit var tette, og den franske innflytelsen sterk. Jesuittenes universitet Aurora lå inne i den franske konsesjon, og det universitetet hadde nær kontakt med miljøet rundt Xijiahui. Det katolske Xujiahui fikk en abrupt knekk da det kinesiske kommunistparti seiret i 1949. Jesuittene måtte oppgi Shanghai og flyttet for det meste til Macao eller Manila. Moderne bydel. Fra 1949 ble de fleste av de kirkelige institusjoner gjort om av myndighetene til fabrikker. Men det industrielle preg begynte å vike i 1990-årene; nå fremstår bydelen som et kommersielt sentrum. Næringssalter. mineralske stoffer opptas i forskjellig mengde, styrt av plantens behov. Noen av stoffene brukes i kilovis pr. ha/år (makronæringsstoff), mens andre stoffer kun skal brukes i gramvis pr. ha/år (mikronæringsstoffer). "Mengdene er angitt som milliontedeler (ppm) av tørrstoffet i representative planter." Albert Sánchez Piñol. Albert Sánchez Piñol (født 1965 i Barcelona) er en spansk forfatter og sosialantropolog, som skriver på katalansk. Bleeding Kansas. Bleeding Kansas, noen ganger kalt Bloody Kansas eller grensekrigen, var en rekke voldelige hendelser som involverte slaverimotstandere («Free Soilers») og slaveriforkjempere i Territoriet Kansas og de vestlige pionérbyene i den amerikanske staten Missouri omtrent mellom 1854 og 1858. I hjertet av konflikten var spørsmålet om Kansas skulle gå inn i Unionen som fristat eller slavestat. Dermed var Bleeding Kansas en stedfortrederkrig mellom Nordstatene og Sørstatene over spørsmålet om slaveri i USA. Begrepet «Bleeding Kansas» ble brukt av Horace Greeley i "New York Tribune". USA hadde lenge strevd med å balansere interessene til slaveeierne og abolisjonister. Hendelsene som senere ble kjent som Bleeding Kansas ble satt i bevegelse av Kansas-Nebraska Act i 1854 som annullerte Missouri-kompromisset og introduserte folkesuverenitetsprinsippet. Utad virket dette å være en svært demokratisk idé, men dette resulterte i stor innvandring av aktivister til Kansas fra begge sider. På et tidspunkt hadde Kansas to separate regjeringer, hver med sin egen grunnlov, selv om bare den ene var anerkjent på føderalt nivå. 29. januar 1861 ble Kansas innlemmet i Unionen som fristat, mindre enn tre måneder før slaget ved Fort Sumter som satte i gang borgerkrigen. Opprinnelse. Slavespørsmålet som var grunnlaget for kulturen i Sørstatene, hadde skapt spenninger siden landet ble dannet. USAs grunnlov hadde antagelig ikke blitt ratifisert dersom slaveriet ikke ble opprettholdt, og tre femtedelsklausulen var ment å balansere interessene til slavestatene og fristatene. Spørsmålet ble enda mer omstridt ettersom landet ekspanderte og stod ovenfor nye stater som måtte bli fristater eller slavestater, noe som truet den skjøre maktbalansen. Missouri-kompromisset var et forsøk på å opprettholde denne balansen. Senere tjente kompromisset i 1850 et lignende formål, men nasjonen fortsatte å balansere på randen av borgerkrig. Kansas-Nebraska Act i 1854 opprettet Nebraska-territoriet, omgjorde Missouri-kompromisset og delte området i to territorier, Nebraska og Kansas, istedet for ett. Slavespørsmålet kom igjen på dagsorden med prinsippet som nå er kjent som «folkesuverenitetsprinsippet», en idé som senatoren Stephen A. Douglas, formann i senatskomiteen for territorier, kjempet for. Folkesuverenitet var et forsøk på å gi innrømmelser til Sørstatene ved å gjøre ekspansjon av slaveriet mulig både i vestlige og nordlige territorier. Vedtaket fastslo at spørsmålet om ekspansjon av slaveriet i de nye statene Kansas og Nebraska skulle bestemmes av innbyggerne i statene. Til å begynne med ble det antatt at få slaveeiere ville forsøke å slå seg ned i Kansas og gjøre den til en slavestat, fordi det ble antatt at den lå for langt nord til å lønnsom utnytting av slavedrift. Men den østlige delen av Kansas langs Missouri-elva var like brukbart til slavebasert landbruk som det nærliggende «black belt» i Missouri hvor de fleste av Missouris slaver ble holdt. Bosetningen og statsregjeringen i Kansas sin opprettelse av soner ble svært politisert også utenfor grensene til territoriet. Der var flere grunner til dette. Missouri som var slavestat, var svært utsatt for fristater siden den grenset til Illinois og Iowa i øst og nord. De fleste delene av Missouri holdt svært få slaver, og slaveeiere var en svært liten del av statens befolkning. Dersom Kansas gikk inn i Unionen som fristat, ville Missouri ha fristater på tre sider. Siden frigjøring av slaver, abolisjonistaktiviteter og flukt var svært vanlig i grensestatene, var eksistensen av fristater i nærheten en trussel for slaveeiere i Missouri. I tillegg er hver stat i det amerikanske senatet tildelt to senatorer. En slags balanse hadde eksistert mellom fristater og slavestater, men hver gang det ble lagt til en stat, ble denne balansen truet. Hvor Nord og Sør møtes. Den første organiserte immigrasjonen til Kansas-territoriet var av borgere fra sørstater, for det meste fra nabostaten Missouri, som kom til territoriet for å sikre slaveriets ekspansjon. Bosetningen som var for slaveri ble etablert av disse innvandrerne ved Leavenworth og Atchison. Samtidig organiserte flere organisasjoner i nord som var mot slaveri, mest kjent er New England Emigrant Aid Company, en finansiering for flere tusen nybyggere slik at de kjenne dra til Kansas og stemme for å gjøre den til fristat. Disse organisasjonene hjalp til med å etablere fristatsbosetninger lenger inne i territoriet, i Topeka, Manhattan og Lawrence. Abolisjonistpredikanten Henry Ward Beecher samlet inn midler til å bevæpne likesinnede nybyggere med Sharpsrifler, noe som gjorde at presisjonsriflene ble kjent som «Beecher's Bibles». Rykter spredte seg i sør om at 30 000 fra nord nærmet seg Kansas, og i november 1854 strømmet tusenvis av bevæpnede mennesker fra sør, kjent som «Border Ruffians», for det meste fra Missouri, over grensen i et forsøk på å stjele valget til kongressen for en eneste territoriell delegat. Mindre enn halvparten av stemmene ble gitt av registrerte velgere, og ved et sted var bare 20 av over 600 velgere lovlige innbyggere. Siden som ønsket slaveri vant valget. Mens Kansas hadde rundt 1500 registrerte velgere på den tiden, og selv om ikke alle disse stemte, ble det avgitt over 6000 stemmer. Mer betydningsfullt var det at Border Ruffians gjentok sine handlinger den 30. mars 1855 da den første territorielle lovforsamlingen ble valgt, noe som igjen vendte stemmegivningen til fordel for slaveri. Lovforsamlingen samlet seg i Pawnee den 2. juli 1855, men etter en uke flyttet den til Shawnee Mission på grensen til Missouri hvor den begynte å vedta lover for å institusjonalisere slaveri i Kansas-territoriet. I august 1855 møttes en gruppe Free-Soilers og besluttet å forkaste lovene som ble vedtatt av territoriets lovgivende forsamling. Dette møtet førte til utkastet til Topeka-konstitusjonen og dannelsen av en skyggeregjering. I en melding til kongressen den 24. januar 1856 erklærte president Franklin Pierce at Topeka-regjeringen var en «revolusjon» mot de rettmessige lederne. I april 1856 undersøkte en kongresskomité på tre menn stemmeavgivningen. Flertallet i komitéen fant uregelmessigheter i valget. Voldshandlinger. John Brown kom til Kansas-territoriet for å kjempe mot slaveriet i oktober 1855. Den 2. november 1855 startet «Wakarusakrigen» da fristatstilhengeren Charles Dow ble skutt av en nybygger som var for slaveri. Det eneste dødsfallet som skjedde under beleiringen var fristatstilhengeren Barber. Han ble skutt og døde den 6. desember 1855 rundt 10 km fra fristatstilhengernes støttepunkt Lawrence. En gruppe Border Ruffians gikk inn i Lawrence den 21. mai 1856. Der brente de ned fristatshotellet, ødela to aviskontor og deres trykkerier og plyndret hus og lagre. Dagen etter gikk Preston Smith Brooks (en demokratisk kongressmann fra Sør-Carolina) til fysisk angrep på senator Charles Sumner fra Massachusetts i senatet ved å slå ham i hodet med sin stokk med metallhodet. Sumner kunne ikke se på grunn av blodet som rant og vaklet avgårde før han kollapset og mistet bevisstheten. Brooks fortsatte å slå Sumner til han ødela stokken sin. Flere andre senatorer forsøkte å hjelpe Sumner, men ble blokkert av representanten Laurence M. Keitt som holdt en pistol og ropte «La dem være!» Dette var en hevn for talen hvor Sumner kritiserte sørstatsfolk for volden i Kansas. Sumner var alvorlig skadet og kunne ikke returnere til senatet før etter tre år på grunn av skadene i hodet og nakken. Disse hendelsene inspirte John Brown til å lede en gruppe menn inn i Kansas-territoriet i et angrep på en slaverivennlig bosetning ved Pottowatomie Creek. I løpet av natten den 24. mai førte gruppen som inkluderte fire av Browns sønner, syv slaveriforkjempere fra deres hjem og drepte fem av dem med sverd. Browns menn lot Jerome Glanville og James Harris dra hjem til Harris sin hytte. 2. juni 1856 tok John Brown den fremtidige konfødererte obersten Henry C. Pate og 22 andre slaverivennlige soldater til fange i slaget ved Black Jack. Den offisielle hovedstaden i territoriet ble i 1856 flyttet til Lecompton, en by som ligger bare 19 km fra Lawrence. I april 1856 ankom en etterforskningskomité fra kongressen Lecompton for å få innblikk i problemene. Flertallet i komitéens rapport fant at valget hadde uregelmessigheter fra Border Ruffians. Men presidenten fulgte ikke komitéens anbefalinger og fortsatte å anerkjenne den slaverivennlige lovforsamlingen som den legitime styresmakten i Kansas. Pierce sendte faktisk føderale styrker den 4. juli 1856 for å bryte opp møtet til skyggeregjeringen i Topeka. Tusenvis av slaverivennlige sørstatsfolk dannet i august arméer og marsjerte inn i Kansas. Samme måned hadde Brown og flere av hans tilhengere en trefning med 400 soldater i «slaget ved Osawatomie». Fiendtlighetene raste i ytterligere to måneder frem til Brown forlot Kansas-territoriet og en ny guvernør i territoriet, John W. Geary, inntok embetet og klarte å skaffe fred mellom partene. Dette var en skjør fred som ble brutt av flere ganger av voldelige utbrudd i mer enn to år. Det siste utbruddet ble utløst av Marais des Cygnes.massakren i 1858 hvor Border Ruffians drepte fem fristatsmenn. Totalt døde rundt 56 mennesker i Bleeding Kansas innen voldelighetene ebbet ut i 1859. Etter at borgerkrigen brøt ut i 1861, brøt det ut ytterligere geriljavoldeligheter på grensen mellom Kansas og Missouri. Konstituell kamp. En bivirkning av geriljakrigføringen i Bleeding Kansas var kampen om grunnloven som skulle styre staten Kansas. Flere konstitusjoner ble skrevet, inkludert Topeka-konstitusjonen i 1855 som skapte skyggeregjeringen til fristatsmennene. En grunnlovskonvensjon ble samlet i 1857 som skrev det som ble kjent som «Lecompton-konstitusjonen», et dokument som var for slaveri. Abolisjonistkrefter boikottet ratifiseringen fordi den ikke tilbød dem midler til å stemme mot slaveri. Lecompton-konstitusjonen ble akseptert av president James Buchanan som oppfordret til at den ble akseptert og Kansas innlemmet som stat. Kongressen var uenig og beordret et nytt valg. I det andre valget boikottet slaverivennlige krefter prosessen, noe som gjorde at abolisjonistene vant. Til slutt ble Lecompton-konstitusjonen forkastet fordi den ikke var klar på om den representerte flertallets ønsker. I midten av 1859 ble Wyandotte-konstitusjonen skrevet. Dette dokumentet representerte de seirende abolisjonistenes syn. Det ble godkjent, og Kansas gikk inn i Unionen som fristat den 29. januar 1861. Bærekraftig transport. Bærekraftig transport er et begrep lansert av EU I 1992 som en betegnelse for det overordnede prinsipp i transportpolitikken. EU ville med dette svare på de utfordringene som ble reist fem år tidligere i Vår felles fremtid. I dag – vel femten år senere – snakker fremdeles EU om bærekraftig transport, og flere land og organisasjoner har sluttet seg til. Bærekraftig transport (engelsk: sustainable transport) brukes gjerne synonymt med begrepet bærekraftig mobilitet (engelsk: sustainable mobility) fordi det ikke er noen vesentlige forskjeller på disse to begrepene verken når det gjelder begrepenes innhold, mål eller nødvendige strategier. Bakgrunn. Det tjuende århundret stod for to dramatiske vekstrater: befolkningsvekst og transportvekst. Det ble altså langt flere mennesker i verden og samtidig reiste disse menneskene – og de varene de omgir seg med – stadig mer. Forskjellen mellom de to vekstratene er imidlertid betydelig: Mens befolkningen økte med en faktor fire i løpet av hundreåret, økte motorisert person- og varetransport i samme periode med en faktor 100. Økningen i persontransport er et gode. Å kunne reise hvor en vil når en vil oppleves av mange som en frihet vi ikke vil være foruten. Med litt velvillig tolkning er da også retten til fri transport forankret i artikkel 13 i FNs Menneskerettighetserklæring fra 1948. I det første avsnittet står det: “everyone has the right to freedom of movement and residence within the borders of each state”. Også i EUs White Paper om den europeiske transportpolitikken fra 2001 understrekes sammenhengen mellom rettigheter og transport: “Personal mobility [..] is now more or less seen as an acquired right”. Vi står altså overfor transport som et gode og en rettighet. Ofte er det slik at det som oppleves som et gode og en rettighet for noen, oppleves som problematisk og urettferdighet for andre. En sterk økning i transport er problematisk for natur og miljø. En sterk økning i transport for noen oppleves som urettferdig for de som av en eller annen grunn ikke får være med på denne økningen. Kanskje er også en sterk økning av transport for oss som lever i dag problematisk for kommende generasjoner. Og det er knyttet til disse vurderingene at begrepet ”bærekraftig utvikling” og det avledede begrepet ”bærekraftig transport” kommer inn. Det kan allerede her være verdt å merke seg at et overveldende flertall av forskere, politikere og internasjonale organisasjoner verden rundt mener vi i dag har en tilstand av ikke-bærekraftig transport. Bærekraftig og miljøvennlig transport. Det meste av det som faller inn under betegnelsen miljøvennlig transport er også en del av begrepet bærekraftig transport. Imidlertid trekker bærekraftig transport inn et svært viktig tillegg: "krav om rettferdighet". Nettopp koblingen mellom miljø og rettferdighet var da også hovedtanken til FN-kommisjonen som i 1987 la fram Vår felles fremtid og dermed brakte det overordnede begrepet bærekraftig utvikling (som er moderbegrepet til bærekraftig transport) inn på den internasjonale dagsordenen. Rettferdighet innebærer at de som snakker med lavest stemme også skal bli hørt. Vår felles fremtid peker på tre slike grupper: de fattige, naturen og fremtidige generasjoner. Bærekraftig transport er altså noe mer enn miljøvennlig transport, men hva skiller de to begrepene fra hverandre? For det første, hensynet til rettferdighet for de fattige innebærer at tilgang på nødvendig transport må bedres kraftig. Det gjelder i første rekke store grupper i utviklingslandene men også mange i vårt eget land. Siden disse gruppene har lite penger betyr det et sterkt forbedret – og kanskje også gratis – kollektivtilbud. Land som ikke selv har kunnskap og ressurser til å bygge ut kollektivtransporten må gis den nødvendige hjelp fra land som har begge deler. For det andre, hensynet til rettferdighet for naturen innebærer at våre transportvaner ikke påfører planter og dyr ubotelig skade. Dette hensynet kan begrunnes med en idé om naturen har en egenverdi og at det derfor er rettferdig at vi tar hensyn til den. For dem som ikke uten videre aksepterer at naturen har en verdi i seg selv ut over det å skaffe mennesker luft, mat og rekreasjon, kan hensynet alternativt begrunnes ut fra en egeninteresse fordi vi simpelthen er avhengig av naturen for å overleve. For det tredje, hensynet til rettferdighet for fremtidige generasjoner innebærer at våre etterkommere også skal få dekket sine transportbehov. I motsetning til fremtidige generasjoners behov for mat og ren luft, vet vi imidlertid lite om hvilke transportbehov de vil ha. Derimot vet vi at oljen tar slutt en dag og at man i fremtiden derfor må bruke andre drivstoffer enn bensin og diesel. Hensynet til fremtidige generasjoner innebærer derfor at vi i dag starter arbeidet med å utvikle drivstoffer fra nye og varige energikilder. En fjerde viktig forskjell mellom bærekraftig og miljøvennlig transport er at det førstnevnte i langt større grad tar inn over seg grenser og fordeling. Rettferdighet overfor natur og fremtidige generasjoner setter grenser for hvor mye vi kan forurense og hvor mye ressurser vi kan bruke. Rettferdighet overfor de fattige tilsier at ressursene må fordeles mye mer likt enn de gjørs i dag. Bærekraftig transport handler altså om at de fattige må gis mulighet til å reise mer, de rike må sannsynligvis reise mindre, men alle må reise mer miljøvennlig. Det er vanlig å omtale den delen av bærekraftig transport som retter seg mot naturen for bærekraftig transports økologiske dimensjon. De to delene som retter seg mot fattigdom og fremtidige generasjoner, omtales gjerne som den sosiale dimensjonen. Hovedstrategier. Det finnes i dag tre hovedstrategier for å fremme økologisk bærekraftig transport: effektivitet, substitusjon og reduksjon. Disse strategiene kan føres tilbake til Vår felles fremtid, de prosessene som har pågått i FN-systemet siden 1987 og til den internasjonale forskingslitteraturene på området. De tre strategiene handler om å reise mer effektivt, reise annerledes eller reise mindre. En person som skal fra A til B står altså overfor tre valg: kjøre en liten bil med lavt drivstofforbruk, ta bussen eller seriøst tenke over om reisen strengt tatt er nødvendig. "Effektiviseringsstrategien" er teknologioptimistenes strategi. Tankegangen er at vi må utvikle biler, busser, tog og fly som er mer effektive med hensyn til drivstofforbruk og utslipp. Strategien kan grovt deles inn i to hovedretninger. Den første søker å forbedre eksisterende teknologi. Mulighetene her er mange, for eksempel: utvikling av mer effektive motorer og renere drivstoff, bruken av lettmetall for å redusere kjøretøyenes vekt (og dermed også drivstofforbruk og utslipp), utvikling av teknologi som reduserer kjøretøyenes rulle- og luftmotstand (som også reduserer drivstofforbruk og utslipp), og ikke minst ulike former for katalytiske og mekaniske renseteknologier. Den andre hovedretningen søker å utvikle alternative motorteknologier og drivstoffer. Her er det i dag særlig interesse for hydrogen, ulike former for biodrivstoffer og brenselceller. "Substitusjonsstrategien" er kollektivtilhengernes og sykkelentusiastenes strategi. Den retter søkelyset mot transportmønsteret. Det sentrale punkt her er ikke hvor mye vi reiser, men hvordan disse reisene foregår. En slik strategi innebærer at vi ser nærmere på hvordan våre reiser fordeler seg mellom ulike transportmidler. I praksis betyr det at vi må være villige til å satse atskillig mer på utvikling av sykkelstier, buss, bane og sjøtransport fremfor personbiler og fly (og bane og båt fremfor varebil, lastebil og fly når det gjelder transport av varer og gods). "Reduksjonsstrategien" er de nøysommes strategi. Tilhengerne av denne strategien ønsker både større effektivitet og endrede transportmønster, men avviser at dette er nok. I tillegg mener de at vi rett og slett må reise mindre. Her er det altså selve transportvolumet som angripes. Det er i dag ikke konsensus i forskningsmiljøene om hvilken strategi som er den riktige. Ulike forskere og forskningsmiljøer har sine favorittstrategier, og det har også de ulike politiske miljøene. Scenarier for økologisk bærekraftig transport. I perioden 1994 til 2000 gjennomførte OECD et stort forskningsprosjekt der målet var å finne ut hvilke strategier som fremmer økologisk bærekraftig transport innen 2030. Ni land deltok, deriblant Norge. En rekke scenarioer ble konstruert, case studier ble gjennomført, og man lette etter løsninger på bred front. Scenariene gir fire viktige poeng. For det første kan kun 41 prosent av jobben overlates til teknologene, eller det vi har omtalt som effektiviseringsstrategien. Teknologien kan altså hjelpe oss, men den kan ikke redde oss. Samtidig skal en ikke underslå at teknologiforbedring faktisk er den viktigste hovedstrategien. For det andre tar substitusjonsstrategien seg av vel en tredjedel av jobben (inkludert nedskalering som handler om å gå over til mindre, lettere og mindre kraftige biler og økt kapasitetsutnytting som handler om å få flere personer inn i transportmidlene) som en del av denne strategien. For det tredje har tilhengere av reduksjonsstrategien helt rett når de sier at effektivitet og substitusjon ikke er nok. Vi må også se kritisk på hvor mye vi reiser. Trafikkreduserende tiltak utgjør vel en fjerdedel av OECDs strategi. Legg merke til at de trafikkreduserende tiltakene er rettet mot den forventende økningen i samlet transportvolum. For det fjerde er det viktig å legge merke til at vi må anvende alle tre strategiene. Ingen enkeltstrategi vil ifølge OECD føre oss til målet om et mer bærekraftig transportsystem. Napoleon (bok). Napoleon, er en svensk populærhistorisk bok, skrevet av Herman Lindqvist, utgitt i Sverige i og i Norge i. Boken lå som nummer en på bestselgerlisten i Sverige høsten 2004. Handling. I boken sammenfatter Herman Lindqvist den franske keiseren Napoleons liv, fra fødelsen på Korsika i 1769 til døden på atlanterhavsøyen St. Helena i 1821. Erling Holden. Erling Holden (født i 1961 i Oslo) er professor og forskningsleder for program for fornybar energi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Han har en doktorgrad i by- og regionplanlegging fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (2001) og en sivilingeniørutdannelse i energi- og prosessteknikk fra samme sted (1988). Faglig profil. Holden har i mer enn 20 år forsket på sammenhenger mellom transport, energi og miljø. Forskningen spenner over teknologisk-orienterte studier, planleggingsstudier og studier av sammenhenger mellom holdninger og atferd. Siden 2000 har Holden en omfattende publikasjons- og foredragsvirksomhet innen området transport, energi og miljø. Han har nylig publisert en engelsk fagbok og en norsk populærvitenskapelig bok innen området. Han har dessuten publisert 15 artikler i internasjonale tidsskrifter og antologier, 16 artikler i norske tidsskrifter og mer enn 30 aviskronikker. Helge Andre Jøndal. Helge Andre Jøndal (født 2. mars 1982) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for andredivisjonsklubben Raufoss. Posisjon venstre back. Han har tidligere spilt for Fåvang, Ringebu-Fåvang og FF Lillehammer. Rickard Claesson. Rickard Claesson (født 19. mars 1977) er en svensk fotballmålvakt som spiller for Raufoss. Han har tidligere spilt for: Rydbohus SK, Skene IF, Norrby IF, IFK Göteborg, Sandared SIF. Alvdal-Folldal-Hjerkinn-Atna Bilruter. Alvdal-Folldal-Hjerkinn-Atna Bilruter, forkortet AFHA Bilruter, var et rutebilselskap som ble startet i 1951 med utgangspunkt i rutene til sju konsesjonærer i deler av Nord-Østerdal. AFHA Bilruter fikk et rutenett som omfattet hovedstrekningene Alvdal-Folldal-Hjerkinn og Folldal-Sollia-Atna. Rutene korresponderte med togrutene på jernbanetasjonene i Alvdal (Rørosbanen), Hjerkinn (Dovrebanen) og Atna (Rørosbanen). Hovedkontoret lå i Alvdal. Selskapet ble i 1973 fusjonert inn i Østerdal Billag, et selskap basert på alle tidligere bilruter i Nord-Østerdal. Too Much Love Will Kill You. Too much love will kill you er en sang skrevet av Queengitarist Brian May, Frank Musker og Elizabeth Lamers. Sangen var med i Queens album The Miracle. Brian May sang sangen under minnekonserten til Freddie Mercury i 1992. Tamariner. Tamariner er en gruppe aper på størrelse med ekorn. Nile Ranger. Nilos «Nile» Ranger (født 11. april 1991 i London) er en engelsk fotballspiller, som er spiss for Premier League-klubben Newcastle United. Ranger kom fra Southampton i juli 2008. Angrep på bønder i Sør-Afrika. Angrep på bønder i Sør-Afrika (afrikaans: "Plaasmoorde") er angrep som retter seg mot landbrukssamfunnet i Sør-Afrika. Det sørafrikanske landbrukssamfunnet har opplevd voldelige angrep gjennom mange år. De aller fleste angrepene retter seg mot hvite bønder og deres familier, og antallet dødsofre kan være inntil 3000 (februar 2009). South African Human Rights Commission oppgir 2 500 dødsfall, selv om bøndenes organisasjoner sier tallet er nærmere 3000. Kommisjonens rapport sier at «det var en langt høyere risiko for at et hvitt offer for angrep mot bønder ble drept eller skadet enn et svart offer». Rapporten fant også at antallet drap hadde økt med 25% siden 2005. Alderen på ofrene varierte mellom 87 år til små spedbarn. Organisasjonen Genocide Watch har uttalt at disse angrepene utgjør tidlige faresignal på folkemord mot afrikandere og har kritisert den sørafrikanske regjeringen for sin manglende handling i saken ved å peke på at mordraten mot dem («etno–europeiske bønder» i deres rapport) er fire ganger høyere enn generelt i den sørafrikanske befolkningen. Der er 40 000 hvite bønder i Sør–Afrika. Siden 1994 har nærmere 2000 bønder blitt myrdet i titusenvis av gårdsangrep i landet, mange brutalt torturert og/eller voldtatt. Noen ofre har blitt brent med strykejern eller fikk kokende vann tømt ned i halsen.r Ifølge South African Human Rights Commission har det vært 9400 angrep, og 61% av ofrene er hvite. Gol-Lærdal-Maristubilene Ltd.. Gol-Lærdal-Maristubilene Ltd. (GLM) var et rutebilselskap som eksisterte i tidsommet 1924 – 1982. Historikk. Gol-Lærdal-Maristubilene hadde hovedbase i Lærdal. Selskapet ble etablert i 1924 basert på de tidligere selskapene Trygg, Lærdal Bilselskap og Gol Automobilselskap. Flere selskaper sluttet seg til seinere. Selskapets hovedrute var Lærdal-Borlaug-Gol, og veien over Hemsedalsfjellet (Borlaug – Gol) var på denne tida ikke åpen om vinteren. På 1970-tallet ble det videreutviklet gjennomgående bussruter i Sogn og Fjordane, og GLM sine ruter Lærdal – Gol ble samordnet med rutene til Firda Billag og Sogn Billag slik at det ble gjennomgående busser Førde – Sogndal – Lærdal – Gol i korrespondanse med tog til Oslo og Bergen. GLM ble overtatt av Sogn Billag i 1982. Sist på 1980-tallet ble gjennomgangsrutene Førde – Sogndal – Lærdal – Gol forlenget til Oslo. Rutene gikk inn i Nor-Way Bussekspress og fikk navnet Sogn og Fjordane Ekspressen. Callum Morris. Callum Morris (født 3. februar 1990 i Newcastle) er en engelsk fotballspiller, som blant annet har spilt for Newcastle United. Han er forsvarsspiller. Morris signerte for Newcastle United i juli 2006. Han har siden da spilt både for junior-laget og reservelaget, og har også tre treningskamper for Irlands U19-landslag. Moss flyvehavn. Moss flyvehavn var en kort periode midt på 1930-tallet en sjøflyhavn ved Rosnestangen på Jeløya i Moss. Sjøflyhavnen var blant stoppene på Det Norske Luftfartselskaps daglige tur og retur flyvning mellom Gressholmen sjøflyhavn i Oslo og Bergen. Ruten ble etablert i 1935, men oppnådde aldri å gå med overskudd. Ifølge en illustrasjon fra februar 1937 var det også en rute mellom Moss Flyvehavn og Göteborg på denne tiden. Darren Lough. Darren Lough (født 23. september 1989) er en engelsk fotballspiller, som tidligere har spilt for Newcastle United. Han er forsvarsspiller. Lough signerte for Newcastle United i juli 2006. Han har siden da spilt både for junior-laget og reservelaget. Duff Cooper Prize. Duff Cooper Prize er en britisk litterær pris som hvert år tildeles det beste verket innen historie, biografi, statsvitenskap eller (veldig sporadisk) lyrikk som er blitt gitt ut på engelsk eller fransk. Prisen ble innstiftet til minne om Duff Cooper, en britisk diplomat of forfatter. Prisen ble delt ut for første gang i 1956 og gikk da til Alan Moorehead for "Gallipoli". Nå får prisvinneren en førsteutgave av Duff Coopers selvbiografi "Old Men Forget" og 5 000 britiske pund. Jonny Godsmark. Jonny Godsmark (født 3. september 1989) er en engelsk fotballspiller, som spiller for Ashington. Han er angrepsspiller, og blir kalt "Guide Post-born Speed Demon" av den lokale pressen. Godsmark signerte for Newcastle United i juli 2006, og signerte 2008 proff-kontrakt med klubben. 6. august 2009 ble han lånt ut til Hereford United på 6 måneders låneavtale. Han ble sommeren 2010 frigjort fra Newcastle United, og signerte senere for den lokale klubben Ashington. Ofotens Bilruter. Ofotens Bilruter A/S (OB) var et rutebilselskap med hovedbase i Narvik. OB ble etablert i 1938 og rakk å markere 70 års jubileet våren 2008 før selskapet 1.9.2008 ble integrert i Cominor, og fortsatte som Cominor, avd. Narvik. Saltens Bilruter. Saltens Bilruter (SB) ble etablert som rutebilselskap i 1937 med hovedkontor i Bodø. Per i dag fungerer selskapet som et holdingselskap, med økonomitjenester og administrasjon for sine datterselskaper. Største eier er Bodø Kommune med 40,6 % av aksjene, nest største eier er Nordlandsbanken med 16,5%. Virksomhet. I dag er Saltens Bilruter (SB) et konsern med flere datterselskaper. Bussvirksomheten foregår i SB Nordlandsbuss hvor SB eier 66%, Nettbuss 34%. Her inngår tidligere bussdrift hos SB og Helgeland Bilruter/Nettbuss Helgeland. Godsvirksomheten til Nettbuss Helgeland ble kjøpt opp av Saltens Bilruter, og er nå innlemmet i SB Transport. Datterselskapet Stoklands Bilruter driver også busstransport. I tillegg til dette driver konsernet betydelig gods- og slamtransport på vei i Nord-Norge. Andøya Trafikklag ble avviklet i 2011, da de tapte anbudet for sin bussvirksomhet til Cominor. Bygninger etc ble overtatt av SB,mens deres ansatte ble overført til Cominor. Gjennom datterselskapene har konsernet hånd om busstrafikk over store deler av Nordland, fra Narvik i nord til Nord-Trøndelag grense i sør. Setesdal Bilruter. L/L Setesdal Bilruter (tidligere navn: Setesdal Automobilrutor) er et rutebilselskap som ble etablert i 1920. Hovedkontoret ligger i Evje, men lå tidligere i Byglandsfjord. Molde Bilruter. Molde Bilruter A/S var et rutebilselskap med hovedkontor i Molde. Det meste av rutetrafikken foregikk i kommunene Molde og Gjemnes. Historikk. I 1973 ble selskapene Aarø og Molde Auto, Hjelset Auto, Kleive Auto, Kleive Transport og Batnfjord Auto fusjonert og tok navnet Aarø-Batnfjord-Kleive Auto A/S (AaBK). Eierne av de tidligere selskapene ble aksjonærer i det nye selskapet. I 1979 ble navnet endret til Molde Bilruter. I 1996 ble Molde Bilruter solgt til Norgesbuss, som videresolgte det til Hemne-Orkladal Billag (HOB) etter et år. I 1998 ble HOB-selskapene i Møre og Romsdal, foruten Molde Bilruter også Mørelinjen og Nordmøre Trafikkselskap, fusjonert til HOB Møre. Dette selskapet fikk hovedkontor i Kristiansund. Navnet ble seinere endret til Team Møre, og i 2003 ble Team-selskapene overtatt av Nettbuss. Nytt navn ble Nettbuss Møre. Ålesund Bilruter. Ålesund Bilruter A/S var et rutebilselskap med rutetrafikk i kommunene Ålesund og Giske, i tillegg til langruter Ålesund-Åndalsnes-Dombås (togbusser) og Ålesund-Vestnes-Molde (korresp. med Mørelinjen til Trondheim). Historikk. Selskapet startet 1.1.1985 og var basert på fusjon av de mange rutebilselskapene i Ålesundsområdet. Aksjekapitalen ble fordelt slik: NSB Biltrafikk 50 %, Ålesund kommune 25 % og Møre og Romsdal fylkeskommune 25 %. Fra starten ble rutene fra følgende selskaper innlemmet: NSB Biltrafikk Ålesundruten (personrutene), Landes Rutebiler og Øvrevolls Rutebiler. I løpet av et par år ble også Emblemsbygda Billag, Spjelkavikruten og Vigra & Record Rutelag innlemmet i Ålesund Bilruter. Dermed var alle lokale personruter i Ålesund kommune, dessuten i Giske, samlet i et selskap. Etter 2000 skjedde det eierskifter ved at Nettbuss kunne oveta aksjene fra de andre eierne av selskapet. Dermed ble nytt navn fra 1. juli 2004 Nettbuss Ålesund, som fra 1. januar 2006 ble fusjonert med Nettbuss Møre. Det ble også navnet på det nye selskapet som fikk Ålesund som hovedbase. Hans Fredrik Bang. Hans Fredrik Bang (født 31. mai 1943, død 24. juni 2009) var ordfører i Nannestad kommune fra 1995 til 2008. Han kom inn i kommunestyret i 1991, og ved valget i 1995 gjorde Senterpartiet et godt valg og fikk ordføreren. Det var den første borgerlige ordføreren i bygda på 50 år, og Bang hadde støtte fra de andre ikke-sosialistiske partiene. I 2003 ble det rød-grønn allianse og Bang fortsatte som ordfører også den perioden. Men ved valget i 2007 stilte han ikke til gjenvalg. Det skjedde mye i Nannestad kommune i hans tid som ordfører. Vedtaket om å gjøre Gardermoen flyplass til hovedflyplass var gjort, og vertskommunen fikk en helt ny situasjon. Skolene og sykehjemmet ble rehabilitert og bygget ut. Det ble bygget ny barneskole, nye barnehager og biobrenselanlegg. Nannestad videregående skole ble etablert, det ble etablert miljøgate i Maura og Rv 120 og Rv 35 ble utbedret. Deler av kommunen fikk også klokakkanlegg i denne tiden. Selv om ikke alle tiltak var i kommunal regi, hadde Bang en stor jobb med å skaffe økonomi for den kommunale utbyggingen, noe som førte til at man i kommunen i ettertid har omtalt finansieringen som Bang-midlene. I januar 2009 ble han syk og døde etter et halvt års sykeleie. Årdal Billag. Årdal Billag A/S, Årdal i Sogn og Fjordane, ble startet i 1934. Hovedaksjonær var Årdal kommune. Selskapet hadde lokalruter i Årdal, og i tillegg ruter til Tyin og Fagernes. Disse rutene gikk i samarbeid med Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap (JVB). Selskapet var med og etablerte Valdresekspressen i 1985. Det ble også kjørt godsruter til Oslo. I 1993 gikk Sogn Billag inn som 66 prosents eier av Årdal Billag samtidig som de overtok all kjøring som det lokale billaget drev. Sjåførane og bilmateriellet gikk over til Sogn Billag. 1/5 1994 ble Årdal Billag overtatt helt av Sogn Billag. Etter dette fortsatte Årdal Billag som et eiendomsselskap. Kristiansund-Frei Billag. Kristiansund-Frei Billag A/S var et rutebilselskap med hovedbase i Kristiansund. Selskapet blei starta av Sigurd H. Loennecker (1892–1985). Loennecker forlot Kristiansund etter krigen for å sitte som direktør i Cunard Line. Kavalérhatt. Kavalérhatt, etter det engelske "cavalier hat", var en spesiell type filthatt som var på moten i Vest-Europa på 1600-tallet. Den var stor og myk, hadde svært bred brem og var ofte pyntet med strutsefjær. Slike hatter har fått navn etter kavalérene ("cavaliers" på engelsk), rojalister som var tilhengere av kong Charles I under borgerkrigen i England fra 1642 til 1649. Tadalafil. Tadalafil er en PDE5-hemmer som er brukt som virkestoff i legemidlet Cialis, som brukes for å få sterkere og mer varig potens. Det ble tilgjengelig på markedet i USA etter godkjennelse fra FDA i 2003. Virkemåten likner den for Viagra og Levitra. Det er fra mai 2009 også godkjent i USA med pulmonell arteriell hypertensjon som indikasjon. Hovedforskjellen mellom disse tre produktene for brukere som hemmes av ED (erektil dysfunksjon) er at tadalfil kan gi effekt etter 20 minutter og virkninger vare i opptil 36 timer, mens Viagra og Levitra kun gir effekt i opptil 5 timer. Dette skyldes at halveringstiden er 17,5 timer for tadalafil og 4-5 timer for de øvrige. Markedet i Norge. I 2008 ble det solgt 7 800 doser daglig av legemidler mot ED (legemiddelgruppe G04BE) I Norge. 65 000 menn var brukere av potensmidler. I 2008 hadde Viagra for første gang siden lanseringen under 50% markedsandel i Norge, mens Cialis hadde økt til 36% (målt i DDD), en økning på 90% fra 2004. Verdien av dette markedet var totalt 153 mill NOK. Reseptbelagt i Norge. Cialis, som inneholder tadalafil, er reseptbelagt i Norge resept må skrives ut av lege () eller ved å kontakte lege over internett via. I henhold til norsk lov, må medikamenter utskrives av registrerte leger og utsendes av lisensierte apotek innen EØS/EU, og er begrenset til 3 måneders bruk for hver bestilling Foreslått lovendring I Norge. Det er for øyeblikket et lovforslagom å fjerne privates adgang til å privatimportere reseptpliktige legemidler fra EØS. Dette blir i såfall den første loven i Skandinavia som omhandler denne importen. Den nye loven er ment for å beskytte mot import av falske og ulovlig framstilte legemidler, som kan være skadelige for brukere. Bivirkninger ved bruk av Cialis. Alle medikamenter kan gi bivirkninger, også Cialis. Derimot er det gjerne kortvarige og moderate bivirkninger forbundet ved bruk av Cialis. De vanligste bivirkningene er hodepine og fordøyelsesbesvær, mens noen opplever svimmelhet, nesetetthet og ryggsmerter. Trost i taklampa. Trost i taklampa er en norsk roman av Alf Prøysen fra 1950. Den var Prøysens eneste roman. «Trost i taklampa» er også blitt satt opp som skuespill, musikal og filmatisert. Den ble sendt som hørespill i Radioteateret i 1952. Temaet i romanen er sosial og psykologisk undertrykkelse. Prøysen fremstiller flukten fra landsbygda som et frigjøringsprosjekt og ironiserer over bygderomantiker Lundjordet som forsøker å fremstille utflytterne som svikere. Det er utflytteren Gunvor Smikkstugun som er helten. «Trost i taklampa» ble også dramatisert av Alf Prøysen og Asbjørn Toms. Handlingsreferat. Boka følger to handlingsforløp som ikke ser ut til å ha stort med hverandre å gjøre før de møtes med et smell i det siste kapitlet. Konflikten mellom disse er latent, og det kommer aldri til direkte konfrontasjon mellom dem. På den ene siden finner man dikteren Lundjordet, som står for en sen nasjonalromantikk, som skriver vakkert om bygdeliv og bondestand, men som har vært borte fra bygda i mange år. Lundjordet har selv en beskjeden bakgrunn som tjener på Smikkstad, men var opptatt av litteratur, reiste ut og ble en hedret dikter. Bygdas store sønn. Når han kommer tilbake, blir han mottatt av bonden på Smikkstad, læreren Brekkestøl og redaktøren Gregersen. Planen hans, og planen til læreren og redaktøren, er at Lundjordet skal holde et foredrag om «flukten fra landsbygda» på lørdagen etter, for å hindre mer arbeidsflukt fra bygda. Dette foredraget blir grundig spolert av slagsmål mellom bygdefolk og tjenerne på dansesletta nære ved, og Lundjordet reiser tilbake uten å få gjennomslag. Den som ser mest opp til dikteren er datteren på storgården, Ingebjørg Smikkstad, som også var den flinkeste på skolen og Brekkestøls beste elev. Det andre handlingforløpet i boka forteller om Gunvor Smikkstugun fra husmannsplassen Smikkstugun, som reiste til byen for å få post, og kommer hjem på ferie. Hun er kjent for å være fæl i kjeften, og drømmer om å få flere ungdommer til byen. Sammen med henne er det også andre som har reist ut. Gunvor er imot læreren og «bokpraten», og har lite forståelse for den dannelsesstanken som dikteren og læreren kommer med. Hun er stolt, selv om hun har «lite vett», som hun sier. Gunvor legger seg ut med de andre jentene, spesielt Elise Stugujinte og Eva Snekkersveen, siden hun lokker til seg Hjalmar, som Elise vil ha, og handelsbetjenten, som Eva vil ha. Slagsmålet på lørdagen blir utløst da Evas brødre, Snekkersve-karene, kommer for å hevne seg på handelsbetjenten, og en gruppe med studenter fra byen som er kommet på sommerarbeid i bygda. I slagsmålet som følger blir Gunvor truffet av en staur og slått til jorda. Når hun reiser seg slipper hun kjeften løs og svarer for seg før hun blir borte i skogen. Boken ender med at studentene og dikteren reiser tilbake til byen. Adapsjoner. «Trost i taklampa» ble filmatisert i 1955 med musikk av Maj og Gunnar Sønstevold. Boka ble omgjort til musikal i 1959 med musikk av Finn Ludt og har blitt spilt flere ganger på Det norske teateret. Sølvi Wang spilte hovedrollen som Gunvor Smikkstugun. Begge adapsjonene skiller seg fra originalverket ved mer tydelig konfrontasjon mellom Gudrun og Lundjordet samt mer tydelig politisk agitasjon. Det politiske perspektivet er mest fraværende i originalverket, der det blir lagt mer vekt på manglende kommunikasjon mellom partene samt synet på dannelse. Salgstall. Romanen ble en storselger med over 60 000 solgte eksemplarer det året den utkom. Siden har boken også kommet i utgave fra Den norske bokklubben. Blankskáli. Blankskáli (), eller Blankaskáli, er en fraflyttet bygd på Kalsoys sørvestlige kyst på Færøyene. Stedet var svært godt egnet for korndyrking, og det er antatt at dette var den eldste bosetningen på Kalsoy. I 1584 var det fire hus i Blankskáli, og i 1801 bodde det 29 personer der. Et skred rammet bygda i 1809, og til tross for at det ikke gjorde stor skade, bestemte samtlige av bygdas innbyggere seg for å flytte. De grunnla Syðradalur på østkysten i 1812, og Blankskáli har vært helt fraflyttet siden 1816. Svein Ivar Sigernes. Svein Ivar Sigernes er en forhenværende fotballtrener. Han trente Kongsvinger IL da de rykket opp til 1. divisjon i 1982. Han har også trent Vålerenga og diverse aldersbestemte landslag. Fram til sommeren 2010 var han rektor på Holt ungdomsskole i Kongsvinger. Preussens kronregalier. Preussens kronregalier er kronjuvelene som ble brukt i Kongeriket Preussen. De består bl.a. av Huset Hohenzollerns to kongekroner, dronningkrone, rikseple, scepter, rikssverd og rikssegl. De fleste regaliene ble laget for kongekroningen i Königsberg i 1701, da Kongeriket Preussen ble etablert. Regaliene ble også brukt i Det tyske rike som ble dannet som keiserrike 18. januar 1871. Det ble aldri laget noen egne regalier for keiserriket siden keiseren var den samme personen som den prøyssiske kongen og man derfor brukte de prøyssiske regaliene som stammet fra dannelsen av Kongeriket Preussen i 1701. Det ble imidlertid laget en ny kongekrone i 1889, men den var en prøyssisk kongekrone selv om den stammet fra den keiserlige perioden. Selv om det fantes en egen heraldisk keiserkrone ble det aldri laget en slik krone, annet enn en modell i sølv (samt en tilsvarende modellkrone for keiserinne Augusta fra 1877). I kontrast til de sterkt utsmykkede kongekronene i noen andre monarkier som Storbritannia og Russland var de prøyssiske kronregaliene ganske enkle, i tråd med tradisjonelle prøyssiske dyder som nøysomhet og beskjedenhet. Både Preussen og Tyskland ble republikker i 1918. Kronregaliene er fortsatt Hohenzollern-dynastiets eiendom. Familien fikk overlevert regaliene i 1927, og de ble utstilt i Schloss Monbijou. I 1944 ble regaliene sendt til Königsberg, men deretter lagret i en gruve i Thüringen. Der ble regaliene funnet av amerikanske styrker, som transporterte dem til Hessen og leverte dem tilbake til Hohenzollernfamilien. Den siste kongekronen var under mystiske omstendigheter blitt murt inn i en vegg i krypten til en liten kirke ved Minden i Westfalen. Den ble også gitt tilbake til Hohenzollernfamilien. De fleste regaliene er nå utstilt i Schloss Charlottenburg i Berlin. Kongekronen fra 1889 er utstilt i Hohenzollernfamiliens stamslott, Burg Hohenzollern i Sør-Tyskland. I tillegg kommer den nyere Vilhelm Is kongekrone (1889), som er svært lik eldre kroner. Den har en stor safir, et diamantsmykket gullkors, 142 diamanter, 18 store briljanter og 8 store perler, noen av juvelene er fra kronen fra 1701. Kronen har åtte bøyler. De eldre regaliene fra 1701 ble av og til oppfattet som de tyske kronjuvelene i fravær av noen egne keiserlige kronjuveler. Medisinernes Seksualopplysning. Medisinernes seksualopplysning MSO er en ideell organisasjon bestående av leger og legestudenter som siden 1974 har drevet seksual- og samlivsundervisning for ungdom i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø. MSO har som målsetting å redusere antall uønskede graviditeter, hindre spredning av seksuelt overførbare sykdommer, samt gi ungdom et positivt syn på egen kropp og egen seksualitet Hemne og Vinje Billag. Hemne og Vinje Billag var et rutebilselskap som ble etablert i 1937 med hovedkontor på Kyrksæterøra, Hemne kommune i Sør-Trøndelag. Selskapet etablerte rutetrafikk med person- og godsruter fra Hemne og Vinje, den gang egne kommuner, dessuten fra Aure, Aure kommune i Møre og Romsdal, til Orkanger og Trondheim. I 1973 gikk Hemne og Vinje Billag med i det nye selskapet Hemne-Orkladal Billag (HOB) sammen med Trondheim-Orkladal Billag (TOB). Blindgjenger. Blindgjengere betegner granater/bomber som ikke har gått av, og som fortsatt er armerte. En blindgjenger kan for eksempel være en bombe fra et fly som ikke eksploderer når den treffer bakken. Surnadal Billag. Surnadal Billag A/S var et rutebilselskap med hovedbase i Surnadal. Historikk. Surnadal Billag A/S ble etablert i 1912. Det ble etter hvert utviklet ruter om Orkanger og Trondheim, og Kristiansund, og lokalruter på Indre Nordmøre. I 1935 gikk selskapet i spissen for etablering av Mørelinjen, en samarbeidsrute som gav gjennomgående forbindelse mellom Trondheim og Møre-bynene. Selskapet kjørte selv strekningen Trondheim – Surnadal – Tingvoll – Kristiansund. I Tingvoll var det korrespondanser vestover med ferjer og rutebilselskapene Angvik Auto (Angvik – Molde) og Vestnesruten (Vestnes – Ålesund). MØRELINJEN som rute er videreutviklet gjennom årene og inngår i dag i Nor-Way Bussekspress. Det er i dag Nettbuss Møre som driver rutene på strekningen. I 1975 fusjonerte Surnadal Billag og Angvik Auto og tok navnet MØRELINJEN A/S. I 1976 ble Rindal Kommunale Auto også innlemmet i det nye selskapet. I 1988 ble MØRELINJEN A/S fusjonert med Trollheimen Trafikk, Sunndalsøra. MØRELINJEN A/S ble også navnet på det nye selskapet, men hovedkontoret ble nå lagt til Sunndalsøra. I 1996 ble MØRELINJEN A/S overtatt av Hemne-Orkladal Billag. Fra 1998 ble MØRELINJEN A/S fusjonet med Molde Bilruter og Nordmøre Trafikkselskap, og den nye enheten fikk navnet HOB Møre A/S. Hovedkontoret ble nå lagt til Kristiansund. Etter nye fusjoner i næringen ble navnet endret til Team Møre, og etter at Nettbuss overtok Team-selskapene høsten 2002 ble navnet endret til Nettbuss Møre. Hovedkontoret ble nå lagt til Kristiansund, men flyttet til Ålesund etter fusjonen av Nettbuss Møre og Nettbuss Ålesund (tidl. Ålesund Bilruter). Dette skjedde fra 1. januar 2006 og Nettbuss Møre ble det nye navnet. Hemne-Orkladal Billag. Gammel buss fra Trondheim-Orkladal Billag Hemne-Orkladal Billag (HOB) var et transportselskap med hovedkontor på Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. HOB ble startet i 1973 etter fusjon av Hemne og Vinje Billag, Kyrksæterøra, og Trondheim-Orkladal Billag (TOB), Orkanger. I 1975 ble Løkken Bussrute også innlemmet i HOB. Rutetrafikken til Hemne-Orkladal Billag er i dag videreført av Nettbuss Trøndelag. Risør og Tvedestrand Bilruter. Risør og Tvedestrand Bilruter AS (RTB) var et rutebilselskap med historie tilbake til 1919. RTB ble i 2008 overtatt av Nettbuss-konsernet gjennom Nettbuss Sør, Arendal. I 2009 startet arbeidet med å integrere rutetrafikken til RTB med rutene til Nettbuss Sør. Arendals Damskibsselskab. Arendals Damskibsselskab (ADS) ble etablert 9. mars 1857 og drev skipsfart lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I 1927 overtok ADS et lokalt rutebilselskap og landverts rutetrafikk ble etablert og vokste de kommende årene. Etter hvert ble trafikk på vei den dominerende virksomheten for ADS. I 1986 ble landeveistrafikken skilt ut i Aust-Agder Trafikkselskap (ATS) med bl.a. NSB Biltrafikk og Aust-Agder fylkeskommune som aksjonærer. Selskapet ble overtatt av NSB/ Nettbuss og virksomheten fortsatte under navnet Nettbuss Sør med hovedbase i Arendal. Kristiansund-Oppdal Auto. Kristiansund-Oppdal Auto A/S (KOA) var et rutebilselskap med hovedbase på Sunndalsøra. Historie. Selskapet ble startet i 1915 under navnet Sundal-Opdal Automobilselskap A/S (SOA) og etablerte rutekjøring Sunndalsøra – Oppdal. Etter hvert ble det utstrakt samtrafikk med NSB over Oppdal stasjon. Veinettet ble gradvis utbygd langs Sunndalsfjorden mot Kristiansund, og rutene ble forlenget i takt med dette. I 1932 tok selskapet navnet Kristiansund-Oppdal Auto A/S (KOA) og selskapets hovedrute var i alle år Kristiansund – Tingvoll – Sunndalsøra – Oppdal. I 1982 ble selskapet fusjonert med Eira - Eidsvåg Billag A/S, Eidsvåg, som hadde rutene Molde – Eidsvåg – Sunndalsøra. I en overgangsfase var navnet KOA – EEB A/S inn til Trollheimen Trafikk A/S ble nytt navn. I 1988 ble Trollheimen Trafikk A/S fusjonert med Mørelinjen A/S, Surnadal. Nytt navn ble Mørelinjen A/S og hovedkontoret ble lagt til Sunndalsøra. Petter Furuseth. Petter Furuseth (født 14. august 1978) er en norsk fotballtrener og spiller i Eik Tønsberg. Furuseth var fra starten av 2012 spillende assistenttrener i Moss Fotballklubb. Etter sommeren tok Furuseth over som spillende hovedtrener i Eik-Tønsberg, etter at Pål Didriksen trakk seg som hovedtrener. Furuseth har hatt en innholdsrik karriere i flere store skandinaviske klubber, blant annet IL Flint, Eik-Tønsberg, Brann, Örebro, Hammarby IF, Stabæk, Viborg, FC Midtjylland og Lyn. Biografi. Furuseth er født og oppvokst i Tønsberg. Han begynte sin karriere i den lokale klubben IL Flint i en alder av syv år. Hans representerte i ungdomsårene Norges som guttelandslagspiller i ni kamper. 18 år gammel flyttet Furuseth til "Tønsbergs stolthet", Eik-Tønsberg, i Norge nest høyeste divisjon. Han ble oppdaget av SK Brann høsten 2000, og de tilbød ham en a-lagskontrakt. I april 2001 gjorde han sin debut i Tippeligaen der han ble meget populær og scoret 10 mål på 26 kamper. Det var først og fremst hans teknikk og hurtighet som gjorde han til en av fansens favoritter. Furuseth spilte for Brann i tre sesonger før karrieren tok ham til Sverige og Örebro SK. I løpet av første halvår 2004 var Furuseth en stor attraksjon i Allsvenskan, og det varte ikke lenge før hans prestasjoner fanget Hammarby Fotball 's interesse. I september 2004 var Örebro i store økonomiske problemer og ble tvunget til å selge sin mest attraktive spiller til Hammarby IF for ett syvsifret beløp. I Hammarby, ble Furuseth en toneangivende spiller under treneren Anders Linderoth. Etter nærmere tre sesonger i Stockholmsklubben gjorde Furuseth det klart at han ville forlate Hammarby og Sverige til fordel for en retur til norsk toppfotball. Stabæk Fotball ble valget etter en tids forhandlinger, der også utenlandske klubber viste stor interesse for spilleren. Furuseth kunngjorde et opphold fra fotballen i august 2008. I 2009 gjorde han comeback da han signerte en to-års kontrakt med den norske tippeligaklubben Lyn. Furuseth var på den tiden fortsatt under kontrakt med FC Midtjylland og Lyn kjøpte ham fra det for en ukjent sum. Det viste seg at Lyn hadde store økonomiske problemer, og under sommeren solgte de unna et tosifret antall spillere. Furuseth ble lånt ut til det svenske superettanlaget Assyriska, der han gjorde 17 kamper og var en sterk årsak til at klubben kjempet helt i toppen. I kvalifiseringskampen mot Djurgården ble det tilslutt et sammenlagt tap. Furuseth returnerte da tilbake til Lyn, som hadde rykket ned til Adeccoligaen. Lyn lot seg ikke redde, og gikk nærmere og nærmere en konkurs. 11 mars 2010 ble Petter Furuseth klar for Hammarby i sin andre sejour. Han spilte 27 av 30 kamper for klubben i løpet av 2010-sesongen i Superettan. 13 november 2010 spilte Furuseth finale i den svenske cupen, der Hammarby tapte 1-0 mot Helsingborg IF på et fullsatt Söderstadion. 24. november skrev 2010 Furuseth på ett år til med Hammarby, og begynte samtidig i en stilling i klubbens markedsavdeling. Minilager. Minilager er på norsk også kjent som «lagerhotell» og «lagerbod». Ved et minilager-senter tilbys et utvalg av lagerrom i ulike størrelser. Ved disse sentrene benytter man seg av gjør-det-selv prinsippet, der kunden selv har tilgang til, og håndterer sitt lagerrom. Minilager i Norge. Utleie av minilager er en relativt ny bransje i Norge. De første anleggene så dagens lys på begynnelsen av 1990-tallet. Leie av minilager blir stadig mer populært blant private, såvel som bedrifter og organisasjoner i Norge. For privatpersoner er leie av minilager vanlig i forbindelse med flytting, oppussing o.l. Stadig mindre leiligheter/hus bidrar til et økt behov for ekstern lagring. Leie av minilager blir også stadig mer utbredt blant små- og mellomstore bedrifter. Eksempelvis til lagring av varelager, maskiner, utstyr, arkiv, sesongvarer o.l. Minilager - internasjonalt. I USA har minilager-bransjen vokst jevnt og trutt siden begynnelsen av 1970-tallet. Det finnes i dag over 50,000 anlegg som har «Self-storage» som sin primære aktivitet. I Europa har utviklingen tatt fart de siste 10 årene, med Storbritannia og Spania som foregangsland. Mobilt minilager. Mobilt minilager er et nyere konsept, også dette fra USA. Med et mobilt minilager blir lagerrommet kjørt ut til kunden, der han/hun kan laste inn sine gjenstander. Lagerrommet blir deretter hentet og låst inn i en lagerhall. Med et mobilt minilager slipper kunden å leie bil/henger for transport. Innendørs minilager. Innendørs minilager er den mest brukte formen for minilager på Østlandsområdet. I motsetning til andre former for minilager legger som regel innendørs minilager større vekt på sikkerhet, noe som ofte gir utslag i prisen. Containerbasert minilager. Containerbaserte minilagre har blitt stadig mer populære de senere år. Lagercontainerne gir som oftest de laveste leieprisene. Samtidig er enhetene i all hovedsak plassert på grunnnivå. Dette gir økt tilgjengelighet. Lashkar-e-Taiba. Lashkar-e-Taiba («De rettferdiges hær»), forkortet til «LeT», er en av de største og mest aktive terrororganisasjonene i sørøstlige Asia. Siden 1989 har gruppen sammen med andre jihadgrupper basert i Pakistan, angrepet det indiske militæret i en krig som har kostet minst 30 000 mennesker livet. Organisasjonen ble forbudt i Pakistan etter at den fikk skylden for angrepet mot Indias parlament i 2001, som holdt på å skape krig mellom India og Pakistan. Mohammed Ajmal Kasab, den eneste terroristen som ble tatt levende etter Terrorangrepene i Mumbai 26. november 2008, skal ifølge indiske medier ha oppgitt at han ble leid av Laksher-e-Taiba for å delta i angrepet. Den ble grunnlagt av Hafiz Mohammed Saeed og Zafar Iqbal i Afghanistan i 1990. Organisasjonen er i dag basert i Punjab-provinsen i Pakistan og de driver flere treningsleirer i den pakistanske delen av Kashmir. Medlemmer av Lashkar-e-Taiba har utført flere store angrep mot India og deres hovedmål er å innføre en islamsk stat i Sør Asia og å «frigjøre» muslimer som er bosatt i den indiske delen av Kashmir. LeT mener at det er deres plikt å ødelegge India som republikk og de vil tilintetgjøre hinduer og jøder som erklært som «fiender av islam». LeT hevder også at India og Israel er svorne «fiender av Pakistan». LeT ser spørsmålet om Kashmir som en del av en større global kamp som de skal vinne for enhver pris. LeT har blitt beskyldt for å gjennomføre terrorangrep i Pakistan, spesielt i Karachi, for å markere sin motstand mot politikken til Pakistans tidligere president Pervez Musharraf. Treningsleirene deres har lenge vært tolerert av Pakistans etterretningstjeneste (ISI) ettersom de slåss mot India og mot USA i Afghanistan. Organisasjonen er forbudt som en terroristorganisasjon av India, Pakistan, USA, Storbritannia, Den europeiske union, Russland og av Australia. I desember 2008 anklaget den amerikansk etterretningstjenesten Pakistans viktigste etterretning, Inter-Services Intelligence (ISI) for å gi LeT etterretningshjelp og beskyttelse. Gruppen utfører stadige angrep på det indiske forsvaret som er utstasjonert i Kashmir-området. Gruppen opererer ofte i jungelen i Pakistan og de blir ansett som en godt trent gruppe. Alle nye medlemmer må gjennomgå opplæring i de grunnleggende ferdigheter i infanteri og geriljakrig. Disse øvelsene tar gjerne mellom 6 og 7 måneder i leirer som er spredt ut over det pakistanske Kashmir. I mars 2000 ble den militante delen av Lashkar-e-Taiba anklaget for å ha vært involvert i en massakre i Kashmir der 35 sikher i byen Chittisinghpura ble drept. En 18 år gammel mann som ble arrestert i desember samme år, innrømmet i et intervju med en korrespondent for avisen "New York Times" at han var medlem av LeT og at de hadde vært involvert i massakren og han uttrykte ingen anger for de drepte sikhene. I et separat intervju med samme korrespondent, nektet grunnleggerne for organisasjonen at de visste hvem den unge mannen var og de avviste deres involvering i massakren. Derimot påtok gruppen seg ansvaret for flere angrep på indiske sikkerhetsstyrker langs den indiske grensen. Gruppen samler inn mange av sine midler gjennom offentlige fond og gjennom veldedighet i butikker og moskeer i Kashmir. De skal også ha samlet inn penger blant den pakistanske innvandrerbefolkningen i Persiabukta og i Storbritannia. Rapporter viser også at LeT mottar betydelige økonomiske materiell og andre former for assistanse fra den pakistanske regjeringen men denne støtten går primært gjennom etterretningstjenesten ISI. Pittura infamante. "Pittura infamante" («italiensk» for «ærekrenkende portrett»; i flertall "pitture infamanti") var en form for freskomalerier, hvor poenget var å henge ut navngitte personer som enten hadde gjort seg skyld i forbrytelser mot samfunnet, eller som rett og slett var makthavernes motstandere. Maleriene hører til i renessansens Italia, med bystatene i Nord- og Midt-Italia som sentrum for virksomheten. Yndede emner for "pittura infamante" var forræderi, tyveri, konkurs, falskneri og svindel. Billedkunsten kunne fritt ramme den skyldige selv om bevisførselen var mangelfull og ingen rettskraftige virkemidler sto til rådighet. Dog finnes det ingen eksempler på "pittura infamante" bevart. Samtidige kilder kan imidlertid fortelle at det gjerne dreide seg om fargesprakende portretter. Noe mer detaljerte beskrivelser av "pittura infamante" har det heller ikke vært mulig å finne primærkilder til. Derimot finnes noen få blyantutkast til tegninger. Dessuten antas «den hengte mann» blant Tarotkortene å gjengi den arketypiske fremstillingsmåten for "pittura infamante", ettersom en nettopp i Nord-Italia på samme tid (i 1440-årene), tok til å produsere og spre slike kortstokker. Skam og ære. Målet for billedfremstillingene var bokstavelig talt å henge ut folk som en mente gikk på kant med det aksepterte. Den offentlige skam som de derved pådro seg ble ansett som den verste sosiale straff. Var det ikke mulig å ramme personen med juridiske sanksjoner, kunne en ty til ærekrenkende malerier av vedkommende til offentlig skue ved såkalt uthenging in effigie. Portrettene var altså ofte rene bestillingsverk, anskaffet av de styrende i bystatene. Dermed fungerte også "pittura infamante" som en form for "kommunal justis".) Uttrykket og fremstillingsmåten kom fra en føydal idé om skam. Å tape ansikt var nemlig ansett som den mest betydningsfulle form for offentlig avstraffelse. På dette punkt kan "pittura infamante" også sies å være tuftet på doktrinen om "fama" og "infamia" i gammel romersk rett. Det å henge opp-ned etter det ene beinet skulle dessuten være et uttrykk for vingling. Middel i maktkamp. Temaet innbød nærmest til harselas over politiske motstandere. "Pittura infamante" ble i slike tilfeller misbrukt som maktmiddel, og førte gjerne til bitre, interne kamper, ved at de gjennom opinionen spilte en avgjørende rolle i rent politiske stridigheter. I følge Edgerton tapte genren i anseelse, og avtok i popularitet, straks den begynte å bli dyrket som selvstendig kunstart. Profesjonaliteten i utførelsen trakk oppmerksomheten bort fra den opprinnelige idé om at bildene skulle representere en straff in effigie. Dekor og fremstilling. Palazzo del Bargello i Firenze. "Pittura infamante" kunne opptre hvor som helst på offentlige steder, men enkelte bygninger var selvfølgelig i mer hyppig bruk enn andre. Et sted som til stadighet var utsmykket med et rikt antall "pittura infamante" i full legemsstørrelse var Palazzo del Bargello. Florentiske lover krevde at "podestà" hadde slike karikaturer malt av folk som drev finansielt mislighold (hadde ubetalt gjeld, gikk konkurs, eller drev svindel, falskneri og liknende), og ledsaget av en verbal identifikasjon av dem som viste forakt for loven. osv.). "Pittura infamante" var langt mye mer vanlig i Firenze, hvor herskerne anså bildene for å være selve kilden til "slett rykte." "Pittura infamante" kunne riktignok ha mer fordelaktige portretter som utgangspunkt, og i slike tilfeller var virkningen desto større fordi kunstneren i tillegg ga en sarkastisk kommentar til en kjent fremstilling. Ved å sette vante sammenhenger på hodet, skjer noe av det samme som ved skildringen av "mundus inversus" («omvendte verdener»), at en understreker kontrasten til den vanlige oppfattelsen og ydmyker vedkommende som får en skygge kastet over sin tidligere stråleglans. Modeller og motiv. Selvportrett, malt av Andrea del Sarto (ca 1486- ca 1530). "Pittura infamante" avbildet alltid menn, aldri kvinner, og generelt var det nesten bare overklasseherrer som ble portrettert, ettersom det var disse som ville ha mest å tape på å bli uthengt gjennom slike fremstillinger. Henrettelse ved galgen var i seg selv signifikant, ettersom velstående kriminelle hadde oppnådd det privilegium å velge halshugging ved sverd eller øks, i stedet for, liksom Judas), å bli hengt, noe som også i religiøs kontekst ble ansett for å være en stor skam. Berømte kunstnere som malte "pittura infamante"-fresker var: Andrea del Castagno, Sandro Botticelli, og Andrea del Sarto. Billedeksempler fra Italia. Forekomstene av "pittura infamante" utenfor Italia er svært fåtallige, men de finnes. For eksempel var det dokumenter fra hundreårskrigen som oppfordret til å utferdige "ubehagelige bilder" på tekstiler av motstanderne. Vi finner det også i Frankrike under Ludvig XI regjeringstid, og senere også i England og Nord-Tyskland. "Pittura infamante" var motsatsen til andre former for samtidige, sekulære portretter i full størrelse av "uomini famosi" ("berømte menn") og "uomini illustri" ("avbildingsverdige menn"), som ble hentet frem fra Gamle testamentet eller fra klassisk antikk litteratur, og som ble avbildet i positive sammenhenger som fresker både i private hjem og i kommunale bygninger. Firenze. Basilica di Santa Maria Novella eller Den hellige Mariakirken i Firenze. Regine Leenborg Anthonessen. Regine Leenborg Anthonessen (født 3. oktober 1995) er kjent for å ha spilt rollen som «Ingrid» i Olsenbanden jr. Det sorte gullet (2009). Hun har bakgrunn fra amatørteateroppsetninger på Hasle og har også spilt i reklamefilm for NRK Super. Anthonessen er glad i å synge og danse. Hun spiller både fotball og håndball i Vålerenga. Anthonessen er bosatt i Oslo. Oksekamp. Oksekamp er en blodsport der en tyr eller kvegokse blir angrepet av hunder (bulldogger). Uttrykket "oksekamp" stammer fra det engelske uttrykket "bull-baiting", som betyr "oksehetsing", "okseerting" eller "okseterging". Hensikten med kampene var forlystelse og veddemål. Akkurat når denne blodsporten oppsto er usikkert, men den var svært populært i England i middelalderen og det finnes kilder som omtaler fenomenet så tidlig som i 1154, men kampformen kan ha startet ennå tidligere. Såkalt "baiting" av dyr oppsto imidlertid mye tidligere, og er kjent helt tilbake til faraoenes tid i oldtidens Egypt. Trolig var det romerne som tok med seg denne selsomme sportsformen til de britiske øyene. Kamparenaene lå gjerne i nær tilknytning til en slakter, for det var en rekke myter omkring bull-baiting og oksekjøttet som skulle utnyttes etter kampene. I England trodde folk at kjøttet ble mørere og mer smakfullt om oksen var brukt i "baiting". Noen steder var det sågar forbudt å selge oksekjøtt som ikke var "baitet". Dette finner man et eksempel på i Weymouth i Sør-England, der en lokal slakter i 1618 fikk bot for å ha solgt "ubaitet kjøtt". Det ble også hevdet på den tiden at baiting av oksen var nødvendig for å tynne ut okseblodet, som ellers kunne være «giftig». På begynnelsen av 1700-tallet, da Anne av Storbritannia var dronning, ble det arrangert både oksekamper og bjørnekamper i London to ganger i uken, på et sted som kalles Hockley-in-the-Hole. Oksen ble tjoret i en jernring som var festet til grunnen, men ofte kunne det også være ei grop ("pit") i bakken gravd ut til formålet, slik at den kunne bevege seg rundt i en diameter på cirka 9 meter (30 fot). Kampgropene er opphavet til benevnelsen "pitbull" som har vært benyttet til å beskrive visse hundetyper, men som i dag helst er synonym med rasen amerikansk pitbullterrier. Egentlig refererer imidlertid navnet til kvegoksen, mens beskrivelsen "bulldog" (oksehund) ble brukt om hundene. Hundenes oppgave var å angripe oksens snute og bite seg fast. Like før kampen tok til ble ofte oksen påført pepperstøv på snutepartiet, for å gjøre den sint. Spesialtrente hunder angrep oksens snuteparti, i den hensikt å bli hengende fast i den. De var trent til å holde hodet og kroppen lavt, slik at ikke oksen kunne bruke hornene effektivt. I kampens hete kunne en eller flere av hundene bli drept eller lemlestet av oksen. Det er også eksempler på at mennesker ble drept. Old english bulldog er et eksempel på en hundetype som ble alet spesielt til slike formål, men denne rasen døde ut midt på 1800-tallet. En annen er den kontinentale bullenbeisseren ("oksebiteren"), men også denne døde ut mot slutten av 1800-tallet. I England og Wales ble det i 1835 innført en ny lov mot grusomme handlinger som omfattet dyr, noe som resulterte i at såkalt "baiting" ble forbudt. Dette forbudet spredte seg også raskt til andre deler av verden. Imidlertid ble det alt i 1800 og i 1802 fremmet forslag i Underhuset om et forbud mot blodsport som omfattet dyr, men forslaget ble nedstemt. I 1802 med tretten stemmers overvekt. I 1822 ble det imidlertid innført et forbud mot oksekamper og grusomheter mot kveg, men dette ble i 1827 omgjort til ikke å gjelde på privat grunn. Selv om oksekamper nå var forbudt i England og Wales ble det helt fram til omkring 1853 avholdt slike kamper i West Derby, like nord for Liverpool. Også mange andre steder holdt kampene på i noen år etter at forbudet ble innført. Coraline. "Coraline" er en fantasy/grøsser-novelle skrevet av den britiske forfatteren Neil Gaiman, utgitt i 2002. Novellen har vunnet: Hugos pris for beste novelle i 2003, Nebulas pris for beste novelle i 2003, og Bram Stokers pris for beste verk av unge lesere i 2002. Boka har blitt sammenlignet med Lewis Carrolls "Alice i Eventyrland" og ble filmatisert som Coraline og den hemmelige dør, av Henry Selick. In effigie. In effigie er et latinsk uttrykk for "i avbildning" og uttrykker gjerne noe som er laget til erstatning for det virkelig objektet. In contumaciam. Begrepet er i rettshistorien gjerne brukt i forbindelse med såkalt dom "in contumaciam", hvor den skyldige ikke lar seg pågripe. Det kan for eksempel forekomme at forbrytere har klart å rømme og finne seg et fristed i et land hvor det ikke er inngått noen utleveringsavtaler med stedet hvor ugjerningen er begått. Fingert, billedlig dødsstraff. For å fullbyrde straffen kunne det bli laget en dukke eller en billedfremstilling av vedkommende, som på symbolsk vis ble henrettet "in effigie". Opprinnelig har nok dette en viss sammenheng med billedmagi, hvor en kunne skade motstanderen gjennom å lage en avbildning som en påførte skade slik at samtidig ofret ble rammet på samme måte. En folkelig forestilling går nemlig ut på at utseende er en avbildning av sjelen ("Imago est animi vultus"). En uttalelse fra den berømte, romerske juristen Marcus Tullius Cicero viser dessuten at forestillingen var kommet til praktisk anvendelse i retten, Ved henrettelse "in effigie" går de folkelige forestillinger og rettspraksisen nærmest ut på det samme ved at gjenstanden (en figur, en avbildning eller en dukke) blir hengt, brent eller halshugd istedenfor lovbryteren. Slike symbolske henrettelser kunne også følges opp med seremonielle begravelser. Hákun Djurhuus' regjering. Hákun Djurhuus' regjering var Færøyenes regjering fra 4. januar 1963 til 12. januar 1967. Den bestod av Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin, og hadde dessuten parlamentær støtte fra Framburðsflokkurin. Den har senere blitt kjent som «Selvstyreregjeringen». Foruten statsministeren Hákun Djurhuus, bestod regjeringen av tre ministre, to fra Tjóðveldisflokkurin og én (som også var visestatsminister) fra Sjálvstýrisflokkurin. Remember the Titans. "Remember the Titans" er en amerikansk sportsdramafilm fra 2000 som er basert på en sann historie. Filmen er regissert av Boaz Yakin og produsert av Jerry Bruckheimer for Walt Disney Pictures. "Remember the Titans" handler om det amerikanske fotballaget til den nylig integrerte skolen T.C. Williams High School i Alexandria, Virginia. Filmen var en kommersiell suksess for Disney, som medførte at de produserte en rekke flere sportsrelaterte filmer. Handling. Walt Disney Pictures' film handler om fordommer og hverdagsrasisme, men også om å ta seg igjennom fordommene og skape langvarige vennskap. Filmen utspiller seg i 1971 i USA, der rasediskriminering på denne tiden fortsatt var ganske vanlig. Hvite skulle kun gå på skoler for hvite elever og sorte fikk kun på skoler med sorte elever. Filmen forteller historien om en skole med et lag i amerikansk fotball som slår seg sammen – sorte og hvite. Til å begynne med lykkes det ikke skikkelig og ingen klarer å holde sammen, ikke engang trenerne som har forskjellig hudfarge, men de lærer seg etterhvert å komme overens og blir venner. Fotballaget «The Titans» vant alle kampene i årets turnering og ble delstatsmestere. Mottakelse. "Remember the Titans" mottok generelt positive anmeldelser fra filmkritikerne. Bransjenettstedet Rotten Tomatoes gav filmen en 71 % rangering fra 126 anmeldelser. Likevel har noen anmeldere beskyldt filmen for å være for forutsigbar. Filmen inntjente $115 654 751 dollar i USA alene, og $136 706 683 dollar internasjonalt. Christian Saxrud. Christian Saxrud (født 15. juni 1982) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Tønsberg Vikings. Han er opprinnelig en Storhamar Dragons spiller, men forlot klubben til fordel for IK Comet foran 04/05-sesongen. Han signerte for Lillehammer IK etter at IK Comet gikk konkurs i oktober 2009. Han er storebror til Simen Saxrud som spiller på IK Comet. Halden Islamsk Forening. Halden Islamsk Forening (HIF) er en partipolitisk uavhengig organisasjon stiftet for og av muslimer i 1995 og formelt registrert i 2005. Organisasjonen representerer majoriteten av muslimene i Halden. Arbeidet til HIF består av daglig drift og vedlikehold av, der det tilrettelegges for muslimenes behov for å utføre sine fem daglige bønner, fredagsbønn samt markering av øvrige viktige muslimske begivenheter i fellesskap. Det gis også undervisning til barn og voksne i alle aldre (uansett kjønn) innen koran, hadith og salah (bønn). Østerdal Billag. Østerdal Billag A/S var et transportselskap som ble etablert i 1973 som en fusjon av virksomheten til 23 konsesjonsinnehavere for rutetrafikk, drosje og leievogner i Nord-Østerdal. Hovedkontoret ble lagt til Alvdal, seinere flyttet til Tynset. Fra 1. januar 2011 opphørte selskapet og virksomheten ble overtatt av nye datterselskaper under Gauldal Billag Holding, se under historikk. Virksomhet. Selskapets primære ruteområde strekte seg fra Ulsberg og Røros i nord, til Elverum i sør, men unntatt Engerdal og Trysil. Selskapet drev betydelig godstrafikk, spesielt langtransport i regi av Schenker (tidl. Linjegods) men hadde også lokal godstrafikk. Selskapet utviklet på 1970-tallet betydelig turbusskjøring under merkenavnet FERIEBUSSEN. Dette var et av de mest kjente navn innen turvirksomhet med buss innen- og utenlands til det ble avviklet sist på 1990-tallet. Dette skjedde i forbindelse med salg av Østerdal Billag til nye eiere. Historikk. Flere av selskapets 23 opprinnelige eiere har historie innen rutebiltrafikk tilbake til tiden rundt 1. verdenskrig. En prosess med eierskifte begynte sist på 1990-tallet. I dag eies Østerdal Billag hundre prosent av Gauldal Billag, Røros. Dette selskapet har Trønderbilene som dominerende eier, som igjen er datterselskap av Torghatten ASA. Fra. 1. januar var Østerdal Billags virsomheter overtatt av Gauldal-Østerdal Buss AS for persontransport, Tamnes Transport AS for godstransport og GB Transportservice AS for verksteddrift. Hovedkonotoret ble flyttet til Røros, men det er beholdt et avdelingskontor på Tynset. Jean-Pierre Norblin de La Gourdaine. Jean-Pierre Norblin de La Gourdaine (i polsk variant: "Jan Piotr Norblin") (født i Misy-Faut-Yonne i Frankrike 15. juli 1745, død i Paris 23. februar 1830) var en fransk kunstmaler, tegner, grafiker, og karikaturtegner. Fra 1774 bodde han i det polsk-litauiske samfunnet, og fikk statsborgerskap der. Han regnes som en av de viktigste kunstmalerne i Polen. Hans suksess i Polen var enorm, med store bestillinger fra de beste familier, og returnerte ikke til Paris før i 1804. Han viste en viss innflytelse for Antoine Watteau, og kombinerte rokokkoens "fêtes galantes" og "fêtes champêtres" med panoramaer over dagligliv og aktuelle politiske begivenheter med journalistisk teft. Han skapte et galleri av portretter fra alle sosiale klasser. Biografi. Norblin startet sin karriere som maler i Frankrike, og hans tidligste kjente arbeid er fra 1763). Senere ble han influert av Rembrandt og Watteau. Omkring 1769 lærte han i atelieret hos Francesco Casanova, og i perioden 1769–70 ved Académie Royale de Peinture et de Sculpture. I 1770–71 var han elev av Louis-Michel van Loo og Joseph-Marie Vien ved Ecole Royale des Elèves Protégés i Paris. I 1771-72 arbeidet han i Paris, London, Dresden og Spa, og studerte da en tid hos Christian Wilhelm Ernst Dietrich. I 1772 møtte han den polske prins Adam Kazimierz Czartoryski, å slå følge med ham i to år, og ble invitert til Polen. I 1774 arbeidet han for magnatfamilien Czartoryski og ble deres hoffmaler og huslærer for barna. Blant hans tidligste berømte illustrasjoner er hans "Myszeida" til et dikt av Ignacy Krasicki. Han arbeidet i Puławy og i Powązki estates as painter and decorator of local Czartoryski's estates. Later he also worked for the Radziwiłł family in Arkadia (Nieborów) and for King Stanisław August Poniatowski. I 1790 bosatte Jean-Pierre Norblin seg i Warszawa hvor han etablerte en kunstskole. Blant Norblins studenter i Polen var Aleksander Orłowski, Michał Płoński og Jan Rustem. Viktigst for Norblin var nok at han fikk oppleve og illustrere mange viktige historiske begivenheter som inntraff i de senere år av Det Polsk-Litauiske Forbundet. Han laget raske skisser til illustrasjon til konstitusjonen av 3. mai og ble berømt for sine øyevitnebetraktninger til Kościuszko Uprising, hvor han udødeliggjorde mange av de mest storslåtte hendelser i sine malerier: fra Warszawas opprør i april 1794 og hengingen av Targowica-konføderasjonens forrædere på den gamle markedsplassen, gjennom krigen i Racławice til masakeren i Praga. Etter tilbakekomsten til Frankrike i 1804 fortsatte han å male polske emner, samtidig som han skapte nye bilder knyttet til Napoleonskrigene. Han døde i Paris i 1830. Halden Moské. Halden Moské ble etablert av muslimene i Halden med utgangspunktet i ønsket om å praktisere islam og islams lære. Her utføres det fem daglige salah (bønn) til fastsatt tid, fredagsbønn og utvidet bønn i Ramadan samt ved de store muslimske helligdagene Id ul-Fitr og Id ul-Adha. Moskéen er regelmessig besøkt av muslimer fra alle nasjoner og land i alle aldre og kjønn. Det er også årlig en rekke besøk fra norske skoleklasser og delegasjoner fra organisasjoner og andre trossamfunn. Halden Moské drives av Halden Islamsk Forening (HIF), som sørger for å opprettholde aktivitetene og innehar ansvaret for den daglig drift av og ansvaret for alt arbeid og vedlikehold vedrørende moskéen. Moskeens lokaler er heleid av HIF, som per idag står i Niels Stubs gate 5 i Halden, og består av en to-etasjers bolig konvertert innvendig for å supportere en mindre muslimsk menighet under samlingsbønn. Eira – Eidsvåg Billag. Eira – Eidsvåg Billag A/S (EEB) var et rutebilselskap som ble etablert i 1963. Kontoradresse var Eidsvåg, Nesset kommune i Møre og Romsdal. Historikk. EEB ble etablert av eierne av rutebilselskapene Eidsvåg Auto (Torstein Alstad, Eidsvåg) og Eira Auto (Torbjørn Frisvoll, Eresfjord). Fra 1. august 1963 overtok EEB rutedriften til de to tidligere selskapene. I 1982 ble selskapet fusjonert med Kristiansund-Oppdal Auto. Det nye selskapet tok navnet KOA – EEB A/S, i 1984 endret til Trollheimen Trafikk A/S. Hovedkontoret ble lagt til Sunndalsøra. Virksomhet. EEBs hovedrute var Molde – Eidsvåg – Sunndalsøra. I tillegg var det ruter Eidsvåg – Eresfjord – Åndalsnes, dessuten lokalruter i Nesset kommune og deler av Sunndal kommune (Øksendal – Jordalsgrend). Det var både person-, gods- og melkeruter. På 1970-tallet ble det også en del langtransport-virksomhet. Hans Vonk (fotballspiller). Johannes Adrianus "Hans" Vonk (født 30. januar 1970 i Alberton) er en sørafrikansk fotballspiller av nederlandsk opphav, som spiller for SC Heerenveen i Nederland. Fruentimmer. Ordet fruentimmer hadde i dansk opprinnelig betydningen «kvinneværelse», men ble senere brukt om en enkelt kvinne. Senere fikk ordet nedsettende betydning. Etymologi. Ordet er i dansk lånt fra plattysk "frûentimmer". Det tilsvarende ordet på høytysk er "Frauenzimmer". Den opprinnelige betydningen av ordet er «kvinneværelse»; det tyske ordet "Zimmer" betyr «bygningstømmer» eller «værelse». Betydning. Fra betydningen «kvinneværelse» fikk ordet etterhvert betydningen «samling av kvinner», før det til slutt fikk betydningen «en kvinne». Ordet kom neppe inn i dansk før på 1500-tallet, og betydningen «en enkelt kvinne» kjennes først fra 1600-tallet. Betydningen «kvinneværelse» forsvant stort sett omkring 1700, mens den kollektive betydningen «kvinner» holdt seg til over midten av 1700-tallet. Et eksempel finnes i Holbergs "Jacob von Tyboe": "Kan Herren ikke erindre forgangen til Bryllupet, da Herren dandtzede, hvilken Smilen og Hvisken der strax blev mellem Fruentimmeret?" Senere fikk ordet nedsettende betydning. En fornem kvinne ble i stedet betegnet med det franske "dame". Pierre Issa. Pierre Issa (født 11. september 1975 i Germiston, Sør-Afrika) er en sørafrikansk fotballspiller av libanesisk opphav. Nordfjord og Sunnmøre Billag. L/L Nordfjord og Sunnmøre Billag var et rutebilselskap etablert i 1914. Hovedkontoret lå i Stryn i Sogn og Fjordane. Historikk. L/L Nordfjord og Sunnmøre Billag ble startet i 1914 under navnet Nordfjord og Søndmør Automobilselskap. Selskapet hadde hovedkontor i Stryn i Sogn og Fjordane, men som navnet viser var trafikkområdet i Nordfjord og deler av Søre Sunnmøre. På 1990-tallet begynte de store endringene i rutebil- og transportsektoren. Selskapet ble en del av Fjord1, og hadde kjøpt opp Ottadalen Billag. Selskapet fusjonerte så med Ottadalen Billag og fra 1. januar 2005 ble navnet Fjord1 Nordfjord-Ottadalen. Olde English Bulldogge. Olde English Bulldogge er en stor, moderne bulldog, skapt av "David Leavitt" fra Coatesville i Pennsylvania, USA, på 1970-tallet. Hensikten var å gjenskape en eksteriørmessig versjon av Old english bulldog, men i en utgave med et vennlig gemytt. Det hevdes at den nye hunderasen, som ikke aksepteres av de store internasjonale stambokregisterene, er en blanding mellom engelsk bulldog (50%), bullmastiff (16,67%), amerikansk pitbullterrier (16,66%), og amerikansk bulldog (16,66%). Olde english bulldogge er en stor og kraftig hund med et typisk bulldog hode. Hannene skal måle 56-63 cm i skulderhøyde og veie 27-36 kg. Tispene skal måle 54-60 cm i skulderhøyde og veie 25-32 kg. Pelsen er kort og glatt. De fleste farger er tillatt, unntatt blågrå og sort/tan. Øynene skal være mørk brune. Lars Benzelstierna. Lars Benzelstierna (født 25. april 1759, død 24. desember 1808 på Kallö gård i Överenhörna i Södermanland) var en svensk eventyrer. I 1789, under Den russisk-svenske krig (1788–1790), planla han å sette fyr på den russiske flåten i København. Planen ble oppdaget og Benzelstierna dømt til døden, men han ble benådet og straffen omgjort til fengsel på Munkholmen i Norge. Liv. Lars Benzelstierna var sønn av Albrekt Benzelius, som hadde blitt adlet med navnet Benzelstierna, og sønnesønn av erkebiskop Erik Benzelius d.y. I 1774 studerte han i Lund. Her ble han kjent med den unge grev d'Albedyhll. Senere gikk han inn i hæren og avanserte til fenrik. Etter å ha forlatt hæren seilte han noen år i handelsflåten, før han i 1786 ble fenrik ved admiralitetet. Benzelstiernas konspirasjon. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790), som brøt ut i 1788, sendte Benzelstiernas sjef, grev Ehrensvärd, ham flere ganger til København. Danmark-Norge var som følge av en allianse med Russland kommet med i krigen mot Sverige. Vinteren 1788–89 lå det en russisk flåte i København, og byen var full av russiske soldater. Benzelstierna satte seg fore å sabotere den russiske flåten ved å sette fyr på den. Han kom i kontakt med en irsk sjøkaptein, O'Brien, og en irsk vertshusholder, Shields. Planen besto i at O'Brien skulle la skipet sitt laste med brennbare materialer og la det springe i luften like ved de russiske skipene. Til gjengjeld krevde han 12 000 riksdaler for sitt eget skip, samt en stor sum for hvert russisk skip han ville klare å ødelegge. Benzelstierna henvendte seg først til sin gamle venn, grev d'Albedyhll, som nå var Sveriges minister i København, men denne avviste foretagendet. Han dro da til Sverige, hvor han vant forståelse for planen, og vendte tilbake med veksler på 12 000 riksdaler, utstedt av finansminister Ruuth. Han bragte vekslene til O'Brien, men iren nektet å motta dem, ettersom han mente de var ugyldige. Mens Benzelstierna forsøkte å bytte vekslene i papirer som O'brien kunne godta, avslørte O'Brien planen for en engelskmann, som anga ham til det danske admiralitetet. O'Brien ble arrestert natt til 1. mars 1789. Da den svenske minister d'Albedyhll fikk vite at O'Brien var arrestert, bragte han Benzelstierna i sikkerhet i sin egen bolig. Han planla å føre ham ut av landet over Helsingør, men dette viste seg umulig, ettersom de danske myndighetene alt hadde sendt ut patruljer på veiene. Han inngikk nå en avtale med den portugisiske ministeren i København, grev Souza, om at denne skulle smugle Benzelstierna ut av byen. Benzelstierna ble ført til Souzas hus, men planen ble avbrutt da Benzelstiernas vogn støtte på en mengde politibetjenter utenfor utkjørselen fra Souzas hus. Befolkningen i København hadde nå fått rede på hvor Benzelstierna befant seg, og begynt å gi uttrykk for sin misnøye overfor den portugisiske ministeren. Benzelstierna måtte derfor smugles tilbake til d'Albedyhlls hus. Forbitrelsen blant befolkningen og de russiske soldatene i København var stigende, og det var oppløp foran huset. Benzelstierna så derfor ingen annen utvei enn å overgi seg til kommandanten i København, general Haxthausen. Straffen. Russland krevde at Benzelstierna skulle utleveres, men dette ble avvist av Danmarks utenriksminister A.P. Bernstorff. 17. november 1789 ble Benzelstierna dømt til halshugning, steile og hjul, men etter at dommen var anket til høyesterett ble den året etter omgjort til fengsel på livstid på Munkholmen. Han ble imidlertid løslatt fra Munkholmen etter en tid, og kunne vende tilbake til Sverige, hvor han i 1798 trådte ut av tjenesten. Themba Mnguni. Themba Mnguni (født 16. desember 1973) er en sørafrikansk fotballspiller. Han var med i s landslagstropp til VM i fotball 1998. Nordmøre Trafikkselskap. Nordmøre Trafikkselskap A/S (NTS) var et rutebilselskap etablert i 1987 med basis i de tidligere selskapene Kristiansund-Frei Billag, Nordre Nordmøre Billag og Smøla Billag. Historikk. Nordmøre Trafikkselskap hadde hovedbase i Kristiansund med avdelingskontorer på Tustna, Aure og Smøla. NTS ble overtatt av Hemne-Orkladal Billag (HOB) i 1996-97. På samme tid overtok HOB også naboselskapene Molde Bilruter og Mørelinjen. Fra 1. januar 1998 var NTS en del av HOB Møre sammen med de tidligere selskapene Molde Bilruter og Mørelinjen. Hovedkontoret til HOB Møre ble lagt til Kristiansund. HOB fusjonerte i 2001 med Trondheim Trafikkselskap, og det ble opprettet et nytt selskap med navn Team Trafikk. Alt i slutten av 2002 ble dette selskapet overtatt av Nettbuss. I dag er virksomheten i Nordmøre og Romsdal videreført av Nettbuss Møre. Ross Fisher. Ross Fisher (født 22. november 1980 i Ascot, Berkshire) er en profesjonell golfspiller fra England som spiller på Europatouren. Fisher ble profesjonell i 2004. Han kvalifiserte seg for Europatouren i 2006 ved å ende som nr. 18 på Challenge-tourens pengeliste i 2005. Frieda von Richthofen. Frieda Freiin von Richthofen (11. august 1879 – 11. august 1956), en fjern slektning av Manfred von Richthofen, den legendariske jagerflygeren fra første verdenskrig, «Røde Baron», og sitt ekteskap med den seks yngre engelske kontroversielle forfatteren D. H. Lawrence. Liv. Emma Maria Frieda Johanna Freiin (baronesse) von Richthofen (også kjent som Frieda Weekley, Frieda Lawrence, og Frieda Lawrence Ravagli) var født i Metz i Tyskland. Hennes far var baron Friedrich Ernst Emil Ludwig von Richthofen (1844–1916), en ingeniør i den tyske hær, og hennes mor var Anna Elise Lydia Marquier (1852–1930). I 1899 giftet hun seg med den britiske filologen og professor i moderne språk, Ernest Weekley, som hun fikk tre barn med: Charles Montague (født 1900), Elsa Agnès (født 1902) og Barbara Joy (født 1904). De bosatte seg i Nottingham hvor Ernest arbeidet ved universitet. I løpet av sitt ekteskap med Weekley oversatte hun tekststykker fra tysk litteratur til engelsk, hovedsakelig eventyr, og var betydelig stolt da de ble trykket. I 1912 møtte hun D. H. Lawrence, som på den tiden var en elev av hennes ektemann. Hun ble snart forelsket i den seks år yngre mannen, og paret rømte til Tyskland, med barna etterlatt i England. I løpet av deres opphold ble Lawrence arrestert som spion, men etter at Friedas far hadde lagt seg imellom ble han løslatt og de reiste sørover til Italia. Etter hennes skilsmisse fra Weekley ble Frieda og Lawrence gift i 1914. De hadde til hensikt å bli på kontinentet, men da krigen brøt ut samme år ble de værende i England hvor de måtte utstå offisiell trakassering og sensur. De slet også med begrensede inntekter og Lawrences allerede skrøpelige helse. Etter krigen forlot de England ved første mulighet og reiste vidt omkring inntil de bosatte seg på en gård i nærheten av Taos i New Mexico (som i dag kalles for D. H. Lawrence Ranch), og i hans siste år ved Villa Mirenda, i nærheten av Scandicci i Toscana. Etter at Lawrence døde i Vence i Frankrike i 1930 dro hun tilbake til Taos for å leve sammen med hennes tredje ektemann, Angelo Ravagli. Gården eller ranchen er i dag eid av Universitet i New Mexico ved Albuquerque. Hovedsakelig gjennom sin eldre søster Else von Richthofen ble Frida kjent med mange intellektuelle og forfattere, blant annet sosialøkonomen Alfred Weber og sosiologen Max Weber, den radikale psykoanalytikeren Otto Gross (som ble hennes elsker), og forfatteren Fanny von Reventlow. Ved å godkjenne teaterdramatiseringen av D. H. Lawrences roman "Lady Chatterleys elsker", som er antatt å være delvis basert på hennes forhold som en aristokrat til Lawrence som kom fra arbeiderklassen, ble dette hans eneste roman som ble oppsatt for teateret. John Hartes skuespill var den eneste dramatiseringen som ble akseptert av henne, og hun gjorde sitt beste for å få stykket produsert. Selv om hun likte stykket da hun leste den, hadde rettighetene til Lawrences roman allerede blitt kjøpt av baron Philippe de Rothschild som var en nær venn. Han frafalt rettighetene først i 1960, og stykket ble satt opp ved The Arts Theatre i 1961, fem år etter at Frieda Lawrence var død. Hun døde nøyaktig på hennes 77. fødselsdag i Taos. Bayerns kronregalier. Bayerns kronregalier er kronjuvelene som ble brukt i Kongeriket Bayern fra 1806 til 1918. I 1806 gav Napoleon Bonaparte det daværende Hertugdømmet Bayern, som var alliert med Frankrike, status som kongerike, i forbindelse med sin nytegning av Europakartet. Den tidligere hertugen av Bayern, og fra 1806 den første kongen av Bayern, Maximilian I av Bayern, fikk derfor laget et sett med nye bayerske kronjuveler. Kongeriket Bayern ble en forbundsstat i Det tyske rike (nasjonalstaten Tyskland) i 1871, men fortsatte som eget kongerike. I 1918 ble Bayern republikk og skiftet navn til Fristaten Bayern. Kronregaliene er utstilt i skattkammeret i Den kongelige residens i München. Handelsbladet. Handelsbladet (grunnlagt 1902 av Knud Lehre, nedlagt 1925) var en avis for Norges kjøbmandsstand. I 1921 gikk Handelsbladet over fra å være et organ for Norges Kjøbmandsstand til å være en talsmann for Norges Handel og Industri. Avisen ble i de første årene tryket med gotisk skrift, senere med arabisk skrift. Avisen representerte liberale verdier i overensstemmelse med partiet Venstres profil. Avisen er tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket. Forsiden på bildet er fra 18 november 1905 og er hentet fra en mikrofilmutgave på Nasjonalbiblioteket. Cally Monrad. Cally Monrad (eg. Ragnhild Caroline Monrad) (født 31. juli 1879 i Gran, Oppland, død 23. februar 1950) var en norsk operasanger, skuespiller samt forfatter. Utdannelse. 1896–1899 studerte hun sang med operasangeren og musikkpedagogen Wilhelm Kloed, hvoretter hun hadde sin debut som romansesanger i Kristiania i februar 1899. 1901–1903 studerte Monrad med Agleja Oneski i Dresden. Sin sceniske utdannelse fikk hun senere også i Dresden, hos Clementine von Schucht. Scenekarriere. Monrad hadde sin operasangerdebut i rollen som Grete i Engelbert Humperdincks opera Hans og Grete på Nationaltheateret i 1903. Senere stod hun for flere betydelige roller på hovedscener her til lands, i resten av Norden samt i Tyskland. 1909–1911 hadde hun engasjement ved Berlin Hofoper, hvor hun spilte tittelrollen i Georges Bizets Carmen, Mimi i Giacomo Puccinis La Boheme samt tittelrollene i Giacomo Puccinis Tosca og Madame Butterfly. Monrad spilte også i operettene Geisha og Jomfru Hook van Holland. Iscenesetter. Monrad var dessuten iscenesetter: Madame Butterfly (Nationaltheateret), Donizettis opera Elskovsdansen samt hennes egen Trollskatten (Det norske teateret) (1935). Den andre verdenskrig og etterspillet. Monrad ble medlem av Nasjonal Samling i 1940. Året etter, i 1941, ble hun ansatt som forstanderinne ved teaterskolen som NS-myndighetene etablerte. Hun var dessuten sjef ved Det norske teateret 1942–1945. Monrad ble bevilget kunstnerlønn av Stortinget i 1939. Den ble imidlertid fratatt henne i 1945. Monrad ble idømt ett års fengsel i 1947. Soningen ble utsatt grunnet sykdom. I 1948 ble hun benådet. Grammofonkarriere. Momrad spilte også inn flere grammofon- og fonografinnspillinger 1905–1914 på merkene Gramophone, Pathé samt Edison. Totalt ble det 21 innspillinger. Sjekkmerker. Sjekkmerker, Chekk-merke, Check tag eller tjek-merke er en spesiell tradisjon som opprinnelig kommer fra de danske speiderne i Pionerenes Fagforbund (PF). Etterhvert har også Skogvokterne i Norges speiderforbund tatt i bruk disse merkene. I forbindelse med landsleire og andre større arrangementer i speidersammenheng, er det ofte en arbeidsleir eller pionerleir i for- og etterkant. Deltakerne på disse leirene får da mot slutten et merke som viser at man har gjort en innsats på arbeidsleiren. Det deles ut et merke for å ha deltatt før leiren og et for å ha deltatt etter landsleiren. Materialer og utforming. Merket kan bestå av mange ulike materialer. Felles for merkene er at de er små nok til å kunne henge som anheng i en snor eller lignende. Merkene har en tilknytning til enten leirmerket, området der leiren er eller noe man har arbeidet mye med. Det har opp gjennom tiden vært brukt ledd fra sykkelkjeder, stein, treperler og støpte tinnmerker. I den senere tid er det blitt vanlig at man utformer et merke i tinn. Prosessen er å skjære ut et merke i et hardt treslag, som en støper merket direkte i. Når en er fornøyd med merket, legges denne i en form og det helles silikon over. Den ferdige formen brukes da til å støpe merkene. Regler og skikker. I tillegg til å være et merke man får for godt gjennomført arbeid, så ligger det også en del humor bak merkene. For det første, så er det viktig å bære med seg merket. For skikken blant de med merker er er å holde fram sitt eget, samtidig som man sier chekk! Da har mottakeren kun kort tid på å vise sitt eget. Klarer man ikke det, så skal en spandere drikke på den som "checket". For det andre, så er det viktig å ta vare på merkene. For det koster en middag til den som har formene for merkene om en skal få laget nytt merke. Mellomengelsk litteratur. Mellomengelsk litteratur refereres til den litteratur som ble skrevet i det engelske språk som kalles for mellomengelsk, en form for overgangsengelsk mellom angelsaksisk (gammelengelsk) og moderne engelsk. Tiden strekker seg fra tiden fra den normanniske erobringen av England i 1066 og fram til 1470-tallet da «Chancery Standard» var virksom. Det vil si den form for skriftlig engelsk i London og som ble benyttet av de engelske myndighetene på slutten av 1300-tallet. På grunn av de ulike regionale forskjellene og dialekter over hele England ble det behov for en klar og entydig skriftlig form på offisielle dokumenter, og med trykkeripressene ble denne språkvarianten spredt. I løpet av denne perioden av engelsk litteratur skrev Geoffrey Chaucer (1340–1400), periodens eneste store forfatter, "Canterbury-fortellingene". Den ukjente Perle-poeten («Pearl Poet») skrev "Sir Gawain og den grønne ridder", William Langland (som vi heller ikke vet noe særlig om) skrev det allegoriske drømmevisjonen "Piers Plowman" en gang på slutten av 1300-tallet. Det ble også skrevet mange moralskuespill som i samtiden også var kjent som «interluder», en bredere betegnelse gitt til drama med eller uten et moralsk tema. Mysteriespill og mirakelspill er blant de tidligste formelt utviklede teaterspill i middelalderens Europa og i England. Disse fokuserte på fortellinger fra "Bibelen" i kirkene foruten på offentlige steder fremført av amatører. De tre hovedkategorier i mellomengelsk litteratur var religiøse, høvisk kjærlighet, og ridderfortellinger rundt mytene om kong Arthur. Pet Airways. Pet Airways er et amerikansk flyselskap som kun frakter kjæledyr. Selskapet flyr foreløpig i 5 byer i USA. Byene er New York, Washington, Denver, Chicago og Los Angeles. David Nyathi. David Nyathi (født 22. mars 1969) er en sørafrikansk tidligere fotballspiller. Han var med i s landslagstropp til VM i fotball 1998. Røråstoppen skole. Røråstoppen skole er en barneskole lokalisert på Revetal i Re kommune. Skolen ble bygget i 2003, og overtok da en stor del av elevene som tidligere hadde gått på Solerød og Ramnes skoler. Skolebygningen vant Statens byggeskikkpris i 2005. Arvid Bergstøl. Arvid Bergstøl (født Leif Arild Bergstøl den 10. februar 1936 i Kristiansand) er en norsk reklame-illustratør og kunstner. Han startet selskapet "Ava reklame" i Kristiansand i 1959, og stod med dette bak byens første profesjonelle reklamebyrå. Flere kjente kunstnere var en del av byrået i dets tidligere år, bla. Kjell Nupen. Arvid Bergstøl samarbeidet med Sven O. Høiby inntil 1974, og har illustrert flere utgivelser ved siden av sitt virke i reklamebransjen, blant annet om Kristiansands byoriginal «Kjutta». Som kunstner har Bergstøl blant annet deltatt i utstillingen «Klar til kunst» til inntekt for bladet "Klar" i 2009. Willem Jackson. Willem Jackson (født 26. mars 1972 i Bloemfontein, Free State) er en sørafrikansk fotballspiller, som spiller i Platinum Stars i Sør-Afrika. Han var med i s landslagstropp til VM i fotball 1998. LG KM900 (Arena). LG KM900 (Arena) er en multimediatelefon fra LG som kom ut i begynnelsen av 2009. KM900 Ottadalen kommunale billag. Ottadalen Kommunale Billag (OKB) var et rutebil- og transportselskap som ble etablert i 1943 av kommunene Sel, Vågå, Lom og Skjåk. Selskapet ble omorganisert fra interkommunalt selskap til aksjeselskap fra 1. januar 1985 og fikk da navnet Ottadalen Billag. Virksomhet. Selskapets hovedrute var strekningen Otta – Vågå – Lom – Skjåk, og det var sideruter Lom – Bøverdalen og Otta – Heidal, dessuten mange lokalruter i bygdene. Om sommeren ble rutene utvidet fra Skjåk til Grotli med betydelig samtrafikk med rutebiler vestover til Nordfjord og Måløy (Nordfjord og Sunnmøre Billag) og til Geiranger. Videre var det ruter Lom – Bøverdalen til Sognefjellet og Sogndal (samtrafikk med Sogn Billag). På 1950-tallet fikk selskapet utvidet med helårsruter i Gudbrandsdalen, Otta – Lillehammer og Otta – Dombås. Kommunistischer Jugendverband Deutschlands. Kommunistischer Jugendverband Deutschlands (Det Tyske Kommunistiske Ungdomsforbund), var en politiske ungdomsorganisasjon i Tyskland, grunnlagt i 1925. Det var ungdomsorganisasjonen til Tysklands Kommunistiske Parti, KPD. Lesja Bilruter. Lesja Bilruter er et rutebil- og transportselskap med hovedbase i Lesja i Lesja kommune i Oppland. Historikk. Lesja Bilruter har bakgrunn i Lesja Ysteri som startet transport av melk- og landbruksprodukter, seinere også personruter. Lesja Bilruter er derfor ikke noe eget selskap. Det var først bilavdelingen i ysteriet. Da ysteriet på Lesja ble nedlagt, fortsatte eierne bildrift og handelsvirksomhet under navnet Lesja Innkjøpslag SA. Lesja Bilruter er derfor ikke et eget firma, men et markedsnavn som brukes både på personbusser og lastebiler av ulike slag. Revetal ungdomsskole. Revetal ungdomsskole er en ungdomsskole som ligger ved Revetal i Re kommune. Skolen dekker elever fra hele Re kommune. Toyota Urban Cruiser. Toyota Urban Cruiser er en mini SUV som produseres av den japanske bilprodusenten Toyota. Bilen ble lansert første gang som 2009-modell, og ligger størrelsesmessig under Toyota RAV4. Modellen er bygd på Yaris-plattformen. Den konkurrerer med små SUV-er som Nissan Qashqai og Kia Soul. Den ble presentert ved Geneva Auto Show 2008, og kom i salg like etterpå. I Norge ble modellen introdusert i 2009. Den er utstyrt med en 1 329 cm³ bensinmotor som yter 100 hk og 132 Nm, eller en 1 364 cm³ turbodieselmotor som yter 90 hk og 205 Nm. I Norge er firehjulstrekk den vanligste konfigurasjonen, men modellen kan også leveres med forhjulstrekk. Nick Clegg. Nicholas William Peter «Nick» Clegg (født 7. januar 1967) er visestatsminister i Storbritannia. Han er siden 18. desember 2007 leder for det britiske partiet Liberaldemokratene. Han tok over partiledervervet etter Sir Walter Menzies Campbell. Nick Clegg er parlamentsmedlem for valgdistriktet Sheffield Hallam. Bakgrunn. Nick Clegg studerte arkeologi og sosialantropologi ved Universitetet i Cambridge i England. Senere tok han mastergrad i politisk filosofi ved University of Minnesota i USA og deretter mastergrad ved Europa-colleget i Belgia. Moren hans er nederlandsk, mens faren har russiske og tysk-russiske aner. Han er flytende i nederlandsk, fransk, tysk og spansk. Han er gift med den spanske forretningsadvokaten Miriam González Durántez, som er partner i DLA Piper og datter av en spansk konservativ senator, og som han møtte da han studerte ved Europa-colleget. Paret har tre barn. Valget i 2010. Nick Clegg var på forhånd ikke levnet store sjanser i Storbritannias parlamentsvalg 2010, da kampen nærmest på forhånd var bestemt å stå mellom sittende statsminister Gordon Brown og Det konservative partis kandidat David Cameron. Dette ble snudd på hodet etter den første tv-debatten de tre imellom på ITV 15. april, hvor Clegg gjorde det meget bra. Han ble kåret til vinneren av debatten, og partiet steg på meningsmålingene utført etter debatten. En meningsmåling gjennomført av "The Guardian" viste at Liberaldemokratene steg 10 prosentpoeng på en uke. Visestatsminister. Nick Clegg ble den 11. mai 2010 visestatsminister i koalisjonsregjeringen mellom The Conservative Party og Liberaldemokratene. Koalisjonsregjeringen ledes av statsminister David Cameron. Syv dager til elven Rhinen. Syv dager til elven Rhinen var en topphemmelig krigsspill-øvelse utviklet i 1979 av Warszawapakten. Den hadde som utgangspunkt et scenario der en syv dager lang atomkrig foregikk mellom NATO og Warszawapakten. Dette mulige scenariet for en tredje verdenskrig ble gjort kjent da den polske regjering etter valget i 2005 offentliggjorde den for å «sette en sluttstrek for landets kommunistiske fortid» og for «å utdanne den polske offentlighet om det gamle regimet». Beskrivelse av slaget. Planene antok at NATO ville starte et kjernefysisk angrep på Vistula-elvedalen som del av et første-slags-scenario, noe som ville forhindre østblokken i å sende forsterkninger til DDR for å forhindre en NATO-invasjon av landet. Planen antok at så mange som to millioner polske sivilister ville dø i en slik krig, noe som ville totalt ødelegge landet. Med slike begrensede muligheter, ville et sovjetisk motangrep på Vest-Tyskland, Belgia, Nederland og Danmark bli satt i verk for å sinke en invasjon. Kjernefysisk respons. Kart som ble utarbeidet i sammenheng med planen viser kjernefysiske nedslag i mange NATO-land, men Frankrike og Storbritannia er ikke blant disse. Det er flere mulige årsaker til dette, en av de viktigste er at både Frankrike og Storbritannia er land med kjernefysiske våpen og med slike arsenaler av disse våpnene ville man ikke risikere svar på eventuelle kjernefysiske angrep. De franske styrkene brukte en kjernefysisk strategi kjent som "Stratégie du faible au fort". Denne medførte at en eventuelt sovjetisk angrep mot Frankrike ville føre til motangrep på sovjetiske byer. Se Force de Frappe for mer informasjon om den franske tenkningen rundt kjernefysisk krigføring. Avisen The Guardian har spekulert i om «Frankrike ville unnsluppet angrep, fordi det ikke er et medlem av NATOs integrerte struktur. Storbritannia, som alltid har vært i hjertet av NATO, ville også blitt spart, noe som tyder på at Moskva ville stoppe ved Rhinen for å unngå å overbelaste sine styrker.» Det er mange høyt prioriterte mål i Storbritannia, som RAF Fyllingdales, RAF Mildenhall og RAF Lakenheath, som ville bli angrepet med konvensjonelle midler i henhold til denne planen. Et kjernefysisk angrep ville være langt mer effektivt mot disse målene (og som planene viser, et foretrukket alternativ for det sovjetiske lederskapet, vist gjennom planens antatte kjernefysiske angrep i Vest-Europa). Planen antar at USAF kampbombefly, først og fremst langdistanseflyet F-111, ville bli brukt i kjernefysiske angrep og at disse ville starte fra britiske baser. Uten videre klargjøring fra den polske regjeringen, eller deklassifiseringen av flere dokumenter, er det vanskelig å komme vekk fra spekulasjonenes verden når det gjelder å forstå tenkningen bak den svært viktige avgjørelsen. Radek Sikorski, den polske forsvarsministeren i 2005, slo fast at dokumenter knyttet til det tidligere kommunistregimet ville bli deklassifisert og publisert de kommende år. Frihetsmonumentet (Ruse). Frihetsmonumentet (bulgarsk: Паметник на свободата, Pametnik na svobodata) i Ruse i Bulgaria, ble bygget i begynnelsen av det 20. århundret av den italienske skulptøren Arnoldo Zocchi. Idag utgjør skulpturen en del av byvåpenet. Monumentet har en pyramidal form. Statuen på toppen er en kvinneskikkelse som holder et sverd i den ene hånden mens hun med sin venstre hand peker i den retningen som de nasjonale frigjørerne kom fra. En av de to løvene i bronse ved sokkelen river med kjevene sine i stykker slaveriets lenker mens den andre forsvarer frihetens skjold. På pidestallen er det relieffer med scener av motstandskampen. To kanoner er plassert på baksiden. Det nøyaktige årstallet for avsløringen av statuen er usikkert, men det antas å være enten 1906, 1908 eller 1909. Under enhver omstendighet er det enighet om at det skjedde 11. august. Grunnsteinen ble lagt i 1890 i ungdomsparken under nærværet av knjaz Ferdinand I av Bulgaria. Fem år senere ble det besluttet å flytte monumentet til byparken, en tidligere tyrkisk kirkegård, som på dette tidspunktet var blitt byens sentrale kvarter. Parken som opprinnelig var omgitt av et smijernsgjerde og lukket om natten, ble først oppkalt etter knjaz Boris, den nylig fødte arving til tronen. Senere ble området kalt Botev kvartalet og etter 9. september 1944, Leninplassen. Den opprinnelige planen gikk ut på at monumentet skulle bære en statue av ”frigjøringstsaren” Aleksander II av Russland, slik det finnes en av i Sofia, Bulgarias hovedstad. Videre skulle det være to statuer av revolusjonære ved sokkelen. I 1907 ble det bestemt å fravike planene om Aleksander på toppen av pidestallen. Ferdinand den første som nylig hadde blitt utnevnt til tsar etter samlingen av Bulgaria, ble forespurt om å avgjøre monumentets åpningsdag. I mangel av svar fra tsaren ble 11. august valgt. Dette var også var den avgjørende dato for slaget ved Shipka under Den russisk-tyrkiske krig (1877-1878). Seremonien gikk over tre dager, med avdukingen som avslutning. Tour de France 2010. Tour de France 2010 var den 97. utgaven av Tour de France, og ble arrangert fra 3. til 25. juli. Rittet startet med en 8 km tempoetappe i Rotterdam, Nederland. Neste etappe startet også i Rotterdam og gikk videre til Belgia. Det var femte gang Tour de France var i Nederland, forrige gang var i 2006. Tredje etappe ble avsluttet med en del av de samme brosteinspartiene som brukes under Paris-Roubaix. Rittet inneholdt 23 fjellpass, 2 flere enn i 2008, og tre av etappene hadde målgang på fjelltopper. Col du Tourmalet, som er en av de mest kjente og brukte fjellovergangene i Tour de France, ble besøkt to gangte. På den 16. etappen til Pau kjørte rytterne over fjellet og på den 17. etappen var det målgang på toppen. Alberto Contador vant i utgangspunktet rittet for det som syntes å være en tredje gang etter en tett duell med Andy Schleck (som vant ungdomskonkurransen), mens Denis Mensjov tok tredjeplassen. Det viste seg imidlertid i ettertid at Alberto Contador hadde avlagt positiv dopingprøve på den andre hviledagen hvor blodprøven viste spor av clenbuterol. Etter en langvarig prosess, hvor Contador hele tiden hevdet at han hadde fått i seg dette stoffet som følge av et dårlig biffstykke, ble han til slutt fratatt seieren av Idrettens voldgiftsrett (CAS) den 6. februar 2012. Andy Schleck ble tilkjent seieren i Tour de France 2010. Mark Cavendish tok fem etappeseire, men han tok likevel ikke nok poeng til å vinne poengtrøya. Thor Hushovd hadde trøya flest dager, men det var Alessandro Petacchi som endte opp med den grønne trøya. Han tok også to etappeseire, i likhet med Fabian Cancellara, Andy Schleck og Sylvain Chavanel. Deltakere. 22 lag stilte til start i Rotterdam. I tillegg til de 16 lagene som var sikret start etter UCI-avtalen fra september 2008 inviterte ASO ytterligere 6 lag (merket med *). Det var med 198 ryttere fra 31 nasjoner. George Hincapie og Christophe Moreau kjørte sin 15. Tour de France, mens Jeremy Hunt (36) og Michael Barry (34) var blant debutantene i Tour de France-sammenheng. To nordmenn var med i rittet; Thor Hushovd stilte til sin 10. og Edvald Boasson Hagen til sin første start. Alberto Contador var den største favoritten til å vinne sammenlagt, mens blant andre Andy Schleck, Fränk Schleck, Denis Mensjov, Cadel Evans, Christian Vande Velde, Lance Armstrong, Roman Kreuziger, Bradley Wiggins, Ivan Basso, Michael Rogers og Carlos Sastre var ventet å konkurrere om de øvrige topplasseringene. Trøyene dag for dag. ♠ – Andy Schleck tilkjent seieren av CAS den 6. februar 2012 etter at Alberto Contador ble dømt for doping. Mest offensive rytter. Sylvain Chavanel fra Quick Step ble kåret til rittets mest angrepsvillige rytter. Nidelv. Nidelv Båtbyggeri AS, bedre kjent som Nidelv eller Nidelv Boats er en norsk lystbåtprodusent. Selskapet ble etablert av Nils Nilsen i 1929. Navnet kommer fra Nidelva i Aust-Agder, og selskapet har fortsatt hovedkvarter i Bjorbekk i Aust-Agder. Knut Løfsnes. Knut Løfsnes (født 22. desember 1918 i Namsos, død 5. januar 1996 i Bærum) var en norsk politiker, motstandsmann og under den kalde krigen en av DDRs viktigste kontakter i Norge. Han var utdannet cand.jur. Han var med i motstandsbevegelsen under den annen verdenskrig. Fra 1942 til 1945 var han ved Den norske legasjon i Stockholm. Han var dessuten sjef for XU i Midt-Norge. Han praktiserte senere som advokat og var medarbeider i avisen Orientering fra 1953. Han var en av grunnleggerne av Sosialistisk Folkeparti i 1961 og var partiets første formann fra 1961 til 1969. Forbindelser til kommunistiske land og overvåkning. Knut Løfsnes var formann i Norge-Polen-komiteen og Norge-Kina-komiteen og reiste mye til blant DDR. Dette førte til at han ble overvåket i Norge. Etter hans død ble denne overvåkingen kjent ulovlig av Lund-kommisjonen. Hans enke og fire barn fikk erstatning fra staten på grunn av denne overvåkningen. "[...] han førte sine partikamerater i SF bak lyset om sitt forhold til DDR. Trolig var SF-formannen på det rene med at virksomheten, om den ble kjent, ville virket ødeleggende på hans politiske omdømme og i tillegg skadet partiet. Hans antydninger om at partiet ønsket finansiell støtte fra DDR ville ganske sikkert møtt massiv fordømmelse i partiets sentralstyre." Det har stor interesse i dag å se på Løfsnes sine uttalelser i 1966 da han fremholdt at de "egentlige kommunister" (i Norge) ikke var NKP, men SF. Dette kontroversielle utsagn viser et voldsomt sprik mellom Knut Løfsnes verdensanskuelse og det offisielle SF-synet; at partiet søkte en tredje vei, mellom vestlig kapitalisme og «den reellt eksisterende sosialismen» (kommunismen) i østblokken. Annet. Knut Løfsnes er far til Inger Lise Løfsnes, Marit Løfsnes, Erik Løfsnes og Knut Løfsnes. Monotoniegenskaper. Monotoniegenskapene finner vi ved å tegne fortegnsskjema. For å tegne et fortegnsskjema bruker vi den deriverte av f(x), som i dette tilfellet er: formula_2 M1 (Berlins sporvei). Metrolinje M1 er en trikkelinje fra Berlin sentrum til bydelen Pankow. Linjen starter ved Museumsinsel (Am Kupfergraben) nær Humboldt-Universität i bydelen Mitte og går via Friedrichstraße stasjon og Hackescher Markt over Schönhauser Allee til Pankow. Her deler linjen seg – en linje går til Rosenthal Nord og den andre ender i Schillerstraße. Til Pankow er M1 en metrolinje med avgang minst hvert tiende minutt og 24 timers drift (med 30 minutters frekvens mellom 0030 og 0430). Linjen er 12,4 km lang og har 39 stoppesteder. Finlandshjelpen. Finlandshjelpen var betegnelsen på humanitær bistand som ble gitt fra andre land i Norden til Finland under Vinterkrigen 1939-1940, hvor landet ble angrepet av Sovjetunionen. Finlandshjelpen ble organisert av Foreningen Norden. Otto Leisner. Otto Leisner (født 16. januar 1917, død 16. august 2008) var en dansk radio- og TV-vert. Han var også ridder av Dannebrog. Otto Leisner var blant pionerene innen dansk fjernsyn. Han var således med da man i 1948 utførte de første forsøkene med fjernsyn i Danmark i Tivoli. Det startet dog i radioen i 1945 da den fortsatt het Statsradiofonien. Blant annet var det han som i 1951 omdøpte "Radioens Ønskekoncert" til "Giro 413". Peter Stump. Peter Stump (født 1525, død 31. oktober 1589) var en tysk bonde, seriemorder og kannibal, som også var kjent som "Varulven fra Bedburg". "Peter Stump" ble også kalt "Stubbe-Peter". Han startet sine grusomme handlinger i 25 års alder, hvor han som varulv skulle ha drept minst 16 mennesker. I Köln hadde en like siden 1565 funnet ihjelrevne kropper og armer og bein spredd omkring. Mange av disse av disse var Stubbe-Peters fiender, og det lyktes myndighetene å oppspore synderen ved hjelp av hunder. Begredelig liv og onde gjerninger. Under rettssaken erklærte han seg også skyldig i å ha revet fosteret ut av en gravid kvinne, for å begått voldtekt mot barn, og for å ha spist hjernen til den sønnen som han fikk etter et incestiøst forhold til sin egen datter. Guttens hjerne påsto han å ha spist mens hans datter og elskerinne så på. Dermed ble også disse to ble arrestert. 28. oktober 1589 ble de alle tre funnet skyldige og dømt til døden. Eksekusjonen fant sted ved Köln tre dager senere. "Stubbe-Peter" ble henrettet ved bruk av grov tortur. Han ble steilet på hjul med glødende pigger, fikk kjøttet flådd av, og ble både halshugd og brendt på bål mens datteren og elskerinnen måtte bivåne det hele. Etterpå ble også disse brendt. Pamflett. Den mest omfattende kilde til saken mot "Stubbe-Peter" er ikke annet enn en populær pamflet på 16 sider, som ble utgitt i London i 1590. Den har åpenbart vært en oversettelse fra tysk, men det har ikke vært mulig å oppdrive noen eksemplarer av originalforlegget. Av den engelske pamfletten eksisterer det derimot to kopier, som ble oppdaget av okkultisten Montague Summers i 1920. Pamfletten beskriver Stubbes liv, hans angivelige forbrytelser, selve rettssaken, og noen attester fra naboer og utsagn fra folk som hadde vært vitne til forbrytelsene. The Downhill Lie. "The Downhill Lie: A Hacker's Return to a Ruinous Sport" (2008) er en selvbiografisk bok av Carl Hiaasen. Boken tar for seg Carl Hiaasens comeback til golfsporten etter å ikke ha spilt golf på 32 år. Boken er vekselvis bygget opp som en biografi med kapitler og en dagbok som i ujevne rykk strekker seg fra Dag 1 til Dag 577. Et tilbakevendende problem for Carl Hiaasen, er den variable golfsvingen hans som ved fem slag gir fem vidt forskjellige resultater. Hiaasen blir etterhvert medlem i Quail Valley golfklubb i hans hjemstat, Florida. I boken blir vi også mer kjent med Carl Hiaasens personlige liv. Forholdet til faren, Odel Hiaasen, refereres det til jevnlig ettersom tid med faren var delvis motivasjonen for å begynne med sporten første gang som ungdom. Boken er også gitt ut under tittelen "Fairway to Hell: How golf ruined my life... again!" men er ikke blitt oversatt til norsk. Trond Enger. Trond Enger (født 30. juni 1975) er en norsk organisasjonsmann. Generalsekretær i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner fra 2004 til 2009 og styreleder i Frikanalen fra 2009. Han var i perioden 2005-2011 styremedlem i Frivillighet Norge. I 2010 var Enger daglig leder i Miljøagentene og i 2011 begynte Enger i stillingen som generalsekretær i 4H. Fra 1. oktober 2012 starter Enger som generalsekretær i Venstre. Han har tidligere vært leder i Norsk studentunion (2003–2004). Enger ble valgt til nestleder i Oslo Venstre på årsmøtet i 2010. Enger ble valgt til styreleder i Voksenopplæringsforbundet (VOFO) i mai 2011. Pjotr Vins. Pjotr Vins (født 1957) er en menneskrettsforkjemper fra Ukraina. Han er sønn av baptistlederen Georgij Vins, som i 1975 ble dømt til 10 års frihetsberøvelse. Pjotr Vins arbeidet for den ukrainske Helsingforskomiteen med å samle opplysninger om religionsforfølgelse i Sovjetunionen. Siffen. Siffen eller SIF stadion er hjemmebanen til Stavanger Idrettsforenings fotballag. Siffen har kunstgressbane og har en tribunekapasitet på 1100 sitteplasser. Giftsumak. Giftsumak ("Toxicodendron radicans", engelsk: "Poison Ivy") er en plante i familien Anacardiaceae. Giftsumak er en giftig slyngplante som dekker skogbunnen og kryper opp langs trestammer i mange av løvskogene i det østlige USA og Canada. Til tross for det engelske navnet Poison Ivy, er planten ikke en ekte eføy (en: Ivy: Hedera helix). Planten produserer urushiol, en hudirritant som hos de fleste mennesker forårsaker et kraftig og sterkt kløende utslett, også kjent som urushiol-indusert kontaktdermatitt (kontakteksem). Urushiol er ikke regnet som en gift, men et allergen, da det får kroppens immunforsvar til å svare med en allergisk reaksjon. Selv en lett berøring av hud mot denne planten kan gi alvorlige, brannsårliknende utslett. Veøy Billag. Veøy Billag var et rute- og transportselskap som ble etablert i 1960 med adresse Åfarnes i daværende Veøy kommune. Selskapet ble i 2001 omorganisert, og består av Veøy AS med datterselskapet Veøy Holdning AS (eiendomsselskap), dessuten operatørselskapene Veøy Buss AS, og tre enheter for godstrafikk: Veøy Sør AS, Veøy Vest AS og Veøy Øst AS. Historikk. 1. Åfarnes Auto (Arne Alfarnes og Olaf Klungnes) 3. Nesjestranda Auto (Olaf Misfjord, Nesjestranda) Selskapsformen var fra starten av I/S, fra 1965 A/S. Selskapet overtok 1. januar 1960 rutene fra de tidligere selskapene. Veøy Billag overtok i 1970 Isfjordruta og i 1990 Rauma Billag, og hadde etter dette hånd om all lokal rutebiltrafikk i Rauma kommune, dessuten deler av Molde kommune (Skåla). Virksomhet. Veøy Billag hadde konsesjon for person- og godsruter Åndalsnes-Åfarnes-Sølsnes-Molde, og med sideruter Lerheim-Eidsbygda-Rødven, Åfarnes-Mittet-Vistdal og dessuten i områdene rundt Nesjestranda. Fra 1970-tallet ble godstrafikk utenfor rute et viktig satsingsområde. Denne trafikken har i hovedsak gått i regi av Linjegods, seinere av Schenker. Omfanget av denne trafikken har økt betraktelig over tid og utgjor i dag 80-90 prosent av selskapets omsetning. Det har særlig skjedd gjennom overtakelse av andre selskapers godstrafikk. Til sammenligning utgjør Veøy Buss under 10 prosent av den totale omsetningen i Veøy-selskapene. Veøy Billag bygde tidlig på 1960-tallet et rutebilanlegg med kontor og verksted på Åfarnes. Utover 1970-tallet ble Åndalsnes i større grad sentrum for selskapets virksomhet. Det ble kjøpt en anlegg her i 1978 og kontor og verksted ble flyttet hit. Tale Hungnes. Tale Hungnes (født i 1978 i Bergen, datter av mikrobiolog Terje Hungnes (1948–) og førstelektor i førskolepedagogikk Louise Birkeland (1944–2009)) er generalsekretær i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (fra høsten 2009). Virke. Tale Hungnes har mastergrad i menneskerettigheter, med grunnutdanning i statsvitenskap og drama- og teaterkommunikasjon. Hun var tidligere leder i Changemaker, ungdomsbevegelsen til Kirkens Nødhjelp. Hungnes har arbeidet som seksjonsleder i Kirkens Nødhjelp, vært bystyrerepresentant (SV) i Bergen og medlem i Mellomkirkelig råd. Shoko Nakagawa. Shokotan (しょこたん), virkelig navn Shōko Nakagawa (中川 翔子), (født 5. mai 1985 i Tokyo, Japan) er et japansk idol, skuespillerinne, illustratør og sangerinne. Shokotan debuterte som underholder i 2001, og slapp sin første CD i 2006. Hennes offisielle blogg åpnet i 2004, og hadde per 2. februar 2008 nådd over en milliard treff. Shokotan er programleder for TV-programmene Pokémon Sunday og Waraiga Ichiban. Den østlige krigsskueplassen i den amerikanske borgerkrigen. Den østlige krigsskueplassen i den amerikanske borgerkrigen inkluderte statene Virginia, Maryland, Pennsylvania, distriktet Columbia og kystfortene og havnene i Nord-Carolina. Operasjoner i det indre av Nord- og Sør-Carolina i 1865 regnes som del av den vestlige krigsskueplassen. Den østlige krigsskueplassen inkluderte felttogene som vanligvis er mest kjent i historien om krigen, om ikke for deres strategiske betydning, men for deres nærhet til de store befolkningssentrene, de viktigste avisene og hovedstedene til partene. Fantasien til både nordstatsfolk og sørstatsfolk ble fanget av de episke kampene mellom den konfødererte Army of Northern Virginia under Robert E. Lee og unionshæren Army of the Potomac under en rekke mer eller mindre suksessrike kommandanter. Det blodigste slaget i krigen (Gettysburg) og den blodigste enkeltstående dagen i krigen (Antietam) ble begge utkjempet på denne krigsskueplassen. Hovedstedene Washington, DC, og Richmond ble begge angrepet eller beleiret. Det har blitt hevdet at den vestlige krigsskueplassen strategisk sett var viktigere i Nordstatenes seier over Sørstatene, men det er utenkelig at sivilbefolkningene på begge sider kunne ha regnet krigen som slutt uten Lees overgivelse ved Appomattox Courthouse i 1865. Krigsskueplassen ble avgrenset av Appalachene og Atlanterhavet. De langt fleste slagene skjedde i de 170 km mellom byene Washington og Richmond. Dette terrenget favoriserte de konfødererte forsvarerne på grunn av en rekke elver som primært går fra vest til øst. Dette gjør dem til hindringer og ikke til ankomstveier og kommunikasjonslinjer for Unionen. Dette var ganske forskjellig fra de tidlige årene på den vestlige krigsskueplassen, og siden Unionshæren kun kunne stole på det primitive veisystemet, begrenset det vinterfelttog på begge sider. Unionens fordel var kontroll over havet og de store elvene, noe som gjorde at en hær som holdt seg i nærheten av havet kunne forsterkes og forsynes. Tidlige operasjoner (1861). Etter at Fort Sumter falt i april 1861, satte begge sider fart i å opprette arméer. President Abraham Lincoln ba om 75 000 frivillige for å slå ned opprøret, noe som umiddelbart førte til at ytterligere fire stater, inkludert Virginia, meldte seg ut av Unionen. US Army hadde bare rundt 16 000 soldater, mens mer enn halvparten var spredt utover i vest. Hæren ble ledet av generalløytnant Winfield Scott, men han var gammel og var veteran fra krigen i 1812 og den mexicansk-amerikanske krig. På Konføderasjonens side var det bare en håndfull føderale offiserer og menn som trakk seg og sluttet seg til Sørstatene. Den desentraliserte strukturen i de konføderertes forsvar, oppmuntret av statenes mistro til en sterk sentral regjering, var en av ulempene som Sørstatene led under i løpet av krigen. Noen av de første fiendtlighetene skjedde i det vestlige Virginia (nå staten Vest-Virginia). Generalmajor George B. McClellan som ledet Department of the Ohio, beordret styrkene til å marsjere fra Grafton og angripe de konfødererte under oberst George A. Porterfield. Trefningen den 3. juni 1861, kjent som slaget ved Philippi Races, hadde liten betydning utenom at den hevet offentlighetens kjennskap til den unge generalen. Hans seier i slaget ved Rich Mountain i juli var avgjørende for at han ble forfremmet den høsten til å lede Army of the Potomac. Felttoget fortsatte gjennom en rekke mindre slag. General Robert E. Lee virket som om han manglet entusiasme og fikk kallenavnet «Granny Lee». Han var en tidligere oberst i den amerikanske hæren, men manglet kamperfaring og ble snart overført til Carolina-statene for å konstruere befestninger. Det første betydelige slaget i krigen fant sted i det østlige Virginia den 10. juni. Generalmajor Benjamin Franklin Butler som var stasjonert ved Fort Monroe, sendte styrker fra Hampton og Newport News mot Sørstatenes fremste poster. I slaget ved Big Bethel, nær Fort Monroe, vant oberst John B. Magruder den første konfødererte seier. Første slaget ved Bull Run. Tidlig om sommeren var kommandanten for Unionens feltstyrker rundt Washington brigadegeneral Irvin McDowell, en offiser som hadde lite krigserfaring. Han ledet frivillige soldater med enda mindre erfaring, mange av dem hadde kun vervet seg for 90 dager, en periode som snart gikk ut. McDowell ble presset av politikere og store aviser i Nord til å handle umiddelbart. Hans plan var å marsjere med 35 000 menn og angripe de 20 000 konfødererte under brigadegeneral P.G.T. Beauregard ved Manassas. Den andre betydelige konfødererte styrken i området var på 12 000 menn under general Joseph E. Johnston i Shenandoah Valley. Denne skulle holdes på plass av generalmajor Robert Patterson med 18 000 menn som truet Harpers Ferry, noe som forhindret de to konfødererte arméene fra å samle sine styrker mot McDowell. McDowells Army of Northeast Virginia utførte den 21. juli en komplisert vendebevegelse mot Beauregards konfødererte Army of the Potomac, noe som innledet det første slaget ved Bull Run (også kjent som første Manassas). Unionens styrker hadde en tidlig fordel og drev de konfødererte tilbake, men overtaket snudde om ettermiddagen. Oberst Thomas J. Jackson inspirerte sin brigade til å stå i mot et sterkt angrep fra Unionen, og han fikk sitt berømte kallenavn «Stonewall» Jackson. Forsterkninger ankom med jernbanen fra Johnstons hær, Patterson hadde ikke lyktes i å holde dem opptatt. De uerfarne unionssoldatene begynte å trekke seg tilbake, og det utviklet seg til en retrett i panikk. Mange løp så langt som til Washington. Sivile og politiske observatører, noen av dem behandlet slaget som festlig underholdning, ble grepet av den samme panikken. Hæren returnerte i sikkerhet til Washington. Beauregards hær var for utslitt og uerfarne til å sette i gang en forfølgelse. Unionens nederlag ved det første Bull Run sjokkerte Nordstatene, og en ny følelse av dyster bestemthet spredte seg i Nordstatene siden både militære og sivile innså at de måtte investere betydelige penger og mannskap for å vinne en lengre blodig krig. George B. McClellan ble kalt østover i august for å lede den nylig sammensatte Army of the Potomac som skulle bli den fremste hæren på den østlige krigsskueplassen. Han hadde erfaring som direktør for en jernbane og hadde fremragende organisatoriske egenskaper som trengtes i arbeidet med å trene og administrere. Han var også meget ambisiøs, og innen 1. november hadde han manøvrert seg forbi Winfield Scott og ble utnevnt til øverstkommanderende for alle Unionens arméer, til tross for det ydmykende nederlaget til et felttog han sendte opp Potomac-elva i slaget ved Balls Bluff i oktober. Kysten langs Nord-Carolina (1861–65). Nord-Carolina var et viktig område for Konføderasjonen på grunn av den viktige havnen i Wilmington og fordi Outer Banks var verdifulle baser for skip som forsøkte å unngå Unionens blokade. Benjamin Butler seilte fra Fort Monroe og tok batteriene ved Hatteras Inlet i august 1861. Brigadegeneral Ambrose Burnside organiserte i februar 1862 et amfibiefelttog, også fra Fort Monroe, som erobret Roanoke Island, en lite kjent, men viktig, strategisk seier for Unionen. Goldsboro-felttoget sent i 1862 marsjerte en kort stund inn i landet fra kysten for å ødelegg jernbaneskinner og broer. Resten av operasjonene langs kysten av Nord-Carolina begynte sent i 1864 med Benjamin Butlers og David D. Porters mislykkede forsøk på å erobre Fort Fisher som bevoktet havnen Wilmington. Unionsstyrkene i det andre slaget ved Fort Fisher, ledet av Alfred H. Terry, Adelbert Ames og Potter, lyktes i januar 1865 å beseire general Braxton Bragg, og Wilmington falt i februar. I løpet av denne perioden marsjerte generalmajor William Tecumseh Sherman opp i det indre av Carolina-statene hvor de til slutt fremtvang overgivelsen til den siste betydelige konfødererte feltarméen under Joseph E. Johnston, sent i april 1865. Shenandoah-dalen (1862). Våren 1862 avtok Konføderasjonens rusfølelse etter første Bull Run raskt etter nederlagene for Unionens arméer på den vestlige krigsskueplassen som Fort Donelson og Shiloh. George B. McClellans massive Army of the Potomac nærmet seg Richmond fra sørøst i Peninsula-felttoget, generalmajor Irwin McDowells store korps stod klart til å angripe Richmond fra nord og generalmajor Nathaniel P. Banks sin hær truet det rike landbruksområdet i Shenandoah Valley. En eksentrisk tdiligere professor ved Virginia Military Insitute, Stonewall Jackson, kom til unnsetning for sørstatsfolkenes moral. Han ledet Stonewall Brigade og forskjellige militsenhet som ikke var store nok til offensive operasjoner. Mens Banks forble nord for Potomac, raidet Jacksons kavalerikommandant, oberst Turner Ashby, Chesapeake and Ohio Canal og Baltimore and Ohio Railroad. Banks reagerte ved å krysse Potomac sent i februar og beveget seg sørover for å beskytte kanalen og jernbanen mot Ashby. Jacksons styrke opererte som venstre flanke av Joseph E. Johnstons hær, og da Johnston beveget seg fra Manassas til Culpeper i mars, ble Jacksons stilling ved Winchester isolert. Den 12. mars fortsatte Banks sin fremrykning mot sørvest («opp dalen») og okkuperte Winchester. Jackson hadde trukket seg tilbake til Strasburg. Banks ordrer som del av McClellans overordnede strategi, var å bevege seg enda lenger sørover og drive Jackson ut fra dalen. Etter at han fullførte dette, skulle han trekke seg tilbake til en stilling nærmere Washington. En sterk offensiv styrke begynte bevegelsen sørover fra Winchester den 17. mars, rundt samme tid som McClellan satte i gang sin amfibiebevegelse til Virginia Peninsula. Jacksons ordrer fra Johnston var å unngå generelle kamper fordi han var alvorlig tallmessig underlegen, men samtidig skulle han holde Banks opptatt nok til at han ikke sendte avdelinger for å forsterke McClellan på halvøya. Banks mottok feilaktige etteretningsopplysninger og konkluderte med at Jackson hadde forlatt dalen. Derfor fortsatte han østover, tilbake til området rundt Washington. Jackson var misfornøyd med dette fordi denne forflytningen var nettopp det han hadde ordre om å unngå. I det første slaget ved Kernstown (23. mars 1862) stoppet unionsstyrkene Jacksons fremrykning og fikk til motangrep, vendte hans flanke og tvang ham til å trekke seg tilbake. Dette var hans eneste nederlag nederlag i felttoget. Selv om det var et taktisk nederlag for Jackson, var det en strategisk seier for Konføderasjonen siden det tvang president Lincoln til å holde Banks sine styrker i dalen og McDowells 30 000 menn store korps nær Fredricksburg, noe som trakk rundt 50 000 soldater fra McClellans invasjonsstyrke. Jackson som nå var forsterket med 17 000 menn bestemte seg for å angripe Unionens styrker bit for bit fremfor å vente på at de skulle samle seg og overvelde ham. Mens han marsjerte omvei for å skjule intensjonene sine, ble han angrepet i slaget ved McDowell den 8. mai, men han klarte å slå tilbake Unionshæren etter betydelige kamper. Banks sendte en divisjon for å forsterke Irvin McDowells styrker ved Fredricksburg. Dette gjorde at Banks kun hadde 8000 menn igjen, og han flyttet disse til en sterk stilling ved Strasburg. 21. mai marsjerte Jackson østover fra New Market og fortsatte nordover. Deres forserte marsj var typisk for felttoget og gav infanteriet hans kallenavnet «Jacksons fotkavaleri». Han sendte sitt kavaleri rett nordover for å få Banks til å tro at han skulle angripe Strasburg, men planen hans var å beseire den lille utposten ved Front Royal og raskt angripe Banks kommunikasjonslinjer ved Harpers Ferry. I slaget ved Front Royal den 23. mai overrasket og overmannet Jacksons hær vaktpostene til den 1000 menn store Unionsgarnisonen. Jacksons seier tvang Banks ved Strasburg ut på en rask retrett mot Winchester. Jackson forsøkte å forfølge styrken, men styrkene hans var utmattet og plyndret Unionens forsyninger, noe som forsinket dem mye. I det første slaget ved Winchester den 25. mai ble Banks sin hær angrepet av konfødererte kolonner som samlet seg og han ble grundig beseiret. De trakk seg nordover over Potomac. Jackson forsøkteå forfølge, men lyktes ikke. President Lincoln og krigsminister Edwin M. Stanton i Washington bestemte at nederlagene for Jackson skulle prioriteres umiddelbart, selv om Jacksons ordrer kun var å holde Unionens styrker opptatt borte fra Richmond. De gav ordre om at Irvin McDowell skulle sende 20 000 menn til Front Royal, og John C. Frémont skulle bevege seg til Harrisonburg. Dersom begge styrkene samlet seg ved Strasburg, ville Jacksons eneste fluktrute opp dalen være avskåret. Den umiddelbare konsekvensen av dette trekket var at McDowell måtte avbryte sitt koordinerte angrep sammen med McClellan mot Richmond. 2. juni forfulgte to kolonner Jackson. Hans hær inntok defensive stillinger i Cross Keys og Port Republic hvor han klarte å beseire henholdsvis Frémont og Shields den 8. og 9. juni. Unionsstyrkene ble trukket tilbake fra dalen. Jackson sluttet seg til Robert E. Lee på halvøya i syvdagersslaget hvor han leverte en ukarakteristisk svak innsats, kanskje på grunn av strevet i felttoget i Shenandoah. Han hadde fullført oppdraget sitt og holdt 50 000 soldater borte fra McClellan, soldater McClellan sårt hadde trengt. Stonewall Jackson fikk etter sin suksess i Shenandoah det beste ryktet blant soldatene i Konføderasjonen, frem til han ble overgått av Lee, og moralen ble styrket i offentligheten. I et felttog med overraskelser og manøvrer, presset han hæren sin til å tilbakelegge 1040 km på 48 dager med marsjering, og han vant fem betydelige seirer med en styrke på rundt 17 000 mot en samlet fiende på totalt 60 000 soldater. Peninsula-felttoget (1862). George B. McClellan tilbrakte vinteren 1861–62 med å trene sin nye armé og avslå bønnene fra president Lincoln om å rykke frem mot Konføderasjonen. Lincoln var særlig bekymret for hæren til general Joseph E. Johnston ved Centreville, bare 50 km fra Washington. McClellan overvurderte Johnstons styrke og flyttet sitt fokus fra den arméen til den konfødererte hovedstaden Richmond. Han foreslo å forflytte seg med båter til Urbanna ved Rappahannock-elva og så gå over land til Richmond før Johnston kunne blokkere ham. Selv om Lincoln foretrakk løsningen over land siden den ville dekke Washington fra angrep mens operasjonen pågikk, hevdet McClellan at veiforbindelsene i Virginia var forferdelige, at han hadde sørget for forsvar for hovedstaden som var godt nok og at Johnston helt sikkert ville følge etter ham dersom han gikk mot Richmond. Denne planen ble diskutert i tre måneder i hovedstaden til Lincoln godtok McClellans forslag tidlig i mars. Men innen 9. mars trakk Johnston tilbake sin hær fra Centreville til Culpeper, noe som gjorde McClellans Urbanna-plan upraktisk. McClellan foreslo så å seile til Fort Monroe og så gå opp Virginia Peninsula, den smale landstripen mellom elvene James og York, mot Richmond. Lincoln gikk nølende med på dette. McClellan flyttet Army of the Potomac til Centreville som en «testmarsj» før avgangen til halvøya. Han oppdaget der hvor svak Johnstons styrke og stilling faktisk hadde vært, og han stod ovenfor økende kritikk. 11. mars avløste Lincoln McClellan som øverstkommanderende for Unionens arméer slik at han kunne konsentrere seg fullt og helt om det vanskelige felttoget som lå foran ham. Lincoln selv, med hjelp fra krigsminister Stanton og et krigsstyre av offiserer, overtok kommandoen av arméene de neste fire månedene. Army of the Potomac begynte å dra mot Fort Monroe den 17. mars. Avgangen ble fulgt av en bekymret følelse. De første kampene mellom panserskip skjedde den 8. og 9. mars da CSS «Virginia» og USS «Monitor» utkjempet det uavgjorte slaget ved Hampton Roads. Bekymringen til hæren var at deres transportskip skulle bli angrepet av disse nye våpnene. US Navy klarte ikke å forsikre McClellan at de kunne beskytte operasjoner ved hverken James eller York, derfor ble hans idé om å gå i land på begge sider av Yorktown forkastet, og han beordret at fremrykningen på halvøya skulle starte 4. april. 5. april ble McClellan informert om at Lincoln hadde kansellert bevegelsen til generalmajor Irvin McDowells sitt korps mot Fort Monroe. Dette gjorde han fordi McClellan ikke hadde klart å etterlate det avtalte antallet styrker i Washington, og fordi Jacksons Shenandoah-felttog skapte bekymringer. McClellan protesterte voldsomt mot at han ble tvunget å lede et betydelig felttog uten de lovede ressursene, men han fortsatte likevel. Opp langs halvøya. Unionsstyrkene rykket frem til Yorktown, og etter en lengre forsinkelse med å samle sammen beleiringsressurser, beseiret McClellan Konføderasjonen i en trefning, slaget ved Yorktown. I løpet av felttoget tok Unionshæren også Hampton Roads og okkuperte Norfolk. Ettersom unionsstyrkene jaget de konfødererte styrkene opp halvøya i retning Richmond, fant det uavgjorte slaget ved Williamsburg sted ved og rundt Fort Magruder, 1,5 km øst for den gamle kolonihovedstaden. I slutten av mai hadde unionsstyrkene lyktes i å rykke frem til noen km fra Richmond, men fremgangen gikk sakte. McClellan hadde planlagt massive beleiringsoperasjoner og hadde med seg store lagre med utstyr og beleiringskanoner. Dårlig vær og for dårlige veier gjorde at fremrykningen gikk svært sakte. McClellan var i tillegg svært forsiktig av seg som general. Han var nervøs for å angripe en styrke han trodde var dobbelt så stor som hans. Både fantasien og etterretningen sviktet ham, proporsjonene var omtrent motsatt. Under den konfødererte generalen Johnstons sakte retrett opp halvøya, trente styrkene hans på forledningsoperasjoner. Særlig divisjonen under John B. Magruder som var amatørskuespiller før krigen, klarte å lure McClellan ved å marsjere omveier med små styrker forbi samme stilling flere ganger, noe som fikk den til å se mye større ut. Unionshæren ble delt av Chickahominy da den nærmest seg de ytre festningsverkene til Richmond. Dette svekket deres evne til å flytte styrker frem og tilbake langs fronten. Slaget ved Seven Pines (også kjent som slaget ved Fair Oaks) fant sted den 31. mai til 1. juni 1862 da de konfødererte slo til mot den mindre unionsstyrken sør for elva. Slaget var taktisk sett uavgjort, men der var to strategiske konsekvenser. For det første ble Johnston såret under slaget og ble erstattet av den mer aggressive generalen Robert E. Lee som skulle lede Army of Northern Virginia til mange seire i krigen. For det andre valgte general McClellan å oppgi sine offensive operasjoner for å starte en beleiring og vente på forsterkninger han hadde bedt om fra president Lincoln. Han fikk aldri tilbake sitt strategiske overtak. Lee brukte den månedslange pausen i McClellans fremrykning til å befeste forsvarsverkene til Richmond. På sørsiden av James-elva ble det bygget forsvarslinjer sørover til nedenfor Petersburg. Den totale lengden på den nye defensive linjen var rundt 50 km. For å vinne tid til å fullføre de nye forsvarslinjene og forberede seg for en offensiv, gjentok Lee taktikken med å få en mindre styrke til å se mye større ut enn de faktisk var. McClellan ble også nervøs av den konfødererte brigadegeneralen J.E.B. Stuarts modige, men militært meningsløse, kavaleriritt helt rundt Unionshæren (13.-15. juni). Syvdagersslaget. Lee gikk så på offensiven og gjennomførte en rekke slag som varte i syv dager (25. juni–1. juli) og presset McClellan tilbake til en sikker, men ikketruende stilling ved James-elva. Det første betydelige slaget i disse syv dagene var slaget ved Beaver Dam Creek eller Mechanicsville den 26. juni. Lee observerte at McClellan hadde posisjonert hæren sin på begge sider av Chickahominy-elva og kunne beseires. Han angrep McClellans høyre flanke på den nordlige bredden og ble slått tilbake med store tapstall. Til tross for at det var en taktisk seier for Unionen, var det starten på en strategisk katastrofe. McClellan trakk seg tilbake sørøstover. Lee fortsatte sin offensiv i slaget ved Gaines' Mill dagen etter da han satte i gang det største konfødererte angrepet i krigen. Det skjedde på nesten samme sted som slaget ved Cold Harbor i 1864 og hadde lignende tapstall. Angrepet var dårlig koordinert, og Unionens linjer holdt det meste av dagen, men Lee brøt til slutt gjennom og McClellan trakk seg tilbake igjen, denne gang med kurs for en sikker base ved harrison's Landing ved James-elva. Slaget ved Glendale den 30. juni var et blodig slag hvor tre konfødererte divisjoner samlet sine styrker mot tilbaketrekningen til unionsstyrkene i White Oak Swamp, nær Frayser's Farm, et annet navn for slaget. På grunn av den svake innsatsen til Stonewall Jackson, mislyktes Lees siste forsøk på å avskjære hæren før den nådde James. Det siste slaget i Syvdagersslaget, den 1. juli, bestod av hodeløse konfødererte angrep på det ugjennomtrengelige forsvaret til Unionen i slaget ved Malvern Hill. Lees hær ble påført 5000 døde og sårede i dette mislykkede forsøket. Syvdagersslaget gjorde slutt på Peninsula-felttoget. McClellan trakk seg tilbake i sikkerhet ved James-elva der han var beskyttet av Unionens kanonbåter. Army of the Potomac ble værende der til august da de trakk seg tilbake på ordre fra president Lincoln i oppbygningsfasen mot det andre slaget ved Bull Run. McClellan beholdt ledelsen av hæren, men Lincoln viste sin misnøye ved å utnevne generalmajor Henry W. Halleck til McClellans tidligere stilling som øverstkommanderende for alle Unionens arméer den 11. juli 1862. Prisen på begge sider var høy. Lees hær mistet nesten 20 000 døde og sårede ut av over 90 000 soldater under Syvdagersslaget, McClellan mistet nesten 16 000 av 105 445. Etter en vellykket start på halvøya som gikk mot en tidlig slutt på krigen, ble den Nords moral knust av McClellans retrett. Til tross for høye tapstall og Lees klønete taktiske utførelse, gikk Konføderasjonens moral i været, og Lee ble oppmuntret til å fortsette sin aggressive strategi i felttogene gjennom Nord-Virginia og Maryland. Nord-Virginia og Maryland (1862). Lee satte i gang to felttog som kan regnes som en nesten sammenhengende offensiv operasjon. Det første gikk mot den andre arméen som truet Richmond, og det andre hvor Lee fortsatte nordover i en invasjon av Maryland. Army of Virginia. Felttoget i Nord-Virginia, 7.–28. august 1862. President Lincoln reagerte på McClellans nederlag med å utnevne John Pope til å lede den nyopprettede Army of Virginia. Pope hadde oppnådd suksess på den vestlige krigsskueplassen, og Lincoln lette etter en mer aggressiv general enn McClellan. Army of Virginia bestod av over 50 000 menn i tre korps. Tre korps fra McClellans Army of the Potomac ble senere lagt til for kampoperasjoner. To kavaleribrigader var direkte knyttet til to av infanterikorpsene, noe som førte til mangel på sentralisert kontroll som fikk negative konsekvenser i felttoget. Popes oppdrag var å nå to objektiver: beskytte Washington og Shenandoah Valley og trekke konfødererte styrker bort fra McClellan ved å bevege seg i retning av Gordonsville. Pope startet på det andre punktet ved å sende kavaleri for å bryte jernbaneforbindelsen som forbandt Gordonsville, Charlottesville og Lynchburg. Kavaleriet kom sent av gårde og oppdaget at Stonewall Jackson hadde okkupert Gordonsville med over 14 000 menn. Lee anså at McClellan ikke lenger var en trussel mot ham på halvøya, derfor følte han seg ikke forpliktet til å beholde alle sine styrker i det direkte forsvaret av Richmond. Dette gjorde at han kunne flytte Jackson til Gordonsville for å blokkere Pope og beskytte jernbanelinjene. Lee har større planer. Siden Unionshæren var delt mellom McClellan og Pope og de fysisk stod langt fra hverandre, så Lee en mulighet til å knuse Pope før han igjen vendte sin oppmerksomhet mot McClellan. Lee trodde at Ambrose Burnsides styrker fra Nord-Carolina ble sendt med skip for å forsterke Pope, og han ønsket å angripe umiddelbart før disse styrkene var i stilling. Derfor sendte Lee generalmajor A.P. Hill for å slutte seg til Jackson med 12 000 menn, mens han distraherte McClellan for å holde ham i sjakk. Pope flyttet noen av sine styrker til en stilling nær Cedar Mountain den 29. juli. Derfra kunne han sette i gang raid mot Gordonsville. Jackson rykket frem til Culpeper den 7. august i håp om å angripe ett av Popes korps før resten av hæren kunne konsentreres. 9. august angrep Nathaniel Banks sitt korps Jackson ved Cedar Mountain og fikk en tidlig fordel. Et konføderert motangrep under A.P.Hi, drev Banks tilbake over Cedar Creek. Nå hadde Jackson oppdaget at Popes korps var samlet, noe som ødela hans plan om å beseire dem i separate operasjoner. Han forble i stillingene til 12. august da han trakk seg tilbake til Gordonsville. Lee sendte generalmajor James Longstreet for å forsterke Jackson den 13. august, og dagen etter sendte han alle sine resterende styrker, med unntak av to brigader, etter at han var sikker på at McClellan forlot halvøya. Lee ankom selv Gordonsville for å ta kommandoen den 15. august. Hans plan var å beseire Pope før McClellans hær kunne ankomme for å forsterke den ved å ødelegge broer bak Pope og så angripe hans venstre flanke og bakfra. Pope trakk linjen sin tilbake til Rappahannock-elva. Han var klar over Lees plan fordi et kavaleriraid hadde tatt en kopi av den nedskrevne ordren. En serie trefninger mellom 22. og 25. august holdt oppmerksomheten til Popes armé langs elva. Den 25. august hadde tre korps fra Army of the Potomac ankommet fra halvøya for å forsterke Pope. Lees nye plan da han stod ovenfor disse nye styrkene som gjorde ham tallmessig underlegen, var å sende Jackson og Stuart med halve arméen på en flankemarsj for å kutte Popes kommunikasjonslinjer, Orange & Alexandria Railroad. Pope ble tvunget til å trekke seg tilbake og kunne beseires mens han beveget seg og var sårbar. Kvelden den 26. august, etter at han passerte rundt Popes høyre flanke, slo Jacksons ving av hæren til mot jernbanen ved Bristoe Station, og før daggry 27. august hadde han erobret og ødelagt det massive forsyningsdepotet ved Manassas Junction. Dette overraskende trekket tvang Pope til å trekke seg tilbake fra sin forsvarslinje langs Rappahannock. I løpet av natten mellom 27.-28. august, marsjerte Jackson nordover til slagmarken for det første slaget ved Bull Run (Manassas) hvor han inntok stillinger bak en uferdig jernbanestigning. Longstreets flanke marsjerte gjennom Thoroughfare Gap for å slutte seg til Jackson og forente de to flankene i Lees armé. Andre Bull Run. Jackson beordret et angrep på en føderal kolonne som passerte fronten hans 28. august for å trekke Popes hær inn i et slag. Dette startet det andre slaget ved Bull Run, det avgjørende slaget i Nord-Virginia-felttoget. Kampene varte i flere timer og resulterte i stillstand. Pope ble overbevist om at han hadde fanget Jackson og konsentrerte hoveddelen av hæren sin mot ham. 29. august satte Poppe igang en rekke angrep mot Jacksons stillinger langs den uferdige jernbanestigningen. Angrepene ble slått tilbake med store tapstall på begge sider. Klokka 12 ankom Longstreet slagmarken og tok stilling på Jacksons høyre flanke. 30. august fornyet Pope sin angrep, og det virket som om han ikke var klar over at Longstreet var på slagmarken. Da konføderert artilleri knuste et angrep fra unionshæren, gikk Longstreets flanke på 28 000 menn til motangrep i det største samtidige angrepet i krigen. Unionens venstre flanke ble knust og hæren drevet tilbake til Bull Run. Bare en effektiv aksjon fra bakstyrken forhindret en reprise av første Bull Run-katastrofen. Popes retrett til Centreville kom uansett plutselig. Dagen etter satte Lee satte i gang forfølgelsen. Jackson håpet å avskjære Unionens retrett ved å marsjere bredt ut langs flanken. 1. september sendte Jackson sine divisjoner mot to Unionsdivisjoner i slaget ved Chantilly. Konfødererte angrep ble stoppet av voldsomme kamper under kraftig tordenvær. Pope forstod at hæren hans fremdeles var i fare og gav ordre om at retretten skulle fortsette til Washington. Invasjonen av Maryland. Lee bestemte at hæren hans, til tross for store tapstall i løpet av våren og sommeren, var klar for en stor utfordring: En invasjon av Nord. Hans mål var å nå de viktige nordstatene Maryland og Pennsylvania og kutte Baltimore & Ohio Railroad-linjer som forsynte Washington. Han trengte også å forsyne sin hær og visste at gårdene i nord hadde vært uberørt av krigen, i motsetning til de i Virginia. Han ønsket å påvirket moralen i Nord da han trodde at en invasjonsarmé som gikk amok i Nord kunne tvinge Lincoln til å forhandle om en slutt på krigen, særlig dersom han kunne klare å sette i gang et opprør i den slaveeiende staten Maryland. Army of Northern Virginia krysset Potomac-elva og nådde Frederick den 7. september. Lees spesifikke mål var antatt å rykke frem mot Harrisburg, kutte jernbaneforbindelsene som gikk fra øst til vest i nordøst, før han skulle sette i gang operasjoner mot en av de betydelige byene som Philadelphia. Nyheter om invasjonen skapte panikk i Nord, og Lincoln ble tvunget til å handle raskt. George B. McClellan hadde vært på vaklende grunn siden han kom tilbake fra Peninsula-felttoget, men Lincoln gav ham ledelsen for alle styrker rundt Washington og beordret ham til å ta seg av Lee. Lee delte hæren sin. Longstreet ble sendt til Hagerstown, mens Jackson fikk ordre om å ta arsenalet ved Harpers Ferry. Dette styrte Lees forsyningslinjer gjennom Shenandoah-dalen. Den var også et fristende mål siden den var nesten umulig å forsvare. McClellan ba om tillatelse fra Washington til å evakuere Harpers Ferre og innlemme dens garnison i hæren, men ønsket hans ble avslått. I slaget ved Harpers Ferry plasserte Jackson artilleriet på høydene over byen, noe som tvang garnisonen på mer enn 12 000 menn til å overgi seg den 15. september. Jackson ledet de fleste av sine menn til å slutte seg til resten av Lees hær. Han etterlot A.P. Hills divisjon til å fullføre okkupasjonen av byen. McClellan beveget seg ut av Washington med sin 87 000 menn store armé i sakte forfølgelse. Han nådde Frederick den 13. september. To unionssoldater oppdaget der en forlagt kopi av Lees detaljerte felttogsplaner. Ordren indikerte at Lee hadde delt sin hær og spredt delene geografisk. Dermed var det mulig å isolere og beseire hvert enkelt mulig. Samme natt beveget Army of the Potomac seg mot South Mountain hvor elementer av Army of Northern Virginia ventet i forsvaret av fjellpassene. I slaget ved South Mountain den 14. september ble konfødererte forsvarere drevet tilbake av de tallmessig overlegne unionsstyrkene, og McClellan hadde mulighet til å ødelegge Lees hær før den kunne samles. Oversikt over slaget ved Antietam. Lee la merke til McClellans ukarakteristiske aggresjon og fikk vite gjennom en konføderert sympatisør at ordren hans var avslørt. Frenetisk forsøkte han å samle hæren sin. Han valgte å ikke oppgi sin invasjon og dra tilbake til Virginia ennå, siden Jacksom ikke hadde fullført erobringen av Harpers Ferry. Istedet valgte han å ta opp kampen ved Sharpsburg. Antietam. McClelland konfronterte Lee nær Sharpsburg den 16. september der han forsvarte en linje vest for Antietam Creek. Ved morgengry den 17. september begynte slaget ved Antietam da generalmajor Joseph Hookers korps satte i gang et kraftig angrep på Lees venstre flanke. Angrepene og motangrepene sveipet over Miller Cornfield og skogene nær Dunker Church. Unionsangrepene mot Sunken Road («Bloody Lane») brøt til slutt gjennom de konføderertes sentrum, men den føderale fordelen ble ikke forsøkt utnyttet. Burnsides korps krysset en steinbro over Antietam Creek om ettermiddagen og rullet opp de konføderertes høyre flanke. På et kritisk tidspunkt ankom A.P. Hills divisjon fra Harpers Ferry og gikk til motangrep og drev Burnsides menn tilbake og reddet Lees hær fra ødeleggelse. Selv om de var halvparten så mange som motstanderne satte Lee inn hele sin styrke, mens McClellan sendte mindre enn tre fjerdedeler av sin hær. Dette gjorde at Lee kunne flytte brigader og konsentrere seg om hvert enkelt angrep fra unionsstyrkene. Med over 23 000 døde og sårede var det den enkeltstående blodigste dagen i amerikanske historie. Lee beordret den mørbankede Army of Northern Virginia til å trekke seg tilbake over Potomac inn i Shenandoah Valley. Til tross for at slaget var taktisk uavgjort, er slaget ved Antietam regnet som en strategisk seier for Unionen. Lees strategiske initiativ med å invadere Maryland var beseiret. Men enda viktigere var det at president Lincoln brukte denne muligheten til å annonsere sin Emansipasjonserklæring. Den gjorde at muligheten for at europeiske land skulle blande seg inn i krigen på Konføderasjonens side var betydelig mye mindre. Fredericksburg og Chancellorsville (1862–63). Presidenten avløste McClellan fra kommandoen den 7. november 1862 på grunn av hans manglende evne til å forfølge og beseire Lees tilbaketrekkende armé fra Sharpsburg. Ambrose Burnside, til tross for hans likegyldige innsats ved Antietam, ble utnevnt til kommandant for Army of the Potomac. Igjen presset Lincoln sin general til å sette i gang en offensiv så fort som mulig. Burnside satte i gang med oppgaven og planla å rykke direkte sørover mot Richmond. Han håpet å gå rundt flankene til Robert E. Lee ved å raskt krysse Rappahannock ved Fredricksburg og plassere seg mellom den konfødererte hæren og deres hovedstad. Administrative vanskeligheter gjorde at flytebryggene ikke ankom tidsnok, og arméen ble tvunget til å vente på den andre siden av Fredericksburg mens Lee brukte muligheten til å befeste en defensiv linje på høydene bak byen. Burnside nektet å gi opp eller finne en annen måte å rykke frem på og krysset elva. Den 13. desember satte han i gang et massivt frontalangrep mot Marye's Heights på Lees venstre flanke. Angrepene hans var mer vellykket på Lees høyre flanke, men han fulgte ikke opp dette angrepet og fortsatte å sende resultatløse angrep mot de befestede høydene. Unionshæren mistet over 12 000 menn den dagen, mens de konfødererte tapene var langt mindre. Til tross for nederlaget og misnøyen i Washington ble ikke Burnside fratatt kommandoen riktig ennå. Han planla å gjenoppta sine offensiver sør for Fredericksburg, men de ble kaotiske i januar 1863 i den ydmykende Mud March. Etter dette gjorde en rekke av hans underordnede generaler det klart for regjeringen at Burnside ikke var i stand til å lede hæren. En av disse konspiratørene var generalmajor Joseph Hooker som ble utnevnt til kommandoen av Army of the Potomac den 26. januar 1863. Hooker som hadde utmerkede meritter som korpskommandant i tidligere felttog, tilbrakte resten av vinteren på å reorganisere og forsyne hæren sin. Han var særlig nøye på saker som hadde med helsen og moralen til soldatene å gjøre. Han var kjent for sin aggressive natur og planla et komplisert felttog om våren mot Robert E. Lee. Begge arméene forble i deres stillinger foran Fredericksburg. Hooker planla å sende sitt kavaleri under generalmajor George Stoneman, dypt inn bak de konfødererte stillingene for å forstyrre forsyningslinjene. Mens et korps ble værende igjen for å holde Lees oppmerksomhet ved Fredericksburg, snek de andre seg unna og klarte å marsjere usett rundt Lee. Dette ville plassere hovedtyngden av Hookers hær bak Lee. Lee hadde sendt et korps under generalløytnant James Longstreet for å sanke forsyninger i det sørlige Virginia, og han var derfor tallmessig underlegen med 57 000 soldater mot 97 000. I begynnelsen var planen godt utført, og hovedtyngden av Army of the Potomac krysset Rapidan og var i stilling den 1. mai. Men etter en mindre tidlig kontakt med fienden, begynte Hooker å miste selvtilliten, og istedet for å slå til mot Army of the Northern Virginia i ryggen som planlagt, trakk han seg tilbake til en defensiv perimeter rundt Chancellorsville. 2. mai utførte Lee en av sine modigste manøvrer i krigen. Han hadde allerede delt hæren sin for å ta seg av begge vinger av Hookers angrep, men han delte hæren igjen og sendte 20 000 menn under Stonewall Jackson på en lengre flankemarsj for å angripe Hookers ubeskyttede høyre flanke. Jackson oppnådde nesten total overraskelse og omringet Unionens XI Corps ledet av generalmajor Oliver O. Howard. Etter denne suksessen ble Jackson dødelig såret av egenbeskytning mens han rekognoserte foran sin egen armé. Mens dundret løs på forsvarslinjen i Chancellorsville med gjentatt dyrekjøpte angrep den 3. mai, klarte Unionens VI Corps under generalmajor John Sedgwick til slutt det Ambrose Burnside ikke klarte. Han klarte å angripe de reduserte styrkene på Marye's Heights i Fredericksburg. Korpset begynte å bevege seg vestover og truet igjen Lees rygg. Lee klarte å ta seg av begge flankene til Army of the Potomac, holde den sjokkerte Hooker i forsvarsstillinger og sende en divisjon for å ta seg Sedgwicks ankomst. Hooker trakk innen 7. mai tilbake alle sine styrker nordover forbi Rappahannock. Det var en dyr seier for Lee som mistet nesten 13 000 menn, eller 25% av hæren. Hooker mistet 17 000 menn, men det var en mindre prosentandel av hæren. Gettysburg og høstmanøvrer (1863). Gettysburg-felttoget (til og med 3. juli), kavaleribevegelser vises med stiplede linjer. Robert E. Lee bestemte seg i juni 1863 for å dra fordel av sin seier ved Chancellorsville ved å gjenta sin strategi fra 1862 og igjen invadere Nord. Han gjorde dette for å skaffe forsyninger til hæren, gi bøndene i Virginia en pause fra krigen og svekke moralen til de nordlige sivile, ved å ta en viktig nordlig by som Harrisburg eller Baltimore dersom dette var mulig. Konføderasjonens regjering gikk nølende med på denne strategien fordi Jefferson Davis var bekymret for Vicksburg sin skjebne. Festningen ved Mississippi var truet av Ulysses S. Grants Vicksburg-felttog. Etter at Jackson døde, organiserte Lee Army of Northern Virginia i tre korps ledet av generalløytnant James Longstreet, Richard S. Ewell og A.P. Hill. Lee flyttet hæren sin nordvestover fra Fredericksburg inn i Shenandoah-dalen hvor Blue Ridge Mountains skjulte deres nordlige bevegelser. Joseph Hooker som fremdeles ledet Army of the Potomac, sendte kavaleristyrker for å finne Lee. 9. juni var slaget ved Brandy Station det største slaget i krigen som hovedsakelig bestod av kavalerienhet, men slaget endte uten avgjørelse. Hooker satte hele sin hær i forfølgelse, men den 28. juni mistet president Lincoln tålmodigheten med ham og fratok ham kommandoen og erstattet ham med kommandanten for V Corps, generalmajor George G. Meade. Lee var overrasket da han oppdaget hvor raskt den føderale hæren beveget seg. Da de krysset Potomac og gikk inn i Frederick i Maryland, var de konfødererte spredt ut over en betydelig avstand i Pennsylvania med Richard Ewell på andre siden av Susquehanna fra Harrisburg og James Longstreet bak fjellene i Chambersburg. Hans kavaleri under Jeb Stuart var opptatt i utstrakte raid rundt den østlige flanken til unionsarméen og var ukarakteristisk uten kontakt med hovedkvarteret. Dette etterlot Lee blind i forhold til fiendtlige posisjoner og intensjoner. Lee innså at, akkurat som i Maryland-felttoget, han måtte konsentrere hæren sin for at den kunne forsvares. Han beordret alle enheter til å bevege seg til nærheten av Gettysburg. Slaget ved Gettysburg regnes ofte som vendepunktet i krigen. Meade beseiret Lee i et tredagersslag utkjempet av 160 000 soldater med 51 000 døde og sårede. Det startet som en trefning om morgenen 1. juli da brigader fra Henry Heaths divisjon møtte først Bufords kavaleri og så John F. Reynolds I Corps. Da Unionens XI Corps ankom, ble de og I Corps slått av Ewells og Hills korps som ankom fra nord og ble presset tilbake gjennom byen og inntok defensive stillinger på høyereliggende område sør for byen. 2. juli satte Lee i gang to massive angrep mot den venstre og høyre flanken til Meades hær. Voldsomme kamper raste ved Little Round Top, Devil's Den, Wheatfield, Peach Orchard, East Cemetery Hill og Culp's Hill. Meade klarte å reorganisere sine forsvarere langs indre linjer, og de slo tilbake den konfødererte fremrykningen. 3. juli satte Lee i gang Pickett's Charge mot Unionens sentrum, og nesten tre divisjoner ble slaktet. På dette tidspunktet hadde Stuart returnert, og han utkjempet en uavgjort kavaleriduell øst for hovedslagmarken i et forsøk på å angripe Unionen i ryggen. De to arméene ble stående i stillingene den 4. juli (samme dag som slaget ved Vicksburg endte i seier for Unionen), før Lee beordret en retrett tilbake over Potomac til Virginia. Meades forfølgelse av Lee var forsiktig og mislykket. Han fikk betydelig kritikk fra president Lincoln og andre som trodde han kunne ha gjort slutt på krigen i etterspillet til Gettysburg. Hans to siste offensive felttog høsten 1863, Bristoe og Mine Run, var uten konsekvenser. I begge tilfeller utmanøvrerte Lee Meade gjentatte ganger. Meade nølte med å miste menn i frontalangrep. Grant mot Lee (1864–65). Ulysses S. Grant ble i mars 1864 forfremmet til generalløytnant og gitt kommandoen over alle Unionens arméer. Han utarbeidet en koordinert strategi som skulle legge press på Konføderasjonen fra mange punkter, noe president Lincoln hadde oppfordret sine generaler å gjøre helt fra begynnelsen av krigen. Grant satt generalmajor William Tecumseh Sherman i umiddelbar ledelse for alle styrker i vest og flyttet sitt eget hovedkvarter for å være med Army of the Potomac (som fremdeles ble ledet av George Meade) i Virginia hvor han hadde til intensjon å manøvrere Lees armé til et avgjørende slag. Hans andre objektiv var å erobre Richmond, men Grant visste at det siste kunne skje automatisk dersom det første ble oppnådd. Hans koordinerte strategi krevde at Grant og Meade skulle angripe Lee fra nord, mens Benjamin Franklin Butler skulle rykke frem mot Richmond fra sørøst, Franz Sigel skulle kontrollere Shenandoah-dalen, Sherman skulle invadere Georgia, beseire Joseph E. Johnston og erobre Atlanta, George Crook og William W. Averell skulle operere mot jernbaneforsyningslinjene i Vest-Virginia og Nathaniel Prentiss Banks skulle erobre Mobile i Alabama. De fleste av disse initiativene mislyktes, ofte på av at generalene Grant ble tildelt, hadde fått sine stillinger av politiske og ikke militære grunner. Butlers Army of the James brøt sammen mot mindre styrker under P.G.T. Beauregard foran Richmond i Bermuda Hundred-felttoget. Sigel ble kraftig beseiret i slaget ved New Market i mai og ble kort tid etterpå erstattet av David Hunter. Banks ble distrahert av Red River-felttoget og mislyktes i å rykke frem mot Mobile. Men Crook og Averell klarte å kutte den siste jernbaneforbindelsen som forbandt Virginia og Tennessee, og Shermans Atlanta-felttog var en suksess, selv om den brukte lengre tid enn planlagt Overland-felttoget. Overland-felttoget fra Wilderness til kryssingen av James. Tidlig i mai krysset Army of the Potomac elva Rapidan og gikk inn i området kjent som Wilderness of Spotsylvania. I de tette skogene som ødela Unionshærens artillerifordeler overrasket Lee Grant og Meade med aggressive angrep. Det to dager lange slaget ved Wilderness var taktisk uavgjort, men svært ødeleggende for begge sider. Men i motsetning til sine forgjengere, trakk ikke Grant seg tilbake etter slaget. Han sendte hæren mot sørøst og startet et manøvreringsfelttog som holdt Lee på defensiven gjennom en rekke blodige slag og som beveget seg nærmere Richmond. Grant visste at hans større armé og mannskapskilde i nord kunne føre en utmattelseskrig bedre enn Lee og Konføderasjonen kunne. Og selv om Grant led store tapstall, rundt 55 000 døde og sårede, i løpet av felttoget, mistet Lee en enda høyere prosentandel av sine menn, tap som ikke kunne erstattes. I slaget ved Spotsylvania Court House klarte Lee å komme før Grant til landsbyen som ligger i krysningen til flere veier og etablerte en sterk defensiv stilling. Grant hamret løs på de konfødererte linjene i en rekke angrep fordelt over to uker, for det meste sentrert på et fremspring kjent som «Mule Shoe». Et massivt angrep av Winfield S. Hancocks II Corps på «Bloody Angle»-delen av denne linjen den 12. mai bar bud om gjennombruddstaktikker som senere skulle bli brukt mot skyttergraver sent i første verdenskrig. Grant trakk seg igjen ut av kampene og beveget seg mot sørøst. Lee avskar Grants bevegelse og posisjonerte styrkene sine bak elva North Anna i et fremspring for å tvinge Grant til å dele sin hær for å angripe. Lee hadde muligheten til å beseire Grant, men klarte ikke å angripe på den måten som var nødvendig for å utløse den fellen han hadde satt opp. Grant fortsatte å bevege seg sørøstover. Unionskavaleri tok den 31. mai det viktige krysset i Old Cold Harbor mens de konfødererte ankom fra Richmond og fra Totopotomoy Creek-linjene. Sent den 1. juni nådde to unionskorps Cold Harbor og angrep festningsverkene med noe suksess. Den 2. juni var begge arméene i felten og dannet en 11 km lang front. Ved daggry den 3. juni, angrep korpsene II og XVIII, senere fulgt av IX, linjen og ble slaktet i slaget ved Cold Harbor. Grant mistet over 12 000 menn i et slag som han angret mer enn noe annet. Avisene i nord henviste jevnlig til ham som «butcher» (slakter). Natten den 12. juni rykket igjen Grant fremover med sin venstre flanke og marsjerte til elva James. Han klarte å skjule sine hensikter fra Lee, og han krysset elva på en bro av flytebrygger som strakte seg over 640 meter. Det Lee hadde fryktet mest av alt, at Grant skulle tvinge ham inn i en beleiring av hovedstaden, var i ferd med å skje. Petersburg. Grant hadde bestemt seg for at der var en mer effektiv måte å ta Richmond og Lee på. Noen få km mot sør hadde byen Petersburg de avgjørende jernbaneforbindelsene som forsynte hovedstaden. Dersom unionshæren kunne ta den, ville Richmond bli tatt. Men Benjamin Butler klarte ikke å ta den tidligere. Nølende fremrykning av Grants underordnede hadde senere også mislyktes i å bryte gjennom den tynne linjen bemannet av Beauregards menn, noe som gjorde at Lees armé kunne ankomme og reise forsvarsverker. Begge sider forberedte seg til en beleiring. I et forsøk på å bryte beleiringen grov unionsstyrker i Ambrose Burnsides korps en tunnel under de konføderertes linje. 30. juli detonerte de eksplosiver som skapte et innfallskrater på rundt 41 meter i diameter som er synlig den dag i dag. Nesten 350 konfødererte soldater ble drept momentant i eksplosjonen. Til tross for oppfinnsomheten i Unionens plan, var det lange blodige slaget ved the Crater som det ble kjent som, hjemsøkt av dårlig taktisk planlegging og var en klar konføderert seier. Gjennom høsten og vinteren bygget begge arméene omfattende rekker med skyttergraver som til slutt strakte seg mer enn 50 km siden unionshæren forsøkte å komme seg rundt den høyre (vestlige) flanken til Konføderasjonen og ødelegge deres forsyningslinjer. Offentligheten i nord ble ganske nedslått av den tilsynelatende manglende fremgangen ved Petersburg, hjalp den dramatiske suksessen til Sherman ved Atlanta å sikre gjenvalg for Abraham Lincoln, noe som garanterte at krigen ville bli utkjempet til det ble en avgjørelse. Shenandoah-dalen (1864–65). Shenandoah-dalen var en avgjørende region for Konføderasjonen. Det var en av de viktigste landbruksregionene i Virginia og var den beste invasjonsruten mot nord. Grant håpet at en hær fra Department of West Virginia under Franz Sigel kunne ta kontroll over dalen og bevege seg «opp dalen» (sørvest til de høyereliggende områdene) med 10 000 menn for å ødelegge jernbanesenteret ved Lynchburg. Sigel led umiddelbart et nederlag i slaget ved New Market og ble snart erstattet av David Hunter som også mislyktes i dette oppdraget. Lee som nå var beleiret i Petersburg, var bekymret for Hunters fremrykning og sendte Jubal Earlys korps for å feie unionsstyrkene ut fra dalen, og dersom det var mulig, plage Washington, i håp om at å tvinge Grant til å fjerne sine styrker rundt Petersburg. Early fikk en god start. Han rykket nedover dalen uten motstand, passerte Harpers Ferry, krysset Potomac og rykket inn i Maryland. Grant sendte et korps under generalmajor Horatio G. Wright og andre styrker under George Crook for å forsterke Washington og forfølge Early. I slaget ved Monocacy den 9. juli 1864 beseiret Early en mindre styrke under Lew Wallace nær Frederick i Maryland, men dette slaget forsinket hans fremrykning nok til at forsvaret til Washington kunne forsterkes. Early angrep et fort på den nordvestre defensive perimeteret til Washington. (Fort Stevens, 11. juli) uten suksess og trakk seg tilbake til Virginia. Han kjempet en rekke vellykkede mindre slag i dalen til og med begynnelsen av august og forhindret Wrights korps fra å returnere til Grant ved Petersburg. Han brente også ned byen Chambersburg. Grant visste at Washington forble sårbar så lenge Early var fri. Han fant en ny kommandant som var aggressiv nok til å beseire Early: Philip Sheridan, kavalerikommandanten i Army of the Potomac som fikk kommandoen over alle styrker i området som fikk navnet Army of the Shenandoah. Sheridan startet nokså sakte til å begynne med, først og fremst på grunn av presidentvalget i 1864, noe som gjorde det viktig å nærme seg forsiktig og unngå en katastrofe som kunne føre til at Lincoln ble beseiret. Sheridan ble mer aggressiv i september. Han beseiret Early i det tredje slaget ved Winchester og slaget ved Fisher's Hill. Early var skadet og presset opp i et hjørne, og dalen lå åpen for Unionen. Når en i tillegg la til Shermans erobring av Atlanta, virket Lincolns gjenvalg sikkert. Sheridan trakk seg sakte nedover dalen og utførte et brent jords taktikk-felttog som var en forløper til Shermans marsj til havet i november. Målet var å nekte Konføderasjonen midler til å fø sine arméer i Virginia, og Sheridans hær brente avlinger, låver, møller og fabrikker. Felttoget ble i realiteten avsluttet ved slaget ved Cedar Creek den 19. oktober 1864. I et glitrende overraskelsesangrep omringet Early to tredjedeler av unionshæren, men styrkene hans var sultne og utmattet og falt ut av rekkene for å plyndre unionsleiren. Sheridan klarte å samle styrkene sine og beseiret Early kraftig. Sheridan returnerte for å hjelpe Grant ved Petersburg. De fleste av mennene til Earlys korps sluttet seg igjen til Lee ved Petersburg i desember, mens Early forble i ledelsen av en fraværende styrke til han ble fratatt kommandoen i mars 1865. Appomattox (1865). Grants siste angrep på Petersburg og starten på Lees retrett. Robert E. Lee ble øverstkommanderende for alle konfødererte arméer i januar 1865, men dette skjedde for sent til at det hjalp Sørstatene. Ettersom beleiringen av Petersburg fortsatte, forsøkte Grant å bryte eller omringe de konfødererte styrkene i flere angrep. I mars hadde beleiringen blitt en stor belastning for begge arméer, og Lee bestemte seg for å trekke seg ut av Petersburg. Generalmajor John B. Gordon utformet en plan hvor hæren angrep Fort Stedman på den østlige enden av unionslinjene, noe som ville tvinge unionsstyrkene til å forkorte linjene sine. Det var til å begynne med en suksess, men hans tallmessig underlegne korps ble tvunget tilbake. Sheridan returnerte fra Shenandoah-dalen og fikk i oppgave å angripe flankene til den konfødererte hæren, noe som tvang Lee til å sende styrker under generalmajor George Pickett til å forsvare flanken. Grant satte så inn et korps for å avskjære Picketts styrker som ble tvunget til å trekke seg tilbake til Five Forks den 31. mars. I de følgende dagene fortsatte Unionen å være på offensiven, gikk rundt Picketts styrker og ødela de konføderertes venstre flanke. Etter seieren ved Five Forks, beordret Grant et angrep langs hele den konfødererte linjen, kalt det tredje slaget ved Petersburg. Dette førte til dramatiske gjennombrudd. I de følgende dagene trakk Lee sine styrker ut fra Petersburg og Richmond og satte kursen vestover mot Danville, målet til den flyktende konfødererte regjeringen, og så sørover for å møte general Joseph E. Johnston i Nord-Carolina. Hovedstaden Richmond overgav seg om morgenen den 3. april. Felttoget ble et kappløp mellom Lee og Sheridan hvor Lee forsøkte å skaffe forsyninger til sin retrett og sheridan forsøkte å avskjære ham. I Sayler's Creek den 6. april, ble nesten en fjerdedel av den konfødererte hæren (rundt 8000 menn, hjertet av to korps) avskåret og tvunget til å overgi seg. Mange av de konføderertes forsyningstog ble også tatt. I Lees siste kamp den 9. april, forsøkte John B. Gordons utarmede korps å bryte seg gjennom unionslinjene og nå forsyningene i Lynchburg. De presset Sheridans kavaleri tilbake en kort stund, men stod ovenfor hele V Corps. De ble omringet på tre sider, og Lee overgav sin hær til Grant ved Appomattox Court House. Der var ytterligere mindre slag og ytterligere overgivelser av konfødererte arméer, men Lees overgivelse den 9. april 1865 markerte i praksis slutten på borgerkrigen. Den fremste arméen til Konføderasjonen og dens største general hadde blitt beseiret og ble tilbudt generøse og ærefulle overgivelsesbetingelser. Lee avslo råd fra noen i sin stab, han ønsket å sikre det slik at hans hær ikke forsvant ut på landet for å fortsette krigen som geriljaer. Nusa Dua. Tanjung Benoa-halvøya, med landsbyen Benoa i forgrunnen og Nusa Dua i bakgrunnen. Nusa Dua er en liten by sør på øya Bali i Indonesia. Navnet betyr «Den andre øya». Byen ligger 40 kilometer fra provinshovedstaden Denpasar og 20-30 minutters kjøring fra flyplassen på Bali. Byen er populær blant turister og er kjent for mange luksushotell. Like nord for Nusa Dua ligger halvøya Tanjung Benoa, med landsbyen Benoa og mindre eksklusive hoteller. Sentrumsalliansen. Sentrumsalliansen er et norsk politisk parti, som første gang stilte liste ved stortingsvalg ved valget i 2009. Partiet ble dannet i Bergen i 2007 av utbrytere fra Arbeiderpartiet, blant annet den tidligere lederen og nestlederen i Arbeiderpartiet i Bergen, Jarl Høva og Merete Andreassen. De sa den gangen at de ønsket å fylle vakuumet som de mente eksisterte mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Partiet stilte til valg i Bergen ved kommunevalget i 2007 under navnet "Det sosialdemokratiske parti" og fikk 537 stemmer, som var 0,5 % av stemmene i Bergen. Det ble dermed ikke representert i bystyret. Ved stortingsvalget 2009 stilte partiet liste bare i Hordaland. Toppkandidaten var Salar Salih. Partiet opplyste at deres fremste mål var å «fremme Hordaland og Vestlandets krav til rettferdig fordeling», og videre at de inviterte «velgerne med på en regional politisk mobilisering for å komme forfordelinga av Østlandet til livs.» Partiet fikk 241 stemmer. Nikki Sixx. Frank Carlton Serafino Ferrana, Jr., kjent som Nikki Sixx (født 11. desember 1958 i San Jose i California i USA) er bassist, forfatter, fotograf og grunnlegger av og hovedlåtskriver for det amerikanske rockebandet Mötley Crüe. Han har tidligere spilt i bandet London. Han er også i et forhold med Kat Von D. Barndom. Nikki hadde en tøff barndom. Faren hans forlot familien, mens moren gikk på fylla slik at han måtte bo hos besteforeldrene sine store deler av barndommen. Bestemoren var bakgrunnssanger i forskjellige band, noe som resulterte til at han måtte flytte veldig mye. Da Nikki var fjorten ble han så irriterrt på moren sin da hun alltid klagde over at han spilte gitar for høyt at han smashet gitaren i forsterkeren, ødela mange dører, gikk ut og kastet stein på vinduet slik at ble knust, skar opp pulsåren sin med et barberblad og ringte 911 for å si at det var moren som hadde slått han. Da politiet ankom sa de at hvis han anklaget moren ville han bli sendt til fosterforeldre og da kunna han ikke spille gitar på fire år. Dette førte til at han ikke anklaget henne. Mötley Crüe. Nikki var den som samlet gruppa og skriver nesten alle sangene og er selve hjertet av Mötley Crüe. Han står bak mange slagere, som «Wilde Side» og «Girls, Girls, Girls». Dette er bare noen få av hitene han har skrevet. Parikrisen. Parikrisen er betegnelsen på årene etter 1. verdenskrig. Under første verdenskrig hadde mange land tatt opp lån hos andre stater, og gjeldsbyrder internt i de europeiske landene hadde blitt forrykket. Også Norge hadde tatt opp lån under krigen, og når disse skulle tilbakebetales hadde de valutaene man opptok lånene i, endret verdi i forhold til hverandre. Valutaene hadde svekket seg i forhold til gull, og tilbakebetaling av utenlandsgjeld etter tidens nye valutaverdier ville innebære at man ikke «gjorde opp for seg». For den norske sentralbanksjefen Nicolai Rygg ble det en æressak å betale tilbake lånet og han førte en stram penge-, rente- og kredittpolitikk for å få kronen tilbake til den verdien den hadde før verdenskrigen. Hans mantra overfor presse og politikere var at «vi skal betale det vi skylder». Resultatet av paripolitikken ble høye realrenter og færre investeringer og lånene ble tyngre å betale. I tillegg ble det problemer med lønnsoppgjør fordi arbeidsgivere måtte senke lønningene til arbeidstakerne hvis bedriften fremdeles skulle være konkurransedyktig. Resultatet ble en langvarig, seig nedgangskonjunktur som i ettertid har blitt kalt parikrisen. Bjarne Dæhli. Bjarne Dæhli (født 1980) var i perioden 2007-2011 leder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Han har bakgrunn fra flere barne- og ungdomsorganisasjoner, blant annet Europeisk ungdom. Han er utdannet bachelor i PR- og kommunikasjonsledelse fra Handelshøyskolen BI og som fenrik fra Befalsskolen for Kystartilleriet. Siden 2009 er han nestleder i hovedstyret til FN-sambandet. Europeisk litteratur. Den håndskrevne siden til spanske "Libro de Buen Amor" (Boken om den gode kjærlighet, 1330) Europeisk litteratur er et konsept som benyttes for å sammenfatte alle flerspråklige litterære manifestasjoner, muntlig og skriftlig, som ble skapt i Europa siden Romerriket gikk under og fram til i dag. En annen og mer utvidet og upresis betegnelse er «Vestlig litteratur», som også omfatter USA og andre land som er preget av europeisk litteratur og kultur, særlig fra 1800-tallet og framover. I en annen forstand er europeisk litteratur overlappende, slik norsk nasjonal litteratur er tidvis overlappende med dansk litteratur, eksempelvis er Ludvig Holberg regnet som en «nasjonal» forfatter i begge land. Et annet eksempel er at flere irske forfattere skrev på engelsk og virket hovedsakelig i England. «Verdenslitteratur» er et begrep som stammer fra Goethe som så for seg en felleslitteratur som var mønstergyldig. Litteraturen i Europa kan derfor defineres som et kulturelt homogent område, Europa, som i det store og hele er preget av de samme forhold, strømninger og innflytelse, men samtidig markert av nasjonale og regionale forskjeller. Det er dog få, om enn noen, forfattere som man karakteriserer som en europeisk forfatter. Å studere en «europeisk litteratur» utover språk som en kollektiv utvikling av en felles kultur er ikke uten motsigelser. Litteraturens historie befinner seg i stadige endringer ved at leseperspektivene endrer seg over tid. I mange litterære framstillinger er «europeisk litteratur» også en ren praktisk begrensning hvor man forholder seg til kun «den vestlige tradisjonen». Opprinnelsen. Begynnelsen til en europeisk litteratur er knyttet til en grunnleggende historisk prosess: Romerrikets kollaps på 400- og 500-tallet, noe som resulterte i etableringen av ulike germanske kongedømmer i sørlige og vestlige Europa. Samtidig ble det meste av Europa kristnet, og med felles religion ble latin spredt som skriftspråk (se Latinsk litteratur) Fragmenteringen av Romerriket førte til at den gamle kulturen enten forsvant eller fikk sterk nedgang, og innebar et brudd med den litterære gresk-romerske tradisjonen. Etter folkevandringene ebbet og det vokste fram nye stater ble etterhvert den litterære tradisjonen utbygd. En del tradisjonelle fortellinger ble benyttet til å forklare og rettferdiggjøre de nye statene eller maktsentrene. Samtidig som kirken rev ned gamle hedenske tradisjoner og gamle litterære fortellinger, var kirken en brobygger tilbake til den gamle antikke arven. Isidor av Sevilla i Spania skapte en veldig oversikt over kulturen i sin tid i "Etymologiarum sive origium libri XX", bestående av tyve bøker. Venantius Fortunatus i Gallia på siste halvdel av 500-tallet ble lest og spredt over hele Europa i de såkalte mørke tidsalderen som man karakteriserte middelalderen. Nettopp det kristne elementet i den litterære kulturen var den betydelige forskjellen med den klassiske litteraturen i Romerriket og i antikkens Hellas. Dannelse av drama og scenekunst. Skriftkulturen i Europas middelalder var preget av sameksistens med en felles latinsk litteratur, og som samlet det meste av litteraturen med en rekke lokale dialektpreget skrifter av muntlig opprinnelse. I høymiddelalderen hadde den latinske kulturen søkt tilflukt i klosterbibliotekene, men et nytt åndlig kraftsetrum oppsto. Framveksten av høyere læresteder som universitetene på begynnelsen av 1200-tallet: England (Oxford), Castilla (Salamanca), Frankrike (Paris) og Italia (Bologna), og senere også i Polen (Krakow) og Sverige (Uppsala). Universitetene var langt mer verdslig enn klostrene, men sto under oppsyn av pavedømmet og fellesspråket var latin. Kanskje viktigst var at de førte med seg en utveksling av studenter fra hele Europa. Eksempelvis studerte den engelske kronikøren Matthew Paris (ca 1200 – 1259) i den franske hovedstaden Paris, derav navnet hans. Utvekslingen av lærde førte til en spredning av kunnskap og litterære strømninger. Behovet for skrifter og bøker måtte føre til en mer økonomisk produksjonsøkning, men det skjedde ikke før på midten av 1400-tallet da tyskeren Johann Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten og ‘masseproduserte’ den første bibel. Fra og med 1000-tallet viste den lokale dialektkulturen en rik muntlig tradisjon, og noe av disse ble skrevet ned; de germanske epos "Beowulf", franske "Rolandskvadet", tyske heltekvadet "Hildebrandslied" (som på norrønt ble til "Vølsungesagnet"), og russiske "Igor-kvadet". I denne tiden fikk nordlige Europa en egen betydning ved at Norden med særlig Island samlet og utviklet sagalitteraturen (se Snorre Sturlason). Tyske Hrosvit av Gandersheim (ca 935 til ca 1002) skrev på latin og var antagelig den første forfatteren siden antikken som skrev drama i Vest-Europa. Engelske Geoffrey av Monmouth (ca 1100 – ca 1154) samlet legender og myter i en sammenhengende hele i "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136, og verket ble en inspirasjon for forfattere og diktere i mange europeiske land i flere hundre år etter. Nouâdhibou. Nouadhibou er en by i det nordlige Mauritania, beliggende ved Atlanterhavet. Havnen i Nouadhibou er den største i Mauritania, der særlig jernmalmutførsel og fiskerier er de viktigste aktivitetene. Tidligere het byen Port Etienne. Skip med lasteevne inntil 175 000 tonn kan anløpe malmhavnen. Folketallet i byområdet Nouadhibou ligger på i overkant av 70 000, for kommuneområdet er det nærmere 90 000 innbyggere. Byen danner endestasjon for en jernbane som frakter jernmalm fra gruvene i traktene rundt Zouerat, nærmere 750 kilometer lenger øst i landet. Jernbanen er åpen for passasjerbefordring. Ellers har Nouadhibou en mellomstor flyplass som gir forbindelse til andre flyplasser i Mauritania og andre land i det nordvestlige Afrika. Fra Nouadhibou løper en riksveg langs kysten til hovedstaden Nouakchott. In contumaciam. a>", hvor dommeren avsier dødsdom over en fraværende, uskyldig baker i smedens sted. In contumaciam fra latin = "i ulydighet" er ment å uttrykke det forhold at vedkommende har unnlatt å møte opp til en stevning. Dom "in contumaciam" er i rettsterminologien en rettskraftig dom avsagt til tross for at den skyldige ikke var tilstede. Slike fraværsdommer ble vanligvis gjort fordi den skyldige enten ikke gadd eller fant noen grunn til å møte opp og svare for anklagene, men heller valgte å ta straffen som den kom. Det kan imidlertid også bli avsagt dom dersom det ikke har lyktes å få fremstilt tiltalte for retten. Dette er domsavsigelser som gjerne følges opp med en sosial avstraffelse in effigie. Nordmørsekspressen. Nordmørsekspressen er betegnelsen på ekspressbussrutene mellom Kristiansund – Tingvoll – Sunndalsøra – Oppdal. Denne ruten inngår i NOR-WAY Bussekspress. Rutebiltrafikken Kristiansund – Tingvoll – Sunndalsøra – Oppdal har en lang historie som går tilbake til 1915. Det var Kristiansund-Oppdal Auto (KOA) som utviklet dette rutenettet. Fra 2002 ble disse rutene overtatt av Nettbuss Møre og det ble arbeidet aktivt med å forlenge rutene til Oslo. 1. juni 2003 ble det åpnet for nattavganger mellom Oppdal og Oslo som forlengelse av eksisterende ruter Kristiansund – Oppdal. Men på grunn av lav inntekt, og minkende passasjertall ble ruten til Oslo lagt ned i August 2010. Ruten går nå kun til Oppdal, fortsatt under navnet "Nordmørsekspressen". Ruten til Oppdal korresponderer ofte med NSB sine tog til Oslo fra Oppdal. Rauma Billag. Rauma Billag A/S var et rutebilselskap som ble etablert i 1980. Selskapet hadde kontoradr. i Måndalen, Rauma kommune i Møre og Romsdal. Historikk. 1. Åndalsnes – Innfjorden – Måndalen – Vikebukt (m/ godsrute til Molde) 2. Åndalsnes – Verma – Bjorli – Dombås Høsten 1990 ble Rauma Billag overtatt av Veøy Billag. Det fortsatte som eget selskap, men hadde felles administrasjon med Veøy Billag på Åndalsnes. Veøy Billag ble omorganisert i 2001, og bussvirksomheten i de to selskapene ble da samlet i Veøy Buss. Natalja Estemirova. Natalja Khusainovna Estemirova (russisk: Наталья Хусаиновна Эстемирова), født 1959 eller 1965 i Saratov, Sovjetunionen, død 15. juli 2009 (drept) i Groznyj, Russland, var en russisk menneskerettighetsaktivist som arbeidet i Kaukasus. Hun var styremedlem i menneskerettighetsorganisasjonen Memorial. Den 15. juli 2009 ble hun bortført i Groznyj i Tsjetsjenia og senere funnet skutt og drept. Natalja Estemirova ble født i Saratov i Russiske SFSR i daværende Sovjetunionen. Familien var av blandet russisk-tsjetsjensk etnisitet. Hun var mor til en tenåringsdatter datter og enke etter en tsjetsjensk politimann. Estemirova hadde studert historie ved universitetet i Groznyj og jobbet som lærer i byen til 1998. Siden Den andre tsjetsjenske krig i 1999 hadde hun samlet inn informasjon om brudd på menneskerettigheter i Tsjetsjenia. Fra 2000 arbeidet hun ved Memorials kontor i Groznyj. Der arbeidet hun blant andre sammen med Anna Politkovskaja og juristen Stanislav Markelov som begge ble myrdet, henholdsvis i 2006 og i 2009. Før hun selv ble myrdet hadde Estemirova arbeidet for å finne ut hva som skjedde da Politkovskaja ble myrdet. Estemirova representerte Memorial da organisasjonen ble tildelt "Right Livelihood Award" i en seremoni i Riksdagen i Stockholm 2004. Året etter ble hun og Sergej Kovaljov, formann i Memorial, tildelt Robert Schuman Medal av Det europeiske folkepartiet. I oktober 2007 ble hun tildelt Anna Politkovskajaprisen av Reach All Women in War, en menneskerettighets-organisasjon som arbeider spesielt for kvinners menneskerettigheter i krigssituasjoner. Drapet. Den 15. juli 2009 ble Natalja Estemirova (ifølge Tanja Lokshina i Human Rights Watch i Moskva) bortført fra sitt hjem i Groznyj av ukjente personer rundt klokka 08:30. Hennes kolleger ante uråd da hun ikke hadde dukket opp til et møte som planlagt. De dro hjem til henne der de fant øyevitner som kunne fortelle hva som var hendt. To vitner hadde sett Estemirova bli tvunget inn i en bil mens hun ropte at hun var bortført. Lokshina sa at Estemirova jobbet med "ekstremt sensitive" tilfeller av menneskerettighetsovergrep i Tsjetsjenia da hun bortført. Hun sa også at Estemirova var blitt bortført på grunn av sitt yrke. Human Rights Watch sendte krav til både Kreml og den tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov om at Estemirova måtte returnere hjem uskadd. Vladimir Markin, pressesekretær ved undersøkende komité for den russiske tilsvarende Den aktor generalsekretær, (??) kunngjorde at liket av en kvinne med en kulehull i hodet og brystet var blitt funnet ved 16:30 i skogen 100 meter fra en motorvei i nærheten av landsbyen Gazi -Yurt i Nazran. Ved hjelp av innholdet i kvinnens veske ble det konstatert at det var Estemirova. Johan Henrik Wiers-Jenssen. Johan Henrik Wiers-Jenssen (født 30. april 1897 i Kristiania, død 27. mars 1951 i New York City) var en norsk petitjournalist og teatersjef. Han var petitjournalist i Aftenposten 1917–1925 og skrev under psevdonymene Johe og Gamin. Wiers-Jenssen var direktør for Chat Noir i Oslo 1926–1934, sjef for Nationaltheateret 1934–1935 og igjen direktør for Chat Noir 1935–1951. I 1921 utgav han samlingen "Gamins epistler". Hans bok "Hva jeg vet om kvinnen" (1932) bestod av hundre tomme sider i pen skinninnbinding. Som humorist var han også bidragsyter i Aschehoug forlags årlige humorantologi Humør, for øvrig i likhet med sin mor, forfatteren Rigmor Wiers-Jenssen. Johan Henrik Wiers-Jenssens far var forfatter og sceneinstruktør Hans Wiers-Jenssen. Ghettokjempernes Hus. Ghettokjempernes hus ("engelsk: The Ghetto Fighters' House") er et museum til minne om jødiske heltegjerninger under holocaust. Medlemmer av kibbutzen Kibbutz Lohamei Hagetaot grunnla Ghettokjempernes hus i 1949. Grunnleggerne var jøder som hadde overlevd holocaust, og blant dem var det veteraner fra undergrunnsbevegelsene i ghettoene og partisanavdelingene. De best kjente er nok lederen for den jødiske motstandsbevegelsen Żydowska Organizacja Bojowa i Polen; Yitzhak Zuckerman og hans kone Zivia Lubetkin. Muséet ligger i Vest-Gallilea i Israel på kystveien Coastal Highway mellom Acre (Akko) og Nahariya. Ghettokjempernes hus var det første muséet i verden som ble grunnlagt til minne om jødiske heltegjerninger under holocaust. Utstillingene vitner om hvor fokusert grunnleggerne var på at det måtte undervises om folkemordet på jødene under andre verdenskrig. På muséet får en lære mer om det jødiske folk i det 20. århundre og spesielt om deres liv under andre verdenskrig og holocaust. Mange av historiene fortelles i jeg-form, der øyenvitnene selv forteller hva de har opplevd. Mange forteller om jødisk motstandsbevegelse i ghettoene, konsentrasjonsleirene og partisanavdelingene. Friends of GFH er det engelske navnet på vennskapsforeningen til Ghettokjempernes hus. Søsterforeninger er aktive i Israel, Frankrike, Østerrike og USA. Ifinger. iFinger er en digital søkemotor for ordbøker som viser resultatet i et eget vindu ved siden av det brukeren jobber i. Brukerne kan laste ned fra et bredt spekter av utgivere av ordbøker som Ernst Klett Verlag og Cappelen Damm. iFinger tilbyr også direkte søk i Wikipedia. iFinger tas i bruk ved å flytte markøren over et ord på en webside, eller dobbeltklikke (ctrl + F11) på et ord i et hvilken som helst Windows-basert program. iFinger-motoren vil umiddelbart søke opp og levere den nødvendige informasjonen i et nedtrekksvindu. Produktutvalget består av rundt 100 titler. Historikk. iFinger ble etablert av norske utgivere i 2000. iFinger har mer enn 2.5 millioner individuelle brukere, og tilbyr også globale multi-språk-løsninger for bedriftsnettverk. Valley bulldog. Valley bulldog er opprinnelig en blanding av engelsk bulldog og boxer. Hunderasen ble skapt på midten av 1900-tallet og er mest vanlig i Annapolis Valley i Nova Scotia, Canada. Formålet med rasen var å få fram en god kveghund og vokterhund med stor arbeidskapasitet. Avlslinjene kan føres mer enn femten generasjoner tilbake i tid. Det første registrerte kullet utenfor Canada stammer fra California i USA og er datert oktober 2003. Munthes gate. Munthes gate er en gate som ligger på Majorstuen i Oslo. Gaten går fra Eckersbergs gate til Kirkeveien. Gaten er oppkalt etter maleren Gerhard Munthe. Den starter på 25A og går til 41. Den krysser også Tidemands gate, og Nordraaks gate ender i Munthes gate. Før 1879 het denne gaten Bernt Ankers gate. Somerset Maugham Award. The Somerset Maugham Award er en britisk litteraturpris som deles ut i mai hvert år av Society of Authors. Den blir tildelt den eller de som ansees å være de beste forfatterne under 35 år som har utgitt en bok i det foregående året. Prisen ble innstiftet i av William Somerset Maugham og bærer hans navn. Prisen skal brukes på utenlandsreiser. Prispengene pr år er £12000.. Siden, har prisen vanligvis blitt delt mellom flere vinnere i det enkelte år. I ble prisen ikke delt ut. Prisen er to ganger blitt gitt til sønnen av en tidligere vinner: Kingsley Amis (vinner i) var far til Martin Amis (1974), og Nigel Kneale (1950) far til Matthew Kneale (1988). Hele listen av vinnere. W. Somerset Maughamsom innstiftet prisen John le Carré,prisvinner i 1964 Norges tradisjonelle karateforbund. Norges Tradisjonelle Karateforbund (NTKF) ble etablert i 1992 og er tilsluttet ETKF – European Traditional Karate Federation, og der i gjennom International Traditional Karate Federation (ITKF). NTKF omfatter for tiden ca 17 klubber i Østlandsområdet og Trondheim. Klubbene som er medlem av dette forbundet trener alle sammen stilarten tradisjonell Shotokan karate. Styret består av: leder Kjersti Leiren Boag, sekretær Lise Tveter, kasserer Petter Holten, styremedlemer Unni Høiby, Stein Gunnar Løvenhjelm og Morten Haavaldsen. Teknisk komite består av leder Sensei Cheng Pho Lim 6. DAN, Unni Høiby, Stig Rønning 5. DAN og Frank Bruun. Sjefsinstruktør for Norges Tradisjonelle Karateforbund er Sensei Masao Kawasoe, 8. DAN, er bosatt i London. Han kommer tre ganger til Norge i løpet av året (vår, sommer og høst) for å holde treningssamlinger. Den største treningsamlingen i Norge foregår i Eikhallen i Tønsberg i midten av juni, der det er DAN graderinger for medlemmer i Norge. Dan står for grad av svart belte. Medlemmene har også tilgang til å reise til internasjonale treningssamlinger med høyt graderte instruktører fra mange land, som for eksempel de årlige leirene i Windsor om våren og Edinburgh om høsten. Flere ganger i året arrangerer forbundet egne instruktør-, kata-, kumite og andre treningssamlinger. "Nye retningslinjer for gradering i NTKF." Teknisk komité har utarbeidet nye retningslinjer for gradering i NTKF. Disse gjelder fra og med vår semester 2012. Palle Huld. Palle Huld (født 2. august 1912, død 26. november 2010) var en dansk skuespiller. Jorden rundt. I 1928 vant Huld en konkurranse i dagbladet Politiken og vant en reise med skip, jernbane og bil. Konkurransen var arrangert i forbindelse med 100-årsmarkeringen for den franske forfatteren Jules Vernes fødsel. Ved hjemkomsten ble han på Københavns Rådhusplads hyllet av 20 000 fremmøtte. Han beskrev sin reise rundt jorden i boken "Jorden rundt i 44 Dage af Palle". Den ble oversatt til over elleve språk. Hergé leste den, det inspirerte ham til å skape tegneserien Tintin. Scenekunstner. Etter et studieopphold i Canada 1928–1931 ble Huld tatt opp på Det kongelige Teaters elevskole i 1932, debuterte på teatret i 1934 og ble fast ansatt samme sted i 1936. Her spilte han en lang rekke store roller gjennom nesten 50 år. Priser. Huld ble opp gjennom årene hedret med flere priser, blant annet Frederik Schybergs Mindelegat, Olaf Poulsens Mindelegat (1980) og Louis Halberstadts Æreslegat. Han ble i 2005 æreskunstner i Østermarie på Bornholm, hvor "Palle Hulds Hulvej" er oppkalt etter ham. Nordby Shoppingcenter. Nordby Shoppingcenter er et kjøpesenter som ligger noen kilometer fra Svinesund på grensen mellom Norge og Sverige, langs E6. Nordby Shoppingcenter ligger i Strömstad kommune i Västra Götalands län. Det går buss dit fra Oslo, Halden og Strömstad. Nordby Shoppingcenter åpnet i 1983 og har byggets ut mange ganger. Det bygdes ut stort i 2004 og igjen 2009. Per mai 2009 består senteret av 110 butikker, butikkarealet er om lag 83 000 kvm og det er 3500 parkeringsplasser tilgjengelig ved senteret. Kjøpesenteret er ett av Sveriges største, men 80-90 prosent av kundene er norske. Senteret har for 2010 budsjettert med nærmere 6,5 millioner kunder og en omsettning på opp imot 3,5 milliarder svenske kroner. Nordby Shoppingcenter eies av Olav Thon og Orvelin Group, hvor førstnevnte har majoritet. Nordby Supermarket. Nordby Supermarket åpnet dørene i 1999 og er Sveriges nest største matbutikk, med en omsetning på SEK 738 millioner i 2010 (ifølge nettstedet icanyheter.se 4. februar 2011). Butikken kjennetegnes av et stort utvalg spesielt på ferskvaresiden og kundegrunnlaget er først og fremst nordmenn på handletur over grensen. Butikken ligger i Nordby Shoppingcenter, noen kilometer fra Svinesund på grensen mellom Norge og Sverige, i Strömstad kommune i Västra Götalands län. Nordby Supermarket eies av Grensemat AB, som igjen eies av Konsumentföreningen Bohuslän og Älvsborg og Coop Øst. Nordby Supermarked flytter inn i helt nye lokaler på Nordby Shoppingcenter i 2012. Senteret blir utvidet i forlengelsen av eksisterende Nordby Supermarket. MaxiMat Nordby. MaxiMat Nordby åpnet dørene i juni 2004 og er Sveriges største matbutikk, med en omsetning på SEK 816 millioner i 2010 (ifølge nettstedet icanyheter.se 4. februar 2011). Butikken kjennetegnes av et stort utvalg spesielt på ferskvaresiden og kundegrunnlaget er først og fremst nordmenn på handletur over grensen. Butikken ligger i Nordby Shoppingcenter, noen kilometer fra Svinesund på grensen mellom Norge og Sverige, i Strömstad kommune i Västra Götalands län. MaxiMat Nordby eies av Grensemat AB, som igjen eies av Konsumentföreningen Bohuslän och Älvsborg og Coop Øst. Stefan Docksjö. Stefan Docksjö (født 1968) er en svensk forfatter og markedsfører. Den europeiske unions pris for samtidsarkitektur. Den europeiske unions pris for samtidsarkitektur eller Mies van der Rohe prisen er en pris som annet hvert år blir utdelt av European Commission og Fundació Mies van der Rohe, Barcelona, «for å anerkjenne og belønne kvalitetsarktiktur produksjon i Europa». Øivind Eckhoff. Øivind Eckhoff (født 13. januar 1916 i Kristiania, død 21. januar 2001 i Oslo) var en norsk pianist og musikkforsker. I 1957 gav han dessuten ut Norges første vitenskapelige bok om homoseksualitet. Familie. Eckhoffs foreldre var litteraturhistoriker, professor Lorentz Eckhoff (1884–1974) og Halldis Bomhoff (1885–1963). Han var samboer 1949–66 med sosionom Arne Heli (1924–2006). Yrkesliv og musikalsk virksomhet. Eckhoff var amanuensis i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo 1965–83 og kjent som en dyktig musikkpedagog. Han begynte å spille piano som syvåring. Sin klaverdebut holdt han i Oslo 30. november 1945, og han tok musikkpedagogisk eksamen ved Musikkonservatoriet i København 1953. Fra 1942 til 1960 var han knyttet til Riefling Klaverinstitutt som klaverpedagog, og opptrådte flere ganger i NRK radio som pianist. "Vi som føler annerledes". Øivind Eckhoff satte også spor etter seg i kampen for homofil frigjøring. Han var med helt fra starten av Det Norske Forbundet av 1948, og satt en stund i styret. Men hans store pionerinnsats på området kom 1957 med den omfattende opplysningsboken "Vi som føler annerledes. Homoseksualiteten og samfunnet" – et 342 siders forsøk på å forklare årsakene til homoseksualitet, samt å klarlegge homoseksuelles vanskelige situasjon og naturlige plass i samfunnet. Boken ble utgitt under pseudonymet Finn Grodal. Ikke bare er "Vi som føler annerledes" Norges første vitenskapelige bok om homoseksualitet, men den er fremdeles en av de få norske fagbøkene som er skrevet om emnet. Med denne boken ble også benevningene homofil/i og heterofil/i innført i norsk presse og samfunnsdebatt. Arkitekturåret 2009. Arkitekturåret 2009 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 2009. Jens Pauli Skaalum. Jens Pauli Skaalum (født 18. desember 1893 i Hvalba, død 1. august 1978) var en færøysk lærer og politiker (SB). Han var sønn av Óli Niklái Skaalum og Elsebeth Helena Niclasen. Jens Pauli Skaalum var utdannet lærer fra Jonstrup seminarium fra 1914, og jobbet som lærer i Porkeri fra 1914 til 1920, og i Hvalba fra 1920 til 1960. Han representerte Sambandsflokkurin på Lagtinget fra 1931 til 1932, som vara for Oliver Effersøe som tok ut permisjon av helseårsaker. Skaalum var kommunestyremedlem i Hvalbiar kommuna fra 1939 til 1950, og borgermester fra 1939 til 1948. Lillebil Kjellén. Lillebil Kjellén (født 3. desember 1921 i Drammen, død 7. mars 1994 i Stockholm) var en norskfødt svensk skuespiller. Hun hadde sin oppvekst i Stockholm, der hun var elev ved Kungliga Dramatiska Teaterns elevskola. I 1938 filmdebuterte hun i "Karriere" (Svensk tittel: "Karriär") og i 1940- og 1950-årene spilte hun i flere svenske filmer. Kjellén var gift med den norske skuespilleren Lars Nordrum. Álvur Kirke. Álvur Kirke (født 29. juli 1939 i Vágur) er en tidligere færøysk verftsarbeider og politiker (MF). Han jobbet på verftet i Tórshavn fra 1972. Han var med på stiftelsen av det kristendemokratiske partiet Miðflokkurin i 1992, og satt i partiets ledelse inntil 2004. Kirke var dessuten partiformann fra 1992 til 1994, og igjen fra 1999 til 2001, begge ganger etterfulgt av Jenis av Rana. Kirke var kandidat til Lagtinget i 1994, 1998, 2002, 2004 og 2008 i Suðurstreymoy. Han var 1. vararepresentant til Lagtinget fra 1998 til 2002, og møtte i kortere perioder for Jenis av Rana. Borderterrier. Border terrier er en liten strihåret jakt-terrier. Rasen ble godkjent av The Kennel Club i England i 1920 men har vært regnet som rase mye tidligere. Den er opprinnelig fra The Border County, distriktet på grensen mellom England og Skottland. Den ble opprinnelig avlet frem for å jakte på rev og andre små og mellomstore skadedyr for bønder. Opprinnelse og alder. Border terrieren er en av de eldste terrierrasene og stammer fra jegere som fantes på grensen mellom England og Skottland, derav nanvet "Border" terrier. Bordereterrier ble brukt til å jakte på skadedyr, i hovedsak rev. Den ble avlet frem for å kunne jakte en hel dag i strekk og fortsatt ha energi nok til å følge reven ned i hiet, om reven søkte tilflukt der. For å klare dette måtte rasen ha høye ben, være rask og utholdende. Border Terrieren ble godkjent som egen rase av The Kennel Club i England i 1920. Utseende, anatomi og fysikk. Border terrieren har en smal, men lang kropp. Den har et oter-formet hode, bredt med et kort og kraftig snuteparti. Borderen har V-formede ører som er korte og henger ned mot hundens kinn. Halen er kort, tykk og skal bæres hevet. Pelsfargen kan være rød, hvetefarget, grizzle og tan. Pelsen er lettstelt og trenger å nappes minimum 2 ganger i året. Hannhunden skal være 5,9 - 7,1kg tung og være 33-41cm i skulderhøyde. Mens tispene skal være 5,1 - 6,4kg tunge og være 28-36cm i skulderhøyde. Borderen er en rase med få rasespesifike sykdommer og den kan leve i 12-14 år. Bruksområde. Border terrieren er en allsidig hund som kan brukes til mye. Hunden er i hovedsak en jakthund, og er da naturligvis best i jakt, men den er også en meget god familiehund og kan gjøre det bra i mange grener innenfor hundesporten. Den er meget god i agility på grunn av sin fart, smidighet og høye utholdenhet. Den er også en god sporhund, da den har god lutkesans og kan dermed gjøre det meget bra i denne aktiviteten. Siden Border terrieren er lettlært og elsker å lære nye kommandoer er den også populær i lydighetskonkuranser. Lynne og væremåte. Borderen er en selvsikker, oppmerksom og livlig hund, den er vennlig av natur og elsker å være der det skjer. Den er kontaktvillig og godlynt, men det er en jakthund og jaktlysten finnes fortsatt i rasen. Derfor kan den fort finne på å jage katter og mindre dyr. Borderen er en terrier, og som terriere flest kan den også være sta og egenrådig. Den trenger mye mosjon og mental stimuli for å trives maksimalt. Föreningen Vetenskap och Folkbildning. Föreningen Vetenskap och Folkbildning, "VoF", "Foreningen for vitenskap og folkeutdannelse", er en svensk organisasjon som har som mål om å "heve offentlighetens kunnskap om vitenskapelige metoder og resultater". Organisasjonen har sete i Stockholm og utgir tidsskriftet "Folkvett". Presidenten er Hanno Essén. Hvert år deler organisasjonen ut to priser: " og ". VoF samarbeider med tilsvarende internasjonale organisasjoner, slik som den amerikanske Committee for Skeptical Inquiry og den norske foreningen Skepsis. Det nasjonale transportmuseet, Bulgaria. Det nasjonale transportmuseet i Ruse, Bulgaria (bulgarsk: Национален музей на транспорта; Natsionalen Muzey na Transporta), ligger ved bredden av Donau, i landets første jernbanestasjon, bygget i 1866. Museet. Museets gjenstander finnes både utenfor og inne i den tidligere jernbanestasjonen. Blant gjenstandene er mer enn ti damplokomotiver, heriblant landets eldste damplokomotiv, bygget i England i 1865. Videre finnes ulike vogner, blant disse de personlige vognene for kong Ferdinand av Bulgaria og Boris III av Bulgaria, samt vognen til den tyrkiske sultanen fra 1866. Museet ble nasjonalt transportmuseum 26 juni 1966, i anledning hundreårsjubileet for jernbanen i Bulgaria. Jernbanestasjonen. Byggingen av den tidligere Ruse jernbanestasjon ble påbegynt i 1863 og fullført tre år senere. Stasjonen ble lagt til det som på det tidspunktet var utkanten av byen, langs Donaus bredd, rett overfor Giurgiu i Romania. Jernbanestasjonen var begynnelsen på et større prosjekt, nemlig Ruse-Varna-jernbanen. Byggingen ble tilskyndet av England, Frankrike og Østerrike-Ungarn. Linjen forkortet reisen fra London til Tsarigrad (Konstantinopel) med fem til seks dager. Stasjonen fikk raskt stor trafikk av så vel person- som godstrafikk, bl.a. som følge av beliggenheten til den nærliggende donauhavnen. Etter åpningen av Ruse-Tarnovo-jernbanen i 1900 ble denne stasjonen kalt Ruse sør, omdøpt til Ruse øst. Stasjonen var i virksomhet til 1954 da den ble en del av museet. Ivar Arnljot Sandvik. Ivar Arnljot Sandvik (født 27. september 1979 på Skatval) er en norsk fotballspiller som spiller midtstopper for Ranheim i Adeccoligaen. Han har tidligere spilt i Adeccoligaen for Strømsgodset og Haugesund. Han har ellers spilt for Stjørdals-Blink, Levanger og Rosenborg. Sandviks moderklubb er Fram. Oberlin College. Oberlin College er en mindre høyskole i Oberlin i Ohio i USA med rundt 3000 studenter. Den ble grunnlagt i 1833 samtidig med byen av samme navn av to presbyterianske pastorer. Navnet er til minne om en sosialreformator og pastor fra Elsass, pastor Johann Friedrich Oberlin. Colleget er privat. De mest ettertraktede studieretningene er anglistikk, historievitenskap og biologi. Oberlin Conservatory, et musikkonservatorium, har et godt rykte. Oberlin er også et av de ledende amerikanske kunstakademier ig er kjent for sin liberalitet. Oberlin College var en forløper for fellesundervisning for kvinner og menn – det ble foreskrevet der i 1834. Siden 1835 har det på like linje opptatt afroamerikanske studenter – som det første college i landet. Det gjelder som en av «rugekassene» for abolisjonismen, den bevegelse som arbeidet for avskaffelse av slaveriet. Oberlin var også en holdeplass (nr. 99) for Underground Railroad. I 1858 var det som sådan forviklet i en oppsiktsvekkende redningsaksjon for rømte slaver fra Sørstatene. John Bramhall. John Bramhall (1594 – 25. juni 1663) var erkebiskop av Armagh, og anglikansk teolog og apologiker. Han er kjent som polemiker som med stor utholdbarhet forsvarte den engelske kirke fra både puritanske som katolske anklager, foruten også materialismen til filosofen Thomas Hobbes. Første år. Bramhall var født i Yorkshire og matrikulert ved Sidney Sussex College i Cambridge. Han ble ordinert en gang rundt 1616, og dro til Irland i 1633 med jarlen av Strafford og ble biskop av Derry i 1634. I 1642 dro han tilbake til England, og i 1644 forlot han England for Europa og kom tilbake til Irland kun midlertidig i 1648. I løpet av Interregnum (tiden mellom kongedømmene) tilbrakte den rojalistiske Bramhall sin tid hovedsakelig i Paris. Han kom tilbake til Irland etter restaurasjonen og i 1661 ble han belønnet for sin trofasthet ved å bli forfremmet til posisjonen som erkebiskop av Armagh. Som erkebiskop var Bramhall ansvarlig for å sikre at lovene om religiøs tilslutning (til den engelske kirke) ble utført med moderasjon i Irland. Erkebiskop av Armagh. Bramhalls fremst historiske betydning finnes i de skrifter som han gjorde i landflyktighet. I tiden han var uten en posisjon benyttet han til å gi skriftlige svar på de angrep han oppfattet mot den anglikansk kirke. I 1643 skrev han "Serpent Salve" ("Slangesalve"), et forsvar for bispestyret og monarkiet mot angrepene fra den puritanske, presbyterianske modellen og demokratiet. Han fulgte dette opp med "Fair Warning against the Scottish Discipline" ("Rettferdig advarsel mot den skotske disiplinen") i 1649 som var et angrep på svakhetene i den presbyterianske modellen og en såravskrapning av de puritanske religiøse kravene. Han angrep og forsvarte seg mot Thomas Hobbes bok "Leviathan" som hadde blitt oppkalt etter den bibelske Leviatan. I boka rettferdiggjør Hobbes staten generelt og eneveldet spesielt. I 1655 skrev Bramhall "Vindication of True Liberty" ("Forsvar for den sanne frihet"). Hobbes besvarte Bramhall med "Animadversions" ("Anmerkninger"), og Bramhall svarte på dette med "Castigation of Hobbes' Animadversions" ("Tukting av Hobbes Anmerkninger") – med et etterord kalt «The Catching of Leviathan, the Great Whale» ("«Fange Leviatan, den store hvalen»"), i 1658. I tillegg forsøkte Bramhall å forsvare den engelske kirke mot angrep fra den romersk-katolske kirke. I 1653 gikk han til motangrep på Théophile Brachet de la Milletières gjentakelse av doktrinen om transsubstansiasjon med et svar som gjentok rettferdiggjørelsen av den anglikanske kirkens doktrine om realpresens (virkelig tilstedeværelse). Han angrep også ultramontanistene i Frankrike. Bramhalls "A Just Vindication of the Church of England from the Unjust Aspersion of Criminal Schism" ("Et rettferdig forsvar av den engelske kirke fra urettferdig bakvaskelse av kriminell skisma", 1654) ble besvart av den titulære biskopen av Kalkedon. Bramhall ga sitt gjensvar med "Replication" ("Replikk") i 1656 hvor han ber om at må leve lenge nok til å oppleve den dagen da alle kristne igjen ble forent. Bramhall huskes for frasen «It is the last feather that breaks the horse's back» ("Works", 1655), «Det er den siste fjæren som brekker hestens rygg». Det er en tidlig versjon av et arabisk ordtak, «Det siste strå brekke kamelens rygg». Møllehaugen. Møllehaugen har sitt navn etter vindmølla som lå i krysset Pedersgata og Støperigata i Stavanger. Området har en del eldre industribygg, som delvis er i bruk til industri og til kontorer. Det er også en god del eldre beboelseshus fra andre halvdel av 1800-tallet. Billedhoggeren Stinius Fredriksen er vokst opp på Møllehaugen. Mølla. Mølla ble opprettet i 1836 av kjøpmennene Hans G. B. Sundt og Ola Baade. De startet med kornmaling, senere som barkemølle før den til slutt ble brukt som vedskjæreri. Møllen ble revet i begynnelsen av 1950-tallet. Bedriften Julius Johannessen overtok eiendommen og drev senere et mekanisk verksted her. Nordkronen og Goman. Ved Nordkronen mottas det meste av kornet som kommer til Norge. Det lagres i store siloer, pakkes om til forbrukerne og sendes rundt i landet. Nordkronen var lenge sammen med bakerbedriften Goman de største arbeidsplassene i området. Paulus Diaconus. Tegning af Paulus Diaconus i et tidlig manuskript Paulus Diaconus (født ca. 720 i Cividale del Friuli i Italia, død 13. april sannsynligvis 799 i Monte Cassino), også kjent som "Warnefred" og "Cassinensis" (dvs. "fra Monte Cassino"), var en benediktinermunk og langobardisk historiker mest kjent for sitt ufullstendige verk "Historia gentis Langobardorum". Levned. En tidlig forfader av Paulus ved navn "Leupichis" fulgte med Alboin på invasjonen av Italia (570), der han ble gitt land ved eller i nærheten av "Forum Julii" (Friuli). I forbindelse med en senere krig mot avarene invaderte disse og tok fem av Leupichis sønner med tilbake til Pannonia. En av dem, kalt Leupichis (den yngre), returnerte til Italia og gjenopprettet familien. Leupichis den yngres barnebarn het "Warnefrid", som med sin kone "Theodelinda" ble far til Paulus Diaconus. Et tidspunkt mellom 720 og 735 i Friuli ble Paulus født inn i denne kanskje adelige langobardiske familie. Han hadde broren Arichis, som var gift og fikk to barn og en søster som kom i kloster tidlig i sin ungdom. Paulus fikk en eksepsjonelt god utdannelse ved den langobardiske kong Ratchis hoff i Pavia, der bl.a. en lærer ved navn Flavian underviste ham i grunnleggende gresk. Det er sannsynlig at Paulus ble sekretær til langobardenes siste konge Desiderius; sikkert er det at han underviste kongens datter Adelperga. Etter at Adelperga var blitt gift med Arechis av Benevento bodde Paulus ved Arechis hoff og skrev på oppfordring av Adelperga en fortsettelse av Eutropius. Det var eventuelt i forbindelse med Karl den Stores innmarsj i Pavia i 774 at Paulus søkte tilflukt hos Adelperga i Benevento; men hans tilstedeværelse der kan med større sannsynlighet dateres til adskillige år før dette. Innen lenge inntrådte han i et kloster ved Comosjøen, og før 782 hadde han bosatt seg i det store benedikterkloster Monte Cassino, der han møtte Karl den Store. Omkring 776 ble hans bror "Arichis" ført som fange til Frankerriket og da Karl omkring fem år senere besøkte Roma lyktes det Paulus å få ham løslatt igjen ved å skrive til Karl. Hans litterære produksjon tiltrakk seg Karl den Stores oppmerksomhet, og Paulus ble snart en viktig brikke i karolingenes renessanse. Han returnerte til Monte Cassino i 787 og døde den 13. april i et av årene mellom 796 og 799. Hans etternavn "Diaconus" viser at han var diakon. Verker. Iblant hans kilder var dokumenterne "Origo gentis Langobardorum", "Liber Pontificalis", den nå tapte historiebok skrevet av Secundus av Trent, og de tapte annaler av Benevento; derutover gjorde han bruk av Beda, Gregor av Tours og Isidor av Sevilla. Paulus annet store hovedverk er "Historia Romana", en fortsettelse av Eutropius' historie "Breviarium". Denne historie ble nedskrevet mellom 766 og 771 mens han oppholdte seg ved Arechis hoff i Benevento. Paulus skulle ha oppfordret sin tidligere elev Adelperga til å lese Eutropius. Det gjorde hun, men fant den mangelfull ettersom hun ikke syntes den hedenske forfatter hadde noe å si om kristne emner, og forøvrig sluttet historien da keiser Valens kom til makten i 364. Det ble til at Paulus utvidet Eutropius' historie med seks ytterligere bøker og deler fra de hellige bøker og kristen kirkelære, hvorved den ble bragt opp til år 533. Dette verk er verdifullt for sin tidlige historiske presentasjon av perioden ved slutten av det vestlige romerrike. På oppfordring av biskopen av Metz, Angilram (død 791) skrev Paulus boken "Gesta episcoporum Mettensium"; som er en historie om Metz' biskoper opp til år 766, hvilken var den første av sitt slag nord for Alpene. Derutover har han skrevet mange brev, vers og epitafer, som dem for grev Arichis av Benevento og mange medlemmer av karolingerslekten. Noen av hans brev er utgitt sammen med "Historia gentis Langobardorum" i "Monumenta". Ernst Dümmler har samlet Paulus' dikt og epitafer og utgitt dem i "Poetae latini aevi carolini", Band i. (Berlin, 188f). Nyere materiale er siden kommet frem og en ny utgave og diktene ("Die Gedichte des Paulus Diaconus") er blitt redigert og utgitt av Karl Neff (Munich, 1908) – som imidlertid mener at Paulus ikke er opphavsmann til det mest kjente diktet i samlingen; diktet "Ut queant laxis" – en hymne til Johannes Døperen. Noe overraskende skulle det ellers vise seg at være et stimuli til en av de mest avgjørende hendelser i musikkhistorien, da Guido av Arezzo i det 11. århundre utviklet noter nettopp ut fra denne hymnen. Guido tok den første stavelsen i det første vers og brukte dem som navnene på sin nye musikkskala. De syv noter: ut, re, mi, fa, sol, la, si. Paulus har også skrevet en epitom som er bevart, kalt "De significatu verborum". Den var dedikert til Karl den Store. Mens Paulus var i Frankerriket opfordret Karl ham også til å skrive en samling prekener, noe han gjorde etter han var returnert til Monte Cassino. De ble hovedsakelig brukt i frankiske kirker. Endelig er også en bibliografi over pave Gregor I den store tilskrevet Paulus Diaconus. Norchestra (album). "Norchestra" er et musikkalbum av den norske trioen Norchestra, gitt ut i februar 2008. Innspillingen ble gjort den 21. og 22. april i 2007 og mikset i september samme år. Tekniker var Jan Erik Kongshaug. Doroteo Vasconcelos. Doroteo Vasconcelos (født 6. februar 1803 i Sensuntepeque, El Salvador, død 10. mars 1883 i Ciudad San Vicente, El Salvador). Doroteo Vasconcelos var president i El Salvador i to perioder; fra 7. februar 1848 til 1. februar 1850 og fra 4. februar 1850 – 1. mars 1851. Glukoza. Natalia Ilinichna Ionova (født 7. juni 1986 i Syzran i Volgaregionen i Russland), bedre kjent under artistnavn: Glukoza, er en russisk sanger og soloartist innen pop, synthpop og elektronisk musikk. "Glukoza" betyr glukose på norsk. Hennes sang «Schweine» var med på Grand Theft Auto IVs fiktive radiostasjon Vladivostok FM. Familiebakgrunn og privatliv. Glukoza foreldre var begge dataprogrammerere. Som barn innbefattet hennes hobbyer ballett og sjakk. Hun drev også med litt skuespilleri og var med i filmene "Triumf" og "Prinsessenes krig" samt i noen få episoder av "Yeralash". Nå for tiden er hun interessert i flyging, i hennes to dobermannhunder samt i hennes gule Mini Cooper som hun liker å kjøre. Glukoza beskriver sine favoritt musikkartister som Madonna, Moby, Mumiy Troll samt Agata Kristi. Musikalsk begynnelse. Glukozas musikalske karriere begynte da hun ble oppdaget i 2002 av plateprodusenten Maxim Fadeev. Sammen innspilte de hennes første album "Nostra" og utgav hennes første musikkvideo «Nenavizhu» (Hat), som var fullstendig dataanimert. Glukozas singler oppnådde liten popularitet til 2003 da hun utgav «Nevesta» (Brud), nok en gang ledsaget av en computeranimert video. «Nevesta» (Brud) brakte henne til toppen av de russiske musikklistene. Siden da. Andre populære singler utgitt i løpet av de neste to årene var «Glukoza Nostra», «Sneg idet», «Oi, Oi», «Karina» og Verka Serduchka-duetten «Zhenixa Xotela». Hennes musikalske suksess har gitt henne mange utmerkelser, slik som MTV-ETA Award for «Best Russian Act» og Muztv Award for «Årets gjennombrudd». Hennes rollefigur ble kalt «Årets rollefigur» av den russiske Internett-søkemotoren Rambler. Siden 2003 har Glukoza gitt mer enn 500 konserter i løpet av tre år i Det fjerne østen, Sibir, Ural, Volagaregionen, den midtre del av Russland, Hviterussland, Ukraina, Kasakhstan, Sentral-Asia, Kaukasus og USA. Antallet billetter som er solgt til hennes konserter, går til over 1,5 millioner. Glukoza har vært å se på forsidene til magasiner som Elle Girl, Hello Magazine, Seventeen Magazine og Shape Magazine. I juni 2005 utgav Glukoza sitt andre album, "Moskva", med hitsinglene «Schweine», «Yuri», «Moskva» og «K Chertu», og brakte det totale albumsalget hennes til over én million. I desember 2005 spilte hun inn og utgav en engelsk versjon av hennes populære sang «Schweine», som ikke tok av hos publikum. I slutten av juni 2006 giftet Glukoza seg med Alexander Chistjakov, som er direktør for Russlands kraftforsyningssystemer. Hennes forlovelse med Chistjakov inspirerte Maxim Fadeev til å skreve hennes nyeste hit single «Svadba» («bryllup»). Senere, i oktober 2006, utgav Glukoza en ny single med tittelen «Sashok», som er om hennes kjærlighet med ektemannen Alexander. Den neste måneden, i november, gav hun en konsert i Sankt Petersburg, som det gikk rykter om var hennes siste. Glukoza fortsatte å gi mindre private konserter rundt i Russland til januar 2007, da hun offentliggjorde at hun tok en pause på grunn av graviditet. Glukoza bor i Moskva sammen med ektemannen Alexander Chistjakov og en datter. Den engelske ligacupen 2009–2010. Den engelske ligacupen 2009–2010, også kalt Carling Cup etter dens sponsor, er den 50. engelske ligacupen. Det deltar 92 fotballag fra Englands fire øverste divisjoner. Første runde. Trekningen for første runde fant sted den 16. juni 2009. 72 lag deltok i første runde, som var delt opp i en nordlig og en sørlig avdeling. Andre runde. Trekningen av andre runde fant sted 12. august 2009. 13 Premier League lag deltok i andre runde. Tredje runde. Trekningen av tredje runde fant sted den 29. august 2009. De resterende syv Premier League-lagene deltok i tredje runde. Fjerde runde. Trekningen av fjerde runde fant sted den 26. september 2009. Femte runde. Trekningen av femte runde fant sted den 31. oktober 2009. Semifinalene. Trekningen av semifinalene fant sted den 2. desember 2009. Semifinalene spilles i to runder. Finalen. Finalen ble spilt på Wembley Stadium i London den 28. februar 2010. Presidentvalget i El Salvador 1977. Presidentvalget i El Salvador 1977 ble avholdt i El Salvador 20. februar 1977. Valget ble vunnet av General Carlos Humberto Romero, som fikk 67,30% av stemmene. Han representerte partiet Partido Conciliación Nacional. Hans motkandidat var Ernesto Claramount Rozeville fra partiet Unión Nacional Opositora. Coosje van Bruggen. a>. Kikkerten er et verk av Claes Oldenburg og Coosje van Bruggen. Coosje van Bruggen (født 6. juni 1942 i Groningen, Nederland, død 10. januar 2009 i Los Angeles) var en nederlandsk-amerikansk kunstner og skulptør. Hun arbeidet sammen med ektemannen sin Claes Oldenburg og laget enorme skulpturer av hverdagslige ting som sikkerhetsnåler, et stempel, klesklype osv. Korsgård skole. Korsgård skole en barneskole ved Korsegården i Askim i Østfold fylke. Skolen ligger rett i utkanten av Askim sentrum. Den er omringet av skogsområdet, dyrket mark og tettbygde strøk. Skolen har anslagsvis 280 elever fra 1.-7. trinn. Målt i elevantall er Korsgård en av Askims største skoler. Historie og anlegg. Den eldste delen av Korsgård skole ble bygget i 1956. Skolen var da en videreføring av Dehli skole som lå like ved der Korsgård ligger nå. I 1974 kom det to tilbygg med klasserom og aktivitetsfløy. Det sistnevnte tilbygget inneholder gymsal, svømmehall, musikkrom og saler for sløyd og tekstilforming. I 2008-09 ble skolen totalrenovert og sto ferdig i mars 2009. Skoleåret 2009-10 blir det første hele skoleåret med totalrenovert skolebygg. Samtlige baser er utstyrt med interaktive tavler, som gir muligheter for variert og moderne undervisning. Uteområdet er stort og gir muligheter for variert lek og undervisning. Skolen har egen Scansisløkke og skatepark. I tillegg disponerer skolen et skogsområde som er flittig i bruk i både undervisning og friminutt. Grendel. Grendel er en av tre antagonister i det gammelengelske heltediktet Beowulf, som ble skrevet rundt år 750. Etymologi. Opphavet til navnet Grendel er uklart og det finnes mange forslag til tyding. Noen mener at navnet henger sammen med angelsaksisk (gammelengelsk) "grindan" (engelsk "grind") som blant annet betyr «hakke tenner», mens andre knytter navnet til gammelengelsk "grynde" som betyr «avgrunn». Sistnevnte forslag kan passe i og med at Grendels mor er et havmonster i heltediktet "Beowulf". Mellomengelsk "gryndel" («sint») er også et forslag til et ord som navnet kan være dannet til. Grendels rolle i Beowulf. Grendel er et menneskelignende vesen som beskrives som utyske, jotun eller troll. Han finner og vandaliserer mjødhallen Heorot som tilhører den danske kongen Hroðgar. Heorot ligger i nærheten av en myr som Grendel bor i. Mange dansker dør på grunn av Grendel. Hroðgar er venn av helten Beowulf som kommer fra landet som tilhører folkeslaget «geater» med uklart opphav (noen muligheter kan være Jylland, Götaland eller Gotland). Beowulf tar opp kampen mot Grendel som blir så skadet i armen at han til slutt dør. Hans mor, havmonsteret, er enda mer ufordragelig og forsøker å hevne tapet av sin sønn. Hun blir til slutt også tatt av Beowulf. Kristen tolkning. Det kristne verdensbildet preger historien om Beowulf. Forfatteren lar Grendel nedstamme fra Kain og klargjør på den måte Grendels demoniske og djevelske karakter. Grendel i filmer, bøker og sanger. Skikkelsen Grendel er mye brukt i filmer, bøker og sanger, for eksempel i filmen "Beowulf & Grendel" (Island 2005). Grendel er også tittelen på en sang av rockegruppa Marillion. Lillevann. Lillevann er en liten innsjø i Voksenåsen i Oslo. Bekken fra Lillevann renner videre mot Bogstadvannet via Strømsdammen. Terry Venables. Terence Frederick Venables (født 6. januar 1943) er en engelsk fotballmanager og tidligere spiller. Han spilte nærmere 500 ligakamper til sammen i Chelsea, Tottenham Hotspur og Queens Park Rangers. Som ungdom spilte han to år i Chelsea, før han ble profesjonell i 1960 i samme klubb. I 1965 vant han Ligacupen med laget. Han spilte i Chelsea fram til 1966 før han kom på kant med manager Tommy Docherty, og ble solgt til Tottenham for £80 000. Han spilte tre sesonger i Tottenham, og vant FA-cupen i 1967 mot sin gamle klubb. Han ble i juni 1969 kjøpt for £70 000 av et annet Londonlag, nemlig Queens Park Rangers. I 1974 kjøpte nok et Londonlag Venables. Crystal Palace betalte samme summen som QPR hadde kjøpt ham for fra Tottenham. I 1976 ble han manager i i Crystal Palace. Da han ble manager i Crystal Palace lå laget i 3. divisjon. Han førte dem til 2. divisjon i 1977 og 1. divisjon i 1979. Han forlot klubben til fordel for en av sine tidligere klubber som spiller, Queens Park Rangers, i 1980. Da han ble manager i klubben lå dem i 2. divisjon. QPR vant 2. divisjon i 1983 og rykka opp til 1. divisjon. Han førte klubben til FA-cupfinalen i 1982, men de måtte se seg slått av Tottenham i finalen. 1983/84 var den siste sesongen hans i klubben. Han første dem til femteplass i ligaen og de kvalifiserte seg til UEFA-cupen. Venables fikk et godt rykte på seg som manager i Crystal Palace og Queens Park Rangers. Dette gjorde han attraktiv for toppklubber i Europa, og i 1984 ble han ansatt som manager i FC Barcelona i Spania. I løpet av sine tre sesonger i klubben første han dem til ett ligamesterskap, en seier i den spanske ligacupen og finalen i Europacupen, hvor de tapte på straffer mot Steaua Bucuresti. Han fikk sparken i september 1987. I 1987 gikk igjen turen til en av hans tidligere klubber, denne gangen Tottenham. Suksessen med Tottenham var variabel, og laget endte stort sett midt på tabellen under tida han der. Men de ble nummer tre i 1990, og høydepunktet kom i 1991 da Tottenham vant FA-cupen. Graham Taylor hadde ikke klart å få kvalifisert til VM 1994. Venables tok over i jobben som landslagssjef 28. januar 1994. Han valgte å gi seg etter EM 1996 på hjemmebane, hvor England kom til semifinalen. I november 1996 ble han oppnevnt som manager for. Han ledet laget til finalen i Confederations Cup i 1997, men de ble slått 6–0 av. Laget kom seg enkelt igjennom Oseanias kvalifisering til VM 1998, men Australia måtte se seg slått på bortemålsregelen mot i playoffspillet. Det blir ofte omtalt som det tristeste øyeblikket i australsk fotball. Australierne klarte 1–1 i Iran, og de hadde ledelsen 2–0 i hjemmekampen, men de slapp inn to sene mål, og kvalifiserte seg ikke. Venables fikk sparken. I 1997 ble han styreformann i Portsmouth. Han kjøpte 51% av klubben for £1 i 1997, men forlot klubben 11 måneder senere i kontroversielle omstendigheter. Selskapet hans, Vencorp, mottok £300 000 i bonus sommeren 1997. Han forlot klubben på bunn av 1. divisjon i 1998. Portsmouth overlevde i ligaen, men var faretruende nær konkurs helt til Milan Mandaric kjøpte Portsmouth i 1999. Han returnerte til Crystal Palace i 1998. Han var der til januar 1999. I 2000, etter å vært nesten to år ute av fotball, kom han til Middlesbrough for å assistere og hjelpe manager Bryan Robson klubben fra nedrykk. Klubben endte på 14. plass og han og Robson forlot klubben samtidig i 2001. Han var manager i Leeds United fra 2002 til 2003. Han var assistent for Steve McClaren på det engelske landslaget fra 2006 til 2007. Begge fikk sparken da England ikke kvalifiserte seg for EM 2008. Terry Venables spilte to landskamper for England i 1964. Stob Choire Claurigh. Utsikt mot sørvest fra toppen langs Grey Corries-ryggen, mens skyene bygger seg opp. Stob Choire Claurigh (skotsk gælisk: Stob Choire Clamhraidh) er et skotsk fjell som befinner seg 16 km øst for Fort William i Lochaber-distriktet i regionen Highland. Fjellet er en del av fjellkjeden Grey Corries, som består av en 8 km lang rygg som ikke når under 800 moh. og har tolv topper, hvorav fire oppnår status som munro. Stob Choire Claurigh er det høyeste av disse, og er med sine 1 177 moh. den femtende høyeste munro og den ellevte høyeste marilyn i Storbritannia. Den høyeste delen av fjellet er sammensatt av lys grå kvartsitt og steinur, noe man lett kan se fra landsbyene Spean Bridge og Roybridge, og veien A86 mellom disse. Sune Jacobsen. Herluf Sune Jacobsen (født 6. januar 1952 i Skopun) var en færøysk lærer og politiker (SB). Han er utdannet lærer fra 1976, og har jobbet som dette i Sørvágur siden. Jacobsen var kommunestyremedlem i Sørvágs kommuna fra 1976 til 1984, og styremedlem i Føroya Kommunufelag fra 1977 til 1979. Han representerte Sambandsflokkurin på Lagtinget fra 1988 til 1990, innvalgt fra Vágar. Senere var han vara til Lagtinget i flere perioder, og møtte fast for Ivan Johannesen fra 1994 til 1998. I 2004 var Jacobsen nevnt som en mulig finansminister i Jóannes Eidesgaards første regjering, før Bárður Nielsen ble utnevnt. Jacobsen har vært kommunestyremedlem igjen siden 2005, og har vært borgermester siden 1. januar 2009. Sommer på jorda. «Sommer på jorda» som også er kjent under navnet («Langesund-sangen») er en sang som ble utgitt av på Postgirobygget på samlealbumet Best av alt (Capitol 7243 590100 2) fra 2003. Teksten er skrevet av Jan Vincents Johannessen, og ble tonesatt av Arne Hurlen. De to møtes under et opphold på Wrightegaarden. Stein Grieg Halvorsen. Halvor Bernt Stein Grieg Halvorsen (født 19. oktober 1909 i Kristiania) er en norsk skuespiller. Han er sønn av komponisten Johan Halvorsen (1864–1935) og av Anna (“Annie”) Grieg (1873–1957), en niese av komponisten Edvard Grieg. Stein Grieg Halvorsen var første gang gift i 1940, med Elizabeth Inga Else Margrethe Thaulow (24. juni 1903–25. januar 1968). Hun var datter av rittmester Henrik Thaulow (1877–1916) og Margrethe Bang Brecke Thaulow (f. 1881). Som enkemann ble Stein Grieg Halvorsen i 1971 gift med skuespiller Vibeke Laura Mowinckel Falk (f. 1. april 1938–), som var datter av skuespiller Lauritz Meyer de Chezaulx Falk (1909–90) og skuespiller Vibeke Fasmer Mowinckel Falk (1918–2011). Stein Grieg Halvorsen er far til komiker og musiker Stein Johan Grieg Halvorsen (f. 1975). Siden januar 2009 har han bodd på Uranienborghjemmet. Karriere. Stein Grieg Halvorsen virket hovedsakelig ved Nationaltheatret, og arbeidet innenfor et bredt repertoar. Han debuterte som 19-åring – i 1928 – på Nationaltheatret i stykket "Hoppla vi lever" av Ernst Toller. Johan Halvorsen var kapellmester, og Stein Grieg Halvorsen har selv fortalt hvordan hans far så opp på ham fra orkestergraven etter forestillingen og ristet oppgitt på hodet. Sønnen utviklet seg likevel til å bli en fin karakterskuespiller, og fikk ofte spille stykkets sjarmør. Den første store rollen var som Håkon Håkonssøn i Henrik Ibsens "Kongs-Emnerne". Utmerkelser. Stein Grieg Halvorsen ble utnevnt til ridder av 1. klasser av St. Olavs Orden i 1979 og er også ridder av den svenske Nordstjerneordenen. Han er også tildelt Kritikerprisen, Aase Byes legat og Gry-statuetten. Saint's Row 2. Saints Row 2 er et tredjepersonsskytespill/action-eventyrspill utviklet av Volition Inc og gitt ut i 2008 av THQ for Microsoft Windows, PlayStation 3 og Xbox 360. Spillet er oppfølgeren til Saint's Row som ble gitt ut i 2006. Spillet utspiller seg i Stilwater der spilleren styrer den samme rollefiguren fra forløperen og formålet med spillet er å elimenere tre rivaliserene gjenger som har vokst frem i tidsrommet mellom forløperen og Saint's Row 2. Cool Men (film). Cool Men er en amerikansk musikk–komedie–dramafilm i regi av Malcolm D. Lee. Den var skrevet av manusforfatterne Robert Ramsey og Matthew Stone. Samuel L. Jackson, Bernie Mac, Sharon Leal, Isaac Hayes samt John Legend spilte hovedrollene. Filmen hadde premiere 7. november 2008. Den norske sensuren var 15 år. Regissøren sa at filmen hadde blitt kraftig redigert for å mykne dens tone som en tributt til de to skuespillerne. Isaac Hayes og Bernie Mac døde begge i urelaterte omstendigheter i august 2008. Regissøren sa at filmen hadde blitt kraftig redigert for å mykne dens tone som en tributt til de to skuespillerne Handling. De to tidligere soulsangerne Louis Samuel L. Jackson og Floyd Bernie Mac, som ikke har snakket med hverandre på tyve år, går nølende med på å reise rundt i USA i en gjenforeningskonsert for å hedre deres avdøde hovedvokalist Marcus Hooks (John Legend). Cleo (Sharon Leal), en vakker ung kvinne som lever i et dårlig forhold, antas å være Floyds datter. Hun ledsager dem som deres nye vokalist. Noen få problemer dukker opp i deres vei, blant annet Cleos kjæreste (Affion Crockett), som ønsker å bli gangsta rapper, Floyds flørt med en hvit kvinne (Jennifer Coolidge) og enda mer. Historien ender opp i deres store opptreden i Apollo Theater, hvor de to sangerne gjenoppretter båndene de hadde mistet for tyve år siden. Distributører. Distributører er Dimension Films samt Metro-Goldwyn-Mayer. Den russisk-tyrkiske krig (1568–1570). Den russisk-tyrkiske krig i årene 1568 til 1570 var innledningen til en rekke konflikter mellom Det osmanske riket og Tsar-Russland om kontrollen i Svartehavsområdet. Casus belli i krigen i 1568–1570 var strid om Astrakhan-khanatet. I 1556 erobret Ivan den grusomme Astrakhan-khanatet og de første militære sammenstøtene kom i 1568 ved Volga, for å forhindre at russerne realiserte en plan med å bygge en kanal mellom Volga og Don. Året etter angrep den osmanske sultan Selim II byen Azov med en stor flåte, men dette mislyktes, da angrepsflåten ble utsatt for et voldsomt uvær. Samme år gikk osmanerne, med støtte fra Krim-khanatet til angrep med 15 000 janitsjarer og 2 000 kavalerister, samt tatarstyrker. I 1570 ba Ivan om fredsavtale med osmanerne, og det ble inngått en fredstraktat i Konstantinopel. Lanterne rouge. "Lanterne rouge" (fransk: Rød lanterne) er navn gitt den deltakeren som er sist i sammendraget i sykkelløp, som eksempel Tour de France. Uttrykket kommer av den røde lykten som hang bakerst på tog for at konduktøren skulle kontrollere at ingen av koblingene var løsnet. Den røde lanternen er således den som ligger sist i feltet, i hvert fall tidsmessig. Lanterne rouge i Tour de France. Belgiske Wim Vansevenant er den eneste syklisten som har kommer sist i Tour de France tre ganger (2006, 2007 og 2008) Finnsnes. Finnsnes er en by i Lenvik kommune i Troms. Finnsnes er regionssenter for Midt-Troms. Stedet har bystatus fra 1. januar 2000, og ligger delvis vestvendt mot Gisundet og Finnsnesrenna, og delvis sørvendt mot Finnfjorden. Byen er forbundet med tettstedet Silsand på Senja-siden med den 1 147 meter lange Gisundbrua. Finnsnes tettsted har innbyggere per 1. januar, men når man snakker om byen regner man gjerne med tettstedet Silsand som har innbyggere. Finnsnes i dag. Byen har hatt en kraftig vekst de siste årene og mangelen på sentrale tomter har ført til økt bygging av leiligheter og boligblokker de siste 5 årene. Ottarstatuen på Valen, like ved Lundkaia. Også nye næringsbygg har kommet til i løpet av de siste 10-15 årene, deriblant kulturhuset, med kino (1995), Statens hus og Kvistad kjøpesenter. 20. oktober 2005 åpnet kjøpesenteret Amfi Finnsnes. I dag har senteret 45 butikker, inkludert spisesteder. I tilknytning til kulturhuset ligger Lenvik rådhus (1977). Finnsnes kirke er fra 1979. Byen har hatt helsesenter (nå Distriktmedisinsk Senter) siden 1980. Finnsnes har også studiesenter med høyskoletilbud. Lokalavisen Troms Folkeblad kommer ut på Finnsnes med Steinulf Henriksen som ansvarlig redaktør. Også hovedkontoret til AS TIRB (Troms Innland Rutebil) holder til på Finnsnes. TIRB driver i dag blant annet transportselskapet Cominor, som betjener størstedelen av bussrutene i Troms, Ofoten og Nordre Salten. Fotballaget Finnsnes IL spiller i 2. divisjon, og kampene spilles på Finnsnes stadion. Høsten 2006 ble det installert en lysmontasje på Finnsnes trafikkterminal som skulle ønske de reisende god tur eller velkommen I 2006 åpnet nye Finnsnes trafikkterminal ved Lundkaia, med av- og påstigningsrampe til hurtigbåtene, ventehall, kafé/kiosk og oppbevaringsbokser. Finnsnesvannet, med Finnsnes kirke til høyre og Kvistad kjøpesenter til venstre. Midt i byen ligger Finnsnesvannet, omkranset av byens park. Både rådhuset og kirka, samt Arvid Hanssens plass ligger like ved parken. Kommunikasjon. Finnsnes har hurtigbåtforbindelse til Tromsø og Harstad. Hurtigruten har også anløp her. Nærmeste flyplass er Bardufoss lufthavn i nabokommunen Målselv, ca 45 min kjøring fra Finnsnes. Flyplassen trafikkeres flere ganger daglig av Norwegian og SAS, med avganger til Oslo-Gardermoen og Bodø. Bydeler. Det er naturlig å dele byen inn i seks geografiske deler, Finnfjordbotn, Sandvika, Sentrum, Nygård, Trollvik og Silsand (Disse områdene inngår i tettstedene Finnsnes og Silsand). Lengst i øst, innerst i Finnfjorden ligger Finnfjordbotn, hvor kommunens største videregående skole, Senja videregående skole, ligger. Skogen/Sandvika ligger langs nordsiden av Finnfjorden mellom sentrum og Finnfjordbotn. I Sandviklia i Sandvika er det alpinanlegg. Sentrum består av området rundt selve Finnsnesodden og knausene og åsene opp mot marka. Nygård ligger like nordvest for sentrum. Det er fra Nygård Gisundbrua går over til Senja. Nord for Nygård ligger den langstrakte Trollvika. Silsand er den eneste bydelen på Senjasiden. Stedet et lite samfunn for seg selv, med egne skoler, forretninger og egen post i butikk. Andre boligområder med sentral beliggenhet er Finnfjord, Aspelund, Laukhella, Vika og Grasmyr, samt Solli i Tranøy og Hemmingsjord og Langhågen i Sørreisa. Delområde. Delområde Finnsnesområdet er et statistisk område som omfatter den sørlige delen av fastlands-Lenvik. Delområdet er det folkerikeste i kommunen, og også den delen av kommunen som opplever sterkest vekst. Areal: 108,23 km². Grunnkrets. Finnsnes grunnkrets innbefatter i hovedsak bydelene Sentrum og Nygård, det vil si alt fra og med Hamna til og med Nordre Nygård. Areal: 2,69 km². Finnsnesvannet. Finnsesvannet med de flytende husene og fontenen. I bakgrunnen til høyre Lenvik rådhus.Finnsnesvannet er et lite vann (ca 15 dekar) midt i Finnsnes. Sammen med Arvid Hanssens plass er vannet Lenvik kommunes tusenårssted. Vannet er kjent for de små flytende husene som settes ut hver sommer. Det er en fontene i vannet. I tilknytning til Finnsnesvannet ligger en utescene. I mørketiden tennes dessuten hvert år «Adventsparken», en lysdekorasjon som strekker mellom trærne i parken rundt vannet. Gisundet. Lenvik kommune med Gisundet midt på kartet Gisundet (navnet betyr "det krokete sundet") er et ca. 35 km langt sund i Troms fylke, omkranset av et bølgende kulturlandskap. Særlig på østsiden er det gode jordbruksområder. Sundet strekker seg fra Solbergfjorden i sør til Malangen i nord og skiller øya Senja fra fastlandet. Gisundet trafikkeres av Hurtigruten og utgjør hovedleia for skipstrafikken innenskjærs mellom Harstad og Tromsø. Flere steder gjør sundet krappe svinger, og ved Leiknesodden må skipene langt ut fra land på grunn av en endemorene som stikker ut i sundet. Dette har gjort at det har vært mange grunnstøtinger i Gisundet, og det er nå laget en plan hvor det skal brukes 130 millioner kroner for å mudre en del av de vanskeligste områdene fra 2009 til 2014. Det har vært bro over sundet, mellom Finnsnes og Silsand siden 1972. Gisundbrua krysser Gisundet like nord for Finnsnes. Den er 1147 meter lang og har et hovedspenn på 142,5 meter. Det var dessuten fergeforbindelse mellom Bjorelvnes og Gibostad fram til 1985. Musikkpaviljongen i Bergen. Musikkpaviljongen i byparken i Bergen Musikkpaviljongen befinner seg i Byparken i Bergen, mellom Ole Bulls plass, Festplassen, Telegrafbygningen og Permanenten. Historie. Paviljongen ble kjøpt som byggesett i støpejern og gitt i gave til Bergen kommune av forretningsmann og konsul F. G. Gade (1830–1904). Musikkpaviljongen ble levert av "Vulkan, Jernstøberi & Mek" i Christiania og oppført i «Byens Park» i 1888. Søylenes baser bærer også inskripsjonen "Vulkan Christiania 1888". I likhet med Ole Bulls villa Lysøen, preges musikkpaviljongen stilmessig av historisme insprert av maurisk arkitektur. Restaurering. I 1999-2000 ble Musikkpaviljongen restaurert av "Sivilarkitektene Andersen og Irgens AS", ved Per Morten Ekerhovd og K. H. Irgens. Musikkpaviljongen leies i dag ut av Bergen kommune. Kunståret 1942. Kunståret 1942 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1942. International Traditional Karate Federation. International Traditional Karate Federation (ITKF), kjent i japan som Kokusai Dentō Karate Renmei, er et internasjonalt styrende organ for tradisjonell karate. ITKF følger læren om shotokan fra grunnlegger Gichin Funakoshi. Denne organisasjonen ble grunnlagt av Hidetaka Nishiyama. Arvid Berglind. Arvid Berglind (født 4. januar 1924, død 7. juli 2009) var fylkesordfører i Buskerud fra 1972. Han ble gjenvalgt for perioden 1976 til 1979, da var det direkte valg til fylkestinget for første gang, men ved valget i 1979 ble han ikke gjenvalgt. Berglind representerte Arbeiderpartiet og var fra Ringerike kommune. Som opposisjonsleder var han også en engasjert politiker, særlig opptatt av sykehuspolitikk. Arvid Berglind satt også i styret i Norske Kommuners Sentralforbund. Lenvik. Lenvik kommune (nordsamisk: Leaŋgáviika suohkan) ligger i Troms. Den grenser i nord mot Norskehavet og fjorden Malangen – på den andre siden av Malangen ligger kommunene Tromsø og Balsfjord i hhv. nord og nordøst. I sørøst grenser Lenvik mot Målselv, i sør mot Sørreisa, og i vest mot Tranøy og Berg. Ca. 60% av kommunens areal ligger på Senja, mens resten ligger på fastlandet. Tusenårssted. Kommunens tusenårssted er Finnsnesvannet og Arvid Hanssens plass. Arvid Hanssens plass er et lite torg foran kulturhuset. Kommunen plantet ingen tusenårstrær. Sergej Kovaljov. Sergej Adamovitsj Kovaljov (russisk "Сергей Адамович Ковалёв"; født 2. mars 1930) er en russisk menneskerettighetsaktivist og politiker og tidligere sovjetisk dissident og politisk fange. Liste over fylkesordførere i Buskerud. Liste over fylkesordførere i Buskerud viser fylkesordførere fra 1976, som var første gang man hadde direkte valg til fylkestinget. Før valget i 1975 ble fylkestinget satt sammen av representanter valgt av kommunestyrene i fylket. Kilder. Buskerud Sogn Billag. Gammel buss fra Sogn Billag Sogn Billag L/L var et rutebilselskap som ble etablert 12. februar 1936. Historikk. Bakgrunnen for Sogn Billag var at fylkestinget ønsket at Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, som fylket eide, skulle overta rutebiltrafikken i Indre Sogn. På denne tiden skulle veien Sogndal – Leikanger snart åpnes (1937), og veien over Sognefjellet var under bygging. Sogn Billag ble opprettet som L/L med Fylkesbaatane om eier av de fleste aksjene. Sogn Billag overtok ruter og alle aktiva fra Indre Sogns Automobillag. Selskapet har hele tiden hatt hovedkontor og verkstedanlegg i Sogndal. Gjennom tidene har Sogn Billag overtatt en rekke rutebilselskaper i Sogn, først og fremst trafikken sør for Sognefjorden. Blant disse selskapene er Aurland Rutebilar og Årdal Billag. Fra 2002 ble Sogn Billag sammen med morselskapet Fylkesbaatane en del av Fjord1 – Nordvestlandske. Kåre Rodahl. Kåre Rodahl'", (født 17. august 1917, død 10. juli 2008, var lege og professor ved Norges Idrettshøyskole Rodahl hadde flere forskerstillinger innen arktisk fysiologi og medisin i USA 1950–65, Forut for sitt virke med arktisk medisin deltok Rodahl i en dansk vitenskapelig ekspedisjon til Nord-Grønland sommeren 1947. Under andre verdenskrig var Rodahl fallskjermhopper i de norske styrker i Storbritannia. Fjord1 Nordfjord-Ottadalen. Fjord1 Nordfjord-Ottadalen ble etablert fra 1. januar 2005. Selskapet ble etablert ved fusjon av Nordfjord og Sunnmøre Billag og Ottadalen Billag. På dette tidspunkt var Ottadalen Billag et datterselskap av Nordfjord og Sunnmøre Billag, som igjen var eid av Fjord1. Fjord1 Nordfjord-Ottadalen har en omfattende virksomhet persontrafikk med buss fra Måløy i vest, Bergen Oslo i sør, Trondheim i nord og Gudbrandsdalen/ Lillehammer i øst. Rutenettet omfatter lokaltrafikk i Nordfjord og deler av Sunnmøre, Ottadalen, deler av Gudbrandsdalen, dessuten Gausdal og Lillehammer-området. I tillegg er det en rekke ekspressbussruter fra disse områdene til Bergen, Trondheim og Oslo. Disse rutene går i regi av NOR-WAY Bussekspress. Fjord1 Nordfjord-Ottadalen drev tidligere også godstrafikk – både lokalt og langtransport. Fra 1. januar 2008 ble denne trafikken lagt til Fjord1 Transport. Nettbuss kjøpte 51 prosent av aksjene i selskapet høsten 2011 og fra nyttår 2012 ble navnet endret til Nettbuss Nordfjord-Ottadalen. Ottadalen Billag. Ottadalen Billag var et rutebil- og transportselskap. Historikk. Selskapet var en fortsettelse av virksomheten som ble drevet av Ottadalen Kommunale Billag (OKB). Dette var en omorganisering av OKB ved at det interkommunale selskapet ble omgjort til A/S fra 1. januar 1985 med de tidligere eierkommunene som aksjonærer. Som del av omorganiseringen ble selskapets hovedbase flyttet til Otta. På slutten av 1990-tallet ble Ottadalen Billag kjøpt opp av L/L Nordfjord og Sunnmøre Billag. Det hadde gjennom tidene vært utstrakt samarbeid mellom Ottadalen Billag/ Ottadalen Kommunale Billag og Nordfjord og Sunnmøre Billag om persontrafikken mellom Otta og Nordfjord. I 1988 opprettet selskapene Nordfjordekspressen – en gjennomgående ekspressbussrute Måløy – Oslo gjennom hele ruteområdet. I 2000 fikk Ottadalen Billag utvidet sitt ruteområde for persontrafikk da selskapet fikk overta en rekke ruter som Norgesbuss hadde i Gaudal, Sør-Gudbrandsdal og Lillehammer-området. Selskapet ble fusjonert med Nordfjord og Sunnmøre Billag 1. januar 2005 og navnet ble endret til Fjord1 Nordfjord-Ottadalen. Ole Juul (forfatter). Ole Juul (født 10. oktober 1918 i Kolding, død 17. april 2009) var en dansk journalist, forfatter og motstandsmann under den andre verdenskrig. Ole Juul var journalist i Ålborg og bonde i Vejle. På den måten fikk han kontakt med Kai Holbech, som satte ham i forbindelse med det illegale bladet De Frie Danske. Gjennom det deltok han noe i motstandsaktiviteter og jødetransporter til Sverige. I oktober 1943 måtte han selv flykte til Sverige. Ole Juul har skrevet en lang rekke bøker, blant annet debutromanen "De røde Enge", som også er filmatisert som De røde Enge. Juul hadde en rolle i filmen som sabotør og den vant Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes. Dessuten har han skrevet en gutteboksserie, "Jesper-bøgerne". Nordfjordekspressen. Nordfjordekspressen er betegnelsen på ekspressbussrutene Måløy – Nordfjordeid – Stryn – Skjåk – Otta – Lillehammer – Gardermoen – Oslo. Denne ruten inngår i NOR-WAY Bussekspress. Historikk. Det hadde gjennom tidene vært utstrakt samarbeid mellom Ottadalen Billag, Ottadalen Kommunale Billag (OKB) og Nordfjord og Sunnmøre Billag om persontrafikken mellom Otta og Nordfjord. Tidligere skjedde samarbeidet via Grotli. Her måtte passasjerene bytte buss. OKB trafikkerte Grotli – Otta, mens strekningen Grotli og vestover til Nordfjord og Måløy ble kjørt av Nordfjord og Sunnmøre Billag. Da Strynefjellet ble helårsvei opprettet de to selskapene en gjennomgående rute Måløy – Otta i korrespondanse med togene på Dovrebanen. I 1988 fikk selskapene konsesjon til å kjøre helt fram til Oslo. Da opprettet selskapene Nordfjordekspressen som gav de reisende gjennomgående ekspressbusser Måløy – Oslo. Først var det bare en avgang pr. dag i hver retning, men seinere utvidet med nattavgang og ettermiddagsavgang. I 2005 ble de to samarbeidende selskapene bak Nordfjordekspressen slått sammen og gikk navnet Fjord1 Nordfjord-Ottadalen. Fjord1 Transport. Fjord1 Transport ble etablert 1. januar 2008. Selskapet har hovedbase i Ålesund. Historikk. Fjord1 Transport viderefører fra 2008 den samlede landbaserte godstrafikken til Fjord1 konsernet. Selskapet disponerter pr. 2009 ca. 150 vogn-enheter og har 200 medarbeidere. Fjord1 Transport er en videreføring av Fjord1 Gods Møre som igjen videreførte godsaktiviteten i tidligere Sunnmøre-Romsdal Billag og Mørebil fra 2004. Fra 2008 har Fjord1 Transport overtatt den godstrafikken som tidligere ble ivaretatt av Fjord1 Nordfjord-Ottadalen og Fjord1 Sogn Billag. Med dette fikk selskapet også avdelingskontorer i Stryn, Sogndal/Kaupanger og Otta. Fjord1 Transport ble ved årsskiftet 2010/ 2011 overtatt av Firda Billag. Det ble stiftet et nytt selskap som fikk navnet Transferd som viderefører virksomheten i Fjord1 Transport og godstrafikken i Firda Billag. Transferd har hovedkontor i Førde. The 88. The 88 er et amerikansk rock/pop-band fra Los Angeles, California. Bandet er kjent gode og energifylte konsertopptredener. The 88 består av vokalist, gitarist, og låtskriver Keith Slettedahl, Adam Merrin som spiller keyboard og er låtskriver, og trommeslageren Anthony Zimmitti. Bandet har tiltrukket oppmerksomhent siden det ble dannet i 2003. The 88 spiller mye lokalt, men har også vært åpningsband for blant annet Smashing Pumpkins. Bandets fengende melodier har funnet et voksende publikum, gjennom Tv, film, og Internett. The 88 i fjernsynet. The 88 har sanger i mange populære fjernsynsserier som The O.C, Grey's Anatomy, One Tree Hill, Numb3rs, og Gossip Girl. Bandet hadde også sangen "Coming Home" i en reklamefilm for den amerikanske varehusgiganten Sears. Spean Bridge. Spean Bridge er en landsby i regionen Highland i Skottland. Landsbyen har fått sitt navn fra brua over elva Spean på general Wades militære vei mellom Fort William og Fort Augustus, ikke fra brua som ble bygget i 1819 av Thomas Telford. Telfords bru er nå en del av veien A82 og ligger midt i landsbyen. Spean Bridge ligger i Great Glen, og er knyttet sammen med Inverness i nord og Fort William i sør med veien A82, mens A86 går østover til den møter A9 ved Kingussie. Landsbyen er betjent av Spean Bridge stasjon med rute til London, og mellom 1903 og 1933 ble det tilbudt en sidesportjeneste til Fort Augustus. Fra 1942 til 1945 trente kommandosoldater og amerikanske elitesoldater i området, fra basen ved Achnacarry. 16. etappe i Tour de France 2009. 16. etappe i Tour de France 2009 ble kjørt tirsdag 21. juli, og gikk over "Col du Grand-Saint-Bernard" og "Col du Petit-Saint-Bernar". Etappen startet i Sveits, og gikk via Italia til Frankrike. Utbrytere klarte å holde unna favorittene helt til mål, og Mikel Astarloza vant. Til tross for hardt kjør opp siste stigning, ble det små endringer i sammenlagtlista. 1. klatring (Col du Grand-Saint-Bernard). Toppen av Col du Grand-Saint-Bernard HC kategori stigning etter 40,5 km 2. klatring (Col du Petit-Saint-Bernard). 1. kategori stigning etter 128 km Referanser. 16 Litteraturåret 1918. Litteraturåret 1918 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1918. NSB Biltrafikk. NSB Biltrafikk. NSB har siden 1925 drevet biltrafikk, både personruter og godstrafikk, i ulike deler av landet. Denne virksomheten har hatt ulike navn, men NSB Biltrafikk var navnet de siste årene fram til 2000. Da ble denne virksomheten organisert i to ulike AS, Nettbuss som tok hånd om persontrafikken og Nettlast som tok hånd om godstrafikken. Nettlast ble seinere solgt ut av NSB. Eirik T. Gullaksen. Eirik Tvedt Gullaksen (født 26. juli 1966 i Bergen) er en norsk sjakkspiller, sjakkadministrator og hjemmesideskaper. Karriereutvikling og internasjonale resultater. Eirik T. Gullaksen var aktiv turneringsspiller i sjakk fra tidlig i tenårene, og gjorde som junior jevne fremganger uten å nå opp til de aller beste norske juniorene individuelt. Han fortsatte imidlertid sine fremganger i voksen alder, og fikk et nasjonalt gjennombruddsår i 1992. Gullaksen kom da på en uventet tredjeplass i NMs eliteklasse, og tok sitt første napp i tittelen Internasjonal mester under Sjakkameratenes jubileumsturnering i Oslo. Etter sine sterke resultater i 1992 oppfylte Gullaksen eksakt IM-tittelens ratingkrav på 2400, og manglet dermed bare to napp til på IM-tittelen. Form- og ratingkurven svingte noe ned over de neste årene. Gullaksen fortsatte imidlertid sin målrettede satsning med fokus på utvalgte internasjonale turneringer, og fullførte plutselig IM-tittelen da han i 1997-98 med få måneders mellomrom tok sine to siste IM-napp under internasjonale turneringer i London. Han har siden regelmessig spilt 2-4 utvalgte internasjonale turneringer per år. Gullaksen synes de siste årene å ha stabilisert sin internasjonale rating rundt 2400, og har ved et par anledninger vært nær et første napp i stormestertittelen. Nasjonale resultater. Individuelt har Eirik T. Gullaksen vært både mindre aktiv og mindre fremgangsrik i NM enn i internasjonale turneringer i utlandet. Siste del av 1990-tallet spilte han et fåtall ganger NMs eliteklasse, men uten å nå opp mot plasseringen fra 1992. Han gjorde under Sjakk-NM i Bergen 2009 comeback i eliteklassen etter mange års fravær, men avsluttet etter en skiftende turnering da i underkant av forhåndsrangeringen med 19. plass og poengsummen 4.0/9. På siste offisielle ratingliste fra Norges Sjakkforbund er han rangert som nummer 18. Sine største fremganger nasjonalt har Gullaksen i stor grad gjort som spillende lagkaptein for Bergens SKs førstelag, som har vunnet Norgesmesterskapet for lag i 1994, 1997, 1998, 2000 og 2003. Med bare lokale spillere har Bergens hevdet seg noe dårligere etter innføringen av en eliteserie hvor også utenlandske tittelholdere kan benyttes, men er fortsatt et av Norges sterkeste klubblag. Laget kom med Gullaksen som førstebordsspiller på femteplass i eliteserien 2007/08, og med Gullaksen som andrebordsspiller på fjerdeplass i eliteserien 2008/09. Tillitsvalgt og hjemmesideskaper. Eirik T. Gullaksen er tross sine mange sterke prestasjoner som spiller mest kjent for sitt frivillige arbeid i norsk sjakk. Gullaksen har vært formann i Bergens SK gjennom mer enn 20 år sammenhengende, og har i hele denne periode vært en drivkraft for sjakklivet i Bergensområdet. Han er aktiv sjakkdommer både på lokalt og nasjonalt nivå, og har hatt nasjonale tillitsverv blant annet som medlem av Ungdommens sjakkforbunds uttagningskomite og Norges sjakkforbunds reglementsutvalg gjennom en årrekke. Mest kjent er han likevel for sin innsats for norsk sjakk på internett. Gullaksen har helt siden oppstarten i 1997 vært ansvarlig for Bergens SKs hjemmeside på internett, som gjennom de siste ti årene har vært Norges mest besøkte nyhetsside for sjakk. I forlengelsen av dette har han også administrert en rekke turneringshjemmesider blant annet for de internasjonale turneringene på Gausdal. Gullaksen ble i 2007 tildelt Norges Sjakkforbunds gullmerke. Utdannelse og yrkeskarriere. Eirik T. Gullaksen er utdannet innen informatikk og har siden 1992 arbeidet ved konsulentselskapet BOOS AS, de siste årene med tittelen senior systemkonsulent. Ararreac. Ararreac er et univers utviklet av Xpression Game Studios. Spillene forgår i fantasilandet Ararreac, og det er to spill i serien; Ararreac og Ararreac – Winds of the North, hvor sistnevnte er en oppfølger Serien har flere klassiske trekk ved rollespill, og kan sammenlignes med The Elder Scrolls og World of Warcraft. Muligheter. I begge spillene utnyttes forskjellige muligheter for å forbedre din karakter. Man kan fiske, lage mat, lage våpen og rustininger, spille spill mot forbipasserende, gå på skattejakt, sloss mot fiender, utøve magi, gå på jakt og mye mer. Dessuten har man tonnevis forskjellige ting å samle på, blant annet rustninger, våpen, diverse i gredienser og dikker, kart, steiner og mer. Disse kan igjen brukes slik spilleren selv vil. Hvis man går lei av å samle småting, finnes det flere oppdrag som må utføres for forskjellige folk og steder å utforske. Oppdragene loggføres og lagres i spillerens notatbok, som også viser påtående oppdrag og de som er ferdige. PAOK. Panthessalonikios Athlitikos Omilos Konstantinoupoliton, eller bare PAOK, (gresk: Π.Α.Ο.Κ. – Πανθεσσαλονίκειος Αθλητικός Όμιλος Κωνσταντινουπολιτών, «Panthessalonikisk sportsklubb av Konstantinopoliter») er en gresk idrettsklubb fra Thessaloniki, og har lag i blant annet basketball, volleyball, håndball, baseball, vannpolo, svømming, bryting og vektløfting. Mest kjent er likevel fotballaget, som spiller i Gresk superliga. Fotballaget ble grunnlagt i 1926 og spille sine hjemmekamper på Toumba Stadion. I 2007 var det totalt 7 % av greske fotballsupportere som heiet på PAOK. Fotballagets trener heter Fernando Manuel Fernandes da Costa Santos og er fra Portugal. Laget har blitt ligamestere to ganger, i 1975-1976 og 1984-1985, og vunnet cupen fire ganger, i 1971-1972, 1973-1974, 2000-2001 og 2002-2003. De har også kommet på andreplass i cupen hele 12 ganger, sist gang i sesongen 2008/09. Denne andreplassen gjorde at laget kvalifiserte seg til 10, og de startet i tredje kvalifiseringsrunde, hvor de møtte de norske cupmesterne, Vålerenga. PAOK vant 2–1 borte i første kamp, og tross 0–1-tap hjemme gikk det greske laget videre til playoffrunden på bortemål. Unge viljer (film). "Unge viljer" er en norsk spillefilm fra 1943 med manus og regi av Walter Fyrst. Dette er den eneste norske filmen som ble produsert under den andre verdenskrig som hadde nazistisk ideologi. Filmen hadde premiere på Victoria kino i Oslo 8. februar 1943. Handling. Filmens handling tar til i 1933. I Albert Jensens arbeiderhjem sliter han og hustruen for å gi sønnen Tor en god utdannelse. Tor er elev på gymnaset sammen med Liv West, datteren til Jensens arbeidsgiver. Jensens forsøker å megle under en arbeidskonflikt på verkstedet med det resultat at han blir avskjediget. Jensens hustru avgår ved døden, og Tor må avslutte skolegangen fordi faren ikke kan få arbeid. Far og sønn står hver dag i kø blant tusener av arbeidsløse på jakt etter jobb. Den marxistiske fagorganisasjonen går til forfølgelse av Jensen, som til slutt drukner seg i fortvilelse. Da direktør West oppdager at Liv er glad i sønnen til en arbeider, sender han henne til et engelsk college. Tor er av den oppfatning at hun ikke lenger vil vite noe av ham og reiser på frivillig arbeidstjeneste. Han ankommer nybrottet til Bjørn Storhaug, en bonde som har blitt kastet ut av sin odelsgård på grunn av direktør West. Bjørn råder Tor til å starte som bureiser i Valdres, og det er et råd han følger. Etter tre år vender Liv tilbake fra England. Hun har nå blitt myndig og bryter med sin direktørfar. Etter lenge å ha søkt forgjeves etter Tor reiser hun på frivillig arbeidsinnsats, hvor hun treffer Tor. Progressive Architecture Award. Progressive Architecture Award deles årlig ut til banebrytende og dristig arkitektur og søker å støtte utvikling innen arkitekturen. Redaktørene av bladet "Progressive Architecture" organiserte utdelingen første gang i 1954. Den amerikanske arkitekten Steven Holl vant i 1997 prisen for sitt utkast til Hamsunsenteret på Hamarøy i Nordland. Australsk kelpie. Australsk kelpie eller kelpie er en australsk gjeterhund med dingoblod i årene. Denne hunden er også kjent som Queensland blue heeler og/eller Queensland heeler. Bakgrunn. Rasen stammer fra ulike typer gjeterhunder, som ble ført til Australia av skotter og englendere under 1800-tallets første halvdel. Fra disse hundene ble det formet en hundetype, som kom til å bli til stor hjelp for fårefarmerne med sin besetning på flere tusen dyr. Blant kelpiens egenskaper finner vi dens utrettelighet som gjeter, noe som gjorde den like brukbar på de åpne slettene som i de trange innhegningene. Rasenavnet. Rasenavnet fikk kelpien etter King's Kelpie, en berømt gjeterhund i 1870-årene. Rasestandard. Den første rasestandarden ble skrevet i 1902, da en fremdeles utelukkende avlet på gjeterevnen og modellen var altså en funksjonell, arbeidende hund. Kun mindre forandringer har blitt gjort i standarden siden da, og fotografier av King's kelpie viser at den fremdeles er seg lik. Det er imidlertid ikke den Australske kelpien, men den såkalte Working Kelpien/Australian Stock Dog, som kun er avlet frem på grunn av sine gjeteregenskaper som en nå finner på gårdene i Australia. Disse to rasene stammer begge fra King's Kelpie, men har blitt to egne raser, fordi avlerne har blitt uenige. Australian Kelpie er den en får stille ut. Kelpien har vist seg å være brukbar som tjenestehund innenfor såvel bevoktning som redning. Egenskaper. Typisk for rasen er dens velvillige innstilling til mennesket og dens lærenemhet, våkenhet og samarbeidsevne. Helhetsinntrykket skal være en smidig, livlig hund av høy klasse, som viser hard muskelkondisjon kombinert med stor smidghet i lemmene og som gir inntrykket av evnen til utrettelig arbeid. Den skal også være fri fra enhver antydning til spinkelhet. En Kelpie er meget arbeidsvillig og trives best når den får en oppgave å løse. Kjennetegn. Skulderhøyden på hannhunder er 46–51 centimeter, mens skulderhøyden på tisper er 43–48 centimeter. Fargene er svart, black and tan, rød, red and tan, fawn (gulbrun), sjokoladebrun og røykblå. Veøy AS. Veøy AS er et selskap som driver transport på vei, først og fremst godstransport, men også busstrafikk. Veøy har hovedbase på Åndalsnes, men virksomheten foregår over store deler av Sør-Norge. Veøy viderefører virksomheten til tidligere Veøy Billag. Selskapet ble i 2001 omorganisert. Det består av datterselskapet Veøy Buss AS som driver bussruter, og tre enheter for godstrafikk: Veøy Sør AS, Veøy Vest AS og Veøy Øst AS. I tillegg er det Veøy Holdning AS som er et eiendomsselskap. Dansk litteratur. Dansk litteratur er den skriftlige litteraturen i Danmark, skrevet av dansker eller i Danmark. Dens historie strekker seg fra runesteiner, som Jellingsteinene, men begynner for alvor i middelalderen og fram til moderne tid. Dansk litteratur omfatter forfattere som Saxo Grammaticus, Søren Kierkegaard, Hans Christian Andersen og Karen Blixen. Da Danmark i en del av sin historie også hadde overherredømme over Norge deler de to nasjonene en avgrenset felles kultur og en del forfattere, mest kjent er Ludvig Holberg. Middelalderen. De tidligste bevarte tekster fra Danmark er runeinskripsjoner på minnesteiner og andre objekter. En del av disse består av korte dikt i stavrim. Innføringen av kristendommen på 900-tallet førte Danmark i kontakt med den europeiske lærdom, inkludert det latinske alfabetet og det latinske språk, men det var ikke før på slutten av 1100-tallet at dette ga betydelig resultat i form av "Gesta Danorum" ("Danernes bedrifter"), et ærgjerrig historieverk på latin om Danmarks fortid, skrevet av Saxo Grammaticus. Den er en samtidsaktuell politisk fortelling, men med dens omfattende legendariske fortellinger om de første danske kongene har store deler et eventyrlignede preg med spennende historier som bidro til å skape en dansk selvforståelse fram mot renessansen da boken første gang ble trykket i Paris i 1514. Saxo har vært kilden til legenden om Hamlet som ble hovedperson i William Shakespeares berømte drama. Hans tekst er en viktig primærkilde for studiet av skandinaviske myter og legender foruten også en livlig redegjørelse av dansk historie opp til forfatterens egen tid. Selv om Saxo antagelig tilhørte kirken var hans verk verdslig i sin natur. Erkebiskop Anders Sunesen (ca 1167–1228) konstruert en dansk teologisk skapelsesdikt på latin, "Hexaëmeron", skrevet på heksameter. Dens 8 040 vers framstilte den skolastiske teologis dogmer. Annen dansk middelalderlitteratur var danske ballader, mer enn 500 stykker er kjente. Balladene ble formidlet muntlig, hovedsakelige fortellende dikt, men alderen til disse er fortsatt diskutabelt; mellom 1200-tallet og slutten av 1400-tallet er det tidsrommet som oftest har blir foreslått. Balladenes innhold omfattet ridderromanser og eventyr, men også svært burleske sanger. Allerede på 1500-tallet begynte adelens kvinner å skrive ned disse muntlige balladene, noe som antagelig også er grunnen til deres enhetlige form. På grunnlag av disse utga presten og historikeren Anders Sørensen Vedel (1542–1616) sin bok "Hundreviseboka" i 1591, og den var da den første i sitt slag i Nord-Europa. Vedels visesamling har vært et viktig referanseverk for norsk balladeforskning. Han utga også en oversettelse til dansk av Saxos "Gesta Danorum" i tiden 1570–1575. I 1695 utga presten og språkforskeren Peder Syv (1631–1702) en ny utgave av Vedels visesamling med utvidelse på hundre nye ballader som han kalte "Kjempeviseboka". Boken ble meget populær, ikke bare i Danmark, men også i Norge og på Færøyene. Danske ballader ble oversatt av blant annet den tyske litteraten Johann Gottfried von Herder i hans samling fra 1778–1779 hvor Johann Wolfgang Goethe fant inspirasjon til sitt kjente dikt "Der Erlkönig" ("Alvekongen", 1782) Reformasjonen. 1500-tallet brakte den lutherske reformasjonen til Danmark og en ny periode i nasjonens litteratur. Betydelige forfattere i denne tiden omfattet humanisten Christiern Pedersen (ca 1480–1554), som oversatte "Det nye testamente" til dansk, og humanisten Poul Helgesen (1485–1534) som heftig motsatte seg reformasjonen. På latin håndskrev han "Skibbykrøniken", et historisk verk, som særlig behandlet samtiden i sterkt polemisk form. På 1500-tallet ble de første skuespillene skrevet i Danmark, blant annet verkene til Hieronymus Justesen Ranch (1539–1607): "Kong Salomons hylding" (1584), "Samsons fængsel" (1599), "Karrig Niding" (1633) og "Fuglevisen" (1876). Først på 1600-tallet ved begynnelsen av eneveldet begynte en bevisst kultivering av litteraturen ved at de lærde etablerte et regulert skriftspråk. Presten Thomas Kingo (1634–1703) var den store salmedikteren i denne epoken. Han debuterte i bokform i 1655 med "Seeby-Gaards-koe-klage" (dikt), og fra 1665 ga han jevnlig ut diktsamlinger og skrev salmer. Mange av salmene hans ble skrevet til verdslige melodier. Kingos salmebok, dens offisielle tittel var «Dend Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog» ble i 1699 autorisert av kongen for bruk i alle kirker i Danmark-Norge. 1600-tallet var også en tid for fornyet interesse for skandinavisk oldtid med lærde som Ole Worm (1588–1654) i første rekke. Selv om religiøs dogmatisme fortsatt var i framgang med de lidenskapelige salmene til Thomas Kingo utvidet sjangeren seg til personlig oversanselig litterært uttrykk. Eksterne strider med Sverige og intern rivalisering blant den danske adelen førte til Danmarks kongelige enevelde i 1660 ble nedskrevet fra en kongelig fanges perspektiv i "Jammersminde", en inderlig prosa av Leonora Christina Ulfeldt (1621–1698) i Blåtårn, hvor hun satt fengslet i nær 21 år, men verket ble først utgitt i 1869. «Dansk litteraturs far». Tradisjonelt har danske litteraturhistorikere betraktet Ludvig Holberg (1684–1754) som «far av dansk litteratur». Holberg, som var født i Bergen, hadde en omfattende produksjon; han skrev farser, historiske og moralfilosofiske verk. Dansk dramatradisjon har sin opprinnelse, og kanskje også sitt høydepunkt, i de 25 komedier som han skrev i et voldsomt kreativt utbrudd («Den poetiske raptus») for Lille Grønnegade Theatre (1722–1728) på en tid da dansk scenekunst var helt ny og ukjent. En del titler er fortsatt kjente og fortsatt spilt, også i Norge: "Den politiske Kandestøber", "Jeppe paa Bierget", "Den Stundesløse", og "Erasmus Montanus". Holberg var delvis inspirert av den store franske komedieforfatteren Molière (1622–1673), og delvis av de burleske komediene til romeren Plautus (254 f.Kr.-184 f.Kr.), og vel så mye av italienske Commedia dell'arte, folkelig gateteater han hadde sett i Roma. Opplysningstidens tanker om sunn fornuft som Holberg siden gjorde seg til talsmann for i sine historiske og filosofiske verker er det vanskelig å se i hans teaterstykker som var preget av en robust og barokk samtidshumor. Romantikken. Oldtidens Gullhornene som Adam Oehlenschläger skrev dikt til. I tiden mellom opplysningstiden og romantikken gjorde Jens Baggesen (1764–1826) seg kjent. Hans første forsøk som dikter begynte dog med små komiske vers i stil med nordmannen Johan Herman Wessel (1742–1785). Hovedverket kom med "Labyrinthen" (1792–1793), en halv biografisk beskrivelse av en reise gjennom Europa, og som er nærmest en tidlig psykologisk roman. Bortimot en tredjedel av Baggesens forfatterskap ble skrevet på tysk, og hans store episk dikt "Parthenaïs" (1802–1803) kom i flere oversettelser, skjønt ikke på dansk før så sent som 1965. I Adam Oehlenschlägers (1779–1850), forfatterskap er der to hovedverker: "Digte 1803" (som utkom allerede i 1802), og "Poetiske Skrifter I-II" (1805), med diktet «Aladdin». Det best kjente diktet er fra førstnevnte samling, "Guldhornene" ("se Gallehus-hornene"). Oehlenschläger regnes som Danmarks første store romantiske forfatter, og hans mest berømte verk er Danmarks folkelige nasjonalsang «Der er et yndigt land». Oehlenschläger innledet både romantikken og den såkalte «danske gullalder», eller «Københavnerskolen». Det betegner en periode i dansk kunst- og kulturliv, og da særlig i København, som strekker seg fra rundt 1800 til 1850. Begynnelsen settes til sammenfallet av to begivenheter: Oehlenschlägers dikt «Guldhornene», og naturfilosofen Heinrich Steffens (1773–1845), som var født i Stavanger, hjemkomst etter sin dannelsesreise og hans foredrag om turen. Avslutningen av perioden settes vanligvis til rundt 1848/50 da mest betydningsfulle navnene var enten døde eller ikke lenger var aktive. Også Henrik Wergeland lot seg oppildnet av den unge Steffens, som også var kjødelig fetter av salmedikteren N.F.S. Grundtvig som skrev et vakkert hyldingsdikt til Steffens da denne døde. I den grad den danske romantikken hadde en fødselshjelper var det Heinrich Steffens. a> var opprinnelig planlagt omgitt av barn, men forfatteren selv motsatte seg det da han skrev for alle aldersgrupper. I berømmelse og opplag kommer Oehlenschläger, som var godt kjent i Europa, og særlig i Tyskland, likevel ikke i nærheten av den berømmelsen som kom Hans Christian Andersen (1805–1875) til del. Litteraturhistorisk er H.C. Andersen blitt sett på som den danske forfatteren som markerer overgangen fra romantikken og til tidlig realisme. Hans utgangspunkt som dikter var ikke lett, en far som døde mens han var og ung og han fikk sped utdannelse i fattigskolen, men øyensynlig hadde han et godt hode til tross for mye motgang. Allerede på 1830- og 1840-tallet fikk hans romaner og eventyr et gjennombrudd i mange land, først i tysk oversettelse og siden i engelsk. I 1859 ble han i en fransk biografisk encyklopedi beskrevet av Louis Gustave Vapereau som en av de mest originale poeter i 1800-tallets europeiske litteratur. Til tross for sitt øvrige forfatterskap er det først og fremst eventyrene som han huskes for, og som er blitt oversatt til mer enn hundre språk, blant dem "Keiserens nye klær" (1837), "Den stygge andungen" (1843), og "Piken med svovelstikkene" (1848). I ettertiden har eventyrene gitt ham en redusert status som en idealistisk forfatter for barn, men disse fabulerende fortellingene har flere lag som ikke nødvendigvis blir oppfattet likt av alle aldersgrupper, og flere av dem var ikke en gang skrevet med barn for øyet, – noe han selv hevdet med stor styrke – på like linje som hans øvrige verker, blant annet fire selvbiografier som i liten grad forteller «sannheten» om dikteren. Mer enn noen annen dansk forfatter har H.C. Andersen fått en nær ikonisk posisjon. Kierkegaard og Grundtvig. a> la grunnlaget for den kristne eksistensialismen. H. C. Andersens samtidige, den lyriske filosofen Søren Kierkegaard (1813–1855) ble nærmest betraktet som et marginalt fenomen i sin samtid, men har siden blitt regnet som den største danske filosofen og som far til den kristne eksistensialismen. Kierkegaards eksistensfilosofi kretset omkring menneskets forskjellige «stadier på livets vei». Det er karakteristisk at verkene fra forfatterskapets første fase er utgitt under pseudonymer, men i "Efterskriften" vedkjenner Kierkegaard seg sine samtlige verker. Han var også en polemiker, og i kirkestormen i 1855 gikk Kierkegaard voldsomt og sarkastisk imot kirken og dens presteskap. "Frygt og Bæven" (1843) og "Begrebet Angest" (1844) er to av hans verker som ruver mest. Hans forfatterskap er rikt i omfang og fantasi, preget av logikk og lærdom. Han skrive så vanskelig at det var helt uforståelig, men også så lett og vakkert at han har forblitt en av Danmarks største prosaister. En annen forfatter med stor innflytelse på dansk samfunn og kultur den dag i dag er presten, poeten, og skolereformatoren Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783–1872). Han ideer om folkehøyskole og om pedagogikk generelt hadde en gjennomgående effekt på utdannelsessystemet, også i Norge. Grundtvig mente at læring ikke først og fremst skulle bestå av pugging og terping av teorier som hadde lite med elevenes hverdag å gjøre. Læring skulle utvikles gjennom det levende ord i samtale mellom elev og lærer, og i forelesninger der elevenes hverdagsliv stod i fokus. Grundtvigs kolossale forfatterskap er derimot overraskende dårlig utgitt i nyere tid. Han skrev teoretiske verker som om "Nordens mytologi". Det grunnleggende grep i Grundtvigs behandling av mytologien er påstanden om eksistensen av en høyere gud over æserne, navngitt som «Allfader» (et av tilnavnene til Odin), men hans forsøk på å tolke dette i kristen sammenheng ble vanskelig. Boken ble utgitt både i Sverige og Tyskland. En personlig krise førte til at han vendte seg mot Martin Luther og samledikteren kom til syne igjen, blant annet salmen «Dejlig er den himmel blå» (1811), en av de mest syngete danske julesalmer. Grundtvig var nasjonal i sin tankegang og arbeidet med den danske folkevisetradisjonen. Det moderne gjennombrudd. a>. Maleriskisse av P.S. Krøyer, 1900. Litterær kritikk og analyse var i sin spede begynnelse på den første halvdelen av 1800-tallet, men med kritikeren og litteraturforsker Georg Brandes (1842–1927) ble dette endret. Hans første viktige bidrag til litteraturkritikken var "Æstetiske Studier" (1868) med flere korte monografier over danske poeter. Hans mest ambisiøse verk ble "Hovedstrømninger i det 19. Aarhundredes Litteratur", som utkom i fire bind mellom 1872 og 1875. 30 år gammel formulerte Brandes således prinsippene for en ny realisme og naturalisme: «Det, at en litteratur i vore dage lever, viser seg i, at den sætter problemer under debat.» Men det var Brandes’ oppdagelse av Friedrich Nietzsche (1844–1900), som han introduserte for det nordiske kulturliv ved forelesninger i København våren 1888, som kanskje fikk størst innflytelse. Forelesningen ble bearbeidet til en stor artikkel, "Aristokratisk Radikalisme", i 1889, og i tysk oversettelse i 1890. Fra Brandes’ skrifter bredte Nietzsches berømmelse seg over hele Europa. Tidligere hadde han vært stort sett ukjent. Viktigere enn Nietzsche i seg selv var at skrivende og tenkende mennesker i Danmark og Norge måtte formulere sitt standpunkt overfor den tyske filosofen. Det angikk Henrik Ibsen, Ola Hansson, August Strindberg, Arne Garborg, Henrik Pontoppidan, og ikke minst den danske filosofen Harald Høffding (1843–1931) som protesterte heftig samme år mot Brandes i artikkelen "Demokratisk Radikalisme. En Indsigelse". a>, noe som også avsluttet livet hans. Brandes tok andel i den nordiske og europeiske debatt, den journalistiske form og debattånd av en ny tid sammen med den nye bevegelse for årene 1870-1880 som Brandes kalte «det moderne gjennombrudd». Brandes’ kulturradikalisme forble et framtredende trekk ved dansk og ikke minst norske kulturdebatt. Bemerkelsesverdig var det også de store forfatterpersonlighetene som oppsto i Norden, særlig i Norge og Sverige. Den eneste poeten av varig internasjonal betydning som kom fra Danmark var romanforfatteren og lyrikeren (og vitenskapsmannen) Jens Peter Jacobsen (1847–1885), i Danmark ofte kjent under sine initialer, som «J. P. Jacobsen». Jacobsen begynte i den naturalistiske bevegelsen i dansk litteratur og ble selv en del av det moderne gjennombrudd. Han lysende begavelse ble derimot kappet kort da han døde kun 38 år gammel. Jacobsen gjorde botanikk til sitt fag og da han innså at Charles Darwin ikke var kjent i Danmark oversatte han selv "Artenes opprinnelse" og "Menneskets avstamning" til dansk. Profesjonelt var Jacobsen en dyktig forsker, men på fritiden skrev han dikt og andre tekster. Hans samlede verk består av to romaner, syv noveller, og en diktsamling som ble utgitt etter hans død. Til tross for den beskjedne mengden var det nok til å plassere ham blant de mest innflytelsesrike danske forfattere. Den historiske romanen "Fru Marie Grubbe" (1876) var den første danske behandlingen av en kvinne som et seksuelt vesen. Hans andre roman, "Niels Lyhne" (1880), sporet skjebnen til en ateist i en nådeløs verden: hans mangel på tro blir stilt på prøve ved tragedier og personlige kriser inntil han dør i krig, desillusjonert, men ikke angrende. Jacobsens første roman foregrep på mange måter D. H. Lawrence, mens han andre inspirerte tyske forfattere som Thomas Mann foruten også den engelske komponisten Frederick Delius (en venn av Edvard Grieg) i operaen "Fennimore og Gerda" (1908–1910). Dansk litteraturs kanon. Kanonutvalget avleverte sin rapport i full enighet. Den del av listen, man forventet å gjøre obligatorisk i både folkeskolen og gymnasiet, kalte man for den felles kanon. Dessuten opprettet man veiledende lister til ekstra lesing i folkeskolen og gymnasiet. I rapporten har man optatt 15 forfattere på felleslisten (den obligatoriske «fælleskanon»), og henholdsvis 13 og 12 på de veiledende folkeskole- og gymnasielister. Jørn Lund. Jørn Lund (født 30. januar 1946 i Viborg) er siden 2002 direktør i Det Danske Sprog- og Litteraturselskab (DSL). Han er utdannet som cand.mag. i dansk og språkpsykologi fra Københavns Universitet. Innen ansettelsen på DSL var han lærer og forsker på Københavns Universitet og i flere år professor i dansk på den daværende Danmarks Lærerhøjskole, det nåværende Danmarks Pædagogiske Universitet. Han ble sjefredaktør i Den Store Danske Encyklopædi i 1991, og i en periode fra 1995 var han samtidig direktør i det danske forlaget Gyldendals konserndireksjon. Han har vært leder for to språkpolitiske utvalg oppnevnt av kulturdepartementet. Jørn Lund var leder for Undervisningsministeriets kanonutvalg, som i 2004 utarbeidet en litteraturkanon til anvendelse i grunnskolen og på gymnasiet. Senere ble han leder for det samlede kanon-arbeidet under Kulturministeriet, som fremla sitt arbeidsresultat 24. januar 2006. Lund har vært medlem i Det Danske Akademi fra 1989, bl.a. som sekretær. Han er også medlem i Dansk Sprognævn, og korresponderende medlem i Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Inga Berentz. Inga Sofie Berentz (født 23. desember 1878 i Kristiania, død 22. februar 1962 i Stockholm) var en norsk-svensk skuespiller samt operette- og kabaretsanger. Hun debuterte på scene i Kristiania i 1897 og kom til Sverige omkring forrige århundreskifte. I 1909 foretok hun en innspilling av Alice Tegnérs sang "Olle i skogen" ("Mors lilla Olle") på merket Gramophone. Berentz var av den grunn én av de første i Sverige som spilte inn barnesanger på plate. Hun spilte inn akustiske 78-plater på merkene Astoria, Gramophone, Odeon samt Zonophone. Marit Paulsen. Marit Eli Paulsen (født 24. november 1939) er en svensk forfatter og politiker, svensk representant i Europaparlamentet for Folkpartiet liberalerna. Marit Paulsen ble født i Oslo og hadde tysk morfar, den avvisende holdningen mot tyskere i Norge etter Andre verdenskrig har siden påvirket hennes forfatterskap. Paulsen flyttet til Sverige på 1960-tallet og arbeidet i industrien, ved Smedjebackens Valsverk. Etter syv år ved valseverket tok hun folkehøyskole og debuterte i 1972 med romanen "Du, människa?". Marit Paulsen ble valgt til Årets europé i Sverige i 1995 for sitt engasjement for Sveriges inntreden i EU. Paulsen var ledende i kampanjen for jasiden ved den svenske folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994. I 1998 gikk Paulsen over fra Sosialdemokratene til Folkpartiet liberalerna og var frem til 2007 partiets andre viseordfører og talsperson i eldrespørsmål. Paulsen representerte partiet i Europaparlamentet i perioden 1999-2004. Ved valget til Europaparlamentet i 2009 ble Marit Paulsen igjen innvalgt og fikk 51,5 % av personstemmene for Folkpartiet. Daniel Merriweather. Daniel Paul Merriweather (født 17. februar 1982 i Melbourne, Australia) er en australsk R&B sanger og låtskriver. I juni 2009 slapp han sitt debutalbum "Love and War", og den gikk inn på Storbritannias albumlister som nummer to. Singelen «Red» er spilt på mye på norsk radio. Kjetil Løvvik. Kjetil Løvvik (født 16. oktober 1972) er en norsk tidligere fotballspiller. Han var angrepsspiller, og er blant annet kjent for tiden i Brann på slutten av nittitallet. Løvvik er sønn av Gunnar Johan Løvvik. Tidlig karriere. Løvvik begynte karrieren i klubbene Skjold IL og SK Nord. I 1994-sesongen scoret Løvvik 36 mål på 20 kamper for Nord i tredjedivisjon. I 1995 gikk Løvvik til førstedivisjonslaget FK Haugesund. I en god sesong for Haugesund fikk Løvvik 14 obligatoriske kamper og ble lagets toppscorer med 8 mål. 1996: Fra Brann til VIF og tilbake igjen. I 1996 gikk Løvvik til Brann, der han kombinerte fotballen med økonomistudier ved NHH. Løvvik markerte seg tidlig, og scoret allerede i debuten borte mot Vålerenga. Likevel var kampen om en plass på laget hard, da Løvvik konkurrerte med spillere som Tore André Flo, Eivind Karlsbakk og Mons Ivar Mjelde om spissplassene. I juni 1996 ble han derfor lånt ut til Vålerenga for resten av sesongen, etter at Oslo-klubben slet i bunnen av tabellen med måltørke. I sin åttende kamp for VIF kom Løvvik på scoringslisten, i seieren over bunnkollega Moss i august. Sensongen endte likevel med nedrykk for Vålerenga, og etter nedrykket gav Løvvik beskjed om at han ikke ble med Oslo-klubben ned i førstedivisjon. Løvvik valgte å tegne en ny toårskontrakt med Brann etter sesongen, og begrunnet klubbvalget med bergensernes sterke satsning og gode lag. Løvvik slår igjennom i Brann. I mai 1997 var Løvvik hovedmannen bak bergensernes seier mot Kongsvinger, og superlativene haglet. Brann-trener Kjell Tennfjord sammenlignet Løvvik med Ole Gunnar Solskjær, samtidig som hovedpersonen selv sa at han ikke tenkte på proffspill og kun konsentrerte seg om å gjøre jobben i Brann. Utover sesongen fortsatte det gode spillet, og med to mål mot Glimt i juli ble Løvvik Brann-toppscorer og satte den Chelsea-klare partneren Tore André Flo helt i skyggen. 1997-sesongen endte med sølv til Løvvik og Brann, noe som var bergensernes første medalje siden 1976. På spillerbørsen til avisen "VG" endte Løvvik som den tredje beste angriperen denne sesongen, kun slått av Jostein Flo og Daniel Berg Hestad. Våren 1998 skrev Løvvik under ny kontrakt, og ble knyttet til klubben frem til 2002. 1998 ble den rake motsetning til 1997-sesongen. Kjell Tennfjord forsvant fra trenerjobben på sommeren, og det var ikke før i juli, etter 1080 minutter med eliteseriefotball, at Brann tok sin første serier. Løvviks sviktende form gjorde også at han ble benket, og Brann kjøpte inn Bjarki Gunnlaugsson og Raymond Kvisvik for å få fart på angrepsspillet. Ting gikk noe bedre utover i sesongen, og i august scoret Løvvik to mot Vålerenga. Samtidig skal han ha vært i søkelyset til flere italienske klubber. Senere på høsten begynte også samarbeidet med Thorstein Helstad å bli bedre, og 12. september nettet Løvvik alle tre mål da Brann slo Viking i Stavanger. Det ble tilsammen 12 seriemål i 1998, og etter sesongen dro Løvvik på prøvespill i tyske Eintracht Frankfurt. Løvvik ble ikke ønsket i Frankfurt, men spekulasjonene om salg til utlandet fortsatte, og Hannover 96 skal ha vært interessert i nordmannens tjenester. Før 1999 hadde Brann-trener Harald Aabrekk gått over til til å spille med én spiss, samtidig som klubben hadde kjøpt den kraftige finske landslagsmannen Mika Kottila. Interessen fra utenlandske klubber høsten før gjorde at det derfor ble spekulert i et salg av Løvvik, selv om Løvvik selv uttalte at han likte seg i Brann og Bergen. Tidlig i mai fikk Løvvik sjansen fra start for første gang i 1999, og takket for tilliten med storspill og scoring mot Glimt. Etter kampen gikk han ut i "Dagbladet" og lovte 20 seriemål om han fikk tillit. Løvvik fulgte opp med å bli matchvinner mot Vålerenga på Brann stadion uken etter, etter et soloraid på 30 meter. «Jeg har selvtillit og er i god form» uttalte han etter kampen, og både "VG" og "Dagbladet" kåret Løvvik til banens beste. Løvvik fortsatt med storspill og to mål mot Odd Grenland i juni, men Branns inntog i medaljekampen ble overskygget av det økonomiske bråket i klubben. I juli avgjorde Løvvik da Brann vant på Lerkendal, og bergenserne hadde da vunnet syv på rad. Dette satte fart på overgangsspekulasjonene, og Løvviks agent Terje Simonsen gikk ut med en prisantydning på seks millioner kroner. Noen dager senere la sveitsiske Grasshoppers inn et bud på ti millioner, noe som ville komme godt med for Brann i en svært presset økonomisk situasjon. Klubbledelsen aksepterte budet, men uten å konsultere hovedtrener Harald Aabrekk. En ferierende Aabrekk var lite begeistret for salget, mens Brann-formann Harald Schjelderup mente prisen var god og at salget gjorde at klubben kunne opprettholde målsetningene sine. På utlån i Lyn. Løvvik var på lån i Lyn fra 2000 til 2002, og fikk 72 obligatoriske kamper for Oslo-klubben. Han scoret 18 mål i Lyn-trøyen. Kvíslavatn. Kvíslavatn er en innsjø på Island. Innsjøen ligger på det islandske høylandet vest for hovedveien Sprengisandur og sørøst for isbreen Hofsjökull. Sjøen har et areal på om lag 20 km². Sten Konow. Sten Konow (født 17. april 1867 i Sør-Aurdal, død 29. juni 1948) var en norsk indolog. Slekt. Sten Konow var bror av maleren Karl Konow. Hans datter Agnes var gift med iranisten Georg Morgenstierne. Liv. Konow ble student i 1884 og "cand. mag." i 1891, etter at han en tid hadde studert i Halle og en tid tjenestegjort ved universitetsbiblioteket i Kristiania. 1890–91 utga han "Norsk lomme-konversationslexikon". Etter embetseksamen reiste han tilbake til Halle for å fortsette studiet av indisk filologi, særlig under Pischel, og tok doktorgraden der i 1893 på et arbeid om "Sāmavidhānabrāhmana". 1894–96 var Konow ansatt ved det kongelige bibliotek i Berlin. Han vendte deretter tilbake til Norge, og ble ansatt som stipendiat i indisk filologi ved universitetet i Kristiania fra 1896. Fra 1899 var han dosent i samme fag. I 1900 ble han ansatt som assistent ved Linguistic Survey of India. I denne stillingen arbeidet han først i Chamberley i England, fra 1903 i Kristiania. Høsten 1906 ble han som "Government Epigraphist for India", og besøkte i de følgende årene Burma, Bengal, United Provinces, Bombay Presidency, Madras og Kasjmir, og deltok i utgravningene ved Sarnath i nærheten av Varnasi. Høsten 1908 vendte han tilbake til Kristiania og overtok igjen dosentstillingen i indisk filologi. Konow ble snart utnevnt til professor ved det nytopprettede universitetet i Hamburg, før han i 1919 overtok stillingen som professor i indisk språk og historie ved universitetet i Kristiania. Virke. Sten Konow beskjeftiget seg med studiet av eldre indisk litteratur, samt buddhistisk litteratur og prakrit-litteratur. Sammen med Karl Fischer var han 1898–99 redaktør for ukebladet "Ringeren" og for det offisielle verket om Norge til verdensutstillingen i Paris i 1900. Han bidro til en rekke bind av "Linguistic Survey of India". I skandinaviske og utenlandske tidsskrifter skrev han en god del mindre avhandlinger og anmeldelser, særlig i "Nordisk Tidsskrift", "Samtiden", "Maal og Minne", "Kunst og Kultur", "Zeitschrift der Deutschen Morgenländischen Gesellschaft", "Hamburgische Forschungen", "Journal of the Royal Asiatic Society", "Indian Antiquary" og "Ephigraphia Indica". Han utga "Catalogue of the Library of the Director General of Archæology" (1908) og utarbeidet avsnittet «Das indische Drama» i "Grundriss der indo-arischen Philologie". Konow bidro også til å spre kunnskap om India for et skandinavisk publikum. Han skrev om «Indien i det nittende aarhundrede» i "Det Nittende Aarhundrede" (1920) og om «Indiens religioner» i "Illustreret religionshistorie" (1923). Han oversatte "En bunt indiske eventyr" til norsk. Det Danske Sprog- og Litteraturselskab. Jørn Lund, direktør for Det Danske Sprog- og Litteraturselskab siden 2002 Det Danske Sprog- og Litteraturselskab (DSL) er et dansk litterært selskap, stiftet 1911, som utgir og dokumenterer dansk språk og litteratur fra de eldste tider til nåtiden. Utgivelsene skjer såvel i bokform som på internett. Selskapet ble stiftet av Lis Jacobsen og Carl S. Petersen i 1911, og Lis Jacobsen ble valgt som selskapets første formann, en post hun hadde inntil 1931. Selskapets nåværende formann siden 2001 er Finn Hauberg Mortensen. Selskapets administrative ledelse har vært bestyrt av Lis Jacobsen 1931-51, Albert Fabritius 1951-74, Erik Dal 1974-91, Iver Kjær 1991-2002 og av Jørn Lund siden 2002. Det Danske Sprog- og Litteraturselskab har utgitt mere enn 200 titler i mere enn 800 bind. Verkene som er utgitt dekker et bredt spekter; fra store verker som "Ordbog over det danske Sprog" (28 bind), fortsettelsen "Den Danske Ordbog" (6 bind), samlede skrifter av bl.a. Tycho Brahe, Steen Steensen Blicher, Thomas Kingo, m.fl., serien "Danske Klassikere" (fra 17.-20. årh.) og ordbøker, som strekker seg fra "Gammeldansk Ordbog" til "Korpus 2000", som dokumenterer dansk språk anno 2000. Den Danske Ordbog. Den Danske Ordbog er en ordbok i seks bind over det danske språk i perioden fra ca. 1950 og fungerer som en fortsettelse av Ordbog over det danske Sprog. Ordboken utgis av Det Danske Sprog- og Litteraturselskab, og siste bind ble utgitt i november 2005 (første bind utkom i november 2003). Den omfatter rundt 100 000 oppslagsord. Den Danske Ordbog er basert på et meget omfattende, elektronisk tekstkorpus på ca. 40 millioner ord. De tekster som inngik i korpuset, stammer fra vidt forskjellige kilder spennende fra dagboksopptegnelser fra forskningsprosjekter som Nationalmuseets Vi skriver dagbog over tekster fra Folketinget og Københavns borgerrepresentasjon til skjønnlitterære tekster fra forskjellige forlag. På dette punkt adskiller Den Danske Ordbog seg markant fra «forgjengeren» "Ordbog over det danske Sprog", som hovedsakelig er basert på tekster fra forfattere og andre profesjonelle språkbrukere og således ikke dekker samme spredning hva angår genrer, stil og dialekter som den moderne etterfølger. Burkhard Christoph von Münnich. Burkhard Christoph Graf von Münnich (født i Neuenhuntorf i Oldenburg, død i St. Petersburg) var en tyskfødt ingeniør, feltmarskalk og politiker i russisk tjeneste. Han var greve av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Bakgrunn. Münnick var av en opprinnelig dansk adelslekt, da faren Anton Günther von Münnich ble adlet av den danske kong Christian IV som offiser og dikeansvarlig. Münnick gikk i 1699 inn i fransk tjeneste i Strasbourg. Da Den spanske arvefølgekrigen brøt ut i 1701, tjenestegjorde han som hauptmann i først styrkene til storhertugdømmet Hessen og fra 1705 for Hessen-Darmstadt. Han deltok i kamper i Italia og Nederland, og ble etter slaget ved Malplaquet i Frankrike i 1709 utnevnt til oberstleutnant, men ble sterkt skadet satt i fransk krigsfangenskap. Etter at han ble løslatt i 1713, ble han engasjert av landgreve Karl av Hessen-Kassel i byggingen av kanalen ved Karlshafen. I 1716 gikk han som oberst inn i den kursachsiske hæren. I russisk tjeneste. I 1721 gikk han i tjeneste i Den keiserlige russiske hær til Peter den store som ingeniørgeneral. En av hans første oppgaver var å ferdigstille den kostbare Ladogakanalen som hadde vært under bygging for mer en ti år. Deretter ledet han utbyggingen av havnen i Kronstadt og fortifikasjonene i Riga. Da Peter II ble tsar i 1727, ble Münnick utnevnt til generalløytnant og året etter ble han utnevnt til russisk greve. Under Anna av Russland fikk han en økende politisk innflytelse. I 1732 ble han utnevnt til feltmarskalk og leder av krigsrådet, det høyeste militære koordineringsorganet i Russland. Her sto han for en reorganisering av den russiske hæren og grunnla et kadettkorps for å sikre rekrutteringen av nye offiserer. Krigsmeritter. Etter en lengre beleiring, inntok han under Den polske tronfølgekrig byen Danzig fra polske og franske styrker i 1734. Deretter slo han ned uroligheter i Warszawa og hadde kommandoen over de russiske styrkene som var rettet mot Det osmanske riket. I 1736 begynte Den russisk-østerrikske tyrkerkrig hvor hans militære renomme for alvor ble lagt. Etter å ha rykket fram langs Svartehavskysten fra Krim og inntok Otsjakiv i Ukraina i 1737 etter en lengre beleiring. I 1739 vant han et større slag ikke langt fra Khotyn og inntok byen. Han etablerte deretter en sterk posisjon i Moldava. PÅ denne tiden engasjerte han seg mer i russisk politikk, særlig gjennom rivalisering med Ernst Johann von Biron, hertugen av Kurland og diplomaten Heinrich Johann Friedrich Ostermann. Eksil i Sibir. Hans politiske virksomhet tok en brå slutt ved palassrevolusjonen i 1741 som brakte Elisabeth av Russland til makten. Han ble arrestert da han var på vei mot grensen og dømt til døden. På selve skafottet ble henrettelsen avbrutt og han ble i stedet sendt til Pelym i Sibir. Rehabilitert. Her bodde han helt til Peter III av Russland rehabiliterte ham under sine kun seks måneder som tsar. Peter IIIs etterfølger, Katarina II engasjerte den aldrende feltmarskalken som leder av Russlands havner mot Østersjøen. Etter at han døde fire år senere, ble han gravlagt ved sin gods ikke langt fra Dorpat. Gravstedet ble imidlertid ødelagt av de sovjetiske myndighetene. Det russiske 34. dragonregiment er oppkalt etter ham. Pitbull (rapper). Armando Christian Pérez (født 15. januar 1981 i Miami i Florida), mest kjent under artistnavnet Pitbull'", er en amerikansk rapper og låtskriver. Han er mest kjent for sanger som «I Know You Want Me (Calle Ocho)», «Hotel Room Service», «Give Me Everything» samt en rekke låter hvor han rapper sammen med andre kjente artister. Han rapper på både engelsk og spansk. I 2011 ga han og Marc Anthony ut sangen Rain Over Me. Mål og Mæle. "Mål og Mæle" er et dansk populærvitenskapelig tidsskrift om språk, som har eksistert siden 1974. Det spenner emnemessig meget vidt og inneholder artikler av varierende vanskelighetsgrad. Tidsskriftet utkommer 4 ganger om året og har i 2007 knapt 1700 abonnenter. "Mål og Mæle" ble i 1987 tildelt PH-prisen. Redaksjonen består p.t. av professor Carsten Elbro, professor Jørn Lund, professor emeritus Erik Hansen, forskningsadjunkt Kasper Boye og forskningsadjunkt Ken Farø. Liste over ordførere i Lånke. Liste over ordførere i Lånke kommune i Nord-Trøndelag, som eksisterte fra 1902 til 1962. For ordførere før og etter dette, se henholdsvis liste over ordførere i Nedre Stjørdal og liste over ordførere i Stjørdal. Lånke Danmarks kulturkanon. a> i 1772. "Flora Danica" er tatt opp i Kulturkanonen under design og kunsthåndverk. Danmarks kulturkanon (eller bare Kulturkanonen) er en liste med 108 kunstverker. Listen ble utviklet fra 2005–6 som et statlig initiert forsøk på en kanondannelse av essensielle verk i Danmarks kunst- og kulturarv. Kulturkanonen ble lansert av daværende kulturminister Brian Mikkelsen høsten 2004. Senere satte Kulturministeriet ned syv såkalte "kanonutvalg", bestående av i alt 35 medlemmer, som i april 2005 startet arbeidet med å velge ut hovedverker i den danske kulturarven. Formann for de syv utvalgene under ett ble professor Jørn Lund. Verkene ble valgt innenfor kategoriene arkitektur, design, billedkunst, teater, litteratur, film og musikk. Dessuten ble det utarbeidet en særlig kanon for barnekultur. Kulturkanonens endelige innhold ble publisert 24. januar 2006 og er nedenfor anført etter de forskjellige kategoriene. Kulturkanonen er ment å være en introduksjon til den danske kulturarven og utgangspunkt for videre lesing og debatt. Som oppfølger til selve kanonen ga Kulturministeriet ut boken "Kulturkanon" skrevet av Mette Viking og Erik Høvring senere samme år. Kulturkanonen fikk også eget nettsted. Prosessen med utvelgelsen av kanonen og det endelige innholdet fikk kritikk fra flere hold og en rekke alternative kanoner er blitt foreslått, dels innenfor de åtte offisielle kategoriene, dels på områder som ikke er med i Kulturkanonen. Også flere av dem som ble utpekt til en del av kulturkanonen, har tatt avstand fra den. Kulturminister Brian Mikkelsen ble sterkt kritisert for å ha blandet sin egen politiske kultur- og verdikamp sammen med kulturkanonen på De Konservatives landsmøte. Brian Mikkelsen beklaget senere uttalelsen, men gjentok etterpå sammenblandingen, noe som møtte gjentatt kritikk fra enkelte av kanonutvalgenes medlemmer. Arkitektur. I utvelgelsen av verker til kanonen for arkitektur lå kravet om at Kanonutvalget skulle velge 12 verker og utvalget av verker skulle inneholde både bygningskunst og landskapskunst. Utvalget hadde mange diskusjoner om kriteriene for utvelgelse og satte opp noen definisjoner. De to viktigste utvelgelseskriteriene var: «...arkitektonisk kvalitet, værkets egen syntese og værkets samfundsmæssige betydning og kraft, herunder værket som repræsentant for et værdisæt i dansk arkitektur.» Begrepet «dansk arkitektur» ble definert som bygningsverk i Danmark tegnet av en eller flere danske eller utenlandske arkitekter og/eller verk i utlandet tegnet av danske arkitekter. Kanonutvalget besto av: Arkitekt Lone Wiggers (formann), arkitekt, professor Carsten Juel-Christiansen, dr.agro., professor Malene Hauxner, arkitekt Lars Juel Thiis, direktør og arkitekt Kent Martinussen. Billedkunst. Kanonutvalget for billedkunst satte som et kriterium for at et verk skulle være kanonisk at kunstnerens livsverk måtte være avsluttet. Et annet moment de var enige om, var at bare de verkene skulle være med som en av utvalgsmedlemmene brant for. På denne måten ble det i første omgang konsensus om syv verker. Hver av utvalgets fem medlemmer kunne deretter velge et verk hver. Kanonutvalget besto av: Billedhugger, professor Hein Heinsen (formann), direktør Hans Edvard Nørregård-Nielsen, kunsthistoriker Bente Scavenius, billedkunstner, professor Bjørn Nørgaard, billedkunstner og forfatter Sophia Kalkau. Design og kunsthåndverk. Kanonutvalget for design og kunsthåndverk plukket ut 12 verker. Dette er verker utvalget mente var relevante i den tiden de ble skapt, samt at de har bruks- og erkjennelsesverdi fremdeles. Verkene er også vesentlige i et internasjonalt perspektiv. Kanonutvalget besto av: Arkitekt og lektor Merete Ahnfeldt-Mollerup (formann), designer og keramiker Erik Magnussen, designer Astrid Krogh, keramiker Ursula Munch-Petersen, designer Louise Campbell. Film. Kanonutvalget for film har i utvelgelsen av filmer valgt å fokusere på filmer utvalget mener speiler den danske virkeligheten og at de har danske skuespillere. Utvalget har allikevel tatt med filmen Sult, som foregår i Oslo og hvor skuespilleren er svensk. Kanonutvalget besto av: Filminstruktør Susanne Bier (formann), kunstnerisk leder Vinca Wiedemann, direktør Tivi Magnusson, forfatter og anmelder Ole Michelsen, programsjef Jacob Neiiendam. Litteratur. Kanonutvalget for litteratur sier i sin begrunnelse at de har valgt verker som har vist seg å inneholde kvalitet også over tid og «På den baggrund opfatter vi alle de valgte værker som væsentlige bidrag både til dansk litteratur og til dansk kultur i bredere forstand. De er resultater af en original og dristig kunstnerisk indsats, som også er værdifulde. De er værd at bevare for eftertiden, fordi de giver referencepunkter i et moderne globaliseret vidensamfund.» Kanonutvalget besto av: Professor Finn Hauberg Mortensen (formann), professor Erik A. Nielsen, forfatter Mette Winge, forfatter Claes Kastholm Hansen, forfatter Jens Christian Grøndahl. Musikk. «Fra Weyses Morgen- og aftensange over Carl Nielsen, Rued Langgaard og guldalderjazz til ‘Dansevise’, Kim Larsen og TV-2. Derfor præsenterer udvalget to lister, én med populærmusik og én med partiturmusik. De to lister skal dog alligevel opfattes som en samlet helhed. Uden Carl Nielsen ingen Kim Larsen og så fremdeles.» Kanonutvalget besto av: Kor- og orkestersjef Per Erik Veng (formann), forfatter Jørgen I. Jensen, redaksjonssjef Torben Bille, forskningsbibliotekar og forfatter Inger Sørensen, musiker og forfatter Henrik Marstal. Scenekunst. Kanonutvalget for scenekunst sier i sin begrunnelse at de har kommet frem til utvalget ved å plukke ut verker de anser representerer noe nytt i sin samtid: «Værket skal repræsentere et nybrud, skal fortælle en medrivende, fællesmenneskelig historie, der rækker ud over sin tid. Det skal kunne udfordre publikum og teaterfolk af i dag, have vist sig holdbart i virkelighedens verden og repræsentere et unikt håndværk. Det skal kunne spilles i dag og give mening for dem, der vil fortælle historien, men først og fremmest for det publikum, der skal modtage og bruge det.» Kanonutvalget besto av: Teatersjef Flemming Enevold (formann), sjefdramaturg Karen-Maria Bille, dramatiker Jokum Rohde, skuespiller Sonja Richter, forfatter og anmelder Erik Aschengreen. Barnekanon. Utvalget oppsto spontant under arbeidet med de øvrige kanonområdene. Det er derfor ikke noe selvstendig utvalg, men alle øvrige utvalg har kommet med forslag. Kulturministeriets kulturkanon vakte sterk debatt da kanonen kom i 2006; enkelte av kanonutvalgsmedlemmene truet med å trekke seg og flere av de som er utpekt som personer med verk i kanonen ga klart uttrykk for at de ikke ville stå på listen. Mette Viking og Erik Høvrings bok "Kulturkanon" ble delt ut til alle danske skoler sammen med instruksjon om hvordan nettsiden kunne brukes som en inngang til dansk kunst og kultur. To år etter at Kulturkanonen ble lansert kunne man vanskelig se at den hadde hatt særlig innflytelse og den hadde heller ikke vært benyttet i skoleundervisningen, slik Kulturministeriet hadde håpet. Slumber Party Girls. Slumber Party Girls, forkortet SPG, er en amerikansk jentegruppe. Disse fem sangerne utga sin debut-CD 3. oktober 2006. SPG var verter for TV showet KOL Secret Slumber Party hver helg på CBS siden premieren 16 september 2006. I løpet av 2006-2007 sesongen, ble musikken også omtalt på TV showet Dance Revolution, hvor de fungerte som showet's band; programmet ble 'hosted' av Radio Kol's DJ Rick. The Slumber Party Girls ble valgt ut fra mer enn 1000 som gikk på audition. Deres nye singel debuterte på iTunes og KOL i august 2006. Slumber Party Girls består av Cassie, Lina, Mallory, Carla og Carrouline. Mizpa. Alteret på Mizpa pyntet til stedets hundreårsjubileum i 2009. Mizpa er et kristent stevnested i Follesebygda, og er kulturminnested for Askøy kommune. Stedet ble vigslet 13. juni 1909. Det eies og driftes av forsamlingen på Follese bedehus. Follese bedehus ble bygd på dugnad, og stod ferdig i 1892. Bedehuset fikk raskt stor aktivitet, og man fikk behov for en større samlingsplass. Om sommeren arrangerte man møtene i friluft, og disse sommermøtene ble ble til storsamlinger som samlet mellom fire og fem tusen mennesker fra Askøy og øyene rundt Hjeltefjorden. Disse stevnene ble kalt «Det Stora Møte». Området Mizpa ligger på, ligger passende mellom Follese og Strusshamn, og ble skilt ut og gitt vederlagsfritt til forsamlingen i 1890. Stedet er et naturlig amfi, og ble straks tatt i bruk til friluftsmøtene. 13. juni 1909 ble stedet vigslet og gitt navnet "Mizpa". Navnet er hentet fra 1. Mosebok i Bibelen og betyr «vakttårn». Mizpa er fremdeles i aktiv bruk. «Det Stora Møte» blir avholdt hver sommer, men uten den oppslutningen det hadde i begynnelsen. Stedet ble valgt tilkulturminnested for Askøy kommune i 2000, og ble godkjent som vigselsted av Bjørgvin biskop i 2004. Det blir avholdt gudstjenester i regi av Strusshamn menighet i Den norske kirke Kristi himmelfartsdag, og stedet er bygdens samlingspunkt på 17. mai. Amfiet har 800 sitteplasser, og blir og brukt til konserter. Librasjon. Simulert visning av månen som demonstrerer librasjoner i bredde og lengde Librasjon refererer i astronomien til de forskjellige forholdene som gjør det mulig å se mer enn 50 % av månens overflate over tid, selv om månen på grunn av bundet rotasjon alltid vender den samme siden mot jorda. Ettersom prosessene i et kretsløp er gjentakende, vises librasjon ved at forsiden av legemet som går i bane vugger sakte fram og tilbake (eller opp og ned) sett fra det sentrale legemet. I det bestemte tilfellet med månens librasjoner, tillater denne bevegelsen en observatør på jorda å se litt forskjellige halvdeler av månens overflate til forskjellige tider. Dette betyr at totalt 59 % av månens overflate kan observeres fra jorda. 17. etappe i Tour de France 2009. a> var alene i brudd og var først over 2. og 3. stigning a> ble nummer to på etappen 17. etappe i Tour de France 2009 ble kjørt onsdag 22. juli mellom Bourg-Saint-Maurice og Le Grand-Bornand, og gikk over fire første- og en andre-kategori-stigninger. Like før toppen av første stigning stakk Thor Hushovd sammen med Thomas Voeckler fra feltet. Hushovd klarte å ta igjen en utbruddsgruppe som hadde ett minutts forsprang i utforkjøringen, og fortsatte videre på egenhånd, over en første- og en andre-kategori-stigning, for å ta spurtpoeng på de to innlagte spurtene. Før de siste to stigningene ble han tatt igjen av hovedfeltet. Han klarte dermed å øke forspranget på den grønne trøya med tolv poeng. Siste stigningene ble en kamp mellom Alberto Contador og Schleck-brødrene. Fränk Schleck fikk etappeseieren og rykket opp på tredjeplass sammenlagt, mens Andy Schleck gikk inn på andreplass. 1. klatring (Cormet de Roselend). 1. kategori stigning etter 18 km 2. klatring (Col des Saisies). 1. kategori stigning etter 56 km 3. klatring (Côte d'Arâches). 2. kategori stigning etter 111,5 km 4. klatring (Col de Romme). 1. kategori stigning etter 140,5 km 5. klatring (Col de la Colombière). 1. kategori stigning etter 154,5 km Eksterne lenker. 17 Arkeologiåret 1921. Arkeologiåret 1921 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1921. Hans Memling. Selvportrett (1468) på et alter som nå er i Chatsworth Hans Memling (født mellom 1433 og 1440 i Seligenstadt; død 11. august 1494 i Brugge; også: "Jan van Mimmelynghe", "Johannes Memmelinc" oder "Memlinc", feilaktig: "Hemling") var en tysk maler av den nederlandske skole. Der finnes i dag lite sikker kunnskap om hans liv, bortsett fra at han var aktiv i Brugge og ble registrert som boende der i 1478. Dødstidspunktet er kjent fordi han etterlot seg mindreårige barn. Bildene hans viser at han både var aktiv og etterspurt, med flere altertavler Peder Schøyen. Peder Schøyen, også kalt Petter, ble født i Odal i 12.11.1836, og døde ugift i 02.07.1913 i Brogaten 11 i Kristiania, nåværende Oslo. Peder bodde i 1911 i andre etasje i Brogaten 11. Hans husbestyrinne i 1911 var Anna Simonsen. Han ble begravet på Oslo kirkegård. Marskalkstavene ble båret av grosserer Frithjof Rasmussen og Tobias Larsen. Foreldrene hans var Anders Aslaksen Schøyen (1761–1848) og Kari Nilsdatter (født 1797 og død etter 1865) fra Nygård i Odal inne på skogen. Peder var kjøpmann og brennevinshandler på Lilletorvet i Kristiania. Det er fortalt at Peder Schøyen drog til byen med kun 4 speciedaler i lommen, og bygde sin formue utfra det. I Christiania Adressebog står P. Schøyen oppført første gang i 1880 med opplysningene: P. Schøyen, Kolonial-, Vin & Brennevinsforretning. Brogaden 11. Han begynte forretningen i 1866 da han var 30 år gammel, og han eide denne forretningen til han døde. I 1911 gis følgende opplysning om firmaet: P. Schøyen & Co. Indehavere: P. Schøyen, H. Killingmo og I. M. Iversen. Dyrs beskyttelse. Peder arbeidet aktivt for dyrs beskyttelse, og var en stor bidragsyter til "Foreningen til dyrenes beskyttelse i Christiania". Han testamenterte 40 000,- kr til foreningen ved sin død i 1913, da et svært stort beløp. I "Dyrenes Ven" nr. 8 for august 1913 (side 60 flg.) er det trykket følgende minneord om P. Schøyen, som forteller hvordan pengene var tenkt brukt og litt fra Peders liv med hensyn på hans omtanke for dyrs velferd. Minneordet er gjengitt ordrett, med opprinnelig språkbruk. Købmand Petter Schøyen og hans store legat til dyrenes beskyttelse Købmand Petter Schøyen, hvis billede vi idag bringer, har i mange aar været et meget interessert medlem av "Foreningen til dyrenes beskyttelse i Christiania" og git den mangen haandsrekning i aarenes løp; men særlig har han sat sig et uforglemmelig minde ved i sit testamente at ha bestemt, at vor forening skal tildeles kr. 40 000, der skal henstå som en urørt kapital, hvis renter fortrinnsvis skal anvendes til indkjøp og avlivning av gamle og utslitte heste, saa at det av vor forening lenge nærede ønske om at kunne gripe mere effektivt ind, naar det gjælder at befri utslitte heste fra en fortsat pinefuld tilværelse, derved kan bli realisert. Høit æret og hædret være den gamle dyreven for dette utslag av hans sinnelag. Købmand Schøyen var omtrent 77 år gammel, da han døde den 2. juli sidstleden efter et ganske kort sykeleie. Han har tilbragt størstedelen av sit liv her i hovedstaden, idet han kom hit i 20 års alderen fra Næs paa Romerike. Sin store interesse for dyrene har han utvilsomt faat allerede som gut derute paa landsbygden, hvor menneskene alltid staar dyrene saa meget nærmere end i byen og lærer dem "personlig" at kjende fra første stund av. Paa et mottagelig og opvakt sind vil dyrene da gjerne gjøre et saadant indtryk, at man aldrig glemmer det, og man kan likesom ikke faa fuld glæde av livet uten at ha noget med dyr at bestille. I 1866 grundla Schøyen sin forretning, som han drev op til at bli meget betydelig. Men uagtet han var sterkt optat av forretningen hadde han dog tanker tilovers for dyrene, og da han var ugift var det nok to dyr som for en væsentlig del utgjorde hans selskap i hjemmet. Det var en hund og en kanarifugl. Man saa aldrig gamle Schøyen uten i følge med en liten langragget hund, som gik like i hælene på ham, og som han vogtet som en skat. Hundens historie var i korthet følgende. For ca 12 aar siden (i 1913, dvs i 1901), da Schøyen en dag gik paa gaten, sa han nogen venlige ord til en liten hund som tilfældigvis kom bort til ham. Hunden syntes nok, at Schøyen netop var en herre, som passet for den, ti den fulgte med ham og vilde ikke forlate ham og Schøyen hadde ikke hjerte til at jage den fra sig. Efter adskillig besvær fik han endelig vite, hvem hundens eiermand var, og da denne ikke brydde sig noget videre om hunden, "Cora" het den, og straks var villig til at sælge den, kjøpte Schøyen hunden. Så kunde da de to nye venner alltid være sammen, og venskapet blev så hjertelig og trofast som venskap idetehele tat kan bli. Da Schøyen døde, var "Cora" aldeles utrøstelig, vilde ikke ta næring til sig eller forlate sit hjem, skjønt det var dem, som paa bedste maate tok sig av den. Man fandt det da rettest at la "Cora" faa lov til at følge sin herre i døden, og den blev smertefrit avlivet. Som nevnt hadde Schøyen ogsaa en kanarifugl. Den var saa tam, at den sat ved bordet og spiste med ham, og ofte satte den sig paa hans hode eller skulder, naar han ropte paa den. Det tredje dyr, som Schøyen tok sig av, var sin hest. Flere ganger om dagen saa han indom stalden, hvorledes den hadde det, han talte venlig til den og klappet den. Men ogsaa for andres dyr viste han, at han hadde hjertet paa rette sted. Pladsen utenfor hans forretning i Brogaten var et knutepunkt for færdselen og fra sine vinduer kunde han stadig ha øie for kjøretrafikken. Ikke sjelden blev han da opmerksom paa uvorren, brutal behandling av hestene, og særlig merket han sig og talte om, hvor lide det var, at ikke saa faa benyttet gamle og utslitte heste, som burde ha faat lov til at slippe helt fri fra trældommen. Alt det onde som mennesker kunde utsætte sin opofrende, villige tjener hesten for, gjorde et smertelig indtryk paa ham, og han grundet nok mangen gang paa hvorledes han kunde hjælpe til at lindre lidelsen. Selvfølgelig forstod han ogsaa at vurdere sandheten av det gamle ord: "At beskytte godt dyrene er at gavne menneskene". Saaledes modnedes lit efterhvert den vakre tanke, som han paa en saadan enestaaende maate omsatte i handling, ved sin testamentariske bestemmelse. Jeg kan godt tænke mig, at hvis nogen hadde bebreidet Schøyen, at han testamenterte en saa stor sum til dyrenes beskyttelse, vilde han ha svaret det samme som den egelske lord, der gav en større kapital til dyrenes beskyttelse med den begundelse: "Jeg føler det som en pligt at avbetale noget paa den store gjæld jeg staar i til dyrene for det de har været for mig i mit liv". Købmand Petter Schøyen blev begravet paa Oslo kirkegaard 08.07.1913. Ved denne anledning var forenings direktion fremmøt, og formanden, hr. Nielsen-Sæther, nedla en vakker krans paa baaren, idet han varmt tolket den taknemmelighet, som "Foreningen til dyrenes beskyttelse i Christiania", stod i til avdøde for hans store gave til dyrebeskyttelsesarbeidet. Billedet (som var trykt i bladet) er tatt i Schøyen's siste 12 år, sammen med "Cora". Schøyen samlingen. Slektningen Martin Schøyen eier verdens største private samling av historiske håndskrifter, kalt Schøyen-samlingen. Samlingen er i hovedsak bygget opp med inntekter fra Ingeniør M.O. Schøyens Bilcentraler, som ble etablert med startkapital som var arvet fra Peder Schøyen. Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus. Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus (DOOA) opprinnelig Dyrebeskyttelsen i Oslo er Norges største lokalforening under Dyrebeskyttelsen Norge. DOOA arbeider etter Dyrebeskyttelsen Norges vedtekter og etiske plattform. DOOA drives av frivillige, og hadde pr. mars 2010 omlag 2800 medlemmer. Historie. DOOA ble stiftet 15. juli 1997. Før 2000 var Dyrebeskyttelsen i Oslo navnet på Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus. Navnet ble endret da det nye best dekker det området der foreningen har sin aktivitet. Foreningens oppdrag er fordelt likelig på Oslo og Akershus. DOOA flyttet inn i Dyrebeskyttelsens Hjelpesenter, Mosseveien 226, i januar 1999. Frem til april 2005 var det Dyrebeskyttelsen Norge som eide hjelpesenteret. Annet. Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus (DOOA), må ikke forveksles med Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn (DBO). DBO er ikke tilknyttet Dyrebeskyttelsen Norge. Soongsøstrene. Soongsøstrene (tradisjonell kinesisk: 宋家姐妹, pinyin: "Sòngjiā Jiěmèi", eller 宋氏三姐妹) var tre hakkakvinner som, sammen med sine ektemenn, var blant Kinas mest fremstående politiske skikkelser under første del av 1900-tallet. De spilte hver for seg viktige roller ved den innflytelse de hadde over sine ektemenn, og dette og deres egne handlinger var med på å endre den kinesiske histories kurs. Faren var metodistforstanderen Charlie Soong, som ble en fremgangsrik bankmann og publisist. Moren var Ni Kwei-tseng. De hadde tre brødre som alle ble høye embedsmenn i Republikken Kina. En av dem var T. V. Soong. Historie. Det som skilte dem, var den holdning de inntok til de to rivaliserende partier Kuomintang (KMT) og det kinesiske kommunistparti (KKP). I 1930-årene var Soong Ai-ling og hennes søster Mei-ling Kinas to rikeste kvinner. Begge støttet Kuomintang, mens Soong Ching-ling senere støttet kommunistene. I 1937, da den annen sino-japanske krig brøt ut, kom de alle tre sammen etter ti års adskillelse og samarbeidet om å forene KMT og KKP mot den keiserlige japanske hær. Soong Ai-ling konsentrerte seg om sosialt arbeid som det å hjelpe sårede soldater, flyktninger og foreldreløse barn. Hun donerte ambulanser og lastebiler til hæren i Shanghai og til flyvåpenet, samt mange læruniformer. Da japanerne okkuperte Nanjing og Wuhan flyttet de tre søstrene til Hongkong. I 1940 dro de inn til Chongqing og grunnla "The Chinese Industrial Association", som hjalp folk til arbeid. Søstrene besøkte stadig skoler, hospitaler, barnehjem og bomberom, og hjalp krigsrammede overalt på deres vei. Selv om de to partiene ikke forente sine krefter under de kritiske 1940-årene, gikk søstrene i bresjen for å finansiere og hjelpe fedrelandet. Film. Soongsøstrenes historie er gjengitt i Mabel Cheungs prisbelønnede film fra 1997: 宋家皇朝, "Sòngjiā Huángcháo", – The Soong Sisters). Verdens dyrevernorganisasjon. Verdens dyrevernorganisasjon, World Society for the Protection of Animals (forkortet WSPA), er en internasjonal dyrevernsorganisasjon. WSPA ble opprettet i 1981 da to tidligere organisasjoner ble sammenslått: World Federation for the Protection of Animals (WFPA), som ble opprettet i 1953, og International Society for the Protection of Animals (ISPA), som ble opprettet i 1959. Organisasjonen har konsultativ status i FN. Paul Hart. Paul Hart (født 4. mai 1953) er en engelsk fotballmanager og tidligere fotballspiller. Han er manager i Crystal Palace. Som spiller spilte Paul Hart i forsvar. Han begynte sin karriere i Stockport County i 1970. Han spilte 87 ligakamper og scora fem mål i klubben fram til 1973, da han gikk til Blackpool. Han spilte 143 ligakamper og scora 15 ligakamper fram til 1978. I 1978 kjøpte Leeds United Hart for £300 000 som erstatning for Gordon McQueen. Han spilte 191 ligakamper på sine fem år i Leeds. Han gikk til Nottingham Forest i 1983, hvor han spilte 87 kamper til 1985. Han spilte 51 ligakamper for Sheffield Wednesday fra 1985 til 1986. I 1986 spilte han en kamp for Birmingham City, og han brakk beinet i sin første kamp. Det ble hans eneste kamp i Birmingham. I 1988 avslutta han spillerkarrieren i Notts County. I 1988 ble han manager i Chesterfield. Han var tre år i klubben helt til han og styreformannen kom på kant, og han fikk sparken i 1991. Deretter fortsatte han i Nottingham Forest som ungdomstrener, og senere i Leeds. Harts elever i Leeds vant FA Youth Cup i både 1993 og 1997. Han returnerte til Nottingham Forest etter at han og manager George Graham kom på kant. Forests U19-lag ble en umiddelbar suksess, og de vant U19-serien i 1999/2000. Han fikk fram flere spillere, mest kjent Michael Dawson. I 2001 ble han manager for Nottingham Forests A-lag. Han gjorde det ganske bra i starten, og nådde playoff-semifinalen mot Sheffield United i 2003. Men Forest måtte se seg slått. Etter at flere nøkkelspillere forlot klubben sommeren 2003, og ikke erstatta, endte det til slutt at Hart fikk sparken 7. februar 2004 etter en rekke med dårlige resultater. Under en måned etter dette fikk han jobben som manager for Barnsley, som den gang lå i League One. Klubben rykka ikke opp og Hart fikk sparken. I 2006 ble han manager for Rushden & Diamonds. Etter en middels start på sesongen fikk han sparken igjen. 19. mars 2007 ble han oppnevnt som direktør for Portsmouths ungdomsavdeling. I 2009 tok han midlertidig over managerjobben i klubben etter at Tony Adams fikk sparken. Kort etter ble Brian Kidd Harts assistent. 21. juli 2009 ble han ansatt som manager på heltid i klubben. I 2009 fikk han sparken i Portsmouth og Avram Grant overtok. Hart ble 17. desember samme år oppnevnt til ny manager i Queens Park Rangers etter Jim Magilton, men han trakk seg etter bare fem kamper. Han overtok Crystal Palace 2. mars 2010, etter at Neil Warnock ble manager i nettopp Queens Park Rangers. Han reddet klubben fra nedrykk, men fikk ikke ny kontrakt. I mars 2011 fikk han kontrakt ut sesongen som manager for Swindon Town som lå på bunnen av tabellen i League One med oppgave om å redde klubben fra nedrykk. To kamper før sesongen var over, trakk han seg da det ble klart at klubben ikke klarte å holde seg i divisjonen etter kun én seier på hans 11 kamper som manager. Tysk Wikipedia. Tysk Wikipedia ("Deutschsprachige Wikipedia") er den tyske språkutgaven av encyklopedien Wikipedia. Den ble lansert 16. mars 2001, to måneder etter at den første versjonen ble lansert, den engelske utgaven. Leksikonet passerte 27. desember 2009 artikler, noe som gjør at tysk Wikipedia er den nest største versjonen av Wikipedia, etter den engelske utgaven. Ignalina kjernekraftverk. Ignalina kjernekraftverk (litauisk: "Ignalinos atominė elektrinė") er et nedstengt kjernekraftverk med to i, Litauen. Det er oppkalt etter den større og nærliggende byen. Reaktor nr.1 ble stengt ned i 31. desember 2004, som en følge av at Litauen ble medlem av EU; kraftverket er av tilsvarende type som Tsjernobyl kjernekraftverk med dets mangler på sikkerhetsmessige tilfredsstillende bygninger. Den gjenværende reaktoren stod, per 2006, for om lag 70% av forsyningen av Litauens energibehov. Reaktoren ble stengt ned 31. desember 2009, men der foreligger planer om å bygge et nytt kjernekraftverk ved siden av Ignalina. Finanskrisen 2007–2009 har imidlertid ført til en en utsettelse av prosjektet som er estimert til flere milliarder dollar. Reaktorer. Ignalina kjernekraftverk, "(kalt IAE i Litauen, Ignalinos Atomine Elektrine)", består av to, med vannkjølte nøytronmoderatorer av grafitt, kanaltype. Den sovjetbaserte reaktoren var opprinnelig den kraftigste reaktoren i verden, med en elektrisk kraftkapasitet på 1500 MW, men har nå blitt forbigått av andre kjernereaktorer. Etter tsjernobylulykken ble reaktorene nedgradert til 1360 MW. Disse reaktorene er av tilsvarende type som de som stod i Tsjernobyl kjernekraftverk, derav EUs insistering for å stenge de ned da Litauen ble medlem i EU. Reaktorhall for RBMK-1500 ved Ignalina Reaktor nr. 1 gikk på nett i 1983, og ble stengt ned i 31. desember 2004. Reaktor nr. 2 gikk på nett i 1987 og ble stengt ned 31. desember 2009. Reaktor nr. 2 gikk vanligvis av nett for årlig vedlikehold i 30 dager i august/september. Iflg. en pressemelding fra Ignalina kjernekraftverk, den 6. juni 2009 kl. 09:15 UTC+3, ble det automatiske systemet for nedstenging aktivert og reaktor nr. 2 ble stengt ned. Ingen radioaktivitet ble sluppet ut. Kraftverkets ledelse bestemte at reaktoren skulle forbli nedstengt i 30 dager, for å gjennomføre det årlige vedlikeholdet i juni, istedet for 29. august – 27. september som opprinnelig planlagt. Det preventive vedlikeholdet varte til 5. juli 2009. Planer om å bygge en tredje og fjerde reaktor ved Ignalina ble aldri fullført, på grunn av motstanden mot kjernekraft etter tsjernobylulykken. Reaktor nr. 3 ble påbegynt, men ble senere revet igjen. Historie. Forberedelser for byggingen av kraftverket startet i 1974, grunnarbeidene tok til fire år senere og 1986 stod reaktor nr. 2 ferdig. Opprinnelig var reaktor nr. 2 planlagt satt i drift i 1986, men den kommersielle driften ble utsatt et år på grunn av tsjernobylulykken. Konstruksjonen av reaktor nr. 3 ble utsatt, og i 1989 ble arbeidene med å demontere og rive reaktorene påbegynt. Byen Visaginas ble kunstig bygd for å imøtekomme kraftverkets arbeidere. Der var ingen landsby på dette stedet tidligere, noe som gjør den til en av de mest prominente "«greenfield investment»", en situasjon som oppstår når et stort kraftverk, by eller industrielt objekt blir bygd i et øde område uten eksisterende infrastruktur. Lokasjonen som ble valgt var rett ved siden av den største innsjøen i Litauen, Drūkšiai, for å sikre vann til kjøling av rørene. En del av denne innsjøen ligger i dag i Hviterussland. Noen miljøforkjempere er bekymret for at denne innsjøen er for liten for et så stort kraftverk, og hevder at den gjennomsnittlige temperaturen i vannet har steget med et par grader celsius, noe som kan ha en negativ påvirkning på innsjøens økosystem. Nedstenging. På grunn av sin inngang i EU, gikk Litauen i 1999 med på å stenge de eksisterende reaktorene ved kraftverket. Før nedstengingen av reaktor nr. 1, stod kraftverket for 80 % av Litauens elektrisitet. Stengingen av kraftverket ble møtt med stor motstand blant det litauiske folk. Kraftverket er en viktig inntektskilde for mange lokale innbyggere, og for å kompensere for dette, ble det startet et prosjekt for å øke turismen og starte andre mindre virksomheter. Andre var redde for at prisene på elektrisitet ville skyte i været, og at Litauen ville bli sittende igjen med gigantiske kostnader knyttet til nedstenging av kraftverket, og det radioaktive avfallet. Sammen med Frankrike er Litauen et av de landene som er avhengige av kjernekraft for å få tilgang til nok elektrisk kraft og EU har derfor gått med på å betale betydelig støtte i forbindelse med avviklingskostnader. EU har gått med på å betale 70 millioner euro frem mot 2009, samt 40 millioner euro til et internasjonalt fond for avvikling av de to reaktorene. En avstemming i 2008 foreslo å forlenge driften av reaktor nr 2, inntil et nytt kraftverk kunne stå ferdig til å erstatte dagens kraftverk; avstemmingen fikk 1 155 192 stemmer for forslaget, men mislyktes på grunn av kravet om minimum 50 % valgdeltakelse. President Valdas Adamkus motsatte seg tiltaket på grunn av at fortsatt drift av kraftverket ikke ville være forenlig med Litauens internasjonale forpliktelser. EU ønsker primært at medlemslandene blir mindre avhengige av russisk olje og gass, og støtter derfor bygging av nye kjernekraftverk. Men, EU ser på Ignalina kjernekraftverks manglende sikkerhetsmessige tilfredsstillende bygninger som en stor risiko. EU-kommisjonen frykter at en ulykke ved enten Ingalina eller Kozloduy, i Bulgaria, vil føre til at det europeiske folk vender seg mot kjernekraftverk, slik som mange gjorde etter tsjernobylulykken i 1986. Tekniske data. Kruonis vannkraftverk i nærheten ble brukt som avlastningskraftverk ved nedetid på Ignalina. Nytt kraftverk. På grunn av frykt for en fremtidig mangel på elektrisk kraft i regionen, ble der på 1990-tallet og på begynnelsen av 2000-tallet diskutert muligheten for å bygge et nytt kjernekraftverk på det samme området. Under et møte i Trakai den 27. februar 2006, signerte statsministerene i Litauen, Latvia og Estland et kommuniké, hvor de inviterte statlig eide energiselskaper i sine respektive land til å investere og designe et nytt kjernekraftverk i Litauen. Den 28. juni 2007, vedtok Litauens parlament en lov om å bygge et nytt kjernekraftverk, den formelle starten på prosjektet. Den 30. juli 2008, ble kraftselskaper i Litauen, Estland, Latvia og Polen enige om å etablere, som vil være ansvarlig for byggingen av det nye kjernekraftverket med en kapasitet på 3,000 – 3,200 MW. Myndighetene i Litauen er fortsatt forpliktet til Visaginas prosjektet, og håper motta tilbud på bygging av det nye kraftverket mot slutten av 2009, eller i starten av 2010, med en ferdigstillelse av kraftverket i 2015 – 2018. De fire landene forhandler nå om hvor stor del av kapasiteten hvert av landene skal ha. Men dette kan først avgjøres etter at reaktortype har blitt valg. Disse forhandlingene er ventet å være ferdig i 2010. Prosesjonskors. Et prosesjonskors er et kors eller krusifiks som bli båret under kristne prosesjoner. __TOC__ Den ortodoks kirke. Prosesjonskors under korsprosesjon i Novosibirsk, Russland I de ortodokse kirkene er det forskjellige tradisjoner i forhold til bruk av prosesjonskors. Tradisjonelt har prosesjonskorset kun vært i bruk når patriarken eller lignende holder liturgi. Denne tradisjonen er fortsatt dominerende i de slaviske kirkene. I den moderne greske tradisjonen blir korset ofte brukte ved innledning til vesperen, og under den hellige liturgien, uansett hvilken grad hovedcelebranten innehar. I alle tradisjoner blir prosesjonskors brukt i utendørs prosesjoner for hendelser som Palmesøndag, korsprossesjoner og prosesjoner til ære for relikvier eller et ikon av en helgen. Den katolske og Anglikanske Kirke. I Romersk-katolske og Anglikanske kirker brukes korset i prosesjoner fulgt av lys og røkelse. Korset blir bragt opp til alteret av en ministrant Metodistkirken og lutherske kirker. I Metodistiske og Lutherske kirker bæres korset opp til alteret under starten av gudstjenesten, og fungerer deretter som alterkors under gudstjenesten. De som gjør altertjeneste bukker for korset, da det representere Guds nærvær ved alteret. Den Norske kirke. I den norske kirke bæres alterkorset inn av klokkeren eller en annen frivillig foran prosesjoner på de store festdagene, samt ved spesielle anledninger (dåp, familiegudstjeneste etc.) Korset blir plassert ved alteret, men har ut over dette ingen spesiell funksjon under gudstjenesten. Pensjonat. Et pensjonat i New Zealand. Et pensjonat er et overnattingssted med en noe enklere standard enn et hotell. Til gjengjeld har et pensjonat ofte mer atmosfære, og vil gjerne fremstå som et hjem for sine gjester. Pensjonater er i større grad enn hoteller basert på at eier og driftsansvarlig er en og samme person. Pensjonater finnes i byene og på landet, særlig i typiske turistområder. Ved monsieurs avskjed. Dronningen av England, gravering fra 1675. "Ved monsieurs avskjed" ("On Monsieur’s Departure") er et elisabethansk dikt som er tradisjonelt tilskrevet dronning Elisabeth I selv, men det er ikke kjent med sikkerhet hvem som egentlig skrev det. Det er komponert i form av en meditasjon over at dronningens ekteskapsforhandlinger med François, hertug av Anjou, feilet. Den elisabethanske tiden så framveksten av engelsk renessanse og som en følge av denne kjente personer som Edmund Spenser, Francis Bacon, og William Shakespeare. Elisabeth I, dronning av England, var uvanlig godt utdannet for en person av hennes tid, og hun skrev flere dikt som synes å ha vært basert på hennes eget liv i en tidsalder da høvisk kjærlighet var en europeisk litterær tradisjon. "Ved monsieurs avskjed" er en fortelling hvor "persona" har blitt et offer for ikke gjengjeldt kjærlighet. "Ved monsieurs avskjed". a> (1533–1603), den antatte forfatteren av diktet François, hertug av Anjou (Alençon) (1555-1584), en mulig ektemann av Elisabeth, og den "monsieur" i tittelen. Analyse. Det første verset mener Elisabeth at hun skjuler en sterk sorg og kjærlighet (for François) ved i steden å framvise kulde og motvilje. Denne framvisningen kan han vært ment å behage hennes undersåtter, eller redde hennes stolthet da ideen om hennes ekteskap med François ikke var et populært valg blant hennes undersåtter. Uansett, hun har snudd, eller er i ferd med å snu, fra hennes tidligere (og mer naturlige) selv (eller oppførsel) til noe annet. I andre vers uttrykkes hennes ulykke. Den er hennes faste følge, hun har aldri fått den til å forsvinne, og hun føler at kun døden kan forvise den. I tredje vers ber Elisabeth om mindre intense følelser, sier hun er skjør. Hun ønsker at François var mindre vennlig slik at hun lettere kan overkomme hva hun føler. Den fjerde linjen betyr enten at hun ønsker at hun kan føle godt eller dårlig, noe som synes å motsi første linje, eller at hun ønsker at hun vise (og offentliggjøre) disse følelsene på riktig vis. Sluttligen, hun sier at hun kan ikke bli lykkeligere, hun vil like å dø slik at tanker om kjærlighet ikke lenger vil plage henne. Hun tviler at hun vil noen gang bli tilfreds i henhold til kjærlighet. Om hun virkelig vil dø eller sier det for dramatisk effekt er uklart, og likeledes er diktets oppriktighet også tilsvarende uklart. Sammenligninger. Dette diktet skiller seg fra dikt som «My Lute, Awake!», skrevet av sir Thomas Wyatt, fra samme tidsepoke. Mens de begge portretterer ugjengjeldt kjærlighet er de gitt på forskjellig vis. Elisabeth deler ansvaret med hennes kjæreste og er selv vitende om hans smerte. I Wyatts dikt overlater dikteren all skyld på den kvinne han begjærer og ønsker henne ikke det godt. Tema. Elisabeth uttrykker følelsen sorg som kommer til overflaten fra denne desillusjonering, men forstår også den andres perspektiv. Hennes dilemma undertrykker hennes følelser. Diktet er uttrykt i en sorgtung tone, og således skaper en følelse av medynk hos tilhørerne eller leseren, særlig i den avsluttende linjen: «Or die and so forget what love ere meant» (18). ("«Eller død og slik glemme hva kjærlighet betyr»") Populærkulturen. Tredje episode av BBCs drama "Elizabeth R", som forteller om dronningens frieri, hadde tittelen «Shadow in the Sun» ("Skygge i solen"), en referanse til diktet. Ved episodens avslutning komponerer Elisabeth (Glenda Jackson) diktet mentalt mens hun ser på at hennes frier forsvinner. Utvalgte linjer fra diktet har blitt tilpasset og satt musikk til av Michael Phipps og sunget av musikkgruppen Mediaeval Baebes for lydsporet til et senere BBC-drama kalt "The Virgin Queen" ("Jomfrudronningen"). I TV-stasjonen Channel 4s drama "Elisabeth I", hvor Helen Mirren spilte dronningen, blir diktet gitt til François, hertug av Anjou, når han forlater henne, og mens han leser det ombord i skipet er det Elisabeths stemme som deklamerer det over scenen. Inspektør Scott på farten. Inspektør Scott på farten var tittelen på fire norske kriminalhørespillserier som ble sendt på NRK radio i 1960, 1961 og 1970. Det var opprinnelig britiske serier med tittelen "Inspector Scott Investigates", skapt av John P. Wynn, og som ble sendt på BBC Light Programme 1957–1963. Bjarne Amdahl skrev musikken. Paul Skoe oversatte seriene til norsk og sto for regien. Handling. En forbrytelse ble begått. Inspektør Scott og hans assistent, overkonstabel Bingham avhørte to eller tre mistenkte. Så mens musikken spilte, var det en pause slik at lytterne kunne bestemme seg for hvem som hadde begått ugjerningen før den endelige avsløringen kom. Episoder. 1960: Inspektør Scott på farten (1. serie) – Seks deler 1960: Inspektør Scott på farten (2. serie) – Fire deler 1961: Inspektør Scott på farten (3. serie) – Fire deler 1970: Inspektør Scott på farten" (4. serie) – Fire deler Deryck Guyler spilte rollen som inspektør Scott i de britiske seriene, mens Brian Hayes spilte rollen som overkonstabel Bingham. Skagensbanen. Skagensbanen (SB), tidligere Frederikshavn-Skagen Jernbane (FSJ), er en 39,7 km lang privatbane i Vendsyssel fra Skagen til Frederikshavn. Skagensbanen fusjonerte i 2001 med Hjørring Privatbane (som drev Hirtshalsbanen), og dannet Nordjyske Jernbaner (NJJ). Arbeidet med banen begynte 26. juli 1889, og banen åpnet 24. juli 1890. Inntil 1924 var banen smalsporet (meterspor), og togene kunne kjøre i maks 30 km/t. I 2005 ble togene som nå går på strekningen, av typen Siemens Desiro, tatt i bruk. De kjører i opptil 120 km/t mellom Skagen og Hulsig, og dette er togenes maksimale hastighet. Spor. På 1800-tallet var det vanskelig å komme seg til Skagen, da landeveien til Frederikshavn først ble bygget i 1933, og havnen i 1907. Derfor foregikk all transport til Skagen med hest og vogn i strandkanten. I slutten av 1880-årene ble det bestemt å bygge en jernbane gjennom klittene, men grunnet den dårlige økonomien var det kun råd til en smalsporet bane. Ettersom jernbanen var en stor suksess, med flere turister og fisketransporter, måtte den smalsporede banen ombygges for å kunne klare transportene. 6. juni 1924 ble banen gjenåpnet etter ombyggingen med den nåværende traseen. I 1931 var det 10–12 avganger i begge retninger på søndager. Fra 1960 til 1973 ble sporet fornyet, siden sporet fra 1924 var svært slitt mot slutten av 1950-årene. Fra august 2003 til starten av 2004 kom det igjen nye skinner på strekningen. I motsetning til tidligere, ble disse skinnene sveiset sammen, for å senke støyen inne i vognene. Samtidig kunne hastigheten på banen økes til 100 km/t, og mellom Skagen og Hulsig opp til 120 km/t. Materiell. Diesellokomotiv med Skagensbanens logo og farger i 2002. Fra begynnelsen i 1890 benyttet Skagensbanen damplokomotiver. Først i 1930-årene erkjente banen at bruken av damp ikke var lønnsom. I 1935 ble et diesellokomotiv (SB M 4) innkjøpt. Under 2. verdenskrig stod damplokomotivene likevel for 75 % av transportene. Da skinnebusser ikke passet til Skagensbanen, siden de ikke kunne få fiskevogner med, ble de gamle damplokomotivene renovert etter krigen. Dessuten ble det kjøpt et brukt damplokomotiv. I 1950, 1952 og 1960 ble dieselmotorvogner innkjøpt. I 1952 ble det også kjøpt et nytt diesellokomotiv, SB M 6. Med denne vognparken ble damplokomotivene overflødige, og i 1968–1971 ble de skiftet ut. På slutten av 1960-tallet var lokomotivene og vognene så nedslitte at moderne Y-tog ble innkjøpt. 1. mars 1968 ankom det første Y-toget til Skagen, og i de påfølgende årene ble i alt fire motorvogner, to mellomvogner og to styrevogner innkjøpt. Ytterligere en motorvogn og to mellomvogner ble kjøpt i 1983/1984. I 1969 ble et Frichs-diesellokomotiv («Marcipanbrødet») kjøpt til de store skoletogene og som trekkraft til godstogene. Enda et «marsipanbrød» ble kjøpt i 1991, da godstransportene steg fra ca. 1 600 tonn til 72 000 tonn. Det ble også kjøpt to Mx-lokomotiver fra DSB i hhv. 1992 og 1994. I 1993 ble en Frichs-rangertraktor kjøpt fra Mariager-Handest Veteranjernbane, og året etter ble en nyere Köf III-rangertraktor anskaffet. 9. januar 2005 ble fire nye Desiro-togsett satt inn på Skagensbanen, og de gamle Y-togene ble solgt. Ağrı. Byens og provinsens beliggenhet i Tyrkia. Ağrı (kurdisk: "Qerekose"/"Agirî") er en by og et distrikt i det østlige Tyrkia. Den er det administrative senter for provinsen Ağrı. Byen ligger nær fjellet Ararat ved grensen mellom Tyrkia og Armenia, og innbyggertallet var i 2007 på 97 839. Majoriteten av befolkningen er kurdere, men det finnes også armenere og tyrkere. Bekkjedalsknuten. Bekkjedalsknuten er et fjell i Sirdal kommune i Vest-Agder. Det har en høyde på 1192 meter over havet og er det 22. høyeste fjellet i fylket av fjell med primærfaktor på minst 50 meter. Skrolletørnane. Skrolletørnane er et fjell i Sirdal kommune i Vest-Agder. Det har en høyde på 1383 meter over havet og er det nest høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Stordalsskardet. Stordalsskardet er et fjell i Sirdal kommune i Vest-Agder. Det har en høyde på 1336 meter over havet og er det syvende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skrubbeskard. Skrubbeskard er et fjell i Sirdal kommune i Vest-Agder. Det har en høyde på 1295 meter over havet og er det tiende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Jon A. Lea. Jon Arvid Lea (født 9. september 1948) er en norsk offentlig tjenestemann og for tiden direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han ledet har ledet dette fra det ble opprettet og ble gjenoppnevnt for en ny periode i 2009. Han er utdannet cand.polit. og har arbeidet som prosjektleder i Sosialdepartementet, underdirektør og fra 1994 avdelingsdirektør i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Jon A. Lea var konstituert fylkesmann i Hedmark i 1997 og fylkesmann i Buskerud i årene 1999 til 2001. Deretter var han fram til 2003 direktør for videregående opplæring i Vestfold. Taumevassheia. Taumevassheia er et fjell i Sirdal kommune i Vest-Agder. Det har en høyde på 1279 meter over havet og er det ellevte høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Mo Industripark AS. Bilde fra Mo Industriparks sikkerhetssenter. Administrerende direktør for Mo Industripark AS Bjørn Bjørkmo. Mo Industripark AS (MIP AS) er et norsk industrikonsern som tilbyr infrastruktur og ulike tjenester for bedriftene i Mo industripark. I 2008 hadde selskapet en konsernomsetning på 237 millioner og et resultat før skatt på 52 millioner. Konsernet har totalt 104 ansatte (2009). Historie. Da A/S Norsk Jernverk ble nedlagt var det en betydelig eiendomsmasse og infrastruktur. Noen måtte drifte og utvikle infrastrukturen og ta ansvar for ”områdeutvikling” på området. MIP skiller seg noe ut fra de andre industriparkkonseptene i Norge da man her valgte å etablere et infrastrukturselskap som eier av all infrastruktur og de fleste bygninger Mo Industripark AS fikk ansvaret for å koordinere, forvalte og utvikle infrastruktur og stordriftsfordeler i Mo Industripark. MIP AS ble dannet i 1990 med en åpningsbalanse 100 millioner kroner. Eierne fikk selskapet gratis. MIP AS eies av 6 bedrifter med tilknytning til industriparken. De største eierne er Fesil AS, Celsa Armeringsstål AS og Helgeland Invest AS. Otto Zdansky. Otto Zdansky (født 1894 i Wien, død 1988 i Uppsala) var en østerriksk paleontolog, mest kjent for sin oppdagelse av Pekingmennesket. Zdansky, av jødisk opprinnelse, kom til Uppsala etter første verdenskrig der han ble tatt vare på av studentorganisasjonen ved Uppsala universitet. Ved studier i sin hjemby og ved kontakter med professoren i paleontologi ved universitetet, Carl Wiman, lykkes han å fullføre sine studier og disputerte i 1921. Wiman var en bekjent av forskeren Johan Gunnar Andersson som på tiden da Zdanskys disputerte, ledet utgravninger i Kina. Gjennom disse kontaktene fikk Zdansky hjelpe til ved utgravningene og en dag fant han en kinntann fra en hominid i en grotte ved Chou Kou Tien ikke langt fra Beijing (Peking). Da han siden vendte tilbake til Uppsala og gikk igjennom forskningsmaterialet, som var sendt dit, oppdaget han ytterligere to tenner. Han gjemte funnet unna og publiserte ingenting før i 1926, etter at han hadde rukket å undersøke grotten nøyere. Han publiserte sine forskningsresultater i "Nature", og fikk året etter et professorat ved universitetet i Kairo som han ble til 1950 før han vendte tilbake til Sverige og Uppsala. Utforskningene i Kina ble fortsatt av den canadiske paleontologen Davidson Black og franskmannen Teilhard de Chardin, delvis i samarbeide med Zdansky og Johan Gunnar Andersson. Ytterligere funn ble gjort og den fossile menneskeslektningen ble døpt "Sinanthropus pekinensis". Mo industripark. Mo Industriparks kraftsstasjon inne i Mofjellet. Celsa Armeringsstål er en stor bedrift i parken. Lastebil blir fylt på slaggdeponiet til Vale Manganese Norway. Mo industripark er et av Norges største industrimiljøer med ca. 1900 ansatte fordelt på ca. 110 bedrifter (Januar 2011). Industriparken er bygd på eiendommen, og benytter noe av bygningsmassen og infrastrukturen til tidligere A/S Norsk Jernverk. Industriparken er plassert like over sentrum i Mo i Rana. Industriparkkonseptet. På slutten av 80-tallet ble det i Norge dannet industriparker i Rana og i Kongsberg hvor det var to store statsbedrifter i økonomisk krise. Dette var starten på et vellykket industriparkkonsept som er «kopiert» og vil bli kopiert mange plasser i Norge. Industriparkkonseptet innebærer at den enkelte bedrift kan konsentrere seg fullt og helt om sin forretningsidé, mens det praktiske allerede er tilrettelagt. For denne oppgaven ble bedriften Mo Industripark AS etablert. Det er et eiendoms- og driftsselskap med hovedoppgave å drive og utvikle eiendommer og infrastruktur i Mo industripark. Industriparken har industriell infrastruktur som gassnett, telekommunikasjon, felles sentralbord, avløps og mer. I dag. Mo Industripark hadde en sterk vekst i perioden 2005 til 2009, både med flere nye bedrifter og i eksisterende bedrifter. Mo Industripark har i dag et mangfold av bedrifter innenfor: Prosessindustri, mekanisk industri, logistikk, gjenvinning, service-bedrifter, IT bedrifter, engineering, rådgiving, offentlig tjenesteyting, entreprenør og mer. Fra 2005 til 2009 økte antall arbeidsplasser med mer enn 360 ansatte, som tilsvarer en økning på tjue prosent. Per februar 2012 har Mo Industripark ca. 110 bedrifter og ca. 1800 arbeidsplasser. Til sammen omsetter bedriftene i Mo industripark for ca. 6 milliarder (2009) i året. En stor del av dette er eksport. Ca. 30 % av all eksport fra Nordland Fylke kommer fra Mo industripark. Mo Industripark AS forvalter over 102 000 kvadratmeter bygningsareal. Industriparken har et eget energinett og distribuerer 1880 GW energi i timen. De driver også Norges nest største vannverk som leverte 73,5 millioner kubikkmeter vann i 2010. Antall sysselsatte i Rana vokse med ca. 700 stk fra 2005 til 2008. I samme tidsrom har folketallet i Rana har vært svakt synkende. Halvparten av veksten har kommet fra industriparken. Selv i nedgangstiden etter finanskrisen har en del av bedriftene ansatt nye medarbeidere. Den største reduksjonen kom gjennom nedleggelsen av Ruukki Profiler AS, som før finanskrisa hadde 275 ansatte. I månedsskiftet januar-februar 2012 gikk flere av de selskapene i Miras-konsernet konkurs. Dette medførte at mer enn 100 mistet arbeidet. De bedriftene som driver videre er: Miras Grotnes AS, Miras Hydraulikk AS, Miras Tech Team AS, og det nystartede selskapet Miras Mainenance and Modification AS. Historikk. Rana har lange tradisjoner innen industriell gruvedrift. Industrihistorien kan grovt deles i tre deler. Før 1946. Båsmo Gruver ble startet på 1880-tallet. Da den svenske konsulen Nils Persson kjøpte Båsmo Gruver på begynnelsen av 1890-tallet, ble gruvedriften industrialisert. Det ble bygd hengbane, kaianlegg, vaskeri og også installert elektrisk lys i 1895. Etter få år solgte konsul Pärsson gruvene, og investerte fortjenesten i oppbygging av gruvene i Sulitjelma. Dunderland Iron Ore Company Limited (etablert i London den 15. april 1902, avviklet 1. januar 1947) var et utenlandsk eid gruveselskap, drevet i Mo i Rana for å utvinne det som var landets rikeste jernmalm-forekomster i Dunderlandsdalen. Etableringen ga stor tilflytning til området. Etter tre korte negative driftsperioder ble selskapet solgt til A/S Norsk Jernverk. Jernverkstida. A/S Norsk Jernverk (vedtatt etablert i Stortinget den 10. juli 1946 i Mo i Rana) var et norsk industriverk, for å gjøre Norge mer selvforsynt av stål, samt bidra til styrking av landsdelen Nord-Norge. Stortinget vedtok 9. juni 1988 å legge ned norsk malmbasert stålproduksjon, og samtidig ble Norsk Jernverk AS omstilt. Mo Industripark AS er i dag den juridiske viderefører av Norsk Jernverk AS. Etter omstillingsprosessen. Innen 1990 var hovedanleggene omdannet til industripark, og en rekke nye aktører var inne i Jernverkets tidligere bygnings- og eiendomsmasse. Noen måtte drifte og utvikle infrastrukturen og ta ansvar for «områdeutvikling», og Mo Industripark AS fikk ansvaret for å koordinere, forvalte og utvikle infrastruktur og stordriftsfordeler i Mo Industripark. En rekke bedrifter ble opprettet under og like etter omstillingen på grunnlag av kompetansen fra Norsk Jernverk AS, blant annet Molab AS, Multimaskin AS, Multirør AS, Mokado AS, med flere. Samtidig kom det flere nye, som Rana Metall AS, Mo Shipping Agency AS, Helgeland Smolt AS, og flere andre. Smelting av jernskrap til armeringsstål og valsing av skipsprofiler ble videreført i et nytt nordiske stålkonsern. Dette ble senere videreført i det som ble til Celsa Armeringsstål AS og Ruukki Profiler AS. Ruukki Profiler AS produserte skipsprofiler og flenser til vindmøller frem til bedriften stoppet produksjonen i mai 2010, som følge av finanskrisa. Fagermosen naturreservat. Fagermosen naturreservat er et våtmarksområde på Setskog i Aurskog-Høland kommune som ble vernet i 1981 for å bevare ei større, uberørt nedbørsmyr og et plantegeografisk interessant område. Naturreservatet ligger nord for sjøen Setten, og utgjør et stort, sammenhengende myrområde omgitt av barskogkledde åser i vest og øst. I sør og nord ligger dyrket mark nært inntil myra. Fagermosen er ei nedbørmyr med flere eksentriske partier (høydepartier), som er særlig godt utviklet i den nordre delen. Små jordvannspåvirkete partier finnes i kantsonen. Midt på myra er det et større sumpområde med mye løsbunn. I øst og vest er det arealer med frodig kantvegetasjon. Fagermosen representerer en utforming av eksentrisk høgmyr som er typisk for Akershus’ østre deler. Fagermosen har høy verdi som fuglebiotop og fungerer blant annet som rasteplass for traner under trekk. Området nås fra lokale vei- og stisystemer. Bergsjø-Hølandselva dyrefredningsområde. Bergsjø-Hølandselva dyrefredningsområde er et våtmarksområde i Aurskog-Høland kommune som ble vernet i 1992 for å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området. Fuglefredningsområdet omfatter en ca 2,5 km lang strekning av Hølandselva og Bergsjø med omgivelser, nord for Riksvei 125. Berggrunnen består av gneiser som i hovedsak er dekt av marin leire. Hølandselva renner her på en flat elveslette og vår- og høstflom danner en grunn sjø på opptil to km lengde. I Bergsjøområdet finnes soneringer med kratt- og sumpvegetasjon. Her vokser sumpplanter som sjøsivaks og kalmusrot, foruten elvesnelle og kvasstarr. På større dyp vokser undervanns- og flytebladplanter som gul nøkkerose, tusenblad og vanlig tjønnaks. Området har betydning som raste- og hvileplass for fugl under trekk. Ved oversvømmelsene vår og høst er det et stort antall vade- og andefugler her. I disse periodene er det blant annet observert krikkender, sangsvaner, dvergsvaner, knoppsvaner, brunnakker, silender, gluttsniper, skogsniper, viper, rødstilker, storspover og toppdykkere. Elvesletter med regelmessig oversvømmelse er etter hvert blitt sjeldne i landsdelen. Plantesamfunnene i området er velutviklede og representative for elvesletter i det sørøstlige Norge. Vestre Fuglemosen naturreservat. Vestre Fuglemosen naturreservat er et våtmarksområde i Aurskog-Høland kommune som ble vernet i 1981 for å bevare ei større, uberørt nedbørsmyr og et plantegeografisk interessant område. Naturreservatet ligger øst for Skulerudvannet, nær toppen av en slak ås med høyereliggende skogsmark i øst og nord. Terrenget har svak kuppelform og myra er ei hvelvet nedbørsmyr. I kantene er det større, jordvannspåvirkede, fattigmyrområder. De nedbørspregete delene av myra er dominert av myrflatesamfunn med lave tuer, fastmatter, mykmatter og løsbunn. I tuene er lavarter vesentlig mer dominerende enn i de fleste andre myrer som er undersøkt i området. I myrkantene vokser frodige jordvannspåvirkete plantesamfunn. Området er plantegeografisk interessant, og av særlig interesse er forekomsten av de to kystbundne artene klokkelyng og pors, som vokser sammen med granstarr som har østlig utbredelse. Myra nås på sti og skogsvei. Store Rekke naturreservat. Store Rekke naturreservat er et våtmarksområde på Setskog i Aurskog-Høland kommune som ble vernet i 1981 for å bevare et større sammenhengende myrlandskap med varierende myrtyper. Naturreservatet ligger øst for sjøen Setten i et svært myrrikt, barskogdominert område med rolig topografi. Området utgjør et myrlandskap med stor variasjon i myrtyper. Mange små flatmyrer og noen få store nedbørsmyrer dekker størst areal. På mindre områder finnes tydelige streng- og høljesystemer. Forsumpete områder med svak helling danner små partier med bakkemyr. I sørligste del av området finnes et slukhøl. Fastmarksøyer og tjern finnes spredt. Området har også meget høy verdi som fuglebiotop. Arkeologiåret 1926. Arkeologiåret 1926 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1926. Museo Nazionale, Palazzo del Bargello. Museo Nazionale, Palazzo del Bargello er i dag et viktig kunstmuseum i Italia. Bygningen ble i en periode brukt som anstalt og fengsel, og ble da også kalt for Palazzo del Popolo (Folkets palass). Adressen er Proconsolo 4, Firenze. Bargello er avledet av latin "bargillus", og har samme ordstamme som det gotiske "bargi", som på norsk er blitt til "borg". Borgen. Palazzo del Bargello ble opprinnelig oppført som sete for "byrådet", men ble 1261 overtatt den høyeste magistrat, "Podestà", ved Firenzes bystyre, og ble da omtalt som Palazzo del Podestà. Palazzo del Bargello er nå den eldste offentlige bygning Firenze. I høyrenessansen på 1300-tallet var fasaden hyppig brukt som åsted for uthenging av folkets fiender gjennom såkalte pittura infamante. Hølvatn naturreservat. Hølvatn naturreservat er et våtmarksområde ved riksgrensen i Rømskog og Aurskog-Høland kommuner. Området som ble vernet i 1992 for å sikre et næringsfattig vann beliggende i myrrike barskogstrakter i høyereliggende del av Østfold, var på 2256 dekar. Reservatet omfatter også myra Finnemosen som ligger inntil sjøen. Ved utvidelse i 2008 ble området på over 5500 dekar. I vannet er det en rekke holmer som utgjør et "skjærgårdsmiljø" som ikke finnes tilsvarende i andre sjøer i Østfold. Området har en spesiell hekkefuglfauna. Hølvannet var det eneste næringsfattige vannet som inngikk i verneplan for våtmark i Østfold. Vannstanden i sjøen er kunstig høy som følge av en gammel reguleringsdam. Dammen ble restaurert i 1998 av Østre Rømskog Jeger- og Fiskerforening med tilskudd fra fylkesmannen. I forbindelse med erstatningsoppgjøret ble det fastsatt en egen avtaleforutsetning om vedhogst på Storøya. Kolle (dyr). Ei kolle er i utgangspunktet en ku uten horn, men brukes også om enkelte fargevarianter hos kveg. Ordet brukes også om hunnen hos elg, ei "elgkolle", som ikke utvikler gevir slik som hannen. Utrykket skriver seg fra adjektivet «kollet», som beskriver noe som er ubevokst eller nakent (jamnfør kolle). Natan Sharansky. Natan Sharansky (hebraisk: נתן שרנסקי; russisk: Натан Щаранский, "Natan Sjtjaranskij"), født 20. januar 1948, er en tidligere sovjetisk dissident som ble israelsk politiker (Likud). Sharansky ble født som "Anatolij Borisovitj Sjtjaranskij" (Анатолий Борисович Щаранский) av jødiske foreldre i Donetsk, daværende Ukrainske SSR, Sovjetunionen. Han studerte matematikk i Moskva. I 1973 ble han nektet visum til Israel med henvisning til den nasjonale sikkerheten, og han tok da jobb som engelsk oversetter og ved siden av dette arbeidet han som menneskerettsaktivist. Han var en av grunnleggerne av Helsinki Watch. I 1977 ble han arrestert og i 1978 ble han dømt for spionasje for USA og landsforræderi til 3 års fengsel og 10 års hardt straffarbeid i Sibir. Den 11. februar 1986 ble han sluppet fri gjennom en spionutveksling som kom i stand ved press fra Ronald Reagan på Mikhail Gorbatsjov. Sharansky emigrerte da til Israel og byttet til et mer jødisk fornavn, Natan. I Israel har Natan Sharansky hatt stor innflytelse som politisk talsmann og hjelper for jøder som har flyttet fra de tidligere sovjetiske statene, han har ført en politikk som ofte vurderes som høyresidig. I 1988 ble han leder i Zionist Forum, og i 1995 grunnla han det politiske partiet Yisrael BaAliya. Han ble innvalgt i den israelske regjeringen i 1996 og har hatt flere ansvarsområder som minister. Fra 2003 var Sharansky minister uten portefølje i Israels regjering med ansvar for spørsmål som gjaldt sosiale reformer og diasporaen, men gikk av den 2. mai 2005 i protest mot at Likud, den israelske borgerlige samlingsregjeringen, planla å evakuere israelsk bosettere på Gazastripen. I vest er Sharansky kanskje mest kjent gjennom sine bøker. Boken ' (2004), som han skrev sammen med Ron Dermer, hadde stor innflytelse på USA:s president George W. Bush og andre amerikanske politikere. I boken mener Sharansky og Dermer at det fremste målet for USAs (så vel som for den øvrige «frie verdens») utenrikspolitikk bør være å spre demokrati. Kallakmosen naturreservat. Kallakmosen naturreservat er et våtmarksområde i Trøgstad og Aurskog-Høland kommuner som ble vernet i 1992 for å sikre en svakt hellende regnvannsmyr med små partier med jordvannspåvirket myr. I vest grenser reservatet til jordbruksarealer, resten er omkranset av barskog og myr. Flere av fugleartene som er tilknyttet myrer finnes her, og området er en viktig hekkeplass for slike arter. Det var pr 1986 registrert 21 arter i området derav 12 hekkende arter. Myra inngår i et større system for våtmarksfugl som strekker seg over større områder både i Østfold og Akershus. Kallakmosen ble opprinnelig foreslått fredet i verneplanene for myr i Østfold i 1977. Området ble imidlertid tatt ut av planen pga. uavklarte spørsmål i forhold til torvuttak på den søndre delen av myra. Området ble tatt med i verneplan for våtmark i 1992 med en annen avgrensning. På den søndre del av myra foregår det pr. i dag torvstrøproduksjon. Liste over innvalgte i Rockens æresgalleri. Rock and Roll Hall of Fame Liste over innvalgte i Rockens æresgalleri er ei oversikt over artister og andre som er innvotert i Rockens æresgalleri ("Rock and Roll Hall of Fame"). Galleriet, som også er et museum over musikksjangeren rock and roll, ligger i Cleveland i Ohio i USA. Det blei etablert i 1986. Det velges inn nye medlemmer av æresgalleriet hvert år. Hovedkategorien er utøvere (soloartister og grupper), men det er også kategorier for tidligere artister som har hatt sterk innflytelse på rocken, for ulike bransjefolk med stor betydning og for viktige backingmusikere. Den årlige innlemmingsseremonien har hittil stort sett skjedd i New York, men fra 2009 vil den hvert tredje år foregå i Cleveland. Utøvere. a> var av de første som blei innvalgt i æresgalleriet a> var den første gruppa som blei innvalgt Utøvere ("performers") er hovedkategorien av innvalgte i æresgalleriet. Årlig velges det normalt inn 5–7 nye i denne kategorien. En nominasjonskomite bestående av musikkhistorikere og andre bransjefolk plukker ut aktuelle kandidater. Utvelgelsen skjer så ved at tidligere innvalgte og andre innen bransjen (rundt 600 personer i alt) stemmer over de nominerte. De som får flest stemmer, velges inn, forutsatt at de har oppnådd minst halvparten av stemmene. En utøver kan først nomineres 25 år etter utgivelse av første plate. Referansen i siste kolonne er ei lenke til den offisielle begrunnelsen for innvelgelsen, slik den ligger på Æresgalleriets nettsider (engelsk tekst). Tidlig innflytelse. a> er folkesang-tradisjonens betydning for rocken anerkjent a>-musikere som har hatt stor innflytelse på rocken Tidlig innflytelse ("early influences") er en kategori for artister fra før rockens tid, som likevel har hatt stor innflytelse på sjangerens utvikling og som har vært til inspirasjon for ledende rock-utøvere. Det er en egen komite som bestemmer hvem som skal innlemmes i denne kategorien. Etter år 2000 er det bare én artist som er blitt valgt inn her. Sam Cooke er den eneste artisten som både er valgt inn for tidlig innflytelse og som utøver. Referansen i siste kolonne er ei lenke til den offisielle begrunnelsen for innvelgelsen, slik den ligger på Æresgalleriets nettsider (engelsk tekst). Andre innvalgte. a> sjøl er en respektert artist, er det som låtskriver (og dermed ikke-utøver) hun er blitt medlem av Rockens æresgalleri Æresgalleriet har og har hatt ulike tilleggskategorier for sentrale personer som sjøl ikke er artister. Som ikke-utøvere ("non-performers") regnes f.eks. tekstforfattere, komponister, plateprodusenter, ledere i plateselskap, managere, journalister og diskjockeyer. Noen av disse har fått en særlig omtale for livslang tjeneste ("lifetime achivement"). Betegnelsen ser ut til å ha vært enerådende fra og med 2003, og fra 2008 har den navnet "Ahmet Ertegun Lifetime Achievement Award", oppkalt etter den første lederen av æresgalleriet. I 2000 blei det oppretta en egen kategori for backingmusikere ("sidemen"). Fra 2011 heter denne kategorien "Rock and Roll Hall of Fame Award for Recording Excellence". Utnevnelse av ikke-utøvere og backingmusikere skjer av egne komiteer. Referansen i siste kolonne er ei lenke til den offisielle begrunnelsen for innvelgelsen, slik den ligger på Æresgalleriets nettsider (engelsk tekst). Artister som er innvalgt flere ganger. a> er den eneste som er innvotert i æresgalleriet tre ganger En artist kan innvelges i æresgalleriet flere ganger gjennom at grupper han eller hun er med i, innvoteres. Hittil er det nitten artister som slik er innvalgt flere ganger. Gregor XI. Gregorius XI, døpt "Pierre Roger de Beaufort" (født 1331, død 27. mars 1378) var katolsk pave i Avignon og i Roma fra 30. desember 1370 og frem til sin død. Biografi. Pierre Roger de Beaufort ble født på slottet Maumont i Limoges. Han var brorsønn av pave Klemens VI som overøste ham med formaninger, og gjorde ham til kardinaldiakon i 1348, bare 18 år gammel. Han var dermed allerede blitt kardinal før han tok fatt på teologiske studier ved universitetet i Perugia. Han gikk skarpt til angrep på John Wycliffes lære. Han ble valgt til Urban Vs etterkommer, og 4. januar 1371 tok han navnet Gregorius og ble ordinert som pave dagen etter. Gregor XI gjorde den tabbe å sende franskmenn som legater til de italienske småstatene, noe som førte til opprør mot kirkestaten i Firenze. Gregor XI ekskommuniserte alle byens borgere, og Katarina av Siena ble sendt for å megle. Hans forsøk på å komme overens med den gresk-ortodokse kirken, å megle mellom England og Frankrike og å skape fred mellom de små fyrstedømmene i Sør-Europa, ledet ikke til noe. Gregor XI hadde sitt pavesete i Avignon, inntil han i 1377 fikk flyttet det tilbake til Roma. Langå-Struer-banen. Langå-Struer-banen er en av de første jernbanene i Nørrejylland og ble bygget som den neste del av prosjektet, hvor Århus-Randersbanen var den første. Den ble bygget av "Peto, Brassey and Betts" for den danske staten. Strekningen Langå-Viborg ble innviet den 21. juli 1863, Viborg-Skive den 17. oktober 1865 og Skive-Struer den 17. november 1865. Prosjektet ble påvirket av krigen i 1864, som forsinket åpningen av strekningen vest for Viborg. Trafikk. Fra januar 2003 betjenes strekningen av Arriva. Dessuten har DSB to daglige Intercity-forbindelser til København H-Kastrup. Kalvekryss. Kalvekryss, også kalt kalvekrøss og klavekrøs, betegner ulike historiske klesplagg i den europeiske herremoten. Det var opprinnelig et halstørkle med kniplinger som ble båret fra 1650 og i store deler av 1700-tallet. Kalvekryss er også brystpartiet på skjorter med tilsvarende krusete bryststrimler eller volanger, en mote sist på 1700- og først på 1800-tallet, og som siden kom tilbake blant annet i 1970-årene. Kalvekryss kan dessuten brukes om det flate, stivede halskledet i tradisjonelle ridedrakter. Kalvekryss kan på norsk, som på engelsk, tysk og fransk, også kalles jabot (uttales "sjabå"). Betegnelsen brukes om bryststykke med krusete kniplinger både på skjorter og damekjoler. Etymologi. Ordet "kalvekryss" stammer fra det tyske "Kalbsgekröse" eller "Kälbergekröse" som betyr «frynsete buktalg hos kalver». Formen "kalvekrøs" er vanligere i eldre norsk og dansk. Kalvekryss, både i form av kniplingstørker og skjortevolanger kan på fransk, såvel som på engelsk og tysk, kalles "jabot". Knyttede halstørkler i den vestlige herremoten kan også kalles kravat etter det tyske "krawate" og franske "cravate". Disse betegnelsene er forvanskninger av ordet «kroat» fordi slike halsbind opprinnelig ble båret av kroatiske leiesoldater under fransk ledelse på 1600-tallet. Rodeo. Rodeo er en sport der mennesker håndterer utemmede dyr, som kvegokser og hester. Innenfor rodeosporten eksisterer det flere ulike sportsformer, for eksempel okseridning, hesteridning og lassokasting. Håndteringen kan omfatte innfanging med lasso og nedleggelse av dyret eller ridning på uinnridde dyr. Innfanging bedømmes på tid. Rytteren skal kunne holde seg på ryggen av dyret i et antall sekunder og blir bedømt for sin innsats, både i tid og stil. Sporten oppsto i Spania og Mexico og har siden ekspandert til USA, Canada, Sør-Amerika og Australia. Den vestlige krigsskueplassen i den amerikanske borgerkrigen. Oversikt over den vestlige krigsskueplassen (1861-1865) Den vestlige krigsskueplassen i den amerikanske borgerkrigen var et område som var definert både av geografi og hvor felttogene startet. Det representerte opprinnelig områdene øst for Mississippi-elva og vest for Appalachene. Den ekskluderte operasjoner mot Gulfkysten og Østkysten, men ettersom krigen skred frem og William Tecumseh Shermans unionshær rykket sørøstover fra Chattanooga i 1864 og 1865, ekspanderte definisjonen av krigsskueplassen til å inkludere deres operasjoner i Georgia, Nord- og Sør-Carolina. Vesten var på noen måter den viktigste krigsskueplassen i krigen. Amerikas konfødererte stater ble tvunget til å forsvare en enorm landmasse med begrensede ressurser. Unionen rykket frem langs flere ankomstveier, inkludert de store elvene som førte direkte til landbrukshjertet til Sørstatene. Erobring av Mississippi-elva var en av nøkkelobjektivene i Anakonda-planen til unionsgeneralen Winfield Scott. Den østlige krigsskueplassen fikk betydelig mer oppmerksomhet enn den vestlige, både i samtiden og i historiske beretninger. Dette skyldes nærheten til de motstående hovedstedene, konsentrasjonen av aviser i de store byene i øst og berømmelsen til østlige generaler som Robert E. Lee og Stonewall Jackson. På grunn av dette gikk progresjonen til unionsstyrkene i vest nesten ubemerket. Kampene startet i Kentucky, gikk sørover ned langs Mississippi før de dreide østover gjennom Tennessee, Georgia og Carolina-statene. Med unntak av slaget ved Chickamauga og noen raid utført av kavaleri eller geriljastyrker, markerte de fire årene i vest en nesten sammenhengende rekke av nederlag for Konføderasjonen, i beste fall var der taktiske uavgjort som til slutt viste seg å være strategiske tilbakeslag. De kanskje mest suksessrike unionsgeneralene i krigen, Grant, Thomas, Sherman og Sheridan, kom fra denne krigsskueplassen. De utklassset sine konfødererte motstandere, muligens med unntak av kavalerikommandanten Nathan Bedford Forrest. Tidlige operasjoner (juni 1861-januar 1862). Fra Belmont (november 1861) til Shiloh (april 1862). Fokuset tidlig i krigen var på to kritiske stater: Missouri og Kentucky. Tapet av en eller begge to av disse kunne ha vært svært ødeleggende for Unionen. Missouri ble værende i Unionen, primært på grunn av suksessen til kaptein Nathaniel Lyon og hans seier i slaget ved Boonville i juni. Staten Kentucky hadde en guvernør som sympatiserte med Konføderasjonen, mens den lovgivende forsamlingen sympatiserte med Unionen. Den hadde erklært seg nøytral, men denne nøytraliteten ble først krenket den 3. september da den konfødererte generalmajoren Leonidas Polk okkuperte Columbus. Columbus ble regnet som viktig med tanke på å kontrollere Mississippi-elva, og to dager senere viste brigadegeneral Ulysses S. Grant det personlige initiativet som skulle karakterisere hans karriere senere. Han tok Paducah, og dermed hadde begge parter krenket den proklamerte nøytraliteten. Disse hendelsene regnes som en seier for Unionen fordi Kentucky aldri formelt tok Konføderasjonens side, og dersom Unionen hadde blitt forhindret fra å bevege seg innenfor Kentucky, ville dens senere vellykkede felttog i Tennessee vært langt vanskeligere. På Konføderasjonens side ledet general Albert Sidney Johnston alle styrker fra Arkansas til Cumberland Gap. Han stod overfor problemet med å forsvare en bred front med tallmessig underlegne styrker, men han hadde et utmerket kommunikasjonssystem som gjorde at han raskt kunne bevege styrkene sine der de trengtes. Han hadde to dyktige underordnede, Pol og generalmajor William J. Hardee. Johnston skaffet seg også politisk støtte fra løsrivelsestilhengere i de sentrale og vestlige fylkene i Kentucky via en ny konføderert hovedstad ved Bowling Green som hadde satt opp Russellville-konvensjonen. Denne alternative regjeringen ble anerkjent av den konfødererte regjeringen som tok inn Kentucky i desember 1861. Polk brukte jernbaneressursene til Mobile and Ohio Railroad og klarte raskt å befeste og utruste den konfødererte basen ved Columbus. Unionens militærkommando i vest hadde problemer med mangelen på en samlet kommando. Innen november var den organisert i tre separate avdelinger, Kansas under generalmajor David Hunter, Missouri under generalmajor Henry W. Halleck og Ohio under brigadegeneral Don Carlos Buell (som hadde erstattet brigadegeneral William Tecumseh Sherman). I januar 1862 ble denne manglende enheten tydelig fordi en ikke kunne enes om en operasjonsstrategi på den vestlige krigsskueplassen. Buell var under politisk press for å invadere og holde det unionsvennlige Øst-Tennessee. Han beveget seg sakte i retning Nashville, men oppnådde ikke noe mer håndfast mot å sikre sitt mål enn en mindre seier i slaget ved Mill Springs under brigadegeneral George H. Thomas. Mill Spings var en betydelig strategisk seier fordi den brøt enden på den konfødererte vestlige forsvarslinjen og åpnet Cumberland Gap til Øst-Tennessee, men det fikk ikke Buell nærmere Nashville. I Hallecks avdeling beveget Grant seg opp Tennessee-elva for å avlede oppmerksomheten fra Buells planlagte fremrykning som ikke skjedde. 1. februar 1862, etter gjentatte forespørsler fra Grant, gav Halleck Grant lov til å bevege seg mot Fort Henry ved Tennessee. Elvene Tennessee, Cumberland og Mississippi (februar-juni 1862). Grant reagerte raskt og satte avgårde med styrkene sine ned langs Tennessee mot Fort Henry ved hjelp av elvetransport den 2. februar. Operasjonene hans i felttoget var godt koordinert med US Navys flaggoffiser Andrew H. Foote. Fortet lå dårlig plassert på en flodslette og var nesten umulig å forsvare mot kanonbåter siden mange av dets kanoner lå under vann. På grunn av den tidligere nøytraliteten til Kentucky, kunne ikke Konføderasjonen bygge elveforsvar på en mer strategisk plassering inne i staten, derfor slo de seg til på et sted rett innenfor grensen til Tennessee. Brigadegeneral Lloyd Tilghman trakk nesten hele sin garnison ut den 5. februar og flyttet dem 16 km østover over land til Fort Donelson. Tennessee-elva var dermed åpen for fremtidige operasjoner i sør for Unionen. Donelson ved Cumberlan var lettere å forsvare enn Henry, og marinens angrep på fortet var ineffektive. Grant hær marsjerte over land i forfølgelse av Tilghman og forsøkte umiddelbart å angripe fortet bakfra, men lyktes ikke. 15. februar forsøkte konfødererte styrker under brigadegeneral John B. Floyd å flykte og satte i gang et overraskelsesangrep mot Unionens høyre flanke som var ledet av brigadegeneral John A. McClernand. Han drev McClernands divisjon bakover, men skapte ikke åpningen de trengte for å unnslippe. Grant hentet seg inn og angrep den svekkede høyreflanken til de konfødererte. Den konfødererte brigadegeneralen Simon B. Buckner var fanget i sitt fort og byen Dover, og han overgav sin kommando på 11 500 menn og mange trengte kanoner og forsyninger til Grants krav om «betingelsesløse kapitulasjon». Seirene ved Henry og Donelson var de første betydelige seirene for Unionen i krigen, og to store elver var nå tilgjengelige for invasjoner inn i Tennessee. Johnstons fremskutte forsvar var brutt. Polks stilling ved Columbus var svak, noe Grant regnet med, og Polk trakk seg derfor tilbake etter at Donelson falt. Grant hadde også avskåret "Memphis and Ohio Railroad" som tidligere gjorde det mulig for konfødererte styrker å bevege seg til støtte for hverandre. General P.G.T. Beauregard hadde ankommet fra øst for å slutte seg til Johnston i februar, og han ledet alle de konfødererte styrkene mellom elvene Mississippi og Tennessee. Dette delte i praksis enheten i kommandostrukturen slik at Johnston kontrollerte kun en liten styrke ved Murfreesboro. Beauregard planla å konsentrere sine styrker i nærheten av Corinth og forberede seg til en offensiv. Johnston flyttet sin styrke til Beauregard sent i mars. Forberedelsene til Unionens felttog gikk ikke som smurt, og det virket som Halleck var mer bekymret for sitt forhold til øverstkommanderende George B. McClellan enn med å forstå at konføderasjonshæren var delt og kunne beseires. Han klarte heller ikke bli enig med sin kollega, Buell som nå var i Nashville, om en felles handlingskurs. Han sendte Grant opp Tennessee mens Buell ble værende i Nashville. 11. mars utnevnte Lincoln Halleck som øverstkommanderende for alle styrker fra Missouri-elva til Knoxville. Dermed var den hardt tiltrengte enheten i kommandoen oppnådd, og Halleck gav Buell ordre om å slutte seg til Grants styrker ved Pittsburg Landing ved Tennessee. 6. april overrsaket de samlede konføderasjonsstyrkene under Beauregard og Johnston Grants uforberedte Army of West Tennessee med et massivt angrep ved morgengry ved Pittsburg Landing i slaget ved Shiloh. I slagets første dag drev de konfødererte Grant tilbake mot Tennessee, men klarte ikke å beseire ham. Johnston døde den dagen, han ble regnet av Jefferson Davis som den mest effektive generalen i Konføderasjonen på den tiden. Den 7. april fikk Grant forsterkninger fra Buell og satte i gang et motangrep som drev de konfødererte tilbake. Grant klarte ikke å forfølge fienden og ble kraftig kritisert for dette og for det store antallet drepte og sårede, flere (nesten 24 000) enn alle de tidligere amerikanske slagene til sammen. Unionens kontroll over Mississippi-elva begynte å bli sterkere. 7. april beseiret generalmajor John Pope Beauregards isolerte styrke ved Island Number Ten og åpnet elva så langt sør som til Memphis. 18. mai tok admiral David Farragut New Orleans, Sørstatenes viktigste havn. Generalmajor Benjamin Franklin Butler okkuperte byen med en sterk militærregjering som førte til betydelig misnøye blant den sivile befolkningen. Beauregard hadde lite konsentrert styrke tilgjengelig til å motsette seg en sørlig bevegelse av Halleck, men unionsgeneralen viste ikke nok vilje til å dra fordel av situasjonen. Han ventet til han hadde samlet en stor hær, samlet styrkene til Buells Army of the Ohio, Grants Army of West Tennessee og Popes Army of the Mississippi, ved Pittsburg Landing. Han beveget seg sakte i retning av det livsviktige jernbanekrysset ved Corinth. Han brukte fire uker på å tilbakelegge 32 km fra Shiloh. Hver natt stoppet hæren for å grave seg inn i stillinger. Tregheten i denne bevegelsen har ført til at felttoget fikk kallenavnet beleiringen av Corinth. Da han til slutt nådde den befestede byen, hadde hans motstander, Beauregard, bestemt seg for ikke å gjennomføre dyre forsvarskamper og trakk seg tilbake uten kamper den 29. mai. Grant hadde ikke direkte kommando i Corinth-felttoget. Halleck hadde reorganisert hæren sin og gav Grant stillingen som nestkommanderende. Halleck forandret divisjonene fra de tre arméene til tre «vinger». Da han flyttet østover for å erstatte McClellan som øverstkommanderende, overtok Grant hans feltkommando. Men før han dro, ødela Halleck enhver mulighet til å forfølge og ødelegge Beauregard. Han sendte Buell til Chattanooga, Sherman til Memphis, en divisjon til Arkansas og Pope fikk ordre om å holde en forsvarsstilling sør for Corinth. Kentucky, Tennessee og det nordlige Mississippi (juni 1862-januar 1863). Fra Corinth (mai 1862) til Perryville (oktober 1862). Mens Halleck oppnådde lite etter Corinth, etterfulgte den konfødererte generalen Braxton Bragg Beauregard den 27. juni av helsegrunner. Bragg overtok dermed ledelsen for 56 000 soldater i Army of Tennessee i Tupelo, godt sør for Corinth. Han bestemte seg for at en fremrykning direkte nordover mot Tupelo ikke var praktisk mulig. Han etterlot generalmajor Sterling Price og Earl Van Dorn til å distrahere Grant og flyttet 35 000 menn med jernbanen gjennom Mobile til Chattanooga. Han klarte å nå Chattanooga før Buell, selv om han ikke dro fra Tupelo før den 21. juli. Braggs overordnede plan var å invadere Kentucky i en felles operasjon med generalmajor Edmund Kirby Smith, kutte Buells kommunikasjonslinjer, beseire ham og så vende tilbake for å beseire Grant. Kirby Smith forlot Knoxville den 14. august, tvang unionen til å evakuere Cumberland Gap, beseiret en mindre unionsstyrke i slaget ved Richmond (Kentucky) og nådde Lexington den 30. august. Bragg forlot Chattanooga rett før Smith nådde Lexington, mens Buell beveget seg nordover fra Nashville til Bowling Green. Men Bragg beveget seg raskere og den 14. september hadde han plassert sin hær på Buells forsyningslinjer fra Louisville. Bragg nølte med å bruke denne situasjonen siden han var Buell tallmessig underlegen. Dersom han hadde klart å samle styrkene med Kirby Smith, ville han vært tallmessig jevnbyrdig, men Smiths kommando var separat og Smith trodde at Bragg kunne ta Louisville uten hans assistanse. Buell ble nesten avløst som kommandant, det var bare George H. Thomas nøling med å ta kommandoen fra sin overordnede i begynnelsen av felttoget som forhindret det. Men Buell var under hardt press om å ta mer aggressive føringer i krigføringen. Da han nærmet seg Perryville, begynte han å samle hæren sin rett foran de konfødererte styrkene der. Bragg var ikke tilstede til å begynne med hos sin hær, siden han ønsket å være med på innsettelsesseremonien til en konføderert guvernør i Kentucky i Frankfort. 8. oktober begynte slaget ved Perryville over kontrollen av vannkildene, og ettersom kampene tiltok, oppnådde Braggs Army of Mississippi noen taktiske suksesser i et angrep mot et korps i Buells Army of the Ohio. Den kvelden innså Bragg at han stod overfor hele Buells hær og beordret retrett til Harrodsburg hvor han ble møtt av Kiby Smiths Army of Kentucky den 10. oktober. Bragg gjorde ikke noe forsøk på å ta tilbake initiativet til tross for en sterk samlet styrke. Buell var like passiv. Bragg trakk seg tilbake gjennom Cumberland Gap og returnerte til Murfreesboro via Chattanooga. Mens Buell stod overfor Braggs trussel i Kentucky, var konfødererte operasjoner i det nordlige Mississippi rettet mot å forhindre at Buell ble forsterket av Grant som forberedte sitt kommende Vicksburg-felttog. Halleck hadde reist til Washington, og Grant stod igjen uten innblandinger som kommandant for distriktet Vest-Tennessee. 14. september beveget generalmajor Sterling Price sin konfødererte Army of the West til Iuka, 32 km øst for Corinth. Han hadde tenkt å møte generalmajor Earl Van Dorns Army of the West og operere mot Grant. Men Grant sendte styrker under generalmajorene William S. Rosecrans og Edward Ord for å angripe Price og Van Dorn ved Iuka. Rosecrans vant en mindre seier i slaget ved Iuka (19. september), men dårlig koordinasjon mellom styrkene gjorde at Price klarte å unnslippe fra den tiltenkte knipetangsmanøveren til Unionen. Price og Van Dorn bestemte seg for å angripe unionsstyrkene ved Corinth og så rykke inn i vest eller det midtre Tennessee. I det andre slaget ved Corinth (3.-4. oktober) angrep de befestede unionsstyrker, men ble slått tilbake med alvorlige tap. De trakk seg tilbake nordvestover og unnslapp forfølgelse av Rosecrans sin utmattede armé, men deres objektiv som var å true det midtre Tennessee og støtte Bragg slo feil. Regjeringen erstattet Buell med Rosecrans da vinteren satte inn. Rosecrans rykket frem mot Bragg ved Murfreesboro rett etter jul etter en periode med å forsyne og trene hæren sin i Nashville. Bragg overrasket Rosecrans i slaget ved Stones River med et kraftig angrep den 31. desember. Dette presset unionsstyrkene tilbake til en liten perimeter mot Tennessee-elva. Den 2. januar 1863 ble ytterligere forsøk på å angripe Rosecrans alvorlig slått tilbake, og Bragg trakk seg tilbake sørøstover til Tullahoma. Tapstallene ved Stones River (rundt 12 000 på hver side) var de proporsjonalt største i krigen. Braggs trussel mot Kentucky var beseiret da felttoget var slutt, og han oppga i praksis kontroll over det midtre Tennessee. Vicksburg-felttogene (desember 1862-juli 1863). Operasjoner mot Vicksburg og Grants Bayou-operasjoner. Abraham Lincoln trodde at byen og elvefestningen Vicksburg var nøkkelen til å vinne krigen. Vicksburg og Port Hudson var de siste gjenværende maktsentrene som forhindret full kontroll for Unionen over elva Mississippi. Vicksburg ligger på små klipper over en skarp sving i elva. Den ble kalt «Mississippis Gibraltar», og var nesten usårbar overfor angrep fra elva. Admiral David Farragut fant ut dette den harde veien i sine mislykkede operasjoner i mai 1862. Den overordnede planen for å ta Vicksburg var for Ulysses S. Grant å bevege seg sørover fra Memphis og generalmajor Nathaniel P. Banks å bevege seg nordover fra Baton Rouge. Banks fremrykning var treg og stoppet opp ved Port Hudson. Den gav ikke Grant assistanse. Første felttog. Grants første felttog var en fremrykning via to veier. William T. Sherman seilte ned Mississippi med 32 000 menn, mens Grant skulle rykke fremover parallelt gjennom Mississippi ved hjelp av jernbane med 40 000 menn. Grant rykket 130 km fremover, men hans forsyningslinjer ble avskåret av konføderert kavaleri under Earl Van Dorn ved Holly Springs, noe som tvang ham til å trekke seg tilbake. Sherman nådde Yazoo-elva rett nord for byen Vicksburg, men uten støtte fra Grants halvdel av felttoget, ble han slått tilbake i blodige angrep mot Chickasaw Bluffs sent i desember. Politiske vurderinger blandet seg så inn. Politikeren og generalmajoren John A. McClernand fra Illinois skaffet seg tillatelse fra Lincoln til å rekruttere en hær i det sørlige Illinois og lede den på en ekspedisjon på elva med Vicksburg som mål. Han klarte å få Shermans korps tilknyttet seg, men det dro avgårde fra Memphis før McClernand kunne ankomme. Da Sherman kom tilbake fra Yazoo, overtok McClernans kontrollen. Han avvek fra sitt primære mål uten tillatelse ved å erobre Arkansas Post ved Arkansas-elva. Før han kunne gjenoppta sin hovedfremrykning hadde Grant fått kontrollen tilbake, og McClernand ble korpskommandant i Grants armé. Resten av vinteren forsøkte Grant fem forskjellige prosjekt for å nå byen ved å bevege seg gjennom eller bygge om, elver, kanaler og bayouer nord for Vicksburg. Alle var mislykket. Grant forklarte etterpå at han hadde forventet disse tilbakeslagene og forsøkte kun å holde hæren sin aktiv og motivert, men mange historikere tror at han virkelig håpet at noen ville lykkes og at de var for ambisiøse. Andre felttog. Det andre felttoget som startet våren 1863 var vellykket og er regnet som Grants største bedrift i krigen og et klassisk felttog i militærhistorien. Han visste at han ikke kunne angripe gjennom Mississippi fra nordvest på grunn av de sårbare forsyningslinjene. Felttog ned på elva hadde slått feil gjentatte ganger. Så da det ble mulig å bevege seg på jordveiene som endelig tørket opp etter vinterregnet, beveget Grant hovedstyrken ned langs den vestre bredden av Mississippi. Den 16. april klarte kanonbåter og troppetransporter fra marinen med stor risiko å komme seg forbi Vicksburgs defensive kanoner og klarte å skipe Grants armé over elva til land sør for Vicksburg ved Bruinsburg. Grant brukte to strategiske avledelser for å skjule sine intensjoner: En finte av Sherman nord for Vicksburg og et risikabelt kavaleriraid gjennom det sentrale Mississippi av oberst Benjamin Grierson, kjent som Griersons raid. Det første fikk ingen avgjørelsen, men det andre ble en suksess. Grierson klarte å trekke til seg betydelige konfødererte styrker og spredte dem rundt staten. Grant stod overfor to konfødererte arméer i sitt felttog: Vicksburg-garnisonen ledet av generalmajor John C. Pemberton og styrker i Jackson ledet av general Joseph E. Johnston, kommandanten for hele krigsskueplassen. Istedet for å gå rett nordover til byen, valgte Grant å kutte kommunikasjonslinjene (og mulighet for forsterkning) mellom de to konfødererte hærene. Hans hær gikk raskt nordøstover mot Jackson. Imens førte Grant med seg en begrenset forsyningslinje. Den konvensjonelle historien om felttoget indikerer at han kuttet løs alle sine forsyninger, noe som forvirret Pemberton som forsøkte å avskjære hans ikke-eksisterende linjer i Raymond den 12. mai. I realiteten støttet Grant seg på lokal økonomi som kilde for matvarer for menn og dyr, men der var en konstant strøm av vogner som bar ammunisjon, kaffe, kjeks, salt og andre forsyninger til hæren. Shermans korps erobret Jackson den 14. mai. Hele hæren vendte så vestover for å konfrontere Pemberton foran Vicksburg. Det avgjørende slaget var ved Champion Hill, i praksis Pembertons siste skanse før han trakk seg tilbake til sine skyttergraver rundt byen. Grants hær angrep de konfødererte stillingene to ganger med store tapstall i starten av slaget ved Vicksburg, men slo seg så til for en lengre beleiring. Soldatene og de sivile i Vicksburg led alvorlig under Unionens borbardement og påfølgende sult. De klamret seg til håpet om at general Johnston skulle ankomme med forsterkninger, men Johnston var både avskåret og for forsiktig. Den 4. juli overgav Pemberton seg med hæren og byen til Grant. Sammen med nederlaget til Robert E. Lee i slaget ved Gettysburg dagen før, regnes Vicksburg som et av vendepunktene i krigen. Innen 8. juli, etter at Banks erobret Port Hudson, var hele Mississippi-elva i Unionens hender, og Konføderasjonen var delt i to. Tullahoma, Chickamauga og Chattanooga (juni-desember 1863). Fra Vicksburg (desember 1862-juli 1863) til Chickamauga (september 1863). Rosecrans okkuperte Murfreesboro i nesten seks måneder etter hans seier ved Stones River, mens Bragg hvilte i Tullahoma og etablerte en lang forsvarslinje som var ment å blokkere Unionens fremrykning mot den strategiske byen Chattanooga bak ham. I april beveget unionskavaleri under oberst Abel Streight seg mot jernbanen som forsynte Braggs armé i det midtre Tennessee i håp om at det ville få dem til å trekke seg tilbake til Georgia. Streights brigade raidet gjennom Mississippi og Alabama og kjempet mot Nathan Bedford Forrest. Streights raid endte da hans utmattede menn overgav seg nær Rome den 3. mai. I juni rykket Rosecrans endelig frem mot Bragg i et glitrende, nesten ublodig, manøvreringsfelttog, Tullahoma-felttoget, og drev Bragg ut av det midtre Tennessee. I løpet av denne perioden red brigadegeneral John Hunt Morgan og hans 2460 konfødererte kavalerimenn vestover fra Sparta i det midtre Tennessee den 11. juni, med intensjon om å avlede oppmerksomheten til Ambrose Burnsides Army of the Ohio som beveget seg mot Knoxville, fra sørstatsstyrker i staten. I begynnelsen av Tullahoma-felttoget, beveget Morgan seg nordover. I 46 dager over en strekning på 1600 km, terroriserte Morgans kavalerimenn en region fra Tennessee til det nordlige Ohio, ødela broer, jernbaner og føderale lagre før de ble tatt. I november utførte de en risikabel flukt fra Ohio Penitentiary, ved Columbus, og returnerte sørover. Rosecrans ble værende i Tullohoma i flere uker, men planla så så få Bragg ut av Chattanooga ved å krysse elva Tennessee, sette kursen sørover og avskjære de konfødererte forsyningslinjene fra Georgia. Han startet operasjonene den 18. august og brukte to uker på et bombardement av Chattanooga som avledning. Konføderasjonens overkommando forsterket Bragg med en divisjon fra Mississippi og et korps (Longstreets) fra Virginia. Rosecrans forfulgte Bragg inn i fjellene nordvest i Georgia, bare for å oppdage at det var satt opp en felle. Bragg startet slaget ved Chickamauga (19.-20. september 1863) da han satte igang er angrep med tre divisjoner mot korpset til George H. Thomas. En misforståelse i kommandolinjen gjorde at det oppstod en betydelig kløft i unionslinjen da forsterkninger ankom, og Longstreet klarte å drive sitt korps inn i dette gapet og sende unionsarméen på retrett. Hadde det ikke vært for den defensive kampen av en del av linjen under Thomas («klippen fra Chickamauga»), ville unionshæren ha blitt fullstendig omringet. Rosecrans trakk hæren sin tilbake til Chattanooga hvor Bragg beleiret den ved å okkupere det høyereliggende området ved byen. Grant hvilte hæren sin i Vicksburg og planla et felttog som ville ta Mobile og rykke østover. Men da nyhetene om Rosecrans hær nådde Washington, fikk Grant ordre om å redde dem. 17. oktober fikk han kommandoen over militæravdelingen Mississippi. Dermed kontrollerte han alle arméer på den vestlige krigsskueplassen. Han byttet Rosecrans ut med Thomas og reiste til Chattanooga hvor han godkjente en plan som skulle åpne en ny forsyningslinje («Cracker Line») slik at forsyninger og forsterkninger kunne nå byen. Snart ble styrkene forsterket av 40 000 soldater under Sherman og Joseph Hooker. Mens unionshæren ekspanderte, ble den konfødererte hæren mindre. Bragg sendte Longstreets korps til Knoxville for å stoppe en fremrykning under Burnside. Slagene ved Lookout Mountain og Missionary Ridge i Chattanooga-felttoget. slaget ved Chattanooga begynte for alvor den 24. november 1863 da Hooker tok Lookout Mountain som er en av de to dominerende toppene over byen. Dagen etter planla Grant en knipetangsmanøver av Braggs stilling på det andre fjellet, Missionary Ridge. Sherman skulle angripe fra nord, Hooker fra sør og Thomas skulle holde sentrum. Men Shermans angrep endte i forvirring, og Grant beordret Thomas til å sette i gang et mindre angrep som avledning for å lette trykket på Sherman. Thomas sine styrker var svært ivrige etter å hevne ydmykelsen ved Chickamauga og fortsatte sitt innledende angrep ved å storme opp høyden, brøt den konfødererte linjen og fikk dem til å trekke seg tilbake. Chattanooga var reddet. Sammen med Longstreets mislykkede Knoxville-felttog mot Burnside, det politisk ømfintlige østlige Tennessee fritt for konføderert kontroll. En invasjonsrute pekte direkte mot Atlanta og hjerte av Konføderasjonen. Braggs personlige vennskap med presidenten av Konføderasjonen, Jefferson Davis, hadde reddet ham etter nederlagene ved Perryville og Stones River, men nå ble han fratatt kommandoen og erstattet av general Joseph E. Johnston. Atlanta-felttoget (mai-september 1864). Grant ble i mars 1864 forfremmet til generalløytnant og dro østover for å overta som øverstkommanderende for Unionens arméer. Sherman etterfulgte ham på den vestlige krigsskueplassen. Grant utarbeidet en strategi for samtidige fremrykninger mot Konføderasjonen. Den var ment å ødelegge eller holde fast Robert E. Lees hær i Virginia med tre betydelige fremrykninger (under Meade, Butler og Sigel) i retning av Richmond og i Shenandoah Valley, ta Mobile med en hær under Nathaniel Banks og knuse Johnstons hær på vei mot Atlanta. De fleste av initiativene slo feil. Butler stoppet opp i Bermuda Hundred-felttoget, Sigel ble raskt beseiret i dalen, Banks ble opptatt med Red River-felttoget, Meade og Grant opplevde mange tilbakeslag og mye blodsutgytelser i Overland-felttoget før de endelig slo seg til med Beleiringen av Petersburg. Shermans Atlanta-felttog var mye mer vellykket. I begynnelsen av felttoget bestod Shermans "Military Division of the Mississippi" av tre arméer: James B. McPhersons Army of the Tennessee (Shermans gamle hær under Grant), John M. Schofields Army of the Ohio og George H. Thomas sin Army of the Cumberland. Mot ham ble den konfødererte Army of the Tennessee ledet av Joseph E. Johnston. Sherman var Johnston tallmessig overlegen med 98 000 soldater mot 50 000, men rekkene hans var utarmet av mange desertører, og Johnston fikk forsterkninger i form av 15 000 soldater fra Alabama. Felttoget åpnet med flere slag i mai og juni 1864 da Sherman presset Johnston sørørstover gjennom fjellrikt terreng. Sherman forsøkte å unngå frontalangrep mot de fleste av Johnstons stillinger. Istedet manøvrerte han hæren i flankebevegelser rundt forsvarsverkene. Da Sherman gikk rundt de defensive linjene (nesten bare rundt Johnstons venstre flanke), ville Johnston trekke seg tilbake til en annen forberedet stilling. Slaget ved Kennesaw Mountain (27. juni) var et unntak hvor Sherman forsøkte et frontalangrep og ble påført betydelige tap. Begge arméene dro fordel av jernbanene som forsyningslinjer, hvor Johnstons forsyningslinjer ble kortere etter hvert som han nærmet seg Atlanta, og Shermans ble lengre. Rett før slaget ved Peachtree Creek (20. juli) i utkanten av Atlanta mistet Jefferson Davis tålmodigheten med Johnstons strategi og erstattet ham med den mer aggressive generalløytnanten John Bell Hood. Dette viste seg å være en strategisk feil, siden Hood, etter å ha okkupert sterke defensive stillinger rundt Atlanta noen uker, valgte å kjempe mot Sherman på åpen mark, en kamp som hans mindre armé ikke kunne vinne. Sherman avskar til slutt Hoods forsyningslinjer fra sør. Hood visste at han var fanget, evakuerte Atlanta natten til 1. september og brente militære forsyninger og installasjoner, noe som førte til omfattende ildebrann i byen. Samtidig med Shermans triumf i Atlanta, vant admiral David Farragut det avgjørende sjøslaget ved Mobile Bay den 24. august. Selve byen som lenge hadde vært et ønsket mål for Grant, forble urørt frem til 1865, men nå var i det minste den siste havnen øst for Mississippi ved Gulfkysten stengt, noe som ytterligere styrket Unionens blokade. Erobringen av Atlanta og Mobile Bay hevet det nordlige moralen og bidrog sterkt til at gjenvalget av Abraham Lincoln. Franklin-Nashville-felttoget (september-desember 1864). Mens Sherman hvilte sin hær i forberedelse for offensive operasjoner i øst, satte Hood ut på et felttog for å beseire Sherman ved å forstyrre kommunikasjonslinjene fra Chattanooga. Han rykket vestover gjennom Alabama og vendte nordover mot Tennessee i håp om at Sherman ville følge ham og møte ham på slagmarken. Men unionsgeneralen sendte ikke hele sin styrke. Han sendte generalmajor George H. Thomas til Nashville for å koordinere et forsvar mot Hood mens han tok resten av hæren i retning av Savannah. Thomas sine styrker var delte. Halvparten var med ham i Nashville, og den andre halvdelen med John M. Schofield som beveget seg i forfølgelse fra Atlanta. Hood håpet å beseire Schofield før han kunne konsentrere styrkene sine mot Thomas. Han hadde sjansen i slaget ved Spring Hill i Tennessee den 29. november 1864, men unionsstyrkene klarte å unnslippe fellen. i det andre slaget ved Franklin dagen etter, satte Hood i gang gjentatte uforsiktige massive frontalangrep mot de sterke skyttergravene, og han ble påført alvorlige tapstall. Det har blitt sagt at han påførte hæren sin dødelige sår ved Franklin den dagen, men at han drepte den i slaget ved Nashville 15.-16. desember. Da han der stod overfor de samlede styrkene til Schofield og Thomas, grov han seg fast noen kilometer sør for byen og ventet. Thomas brukte to uker på å forberede seg i vinterværet, og han ble hardt presset av Grant og unionsregjeringen til å angripe. Thomas satte så i gang et overveldende angrep som sendte Hood og hans overlevende på retrett til Franklin og videre til Mississippi. Hæren hans ble aldri en slagkraftig kampstyrke igjen. Shermans marsj til havet (november-desember 1864). Shermans Savannah-felttog er bedre kjent som marsjen til havet. Han og Grant trodde at borgerkrigen kun ville ta slutt dersom Konføderasjonens strategiske, økonomiske og psykologiske krigskapasitet ble brutt helt ned. Sherman brukte derfor prinsippet brent jords taktikk og gav styrkene sine ordre om å brenne avlinger, drepe husdyr, bruke forsyninger og ødelegge sivil infrastruktur langs marsjen deres. Denne politikken er en av hoveddogmene i strategien total krigføring. Shermans hær forlot Atlanta den 15. november 1864, og ble delt i to kolonner som var rundt 100 km fra hverandre. Den høyre ble ledet av generalmajor Oliver O. Howard, og den venstre ble ledet av generalmajor Henry W. Slocum. Mellom disse kolonnene var ødeleggelsene betydelige og førte til flere generasjoner med hat. I Savannah møtte Sherman rundt 10 000 soldater under generalmajor William J. Hardeee. Hardee oppga byen etter lengre artilleribombardement, og Sherman gikk inn i byen den 22. desember 1864. Han telegraferte til president Lincoln at «Jeg ber om å få gi Dem byen Savannah som julegave...» Carolina-felttoget (februar-mars 1865). Sherman fikk ordre av Grant om å gå ombord i skip og forsterke unionshærene i Virginia etter at han erobret Savannah. Grant lå fastlåst i beleiringen av Petersburg mot Robert E. Lee. Sherman foreslo en alternativ strategi. Han overtalte Grant til at han skulle marsjere nordover gjennom Carolina-statene istedet og ødelegge alt av militær verdi på veien, i likhet med sin marsj mot havet gjennom Georgia. Han var særlig interessert i å angripe Sør-Carolina, den første staten som løsrev seg fra Unionen, med tanke på effekten det ville ha på den sørlige moralen. Shermans plan var å passere de mindre konfødererte styrkene ved Augusta og Charleston og nå Goldsboro innen 15. mars 1865. I likhet med hans operasjoner i Georgia marsjerte han sin hær i flere retninger samtidig, noe som forvirret de spredte konfødererte forsvarerne om hvor hans første virkelige mål var. Dette var statshovedstaden Columbia. Han stod overfor den mindre og slagne Army of Tennessee, igjen under ledelse av general Joseph E. Johnston. Columbia overgav seg den 17. februar til Sherman. Branner brøt ut i byen, og det meste av den sentrale byen ble ødelagt. Brannen i Columbia har skapt kontrovers helt siden da, noen hevder at brannene var uhell, andre mente det var en overlagt hevnaksjon. Samme dag evakuerte Konføderasjonen Charleston. 18. februar ødela Shermans styrker nesten alt av militær verdi i Columbia. Den siste betydelige konfødererte havnen, Wilmington overgav seg den 22. februar. Johnstons siste skanse var i slaget ved Bentonville (19.-21. mars), hvor han mislyktes med å beseire en flanke av Shermans hær (under Slocum) før den kunne nå Goldsboro. Sherman forfulgte Johnston mot Raleigh. 18. april, tre dager etter attentatet på Abraham Lincoln, signerte Johnston en våpenhvile med Sherman ved Bennett Place, et gårdshus nær Durham. Sherman viklet seg inn i politiske problemer ved å tilby overgivelsesbetingelser til Johnston som inkluderte politiske saker i tillegg til de militære, uten autorisering fra general Grant eller den amerikanske regjeringen. Forvirringen rundt denne saken varte frem til 26. april da Johnston gikk med på de rent militære betingelsene og formelt overgav sin hær og alle de konfødererte styrkene i Carolina-statene, Georgia og Florida. Det var den andre betydelige overgivelsen den måneden siden Robert E. Lee hadde overgitt seg 9. april med sin Army of Northern Virginia ved Appomattox Court House. Det var den synlige slutten på Konføderasjonen, selv om noen mindre styrker fortsatt holdt ut, særlig i regionen vest for Mississippi. Ndabaningi Sithole. Ndabaningi Sithole (født 31. juli 1920 i Nyamandhlovu, død 12. desember 2000 i Philadelphia) var en politisk leder i Zimbabwe. Han studerte i USA fra 1955 til 1958 og ble lærer, og han ble også ordinert til metodistprest. I 1959 gav han ut boka "African Nationalism", den blir omtalt som en "angry book", og den ble umiddelbart forbudt av Ian Smiths regime i Rhodesia. Dette førte til at læreren og metodistpresten begynte å engasjere seg i politikk. I august 1963 grunnla han Zimbabwe African National Union. Han var arkitekten bak partiet, men han hadde med seg Herbert Chitepo, Robert Mugabe, Edgar Tekere og Enos Nkala. I 1964 ble det holdt partikongress i Gwelo. Der ble Sithole valgt til partiets president og han utpekte Robert Mugabe til å være generalsekretær. Samme år ble partiet forbudt av Ian Smiths regjering og han ble arrestert 22. juni 1964 sammen med Mugabe, Tekere og flere andre for sin politiske aktivitet. Han ble dømt til 10 års fengsel for en anklage om sammesvergelse for å drepe Ian Smith og slapp først ut i 1974. Mens han var i fengsel, ga han Chitepo i oppdrag å føre kampen videre fra eksil som representant for ZANU. 18. mars 1975 ble Chitepo drept av en bilbombe i Lusaka. Mugabe, som var i Mosambik på den tiden, tok ensidig kontroll over ZANU. Senere ble partiet delt, Sithole ble leder for det moderate ZANU-Ndonga mens Mugabe ble leder for det mer militante ZANU-PF. I 1978 deltok Sithole i forhandlingene som førte til en avtale med statsminister Ian Smith om overgang til flertallsstyre i Rhodesia ved årsskiftet 1978-79. Han var også med i overgangsregjeringen som ble etablert 31. juli 1979 hvor Abel Muzoreva var statsminister, og deltok ved forhandlingene ledet av Lord Carrington som førte til Lancaster House Agreement i september 1979. Men ved valget i 1980 fikk de ikke noen representanter, Mugabe og ZANU PF ble valgets vinner. I 1983 hevdet han at hans liv var i fare og flyttet i selvpålagt eksil i Silver Spring, hvor han ble værende til 1992. Ved parlamentsvalget i Zimbabwe 1995 ble han valgt som representant for sin hjemby Chipinge i sørøstlige del av landet. Han var presidentkandidat ved presidentvalget i Zimbabwe 1996, men trakk seg kort før valget og påstod at Mugabes ZANU-PF hindret valgkampen. I desember 1997 ble han dømt for å planlegge drapsforsøk på Mugabe og nektet adgang til parlamentet. Ved parlamentsvalget i Zimbabwe 2000 ble han gjenvalgt fra Chipinge, og han ble gitt anledning til å få prøvd sin sak for retten igjen. Men på grunn av hans dårlige helse, ble saken ikke fremmet. Sithole døde i desember samme år. Kona Vesta og fem voksne barn lever etter ham. Gården han kjøpte i 1992 utenfor Harare ble senere konfiskert. Den hvide slavehandel (Fotorama). "Den hvide Slavehandel" er en dansk stumfilm fra, regissert av Alfred Cohn og produsert av Fotorama fra Århus. Filmen ble en stor suksess som første til at Nordisk Film Kompagni kort tid seinere laget en nesten identisk film der scene for scene ble plagiert, som de til og med ga samme tittel: "Den hvide Slavehandel". Fotorama truet med rettssak og innledet en aviskampanje mot Nordisk Film. Uoverensstemmelsene ble allikevel løst i et forlik utenfor rettssalen. Noe urettferdig ironisk er denne opprinnelige versjonen gått tapt, mens Nordisk Films plagiat er bevart. Handling. Bordellvertinnen presenterer Anna for en kunde. "Anna" (Christel Holch) kommer fra en fattig men god familie. En dag mens hun sitter og syr og drømmer og lengter etter bedre forhold kommer hennes far hjem med en fristende avisannonse: et "større herskapshus i London" søker en ung dansk pike med et fordelaktig ytre. Der loves god lønn og bare litt arbeid. Faren som bare alt for godt kjenner til sin lille pikes lengsler etter noe annet, forslår for henne å søke stillingen. Ingen av dem fatter mistanke om falsk spill. Ikke heller moren eller barndomsvennen "Georg" (Kai Lind) – alle kommer de fra enkle, men ærlige arbeiderhjem som bare lite kjenner til den store verdens falskhet og bedrag. Det er selveste "herskapshusets" vertinne, som sammen med sin mannlige hjelper, er reist fra verdensbyen London til Danmark for å intervjue alle de unge pene piker som er blitt fristet av annonsen. Også "Anna" stiller opp for å snakke med vertinnen sammen med sin far og vertinnen blir straks betatt av den unge pene pikes rene skjønnhet og "antar" henne på stedet. For å sikre seg at piken ikke får kalde føtter gir vertinnen henne et forskudd og på den måten er "Anna" fanget i den falske kvinnes vev. Dagen opprinner da "Anna" skal ta avskjed og begi seg utlandet i vold. Til den tårevåte avskjeden kommer "Annas" foreldre og barndomsvenn "Georg", og også vertinnen og en annen ubehagelig herre med et utseende som en internasjonal forbrytertype. Ankommet i London oppdager hun til sin redsel at hva hun trodde var et fint herskapshus i virkeligheten er et lastens hus. Plutselig står vertinnen i hennes værelse og presenterer "Anna" for en fin, men tydeligvis beruset herre. Der er ingen tvil om hva som foregår og hvordan vertinnen falbyr den unge piken for mannen. Mannen og vertinnen kommer tydeligvis til en avtale og "Anna" etterlates alene med ham. Straks han gjør tilnærmelser, borer "Anna" i desperasjon fingrene sine i strupen hans til han faller besvimt om. Også "Anna" dåner etter den fysiske og sjelelige anstrengelsen. Hjemme i Danmark er "Annas" far og mor fra seg av engstelse. De kan ikke forstå hvorfor deres datter ikke lar høre fra seg og de begynner å frykte deres jente kan ha vært ute for en ulykke. "Georg" beslutter så at han selv vil dra til London – selv om det bare kan la seg gjøre ved å ta arbeid på dampskip til England. Men han har hellet med seg, da han oppdager at han har vunnet et lite beløp i et lotteri – nok til å betale for reisen til London. Imens er "Anna" i bordellet og skriver et brev – et nødrop – til sine foreldre. Men hvordan får hun det smuglet ut forbi sine fangevoktere? Heldigvis fatter en tjenestepike medlidenhet med den stakkers "Anna", og lover henne å få sendt brevet. Georg er kommet til London, men leter forgjeves etter "Anna" i den kjempestore byen. Han ser at en privatdetektiv annonserer sine tjenester i en avis og "Georg" engasjerer besluttsomt mannen. I mellomtiden er "Annas" brev ankommet de engstelige foreldrene, som med det for deres verste antagelser bekreftet. Faren tar brevet med til kontoret for "Foreningen til den hvide Slavehandels Bekæmpelse", som straks kontakter Scotland Yard. Samtidig lykkes det for "Georg" og detektiven etter lang tids søking å oppspore "Anna". Mens detektiven avleder resten av personene på bordellet forteller "Georg" "Anna" om deres plan om å befri henne: hun må flykte i løpet a natten. Om natten kravler "Anna" da ut av vinduet, til der hvor "Georg" og detektiven venter med en hestevogn. Anna er befridd og tas i mot av Georg. Men husets vertinne oppdager flukten og sender sine menn i en bil for å forfølge piken. Etter en heseblesende forfølgelse må hestevognen allikevel gi tapt. Georg og detektiven prøver desperat å kjempe mot skurkene, men blir hurtig overmannet og piken tas igjen til fange. Men vertinnen tør nå ikke lenger ha piken hos seg og det besluttes at hun skal fraktes til et annet mere sikkert hus. Heldigvis har tjenestepiken hørt hvor de har planlagt å gjemme "Anna" av veien og da "Georg" og detektiven ifølge med Scotland Yard, seinere innfinner seg i huset informerer hun dem om det. På elvedamperen som Anna skal fraktes bort med, innhentes de av "Georg" og detektiven som snart for gjort ende på forbryterkarriere deres. "Anna" og "Georg" faller i armene på hverandre. Jet Li. Li Lianjie (kinesisk: 李连杰, pinyin: "Lǐ Liánjié", født 26. april 1963 i Beijing i Folkerepublikken Kina), bedre kjent under sitt artistnavn Jet Li, er en kinesisk filmskuespiller, kjent for sine mange roller innen kampsportfilmer (wushu). Hans mest kjente roller inkluderer "Once Upon A Time In China"-serien, hvor han portretterer folkehelten Wong Fei Hung. Hans første rolle i en Hollywood-produksjon er som skurken i "Dødelig våpen 4" (1998), men hans første hovedrolle var i "Romeo Must Die" (2000). Palasthotel. Palasthotel var et hotell i DDR-kjeden Interhotel som lå i Øst-Berlins distrikt Mitte. Det ble bygget i årene 1976–1979 etter et utkast av Ferenc Kiss, og var med sine 600 rom med 1000 senger og en konferansehall med 2000 seter et av DDRs største hoteller og var et svært hyppig benyttet tilholdssted for vestlige turister/forretningsfolk. Det var stengt for øst-tyske gjester siden hotellet bare aksepterte vestlig valuta og ikke den lokale østtyske marken. Hotellet ble i årene 1990 til 1992 drevet av Interhotel AG. Etter dette ble det overtatt av Raddisson SAS. Hotellet ble revet i 2001. Hotellet lå i Karl-Liebknecht-Straße 5, i krysset til Spandauer Straße, rett bak Berliner Dom og nær elven Spree. Hotellet må ikke forveksles med det Palasthotel som tidligere lå ved Tiergarten i Berlin. Disney XD. Disney XD er en amerikansk reklamefinansiert TV-kanal som ble lansert 13. februar 2009. Kanalen består av animerte programmer og «live action»-programmer med ekte skuespillere. Disney XD vil vise i hovedsak det beste fra Jetix og skal blande dette med sportsprogrammer utviklet i samarbeid med den amerikanske TV-kanalen ESPN. I tillegg planlegger kanalen sendinger med blant annet eventyr, musikk og konkurranser. I USA ble kanalen lansert 13. februar 2009 som en erstatning av Toon Disney ettersom Jetix ble avviklet i USA allerede i 2002. Disney XDs programplan vil omfatte serier, filmer, korte formaterte produksjoner fra Jetix Europe, og sportsprogrammer utviklet i samarbeid med ESPN. Den nye kanalen vil utformes for å styrke Disney posisjon som en multiplex på det norske markedet med totalt tre kanaler rettet mot gutter og jenter i alderen 2 til 18 år og deres familier. I likhet med de andre skandinaviske versjoner av Disneys kanaler vil den nye kanalen kringkastes med forskjellige lydspor, for hver enkelt land (Norge, Sverige og Danmark), men med samme bilde. Den skandinaviske versjonen, Disney XD vil, i motsetning til de andre Disney-kanaler i stor grad være reklamefinansierte (som Jetix), ettersom kanalen vil tilby flere ikke-Disney produksjoner, deriblant produksjoner fra Jetix Europe og fra Marathon Media. De andre Disneykanalene er finansiert av abonnementsavgift. I Norge ble Disney XD lansert 12. september 2009, både hos Canal Digital, Viasat og Get. Kanalen erstattet da to andre Disneykanaler; Jetix og Toon Disney i Norge og Skandinavia. Kanalens hovedmålgruppe er gutter i alderen 6-16 år. Programmer. Kanalen skal sende serie som bestå av animerte programmer og «live action»-programmer med ekte skuespillere. Disney XD vil vise i hovedsak det beste fra Jetix og skal blande dette med sport fra den amerikanske TV-kanalen ESPN, samt serier som er produsert av Disney. Under finner du en liste over e fleste seriene som kanalen vil vise, men det må ta forbehold om forandringer. Den hvide slavehandel. Avisannonse rykket inn av Fotorama, da Nordisk Film i 1910 etter deres mening hadde plagiert filmen "Den hvide slavehandel". "Den hvide slavehandel" er en dansk stumfilm fra, regissert av August Blom. Det er den eneste August Bloms film fra 1910, som er bevaret. Filmen som er produdert av Nordisk Films, var selskapets første langfilm (21 min.) – og ble en stor salgssuksess, den solgte i 103 kopier, som inntil da var rekord for Nordisk Film. Imidlertid mente det konkurrerende filmselskapet Fotorama at Nordisk Film hadde plagiert en av deres filmer. I 1910 hadde Fotorama laget en trerullsfilm med samme navn (Den hvide Slavehandel); den lengste filmen som var produsert i Danmark inntil da, og en stor publikumssuksess. Nordisk Film besluttede at sikre noe av kaken til seg selv, og produserte denne, nesten fullkomment identiske – på nær et par roller som fikk nye navn - scene-for-scene kopi av Fotoramas originale film, men besluttede allikevel å markedsføre deres kopifilm primært i de andre skandinaviske landene, for å minimere risikoen for å bli rettsforfulgt. Fotorama truet allikevel med å gå til domstolene, men de to filmselskaber inngikk et forlik før det kom så vidt, noe som blant annet betydde at regissøren Eduard Schnedler-Sørensen kom til Nordisk Film. Ironisk nok er Nordisk Films plagiat bevart mens Fotoramas er gått tapt. Filmen (filmene) var kunstneriske og tekniske nyskapende, og inkluderte blant annet en sekvens hvor lerret var tredelt: en telefonsamtale mellom to skurker på hver sin side, og i midten av lerretet en beferdet vei. Også Nordisk Films "Den hvide slavehandel" ble en stor suksess, og selskapet prøvde å kapitalisere på suksessen med en oppfølger: "Den hvide slavehandels sidste offer" - som også gjorde det veldig godt. Nordisk Film hadde tidligere laget filmen "Den hvide slavinde" (, regissør Viggo Larsen), selskapet insisterte på at de utelukkende lagde filmene for å belyse det sosiale problem med hvit slavehandel. Handling. Anna (Ellen Diedrich) er en ung pike fra et fattigt men ærbart hjem. Hun tilbys et godt betalt arbeide som selskapsdame i et herskapshus i London. Hennes barndomsvenn og forlovede Georg (Lauritz Olsen), er litt skeptisk til det gode tilbudet, men Anna avviser hans mistro og ankommer til huset i London. Til Annas redsel viser det seg å være et bordell. Anna klarer å beskytte sin jomfruelighet og jager vekk sin første kunde (Svend Bille), men kan ikke unnslippe. Bordellets tjenestepike forbarmer seg på den stakkers Anna og smugler ut et brev til Annas foreldre (Otto Lagoni og Julie Henriksen), som søker hjelp hos "Foreningen til den hvide Slavehandels Bekæmpelse". Georg reiser nå til London og hyrer inn en detektiv (Victor Fabian). Sammen oppsporer de bordellet og Anna og arrangerer hendes befrielse. Anna kravler ut av et vindu, men etter en heseblesende biljakt, blir de overmannet av slavetakerne som tar Anna tilbake. Hun blir nå transportert til havnen, for å bli solgt til et annet land. Men tjenestepiken har advart Scotland Yard, som går ombord i skipet og etter en spendende kamp får de befridd Anna ennå en gang. Sensei. Sensei (先生) er et japansk ord som brukes for å henvise til lærere, professorer samt andre fagpersoner, som jurister og leger. Ordet brukes også for å vise respekt for noen som har oppnådd et visst nivå i å mestre en kunstform eller annen ferdighet. Sensei er også en vanlig tittel i japansk kampkunst/selforsvar. Den høyest Dan-graderte eller lederen i en karateklubb er Sensei i klubben. (Dan står for grad av svart belte) Tony Leung Chiu Wai. Tony Leung Chiu Wai (Kinesisk: 梁朝偉, Pīnyīn: Liáng Cháowěi, født 27. juni 1962 i Hongkong) er en kinesisk filmskuespiller. Bourg-Saint-Maurice. Bourg-Saint-Maurice (Latin: Bergintrum) populært kalt Bourg, er en kommune i departementet Savoie i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Toronto internasjonale filmfestival. Toronto internasjonale filmfestivals bygning med logo Toronto internasjonale filmfestival ("Toronto International Film Festival", ofte forkortet: "TIFF") er en kanadisk filmfestival som blir avholdt hvert år i september i Toronto, Ontario. Festivalen ble grunnlagt i 1976, og er nå iblant de mest prestisjetunge filmfestivalene i verden. Festivalen begynner torsdag kveld etter arbeidernes kampdag (den første mandagen i september, i Canada) og varer i 10 dager. Mellom 300 og 400 filmer blir vist på tilsammen 32 lerreter i Toronto sentrum. Antall besøkende på TIFF er i overkant av 300 000 mennesker hvert år, fra både publikum og filmindustrien. People's Choice Award. Hvert år utdeles publikumsprisen ("People's Choice Award"), som er stemt fram av publikum blant årets beste filmer. Le Grand-Bornand. Le Grand-Bornand er en kommune i departementet Haute-Savoie i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Kommunen er et skisted og har navnet sitt fra elva som renner gjennom den. Innbyggerne kalles for "Bornandins". Kunnskapens tre (film). "Kunnskapens tre" (originaltittel: "Kundskabens træ") er en dansk dramafilm fra 1981 regissert av Nils Malmros. Manus er ved Malmros og Frederick Cryer. Hovedrollene spilles av Eva Gram Schjoldager, Jan Johansen og Line Arlien-Søborg. "Kunnskapens tre" regnes som en av Danmarks betydeligste spillefilmer og er ført opp på Danmarks kulturkanon. Filmens fotograf, Jan Weincke, ble i 1983 tildelt en spesialpris under utdelingen av Bodilprisen. Prisen gjaldt for hennes arbeide på både denne og ungdomsfilmen "Zappa". Filmens regissør, Nils Malmros, ble året før tildelt publikumsprisen ved Nordiske filmdager i Lübeck. Filmen er kjent for sin lune humor med vittige bemerkninger servert på klingende århusiansk. Historien er basert på Malmros' barndomserindringer. Handling. Filmen følger en skoleklasse fra 2. til 4. klasse mellom på Århus Katedralskole i årene 1958-1960. Hovedpersonene får gjennom pubertetens første år erfaringer med kjærlighet såvel som skyld, bl.a. i kraft av den spirende seksuelle bevissthet og klassens mobbing av først Mona og senere Elin. Titlen hentyder til den kristne syndefallsmyten. Om filmen. Filmen ble innspilt over to år, og skildrer dermed barnas forandring, fysisk såvel som psykisk. I Norge. Filmen hadde premiere på norske kinoer i september 1982. "VGs" anmelder gav den terningkast fem. Afgrunden (stumfilm). "Afgrunden" (utgitt 12. september 1910), er en dansk erotiske melodrama stumfilm. Filmen ble regissert av Urban Gad og produsert av Nordisk Film Kompagni. Den hadde Asta Nielsen i hovedrollen i hennes filmdebut. Filmen satte Danmark på det internasjonale filmlandkartet, spesielt med et ry for å lage dristige erotiske melodrama. Spesielt scenen hvor Asta Nielsen og Poul Reumert lager en erotisk parisisk «Apache»-dans, ble ansett for å være ekstremt vulgær på den tiden. Foruten Asta Nielsens filmdebut, var "Afgrunden" også Robert Dinesens filmdebut, ogUrban Gads som filmregissørdebut. Filmen var kunstnerisk sett et banebrytende verk, og ble en veldig stor publikumssuksess. Den ble vist fra den 12. september til den 30. september, med 13 visninger om dagen, i alt mere enn 600 forestillinger. "Afgrunden" hadde "Gøglerblod" som arbeidstittel, og ble dessuten markedsført som "Der Abgrund", "Abgründe" (tysk), "The Abyss" (engelsk) og "Avgrunden" (svensk). Handling. "Afgrunden" var både Asta Nielsens personlige og dansk stumfilms europeiske gjennombrudd. Filmen var et erotisk kjærlighetsdrama om spillelærerinnen Magda Vang (Asta Nielsen) som er forlovet med prestesønnen Knud Svane (Robert Dinesen), men blir betatt av sirkusartisten Rudolph Stern (Poul Reumert) som hun rømmer med. Men han utnytter henne og har andre kvinner også, og da han prøver at selge henne tilbake til Knud, dreper hun ham på tross av at hun elsker ham. I siste scene blir hun ført vekk av politiet. Restaurasjon. "Afgrunden" er blitt restaurert i en ny digitalisert utgave og gjenutgitt av Det Danske Filminstitut. Den nyutgitte versjonen er basert på den originale, ikke sensurert, utgave, og kommer i en samling med alle fire av Asta Nielsens danske stumfilm: "Afgrunden" (1910), "Balletdanserinden" (1911), "Den sorte drøm" (1911), "Mod Lyset" (1919). Adolphe Hélière. Adolphe Hélière (født 2. februar 1888 i Rennes, død 14. juli 1910) var en fransk syklist. Han er mest kjent for å være den første syklisten som døde under Tour de France. Han døde på hviledagen mellom sjette og syvende etappe av Tour de France i 1910, da han badet i Côte d'Azur ved Nice. Han druknet etter å ha fått strøm i seg fra en manet. Talkin' New York. Talkin' New York er den andre sangen på Bob Dylan's selvtitulerte debutalbum. Den forteller om følelsene på å ankomme New York, tiden hans på å spille på kaffehus i Greenwich Village og livet hans frem til han fikk platekontrakt. Dylan uttrykker vanskeligheten han hadde med å finne spillejobber som et resultat til hans unike sound, «You sound like a hillbilly; We want folk singer here.» Sangen er den første av to Dylan-skrevne til å bli hørt på albumet, den andre er Song To Woody. Dette tidlige eksemplet av Dylan's låtskriving viser mange trekk som senere ble synonymt med hans arbeid. For eksempel, linjen "A lot of people don't have much food on their table/But they got a lot of forks n' knives/And they gotta cut somethin'." har blitt fastslått av mange som et tidlig eksempel på Dylan's lyriske vittighet. "Now, a very great man once said/That some people rob you with a fountain pen." fra teksten, gjør en spesifikk referanse til Woody Guthrie's "Pretty Boy Floyd". Figurtall. figurtall er et tall som kan representeres ved et geometrisk mønster (f.eks. prikker) slik som et polygontall eller et polyedrisk tall. T. Heath og den greske matematikkfilosofen E.A. Maziarz har beskrevet figurtall. Jakob Bernoullis Ars Conjectandi beskrev trekant tall som successive hele tall, tetraeder tall består av successive trekanttall, osv. – binomialkoeffisient. Ifølge denne definisjonen er firkanttallene 4, 9, 16, 25 ikke figurtall i betydningen at de kan arrangeres i en firkant. Dette er den betydningen som termen har i sin "History of the Theory of Numbers". Max Lingner. a> på en utstilling i Øst-Berlin 1955 med grafikk fra Sovjetunionen Østtysk frimerke fra 1972 med motiv fra Lingners temperamaleri «Druekjøperne i Nimes» ("Weintraubenverkäuferinnen in Nîmes") fra 1949 Max Lingner (født 17. november 1888 i Leipzig i Tyskland, død 14. mars 1959 i Øst-Berlin) var en tysk maler, grafiker og motstandsmann i kampen mot det tyske nazistregimet før og under andre verdenskrig. Han arbeidet også som avistegner og illustratør, blant annet i den antifascistiske avisa "Monde" som ble utgitt i Paris på 1930-tallet. Ligner malte flere monumentalverk i det tidligere DDR (Øst-Tyskland). Lars Ohly. Lars Ohly (født 13. januar 1957) er en svensk politiker som siden 2004 har vært partileder for Vänsterpartiet. Han var Vänsterpartiets partisekretær mellom 1994 og 2000 og har vært riksdagsmedlem siden 1998. Ohly blei født i Spånga i Stockholms len som sønn av en prest. Som ungdom blei han radikalisert av internasjonale spørsmål som Vietnamkrigen, apartheid i Sør-Afrika, Palestina og Latin-Amerika. I 1978 gikk han med i det daværende Kommunistisk Ungdom og året etter i det daværende Vänsterpartiet Kommunisterna. Etter gymnaset, i 1976, begynte Ohly å arbeide på den svenske jernbanen, SJ. Innen SJ var han aktiv i mange faglige spørsmål. Dagfinn Mannsåker. Dagfinn Mannsåker (født 30. juni 1916, død 16. juli 1994) var en norsk historiker og riksarkivar. Dagfinn Mannsåker ble født i Ullensvang, der faren Jon Mannsåker var prest og skolestyrer på Hardanger Folkehøgskule. Hans søster var politiker Bergfrid Fjose. Mannsåker hadde barneårene sine i Ullensvang, men fra 1928 bodde familien på Voss. Han tok hovedfag i historie i 1944 med hovedfagsoppgaven "Jacob Aall: Liv og gjerning før 1814", og doktorgraden i 1955 på avhandlingen "Det norske presteskapet i det nittande hundreåret. Sosialhistoriske studiar." Mannsåker var lektor i den høyere skole 1954–59, universitetslektor i historie ved Universitetet i Oslo 1959–65 og riksarkivar 1965–82. Han var redaktør for "Historisk Tidsskrift" 1955-70, formann for Den norske historiske forening 1966-72, styreformann i Norsk historisk kjeldeskriftråd 1966-78, medlem av Riksbiblioteksrådet 1975-84, Rådet for taushetsplikt og forskning 1975-84 og i Det Norske Videnskaps-Akademi. Mannsåker var medarbeider i flere tidsskrift, blant annet "Norsk Biografisk Leksikon". Mannsåker var en aktiv tilhenger og bruker av nynorsk. Han var i årene 1958-1961 formann i Bærum mållag, og i 1960-1964 leiar i Kringkastingsringen. Mannsåker studerte cello under Trygve Lindeman ved Musikkonservatoriet i Oslo, og spilte i flere amatørorkestre: Ungdomsorkesteret i Norsk Rikskringkasting, Studentorkesteret i Oslo og Bærum Orkesterforening. Han ble i 1972 utpekt til leder av interimsstyret for Norges Musikkhøgskole i Oslo, og etter at høgskolen startet opp i 1973 fortsatte han som styreformann til 1982. Dagfinn Mannsåkers største bragd blir ansett å være hans arbeid med å få bygget nytt riksarkiv. Da han tiltrådte stillingen som riksarkivar i 1965, holdt arkivet til i den gamle bygningen til Norges Bank på Bankplassen ved Akershus festning, nå Arkitekturmuseet. Bygningen var for liten og ga dårlig plass og sikkerhet for arkivmagasinene. Det hadde i flere tiår versert ulike byggeplaner. Mannsåker ledet arbeidet med å finne ny tomteplassering, og med å få bygget en tidsmessig bygning med sikre arkivmagasiner. Den nye bygningen til Riksarkivet sto ferdig på Kringsjå ved Sognsvann stasjon i Oslo i 1978. Som riksarkivar engasjerte Mannsåker seg også internasjonalt, og var i flere år visepresident i det internasjonale arkivrådet. For sine fortjenester i norsk kulturliv ble Mannsåker i 1983 dekorert med St. Olavs Orden av 1. klasse. British National Formulary. "British National Formulary", publisert av Royal Pharmaceutical Society of Great Britain, inneholder en lang rekke informasjon om legemidler, deres bruk, bieffekter, og priser (NHS). Den norske ekvivalenten er "Felleskatalogen". Frederiksstaden. a> la ned grunnstenen til kirken den 30. oktober 1749 som en del av jubileumsfeiringen. Det skulle imidlertid gå nesten 150 år før kirken kunne innvies den 19. august 1894. Frederiksstaden er et bykvarter i Københavns Indre By. Anleggelsen av Frederiksstaden ble påbegynt i 1749 i anledning av den Oldenborgske slekts 300 års jubileum på tronen. Frederik V utnevnte A.G. Moltke som hovedansvarlig for anleggelsen. Ansvaret for det arkitektoniske arbeid ble gitt til Nicolai Eigtved. Sentrum for den nye bydelen ble Amalienborg Slotsplads og Marmorkirken. Frederiksstaden omfatter dessuten de deler av Amaliegade og Bredgade som ligger nærmest Amalienborg, Sankt Annæ Plads, Toldbodgade og Esplanaden. En del hus på sydsiden av Store Kongensgade er også oppført samtidig med Frederiksstaden. Frederiksstaden omfatter det meste av Sankt Annæ Øster Kvarter og preges av rokokko. De fleste eldre husene i bydelen er fredet. Frederiksstaden inngår i den danske kulturkanonen. Byplanen. Anleggelsen av Frederiksstaden ble påbegynt i 1749. Første gang prosjektet ble nevnt var 21. august samme år, da oversekretær for Danske Kancelli Johan Ludvig Holstein sendte en skrivelse til Admiralitets- og General-Kommissariatskollegiet. Her ble det bekjentgjort at kongen overveiet å bygge ut Amalienborgområdet og derfor ønsket han en betenkning fra admiral Ulrik Frederik Suhm. Suhm sendte få dager senere sin uttalelse med et tilhørende prosjekt til bebyggelse av arealene. Planen var utført av Andreas Bjørn, en av byens ledende handelsmenn. Suhm tilrådet at de eksisterende tømmerplassene ble fjernet og at bakere, bryggere, brennevinsbrennere og kjøpmenn ikke skulle få tillatelse til å slå seg ned i den nye bydelen. Minnene etter brannen i 1728 skremte fremdeles. a> ble det gitt ordre om en ny oppmåling av byggetomtene av hensyn til en ny matrikkel. Christian Gedde avsluttet dette arbeidet i 1756 og resultatet ble fremlagt som 12 kvarterkart og et generalkart.På kartet sees Amalienborgslottene rundt slottsplassen og de rette gatene som ble anlagt i Frederiksstaden. Allerede 5. september 1749 ble planen godkjent av konseillet med rettelser og 12. september ble Københavns magistrat orientert. Sistnevnte fikk deretter trykket en rådstueplakat som kunngjorde prosjektet for offentligheten. Prosessen hadde muligens kommet for raskt i gang for 9. november 1749 protesterte kommandanten på Kastellet, oberst Wolfgang Ernst Paurnfeind. Han gjorde oppmerksom på at det skulle være fritt skuddhold fra festningen, også mot byen. Denne pussige innvendingen ble imidlertid overhørt. Frederik V utnevnte deretter Adam Gottlob Moltke som hovedansvarlig for anleggelsen. Ansvaret for det arkitektoniske og byplanmessige arbeidet ble overlatt til Nicolai Eigtved. På tomten lå kun restene av det nedbrente slottet Sophie Amalienborg og en stor barokkhave som hørte til slottet. Eigtveds byplanlegging lå i forlengelse av det regulære sjakkbrettmønster som var blitt benyttet i nabobydelen Ny-København et århundre tidligere, men hvor Ny-København aldri hadde fått sin monumentale plass og kirke, ble Frederiksstaden mere monumental og helstøpt. Sentrum for den nye bydelen ble Amalienborg Slotsplads; en sentral åttekantet plass med fire adelspaléer – nå Amalienborg – og Frederiks kirke, kjent som Marmorkirken. Frederiksgade ble tverrakse og Amaliegade lengdeakse. Ideen til en åttekantet plass var ikke Eigtveds, men kom fra Marcus Tuscher som hadde utført en skisse av en plass med et sentralt plassert ryttermonument. Tuscher, som døde i 1751, fikk imidlertid ingen innflytelse på hverken plassens proporsjoner, monumentet eller arkitekturen. Skjelettet i Eigtveds plan var den monumentalaksen som begynner ved Frederikskirken og slutter med rytterstatuen av Frederik V, som først ble reist i 1771. Kongen kikker mot kirkens kuppel. Kirken og de fire adelige paléene og Frederiksstadens borgerlige bebyggelse symboliserte samfunnshierarkiet: Den eneveldige konge har sin makt fra Gud og distribuerte den videre via adelen og sitt jordiske regimente. Dengang var det tømmerplasser ved havnen og havnesiden var den minst attraktive siden. De to paléene lengst vekk fra kirken, Brockdorffs og Schacks, ble derfor de minst ettertraktede. Aksen hadde sitt forløp mellom kirken og rytterstatuen, men siden er den blitt forlenget til henholdsvis Amaliehaven og operaen og har fått en endret betydning. Arkitektur. Handelsmennene hadde hatt en finger med i planene helt fra ideen ble født og de kom også til å bosette seg bydelen. Hovedparten av de husene som ble reist her, ble oppført for formuende handelsmenn og håndverkere; især de tømmerhandlerne som hadde hatt tømmerplasser ved havnen. Interesserte kunne få gratis byggegrunn i Frederiksstaden og de ble fritatt for toll på innførte byggematerialer og for innkvarteringsskatt. Til gjengjeld måtte bygget stå ferdig i løpet av fem år og nøye følge bestemmelser fastsatt av Eigtved. Disse lempelige vilkårene satte fart på aktiviteten. a> forbinder Moltkes (Christian VIIs) og Schacks (Christian IXs) paléer Eigtved satte opp strenge regler for utformingen av fasadene og bygningshøydene i bydelen og ettersom byggingen gikk fort, rakk han særlig å påvirke bebyggelsen av Amaliegade; han døde i 1754. Man kunne bygge som man ville, men husene skulle være i grunnmur mot gaten; altså ingen bindingsverk tillatt, vinduer og takgesimser skulle være i flukt med hverandre og husenes fasader skulle ha fluktende kordongesims (gesimsen mellom første og andre etasje). Især det siste designmessige kravet var med på å gi en ensartethet i gaterommet som kom til å minne om en stue med paneler. Også adelsmennene som var byggherrer for de fire sentrale paléene aksepterte at bygningene skulle være like utvendig. De fleste hjørnetomtene ble forbeholdt større adelspaléer som kunne danne monumentale blokker. Mellom disse var det ofte lav, enetasjes bebyggelse av stallbygninger uten vinduer til gaten. De fleste stallbygningene er senere revet ned, slik at det bare er ved Amalienborg at man kan få en fornemmelse av variasjonen mellom paléer i to-tre etasjer og enetasjes stallbygninger. Alle forslag skulle godkjennes av Eigtved, som selv var arkitekt for de fleste av husene i bydelen. Bygningene preges av en inndeling av fasadene i lisener og generelt tilstrebet Eigtved en svak relieffvirkning motsatt barokkens voldsomme skulpturelle effekter. Kun på Amalienborg og Det Berckentinske palé ser man at det er benyttet frisøyler. Hans rokokkostil var preget av hans opphold i Dresden, hvor noen av hans forbilder kan oppleves. De fornemste bygningene har fasader helt i sandsten, mens de øvrige står i puss eller blankmur. Lindencrones palé ble som noe usedvanlig oppført av krittsten som ellers egner seg dårlig til bygninger. Som takformer foretrakk Eigtved et helvalmet tak, mens hans medarbeidere og samtidige ofte foretrakk mansardtaket; Dehns og Bernstorffs palé av Johann Gottfried Rosenberg. Eigtved utførte flere prosjekter til monumentalkirken, men ingen av dem ble realisert. Hans første plan var meget ambisiøs med en kirke som var mer en dobbelt så høy som Amalienborg og som hadde to flankerende klokketårn. Stilen var inspirert av sydtysk barokk. To hospitaler ble plassert i bydelen: Frederiks Hospital for samfunnets topp og Almindelig Hospital for de fattige. Det første finnes fremdels og ble også tegnet av Eigtved med visse endringer av Laurids de Thurah. Ytterst mot øst i Amaliegade lå Københavns Universitets botaniske have. Senere endringer i bybildet. a> som ble oppstilt på slottsplassen først i 1771. Nicolai Eigtveds umiddelbare etterfølgere, Lauritz de Thura og Nicolas-Henri Jardin, respekterte reglene som var oppstilt av den avdøde arkitekten. Det gjelder blant annet Thurahs hus, Titkens gård, Det gule palé og Almindelig Hospital. Etter Christiansborgs brann i 1794 overtok kongefamilien Amalienborg, noe som styrket bydelens eksklusive preg. C.F. Harsdorff foretok i den anledning en ombygning av paléene og tilføyde kolonnaden. De fleste av Eigtveds hus står fremdeles, men har blitt forhøyet med ½ eller 1 hel etasje. De største og mest iøynefallende tilføyelsene ses i Frederiksgade hvor haven til Dehns palé har blitt bebygget med historistiske hus som avsluttes mot Amalienborg med en stor branngavl. Stallbygningene mot Bredgade ved både Dehns og Bernstorffs palé er også forsvunnet. Likeledes er havene/stallene mot Sankt Annæ Plads til Lindencrones og Von der Ostens palé forsvunnet. Det Berckentinske palé har mistet det meste av sitt gitter og stallbygninger mot Bredgade. Almindelig Hospital ble erstattet av en lang, ensartet etasjeiendom av Ole Boye i 1895. Av senere tilkomne markante bygninger kan nevnes – i tillegg til Marmorkirken – Kirurgisk Akademi, Sankt Ansgar kirke, Aleksander Nevskij kirke og A.N. Hansens palé. 20. desember 1954 avduket man en minnetavle for Eigtved i Frederiksgade. Den er tegnet av Thomas Havning. Fire modernistiske bygninger har erstattet eldre hus: Det tidligere hovedsete for S i Amaliegade 3 (1960 av Holm & Grut) har erstattet Domus Medica, Assurandørernes Hus i Amaliegade 10 (1960 av Ejner Graae & Henning Helger) har erstattet Casinoteatret. Balticas hus, nå Forsknings- og Innovationsstyrelsen i Bredgade 40 er fra 1954–1957 av Svenn Eske Kristensen, som også står bak samme gates nr. 43 fra 1970 (nå Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling). De største endringer har funnet sted på Toldboden, som imidlertid ikke bar preg af Eigtveds stil, men av 1800-tallets arkitektur. Kulturkanonen. «Frederiksstaden er et af de betydeligste nordeuropæiske rokokoanlæg. Den er udviklet langs Københavns havn på et grundstykke med klare grænser. Gadenettet er retvinklet, og planens hovedakser mødes i en ottekantet plads, hvor fire ensdannede palæer er placeret i pladsens diagonaler. Pladsens centrum er markeret med Salys rytterstatue af Frederik V. Kirken danner udgangspunkt for tværaksen, der forbinder den centrale plads med havnen. Bydelens borgerhuse er udført efter et facadeskema, hvor de enkelte huse er symmetriske og har en ensartet etageopbygning, som giver gennemgående vandrette linjer i gadeflugten. Frederiksstaden udgør i kraft af enkle hovedgreb en robust og nuanceret bymæssig helhed af åbne og sluttede rum.» Bill Nicholson. William Edward «Bill» Nicholson (født 26. januar 1919 – 23. oktober 2004) var en engelsk fotballspiller og manager som gjennom et helt fotballiv var i Tottenham Hotspur. Han ble invitert på prøvespill i Tottenham da han var 16 år. Han ble profesjonell i 1938, og spilte noen få kamper før han ble med i Durham Light Infantery ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939. Han returnerte i 1946. Han var en vital del av Tottenham-laget som vant ligaen i 1951. Han debuterte på i en kamp mot i 1951. Han scora på sin første ballberøring etter bare 19 sekunder. Dette var hans eneste landskamp for England. Han spilte i Tottenham til 1955. Han spilte 314 kamper og scora seks mål. Nicholson tok et trenerkurs i regi av the Football Association, og han ble med i Tottenhams trenerapparat etter at han la opp. Han steg fort i gradene og ble førstelagstrener i 1955. Han var også assistent til Englands landslagstrener Walter Winterbottom i fotball-VM 1958. 11. oktober 1958 ble han kalt inn på kontoret til styret og oppnevnt til manager for klubben etter Jimmy Anderson. På den tida lå Tottenham som nummer seks nedenfra på tabellen, og det var lite som indikerte at Tottenham var på vei inn i sin storhetstid. I Tottenham første kamp under Nicholson vant dem 10–4 mot Everton. Dette var ny klubbrekord, men den ble slått i 1960 da Tottenham vant 13–2 over Crewe Alexandra i en FA-cupkamp. Under to år senere ble Tottenham historiske som første lag som både vant ligaen og 61. Tottenham dominerte den sesongen, med å starte med 11 strake seire og score 115 mål på 42 kamper. Neste sesong vant klubben FA-cupen igjen, og de nådde semifinalen i Serievinnercupen, men de ble slått av Benfica. I 1962/63 ble Tottenham igjen historiske. De slo Atletico Madrid 5–1 i finalen i Cupvinnercupen. Dette var første gang et britisk lag vant en stor europeisk turnering. I 1967 vant Tottenham FA-cupfinalen mot Chelsea for tredje gang på syv år. Dette ble etterfulgt av flere trofeer på starten av 1970-tallet. I både 1971 og 1973 vant Tottenham Ligacupen, og i 1972 vant dem UEFA-cupen. Han ga seg som manager i 1974, like etter at Tottenham tapte UEFA-cupfinalen mot Feyenoord. Nicholson var offiser av Order of the British Empire. Han døde i 2004 etter lang tids sykdom. Meritter. Football League 1. divisjon Football League 2. divisjon FA Charity Shield Billy Blaff & Døgnfluene (album). "Billy Blaff & Døgnfluene" er et album av det norske prosjektbandet med samme navn. Albumet ble trykket i 500 eksemplarer og kom ut i Haugesund og omegn i desember 1994. Andreas Aubert (Oslogjengen). Andreas Aubert (født 3. august 1910 i Oslo, død 11. mai 1956) var en norsk motstandsmann i Kompani Linge under andre verdenskrig. Andreas Auberts sivile utdannelse omfattet teknisk aftenskole og handelsskole. Han drev Røa Sport sammen med sin bror Kristian Aubert i tiden før utbruddet av andre verdenskrig. Aubert var en rødhåret og ekstremt konkurranselysten, stor og sterk idrettsmann som trivdes svært godt på lange fjellturer. Andre verdenskrig. Aubert var medlem av Sørkedalen kompani ved starten av andre verdenskrig. Fra 27. mars 1942 ble han medlem i Kompani Linge. Han var en av de første Odd Starheim valgte ut til å være med på en planlagt kapring av skip i tysk fraktfart langs Norges kyst i 1942. Broren Kristian Aubert ble torturert til døde av Gestapo. Aubert ble gjerne tatt ut til å utføre spesielt krevende oppdrag på grunn av sin fysikk og ikke minst fordi han hadde svært gode lederegenskaper. Andreas Aubert var blant annet med på sprengningen av SKFs bygning i Kongens gate (Oslo) 11 i Oslo. Birger Rasmussen var leder for gruppen som gjennomførte sabotasjen. Birgersen hadde med seg Aubert, Hop, Houlder, Erik Hansen Bakke og tre andre Milorg-gutter. Aubert jobbet sammen med Henriksen og Rasmussen i lagerrommene til SKF. Aubert satte i gang med å ringe falske brannalarmer, mens Houlder tente luntene til bombene. Aksjonen var forøvrig meget godt gjennomført. Aubert deltok også på den meget frekke kapringen tirsdag 8. august klokken 08:00 av ca 1,5 tonn rasjoneringskort på hjørnet av Nordbygaten og Lakkegaten i Oslo. Denne gangen som sjåfør på en lysegrå Ford med gassgenerator. Det ble forøvrig utlyst en dusør på kr 200 000 til den som kunne gi opplysninger som førte til at kaprerne ble grepet. 2. mai 1945 var Aubert med på å sikre arkivene, og dermed også bevisene for nazistenes skrekkvelde gjennom krigsårene, i Jonas Lies departement og Justisdepartementet. Aksjonsstyrken besto av lederne Martin Olsen og Gunnar Sønsteby, og i tillegg Andreas Aubert, Henrik Hop, William Houlder, Arthur Pevik, Erik Hansen og fire andre fra Aks.13.000. Andreas Aubert tok opp igjen sitt engasjement i sportsbutikkbransjen etter krigen. I Stortingsgaten var han ikke helt fornøyd med planløsningen og fjernet selv en betongvegg med dynamitt, dog med vekslende hell. Han levde et rastløst liv etter krigens slutt, og døde 45 år gammel i 1956. Utmerkelser. Aubert mottok Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd i statsråd 7. mars 1947. I innstillingen heter det om Aubert: «På anmodning fra Hjemmestyrkenes sentralledelse om hjelp, ble Andreas Aubert uttatt som medlem av ekspedisjonen BUZZARD … Ved hjemkomsten ble Aubert etter Sentralledelsens ønske, utnevnt til sjef. Ekspedisjonen BUZZARD har deltatt i åtte av Sentralledelsens Aksjonsgruppes største operasjoner, hvor han har utvist enestående mot og koldblodighet, og fortjener den høyeste utmerkelse.» Aubert ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren og for innsatsen som livvakt for kongefamilien under frigjøringsdagene ble Aubert, sammen med atten andre livvakter, i 1946 tildelt H.M. Kongens Erindringsmedalje med spenne «1940–1945». Balletdanserinden (stumfilm). "Balletdanserinden" er en dansk stumfilm fra, regissert av August Blom og med Asta Nielsen i hovedrollen. Handling. Asta Nielsen spiller her ballettdanserinnen "Camille Flavier" som er fanget mellom to menns kjærlighet. Camille er forelsket i forfatteren "Jean" (Johannes Poulsen), men denne har allerede en affære med en annen manns kone; "Yvette" (Karen Lund) fabrikanten "Simons" (Valdemar Møller) kone – som ikke går av veien for å bruke pisken på henne da han oppdager utroskapen. Men maleren "Poul Rich" (Valdemar Psilander) er dessuten forelsket i "Camille" og så er det lagt opp til en konflikt mellom "Jean" og "Poul". Restaurasjon. "Balletdanserinden" er blitt restaurert i en ny digitalisert utgave og gjenutgitt av Det Danske Filminstitut. Den kommer i DVD samling med alle fire av Asta Nielsens danske stumfilmer: "Afgrunden" (1910), "Balletdanserinden" (1911), "Den sorte drøm" (1911), "Mod Lyset" (1919). Masafi. Masafi (arabisk for «rent vann» eller «ماء صافي») er en landsby som befinner seg ved foten av Hattafjellene i de Forente Arabiske Emirater. Landsbyen oppstod ved den gamle grusveien mellom Fujairah og Dubai via emiratet Sharjah. Landsbyen var et handelssted og et sted der 4x4-kjøretøy og kamelkaravaner kunne hente nye forsyninger frem til de moderne motorveiene ble bygget på 1970-tallet. Landsbyen er delt i to, den største delen tilhører emiratet Ras al-Khaimah, mens den andre faller under emiratet Fujairah. En uferdig bygning står midt på grensen som et symbol på delingen av Masafi mellom to emirater. Grunnet uenighet om hvem som var bygningens rettmessige eier fant kamper sted her, noe som ikke endte før bygningen ble kjøpt av den føderale staten. Masafi er kjent for flere ting, på den ene side været og at det er den høyestliggende bosetningen i FAE, på den annen side mango trær, forskjellige sitrusplanter, og kildevann. I landsbyen ligger en stor produsent av kildevann på flasker, Masafi. Redningspakken for det norske finanssystemet (2008). Redningspakken for det norske finanssystemet (2008) (også kalt Norges Banks bytteordning og ofte omtalt som Bankpakke I) er en redningspakke for de norske bankene under finanskrisen 2007–2009. Pakken består av 350 milliarder kroner i form av statspapirer som norske banker skal kunne bytte til seg mot obligasjoner som er sikret i eiendom. Bankene er avhengige av å få låne av hverandre, og når tilliten mellom bankene blir lav, vil prisen på å låne gå opp. Dette fører igjen til høyere rente på lån for bankenes kunder. Finanskrisen toppet seg med konkursen av den store investeringsbanken Lehman Brothers den 15. september 2008. Dette førte til lav tillit mellom bankene. Mange regnet også med at USA skulle gå inn og redde Lehman Brothers. Det at de ikke gjorde det gjorde bankenes fremtid enda mer usikker og forverret også tilliten mellom bankene. Statspapirene som bankene kan bytte til seg er ansett som tryggere og skal dermed sørge for å skape tillit i finansmarkedene. Banker med disse papirene kunne bli ansett som mer solide og vil kunne få lettere tilgang til kreditt via pengemarkeder. Bytteordningen ble offisiell den 24. oktober 2008. Denne dagen fikk finansdepartementet fullmakt til å sette igang. Norges Bank administrerer ordningen som foregår ved et auksjonsprinsipp. 18. etappe i Tour de France 2009. 1. klatring (Côte de Bluffy). 3. kategori stigning etter 28,5 km Referanser. 18 De brendte fjella. De brendte fjella er et fjell i Lardal kommune i Vestfold. Det ligger like ved fylkesgrensa til Telemark, og har en høyde på 574 meter over havet. Det er det sjette høyeste fjellet i Vestfold. Den farlige alder. "Den farlige Alder" er en dansk stumfilm fra, produsert av Nordisk Film og regissert av August Blom. Filmen er en filmatisering av den danske forfatterinnen Karin Michaëlis bok av samme navn fra og berører temaet om modne kvinner og seksualitet. Karin Michaëlis bok var første del av en dobbeltroman, som vakte en del oppmerksomhet og ble filmatisert i både Danmark, Tyskland og USA. Boken ble samme år oversatt til tysk og solgte her 86 000 eksemplarer på bare 14 dager. Filmen er i sjangeren den såkalte "erotisk melodrama", og ble ansett for å være særdeles dristig i samtiden, flere stede ble den kraftig sensurert eller fullstendig forbudt. Denne filmen, som flere andre i sjangeren, ble ansett for spesielt kontroversiell da den brøt med de tradisjonelle kjønnsroller; kvinner med utfordrende seksuelle drifter, og mennene som ofre. Ifølge Marguerite Engberg var det nettopp denne typen kvinnekarakter, en karikatur av den, som ledet til den klassiske filmstereotypen: "filmvampyren" – el. "vamp". Handling. Den 40 år gamle "enkegrevinne Elsie von Lindtner" (Gerda Christophersen) som er amorøst interessert i sin datter "Lisas" (Clara Wieth) forlovede "Leopold von Würzen" (Valdemar Psilander). Under feiringen av de to unge menneskers forlovelse, forfører Elsie datterens mann, og datteren overrasker de to midt i et kyss. Datteren reiser bort og Elsie og Leopold gifter seg. Men etter et par års ekteskap er de langt fra så lykkelige som de kunne ønske seg, hun har fortsatt sitt løsslupne utsvevende liv, mens han sitter hjemme og har mørke tanker over sitt liv. Elsie blir invitert til en fest hvor den italienske sangeren "Enrice Vallé" (Aage Hertel) skal opptre. Samtidig med festen har Leopold besluttet seg for å forlate Elsie og dra på en lengre reise. Han etterlater et avskjedsbrev, og da Elsie senere leser det inviterer hun Enrice hjem og forfører ham, og sammen reiser de to til Paris, hvor hun igjen fortsetter sitt utsvevende liv med mange yngre menn. Noe tid seinere blir Elsie syk, hun er dødelig syk når hun legges inn på et sanatorium, og skriver etter datteren og mannen (Leopold). Datteren kommer akkurat tidsnok før moren dør, mens mannen kommer for sent. De to møtes da, men skilles igjen. Hun ut for å møte verden, tilsynelatende lykkelig, han ut for å duellere med Enrice, for å ha forbrutt seg på hans ære ved at ha hatt en affære med hans kone. Han blir dødelig såret og filmen avslutter med teksten: "Dødelig såret av motstanderens kule ender han sitt forspilte liv for den kvinnes skyld, som ødela livet for ham.". De brendte åsene. De brendte åsene er et fjell i Lardal kommune i Vestfold. Det har en høyde på 538 meter over havet og er det 11. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Aroma (album). "Aroma" er et album av det norske bandet Aroma, gitt ut i 1999. Drivkraften bak utgivelsen var den tidligere Vamp-trommeslageren Erling Sande. I tillegg til å spille trommer/perkusjon i bandet, var han medkomponist, innspillingstekniker, mikser, produsent og omslagsdesigner. Aroma var i utgangspunktet et lokalt Haugesundsfenomen og albumet ble trykket opp i 550 eksemplarer, men takket være bandets manager Ingeborg Kringeland Hald (som noen år senere skulle bli Christina Bjordal Bands manager i tillegg til å bidra med tekstene til halvparten av låtene på Bjordals første album), fikk bandet landsdekkende distribusjon (MBS/Musikkoperatørene) og oppmerksomhet. I oktober i utgivelsesåret inntok sangen «I Keep Wondering» førsteplass på Norsktoppen. Kulå. Kulå er en tidligere marinestasjon, oppført på Midbrød på Eigerøy i Eigersund kommune, under andre verdenskrig. Det lokale navnet på restene fra andre verdenskrig kommer av stasjonens karakteristiske kuleform. Det Norske Forsvaret tilbyr nå Eigersund kommune å bevilge 2 millioner kroner, for å rive det foreldede militære anlegget. Dette har ført til debatt i kommunestyret, da «Kulå» for mange står som et symbol på hvor nær krigen har vært. Wanda. Wanda og Vanda er kvinnenavn med slavisk opprinnelse. Betydningen av navnet er «vandal». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Wanda i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Menneskets avstamning og parringsvalg. "Menneskets avstamning og parringsvalg" ("The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex") er Charles Darwins (1809–1882) andre store verk om evolusjonsteorien og ble utgitt i 1871. Den danske utgaven kom ut i 1875, oversatt av ingen ringere enn biologen og forfatteren Jens Peter Jacobsen. Boken fulgte hans andre store bok fra 1859, "Artenes opprinnelse" ("The Origin of Species"). Menneskets avstamning utdyper naturlig utvalg i forhold til menneskets utvikling, og introduserer for første gang begrepet seksuell seleksjon. Darwin benyttet evolusjonsteori på menneskelig evolusjon, og boken diskuterer mange beslektede emner som evolusjonspsykologi, evolusjonær etikk, forskjellene mellom menneskelige raser, forskjellene mellom menneskelige kjønn, og relevansen for en evolusjonsteori for samfunnet. Darwins utgangspunkt og hensyn. Charles Darwins "Artenes opprinnelse" hadde blitt møtt med en storm av strid og kontroverser i reaksjon til hans teori, hovedsakelig ettersom den var klar på at menneskene hadde utviklet seg fra dyr, noe som motsa bibelens fortelling i "Første Mosebok" og antydet en dyrisk natur. Darwin hadde ikke knyttet en slik forbindelse uttrykkelig i "Artenes opprinnelse", skjønt en enkelt linje ga hentydning om en slik konklusjon: «lys vil bli kastet på menneskets opprinnelse og dens historie». Men konklusjonen var opplagt for hans samtidige, og ble subteksten om ikke selve sentrumet for mange debatter om hans teorier (slik som de mellom T.H. Huxley og Richard Owen over apers hjerner). Da Darwin skrev "Variasjoner av dyr og planter under domestisering" ("The Variation of Animals and Plants under Domestication", 1868) var hans hensikt å legge til et kapittel som inkluderte mennesket i hans teori, men boken ble for stor og han besluttet heller å skrive et enkeltstående «kort-essay» om apenes slekt, seksuelle utvalg og menneskelige uttrykk som til slutt endte opp med å bli Menneskets avstamning. Darwins skriving om emnet i "Menneskets avstamning" kom tolv år etter hans verk "Artenes opprinnelse", og var på ingen måte det første verk om menneskelig evolusjon. Som sådan er boken et svar på de ulike debatter på Darwins tid enn de spørsmålene som ble reist i "Artenes opprinnelse". Det er ofte feilaktig antatt at boken var kontroversiell ettersom den var den første som streket opp tanken om en menneskelig evolusjon og felles opphav. Da den kom såpass seint til denne bestemte debatten, det var opplagt at Darwin ønsket å legge sin tyngde til den, var hans mål å tilnærme seg den gjennom en spesifikk teoretisk forstørrelsesglass (= seksuell utvalg) som hadde tidligere ikke vært diskutert av andre i denne tidsepoken, foruten å betrakte evolusjonen i henhold til moral og religion. Teorien om seksuell seleksjon var også nødvendig for å imøtegå argumentet at skjønnhet med ingen opplagt nytte, slik som eksotiske fuglers fargerike fjærkledning, var et bevis på guddommelig design, noe som hadde blitt fremmet med stor tyngde av George John Douglas Campbell, 8. hertug av Argyll, i hans bok "Reign of Law" (1868) Kristian Brinch Koren. Kristian Brinch Koren (født 23. mai 1863, død 10. februar 1938), var født i Trondheim som sønn av overlege August L. Koren og Johanne Cathrine, født Brinch, og var en norsk historiker og arkivar. Han ble utnevnt som stiftsarkivar i Trondheim i 1891, og var riksarkivar 1913–33. Kristian B. Koren tok artium ved Kristiania Katedralskule i 1881, og fullført sitt filologiske studium i Kristiania høsten 1889. Etter å ha vært volontør ved Universitetsbiblioteket og vikar ved Riksarkivet, ble han 20. februar 1891 utnevnt til stiftsarkivar i Trondheim. Han ble utnevnt til riksarkivar 6. desember 1912, og tiltrådte embetet 2. april 1913. Som riksarkivar fikk han utarbeidet et arkivteknisk program, og fikk oppført nybygg for Statsarkivet i Bergen i 1921 og Statsarkivet i Trondheim i 1927, og fikk opprettet nye statsarkiv i Hamar i 1917 og i Kristiansand i 1930. Han fikk Stortinget til å vedta bygging av nytt Riksarkiv i 1929. Publikasjoner. Koren, Kristian Brinch Koren, Kristian Brinch Taejo av Goguryeo. Taejo av Goguryeo (født 47, død 165) var sjette konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Noen ganger går han under navnet "Taejo den store", trolig fordi han var den første kongen som fikk sentralisert kongemakta. Han ble konge etter drapet på kong Mobon. Taejo var konge i 93 år, og dette er ansett som den nest lengstregjerende monark. Om dette stemmer ville Taejo ha vært en av de eldste på jorda, ikke bare etter dagens målestokk. Bakgrunn. Taejo var barnebarn av Goguryeos andre konge, Yuri, og sønn av Go Jaesa (재사, 再思), overhode i Huset Go, som var en av fem mektige familier i landets kongelige hoff. Hans mor kom fra Buyeo. Den upopulære Mobon hadde valgt sin sønn Ik som kronprins. Likevel nominerte kongehoffet Jaesa til å bli neste konge. Jaesa selv nektet på grunn av sin høye alder, og istedet ble hans sju år gamle sønn Gung konge. Hans mor fungerte som regent de første åra. Ekspansjon og sentralisering. Etter å ha blitt konge sørget Taejo først for å sentralisere monarkiet ved å gi de fem kongefamiliene hver sin provins med en guvernør fra den respektive familie, direkte underlagt kongen. Han tok dermed full kontroll over militæret, økonomi og politikk. I 56 erobret han Dongokjeo (Østokjeo), deretter Galsa i 68, Jona i 72, og Juna i 74. Han absorberte den regionale makta i et sentralisert byråkrati, og reiste selv rundt i landet for å styrke kongemakta. Ved flere anledninger var han i krig med Han-Kina og forstyrret handelen mellom Lelang-kommanderiet og Han-Kina. I 55 beordret han konstruksjon av en festning i Liaodong-kommanderiet. Han angrep kinesiske grenseregioner i 105, 111 og 118. I 122 allierte Taejo seg med Mahan lengere sør på Koreahalvøya, samt nabostammen Yemaek for å invadere Liaodong. Dette lyktes og dermed utvidet Goguryeo sitt område vesentlig. Han gikk på ny til angrep mot Kina i 146. Død. I sitt 94. år som Goguryeokonge overtok Taejos yngere bror Suseong trona og ble kong Chadae. "Samguk Yusa" skriver at Chadae drepte begge Taejos sønner, og at den deretter påtroppende kong Sindae, yngere halvbror av Taejo og Chadae, deretter drepte sine brødre i 165. Men dette bekreftes ikke i "Samguk Sagi". "Samguk Sagi" og "Samguk Yusa" sier begge at Taejo døde 118 år gammel, etter å ha vært konge i 93 år. Dette gjør han til den lengstregjerende koreanske monark (det nest lengstregjerende statsoverhode i verden etter Pepi II av Egypt), men også til den eldste koreanske monark uansett rike og tidsperiode. Det kinesiske historieverket "Hou Hanshu" (bind 85), skriver at Taejo døde i år 121, og at hans sønn Chadae overtok. Etter at keiser Ān av Hàn bestemte seg for å ikke angripe Goguryeo, etablerte Chadae en fredsavtale med Han-Kina året etter. Loven for denne avtalen er det referert til i historiske kilder. Kontroverser knyttet til arverekka. Jumong, Goguryeos grunnlegger, erklærte sitt etternavn til å være Go. Men hans sønn, Yuri valgte å benytte etternavnet Hae (해; 解). De tre etterfølgerne av Jumong og Yuri benyttet alle etternavnet "Hae" og ikke "Go". Etter den siste av Hae-monarkene, var det en ny "Go" som ble konge etter å ha avsatt den siste Hae-monarken og hans planlagte kronprins. Noen forskere mener dette ikke er tilfeldig, men en indikasjon på at Jumongs etterfølgere ikke var hans etterkommere. Hae-monarkene indikerer et kort styre av Sono-klanen og med kong Taejo antydes det at Go-monarkene av Gyeru-klanen fikk tilbake makta. Et annet moment er at den posthumne tittelen til "Taejo", som betyr «store forfar» er gitt til den sjette monarken og ikke den første. Forskere har derfor tatt dette til inntekt for at ulike familier styrte landet de første åra før makta ble konsolidert under kong Taejo. Det er imidlertid ingen klar konsensus blant forskere på området om disse teoriene. Daudmannsskardet. Daudmannsskardet er et fjell i Sirdal kommune i Vest-Agder. Det har en høyde på 1265 meter over havet og er det trettende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Selve fjelltoppen ligger sør for skaret. Rommiskolen (Gamle Rommen skole). Rommiskolen, også "Romiskolen" og "Gamle Rommen skole", er en tidligere grunnskole beliggende på Sveiva i Trondheimsveien 557 i Stovner bydel i Oslo. Skolen lå under Østre Aker sogn, og var en av byens eldste skoler. Den åpnet 1. mai 1861 som følge av Fastskoleloven av 1860. Aker kommune bygde i alt 15 faste skoler, men bare Rommiskolen står tilbake med alle hus på plass og uten store arkitektoniske endringer. Skolen har lærerbolig og to skolestuer. Det tilhørte også 15 mål «lærerjord», eller dyrket mark, samt låve og fjøs. I skoleprotokoller som er bevart i Oslo Byarkiv finnes blant annet navnet til Trygve Lie. Rommiskolen var eneste skole i området frem til 1900, da Grorud skole ble bygget. I 1911 ble Rommen skole nedlagt, og den nyere Grorud skole tok over elevene. Skoleanlegget var i sterkt forfall på begynnelsen av 1990-tallet, men en lokal aksjonsgruppe med støtte fra blant andre Groruddalen Historielag og Kulturdepartementet, sørget for å revitalisere skoleanlegget til et lokalt kulturhus. Skolen ble restaurert hovedsakelig på dugnad. En skolestue er restaurert og møblerte, i tillegg til en boligdel og utleielokaler til bruk for lokale foreninger og lag. Ett av rommene i det ene uthuset anvendes som atelier for Groruddalen Kunstforening. Interiøret i den gamle skolestua ble brukt til innspilling av sekvenser under vignetten «Hitskolen» i TV-serien "Landeplage" fra NRK1. I 2010 åpnet den nye Rommen skole i Karen Platous vei, ved Rommen Golfbane. Arkeologiåret 1910. Arkeologiåret 1910 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1910. Arkeologiåret 1825. Arkeologiåret 1825 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1825. The Rainmakers. The Rainmakers er et amerikansk rockeband som i første gang eksisterte fra 1986 til bandet ble oppløst i 1997. Bandet gjenoppsto i 2011, noe som resulterte i ny plate og Norgesturné. Til tross for jevnt over gode anmeldelser i USA, lyktes de aller best i Europa, og spesielt Norge, med sin roots-baserte rock’n’roll. Hovedpersonen i bandet var sangeren Bob Walkenhorst, som med sin karakteristiske stemme og sine ironiske betraktninger om livet ga bandet et særpreg. Det Missouribaserte bandet ga ut en LP under navnet "Steve, Bob and Rich" i 1983, uten at det skapte de store overskriftene. Plata hjalp dem imidlertid til å få en kontrakt med PolyGram. De tok navnet The Rainmakers og ga ut den selvtitulerte plata "The Rainmakers" i 1986. Bandet besto da av Steve Philips (sologitar, vokal), Bob Walkenhorst (gitar, vokal), Rich Ruth (bass) og Pat Tomek (trommer). Plata ga dem gode anmeldelser og en Topp 20-hit i England med ”Let My People Go-go”. Bob Walkenhorsts utpregete sans for ironi, med fare for å bli misforstått, gjorde at sanger som "Government Cheese", som tok for seg det amerikanske velferdssystemet, ble hyllet av både høyre- og venstresiden i USA. En omfattende turne fulgte. Oppfølgeren "Tornado"(1987) hadde like sterke låter som forgjengeren, men var mer keyboards-basert. Plata fikk ikke så stor oppmerksomhet i USA, men i Skandinavia ble bandet stadig mer populært, og de opptrådte blant annet på Roskilde-festivalen i 1988. Dette gjorde at bandet konsentrerte seg mer og mer om det skandinaviske markedet. I 1989 kom den 3. LP-plata: "The Good News and the Bad News", tett fulgt av konsertplata "Oslo-Wichita live", som ble gitt ut spesielt for Skandinavia, og som derfor raskt ble et samleobjekt. I 1990 ble bandet oppløst, men populariteten i Skandinavia generelt og Norge spesielt holdt seg sterk, og i 1994 kom bandet sammen og spilte inn "Flirting With the Universe". Dette albumet ble en kjempesuksess i Norge og solgte til gullplate i løpet av to måneder. Oppmuntret av dette, begynte igjen bandet å jobbe sammen for fullt. Walkenhorst, som hele tida hadde skrevet det aller meste av materialet, konstruerte et konseptalbum, basert på pornografi og dens virkning på samfunnet. Plata, som ble kalt "Skin", ble utgitt i 1996 og fikk stort sett gode anmeldelser. Musikalsk var imidlertid plata mindre tilgjengelig enn de fire første platene. Bandet ble oppløst kort tid etter. Bob Walkenhorst ga ut sin første soloplate i 2003: "The Beginner", en nesten helakustisk samling med gode observasjoner. Sammen med en annen musiker fra Kansas, Jeff Porter, ga han i 2009 ut "No Abandon", en akustisk utgivelse i kategorien roots/Americana. Tekstene er preget av at Walkenhorst/Porter er over halvveis i livsreisen, uten at plata dermed på noen måte er depressiv. Plata ble svært godt mottatt av fans av Walkenhorst og The Rainmakers. En Norgesturné våren 2010 fikk overveldende mottakelse, og Walkenhorst ble inspirert til å skrive nye sanger og samle bandet igjen. Dette resulterte i plata "25 On" og påfølgende turné i Norge i mars 2011. Her var gitaristen Steve Philips erstattet med Jeff Porter, som trakterte både gitar og tangenter. 3269 Dagros. 3269 Dagros er en dokumentarfilm produsert for TV 2 av filmprodusenten Motlys, første gang vist i 2007, og regissert av Kenneth Slotterøy Elvebakk. Filmen er vist på en rekke filmfestivaler og vant i 2008 «The Silver Statue» på Roshd International Film Festival i Teheran. Handling. I et fjøs, like utenfor Oslo, finner vi flere kyr med vindu i magen. Hvorfor det? Jo, fordi nordmenn er så glade i melk at vitenskapsmenneskene gjerne vil følge med på hvordan kua nyttegjør seg maten den spiser. Men er det vondt for kua å ha et vindu i magen? 3269 Dagros er en fascinerende liten dokumentar om menneskets umåtelige vitebegjær. Filmen følger tolv fistelkyr, ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås, og vi møter ogsåp forskere og studenter som jobber med kyrne. Kvitebjørnfeltet. Kvitebjørnfeltet er et gassfelt som ligger i blokk 34/11, øst for Gullfaksfeltet på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen. Kvitebjørn er bygget ut med en bunnfast plattform med stålrørunderstell og er fullt integrert med boretårn, prosessanlegg og boligkvarter. Havdybden i området er omkring 190 meter. Produksjonen fra gass- og kondensatfeltet startet 26. september 2004, og feltet startet leveransene av gass 1. oktober 2004. Rikgass og kondensat fra feltet sendes i rørledninger til henholdsvis Kollsnes og Mongstad i Hordaland. Tørrgassen sendes i transportnettet til det europeiske kontinentet, mens væsken går til Vestprosess-anlegget på Mongstad for foredling til butan, propan og nafta. Kondensatet transporteres gjennom Kvitebjørn oljerør, og går via Troll oljerør II til Mongstad i Hordaland. Basert på gjeldende planer er det forventet å utvinne om lag 55 milliarder kubikkmeter gass og 22 millioner kubikkmeter kondensat. Plattformen ble installert på feltet i Nordsjøen 16. mai 2003, og boring av brønner startet i september 2003. Reservoaret befinner seg på om lag 4000 meters dyp og har høyt trykk og høy temperatur. Kvitebjørns forsyningsbase er Florø. Verdensrankingen i snooker 2009/2010. Verdensrankingen i snooker 2009/2010 viser rangeringen av de 75 beste snookerspillerne i verden for sesongen 2009/2010. Rangeringen er basert på poengene spillerne har oppnådd de to foregående sesongene, altså sesongene 2007/2008 og 2008/2009. Janos Csak. János Csak (født 18. juni 1925 i Ungarn, død 2001 i Norge) var en ungarskfødt filmfotograf som virket i Norge. hovedsakelig i NRK. Han filmet også den norske spillefilmen "Balladen om mestertyven Ole Høiland" fra 1970. Han har også stått for fotografiske illustrasjoner til en rekke bøker. Før Oppstanden i Ungarn i 1956 arbeidet Csak i den ungarske filmavisen, og dokumenterte filmatiske hendelsene dette året. Dette materiale ble smuglet ut av landet til Wien. I forbindelse med den sovjetiske innmarsjen flyktet han til fots over grensen til Østerrike. Her redigerte han filmene fra oppstanden og disse ble vist internasjonalt. 10. januar 1957 kan han sammen med sin familie til Norge. Ved fængslets port. "Ved Fængslets Port" er en dansk stumfilm fra, produsert av Nordisk Film og regissert av August Blom. Manuskriptet er av bibliotekaren Erling Stensgaard (1876-1966) fra Århus og hans hustru Ljut Stensgaard. Filmen er i sjangeren den såkalte "erotisk melodrama" og var i sjangerfamilie med en annen film av August Blom Den farlige alder, også fra 1911. Filmen var Valdemar Psilander debut hos Nordisk Film, og en av selskapets mest suksessfulle filmer. Handling. Valdemar Psilander spiller "Aage Hellertz", sønn av "etatsrådinne Metha Hellertz" (Augusta Blad). Han har forelsket seg i "Anna" (Clara Wieth) en pike fra allmuen, datter av pengeutlåneren "Hansen" (Holger Hofman). Moren er sterkt imot dette forhold, til en pike som er under hans stand, så hun slår hånden av ham, deretter flytter de to sammen. Men Aage har en ødsel livsstil og låner penger av Hansen, og ender opp i stor gjeld og da han til slutt ikke ser noen annen utvei overveiere han først selvmord, men ombestemmer seg og forfalsker i stedet en sjekk med morens underskrift og bruker den til at tilbakebetale sin gjeld til Hansen. Senere forteller han Anna hva han har gjort. Hun tilskynder ham til at innrømme forfalskningen overfor moren, men moren avviser ham. Han sitter nå på en kneipe og drikker og beslutter seg for å stjele noen penger fra sin mor. Om natten sniker han seg inn i huset, bryter opp skatollet hennes og tar pengene fra skuffen, men han får allikevel dårlig samvittighet og legger pengene tilbake. I mellomtiden er moren blitt vekket og rekker å se at ham legge pengene tilbake. Hun tilgir sønnen og da en nabo kommer med en politibetjent sender hun dem vekk. Moren og sønnen går nå sammen opp til Hansen – pengeutlåneren – for at få tilbakebetalt det utestående. Men i mellomtiden har Anna, hans kjæreste og pengeutlånerens datter, også oppsøkt Hansen og revet gjeldsbeviset fra ham og brent det. Dette sjokkerer pengeutlåneren så mye at han detter død om på stedet. Og det hele ender lykkelig med at de tre blir forent, og at moren aksepterer forholdet deres. Restaurering. "Ved Fængslets Port" er blitt restaurert i en ny digitalisert utgave og gjenutgitt av Det Danske Filminstitut. Den nye utgaven kommer i en DVD-samling som også inkluderer stumfilmene Dødsspring til hest fra cirkuskuplen (regissør Eduard Schnedler-Sørensen, 1912). Cato Guhnfeldt. Cato Guhnfeldt (født 1951) er en norsk journalist og forfatter. For Aftenposten har Guhnfeldt dekket blant annet luftfartstoff siden begynnelsen av 1980-tallet, i tillegg til arkeologisk stoff. I bøkene har han særlig skrevet om luftkrigen under den andre verdenskrig. L' Inferno. "L'Inferno" er en italiensk stumfilm fra av Giuseppe de Liguoro, som løst bygger på Dantes "Den guddommelige komedie". "L'Inferno" ble først vist i Napoli i Teatro Mercandante den 10. mars, 1911. Det tok over tre år å lage filmen og er den første helaftens italiensk spillefilmen. Filmen var en internasjonal suksess, og brakte inn mer enn 2 millioner dollar bare i USA. Den er ansett av mange lærde og fans som den fineste filmatiseringen av Dantes verk til dags dato. Filmen ble utgitt på DVD i, med musikk av Tangerine Dream. Selv om TDs musikk ikke var komponert spesielt til filmen (den var utgitt tidligere), passet den godt. Populariteten til Tangerine Dream har helt sikkert hjulpet salget av Dvd-en. Graupel. Graupel (også kalt lett hagl) refererer til nedbør som formes når superkjølte mikrodråper av vann kondenserer på snøflak. Dette former en 2–5 mm stor kule av rim. Snøflaket virker som kondensasjonskjerne i denne prosessen. Graupel er mykere enn hagl, men mer kompakt enn vanlige snøflak. Ordet kommer fra tysk, hvor det har samme betydning. Graupel kan oppleves som glavaaktige snøflak, som pisker en i ansiktet. Det formes fra en sterk vertikal oppadgående bevegelse i skylaget skapt av forbigående kaldfronter om våren. Statisk spenning fra den fallende graupelmassen kan skape lynnedslag. Graupel skaper ofte snøskredfare. Mount Engelstad. Mount Engelstad er et fjell i fjellkjeden Dronning Mauds Fjell i Antarktis. Det reiser seg fra kanten av Antarktisplatået ved Axel Heiberg-breen. Fjellet ble oppdaget av Roald Amundsen i 1911 og er oppkalt etter porsgrunnsmannen Ole Engelstad (1876–1909). Kjersti Evensen. Kjersti Evensen er en norsk danser utdannet ved Den Norske Opera, som debuterte med Carte Blanche i 1984. Evensen er scenekunstner med virke i forskjellige utrykksformer, kjent fra teater, fjernsyn og undervisningsvirksomhet. Kjersti Evensen driver Norges eneste steppdansskole, At Tickle Toes. I 2012 hadde skolen 130 elever, noe som gjorde den til Europas største. For sin rolle i Bydel Sagenes kultur mottok hun i 2012 Lovisaprisen. Bartholinske kjertler. Bartholinske kjertler (glandula vestibularis major) er to små bønneformede slimkjertler som ligger på hver side av kvinnens vagina åpning. Kjertlene utsondrer et gjennomsiktig slimsekret som fukter skjeden ved seksuell aktivitet. Bartholinske kjertler ble først beskrevet vitenskapelig av den danske legen Caspar Bartholin den yngre (1655–1738). Hvis gangene tetter seg kan det forårsake en smertefull hevelse kalt bartholinitt. Betennelsen blir behandlet med antibiotika eller kirurgi. Henrik Hoel. Henrik Hoel (født 14. oktober 1981) er tidligere lokalpolitiker i Oslo Venstre. Han er utdannet M.A fra TIK-senteret ved Universitetet i Oslo og skrev sin hovedoppgave om norsk skipsfart med "Fleeing the flag? Location motivations for Norwegian maritime firms and the public role of stimulating shipping competitiveness"(2007). Henrik Hoel er idag rådgiver i maritim politikk i Nærings- og Handelsdepartementet og journalist for skeid.no. Vestlibekken. Vestlibekken på Lierfoss i Aurskog-Høland i Akershus er ei elv i Haldenvassdraget som strekker seg fra Vestli i øst til Haugrimsbekken i vest. Spansk kampkveg. Spansk kampkveg (også kjent som "bravokveg", "toro bravo", "ganado bravo", "toro de lidia", "toro lidiado", og "touro de lide") er en kvegrase som primært avles for kvegets kvaliteter på tyrefekterareanen. Det er bare tyrer (ukastrerte hanner) som brukes. Spansk kampkveg har store framoverrettede horn, som minner om hornene til uroksen. Spansk kampkveg lever semivilt i det sørlige Spania, Portugal og i latinamerikanske land der tyrefekting pågår. Det ble trolig introdusert i Latin-Amerika av conquistadorene alt på 1500-tallet. Ella Rosén. Ella Rosén eller "Ella Hoff" (født "Eleonora Karin Margareta Rosén" 14. januar 1911 i Göteborg, død 29. juni 1984 i Stockholm), var en svensk skuespiller og skript. Rosén er datter av skuespilleren Erik Rosén og søster til skuespilleren Aina Rosén. Okseridning. Okseridning er en sport med røtter i den amerikanske cowboykulturen, men formen har vært kjent helt siden romertiden og før den. I dag er okseridning en av flere grener i såkalte rodeoshow. Målet med ridningen er at en rytter skal kunne holde seg på ryggen av en utemmet okse i opp mot 8 sekunder. For å klare dette har han et tau til rådighet, som er bundet stramt rundt oksens brystkasse. I tillegg bruker rytteren bena og balansen. Rittet blir bedømt av dommere, som gir poeng både for tid og utførelse. Spesielt vågale ritt belønnes høyest. Viktigst er det imidlertid å kunne holde seg på ryggen av dyret i 8 sekunder, ellers trekkes det relativt mange poeng. Andreas Lindberg. Andreas Lindberg (født 14. desember 1980 i Stockholm) er en svensk fotballspiller som er målvakt for IFK Norrköping i svenske Allsvenskan. Lindberg har tidligere spilt for Ranheim. Han kom dit fra GIF Sundsvall foran sesongen 2009, etter at GIF Sundsvall rykket ned fra svenske Allsvenskan og tidligere GIF Sundsvall-trener, Per Joar Hansen, ble ansatt som trener i Ranheim. Lindberg holder et høyt nivå, og bidro i stor grad til at Ranheim befestet sin posisjon i toppen av 2. divisjon avdeling 4 foran opprykket til Adeccoligaen. Storspillet gjorde ham aktuell som spiller for Rosenborg, som var på utkikk etter ny keeper på grunn av at kontraktene til både Alexander Lund Hansen og Espen Johnsen gikk ut etter 2009-sesongen. Lindberg har allerede vært på flere treninger med laget. Lindberg har tidligere spilt for klubbene GIF Sundsvall, IFK Norrköping, Skellefteå og Sunnanå. Lindbergs moderklubb er IFK Viksjö. Athen (kommune). Kommunen Athen (gresk: Δήμος Αθηναίων, "Dímos Athinéon", «Athenernes kommune») er den største kommunen i Hellas med 745 514 innbyggere ved folketellingen i 2001. Den utgjør sentrum i byområdet Athen, Hellas hovedstad. Administrativt hører kommunen inn under prefekturområdet med samme navn og prefekturet og periferien Attika. Imad Mugniyah. Imad Mugniyah (født 7. desember 1962 i Libanon, drept av bilbombe den 12. februar 2008 i Damaskus, Syria) var leder for Hizbollahs militære styrker. 23. oktober 1983 kjørte en lastebil med sprengstoff inn i den amerikanske ambassaden og en amerikansk marinebrakke i Beirut. Ambassadebygningen ble sprengt i småbiter og 299 mennesker mistet livet. USA holder Imad Mugniyah ansvarlig for disse angrepene. I oktober 2001 dukket Imad Mugniyah opp på FBIa liste over topp 22 "Most Wanted Terrorists", og det ble utlovet en belønning på 5 millioner dollar for tips som kunne føre til hans arrestasjon. På 1990-tallet forsøkte Mossad å likvidere Mugniyah i Sør-Beirut. De klarte å drepe broren hans i operasjonen, og de håpte dette ville gi en ny mulighet til å kidnappe eller likvidere ham i brorens begravelse. Men Mugniyah møtte ikke opp. Vestre Viken. Vestre Viken helseforetak er et norsk helseforetak som ble etablert 1. juli 2009, og som har ansvar for sykehusene Ringerike sykehus, Drammen sykehus (tidligere Sykehuset Buskerud HF), Bærum sykehus (tidligere Sykehuset Asker og Bærum) og Kongsberg sykehus. Vestre Viken helseforetak er selv en del av helseforetaket Helse Sør-Øst. Helseforetaket leverer sykehus- og spesialisthelsetjenester til 443 000 mennesker i 27 kommuner. Dette skjer i tett samarbeid med primærhelsetjenesten i kommunene. Navnet Vestre Viken er ikke noe geografisk navn i Norge, men en nykonstruksjon som er ment å betegne områdene vest for Oslofjorden. ST1X. ST1X en 3 mnd statsobligasjonsindeks, blir oftest brukt som referanseindeks (Benchmark) i pengemarkedsplasseringer. Camarguekveg. Camarguekveg er en fransk kvegrase som i hovedsak ales opp for at tyrene skal brukes i tyrefekting. Kveget stammer fra Camargue i Rhônedeltaet i det sørlige Frankrike. Rasen er semivill, sort i utfargingen og har oppstående og delvis framoverrettede horn, som gjør at dyra kan påminne om urokser. Vi flyr på Rio. "Vi flyr på Rio" er en svensk-norsk samproduksjonsfilm fra 1949. Handling. Da flykaptein Curt Åhs kommer hjem en dag oppdager han at hustruen er utro. Curt lærer istedet å kjenne flyvertinnen Berit. Sammen får de oppleve eventyr under en flytur til Rio de Janeiro. Om filmen. Filmen hadde norsk premiere 17. november 1949 og handlet som SAS' langflyging i den nye linjen til Sør-Amerika. Kritikerne gav filmen blandet kritikk. På den ene siden berømmet en skuespillerne, på den andre siden anså en historien for iblant å være sjablongartet og kantete. I filmen inngikk en autentisk havariscene, som opprinnelig ble vist i den svenske filmen Ungdom av idag. Åh, en sån advokat. Åh, en sån advokat eller "Loffe klarer brasene" er en svensk film fra regissert av Gösta Rodin. Handling. Loffe Karlsson slutter i sin stilling som sjåfør. Han blir i stedet for advokat og hjelper kasserersken Greta i en arvesak der alle de andre advokater utøver yrket sitt på en tvilsom måte. Om filmen. Filmen hadde premiere den 26. august 1940 på kinoen "Fågel Blå" i Uppsala. Filmen har også blitt vist på svensk TV mange ganger. Vealøs (Horten). Vealøs er en øy som ligger utenfor Karljohansvern i Horten kommune i Vestfold. Øya har et areal på 0,1 km², og er forbundet til Karljohansvern og Horten med en bro. Øya brukes av forsvaret. Den største installasjonen på øya er fortet Norske Løve. Arbeidet på fortet begynte i 1852 og ble avsluttet i 1859. Fortet har et nesten middelaldersk preg, med vollgrav og vindelbro. Introduksjonen av sprenggranaten sørget for at fortet som forsvarsverk tidlig ble betraktet som umoderne. Fortet ble tatt i bruk i 1856, og er fortsatt i bruk av forsvaret. Øya har blitt brukt som base for motortorpedobåter. Geologisk er øya Vealøs en del av den store endemorenen fra istidens slutt, det store raet som strekker seg rundt hele Skandinavia fra Finland til Finnmark. I Norge er denne morenen mest markant i Østfold og Vestfold hvor den er synlig som store rygger i landskapet. Raet krysser Oslofjorden mellom Jeløya og Horten, og Vealøs dannes ved at den undersjøiske moreneryggen her er ekstra høy. Andre liknende moreneøyer er Jomfruland og Målen. Deler av Vealøs er fredet som naturreservat. Nelaug. Nelaug er ei bygd i Åmli kommune i Aust-Agder, like ved Nidelva. På Nelaug ligger Nelaug stasjon, anlagt i 1935, 141 meter over havet. Stasjonen er en av flere stasjoner på Sørlandsbanen. Ved Nelaug ligger også Nelaugvannet. Nelaug skole ble lagt ned fra 1. august 2010, og elevene går når på Åmli skole. Stedet har i dag omtrent 150 innbyggere, og når dermed ikke lenger opp til SSB kriterier for at stedet kan defineres som et tettsted, slik stedet var definert som tidligere. Av idrett har bygda Vardild idrettslag. Fiskerikandidat. Graden fiskerikandidat gis for fullført masterstudium i fiskeri- og havbruskvitenskap av fem års varighet. Graden kan tildeles av Universitetet i Tromsø. Master i fiskeri- og havbruksvitenskap (fiskerikandidatstudiet). Stortinget og regjeringen har utpekt fiskeri-og havbruksnæringen til et viktig satsingsområde. De marine næringene har de senere årene vært i sterk vekst, og forventningene er store til denne fremtidsnæringen som i løpet av 20-30 år kan bli Norges viktigste. En lang kyst uten forurensninger og riktige klimatiske forhold for oppdrett av marine arter gir Norge muligheten for verdiskapning som en erstatning for en nedgang i oljeinntektene. I de marine næringene inngår både fiskeri, oppdrett, marin bioteknologi og andre tilgrensende næringer. Her er det et voksende behov for fagfolk med høyere utdanning i biologi, forvaltning, teknologi, økonomi-, markeds- og administrasjonsfag. Fiskerikandidatstudiet (tre-årig bachelorgrad + to-årig mastergrad) ved Norges fiskerihøgskole tar sikte på å gi studentene en mest mulig fullstendig og tverrfaglig forståelse av fiskeri- og havbruksnæringa, av dens muligheter og utfordringer. Oppnådd grad. Studenter som tar både bachelor- og mastergrad i fiskeri- og havbruksvitenskap ved NFH får rett til å kalle seg fiskerikandidater – en kjent tittel innen norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring. Tittelen for mastergraden er Master i fiskeri- og havbruksvitenskap. Yrkesmuligheter. En bachelorgrad i fiskerifag med en toårig spesialisering på mastergraden gir studentene en god forståelse av fiskeri- og havbruksnæringa på bakgrunn av den tverrfaglige profilen studiet har. Arbeidsfeltene spenner vidt innenfor norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring. Spesialiseringen gir studentene spesialkompetanse innenfor et avgrenset felt, og gjør studentene mer attraktive på arbeidsmarkedet. Siden oppstarten av studiet i 1972 har om lag 550 kandidater med rett til å kalle seg fiskerikandidat blitt uteksaminert ved NFH. Disse er i dag spredt over hele verden, – fra Japan i sørøst til Grønland i nordvest, i spennende og viktige jobber innen produksjon, salg, markedsføring, produktutvikling og forskning relatert til fiskeri- og havbruk. Opptakskrav. For å bli tatt opp til mastergradsstudiet i fiskeri- og havbruksvitenskap er det krav om en bachelorgrad i fiskeri- og havbruksvitenskap (eller tilsvarende) med en gjennsomsnittskarakter på C eller bedre. Universitetets søknadsvev Beskrivelse av studiet. Mastergraden består av en emne- og en oppgavedel. Den teoretiske delen av studiet omfatter obligatoriske emner og valgemner. Andelen valgemner varierer mellom spesialiseringsretningene. Oppgavedelen kan enten gjennomføres med utgangspunkt i et selvstendig forskningsarbeid (60 stp), eller som et avgrenset litteraturstudium (i siste semester/30 stp). Oppgaven skriver studenten med veiledning fra en vitenskapelig ansatt ved NFH. NFH tilbyr åtte ulike spesialiseringer innenfor mastergraden i fiskerifag. Alle mastergradprogrammene bygger på bachelor i fiskerifag. Masteroppgaven. Masteroppgaven skal demonstrere studentens evne til å utføre et selvstendig faglig arbeid innenfor en av programmets spesialiseringsretninger. Oppgaven skal vise forståelse, refleksjon og modning. Frist for innlevering av oppgaven er 15. mai i 4. semester. Utenlandsopphold. Det er mulighet for utenlandsopphold i løpet av studieprogramperioden. Norges fiskerihøgskole og Universitetet i Tromsø har en rekke utvekslingsavtaler rundt om i verden. Utenlandsoppholdet kan vare i ett eller to semester på masterstudiet. Kompetansemål. Mastergradsprogrammet i fiskeri- og havbruksvitenskap skal styrke analytisk evne og metodisk kompetanse. Studiet fører til en spesialisering innenfor en av åtte mulige retninger og skal gjøre kandidatene i stand til å jobbe tverrfaglig med deres basis fra bachelorgraden i biologiske, samfunnsvitenskapelige, økonomiske og teknologiske fag samtidig som mastergraden innebærer en spesialisering. Viderere studier. Kandidater med gode resultater fra sin mastergrad i fiskeri- og havbruksvitenskap kan søke opptak til doktorgradsstudier (Phd-grad) for en forskerkarriere. Programansvarlig. Norges fiskerihøgskole har det faglige og administrative ansvaret for programmet. Programstyret for fiskeri- og havbruksvitenskap ivaretar koordineringen av programmet. Interop-VLab. Interop-VLab er et internasjonalt, virtuelt laboratorium for forskning rundt interoperabilitet mellom virksomheter og deres informasjonssystemer. Laboratoriet ble dannet i 2007 av ledende akademikere, forskningssentra, industrielle aktører og små-og-mellomstore virksomheter. Interop-VLab involverer rundt 250 forskere i 70 organisasjoner i Europa og Kina. Det er et av resultatene fra det europeiske "excellence-nettverket" Interop ("Interoperability Research for Networked Enterprise Applications and Software"). Interoperabilitet mellom virksomheter handler om å gjøre informasjonssystemene i næringsliv, forvaltning og ideelle organisasjoner i stand to å samarbeide sømløst og fleksibelt. Interoperabilitet er dermed en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og en effektiv offentlig forvaltning. Interop-VLab er et initiativ for å skape nettverksforskning med kritisk masse innen interoperabilitet. Laboratoriet knytter forskningsorganisasjoner sammen med brukerorganisasjoner i næringsliv og forvaltning. Interop-VLab muliggjør dermed forskning som er umulig eller vanskelig å gjennomføre for laboratoriemedlemmene enkeltvis. Interop-VLab er organisert som en sammenslutning av regionale nettverk, som i sin tur har europeiske og kinesiske organisasjoner som medlemmer. I Norge har Interop-VLab North Pole følgende medlemmer: Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, SINTEF og Universitetet i Bergen. Devonshire prestegjeld. Devonshire prestegjeld er et av ni prestegjeld på Bermuda. Det er oppkalt etter William Cavendish, 1. jarl av Devonshire. Det ligger i midten av Bermuda og grenser til Pembroke i vest, Smith's i nord-øst og Paget i sør-vest, Bermuda National Stadium ligger i Devonshire. Ron Greenwood. Ronald Greenwood (født 11. november 1921 – død 9. februar 2006) var en engelsk fotballspiller og manager. Greenwood var mest kjent for å ha trent West Ham United til flere trofeer på 1960-tallet, og som fra 1977 til 1982. __TOC__ Under andre verdenskrig var ham i Royal Air Force i Nord-Irland. Han begynte som amatør i Chelsea, og han ble profesjonell i Bradford Park Avenue i 1945. Han spilte 49 kamper fram til 1949 da han gikk til Brentford. Han spilte 142 kamper og scora ett mål i Londonklubben, før han i 1952 gikk til Chelsea igjen. I 1955 vant han ligaen med Chelsea. Han spilte 65 kamper i klubben, før han avslutta karrieren i Fulham i sesongen 1955/56. Han spilte en B-landskamp for England. Etter at Greenwood la opp gikk han inni treneryrket. Han trente Eastbourne United, Oxford University, Englands ungdomslandslag og England U-23. Han kombinerte den sistnevnte jobben med å være assistent til George Swindin i Arsenal. I april 1961 ble han manager i West Ham. Under Ron Greenwood fikk West Ham mye suksess. I West Ham ble spillere som Bobby Moore, Geoff Hurst og Martin Peters, som ble verdenmestre med England i 1966, utvikla. I 1964 vant West Ham FA-cupen og i 1965 vant dem Cupvinnercupen. Dette var de to første store trofeene i West Hams historie. Han var manager til 1974, men fortsatte som general manager i klubben fram til 1977. I 1977 ble han trener for det engelske landslaget. Under hans ledelse kvalifiserte England seg til både fotball-EM 1980 og fotball-VM 1982, Englands første VM-sluttspill på 12 år. England gikk ubeseira gjennom VM, men med to uavgjorte kamper i andre runde, røk England ut. Han gav seg etter VM, og ble etterfulgt av Bobby Robson. Dette var hans siste jobb innen fotballen. Greenwood var den første landslagstreneren i England som tok ut en mørkhudet spiller på landslaget. Den spilleren var Viv Anderson i 1978. Etter fotballen var han stadig å høre i BBC Radio. Han døde 9. februar 2006, 84 år gammel, etter lang komp mot Alzheimers sykdom. Da West Ham spilte mot Birmingham City 13. februar 2006, ble det holdt ett minutts stillhet for Ron Greenwood. Han er med i Engelsk fotballs Hall of Fame. Greenwood var kommandør av Order of the British Empire. Som spiller. Chelsea Som manager. West Ham United Markedsføringsloven. Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. av 9. januar 2009, også kalt markedsføringsloven, er en norsk lov som avløste markedsføringsloven av 1972. Markedsføringsloven setter rammer for næringsdrivendes markedsføring og avtalevilkår, både av hensyn til andre næringsdrivende og av hensyn til forbrukerne. Forbrukerombudet er tilsynsmyndighet og kan forelegge saker til Markedsrådet til avgjørelse, se kapittel 7. Loven forbyr kjønnsdiskriminderende reklame (§ 2), urimelig handelspraksis (§§ 6-9), den pålegger prismerking (§ 10), begrenser adgangen til markedsføring ved direkteadressert post, sms og telefon (kapittel 3) og forbyr urimelige avtalevilkår (§ 22). For markedsføring rettet mot barn kreves særlig aktsomhet (kapittel 4). Det er også forbudt å opptre i strid med god forretningsskikk (§ 26) eller å etterlikne andres produkter på en urimelig måte (§ 30). Kravatt. Kravatt, også skrevet kravat, er et knyttet halstørkle som var vanlig i den vestlige herremoten i ulike varianter fra 1600-tallet til første verdenskrig. Slike halsbind utviklet seg til moderne slips og sløyfer omkring 1850. Betegnelsen ble særlig brukt om ferdigknyttede halsbind og slips på 1800-tallet. Kravatt brukes i dag til sjakett. Historikk. Den første dokumenterte bruken av menn som bruker halstørkler er å finne på Trajansøylen i Roma (se første figur på plansjen til høyre). Under renessansen begynte rike menn å bruke silketørkler i halsen. Kravatter oppstod i den franske militærmoten i trettiårskrigen. I 1636 ble den franske byen Corbie angrepet av Piccolominis, en hær av kroatiske leiesoldater, mot Ludvig XIII. Kjennetegnet deres var hvordan de bandt skjortesnippene sammen, og franskmennene kalte dem for "croate", et ord som snart utviklet seg til "cravate". Kravatter forekom i ulike typer. De ble ble en tid på 1700-tallet delvis erstattet av kalvekryss, skrusete skjortebryst båret sammen med glatte halsbind, men ble siden utbredt som sivilt plagg fram til inn på 1900-tallet, særlig til finere antrekk. Etymologi. Betegnelsen "kravatt" er lånt fra tysk "krawate" og fransk "cravate", forvanskninger av ordet «kroat». Det franske "cravate" kan i dag bety både «slips», «herrehalstørkle», «halsbånd til ordensdekorasjon» og annet. På svensk brukes "kravatt" både om stor sløyfe, knyttet herrehalsbind og bredt slips. «Sløyfe«kan på svensk også kalles "fluga". Særkalk. Særkalk er et liturgisk rituelt kar, en variant av kalken, som benyttes av kun én nattverdsgjest. En særkalk er som oftest ganske liten; den kan være så liten som et snapseglass. De kan være utformet som små begre eller som miniatyrutgaver av vanlige liturgiske kalker. Denne måten å administrere nattverden på, er – hva gjelder nattverdsvinen – blitt så godt som den enerådende innenfor Den norske kirke, skjønt den er også kjent i enkelte andre trossamfunn, enten som en generell ordning eller som en midlertidig ordning for eksempel under epidemier. Nattverdsvinen kan i Den norske kirke deles ut som felleskalk (hvorfra alle drikker etter tur) eller som særkalk, eller ved intinksjon (ved dypping av nattverdsoblaten i kalken). Ordningen med særkalker har ingen lang historie i Norge; den kom inn som ledd i bekjempelsen av tuberkulosen under siste del av 1890-årene. Norske Kvinners Sanitetsforening var en sentral pådriver for denne ordningen; den var også med på å anskaffe særkalker til flere menigheter. Ordningen ble ikke helt knirkefritt innført: Den utløste en heftig debatt om det kunne være rettelig nattverd når ikke alle drakk fra den samme kalken. Særkalken ble noe senere kjent i Den danske folkekirke. Der ble det åpnet for bruk av dem i 1909, men det var først mot slutten av første verdenskrig, – den tid da både tuberkulosen og spanskesyken herjet – at det store gjennombruddeet for denne måten å administrere nattverdsvinen kom. I kirkesamfunn – som for eksempel den katolske kirke – som er vant med å praktisere nattverden uten at folket trenger å ta til seg Kristi blod under vinens skikkelse (nattverdsvinen), eller der intinksjon er en kjent praksis, er nattved med særkalker ukjent, og aktualiseres heller ikke under sykdomsepidemier. Sosialt arbeid. Sosialt arbeid er arbeid som rettes mot sosiale problemer, deres konsekvenser og løsninger. I Norge er en sosialarbeider er en fellesbetegnelse på personer med ulik utdanningsbakgrunn som arbeider innen privat og offentlig sosial hjelpevirksomhet, oftest sosionomer og barnevernspedagoger. Da faget "Social Case-work" ble innført i etterkrigstidens Norge, ble det diskusjon om hvordan dette skulle benevnes. I tidens løp ga man opp forsøkene på å lage gode norske uttrykk som ikke var direkte folkespråk, og "sosialt arbeid" og "sosialt gruppearbeid" ble navnet. Sosialt arbeid fremmer sosial forandring og problemløsning i menneskelige relasjoner, og støtter det enkelte mennesket i å frigjøre seg og bli i stand til å øke sin trivsel. Ved hjelp av teorier om menneskelig adferd og sosiale systemer, griper sosialt arbeid inn på de områder hvor mennesker og miljø påvirker hverandre. Prinsippene for menneskerettigheter og sosial rettferdighet er fundamentale for sosialt arbeid. Uttrykket brukes også i andre sammenhenger, gjerne i tilknytning til idealister og humanitære organisasjoner. Beatles VI. "Beatles VI" er The Beatles' sjette amerikanske utgivelse for Capitol Records (syvende, hvis man teller med "The Beatles' Story".) Det var det niende albumet til å bli utgitt på markedet på mindre enn et og et halvt år, da Vee-Jay Records og United Artists Records også ga ut et album hver denne perioden. LP-en ble utgitt i både mono (katalognummer T 2358) og stereo (ST 2358.) Dette albumet er tilgjengelig på CD som en del av samleboksen "The Capitol Albums, Volume 2", i både stereo- og mono-mikser (katalognummer CDP 0946 3 57499 2 2.) Musikk. "Beatles VI" inkluderer to sanger spilt inn spesielt for det nord-amerikanske markedet: «Bad Boy» og «Dizzy Miss Lizzy», begge er Larry Williams-covere, og begge er spilt inn på Williams' bursdag (10. mai 1965), noe som markerte kanskje den første gangen the Beatles spilte inn materiale spesielt for det amerikanske markedet. «Dizzy Miss Lizzy» ble inkludert på den britiske utgivelsen av "Help!" etterhvert, men «Bad Boy» ble ikke utgitt i Storbritannia før 1966, på samlealbumet "A Collection of Beatles Oldies". Som på "Beatles for Sale", ble «Kansas City»/«Hey, Hey, Hey, Hey» medleyen originalt listet kun som «Kansas City». Etter at advokatene til Venice Music gjorde Capitol oppmerksom på feilen, ble rettighetshavere rettet opp, selv om albumcoveret ikke ble det. Sporliste. Alle sanger er skrevet av McCartney, unntatt hvor annet står. Krigsskueplassen Trans-Mississippi i den amerikanske borgerkrigen. Krigsskueplassen Trans-Mississippi i den amerikanske borgerkrigen bestod av operasjoner til lands og til sjøs vest for Mississippi-elva. Dette området ekskluderte statene og territoriene som grenset til Stillehavet som utgjorde Stillehavskystens krigsskueplass under den amerikanske borgerkrig. Området var geografisk isolert fra slagene i øst, men flere militære aksjoner i mindre skala fant sted på krigsskueplassen Trans-Mississippi. Trans-Mississippi Department. Konføderasjonens "Trans-Mississippi Department" ble opprettet den 26. mai 1862 og inkluderte Missouri, Arkansas, Texas, Indianerterritoriet (nå Oklahoma) og Louisiana vest for Mississippi. Det absorberte Trans-Mississippi District ("Department Number Two") som ble organisert 10. januar 1862 og inkluderte delen av Louisiana nord for Red River, Indianerterritoriet og statene Missouri og Arkansas, med unntak av området øst for St. Francis County til Scott County. Det samlede området hadde sine hovedkvarter ved Shreveport og Marshall. New Mexico-territoriet. Den konfødererte hæren satte i gang et vellykket felttog i 1861 inn i territoriet til dagens Arizona og New Mexico. Innbyggerne i de sørlige delene av dette territoriet adopterte et løsrivelsesvedtak på egenhånd og ba om at konfødererte styrker som var stasjonert i Texas skulle assistere dem i å fjerne unionsstyrker som fremdeles var stasjonert der. Det konfødererte territoriet Arizona ble proklamert av oberst John Baylor etter seire i slaget ved Mesilla og erobringen av flere unionsstyrker. Konfødererte styrker mislyktes i forsøk på å rykke nordover i territoriet og trakk seg ut helt ut av Arizona i 1862 da unionsforsterkninger ankom fra California. Slaget ved Glorieta Pass var en liten trefning med tanke på både antall og tapstall. Men slaget var avgjørende, de konfødererte kunne ha tatt Fort Union og Denver dersom de ikke ble stoppet ved Glorieta. En texaner sa at «dersom det ikke hadde vært for djevlene fra Pike's Peak, ville dette landet vært vårt.» Dette lille slaget fjernet alle muligheter for at Konføderasjonen skulle ta New Mexico og territoriene i vest. Frivillige unionsstyrker fra California presset i april de gjenværende konfødererte ut av dagens Arizona i slaget ved Picacho Pass. I det østlige USA varte kampene i ytterligere tre år, men i sørvest var krigen over. Missouri. Missouri var en slavestat med en svært organisert og militant løsrivelsesbevegelse, men takket være slaveritilhengere kalt «border ruffians» som kjempet mot slaverimotstandere i Kansas i 1850-årene, tok innbyggerne i Missouri side med unionen med en ratio på to eller tre mot en. Den konføderasjonsvennlige guvernøren Claiborne F. Jackson og hans lille statsgarde under general Sterling Price sluttet seg til konfødererte styrker under general Ben McCulloch. Etter seire i slaget ved Wilson's Creek og Lexington ble konfødererte styrker drevet ut av staten da en stor unionsstyrke ankom i februar 1862 og ble i praksis utestengt på grunn av nederlaget i slaget ved Pea Ridge den 7. og 8. mars. En geriljakonflikt startet i Missouri. Gjenger med konfødererte opprørere, allment kjent som «bushwhackers», overfalt og kjempet mot unionsstyrker og styrker fra Unionens statsmilitser. Mye av kampene foregikk mellom innbyggere i Missouri med forskjellige overbevisninger. Begge sider utførte overgrep i stor skala mot sivile, fra tvunget omplassering til mord. Historikere anslår at befolkningen i staten falt med en tredjedel i løpet av krigen. De fleste overlevde, men flyktet eller ble drevet ut av den ene eller den andre siden. Mange av de mest brutale bushwacker-lederne, som William C. Quantrill og William T. Anderson, ble kjent nasjonalt. En gruppe av deres tilhengere forble bevæpnet og utførte ran og mord i seksten år etter krigen under lederskapet til Jesse James, hans bror Frank James og Cole Younger og hans brødre. Texas og Louisiana. Unionen satte i gang flere forsøk på å erobre Texas og Louisiana fra 1862 frem til krigens slutt. Siden havnene i øst var under blokade eller erobret, ble særlig Texas et tilfluktssted for blokadebrytere. Texas og det vestlige Louisiana ble kalt «bakdøren» til Konføderasjonen, og de fortsatte å eksportere bomullsavlinger som ble sendt over land til Mexicos grenseby Matamoros. Derfra ble de sendt med skip til Europa i bytte mot forsyninger. Unionen var fast bestemt på å stenge denne handelen og satte i gang flere invasjonsforsøk av Texas, hvert av dem var like mislykket. Konfødererte seire ved Galveston og det andre slaget ved Sabine Pass slo tilbake invasjonsstyrker. Unionens katastrofale Red River-felttog i det vestlige Louisiana, inkludert et nederlag i slaget ved Mansfield, gjorde i praksis slutt på invasjonsforsøk i regionen frem til Konføderasjonens fall. Jeffrey Prushankin hevder at Kirby Smiths «stolthet, svake dømmekraft og mangel på militære evner» forhindret general Richard Taylor fra å potensielt vinne en seier som i stor grad kunne ha påvirket den militære og politiske situasjonen øst for Mississippi. Borgerkrigen fortsatte på lavt nivå i området øst for Mississippi etter at området ble isolert fra hendelsene i øst, selv i flere måneder etter at Lee overgav seg i april 1865. Det siste slaget i krigen skjedde ved Palmito Ranch i Sør-Texas, en konføderert seier. Indianerterritoriet. Indianerterritoriet tilsvarte det meste av dagens Oklahoma og fungerte som en uorganisert region som var satt til side for innfødte amerikanske stammer fra det sørøstlige USA etter å ha blitt fjernet fra sine land mer enn tretti år før krigen. Området var åstedet for tallrike trefninger og syv offisielt anerkjent slag som involverte innfødte amerikanske enheter som var alliert med Amerikas konfødererte stater, innfødte amerikanere som var lojale ovenfor USAs regjering og Unionens og Konføderasjonens styrker. Et felttog ledet av unionsgeneralen James G. Blunt for å sikre Indianerterritoriet kulminerte i slaget ved Honey Springs den 17. juli 1863. Selv om styrken hans inkluderte innfødte amerikanere, innledet ikke Unionen innfødte amerikanske soldater i sine regulære arméer. Landområdene til de innfødte amerikanerne forsynte Konføderasjonen med 7860 offiserer og soldater. De kom hovedsakelig fra folkeslagene cherokee, chickasaw, choctaw, creek og seminole. Blant disse var brigadegeneral Stand Watie som raidet Unionens stillinger i Indianerterritoriet med sitt regiment lenge etter at Konføderasjonen hadde oppgitt området. Han ble den siste konfødererte generalen som overgav seg den 25. juni 1865. Innvandrerbefolkningen i utvalgte kommuner. Innvandrerbefolkningen i utvalgte kommuner, basert på tall fra SSB. Leave This Town. "Leave This Town" er det andre studioalbumet til bandet Daughtry, og ble utgitt i 2009. Trajansøylen. Trajansøylen er et søyleformet monument som den romerske keiseren Trajan fikk reist i år 113 til minne om seieren Dacia i det nåværende Romania etter to felttog i 101 og 106. Trajansøylen er med pidestall 40 meter høy, fire meter i diameter, og består av sytten marmortromler satt oppå hverandre. Her snor et 200 meter langt relieff seg oppover og viser de dakiske felttogene i 155 scener med omkring 2 500 figurer. Søylen står på en høy sokkel, og da Trajan døde i 117, ble asken etter ham og hans kone Plotina plassert inni sokkelen, som da fungerer som deres enorme gravmæle. Urnen av gull forsvant i middelalderen. Beretningen begynner nede og snor seg oppover, og var nok lettere å skjelne i antikken, da figurene var fargelagt. Til gjengjeld hadde man ikke kikkert, så relieffene kan være beregnet på gudene mer enn på folk. Uansett er scenene vanskelige å tolke, fordi Trajans skriftlige beretning er gått tapt. Likevel har de rike bildeutsmykningene på søylen vært en viktig kilde for kunnskap om detaljer ved romersk kultur og militært dagligliv. Søylen er bevart mye takket være Gregor den store, som var pave 590-604. Han ble så rørt av et relieff som viser Trajan som hjelper en kvinne som har mistet sin sønn, at han bad til Gud om at keiserens sjel måtte utfris fra helvete. Gud viste seg så for paven for å bekrefte at Trajan var reddet, men bad ham samtidig om ikke å be for flere hedningers frelse. Legenden beretter videre at da Trajans aske ble gravd frem, var hodeskallen og tunge intakte, og tungen fortalte til og med om hvordan han var blitt reddet fra helvete. Følgelig ble området rundt søylen erklært for hellig, og søylen spart, men i 1587 ble statuen på toppen erstattet med en av apostelen Peter. Konstantinbuen i Roma er på innsiden av buen smykket med relieffer av Trajans seier over dakerne, trolig utført av den samme kunstneren som stod for Trajansøylen. Rocky Lekaj. Rocky Rexhep Lekaj (født 12. oktober 1989) er en norsk-kosovoalbansk fotballspiller som sist spilte for Lyn. Han er oppvokst på Ammerud og startet sin karriere i Grei. Han vakte interesse hos Sheffield Wednesday, og spilte sin første seriekamp for klubben 13. mars 2007. Lekaj ble da yngste norske spiller som har spilt i det profesjonelle engelske seriesystemet. Lekaj var i 2009 på utlån til Sandefjord, men returnerte til Sheffield Wednesday ved sesongslutt etter et mislykket opphold i hvalfangerbyen. I mars 2010 ble han løst fra kontrakten med Sheffield Wednesday, og skrev samme måned under for Lyn ut 2010-sesongen. Rocky debuterte for Lyn da kom inn i det 77. minutt i 1-1 kampen mot Nybergsund 11. april 2010. Hans første mål i Lyn-drakten kom 13. mai 2010 i 1. runde i cupen mot Sagene IF, da han scoret to mål i Lyns 3-0-seier. Lekaj ble kontrakstløs etter at FK Lyn meldte oppbud og arbeidsforholdet opphørte. Han signerte derfor med fjerdedivisjonsklubben Romsås for å hjelpe dem med opprykk. Håkan Westergren. Håkan Carl Leonard Westergren (født 29. april 1899 i Solna, død 15. oktober 1981 i Stockholm) var en svensk skuespiller. Han var gift med skuespilleren Inga Tidblad fra 1931 til hennes død 12. september 1975. Håkan Westergren var far til skuespillerne Meg Westergren og Claes-Håkan Westergren. Han spilte ofte roller i lettere komedier. Westergren var elev ved Dramatens elevskola 1920–1922. Han filmdebuterte i 1927 i "Hans engelska hustru" og spilte i mer enn sytti svenske filmer. Westergrens siste film var "Barna från Blåsjöfjellet" i 1980. Vidin. Vidin [’vidin] (bulgarsk Видин, rumensk Diiu) er en by ved Donau nordvest i Bulgaria. Byen er det administrative sentrumet i fylket (oblastet) så vel som kommunen ved samme navn. Bysantinerne kalte byen for Vidini, bulgarerne brukte betegnelsen Badin (bulg. Бъдин) eller Bdin (Бдин), slaverne Pidin, magyarene Budin. I en romersk gaidbok blir også navnet Ad Malum bruk, som betyr fast eller god festning. På kart fra det 15. eller 16. århundret finnes også navnene Vidin, Pidin, Bodin, Bodony, Kiradenum eller også Bischiteri. Kommuneinndeling. Til Vidin kommune hører byene Vidin og Dunavzi, samt de følgende landsbyene: Akaziewo, Antimowo, Bela Rada, Botewo, Bukowez, Dinkowiza, Dolni Boschnjak, Druschba, Gajtanzi, General Marinowo, Gomotarzi, Gradez, Iwanowzi, Inowo, Kalenik, Kapitanowzi, Major Uzunowo, Nowoselzi, Peschakowo, Plakuder, Pokrajna, Rupci, Sinagowzi, Slana Bara, Slanotran, Zar Simeonowo, Wojniza, Watop, Schegliza. Befolkning. Folketallet har i hele Bulgaria vært nedadgående siden 1946 og dette har særlig grad gjeldt oblast Vidin. Således er folketallet halvert fra 1946 til 2008. I flere områder kan man tale om avfolkning og 30 % av befolkningen er pensjonister. Pr 2008 har oblast Vidin med sine 123 000 innbyggere, det laveste folketallet av samtlige 28 oblaster i Bulgaria, selv om den i utstrekning er den 15. største. Det sterke fallet i folketallet gjør seg gjeldende i hele nordvestbulgaria. Folketettheten i Bulgaria er gjennomsnittlig 70 innbyggere pr kvadratkilometer, mens den i oblast Vidin er 42 innbygger pr kvadratkilometer. Bare i Strandschafjellene i sørøstbulgaria er folketettheten mindre. I byen bor det også rumenere, som går under navnet valakere. Geografi. Byen Vidin ligger ved Donaus høyre bredd i det nordvestlige hjørnet av Bulgaria, ca 790 kilometer fra elvens munning. Klima. Fra Vinarovo nordvest for Vidin Donausletten er åpen mot nord og nordøst, noe som bidrar til innslag av kalde kontinentale luftmasser. Vannmassene i Donau spiller en viktig rolle med hensyn til hvordan det mikroklimaet formes. De vestlige og nordvestlige vindene er fremherskende. Klimaet i Vidin er moderat kontinentalt. Vintrene er kalde med lite nedbør, mens somrene er svært varme med mye nedbør. Det flate landskapet åpner for fuktige og varme luftdrag fra nordvest om våren, sommeren og høsten og for kalde kontinentale vinder fra øst om vinteren. Nedbøren er vekslende og varierer med sesongen. Maksimal nedbør opptrer om sommeren med 69 mm/m3 i juni. Minst nedbør er det i januar, februar og mars, samt august og september. Den relative fuktigheten er omvendt proporsjonal med nedbøren. De høyeste verdiene forekommer om vinteren (81-91 %), mens de laveste er om sommeren (58 – 68 %). Det flate landskapet skjermer lite mot vinden. Den fremherskende vindretningen er fra vest med en gjennomsnittlig årlig hastighet på 1,9 m/sek og ofte fulgt av regn. Vannveier og innsjøer utgjør 5,8 % av kommunens territorium. Donau med dens sideelver er det viktigste vassfaret. Sideelvene kommer fra de vestlige Balkanfjellene og fra kilder ved foten av fjellene. Vannstanden varierer med sesongene. Mot slutten av vinteren, stiger elven raskt til den når sitt maksimum i juni-juli. Da går elven over sine bredder og oversvømmer øyene og trærne langs bredden med opptil to meter. I september faller elven igjen raskt, for å nå sin laveste vannstand. Grunnvannet i området er direkte forbundet med Donau og grunnvannsnivået er påvirket av elven. I mai-juni stiger grunnvannet, mens det synker igjen i september-desember. Grunnvannet er også påvirket av vannmasser fra omkringliggende åser og høyereliggende sletter og av regnvær. Grunnvannet ligger fra 1,5 til 5,8 meter under overflaten. Vidin opplevde i 1897 og 1942 store oversvømmelser i Donau. I dag er bredden tilstrekkelig sikret med demninger. Førhistorisk tid og antikken. Omtrent 1,5 kilometer nordvest for Vidin, i nærheten av den tidligere keramikkfabrikken ”Katjuscha”, i bydelen Kaleto, er det 5-6 meter ned i grunnen, avdekket en bosetting fra slutten av kobberalderen (5 000 til 3 000 år før Kristus). Her ved Donaus bredd, bodde den trakiske moesistammen. Trakerne oppholdt seg i regionen i bronsealderen og jernalderen. Deres bosetting lå på det høyeste punktet av byen slik den er anlagt i dag. Felttoget til den makedoniske kong Filip II (350 til 336 før Kristus) mot moeserne førte til et totalt nederlag. Hans sønn Alexander den Store lykkes bedre og underla seg hele donauregionen. Byen nevnes skriftlig første gang i det tredje århundret før Kristus. Vidin er således en av de eldste byene i dagens Bulgaria. Bosettingens navn var på denne tiden Dunonia, som betyr et "høyt beliggende og forskanset sted". Senere oppsto på det samme stedet den romerske festningen Bononia. Romerne har åpenbart modifisert det keltiske navnet. Den romerske festningen ble reist i det første århundret etter Kristus og byggematerialene den gangen var solid stein. Bononia var et naturlig stoppested på veien langs Donau. Moesia. De nedre donaulandene under romertiden I det fjerde århundret ble det stasjonert en kavaleriavdeling her. Byen tilhørte undertiden tre ulike romerske provinser, henholdsvis Moesia, Moesia superior og Dacia ripensis. Romerne erobret det trakiske området fra nord for balkanfjellene og til Donau omtrent ved år null. I år 15 ble provinsen Moesia grunnlagt. Fra midten av det første århundret begynte byggingen av Donaulimes og av en donauflåte. Provinsen Moesia ble i år 86 av strategiske grunner, oppdelt i Moesia superior og Moesia inferior. Et gunstig vendepunkt for romerne var den endelige seieren i dakerkrigene i det andre århundret. Dermed forskjøv det romerske rikets grenser seg nordover og vekk fra Donau. Dette var ved innledningen til en relativt stabil periode som også er kjent som Pax Romana. Perioden varte til det tredje århundret da barbarenes anfall begynte. Romerne klarte ikke å holde på områdene nord for Donau og keiser Marcus Aurelius mistet Dakia i år 272. Den romerske grensen mot nord forskjøv seg på nytt i sørlig retning og til Donau. Under keiser Diokletian (284 til 305) ble det gjennomført forskjellige militær-administrative reformer. Dermed oppsto en ny provins i Vidinregionen, kalt Dacia ripensis med hovedstaden Ratiaria. Den nye provinsen ble stort anlagt. Provinsens nordlige grense var Donau og dermed omfattet den også byen Drobeta Turnu Severin på elvens venstre og dermed nordlige bredd. Mot sør grenset provinsen til Balkanfjellene, i vest mot elvene Timok og Veliko Morava og i østlig retning mot elven Vit (latin Utus). I provinsen Dacia ripensis ble det stasjonert store militæravdelinger og donauflåten ble reorganisert. Ifølge Notitia Dignitatum ble festningen Bononia og Dorticum (ved landsbyen Vrav, bulgarsk Връв) utstyrt med faste militærlagre og kavaleri. De gjennomførte tiltakene til beskyttelse av donauområdet ga etter hvert resultater. Vidinregionen ble imperiets kornkammer. Det romerske riket ble i 295 oppdelt i det østromerske og vestromerske riket. Fra det fjerde til det sjette århundret (senantikken) trengte en rekke stammer fra nord over Donau og inn i den romerske provinsen. Det begynte med goternes anfall og disse rystet det bysantinske riket i det fjerde århundret. I angrepene deltok også slaverne som senere slo seg ned sør for Donau. Forsøket til keiser Justitian (527 til 565) på å holde grensen, bl.a. ved å gjenoppbygge festningene langs grensen, var nytteløst. Avarene ødela provinsen Dacia ripensis fra 586 til 587, herunder flere festninger. Blant disse ødelagte festningene var Ratiaria og Bononia. Vidin som del av det første bulgarske riket. Inntil det ellevte århundret ble byen kalt Badin og deretter Bdin. (Badin er på bulgarsk Бъдин). Den første kjente hersker av Bdin var Glad som levde på begynnelsen av det tiende århundret og var av protobulgarsk herkomst. Glad hadde tittelen tarkhan eller comes og hersket over et stort område på begge sider av Donau, helt til elven Mureş i dagens Ungarn. Glad var i trefninger med ungarerne i årene 903 til 907 og det antas at han som hærfører opptrådte selvstendig og uten støtte av sentralmakten. Før Samuil ble tsar av Bulgaria var han sannsynligvis hersker av regionen Bdin, selv om kildene er usikre. I året 1003 gjennomgikk Vidin en åtte måneder lang beleiring av troppene til den bysantinske keiseren Vassilij II. Forsvaret ble ledet av Gavril Radomir, sønn av Samuil. Tilslutt måtte byen oppgis. Også senere ble byen overfalt og erobret av fremmede makter. I følge overleveringen forsvarte innbyggerne seg med mot og klokskap. Den den greske ilden var et fryktet brannvåpen. Mot denne forsvarte vidinerne seg med fat av leire, for slik å stanse brannutviklingen. Vidin som del av det andre bulgarske riket. I 1213 utbrøt det i Vidin en oppstand mot tsar Boril. Ved hjelp av den ungarske kongen Andrej, som sendte sin sjupan Joakim, ble oppstanden slått ned. På 1230-tallet søkte den russiske fyrsten Jakov Svetoslav (død 1275) tilflukt i Vidin, etter at han hadde måttet flykte fra sitt russiske fyrstedømmet for mongoler og tartarer. Han gjorde karriere som bulgarsk bojar og giftet seg i 1258 eller 1259 med enken etter Ivan Asen II. Jakov Svetoslav støttet tsar Konstantin Tich Asen i kampen om tronen og ble som belønning utnevnt til despot av Vidin, den nest høyeste tittel etter tsaren. Jakov Svetoslavs karriere ble imidlertid etter hvert oppfattet som truende av Maria Palaiologa, hustru og medregent til Konstantin Tich Asen. Dette førte til at hun tilslutt forgiftet ham. Byen nådde et høydepunkt mot slutten av det fjortende århundret da den ble hovedstad i kongedømmet Bdni under Ivan Sratsimir. Under tyrkisk herredømme. Istanbulporten i festningen Baba Vida Tyrkerne invaderte byen i 1396 og innledet 482 år med ottomansk styre. Som del av det osmanske riket var Vidin en viktig sentrum for forvaltning og næringsliv. Mellom 1400 og 1700 var imidlertid Vidin en del av buffersonen mellom det osmanske riket og det habsburgske riket. Vidin ble således flere ganger inntatt av habsburgske tropper. Mellom 1773 og 1850 var Vidin åsted for flere oppstander. Osman Pazvantoğlu. Biblioteket til Osman Pazvantoğlus moské I de siste årene under det osmanske herredømmet, var Vidin sentrum for en region som ble ledet av den tyrkiske offiseren Osman Pazvantoğlu. Han ble født i Vidin i 1758 som medlem av en rik familie. Pazvantoğlu erklærte overfor Istandbul uavhengighet for Vidin og et område rundt byen. Dette styret varte mellom 1793 og 1807. Mot slutten av 1700-tallet ledet sultan Selim III flere felttog mot Vidin og beleiret byen, men uten å lykkes i sitt forsett om å innta den. Under Osman Pazvantoğlus regjeringstid gjennomgikk byen en rivende utvikling. Vidin ble en orientalsk by. Dette skjedde gjennom oppføringen av en rekke offentlige bygg, moskeer og islamske skoler. Det orientalske ble videre forsterket gjennom bosettingen av tyrkere som hadde lidt nederlag ved Wien og senere i Serbia. Det finnes i Vidin fortsatt militære, religiøse og offentlige bygninger fra denne tiden under Pazvantoğlu. Osman Pazvantoğlu døde i 1807. En ny høykonjunktur for Vidin fulgte fra 1850 parallelt med den tiltakende skipstrafikken på Donau. Fra dette tidspunktet trafikkerte østerrikske skip regelmessig havnen i Vidin. Da Lom fikk veiforbindelse med Sofia i 1866 ble denne byen en sterk konkurrent for Vidin. I 1878 ved freden i San Stefano var det osmanske herredømmet over Bulgaria forbi. Næringsliv. Næringslivet i Vidin besto pr 2006 av hovedsakelig (93 %) av mindre virksomheter (mindre enn 10 ansatte). I den øvrige delen av landet var den tilsvarende andelen 88 %. Industrien i området produserer i dag elektriske komponenter, gips, moduler for husbygging, vin, klær, meieriprodukter, gummielementer, pumpeteknologi, sement og pvc-produkter, samt vin. De mest berømte vinkjellerne er Vidin, Novo Selo, Ruptsi og Rabisha. I tillegg kommer transportnæringen bl.a. knyttet til Donau. Havner, vei og jernbane. Fergeforbindelsen til Calafat i Romania omfatter også transport av jernbanetog. Fergestedet ligger to kilometer nordøst for byens sentrum. Mellom Vidin og Calafat er det siden 2007 under oppføring en bro (Calafat-Vidinbroen) som ventes ferdig i 2010. Dette blir den andre broen mellom de to landene i tillegg til Vennskapsbroen Giurgiu-Ruse. Vidin trafikkeres av katamaraner på linjen Vidin-Linz-Vidin og Vidin-Passau-Vidin. Fra Vidin til hovedstaden Sofia går det bilvei og jernbane. Vidin lufthavn som ligger nordvest for byen, er stengt. Severdigheter. Utsyn fra festningen mot Donau Festning Baba Vida er den viktigste severdigheten i byen og forøvrig den best bevarte middelalderfestningen i Bulgaria. Festningen ligger ved Donaus bredd og er beskyttet av en vanngrav. Den ble påbegynt allerede under det romerske riket, under navnet Bononia. Gradvis ble anlegget utvidet, først av romerne, men den vesentligste delen av festningen ble oppført i løpet av middelalderen. Hovedtårnene og bastionene sammen med den indre muren stammer fra denne tiden. Under det osmanske riket ble festningen modernisert og forsterket. Senere da østerrikerne erobret byen for en kort periode, ble det åttekantede tårnet ved Donau oppført. I dag kan man se de fleste byportene, den nordlige delen av vanngraven og en liten del av muren. Den sørlige delen av vanngraven er fylt igjen og isteden anlagt en liten park (parken på graven bulg. Градината над рова). Parken forbinder gamlebyen Kaletto (tyrkisk for festning) og de nyere bydelene. Mest kjent er Istanbulporten (bulg. Стамбул капия; transkripsjon: Stambul Kapija). Dette er hovedporten til Vidin festning. Festning Baba Vida hører til de 100 fremste nasjonale turistobjekter i Bulgaria. Eksterne lenker. Vidin Team RadioShack. Team RadioShack var et sykkellag som startet opp foran 2010-sesongen. Laget var et samarbeid mellom amerikanske RadioShack og Livestrong-stiftelsen. Lance Armstrong var initiativtaker for laget. Etter 2011 sesongen gikk blant annet sponsorene RadioShack og Nissan, 12 av rytterne og en del av støtteapparatet inkludert Johan Bruyneel over til Leopard Trek og ble RadioShack-Nissan-Trek. Eksterne lenker. Radio Grouville. Grouville er en av de tolv prestegjeldene på Jersey. Grouville ligger helt øst på øya og domineres av bukten The Royal Bay of Grouville, som fikk navnet Royal av Dronning Victoria under hennes besøk i 1846. I Grouville ligger også den arkoelogiske severdigheten La Hougue Bie. Saint Brélade (Jersey). Saint Brélade er en av de tolv prestegjeldene på Jersey. Det ligger på den sørvestlige delen av øya og grenser bare til ett prestegjeld Saint Peter. Navnet kommer fra den walisiske helgenen St. Brelade som skal ha vært biskop på Jersey. Saint Clement (Jersey). Saint Clement (Jèrriais: St Cliément) er en av tolv prestegjeld på Jersey. Det ligger sør-øst på øya. Siden prestegjeldet ligger lavt over havet har det blitt herjet av flom gjentatte ganger. Den franske forfatteren Victor Hugo bodde en periode i Saint Clement. Saint John (Jersey). Saint John (Jèrriais: St Jean) er en av tolv prestegjeld på Jersey. Søstrene Bjørklund. Søstrene Bjørklund var en populær sanggruppe i Norge på 1950- og 1960-tallet. Gruppen besto av søstrene Astrid, Sigrund, Bjørg og Laila. De var født i Gran på Hadeland, men vokste opp i Nittedal. De debuterte med platen "En gammel grime / Hverdagens sang" i 1954, etter å ha blitt oppdaget på en amatørkonkurranse på Folkets Hus i Oslo. «Den glade vandrer» fra 1954 og «Tina og Maria» fra 1962 er kjente slagere fra gruppen, og mye spilt på på NRKs ønskekonsert. De spilte inn plater for Philips 1954–1962 og for Triola i midten av 1960-årene. I 2009 ble et samlealbum med deres mest kjente sanger på 78-plater gitt ut på CD med tittelen "78-Samlingen". Thomas Lund. Thomas Lund (født 19. november 1970) er en norsk tidligere fotballspiller. Han spilte spiss, og hadde en kort elite-karriere i Brann. Lund slo gjennom som målfarlig spiss på 1.divisjonslaget Åsane i relativt moden alder. Som en av ligaens målmaskiner på et heller middelmådig lag ble han fort linket til Brann. Etterhvert fikk Branns sportslige ledelse øynene opp for hans kvaliteter, og i 2002 signerte han kontrakt med eliteserieklubben 31 år gammel. Hans debut i eliteserien ble imidlertid ingen hyggelig affære; den endte med 1-6 tap for Rosenborg. Før karrieren i Brann hadde Lund kombinert spill for Åsane med jobben som frisør. Hans yrkesutdannelse ble stadig referert til i mediaomtalen av hans sportslige prestasjoner. Totalt spilte Lund 31 seriekamper for Brann, og scoret 6 mål. Høydepunktet må nok sies å være kampen mot Fredrikstad 13. juni 2004 der han kom inn som innbytter en halvtime før slutt. I tillegg til 2 scoringer skaffet han straffespark og ble kåret til banens beste. Som 33-åring fikk Lund ikke forlenget sin Brann-kontrakt da den gikk ut i 2004. Han gikk da tilbake til frisøryrket. Incroyables og merveilleuses. Les incroyables (uttales omtent "le ængkroajabl", fransk for «de utrolige») og deres kvinnelige motstykker les merveilleuses (uttales "le mervejøses", «de vidunderlige») var klengenavn for unge moteløver som tilhørte en subkultur i det franske direktoriet på 1790-tallet. De ble kjent for en overdådig, nesten uflidd klesstil og for å forvrenge uttalen av visse konsonanter og stadig gjenta ordene "c'est incroyable!" («det er utrolig!»). Navnene på disse gruppene ble av og til uttalt "incoyables" og "meveilleuses" uten bokstaven «r». Dette ble gjort som en reaksjon mot de vanskelige årene etter den franske revolusjonen. Fordi så mange hadde lidd og mistet familie og venner i terroren som fulgte med de store samfunnsomveltningene da, var et av påfunnene å avskaffe «r», forbokstaven i ordet «revolusjon». Klesstil. "Les incroyables" og "les merveilleuses" ble først og fremst lagt merke til i motebildet i Paris i direktoriet-tiden fra 1795 til 1799. Klesstilen deres regnes derfor som en ytterliggående variant av det som er blitt kalt direktoarstil ("style directoire"). Tilhengerne introduserte nye og utfordrende klesdrakter ved å overdrive motestrømningene fra England, også kalt "à l'anglaise". Der hadde nyklassismen blant annet medført nye frisyrer og Werther-drakt og chemisekjole etter antikke forbilder. De franske draktene som karikerte denne stilen, ble laget av fargerike, ofte stripete tekstiler. I tillegg hadde både kvinner og menn rufsete frisyrer, kjempestore halsbind, hodeplagg og øreringer. Den etablerte direktoardrakten var preget av de samme moderne stilidealene, men på en mer dempet måte. De markerte overgangen til 1800-tallets empirestil med «nakenmote» for kvinnene og enklere klesdrakt for mennene. I 1798 ble det for øvrig arrangert en utstilling av nye møbler og andre produkter fra Frankrike som viste påvirkningen fra antikkens former og naturlige letthet og forkjærligheten for luksus. Prolog i Tour de France 2010. Ingen klarte å slå verdensmesteren Den tyske mesteren kom nærmest Prologen i Tour de France 2010 ble kjørt den 3. juli 2010 i Rotterdam. Prologen var den tredje lengste prologen i Tourens historie, og som vanlig var den regjerende verdens- og olympiske mester på tempo, Fabian Cancellara, storfavoritt før start. Tony Martin fra HTC-Columbia startet som nummer tretten og noterte seg for bestetid da han krysset mållinjen i Rotterdam, en ledelse han skulle holde det meste av dagen. Cancellara var så overlegen som spådd på forhånd og tråkket inn til seier, ti sekunder foran Martin. Blant sammenlagtfavorittene var det Lance Armstrong som fikk den beste starten. Den sjudobbelte vinneren av Touren endte på fjerdeplass og tok fem sekunder på Alberto Contador, seksten sekunder på Aleksandr Vinokurov og sytten sekunder på Cadel Evans. Schleck-brødrene hadde en dårlig prolog og tapte mange sekunder til konkurrentene i sammendraget. Fränk tapte 35 sekunder til Armstrong, mens Andy endte 47 sekunder bak amerikaneren. Edvald Boasson Hagen fikk en positiv debut i verdens hardeste sykkelritt med en flott niendeplass, drøye halvminuttet bak Cancellara, mens Thor Hushovd fikk en tung dag på sykkelen og endte på en 157. plass, 1 minutt og 19 sekunder bak vinneren. Eksterne lenker. 001 Brainwashed. "Brainwashed" er det siste studioalbumet til George Harrison. Albumet ble utgitt i 2002, nesten et år etter Harrisons dødsfall, da han var 58. Som en posthum utgivelse, trakk "Brainwashed" mye oppmerksomhet ved utgivelsen. Historie. Harrison hadde begynt å spille inn sangene som etterhvert ville bli utgitt på "Brainwashed" så tidlig som i 1988 («Any Road» ble skrevet under filmingen av videoen til videoen til «This Is Love» fra albumet "Cloud Nine") og fortsatt med det utover 1990-tallet, helt tilfeldig. Etter å ha bedret seg etter angrepet av Michael Abram i sitt hjem 30. desember 1999, fokuserte Harrison mer på å få albumet sitt ferdig, han delte sine ideer for alle detaljene (fra lyden på de ferdige sangene til albumets design) med sin sønn, Dhani — informasjon som viste seg å være til stor nytte. Harrison hadde kjempet mot lungekreft i 1997 og dette kom tilbake med full kraft i 2001. Ettersom han innså denne uforanderlige situasjonen, jobbet han enda mer med sangene på albumet — sammen med Dhani og sin gamle samarbeidspartner Jeff Lynne — frem til han ikke var i stand til å gjøre noe. Harrisons siste arbeid på albumet ble gjort i et innspillingsstudio i Sveits, rett før en tur til USA for kreftbehandling. 29. november døde Harrison. Han etterlot "Brainwashed" delvis uferdig, men med en guide for hvordan det skulle gjøres ferdig, i hendene på Dhani og Lynne. Etter et par måneder vekk fra prosjektet, returnerte både unge Harrison og Lynne for å jobbe med Georges siste sanger og legge til de riktige instrumentene — etter Harrisons spesifikasjoner — på innspillingene. Prosjektet var så nære med å bli ferdig, at duoen brukte akkurat den studiotiden George hadde booket selv. Etter noen vanskelige, men nyttige innspillnger, ble arbeidet ferdistilt og George Harrisons siste album var klart. "Brainwashed" fikk fremragende anmeldelser da albumet ble utgitt i november 2002, akkurat som hyllestkonserten hans; "Concert for George", som fant sted i Royal Albert Hall. Albumet solgte respektabelt — selv om det kanskje var under forventningene — albumet nådde nummer 18 i USA og solgte til gull der. Det nådde nummer 29 i Storbritannia, hvor «Any Road» ble en Top 40 hit-singel våren 2003. I 2004 vant «Marwa Blues» en Grammy for «Best Pop Instrumental Performance». Utgivelseversjoner. "Brainwashed" ble utgitt både på LP og CD. En spesiell limitert cd-boks ble også utgitt, den inneholdt en Brainwashed-plakat, et Dark Horse-klistremerke, et gitarplekter med Georges signitur på, og en bonus-DVD med en syv-minuttters film om hvordan albumet ble laget. Sporliste. Alle sanger skrevet av George Harrison, unntatt hvor annet står. Any Road. «Any Road» er en sang av George Harrison og er åpningssporet på hans posthumne album, "Brainwashed" fra 2002. Sangen ble skrevet i 1988 under filmingen av videoen for albumet, "Cloud Nine" fra 1987. Sangen ble utgitt 12. mai 2003 som en single i Storbritannia og nådde 37.-plass på UK Singles Chart. Hemnafjellet. Hemnafjellet er et fjell i Namdalseid og Namsos kommuner i Nord-Trøndelag. Toppen ligger i Namdalseid, og har en høyde på 685 meter, og har en primærfaktor på 600 meter. Det høyeste punktet i Namsos har en høyde på 679 meter. Skråningen mot nordøst har nesten ingen vegetasjon, og er synlig fra Namsos by. Den sorte drøm. Asta Nielsen i 1911 som Stella på filmsettet til "Den sorte drøm" "Den sorte Drøm" er en dansk stumfilm fra, regissert av Urban Gad og med stjerneskuespillene Asta Nielsen og Valdemar Psilander i hovedrollerne. Det er en av bare fire danske filmer med Asta Nielsen, og i stil og emne veldig lik Balletdanserinden. Handling. Den unge sirkusrytter "Stella" (Asta Nielsen) er fanget mellom to menns kjærlighet: "juveler Hirsch" (Gunnar Helsengreen) og "grev Waldberg" (Valdemar Psilander). Selv elsker hun greven, men juveleren utfordrer ham til et spill hasard med kort. Waldberg starter med hell, men hellet snur seg snart og han taper igjen og igjen og tvinges til sist til å underskrive et gjeldsbevis på det astronomiske beløp av 85 000 Mark. I desperasjon kjøper greven en pistol, og vil drepe seg selv, men Stella oppdager pistolen og tar den fra ham. Hun går hjem til juveleren og stjeler et halskjede fra ham. Juveleren ser tyveriet i et speil, men gjør ikke noe for å stoppe henne. I stedet følger han henne tilbake til greven, som Stella overdrar halskjedet til og oppfordrer ham til å selge den så han kan betale gjelden. Etter de skilles, tar juveleren fatt i henne og beskylder henne for tyveri, selv om han ikke overlater henne til politiet selv om han har sjansen. I stedet tvinger han henne til å gå med til en middagsavtale. I mellomtiden selger greven halskjeden til en annen juveler, som juveler Hirsch kjøper den tilbake fra. Stella drar av sted til sin middagsavtale, men glemmer sin veske hvor greven finner pistolen og en beskjed som leder ham til juvelerens hjem. Greven beskylder henne for utroskap og skyter henne. Med sine siste krefter før døden, forteller hun ham om hva som virkelig har skjedd. Restaurering. "Den sorte Drøm" er blitt restaurert i en ny digitalisert utgave og gjenutgitt av Det Danske Filminstitut. Den kommer i en DVD-samling med de fire danske stumfilmer som Asta Nielsen var med i: "Afgrunden" (), " Balletdanserinden" (), "Den sorte drøm" (), "Mod Lyset" (). 1. etappe av Vuelta a España 2009. 1. etappe av Vuelta a España 2009 ble kjørt 29. august 2009 i Assen, Nederland. Dette var første gangen rittet var innom byen og kun andre gang rittet startet utenfor Spania. Etappen var en kort og flat tempoetappe som ble kjørt på en motorsykkelbane. Team Saxo Banks Fabian Cancellara gjorde som i Tour de France og knuste konkurrentene. Dermed sikret han seg den gullfargede ledertrøyen for første gang i karrieren. Eksterne lenker. 01 Heidrun TLP. Heidrun TLP er en kombinert bore- og produksjonsplattform for utvinning av olje og gass på Heidrunfeltet, på Haltenbanken, i Norskehavet. Plattformen er en strekkstagplattform (eng. Tension Leg Platform), og er verdens største strekkstagplattform i betong. Historie. Det amerikanske oljeselskapet Conoco fant i 1985 et stort olje- og gassfunn på Haltenbanken, i blokkene 6507/7 og 6507/8. Funnet fikk navnet Heidrun etter geiten i norrøn mytologi som forsynte gudene, og deres krigere i Valhall med mjød. Conoco kom med løsninger for utbyggingen som appellerte til myndighetene, og løsningen med en stekkstagplattform ga dem en sterk fordel. Conoco fikk operatøransvar for utbyggingen, men i konsesjonsbetingelsene for Heidrun ble det lagt inn en opsjon som ga Statoil mulighet til å overta operatøransvaret når produksjonen hadde kommet i gang. Med den gode posisjonen selskapet hadde i Norge, hadde Conocos ledelse liten tro på at opsjonen ville bli utøvd, men administrerende direktør, Arve Johnsen slo igjennom når saken var til utredning, og det ble besluttet at Statoil kom til å overta operatøransvaret. Assen. Assen er en kommune og by nordøst i Nederland. Den er provinshovedstaden i provinsen Drenthe og fikk bystatus i 1809. Assen er kanskje mest kjent for motorsykkelbanen TT Circuit Assen. Denne banen arrangerte den 1. etappen av Vuelta a España 2009. Mono blue (EP). "mono blue" er en EP gitt ut av den norske artisten med samme navn. EP-en ble presset i et begrenset opplag på 300 eksemplarer. Christina Schollin. Christina Alma Elisabeth Schollin (født 26. desember 1937 i Stockholm) er en svensk skuespiller som har gjort roller såvel på Dramaten og privatteaterene som på filmer og i TV-serier. Karriere. Schollin filmdebuterte i 1956 i "Swing it, fröken" med Alice Babs. Hun kom inn på Dramatens elevskole i 1958. Som ansatt skuespiller på Dramaten gjorde hun blant annet Beatie i Arnold Weskers "Røtter" samt Nerissa i William Shakespeares "Kjøpmannen i Venedig". Hun har videre arbeidet på samtlige privatteatre i Stockholm. I 1974 gjestespilte hun i Hagge Geigerts revy i Göteborg. Schollin ble i 1960-årene én av svensk films største publikumsmagneter, ikke minst i rollen som Jarl Kulles glitrende sommerpike i "Änglar, finns dom?", som også ble en suksess i utlandet. I 1966 takket hun nei til en rolle i en film med Elvis Presley. I 1968 spilte hun imidlertid rollen som prinsesse Anne i Arnljot Bergs norske film "Hennes meget kongelige høyhet" samt rollen som Therese Berg i den amerikanske filmen "Song of Norway". I 1982 medvirket hun i Ingmar Bergmans mesterverk "Fanny og Alexander". Svenske TV-tittere minnes Schollin som den intrigerende sjefen Margaretha Öhman i Tv-serien "Varuhuset" eller som den ulykkelige Birgitta i "Tre kronor". Privatliv. Christina Schollin har vært gift med skuespilleren Hans Wahlgren siden 1962. De har fire barn: Peter Wahlgren, Niclas Wahlgren, Pernilla Wahlgren og Linus Wahlgren. Peter Wahlgren har valgt et liv utenfor rampelyset og arbeider innenfor valutabransjen. Schollin er kusinen til skuespilleren Helena Brodin. Priser. Hun vant en Guldbagge for beste kvinnelige hovedrolle i 1966 for filmen "Ormen". Richard Grieco. Richard John Grieco (født 23. mars 1965 i Watertown i New York) er en amerikansk skuespiller og modell. En av hans mest kjente roller var som «Rick Gardner» i TV-serien "One Life to Live" fra 1985 til 1987. I løpet av sin modellkarriere har han arbeidet for blant andre Armani, Calvin Klein og Chanel. Han var tidligere gift med modell og skuespiller Kimber Sissons. A Notion of an Ocean. "A Notion of an Ocean" er et album av den norske musikeren Tore Jamne under artistnavnet Jafni, utgitt i 2002. Musikken er spilt inn live og er et sammenhengende improvisert verk på 50 minutter. Deler av albumet har blitt spilt flere ganger i et radioprogram i USA med ambient-kjenneren Bill Binkelman (i New Age Reporter), som også gav albumet god omtale i sitt nå nedlagte nettsted for ambient musikk Wind and Wire. Contentpolis-Ampo. Contentpolis-Ampo var et profesjonelt sykkellag basert i Spania. Laget hadde status som profesjonelt kontinentallag. Liste over utøvere i Vuelta a España 2009. Dette er en liste over de 22 lagene og deres 9 utvalgte rytter som startet i Vuelta a España 2009 som pågikk mellom 29. august og 20. september 2009 Referanser. Deltakere Utøvere i Vuelta a España 2009 Keirrison. Keirrison de Souza (født 3. desember 1988) er en brasiliansk fotballspiller. Han spiller for tiden for den spanske storklubben FC Barcelona. Karriere. Keirrison startet karrieren i sitt hjemland, Brasil, i klubben Coritiba. Etter mye frem og tilbake ble han omsider klar for Barcelona 24. juli 2009. Brasilianeren ble presentert på Camp Nou samme dag, da han også skrev under på en femårsavtale med storklubben fra Katalonia. Overgangssummen skal ha lagt på om lag 14 millioner euro. Keirrison har vært lånt ut til Benfica før han returnerte til FC Barcelona. Han er nå utlånt til den brasilianske storklubben Santos. Karolingertiden. Karolingertiden er en periode i Europeisk historie som er oppkalt etter keiser Karl den store (742-814 e.Kr.). Karl den store ble konge av frankerne i år 771 e.Kr., og kom til makten som tysk-romersk keiser i 800 e.Kr., etter at Frankerriket, som ble styrt av merovingerne ble delt i 3 deler i 793. Karl den stores rike la grunnlaget for Det Hellige Romerske Rike av den Tyske Nasjon. Karolingertiden slutter i 843, og glir i norsk historie over i vikingtiden. Karl den store blir omtalt som Charlemagne på kontinentet og i den engelskspråklige verden. Kazuno. Kazuno (鹿角市; -shi) er en by i prefekturet Akita i Japan. Per 2006 hadde byen 36 160 innbyggere, og en befolkningstetthet på 51,12 personer per km². Byen omfatter et område på 707,34 km². Byen ble grunnlagt 1. april 1972. Elektrodepotensial. Elektrodepotensial er innen fysikalsk kjemi potensialdifferensen mellom to elektroder i en elektrokjemisk celle. Denne potensialdifferensen oppstår fra to ionebaserte halvreaksjoner på venstre- og høyreelektrode (anode og katode). I praksis kan man ikke måle elektrodepotensialet over en halvreaksjon, men det finnes en teknikk som kan anvendes ved å anvende hydrogen-elektroden som referanseelektrode, og definere dette elektrodepotensialet som null. Løvejagten. "Løvejagten" er en dansk stumfilm fra, produsert av Nordisk Films Kompagni og regissert av Ole Olsen. Filmen ble en verdenssuksess. 259 kopier ble solgt i alt, noe som mye på den tiden. Handling. To jegere går rundt i urskogen. De ser en rekke dyr: Strutser, en sebra og en flodhest. Med en svart tjener som stifinner følger de et spor. De slår leir, men blir vekket av en løve, som nedlegger et kid. Løven dreper også jegernes hest. De skyter løven, som er ute i vannet. Den ene jegeren stiller seg i positur ved den døde løven og røyker en sigarett. Jæger oppdager enda en løve. Også den blir skutt. Løvene blir flådd og skinnene vist fram for kameraet. Jegerne røyker enda en sigarett, og den svarte tjeneren får også en. Produksjon. Filmen fremstår som en iscenesatt virkelighetsreportasje, selv om enn den intense mediedekning av opptakene gjør det veldig sannsynlig at løvejakten faktisk fant sted på den lille øyen Elleore i Roskildefjorden. Filmen sammenstiller med en vis dyktighet, opptak fra flere forskjellige lokasjoner. Jegerne i urskogen er fotografert i Ordrup Krat nord for København, dyrene de kikker på, er filmet i Zoologisk Have (med kameraet nedover, slik at man ikke kan se innhegningene) og løvescenene er fra den ubebodde og ubebygde øyen Elleore i Roskildefjorden. Opptakene på Elleore fant sted i august 1907. Underveis nedla justisminister Alberti forbud mot innspillingen etter at en dyrevernforening hadde inngitt klage over dyremishandling. Det lykkes allikevel å gjennomføre opptakene og smugle filmen til Sverige, hvor den ble distribuert fra. Kinopremieren utenfor Danmark var på den måten allerede i produksjonsåret 1907. Overtredelsen av opptaksforbudet førte til at justisministeren nå prøvde å ramme Ole Olsen på et annet område. Han ble fratatt retten til å drive kino i Danmark. I det rettslige etterspillet ble Ole Olsen for øvrig blant frifunnet for anklagene om dyreplageri. Det kunne dokumenteres, at alle de medvirkende dyr faktisk ble nedlagt av profesjonelle skyttere, før de rakk å lide annen overlast. De to medvirkende løver ble kjøpt inn fra Hagenbecks dyrepark i Tyskland for den nette sum av 5 000 kr. De skulle egentlig ha vært avlivet på grunn av sin høye alder. Dessuten ble en gammel hest og en geit kjøpt inn. Erling Sande (musiker). Erling Sande (født 27. mars 1964 i Haugesund) er en norsk musiker (trommer, perkusjon). Han har vært aktiv i flere Haugesundsband siden tidlig på 1980-tallet, deriblant Wienerkameraden og Präsidentmänner, hvor også Askild Skage (senere i Oral Constitution) var medlem. I 1990 ble Sande med som perkusjonist på avskjedskonserten til bandet Jazzå (med blant andre Svein Olav Herstad og Jon Sjøen), og etter dette ble han den første trommeslageren i Vamp. Han har spilt med Trio de Janeiro, Bjørn Eidsvåg, Jørn Hoel, Christina Bjordal med flere. Sande var drivkraften i bandet Aroma (med blant andre Britt Synnøve Johansen), som ga ut et album med samme navn i 1999. På denne produksjonen var Sande medkomponist, trommeslager, perkusjonist, innspillingstekniker, mikser, produsent og omslagsdesigner. Senere ble han aktiv på jazzklubben To Glass i Haugesund, hvor han spilte hver onsdag fra juli 2001 til september 2004 med blant andre Jon Sjøen, Svein Olav Herstad og Kjetil Olai Lundø. Med de to sistnevnte møtte Sande Christina Bjordal og etterhvert startet de Christina Bjordal Band. Arctanders gate (Oslo). Arctanders gate er en gate i Gamlebyen i Oslo ved foten av Ekebergskrenten. Den ble anlagt i forbindelse med bygget Arctanders hage som sto ferdig høsten 2002. Gata ble anlagt på bakgrunn av at Plan- og bygningsetaten ønsket en vei foran den nye blokken. Gaten fikk navn etter arkitekten Sofus Arctander. Han er blant annet kjent for å ha tegnet landets første hageby, Arctanderbyen, som ble reist litt opp i Ekebergskrenten 1910-11. Arctanders gate ligger sentralt, men likevel stille og tilbaketrukket. Om man skal til Oslo sentrum, er det raskest å gå Bispegata ned gjennom Middelalderbyen og Bjørvika. Vil man reise kollektivt går Ekebergbanen (linje 18 og 19) like ved. Det er kort avstand til Middelalderparken, Ekeberg, Tøyen med Botanisk hage, Jordal idrettspark, Jordal Amfi, Ola Narr og Kampen park. Den hvide slavinde. "Den hvide slavinde" er en dansk stumfilm fra, produsert av Nordisk Film og regissert av Viggo Larsen. Filmen er en av de aller første danske fiksjonsfilmer, og den første i den populære "hvit slavehandel"-sjangeren. Filmen er sannsynligvis basert på den danske forfatterinne Elisabeth Schøyens bok "Den hvide slavehandel – det tyvende århundreds skændsel" (), med den avgjørende forskjell at der hvor boken ender ulykkelig, så ender filmen tvert imot lykkelig. Handling. En ung landsbypike (Gerda Jensen) leser en avisannonse som tilbyr et godt betalt arbeid i storbyen. Piken viser begeistret annonsen til sin kjæreste (Viggo Larsen). Han er litt skeptisk, men ønsker henne allikevel hell og lykke. Som avskjedsgave gir han henne en brevdue. Hun reiser av sted med toget og møter ved reisens slutt en kvinne, som tar henne med hjem. Piken får så utlevert en fin kjole og brakt til en stue full av festende. Hun avviser deres tilnærmelser, og blir låst inne på sitt værelse. Hun innser da at hun er havnet på et bordell og sender brevduen av sted med en beskjed. Kjæresten får beskjeden og kommer til bordellet med politiet. Han tar piken med seg, men etter politiet har forlatt bordellet, fortsetter den syndige beskjeftigelse. 78-Samlingen. "78-Samlingen" er et samlealbum med spor fra gamle 78-plater med Søstrene Bjørklund. Musikkalbumet ble utgitt i 2009 på katalognummer NOMCD3037 av Normann Records. Felle. En felle (av norrønt "fella", som betyr "fall" eller "falle") eller fangstfelle er en fangstinnretning til å fange ville dyr og fugler med. Jaktformen blir omtalt som fangst. Blant de mest primitive fellene er såkalte fangstgroper og dyregraver. Fellene ble gravt ut i bakken og gjerne dekket til, slik at dyra ikke skulle oppdage fellen, men trå ut på dekket og falle ned i den, og slik bli fanget eller drept. Ofte ble det langt ut et åte på dekket, for narre dyret fram til graven. En bitteliten fangstgrop er barberfellen beregnet på insekter. Fangstgravene kunne bli bestykket med spydlignende oppoverrettede pinner i bunnen, slik at dyret ble spiddet om det falt i graven. Denne formen for felle har blitt benyttet til jakt over hele verden, inkludert i Norge og Skandinavia, der det finnes arkeologiske bevis for at både brunbjørn, elg og villrein har blitt fanget på denne måten gjennom årtusner. Det er funnet bevis for omkring 5 700 gamle fangstgraver i Norge. Slike gamle fornminner er automatisk fredet. Andre former for feller kan være anordninger som plasseres oppe på bakken eller i trærne. I så måte er musefeller et eksempel. Noen feller er konstruert slik at dyret drepes, men ofte blir fellene laget slik at dyret bare blir fanget. Dette gjelder spesielt om dyrene skal brukes til matauk. En gammel form for felle kalles "gilder/gildring" eller firetallsløsning. Den ble satt opp enten inne i en kasse, der lokket smalt igjen når åtet ble berørt – eller i litt grovere utgave med en stor flat stein til lokk, og knusning av byttet til resultat. Råmaterialet besto av trepinner, slik at fellen var både billig og enkel. Disse ble mest brukt til smågnagere og pelsdyr. En annen form for felle er dyresaksen. Den består av piggete kjever som klapper sammen når noen eller noe tråkker på dem. Saksene finnes i flere formater, etter byttedyrets størrelse, fra revesaks til bjørnesaks. Bruken av sakser kan sees som dyremishandling, og er forbudt i en del land. Også teiner og åleruser er i prinsippet feller, beregnet på bruk under vann. Det engelske begrepet «booby trap» refererer til forskjellige feller som brukes av militære styrker eller sivile. Stein Pettersen. Stein Pettersen (født 30. oktober 1967 på Elverum) er en norsk journalist, forfatter og redaktør. Han er bosatt på Eidsvoll. Han har siden februar av 2007 vært redaktør for bladet "Bil" som gis ut av Bilforlaget. Han arbeidet med motor- og trafikkstoff i Romerikes Blad fra 2005 og ansvarlig for det månedlige bilaget Romerikes Blad Bil. Har også skrevet frilans for flere aviser og magasiner. Siden 2009 har han også vært kommentator og ekspertkommentator for flere Formel 1-sendninger på Viasat Motor,Viasat Sport og Viasat 4. Pettersen startet sammen med Toro Andersen og Stian Strømseth nettisiden Formel-1,no i 2004. Nettsiden leverer ferske nyheter om Formel 1 på norsk og har også et svært aktivt diskusjonsforum. Han har også skrevet en rekke lærebøker om bruk av grafisk programvare som Photoshop, InDesign og Illustrator utgitt på Ellbro forlag tidligere Visual World Elroy (Wisconsin). Elroy er en by i Juneau County, Wisconsin, United States, ved Baraboo River med et innbyggertall på 1 578 (år 2000). Knut Hamsun bodde en periode i Elroy under sitt USA-opphold 1882 til 1884. Fangst. Fangst er en jaktform som handler om kommersiell utnyttelse av ulike pattedyrarter, enten for kjøttets, pelsens eller kombinasjons skyld. Fiske, hvalfangst og selfangst er typiske eksempler på slik fangst. I tidligere tider omhandlet fangst også mange typer pelsdyr, siden pels ga god betaling. Til fiske brukes ulike typer fiskeredskaper, som garn, not og line m.m. Til hvalfangst bruke man gjerne harpun. Til selfangst bruke man såkalt hakapigg og rifle. Til pelsdyrfangst brukte man helst feller eller snarer som fangstredskap, for ikke å skade pelsen. Denne fangstformen er imidlertid for en stor del nå erstattet med pelsdyroppdrett. Madelia (Minnesota). Madelia er en by i Watonwan County, Minnesota, USA med et innbyggertall på 2 340 (år 2000). Knut Hamsun bodde en periode i Madelia under sitt USA-opphold 1882 til 1884. Saint Lawrence (Jersey). Saint Lawrence (Jèrriais: St Louothains) er en av tolv prestegjeld på Jersey. I denne provinsen ligger Hohlgangsanlage 8, et tysk underjordisk sykehus bygget under okkupasjonen. I dag er det minnesmerke for slavearbeid under krigen. Saint Martin (Jersey). Saint Martin (Jèrriais: St Martîn) er en av tolv prestegjeld på Jersey. Tidligere het prestegjeldet «Saint Martin le Vieux» for å skille det fra Grouville (tidligere «Saint Martin de Grouville»). Saint Martin ligger helt nord-øst på Jersey. Sporing. Sporing er en metodisk handling alle dyr, mennesket inkludert, bruker for å finne mat og maker. Sporing er mulig fordi alle levende organismer etterlater seg enten kjemiske, termiske, visuelle eller en kombinasjon av disse sporavtrykkene når de forflytter seg. Sporing skjer med bruk av sanseapparatet. Syn, lukt og hørsel er de tre viktigste sansene i bruk, men mange dyr bruker også følelsen utstrakt. Følelsen er spesielt viktig for termisk sporing. Det er blant annet kjent at indianerene i Amerika var dyktige sporfinnere. De kunne følge spor basert på både visuelle og termiske inntrykk. Termisk sporing er viktig for mange dyr, ikke minst reptiler. Alle er også godt kjent med at hundedyr lett kan følge spor, basert på hundens formidable luktesans, men også hos hunden er termiske inntrykk viktig. Maur og bier er eksempler på dyr som sporer kjemisk, men også reptilene bruker kjemiske inntrykk som en aktiv del av sporingen. Kjemisk sporing er dessuten svært viktig når dyr skal finne seg en make og reprodusere seg. Datastandardisering. Datastandardisering er en disiplin innen området datakvalitet, hvis formål er å bringe representasjonsformen av dataene over på et standardisert format. Dette slik at dataene lettere kan sammenstilles med andre data av samme type. Motivasjon. Datastandardisering har i stor oppstått som en følge av vanskelighetene med å sammenstille informasjon fra ulike distribuerte IT systemer. Disse systemene lagrer ofte de samme dataene på forskjellig format. Anvendelse. Datastandardisering har stor nytteverdi innen dataintegrasjon generelt, hvor mange såkalte heterogene kilder blir sammenstilt. Ved deduplisering av lister med data, kan det være hensiktsmessig å preprosessere input data, slik at de enkelte forekomstene lagres på en standardisert form, og dermed lar seg sammenligne. Verktøy. I de senere årene har det blitt utviklet egne verktøy for datastandardisering og integrert funksjonalitet i verktøy for dataintegrasjon (ETL). Disse benytter ofte en blanding av "fuzzy logic" og regelbaserte transformasjoner. Noen verktøy bruker regulære uttrykk, mens andre bruker egne språk. Splitte dataelementer. Ofte er mange forskjellige data lagret i samme feltet. Da kan datastandardisering brukes til å splitte ut de enkelte elementene, slik at disse lagres i separate felter. I forbindelse med normalisering, kan slik splitting sees på som å bringe dataene på første normalform. Saint Mary (Jersey). Saint Mary (Jèrriais: Sainte Mathie) er et av tolv prestegjeld på Jersey. Det ligger nord-vest på øya. Bjønnebekken. Bjønnebekken er en elv på Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Bjønnebekken renner fra Morttjernet i øst til Damneset i vest. Saint Ouen (Jersey). Saint Ouen (Jèrriais: Saint Ouën) er et av tolv prestegjeld på Jersey. Det ligger i det nord-vestlige hjørnet av øya. Det ligger flere forhistoriske steder i St. Ouen, blant annet flere dysser og en av få romerske kulturminner på Jersey, ett "fanum" (mindre tempel). Saint Peter (Jersey). Saint Peter (Jèrriais: St Pièrre) er en av tolv prestegjeld på Jersey. Det ligger vest på øya. Jersey lufthavn utgjør en stor del av Saint Peter. Saint Saviour (Jersey). Saint Saviour (Jèrriais: St Saûveux/St Sauveur) er et av tolv prestegjeld på Jersey. Det er det eneste prestegjeldet som ikke grenser til sjøen (den har en liten grense til sjøen ved Le Dicq). Government House, guvernørens residens ligger i St. Saivour Dyretråkk. Dyretråkk er synlige eller usynlige veier eller stier der pattedyr forflytter seg ofte og over lang tid. Dyrene bruker tråkkene fordi det gir raskere forflytning og sikker tilgang på mat. Dyretråkkene kan også være viktig for dyrenes trygghet. Synlige dyretråkk oppstår der et eller flere dyr ferdes ofte over tid, helst i forbindelse med et stedbundet territorium eller der flokkdyr oppholder seg over lengre tid. Slike tråkk får tydelige spor i vegetasjonen, som dersom tråkket brukes ofte kan forsvinne helt. Tråkket vil da framstå som en sti. Usynlige dyretråkk er gjerne lettere å forklare som forflytningsruter dyrene ferdes langs når de vandrer mellom ulike beiteområder, for eksempel mellom sommer- og vinterbeiter. Elgens vandringer på vår- og høstparten er et eksempel på det siste. Trinity (Jersey). Trinity (Jèrriais: La Trinneté) er et av tolv prestegjeld på Jersey. Det ligger nord-øst på øya. Vams. Vams er betegnelse for ulike typer tykke, fôrede trøyer eller jakker. Vamser var særlig vanlige i middelalderen fram til 1600-tallet. Gulangyu. Gulangyu (kinesisk: 鼓浪嶼; pinyin: "Gǔlǎng Yǔ"), også kjent som Kulangsu, er en øy og en turistattraksjon utenfor kysten ved byen Xiamen, i provinsen Fujian sør i Folkerepublikken Kina. I oktober 1999 ble Gulangyu et av Xiamens fire første bydistrikter. Men allerede i mai 2003 ble det opphevet og slått inn under det større Siming-distriktet. Historie. Under den første opiumskrig ble øya okkupert av britene som holdt den som pant til den kinesiske regjering hadde utbetalt hele den krigsskadeerstatning den etter krigen ble ilagt. Etter Nanjingtraktaten i 1842 ble Xiamen (Amoy) åpnet for utenlandsk handel og øya Gulangyu ble gjort til det område der utlendinger hadde rett til å bosette seg. Det førte til at øya utviklet seg til en utlendingsenklave. Severdigheter. Gulangyu er kjent for sin arkitektur fra kolonialtiden, da vesterlendinger var bosatte der. Her finnes også Kinas eneste pianomuseum, noe som har gitt øya tilnavnet "pianoøya" eller "pianobyen" (鋼琴之鄉), eller "musikkøya"(音樂之島). Det finnes over 200 piano på Gulangyu. Øyas kinesiske navn har også musikalsk etymologi, ettersom "gu lang" betyr "trommebølger", noe som i sin tur skyldes lyden av havsbølger som slår mot revene. "Yu" betyr "holme". Det finnes dessuten museer tilegnet Koxinga, "Haidi Shijie" (海底世界) "marinemuseet", en subtropisk have med planter bragt dit av utenlandskinesere, samt "Xiamens museum", tidligere "De åtta diagrammers torne" (八卦樓). Øyas smale gater og varierende internasjonale arkitektur gir øya et særegent preg. Gulangyus kontakt med Xiamens hovedøy er ved ferje. Heterogene kilder. Heterogene kilder er en betegnelse for (data)kilder med forskjelligartet oppbygning. Relevans. Brukes gjerne i forbindelse med dataintegrasjon hvor forskjeller i format og struktur i kildene som skal integreres, kan være et problem. Det brukes også i forbindelse med datakvalitet. Etymologi. Av gresk "Hetero"=forskjellig og "genos"= type Førde (Hordaland). Førde er et tettsted i Sveio kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 14 kilometer fra Auklandshamn. Europavei 39 går gjennom Førde. Førde kirke ligger her. Førde er fotballtalentet Cecilie Pedersens hjembygd. Om sommeren er Førde rene sørlandsidyllen, da trekker bygdefolket til «strando», badeplassen i Førde. Filmen "Wide Blue Younder" ble spilt inn sommeren 2007 på «lensmannsgarden» som ligger nede i sentrum, og i Førdespollen. Slaget ved Fort Sumter. Slaget ved Fort Sumter var bombardementet av og overgivelsen til Fort Sumter nær Charleston i Sør-Carolina den 12.-13. april 1861. Hendelsen startet den amerikanske borgerkrigen. Bakgrunn. Sør-Carolina erklærte sin løsrivelse fra Unionen kort tid etter Abraham Lincolns seier i presidentvalget i USA 1860, og i innen februar 1861 hadde ytterligere seks sørlige stater vedtatt lignende erklæringer. 7. februar vedtok de syv statene en foreløpig konstitusjon for Amerikas konfødererte stater (CSA) og etablerte sin midlertidige hovedstad i Montgomery i Alabama. En fredskonferanse kom sammen i Washington, DC, i et mislykket forsøk på å løse krisen. De gjenværende åtte slavestat avslo bønnen om å slutte seg til Konføderasjonen. Konføderate styrker tok alle unntatt fire føderale fort innenfor deres grenser. Fort Sumter var et av fortene de ikke tok. President James Buchanan protesterte, men svarte ikke med militærmakt bortsett fra et mislykket forsøk på sende forsyninger til Fort Sumter via skipet "«Star of the West»". Skipet ble skutt på av kadetter ved The Military College of South Carolina. Det ble ikke foretatt alvorlige militære forberedelser. Guvernørene i Massachusetts, New York og Pennsylvania begynte derimot i stillhet å kjøpe våpen og trene militsenheter. Abraham Lincoln avla presidenteden den 4. mars 1861. I sin innsettelsestale hevdet han at formålet med USAs grunnlov var «å danne en mer perfekt union» enn Konføderasjonsartiklene som var uttrykt evige, dermed var også grunnloven evig. Han spurte retorisk om at dersom grunnloven bare var en vanlig kontrakt, ville det da ikke kreve enigheten til alle parter for å annullere den? Deretter kalte han alle løsrivelsesvedtak som «juridisk ulovlige». Han slo også fast at han ikke hadde til hensikt å invadere Sørstatene, og han hadde heller ikke til hensikt å avskaffe slaveriet i stater hvor det allerede var lovlig, men at han ville bruke makt for å beholde eiendommene til den føderale stat. Talen hans ble avsluttet med en bønn om gjenopprettelse av Unionens bånd. Sørstatene sendte delegasjoner til Washington for å tilby å betale for de føderale eiendommene og inngå en fredsavtale med USA. Lincoln avslo alle forhandlinger med Konføderasjonens utsendinger på bakgrunn av at Konføderasjonen ikke var en legitim styresmakt, og at ved å inngå enhver avtale med den, ville det være et steg mot anerkjennelse av den som styresmakt. Utenriksminister William H. Seward deltok derimot i uautoriserte og indirekte forhandlinger som mislyktes. Beleiringen og politisk manøvrering. Modell av Fort Sumter slik det så ut i 1861 før angrepet Seks dager etter at Sør-Carolina løsrev seg, oppga major Robert Anderson det uforsvarlige Fort Moultrie og flyttet i hemmelighet de 85 mennene under hans kommando, kompaniene E og H i "1st U.S. Artillery", til Fort Sumter. Anderson ble utnevnt til kommandant over Charleston-garnisonen den høsten på grunn av den økte spenningen. Anderson hadde vært protesjé under Winfield Scott, øverstkommandanten i den amerikanske hæren på det tidspunktet. Han var antatt å være mer i stand til å ta seg av en krise enn den tidligere kommandanten. I løpet av høsten vurderte Sør-Carolinas myndigheter det som umulig å unngå løsrivelse og ekspropriering av føderal eiendom i havnen. Da spenningen steg, lignet tilstanden rundt fortet som lå i det som teknisk sett fremdeles var en amerikansk stat, mer på en beleiring, og til slutt plasserte Sør-Carolinas myndigheter kystvakten til å observere bevegelsene til styrkene og truet med voldeligheter da 40 rifler ble overført til et av havnefortene fra arsenalet i byen. Mange fort ble konstruert i havnen, inkludert Fort Sumter og Fort Moultrie. Fort Moultrie var det eldste og var hovedkvarter for garnisonen. Den det ble bygget som en plattform for kanoner til å beskytte havnen med, og dets forsvar mot landbaserte angrep var dårlige. I løpet av krisen kommenterte aviser i Charleston at sanddyner hadda samlet seg langs murene på en slik måte at det lett kunne tas. Da garnisonen begynte å rydde vekk dynene, protesterte avisene. Fort Sumter dominerte inngangen til havnen og var antatt å være et av de sterkeste fortene i verden når byggingen var ferdig. Høsten 1860 var arbeidet nesten ferdig, men fortets garnison bestod av bare en soldat som var der for å bemanne fyrtårnet, Men det var betydelig sterkere enn Fort Moultre, og dets plassering på en sandbanke forhindret muligheten for et landangrep som Fort Moultrie var så sårbart for. I ly av mørket den 26. desember 1860, naglet Anderson igjen kanonene i Fort Moultrie og flyttet styrken sin til Fort Sumter. Myndighetene i Sør-Carolina regnet det som et tillitsbrudd og krevde at fortet skulle evakueres. På dette tidspunktet var det fremdeles Buchanan som var president, og han nektet å gi etter for deres krav og satte i gang en unnsetningsekspedisjon i januar 1861. Kystbatterier skjøt på og slo tilbake det ubevæpnede handelsskipet, "«Star of the West»". Batteriet som skjøt var bemannet av kadetter fra "The Military College of South Carolina" som var de eneste trente artilleristene i Sør-Carolinas tjeneste på det tidspunktet. Etter opprettelsen av Konføderasjonen tidlig i februar var der intern diskusjon blant tilhengere av løsrivelse om det å ta fortet var rettmessig en sak for staten Sør-Carolina eller den nyopprettede nasjonale regjeringen i Montgomery. Sør-Carolinas guvernør Francis W. Pickens var blant forkjemperne for statenes rettigheter som følte at all eiendom i Charleston havn ble ført tilbake til Sør-Carolina da staten rev seg løs. Denne debatten gikk samtidig med en annen diskusjon som gjaldt hvor aggressivt eiendommene, inkludert fortene Sumter og Pickens, skulle tas tilbake. Jefferson Davis fortrakk i likhet med sin motpart i Washington at hans side ikke kunne bli sett på som den aggressive. Begge sider trodde at den første siden som brukte makt ville tape dyrebar politisk støtte i grensestatene som ennå ikke hadde bestemt seg for hvilken side de ville ta. Før Lincolns innsettelse den 4. mars hadde fem stater stemt mot løsrivelse, inkludert Virginia, og Lincoln tilbød åpent å evakuere Fort Sumter dersom det ville garantere Virginias lojalitet. Brigadegeneral P.G.T. Beauregard overtok ledelsen av Sør-Carolinas styrker i Charleston den 1. mars. Beauregard var den første general utnevnt av Davis i styrkene til den nye Konføderasjonen. Han ble spesifikt utnevnt for å ta ledelsen i beleiringen. Beauregard sendte gjentatte krav om at Unionens styrker skulle enten overgi seg eller trekke seg tilbake, og gjorde grep som skulle sikre at ingen forsyninger fra byen var tilgjengelige for forsvarsstyrken som begynte å ha lite mat. Han økte også drillene blant militsen i Sør-Carolina og trente dem til å bruke kanonene de bemannet. Ironisk nok hadde Anderson vært Beauregards artilleriinstruktør ved West Point. De to stod hverandre nært, og Beauregard ble Andersons assistent etter at han ble uteksaminert. Begge sider tilbrakte mars med drilling og forbedring av festningsverkene. Kart over området rundt Fort Sumter. Abraham Lincoln oppdaget at forsyningene i fortet var mindre enn han tidligere var klar over, og han trodde at det var umulig å få til en unnsetningsekspedisjon. 4. april beordret han handelsfartøy eskortert av US Navy til Charleston. 6. april 1861 informerte Lincoln Sør-Carolinas guvernør Francis W. Pickens om at «et forsøk på å forsyne Fort Sumter med proviant vil bli gjort, og at dersom det ikke ble gjort forsøk på motstand, ville det ikke bli gjort forsøk på å sette inn flere menn, våpen eller ammunisjon uten nærmere notis [med unntak av] et angrep på fortet.» Den konfødererte regjeringen som satt samlet i Montgomery, bestemte seg den 9. april for å åpne ild mot Fort Sumter i et forsøk på å tvinge det til å overgi seg før unnsetningsflåten ankom. Kun utenriksminister Robert Toombs motsatte seg denne avgjørelsen. Han skal ha fortalt Jefferson Davis at angrepet «vil gjøre at vi mister alle våre venner i nord. Du ønsker å angripe et vepsebol... Legioner vil nå stille strømme ut og stikke oss i hjel. Det er unødvendig. Det gir oss feil. Det er dødekig.» Den konfødererte krigsministeren telegraferte Beauregard at dersom han var sikker på at fortet ville bli forsynt med makt, «skal du umiddelbart kreve at det blir evakuert, og dersom dette blir nektet så sett i gang, på den måten som du selv måtte velge, med å bryte det ned.» Beauregard sendte utsendinger til Fort Sumter den 11. april og satte fram sitt ultimatum. Anderson nektet, men han skal ha sagt at «menn, dersom dere ikke slår fortet i stykker rundt oss, vil vi bli sultet ut om noen få dager.» Bombardement. Ytterligere diskusjoner etter midnatt viste seg å være forgjeves. Kl. 03.20 12. april 1861 informerte de konfødererte Anderson om at de ville åpne ild en time senere. 04.30 eksploderte et enslig eksplosiv fra Fort Johnson over Fort Sumter. Det var starten på bombardementet fra 43 kanoner ved Fort Moultrie, Fort Johnson, det flytende batteriet i Charleston Harbor og Cummings Point. Edmund Ruffin, en kjent løsrivelsesforkjemper, hadde reist til Charleston for å være tilstede ved krigens begynnelse, og var tilstede slik at han fikk skyte det første skuddet på Sumter etter signalskuddet. Anderson holdt tilbake sitt artilleri til 07.00, men det var lite Anderson kunne gjøre med sine 60 kanoner. Han valgte å ikke bruke kanoner som lå slik til i fortet at tapstall var sannsynlig. Fortets beste kanoner var montert på det øverste av de tre etasjene hvor hans styrker ville vært mest utsatt for fiendtlig ild. Fortet var laget for å holde ut mot et marineangrep, og krigsskip på den tiden hadde ikke kanoner som hadde vært istand til å skyte over murene på Fort Sumter. Fort Sumters garnison kunne bare trygt avfyre kanonene på de lavere etasjene. Disse satt fast i stein og var stort sett ute av stand til å true Fort Moultrie. Og selv om de føderale hadde flyttet så mye av sine forsyninger til Fort Sumter som de kunne klare å få med seg, var det ganske lite ammunisjon og var nesten tom på slutten av det 34 timer lange bombardementet. Bombardementet varte til en granat traff offiserskvarteret og startet en alvorlig brann som truet hovedmagasinet. Overgivelse. Robert Andersons telegram som annonserte overgivelsen til Fort Sumter. Fortets sentrale flaggstang falt også. Mens flagget var nede, før garnisonen klarte å improvisere frem en erstatning, ankom flere konfødererte utsendinger for å spørre om flagget var tatt ned i overgivelse. Anderson gikk med på en våpenhvile kl. 14.00 13. april 1861. En ble enig om betingelsene for garnisonens tilbaketrekning den kvelden, og unionsgarnisonen overgav fortet til konføderert personell kl. 14.30 14. april. Ingen ble drept under bombardementet, mens bare fem unionssoldater og fire konfødererte soldater ble alvorlig skadet. Under salutten med 100 kanoner til den amerikanske flagget, en av Andersons betingelser for å trekke seg tilbake, eksploderte en stabel med granater på grunn av gnister. En soldat ble drept momentant (menig Daniel Hough) og skadet resten av kanonmannskapet, en av dem dødelig (menig Edward Galloway). Disse var de første drepte i krigen. Salutten ble stoppet på femti skudd. Galloway og en annen skadet artillerist ble sendt på sykehuset i Charleston hvor Galloway døde. Resten var lettere såret og ble sendt nordover. Unionsstyrkene ble plassert på et konføderert dampskip hvor de tilbrakte natta, og de ble transport morgenen etter til unionsdampskipet "«Baltic»" som lå utenfor havnen. Soldatene sammen med kvinner og barn ble trygt transportert tilbake til Unionens territorium av marineskvadronen som hadde ankommet som unnsetningsflåte og som hadde uløst kampene. Anderson hadde med seg flagget fra Fort Sumter med seg nordover, hvor det ble et velkjent symbol på slaget og samlingspunkt for Unionens støttespillere. Etterspill. Konføderasjonens flagg i Fort Sumter etter overgivelsen i 1861. Bombardementet av Fort Sumter var den første militære aksjonen i den amerikanske borgerkrigen. Etter overgivelsen samlet folk i nord seg bak Lincolns bønn til alle stater om å sende styrker for å ta tilbake fortene og gjenopprette Unionen. Så langt var skalaen i opprøret nokså lite, og Lincoln ba om 75 000 frivillige for 90 dager. I flere måneder før dette hadde flere nordlige guvernører diskret gjort klar sine statsmilitser. De begynte å bevege styrkene dagen etter. Den påfølgende krigen varte i fire år og tok i praksis slutt i april 1865 med overgivelsen til general Robert E. Lees Army of Northern Virginia. Charleston Harbor var fullstendig i Konføderasjonens hender i de fire årene med krig, noe som etterlot et hull i Unionens blokade til sjøs. Unionsstyrker tok tilbake fortet bare dager etter Lees overgivelse og Konføderasjonens kollaps. 14. april 1865, fire år etter at flagget ble tatt ned over Fort Sumter, hevet Anderson som nå var generalmajor, men syk og pensjonert, igjen flagget over fortet. To av kanonene som ble brukt på Fort Sumter ble senere gitt til Louisiana State University av general William Tecumseh Sherman som var president for universitetet før krigen begynte. Apportering. Apportering er en handling der en hund på kommando bringer (henter) en gjenstand eller et annet objekt, for eksempel en død fugl, til sin fører eller en annen person. Det apporterende dyret utfører gjerne handlingen på kommandoen "apport". Apportering blir i hovedsak regnet som en form for hundesport, selv om også andre dyr kan trenes opp til å bli gode apportører. Hunder som er trent i apportering skal ikke tygge eller bite hardt på gjenstanden, men raskest mulig bringe den til sin fører og avlevere den – ofte sittende på førerens venstre side. Såkalte retrievere er eksempler på hunderaser som har blitt alet opp spesielt med tanke på apportering, opprinnelig i den hensikt å bistå i jakt på vadefugler og badefugler, ofte som et utfyllende individ sammen med pointere som finner og reiser fuglen. De fleste hunder blir imidlertid gode apportører, når de får riktig trening. Tindved. Tindved (vitenskapelig navn "Hippophae rhamnoides") er en plante i tindvedslekten som i Norge finnes viltvoksende hovedsakelig rundt Trondheimsfjorden og nordover til Ibestad i Troms. Primært på havstrand, men kan også forekomme i rasmark. Planten kalles også tinne, tinnan, tinnved, tornan, tørn, tørri, tænnved og støggved og navnet kommer fra den harde veden som gjør den særlig egnet til rivetinner. Den har spiselige bær som inneholder organiske syrer, garvestoffer, eterisk olje, flavonglykosidet quercetin, provitamin A og vitaminene B kompleks, store mengder vitamin C og E. Videre betydelige mengder med mineraler som svovel, selen, sink og kopper. Jus av tindvedfrukter var en del av kostholdet for russiske kosmonauter, og de brukte en krem med olje fra fruktene for å beskytte seg mot kraftig stråling fra sola. I Kina finnes det mer enn 200 medisinske og kosmetiske produkter med tindved. Tindved er en pionerplante. Rotsystemet er svært omfattende og kan sende opp nye skudd mange meter fra morplanten. Røttene har knoller med mikroorganismer (strålesopp) som kan ta opp nitrogen direkte fra lufta, og som bidrar til at planten kan vokse på svært næringsfattige voksesteder. Tindved kan derfor vokse i ren sand, selv om den liker seg best på kalkholdig grunn. Club América. Club de Fútbol América er en fotballklubb fra Mexico. Klubben holder til i Mexico by, og spiller i Primera División. Klubbens hovedtrener siden 2009 er Jesús Ramírez. Club América spiller hjemmekampene på Estadio Azteca. Klubben er sammen med rivalene Chivas den største og mest suksessrike meksikanske klubben, og har ti serimemesterskap, senest i 2005. Cristóbal de Oñate. Cristóbal de Oñate (født 1504, død 1567 i Pánuco i Zacatecas) var en baskisk-spansk conquistador og gruvebaron. Han var aktiv er erobringen og styret av Ny-Spania, og grunnla blant annet byen Guadalajara i det som i dag er Mexico. De Oñate kom til Amerika i 1524 som assistenten til Rodrigo de Albornoz, og i 1529 ble han med i Nuño Beltrán de Guzmáns ekspedisjon i det vestlige Mexico. Erobringen av området tok et par år, og førte til opprettelsen av provinsen Nueva Galicia. I 1531 grunnla de Oñate byen Guadalajara, men i årene som fulgte ble byen flyttet hele tre ganger på grunn av diverse problemer med beliggenheten. I løpet av erobringen av Zacatecas var det blitt funnet sølv, og gruvedriften gjorde de Oñate og partnerne til noen av Ny-Spanias rikeste menn. De Oñate slo seg ned ved gruvene ved Pánuco, og fikk sammen med hustruen Catalina (née de Salazar de la Cadena) flere barn, blant annet den senere oppdageren Juan de Oñate. Cristóbal de Oñate fungerte også som guvernør av Nueva Galicia i flere perioder. Per Sveaas Andersen. Per Sveaas Andersen (født 1921) er en norsk historiker. Han er professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo. Hans fagfelt er tidlig norsk middelalder, og han har særlig arbeidet med vikingtidens historie. Hans doktoravhandling omhandlet historikeren Rudolf Keyser. Sigarett-tobakk. Sigarettobakk er tobakk som er dyrket og behandlet for å brukes i sigaretter. Sigaretter er enten fabrikkprodusert, vanligvis med filter – eller blir rullet for hånd. Skjæringen av tobakksbladene tar hensyn til dette. Til fabrikkrulling skjæres bladene i bredere strimler, og standardiseres på nikotininnhold gjennom å bli vasket i en løsning som enten trekker ut eller setter til mere. Tjæreinnholdet er avhengig av plantemateriale og papirtype. For håndrulling leveres tobakken med bladene skåret i smalere strimler, karakterisert som snitt nr. 2 eller nr. 3. Ennå mere finskåren kalles gjerne nr. 4. Tobakken består av blader fra forskjellige land og områder, som hver seg lager litt forskjellig aroma. Mange fabrikanter forsøker å legge smaken tettest mulig opp til bestselgerne, mens noen merker satser på litt sær smak. Utviklingen i handelsnæringen går i dag på massesalg, slik at de sære nisjeproduktene, både til rulling og pipe, tildels er forsvunnet. Roger Walkowiak. Roger Walkowiak (født 2. mars 1927 i Montluçon, Frankrike) er en fransk tidligere syklist som helt uventet vant Tour de France 1956. Han var profesjonell syklist fra 1950 til 1960. Tour de France 1956. Walkowiak ble påmeldt Tour de France 1956 i tolvte time, da han kom inn som reserve for en rytter som måtte trekke seg like før rittet startet. Ingen hadde dermed noen forventninger til denne ukjente sykkelrytteren. På den syvende etappen kom han seg derimot med i et brudd som vant med 18 minutters forsprang på hovedfeltet, og som den best plasserte av rytterne i bruddet overtok Walkowiak den gule ledertrøyen. Dette ble knapt registrert av sammenlagtfavorittene, da ingen av disse hadde noen tro på at han ville beholde trøya. Han fikk riktignok bare sykle 3 dager med ledertrøya før han mistet den, men han lå fortsatt godt an i sammendraget. På en av de siste harde fjelletappene skjedde imidlertid det overraskende. Klatrespesialisten Charly Gaul fra Luxembourg sprengte feltet og selv om Walkowiak ikke klarte å følge ham, gikk det langt verre med de antatte sammenlagtfavorittene. Denne gangen lyktes han med å forsvare den gule trøya, og vant rittet med et drøyt minutts margin. "à la Walko". Konkurrenter og tilskuere kunne knapt tro at en så ukjent sykkelrytter kunne vinne selveste Tour de France. Han vant selv aldri en eneste etappeseier i Tour de France, og gjorde heller ikke noen stor suksess i årene som fulgte. Etterhvert oppstod uttrykket "à la Walko" som på fransk betyr "uventet suksess". Etter seieren følte Walkowiak at han aldri mottok anerkjennelse for sin seier, og det var lenge en belastning for ham å bli gjenkjent offentlig fordi så mange spøkte med hans "heldige" Tour-seier. Det tok mange år før han innså at sykkelverden anerkjente ham på lik linje med de andre store Tour-vinnere, og selv om han fortsatt lever et tilbaketrukket liv snakker han nå gjerne om den gang han på kort tid gikk fra å være en ukjent proffsyklist til å vinne det største som kan vinnes i sykkelsporten. Planet X. Planet X er navnet på en hypotetisk ukjent planet i vårt solsystem. Begrepet Planet X ble lansert av den amerikanske astronomen Percival Lowell. Banen til Uranus. På 1840-tallet oppdaget matematikeren Urbain Le Verrier, via klassisk mekanikk, at det var noe uregelmessig i Uranus sin bane. Han antok at det var en ukjent planet sin gravitasjonskraft som sto bak dette avviket. Han sendte beregningene sine om hvor denne ukjente planeten måtte ligge til astronomen Johann Gottfried Galle. Natten etter at Galle fikk beregningene, 23. september 1846, fant han og assistenten hans planeten Neptun nøyaktig hvor Le Verrier hadde beregnet at den ville være. Leting etter Planet X. Allerede før Neptun ble oppdaget hadde astronomen Dr. Thomas Hussey kalkulert at kun en planet ikke kunne være nok til å forutsake uregelmessigheten i Uranus bane. Flere andre var enig i dette, og man lette derfor etter enda en planet i solsystemet vårt. Percival Lowell fikk bygget Lowellobservatoriet i Flagstaff, Arizona i 1894, og kalte denne ukjente planeten for «Planet X». X-en i navnet står for ukjent, men i perioden 1930–2006, da Pluto ble regnet som vår niende planet, kunne X-en tolkes som romertallet ti. Lowell ledet søket etter Planet X fra dette observatoriet fra 1905 til 1916. Søket etter Planet X førte til oppdagelsen av dvergplaneten Pluto i 1930 ved dette observatoriet. Etter oppdagelsen av Pluto har anslagene angående dennes masse og størrelse stadig minsket, noe som gjorde at Plutos påvirking på andre planeter så ut til å være mindre enn det som ble forutsett av Lowell da han kom med antagelsen om at det fantes flere planeter i solsystemet. Dette avviket gjorde at forskere fortsatte letingen av en ny og ukjent «Planet X». Det har i ettertid blitt funnet minimalt med evidens som støtter teorien om en ukjent Planet X. Ingen avvik fra den forventede kursen har blitt observert for sondene "Pioneer 10" eller "Voyager 1", begge utenfor Neptuns bane, samtidig som de tidligere uforklarlige avvikene i Neptuns bane forsvant med nyere og bedre teoretiske modeller. Datamodelleringer av Gerald Quinlan, David Hogg og Scott Tremaine har forklart avvikene som gjorde at man lette etter en slik planet med helt vanlige observasjonsfeil, og få i det vitenskaplige miljøet har tro på at det finnes en slik planet X. H.C.W. Tórgarð. Hans Christoffer Wenningsted Tórgarð (født 14. august 1885 i Tórshavn, død 18. mars 1957), oftest H.C.W. Tórgarð, var en færøysk arkitekt, byggmester og politiker (SB). Teaterbygningen i Tórshavn ("Sjónleikarhúsið í Havn"), ferdigstilt i 1926, ble tegnet av Tórgarð. Han tegnet også kirkene i Árnafjørður, Hvannasund, Skáli, Elduvík, Tjørnuvík og Skúvoy. Han var også aktiv i byggingen av kirken i Sandavágur. Han var formann i Tórshavns skuespillerforening, Havnar Sjónleikarfelag, fra 1918 til 1924. Han satt i kommunestyret i Tórshavnar kommuna fra 1917 til 1924, og senere fra 1945 til sin død i 1957. Han var byens borgermester fra 1922 til 1924. Han var valgt inn for listen Føroya Væl fra 1917 til 1924, og fra 1945 på sin egen liste. Da han døde overtok byggmesteren Petur í Gong plassen i kommunestyret, og videreførte Tórgarðs liste under sitt eget navn. Tórgarð representerte også Sambandsflokkurin på Lagtinget fra 1918 til 1924, innvalgt fra Suðurstreymoy. Tórgarð var sønn av Anna Paulina (født Poulsen) og Jens Wenningsted Jacobsen, begge fra Tórshavn. Han giftet seg med Valborg Eide fra Nólsoy. De fikk sønnen Axel Tórgarð, kjent som prest og oversetter av J.R.R. Tolkiens bøker til færøysk. 19. etappe i Tour de France 2009. 19. etappe i Tour de France 2009 ble kjørt fredag 24. juli 2009. Et utbruddsforsøk mislyktes, og de ble hentet inn like før den siste andre-kategori-stigningen. Mark Cavendish var blant dem som klarte å komme over toppen, og det ble derfor en massespurt der han tok sin femte etappeseier. 1. klatring (Côte de Culin). 4. kategori stigning etter 6,5 km 2. klatring (Côte de la forêt de Chambarans). 4. kategori stigning etter 40,5 km 3. klatring (Col de l'Escrinet). 2. kategori stigning etter 162 km Referanser. 19 Gloria Fabel. Bente Riseth Haug (født 3. juli 1958) bedre kjent under artistnavnet Gloria Fabel, er norsk billedkunstner og utdannet dekoratør. Hun vokste opp på Frosta i Nord-Trøndelag. Hun bor på Frosta, hvor hun også har sitt atelier. Hun er medlem av Tegnerforbundet og Norske Billedkunstnere. I 2005 etablerte hun Galleri Tautra i tilknytning til sitt atelier. Galleriet ble nedlagt sommeren 2010. Utstillinger. 2011 Twentieth International Biennal of Humour and Satire on the Arts,Gabrova,Bulgaria 2011 Little Treasures,International Art Exhibition,Galleria De`Marchi,Bologna,Italia 2009 Biennale Internazionale dellArte Contemporanea Florence Biennale,Florence,Italia ProLAR. proLAR er en norsk organisasjon av og for personer i LAR. LAR er en forkortelse for Legemiddelbasert rehabilitering. Det innebærerer rehabilitering fra rusavhengighet ved anvendelse av eksempelvis metadon. proLAR arbeider med å ivareta pasientrettighetene gjennom brukermedvirkning. proLAR er en partipolitisk uavhengig organisajson. Organisasjonen blir finansiert via tilskudd fra Helsedirektoratet, Stiftelsen Scheibler samt Rusmiddelsetaten. proLAR er i 2009 aktiv med fotoprosjektet «Livet med LAR». Det skal utstilles i Oslo i november 2009. Solerød skole. Solerød skole er en barneskole lokalisert i Undrumsdal i Re kommune. Skolen er en del av Solerød oppvekstsenter, som også inkluderer barnehagen på samme tomt. Skolen ble utvidet i 1977 og 1994. Tidligere hadde skolen elever fra Revetal, men disse ble flyttet til Røråstoppen skole da denne åpnet i 2003. Det er nå ca. 70 elever og skolen drives som fådelt skole med 4 klasser. Leovegildo Lins da Gama Júnior. Leovegildo Lins da Gama Júnior (vanligvis bare kjent som Júnior) (født 29. juni 1954 i Abelardo Luz, Brasil) er en brasiliansk tidligere fotballspiller, som gjennom 1980-tallet spilte som back på, samt hos klubbene Flamengo, Torino og Pescara. Han ble i 2004 utvalgt til FIFA 100, en kåring av de 125 beste nålevende fotballspillere gjennom historien. Júnior ble brasiliansk mester med Flamengo fire ganger, og en gang cupvinner. I 1981 vant han med klubben dessuten både Copa Libertadores og Intercontinental Cup. Landslag. Júnior rakk i løpet av sin karriere å spille 74 kamper og score seks mål for Brasils landslag, som han representerte i årene mellom 1979 og 1992. Han var en del av den brasilianske troppen både til VM i 1982 og VM i 1986, og han deltok også i Copa América i 1983. Meritter. Intercontinental Cup Færøysk kirkehistorie. Færøysk kirkehistorie begynner omkring år 625, da munker fra Irland flyttet til Færøyene, hvor de levde eremittliv og tilbragte tiden med å drive fåreavl og dyrking av blant annet havre. Sannsynligvis flyttet munkene videre til Island omkring år 800, i tiden rundt vikingenes ankomst. I år 999 sendte den norske kongen Olav Tryggvason færøyingen Sigmundur Brestisson tilbake til Færøyene for å misjonere sammen med en gruppe prester. Øyene ble et selvstendig, katolsk bispedømme i 1111, Kirkjubøur bispedømme, men bispedømmet ble nedlagt etter reformasjonen rundt 1537. Da den siste katolske biskopen døde i 1538, gikk det flere hundre år før den katolske kirken ble gjenopplivet i 1931, da som del av København katolske bispedømme. Ved reformasjonen ble kirkespråket endret fra latin til dansk, og ble ikke endret til færøysk før i 1939. Kirken på Færøyene ble del av den lutherske dansk-norske statskirken, først som eget bispedømme og siden som prosti underlagt forskjellige bispedømmer. I 1990 ble Færøyene eget bispedømme igjen, og i 2007 ble den lutherske statskirken en selvstendig kirke under navnet Fólkakirkjan. Den dag i dag spiller kristendommen en stor rolle i færøysk kultur og folkeliv, og øyene betraktes som et av de mest religiøse samfunn i Europa. Fólkakirkjan er det største trossamfunnet, med rundt 83 prosent av den færøyske befolkningen som medlemmer. Omtrent 10 prosent tilhører Brøðrasamkoman (Brødremenigheten), og 5 prosent tilhører andre kirkelige retninger som Pinsemenigheten og Syvendedagsadventistene. Herunder har den katolske kirken 130 medlemmer, hvorav 70 i Tórshavn. Tidlig maktkamp. Mannen som har fått æren av å ha kristnet Færøyene var formet av dramatiske hendelser. Sigmundur Brestisson var sønn av Brestir Sigmundsson, som sammen med broren Beinir Sigmundsson hadde blitt drept av den rivaliserende vikinghøvdingen Tróndur í Gøtu på Stóra Dímun i 970. Sigmundur og fetteren Tóri ble oppfostret hos Tróndur, men Tróndur sendte dem senere til Norge med håp om at de ikke skulle vende tilbake. I Norge ble de to fetterene kjent med kristendommen, og ble hirdmenn hos Håkon Jarl. I 988 vendte de tilbake til Færøyene med to skip og 120 mann for å hevne drapet på deres fedre. Øssur Havgrímsson ble drept, og de sluttet fred med de andre i striden. De ble enige om at Håkon Jarl skulle dømme i den gamle familiekonflikten. På Lagtinget på Tinganes ble Tróndur í Gøtu tvunget til å akseptere Sigmundurs og Håkons Jarls nyordning. Sigmundur og Tóri returnerte til Norge. Gjenkristningen. I 999 ble Sigmundur atter sendt til Færøyene, denne gang av Olav Tryggvason, som gav Sigmundur og noen prester i oppdrag å omvende færøyingene. De skulle døpes og bli opplært i å være gode kristne. Sigmundur og tretti menn angrep Tróndur, og tvang ham med våpenmakt til å gå over til kristendommen. For å gjennomføre en kollektiv omvendelse møttes Tróndur og de øvrige færøyingene på Lagtinget, hvor de imidlertid avviste den nye lære om "Hvíta Krist", ettersom de så på kristendommen som Sigmundurs unnskyldning for å ta makten over øyene, og Sigmundur ble nesten drept av den rasende forsamlingen. Sigmundur valgte da en annen metode i sitt misjonsarbeid. I nattens mulm og mørke seilte han med sitt mannskap til Gøta og inn på Tróndurs gård, hvor han hev Tróndur ut av sengen og gav ham valget mellom å bekjenne seg til den kristne tro eller å bli halshugget. Tróndur var pragmatisk og valgte det første. Sigmundur omvendte færøyingene, mer eller mindre én etter én. Sigmundurs død. Ifølge Færøyingesaga, som er hovedkilde til det man vet om Sigmundurs kristning, sverget Tróndur hevn i 1005. Han samlet sine menn til en nattlig aksjon som gikk ut på å angripe Sigmundur på Skúvoy, hvor han overnattet i en halvferdig kirke. Sigmundur var uforberedt, og han sprang i havet sammen med Tóri Beinirsson og drengen Einar fra Suðuroy. Denne svømmeturen har siden blitt legendarisk, og er blitt gjengitt i kvadet "Sigmundarkvæði yngra". Tóri og Einar druknet underveis, mens Sigmundur lyktes å nå Sandvík på Suðuroy. Da han kom i land ble han drept av bonden Torgrímur Illi grunnet sine verdifulle smykker. Torgrímur var forøvrig en av Tróndurs menn. Sigmundur Brestissons gravstein, "Sigmundarsteinur", kan sees på kirkegården i Skúvoy. Steinen har et innhugget kors, men ingen runer. Eget bispedømme. Det er noe forvirring rundt hvem som var den første biskopen for øyene, ettersom Adam av Bremen skrev at den selverklærte biskopen av Helgoland ble referert til på latin som biskopen av «Farria»; Færøyene heter «Insulae Faeroae» på latin. Det er i det minste slått fast at Bernhard Sakseren var misjonerende biskop fra 1047 til 1067, hvilket også Ryngerus var i slutten av det 11. århundre. Senere skal Gudmund vært biskop fra rundt 1100 til 1137. Biskopene av Færøyene ble vanligvis valgt av bispesetet i Bergen, og var opprinnelig underlagt Hamburg-Bremen erkebispedømme. Færøyene ble underlagt Lund erkebispedømme i 1104, senere Nidaros erkebispedømme i 1152. Færøyenes biskop hadde sete i Kirkjubøur på Streymoys vestkyst, sentralt i øyriket, fra 1111. Det sies at biskop Orm, som etterfulgte Gudmund og var den første med sete i Kirkjubøur, ble gitt stedet fra en av datidens mektigste kvinner, Gæsa Sigursdottir, som straff for at hun hadde spist kjøtt under fasten. Gæsa skal deretter ha flyttet til Vágar og grunnlagt Gásadalur. Det har senere blitt hevdet at enkelte fra det færøyske presteskapet tidvis krevde "jus primae noctis", altså en landeiers rett til den første natten med en av sine nygifte underståtters brud. Bispesetets kirke (domkirke) ble steinkirken Ólavskirkjan, oppkalt etter Olav den hellige, som ble bygd på 1200-tallet. Sammen med bispesetet etablerte man etterhvert også en presteskole, som frem til reformasjonen var Færøyenes eneste skole. Blant kjente elever er den senere norske kongen Sverre Sigurdsson, som ble født i Kirkjubøur. Fra 1184 ble han undervist ved presteskolen av den daværende biskopen, Roe. Sverre krevde senere den norske tronen, men møtte motstand fra kirken, også den færøyske som han hadde bakgrunn fra, da kirken var sterkt imot krav på tronen fra monarkens uekte barn. Biskop Erlendur. Norskfødte Erlend fra Bergen, av færøyingene kalt Biskopur Erlendur (senere kjent som Erlendur av Færøyene), var biskop fra 1269 til sin død i 1308. Han igangsatte byggingen av Magnuskatedralen i Kirkjubøur, og var sannsynligvis den som skrev Færøyenes eldste bevarte dokument, Fårebrevet ("Seyðabrævið") i 1298. Magnuskatedralen er fortsatt det fremste symbolet på katolisismens tid på Færøyene, selv om den aldri ble ferdig. Arkitekturen viser at den var ment bygd i gotisk stil. Under Erlendurs tid som biskop ble kirkens eiendommer betraktelig utvidet, og skattene økt, noe som skapte misnøye blant færøyingene. Skatteøkningen skyldtes trolig behovet for å finansiere byggingen av Magnuskatedralen. Det sies at en gruppe rasende færøyinger tok livet av Erlendur utenfor Ólavskirkjan. Et brev sendt til hans kolleger i Bergen, Skálholt (Sør-Island) og Garðar (Grønland) tyder på at han var i live den 22. juni, og han døde trolig i fjellene i nærheten av Kirkjubøur samme år. Hans Jacob Debes hevdet at Erlendur dro tilbake til Norge og døde i Bergen den 13. juni. Uansett er Erlendur gravlagt i Kirkjubøur. Liket hans ble undersøkt av daværende biskop Jon I den tyske i 1420, med konklusjon om at han var å regne som helgen. Erlendur er til tross for sin bakgrunn sjelden regnet som en av de norske helgenene, om han er regnet med i det hele tatt, men heller som den eneste færøyske. Reformasjonen. a>, den tyske teologen som stod bak reformasjonen av Den katolske kirke på 1500-tallet Den siste katolske biskopen på Færøyene ble Ámundur Ólavsson, som først ble godkjent av paven, og deretter av Frederik I av Danmark og Norge i 1532. Det at kongen ble satt som siste instans i en slik utnevnelse viser at pavens innflytelse var betydelig svekket på denne tiden i Nord-Europa. Den 1. januar 1533 ble Ámundur valgt til biskop på livstid etter et opprop blant færøyingene. I løpet av sin tid som biskop klaget han til Eske Bille over framferden til kjøpmenn fra Hamburg, hvorav tre brev er bevart i Danmarks nasjonalarkiv i København. Også gjennom Ólavssons tid som biskop videreførte man ordningen med den særskilte kirkeskatten, på færøysk kalt "pæturspeningur" («peterspenger»), som gikk til byggingen av Peterskirken i Roma, dette i tillegg til den ordinære tiendeskatten. Tiendeskatten var fra gammelt av firedelt, slik at en fjerdedel gikk til henholdsvis kirken, biskopen, presten og de fattige. Tiende ble på Færøyene trukket fra fisk, korn, smør, hval, sel, sjøfugl og ull. Det er knyttet noe tvil rundt når reformasjonen faktisk kom til Færøyene; Louis Zachariasen anslo året 1535, mens Jakob Jakobsen satte året til 1540 da den også nådde Man. Zachariasens anslag ser ut til å være feil da biskopen fortsatt satt i embetet sommeren 1536, da en av hans medhjelpere dro til Olav Engelbrektsson; det ansees som lite sannsynlig at reformasjonen kom fortere til Færøyene enn til Danmark og Norge, eller at biskopen satt så lenge som til 1540 etter Engelbrektssons rømning i 1537. C.V.C. Young estimerte ut fra denne informasjonen at reformasjonen kom til Færøyene i 1538. Da reformasjonen var gjennomført ble alt av kirkens landeiendommer som da omfattet rundt halve øyriket, konfiskert. To tredjedeler av dette tilfalt kong Christian III. Den lutherske kirke. Etter reformasjonen ble kirken på Færøyene del av den lutherske dansk-norske statskirken, med kongen i København som øverste overhode. Fra 1539 til 1557 var det et evangelisk-luthersk bispedømme på Færøyene, men etter 1557 var den lutherske kirken på Færøyene organisert som et prosti under forskjellige bispedømmer. Det var underlagt biskopen i Bergen fra 1557 til 1709, så Sjælland stift frem til 1720, Island stift fra 1720 til 1775 og så Sjælland stift igjen (etter 1922 videreført som Københavns stift), til Færøyene igjen ble eget bispedømme i 1990. Forut for dette hadde prosten i Tórshavn i 1963 fått status som «stedfortredende biskop». Den 29. juli 2007 ble den lutherske kirken på Færøyene en egen kirke uavhengig av Den danske kirke under navnet Fólkakirkjan, men er fortsatt en statskirke, nå underlagt Færøyenes regjering. Den lutherske ortodoksi, særlig preget av Jesper Rasmussen Brochmand, fikk godt feste på Færøyene og forble den dominerende retning lengre der enn i Danmark-Norge forøvrig. Brochmanns andaktsbok fra rundt 1650 ble svært viktig for åndslivet på Færøyene, likeså Kingos salmer fra 1699. Kingos betydning vises blant annet gjennom at den særegne færøyske musikktradisjonen kjent som «Kingosynging» har holdt seg levende helt til vår tid. Med dansk som kirkespråk og prester utdannet i Danmark ble kirken en konservativ stemme i debatten om færøysk versus dansk språk som vokste fram på 1800-tallet (se nedenfor Bibeloversettelser). Færøysk ble likevel likestilt med dansk som salme- og prekenspråk i 1924–1925, og i 1930 fikk kirkelige ritualer som dåp, bryllup og begravelser også færøysk ordlyd. Den første kvinne ble ordinert til prestetjeneste på Færøyene i 1977. Katolisismen tilbake. Etter at religionsfrihet ble innført med den danske grunnloven av 1849, ble det gjort et forsøk på å gjenintrodusere katolisismen på Færøyene. I 1857 dro den bayerske presten Georg Bauer til øyene. Han bygde en kirke på Rættará i Tórshavn, men fikk liten tilslutning. Da han forlot øyene i 1880, hadde han ingen etterfølger, og kirken forfalt. I 1900 var det kun én eneste gjenværende katolikk på Færøyene, en kvinne som bodde på Hvítanes. Hun hadde et privat kapell hvor en prest fra København kom og holdt messe for henne én gang i året. Fransiskanerne. I 1931 tok to unge prester, E.G. Boekenogen og Thomas King, på seg oppgaven med å gjenreise den katolske kirken på Færøyene. I et hus leid ut til fransiskanersøstrene i Tórshavn, som også kom til øyene i 1931, innviet man en kirke den 23. mai samme år. Blant de første til å besøke denne kirken var noen gamle personer som hadde besøkt Georg Bauers kirke i sin ungdom. Menigheten ble snart for stor for den lille kirken i Bringsnagøta, og sammen med den nye Sankt Frans-skolen som søstrene hadde bygd, ble en ny Mariakirke innviet den 1. juni 1933. Dagens Mariukirkja fra 1987 på frimerke fra 1995 Fransiskanersøstrene på Færøyene ble kjent for sine gode arbeider og toleranse. De solgte handverk og samlet på plastflasker, og brukte inntekten på å drive Sankt Frans-skolen. Den røde skolebygningen fra 1934 var tegnet av den lokale arkitekten H.C.W. Tórgarð. Søstrene donerte også en andel til verdens fattige. Noen elever ved skolen ble tatt inn som fosterbarn. Færøyske lærere underviste i færøysk, da søstrene var utlendinger med opphav fra ulike kanter av Europa. De lærte seg færøysk og snakket det med en aksent som ble kalt «nonneaksent». Den forsvant aldri. De underviste også sine elever i den lutherske lære, selv om de var katolikker. Deres toleranse overfor andre gjorde dem etterhvert til rollemodeller for mange innfødte. Sankt Frans-skolen oppnådde svært gode resultater, og elever herfra lå i toppen ved tester. I 1985 ble ansvaret for skolen overlatt til Tórshavnar kommuna fordi fransiskanersøstrene var blitt for gamle til å drive den. I dag har skolen 30 lærere og 350 elever. I 1987 ble en ny skolebygning innviet. Mariukirkjan. Dagens Mariakirke, "Mariukirkjan", ble innviet den 30. august 1987. Kirken fungerer også som klosterkirke for fransiskanersøstrene. Her samles den katolske menigheten hver søndag klokken elleve til messe. I hagen som omkranser kirken, er det mange ulike plantevekster. Mange av dem kommer fra fjerne steder på den sørlige halvkule, med vekstforhold likt de man har på Færøyene. Vekkelseskristendom og lekmannsbevegelse. I likhet med de øvrige nordiske land opplevde Færøyene en framvekst av vekkelseskristendom og kristne lekmannsbevegelser fra andre halvdel av 1800-tallet. Den første store vekkelsen kom gjennom virksomheten til de såkalte Plymouth Brethren, en vekkelsesbevegelse med utspring fra De britiske øyer. Dette førte til dannelsen av Brøðrasamkoman i 1880, en lavkirkelig lekmannsbevegelse med et baptistisk dåpssyn som raskt bredte seg over hele øygruppen og siden da har vært det nest største trossamfunnet på Færøyene etter Fólkakirkjan. Gjennom utsendinger fra den danske indremisjon kom indremisjonsbevegelsen til Færøyene på begynnelsen av 1900-tallet, det første forsamlingshuset ble reist i 1916, og i 1921 ble den formelt tatt opp som egen avdeling av det danske indremisjonsselskapet. I 1990 ble bevegelsen uavhengig av den danske moderorganisasjonen, og har i dag navnet Kirkjuliga Heimamissiónin í Føroyum. Den er ikke et eget trossamfunn, men operer innenfor og i samarbeid med Fólkakirkjan. Frelsesarmeen ble etablert på Færøyene i 1924, og inngår administrativt sammen med Norge og Island som en egen divisjon. I 1991 var 162 personer på Færøyene tilknyttet Frelsesarmeen. Pinsevekkelsen kom først til Færøyene i 1924, og den første pinsemenigheten ble grunnlagt etter et besøk av Thomas Ball Barratt i 1936. Det er i dag fire pinsemenigheter på Færøyene, med tilsammen omkring 300 medlemmer. Bibeloversettelser. Kirkespråket på Færøyene var latin inntil reformasjonen og deretter dansk. I takt med bølgen av nasjonalromantikk med krav økt selvstyre og bruk av eget språk i skole, kirke og administrasjon, kom det også krav om at Bibelen (færøysk: «"Bíblian"») måtte oversettes til færøysk. Mange unionspolitikere, som presten Fríðrikur Petersen, motsatte seg en slik forandring, da særlig med tanke på selve bruken av færøysk i offentlige sammenhenger, da dette ville svekke forholdet til Danmark. Så sent som i perioden 1908–1913 var skolestyret, og da særlig med senere statsminister Andrass Samuelsen som medlem, imot å innføre færøysk som undervisningsspråk i skolen. Dette ble først endret i 1938. Kampen om bruk av færøysk som kirkespråk hang derfor sammen med den øvrige språkstriden, hvor selvstyre- og unionspolitikere stod på hver sin side. Den første som oversatte deler av Bibelen til færøysk var Johan Henrik Schrøter, som publiserte sin oversettelse av Matteusevangeliet i 1823. På det tidspunktet fantes det ikke noe standardisert, færøysk skiftspråk – noe som først ble skapt av V.U. Hammershaimb i 1846. Dette gjorde at Schrøter benyttet seg av en lydrett fremstilling av Suðuroy-dialekten med det danske alfabetet. Schrøter skapte senere et komplett, færøysk skriftspråk, men dette fikk aldri noen stor tilslutning sammenlignet med Hammershaimbs. Uansett er Schrøters oversettelse viktig for språkforskere som ønsker et innblikk i hvordan det færøyske språket var på 1800-tallet. I dag er det to fullstendige, færøyske oversettelser av Bibelen; én oversatt av Victor Danielsen i 1949, og den andre av Jákup Dahl og Kristian Osvald Viderø i 1961. De blir helst benyttet i henholdsvis Fólkakirkjan og Brødremenigheten. Danielsens oversettelse, som han brukte 20 år på, var imidlertid ikke fra de opprinnelige språkene gresk og hebraisk, men heller fra ulike europeiske språk som tysk, engelsk og de øvrige nordiske. Dahl og Viderøs oversettelse er derimot basert på orginalteksten, men Danielsens er fortsatt enklest å lese. Arbeidsfordelingen mellom Dahl og Viderø var slik at Viderø oversatte Salmenes bok, Salomos ordspråk, Forkynneren, Jobs bok kapittel 1–23 og store deler av Jesajaboken. Dahl oversatte Det nye testamente og ellers det som Viderø ikke gjorde. Viderø jobbet alene på prosjektet fra Dahls død i 1944 og frem til utgivelsen i 1961. Den tidligere biskopen i Fólkakirkjan, Hans Jacob Joensen, jobber med å oversette Bibelen på nytt. Målet hans er å lage en økumenisk oversettelse som alle kristne grupperinger på Færøyene kan forenes om å bruke. Dette tilbudet har alle grupperinger unntatt Brødremenigheten tatt imot. Den protestantiske kirken i dag. To unge jenter i færøyske folkedrakter. Folkedraktene brukes ofte i sammenheng med markeringer i kirken, eksempelvis ved tilstedeværelse i dåp, konfirmasjon og bryllup a> var en viktig del av bryllupsfeiringen Majoriteten av færøyingene er medlemmer av Fólkakirkjan. Statistikk fra 2008 viser at 83,1 prosent av befolkningen er medlemmer, en nedgang på 1,4 prosentpoeng siden 2000. Trossamfunnene utenfor Fólkakirkjan, med unntak av Brødremenigheten, har minimal tilslutning. Brødremenigheten hadde rundt 25 forsamlingshus på Færøyene i 1991, og alle fungerer som selvstendige fra hverandre. Dette gjør det svært vanskelig å vite eksakt medlemstall for Brødremenigheten i dag. Blant forsamlinger med tilknytning til Fólkakirkjan, hvis medlemstall er medregnet hos Fólkakirkjan, er Indremisjonen og Det kirkelig misjonsforbund de største. Mange trossamfunn organiserer aktiviteter som speidergrupper, sangforeninger, ungdomsforbund med mer. Dermed fungerer også kirken ikke bare som åndelig møtested, men også et sosialt møtested og organisator for fritidsaktiviteter i lokalsamfunnet. Politisk påvirkning. Politisk har religion hatt stor innflytelse, da spesielt med tanke på alkoholpolitikk, i etterkrigstiden også i forhold til selvbestemt abort og homofiles rettigheter. Landets rikspolitikere har stort sett samme sammensetning med hensyn til religiøs bakgrunn som befolkningen ellers, men geografi ser fortsatt ut til å gå foran eksakt religiøst ståsted i velgernes preferanser. Av kristendemokratiske partier hadde øyene Framburðsflokkurin, senere kjent som Kristiligi Fólkaflokkurin, som mot slutten var ledet av presten Niels Pauli Danielsen. Partiets politikk er i stor grad videreført gjennom dagens Miðflokkurin. Ingen av dagens lagtingsmedlemmer er teologer. Abort. Selvbestemt abort ("fosturtøka") er har vært forbudt ved lov på Færøyene siden 1956, og Miðflokkurin har programfestet og er den fremte talsgruppen for en opprettholdelse av dette forbudet. Javnaðarflokkurin og Tjóðveldi støtter en liberalisering. Forbudet fører til at mange unge færøyske kvinner reiser til private klinikker i Danmark for å foreta aborter. De offisielle tallene viser at Færøyene har i gjennomsnitt 50 aborter per 1 000 levendefødte, noe som er mye lavere enn i resten av Norden. Fólkakirkjan har entydig uttrykt seg negativt til abort. Presten Niels Pauli Danielsen lot, til sterke reaksjoner, Børre Knudsen holde en svært kraftig preken om abort i Klaksvík den 10. november 1994. Alkohol. Man innførte et totalt forbud mot alkohol på Færøyene like etter forrige århundreskifte, noe parallelt med brennevinsforbudet i Norge og forbudstiden generelt. Den mest brukte argumentasjonen for et slikt forbud var at alkoholmisbruk førte til store sosiale problemer på øyene. Religiøse krefter på øyene var, da som nå, blant de fremste i å begrense tilgangen til alkohol. I motsetning til alle andre land som innførte et slikt forbud, opprettholdt Færøyene dette så lenge som til 1992. Kirkelige markeringer. Det er tre ganger så mange kirker som prester, men allikevel holdes det gudstjeneste hver søndag i samtlige av kirkene. I kirkene hvor det ikke er en prest til stede, holdes en lekmannsgudstjeneste: Gudstjenesten ledes av en mann eller kvinne fra menigheten, som leser en trykt preken. Det holdes ikke dåp eller nattverd. Tidligere var det vanlig at folk fra ulike bygder møttes under ulike kirkelige markeringer, da det ble arrangert dans og lignende i etterkant av selve gudstjenesten. Dette gjorde at det oppstod "nýggjársbygdir" (1. januar), "jólabygdir" (25. desember), "trettandabygdir" (6. februar) og "kyndilsmessubygdir" (2. februar). For eksempel var fordelingen på Kunoy slik at Skarð var "trettandabygd", Kunoy var "nýggjársbygd", Haraldssund var "kyndilsmessubygd", mens Blankskáli på naboøya Kalsoy var "jólabygd". Mange unge mennesker traff hverandre for første gang under disse høytidene, og dette førte til svært mange ekteskap. Bryllup og ekteskap. Bryllup ("brúðarvígsla") blir markert med en kirkelig seremoni og påfølgende feiring ved inngåelse av ekteskap. I Fólkakirkjan kan et bryllup holdes i kirken, hjemme hos bruden eller på prestegården. Vielsen avvikles i det kirkesognet som bruden bor i. Utenfor Fólkakirkjan kan bryllup holdes i forsamlingslokalet hos et kristent trossamfunn som har tillatelse til dette, samt hos statens representanter i form av sorenskriver. Ekteskapet har hatt stor betydning i færøysk samfunnsliv opp gjennom historien, og ansees fortsatt av mange som selve grunnpilaren i de færøyske lokalsamfunnene. Historisk har færøyingene selv vært av den oppfattelse at det var begrenset hvor mange som kunne leve av det som kunne produseres innenfor øyenes daværende økonomiske og næringsmessige rammer. Det finnes belegg for at færøyingene praktiserte barnebegrensning med kirkens støtte, og at man i enkelte bygder begrenset seg til to eller tre barn per ektepar. Allerede i Fårebrevet fra 1298 ble det stilt enkelte økonomiske betingelser for inngåelse av ekteskap. For å unngå innavl begynte man tidlig å følge en almen regel som sa at man ikke kunne gifte seg med slektninger nærmere enn fjerde ledd, noe som snart også ble håndhevet av kirken. Dette begrenset også utvalget av mulige ektefeller i hjembygden, og gjorde at mange menn søkte etter en livspartner i andre bygder. Slik ble befolkningen effektivt mer blandet, og det fungerte i praksis slik at det var kvinnene som flyttet på seg. Ifølge Jens Christian Svabo ble det rundt 1780 inngått om lag 28–30 ekteskap på Færøyene, noe som delt på datidens folketall og antall bygder betyr at en gjennomsnittlig bygd med underkant av 100 innbyggere hadde 0,35 bryllup i året. Dette betyr at det kunne gå mange år mellom hvert bryllup i en liten bygd. Utover 1800-tallet vokste folketallet kraftig, og Færøyene gjennomgikk en forandring fra å være et jordbruksbasert samfunn til å bli et mer moderne fiskerisamfunn. Det ble mulighet for flere ekteskap, barneflokkene ble større og levde lengre, og slektene ble større. Dette betydde ikke først og fremst at det ble flere bryllup med det første, men at bryllupene ble større og gjestene flere. Grunnet årssyklusen med havfiskeri jevnt over hele sommerhalvåret fra slutten av 1800-tallet av, ble de fleste bryllup fra da av holdt på nyåret, da mennene hadde kommet hjem. Begravelse. Begravelse ("jarðarferð") har opprinnelig en tydelig, religiøs betydning, men også på Færøyene representerer begravelsen i dag mer en siste avskjed mellom den avdøde og dens pårørende, slik som i mange andre kulturer. De aller fleste kirker på Færøyene har en tilknyttet kirkegård som er vigd av en prest, slik at den er godkjent som gravsted. Enkelte gravsteder har svært lange tradisjoner, eksempelvis på Skúvoy der hvor Sigmundur Brestisson (død 1005) fortsatt ligger begravet inne på kirkegården. Det har ikke vært vanlig å flytte graver, heller ikke ved utskillelse av nye kirkesogn. Ólavsøka. Ólavsøka er en kombinert religiøs, politisk, nasjonalistisk og kulturell markering over Olav den helliges død på Stiklestad i 1030. Ólavsøka kommer av latinske «"vigilia sancti Olavi"», hvor «"vigilia"» betyr «vakt» som er «vøka» på færøysk. Navnet blir likevel oftest oversatt til Olavsfesten. Færøyingene skal kort tid etter Olavs død ha begynt å sette tinget på hans dødsdag – man har i dag ikke noe fullgodt svar på hvorfor. Forbindelsen mellom det politiske og den kirkelige markeringen er endel nyere, sannsynligvis ikke eldre enn 1609, da Tórshavns første kirke ble bygd ute på Reynur. I 1673 skrev prosten Lucas Debes at hver av dagene under Ólavsøka begynte med gudstjeneste i Tórshavn domkirke. Med årene har feiringen utviklet seg til å bli en politisk, kirkelig og folkelig markering. Ólavsøka går fra 28. til 29. juli hvert år, og 29. juli regnes dermed som Færøyenes nasjonaldag. Av lignende tradisjoner i de øvrige nordiske land er norske Olsok den mest nærliggende, selv om Ólavsøka er en mye viktigere markering for sitt land. Den vanlige hilsenen under Ólavsøka er "Góða Ólavsøku!", «God Olavsfest!». Under Ólavsøka trekker svært mange færøyinger inn til Tórshavn, hvor de fleste begivenhetene finner sted. Finalene i det færøyske mesterskapet i roing finner sted. Det er også kunstutstillinger, folkemusikk og tradisjonelle ringdanser. Flere av kvadene som blir sunget under ringdansene er svært gamle, mange av dem fra kristendommens spede begynnelse på øyene, selv om de færreste har religiøst innhold. Under Ólavsøka foretar man også den offisielle åpningen av Lagtinget. Først går Lagtingets medlemmer, regjeringsmedlemmene, biskopen, alle prestene samt de høyeste embedsmennene i prosesjon fra Lagtinget til Tórshavn domkirke, hvor det avvikles en gudtjeneste, "Ólavsguðstænestan". Deretter går de samme vei tilbake til Lagtinget, hvor statsministeren holder en åpningstale. Kirkearkitektur. a>, en tidstypisk trekirke fra 1800-tallet Færøysk kirkearkitektur begynte med kirken reist av Sigmundur Brestisson på Skúvoy, uten at man har noe klart bilde av hvordan denne så ut. Treverk har alltid vært et ettertraktet og kostbart materiale på øyene, noe som også gjenspeiler seg i at Viðoy har fått sitt navn – rekveden man fant her var svært verdifull. Også andre faktorer, som det barske, færøyske klimaet, gjør at den eldste, bevarte kirken som enda er i bruk på Færøyene er Ólavskirkjan i Kirkjubøur fra 1200-tallet. Denne er bygd i stein, og også Magnuskatedralen like ved representerer noe unikt i færøysk kirkearkitektur med sin gotiske stil. Den nest eldste kirken er Tórshavn domkirke fra 1788. Kirken er hvitkalket med skifertak. Domkirken ligger i den nordlige enden av halvøya Tinganes og er en av Tórshavns hovedattraksjoner. De mest karakteristiske kirkene er allikevel trekirkene fra 1800-tallet, ofte omtalt som «færøyske bygdekirker». Disse er bygd i tre, svartmalt med tjære, og har gresstak. De ligger også oftest nært havet, hvor de fleste av bygdens menn hadde sitt daglige virke. Kirkene er enkelt utført, med inventar i umalt tre. Fra 1829 til 1847 ble ti slike kirker oppført, hvorav fem på Eysturoy. De representerte det beste innen færøysk håndverk og arkitektur, og har mengder av detaljer og symbolske ornamenter. Byggmester Joen Michelsen fra Velbastaður var svært delaktig i oppførelsen av de fleste kirkene fra denne perioden, mens arkitekt og byggmester H.C.W. Tórgarð fra Tórshavn dominerte i tiårene etter. I moderne tid har det blitt oppført stadig større og mer arkitektonisk eksperimentielle kirker, i takt med at folketallet har økt betydelig i løpet av det 20. århundre. Eksempler på dette er Vesturkirkjan i Tórshavn, Fríðrikskirkjan på Toftir, Christianskirkjan i Klaksvík og nye Gøtu kirkja i Norðragøta. 2. etappe av Vuelta a España 2009. 2. etappe av Vuelta a España 2009 ble kjørt 30. august 2009 og gikk fra Assen til Emmen. Et brudd bestående av David García fra Xacobeo Galicia, Francisco José Martínez fra Andalucía-Cajasur, Lieuwe Westra fra Vacansoleil, Dominik Roels fra Team Milram og Rabobanks Tom Leezer støtet allerede etter tre kilometer og opparbeidet seg rask et godt forsprang til hovedfeltet. På det meste lå bruddet 7 minutter og 3 sekunder foran hovedfeltet med 98 km igjen til mål. Da satt Quick Step seg fremst i feltet sammen med Team Saxo Bank og Garmin-Slipstream og økte tempoet for å kjøre inn bruddet. Etter 171 km skjedde det en massevelt i hovedfeltet som allerede hadde begynt å slå sprekker grunnet sterk vind. Det ble ytterligere uroligheter i feltet da de kjørte inn på et brosteinsområde, men alle rytterne holdt seg heldigvis på sykkelen. Foran i bruddet stakk Lieuwe Westra av for å sikre seg etappeseieren og han klarte etter hvert å opparbeide seg et minutt på hovedfeltet. Spurtlagene var derimot ikke interessert i å forære Vacansoleil-rytteren seieren, og hentet han inn rundt 10 km før mål. Deretter ble farten i feltet satt såpass opp at det begynte å dele seg opp flere steder. En gruppe på 84 ryttere kom mot målområdet, og i spurten viste Milrams Gerald Ciolek som den sterkeste. Dette var tyskerens første etappeseier i en Grand Tour. 1. klatring (Cota de Witteveen). 4. kategori stigning etter 60,7 km Eksterne lenker. 02 Sonni Holtedahl Andersgaard. Sonni Holtedahl Andersgaard (tidligere Soni Holtedahl Larsen) (født 1925, død 2004) var en norsk programleder og hørespillforfatter. Hun ble særlig kjent som Tante Sonni i NRKs barneprogram Lørdagsbarnetimen. Andersgaard startet i NRK i 1948 og i 1950-årene var hun sammen med Lauritz Johnson programleder for Lørdagsbarnetimen. Langt ut i 1980-årene arbeidet hun i NRK som hørespillkonsulent. Andersgaard utvalgte, oversatte og stod for dramatiseringen av hørespill for Lørdagsbarnetimen. Hun arbeidet også meget med Barnetimen for de minste. Andersgaard var én av de som initierte Barnetimeboka. Andersgaard skrev dessuten teksten til «Jungelsangen» som ble spilt inn på plate med Carsten Byhring og Ragnar Danielsens orkester. Melodien ble komponert av Bjarne Amdahl. Charlotte Kristiansen. Charlotte Kristiansen (født 28. juni 1997), også kjent som «Lotta», er en sanger og skuespiller fra Tromøy i Arendal. Lotta hadde hovedrollen i en oppsetning av Annie i Oslo høsten 2008. Hun vant LOS-Fondets drømme-konkurranse i Kristiansand dyrepark i 2008, og brukte vinnersummen på 100 000 til å gi ut musikkalbumet "Min Egen Stil" 15. juni 2009. Dette førte til platekontrakt med Sony Music Entertainment 27. mai 2011 ga Lotta ut sin andre plate «Bevis At Du Tør» på plateselskapet MTG Music. Sigmund B. Strømme. Sigmund Bjarne Strømme (født 19. desember 1933 i Oslo, død 11. juli 2009) var professor i fysiologi ved Norges idrettshøgskole. Strømme tok artium ved Hegdehaugen gymnas, befalsutdannelse ved Hærens Transportkorps. Han gjennomgikk Statens gymnastikkskole for deretter studerere realfag ved Universitetet i Oslo. Han tok doktorgraden i USA. Strømme ble utnevnt til professor ved Idrettshøgskolen i 1976. Jan Ove Pedersen. Jan Ove Pedersen (født 12. november 1968 i Oslo) er en tidligere fotballspiller som er nåværende fotballtrener for den østerrikske klubben SV Frastanz. I sin aktive karriere spilte han for Lillestrøm, Brann, Cercle Brugge, Hartlepool, SC Bregenz og for. Som spiller var Pedersen regnet som en stabil midtbanespiller med en stor rekkevidde og overblikk. Hans prestasjoner for Lillestrøm i perioden mellom 1990 til 1994 gav ham internasjonal anerkjennelse. I 1996 meldte han overgang til Brann, og Frank Strandli gikk motsatt vei som en del av avtalen. Pedersen var regnet som en populær spiller, og spesielt hos den engelske klubben Hartlepool, hvor han var på utlån i 1997/1998–sesongen. Her fikk han kun drøye 20 kamper (og skåret tre mål), men rakk likevel å oppnå en slags legendestatus blant fansen. Pedersen endte sin karriere hos østerrikske SC Bregenz, hvor han fikk over 170 kamper og hjalp klubben til å nå UEFA Intertoto Cup både i 2002 og i 2004. Etter at SC Bregenz gikk konkurs på grunn av økonomiske problemer i 2004 ble han trener for klubben, og bidro til at Bregenz rykket opp to ganger. Etter å ha ligget på nedrykksplass høsten 2007, ble Pedersen avskjediget. Han ble i 2009 ansatt som hovedtrener i SV Frastanz. Piotr Reiss. Piotr Reiss (født 20. juni 1972 i Poznan) er en polsk fotballspiller (angrep). Han har også spilt på det polske landslaget 1998–2000. Landslagsdebuten til Reiss fant sted i en vennskapskamp mot Slovakia 10. november 1998. Han scoret i denne kampen og det var hans eneste mål på det polske landslaget i de fre kampene han spilte. Reiss var imidlertid én av Lech Poznans mest notable spillere noensinne. Han var arrestert i 48 timer etter anklager i en korrupsjonssak 2. februar 2009. Grenadines prestegjeld. Grenadines prestegjeld er et av seks prestegjeld i Saint Vincent og Grenadinene. Prestegjeldet utgjør alle øyene, unntatt av Saint Vincent, i øynasjonen. Charlotte prestegjeld (Saint Vincent og Grenadinene). Charlotte prestegjeld er et av seks prestegjeld i Saint Vincent og Grenadinene. Charlotte er det største prestegjeldet i Saint Vincent og Grenadinene. Saint Andrew prestegjeld (Saint Vincent og Grenadinene). Saint Andrew prestegjeld er et av seks prestegjeld i Saint Vincent og Grenadinene. Saint David prestegjeld (Saint Vincent og Grenadinene). Saint David prestegjeld er et av seks prestegjeld i Saint Vincent og Grenadinene. Andreas Emil Erichsen. Andreas Emil Erichsen (født 9. januar 1841 i Christiania, død 2. februar 1913) er mest kjent som skolemann, historikker og boksamler. Han har utgitt flere bøker og skrevet mange artikler om literaturhistorie, norsk og generell historie. Han vant Universitetets gullmedalje i 1861 for oppgaven "Om trældom hos Skandinaverne". I 1862 tok han filosofisk embetseksamen. 1863–1877 var han lærer ved Aars og Voss' skole i Kristiania, rektor ved Tromsø offentlige skole 1877-1892 og så rektor ved det som nå er Stavanger katedralskole fra 1892. Han etterlot seg en samling på 6281 bøker, som etter hans død ble kjøpt av Stavanger kommune, og er nå en del av samlingen til Stavanger bibliotek. Han etterlot seg også en stor håndskriftsamling som er i Byarkivet i Stavanger. Saint George prestegjeld (Saint Vincent og Grenadinene). Saint George prestegjeld er et av seks prestegjeld i Saint Vincent og Grenadinene. Landets hovedstad Kingstown ligger i prestegjeldet. Saint Patrick prestegjeld (Saint Vincent og Grenadinene). Saint Patrick prestegjeld er et av seks prestegjeld i Saint Vincent og Grenadinene. Sørbølfjellet. Sørbølfjellet er et fjellparti i Flå kommune i Buskerud som utgjør det vestligste området av fjellmassivet "Vassfarfjellet" mellom Flå og Hedalen. Med sine 1284 meter over havet er "Skarsnatten" det høyeste punktet i Sørbølfjellet. Denne toppen ligger mellom hyttefeltet "Damtjernhallin" og turisthytta "Harehopp" som er et populært rastested for turgåere. Fra toppen kan man nyte storslått utsikt sørover over indre Buskerud og Krøderen og nordvestover mot Hallingskarvet og Hardangerjøkulen. Fylkesgrensen mot Oppland går ca. 3 km lenger nordøst. Området er særlig populært for skiturister om vinteren og for jegere om høsten. Det er også gode muligheter for sportsfiske og bærplukking i området. Série C. Campeonato Brasileiro Série C er den tredje øverste divisjonen i Brasiliansk herrefotball. Ethvert profesjonelt lag kan søke om deltagelse, men kun 64 lag deltar i denne divisjonen. Lagene som rykker ned fra Série B sesongen før, deltar i tillegg til lagene som har kvalifisert seg fra de forskjellige delstatene. Hamilton prestegjeld. Hamilton prestegjeld er et av ni prestegjeld på Bermuda. Det het opprinnelig Bedford prestegjeld, men ble omdøpt etter den skotske aristokraten James Hamilton, 2. marki av Hamilton (1589–1625), da han kjøpte aksjer som opprinnelig var eid av Virginia Company ved Lucy Russell, grevinne av Bedford. Stedet er lokalisert i nordvestlige delen av øykjeden og er delt i to av det store farvannet Harrington Sound (se innlandsvannet på kartet), og det okkuperer hele, unntatt den sørlige og nordøstlige enden av dens kyst. De små øynene i farvannet utgjør også prestegjeldet. Området er sammenføyd med Smith's prestegjeld i sør og St. George's prestegjeld i nordøst. Som med de fleste prestegjeld på Bermuda dekker det akkurat litt under 6.0 km² eller rundt 1500 akre. Série B. Campeonato Brasileiro Série B er den nest øverste divisjonen i Brasiliansk herrefotball. 20 lag spiller i denne divisjonen. De 4 beste lagene rykker opp til Série A, mens de 4 nederste rykker ned til Série C. Carlo Urbani. Carlo Urbani (født 19. oktober 1956 i Castelplanio i provinsen Ancona i Italia, 29. mars 2003 i Bangkok i Thailand) var en italiensk lege som gis meget av æren for å ha identifisert og bremset spredningen av sykdommen SARS i 2002. Han døde selv av sykdommen. Levned. Etter artium og medisinske studier mottok han doktortittel fra Universitetet i Ancona. Han var i denne tiden engasjert sammen med andre medisinere i hjelpeoppdrag i vanskelig tilgjengelige områder i det sentrale Afrika, som frivillig for diverse katolske organisasjoner. Han ble så engasjert i den italienske avdelingen av Leger uten grenser, og var i en periode avdelingens president. Han var blant dem som på vegne av organisasjonen mottok Nobels Fredspris i Oslo i 1999. Urbani arbeidet for WHO i Sørøstasia og virket for det meste i Hanoi (Vietnam). Han var i september 2002 sannsynligvis den aller første som oppdaget og klassifiserte luftveissykdommen SARS. For å stanse spredningen fikk han de vietnamesiske myndigheter til å innføre karantene rundt "Hôpital Français De Hanoï" (Det franske hospital i Hanoi), der den første SARS-pasienten var blitt innlagt og ble behandlet av ham, og der en rekke andre, blant dem helsepersonell, begynte å få samme sykdomssymptomer. Urbani fikk selv sykdommen, og døde den 29. mars 2003 som følge av infeksjonen. Fagervann Opp. Fagervann Opp er et motbakkeløp i Nordmarka nord for Oslo. Løpet ble arrangert første gang 1. juli 2008 og gjentatt 30. juni 2009. Løypen går fra Maridalsvannet til Fagervann og har en høydeforskjell på ca. 260 meter mellom startsted og målgang. Selve løypa er ca. 2680 meter lang. Tomme Tønner. "Tomme Tønner" er en norsk gangsterkomedie av Leon Bashir og Sebastian Dalén. Filmen hadde premiere i Norge 8. januar 2010. Ekstrakorporal membranoksygenering. Ekstrakorporal membranoksygenering (ofte forkortet ECMO) er en teknikk innen intensivmedisin som benyttes for å tilføre oksygen til pasienter med alvorlig nedsatt lunge- eller hjertefunksjon. Bruksområder. ECMO benyttes innen behandlingen av nyfødte med alvorlig nedsatt lungefunksjon. It is around 75% effective in saving the newborn's life. Newborns cannot be placed on ECMO if they are under 4 and a half pounds, thus ruling out the device for most premature newborns. Newborn infants are occasionally placed on ECMO due to the lack of a fully functioning respiratory system or other birth defect, but the survival rates drop to roughly 33%. Prosedyre. An ECMO machine is similar to a heart-lung machine. To initiate ECMO, cannulae are placed in large blood vessels to provide access to the patient's blood. Anticoagulant drugs (usually heparin) are given to prevent blood clotting. The ECMO machine continuously pumps blood from the patient through a "membrane oxygenator" that imitates the gas exchange process of the lungs, i.e. it removes carbon dioxide and adds oxygen. Oxygenated blood is then returned to the patient. Management of the ECMO circuit is done by a team of ECMO specialists that includes ICU physicians, perfusionists, respiratory therapists and registered nurses that have received training in this specialty. Typer. Det finnes forskjellige former for ECMO, de to mest vanlige er venøs-arteriell (VA) og veno-venøs (VV). Ved begge modaliteter dreneres venøst blod fra kroppen og blir oksygenert utenfor denne. Ved VA returneres blodet til arteriesiden, og ved VV returneres blodet til venesiden. Ved VV ECMO tilbys ingen understøttelse av hjertefunksjonen. Varighet. VV ECMO can provide sufficient oxygenation for several weeks, allowing diseased lungs to heal while the potential additional injury of aggressive mechanical ventilation is avoided. It may therefore be life-saving for some patients. However, due to the high technical demands, cost, and risk of complications (such as bleeding under anticoagulant medication), ECMO is usually only considered as a last resort therapy. The time limit for a newborn is usually around 21 day max. Dr. Thomas Krummel, Chairman of General Surgery at Stanford University, held the record for the longest survivor on ECMO at 62 days. This record was in turn broken recently on January 30, 2008, when a patient at NTU hospital, Taiwan survived a drowning accident after 117 days of ECMO application. Komplikasjoner. ECMO can have dangerous side effects. The large catheters inserted in the baby's neck can provide a fertile field for infection, resulting in fatal sepsis. Additional complications include a greatly increased risk of bleeding. In adults, ECMO survival rates are around 60%, and there are reports of patients being supported for over ten weeks. ECMO has yet to have proven survival benefit in adults with ARDS. In VA ECMO, patients whose cardiac function does not recover sufficiently to be weaned from ECMO may be bridged to a ventricular assist device (VAD) or transplant. True Norwegian Black Metal – Live in Grieghallen. "True Norwegian Black Metal – Live in Grieghallen" er Gorgoroth sitt første fullengde konsertalbum. Det ble innspilt live i Grieghallen Lydstudio i Bergen, og i Threeman Recordings i Stockholm. Sporene er det vanligste sporene som bandet spiller på konserter. Albumomslaget er designet av Magnus Wohlfart. Mefjellet Opp. Mefjellet Opp er et motbakkeløp i Norddal i Møre og Romsdal som arrangeres av Valldal IL. Løpet ble første gang arrangert i 2006 og har utviklet seg til å bli en populær konkurranse i regionen. Løpet starter i Fjørå sentrum og har målgang på toppen av Mefjellet. Løypa er 7 km lang og har en total stigning på ca. 1100 meter. Den hvide slavehandels sidste offer. "Den hvide Slavehandels sidste Offer" er en dansk stumfilm fra, regissert av August Blom og produsert av Nordisk Film Kompagni. Filmen ble produsert for å kapitalisere litt av den overveldende suksessen, den noe skandaløse forgjengeren "Den hvide slavehandel" var blitt møtt med. På samme måte som forgjengeren ble også denne filmen en stor publikumssuksess og solgte i omkring 260 kopier. Bakgrunn. Filmen inngikk i rekken av filmer omkring temaet: unge hvite piker som ble kidnappet og holdt fanget og i overhengende fare for å bli seksuelt forulempet. Nordisk Film hadde allerede i 1907 laget filmen "Den hvide slavinde", og foruten forgjengeren "Den hvide slavehandel", passede også filmen "Mormonens offer" godt inn i denne sjangeren – her er slaveholderen en mormon som vil innlemme den stakkers pike i sitt harem. Selskapet insisterte på at de utelukkende laget filmene for å belyse det sosiale problem med hvit slavehandel – om enn filmenes mange lettkledde kvinner i utfordrene positurer syntes nok så meget at ha vært fokuset. Handling. Hvilken elskverdig Dame! Edith møter en fremmed dame på toget. Edith von Felsen (Clara Wieth) er en ung troskyldig pike av en god familie, som uheldigvis akkurat har mistet sin mor og nå står helt alene i verden, henvist til å understøtte seg selv. Men ved morens begravelse, mottar den stakkars pike et brev fra en sin tante (Ingeborg Rasmussen) som bor i London. Tanten tilbyder "Edith" at hun kan komme og bo hos seg så lenge hun ønsker. "Edith" selger da straks sitt hus og begir seg avsted med toget. I kupeen sitter hun og ser drømmende ut over landskapet som suser forbi, da en elegant dame (Julie Henriksen) begynner å snakke med henne og du spørre henne ut om hennes personlige forhold. Etter å ha fått "Ediths" livshistorie og nåværende situasjon, stiger damen av toget igjen. På plattformen går hun bort til en elegant kledd, men mørk og skummel, mann. Damen forteller nå mannen om Edith, hennes navn og reisemål. På veien ombord på fergen, følges Edith av damen mens mannen haster til telegrafstasjonen, hvor han sender to telegrammer; et til tanten hvor han informerer henne om at "Edith" er blitt forsinket, og et til slavebandens hovedkvarter med beskjed om å møte dem med en et kjøretøy de kan frakte den verdifulle slavelasten i. Om bord på fergen møter "Edith" den unge ingeniør "Faith" (Lauritz Olsen) som betatt av hennes skjønnhet, begynner å snakke med henne. Men damen avbryter dem så han ikke får muligheten til å forpurre deres skumle planer. Etter at skipet har lagt til, møtes "Edith" av den bilen som slavehandleren har bestilt over telegram. En person i vognen viser piken et falskt brev som de påstår er kommet fra tanten, så hun tar avskjed med "Faith" og stiger inn i bilen. Nettopp som bilen kjører avsted ser "Faith" at "Edith" har mistet sin lommebok. I den finner han Edits tantes adresse som han besøker for å gi Edith lommeboken tilbake – og kanskje se mere til henne. Men til hans redsel oppdager han her at Edith aldri er ankommet, og videre at tanten slett ikke har sendt bilen, da hun jo hadde fått beskjed om at piken var blitt forsinket. "Faith" prøver nå å få politiet til å hjelpe, men de avviser da de påpeker at piken jo selv frivillig er kjørt med bilen. I mellomtiden har slavehandlerne kjørt "Edith" til en avsidig, men fornem villa i byens utkant. Edith er tiltenkt en gammel libertiner – "Grev X" (Carl Schenstrøm) – som har bestilt en ung, pen pike av god familie til å sukre sitt liv med. "Edith" er kommet til villaen, men har stadig ikke den fjerneste mistanke om det uærlige spillet. Hun mottas av en overdådig kledd dame, der vennlig presenterer det "kjære barn" for sin mann og fører henne ovenpå til et gjesteværelse – og samtidig informeres greven om at hans vare er ankommet og "til disposisjon". Der arrangeres et aftenselskap hvor Edith skal fremvises for greven, for å se om han er tilfreds med leveringen. Da han ser pikens overstrømmende skjønnhet, er han særdeles tilfreds og utbetaler straks et større depositum. Imidlertid er der til selskapet også en annen mann der fenges av "Ediths" skjønnhet, nemlig den steinrike Mr. Bright (Otto Lagoni), og ettersom han langt overstiger resten av det fordervede selskap i både utseende og dannelse, får han snart "Ediths" oppmerksomhet. Han beslutter da å kjøpe henne for seg selv, og prøver å overby greven. Da dette mislykkes haster han til en forbryterbule hvor han hyrer noen skurker for å stjele "Edith" når hun dagen etter skal transporteres til grevens hjem. Overfallet lykkes, og den stakkars pike kidnappes ennå en gang. Hun fraktes til Brights hjem hvor hun brutalt kastes inn i et rom. Etter et stykke tid kommer Bright til henne, og informere henne om hvordan sakens står – hun er nå hans eiendom! Da hun motsetter seg hans tilnærmelser, blir han rasende og setter en kreolsk utseende kvinne til å bevokte henne. Han vil nå sulte henne til lydighet! Greven der er snytt for sin slavepike, krever av slavehandlerne at de skaffer henne tilbake. Handlerne oppsøker da "Bright" på dennes klubb og bebreider ham høylydt for tyveriet av piken. Men like ved mennenes krangel sitter "Faith" tilfeldigvis også, og han overhører dem og fatter straks mistanke om at det kan være hans "Edith" de krangler om. I mellomtiden har "Edith" vekket kreolerinnens medlidenhet, så hun går med på å bringe et brev fra "Edith" til tanten. "Edith" skriver et brev hvor hun ber tanten få "Faith" til å komme seg til unnsetning. Men samtidig har slaveselgerne valgt å gå aktivt inn for å få piken tilbake og når kreolerinnen kommer ut med brevet blir hun overfalt av bandittene. Etter at de har lest brevet beslutter bandittene å slippe løs kreolerinnen, så hun kan varsko "Faith" – og så planlegger bandittene å stjele henne tilbake når "Faith" har gjort det harde arbeidet med å redde henne ut fra "Brights" hus. Og akkurat som planlagt observerer de kort etter "Faith" komme hastende, og litt seinere komme han ut med den stakkars piken. Raskt overfaller de ham, slår ham bevisstløs og tar piken. Kreolerinnen iler til og vekker "Faith', som straks setter etter bandittene i en heseblesende biljakt, som ender med at "Faiths" bil eksploderer. Men samtidig som slavehandlerne kjører triumferende bort, har kreolerinnen resolutt sprunget opp bak bilen deres. "Faith" tvinger med sin pistol en annen bil til ennå engang å forfølge slavehandlerne. Han møter kreolerinnen som nå har sett hvor bandittene har ført "Edith" – til et "beryktet hus"! Han får varslet politiet, og etter noen flere forviklinger endelig befridd fortvilet "Edith" fra de rå bandittene. "Faith" lover nå han aldri vil forlate henne – et løfte hun gledelig tar imot. Vestvannene. Vestvannene, eller Vestvatna, er en betegnelse på innsjøene Bandak, Kviteseidvatn med Sundkilen og Flåvatn i Telemarksvassdraget. Navnet har sannsynligvis oppstått ved at det er blitt brukt av skippere og mannskap på passasjer- og lastebåtene som trafikkerte kanalene i vassdraget, Bandak-Norsjøkanalen og Norsjø-Skienkanalen (som utgjør det man i dag med en fellesbetegnelse kaller Telemarkskanalen. Erling Selvig. Erling Christian Øverland Selvig (født 23. august 1931 i Egge, nå Steinkjer) er en norsk jurist som var professor ved Universitetet i Oslo fra 1968 til 2001. Selvig tok juridisk embetseksamen ved UiO i 1957 og ble deretter vitenskapelig assistent på Institutt for sjørett. Instituttet, som senere er blitt nordisk, har siden vært base for Selvigs faglige virksomhet; som universitetsstipendiat fra 1959, dosent fra 1964 og endelig som professor fra 1968 til han gikk av for aldersgrensen 2001. Hans arbeider har særlig vært innen sjørett, transportrett og kjøpsrett. Han har også sittet i og vært leder av flere offentlige lovutvalg. Selvig ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 2003 og er æresdoktor ved Stockholms Universitet. Fanaråken Opp. Fanaråken Opp er et motbakkeløp i Jotunheimen som arrangeres av IL.Fanaråk. Løypa starter på Turtagrø på 868 meters høyde, og har målgang på toppen av Fanaråken på 2068 meter. Løypa er 8,6 km lang og første halvdel av løpet er slak stigning eller flatt før det etter ca. 4 km stiger bratt oppover. Løpet ble første gang arrangert i 2004 som en del av en duathlon. I 2007 fikk løpet status som Norgesmesterskap i motbakkeløp, det har siden også blitt arrangert som et rent motbakkeløp. Løpet regnes som et av de mest spektakulære i sitt slag og har Nord Europas høyeste målgang. Østkanalen. Østkanalen er en betegnelse på vannveien fra Notodden/Heddalsvatnet ned Sauarelva til Norsjø ved Ulefoss. Antakelig er betegnelsen blitt til gjennom at skippere og mannskap på kanalbåtene har trengt et navn på denne strekningen, til skille fra Vestvannene. «Kanal» er objektivt sett i denne sammenheng en feil betegnelse, ettersom en kanal er gravd ut av mennesker, enten mellom eller langs vassdrag/hav. Betegnelsen er likevel funksjonell, og altså et historisk faktum. Drake. Drake (også drakebåt) er en seilbåttype (entypebåt)som brukes til konkurranseseiling. Båttypen ble konstruert i 1929 av Johan August Anker, og er en kjølbåt med besetning på tre mann. Båten er en av verdens mest utbredte kjølbåtklasser. Båtens mål er lengde 8,9 m, største bredde er 1,95 m, vekt er ca. 1700 kg, seilareal er ca. 28 m² pluss spinnaker på ca. 24 m². Drakebår var olympisk seilklasse fra 1948 til 1972. Den norske båten Pan vant under strymann Thor Thorvaldsen og mannskap Sigve Lie og Håkon Barfod vant i 1948 og 1952. VM har vært arrangert annethvert år fra 1965, og EM fra 1963. Nasjonal klassemyndighet er Norsk Drakeklubb. Macon (Georgia). Macon er en amerikansk by og fylkessete for fylket Bibb County i staten Georgia. I 2005 hadde byen innbyggere. Schives gate (Oslo). Schives gate ligger på Frogner i Oslo, mellom Amaldus Nielsens plass og Briskebyveien. Den har fått sitt navn etter Claudius Jacob Schive, Norges første numismatiker, som donerte en stor myntsamling til Staten. Kvasshovden Opp. Kvasshovden opp er et motbakkeløp som arrangeres av Ulvik Idrottslag. Løpet ble første gang arrangert i 2008 og ble en stor suksess. I 2009 samlet løpet en rekke kjente idrettsutøvere og totalt mer enn 500 deltakere. Fra 2009 inngikk løpet også i Powerade Norgescup i motbakkeløp. Løypen starter i Ulvik sentrum ca. 10 meter over havet, og har målgang på toppen av Kvasshovden 1030 meter over havet. Løypa har en lengde på 7,5 km. I 2011 gjaldt som NM-øvelse i motbakkeløp. NM i bakkeløp for politikere. Konkurransen har et ekstra aspekt ved at det også er uoffisielt Norgesmesterskap i motbakkeløp for politikere. Dette til minne om tidligere stortingspolitiker Hans Vestrheim som gikk fra Ulvik til Oslo på 1800-tallet. Blant andre har Lars Sponheim som tidligere har vært stortingspolitiker fra Ulvik, og som nå er fylkesmann i Hordaland, deltatt i politikerklassen. Straumen (Nome). Straumen er elvestrekningen fra Flåvatn ved Kårsteinssundet til Vrangfoss i Skiensvassdraget i Telemark. Sluseanleggene Hogga sluser, Kjeldal sluse, Lunde sluse og Vrangfoss sluse i Bandakkanalen) ligger her. Straumen renner forbi tettstedet Lunde. Innsjøen Nomevatn er en forgrening av Straumen. Ovenfor Lunde er elvestrekningen også omtalt som Strengen. Sluseanlegg. Et sluseanlegg er en innretning som muliggjør heving og senking av båter og andre vanngående fartøy fra ett vannivå til et annet, slik at forsering av høydedrag, fosser, stryk eller dammer kan foretas. Betegnelsen sluseanlegg er ikke helt presis, men brukes gjerne om større anlegg, der man har flere slusekamre i sammenheng. Et eksempel på dette kan være sluseanlegget ved Vrangfoss i Bandakkanalen, som ved hjelp av flere sluser i kjede løfter båter 23 m. Se også. Sootkanalen Ormelet. Ormelet er et strandsted på øya Tjøme, i kommunen med samme navn. Stedet er en del av den sammenhengende tettbebyggelsen sentral på Tjøme, og er en del av tettstedet Tjøme. Ormelet ligger ved det kjente Røssesundet som skiller øyene Tjøme og Brøtsø, og Røssesund bru forbinder de to øyene. Ormelet er også kjent for Ormelet pensjonat. Storsylen Opp. Storsylen Opp er et motbakkeløp i Tydal i Sør-Trøndelag, som første gang ble arrangert 22. august 2009 av Storsylen SA. Løypa starter ved Nedalshytta i Tydal og har målgang på Storsylen 1762 meter over havet. Totalt er det en stigning på ca. 1000 høydemeter fordelt på en 11 km lang løype. Konrad Nielsen. Konrad Nielsen (født 1875, død 1953) var norsk lingvist og professor i finsk-ugriske språk. Nielsen ble født på Vik i Helgeland, som sønn av stortingspresident Sivert Andreas Nielsen. Nielsen hadde planlagt å bli prest i Finnmark, og studerte derfor samisk og finsk etter å ha avlagt teologisk embedseksamen i 1896. Nielsen fortsatte å studere språk, og foretok flere språkreiser til Finland, Ungarn, Tyrkia. Fra 1911 til 1946 virket han som professor ved Universitetet i Oslo. Hans trebinds "Lærebok i lappisk" ble av "Verdens Gang" omtalt som "et standardverk av internasjonalt format." Han sto også bak "Lappisk Ordbok", utgitt i tre bind mellom 1932 og 1938. Nielsen virket også som oversetter, og etterlot seg ved sin død en oversettelse av det finske "Kalevala"-eposet. Galdhøpiggen Opp. Galdhøpiggen Opp er et motbakkeløp i Jotunheimen i Oppland som arrangeres av "Aktiv i Lom". Løpet ble første gang arrangert 11. juli 2009 og ble gjennomført av 35 deltakere. Løpet starter på Spiterstulen ca. 1100 meter over havet, og har målgang like ved toppen av Galdhøpiggen på ca. 2420 meter. Den uoffisielle løyperekorden tilhører Reidar Bekkemellom og lyder på 1 time og 4 minutter satt i 1967. Stryk. Et stryk er en elvestrekning der vannet renner hurtig pga. fall og/eller innsnevring. Et stryk kjennetegnes av at strømmen er stri og vannet hvitt og skummende (se også rafting). Det kan sies å være en glidende overgang fra foss, der vann passerer over en terskel og mer eller mindre kommer i fritt fall, via fossestryk til stryk. Vetenløpet. Vetenløpet er et motbakkeløp i Bremanger i Sogn og Fjordane som arrangeres av Bremanger idrettslag. Løpet ble første gang arrangert i 2005 og har blitt en stor suksess. Løypen starter på Grotlesanden går via Grolsdalen opp til Vetenplatået hvor det er målgang på drøyt 500 meter over havet. Løypa er 3,9 km lang. Vetenløpet er Norges vestligste motbakkeløp. Vidar Norheim. Vidar Norheim (født 13. oktober 1981) er en norsk trommeslager, låtskriver og multi-instrumentalist fra Molde. Norheim begynte tidlig som trommeslager og var blant de originale medlemmene i jazzbandet DIXI fra 1996. Han er også uteksaminert ved LIPA (Liverpool Institute for Performing Arts) hvor han spesialiserte seg som låtskriver. I 2004 ble han også med i Liverpool-bandet som etter hvert ble til Wave Machines. Bandet har turnert i England, USA og Norge og slapp i juni 2009 sitt debutalbum "Wave If You're Really There" til svært god mottakelse i britisk presse. Norheim har bodd i Liverpool siden 2002. 12. august 2011 ble han utnevnt som vinner av Trondheim Calling Song:Expos låtkonkurranse og omtalt som «Norges største låtskrivertalent». Breivikstølen. Breivikstølen ligger i Godvik som er en del av Bergen, og ligger vest i bydelen Laksevåg. Stedet var tidligere en støl, men ble i 2003 regulert til eneboliger og rekkehus. I Breivikstølen finnes et bedehus og Kladden barnehage. Badevik. Nederst i Breivikstølen er det et friluftsområde. Her fnnes det en badevik med tilhørende kai. Bograngen. Bograngen er et tettsted i nordre Värmland i Sverige. Det ligger i Søndre Finnskogen, i Torsby kommune, cirka 70 km nord for Torsby. Innbyggertallet er 144 og tettstedet dekker et område på 39 hektar. I tettstedet finnes en kirke, en bensinstasjon og en landhandel. Södra Finnskoga kirke som ligger i Bograngen ble ferdigbygget i 1834, men det ble først innviet 1895. Ved kirken finnes det en minnestein over Finnskogens apostel, Carl Axel Gottlund. Sigurd Brekke. (født 15. oktober 1890, død 25. april 1958) var en norsk fotballspiller. Han spilte for Mercantile og vant der Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1912 (to scoringer). For Norges herrelandslag i fotball var han med i dets første hjemmekamp mot Sverige (1910). Dette ble hans eneste kamp, men han var i troppen under Fotball under Sommer-OL 1912. Fredrik Scheel. Andreas Fredrik Grøn Scheel (født 25. februar 1886 i Kristiania, død 24. juni 1932 i Oslo), var en norsk historiker og statsarkivar. Fredrik Scheel var sønn av høyesterettsassessor Anton Vilhelm Rosing Scheel og Dorothea Margrethe Grøn. Han tok studenteksamen i 1904 og ble "cand. philol." i 1909. Som historiker arbeidet han særlig med tre områder. Han skrev sin hovedoppgave om "«Orknøerne og Hjaltland i pantsættelsestiden 1468–1667»", (trykt i Norsk historisk Tidsskrift 1911), og arbeidet i tiden like før sin død med det færøyske Lagtingets historie. Han var interessert i rettshistorie, og tok doktorgraden i 1924 på en avhandling om "«Lagmann og skriver»", endringer ved overgangen fra middelalderen til den nyere tid. Fredrik Scheel stod sentralt i arbeidet med den norske sjøfartshistorien, og skrev "«Fra Napoleonskrigen til navigationsaktens ophævelse»". Fredrik Scheel var lærer 1910–1912, og ble amanuensis ved Riksarkivet i 1915 og utnevnt til stiftsarkivar (statsarkivar) ved opprettelsen av Statsarkivet i Hamar i 1917. Han ble utnevnt til statsarkivar i Oslo i 1922. Hans dagbok fra tiden som statsarkivar i Hamar ble gitt ut ved arkivets 70-årsjubileum i 1987. Fredrik Scheel utmerket seg som en svært arbeidsom, produktiv, allsidig og særdeles hjelpsom arkivmann. Han arbeidet med kildeutgivelser, og var utgiver av 3. rekke av "Norske Herredags-Dombøger". As Seen Through a Telescope. "As Seen Through a Telescope" er en kort britisk stumfilm fra regissert av George Albert Smith. Handling. En eldre mann befinner seg ved en vei som går gjennom en landsby, mens han ser etter noe gjennom en kikkert. Plutselig retter han kikkerten mot et ungt par som kommer oppover veien. Jentens skolisser er blitt oppknyttet av seg selv, og gutten tilbyr seg å knytte dem. Her skifter scenen, og viser hvordan det ser ut gjennom den elder mannens kikkert. En meget fin ankel sees på kort hold. Scenen skifter tilbake igjen og viser at den gamle fryder seg over synet. Paret som oppdager "Peeping Tom" (kikkeren), kommer mot ham, og da den unge mannen passerer bak ham, slår han hatten av hodet hans og sparker vekk stolen som han sitter på slik at den gamle mannen er et ganske latterlig syn når han sitter nede på veien. Ihanqmu. Ihanqmu er et norsk band som ble startet høsten 2005. Bandet spiller en form for progressiv melodiøs rock med små elementer av metal. Ihanqmu har spilt inn en EP, som også kan streames fra deres nettsider. Dehar også med låta «The Purge» på samlealbum, "Downtown Metal int. vol 3", utgitt i USA og Kina Trave. Trave er ei elv i Schleswig-Holstein i Tyskland. Den er 124 kilometer lang, og har et nedslagsfelt på 2 676 km². Den har sine kilder nær landsbyen Gießelrade i Ostholstein, og munner ut i Østersjøen ved Travemünde. Den renner gjennom byene Bad Segeberg, Bad Oldesloe og Lübeck, hvor den har tilknytning til Elben-Lübeck-kanalen. Den er seilbar for havgående fartøyer fra Østersjøen til havna i Lübeck. Elva krysses av mange bruer, samt Herrentunnellen, som passerer under Trave. Traves viktigste sideelver er Wakenitz og Stepenitz. Egil Clausen. Egil Hagen Clausen (født 23. juni 1982 i Oslo) er en norsk musiker og låtskriver. Egil Clausen er en norsk multiinstrumentalist som spiller for en rekke band/artister og humorister. Han har vært frontfigur i bandet Garden State som i 2008 slapp singelen "Make You Smile" som svirret på norske radiokanaler. Han har jobbet med komikere som Kristian Valen (Raskere enn sitt eget beste), Bye & Rønning (Bye & Rønning redder verden, Bye & Rønning redder sommeren)og Åsleik Engmark. Han har skrevet låter for flere norske artister som Marit Larsen og Siri Nilsen, datter av Lillebjørn Nilsen. Blood+. "Blood+" (uttales «Blood Plus», i Japan skrevet "BLOOD+") er en anime-serie produsert av Production I.G og Aniplex og regissert av Junichi Fujisaku. Serien hadde premiere i Japan 8. oktober 2005, og den siste episoden ble sendt september 2006. "Blood+" distribueres internasjonalt gjennom Sony Pictures. "Blood+" var inspirert av anime-filmen ' fra 2000, men inneholder bare noen få allusjoner og grunnelementer fra filmen. Slavestat. Fristatene (blå) og slavestatene (røde) i 1861. En slavestat var i USA før den amerikanske borgerkrigen en amerikansk delstat hvor slaveri var legalisert. Dette begrenset seg til folkegruppen afro-amerikanere. En fristat var en delstat som enten forbød eller fjernet slaveriet over tid. Slaveriet var en årsakene til den amerikanske borgerkrigen og ble avskaffet av det trettende tillegget i USAs grunnlov i 1865. Bakgrunn. De nordøstlige og midtatlantiske statene, inkludert Massachusetts, New York, Pennsylvania og New Jersey, hadde legalisert slaveri i det 17., 18. og til og med deler av det 19. århundret, men i en eller to generasjoner før den amerikanske borgerkrigen hadde nesten alle slaveri blitt satt fri gjennom en rekke lovvedtak. Den første amerikanske regionen som var helt fri for slaver var Midtvesten som ble erklært fri under Northwest Ordinance i 1787 som vedtatt rett før USAs grunnlov ble ratifisert. Statene som ble opprettet i denne regionen, Ohio, Indiana, Michigan, Illinois, Wisconsin og Minnesota, ble vanligvis bosatt av folk fra New England og veteraner fra den amerikanske uavhengighetskrigen som fikk land der. På grunn av at denne regionen var helt fri for slaver fra starten av og separert fra Sørstatene som ønsket ekspansjon av legalisert slaveri i den vestre delen av USA, av elva Ohio, utviklet begrepet «fristater» seg som en motsetning til «slavestatene». Midtvesten var et landbruksområde og var en stund i direkte rivalisering med de nordøstre kommersielle statene, men allierte seg med de nye fristatene og skapte blandingen av stater som forbød slaveri, kjent i borgerkrigens kontekst som fristater. Nybyggere som var slaverimotstandere i «Bleeding Kansas» i 1850-årene ble kalt "Free-Staters" på grunn av de kjempet for at Kansas skulle innlemmes i Unionen som fristat. Dette lyktes de med. I begynnelsen av borgerkrigen var de 19 fristatene: Maine, Vermont, New Hampshire, Massachusetts, Rhode Island, Connecticut, New York, New Jersey, Pennsylvania, Ohio, Indiana, Illinois, Michigan, Wisconsin, Minnesota, Kansas, Iowa, Oregon og California. Der var fremdeles slaver på borgerkrigens tid i New Jersey. New Jerseys lov la opp til gradvis avskaffelse av slaveriet, og da borgerkrigen startet var de fleste slaver, men ikke alle, satt fri. Stater. De 15 slavestatene da borgerkrigen startet var Alabama, Arkansas, Delaware, Florida, Georgia, Kentucky, Louisiana, Maryland, Mississippi, Missouri, Nord-Carolina, Sør-Carolina, Tennessee, Texas og Virginia (inkludert Vest-Virginia som ikke hadde delt seg fra Virginia på det tidspunktet). Washington, DC, hadde også slaveri frem til 16. april 1862. Selv om de ikke var stater, ble også slaveri praktisert i Nebraska-territoriet og i Indianerterritoriet (Oklahoma) så tidlig som i 1850-årene. Den siste nordstaten som avskaffet slaveri var New Jersey i 1804, men lovene i staten sa at slaver var «tjenere for livstid» frem til det 13. grunnlovstilleget ble vedtatt i 1865 som ble den faktiske slutten på slaveriet i New Jersey. Elleve av disse statene erklærte sin løsrivelse i 1860 og 1861 og dannet Amerikas konfødererte stater. Delaware, Kentucky, Maryland og Missouri forlot ikke Unionen. Vest-Virginia sluttet seg til Unionen som slavestat i 1863 etter å ha gått med på en gradvis eliminasjon av slaveriet etter Willey Amendment ble lagt til delstatens grunnlov og ratifisert gjennom folkeavstemning den 26. mars 1863. Delstatenes avskaffelse av slaveri. Før den amerikanske revolusjon hadde alle britiske nord-amerikanske kolonier slaveri, men uavhengighetskrigen førte til generell motstand mot slaveri. Nordvest-territoriet, nå kjent som Midtvesten, ble organisert under Northwest Ordinance med forbud mot slaveri i 1787. Massachusetts aksepterte at dens grunnlov fra 1780 avskaffet slaveri, og flere andre nordlige stater vedtok statutter som krevde gradvis avskaffelse. New Jersey ble i 1804 den siste stat som satte i gang med gradvis avskaffelse. Konflikt over nye territorier. Britene lovet frigjøring til slaver som ville støtte deres side under krigen i 1812. På slutten av krigen virket det som fremdriften for reformene til slaverimotstanderne, stat for stat, stoppet opp. Halvparten av statene hadde allerede avskaffet slaveri (nordøst), forbudt det fra starten av (Midtvesten) eller forpliktet seg til å avskaffe det over tid, mens halvparten forpliktet seg til å fortsette ordningen på ubestemt tid (sør). Slaveriets potensial for politisk konflikt på føderalt nivå fikk politikerne til å bli bekymret for maktbalansen i USAs senat hvor hver stat var representert av to senatorer. Med et likt antall slavestater og fristater, var senatet delt i to like store deler. Ettersom befolkningen i fristatene begynte å vokse seg større enn befolkningen i slavestatene, førte det til at fristatene fikk kontroll over representantenes hus. Dette gjorde at slavestatenes politikere konsentrerte seg om senatet for å opprettholde mulighet for veto i kongressen med tanke på slaveri. Resultatet av dette var at slavestater og fristater ofte ble tatt inn i Unionen i par for å opprettholde den eksisterende senatsbalansen mellom slavestater og fristater. Missouri-kompromisset. Kontroversen som handlet om Missouri skulle tas inn som slavestat, resulterte i Missouri-kompromisset i 1820 som spesifiserte at territoriet i Louisiana-kjøpet nord for lengdegraden 36° 30' skulle organiseres som fristater og territoriet sør for denne lengdegraden skulle være slavestater. Denne lengdegraden ble Missouris sørlige grense. Som del av kompromisset skulle Maine tas inn som fristat for å sikre balansen i Missouris inngang som slavestat. Statusen til Texas og delstatene avstått av Mexico. Innlemmelsen av Texas og de enorme nye vestlige territoriene etter den mexicansk-amerikanske krig skapte ytterligere kontrovers. Den bosatte delen av Texas var et område som var rikt på bomullsplantasjer og var avhengig av slaveri, men territoriet i fjellene i vest virket ikke brukbare for bomull eller slaveri. California ble tatt inn som fristat uten at det ble lagt til ytterligere en slavestat som balanse. Dette ville ha skapt fristatsflertall i senatet, men California gikk med på å sende en senator som var for slaveri og en senator som var mot til Washington. Dermed økte Californias inngang nervøsiteten til politikere som kjempet for slaveriet, men det forandret ikke balansen i senatet. De siste forsøkene på løsning. Vanskelighetene med å identifisere territorier som kunne organiseres i nye slavestater stanset prosessen med å åpne de vestlige territoriene for bosetning, mens slavestatenes politikere forsøkte å finne en løsning. Det ble gjort forsøk på å skaffe seg Cuba og annektere Nicaragua som begge var slavestater. Missouri-kompromisset ble fjernet i 1854, og det ble satt i gang et forsøk på å organisere Kansas som slavestat. Kansas skulle tas inn sammen med Minnesota, men innlemmelsen av kansas som slavestat ble blokkert på spørsmål om legitimiteten til dens grunnlov som slavestat. Da Minnesota ble tatt inn i 1858, gikk balansen i senatet tapt, et tap som ble forsterket av innlemmelsen av Oregon i 1859. Slutt på slavestatene. Maryland og den unionsvennlige regjeringen i Missouri avskaffet slaveriet i løpet av borgerkrigen. Det trettende tillegget til USAs grunnlov som ble ratifisert 6. desember 1865, avskaffet slaveriet i hele USA og gjorde slutt på betegnelsen. Ratifiseringen av det 13. tillegget var en betingelse for tilbakeføringen av lokalt styre i de statene som hadde løsrevet seg. Nesaksla Rett Opp. Nesaksla Rett Opp er et motbakkeløp i Åndalsnes som arrangeres av Isfjorden IL som en del av Norsk Fjellfestival. Motbakkeløpet arrangeres som egen konkurranse, men inngår også som en del av konkurransen Tour de Romsdal. Løypa starter i Åndalsnes og har målgang på toppen av Nesaksla 715 meter over havet. Løypa er 2 km lang og med en total stigning på 688 meter blir dette en gjennomsnittlig stigning på 34,4 prosent. Dette fører Nesaksla Rett Opp helt opp i ryggen på Stoltzekleiven opp i konkurransen om å være det bratteste motbakkeløpet. Nymåne. I astronomisk terminologi er nymåne den månefasen som inntreffer når månen, i sin månedlige bevegelse i banen rundt jorda, ligger mellom jorda og sola, og sett fra jorda er månen derfor i konjunksjon med sola. På denne tiden er den mørke (ubelyste) delen av månen vendt nesten rett mot jorda, slik at månen ikke er synlig for det blotte øye. Den opprinnelige betydningen av "nymåne" var den første synlige månesigden etter konjunksjonen med sola. Denne finner sted over horisonten i vest i en kort periode mellom solnedgang og månenedgang, og derfor vil den nøyaktige tiden, og til og med datoen for når månen viser seg igjen, avhenge av observatørens geografiske posisjon. Per definisjon inntreffer den astronomiske nymånen i det øyeblikket månen og sola har samme ekliptiske lengde. De er da i konjunksjon. Dette øyeblikket avhenger ikke av geografisk posisjon, og under spesielle forhold kan det falle sammen med en solformørkelse. Bestemmelse av nymåner: en tilnærmet formel. der "N" er et heltall; 0 svarer til den første nymånen i år 2000, og tallet økes med 1 for hver synodiske måned. Resultatet "d" er antall dager (og brøkdeler av dager) siden 2000-01-01 00:00:00 regnet etter tidsskalaen kjent som terrestrisk tid (TT), som brukes i efemerider. Periodiske perturbasjoner medfører forskjeller mellom sann konjunksjon og disse midlere verdiene. For alle nymåner mellom 1601 og 2401, er det maksimale avviket 0,592 dager = 14t 13m. Varigheten av en lunasjon (dvs. tiden fra nymåne til neste nymåne) varierer i denne perioden mellom 29,272 og 29,833 dager, dvs. −0,259d = 6t 12m kortere, eller +0,302d = 7t 15m lengre enn gjennomsnittlig. Calafat–Vidin-broen. Calafat-Vidinbroen (bulgarsk: Мост Видин-Калафат, Most Vidin-Kalafat eller Дунав мост 2, Dunav most 2; rumensk: Podul Calafat-Vidin) er en vei- og jernbanebro under oppføring over Donau mellom byene Calafat i Romania og Vidin i Bulgaria. Broen vil når den er ferdig bli den andre mellom Romania og Bulgaria langs disse landenes felles grense langs Donau. Den eneste ekstisterende broen mellom de to landene er Vennskapsbroen Giurgiu–Ruse. Byggingen startet 13. mai 2007 i Vidin og den ventes ferdig i 2012. Broen er planlagt å skulle bestå av tre seksjoner: én seksjon for jernbaneatkomst fra Bulgaria, en annen over den vestlige, ikke-trafikkerbare delen av elven, også den fra Bulgaria til en øy i Donau. En tredje del går fra donauøya over skipsleden og til den rumenske siden. De to sistnevnte seksjonene vil utgjøre en kombinert vei- og jernbanebro. Tilkomstviadukten for jernbane vil være 952 meter lang. Broen over den vestlige, ikke trafikkerbare delen av elven vil være på 612 meter bestående av sju spenn på 80 meter og ett spenn på 52 meter. I dette området vil vei og jernbane være på ulike strukturer. Den største konstruksjonen vil gå fra øya og videre over skipsleden til rumensk side. Den vil bestå av en bro over fire spenn (tre i en lenge av 180 meter og de to øvrige på henholdsvis 124 og 115 meter) Calafat–Vidin-broen vil være del av Europavei 79 og den paneuropeiske korridoren nr. IV (Dresden–Istanbul). Jonathan Spector. Jonathan Michael Paul Spector (født 1. mars 1986 i Arlington Heights i Illinois) er en amerikansk fotballspiller som for øyeblikket spiller i Birmingham City og for s herrelandslag. Hans posisjon på banen er i forsvar. Spector har en fortid i amerikansk amatørfotball og yngre aldersklasser hos Bradenton Academy og Chicago Fire Premier før han skrev under på en profesjonell kontrakt med Manchester United. Spector har også en fortid i Charlton Athletic. Sumy. Sumy (ukrainsk: Суми, russisk: Сумы) er en by i nordøstre Ukraina, ved elven Psel. Den er hovedstad i Sumy oblast. Pr. 2004 hadde byen 283 700 innbyggere. Historie. Sumy ble grunnlagt i 1652 som en kosakkfestning for å beskytte Sloboda Ukraina fra angrep fra Krim-tatarene. Etter at angrepene stanset og området ble innlemmet i det Russiske keiserriket ble Sumy et viktig økonomisk senter. Byen var okkupert av Nazi-Tyskland under Andre verdenskrig og ble hardt skadet. De skadede delene er senere gjenoppbygget. Kultur og arkitektur. Sumy oblastkunstmuseum (Nikanor Onatskij-museet) ble etablert i 1920 på grunnlag av kunst som var beslaglagt fra lokale adelsfamilier og holder til i bygningen for den forhenværende statsbanken for det russiske keiserriket. Sumys eldste bevarte bygning er oppstandelseskirken fra 1702, som nylig er restaurert. Sentrum ble tidligere dominert av den store, nyklassisitiske Preobrazjenskij-katedralen. Den ble opprinnelig bygget på 1700-tallet, og restaurert i 1858 og i 1880-årene. Ved siden av står et 56 meter høyt klokketårn. Innvendig inneholder den fresker av Vladimir Makovskij og Klavdij Lebedev. Hovedkirken i St. Pantaleonklosteret ble bygget i 1911 av arkitekten Aleksej Sjtsjusev, og er en etterligning av middelalderkirkene i Novgorod og Pskov. 20. etappe i Tour de France 2009. følge måtte nøye seg med kampen om tredjeplassen 20. etappe i Tour de France 2009 ble kjørt lørdag 25. juli 2009, og var den siste avgjørende etappen. Juan Manuel Gárate og Tony Martin var de eneste fra dagens utbrudd som klarte å holde unna for favorittene opp stigningen til Mont Ventoux. Det ble ingen store endringer på sammenlagtlista etter etappen. 1. klatring (Côte de Citelle). 3. kategori stigning etter 14 km 2. klatring (Col d'Ey). 3. kategori stigning etter 65,5 km 3. klatring (Col de Fontaube). 4. kategori stigning etter 87 km 4. klatring (Col des Abeilles). 3. kategori stigning etter 121,5 km 5. klatring (Mont Ventoux). HC kategori stigning ved målgang etter 167 km Referanser. 20 Tryvann Opp. Tryvann Opp er et motbakkeløp i Nordmarka som arrangeres av SK Vidar. Løypa starter på Midtstuen på 225 meters høyde, og har målgang på Tryvannshøgda på 529 meter. Løypa er 5,4 km lang og går vekselvis på grusvei og skogssti. På veien passeres både Holmenkollen kapell og Frognerseteren. Løyperekordene for herrer innhas av kenyanske Moses Tirban på 18:41, mens Guro Flatekval har rekorden på kvinnesiden på 22:19. Grefsenkollen Opp. Grefsenkollen Opp er et motbakkeløp i Oslo som arrangeres av Nydalens Skiklub. Løypa starter på Muselunden ved Sinsenkrysset på 110 meters høyde, og har målgang på toppen av Grefsenkollen på 380 meter. Løypa er 4,5 km lang og går i starten gjennom bygatene på Grefsen før den svinger opp den bratte Grefsenkollveien. Dette løpet skiller seg fra de fleste andre motbakkeløp ved at det har asfalt som underlag hele veien. Verbier. Verbier er en by sørvest i Sveits i kantonen Wallis. Byen ligger på ca 1500 moh og er et kjent vintersportssted. Fjellet har blitt brukt i flere sykkelritt. Den 15. etappen av Tour de France 2009 hadde målgang på fjellet og både den 8. etappen i 2005 og den 6. etappen i 2008 av Sveits rundt var innon fjellet. Den svenske filmen Selskapsreisen 2 fra 1985 ble spilt inn her. Biblioteca Medicea Laurenziana. Lesebenk in Biblioteca Medicea Laurenziana Biblioteca Medicea Laurenziana i Firenze i Italia er en kjent forvaringsplass med over 11 000 manuskripter og 4500 tidlige trykte bøker. Biblioteket ble bygd i klosteret til Basilica di San Lorenzo di Firenze under utforming og tilsyn av pave Klemens VII. Arkitekturen er ved Michelangelo Buonarroti (1525). Biblioteket betegnes ofte som kroneksempel på manierisme når det gjelder arkitektur. Biblioteket bevarer "Il Codice Fiorentino" på nahuatl, den viktigste kilden til informasjon om aztekernes liv før spanjolenes erobring. Blant andre velkjente manuskripter i biblioteket kan nevnes de syrianske Rabulla-evangeliene, Codex Amiatinus, som inneholder de tidligste overlevende manuskriptet fra den latinske Vulgatabibelen, Squarcialupi Codex, et viktig tidlig musikalsk manuskript, samt det fragmentariske Erinnapapyruset som inneholder dikt av en venn av Sapfo. Storehesten Opp. Storehesten Opp er et motbakkeløp i Sunnfjord som arrangeres av Gaular Idrettslag. Løpet ble første gang arrangert i 2006 og samlet i 2009 hele 1500 deltakere. Mange kjente toppidrettsutøvere er hvert år med og kjemper om seieren i dette som er et av de lengste motbakkeløp i Norge. I 2008 var konkurransen offisielt Norgesmesterskap i motbakkeløp. Løypa starter på Sveen på tilnærmet 0 meters høyde, og har målgang på toppen av Storehesten på 1209 meter. Løypa er 11 km lang og starter på asfaltert vei før den går over på grusvei og senere fjellsti. Bendix Ebbell. Bendix Ebbell (født 12. april 1865 i Vestre Aker, død 1941) var en norsk lege og teolog. Biografi. Bendix Ebbell var sønn av kongelig fullmektig Johan Peter Ebbell (1828 – 1895) og Petronelle Marie Hansen (1826 – 1917). Han ble student i 1863, cand.theol. i 1888 og cand.med. 1892. I 1894 ble han gift med Anna Margrethe Dahle, datter av madagaskarmisjonær og senere generalsekretær Lars Dahle i Det norske misjonsselskap. Fra 1893 til 1912 var han misjonslege på Madagaskar, deretter kom han hjem og ble distriktslege i Sandnes, så distriktslege i Hetland fra 1918 til 1935. Fra 1917 til han ble pensjonist i 1935 var han også fylkeslege i Rogaland. Han var medlem av kontrollkommisjonen for Dale asyl fra 1913 og medlem av hovedstyret for Det norske misjonsselskap fra 1924 til 1936. Fra 1937 var han medlem av Vitenskapsakademiet i Oslo. Bibliografi. Ebbell skrev flere medisinske avhandlinger, blant annet om beri-beri, rakitt, struma og kretinisme. Han bidro også til studier av gammelegyptisk medisin og gav ut oversettelse fra originalspråket av Papyrus Ebers til engelsk. Ebbell skrev også hørespillet "Stjerneguttene" (1931), som fortalte om bakgrunen for feiringen av helligtrekongersdag. Saudehornet rett opp. Saudehornet rett opp er et motbakkeløp i Sunnmørsalpene som arrangeres av Ørsta IL sammen Ørsta Røde Kors, Ørsta Småbåtlag og Ørsta Reiselivslag. "Saudehornet rett opp" arrangeres som en del av Naturfestivalen på Sunnmøre, og har fått "frå tareblad til tinderad" som slagord. Løpet ble første gang arrangert i 2003, og i 2006 hadde løpet status som Norgesmesterskap i motbakkeløp. Løypa starter i Ørsta Småbåthavn og har målgang på toppen av Saudehornet på 1303 meter over havet. Løypa er 5,7 km lang og starter på asfaltert vei før den går over på grusvei og senere fjellsti. Grensestatene. Grensestatene henviser i konteksten til den amerikanske borgerkrigen til de fem slavestatene Delaware, Kentucky, Maryland, Missouri og Vest-Virginia som grenset til en fristat og var del av Unionen. Alle unntatt Delaware grenset til stater som hadde sluttet seg til Konføderasjonen. I Kentucky og Missouri var der både unionsvennlige og konfødererte regjeringsfraksjoner. Vest-Virginia ble dannet i 1863 av de nordvestlige fylkene i Virginia som rev seg løs fra Virginia etter at staten erklærte sin løsrivelse fra Unionen. Alle slavestater (unntatt Sør-Carolina) bidro med styrker både til Konføderasjonen og Unionen, men splittelsen var mer alvorlig i disse grensestatene hvor menn fra samme familie ofte endte opp med å kjempe på hver sin side. Med geografiske, sosiale, politiske og økonomiske forbindelser til både nord og sør, var grensestatene kritiske for krigens utgang og er fremdeles den kulturelle grensen som skiller nord fra sør. Etter rekonstruksjonen innførte de fleste grensestatene Jim Crow-lovene som minnet om dem som ble innført i sør. I nyere tiår har noen av dem (særlig Delaware og Maryland) blitt mer nordlige i politikk, økonomi og sosialt, mens andre (særlig Kentucky og Vest-Virginia) har en sørlig livsstil. Lincolns Emansipasjonserklæring i 1863 var laget som et tiltak i krig og gjaldt bare territoriene som ikke allerede var under Unionens kontroll. Dermed gjaldt den ikke grensestatene. Maryland og Vest-Virginia forandret selv sin grunnlov for å avskaffe slaveriet. Slaveriet i Kentucky, Missouri og Delaware (i tillegg til restene av slaveri i Vest-Virginia og New Jersey) ble ikke avskaffet før ratifiseringen av det trettende grunnlovstillegget. Delaware. Begge kamrene i Delawares generalforsamling forkastet løsrivelse med stort flertall. I representantenes hus var avstemning enstemmig. Maryland. Lovforsamlingen i Maryland forkastet løsrivelse i 1861, og guvernør Thomas Hicks stemte mot den. Flere av representantene i lovforsamlingen, i tillegg til borgermesteren og politisjefen i Baltimore som støttet løsrivelse, ble som resultat av unionsarméens tunge tilstedeværelse i staten og at Abraham Lincoln suspenderte habeas corpus, arrestert og fengslet av Unionens myndigheter. Siden Virginia rev seg løs, måtte Unionens styrker reise gjennom Maryland for å nå nasjonens hovedstad Washington, DC. Hadde Maryland også sluttet seg til Konføderasjonen, ville Washington vært helt omringet. Maryland bidro med styrker til både Unionens (60 000) og Konføderasjonens (25 000) arméer. Maryland ble ikke påvirket av Emansipasjonserklæringen siden delstaten ikke hadde revet seg løs, det var kun delstater som hadde gjort opprør som falt inn under lovgivningen. Maryland vedtok en ny delstatsgrunnlov i 1864 som forbød slaveri og dermed avskaffet slaveri i staten. Kentucky. Kentucky var strategisk viktig for Unionens seier i borgerkrigen. Lincoln sa at «jeg tror at å miste Kentucky er nesten det samme som å miste alt. [Dersom] Kentucky er borte, kan vi ikke holde Missouri, eller Maryland. Med alle disse mot oss, og jobben foran oss er for stor for oss. Vi kunne like godt ha godt med på deling umiddelbart, inkludert overgivelsen av denne hovedstad». Washington var omringet av slavestatene Virginia og Maryland. Han skal videre ha sagt at han "håpet" å ha Gud på sin side, men han "måtte" ha Kentucky. Kentucky løsrev seg ikke, men en fraksjon, kjent som Russellville-konvensjonen, dannet Kentuckys konfødererte regjering som ble anerkjent av Konføderasjonen som medlemsstat. Kentucky var representert med den sentrale stjernen i det konfødererte militærflagget. Missouri. Missouri sendte menn, generaler og forsyninger til begge sider, hadde sin stjerne på begge flagg, delstatsregjeringer som representerte hver sin side og opplevde en nabo-mot-nabo krig internt i staten i den større nasjonale krigen. På slutten av borgerkrigen hadde Missouri avgitt nesten 110 000 soldater til unionshæren og rundt 40 000 til den konfødererte hæren. Der var slag og trefninger i alle områder av staten fra grensene til Iowa og Illinois i nordøst til kantene i sørøst og sørvest å grensen til Arkansas. Med mindre trefninger og aksjoner var det over 1200 forskjellige kamper i Missouri. Bare Virginia og Tennessee hadde flere sammenstøt innenfor delstatsgrensene. Det største slaget i krigen vest for Mississippi-elva var slaget ved Westport ved Kansas City i 1864. Vest-Virginia. Vest-Virginia ble dannet og lagt til Unionen som et direkte resultat av borgerkrigen. I begynnelsen av krigen drev unionsstyrker under George B. McClellan vekk de konfødererte forsvarerne og frigjorde i praksis unionistene i de nordvestre fylkene i Virginia slik at de kunne etablere deres egen regjering gjennom Wheeling-konvensjonen. Vest-Virginia fortsatte å være målet for konfødererte raid, selv etter opprettelsen av den nye staten. Raidene fokuserte både på forsyninger til den konfødererte hæren, men også angrep på den viktige Baltimore and Ohio Railroad som forbandt nordøst med Midtvesten. Geriljakrigføring herjet også den nye staten, særlig i de østlige Allegheny-fylkene hvor lojaliteten var mye mer delt enn i unionistenes nordvestre del av staten. Eggenipa Opp. Eggenipa Opp er et motbakkeløp i Sogn og Fjordane som arrangeres av Breimsbygda IL. Løpet ble første gang arrangert i 2005. Løypa starter på Egge på 258 meters høyde ved den såkalte "Eggesiloen" hvor Eggenipa er malt på siloen. Målgang er på toppen av Eggenipa på 1338 meter. Løypa er 4,65 km lang og i første del av løpet går den gjennom lettere terreng i skog med en del myrer, før den senere går over i bratt og ulendt fjellterreng som noen steder er sikret med tau og kjetting. Blåhø Opp. Blåhø Opp er et motbakkeløp i Vågå i Oppland som arrangeres av Sjårdalen idrettslag. Løpet ble første gang arrangert i 2008. Løypa starter i Vågåmo sentrum på 378 meters høyde og har målgang på toppen av Blåhø på 1618 meter. Løypa er 15 km lang og følger grusveien helt til toppen. Montélimar. Montélimar er en kommune i departementet Drôme i regionen Rhône-Alpes sørøst i Frankrike. Svinestrandløpet. Svinestrandløpet er et motbakkeløp i Sandane i Sogn og Fjordane som arrangeres av Vereide IL. Løpet ble første gang arrangert i 2005. Løypa starter på Heradsplassen ved Gloppefjorden i Sandane sentrum og har målgang på toppen av Svinestranda på 1074 meter over havet. Løypa er ca. 8 km lang, og følger blant annet en sti som går opp langs vestsiden av Holvikfossen. Deretter kommer en noe lettere trasé forbi stølene, før det igjen må klatres opp til toppen. Fra 2007 ble konkurranseløypen lagt etter denne ruten. Fra 2010 ble løypetraséen lagt om ved ved Europavei 39. Det er også en kortere løype som starter på Austrheimsstølen på 378 moh for de yngre deltakerne, og for dem som stiller utenfor konkurransen. 21. etappe i Tour de France 2009. 21. etappe i Tour de France 2009 ble kjørt søndag 26. juni 2009. Som vanlig ble det kjørt rolig på denne siste etappen frem til Champs-Élysées. Mark Cavendish tok som forventet sin sjette etappeseier, foran sin opptrekker Mark Renshaw. Thor Hushovd endte på sjetteplass, men det var tilstrekkelig til at han beholdt den grønne trøya med ti poengs ledelse. Eksterne lenker. 21 Council of Economic Advisers. Council of Economic Advisers (CEA) (Råd for økonomiske rådgivere) er en avdeling av USAs presidents kanselli (executive office) i Det hvite hus, og utgjør presidentens nærmeste økonomiske rådgivere. CEA forbereder også den årlige "Economic Report of the President". Rådet består av en leder og to medlemmer, med en stab bestående av ca 20 økonomer og tre statistikere. I 2009 er rådet ledet av Christina Romer, med Austan Goolsbee og Cecilia Rouse som rådsmedlemmer. Rådets tre medlemmer blir nominert av presidenten, og godkjent av senatet. Viljam Olsvig. Patrik Viljam Olsvig (født 24. mars 1857 i Ålesund, død 1943) var en norsk Holbergforsker. Viljam Olsvig virket som adjunkt i Bergen inntil 1901. Han gjorde studiet av Ludvig Holberg til sin spesialitet, og la særlig vekt på Holbergs norske avstamning. Med dette utgangspunktet hevdet han synspunkter som avvek fra dansk litteraturhistorisk tradisjon, og fremkalte sterke motsigelser. Francis Bull roser i en anmeldelse Olsvigs flid og begeistring, men kritiserer hans «fikse idéer: had mod alt tysk og alt dansk, beundring for alt engelsk, personlig forfølgelseslyst mot alle oldenborgske konger og «kjøbenhavnske fædrelandshistorikere»». Southern Comfort (drikk). Southern Comfort er en alkoholholdig drikke klassifisert som whisky eller whiskylikør alt ettersom ulike typer av drikken. I Norge selges bare Southern Comfort 70 US proof med 35 % alkoholinnhold. I blant annet USA, Canada og Storbritannia finnes Southern Comfort i ytterligere tre varianter: 100 US proof med 50 % alkoholinnhold, 80 US proof med 40 % alkoholinnhold og 42 US proof med 21 % alkoholinnhold. I tillegg finnes det en variant med 80 US proof med 40 % alkoholinnhold som er en blanding av Southern Comfort og Bourbon. Foruten USA produseres også brennevinet i Irland. Historie. Southern Comfort ble første gang produsert av den irske bartenderen Martin Wilkes Heron (1850 – 1920) kanskje så tidlig som i 1874 og ble muligens produsert og solgt for første gang i New Orleans i den amerikanske delstaten Louisiana, men dette er ikke bekreftet. Heron flyttet så til Memphis, Tennessee der han i 1889 tok patent på produktet sitt og solgte det under slagordet "None Genuine But Mine". I 1904 vant han en gullmedalje for produktet under Louisiana Purchase Exposition, også kalt the Saint Louis World's Fair. I en episode av det kanadiske tv-programmet The Thirsty Traveler som het A River Of Whiskey presenterer historikeren Chris Morris den originale oppskriften for Herons Southern Comfort. ”Heron tok den beste bourbonen han kunne finne, deretter la han til noen vaniljestenger, en kvart sitron, en halv kanelstang, fire kryddernelliker, noen kirsebær, og en appelsinbåt eller to. Han lot det så trekke i noen dager før han la til noe søtningsmiddel, som regel honning”. Plantasjen som har vært på flaskeetiketten siden 1930 er Woodland Plantation, en sørstatsplantasje fra før den amerikanske borgerkrigen i West Pointe a la Hache, en liten by i Plaquemines Parish, Louisiana. I cocktails. Southern Comfort er ingrediens i mange ulike typer cocktails: "Alabama Slammer", "Red Death", "A Piece of Ass", "Red Devil", "Greek Sex on the Beach", "Crash & Burn", "'57 Chevy", "Sloe Comfortable Screw", "SoCo Hurricane", "SloScrew", "Slo Sunrise", "Rickstasy", "SocaCola","SoCoCello" and "SoCo-LoCo", "SoCo Manhattan", "Blind Andy", "SoCo Andy", "Liquid Cocaine", "Steamboat" og "Funky Cold Medina". En av de aller tidligste kjente cocktails er “Scarlett O'Hara” som blir nevnt i filmen tatt av vinden fra 1939. Drinken består av Southern Comfort, tranebær og fersk limefrukt. Erling Volden. Erling Volden (født 18. april 1949 i Hammerfest) er en norsk sanger fra Hammerfest. Han har sunget siden han var syv år gammel og var barnestjerne i 1960-årene. På grunn av sin lyse og klare stemme ble Volden kalt «Norges Robertino». Han har dessuten medvirket i en rekke band i såvel Norge som i Sverige til han startet Volden Band, der han er vokalist. I 1960-årene spilte Volden inn singleplater for Philips og Nor Artist. Den 75. Oscar-utdelingen. Den 75. Oscar-utdelingen fant sted søndag 23. mars 2003 for å hedre de beste prestasjonene innen film fra 2002. Seremonien ble holdt i Kodak Theatre i Hollywood. Oscar, eller Academy Awards, blir delt ut av Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Komiker og skuespiller Steve Martin var programleder for andre gang. Vinnere og nominerte. Oscar vinnere er makert med uthever skrift. Æresoscar. Peter O'Toole – «Whose remarkable talents have provided cinema history with some of its most memorable characters.» Oscar-utdelingen Maywood (Illinois). Maywood er en by i det nordøstre Illinois, USA. Den er også en forstad omkring 16,09 km vest for Chicago. Etter folketellingen i år 2000, hadde Maywood et totalt innbygertall på 26 987. Historie. Maywood ble etablert i 1869. Mardal skole. Mardal skole (Mardal skule) var en grendaskole for første til fjerde trinn beliggende på gården Mardal i Bukta, sør for Sandane i Gloppen kommune. Skolen ble etablert på slutten av 1800-tallet. I 1924 ble det bygget en ny skole på Mardal. Skolekretsen var i 1906 en av de første som innførte nynorsk som hovedmål i skolen. Skolen hadde på 1980-tallet seks trinn, men ble da redusert til grendaskole for de fire første trinnene, mens de eldre barna flyttet til Sandane skole. Noen år senere ble skolen nedlagt og også de minste ble flyttet til Sandane skole. Skolebygget er siden brukt som grendahus. Nesjane skole. Nesjane skole (Nesjane skule) var en grendaskole beliggende på Hestenesøyra i Gloppen kommune. Skolen ble senere lagt ned og elevene flyttet til Rygg skole. Skolebygget er siden brukt som grendahus. Vestre Hyen skole. Vestre Hyen skole (Vestre Hyen skule) er en grendaskole for første til fjerde trinn beliggende på gården Solheim i Hyen i Gloppen kommune. De eldre barna går på Hyen skole. Skolen ble i 1998 utvidet, oppusset og tilpasset Reform 97 og seksåringenes inntreden i skolen. Skolen er flere ganger vurdert lagt ned, men et stort lokalt engasjement gjør at den består. Rygg skole (Gloppen). Rygg skole (Rygg skule) var en 1-7-skole (barneskole) på Rygg i Gloppen kommune. Skolen ble avviklet i 2009, og elevene flyttet til Sandane skole. Home on the Range. «Home on the Range» er Kansas' delstatssang. Dr. Brewster M. Higley skrev opprinnelig ordene i et dikt kalt «My Western Home» i begynnelsen av 1870-årene i Smith County, Kansas. Diktet ble først publisert i desember 1873-nummeret av Smith County Pioneer under tittelen «Oh, Give Me a Home Where the Buffalo Roam». Melodien ble komponert av en venn av Higley med navn David H. Kelley. Higleys opprinnelige ord er lik de som blir anvendt i dag, men er ikke identiske. Sangen ble tatt i bruk av bosetterne, cowboyer og andre og spredte seg rundt i USA i forskjellige former. I begynnelsen av 1900-tallet ble den arrangert av komponisten David Guion (1892–1981) fra Texas. Han blir ofte kreditert som komponist. Den ble offisielt tatt i bruk som Kansas' delstatssang 30. januar 1947 og brukes vanligvis som uoffisiell sang for den amerikanske vesten. «Home on the Range» blir ofte fremført i programmer og konserter med patriotisk amerikansk musikk og blir jevnlig brukt i skuespill og filmer. Disse innbefatter westernfilmen "Colorado Serenade" fra 1946 (sunget av skuespilleren Roscoe Ates), "Bygg og bli gær'n" ("Mr. Blandings Builds his Dream House") fra 1948 (sunget av både Myrna Loy og Cary Grant, Off Broadway-musikalen "You're a good Man, Charlie Brown" (sunget av rollebesetningen under et glee club-øvingsnummer), "Where the Buffalos Roam" fra 1980 (sunget av Neil Young under rulleteksten i begynnelsen) og Looney Cartoon-korttegnefilmen "Claws for Alarm" fra 1954 (sunget av Pelle Pigg). Sloganen «Home on the Range» har stått på registreringsskiltene på biler fra Kansas siden 2005. Norske versjoner. Jette Grevil og G. Haaland er blant de som har skrevet en norsk tekst til sangen. Grevils versjon bærer tittelen «Min barndoms egn». Haalands versjon heter «Hjem». Det finnes også en kristen norsk versjon med tittelen «O vis meg et sted». Tekstforfatter er ikke oppgitt. Vaddasgáisá. Vaddasgáisá er et fjell i Porsanger kommune i Finnmark. Fjellets høyeste punkt er 1026 meter over havet og fjellet er det 25. høyeste fjellet i fylket av fjellene med en primærfaktor på minst 50 meter. Diskografi. Diskografi er en systematisk, ofte kronologisk sammenstilling av plateinnspillinger (og av og til andre typer av fonogrammer, for eksempel fonografsylindre). En diskografi kan eksempelvis omfatte innspillinger av en bestemt artist, innen en bestemt musikalsk sjanger, et bestemt plateselskap eller en bestemt platetype (for eksempel 78-plater). En meget ambisiøs variant er såkalte «nasjonaldiskografier» som omfatter samtlige plateinnspillinger fra et helt land. Diskografi som sjanger begynte å utvikle seg i 1930-årene innen den tidlige jazzforskningen. Galterud Idrettsforening. Galterud Idrettsforening (stiftet i 1928) er en norsk idrettsforening som ligger i Galterud i Sør-Odal kommune i Hedmark. Klubben slo seg sammen med Galterud Arbeideridrettslag ved idrettsforliket i 1945. Fotball. Fotballgruppa spiller sine hjemmekamper på Furumoen, og klubbens A-lag for herrer spiller i 5. divisjon, avdeling 7 i Indre Østland Fotballkrets. Ski. Galterud har også aktiviteter innen skisport, og har eget klubbhus på Furumoen. Lier Idrettslag. Lier Idrettslag (stiftet i 1931 som "Lierskogen Ski- og Ballklubb") er et idrettslag fra Lier utenfor Drammen. Historikk. Idrettslaget ble opprinnelig stiftet som "Lierskogen Ski- og Ballklubb" i 1931, med som første formann. I 1955 slo klubben seg sammen med "Tranby Idrettsforening", og fikk dagens navn, "Lier Idrettslag". Nåværende leder i idrettslaget er. Kakkelovn. En kakkelovn er et lukket ildsted, en ovn, murt opp av tegl og kledd med glaserte keramiske fliser, såkalte "kakler". Kakkelovnen brukes til oppvarming av bolighus og fyres med ved. Denne type ovn utnytter brenselet på en svært effektiv måte. Kakkelovnen var kjent i senmiddelalderen i Alpene og Sør-Tyskland, da som en bileggerovn. På 1700-tallet ble kakkelovnen videreutviklet i Sverige, hvor den fikk særlig stor utbredelse og utkonkurrerte ovner av støpejern som varmekilder i hus. Svenske kakkelovner ble murt opp av spesialister, kakkelovnsmakere, som i eldre tid også selv kunne produsere kakler til å kle ovnen med. På 1800-tallet ble produksjonen av kakkelovner industrialisert, og kakkelovnsmakerne brukte industrielt fremstilte kakler, ovnsdører og annet tilbehør til å fullføre ovner de murte opp av standard murstein og ildfast tegl. Norske ovner av støpejern ble gjennom 1600- og 1700-årene konsekvent (men feilaktig) benevnt som «jernkakkelovner». Da en begrenset import av mer fyringsøkonomiske svenske kakkelovner kom i gang på 1800-tallet, var ordet «kakkelovn» så godt innarbeidet for ovner av støpejern, at de importerte ovnene ble kalt «svenskeovner». Først i årene etter ca. 1970 har ordet «kakkelovn» fått tilbake sin opprinnelig betydning etter at importen av svenske kakkelovner ble tatt opp igjen. Crocodile Dundee. "Crocodile Dundee" er en australsk romantisk actionkomedie fra 1986 med Paul Hogan og Linda Kozlowski i hovedrollene. Paul Hogan var også delansvarlig for manus. Filmen er regissert av Peter Faiman. "Crocodile Dundee" fikk forholdsvis god mottakelse av filmkritikerne og ble en av de aller største publikumssuksessene på kinoer verden over i årene 1986/1987. Den endte opp som den nest mest innbringende filmen på amerikanske kinoer i 1986 (såvidt slått av "Top Gun"). Den innbrakte nesten $328 millioner på verdensbasis (ca 2,3 mrd. kr) og nesten $175 millioner på amerikanske kinoer alene. Den ble sett av over 1,7 millioner i Sverige og innbrakte rekordhøye 30 millioner kroner på norske kinoer. Filmen er den største kommersielle filmsuksessen i Australia til dags dato. Hogan ble tildelt en Golden Globe for sin rolleprestasjon i filmen. Han ble også nominert til en Oscar for manusarbeidet. Den har fått to oppfølgere: "Crocodile Dundee II" (1988) og "Crocodile Dundee i Los Angeles" (2001). Den første oppfølgeren ble en nesten like stor publikumssuksess som den første filmen, mens sistnevnte ble en fiasko. Karakteren Crocodile Dundee var inspirert av livet til den australske eventyreren Rodney Ansell. Handling. Den unge kvinnelig journalist Sue Charlton (Linda Kozlowski) har reist helt fra New York til Australia for å intervjue en eventyrer og krokodillejeger som skal ha fått beinet sitt bitt av av en krokodille. Til tross for det skal han ha klart å drepe krokodillen med sine egne hender, og dra både seg selv og krokodillen inn til nærmeste tettsted. Sue synes historien høres interessant ut, og ber redaktøren om lov til å ta kontakt med mannen, som nå er kjent som «Crocodile» Dundee (Paul Hogan). Hun får til slutt lov, og setter ut til et meget avsidesliggende sted langt inne i Australia. Etterhvert får møte den legendariske Dundee, og det viser seg raskt at historien hun har hørt var noe overdrevet, foten hans ble aldri revet av. Likevel opplever hun å bli fascinert av hans modige, men noe nonchalante, fremtoning. Hun ønsker å vite mer om hvordan han drepte krokodillen, og for å lære henne mer om Australias dyreliv bestemmer Dundee seg for å ta henne med ut på en ekspedisjon i Australias jungel, der han er lommekjent. Der får hun et svært nærgående og skremmende møte med en krokodille, men blir i siste liten reddet av Dundee. Sue blir etter den dramatiske hendelsen stadig mer fascinert av denne åpne og utadvendte villmarksmannen og lurer på hvordan han ville klare seg i den urbane jungelen i New York. Dundee har aldri før vært i en storby, men lar seg overtale. Det oppstår en rekke pussige situasjoner da han ankommer storbyen og han har sin egen originale måte å løse de utfordringene han kommer ut for. For den unge damen blir det etterhvert tankevekkende å se den gigantiske kulturkollisjonen mellom villmarkens spøkefulle naturbarn og de sofistikerte newyorkerne. De betrakter ham som en underlig fremtoning. Men han er vel så undrende til de urbane snobbene han møter. Etterhvert oppstår det en romanse mellom Dundee og Sue. Om filmen. Den internasjonale versjonen er noe kortere enn den australske og inneholder mindre australske slanguttrykk. Filmen har blant annet blitt kjent for Dundees (Hogan) besømte sitat: "That's not a knife, That's a knife!" (i en scene på gaten i New York under et ransforsøk). Filmens urbane scener ble innspilt i New York City, mens scenene fra Australia ble innspilt i den lille byen McKinlay i Queensland og Kakadu nasjonalpark. Bakgrunn for karakteren. Det var australieren Rodney William Ansell (f. 1953 – d. 1999) som var modell for Paul Hogans karakter. Ansell ble først offentlig kjent i 1977, da han overlevde to måneder i Australias beryktede ødemark. Historien om turen kom i bokform og som dokumentarfilm. Ved en tilfeldighet fikk en av manusforfatterne bak "Crocodile Dundee" se et intervju med Ansell. Paul Hogan, som var svært lik australieren, tente på ideen og laget karakteren som ble gjennomgangsfigur i suksessfilmene. Ansells skjebne ble tragisk. Han endte sitt liv i en skuddveksling med politiet i 1999. Australieren var mistenkt for å ha stått bak skyting mot et hus i den australske villmarken. Etter å ha blitt jaktet på i 12 timer, overfalt og drepte han en politimann og skadet en forbipasserende. I den påfølgende skuddvekslingen ble Ansell selv skutt og drept. Dette var imidlertid ikke den eneste tragedien i hans liv. Tidlig på 90-tallet måtte han selge gården sin grunnet anstrengt økonomi, noe han mente var myndighetenes skyld. På grunn av et statlig program for å kvitte seg med sykdom, mistet han 3000 kyr. I 1992 ble han dømt for kvegtyveri og bøtlagt for et angrep på en annen farmer. Ansell var separert fra sin kone og hadde to voksne sønner. I følge et intervju med kona i 2005 (forfatterinnen Joanne van Os) skal han ha utviklet depressjon på begynnelsen av 1990-tallet. I denne perioden skal han også begynt å bruke narkotiske stoffer som mariujana, og etterhvert også amfetamin. I følge kona var dette hovedårsaken til han havnet på skråplanet. I 2007 utgav hun en biografi som omhandler livet til henne og Rodney. Anmelderne og publikum. "Crocodile Dundee" ble forholdsvis godt mottatt av filmkritikerne og har oppnådd 88% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den middelmådig omtale og endte opp på to av fire stjerner. Filmen opplevde å bli en kjempemessig publikumssuksess i en rekke land i 1986 og 1987 og innbrakte $328 millioner på verdensbasis. På amerikanske kinoer innbrakte den $174,8 millioner, mens den i Australia spilte inn nesten 48 millioner australske dollar. Den innbrakte 38,5 millioner kroner i Sverige og sett av over 1,7 millioner svensker. Filmen ble den nest mest innbringende spillefilmen på amerikanske kinoer i 1986 (såvidt slått av "Top Gun"). "Crocodile Dundee" er den største kommersielle filmsuksessen i Australia til dags dato. I Norge. Filmen hadde premiere vinteren 1987 på norske kinoer. Den ble en kjempesuksess og spilte inn 9 millioner kroner i løpet av de 18 første dagene. De store norske besøkstallene vakte også oppsikt i Los Angeles. Den spilte inn tre millioner kroner på tre og en halv uke bare i Oslo. Noe som var rekord for Oslo-kinoene. Filmen endte opp med en total på 30 millioner kroner ved norske kinoer, noe som var rekord. "Dagbladets" anmelder gav filmen ternigkast fire, mens "VGs" anmelder gav den terningkast fem. Omtale i DVD arkivet i 2002: «Det er strengt tatt ikke mye handling i filmen, og det som er handler for det meste om Sue og Dundees forhold til hverandre, samt hvilken påvirkning de har på hverandre. Filmen blir likevel aldri kjedelig, på grunn av all humoren som ligger i det å se noen slite med å venne seg til ting som andre tar for gitt. Dundees godtroenhet og rett-på-sak-holdning skaper også mye humor. Dundee er en herlig fyr det er lett å like, og det fant publikum ut. Dermed ble filmen så populær som den ble, og filmen er fremdeles populær i dag». Filmene om Crocodile Dundee rangert etter kommersiell suksess og etter kritikernes dom. Rangering etter filmkritikernes mening (Rotten Tomatoes) Osdalen. Solstrand Hotell ligger helt ute ved kysten. Osdalen er en liten dal i mellom Bergen og Os i Hordaland. Den strekker seg fra Vallaheiene ved Birkelandsfjellet i nord til Osøyro i sør. Oselva og strekker seg gjennom dalen. Dalen er ganske small enkelte plasser, men andre steder er den så bred a man ikke skulle trodd det var en dal. Den domineres av skog, sletter og åser, med enkelte jordbruksområder innimellom. Denne dalen er den enkleste muligheten for å komme seg mellom Bergen og Os hvis en ikke skal krysse noen fjell. Derfor var dette en viktig dal i eldre tider da bøndene i Os skulle til Bergen. Midt i Osdalen ligger tettstedet Søfteland. Polen rundt 2009. Polen rundt 2009 var den 66. utgaven av Polen rundt og ble arrangert fra 2.-8. august. Rittet startet i Warszawa og ble avsluttet i Kraków. Første etappe, som vanligvis har vært en lagtempo på drøye 4 km, ble i år erstattet med en ordinær fellesstart. 2. etappe. Etappen var veldig flat, med en fjerdekategori stigning på slutten. Før målgang ble det kjørt tre 6.5 km lange runder. km. 3. etappe. Etappen startet veldig flat, men ble mer kupért mot slutten. Rytterne passerte over en tredjekategori stigning på den 4.6 km lange trasén som ble kjørt flere ganger før målgang. 4. etappe. I en kaotisk massespurt dro Edvald Boasson Hagen opp spurten for André Greipel. Mens Greipel og Quick Steps Allan Davis kjempet om å ligge på hjulet hans, holdt Boasson Hagen farten helt inn til mål og vant sin første etappeseier i rittet foran lagkameraten Greipel, som senere ble disket etter en protest fra Davis. Han mistet dermed både den gule og blå trøyen til Jürgen Roelandts. 6. etappe. Kongeetappen i rittet gikk over 162,2 km og bød på ti førstekategori stigninger. Det hele endte i massespurt der Edvald Boasson Hagen stakk av med sin andre etappeseier i årets ritt. Kirkjubøur bispedømme. Kirkjubø bispedømme var et katolsk bispedømme som omfattet Færøyene. Det ble opprettet ut fra Bjørgvin bispedømme sent på 1000-tallet eller tidlig på 1100-tallet, og lå først under Hamburg-Bremen erkebispedømme. Senere ble det underlagt Lund (fra 1104) og Nidaros erkebispedømme (fra 1152). Bispedømmet hadde fast sete i Kirkjubøur fra biskop Orms tiltredelse i 1138. Katedralen var fra 1200-tallet Ólavskirkjan, selv om biskop Erlendur startet byggingen av Magnuskatedralen (som aldri ble ferdig). Bispedømmet ble i praksis nedlagt ved reformasjonen, og den siste biskopen, Ámundur Ólavsson, måtte overlate styringen til lutherske Jens Gregoriussen Riber, som var superintendent fra 1540 til 1556. Den lutherske kirken er samlet i den færøyske statskirken, Fólkakirkjan. Katolisisme på Færøyene etter bispedømmets opphevelse. Med den siste katolske biskopens avgang i 1538 regnet den katolske kirken bispedømmet som opphevet. Færøyene ble deretter slått til det apostoliske vikariat i nord. Da det apostoliske prefektur Danmark ble utskilt fra vikariatet, ble også Færøyene og Grønland inkludert i prefekturet, selv om de før reformasjonen hadde ligget under Nidaros. Det apostoliske prefektur Danmark ble i 1892 opphøyet til apostolisk vikariat og i 1953 til København bispedømme. På Færøyene har det igjen vært en katolsk menighet siden 1931. Dens nåværende kirke er Mariukirkjan, som ble vigslet i 1987. I dag bor ca. 130 katolikker på Færøyene, de fleste av disse er utlendinger. Thailands herrelandslag i fotball. Det thailandske herrelandslaget (thai: ทีมชาติไทย) i fotball har hatt framganger, som inkluderer tredje plass i "Asian Cup 1972", deltagelse i sommer-OL ved to anledninger, deltagelse i "Asian Games" fire ganger. Laget vant "ASEAN Football Championship" (daværende "Tiger Cup") i 1996, 2000 og 2002. Ny Jord (tidsskrift). "Ny Jord" var et dansk tidsskrift, som ble utgitt første gang i 1888. Kun tre bind ble utgitt, det siste i juni 1889. Tidsskriftet var et "«14 Dags Skrift for Literatur, Videnskab og Kunst»", og redaktør var den danske journalisten og forfatteren Carl Johan Behrens. Det var et radikalt tidsskrift, og var et samlingssted for unge norske og danske forfattere i tiden omkring 1890. I tidsskriftets andre bind, i november 1888, ble bl.a. første del av Knut Hamsuns roman "Sult publisert første gang. Dette bindet ble utgitt i 1.500 eksemplarer. Andre viktige bidragsytere til "Ny Jord" var Christian Krohg, Herman Bang, Carl Ewald, August Strindberg og Gustav Wied. Jaime Alguersuari. Jaime Alguersuari (uttalt "Heimi Al-gay-shuari") (født 23. mars 1990 i Barcelona, Spania) er en spansk racerfører. Fra til kjørte han i Formel 1 for Toro Rosso-teamet. Toro Rosso (2009-). Han deltok i sitt første Formel 1-løp i Ungarn den 25. juli 2009. Han ble da den yngste Formel 1-sjåføren noensinne, bare 19 år og 125 dager gammel, og slo dermed rekorden til Mike Thackwell, og han ble også den syvende tenåringen som startet i et Grand Prix. Alguersuari erstattet franskmannen Sébastien Bourdais i teamet. Toro Rosso-laget uttalte at spanjolen ble valgt som Bourdais' erstatter fordi han var «den mest modne føreren av alle ungguttene i talentprogrammet». Debuten til Alguersuari ble møtt med kritikk fra flere hold, bl.a uttalte Felipe Massa at «Han er altfor ung. Dette blir feil. Da jeg ble Formel 1-fører var jeg bare 20 år.», mens sammenlagtlederen Jenson Button sa «Han kommer helt sikkert til å se mye i speilet, det er sikkert. Men på hans alder kan det ødelegge karrieren hans. Den balanserer på en knivsegg». I sin første kvalifisering til debuten i Ungarn havnet han på en 20. plass, og startet med det helt bakerst ved løpets start. Han endte til slutt på en 15. plass, foran lagkamerat Sébastien Buemi. I Valencia under Europas Grand Prix kvalifiserte Jaime seg på 19. plass, og fullførte løpet på 16. plass. De neste fire løpene endte derimot dårlig; Alguersuari måtte bryte samtlige av dem. Han tok så en 14. plass i Brasil, men endte sesongen med enda et brutt løp i Abu Dhabi. Den 22. januar 2010 ble det klart at Alguersuari skulle fortsette å kjøre for Toro Rosso i 2010. I 2010-sesongens tredje løp i Malaysia tok Alguersuari sine to første poeng i Formel 1 med en 9. plass. Det neste poenget tok han på hjemmebane i Barcelona under Spanias Grand Prix med en 10. plass. Møreaksen. Møreaksen er en påtenkt fergefri forbindelse på E39 Kyststamveien over Romsdalsfjorden. Selskapet "Møreaksen" står bak planene. Viktigste planlagte del er en 13 km og 330 m dyp undersjøisk tunnel med to løp og fire felt under øya Tautra i Romsdalsfjorden vest for Molde. Det er også planlagt bro over Julsundet vest for Molde. I tilknytning til forbindelsen planlegges det fast forbindelse med bro og moloer mellom øyene Otrøya (Midsund kommune) og Gossa (Aukra kommune). Forbindelsen vil erstatte dagens ferge på E39 Molde–Vestnes. Overfarten på ferga tar i 2009 ca. 35 min, ruta betjenes av tre ferger. Også ferge Mordalsvågen-Solholmen på RV 668 vil bli erstattet av bro over Julsundet og bli en del av E39. I tillegg vil ferga Aukra-Hollingsholmen på RV 662 bli erstattet av tilknytningsbroen mellom Otrøya og Gossen. Kjøretid mellom Ålesund og Molde vil om Møreaksen realiseres være under en time. Prosjektet er omtalt av Statens Vegvesen. Ámundur Ólavsson. Ámundur Ólavsson, eller Amund Olufsson, var en katolsk prest. Han var den siste biskopen i Kirkjubøur bispedømme på Færøyene. Han ble avsatt ved Reformasjonen, og trakk seg i 1538. Jens Gregoriussen Riber ble innsatt som hans etterfølger i 1540, men han var luthersk, og bispedømmet ble deretter nedlagt. Dermed var Ólavsson den siste katolske biskopen på Færøyene, da den katolske kirken på øyene i dag er underlagt København katolske bispedømme. Chiang Saen. Chiang Saen (Thai: เชียงแสน) er et distrikt (amphoe) i den nordlige delen av provinsen Chiang Rai i Thailand. Distriktet ligger ved Mekong-elven, vis-à-vis byen Muang Huay Phueng, i Laos. Beleiringen av Vicksburg. Beleiringen av Vicksburg var den siste militære aksjonen i Vicksburg-felttoget i den amerikanske borgerkrigen. Generalmajor Ulysses S. Grant og hans Army of the Tennessee krysset Mississippi-elva og drev Konføderasjonens armé under generalløytnant John C. Pemberton inn i de defensive linjene rundt festningsbyen Vicksburg i Mississippi. To store angrep mot festningsverkene den 19. og 22. mai 1863 ble slått tilbake med store tapstall. Grant bestemte seg derfor for å beleire byen fra 25. mai av. Garnisonen var uten muligheter for å få forsterkninger, forsyningene var nesten uttømt og etter å ha holdt ut i mer enn 40 dager, gav garnisonen til slutt opp og overgav seg den 4. juli. Sammen med kapitulasjonen til Port Hudson den 9. juli, gav dette unionsstyrkene full kontroll over elva Mississippi, noe de også beholdt ut krigen. Den konfødererte overgivelsen etter beleiringen av Vicksburg blir noen ganger regnet, sammen med general Robert E. Lees nederlag i Gettysburg dagen før, som vendepunktet i krigen. Den avskar også kommunikasjon med konfødererte styrker i området vest for Mississippi i resten av krigen. Byen Vicksburg nektet å feire Uavhengighetsdagen i rundt 80 år etterpå på grunn av resultatet i beleiringen og overgivelsen. Bakgrunn. Grant vant slagene ved Port Gibson og Raymond og erobret Jackson etter at han krysset Mississippi sør for Vicksburg ved Bruinsburg og rykket nordøstover. Erobringen av Jackson, delstatshovedstaden i Mississippi, i midten av mai 1863 tvang Pemberton til å trekke seg vestover. Forsøk på å stoppe Unionens fremrykning ved Champion Hill og Big Black River Bridge mislyktes. Pemberton visste at korpset under generalmajor William Tecumseh Sherman forberedte seg på å gå rundt ham nordfra, derfor hadde han ikke annet valg enn å trekke seg tilbake eller bli omringet. Pemberton brente broene over Big Black River og tok alt spiselig på veien, både dyr og planter, mens han trakk seg tilbake til den godt befestede byen Vicksburg. De konfødererte evakuerte Hayne's Bluff som ble okkupert av Shermans kavaleri den 19. mai, og Unionens dampbåter trengte ikke lenger flykte fra kanonene i Vicksburg og var i stand til å legge til opp langs Yazoo-elva. Grant kunne nå få mer direkte forsyninger enn den tidligere ruten som gikk gjennom Louisiana, over elvekrysset ved Grand Gulf og Bruinsburg og derfra nordover. Over tre fjerdedeler av Pembertons hær gikk tapt i de to slagene før beleiringen, og mange i Vicksburg forventet at general Joseph E. Johnston som var øverstkommanderende for Konføderasjonens Department of the West, skulle komme byen til unnsetning, noe han aldri gjorde. Store masser av unionsstyrker var på marsj for å omringe byen. De reparerte broene over Big Black River og Grant kunne krysse elven 18. mai. Johnston sendte en beskjed til sin general og ba ham ofre byen og redde styrkene sine, noe Pemberton ikke ville gjøre. Pemberton som var født i Nordstatene, var antagelig påvirket av sin frykt for offentlig fordømmelse dersom han oppga Vicksburg. Styrker og forsvarsverk. Pemberton kunne bare stille med 18 500 soldater i sine linjer, mens Grant hadde over 35 000, og flere var på vei. Pemberton hadde fordel av terrenget og befestningene som gjorde forsvaret hans nesten ugjennomtrengelig. Forsvarslinjen rundt Vicksburg var på nesten 11 km og lå på terreng som inkluderte høyder og bratte skrenter hvor angriperne ville bli utsatt for ild. Perimeteret inkluderte mange kanonstillinger, fort, skyttergraver og redutter. De store festningsverkene i linja inkluderte Fort Hill på en klippe nord for byen, palisaderedanen som dominerte ankomsten til byen på Graveyard Road fra nordøst, 3. Lousianaredanen, Great Redoubt, Railroad Redoubt som beskyttet inngangen til jernbanelinja til byen, Square Fort (Fort Garrott), fremspringet langs Hall's Ferry Road og South Fort. Generalmajor Ulysses S. Grants Army of the Tennessee hadde med seg tre korps til slaget, XIII under generalmajor John A. McClernand, XV under generalmajor William Tecumseh Sherman og XVII under generalmajor James B. McPherson. Generalløytnant John C. Pembertons konfødererte Army of Mississippi innenfor Vicksburg-linja bestod av fire divisjoner under generalmajorene Carter L. Stevenson, John H. Forney, Martin L. Smith og John S. Bowen. Angrepene. Grant ønsket å overvelde de konfødererte styrkene før de kunne organisere sine forsvarsverk i full styrke og beordret et umiddelbart angrep mot Redanpalisaden den 19. mai. Styrkene fra Shermans korps hadde problemer med å nå stillingen under ild fra rifler og artilleri fra 36. Mississippi-infanteriet, brigadegeneral Louis Héberts brigade. De måtte forsere en bratt ravine beskyttet av en abatis og krysse en 1,80 meter dyp og 2,4 meter bred grøft før de kunne angripe de 5 meter høye murene til redanen. Dette første forsøket ble lett slått tilbake. Grant gav ordre om artilleribombardement for å svekke forsvarsverkene, og rundt kl. 14.00 forsøkte Shermans divisjon under generalmajor Francis Preston Blair igjen, men bare et lite antall menn klarte å rykke frem så langt som til grøfta nedenfor redanen. Angrepet kollapset i salver fra rifler og håndgranater som gikk fram og tilbake. De mislykkede føderale angrepene den 19. mai skadet også moralen til unionsstyrkene og senket selvtilliten til soldatene som de hadde fått etter deres seiersrekke gjennom Mississippi. Angrepene var også dyre med 157 døde, 777 sårede og 8 som var forsvunnet, mot Konføderasjonens 8 døde og 62 sårede. De konfødererte som var antatt å være demoraliserte, hadde fått tilbake sin kampevne. Grant planla et nytt angrep den 22. mai, men denne gang mer omhyggelig. De skulle først rekognosere grundig og svekke forsvarsverkene med artilleri og kanonene på skipene. De fremste enhetene hadde stiger til festningsmurene. Grant ønsket ikke en lang beleiring, og dette angrepet skulle utføres av hele arméen over en bred front. Til tross for at de ble slått hardt tilbake den 19. mai, var unionsstyrkene ved svært godt mot og mette av forsyningene de hadde samlet. Unionsstyrkene bombarderte byen hele natten fra 220 kanoner og kontreadmiral David D. Porters flåte i elva, og selv om dette førte til lite skade på materiell, ble den konfødererte sivile moralen skadet. Morgenen den 22. mai ble forsvarerne igjen bombardert i fire timer før unionsstyrkene igjen angrep langs en nesten 5 km lang front kl. 10.00. Sherman angrep igjen ned langs Graveyard Road med 150 frivillige (kalt "Forlorn Hope"-avdelingen) i front med stiger og planker, fulgt av divisjonene til Blair og brigadegeneral James M. Tuttle. Disse var ordnet i en lang kolonne av regimenter i håp om å oppnå et gjennombrudd ved å konsentrere massen på en smal front. De ble drevet bakover i møtet med tunge salver fra riflene. Blairs brigade under oberstene Giles Alexander Smith og Thomas Kilby Smith kom så langt som til en kant rett under 100 meter fra Greens redan, det sørlige kanten av palisaderedanen. Derfra pøste de på med salver inn i de konfødererte stillingene, men uten hell. Tuttles divisjon som ventet på tur til å rykke frem, fikk ingen mulighet til å bevege seg fremover. På Shermans høyre side tilbrakte brigadegeneral Frederick Steele morgenen med å forsøke å komme i posisjon gjennom en ravine i Mint Spring Bayou. McPhersons korps fikk i oppgave å angripe sentrum langs Jackson Road. På deres høyre flanke rykket brigaden til brigadegeneral Thomas E. G. Ransom frem til mindre enn 100 meter fra den konfødererte linja, men stoppet for å unngå farlig kryssild fra Greens redan. På McPhersons venstre flanke hadde generalmajor John A. Logan fått oppgaven med å angripe 3. Louisianaredanen og Great Redoubt. Brigaden til brigadegeneral John E. Smith kom så langt som til skråningen til redanen, men gikk i ly der og dukket unna granater frem til mørket kom før de ble kalt tilbake. Brigadegeneral John D. Stevensons brigade rykket frem mot redutten i to kolonner, men deres angrep mislyktes også da de oppdaget at stigene deres var for korte til å klatre over festningsverket. Brigadegeneral Isaac F. Quinbys divisjon rykket noen hundre meter fremover, men stoppet i timevis, mens deres generaler begynte å diskutere seg i mellom. McClernands korps på Unionens venstre side beveget seg langs Baldwin Ferry Road og over "Southern Railroad of Mississippi". Divisjonen til brigadegeneral Eugene Asa Carr fikk i oppgave å erobre Railroad Redoubt og 2nd Texas Lunette. Divisjonen til brigadegeneral Peter J. Osterhaus ble tildelt Square Fort. Carrs menn oppnådde et lite gjennombrudd ved 2nd Texas Lunette og ba om forsterkninger. Klokka 11.00 var det klart at et gjennombrudd ikke kom og at fremrykningene til Sherman og McPherson var mislykket. Akkurat da fikk Grant beskjed fra McClernand om at han var under tungt angrep og at de konfødererte ble forsterket, og han ba om en divisjon fra McPhersons korps til høyre for seg i assistanse. Grant avviste til å begynne med ønsket og fortalte McClernand at han skulle bruke sine egne reserver i assistanse. Grant trodde at McClernand var under lett angrep og McPherson under tungt angrep, men det motsatte var riktig. McClernand fulgte opp med en beskjed om at dette var delvis feil og antydet at han hadde erobret to fort, «"The Stars and Stripes are flying over them,"» og at enda en fremrykning ville sikre seieren for unionshæren. Grant beordret da McPherson til å sende Quinbys divisjon for å hjelpe McClernand. Sherman beordret to angrep til. Klokka 14.15 rykket Giles Smith og Ransom frem og ble umiddelbart slått tilbake. Klokka 15.00 ble Tuttles divisjon påført så store tapstall i deres avbrutte fremrykning at Sherman fortalte Tuttle at «dette er mord. Gi ordre om at disse styrkene trekker seg tilbake.» På dette tidspunktet hadde Steeles divisjon endelig manøvrert seg i stilling på Shermans høyre side, og kl. 16.00 gav Steele ordre om å angripe 26th Louisiana Redoubt. De hadde ikke mer suksess enn noen av de andre angrepene til Sherman. I McPhersons sektor gjorde Logans divisjon enda et angrep ned Jackson Road rundt kl. 14.00, men opplevde store tapstall og angrepet ble avblåst. McClernand angrep igjen, forsterket av Quinbys divisjon, men uten suksess. Unionens tapstall var 502 døde, 2550 sårede og 147 savnete, nokså jevnt fordelt på de tre korpsene. De konfødererte tapstallene ble ikke direkte rapportert, men er anslått til å være under 500. Grant gav McClernands misledende meldinger skylden for deler av det dårlige resultatet den dagen, og fikk enda et stikk i siden til den politiske generalen som hadde skapt så mange problemer for ham i felttoget. Beleiringen. Beleiringen av Vicksburg. Korps- og divisjonskommandanter vises for perioden 23. juni til 4. juli. «Whistling Dick» var navnet som denne spesifikke konfødererte 18-punderen fikk på grunn av den merkelige lyden fra prosjektilene til den. Den var del av de defensive batteriene som dekket Mississippi-elva ved Vicksburg. Den 28. mai 1863 senket den USS «"Cincinnati"». Historikeren Shelby Foote skrev at Grant «ikke angret på å ha gjennomført angrepene. Han angret bare på at de mislyktes.» Grant måtte motstrebende sette i gang en beleiring. Oberstløytnant John A. Rawlins utstedte den 25. mai spesialordre nr. 140 for Grant: «Korpskommandanter skal umiddelbart stoppe arbeidet med å redusere fienden gjennom regulær tilnærming. Det er ønskelig at ingen flere liv skal gå tapt i reduksjonen av Vickburg og erobringen av garnisonen. Enhver fordel vil dras nytte av i ujevnhetene i underlaget til å skaffe stillinger hvorfra det kan bygges gruver, skyttergraver eller fremrykkede batterier...». Grant skrev i sine memoarer «jeg bestemte meg nå for en regulær beleiring, for å holde ut i leir lenger enn fienden, slik det var, og ikke bli påført flere tap.» Føderale styrker begynte å grave seg ned, bygget omfattende skyttergraver (soldatene på den tiden refererte til dem som «grøfter») som omringet byen og nærmet seg de konfødererte festningsverkene. Med ryggen mot Mississippi og Unionens kanonbåter som skjøt fra elva, var både konfødererte soldater og sivile fanget. Pemberton var fast bestemt på å holde sine kilometer av Mississippi så lenge som mulig i håp om unnsetning fra Johnston eller andre Et nytt problem konfronterte de konfødererte. Døde og sårede i Grants armé lå i varmen i Mississippis sommer, lukten av de døde mennene og hestene forurenset lufta, de sårede skrek på medisinsk hjelp og vann. Grant nektet først å etterkomme et ønske om våpenhvile siden han mente det var et tegn på svakhet. Til slutt gav han etter, og de konfødererte holdt tilbake ildgivningen mens unionsstyrkene hentet de sårede og døde, soldater fra begge sider blandet seg og handlet som om det ikke eksisterte fiendtligheter for en liten stund. Etter denne våpenhvilen begynte Grants hær å spre seg ut over den 20 km lange ringen rundt Vicksburg. På kort tid ble det klart at selv ikke 50 000 unionssoldater var nok til å fullføre en fullstendig omringing av de konfødererte forsvarsverkene. Pembertons muligheter for flukt var dårlige, men det var fremdeles veier som gikk sørover ut av Vicksburg som var ubevoktet av føderale styrker. Grant fikk hjelp fra generalmajor Henry W. Halleck, Unionens øverstkommanderende. Halleck begynte raskt å flytte unionsstyrker i vest for å hjelpe Grant. Disse første forsterkningene som ankom langs beleiringslinja var en divisjon på 5000 menn fra Missouri under generalmajor Francis J. Herron den 11. juni. Herrons styrker, rester av Army of the Frontier, ble knyttet til McPhersons korps og tok stilling helt i sør. Deretter kom en avdeling på tre divisjoner fra XVI Corps ledet av brigadegeneral Cadwallader C. Washburn den 12. juni. Disse var samlet fra styrker ved de nærliggende postene ved Corinth, Memphis og LaGrange. Den siste betydelige gruppen av forsterkninger som sluttet seg til beleiringen, var det 8000 menn sterke IX Corps fra Ohio ledet av generalmajor John G. Parke som ankom 14. juni. Etter Parkes ankomst hadde Grant 77 000 menn rundt Vicksburg I et forsøk på å kutte Grants forsyningslinje angrep konfødererte i Louisiana under generalmajor John G. Walker Milliken's Bend oppe på Mississippi den 7. juni. Milliken's Bend ble hovedsakelig forsvart av utrente fargede styrker som kjempet tappert med dårligere våpen og som til slutt klarte å slå tilbake opprørerne med hjelp fra kanonbåter, men med forferdelige tap. Forsvarerne mistet 652 mot de konføderertes 185. Nederlaget ved Milliken's Bend etterlot de konfødererte uten håp om unnsetning fra andre steder enn den forsiktige Johnston. Pemberton var innestengt med mengder av uspiselige forsyninger og lite mat. Den dårlige dietten viste seg på de konfødererte soldatene. På slutten av juni var halvparten syke eller innlagt på sykehus. Skjørbuk, malaria, dysenteri, diaré og andre sykdommer gjorde innhogg i rekkene deres. Minst en innbygger i byen måtte holde seg våken om natten for å holde sultende soldater ute av kjøkkenhagen. De kontinuerlige granatnedslagene brydde ham ikke så mye som mangelen på mat. Ettersom beleiringen fortsatte ble det sett stadig færre hester, muldyr og hunder i Vicksburg. Skolær ble en siste mulighet for mange voksne. I løpet av beleiringen sendte Unionens kanonbåter 22 000 granater inn i byen, og hærens artilleriild var enda tyngre. Ettersom bombardementet fortsatte var det stadig færre beboelige hus igjen i Vicksburg. En kløft som lå mellom sentrum av byen og forsvarslinja gav sivile tilholdssted mens det hele pågikk. Over 500 huler ble gravd ut i de gule leiråsene ved Vicksburg. Det ble antatt å være tryggere i disse hulene enn i husene, enten de var strukturelt trygge eller ei. Folk gjorde sitt beste for å gjøre dem komfortable med tepper, møbler og bilder. De la opp sine bevegelser og matsanking til rytmen av kanonaden, men dette lyktes ikke alltid. På grunn av disse hulene gav unionssoldatene byen kallenavnet «Præriehundlandsbyen». Til tross for tyngden i Unionens ild mot byen, var det færre enn et dusin sivile som skal ha blitt drept i løpet av hele beleiringen. Endringer i ledelsen. En av Grants handlinger i løpet av beleiringen var å gjøre slutt på en rivalisering som hadde pågått over tid. Den 30. mai skrev general McClernand en selvforherligende melding til sine styrker hvor han gjorde krav på mye av æren for den kommende seieren. Grant hadde ventet i seks måneder på at han skulle gjøre en tabbe, helt siden de kom skjevt ut med hverandre i begynnelsen av felttoget rundt slaget ved Arkansas Post. Han hadde fått tillatelse til å avløse McClernand i januar 1863, men ventet på en ubestridelig provokasjon. Grant avløste McClernand den 18. juni. Han hadde forberedt denne handlingen så nøye at McClernand stod uten muligheter til å få hjelp av overordnede. McClernands XIII Corps ble overført til generalmajor Edward Ord som var tilbake etter en skade han hadde fått i slaget ved Hatchie's Bridge. McClernand fikk senere en kommando i Texas i mai 1864. En annen kommandoendring skjedde den 22. juni. I tillegg til Pemberton ved sin front måtte Grant ta seg av konfødererte styrker bak seg under ledelsen til Joseph E. Johnston. Han stasjonerte en divisjon i nærheten av Big Black River-broen og en annen ble sendt på rekognosering så langt nord som Mechanicsburg. Begge skulle fungere som dekningsstyrker. Innen 10. juni ble IX Corps under generalmajor John G. Parke overført til Grants kommando. Dette korpset ble kjernen i en spesialstyrke som hadde til oppgave å forhindre at Johnston som samlet sine styrker ved Canton, kunne blande seg inn i beleiringen. Sherman fikk kommandoen for denne spesialstyrken og brigadergeneral Frederick Steele erstattet ham i XV Corps. Johnston begynte til slutt å rykke frem for å unnsette Pemberton og nådde Big Black River den 1. juli, men utsatte en potensielt vanskelig trefning med Sherman til det var for sent for Vicksburg-garnisonen, og han trakk seg så tilbake til Jackson. Krateret ved 3. Louisiana Redan. Shirleys hus, også kjent som Det hvite hus, under beleiringen av Vicksburg i 1863. Unionsstyrkene i Logans divisjon grov seg inn under konfødererte festningsverk, men måtte holde seg i ly av frykt for konfødererte skarpskyttere. Sent i beleiringen grov unionsstyrker tunneler inn under 3. Louisiana Redan og fylte gruva med 2200 pund med krutt. Eksplosjonen sprengte de konfødererte linjene den 25. juni, mens et infanteriangrep utført av styrker fra Logans XVII Corps fulgte eksplosjonen. 45. Illinois-regiment (kjent som «Lead Mine Regiment») under oberst Jasper A. Maltby angrep inn i det 12 meter i diameter og 3,7 meter dype krateret med letthet, men ble stoppet av konføderert infanteri som klarte å samle seg igjen. Unionssoldatene ble holdt nede mens forsvarerne også rullet artillerigranater med korte lunter inn i hullet med dødelig resultat. Unionsingeniører arbeidet for å sette opp en kasematt i krateret for å kunne trekke ut infanteriet, og snart trakk soldatene seg tilbake til en ny forvarslinje. Fra krateret som var igjen etter eksplosjonen den 25. juni, grov Unionen en ny gruve mot sør. Den 1. juli ble denne gruven detonert, men ble ikke fulgt opp av infanteriangrep. Ingeniørvåpenet arbeidet 2.-3. juli med å utvide det opprinnelige krateret slik at det ble stort nok til at en infanterirekke på fire kunne passere gjennom i fremtidige angrep. Men hendelser dagen etter gjorde det ikke nødvendig med ytterligere angrep. Overgivelse og etterspill. Pemberton sendte den 3. juli en notis til Grant som ved Fort Donelson, først krevde betingelsesløs kapitulasjon. Men Grant skiftet mening siden han ikke ønsket å fø på 30 000 sultne konfødererte soldater i Unionens fangeleire, og han tilbød å løslate alle fanger. Med tanke på deres nedbrutte tilstand forventet han ikke at de skulle kunne være i stand til å kjempe igjen. Han håpet at de ville ta med seg nederlagsfølelsen til resten av Konføderasjonen. Hadde han tatt Pembertons soldater til fange ville han ha vært nødt til å bruke store deler av sin egen hær til å passe på dem, og det ville tatt måneder å skipe dem nordover. Overgivelsen ble fullført 4. juli, uavhengighetsdagen, en dag Pemberton håpet ville føre til mer sympatiske betingelser fra USA. Selv om Vicksburg-felttoget fortsatte med mindre aksjoner, hadde festningsbyen falt, og med overgivelsen til Port Hudson den 9. juli, var Mississippi-elva under Unionens kontroll, og Konføderasjonen var delt i to. President Lincoln annonserte at «Vannenes far reiser igjen uhindret til havet.» Unionens tapstall for slaget og beleiringen av Vicksburg var 4835, de konfødererte tallene var 32 697 (29 495 overgav seg). Hele felttoget siden 29. mars krevde 10 142 unionssoldater og 9091 konfødererte døde og sårede. I tillegg til hans menn som hadde overgitt seg, gav Pemberton fra seg 172 kanoner og 50 000 rifler. Tony Carey. Antony Laurence «Tony» Carey (født 16. oktober 1953 i Turlock i California) er en amerikansk keyboardist, mest kjent for sin tid som medlem av hard rock-bandet Rainbow fra 1975 til 1977. Etter tiden i Rainbow fortsatte han som soloartist, samtidig som han samarbeidet med andre artister i forskjellige prosjekter. Et av de mest profilerte prosjektene er Planet P Project, et progressiv rock-band som har gitt ut totalt fem album. Carey var også medlem av bandet Over the Rainbow, som holder konserter der de spiller gamle Rainbow-låter. Prinsesse på prøve 2. Prinsesse på prøve 2 er en amerikansk langfilm fra 2004. Det var Chris Pines filmdebut. Handling. Prinsesse Mia (Anne Hathaway) kommer til det lille kongedømmet Genovia og fortsetter sine leksjoner i å bli prinsesse. Det finnes imidlertid en tronpretendent: Viscount Mabrey (John Rhys-Davies) vil at hans brorsønn Nicholas (Chris Pine) skal overta tronen og henviser til en lov som sier at en kronprinsesse må gifte seg innen hun kan overta tronen. Parlamentet gir henne tredve dager på å gifte seg. Yazoo. Yazoo er en indinanernasjon i USA, som har sitt opprinnelige hjemsted i delstaten Mississippi. Yazoo-indianerne levde i historisk tid rundt Yazoo-elven som fikk deres navn av den franske oppdageren La Salle i 1682. Neil Murray. Philip Neil Murray (født 27. august 1950 i Edinburgh) er en skotsk bassist, mest kjent fra sin tid som medlem av hard rock-bandene Whitesnake og Black Sabbath, og for sitt samarbeide med en rekke andre artister, blant andre Graham Bonnet, Gary Moore og Brian May. Murray ble først kjent da han i 1974 og 1975 spilte i bandet "Cozy Powell's Hammer", sammen med blant andre trommeslageren Cozy Powell og keyboardisten Don Airey. Whitesnake. I 1977 samlet David Coverdale sammen et turnéband til sine konserter som soloartist, og sammen med Micky Moody, Bernie Marsden og Dave Dowle utgjorde de bandet som senere fikk navnet Whitesnake. Murray ble i Whitesnake frem til våren 1982, da Coverdale oppløste det gamle «blues rock-bandet Whitesnake» for å satse mere kommersielt med et «heavy rock-Whitesnake». Murray spilte på «Europa-versjonen» av Whitesnake-albumet "Slide It In" i 1983. Ettersom han ikke lenger var fast medlem av Whitesnake, bestemte Murray seg for å samarbeide med andre. Sammen med Ian Paice ble han med i bandet til Gary Moore og spilte sammen med han til 1984. Midt på 1980-tallet var han med i prosjektet Gogmagog, der de tidligere og fremtidige medlemmene av Iron Maiden, Paul Di'Anno, Clive Burr og Janick Gers sammen med tidligere Def Leppard-gitarist Pete Willis var med. Bandet utga en EP "I Will Be There", som stort sett ble ignorert av publikum. I 1986 tok David Coverdale kontakt igjen, og Murray spilte på albumet "1987" som skulle bli Whitesnakes mest solgte album. Men da turnébandet skulle settes sammen, viste det seg at Murray ikke var tiltenkt noen rolle videre i bandet. Wow Wow, Black Sabbath og andre prosjekter. Neil Murray flyttet til Japan og ble med i det japanske hard rock-bandet Wow Wow. Etter fire album på to år, fikk han i 1989 tilbud om å bli med i Black Sabbath. Geezer Butler ville ikke være med på denne versjonen av bandet, og Murray takket ja. I første omgang ble det to år som medlem av det legendariske bandet, og Murray ble med Queens gitarist Brian May sitt band. I 1994 og 1995 var han tilbake i Black Sabbath, og spilte inn albumet "Forbidden". Senere på 1990-tallet var han med på flere prosjekter sammen med blant andre Brian May og Peter Green. I 1998 var han en kort tid medlem av Whitesnake-coverbandet The Snakes, og ble i 1999 med i The Company of Snakes som han spilte med frem til bandet ble oppløst i 2004. På 2000-tallet ble han medlem av det tyske hard rock-bandet "Empire". I 2008 spilte Murray inn albumet "In The Midst of Beauty" sammen med Michael Schenker Group. Diskografi. Med Queen & Ben Elton Micky Moody. Michael Joseph «Micky» Moody (født 30. august 1950 i Middlesbrough) er en engelsk gitarist, mest kjent som medlem av hard rock-bandet Whitesnake fra 1978 til 1984. Han ble først kjent tidlig på 1970-tallet som medlem av bandene "Juicy Lucy" og "Snafu" som hadde moderat suksess i England. Sammen med tidligere kollegaer i Whitesnake, Bernie Marsden og Neil Murray, har han på 1990- og 2000-tallet spilt i Whitesnake-coverbandene The Snakes, The Company of Snakes og M3. Moody er en ofte benyttet studiomusiker, og har også samarbeidet med en rekke kjente artister innen hard rock og blues, som blant annet Graham Bonnet, Gerry Rafferty, David Coverdale og Peter Green. Diskografi. Med The Snakes, Company of Snakes og M3 Bernie Marsden. Bernard John «Bernie» Marsden (født 7. mai 1951 i Buckingham i Buckinghamshire) er en engelsk gitarist, mest kjent for sin tid som medlem av hard rock-bandet Whitesnake fra 1978 til 1982. Han var også medlem av bandet Paice, Ashton & Lord i 1977, samt grunnlegger av bandet "Alaska". På 1990- og 2000-tallet spilte han sammen med sine tidligere kollegaer i Whitesnake, Micky Moody og Neil Murray i Whitesnake-coverbandene The Snakes, The Company of Snakes og M3. Diskografi. Med The Snakes, Company Of Snakes & M3 Fjellbekk. Fjellbekk er en cocktail bygget over is i longdrinkglass med like deler vodka og akevitt. Helles i rekkefølge i et longdrinkglass, og toppes med Sprite. Pynt med sitronskive eller en limeskive og eventuelt et cocktailbær. Tidligere ble det brukt en dash grønn curacao for å få litt farge. Bob Daisley. Robert John «Bob» Daisley (født 13. februar 1950 i Sydney) er en australsk bassist og låtskriver. Han er mest kjent for sin tid som medlem av hard rock-bandene Rainbow, Uriah Heep, Black Sabbath samt sitt samarbeide med artister som blant andre Gary Moore og Ozzy Osbourne. Knife (elv). Knife River er en elv i delstaten Nord-Dakota i USA, og en sideelv til Missouri River. Den er 193 km lang, med utspring i Killdear Mountains i Billings county, i den østlige enden av nasjonalparken Little Missouri National Grassland. Knife River renner ut i Missouri like sør for den oppdemmede Lake Sakakawea. Little Missouri (elv). Kart som viser Little Missouri som en nordgående elv nær i høyre billedkant. Little Missouri River er en elv i det nordlige USA, og en sideelv til Missouri River. Den er 901 km lang, med utspring i Crook county i Wyoming. Elven renner nordover et kort stykke gjennom den sørøstligste fliken av Montana, deretter den nordvestlige fliken av Sør-Dakota, før den gjør hovedløpet i Nord-Dakota. I den nordøstlige delev an elven ligger nasjonalparkene Theodore Roosewelt National Park og Little Missouri National Grassland (4 140 km²). Little Missouri River renner ut i Missouri i den oppdemmede Lake Sakakawea. Elvas nedslagsfelt er 4 750 kvadrat-miles, eller om lag 13 000 km². Little Missouri Rainy (elv). Rainy River er en elv langs grensen mellom Minnesota i det nordlige USA, og delstaten Ontario i Canada. Rainy River løper fra innsjøen Rainy Lake og munner ut i Lake of the Woods lengre vest. Lengst øst ved utspringet fra Rainy Lake ligger byene International Falls (Minnesota) og Fort Frances (Ontario). Elven er 137 km lang, og i den østlige delen rundt Rainy Lake starter nasjonalparken Voyageurs National Park. Rainy River hadde stor økonomisk betydning fra 1700-tallet, da franske og senere britiske pelshandlere etablerte stasjoner og fort langs elven. Minnehaha (elv). Minnehaha Falls i Minnehaha-elven, i det sørvestlige Minneapolis. Minnehaha Creek er en sideelv til Mississippi-elva i byen Minneapolis, Minnesota. Eva er 35 km lang og forbinder en rekke grytehullsjøer i det sørvestre Minneapolis med Mississippi-elva. Utspringet er like nord for Fort Snelling hvor Minnesota-elva renner sammen med Mississippi. Minnehaha er en smal elv som skaper en grønn lunge med større innsjøer og godt bevart elveløp (Minnehaha Parkway) i det sørlige Minneapolis. De største sjøene er (fra vest) Lake Minnetonka, Libb's Lake, Lake of the Isles, Lake Calhoun, Lake Harriet, Lake Nokomis og Lake Hiawatha, sistnevnte to innsjøer henger nesten sammen og ligger bare 2 km vest for utløpet i Mississippi. Elven er kjent for den 16 meter høye fossen Minnehaha Falls. Bobby Rondinelli. Robert «Bobby» Rondinelli (født 27. juli 1955 i Brooklyn i New York) er en amerikansk trommeslager, mest kjent som tidligere medlem av hard rock-bandene Blue Öyster Cult, Rainbow, Quiet Riot og Black Sabbath. I 1983 og 1984 spilte Rondinelli inn trommesporet på albumet "Love at First Sting" med Scorpions da Herman Rarebell midlertidig sluttet i bandet. Rondinelli er per 2010 trommeslager i Rainbow-coverbandet Over the Rainbow. David Stone (keyboardist). David Stone (født Michael David Stoyanoff i 1952 i Toronto) er en canadisk keyboardist, mest kjent som medlem av hard rock-bandet Rainbow i 1977–1978. Han var med på innspillingen av bandets album "Long Live Rock 'n' Roll" i 1978. Stone var også medlem av de relativt ukjente canadiske bandene "Symphonic Slam", "Solo Flight" og "BB Gabor". David Rosenthal. David Rosenthal (født i 1962), er en amerikansk keyboardist, plateprodusent og låtskriver, mest kjent for sin tid som medlem av hard rock-bandet Rainbow, og som studiomusiker og turnémusiker for artister som blant andre Billy Joel, Bruce Springsteen, Elton John, Enrique Iglesias, Robert Palmer, Steve Vai, Cyndi Lauper, Yngwie Malmsteen, Whitesnake, Roger Glover, Little Steven og Happy The Man. Han er utdannet ved Berklee College of Music, hvor han også tidvis holder leksjoner. Winnipegsjøen. Kart over Winnipegsjøen og nabosjøen Winnipegosis. Lake Winnipeg er en av de største innsjøene i Canada og ligger sentralt i provinsen Manitoba litt nord for storbyen Winnipeg. Lake Winnipeg har et areal på 24.514 km² og er den femte største innsjøen i landet og den 11. største i verden. Winnipeg-sjøen er svært grunn, i gjennomsnitt bare 12 meter dyp. Under og etter istiden inngikk bekkenet i en langt større innsjø – Lake Agassiz. Winnipegsjøen brukes som reservoar for kraftproduksjonen til selskapet Manitoba Hydro. Avrenningen er via Nelson River til Hudson Bay i nordøst. Innsjøens nedbørsområde er om lag 984.200 km² stort, dvs tre ganger større enn Norges fastland. Elvene som forsyner Winnpiegsjøen med vann omfatter fra vest og mot klokken: Saskatchewan via Cedar Lake, Dauphin River via Lake Manitoba og Lake Winnipegosis, fra sør: Red River-Assiniboine, og Winnipeg-Rainy fra Rainy Lake og Lake of the Woods, og endelig fra øst og nordover: Bloodvein River, Poplar River og Manigotagan River. Før jernbanen ble utbygd i 1870-årene var hele vannsystemet i nedbørsområdet en svært viktig ferdselsåre. Winnipegsjøen var via landoverganger (portages) et knutepunkt for ferdsel på vannveiene mellom Lake Superior, Hudson Bay og pelshandlerområdene i nedbørsområdet. Hudson's Bay Company hadde fort og handelsstasjoner for pelshandelen på 1800-tallet. Rainysjøen. Rainy Lake (fransk: "lac à la Pluie") er en innsjø som danner grense mellom Minnesota i det nordlige USA, og delstaten Ontario i Canada. Arealet er 890 km², og nesten hele arealet samt skogsområder omkring er vernet – på amerikansk side gjennom nasjonalparken Voyageurs National Park. Grenseelven Rainy River løper fra innsjøen vestover og munner ut i Lake of the Woods lengre vest. Ved utspringet av elven ligger byene International Falls (Minnesota) og Fort Frances (Ontario). Rainy Lake og Rainy River hadde stor økonomisk betydning fra 1700-tallet, da franske og senere britiske pelshandlere etablerte stasjoner og fort langs innsjøen og den umiddelbare strekningen av elven. Winnipegosis. Kart over Winnipegsjøen og nabosjøen Winnipegosis. Lake Winnipegosis er en av de største innsjøene i Canada, og ligger sentralt i delstaten Manitoba 300 km nordvest for storbyen Winnipeg. Winnipegosis har et areal på 5.370 km², og er den 11. største innsjøen i landet. Det selvstendige nedbørområdet (innenfor Winnipeg-bekkenet) er på 49,825 km². Winnipegosis er i likhet med den nærliggende Winnipegsjøen i vest, svært grunn. Under og etter istiden inngikk bekkenet i en langt større innsjø – Lake Agassiz. Winnipegosis er svært langstrakt og smal, hele 240 km lang. Den er den nest største av en gruppe innsjøer som henger sammen via elveløp, størst er Winnipegsjøen mens Manitobasjøen er noe mindre. Elven Dauphin River forsyner vann fra Manitobasjøen og Winnipegosis til Winnipegsjøen. Manitobasjøen. Kart over Winnipegsjøen og nabosjøene Winnipegosis og Manitobasjøen. Lake Manitoba er en innsjø i det sentrale Canada. Den ligger sentralt i delstaten Manitoba 75 km nordvest for storbyen Winnipeg. Innsjøen har et areal på 4.624 km², og er regulert for å kontrollere oversvømmelse og vannstand. Under og etter istiden inngikk bekkenet i en langt større innsjø – Lake Agassiz. Sjøen er svært langstrakt og smal, og er den minste av en gruppe innsjøer som henges sammen via elveløpet Dauphin River. Størst er Winnipegsjøen mens Winnipegosis i nord er litt større enn Manitobasjøen målt i areal. Gjennom Dauphin River renner vann fra Manitobasjøen og Winnipegosis til Winnipegsjøen. Einersjøen. Kart over Winnipegsjøen og nabosjøene Winnipegosis, Manitobasjøen, og helt øverst til venstre Einersjøen (Cedar Lake). Cedar Lake (norsk: "Einersjøen") er en innsjø i det sentrale Canada, og ligger sentralt i delstaten Manitoba like nordvest for den store innsjøen Lake Winnipeg. Innsjøen har et areal på om lag 4 000 km², og er regulert ved byen Grand Rapids i øst for å kontrollere oversvømmelse og vannstand. Her er det installert Grand Rapids vannkraftverk som utnytter vannkraften i oppdemmingen. Under og etter istiden inngikk bekkenet i en langt større innsjø – Lake Agassiz. Elven Saskatchewan forsyner vann til Einersjøen og derfra videre østover (regulert) til Winnipegsjøen. Skogsjøen. Kart som viser Skogsjøen og avløpet nordover via Winnipeg River. Lake of the Woods (fransk: "Lac des Bois") er en innsjø på grensen mellom delstaten Minnesota i det nordlige USA og provinsen Ontario i Canada. Arealet er 4,349 km², og innsjøen ligger hovedsakelig på kanadisk side. En liten eksklave på vestbredden av sjøen tilhører Minnesota, men er kommunikasjonsmessig avskåret fra resten av USA, den kan bare nås via selve innsjøen eller landveien via Canada. Denne eksklaven er forøvrig det nordligste punktet innenfor "the lower 48", USA's stater når Alaska og Hawaii er fraregnet. Grenseelven Rainy River renner vestover inn i innsjøen, den kommer fra grensesjøen Rainy Lake lengre øst. Skogsjøen har selv avløp nordover via elven Winnipeg River og inn i Winnipegsjøen. Lake of the Woods og Rainy River hadde stor økonomisk betydning fra 1700-tallet, da franske og senere britiske pelshandlere etablerte stasjoner langs innsjøen. Mikal Setsaas. Mikal Setsaas (født 8. februar 1838 på Setsaas i Selbu, død 8. juli 1911) var en norsk politiker og ordfører i Hegra og Selbu. Personlige liv. Mikal Setsaas var eldste sønn av Christen Setsaas og hustru Sigrid Olsdatter Setsaas, født som den første av ti søsken. Han var gift med Brynhild Aftreth. De hadde 9 barn. Han delte farsgården Setsaas i Selbu med sin bror Ole og overtok halvparten Setsaas østre efter den offentlige delingen våren 1894. Men brødrene hadde drevet hver sin halvpart i noen år forut for delingen. Bygningene ble bygget opp på nye tufter på Odden der gården i dag ligger. Han drev gården i perioden 1893 - 1903 da sønnen Johan Setsaas overtok og drev gården frem til 1915 da broren Nikolay Setsaas overtok. Han drev gården frem til 1946 da hans sønn Mikal Setsaas overtok. Mikal Setsaas døde lørdag 8. juli 1911 etter et lengre tids sykeleie. Offentlige liv. Mikal Setsaas ble utdannet ved «Underofficersskolen i Trondhjem» og var trolig den første fra Selbu som gjennomgikk denne utdannelsen. Han holdt rangene underoffiser og furer før han tok avskjed med det militære og ble bruksbestyrer på Mustgodset i Hegra. I 1897 ble han innvalgt i Selbu herredstyre og var medlem av dette i 6 år. Han kom inn i ligningskommissionen, herredsstyret og formannskapet. Han var 9 år ordfører i herredet. Assiniboine (elv). Winnipeg Forks - hvor Assiniboine og Red River løper sammen. Assiniboine River er en elv i delstatene Saskatchewan og Manitoba i Canada. Den er 1 070 km lang, og renner i storbyen Winnipeg sammen med den 877 km lange Red Riverog derfra videre ut i Winnipegsjøen. Assiniboine har en sørlig sideelv – Souris – som renner innom delstanen Nord-Dakota i USA. En betydelig del av Assiniboines utvidede nedbørsområde ligger således i USA. ialt er nedbørsområdet på 187 200 km². Elven har navn etter indianernasjonen Assiniboine. Største by ved elven er Winnipeg ved enden der den løper sammen med Red River, men i utspringsområdet helt i vest ligger også storbyen Regina i Saskatchewan. Falkoneri. Falkoneri er hetsjakt på småvilt og andre fugler med dresserte rovfugler. Det er spesielt ørner, hauker og falker som brukes, ofte jaktfalk eller kongeørn. Denne formen for jakt og jaktdressur kalles "falkoneri", selve akten kalles "falkonering", og de som holder på med dressuren av fuglene kalles "falkonerer". Falkonering blir ofte utført fra hesteryggen. I mange tilfeller samarbeider også rovfuglen med en eller flere jakthunder, typisk hetsende hunder av typen mynder. George Albert Smith (oppfinner). George Albert Smith (født 4. januar 1864, London, død 17. mai 1959) var en oppfinner, en scenehypnotisør, spiritistisk medium, astronom og foreleser om laterna magica og en av pionerene innen britisk film. I hans arbeid om spiritistisk materiale var han en assistent til Edmund Gurney i en serie av undersøkelser om hypnose og telepati, som på den tiden gjorde Gurney til en imponerende figur til den britiske offentligheten som lederen av Samfunnet for psykologisk forskning (Society of Psychical Research). Siden har den blitt detaljert studert og kritisert av Trevor Hall i hans studie: "The Strange Case of Edmund Gurney". Hall trakk konklusjonen at Smith (ved hjelp av sine sceneferdigheter) forfalsket resultatene som Gurney hadde tiltro til inn i hans forskningspapirer, og dette kan ha ledet til Gurneys mystiske død av en narkotika overdose i juni 1888 i Brighton. I 1896 patenterte Smith, i Hove, England et kamera og projektorsystem. Han var også eieren av St. Anne's Well Pleasure Gardens i Hove på den tiden. Han kjøpte en prototype filmkamera fra en ingeniør Alfred Darling fra distriktet, som seinere kom med mange bidrag til utviklingen av filmteknologien. Smiths nabo James Williamson (1855-1933) kjøpte også et filmkamera. Williamson drev et apotek som tilbød fotografiske tjenester og utstyr. De to naboene laget mange historiske ett minutt lange filmer. Smith er kreditert oppfinnelsen av ”nærbildet” og i den forbindelse å benytte dobbelteksponering for å oppnå spesielle effekter i filmbildene. Smith utviklet så den første vellykkede fargefilmprosessen, Kinemacolor, men på grunn av et patentsøksmål som William Friese-Greene anla mistet han praktisk talt muligheten til å drive forretningsvirksomheten sin. Liste over Skid Row medlemmer. Liste over Skid Row medlemmer er en liste over medlemmer i heavy metal-bandet Skid Row, fra starten i 1986 og frem til 2009. Restigouche (elv). Bilde av elven ved byen Campbelton. Restigouche River er en elv i Canadas østlige delstater New Brunswick og Quebec, som renner fra utspringet i de canadiske Appalachene og nordøstover til Chaleur Bay ved Atlanterhavet. Elven er om lag 200 km lang og er kjent for sitt rike dyre- og fugleliv. Den renner gjennom byen Campbelton når den når havet. Skid Row. Skid Row er et amerikansk heavy metal-band fra Toms River, New Jersey. Bandet ble startet i 1986, og navnet er tatt fra Phil Lynott og Gary Moore sitt første band. De hadde sin største suksess på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Største hits var «18 and Life», «Youth Gone Wild», og «I Remember You», fra deres selvtitulerte debutalbum. Albumet solgte til 5 x platinaplate, og fikk en 6.plass på Billboard Top 200 listen. Oppfølgeralbumet "Slave to the Grind" gikk til topps på listen, og solgte til 2 x platinaplate. Medlemmer. Se: Liste over Skid Row medlemmer Michael Stewart (fotballspiller). Michael James Stewart (født 26. februar 1981 i Edinburgh) er en skotsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Heart of Midlothian FC. Han er midtbanespiller og er kjent for å ha spilt to sesonger for Hearts hovedrival Hibernian mellom hans to perioder i klubben. Stewart har tidligere spilt for Manchester United, hvor han også var på utlån til klubbene Royal Antwerpen og Nottingham Forest. Han har også spilt enkelte kamper for s herrelandslag. Toms River. Township of Toms River er en by i Ocean County,New Jersey, Amerikas forente stater. Byen ble etablert som Dover Township 1. mars 1768 av Royal Charter. 14. november 2006 byttet byen navn fra «Township of Dover (Dover Township)» til «Township of Toms River». Ved folketellingen i 2000 hadde byen en befolkning på 89 706 personer. Ved beregninger i 2006 var folketallet 94 889, noe som gjør byen til den raskest voksende byen i New Jersey, og den syvende høyeste befolkede kommunen. I 2006 ble Toms River rangert av Morgan Quitno som #14 (av 369) av de sikreste byer i USA. I 2007 og 2008 ble de rangert av CQ Press som #9 (av 378) av de sikreste byer i USA. Jonathan Greening. Jonathan Greening (født 2. januar 1979 i Scarborough i North Yorkshire) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Nottingham Forest. Greening begynte sin karriere med ungdomsspill og senere førstelagsspill hos York City før han gikk videre til Manchester United i en rekordovergang for York (på én million pund). Han spilte i United fra 1998 til 2001, før han ble frustrert av mangel på førstelagsspill, og siden meldte overgang til Middlesbrough sammen med Mark Wilson. Etter å ha spilt hundre kamper for Middlesbrough, under blant annet trener Steve McClaren, gikk han videre til West Bromwich Albion. Hans posisjon på banen er venstre kantspiller på midtbanen. Richard Armitage. thumb Richard Lee Armitage (født 26. april 1945 i Boston) er en amerikansk politiker. Fra 2001 til 2005 var han viseutenriksminister i USA. Armitage ble sammen med sin sjef, Colin Powell, sett på som en av de mer moderate i George W. Bushs første administrasjon. Han har offentlig gått ut og sagt at han var den som lakk navnet til CIA-offiseren Valerie Plame til journalisten Robert Novak. Armitage var stasjonert i Vietnam fra 1967 til 1975. Fra 1973 jobbet han under forsvarsattachéen i Saigon. Poul Petersen. Poul Petræus Johan Sigurd Daniel Olaf Petersen (født 3. september 1901 i Funningur, død 7. januar 2001) var en færøysk embedsmann og politiker (FF). Han var cand.jur. fra 1931, sysselmann 1932–1937, juridisk rådgiver 1937–1951 og fullmektig i regjeringskvartalet fra 1951 til han gikk av med alderspensjon. Petersen var kommunestyremedlem i Klaksvíkar kommuna 1936–1937 og innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1940–1970. Han ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn for sakprosa i 1973. Marius Johannesen. Marius Theophilus Johannesen (født 5. mars 1905 i Funningur, død 16. juli 1986), også kalt Marius á Háskúlanum, var en færøysk lærer, forfatter og politiker (SF). Han var utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1926, og jobbet som dette i Mikladalur og på Trøllanes inntil 1953, da han ble forstander (rektor) ved Føroya Fólkaháskúli. Han gikk av med pensjon i 1970. Johannesen var borgermester i Mikladals kommuna 1930–1938 og 1942–1953. Formann i Føroya Lærarafelag 1942–1954. Han representerte Sjálvstýrisflokkurin på Lagtinget 1958–1966, innvalgt fra Suðurstreymoy. Johannesen var redaktør i "Tingakrossur" 1967–1978, og i "Varðin" fra 1981 til sin død. Han mottok M.A. Jacobsens Heiðursløn for faglitteratur sammen med Óluva Skaale i 1973 for deres kokebok, «Matur og matgerð». Mannevond. Mannevond er et begrep eller uttrykk som gjerne brukes om sinte tamdyr og villdyr som angriper mennesker, enten de har blitt provoserte eller ikke. Uttrykket blir i noen grad også benyttet om dyr som angriper andre dyr, for eksempel om slagbjørner som tar bufe. Likeledes brukes uttrykket ofte om dyr som forsvarer avkommet sitt. I noen grad har det også blitt benyttet om mennesker som har utført brutale handlinger mot andre mennesker som ikke blir akseptert av storsamfunnet. Scooter (band). Scooter er et tysk techno-band som ble dannet i 1993. Bandet har til sammen solgt over 25 millioner plater og har vunnet mer enn 80 gull -og platina sertifiseringer. Bandets medlemmer i dag er Hans-Peter Geerdes (H.P. Baxxter), Hendrik Stedler (Rick J. Jordan) og Michael Simon. Scooter har eksperimentert med mange forskjellige sjangere. Mest kjent er de kanskje for sin Happy Hardcore-stil, også kjent som Hard trance. Innen, den noe mer populære, dance sjangeren har de fokusert på Hardstyle og Jumpstyle. Bandet har også prøvd seg på Hip-Hop, Hardrock og House. "Celebrate the Nun" og "The Loop". I 1986 møttes H.P. Baxxter og Rick J. Jordan for første gang i Hannover i Tyskland. Sammen dannet de synthpop bandet “Celebrate The Nun”. I 1988 ga bandet ut "Meanwhile", Allmusic skrev da “top-drawer songwriting and consistently cachy hooks lifted” løftet gruppen over alle de andre Depeche Mode wannabeesene på den tiden. "Will You Be There" sin beste plassering var på nummer 5 på Bilbord sin Dance/Club liste på den 23 juni 1990. Gruppen fortsatte suksessen med en tolvtenotering på den samme listen med "She’s a Secretary/Strange" den 8 desember. I 1991 ga bandet ut ‘’Continuous’’, men hadde mindre suksess, på grunn av synthpopens popularitet sank. I 1990 forlatte Slin Tompson bandet for å starte et eget prosjekt. Vokalisten var Baxxter og de kvinnelige vokalene var av Baxxters søster Britt Maxime. Bandet fikk ikke den suksessen de hadde håpet på, men Baxxter fortsatte å jobbe for det tidligere Hamburg indie plateselskapet (i dag Edel Records) innen distribusjon og salg. I denne jobben møtte han Scooters fremtidige manager Jens Thele. Sent i 1993 gikk de tidligere medlemmene av "Celebrate the Nun" sammen med Baxxters fetter Ferris Bueller, under managemet av Jens Thele, sammen og skapte et remiks team kjent som "The Loop". "The Loop" ble etter hvert et av de beste remiks teamene i Tyskland, der de ga ut remikser for artister som Adeva, Holly Johnson, The Tag Team og RuPaul. Starten på Scooter. Scooter startet som et prosjekt i 1994. Deres debut singel “Vallée De Larmes” (fransk for "Tårenes Dal") nådde åttende plass på den offisielle tyske dance listen. I April spilte Scooter sitt første live show på “The Palladium” i Hamburg. På det tidspunktet ble prosjektet offisielt endret fra å være et prosjekt til å være et band, på det tidspunktet ble Baxxters “rapping” til bandets kjennetegn. Singelen “Hyper Hyper” var ventet å være en liten hit innen klubbscenen, men viste seg å bli en platinumselgende hit, da den solgte over 700 000, og endte opp som nummer to på den tyske singellisten. Scooter sin tredje singel “Move Your Ass” nådde senere nummer tre på den samme listen etter bare noen uker etter at den ble utgitt. De etterfølgende singlene, “Friends” og “Endless Summer” endte opp på de samme plassene. Bandet hadde de samme kjennetegnene gjennom sit andre album, "Our Happy Hardcore", inntil musikkstilen ble tydelig endret med deres 1996 singel “I’m Raving” (fra det tredje albumet "Wicked!") da tempoet gikk ned til 138 BPM. Tidligere hadde tempoet ligget mellom 160 og 190 BPM. Singelen nådde gullstatus og beste notering som nummer 4 i Tyskland. Scooter sitt fjerde album, Age of Love solgte til gull, da det solgte over 250 000 kopier i løpet av de første fire ukene innen det ble utgitt. Gaustatoppen Opp. Gaustatoppen Opp er en halvmaraton og et motbakkeløp i Telemark som arrangeres av Hardangervidda Triathlon. Løpet ble første gang arrangert i 2007 parallelt med triathlon-konkurransen Norseman. Løypa starter på Rjukan og har målgang på toppen av Gaustatoppen på 1 883 meter. Løypa har standard lengde for halvmaraton, dvs den er 21,1 km lang, og har en høydeforskjell på 1 600 meter fra start til mål. Det er kommet signaler fra arrangøren om at løpet ikke vil bli gjennomført i 2009. Tamdyr. Tamdyr eller tamme dyr er dyr som har blitt domestisert eller temmet for å tilfredsstille menneskelige behov, primært gjennom selektiv utvelgelse, men i en viss grad også gjennom temming og dressur av enkeltindivider. Tamdyr kan således hevdes å være det motsatte av villdyr, som oppstår gjennom naturlig evolusjon. Eksempler på tamdyr som er domestiserte er tamhund, tamkatt, tamfe, hest, sau, geit, gris, tamhøns m.m. Eksempler på tamdyr som ikke har blitt domestiserte, men kun temmet, er jaktgepard og dresserte ville dyr som brukes til underholdning på sirkus (såkalte sirkusdyr) eller i andre sammenhenger, for eksempel hvaldyr og seldyr. Selv om en har funnet mange ulikheter på ville og domestiserte dyr har en ikke oppdaget at opprinnelige egenskaper har blitt borte på veien. I nesten alle tilfeller har ulikheten i atferd mellom vill og domestisert type vært kvantitative, og kan best forklares med endringer i responsterskelen. En regel som pleier å gå igjen innen domestisering av dyr er livslang tilstedeværelse av atferd som deres ville slektninger vokser fra i voksen alder. Også hjernens størrelse blir berørt, og domestiserte dyr vil etterhvert få mindre hjerner enn deres ville forfedre. Rudolf Broby-Johansen. Rudolf Kristian Albert Broby-Johansen, ofte omtalt som R. Broby-Johansen (født 25. november 1900 i Lunde på Fyn, død 9. august 1987) var en dansk kommunistisk kunstpedagog, forfatter, skribent og kulturdebattant. Han debuterte i 1922 med diktsamlingen "Blod", utgav tidsskrifter og skrev avisartikler, men ble særlig kjent for en rekke populære fagbøker der han fra et sosiologisk og marxistisk utgangspunkt formidlet kunst og kulturhistorie for «vanlige folk». Bibliografi. Lista viser bøker som er utgitt på norsk. Mange av bøkene ble også oversatt til svensk. Tromsdalstinden 1238m opp. Tromsdalstinden 1238m opp er et motbakkeløp i Troms som arrangeres av Stiftelsen Midnight Sun Marathon. Løpet ble første gang arrangert i 2005. Løypa starter på Tromsdalen Skistadion 8 meter over havet og har målgang på toppen av Tromsdalstinden på 1238 meter. Løypa er 10,6 km lang, og har en høydeforskjell på 1600 meter fra start til mål. I 2011 arrangeres løpet søndag 21. august. Pontarlier. Pontarlier er en kommune i departementet Doubs i Franche-Comté-regionen i øst-Frankrike. Byen var startsted for den 15. etappene av Tour de France 2009. Vidin lufthavn. Vidin lufthavn er en tidligere sivil lufthavn i nærheten av byen Vidin i Bulgaria, bygget i andre halvdel av 1900-tallet. Den ble bygget for sivil innenriks lufttrafikk, primært mot Varna og Sofia. Lufthavnen har vært stengt i flere år (pr 2009) som følge av manglende trafikkgrunnlag. Rullebanen brukes nå til motorsport. Liste over Venezuelas presidenter. Liste over Venezuelas presidenter gir en oversikt over presidentene i Venezuela. Temming. Temming er kan hevdes å være en prosess der et dyr tilvennes omgang med mennesker, som regel i den hensikt å utføre ulike tjenester for menneskene. I motsetning til domestisering, som ofte har til hensikt å endre en arts atferd og/eller eksteriør permanent (for all ettertid), er temming en prosess der et enkeltindivid tilpasses atferdsmessing til menneskets behov i øyeblikket. Effekten dør altså ut med individet. Temming brukes både for tamdyr og villdyr. Eksempler på tamdyr som må temmes er hester som skal brukes til ridning og travsport. Eksempler på villdyr som er temmet er jaktgeparder, geparder som ble temmet og brukt i jakt alt på faraoenes tid i det gamle Egypt. USAs viseutenriksminister. USAs viseutenriksminister er den viktigste assistenten til USAs utenriksminister. Hvis utenriksministeren går av eller dør, blir viseutenriksministeren fungerende utenriksminister inntil presidenten nominerer og Senatet godkjenner den nye kandidaten. Posisjonen ble opprettet i 1972. Før 13. juli 1972 var den nestkommanderende i Utenriksdepartementet kjent som underminister. Clásica de San Sebastián 2009. Løypeprofil for Clásica San Sebastian Clásica de San Sebastián 2009 ble arrangert 1. august 2009 og var den 29. utgaven av rittet. Bourgoin-Jallieu. Bourgoin-Jallieu er en kommune i departementet Isère i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Byen var startsted for den 19. etappene av Tour de France 2009. Eksterne lenker. Bourgoin-Jallieu Les Sealey. Leslie Jesse «Les» Sealey (født 29. september 1957 i Bethnal Green i London, død 19. august 2001) er en tidligere engelsk fotballspiller som spilte målvakt for blant andre Coventry City, Luton Town, Manchester United, Aston Villa og West Ham United. Han var også nevø av tidligere West Ham-spiller Alan Sealey. Coventry City. Sealey signerte for Coventry City som lærling i 1976 og fikk sin førstelagsdebut i en alder av 19 år den 11. april 1977 i en kamp som endte uavgjort 1–1 mot Queens Park Rangers. Her tilbrakte han totalt seks sesonger og spilte over 150 kamper før han i 1983 meldte overgang til Luton Town. Han hadde for øvrig et låneopphold i klubben under kontrakt med Aston Villa i 1992. Luton Town. Han spilte fast på førstelaget under store deler av sin tid på Kenilworth Road, men gikk glipp av ligacuptriumfen mot Arsenal i 1988 på grunn av en skade. Hans plass ble for øvrig tatt av Andy Dibble. Ett år senere nåtte Luton finalen igjen, og Sealey var med på å tape 3–1 mot Nottingham Forest i en kamp som for Sealeys del gikk dårlig prestasjonsmessig. Han mistet etter dette målvaktsplassen til Alec Chamberlain. Sealey ble deretter lånt ut til Manchester United i desember 1989. Han var for øvrig også på utlån fra Luton til Plymouth Argyle i 1984, men hvor han kun fikk seks kamper. Manchester United. Sealey var i United i tre perioder, hvor den første var på utlån fra Luton i slutten av 1989 og ut sesongen 1990. Han fikk to ligakamper for klubben på tampen av sesongen og ett innhopp for Jim Leighton i omkampen i FA–cupfinalen mot Crystal Palace (til tross for at United hadde signert ham etter overgangsvinduet stengte). Sealey hjalp United med å vinne 1–0 og gav senere vinnermedaljen til Jim Leighton, som hadde spilt gjennom hele turneringen. Det engelske fotballforbundet FA ga senere vinnermedaljer til begge målvaktene. United signerte deretter Sealey på permanent basis, og han ble klubbens faste målvakt gjennom 1991–sesongen, hvor han blant annet voktet målet under finalen i Cupvinnercupen mot FC Barcelona. Denne sesongen gav ham en slags kultstatus blant Unitedfansen, og Sealey fikk stående ovasjoner hver gang han returnerte til Old Trafford senere i karrieren. Etter sesongen ble han tilbudt en ettårskontrakt med Manchester United, men avslo denne og endte dermed sin andre periode i klubben. Sealey fikk sin siste periode i United i 1993 etter en fri overgang fra Aston Villa, og ble regnet som reserve for Peter Schmeichel, hvor han fikk to kamper. Den første kampen kom som innbytter da Schmeichel ble utvist i FA–cupens kvartfinale mot Charlton, mens den andre kampen kom i ligacupfinalen som Manchester United tapte 3–1 mot Sealeys tidligere klubb Aston Villa. Dette gjorde at de fire siste kampene til Sealey i United ble en finale i cupvinnercupen, to ligacupfinaler og en kvartfinale i FA–cupen. På slutten av sesongen ble han fristilt av klubben og dro videre til Blackpool i 1994. Aston Villa. Etter å ha avslått kontrakt med United i 1991–sesongen dro Sealey til Aston Villa, og i store deler av første halvdel av 1992–sesongen var han klubbens førstevalg på målvaktsplassen før han mistet den til Nigel Spink. Etter at han mistet plassen fikk han ikke flere innhopp på Villas førstelag. I 1992 ble han lånt ut til moderklubben Coventry hvor han fikk to kamper, før han gikk videre på utlån til Birmingam City hvor han fikk flere kamper. I slutten av sesongen dro han tilbake til Manchester United på en fri overgang. West Ham United. Etter å ha avsluttet kontrakten hos Manchester United i 1994 meldte Sealey overgang til Blackpool, hvor han etter seks måneder på Bloomfield Road dro videre til FA Premier League og London–klubben West Ham. På grunn av en skadeutsatt situasjon i West Ham fikk han sin førstelagsdebut som utespiller da han kom inn som angriper mot Arsenal. Under hans 18 måneder lange opphold på Boleyn Ground var han stort sett reservemålvakt for Ludek Miklosko. Sealey dro deretter videre til den tredjedivisjonsklubben Leyton Orient i 1996, hvor han ble et selvskreven førstevalg på målvaktsplasen og fikk tolv kamper i starten av sesongen. I desember samme år gikk han igjen tilbake til West Ham i en byttehandel mot den da 47 år gamle veteranen Peter Shilton. Sealey, som da var 39 år gammel, fikk sin siste offisielle førstelagskamp på den siste dagen av 1997–sesongen borte mot Manchester United på Old Trafford. Han kom inn som innbytter for Ludek Miklosko. På slutten av 1998–sesongen ble Sealey lånt ut til Bury, men maktet ikke å få kamper på klubbens førstelag. Etter å ha returnert til West Ham ble han ansatt som klubbens målvaktstrener, til tross for at han fortsatt var registrert som spiller under 2000–sesongen. Sealey var fortsatt ansatt som West Hams målvaktstrener da han den 19. august 2001 i en alder av 43 år ble rammet av et hjerteinfarkt og døde. Stephen Bywater, som var en av hans lærlinger i klubben, valgte siden draktnummeret 43 på sin spillertrøye for å ære hans tidligere trener. Sealeys da 18 år gamle sønn Joe Sealey var også i klubben da han døde. Universal Channel. Universal Channel er en TV-kanal som spesialiserer seg på filmer og TV-serier innen sjangerne thriller, drama, action og ikke minst etterforskning. Kanalen eies av NBC Universal Global Networks, og er tilgjengelig i drøye 40 land; Polen, Russland, Romania og hele Latin-Amerika. Den 1. juli 2008 ble kanalen også tilgjengelig i Asia. I USA blir kanalen distribuert under navnet USA Network. NBC Universal Global Networks jobber med å lansere kanalen i Storbritannia og senere i Norden. Aurélien Passeron. Aurélien Passeron (født 19. januar 1984 i Nice) er en fransk profesjonell landeveissyklist, som syklet for det profesjonelle sykkellaget Saunier Duval-Scott i 2008. Han sykler i 2009 for amatørlaget Nordland Hamburg. Jens Christian Folkman Schaanning. Jens Christian Folkman Schaanning (født 11. januar 1804, død 13. september 1886) var en norsk prest og politiker. Schaanning virket som sogneprest i Kristiansund. Han ble valgt inn på Stortinget som førstekandidat for Christiansund og Molde i 1848 og satt på Stortinget i tre perioder: 1848-1850, 1851-1853, 1859-1861. Veronica Maggio. Veronica Sandra Karin Maggio (født 15. mars 1981 i Uppsala) er en svensk vokalist og låtskriver med italiensk opphav. Veronica Maggio bodde i Italia et års tid i barndommen. Helt siden barndommen har Vernica Maggio vært særs interressert i sang og musikk, etter at hun under oppveksten hørte mye på sin fars kassetter med italienske sangere/artister. Veronica Maggio har vært aktiv siden 2006 og vant blant annet prisen for beste nykommer ved Grammisgalan i 2007. Siden 2006 har hun gitt ut tre album. Hennes debutalbum "Vatten och bröd" er skrevet av Stefan Gräslund, men på oppfølgeren "Och vinnaren är" har hun bidratt med store deler av låtskrivingen selv. I Norge er Veronica Maggio mest kjent for singelene "«Måndagsbarn»", "«Stopp»", som i 2009 var to store hitter, samt "«Jag kommer»" fra albumet "Satan i gatan" i 2011. Jørgen av Danmark og Norge. Jørgen av Danmark og Norge Jørgen av Danmark og Norge, hertug av Cumberland PC (født og død ), på engelsk George, var gemalen til monarken dronning Anne av Storbritannia. Han var sønn av Frederik III av Danmark og Norge og Sophie Amalie, og dermed bror av Christian V av Danmark og Norge. Folkman Schaanning. Folkman Schaanning, (født 8. juli 1886 i Trondheim, død 1. januar 1964) var en norsk skuespiller. Han spilte i en rekke filmer. Grammisgalan. Grammis (må ikke forveksles med Grammy Award) er en svensk musikkpris som siden 1969 har blitt delt ut på den såkalte «Grammisgalen» hvert år. Prisutdelingen hadde 15 års pause fra 1972 til 1987 hvoretter den ble gjenopptatt. Den armensk-katolske kirke. Den armensk-katolske kirke (armensk: Հայ Կաթողիկէ Եկեղեցի ["Hay Kat’oġike Ekeġec’i"]) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den armenske ritus og bruker klassisk armensk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den armensk-katolske kirke har omtrent 540 000 tilhengere, hovedsakelig i Armenia, Midtøsten og Nord-Amerika. Omlag tolv prosent av den armenske befolkningen er armensk-katolsk. Kirken er dermed mindre enn den armensk-apostoliske kirke (86 %), men større enn den romersk-katolske (1 %). Særkirkens overhode er patriarken av Kilikia, som siden 1749 har sitt sete i Bzoummar utenfor Beirut. Nåværende patriark er Nerses Bedros XIX (siden 1999). Struktur. Den armensk-katolske kirke er organisert i elleve eparkier (bispedømmer), hvorav fem er erkeeparkier (kursivert i listen). I tillegg kommer seks eksarkater o.l. (mindre skrifttype i listen). Det anslagsvise medlemstallet per 2008 er angitt i parentes. Historie. Etter at den armenske apostoliske kirke sammen med de øvrige orientalske ortodokse kirker brøt med den katolske kirke etter konsilet i Kalkedon i 451, søkte flere armenske biskoper å opprettholde enhet med den katolske kirke. I 1195, under korstogene, gikk kirken i det armenske kongedømmet i Kilikia inn i en union med den katolske kirken, og denne varte fram til kongedømmet ble erobret av mamelukkene i 1375. Denne unionen ble formelt gjenopprettet i 1439, men hadde lenge ingen praktisk betydning. I 1742 etablerte pave Benedikt XIV formelt den armensk-katolske kirke, to år etter at katolikken Abraham Ardzivian hadde blitt valgt til patriark i Sis (Kilikia). Hovedsete ble senere flyttet til utenfor Beirut, og i 1749 til dagens lokasjon i Bzoummar. Under folkemordet på armenerne 1915 til 1918 ble medlemmene av kirken geografisk spredt, bl.a. til Armenia, USA, Sør-Amerika, Libanon og Syria. Lundsneset naturreservat. Lundsneset naturreservat er 22 km² og er det største verneområdet i Østfold. Området ligger i kommunene Halden og Aremark og grenser i øst til Tresticklan nasjonalpark på svensk side. Naturreservatet grenser til Søndre Boksjø. Søndre Boksjø, som ligger på svenskegrensa, har et interessant fugleliv. Blant annet hekker fiskeørn, storlom og laksand på holmene i sjøen. Johann Fredrik av Württemberg. Johann Fredrik, hertug av Württemberg (5. mai 1582 i Montbeliard – 18. juli 1628) var den 7. hertug av Württemberg i perioden 4. februar 1608 til sin død. Eberhard III av Württemberg (hertug). Eberhard III, hertug av Württemberg (16. desember 1614 i Stuttgart – 2. juli 1674 i Stuttgart) regjerte som hertug av Württemberg fra 1628 til sin død i 1674. Harald Kaasa Hammer. Harald Kaasa Hammer (født 1946) er en norsk forfatter og teolog. Han er tidligere sokneprest i Teie menighet på Nøtterøy og har i sin karriere blitt en profilert og dyktig prest, kjent som både pedagog og teolog. Han har deltatt i Kirkerådets arbeid med revisjon av de nye gudstjenesteordninger og den nye tekstboken. Let's Twist Again. «Let's Twist Again» er en amerikansk sang skrevet av Kal Mann samt Dave Appell, som ble innspilt av sangeren Chubby Checker og utgitt som single for Parkway Records i juni 1961. Det var én av de mest solgte hitsinglene i 1961. Den nådde en andreplass på de britiske hitlistene og nummer åtte på den amerikanske Billboard poplisten. Sangen henviser både til dansefeberen twist samt til Checkers single fra 1960, «The Twist», som oppnådde en førsteplass både på de amerikanske og britiske hitlistene. «Let's Twist Again» lå på den norske VG-lista både i 1962 og 1976. I 1962 lå den på en andreplass i fire uker «Let's Twist Again» mottok en Grammy for «Best Rock'n'Roll Recording» (1961). Norske versjoner. I Norge har det blitt skrevet tre humoristiske tekster til melodien. I 1973 ble den innspilt av Jonas Fjeld Rock'n'Rolf Band. Ifølge plateetiketten er den norske versjonen arrangert av Jonas Fjeld, Eple Skrott, Tom Metall, Hermann Normann og Belinda. Den ble utgitt i begynnelsen av samme år og solgte i ti tusen eksemplarer. I 1978 spilte Prima Vera inn en versjon, «Kokt ask igjen», hvor Tom Mathisen imiterer Einar Gerhardsen. I 1992 ga Lars Mjøen og Knut Lystad ut musikkalbumet "Danser med prester". Max Wolf. Max Wolf (fullt navn Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf, født 21. juni 1863, død 3. oktober 1932) var en tysk astronom, og en pioner innen astrofotografi. Han ble født i Heidelberg i Tyskland. I 1888 fikk han en doktorgrad ved Universitetet i Heidelberg, hvor han også ble ansatt i 1890. Han arbeidet ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl, og oppdaget fra 1891 mer enn 200 asteroider. Den første, 323 Brucia, ble oppkalt etter Catherine Wolfe Bruce, som hadde donert $10 000 til byggingen av teleskopet. Han var en foregangsmann innen bruk av astrofotografiske teknikker for å automatisere oppdagelsen av asteroider, i motsetning til eldre, visuelle metoder. Med langtidseksponerte fotografier framstår asteroider som korte streker, på grunn av deres begegelse relativt til fiksstjernene. Som et resultat av de nye teknikkene økt mengden av nyoppdagede asteroider raskt. Blant hans mange oppdagelser var 588 Achilles (den første trojanske asteroide) i 1906, samt to andre trojanere: 659 Nestor og 884 Priamus. I 1918 oppdaget han også 887 Alinda, som nå regnes som en Amor-asteroide som krysser Jordens bane. Like etter hans siste oppdagelse (den 6. februar 1932) ble hans rekord på 248 oppdagelser slått av hans elev Karl Wilhelm Reinmuth, den 24. juli 1933. Han var også oppdager eller med-oppdager av enkelte kometer, herunder Wolf og Wolf-Harrington, og fire supernovaer: SN 1895A (også kalt VW Vir), 1909A (også kalt SS UMa), 1920A, og 1926A (den siste sammen med Reinmuth). Han oppdaget også Wolf 359, en rød dverg som er en av de nærmeste stjernene til vårt eget solsystem. Wolf-Rayet-stjerner ble imidlertid ikke oppdaget av han, men av den franske astronomen Charles Wolf. I 1910 foreslo Wolf for optikkselskapet Carl Zeiss å lage et nytt instrument, nå kjent som et planetarium. Første verdenskrig brøt ut før dette kunne utvikles ferdig, men Zeiss vendte tilbake til prosjektet etter krigsslutt, og det første vellykkede planetariet ble fullført i 1923. Max Wolf døde i Heidelberg 3. oktober 1932. Note. Minor Planet Center krediterer hans oppdagelser som «M. F. Wolf», mens «M. Wolf» refererer til de nyere oppdagelsene av den tsjekkiske astronomen Marek Wolf. Universal Networks International. Universal Networks International, tidligere NBC Universal Global Networks, er et amerikansk medieselskap som opererer med hele 11 underholdningskanaler for TV over hele verden. Selskapets seks største «kanal-varemerker» er Hallmark Channel, Movies 24, Sci Fi Channel, 13th Street, Studio Universal og Universal Channel. I 2007 kjøpte NBC Universal opp det britiske media selskapet Sparrowhawk Media Group, som da ble til NBC Universal Global Networks. I Norge tilbyr NBC Universal Global Networks kun en TV-kanal, Hallmark Channel, som sender en kombinasjon av prisbelønte dramaserier fra verdens beste studioer, filmer og serier fra Storbritannia, og episke eventyr fra NBC Universals omfattende bibliotek. Kanalen viser i all hovedsak serier fra NBC og CBS. I tillegg viser kanalen noen australske serier. De er spesialister på serier og filmer som passer for hele familien. Omstillingskommune. Omstillingskommune er en kommune som har mistet mange arbeidsplasser som er avgjørende for å få inn skatt og som dermed vil slite veldig med å omstille seg til nye næringer og på nytt få inn skatter. For å få status som omstillingskommune må kommunen sende søknad til Fylkesmannen om å bli definert som omstillingskommune og dette blir da eventuelt innvilget for 2 år om gangen. For hvert andre år kreves det at kommunen sender en ny søknad ellers vil man miste status som omstillingskommune. George (elv). George River er en elv langt nord i den canadiske provinsen Quebec. Den er 609 km lang og faller fra 488 meters høyde til utløpet i havet ved Ungavabukten i nord. Elven starter ved innsjøen Lac Janniere. Langs elven drev husittiske misjonærer arbeid tidlig på 1800-tallet, og ga elven sitt navn. Hudson's Bay Company hadde et anlegg, Fort Trial, ved bredden av Jeannine-sjøen. Genesis (romsonde). Genesis var en romsonde som ble sendt opp av NASA den 3. august 2001. Etter oppskytningen reiste romsonden 1,5 millioner km ut i rommet for å finne solvind som ikke var blitt påvirket av Jorden. Romsonden samlet inn partikler av vinden som blåser fra solen. Dette skulle bidra til mer informasjon om solen og om hvordan solsystemet vårt ble til. Genesis begynte på veien tilbake til jorden i april 2004. Tilbakeferden gikk fint, men under landingen gikk det ikke etter planen. Fallskjermene fungerte ikke som de skulle, og sonden krasjet i ørkenen i delstaten Utah i september 2004. Koksoak (elv). Koksoak Rivers nedbørsområde i gult. Det delvis tilførte sidevassdraget Caniapiscau Riverer her vist i orange. Koksoak er en elv langt nord i den canadiske provinsen Quebec. Den er 100 km lang, men hele 874 km inklusive de to tilførselselvene "Caniapiscau" (737 km) i øst og "Rivière aux Mélèzes" i vest. Elvesystemet har et samlet nedbørfelt på om lag 133 000 km². Vassdraget er det største i Nunavik, og munner ut primært i Ungavabukten i nord, men gjennom regulering ledes 45 % av vannet vestover og inn i La Grande River, som renner vest til Hudson Bay. I elven "Caniapiscau" er Caniapiscau-reservoaret – som er Canadas nest største kunstig oppdemmede vannmagasin – oppdemmet av Brisay-demningen med utbygd 469 MW. La Grande (elv). La Grande-elva ved Radisson i Quebec a>. Gul farge angir opprinnelig elvesystem, mens oransje vassdragsfelt er knyttet til La Grande-elven gjennom senere regulering. La Grande River (fransk: "La Grande Rivière", cree: "Chisasibi" – oversatt: «stor elv») er en elv i provinsen Quebec i Canada, og den nest største elva i provinsen. Samlet lengde er 900 km, og nedbørsfeltet på 97.400 km². Elva renner fra Labradorhalvøya og vestover til den renner ut i Hudson Bay, nærmere bestemt James Bay. Hudson's Bay Company grunnla handelsstasjonen Big River House i 1803. Vannkraftutbygging. Vassdraget har i dag stor utbygging av vannkraft. Regulert areal er nesten 177 000 km2, som omfatter både La Grande-elva og dler av elva Caniapiscau River i øst (Caniapiscau-reservoaret), og Eastmain River i sør (Opinaca-reservoaret). De oppdemmede reservoarene (magasinene) som gir kraft til magasinkraftverk er på ialt 13 577 km2, inklusive 11 505 km2 tidligere tørt land som er oppdemmet. Det er utbygd med 15 800 MW. Mens La Grande-2-A er et såkalt magasinkraftverk, er La Grande-1 vannkraftverk på den annen side et såkalt elvekraftverk som utnytter elvens kontinuerlige vannføring (engelsk: "run-of-river"). Eastmain (elv). Eastmain -elva ved James Bay Road i Quebec. Eastmain River er en elv i provinsen Quebec i Canada, og den tredje største elva i provinsen. Samlet lengde er 800 km, og nedbørsfeltet på 46.400 km². Elva renner fra Labradorhalvøya og vestover til den renner ut i Hudson Bay, like nord for James Bay. Hudson's Bay Company grunnla handelsstasjon ved elven allerede i 1668, en av deres første i Canada. Vassdraget har i dag utbygging av vannkraft ved selskapet Hydro Quebec, med framtidig effekt på inntil 900 MW. Havbunnsspredning. Havbunnspredning, slik den sees på havbunnens alder. Rødt markerer den yngste havbunnen, den eldste (ca 180 millioner år gammel) er blå. Havbunnsspredning oppstår ved midthavsryggerer, som er langstrakte sprekkesoner og fjell på bunnen av de store verdenshavene, der ny havbunn blir skapt gjennom vulkansk aktivitet. Bevegelsen er fra ryggen. Dette blir ofte brukt for å forklare kontinentaldriftens teori om platetektonikk. Tidligere teorier om kontinentaldrift fremsatt av blant annet Alfred Wegener og Alexander du Toit var at kontinentene «ploget» seg gjennom sjøen. Tanken om at det var havbunnen i seg selv som flyttet på seg (og tok med seg kontinentet) ble lagt frem av Harry Hess fra Princeton University i 1962. Teorien er nå allment akseptert, og fenomenet er kjent som å bli skapt av konvektive strømmer i den svake øvre mantelen eller asthenosfæren. Det velter opp magma fra jordas indre, og magmaen størkner og danner ny havbunn etter hvert som den gamle beveger seg ut til sidene. Hvis havbunnen beveger seg bort fra midthavsryggene og et kontinent og havbunnen utenfor kontinentet utgjør en enhet, kan også bevegelsen av kontinentet forklares ved at havbunnen beveger seg. Paget prestegjeld. Paget er ett av ni prestegjeld på Bermuda. Bermudas eneste sykehus, King (Edward VII Memorial) og den eneste høyere utdanningsinstitusjonen (Bermuda College) ligger i Paget. Rupert (elv). Rupert-elva ved North Road i Quebec. Rupert River er en elv i provinsen Quebec i Canada, og en av de større elvene i provinsen. Samlet lengde er 600 km, og nedbørsfeltet på 43 000 km². Elva renner fra Labradorhalvøya og vestover til den renner ut i Hudson Bay, nærmere bestemt i James Bay. Hudson's Bay Company grunnla handelsstasjonen Rupert House ved elven allerede i 1668, deres første handelsstasjon i Canada. Vassdraget har ikke utbygging av vannkraft, det er inngått avtale om utbygging av vassdraget Eastmain lengre nord mens Rupert-elva inntil videre ikke skal bygges ut (i likhet med de tilgrensende elvene Broadback og Nottaway i sør). Pembroke prestegjeld. Pembroke prestegjeld er ett av ni prestegjeld på Bermuda. Pembroke ligger på en halvøy på den nordøstlige siden av hovedøya og omringer byen Hamilton. St. George's prestegjeld. Saint George's er ett av ni prestegjeld på Bermuda. Det er oppkalt etter koloniens grunnlegger Sir George Somers. Saint George's ligger nord-øst på Bermuda. Det består av et lite område av hovedøya (rundt Tucker's Town), St. George's øy (med unntak av byen St. Georges) og flere mindre øyer. St. David's. Teknisk sett tilhører også St. David's øy prestegjeldet, men denne øya blir ofte sett på som en egen enhet. St. David's ble slått sammen med omliggende øyer under andre verdenskrig for å lage Kindley Field en delt RAF/USAAF flybase, senere en USAF-base og frem til 1995 Naval Air Station Bermuda for US Navy. I dag er øya Bermudas internasjonale lufthavn (L.F. Wade International Airport). Observatoire de Nice. Det 76-cm store refraktorteleskopet ved Observatoire de Nice Observatoire de Nice ("Observatoriet i Nice") er et astronomisk observatorium i Nice, Frankrike. Det ligger på toppen av Mont Gros. Byggingen av observatoriet ble satt i gang i 1879 av bankieren Raphaël Bischoffsheim. Arkitekten var Charles Garnier, og hovedkuppelen ble tegnet av Gustave Eiffel. Refraktorteleskopet på 76 cm ble satt i drift i 1888, og var da verdens største teleskop. Det ble overgått et år senere av den 91 cm store refraktoren ved Lick Observatory. Som vitenskapelig institusjon eksisterer ikke Observatoire de Nice lenger. Det ble slått sammen med CERGA i 1988 til Observatoire de la Côte d'Azur. Crocodile Dundee II. "Crocodile Dundee II" er en australsk actionkomedie og eventyrfilm fra 1988 med Paul Hogan og Linda Kozlowski i hovedrollene. Regi er ved Peter Faiman, mens manus er ved Paul Hogan og Brett Hogan. "Crocodile Dundee II" er en oppfølger til den suksessfulle "Crocodile Dundee" fra 1986. Oppfølgeren fikk dårlig mottakelse av filmanmelderne, men ble til tross for det en nesten like stor publikumssuksess som den første filmen. Den innbrakte nesten $240 millioner på global basis, mens tallene for den første var $328 millioner. "Crocodile Dundee II" er noe mer actionpreget i forhold til den første filmen og hadde i tillegg et større budsjett. Den ble i 2001 etterfulgt av den mislykkede "Crocodile Dundee i Los Angeles". Handling. Mick Dundee har nå bosatt seg i New York City hvor han lever sammen med Sue Charlton. Dundee forsøker å kombinere et moderne storbyliv med sin gamle levemåte, noe som medfører flere pussige situasjoner. Det blir blant annet stor ståhei da han en dag velger en noe utradisjonell måte å fange fisk på – ved å kaste dynamitt fra sin robåt utenfor Manhattan. Parallelt med deres bekymringsfrie liv arbeider Sues eks-mann med å avsløre virksomheten til et narkotikakartell i Colombia. Han kommer tett på kartellets virksomhet og rekker å ta noen avslørende bilder av deres leder før han blir oppdaget. Før han blir myrdet rekker han å sende bildene til eks-kone i New York. Rico, kartellets leder, og hans høyre hånd Miguel, får rede på hvor bildene er blitt sendt og setter til New York for å ødelegge bevismaterialene. I håp om å presse til seg bildebevisene kidnappet de Sue. Men Mick ved råd, og sammen med sin venn Leroy og noen av hans lysskye venner, klarer han å befri sin kjære. Rico klarer imidlertid å flykte fra politiets varetekt og sammen med noen lakeier setter han etter paret for å likvidere dem. Under denne trusselen bestemmer Mick seg for å ta med seg Sue til Australia i håp om å bedre sine odds mot nakoligaen. Paret får en varm velkomst blant gamle kjente i Walkabout Creek og søker dekning i et villmarksområde om Mick eier og som viser seg å være like stort som New York State. Rico og hans menn klarer imidlertid å oppspore dem og sammen med noen lokale banditter legger de ut i villmarken etter dem. Men da jakten ikke gir det ønskede resultat kidnapper de Micks venn, Walther, og tvinger ham til lokke ham frem under trussel om å drepe ham. Men Mick kan «tusen knep» for å bekjempe ligaen og denne gangen befinner de seg i et miljø som han behersker til fulle. Filmanmelderne og publikum. Filmen fikk heller lunken mottakelse av filmkritikerne og har bare oppnådd 14% på Rotten Tomatoes (juli 2009). Til tross for lunken mottakelse fra filmkritikerne ble den en stor publikumssuksess. Den innbrakte nesten $240 millioner på verdensbasis (tallene for den første var $328 millioner) og i USA $109 millioner (tallene for den første var $175 millioner). Til sammenligning innbrakte den tredje filmen, "Crocodile Dundee i Los Angeles", bare $39 millioner på verdensbasis (og da er den ikke inflasjonsjustert). "Crocodile Dundee II" ble den sjette mest sette filmen på amerikanske kinoer i 1988. Priser. 1988: En Golden Screen (Tysk: Goldene Leinwand) 1989: En BMI Film Music Award for musikken (Peter Best). I Norge. Filmen hadde premiere på norske kinoer i august 1988. Den ble svært suksessfull og innbrakte 6,3 millioner kroner bare i løpet av de fem første dagene. Noe som var rekord for norske kinoer. Hele 200 000 mennesker hadde sett den i løpet av de første fem dagene. I Oslo alene hadde 28 866 personer sett den i løpet av de første fem dagene. Til sammenligning ble "Rambo III" sett av 9950 i løpet av sine fem første dager. De eksepsjonelle publikumstallene på "Crocodile Dundee II" skyldest ikke alene filmens publikumstekke. Publikumstallene var også et resultat av at den var satt opp på et rekordstort antall kinoer som følge av den såkalte «rikslanseringen». "VGs" filmanmelder gav den terningkast tre og beskrev den som en brukbar film som var bedre enn de fleste oppfølgere. Anmelderen skrev blant annet at: «"Den er riktignok mer ordinær enn originalen, men deler av sin avvæpnende sjarm har filmen bevart – en sjarm bestående av ironi på egne vegne"». "Dagbladets" anmelder gav den terningkast to. Filmene om Crocodile Dundee rangert etter kommersiell suksess og etter kritikernes dom. Rangering etter filmkritikernes holdning (Rotten Tomatoes) Sandys prestegjeld. Sandys prestegjeld er ett av ni prestegjeld på Bermuda. Det ligger i det nordvestlige hjørnet av Bermuda og består av de tre øyene Ireland, Boaz og Sommerset, og en liten del av hovedøya. Den tidligere britiske marinebasen Royal Naval Dockyard ligger på øya Ireland. Smith's prestegjeld. Smith's prestegjeld er ett av ni prestegjeld på Bermuda. Det ligger midt på hovedøya langs sørbredden av Harrington Sound. Southampton prestegjeld. Southampton prestegjeld er ett av ni prestegjeld på Bermuda. Det ligger i det sørvestlige hjørnet av hovedøya. Nordkysten av prestegjeldet omfatter mesteparten av Little Sound. Southampton (andre betydninger). Marinefartøyer. HMS «Southampton» (1912) Vinaròs. Vinaròs er en by og kommne i provinsen Castellón i den autonome regionen Comunitat Valenciana i øst-Spania. Byen ligger ved Middelhavet og er en viktig fiskehavn. Warwick prestegjeld. Warwick prestegjeld er ett av ni prestegjeld på Bermuda. Det ligger sør på hovedøya og består også av endel mindre øyer i Great Sound. I Warwick ligger militærleiren Warwick Camp som er leir for Bermudaregimentet. Christ Church i Warwick er den eldste presbyterianske kirken utenfor Europa og ble bygget i 1719 og er del av den skotske kirke. Xàtiva. Xàtiva (spansk: Játiva) er en by i østlige delen av Spania i provinsen Valencia som ligger på vestlige bredden av elven Albaida og ved knutepunktet for jernbanene Valencia–Murcia og Valencia–Albacete. Det er en livlig lokal handel av korn, frukt, olivenolje og ris i byen. Den ledende lokale fotballklubben er CD Olímpic de Xàtiva. Historie. Xàtiva, som het Saetabis på latin, var kjent i romersk tid for sine silkefabrikker, nevnt av de latinske poetene Ovid og Catullus. Xàtiva var også senere kjent som det første tidlige europeiske senteret for papirproduksjon, dokumentert til 1151, en teknologi som ble innført av arabere. Xàtiva er fødestedet for to paver, Callistus III og Alexander VI, men også for maleren José de Ribera ("Lo Spagnoletto"). Byens mørkeste tid kom da den havnet i hendene på Filip V av Spania som etter at seier i slaget ved Almansa i løpet av den spanske arvefølgekrigen beordret at byen skulle brennes ned. Navnet ble endret til San Felipe. Som minne om denne avskyelige hendelsen henger portrettet av monarken oppned i det lokale museet L'Almodí. Xàtiva var for en kort tid en provinshovedstad under det kortvarige territoriale delingen av Spania i 1822 under "Trienio Liberal". Provinsen Játiva ble opphevet da eneveldet ble gjeninnført i 1823. Racibórz. Racibórz ("IPA:" raˈt​͡ɕibuʂ, "tysk:" Ratibor) er en by sør i Polen med 60 218 innbyggere (2006). Byen hører til det Schlesiske voivodskap og er hovedstad i Racibórz fylke. Navnet Racibórz er av slavisk opprinnelse og kommer fra navnet til byens grunnlegger, hertug Racibor. Auguste Charlois. Auguste Honoré Charlois (født 26. november 1864, død 26. mars 1910) var en fransk astronom som oppdaget 99 asteroider under sitt arbeid ved observatoriet i Nice i Frankrike. Den første asteroiden han oppdaget var 267 Tirza i 1887. Han fotograferte 433 Eros samme natt som den ble oppdaget av Gustav Witt, men klarte ikke å handle raskt nok før Witt kunngjorde sin oppdagelse. Han begynte sitt søk etter asteroider i tiden med visuell deteksjon. Men innen 1891 hadde Max Wolfs pionerarbeid med bruk av astrofotografi påskyndet oppdagelsesraten av nye asteroider, og både Wolf og Charlois oppdaget hver for seg langt flere asteroider en hva som ville vært mulig med visuell deteksjon. Da han var 46 år gammel ble han myrdet av sin svigerbror (broren til hans første hustru), som bar nag til han fordi han hadde giftet seg på nytt. Svigerbroren ble kjent skyldig og dømt til livsvarig straffarbeid i Ny-Caledonia. Asteroiden 1510 Charlois ble oppkalt til ære for Auguste Charlois. Universitätssternwarte Wien. Refraktoren på 68 cm ved Universitätssternwarte Wien Universitätssternwarte Wien ("Universitetsobservatoriet i Wien") er et astronomisk observatorium i Wien, Østerrike. Det er en del av Universitetet i Wien. Det første observatoriet ble bygget i 1753/1754 på taket til en av universitetets bygninger. Et nytt observatorium ble bygget mellom 1874 og 1879, og ble endelig innviet av Keiser Frans Josef I av Østerrike i 1883. I hovedkuppelen finnes en refraktor med en diameter på 68 cm, som på den tid var verdens største teleskop. The Haunted Castle (film, 1897). "The Haunted Castle" er en britisk film regissert av George Albert Smith fra. Filmen er basert på en fortelling kalt "The Haunted Hotel", hvor et vershus ble drevet av spøkelser. Tråder ble benyttet for at det skulle se ut som objekter beveget seg av selv, en teknikk benyttet av magikere på den tiden. G! Festival. G! Festival (bare kalt G!) er den eneste årlige, utendørs musikkfestivalen på Færøyene. Den har vært arrangert i slutten av juli i Gøta på Eysturoy siden 2002. Navn som Europe, Gåte, Infernal, Kaizers Orchestra, Outlandish, Boys in a Band, Annika Hoydal, Høgni Lisberg, Páll Finnur Páll, Eivør Pálsdóttir, Teitur og Týr har spilt på festivalen. Dave Dowle. David «Dave» Dowle (født 20. oktober 1953 i London), er en engelsk trommeslager, mest kjent for sin tid som medlem av hard rock-bandet Whitesnake fra 1978 til 1979, og som studiomusiker. I løpet av sin relativt korte tid i Whitesnake var han med på innspillingen av tre studioalbum og to konsertalbum før han ble erstattet av Ian Paice, tidligere trommeslager i Deep Purple. Han er også kreditert som trommeslager på Whitesnakes bestselgeralbum "1987". Fosterhjem. Fosterhjem er et hjem eller en familie der foreldre og barn ikke er i genetisk slektskap eller formelt knyttet til hverandre. Et oppfostringshjem og en fosterfamilie består altså av fosterbarn som blir oppfostret av fosterforeldre på lik linje med disse foreldrenes eventuelt egne, biologiske barn. Fosterhjem brukes i dagens barnevernspraksis når barnets foreldre ikke selv har mulighet til å ta vare på det. Ikke sjelden er det nær slekt som fungerer som fosterhjem, men også vanlige familier med og uten barn kan være fosterhjem. Historikk. a> var kjent som «Adalsteinsfostre» fordi han ble oppfostret av kong Adalstein i England. Illustrasjon av Monro S. Orr 1908. Det å ha barn til oppfostring, samt strategisk plasserte forlovelser og giftemål, var fra gammelt også en måte for herskere til å sikre lojale undersåtter og allierte på. En slått fiende eller en usikker alliert, ble gjerne pådyttet å gi fra seg et barn, helst en arving, til oppfostring. Barnet fikk gjerne god behandling og opplæring, men fungerte samtidig som en garanti for slektens lojalitet. I andre tilfeller kunne utveksling av fosterbarn utdype vennskapsbånd, eller være uttrykk for beundring. Alternativer til fosterhjem var gjerne adopsjon foruten barnehjem, oppfostringsanstalter og liknende institusjoner som tok seg av omsorgen. Moderne fosterhjem i Norge. Betegnelsen fosterhjem brukes i Norge i dag særlig om private hjem og kjernefamilier som tar vare på barn og ungdom som for en periode ikke kan bo hos foreldrene sine. Noen ganger er det foreldrene som i samarbeid med barneverntjenesten bestemmer at et barn skal bo i fosterhjem. Andre ganger er det Fylkesnemnda for barnevernsaker som avgjør dette etter forslag fra barnevernet. Beredskapshjem er private fosterhjem som kan ta imot barn på kort varsel og for kort tid. Familiehjem er private hjem som tar imot barn til oppfostring og særlig oppfølging. Funksjonen er underlagt kontroll av barnevernsmyndighetene, som må godkjenne hjemmet parallelt med at helsevesenet vurderer standard på bolig. Fosterforeldre skal ha tilsyn og veiledning, og kan motta honorar for oppdraget. Fosterhjem er ikke ment å være et forstadium for adopsjon. Ofte er barnevernsvedtak om fosterhjem formet med henblikk på at barnet skal tilbake til sine naturlige foreldre når situasjonen ligger tilrette for det. I 2007 bodde rundt 7000 barn og unge i fosterfamilie i Norge. Fosterhjem for dyr. Et fosterhjem for kjæledyr er et midlertidig bosted for eierløse eller vanskjøtte dyr fra de tas inn til den dagen de blir omplassert til et varig hjem. Laserdance. Laserdance er en nederlandsk musikkduo bestående av Michiel van der Kuy og Erik van Vliet. De ble dannet i 1983, og spilte det som kan kalles opphavet til 1990-tallets dance. De kalles ofte technoens fedre. De hadde mest suksess i sentral-Europa, og ingen Laserdance-låter nådde noen gang VG-lista. Fremdeles hadde de noen tilhengere i Norge, og de mest kjente hitene i Norge er Powerrun og Trip to Destroy. Paul Parker. Paul Andrew Parker (født 4. april 1964 i West Ham i London) er en tidligere engelsk fotballspiller som har spilt for blant andre Fulham, Queens Park Rangers og Manchester United. Han var også en viktig bidragsyter for s herrelandslag under VM i fotball i 1990. Karriere. Parker startet sin karriere hos Fulham i 1982, hvor han spilte over 150 kamper og skårte et par mal under managerene Malcolm Macdonald, Ray Harford og Ray Lewington frem til 1987. Dette året meldte han overgang til Queens Park Rangers, hvor han bemerket seg som en kald og besluttsom forsvarsspiller (midtstopper) til tross for sin lave høyde. Hans spill ble bemerket av landslagets trener Bobby Robson, som gav ham sin landslagsdebut som høyreback mot i 1989. Parker fortsatte å spille midtstopper hos QPR mens han samtidig fikk innhopp mellom kampene til Gary Stevens som høyreback på landslaget. Parker ble tatt ut som reservespiller til troppen for VM i fotball i 1990, men etter at Gary Stevens ikke innfridde under den første gruppespillkampen mot fikk Parker tillit fra start i andre kamp og bemerket seg gjennom hele turneringen på backplass bak den høyre kantspilleren Chris Waddle. Bobby Robsons erstatter som landslagssjef, Graham Taylor, valgte Arsenals Lee Dixon fremfor Parker under kvalifiseringen til EM i fotball 1992. Både Parker, Dixon, Stevens og Rob Jones ble alle skadet til gruppespillet, slik at Taylor ble tvunget til å velge en sentral midtbanespiller på høyre backplass. England røk for øvrig ut av turneringen i gruppespillet. Den 8. august 1991 meldte Parker overgang fra QPR til Manchester United for to millioner pund, og som ren høyreback debuterte Parker for United mot Notts County senere den samme måneden. Uheldigvis for Parker ble han rammet av flere skader under sitt fem år lange opphold i klubben, og mens Alex Ferguson og United begynte å dominere engelsk fotball på midten av 1990-tallet fikk Parker mindre spilletid. Han var for øvrig med på å vinne ligacupen i 1992 og tittelmedaljen i serien året etter. I 1994 var han også med på å vinne «The Double» med seriemesterskap og seier i FA–cupen. I 1995 og 1996 ble Parker etterhvert forbigått av Gary Neville, som siden tok fra ham plassen for godt både i United og for England. På slutten av 1996–sesongen ble Parker frigitt av United og signerte umiddelbart for Derby County, som nettopp hadde rykket opp til Premier League. Parker klarte ikke å spille seg til en fast plass på førstelaget på høstsesongen, og gikk i november videre til Sheffield United hvor han heller ikke klarte å spille seg til mange kamper. Derfra gikk han videre til moderklubben Fulham og siden til Chelsea. Han hadde et kort opphold i Farnborough Town før han la opp som aktiv fotballspiller og satset på en fremtidig trenerkarriere. I juni 2001 ble han manager for Chelmsford City. Narva-Jõesuu. Narva-Jõesuu (tysk: Hungerburg, russisk: Усть-Нарва) er en by i Ida-Viru fylke i Estland. Byen ligger helt nordøst på grensen til Russland i øst og Finskebu-kta i nord. Navnet på byen på estisk og russisk betyr «munningen av Narvaelven». Den ligger i et triangel som skapes av elva og Finskebukta, med 12 km lange strender, sanddyner og beskyttende furuskog lik de danske klittplantasjer. Narva-Jõesuu fikk byrettigheter i 1993. I 2007 var innbyggertallet på ca 3 000. Den nærmeste byen, Narva, ligger ca 13 km syd for Narva-Jõesuu. De fleste innbyggerne i dag har russisk statsborgerskap, men prosentandelen av innfødte etstere er litt høyere i Narva-Jõesuu enn i Narva (13% sammenlignet med 4% i Narva). Historie og severdigheter. Byen hadde sitt høydepunkt på 1870-tallet, da jernbanen mellom Tallinn og St. Petersburg ble åpnet. Narva-Jõesuu ligger i nord-østlige enden av europavei 9 (E9), som starter i Cabo de São Vicente i Portugal. E9 er ca 5 000 km lang. Takket være en tolv kilometer lang hvit sandstrand – en av de beste i Estland – har Narva-Jõesuu lenge vært en populær sommerdestinasjon. I det 19. århundre og tidlig 20. århundre var det en populær spaby for adelsmenn fra St. Petersburg, som ligger mindre enn 150 km østover. Under den sovjetiske okkupasjonen ble Narva-Jõesuu besøkt i stort antall innbyggere derfra. De første årene etter uavhengigheten fra Russland var det lite besøkende i Narva-Jõesuu, og spaanleggene forfalt. I de seneste årene er noen av anleggene restaurert, og antallet turister er økende. De fleste turistene er enten fra Estland eller Russland. Den berømte maleren Ivan Šiškin (1832-1898) arbeidet mye i Narva-Joesuu. Det står en furu i Narva-Joesuu som kalles «Sisjkin-furuen» eller «kyssefuruen», som nygifte besøker for å oppnå hell og lykke. Et rykte sier at furuen var blant dem Šiškin avbildet på et av sine mange skogsmalerier. Det ryktes også at det np ikoniske maleriet «Tre bjørner» "(The Three Bears)" ble malt i et skogholt ved byen. Opprinnelig het maleriet «Morgen i furuskogen» "(Morning in a Pine Forest)", mens bjørnene ble malt inn senere av Konstantin Savitski. Adrian Vandenberg. Adrian «Adje» van den Berg (født 31. januar 1954 i Haag), er en nederlandsk gitarist, låtskriver, plateprodusent og kunstmaler, mest kjent for sin tid som medlem av hard rock-bandet Whitesnake i periodene 1986–1991 og 1994–1997. Han ble først kjent med det nederlandske bandet "Teaser" i 1978, og fikk moderat internasjonal suksess tidlig på 1980-tallet med sitt eget band "Vandenberg". Vandenberg har også spilt i «supergruppen» "Manic Eden". Han har de siste årene konsentrert seg om en karriere som kunstmaler. Daimon (Den mørke materien). En daimon er en manifestasjon av menneskers sjel i trilogien Den mørke materien, skrevet av Philip Pullman. I de universa med fysiske daimoner eksisterer de utafor mennesket med form som et dyr som representerer menneskets personlighet, skjønt daimonene til barn kan bytte form om de vil. Båndet mellom daimon og menneske er djupt, og daimoner må holde seg på kort avstand fra menneska deres (med unntak av hekser og sjamaner). Fysisk kontakt mellom et menneske og et annet menneskes daimon er tabu, men daimonene kan røre hverandre. Mange av trekka til daimoner stemmer med konsept fra andre kulturer eller psykologi. En daimon er en del av dens menneskes sjel; den kan tale og uttrykke den delte samvittigheta deres. Daimonen til et barn kan bytte former på grunn av barnets muligheter, men daimonen til en voksen er låst fast i éi form som representerer personligheta deres. Form. I Lyras verd er sjela handgripelig i form av et dyr, kalt en daimon. Identiteten dens er atskilt fra mennesket dens, til tross for at den er en del av personen (det er én enhet, i to kropper). I vårt og andre univers sier bøkene at daimonene er det samme som personen, uten noen ytre fysisk form. De har bare en fysisk form i Lyras univers og noen andre. Daimoner som allerede er fysiske, som Pantalaimon, forblir separate enheter når de vitjer andre univers hvor daimonene og menneska pleier å være én skapning, som universet vårt. Det verste et menneske kan gjøre, er å røre daimonen til en annen; til og med i slag vil de fleste soldater aldri røre daimonen til en fiende. Men det kan gjøres unntak, til dømes mellom par. At noen holder ens daimon fører til at personen blir sårbar og veik. Men daimoner kan røre andre daimoner så mye de måtte ønske. Samhandlinga mellom daimoner viser og understreker forholda mellom personene. Daimonen til et barn har inga bestemt form og kan bytte til andre dyreformer som passer ønsker og forhold. Denne formbyttingsevna, samt at en daimon forsvinner øyeblikkelig når mennesket dens dør, kunne tyde på at daimonene ikke er heilt handfaste. Men kroppene deres er faste, og de har full evne til å påvirke materielle ting. I Det gylne kompasset og En kikkert av rav nevnes det at Pantalaimon, daimonen til Lyra, har sine egne hjerteslag. Når barn får sin voksne personlighet, ved pubertetsalderen, vil daimonene deres låse seg fast i ei form som gjenspeiler personligheta deres. Til dømes vil et menneske med en hundedaimon ofte følge ordre – i Det gylne kompasset nevnes det at alle tjenere har hundedaimoner. Et menneske med en kattedaimon kan være veldig uavhengig. (Det blir ikke nevnt noen steder at et kraftig personlighetsbytte kan endre daimonens form seinere.) I begynnelsen av trilogien hevder Lord Asriel at når en daimon mister evna til å forandre seg vil personen begynne å tiltrekke seg Støv. Daimonen til en person er som regel av det motsatte kjønnet av mennesket sitt, men i noen tilfeller har de samme kjønn. Pullman har vedgått at grunnen til dette er ukjent til og med for han sjøl, og at det kan representere homofili, men at det også kan tyde at en har en annen gave eller kvalitet, som framtidssyn. Den eneste gangen slike mennesker nevner er i Det gylne kompasset, hvor de blir skildra som sjeldne og snille. Livsløp. Det er uvisst når og hvordan en daimon blir «født» eller hvilken form de blir «født» i. Når et menneske dør, forsvinner daimonen som atomer av røyk. (Bøkene sier ikke noe om at dette er Støv, men filmene framstiller dem liknende.) Hvis en daimon blir drept, vil også mennesket dens dø. Opphavet til navnet til en daimon blei ikke nevnt i bøkene, men Philip Pullman har oppklart dette. Navnet blir gitt av daimonene til foreldra. Will Parry kom fra vår verd, så hans daimon hadde ikke noe navn. Denne blei kalt Kirjava (et finsk ord som tyder flekkete eller mangefarget) av Serafina Pekkala. Atskillelse. En person og denne personens daimon må stå innen kort avstand fra hverandre. Å tvinge noen fra daimonen sin fører til en utenkelig smerte både fysisk og i kjenslene, som ofte ender i døden. Noen kulturer har mestra teknikker som gir daimonen større rørslesfrihet. Til dømes må hekser og mennesker som skal bli sjamaner holde ut utmattende rituelle ildprøver som involverer å forlate daimonen sin for ei stund mens gir seg i kast med en åndelig ferd. Etter at de gjenforenes, har de evna til å forlate hverandre. Både hekser og sjamaner har framleis det åndelige båndet mellom seg og daimonen; den eneste endringa er hvor langt fra hverandre de kan fare. I trilogien nytter Oblasjonskommisjonen en spesiell slags giljotin for å skille mennesker fra daimonen deres uten å drepe dem. I motsetning til prøvene til heksene og sjamanene kutter giljotinen båndet mellom daimonen og mennesket permanent. Dette fører til at personens kreativitet, intelligens og vilje reduseres kraftig. De voksne som har gjennomgått denne prosessen virker tomme og livlause, og daimonene deres virker dempede og uoppmerksomme. Oblasjonskommisjonen forbedrer prosessen heile tida gjennom eksperimentering, men Lyra møter minst én gutt som ikke kunne klare seg uten daimonen sin og dør. Når hun finner daimonene som har blitt skilt fra menneska sine er skapningene uhandgripelige og trengende: de klenger desperat og ignorerer kontakttabuet. Splittelsen frigir også en enorm energiutladning, som blei nytta av Lord Asriel for å lage ei bru inn i verda hvor Cittàgazze var. Spøkelser og døder. I tillegg til daimonene har alle mennesker et spøkelse som lever videre etter at de dør, og en død som leder spøkelsene til underverda. For dem med separate daimoner later spøkelsene til å representere den delen av mennesket som holdt til i deres egen kropp (i motsetning til daimonen deres, som løyser seg opp ved døden). Forma til spøkelsene minner vagt om hvordan personen så ut mens han eller hun levde. Døder kan bare bli sett av menneska deres i visse verder, som daimoner. De er enkle, men vennlige, figurer som kommer nærmere og nærmere menneska deres etterhvert som tida de skal dø nærmer seg. Lyra møter døden sin når hun og Will kommer til underverda i et forsøk på å møte Lyras døde venn Roger. Sjøl om daimonen kverver når mennesket dør, vil spøkelset bli fanga i underverda for evig. Will og Lyra løyser dette problemet ved å åpne et vindu til ei anna verd så spøkelsa kan slippe unna. Med en gang spøkelsa slipper ut i den virkelige verda, kan de løyse seg opp og gjenforenes med daimonene side, og atomene gjenforenes med resten av universet. Som daimonen er også dødene til et menneske av motsatt kjønn. På forskjellige mål. Det opprinnelige navnet på daimoner, som det var i de engelske bøkene, var dæmoner. I omsettingene til noen mål blei dette endra. På norsk, dansk, serbisk, italiensk, svensk og finsk blei «"dæmon"» endra til «"daimon"». På spansk blei det kalt «"daimonion"». I den portugisiske omsettinga nyttes ordet «"génio"», som refererer til de liknende sjelene i gresk-romersk mytologi; skjønt, i nyere brasilianske omsettinger nyttes «"dimon"» (den gamle versjonen, fra før filmen, nytter «"daemon"»). I den ungarske omsettinga nytter en "daimón". Daimoner i vår verd. Mary Malone får vite at, med trening, er det mulig å se ikke-fysiske manifestasjoner av daimoner i vårt univers, hvor menneska ikke engang veit at de har en. Det sies at alle har daimoner, men vi har ikke lært å gjenkjenne dem. Liknende konsept kan bli funnet i mange kulturers trussystem, som Fylgja i norrøn gudelære, nagualer og tonaler fra aztekergudelæra, aku-aku fra Påskeøya, og andre steder. Photographing a Ghost. "Photographing a Ghost" er en britisk kortfilm fra som ble regissert av George Albert Smith. Den er om en fotograf som prøver å ta et bilde av et spøkelse, men mislykkes gang på gang. Blurs diskografi. Det britiske bandet Blur har gitt ut 7 studioalbum, 3 konsertalbum og 5 samlealbum. Odense Universitet. Odense Universitet er et universitet i Odense i Danmark. Det ble opprettet i 1964 og åpnet for studentene to år seinere som landets tredje etter universitetene i København og Århus. I 1998 ble Odense Universitet slått sammen med Sydjysk Universitetscenter, Handelshøjskole Syd og Ingeniørhøjskole Syd under navnet Syddansk Universitet. Ved sammslåingen hadde Odense Universitet omkring 10500 studenter og 5000 ansatte. 13 (album). "13" er det sjette albumet fra det britiske bandet Blur, utgitt i 1999. Albumet inneholder hitsinglene "«Tender»" og "«Coffee & TV»". Sporliste. All musikk av Blur. Alle tekster av Albarn unntatt spor 1: Albarn og Coxon og spor 3: Coxon. Tommy Aldridge. Tommy Aldridge (født 15. august 1950 i Pearl, Mississippi), er en amerikansk trommeslager, mest kjent som medlem av en rekke rock og hard rock-band, blant andre Black Oak Arkansas, Pat Travers Band, Ozzy Osbourne, Gary Moore, Whitesnake og Thin Lizzy. The Kiss in the Tunnel. The Kiss In The Tunnel er en kort britisk stumfilm fra regissert av George Albert Smith. Filmen er omtrent 1 minutt og 3 sekunder lang og begynner med å vise at et tog som kjører inn i en tunnel, så klippes det til et par som deler et kort, lykkelig kyss og så avsluttes filmen når toget kommer ut av tunnelen. Wertherdrakt. Wertherdrakt, på tysk "Werther-montur" og "Werther-Tracht", på fransk drakt "à l'anglaise" («i engelsk stil»), er en drakthistorisk betegnelse på en opprinnelig amerikansk eller engelsk mannsdrakt som oppstod på 1770-tallet. Drakten bestod av langskjøtet frakk med høy krage og breie slag, vest, trange bukser, høye skaftestøvler og sylinderformet hatt med brei brem. Den dannet grunnlag for seinere tiders «moderne», formelt herreantrekk i vestlig mote. Werther-drakt er oppkalt etter hovedpersonen i Goethes populære roman "Den unge Werthers lidelser" fra 1774. Der bærer helten som fremskrittsvennlig borger engelskpåvirket drakt, et uttrykk for ungdommelig modernitet og personlig frihet og en protest mot gammeldagse manérer. Eastern (Ghana). Eastern Region er en av Ghanas ti administrative regioner. Northern (Ghana). Northern Region er en av Ghanas ti administrative regioner. Volta (region). Volta Region er en av Ghanas ti administrative regioner. Før første verdenskrig hørte Volta Region til kolonien Tysk Togoland. Etterpå ble den overført til Britisk Togoland som ble slått sammen med kolonien Gullkysten i 1956 som ble selvstendig som Ghana året etterpå. Steve Scott. Steve Scott (født 5. mai 1956 i Upland, California) er en tidligere friidrettsutøver (mellomdistanseløper) fra USA. Hans fremste meritt på friidrettsbanen er utvilsomt sølvmedaljen på 1500 meter fra VM i Helsingfors i 1983. I 1982 satte Scott amerikansk rekord på en engelsk mil med tiden 3:47.69. Rekorden stod seg inntil Alan Webb slo den i 2007. Steve Scott var utvilsomt den fremste amerikanske mannlige utøver på 1500 meter og en engelsk mil på 80-tallet. Annet. Mora var selv løper og en viktig inspirasjonskilde for at han begynte med friidrett. Under olympiske leker i 1972 tok den amerikanske løperen Dave Wottle gull på 800 meter. Wottle blir best hugset for at han ikke tok av seg skyggeluen under medaljeseremonien da nasjonalsangen ble spilt. Dette inspirerte Scott til å løpe med skyggelue i hvert eneste løp i 1972 under terrengløp-sesongen. Scott blir betraktet som oppfinneren av hurtiggolf i 1979. Council on Foreign Relations’ historie. Dette er en underartikkel til Council on Foreign Relations (CFR) som beskriver organisasjonens historie. For en beskrivelse av selve organisasjonen se hovedartikkel. Bakgrunn. Historikerne Caroll Quigley og Murray N. Rothbard går begge tilbake til slutten av 1800–tallet når de beskriver det bakteppet organisasjonen ble til mot.To tendenser trekkes frem. Innen britisk politikk hadde Cecil Rhodes fra 1870–tallet av lobbyet mye i den engelskspråklige verden for ideen om en konføderasjon mellom de tidligere og daværende landene i det Britiske koloniveldet. I Rhodes øyne ville dette danne «et imperium så stort at krig aldri mer ville bli nødvendig». Rhodes var i prinsippet villig til å plassere hovedstaden for dette imperiet i Washington. Lord Milner arbeidet tett med Rhodes om ideen om en engelskspråklig konføderasjon. I 1909 grunnla han, sammen med Lionel Curtis og andre medlemmer av Milners barnehage, det Runde Bord-bevegelsen (Round Table movement), for å arbeide videre med denne ideen. I følge både Quigley og Rothboard var denne bevegelsen en videreføring av et hemmelig selskap dannet av Rhodes i 1891, "Society of the elect", men andre historikere har reist tvil om dette selskapet faktisk ble dannet. I Storbritannia var Runde Bord–gruppen spesielt aktive i planleggingen av en politikk for økonomi og kolonier for etterkrigstiden. I 1915 var Runde Bord–grupper opprettet i de fleste store verdenssentra, også i USA. Blant medlemmene der var blant annet Walter Lippmann og George Louis Beer, som begge fikk stor betydning for dannelsen av CFR. Den britiske delegasjonen til fredsforhandlingene i Paria i 1919, hvor CFR og dens søsterorganisasjon Royal Institute of International Affairs ble dannet, var dominert av Milners barnehage og andre Runde bord–medlemmer. Den andre tendensen som trekkes frem er en endring i USAs utenrikspolitikk. Frem til siste halvdel av 1800–tallet hadde de amerikanske administrasjonene ført en ikke–intervensjonistisk politikk overfor andre land, en politikk som mange mente var i tråd med de amerikanske idealene om «hvert menneskes frie rett». Denne politikken hadde også røtter i skrifter og nedskrevne taler fra nasjonalhelter fra den amerikanske revolusjonen, som Tom Paine og andre. I 1820 kom Monroedoktrinen, som utvidet USAs interessefelt til å gjelde hele det Sør og Nord–Amerikanske kontinentet ("den vestlige hemisfære"). Denne doktrinen slo fast at europeiske kolonimakter ikke lengre skulle ha makt i denne delen av verden, og garanterte samtidig fortsatt amerikansk nøytralitet og ikke–intervensjon i Europa og i konflikter mellom kolonimaktene. Monroedoktrinen ble imidlertid ikke skikkelig håndhevet før fra ca 1890. Under den andre Cleveland–administrasjonen gjorde USA en drastisk vending i utenrikspolitikken, med en langt mer aggressiv politisk og økonomisk ekspansjon overfor landene rundt. Spesielt gjaldt dette Latin-Amerika, hvor USA gjorde flere militære intervensjoner mot Frankrike, Storbritannia og Spania. Men også i Asia utvidet USA sine interesser da det invaderte Manila og Filippinene. På slutten av 1890–årene, etter at Storbritannia hadde trukket seg ut av Latin–Amerika, inngikk også USA et samarbeid med Storbritannia om det fjerne østen, hvor de skulle benytte tropper fra Japan til å overta Tyske og Russiske koloniområder i Kina. Wilson–administrasjonen hadde også blitt gjenvalgt i 1916 på løfter om fortsatt ikke–intervensjon i den europeiske krigen. Opinionen i USAs befolkning var sterkt for tanken om nøytralitet som ledende prinsipp for USAs utenrikspolitikk, mens ledende økonomiske krefter ivret for intervensjon. I løpet av krigen økte både det innen og utenrikspolitiske presset på Wilson om å intervenere mot Tyskland. Wilsons nærmeste personlige rådgiver, Edward M. House (colonel House), var blant dem som presset på for intervensjon. House fikk assistanse til dette fra Walter Lippmann, og fra et annet senere innflytelsesrikt CFR–medlem, Henry L. Stimson (alle tre forøvrig med nære bånd til J.P Morgan.) I 1917 opprettet Wilson, med "executive order 2594", en hemmelig komité som skulle vende USAs opinion over til å bli for intervensjon i krigen, kalt "komiteen for samfunnsinformasjon" ("Committee on Public Information"), eller "Creelkommisjonen" ("Creel commision"). Også her var Lippmann en av medlemmene. Denne gruppen klarte i løpet av et halvt år å vende USAs opinion til å ønske amerikansk intervensjon i krigen, og ses på som en av de første store suksessene innen moderne PR. CFRs forløper – The inquiry. Den første direkte forløperen til organisasjonen finner man i "The inquiry", en arbeidsgruppe bestående av ca. 150 fremtredende intellektuelle. Denne gruppen ble satt sammen i hemmelighet sent i 1917, og den fikk i oppgave å produsere rapporter for president Woodrow Wilson om de internasjonale politiske forholdene som ville oppstå når Tyskland endelig var beseiret. Gruppen ble rekruttert, og gjennom oppstarten også organisert, av Walter Lippmann. Den produserte mer enn 2000 dokumenter, og arbeidet ble en del av grunnlaget for de 14 punktene Wilson presenterte ved krigens avslutning. Hvor alvorlig Wilson selv tok gruppens arbeid er et spørsmål som debatteres. Det bemerkes at ideen om opprettelsen av the Inquiry hadde blitt presset på ham av Edward M. House. Arbeidsgruppen var en del av USAs delegasjon til forhandlingene om Versaillestraktaten ved fredskonferansen i Paris (1919), men det er usikkert hvor stor innflytelse medlemmene hadde på konferansen. En rekke uformelle og formelle diskusjoner og møter ble likevel holdt, og nettverk ble bygget. På Hotell Majestic den 30. mai 1919 besluttet en gruppe britiske og amerikanske diplomater og intellektuelle å danne et britisk–amerikansk «Institutt for internasjonale forhold» ("Institute of International Affairs"), med en avdeling i London og en avdeling i New York, for å videreføre de positive erfaringene de hadde fra møtene under konferansen, og for å styrke et britisk–amerikansk samarbeid. Tilstede var blant annet House, George Louis Beer, Paul Warburg, Herbert Hoover, Harold Temperley, Lionel Curtis, Lord Eustace Percy, Christian Herter, og akademikerne James Thomson Shotwell fra Columbia University, Archibald Cary Coolidge fra Harvard, og Charles Seymour fra Yale. Oppstart i England og USA. Etter at gruppen fra Hotel Majestic kom tilbake til USA, så de at det var dannet flere nettverk i USA med et tilsvarende formål som deres, blant andre hadde Andrew Carnegie grunnlagt sitt Carnegie Endowment for International Peace (CEIP) i 1910. Gruppen valgte etterhvert å slutte seg sammen med en gruppering kalt "Council on Foreign Relations", som var ledet av Elihu Root, utenriksminister under Theodore Roosevelt, vinner av Nobels fredspris i 1912, og også president for CEIP fra 1910 til 1925. CFR bestod av 108 finansfolk, industrialister og internasjonale advokater fra New York. I likhet med the Inquiry hadde også denne organisasjonen blitt opprettet for å utrede mulighetene for etterkrigstiden, men da sett fra et forretningsmessig synspunkt. For gruppen fra Hotel Majestic ble det sett som positivt å få tilført den finansielle handlekraften som CFR representerte. Den 29. juli 1921 ble de to organisasjonene slått sammen under navnet "Council on Foreign Relations". Kombinasjonen av akademisk ekspertise, statsledere og diplomatiske kontakter, med praktiske forretningsinteresser og finansfolk, gav organisasjonen dens egenart og denne strukturen har blitt opprettholdt frem til i dag. Den engelske avdelingen som ble avtalt opprettet på Hotell Majestic kom i gang tidligere enn CFR, under navnet Royal Institute of International Affairs i 1920 (kjent også som "Chatham House"). Det var imidlertid enighet mellom de to organisasjonene om at det ikke var ønskelig å slå dem sammen. Tvert imot ønsket begge organisasjonene å reservere seg til kun å oppta medlemmer fra sine egne respektive land. Organisasjonen. Blant de første diskusjonstemaene som ble tatt opp var åpenhet rundt organisasjonens arbeid. Det ble bestemt at alt arbeid internt i CFR skulle være konfidensielt. Et unntak fra dette var CFRs første internasjonale foredragsholder, Georges Clemenceau, som hadde ledet fredsforhandlingene i Paris. Dette seminaret ble holdt for åpne dører og under stor publisitet. Finansieringen av CFR skjedde hovedsakelig gjennom et sponsorprogram hvor 29 firmaer deltok. Dette gav et solid overskudd, og organisasjonen realiserte en aksjeportofolie verd 300 000$ like før børskrakket i 1929. Dette brukte den til å kjøpe et permanent hovedkvarter, en femetasjes bygård på 45 East 65th Street i New York. Medlemsmassens sammensetning. Det nye CFR oppgav i sin første årsrapport i 1922 at organisasjonen hadde «sikret finansiell støtte til de første årene, og hadde 300 nøye utvalgte medlemmer.» Ved siden av medlemmer av de forutgående organisasjonene inkluderte dette nye og lovende personer som Herbert H. Lehman, W. Averell Harriman, og John Foster Dulles. CFR var fra starten av partipolitisk uavhengig. Organisasjonen var sekulær, og tillot også jøder å være medlemmer, noe som var mindre vanlig på den tiden. Organisasjonen var generelt mer opptatt av medlemmenes karrierepotensiale og maktposisjoner, enn den var av deres sosiale klasse. Kvinnelige medlemmer var derimot et spørsmål som ikke ble diskutert. Det kan påpekes at organisasjonens ledelse i stor grad var dominert av ansatte hos, og støttespillere til, John Piermont (JP) Morgan. Dette skal ha endret seg ved avslutningen av annen verdenskrig, hvor maktbalansen tippet mer i favør av støttespillere til Rockefeller-familien. Arbeidsmetoder. Grunnleggerne av CFR var oppmerksom på at opinionen er en viktig faktor i demokratiet, men det var noe usikkerhet rundt hvordan denne burde formes og uttrykkes. Organisasjonens britiske motpart uttalte at «den rette offentlige mening blir hovedsakelig produsert av et lite antall mennesker som er i nær kontakt med fakta, og har gjennomtenkte synspunkter på de aktuelle spørsmålene». Innen CFR var der enighet om dette, og det ble valgt å følge en tilsvarende strategi. Organisasjonen startet formelle studiegrupper, som fikk navnet "the Rockefeller Studies Program", og mindre formelle diskusjonsgrupper. Disse var ledet av en mentor som brukte dem til å teste teorier og analyser, for så å publisere sine synspunkter under eget navn, og som sitt eget arbeid. Formålet var sjelden en uttalelse fra gruppene, eller fra CFR selv, men CFR stod gjerne for publiseringen. I september 1922 lanserte også organisasjonen journalen "Foreign Affairs" med fire årlige utgaver. Abonnement på journalen var åpent også for ikkemedlemmer. Den ble en suksess, og hadde etter et halvt år et opplag på 5000. Andre publikasjoner ble etterhvert også dannet, blant annet de årlige "The United States in World Affairs", Foreign Affairs Bibliography, og Political Handbook of the World. Publikasjonene tok for seg verdenspolitikken sett fra et amerikansk perspektiv, og var ikke primært rettet mot et internasjonalt publikum. Redaktør var professor i det nære østens historie ved Harvard, Archibald Cary Coolidge. Han ble i 1928 etterfulgt av Hamilton Fish Armstrong, som fortsatte som redaktør frem til 1970. Arbeidsområder. Blant de tidlige emnene for studiegruppe–programmet var situasjonen i forhold til bolsjevismen. En studiegruppe om dette ble dannet i 1923, foranlediget av Lenins "nye økonomiske politikk", som så ut til å åpne for utenlandske investeringer. Halve studiegruppen bestod av representanter for firmaer som hadde gjort forretninger i det tidligere Russland. Gruppens konklusjon var at det var trygt å investere, men at det ikke burde gjøres med et langsiktig perspektiv. I 1925 tok Foreign Affairs opp Afrika som tema. Kontinentet var dominert av vaklende kolonimakter, og det var fullt av ubenyttede ressurser. Blant artiklene om temaet var også noen skrevet av en afro-amerikansk sosiolog, "W.E.B. DuBois". Disse artiklene var dels provoserende for CFRs medlemmer. Latin-Amerika var også av stor interesse for organisasjonens medlemmer. Kompetansen på området hadde de først og fremst gjennom selskaper og industrielle prosjekter, men medlemmene følte ikke at de nådde frem til USAs befolkning med denne. I 1935 ble det dannet en studiegruppe rundt det amerikanske kontinentet i sin helhet, som et to års tilbakeblikk på "den gode nabopolitikken" fra Franklin D. Roosevelts New Deal. Dette utløste imidlertid protester, fordi det kunne implisere at USAs selskaper "ikke" hadde vært «gode naboer» før Roosevelts tid. Studiegruppen skiftet derfor navn til "Current Relations with Latin America". Organisasjonen. Med 50 000 $ i prosjektstøtte fra Carnegie Corporation of New York tok CFR i 1937 initiativ til å starte tilsvarende organisasjoner i åtte andre byer i USA. CFR forsøkte også å øke sin rekkevidde ved å søke å rekruttere fagforeningsledere. Ved utløpet av annen verdenskrig var to fagforeningsledere medlemmer i CFR, David Dubinsky og Robert J. Watt fra American Federation of Labor (AFL), og i ti-årene etter kom to presidenter for sammenslutningen mellom AFL og Congress of Industrial Organizations (AFL–CIO), Lane Kirkland og Thomas R. Donahue. Også presidenten for Communications Workers of America, Glenn Watts satt en periode i CFRs styre. Arbeidsområder. Armstrong var en sterk talsmann for intervensjon mot nazismen og fascismen i Europa og Asia, og han benyttet redaktørstillingen sin til å fremme dette synet med egne innlegg og inviterte artikkelforfattere. Etter å ha intervjuet Hitler i 1933, like etter at han hadde tatt over som diktator i Tyskland, tok Armstrong også initiativ til oppstart av en studiegruppe rundt USAs nøytralitetspolitikk overfor fascistisk aggresjon. Han introduserte Allen Welsh Dulles, en tidligere studiekollega og John Foster Dulles bror, som leder for gruppen. Sammen med Allen Dulles skrev Armstrong i 1936 boken "Can We Be Neutral?", som gikk til angrep på ideen om at USA kunne holde seg nøytral, og han overtalte Walter Lippman til å skrive artikler rundt temaet i Foreign Affairs. Temaet var en kilde til splittelse i organisasjonen, hvor intervensjonister og isolasjonister ble stående skarpt på hver sin side. Dette ble blant annet tydeliggjort ved at brødrene Allen og John Foster Dulles inntok motsatte synspunkt på dette. Uenigheten varte frem til angrepet på Pearl Harbor i 1941. En annen konflikt skal også ha vært synlig rundt dette, mellom Rockefeller–familien og JP Morgans representanter. JP Morgan hadde forretningskontakter i Storbritannia og Frankrike, og ivret for intervensjon mot Tyskland. Rockefeller–familien hadde sine interesser hovedsakelig innen olje, og hadde samtidig tetteforbindelser til tyske firma, blant annet til IG Farben. De så Japan som en konkurent over olje og gummiresursene i sør–øst asia, og de så også for seg Kina som et potensielt marked etter et nedkjempet Japan. De ivret derfor for intervensjon den veien. Tross uenigheten reiste Armstrong og et annet styremedlem fra CFR i 1939 til Washington for å møte assisterende utenriksminister George S. Messersmith. De foreslo et tilsvarende prosjekt som "the inquiry", en diskret studiegruppe som utforsket USAs forretningsmessige og politiske muligheter rundt den politiske situasjonen i Europa og Asia under og etter den kommende krigen. Gruppen som ble opprettet etter dette møtet fikk navnet War and Peace Studies. Nesten hundre medlemmer av CFR (av totalt 663 medlemmer) deltok i gruppen gjennom de neste fem årene. Gruppens arbeid foregikk i hemmelighet, og ikke engang andre medlemmer av organisasjonen kjente til arbeidet som ble gjort. Den ble finansiert av Rockefeller-stiftelsen. Gruppen var aktiv frem til 1945. «War and peace studies»–gruppen, som ble ledet av Isaiah Bowman, var delt inn i fire deler: Økonomi og finans, sikkerhet og våpen, territoriell, og politisk. Hvorvidt gruppen fikk stor politisk relevans er usikkert. Gruppen produserte 682 memoranda som ble stemplet som klassifisert og sirkulert i ÙSAs statsapparat. Blant disse var et som tok for seg mulighetene i Kina etter et nedkjempet Japan, men historikere kan ikke med sikkerhet slå fast om avgjørelsene USA tok også ville ha blitt gjort også uten disse dokumentene. Et sted hvor en slik kobling sannsynligvis kan ses mellom organisasjonen og konkrete politiske handlinger er USAs annektering av Grønland etter Tysklands invasjon av Danmark. Gruppen hadde en måned tidligere publisert "The Strategic Importance of Greenland", hvor det ble argumentert at Grønland var en del av det Nord Amerikanske kontinentet, og derfor kom inn under Monroedoktrinen. Bowman ble umiddelbart kalt inn til konferanse hos president Roosevelt om dette, og da Tyskland invaderte Danmark ble også Grønland annektert av USA. Gruppen utviklet også begrepet "«the grand aerea»". Dette var det området som var nødvendig for USA å kontrollere for å sikre tilstrekkelig med resurser til USA som stormakt etter krigen. Området innbefattet det sør og nordamerikanske kontinentet, det fjerne østen, samt det tidligere britiske imperiet. Mer tydelig er gruppens påvirkning på utformingen av etterkrigstidens institusjoner, og gruppens medlemmer var aktive under Dumbarton Oaks-konferansen i 1944, som diskuterte verdens fremtidige økonomiske organisering, og San Francisco-konferansen (UNCIO) i 1945, som planla etableringen av FN, som skulle erstatte det britiskdominerte Folkeforbundet. Sammen med opprettelsen av FN kom også de såkalte Bretton Woods institusjonene: Det internasjonale pengefondet ("International Monetary Fund – IMF") og Verdensbanken ("International Bank for Reconstruction and Development"). Avtalene som ble inngått i Bretton Woods bandt også alle IMF–landenes valuta til USAs dollar, og gjorde den til den gjeldende internasjonale valuta. Etter angrepet på Pearl Harbor gikk en stor del av gruppens ledende medlemmer inn i statsapparatet, og flere fikk betydning for utviklingen av krigens og etterkrigstidens politikk og institusjoner. Blant disse kan Allen Dulles nevnes, som fikk stor betydning for oppbyggingen av OSS, og senere for CIA. Organisasjonen. CFR vokste kraftig i løpet av annen verdenskrig. I 1945 hadde antallet søstergrupper i andre byer vokst fra åtte til 25, og 20 forskere var blitt ansatt på full tid. Hovedkvarteret CFR kjøpte i 1929 var blitt for lite, og i 1944 fikk organisasjonen overta et større herskapshus på det sydvestlige hjørnet av 68th Street og Park Avenue. Dette ble donert av enken etter Harold I. Pratt, direktør for Standard Oil of New Jersey og medlem i CFR siden 1923. Oppussingen og forvandlingen til kontor og møtelokaler ble finansiert av 200 av medlemmene, ledet av John D. Rockefeller, Jr. Foreign Affairs, som hadde vokst til et opplag på 17 000, og CFRs andre publikasjoner, fikk også sine redaksjonslokaler der. Allen Dulles overtok som styreleder for CFR i 1947, og satt frem til 1951. Medlemsmassens sammensetning. Frem til 1946 hadde 35 av 55 av CFRs ledelse sin utdannelse fra ett av de åtte Ivy League universitetene; 12 fra Harvard, 9 fra Columbia, syv fra Yale. Syv andre hadde vært ved utenlandske universiteter, hvorav tre ved Oxford. Yrkesmessig var advokatene i flertall, og de 55 lederne hadde til sammen 74 styreverv. Etter dette kom profesjonelle akademikere, hvor det var fem som var universitetspresidenter, blant dem Bowman fra Johns Hopkins og Harold W. Dodds fra Princeton. 12 fra ledelsen hadde vært en del av amerikanske administrasjoner eller underadministrasjoner, 30 andre hadde erfaring fra andre deler av det føderale byråkratiet, hvorav 21 i utenriksdepartementet. Fra en liste over 170 sosiale klubber ville en gjennomsnittlig leder i CFR være medlem i tre av dem, og Century and Knickerbocker i New York, og Cosmos and Metropolitan i Washington var de mest populære. Arbeidsområder. Delvis grunnet frykt for at CFRs britiske motpart, Chatham House, skulle lykkes i å «kuppe» krigshistorien med Storbritannia som krigens redningsmenn og seierherrer engasjerte CFR en av sine egne medlemmer gjennom mange år, en anerkjent historiker ved navn William L. Langer, til å nedtegne historien om annen verdenskrig. En tilsvarende anerkjent historiker, Charles A. Beard, uttalte seg svært kritisk om dette, og mente at CFR, Rockefeller–stiftelsen, og USAs utenriksdepartement samarbeidet om å skapet et «historie–monopol», hvor kritiske spørsmål til offentlige uttalelser og propaganda ikke var ønsket. Denne kritikken ble betraktet som å komme fra venstresiden, men det kom også kritikk fra høyresiden, blant annet fra spaltisten George Sokolsky, som mente CFR var en eliteorganisasjon bestående av internasjonalister og monopolister, og sammenliknet organisasjonens målsetning med Hitlers og Stalins. Bare to av flere planlagte bind utkom. Etterkrigstiden var preget av store globale politiske endringer, og CFR var et senter for debatt rundt den nye politiske virkeligheten. Det ble dannet studiegrupper rundt forholdet til Sovjetunionen, hvor det ble argumentert både for fiendtlige og moderate linjer. En av CFRs ledere, Percy Bidwell, hadde allerede i 1944 tatt kontakt med Sovjetunionens ambassadør med et forslag om et felles diskusjonspanel mellom USA og Sovjet, noe som ble avslått. På denne tiden returnerte Allen Dulles fra OSS i Sveits, og ble en av de mer aktive lederskikkelsene i CFR i etterkrigsårene. Han var en av tilhengerne av en konfronterende linje overfor Sovjetunionen. Det samme gjaldt den kjente historikeren og anti–kommunisten David Dallin. Studiegruppens leder, George S. Franklin, Jr., produserte tidlig i 1946 en rapport som anbefalte fortsatt stor amerikansk militær styrke, men ellers en moderat linje overfor Sovjet. Rapporten ble nedstemt av CFRs ledelse med begrunnelsen at den var utdatert, og ble ikke publisert. I løpet av den første halvdelen av 1946 vant synspunktet om en konfronterende linje frem i CFR. a>Den avgjørende endringen kom likevel først med George Kennans lange telegram fra februar 1946. I januar 1947 delte Kennan sine bekymringer i en presentasjon for en liten studiegruppe i CFR, hvor George S. Franklin deltok. Han brakte dette videre til Armstrong, som inviterte Kennan til å skrive en artikkel om temaet i Foreign Affairs. Kennan var motvillig, men skrev en artikkel delvis basert på telegrammet, og delvis på den hemmeligstemplede Clifford-Elsey rapporten, som tok telegrammets synspunkter og oversatte disse til praktisk politikk. Artikkelen ble publisert anonymt, med "X" som signatur. Selv om det på det tidspunkt var kjent at det var Kennan som var forfatteren ble denne artikkelen derfor kjent som X-artikkelen. Den regnes som en av de mest innflytelsesrike artiklene som ble skrevet i løpet av det tyvende århundre, hvor tre av artikkelens linjer fikk spesielt stor betydning: Kennan anbefalte en politikk med «oppdemming» (containment) av kommunismen. Telegrammet og artikkelen regnes som selve grunnlaget for den kalde krigens opprustningsstrategier og politiske avstand mellom øst og vest. Kennan selv hevdet i ettertid at hans mening ikke var ment å bli tatt til inntekt for fysisk og militær oppdemming, og at det aldri hadde vært hans syn at Sovjetunionen kunne komme til å angripe USA. Men en intervensjonistisk tolkning passet bra med den utenrikspolitikken Trumann-administrasjonen var i ferd med å utvikle, og med Marshallhjelpen som George C. Marshall presenterte for kongressen samme måned som X–artikkelen ble publisert, og det ble denne politikken som vant frem. «Oppdemming» ble også det aktuelle prosjektet for CFR på slutten av 1940–tallet, og det ble blant annet dannet studiegrupper som vurderte hvordan USAs økonomiske støtte til gjenoppbygging best skulle benyttes. Blant spørsmålene som ble diskutert i forbindelse med oppdemmingen mot kommunismen var valget i Italia i 1948. Det var alvorlig bekymring blant medlemmene om at det italienske kommunistpartiet (PCI) skulle kunne komme til makten. Diskusjonsgruppene rundt dette fikk ikke bruke organisasjonens navn, fordi det kunne skade dens renommé som partipolitisk uavhengig. Denne bekymringen ble delt også ellers i statsapparatet, blant annet avspeilet i ca 10 millioner $ i hemmelig finansiell støtte til italienske kristendemokratiske politikere og til medlemmer av Azione Cattolica (Katolsk Aksjon), en katolsk politisk gruppering. Disse pengene ble delvis gitt fra private sponsorer, og delvis tatt fra fond øremerket for gjenoppbygging av Europa, og de ble utlevert gjennom det nyopprettede CIA. Allen Dulles var en av dem som argumenterte sterkt for en slik støtte, både innen CFR og, som leder for CIA, internt i den amerikanske administrasjonen. Kristendemokratene vant valget i Italia, men landet ble også senere et sted for konfrontasjoner mellom kommunistiske og kapitalistiske krefter. Oppdemmingspolitikken ble også viktig for USAs politikk i Latin-Amerika i etterkrigstiden. Peter Gross påpeker at CFR allerede på 30–tallet hadde vanskelig å nå gjennom i USA med medlemsmassens synspunkter om Latinamerika, som disse først og fremst hadde skaffet seg gjennom industrielle erfaringer. Murray Rothbard påpeker at CFR, og fremtredende medlemmer derfra, hadde en nøkkelrolle i påvirkningen for kuppet mot Arbenz i Guatemala i 1953. Utgangspunktet var en CFR–studiegruppe som høsten 1952 arbeidet med politisk uro i Sør–Amerika. Denne var ledet av en tidligere statssekretær og daværende konsulent for United Fruit Company, Spruille Braden, og diskusjonsleder for det første møtet en av United Fruits direktører, John McClintock. Gruppens arbeid ledet blant annet til at Adolf A. Berle, Jr bestemte seg for å kontakte Nelson Rockefeller og be ham om å legge press på president Eisenhower for å få Arbenz kastet. Studiegruppens arbeid ble fulgt opp av en studiegruppe under en annen tankesmie, National Planning Association, som endte med å anbefale drastisk handling for å forhindre kommunistisk infiltrasjon i Sør–Amerika. Denne gruppen var ledet av CFRs sekretær og visepresident, Frank Altschul, og 15 av de 22 medlemmene som signerte studiegruppens rapport var også medlemmer av CFR. Rothbard påpeker også at åtte av tolv identifiserte organisatorer av kuppet innen USAs administrasjon var medlemmer av CFR, eller ble det i årene like etter. Blant disse var president Eisenhower, Allen Dulles, John Foster Dulles, John M. Cabot, Frank Wisner, Henry F. Holland, Walter Bedell Smith og Henry Cabot Lodge. Han påpeker videre at flere av disse, bla Cabot og Dulles–brødrene, også hadde tett tilknytning til United Fruit. Organisasjonen. Utvidelsene etter krigen førte til økte utgifter. Ved siden av økte inntekter fra medlemmene bidro også private stiftelser til CFRs drift ut over 1950–tallet. Rockefeller–stiftelsen og Carnegie Corporation of New York gav 500 000 $ hver, og i 1954 gav Ford-stiftelsen 1 500 000 $. CFRs vekst fortsatte også i etterkrigsårene. Medlemsmassen passerte 1 000 på slutten av 1940–tallet, og Foreign Affairs passerte et opplag på 50 000 på slutten av femtitallet. John J. McCloy, partner i forretningsadvokatfirmaet "Milbank, Tweed, Hope, Hadley & McCloy", juridiske rådgivere for Rockefeller–familien og Chase Bank, overtok som styreleder for CFR i 1953 og hadde vervet frem til 1970. Arbeidsområder. Etter koreakrigens slutt i 1953 vendte CFR blikket mot resten av Indokina. Det ble diskutert amerikansk intervensjon i Vietnam allerede i 1953, men flertallet av medlemmene skal ha vært reservert i forhold til dette forslaget. Debatten rundt Indokina fortsatte imidlertid ut over femti- og sekstitallet. Det er ikke tegn til at CFR førte samtaler med Ngo Dinh Diem, som levde i eksil i USA. Med amerikansk støtte ble Diem president i Vietnam i 1956, etter at franskmennene hadde trukket seg ut av landet i 1954. Han ble avsatt og henrettet i 1963, etter en blodig borgerkrig. Senator Joseph McCarthys jakt på kommunister internt i USA, mccarthyisme, ble også debattert gjennom femtitallet. Politikken var lite likt innen CFR, og ble betraktet som et skjult angrep på øst-kystens politiske etablissement i sin helhet. Den kjernefysiske opprustningen var også et tema. Den 12. januar 1954 gav daværende utenriksminister John Foster Dulles en tale under en større middag i CFR. Han uttalte der at "«ingen lokale krefter vil kunne motstå kommunistenes landstridskrefter [...] lokale krefter må støttes av den avskrekkende virkningen av massiv tilbakeslagskraft»." Dette var i tråd med politikken til Eisenhower–administrasjonens strategi om å basere seg på «stor kapasitet til å slå tilbake». Disse debattene førte til at det ble opprettet studiegrupper rundt den kalde krigen og opprustning. Den den gang unge intellektuelle Harvard–mannen Henry Kissinger ble utpekt til å lede disse. Som et resultat av dette arbeidet publiserte Kissinger i 1957 boken Nuclear Weapons and Foreign Policy. Boken nådde bestselgerlistene i USA. Organisasjonen. I 1962 startet CFR et program for å bringe utvalgte offiserer fra flyvåpenet i kontakt med organisasjonens medlemmer og arbeid, ved å la dem bruke et år til forskning og refleksjon ved Harold Pratt–huset. Dette ble en suksess, og programmet ble utvidet til også å omfatte hæren, marinen og marinekorpset. I 1967 startet CFR også et "International Affairs Fellowship Program", som i praksis ble en form for utvekslingsprogram mellom intellektuelle og statlige ledere. Ut over 60–tallet ble også kvinners adgang til medlemskap i organisasjonen debattert. Det var mye motstand mot dette blant de eldre medlemmene, men på slutten av 60–tallet (1970?) fikk kvinner adgang. Arbeidsområder. Kissinger en rekke andre artikler i Foreign Affairs ut over 1960–tallet, frem til 1969, hvor han ble nasjonal sikkerhetsrådgiver for Richard Nixon. I 1965 publiserte CFR også en annen intellektuell som skulle få stor betydning, Zbigniew Brzezinski, med boken "Alternative to Partition".Blant andre nevneverdige bøker publisert av CFR på 1960–tallet kan nevnes Richard N. Coopers "The Economics of Interdependence", og Harvardprofessoren Stanley Hoffmanns "Gulliver’s Troubles: The Setting of American Foreign Policy". Blant temaene som var problematiske på 60–tallet var konflikten i Vietnam det vanskeligste. Det var dyp splittelse rundt temaet internt i CFR, og ingen studiegrupper ble dannet rundt dette i perioden 1964–68. Medlemmer som ønsket en intervensjonistisk linje vendte seg til andre organisasjoner, og en rekke av CFRs fremtredende medlemmer, som David Rockefeller, Arthur H. Dean, John J. McCloy, Eugene Black og Gabriel Hauge, deltok i president Lyndon B. Johnsons nasjonale komité for en opptrapping av krigen. Temaet ble til slutt tatt opp i Foreign Affairs i 1968, etter Tết-offensiven. Armstrong la gjennom en rekke nummer ikke skjul på at han var motstander av krigen, og advarte kraftig mot den virkning den hadde diplomatisk for USA. Ut over 60–tallet kom også USAs politikk overfor Kina på agendaen. Allerede i 1960 publiserte CFR professor A. Doak Barnetts skjellsettende bok om temaet, "Communist China and Asia", og i 1964, samme året som Kina detonerte sin første kjernefysiske bombe, ble et fireårig CFR–prosjekt rundt forholdet USA–Kina satt i gang. Det ble publisert flere rapporter av ledere for disse gruppene, og prosjektet ble summert opp i publikasjonen "The United States and China in World Affairs" i 1969. Det ble blant annet uttrykt at den diplomatiske stillstanden mellom myndighetene i USA og Kina burde avsluttes, og det ble foreslått at både Taiwan og Kina ble anerkjent som selvstendige stater. I 1969 ble Nixon valgt som president i USA. Han var kjent som en over lang tid uttalt fiende av det kommunistiske styret i Kina. Tross dette sendte Nixon i hemmelighet Henry Kissinger som utsending til Kina i 1971, for å opprette kontakt med det kinesiske styret, og fulgte selv etter på offisielt besøk i 1972. Organisasjonen. 70–tallet førte med seg store endringer for CFR. Lederen for Chase Manhattan Bank, David Rockefeller sr., overtok som styreformann etter John J. McCloy som hadde hatt posten i 17 år. Sammen med Cyrus R. Vance satte Rockefeller i gang med å modernisere organisasjonen. Samtidig besluttet styret å ansette en administrerende direktør på full tid. Bayless Manning ble valgt, og fikk tittelen «president». Sammen med innføringen av medlemsrettigheter for kvinner innførte CFR også fem års periodemedlemskap for personer mellom 22 og 27 år (senere flyttet til 30–36 år.) Dette bidro til en foryngelse av organisasjonen. I 1972 åpnet CFR også en Washington–avdeling, den har vokst, og utgjør nå en betydelig del av organisasjonen. Da Armstrong i januar 1970 annonserte at han trakk seg etter 45 år som redaktør for Foreign Affairs, førte valget av ny redaktør til direkte åpent opprør i CFR. David Rockefeller inviterte en venn av familien, William P. Bundy, til å overta posten. Krigsmotstanderne blant CFRs medlemmer protesterte, og hevdet at Bundys bakgrunn fra toppen i CIA, forsvars- og utenriksdepartementet gjorde ham uskikket som redaktør for en uavhengig utenrikspolitisk journal. Bundys forsvarere hevdet på sin side at motstanderne bedrev en heksejakt. Bayless Manning trakk seg som president i 1977 og ble etterfulgt av Winston Lord. Han startet et omfattende program med reiser og seminarer for å opprettholde personlig kontakt mellom de regionale gruppene. Hans etterfølgere, Peter Tarnoff og senere Leslie H. Gelb, fortsatte å utvikle dette programmet, blant annet ved å åpne for fjernsyns–sendte debatter og høringer. Arbeidsområder. Tidlig på 70–tallet startet Manning og CFRs direktør for studiegrupper, Richard H. Ullman, et større prosjekt kalt "80–talls prosjektet" (the 80's project.) Dette skulle studere temaer rundt et internasjonalt samfunn etter øst–vest konflikten. 80–talls prosjektet var ment å være åpent, både for deltakelse fra ikkemedlemmer, og i det at publikasjonene var ment å være offentlige, og ikke begrenset til statlige ledere. Gruppen produserte mer enn 25 publikasjoner mellom 1977 og –82, som til sammen inneholdt mye av det som siden har blitt kjent som globale spørsmål. Bredden av de nye spørsmålene som ble diskutert vises igjen i titler som "Beyond the North-South Stalemate", "International Disaster Relief", "Enhancing Global Human Rights" og"Controlling the Future Arms Trade". 1980–tallet. I 1985 trakk David Rockefeller seg som aktiv styreleder for CFR, men beholdt tittel som æresstyreleder. Han ble etterfulgt av Peter G. Peterson, en av grunnleggerne av den NewYork–baserte Blackstone Group og tidligere finansminister. Nevneverdig blant de av CFRs medlemmer som fortsatte tradisjonen med «inn og ut–vandring» i de politiske administrasjonene var Lord og Tarnoff. Organisasjonen. Styrelederen for CFR, Peterson, ble i løpet av 90–tallet etterfulgt av Jeane J. Kirkpatrick og Maurice R. Greenberg. William G. Hyland trakk seg som redaktør for Foreign Affairs i 1992, og overlot jobben til James F. Hoge. Det ble også utviklet nye metoder for å spre ideene og synspunktene som kom frem fra studiegruppene, og for å videreutvikle disse. Blant annet begynte CFR å sende ledende medlemmer til møter med internasjonale statsledere i Russland, Kina, Ungarn, Polen, Vietnam og midtøsten. CFR dannet også et «internasjonalt panel» (international advisory board) der internasjonale ledere fra stat, næringsliv og intellektuelle kretser deltar. Under Gelbs ledelse utvidet organisasjonen sitt arbeid for å utvide sin innflytelse gjennom nasjonale programmer, blant annet gjennom fjernsynssendte debatter. Dette gjaldt riktignok kun for debatter og talere av spesielt stor betydning, majoriteten av CFRs møter og meningsutvekslinger foregikk fremdeles under den gamle betingelsen av taushetsplikt og konfidensialitet. Studieprogrammets formålsparagrafer ble også utvidet med to punkter: å studere regler og mønstre for utenrikspolitikk, og å utvikle nye ideer for USA og det internasjonale samfunnet. Arbeidsområder. De brå politiske endringene på 90–tallet dominerte CFR i denne perioden, men 80–talls prosjektet hadde også gitt et godt grunnlag for forståelse av den nye situasjonen etter den kalde krigen. I 1990 publiserte CFR rapporten "Sea Changes: American Foreign Policy in a World Transformed". Den bestod av artikler fra 17 innflytelsesrike eksperter, som viste hvordan internasjonal politikk stod foran en fundamental endring, heller enn en mindre overgang. 2000–. a> overtok som president for CFR i juli 2003. Organisasjonen. I et intervju i 2004 uttalte CFRs medlemskapsdirektør at interessen for CFR hadde steget betydelig etter terrorangrepet 11. september 2001, og nevnte som et eksempel at antallet søknader til periodemedlemskap hadde økt med 36% siden 2000. Dette førte blant annet til en foryngelse av medlemsmassen. Andelen kvinnelige medlemmer hadde i 2004 steget til 28%, av en medlemsmasse på totalt 3700. Richard Haass overtok som president for organisasjonen i juli 2003. Han kom fra en stilling som Director of Policy Planning i det amerikanske forsvarsdepartementet under G.W.Bush, og som nær rådgiver for utenriksminister Colin Powell. Arbeidsområder. Organisasjonen var blant de tidlige til å advare om USAs fallende popularitet i verdensopinionen. Allerede i 2002 publiserte organisasjonen en rapport som anbefalte omgående endringer i USAs PR–arbeid. Det ble påpekt at selv om de negative holdningene til USA var spesielt fremtredende i muslimske land, var problemet globalt. Som årsaker viste rapporten til USAs konstante og uforbeholdne støtte til Israel, samt den manglende viljen til å gi kritikk for landets fremtreden i Palestina. Krigen i Afghanistan var heller ikke særlig populær (rapporten ble skrevet før invasjonen av Irak.) Rapporten viste også til at USAs manglende vilje til å slutte seg til klimaavtaler, og det at landet nekter å slutte seg til en internasjonal domstol for krigsforbrytelser, hadde provosert mange europeere. CFRs advarsler ble fulgt av USAs opprettelse av Office of Global Communications, med mandat til global PR for USAs politikk. H.P. Baxxter. H.P Baxxter (eg. "Hans-Peter Geerdes") (født 16. mars 1966) er en sanger/frontfigur i den tyske hardcoregruppen Scooter. En ofte gjenkjent artist med sitt platinumblonde hår og korte frisyre. Var tidigere sanger i det tyske synthpop-bandet «Celebrate The Nun». Hans-Peter Geerdes studerte juss i et semester, men han fullførte en lærlings-utdannelse som grossist og utenlandsk handel. Etter utdannelsen hadde han en jobb hos et plateselskap. 6 mai 2006 giftet han seg med kjæresten Simone. I 2009 satt han i den tyske juryen for Eurovision Song Contest 2009 sammen med Guildo Horn, Jeanette Biedermann, Sylvia Kollek og Tobias Künzel. Baxxter er også en bilentusiast. I mange av musikkvideoene til Scooter er det flere gamle bilmodeller, som en 1961 Mark 2 og Jaguar E-type B12 1973. Han eier og samler på mange gamle engelske biler. Baxxter har også fortalt at han er en fan av Storbritannia, dets innbyggere og det engelske språket. Henrik Hop. Henrik Martin Henriksen Hop (født 18. september 1918 i Fana, død 15. september 1988) var en norsk motstandsmann under annen verdenskrig. Han var blant annet fenrik i Kompani Linge. Oppvekst og tiden før krigen. Sønn av Olav Henriksen og Matelde Haneborg. Hop vokste opp i strøket ved Hop stasjon. Etter middelskole og ettårig handelsskole ble Hop speditør i Bergens største varemagasin på den tiden, Sundt & Co. I 1939 gjennomførte han rekruttskolen i I.R. 9, og kunne derfor mobilisere i ro og mak den første uken etter 9. april 1940. Krigsinnsats. Henrik Hop har selv skrevet en artikkel om sine første krigsopplevelser: «Etter en kort og ikke særlig ærerik innsats i aprildagene 1940 vendte jeg som mange andre motløs og nedslått hjem igjen etter sammenbruddet i Sør-Norge». Våren 1941 kom han med i distribusjon av illegale aviser. Hop gjennomgikk et to måneders troppsførerkurs og befalsskole i Storbritannia, og ble opptatt i Kompani Linge 23. mars 1942.Henrik Hop var med på sabotasjeaksjonen mot Luftwaffes hovedverksted for Messerschmitt jagerfly i Moldegata 1 på Bjølsen i Oslo sammen med Max Manus (som ledet aksjonen), Gunnar Sønsteby, Roy Nielsen, Andreas Aubert, og William Houlder. Tiden etter krigen. Henrik Hop giftet seg etter krigens slutt med Ingrid Abrahamsen, venninne av William Houlders kone Tordis Lindskog. Hop gjenopptok sin karriere i Sundt & Co i Bergen, og ble salgssjef. Hop døde i 1988 – tre dager før sin 70 årsdag. Han ble begravet i Bergen. Utmerkelser. I statsråd 7. mars 1947 ble fenrik Henrik Martin Henriksen Hop tildelt Krigskorset med sverd. Han ble også tildelt St. Olavsmedaljen med to ekegrener. For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Hop, sammen med atten andre livvakter, i 1946 tildelt H.M. Kongens Erindringsmedalje med spenne «1940–1945». Savanes (Togo). Savanes er den nordligste av Togos fem regioner. Det er delt inn i preflekturene Kpendjal, Oti, Tandjouaré og Tône. Centrale (Togo). Centrale er en av fem regioner i Togo. Den er delt inn i preflekturene Blitta, Sotouboua, Tchamba og Tchaudjo. Maritime. Maritime er en av fem regioner i Togo og den eneste med kystlinje. Det er også den minste regionen i størrelse, men den største i folketall. Hovedstaden Lomé ligger i Maritime. Den er delt inn i prefekturene Golfe, Lacs, Lomé, Vo, Yoto og Zio. Plateaux (Togo). Plateaux er en av fem regioner i Togo. Det er den største regionen i areal og den nest største i folketall. Den er delt inn i preflekturene Agou, Amou, Danyi, Est-Mono, Haho, Kloto, Moyen-Mono, Ogou, Wawa Broadback (elv). Broadback-elva ved Tupatukasi-fossen i Quebec. Broadback River er en elv nordvest i provinsen Quebec i Canada, og en av de større elvene i provinsen. Samlet lengde er 450 km, og nedbørsfeltet på 20.800 km². Elva renner fra Lac Frotet 380 moh., og vestover til den renner ut i Hudson Bay, nærmere bestemt i James Bay. Vassdraget har ikke utbygging av vannkraft, det er inngått avtale om utbygging av vassdraget Eastmain lengre nord mens Broadback (i likhet med Nottaway-elva i sør og Rupert-elva i nord) inntil videre ikke skal bygges ut. Nottaway (elv). Nottaway River er en elv nordvest i provinsen Quebec i Canada, og en av de større elvene i provinsen. Elvens lengde er 225 km, men ovenfor utspringet i Lake Matagami får den tilløp av to forgrenede elver, "Bell River" og "Waswanipi River", hvorav hele vassdraget inklusive Bell River med den øvre tilførselen Mégiscane River er 776 km langt. Nedbørsfeltet er på 65.800 km². Elva renner vestover til den renner ut i Hudson Bay, nærmere bestemt i James Bay. Vassdraget har ikke utbygging av vannkraft, det er inngått avtale om utbygging av vassdraget Eastmain lengre nord mens Nottaway (i likhet med Broadback- og Rupert-elvene i nord) inntil videre ikke skal bygges ut. Harricana (elv). Harricana River er en elv helt i nordvest i provinsen Quebec i Canada, ved grensen til provinsen Ontario som har utløpet og 20% av nedbørsfeltet. Den er en av de større elvene i provinsen, med en lengde på 533 km. Nedbørsfeltet er på 29.300 km². Elva renner nordvestover til den munner ut i Hudson Bay, nærmere bestemt i James Bay like over grensa i Ontario-provinsen. Elven var en del av Rupert's Land som Hudson's Bay Company hadde rettighetene til allerede fra 1670. I det øvre elveløpet drives det tømmerhogst. Vassdraget har rikt biologisk liv, og det er foreslått et biologisk vassdragsvern for deler av elva. Moose (elv). Kart over vassdraget og James Bay. Moose River er en elv helt i nordøst i provinsen Ontario i Canada. Den er en av de større elvene i provinsen, med en lengde på 104 km for selve den nedre Moose River, men 755 km inklusive innsjøer og tilførselselvene "Mattagami" (443 km, 37 000 km²) og "Missinaibi" (425 km, 23 500 km²), samt "Abitibi" (547 km, 29 500 km²). Nedbørsfeltet er totalt på 108 500 km² når man inkluderer alle tilførselselvene. Elva renner nordover til den renner ut i James Bay ved byen Moosonee, helt sør i Hudson Bay. Ved utløpet er den vernet ved fuglereservat – "Moose River Bird Sanctuary". Elven Missinaibi er vernet med regional park, og brukes mye til rekreasjon og villmarksliv. Elven var viktig for Hudson's Bay Company allerede fra 1670-tallet. Det strategisk viktige ved dette vassdraget var at det ved utspringet også rant sørover fra innsjøer via elven Michipicoten River, til Lake Superior. Ved utløpet av Moose River i James Bay anla selskapet fangstasjonen Moose Factory, som fra 1821 var hovedkvarter for Hudson's Bay Company's nordlige region. Under denne lå fangstasjonen Michipicoten ved Lake Superior, som var distriktssenteret for distriktet som omfattet denne innsjøen. Vannveien via de to elvesystemene mellom disse to fangstasjonene var den kanskje aller viktigste ferdselsåren for pelshandelen på hele 1800-tallet, fordi det ga tilgang til begge eksportveiene via både St. Lawrende og Hudson Bay. Mattagami (elv). Mattagami-elva ved Smooth Rock Falls. Kart over vassdraget til venstre og mot midten av kartbildet. Mattagami er en elv som renner nordover i det nordlige Ontario, og munner ut i James Bay helt sør Hudson Bay, Canada. Den renner fra et sted nær byen Timmins, og videre nordover hvor den er oppdememt med et stort antall vannkraftverk før den renner sammen med Missinaibi, og deretter med den østlgie elva Abitibi hvor disse sammen danner Moose River som etter 104 km renner ut i James Bay. Elvas lengde er 443 km, og nedslagsfeltet er 37 000 km². De viktigste sideelvene er "Groundhog" og lengre vest "Kapuskasing". Den fremste byen ved elva er Smooth Rock Falls, som krysses av Highway 634, og av Ontario Northland Railway som går sørover mot Ottawa og dessuten videre nordover til Hudson Bay via Abitibi-dalen. Elva ble utforsket av Hudson Bay Company og åpnet for pelshandel, etterhvert også for papirindustri, representert med "Tembec Malette Pulp Mill" som ble stengt i 2006. Missinaibi (elv). Kart over vassdraget til venstre i kartbildet. Missinaibi er en elv som renner nordøstover i det nordøstre Ontario, og munner ut i James Bay helt sør Hudson Bay, Canada. Den renner fra en stor, naturlig innsjø – Missinaibisjøen (Missinaibi Lake), 60 km nord for byen Chapleau, og videre til den flyter sammen med elvene Mattagami og Abitibi, og danner Moose River 104 km ovenfor havet. Elvas lengde er 426 km, mens nedslagsfeltet er på 23 500 km². Dersom man inklyuderer lengden av Missinaibisjøen, er hele vassdraget 651 km langt, og er dermed den lengste av de tre hovedtilførslene til Moose River. Elva er ikke regulert, og utgjør hovedområdet for store villmarks- og rekreasjonsressurser. Missinaibi nasjonalpark på 990 km² ble opprettet i 1970, og vassdraget er ellers kjent for helleristninger ved Missinaibi-sjøen. Hele området er mye brukt til storviltjakt på karibu og andre villdyr. Elva ble tidlig utforsket av Hudson Bay Company og åpnet for pelshandel. Albany (elv). Indianerbosetning ved Albany River, 1886. Albany River er en elv nord i provinsen Ontario i Canada. Den er den største elven i provinsen, med en samlet vassdragslengde på 980 km og et nedbørsfelt på 135 200 km². Største sideelver er "Ogoki" (480 km) og "Kenogami" (320 km). Elva renner nordover og munner ut i Hudson Bay, nærmere bestemt i James Bay. Deler av vassdraget har blitt ledet sørover til Lake Superior gjennom kraftregulering. Elven er oppkalt etter James, hertug av York og Albany, den senere kong James II av England. Ved elven hadde Hudson's Bay Company handelsstasjonen Fort Albany i pelshandlerperioden. "Ogoki River" har sitt utspring vest for den store Nipigonsjøen, i Thunder Bay-distriktet. I 1943 regulerte Ontarios kraftmyndigheter elven Ogoki, og ledet store deler av vannføringen sørover og ut i Nipigonsjøen som igjen munner ut i Lake Superior. Dette skulle øke vannføringen for kraftproduksjon i Niagarafallene. Ogoki-reservoaret som er oppdemmet ved Waboose Rapids er 150 km² stort. Ogoki er vernet ved Wabakimi Provincial Park og brukes her til rekreasjon. "Kenogami River" har også utspring i Thunder Bay-distriktet, med innsjøen Long Lake. I 1948 regulerte Ontarios kraftmyndigheter elven Kenogami gjennom bygging av Kenogami Lake-demningen, og ledet store deler av vannføringen sørover og ut i Aguasabon River som igjen renner ut i Lake Superior. Et nedbørfelt på nesten 4 400 km² ble på denne måten overført til St. Lawrence-bassenget i sør. Attawapiskat (elv). Attawapiskat River er en elv nord i provinsen Ontario i Canada. Den er den nest største elven i provinsen, med en samlet vassdragslengde på 748 km og et nedbørsfelt på 50.500 km². Flere sideelver renner inn i Attawapiskatsjøen (Attiwapiskat lake), hvorfra elven heter Attawapiskat og renner videre østover til Hudson Bay, nærmere bestemt James Bay. 100 km fra utløpet har elven gravd ut unike, eiendommelige kalksteinsøyer i elveløpet, populært kalt «Birthday cakes». Ved tettstedet Attawapiskat, og om lag 75 km fra utløpet, har De Beers en gruve for utvinningav diamanter. Ved tettstedet er det også egen flyplass. Winisk (elv). Winisk River er en elv nord i provinsen Ontario i Canada. Den er den tredje største elven i provinsen, med en samlet vassdragslengde på 475 km og et nedbørsfelt på 67.300 km². Den renner nordøstover og munner ut i Hudson Bay. Flere sideelver renner inn i elven, som har sterk strøm mange steder og få tettsetder. Deler av elven er vernet som "Winisk River Waterway Provincial Park", med betydelige rekreasjons- og padlemuligheter. Prügelknabe. Prügelknabe, også skrevet med fornorsket stavemåte som prygelknabe (tysk, «prylegutt», dvs. gutt som må ta imot pryl) var i føydal tid en betegnelse på en gutt av lav rang, som ble straffet ved hoffene i stedet for mindreårige adelige når en direkte avstraffelse av den adelige ikke var tillatt fordi personen som utførte avstraffelsen hadde lavere rang. «Pryleguttene» var ofte gutter som vokste opp sammen med de adelige (f.eks. barn av tjenestefolk), og dermed kunne det eksistere sosiale og emosjonelle bånd i form av vennskap mellom dem. Dermed ble avstraffelsen av «pryleguttene» også en indirekte psykologisk straff av det adelige barnet. I moderne språkbruk brukes «Prügelknabe» som et synonym for syndebukk, en person man lar sitt raseri gå ut over. Det tyske uttrykket har gått inn i flere andre språk, bl.a. i norsk. Stormy Weather. «Stormy Weather» er en amerikansk sang fra 1933, skrevet av Harold arlen og Ted Koehler. Ethel Waters sang den først på nattklubben The Cotton Club i Harlem. Den har senere blitt innspilt av så ulike artister som Frank Sinatra og Leo Reisman's Orchestra hadde den største slageren på plate, men Ethel Waters' versjon gjorde det også bra. Hennes innspilling av sangen fra 1933 ble opptatt i Grammy Hall of Fame i 2003, og Library of Congress inkluderte sangen i National Recording Registry. Lena Horne spilte første gang inn «Stormy Weather» for RCA Victor i 1941. I 1943 spilte hun inn en annen versjon av sangen til filmen av samme navn, som hun gjorde på utlån til 20th Century Fox fra Metro-Goldwyn-Mayer. Horne spilte den inn fem ganger i løpet av sin karriere. Hennes versjon ble opptatt i Grammy Hall of Fame i 2000. Sangen forteller om skuffelse, ettersom teksten "«There's no sun up in the sky»" viser en kvinne som bønnfaller hennes mann om å komme tilbake. Været er en metafor for sangerens følelser: "«Stormy weather since my man and I ain't together, keeps raining all the time»". Norske versjoner. Marit Carlsen og Ove Borøchstein har skrevet en norsk tekst på dialekt. Finn Evensen har skrevet en annen norsk tekst. Carlsens og Borøchsteins norske tittel er «Sørvest kuling». Evensens versjon heter «Bordet fanger». Puritanerdrakt. a>. "Pilgrims Going To Church" av George Henry Boughton er malt i 1867 Puritanerdrakt er den klesdrakten som Oliver Cromwells engelske puritanerne bar da de reiste over til Amerika som «pilegrimene» med «Mayflower» i 1621. Dette er en forenklet utgave av den flamske barokkdrakten som var på moten omkring 1620. Draktene mangler for eksempel de rike kniplingsarbeidene og sløyfene som ellers var vanlig i overklassemoten. Puritanernes drakter var sydd av svart eller billigere, grått stoff. Mennene bar folderike knebukser og tilhørende vams, køllert eller flasketrøye med skjøter i form av flasker (fliker), og store, hvite bladkrager. Over dette ble det båret kappe i spansk, rundskåret stil og en høy filthatt med tilspisset pull, på engelsk gjerne kalt "capotain", på hodet. På beina ble det båret høye kravestøvler i tidens mote. Puritanermoten fra 1620 levde videre blant de europeiske nybyggerne i Amerika, og kom tilbake til Europa i en noe modernisert utgave på slutten av 1700-tallet da fredsavtalen etter de forente staters krig med England skulle undertegnes i Paris. Den «nye» drakten var laget av ull og uten overdrevne utsmykninger. Den påvirket særlig den engelske, borgerlige mannsdrakten. I Tyskland fikk den tilnavnet wertherdrakt etter den den romantiske hovedpersonen i Goethes roman "Den unge Werthers lidelser" som ble beskrevet med en slik moderne, ungdommelig og «reformvennlig» fritidsdrakt. I Frankrike ble stilen kalt "á l'anglaise" («på engelsk vis») som en klar motsetning til rokkokomotens silkebroderte mannsdrakt "a la française" («på fransk vis») som var preget av et tilnærmet evig hoffliv. Severn (nordlige Ontario). Severn River er en elv nord i provinsen Ontario i Canada. Den er den tredje lengste elven i provinsen, med en samlet vassdragslengde på 982 km og et nedbørsfelt på 102.800 km². Litt av nedbørsområdet ligger i nabostaten Manitoba i vest. Elven har 8 sideelver, og sitt utspring i Deer Lake i vest. Den renner nordøstover via Severnsjøen (Severn Lake) og ut i Hudson Bay ved tettstedet Fort Severn. Fort Severn ble etablert av Hudson's Bay Company i 1689 og har vært kontinuerlig bebodd siden den tid. Bladkrage. Bladkrage eller bladkrave, også kalt rabatt, er en type stor, glatt krage av tynt, oftest hvitt lerretsstoff som var på moten i Europa på 1600-tallet. Betegnelsen brukes ofte spesielt om en videreutviklet versjon av denne kragetypen i form av en halskledning med et knyttebånd og to rektangulære fliker som henger ned foran. Bladkrager har siden da blitt båret som embetsplagg av prester og jurister i flere land. Severn (sentrale Ontario). Severn River er en elv i provinsen Ontario i Canada. Den er 30 km lang og renner ut i den sørøstre delen av Lake Huron – den såkalte Georgian Bay. Elven er del av en vannvei – Trent-Severn-vannveien – som forbinder Huronsjøen med Lake Ontario via Trentkanalen. Historisk har Severn blitt brukt til tømmerfløting. Elven har i dag to vannkraftstasjoner. Penisfutteral. a>stykke som tradisjonelt har blitt båret flere steder i Stillehavsområdet. Bildet viser et penisfutteral eller en koteka som er brakt til Europa som suvenir. Penisfutteral, penishylster og skamdekke,også kalt koteka og horim, er ulike typer dekker som skal skjule eller framheve mannens penis. Slike kan bestå av en halv kalebass, et muslingskjell eller et hylster som er formet som et kremmerhus eller en sylinder og er laget av plantemateriale. Penisfutteral bæres av naturfolk flere steder, blant annet i Papua Ny-Guinea. Hayes (elv). Kart som viser de største elvene i det sentrale Canada. Hayes' nedbørsfelt er det ufargede området langs elven helt til høyre i kartbildet. York Factory ved Hayes River, foto ca 1925. Hayes River er en elv nordøst i provinsen Manitoba i Canada. Den har en samlet vassdragslengde på 483 km og et nedbørsfelt på 108.000 km². Den renner nordøstover og munner ut i Hudson Bay like sør for der hvor den nordlige naboelva Nelson River munner ut. ved elvemunningen ligger det gamle handelsstedet York Factory, som ble opprettet av Hudson's Bay Company i 1684. Den var svært viktig for kommunikasjonene i pelshandlertiden, ikke minst inn til Winnipegsjøen og videre til Norway House som lå lengre vest i hjertet av innlands-Canada. Elven er oppkalt etter James Hayes, som var en av partnerne i Hudson's bay Company. Den ble oppdaget og navngitt av den franske oppdagelsesreisende og pelshandler Pierre Radisson. Cadenette. Cadenette, i flertall "cadenettes" eller "cadenetter", er en fransk betegnelse på flere typer historiske hårfrisyrer. Navnet brukes særlig om to fletter eller dreadlockliknende hårlokker som hang fritt ned på hver side av ansiktet og ofte ble samlet eller pyntet med sløyfer. Slike forekom i den europeiske herremoten på 1600- og 1700-tallet. Frisyren stammer fra militærmoten dengang og er oppkalt etter den franske marskalk Cadenet, egentlig Honoré d'Albert (1581–1649). Cadenettene utviklet seg i flere varianter, blant annet som opprullede sidelokker i mennenes 1700-tallsfrisyre, et karakteristisk trekk ved mange pudderparykker. Slike sidekrøller kunne stå i en eller flere rader på siden av hodet, like under kanten av de populære trekanthattene. Den dansk-norske kongen Christian IV bar liknende sidefletter. Hans tynne flette, som var pyntet med en sløyfe, var en frisyremote som ble kalt mareflette eller -lokk, eller på fransk "à la polonaise", det vil si «polsk (flette)», på latin "plica polonica", engelsk "Polish plait" og tysk "Weichselzopf". Dette også vært kallenavn på en hårsykdom der ustelt, ofte lusebefengt hodehår har sammenfiltret seg i «dreadlocks» og gitt hodebunnsbetennelse eller -eksem, tilsvarende gamle dagers marefletter, lange nisseknuter hårtuster som ikke lar seg gre ut. Rabatt. Ordet "rabatt" har kommet til norsk via tysk "Rabatte" og "Rabatt", nederlandsk og fransk "rabat" fra det italienske "rabatto" og verbet "rabattere" som betyr «slå ned» eller «vende». Ordet ble særlig brukt om nedbrettede krager på gamle tiders drakter. De smale knappeslagene på 1700-talllets fargerike uniformsfrakker har siden gitt navn til blomsterbed og annet med avlang og regelmessig form. Stefamilie. Stefamilie er betegnelsen på den utvidede sosiale familien man får når en av ens foreldre inngår et nytt ekteskap eller forhold. Dette gjelder både når forelderen er enkemann eller enke og når ens foreldre er skilt. Hvis ens far inngår et nytt ekteskap, kalles den nye ektefellen stemor, mens hvis ens mor inngår et nytt ekteskap, kalles den nye ektefellen stefar. Barn av stemødre og stefedre fra deres eventuelle tidligere ekteskap kalles stesøsken. Uttrykk som stemor og stefar brukes i mindre grad hvis barna er voksne når deres foreldre inngår nye ekteskap. Den etymologiske roten til leddet "ste-" er nedertysk "stef-", som tilsvarer gammelnorsk "stjúp-", og betyr egentlig noe som er hugget av, her brukt i betydningen en som har tapt (en av) sine foreldre. I vestlig folketradisjon og folkeeventyr fremstilles stemødre og stefedre overveiende negativt. Kjente eventyr som Askepott, Snehvit og Hans og Grete har alle stefamilien som tematikk, og viser stemødre som favoriserer seg selv eller sine egne barn på bekostning av stebarna. Å behandle noen "stemoderlig" betyr å behandle noen urettferdig. Barn som vokser opp med stefamilier er langt mer utsatt for overgrep enn barn ellers i samfunnet, dette omtales som «Askepott-effekten». Rabatt (frakk). Rabatt er oppslag (også kalt slag, legg og revers) langs åpningen på frakker og jakker. Ordet er opprinnelig fransk og brukes særlig om de fargerike oppslagene på europeiske uniformsfrakker på 1700- og 1800-tallet. Slike rabatter viste ofte fôret, som var i en annen farge enn frakken ellers, og kunne dermed vise for eksempel hvilken avdeling soldaten tilhørte. Krave. Betegnelsen rabatt om klær kan også brukes om bladkrave, en spesiell type krave som består av to firkantede, hvite lerretsstykker. Slike kraver oppstod på 1600-tallet og har siden 1700-tallet blitt båret av blant andre svenske prester, enkelte dommere og andre i embetsdrakt. Habsburgmonarkiet. Habsburgmonarkiet var et uoffisielt navn på områdene som ble styrt av den østerrikske grenen av Huset Habsburg (1278-1780) og det etterfølgende huset Habsburg-Lothringen (fra 1780) mellom 1526 og 1867/1918. Hovedstaden var stort sett Wien, bortsett fra perioden fra 1583 til 1611, da hovedstaden var i Prag. Monarkiet fra 1804 til 1867 blir vanligvis kalt Keiserdømmet Østerrike, og fra 1867 til 1918 Østerrike-Ungarn. I visse sammenhenger kan «Habsburgriket» vise til hele Habsburgfamiliens område som en gang ble styrt av Karl V av Det tysk-romerske rike, eller til Det spanske imperiet styrt av den spanske grenen av familien. Habsburg-familien stammet fra Habichtsburg (Haukeborgen) i dagens Sveits og kom etter 1278 til makten i Østerrike. Habsburgfamilien ble etter hvert en mektig slekt i Europa gjennom giftemål og den første kongressen i Wien med keiser Maximilian I. Ludvig II, konge av Böhmen, Ungarn og Kroatia, var adoptert av Maximilian, og da han døde i 1526 ble erkehertug Ferdinand av Østerrike den neste kongen i disse områdene. Ferdinand var den yngre broren til keiser Karl V. Fra denne tiden vokste monarkiet og på det største dekket det halve Europa. Terminologi. Den ungarske delen av riket ble kalt «Landene til den hellige Stefankronen» (tysk "Länder der Heiligen Stephans Krone"). Det bøhmiske (tsjekkiske) landområdet ble kalt «Landene til Wenzel-kronen» (tysk "Länder der Wenzels-Krone"). Landområdene. Grensene til enkelte av disse områdene varierte i de periodene som er gitt her og andre ble styrt av forskjellige grener (secundo-geniture) av Habsburgfamilien. Huset Habsburg hadde også tittelen tysk-romersk keiser fra 1438 til 1740 og fra 1745 til 1806. Kjennetegn. Landområdene til huset Habsburg dannet i praksis ikke et enkelt land – hver provins ble styrt med sine egne særegne skikker. Frem til midten av 1600-tallet var ikke en gang alle områdene styrt av samme person og yngre familiemedlemmer styrte ofte deler av Arvelandene som privat apanasje. Det ble gjort flere seriøse forsøk på sentralisering under Maria Teresia, og særlig sønnen hennes Josef II på midten og slutten av 1700-tallet, men mange av disse planene ble skrinlagt da det var stor motstand mot de radikale reformene til Josef. I perioden ble det likevel forsøkt gjennomført en mer forsiktig sentralisering. Et større forsøk på sentralisering ble satt i gang igjen i 1849 etter at flere opprør i 1848 ble slått ned. For første gang prøvde ministre å omforme monarkiet til en sentralisert byråkratisk stat styrt fra Wien. Særlig Kongedømmet Ungarn sluttet å eksistere som en separat enhet og ble delt inn i flere distrikter. Etter at Habsburgmonarkiet tapte kriger i 1859 og 1866, gikk man bort fra denne politikken og etter flere år med eksperimentering kom de fram til det østerriksk-ungarske kompromisset i 1867, der det såkalte dobbelmonarkiet Østerrike-Ungarn ble opprettet. I dette systemet fikk Kongedømmet Ungarn suverenitet og et eget parlament, og bare en personalunion og et felles utenriks- og militærstyre knyttet det til resten av Habsburgområdene. Østerrike-Ungarn kollapset på grunn av forskjellige uløste etniske problemer som kom frem i lyset etter tapet i første verdskrig. I fredsforhandlingene som fulgte ble store områder avstått til Romania og Italia, de nye republikkene Østerrike (de tysk-østerrikske landområdene og Arvelandene) og Ungarn (kjernen i det gamle kongedømmet) ble opprettet og resten av områdene til monarkiet ble delt mellom de nye statene Polen, Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere (senere Jugoslavia) og Tsjekkoslovakia. Habsburgområdene utenfor Habsburgmonarkiet. Habsburgmonarkiet må ikke forveksles med de forskjellige områdene som til forskjellige tider ble styrt av medlemmer av huset Habsburg. Den eldre spanske grenen av habsburgere styrte Spania og forskjellige andre områder fra 1516 til den døde ut i 1700. En yngre gren styrte Toscana mellom 1765 og 1801 og igjen fra 1814 til 1859. Mens de var i eksil fra Toscana styrte denne grenen Salzburg fra 1803 til 1805 og Würzburg fra 1805 til 1814. En annen gren regjerte i Vorlande fra 1803 til 1805 og Modena fra 1814 til 1859, mens keiserinne Marie Louise, den andre konen til Napoleon og datter av den østerrikske keiser Frans, styrte over Hertugdømmet Parma mellom 1814 og 1847. Kilder. * Amalie Skrams hus. Amalie Skrams hus i Bergen er et kreativt senter, spesielt for mennesker med psykiske helseplager. Huset har et fullt utstyrt musikkrom, der brukerne kan få opplæring på forskjellige instrumenter. Huset har videre eget keramikkverksted, et rom for søm, tekstil og stofftrykk, snekkerverksted og en malesal]. Huset inneholder også datarom, TV-stue, og en kantine. Kantinen drives av brukerne der de selv lager og selger mat. Senteret har ikke leger eller psykologer ansatt. Fokuset er på det friske i mennesket. Det var Terje Hartvedt Lerøy som hadde ideen til huset. Han mente at ettervernet for psykiske pasienter var svakt og mente at denne gruppen som ofte er kreative burde ha en mulighet til å dyrke sin egen kreativitet. Lerøy innledet et samarbeid med Fylkeskommunen og formannskapet i Bergen byråd, og lokale foreninger, blant annet Hieronimus og Mental Helse. Samarbeidet resulterte i 320 kvadratmeter lokaler midt i Bergen sentrum til bruk for mennesker med psykiske lidelser. Navnet tok han etter den kjente, manisk depressive forfatteren Amalie Skram. Huset ble tildelt Omsorgsprisen av GC Rieber Fondene i 2005. Prisen ble delt ut av ordfører Herman Friele. Sean Parnell. Sean R. Parnell (født 19. november 1962 i Hanford, California) er en amerikansk politiker for Det republikanske parti. Han er guvernør i delstaten Alaska fra 26. juli 2009, da han som tidligere viseguvernør overtok embetet etter at Palin trakk seg midt i embetsperioden. Han har uttalt at han tar sikte på å stille til valg som guvernør ved den kommende valget i 2010 etter å at sitter i vervet i resten av Palins embetsperiode. Sarah Palin meldte 3. juli 2009 at hn ville trekke seg guvernør den 26 juli. og at Parnell ville overta embetet i tråd med delstatens grunnlov. Samtidig utnevnte hun generalløytnant Craig Campbell, leder av Alaskas "Department of Military and Veterans Affairs" som Parnells viseguvernør. Parnell er utdannet jurist etter først ha gått på Pacific Lutheran University (B.B.A. 1984) og studerte rettsvitenskap ved University of Puget Sound School of Law (nå: Seattle University School of Law) (J.D. 1987). Han har advokatbevilling både i Alaska og Washington D.C. Parnell arbeidet en periode som lobbyist for oljeselskapet ConocoPhillips Alaska, Inc. etter å ha sittet i Alaskas senat, men vendte tilbake til politisk stilling som nestleder ved statens olje- og gassavdeling, før han atter arbeidet som lobbyist for oljeindustrien mens han stilte til valg som viseguvernør, sammen med Palin. I årene 1992-1996 satt han to perioder i Alaskas representanthus, deretter ble han innvalgt i Alaskas senat. I 2008 prøvde han å slå ut den sittende kongressmannen Don Young, som har sittet siden 1973, men tapte i det republikanske primærvalget med snau margin, bare 304 stemmer etter diverse omtellinger. Mollestadeika. Mollestadeika eller Vetteeika er kåret til Norges nest største tre (omkrets, 1,3 m over bakken), etter «Brureika» ved Lothe i Ullensvang. Treet står på gården Vestre Mollestad i Birkenes kommune i Aust Agder. Det er ca. 1 000 år gammelt og har seks store grener. Største gren har en tykkelse (omkrets) på 2,59 m. Treet er fremdeles i live, selv om det er innhult (diameter på hulrom = 1,3 m), etter angrep av svovelkjuke ("Laetiporus sulphureus"). Det går mange sagn om eika, og det er utgitt et hefte som inneholder åtte slike sagn. NRK-TV sendte i 2006 et program i serien "Ut i naturen" som i sin helhet var viet "Livet i Mollestadeika". QuakeNet. Quakenet et nettverk på chatteprotokollen IRC. Nettverket er oftest brukt i sammenheng med multiplayer-spill, eller gaming. Nettverket er mye brukt til å finne motstandere for kamper mellom lag/klaner i spill som for eksempel Counter-Strike, Call of Duty og Quake. Metode brukt for å finne motstandere. «"gamerdude101: LF 5on5 server off noob"» Prinsefisk. Prinsefisk eller "torsk i fløtesaus" er en matrett som sies å være oppfunnet i Bergen til et prinsebesøk på slutten av 1800-tallet. Hovedingrediensen er torskefiletstykker som er dampet på forhånd. Disse legges i en hvit saus tilsatt fløte og krepsehaler (eller reker), gjerne med noe av væsken de har skilt ut. Krydringen er opp til kokken. Vanlig tilbehør utenom poteter, er gulrøtter, som noen bruker å legge i sausen. Varianter. Også annen fisk kan brukes, noe som vil endre smaken. En variant bruker ost som smakstilsetning i sausen. Public Enemies. Public Enemy eller Public Enemies (fra engelsk: samfunnsfiende) har flere betydninger og kan henvise til August Kopff. August Kopff (født 5. februar 1882 i Heidelberg, død 25. april 1960 i Heidelberg) var en tysk astronom, kjent som oppdager av mange kometer og asteroider. Han oppdaget fra 1905 til 1909 i alt 66 asteroider (og var med-oppdager av to til), herunder de trojanske asteroidene 617 Patroclus og 624 Hektor. Blant kometene han oppdaget er den periodiske kometen Kopff og den ikke-periodiske 1906 E1. Oppdagelsene ble gjort mens han arbeidet ved observatoriet Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl ved Heidelberg. Fra 1924 til 1954 var han den 18. direktør ved Astronomisches Rechen-Institut (ARI), først i Berlin, og senere i Heidelberg da instituttet ble flyttet dit i 1945. Det 41 km store krateret Kopff på Månen er oppkalt etter han. Karl Wilhelm Reinmuth. Karl Wilhelm Reinmuth (født 4. april 1892 i Heidelberg, død 6. mai 1979) var en tysk astronom. Han oppdaget et stort antall asteroider (nesten 400 i alt). Den første var 796 Sarita, som han oppdaget i 1914. Han arbeidet ved observatoriet Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl ved Heidelberg i Tyskland fra 1912 til 1957. Blant hans mest kjente oppdagelser er 1322 Coppernicus, Apollo-asteroidene 1862 Apollo og 69230 Hermes, samt de trojanske asteroidene 911 Agamemnon, 1143 Odysseus, 1172 Äneas, 1173 Anchises, 1208 Troilus, 1404 Ajax, 1437 Diomedes og 1749 Telamon. Han oppdaget også 5535 Annefrank, som senere ble besøkt av romsonden Stardust. Han oppdaget to kometer, de periodiske kometene Reinmuth og Reinmuth. Asteroiden 1111 Reinmuthia er oppkalt etter han (og oppdaget av han, en praksis som senere ikke lenger ble tillatt). Public Enemies (film). "Public Enemies" er en amerikansk gangsterfilm fra 2009 i regi av Michael Mann. Filmen har skuespillerne Johnny Depp, Christian Bale og Marion Cotillard i hovedrollene. Filmen er basert på Bryan Burroughs faglitterære bok "Public Enemies: America's Greatest Crime Wave and the Birth of the FBI, 1933–34". Handling. Filmen foregår under den store depresjonen i 1930-årenes USA og handler om FBI-agent Melvin Purvis' forsøk på å stoppe bankranerne og samfunnsfiendene John Dillinger, Baby Face Nelson og Pretty Boy Floyd. Det Almindelige Samfund. Det Almindelige Samfund ble stiftet i 31. januar i 1901 av Per Gravdal og hans etterfølgere. Menighetsmedlemmene kalles ofte for «perane», eller «Perasekten», etter grunnleggeren. Menigheten ble opprettet som følge av splittelser i Menigheten Samfundet, da enkelte mente at Per Gravdal ikke hadde samme Ånd som avdøde Bernt Lomeland. På 1950-tallet gikk en gruppe ut av Det Almindelige Samfund og laget Det Almindelige Lutherske Samfund. Kirke. Menigheten driver ingen utadrettet virksomhet. Den har kun en kirke på Krossmoen i Eigersund kommune, ved E39. Lokalet blir på folkemunne kalt «Perakjerkå». Nåværende forstander er Lars Martin Ramsland. Skole. Menigheten driver en privat grunnskole. Skolen ligger i Egersund i Eigersund kommune. Det Almindelige Lutherske Samfund. Det Almindelige Lutherske Samfund ble stiftet rundt 1952 av Ole Hetland og Abraham Larsen. Menighetsmedlemmene kalles ofte for «Larsane», etter grunnleggeren. Menigheten ble opprettet som følge splittelser i Det Almindelige Samfund, der de mer "liberale" dannet en ny menighet. Arrows teorem. Arrow’s teorem, Arrow’s paradoks, viser at ingen valgsystem kan overføre individuelle preferanser til sosial rangering og samtidig tilfredsstille mulige kriterier med minst tre valgmuligheter. Disse kriteriene kalles "Pareto effisiens". Teoremet er sentralt i valgteori og videreutviklet ved Gibbard–Satterthwaite teorem. Teoremet er fremsatt av øonomen Kenneth Arrow i sin doktoravhandling og bok i 1951 "Social Choice and Individual Values". Doktoravhandlingen har titelen "A Difficulty in the Concept of Social Welfare". Arrow var medmottager av Nobelprisen i økonomi i 1972. L'Arrivée d'un train en gare de La Ciotat. Minnetavle for filmen, satt opp i 1942 på stasjonen i La Ciotat. "L'arrivée d'un train en gare de La Ciotat" (norsk oversettelse: "Ankomsten av et tog til stasjonen i La Ciotat") er en kort fransk svarthvit dokummentar stumfilm fra regissert og produsert av brødrene Lumière. Den ble først vist den 28. desember 1895 i Paris, Frankrike, og ble vist for et betalende publikum 6. januar 1896. Handling. Den 50-sekunders stumfilmen viser ankomsten av et tog trukket av damplokomotiv på en togstasjon i den franske kystbyen La Ciotat. Som de fleste av de tidlige Lumière-filmene, betår "L'arrivée d'un train en gare de La Ciotat" av en eneste uredigert sekvens som illustrerer et aspekt fra hverdagslivet. Det synes ikke å ha vært noe spesielt planlagt over kameraføring, og filmen består av en sammenhengende bildesekvens tatt opp i en tagning. Produksjon. Denne 50-sekunders film ble filmet i La Ciotat, Bouches-du-Rhône, Frankrike. Den ble filmet med Kinematograf, et alt-i-et kamera, som også tjente som filmprosjektør og fremkaller. Som med alle tidlige Lumière-filmer, ble denne filmen laget i et 35 mm format med et sideforhold på 1.33:1. Samtidens reaksjoner. Filmen er assosiert med en vandrehistorie som er velkjent i filmverdenen. Historien forteller at da filmen første gang ble vist, ble publikum så overveldet av de levende bildene av et tog i naturlig størrelse som kom direkte mot dem at de begynte å skrike og løp innerst i rommet. Hellmuth Karasek i det tyske magasinet Der Spiegel skrev at filmen «hadde en spesiell vedvarende virkning; ja, den skapte frykt, redsel, til og med panikk». Men, noen har tvilt på sannferdigheten til historien slik som filmviteren og historikeren Martin Loiperdinger i essayet hans, "Lumiere's Arrival of the Train: Cinema's Founding Myth". Om dette hendte eller ikke, overrasket filmen utvilsomt publikum som var uvant med de overveldende realistiske illusjonene skapt av de levende bildene. Lumière-brødrene skjønte helt tydelig at effekten ville bli dramatisk dersom de plasserte kameraet på plattformen veldig nært til det ankommende toget. En annen viktig side ved filmen er at den illustrerer bruken av bilder fra lang avstand for å etablere omgivelsene til filmen, fulgt av bilder fra kortere avstand, og tilslutt nærbildet. (Da kameraet står stille i hele filmen, kommer effekten av de forskjellige "bildene" bare fordi subjektet beveger seg.) Toget kommer fra et fjernt punkt og nærmer seg betrakteren, før det forsvinner under lerretet. Hva de fleste filmhistorier utelater er at Lumière brødrene prøvde å få til et 3D-bilde selv til denne første visningen av levende bilder for et publikum. Louis Lumière filmet etter hvert "L'Arrivée d'un train" på nytt med et stereoskopisk filmkamera og viste det (sammen med en serie andre 3D-kortfilmer) ved et møte i det Franske vitenskapsakademiet i. Gitt de motstridende berettelsene som plager tidlig film- og før-kinohistorier, er det mulig at de tidlige historiene flettes sammen med publikums reaksjoner på disse helt forskjellige visningene av "L'Arrivée d'un train". Den intense publikumsreaksjonen passer bedre med den siste visningen, da toget tilsynelatende faktisk «kom» ut av skjermen mot publikum. Men på grunn av at 3D-filmer aldri lyktes kommersielt på samme måte som 2D gjorde, ville ikke slike detaljer gjøre myten like fengslende. Nåværende status. På grunn av alderen, er denne kortfilmen nå fritt tilgjengelig på Internet. Den har også vært med i flere filmsamlinger inkludert "Landmarks of Early Film volume 1". Pete Wilson. Peter Barton Wilson (født 23. august 1933 i Lake Forest, Lake County i Illinois) er en amerikansk republikansk politiker. Han var borgermester i San Diego i årene 1971 til 1983, deretter medlem av USAs senat fram til 1991, og ble deretter den 16. guvernør i California fram til 1999. Wilson tok eksamen i engelsk ved Yale University og tjenestegjorde deretter i tre år som infanterist i United States Marine Corps. Han tok deretter juristeksamen ved University of California, Berkeley. Han arbeidet i Richard Nixons valgkamp for guvernørvalget i California i 1962 og for Barry Goldwaters valgkamp i presidentvalget i USA 1964. Han var medlem av "California State Assembly", underhuset i delstatens lovgivende forsamling i årene 1967-1971. George Deukmejian. Courken George Deukmejian, Jr. (født 6. juli 1928 i Menands, New York) er en amerikansk republikansk politiker. Han var den 35. guvernøren i California i årene 1983–1991. Deukmejian er sønn av armenske innvandrere fra nåværende Tyrkia. Han tok i 1952 juristeksamen ved St. John's University i New York. Han flyttet i 1955 til California og giftet seg i 1958 med Gloria Saatjian. Han var delstatens "Attorney General" i årene 1979-1983 og førte her en sterk kampanje mot marihuana i det nordlige California. Han vant over Tom Bradley, den daværende borgermesteren i Los Angeles, i guvernørvalget i både 1982 og 1986. Etter å ha gått av som guvernør har han arbeidet som advokat i Los Angeles 1991-2000. Carl H. Lindroth. Carl Hildebrand Lindroth (født 8. september 1905 i Lund, død 23. februar 1979 i Lund) var en svensk entomolog og professor i entomologi ved Lunds universitet fra 1951–1972. Lindroth var sønn til professor i språkvitenskap, Hjalmar Lindroth, og dennes hustru Stina Hildebrand. Hans bror Sten Lindroth var en framstående idéhistoriker. Lindroth fikk sin doktorgrad i 1932, og ble utnevnt til professor i entomologi ved Stockholms högskola i 1947. I mellomtiden var han lektor ved Luleå läroverk (fra 1937) og ved Djursholms samskola (1940–1951). Som entomolog foretok han flere forskningsreiser, hovedsakelig på den nordlige halvkule. I 1951 ble han utnevnt til professor i Lund. Hans mest omfattende forskning dreide seg om biller, framfor alt løpebiller (familien "Carabidae"), hvor han konsentrerte seg om deres økologi og geografiske fordeling. Blant annet påviste han menneskenes rolle for spredningen i Europa og Nord-Amerika, og i dette arbeidet benyttet han seg blant annet av den såkalte vingedimorfismen. En interessant egenskap blant visse løperbiller er nemlig at det innen samme art kan finnes både kort- og langvingede individer, noe som kalles vingedimorfisme. Denne styres genetisk, og Lindroth utnyttet dette når han undersøkte løperbillenes spredning. Om den kortvingede formen dominerer i et område, er det trolig at arten det er snakk om har eksistert der over lang tid, ettersom de langvingede har lettere for å spre seg. Lindroth ble valgt inn som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1964. Han var også en mye benyttet populærvitenskapelig foreleser og forfatter, kjent ikke minst fra TV-programmet "Fråga Lund". Lindroth var gift med Gun Bodman, datter til professor Gösta Bodman. Barima-Waini. Barima-Waini (tidligere "North West District") er en av Guyanas ti regioner. Den ligger i det nordvestlige hjørnet av landet og grenser til regionene Pomeroon-Supenaam i øst, Cuyuni-Mazaruni i sør og landet Venezuela i vest. Cuyuni-Mazaruni. Cuyuni-Mazaruni er en av Guyanas ti regioner. Den ligger nord-vest i landet og grenser til regionene Barima-Waini, Essequibo Islands-West Demerara og Pomeroon-Supenaam i nord, Upper Demerara-Berbice i øst, Potaro-Siparuni i sør. Den grenser også til landene Brasil i sør-vest og Venezuela i vest. Demerara-Mahaica. Demerara-Mahaica er en av Guyanas ti regioner. Den ligger sentralt langs kysten nord i landet og grenser til regionene Mahaica-Berbice i øst, Upper Demerara-Berbice i sør og Essequibo Islands-West Demerara i vest. Guyanas hovedstad Georgetown ligger i regionen. Bananer. Bananpalmer er trelignende planter som klassifiseres som urter. Stammen blir 4-8 meter høy, med store blader som blir 2-3 meter lange. Ordet banan brukes om plantens frukt, som egentlig er bær. Bananer gror i hengende klaser, og veier omtrent 125-200 gram, men dette kan variere. Omtrent av bananen er spiselig. På arabisk betyr banan «finger». Hver plante bærer en enkelt bananstokk som inneholder opptil 20 klaser. Hver klase kan inneholde opptil 20 bananer. En bananstokk kan veie fra 30 til 50 kg. Vanlig levetid til en plante er ca. 15 år. Opprinnelse. Banan kommer opprinnelig fra det tropiske Sydøst-Asia, og er en av de eldste kulturplanter. Portugisiske sjøfarere brakte bananen til Kanariøyene, og spanjolene brakte den videre til Mellom-Amerika. Banan dyrkes i dag i det tropiske beltet langs ekvator både i Amerika, Asia og Afrika. Det finnes tre grunnsorter av bananer – vanlig fruktbanan, rød banan og kokebanan. Næringsverdi og smak. Bananer inneholder kostfiber, A-, B- og E-vitaminer, samt mineralene fosfor, kalium, jern og sink. Smaken og konsistensen på mange typer bananer avhenger av hvilken temperatur de modnes ved. Bananer blir ødelagt og grå ved lave temperaturer og kjøles bare ned til 13,7 °C under transport. Det er derfor viktig at man i husholdningen ikke oppbevarer banan i kjøleskap, men oppbevarer den i romtemperatur. Næringsprofil. a>-typen. Majoriteten av bananene som omsettes på verdensmarkedet er av typen Cavendish. Typer. Rød banan er en relativt ny sort fruktbanan. Den er noe mindre enn vanlig banan. Denne modnes også naturlig under distribusjon. Skallet er noe tynnere enn vanlig banan, rød-grønt før den blir helt moden, og går over til brun-rødt etter hvert som den modnes. Kokebanan kalles også for melbanan. Den kommer fra Sør-Amerika, Afrika og India og er nærmest som basisføde å regne i disse områdene. Det eneste som kan minne om en vanlig banan er navnet og fasongen. Minibanan kalles også eplebanan og er mye mindre enn vanlige bananer, vanligvis ca 7-10 cm lang, men like tykk som en vanlig banan. Bananen i østlig medisin. I følge det indiske medisinsystemet ayurveda bør frukten ideelt spises på tom mage -om morgenen. I følge Ayurveda vil den da ha en utrenskende effekt på kroppen. I asiatiske land er det uvanlig at folk spiser bananer om kvelden. Statistikk. I 2002 ble over 68 millioner tonn bananer høstet. Av dette ble 12 millioner tonn omsatt globalt, hvorav Ecuador, Costa Rica, Colombia og Filippinene eksporterte over 1 million tonn hver. Bama er den importøren som importerer mest bananer til Norge. Fauna Entomologica Scandinavica. "Fauna Entomologica Scandinavica" er en vitenskapelig bokserie med entomologiske indentifikasjonsmanualer for insekter (og andre terrestrielle leddyr) i Nordvest-Europa, hovedsakelig Fennoscandia og Danmark. Serien er skrevet for ulike brukere, som økologer til biologer. Men mest for entomologer og ikke minst insektsamlere. Hittil er det utgitt 42 bind (år 2010). Bøkene er på engelsk og er utgitt av det nederlandske akademiske forlaget Brill. Irène Némirovsky. Irène Némirovsky (født 11. februar 1903 i Kiev, død 17. august 1942 i Auschwitz) var en fransk forfattere. Hennes mest kjente verk er den posthumt utgitte romanen "Suite Française" ("Storm i juni") som ble gitt ut i 2004 (på norsk i 2006). Némirovskys far hadde slått seg opp på kornhandel og var en rik finansmann som i 1918 flyktet med familien fra Den russiske revolusjonen. Via Finland og Sverige kom familien til Frankrike sommeren 1919. Hun ble allerede med den første romanen "David Golder", som ble påbegynt i Biarritz i 1925 og gitt ut i 1929, en kjent og respektert forfatter i Frankrike. "David Golder" ble også filmet i 1930 med Harry Baur i tittelrollen og med Julien Duvivier som regissør. I 1926 giftet hun seg med en annen jødisk/russisk emigrant Mikhail Epstein. Némirovsky hadde jødisk bakgrunn, men 2. februar 1939 konverterte hun sammen med sine døtre (født i 1929 og 1937) til Den romersk-katolske kirke. Hennes søknader om franske statsborgerskap ble imidlertid avvist, til tross for hennes berømmelse, noe som skyldes dens tids antisemittisme. 13. juni 1942 ble Némirovsky arrestert som statsløs etnisk jøde av det franske politiet og sendt til transittleiren Pithiviers utenfor Paris. Dagen etter ble hun deportert til Auschwitz. I følge det offisielle leirkartoteket døde hun av tyfus, men skal ifølge senere kilder ha blitt drept i gasskammeret 17. august 1942. "Storm i juni" består av deler, som skulle være de første to av tilsammen fem. Boken utspiller seg i Frankrike fra den tyske invasjonen i juni 1940 fram til juni 1941. Da hun ble arrestert, ble manuskriptet, i form av en skrivebok, lagt i en reiseveske som fulgte døtrene Élisabeth og Denise Epstein gjennom livet. Først mot slutten av 1990-tallets våget døtrene å lese morens manuskript og besluttet å gi ut boken i Frankrike 2004. I'm Crazy 'Bout My Baby. «I'm Crazy 'Bout My Baby» er en amerikansk sang fra 1931 med melodi av Fats Waller og tekst av Alexander Hill. Fats Waller spilte inn en versjon med pianosolo og sang på Columbia 14593-A. Han sluttet seg til Ted Lewis Band for nok en hitinnspilling, denne gang på Columbia 2428-D. Norsk versjon. Børre Frydenlund har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jeg er på tuppa etter Tutta». Ophelia Ragtime Orchestra med Frydenblund som vokalist har spilt inn sangen. Den ble utgitt på CD-platen "Classic Ragtime" (Odin NJ4038-2) i 1991. Hebridae. Hebridae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Disse små tegene lever blant flytende vegetasjon, for det meste ved ferskvann. Det er i Norge funnet to arter av Hebridae, "Hebrus pusillus" og "Hebrus ruficeps". Totalt sett kjenner man ca. 160 arter fordelt på sju slekter og to underfamilier. Utseende. Små (1,3 – 3,7 mm), nokså brede teger, tett kledt med korte, fløyelsaktige hår, oftest mørkt brunlige. Kroppen er temmelig bred og litt flat. Hodet er stort og trekantet med små, runde, ustående fasettøyne som sitter tett ved hodets bakkant hos Hebrinae, noe lenger fremme hos Hyrcaninae. Antennene er fem-leddete, tynne og minst så lange som hodets bredde. Sugesnabelen er ganske lang og når bak til hoftene på det mellomste beinparet. Pronotum er trapesformet, mye bredere enn langt og vanligvis litt bredere enn resten av kroppen. Vingene er vanligvis velutviklede, men former med reduserte vinger forekommer. Beina er slanke og middels lange, føttene to-leddete, det innerste leddet ganske lite. Klørne sitter ytterst på det ytre fotleddet, ikke lenger inne som hos noen beslektede grupper. Levevis. Hebridae lever mellom flytende vegetasjon, og ved bredden, av stillestående eller rennende ferskvann. Noen få arter kan også finnes ved havet, og det er noen som lever mellom steiner i sprutsonen fra fossefall. Eggene legges mellom vegetasjonen. Hva de spiser er lite kjent, men i alle fall noen arter er rovdyr som jakter på spretthaler og andre små leddyr. Systematisk inndeling / europeiske arter. Familien Hebridae er systematisk plassert i gruppen Gerromorpha, sammen med: Veliidae, Mesoveliidae, Paraphrynoveliidae, Macroveliidae, Vannskridere, Hermatobatidae og Vannløpere. Vanligvis regner man Hebridae som den eneste familien i gruppen Hebroidea. Et latinsk familienavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". East Berbice-Corentyne. East Berbice-Corentyne er en av Guyanas ti regioner. Den ligger øst i landet og grenser til regionene Mahaica-Berbice, Upper Demerara-Berbice, Potaro-Siparuni og Upper Takutu-Upper Essequibo i vest, samt landene Surinam i øst og Brasil i sør. Courantyne-elven utgjør hele østgrensen til Surinam. Den sørlige delen av regionen er kjent som New River Triangle (nederlandsk: "Tigri-gebied") og er et omstridt område mellom Surinam og Guyana. Skogerøytoppen. Skogerøytoppen (nordsamisk: "Ákkelgaisá") er et fjell på Skogerøya i Sør-Varanger kommune. Skogerøytoppen er på 445 moh, og er det femte høyeste punktet i kommunen. Essequibo Islands-West Demerara. Essequibo Islands-West Demerara er en av Guyanas ti regioner. Den ligger sentralt langs kyststripen nord i landet og grenser til regionene Demerara-Mahaica i øst, Upper Demerara-Berbice i sør og Cuyuni-Mazaruni og Pomeroon-Supenaam i vest. Mahaica-Berbice. Mahaica-Berbice er en av Guyanas ti regioner. Den ligger langs kysten nord-øst i landet og grenser til regionene East Berbice-Corentyne i øst, Upper Demerara-Berbice i sør og Demerara-Mahaica i vest. Mike Joyce. Mike Joyce (født 1. juni 1963) er engelsk trommeslager. Han ble internasjonalt kjent som et av medlemmene i gruppen The Smiths. Han var med på alle fire albumutgivelsene fra gruppen. Pomeroon-Supenaam. Pomeroon-Supenaam er en av Guyanas ti regioner. Den ligger nord i landet og grenser til regionene Essequibo Islands-West Demerara i øst, Cuyuni-Mazaruni i sør og Barima-Waini i vest. Potaro-Siparuni. Potaro-Siparuni er en av Guyanas ti regioner. Den ligger sentralt i landet og grenser til regionene Cuyuni-Mazaruni i nord, Upper Demerara-Berbice og East Berbice-Corentyne i øst og Upper Takutu-Upper Essequibo i sør. Den grenser også til landet Brasil i vest. Claudia Alexander. Claudia Alexander Ph.D. (født 1961) er en afroamerikansk naturviter og forsker i geofysikk og planetologi. Karriere. Hun har jobbet i Amerikas forente staters geologiske undersøkelse og NASA. Som teknikker ved Jet Propulsion Laboratory var hun den siste prosjektlederen for NASAs Galileo-sonde til Jupiter. I dag er hun prosjektleder og forsker i NASAs rolle i Den europeiske romfartsorganisasjonens prosjekt Rosetta for å studere cometen Churyumov-Gerasimenko. Utdannelse. Alexander ønsket å bli en journalist, men hennes foreldre som betalte for hennes utdannelse ønsket at hun skulle bil en ingeniør. Etter en sommerjobb på NASA Ames Research Center, ble hun interessert i planetologi. I 1983 fikk hun en bachelorgrad fra University of California, Berkeley i geofysikk, noe hun tenkte ville være en god bakgrunn for en planetarisk forsker. Alexander fikk sin master fra University of California, Los Angeles i geofysikk i 1985. Hun fikk sin Ph.D. fra University of Michigan i 1993. Upper Takutu-Upper Essequibo. Upper Takutu-Upper Essequibo er en av Guyanas ti regioner. Den ligger sør-vest i landet og grenser til regionene Potaro-Siparuni i nord og East Berbice-Corentyne i øst. Dessuten grenser den til landet Brasil i sør og vest. Filmåret 1887. Filmåret 1887 er en oversikt over hendelser og fødte filmpersonligheter i 1887. __TOC__ Hendelser. Louis Le Princes 16-lines kamera (LPCC Type-16) blir laget i Paris og filmen "Man Walking Around A Corner" kan ha blitt filmet med det I dette året eller i. Stemmocryptidae. Stemmocryptidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Man kjenner bare én art, den lille "Stemmocrypta antennata" fra Ny-Guinea. Utseende. Små (2,0 – 2,4 mm), slanke, tynnhudete teger, kroppen er sparsomt kledt med oppstående hår. Hodet er litt lengre enn bredt, fasettøynene flate. Punktøyne (ocelli) finnes. Antennene består av fire ledd, det andre leddet er omtrent så langt som de to ytterste til sammen. Sugesnabelen er fremoverrettet og omtrent så lang som hodet. Pronotum er trapesformet, scutellum trekantet og nokså stort. Vingene er velutviklede, membranøse med redusert årenett. Bakkroppen er ganske lang og parallellsidig, når et stykke bakenfor vingene, hannens kjønnsorganer er karakteristisk asymmetriske. Beina er temmelig korte, føttene er tre-leddet bortsett fra hunnens forføtter som ha bare to ledd. Levevis. "Stemmocrypta antennata" er funnet mellom løvstrø. Den flyr godt og er også fanget i lysfeller. Man antar at den er et rovdyr som sniker seg innpå små byttedyr, men beinas form tyder på at den ikke kan bevege seg særlig raskt. Upper Demerara-Berbice. Upper Demerara-Berbice er en av Guyanas ti regioner. Den ligger sentralt i landet og grenser til regionene Essequibo Islands-West Demerara, Demerara-Mahaica og Mahaica-Berbice i nord, East Berbice-Corentyne i øst og Potaro-Siparuni og Cuyuni-Mazaruni i vest. Administrasjonssenteret Linden er Guyanas nest største by. Planetologi. Planetologi er vitenskapen om planetene, månene og spesielt solsystemet. Koukdjuak (elv). Kart som viser Nettling Lake og den vestgående Koukdjuak-elva midt i kartutsnittet. Koukdjuak River er ei elv på øya Baffin Island i provinsen Nunavut det nordligste Canada, vest for Grønland. Den begynner i Nettling Lake sør på Baffinøya, og renner nordvestover og munner ut i Foxe Basin nordvest for Hudsonstredet og nord for Hudson Bay – dvs i den canadiske delen av Nordishavet. Elven er 80 km lang og har viktige migrasjonsområder for reinsdyrsarten Grønlandskaribu. Slettelandet som elven danner mellom Nettlig Lake og Foxe Basin kalles "Great Plains of Koukdjuak", og måler om lag 200 x 140 km. Grunnen består av granitt i sørvest, og kalkstein og leirskifer i de sentrale delene. Kysten er svært flat, tidevannet kan gå så mye som 15 km innover. Slettelandet består av typiske arktiske grytehullsjøer som lå igjen her etter at innlandsisen trakk seg tilbake for drøye 10 000 år siden. Dette er et unikt våtmarksområde som er vernet nasjonalt – transittområdet for vandrende vadefugler inngår i den nordlige delen av "Dewey Soper Migratory Bird Sanctuary". Området har globalt Ramsarstatus. Ted Kaufman. Edward E. «Ted» Kaufman (født 15. mars 1939 i Philadelphia) er en amerikansk politiker. Han var en senator og representerte Delaware og Det demokratiske parti i Kongressen fra 15. januar 2009 til 15. november 2010. Kaufman tok over senatsetet til Joe Biden, som ble visepresident i USA. Før han ble senator hadde Biden ofte brukt Kaufman som rådgiver. Kaufman stilte ikke til gjenvalg i 2010. Han har vært leder i Congressional Oversight Panel siden 4. oktober 2010, en komite som var en del av den såkalte TARP-loven, der kongressen ga sentralbanken lov til å bruke 700 milliarder dollar for å stimulere økonomien. Komiteens oppgave er å se til at sentralbanken gjør jobben sin, samt komme med rapporter om økonomien. Schizopteridae. Schizopteridae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Disse små, billelignende tegene mangler i den palearktiske økosonen men finnes ellers i alle verdensdeler, de fleste artene på den sørlige halvkulen. Det er kjent ca. 220 beskrevne arter fordelt på 42 slekter og tre underfamilier. Det er anslått at det kan finnes 1200 arter. Utseende. Små (0,8 – 2,0 mm), bredbygde, som oftest billelignende teger. På farge er de vanligvis mørke, ofte svarte. De er harde med tykt ytre skjelett. Forvingene er ikke tydelig delt opp i ulike avsnitt og danner harde dekkvinger. Oversiden er uten lange hår, med kraftig skulptur i form av knøler eller groper, eller felter av tette, korte hår (microtrichia). Hodet er stort og bredt, fasettøynene kan være meget store til teger å være, og kan strekke seg bakover langs sidene av pronotum. Punktøyne (ocelli) finnes hos noen men ikke hos alle. Antennene består av fire ledd, de to innerste er ganske korte, de to ytterste er lange og tynne. Sugesnabelen består av tre eller fire ledd, og lengden varierer mye. Hannens kjønnsorganer er asymmetriske. Levevis. Noen arter lever mellom løvstrø, mens andre bare er kjent fra materiale innsamlet ved hjelp av lysfeller. Man antar at de kan leve i trekronene. De fleste kjente artene er tropiske. De hopper og flyr gjerne. Man antar at alle er rovdyr som lever av små, virvelløse dyr, men det finnes lite konkret informasjon om biologien deres. Noen arter lever i maurtuer. Et uvanlig trekk er at hunnene utvikler ett enkelt, stort egg om gangen. Cees Bal. Cornelius «Cees» Bal (født 21. november 1951 i Kwadendamme, Zeeland) er en tidligere nederlandsk bane- og landeveissyklist. Han syklet mellom 1972 og 1979 for forskjellige profesjonelle sykkellag ved internasjonale ritt. Hans største triumf i karrieren feiret han i 1974 med seier i Flandern rundt. Han har også en etappeseier i Vuelta a España fra 1979. Berea (distrikt). Berea er et av ti distrikter i Lesotho. Det ligger nord i landet og grenser til distriktene Leribe i nord, Thaba-Tseka i sørøst og Maseru i sør. Tagliamento. Tagliamento er en elv nordøst i Italia som renner fra Alpene til Adriaterhavet mellom Trieste og Venezia. Den har sitt utspring ved Mauriapasset på grensen mellom Veneto og Friuli-Venezia Giulia. I den øvre delen renner elven gjennom det historiske Carnia-området, nord i provinsen Udine. I de midtre og nedre delene danner den grensen mellom provinsene Udine og Pordenone og seinere mellom førstnevnte og provinsen Venezia. Til slutt munner den ut i Veneziabukta mellom Lignano Sabbiadoro og Bibione. Tagliamento har et nedslagsfelt på 2 916 km² og om lag 165 000 innbyggere bor innenfor dette området. De største byene langs elven er Latisana og San Michele al Tagliamento. I nærheten finner en òg Tolmezzo, Gemona del Friuli, San Daniele del Friuli, Spilimbergo, Casarsa della Delizia, Codroipo og San Vito al Tagliamento. Butha-Buthe (distrikt). Butha-Buthe er et av ti distrikter i Lesotho. Det ligger helt nord i landet og grenser til distriktene Mokhotlong i sør-øst og Leribe i sør. Alf Blütecher. Alf Wiborg Blütecher eller "Alf Blutecher" (født 7. februar 1880 i Lårdal, død 5. mars 1959 i Oslo) var en norsk skuespiller. Han var sønn av Hjalmar Ingjald Frithjof Blütecher og Anna Dorothea Magdalena Wiborg og var elev ved Den Nationale Scene i Bergen i 1904–05 og deretter engasjert ved en rekke norske teatre. Han filmdebuterede i hos Nordisk Film i Danmark, hvor han til medvirket i mere enn 60 stumfilmer, ofte i forskjellige helteroller. Hans mest fremtredende rolle var som "dr. Krafft" i filmen "Himmelskibet" (). I begynnelsen av 1920-tallet prøvde han seg i Tyskland hvor han blant annet i filmer regissert av Holger-Madsen og Svend Gade spilte flere hovedroller. Men en ulykke gjorde at han fikk nedsatt hørsel noe som gjorde at han måtte avslutte sin skuespillerkarriere. De siste ti årene av sitt liv var han ved postvesenet i Oslo. Leribe (distrikt). Leribe er et av ti distrikter i Lesotho. Det ligger nord i landet og grenser til distriktene Butha-Buthe i nord, Mokhotlong i øst, Thaba-Tseka i sør-øst og Berea i sør-vest. Jēkabpils. Jēkabpils (tysk: "Jakobstadt", polsk: "Jakubów") er en by med rundt 29 000 innbyggere i Latvia, og ligger omtrent halvveis mellom Riga og Daugavpils. Byen ligger langs begge bredder av elven Daugava. Mafeteng (distrikt). Mafeteng er et av ti distrikter i Lesotho. Det ligger sør-øst i landet og grenser til distriktene Maseru i nord-øst og Mohale's Hoek i sør-øst. Robert Christgau. Robert Christgau (født 18. april 1942) er en amerikansk essayist, musikkjournalist og selvutnevnt «Dean of American Rock Critics» ("De amerikanske rockkritikernes dekan"). Christgau ble født i New York. Han sier at han ble en rock and roll-fan da discjockeyen Alan Freed kom til byen i 1954. Han forlot New York for å begynne på college i New Hampshire, hvor han ble uteksaminert i 1962. Under collegetiden ble han mer interessert i jazz, men vendte tilbake til rock and roll så snart han kom tilbake til New York. Til å begynne med skrev han noveller, før han i 1964 ble sportjournalist og senere politireporter for "Newark Star-Ledger". Christgau begynte som frilanser etter at en reportasje om en kvinnes død i New Jersey ble publisert i "New York Magazine". Han ble forespurt om å ta over den inaktive musikkspalten i "Esquire", og begynte der i 1967. Da "Esquire" la ned spalten flyttet han over til "The Village Voice" i 1969 og tok endog en jobb som collegelærer. I 1972 ble han fast ansatt av Newsday, men vendte i 1974 tilbake til "Village Voice" som musikkredaktør. Fra 1974 til 2006 var han ansvarlig for "Village Voice" Pazz & Jop-liste. I 2006 ble han avskjediget «for taste» ("for smak") kort etter å ha blitt kritisert av New Times Media. To måneder senere begynte han å skrive for Rolling Stone Magazine. Christgau har også regelmessig skrevet for "Playboy", "Spin", "Creem" og "Blender". I 2005 ble han professor på Clive Davis Department of Recorded Music på New York University. Maseru (distrikt). Maseru er et av ti distrikter i Lesotho. Det ligger øst i landet og grenser til distriktene Berea i nord, Thaba-Tseka i øst, Mohale's Hoek i sør og Mafeteng i sørvest. Maseru er også navnet på distriktets administrasjonsenter som også er landets hovedstad og den eneste storbyen i Lesotho. Mohale's Hoek (distrikt). Mohale's Hoek er et av ti distrikter i Lesotho. Det ligger sør i landet og grenser til distriktene Mafeteng i nord-vest, Maseru i nord, Thaba-Tseka i nord-øst, Qacha's Nek i øst og Quthing i øst. Vilhelm Ludvig av Württemberg. Vilhelm Ludvig, hertug av Württemberg (7. januar 1647 i Stuttgart – 23. juni 1677 i Hirsau) regjerte som hertug av Würrtemberg fra 1674 til sin død i 1677. Vilhelm Ludvig var det niende barnet til Eberhard III og hans første kone Anna Katharina von Kyrburg. Hertug Vilhelm Ludvig døde uventet i en alder av 30 år på Schloß Hirsau. Hans enke Magdalena Sibylla ble regent av Württemberg mellom 1677 og 1693 inntil hennes sønn ble myndig. Mokhotlong (distrikt). Mokhotlong er et av ti distrikter i Lesotho. Det ligger nord-øst i landet og grenser til distriktene Butha-Buthe i nord-vest, Leribe i vest og Thaba-Tseka i sør. Mokhotlong er for det meste rualt og det fattigste området i Lesotho. Qacha's Nek (distrikt). Qacha's Nek er et av ti distrikter i Lesotho. Det ligger sør-øst i landet og grenser til distriktene Quthing i sør-vest, Mohale's Hoek i vest og Thaba-Tseka i nord. Quthing (distrikt). Quthing er et av ti distrikter i Lesotho. Det ligger lengst sør i landet og grenser til distriktene Mohale's Hoek i nord og Qacha's Nek i nord-øst Eberhard Ludvig av Württemberg. Eberhard Ludvig, hertug av Württemberg (18. september 1676 – 31. oktober 1733) var den tiende hertug av Württemberg fra 1692 til 1733. Thaba-Tseka (distrikt). Thaba-Tseka er et av ti distrikter i Lesotho. Det ligger sentralt til øst i landet og grenser til distriktene Mokhotlong i nord-øst, Leribe i nord, Berea i nord-vest, Maseru i vest, Mohale's Hoek i sør-vest og Qacha's Nek i sør. Bacchiglione. Bacchiglione er en elv i Lombardia nord i Italia. Den har sitt utspring i Alpene og munner ut i Veneziabukta i Adriaterhavet nær Chioggia. Elven renner forbi flere historiske byer som Vicenza og Padova (Padua), og har i mange århundrer vært en viktig transportåre opp til Vicenza. Bacchiglione er forurenset og vannet er ikke lenger mulig å bruke som drikkevannskilde. Uavgrenset bruk av dyregjødsel i nedslagsfeltet er hovedårsaken til forurensningen. Siden Bacchiglione renner forbi den industrielle delen av Vicenza, kommer det også mye forurensning fra dette området. Som en følge av dette problemet advarer lokalbefolkningen mot bading og svømming i elven. Daniel Inouye. Daniel Ken «Dan» Inouye (født 7. september 1924 i Honolulu) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Hawaii og Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet i 1963, etter å ha representert Hawaii i fire år i Representantenes hus, fra øyene fikk status som delstat i 1959. Inouye er President pro tempore i USAs senat. Inouye fikk Medal of Honor for innsatsen sin under den andre verdenskrig. Werner Schildhauer. Werner Schildhauer (født 5. juni 1959 i Dessau) er en tidligere tysk friidrettsutøver, som i sin aktive karriere representerte Øst-Tyskland. Under EM i 1982 tok han sølvmedalje på både 5000 meter og 10000 meter. Året etter toppet han karrieren med samme plasseringer under VM i Helsingfors. Hans bestenotering på 10000 meter på 27:49.95 fra 28. mai 1983 stod som tysk rekord i nesten 14 år inntil Dieter Baumann slo tiden. Som løper var Schildhauer kjent for sine sterke avslutninger. Artibonite (departement). L'Artibonite er et av Haitis ti departementer. Det ligger sentralt i landet. Carl Habel. Carl Habel (født 19. oktober 1915 i Oslo, død 7. august 1979) var en norsk skuespiller. Han filmdebuterte i Godvakker-Maren i 1940. Thorleif Lund. Thorleif Brinck Lund (født 7. juni 1880 Stavanger, død 30. juni 1956) var en norsk skuespiller. Han debuterte på teaterscenen på Nationaltheatret i Oslo i 1905, i sammen sesongen opptråte han også på Centralteatret i Oslo, og deretter på Den Nationale Scene i Bergen (1908–1913). I filmdebuterte han hos det Skandinavisk-Russisk Handelshus i København hvor han medvirket i en rekke filmer før han seinere i 1914 kom til Nordisk Film hvor han de neste tre årene spilte med i omkring 35 filmer. I september 1917 tvang de forverrede økonomiske omstendighetene omkring 1. verdenskrig Nordisk Film til å si opp kontrakten med 50 skuespillere, blant disse Thorleif Lund. Sammen år tok han med sin kone Ebba Thomsen, og en rekke andre tidligere Nordisk Film skuespillere, Philip Bech, Alma Hinding, Birger von Cotta-Schønberg på en teaterturne i Norge og Sverige, men uten den store suksessen. I spilte han sin siste film, "Republikaneren" hos Olaf Fønss i Astra Film. Etter at filmarbeidet tik slutt var han forretningsmann blant annet som reklamesjef hos Magasin du Nord. Thorleif Lund var gift to ganger, første gang den 7. oktober 1908 med malerinnen "Janne Lange Kielland Holm", og seinere i 1915 med skuespillerinnen Ebba Thomsen. Han døde den 30. juni 1956 og ligger begravet på Gentofte Kirkegård. Fyrilund kirke. Fyrilund kirke var ei kirke på Kirkhus i Kongsvinger. I middelalderen og ennå ei stund inn i nyere tid utgjorde det nåværende Brandval sogn to sogn: Fyrilund sogn og Berger sogn. De to tilhørende kirkene var begge forfalne og ubrukelige og ble nedlagte da ei ny kirke felles for de to sogna ble oppført på Brandval etter kongelig bevilling 29. august 1648. Fyrilund er det gamle navnet på Kirkhus i Brandval, og Kirkhus har sitt navn fra kirka som sto der. Denne kirkas sogn må ha omfatta den nordlige delen av Brandval sogn og Berger sogn den sørlige. Et brev forteller at Gjølstad på vestsida av Glåma hørte til Berger sogn, så elva var ikke delelinje. Fyrilund kirke var i den katolske tida via til Laurentius. I et byggeregnskap fra den første halvdelen av 1600-tallet nevnes det at de to klokkene fra Berger kirke og Fyrilund kirke ble støpt om til en ny en til den nye Brandval kirke. Disse to veide tilsammen 54 kilogram. I tillegg til dette ble det kjøpt inn 216 kilogram malm for å støpe den nye klokka. Klokkene i de to gamle kirkene kan altså ikke ha vært særlig store. Biskop Jens Nilssøn skriver i sine opptegnelser fra bispevisitasen i 1597 at Fyrilund kirke da holdt gudstjeneste hver fjerde søndag. Gunnar Tolnæs. Gunnar Tolnæs (født 7. desember 1879 i Oslo, død 9. november 1940 i Oslo) var en norsk skuespiller. Han debuterte på teaterscenen i 1906 og hadde deretter en lang teaterkarriere på mange forskjellige norske teatre, og gjesteopptredener også i København. Han filmdebuterte i i en svenskprodusert stumfilm. I kom han til Nordisk Film i Danmark hvor han avløste Valdemar Psilander som selskapets hovedstjerne. I alt spilte han i 27 danske stumfilmer. Centre (Haiti). Centre er et av Haitis ti departementer. Det er den eneste provinsen på Haiti uten kyst. Péligre kraftverket, som står for mye av Haitis strømforsyning ligger i Centre. Grand'Anse. Grand'Anse er en av Haitis ti departementer. Det ligger sør-vest i landet på Tiburonhalvøya. Nippes. Nippes er et av Haitis ti departementer. Den ligger sør i landet på Tiburonhalvøya. Nippes er det nyeste departementet på Haiti. Det ble skilt ut av Grand'Anse i 2003. Nord (Haiti). Nord er en av Haitis ti departementer. Det ligger sentralt nord i landet. Nord-Est (Haiti). Nord-Est er et av Haitis ti departementer. Det ligger nord-øst i landet. Hansjörg Kunze. Hansjörg Kunze (født 28. desember 1959 i Rostock) er en tidligere tysk friidrettsutøver, som representerte Øst-Tyskland. Karrierens høydepunkt var bronsemedaljen på 5000 meter under OL i Seoul i 1988. I Rieti, Italia 9. september 1981 satte han ny europeisk rekord på 5000 meter med tiden 13:10.40. I dette løpet slo han også den kenyanske løperlegenden Henry Rono, som hadde dominert sesongen. Annet. Etter at Kunze la friidrettsskoene på hylla har han hatt en allsidig yrkeskarriere. Han har mellom annet vært journalist, agent for en produsent av friidrettssko, sportskommentator, radio- og fjernsynsreporter, samt talsperson for et shippingselskap. Han er gift og har to barn. Kjelmøya. Kjelmøya, (nordsamisk: "Dálmmat"), er ei øy i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Kjelmøya ligger ytterst i Bøkfjorden nordøst for Skogerøya. På Kjelmøya er det gjort funn fra eldre samisk steinalder. Tyske kanonstillinger fra andre verdenskrig. Nord-Ouest (Haiti). Nord-Ouest er et av Haitis ti departementer. Det ligger nord-vest i landet. Ouest (Haiti). Ouest er et av Haitis ti departementer. Det ligger sentralt sør i landet. Administrasjonssenteret Port-au-Prince er også Haitis hovedstad. Øya Gonâve ligger også i Ouest. Sud (Haiti). Sud er et av Haitis ti departementer. Det ligger sør-vest i landet på Tiburonhalvøya. Sud-Est (Haiti). Sud-Est er et av Haitis ti departementer. Det ligger sørøst i landet. Chioggia. Chioggia er en kystby og kommune i provinsen Venezia i regionen Veneto i Italia med om lag 50 000 innbyggere. Den ligger på ei liten øy sør i Venezialagunen, om lag 25 km sør for Venezia. En veifylling går mellom øya og fastlandet og til bydelen ("frazione") Sottomarina. Chioggia har flere frazioni: Brondolo, Borgo San Giovanni, Ca' Bianca, Cà Lino, Cavanella d'Adige, Isolaverde, Sant'Anna di Chioggia, Sottomarina, Valli Di Chioggia og Cavana. Historie. Chioggia og Sottomarina var lite viktig i antikken, men ble nevnt av Plinius som "fossa Clodia". En lokal sagn forteller at byen ble grunnlagt av en "Clodius", men opphavet til dette er ikkje kjent. De første skriftlige kildene som nevner Chioggia er fra 500-tallet, da byen var en del av Østromerriket. Chioggia ble ødelagt av kong Pipin av Italia på 800-tallet, men ble bygd opp igjen rundt en ny industri som baserte seg på saltkjel. I middelalderen ble selve Chioggia kalt "Clugia major", mens "Clugia minor" var en sandbanke om lag 600 meter lenger ute i Adriaterhavet. Den ble en fri kommune og et bispesete fra 1110, og fkk seinere en viktig rolle under den såkalte Chioggiakrigen mellom Republikken Genova og Republikken Venezia. Byen ble erobret av Genova i 1378 og av Venezia i juni 1380. Selv om byen stort sett var selvstyrt var den fra den tid alltid underlagt Venezia. Dino Zandegù. Dino Zandegù (født 31. mai 1940 i Rubano, provinsen Padova, Veneto) er en tidligere italiensk landeveissyklist. Han har vunnet 6 etapper i Giro d'Italia, i tillegg til Tirreno–Adriatico i 1966 og Flandern rundt i 1967. I perioden 1996-98 var Zandegù lagleder for det italienske profesjonelle laget Brescialat. Thelon (elv). Thelon River er en elv i provinsene Nordvestterritoriene og Nunavut i det nordlige Canada. Fra Whitefisk Lake går den 900 km østover til Baker Lake, og derfra via Chesterfieldfjorden ut i det nordvestre Hudson Bay. Litt lengre øst munner også elven Kazan ut i samme fjord. Thelon-elven har et nedbørfelt på 142 400 km². Det er ikke veiforbindelse til elveføret, men vassdraget får likevel årlige besøk av kano- og villmarksturister. Elg og moskusfe livnærer seg langs elven. Nordmannen Helge Ingstad dro i 1927 i hundeslede til utspringet av Thelon, og skrev boken "The Land of Feast and Famine" om opplevelsene fra ekspedisjonen. Juno (potet). Juno er en norsk potetsort som ble godkjent i 2006. Knollen er rund med dype øyne, rødt skall, og den kan ha rød rand i kjøttet som ringerikspotet. Det er den tidligste av de norske potetsortene, dvs. den trenger kortest tid fra setting til høsting, og den kommer vanligvis i salg i juni. På grunn av sin raske vekst og store avling er den begrenset holdbar i forhold til andre potetsorter. Juno har også gått av med seieren i flere smakstester av poteter. Uvasket egner den seg til ferskvareomsetning. Kazan (elv). Kazan River er en elv helt vest i provinsen Nunavut i det nordlige Canada. Fra kasba Lake går den 850 km nord- og østover til Baker Lake, og derfra via Chesterfieldfjorden ut i det nordvestre Hudson Bay. Litt lengre inne (vest) munner også elven Thelon ut i samme fjord. Viktige ekspedisjoner til elveføret har vært ledet av Samuel Hearne (1770) og Knud Rasmussen (1921–24). Dyrelivet omfatter grønlandskaribu, elg, moskusfe og jerv. Sottomarina. Sottomarina ligger på nordsiden av Brentas utløp Sottomarina er ei øy og en del av kommunen Chioggia i provinsen Venezia i Veneto nord i Italia. Som Venezia har øya mange kanaler, og det er broer som knytter sammen øya. Byens historie strekker seg tilbake til Romerrikets eksistens. Historie. Sottomarina ble kalt "Clodia minor" på 600-tallet. Byen ble på den tid styrt av en tribun og hadde forbindelse til Chioggia via en steinbro. Broen ble ødelagt i 1379 under Chioggiakrigen mellom Republikken Genova og Republikken Venezia. Øya ble da folketom og utsatt for flommer. Øya ble først bosatt igjen på 1600-tallet. Området langs kysten ble kraftig utbygget mot slutten av det 19. århundre, etter at elveløpet til Brenta ble endret. I 1930-årene ble en demning bygget i San Felice-området (sør for Chioggias havn). I dag er Sottomarina en turistattraksjon og byen har mange hotell, campingplasser og private bosteder. En gang hadde Sottomarina sine egne lover og styresett, men i dag er den en del av Chioggia. En bro forbinder Sottomarina til Chioggia. Selve Sottomarina er 5 km lang og 300 m bred, men arealet endrer seg med vannføringen i Brenta. Tidligpoteter. Tidligpoteter er en samlebetegnelse på poteter som i Norge dyrkes for å kunne tilby ferske nypoteter allerede tidlig på sommeren. Få strøk i Norge har klima for slik dyrking, så endel dyrkes i drivhus. Men det har nærmest blitt en tradisjon blant annet på Jæren, i Rogaland og på Sørlandet å konkurrere om tidligste leveranse av nypoteter dyrket på friland. Hvis våren kommer tidlig nok kan potetene settes i jorda i mars, og det forekommer at avisene melder om de første nypotetene allerede før 17.mai. Ofte blir disse, med full mediadekning, overrakt den kongelige husholdning. I 2009 ble de første nypotetene overrakt Slottet den 18. mai, fra en potetdyrker fra Reddal ved Grimstad. Dyrkingsmetode. I motsetning til alminnelig potetdyrking, er dyrking av tidligpotet avhenging av mye spesialbehandling. Siden årets første nypoteter oppnår langt høyere priser enn normalavlingen i september/oktober, legges mye arbeid ned for å være først. Settepotetene legges ut i et rom eller drivhus hvor temperatur, luftfuktighet og lys er nøye regulert. Dette skal sørge for groing (spiring) av potetene, slik at de etter fem til åtte uker har 8-10 cm lange groer. Ved planting/setting av potetene blir de håndtert varsomt og manuelt slik at de kommer i jorden med groene opp. Dermed har man spart minst fem uker av vekstperioden. Typer. Juno er regnet som den tidligste av potetsortene. En annen mye brukt type er Rutt. Ostara og Snøgg er også vanlige nypotetsorter. De har høyt tørrstoffinnhold. De bør kokes og serveres med skallet på. Georges Moustaki. Yussef Mustacchi, kjent som Georges Moustaki, (født 3. mai 1934 i Alexandria, Egypt) er en fransk visesanger og låtskriver med gresk, sefardisk bakgrunn. Han er mest kjent for sine poetiske, rytmiske sanger, med enkle, velformulerte og ofte romantiske tekster, i en meget stor produksjon. Han har også skrevet sanger for andre, blant dem Édith Piaf (blant annet «Milord»), Dalida (blant andre «Gigi L`Amoroso»), Barbara, Brigitte Fontaine, Yves Montand, Herbert Pagani, France Gall og Cindy Daniel. Liv. Foreldrene Nessim og Sarah Mustacchi kom egentlig fra øya Korfu i Hellas. Denne hadde imidlertid i mange år hadde vært italiensk og familien var derfor italienskspråklig. Familien flyttet til Alexandria i Egypt, hvor unge Yussef/Josef ble født og vokste opp, og hvor han lærte fransk. I den kosmopolitiske byen Alexandria hadde familien en bokhandel i et multinasjonalt miljø. Hans frankofile foreldre oppmuntret til fransk kontakt ved å plassere ham på en fransk skole, sammen med søstrene. Slik vokste han opp i en miljø hvor ham hjemme snakket italiensk, lekekameratene i gata snakket arabisk, men han på skolen måtte snakke og lære fransk. På skolen ble han også kjent med den franske chanson. Etter å ha avsluttet skolen i 1951, reiste han til Paris allerede samme år, i en alder av bare 17 år, og ble her svært inspirert av den unge Georges Brassens. Til ære for ham, endret han fornavnet til Georges og forfransket etternavnet til Moustaki. Brassens, som har en av hans ungdoms store idoler, ga ham også adgang til musikkmiljøet i Frankrike, herunder til Edith Piaf. Utover på 1960-årene skrev han flere hundre sanger. I 1968 ga han sin første store solokonsert, som stand-in for Barbara da hun ble syk før en konsert, og dette ble en stor suksess og innledningen til hans solokarriere som visesanger. Moustaki sang sine sanger hovedsakelig på fransk, men også i italiensk, gresk, portugisisk, spansk, engelsk og arabisk. Blant hans mest kjente sanger er «Ma liberté», «Le Temps de Vivre», «Il est Trop Tard», «Le métèque», «Ma solitude», «En Mediterranée», «Hiroshima» og «Nadjejda». He giftet seg allerede da han var 20 år, og har en stor familie i Frankrike, Israel, Brasil og Venezuela. Jõhvi. Jõhvi (tysk: Jewe) er en by i nordøstlige Estland, og administrativt sete i Ida-Viru fylke. Byen ligger ca 160 km øst for Tallinn, og 50 km vest for Narva. Stedet ligger bare 6 km sørøst for byen Kohtla-Järve, som er nesten helt sammenvokst med Jõhvi, Kohtla-Nõmme og andre industribyer til et sammenhengende byområde orientert øst-vest langs jrenbanen mot Narva, og basert på oljeskifer-forekomstene i området. Befolkningen i 1999 var på 12 112 innbyggere, hvorav 6.483 var etniske russere og 4 022 etniske estere. Folketallet er per 2005 på 11 533. Jõhvi er først nevnt som by i 1241 i Kong Valdemars jordebok da byen var under dansk herredømme. Historiske navn på Jõhvi er Gewi og Jewi. Arthur Decabooter. Arthur Decabooter (født 3. oktober 1936 i Welden ved Oudenaarde, Øst-Flandern, død 26. mai 2012) var en belgisk landeveissyklist. Decabooter var aktiv syklist i perioden 1953 (nykommer) til 1967, med en periode på vel 8 år som proffsyklist. Hans største triumf i karrieren var seieren i Flandern rundt i 1960. Han har også tre etappeseire i Vuelta a España. Biografi. Arthur Decabooter var sønn av Julien Decabooter og Irma Steurbaut, og han bodde også i Zingem, Nazareth og Asper. Hans kone, Nicole Standaert, er søsteren til Micheline, som er gift med Walter Godefroot. Decabooter konkurrerte for det meste for Groene Leeuw, men også for Libéria-Grammont (1962) og Solo (1963 – '64). Tre ganger vant han ronde van Vlaanderen, som amatør i 1955, uavhengig i 1958 og som proffsyklist i 1960 (foran Jean Graczyk og Rik Van Looy). Videre vant han også flere halv-klassikere som Dwars door België, Omloop Het Volk, Kuurne-Brussel-Kuurne, E3 Prijs Vlaanderen og Oost-Vlaanderens mesterskap. Arthur Decabooter var prototypen på en «flandrien», en syklist som under et ritt kontiunuerlig er i angrep og som ikke slapper av før han utslitt har krysset målstreken. Han var meget populær, i 1960 og '61 ble det arrangert demonstrasjoner for at han skulle delta i verdensmesterskapet i landeveissykling. Decabooter var ikke en del av laget grunnet rivalitet med «patroon» Van Looy. I 1967 tok han avskjed fra sitt publikum som for anledningen hadde fylt velodromen Kuipke i Gent. Under Ronde van Vlaanderen i 2007 ble den øst-flamske kommunen Gavere valgt til "Dorp van de Ronde" (norsk:Rundens landsby), samme dag ble Decabooter feiret, og hans biografi "Arthur – El Toro Decabooter – een Flandrien uit de sixties" (ISBN 978-90-73322-17-2) offisielt sluppet. Coppermine (elv). Kanopadling i Rocky Defile, Coppermine River. Coppermine River er en 845 km lang elv som renner gjennom provinsene Nordvestterritoriene og Nunavut i det nordlige Canada. Elveløpet begynner litt øst for Store Slavesjø, og går ganske rett nordover til elven munner ut i Coronation Gulf i Nordishavet. Elven går nesten parallelt med, og om lag 500 km øst for Mackenzie River, som munner ut atskillig lengre vest. tettstedet Kugluktuk ligger ved elvedeltaet i nord. Oppdageren Samuel Hearne reiste nedover elven i 1771. Et vulkansk platå på om lag 170 000 km² nær elven inneholder trolig minst 500 000 km³ lava, og antas å stamme fra en søylestrøm for 1.200 millioner år siden, kjent som "Mackenzie hotspot". Denne ble i sin tur ansvarlig for dannelsen av "Mackenzie dike swarm", en beltestrukturert geologisk barriære som har sitt senter ved Coppermine-elven. Haut-Vully. Haut-Vully er en liten bygd i kantonen, Fribourg i Sveits. Frem til 1977 het det offisielt "Vully-Le-Haut". Det tyske navnet for Oberwistenlach er nå lite brukt. Anderson (elv). Anderson River er en 682 km lang elv som renner gjennom Nordvestterritoriene i det nordlige Canada. Elveløpet begynner litt øst for Store Bjørnesjø, og går nordvestover til elven munner ut i Beauforthavet i Nordishavet. Elven går nesten parallelt med, og midt mellom Mackenzie River i vest og Coppermine River i øst. Munningen ligger på ca 70° nord. Dyrelivet omfatter moskusfe, isbjørn, grizzlybjørn, grønlandskaribu, snøgås, ringsel og hvithval ved munningen. Back (elv). Back River er en 1 150 km lang elv som renner gjennom Nordvestterritoriene i det nordlige Canada. Elveløpet begynner langt øst for Store Bjørnesjø og går rett østover via blant annet Garry Lake (2 538 km²), deretter til slutt nord til elven munner ut ved Adelaidehalvøya i Nordishavet. Nedbørsområdet er på 106 500 km². Elven går nesten parallelt med, men vest for, Thelon River. Elven starter ved Muskox Lake, og går gjennom 83 stryk som gjør den til en krevende elv for padlere. Elven ble utforsket av George Back i 1834. Dyrelivet omfatter blant annet moskusfe, isbjørn, grønlandskaribu, jerv, polarhare og snøgås. I området ligger også en stratovulkan. Flo Rida. Tramar Dillard (født 17. september 1979 i Florida) bedre kjent med sitt kunstnernavn Flo Rida, er en amerikansk rapper. Som tenåring turnerte han rundt med et band kalt «2 Live Crew». "Mail On Sunday" var Flo Ridas debutalbum, og hans første singel «Low» fikk han til plass nr. 1 for 10 uker i 2008. I 2009 kom hans andre album, R.O.O.T.S. med hittene «Be on you» med Ne-Yo, og «Sugar» med Whynter. Liste over elver i Canada. Kart over nedbørsbassengene i Canada. St. Lawrence-bassenget inngår på dette kartet i Atlanterhavsbassenget, mens det er skilt ut som eget nedbørsbasseng i listen nedenfor. Kart over vassdragene med delstatsgrenser. Liste over elver i Canada er en liste over en del elver i Canada, samt elver som krysser eller tangerer grensen til USA, ordnet etter hvilket nedbørsbasseng de tilhører. Nederst er det også en rangert liste ordnet etter elvenes lengde. Lengste elver og største vassdrag. Listen nedenfor oppgir Canadas største elver og vassdrag målt etter henholdsvis lengde (km) og vassdragets nedbørsområde (km²). Sideelver står oppført i "kursiv". Som hovedregel er alle elver over 500 km lengde oppført, med unntak eav enkelte sideelver i større vassdrag. Elver som har en mindre del av vassdraget i USA, er oppført med hele elvefarets lengde uavhengig av landegrensen. Eksterne lenker. Canada * Askepott-effekten. Askepott-effekten er en betegnelse på et forsøk på å finne en forklaring på den relativt sett høyere forekomsten av vold og omsorgssvik i stefamilierelasjoner. Barn blir i følge denne forskningen utsatt for slike overgrep i langt større grad av steforeldre enn av foreldre. Effekten har navn etter eventyret om Askepott, hvor hovedpersonen ble behandlet grusomt av stemoren og stesøstrene. Forskning. Forskning siden 1970-tallet viser at barn som vokser opp med stefamilier er langt mer utsatt for overgrep enn barn ellers i samfunnet. Pionerene innfor den evolusjonspsykologiske forskningen på dette var de to canadiske psykologiprofessorene Martin Daly og Margo Wilson, som introduserte begrepet «Askepott-effekten» for å beskrive de forholdene de observerte i stefamilier. Blant kanadiske førskolebarn som lever med to biologiske foreldre er omtrent 1 av 3000 registrert som utsatt for barnemishandling, mens 1 av 75 som lever med en steforelder er registrert som utsatt for barnemishandling. En britisk undersøkelse, utført av rettspsykiater P.D. Scott, hadde tall som kunne konverteres til sannsynlighet: Småbarn med en gjennomsnittsalder 15 måneder som hadde blitt drept ved slag gitt i sinne av fedre/stefedre: 150 ganger mere sannsynlig at gjerningsmannen var en stefar. En undersøkelse fra New Zealand er relevant. Daly & Wilson har også studert undersøkelser fra flere kulturer og land: New South Wales i Australia, Hongkong, Nigeria, Japan, Finland, Korea og Trinidad. For dette har de gjennomgått litteratur fra antropologi og folkelivs-granskning. Felles for dette er hele tiden opplysninger og resultater som peker i mot biologisk betinget diskriminering av barn, i betydningen økt mengde mishandling (Cinderella s 23, 32-36). Studier fra flere land viser at steforeldre slår barn over hundre ganger så mye som biologiske foreldre, og at barn som lever med en stefar har en langt høyere risiko (over hundre ganger så stor i flere studier) for å bli drept. I Canada var den årlige drapsraten per million barn under fem år 2,6 for barn som bodde kun med biologiske foreldre i perioden 1974-1990, mens den tilsvarende drapsraten for barn som levde sammen med stefedre var 321,6, dvs. 123,69 ganger høyere. Lignende mønstre har blitt funnet i Storbritannia, Sør-Korea, Nigeria, Hongkong, Australia, Finland, Paraguay, Colombia, Malaysia og Trinidad. Daly og Wilsons forskning viser også at det er svært vanlig at fedre som har ansvar for både biologiske barn og stebarn som bor i samme bolig diskriminerer til fordel for sine egne barn. Forklaringer. Daly og Wilson beskriver slektskapsseleksjon som årsaken til diskriminering og overgrep mot barn i stefamilier. Dette betyr at barna konkurrerer om ressurser, og at steforeldrene er interessert i å fremme sitt eget biologiske avkom i følge evolusjonær teori. Man kan også snu evolusjonsargumentet: Barna har ikke evolusjonert til å bli effektive mottakere av primæromsorg fra andre enn biologiske foreldre. I antropologien finner man dette igjen i at i hovedprinsipp bare få kulturer overlater barna til andre enn biologiske foreldre. Den australske psykologen Greg Tooley, som ledet en studie fra 2006 om eksistensen av denne effekten, uttrykte seg følgende "It is certainly difficult to talk about because it is such a hot issue." Clara Thue Ebbell. Clara Thue Ebbell (født 22. februar 1880 i Grimstad, død 1971) var en norsk forfatter. Hun var datter av skipsreder Nikolai Thue Johnsen (1846 – 1926 og Signe Bie (1860 – 1889) og ble i 1906 gift med forfatteren Bendix Joachim Ebbell. Sammen med ektemannen utga hun i 1904 den humoristiske og til dels satiriske "Ny ABC med hane for alle snille og voksne børn ved Sahib og Puk", der de blant annet parodierte Henrik Ibsen. Clara Thue Ebbell benyttet iblant forfatterpseudonymet "Puk", og "Sahib" var et av ektemannens pseudonymer. De fleste av hennes bøker var skrevet for barn og unge. Mange av bøkene var biografier eller skildringer av historiske begivenheter, flere av dem om personer som hadde virket som kristne forkynnere. Hun virket også som oversetter, og oversatte flere bøker til norsk. Clara Thue Ebbell ble student i 1899, var formann i Kvindelige Studenters Klub, medlem av Studentersamfundets styre i 1905 og redaktør av Kvindelige Studenters Jubileumsskrift 1882 -1907. Grógaldr. "Grógaldr" er et dikt fra Den eldre Edda. Det er det første av to dikt som idag vanligvis publiseres under tittelen Svipdagsmál. Diktene ble funnet i manuskripter på 1600-tallet. Sammenhengen mellom de to diktene ble først påvist av Svend Grundtvig i 1854. Diktet handler om Svipdag som påkaller sin mor, Gróa, fra de døde, for å søke hjelp mot den onde stemoren. Panaro. Panaro er en elv i Emilia-Romagna i Italia og en av de siste sideelvene til Po fra høyre, om en ser bort i fra kanalen Cavo Napoleonico. Den renner nordøstover gjennom hele Emilia-Romagna fra kilden nær vannskillet i Appenninene og grensen til Toscana til munningen i Po ved grensen til Veneto. Elven er 148 km lang med et nedslagsfelt på 2 292 km². Hovedkilden til Panaro er Rio delle Tagliole ved Foce a Giovo i Monte Rondinaio, om lag 12 km sørvest for den høyeste toppen i Toscana og Emilia-Romagna, Monte Cimone (2 165 m). Ved Pievepelago (i provinsen Modena) endrer elven navn til "Scoltenna". Nær Modena møter den "Naviglio de Modena" og blir framkommelig fram til munningen i Po, like vest for Ferrara. Den renner gjennom Vignola, Finale Emilia og Bondeno. Ved Olina går det en bro over elven som ble bygd i 1522. Den ligger i kommunen Pavullo nel Frignano. Secchia. Secchia er en elv i Italia. Den renner gjennom Emilia-Romagna og er en av sideelvene til Po fra høyre med en lengde på 172 km. Elven har et nedslagsfelt på 2 292 km², som er tørt om sommeren og våtest på våren og høsten. Den har sitt utspring i Alpe di Succiso i en høyde på 2 017 moh, nær fjellovergangen Cerreto i De toscanske-emilianske Appenninene, og renner nordover mot Frigano og gjennom Pavullo nel Frigano og når til slutt Posletta nær Sassuolo (i provinsen Modena). Her er den så vidt innom Modena, før den munner ut i Po like sør for Mantova, nær munningen til Mincio. Mincio. Mincio (latin: "Mincius") er en elv i Lombardia i Italia. Den blir kalt Sarca fram til den når Gardasjøen og fra her renner den 75 km forbi Mantova og ut i Po. Fram til den store flommen i 589 rant elven direkte ut i Adriaterhavet nær Adria, men da endret elven retning og rant i stedet ut i Po. Sarca. Sarca er en elv nord i Italia. Den har sitt utspring i Adamello-Presanella-fjellene og renner ut i Gardasjøen. Elven som renner videre fra Gardasjøen heter Mincio. Den er 78 km lang. Sarca er grunn og vannet føres raskt. Elven renner først gjennom Val di Genova og danner flere fossefall, der Cascina Muta og Saft dei Can er de mest kjente. Før den når Val Rendena blir deler av vannet brukt til produksjon av elektrisitet (vannkraft). De største byene langs elven er Pinzolo, Tione di Trento og Ragoli. Flora (Stjørdal). Flora, eller Floren, er en bygd i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Flora ligger mellom Hegra og Meråker. Bygdas sentrum, Flornes, ligger på nordsiden av Stjørdalselva, og knyttes sammen med Europavei 14 på nordsiden gjennom Fylkesvei 27 og Flornes bru. Det er forøvrig også veiforbindelse til Vigdenes i Forradal. På Flornes finnes blant annet Floren kapell, Flora oppvekstsenter (med Flormo skole), campingplass og dagligvarebutikk. Elevene ved Flormo skole sogner til Hegra ungdomsskole for videre skolegang. Flornes stasjon på Meråkerbanen ble åpnet som Floren stasjon 17. oktober 1881, skiftet navn til Flora stasjon i april 1921, og til Flornes stasjon 1. januar 1924. Stasjonen har vært ubemannet siden 1. mars 1971. Bruk av «Flora» som bygdas navn ble godkjent av Statens kartverk i 1968. Flora utgjør grunnkretsene Floren nordre og Floren søndre i delområde Hegra, og disse hadde tilsammen 272 innbyggere ved folke- og boligtellingen i 1990. «Floren» er opprinnelig dativsform av «Flora». Hypsipterygidae. Hypsipterygidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Det er bare kjent fire nålevende arter, dessuten er det beskrevet én fossil art. Utseende. Små (2 – 3 mm), flate teger, oversiden med nettaktig skulptur. De minner overflatisk sterkt om netteger (Tingidae), men er ikke beslektet med disse. Hodet er lite og fremstrakt. Antennene består av fire ledd, det tredje leddet er langt og tynt, det fjerde relativt kort. Sugesnabelen er rett og når tilbake til forkanten av bakkroppen. Pronotum har utvidete sidekanter og tre lengdelister. Forvingene har utvidete sidekanter og er delt i ni felter av opphøyde lister. Beina er påfallende tynne, føttene to-leddete. Levevis. Lite er kjent om biologien til disse små og sjeldne tegene, som er funnet mellom løvstrø og i materiale innsamlet med lysfeller og fallfeller. Dipsocoridae. Dipsocoridae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Denne artsfattige gruppen av små teger lever mest ved ferskvann. Av ca. 40 kjente arter forekommer sju i Europa og to i Norge. Utseende. Små (2 – 3 mm), matt brune teger, forvingen kan ha et grålig skjær. Hodet er fremstrakt, litt nedbøyd og kjegleformet, med noen lange hår, antennen består av fire ledd der de to innerste er korte og tykke, de to ytterste lange og tynne. Sugesnabelen er ganske kort. Forvingen er ikke tydelig oppdelt i ulike avsnitt. Beina er tynne, føttene to- eller tre-leddete. Levevis. Disse artene lever for det meste ved ferskvann, enten mellom steiner og grus eller mellom mose. De kan trolig overleve å bli oversvømmet en tid. De kan løpe raskt og er sannsynligvis rovdyr. Årbostadtindløpet. Årbostadtindløpet er et motbakkeløp i Ibestad som arrangeres av Andørja IL som en del av arrangementet Tour de Andørja. Løpet ble første gang arrangert i 2001. Løypa starter på Årbostad helt nede ved havnivå og har målgang på toppen av Årbostadtinden på 1181 meter. Løypa er 4,3 km lang og starter på skogsvei før den går over i sti og fjellterreng. Lønahorgi Opp. Lønahorgi Opp er et motbakkeløp på Voss som arrangeres av Voss Oppturar. Løpet ble første gang arrangert i 2009. Løypa starter på Voss Idrettsplass på 55 meters høyde og har målgang på Langahorgi på 1093 meter. Løypa er 10,4 km lang, og til tross for målgang så høyt over havet er det bred og fin løype stort sett hele veien, i starten på asfalt, senere på grusvei. I 2010 hadde Lønahorgi Opp status som Norgesmesterskap i motbakkeløp. Arne Torkildsen. Arne Torkildsen (1899–1968) var en norsk lege, professor og nevrokirurg. Han er den mest kjente norske nevrokirurgen gjennom tidene. Han er mest kjent for å ha utviklet en ny operasjonsteknikk for hydrocephalus, som i dag bærer hans navn, «Torkildsens operasjon». Torkildsen ble dr. med. ved Københavns Universitet i 1950, etter at Universitetet i Oslo hadde nektet å tildele ham doktorgraden til tross for at bedømmelseskomiteens innstilling var positiv og at han allerede hadde disputert. Årsaken har blitt forklart med misunnelse i det medisinske miljøet i Norge. Doktorgradsavhandlingen beskrev det som ble kjent internasjonalt som «Torkildsens operasjon». Torkildsen var professor i nevrokirurgi ved Universitetet i Kairo 1951–1954. Heirsnosi Opp. Heirsnosi Opp er et motbakkeløp i Øvre Årdal som arrangeres av Årdalstangen IL. Løpet ble første gang arrangert i 2006. Løypa starter i sentrum av Øvre Årdal og har målgang på toppen av Heirsnosi på 1010 meter. Løypa er 11,2 km lang og følger den gamle riksvei 53 opp mot toppen. Vinnere. Traséen har vært endret etter tidligere arrangementer og bestetidene fra 2008 og senere står som gjeldende løyperekorder. Liste over elver i USA. Kart over nedbørsbassenger og elver i USA. Grensene mellom nedbørsbassenger, de såkalte «continental divides», er markert med rød strek. Liste over elver i USA er en liste over større elver i USA, inklusive elver som krysser eller tangerer grensen til Canada, ordnet etter hvilket nedbørsbasseng de tilhører og etter lengde. Her er elver av mer enn 500 km lengde medregnet, da dette omfatter storparten av alle større vassdrag i landet. Elvene i USA omfatter noen av verdens lengste vassdrag. USAs geologiske historie har skapt et stort mangfold av landskaps- og elvetyper. Det geologisk stabile sentralområdet domineres helt av Mississippi-bassenget, som med sitt nedslagsfelt på 3,2 millioner km² drenerer en tredjedel av landets areal. Tar man med elvene som renner ut i Mexicogulfen inklusive elvene i Texas, utgjør dette sørvendte nedbørsområdet mer enn halve USAs areal. Bare Amazonas har et større nedslagsfelt enn Mississippi-bekkenet. Som i Amazonas er bekkenet flatt og preget av løsmasser som er lagt opp og vasket ut av elvene, fallhøyden er lav og gir lite potensial for vannkraft. På østkysten preges landskapet av den kaledonske fjellkjedefolding, hvor det laurentiske kontinentet støtte sammen med dagens Nord-Europa og skapte tette foldestrukturer som løper fra sørvest til nordøst. Foldingen styrer elveløpenes retning, og elvene er korte. I nordøst utgjør St. Lawrence-bassenget et unntak fra de geologiske hovedmønstrene – dette østgående vassdraget oppsto da enorme mengder smeltevann i Lake Agassiz brøt igjennom de smeltende ismassene under Yngre Dryas for snart 13 000 år siden, og gravde seg ut til Nord-Atlanteren. Foruten å kjøle ned verdens klima og forstyrre Golfstrømmen, skapte hendelsen St. Lawrence-elva med et av verdens yngste, men stabile nedbørsområder på drøye 1 million km². I vest ligger et av verdens største høyland mellom Rocky Mountains og Sierra Nevada, med rom for lange, men ganske vannfattige elver med store nedslagsfelt. De store høydeforskjellene skaper her store potensialer for vannkraft, som man ikke ser andre steder i landet. De nordgående elvene til Hudsonbukta ligger i det alt vesentlige på canadisk side av grensen. Elver ordnet etter nedbørsbasseng. Mississippi-bassenget er USAs største nedbørsområde Elvene oppgis fra Californiabukta i sørvest og deretter med klokken til Mexicogulfen i sørøst. Mississippi-Missouri regnes her som én elv, men elvene Mississippi og Missouri er også inkludert i listen. Sideelver til canadiske elver som munner ut i Canada, står i "kursiv". Viktige elver som i denne lista også har oppgitt en eller flere underordnede sideelver, står i fete typer. Elver i USA etter lengde. Listen nedenfor oppgir alle USAs vassdrag og sideelver av mer enn 500 km lengde. Elvene er rangert i USA "(«Rang nasj»)" og globalt "(«Rang glob»)" målt etter lengde (km), og med angivelse av vassdragets nedbørsområde (km²). Mississippi-Missouri regnes her som én elv som er rangert globalt. Elvene Mississippi og Missouri er også inkludert i listen og gis selvstendig rangering nasjonalt. Disse to elvene er dessuten oppgitt med den globale rangering de ville hatt dersom de ble målt hver for seg. Det samme gjelder Alabama-Coosa, Kansas-Republican, og South Platte, som har oppgitt teoretisk global rangering i "kursiv", mens hver enkelt sideelv også er oppgitt og rangert. Med nedslagsfelt menes det areal som blir drenert (nedbørsområdet) av elven inklusive bielver. Hovedelver står oppført i fete typer, mens sideelver står oppført i "kursiv". Lengde angir normalt total lengde av vassdraget, men mange av vassdragene er sammensatt av ulike elver hvor hovedelven tidvis bare utgjør en (nederste) del av hele elveløpet – her er disse da oppgitt med lengden av hele vassdraget. Eksterne lenker. USA * The Flying Lizards. The Flying Lizards var et britisk eksperimentelt rockeband som ble startet av David Cunningham. Hovlandsnuten Opp. Hovlandsnuten Opp er et motbakkeløp i Sauda som arrangeres av Ny Von. Løpet ble første gang arrangert i 2007. Løypa starter ved Risvoll skule i Sauda og har målgang på toppen av Hovlandsnuten på 931 meter. Løypa er 5,9 km lang. Mange toppidrettsutøvere har prøvd seg på løypa, men først i 2010 da løpet ble lagt inn i Norgescupen i motbakkeløp klarte noen å slå det lokale talentet Thomas Vestbø. Halvor Vreim. Halvor Vreim, (født 1894, død 1966), født på Bø i Telemark. Vreim hadde utdanning som bygningstømrer, og fikk antikvarisk bygningsvern og friluftsmuseer som sitt arbeidsområde. Han ble anerkjent som arkitekt, og ble medlem av Norske Arkitekters Landsforbund i 1936. I 1921 ble Vreim ansatt ved Norsk Folkemuseum som amanuensis, med ansvar for friluftsmuseet, som da var under oppbygging. Dokumentasjon av bygninger var en viktig del av arbeidet. Vreims arbeid karakteriseres av hans innsikt i det håndverksmessige aspekt ved byggeskikken. I 1937 ble han antikvar hos Riksantikvaren, en stilling han beholdt til 1. januar 1966. Vreim forfattet en rekke bøker og artikler innen temaet byggeskikk. Han var gjennom en årrekke jevnlig bidragsyter til Fortidsminneforeningens årbok, og han skrev en rekke artikler til samleverket Nordisk kultur. I 1963 ble Vreim ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Varden Opp. Varden Opp er et motbakkeløp i Langevåg som arrangeres av Langevåg IL. Løpet ble første gang arrangert i 2004. Løypa starter i Langevåg ved havnivå og har målgang på toppen av Heirsnosi på 776 meter over havet. Løypa er 7,5 km lang. Vinnere. I 2009 ble løpet avlyst grunnet dårlig vær. Bilegger. En bileggerovn er en ovn som fyres fra et tilstøtende rom til der ovnen er montert. Vanligvis fyres bileggerovnen fra en luke i muren i et åpent ildsted for matlaging, vanligvis en grue. Ovnens lufttilførsel og avtrekk er plassert samme sted. En bileggerovn er uten dør for ilegg av brensel, og uten ventil for regulering av trekk. Bileggerovnen har sin motsats i "vindovnen", som har ovnsdør for ilegg av brensel, og luftventil, som oftest kan reguleres. Norske jernovner ble produsert både som bileggere og vindovner. De norske jernverkene produserte jernovner for forskjellige markeder, med ulike tradisjoner, og ulike typer brensel. I Norge var bileggerovner lenge populære langs kysten fra Jæren og nordover Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. De var vanlige i Danmark og på Færøyene og Island. Grue (ildsted). Grue, bakerovn og komfyr i eldhus. En grue er et åpent ildsted for matlaging. Gruen har i sin form store likheter med peisen, og forutsetter som denne at bygningen har røykpipe. Mens peisen hører hjemme i stua, er gruen et ildsted for kjøkken og bryggerhus. I bryggerhuset kan gruen høre sammen med bakerovn og bryggepanne. Bjørnar Spydevold. Bjørnar Spydevold (født 3. april 1959), er en norsk sanger og skuespiller fra Greåker i Sarpsborg. Han er sønn av fotballspiller Bjørn Spydevold. Spydevold har i løpet av sin 30 år lange karriere medvirket i en rekke teateroppsetninger og konserter over hele landet. Han har gjort sentrale roller i "Les Miserables", "Bør Børson jr.", "Den glade enke" og "Orfeus i underverdenen". I 2008 gjorde Bjørnar stor suksess med tittelrollen i Svein Gundersens musikal "Jeppe på Bjerget". Jernovn. Jernovnen eller støpejernsovn ble trolig utviklet i Tyskland på 14- og 1500-tallet, og var teknologisk basert på støpejern. Produksjon av jernovner i Norge tok til på 1600-tallet og de fleste norske jernverk produserte slike ovner, i et stort antall modeller. Jernovnene hører til de ypperste produkter innen norsk kunstindustri. Det produseres stadig jernovner i Norge, bl.a. ved Ulefos Jernverk, en bedrift med kontinuerlig virksomhet i produksjonen gjennom mer enn 300 år. Et annet kjent norsk merke er Jøtul. San Joaquin (elv). San Joaquin River er en 530 km lang elv som renner gjennom det sentrale California og ut i Stillehavet nordøst for Oakland. Elven ligger i San Joaquin Valley, som er den sentrale dalen i California og rommer elvene Sacramento fra nord og San Joaquin fra sør. Elven er både drikkevann, kilde for elektrisk kraft til San Francisco-området, og en vanningskilde for jordbruk i California. Elveløpet begynner i Thousand Island Lake i Sierra Nevada. Samlet nedbørsområde er på 83 000 km². Friant-demningen ble reist i 1942, og skaper Millertonsjøen ca 25 km nord for Fresno. Tilsilting av elven har gjort den i praksis ikke navigerbar, en kanal i det nederste løpet klarer ikke over tid å holde elven åpen for større skip. Eksterne lenker. Elvens utspring ved Thousand Island Lake i Sierra Nevada. Sacramento (elv). Sacramento River er en 719 km lang elv som renner gjennom det nordlige California og ut i Stillehavet nordøst for Oakland. Elven ligger i San Joaquin Valley, som er den sentrale dalen i California og rommer elvene Sacramento fra nord og San Joaquin fra sør. Elven er den lengste i delstaten, og er både drikkevann, kilde for elektrisk kraft, og en vanningskilde for jordbruk i California. Elveløpet begynner ved Shastafjellet i Siskiyou County helt nord ved grensen til Oregon. Samlet nedbørsområde er på 69 930 km². Shasta-demningen ble reist i 1945, og skaper Shastasjøen som gir 676 MW installert effekt. Tilsilting av elven har gjort den i praksis ikke navigerbar, en kanal i det nederste løpet klarer ikke over tid å holde elven åpen for større skip. Ei østlig sideelv er elva "Feather", og denne er demmet opp med den meget viktige Oroville-demningen som sikrer stor kraftproduksjon, flomsikring og drikkevann. Oppstad. Oppstad er et sogn i Sør-Odal i Hedmark. På garden Oppstad i Oppstad ligger Oppstad kirke. Sognet består av områdene som ligger langs Oppstadåa mellom Glåma og Storsjøen og mellom bygdene Strøm og Ullern i sør og Sand i nord. Det deles inn i 18 garder i Sør-Odal. Oppstad har ikke lenger noen egen skole, så elevene herfra hører til Slåstad skolekrets. Navnet kommer fra garden Oppstad hvor kirka står. Gardsnavnet var på gammalnorsk "Uppstaðir" som betyr «det øvre bostedet», sett i forhold til den eldre garden Os i Strøm. I dag uttales navnet "oppsta", med o-lyd. Selv om kirka først ble bygd på Oppstad var nok det eldste bostedet i Oppstad trolig Øyen ute på øya med samme navn. Tidligere omfatta Oppstad også Størjebygda i Sand og Austvatn krets i Mo. Etter delinga av Odalen i to kommuner søkte disse grendene om å få høre til Nord-Odal kommune, og de inngikk i henholdsvis Sand og Mo sogn etter dette. Dermed besto Oppstad i senere tid bare av det som nå kalles "Oppstadbakken". Tidligere regnet man også Størjebygda til Oppstadbakken. Navnet "Oppstadbakken" er i seg selv en underlighet fordi Oppstadåa, som er ei mil lang, har et fall på under en meter igjennom bygda. I flomtidene på våren renner åa til og med oppover. Dette spesielle fenomenet har vært hovedårsaken til dannelsen av Engene og våtmarksområdet Seimsjøen naturreservat. Savannah (elv). Kart som viser Savannah's nedbørsområde. Savannah River med Augsta Canal gjennom byen Augusta i det nordlige Georgia. Savannah River er en elv som renner langs grensen mellom delstatene Georgia og Sør-Carolina i det sørøstlige USA. Elven er cirka 560 km lang, og danner nnom absolutt hele grenselinjen mellom Georgia og Sør-Carlonia helt fra grensen mot Nord-Carolina i nord. Den renner ut i Atlanterhavet ved storbyen Savannah. Nedbørsområdet er på 25.511 km². De engelske kolonistene bosatte seg stort sett langs Savannah-elven i den tidlige koloniperioden fra 1700-tallet. Den engelske kulturen sto særlig sterk i de to elvebyene Savannah og Augusta. Elven er farbar for større skip, og har i historisk tid vært en svært viktig fordselsåre for Georgia, ikke minst for eksporten av bomull fra Savannah til Europa. Chattahoochee (elv). Chattahoochee River er en elv som renner langs grensen mellom delstatene Georgia, Alabama og Florida i det sørøstlige USA. Elven er cirka 800 km lang, og har utspring i Appalachene i det nordligste Georgia. Den renner sørvestover like nord for sentrum av storbyen Atlanta og danner deretter halve grenselinjen mellom Georgia og Alabama og går videre ned i det vestlige Florida via Seminolesjøen, hvor den møter den østlige sideelva Flint River. Herfra heter den "Apalachicola River" og renner 180 km sørover ut i Mexicogulfen i et område hvor de siste 50 km av elven består av sumpområder. Dette området er kjent for produksjon av honning fra tupelotreet "Nyssa ogeche" som vokser langs elven. Nedbørsområdet er på 20 480 km². En viktig sideelv er den østlige "Flint River", som er 240 km lang og munner ut i Seminolesjøen. Flint River utgjør det dominerende nedbørsområdet i sørvestre Georgia. Elven starter ved millionbyen Atlanta. Eksterne lenker. Chattahoochee River ved Norcross i Georgia. Ludwig Knoop. Johann Ludwig Knoop (født 5. mai 1821 i Bremen i Tyskland, død 16. august 1894 i Bremen), var en kjøpmann og entreprenør innenfor bomullsindustrien. Han studerte i Bremen, og lærte bomullsindustrien i selskapet De Jersey & Co i Manchester, England. Han dro til Moskva som assistent til firmaets agent Franz Holzhauer i 1840. Samme år etablerte han det første elektrisk drevne bomullsbedriften i Russland. I 1842 ble det engelske forbudet mot eksport av maskiner innenfor bomullsindustrien opphevet, og dette førte til ekspansjon av bomullsvirksomhet i Russland og ellers i Europa. I 1852 grunnla han L Knoop & Co. I 1857 bygget han det største bomullspinneriet i Europa på Kreenholm (nåværende: Kreenholmi Valduse) ved Narva i Estland. Selskapet hadde i begynnelsen ca 4 500 ansatte, og på det meste over 12 000 ansatte. Fabrikken hadde nesten en halv million bomullsspoler drevet av vannkraft. Utbyggingen skjedde i Narva hovdesaklig pga. lave lønninger og lokalisering i nærheten av en foss i Narvaelven. Knoop ble etterhvert ansvarlig for å opprette 187 spinnerier på russisk territorium. Han ble adlet som baron av tsar Alexander II i 1877. Han døde den 16. august 1894 på St Magnus i Bremen. Pontus De la Gardie. Pontus De la Gardie (født ca. 1520, død 5. november 1585) ble født i Languedoc i Frankrike. Han var sønn til kjøpmannen Jacques Scoperier. La Gardie var militær, friherre og riksråd. Han begynte sin militære karriere i fransk tjeneste, men havnet etterhvert i dansk tjeneste. Under den nordiske syvårskrigen ble han tatt til fange av svenskene i 1565. Han gikk da over i svensk tjeneste, og ble i 1571 friherre. Han giftet seg i 1580 med svenskekongens datter Sofia Johansdotter Gyllenhielm, og de var foreldre til Jacob De la Gardie. Engelsk tjeneste. Pontus De la Gardie ble som barn sendt i klosterskole, og ble antatt som munk. I tenårene fikk han undervisning innenfor krigskunst. Sitt første felttog gjorde han under marskalk Brissac i Piemont, og deltok deretter i flere av de europeiske stridighetene. I den skotske borgerkrigen i 1559 ble han sendt til Skottland av Henrik II for å støtte katolikkene. Oppdraget mislykkedes og i 1660 erklærte Skottland seg som et protestantiskt land. Da reiste Pontus De la Gardie over til Danmark med sine franske og skotske leiesoldater, og tilbød sine tjenester til danskekongen Fredrik II. Dansk tjeneste. Under den nordiske syvårskrigen var De la Gardie satt til å forsvare Varberg festning, men den 28. august 1565 måtte man oppgi forsvaret da man ikke lenger kunne motstå de svenske angrepene. Svensk tjeneste. Pontus De la Gardie fikk tilbud om å inngå i den svenske krigsmaskinen. I 1571 ble han friherre. Han gjorde tjeneste flere steder i Europa. Han førte de svenske forhandlingene med pave Gregorius XIII om vilkårene for den svenske kirkens gjenforening med katolisismen. Den 14. januar 1580 giftet han seg med svenskekongen datter Sofia Johansdotter Gyllenhielm. Da krigen brøt ut mot Russland ble De la Gardie utnevnt til øverstkommanderende. Han ble sendt til Finland. Han tok Kexholm i 1580, og førte siden sine tropper over isen i Finskebukta fra Viborg til Ingermanland. Den 6. september 1581 tok han Narva. I løpet av kort tid hadde han okkupert store deler av Estland, og avstengt russerne fra Østersjøen. I 1582 ble De la Gardie øverstkommanderende for den svenske hæren. I 1583 ble De la Gardie utnevnt til svensk stattholder i Estland og Ingermanland. Den 5. november 1585 omkom De la Gardie og 18 personer da båten deres kantret i Narvaelven. Hans sarkofag ligger i Tallinns domkirke, Toomkirik, og sarkofagen er laget av den anerkjente kunstneren og arkitekten Arent Passer. Liste over elver i Brasil. Kart over de største elvene i Brasil. Kart over nedbørsbassengene i Brasil. Vassdragenes farge tilsvarer fargekodene i tabellen nedenfor. Liste over elver i Brasil gir en oversikt over de lengste og viktigste elvene i Brasil, inklusive elver som har sitt utspring i, eller renner ut i, andre naboland. Brasils vassdrag er dominert av Amazonas – verdens mest vannrike elv. Denne elva har utspring i Andesfjellene og drenerer verdens største regnskog på sin ferd vest–øst over hele kontinentet. Brasils sentrale høyland har nordgående elver som renner ut i Amazonas, eller unntaksvis i Atlanterhavet som Tocantins og São Francisco. Amazonas drenerer et nedbørfelt på 6,9 millioner km², og på brasiliansk område omfatter dette nedbørsområdet om lag halve landets areal. Amazonasbekkenet er flatt og bredt, med løsmasser lagt opp og vasket ut av elvene gjennom millioner av år. Til sammenlikning er elvene i det østlige og sørlige Brasil langt smalere og har gravd ut v-daler med større potensial for vannkraft. Først helt i sør mot Paraná-bekkenet blir elvelandskapene igjen flatere og roligere, hvor Brasil har sørgående tilførselselver til de store elvene som munner ut i Río de la Plata. __TOC__ Vassdrag i Brasil med sideelver. Nedenfor gjengis de viktigste vassdragene med sine hovedløp og sideelver, ordnet geografisk fra nordvest og deretter østover og sørover. Sideelver oppgis fra hovedløpets nordbredd ved munningen og innover, og deretter utover igjen mot munningen langs sørbredden. For å opprettholde oversikten over sideelvene i Amazonas tas også de viktigste sideelvene i Peru og Bolivia med i oversikten. Elver i Brasil etter lengde. I listen nedenfor angis navn på hovedelver i fete typer, mens navn i "kursiv" angir sideelver. Fargekodene følger vassdragenes farge på kartet ovenfor. Hver elv som renner i Brasil, angis med sin rangering blant Brasils lengste elver («Rang nasj») med fargekode som i kartet, samt med sin rangering blant verdens lengste elver («Rang glob»). Sideelver til Amazonas som i sin helhet renner i nabolandene, tas med for oversiktens skyld, men gis ikke rangering. Etter rangeringen oppgis elvens største lengde inklusive lengste sideelv i kilometer, arealet av nedbørfeltet (vassdragets nedbørsområde) i kvadratkilometer, og hvilket avrenningsbasseng elven tilhører. Her brukes vassdragsbassengene som er angitt på kartet. Avslutningsvis opplyses det hvor elven munner ut, enten i en annen elv eller i en kommune eller by, og til sist hvilke stater og delstater elven renner gjennom. Referanser. Brasil * Gerry Rafferty. Gerald «Gerry» Rafferty (født 16. april 1947 i Paisley, død 4. januar 2011) var en skotsk vokalist, låtskriver og plateprodusent, mest kjent for låten «Baker Street» i 1978, og som medlem av bandet Stealers Wheel på 1970-tallet. Med dette bandet hadde han sin første hit 1972 med sangen «Stuck in the Middle With You». Baker Street (sang). «Baker Street» er en sang skrevet av Gerry Rafferty, første gang utgitt på Raffertys album "City to City" i 1978. Dette var Gerry Raffertys første utgivelse etter at han forlot bandet Stealers Wheel. Singelen ble en hit verden over, med blant annet en 2. plass på listene i USA og 3. plass i Storbritannia. Sangens navn er hentet fra gaten Baker Street i London, der det vrimler av gatemusikanter. Teksten omhandler livet som gatemusikant på Baker Street. Saksofon-riffet blir spilt av Raphael Ravenscroft og gitarsoloen spilles av Hugh Burns. En versjon av sangen ble spilt inn av Foo Fighters i 1998, og utgitt som B-side til deres singel "«My Hero»". Stealers Wheel. Stealers Wheel er et skotsk rockeband som ble startet i Paisley, Renfrewshire i 1972 av Joe Egan og Gerry Rafferty. Bandet ble oppløst i 1975, og gjenforent i 2008. Bandets er mest kjent for sangen «Stuck In The Middle», utgitt på bandets debutalbum i 1972. Sangen ble brukt i Quentin Tarantinos film "Reservoir Dogs" fra 1992. Parnaíba (elv). Parnaíba er ei elv i Brasil, og danner grensen mellom delstanene Maranhão og Piauí. Den renner nordover ut i Atlanterhavet i kommunen Parnaíba. Elven er 1 700 km lang,og dermed en av de lengste vassdragene i Brasil. Elva er farbar for mindre skip midtveis, deretter blir den preget av fossefall og stryk hvor det ikke kan navigeres. Itapecuru (elv). Rio Itapecuru er en elv i delstaten Maranhão i nordlige Brasil. Den oppstår sørvest i staten med flere forgreninger, og renner nordover ut i Atlanterhavet ved Baía de São José. Elven er ialt 1 500 km lang, med et nedbørfelt på 54 027 km². Paraíba do Sul (elv). Rio Paraíba do Sul er en elv i det sørøstlige Brasil. Den flyter gjennom delstatene São Paulo og Rio de Janeiro, med utløp i Atlanterhavet i kommunen Campos dos Goytacazes. Elva er 1120 km lang. Det er mulig å navigere på de nedre 80 kilometrene, samt på en 280 km lang strekning midt i elveløpet. Hele nedbørfeltet er på 56 500 km². Ved elva ligger stålbyen Volta Redonda, og byen São José dos Campos, hvor Brasils flyfabrikk Empresa Brasileira de Aeronáutica (Embraer) har sitt hovedkontor. Rio Doce (elv). Rio Doce er en elv i det sørøstlige Brasil, den flyter gjennom delstatene Minas Gerais og Espírito Santo, med forgrenet utspring på 1.200 moh. like øst for millionbyen Belo Horizonte, og nær den historiske byen Ouro Preto. Doce-elven renner forbi industribyen Governador Valadares, og har sitt utløp i Atlanterhavet i kommunen Linhares. Elven er 853 km lang. Det er et nedbørfelt på ialt 83 400 km². Det ble bygget jernbane forbi elven i 1904. Elvebassenget har en stor gruveindustri og dessuten den største stålproduksjonen blant alle regioner i Latin-Amerika. Tre store gruve- og metallurgiselskaper har hovedkvarter langs elven. Parti fra elven i Minas Gerais. Jequitinhonha (elv). Rio Jequitinhonha er en elv i det sørøstlige Brasil. Den flyter gjennom delstatene Minas Gerais og Bahia, med utløp i Atlanterhavet i kommunen Campos dos Goytacazes. Kildene ligger nær den historiske byen Diamantina, og elva er 1090 km lang. Hele nedbørsfeltet er på 78 450 km², dvs. dobbelt så stort som Sveits, men folketallet langs elvefaret er bare drøyt 1 million mennesker. Jaktgepard. Jaktgepard er et rovdyr i kattefamilien som gjennom en temmingsprosess har fått trening i å jakte for mennesker. Jaktgeparder er ikke domestiserte, men ville dyr. Det er kjent at slike geparder ble dressert alt på faraoenes tid i det gamle Egypt. Nikolaus Ludwig von Zinzendorf. Nikolaus Ludwig von Zinzendorf, (født 26. mai 1700, død 9. mai 1760, var en tysk greve, embetsmann og prest, regjeringsråd i Dresden og grunnlegger av den herrnhutiske brødremenighet. Han var også dens biskop i Herrnhut. Grev Zinzendorf var også en kjent salmedikter, han skal ha diktet over 2000 salmer. I Norsk Salmebok har vi en av hans salmer. Det er nr. 533: "Kristne, la oss søke sammen", oversatt til norsk av biskop Sigurd Lunde i 1979, 1. vers av biskop Johannes Smemo i 1968. Dressur. Dressur er et uttrykk som benyttes for å beskrive prosessen med å få dyr til å utføre bestemte handlinger på kommando fra mennesker. Dressur er eksempelvis viktig for å få sirkusdyr til å opptre på sirkus og utføre sine handlinger i manesjen, hester til å utføre spesielle handlinger i hestesport, eller hunder til å bli gode jakthunder, politihunder, bombehunder, redningshunder eller noe annet. En konkurranseform i dressur innen hundesport kalles lydighet. Dressur er i mange tilfeller nødvendig for at dyr og mennesker skal kunne eksistere med nærhet til hverandre. Dressur virker gjennom at dyret assosierer bestemte kommandoer, som kan være lyder, berøringer eller visuelle tegn, med bestemte handlinger og utfører dem. Dressur og oppdragelse er ikke det samme. Horten trafikksentral. a> maritime trafikksentral, kart viser sentralens ansvarsområde Horten trafikksentral er Kystverkets sjøtrafikksentral for Oslofjorden. Den ble satt i drift 1999 og overvåker skipstrafikken fra Færder og inn til Spro/Steilene på Nesodden. AIS, radarovervåkning og ubemannede kameraer, bl.a. plassert midtfjords på Hollenderbåen fyr er verktøy som brukes. Se også. Trafikksentral (maritim) Emiel Faignaert. Emiel Faignaert (født 10. mars 1919 i Sint-Martens-Lierde, Øst-Flandern, død 10. mai 1980 i Gent) er en tidligere belgisk landeveissyklist som var profesjonell mellom 1940 og 1950. Hans største triumf i karrieren var hans seier i Flandern rundt i 1947. Nuten Opp. Nuten Opp er et motbakkeløp i Rosendal som arrangeres av Rosendal FjellStreif og Rosendal Turnlag. Løpet ble første gang arrangert i 2006. Løypa starter ved Rosendal Stadion og har målgang på toppen av Malmangernuten på 892 meter. Løypa er 3,7 km lang og er dermed med sine 24% i gjennomsnittlig stigning et av de bratteste motbakkeløp i Norge. I 2009 ble løpet arrangert som minneløp for Jon Tvedt som gikk bort 11. januar 2009. Tvedt er fortsatt den som har løpt raskest opp til toppen (uten sekk). I 2012 het løpet "TV2 Rosendal NutenOpp" og var satt opp som NM i motbakkeløp for året. Vinnere ble May Britt Buer og Thorbjørn Thorsen Ludvigsen. Løpet hadde 146 påmeldte. Arda (elv i Italia). Arda er en elv i Emilia-Romagna i Italia og en av sideelvene til Po fra høyre. Nesten hele elven ligger innenfor provinsen Piacenza. Den har sitt utspring i en høyde på 1 200 meter over havet i De liguriske Appenninene nordvest for Monte Lama, (nær Monte Menegosa) i kommunen Morfasso. Etter om lag 15 km, i en høyde på 341 moh er den demmet opp. Dette har skapt reservoaret Lago di Mignano, som dekker et areal på om lag 2 km² og blir både brukt som vannforsyning og til produksjon av elektrisk strøm. Elven renner så gjennom Lugagnano Val d'Arda og Castell'Arquato før den renner ut på Posletta og gjennom Fiorenzuola d'Arda og Cortemaggiore. Før den munner ut i Po, nær Polesine Parmense, mottar Arda Ongina fra høyre, som har sitt utspring i Piacenzaåsene mellom Alseno og Castell'Arquato. Arda følger det vanlige mønsteret til elver i Appenninene med størst vannføring om våren og høsten og minimal vannføring om sommeren. Serio. Serio er en elv i Lombardia i Italia som renner gjennom provinsene Bergamo og Cremona. Den er 124 km lang, har sitt utspring i Monte Torena og munner ut i Adda ved Bocca di Serio, sør for Crema. Mera. Mera ("Maira" i Sveits) er en elv i Sveits og Italia. Den har sitt utspring nær Malojapasset i Graubünden i Sveits. Elven renner gjennom Val Bregaglia (Bergell), krysser den italienske grensen nær Soglio og snur sørover i Chiavenna, like før den mottar Liro fra høyre ved Prata Camportaccio. Mera munner ut i Comosjøen nær Sorico. Karl Alexander av Württemberg. Karl Alexander, hertug av Württemberg (24. mai 1684 – 12. mars 1737) var hertug av Württemberg fra 1698 til sin død. Læreboknormal. Læreboknormalen er et hovedsakelig historisk fenomen i Norge, og ble brukt som betegnelse på den rettskrivningen som skulle benyttes i statlig godkjente lærebøker og i statstjenesten. Læreboknormalen var ikke sammenfallende med rettskrivningen, men var en trangere, mer språkpolitisk motivert norm som i mange tilfeller bare tillot samnorskformer (eksempler: «fjella» og «aust» på bokmål, ikke «fjellene» og «øst»). På bokmål fantes det tidligere et system der noen ordformer var «hovedformer» mens andre var «sideformer». «Sideformene» var ikke tillatt i læreboknormalen. Det var som regel samnorskformene som var «hovedformer». I nynorsk finnes det fortsatt sideformer. Læreboknormalen støtte på massiv motstand og ble aldri anerkjent i brede lag av befolkningen. På 1950-tallet rettet foreldre sine barns lærebøker til riksmålsformer. Det Norske Akademi på sin side godkjente lærebøker i henhold til riksmålsnormalen. Ordet læreboknormal ble ofte brukt synonymt med samnorsk og ble i stor grad diskreditert. I bokmål ble læreboknormalen og systemet med sideformer og hovedformer avskaffet fra 1. juli 2005. På bokmål er det dermed ingen forskjell på godkjente bokmålsformer. Mera (elv i Russland). Mera (russisk: Мера) er en elv i Kostroma og Ivanovo oblast i Russland og en av sideelvene til Volga fra venstre. Elven er 152 km lang og har et nedslagsfelt på 2380 km². Elven har en middelvannføring på 6,5 m³/s om lag 51 km fra munningen. De største sideelvene til Mera er Medoza, Tom og Sendenga. Mera munner ut i Volga ved landsbyen Zaretsjnyj, like nedenfor byene Kinesjma og Zavolzjsk. Nure. Nure er en elv i provinsen Piacenza i Emilia-Romagna i Italia. Den har sitt utspring på nordsiden av Monte Nero og etter om lag 75 km munner elven ut i Po 10 km øst for Piacenza, i nærheten av Roncarolo. Roncarolo er en del av kommunen Caorso, på grensen til kommunen Caselle Landi i Lombardia. Den øvre delen av dalen er til viss grad påvirket av havluft og det blir derfor sjelden tåke og kraftig vind her. I denne dalen ligger det 79 forskjellige festningsverk. De største landsbyene langs elven er Ferriere, Bosconure, Cantoniera, Farini d'Olmo, Bettola, Ponte dell'Olio, Vigolzone, Grazzano Visconti og Podenzano. Martin Mehren. (født 8. august 1905, død 2. oktober 2002) var en norsk fabrikkeier fra Oslo, kanskje mest kjent da han gikk omtrent i Fridtjof Nansen sine skispor i 1931. Studerte ved Fagerborg videregående skole der han tok examen artium i 1924 og Oslo Handelsgymnasium i 1925. Som medlem av Christiania Roklub og mens han studerte tidvis i utlandet, vant han flere norske og nordiske mesterskap i roing fra 1929 til 1935. Tideman Film laget kortfilmen "Herman Mehren i Trollheimen" (1934) og Mehren satt siden 1940 i ledelsen for Den Norske Turistforening, som formann 1953-57. Med broren Arne Mehren utbygde han siden 1939 faren (Herman Mehren, 1874-1941) sin og var formann i Manufakturkjøpmennenes landsforening. Han var onkel til lyriker Stein Mehren og hjalp siden 1970 Thor Heyerdal med Ra og Tigris. I lag med skipsreder Ragnar Moltzau bevarte han, som Toralv Maurstad, flere titall stabbur fra Hallingdal og Setesdal, Gudbrandsdalen og Østerdalen, som i dag er vist ved sønnene Herman (1939) og Arne Prebens (1944) eiendommer i Voksenkollen. 21 Guns. 21 Guns er et hardrock-band fra 1991. Bandet ble startet av Thin Lizzy gitarist Scott Gorham, bassist Leif Johansen og trommeslager Mike Sturgis. De fikk med seg vokalist Tommy La Verdi som kom fra bandet A=440. På bandets andre musikkalbum i 1997, "Nothing's Real", var La Verdi byttet ut med tidligere vokalist fra Sons of Angels, Hans-Olav Solli. Bandet ble oppløst i 2000, og i 2002 ble det gitt ut ett nytt album med tidligere innspilte låter fra en demo, med La Verdi som vokalist. I 2008 slo Scott Gorham og Leif Johansen seg sammen igjen for å puste liv i bandet på nytt. Kinematograf (apparat). __NOTOC__ Kinematograf eller "Cinématographe" er et filmkamera, som også tjente som filmprosjektør og fremkaller. Det ble oppfunnet på 1890-tallet. Det har vært mange diskusjoner om hvem oppfinneren var. Noen argumenter for at apparatet først ble oppfunnet og patentert som «Cinématographe Léon Bouly» av den franske oppfinneren Léon Bouly den 12. februar 1892. Det blir sagt at på grunn av mangel på godtgjørelser, var ikke Bouly i stand til å betale avgiften for patentet det følgende året og at Auguste og Louis Lumières ingeniører kjøpte lisensen. Men den teorien som er mest populær, er at Louis Lumière var den første til å ta i bruk ideen, at begge Lumière-brødrene delte patentet. De laget sin første film, "Sortie de l'usine Lumière de Lyon", i. Filmen ble vist offentlig i L'Eden, verdens første og eldste kino, som ligger i La Ciotat i sørøst-Frankrike, den 2. september 1895. Den første kommersielle offentlige visningen filmkunstfilmer fant sted i Paris den 28. desember 1895 og ble organisert av brødrene Lumière. Flere versjoner av cinematografer ble utviklet, blant annet en av Robert Royou Beard, Cecil Wray, Georges Demenÿ, Alfred Wrench, og den til brødrene Lumière. Svinestranda. Svinestranda er et fjell i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane, med en topphøyde på 1074 moh. Fjellet er med sin karakteristiske form et landemerke i Gloppen kommune. Fjellet ligger mor sør i forkant langs en fjellrygg fra "Skarshammerene". "Nonstuva" er fjellryggens høyeste punkt med 1140 moh, en primærfaktor på 170 meter og ligger på grensen mot Stryn kommune. Adkomst. Turer til Svinestranda går oftest fra en av stølene i området. Vanligst utgangspunkt er Austrheimsstølen, og herfra er stien godt merket. Traséen fra stølen starter i jevn stigning gjennom løvskog, og går deretter gjennom myrlendt område i overgangen ved skoggrensen. Ved foten av fjellet er det stein og åpent fjell i bratt stigning til toppen. Svinestrandløpet. Svinestrandløpet er et motbakkeløp som siden 2005 arrangeres av Vereide IL. Løpet går fra Sandane sentrum og med en trasé på ca. åtte kilometer ender på Svinestranda. Louis Agassiz. Jean Louis Rodolphe Agassiz (født i Môtier, Haut-Vully, Sveits — død i Cambridge, Massachusetts, USA) var en paleontolog, glasiolog og geolog. Han var en framstående fornyer i studiet av Jordens naturhistorie. Han vokste opp i Sveits og ble professor av naturhistorie ved Universitetet i Neuchâtel. Senere, aksepterte han et professorat ved Harvard University i USA Tidlig liv og utdanning. Louis Agassiz ble født i Môtier (nå Haut-Vully) i kanton Fribourg, Sveits. Han ble først utdannet hjemme, så gikk han fire år på videregående skole i Bienne, han fullførte sine grunnfag i Lausanne. Etter å ha valgt medisin som sitt yrke, studerte han suksessivt på universitetene av Zürich, Heidelberg og München, noe som utvidet hans kunnskaper innen naturhistorie, spesielt botanikk. I 1829 fikk han filosofisk doktorgrad ved Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg og i 1830 medisinsk doktorgrad ved München. Agassiz flyttet så til Paris hvor han møtte Alexander von Humboldt og Georges Cuvier, som bidro til hans karriere innen geologi og zoologi. Tidligere hadde han ikke hatt noen spesiell interesse for iktyologi, men det ville snart bli hans hovedfokus i sin yrkeskarriere. Teorien om istid. Agassiz var den første som vitenskapelig foreslo at jordkloden en gang hadde vært i en tidligere istid. Hovedsats (musikk). Hovedsats er betegnelsen på en formdel i sonatesatsformen. Her dukker den opp minst to ganger: i eksposisjonen og – ofte lett endret – i en av satsenes reprisedel. En vesentlig bestanddel i hovedsatsen er det som ofte kalles det første temaet i verkets grunntoneart. Siden begrepet «første tema» forutsetter et «andre tema», og dette ikke alltid finnes, bruker man ofte heller ordparet "hovedsats – bisats". Umiddelbart tilgrensende formdeler til hovedsatsen er innledningen og den etterfølgende modulerende delen som også kalles "overgang". Miss World. Miss World-konkurransen er den eldste internasjonale skjønnhetskonkurransen som ennå arrangeres. Den ble startet av Eric Morley i Storbritannia i 1951 som en del av Festival of Britain-feiringen. Siden Eric Morleys død i 2000 har Eric Morleys kone, Julia Morley, vært styreformann i Miss World Organization og arrangør av konkurransen. Ved siden av rivalkonkurransene Miss Universe og Miss Earth er Miss World en av missekonkurransene som får mest oppmerksomhet i media. Miss World-finalen er verdens mest sette skjønnhetskonkurranse på TV verden over. Vinneren av konkurransen, som holdes årlig vanligvis i fjerde kvartal, reiser rundt i verden for å representere Miss World Organization og dens veldedighetsarbeid. Vanligvis bor vinneren i London den tiden hun er regjerende Miss World. Norge har aldri vunnet konkurransen, men de som har vært nærmest er Ingeborg Sørensen som kom på andreplass i 1972, Kathrine Sørland som kom på fjerdeplass i 2002 og Mariann Birkedal som kom på sjetteplass i 2010. Regjerende Miss World er Alexandria Mills fra USA, som ble kronet til Miss World 2010 i Sanya, Kina, den 30. oktober 2010. Tittelholdere. Dette er en liste over vinnerne av Miss World-tittelen siden den første konkurransen i 1951. ^"Tok over for britiske Helen Morgan, som ble fratatt tittelen fire dager etter hun ble kronet til Miss World fordi hun hadde en 18 måneder gammel sønn." ^^"Tok over for vest-tyske Gabriella Brum, som ga fra seg tittelen dagen etter hun ble kronet til Miss World. Grunnen var det hun hevdet var press fra media, men noen mener det var fordi hun hadde posert naken i et herremagasin." Hans-Olav Solli. Hans-Olav Solli er en norsk hardrock-vokalist fra Molde. Han har sunget i band som norske Sons of Angels, 21 Guns (med Scott Gorham fra Thin Lizzy), Psycho Motel (med Adrian Smith fra Iron Maiden) og sist med Moldebandet Araya Heep. Han er også markedssjef og sponsorsjef for Moldejazz. Dømmesmoeika. Dømmesmoeika er et stort eiketre som står på Dømmesmoen ved Grimstad. Selv om et tungt snøfall i mars 1985 knekte flere av de største grenene, er treet fremdeles et av de mest markante av gamle norske trær. Eika er innhul, men bladverket er likevel svært frodig. Eika er sannsynligvis en blanding av sommereik ("quercus robur") og vintereik ("quercus petrea"). Hulrommet er dannet av svovelkjuke ("Laetiporus sulphureus"). Et sagn forteller at mestertyven Gjest Bårdsen unnslapp lensmannen ved en anledning ved å gjemme seg inne i eika. Psycho Motel. Psycho Motel var et heavy metal-band startet av Iron Maiden gitarist Adrian Smith. Bandet ble startet opp i 1995 etter at Smith forlot Iron Maiden i 1990. De ga ut debutalbumet "State of Mind" i 1996 med bassist Gary Leideman, trommeslager Mike Sturgis, og den norske vokalisten Hans-Olav Solli. Andy Makin erstattet Solli på oppfølgeralbumet "Welcome to the World", som ble gitt ut i 1997. I 1999 ble Smith gjenforent med Iron Maiden, og Psycho Motel ble så oppløst. Arne Høygaard. var en norsk lege, kjent fra sine polarferder blant annet til Spitsbergen og Grønland. Han tok sin eksamen ved Universitetet i Oslo i 1931 og jobbet ved Haukeland Sykehus 1931-36. Tilbake i Oslo ble han forsker ved fysiologisk institutt ved Universitetet i Oslo i 1936. I 1941 tok han dr.grad på en studie av matvanene til eskimoer i Ammassalik på Grønland. Fra 1941 til frigjøringen lege ved Rikshospitalets barneavdeling som spesialist i barnesykdommer. Under den andre verdenskrig var han medlem av Nasjonal Samling. Etter frigjøringen satt han 6 måneder i varetekt på Ilebu. Fikk i 1948 en dom på halvannet år med fratrekk for varetekt landssvikoppgjøret. Med blant andre "utenriksminister" Finn Støren flyktet han i 1948 fra landet i skøyta "Nord". Flukten gikk via Spania, Tanger og Kanariøyene til Argentina. Han fortsatte sitt legevirke i Cachi, provinsen Salta i Argentina der sykehuset ennå bærer navnet "St. Jose Hospital de Cachi. Arne Hoygaard". Han tok argentinsk legeeksamen ved universitetet Cuyo i Mendoza i 1963. I 1950 foretok sammen med to andre en førstebestigning av den høyeste toppen (6380 moh) i fjellkjeden El Nevado De Cachi og toppen ble kalt El Libertador. Posthumt ga man i 1984 navnet "Cumbre Hoygaard" til en annen topp (6100 moh) i den samme fjellkjeden. A=440. A=440 var et amerikansk popband fra 1980-tallet. Telefoni på Færøyene. a> fra Heygum ved forrige århundreskifte Telefoni på Færøyene ble introdusert i 1905. På forhånd hadde bonden Ólavur á Heygum i Vestmanna skrevet til Lagtinget i 1901 om den betydning det ville ha for det færøyske samfunnet om det fikk telefon. Han viste til at en linje mellom Vestmanna og Tórshavn kunne være til stor nytte, da Vestmanna var en god skipshavn, og at en telefonlinje dermed kunne hjelpe fiskerinæringen. __NOTOC__ Telefonnettet bygges. Brevet ser ikke ut til å ha gjort nevneverdig inntrykk på Lagtinget, og da det offentlige ikke ville ta på seg ansvaret, søkte Heygum til Lagtinget om lov til å få legge en slik telefonlinje selv. Saken ble behandlet av en nemnd på fem personer, og tre av dem kom til enighet om at det ville være best å vente til at den danske staten startet sin utbygging. Heygum ble allikevel gitt tillatelse slik at linjen hans senere kunne bli kjøpt opp, og i 1905 la han linjen mellom Vestmanna og Tórshavn. Kostnaden var 28 281 kr. og 14 øre. De første som fikk innlagt telefon var dermed Geil i Tórshavn, Hans Bærentsen på Sund, Óli Kristian Debess i Oyrareingir, Óli Jacobsen i Kvívík og Heygum i Vestmanna. I 1906 søkte Heygum om lov til å bygge ut telefonnett over hele Færøyene, men samme år ble Lagtinget enig om å selv starte en landomfattende utbygging, og Heygum trakk søknaden sin tilbake. Det ble også lagt en kabel i Sandagerði i Tórshavn, hvor det var telegrafforbindelse til omverdenen. Samme år begynte Telefonverk Føroya Løgtings å sette over telefonsamtaler på Færøyene, og Anton Degn var selskapets første direktør frem til 1912. I 1930 var alle bygder unntatt Suðuroy tilknyttet telefonnettet. I 1954 la man den første telefonlinjen til utlandet, gjennom en kabel over til Danmark. Automatisering. På midten av 1970-tallet hadde man kommet såpass langt at automatisk telefoni ble innført, slik at man ikke lengre trengte å gå via sentralbordene og telefonstasjonene i hver bygd. I 1976 ble automattelefon installert i Nesvík, slik at man automatiserte telefonforbindelsen til Ánir, Hvalvík, Streymnes, Saksun, Svínáir, Langasandur, Oyri, Oyrarbakki og Norðskáli. Tórshavnsområdet hadde hatt dette siden 1953. Hele landet hadde samme ordning fra 1978. Senere har man også fått mulighet for mobiltelefoni over hele øyriket, med forbindelse til hele verden. Ester Ringnér-Lundgren. Ester Ringnér-Lundgren (født 4. oktober 1907, død i 1993) var en svensk lærer og forfatter av barne-og ungdomsbøker. Hun brukte noen ganger pseudonymet Merri Vik. Bøker om Lotte (original Lotta) ble utgitt av Stabenfeldt A/S. 28 av 47 titler kom ut på norsk. Tuppen & Lillemor-klubben. Brekke (Oslo). Brekke er et strøk i bydel Nordre Aker i Oslo, feilaktig ofte refert til som Frysja. Det fungerer som bolig- og industriområde. Som grunnkrets har Brekke 1 207 innbyggere pr 2009. Avgrensning. Brekke er avgrenset av Akerselva i øst, Maridalsvannet og Nordmarka i nord, Maridalsveien (ikke inkludert i strøket) i vest, og Nydalsdammen i sør. Dermed grenser strøket mot Nydalen (på andre siden av dammen) i sør, Grefsen og Kjelsås (på andre siden av elva) i øst, og Korsvoll i vest. Historie. Strøket er oppkalt etter Brekke gård, som lå vest for Akerselva, og tilhørte Nordmarksgodset. La Sortie de l'usine Lumière à Lyon. " La Sortie de l'usine Lumière à Lyon " (norsk oversettelse: "Arbeiderne forlater Lumières fabrikk i Lyon") er en kort svarthvit fransk dokumentarstumfilm fra regissert og produsert av Louis Lumière. Den er ofte referert til å være den aller første virkelige filmen med bevegelige bilder som er laget. Handling. Film består av en enkel scene hvor arbeiderne forlater Lumiere fabrikken. Arbeiderne er mest kvinner som forlater den store bygningen 25 rue St. Victor, Montplaisir i utkanten av Lyon som om de akkurat er ferdig med dagens arbeid. Tre forskjellige versjoner av filmen eksisterer. Det er flere forskjeller mellom disse, for eksempel er klesstilen forskjellig og viser at de ble filmet i forskjellige årstider. De blir ofte referert til som «en hest», «to hester», og «ingen hest» versjoner, med referanse til en vogn trukket av hest som vises i de 2 første versjonene (trukket av en hest i originale versjonen og to hester i den første nyinnspillingen). Produksjon. Denne 46-sekunders film ble filmet i Lyon, Frankrike, av Louis Lumière.Den ble filmet med Cinématographe, et alt-i-et kamera, som også tjente som filmprosjektør og fremkaller. Denne filmen ble vist I på Grand Café på Boulevard des Capucines i Paris, sammen med ni andre kortfilmer. Som med alle tidlige Lumière-filmer, ble denne filmen laget i et 35 mm format med et sideforhold på 1.33:1 og med en fart av 16 bilder per sekund. Med den hastigheten, varte fremvisningen av de 17 meterne med film i 46 sekunder, med totalt 800 bilder. Nåværende status. På grunn av alderen, er denne kortfilmen nå fritt tilgjengelig på Internet. Den har også vært med i flere filmsamlinger inkludert "Landmarks of Early Film volume 1" og "The Movies Begin – A Treasury of Early Cinema, 1894–1913" Filmen har også blitt kjent under et stort antall alternative titler i Frankrike og USA siden den ble laget blant annet: "La Sortie des Usines Lumière à Lyon-Montplaisir", "Sortie de l’Usine Lumière", "La Sortie des Usines", "Les ouvriers et ouvrières sortant de l’Usine Lumière", "Employees Leaving the Lumière Factory", "Leaving the Factory", "Workers Leaving the Lumière Factory", "Lunch Hour at the Lumière Factory", "Dinner Hour at the Factory Gate of M. Lumière at Lyon", "Exiting the Factory", "La Sortie des ouvriers de l'usine Lumière". Ertestuing. Ertestuing er en matrett (stuing) bestående av tørkede grønne erter, smør, hvetemel, salt og sukker. Retten nytes helst som tilbehør til blant annet kjøtt- og fiskeretter. Ertestuing er en vanlig matrett i Norge, men nytes også i andre land. Ertene bløtlegges i vann over natten. Deretter kokes ertene i rikelig med vann (ca. 1,5 t). Etter koking tilføres en jevning av smeltet smør og hvetemel under småkoking i cirka 10 minutter. Deretter smakssettes stuingen med salt og sukker. Endestasjon. Endestasjon er siste stasjon (stoppested) på en reiserute, der hvor alle passasjerer som er igjen må gå av. Endestasjoner i store byer er langt de største stasjonene, med Grand Central Terminal i New York City i USA som den største. Store byer, slik som London, Boston, Paris, Tokyo og Milano har mer enn en endestasjon, snarere enn ruter tvers gjennom byen. Togreiser gjennom slike byer krever ofte alternativ transport (metro, buss eller drosje) fra en endestasjon til en annen. Karl Eugen av Württemberg. Hertug Karl Eugen av Württemberg Karl Eugen, hertug av Württemberg (11. februar 1728 – 24. oktober 1793) var den eldste sønnen til Karl Alexander av Württemberg og Maria Augusta Anne av Thurn und Taxis. Han regjerte som hertug av Württemberg fra 1737 til sin død. Tårnedammen. Tårnedammen var en dam bygget ca. 1950, beliggende i Sør-Varanger kommune og tilhørte selskapet AS Sydvaranger i Kirkenes. Dammen var en murdam bygget opp av stein av varierende størrelser. Damhøyden var ca. åtte meter og bak dammen stod det ca. fem millioner kubikkmeter vann. På våren i 1979 ble det dambrudd, og både bedehus, hytter, kraftlinjer og riksveien ble dratt på sjøen. Folk ble innesperret i en bolig da vannmassene stod opp over veggen på huset. Magasinet på fem millioner kubikkmeter ble tømt i løpet av to døgn. Ingen mennesker ble skadet. Årsaken til dambruddet var at nålestengslet for flomavledning ikke tålte istrykket og havarerte, noe som igjen førte til at hele dammen havarerte. Nålestengslet var bygd av 4x4 tommer plank. Kraftverket på 1,5 MW ble nedlagt etter hendelsen. Stuing (mat). Stuing er en benevnelse som brukes om matretter som er kokt inn til en grøtlignende tykk masse, som enten har konsistens som en fin mos eller en mos med biter i. Stuinger kan bestå av ulike ingredienser, som rotfrukter, grønnsaker, frukt, sopp, kjøtt, krydderier og naturligvis vann. Stuinger jevnes ofte med smør og hvetemel. Stuing brukes både som hovedrett og en ingrediens til en annen rett, for eksempel en middagsrett. Fareed Zakaria. Fareed Rafiq Zakaria (født 20. januar 1964 i Mumbai) er en indisk-amerikansk journalist og forfatter. Han er programleder for programmet "Fareed Zakaria GPS", som går på CNN. Han har vært redaksjonssjef i magasinet "Foreign Affairs", og ble i 2000 redaktør for "Newsweek International". Han har skrevet flere sakprosa-bøker. I 2010 gikk han fra "Newsweek" til "TIME". Zakaria ble født i Mumbai i India til en muslimsk familie. Hans far, Rafiq Zakaria, var medlem av det indiske parlamentet. Fareed Zakaria flyttet til USA for å studere ved Yale University, og fikk i 1993 en doktorgrad i statsvitenskap ved Harvard University. Zakaria har skrevet fire bøker. Alle bøkene og verkene hans handler om internasjonal politikk, altså hvordan stater og internasjonale organisasjoner forholder seg til hverandre. Zakaria tilhører retningen «politisk realisme» innenfor dette feltet, og er også kjent som som en skaperne av en underretning: "Den neoklassiske realismen". I august 2012 ble han beskyldt for plagiat. En kommentar om våpenkontroll som han skrev for "TIME" hadde flere likheter med en artikkel skrevet av Jill Lepore for "The New Yorker" i april samme år. Zakaria beklaget til Lepore og leserne, og hans faste kommentar ble suspendert for en måned. Programmet hans på CNN ble også midlertidig suspendert. Svik (film). "Svik" er en norsk film som hadde premiere 9. oktober 2009. Den er regissert av Håkon Gundersen, som også har skrevet manus. Filmen er kalt en «thriller med handling fra midten av andre verdenskrig». Mottagelsen hos kritikerne var gjennomgående negativ med terningskast på verdiene 2 og 3. Ludvig Eugen av Württemberg. Ludvig Eugen, hertug av Württemberg (6. januar 1731 i Frankfurt am Main – 20. mai 1795 i Ludwigsburg) var den tredje sønn av Karl Alexander av Württemberg og Maria Augusta Anna av Thurn und Taxis. Han giftet seg med Sophie Albertine, datter av August Gottfried Dietrich, greve av Beichlingen og Sophie Helene, grevinne av Stoecken. Ludvig og Sophie fikk tre døtre. Han etterfulgte sin bror, Karl Eugen som hertug av Württemberg i 1793 og regjerte i rundt 2 år til han døde 1795. Han ble da etterfulgt av sin yngre bror, Fredrik II Eugen. Fielding H. Garrison. Fielding Hudson Garrison (-) var en medisin historiker, Bibliograf og han hadde doktorgrad i medisin. Fredrik II Eugen av Württemberg. Fredrik II Eugen av Württemberg Fredrik II Eugen, hertug av Württemberg (21. januar 1732 i Stuttgart – 23. desember 1797 i Hohenheim) var den fjerde sønnen til hertug Karl Alexander og Maria Augusta Anna av Thurn und Taxis. Han regjerte som hertug av Württemberg etter storebroren Ludvig Eugens død inntil hans egen død to år senere. I store deler av sitt liv hadde han bodd i og hatt ansvar for familiens enklave i Frankrike, Montbéliard, opphavelig arvet gjennom ekteskap i 1397. Han hadde ansvaret for byen inntil den ble tatt over av den kortvarige raurakiske republikken i 1792. Montbéliard blei innlemma i den første franske republikk i 1793. Finn Støren. Finn Støren (født 20. november 1893 i Kristiansand, død 18. april 1962 i Buenos Aires) var en norsk finansmann og diplomat. Han tok examen artium 1914, studerte finans og drev meglerfirmaet P. Anker i Kristiania. I Russland traff han Fridtjof Nansen og Quisling som jobbet med hungerskatastrofen. Han var i lengre tid utenlands som diplomat i Russland, Colombia og konsul i Panama 1930-33. Tilbake i Norge i 1933 bosatte han seg i Drangedal, ble med i Nasjonal Samling og var reder i eget hvalfangstfirma i Kragerø. Han virket som leder for Direktoratet for spesialorientering 1940-45, ble arrestert, men flyktet til Argentina i 1947 sammen med blant andre Arne Høygaard. Hilleknuten. Hilleknuten er et fjell i Sirdal kommune i Vest-Agder. Det har en høyde på 1209 meter over havet og er det 18. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. De re metallica. 1556 utgaven De re metallica er en bok om gruvedrift og smelteverk utgitt i 1556. Forfatteren var Georg Bauer, og boken ble en mal for gruvedrift 250 år etter sin utgivelse. Bauer hadde brukt ni år i Bohemian by Joachimsthal, nå Tsjekkia. Etter dette brukte han resten av sitt liv i Chemnitz en tidligere gruvedriftsby i datidens Sachsen. Han levde derfor hele sitt liv i Erzgebirge. Teaterpokalen. Teaterpokalen er en dansk pris, som deles ut av Foreningen af Danske Teaterjournalister. Prisen deles ut en gang om året til en teaterperson eller teaterinstitusjon, som har markert seg med gode prestasjoner eller aktiviteter i årets løp. Med prisen følger 50 000 kr., som finansieres av den danske kulturdepartementet. Foreningen deler også ut instruktørprisen Teaterkatten og Initiativprisen. Eksterne lenker. Danmark Daniel Akaka. Daniel Kahikina Akaka (født 11. september 1924 i Honolulu) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Hawaii og Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet i 1990, etter å ha representert Hawaii i Representantenes hus fra 1977 til 1990. Han ble utpekt som senator av Hawaiis guvernør John Waihee som følge av forgjengeren Spark Matsunagas dødsfall. 16. mai 1990 startet han, og i november samme år ble han valgt med 54% av stemmene i et ekstraordinært valg. I april 2006 kåret TIME ham til en av de fem verste senatorene i Kongressen. Alexandre Brongniart. Alexandre Brongniart Alexandre Brongniart (født 10. februar 1770 i Paris – død 7. oktober 1847 i Paris) var en fransk kjemiker, mineralog og zoolog som samarbeidet med Georges Cuvier i et studium av geologien i regionene rundt Paris. Familie og virke. Han var sønnen av arkitekten Alexandre-Théodore Brongniart og faren til botanisten Adolphe-Théodore Brongniart. Han ble født i Paris og ble instruktør for "École de Mines" (en gruvedriftsskole) i Paris og direktør over Porselen fabrikken i Sèvres. Han introduserte en nytt system for klassifisering av reptiler og skrev om mineralogi. Han laget også en stor studie av trilobitter og gjorde pionerarbeid til stratigrafi ved utviklingen av fossil kjennetegn. Han var også grunnleggeren av det franske nasjonalmuseum av keramikk (Le musée national de Céramique), etter å ha vært direktør ved flere porselenfabrikker fra 1800 til 1847. Salute. "Salute" er debutalbumet til hardrockbandet 21 Guns, utgitt i 1992. Jim Risch. James Elroy Risch (født 3. mai 1943 i Milwaukee) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Idaho og Det republikanske parti. Han kom inn i Senatet i 2009, etter å ha vunnet valget med 58% av stemmene. Fra 2003 var han viseguvernør i delstaten. 26. mai 2006 ble han guvernør i Idaho, da daværende guvernør Dick Kempthorne ble utnevnt til minister i George W. Bushs administrasjon. Han stilte ikke til gjenvalg til posten, og var fra 1. januar 2007 igjen viseguvernør. Johnny Helgesen. Johnny Charles Helgesen (født 1. januar 1897 i Halden, død 26. desember 1964 samme sted) var en norsk fotballspiller, kjent fra landslaget. Han spilte for Kvik Halden 1915-33 og fikk andreplass i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1915 samt vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1918 (to scoringer). For Norges herrelandslag i fotball fikk han tjueto kamper 1918-28. Deriblant scoret han i lagets første seier mot Danmarks herrelandslag i fotball i 1918 og spilte alle kampene under Sommer-OL 1920. I tillegg hadde han NM-medaljer i bryting. Han arbeidet ved en skofabrikk. Storehaugen Opp. Storehaugen Opp er et motbakkeløp i Lærdal som arrangeres av Lærdal IL. Løpet ble første gang arrangert i 2009. Løypa starter ved Sviggum 20 meter over havet, og har målgang på toppen av Storehaugen på 908 meter. Løypa er 3,3 km lang. Storehaugen Opp er et av Norges bratteste motbakkeløp, med en gjennomsnittlig stigning på 28 %. Blåfelden rett opp. Blåfelden rett opp er et motbakkeløp i Syvde i Møre og Romsdal som arrangeres av Syvde idrettslag som en del av "Kostarikjedagane". Løpet ble første gang arrangert i 2009. Løypa starter i Syvde ved havnivå, og har målgang på toppen av Blåfelden på 820 meter. Løypa er 4,38 km lang og går på det høyeste opp på 842 høydemeter ved passering Svartetua. The Perfect Nanny. «The Perfect Nanny» er en amerikansk sang fra Walt Disney-filmen Mary Poppins fra 1964. Den er skrevet av Richard B. Sherman og Robert M. Sherman. Sangen høres fra begynnelsen av filmen og dens tema høres gjennom filmen som barnas ledemotiv. Den blir fremført av rollefigurene Jane Banks (spilt av Karen Dotrice) samt Michael Banks (spilt av Matthew Garber). Det er en lyrisk musikalisering av en tenkt avisannonse, som med barnas egne ord beskriver hva de mener er kvalifikasjonene til en god omsorgsperson, i motsetning til den strikte typen omsorgsperson som deres far ønsker. Sangen opptrer også i Cameron MacIntosh' musikaloppsetning. Melodien er her i et raskere tempo enn i Irwin Kostals originalarrangement. Norsk versjon. Det var Birgit Strøm som skrev den norske teksten. Sangens norske tittel er «Den perfekte barnepike». Vidasete Opp. Vidasete Opp er et motbakkeløp i Vik i Sogn som arrangeres av Feios Idrettslag. Løpet ble første gang arrangert i 2006. Løypa starter i Lunde på 400 meters høyde, og har målgang på toppen av Vidasethovden på 1227 meter. Løypa er 4,5 km lang. Almannbergjet Opp. Almannbergjet Opp er et motbakkeløp i Oppdal som arrangeres av Vollan IK. Løpet ble første gang arrangert i 2009. Løypa starter ved Oppdalsbanken på 544 meters høyde, og har målgang på toppen av Almannbergjet på 1342 meter. Løypa er 9 km lang og følger den gamle skogsveien til Våttåhaugen før den dreier opp mot toppen på snaufjellet. Why (Frankie Avalon-sang). «Why» er en amerikansk sang spilt inn på plate av Frankie Avalon i 1959. 28. desember 1959 plasserte den seg øverst på den amerikanske Billboard Hot 100- popsinglelisten, noe som gjorde den til den siste nummer én-singlen i 1950-årene. Sangen var skrevet av Frankie Avalons manager og plateprodusent Robert «Bob» Marcucci samt Peter De Angelis. Dette var Avalons andre og siste nummer én-hit. Anthony Newley spilte inn en britisk coverversjon av sangen i 1960. Hans versjon nådde en første plass på den britiske hitlisten. Donny Osmond spilte inn «Why» i 1972. Den ble utgitt som single og nådde en trettende plass på Billboard Hot 100. Norske versjoner. Kari Neegaard (Kari Diesen dy) har skrevet en norsk tekst, Andreas Diesen har skrevet en norsk tekst til en barneplate og Jørgen Slips har skrevet en humoristisk norsk tekst. Jarí (elv). Jarí er ei elv i Amazonasbekkenet og ei sideelv til Amazonas, nesten helt ned ved munningen i Atlanterhavet. Sideelva løper inn i Amazonas' nordbredd, og er om lag 1 000 km lang. Den er grenseelv mellom delstatene Amapá og Pará helt i nordøst. Den amerikanske investoren Daniel K. Ludwig har presentert planer om å anlegge papirproduksjon ved elva. Jari Rio Pará (elv). Rio Pará er ei elv i Amazonasbekkenet og ei sideelv til Amazonas, nesten helt ned ved munningen i Atlanterhavet. Sideelva løper inn i Amazonas' sørbredd, og er om lag 200 km lang. Den renner sør og vest rundt halvøya Marajó og har forgreninger som krysser denne halvøya, i delstaten Pará i nordøst av landet. Pará Trombetas. Trombetas (portugisisk: "Río Trombetas") er ei elv i Amazonasbekkenet og ei sideelv til Amazonas, ganske nær munningen i Atlanterhavet. Utspringet er i Guyana-høylandet ved grensen til Surinam i nord. Sideelva løper inn i Amazonas' nordbredd, og er om lag 710 km lang. Den renner sørover 150 km vest for grenselinjen mellom delstatene Amapá og Pará helt i nordøst. Elva ligger i sin helhet i delstaten Pará. Vassdragets areal (nedbørfelt) er på totalt 135 238,35 km². Elva kan ta skip 200 km oppover fra Amazonas, og er navigerbar for mindre skip totalt 260 km. Det utvinnes bauxitt langs elva. Bjørn L. Basberg. Bjørn Lorens Basberg (født 5. oktober 1952 i Tønsberg) er professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole. Basberg disputerte til graden dr.oecon. i 1985 med avhandlingen «Patenter og teknologisk endring i Norge 1840-1980». Han har arbeidet med prosjekter innenfor teknologihistorie, hvalfangsthistorie og sjøfartshistorie. Han står bak en rekke utgivelser, spesielt relatert til sine spesielle interesseområder hvalfangst- og arktisk historie. I 1993 utga han "Alliert og konkurrent", bind 2 i verket om Nortraship – "Handelsflåten i krig 1939-1945". Branco (elv). Branco er ei elv i Amazonasbekkenet i Brasil. Den er ei sideelv til Negro, som igjen er ei sideelv til Amazonas. Elva har utspring i høylandet nær grensen til Venezuela. Branco munner ut i Negro fra nord, rundt nordvest for byen Manaus. Hovedelva er om lag lang, og medregnet tilløpselva Uraricoera er lengden. Elva renner sørover gjennom delstaten Roraima. Om lag ovenfor munningen i Rio Negro ligger stryk som gjør at elva ikke er seilbar. Brancos totale nedbørfelt er på 204 640 km² i den brasilianske delstaten Roraima. Referanser. a> med resten av delstaten Roraima. Branco Mats Stensrud. Mats Stensrud (født 1950) er lagdommer i Frostating Lagmannsrett. Han ble utnevnt til embetet i 1989. Geologisk kretsløp. Det geologiske kretsløpet eller bergartenes syklus er et fundamentalt konsept i geologi som beskriver omdanningen av bergarter i sammenheng med en geologisk tidsskala. Det er tre typer bergarter i denne syklusen; sedimentær bergart, metamorf bergart og eruptiv bergart. Slik som bildet til høyere illustrerer blir en bergart ødelagt og omdannet når den blir presset ut av sitt miljø. Et miljø kan være en viss dybde under jorda eller eksempelvis ved en vulkan. Grunnet krefter som det geologiske kretsløpet, platetektonikk og vannets kretsløp, vil ikke en bergart være på samme plass, men endre sitt miljø kontinuerlig. Historisk utvikling. James Hutton blir vanligvis hedret som den første personen som laget konseptet på 1800-tallet. Han regnes i dag som «geologiens far». Bergartenes syklus var en del av Hutton sitt aktualitetsprinsipp og hans kjente sitat: «no vestige of a beginning, and no prospect of an end» hendviste spesielt til bergartenes syklus. Dette konseptet av en gjentakende ikke-evolusjonær bergarts syklus forble dominant frem til platetektonikken revolusjonerte geologien i 1960-årene. Med utviklingen og forståelsen av platetektonikken forsto man at bergartenes syklus ikke var uendelig og gjentagende, men en gradvis utviklende prosess. Wilson syklusen (en platetektonikk basert på bergarts syklus) ble utviklet av John Tuzo Wilson i 1950- og 1960-årene. Omformingen til eruptive bergarter. Når en bergart blir presset dypt under jordskorpen, kan de smelte å bli magma. Hvis forholdene ikke eksisterer lenger for magmaen til å fortsatt være i sin flytende form, vil den avkjøles og bli til en eruptiv bergart. En bergart som avkjøles inne i jordkloden er kalt intrusjon og vil avkjøles veldig tregt, noe som skaper en grov-kornet struktur i bergarten. Som et resultat av vulkansk aktivitet, lava (magma ved jordskorpen) vil avkjøles veldig raskt mens den er på jordskorpen. Disse steinene er fin-kornet og noen ganger avkjøles de så raskt at ingen krystaller blir formet, noe som resulterer i naturlig glass som obsidian. Noen av de tre typene bergarter kan smelte inn i magmaen og avkjøle eruptive bergarter. Omforming til metamorfe bergarter. Bergarter som blir utsatt for høy temperatur og/eller sterkt press kan bli forandret fysisk eller kjemisk til en annen bergart, som er metamorf. Regional metamorfisme refirerer til effekten store masser av stein over store arealer, typisk assosiert med fjell skapt ved fjellkjedefolding. En annen hovedtype av metamorfe bergarter er skapt masse av bergarter kommer i kontakt med en eruptiv bergart som varmer opp bergarter i området rundt. Denne kontakten resulterer i at bergarten re-krystalliserer seg av den ekstreme varmen fra magmaen. Alle tidligere eksisterende typer av bergarter kan bli omdannet til metamorfe bergarter. Omforming til sedimentær bergart. Bergarter utsatt for atmosfæren er ustabile og et subjekt for prosesser som forvitring og erosjoner. Forvitring og erusjoner sliter ned steinene til små fragmenter som sand. Platetektonikk. Hoved drivkraften til syklusen er platetektonikken. Starten til denne syklusen kan være ved midthavsrygger hvor ny magma blir produsert av mantelen. Eller ved en subduksjonssone hvor nye bergarter dannes enten ved jordskorpen eller under jordskorpen. Vann. Vannet spiller en stor rolle for det geologiske kretsløpet. Mest fordi vannet driver prosesser som forvitring og erusjoner, som skaper satimentære bergarter. Napo (elv). Rio Napo er ei elv som renner inn i Peru fra Ecuador, og videre østover og inn i Amazonasvassdraget litt inne på territoriet til Brasil. Den er 1 130 km lang. Utspringet er i Ecuador, hvor også den strie sideelven Aguarico oppstår. her inne har Ecuadors hær en stasjon i byen Puerto Francisco de Orellana. Fra Amazonas i Brasil er elva seilbar 350 km oppover. Nedslagsfeltet er anslagsvis 251 700 km² stort. Det utvinnes råolje i området, og dette har vakt strid mellom oljeselskaper og lokale indianere, som blant annet har blokkert elveløpet. Referanser. Napo Napo Atle Thowsen. Atle Thowsen (født 1940 i Bergen) er en norsk historiker og tidligere direktør ved Bergens Sjøfartsmuseum. Han hadde denne stillingen fra 1993 til 2011. Som historiker har Thowsen publisert tallrike bøker og artikler. Tigre (elv). Tigre ("Rio Tigre") er ei elv i Peru som renner inn i Marañon like ovenfor der denne renner inn i Amazonas, helt øst i Peru. Elva er seilbar for havgående skip helt opp her til Tigres munning, og 170 km oppover elva. Rio Tigre er 598 km lang. Nothing's Real. "Nothing's Real" er det andre studioalbumet til hardrockbandet 21 Guns, utgitt i 1997. Hans-Olav Solli er vokalist på albumet da Tommy La Verdi sluttet etter debutalbumet "Salute". Madre de Dios (elv). Kart som viser elvas plassering. Rio Madre de Dios er en elv i Amazonasbekkenet i Bolivia, og en sideelv til Madeira, som igjen renner ut i Amazonas, like nedenfor storbyen Manaus. Utspringet er i høylandet i det sørlige Peru, elva renner altså rett gjennom det nordlige Bolivia. Sideelva løper inn i Madeira's nordbredd, og er om lag 655 km lang. Elva renner rett østover, og det dyrkes mango og utvinnes gull langs vassdraget. Machado (elv). Elva Machado renner gjennom kommunen Ji-Paraná. Rio Machado, også kalt "Ji-Paraná", er ei elv i Brasil som renner nordvestover i provinsen Rondônia nær Bolivia i vest, og som er sideelv til Madeira med munning like ovenfor der Madeira renner sammen med Amazonas. Machado har en rekke sideelver, og er trolig nærmere 1 000 km lang. Den renner gjennom kommunen Ji-Paraná. Machado Heradsplassen. "Heradsplassen sett fra Firdavegen mot vest" Heradsplassen er Gloppen kommunes tusenårssted. Plassen ligger mellom kommunehuset Gloppen Heradshus og Sparebanken Sogn og Fjordanes avdeling på Sandane. Heradsplassen er brosteinsbelagt og et bilfritt område. Midt på plassen står monumentet "Tankeringen". Det er en forstørret kopi av en tregjenstand som ble funnet i graven til storbonden, «Eidehøvdingen», på gården Eide, og er fra 400-tallet. Gjenstanden har i ettertid fått navnet "Tankeringen" og er skåret fra et stykke bjørk. Den er dynamisk, og kan trekkes til å endre form og ulike geometriske figurer, samt legges sammen til et rektangel. Tankeringen er dekorert med linjer, geometriske mønstre og figurer. Den originale tankeringe oppbevares på Historisk Museum i Bergen. Dette er den eneste treutskjæring av denne typen som er funnet i Norge. De eneste lignende gjenstander er to som er funnet i Iran og Afghanistan. Ingen vet hva «tankeringene» var til. Noen mener de var symboler med magisk kraft, til spådom. Heradsplassen har også en fontene. Mot banken står en statue av en fjordhest, eller «fjording», som er kommunens offisielle symbol, også gjengitt i kommunevåpenet. Plassen er beplantet med trær og blomster, og utplasserte benker gjør plassen til et naturlig og fredelig møtested. Arinos (elv). Amazonas' nedbørfelt med Juruena uthevet i rosa og Arinos i grønt. Rio Arinos er ei elv i delstaten Mato Grosso i Brasil. Den er trolig nærmere 1000 km lang, og ligger i Amazonas' nedbørfelt. Den er en av tilløpselvene til Juruena som igjen renner ut i Tapajós, som dannes ved samløpet mellom disse og Teles Pires. Elva har utspring i fjellene på Mato Grosso-platået, og er den største sideelva til Juruena. Arinos Summertime Blues. «Summertime Blues» er en amerikansk rock and roll-sang fra 1958 innspilt av Eddie Cochran. Sangen omhandler vanskelighetene en tenåring hadde i USA på denne tiden. «Summertime Blues» ble skrevet i slutten av 1950-årene av Eddie Cochran samt hans manager Jerry Capehart. Den ble opprinnelig utgitt som B-siden til singlen «Love Again» (Liberty Records 55144) 11. juni 1958. Den nådde åttende plassen på Billboard Hot 100-listen 29. september 1958 og attende plass på den britiske singlelisten. Håndklappingen ble gjort av Sharon Sheeley og den dype vokalen på slutten av hvert vers tilhørte Cochran. «Summertime Blues» ble benyttet i den amerikanske filmen "Caddyshack" i 1980. I mars 2005 plasserte muskkmagasinet Q sangen på en 77. plass over de hundre største gitarsangene gjennom tidene. Musikkmagasinet Rolling Stone plasserte sangen på en 73. plass over The 500 Greatest Songs of All Time. Deler av teksten omhandler misnøye mot stemmerettsalderen, som på denne tiden var 21 år. Slike protester førte til at den ble satt ned til 18 år. Blant de tallrike artistene som har spilt inn «Summertime Blues» kan Beach Boys, Blue Cher, Alan Jackson, Olivia Newton-John samt The Who nevnes. Detr norske bandet The Cannons spilte inn en engelskspråklig versjon i Oslo 17. august 1964. Den ble utgitt på singlen His Master's Voice 45-AL 6123. Norske versjoner. Kåre Virud kalte sin versjon for «Sommerferie blues». Den ble utgitt på albumet «Barbebeinte engel» (RCA) i 1974. Andreas Diesen skrev en norsk tekst til en barneplate med Geir Børresen. Den norske tittelen er «Reinspikka hjemmestrikka god rock'n'roll» og ble utgitt på singlen dB Records dBS 506 i 1981. Produsent var Åge Aleksandersen. Eldar Vågan skrev også norsk tekst til «Summertime Blues». Dens tittel er «Summarkveld Blues» og ble utgitt på dobbelt-CD'n "Bedre hell' all medisin!" (Universal UNI-987319-9) med Vazelina Bilopphøggers i 2005. Sangen er også utgitt på en promotion CD-single. Teles Pires. Amazonas' nedbørfelt med Teles Pires navngitt. Teles Pires er ei elv i delstaten Mato Grosso i Brasil. Den er 1 370 km lang, og ligger i Amazonas' nedbørfelt. Den er en av tilløpselvene til Tapajós, som dannes ved samløpet mellom Teles Pires og Juruena. Viktigste tettsted langs elva er Alta Floresta. Anslått nedbørfelt er 140 000 km². Referanser og lenker. Teles Pires Leif Johansen (musiker). Leif Karsten Johansen (født 21. mars 1962 i Rochester, Minnesota, USA) er en norsk-amerikansk bassist, plateprodusent og keyboardist. Han ble født i USA, og moren var operasanger og faren ballettdanser. Han studerte som studiomusiker og jazzmusiker på University of North Texas og University of Miami. Da han var ferdig med utdannelsen spilte han med a-ha, hvor han spilte både bass og keyboard. Han var med å startet hardrockbandet 21 Guns, som ga ut tre musikkalbum. Et av de andre medlemmene i bandet var Scott Gorham, som tidligere hadde spilt i Thin Lizzy. Leif Johansen har også vært med i Far Corporation og har produsert album for Phenomena. Han har også utgitt soloalbumet "White Flowers" i 2006 under navnet «Life». Han eier Stable Studios i Oslo sammen med Georg Wadenius. Kebebe Balcha. Kebede Balcha (født 7. september 1951) er en tidligere friidrettsutøver fra Etiopia, som spesialiserte seg på maraton. Under VM 1983 i Helsingfors vant han sølvmedalje på maraton. Demolition (21 Guns). "Demolition" er det tredje studioalbumet til hardrock-bandet 21 Guns. Albumet ble utgitt i 2002 mens bandet var oppløst, og består av demolåter innspilt tidligere med Tommy La Verdi, som var vokalist på debutalbumet "Salute". Ett (skrift)språk. Ett (skrift)språk (nynorsk: "Eitt (skrift)språk") er et norsk politisk parti, som ble stiftet av norsklærer Einar Smørdal med fanesak å fjerne nynorsk fra skolen og offentlig sektor. Jaguaribe (elv). Rio Jaguaribe er ei elv i det østlige Brasil som renner nordøstover i provinsen Ceará og ut i Atlanterhavet i øst. Jaguaribe har en rekke sideelver, og er minst 610 km lang. Den er oppdemmet av Orós-demningen (1960) og av Castanhão-demningen (2003). Hele vannføret er på 75 700 km², og dekker store deler av delstaten Ceará. Elveløpet har 8 sideelver. Jaguaribe Kålstuing. Kålstuing er en matrett (stuing) som lages av kål, smør, hvetemel, melk, salt og muskatnøtt. Denne retten brukes ofte til kjøttretter, som kjøttkaker i brun saus, karbonader, røkte kjøttpølser, stekt flesk m.m. Kutt kålen i tynne strimler og kok den til den er mør. Sil av vannet. Lag så en hvit saus. Smelt smør og jevn med hvetemel mens du sper med melk til passe tykkelse. Smaksett sausen med litt salt og malt muskatnøtt. Bland så sammen kål og saus. S-type-asteroide. S-type-asteroider har en silikatrik («steinete») sammensetning, herav "S"-en i navnet. Rundt 17 % av alle asteroider er av S-typen, som er den nest mest vanlige etter C-type-asteroidene. Karakteristika. Asteroidene av S-typen er moderat lyse med en albedo på 0,10 til 0,22 og består hovedsakelig av jern- og magnesiumsilikat. S-typen dominerer i det indre hovedbeltet innenfor 2,2 AE og er vanlige i sentralbeltet innenfor 3 AE, men blir mere sjeldne lengre ut. Den største er 15 Eunomia (rundt 300 km langs dens lengste dimensjon). Deretter kommer (etter diameter) 3 Juno, 29 Amphitrite, 532 Herculina og 7 Iris. Disse større S-type-asteroidene er synlige i 10x50 kikkerter ved de fleste opposisjoner. Den lyseste, 7 Iris, kan til tider bli lysere enn 7,0 magnitude, som er lysere enn noen annen asteroide unntatt den usedvanlig reflektive 4 Vesta S-typenes spektra har en moderat spektralhelling ved bølgelengder kortere enn 0,7 µm, og har moderate til svake absorpsjontrekk rundt 1 µm og 2 µm. Absorbsjonen ved 1 µm indikerer tilstedeværelsen av silikater (steinete mineraler). Ofte er det et bredt men grunt absorpsjonstrekk sentrert rundt 0,63 µm. Sammensetningen til disse asteroidene er lik mange steinmeteoritter, som også har lignende spektralegenskaper. SMASS-klassifisering. Hele denne S-gruppen er spektralsk ganske distinkt fra den karbonrike C-gruppen og den hovedsakelig metalliske X-gruppen. Tholen-klassifisering. I Tholen-klassifiseringen er «S-type» en svært vid gruppering som omfatter alle typene i SMASS' S-gruppe unntatt typene A, Q og R, som har spesielt sterke «steinete» absorpsjonstrekk rundt 1 µm. Andalouse. Andalousesaus er en original italiensk eller fransk saus. Den typiske ingrediensene majones, tomat og ofte Peppers. Tillegg av pepper har en pikant smak. Andalouse blir spist, for eksempel til chips, falafel eller kjøtt. I de fleste belgiske snack bars har man andalouse, i Nederland er den litt vanskeligere å selge. I Spania, spesielt i Andalusia, har man en liknende saus som kalles salsa brava. Denne sausen er særlig kjent for å passe til den populære tapasen "patatas bravas". Blues Explosion. Blues Explosion (tidligere The Jon Spencer Blues Explosion og noen ganger forkortet JSBX) er en punk blues-gruppe fra New York. Trioen består av frontmannen Jon Spencer (vokal, gitar), Judah Bauer (gitar, vokal) og Russell Simins (trommer). Historie. Jon Spencer (født Jonathan Spencer) kom opprinnelig fra Hanover, New Hampshire og flyttet til Washington, DC hvor han var frontfigur for gruppen Pussy Galore. Etter at gruppen brøt opp, ble The Jon Spencer Blues Explosion dannet i 1990 i New York City. Bandmedlemmene hadde tidligere spilt i grupper som The Honeymoon Killers, Crowbar Massage og Boss Hog. De tegnet kontrakt med Matador Records kort tid etter og har samlet en betydelig fanskare. De er ett av de få bandene som dyrket punk blues-lyden i 1990-årene. Da "Damage" ble lansert i 2004, endret gruppen navn fra Jon Spencer Blues Explosion til bare Blues Explosion. Diskografi. I tillegg til de offisielle studioalbumene, har JSBX en komplisert diskografi med flere EPer, singler og flere versjoner av hvert album. Ben (film). Ben er en familieskrekkfilm fra 1972 om en ung gutt, Danny, og hans lille rotte, Ben. Filmen er oppfølger til skrekkfilmen Willard fra 1971. Filmen er kjent for dens temasang Ben, fra albumet Ben, av 11-årig soloartist Michael Jackson. I Willard hadde de slagordet Where you're nightmares end, Willard begins. This is a movie you shall not see alone.. I denne filmen, er slagordet Where Willard ended, Ben begins. And this time, he is not alone. Guo Moruo. Guo Moruo (kinesisk:郭沫若, pinyin: "Guō Mòruò", født enten 10. eller 16. november 1892 i Leshan i Sichuanprovinsen i Kina, død 12. juni 1978 i Beijing) var en kinesisk skuespiller, poet, historiker og arkeolog. Han ble med i Det kinesiske kommunistparti i 1927. Han var med på Nanchangopprøret og reiste til Japan da opprøret ble mislykket. Han bodde i Japan i 10 år mens han studerte Kinas tidligere historie. Han vendte tilbake til Kina sommeren 1937. Amy Klobuchar. Amy Jean Klobuchar (født 25. mai 1960 i Plymouth, Minnesota) er en amerikansk politiker. Hun er en senator og representerer Minnesota og Minnesota Democratic-Farmer-Labor Party, som er tilsluttet Det demokratiske parti. Hun kom inn i Senatet i 2007, etter å ha jobbet som distriktsadvokat i Hennepin County. Vinjevegen. Vinjestøtta til venstre i bildet. Vinjevegen er en gammel seterveg som går fra Trønnes på Riksvei 3 ved Nordstumoen til Friisvegen i Stor-Elvdal. Den har fått navnet sitt etter Aasmund Olavsson Vinje, som gikk her da han gikk til Trondheim for å delta i kroningen av Karl IV den 5. august i 1860, en reise han beskrev i boka "Ferdaminne". Vegen het egentlig "Fjellvegen", men navnet ble endret i 1960 da Vinjestøtta ble reist til minne om 100-årsjubleet for A. O. Vinje. Vinjestøtta står på vegens høyeste punkt på 925 moh.. Ved Vinjestøtta er det utsikt til bl. a. Sølnkletten i nordvest, Rendalssølen i nordøst og Rondemassivet i nord med Høgronden lengst borte. I "Ferdaminne" skriver A. O. Vinje om opprinnelsen til sin kjente sang «No seer eg atter slike Fjell og Dalar, som dei eg i min fyrste ungdom saag». I 1914 ble vegen ferdig bygd fram til Hirkjølvegen (nåværende Friisvegen) som seterveg og adkomst til Trønnesgammelsetra, Lauvåssetra, Granåsen, Hellaksetra og Storfjellsetra. Vegen er også tidvis benyttet som adkomstveg til Fampsetra og Skarsetra. Bomi (Liberia). Bomi er et av femten fylker ("Counties") i Liberia. Det ligger i den nordvestlige delen av landet langs kysten. Richard Llewellyn. Richard David Vivian Llewellyn Lloyd (8. desember 1906, død 30. november 1983) var en britisk forfatter. Han brukte helst navnet Richard Llewellyn på bøkene sine. Han utga over 20 bøker, og den han er mest kjent for er "How Green Was My Valley" (norsk tittel: "Grønn var min barndoms dal") som kom ut i 1939. Den ble internasjonalt kjent, og filmatisert under samme tittel i 1941. Filmen vant Oscar for beste film. 15. serierunde i Adeccoligaen 2009. 15. serierunde i Adeccoligaen 2009 startet lørdag 11. juli klokken 19:45 med Mjøndalen mot Kongsvinger. Runden ble avsluttet søndag 12. juli med syv kamper klokken 18:00. Fakta. *15 Dystymi. Dystymi er kronisk senket stemningsleie av flere års varighet, der enkeltepisodene ikke er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige nok til at diagnosen alvorlig, moderat eller mild tilbakevendende depressiv lidelse kan forsvares. Ifølge Harvard Health Publications betyr det greske ordet "dysthymia" «dårlig sinnstilstand» eller «dårlig humør». Lidelsen er én av to hovedformer for klinisk depresjon, og har vanligvis færre eller mindre alvorlige symptomer enn depressiv lidelse, men varer lengre. " Harvard Health Publications sier også at "minst tre fjerdedeler av pasienter med dystymi har i tillegg en kronisk fysisk sykdom eller en annen psykisk lidelse, som angstlidelse, narkotikaavhengighet eller alkoholisme". The Primary Care Journal rapporterer at "dystymi rammer om lag tre prosent av befolkningen og kan føre til betydelig nedsatt funksjonsevne". [...] De fleste som rammes av dystymi, kan ikke si med sikkerhet når de først ble nedstemt. Maniske, hypomaniske eller blandede faser som vanligvis assosieres med bipolar lidelse er ekskludert. (Hvis en person opplever slike episoder, kan han eller hun lide av cyklotymi.) Personer med dystymi har større sjanse enn gjennomsnittet for å utvikle en depressiv lidelse. Varierende intensitet i symptomer kan utløse en episode med alvorlig depresjon. Denne situasjonen blir noen ganger kalt "dobbel depresjon" fordi denne episoden kommer på toppen av den vanlige følelsen av nedstemthet. Siden dystymi er en kronisk lidelse, kan en person ofte oppleve symptomer i mange år før vedkommende blir diagnostisert. Som et resultat av dette, kan vedkommende ha en tendens til å tro at depresjon er en del av hans eller hennes personlighet. Dette kan føre til at den rammede ikke diskuterer symptomene sine med leger, familiemedlemmer, eller venner. Dystymi kan, i likhet med depressiv lidelse, synes å være arvelig, og er to til tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. Enkelte rammede beskriver en følelse av å være under kronisk stress. Ved behandlingen av personer med diagnosen dystymi, kan det ofte være vanskelig å avgjøre om de opplever omgivelser med uvanlig høyt stressnivå, eller om dystymien fører til at de opplever mer psykisk stess i et ellers standard miljø med vanlig stressnivå. Medikamenter. Dersom medisinering anses nødvendig, er de mest vanlige foreskrevne antidepressiva selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI), som fluoksetin (Fontex), sertralin (Zoloft), escitalopram (Cipralex), paroksetin (Seroxat) og citalopram (Cipramil). SSRI-preparater er enkle å ta og relativt trygge, sammenlignet med eldre former for antidepressiva. Andre nye antidepressiva omfatter bupropion (Wellbutrin), venlafaksin (Effexor), mirtazapin, og duloksetin (Cymbalta). Noen ganger foreskrives to ulike antidepressiva sammen, eller en lege kan forskrive en stemningsstabilisator eller angstdempende medisiner i kombinasjon med et antidepressivum. Bivirkninger av medisiner. Bivirkninger av SSRI-medisiner kan være seksuell dysfunksjon, kvalme, diaré, tretthet eller søvnløshet, midlertidig tap av hukommelsen og kramper. Antidepressive medikamenter kan også forårsake suicidalitet og aggresjon i noen tilfeller, spesielt hos barn og tenåringer. Enkelte antidepressiva kan være ineffektive for noen pasienter. Eldre antidepressiva, for eksempel trisykliske antidepressiva eller MAO-hemmere kan prøves i slike tilfeller. Trisykliske antidepressiva er mer effektive, men gir verre bivirkninger. Bivirkninger av trisykliske antidepressiva er "vektøkning, tørr munn, uklart syn, seksuell dysfunksjon og lavt blodtrykk". Psykoterapi. Det finnes noe dokumentasjon som tyder på at en kombinasjon av medisinering og psykoterapi kan gi best resultat i behandlingen av dystymi. Hvilken form for psykoterapi som vil fungere best, er avhengig av en rekke faktorer som arten av eventuelle belastende hendelser, tilgang på støtte fra familie og annen sosial støtte, og personlige preferanser. Terapi bør inkludere opplæring og informasjon om hva depresjon er. Kognitiv atferdsterapi er utviklet for å undersøke og korrigere feilaktige, selvkritiske tankemønstre, og korrigere de kognitive forstyrrelser som personer med dystymi vanligvis har. Psykodynamisk, innsiktsorientert eller mellommenneskelig psykoterapi kan hjelpe vedkommende med å sortere ut konflikter i viktige relasjoner eller utforske historien bak symptomene. Venner og familie. Mye tyder på at pasienten vil kunne håndtere dagliglivet mye bedre dersom vedkommende er bevisst på at han eller hun er en viktig del av livet til dem rundt ham eller henne. Vedkommende bør bli påminnet om dette daglig, og få støtte når han eller hun ber om det. Depresjon er en tilstand som vanskelig lar seg forklare på en forståelig måte fordi det ikke alltid finnes en åpenbar grunn til eller en klar utløsende faktor for at den oppstår. Venner og familie oppfordres til å være klar over, og akseptere, at de ikke trenger å forstå for å kunne være til hjelp. Smiling For EP. "Smiling For EP" er en EP av det norske rockebandet BigBang. EP-en ble utgitt 18. juni 2001 og inneholdt fire nye låter samt en live-versjon av «Long Distance Man» fra albumet "Electric Psalmbook". EP-en nådde nummer 7 på VG-lista topp 20. Sporliste. «Light Of Hope» er en cover av «The Last James'», og er skrevet av Håkon Ellingsen Jean-Étienne Guettard. Guettard Jean-Étienne Guettard (født 22. september 1715 i Étampes, død 7. januar 1786 i Paris) var en fransk naturhistoriker og mineralog. Oppvekst. Som barn tilegnet han seg kunnskap om planter fra sin bestefar som var en apoteker og senere fikk doktorgrad i medisin. Mens han studerte botanikk flere steder i Frankrike og i andre land begynte han å legge merke til sammenhengen mellom planter og jord. På denne måten fikk han interessen for mineraler og bergarter. Al Franken. Al Franken (født 21. mai 1951 i New York City) er en amerikansk politiker og komiker. Han er en senator og representerer Minnesota og Minnesota Democratic-Farmer-Labor Party, som er tilsluttet Det demokratiske parti. Han stilte i senatorvalget 2. november 2008 mot den sittende senatoren Norm Coleman. Valget var så jevnt at det ikke var klart før 30. juni 2009, etter en avgjørelse i Minnesotas høyesterett, som erklærte Franken som vinner med 312 stemmers margin. Avgjørelsen var svært viktig, fordi Franken ble Demokratenes 60. senator, som gjør at de kan hindre såkalt «filibustering». Han jobbet for satireprogrammet "Saturday Night Live" fra 1975 til 1980 og fra 1985 til 1995, både som skuespiller og manusforfatter. Girl In Oslo EP (EU). "Girl In Oslo EP (EU)" er en EP av det norske rockebandet BigBang, utgitt i Tyskland, Sveits og Østerrike i 2001. Sporliste. Alle sanger er spilt inn hos Athletic Sound 16. serierunde i Adeccoligaen 2009. 16. serierunde i Adeccoligaen 2009 startet søndag 26. juli med syv kamper klokken 18:00. Runden ble avsluttet tirsdag 28. juli klokken 19:35 med Sogndal mot Kongsvinger. Fakta. *16 Fareed Zakaria GPS. Fareed Zakaria GPS er et nyhetsprogram som går hver søndag på CNN. Programmet ledes av journalisten og forfatteren Fareed Zakaria. GPS står for «Global Public Square». Det første programmet ble sendt 1. juni 2008. Hans intervju med Kinas statsminister Wen Jiabao, som gikk 28. september 2008, har blitt nominert til en Emmy i klassen «enestående intervju» Andre gjester som har deltatt i programmet er Tony Blair, Barack Obama, Hamid Karzai, Condoleezza Rice, Gordon Brown, Mikheil Saakasjvili, Dalai Lama, Pervez Musharraf, Tzipi Livni med fler. Ashley Greene. Ashley Michele Greene (født 21. februar 1987) er en amerikansk skuespiller, kjent fra TV og film. Greene er best kjent for rollen som Alice Cullen i filmatiseringen av "Twilight-serien". Hun spiller kjæresten til Jasper Hale. Hun har også spillt i filmen LOL fra 2012 med skuespillerne Miley Cyrus og Demi Moore. Transfinite tall. Transfinite tall er kardinaltall eller ordinaltall som er større enn alle endelig tall, men allikevel ikke nødvendigvis absolutt uendelig. Begrepet "transfinite" ble skapt av Georg Cantor, som ønsket å unngå noen av implikasjonene til ordet "uendelig" i forbindelse med objekt, som uansett ikke var "endelige". Få nåværende arbeider deler disse betrakningene; det er nå akseptert bruk å refere til transfinite kardinaler og ordinaler som «uendelige». Men, begrepet «transfinite» er fortsatt i bruk til en viss grad. Landsskytterstevnet 2009. Landsskytterstevnet 2009 ble arrangert på Evje i Aust-Agder i perioden 1.-8. august 2009. Arrangørlagene var de fem skytterlagene Evje & Hornnes, Mykland, Vennesla, Imenes og Greipstad i samarbeid med Det frivillige skyttervesen og Forsvaret. Stevnet var det 110. landsskytterstevnet og det var andre gang det ble arrangert på Evje. Den første gangen var i 1999. Det ble konkurrert i følgende øvelser: baneskyting, feltskyting, stangskyting, felthurtigskyting og minneskyting. Militært norgesmesterskap i geværskyting ble også arrangert i forbindelse med landsskytterstevnet. Det var påmeldt 5 362 skyttere til stevnet pr. 31. juli. Kolorimetri. Kolorimetri er en analysemetode en benytter i kjemien for å finne konsentrasjonen til en løsning. En utnytter at jo sterkere farge løsningen har jo høyere er konsentrasjonen. En kan gjennomføre kolorimetriforsøk for mange løsninger uten farge også, ved først å tilsette et reagens som farger løsningen. Kolorimetri utnytter Lambert-Beers lov som forenklet sier at absorbsjonen til en løsning er proporsjonal med konsentrasjonen til den kjemiske forbindelsen som gir fargen. Kolorimeter. Et kolorimeter er et instrument som brukes til å avgjøre fargeintensiteten til en løsning, og dermed konsentrasjonen. Dette gjør instrumentet ved å sende ut lys innenfor et avgrenset bølgelengdeområde og samtidig måle hvor mye av lyset som blir absorbert av løsningen. Eksempler på ulike kolorimetre kan være filterfotometre og spektrofotometer. Kolorimetri med bruk av standardløsninger. Kolorimetrianalyser kan også gjennomføres uten kolorimetre. Da benytter en seg av standardløsninger, som er løsninger med kjente konsentrasjoner. Ved å sammenlikne fargeintensiteten med intensiteten til standardløsningene kan en finne ut hvor sterk løsningen er. Botnsfjellet. Botnsfjellet er et fjell i Sirdal kommune i Vest-Agder. Det har en høyde på 1194 meter over havet og er det 21. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sinneskulo. Sinneskulo er et fjell i Sirdal kommune i Vest-Agder. Det har en høyde på 1188 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Grubba. Grubba er et fjell i Sirdal kommune i Vest-Agder. Det har en høyde på 1184 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Friholmsgaten (Arendal). Friholmsgaten er en gate i Arendal sentrum. Den går fra Peder Thomassons gate i vest til Tollbodgaten i øst, og er en gågate. Gaten er oppkalt etter Friholmen, som er en av de syv holmene Arendal er bygget på. I krysset Tollbodgaten / Friholmsgaten står en fontene, og på hjørnet ligger Løveapoteket i Arendal. På hjørnet på den andre siden har Arendal Glassmagasin ligget i mange år. C-type-asteroide. C-type-asteroider er karbonrike asteroider. De er den mest vanlige asteroidetypen og utgjør rundt 75% av alle kjente asteroider. Andelen av C-type-asteroider kan faktisk være høyere enn dette, ettersom C-typer er mye mørkere enn de fleste andre asteroidetyper (unntatt D-typer og andre asteroidetyper som bare er vanlige i den aller ytterste delen av hovedbeltet). Karakteristika. Denne asteroidetypen har spektra som er svært like karbonrike kondritter (meteoritter av type CI og CM). C-type-asteroider er svært mørke, med albedoer som typisk ligger i området 0,03 til 0,10. Som en følge av dette kreves et lite teleskop for å kunne se selv de største C-type-asteroidene, i motsetning til S-typene som vanligvis kan ses med kikkert ved opposisjon. Den potensielt lyseste C-type-asteroiden er 324 Bamberga, men dette objektets svært eksentriske bane betyr at det svært sjelden oppnår sin maksimale lysstyrke. C-typenes spektra inneholder moderat sterke ultrafiolett absorpsjon ved bølgelengder under 0,4 μm til 0,5 μm, mens de ved lengre stort sett er uten særtrekk, men svakt rødlige. De såkalte «vann-absorpsjonstrekkene» rundt 3 μm, som kan være en indikasjon på vanninnhold i mineralene, er også til stede. Den største utvetydige C-type-asteroiden er 10 Hygiea. Dog plasserer SMASS-klassifiseringen den største asteroiden, 1 Ceres, her, fordi denne klassifiseringen ikke inneholder G-typer. Dual-band. Dual-band (norsk to-bånd) betyr at at en mobiltelefon støtter to GSM frekvensbånd. I Nordamerika har dual-band telefoner 850/1 900 MHz, mens i resten av verden 900/1 800 MHz. Tri-band. Tri-band betyr at at en mobiltelefon støtter tre GSM frekvensbånd. Telefonene har som regel støtte for 900/1800/1900 eller 850/1800/1900. Det vil si at man har begge de lokale båndene, samt ett ekstra bånd. Tollbodgaten (Arendal). Tollbodgaten er en gate i Arendal sentrum. Den går fra Kirkegaten i syd ved Pollen til Strandgaten ved Arendal torv i nord. Midt på går avstikkeren Friholmsgaten. I dette krysset står en fontene, og Løveapoteket i Arendal (nå Alliance apotek) og Arendal Glassmagasin ligger på hvert sitt hjørne. Jarle Bondevik. Jarle Bondevik (født 29. juni 1934 i Sogndal) er en norsk lingvist. Han er professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen og forfatter av en rekke bøker relatert til norsk språk. Biografi. Bondevik ble cand.philol. i 1961. Hans hovedfagsoppgave var "Stadnamn frå Sogndal". Fra 1963 til 1972 var han lektor ved Bergen off. lærerskole. Han ble deretter lektor ved Nordisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han tok doktorgraden og ble dr.philos. i 1988 med avhandlingen "Studiar i det nynorske bibelmålet – morfologi og ordtilfang". I 1993 ble han professor i nordisk språkvitenskap ved UiB. Fra 1991 til 1999 var han professor II ved Høgskulen i Volda. Han har også vært sendelektor ved Aarhus Universitet i to år. Engasjement. Bondevik var konsulent for oversettelsen av Bibelen til nynorsk. Han var medlem av Norsk Språkråd og medlem av fagnemnda fra 1988 til 1995. Han har vært engasjert i organisasjoner for fremme av nynorsk språk og gitt ut en rekke bøker om dette på Norsk Bokreidingslag. Quad-band. Quad-band betyr at at en mobiltelefon støtter fire frekvensbånd. Det betyr i praksis at mobiltelefonen har støtte for GSM 850, GSM 900, GSM 1800 og GSM 1900. GSM 850 og 1900 brukes i Nordamerika, mens 900 og 1800 brukes i resten av verden. Lambro. Lambro (vestlombardisk: "Lamber" eller "Lambar") er en elv i Lombardia i Italia og en av sideelvene til Po. På latin betyr navnet «klår», men i dag er den en av de mest forurensede elvene i Europa. Lambro har sitt utspring ved Monte San Primo (1 685 moh) nær Ghisallo i provinsen Como, ikke langt fra Comosjøen. Etter Magreglio renner den gjennom Vallassina og kommunene Asso, Ponte Lambro og Erba. Her renner den ut i Pusianosjøen som "Lambrone". Senere renner elven gjennom Brianza og Monza der den renner gjennom de kjente parkene (der kong Umberto I ble myrdet av Gaetano Bresci) i to greiner før den renner videre gjennom østlige deler av Milano. Ved Melegnano mottar Lambro Vettabbia og ved Sant'Angelo Lodigiano mottar den Lambro meridionale (eller «Sørlige Lambro»), som nesten dobler vannføringen til elven. Lambro munner ut i Po nær Orio Litta. Med en vannføring på 5,8 m³/s er Lambro relativt liten, men innimellom kan vannføringen mangedobles til 40 m³/s eller mer, noe som kan skape alvorlige flommer. Maiduguri. Maiduguri eller Yerwa er hovedstaden i Borno i Nigeria og ligger langs Ngadda elven. Den ble grunnlagt i 1907 som en militær utpost av britene. Byen har rundt 700 000 innbyggere (2006). Religionskonflikter. Flere ganger siden midten av 1960-tallet, har byen opplevd mange tilfeller av etnisk eller religiøs vold. Det var blodige kamper mellom rivaliserende politiske grupperinger i 1966 og 1974. I 1982 og i 2001 var det rivaliserende religiøse sekter som sto bak volden. I 2006 var det store opptøyer etter at den danske avisen Jyllandsposten hadde publisert Muhammed-karikaturene. Flere kirker ble ødelagt og minst 8 personer ble drept. I 2009 har det vært blodige kamper mellom islamister og nigeriansk politi. 150 mennesker har blitt drept og minst 3000 mennesker har flyktet. Olona. Olona er en 131 km lang elv i Lombardia i Italia som renner gjennom provinsene Varese, Milano og Pavia. Olona har sitt utspring fra seks kilder. Tre kilder renner ned Rasadalen og de tre andre i Valgannadalen. Olona renner gjennom Olonadalen til Legnano. Videre renner den gjennom Milano og sørover før den munner ut i Po i San Zenone al Po. Olona har 39 sideelver og de viktigste av disse er Vellone, Bevera Varesino, Lanza (eller Gaggiolo), Rile-Tenore, Bozzente, Lura, Merlata og Mussa. Toce. Toce er en elv i Piemonte i Italia. Den er 76 km lang og springer ut fra den italienske siden av Griespasset nær grensen til Sveits og munner ut i Lago Maggiore nær Fondotoce i kommunen Verbania. Sør for La Frua faller vannet 143 meter ned Tocefallene i Formazzadalen. Toce renner gjennom denne dalen og krysser Valle Antigorio gjennom en ny rekke fossefall. Nær Crevola d'Ossola mottar den Diveria. Fra her går dalen videre og blir kalt Val d'Ossola. Toce renner gjennom den største byen i dalen, Domodossola og så Villadossola og Ornavasso. Etter totalt 76 km munner den ut i Maggioresjøen. De største sideelvene til Toce er Diveria, Melezza (som den mottar nær Domodossola), Anza (nær Piedimulera) og Strona (nær Gravellona Toce). FA-cupen 1970/71. FA-cupen 1970/71 var den 90. sesongen av den engelske FA-cupen. Arsenal vant 2–1 over Liverpool etter ekstraomganger i finalen. Henry Thomas Colebrooke. En byste av Henry Thomas Colebrooke. Henry Thomas Colebrooke (født 15. juni 1765 i London, død 10. mars 1837 i London) var en engelsk orientalist. Henry Thomas Colebrooke var sønn av Sir George Colebrooke og ble undervist hjemme. Fra 12- til 16-årsalderen bodde han i Frankrike. I 1782 begynte han sin karriere i embetsverket i India. Da William Jones døde i 1794, hadde Colebrooke nettopp lært sanskrit og kunne fortsette Jones’ arbeid med oversettelse av indiske rettsbøker fra sanskrit til engelsk. Denne oversettelsen utkom i 1797 og 1798 under tittelen "A Digest of Hindu Law on Contracts and Successions". Siden viet han seg til studiet av indisk litteratur. I motsetning til Jones var han mer interessert i den fagvitenskapelige enn den skjønnlitterære litteraturen. Han skrev banebrytende arbeider om indisk rett, filosofi, religion, grammatikk, astronomi og aritmetikk, og er derfor blitt kalt den egentlige grunnleggeren av indologien. I 1805 skrev han en artikkel om vedaene som for første gang ga nøyaktige og pålitelige opplysninger om de gamle indiske hellige bøkene. Han foresto utgivelser av "Amarakośa" og andre indiske ordbøker, av Pāṇinis grammatikk, av "Hitopadeśa" og av "Kirātārjunīya", han skrev en sanskrit-grammatikk og bearbeidet og oversatte et antall innskrifter. Dessuten skaffet han seg en stor samling av indiske håndskrifter, som han overlot Det britiske ostindiske kompani. Girl In Oslo EP. "Girl In Oslo EP" er en EP av det norske rockebandet BigBang. Utgitt den 14. februar 2000. EP-en nådde nummer 3 på VG-lista topp 20. EP-en hadde solgt over 7000 kopier i 2000. Steppeklima. Steppeklima (BS) beskriver hovedsakelig klimasoner utenfor arktiske strøk som har en lav årlig nedbørsnormal (200–400 mm) og som i hovedsak har vegetasjon i form av småskog og kort gress. Köppens klimaklassifisering beskriver klimaet på steppene (BS) som området mellom ørkenområdene (BW) og de fuktigere klimaområdene hvor en kan drive jordbruk. I tillegg har man krav til temperatur og årstidsvariasjon i nedbør, slik at steppeklima ikke gjelder for de store skogsområdene i Canada og Sibir. Grenseverdien for nedbør finner man ved å multiplisere den årlige middeltemperaturen i °C med 20, og så legge til 280 om 70 % eller mer av den totale nedbøren kommer i det halvåret sola står høyest på himmelen (april–september på nordlige halvkule, oktober–mars på den sørlige), eller legge til 140 om 30–70 % av den totale nedbøren kommer i denne perioden, eller 0 om mindre enn 30 % av den totale nedbøren kommer i denne perioden. Hvis den totale nedbøren er mindre enn grenseverdien, men mer enn halvparten av grenseverdien blir klimaet klassifisert som steppeklima. Oddvar Nes. Oddvar Nes (født 28. desember 1938 i Volda) en norsk lingvist og sakprosaforfatter. Han er professor emeritus i nordisk språkvitenskap, særlig nynorsk, ved Universitetet i Bergen. Det meste av den faglige produksjonen hans faller innenfor navnegransking, og han har særlig arbeidet med etymologiske spørsmål. Det kommer til uttrykk alt i magistergradsavhandlinga hans i germansk språkvitenskap, «Studiar i dei eldste nordvestlandske fjordnamna». Nes har videre arbeidet med leksikografi, dialekter og fonetikk. Sammen med Jarle Bondevik og Terje Aarset har Oddvar Nes stått bak Ivar Aasen-selskapet, og de tre har siden 1992 stått for et omfattende vitenskapelig arbeid med å gi ut de etterlatne skriftene til Ivar Aasen, med noter, innledninger og kommentarer. Oddvar Nes har vært navnekonsulent for kartkontora i Sogn og Fjordane og Hordaland, og er nå namnekonsulent for Vestlandet. Han har i tillegg vært redaktør for tidsskriftet «Namn og Nemne». Oddvar Nes var ansatt ved Universitetet i Bergen fra 1964 til han gikk av ved aldersgrensa som 70-åring i 2008. Han fikk i 2009 kongens fortjenstmedalje i sølv for innsatsen sin. Bøygard. Bøygard er en norsk sangduo som består av søstrene Anita og Tove Bøygard fra Ål i Hallingdal. De platedebuterte i 2004 med CD-albumet "Belly Dream", der tekstene var skrevet på engelsk, og fulgte opp i 2008 med "Røre ved deg", med tekster på hallingmål. Musikken deres er blitt beskrevet som «melodiøs pop i viseinnpakning» og «godt komponerte låter innen pop, country og folk» Søstrene Anita (født 1974) og Tove Bøygard (født 1966) vokste opp i fjellbygda Ål og har spilt, sunget og skrevet låter siden de var små. Nå arbeider de i Oslo. Kjøttkraft. Kjøttkraft er en kraft lagd på kjøttbein av for eksempel okse. Det er litt forskjellig koketid, men det er vanlig at det koker i noen timer. Det er også vanlig å ha i pepper, salt, gulrot, laurbærblad, sellerirot og litt urter sammen med beina når man koker kraft. Store bein må sages eller knekkes før de kokes. I tillegg til bein kan man også ha i avskjær fra kjøttet. Når man koker kraft er det viktig at det ikke koker for voldsomt, det skal bare småkoke. Kommer det skum på toppen, må dette fjernes. Av kraft kan man lage supper eller sauser. Per Gravdal. Per Gravdal (født 1842 i Bjerkreim, død 1909) var en norsk forstander og grunnlegger av Det Almindelige Samfund. Gravdal var forstander der i åtte år. Enkelte steder er han omtalt som Peder Olsen Nodland. Gravdal var forstander i Menigheten Samfundet, hvor han overtok forstanderrollen etter grunnleggeren Bernt Lomeland som døde i 1900. Da menighetene ble splittet i spørsmålen om hvorvidt Per Gravdal hadde den samme ånd som Lomeland, ble Gravdal og hans etterfølgere tvunget ut av menigheten. Da stiftet Gravdal Det Almindelige Samfund, mens de såkalte «lomelenderne» videreførte Menigheten Samfundet. Gravdal flyttet til byen etter å ha blitt valgt til forstander i Det Almindelige Samfund. Kona ble værende igjen på garden på Nodland. På "prestegården" hadde han tjenestejenta Kristina Skipstad til å stelle for seg. Helt frem til hun døde var det vanlig i menigheten at de nyfødte fikk navn som startet på bokstavene P eller K, eller som oftest en kombinasjon av de to. Terdoppio. Terdoppio er en elv i Piemonte og Lombardia i Italia. Den har sitt utspring i de piemontesiske føralpene i området mellom Ortasjøen og Lago Maggiore og renner gjennom provinsen Novara. Nær Cerano deler den seg i to greiner. Den ene munner ut i Ticino, mens den andre renner inn i Lomellina (provinsen Pavia) og etter hvert ut i Po. Terdoppio er 86 km lang, og med en middelvannføring på 3,7 m³/s og et nedslagsfelt på om lag 515 km². Staffora. Staffora er en elv i Lombardia i Italia og en av sideelvene til Po fra høyre. Den er trolig samme elv som romerne kalte "Iria". Elven har sitt utspring i De liguriske Appenninene ved Fontana di S. Giacomo (1 343 moh) nær Passo del Giovà, som ligger like øst for fjelltoppen Monte Chiappo i kommunen Santa Margherita di Staffora. Den renner først gjennom en dyp og smal dal og tar imot småelvene Montagnola og Aronchio fra høyre før den når Varzi der dalen blir bredere. Videre mottar Staffora Nizza ved Ponte Nizza og Ardivestra ved Godiasco, begge fra høyre. Elven renner gjennom Salice Terme (administrativt en del av Godiasco) før den renner ut på Poslettta ved Rivanazzano. Staffora passerer så utkanten av Voghera, den største byen langs elven, før den munner ut i Po nær Cervesina. I alt er Staffora 58 km lang. Elven har svært varierende vannføring gjennom året som følge av varierende nedbørsmengder og smeltevann, og vannføringen har vært registrert til alt fra 0,7 m²/s og 675 m²/s. Agogna. Agogna (piemontesisk: "Agògna") er en smal, men 140 km lang elv som renner gjennom regionene Piemonte og Lombardia i Italia og er en av sideelvene til Po fra venstre. Elven har sitt utspring i området mellom Ortasjøen og Lago Maggiore. Den renner så inn i provinsen Novara, provinsen Pavia, Lomellina (i kommunene Castello d'Agogna og Lomello), og mottar Erbognone fra venstre. Agogna munner ut i Po ved Balossa Bigli, en del av kommunen Mezzana Bigli. Under Napoleonskrigene ga Agogna navnet til et departement i Det napoleonske kongedømmet Italia med Novara som hovedstad. Rumskullaeken. Rumskullaeken, også benevnt "Kvilleken" er en eik som måler 13 m i omkrets (i brysthøyde), er cirka 1000 år gammel, og står ved Norra Kvill, ca. to mil nordvest for Vimmerby i Småland. Rundt rotfestet er omkretsen ca. 14m. Eika er av typen sommereik ("Quercus robur"). Hulrummet i treet ansees å være laget av svovelkjuke ("Laetiporus sulphureus"). Kvilleken ble beskrevet allerede i 1772 av «häradsfogd» Magnus Gabriel Craelius i boken "«Försök till ett landskaps beskrivning»". I beskrivelsen fremgår at den målte 22 alen rundt «bålen» (kroppen). En svensk alen tilsvarte på den tiden 0,5938m, slik at målet tilsvarte 13,06m. Han beskrev også at den hule stammen ble benyttet som redskapsskjul av bønder på stedet. Stålbåndet som er satt rundt stammen for å hindre en to-deling av eika antas å være fra ca. år 1800. Fra 1998 ble det forbudt å komme nærmere stammen enn 5 meter. Noen av sex-scenene i filmen "Jag är nyfiken - gul", en svensk film fra 1967 i regi av Vilgot Sjöman ble filmet i Rumskullaeken. Curone. Curone (piemontesisk og lombardisk: "Cròu") er en 50 km lang elv i regionene Lombardia og Piemonte i Italia og en av sideelvene til Po fra høyre. Den har sitt utspring 1 500 meter over havet ved Monte Garave og nær grensen mellom de to regionene. Scrivia. Scrivia er en elv nord i Italia og en av sideelvene til Po fra høyre med en lengde på 88 km. Den renner gjennom Liguria, Piemonte og Lombardia. En av sideelvene til Scrivia er Borbera. Bormida. Bormida er en elv nordvest i Italia. Den har sitt utspring i Rocca Barbena i Liguria som "Bormida di Millesimo" og renner gjennom Piemonte. Etter at Bormida mottar Bormida di Spigno nær Bistagno munner den ut i Tanaro nordøst for Alessandria. Betta mandor. "Betta mandor" er en art i gruppen kampfisker. Frem til arten ble beskrevet i 2006, var den kjent som "Betta sp." «Mandor» eller "Betta sp." «ninja» i handelen Det er en bentopelagisk fisk som finnes i sumper, elver og bekker i skog i Asia, nærmere bestemt lavt i Kapuas-vassdraget og i Kalimantan Barat i Borneo. Den blir ca. 5,7 cm lang SL. Den lever av leddyr og andre smådyr. "Betta mandor" er en munnrugende "Betta", men er nært beslektet med de skumredebyggende artene. Ceratocombidae. Ceratocombidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Det forekommer tre arter i Europa, alle disse finnes i Norden men bare én er funnet i Norge. Totalt sett er det bekrevet ca. 50 arter, men man kjenner flere hundre til nå ubeskrevne arter av disse små tegene. Utseende. Små teger (1,5 – 3,0 mm), gulaktige til mørkbrune, vanligvis uten påfallende fargetegninger. Kroppen er oval til avlang og noe flat. Både langvingede og kortvingede former forekommer, og det er ofte stor variasjon i vingelengde innen samme art. Kroppen har gjerne påfallende, lange, ustående børster. Antennene er tynne og består av fire ledd, de to innerste korte, de to ytterste lange, tynne og ringede, sugesnabelen varierer sterkt i lengde. Pronotum er trapesformet, bredere enn langt, uten noen form for lister eller knøler. Vingene har, hos langvingede former, alltid et markert brudd på ytterkanten og 2-4 lukkede celler i den ytre delen. Beina er middels lange, føttene to- eller tre-leddete. I motsetning til hos andre Dipsocoromorpha er hannens kjønnsorganer symmetriske. Levevis. Ceratocombidae finnes mest i fuktige miljøer, som i løvstrø, i mose og andre steder med jevn fuktighet og rikelig med små hulrom. De europeiske artene finnes gjerne i barskog, mellom nålestrø eller i strø fra einstape. De er aktive insekter som lett fanges i fallfeller eller lysfeller. Trolig er alle generaliserte rovdyr som jakter på små, virvelløse dyr. Orba. Orba er en elv nord i Italia med en lengde på om lag 70 km. Den renner nordover gjennom Piemonte fra utspringet i Appenninene til den munner ut i Bormida, en av sideelvene til Po fra høyre. Orba renner gjennom Tiglieto og Molare og kommer så til Monferratoåsene. Ovada er den største byen i Orbadalen, mens andre landsbyer i omegnen er Rocca Grimalda, Tagliolo, Cremolino, Silvano d'Orba, Carpeneto, Castelletto d'Orba og Predosa. Det blir produsert vin i dalsidene som Dolcetto di Ovada, Barbera del Monferrato, Cortese di Gavi. Denne vinen blir solgt på det internasjonale markedet. Bormida di Spigno. Bormida di Spigno er en elv nordvest i Italia. Den har sitt utspring i Liguria i provinsen Savona ovenfor Pian dei Corsi i en overgangssone mellom Alpene og Appenninene der vannet blir drenert bort via forskjellige elver i Mallare og Pallare som heter Bormide. Disse renner sammen etter et par kilometer og danner Bormida di Spigno som munner ut i Bormida (eller Bormida di Millesimo) nær Bistagno i provinsen Alessandria i Piemonte. Trolldom (musikal). Trolldom er en familiemusikal skrevet av Lars Sveinung Lid og har hele tiden vært oppført på Osterøy Museum. Urpremiere var i 2006 og stykket har blitt spilt med stor suksess hvert år siden. Handling. Hovedpersonen med familie og naboer lurer fra tid til annen bergensere. Men denne dagen blir de selv lurt av Ole Kleiven, en omreisende. Historisk bakgrunn. Trolldom bygger på en sann historie fra Osterøy, der Ole Kleiven til slutt ble tiltalt. Men da bygdefolket ikke torde vitne mot ham, gikk han fri fra anklagene. Belbo. "«Belbo» kan også bety Vigdis Hjulstad Belbo" Belbo er en elv sør i Piemonte i Italia og en av sideelvene til Tanaro fra høyre. Tanaro er igjen en sideelv til Po. Belvo har sitt utspring i Langhe på grensen mellom Piemonte og Liguria i Montezemoloåsene. Elven renner gjennom provinsene Cuneo, Asti og Alessandria og munner så ut i Tanaro fra høyre ved Villa del Foro i kommunen Alessandria. Stura di Demonte. Stura di Demonte er en 111 km lang elv i Piemonte nordvest i Italia og en av sideelvene til Tanaro, som igjen er en sideelv til Po. Utspringet til Stura di Demonte er i Alpene, nær grensen til Frankrike og Maddalenapasset. Den renner gjennom Demonte og Cuneo før den munner ut i Tanaro like øst for Cherasco. Lars Sveinung Lid. Lars Sveinung Lid er komponist, tekstforfatter og musikkprodusent bosatt på Votlo på Osterøy. Produksjon. Har skrevet musikalen Trolldom. Christian Fr. Wyller. Christian Fredrik Wyller (født 6. desember 1948 i Stavanger) er en norsk jurist. Han var vitenskapelig assistent og førsteamanuenis ved Universitetet i Bergen 1974-1988, egen advokatpraksis i Bergen 1989-1993 og fra 1. januar 1994 sorenskriver i Ryfylke tingrett. Siden Ryfylke tingrett ble nedlagt 30. juni 2007 er Wyller «ressursgruppedommer» med kontorsted i Jæren tingrett, Sandnes. Wyller har skrevet flere bøker om boligrett og kontraktsrett. Sammen med professor Kai Krüger utgav han antologien "Boligrett" i 1978 og har senere overtatt utgivelsen av boken som kom i 5. utgave i 2009. Han er også meget brukt som foredragsholder i Juristenes Utdanningssenter og i boligsamvirket. James Longstreet. James Longstreet (født 8. januar 1821, død 2. januar 1904) var en av de fremste konfødererte generaler i den amerikanske borgerkrig og den fremste underordnede av general Robert E. Lee som kalte ham sin «gamle krigshest». Han tjente under Lee som korpskommandant i mange av de berømte slagene som ble utkjempet av Army of Northern Virginia på den østlige krigsskueplassen, men også med general Braxton Bragg i Army of Tennessee på den vestlige krigskueplassen. Biograf og historiker Jeffry D. Wert skrev at «Longstreet...var den beste korpskommandanten i Army of Northern Virginia. Faktisk var han kanskje den beste korpskommandanten i konflikten på begge sider.» Longstreets talenter som general bidro i de konfødererte seirene ved andre Bull Run, Fredericksburg og Chickamauga, både i offensive og defensive roller. Hen deltok også i stor grad i syvdagersslaget, slaget ved Antietam og, frem til han ble alvorlig såret, slaget ved Wilderness. Hans ledelse ved Knoxville i Tennessee resulterte i et konføderert nederlag. Hans mest kontroversielle tjeneste var i slaget ved Gettysburg hvor han var uenig med general Lee i taktikken som skulle brukes, og ledet nølende det katastrofale infanteriangrepet kjent som Pickett's Charge. Han hadde en vellykket karriere etter krigen for amerikanske myndigheter som diplomat, sivil embetsmann og administrator. Hans konvertering til det republikanske parti og hans samarbeid med sin gamle fiende, president Ulysses S. Grant, i tillegg til kritiske kommentarer han skrev i sine memoarer om general Lees prestasjoner i krigen, gjorde ham bannlyst for mange av hans tidligere konfødererte kollegaer. Forfattere i Lost Cause-bevegelsen fokuserte på Longstreets handlinger ved Gettysburg som en hovedårsak for at Konføderasjonen tapte krigen. Hans rykte i sør ble skadet i mer enn et århundre og har kun nylig begynt å bli rehabilitert. Tidlig liv og karriere. Longstreet var født i Edgefield District i Sør-Carolina. Han var det femte barnet og tredje sønnen til James og Mary Ann Dent Longstreet, opprinnelig fra henholdsvis New Jersey og Maryland. De eide en bomullsplantasje nær der landsbyen Gainesville senere ble grunnlagt i det nordøstre Georgia. Dirck Stoffel Langestraet immigrerte til den nederlandske kolonien Ny-Nederland i 1657, men de ble angliserte i løpet av de neste generasjonene. James' far var imponert over sin sønns «klippelignende» karakter på den landlige plantasjen, noe som gav ham kallenavnet Peter, og han var kjent som Pete eller Old Pete resten av livet. James' far bestemte seg for at en militærkarriere var det beste for sønnen, men følte at den lokale utdanningen ikke var tilstrekkelig forberedelse. Ni år gammel ble James sendt for å bo sammen med sin tante og onkel i Augusta. Onkelen hans, Augustus Baldwin Longstreet, var avisredaktør, lærer og metodistprest. James tilbrakte åtte år på sin onkels plantasje, Westover, rett utenfor byen, mens han gikk på Richmond County Academy. Faren hans døde i en kolera-epidemi mens han besøkte Augusta i 1833. Mor til James og resten av familien flyttet til Somerville etter hans død, men James ble værende hos sin onkel. Augustus forsøkte i 1837 å få James inn på United States Military Academy, men plassen for hans distrikt hadde allerede blitt fylt, derfor søkte James i 1838 gjennom en slektning, Reuben Chapman, som representerte det første distriktet i Alabama, hvor Mary Longstreet bodde. James var akademisk sett en svak student og han var et disiplinærproblem ved West Point og ble rangert som nr. 54 av 56 kadetter da han ble uteksaminert i 1842. Men han var populær blant sine medelever og ble venn med et antall menn som skulle bli viktige i borgerkrigen, inkludert George Henry Thomas, William S. Rosecrans, John Pope, D.H. Hill, Lafayette McLaws, George Pickett, John Bell Hood og hans nærmeste venn, Ulysses S. Grant fra kullet i 1843. Longstreet og fikk verve som midlertidig fenrik i 4. amerikanske infanteri. Den mexicansk-amerikanske krig. Longstreet utmerket seg i den mexicanske krigen med 8. amerikanske infanteri. Han ble midlertidig forfremmet til kaptein etter slagene ved Contreras og Churubusco og til major etter slaget ved Molino del Rey. I slaget ved Chapultepec den 12. september 1847 ble han såret i hofta mens han angrep opp høyden med sitt regimentflagg. Han falt og gav flagget til sin venn, løytnant George Pickett som klarte å nå toppen. Etter krigen og etter at han kom seg etter såret fra Chapultepec, tjente Longstreet og hans nye kone i pionérområdet i Texas, hovedsakelig ved Fort Bliss. Han utførte speideroppdrag og tjente også som major og kasserer for 8. infanteri fra juli 1858. Forfatteren Kevin Phillips hevder at Longstreet i denne perioden var involvert i et forsøk på å trekke den mexicanske staten Chihuahua inn i Unionen som slavestat. Longstreet var ikke entusiastisk for løsrivelsen fra Unionen, men han hadde lært av sin onkel Augustus om doktrinen statenes rettigheter tidlig i livet og hadde sett sin onkels lidenskap for den. Han tilbød sine tjenester til delstaten Alabama, til tross for at han var født i Sør-Caroline og vokste opp i Georgia. Han var den fremste som var uteksaminert fra West Point i Alabama, noe som impliserte en tilsvarende høy grad i statens styrker. Det var i tillegg Alabama som hadde sendt ham til West Point, og hans mor bodde der fortsatt. Han sa opp fra den amerikanske hæren i juni 1861 for å slutte seg til Konføderasjonen i borgerkrigen. Første Bull Run og Peninsula. Longstreet ankom Richmond i Virginia med verv som oberstløytnant i Amerikas konfødererte staters hær. Han møtte president Jefferson Davis den 22. juni 1861 hvor han ble informert om at han hadde blitt utnevnt til brigadegeneral fra 17. juni av, et verv han aksepterte den 25. juni. Han fikk ordre om å melde seg til brigadegeneral P.G.T. Beauregard ved Manassas hvor han fikk kommandoen over en brigade på tre regimenter fra Virginia, 1., 11. og 17. Virginia Longstreet samlet sin stab og trente brigaden kontinuerlig. De deltok i strid første gang i slaget ved Blackburn's Ford den 18. juli hvor de stod i mot en stor rekognoseringsstyrke i forkant av det første slaget ved Bull Run. Da hovedangrepet kom på den motsatte enden av linja den 21. juli, spilte brigaden en relativt liten rolle, men den stod i mot et ni timers langt artilleribombardement. Longstreet var rasende for at hans kommandanter ikke ville tillate en energisk forfølgelse av den beseirede unionshæren. Hans betrodde stabsoffiser, Moxley Sorrel, nedtegnet at han var «i et skikkelig raseri. Han kastet hatten sin rasende i bakken, trampet og bitre ord unnslapp ham.» Han siterte Longstreet på å ha sagt: «Retrett! Helvete, den føderale hæren har brutt sammen.». 7. oktober ble Longstreet forfremmet til generalmajor og overtok kommandoen i en divisjon i den konfødererte Army of the Potomac, fire infanteribrigader og Hampton's Legion. Tragedie rammet Longstreet-familien i januar 1862. En skarlagensfeber-epidemi i Richmond tok livet av hans ett år gamle datter Mary Anne, fire år gamle sønn James og seks år gamle Augustus («Gus»), alle i løpet av en uke. Hans 13 år gamle sønn Garland var også døden nær. Tapene var knusende for Longstreet, og han ble tilbaketrukket, både personlig og sosialt. I 1861 var hans hovedkvarter kjent for fester, drikking og pokerspill. Etter at han kom tilbake fra begravelsen, ble hovedkvarterets sosiale liv langt roligere, han drakk sjelden, og han ble en hengiven anglikaner. Longstreet presterte ujevnt i Peninsula-felttoget den våren. Han utførte oppgaven som kommandant for bakstyrken ved Yorktown og Williamsburg, hvor han forsinket fremrykningen til generalmajor George B. McClellans unionshær mot Richmond. I slaget ved Seven Pines marsjerte mennene hans feil retning ned feil vei, noe som førte til trengsel og forvirring med andre konfødererte enheter og svekket effekten i det massive konfødererte motangrepet mot McClellan. Hans rapport la skylden feilaktig på kollegaen og generalen Benjamin Huger for misforståelsen. General Joseph E. Johnston ble såret under slaget, og han ble erstattet som kommandant av general Robert E. Lee. Under Syvdagersslagene som fulgte sent i juni, hadde Longstreet den operasjonelle kommandoen over nesten halve Lees hær, 15 brigader, mens den drev McClellan bakover ned halvøya. Longstreet presterte aggressivt og godt i sin nye, større kommando, særlig ved Gaines' Mill og Glendale. Lees hær generelt led under den svake prestasjonen fra Longstreets overordnede, inkludert (nokså ukarakteristisk) generalmajor Thomas J. «Stonewall» Jackson, og klarte ikke å ødelegge unionshæren. Moxley Sorrel skrev om Longstreets selvsikkerhet og ro i slaget: «Han var som en klippe da verden virket å gå i stykker en gang i slaget.» General Lee sa at «Longstreet var staven i min høyre hånd.» Han hadde etablert seg som Lees fremste løytnant. Andre Bull Run, Maryland og Fredericksburg. Det militære ryktet til Lees korpskommandanter er ofte karakterisert med Stonewall Jackson som den fryktløse offensive komponenten, mens Longstreet vanligvis forsvarte og gjennomførte defensive strategier og taktikker. Jackson har blitt beskrevet som hærens hammer, Longstreet som ambolten. I Nord-Virginia-felttoget i august 1862 stemte ikke denne stereotypien. Longstreet ledet høyre flanke (senere ble den kjent som første korps), og Jackson ledet venstre flanke. Jackson startet felttoget under Lees ordrer med en sveipende flankemanøver som plasserte korpset hans bak generalmajor John Popes Army of Virginia, men han inntok så defensive stillinger og inviterte i praksis Pope til å angripe ham. 28. og 29. august, i begynnelsen av det andre slaget ved Bull Run, hamret Pope løs på Jackson, mens Longstreet og resten av hæren marsjerte nordover og nådde slagmarken. Kritikk etter krigen av Longstreet hevder at han marsjerte for sakte med sine menn og lot Jackson ta hovedbyrden av kampene i to dager, men de tilbakela rundt 50 km på litt under 24 timer, og general Lee forsøkte ikke å konsentrere hæren sin raskere. Da Longstreets menn ankom rundt kl. 12.00 den 29. august, beordret Lee et flankeangrep på unionshæren som konsentrerte sin oppmerksomhet på Jackson. Longstreet ventet resten av ettermiddagen og ba om tid til personlig rekognosering, noe som tvang en frustrert Lee til å utstede sine ordrer tre ganger. Kl. 18.30 rykket divisjonen til brigadegeneral John Bell Hood fremover mot styrkene til unionens V Corps, men Longstreet trakk dem tilbake kl. 20.30. Igjen ble Longstreet kritisert for prestasjonen sin og talsmenn for Lost Cause-bevegelsen etter krigen hevdet at hans treghet, nøling med å angripe og ulydighet mot general Lee, var et tegn på det som skulle komme den 2. juli 1863 i slaget ved Gettysburg. Lees biograf, Douglas Southall Freeman, skrev: «Frøene til mye av katastrofen ved Gettysburg ble sådd i det øyeblikket da Lee gav etter for Longstreet, og Longstreet oppdaget at han gav etter.» Til tross for denne kritikken, dagen etter, den 30. august, var en av Longstreets beste prestasjoner i krigen. Pope begynte å tro at Jackson var i ferd med å trekke seg tilbake, og Longstreet dro fordel av dette ved å sette i gang et massivt angrep på Unionens venstre flanke med over 25 000 menn. I over fire timer «hamret de som et gigantisk hammer», og Longstreet aktivt styrte artilleriilden og sendte brigader inn i nærkampen. Longstreet og Lee var sammen under angrepet, og begge kom under Unionens artilleriild. Unionsstyrkene utkjempet et energisk forsvar, men Popes hær var tvunget til å trekke seg tilbake på lignende vis som ved det flaue nederlaget ved første Bull Run som ble utkjempet på omtrent den samme slagmarken. Longstreet gav all ære for seieren til Lee og beskrev felttoget som «smart og brilliant.» Det etablerte en strategisk modell som han mente var idéell, bruken av defensive taktikker innenfor en strategisk offensiv. Longstreets handlinger i de to siste betydelige defensive konfødererte slagene i 1862 skulle bli grunnlaget for hans utvikling av dominerende defensive taktikker. i Maryland-felttoget i september, i slaget ved Antietam, holdt Longstreet sin del av den konfødererte defensive linjene mot unionsstyrker som var dobbelt så tallrike. Etter den uthalende handlingen Longstreets korps utkjempet ved South Mountain, trakk han seg tilbake til Sharpsburg for å slutte seg til Stonewall Jackson og forberedte seg på en defensiv kamp. Longstreet brukte terrenget til sin fordel og bekreftet sin idé om at taktisk forsvar nå var den utsatte offensiven kraftig overlegen. Offensiver dominerte på Napoleons tid, men teknologiske fremskritt hadde snudd dette. Oberstløytnant Harold M. Knudsen hevder at Longstreet var en av få borgerkrigsoffiserer som virkelig var klar over dette. På slutten av den blodigste dagen i borgerkrigen, hilste Lee sin underordnede ved å si, «Ah! Her er Longstreet. Her er min gamle "krigshest!"» Longstreet ble forfremmet til generalløytnant den 9. oktober. Lee sørget for å datere Longstreets forfremmelse en dag tidligere enn Jacksons og gjorde med det den «gamle krigshesten» til den fremste generalløytnanten i den konfødererte hæren. Etter en reorganisering av hæren i november, bestod Longstreets kommando som nå ble kalt det første korps, av fem divisjoner, rundt 41 000 menn. Longstreets spilte den avgjørende rollen i slaget ved Fredericksburg i desember. Siden Lee flyttet Longstreet tidlig til Fredericksburg, tillot det Longstreet å ta seg tid til å grave deler av linjen, metodisk plassere artilleri og sette opp en dødssone over den aksen han trodde Unionen ville angripe langs. Ved Antietam hadde ikke de konfødererte konstruert defensive stillinger, derfor beordret Longstreet at det skulle bygges skyttergraver, abatis og festningsverk. Dette satte standarden for fremtidige defensive slag som Army of Northern Virginia utkjempet. I tillegg plasserte Longstreet sine menn bak en steinmur ved foten av Marye's Heights og holdt tilbake fjorten angrep fra unionsstyrkene. Rundt 10 000 unionssoldater falt. Longstreet mistet bare 500. Hans største defensive suksess var ikke bare basert på fordelen av terrenget. Denne gangen var det en kombinasjon av terreng, defensive festningsverk og en sentralisert koordinering av artilleri. Suffolk. Tidlig om våren 1863 foreslo Longstreet for Lee at hans korps skulle skilles ut fra Army of Northern Virginia og bli sendt for å styrke Army of Tennessee hvor general Braxton Bragg ble utfordret i midtre Tennessee av unionsstyrker under generalmajor William S. Rosecrans, Longstreets romkamerat ved West Point. Det er mulig at Longstreet trodde at en uavhengig kommando i vest tilbød bedre muligheter for forfremmelse enn et korps i Lees skygge. Lee skilte ut to divisjoner fra første korps, men beordret dem til Richmond, ikke Tennessee. Unionens IX Corps' bevegelser til sjøs var en potensiell trussel for vitale havner langs Atlanterhavskysten. Divisjonen til George Pickett satte kursen mot hovedstaden i midten av februar, og ble fulgt av John Hoods før Longstreet selv ble beordret til å ta ledelsen over de utskilte divisjonene og områdene Nord-Caroline og Sør-Virginia. Longstreet beleiret unionsstyrker i byen Suffolk i april. Dette var en mindre operasjon, men den var svært viktig for Lees armé som fremdeles var stasjonert i det krigsherjede sentrale Virginia. Den gjorde det mulig for konfødererte myndigheter å samle store mengder forsyninger som tidligere var under Unionens kontroll. Men denne operasjonen gjorde at Longstreet og 15 000 menn fra første korps var fraværende i slaget ved Chancellorsville i mai. Til tross for Lees seier ved Chancellorsville, ble Longstreet igjen kritisert da det ble hevdet at han kunne ha marsjert sine menn tilbake fra Suffolk tidsnok til å slutte seg til Lee. Fra scenariene Chancellorsville og Suffolk førte Longstreet derimot frem begynnelsen på en ny konføderert strategi. Disse hendelsene viste at Army of Northern Virginia kunne klare seg med færre styrker i tidsperioder, og enhetene kunne flyttes for å skape muligheter på andre krigsskueplasser. Longstreet talte for de første strategiske bevegelsene som brukte jernbane, indre linjer, og skape midlertidige tallmessige fordeler i Mississippi eller Tennessee før Gettysburg. Felttogsplaner. Dette var skrevet år etter felttoget og er regnet som etterpåklokskap, både med tanke på resultatene av slaget og av kritikk etter krigen far forfatterne i Lost Cause. I brev fra den tiden gjorde Longstreet ingen henvisninger til en slik avtale med Lee. I april 1868 sa Lee at han «hadde aldri inngått et slikt løfte, og hadde aldri tenkt å gjøre noe slikt.» Likevel skrev Lee i sin rapport etter slaget at «det hadde ikke vært meningen å utkjempe et generelt slag på en slik avstand fra vår base, uten at vi ble angrepet av fienden.» Army of Northern Virginia ble reorganisert etter Jacksons død. To divisjonskommandanter, Richard S. Ewell og A.P. Hill, ble forfremmet til generalløytnanter og fikk kommandoen over henholdsvis det andre og det nydannede tredje korpset. Longstreets første korps gav fra seg divisjonen til generalmajor Richard H. Anderson i reorganiseringen. Dermed stod han igjen med divisjonene til Lafayette McLaws, George Pickett og John Hood. I de innledende bevegelsene i felttoget, fulgte Longstreets korps Ewells gjennom Shenandoah Valley. Han hadde leid en spion, Henry Thomas Harrison, som var grunnen til at de konfødererte ble advart om at Army of the Potomac rykket raskere nordover for å møte dem enn de hadde forventet. Dette fikk Lee til å beordre umiddelbar samling av hæren nær Gettysburg i Pennsylvania. Slaget ved Gettysburg. Longstreets handlinger i slaget ved Gettysburg skulle bli sentralt i kontroversen rundt ham i mer enn et århundre. Han ankom slagmarken i spissen for sine styrker sent på ettermiddagen den første dagen, 1. juli 1863. På det tidspunktet hadde to unionskorps blitt drevet bakover gjennom landsbyen av Ewell og Hill til de defensive stillingene på Cemetery Hill. Lee hadde ikke tenkt å kjempe før hæren var helt samlet, men tilfeldigheter og tvilsomme beslutninger av A.P. Hill førte til slaget som var en overbevisende konføderert seier den første dagen. Longstreet møtte Lee og uttrykte bekymring for styrken til Unionens defensive stillinger og talte for en strategisk bevegelse rundt fiendens venstre flanke for å «sikre godt område mellom ham og hans hovedstad,» noe som antagelig ville tvinge unionskommandanten generalmajor George G. Meade til å angripe defensive stillinger satt opp av de konfødererte. Istedet uttrykte Lee at «dersom fienden er der i morgen, må vi angripe ham.» Lees plan for 2. juli krevde at Longstreet skulle angripe Unionens venstre flanke, noe som skulle følges opp av Hills angrep på Cemetery Ridge nær sentrum, mens Ewell skulle holde Unionens høyre side på tå hev. Longstreet var ikke klar til å angripe så tidlig som Lle så for seg. Han fikk tillatelse fra Lee til å vente på at brigadegeneral Evander M. Laws brigade (fra Hoods divisjon) skulle ankomme slagmarken før han rykket frem med noen av sine egne brigader. Law marsjerte raskt med sine menn, men ankom ikke før 12.00. Tre av Longstreets brigader var fremdeles i marsjkolonner, og et stykke fra angrepsposisjonene de trengte å nå. Alle Longstreets divisjoner ble tvunget til å ta en lang omvei mens de ankom de fiendtlige stillingene, siden de ikke hadde rekognosert godt nok til å finne en fullstendig skjult rute. Kritikk av Longstreet etter krigen hevder at han var beordret av Lee til å angripe tidlig om morgenen og at hans forsinkelser bidro betydelig til at slaget ble tapt. Men Lee gikk med på forsinkelsene for de ankommende styrkene og utstedte ikke sin formelle angrepsordre før kl. 11.00. Longstreets motivasjon har riktignok lenge vært tildekket av bitterheten til Lost Cause-partisaner, men mange historikere er enige i at Longstreet ikke stod på for å utføre Lees ordrer om å angripe så raskt som mulig. Biografen Jeffry D. Wert skrev at «Longstreet fortjener reprimande for prestasjonene hans om morgenen den 2. juli. Han lot sin uenighet med Lees avgjørelse gå ut over sin oppførsel. Når den kommanderende generalen har bestemt seg for hvordan en skal angripe fienden, krevde plikten at Longstreet skulle følge ordren med styrke og nøyaktighet som tidligere karakteriserte ham som general. Konsentrasjonen for detaljer, respekten for informasjon og behovet for forberedelser var borte.» Militærhistorikerne Herman Hattaway og Archer Jones skrev, «entusiastisk for angrepet, brukte Longstreet så mye tid på å samle og sette opp korpset skikkelig opp at angrepet ikke startet før 16.00. I løpet av tiden som hadde gått, fortsatte Meade å flytte inn styrker som sørget for en stadig mer fullstendig konsentrasjon. Kl. 18.00 hadde han skaffet seg tallmessig overlegenhet og hadde sin vestre kant godt dekket.». Felttogshistorikeren Edwin Coddington presenterer en lengre beskrivelse av ankomstmarsjen som han beskriver som «en komedie av feil som en kunne forvente av uerfarne kommandanter og råe militser, men ikke av Lees «krigshest» og hans veteranstyrker.» Han kalte episoden «et mørkt øyeblikk i Longstreets karriere som general.» Gettysburg-historikeren Harry Pfanz konkluderte med at «Longstreets sinte trass hadde resultert i ytterligere bortkastet tid og forsinkelser.» David L. Callihan, i revurdering av Longstreets ettermæle i 2002, skrev at «det er forkastelig at en feltkommandant med Longstreets erfaring og kaliber ville marsjere og forberede sine menn så nonchalant og upassende til slaget.» Et alternativt syn har blitt uttrykt av John Lott, «general Longstreet gjorde alt som kunne forventes på den andre dagen og enhver påstand om at han ikke klarte å utføre sin plikt ved å gi ordre om morgenen kan slås tilbake. Det ville ha vært umulig å sette i gang et angrep mye tidligere enn det skjedde, og det er tvilsomt om Konføderasjonen kunne ha plassert angrepet i tryggere hender enn general Longstreet.» Men uansett kontroversen med tanke på forberedelsene, da angrepet begynte rundt kl. 16.00, presset Longstreet angrep med McLaws og Hood (Picketts divisjon hadde ennå ikke ankommet) på kompetent vis mot intens motstand fra de føderale styrkene, men det var stort sett mislykket med betydelige tapstall I løpet av artilleribombardementet før infanteriangrepet, begynte Longstreet å få kalde føtter for et angrep som ville bli dyrt. Han forsøkte å gi ansvaret for å sette i gang Picketts divisjon til sin artillerisjef, oberst Edward Porter Alexander. Da tiden kom for å faktisk beordre Pickett fremover, kunne Longstreet bare nikke bekreftende, ute av stand til å si ordren høyt. Angrepet, kjent som Pickett's Charge, led de store tapstallene som Longstreet fryktet. Det var det avgjørende punktet i Konføderasjonens tap ved Gettysburg og Lee beordret en retrett tilbake til Virginia dagen etter. Tennessee. I midten av august 1863 gjenopptok Longstreet sine forsøk på å bli overført til den vestlige krigsskueplassen. Han skrev et privat brev til krigsminister James Seddon og ba om å bli overført til å tjene under sin gamle venn general Joseph E. Johnston. Han fulgte dette opp i samtaler med sin allierte i kongressen, senator Louis Wigfall, som lenge hadde regnet Longstreet som en passende erstatter for Braxton Bragg. Siden Braggs armé var under økende press fra Rosecrans utenfor Chattanooga, gikk Lee og president Davis med på ønsket den 5. september. I en av de mest fryktinngytende logistiske operasjonene til Konføderasjonen, reiste Longstreet med divisjonene til Lafayette McLaws og John Hood, en brigade fra George Picketts divisjon og Porter Alexanders artilleribataljon med 26 kanoner over 16 jernbaner på en 1247 km lang rute gjennom Carolina-statene for å nå Bragg i det nordlige Georgia. Hele operasjonen tok over tre uker, men Longstreet og de første delene av hans korps ankom den 17. september Veteranene i det første korpset ankom tidlig i slaget ved Chickamauga. Bragg hadde allerede satt i gang et mislykket forsøk på å få sin hær mellom Rosecrans og Chattanooga før Longstreets korps ankom. Da de to møtte hverandre ved Braggs hovedkvarter om kvelden, plasserte Bragg Longstreet i ledelsen for venstre flanke av hæren, generalløytnant Leonidas Polk ledet den høyre. 20. september 1863 satte Longstreet opp åtte brigader i en dyp kolonne mot en trang front, et angrep som var svært likt de fremtidige tyske stridsvogn-taktikkene i andre verdenskrig. Ved en tilfeldighet førte en misforstått ordre fra general Rosencrans til at det ble et gap i unionslinja, og Longstreet dro ytterligere fordel av den for å øke sine muligheter for suksess. Unionens høyre flanke kollapset, og Rosencrans flyktet fra slagmarken, siden enheter begynte å trekke seg tilbake i panikk. Generalmajor George H. Thomas klarte å samle de tilbaketrekkende enhetene og styrke en defensiv posisjon på Snodgrass Hill. Han holdt den stillingen mot gjentatte ettermiddagsangrep fra Longstreet som ikke var godt nok støttet av den konfødererte høyre flanken. Da natten falt på, var slaget over, og Thomas klarte å trekke enhetene under sin kontroll til Chattanooga. Braggs mislykkede koordinasjon av høyre flanke og kavaleri for ytterligere å omslutte Thomas forhindret en total omringning av unionshæren. Bragg lot også være å forfølge de føderale aggressivt, noe som førte til den resultatløse beleiringen av Chattanooga. men Chickamauga var likefullt den største konfødererte seieren på den vestlige krigsskueplassen, og Longstreet fortjente en god del av æren. Longstreet kom snart i konflikt med Bragg og ble leder for gruppen av de øverste kommandantene i arméen som konspirerte for å få ham fjernet. Braggs underordnede hadde lenge vært misfornøyd med hans lederskap og aggressive personlighet. Ankomsten til Longstreet (den fremdste generalløytnanten i hæren) og hans offiserer gav de tidligere påstandene troverdighet og satte fart mot handling. Longstreet skrev til Seddon, «jeg er overbevist om at ingenting utenom Gud kan redde oss eller hjelpe oss så lenge vi har vår nåværende kommandant.» Situasjonen ble så alvorlig at president Davis ble tvunget til personlig å gripe inn. Det som fulgte var en av de mest bisarre hendelsene i krigen, hvor Bragg satt rød i ansiktet mens en prosesjon av hans kommandanter fordømte ham. Longstreet slo fast at Bragg «var inkompetent til å styre en armé eller sende menn i kamp» og at han «kunne ingenting om affærene.» Davis tok Braggs side og gjorde ingenting for å løse konflikten. Bragg beholdt stillingen sin og avløste eller flyttet generalene som hadde vitnet mot ham. Han hevnet seg mot Longstreet ved å redusere kommandoen hans til kun de enhetene han hadde med seg fra Virginia. Til trodd for det dysfunksjonelle kommandoklimaet under Bragg og mangelen på støtte fra krigsdepartementet og president Davis med tanke på å få Bragg fjernet, lette Longstreet så godt han kunne etter muligheter i Chattanooga-felttoget. Mens Bragg nøyde seg med å sette hæren sin inn i beleiringen av Unionens Army of the Cumberland i Chattanooga, utformet Longstreet en strategi for å forhindre forsterkninger og en heving av beleiring fra Grant. Han visste at denne reaksjonen var på vei og at det nærmeste jernbanepunktet var Bridgeport hvor deler av to korps snart ville ankomme. Han sendte sin artillerikommandant, Porter Alexander, for å rekognosere landsbyen som var okkupert av Unionen og utformet en plan for å flytte det meste av Army of Tennessee bort fra beleiringen, sette opp logistisk støtte i Rome, gå etter Bridgeport for å ta jernbanen og muligens ta generalmajor Joseph Hooker og ankommende unionsstyrker fra den østlige krigsskueplassen i en ufordelaktig stilling. Planen ble godt mottatt og godkjent av president Davis, men ble ikke godkjent av Bragg som protesterte på de betydelige logistiske utfordringene den bød på. Longstreet aksepterte Braggs argumenter og gikk med på en plan hvor han og hans menn ble sendt til Øst-Tennessee for å ta seg av fremrykningen til generalmajor Ambrose Burnside. Longstreet ble delvis valgt for dette oppdraget på grunn av fiendskapet for Braggs del, men også fordi krigsdepartementet hadde til hensikt å returnere Longstreets menn til Lees armé, og denne bevegelsen var i rett retning. Longstreet ble kritisert for den trege fremrykningen hans mot Knoxville i november, og noen av hans styrker begynte å bruke kallenavnet Peter den Trege. Burnside unnslapp ham i slaget ved Campbell's Station og slo seg ned i skyttergraver rundt byen som Longstreet beleiret uten å lykkes. Slaget ved Fort Sanders førte ikke til et konføderert gjennombrudd. Da Bragg ble beseiret av Grant ved Chattanooga den 25. november, fikk Longstreet ordre om å slutte seg til Army of Tennessee i det nordlige Georgia. Han protesterte og begynte å bevege seg tilbake til Virginia, snart forfulgt av generalmajor William Tecumseh Sherman i begynnelsen av desember. Arméene la seg i vinterkvarter og det første korpset sluttet seg til Army of Northern Virginia om våren. Den enste reelle effekten av det mindre felttoget var å frarøve Bragg styrker han sårt trengte i Chattanooga. Longstreets andre uavhengige kommando (etter Suffolk) var mislykket og hans selvtillit var skadet. Han reagerte på det mislykkede felttoget ved å legge skylden på andre, slik han gjorde ved Seven Pines. Han avløste Lafayette McLaws fra kommandoen og ba om krigsrett for brigadegeneralene Jerome B. Robertson og Evander M. Law. Han sendte også et oppsigelsesbrev til generaladjutant Samuel Cooper den 30. desember 1863, men hans søknad om å bli avløst ble avslått. Mens korpset hans led seg gjennom en streng vinter i det østlige Tennessee med for dårlig ly og forsyninger, utviklet Longstreet igjen strategiske planer. Han talte for en offensiv gjennom Tennessee inn i Kentucky hvor hans kommando ville bli styrket med P.G,T. Beauregard og 20 000 menn. Han ble støttet av Lee, men Longstreet klarte ikke å overbevise president David eller hans nyutnevnte militære rådgiver, Braxton Bragg. Wilderness til Appomattox. Slaget ved Wilderness, 6. mai 1864. Da han oppdaget at hans gamle venn, Ulysses Grant, hadde fått kommandoen for unionshæren, fortalte han sin medoffiserer at «han vil kjempe mot oss hver dag og hver time til krigen er slutt.» Longstreet hjalp til med å redde den konfødererte hæren fra nederlag i sitt første slag etter at han kom tilbake til Lees hær i slaget ved Wilderness i mai 1864 hvor han satte i gang et kraftig flankeangrep langs Orange Plank Road mot Unionens II Corps og nesten drev det vekk fra slagmarken. Igjen utviklet han oppfinnsomme taktikker for å ta seg av vanskelig terreng. Han beordret fremrykningen til seks brigader med tunge trefningslinjer som gjorde det mulig for mennene hans å sende en kontinuerlig ild inn i fienden, mens de selv viste seg vanskelige å treffe. Wilderness-historikeren Edward Steere gav mye av æren for hærens suksess til «fremvisningen av taktisk genistrek av Longstreet som mer enn kompenserte sin forskjellig i tallmessig styrke.» Etter krigen sa kommandanten for II Corps den dagen, generalmajor Winfield Scott Hancock til Longstreet om denne flankemanøveren at «du rullet meg opp som et vått teppe.» Longstreet ble såret under angrepet, ved et uhell ble han skutt av sine egne menn bare 6 km fra stedet hvor Jackson led samme skjebne et år tidligere. En kule gikk gjennom skulderen hans, skadet nerver og rev opp en flenge i strupen hans. Fremdriften i angrepet avtok uten Longstreets aktive lederskap, og general Lee utsatte ytterligere bevegelser til enhetene kunne stilles opp på linje. Dette gav Unionens forsvarere nok tid til å reorganisere seg, og det påfølgende angrepet ble mislykket. Edward Porter Alexander sa om fjerningen av Longstreet på det kritiske tidspunktet i slaget at «jeg har alltid trodd at, dersom ikke Longstreet falt, ville panikken som var på god vei i Hancocks korps ha forplantet seg og ha resultert i at Grant ble tvunget til å trekke seg tilbake over Rapidan.» Longstreet gikk glipp av resten felttogene våren og sommeren 1864 hvor Lee sårt savnet hans dyktighet i håndteringen av hæren. Han ble behandlet i Lynchburg og ble rehabilitert i Augusta hos sin niese, Emma Eve Longstreet Sibley, datteren til hans bror Gilbert. Han sluttet seg igjen til Lee i oktober 1864. Armen hans var lam og i tørkle. Til å begynne med var han ikke i stand til å ri. Han hadde lært seg å skrive med sin venstre hånd. Ved jevnlig å dra i armen sin, klarte han å få tilbake førligheten i armen i senere år. I resten av beleiringen av Petersburg ledet han forsvaret foran hovedstaden Richmond, inkludert alle styrker nord for James-elva og Picketts divisjon ved Bermuda Hundred. Han trakk seg tilbake sammen med Lee i Appomattox-felttoget hvor han ledet både første og tredje korps etter A.P. Hills død den 2. april. Mens Lee vurderte oevrgivelse, rådet Longstreet ham etter sin tro på at Grant ville behandle dem mildt, men da Lee red mot Appomattox Court House den 9. april 1865, sa Longstreet «general, dersom han ikke gir oss gode betingelser, kom tilbake og la oss kjempe ferdig.» Etter krigen. Etter krigen slo Longstreet seg ned med sin familie i New Orleans, et sted som var populært blant et antakk av de tidligere konfødererte generalene. Han gikk inn som partner i et meglerselskap for bomull og ble også president i det nyopprettede "Great Southern and Western Fire, Marine and Accident Insurance Company". Han forsøkte aktivt å bli president i "Mobile and Ohio Railroad", men mislyktes. Han klarte heller ikke skaffe investorer til en foreslått jernbane fra New Orleans til Monterey i Mexico. Han ble president i det nylig organiserte New Orleans and Northeastern Railroad i 1870. Longstreet søkte benådning hos president Andrew Johnson, noe som ble støttet av hans gamle venn Ulysses S. Grant. Men Johnson avslo og fortalte Longstreet i et møte at «der er tre personer i Sørstatene som aldri kan få amnesti: Mr. Davis, general Lee og du. Du har gitt Unionen for mange problemer.» Kongressen gjenopprettet hans rettigheter som statsborger i juni 1868. Longstreet var den eneste av de fremste konfødererte offiserene som ble scalawag og sluttet seg til det republikanske partiet under rekonstruksjonen. Han støttet Grants presidentkandidatur i 1868, var til stede på hans innsettelsesseremonier og ble seks dager senere utnevnt som tollinspektør i New Orleans. For disse handlingene mistet han støtte blant mange i sør. Hans gamle venne Harvey Hill skrev til en avis at «vår scalawag er den lokale spedalske i samfunnet.» I motsetning til nordlige carpetbagger, skrev Hill, er Longstreet «innfødt, noe som er så mye verre.» Den republikanske guvernøren i Louisiana utnevnte Longstreet til generaladjutant i delstatsmilitsen, og i 1872 ble han generalmajor i ledelsen for alle militser og statspolitistyrker i New Orleans. I opptøyene i 1874 i protest mot uregelmessigheter i valget, red Longstreet for å møte protestantene, men ble dratt ned av hesten, truffet av en rikosjetterende kule og tatt til fange. Føderale styrker måtte gjenopprette ro og orden. Longstreets bruk av afro-amerikanske styrker under urolighetene økte fordømmelsene fra sørstatsfolkene. Longstreet-familien forlot New Orleans i 1875 av frykt for helse og sikkerhet og dro tilbake til Gainesville. På dette tidspunktet hadde Louise født ti barn, fem av dem ble voksne. Han søkte forskjellige jobber i løpet av Rutherford B. Hayes-administrasjonen og ble en kort stund vurdert til stillingen som marineminister. Han tjente en kort stund som viseskattefogd og som postmester i Gainesville. Hayes utnevnte i 1880 Longstreet som sin ambassadør i det osmanske riket, og senere tjente han fra 1897 til 1904 som jernbaneinspektør under presidentene William McKinley og Theodore Roosevelt. På en av sine jevnlige forretningsreiser til New Orleans konverterte Longstreet til katolisismen i 1877 og var en from troende til han døde. Han tjente som US Marshall fra 1881 til 1884, men da en demokrat ble president tok hans politiske karriere slutt, og han trakk seg tilbake som delvis pensjonert på sin 200 mål store gård nær Gainesville hvor han avlet kalkuner og plantet frukttrær og vindruer på hans land som var delt inn i terrasser som naboene moret seg med å kalle «Gettysburg». En brann den 9. april 1889 (24 år etter Lees overgivelse ved Appomattox) ødela huset hans og mange av hans personlige eiendeler, inkludert hans personlige dokumenter og gjenstander fra borgerkrigen. Louise Longstreet døde i desember det året. Han giftet seg på nytt i 1897 i en seremoni i guvernørens hus i Atlanta, med Helen Dortch som var 34 år. Longstreets barn likte ikke ekteskapet, men Helen ble en trofast kone og ivrig forsvarer av hans ettermæle etter at han døde. Hun hadde levd i 58 år etter at han døde da hun selv døde i 1962. Etter at Louise døde, og etter at han hadde måttet tåle kritikken mot sine krigshandlinger fra andre konfødererte i flere tiår, slo Longstreet tilbake mot de fleste av deres argumenter i sine memoarer, "From Manassas to Appomattox", et verk han brukte fem år på før det ble utgitt i 1896. Hans siste år var preget av dårlig helse, og han var halvveis døv. I 1902 ble han rammet av alvorlig revmatisme og klarte ikke å være på beina i mer enn noen få minutter om gangen. Vekten hans sank fra 90 kg til 61 kg innen januar 1903. Han utviklet kreft i sitt høyre øye, og i desember gjennomgikk han røntgenterapi for å behandle den. Han fikk lungebetennelse og døde i Gainesville hvor han er gravlagt i Alta Vista Cemetery. Han levde lenger enn de fleste av sine kritikere, og var den en av få generaler fra borgerkrigen som levde inn i det 20. århundre. Ettermæle. Knudsen fastholder at fordi Longstreet ble en «rekonstruert opprører», omfavnet like rettigheter for fargede, samling av nasjonen og rekonstruksjonen, ble han skyteskive for de som ønsket å opprettholde rasepolitikken og på annet vis ikke kunne akseptere dommen fra slagmarken. Kritikken fra forfattere i Lost Cause-bevegelsen angrep Longstreets krigskarriere i mange år etter hans død. Angrepene begynte formelt den 19. januar 1872 på fødselsdagen til Robert E. Lee mindre enn to år etter Lees død. I en tale ved Washington College frifant Jubal Early Lee for hans nederlag ved Gettysburg og anklaget Longstreet for å angripe for sent den andre dagen og for å ha ansvaret for spetakkelet på den tredje. Året etter hevdet William N. Pendleton, Lees artillerisjef, på samme sted at Longstreet nektet å utføre en ordre om å angripe ved daggry 2. juli. Begge disse påstanden var fabrikasjoner, men Longstreet klarte ikke å utfordre disse løgnene offentlig før 1875. Forsinkelsen var ødeleggende for hans rykte, siden Lost Cause-mytologien hadde fått fotfeste i opinionen på dette tidspunktet. I det 20. århundre fastholdt Douglas Southall Freemans biografi over Lee kritikken av Longstreet som den fremherskende blant forskere. Clifford Dowdey, en avismann og romanforfatter fra Virginia, var kjent for sin kraftige kritikk av Longstreet i 1950- og 60-årene. Etter Longstreets død, publiserte Helen Longstreet på egenhånd "Lee and Longstreet at High Tide" til hans forsvar hvor hun hevdet at «Sørstatene ble i trass opplært til å tro at den føderale seieren kun skyldtes det heldige utfallet av skyldverdige ulydigheten til general Longstreet». Publikasjonen av Michael Shaaras roman "The Killer Angels" i 1974 som var delvis basert på Longstreets memoarer, fulgt av filmatiseringen i 1993, "Gettysburg", har vært med på å gjenopprette Longstreets rykte som general og dramatisk hevet hans synlighet i offentligheten Thomas L. Connolly og Barbara L. Bellows verk fra 1982, "God and General Longstreet", gav en «ytterligere oppgradering av Longstreet gjennom et angrep på Lee, Lost Cause og revisjonister fra Virginia.». Sofija Gubajdulina. Sofija Asgatovna Gubajdulina (russisk "София Асгатовна Губайдулина", tatarisk "Sofia Äsğät qızı Ğöbäydullina"; født 24. oktober 1931 i Tsjistopol, Den tatariske autonome sovjetrepublikk) er en russisk/tatarisk komponist. Liv. Gubajdulina studerte komposisjon og klaver ved konservatoriet i Kazan og fortsatte etter sammenslutningen i 1954 studiene ved Moskvas konservatorium fram til 1963. Under disse studiene ble musikken hennes betegnet som «pliktforsømmelse», men Dmitrij Sjostakovitsj oppmuntret henne til å fortsette sine «avvik». På midten av 1970-årene grunnla hun sammen med komponisten Viktor Suslin og Vjatjeslav Artjomov ensemblet "Astreja", som improviserte på instrumenter brukt i russisk folkemusikk. Gidon Kremer hjalp Gubajdulina til suksess i Vesten ved å uroppføre fiolinkonserten "Offertorium" i 1981. I to tiår har hun sammen med Alfred Schnittke og Edison Denisov hørt til de førende russiske komponistene i tiden etter Sjostakovitsj. Hun er medlem av Berlins kunstakademi, det frie kunstakademiet i Hamburg og Kungliga Musikaliska Akademien i Stockholm. Siden 1992 har Sofija Gubajdulina bodd i Appen, Kreis Pinneberg utenfor Hamburg. Musikk. Gubajdulinas musikk er inspirert av alle former for rituell musikk, men først og fremst kristen og orientalsk mystikk. Komposisjonene befinner seg ofte i spenningsfeltet mellom «notert» improvisasjon og seriell musikk. Tre av musikkens kjennetegn er massive toneklustre, kraftig aksenter, samt hurtige og akselererende vekslinger i halvtones intervaller. Ofte bruker hun uvanlige instrumentsammensetninger. I "In Erwartung" kombinerer hun perkusjonsinstrumenter (blant annet bongos, güiros, temple blocks, cymbaler, tam-tam-trommer og bajan) og saksofonkvartett. Hun har skrevet stykker for 17-strengs japanske kotos og fire 13-strengs japanske kotos, for vestlig orkester og verk for zheng. Elektrisk gjerde. Elektrisk gjerde er et stengsel utført som et gjerde med en eller flere strømførende ledere. Vanligvis brukt med moderat spenning for å holde husdyr inne på et begrenset område, men også kjent fra fengsler og fangeleirer hvor det kan brukes høyere spenning. Husdyrhold. Spenningene som brukes er moderate og tilpasset dyrene som skal kontrolleres. De fleste dyr er forsiktige i møte med elektriske strømgjerder, mens andre kan være mer pågående. I enkelte tilfeller kan bruk av strømgjerder være av mindre nytte. Kilden aktivitetssenter. Kilden aktivitetssenter er et rusfritt aktivitetsenter for barn og unge på Tyholmen ved Kanalplassen i Arendal. Bygningen gikk tidligere under navnet «Andresens hus». Bygget brant ned på 1970-tallet, og ble bygget opp igjen med åpning i 1981 som «Kilden – Ungdommens Hus». Kilden rommer "Kilden kommunale fritidsklubb" med ungdomskafé, diskotek, bandøvingsrom, teatersal, atelier og utleierom for lag og foreninger. «Spilluka» er en årlig begivenhet som foregår i vinterferien. Arendal kommunale kulturskole har sine avdelinger for drama og kunst i bygget. Andre brukere er Ungdommens bystyre, samt at huset er også base for ulike fritidsaktiviteter for psykisk utviklingshemmede. I 2008 ble kilden åpnet på nytt etter en omfattende renovasjon. Kildenrock. Kildenrock er et godt innarbeid navn innen det lokale musikkmiljøet, med fremvisning av lokale rockeband. Storhetstiden til Kildenrock var fra 1987 til 1993, men avholdes fremdeles (2011). 3-4 konserter i året trakk i gjennomsnitt 3-400 publikummere. Konsertene ble gjerne arrangert i sammenheng med natt-disko hvor det var åpent frem til 07:00 neste morgen. Tom Øyen, Frans Thu og Frode «Tubbs» Johansen var blant gjengangerne som var DJs. Dugurd. Dugurd (også skrevet "duggurd") eller dagsverd er et måltid som i gamledager i Norge ble holdt på formiddagen, mellom frokost og middag, som oftest mellom klokken 9 og 11 om dagen. Dugurd kan i dag best sammenlignes med en tidlig lunsj, for i tidligere tider begynte man gjerne å jobb i 6-7 tiden om morgenen, og middagen ble gjerne servert alt i 12-tiden om dagen. For sjøfolk var dette tiden for en pause, der det ble servert «tikaffe» (altså ei kaffepause i 10-tiden på formiddagen). Eftasvæl. Eftasvæl eller eftasverd er et måltid som i gamledager i Norge ble holdt på ettermiddagen, som oftest i 15-17 tiden om dagen. Eftasvæl var gjerne i tid midt mellom middag og kveldsmat. Nordlandslån. Nordlandslån er en tradisjonell bygningstype i Helgeland og Salten, eksempler finnes også i tilliggende distrikter. Nordlandslåna ligner den mer kjente Trønderlåna, men later til å være en eldre type. Mens Trønderlåna har et klassisistisk utseende, påvirket av Trondhjemsk panelarkitektur, med like vinduer ordnet over hverandre og to etasjer med tilnærmet lik takhøyde, har nordlandslåna en karakteristisk lav overetasje med tilnærmet kvadratiske vinduer rett under gesimsen. Ofte er disse ikke plassert over vinduene i første etasje, men mer ut fra hvor det passer best å ha dem. Nordlandslåna er også lavere og enklere enn Trønderlåna, med minimalt unødige detaljer og som oftest uten vinduer på kortsidene, særlig på den sk. værsida, den sida som er mest utsatt for vind. Som alle tradisjonelle hus i værharde strøk er Nordlandslåna, så langt terrenget tillater, orientert slik at den sterkeste vinden skal komme inn mot gavlen. Dette gjelder også den beslektede Romsdalslåna. I motsetning til den litt ekstravagante Trønderlåna, som mest forbindes med velstand og storgårdsliv, er Nordlandslåna derfor i første rekke et praktisk bolighus etter tidens krav, og den har en mye bredere sosial utbredelse. Husmannsboliger i Trøndelag minner ofte om små nordlandslåner, noe som også er et tegn på at typen trolig er eldre. Som Per Smørdal har vist, har Nordlandslåna utviklet seg naturlig fra den mye eldre Årestua ved at det åpne ildstedet i stua er blitt avløst av et ildsted med skorstein, slik at en etasje nummer to har blitt mulig. Vinduer med glass har kommet til senere, i pakt med norsk glassindustris utvikling på 1600-tallet og ofte som følge av ombygninger. Som andre typer låner (et hunkjønnsord) er de fleste nordlandslåner ombygd og ominnredet mange ganger, ofte med et varierende antall boenheter innenfor bygningskroppen. De er i denne sammenhengen ofte blitt påbygd ved at nye seksjoner er blitt lagt til i lengderetningen, og mange har nådd en betydelig lengde, på samme måte som låner for øvrig. Klimaet har gjort sitt innhogg i bestanden av Nordlandslåner, og mange har også brent ned. At det likevel er så mange bevart er en indikasjon på hvor vanlig denne hustypen har vært. Man kan anta at de tidligste fullt utviklede Nordlandslåner ble bygd tidlig på 1700-tallet. Fra starten av var de trolig utført med tjærebeiset laftverk uten paneldekning, og også etter at sagbruksindustriens utvikling gjorde det hensiktsmessig å legge til panel, var tjærebeising av panelplankene vanlig. Før øvrig er panelet alltid stående på alle typer låner, også der værharde forhold ville gjort liggende panel til et mer naturlig valg. Senere ble Nordlandslånene vanligvis malt i rødt eller oker, tidvis i kombinasjon. Hvitt, som kom på moten fra rundt 1850,gjorde seg ikke så mye gjeldende på Nordlandslåner, mens de aller fleste Trønderlåner ble hvitmalte fra 1860-årene av. Åbit. Åbit er den første matbiten man spiser om morgenen, et lett måltid som inntas før frokost og var spesielt vanlig blant bønder med bufe som skulle fóres om morgenen. Ordet er samansatt av norrønt "ár" (tidlig) og "bit" (munnfull). «Svanhild». Galeasen «Svanhild» ble bygd som Hardanger-jakt på Nordvik i Surnadal på Nordmøre i 1889. Båten er 76 fot lang og 21 fot bred. Skuta gikk i fraktefart, hovedsakelig med fisk og salt mellom Kristiansund og Lofoten. Som jakt hadde Svanhild en mast, og et mannskap på seks personer. Rundt 1925 ble Svanhild rigget om til galeas, det vil si at den fikk to master. Da ble seilene mindre og lettere å jobbe med, og man kunne nå seile båten med fem personer. På midten av 1930-tallet ble det installert motor i Svanhild og den store riggen ble fjernet. Svanhild fortsatte å gå i fraktefart langs kysten heilt til 1976. Da ble skuta kjøpt av privatpersoner i Kristiansund, og meningen var å rigge båten om til seilfartøy igjen. Dette prosjektet ble ikke fullført, og i 1983 ble Svanhild kjøpt av Oddbjørn Hovland og Berit Kjeldsberg. Etter et kort opphold i Haugesund fikk båten hjemmehavn i Florø, og i 1984 ble det dannet et andelslag med flere eiere fra kystbyen. To år med restaurering og rigging gav frukter, og i perioden 1985–1988 var Svanhild på en tre år lang jordomsegling. Etter hjemkomsten i 1988 gikk et par år med noen leieoppdrag, blant annet til København og til Vågsberget for filminnspilling av Knut Hamsuns "Landstrykere". I 1995 ble Stiftelsen Svanhild opprettet og alle de gamle eierne overførte vederlagsfritt sine andeler til stiftelsen. Foreningen Svanhilds venner ble opprettet samtidig som stiftelsen, og har som mål å skape et aktivt miljø for bevaring og bruk av Svanhild. Venneforeningen står for aktiviteter, dugnader, møter og så videre. I perioden 1991 til 2001 har Svanhild gjennomgått en omfattende restaurering. Det meste av båten er skiftet ut og gjenoppbygd ved Hardanger Fartøyvernsenter i årene 1991-1997. Den nye riggen er laget i Florø. Det omfattende restaureringsarbeidet er i hovedsak finansiert av Riksantikvaren, men også med god støtte i form av løyvinger frå Fylkeskulturkontoret, Sparebanken Sogn og Fjordane og Florø Kommune. I forbindelse med restaureringsarbeidet har Oddbjørn Hovland, som tidligere ansatt ved Kystmuseet, utført et grundig forsknings- og dokumentasjonsarbeid på den type seglfartøy som Svanhild representerer. I perioden 2000–2005 har Kystmuseet v/ Trond Strømgren ledet restaureringsarbeidet, og Svanhild ble sertifisert som opplæringsfartøy i april 2005. Svanhild framstår i dag som et av de mest autentiske restaurerte fartøya i Norge. Administrasjonen av Svanhild ligger under Kystmuseet Norvald Tveit. Norvald Tveit (født 22. desember 1927) er en norsk forfatter og dramatiker. Som dramatiker er Tveit særlig kjent for sine skuespill. Men han har også skrevet hørespill og fjernsynsdrama for NRK, blant annet flere episoder for tv-seriene "Kong Sverre" (1978) og "Vestavind" (1994). Han har dessuten skrevet sakprosa, og har også vært innom sjangerene barnebok og kriminalroman. Tveit er flere ganger prisbelønnet, blant annet med Ibsenprisen 1993 for sitt samlede dramatiske arbeide. 17. desember 2007 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull. Profibus. PROFIBUS (Process Field Bus) er en utbredt feltbuss kommunikasjonsstandard innen Automatikk. Den bør ikke forveksles med PROFINET, som er en standard for Industrielt Ethernet. Edward H. Schafer. Edward Hetzel Schafer, (født 23. august 1913, død 9. februar 1991 i California) var en ledende sinolog og historiker med særlig vekt på Tang-dynastiets Kina. Han skrev epokegjørende arbeider som "The Golden Peaches of Samarkand: A study of Tang exotics" (ISBN 0-520-05462-8) og "The Vermilion Bird: T'ang images of the South". Schafer tok doktorgraden ved "Department of Oriental Languages of the University of California i Berkeley" i 1947. Han forble ved Berkeley til han gikk i pensjon i 1984. Fra 1969 til 1984 innehadde han Agassizprofessoratet for orientens språk og litteratur. Professor Edward Schafer var en pioner innen studiet av middelaldersk kinesisk sivilisasjon og særlig den materielle kultur under Tang-dynastiet. Røkelsesklokke. En antikk røkelsesklokke fra Kina Røkelsesklokker (forenklet kinesisk: 香钟, tradisjonell kinesisk: 香鐘, pinyin: "Xiāng zhōng", Wade–Giles: "Hsiang-chung") er et elementærur som ble benyttet under kulthandlinger i Kina og Japan. De oppstod i Kina under Song-dynastiet (960-1279) og spredte seg derfra. Sinologen Edward H. Schafer antar at kineserne hadde fått impulsen fra India, der noe lignende, men ikke fullt utviklet, var i bruk allerede. I smale, båtformede bronsefat som ofte var formet som langstrakte drager brente man en aromatisk masse fra planten japansk stjerneanis. På tvers over bronsefatene hang snorer med metallkuler, som etterhvert ble svidd løs den ene etter den andre. Metallkulene falt i et fat, og ved lyden fikk man et signal om at en viss tid var tilbakelagt. Røkelsesklokkene ble ikke benyttet i dagliglivet, men var hjelpemidler i religiøse kulthandlinger i templene. Småmat. Småmat er en gammel matrett med flere typer kjøtt som stammer fra Hallingdal i Buskerud og brukes som festmat. Å lage fin småmat kunne ta flere dager. Det hevdes av småmaten opprinnelig stammer fra Øvre-Hallingdal. I Hol var det tradisjon med å servere småmat som hovedmåltid den første gjestebudsdagen i bryllup. Senere har denne matretten spredt seg til hele Hallingdal, med lokal variasjon. I dag er småmat vanlig til såvel konfirmasjon og bursdager med runde tall, som til bryllup. Småmat kan minne om en tykk suppelapskaus i utseende. For at den skulle regnes som fin måtte ingrediensene kuttes i små jevnstore terninger, som passet til ertene, og kokes i kraft som var klar. Potetene som skulle brukes måtte ikke være mjølne. Til småmat ble det opprinnelig servert lefsekling, men det er nå mer vanlig å servere skiver av fint brød ved siden av. Likeledes serveres øl som drikke til maten. Til dessert ble det opprinnelig servert såkalt "dylle" (en melkerett bestående av kokt melk, risgryn, sukker, vaniljesukker og kanel), men i dag er det mer vanlig å servere riskrem med rød saus. National Institutes of Health. Logo for National Institutes of Health NIH klinisk senter i Bethesda, Maryland USA National Institutes of Health er en institusjon under USAs Helse- og omsorgsdepartement og er ansvarlig for USAs føderale innsats innen biomedisinsk og helserelatert forskning. NIH består av 27 ulike institutter. NIHs forløper ble etablert i 1887 som «the Laboratory of Hygiene». Det vokste og ble i 1930 reorganisert til «the National Institute of Health». I 2003 var NIH ansvarlig for 28 %, eller om lag 28 milliarder US dollar, av USAs totale biomedisinske forskningsbeløp, resten kom fra farmasøytisk industri. Analogue. "Analogue" er a-has åttende studioalbum. __NOTOC__ Albumet ble utgitt i Norge den 7. november 2005 på Universal International. Tom Leezer. Tom Leezer (født 26. desember 1985) er en profesjonell landeveissyklist fra Haag i Zuid-Holland, Nederland. I 2003 ble han nederlandsk mester i landeveisritt for juniorer og året etter ble han en del av Van Vliet-EBH-Advocaten-laget. Mens han syklet for dem tok han annen plass under Ronde van Zuid-Holland og vant han dessuten en etappe under Cinturón Ciclista Interancional a Mallorca i 2004. I 2005 gikk han over til Rabobank Continental Team, farmerlaget til ProTour-laget. Leezer vant samme år en etappe under Thüringen-Rundfahrt og tok en andreplass i Triptyque des Barrages. Han tok sølv i landeveissykling under det nederlandske mesterskapet i 2006 (U23) og en fjerdeplass totalt under Olympia's Tour. Siden 2008 er han en del av Rabobanks lag. Resultatenen hans det første året han var profesjonell syklist, anga ikke at han var et stort talent. Hans beste resultat var 26. plass sammenlagt under Eneco Tour, takket være at han under de flate sprintetappene endte i en av de to fremste gruppene av syklister som krysset målstreken. 2009 ble et bedre år for ham, etter Tour Down Under og Mallorca challenge deltok han i noen flamske ritt. Her tok han en 5. plass under Kuurne–Brussel–Kuurne og en 3. plass sammenlagt under Driedaagse van De Panne. Videre hjalp han to ganger lagkameraten Graeme Brown til en etappeseier under Vuelta ciclista a Murcia. I febrbuar tok han en annenplass under Trofeo Pollença. I 2009 deltok han i sin første store klassiker, Milano–Sanremo, og endte i den første gruppen som passerte målstreken. Thad Cochran. William Thad Cochran (født 7. desember 1937 i Pontotoc) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Mississippi og Det republikanske parti. Han kom inn i Senatet 27. desember 1978. Han var den første republikaner som ble valgt siden rekonstruksjonstiden etter Den amerikanske borgerkrigen. Cochran hadde fra 1973 vært medlem av Representantenes hus, hvor han representerte Mississippis fjerde distrikt. I april 2006 ble han av TIME kåret til en av de ti beste senatorene i Kongressen. Roger Wicker. Roger Frederick Wicker (født 5. juli 1951 i Pontotoc) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Mississippi og Det republikanske parti. Han kom inn i Senatet 31. desember 2007. Han tok i 2007 over senatssetet til Trent Lott, som måtte trekke seg på grunn av uheldige uttalelser. Wicker startet sin politiske karriere som en av rådgiverne til Lott. Wicker hadde fra 1995 vært medlem av Representantenes hus, hvor han representerte Mississippis første distrikt. Pontotoc. Pontotoc er en amerikansk by som ligger i Pontotoc County i delstaten Mississippi. Byen hadde 5 253 innbyggere ved folketellingen i 2000. Begge Mississippis senatorer, Thad Cochran og Roger Wicker, kommer fra Pontotoc. Mike Enzi. Michael Bradley «Mike» Enzi (født 1. februar 1944 i Bremerton) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Wyoming og Det republikanske parti. Han kom inn i Senatet 7. januar 1997. Han var medlem av delstatssenatet i Wyoming da han stilte til valg som senator. John Barrasso. John Anthony Barrasso (født 21. juli 1952 i Reading) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Wyoming og Det republikanske parti. Han kom inn i Senatet 25. juni 2007, som følge av forgjengeren Craig Thomas' dødsfall. Han ble utnevnt av den demokratiske guvernøren Dave Freudenthal. Thomas måtte bli erstattet av en republikaner, og guvernøren hadde valget mellom tre stykker som var utpekt av Wyomings republikanske sentralkomite. SliTaz GNU/Linux. SliTaz Linux er et programvareprosjekt basert på et fellesskap som begynte i 2006 av Cristophe Lincoln. Det er en Det er en Live-CD Linux-distribusjon med et root-filsystem som fyller rundt 100 Mb og en bootbar ISO-fil på rundt 30 Mb. Det er en av de minste Linux-distribuerte skrivebordsmiljøer som finnes. SliTaz er et akronym for «Simple Light Incredible Temporary Autonomous Zone». SliTaz kan startes fra en CD eller en USB minnepinne, og bruker Openbox vindusbehandleren, Xvesa og Busybox for alle hovedfunksjoner. Slitaz har en rekke programmer, og kan lastes fullstendig i RAM (dersom det er nok RAM), eller installeres til en harddisk. Historie. Etter et år med utvikling, ble SliTaz 2.0 lansert 16. april 2009. SliTaz deler flere målsetninger med Damn Small Linux, men er faktisk mindre og basert på den nyere Linux-kjernen 2.6.25. Ertesuppe. Ertesuppe er ei suppe som kokes opp av tørkede gule erter som har vært bløtlagt over natten og lettsaltet eller røkt svineknoke (fenalår og spekeskinke er også vanlig å bruke). Mot slutten av kokingen tilsettes løk, purreløk, gulrot og potet eller andre grønnsaker. Suppen smakssettes gjerne med pepper, timian og kålrot. Kent Conrad. Gaylord Kent Conrad (født 12. mars 1958 i Bismarck) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Nord-Dakota og The North Dakota Democratic Non-Partisan League Party, som er tilsluttet Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet i 6. januar 1987, etter å ha vunnet over den sittende republikanske senatoren Mark Andrews med cirka 2 100 stemmer. Under valgkampen i 1986 lovet Conrad å ikke stille til gjenvalg hvis USAs underskudd ikke ble mindre. Høsten 1992 var det klart at dette ikke ville skje, og Conrad stilte ikke til gjenvalg for senatssetet sitt. Byron Dorgan vant dette setet. Daværende senator Quentin Burdick døde 8. september 1992. Burdicks enke, Jocelyn Burdick, ble utnevnt til setet midlertidig, men det måtte avholdes et spesialvalg samtidig som det ordinære valget. Conrad stilte til valget, og anså at dette ikke var å stille til gjenvalg, siden det var et annet sete. 18. januar 2011 kunngjorde han at han ikke kom til å stille til gjenvalg i 2012. Ben Nelson. Earl Benjamin «Ben» Nelson (født 17. mai 1941) er en amerikansk senator fra Nebraska som representerer Det demokratiske parti. Ben Nelson stemte mot Elena Kagans godkjennelse til jobben som høyesterettsdommer i USAs høyesterett 5. august 2010. Han ble da den første demokraten som stemte mot en kandidat nominert av en demokratisk kandidat, siden ti demokrater stemte mot Thurgood Marshall i 1967. Byron Dorgan. Byron Leslie Dorgan (født 14. mai 1942 i Bismarck) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Nord-Dakota og The North Dakota Democratic Non-Partisan League Party, som er tilsluttet Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet i 15. desember 1992, etter å ha vært Nord-Dakotas medlem i Representantenes hus siden 1981. Dorgan kunngjorde 5. januar 2010 at han ikke stiller til gjenvalg i kongressvalget 2010. Jocelyn Burdick. Jocelyn Birch Burdick (født 6. februar 1922 i Fargo) er en tidligere, amerikansk senator. Hun representererte Nord-Dakota og The North Dakota Democratic Non-Partisan League Party, som er tilsluttet Det demokratiske parti, en liten periode i 1992. Guvernør George Sinner utnevnte henne til senator da mannen hennes, senator Quentin Burdick, døde den 8. september 1992. Hun ønsket ikke å stille til valg for senatsetet og gikk av etter at Kent Conrad hadde blitt valgt. Hun er den eneste kvinnen som har representert Nord-Dakota i Kongressen. Einar Diesen. (født 4. oktober 1897 i Bergen, død 8. mai 1994) var en norsk journalist og avisredaktør. Etter litt skole var han journalistlærling i Stavanger Aftenblad 1919-21. Han fikk han jobb i Aftenposten i 1921, der hans far Thorstein Diesen var sjefredaktør 1913-25. Han dekket Sommer-OL 1924 og et par radiosendinger fra fotballkampene der (overtatt av P. Chr. Andersen). Han drev kolonnen "Argus" i sytten år etter Augusta Stang. Under den andre verdenskrig var han i London for informasjonstjenesten. Deretter var Einar sjefredaktør 1948-68, han ledet avisens Argushjelpen en tid, var leder av Norsk Redaktørforening 1956-66, og leder for Norsk Presseforbunds faglige utvalg 1957-72. Han ledet Norges Tennisforbund 1933-48. Tidligere ledet han Nordstrand Tennisklubb 1927-29. VM i svømming 2009 – 200 meter fri herrer. Forsøksheatene for 200 meter fri herrer ved VM i svømming 2009 fant sted 27. juli og finalen i kveldpasset den 28. juli i Foro Italico i Roma. Gard Kvale representerte Norge i øvelsen, men kom ikke videre fra de innledende heatene. Eksterne lenker. 200 meter fri herrer Willy Bocklant. Willy Bocklant (født 10. mars 1919 i Bellegem, Vest-Flandern, død 10. mai 1980 i Mouscron) er en tidligere belgisk landeveissyklist som var profesjonell mellom 1962 og 1969. Hans største triumfer i karrieren er hans seire i Romandie rundt fra 1963 og i Liège–Bastogne–Liège fra 1964. Drøbak mannskor. Drøbak mannskor er et kor etablert i Drøbak i 1918 med Søren Samuelsen som første dirigent. Koret teller (våren 2011) ca. 25 aktive sangere. Koret synger barbershop, evergreens, Taube og Bellman, noe tradisjonelt for mannskor og noe kirkemusikk, samt nyere populærmusikk med norske og engelske tekster. Koret gjennomfører hvert år 5–8 lokale opptredener, samt 4–6 i lokaler utenfor lokalsamfunnet. Koret er hjemmehørende i Frogn kommune, med tettstedet/byen Drøbak som base. Koret feiret sitt 90-årsjubileum i mai 2008. Søren Samuelsen, korets første formann Drøbak mannskor 90 år i mai 2008 Historie. De første kor det fortelles om i Drøbak er et blandet kor og et mannskor som kom i gang i 1870-årene på initiativ av to lærere, som også var organister i Drøbak kirke. Noen lang levetid hadde ikke disse korene – og man kan jo spekulere på årsaken. Gjennom årene ble det gjort stadig nye forsøk, og byen fikk kor fra Den frie Misjonsforening, dobbeltkvartetten «Brage», avholdsforeningens «Fjeldljom», det blandede kor «Fremtid» og «Fjeldklang». Den siste konsert «Fjeldklang» holdt, var til inntekt – tragisk nok – for orgel i byens gravkapell! Noen lang levetid hadde ingen av disse og mange andre forsøk ble gjort, inntil Drøbak Mannskor så dagens lys 22. mai 1918. Tross de dårlige tider var 40 mannfolk i gang med sine øvelser og 22. mai annonserte Drøbak Mannskor sin tilblivelse. Utover høsten vågde man seg på mindre lokale tilstelninger, men debutkonserten kom først 2. påskedag året etter. Skolens gymnastikksal, på torget, var festlig dekorert og proppfull av et begeistret publikum. Dirigent Søren Samuelsen, som normalt ikke brukte taktstokk, hadde i en plutselig innskytelse grepet fatt i en fyllepenn. Og under et heftig crescendo havnet pennens innhold på kunstmaler Anton Thoresens nystrøkne hvite skjortebryst! Suksessen var ubetinget og man bestemte seg for å fortsette. Kontingent ble fastsatt til kr. 0,50 pr. prøve og ved avslutning av første sesong kunne man gjøre opp en positiv balanse på hele kr. 30,-. Oppdragene uteble ikke og fra første opptreden ble koret kjent for sine optimistiske sanger og sitt smittende humør. Med sine mange gode sangeremner opplevde koret i 1920-årene en strålende tid, som i dag betegnes som «gullalderen». Og man deltok på stevner og holdt konserter over hele Østlandet og viet mye tid også til veldedige formål. I 1926 fikk man inn hele 5000 kroner ved innsamling og utlodning, et beløpet som i sin helhet gikk til Drøbak kirkes oppussing i anledning kirkens 150-årsjubileum. I 1920 ble koret opptatt i Smaalenenes sangerforbund, og det innledet et nytt kapitel i korets historie. Koret ble så populært at det ble satt opp som det kor som avsluttet konsertene, noe som bare ble de beste til del. Sangerstevnene var årets begivenhet og det ene fulgte det andre, med strålende kritikker. Særlig husket man lenge det minneverdige stevne i Sarpsborg i 1922 da koret leide egen båt, «Beta», og man gikk om bord kl. 0500 en deilig sommerdag og danset på dekk da solen rant. Sjøen var blank som et speil, solen skinte, og turen gikk med liv og lyst mellom øyer og skjær, mens mandoliner klimpret og sangen ljomet. Oppover elven forbi Fredrikstad sang man av hjertens lyst og over alt sto publikum og lyttet og vinket. 30-årene var harde og man opplevde mye motgang før det endelig en gang i 1933 var litt oppgang, inntil andre verdenskrig kom til Drøbak. Det ble en trang og vond tid og koret gikk i dvale til 1942. Da var savnet av sang og kameratskap blitt så stort at man så ingen annen utvei enn å begynne på nytt, med Anton Thoresen som dirigent. 60 sangere! Og igjen kunne man holde konserter, synge for de gamle og på sykestua og være med på stevner og holde konserter. Koret har holdt på sine tradisjoner i hele etterkrigstiden og er fremdeles kjent for sine «optimistiske sanger og smittende humør» og drar fremdeles på stevner og minifestivaler og sangertreff. 17. mai er koret i aktivitet fra flaggheis til langt på dag. Borgertog og sang for de gamle hører ennå med. Repertoaret har endret seg, ved siden av tradisjonell mannskorsang og noe kirkemusikk har koret gradvis tatt i bruk nye nyere sanger. Sangerlua bæres fremdeles med når anledningen tilsier det, på 17. mai og ved særskilte høve, men for det meste er den i trygg forvaring hjemme. Louis van Amstel. Louis van Amstel (født 23. juni 1972) er en nederlandsk selskapsdansmester, profesjonell danser og koreograf og partner til deltagere i Dancing with the Stars. Han var nominert for en Emmy for «Outstanding Choreography» for et «Pasodoble»-nummer (spansk dansestil) i 2007. Han er privattrener for blant annet profesjonelle selskapsdansere som Nick Kosovich, Katarina Marks, Clive Phillips, Karen McDonald, Dmitry Chaplin og Maksim Kapitannikov. Amstel har også vært en viktig koreograf for "So You Think You Can Dance (sesong 5)". Munich (Nord-Dakota). thumb Munich er en amerikansk by. Den ligger i Cavalier County i Nord-Dakota, og har 268 innbyggere. Den ble grunnlagt i 1904, og er oppkalt etter den tyske byen München. Tidligere senator Quentin Burdick kommer fra Munich. Quentin Burdick. Quentin Northrup Burdick (født 19. juni 1908 i Munich i Nord-Dakota, død 8. september 1992 i Fargo i Nord-Dakota) var en amerikansk politiker. Han var senator og representerte Nord-Dakota og The North Dakota Democratic Non-Partisan League Party, som er tilsluttet Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet 8. august 1960, og satt til sin død i 1992. Han var sønn av kongressmannen Usher Burdick Tony Meredith. Tony Meredith er en profesjonell selskapsdanser og koreograf. Han har representert USA 12 ganger i The Professional World Latin-American Championships sammen med partneren "Melanie LaPatin". De har fått over 100 1. plasser i selskapsdanskonkurranser i USA. Meredith har også vært med i diverse filmer, inkludert "Dance with Me, The Thomas Crown Affair, Let it be Me" og "The Last Days of Disco". Han har også vært programleder og koreograf i "America's Ballroom Challenge". Meredith er veldig kjent for å ha koreografert mange numre i konkurransen So You Think You Can Dance, mest sammen med Melanie LaPatin. Saksunar kirkja. Saksunar kirkja er en kirke bygd i stein og tre i Saksun på Streymoy, Færøyene. Kirken er en typisk, færøysk bygdekirke ved enkel utsmykning i tre, en liten takrytter, samt gresstak. Kirken ble vigd den 20. juni 1858. Historie. Den ble opprinnelig oppført i Tjørnuvík, men her fant man den i 1850 i så dårlig forfatning at man bestemte seg for å rive den ned og bygge en ny. I Saksun ble man ikke særlig tilfreds med å måtte være med å bygge en kirke som de sjelden hadde anledning til å bruke. De bestemte seg dermed for å ha sin egen. 12. desember 1853 sendte derfor sogneprest Carl Wilhelm Prytz en forespørsel fra kongsbonden i Saksun til kong Frederik VII om å få lov til å bygge sin egen kirke i Saksun. 12. januar 1855 gav kongen tillatelse til at det ble bygget nye kirker i Saksun og Haldarsvík, og at den gamle kirken i Tjørnuvík ble revet. På Færøyene bestemte man seg for å flytte Tjørnuvíks gamle kirke til Saksun. 29. mars 1856 skrev sogneprest i Norðurstreymoy, V.U. Hammershaimb, til amtmannen at man hadde startet med grunnarbeidet til kirken i Saksun. 14. november 1857 skrev han at kirken snart var gjenoppbygd, og at Saksun skulle skilles ut som eget kirkesogn med virkning fra 1. januar 1858. Bony Moronie. «Bony Moronie» er en amerikansk rock and roll-sang fra 1957med melodi og tekst av Larry Williams. Den var hans tredje single. I USA ble sangen utgitt på Specialty 615 og i Storbritannia på London HLU 8532. Det har blitt innspilt mange coverversjoner av «Bony Moronie», inklusive en versjon oversatt til spansk med tittelen «Popotitos». Blant de mange artistene som har spilt inn coverversjoner av «Bony Moronie» er John Lennon på hans album fra 1975, "Rock'n'Roll", The Whos liveopptreden som er inkludert på deres album fra 1994, "Thirty Years of Maximum R&B", Dr. Feelgood på deres album fra 1977, «Down by the Jetty» samt Julie Covington på Amnesty Internationals veldedighetsshow, "The Mermaid Frolics", i 1977. Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en humoristisk norsk tekst til «Bony Maronie». Den bærer tittelen «Skinnmagre høner» og er med på Vazelina Bilopphøggers' LP fra 1980, "24 timers service" (Philips 6327 026). Platen ble produsert av Jan Paulsen. Iransk rial. Rial er valutaen i Iran. Én rial deles i 100 dinarer, men fordi verdien av en dinar er veldig lav, benyttes vanligvis kun hele rial. Muntlig brukes fortsatt den gamle valutaen toman (uttales "tomæn"), som tilsvarer 10 rial. Toman har ikke vært offisiell valuta siden 1932. Varer prismerkes ofte i 1 000 eller 1 000 000 toman, dvs. ti tusen eller ti millioner rial. På persiske sedler står det rialer og ikke toman og det er bilder av Ayatolla Khomeini på de fleste. Det brukes som oftest sedler, men også mynter. Før i tiden bruktes også sjahi. Én rial var 20 sjahi. Rio Jacuí (elv). Rio Jacuí er en elv og en del av Rio Guaíba og Lago Guaiba i provinsen Rio Grande do Sul i det sørligste Brasil. Den renner fra utspringet midt i delstaten, og flyter sammen med den nordøstlige elva Taquari når den munner ut i brakkvannselven Rio Guaíba i kommunen Triunfo. Elvene under navnet Rio Guaíba fortsetter 50 km til lagunen Lagoa dos Patos i øst, og ender i Atlanterhavet. Ved munningen av Guaiba ligger kommunen Guaíba på sørsiden og millionbyen Porto Alegre på nordsiden. Rio Jacuí er om lag 800 km lang, og sammen med de andre side- og tilførselsevneen til den korte Guaibá-elven utgjør vassdraget et nedbørsområde på 73 000 km². Vannføringen er ca 1.900 m3/s nederst der den går gjennom kommunen Triunfo. Elveløpene i vassdraget har til tider vært sterkt forurenset av utslipp fra industri. Referanser. Jacuí Cuiabá (elv). Rio Cuiabá er en elv i provinsen Mato Grosso i det sørvestlige Brasil. Den renner fra utspringet i Mato Grosso-høylandet, og renner blant annet gjennom storbyen Cuiabá. Elva munner ut i elveløpet som heter "São Lourenço" når den når det store våtmarksområdet Pantanal. Cuiabá-elven og São Lourenço utgjør i praksis étt vassdrag, vanligvis kalt Rio Cuaibá. Nederst er den grenseelv mot delstaten Mato Grosso do Sul. Rio Cuiabá-São Lourenço er samlet om lag 980 km lang, herav 480 km under navnet Cuaibá og 500 km under navnet São Lourenço. Nedslagsfeltet er på 100 000 km². Det er funnet gull ve det øvre elveløpet. Rio Cuaibá er en tilførsel til Rio Paraguai, som Rio Cuiabá møter på grensen til Paraguay. Paraguai-elven fortsetter et stykke gjennom Mato Grosso do Sul og langs grensen, før den svinger inn i Paraguay og senere renner gjennom Argentina til Mar del Plata. Referanser. Cuiabá Taquari (elv). Rio Taquari er en er en elv og en del av "Rio Guaíba" og "Lago Guaiba" i provinsen Rio Grande do Sul i det sørligste Brasil. Elva er 530 km lang, og den er seilbar 147 km oppover, til kommunen Muçum. Den renner fra utspringet helt øst i delstaten, og går vestover og sørover til den går sammen med Rio Jacuí i kommunen Triunfo. De to elvene endrer her navn til Rio Guaíba som fortsetter 50 km til lagunen Lagoa dos Patos i øst, og ender i Atlanterhavet. Taquari Jos van Emden. Jos van Emden (født 18. februar 1985) er en profesjonell landeveissyklist fra Schiedam i Zuid-Holland, Nederland. Han er siden 1. september 2008 en del av Rabobanks lag. Van Emdens profesjonelle karriere begynte i 2006 da han ble en del av Rabobank Continental Team. Han tok da både sammenlagtseieren under Roserittet og i U23-klassen under Triptyque des Barrages. Videre vant han blant annet også 4. etappe av Normandie rundt, 1. etappe av Tour du Loir-et-Cher og både prologen og den første etappen av Grand Prix Tell. Under verdensmesterskapet i landeveissykling som ble avholdt i Salzburg, Østerrike tok han en 7. plass i landeveisrittet og en 22. plass i temporittet i U23-klassen. På slutten av sesongen brakk han nøkkelbenet da han falt under trening. I 2007 vant han proffrittet Münsterland Giro, tok en tredjeplass i landeveisrittet for U23 og en annenplass i temporittet under det nederlandske mesterskapet. Van Emden vant året etter 8. etappe under Tour de Normandie, 1. etappe under Rhône-Alpes Isère Tour og den 5. etappen under Vuelta Ciclista a Leon. Han debuterte i de store tour'ene i 2009, da han deltok i Giro d'Italia. Han endte på 166. plass sammenlagt mens Denis Mensjov som var Rabobanks kaptein vant. Van Emden bidro som hjelperytter til den seieren. Paul Martens. Paul Martens (født 26. oktober, 1983 i Rostock) er en tysk syklist som sykler for Rabobank. Paul Martens ble allerede i 2001 tysk juniormester i lagforfølgelse på bane. I 2005 ble han tysk U23-mester på tempo. Deretter syklet han fra august for T-Mobile Team som stagiaire, men fikk imidlertid ingen kontrakt den følgende sesong. Han ble i stedet en del av det nederlandske profesjonelle kontinentallaget Skil-Shimano. Sin første profesjonelle seier fikk han i 2006 med en etappeseier i Luxembourg rundt. Fra 2008 har han kontrakt med det nederlandske laget Rabobank. Paul Martens gikk på idrettsskolen i Frankfurt an der Oder. Fra 2004 til 2006 bodde og trente han i Freiburg im Breisgau. Siden 2007 bor Martens i Maastricht. Paranaíba (elv). a> i Goias, langs grensen til Minas Gerais. a> i Goias, som ligger på andre siden av elva. Rio Paranaíba er ei elv i Brasil, og danner grensen mellom delstanene Minas Gerais og Goiás. Den oppstår i 1.148 meters høyde i fjellområdene i Minas Gerais, og renner vestover til den munner ut i elven Paraná. Paraná er en av de største elvene i latin-Amerika, og renner sammen med Rio Paraguai lengre sør, i Argentina. De to førstnevnte reservoarene har hver ganske nøyaktig 17 500 millioner m³ vannvolum, mens São Simão har et magasinvolum på 12,7 millioner m³. Centralfilm AS. Centralfilm AS var den ledende produsenten av reklamefilm i Norge i etterkrigstida, fram til ca. 1980. For mange sentrale norske filmfolk ble selskapet deres filmskole. Startet som Starfilm A/S. Den svenske reklamefilmprodusenten Per Olof Nuhma hadde allerede startet AB Star Studio i Stockholm da han etablerte S i Oslo, som et datterselskap. Etableringen ble gjennomført i fellesskap med høyesterettsadvokat Johan Storm Bull og Leif Holbæk-Hansen (som drev meningsmålingsinstituttet Fakta og senere var professor ved Handelshøyskolen). Daglig drift kom i gang da Knut-Jørgen Erichsen ble ansatt som daglig leder i 1953. Utover i femtiårene økte staben fra 5 ansatte det første året, til hele 25 ansatte i 1959. Sentrale filmfolk. Mange personer, noen kjente, har i årenes løp vært tilknyttet selskapet: Knut Andersen, senere kjent for tallrike regioppgaver, Hans Christensen (importert fra Danmark), den svenske regissøren Odert von Schoultz og, Arild Brinchmann (begge på frilansbasis), Kjell Austad, Arvid Skauge, filmfotografen Mattis Mathiesen, og regissøren Knut Bohwim, Richard Røgeberg, Arne Philip Fraas og Jan Erik Gammleng. Skiftet navn til Centralfilm AS. I januar 1960 ble navnet endret til Centralfilm AS. På dette tidspunkt ble et nett med kontorer opprettet i Stockholm, Oslo, København, Hamburg og Helsingfors. Samtlige var datterselskap under Stockholm. Konstellasjonen varte frem til midt på 1960-tallet, men fra 1962 ble de deltagende løst fra svensk eierskap. Knut-Jørgen Erichsen kom inn i styret i 1960. I januar -63 ble forlaget Ernst G. Mortensen & Co aksjonær i selskapet. Carl L. Mortensen ble styremedlem, og i mars, året etter, ble Mortensen-gruppen eneaksjonær. Styret besto deretter av Carl L. Mortensen, E. Kjell Mortensen, og Knut-Jørgen Erichsen. Kulturfilmer. Med sin målrettede profil rettet mot reklame- og informasjonsfilmer vant Centralfilm betydelige markedsandeler. På reklamefilmsiden hadde selskapet i lange perioder opp imot 60 %. Selskapet laget også en rekke kulturfilmer, helt fra tidlig 1950-tall. Det var imidlertid i 1973 de hadde den største satsingen, og styret utpekte dette året som selskapets innovasjonsår. En helaftens dokumentarfilm «Ragnarock», fra festivalen i Holmenkollen, og den populære tv-serien «Ante» er de best kjente arbeidene fra denne perioden. Siste år. Etter eget ønske gikk Knut-Jørgen Erichsen av som direktør i begynnelsen av 1978. Stein Monn-Iversen overtok. I midten av året solgte Ernst G. Mortensen & Co sine aksjer til Stein Monn-Iversen. Firmanavnet ble videreført som «det nye Centralfilm». «Det gamle» skiftet navn til S. Ikke lenger et produksjonsselskap, men fortsatt eier av det tekniske utstyret som ble leaset til «det nye». Stein Monn-Iversen og firmaets ansatte eide aksjene. I 1980 kom Henrich Nissen-Lie inn som 50 % aksjonær. I 1983 økte han sin andel til 100 %. Firmanavnet ble endret til Nissen-Lie Trading AS. Det fremsto også som S og Nissen-Lie Consult AS. Samme år ble et nytt selskap, Centralfilm AS, stiftet med Nissen-Lie og Esselte som eiere. Dets formål var å produsere og distribuere programmer for abonnement-TV i Norge under navnet FilmNet. Selskapets siste produksjon var i 1985. M2 (Berlins sporvei). Metrolinje M2 er en trikkelinje fra Alexanderplatz i Berlins østlige sentrum via bydelen Prenzlauer Berg til Heinersdorf. Til og med stoppestedet Am Steinberg er den en metrolinje med minst 10 minutters frekvens og trafikk døgnet rundt (men bare 30 minutters frekvens nattestid). Videre til Heinersdorf er det 20 minutters frekvens og ca. 20 timers driftstid. M2 er den korteste metrolinje (6,5 km) med 18 stoppesteder og turen tar bare 25 minutter. Emborcação-demningen. Barragem de Emborcação er en demning og et vannkraftverk i Paranaíba-elven i det sørlig-sentrale Brasil, delstaten Minas Gerais på grensen til Goiás. Installert effekt for vannkraftproduksjon er 1.192 MW. Arbeidet med dammen ble påbegynt i 1977 og ferdig 1980, og dammen er 176 meter høy. Selve damfyllingen er på 17 millioner m³, men bare 12,5 mill m³ benyttes i kraftproduksjonen. Itumbiara-demningen. Barragem de Itumbiara er en demning og et vannkraftverk i Paranaíba-elven i det sørlig-sentrale Brasil, delstaten Minas Gerais på grensen til Goiás. Den er plassert ved byen Araporã i Minas Gerais, om lag 3 km fra nabobyen Itumbiara i Goias, som ligger på andre siden av elva. Installert effekt for vannkraftproduksjon er 2.082 MW, som er det sjette kraftigste produksjonverk i Brasil. Arbeidet med dammen ble påbegynt i 1974 og ferdig 1980, og dammen er 106 meter høy og 6.780 meter lang. Selve damfyllingen er på 17 millioner m³, og benyttes i kraftproduksjonen. São-Simão-demningen. Usina São-Simão er en demning og et vannkraftverk i Paranaíba-elven i det sørlig-sentrale Brasil, delstaten Minas Gerais på grensen til Goiás. Installert effekt for vannkraftproduksjon er 1.710 MW fra 6 turbiner, som gir "Usina Hidrelétrica de São Simão" plass blant de ti kraftigste produksjonverkene i Brasil. Arbeidet med dammen ble ferdig i 1978, og dammen er 127 meter høy og 3.611 meter lang. Selve damfyllingen er på 12,7 millioner m³, og benyttes i kraftproduksjonen. Beautiful Sunday. «Beautiful Sunday» er en britisk sang fra 1972. Den var skrevet av Daniel Boone samt Rod McQueen. I Storbritannia utgav Boone den på singlen PEN 781 og i USA på Mercury 73281. Den solgte én million eksemplarer over hele verden. Norsk versjon. Edgar Skjønhals skrev en norsk tekst til sangen. På norsk bærer den tittelen «Herlige søndag». Den ble i 1972 innspilt av Firebeats & Ingjerd Helén på singlen Columbia GN 1859. Listeplassering. Sommeren 1972 nådde Boones versjon av «Beautiful Sunday» en femtendeplass på den amerikanske Billboard Hot 100-listen og en 21. plass på den britiske singlelisten tidligere samme år. Åge Bernhard Grutle. Åge Bernhard Grutle (født 19. juni 1952 på Bømlo) er en norsk diplomat. Han er fra 1. februar 2009 hoffsjef ved Det kongelige hoff i Oslo. Grutle er utdannet med mastergrad i sovjetiske studier fra Columbia University i New York. Han gikk i 1978 inn i utenrikstjenesten, har vært stasjonert ved ambassadene i Seoul, Moskva og Tokyo, og har vært ekspedisjonssjef for multilaterale avdeling i Utenriksdepartementet. Grutle ledet i 2005 departementets interne granskning av håndtering av katastrofen som følge av tsunamien i Asia i desember 2004. Han har også arbeidet i Stortingets administrasjon. Inntil han tiltrådte stillingen som hoffsjef, var Grutle siden 2004 Norges ambassadør i Tokyo. Grutle etterfulgte Rolf Trolle Andersen i stillingen som hoffsjef. Grutle ble i 2005 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Etter endt tjeneste som ambassadør i Japan ble Grutle tildelt storbånd av Den oppadstigende sols orden. I 2011 mottok han storkorset av Litauens fortjenstorden i forbindelse med statsbesøk fra Litauens president. Gbarpolu. Gbarpolu er et av femten fylker ("Counties") i Liberia. Det ligger nord-øst i landet og har grense til Sierra Leone. Før 2001 var fylket del av fylket Lofa. Grand Bassa. Grand Bassa er et av femten fylker ("Counties") i Liberia. Det ligger sentralt i landet langs kysten. Grand Cape Mount. Grand Cape Mount er et av femten fylker ("Counties") i Liberia. Det ligger i nord-øst i landet langs kysten og grenser til Sierra Leone. M4 (Berlins sporvei). Metrolinje M4 er en trikkelinje fra Hackescher Markt via Alexanderplatz og Greifswalder Straße til bydelen Hohenschönhausen i det nord-østlige Berlin. Linjen har to endestoppesteder, men mesteparten – frem til Prerower Platz i Hohenschönhausen – er felles. Herfra til Falkenberg er den en metrolinje med 24 timers trafikk og minst 10 minutters frekvens, mens det mellom Prerower Platz og Zingster Straße ikke er trafikk døgnet rundt. Strekningen mellom Prerower Platz og Hackescher Markt har den høyeste frekvens av alle trikkelinjene i Berlin – i rushtiden går det trikk med ca. 4 minutters mellomrom. Det foreligger planer om å forlenge linjen fra Alexanderplatz til Potsdamer Platz og derfra videre til Innsbrucker Platz og Rathaus Steglitz og prognosene viser at en forlenget M4 etter denne traseen vil få 85 000 trafikanter daglig. Henning Sinding-Larsen. var en prisbelønt norsk journalist, kjent mest fra sin tid som utenrikskorrespondent i Aftenposten 1933-73. Han tok juridisk embedseksamen i 1927, jobbet i Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning under Torgny Segerstedt en tid. Han var formann i Norsk Fekteforbund med gode resultater i NM florett. Han var sønn av kunstmaler Kristofer Sinding-Larsen og svigerfar til Egil Kraggerud. Institutt for geovitenskap (UiB). Institutt for geovitenskap er Universitetet i Bergen sin enhet for studier innenfor geovitenskap. Instituttet ligger under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Institutt for geovitenskap ble etablert 1. januar 2003 ved sammenslåing av Geologisk institutt og Institutt for den faste jords fysikk. Instituttet har et akademisk personal på 40 personer, i tillegg til 35 ansatte i tekniske og administrative funksjoner. Instituttet har omkring 50 stipendiater og forskere som er engasjert i forskningsprosjekter med tidsbegrenset varighet. Det er rundt 100 hovedfagsstudenter ved instituttet. Eksterne lenker. Institutt for geofag Geovitenskap Geovitenskap M5 (Berlins sporvei). 3 Tatra-trikker ved endeholdeplass Zingster straße Metrolinje M5 er en trikkelinje fra Hackescher Markt via Alexanderplatz og Landsberger Allee til bydelen Hohenschönhausen i det østlige Berlin. Endestoppestedet er Zingster Straße som også er ett av to endestopp for M4. Hele linjen har metrotrafikk, dvs. 10 minutters frekvens og 24 timers trafikk, men mellom 0030 og 0430 er det 30 minutters frekvens. Grand Gedeh. Grand Gedeh er et av femten fylker ("Counties") i Liberia. Det ligger sør-øst i landet og grenser til Elfenbenskysten i nord. Grand Kru. Grand Kru er et av femten fylker ("Counties") i Liberia. Det ligger sør i landet, langs kysten. Det er det fylket i Liberia med lavest folketall. Mahmona Khan. Mahmona Khan (født 16. oktober 1973 på Ullevål sykehus i Oslo) er en norsk-pakistansk journalist, forfatter, samfunnsdebattant, og tidligere sjefredaktør for Norges største minoritetsorienterte nettmagasin X-plosiv.no (2007–2010) Khan gikk på Bredtvet gymnas, studerte engelsk og reiseliv på Wang før hun tok grunnleggende studier ved Institutt for Journalistikk. Khan fullførte senere to-årig forfatterutdanning ved Norsk Barnebokinstitutt. Khan var initiativatageren bak det første trykte ungdomsbladet X-plosiv for unge med minoritetsbakgrunn i 1995. Hun jobbet som redaktør for dette bladet frem til 1998. Hennes arbeid førte til jobb som reporter i Dagbladets politiske avdeling i 1998. Khan var fra 2000 til 2009 journalist i LOs blad, LO-Aktuelt. I 2009 ga Khan ut boka "Tilbakeblikk - Da pakistanerne kom til Norge", som formidler historier til fem pakistanere som kom til Norge tidlig på 1970-tallet. NRK-programleder Noman Mubashirs far er blant de intervjuede i boka. Våren 2011 ga Khan sammen med Nazneen Khan-Østrem ut boka "Utilslørt - Muslimske råtekster", en tekstsamling fra 19 norsk-muslimske kvinner. Høsten samme år debuterte Khan som skjønnlitterær forfatter med ungdomsboka "Skitten Snø", som handler om voldtekt i det norsk-pakistanske miljøet. Dagsavisens anmelder kalte den «en solid skjønnlitterær debut». Khan ble plukket ut til å delta i Presidential Summit on Entrepreneurship i Washington DC april 2010. Møtet var initiert av president Obama og ble nevnt i den historiske Kairo-talen i 2009. Mahmona Khan var en av de to utvalgte norske representantene som deltok i Obama-møtet. Khan har hatt en rekke verv, bla i Forbrukerpolitisk Forum, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Medietilsynets utvalg for minoritetspråklige tidsskrifter, Minoritetspolitisk råd, arbeidsgruppen for minoritetsbarn og unges oppvekst og villkår. Er nå aktiv i Norsk Barnebokinstitutts styre, Medieutvalget for minoritetsspråklige utgivelser, Referansegruppe for ABM-Utvikling og Norwegian Friends of Pakistan. HMS «Arethusa» (1934). HMS «Arethusa» var en krysser i den britiske marinen, bygget i 1933. Totalt seks fartøyer i samme klasse var planlagt, men bare fire ble bygget. To av disse ble senket under andre verdenskrig. Mulig norsk overtagelse. I 1946 ble det planlagt anskaffet en krysser for den norske Marinen. Forslaget om en krysser ble fremsatt i treårsplanen for gjenreisning av forsvaret i Norge, framlagt av Forsvarsdepartementet i september 1946. HMS «Arethusa» ble i forbindelse med denne planen vurdert anskaffet til Norge. Sjøforsvaret skulle, i følge denne planen, være havgående, og ha evne til å møte en fiende offensivt ute i åpent hav. Samtidig skulle de aller fleste, tidligere norske og de av den tyske invasjonsstyrken nybyggede, kystfort være i beredskap, og kunne bemannes på kort varsel. Kystfortene skulle ha hovedansvaret for det nære kystforsvar (skjærgårds- og innløpsforsvar), mens Marinen skulle søke å holde fienden unna kysten. I følge planen skulle Marinen bestå av én krysser, fem større jagere, åtte mindre jagere, tre korvetter, 5 ubåter, 10 motortorpedobåter og et antall mindre fartøyer til kystforsvar. Krysseren "Arethusa" ble aldri anskaffet, Stortinget gikk i mot bevilgninger til denne overtagelsen. Liste over verdens største vannkraftverk. a> til høyre. Disse utgjør verdens største vannkraftverk-utbygging. a> har en fallhøyde fra den øvre Kazunogawa-demningen til turbinene ved den nedre Kadonogawa-demningen "(bildet)" på drøye 780 meter. Når turbinene pumper vannet tilbake til øvre reservoar må de overvinne en av verdens høyeste pumpehøyder. Liste over verdens største vannkraftverk er en liste som rangerer 1 084 vannkraftverk i alle verdens land etter deres installerte produksjonskapasitet, målt i megawatt (MW). Alle 438 kraftverk med en kapasitet på mer enn 600 MW tas med på denne listen, hvorav 383 antas å være satt i drift. Det er også oppgitt 635 kraftverk med mindre enn 600 MW effekt, hvorav 641 antas å være i drift. Nedenfor gjengis både eksisterende vannkraftverk og verk som er under bygging, mens planlagte verk ikke tas med. Det er trolig flere enn 50 000 vannkraftverk i verden, men de fleste meget små og det er neppe særlig fler enn 1 000 kraftverk over 100 MW. Det totale antall "demninger" i 2004 var 47 500, hvorav 26 278 lå i Kina. Men langt fra alle demningene genererer elektrisk kraft, de fleste kinesiske gjør eksempelvis ikke det. Verdens største vannkraftverk er De tre kløfters demning i provinsen Hubei i Kina, som ble påbegynt i desember 1994, og står ferdig med 21 515 MW kapasitet. Nedenfor dette verket bygges Gezhouba-demningen, som foreløpig har 3 115 MW effekt. Hele komplekset skal stå ferdig i 2011 og øke dagens produksjon på 97,9 TWh. Størst produksjon har likevel Itaipu-demningen på grensen mellom Brasil og Uruguay, i elven Paraná. Allerede i 2008 var 20 generatorer installert med kapasitet på 14 000 MW, og produksjonen var oppe i 94,7 TWh, nesten like mye vannkraft som Norge produserer (120 TWh). Planlagte vannkraftverk. Vannkraft har vært bygget ut i relativt høyt tempo globalt, i perioden 1951–77 ble det anlagt 335 demninger årlig i verden, men bare 16 per år i Kina – og antallet globalt økte fra 5 285 til 31 388. I 2010 ble det beregnet at 900 prosjekter som er under utvikling vil øke kapasiteten med 200 000 MW, og at det siste kalenderår ble tildelt 153 kontrakter om utbygging av 37 200 MW. De største planlagte vannkraftprosjekter som ennå ikke er under bygging, er fem prosjekterte verk i øvre Chang Jiang (Jangtze) i Kina: Baihetan-demningen (14 000 MW), Xiluodu-demningen (12 600 MW), Wudongde-demningen (7 400 MW) og Xiangjiaba-demningen (6 400 MW). Ytterligere åtte demninger i det øvre elveleiet (21 250 MW) er prosjektert, og det diskuteres ytterligere åtte med effekt 8 980 MW – de 21 verkene som planlegges kan dermed få en samlet produksjonskapasitet på 68 630 MW dersom de realiseres, mer enn hele Norges kraftkapasitet. På den annen side er en demning i Tigersprangkløften angivelig skrinlagt etter protester. Synlige protester vekker også Brasils planer om Belo Monte vannkraftverk, en oppdemming av en sideelv til Amasonas som vil gi kraft via tre demninger og yte 4 000 – 10 000 MW. Utbyggingen har (2011) fått de nødvendige godkjenninger, men protester både i Brasil, USA og andre land har medført en utsettelse av utbyggingen. Derimot er byggingen av den omstridte Garabi-Roncador-demningen på grensen mellom Brasil og Argentina i gang siden 2011, med en planlagt effekt på 2 600 MW og årlig kraftproduksjon på 8,5 TWh. Et planlagt verk i India, kalt Øvre Siang vannkraftverk, er prosjektert med en effekt på 12 000 MW, mens et hittil ikke igangsatt prosjekt i Nepal, kalt Chisapani-demningen, planlegges utbygget med mellom 3 600 og 10 800 MW produksjonskapasitet. Det indisk-nepalesiske Pancheshwar-prosjektet kan bli på mer enn 10 000 MW med en inntil 315 m høy demning. Andre store prosjekter som skal igangsettes og allerede er under bygging, omfatter Turukhansk-demningen i Nedre Tunguska (Russland), Rogun-demningen i Tadsjikistan (3 600 MW), Kambarata-demningene i Kirgistan 2 260 MW), samt flere kinesiske kraftverk i øvre Mekong. Den urealiserte Kalabagh-demningen (3 600 MW) i Pakistan har inntil videre blitt skrinlagt av politiske årsaker. Pakistan har akutt kraftmangel, men makter ikke å igangsette større prosjekter. Mer framgang har det vært i planene for å demme opp Mekong-elva i Laos og Kambodsja, som begge prosjekterer kraftverk på om lag 2 500 MW, samt Karuma-demningen i Uganda 150 km nedenfor Victoriasjøen, som nå skal prosjekteres for 700 MW ytelse, potensielt 2/3 av landets totalproduksjon. Den kinesiske Nimengbeila-utbyggingen på grensen mellom Nigeria og Kamerun på 2 600 MW har vært foreløpig lagt på is, i likhet med andre kinesiske vannkraftprosjekter i Afrika. Fordeling på verdensdeler. Lista nedenfor omfatter samtlige igangsatte 383 vannkraftverk som har en ytelse over 600 MW, og et utvalg mindre kraftverk. Det er i alt 219 vannkraftverk over 1 000 MW i drift, og av disse er bare åtte kraftverk afrikanske og kun ett ligger i Oseania. Fordelingen av antall kraftverk i drift i de ulike størrelsesklassene er: 219 kraftverk over 1 000 MW, ytterligere 161 igangsatte kraftverk over 600 MW (totalt 379), og ytterligere 121 igangsatte kraftverk over 400 MW (totalt 498). Fargekodene i tabellen nedenfor bidrar til å sortere vannkraftverkene etter verdensdel. Verdens største vannkraftverk. Tabellen nedenfor gjengir og rangerer alle verdens vannkraftverk med en produksjonskapasitet over 600 MW. I tillegg er en rekke mindre kraftverk tatt med for å vise vannkraftpotensialet i land og delstater som har mindre kraftige anlegg, særlig land i Afrika, Europa, USA, Latin-Amerika og Indonesia. Alle vannkraftverk over 200 MW er tatt med i Canada, Brasil, Colombia, Chile og Mellom-Amerika, alle over 125 MW i Afrika, Balkan, Tyskland og USA, og alle over 100 MW i Norden. Det mangler antakelig noen kraftverk mellom 400 og 600 MW for Kina og India. Navn i "kursiv" angir anlegg som ennå ikke er ferdigbygd. Typiske elvekraftverk som er tilkoblet én enkelt demning oppføres gjerne i artikkelen om demningen, mens pumpekraftverk, bølgekraftverk og andre verk som nytter færre eller flere enn én demning, har selvstendig oppføring som kraftverk, tidvis med egne artikler for demningene, særlig dersom demningene støtter flere kraftverk. Eksisterende kraftverk er rangert, mens anlegg under bygging er nummerert (første kolonne) men ikke rangert (andre kolonne). Kraftverk med mindre enn 600 MW produksjonskapasitet er verken nummerert eller rangert, fordi denne gruppen ikke er komplett. "Ved å trykke på firkanten ved siden av ordet «Land» i femte kolonne fra venstre får man en oversikt over vannkraftverk per land." Eksterne lenker. * Geoinformatikk. Geoinformatikk eller geomatikk er vitenskapen for og teknologien omkring innsamling, fordeling, bearbeiding, analyse, fortolkning og formidling av geografisk informasjon. Geoinformatikk er altså håndtering, fordeling og bearbeiding av opplysninger av mangfoldig art som beskriver steder. Teknologien som brukes kan være alt fra GIS til NAVSTAR. Nøklevatnet. Nøklevatnet er et vann som ligger på grensa mellom Nord-Odal, Grue og Åsnes i Hedmark. Danny Boy. «Danny Boy» er en ballade skrevet av den engelske advokaten Frederick Weatherly og blir vanligvis brukt sammen med melodien til «Londonderry Air». Den er nært assosiert med irske samfunn. «Danny Boy» ble skrevet av Weatherly i 1910. Selv om teksten opprinnelig ble skrevet til en annen melodi, modifiserte Weatherlys søster den til å passe med «Londonderry Air» i 1913, da broren sendte henne et eksemplar. Ernestine Schumann-Heink foretok den første innspillingen av «Danny Boy» i 1915. Weatherly gav sangen til vokalisten Elsie Griffin, som i sin tur gjorde den til én av de mest populære sangene i det nye århundret. I 1928 foreslo Weatherly at det andre verset ville bli et passende requiem for skuespilleren Ellen Terry. «Danny Boy» var tenkt å være en beskjed fra en mann til en kvinne. Weatherly skrev den alternative «Eily Dear» til mannlige sangere i sin autoriserte tekst fra 1918. Sangen blir imidlertid fremført like mye, eller muligens enda mer, av menn enn kvinner. «Danny Boy» har blitt tolket av noen lyttere som en beskjed fra en forelder til en sønn som skal dra ut i krigen eller bli en del av den irske diasporaen. Noen har tolket det anderledes, slik som en døende far som snakker til sin Danny. «The pipes, the pipes are calling» kunne i denne tolkningen referere til det tradisjonelle begravelsesinstrumentet. «Danny Boy» betraktes vidt å være en irsk sang, selv om Weathlery var englender og bodde i USA på den tiden han skrev den. Sangen blir av mange irsk-amerikanere og irsk-kanadiere betraktet som deres uoffiselle signatursang. Blant de tallrike artistene som har spilt inn «Danny Boy» kan en nevne Johnny Cash, Sam Cooke, Judy Garland, Jim Reeves, Andy Williams og Jackie Wilson. Den engelske teksten. "Oh Danny boy, the pipes, the pipes are calling" "From glen to glen, and down the mountain side" "The summer's gone, and all the roses falling " Tis you, 'tis you must go and I must bide." "But come ye back when summer's in the meadow" "Or when the valley's hushed and white with snow" "and I'll be here in sunshine or in shadow" "Oh Danny boy, oh Danny boy, I love you so." "But when ye come, and all the flow'rs are dying" "If I am dead, as dead I well may be" "ye'll come and find the place where I am lying" "And kneel and say an "Ave" there for me." "And I shall hear, tho' soft you tread above me" "And all my grave will warmer, sweeter be" "For ye shall bend and tell me that you love me" "And I shall sleep in peace until you come to me." "Oh Danny boy, oh Danny boy, I love you so." Norske versjoner. Kari Neegaard (Kari Diesen dy) og Hanne Krogh har skrevet norske tekster. Diesens norske versjon bærer tittelen «Et kort sekund». Kroghs norske versjon heter «Vestavind». Innspillinger. Arrangementet for Thoresens versjon var laget av Knut Petter Knutsen. K.P. Fritzner var produsent for Kroghs versjon. Gauldal Billag. Gauldal Billag A/S er et rutebil- og transportselskap som ble etablert i 1964 som en fusjon av virksomheten til tidligere rutebileiere i Røros og Gauldal. Hovedkontoret er i Røros med avdelinger i Støren, Trondheim og Oppdal. Virksomhet. Selskapets primære ruteområde strekker seg fra Trondheim i nord til Oppdal og Røros i sør. I tillegg til bussruter driver selskapet betydelig turbusskjøring. Dette vil være et satsningsområdet fremover. Selskapets hovedstrekning har vært Røros – Trondheim og i tillegg lokaltrafikk på deler av strekningen og ulike sideruter. Historikk. Selskapet var opprinnelig eid av tidligere private rutebileiere og tre kommuner i ruteområdet, men de private eierne og Holtålen og Midtre Gauldal kommuner har solgt sine andeler til Trønderbilene som igjen har Torghatten ASA som dominerende eier. Trønderbilene eier 73,8 prosent i Gauldal Billag, resten av aksjene eies av Røros kommune. Trønderbilene. TrønderBilene as er et selskap som driver med kollektivtrafikk, godstransport og verksteddrift i ruteområdet i Nord- og Sør-Trøndelag samt Hedmark. Selskapet har hovedkontor i Levanger, med avdelingskontorer en rekke steder rundt om i ruteområdet. Historikk. TrønderBilene viderefører den person- og godstrafikken som det tidligere Fylkesbilene i Nord-Trøndelag hadde, og dessuten busstrafikken fra tidligere Fosen Trafikklag. TrønderBilene eier 73,9 % av Gauldal Billag (Røros kommune eier de resterende 26,1 %) samt 22,7 % av Namsos Trafikkselskap. I 2011 ble Torghatten ASA eneaksjonær i selskapet da de kjøpte opp de gjenværende aksjene eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Virksomhet. TrønderBilene driver i dag rutetrafikk med buss i store deler av Nord-Trøndelag samt deler av Sør-Trøndelag, deriblant på Fosen, Hitra, Frøya og i Trondheim (sistnevte på oppdrag fra AtB). I tillegg kommer turbusskjøring og betydelig godstrafikk, spesielt langtransport i regi av Schenker (tidl. Linjegods). Selskapet har også verksteder i Steinkjer, Namsos, Åfjord, Støren og på Røros. A440. "A440" er A=440 sitt første og eneste musikkalbum. Albumet ble utgitt i 1986 av Casablanca Records, og produsert av gitaristen Nicholas Brown. Jan-Erik Fjell. Jan-Erik Fjell (født 20. oktober 1982 i Fredrikstad) er en norsk forfatter og radiovert. Fjell debuterte i 2009 med romanen "Pus",gitt ut på Fritt Forlag hvor leseren får komme på innsiden av en ung, narssistisk mann, og følger ham i en travel uke på jakt etter damer og seg selv. I 2010 kom hans første kriminalroman "Tysteren", ut på Juritzen Forlag. Krimdebuten ble belønnet med Bokhandlerprisen 2010. Fjell var da den yngste forfatteren som noen gang har fått denne prisen. Jan-Erik Fjell er en av to hovedprogramledere i radioprogrammet "God kveld, med Staysman og Fjell" som sendes på Radio Prime Halden. Jan-Erik Fjell er sønn av skuespiller Jan Edgar Fjell. Slektskapsseleksjon. Slektskapsseleksjon er en evolusjonær mekanisme som blir brukt som forklaring på hvordan altruisme kan oppstå evolusjonært. Prinsippet ble lansert av J. B. S. Haldane (1955), uttrykt matematisk av William D. Hamilton (1963), og fikk navnet "kin selection" i 1964 av John Maynard Smith. Hovedpoenget med slektskapsseleksjon er såkalt inklusiv fitness, at det finnes flere måter enn formering en organisasme kan bruke for å spre genene sine til neste generasjon. Det er f.eks. rent statistisk 50 % sjanse for at en deler et gitt gen med en bror, en søster, en forelder eller eget avkom. Gener som får en organisme til å hjelpe slektninger å få avkom kan dermed spre seg indirekte. Det klassiske eksemplet på slektskapsseleksjon er eusosiale insekter som maur og bier; insektsamfunn hvor sterile arbeidere jobber på spreng for å hjelpe moren (dronningen) å produsere flere søsken. Hamilton-ligningen. formula_1 William D. Hamilton blir av mange regnet som slektskapsseleksjonens far på grunn av ligningen han stilte opp, som viser hvilke forhold som må til for at slektskapsseleksjon skal finne sted. I denne ligningen er r den såkalte "slektskapskoeffisienten", som forteller hvor sannsynlig det er at et gitt gen er å finne i slektningen en hjelper. Dette tallet er alltid mellom 0 og 1 – for helsøsken er det normalt 50 %, mens for halvsøsken er det 25 %. I årevinger, som er "haplodiploide" (hunnene har kromosomene sine i par som vanlige dyr, mens hannane er "haploide" og har bare en kopi av hvert) er helsøsken hele 75 %. Variabelen B står for hvilken vinning slektninger får ut av tjenesten, målt i hvor mange flere avkom hjelpen vil føre til. Denne verdien baserer seg på regnestykker om forventet tall på avkom, og vil følgelig variere ut fra alder og kjønn; gutter vil favoriseres foran jenter fordi de i teorien kan gi oppgav til flere tusen ganger så mange barn, og unge vil favoriseres foran gamle fordi vil være fruktbare for et lengre tidsrom. Til slutt står C for omkostningen hjelpen påfører organismen. Denne er også målt i tall på avkom. Samlet forteller ligningen at sannsynligheten for slektskapsseleksjon øker når slektskapet er nært og når hjelpen gir slektningen en vesentlig større fordel enn ulempen hjelperen pådrar seg. Jostein Nerbøvik. Jostein Kjell Nerbøvik (født 10. juli 1938 i Volda, død 18. mars 2004 i Oslo) var en norsk historiker. Jostein Nerbøvik studerte historie ved Universitetet i Oslo, og underviste ved Høgskolen i Telemark 1971–1982 og siden ved Høgskulen i Volda, fra 1993 som professor. Han skrev flere bøker med emne fra norsk historie, og utga "Volda-soga 1800–1945" i fire bind. 1990–1997 ledet han arbeidet med etableringen av Ivar Aasen-tunet i Ørsta. Westvleteren (øl). Westvleteren er et belgisk bryggeri grunnlagt i 1838 i trappistklosteret Sint-Sixtusabdij i den belgiske kommunen Vleteren, ikke langt unna middelalderbyen Ypres. Bryggeriet og ølet kalles som regel "Westvleteren". Bryggeriets tre ølsorter er internasjonalt kjent for smak, kvalitet og tilgjengeligheten da ølet ikke brygges ut ifra kommersielle interesser. Øl. Westvleteren øl. Glasset inneholder 12° Frem til 1999 produserte bryggeriet også et mørkt øl med et alkoholinnhold på 6,2% og et lyst med 4% alkohol som munkene drakk selv, men disse er erstattet av Blonde. Westvleteren 8 og 12 er upasteurisert og anses for å ha en lang lagringstid. Flaskene har blitt solgt uten merkelapp siden 1945. All informasjon som er påkrevet ved lov er skrevet på toppen av korken. Pga. av mangelen på merkelapp er flaskene de eneste som selges uten den offisielle trappistlogoen på flasken. Logoen finnes kun på de karakteristiske trekassene. Flasker som har merkelapp er blitt merket av andre. For eksempel har noen importører i USA merkelapp på flaskene for å tilfredsstille krav i henhold til lokale lover. Historie. Trappistmunker fra "Catsbergklosteret" i Frankrike grunnla St. Sixtus-klosteret i 1831. I 1838 begynte brygging av øl ved Westvleteren. I 1850 grunnla noen av munkene Notre-Dame de Scourmont-klosteret som også brygger trappist-ølet Chimay. Under første og andre verdenskrig fortsatte abbediet å brygge øl, men med mindre kapasitet. Bryggeriet var også det eneste trappistbryggeriet som beholdt kobbertankene under krigene – de andre bryggeriene måtte gi kobberet til tyskerne som trengte dette til krigen. Under første verdenskrig var dette hovedsakelig fordi klosteret ikke var okkupert av tyskerne, men tok seg av sårede allierte tropper. I 1946 fikk St. Bernardus-bryggeriet ved Watou lisens til å brygge øl under navnet "St. Sixtus". I 1992 ble denne avtalen avsluttet. St. Bernardus brygger fortsatt tilsvarende øl, men under sitt eget navn. I 1989 åpnet klosteret sitt nye bryggeri for å erstatte gammelt utstyr. I bryggeriet er det for tiden ansatt tre arbeidere utenfra for å utføre diverse manuelt arbeid, mens bryggingen utføres av munkene selv. Dette er det eneste trappistbryggeriet der munkene fortsatt tar seg av selve bryggingen. Fem munker tar seg av det daglige arbeidet ved bryggeriet og ytterligere fem hjelper til med å tappe ølet på flasker. Kommersielle interesser. Som med de andre trappist-bryggeriene selges øl kun for å finansiere driften av klosteret og med unntak av et lite skilt utenfor klosteret som informerer om tilgjengelighet for dagen, så reklameres det ikke for ølet. Munkene har gjentatte ganger sagt at de kun brygger nok øl til å sikre driften av klosteret og at de ikke vil produsere noe mer på tross av etterspørselen. Under andre verdenskrig sluttet bryggeriet å selge til forhandlere og har siden da kun solgt til besøkende ved bryggeriet eller kafeen på den andre siden av veien. Ved åpningen av det nye bryggeriet sa abbeden: "«Vi er ikke bryggerimestere. Vi er munker. Vi brygger kun øl for å kunne fortsette å være munker.»". Tilgjengelighet. For tiden er prisene €25.00 (Blonde), €30 (8°) og €36.00 (12°) for en kasse med 24 flasker (ekskludert pant for flaske/kasse). Glass som er tilpasset ølet selges i sekspakning ved klosteret og koster €16. I begynnelsen var salg begrenset til 10 kasser med 24 flasker per bil, men ettersom ølets popularitet økte ble dette først begrenset til 5 kasser og så til 2. For å få kjøpt ølet må man ringe et telefonnummer på forhånd og legge inn en bestilling. Bestillinger er begrenset til 1 person, 1 telefonnummer og 1 bilskilt per måned. Munkene selger ikke til noen som kommer innom klosteret uten å ha bestilt, for å begrense videresalg. Produksjonen er for tiden 4750 hl per år, og det forventes ikke at dette vil øke. Bortsett fra selve bryggeriet er det eneste stedet man offisielt kan kjøpe ølet i butikken ved kaféen og informasjonssenteret som drives av klosteret, men prisene er høyere enn ved klosteret. Noen ganger er det ikke mulig å kjøpe øl i butikken. Butikken selger også ost som produseres ved klosteret, gjærpiller og andre trappist-produkter. Kjøpere av ølet vil motta en kvittering med teksten "Niet verder verkopen" («Ikke selg videre»). Klosteret er sterk motstander av videresalg og det er dets ønske at ølet kun skal kunne kjøpes via klosteret eller kaféen. Westvleterenøl som selges andre steder selges uten klosterets tillatelse. Internasjonal anerkjennelse. Selv om smak er høyst subjektivt og individuelt har øl-entusiaster verden rundt rangert Westvleteren 12 som sitt favoritt-øl. Medlemmer på nettsidene BeerAdvocate.com og RateBeer.com har konsekvent rangert Westvleteren 12 øverst på sine lister over øl; 8 og Blonde ligger også høyt på disse listene. Da Westvleteren 12 ble rangert som «Verdens beste øl» i den halvårlige rangeringen på nettstedet RateBeer.com, fulgte den interasjonale pressen dette opp med artikler om ølets rangering og uvanlige forretningsmetoder. Dette resulterte i at etterspørselen økte, historier om lav lagerbeholdning dukket opp, noe som førte til at munkene måtte begrense salget. Lagerbeholdningen har alltid vært lav og begrenset. I et intervju med den belgiske avisen "De Morgen" forklarte munken Mark Bode at klosteret ikke hadde noen planer om å øke produksjonen på tross av etterspørselen. På tross av populariteten har munkene ved St. Sixtus avslått de fleste forespørsler om intervjuer og besøk, og setter de ikke pris på all oppmerksomheten de har fått. Besøkende har som regel blitt henvist til informasjonssenteret ovenfor klosteret hvor man kan finne informasjon om både klosteret og bryggeriet. Munkene har uttalt at de ønsker å leve et rolig liv, og at forstyrrelsene er plagsomme. Vampire Knight. Vampire Knight (ヴァンパイア騎士) er en shōjo manga- og anime-serie skrevet av Matsuri Hino. Serien ble publisert første gang i januar 2005 i bladet "LaLa" og blir fremdeles trykket i bladet. Handling. Yuki Cross sitt tidligeste minne er fra en vinternatt da hun var fem år, da hun ble angrepet av en vampyr, og reddet av en annen, Kaname Kuran. Yuki Cross er den adopterte datteren til rektoren ved Cross Academy, Kaien Cross, som en gang var en vampyrjeger, men som nå ønsker at vampyrer og mennesker skal leve fredelig sammen, side om side. Hun har vokst opp og blitt en prefekt for skolen med en hensikt; For at vampyrer skal kunne leve fredelig side om side med mennesker. Hennes "med-prefekt", Zero Kiryu, hennes barndomsvenn hvis foreldre ble drept av en fullblods vampyr, har avgjort at han skal drepe alle fullblods vampyrer, og nekter å stole på vampyrer generelt. Tidlig i serien blir det avslørt at Zero selv har blitt til en vampyr etter at han ble bitt av den samme fullblods vampyren som drepte foreldrene hans, Shizuka Hio, fire år før. Yuki prøver å hjelpe Zero med å slåss mot blodtørsten, mens hun også leter etter minnene hun mistet. For at Zero ikke skal utvikle seg til en level E vampyr, gir Yuki ham tillatelse til å drikke blodet hennes, noe de må gjøre i skjul ettersom det er forbudt å livnære seg selv til en vampyr som har vært menneske. Dagklasse-elevene. Yuki's etternavn, "Kurosu", er den japanske uttalen av det engelske ordet «cross». Likevel har skriftspråket en annen betydning – "Kuro" betyr «sort» og "su" betyr «mester». Hennes fornavn er en kombinasjon av "yuu", som betyr «vokter» eller «snill», og "ki" betyr «prinsesse». Zero's fornavn er skrifttegnet for "rei", som betyr «Zero». I hans etternavn, "Kiryu", betyr "ki" «drill» eller «bor», og "ryu" betyr «liv». Sayori's etternavn, "Wakaba", betyr «unge løv». Hennes fornavn, "Sayori", er en kombinasjon av "sa", som betyr «sand», og "yori", som betyr «tillit». Nattklasse-elevene. "Kaname" betyr «hengsel» eller «dør». Skriftspråket for hans etternavn er en kombinasjon av den gammeldagse måten å skrive "ku", som betyr «ni», og "ran" betyr «orkidé». "Ichijo" kan bety «plutselig lysglimt» eller «lysstråle». På skriftspråk er "Takuma" en kombinasjon av "taku", som betyr «å dyrke» eller «å avle», og "ma", som er skriftspråk for "asa", som betyr «hamp» eller «dodre», en plante med blå blomster. "Hanabusa" betyr «kronblad av en blomst». "Aido" betyr «indigo tempel». På japansk er uttalen for "Aido", veldig lik uttalen på det engelske ordet "idol". "Akatsuki" betyr «daggry». I hans fornavn, står "ka" for «støtte», mens "in" betyr en bygning med høye gjerer rundt det, som en skole eller et tempel. I "Ruka", betyr "ru" «lapis lazuli», og "ka" betyr «vakker» eller «pen». I Ruka's etternavn, "Souen", betyr "Sou" «tidlig», men skriftspråket kan også bety «sterk duft», mens "en" betyr «hage». Shiki's etternavn er en kombinasjon av ordet "shi", som betyr «å støtte», og "ki", som betyr «kattost»- en plante med rosa eller hvite blomster. I "Senri", er "ri" en tradisjonell japansk måleenhet av mål av avstander, og en "ri" er ca. 2,44 mil. Senri betyr «1,000 "ri"». "Sei" betyr «stjerne», og "ren" betyr «å smelte» eller «foredles» "ren" er også en blomst. Andre. Cross, eller "Kurosu", betyr «sort mester»». Kaien er en kombinasjon av "kai", som betyr «aske» eller «støv», og "en", som betyr «landsby port». Skriftspråket for "en" er også brukt for Enma, Underverdenens hersker i den Buddhistiske mytologien. Manga. Det første kapitelet av Matsuri Hino's Vampire Knight ble publisert i 2005 utgaven av LaLa, og blir fortsatt trykket i bladet. De individuelle kapitlene blir samlet og publisert i tankōbon bindene av Hakusensha, og ti volumer er blitt utgitt i Japapan. Viz Media har lisens for den Engelsk tekstede versjonen av Vampire Knight, utgitt i Nord Amerika. I tillegg til å bli publisert i enkelt volum, ble det publisert i bladet Shojo Beat, fra Juli 2006 utgaven, til Juli 2009 utgaven hvor bladet ble lagt ned. Drama-CD-er. Det er blitt utgitt to drama-CD-er for Vampire Knight. Den første, LaLa Kirameki, ble utgitt sammen med september 2005-utgaven av LaLa. Den andre, Vampire Knight Midnight CD'Pack(Vampire Knight Midnatt CD-pakke), som bare ble utgitt via mail bestilling. Anime. Studio Deen produserte en 26 episoders anime av Vampire Knight, og mange av de samme stemmeskuespillerne som ble brukt til drama CD-ene, ble brukt også i animeen. Den første episoden av serien ble send på Tv Tokyo i Japan, 8.april 2008, og forstatte helt til serien avsluttet 1. juli 2008. Serien ble sener sendt på TV Aichi, TV Hokkaido, TV Osaka, TV Setouchi, og TVQ Kyushu Broadcasting Co. Den andre sesongen, Vampire Knight Guilty, ble sendt fra 7.oktober 2008. Den siste episoden ble sendt 30.oktober 2008. 24.juli 2009 kunngjorde Viz Media at de hadde kjøpt lisens til Vampire Knight animeen, og at den vil bli solgt som DVD i 2010. Serien bruker fire forskjellige kjenningsmelodier. Opningssangene for både første og andre sesong er sunget av ON/OFF, med "Futatsu no Kodō to Akai Tsumi"(ふたつの鼓動と赤い罪) som opningssangen for første sesongen, og "Rinne: Rondo" (輪廻 -ロンド-) som opningssang for den andre sesongen. Kanon Wakeshima har sunget sluttsangen til første sesong der hun sang "Still Doll", og også andre sesong, hvor hun sang "Suna no Oshiro" (砂のお城). Sangene er komponert av Haketa Takefumi. Fanbok. Vampire Knight Fanbook: Cross(ヴァンパイア騎士 ファンブックX, Vanpaia Naito Fanbukku Kurosu)ble trykket i Japan, og kom ut i november 2008. Fanboken inneholder,i tilllegg til fakta om figurene og fortellingen, bilder og detaljer fra Matsuri Hinoi's storyboard. Arne Bergsgård. Arne Bergsgård (født 18. april 1886 i Vestre Slidre, død 18. juni 1954) var en norsk historiker og pedagog. Slekt. Arne Bergsgård var sønn av Asle Bergsgård (f. 1850) og Ingeborg Thune (f. 1866). Faren stammet fra en bondeslekt i Ål i Hallingdal, og var ved sønnens fødsel amtsskolebestyrer i Valdres. Moren kom fra Valdres og var datter av stortingsmannen Nils Trondsen Thune og søster til stortingsmannen Helge Thune og fylkesmannen Nils Nilsen Thune. Arne Bergsgård ble i 1922 gift med Unni Norman Engh, men hun døde allerede i 1925. Liv. Farens skole gikk på omgang i bygdene i Valdres, derfor kom familien til å flytte mye. Men han regnet seg alltid som vangsgjerding, enda han flyttet til Fredrikstad da han var 13 år gammel. Her var han elev ved Fredrikstad høyere skole og tok "examen artium" i 1904. Fredrikstad fant han «åndlaus, materialistisk og unorsk», og det var her han begynte å skrive nynorsk og ble målmann. I 1910 tok han filologisk embetseksamen med historie som hovedfag, og virket deretter som lærer i noen år, 1911–14 i Volda og 1914–22 ved Stord offentlege lærarskule. I 1922 ble han utnevnt til dosent i historie ved Norges lærerhøyskole i Trondheim, og i 1935 ble han professor. 1936–53 var han også skolens rektor. Bergsgård som historiker. Som student utga Bergsgård en litteraturhistorisk avhandling om Nicolai Wergeland i serien «Småskrifter fra Det litteraturhistoriske seminar». 1920–21 foretok han et studieopphold i Frankrike. Resultatet av reisen ble avhandlingen om "Stat og kyrkje i strid om skulen i Frankrike". I 1932 tok han doktorgraden på tobindsverket "Ole Gabriel Ueland og bondepolitikken". Året etter skrev han Venstres historie sammen med Jacob S. Worm-Müller og Bernt A. Nissen i bestillingsverket "Venstre i Norge" til Venstres 50-årsjubileum i 1934. Boken er ikke helt upartisk; i en anmeldelse heter det at den er «skrevet av venstremenn for venstremenn». I 1940 utga han en bok om A. O. Vinje, "Aasmund Vinje: norsk nasjonal konservatisme". Under andre verdenskrig skrev han om Riksforsamlingen på Eidsvoll i "Året 1814". En samlet oversikt over norsk historie fra 1814 til 1940 ga han i "Frå 17. mai til 9. april" (1958). Bergsgård som målmann. Bergsgård var blitt målmann som gymnasiast i Fredrikstad, og var som student aktiv i studentmållaget i Oslo. Siden hadde han styreverv i Trønderlaget og i Noregs Mållag. Bergsgård ønsket seg et felles skriftspråk for hele det norske folket. Derfor ble han i 1934 medlem av rettskrvningsnevnden som utarbeidet rettskrivningen av 1938. Verv og utmerkelser. Bergsgård hadde styreverv i Studentmållaget i Oslo, i Trønderlaget, Bondeungdomslaget, Noregs Mållag og i Venstre. Han var dessuten medlem av Forskningsrådet og Det vitenskapelige forskningsfond. I tre år satt han i kommunestyret i Strinda, og 1946–49 var han vararepresentant til Stortinget. Fra 1926 var han medlem av Det kongelige norske Videnskabers Selskab. Han var formann for selskapets humanistiske klasse fra 1935 og visepreses fra 1949. Fra 1938 var han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Achel (øl). Achel bryggeri eller Brouwerij der Sint-Benedictusabdij de Achelse Kluis er et belgisk bryggeri, og det minste av totalt seks godkjente trappist-bryggerier. De holder til ved klosteret Sint-Benedictusabdij de Achelse Kluis i den belgiske kommunen Achel. Blond 5° og Bruin 5° er kun tilgjengelig på fat ved klosteret mens de andre er tilgjengelig i resten av verden. Historie. Bryggeriets historie starter i 1648 når nederlandske munker bygget et kapell i Achel. Kapellet ble kloster i 1686, men ble ødelagt under den Den franske revolusjonen. I 1844 ble klosteret gjenoppbygget av ruinene av munker fra Westmalle. Det første ølet som ble brygget var "Patersvaatje" i 1852, og 19 år senere i 1871 ble klosteret et trappist-kloster og de begynte å brygge øl regelmessig. I 1914, under første verdenskrig, forlot munkene klosteret da tyskerne okkuperte det. Under okkupasjonen (i 1917) ble bryggeriet demontert slik at omtrent 700 kg kobber kunne hentes ut. I 1998 bestemte munkene å brygge igjen. Munker fra trappist-klosteret Westmalle og Rochefort-klosteret hjalp til med byggingen av det nye bryggeriet. I 2001 lanserte bryggeriet Achel 8°-ølene. Som med de andre trappist-bryggeriene selges ølet for å støtte klosteret og andre veldedige formål. 4 x 100 meter stafett. 4 x 100 meter stafett er en friidrettsøvelse som løpes i separate løpebaner over en runde der fire løpere løper 100 meter hver. Løperne starter som ved den individuelle 400 meter, med tilmålt avstand ettersom hvilken bane de er tildelt. Løperne løper med en stafettpinne som skal overleveres den neste løperen innenfor et vekslingsfelt på 20 m. Vekslingsfeltet er vanligvis merket med gule linjer, og strekker seg 10 m til hver side av hvert 100 m merke. Ytterligere 10 m lenger bak er det merket hvor løperen kan begynne å akselerere før vekslingen. Overleveringen av stafettpinnen gjøres vanligvis uten at utøveren som mottar pinnen snur seg. I akselerasjonen retter den utgående løperen en hånd strakt bakover på signal fra den kommende løperen, innenfor vekslingsfeltet. Det er den kommende løperens oppgave å plassere pinnen trygt i hånden til sin lagkamerat. Det er vanlig at første og tredje etappe løper med pinnen i høyre hånd, mens andre og siste etappe holde den i venstre hånd. Godt drillede vekslinger kan være avgjørende for sluttiden, og på grunn av farten i løpet er det ikke uvanlig med feil i vekslingene, også på det høyeste nivået. Menn. USAS lag med Mickey Grimes, Bernard Williams, Dennis Mitchell og Tim Montgomery på streken vant opprinnelig mesterskapet i 2001 på tiden 37.96 men ble senere diskvalifisert da Tim Montgomery i 2005 innrømmet å ha vært dopet. Kvinner. USAs lag med Kelli White, Chryste Gaines, Inger Miller og Marion Jones vant opprinnelig mesterskapet i 2001 på tiden 41,71, men ble senere diskvalifisert da Kelli White i 2005 innrømmet å ha vært dopet. Bierbrouwerij de Koningshoeven. Bierbrouwerij de Koningshoeven er et nederlandsk trappistbryggeri grunnlagt i 1884 innenfor veggene til klosteret Onze Lieve Vrouw van Koningshoeven i Tilburg (Berkel-Enschot). Historie. Klosteret åpnet et bryggeri i 1884 for å finansiere klosteret og bidra til veldedige formål. På tross av dette målet ble bryggeriet drevet som ett kommersielt firma. Klosteret eide også flere barer i området og produserte også pils under "Trappist" navnet i tillegg til flere andre merker. I 1969 lisensierte klosteret bryggeriet til "Artois" (nå InBev). I 1980 ble avtalen med Artois avsluttet og munkene gikk tilbake til å brygge selv. Etterhvert introduserte bryggeriet flere varianter, først "Dubbel" og "Tripel" i 1987, og i 1992 introduserte de "Blond". I perioden mellom 1993 og 2000 markedsførte bryggeriet også en variant kalt "Enkel". Bryggeriet produserer også verdens eneste Trappist witbier. Bryggeriet produserte tidligere også ølet Jopen. Bryggeriet begynte å eksportere ølet sitt i 1985, og i 1989 ble bryggeriet modernisert. Fra 1980 frem til 1999 ble bryggeriet drevet av munkene. På grunn av problemer for de aldrende munkene å drive bryggeriet, ble det opprettet ett datterselskap underlagt det store og kommersielle bryggeriet, Bavaria. I 1999 begynte det nye firmaet å overta den daglige driften, men de leide bygninger og utstyr fra klosteret. Som ett resultat av denne avtalen oppsto det en uenighet med den Den Internasjonale Trappist Foreningen, organisasjonen som forvalter merkevaren Trappist. De mente at denne nye typen av drift var i strid med reglementet for hvilke varen som kunne merkes "Autentisk Trappist Produkt" logoen. Selv om ølet fortsatt ble brygget innenfor klosterets murer mente man at avtalen med Bavaria var for kommersiell. Som ett resultat av dette avsluttet Bavaria sin bruk av Trapist-logoen 1. desembert 1999. Bryggeriet fortsatt derimot å merke ølet sitt som Trappistøl. Etter en lengre studie av alle involverte parter, og en oppdatering av avtalen mellom klosteret og bryggeriet fikk ølet igjen lov til å preges med trappist-logoen fra 9. september 2005. Som en del av denne avtalen har munkene igjen tatt en mer aktiv kontroll av den daglige driften. Ølsorter. I tillegg til merkenavnet La Trappe produserer bryggeriet også "Tilburg's Dutch Brown Ale". Mesteparten av dette ølet blir eksportert. Vannet til ølet hentes fra fem brønner på klosterets område som er 200 meter. Bryggeriet. Av de syv trappistbryggeriene er Koningshoeven det som er mest kommersielt. Bryggeriet drives for tiden av "De Koningshoeven NV",ett datterselskap til bryggeriet Bavaria, men bygningene og utstyret eies av klosteret. Munkene ved klosteret bestemmer over bryggeprosessen, men bryggeriet tar seg av bedrifts-delen. Klosteret har også en bar, en butikk og ett museum. Bryggeriet har tillatt at ledig kapasitet brukes til å brygge andre øl. Wieckse Witte og Chimay har blitt brygget her tidligere. Som med andre trappistbryggerier eksisterer kun bryggeriet for å finansiere klosteret. Tidligere ble bryggeriet kalt"De Schaapskooi", og dette navnet brukes fortsatt uformelt i området. Jan Edgar Fjell. Jan Edgar Fjell (Jan Edgar Arnesen Fjell) (født 15. januar 1956) er en norsk skuespiller. Fjell er kjent for sin rolle i filmene Lange flate ballær og Lange flate ballær II. Jan Edgar Fjell er faren til forfatter Jan-Erik Fjell. NITZ. NITZ eller Network Identity and Time Zone er en funksjon i mobilnett som stiller klokken på mobiltelefonen likt med systemtiden i mobilnettet. I Norge er det bare det nå nedlagte mobilnettet til MTU (tidligere Teletopia) som har hatt denne fuksjonen til nå. Med Telenors oppgradering av nettet sitt med Huawei maskinvare fra 2009 til 2015 ser det ut til at de også vil tilby dette. VELFAC. VELFAC A/S er en dansk virksomhet som produserer fasadevinduer og systemer. VELFAC har hovedkontor i Ringkøbing på Vestjylland i Danmark, men har også salgskontorer i England, Irland, Sverige og Danmark. I dag eksporterer VELFAC produkter til flere land. Virksomheten inngår i VKR-gruppen, som har omkring 15 000 medarbeidere i over 40 forskjellige land. VKR-gruppen består også blant annet av VELUX A/S. Historie. VELFAC ble grunnlagt i 1952, men under navnet V. Kann Rasmussen & Co. som fikk de første vinduer ut på markedet. Varenavnene VELUX og VELFAC ble så senere registrert. Etter tre år åpnet Leif Hansen en tømrervirksomhet i Ølstrup ved Ringkøbing, og 10 år senere begynte denne virksomheten å produsere vinduer under navnet RIBO Vinduer A/S. I 1978 ble virksomheten en del av Kann Rasmussen Firmagruppe. VELFACs motto. «En prøve er verdt mer enn tusen ekspertuttalelser». Dette budskapet oppfordrer til å prøve nye ting, til fordel for å utvikle medarbeidere og resten av virksomheten. Thoralf Grubbe. (født 20. juli 1891, død 6. september 1951) var en norsk fotballspiller (midtbanen), kjent fra landslaget. Han spilte for Odd og fikk andre plass i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1910 og seier i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1913. For Norges Herrelandslag i fotball fikk han en kamp (ingen scoringer) og var i troppen til Fotball under Sommer-OL 1912, ledet av Vince Hayes. Skyteprøve for storviltjegere. Skyteprøve for storviltjegere er en obligatorisk skyteprøve som alle jegere må avlegge årlig for å kunne jakte på storvilt med rifle i Norge. Prøven har kommet i stand som en avtale mellom Direktoratet for naturforvaltning, Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskerforbund. Skyteprøven omfatter tretti skudd på en blink, fordelt over minimum to dager (altså får jegeren godkjent maksimalt femten skudd per dag), der resultatet ikke teller. Det er lov å foreta denne delen av skyteprøven over flere dager om ønskelig. I tillegg til de tretti skuddene på blink skal skyteprøven omhandle fem skudd (3 skudd med kombivåpen – hagle/rifle, drillinger og dobbeltløpet rifle) på en dyrefigur, der alle må ha treff innenfor et oppmerket felt på 30 cm. De siste fem (tre) skuddene, som først kan avlegges etter at de tretti obligatoriske skuddene er avlagt, må gjennomføres med jaktammunisjon (ekspanderende prosjektil). Skyteavstanden skal være minst 100 meter mot stillestående typegodkjent dyrefigur i format 1x1 m. Skyteprøve for storviltjegere er ikke nødvendig om man skal jakte storvilt med hagle. Tommy Jackson (musiker). Tommy Jacksonville, også kjent som Tommy Jackson (født 21. juni 1974) er en trommeslager og perkusjonist fra Kristiansand. Han er idag bosatt i Oslo. Jacksonville er en multitrommeslager med lang fartstid innen diverse stilarter. Han er kjent fra band som Green Carnation, Sordal, Zerozonic og Tørst. Han har arbeidet med et mangfold av artister som bl.a: Stein Roger Sordal, Erik Faber, Morten Harket, Helene Bøksle, Circus Maximus, Anne Marie Almedal, Sen kveld show med Thomas &Harald, Jorun Stiansen, Samt mange, mange fler. Han er ellers fast trommeslager i bandene Sordal, Angels Motel, RadioJam og Plutho. Orco. Orco (piemontesisk: "Eva d'òr") er en elv i Piemonte i Italia. Den har sitt utspring ved breen i Gran Paradiso og etter om lag 100 km munner elven ut i Po nær Chivasso. Nedslagsfeltet til Orco inneholder et av de viktigste vannkraftsystemene i Piemonte og består av fem reservoarer: Agnel, Serrù, Ceresole, Piantonetto og Valsoera. Orco er kjent for å inneholde gull, som det ble vasket etter alt i antikken. Selv i dag er det en viss aktivitet på amatørnivå i leting etter gull. Soana. Soana er en 24 km lang elv i provinsen Torino i Piemonte nordvest i Italia. Den har et nedslagsfelt på 216 km² og har sine kilder ovenfor Pianprato, i Valprato Soana, der flere mindre elver møter hverandre og renner sammen. Den største sideelven til Soana er Orco, som den møter ved Pont Canavese. Borbera. Borbera (piemontesisk Borbaja) er en elv i provinsen Alessandria i Piemonte i Italia. Den har sitt utspring i Monte Chiappio 1 700 moh og renner 38 km før den munner ut i Scrivia fra høyre ved Vignole Borbera. Elven renner gjennom kommunene Cabella Ligure, Albera Ligure, Rocchetta Ligure, Cantalupo Ligure, Borghetto di Borbera, Vignole Borbera, Stazzano, Arquata Scrivia og Serravalle Scrivia. Borbera NM i fotball for kvinner 2003. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2003 er en norsk fotballturnering. Det var det 26. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Medkila ble norgesmestre etter å ha slått Kolbotn i finalen, som ble spilt lørdag 8. november på Ullevaal Stadion i Oslo. Medkila kom til finalen ved å slå Leknes, Grand Bodø, Fløya, Sandviken og Team Strømmen. Kolbotn kom til finalen ved å slå Nymark, Larvik, Trondheims-Ørn og Klepp. 1. runde. De fleste kampene ble spilt tirsdag den 6. mai. De tre siste kampene ble vunnet på walkover. 2. runde. 5=Torsdag 15. mai 6=Mandag 19. mai. Skeid må ha vunnet på walkover i første runde, men det er hittil ingen bekreftelse på dette. 7=Mandag 19. mai 8=Ondsag 28. mai. Tromsdalen må ha vunnet på walkover i første runde, men det er hittil ingen bekreftelse på dette. Eksterne lenker. Fotball for kvinner Toppjakt. Toppjakt er jakt på skogsfugl, først og fremst storfugl og orrfugl som beiter i tretoppene, med rifle. Toppjakt bedrives helst om vinteren og ofte på ski, når det er snø. Snøen tvinger fuglene opp i trærne på søken etter mat. Toppjakt kan også med fordel drives med treskjellende hunder. Toppjakt var en stund forbudt i Norge, men har lange tradisjoner i Norge og i våre naboland, Sverige og Finland. Fra 1993 ble jaktformen også tillatt igjen i Norge. Det har blitt fremført kritikk mot toppjakt som går ut på at skogsfugljakt med rifle beskatter stammen for hardt, men dette skyldes i stor grad en sammenblanding med bruk av rifle mot fugler under parringstiden som var tillatt i gamle dager. I dag er toppjakt underlagt de samme jakttider som øvrig jakt. Etter at toppjakten ble tillatt igjen har det også dukket opp noen påstander om at jakten ikke skulle være sikker nok med tanke på sikker bakgrunn. Dette er fordommer det ikke finnes dokumenterbare årsaker til. Støkkjakt. Støkkjakt er en jaktform som foregår ved at jegeren beveger seg forsiktig i terrenget og "støkker" (skremmer opp) viltet. Det er spesielt vanlig med støkkjakt på ryper og skogsfugl. Jaktformen krever god kondisjon, hurtighet og gode skyteferdigheter, i tillegg til lokalkunnskaper om hvor viltet finnes. Støkkjakt kan drives alene eller sammen med andre. Når man er flere går man helst på rekke. Smygjakt. Smygjakt eller snikjakt er en jaktform der jegeren (som regel alene) går stille eller «sniker» for å oppdage og komme seg på skuddhold av viltet, uten at dette oppdager jegeren. I Norge brukes denne teknikken ofte på rådyr og hjort. Jaktformen er ikke avhengig av organisering eller samkjøring av jegere, og er slik sett enkel å utføre, men det kreves utholdenhet. Blant annet er tålmodighet, list og kunnskap om viltet avgjørende for å lykkes. Hjortevilt er svært vare og oppmerksomme dyr som frykter mennesker. Dyra har dessuten velutviklet hørsel og luktesans. Synet er dessuten utviklet spesielt for å sanse bevegelser, og nattsynet er godt utviklet. Dette stiller krav til jegerens kamuflasje og fremferd i skogen. Det er avgjørende at jegeren går mot vinden, unngår å bevege seg i silhuett og å knekke kvister eller rasle i løv eller skaresnø. Jegeren bør også kle seg i farger som samsvarer med omgivelsene det skal jaktes i. Mange velger også å kamuflere lys hudfarge med kamuflasjefarger eller bekledning. Jegeren bør også forflytte seg i skjul av vegetasjonen. Til tross for dette hender det relativt ofte at mennesker møter på dyr som nærmest virker tamme. Spesielt kan dette skje med hunndyr som har unger, men også mannevonde dyr kan bli nærgående. Enkelte, ekstremt brunstige hanndyr kan også være uforsiktige i sin kamp for å beskytte reviret sitt. Snikjakt gir en fordel for jegeren fordi viltet som regel er ustøkket og derfor i ro. Jegeren kan da bruke god tid på å observere dyret på forhånd og planlegge skuddet godt. Dette gir vesentlig mindre risiko for skadeskyting eller feilskyting. Posteringsjakt. Posteringsjakt er en passiv jaktform der jegerne, som kan jakte i lag eller alene, benytter seg av faste plasser (jaktposter) der viltet ofte trekker eller er lette å få øye på, for eksempel i hogst- og åkerkanter, myrhalser osv. Mange jegere bygger også jakttårn eller trehytter og lignende, for å gjøre livet på post mer komfortabelt og sjansen til å bli oppdaget av viltet mindre. Ellers er det også vanlig å dekke seg til på andre måter. Det er blant annet en vanlig jaktform når man jakter på rådyr. Republikkens orden (Tsjekkoslovakia). Republikkens orden (tsjekkisk: "Řád republiky") var en tsjekkoslovakisk orden. Den ble innstiftet i 1951. "Republikkens orden" hadde en klasse. Ordenen ble tildelt enkeltpersoner, kollektivbruk, fabrikker og andre kollektiver for fremragende bidrag til økonomien, for fremragende kulturell, vitenskapelig, politisk eller offentlig innsats eller for bidrag til landets forsvar. Ordenen ble tildelt av republikkens president. Ordenstegnet for "Republikkens orden" besto fra innstiftelsen av en rund medaljong i gull med hammer og sign i midten omgitt av en krans av lindeblad. Tsjekkoslovakias flagg i rød, hvit og blå emalje og det røde flagg i rød emalje bryter ut av den runde medaljongen mot ordenstegnets øvre del. Baksiden bar innskriften «ČSR» mellom to grener. Ordenstegnet var opphengt i båndet i en halv krans av lindeblad. Båndet var blått med en bred midtstripe i rødt. Ordenstegnet ble i 1977 endret til en firkantet form med hvite stråler på rødt. I midten av stjernen var en femtagget stjerne i gull med blå detaljer plassert. Stjernen hadde lindeblad i vinklene. Tsjekkoslovakias riksvåpen var plassert midt i stjernen. Ordenstegnet var opphengt i et blått bånd som var forsynt med en stripe i rødt og hvitt med en rekke lindeblad i gull. "Republikkens orden" ble avskaffet i 1990 i forbindelse med sosialistregimets fall og overgangen til flerpartidemokrati i Tsjekkoslovakia. Drivjakt. Drivjakt er en jaktform som har røtter tilbake til steinalderen. Prinsippet går ut på å "drive" (jage) viltet mot andre jegere, som har posisjonert seg i terrenget på forhånd. En eller flere jegere går gjennom et begrenset område i terrenget for å drive eventuelle dyr mot postene. Jaktformen er typisk for blant annet harejakt, rådyrjakt og elgjakt. Til drivjakt kan man også bruke såkalte drivende hunder eller skjellende hunder for å drive viltet mot jegerne. Utfordringen med drivjakt ligger først og fremst i å forutse hvor dyrenes fluktrute vil gå. Mange jegere bruker derfor mye tid på å undersøke terrenget på forhånd, for å finne de beste postene. Det kan for eksempel være et dyretråkk eller en naturlig kløft i terrenget, som sikrer dyret skjul. Dyrene kjenner som regel terrenget godt og jegeren bør derfor lete etter velbrukte dyretråkk eller andre spor som tilsier at dyrene velger akkurat den fluktruten. Selv dyr som ikke kjenner terrenget vil av instinkt følge visse mønstre i valget av fluktrute. I mange tilfeller velger dyrene likevel en helt annen rute enn det jegeren anså som logisk, spesielt skjer dette med svært stressede dyr. Det er vanlig å gå mot vinden slik at dyrene ikke får vær av menneske før de ser eller hører driverne. Det stilles ikke like høye krav til forsiktighet på post under drivjakt som eksempelvis ved råbukkjakt. Det skyldes at dyrene flykter fra en fare og dermed ikke er så oppmerksomme på andre farer. I land med høy fattigdom og jakt er en eksklusiv turistnæring, som for eksempel i Ungarn, Slovakia og Polen, er det vanlig at fattige arbeider for jaktarrangører med å drive dyr gjennom skogen mot jegerne som har betalt for jakten. Dette forekommer sjelden eller aldri i Norge, fordi stort sett all jakt organiseres av jegerne selv eller eventuelt sammen med en jaktguide eller kjentmann. Noralv Veggeland. Noralv Veggeland (født 21. mai 1941) er en norsk professor i offentlig politikk og planlegging ved Høgskolen i Lillehammer. Veggeland var direktør ved Østlandforskning fra 1983 til 1985, instituttsjef for Nordisk institutt for regionalforskning (NordREFO), i København fra 1989 til 1993. I samme tid var han redaktør av NordREFOs forskningspublikasjoner med mer en 25 utgivelser. Han var den første valgte rektor ved Høgskolen i Lillehammer og satt i to perioder. Fra 1977 til 1982 var han medlem av Rådet for samfunnsforskning, Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF). Han var forskningskoordinator, NAVF, 1985-1988, og fra 1991 til 1993 var han akademisk rådgiver ved Universitetet i Tartu i Estland. Han har vært gjesteforsker og gjesteprofessor/«lecturer» ved University of Massachusetts i henholdsvis 1980 og 2006 og ved European University Institute (EUI) i Firenze i 2009. Gjesteprofessor/«lecturer» ved Odessa University, Ukraina, sommersemesteret 2002. Veggeland var medlem av "European Research and Seminar Network: Globalization and transformation of Europe's border", The Norface Seminar Series, 2007-2010, foruten medlem av styret for Norsk Forum for Europaforskning fra 2005 og fortsatt. Fra 1985 til 1989 var Veggeland redaktør av tidsskriftet "Plan og arbeid". Han var også initiativtaker og styreleder i tiden 1985-1989 for Norsk Fredssenter ved Nansenskolen. Veggeland har utgitt mer enn 30 akademiske bøker og til sammen over 200 publikasjoner. Litchfield Observatory. Litchfield Observatory (IAU-kode 789) er et astronomisk observatorium tilknyttet Hamilton College i Clinton, New York, USA. Det er mest kjent som arbeidsstedet til den tysk-amerikanske astronomen C. H. F. Peters (1813–1890), som oppdaget 48 asteroider fra Litchfield. Det opprinnelige observatoriet er brent ned, men stedet er markert på campus med teleskopfundamentet utenfor huset Siuda Admissions. Det nåværende observatoriet, som ligger rundt en halv kilometer fra campus, er drevet av solenergi og er åpent for bruk av studenter. Det ble bygget av stein fra samme steinbruddet som den opprinnelige bygningen. Christopher Heyerdahl. Christopher Heyerdahl (født i British Columbia, Canada) er en canadisk skuespiller. Han er halvt norsk, og hans far var Thor Heyerdahls fetter. Han er 1.93 meter høy, og er en talentfull ishockeyspiller. Heyerdahl har spilt i mange filmer og tv-serier, blant annet Supernatural og Smallville. Han har for tiden rollen som vampyren Marcus i filmatiseringen av boken New Moon fra Twilight-serien. Botnkrona Opp. Botnkrona Opp er et motbakkeløp i Sandnessjøen på Helgeland som arrangeres av Sandnessjøen og Omegn Turistforening. Løpet ble første gang arrangert i 2009 som en del av foreningens 75-års jubileum, etter idé fra Kai Simonsen. Løypa starter ved Breimo kraftstasjon på 100 meters høyde og har målgang å toppen av Botnkrona på 1 072 meter. Løypa er 6,2 km lang. Botnkrona er den høyeste toppen av De syv søstre. Radio Edit. En radioredigert sang (eng. Radio Edit) er en stor remix av en sang for å gjøre den mer egnet for kommersiell avspilling i radiokanaler og på offentlige steder. Sammenliknet med den opprinnelige versjonen er en radio edit vanligvis kortere eller uten banning. Arbeidets orden (Tsjekkoslovakia). Arbeidets orden (tsjekkisk: "Řád práce") var en tsjekkoslovakisk orden. Den ble innstiftet 3. april 1951. "Arbeidets orden" hadde en klasse. Ordenen ble tildelt enkeltpersoner, bedrifter eller andre kollektiver for fremragende bidrag til produksjonen, økonomien eller teknologi. Ordenen ble tildelt av republikkens president. Ordenstegnet for "Arbeidets orden" var i sølv og besto av et tannhjul belagt med hveteaks. Over dette var det plassert en femtagget rødemaljert stjerne med kanter i sølv. Midtmedaljongen viste en oppadstigende sol sammen med innskriften «ČEST PRÁCI» («arbeidets ære»). Baksiden bar hammer og sigd samt en innskrift med forkortelsen for landets offisielle navn, det vil si til 1960 «ČSR» for Den tsjekkoslovakiske republikk, deretter «ČSSR» for Den sosialistiske republikken Tsjekkoslovakia. Ordenstegnet var opphengt i et blått bånd med en lys blå midtstripe. Fargene skulle tilsvare arbeidstøyets. "Arbeidets orden" ble avskaffet i 1990 i forbindelse med sosialistregimets fall og overgangen til flerpartidemokrati i Tsjekkoslovakia. Unni Berge. Unni Berge (født 16. mars 1979) er en norsk politiker (SV), statsviter og forfatter. Hun er politisk rådgiver for utviklingsminister Heikki Holmås. Biografi. Berge er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo og skrev masteroppgaven "Petroleumsaktivitet i Barentshavet: Konflikt eller sameksistens" på Fridtjof Nansens Institutt. I 2006 jobbet hun som fagansvarlig for oljesaker i Miljøstiftelsen Bellona. Fra 2007 til april 2012 jobbet hun med løsninger på klimaproblemet i miljøstiftelsen ZERO. I april 2012 gikk hun over til å være politisk rådgiver for utviklingsminister Heikki Holmås. Hun var leder for Operasjon Dagsverks Jente-kampanje. i 1999. Før det var hun leder av Operasjon Dagsverk i Sogn og Fjordane i tre år. Berge satt i sentralstyret i Natur og Ungdom i perioden 2001–2003. I perioden 2001–2009 satt hun i styret i Sofieprisen. Fra 2008 er hun valgt inn i Bioteknologinemnda. Bibliografi. Høsten 2009 ga hun ut boken "FEBER. Historia om norsk olje og gass" sammen med Gudmund Skjeldal på forlaget Cappelen Damm. Terje Moe (arkitekt). Terje Moe (født 4. november 1933 i Oslo, død 24. juli 2009) var en norsk arkitekt og professor emeritus ved Norges Tekniske Høyskole. Biografi. Etter at Moe i 1959 ble uteksaminert fra Norges Tekniske Høyskole i 1959 ble han umiddelbart knyttet til NTH som lærer, en stilling han hadde til 1966. Fra 1970 drev han egen arkitektpraksis til 1976, da han ble lærer ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Denne stillingen hadde han i ti år. I 1987 ble han professor ved Arkitektavdelingen på NTH, en stilling han hadde til han ble pensjonist. Frank Mohn (selskap). Frank Mohn AS er en familiebedrift som ble startet i 1938. Bergensbedriften blir i dag ledet av Trond Mohn. Bedriften produserer hovedsakelig rør og pumpesystemer for rederier og oljeindustrien, men også utstyr for oljevern og brannslukking. Det meste av produksjonen foregår på Fusa og Flatøy. Fólkakirkjan. Fólkakirkjan er Færøyenes statskirke, og den minste, selvstendige statskirken i verden. Fólkakirkjan følger Martin Luthers protestantiske lære, og har svært bred oppslutning på Færøyene med omtrent 85 prosent av befolkningen som medlemmer. Fólkakirkjan, og det protestantiske kirkelivet på Færøyene, lenge i ulike former underlagt København bispedømme i Danmark, men ble under Ólavsøka den 29. juli 2007 helt selvstendig. Hans Jacob Joensen ble da, etter eget ønske, løst fra embetet og etterfulgt av Jógvan Fríðriksson. Biskopen har sete i Tórshavn domkirke. Kirkelige markeringer. Det er tre ganger så mange kirker som prester, men allikevel holdes det gudstjeneste hver søndag i samtlige av kirkene. I kirkene hvor det ikke er en prest til stede holdes en lekmannsgudstjeneste: Gudstjenesten ledes av en mann eller kvinne fra menigheten, som leser en trykt preken. Det holdes ikke dåp eller nattverd. Tidligere var det vanlig at folk fra ulike bygder møttes under ulike kirkelige markeringer, da det ble arrangert dans og lignende i etterkant av selve gudstjenesten. Dette gjorde at det oppstod «"nýggjársbygdir"» (1. januar), «"jólabygdir"» (25. desember), «"trettandabygdir"» (6. februar) og «"kyndilsmessubygdir"» (2. februar). For eksempel var fordelingen på Kunoy slik at Skarð var «"trettandabygd"», Kunoy var «"nýggjársbygd"», Haraldssund var «"kyndilsmessubygd"», mens Blankskáli på naboøya Kalsoy var «"jólabygd"». Mange unge mennesker traff hverandre for første gang under disse høytidene, og førte til svært mange ekteskap. Dåp. Alle fødsler varsles som regel til sognepresten eller kirkekontoret i kirkesognet hvor barnets mor er bosatt. Barnet skal gis et navn senest 6 måneder etter fødselen. Barnet får navn i selve dåpen («"dópurin"»), eller eventuelt ved henvendelse til kirkebokens ansvarlige. Dåpen anses som innmeldelsen i Fólkakirkjan om den er foretatt i denne, og kan ikke utføres i en lekmannsgudstjeneste. Tidligere ble navneendringer foretatt ved henvendelse til kirken, men er i dag regulert i Lagtingets navnelov og således en statlig oppgave. Konfirmasjon. Dåpen er et ufravikelig krav for en konfirmasjon («"konfirmatión"»), da sistnevnte er selve bekreftelsen på medlemskapet i Fólkakirkjan samt konfirmantens tro på den kristne lære. Vanlig konfirmasjonsalder er 14–15 år. Om konfirmanten ikke er døpt i Fólkakirkjan, kan dette løses ved at konfirmanten først døpes og deretter konfirmeres. Det er forøvrig prestens oppgave å bedømme om konfirmanten virkelig er skikket til å konfirmeres. I etterkant av gudstjenesten holdes det oftest familieselskaper. Begravelse. Begravelse («"jarðarferð"») har opprinnelig en tydelig, religiøs betydning, men også på Færøyene representerer begravelsen i dag mer en siste avskjed mellom den avdøde og dens pårørende. De aller fleste kirker på Færøyene har en tilknyttet kirkegård som er vigd av en prest, slik at den er godkjent som gravsted. Enkelte gravsteder har svært lange tradisjoner, eksempelvis på Skúvoy der hvor Sigmundur Brestisson (død 1005) fortsatt ligger begravet inne på kirkegården. Det har ikke vært vanlig å flytte graver, heller ikke ved utskillelse av nye kirkesogn. Jaktvåpen. Jaktvåpen er våpen som primært har blitt utviklet for å jakte på småvilt og storvilt, samt sjøpattedyr. Jaktvåpen kan således i hovedsak inndeles som moderne- og primitive våpen. Til de moderne våpentypene hører rifler og haglegevær, som er de våpentypene som er mest brukt i dag. Til de primitive våpentypene hører blåserør, kastevåpen, buevåpen, og ulike blankvåpen. Et våpen som både kan kalles primitivt og moderne er harpunvåpen. Danmark rundt 2009. Danmark rundt 2009 ble arrangert fra den 29. juli til 2. august. Rittet ble arrangert for første gang i 1985, og dette var den 19. utgaven av Danmark rundt. Rittet har kategori 2.HC, og er det mest prestisjefulle sykkelrittet i hele norden. Det var ingen norske deltagere i årets utgave av rittet. De største og mest merriterte rytterne som var å finne på startstreken var blant andre Jakob Fuglsang, Matti Breschel, Nicki Sörensen, Baden Cooke, Simon Gerrans og Roger Hammond. Nicki Sörensen, trakk seg fra rittet etter den 3. etappen, selv om han var plassert som andremann kun sju sekunder bak ledende Jakob Fuglsang i sammendraget. Dette fordi han var invitert til sin sportsdirektør Bjarne Riis sitt bryllup. 6. etappe. a> leder hovedfeltet i jakten på utbryterne Sammenlagt. Sammenlagttrøya i Danmark rundt 2009 Poengkonkurransen. Poengtrøya i Danmark rundt 2009 Klatrekonkurransen. Bakketrøya i Danmark rundt 2009 Ungdomskonkurransen. Ungdomstrøya i Danmark rundt 2009 Fighterkonkurransen. Fightertrøya i Danmark rundt 2009 Christian Mentzel. a> til førsteutgaven av "Lexicon plantarum polyglottum universale" (Berlin 1682). Christian Mentzel (født 15. juni 1622 i Fürstenwalde i Tyskland; død 27. januar 1701 i Berlin, latinisert "Christianus Mentzelius") var en tysk lege, botaniker og protosinolog. Levned. Han var sønn av borgermesteren av Fürstenwalde og studerte medisin og naturvitenskaper ved universitetene i Oder og Königsberg. Deretter reiste han gjennom Polen, Nederlandene, Italia og Malta og fikk doktorgraden i 1654 i Padua. Etter hjemkomsten slo han seg ned som privatpraktiserende lege i Berlin, der han ble i 1658 utnevnt til livlege for kurfyrst Friedrich Wilhelm I og til kurfyrstelig rådmann. Mentzel beskjeftiget seg meget med botanikk. Hans hovedverker var "Catalogus plantarum circa Gedanum sponte nascentium" og "Lexicon plantarum polyglottum universale", som utkom i 1682 i Berlin og senere i stadig nye utgaver helt frem til 1815. Dessuten var han på oppdrag av kurfyrsten etterfølger av sinologen Andreas Müller og studerte kinesisk kultur, historie og språk. Han pleiet kontakt med kinamisjonæren Philippe Couplet, en jesuitt. Mentzels "Sylloge Minutiarum Lexici Latino-Sinico-Characteristici" (Nürnberg 1685) var det første kinesiske skrifttegnsleksikon utgitt i Europa. I 1696 fulgte en omfangsrik fremstilling av kinesisk historie med tittelen "Kurtze Chinesische Chronologia oder Zeit-Register/ Aller Chinesischen Käyser: Von ihrem also vermeinten Anfang der Welt bis hieher zu unsern Zeiten/ des … 1696sten Jahres; In einer richtigen Ordnung von Jahren zu Jahren/ … auch mit zween Chinesischen erklährten Tafeln der vornehmsten Geschichten von ihrem Anbeginn der Welt/ Gezogen aus der Chineser Kinder-Lehre Siao Ul Hio oder Lun genandt". Verket var dedisert til den reisende kjøpmannen Evers Ysbrants Ides (1660–1708). Oppkalling. Charles Plumier gav i hans ære navnet "Mentzelia" til en planteslekt innen familien Loasaceae. Carl von Linné overtok senere denne betegnelsen. John Frederick Coots. John Frederick Coots (født 2. mai 1897 i Brooklyn, New York City, død 8. april 1987 i New York City) var en amerikansk komponist. Han komponerte mer enn 700 sanger. Coots er mest kjent for å ha skrevet «Santa Claus Is Coming to Town» (Norsk tittel: «Julenissen kommer i kveld»), som ble én av de største bestselgerne i amerikansk musikks historie. Blant hans sanger inngår i tillegg «You Go to My Head» og «Louisiana Fairytale». Coots skrev disse tre sangene sammen med tekstforfatteren Harlan Gillespie. «Louisiana Fairytale» ble også skrevet sammen med Mitchell Parish og var den første temasangen til PBS' produksjon av "This Old House" Nord-Karmøy Historielag. Nord-Karmøy Historielag ble stiftet 25. oktober 1978 og het da Nord-Karmøy Historie- og Ættesogelag. Laget tar for seg historier og fortellinger samt historiske hendelser fra de to tidligere kommunene Torvastad og Avaldsnes som nå er en del av Karmøy. Santa Claus Is Coming to Town. «Santa Claus Is Coming to Town» (noen ganger med Coming endret til Comin') er en amerikansk julesang. Sangen, som på norsk kanskje er bedre kjent som «Julenissen kommer i kveld» ble skrevet av komponisten John Frederick Coots og tekstforfatteren Harlan Gillespie. «Santa Claus Is Coming to Town» ble først fremført i Eddie Cantors radioshow i november 1934 og ble en øyeblikkelig slager med ordre om 100,000 noteeksemplarer den neste dagen og mer enn 400,000 eksemplarer solgt til jul. Innspillinger. Den tidligst kjente innspilte versjonen av «Santa Claus Is Coming to Town» ble fremført av George Happel and the Hotel Taft Orchestra (med Sonny Schuyler som vokalist). Det var hovedsakelig en instrumental bortsett fra et 35 sekunder langt sanginnslag med Schuyler. Den versjonen som lå på Variety-listene i desember 1934 var med Harry Reser og Tom Stacks som vokalist. Sangen ble en slager på noter og nådde en første plass. «Santa Claus Is Coming to Town» ble også innspilt 26. september 1935 av Tommy Dorsey & His Orchestra. «Santa Claus Is Coming to Town» er en tradisjonell standardsang ved juletider, og den har blitt spilt inn av tallrike plateartister, slik som Gene Autry, Bing Crosby and The Andrews Sisters, Ella Fitzgerald, Burl Ives, The Beach Boys, The Carpenters, The Cheetah Girls, Diana Ross, Jackson Five, The Crystals, Dolly Parton, Frank Sinatra (i duett med Cyndi Lauper), Alan Jackson, Alice Cooper, Mariah Carey, Bruce Springsteen and his E Street Band og Aerosmith. I 1970 produserte Rankin-Bass et time langt animert TV-program basert på sangen med fortelleren Fred Astaire som beretter om den opprinnelige historien om Julenissen. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet den norske teksten med tittelen «Julenissen kommer i kveld». Fri jakt på hav og fjord. Fri jakt på hav og fjord er en særnorsk jaktrett som ikke er knyttet opp mot grunneierretten, men tilhører alle folk med norsk statsborgerskap og alle som har bodd i Norge det siste året, og som fremdeles bor der. Denne jaktretten sikrer at jegere fritt kan jakte fra båt på fugler som ligger på eller flyr over sjøvann. Retten omfatter også fri jakt på grunner og skjær som er overskylt ved vanlig høyvann, forutsatt at disse ikke tilligger noen eiendom som kobbeveide (et kobbeskjær, der jaktretten tilligger en eiendom som en rettighet). Den frie jaktretten strekker seg inn til tørt land, altså det landarealet som til en hver tid ligger ovenfor vannkanten. Arealet varierer altså med flo og fjære. Mike Johanns. a> etter at Johanns ble utnevnt til landbruksminister. Michael Owen Johanns (født 18. juni 1950 i Osage, Iowa) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Nebraska og Det republikanske parti. Han kom inn i Senatet 3. januar 2009. Han var ordfører i Lincoln fra 1991 til 1998. Da vant han guvernørvalget i Nebraska, og satt fra 1999 til 2005. Han ble nominert til jobben som landbruksminister i George W. Bushs andre regjering 2. desember 2004, og tok over denne jobben 21. januar 2005. Han sa opp i september 2007 for å stille til valg i Senatet. Verdensrekordhistorikk på 200 m fri. Dette er fortegnelse over utviklingen av verdensrekorden på 200 meter frisvømming. Svømmerekorder blir registrert av Federation Internationale de Natation Amateur (FINA). På kortbane (25 meter) øvelsene har verdensrekordene blitt registrert siden 3. mars, 1991. Telemedisin. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) tar utgangspunkt i definisjonen fra Advanced Informatics in Medicine 1991. "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåking, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale ved hjelp av systemer som gir tilgang på ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten og kompetanse er geografisk plassert." Telemedisinske tjenester. En telemedisinsk tjeneste som er klar til implementering i helsevesenet må være utprøvd og funnet tilfredsstillende sammenlignet med tradisjonelle helsetjenester. Det betyr blant annet at effekter må være dokumentert og at helsepersonell som er involvert i tjenesten har anbefalt denne for rutinedrift og storskala implementering. Generelt er erfaringene at telemedisin er formålstjenlig og kan gi gevinster innenfor de fleste fagområder. Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig at systemene tilfredsstiller medisinske og tekniske krav. Innføring av telemedisinske løsninger handler også i stor grad om organisasjonsutvikling, i tillegg til ivaretakelse av juridiske og sikkerhetsmessige hensyn. Thorstein Diesen. (født 7. desember 1862 i Christiania, død 4. september 1925 ved Larkollen) var en norsk journalist og avisredaktør. Etter oppvekst i Enerhaugen tok han examen artium 1881 og ble cand.jur. 1886. Etter en tid i avisen Fædrelandet var han dommerfullmektig i Voss og Hardanger 1886-90, redaktør i Bergens Aftenblad 1891-98, inntil han av Emil Stang ble engasjert sekr. for Høyre i 1899. Han gikk til Aftenposten som politisk redaktør 1899-1900 og 1908-25, og endelig som avisens redaktør 1913-25 etter Amandus Schibsted, fra 1920 sammen med Frøis Frøisland. Diesen drev egen avis Akersposten 1901-08. Han var far til journalist Einar Diesen og Itsy Bitsy Teenie Weenie Yellow Polka Dot Bikini. «Itsy Bitsy Teenie Weenie Yellow Polka Dot Bikini» er en amerikansk noveltysang, skrevet av Paul Vance og Lee Pockriss. Sangen forteller historien som en sjenert pike i bikini som holder kroppen nedsenket i havvannet for ikke å bli sett. Brian Hyland with orchestra directed by John Dixon spilte den inn. «Itsy Bitsy Teenie Weenie Yellow Polka Dot Bikini» ble utgitt på singlene Leader L-805 i juni 1960 og på Kapp K-342 i juli 1960. Produsenter var Don Kirschner og Al Nevins. B-siden var «Don't Dilly Dally Sally». Den kvinnelige stemmen som sier "«One, two, three, four»" tilhørte Trudy Packer. Sangen har dessuten blitt innspilt på tysk av Club Honolulu (Caterina Valente og broren Silvio Francesco) med tittelen «Itsy Bitsy Teenie Weenie Honolulu Strand Bikini» (tysk tekst: Rudolf-Günter Loose), fransk og italiensk med Dalida samt i mange versjoner på engelsk, deriblant Lisa Del Bo, en nederlandsk artist. Svenske versjoner. "Karl Lennart" har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er identisk med originaltittelen. Norske versjoner. Arne Bendiksen, Gunnar Jørstad og Finn Evensen har skrevet norske tekster til «Itsy Bitsy Teenie Weenie Yellow Polka Dot Bikini». Bendiksens norske versjon heter «En bitte bitte liten mini-minmal bikini (polkadot bikini)». Jørstads norske versjon heter «Itsy-Bitsy-Tiny-Viny». Evensens norske versjon har tittelen «Vil du ha sjokolade?». Innspillinger. «Vil du ha sjokolade?» ble også utgitt på promotion CD-singlen Bjelle Records BJELLEPROMO 0103 i juni 2003 Listeplasseringer. Hylands versjon nådde også Top 10 i andre land. John Ensign. John Eric Ensign (født 25. mars 1958 i Roseville, California) er en amerikansk politiker. Han var en senator og representerte Nevada og Det republikanske parti. Han kom inn i Senatet 3. januar 2001 og fratrådte etter eget ønske 3. mai 2011. Han ble erstattet av kongressmann Dean Heller. Ensign var fra 1995 til 1999 medlem av Representantenes hus, hvor han representerte Nevadas første distrikt. I 1998 stilte han til valg for Senatet, men tapte for Harry Reid med 428 stemmer. Han kom i hardt vær sommeren 2009, da det ble offentlig kjent at han hadde hatt en gift kvinne i staben sin som elskerinne. Saken vokste da det ble kjent at elskerinnens mann, som var en god venn av Ensign, hadde konfrontert senatoren. Etter at Ensign satte inn 96 000 dollar det ikke ble skattet av har han vært i søkelyset til Federal Election Commision og Senatets etikkomite. Etter saken har han vært ganske upopulær i Washington, og han kunngjorde at han ville trekke seg 3. mai 2011. 4. mai skulle det vært en høring i Senatets etikkomite om Ensign. George Voinovich. George Victor Voinovich (født 15. juli 1936 i Cleveland) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Ohio og Det republikanske parti. Han kom inn i Senatet 6. januar 1999. Han har tidligere vært ordfører i Cleveland og guvernør i Ohio. Jim DeMint. James Warren DeMint (født 2. september 1951 i Greenville, South Carolina) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Sør-Carolina og Det republikanske parti. Han kom inn i Senatet 3. januar 2005. Han har tidligere representert Sør-Carolinas 4. distrikt i Representantenes hus. Jim DeMint regnes som et alternativ til det vanlige republikanske lederskapet, som trekker partiet i en mer konservativ retning. Han har ofte stått mot republikanernes leder i USAs senat, Mitch McConnell, når det gjelder det konservative partiets ideologi. I flere primærvalg har han aktivt jobbet mot det republikanske lederskapets kandidat, og samlet inn penger til en som er mer konservativ. Både Rand Paul i Kentucky og Marco Rubio i Florida er republikanere som har vunnet sine primærvalg med tidlig hjelp fra DeMint. Han støtter også Tea Party-bevegelsen. DeMint sa under et folkemøte i Spartanburg i oktober 2010 at verken åpne homofile eller seksuelt aktive, ugifte kvinner bør være lærere. Den store lære. "Den store lære" eller "Den store lærdom" (kinesisk: 大学; pinyin: "Dà Xué") er den første av fire bøker som filosofen Zhu Xi under Song-dynastiet utropte som konfucianismens rettesnorer. Det dreier seg opprinnelig om ett av kapitlene i Riteboken. Innhold. Boken består av en kort hovedtekst som tilskrives Konfucius selv, samt ni kommentarkapitler ført i pennen av Zeng Zi, en av Konfucius' disipler. Litterær betydning. "Den store lære"s store betydning skyldes ikke minst at den griper fatt i mange av gjennomgangstemaene innen kinesisk filosofi og politisk tenkning og knytter dem sammen på en enestående måte. Regjeringskunst, selvkultivering og utforskning av verden knyttes tett sammen. Den enkeltes verk settes i den større helhets tjeneste, slik at det for eksempel relateres til mål som fremme av verdensfred og enhet mellom ånd og materie. Ved sin definisjon av "veien til lærdom" i politiske og sosiale sammenhenger knytter verket det åndelige sammen med det praktiske, og skaper begrepet dao – men på en måte som er radikalt annerledes enn i daoismen. "Den store lære" gir konfucianismen en klar verdenstilvendt retning. Den begrunner sin autoritet ikke i trancendente guddommers autoritet, men i vise oldtidskongers virke. Enkelte passasjer har hatt stor betydning for kinesisk politisk diskurs gjennom mer enn to tusen års kinesisk historie. "Den store lærdom"s begrep «verdensfreden» har vært et levende politisk konsept allerede under Zhou-dynastiet og helt frem til Guomindangs og det kinesiske kommunistpartis tid. Begrepet "Qinmin", som ofte oversettes med «folkets fornyelse», er blitt navnet på et politisk parti i Republikken Kina. Eksterne lenker. Store Motivisk-tematisk arbeid. Motivisk-tematisk arbeid er en kompositorisk framgangsmåte som kjennetegnes av at musikken utvikles med utgangspunkt i et lite antall temaer eller motiver. For at en skal kunne si at et musikkstykke er underlagt motivisk-tematisk behandling må temaet bearbeides (for eksempel som ledemotiver) når det gjentas. Det anvendte motivets økonomi spiller en rolle i prosessen: Idealet slik det ble forstått rundt år 1900 var å forhindre tilfeldige, dekorative og tomme fraser ved å sikre at musikkstykkets alle deler kunne føres tilbake til den felles kjernen som skaper stykkets sammenheng. Det motivisk-tematiske arbeidet retter seg mot andre repetitive, improvisatoriske eller bevisst løst sammenholdte komposisjoner som montasjer eller collager. Tematisk arbeid. Begrepet «tematisk arbeid» kan føres tilbake til 1700-tallet. I den tids komposisjonsteori ble begrepet «utvikling» betraktet som en grunnleggende kategori. Den tyske musikkteoretikeren Johann Mattheson brukte begreper fra den klassiske retorikken da han i sin melodilære skrev om den tredelte handlingssekvensen "inventio" («finne opp»), "dispositio" («disponere») og "elaboratio" («utarbeide»). Musikk-kritikeren Johann Adolf Scheibe hevdet at begrepet «Ausarbeitung» (tilsvarer "elaboratio") inneholdt den såkalte «skrivekunstens» alle mulige former, og at et verk utarbeides gjennom en hovedsats (som inneholder inventio). En begrepsmessig tilnærming til «tematisk arbeid» skjedde likeens hos Scheibe idet han omtolket musikkbegrepet "imitasjon" med ordet "gjennomarbeide". Scheibe skriver i sammenheng med oppdelingen av en hovedsats i mellomsatser om en gjennomarbeidelse av enkeltdelene. Dette er imidlertid ikke identisk med hva som ble regnet som «tematisk arbeid» på 1800-tallet. Komponisten Friedrich August Baumbachs hevdet i 1794 at analogt til å forfatte en tale, består komponistens viktigste oppgave i å bearbeide den grunnleggende «hovedsatsen». Dette synspunktet er saklig nært beslektet med Scheibes. På slutten av 1700-tallet var dermed grunnlaget for begrepet «tematisk arbeid» dannet ved å skape en forbindelse mellom det opprinnelige retoriske begrepet «utarbeidelse» med den musikalske termen hovedsats. I 1802 bemerket musikkteoretikeren Heinrich Christoph Koch i artikkelen „Contrapunktisch“ i sin "Musikalische Lexikon" at begrepet «kontrapunktisk» ikke lengre var fullt ut dekkende for komposisjonspraksisen, men at framgangsmåten heller burde beskrives vha uttrykket «stykket er tematisk bearbeidet». Flere tyske musikkteoretikere begynte deretter å bruke uttrykk som «tematisk utarbeidelse», «bearbeidelse» og «arbeid», og tilslutt slo uttrykket «tematisk arbeid» gjennom. I kontrast til begrepet "kontrapunkt" som er så sentralt i renessansen og barokken regnes det "tematiske arbeidet" som sentralt i Wienerklassisismen. Det blir ofte nevnt som Joseph Haydns store oppfinnelse, den som gjorde ham til grunnleggeren av den moderne musikken. Ludwig Bussler betraktet den kontrapunktiske stil bare som et moment i det tematiske arbeidet, og Adolf Sandberger dempet rundt 1900 Haydns rolle som oppfinner, men krediterte ham for å ha gitt et ytterst betydelig bidrag til å gi det for lengst etablerte begrepet "tematiske arbeid" et nytt innhold. Sandberger betegnet det tematiske arbeidet som et «barn av en forening mellom kontrapunkt og frihet» såvel som den nye «formidler mellom en rigorøs og en fri musikalsk skapelsesprosess». Motivisk arbeid. Som følge av det begrepsmessige skillet mellom tema og motiv etter 1850, ble betegnelsen «motivisk arbeid» vanligere. Den første begrunnede differensieringen ga Guido Adler i 1904, som på oppfordring av Richard Wagner skilte det motiviske arbeidet i musikkdramaet fra det tematiske arbeidet i symfonier. Med tanke på Wagners ledemotivteknikk skrev også andre forfattere om motivisk eller til og med «ledemotivisk arbeid». På begynnelsen av 1900-tallet ble det tradisjonelle tematiske og motiviske arbeidet oppgitt ettersom nye komposisjonsteknikker bredte seg i kjølvannet av Arnold Schönberg og Anton Weberns frie atonalitet. Musikkviteren Erwin Stein fastlo likevel i 1924 at det motiviske arbeidet igjen var blitt aktuell med tolvtoneteknikken, bare med den endring at det rytmiske hadde fått mindre og det melodiske motiv større betydning. I den tids faglitteratur ble begrepet "motivisk arbeid" oftere brukt enn "tematisk arbeid", men mot midten av 1900-tallet ble avgrensningen av de to begrepene mer og mer utydelig, slik at enkelte forfattere slo dem sammen under begrepet "tematisk-motivisk arbeid" eller "motivisk-tematisk arbeid". Čohkarášša. Čohkarášša er det høyeste fjellet i Porsanger kommune i Finnmark. Det har en høyde på 1139 meter over havet og er det fjerde høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet har også en sekundærfaktor på 68 kilometer, som er den 11. lengste i landet. Fjellet ligger i Stabbursdalen nasjonalpark. Lars Frode Larsen. Lars Frode Larsen (født 1948) er en norsk fagbokforfatter og Hamsun-forsker. Lars Frode Larsen tok doktorgraden ved universitetet i Oslo i 1998 med avhandlingen «Den unge Knut Hamsun (1859–1888): en studie i hans personlige og idémessige utvikling». En revidert utgave av oppgaven ble utgitt som "Den unge Hamsun" (1998), en detaljert skildring av Hamsuns liv fra fødselen i 1859 inntil han vendte tilbake fra Amerika for andre gang i 1888. I 2001 kom "Radikaleren", som skildrer årene 1888–1891, og i 2002 "Tilværelsens udlænding", om årene 1891–1893. Larsen er redaktør for Hamsuns "Samlede verker" (2007–). Pubugou-demningen. Pubugou-demningen () er en demning med vannkraftverk under bygging i Kina. Det installeres i Dadu, ei sideelv til Chang Jiang i provinsen Sichuan. Arbeidet med demningen ble påbegynt 30. mars 2004, og er planlagt ferdigstilt i 2010. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en produksjonskapasitet på 3 300 MW. Demningen blir 186 meter høy. Guanyinyan-demningen. Guanyinyan-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i Kina, på elva Jinsha Jiang (øvre Yangtze) i provinsen Yunnan. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 2008, og er planlagt ferdigstilt i 2015. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 3.000 MW. Det installeres 5 francisturbiner på 600 MW hver. Demningen blir 159-168 meter høy og 1.158 – 1.250 meter lang, en spkalt RCC betong gravitasjonsdam. Lianghekou-demningen. Lianghekou-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i Sichuan, Kina. Den anlegges ved Yalongelva, ei vnstre sideelv til Chang Jiang i vestlige fjelltrakter av den sentrale provinsen Sichuan. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 2009, og er planlagt ferdigstilt i 2015. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 3000 MW. Utbygger er Ertan Hydropower Development Co Ltd. I alt må nesten 5.000 mennesker flytte som følge av utbyggingen. Dagangshan-demningen. Dagangshan-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i det sentral-sørlige Kina, i vassdraget Dadu He som er ei venstre sideelv til Chang Jiang. Vannkraftverket blir plassert i provinsen Sichuan. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 2008, og er planlagt ferdigstilt i 2012. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 2600 MW. Dette er en betong buedamsom er 210 meter høy. Guangzhou vannkraftverk. Guangzhou vannkraftverk, også skrevet "Guangzhu", er et pumpekraftverk for vannkraftproduksjon fra demninger rundt millionbyen Guangzhou i Guangdong-provinsen i det sørlige Kina. Det utnytter vannkraften i Perleelva, som er Kinas tredje største elv, nærmere bestemt dens nordlige sideelv Beijiang. Arbeidet med demningene ble ferdigstilt i 2000. Den ene demningen er en betongdekket steinfylt gravitasjonsdam som er 44 meter høyog 127 meter lang. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 2 400 MW. Fase 1-2 innebrar installasjon av 4 + 4 turbiner à 300 MW hver. Fallhøyden er på 554 meter. Dette er et av Kians aller største pumpekraftverk, og energibehovet til å reversere vannstrømmen og pumpe fra nedre til øvre reservoar ved overkpasitet, kan hentes fra Daya Bay kjernekraftverk. Jinganqiao-demningen. Jinganqiao-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i provinsen Yunnan i Kina, i midtre løp (Jinsha) av vassdraget Chang Jiang (Yangtze). Anlegget installeres i ei sideelv til Wulang Jiang i prefekturet Lijiang i Yunnan-provinsen. Det ble igangsatt med byggearbeider i 2005, og demniongen var ferdig i 2009. Kraftverket skal etter planen stå ferdig i 2011. Total effekt blir inntil 2 400 MW, som vil gjøre kraftverket til et av de sytti kraftigste i verden. Demningen blir en RCC gravitasjonsdam i betong, ialt 156 meter høy og 640 meter lang. Årsproduksjon anslås å bli 11,87 tWh. Anlegget har sluser for bruk i navigasjon på elva. Liyuan-demningen. Liyuan-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i elva Chang Jiang, i Yunnan-provinsen i det sentrale Kina, nedenfor utløpet av sideelva Yalong Jiang. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 2008, og ved igangsettelse i 2012 skal vannkraftverket ha en kapasitet på 2 400 MW. Utstyr leveres av bl.a Alstom. Det bygges en 230 meter lang bro over elva ved dette stedet, som ligger 1 620 meter over havet. Demningen blir 155 meter høy. Ludila-demningen. Ludila-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i elva Chang Jiangs midtre løp (Jinsha), i det sentrale Kina, nedenfor utløpet av sideelva Yalong Jiang, provinsen Yunnan i Kina. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 2007, og er planlagt ferdigstilt i 2015. Ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 2.100 MW. Lijiaxia-demningen. Lijiaxia-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Qinghai, i elva Huang He i det nordlige Kina. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 1991, og da den var ferdigstilt i 2000 hadde vannkraftverket en produksjonskapasitet på 2.000 MW. Operatør er selskapet Dongfang Electric Company. Dette er en betong buedam som er 165 meter høy. Shuangjiangkou-demningen. Shuangjiangkou-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i Kina. Det bygges ut i øvre del av Chang Jiangs sideelv Dadu He, i et tilsig kalt "Drechu", og ligger i Sichuan provins, men i det kulturelle Tibet. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 2007, og ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 2 000 MW. Ahaidemningen. Ahai-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i Folkerepublikken Kina. Den ligger i prefekturet Lijiang i provinsen Yunnan, og er allerede ferdigbygd med delvis installert kraftverksapparat. Arbeidet med demningen ble påbegynt 27. juli 2006, og ved igangsettelse av full produksjonskapasitet vil vannkraftverket ha en samlet effekt på 2 000 MW. Demningen vil fullt utbygd bli 130-160 meter høy og 482 meter lang. Det er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Årsproduksjon forventes å bli 9 TWh. Ægir Bryggeri. Ægir Bryggeri er et mikrobryggeri i Flåm i Aurland kommune, Sogn og Fjordane fylke. Bryggeriet er oppkalt etter den norrøne guden Ægir og ble grunnlagt av Aud Melås og Evan Lewis i 2007. Sjefsbrygger er Evan Lewis. Bryggeriet anslår at salget i 2010 vil bli på ca 100'000 liter. Bryggeriet er tilknyttet Flåmsbrygga Hotel, Flåmstova Restaurant og Furukroa Café. Tianhuangping vannkraftverk. Tianhuangping vannkraftverk er en demning med vannkraftverk under bygging i den lille elva Daxi, ei sideelv til Xitiao (157 km) i Anji fylke, provinsen Zhejiang i Kina. Arbeidet med demningen ble ferdig i 2001, og ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 1800 MW. Det er installert 6 francisturbiner. Dette blir et såkalt pumpekraftverk som ikke får kraftkilden direkte fra vannfall, men fra et pumpeverk som regulerer vannstand vertikalt. Det er regulert to reservoarer, hvert på 8 mill m³, og den vertikale avstanden mellom dem er 887 meter (hydraulic head). Øvre reservoar er et kunstig bekken anlagt på en høyde. Nedre reservoar i Daxi-elva dannes av Tianhuangping-demningen, som er 72 meter høy og 557 meter lang. Bengshui-demningen. Bengshui-demningen er en demning med vannkraftverk på elva Wujiang i fylket Wulong i Chongqing-provinsen i det sentrale Kina, 270 km sørøst for Chongqing. Arbeidet med demningen ble påbegynt i 2003 og ble ferdigstilt i 2008 med en produksjonskapasitet på 1 750 MW. Anlegget er en buedam som er 117 meter høy og 326 meter lang. Selve kraftverket har 5 francisturbiner a 350 MW hver. Operatørselskap er China Datang International Ltd. Mingtan vannkraftverk. Mingtan vannkraftverk er et system av demninger og tunneler for vannkraftverk i Taiwan. Det er et pumpekraftverk som ble påbegynt i 1981 og sto ferdig i 1989, og demmer sammen med andre kraftverk opp den store Sol-måne-sjøen, som er Taiwans største innsjø med 11,6 km². Kraftverket ble foreløpig ferdigstilt i 1994 med en produksjonskapasitet på 1620 MW. Et annet større kraftverk på Sol-måne-sjøen er Minghu vannkraftverk (Takuan 2) på 1 000 MW. Fallhøyden (hydraulig head) er på 380 meter. Beishan-demningen. Beishan-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i elva Songhua i Kina. Arbeidet med demningen ble påbegynt tidlig på 1980-tallet, og ved igangsettelsen i 1986 hadde kraftverket i tilknytning til demningen en produksjonskapasitet på 1500 MW. Gongbaixia-demningen. Gongbaixia-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i elva Huang He i det nordlige Kina. Arbeidet med demningen er påbegynt og ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 1500 MW. Dachaoshan-demningen. Dachaoshan-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i elva Lancang (sideelv til Mekong) i Yunnan-provinsen i det sørvestlige Kina. Arbeidet med demningen er påbegynt og ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 1350 MW. Demningen er en betongdekket, steinfyllet gravitasjonsdam (RCC) som er 111 m høy og 460 meter lang, og demmer opp 940 millioner m³ vannmasser. Årsproduksjonen blir 5,9 TWh. Utbygger er Yunnan Dachanshan Hydropower Co Ltd. De store demningene i elven (Mekong) på kinesisk side er Xiaowan (4 200 MW, ferdig 2013), Nuozhadu (5 000 MW, ferdig 2017), Jinghong-demningen (1 750 MW, ferdig 2010), Manwan (1 750 MW, ferdig 2008), Dachaoshan (1 350 MW, ferdig 2003), og Gongguoqiao (750 MW, ferdig 2008). Longyangxia-demningen. Longyangxia-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Chang Jiang i Kina. Vd igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 1.280 MW. Demningen er en betong buedam som er 178 meter høy. Wuqiangxi-demningen. Wuqiangxi-demningen er en demning med vannkraftverk i Hunan-provinsen i det sørlige Kina, i Juanshui Jiang, ei sideelv til Yuan Jiang som renner ut i Chang Jiang. Arbeidet med demningen er påbegynt og ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 1.200 MW, fordelt på 5 like store turbiner. Årsproduksjonen er planlagt å nå 5,37 TWh. Betongdammen er 87,5 meter høy og 724 meter lang, og demmer opp inntil 4 200 millioner m³ vannmasser. Nedenfor kraftverket skal Lingjintang-demningen anlegges med 240 MW kapasitet, og med reguleringsoppgaver for å effektivisere effekten av Wuqiangxi-demningen. Yantan-demningen. Yantan-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging på elva Hongshui He, ei sideelv til Perlefloden i Guangxi-provinsen i det sørlige Kina. Anlegget ligger 234 km fra Nanning. Arbeidet med demningen er påbegynt og ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 1.210 MW, som gjennom en utvidelse som startet i 2011 med ekstra 2 x 300 MW økes til ialt 1.819 MW. Det skal demmes opp inntil 26,1 millioner m³ vannmasser over et areal på 107,5 km². Årsproduksjonen skal bli 5,66 TWh. Demningen er en steinfyllingsdam med betongdekke (RCC), en gravitasjonsdam som er 110 meter høy og 525 meter lang. Den gir også flomkontroll i området, og kan passeres med skip. Wujiangdu-demningen. Wujiangdu-demningen er en demning med vannkraftverk under videre utbygging i elva Wujiang i Guizhou-provinsen i det sentrale Kina. Kraftanlegget ligger i distriktet Zunyi og hovedkontoret i byen av samme navn. Det installeres 5 generatorer og ved full igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 1130 MW. Demningen ble ferdigstilt og fylt første gang i 1979, og er 165 meter høy, og den høyeste som noensinne er bygd i et kalksteinsområde i Kina. Den er 395 meter lang, og hele reservoaret – "Wujiangdu-reservoaret" – har et vannvolum på 2,1 km³. Sanbanxi-demningen. Sanbanxi-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Qingshui i den sørøstre Guizhou-provinsen, sørlige i Kina. Denne elva renner østover inn i Hunan-provinsen som ei sideelv til Yuan Jiang, som igjen renner ut i Chang Jiang fra sør. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 1 000 MW, fordelt på fire like store turbiner. Demningen er en betongdekket steinfyllingsdam (CFRD), og er ca 185 meter høy og 424 meter lang. Arbeidet startet i 2002, og første generator ble igangsatt i 2006. Yixing vannkraftverk. Yixing vannkraftverk består av to demninger og et pumpekraftverk under bygging i Huai-vassdraget i Jiangsu-provinsen i det østlige Kina. Arbeidet med demningen er påbegynt og ved igangsettelse skal vannkraftverket ha en kapasitet på 1000 MW, fordelt på fire turbiner. Det vil også bygges en nedre "Yixing II"-demning for mottak av spillvann fra kraftverket. Inderøy Gårdsbryggeri. Inderøy Gårdsbryggeri DA ble grunnlagt 13. mars 2007 av Per Morten Kvam og Steinar Kvam i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag fylke. Den første bryggingen skjedde 1. desember 2007. Alt ølet er upasteurisert og inneholder derfor levende gjær. Det gir en lang holdbarhet og et fyldigere øl. Det tilsettes ikke kullsyre, all kullsyren i ølet produseres av ettergjæringen som skjer i flasken. Bedrifter og privatpersoner kan bestille øl med egne navn og bilder fra bryggeriet. Bryggeriet tilbyr også bryggekurs for interesserte. VM i landeveissykling 2006. VM i landeveissykling 2006 ble arrangert i Salzburg, Østerrike i perioden 19. til 24. september. Nogen unge mennesker. "Nogen unge mennesker" er en roman av Ronald Fangen, utgitt på Gyldendal forlag i 1929. Fangen utga en fortsettelse av romanen i "Erik" fra 1931. Ronald Fangen hadde allerede under første verdenskrig, da han var i begynnelsen av 20-årene, utgitt tre romaner. Disse romanene ønsket han imidlertid ikke å ta med i sine "Samlede verker". På 1920-tallet skrev han skuespill, før han på 1930-tallet igjen vendte seg til romangenren. Den første av disse romanene var "Nogen unge mennesker" fra 1929. Handling. Hovedpersonene i "Nogen unge mennesker" er tre mennesker i 20-årsalderen som bor i Kristiania. Handlingen foregår antakelig i årene like før første verdenskrig. "Nils Bang" studerer jus ved universitetet og bor hjemme hos sin mor. Han har kunstneriske interesser og omgås bohêmen, men klarer ikke å utrette noe, trist og livsudyktig som han er. Hans venn og studiekamerat "Erik Hamre" er derimot hans diametrale motsetning, en livsglad og sterk gutt fra landet. Erik ønsker å hjelpe Nils tilbake til sunnheten og livet. "Astrid Storm" er datter av en kunstner. Hun ønsker også å hjelpe Nils, fordi hun er forelsket i ham, og tror at hun kan frelse ham. Kjærligheten gjengjeldes imidlertid ikke av Nils, mens Erik derimot lider av kjærliget til Astrid. Ingen av dem klarer å redde ham; det ender med at han begår selvmord. Fangen utga en fortsettelse av "Nogen unge mennesker" i "Erik" fra 1931. Her er Erik blitt en suksessfull sakfører under jobbetiden. Astrid og andre personer fra "Nogen unge mennesker" dukker også opp i boken. Diskusjonsroman. "Nogen unge mennesker" er preget av lange dialoger. I et kapittel forekommer det for eksempel en lang diskusjon mellom Erik og en teologisk student om kristendommen. Med denne boken innførte Fangen diskusjonsromanen i norsk litteratur. Han sto særlig under innflytelse av Aldous Huxley, men han har også blitt påvirket av Thomas Manns refleksjonsroman "Trolldomsfjellet" Enkelte av Nils Bangs trekk er lånt fra Fangens tidlige romaner, hvor man også kan finne selvmordsmotivet. Selvmordet dukker dessuten opp i romanen "Duel" fra 1934. Fangen hadde som ung opplevd at hans egen bror begikk selvmord. Det er vanskelig å gi noen tidsangivelse ut fra bokens handling, men siden fortsettelsen, "Erik", foregår under jobbetiden, er det rimelig å anta at boken foregår like før første verdenskrig. Boken legger heller ikke mye vekt på beskrivelsen av den ytre rammen omkring handlingen. Det er imidlertid klart at handlingen foregår i Kristiania. Det finnes også referanser til steder omkring i byen, slik som universitetet, Studentersamfundet, Karl Johans gate, Culmbacher Hof og Engebret. Man får vite at Erik bor ved Bondejordet (Lille Frogner). Kunstermiljøet Nils tilhører ligner senbohêmen, som Fangen selv var blitt kjent med før han fylte 20. Det er bare få henvisninger til virkelige personer, som Georg Brandes og Søren Kierkegaard. "Nogen unge mennesker" var den første av Ronald Fangens romaner som ble tatt med i Fangens "Samlede verker" (1948), men er ikke siden blitt gjenutgitt. Oversettelser. "Noen unge mennesker" ble oversatt til svensk av Sven Stolpe og utgitt som "Några unga människor" av Bonniers förlag i 1930. Sean Kingston. Kisean Jamal Anderson (født 3. februar 1990 i Miami i Florida), best kjent under artistnavnet Sean Kingston, er en amerikansk-jamaicansk sanger. Han hadde en verdenshit med singelen «Beautiful Girls» i 2007. Siden har han hatt mange hiter med andre kjente artister, blant annet «Letting Go» med Nicki Minaj og «Eenie Meenie» med Justin Bieber. Have You Ever Been Lonely? «Have You Ever Been Lonely?» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Peter De Rose og med tekst av Billy Hill (under psevdonymet George Brown). Den ble publisert i 1932. Ted Lewis og Ray Noble med vokalist Al Bowlly gjorde suksesfulle innspillinger i 1933. En mindre krig mellom coverinnspillinger forekom i 1955 mellom Jaye P. Morgan og Karen Chandler. En elektronisk redigert duett mellom Jim Reeves og Patsy Cline, som aldri spilte inn plater sammen mens de levde, ble en Top 10 country and westernhit i begynnelsen av 1980-årene. «Have You Ever Been Lonely?» har blitt innspilt av mange sangere og har blitt en standard. Norske versjoner. Arne Bendiksen skrev den norske teksten. På norsk bærer den tittelen «Har du aldri vært ensom?». Han spilte den inn på singlen Triola TN 45-151 og EP-platen Triola TNEP 1034. Kirsti Sparboe har også spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Triola TN 453 i 1966. Listeplassering. «Have You Ever Been Lonely?» lå på en 94. plass på den amerikanske Billboard Hot 100-listen med den britiske jentegruppa The Caravelles i 1964. Brentwood (Los Angeles). Wilshire Boulevard sett vestover mot havet. Brentwood begynner på høyreside (nordover) av gaten. Brentwood er en bydel på vestkanten i Los Angeles i den amerikanske delstaten California. Den må ikke forveksles med Brentwood, i San Francisco Bay Area eller Brentwood-området i Victorville. Brentwood ligger ved foten av Santa Monica Mountains, med Interstate 405 i øst, Wilshire Boulevard i sør, bygrensen til Santa Monica i sørvest, grensen til Topanga State Park i vest og Mulholland Drive langs åssiden i nord. Nærliggende bydeler og byer er blant annet Pacific Palisades i vest, Santa Monica i sør, West Los Angeles og Sawtelle i sørøst, Westwood i øst, Bel-Air i nordøst og Encino i nord. Harald Schmid. Harald Schmid (født 29. september 1957 i Hanau Tyskland) er en tidligere tysk friidrettsutøver. Schmid var i sin aktive karriere en av verdens beste 400 meter løpere. Han blir særlig husket for sine mange dueller med Edwin Moses. Duellen med Moses under VM i Roma i 1987 er rangert som en av de fremste duellene innen friidrett i forrige århundre. Schmid vant bronsemedalje på 4 x 400 m under OL i 1976 i Montreal samt bronsemedalje på 400 m hekk i OL i 1984 i Los Angeles. Under VM 1983 i Helsingfors tok han sølvmedaljer på både 400 m hekk og 4 x 400 m stafett. I EM har han hele 5 gullmedaljer (3 individuelle og 2 i stafett) og en sølvmedalje i stafett. Hans personlige rekord på 400 m hekk er på 47.48 s (1982,1987). Aleksandr Kharlov. Aleksandr Kharlov (født 18. mars 1958) er en tidligere friidrettsutøver fra Usbekistan som representerte Sovjetunionen, best kjent for å vinne bronsemedalje under VM 1983 i Helsingfors på 400 meter hekk. Han har en personlig rekord på 48.78 sekunder fra et stevne i Moskva 20. juni 1983. Pickett's Charge. Pickett's Charge var et infanteriangrep beordret av den konfødererte generalen Robert E. Lee mot Unionens generalmajor George G. Meades stillinger på Cemetery Ridge den 3. juli 1863, den siste dagen av slaget ved Gettysburg under den amerikanske borgerkrigen. Angrepets kommandant, generalløytnant James Longstreet forutså at det ville bli mislykket, og det kan hevdes at det var en unngåelig tabbe som Sørstatenes krigsforetak aldri helt reiste seg fra. Det fremste punktet til angrepet har blitt henvist til som Konføderasjonens høyvannsmerke. Angrepet er oppkalt etter generalmajor George Pickett, en av de tre konfødererte generalene som ledet angrepet under Longstreet. Etter at konfødererte angrep på begge Unionens flanker mislyktes dagen og natten før, var Lee fast bestemt på å slå til mot Unionens sentrum den tredje dagen. Natten til 2. juli forutså general Meade i et krigsråd at Lee ville prøve et angrep mot hans linjer i sentrum morgenen etter. Før angrepet satte den konfødererte hæren i gang et massivt artilleribombardement som skulle svekke Unionens forsvar og ødelegge dets artilleri, men det var stort sett ineffektivt. Rundt 12 500 menn i ni infanteribrigader rykket frem over 1,2 km åpen mark under tung beskytning fra Unionens artilleri og infanteri. Noen konfødererte soldater klarte å bryte seg gjennom den lave steinmuren som skjulte mange av unionssoldatene, men de kunne ikke holde området og ble slått tilbake med over 50% døde og sårede, et massivt nederlag som gjorde slutt på det tre dager lange slaget og Lees felttog i Pennsylvania. Da han flere år senere ble spurt om hvorfor angrepet ved Gettysburg slo feil, sa general Pickett: «Jeg har alltid trodd at yankeene hadde noe med det å gjøre.» Planer og kommandostrukturer. Angrepet var planlagt med bruk av tre konfødererte divisjoner ledet av generalmajor George Pickett, brigadegeneral J. Johnston Pettigrew og generalmajor Isaac R. Trimble som bestod av styrker fra generalløytnant James Longstreets første korps og generalløytnant A.P. Hills tredje korps. Pettigrew ledet brigader fra generalmajor Henry Heths gamle divisjon, under oberst Birkett D. Fry (Archers brigade), oberst James K. Marshall (Pettigrews brigade), brigadegeneral Joseph R. Davis og oberst John M. Brockenbrough. Trimble som ledet generalmajor William Dorsey Penders divisjon, hadde brigadene til brigadegeneralene Alfred M. Scales (midlertidig ledet av oberst William Lee J. Lowrance) og James H. Lane. To brigader fra generalmajor Richard H. Andersons divisjon (Hills korps) skulle støtte angrepet på høyre flanke. Disse var brigadegeneral Cadmus M. Wilcox og oberst David Lang (Edward A. Perrys brigade. Målet for det konfødererte angrepet var sentrum av Unionens Army of the Potomacs II Corps, ledet av generalmajor Winfield S. Hancock. Midt i sentrum var divisjonen til brigadegeneral John Gibbon med brigadene til brigadegeneral William Harrow, oberst Norman J. Hall og brigadegeneral Alexander S. Webb. Natten til 2. juli sa general Meade til Gibbon i et krigsråd at Lee ville forsøke et angrep på Gibbons sektor morgenen etter. Nord for denne stillingen var brigader fra divisjonen til brigadegeneral Alexander Hays, og mot sør var generalmajor Abner Doubledays divisjon fra I Corps, inkludert 2nd Vermont Brigade under brigadegeneral George J. Stannard og 121st Pennsylvania Regiment under oberst Chapman Biddle. General Meades hovedkvarter var rett bak linjene til II Corps, i det lille huset som var eid av enken Lydia Leister. Det spesifikke objektivet for angrepet har vært kilde for kontrovers. Tradisjonelt har «the copse of trees» (et lite skogholt) på Cemetery Ridge blitt utpekt som det visuelle landemerket for angrepsstyrken. Behandling av temaet som i filmen "Gettysburg" fra 1993 har fortsatt å popularisere dette synet som har sin opprinnelse i verket "Gettysburg Battlefield" av historikeren John B. Bachelder i 1880-årene. Men nyere forskning, inkludert utgitte verk av historikere fra Gettysburg National Military Park, har antydet at Lees mål faktisk var Ziegler's Grove på Cemetery Hill, en mer fremtredende og svært synlig gruppe av trær i underkant av 300 meter nord for skogholtet. Den omdiskuterte teorien foreslår at Lees generelle plan for angrepene den andre dagen (erobringen av Cemetery Hill) ikke hadde endret seg den tredje dagen, og at angrepene den 3. juli også hadde som mål å sikre høyden og nettverket av veier som den kontrollerte. «Copse of trees» som nå er et fremtredende landemerke, var under 3 meter høy i 1863, kun synlig fra en del av angrepskolonnene fra visse deler av slagmarken. Fra begynnelsen av planleggingen gikk ting galt for Konføderasjonen. Mens Picketts divisjon ennå ikke var blitt brukt ved Gettysburg, ga A.P. Hills helse grunn til bekymring, og han deltok ikke i utvelgelsen av sine styrker som skulle bli brukt for angrepet. Noen i Hills korps hadde deltatt i lette kamper den 1. juli og ikke i det hele tatt den 2. juli. Men styrkene som hadde deltatt i harde kamper den 1. juli, endte opp med å delta i angrepet. Angrepet er kjent som "Pickett's Charge", men den overordnede kommandoen ble gitt til James Longstreet, og Pickett var en av hans divisjonskommandanter. Lee fortalte Longstreet at Picketts opplagte divisjon skulle lede angrepet, derfor passer navnet, men noen nyere historikere har brukt navnet "Pickett-Pettigrew-Trimble Assault" eller, mindre vanlig, "Longstreet's Assault" for å gi æren (eller skylda) mer rettferdig. Siden Hill var satt ut av spill, ble Pettigrews og Trimbles divisjoner delegert til Longstreets kommando. General Picketts navn er dermed blitt knyttet til en angrep hvor han ledet bare rundt en tredjedel av mennene og var underordnet sin korpskommandant. Picketts menn var nesten utelukkende fra Virginia, mens de andre divisjonene bestod av styrker fra Nord-Carolina, Mississippi, Alabama og Tennessee. Støttetroppene under Wilcox var fra Alabama og Florida. Samtidig med infanteriangrepet planla Lee en kavaleriaksjon bak ryggen på Unionen. Generalmajor J.E.B. Stuart ledet sin kavaleridivisjon mot øst, forberedt på å utnytte Lees ønskede gjennombrudd ved å angripe Unionen i ryggen og forstyrre kommunikasjonslinjene (og retretten) langs Baltimore Pike. Til tross for Lees håp om en tidlig start, tok det hele morgenen å flytte angrepsstyrken i posisjon. Hverken Lees eller Longstreets hovedkvarter sendte ordrer til Pickett om å ha sin divisjon på slagmarken ved daggry. Historikeren Jeffrey D. Wert legger skylden for denne forglemmelsen på Longstreet og beskriver den enten som en misforståelse av Lees muntlige ordrer eller en tabbe. Noe av den massive kritikken over prestasjonene til Longstreet ved Gettysburg fra etterkrigstidens Lost Cause-forfattere peker på denne forglemmelsen som bevis på at Longstreet med overlegg undergravde Lees plan for slaget Helt til høyre i unionslinja raste et syv timer langt slag om kontrollen over Culp's Hill. Lees intensjon var å synkronisere sine offensiver på tvers av slagmarken, for å forhindre Meade fra å konsentrere sin tallmessig overlegne styrke, men angrepene var dårlig koordinert, og generalmajor Edward Johnsons angrep mot Culp's Hill stilnet av akkurat idet Longstreets kanonade begynte. Artilleribombardementet. Kanoner som representerer Hancocks forsvar som ble stormet av Pickett's Charge. General Lee håpet at en kraftig og velorganisert kanonade av Unionens sentrum skulle ødelegge Unionens artilleribatteri før infanteriangrepet. Batteriet utgjorde en trussel for angrepet og kunne beseire det. En kanonade kunne også demoralisere unionsinfanteriet. Men en kombinasjon av utilstrekkelig artillerilederskap og dårlig utstyr dømte bombardementet fra begynnelsen av. Longstreets korpsartillerisjef, oberst Edward Porter Alexander, hadde i praksis kommandoen på slagmarken. Lees artillerisjef, generalmajor William N. Pendleton, spilte ikke en større rolle enn å forhindre en effektiv plassering av artilleriet til de to andre korpsene. Til tross for Alexanders forsøk, var der for lite konsentrasjon i den konfødererte ildgivningen på objektet. Bombardementet den 3. juli var sannsynligvis det største i krigen med hundrevis av kanoner på begge sider som skjøt mot linjene i nesten to timer fra kl. 13.00. Det var mellom 150 og 170 konfødererte kanoner som skjøt fra en linje på over 3 km. Det startet i sør ved Peach Orchard og gikk stort sett parallelt med Emmitsburg Road. Den konfødererte brigadegeneralen Evander M. Law skrev at «kanonaden i sentrum... gav en av de mest fantastiske slagscenene som ble bevitnet i krigen. Se opp dalen mot Gettysburg, høydene på begge sider var dekket med flammekroner og røyk, mens 300 kanoner, rundt likt fordelt mellom de to høydedragene, spydde sine jernhagl på hverandre.» Til tross for intensiteten var ildgivningen stort sett ineffektiv. Konfødererte granater gikk stort sett over infanteriets frontlinjer, og røyken som dekket slagmarken skjulte dette fra kanonskytterne. Unionens artillerisjef, brigadegeneral Henry Jackson Hunt, hadde bare rundt 80 kanoner tilgjengelig til å foreta motild med. De geografiske trekkene til unionslinja hadde begrenset områder for effektive kanonstillinger. Han beordret også at ildgivningen skulle stanses for å spare på ammunisjonen, og Alexander tolket dette som at mange av batteriene var blitt ødelagt. Hunt måtte stå i mot de sterke argumentene til general Hancock som krevde at Unionen skjøt tilbake for å heve moralen til infanteristene som lå i skjul under Alexanders bombardement. Selv Meade ble påvirket av artilleriet, Leister-huset var offer for jevnlige skudd som gikk for langt, og han måtte evakuere med sin stab til Powers Hill. Dagen var varm, 31 °C etter en beretning, og fuktig, og de konfødererte led under den varme sommersola og fra Unionens motild mens de ventet på ordren om å rykke frem. Da kanonene til Unionen skjøt over målet sitt, traff de ofte de konsentrerte gruppene av infanteristene som ventet i skogene ved Seminary Ridge eller i de grunne forsenkningene bak Alexanders kanoner, noe som førte til betydelige tapstall før angrepet begynte. Longstreet lette etter måter å unngå å beordre angrepet ved å forsøke å gi ansvaret til unge oberst Alexander, men han gav til slutt ordren selv uten å si den høyt. Da Alexander informerte Pickett om at han begynte å ha farlig lite ammunisjon, nikket Longstreet nølende på Picketts forespørsel om å sette i gang. For Pickett var der så godt som intet konføderert artilleri med ammunisjon tilgjengelig til å støtte hans angrep med. Infanteriangrepet. Cemetery Ridge. Dette bildet er tatt sørover langs høydedraget med Little Round Top og Big Round Top fjernt i bakgrunnen. Monumentet i forgrunnen er "72nd Pennsylvania Infantry Monument". Hele styrken som steg ut mot unionens stillinger bestod av rundt 12 500 menn. Selv om angrepet vanligvis kalles "charge" («storming»), marsjerte mennene i ordnede linjer, øket farten og stormet først da de var innenfor 100 meter fra fienden. Linja bestod av Pettigrew og Trimble til venstre og Pickett til høyre. De ni brigadene strakte seg over en 1,6 km lang front. De konfødererte møtte tung artilleribeskytning mens de rykket frem i nesten 1,6 km over de åpne markene før de nådde unionslinja. Bakken mellom Seminary Ridge og Cemetery Ridge er noe ujevn, og de fremrykkende styrkene forsvant jevnlig fra synet til kanonmannskapene til Unionen. Mens de tre konfødererte divisjonene rykket frem, begynte de ventende unionssoldatene å rope «Fredericksburg! Fredericksburg! Fredericksburg!» i henvisning til den forferdelige fremrykningen til Unionen mot dem konfødererte linja i slaget ved Fredericksburg i 1862. Beskytning fra oberstløytnant Freeman McGilverys skjulte artilleristillinger nord for Little Round Torp raket over den konfødererte høyreflanken, mens artilleriild fra Cemetery Hill traff venstre flanke. Granater og kanonkuler i begynnelsen forandret seg til kardeskskudd og muskettild da de konfødererte kom innenfor 400 meter fra unionslinja. Den 1,6 km lange fronten skrumpet til mindre enn 800 meter mens mennene fylte hullene som dukket opp i linja og fulgte den naturlige tendensen til å bevege seg vekk fra beskytningen på flankene. På venstre flanke av angrepet var Brockenbroughs brigade desimert av artilleribeskytning fra Cemetery Hill. De ble også utsatt for overraskende muskettsalver fra regimentet 8th Ohio Infantry. De 160 soldatene fra Ohio som skjøt fra en enkel linje, overrasket Brockenbroughs virginere så kraftig, demoraliserte som de allerede var av sine tapstall, at de fikk panikk og flyktet tilbake til Seminary Ridge og krasjet gjennom Trimbles divisjon og fikk mange av hans menn til å bikke over også. Styrken fra Ohio fulgte opp med et vellykket flankeangrep på Davis' brigade av mississippere og nord-carolinere som nå utgjorde venstre flanke av Pettigrews divisjon. De overlevende ble utsatt for økende artilleribeskytning fra Cemetery Hill. Mer enn 1600 skudd ble avfyrt på Pettigrews menn under angrepet. Denne delen av angrepet rykket aldri så mye lengre frem enn det kraftige gjerdet ved Emmitsburg Road. På dette tidspunktet var de konfødererte nær nok til å bli skutt på av kardesk fra artilleriet, og Alexander Hays' divisjon slapp løs svært effektiv muskettild bak 230 meter med steinmur, med hver eneste soldat i divisjonen oppstilt med fire menn i dybden. De byttet plasser i linja mens de skjøt og falt så tilbake for å lade. Trimbles divisjon på to brigader fulgte Pettigrews, men gjorde ikke store fremskritt. Forvirrende ordrer fra Trimble fikk Lane til å sende kun 3,5 av sine regimenter fra Nord-Carolina fremover. Fornyet beskytning fra 8th Ohio og slakten fra Hays' soldater forhindret de fleste av disse mennene fra å komme forbi Emmitsburg Road. Scales' brigade fra Nord-Carolina, ledet av oberst William L. J. Lowrance, startet med en kraftig ulempe, de hadde mistet nesten to tredjedeler av sine menn den 1. juli. De ble også drevet bakover, og Lowrance ble såret. Unionens forsvarere led også tapstall, men Hays oppmuntret sine menn ved å ri frem og tilbake rett bak dem, mens han ropte «Hurra! Gutter, vi gir dem helvete!» To hester ble skutt under ham. Historikeren Stephen W. Sears kalte Hays' prestasjon for «inspirerende». På høyre flanke krysset Picketts virginere Emmitsburg Road og vred seg delvis mot sin venstre kant og vendte nesa nordøstover. De marsjerte i to linjer, ledet av brigadene til brigadegeneral James L. Kemper til høyre og brigadegeneral Richard B. Garnett til venstre. Brigadegeneral Lewis A. Armisteads brigade fulgte rett bak. Ettersom divisjon vendte mot venstre, ble dens høyre flanke åpnet for McGilverys kanoner og fronten til Doubledays divisjon på Cemetery Ridge. Stannards Vermont-brigade marsjerte fremover, vendte ansiktet mot nord og sendte knusende salver inn i ryggen på Kempers brigade. Omtrent samtidig ble general Hancock som selv hadde vist seg frem på hesteryggen for sine menn under Konføderasjonens artilleribombardement, såret av en kule som traff forsvisselen på salen hans, gikk inn i hans høyre lår sammen med trefragmenter og en stor bøyd nagle. Han nektet å bli evakuert bakover før slaget var slutt. Mens Picketts menn rykket fremover, stod de i mot den defensive beskytningen først fra Stannards brigade, deretter Harrows og endelig Halls før de nådde et mindre fremspring i Unionens sentrum, en lav steinmur som tok en 80 graders høyresving kjent etterpå som «The Angle». Den ble forsvart av brigadegeneral Alexander S. Webbs Philadelphia Brigade. Webb plasserte de to gjenværende kanonene fra (den alvorlig sårede) løytnant Alonzo Cushings batteri A, 4th U.S. Artillery, på fronten av sin linje ved steingjerdet, med regimentene 69th og 71st Pennsylvania på plass for å forsvare gjerdet og kanonene. De to kanonene og 940 menn kunne ikke stå i mot den massive beskytningen som Hays' divisjon, til høyre for dem, var istand til å slippe løs. a> markerer det omtrentlige stedet hvor Armistead ble dødelig såret. Muren bak monumentet markerer unionslinja. To hull åpnet seg i unionslinja. Kommandanten for 71st Pennsylvania beordret sine menn til å trekke seg tilbake da de konfødererte kom for nær til "The Angle", mens mennene i 59th New York (Halls brigade) sør for "Copse of Trees" stakk ganske uforklarlig til bakområdet. I det siste tilfellet etterlot det kaptein Andrew Cowan og hans 1st New York Independent artilleribatteri ansikt til ansikt med det fremadstormende infanteriet. Assistert av sin artillerisjef Henry Hunt, beordret Cowan at fem kanoner skulle skyte doble kardesker samtidig. Hele den konfødererte linja foran ham forsvant. Hullet som ble etterlatt av 71st Pennsylvania var derimot mer alvorlig, da det etterlot bare en håndfull av 71st, 268 menn fra 69th Pennsylvania og Cushings to kanoner til å ta seg av mellom 2500 og 3000 menn fra Garnetts og Armisteads brigader idet de begynte å krysse steingjerdet. Irene fra 69th Pennsylvania stod intenst imot i gemeng av rifleskudd, bajonetter og knyttnever. Webb som var sjokkert over at 71st hadde trukket seg tilbake, førte frem 72nd Pennsylvania og stabiliserte linja. I løpet av kampen ble den alvorlig sårede Cushing drept mens han ropte til sine menn. Tre kuler traff ham, den tredje i munnen. De konfødererte tok kanonene hans og vendte dem mot unionsstyrkene, men de hadde ikke ammunisjon til å skyte. Ettersom flere unionsforsterkninger kom frem, ble den defensive linja ugjennomtrengelig og de konfødererte begynte å forsvinne en etter en uten gjenværende høyere offiserer til å gi formell ordre om retrett. Infanteriangrepet varte i mindre enn en time. Støtteangrepene til Wilcox og Lang på Picketts høyre side ble aldri en faktor. De nådde ikke unionslinja før etter at Pickett var beseiret, og deres fremrykning ble raskt brutt opp av McGilverys kanoner og av Vermont-brigaden. Etterspill. Pickett's Charge var et blodbad. Unionen mistet rundt 1500 døde og sårede, men den konfødererte tapsraten var på over 50%. Pickett's divisjon hadde et tapstall på 2655 (498 døde, 643 sårede, 833 sårede og tatt til fange og 681 tatt usåret til fange). Pettigrews tapstall er anslått til rundt 2700 (470 døde, 1893 sårede og 337 tatt til fange). Trimbles to brigader mistet 885 (155 døde, 655 sårede og 80 tatt til fange). Wilcox' brigade rapporterte tap på 200, Langs rundt 400. Dermed ble det totale antallet i angrepet 6555. Av disse var minst 1123 konfødererte drept på slagmarken, 4019 sårede og et stort antall av de sårede var også tatt til fange. Tapstallene var også høye blant kommandantene i angrepet. Picketts tre brigadekommandanter og alle hans tretten regimentkommandanter var døde eller såret. Kemper var alvorlig såret, tatt av unionssoldater, reddet og fanget igjen under retretten til Virginia. Garnett og Armistead var døde. Garnett var tidligere såret i foten og red på sin hest i angrepet til tross for at han visste at det å ri en hest inn i tung beskytning betydde den sikre død. Armistead ledet sin brigade med lua på toppen av sverdet. Brigaden hans kom seg lengst gjennom unionslinja. Han ble dødelig såret og falt nær "The Angle" ved det som nå kalles Konføderasjonens høyvannsmerke. Ironisk nok var unionsstyrkene som felte ham under ledelsen til hans gamle venn, Winfield S. Hancock. I henhold til hans siste ønske overleverte general Longstreet Armisteads bibel og andre personlige saker til general Hancocks kone, Almira. Av de 15 regimentskommandantene i Picketts divisjon, kom elleve fra Virginia Military Institute. Seks av dem døde, mens fem ble såret. Trimble og Pettigrew var de fremste blant de sårede den dagen. Trimble mistet en fot, og Pettigrew fikk et mindre sår i hånda. Han døde av en kule i magen i en mindre trefning under retretten til Virginia. Stuarts kavaleriaksjon i indirekte støtte for infanterangrepet mislyktes. Han ble møtt og stoppet av unionskavaleri under kommando av brigadegeneral David McM. Gregg rundt 5 km mot øst. Mens soldater vaklet tilbake til de konfødererte linjene langs Seminary Ridge, fryktet Lee en motoffensiv fra Unionen og forsøkte å samle sitt sentrum ved å fortelle soldatene og general Wilcox at «alt sammen er min feil.» General Pickett var utrøstelig resten av dagen og tilga aldri Lee for å beordre angrepet. Da Lee ba Pickett samle sin divisjon til forsvaret, skal Pickett ha svart, «general Lee, jeg har ingen divisjon.» Motoffensiven fra Unionen kom aldri. Army of the Potomac var utmattet og nesten like skadet på slutten av de tre dagene som Army of Northern Virginia. Meade var fornøyd med å holde slagmarken. 4. juli eksisterte en uformell våpenhvile hvor arméene samlet sine døde og sårede. Imens aksepterte generalmajor Ulysses S. Grant kapitulasjonen til Vicksburg-garnisonen ved Mississippi som delte Konføderasjonen i to. Disse to unionsseirene blir vanligvis regnet som vendepunktet i borgerkrigen. Historien vil kanskje aldri få hele sannheten om Lees intensjoner ved Gettysburg. Han offentliggjorde aldri noen memoarer, og hans rapport fra slaget var kursorisk. Mange av de fremste kommandantene i angrepet døde eller ble såret og skrev ikke rapporter. Picketts rapport var åpenbart så bitter at Lee gav ham ordre om å ødelegge den, og det er ikke funnet noen kopi. Aviser i Virginia lovpriste Picketts divisjon (som var fra Virginia) som den som rykket lengst frem under angrepet, og avisene brukte Picketts komparative suksess som middel til å kritisere handlingene til de andre delstatenes styrker under angrepet. Det var denne oppmerksomheten som spilte en betydelig rolle i valget av navnet Pickett's Charge. Picketts militærkarriere var aldri den samme etter angrepet, og han var misfornøyd med å få sitt navn knyttet til det tilbakeslåtte angrepet. Særlig folk fra Nord-Carolina var lenge fornærmet over sammenligningene og pekte på den dårlige prestasjonen til Brockenbroughs virginere i fremrykningen som en viktig årsak til at angrepet mislyktes. Etter slaget utviklet det seg en kontrovers om hvor Pickett var under angrepet. Faktum var at femten av hans offiserer og tre av hans brigadegeneralen var døde eller sårede, mens Picket klarte å unnslippe uskadet. Dette fikk mange til å stille spørsmål om hvor han var under kampene og indirekte om hans personlige mot. Filmen "Gettysburg" fra 1993 viser ham mens han observerer kampene på hesteryggen ved Codori Farm ved Emmitsburg Road, men der er ingen historiske bevis som bekrefter dette. Det var en etablert doktrine i borgerkrigen at kommandanter av divisjoner og høyere skulle «lede bakfra», mens brigader og lavere offiserer var forventet å lede fra fronten. Dette var det ofte avvik fra, men der var ingenting for Pickett å skamme seg over dersom han koordinerte sine styrker bakfra. Grauman's Chinese Theatre. Grauman's Chinese Theatre er en kino som ligger på 6925 Hollywood Boulevard i Hollywood, ved siden av den kjente Hollywood Walk of Fame. Chinese Theatre ble befullmektiget etter suksessen til den nærliggende Grauman's Egyptian Theatre, som ble åpnet i 1922. Kinoen tok over 18 måneder å bygge, med start i januar 1926 og åpning 18. mai 1927 med premiere på Cecil B. DeMilles film "The King of Kings". Den har siden huset mange premierer, bursdagsfester og tre Oscar-utdelinger. Blant kinoes kjennemerker er betonghellene som ligger på fremsiden, med signaturene og hånd- og fotavtrykkene til kjente filmpersonligheter fra 1920-tallet og frem til i dag. Therese Aune. Therese Aune (født 3. mai 1987 i Oslo) er en norsk artist og låtskriver. Aune har enda ikke gitt ut sin debutplate, men har opptrådt på flere store festivaler blant andre Slottsfjell Festival og. Høsten 2008 ble hun kåret til Ukas Urørt og låten «Chameleon» ble hyppig spilt på NRK P3. Etter hennes opptreden på bylarm 2008 ble Aune som en av tre norske artister booket til den islandske festivalen "Iceland Airwaves". Aune har gått musikklinja på Foss videregående skole, og begynte i 2008 på jazzlinja ved Musikkonservatoriet i Trondheim. Therese Aune ble våren 2012 signert på det norske indielabelet Riot Factory som skal gi ut hennes debutplate i november 2012. Willie Gault. Willie James Gault (født 5. september 1960) i Griffin Georgia er en tidligere utøver av amerikansk fotball og friidrettsutøver. Gault spilte i National Football League i elleve sesonger for Chicago Bears og Los Angeles Raiders. Han har vunnet Super Bowl for Chicago Bears, og var uttatt på det olympiske laget som boikottet OL i Moskva i 1980. College og Olympiske leker. Griffin er unik i det at han har vært stjerne både i friidrett og amerikansk fotball. Som student på University of Tennessee var Gault med på sette verdensrekord på 4 x 100 meter stafett. Han var kvalifisert til å delta på 110 meter hekk under OL 1980 i Moskva, som ble boikottet av de fleste vestlige land. I boikott-lekene tok han bronsemedalje på 100 meter. NFL kariere. Gault ble draftet i 1983, spilte for Chicago Bears til 1988 før han meldte overgang Los Angeles Raiders. Etter idrettskarrieren. Gault la opp tidlig på 1990-tallet og satset på en skuespiller-karriere. Han spilte Willie the Sweeper in NBC-serien The Pretender. Willie hadde også et innhopp i komedien Still Standing. 24. juni 2006 satte Gault ny verdensrekord på 100 meter i klasse 45 – 49 med tiden 10.72. 26. april 2008 satte han verdensrekord som 47-åring på 200 meter med tiden 21.80 i klassen M45-49. Roskildefjorden. Roskildefjorden er en fjord nord for Roskilde i Danmark. Fjorden er en lang fjordgren av Isefjorden. Området kjennes blant annet for de mange funn fra vikingtiden. Geografisk preges fjorden dels av en lav vannstand, samt et stort antall små øyer og med et rikt fiske- og fugleliv. Byer. Byene Frederiksværk, Frederikssund, Jægerspris, Jyllinge og Roskilde ligger alle ved kysten av Roskildefjorden. Jeanne Shaheen. Jeanne Shaheen (født 28. januar 1947 i Saint Charles, Missouri) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten New Hampshire. Hun var guvernør i New Hampshire fra 1997 til 2003, og er den eneste kvinnen i USAs historie som har vært både senator og guvernør. Hun stilte til senatorvalg i 2002 mot John E. Sununu, som hun tapte med 47% av stemmene mot Sununus 51%. I 2008 stilte hun igjen mot Sununu, og denne gangen vant hun med 52% av stemmene. Hun ble senator 3. januar 2009. Tema (musikk). Et tema er materialet, vanligvis en gjenkjennelig melodi, som hele eller deler av en komposisjon er basert på. I motsetning til et motiv er et tema vanligvis en fullstendig frase eller en periode. Temaer vokser fram gjennom bruken av motiver og blir bearbeidet og omvandlet i et musikkstykke, sats eller satsdel. Temaet har som musikalsk enhet spilt en viktig rolle i komposisjonen av europeisk musikk siden renessansen, og særlig siden barokken og wienerklassisismen. Ikke all musikk har temaer som grunnleggende element, i muntlig overlevert folkemusikk snakker man ikke om temaer, men heller om karakteristiske sang- dans- og melodiformer. Begrepet "tema" er særlig fremtredende i den strenge fugeformen som er typisk for barokkmusikken: Fugen begynner alltid med en enkeltstemme som introduserer temaet. Ytterligere stemmer kommer til og tar opp temaet, gjentar det på andre tonetrinn og det veves sammen med de øvrige stemmene. Temaet er det vesentligste, men ikke eneste, materialet som blir bearbeidet videre kompositorisk og som bestemmer verkets forløp. Gjennom dette kan det i henhold til de kontrapunktiske reglene forvandles på en mengde forskjellige måter. I klassisismen har temaet den sentrale plassen i sonatesatsformens eksposisjon. Der opptrer den som en akkompagnert, stort sett strengt symmetrisk oppdelt melodi. Et nytt kontrasterende tema blir gjerne introdusert etter det første, og med utgangspunkt i motiver og figurer fra begge temaene utvikler komponisten den midtre delen av en sonatehovedsats, den såkalte "gjennomføringen", før det første temaet gjentas i "reprisen", og stykket avsluttes. I romantikken ble temaet som en selvstendig melodisk-harmonisk ide håndhevet mindre strengt, slik at det mistet sin klart avgrensede kontur. Hos Schumann spilte for eksempel idealet om en «uendelig», evigvarende melodi en viktig rolle. Menton. Menton er en kystby som ligger på den franske rivieraen mellom Monaco og Italia. Byen har knapt 30 000 innbyggere og ligger utstrekt langs havet øst for Cap Martin. Stedet er veldig populært blant engelskmennene, som tidlig på 1900-tallet begynte å bygge flere storslagne hotell rundt bykjernen. I dag er de fleste av disse hotellene ombygget til leiligheter, og Menton er et ganske stille sted sammenlignet med de andre større tettstedene langs rivieraen. Den eldste delen av Menton klatrer oppover langs en bratt klippe, og her er husene nesten bygget oppå hverandre. På vei opp langs klippen passerer man to vakre barokkirker, og lengst oppe ligger kirkegården. Det moderne Menton, med vakre gamle hus langs en elegant bulevard og svingete gågater med butikker og restauranter ligger nedenfor klippen. Øst for klippen ligger en stor småbåthavn som vender mot den italienske grensen en kilometer borte. Til severdighetene hører det lille og trivelige Jean Cocteau-museet ved vannet og markedshallen helt inntil, i tillegg til gamlebyen. I februar hvert år organiserer man den berømte sitronfestivalen, da man bygger opp enorme skulpturer av bare sitroner. Menton har et av rivieraens mest fordelaktige mikroklima, og været er varmt og solrikt nesten hele året. So You Think You Can Dance (sesong 6). "So You Think You Can Dance", forkortet "SYTYCD", er en amerikansk talentkonkurranse. I USA sendes programmet på TV-kanalen Fox, mens det i Norge blir sendt på TVNorge. Sesong seks hadde premiere i USA 9. september 2009, mens i Norge hadde programmet premiere 16. oktober 2009. Vinneren av sesong 6 ble Russell Ferguson, der han slo Jakob Karr, Kathryn McCormick, Ellenore Scott, Ashleigh og Ryan Di Lello i finalen. Menn. 1 Finalisten Billy Bell ble alvorlig syk den 27. oktober 2009, så han kunne ikke opptre. Dermed takket hiphopdanseren Brandon Dumlao ja til å overta plassen og lære seg alt på en dag. Dumlao røk ut første uken, pga. den korte tiden i konkurransen. Både Dumlao og Bell fikk lov til å prøve igjen for sesong 7, der Billy Bell kom blant de 5 beste. Pus – Kåt som faen! "PUS – Kåt som faen!" er Jan-Erik Fjells første roman. Boken handler om Herman Andresen, en 20 år gammel gutt som kun tenker på to ting: seg selv og damer. Ettersom det er lenge mellom hver dame det er verdt å satse på, synes Herman det er fint at det er langt kortere mellom dem som kun er et hakk i dashbordet – som til nå har 44 hakk. Livet er enkelt og ukomplisert, helt til den narsissistiske holdningen ikke bare ødelegger for andre, men også for ham selv. Hovedpersonen i boka, "Herman Andresen", skal være basert på en person forfatter Jan-Erik Fjell kjenner. Det er ikke offentliggjort hvem denne personen er. I et radiointervju sendt på flere kanaler i Østfold, ble Fjell intervjuet sammen med denne personen. I intervjuet blir personen omtalt som "Herman", samme fornavn som hovedpersonen i romanen. Dette for å ikke avsløre hans egentlige identitet. 17. serierunde i Adeccoligaen 2009. 17. serierunde i Adeccoligaen 2009 startet søndag 2. august med syv kamper klokken 18:00. Runden ble avsluttet tirsdag 4. august klokken 19:35 med Kongsvinger mot Nybergsund. Fakta. *17 18. serierunde i Adeccoligaen 2009. 18. serierunde i Adeccoligaen 2009 startet søndag 9. august med seks kamper klokken 18:00. Runden ble avsluttet tirsdag 11. august, med én kamp klokken 19:00 og én kamp klokken 19:35. Fakta. *18 Flammeblåsing. Flammeblåsing er en kunst som omhandler å skape en ildkule ved å blåse brennbar væske på en åpen flamme. Flammen holdes vanligvis en armlengde borte fra ansiktet, og utblåsningen må være kraftig og skyete. Kunsten hadde sin opprinnelse i India. Risiko. Selv om flammeblåsing ikke skal være særlig vanskelig å lære, blir det betraktet som den farligste av alle ildkunster, og ikke kun på grunn av risikoen for å bli brent. For å senke risikoen, må flammeblåsere unngå eksplosiv væske, som alkohol, sprit-basert væske og petrokjemikalier. Den vanlige væsken som bruker er ren lampe-olje, eller Pyrofluid. Vindretning er ekstremt viktig hvis man skal blåse flammer. Artister avgjør vanligvis vindens retning ved å se på flammen. Hvis flammen ikke beveger seg i en bestemt retning, er det relativt trygt å blåse. Hvis flammen derimot beveger seg i en bestemt retning, er det farlig å blåse den motsatte veien. Artister har som oftest en klut eller tøybit for å tørke bort væsken fra munn og ansikt. Artister med ansiktshår må være ekstra forsiktige, ettersom hår lett tar fyr. Mange artister velger å bruke vernebriller mens de blåser, for å beskytte øynene både mot væske og selve flammen. Klesplagg av polyester bør unngåes, siden dette lett smelter. Også klesplagg av 100% bomull bør unngåes, siden dette lett tar fyr. X-type-asteroide. X-type-asteroider er en asteroidespektralklasse innen X-gruppen, som inneholder flere typer asteroider med lignende spektra, men sannsynligvis ganske forskjellig sammensetning. Tholen-klassifisering. Siden albedo i dette klassifiseringssystemet er avgjørende for å skille mellom de ovennevnte typene, ble noen objekter som det ikke fantes tilgjengelig albedo-informasjon om tildelt en. Et eksempel på dette er 50 Virginia. SMASS-klassifisering. Bortsett fra for Xe-typen er det ingen signifikant korrelasjon mellom inndelingen av disse SMASS-typene og Tholens E-, M- og P-type-asteroider. Alle typene i X-gruppen inneholder en miks av asteroider som i Tholen er klassifisert som enten E-, M- eller P-type-asteroider. 19. serierunde i Adeccoligaen 2009. 19. serierunde i Adeccoligaen 2009 starter søndag 16. august med syv kamper klokken 18:00. Runden ble avsluttet tirsdag 18. august klokken 19:35 med HamKam mot Sogndal. Fakta. *19 20. serierunde i Adeccoligaen 2009. 20. serierunde i Adeccoligaen 2009 startet søndag 23. august med syv kamper klokken 18:00. Runden ble avsluttet tirsdag 25. august klokken 18:15 med Moss mot Hønefoss. Kilder. *20 Thomas Cook Airlines Scandinavia. Airbus A330-243 fra Thomas Cook Airlines Scandinavia Thomas Cook Airlines Scandinavia er et britisk flyselskap, og er størst i Skandinavia innen charterreiser. Selskapet opererer for Ving i Sverige. I Norge for Ving, og Danmark opererer selskapet for Spies. Flyselskapet eies av Thomas Cook Group plc, som er verdens største innen charterreiser. Selskapet har sin opprinnelse i SAS' charterreieselskap Scanair, som senere ble til Premiair. I forbindelse med Airtours navnebytte til MyTravel Group endret Premiair i 2002 navn til MyTravel Airways. I mai 2008 endret så MyTravel Airways navn til Thomas Cook Airlines Scandinavia. IATA-koden er DK, ICAO koden er VKG. Callsign er VIKING. 1. serierunde i Adeccoligaen 2009. 1. serierunde i Adeccoligaen 2009 startet søndag 5. april med syv kamper klokken 18:00. Runden ble avsluttet tirsdag 7. april klokken 19:35 med Sogndal mot Hønefoss. Fakta. *1 Tom Heaton. Thomas David «Tom» Heaton (født 15. april 1986 i Chester) er en engelsk fotballspiller. Han er keeper under kontrakt med Bristol City FC. Han har tidligere spilt for Manchester United og har vært på utlån til flere klubber. Heaton er lenge blitt sett på som et stort keepertalent, men han har fortsatt til gode å spille obligatoriske kamper for Uniteds førstelag. I løpet av to utlånsperioder har han spilt tilsammen 35 ligakamper, 14 kamper for Swindon og 21 kamper for Cardiff. Rebildfesten. Ved Rebildfesten feires hvert år den amerikanske uavhengighetsdagen, 4. juli, i Rebild Bakker. Det menes å være den største feiring av 4. juli utenfor USA. Første gang Rebildfesten ble holdt var i 1909 i forbindelse med Landsutstillingen i Aarhus. Siden 1912 har Rebildfesten vært avholdt i Rebild Bakker. Rebild Bakker. Rebild Bakker er et kupert hedelandskap i den del av Rold Skov som ligger i Rebild kommune. Med 400 000 besøkende om året er det én av Danmarks største turistattraksjoner. Hvert år på den amerikanske uavhengighetsdagen (4. juli) danner Rebild Bakker rammen om Rebildfesten. I 2009 hadde første etappe av Danmark rundt avsluttende rundstrekning i Rebild Bakker. Tradisjonell østlig medisin. Tradisjonell østlig medisin er et fellesbegrep som omfatter en rekke tradisjonelle behandlingsformer (ofte også kalt alternativ behandling) innen medisin, med opprinnelse i østlige kulturer i Asia, som for eksempel tradisjonell kinesisk medisin. Liste over ordførere i Øvre Eiker. Liste over ordførere i Øvre Eiker er en liste over ordførere i Øvre Eiker kommune i Buskerud. Eksterne lenker. Øvre Eiker Mindoro nikkel. Mindoro Nikkel er Intex Resources nikkelprosjekt på øyen Mindoro i Filippinene. Mindoro Nikkel har potensial til å bli blant de største og mest kostnadseffektive nikkelprosjektene i verden. Konsesjonsområdet anslås å inneholde 221 millioner tonn malm med ca 1% nikkelinnhold, eller vel to millioner tonn nikkel, med en anslått produksjon på 80 000 tonn årlig. Det er med andre ord et betydelig prosjekt som kan vare i mellom 20 og 50 år, avhengig av produksjonstakt. En rekke nikkelforekomster fra andre provinser på Filippinene er også mulige leverandører av nikkelmalm til Mindoro Nikkel-prosjektet. Mange nikkelforekomster på Filippinene er for små til egne utvinningsanlegg, men kan bli lønnsomme dersom malmen blir utvunnet på et sentralisert, moderne anlegg. Dette vil i tillegg forlenge Mindoro Nikkels levetid betraktelig og sikre økt verdiskaping fra filippinske reserver. Nye analyser fra området viser at nikkelforekomstene kan være betydelig over de opprinnelige anslagene. Den oppdaterte ressursberegningen viser at den målte og indikerte nikkelressursen i Lower Kisluyan (del av Mindoro-feltet) har gått opp fra 56 mill. tonn til 92 mill. tonn sammenlignet med ressursberegning fra 2008. Dette representerer en økning på 64 % i ressursen, som nå klassifiseres som økonomisk drivverdig i henhold til internasjonale industristandarder. Mindoro ligger omtrent 200 km sør for hovedstaden Manila, og hadde per 2000 en befolkning på 1 062 000 som i hovedsak livnærer seg på jordbruk, fiskeri og turisme. Nico Sijmens. Nico Sijmens (født 1. april, 1979 i Diest) er en belgisk syklist som sykler for det franske Pro-Tour laget Cofidis. Erling Ask. Erling Ask (født 1931 i Hovlandsdalen i Fjaler kommune i Sunnfjord, død 19. juli 2009 i Vestfossen) var ordfører i Øvre Eiker kommune fra 1990 – 1995. Han representerte Arbeiderpartiet og kom inn i kommunestyret i 1975. Fra 1980 satt han i formannskapet i kommunen, og fra 1984 til 1989 var han varaordfører. Til sammen ble det 24 år i kommunestyret, og han hadde en lang rekke offentlige verv i denne tiden, blant annet var han leder av forliksrådet og eldrerådet. For sin innsats fikk han Kommunenes Sentralforbunds medalje og han var æresmedlem av Det Norske Arbeiderparti. Biografi. Erling Ask gikk i bakerlære som ung og ble faglært baker. Han fikk deretter jobb som baker hos Delmar Villars på Vestfossen. Her møtte han Inger, som han giftet seg med og fikk to barn med, og han ble boende her resten av livet. Helt fra unge år var han opptatt av rett og rettferdighet, og han meldte seg inn i fagforeningen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Da han siden byttet jobb og kom til Mjøndalen gummivarefabrikk, ble han valgt til klubbleder, et verv han hadde i mange år. Han var også medlem av forbundsstyret i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund. En periode var han også tiltakskonsulent for næringsutvikling i Øvre Eiker. Jean Eudes Demaret. Jean Eudes Demaret (født 25. juli 1984 i Senlis) er en fransk syklist som sykler for Pro-Tour laget Cofidis. Alexandre Blain. Alexandre Blain (født 7. mars 1981 i Aix-en-Provence) er en fransk syklist som syklet for Pro-Tour-laget Cofidis i 2008 og 2009. Christina Aguilera (album). "Christina Aguilera" er et selvtitulert debutalbum av Christina Aguilera. Det inneholder blant annet hitene «Genie in a Bottle», «I Turn to You» og «What a Girl Wants». Albumet ble utgitt i 1999. Chisone. Chisone (piemontesisk: "Chison" eller "Cleson") er en 50 km lang fjellelv i provinsen Torino i Italia. Den er en av sideelvene til Pellice, som igjen er en sideelv til Po. Chisone renner gjennom Pragelato, Fenestrelle, Perosa Argentina og Pinerolo. Elven har sitt utspring ved foten av Monte Barifreddo i De cottiske Alpene og renner først nordvestover gjennom naturparken Parco Naturale della Val Troncea. Den går så langs en stor halvsirkel gjennom Val Chisone og renner deretter østover forbi Monte Albergian. Chisone munner ut i Pellice om lag 15 km øst for Pinerolo, den viktigste bosetningen langs elven. Don't Forget. "Don't Forget" er debutalbumet til Demi Lovato. Albumet ble utgitt i 2008. Here We Go Again. "Here We Go Again" (utgitt 2009) er det andre studioalbumet fra sangeren Demi Lovato. Den inneholder blant annet hitene: «Here We Go Again», «Remember December» og «Catch Me». Alle sangene er skrevet av Lovato, unntatt «Here We Go Again», «Gift of a Friend» og «So Far So Great». Hun jobbet med blant annet John Mayer på dette albumet, noe hun beskrevet som «En drøm som gikk i oppfyllelse». De skrev «World of Chances» sammen. Nick Jonas var også med på og skrive en sang sammen med Lovato på dette albumet; «Stop the World». På hennes forrige album, "Don't Forget", skrev hun nesten alle sangene sammen med Jonas Brothers, men dette albumet er mer selvstendig. Dette hun fikk mye ros for, og albumet ble en stor hit og debuterte på 1. plass på Billboard 200 med 108 000 kopier solgt den første uken i USA. Til nå har hun solgt 426 000 album i USA. Albumet har solgt til gull i Chile og Brasil med flere enn 100 000 solgte album der. I januar 2011 annonserte Disney at Lovato sine album "Don't Forget" og "Here We Go Again" er de som har tjent mest penger verden over for øyeblikket. Dmitry Chaplin. Dmitry Alexandrovich Chaplin (på russisk: Дмитрий Александрович Чаплин) (født 14. juli 1982) er en russisk profesjonell selskapsdanser og koreograf, kjent for å komme blant de 10 beste i So You Think You Can Dance. Selskapsdans. Chaplin er partner til Heidi Groskreutz, og var en nasjonal finalist i US Natural Amateur Dancesport Championships. Dancing with the Stars. Chaplin var partner til modellen Holly Madison i "Dancing with the Stars" sesong 8. So You Think You Can Dance. Chaplin var deltager i So You Think You Can Dance (sesong 2), 2006. Hans partner i konkurransen var Joy Spears, men hun ble utstemt uke 2, så han fikk en ny partner, Aleksandra Wojda, men hun ble utstemt uke 3, så han fikk en ny partner, Ashlee Nino, men hun ble utstemt uke 5, så han fikk en ny partner, Donyelle Jones, men den uken, ble han utstemt selv sammen med Martha Nichols. Det at partner etter partner til Chaplin ble utstemt hele tiden ble kalt "en forbannelse" av dommerne. Chaplin var med i So You Think You Can Dance-turnéen i 2006 sammen med de andre 9 beste. I So You Think You Can Dance (sesong 3), assisterte Chaplin Mary Murphy for å koreografere et sambanummer for Las Vegas-uken. 3. mai 2007, gjode han en gjesteopptreden på resultatshowet for So You Think You Can Dance - Malaysia (sesong 1). 25. juli 2007, koreograferte han et sambanummer for So You Think You Can Dance (sesong 3), assistert av Heidi Groskreutz, til danserne Lacey Schwimmer og Danny Tidwell. 16. august 2007, ble sambanummeret koreografert av Chaplin fremført igjen i finalen som verdenskjente Wade Robsons favorittnummer den sesongen. 23. juli 2008, koreograferte han et argentinsk tangonummer for So You Think You Can Dance (sesong 4), til danserne Chelsie Hightower og Joshua Allen. Oktober 2008 koreograferte han et sambanummer til Sigourney og Ivan for So You Think You Can Dance - Nederland (sesong 1). Oktober 2008 koreograferte han et rumbanummer til Annemiek og Timor for So You Think You Can Dance - Nederland (sesong 1). 29. oktober 2008 koreograferte han et sambanummer for So You Think You Can Dance - Canada (sesong 1), til danserne Lisa Auguste og Vincent-Oliver Noiseaux. 5. november 2008 koreograferte han et jivenummer for So You Think You Can Dance - Canada (sesong 1), til danserne Kaitlyn Fitzgerald og Izaak Smith. 5. desember 2008 koreograferte han et paso doblenummer for So You Think You Can Dance - Ukraina (sesong 1), til de 4 beste danserne. I 2009 ble Chaplin nominert for Primetime Emmy Award for Outstandig Choreography, for tangonummeret til "A Los Amigos" fra Forever Tango med danserne Chelsie Hightower og Joshua Allen. Autofagi. Enzymer i lysosomer (øverst til venstre) sørger for nedbrytning av cellulært avfall i cytoplasma. Denne prosessen kalles "autofagocytose". Autofagi eller autofagocytose er i cellebiologi en fysiologisk prosess som regulerer omsetningen av proteiner samt organeller. Det er en katabolsk prosess hvor cellen danner membran rundt egne bestanddeler og deretter bryter ned innholdet ved at lysosom tømmer nedbrytende enzymer inn i blæren som er dannet (autofagosomet). Prosessen er godt regulert og spiller en betydelig rolle for cellens vekst og utvikling, samt homeostase. Autofagi bidrar også til å opprettholde en balanse mellom syntesen, nedbrytningen og den etterfølgende resirkuleringen av cellulære produkter. Det er en viktig mekanisme som gjør at svekkede eller skadde celler omfordeler næringsstoffer på en slik måte at vitale prosesser får høyest prioritet, mens de mindre viktige oppgavene går tregere. Det finner sted flere ulike typer autofagocytose i kroppen, men felles for alle prosessene er at nedbrytningen av intracellulære bestanddeler skjer via lysosomet. Den mest kjente mekanismen for autofagi innebærer dannelsen av en membran rundt en bestemt del av cellen. I denne prosessen skilles innholdet fra resten av cytoplasmaen. Vesikkelen som dannes i prosessen tas deretter opp av et lysosom, som til slutt bryter ned innholdet. Autofagocytose kan dermed ses på som en søppelbil som er minst like viktig for cellen, som det er viktig for oss mennesker å få fjernet søppelet i våre omgivelser. Autofagi ble først beskrevet i 1960-årene, men svar på mange spørsmål knyttet til selve prosessene og mekanismene som er involvert er fortsatt ikke funnet. Prosessens rolle i sykdom er ikke godt nok kategorisert; den kan bidra til å forhindre eller stoppe utviklingen av enkelte sykdommer som f.eks. noen former av nevrodegenerasjon og kreft, og spille en beskyttende rolle mot infeksjon av intracellulære patogener; men i enkelte situasjoner kan autofagi faktisk bidra til utvikling av en sykdom. Mangler i autofagiprosessen kan resultere i avleiring av proteinaggregater og lignende avleiringer. Disse avleiringene kan i etterfølgende prosess skape sykdom ettersom de tar plassen til fungerende celler, som dermed slutter å fungere optimalt eller i verste fall dør. I neurodegenerative sykdommer som Alzheimer og Parkinson skjer det betydelig lavere autofagocytose enn hos friske individer. Sykdomsprosessene innebærer at proteinaggregater ikke blir fjernet. Hvor mye autofagi som finner sted i en menneskekropp avhenger blant annet av menneskets alder og helsetilstand. Gjennom eksperimenter med fluer har forskere klart å vise at økt nivå av autofagi gir lengre levetid. I Oslo er det to avdelinger som driver forskning innenfor autofagi, ledet av Per Seglen og Anne Simonsen. Helt av Tsjekkoslovakia. Ordenstegn for Helt av Tsjekkoslovakia Helt av Tsjekkoslovakia, formelt 1955 til 1960 Helt av Republikken Tsjekkoslovakia (tsjekkisk: "Hrdina Československé republiky") og 1960 til 1990 Helt av Den sosialistiske republikken Tsjekkoslovakia (tsjekkisk: "Hrdina Československé socialistické republiky"), var en ærestittel tildelt i Tsjekkoslovakia. Den ble innstiftet 8. februar 1955 til belønning av fremragende innsats for landet. Heltetittelen var landets høyeste æresbevisning. Utnevnelse skjedde etter innstilling av regjeringen. Den som ble utnevnt til ærestittelen "Helt av Tsjekkoslovakia" ble samtidig tildelt "Klement Gottwalds orden". Ærestittelen "Helt av Tsjekkoslovakia" ble avviklet som følge av sosialistregimets fall og overgangen til flerpartidemokrati i Tsjekkoslovakia. Ordenstegn. Det synlige tegn på heltetittelen var en fasettert femtagget stjerne i gull med en mindre rødemaljert stjerne i midten. Stjernene har lett utbøyde tagger. Baksiden er identisk, men har en midtmedaljong i gull inne i den røde stjernen. Denne bar Tsjekkoslovakias riksvåpen i relieff. Stjernen var opphengt i båndet i et ledd bestående av lindeblad. Båndet var rødt. Tildeling. Ærestittelen "Helt av Tsjekkoslovakia" ble tildelt landets forsvarssjef, ledende personer i kommunistpartiet og landets presidenter. Det første tsjekkoslovakiske kosmonaut ble også hedret med tittelen. Heltetittelen ble også tildelt utlendinger, først og fremst sovjetiske marskalker og generalsekretæren i Sovjetunionens kommunistiske parti. En rekke utnevnelser kom i etterkant av at Prahavåren ble slått ned etter at Sovjetunionen og andre Warszawapakt-land invaderte Tsjekkoslovakia i august 1968. Heltetittelen ble tildelt samme person flere ganger. De cottiske Alpene. De cottiske Alpene (fransk: "Alpes Cottiennes"; italiensk: "Alpi Cozie") er en fjellkjede i de sørvestlige områdene av Alpene. Den danner grensen mellom Frankrike (Hautes-Alpes og Savoie) og Italia (Piemonte). Maddalena-passet ligger mellom fjellkjeden og De maritime Alpene, på andre siden av Col du Mont Cenis ligger De graiiske Alpene, på andre sida av Col du Galibier ligger Dauphiné-Alpene. Fréjustunnelene mellom Modane og Susa er en viktig transportåre mellom Frankrike (Lyon, Grenoble) og Italia (Torino). De cottiske Alpene er kilden til elvene Durance og Arc og deres sideelver på den franske siden. På den italienske siden er den kilde til elvene Dora Riparia og andre sideelver til Po. Fjelltopper. Monte Viso er den høyeste fjelltoppen i De cottiske Alpene Fjelloverganger. Cottiske Alpene Cottiske Alpene Cottiske Alpene Rochemelon. Rochemelon (eller Roche Melon), Rocciamelone på italiensk, er et fjell i De graiiske Alpene på grensen mellom Frankrike og Italia med en høyde på 3 538 meter over havet. Fjellet ligger 50 km vest for Torino. Rochemelon er det første fjellet i Alpene en vet som noen nådde toppen av. Bonifacius Rotarius (fra Asti) klatret til toppen av fjellet 1. september 1358 for å sette fra seg et lite metallbilde av Jomfru Maria, som takknemlighet for at han hadde overlevd fangenskap i Det Hellige Land under korstogene. Toppen av Rochemelon er målet for en tradisjonell pilegrimstur hvert år den 5. august. En tre meter høy statue av Jomfru Maria ble reist her i 1899. Landegrensen mellom de to landene følger i dette området ikke nøyaktig vannskillet, og fjelltoppen ligger helt på den italienske siden, og det samme gjør toppen av isbreen "glacier de Rochemelon". Isbreen dekker et område på om lag 4 km² og utgjør det eneste italienske området som er en del av nedslagsfeltet til Rhône. Siden det er lett å nå fjellet (starten av stien opp til toppen er bare en 90 minutters kjøretur fra Torino) og har en stor høyde med flott utsyn, er fjellet et av de mest besøkte i Alpene. Face2face. Face2face er et reklame- og kommunikasjonsbyrå som ble grunnlagt i 1999 av Per Meland. Total omsetning i 2008 var på ca. 90 millioner kroner. Forretningsprofil. Face2face har holdt en lav profil siden oppstarten sammenlignet med mer tradisjonelle reklamebyråer av samme størrelse. Byrået er ikke medlem av Kreativt Forum, og deltar sjelden i reklamekonkurranser. Byrået har spesialisert seg på strategisk kommunikasjon mellom bedrifter og deres sluttbrukere ansikt til ansikt. Byrået jobber oftest via «under radaren»-kanaler som field marketing, word-of-mouth marketing og sosiale medier. På vegne av oppdragsgiverne gjennomfører Face2face både rådgivning, konseptutvikling og operativ virksomhet. Man legger vekt på at salg og omdømme er to sider av samme sak. Dette innebærer at enhver salgssituasjon mellom en representant for et produkt eller tjeneste og en kunde også innebærer en viktig omdømmefaktor. Byrået skiller seg også ut ved å tilby seg å dele risiko med sine oppdragsgivere. VM i svømming 2009 – 100 meter butterfly damer. Forsøksheatene for 100 meter butterfly damer ved VM i svømming 2009 fant sted om morgenen den 26. juli, semifinalene om kvelden samme dag og finalen om kvelden den 28. juli i Foro Italico i Roma. Ingvild Snildal representerte Norge og fikk en 7. plass i finalen. Finale. Kommentar: Nederlandsk rekord i denne øvelsen har Inge de Bruijn med tidligere verdensrekord (56,61), og det forklarer hvorfor Veldhuis var den eneste finalisten som ikke satte nasjonal rekord (NR). Eksterne lenker. 100 meter butterfly damer Emmen (Nederland). Sattelittfoto av Emmen og omegn Emmen er en kommune sydøst i den nederlandske provinsen Drenthe. Kommunen har 109 465 innbyggere (2008), hvorav ca. 80 000 bor i byen med samme navn. Byen ligger på den sydøstlige enden av høydedraget Hondsrug. Historie. Området var allerede bebodd i bronsealderen. Stedet Emmen nevnes for første gang i det 12. århundre som "Curtis Emne" og forble inntil det 20. århundre en landlig preget landsby. Etter andre verdenskrig ble den økonomisk svake regionen statlig fremmet som utviklingsregion og fremfor alt tekstil- og metallindustri ble anlagt. I de første årene etter krigen var Emmen en av de raskest voksende byene i Nederland. Emmen utviklet seg dermed fra å være en fattig jordbrukslandsby til å bli en viktig by. Omfangsrike boligbyggingstiltak var nødvendige. Disse ble delvis planlagt i stor avstand fra den eksisterende bebyggelsen, for å ikke ødelegge verdifulle landskapsområder. Derfor strekker byen seg over et relativt stort areal. Idag er Emmen den største byen i Drenthe, også foran provinshovedstaden Assen. Politikk. Sterkeste parti ved kommunevalgene i 2006 var arbeiderpartiet (PvdA) mit 40,97 % av stemmene foran kristendemokratene (CDA) med 19,40 %. PvdA har med Cees Bijl også borgermesteren. Trafikk. Byen er endepunktet for lokaljernbanen Zwolle–Ommen–Hardenberg–Coevorden–Emmen. En busslinje krysser den tyske grensen og går til den nærliggende tyske byen Meppen. Siden 2002 eksisterer motorveien A37 i retning Hoogeveen. Også forbindelsen til Bundesautobahn 31 i Tyskland og byen Meppen 25 km unna (E233) er siden slutten av 2007 utbygget til firespors motorvei. Utbyggingen er spesielt viktig for Emmen, da byen er ett av utgangspunktene for nederlandsk eksport til Skandinavia. Industri. Byen har en viktig Kunstfiberindustri. I området blir naturgass og de siste ca. 100 årene også petroleum utvunnet. Også en «grønn industripark» for Hightechbedrifter hører til dette det nordlige Nederlands tettest konsentrerte industriområde. Emmen er et viktig innkjøps- og handelssentrum for nærområdet. Turisme. Van Gogh-Huis i Nieuw Amsterdam Turismen er av stor betydning i Emmen. Foranstaltninger som "Full Color Festival", den internasjonalt kjente dyreparken, som er den største i nordlige Nederland, så vel som en «Veenpark» i nærheten av Emmen fører mange gjester til Emmen. Helt syd i kommunen strekker naturparken Internationaler Naturpark Bourtanger Moor-Bargerveen seg ut på begge sider av den tysk-nederlandske grensen. Severdigheter. På grensen mellom Veenoord og Nieuw Amsterdam bodde i 1883 i noen måneder maleren Vincent van Gogh. Bygningen ble først nylig inrettet som et lite museum med café. I området er det flere mindre skog- myr- og hedeområder, som egner seg for vandre- eller sykkelturer. Området er rikt på dysser. Der er flere campingplasser og mindre hoteller. Bieggavákgáisá. Bieggavákgáisá er et fjell sør i Porsanger kommune i Finnmark. Det har en høyde på 1120 meter over havet og er det sjette høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger i det sør-østre hjørne av Stabbursdalen nasjonalpark, og toppen er grensepunkt for nasjonalparken. Jeger. Jeger er en beskrivelse for et menneske eller et dyr som jakter på byttedyr, primært i den hensikt å skaffe seg mat eller andre ressurser som byttedyret må ha, for eksempel pelsverk. Jegere var opprinnelig både jegere og sankere. Denne gamle veidekulturen kom til Skandinavia med villreinen, da isen trakk seg tilbake etter siste istid. Først mye senere ble jegerne bofaste. I Norden har vi regnet samene blant de første jegerne som bosatte seg her. Norsk institutt for kulturhistorie har dokumentert 8-9000 år gamle spor etter villreinfangst i Norge. Samisk veidekultur varte også helt opp mot 1600-tallet. Pagedal. "Poggelinie", kunstverk av Christine Chiffrun i Pagedal Pagedal er et rekreasjonsområde i den nederlandske kommunen Stadskanaal nær byen Groningen. Som en del av utviklingen og befolkningsveksten etter krigen ble Pagedal utviklet som et rekreasjonsområde for innbyggerne i de nyutbygde områdene av Stadskanaal. Pagedal ligger i den nordøstre delen av tettstedet Stadskanaal. Rekreasjonsområde består i hovedsak av skog, gress-sletter og en liten innsjø. Navnet er avledet fra "Pòggedal" der "Pògge" betyr frosk og "dal" kommer fra "Page Diep", en bekk fra Stadskanaal til Onstwedde. Langs området går også kanalen "AG Wildervanck Channel", og Pagedal er knyttet til transportnettet via broen "de Rode Loper" som betyr "Den Røde Løper". På området finnes også en urtehage og flotte parkområder. I hjertet av Pagedal finnes sportssenteret "Pagecentrum" med ypperlige fasiliteter som sportshall, badeland, sandvolleyballbane, fitness-senter m.m. I Pagedal er det også satt opp et kunstverk – "Poggelinie" – av kunstneren "Christine Chiffrun" (se illustrasjon), som viser til betydningen av navnet Pagedal. De siste årene har Pagedal vært eid av den nederlandske forgreiningen av det norske trossamfunnet Brunstad Christian Church (Smiths venner). På få år har stedet blitt rustet opp med nye fasiliteter for overnatting og konferansedrift. Ólavskirkjan. Ólavskirkjan (Olavskirken) er en kirke på Færøyene. Den var opprinnelig dedikert til Jomfru Maria, senere til Olav den hellige, derav navnet. Bygningen ble oppført på 1200-tallet, er 21,8 meter lang, og 7,5 meter bred. Ólavskirkjan er Færøyenes eldste kirke som enda er i bruk, og var fra den ble bygd Færøyenes domkirke under den katolske tiden (1111–1537). Magnuskatedralen like ved Ólavskirkjan ble påbegynt som ny domkirke, men ble aldri ferdigstilt. I dag fungerer Ólavskirkjan som sognekirke for Kirkjubøar sókn, som omfatter Kirkjubøur og Velbastaður. Driften administreres av et kirkeråd. Historie. Kirkens tårn ble oppført i 1855. Noen av kirkens klenodier er "Kirkjubøur-stolene". I 1875 ble kirken restaurert, og innviet på nytt av prost V.U. Hammershaimb den 15. desember. Det var Hammershaimb som oppdaget verdien av de gamle kirkestolene, som ble overlatt til det danske nasjonalmuseet. Først i 2002 kom de verdifulle stolene tilbake til Færøyene, og er nå utstilt ved Føroya Fornminnissavn i Tórshavn. På museet befinner det seg også en velbevart utskåret «Maria med Jesusbarnet» av formodentlig angelsaksisk opprinnelse fra slutten av 1000-tallet, som inntil 1875 befant seg i Ólavskirkjan. Et annet av kirkens klenodier er Jesus-figuren fra tiden mellom 1450 og 1500. I 1959 fjernet man det hvite kalklaget, og den originale malingen kom frem; den regnes nå for å være en av Nordens peneste treskulpturer fra middelalderen. Fra 1963 til 1966 pågikk det omfattende arkeologiske undersøkelser under kirken, og det viste seg at det har stått en kirke på samme sted siden kristendommens innførelse på Færøyene. Det ble oppdaget i alt tre kirkegulv fra middelalderen. Under det eldste gulvet ble det funnet fem mynter, hvorav den eldste var en engelsk mynt preget i tidsrommet 1223–1235. I koret fant man to bispegraver fra 1200-tallet, samt en forgylt bispestav av tre som nå kan betraktes ved Føroya Fornminnissavn. En kopi av bispestaven oppbevares i en glassmonter i kirken, og de to gravsteinene er oppstilt i koret. Fra 1965 til 1967 ble kirken restaurert, og gjeninnviet den 3. september 1967. Altertavlen er malt av Sámal Joensen-Mikines, og forestiller en fiskebåt. Glasskunsten ved inngangen til kirken er utført av Tróndur Patursson. Sentralbord. Sentralbordet er knutepunkt for alle inn- og utgående telekommunikasjonslinjer i en organisasjon. Fra gammelt var bordet et koplingspanel der hver apparatlinje hadde sin hunplugg koplet på en tavle, og operatøren flyttet inn/utlinjene til det apparatet som skulle ha samtale. For små bygdesamfunn, var dette stedets telefonsentral inntil denne ble automatisert og plassert i eget hus eller koplingsboks. Med tiden er mange av de tidligste funksjonene automatisert og siden digitalisert. Selv med dagens teknologi med desentraliserte funksjoner og mulighet for direktenumre, er sentralen viktig for fordeling av samtaler til riktig adresse, oversikt over hvem som kan/ikke kan nåes per telefon osv. Sentralbordfunksjonen blir da ofte en tilleggsfunksjon for resepsjonen. En del organisasjoner har utvidet til flere bord, og fungerer som styringsenheter i forhold til trafikk, redningsaksjoner m.m. Olsvik Idrettslag. Olsvik Idrettslag (stiftet i 2000) er et idrettslag fra Olsvik i bydel Laksevåg i Bergen. Klubbens mest kjente medlem er den internasjonale fotballdommeren Terje Hauge. Klubbens fotballag spiller i 6. divisjon menn avd. 2 (Hordaland fotballkrets). FA-cupfinalen 2009. FA-cupfinalen 2009 var den 128. finalen av den engelske FA-cupen. Finalen ble spilte mellom Chelsea og Everton på Wembley Stadium den 30. mai 2009. Chelsea vant kampen 2–1 etter å ha snudd kampen. Louis Saha første Everton i ledelsen alt etter 25 sekunder (tidenes raskeste mål i en FA-cupfinale), men Didier Drogba utligna etter 21 minutter og Frank Lampard ble matchvinner med sin scoring i det 72. minuttet. Bakgrunn. Før finalen hadde Chelsea vunnet FA-cupen fire ganger; 1970, 1997, 2000 og 2007. Everton på sin side hadde vunnet cupen i 1906, 1933, 1966, 1984 og 1995. Forøvrig slo begge Manchester United i finalen i deres siste respektive finaleseire. Begge ligakampene mellom lagene endte 0–0 denne sesongen. Før denne finalen hadde Chelsea eller Everton ikke spilt mot hverandre i en FA-cupfinale. Deres siste møte i FA-cupen før denne finalen, var i fjerde runde i 2006 da Chelsea vant 4–1 på hjemmebane etter at den første kampen endte 1–1. I 154 kamper klubbene i mellom hadde Chelsea vunnet 60, Everton vunnet 48 og 46 kamper hadde endt uavgjort. Everton har ikke slått Chelsea i en kamp siden år 2000. Åpningsseremonien. Den tradisjonelle sangen som synges før finalen, "Abide With Me", ble sunget av London Community Gospel Choir. Deretter ble trofeet bragt ut på banen, fulgt av dommerne og de to lagene, før finalens æresgjest, tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan hilste på trenerne, spillerne og dommerne. Etter dette ble nasjonalsangen, God save the Queen, sunget av Britain's Got Talent-finalist fra 2008, 13 år gamle Faryl Smith. Hun er den yngste som har sunget nasjonalsangen i FA-cupfinalen. Det syvende tegnet. "Det syvende tegnet" (originaltittel: "The Seventh Sign") er en amerikansk skrekkfilm fra 1988, regissert av Carl Schultz. Handling. Filmen bygger på den jødiske legende som sier at Gud vil slutte sitt arbeid på jorden den dagen den siste martyr dør. Og tegnet er at det da skal fødes et barn uten sjel. For de innvidde betyr dette jordens slutt, eller apokalypse. I filmen dukker den siste martyr opp som en dømt forbryter som gis den siste olje før han ledes til gasskammeret. Forbryterens advokat har en kone som ganske snart skal ha et barn, barnet som skal fødes uten sjel. Gud gjør et siste forsøk på å frelse verden ved å sende ut sin tjener på jorden med oppgaven å ta livet av barnet uten sjel. De maritime Alpene. De maritime Alpene er en fjellkjede i den sørvestlige delen av Alpene. Den danner grensen mellom det franske departementet Alpes-Maritimes og den italienske provinsen Cuneo. På andre siden av Col de Tende ligger De liguriske Alpene og på den andre siden av Maddalena-passet ligger De cottiske Alpene. Mercantour nasjonalpark er en del av De maritime Alpene. Vann fra De maritime Alpene renner ut i elvene Roya, Var og Verdon og sideelvene deres på den franske siden, og i Stura di Demonte og andre sideelver til Tanaro og Po på den italienske siden. Fjelltopper. Mont Pelat er en av de høyere fjelltoppene i De maritime Alpene Fjelloverganger. Maritime Alpene Maritime Alpene Maritime Alpene Boguslaw Maminski. Bogusław Mamiński (født 18. desember 1955 i Kamień Pomorski) er en tidligere friidrettsutøver fra Polen, kjent for å ha vunnet sølvmedalje på 3000 meter hinder under EM i 1982 i Athen, samt i VM i 1983 i Helsingfors. Mamiński sin personlige rekord på 8:09.18 er fra Brussel, Belgia 24. august 1984. De liguriske Alpene. De liguriske Alpene er en fjellkjede i Italia. Den utgjør den sørvestligste delen av Alpene, og sør for Colle di Cadibona ligger Apenninene. Vest for Col de Tende ligger De maritime Alpene. Fjellkjeden danner grensen mellom regionene Piemonte i nord og Liguria i sør. De liguriske Alpene blir drenert via Tanaro og andre sideelver til Po på Piemonte-siden og av flere mindre elver som renner direkte ut i Middelhavet på den liguriske siden. De høyeste toppene i De liguriske Alpene er Punta Marguareis (2651 moh) og Monte Mongioie (2630 moh). Det er flere andre topper over 2000 meter. Fjelloverganger. Liguriske Alpene Liguriske Alpene Buona Sera. «Buona Sera» er en amerikansk sang, skrevet av Carl Sigman og Peter De Rose. Den ble innspilt av Louis Prima med Sam Butera & His True Believers i 1956 og utgitt på single for Capitol, EP-platen "The Wildest Party Part 2" (Capitol EAP 2755) og LP-platen "The Wildest" (Capitol T-755). Produsent var Voyle Gilmore. Dean Martin spilte inn sin versjon av «Buona Sera» 13. januar 1958 og den ble utgitt på LP-platen "This Is Dean Martin" (Capitol T-1047) 25. august 1958. I Norge gjorde The Monn Keys en innspilling av sangen. Den ble utgitt på Triola TN 45-136. Norske versjoner. Eigil Berg har skrevet en norsk tekst til «Buona Sera» og Øystein Sunde har skrevet en humoristisk tekst. Det var New Jordal Swingers som akkompagnerte Øystein Sunde på hans innspilling av «Åna Sira». Slaget ved Fredericksburg. Slaget ved Fredericksburg ble utkjempet i og rundt Fredericksburg i Virginia fra 11. til 15. desember 1862 mellom general Robert E. Lees konfødererte Army of Northern Virginia og Unionens Army of the Potomac ledet av generalmajor Ambrose Burnside. Det er kjent som et av de mest ensidige slagene i den amerikanske borgerkrigen. Unionsarméen led forferdelige tap i håpløse frontalangrep den 13. desember mot konfødererte forsvarere i skyttergraver på høydene bak byen. Dette førte til en tidlig slutt på Unionens felttog mot den konfødererte hovedstaden Richmond. Bakgrunn og Burnsides plan. Slaget var resultatet av et forsøk fra unionshæren på å ta tilbake initiativet i sin kamp mot Lees mindre, men mer aggressive hær. Burnside ble utnevnt til kommandant over Army of the Potomac i november og erstattet generalmajor George B. McClellan. McClellan hadde stoppet Lee i slaget ved Antietam i september, men president Abraham Lincoln mente at han manglet besluttsomhet, siden han ikke forfulgte og ødela Lees hær i Maryland og kastet bort for mye tid på reorganisering og forsyning av hæren sin etter store slag. Burnside planla en offensiv sent på høsten etter å ha blitt presset av øverstkommanderende Henry W. Halleck og Lincoln. Han fremla sin plan for Halleck den 9. november. Planen tok utgangspunkt i raske bevegelser og avledning. Han ville konsentrere hæren sin klart synlig nær Warrenton, finte en bevegelse mot Culpeper Court House, Orange Court House eller Gordonsville. Så ville han raskt flytte hæren sin sørøstover og krysse Rappahannock-elva til Fredericksburg. Han håpet at Robert E. Lee ville sitte stille mens han var usikker på Burnsides intensjoner, mens unionshæren rykket raskt fremover mot Richmond, sørover langs Richmond, Fredericksburg and Potomac Railroad fra Fredericksburg. Burnside valgte denne planen fordi hanvar bekymret for om han dro rett sørover fra Warrenton, ville han være utsatt for flankeangrep fra generalløytnant Thomas J. «Stonewall» Jackson. Jacksons korps var på den tiden i Shenandoah Valley sør for Winchester. Han trodde også at Orange and Alexandria Railroad ville være en for dårlig forsyningslinje. Mens Burnside begynte å samle sammen en forsyningsbase ved Falmouth nær Fredericksburg, gikk Lincoln-administrasjonen inn i en lengre debatt om hvor lur denne planen egentlig var. Lincoln gikk til slutt med på den, men advarte ham om å bevege seg med stor fart, og han tvilte antagelig på om Lee ville samarbeide slik Burnside forventet. Bevegelser før slaget. Unionshærens pongtongbåter gjort klar til å settes inn. Unionsingeniører bygget pongtongbrua ved Franklin Crossing hvor generalmajor Franklin brukte to dager på å krysse den med sin venstre flanke av unionshæren før slaget ved Fredericksburg. Unionshæren begynte marsjen den 15. november, og de første elementene ankom Falmouth den 17. november. Burnsides plan gikk raskt galt. Han hadde beordret at pongtongbruer skulle sendes til fronten og settes sammen for hans raske kryssing av Rappahannock, men på grunn av klønete administrativt arbeid, kom ikke bruene frem før hæren. Da generalmajor Sumner ankom, oppfordret han sterkt til en umiddelbar kryssing av elva for å spre den beskjedne konfødererte styrken på 500 menn som var i byen og for å okkupere de dominerende høydene i vest. Burnside begynte å få panikk. Han var bekymret for at det tiltagende høstregnet skulle gjøre krysningspunktene ubrukelige og for at Sumner kunne bli avskåret og knust. Han ødela sitt eget initiativ og beordret Sumner til å vente i Falmouth. Den 21. november hadde korpset til generalløytnant Longstreet ankommet i nærheten av Frederickburg, og Jacksons som hadde vært nedover elva for å forhindre krysninger der, fulgte raskt etter. Lee forventet til å begynne med at han måtte kjempe mot Burnside nordvest for Fredericksburg og at det kunne bli nødvendig å trekke seg tilbake bak North Anna-elva. Men da han så hvor sakte Burnside beveget seg, sendte han hele sin hær mot Fredericksburg. Den første pongtongbrua ankom ved Falmouth den 25. november, altfor sent til at Army of the Potomac kunne krysse elva uten motstand. Burnside hadde fremdeles en mulighet fordi han kun stod ovenfor halve Lees hær som ennå ikke hadde gravd seg inn i høydene, og dersom han reagerte raskt, kunne han klare å angripe Longstreet og beseire ham før Jackson ankom. Igjen ødela han mulighetene sine. Bruene ankom på slutten av måneden, og på dette tidspunktet var Jackson tilstede, mens Longstreet forberedte sterke forsvarsverk. Burnside planla opprinnelig å krysse elva øst for Fredericksburg, 16 km nedover elva ved Skinker's Neck, men Earlys divisjon kom dit og blokkerte ham. Derfor bestemte han seg for å krysse direkte mot Fredericksburg. Den 9. desember skrev han til Halleck, «Jeg tror at fienden blir mer overrasket nå ved å krysse umiddelbart i front enn noen andre deler av elva... Jeg er overbevist om at en stor fiendestyrke nå er konsentrert ved Port Royal, mens venstre flanke hviler på Fredericksburg som vi håper å rulle opp.» I tillegg til sin tallmessige styrkefordel, hadde Burnside også fordelen av å vite at hæren hans i praksis ikke kunne angripes. På den andre siden av Rappahannock, hadde 220 kanoner blitt plassert på høydedraget kjent som Stafford Heights for å forhindre Lees armé i å sette i gang store motangrep. Steinmuren ved Marye's Heights i 2000. Lee hadde stor tro på arméen sin, selv om han var nokså usikker på planene til sin motstander så sent som to dager før unionshæren forsøkt å krysse elva. Han satte ut omtrent 20 000 menn under Longstreet på sin venstre flanke som hadde sitt anker på høyden kjent som Marye's Heights, rett vest for byen bak en steinmur ved foten av høydedraget. I frykt for en krysning lenger nede i elva, sør for byen, plasserte han resten av sine menn i sør under Jackson. Området hadde spredte høyder og var dermed enda en svært god defensiv posisjon. Unionens ingeniører begynte å sette sammen seks pontongbruer om morgenen den 11. desember, to rett nord for sentrum, en tredje på den sørlige enden av byen og tre i nærheten i sør, nær møtepunktet til Rappahannock og Deep Run. De kom under beskytning fra konfødererte skarpskyttere, først og fremst fra Mississippi-brigaden til brigadegeneral William Barksdale. Til slutt overbeviste hans underordnede Burnside til å sende landgangsstyrker over i båter den kvelden for å sikre et lite brohode og jage skarpskytterne. Den konfødererte hæren valgte å ikke utfordre landgangen med stor kraft på grunn av dekningen til unionsartilleriet, men noen av de første kampene i bystrøk i krigen skjedde da bygninger ble sikret av infanteri og artilleribeskytning fra den andre siden av elva. Kanonmannskapene til Unionen sendte mer enn 5000 prosjektiler ned mot byen og høydedragene i vest. Etter at bruene var på plass, plyndret Burnsides menn byen med en styrke som gjorde Lee rasende. Han sammenlignet deres handlinger med de til de antikke vandalene. Ødeleggelsen gjorde også Lees menn sinte, mange av dem var innfødte virginere. I løpet av 11. og 12. desember, ble Burnsides menn utplassert på utsiden av byen og var forberedt til å angripe Lees hær. Slaget. Oversikt over slaget, 13. desember 1862 Sumners angrep, kl. 13.00 13. desember 1862 Hookers angrep kl. 15.30 13. desember 1862 Slaget startet sør for byen kl. 08.30 den 13. desember da generalmajor Franklin sendte to divisjoner fra Left Grand Division inn i et tidligere oversett hull i Jacksons høyre forsvar. Kl. 10.00 begynte den tykke tåka å lette, og den innledende trege bevegelsen fikk opp farten. George G. Meades divisjon dannet hovedangrepet, støttet av divisjonene til Abner Doubleday og John Gibbon. Angrepet ble stanset av Virginia Horse Artillery under major John Pelham, og en artilleriduell mellom Pelham og unionens artilleribatteri varte i rundt en time. Pelham startet med bare to kanoner, en glattbåret 12-punds Napoleon og en riflet Blakely, men fortsatte med bare en etter at den siste ble satt ut av spill av fiendens batteri. General Lee observerte kampene og kommenterte ovenfor Pelham, 24 år, «det er strålende å se slikt mot i en som er så ung.» Da Meade til slutt fikk overtaket, møtte han brigadegeneral Maxcy Greggs brigade og spredte den. Gregg ble skutt og dødelig såret. Han døde to dager senere. Til høyre for Meade gjorde Gibbons angrep mot brigadene til brigadegeneralene William Dorsey Pender og Edward L. Thomas god fremgang, men Meades og Gibbons menn kom bort fra hverandre. Kl. 13.30 presset et tungt konføderert motangrep dem tilbake. På grunn av tåken, kunne ikke det føderale artilleriet gi dem mye assistanse. Unionens menn ble drevet tilbake og ble jaget av det konfødererte infanteriet. Bekymringen for om de var fanget ved elva steg. Til slutt ble divisjonene til brigadegeneralene Daniel E. Sickles og David B. Birney ført frem for å styrke den føderale linja, og Stonewall Jacksons motangrep stoppet. Fokuset i kampene flyttet seg nordover til Marye's Heights. De innledende angrepene vest for Fredericksburg startet kl. 11.00 da William H. Frenchs divisjon beveget seg langs Plank Road. De stod ovenfor en bratt dreneringsgrøft og en vid åpen slette på 370 meter som var dominert av konføderert infanteri og artilleri bak en nedsenket vei og steinmur. Tidligere hadde Longstreet blitt forsikret av artilleristen Edward Porter Alexander at «en kylling kan ikke leve på den marka når vi åpner ild mot den.» Unionens menn som angrep den måtte passere to små bruer i kolonner for å komme over dreneringsgrøfta, noe som gjorde dem til et lett mål. Forsøk på å flytte angrepet lenger mot høyre mislyktes på grunn av myraktig grunn. Som i sør var unionsartilleriet forhindret av tåke fra å sette de konfødererte kanonene ut av spill. Burnside hadde forventet at dette angrepet på høyre flanke kun ville være til støtte for hans hovedforsøk på venstre flanke, men Franklin hadde stanset og motstod forespørsler om å fortsette, derfor endret Burnside sitt fokus. Etter at Frenchs divisjon ble slått tilbake med store tap, sendte Burnside divisjonene til Winfield S. Hancock og Oliver O. Howard som møtte en lignende skjebne. På dette tidspunktet hadde George Picketts divisjon og en av John B. Hoods brigader marsjert nordover for å forsterke Marye's Heights. Charles Griffins divisjon fornyet angrepet kl. 15.30, fulgt opp av Andrew A. Humphreys divisjon kl. 16.00. Ved skumringen angrep George W. Gettys divisjon fra øst og ble også slått tilbake. Seks unionsdivisjoner hadde blitt sendt inn, vanligvis en brigade om gangen. Dette gav totalt seksten individuelle angrep, alle mislykket og førte til mellom 6000 og 8000 døde og sårede. General Lee så på massakren fra sentrum i sin linje, en posisjon nå kjent som Lee's Hill, og han er sitert på å ha sagt «det er godt at krig er så forferdelig, ellers ville vi blitt for glad i det.» Angrepene på høydene inkluderte også stormangrepet til "Irish Brigade" som mistet 50% av sin styrke i slaget, men rykket lenger opp på høydene enn noen andre unionsbrigader. De konfødererte tapene ved Marye's Heights var totalt rundt 1200. Mørkets frembrudd og Burnsides underordnedes oppfordringer var nok til å få slutt på angrepene. Longstreet skrev senere at «angrepene hadde vært desperate og blodige, men helt håpløse.» Tusenvis av Unionssoldater tilbrakte den kalde desembernatten på markene foran høydene, ute av stand til å bevege seg eller hjelpe de sårede på grunn av konføderert beskytning. Arméene forble i stillingene den 14. desember. Burnside vurderte å lede sitt gamle IX Corps i et siste angrep på Marye's Heights, men han slo det fra seg. Den ettermiddagen ba Burnside om en våpenhvile for å ta seg av sine sårede, noe Lee innvilget. Dagen etter trakk de føderale styrkene seg tilbake over elva, og felttoget var slutt. Etterspill. Burnsides hovedkvarter ved Phillips' House under slaget ved Fredericksburg. Det var at hans generaler overtalte ham fra å utføre flere angrep. Marye's House på Marye's Heights var sentrum for de konføderertes stilling under slaget ved Fredericksburg i 1862. En konføderert teltleir er synlig til høyre. Tapstallene som hver hær ble påført viser klart hvor katastrofalt unionshærens taktikker var, og Burnside ble fratatt kommandoen en måned senere, etter den ydmykende «Mud March». Unionshærens tapstall var 12 653. Av disse var 1284 døde, 9600 sårede og 1769 var tatt til fange eller savnet. To unionsgeneraler var dødelig såret, brigadegeneralene George D. Bayard og Conrad F. Jackson. Konføderasjonens tapstall var 5377. Av disse var 608 døde, 4116 sårede og 653 tatt til fange eller savnet, de fleste av dem i tidlige kamper på Jacksons front. De konfødererte brigadegeneralene Maxcy Gregg og Thomas Reade Rootes Cobb ble drept. Sørstatene brøt ut i jubel over sin store seier. "Examiner" i Richmond beskrev det som et «sjokkerende nederlag for de invaderende, en strålende seier for forsvarerne av den hellige jord.» General Lee som vanligvis var reservert, ble beskrevet av "Mercury" i Charleston som «jublende, nesten ute av balanse og virket å ønske å omfavne alle som ropte på ham.» Avisa sa også at «General Lee kan sine saker og hæren har kjenner ennå ikke til ord som nederlag.» Reaksjonen var stikk motsatt i nord, og både hæren og president Lincoln kom under sterk kritikk fra politikere og presse. "Commercial" fra Cincinnati skrev at «Det kan knapt være i menns natur å vise mer mot eller generaler å vise mindre dømmekraft enn det som ble utvist på vår side den dagen.» Sentor Zachariah Chandler, en radikal republikaner, skrev at «presidenten er en svak mann, for svak for anledningen og disse tåpene eller forræderne av noen generaler kaster bort tid og enda mer dyrebart blod i meningsløse slag og forsinkelser.» Guvernør Andrew Curtin i Pennsylvania besøkte Det hvite hus etter et besøk på slagmarken. Han fortalte presidenten at «det var ikke et slag, det var nedslakting.» Curtin rapporterte at presidenten var «knust på mottagelsen, og nådde etter kort tid en tilstand av nervøsitet på grensen til sinnssyk.» Lincoln skrev selv at «dersom der er et verre sted enn helvete, er jeg i det.» Colin Reitz. Colin Reitz (født 6. april,1960) er en tidligere friidrettsutøver fra Storbritannia, best kjent for sin bronsemedalje på 3000 meter hinder fra VM i Helsingfors i 1983. Under OL i Los Angeles året etter tok han femteplass på samme distanse. Reitz har en personlig rekord på 8:12.11 satt i Brussel 5. september 1986. Federación Anarquista Ibérica. Federación Anarquista Ibérica eller FAI ("Den iberiske anarkistiske føderasjonen") er en militant spansk anarkistisk organisasjon med nære bånd til fagforeningen Confederación Nacional del Trabajo (CNT). Ofte blir organisasjonsnavnet forkortet til "CNT-FAI" på grunn av de to organisasjonenes nære bånd. Historie. Organisasjonen ble grunnlagt i Valencia i 1927 (etter et forberedende møte året i forveien i Marseille, Frankrike) som et forsøk på å holde CNT anarkistisk og motarbeide byråkratisering av fagorganisasjonen. En fryktet for at CNT skulle utvikle seg til å få for nære bånd til kapitalen, i stedet for å representere arbeiderklassen. Dette ble satt enda mer på spissen da Miguel Primo de Rivera tok makten i et statskupp i 1923 og innførte et diktatur. Det hegemoniet som FAI utøvde over CNT fikk mer moderate syndikalister under ledelse av Ángel Pestaña å etter hvert trekke seg ut og danne Syndikalistpartiet i 1931. En rekke FAI-medlemmer kjempet på Den andre spanske republikks side mot Francisco Franco under den spanske borgerkrigen. Liste over verdens største kjernekraftverk. Kart over kjernekraftverk i verden, høsten 2009. Enkelte av de viste reaktorene er idag nedlagt. a> er verdens nest kraftigste, med installert effekt på nesten 7 GW (7 000 MW). a>, med effekt på 2 850 MW. Det har to reaktorer, byggingen av ytterligere to ble stanset i slutten av 1980-årene. a>, som er både avfallsdeponi og det nest største atomkraftverket i Norden. Liste over verdens største kjernekraftverk er en liste som rangerer 193 av de totalt om lag 214 eksisterende og påbegynte kjernekraftverk i verden, sortert etter deres installerte effekt målt i megawatt (MW). Nedenfor gjengis både eksisterende kjernekraftverk og verk som er under bygging, mens planlagte verk ikke tas med. Enkelte av verkene er også anrikningsanlegg og/eller avfallslagre for kjernefysisk materiale. Kjernekraftverk er ofte midlertidig stengt eller ute av drift, og antall produserende kraftverk, installert effekt og totalproduksjon vil derfor variere betydelig til enhver tid. Vanlig kapasitet per verk er 1–3 000 MW – svært få kjernekraftverk har lavere installert elektrisk effekt enn 1 000 MW. Noen få, svært små kommersielle kraftverk har likevel en produksjonskapasitet på mindre enn 150 MW. Noen eldre kjernekraftanlegg har også installert lav elektrisk effekt. Verdens største kjernekraftverk er Kashiwazaki-Kariwa kjernekraftverk i prefekturet Niigata i Japan, som ble bygget i 1977, men ble ikke satt i drift før 1985. Installert effekt er 8 212 MW, og produksjonen på inntil 50 TWh årlig tilsvarer nesten halve Norges kraftproduksjon. I juli 2007 ble områder like ved verket utsatt for jordskjelv som rystet kjernekraftverket, og det ble midlertidig stengt. Størst produksjon i 2009 har trolig Bruce kjernekraftverk som ligger ved Huronsjøen i Canada, med en utnyttet kapasitet på om lag 6 000 MW. Japan har ialt 17 kjernekraftverk, Frankrike 19, bare USA har flere. Oseania er det eneste kontinentet uten kjernekraftverk, og Afrika har kun ett – i Sør-Afrika. I mai 2005 ble Barsebäck kjernekraftverk i Malmö stengt etter politisk press fra Danmark, men likevel har Sverige fortsatt tre kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft. Det har lenge vært en intensjon i svensk politikk å avvikle verkene, men i nyere tid har dette ikke vist seg gjennomførbart og Sverige har i 2010 endret dette at dagens reaktorer skal erstattes med nye når levetida til en reaktor går ut. Mange av dagens reaktorer i Sverige vil i løpet av de nærmeste åra bli «uprated», dvs. at de blir fornyet teknisk, samtidig som den installerte effekten økes. Politisk press har bidratt til å stenge Greifswald kjernekraftverk – det ene av 13 opprinnelige verk i Tyskland. Videre har Østerrike og Malaysia latt være å igangsette sine kraftverk for produksjon, og Ukraina har stengt ett av sine fire opprinnelige verk, nemlig Tsjernobyl kjernekraftverk (4 000 MW) som smeltet ned i 1986 med store radioaktive utslipp. I Italia ble energiproduksjon i kjernekraftverk avvist i en folkeavstemning 13. juni 2011. I Kina er ti kjernekraftverk under bygging, mens ytterligere åtte er planlagt. Iran bygger opp et kontroversielt atomkraftverk i Bushehr. I Finland bygges det en tredje reaktor ved Olkiluoto kjernekraftverk, den eneste under bygging i Norden. Dette anlegget er derimot sterkt forsinket, men skal etter planen bli operativ i 2012. I tillegg planlegger Finland bygging av enda en reaktor. Flere land i Europa planlegger bygging av nye reaktorer i løpet av de nærmeste 10–15 år. Blant disse finner en England, Polen, Estland, Litauen og eventuelt Nederland. Fordeling på verdensdeler. Hovedlisten nedenfor omfatter verdens 193 produserende kjernekraftverk per ultimo 2010. I tillegg inneholder listen kraftverk som er under anlegg og nedlagte kraftverk over 100 MW. Av verdens kjernekraftverk finner vi bare étt i Afrika og fire i Latin-Amerika. Australia har ikke atomkraft. I tillegg planlegges det utbygging av første anlegg i Egypt, Polen, Hviterussland, Kasakhstan, Tyrkia, Indonesia og Vietnam. Fargekodene i tabellen nedenfor markerer verdensdelen kraftverkene befinner seg i. "Kursiv" tekst angir kraftverk som ikke produserer energi gjennom kjernekraft, disse kan være (midlertidig) nedlagt, under bygging eller under utvidelse, eller ha en annen energikilde enn kjernekraft – og derfor ikke la seg rangere etter installert kapasitet. Verdens kjernekraftverk etter størrelse. "Ved å trykke på firkanten ved siden av ordene "Land, delstat" kan du sortere en liste som viser kjernekraftverkene i hvert enkelt land." Jevgenij Jevsiukov. Jevgenij Jevsiukov, russisk Евгений Евсюков (født 2. januar 1950 i Krasnojarsk) er en tidligere kappgjenger fra Russland, som representerte Sovjetunionen. Hans fremste meritt er bronsemedaljen på 20 km fra VM i 1983 i Helsingfors. Under OL i 1980 i Moskva tok han fjerdeplass på samme distanse. Frigg (band). Frigg er et norsk-finsk band med røtter i folkemusikk. Faste medlemmer er Antti Järvelä (bass, Finland), Einar Olav Larsen, Esko Järvelä (viola og fele), Petri Prauda (cittern, mandolin, sekkepipe og harpe m.m.), Gjermund Larsen (fele), Alina Järvelä (fele) og Tuomas Logrén (gitar og dobro). Diskografi. Frigg har gitt ut albumene "Frigg" (2002), "Keidas-Oasis-Oase" (2005), "Live" (2007) og "Economy Class" (2008). Svein Østvik. Svein Østvik (født 20. mai 1961) er en norsk TV-personlighet, artist og programleder som i 2006 ble rikskjent gjennom sin deltakelse i virkelighetsdramaserien "Charterfeber" på TV3. Han ble etter sin opptreden kjent under navnet «Charterfeber-Svein». Han har også deltatt i programmene "Praksisjobben" på Viasat 4 og talentprogrammet "Sangstjerner" på TV3. I 2008 utgav han musikkalbumet "Kongen av Mallorca", der sangen med samme tittel ble den mest kjente. Albumet lå i fire uker på lista med 21-plass som beste plassering. Singelen "Kongen av Mallorca" lå tre uker på lista med niendeplass som beste plassering. Sangen er en norsk versjon av den tyske hiten «Der König auf Mallorca». Østvik arbeidet til daglig som konsertarrangør og artist i et managementbyrå i Halden før han ble rikskjent. Han har også fungert som fotball-agent. Østvik gikk helt til finalen i talentprogrammet "Sangstjerner" i 2007 og endte til slutt på andreplass. I 2009 deltok han i "Charterfeber" for femte år på rad. I 2009 deltok han også i Skal vi danse? der han ble stemt ut i femte program. Vinteren 2009 hevdet han, på talkshowet "Studio 5", at han hadde evnen til å helbrede sykdommer. Østvik lærte seg Zen-buddhistisk meditasjon i slutten av 20-årene, og hevdet i programmet at han hadde helbredet både seg selv og andre ved hjelp av sine spirituelle evner. Østvik kommer opprinnelig fra Kristiansand. José Marín. José Marín (født 21. januar 1950 i El Prat de Llobregat) er en tidligere spansk kappgjenger. Hans fremste meritter er gullmedaljen på 20 km kappgang fra EM i 1982 i Athen, samt sølvmedaljen på 50 km kappgang fra VM i Helsingfors i 1983. Knight Bachelor. Insignia for en "Knight Bachelor". Knight Bachelor er en tittel i det britiske systemet for æresbevisninger. Den innebærer utnevnelse av en person til ridder, uten at dette skjer gjennom utnevnelse til en av ridderordenene. Slike utnevnelser til ridderstatus anses å ha sitt opphav i de eldste former for ridderslag ved monarken. I Storbritannia er betegnelsen "Knight Bachelor" kjent siden kong Henrik III av Englands tid (regjerte 1216–1272). En "Knight Bachelor" rangerer etter riddere av de etablerte ridderordenene og utgjør det laveste trinn i det britiske systemet av ordener og æresbevisninger. Tittelen tildeles som regel for langvarig innsats av offentlig betydning og er en vanlig måte å adle fremtredende menn på i Storbritannia. Bare menn utnevnes til "Knight Bachelor". Tittelen er ikke arvelig. Opprinnelig fantes det ikke noe synlig tegn på verdigheten som "Knight Bachelor". I 1926 ble det innført et tegn til å bære på brystet. Dette består av en oval medaljong med et nedvendt sverd flankert av to sporer omslynget av et våpenbelte. Det hele er omgitt av en krans. Fra 1988 kan tegnet bæres i bånd om halsen. Båndet er rødt med gule kanter. Den som utnevnes til "Knight Bachelor" nyter visse privilegier. Blant disse er retten til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Ektemaker og enker har rett til å tiltales som "Lady". Den som utnevnes til "Knight Bachelor" har rett til et heraldisk våpen med åpen hjelm og hjelmtegn. I 1908 stiftet innehavere av tittelen "Imperial Society of Knights Bachelor", en organisasjon som fikk kongelig anerkjennelse i 1912. Organisasjonen arbeider for å bevare og vedlikeholde tittelens anseelse, holder oversikt over alle innehavere av æresbevisningen og ivaretar selskapets kapell i St. Pauls katedral i London. Emil Jonassen. Emil Jonassen (født 17. februar 1993) er en norsk fotballspiller. Han har spilt på aldersbestemt nivå i Odd Grenland siden 1999, og er fra 1. august 2009 bundet av en treårig proffkontrakt med samme klubb. Jonassen spiller hovedsakelig forsvar, men kan også brukes på midtbanen. Han har også spilt flere landskamper på aldersbestemt nivå. Ved siden av Odd Grenland, går Emil Jonassen på fotballinja ved Toppidrettsgymnaset i Telemark. Jason Grimes. Jason Grimes (født 10. september 1959) er en tidligere lengdehopper fra USA, best kjent for å ha vunnet sølvmedalje under VM i Helsingfors i 1983. Han har en personlig rekord på 8.43 meter fra 16. juni 1985 i Indianapolis. Zdzislaw Hoffmann. Zdzisław Hoffmann (født 27. august 1959 i Świebodzin) er en tidligere tresteghopper fra Polen, best kjent for å ha vunnet gullmedalje under VM i 1983 i Helsingfors, etter å ha slått storfavoritten Willie Banks. For denne prestasjonen ble han kåret til "Årets idrettsutøver" i Polen dette året. Hoffmann var forhindret fra å delta i OL i 1984 i Los Angeles på grunn av østblokkens boikott. Han har en personlig rekord på 17,53 meter satt i Madrid 4. juni 1985. Jesús Capitán. Jesús Capitán Prado, bedre kjent som «Capi» ble født 26. mars 1977 i Camas, Sevilla og er en spansk fotballspiller. Capi spiller daglig som midtbanespiller i den spanske klubben Xerez CD. Han har tidligere spilt for Real Betis, hvor han blant annet var med på å vinne en cuptittel. Capi har også fått muligheten til å spille med flagget på brystet hvor han har fått fire kamper. Hans debut kom i 2002 hvor tapte 0–1 mot. Talk to the Animals. «Talk to the Animals» er en britisk sang med melodi og tekst av Leslie Bricusse, som ble fremført av Rex Harrison i filmen "Doktor Dyregod" (Engelsk tittel: "Doctor Doolittle"). Den ble skrevet til filmen "Doktor Dyregod" og vant en Oscar for beste sang ved den 40. Oscar-utdelingen. Sangen har blitt innspilt av Bobby Darin på singlen Atlantic 2433 samt på LP-platen "Bobby Darin Sings Doctor Dolittle" (Atlantic 8154). Den ble utgitt i august 1967. Sammy Davis Jr. har også foretatt en innspilling av «Talk to the Animals». Den ble utgitt på singlen Reprise 0621 i 1967. Den ble også utgitt på albumet "Sammy Davis, Jr. Sings the Complete 'Dr. Dolittle. Sangen har blitt fremført av Roger Moore og Muppet-dyrene i "The Muppet Show" i 1980 og av Chief Wiggum i "The Simpsons" i episoden "Homer's Barbershop Quartet" i 1993. Stemmen til Chief Wiggum tilhørte Hank Azaria. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Snakke med dyrene». Bendiksen med Kjell Karlsens orkester spilte den inn på singlen Triola TN 496 i 1968. Den ble også utgitt på singlen Triola TN 562 i 1969. Crocodile Dundee i Los Angeles. "Crocodile Dundee i Los Angeles" (originaltittel: "Crocodile Dundee in Los Angeles") er en australsk-amerikansk actionkomedie fra 2001 med Paul Hogan og Linda Kozlowski i hovedrollene. Regien er ved Simon Wincer. "Crocodile Dundee i Los Angeles" er den tredje filmen om "Crocodile Dundee". Filmen ble dårlig mottatt av anmelderne og ble også en publikumsmessig fiasko. Avisa "Los Angeles Times" var blant dem som gav den hardest medfart. Den innbrakte bare en tiendedel av det den første filmen innbrakte og gjorde det også betydelig dårligere enn "Crocodile Dundee II". Den ble nominert til nidprisen Razzie Award i kategorien «verste oppfølger». Denne filmen er i større grad rettet mot barn enn i to foregående filmene. Handling. Mick "Crocodile" Dundee bor sammen med kjæresten Sue Charlton i Australia. De har fått sønnen Mikey og lever et lykkelig familieliv langt ute i bushen. Krokodillejakt har blitt ulovlig og derfor må Dundee nøye seg med å wrestle med krokodillene til underholdning for turistene. Men alle drar til Los Angeles når Sue må vikariere i farens avis fordi en redaktør omkom i en mystisk bilulykke. Snart oppdager de at redaktøren jobbet med en skummel sak, og Dundee må infiltrere et filmselskap i Hollywood for å komme til bunns i saken. Filmselskapet viser seg å være et skalkeskjul for smugling av stjålede malerier fra det tidligere Jugoslavia. Filmanmelderne og publikum. Filmen fikk dårlig mottakelse av filmkritikerne og har bare oppnådd 12% på Rotten Tomatoes og 37% på Metacritic. Aviser som "San Francisco Chronicle, New York Daily News" og "Chicago Tribune" var blant de publikasjonene som stilte seg mest positiv til filmen, mens publikasjoner som "Chicago Reader, Miami Herald, Variety, The New York Times" og "LA Weekly" var mer lunkene i sin mottakelse. Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert var også sånn passe begeistret og gav den to av fire stjerner. Aviser som "USA Today, Wall Street Journal og Washington Post" gav den dårlig mottakelse, mens den nærmest ble slaktet av aviser som "New York Post", "Boston Globe" og "Los Angeles Times". Filmen ble også en publikumsmessig fiasko og innbrakte bare $39,4 millioner på verdensbasis og $25 millioner i USA. Den gjorde det noe bedre i Australia enn de fleste andre land, men den havnet også der langt bak suksessen de to første filmene. Priser og nominasjoner. Serge Cockburn ble nominert til en Young Artist Award for sin innsats i filmen. Filmen ble også nominert til nidprisen Razzie Award i kategorien «verste oppfølger». I Norge. Filmen hadde norgespremiere i august 2001. Den fikk dårlig mottakelse i Norge og ble slaktet av "Dagbladets" anmelder som gav den terningkast en. Anmelderen skrev blant annet at: «"Aldri har savnet av krokodiller vært større enn i denne tredje og - la oss alle be - forhåpentlig siste filmen om Mick «Crocodile» Dundee (Paul Hogan) og hans enestående sjarmløse eskapader"». Anmelderen skrev følgende om Hogans innsats: «..."han er en så elendig skuespiller at skamrødmen brer seg i et barmhjertig kinomørke"». "VGs" anmelder gav den terningkast to og mente at «"Dundee-sitronen nå var presset ferdig"». Anmelderen skrev videre at «"En god gryterett er som regel velsmakende ved andre gangs bruk også. Men varmer du den opp en tredje gang, blir smaken dvask. Slik går det med «Crocodile Dundee i Los Angeles"». NRKs Filmpolitiet gav den også dårlig mottakelse og endte opp på to av seks oppnåelige merker. Anmelderen mente det var en unødvendig oppfølger og skrev følgende: «"Crocodile Dundee i Los Angeles kan du trygt styre unna om du har sett de to første. Denne treern må være beregnet for unger som aldri har sett ham før og sånn sett er det en film med en viss appell. Men ellers er denne filmen som din bestemors tørre smultringer. Noe du pliktskyldigst glefser i deg, men spytter ut etterpå"». Nettstedet Propaganda gav den helslakt. Filmene om Crocodile Dundee rangert etter kommersiell suksess og etter kritikernes dom. Rangering etter filmkritikernes mening (Rotten Tomatoes) Heinz Hoffmann. Heinz Hoffmann (Armeegeneral Dr. h.c., Dipl.-Mil.), fødenavn Karl Hoffmann, (født 2. november 1910 i Mannheim, Tyskland, død 2. desember 1985 i Strausberg, DDR) var forsvarsminister i DDR og fra 2. oktober 1973 også medlem i politbyrået i sentralkomiteen i SED. Ungdom. Hoffmann kom fra en arbeiderfamilie. Etter å ha gått på skole i Mannheim, tilbrakte han årene 1925 til 1930 med å få seg en mekanisk utdannelse ved Motoren-Werke Mannheim (MWM). Fra 1926 til 1930 var han medlem av Kommunistischer Jugendverband Deutschlands og deretter medlem i KPD. På denne tiden var Hoffmann flere ganger i fengsel for å ha deltatt i demonstrasjoner og slagsmål. Flukt. Etter at NSDAP tok makten i 1933 ble han etterlyst. Han flyktet fra Tyskland til Sovjetunionen via Sveits og Tsjekkoslovakia. Inntil 1945 brukte han aliaset «Heinz Roth», som er grunnen til at han begynte å bruke Heinz som fornavn i stedet for sitt døpenavn Karl. I Sovjetunionen gikk han på den internasjonale Leninskolen i Moskva. Den spanske borgerkrig. Noen måneder i 1936 og 1937 gikk han på en militær skole i Ryazan (som var ledet av Frunzeakademiet) for forberedelse til å tjenestegjøre med de republikanske styrker i Spania. Ved uteksaminasjon ble han gitt graden løytnant. Fra 1937 til 1938 tjenestegjorde han i den 11 Internasjonale Brigade i den spanske borgerkrigen. Han var Batterikommissær i Hans Beimler Bataljonen. Han tok over ledelsen av bataljonen etter at kommandanten ble såret. Etter selv å ha blitt alvorlig såret i ben og mave av infanteriild syd for Quijorna, ble han sendt til sykehus i Madrid i noen få måneder. Han ble senere sendt til en klinikk i Eaubone, Frankrike der han ble fra 1938 til 1939. Fra april 1939 til november 1940 hadde han rekonvalesens i Sovjetunionen. Utdanning i Sovjetunionen. Heinz Hoffmann besøker luftstyrker i NVA i 1981 Heinz Hoffmann på troppebesøk i 1982 Fra mars 1941 deltok han på et spesialkurs i regi av Komintern i Pushkino, nordvest for Moskva. I tillegg til intensiv innføring i samfunnsvitenskaper ble han også undervist i militære emner. Dette inkluderte sabotasje bak fiendens linjer sammen med andre eksil-tyskere. Han ble av medisinske grunner fritatt fra trening etter at fallskjermhopping forverret hans gamle skade i benet. Hoffmann ble så tatt ut til arbeid i leire med tyske krigsfanger etter å ha assistert NKVD med å forhøre fanger. Fra 1942 til 1944 var han lærer ved den antifascistiske skolen, først i Gorki og deretter i Krasnogorosk. I 1945 var Hoffmann leder ved Partiskole nr.12 i Moskva. Partifunksjonær i den sovjetiske okkupasjonsonen. I januar 1946 vendte han tilbake til Berlin og var til å begynne med i den personlige staben til Wilhelm Pieck og senere i staben til Walter Ulbricht. Fra 1950 til sin død var Hoffmann medlem av Volkskammer og var kandidat eller medlem av sentralkomiteen i SED. I 1952 ble han med i sentralkomiteen i SED. Fra 1973 til sin død i 1985 tilhørte han politbyrået i SED. Milltær karriere. Fra 1949 var Hoffmann involvert i etableringen av de øst-tyske væpnede styrker. Han var den første visepresidenten i Deutschen Verwaltung des Innern og leder for Hauptabteilung Polit-Kultur med graden generalinspektør. I 1950 ble han utnevnt til leder for Hauptverwaltung Ausbildung (HVA), forløperen til det kasernerte folkepolitiet. I løpet av etableringen av Volkspolizei, ble han 1. juli 1952 gjort til dets leder og fra oktober samme år ble han forfremmet til generalløytnant. Han hadde denne stillingen til 1955. Fra 1955 til 1957 studerte han ved Vorosjilov Generalstabsakademi i Sovjetunionen. På grunn av dette var han ikke i DDR da Nationale Volksarmee (NVA) ble dannet. Etter tilbakekomst fra Sovjetunionen tjenestegjorde han fra 1957 til 1960 som første viseforsvarsminister og fra 1958 til 1960 også som stabssjef. I 1959 ble han forfremmet til generaloberst og i 1961 til armeegeneral. I 1960 tok han over vervet som forsvarsminister i DDR etter Willi Stoph, en stilling han hadde til sin død. Familie. Hoffmann giftet seg med Klavdiya “Klava” Ivanovna Knjazeva som han møtte i 1940 da han bodde i Peredelkino. Hun døde 28. mars 1952. De hadde to sønner, Jura og Sascha. Den yngste sønnen, Sascha, døde tyve år senere i en trafikkulykke etter å ha blitt uteksaminert som løytnant i NVA. I 1954 giftet han seg med en sykepleier, Halina, som arbeidet på et hospital. De hadde to barn og skilte seg i 1964. Senere i 1964 giftet han seg med sin sjefsekretær, Feldwebel Gisela Sauer. De hadde tre barn sammen og var gift til hans død i 1985. Død. Hoffmann døde i Øst-Berlin av akutt hjertesvikt. Han ble begravet på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Øst-Berlin, hvilested for blant annet Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht, Wilhelm Pieck, Walter Ulbricht, Otto Grotewohl, Erich Weinert og Ernst Thälmann. Etter hans død ble Grottkauer Strasse i Berlin-Hellersdorf omdøpt til Heinz-Hoffmann-Strasse (etter Tysklands gjenforening fikk den navnet Neue Grottkauer Strasse). 9. pansrede divisjon i NVA ble 24. februar 1986 døpt om etter ham; dette var første og eneste gang en divisjon i NVA ble gitt et faktisk navn. Atmosfærens kjemi. Skjematisk oversikt over kjemikalier og transport i atmosfæren. Atmosfærens kjemi er en del av den atmosfæriske vitenskapen som omhandler kjemisammensetningen i jordens atmosfære og andre planeters atmosfære. Det er en tverrvitenskaplig disiplin som inneholder blant annet miljøkjemi, meteorologi, fysikk, modellering, oseanografi, geologi og vulkanologi. Mindoro. Mindoro er Filippinenes sjuende største øy, 10.244,50 km² stor. Den ligger sydvest for Luzon og like nordøst for Palawan. Øyens økonomi bygger hovedsakelig på landbruk med produkter som citrusfrukter, bananer, kokosnøtter o.a. Det bor om lag en million innbyggere der. Navnet Mindoro er en sammentrekning av det spanske "Mina de Oro", som betyr gullgruve. Det er en viss gruvedrift på Mindoro, blant annet vinnes det ut kobber, mangan og baritt. I tillegg tas det ut marmor der. Mindoro er berømt blant turistene for Puerto Galera. Denne kommunen ("bayan") få timers reise fra Manila har vakre, hvite strender og gode dykkersteder. Paleoklimatologi. Paleoklimatologi er studiet av klimaendringer gjennom jordhistorien. Man forsker innen dette ved at man studerer innlandsis, dendrokronologi, sedimenter og bergart. Kashiwazaki-Kariwa kjernekraftverk. Kashiwazaki-Kariwa kjernekraftverk (japansk: 柏崎刈羽原子力発電所, "Kashiwazaki Kariwa genshiryoku hatsudensho") er verdens største kjernekraftverk, og befinner seg i prefekturet Niigata i Japan. Det ble bygget i 1977, men ble ikke tatt i bruk før 18. september 1985. Installert maksimal effekt er 8 212 MW, og produksjonen årlig er om lag 50 TWh. Kjernekraftverket ble midlertidig stengt i 2007 på grunn av et jordskjelv i området som gjorde ødeleggelser på sentralenheten. Se også. Liste over verdens største kjernekraftverk Hamaoka kjernekraftverk. Hamaoka kjernekraftverk er et av verdens største kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft i Japan. Det ble bygget i 1967. Installert maksimal effekt er 4 997 MW, og produksjonen årlig er om lag 13 TWh. Se også. Liste over verdens største kjernekraftverk Ōi kjernekraftverk. Ōi kjernekraftverk (大飯発電所, "Ōi hatsudensho", Ōi NPP) er et av verdens største kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft i Japan. Det ble bygget i 1979. Installert maksimal effekt er 4 710 MW, og produksjonen årlig er om lag 33 TWh. "Anlegget må ikke forveksles med Oi oljekraftverk." Se også. Liste over verdens største kjernekraftverk Fukushima I kjernekraftverk. Fukushima I kjernekraftverk (japansk: 福島第一原子力発電所, "Fukushima daiichi genshiryoku hatsudensho") er et av verdens største kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft i Japan. Det ble bygget i 1966. Installert maksimal effekt er 4 696 MW, og produksjonen årlig er om lag 27 TWh. Det består av seks blokker, ytterligere to er under planlegging. Anlegget eies av "Tōkyō Denryoku" (TEPCO, Tokyo Electric Power Company). Kraftverket ligger ved kysten i byen Okuma i Fukushima prefektur på det nordlige Honshu. Det finnes også et Fukushima II; dette kjernekraftverket ligger 11,5 kilometer sønnenfor Fukushima I. Også dette eies av TEPCO. Jordskjelvet i 2011. Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et jordskjelv med momentmagnitude 9,0. Dette var det kraftigste i landets historie. "Nuclear Engineering International" rapporterte om at reaktorene 1–3 var blitt automatisk avslått, og at reaktorene 4–6 var ute av drift på grunn av vedlikehold. De dieseldrevne nødaggregatene for reaktorene 1–3 var blitt skadet av tsunamien etter skjelvet; de startet opp som normalt, men stoppet deretter plutselig omkring en time senere. Aggregatenes oppgave var å drive kjøleanlegget for den fremdeles varme reaktorkjernen, og hindre en katastrofe i form av kjernefysisk nedsmelting. I uken som fulgte ble det jobbet intenst for å redde kjernekraftanlegget. Se også. Liste over verdens største kjernekraftverk Fukushima II kjernekraftverk. Fukushima II kjernekraftverk (japansk: 福島第二原子力発電所, "Fukushima dai-ni genshiryoku hatsudensho") er et av verdens største kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft i Japan. Det har en installert maksimal effekt på 4 400 MW. Anlegget ble midlertidig stengt i 1989 p.g.a et uhell, og ble holdt stengt i flere år inntil feilen var utbedret og anlegget igjen ble godkjent. Kraftverket ligger i byen Okuma i Fukushima prefektur på det nordlige Honshu. Det eies av "Tōkyō Denryoku" (TEPCO). Det finnes også et Fukushima I; dette kjernekraftverket ligger 11,5 kilometer nord for Fukushima II. Også dette eies av TEPCO, og det ble hardt rammet av jordskjelvet i mars 2011. Se også. Liste over verdens største kjernekraftverk Higashidōri kjernekraftverk. Higashidōri kjernekraftverk (東通原子力発電所, "Higashidōri genshiryoku hatsudensho") er et av verdens største kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft i Japan. Det ble bygget i 2005. Installert maksimal effekt er 1 100 MW, og produksjonen årlig er om lag 9 TWh. Det er planlagt å øke antall reaktorer fra 1 til 4, med ytterligere 4 155 MW kapasitet. Genkai kjernekraftverk. Genkai kjernekraftverk er et av verdens største kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft i Japan. Det ble bygget i 1970 og satt igang i 1975. Installert maksimal effekt er 2 478 MW, og produksjonen var 25,4 TWh i 2006. Et jordskjelv i Fukuoka i 2005 kunne føles ved anlegget, men det ble ikke stengt etter utbruddet. Takahama kjernekraftverk. Takahama kjernekraftverk (japansk: 高浜発電所, "Takahama hatsudensho") er et av verdens største kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft i Japan. Installert maksimal effekt er 3 304 MW. Onagawa kjernekraftverk. Onagawa kjernekraftverk (japansk: 女川原子力発電所, "Onagawa genshiryoku hatsudensho") er et av verdens største kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft på nordøstkysten av øya Honshu i Japan, på et nes like nordøst for storbyen Sendai. Det ble bygget i 1970 og satt igang i 1984. Installert maksimal effekt er 2 174 MW, og produksjonen var 5,3 TWh i 2006. Et jordskjelv utenfor Miyagis kyst i 2005 kunne føles ved anlegget, men det ble ikke stengt etter utbruddet. Den 11. mars 2011 utbrøt det brann i et turbinbygg i kjernekraftverket som følge av et kraftig jordskjelv. Denne bygningen var ikke tilknyttet reaktorbygningen. Kraftverket ble uansett automatisk nedstengt, og Japans regjeringssjef Naoto Kan utropte atomar alarmtilstand. Brannen ble ifølge japanske myndigheter raskt slukket. Men søndag 13.mars ble det klart at strålingsverdiene ved Onagawa var langt høyere enn tillatt, men manuell stengning av den ene defekte reaktoren stanset videre kriseutvikling, ifølge myndighetene. Ikata kjernekraftverk. Ikata kjernekraftverk er et av verdens største kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft i Japan. Det ble bygget i 1971 og satt igang i 1977. Anlegget har tre reaktorer i kommersiell drift, og installert maksimal effekt er 2 020 MW. Produksjonen var 12,9 TWh i 2006. Øyset kirke. Øyset kirke var ei tidligere kirke som sto på Øyset i Kongsvinger. Kirka er antatt satt opp en gang på 1100-tallet og var i den katolske tid via til Sankt Margaret. Det antas at den ble nedlagt ei tid etter reformasjonen, for den hadde inntekter i 1575 men var nevnt som «øde» i 1591. Sognet Øyset, nå kalt "Øysetbygda", hørte opprinnelig til Odalen. Ei kort tid etter svartedauden ble Øyset lagt til Vinger prestegjeld, men fortsatt hørte det til Odalen tinglag. Øysetbygda fortsatte å regnes til Odalen helt fram til 1800-tallet da den ble lagt til Vinger tinglag. Grensa mellom sogna Øyset og Vinger gikk i Bogerbekken nord for Glåma og i Fjølabrubekken mellom Åssum og Stømner sør for elva. VM i svømming 2009 – 50 meter butterfly damer. Forsøksheatene for 50 meter butterfly damer ved VM i svømming 2009 fant sted om morgenen den 31. juli, semifinalene om kvelden samme dag og finalen om kvelden den 1. august i Foro Italico i Roma. Ingvild Snildal og Katharina Stiberg representerte Norge i øvelsen. Ingvild Snildal fikk bronsemedaljen, mens Katharina Stiberg ikke kom videre fra innledende heat. Medaljen er den første norske VM-medaljen på langbane siden Lene Jenssens sølvmedalje i 1978. Eksterne lenker. 50 meter butterfly damer Shika kjernekraftverk. Shika kjernekraftverk fotografert i 2009 Shika kjernekraftverk (japansk: 志賀原子力発電所, "Shika genshiryoku hatsudensho") er et av verdens største kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft i Japan. Det ble bygget i 1975 og satt igang i 1993. Installert maksimal effekt er 1 898 MW, og produksjonen var 7,5 TWh i 2006. I 1999 inntrådte det en kritisk hendelse ved verket, og den ene av to avdelinger har vært holdt stengt siden 2007. Som følge av dette er utnyttet effekt kun 1 358 MW. Sendai kjernekraftverk. Sendai kjernekraftverk (japansk: 川内原子力発電所, "Sendai genshiryoku hatsudensho") er et av verdens største kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft i Japan. Det ble bygget i 1975 og satt igang i 1984. Installert maksimal effekt er 1 780 MW, og produksjonen var 12,9 TWh i 2006. Det ligger ved byen Satsumasendai i prefekturet Kagoshima sør i Japan. Mihama kjernekraftverk. Mihama kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Japan. Det ble bygget i 1970 og satt igang i 1976. Installert maksimal effekt er 1 666 MW, og produksjonen var 12,9 TWh i 2006. Anlegget har hatt alvorlige hendelser i 1991 og 2004. Tsuruga kjernekraftverk. thumb Tsuruga kjernekraftverk (japansk: 敦賀発電所, "Tsuruga hatsudensho") er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Japan. Det ble bygget i 1965 og satt igang i 1970. Installert maksimal effekt er 1 517 MW, og produksjonen var 9,1 TWh i 2006. Anlegget har hatt alvorlige hendelser i 1981, da radioaktivitet lakk ut. Shimane kjernekraftverk. Shimane kjernekraftverk (japansk: 島根原子力発電所, "Shimane genshiryoku hatsudensho") er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Japan. Det ble bygget i 1967 og satt igang i 1974. Installert maksimal effekt er 1 280 MW, og produksjonen var 7,8 TWh i 2006. Tomari kjernekraftverk. thumb Tomari kjernekraftverk (japansk: 泊発電所, "Tomari hatsudensho") er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Japan. Det ble bygget i 1984 og satt igang i 1989. Installert maksimal effekt er 1 158 MW, og produksjonen var 8,6 TWh i 2006. I juli 2007 brøt det ut tre branner i et tilbygg til anlegget. Namie-Odaka kjernekraftverk. Namie-Odaka kjernekraftverk (浪江・小高原子力発電所, "Namie Odaka genshiryoku hatsudensho") er et kjernekraftverk som er under planlegging i prefekturet Fukushima i Japan. Det skal etter planen bygges i 2012 og sette igang drift i 2017. Installert maksimal effekt skal være 825 MW. Tibetansk terrier. Tibetansk terrier heter egentlig "doki apso", men myndighetene mente at den var så lik en terrier at den til slutt ble kalt en terrier. Den er opprinnelig fra Tibet i Kina, derav navnet. Tibetansk terrier ble brukt som gjeterhund før i tiden, men utseendet har ikke forandret seg på de 16 000 årene den har eksistert. Bruce kjernekraftverk. Bruce kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Canada. Kraftverket ligger ved Huronsjøen i Bruce County i delstaten Ontario. Det anlegget som er i drift ble bygget i 1979 og satt i drift i 1987, med 40 års konsesjoner. De to eldste blokkene som nå er stengt, ble tatt i bruk ut i 1977 og stengt i 1997. Installert maksimal effekt er 7 726 MW, men bare 6 300 er installert og i bruk. Årsproduksjonen av elektrisk kraft i 2006 var om lag 36,5 TWh. Det er 6 generatorer / turbiner i drift, mens to er stengt. Anlegget er verdens nest største målt i produksjonskapasitet. Se også. Liste over verdens største kjernekraftverk Pickering kjernekraftverk. Pickering kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Canada. Arbeidet med å bygge anlegget foregikk i stadier fra 1966 fram til installasjonene som skjedde 1971–1986. Det har en installert maksimal effekt på 4 336 MW. I 2007 ble hele anlegget stengt en tid p.g.a mangelfulle sikkerhetsrutiner. Anlegget har ialt 8 blokker / generatorer i drift. Hver blokk har en konsesjonsperiode på 40 år. Darlington kjernekraftverk. Darlington kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Canada. Det ble bygget ut fra 1983 og satt igang drift i årene 1990–1993. Installert maksimal effekt er 3 512 MW, fordelt på 4 turbiner / generatorer. For hver generator gjelder konsesjonen for 40 år. Gentilly kjernekarftverk. Gentilly kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i provinsen Quebec i Canada. Det ble bygget i perioden fra 1966 til 1983. Installert maksimal effekt er 888 MW. En av to reaktorer holdes stengt, så effekt i drift er bare 635 MW, den eldste 250 MW-blokken var bare i drift i 10 år fra 1972 til 1981. Enheten som er i drift har en 45-års konsesjon som varer fra installasjonen i 1983 til utløpsdato i 2028. Point Lepreau kjernekraftverk. Point Lepreau kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i provinsen New Brunswick i Canada. Det ble bygget i perioden fra 1975 til 1983. Installert maksimal effekt er 680 MW. Anlegget har én reaktor med en konsesjonsperiode fram til 2028, dvs 45 år. Gravelines kjernekraftverk. Gravelines kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Calais i Frankrike. Det ble bygget i perioden fra 1974 til 1980. Installert maksimal effekt er 5 706 MW., og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 38,5 TWh elektrisk kraft. Anlegget er det tredje største i verden målt etter installert produksjonskapasitet. Kjernekraftverket har ialt seks reaktorer. Se også. Liste over verdens største kjernekraftverk Paluel kjernekraftverk. Paluel kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Normandie i Frankrike. Det ble bygget i perioden fra 1977 til 1984. Installert maksimal effekt er MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 34,4 TWh elektrisk kraft. Anlegget er det femte største i verden målt etter installert produksjonskapasitet. Kjernekraftverket har ialt fire reaktorer. Se også. Liste over verdens største kjernekraftverk Cattenom kjernekraftverk. Cattenom kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Thionville i Frankrike. Det ble bygget i perioden fra 1979 til 1986. Installert maksimal effekt er 5 448 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 34,1 TWh elektrisk kraft. Anlegget er det sjette største i verden målt etter installert produksjonskapasitet. Kjernekraftverket har ialt fire reaktorer. Se også. Liste over verdens største kjernekraftverk Phénix kjernekraftverk. Phénix kjernekraftverk er et prototyp-kjernekraftverk som produserte elektrisk kraft i departementet Gard i Frankrike. Det ble bygget i perioden fra 1968 til 1984. Installert maksimal effekt er 250 MW., og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 34,1 TWh elektrisk kraft. Anlegget er et av de minste i verden målt etter installert produksjonskapasitet. Kjernekraftverket ble nedlagt 1. februar 2010. Superphénix kjernekraftverk. Superphénix kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserte elektrisk kraft i departementet Isère i Frankrike, nær grensen til Sveits. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1972 til 1981, strømproduksjon startet ikke før 1985. Installert maksimal effekt var 1 242 MW. Anlegget ble stengt i 1997, hovedsakelig av kostnadsgrunner. Cruas kjernekraftverk. Cruas kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i departementet Ardèche i Frankrike, ved elven Rhône. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1978 til 1983. Installert maksimal effekt er 3 824 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 23,2 TWh elektrisk kraft. Anlegget ble i 1991 utsmykket med store malerier på kjøletårnene, utført av kunstneren Jean-Marie Pierret. Se også. Liste over verdens største kjernekraftverk Tricastin kjernekraftverk. Tricastin kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i departementet Vaucluse i Frankrike. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1974 til 1980. Installert maksimal effekt er 3 820 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 25,1 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt fire reaktorer. Chinon kjernekraftverk. Chinon kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i departementet Indre-et-Loire i Frankrike. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1957 til 1964. Installert maksimal effekt er 3 816 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 23,9 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt fire reaktorer, mens tre er stengt ned. Bugey kjernekraftverk. Bugey kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i departementet Vaucluse i Frankrike. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1964 til 1972. Installert maksimal effekt er 3 724 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 25,7 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt 4 trykkvannsreaktorer, mens én er stengt ned. Civaux kjernekraftverk. Civaux kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i departementet Vienne i Frankrike. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1988 til 2002. Installert maksimal effekt er 3 112 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 21,5 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt 2 trykkvannsreaktorer. Chooz kjernekraftverk. Chooz kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i departementet Vienne i Frankrike, nær grensen til Belgia. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1960 til 1967. Installert maksimal effekt er 3 120 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 19,3 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt 2 trykkvannsreaktorer som er i operativ i drift, mens én reaktor er stengt ned. Flamanville kjernekraftverk. Flamanville kjernekraftverk under bygging i 1980 Flamanville kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i departementet Manche i Frankrike, nær den Engelske kanal. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1979 til 1985. Installert maksimal effekt er 2 764 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 17,9 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt 2 trykkvannsreaktorer som er i operativ i drift, mens én reaktor er under bygging. Golfech kjernekraftverk. Golfech kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i departementet Tarn-et-Garonne i Frankrike, nær grensen til Garonne. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1982 til 1991. Installert maksimal effekt er 2 726 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 18,0 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt 2 trykkvannsreaktorer som er i operativ i drift. Nogent kjernekraftverk. Nogent kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i departementet Aube i Frankrike, 120 km sørøst forparis. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1981 til 1987. Installert maksimal effekt er 2 726 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 19,3 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt 2 trykkvannsreaktorer som er i operativ i drift. Penly kjernekraftverk. Penly kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved byen Dieppe i Frankrike, nær Den engelske kanal. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1982 til 1990. Installert maksimal effekt er 2 764 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 19,4 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt 2 trykkvannsreaktorer som er i operativ i drift, mens ytterligere én reaktor er planlagt utbygd. Rypeskarrennet. Rypeskarrennet er et årlig langrennsløp og turlangrenn på om lag 24 kilometer, arrangert siden 1979. Løpet, som arrangeres av Vereide Idrettslag gikk originalt fra Utvikfjellet vestover over fjella via Rypeskaret til Fjellbygda ved Sandane, men det ble senere etablert en rundløype med start og målgang på Utvkfjellet. Rennet arrangeres oftest i forbindelse med påsken. Intex Resources. Intex Resources ASA har hovedkontor i Munkedamsveien i Oslo. Selskapet ble stiftet i 1996 og er registrert som allmennaksjeselskap under bransjen «bryting av ikke-jernholdig malm unntatt uran- og thoriummalm». Selskapet er registrert på Oslo Børs med ticker ITX. Intex Resources fokuserer hovedsakelig på utvinning av uedle metaller, og da særlig nikkel. Selskapet har også prosjekter knyttet til molybdenum og peridot. Prosjektene er lokalisert i Norge, Filippinene og Grønland. Tidligere navn på bedriften: Crew Minerals AS, Crew Norway AS, Mindex Asa. Zaporožska kjernekraftverk. Zaporožska kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Zaporizjzja (også kjent som i Zaporože) i det sørlige Ukraina. Det ble bygget i perioden fra 1978 til 1995. Installert maksimal effekt er om lag 5 700 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 39,8 TWh elektrisk kraft. Anlegget er det tredje eller største i verden målt etter installert produksjonskapasitet. Kjernekraftverket har ialt seks reaktorer. Se også. Liste over verdens største kjernekraftverk Sør-Ukraina kjernekraftverk. Sør-Ukraina kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Mykolajiv oblast i det sørvestlige Ukraina. Det ble bygget og godkjent for igangsettelse i perioden fra 1975 til 1983. Installert maksimal effekt er om lag 3 000 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 16,7 TWh elektrisk kraft. Anlegget er blant de større i Europa målt etter installert produksjonskapasitet. Kjernekraftverket har ialt tre reaktorer i operativ drift. Rivne kjernekraftverk. Rivne kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Rivne Oblast i det nordvestlige Ukraina. Det ble bygget og godkjent for igangsettelse i perioden fra 1973 til 1986. Installert maksimal effekt er 2 645 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 11-12 TWh elektrisk kraft. Anlegget er et av de større i Europa målt etter installert produksjonskapasitet. Kjernekraftverket har ialt tre reaktorer i operativ drift. Khmelnitskij kjernekraftverk. Khmelnitskij kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Khmelnitskij Oblast i det nordvestlige Ukraina. Det ble bygget og godkjent for igangsettelse i perioden fra 1975 til 1988. Installert maksimal effekt er om lag 2 700 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 13,9 TWh elektrisk kraft. Kjernekraftverket har ialt to reaktorer i operativ drift, med effekt på 2 000 MW. Eneco Tour 2009. Eneco Tour 2009 var et sykkelritt som ble arrangert mellom 18. og 25. august 2009. Dette var den 5. utgaven av Eneco Tour. Rittet startet i Nederland med en prolog på 4,4 km i Rotterdam. Rittet hadde ProTour-status, og i tillegg til de 18 ProTour-lagene var Vacansoleil, Skil-Shimano og Topsport Vlaanderen invitert. Edvald Boasson Hagen vant to etapper og rittet sammenlagt foran Sylvain Chavanel. Tyler Farrar vant tre etapper. 7. etappe. Edvald Boasson Hagen vant siste etappe og sammenlagtseieren Wenche Olsen. Wenche Olsen (født 30. november 1965 i Halden) er en norsk politiker (Ap). Hun ble innvalgt på Stortinget for Østfold i 2009, og sitter i helse- og omsorgskomiteen Olsen har vært medlem av Halden kommunestyre siden 1999. Hun var varaordfører i Halden fra 2007 til 2009 og var i en periode fungerende ordfører. Wenche Olsen har yrkesmessig i hovedsak vært knyttet til Halden sykehus/Sykehuset Østfold, der hun startet som renholder i 1982 og ble avdelingssjef for renhold og tekstil i 1999. Hun har vært leder av LO i Halden. Som faglig tillitsvalgt og politiker har hun blant annet engasjert seg for nytt sykehus i Halden. Kari Agerup. Kari Agerup (født i 1951 i Fredrikstad) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Hun er Arbeiderpartiets sjettekandidat for Østfold ved Stortingsvalget 2009. Agerup er medlem av bystyret og formannskapet i Fredrikstad. Hun var Arbeiderpartiets ordførerkandidat ved kommunevalget i 2007. Agerup er utdannet adjunkt og arbeider nå som sekretær i Fredrikstad Arbeiderparti (40%) og leder for den kulturelle skolesekken (60%). Hun sitter i Kulturutvalget. Fra 2008 – 2010 var hun styremedlem i fredrikstad Fotballklubb (FFK) Dagny (sang). Dagny er en svensk sang med melodi og tekst av Owe Thörnqvist. Han spilte den inn 2. september 1958 og den ble utgitt på singlen Metronome J 45-492. Den handler om en servitrisejente på "Café 7:an". Hvem var Dagny? Dagny Knutsson, jazzpianisten Charlie Normans hustru og moren til Lennie Norman har avslørt at Owe Thörnqvists hitlåt «Dagny» handler om hennes tid som servitrise i Uppsala. Ifølge to artikler på Dagens Nyheters NON-sider 20. og 24. juni 2007 skal Dagny være Aina Lindberg. Hun arbeidet i tre år som servitrise på Konditori Gunnar ved Stora Torget i Uppsala. Hun sluttet i 1958, samme år som «Dagny» ble spilt inn. I én av artiklene åpner til og med Lennie Norman for at dette sporet er mer sannsynlig. Ifølge en artikkel i Uppsala Nya Tidning, publisert 28. august 2009, sier Owe Thörnqwist selv at han ble inspirert til låten Dagny av en servitrise på "Café 7:an" (noe som overensstemmer med teksten) med adresse Bredgränd 7 i Uppsala. Norsk versjon. Arne Bendiksen skrev en norsk tekst til sangen. Den heter også «Dagny» på norsk. Bendiksen med Sigurd Jansens orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på på singlen Triola TN 222. Norgesrekordhistorikk på 400 m medley. Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 400 m individell medley for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Cacadou. Cacadou er et band fra Oslo/Hamar. Bandet ble startet i 2001, og sjonglerer mange ulike instrumenter og musikalske sjangre både på scenen og i studio. Et av bandets kjennetegn er at alle sangene handler om livet i den imaginære havnebyen Aboretto. I 2006 spilte bandet inn en musikkvideo til sangen Favourite time of the year, regissert av Anne Sewitsky og med skuespiller Anders Baasmo Christiansen i en sentral rolle som den uberegnelige Captain Ed. I 2010 var sangen At the depot, fra debutplaten med samme navn, med i tv-serien Himmelblå. Utgivelse av Cacadous andre album Tall Tales, innspilt hos Lars-Erik Westby, er varslet i november 2011. Crest Computer. Crest Computer Norway AS var et norsk selskap som ble etablert september 1999 for å drive pan-europeisk salg av egne PC-er, hvor all ekstern kapasitet med unntak av salg- og markedsføring ble leid inn utenfra. Selskapet ble grunnlagt av folk med bakgrunn blant annet fra Dell og Santech (CHS). Selskapet gikk konkurs i januar 2003, og hadde på det tidspunktet 10 ansatte. Are Helseth. Are Helseth (født i 1955 i Bærum) er en norsk lege og politiker (Ap). Han er 1. vararepresentant til Stortinget fra Akershus siden 2009, og møter fast for Anniken Huitfeldt. Helseth er utdannet lege, og har hatt en rekke leder- og forskningsstillinger i norsk helsevesen. I det sivile liv er han daglig leder ved Fürst Medisinske Laboratorium. Are Helseth har vært kirurg og sjefslege ved Bærum sykehus og jobbet for Kreftforeningen. Han har også vært stipendiat ved University of North Carolina og helse- og sosialdirektør i Akershus fylke. Helseth har bakgrunn som viseadministrerende direktør i Helse Øst, og ledet arbeidet med Nasjonal helseplan 2007–2010 som prosjektdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet i 2006. Archibald Campbell, 3. hertug av Argyll. Archibald Campbell, 3. hertug av Argyll Archibald Campbell, 3. hertug av Argyll (juni 1682 – 15. april 1761) var en skotsk adelsmann, politiker, advokat, businessmann og soldat. Han gikk under tittelen Lord Archibald Campbell fra 1703 til 1706 og Jarl av Ilay fra 1706 til 1743, da han etterfulgte sin far som hertug av Argyll. Han ble født i Petersham i Surrey. Han støttet sin eldre bror, John Campbell, hertug av Argyll, på flere områder, mest viktig i saken om Act of Union. Støtten hans gjorde at han fikk tittelen Jarl av Ilay i 1706. Archibalds militære karriere kunne ikke måle seg helt med brorens, men han utmerket seg likevel. Han stod ved brorens side under slaget ved Sheriffmuir i 1715. Fire år tidligere hadde han blitt utnevnt til medlem av Privy Council. Mange kalte ham "den mektigste mannen i Skottland", i alle fall før Henry Dundas virke. Lord Ilay var en av stifterne av Royal Bank of Scotland i 1727 og fungerte som bankens første guvernør, og et portrett av ham har prydet sedlene utstedt av banken siden 1987. Portrettet er basert på et maleri malt av Allan Ramsay. Maleriet befinner seg i Scottish National Portrait Gallery. Han etterfulgte sin bror som hertug av Argyll i oktober 1743. Han jobbet på Inveraray Castle, brorens eiendom, ferdig oppført i 1750-årene. Til tross for dette bodde Archibald selv aldri på slottet. Han døde i 1761. Han var søskenbarnet til Lord William Campbells far, den fjerde hertugen. Tone Sønsterud. Tone Merete Sønsterud (født 17. mai 1959 i Oslo) er en norsk fagforeningsleder og politiker (Ap). Hun var nestleder i LO Stat 2005–2009, og har vært innvalgt på Stortinget fra Hedmark siden 2009. Hun er bosatt på Kongsvinger. Hun var vararepresentant til Stortinget fra 2001, og møtte i lengre perioder fra 2005. Sønsterud har yrkesbakgrunn fra Statistisk sentralbyrås avdeling på Kongsvinger 1977–2000. Hun har hatt en rekke tillitsverv i Norsk Tjenestemannslag (NTL), og sittet i LOs representantskap. Tone Sønsterud var medlem av Kongsvinger kommunestyre 1983–1987 og Hedmark fylkesting 1987–1991. Balakovo kjernekraftverk. Balakovo kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Balakovo i Saratov oblast i det vestlige Russland. Det ble bygget i perioden fra 1980 til 1986. Installert maksimal effekt er om lag 4 000 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 29,1 TWh elektrisk kraft. Anlegget er blant de ti største i verden målt etter installert produksjonskapasitet. Kjernekraftverket har ialt fire reaktorer, og ytterligere én under bygging. Kraftverket har en partnerskapsavtale med Biblis kjernekraftverk i Tyskland. Kursk kjernekraftverk. Arbeider ved Kursk kjernekraftverk fotografert i 2008. Kursk kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft 40 km sørøst for Kursk ved elven Sejm i det vestlige Russland. Byen Kurtsjatov ble bygget opp parallelt med verket. Det ble bygget og godkjent for å settes i operativ drift i perioden fra 1972 til 1977. Installert maksimal effekt er om lag 4 000 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 22,8 TWh elektrisk kraft. Anlegget er blant de ti største i verden målt etter installert produksjonskapasitet. Kjernekraftverket har ialt fire reaktorer i drift, og ytterligere én under bygging. Leningrad kjernekraftverk. Leningrad kjernekraftverk fotografert i 2008. Leningrad kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Sosnovyj Bor ved Finskebukta i det vestlige Russland, og 80 km vest for sentrum av St. Petersburg. Det ble bygget og godkjent for å settes i operativ drift i perioden fra 1972 til 1974. Installert maksimal effekt er om lag 4 000 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 21,2 TWh elektrisk kraft, noe under potensialet. Anlegget er blant de ti største i verden målt etter installert produksjonskapasitet. Kjernekraftverket har ialt fire reaktorer i drift, og de er identiske med de reaktorene nr 1 og 2 som stod i Tsjernobyl kjernekraftverk. Verket har hatt flere ulykker gjennom sin levetid. Helt av DDR. Helt av DDR (tysk: "Held der DDR") var en øst-tysk ærestittel som ble tildelt personer «som gjennom enestående prestasjoner og fortjenestefulle heltedåder har sørget for DDRs utvikling og styrkelse, for dets internasjonale anerkjennelse og autoritet såvel som for dets militære beskyttelse». Heltetittelen ble etablert 28. oktober 1975 og opphørte da DDR sluttet å eksistere i 1990. Opprinnelig var det planlagt en årskvote på ti tildelinger av ordenen. Siden 1978 ble mottagerne automatisk bærere av Karl Marx-ordenen i tillegg. En merkverdighet med ordenen var at man godt kunne motta den to ganger. Kalinin kjernekraftverk. Kalinin kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Udomlja i Tver oblast i det vestlige Russland, og 200 km nord for Moskva. Det ble bygget og godkjent for å settes i operativ drift i perioden fra 1977 til 1985. Installert maksimal effekt er om lag 3 000 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 20,1 TWh elektrisk kraft. Anlegget er blant de ti aller største i Europa målt etter installert produksjonskapasitet. Kjernekraftverket har ialt tre reaktorer i drift, og planlegger å åpne en fjerde reaktor innen 2011. Denne vil få en kapasitet på 1 000 MW og øke hele anleggets potensielle effekt til 4 500 MW. Smolensk kjernekraftverk. Smolensk kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft 150 km fra Smolensk og 120 km fra Brjansk, i Smolensk Oblast i det vestlige Russland, ca. og 320 km vestfor Moskva. Det ble bygget og godkjent for å settes i operativ drift i perioden fra 1977 til 1985. Installert maksimal effekt er om lag 3 000 MW, og årsproduksjonen er på om lag 20 TWh elektrisk kraft årlig. Anlegget er blant de ti aller største i Europa målt etter installert produksjonskapasitet. Kjernekraftverket har ialt tre reaktorer i drift, mens byggingen av en fjerde reaktor har blitt stoppet. Novovoronežskaja kjernekraftverk. Novovoronežskaja kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Novovoronež og 55 km sør for byen Voronezj i Voronezj Oblast i det vestlige Russland. Det ble bygget og godkjent for å settes i operativ drift i perioden fra 1957 til 1964. Installert maksimal effekt er om lag 2 410 MW mens to reaktorer med potensiell ytelse 2 409 MW har blitt stengt. Årsproduksjonen er på om lag 12,5 TWh elektrisk kraft årlig. Kjernekraftverket har ialt tre reaktorer i drift. En ny kraftstasjon er under bygging samme sted, og arbeidet startet i 2009. Arbeidet ventes å sluttføres i 2012, med installering av en tilleggseffekt på 2 300 MW. Hele anlegget "Novovoronežskaja 1" og "Novovoronežskaja 2" vil ved igangsettelse av det nye anlegget nå en kapasitet på mer enn 4 700 MW og bli et av verdens kraftigste atomkraftverk. Kola kjernekraftverk. Kola kjernekraftverk fotografert i februar 2007. Kola kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft på Kolahalvøya i Murmansk Oblast i det nordvestlige Russland. Det drives av selskapet Energoatom og ble bygget og godkjent for å settes i operativ drift i perioden fra 1970 til 1973. Installert maksimal effekt er om lag 2 410 MW mens to reaktorer med potensiell ytelse 1 760 MW har blitt stengt. Årsproduksjonen er på om lag 9,5 TWh elektrisk kraft årlig. Kjernekraftverket har ialt fire reaktorer i drift. De to eldste reaktorene (880 MW) nådde sin livssyklus i hhv 2003 og 2004, men de ble ikke tatt ut av drift slik konsesjonen krevde. I stedet er de videreført med mindre oppgraderinger. I 2005 gikk statsadvokaten i Murmansk-fylket til anmeldelse av Rosatom for deres tillatelse til å videreføre driften. Riziero Ortolani. Riziero «Riz» Ortolani (født 4. september 1931 i Pesaro, Italia) er en italiensk komponist av filmmusikk. På begynnelsen av 1950-tallet var Ortolani grunnlegger og medlem av et jazzband som var berømt i Italia. I 1962 komponerte han sitt første stykke for film for pseudo-dokumentaren "Mondo Cane", hvis hovedtittel-sang "Ti guardero nel cuore" (eng. "More") ervervet ham en Grammy, og også ble nominert til en Oscar for beste sang. Suksessen han hadde med Mondo Cane førte til at han snart fikk komponere musikken til flere filmer, blant annet "The Yellow Rolls-Royce" (1964). I tillegg til musikken til "Mondo Cane" er nok filmmusikken til horrorfilmen og kultklassikeren "Cannibal Holocaust" (1980) hans mest kjente. Til nå har Ortolani komponert hele eller deler av musikken til over 200 filmer. I de senere år har Ortolanis musikk blitt brukt blant annet i dataspillet ' og filmene ' og '. Cernavodă kjernekraftverk. Cernavodă kjernekraftverk (rumensk: "Centrala Nucleară de la Cernavodă") er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Romania. Det drives av selskapet Nuclaerelectrica og ble bygget og godkjent for å settes i operativ drift i perioden fra 1980 til 1996. Installert maksimal effekt er om lag 1 410 MW mens ytterligere to reaktorer med potensiell ytelse 1 500 MW er planlagt. Årsproduksjonen er på om lag 11,3 TWh elektrisk kraft årlig. Kjernekraftverket har ialt to reaktorer i drift, som kjøles med vann fra Donau og bruker tungtvann fra et kjernefysik produksjonsanlegg i byen Drobeta-Turnu Severin som moderatorveske. To av reaktorene hadde mindre uhell i henholdsvis april og mai 2009, og ble stengt ned for kortere tid. Rostov kjernekraftverk. Rostov kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i nær byen Volgodonsk i Rostov oblast i det sørvestlige Russland. Det drives av selskapet Nuclaerelectrica og ble bygget og godkjent for å settes i operativ drift i perioden fra 1977 til 2001, med åpning av reaktor nummer to i 2009. Installert maksimal effekt er om lag 1 000 MW mens ytterligere en reaktorer med samme ytelse er planlagt. Margibi. Margibi er et av femten fylker ("Counties") i Liberia. Det ligger midt i landet, langs kysten. Maryland (Liberia). Maryland er et av femten fylker ("Counties") i Liberia. Det ligger helt sør-øst i landet og grenser til Elfenbenskysten i øst og Atlanterhavet i sør. Det er oppkalt etter staten Maryland i USA. Fylket ble etablert som koloni i 1834 av Maryland State Colonization Society og ble selvstendig i 1854 som Republikken Maryland. I 1857 sluttet republikken seg til Liberia. Hunnedalen. Hunnedalen er et dalføre i Gjesdal kommune og Sirdal kommune. Beliggenhet. Dalføret går fra Byrkjedal i vest til Sinnes i øst. Den halvparten av dalen som ligger i Gjesdal kommune og Rogaland fylke heter egentlig Øvstabødalen, etter den største gården i dalen, Øvstabø. Riksvei 45 går gjennom dalen. Næringsveier. Landbruk har opprinnelig vært viktigst i dalen, med gårdene Motland, Mjåland, Retland og Øvstabø (alle i Gjesdal og Rogaland). Dalen har også vært en viktig ferdelsåre fra Sirdal og Setesdal til Stavanger. Fra 1940-tallet og fremover har det blitt bygget hytter i området rundt Øvstabøstølen, og det er i dag ca. 300 hytter i dalen. Hytteeierne har organisert seg i Hunnedalen Velforening. Dalen har også betydelig utbygd vannkraft. Montserrado. Montserrado er et av femten fylker ("Counties") i Liberia. Fylket ligger sentralt i landet langs kysten. Den største byen i fylket er landets hovedstad Monrovia. Administrasjonssenteret er Bensonville. Det er det mest folkerike fylket i Liberia. Nimba. Nimba er et av femten fylker ("Counties") i Liberia. Det ligger sentralt nord i landet og grenser til Guinea i nord og nord-vest og Elfenbenkysten i øst. River Cess. River Cess er et av femten fylker ("Counties") i Liberia. Det ligger sentralt i landet langs kysten. Kaliningrad kjernekraftverk. Kaliningrad kjernekraftverk er et kjernekraftverk under bygging i Kaliningrad (Königsberg) i det vestligste Russland, nær grensen til Polen og Litauen. Det skal stå ferdig for drift i 2015. Installert maksimal effekt blir om lag 2 400 MW mens fra to reaktorer. River Gee. River Gee er et av femten fylker ("Counties") i Liberia. Det ligger sør-øst i landet og grenser til Elfenbenskysten i øst. Belojarsk kjernekraftverk. Belojarsk kjernekraftverk er et kjernekraftverk under bygging ved byen Jekaterinburg, Sverdlovsk oblast, i det østligste av Uralfjellene i Russland, nær grensen til Polen og Litauen. Utbyggingen startet i 1958, og siste reaktor er under bygging. Kjølevannet kommer fra elva Pysjma. Installert maksimal effekt er nå 600 MW, men blir om lag 3 200 MW fra tre reaktorer. Mens to eldre reaktorer er stengt, er én ny under bygging (800 MW), og en større er planlagt oppført (1800 MW). Skredlitunnelen. Skredlitunnelen er en veitunnel i Rogaland, langs riksvei 45 utbygd i 2008-2009 og åpnet 28. mai 2009. Tunnelens lengde er 350 meter og går gjennom Giljajuvet, et område som i tidligere tider har vært svært farlig å ferdes i. Inntil tunnelen ble bygget var veien her svært svingete og så smal at det kun gikk én bil i bredden. Tunnelen har blitt finansiert av bompenger fra bommen ved Øvstabø. Om prosjektet. Utbyggingen er utført av Risa AS med Statens vegvesen som byggherre. Kontraktssummen var på 59 millioner (eks. mva.). Bilibino kjernekraftverk. Bilibino kjernekraftverk er et lite kjernekraftverk og kraftvarmeverk i det nordøstlige Sibir, nærmere bestemt i byen Bilibino i det autonome området Tsjukotka ved Nordishavet. Verket sørger for lokal strømproduksjon og fjernvarme i området. Utbyggingen startet i 1966, og fjerde reaktor startet byggingen i 1977. Installert maksimal elektrisk effekt er nå 45 MW fra fire reaktorer, og produksjonen er om lag 100 GWh årlig. Brokopondo (distrikt). Brokopondo er et av ti distrikter i Surinam. Det ligger øst i landet. Commewijne (distrikt). Commewijne er et av ti distrikter i Surinam. Det ligger nordøst i landet langs kysten. I administrasjonssenteret Nieuw Amsterdam ligger det en større festning som ble bygget for å forsvare området under den andre anglo-nederlandske krig. Coronie (distrikt). Coronie er et av ti distrikter i Surinam. Det ligger nord-vest i landet, langs kysten. Marowijne (distrikt). Marowijne er et av ti distrikter i Surinam. Det ligger helt nord-øst i landet, langs kysten og grenser til Fransk Guyana i øst. Tidlig på 1900-tallet ble det funnet bauxitt i Marowijne. Bauxittgruvene er fremdeles distriktets hovednæring. Det ligger også endel quilomboer i Marowijne. Dette er maroonbosettinger grunnlagt i kolonitiden av rømte slaver. Nickerie (distrikt). Nickerie er et av ti distrikter i Surinam. Det ligger nord-vest i landet, langs kysten og grenser til Guyana i vest. Administrasjonssenteret Nieuw-Nickerie er også Surinams nest største by. Pågrunn av grensekonflikt mellom Guyana og Surinam er det få åpene grenseoverganger. I Nickerie er det kun en fergeavgang over elva til Guyana. Oslo. Noen av Oslos mest kjente landemerker. Oslo (mellom 1624 og 1925 Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og by-kommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden og har innbyggere (pr.). Sammen med 10 nærliggende kommuner utgjør tettstedet et sammenhengende storbyområde med innbyggere (pr.), hele Stor-Osloregionen hadde innbyggere (pr.). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog og Enebakk i øst, og Ski og Oppegård og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell situasjon når det gjelder lokal forvaltning. Oslo er kjent for sitt topografiske uttrykk, og sin berggrunn. Byen preges av nærhet til skog og mark, og av et rikt plante- og dyreliv. 2/3 av kommunens areal utgjør skog og vannområder utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en reell befolkningstetthet på 5221,6 innbyggere pr. km². Den tetteste delen av byen ligger i en «gryte» omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene, gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo S ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen. Øst for Bjørvika, innunder Ekeberg, ligger Gamlebyen, i arkeologikretser omtalt som "Nordens Pompeii" grunnet tykke kulturlag under bakken. Ifølge arkeologene var Oslo etablert med bystruktur omkring år 1000. Gamlebyens kjerneområde er Nord-Europas største middelalderbyområde etter Visby, og i sin helhet fredet. Under kong Håkon Magnussons tid var middelalderbyen på sitt største. Håkon utvidet byen østover med blant annet Oslo fransiskanerkloster. På motsatt side av Bjørvika anla han Akershus slott og festning som residens, og han gjorde Oslo til Norges hovedstad i 1314, den fjerde norske hovedstaden i rekken. Etter at Norge fikk felles konge med Danmark, ble København residensby og sete for statsadministrasjonen. Provinsbyen Oslo beholdt imidlertid en rest av hovedstadsfunksjonene gjennom hele dansketida. Oslo var det området i Norge som ble hardest rammet av Svartedauden. Deretter fulgte 1400- og 1500-årene med ytterligere nedgang, befolkningsmessig og økonomisk. Reformasjonen gjorde at Oslo også tapte kirken som en betydelig arbeidsplass. Etter den tre dager lange bybrannen i 1624 bestemte kong Christian IV, mot byborgernes vilje, at byen skulle bygges opp igjen på motsatt side av Bjørvika ved Akershus festning. Byen skulle bygges opp med brannsikre hus i murverk for adelen og de rike, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Byen fikk en byplan med rette gater og rektangulære kvartaler etter renessansens idealer, og den fikk navnet Christiania etter kongen. Det eldste Christiania er i dag kjent som Kvadraturen. Ved frigjøringen i 1814 var byen opplagt som hovedstad i den selvstendige staten Norge. Byen holdt stand som småby til ut på 1800-tallet, men etter industrialiseringen skjøt veksten fart. Omkring år 1900 var byen et veletablert industrisentrum med nesten innbyggere. I 1925 fikk hovedstaden tilbake sitt opprinnelige navn, Oslo. I 1948 ble Aker kommune innlemmet, og flere av Aker-gårdene ble bygget ut til drabantbyer. Oslo er etter en periode med relativt stabilt innbyggertall igjen i sterk vekst og vokser raskere enn andre nordiske hovedsteder. Det stigende folketallet skyldes i all hovedsak den kraftige innvandringen gjennom de siste 30 år. Per 1. januar 2012 er 23 prosent av Oslos befolkning innvandrere. Navn og etymologi. Navnet «Oslo» har vært forklart på ulike måter gjennom tidene. Mest kjent er forklaringen til Peder Claussøn Friis. I "Norriges beskrivelse", utgitt i 1613, skriver Friis at «Oslo» kommer av «Loens os». Forklaringen har vært skolelektyre fram til i dag. To forhold spenner bein under den snart fire hundre år gamle teorien: For det første er det tidligste skriftlige belegg for elvenavnet «Loen» å finne i hans egen "Norriges beskrivelse" fra 1613; i middelalderkildene heter elva «Aln» eller «Eln», senere «Alna» eller «Elna». For det andre er sammenstillingen av leddene ifølge språkforskerne feil. Skulle Oslo ha kommet av «Loens os» måtte byen ha hatt navnet Loaros, jevnfør Nidaros og Røros. I middelalderen ble navnet skrevet blant annet Anslo, Ásló og Ósló. Siste leddet blir av de fleste tolket som det norrøne "lo" i betydningen slette, engslette eller elveslette. Første leddet har etter alt å dømme sammenheng med det norrøne "áss" i betydningen høydedrag, eller i betydningen gud. De mest sannsynlige tolkningene er dermed «åssletta» (sletta under åsen) eller «gudesletta» (gudenes slette). Den siste tolkningen har kanskje et lite fortrinn: Ås i betydningen gud hadde den urnordiske formen «*ansuR», og Oslo ble skrevet «Anslo» på eldre nedertysk og nederlandsk, og på latin «Ansloa» eller «Ansloia». Etter storbrannen i 1624 og gjenoppbyggingen på vestsiden av Bjørvika fikk byen navnet "Christiania" etter kong Christian IV. Fra slutten av 1800-tallet ble også skrivemåten "Kristiania" tatt i bruk, først i statlige sammenhenger fra 1877, og i kommunale fra 1897. Det ble likevel aldri tatt noen formell beslutning om å gå over til K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Navnet ble forkortet "Chr.", "Chra", "Chria" og "Xania". Fra 1860-tallet begynte enkelte fremstående kvinner og menn å bruke Oslo i stedet for Christiania, blant andre malerinnen og kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen. Etter at Norge ble «kvitt Sverige» i 1905 fikk ideen om navnebytte vind i seilene. Christianias handelsstand var imidlertid med all tydelighet negative til ideen om navnebytte, og hadde flertallet av bystyret på sin side. Men det nyttet lite. Den 11. juli 1924 slo Stortinget fast ved lov at Norges hovedstad skulle hete Oslo fra og med 1. januar 1925. Siden "Oslo" den gangen var navnet på bydelen som omfattet middelalderbyen og – et område som havnet innenfor bygrensen ved byutvidelsene i henholdsvis 1859 og 1878 – måtte dette sognet få nytt navn. Man valgte da det uoffisielt innarbeidede navnet på det gamle Oslo, Gamlebyen. I 2009 gikk flertallet i bystyrets Kultur og utdanningskomité inn for å kalle Oslo sentrum for Kristiania, etter forslag fra Venstre og med støtte fra byrådspartiet Høyre og ordfører Fabian Stang. Dette vakte imidlertid motstand fra Høyres koalisjonspartner Fremskrittspartiet og fra deler av opposisjonen (Rødt og Arbeiderpartiet), før det kom til behandling i bystyret. Forslaget ble dermed aldri vedtatt. Oslo blir også kalt Tigerstaden, hovedsakelig av folk utenbys fra. Utgangspunktet for tilnavnet er etter alt å dømme Bjørnstjerne Bjørnsons dikt «Siste sang» fra "Digte og Sange" (1870). I diktet brukes «tiger» symbolsk for et ubarmhjertig storbysamfunn (underforstått Christiania) som angriper «landsens hest» (underforstått Bjørnson) under ovasjoner fra «folket». Diktet kårer ingen vinner, men fastslår at «kampen har ej ende». Oslo kommune brukte tiger som logo da byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 2000. Historie. a> gjorde Oslo til hovedstad i 1314. Eldste registrerte bosetning. De eldste registrerte spor av bosetning i Osloområdet befinner seg på Ekeberg. De eldste sporene er av Riksantikvaren dater til 8400 år før Kristus. Ekebergområdet ser ut til å ha vært tett bebodd allerede i steinalderen. Her er også rike forekomster av bronsealder- og jernalderminner. Gamle Oslo. Kaupstaden Oslo ble ifølge Snorres kongesaga grunnlagt rundt år 1048 av kong Harald Hardråde. Nyere arkeologiske utgravninger har påvist at Oslo hadde en tidlig bystruktur allerede rundt år 1000. I 1070 ble Oslo bispesete. Byens domkirke Sankt Hallvardskatedralen, ble reist på høyden ved Oslo torg på begynnelsen av 1100-tallet. Oslo skole, også kjent som Oslo katedralskole, ble grunnlagt i 1153. Slaget i Oslo i 1240, ble kjempet av styrkene til hertug Skule mot kong Håkon Håkonssons. I løpet av høymiddelalderen ble innbyggertallet fordoblet, anslagsvis til 3 500. I tiårene rundt år 1300 var middelalderbyen Oslo på sitt største. Håkon Magnussons, hertug over Øst-Norge mot slutten av 1200-tallet, satte i gang en rekke byggeaktiviteter, blant annet ble Mariakirken utvidet og Akershus slott og festning påbegynt. Da Håkon skulle overta kongekronen i 1299 etter broren Eirik IIs død, valgte han Oslo som kroningsby. I 1314 gjorde han Oslo til Norges hovedstad i og med at prosten i Mariakirken ble utnevnt til rikets kansler for evig tid. Den nyutnevnte rikskansleren fikk oppgaven å oppbevare kongens segl og være fremstemann i et riksråd. Det gamle Oslo ble rammet av gjentatte branner. Blant annet ble byen plyndret og brent av hertug Erik av Södermanland i 1308. Den ennå uferdige festningen stod imot beleiringen, og byen ble gjenreist på de gamle tomtene. Under Svartedauden ble innbyggertallet redusert med omkring en tredjedel. I unionstiden med Danmark mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Reformasjonen gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor stående til forfall og plyndring etter bybrannene. Osloborgerne hadde imidlertid stor egenstolthet, og under den svenske beleiringen i 1567 satte de selv byen i brann, for så å bygge den opp igjen. Oslo hadde dertil et velutdannet akademisk miljø tilknyttet katedralen og skolen. De såkalte Oslohumanistene var en lærd krets med en betydelig litterær produksjon. Gjennom sitt virke gjorde de Oslo til landets kulturelle sentrum mellom 1580 og 1610. a> at byen skulle gjenreises på vestsiden av Bjørvika under navnet Christiania. Maleri av Pieter Isaacsz. Fra 1624. Den tre dager lange bybrannen i august 1624 ble skjebnesvanger. Av byens monumentalbygg var det kun to som overlevde brannen: Hallvardskatedralen og Oslos daværende bispegård. (Oslobispen hadde i kjølvannet av reformasjonen flyttet over i det tidligere Olavsklosterets østfløy som i 1623 ble påbygd til en mer moderne bispegård). Den ødeleggende brannen førte til at byen ble nyanlagt på motsatt side av Bjørvika etter krav fra kong Christian IV. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen. a> på Nordfløyen. Romeriksfløyen til venstre Christiania ble reist som en befestet by omgitt av voller med bastioner og med Akershus som citadell. Reguleringsplanen etter renessansens idealer, med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler, skulle hindre fremtidige branner. Det ortogonale gatenettet var opphavet til det særnorske ordet kvartal, som ikke kjennes med denne betydning i andre nordiske språk. Det opprinnelige Christiania innenfor vollene med sine fire bydeler eller "kvarterer" ble derfor kalt "kvartalerne", inntil man på 1900-tallet begynte å bruke betegnelsen Kvadraturen om dette området. Christian IV innførte også murtvang som brannforebyggende tiltak. Han påbød at adel og formuende borgere skulle bygge i murverk, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Bindingsverk ble den vanligste byggemåten; ved den første branntakseringen i 1766 var ca. 50 % av forhusene oppført i bindingsverk. Men mange trosset murtvangen og bygget hus av lafteverk. Det ble motstrebende godtatt av myndighetene, og fra 1657 ble det tillatt å bygge laftehus i de nye kvartalene på oppfylt strandgrunn i Bjørvika. Etter en stor bybrann som i 1686 raserte kvartalene vest for Christiania torv ble de fleste husene gjenreist i lafteverk, og først etter neste storbrann i 1708 ble murtvangen gjennomført. Laftehusene utgjorde i 1766 ca. 30 % av bebyggelsen og murhusene bare 20 %. Rundt byen oppsto mer selvgrodde forsteder, hvor mange arbeidsfolk slo seg ned i rimeligere trehus, men uten rett til å drive egen næring. Etter brannen i 1686 ble vollene rundt byen nedlagt og byens nye domkirke reist utenfor. I 1736 ble torghandelen flyttet etter Domkirken, til det nåværende Stortorget. Forstadsbebyggelsen begynte nå å ekspandere nordover. 1700-årene ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden. Hovedstaden Christiania. Da unionen med Danmark ble oppløst i 1814, ble Christiania hovedstad i den selvstendige staten Norge. Statsadministrasjonen og de nasjonale institusjonen som ble etablert skapte forutsetningene for ny vekst, og en enda sterkere vekstfaktor var industrialiseringen som for alvor skjøt fart etter 1840. 1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – Slottet, Universitetsbygningene, Stortingsbygningen, Nationaltheatret og mange flere. De offentlige bygningene vest for Kvadraturen ble oppført på tomter i den nye bydelen som ble planlagt av Slottets arkitekt Linstow i 1838, med Karl Johans gate som hovedakse. Kvartalene her trakk til seg bedrestilte lag av befolkningen som bosatte seg i leiegårder og senere også i villastrøk som Homansbyen. Hovedtyngden av industriutbyggingen foregikk samtidig langs Akerselva på østsiden av byen, og arbeiderne slo seg ned så nær fabrikkene som mulig. Dette førte til det sosiale skillet mellom østkant og vestkant som siden har kjennetegnet byen. I andre halvdel av 1800-tallet vokste nye bydeler frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene. 1. januar 1859 ble Bymarken og en del av Aker kommune med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. 1. januar 1878 ble ytterligere deler av Aker (med 18 970 innbyggere) overført til hovedstaden. Bakgrunnen for disse byutvidelsene var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I 1880- og 1890-årene var det høykonjunktur med en etter hvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» av med leiegårder ble reist. Etter krakket i 1899 ble det brått stillstand i byggeaktivitetene frem til 1910/1911, da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen. Storbyen Oslo. a> i 1957, der jorder og utmark måtte vike for blokkbebyggelse. Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom 1900-tallet. En storstilt reguleringsplan fra 1930-tallet for Etterstad var delvis virkeliggjort, men arbeidet ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i 1946 i forbindelse med utbygging etter ny plan. I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da de resterende delene av Aker kommune ble innlemmet i hovedstaden. De 130 976 nye innbyggerne gjorde at folketallet i Oslo over natten økte med 46 prosent. Byens nye rådhus sto ferdig i 1950 etter å ha vært under bygging siden 1931. I 1950-årene ble det gjennomført en storstilt utbygging av drabantbyer i det tidligere Østre Aker for å løse den store boligmangelen i Oslo. Grefsen og Kjelsås ble også bygget ut, i det vesentligste med villaer og tomannsboliger. Drabantbyene rundt Østensjøvannet hadde hatt bytrikkforbindelse med byen siden mellomkrigstiden, men denne ble vesentlig opprustet da T-banen ble åpnet i 1966 og knyttet også Groruddalen til byens sentrum. De vestlige og østlige banene ble knyttet sammen i 1993 med Fellestunnelen. Byens 1000-årsjubileum ble feiret i 2000, bare 50 år etter byens 900-årsjubileum. Dette ble begrunnet med at nyere arkeologiske utgravninger påviste at Oslo hadde en bystruktur allerede rundt år 1000. («Den eldste bymessige bebyggelsen som hittil er blitt utgravd i Gamlebyen går tilbake til ca.1025» hevdet nettstedet til Kulturhistorisk museum i 2011.) Det tidligere 900-årsjubileet ble begrunnet med at Snorre i "Heimskringla" forteller at Oslo ble grunnlagt rundt år 1048 av kong Harald Hardråde. Naturgitte forhold. a>. Omkring det hele, fjell og fjord. Geologi. Oslo danner en forsenkning i terrenget, Oslogryta, som ble dannet etter den geologiske tidsperioden perm. Nedsynkingen medførte at eldre bergarter ble bevart, og vulkansk aktivitet ga karakteristiske syenitter og rombeporfyrer. De sentrale delene av Oslo ligger på et underlag av skifer og knollekalk. Sistnevnte danner rygger i bylandskapet, slik som St. Hanshaugen, mens skiferen ligger i senkningene mellom ryggene. Under dette finnes alunskifer, som også inneholder noe uran. Alunskiferen skaper problemer, da den kan ese ut og skade infrastruktur og bygningsfundamenter. Øst for sentrum ligger Ekeberg med 1–2 milliarder år gammelt grunnfjell – gneiser og granitter fra prekambriumtiden. Nord for sentrum ligger åser som Grefsenåsen, Holmenkollen og Tryvannshøgda; disse består i all hovedsak av magmatiske bergarter. Her finnes blant annet den kjente nordmarkitten, brukt blant annet i Stortingsløvene. Isen smeltet og trakk seg tilbake fra Oslogryta for omkring 9000 år siden. Alt land i Oslo som nå ligger lavere enn 210 meter over havet lå den gang under havoverflaten. Isen førte med seg store mengder sand, som i dag ligger som rygger i landskapet, blant annet på Linderud og ved vannene i Nordmarka. Flere av slettene i byen, blant annet ved Ullevaal Stadion og på Majorstuen, var tidligere fast leirbunn i sjøen som oppsto da Oslofeltet sank ned i permtiden. I disse områdene siver saltvann fortsatt bort, noe som gjør at leiren kan forandre karakter og rase ut. Dette vanskeliggjør blant annet bolig- og T-banebygging. Klima. Oslo har et temperert klima med fire klart definerte årstider. Somrene i Oslo er som regel varme med temperaturer på 20–23 °C på dagtid og 11–15 °C på natten. Vintrene er som regel kalde med en middeltemperatur på –4 °C i både januar og februar. Maksimumstemperaturer på over 25 °C inntreffer i gjennomsnitt 16 ganger per år. Grunnet sin nordlige beliggenhet har Oslo om lag 18 timer med solskinn i månedsskiftet juni/juli, men bare 6 timer i slutten av desember. Årsnedbøren i Oslo er 763 mm fordelt på 166 nedbørdøgn, der vintrene er noe tørrere enn somrene. Snøfall fordeler seg jevnt utover vintermånedene, og i gjennomsnitt er det mer enn 25 cm snø i 30 dager hvert år. Oslo har snaut 1 700 soltimer årlig. Den høyeste temperaturen målt i Oslo er 35,0 °C 21. juli 1901 på Observatoriet. Dette er også gjeldende norgesrekord for høyeste temperatur i juli. Siden 1937 er værobservasjonene for Oslo foretatt på universitetsområdet på Blindern. Den høyeste temperaturen målt på Blindern er 34,2 grader 3. august 1982. Den laveste temperaturen målt i Oslo by er –26,0 grader på Blindern 3. januar og 19. januar 1941. Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de seneste år, særlig i vintermånedene. Ser man på de siste 20 årene, fra 1991 til 2010, har middeltemperaturene for januar og juli økt til henholdsvis –2,4 ºC og 17,5 ºC. Geografi. Oslo har ut fra sin geografiske beliggenhet innerst i Oslofjorden vært et naturlig knutepunkt mellom sjøen, de store landområdene nord for byen og landeveien sørfra over Ekeberg. Både fjorden og åsene omkring er populære mål for friluftsliv og rekreasjon. I nord er Nordmarka et område av skog og vann, der særlig Bogstadvannet, Sognsvann og Maridalsvannet er kjent for utenomverdenen. Østmarka avgrenser byen mot øst, og er samtidig et viktig rekreasjonsområde for befolkningen i de østlige bydelene. Høyeste punkt i Oslo kommune er Kjerkeberget, 629 moh. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt. Byen er delt opp av en rekke elver som renner fra Marka ut i fjorden. Oslos opprinnelige byelv Alna (Loelva), er omtalt i sagaer og andre middelalderkilder. Alna definerte det gamle Oslos østgrense mot takmarkene frem til slutten av 1200-tallet, da man utvidet bybebyggelsen over på østsiden av Alna. Oslos første teglverk ble anlagt rundt 1290 ved Alnaelvas utløp. På 1200-tallet var det også møllebruk i tilknytning til fossene på Kværner. På 1500-tallet kom oppgangssaga. På 1700-tallet var det hele 10 sagbruk oppover Alna. Alna er i dag et satsingsområdet for gjenåpning i og med "Kommunedelplan for Alna miljøpark". a> Frysja. Første belegg for "Akerselva" (egentlig "Aggershuses elv") er fra 1636. På bildet Møllerfossene. Akerselva (også kjent under navnet Frysja) regnes i dag som byelva der den flyter drøyt 8 kilometer fra Maridalsvannet til Bjørvika. Det meste av Akerselva er i dag oppe i dagen, og det arbeides med gjenåpning av det nedre strekket mellom Varterland og Bjørvika. Akerselvas tallrike fosser har betydd mye for byens industrielle utvikling. I dag er rekreasjonsverdien den største verdien ved elva. Andre viktige elver er Lysakerelva, Ljanselva og Hovinbekken. Dessuten finnes en rekke bekker som nå i lange partier går under jorda. For flere av disse foreligger det planer om å åpne deler av de gamle bekkeløpene. Også i Oslomarka renner et stort antall elver og bekker. Nordmarksvassdraget er forløperen til Akerselva ovenfor Maridalsvannet, mens Sørkedalselva er en forløper til Lysakerelva ovenfor Bogstadvannet. Plante- og dyreliv. a> på sin vei gjennom Svartdalen. Oslo har, i norsk målestokk, et svært rikt planteliv. Det er fire hovedårsaker til dette. For det første er klimaet gunstig og byen er nordgrense for en del varmekjære planter. For det andre er geologien variert med surt grunnfjell, syenitt og alunskifer, og mye basisk kalkstein og leirstein. Dette gir flere slags vekstforhold. For det tredje har innførsel av nyttevekster i middelalderen og senere til Botanisk hage gitt spredning av eksotiske arter, spesielt i de indre, østlige bydeler. Og endelig har den livlige skipsfarten gitt spredning av ballastplanter fra fjerne strøk. Oslo er blant de nordligste steder for bøk, og det er edelløvskog for eksempel på Ola Narr og på Bogstad. Oslos fylkesblomst, bakkekløver, er en varmekjær art som trolig kom i varmeperioden i bronsealderen og bare etterlot én bestand – på Hovedøya. Munker og nonner etterlot hunderot, skvallerkål, legepestrot, kattemynte og bulmeurt. Senere, sjeldne, søreuropeiske arter inkluderer klistersvineblom, lodnefiol, taggsalat og smaltimotei. Kalkfjellet gir grobunn for sjeldne arter som markmalurt, piggeple, hunderot, ekte malurt, byreseda og smørbukk, og unike Oslo-arter som hjorterot og Oslosildre, som nå er på retur. Langs havneanlegg forekommer hirse og villdurra en sjelden gang. Byens elver fører til at skogsarter som vasshøymol, sverdlilje, skogsivaks og brunrot kan trives, og langs Akerselva alene finnes over 200 plantearter. I Botanisk hage er en representativ Oslo-flora bygget opp på den såkalte «Osloryggen». Dyre- og fuglelivet er rikest langs Lysakerelva og Akerselva, i tillegg til Nordmarkas bestander med elg og rådyr. Tettbebyggelsen skjuler grevling, ekorn, piggsvin og streifende rødrev. Elvene har fossekall og langt sjeldnere grønnspett, og mange slags insekter som bidrar til å pollinere unike planteslag. Noen ganger observeres sel i fjorden. Indre og ytre by, østkant og vestkant. Av Oslo kommunes areal på 454 kvadratkilometer utgjør området med bybebyggelse, kalt "byggesonen", 147 kvadratkilometer, mens øyene og Marka dekker resten. Byggesonen er delt i indre og ytre by. Indre by, sentrum og den tette bybebyggelsen i et to til fire kilometers belte med boligstrøk rundt sentrum, utgjør i areal 16-17 000 dekar og har cirka 190 000 beboere. Bybildet preges av gater, plasser, parker og kvartaler med bygårder. Befolkningstettheten er om lag tre ganger så høy som i ytre by. Sentrum er området på begge sider av Karl Johans gate, der forretninger, kontorer og offentlige bygninger dominerer. Resten av byggesonen er ytre by med for det meste frittliggende bygninger i drabantbyer, villastrøk og næringsområder. Siden slutten av 1800-tallet har byen vært delt i østkant og vestkant, som er en økonomisk og sosial todeling som fremdeles gir seg uttrykk i forskjeller i inntekt, utdanning, levealder m.m. mellom den mer velstående tredelen av befolkningen på vestkanten, og folk på østkanten. Både indre og ytre by er delt i øst og vest (indre øst, indre vest, ytre vest). Ytre øst, der det bor mer enn 250 000, består av Groruddalen mot nordøst og mot sørøst bydelene Østensjø, Søndre Nordstrand, og Nordstrand (med strøkene Nordstrand, Bekkelaget, Ljan og flere som utgjør unntaket fra det økonomiske øst-vestskillet). Strøk og nabolag. Oslo Rådhus og Akershus festning Oslo sentrum. Oslo sentrum strekker seg fra Slottet og Slottsparken i vest til Oslo Sentralstasjon og Vaterland i øst. Her ligger det Christiania som ble reist etter bybrannen i 1624, som nå kalles Kvadraturen. Sør for Kvadraturen ligger Akershus festning, et festningsverk som har sin opprinnelse fra slutten av 1200-tallet under hertug Håkon Magnusson (fra 1299 kong Håkon V). Oslos hovedgate, Karl Johans gate, går i retning sørøst-nordvest gjennom sentrum. Langs Karl Johans gate finnes flere av hovedstadens mest kjente bygninger, blant andre Oslo Domkirke, Stortingsbygningen, Grand Hotel, de gamle universitetsbygningene og Nationaltheatret. Like sør for Karl Johan finnes Oslo rådhus, oppført 1931–50 og innviet i forbindelse med feiringen av byens 900-årsjubileum. Nord for Karl Johan ligger blant annet Tullinløkka med sine muséer. Sentrums østlige deler, Vaterland, ble revet omtrent i sin helhet fra slutten av 1950-tallet. Området er i dag bebygd med høyhusene Postgirobygget og Oslo Plaza, flerfunksjonsarenaen Oslo Spektrum og kjøpesentre som Oslo City og Byporten. Indre vest. Vest og sørvest for slottet ligger byens ambassadestrøk. Dette strekker seg gjennom bydel Frogner og strøk som Skillebekk, Skarpsno, Frogner og mot den tidligere bygrensen mot Skøyen. Størstedelen av bydelen består av klassiske leiegårder med store leiligheter, hvorav Gimle er regnet som de mest eksklusive. Deler av området har også strøk med store villaer i mur og tre, blant annet den historiske villaforstaden Homansbyen. Denne og det senere villastrøket Gimle er regulert til bevaringsområde. Andre nabolag i området er Uranienborg og Briskeby, og dessuten Majorstuen med handlegata Bogstadveien som er blant landets dyreste når det gjelder utleiepriser for forretningslokaler. Området St. Hanshaugen har fått sitt navn fra parken med samme navn som ligger nord/nordøst for Slottet. Området består i stor grad av leiegårder. Bislett og Bislett stadion ligger vest i bydelen, og lenger øst ligger Gamle Aker kirke, Oslos eldste bygning. NRKs hovedkvarter ligger på Marienlyst. Lovisenberg og Ullevål sykehus ligger også i bydelen. I de mer sentrumsnære delene av bydelen ligger arbeiderbevegelsens bastion Youngstorget og Hammersborg med sine mange kirker. Lenger nord ligger strøket Ila. Ytre vest. Bogstad gård vest i Oslo Bydel Ullern er preget av villabebyggelse og danner den sørvestre delen av Oslo med grense mot Bærum. Denne grensen går langs Lysakerelva. Andre strøk i området er Montebello, Bestum og Lilleaker. Ved fjorden ligger halvøya Bygdøy med blant annet Kongsgården, Oscarshall og Folkemuseet. Bygdøy hører administrativt til Bydel Frogner. Bydel Vestre Aker er også i stor grad preget av villabebyggelse og strekker seg nordover til Nordmarka. Røa, Vinderen, Slemdal og Holmenkollen er blant områdene som ligger i denne bydelen, i tillegg til vestkantens eneste drabantby, Hovseter. Et av Oslos mest kjente landemerker, Holmenkollbakken, assosieres med Vestre Aker, men ligger strengt tatt i Nordmarka rett innenfor markagrensa. Tryvannstårnet og Bogstad gård er også kjente steder i området, begge rett innenfor markagrensen. Bogstad ligger ved inngangen til Sørkedalen, som danner det nordvestre hjørnet av Oslo. På jordene til Bogstad gård ligger også Oslo Golfklubb og Bogstad Camping. Oslo nord. Oslos nordlige del er samlet i Bydel Nordre Aker. Vest i bydelen ligger Universitetet på Blindern, med Rikshospitalet på Gaustad like i nærheten. Øst for Universitetet ligger det nå dyre boligstrøket Ullevål Hageby, opprinnelig reist som «hus for småkårsfolk», og ved Sognsveien ligger Ullevaal Stadion. Nord for Ring 3 ligger Sogn studentby, bygget som deltakerlandsby til OL i 1952. I de sentrale delene ligger boligområdene Tåsen, Berg, Korsvoll og Nordberg. Mot Akerselva ligger Nydalen, et tidligere industriområde som nå har en av Norges største tettheter for IT-virksomheter og også huser Handelshøyskolen BI. Øst for elva ligger Disen, Kjelsås og Grefsen, opprinnelig arbeiderklassestrøk som nå i lang tid har vært regnet som meget attraktive boligstrøk. Oslo nord grenser til Nordmarka, med mange innfallsporter for friluftsliv. Det populære badevannet Sognsvann ligger like over markagrensen fra Kringsjå, ikke langt unna Kringsjå studentby. Noe lenger øst er Kjelsås innfallsporten til Maridalen, der Maridalsvannet fungerer som kilde til drikkevann for 90 % av byen. I Maridalen er det flere mindre grender, som Sandermosen, Snippen og Movatn, som alle har stasjoner til Gjøvikbanen. Groruddalen. Oslos nordøstlige bydeler består av drabantbyer utbygget etter andre verdenskrig, og omtales gjerne bare som Groruddalen. Groruddalen består i hovedsak av industriområder i dalbunnen og boligstrøk i åssidene. Området består av de administrative bydelene Bjerke, Alna, Grorud og Stovner. Groruddalen dekkes av 3 hovedveier som kommer inn fra nord til Oslo. I vest går Trondheimsveien (riksvei 4) som går fra Sinsenkrysset nordøstover forbi blant annet Grorud og Stovner. Litt lenger øst går Østre Aker vei (riksvei 163) fra Økern forbi Veitvet til Lørenskogveien og E6 i Lørenskog. Litt øst for denne kommer E6 fra Ring 3 og svinger nordover dalen fra Ulven og passerer Alnabru, Furuset og Kalbakken på sin vei til Lørenskog i Akershus. Dagens E6 erstattet Strømsveien som innfartsvei til Oslo. Strømsveien snegler seg rundt E6 og har felles trasé nord ved grensen. Kollektivtilbudet i dalen består i hovedsak av T-bane og tog. Til vest i dalen går Grorudbanen til Vestli, mens i øst går Furusetbanen til Ellingsrudåsen. Nede i dalen går jernbanens hovedbane. Vest i Groruddalen ligger Bydel Bjerke. Boligbebyggelsen i bydelen ligger i hovedsak langs Trondheimsveien. Langs Østre Aker veis søndre del er det industri- og næringsvirksomhet. Aker sykehus og Bjerke Travbane ligger i bydelen. Krigsskolen ligger i nord, mot Lillomarka. Bydel Grorud ligger i det nordøstre hjørnet av Groruddalen. Grorud gård som har gitt navn til bydelen ligger langs riksvei 4. Bydelen består av områder som Ammerud, Grorud, Kaldbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Mange av disse områdene forbindes ofte med store områder med blokkbebyggelse, men de har også en betydelig småhusbebyggelse. Bydelen grenser til Lillomarka. Oslos østligste bydel er Bydel Stovner. Mye av bydelen domineres av blokkbebyggelse fra 1960- og 70-tallet, dette gjelder blant annet områdene Fossum, Rommen, Vestli og Tokerud. Lenger sør i bydelen ligger områder som Gamle Stovner, Høybråten og Haugenstua; disse ble utparsellert fra ca. 1910 og består i større grad av eldre villabebyggelse. Bydelen ligger tett inntil Gjelleråsmarka. På sørsiden av Groruddalen ligger Bydel Alna. Denne betjenes av Furusetbanen, og her ligger strøk som Tveita, Haugerud, Lindeberg, Furuset og Ellingsrud. Bydelen har fått sitt navn fra Alna gård som sannsynligvis har fått navn fra Alnaelva som renner gjennom området. Alna har også en av Oslos større godsterminaler, samt kjøpesentre som Alnasenteret og IKEA på Furuset. Indre øst. Som indre øst regnes vanligvis de administrative bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. Bydel Gamle Oslo har sitt navn etter Gamlebyen, som var stedet der det opprinnelige Oslo lå i middelalderen. Etter at byen ble flyttet til motsatt side av Bjørvika under navnet Christiania, fortsatte imidlertid enkelte å bo i Gamlebyen, spesielt rundt Oslo Hospital. Området ble igjen innlemmet i byen i 1859. I Gamle Oslo ligger også den gamle forstaden Grønland og deler av Tøyen, kjent som multikulturelle bydeler, selv om områdene i dag opplever synkende andel innvandrere. Lenger øst ligger blant annet Enerhaugen, Jordal, Vålerenga, Ensjø og Helsfyr. Den administrative bydelen Grünerløkka har fått navn etter strøket Grünerløkka. Dette gamle arbeiderklassestrøket ble gentrifisert tidlig på 1990-tallet og har utviklet seg til å bli et «hipt» strøk med mange kafeer. Grünerløkka er også kjent for sitt pulserende kulturliv, med blant annet steder som Parkteatret og Blå. Øst for den egentlige Grünerløkka ligger gamle industristrøk som Sofienberg og Dælenenga, og Rodeløkka med sin bevaringsverdige trehusbebyggelse. Enda lenger øst ligger nabolag som Hasle og Carl Berner. Nord for Grünerløkka ligger flere tradisjonsrike arbeiderklassestrøk. Øst for Akerselva ligger Torshov, skildret i Oskar Braatens fortellinger og skuespill. Like over elva ligger Sagene, som helt siden sagbruksdriften på 1500-tallet har vært knyttet til industri. I grenselandet mellom Sagene og Torshov lå blant annet Myrens Verksted, med fabrikklokaler nå tatt i bruk av NRK Østlandssendingen. Nord for Torshov og Sagene ligger henholdsvis Sandaker og Bjølsen. Sørøst. a> med Mortensrud senter i bakgrunnen. I bydel Nordstrand i Oslo sørøst ligger åsen Ekeberg, der Norway Cup arrangeres på Ekebergsletta hver sommer. Områdene rundt, som Bekkelaget og Nordstrand, preges av velstående villabebyggelse og kalles ofte «østkantens vestkant». Området ble bygget ut i mellomkrigstiden etter at Ekebergbanen gjorde det mulig å pendle inn til byen. Lenger sør i bydelen ligger Ljan og Ljabru. Øst for disse ligger Karlsrud og Lambertseter, landets første drabantby, bygget ut av OBOS fra 1951. Øst for høyderyggen med Lambertseter og Karlsrud ligger bydel Østensjø. Denne bydelen har fått navn etter Østensjøvannet, som danner et naturlig midtpunkt i området. Vest for vannet ligger Abildsø, Ryen og Manglerud, og i nord Høyenhall, Bryn og Godlia. Øst for Østensjøvannet ligger drabantbyene Oppsal, Bøler og Bogerud i rolige omgivelser ved inngangen til Østmarka. Med unntak av en god del eldre villabebyggelse enkelte steder ble alle disse områdene bygget ut i stor skala i etterkrigstiden, og preges av en god blanding av rekkehus og blokkbebyggelse. Oslos sørligste og største bydel er Søndre Nordstrand, som strekker seg mellom fjorden og Østmarka. Dette er også den nyeste delen av Oslo. Utbyggingen av området startet på 1980-tallet, med nye nabolag som Mortensrud, Lofsrud, Holmlia, Prinsdal og Bjørndal. Bydelen er det området i Oslo som har de største arealene som fremdeles er tilgjengelig for ytterligere ekspansjon. Bydel Søndre Nordstrand har også betydelige friarealer, blant annet det populære badestedet Hvervenbukta. Bydelen huser også Grønmo Golfklubb og Klemetsrud forbrenningsanlegg. Parker og grøntområder. a> er Norges mest besøkte attraksjon. Oslo er en grønn by. Byens lave tetthet er utnyttet til treplanting i gatene, forhager, og små grøntanlegg der anledningen byr seg. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, og i indre by finnes i dag mer enn 50 parker. Østkanten har vært politisk prioritert ved nyanlegg helt fra slutten av 1800-tallet og har mange store parker, mens deler av den tette byen på vestkanten har mindre god parkdekning. Av byens befolkning er det vel 5 % som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig. Ytre by er kjent for villaområder med hager, og for drabantbyer med god dekning av grøntområder og turveier og unik nærhet til marka, det store skogområdet som omkranser Oslo. Akerselvas bredder er siden 1915 opparbeidet som et sammenhengende belte med park og turveier. Halvøya Bygdøy og noen av øyene nærmest sentrum er offentlig tilgjengelige og tilbyr parkskog og badeplasser. Fjordbyen, som skal erstatte havneanlegg langs sjøkanten i de mest sentrale byområdene, vil gi enda bedre tilgang til fjorden. Turisme. a> ble innviet i mars 2010. En rekke av Norges mest populære turistmål ligger i Oslo. Innovasjon Norge regner Frognerparken som Norges mest populære attraksjon, og anslår at anlegget har mer enn én million årlige besøkende. Likevel er ikke Frognerparken med på Innovasjon Norges liste over de 50 mest besøkte attraksjonene i Norge, da besøkstallene er usikre. Den ordinære topp 50-listen toppes av Holmenkollen og Skimuseet, som hadde besøkende i 2006. Holmenkollbakken var en av de mest kjente hoppbakkene i verden og et landemerke i Oslo, før den ble revet høsten 2008 for å gjenoppstå før Ski-VM 2011. På niendeplass er Vikingskipshuset på Bygdøy, med besøkende. Dette museet rommer arkeologiske skipsfunn fra Vikingtiden, Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet, og gjenstander funnet ved utgravningen av dem. På tolvteplass er Nasjonalgalleriet, et kunstmuseum med en særlig god samling av norsk nasjonalromantikks malerkunst og av Edvard Munchs bilder. På henholdsvis syttendeplass og tyvendeplass følger Frammuseet og Kon-Tiki Museet, som sammen med Norsk Sjøfartsmuseum utgjør de tre kjente museene på Bygdøynes. På 23. plass ligger Norsk Folkemuseum, landets største kulturhistoriske museum, og det eneste som har landsdekkende samlinger fra 1500-tallet og til i dag. På 24. plass ligger Akershus slott og festning, en middelaldersk kongeborg og renessanseslott omgitt av en bastionfestning. I tillegg er fornøyelsesparken Tusenfryd med på listen på en fjerdeplass med besøkende, selv om denne ligger like utenfor bygrensen i Ås kommune. Tall fra 1999 viser at Oslo har 7,7 millioner overnattinger og over dagsbesøkende, noe som skaper en omsetning på om lag 10 milliarder koner. De besøkendes forbruk skaper ca. arbeidsplasser, noe som tilsvarer 4,3 % av sysselsettingen i privat sektor i Oslo. Oslo mottok i 2012 omkring 300.000 cruisepassasjerer på dagsbesøk, dette gjør Oslo til landets tredje største cruisehavn bak Bergen og Geiranger. Kulturvern. Etter kulturminneloven er kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537), samt stående bygg fra før 1650, automatisk fredet. I Oslo gjelder dette en stor mengde helleristninger, gravhauger, rester av gruver og veifar, bygningsruiner og liknende både i byen og i Marka. Av hele bygninger finnes Gamle Aker kirke, deler av Akershus slott og festning, de eldste bygningene i Kvadraturen og en del hus fra andre kanter av landet som er flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Noen av dagens hus står på kjellere som er fredet etter denne bestemmelsen. Hele den såkalte «murbyen», det vil si bybebyggelsen oppført før Kristianiakrakket i 1899, er av kommunen regulert til bevaring. I tillegg er flere bygninger og fasader i Oslo fredet av Riksantikvaren. Disse, og en rekke andre bygninger, er oppført på Byantikvarens gule liste. Oppføringene på den gule listen er kategorisert etter 3 kriterier: fredet, vernet (spesialområde), og bevaringsverdig. Dette gir uttrykk for hvor sterkt de er beskyttet. "Fredet" er kategorien som gir det sterkeste vernet. Fredning vedtas i henhold til kulturminneloven av staten ved Riksantikvaren. Kategorien "vernet" omfatter områder og bygninger som kommunen har regulert til spesialområde for bevaring i henhold til plan- og bygningslovens § 25.6. Bevaringsverdig er kategorien av objekter som kulturvernmyndighetene og plan- og bygningsetaten kan ta særskilte hensyn til, idet de betraktes som verneverdige uten at det er fattet noe formelt vedtak etter §§ 74.2 og 92 i plan- og bygningsloven. Pr. mai 2009 er det 11 722 objekter på den gule listen. Akershus festning står oppført med 54 objekter på den gule listen. De fleste ble betraktet som fredet ifølge et statlig direktiv av 1934, men en del objekter er listeført så sent som 14. april 2004. I 2006 ble femten kvartaler på Grünerløkka områdefredet under betegnelsen Birkelunden kulturmiljø. Dette var det første bykulturmiljøet i Norge som fikk slikt vern. Eksempler på "fasade- eller skjermbevaring" er Paleet shoppingsenter på Karl Johans gate 37–43. Ved fornyelsen som ble fullført i 1990 ble fasadene mot Karl Johans gate bevart eller gjenreist som kopier, mens hele innmaten i bygningene ble revet og gjenreist med moderne konstruksjoner. Det samme har skjedd med «Gyldendalhuset» på Sehesteds gate 4, hvor arkitekt Sverre Fehn står for nybygget fra 2007 bak de gamle fasadene. En del bygninger er flyttet til Folkemuseet. Flere mindre bolighus i lafteverk eller bindingsverk kommer fra forstedene Enerhaugen, Vaterland, Vålerenga og Hammersborg. Fra Kvadraturen kommer Garmanngårdens bakbygning (Hans Nilsen Hauges fengsel), Collettgården fra Kirkegata 16, "Bokbindergården" fra Tollbugata 14, Generalitetsgården fra Dronningens gate 15, leiegården fra Wessels gate 15 og flere andre. Oslos fylkes tusenårssted er Middelalderbyen. Enkelte av bydelene har også sine egne tusenårssteder: Gamle Bydel Bjerke hadde Økernparken, mens den tidligere Bydel Uranienborg–Majorstuen hadde Valkyrie plass. Scenekunst. Oslos teaterhistorie regnes gjerne tilbake til 1780, da byens Dramatiske Selskab ble stiftet. I 1837 åpnet Christiania Theater, og i 1899 dennes direkte fortsettelse Nationaltheatret. Siden 1990 arrangerer Nationaltheatret Ibsenfestivalen hvert eller annethvert år. Nationaltheatret har i dag underavdelingen Torshovteatret. Det norske teatret har siden 1912 satt opp dramatikk på nynorsk og norske dialekter. Teatret fikk i 1985 sitt eget bygg i Kristian IVs gate. Byens tredje institusjonsteater, Oslo Nye Teater ble opprettet i 1959, da Det Nye Teater (stiftet 1929) og Folketeatret (åpnet 1952) slo seg sammen. Teatret holder i dag til i Det Nyes funkisbygning i Rosenkrantz' gate. Hovedstaden er sete for Statens teaterhøgskole, som nå er en del av Kunsthøgskolen i Oslo. Her utdannes skuespillere og instruktører. Etter hvert har det kommet til flere private scenekunstskoler, blant annet Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) og Nordic Black Theatre. Den Norske Opera hadde sin første forestilling i Folketeatret ved Youngstorget i februar 1959. Operaen flyttet i 2008 til et eget operabygg i Bjørvika, og har opplevd en kraftig økende interesse for virksomheten. Operabygningen har blitt et viktig turistmål, og i den første sesongen i nytt bygg ble det solgt billetter, noe som utgjorde 99,6 prosent av de tilgjengelige setene. Et profesjonelt ballettensemble var en del av operaen, da den startet i 1959. I 1993 fikk dette navnet Nasjonalballetten, og etter innflyttingen i nytt hus heter institusjonen "Den Norske Opera & Ballett". Statens operahøgskole og Statens balletthøgskole er nå begge integrert i Kunsthøgskolen i Oslo. Den norske balletthøyskole er en separat institusjon som trekker linjene tilbake til Jorunn Kirkenærs ballettskoler. En annen skole innen sang og dans er Bårdar Akademiet, som gir tilbud mer rettet mot moderne musikkteateroppsetninger. Musikk. Oslo-Filharmonien er byens profesjonelle symfoniorkester. Det ble stiftet i 1919 under navnet Filharmonisk Selskaps Orkester, og holder nå til i Oslo Konserthus i Vika. Orkesteret vant internasjonal anerkjennelse under Mariss Jansons' ledelse (1979–2002), og det har beholdt det høye nivået også under André Previn (2002–06) og Jukka-Pekka Saraste (2006–). Andre større profesjonelle orkestre i byen er Operaorkesteret og Kringkastingsorkesteret, mens Oslo symfoniorkester er basert på amatørmusikere. Oslo har en rekke kor av høy kvalitet. Operakoret, med nærmere 60 sangere, er Norges eneste helprofesjonelle kor. Det Norske Solistkor, består av 26 håndplukkede frilanssangere som alle er potensielle solister i ulike sjangere. Oslo Filharmoniske Kor (med rundt 100 sangere) er knyttet til Oslo Filharmoniske Orkester, men har også egne produksjoner. Andre kjente Oslo-kor er Oslo Kammerkor, Grex Vocalis, Schola Cantorum, Kammerkoret NOVA, Den norske Studentersangforening, Oslo Domkor, Sølvguttene (NRKs guttekor), Det norske jentekor (tidligere NRKs jentekor), St. Hallvard-guttene og Oslo Domkirkes Guttekor – og tidligere Olavsguttene og St. Johannesguttene. Oslo Gospel Choir er en nyere etablering (fra 1988) med over 20 plateutgivelser og stor suksess. Oslo har videre en rekke amatørkor, ofte knyttet til menigheter og organisasjoner. Jazzen ser ut til å ha kommet til Oslo (og Norge) i eller like før 1920. Musikkformen ble raskt populær, blant annet som en følge av Louis Armstrongs besøk i 1934. Oslo Jazzfestival arrangeres hvert år i august siden 1986. Oslo har et rikt konserttilbud innen rock og pop. De aller mest populære artistene opptrer gjerne på kombinerte arenaer som Oslo Spektrum, Valle Hovin og Vallhall. På nivået under ligger de som klarer å fylle reine konsertlokaler som Rockefeller Music Hall og Sentrum Scene (som tidligere var den ovennevnte kinoen). De viktigste festivalene i byen innen populærmusikk er Norwegian Wood i Frognerparken og Øya i Middelalderparken. Norges Musikkorps Forbund har om lag 120 medlemskorps i Oslo, herav skolekorps. Kampen Janitsjarorkester, stiftet 1929, regnes som byens fremste voksenkorps. Viktig er også Gardemusikken, som består av vernepliktige og har omtrent 80 deltakere. Kino. Oslos første kino var Kinematograf-Teatret i Stortingsgata 12, som åpnet i 1904. De følgende tiårene ble det etablert mer enn tjue kinoer i byen, alle private. I 1918 vedtok imidlertid bystyret at det skulle være kommunalt kinomonopol (Oslo kinematografer), og dette var et faktum fra 1926. Den kanskje mest kjente Oslo-kinoen er Colosseum, som er verdens største THX-kino med 978 seter. Andre kjente kinoer er Saga, Eldorado og Klingenberg. Filmens hus ligger i Dronningens gate 16. Det har en rekke leietakere i filmbransjen, blant annet Norsk filminstitutt. Her er også Filmmuseet og spesialkinoen Cinemateket. Bildekunst. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ligger i Oslo. Det er resultatet av fusjon i 2003 mellom blant annet: Nasjonalgalleriet (etablert 1842, i nåværende bygg på Tullinløkka fra 1882), Museet for samtidskunst (etablert 1988), Kunstindustrimuseet (etablert 1876) og Arkitekturmuseet (etablert 1975). Sistnevnte flyttet inn i nye lokaler i Kvadraturen i 2008, mens de tre øvrige er planlagt samlokalisert i et nytt bygg bak Vestbanen. Oslo kommune har store egne kunstsamlinger. Mye av dette vises i Munch-museet på Tøyen og i Stenersenmuseet i Vika. Disse museene planlegges samlokalisert i et nybygg ved siden av Operaen i Bjørvika. Det største private kunstgalleriet er Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst. Oslos mest kjente kunstanlegg i friluft er Vigelandsanlegget med 214 av Gustav Vigelands skulpturer. Priser. Den helt klart mest prestisjefylte prisen som deles ut i Oslo er Nobels fredspris. Fredsprisen ble for første gang delt ut i 1901, og har med noen få unntak blitt delt ut hvert år siden. Prisen deles ut til en person og/eller organisasjon som har arbeidet for «reduksjon av militærstyrker», «arrangering av fredskongresser» eller «nasjonenes forbrødring». Under den to dager lange prisutdelingen er verdens øyne rettet mot Oslo og Norge, og seremonien i Oslo rådhus er alltid en mediebegivenhet som får stor oppmerksomhet i inn- og utland. Oslo er også tilholdssted for den årlige fredskonferansen Oslo Freedom Forum, konferansen er blitt omtalt av The Economist som “on its way to becoming a human-rights equivalent of the Davos economic forum". Oslo kommune har delt ut Oslo bys kulturpris hvert år siden 1966. Denne prisen går til «en person som gjennom lengre tid har gjort en særlig fremragende innsats innen kunst, vitenskap eller annet kulturarbeid i byens eller landets kulturliv», og deles ut samtidig som Oslo bys kunstnerpris. Kommunen gir også ut Oslo bys kulturstipend, som regel etter innstilling fra kunstnerorganisasjonene. Idrett og friluftsliv. Oslo var vertskapsby for Vinter-OL 1952 som ble arrangert i tidsrommet 15.–25. februar. Bortsett fra utfor, som ble arrangert på Norefjell, ble alle øvelsene gjennomført innenfor bygrensen. Åpning- og avslutningsseremonien ble holdt på Bislett stadion, som i senere tid har blitt mer kjent for sitt årlige friidrettsstevne, Bislett Games, som inngår som en del av IAAF Golden League. Holmenkollen skifestival er et tradisjonsrikt arrangement hver vinter. Holmenkollen har også arrangert flere verdensmesterskap i nordiske grener, og i 2011 skal det for fjerde gang arrangeres ski-VM der. Fotballklubben Vålerenga spiller i eliteserien i fotball, og har Ullevaal Stadion som hjemmebane. Ullevaal er også tilholdsstedet til Norges Fotballforbund, og brukes også som hjemmearena for. Oslo-laget Lyn har også en lang historie i norsk toppfotball, men spiller nå i lavere divisjoner. Hver sommer siden 1972 avholdes Norway Cup på Ekebergsletta. Dette er en av verdens største fotballturneringer. Ishockey er populært på byens østkant, og Oslo har flere kjente lag. Vålerenga Hockey spiller på Jordal Amfi, og har hele 26 norgesmesterskap. Star spiller også på øverste nivå, mens Hasle-Løren og Furuset har lange tradisjoner. Oslo har også flere kjente håndballag. På kvinnesiden er Bækkelaget og Nordstrand de mest kjente, mens Oppsal og Vestli er kjente klubber i herrehåndball. Kjente personer fra Oslo. Mange kjente personer i Norge har en eller annen gang i livet bodd i Oslo siden byen er landets hovedstad. Mange av kulturpersonlighetene med opphold i Oslo kan likevel kalles «Osloforfattere», «Oslomusikere» og så videre, på grunn av den sterke Oslo-tematikken i verkene deres. Blant de kjente forfattere som har lagt handlingen i bøkene sine til Oslo er Oskar Braaten, som skildret arbeidermiljøet i byen ved inngangen til 1900-tallet, Rudolf Nilsen med sine Oslo-dikt, Tove Nilsen med romanene om å vokse opp på Bøler på 1960-tallet, Lars Saabye Christensen med sine Frogner-romaner, og Johan Borgen med sin berømte "Lillelord"-trilogi. Kjente Oslo-musikere inkluderer bandet deLillos, som i alle fall i begynnelsen av sin karriere på 1980-tallet var et typisk Oslo-band, og Joachim «Jokke» Nielsen og Valentinerne, som skildret et liv med rusmidler på Oslos østkant. Det finnes også en lang rekke kjente sanger som priser eller beskriver forskjellige deler av og miljøer fra Oslo. Disse var gjerne opprinnelig revyviser, og omfatter blant annet Arvid Nilssens «På Enerhaugen», Jens Book-Jenssens «Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé», Kalle Fürsts «I en sprukken rønne nedi Vika» og Vilhelm Dybwads «Hovedøen» og «Akerselva, du gamle og grå». En annen klassisk Oslo-musikant er Lillebjørn Nilsen, blant annet kjent for Oslo-sangene «Bysommer» og «Far har fortalt». Næringsliv. a> er et eksempel på gammel industri som har blitt til kontor- og butikklokaler. Christiania ble for alvor en industriby fra midten av 1800-tallet, da det vokste opp spinnerier og veverier for tekstiler langs Akerselva. Det var de mange fossene som gjorde denne utviklingen mulig, men etter at jernbanen kom til byen i 1855 ble det også mulig med industrisamfunn andre steder i det som den gang var Aker kommune. Skøyen, Bryn, Sollerud og Grorud hadde alle industri på denne tiden. Christiania hadde også de to store skipsverftene Nylands- og Akers Mek. Den gryende industriutbyggingen fikk også ringvirkninger i andre bransjer, og førte også til flere arbeidsplasser i blant annet håndverksnæringene. I 1890 var 17,2 % av byens voksne menn i arbeid i fabrikkindustrien, 26,8 % i håndverksindustrien, og 8,5 % arbeidet i bank eller handel. Ut på 1900-tallet økte andelen industriarbeidere, og i 1946 var 40,5 % av Oslos menn sysselsatt i industrivirksomheter. Dette endret seg imidlertid kraftig i etterkrigstiden, og i 1999 var antallet sysselsatt i industrien nede i kun 8,1 %, mens varehandel-, hotell- og restaurantnæringene sysselsatte 20,2 %. Oslo er derfor i liten grad en industriby i nyere tid. Det som gjenstår av industri i Oslo er i hovedsak plassert i Groruddalen fra Bryn til Rommen. Det er imidlertid fremdeles industribedrifter i Oslo sentrum. Freia sjokoladefabrikk ligger på Rodeløkka, mens Mills, som blant annet lager pålegg, holder til på Sofienberg. Fra 1960- og inn på 70-tallet flyttet stadig større deler av industri- og handelsnæringen over bygrensen og inn i nabokommunene, og fra 1970- og 80-tallet så man den samme trenden med kontorbedriftene. Industrien flyttet til Lørenskog og Skedsmo, mens den såkalte «Vestkorridoren» langs E18 ut i Bærum og Asker har blitt til et senter for store tjeneste- og teknologibedrifter. Dette omfatter blant annet Norsk Hydro, som plasserte sin oljedivisjon i Sandvika og hovedkvarteret på Vækerø, Det Norske Veritas som flyttet til Høvik, Kværner Engineering, Norconsult, Norwegian Contractors, Schlumberger og en rekke andre bedrifter i IKT-, petroleum- og ingeniørvirksomhet. På Lysaker ligger hovedkvarterene til Statkraft, Microsoft og Pfizer, og rundt Lysakerlokket like over grensen til Bærum finner vi Oracle, Computas, SAP, Cisco, PGS og Nokia. Svært mange Oslo-borgere jobber også på Fornebu, der er det i alt mer enn 10 000 ansatte i Norske Skog, Aker, Norwegian, Telenor og i småbedriftene på IT-Fornebu. Sør for byen fikk man en mellomting mellom de østlige og vestlige nabokommunene, der teknologibedrifter som Kodak og IBM slo seg ned på Mastemyr i Oppegård kommune mens den mer tradisjonelle industrien flyttet ut langs jernbanen mellom Kolbotn og Ski. Nedleggelsen av Oslo Lufthavn, Fornebu har også resultert i utflytting av næringsliv. Telenor har samlet seg på Fornebu. Posten Norges sorteringssentral som tidligere lå ved Oslo S flyttet til nybygg på Lørenskog. Industridøden har åpnet opp for en massiv byfornyelse. De tidligere industrilokalene langs Akerselva og på vestkanten er erstattet av kontorlandskap, mens gamle Akers mekaniske har blitt til det eksklusive strøket Aker Brygge. Gamle Frydenlund Bryggerier har blitt til Høgskolen i Oslo, mens kornsiloen til Nedre Foss mølle på Grünerløkka har blitt til studenthjem. Kornsiloen på Sinsen og fabrikkbygningene til Lilleborg har blitt leiligheter. I Nydalen er det laget en ny bydel, hvor en rekke mediebedrifter, og Handelshøyskolen BI, holder til. Denne trenden begynte faktisk så tidlig som i 1920-årene, da Peik sjokoladefabrikk i St. Hallvards gate ble omgjort til eldrehjem. Parallelt med nedbyggingen og utflyttingen av industrien har Oslo blitt en serviceby. Mange av disse arbeidsplassene ligger i offentlig sektor, og i 1998 hadde byen statlige arbeidsplasser. På samme tid hadde Oslo kommune ca. ansatte. I privat sektor domineres Oslo av administrasjon, og flertallet av landets største bedrifter holder til enten i eller nær byen. Oslo er også stor på ting som logistikk og handel, i tillegg til «nye» bransjer som markedsføring, IKT og juridiske- og finansielle tjenester. Byen er også hjem for Oslo Børs, som ble opprettet i 1819. Utviklingen på børsen følger i stor grad utenlandske børser som NYSE i New York og FTSE i London, men er særlig vár for endringer i oljeprisen. Det var tidligere en også rekke lokale børser rundt om i landet, men alle disse er nå samlet i Oslo. Demografi. Oslo kommune har et areal på 454 km² og innbyggere (pr.). Dette gir en folketetthet på over 1300 innbyggere pr. km². Tettstedet Oslo, som definert av Statistisk sentralbyrå, hadde innbyggere pr., og stor-Osloregionen hadde innbyggere (pr.). Oslo kommune har per. 1. januar 2009 29,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge, 9,9 % av den etnisk norske befolkningen, og til sammen 12,0 % av den totale folkemengden i landet. Oslo er det mest folkerike fylket i Norge og det fylket med flest innvandrere, mens Akershus og Hordaland har flere etniske nordmenn. Antallet Oslo-beboere vokster stadig. Fra 1990 til 2005 økte folketallet med 17 prosent. Den 16. januar 2011 skal Osloborger nummer ha blitt født. Ifølge «Befolkningsfremskrivning for Oslo 2013-2030» fremlagt av Oslo kommune i mai 2012 ventes befolkningen etter hovedalternativet å øke til 834 000 innbyggere i 2030. Sysselsetting. Syv av ti Oslofolk i aldersgruppen 16–74 er i arbeid, byen sett under ett. Dette er som i resten av landet. Det er imidlertid variasjoner innad i Oslo; i Bydel St. Hanshaugen er over tre firedeler i arbeid, mens det i Bydel Stovner er mindre enn to tredeler. Generelt sett er sysselsettingen lavere for kvinner enn for menn, for ikke-vestlige innvandrere enn for etniske nordmenn og for dem som har lavere utdanning enn høyere utdanning. Oslo står også for mange arbeidsplasser som kommer folk i nabokommunene til gode; av Oslos innbyggere er i jobb, mens personer arbeider i Oslo. Innvandring. Oslo er kommunen i Norge med størst andel innvandrere. 1. januar 2011 utgjorde denne gruppen 28,5 % av byens innbyggere, til sammen 170 206 personer. Til sammenligning utgjorde innvandrere 10,0 prosent av befolkningen i Norge utenom Oslo, og 12,2 prosent av Norges befolkning totalt. Tilsvarende tall i 2001 var 19,4 prosent innvandrere i Oslo, 5,0 prosent i Norge utenom Oslo og 6,6 prosent av Norges totale befolkning. I perioden 2001 til 2009 stod innvandrerbefolkningen for hele 80,0 prosent av Oslos befolkningsvekst, mens den samme gruppen stod for 35,0 prosent av befolkningsveksten i Norge utenom Oslo i samme periode. Andelen innvandrere har de siste to årene økt med omkring ett prosentpoeng årlig både i Oslo og i Norge samlet. Tabell: De 20 største innvandrergruppene i Oslo etter landbakgrunn per 1. januar 2012. Tallene gjelder innvandrere og barn av innvandrere. Talespråk. Talemålet i Oslo kan deles inn i to distinkte varianter av norsk. Den ene vikamålet, folkemålet som har fått navn etter den tidligere bydelen Pipervika. Denne dialekten ligger omtrent midt imellom kystmål og innlandsmål, og har retrofleks flapp («ma"ł"ing»), ofte trykk på første stavelse («so"s"ial», «a"v"is»), a-endelser i fortid av svake verb («bank"a"») og a-endelser i bestemt form flertall («gutt"a"»). Den andre typiske Oslo-varianten av norsk har sine røtter i et dansk-norsk blandingsspråk, og er tett knyttet til riksmålet. Denne språkformen har bare to kjønn (intetkjønn og felleskjønn), verb i kaste-klassen har "-et" i fortid («bank"et"»), og diftonger har i stor grad blitt til monoftonger («r"øy"k» → «r"ø"k»). Riksmålsvarianten har sine røtter i den gamle embedsmannsstanden, og står sterkest på Oslos vestkant og i høyere sosiale lag. Det er også slik at de to talemålsvariantene griper noe over i hverandre, og det er rom for individuell og situasjonsbestemt variasjon innenfor begge varianter. De senere årene har det foregått en tilnærming av talespråket i Oslo. A-endelser i hunkjønn og i verb i fortid brukes nå av syv av ti på vestkanten, i tillegg til av praktisk talt alle på østkanten. Samtidig er tradisjonelle østkantkonstruksjoner som «a'Kari» og «n'Per» i ferd med å dø ut. Uttaleformen («Osjlo»), som tidligere var typisk for byens østkant, er i ferd med å erobre hele byen. Alle Oslofolk under 25 år sier nå, og også i aldersgruppen 25–50 bruker alle i øst og et stort flertall i vest denne formen. Blant personer over 50 i vest holder fortsatt omtrent halvparten på -varianten, mens kun 10 prosent av menn og knappe 30 prosent av kvinnene på østkanten gjør det samme. Religion og livssyn. Den norske kirke har bispesete i Oslo. Dette omfatter i tillegg til Oslo også Akershus-kommunene Asker og Bærum. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker. De største kirkesamfunnene i Oslo utenfor Den norske kirke er Den katolske kirke og Pinsebevegelsen. Andre kristne trossamfunn i hovedstaden er Den evangelisk-lutherske frikirke, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Baptistsamfunnet, Oslo Kristne Senter, Den anglikanske kirke, og mange flere. Mange Oslo-borgere tilhører også ikke-kristne trossamfunn. I 2008 var 7% av byens borgere medlemmer i muslimske trossamfunn. Pr. 1. januar 2004 fantes det i Oslo og Akershus buddhister fordelt på fem menigheter. I 2008 var også litt over Oslo-borgere registrert i ikke-religiøse livssynssamfunn; et overveldende flertall av disse tilhører Human-Etisk Forbund. 19% av befolkningen var pr. 2008 ikke med i noe tros- eller livssynssamfunn. Stortingsrepresentanter. a> siden 1991, kun avbrutt av regjeringsverv. Norges hovedstad. Som Norges hovedstad er Oslo landets politiske maktsentrum. Byen huser de fleste statlige forvaltningsorganer, i tillegg til Storting, regjering og høyesterett. Stortinget holder til i Stortingsbygningen ved Karl Johan. Nasjonalforsamlingen har holdt til i Oslo helt siden opprettelsen i 1814, først i Katedralskolens lokaler på hjørnet av Prinsens gate og Dronningens gate, og deretter i Universitetets Gamle festsal. Dagens Stortingsbygning er tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet og ble innviet 5. mars 1866. Inngangsplatået utenfor voktes av to løver i Grorudgranitt, noe som har gitt stedet tilnavnet Løvebakken. Av Stortingets 150 distriktsrepresentanter (Stortinget har totalt 169 representanter, 19 av dem er såkalte utjevningsrepresentanter) kommer 17 fra Oslo. Regjeringen er spredt flere steder i byen. Hovedvekten ligger likevel på Regjeringskvartalet, der Statsministerens kontor og flertallet av departementene ligger. Kvartalet ble utsatt for et bombeangrep hvor en rekke mennesker omkom den 22. juli 2011. Utenriksdepartementet ligger på Victoria terrasse i Vika, mens Forsvarsdepartementet og Miljøverndepartementet holder til i Myntgata i Kvadraturen. Høyesterett holder til like ved Regjeringskvartalet i en nyrenessanse-bygning tegnet av Hans Jacob Sparre og oppført 1898–1903. Tidligere holdt også lagmannsretten og byretten til i bygget, men disse har etter 1994 flyttet til egne bygninger. Det Kongelige Slott ligger vest i sentrum, omgitt av Slottsparken. Det ble tegnet av Hans Linstow, og stod klart i 1849, under regjeringstiden til kong Oscar I. Slottet eies av staten og stilles til disposisjon for landets statsoverhode. Bygningen ble nærmest totalrenovert på 1990-tallet, og har nå en brutto grunnflate på kvadratmeter. Alle ambassader i Norge ligger i Oslo. Det store flertallet av disse ligger i området fra Slottet til Olav Kyrres plass, spesielt langs Drammensveien og Bygdøy allé og gatene rundt. Norges Banks hovedkontor ligger på Bankplassen i Oslo. Bankens tidligere bygning lå like ved, og er nå gjort om til museum. Mange statlige aktører holder også til i Bryn/Helsfyr-området øst for sentrum; disse omfatter blant annet Skattedirektoratet, KRIPOS og Statens vegvesen. Lokalpolitikk. Oslo har som eneste kommune i Norge både kommunale og fylkeskommunale funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell, der den utøvende makten ledes av et byråd. Byrådet består av inntil åtte medlemmer og ledes av en byrådsleder. Byrådet springer ut av bystyret, som velges i vanlige kommunevalg hvert fjerde år. Bystyret består av 59 representanter, og har i perioden 2011–2015 borgerlig flertall. Oslo har siden 2011 hatt et byråd bestående av Høyre (H), Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF). Stian Berger Røsland (H) har vært byrådsleder siden 2009. Med unntak av en femårsperiode på nittitallet da Rune Gerhardsen (Ap) var byrådsleder har Høyre hatt byrådslederposisjonen kontinuerlig siden den parlamentariske modellen ble innført i 1986. Siden 2007 har Fabian Stang (H) vært ordfører, mens Libe Rieber-Mohn (Ap) er varaordfører siden 2011. Etter andre verdenskrig har Høyre og Arbeiderpartiet stort sett byttet på å ha ordførermakten, kun avbrutt av to korte Frp-perioder i 1990–91 og i 2007. Administrativ inndeling. Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer. Disse ble tidligere oppnevnt av bystyret. Som en prøveordning ble fire av utvalgene i 1995 og 1999 valgt direkte av befolkningen. Ved kommunestyrevalget i 2007 gikk en over til direkte valg av samtlige bydelsutvalgene. Bydelenes oppgaver er i hovedsak knyttet til omsorgstjenester i hjem og institusjon, barnehager, barnevern, forebyggende helsetjenester og en del nærmiljøtiltak. Bydelene har videre – i samarbeid med NAV – ansvaret for sosialtjenestene, herunder tildeling av økonomisk sosialhjelp. Bydelene utfører dels tjenester med eget personell, dels har de bestillerfunksjon. Bydelene er også høringsinstans i en del saker, for eksempel ved reguleringsplaner og ved tildeling av skjenke- og salgsbevillinger for alkohol. Bydelene har egne bydelsadministrasjoner, som forbereder saker for bydelspolitikerne og som iverksetter det som besluttes. Etater og kommunale foretak. Oslo kommune har en rekke etater og kommunale foretak (KF) som ivaretar kommunens samlede tjenestetilbud. Oslos største etat er Utdanningsetaten, som har ansvar for 176 skoler, ca. 11 000 lærere og 65 000 elever fra førsteklasse i grunnskolen og ut videregående. Utdanningsetaten ledes av Astrid Søgnen. Blant kommunens øvrige virksomhetene finner vi Oslo brann- og redningsetat med 410 ansatte, og åtte brannstasjoner rundt om i byen. Hovedbrannstasjonen ligger på Hammersborg, mens de andre er spredt rundt i bydelene. Disse omfatter blant annet Briskeby brannstasjon, Grorud brannstasjon og Bryn brannstasjon. Helseetaten har omlag 850 ansatte og har ansvar for folkehelse i Oslo og operative tjenester som offentlig legevakt og tannlegevakt. Oslos byantikvar ble opprettet i 1956 som landets første byantikvarembete. Byantikvaren holder til i Maridalsveien 3, der de holder til i gamle industrilokaler sammen med Oslo byarkiv. Oslo har også flere kommunale foretak. Oslo Havn KF står for driften av havna, mens Boligbygg Oslo KF er et kommunalt foretak som eier og forvalter boliger på vegne av kommunen. Det er derimot Undervisningsbygg Oslo KF som er Oslos største eiendomsforvalter, gjennom eierskap og drift av et hundreogsyttitalls skoler. Segl og flagg. Oslos byvåpen er en omtegning av byens segl fra middelalderen, med delvis forandret innhold. Flere avtrykk av det opprinnelige seglet fra ca. 1300 er bevart. Det er sirkelrundt med en innskrift på latin som forteller at det er Osloborgernes merke. Billedfeltet viser byens skytshelgen St. Hallvard med sine attributter – de tre pilene han ble drept med, og kvernsteinen som drapsmennene bandt rundt halsen hans for å senke liket i Drammensfjorden. Ved hans føtter ligger en utydelig figur som i tidens løp er blitt feiltolket. Den forestiller en kriger i ringbrynje og våpenskjorte, og bildet symboliserer Hallvards triumf over den onde fiende han har beseiret. St. Hallvard var byens seglmotiv gjennom hele middelalderen og overlevde byens flytting og nyanlegg under navnet Christiania. På 1600-tallet fikk byen et motto som ble brukt som randinnskrift på seglet: «Unanimiter et constanter» – "enig og standhaftig". Men i senere versjoner ble seglets innhold misforstått og fremstilt som en tronende kvinne – lykkens gudinne Fortuna eller den personifiserte Christiania. På 1800-tallet gjenoppdaget man hvem hovedpersonen var, men nå var det figuren nederst som ble feiltolket som den kvinnen Hallvard forsøkte å redde. 13. januar 1892 vedtok formannskapet i Kristiania en ny autorisert utforming av seglet og kalte det «byvåpen». Her er kvinnen ved Hallvards føtter anstendig påkledd. Ved byjubileet i 1924 fikk våpenet en ny offisiell utforming, tegnet ved byarkitektens kontor. Kvinnen var fortsatt med i bildet, og nå helt naken. Denne utformingen har Oslo kommune siden fastholdt, og den er senest stadfestet av bystyret ved utarbeidelsen av «Designhåndbok for Oslo» i 1990-årene. Oslos byflagg fra 1924, erstattet i 2000 av et flagg med byens segl på blå duk. Ved jubileet i 1924 innførte Oslo kommune også et byflagg. Det fikk fire vannrette striper – blått, hvitt, blått og hvitt. Fargene var formodentlig hentet fra byseglet, siden versjonen fra 1892 ofte ble fremstilt i blått og hvitt. Dette flagget ble merkelig nok aldri formelt vedtatt av bystyret, og det ble heller ikke søkt om godkjennelse, slik "lov av 29. juni 1933 om flagging på kommunenes offentlige bygninger" krever. I 1996 ble blåfargen offisielt normert. Ved det seneste byjubileet i 2000 innførte kommunen et helt nytt flagg. Det viser byseglet fra 1924 i mangefarget utgave på blå duk. Dette flagget er heller ikke godkjent av staten, og bruken er dermed ulovlig på kommunale bygninger. Utdanning. Oslo er vert for en lang rekke forskjellige universiteter og høyskoler. Universitetet i Oslo (UiO) er landets største og eldste, og ble grunnlagt i 1811. UiO holder til flere steder i byen, med hovedcampus i Blindern- og Gaustad-området. Universitetet har ca. 25 000 studenter og ca. 2 800 vitenskapelige ansatte (2008), og ledes fra august 2009 av rektor Ole Petter Ottersen. Høgskolen i Oslo (HiO) ble dannet i 1994 og holder til på Bislett. Skolen satser spesielt på profesjonsstudier, og har ca. 11 000 studenter. Handelshøyskolen BI holder til i Nydalen, og tilbyr økonomisk utdanning på alle nivåer. Andre kjente institusjoner for høyere utdanning i Oslo er Arkitektur- og designhøgskolen, Kunsthøgskolen, Krigsskolen og Menighetsfakultetet. Oslo har en lang rekke videregående skoler i stort sett alle deler av byen. Disse omfatter ca. 15 000 skoleplasser, fordelt på et tyvetalls skoler. Inntil halvparten av plassene på hver skole fordeles til søkere fra regionen skolen tilhører, mens den andre halvparten av plassene tilfaller søkere fra hele byen, basert på karakterer. Skoler i ytre by, som Ullern, Nordstrand, Lambertseter, Stovner, Persbråten og Bjørnholt, har mellom 82 og 87 prosent opptatte fra egen region, mens sentrumsskoler som Elvebakken, Fagerborg, Foss, Hartvig Nissen, Oslo Handelsgymnasium og Oslo katedralskole alle har ca. 50 % inntatte fra egen region. Det er store ulikheter i Oslo når det gjelder rekrutteringen til videregående utdanning. Elever med høy sosial bakgrunn velger langt oftere studiespesialisering enn elever med lav sosial bakgrunn. Siden nittitallet har det imidlertid vært en avtagende geografisk segregering der elever fra østkanten og vestkanten i større grad enn før går på samme skoler. Likevel er det slik at elever fra vestkanten i liten eller ingen grad ønsker å gå på østkantskolene, mens elever fra østkanten ofte ønsker å gå på skoler på vestkanten. Forsvaret og Oslo. Forsvaret har et aktivt nærvær i Oslo. Hans Majestet Kongens Garde holder til i Huseby leir, og står for vakthold på Det Kongelige Slott og er den norske konges livgarde. Oslo hører til Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02, som holder til på Lutvann leir øst i byen. Denne styrken har 5 500 soldater, i tillegg til Innsatsstyrken Derby med 580 mann fordelt på 14 tropper. Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste holder også til på Lutvann. Oslo huser også Akershus Kommandantskap (AK), med hovedkvarter på Akershus festning. AK har ansvaret for alle soldater i støttefunksjoner i Osloområdet, samt planlegging og gjennomføring av parader og arrangementer i militær regi. På Akershus er også Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet, samt flere mindre militæravdelinger (Forsvarets skolesenter, Forsvarsmuseet, Feltprestkorpset og Forsvarets mediesenter), lokalisert. I tillegg holder også Forsvarets logistikkorganisasjon til i området. Krigsskolen holder til på Linderud i Groruddalen. Medier. Som Norges hovedstad har Oslo en dominerende stilling i det norske mediemarkedet. De store Osloavisene er Norges største, og disse omfatter "Aftenposten" (opplag morgen og kveld), "VG" (opplag) og "Dagbladet" (opplag). Andre dagsaviser som kommer ut i Oslo er "Dagens Næringsliv" (opplag), "Finansavisen" (opplag), "Dagsavisen" (opplag), "Vårt Land" (opplag), "Klassekampen" (opplag) og "Nationen" (opplag). (Alle tall er avrundet til nærmeste tusen og hentet fra Mediebedriftenes Landsforening, for 2011). Oslo har også flere lokalaviser. "Groruddalen" har som navnet antyder fokus på Groruddalen i nordøst, og har en historie som strekker seg tilbake til 1928. "Nordstrands Blad" ble grunnlagt i 1925 og er delvis gratisavis og delvis en abonnementsavis. Avisen dekker Oslos tre sørøstligste bydeler. Siden 2006 har "Nordstrands Blad" vært en del av Lokalavisene Oslo, som også utgir fem andre lokalaviser i ulike deler av byen: "Østkantavisa" (Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene), "Lokalavisen Groruddalen" (Alna, Bjerke, Grorud og Stovner), "St. Hanshaugen" (Frogner og St. Hanshaugen), "Nordre Aker Budstikke" (Nordre Aker) og "Akersposten" (Vestre Aker og Ullern). NRK og TVNorge har sine hovedkvarterer i Oslo. NRK Marienlyst er spesielt kjent, og dette nabolaget vest i byen har nesten blitt synonymt med statskanalen. TV 2 har også studioer i Oslo, men da kanalen fikk konsesjon ble den pålagt å legge hovedkvarteret utenfor hovedstaden. En rekke lokalradiostasjoner sender i Oslo. disse omfatter blant andre Radio 1, Radio Tango, radiOrakel og Radio Nova. NRK Østlandssendingen dekker Oslo og Akershus og holder til i det tidligere Myrens Verksted på Sagene. Samferdsel. I Oslo har Samferdselsetaten ansvaret for langsiktig samferdselsplanlegging, trafikk- og gatebruksplaner, trafikksikkerhet og planer for fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken. Veinett. Veinettet i Oslo er utbygget med tre ringveier for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: Ring 1, Ring 2 og Ring 3 (Store Ringvei). I tillegg går E18 i tunnel under bykjernen, mens E6 går igjennom flere av de østlige bydelene. Av ringveiene var Store Ringvei den første ringveien som gikk rundt sentrumskjernen. En ytre ringvei ble også påbegynt, men den er ikke blitt fullført. Den går mellom Skullerud og Alnabru. Oslo har også en rekke veier som går i tunneler. Ring 3 har tre tunneler; Brynstunnelen, Tåsentunnelen og Granfosstunnelen. Det arbeides med en ny tunnel ved Økern også. Ring 2 har ingen tunneler, mens Ring 1 har Hammersborgtunnelen. E18 går igjennom Festningstunnelen og senketunnelen Bjørvikatunnelen. Fra denne vil man kunne komme til E6 via Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen (sørover) eller Vålerengtunnelen (nordover). Brynstunnelen er den eldste av hovedveitunnelene. Den ble bygget samtidig med Store ringvei. Kollektivtransport. a>. Det har gradvis blitt innført siden 2006 og er i dag med sine 83 tog, ansvarlig for frakt av 270 000 passasjerer daglig. Kollektivtransporten ble introdusert i Oslo i 1875 da Kristiania Sporveisselskap opprettet hestesporvogn mellom Stortorvet, Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen. I 1894 startet Kristiania Elektriske Sporvei Briskebylinjen, Skandinavias første elektriske sporveislinje. Fire år senere åpnet også Holmenkollbanen med trafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen. De første forsøk med selvdrevne busser var i 1897 og 1912–14, men det var ikke før med opprettelsen av Norsk Trafikk A/S i 1918 og ruten mellom sentrum og Østensjø at byen fikk moderne, permanent rutebildrift. I årene som fulgte økte kollektivtilbudet stadig. I 1927 fikk byen sin første busslinje. I 1928 fikk Oslo ordentlig tunnelbane, da Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret åpnet. I løpet av 1920-tallet var også Lilleakerbanen blitt bygget ut helt til Kolsås i Bærum. I 1935 ble Smestadbanen forlenget og omdøpt til Røabanen, et år etter Sognsvannsbanens åpning. På østkanten begynte Østensjøbanen som trikkelinje i 1926, og Lambertseterbanen i 1957. På 1960-tallet ble disse bygget om til T-bane, samtidig som Grorudbanen og Furusetbanen åpnet i henholdsvis 1966 og 1970. I 1987 ble de vestlige og østlige nettene knyttet sammen ved Stortinget stasjon, og tidlig på 2000-tallet kom også T-baneringen for å betjene bydelene nord for sentrum. Oslo Sporveier ble dannet i 1925 da kommunen overtok de private sporveisselskapene. Siden har det vært kommunens driftsselskap for trikk og buss og T-bane, før disse ble satt ut til det nystartede selskapet Kollektivtransportproduksjon. Navnet «Oslo Sporveier» ble videreført i et administrasjonsselskap, som i 2008 ble slått sammen med Stor-Oslo Lokaltrafikk AS til det nye selskapet Ruter. Kollektivnettet i Oslo består pr. 2009 av trikk, buss, T-bane, NSB lokaltog og båt. Trikken hadde i 2008 39,7 millioner reisende, og opererte seks linjer. Bussene hadde på samme tid 68,7 millioner reisende, mens T-banen hadde seks linjer og 72,8 millioner reisende. I kollektivnettet inngår også flere båtlinjer. Norled har ruten mellom Nesoddtangen og Aker Brygge og har ca. 2,7 millioner årlige passasjerer, i tillegg kommer to rushtidsruter. I sommerhalvåret kjøres det ruter til øyene langs Nesoddkysten og videre til Håøya og Drøbak, i tillegg til en helårs båtforbindelse fra Vippetangen til øyene i havnebassenget og sommerbåter fra Rådhusbryggene til Bygdøy. Jernbane og luftfart. Jernbanetrafikken i Oslo er sentrert rundt Oslo Sentralstasjon (Oslo S), som ligger ved Jernbanetorget øst i sentrum. Oslo S er landets travleste stasjon, og har forbindelser til hele jernbanenettet i Norge, samt til Sverige og Danmark og videre sørover i Europa. Oslo S åpnet i 1980, etter at den nye Oslotunnelen gjorde den gamle Vestbanestasjonen overflødig. Oslo har også lokaltrafikk på Østfoldbanen, Hovedbanen, Gjøvikbanen og Drammenbanen. Oslo lufthavn, Gardermoen ligger i Ullensaker kommune ca. fem mil nord for byen. Den er Norges største flyplass og åpnet i 1998. Gardermoen har høyhastighetsforbindelse til Lillestrøm, Oslo, Bærum, Asker og Drammen med Flytoget, som bruker ca. 20 minutter fra Gardermoen og inn til Sentralstasjonen i sentrum. Gardermoen overtok som hovedflyplass etter den nå nedlagte Oslo lufthavn, Fornebu, som lå i Bærum vest for Oslo og åpnet i 1939. Oslo har i tillegg to sekundære lufthavner: Sandefjord lufthavn, Torp og Moss lufthavn, Rygge. Noen flyselskaper kaller disse for "Oslo lufthavn, Torp" og "Oslo lufthavn, Rygge", selv om de ligger langt unna og ingen av dem har god offentlig transport til og fra byen. Torp ligger over dobbelt så langt vekk fra Oslo som Gardermoen og Rygge. Havnetrafikk. Oslo Havn deles inn i to deler, Vesthavna og Sydhavna. Vesthavna omfatter blant annet Hjortnes, Filipstad, Rådhusbryggene og kaiene rundt Akershus festning, mens Sydhavna begynner ved Østre Akerselvkai i Bjørvika og strekker seg ned forbi Grønlia, Kongshavn, Sjursøya og ned til Ormsund. Vesthavna og Sydhavna har til sammen en total kailengde på meter, og havneanleggene dekker et areal på kvadratmeter (2007). I 2008 hadde Oslo Havn en samlet godsomsetning på tusen tonn, hvorav tusen tonn var utenrikshandel og tusen tonn var innenriks. Både for innenriks- og utenrikstrafikken losses det betydelig mer enn det lastes; mens det ble importert tusen tonn i 2008 ble det kun eksportert tusen tonn. Innenriks var tallene henholdsvis og tusen tonn for inngående og utgående godsomsetning. Oslo har hatt havnetrafikk i alle år, men det var først i 1735 at det etter kongelig forordning ble nedsatt en havnekommisjon for å organisere og ha oppsyn med trafikken. I takt med byens vekst vokste også havna, og fra 1885 til 1915 vokste havna fra til meter kai. Aktiviteten var så stor under første verdenskrig at Grev Wedels plass og Tordenskiolds plass ble brukt som lagringsplass. Det var på denne tiden at Oslo Havnelager ble bygget, som med sine kvadratmeter var blant Europas største lagerbygninger. Samarbeidsbyer. Fra Lilla Bommen i Göteborg, vennskapsby med Oslo Fra Shanghai, Kina, vennskapsby med Oslo St. Petersburg, Russland Samarbeidsregioner. Provinshovedstaden Mbombela Røshnes Jazz Band. Røshnes Jazz Band er et norsk jazzband. Det ble dannet i Sandefjord i 1979. Som utgangspunkt i det som blir spilt har bandet den tradisjonelle New Orleans-musikken og rytmikken, men repertoaret inkluderer også nyere komposisjoner samt stiler. Helt fra Røshnes Jazz Band ble dannet har det medvirket på flere festivaler i inn- og utland. Røshnes Jazz Band har hatt turnéer i Norge, Sverige, Danmark, England samt USA og opptrådte på New Orleans Jazz & Heritage Festival i 1982 samt 1987. I 1982 ble Røshnes Jazz Band æresborgere av New Orleans. Røshnes Jazz Band har spilt inn fire albumer, deriblant «Twenty and Tight» (Herman Records HJCD 1021) fra 1999. Sovjetunionens ordensvesen. Sovjetunionens ordensvesen gir en oversikt over heltetitler, ærestitler, ordener og dekorasjoner i det tidligere Sovjetunionen, utmerkelser som belønnet særlige bragder utført av privatpersoner, både militære og sivile. Alle titlene, ordenene og utmerkelsene opphørte 8. desember 1991 etter at Sovjetunionen kollapset. (Noen av disse tildelingene og andre kvasi-tildelinger fortsatte å bli uoffisielt utdelt av Sazi Zaindinova Umalatova i Det Russiske Freds- og Enhetspolitiske parti på vegne av det oppløste presidiet i Det øverste sovjet). Mange av utmerkelsene ble tatt opp i ny form i Den russiske føderasjon, slik som Helt av Sovjetunionen, som ble gjort om til Helt av Den russiske føderasjon. Et vidt spekter av sovjetiske tildelinger og dekorasjoner ble til i perioden 1917 til 1991. "Merk: Oversikten er ikke komplett og de fleste sivile ordener mangler." DDRs ordensvesen. Etter etableringen av DDR forbød det nye landet bæring av alle ordener tildelt før 1945 og skapte et nytt system med forskjellige dekorasjoner inspirert av Sovjetunionens ordensvesen. Helt av DDR. Helt av Den Tyske Demokratiske Republikk (Held der DDR) var den høyeste oppnåelige tittel i DDR. Den ble opprettet i 1975 og var tenkt både for soldater og sivile. De som mottok ordenen fikk også flere andre fordeler med den, slik som gratis offentlig transport. Held der Arbeit. Held der Arbeit ble gitt for særlig fremragende, innovativ aktivitet, særlig i feltet industri og jordbruk. I tillegg fikk mottageren 10 000 DDR-Mark. Uljin kjernekraftverk. Uljin kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Sør-Korea. Det ligger på østkysten av landet i provinsen Nord-Gyeongsang, og ble bygget og klargjort for idriftsetting i perioden 1975 og satt drift i 1988. Installert maksimal effekt er 6 175 MW, og det er dermed verdens tredje største atomkraftverk. Årsproduksjonen av elektrisk kraft er betydelig, og det er seks reaktorer ved anlegget. Anlegget har en partneravtale med Philippsburg kjernekraftverk i Tyskland. Se også. Liste over verdens største kjernekraftverk Gori kjernekraftverk. Gori kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Sør-Korea. Det ligger på sørøstkysten av landet ved millionbyen Busan, og ble bygget og klargjort for idriftsetting i perioden 1968 og satt igang drift i 1978. Installert maksimal effekt er 3 288 MW. Årsproduksjonen av elektrisk kraft er betydelig, oig det er fire reaktorer ved anlegget. Det finnes planer om å utvide verket med ytterligere to reaktorer. Yeonggwang kjernekraftverk. Yeonggwang kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Sør-Korea. Det ligger på vestkysten av landet ved Gulehavet, i provinsen Sør-Jeolla. Atomkraftverket ble bygget og klargjort for idriftsetting i perioden 1979, og satt i drift i 1986. Installert maksimal effekt er 5 900 MW, og det er dermed teoretisk sett verdens fjerde største atomkraftverk, men det utnyttes trolig bare ca. 5 500 MW kapasitet. Årsproduksjonen av elektrisk kraft er betydelig, og det er seks reaktorer ved anlegget. Se også. Liste over verdens største kjernekraftverk Wolseong kjernekraftverk. Wolseong kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Sør-Korea. Det ligger på østkysten av nord for Busan, i provinsen Nord-Gyeongsang. Atomkraftverket ble bygget og klargjort for idriftsetting i perioden 1979 og satt igang drift i 1986. Installert maksimal effekt er 2 811 MW. Årsproduksjonen av elektrisk kraft er betydelig, og det er fire reaktorer ved anlegget. Ytterligere to reaktorer er under bygging, de vil fp 900 MW effekt hver når de står ferdige. Wolseong kjernekraftverk produserer vel 15 prosent av det sørkoreanske elektrisitetsforbruket. Blücher-ordenen. Blücher-ordenen (tysk: Blücher-Orden) var en militær dekorasjon i DDR. Den var oppkalt etter den prøyssiske generalfeltmarskalk Gebhard Leberecht von Blücher (1742–1819), som var betraktet som en helt i DDR fordi han hadde beseiret Napoleons styrker i Prøyssen. Dekorasjonen ble til 13. oktober 1965 etter ordre av Walter Ulbricht og var tenkt å bli tildelt soldater i NVA i krigstid. Dekorasjonen ble aldri tildelt i og med at DDR aldri var i krig; et par hundre av disse dekorasjonene ble laget og var klar til å bli delt ut hvis DDR skulle komme i krig. Disse ble lagret i all hemmelighet av VEB Präwema i Markneukirchen, hvor også prototypene befant seg. Ordenens eksistens ble ikke kjent før etter murens fall. Eksemplarer av ordenen er i dag stilt ut i det militærhistoriske museet i Dresden. Klasser. Dekorasjonen kom i seks klasser: medaljegraden, som var delt i tre klasser (bronse, sølv og gull), og korsgraden, som var delt opp på samme måte. DDRs nasjonalpris. DDRs nasjonalpris var en orden utdelt i DDR. Ordenen fantes i tre ulike klasser for vitenskapelig, kunstnerisk og annen fortjenestefull innsats. Når det gjaldt vitenskapelige bidrag, ble ofte prisen gitt til forskergrupper og ikke enkeltindivider. Historie. DDRs nasjonalpris ble utdelt 7. oktober, Republikkens Dag, hvert år fra 1949. Den ble gitt for «fremragende kreativt arbeid i feltene vitenskap og teknologi, viktige matematiske og vitenskapelige oppdagelser og teknologiske oppfinnelser, introduksjon av nye arbeids- og produksjonsmetoder» og «fremragende arbeider og fortjenester i områdene kunst og litteratur». Denne høythengende ordenen kunne gis til østtyske borgere, grupper og utlendinger hvis de hadde gitt viktige bidrag til sosialistisk kultur og vitenskap. Nasjonalprisen fantes i tre klasser, med korresponderende pengeutdelinger for hver klasse. Første klasse hadde en pengetildeling på 100 000 DDR-Mark, andre klasse; 50 000 DDR-Mark og tredje klasse; 25 000 DDR-Mark. Selve medaljen er rund, gulldekket og 26 millimeter i diameter. Den har et portrett av Goethe omgitt av ordene "Deutsche Demokratische Republikk" på fremsiden. På baksiden finner man ordenen "National-preis" omsirklet av laubærblader. Båndet til medaljen består av vertikale striper i de nasjonale farver; rødt, sort og gull med DDRs riksvåpen i gull festet til senter av båndet. Medaljen ble båret på øvre høyre side av brystet. Kjente mottagere. Se også: DDRs ordensvesen Stine Renate Håheim. Stine Renate Håheim (født 13. mai 1984) er en norsk politiker (Ap). Hun er fra Valdres i Oppland. Hun var kommunestyremedlem i Nord-Aurdal 2003–2007, og medlem av Oppland fylkesting 2007–2009. Håheim var sentralstyremedlem i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) fra 2006 til 2010. Ved stortingsvalget 2009 var hun Arbeiderpartiets 4. kandidat fra Oppland, og møter fra oktober 2009 fast for Rigmor Aasrud. Håheim studerer ved Lektorstudiet på Universitetet i Oslo, et profesjonsstudium rettet mot læreryrket. Spania under Franco. Spania under Franco var perioden fra nasjonalistenes startet sitt opprør mot Den andre spanske republikk og fram til Francisco Francos død i 1975. Politisk organisering under borgerkrigen. Da det som startet som et statskupp ikke ble vellykket, men utviklet seg til en langvarig borgerkrig, ble det nødvendig for opprørsgeneralene å utvikle en alternativ politisk plattform. Dette var vanskelig, da opprørerne omfattet svært så ulike politiske referanser. Samtidig som nasjonalistene kontrollerte rundt halvparten av landets territorium og befolkning, måtte dette styres og økonomien måtte komme igang, særlig eksporten som kunne sikre internasjonal valuta som var nødvendig for å finansiere krigføringen. Særlig eksporten av sherry, oliven og sitrusfrukter var viktige internasjonale inntektskilder. Særlig var handelsavtalene med Portugal av stor betydning. De militære myndighetene førte streng kontroll med alle eksportinntekter. Nasjonalistene var en uensartet gruppe, med de tradisjonalistiske og monarkistiske karlistene, som ønsket don Alfonso Carlos på tronen, andre monarkister som ønsket Alfonso XIII tilbake og den fascistiske og republikanske falangen. Mellom de sentrale høyere offiserene var det også stor politisk avstand i synet på monarki og republikk, forholdet til frimurere, kirken m.m. Løsningen ble å opprette et monarki uten konge, da det var ingen tronpretendent som var aktuell og som kunne samle hele nasjonalistsiden. Videre sto tanken om politisk sentralisme og motstand mot regionalt selvstyre sterkt. Rivaliseringer blant de høye offiserene gjorde maktstrukturen i begynnelsen noe uklar, men utviklingen gjorde at Franco etter hvert framsto som den sterkeste og mest pragmatiske aktøren gjennom to vel planlagte trekk. Falangen hadde en underordnet rolle og ble tidlig svekket av at den karismatiske lederen José Antonio Primo de Rivera ble arrestert og henrettet av republikanerne 20. november 1936 i Alicante. Dette passet Franco godt, og han holdt nyheten om henrettelsen hemmelig for å opprettholde et maktvakuum innen falangen. Videre ble Francos posisjon internt blant kuppmakerne styrket av at Adolf Hitler hadde størst tro på ham og hadde bestemt at all tysk militær støtte bare skulle gå til styrker direkte under Francos kommando. Etter at de nasjonalistiske opprørerne fikk en tidlig triumf med stor symbolverdi gjennom erobringen av Toledo 27. september 1936 som brøt den republikanske beleiringen av de nasjonalistiske styrkene i militærakademiet i byens gamle festning, Alcázar. 29. september 1936, to dager etter triumfen i Toledo, proklamerte Franco seg selv som "generalissimo" og "caudillo". Dette ble radiosendt og til de andres store irritasjon stilte Franco de andre opprørslederne overfor et "fait accompli" med hensyn til lederskapet. 19. april 1937 sikret Franco seg også den faktiske fulle politiske kontrollen over det nasjonalistiske Spania ved å sende ut en forordning som bestemte at den politisk svekkede, men militært styrkede falangen skulle slåes sammen med karlistene, den alfons-monarkistiske "Renovacion Española" og restene av den politiske høyrefløy til ett parti, direkte underlagt ham selv, under navnet "Falange Española Tradicionalista y de las JONS". Fascistisk hilsen ble innført, slagordet var "Por el imperio hacia Dios" («For imperiet fram mot Gud»), og det ble utarbeidet ens uniformer for den nasjonalistiske siden. Det raske trekket fra Francos side gjorde det vanskelig å protestere tidsnok uten å bli framstilt som forræder, og med sine to vel planlagte aksjoner, i september 1936 og april 1937 sikret han seg diktatorisk kontroll som skulle vare livet ut. Maktkonsentrasjonen ble videreført gjennom utnevnelsen av en formell regjering 30. januar 1938 og ny lov for statens sentraladministrasjon, hvor den nye regjeringen ikke sverget lojalitet til konge eller republikk, men til Franco. Franco fikk her den øverste utøvende, lovgivende og dømmende makt. Dette ble fulgt opp umiddelbart med en rekke dekreter, om alt fra avskaffelse av republikkens helligdager, nye mynter og frimerker, avskaffelse av selvstyret for Catalonia, presselov, innføring av kastiljansk som eneste språk og en rekke andre forordninger. Etter borgerkrigen. Spania var nedkjørt etter tre år med ødeleggende borgerkrig. I tillegg hadde både landbruket og industrien svært lav produksjon, og landets infrastruktur var knust. Anslagsvis en halv million bygninger var enten ødelagt eller sterkt skadet. I tillegg manglet landet både utenlandsk valuta og gullreserven hadde gått tapt, slik at pengesystemet var kaotisk. Utenlandsgjelden til nasjonalistenes allierte måtte også betales. Denne situasjonen la også mulighetene åpne for Franco å gjennomføre omfattende politiske reformer; de tidligere jordreformene ble opphevet og eiendommene tilbakeført til sine tidligere eiere. Lønninger ble fastsatt sentralt, og næringslivet underlagt strenge statlige rammebetingelser, med hensyn til råvarer og salget av de ferdige produktene. Videre gikk den anti-kommunistiske staten i gang med å nasjonalisere blant annet jernbanen. Både førerdyrkelsen, nasjonalismen, men også den statlige styring og kontroll over arbeidslivets organer og andre fellesskapsløsninger, gjorde at den spanske staten framsto med sterke fascistiske trekk. Andre verdenskrig. Den utmattende virkningen borgerkrigen hadde hatt på Spania, benyttet også Franco som unnskyldning for å formelt stå utenfor andre verdenskrig, til tross for et visst press fra Hitler og Mussolini for en tydeligere spansk deltakelse. Imidlertid fikk den tyske "Kriegsmarine" tilgang til spanske havner og allierte soldater som ble arrestert i Spania, samt flyktninger fra Frankrike og andre okkuperte land ble returnert til tyskerne. I tillegg krevde Franco så store gjenytelser for spansk deltakelse, blant annet territorier i Nord-Afrika, at Hitler ikke tok det helt alvorlig. Men Franco sendte sommeren 1941 den militære enheten Den blå divisjon – rundt 18 000 mann – for å bistå under "Operasjon Barbarossa" og på Østfronten. Tilsammen tjenestegjorde rundt 47 000 spaniere ved Østfronten. Etter at Hitlers krigslykke snudde gikk imidlertid Spania fra 1943 over fra status som «ikke-stridende» til «nøytral» og gjennomførte en streng nøytralitetspolitikk. 10. oktober samme år ble Den blå divisjon trukket tilbake og oppløst. Etterkrigstiden. Etter krigen ble Spania internasjonalt isolert og fikk ikke bli med i De forente nasjoner. Den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen gjorde imidlertid at USA la bort prinsippene for å få flere europeiske allierte, og gav Spania økonomisk hjelp i bytte mot amerikanske baser. Utover på femtitallet fikk også flere andre vesteuropeiske land et mer normalisert forhold til Franco og Spania. Politikk. De fascistiske elementene som Franco innførte under og umiddelbart etter borgerkrigen ble videreført under hele hans styre. Dette kom fram på en rekke områder. Politisk sentralisme. Sentralt i dette er blant annet hele den politiske maktstrukturen med ham selv som den ubestridte fører og leder, hvor all makt var samlet. Slik gikk han inn i rollen også etter de tidligere spanske eneveldige monarkene, symbolsk ble dette understreket på en rekke måter, blant annet lot han seg utnevnt til "generalkaptein", en grad som tidligere hadde vært forbeholdt kongene. Nasjonalisme. Videre ble nasjonalismen understreket som et forsvar for fedrelandet, og utenlandsk innflytelse og tankegods ble undertrykket, ikke bare kommunismen, men også eksempelvis frimureriet. Francoregimet fjernet den regionale autonomien fra den andre republikk, og ønsket å gjøre Spania til en monolittisk nasjonalstat. Dette gikk spesielt ut over Catalonia og Baskerland, hvor Den andre spanske republikks lover for regionalt selvstyre øyeblikkelig ble opphevet. Kastiljansk ble eneste tillatte språk. Det katalanske språket ble forbudt, samtidig som katalansk kultur ble undertrykt. Lignende kampanjer mot baskisk språk og kultur satte fart i baskernes kamp for selvstendighet. Den baskiske terrororganisasjonen ETA ble stiftet i 1959, med et uavhengig Baskerland som mål. Samlet framsto Francos politikk på dette området som sterkt" kastiljansk-nasjonalistisk". "Desarrollo": Det spanske miraklet. Sekstitallet var en sammenhengende økonomisk oppgangstid for Spania, etter flere liberalistiske økonomiske reformer. På tross av veksten var likevel Spania et fattig land etter europeisk standard, og oljekrisen i 1973 gjorde slutt på oppgangen. Året etter ble Franco alvorlig syk, og Juan Carlos tok over styringen av landet og innledet en demokratiseringsprosess. Masud Gharahkhani. Masud Gharahkhani (født 22. september 1982 i Teheran) er gruppeleder for Arbeiderpartiet i Drammen og er en av de seksten som er valgt til å utforme Arbeiderpartiets program for stortingsvalget 2013. Jens Stoltenberg har kalt Gharahkhani for et usedvanlig politisk talent som har vist at det norske fellesskapet er en trampoline for å lykkes. Han ble for alvor landskjent da han på Arbeiderpartiets landsmøte i 2011 mottok stående applaus for sitt innlegg om reisen fra Teheran til Drammen, etter å ha sparket igang integreringsdebatten sammen med Jonas Gahr Støre. Gharahkhani hadde en reell mulighet til å bli landets første ordfører med innvandrerbakgrunn, men tapte for Tore Opdal Hansen fra Høyre. Under valgkampen ble Gharahkhani utsatt for falske rykter fra blant annet varaordfører Freddy Hoffmann (Tidligere Frp, nå Høyre) om sitt ekteskap. Da lærere ved Øren skole i Drammen nektet elever å gå med nisselue på en juleavslutning gikk Gharahkhani raskt ut og understreket at det er viktig at barna får oppleve norsk kultur og tradisjon. På spørsmål om juleavslutninger og skolegudstjenester svarte han til Aftenposten at «Jeg deltok på det, jeg hadde anbefalt det for mine barn, og ser ikke noe problem ved at skolen arrangerer gudstjenester så lenge eleven og familien har et valg om ikke å gå.» VGs Anders Giæver trakk fram dette sitatet i en kommentar om saken og kalte uttalelsen for en ekte filipine; den kulturelle og religiøse toleransen i et nøtteskall. Rektor ved skolen beklaget i etterkant at lærerne hadde forbydd nisseluer. Gharahkhani kom til Norge i 1987, og vokste opp i Skotselv i Øvre Eiker kommune. Han er utdannet radiograf, og har jobbet på Blefjell sykehus avdeling Kongsberg og Rjukan. Han har også jobbet som faglig ungdomssekretær i LO Vestfold og fylkessekretær i Buskerud Arbeiderparti. Som fylkespolitiker ble han den første mannlige lederen av likestillingsutvalget i Buskerud fylkeskommune, og satt også i fylkeskommunens hovedutvalg for utdanning. Ved stortingsvalget 2009 var han Arbeiderpartiets sjuende kandidat fra Buskerud. Masud Gharahkhani er sønn av politikeren Bijan Gharakhani. Henrik Placht. Henrik Placht (født 29. mai 1973 i Oslo) er en norsk kunstmaler. Han er utdannet ved Vestlandets Kunstakademi i Bergen 1997-1999. Deretter studerte han ved Kunstakademiet i Berlin, før han igjen studerte i Bergen fra 2001 til 2001. Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet og av Det internasjonale Fredssenteret i New York og har hatt en rekke utstillinger i Norge og utlandet. Han har vært lærer ved Kunsthøgskolen i Oslo og prosjektleder for etableringen av Kunstakademiet i Ramallah. Ramallah-prosjektet. I 2002 fikk Placht en ide om å etablere et eget palestinsk kunstakademi i Ramallah. Akademiet kom i drift i 2006 og har Kunsthøgskolen i Oslo som samarbeidspartner. Utenriksdepartementet har støttet prosjektet, Goetheinstituttet betaler tyske kunstprofessorer som skal forelese på akademiet. Belgia gir kunststipendier og en arabisk interessent betaler en del av de løpende utgifter. Palestinerne selv bidrar med 25% i driftsstøtte til akademiet. Jenny Klinge. Jenny Klinge (født 28. november 1975) er en norsk politiker (Sp). Hun har vært stortingsrepresentant for Møre og Romsdal siden 2008, først som fast møtende vara og fra 2009 på fast plass. Politisk virke. I Surnadal var Klinge kommunestyre- og formannskapsmedlem 1999–2007, samt varaordfører 2003–2007. Medlem i kulturstyret 1999–2003, og leder i ungdomsrådet 1999–2003. Medlem av Møre og Romsdal fylkesting 2003–2007, og i kraft av dette medlem av fylkeskulturutvalget og fylkesrådet for funksjonshemmede. Leder i Surnadal Senterparti 2002–2004. Klinge møtte fast på Stortinget som vararepresentant for Eli Sollied Øveraas fra november 2006 til juli 2007, og fra april 2008 til september 2009. Klinge var da medlem i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, og var en av saksordførerne for Nasjonal transportplan. I inneværende stortingsperiode er hun justispolitisk talsperson for Senterpartiet, samt medlem i Stortingets justiskomité. Jegerregisteret. Jegerregisteret, som ble etablert i 1982 og er en del av Brønnøysundregistrene, er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge. Registeret har også oversikt over hvilke av de registrerte jegerne som har innbetalt jegeravgift til Staten. Jegerregisteret inneholder dessuten opplysninger om personer som er fradømt jaktrett for kortere eller lengre tid. Oppgavene som utføres ved Jegerregisteret i Brønnøysund er først og fremst registrering av jegere som har bestått jegerprøven, og utsending av jegeravgiftskort. Jegerregisteret har internettløsninger for betaling av jegeravgift og lisensfelling. Disse løsningene kan benyttes av norske og utenlandske jegere som er registrert i registeret. Jegerinformasjon om vilt, jakttider, våpen og ammunisjon blir ivaretatt av Direktoratet for naturforvaltning. Aase Botnmark. Aase Botnmark (født Øvrebotn 25. mai 1927 i Botnane, Bremanger) er en norsk billedhugger og fargelegger, Hun ble gift med fotograf Kåre Botnmark i 1948. I 25 år drev hun med å fargelegge bilder på ekteparets fotoforretning Vest Foto i Florø. Hun fikk 2 barn. Familien flyttet til Jessheim høsten 1969. Hun gikk på Statens kunst- og håndverksskole 1974 – 1978, hvor hun var elev av Per Ung. Hennes skulpturer er kjent for å leve og uttrykke følelser. Francisco Rodríguez Adrados. Francisco Rodríguez Adrados (født 29. mars 1922 i Salamanca) er en spansk filolog, hellenist og medlem av Real Academia Española. Adrados ble utnevnt til professor ved universitetet i Barcelona i 1951 og var 1952–1988 professor ved Complutense-universitetet i Madrid. Han har beskjeftiget seg med gresk og latinsk litteratur og er ekspert innenfor indoeuropeisk språkvitenskap. Halvor Christensen. Halvor Olaus Christensen (født 18. februar 1800 i Hemnes, død 10. juni 1891 i Stavanger) var en norsk embetsmann og politiker. Christensen avla juridisk eksamen i 1822. Han var byfogd i Stavanger fra 1832, og representerte byen på alle Storting mellom 1833 og 1873 med unntak av sesjonene 1851, 1857 og 1859. Han var lagtingspresident 1845, 1854 og 1862–69, og stortingspresident 1848, og medlem av de viktigste komitéene, ofte som formann. Han var et av Stortingets mest fremtredende og innflytelsesrike medlemmer. Blant de saker han særlig arbeidet for, var innførelsen av årlige Storting og stattholderpostens opphevelse. Ved behandlingen av unionsspørsmålene kjempet han for Norges fulle likestilling i unionen. Christensen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1863 og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1873 «for statsborgerlig og Embedsfortjeneste». Kåre Botnmark. Kåre Halvdan Botnmark (født 13. mai 1923 i Botnmark i Evenes) er en norsk fotograf, fotofaglærer og lærebokforfatter. Han er gift med billedhugger Aase Botnmark. Botnmark er elev av den danske portrettfotografen Aage Remfeldt. Han drev Vest Foto i Florø 1948 – 1970 og flyttet deretter til Jessheim og ble fotofaglærer ved Romerike Yrkesskole/Strømmen videregående skole 1969 – 1990. Han er også innehaver av opphavsrettighetene til «Vest Foto, Florø (1948 – 1970)» sin fotosamling, deriblant Norges største fotosamling av fiskefartøy, som er oppbevart ved fylkesarkivet på Sandane. James Collett (1655–1727). James Collett (født 16. august 1655 i London, død 29. mai 1727 i Christiania) var en engelsk kjøpmann som slo seg ned i Christiania og ble stamfar for slekten Collett i Norge. Slekt. Man kjenner ikke James Colletts foreldre, og det har heller ikke vært mulig å finne forbindelser til den engelske Collett-familien. Men i signetet sitt benyttet han samme våpen som en gren av den engelske slekten. I alle fall ble James Collett stamfar til den norske Collett-slekten, med grener i Sverige og Danmark. I 1686 ble han gift med Karen Leuch (1666–1745), datter av rådmann Peder Nielsen Leuch, eier av Bogstad gård. Liv. James Collett på sine eldre dager. James Collett var født i London og drev som handelsmann import av trelast fra Norge. I 1683 besøkte han sin forretningsforbindelse "Peder Nielsen Leuck" i Christiania og ble en venn av sønnen "Morten Lauck" og dennes søster Karen. Han giftet seg med henne i 1686, men betraktet lenge oppholdet i Norge som midlertidig. Han virket i Christiania som faktor for engelske kjøpmenn som drev trelasthandel på Østlandet, men drev også handel på England for egen regning. Først i 1703 tok han borgerskap i Christiania, avla troskapsed til kongen og kjøpte den store bygården som ble i slektens eie til 1828. Collett var allerede omkring 1700 en av byens rikeste menn og fikk tittelen kommerseråd. Det første tiåret på 1700-tallet var en gunstig tid for handelen i Christiania, men i 1709 kom Danmark-Norge med i den store nordiske krig, som påførte Collett store tap, spesielt ved Carl XIIs besettelse av Christiania i 1716. Collettgården ble påført store skader, og taket mistet ved reparasjonen sin høye gavl og ble omgjort til valmtak. Likevel var han trolig Christianias rikeste mann ved sin død i 1727. James Colletts giftermål med Karen Leuch var innledningen til en tett forbindelse mellom slektene Collett og Leuch gjennom hele 1700-tallet. Hans sønn Peter Collett gikk i kompaniskap med Peder Leuch og dannet firmaet Collett & Leuch, som ble fortsatt av begge disses sønner. Hans sønnesønn var kjøpmann i Christiania James Collett (1728–1794), som ble gift med Karen Leuch (1733–1794) og oppførte Collettgårdens fløy mot Kirkegata. Deres sønn John Collett (1758–1810) overtok Collettgården og gården Ullevål i Aker. Professor Jonas Collett (1815–1851), gift med forfatteren Camilla Collett, var også etterkommer av den første James Collett. Collettgården i Christiania på 1800-tallet med Cappelens bokhandel på hjørnet. Gården er gjenreist på Norsk Folkemuseum. James Collett kjøpte i 1703 bygården på hjørnet av Kirke- og Tollbugaten, Collettgården. Den ble eid av hans etterkommere i 125 år, til sønnens sønnesønn "Otto Collett" (1784–1833), den siste eieren av handelshuset "Collett & Søn", måtte selge den i 1828. Gården var fredet, men ble revet i 1939 og flyttet til Norsk Folkemuseum, hvor den ble gjenreist fra 1963 til 1982. Jaktutstyr. Jaktutstyr er utstyr jegeren bruker for å fremme jakten, herunder gjøre jakten sikrere, mer komfortabel eller suksessrik. I tillegg til ulike typer våpen og ammunisjon, omfattes jaktutstyr av lokkeutstyr, kamuflasjebekledning, fottøy, kommunikasjonsutstyr, GPS eller kart og kompass, sikkerhetsutstyr og annet nyttig verktøy jegeren kan ha behov for. Slikt utstyr omfatter også utstyr som kan være nyttig for eventuelle jakthunder, som for eksempel hundepeiler, jaktdekken, jakthalsbånd, sporliner og ulikt seleutstyr, potesokker eller hundesko. VM i svømming 2009 – 100 meter brystsvømming herrer. Forsøksheatene for 100 meter brystsvømming herrer ved VM i svømming 2009 fant sted om morgenen den 26. juli, semifinalene om kvelden samme dag og finalen om kvelden den 27. juli i Foro Italico i Roma. Alexander Dale Oen representerte Norge og fikk 13. beste tid i semifinalene. Eksterne lenker. 100 meter brystsvømming herrer Kaiga kjernekraftverk. Kaiga kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i India. Det ligger ved Kaiga i Uttara Kannada i den indiske delstaten Karnataka. Kjernekraftverket har vært i drift siden mars 2000, men utbygging startet allerede i 1989. Det har tre aktive reaktorer. I tillegg er en fjerde reaktor under utbygging. Hver reaktor har en effekt på om lag 220 MW, og det betyr at den maksimale effekten vil være på rundt 880 MW når den fjerde reaktoren står ferdig og er operativ. Mariukirkjan. Mariukirkjan (Mariakirken) i Mariugøta i Tórshavn ble innviet i 1987. Den er Færøyenes eneste katolske kirke, og har et tilhørende nonnekloster, Kerit. Før innvielsen var det også en Mariakirke i Varðagøta, oppført i 1933. Menigheten har rundt 130 medlemmer, hvorav 70 i Tórshavn. Togstadvegen. Togstadvegen er en vei som går mellom Ingeborgrud i Nes i Akershus og Sandnes i Sør-Odal i Hedmark. Jaktbare arter. Jaktbare arter er arter det er lov å jakte på, men artene vil kunne variere fra land til land. I Norge har jaktbare arter dessuten ulike jakttider, noe som også vil være individuelt for den enkelte stat. Jakttidene i Norge reguleres i forskrift om jakt- og fangsttider og myndighet i forbindelse med forskriften er delegert til fylkesmannen, kommunen og villreinnemnda. Cederroth. Cederroth er et svensk foretak som produserer og markedsfører hygiene-, helse- og førstehjelpsprodukter. Foretaket ble grunnlagt i 1895 i Gävle av Christian Cederroth. Siden 1991 har det vært en del av det amerikanske Alberto-Culver-konsernet. Cederroth har produksjon i Sverige, Danmark og Polen. Det norske hovedkontoret ligger på Revetal i Vestfold. Kjente varemerker er Samarin, Salvequick-plaster og Seltin. Seilandstuva. Seilandstuva er det høyeste fjellet på øya Seiland i Finnmark. Fjellet er en del av Seiland nasjonalpark og er det tiende høyeste i Finnmark. Det er også det høyeste i Hammerfest kommune. Cinecittà. Cinecittà (italiensk for "Kinobyen") er et filmstudio i Roma og sentrum for italiensk film. Studioet ble grunnlagt i 1937 av Benito Mussolini og hans filmsjef Luigi Freddi med propagandahensikter, under slagordet "Il cinema è l'arma più forte" (kino er det kraftigste våpenet). Studioet ble bombet av de vestlige allierte under andre verdenskrig. På femtitallet var Cinecittà opptaksstedet for flere store amerikanske filmproduksjoner som Roman Holiday (1953), Helen of Troy (1956) og Ben-Hur (1959). Senere ble Cinecittà studioet mest assosiert med Federico Fellini, og mange av hans mest kjente filmer, som det søte liv (1960) og Satyricon (1969) som begge ble spilt inn her. 9. august 2007 ble ca. 3 000 m² av Cinecittà og området rundt ødelagt av brann. den historiske delen som huser settet til Ben-Hur og andre klassikere ble ikke skadet. BBC/HBOs storproduksjon "Rome" ble innspilt her mellom 2004-2007. Hanguren Opp. Hanguren Opp er et motbakkeløp på Voss som arrangeres av Voss Oppturar. Løpet ble første gang arrangert i 2005. Løypa starter ved utescena ved Vangsvatnet ca. 50 meter over havet, og har målgang ved Hangursrestauranten på ca. 670 meter. Løypa er 3,35 km lang og følger i stor grad Hangursbanen oppover. Selve fjelltoppen Hangur ligger noe høyere på 818 meters høyde. Narora kjernekraftverk. Narora kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i India. Det befinner seg ved bredden av Ganges i distriktet Bulandshahar i delstaten Uttar Pradesh. Den første reaktoren ble bygget ferdig i 1989, mens den andre ble satt i drift i 1991. Den maksimale elektriske effekten ved anlegget er på om lag 700 MW. Madras kjernekraftverk. Madras kjernekraftverk er et kjernekraftverk som ligger ved den lille byen Kalpakkam, ca. 80 km sør for Chennai i India. Det brukes til produksjon av kjernekraft, elektrisk kraft og opparbeiding og deponering av radioaktivt avfall. Det er Indias første egenproduserte kjernekraftverk, og består av to reaktorer som hver har en effektiv effekt på om lag 170 MW. De er imidlertid konstruert for å produsere 235 MW, men på grunn av svakheter ved kjøleanlegget blir effekten holdt nede. I 1983 og 1985 ble situasjonen kritisk ved de to reaktorene. En tredje reaktor bygges ved anlegget, og vil øke den maksimale effekten ved kjernekraftverket ytterligere til ca. 940 MW. Byggingen av anlegget begynte i 1970, men det stod ikke ferdig før i begynnelsen av 1984. Jordbunnslære. Et snitt av en jordbunn. Jordbunnslære eller jordbunnsvitenskap er studien om jord som en naturresurs på overflaten av jordkloden. Studiet kan deles inn i de to undergrenene pedologi og edaphologi som hver for seg ofte brukes synonymt med jordbunnslære. Faget omfatter ingeniørvitenskap, agronomi, kjemi, geologi, geografi, biologi, skogbruk, folkehelse og arkeologi. Rajasthan kjernekraftverk. Rajasthan kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i India. Det ligger omtrent 65 km fra byen Kota i distriktet Chittorgarh i delstaten Rajasthan. Utbyggingen av anlegget begynte i 1963, og ti år senere stod det ferdig. Anlegget har fire reaktorer i drift, som samlet har en maksimal effekt på om lag 750 MW. Det bygges også to nye reaktorer, som vil øke den maksimale effekten med 440 MW. I tillegg er det planlagt å bygge to reaktorer til, slik at antallet reaktorer kommer opp i åtte. Canada hjalp til med å sette igang kraftverket. Situasjonen var kritisk ved den første reaktoren i 1973, og etter at India gjennomførte sin første atomprøvesprengning året senere, måtte India fortsette anrikningen av uran på egenhånd. Den andre reaktoren ble derfor ikke operativ før i 1981. Det har funnet sted flere små ulykker ved anlegget. Ole Irgens (politiker). Ole Irgens (født 6. april 1829 i Bergen, død 14. april 1906 i samme by) var en norsk skolemann og politiker. Ole Irgens ble student i 1848, "cand. theol." i 1853. I 1855 opprettet han en pikeskole i Bergen, som han selv bestyrte inntil 1861, da han ble utnevnt til byens skoleinspektør. Denne stillingen beholdt han helt til han tok avskjed i 1898. Irgens utarbeidet allerede i 1862 et «Forslag til ny plan for Bergens almueskolevæsen», og han studerte pedagogiske nyvinninger på flere reiser i utlandet. Irgens var medlem av Bergens kommunestyre fra 1861. Han var en av hovedmennene bak anleggelsen av Fjellveien i Bergen. 1868–69 var han representant for Bergen på Stortinget, hvor han særlig gjorde seg til talsmann for selvstyre innenfor statskirken. Han ble ridder av St. Olavs Orden. What Do You Want to Make Those Eyes at Me For? «What Do You Want to Make Those Eyes at Me For?» er en amerikansk sang fra 1916, som blant annet ble gjort kjent av Emile Ford & His Checkmates. Melodien er skrevet av Jimmy V. Monaco og teksten er skrevet av Joseph McCarthy samt Howard Johnson. En versjon produsert av Michael Barclay ble en nummer én-slager med Emile Ford & The Checkmates i jul- og nyttårsperioden 1959/1960. Dens første uke på den britiske Top 20 singlelisten begynte 31. oktober 1959 og den tilbrakte sytten uker der. «What Do You Want to Make Those Eyes at Me For?» lå på førsteplassen i de to første ukene av 1960 og tok over etter Adam Faiths «What Do You Want?». Den ble selv etterfulgt av Anthony Newleys «Why» som nummer én på Top 20-singlelisten 23. januar 1960. Versjonen til Emile Ford & His Checkmates lå femten uker på VG-lista 1959–1960 og lå på første plassen i syv uker. Shakin' Stevens gjorde også en suksessfull coverinnspilling i 1987. Den versjonen entret Top 20-singlelisten 28. november 1987, tilbrakte åtte uker der og nådde en førsteplass. Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Nå må'ru slutt opp med å se på meg sånn». Morten Leuch. Morten Leuch (født 15. april 1732 i Christiania, død 24. januar 1768 på Hafslund) var en norsk godseier og handelsmann. Slekt. Morten Leuch stammet fra Christiania-slekten Leuch og var sønn av kjøpmann Peder Leuch (død 1746) og Cathrine Heltzen (søster av Poul Heltzen g.m. Karen Collett). Hans far Peder hadde stiftet firmaet Collett & Leuch sammen med Peter Collett. Han var oldebarn av Leuch-slektens stamfar, Peder Nielsen Leuch. I 1758 ble Morten Leuch gift med James Colletts søster, Mathia Collett (1737–1773). Etter hans død giftet hun seg på ny med Bernt Anker. Liv. Etter flere års utdannelse i utlandet vendte Morten Leuch tilbake til Norge i 1754 og gikk året etter inn i firmaet Collett & Leuch sammen med sin senere svoger James Collett. Etter sin farmors død i 1756 overtok han Bogstadgodset, som blant annet omfattet Bogstad gård. Leuch førte et gjestfritt hus både i Christiania og på Bogstad, og knyttet blant andre til seg dikteren Christian Braunmann Tullin. Da han i mai 1758 giftet seg med kompanjongens søster Mathia Collett, skrev Tullin til deres bryllup det berømte diktet «Maidagen». Leuch døde bare 36 år gammel under et besøk hos fetteren Peter Elieson på Hafslund. Hans dagbok er blitt utgitt som "Morten Leuch d.y.’s dagbog 1757–1762" av Bogstad stiftelse og Bogstad gårds venneforening (2006). Peder Nielsen Leuch. Peder Nielsen Leuch (opprinnelig Peder Nielsen, født 1636, død 1693) var en norsk kjøpmann og rådmann i Christiania. Slekt. Peder Nielsen var sønn av lavettmaker på Akershus Niels Pedersen (død 1675). Sammen med sin bror Morten Leuch (d.e.) tok han navnet Leuch etter stemorens første ektemann (se Leuch). Leuch var gift to ganger, første gang med Anne Mortensdatter, enke etter kjøpmann Peder Madssøn Kinck, og andre gang med Alhed Johansdatter Kreftig, datter av Bærums verks eier Johan Krefting. Han etterlot seg to sønner, Morten og Niels, samt tre døtre. Den eldste datteren, Karen, ble gift med James Collett, stamfar til slekten Collett i Norge. Den andre datteren, Kirsten, ble gift med kjøpmann og rådmann Christen Griis. Liv. Peder Nielsen Leuch nevnes første gang på begynnelsen av 1660-tallet som kjøpmann i Christiania. Peder skal først ha vært skreddersvenn og deretter omvandrende trelastarbeider, men endte som en av Christianias mest ansette og velstående trelasthandlere. I 1687 ble han utnevnt til rådmann, og omtrent samtidig ble han medlem av en kongelig kommisjon som skulle avgi en betenkning om skogdriften i det sønnenfjelske Norge. Kommisjonens forslag resulterte i skogreskriptet av 6. september 1688 og den kongelige resolusjonen av samme år om sagbruksprivilegier. Gjennom sitt første ekteskapet kom Leuch i besittelse av Bogstad gård samt 27 andre gårder og skogområder i Aker og Bærum, blant andre Ullern, Grini og Øvre Bestum med Vækerø. Han utvidet senere besittelsene ved innkjøp av andre gårder i samme strøk. Dermed la han grunnlaget for et stort eiendomskompleks på begge sider av Lysakerelva og Bogstadvannet. Stiftsgården i Christiania. Stiftsgården var en herskapelig bygård i Rådhusgaten 13 i Christiania. I dag står bygningen på Norsk folkemuseum. Bygningens historie. Bygningen ble oppført i 1757 som bolig for trelasthandler Morten Leuch. Etter hans død ble den overtatt av enken Mathia Collett, som giftet seg her for annen gang i 1773 med den ni år yngre Bernt Anker. I 1781 ble bygningen solgt til staten som lokale for overhofffretten, fra 1797 stiftsoverretten. Navnet «stiftsgården» fikk den på grunn av at stiftsoverretten holdt til her. 1814-1896 var bygningen kontor, dels også bolig, for den svensk-norske kongens stattholder, fra 1873 bolig og kontor for Norges statsminister. Statsrådsmøtene for saker som kunne besluttes endelig uten Kongens nærvær, ble holdt i Stiftsgården. Både Statssekretariatet i Christiania (Regjeringens felleskontor opprettet 2. mars 1814) og embetet som Sekretær for Den norske regjerings formann (opprettet 2. juli 1829) hadde kontor i bygningen. Etter at en ny statsministerbolig i Parkveien 45 ble innkjøpt i 1896, solgte staten Stiftsgården til private. Chr. Matthiessen (etterhvert kjent som Banan-Matthiessen og senere BAMA) begynte med import av bananer i 1905 og hadde bananmodneri i Stiftsgården. Gården ble revet i 1913 og Sjøfartsbygningen ble oppført på tomten. Ifølge Alf Collett var bygningen «et landskjendt midtpunkt for hovedstadens høiere selskapsliv». Innvendig hadde den store selskapssaler prydet med landskapsbilder på veggene. Ved rivningen i 1913 ble interiøret fra Morten Leuchs visittstue demontert og gjenoppsatt i "Bysamlingen" på Norsk Folkemuseum. Museet tok også vare på hovedporten mot Rådhusgata og satte den inn i "Bybygningens" fasade mot Torget i portåpningen til friluftsmuseet. Tarapur kjernekraftverk. Tarapur kjernekraftverk er et stort kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i India. Det ligger i byen Tarapur i distriktet Thane i den vestindiske delstaten Maharashtra. Byggingen av anlegget begynte i 1962 og det stod klar til drift i 1969. Til å begynne med bestod anlegget av to kokvannsreaktorer, hver med en effekt på 160 MW. Disse reaktorene ble produsert av Bechtel og GE etter 1963-avtalen mellom India, USA og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Senere ble to nye og mer kraftfulle reaktorer bygd ved anlegget, disse med en samlet maksimal effekt på 980 MW. Anlegget har i dag fire reaktorer, og disse har en maksimal effekt på om lag 1 400 MW. Dette betyr at anlegget i Tarapur er det største kjernekraftverket i India. Makhtar Thioune. El-Hadji Makhtar Thioune (født 5. august 1984) er en senegalesisk fotballspiller som spiller for Viking Fk. Han har tidligere spilt for Molde Fotballklubb. Eierskap. Helt siden 2006 har Thioune vært delvis eid av aksjemeglerne Erlend Lilleberg i First Securities og Per Bråthen i Carnegie og bilselger Rolf Krogstad. Eierandelen var gradvis synkende i Sarpsborg Sparta, men da Molde kjøpte Thioune, betalte investorene halve overgangssummen på 2 millioner kroner til Sarpsborg 08 (tidligere Sarpsborg Sparta), mot å eie halvparten av spilleren. Hvis Thioune selges videre før 2011 skal Sarpsborg 08 først ha 20 prosent av overgangssummen. I praksis får dermed Molde bare 40 prosent av en overgangssum for Thioune. Bare fire måneder etter overgangen til Molde priset Sarpsborg 08 Thioune til 12,5 millioner kroner, og forsøkte å selge sin eierandel til Molde for 2,5 millioner kroner. Molde takket nei. Få dager senere slettet 5. divisjonsklubben FK Sparta Sarpsborg 1,1 millioner kroner i gjeld fra Sarpsborg 08, mot å få en tilsvarende del av en eventuell overgangssum for Thioune. Karriere. 2005: Makhtar Thioune ble kåret til årets spiller i senegalesisk eliteserie, og debuterte på. Molde så Thioune i kamp i Afrika og Molde-representanten kløp speider Jon Thorstensen i armen og sa at Thioune var som å se en kombinasjon av Deco og Ronaldinho. 2006: Thorstensen henter Thioune til Molde, men prøvespillet resulterte ikke i kontrakt. Prøvespill i Tromsø ble stoppet av visumtrøbbel. Deretter trente han med Lillestrøm, som ikke syntes Thioune var noe god. I Oslo Øst imponerte Thioune på trening, men overgangen ble stoppet av klubbens årsmøte samme dag som kontrakten skulle undertegnes. Sparta Sarpsborg ville i utgangspunktet heller ha landsmannen Mamadou Diagne Latyr, men ble overtalt til å signere begge senegaleserne når Thorstensen kontaktet investortrioen, og fikk dem til å betale Thiounes lønn mot en eierandel. I debutsesongen for Sparta var Thioune en del benkesliter, men laget presterte meget godt med Thioune på banen. Sparta tok 27 poeng på de 15 kampene han startet, og bare 12 poeng i de andre 15 kampene. Thioune lå blant de ti beste på VG-børsen hele sesongen og fikk flere åttere, men tre svake kamper i innspurten sendte han ned på 46. plass. Thioune hadde ikke spilletillatelsen i orden på våren, og Sparta ble derfor trukket 2 poeng for ulovlig bruk av Thioune. 2007: Thioune slet med en skade, og kunne ikke forhindre at Sparta endte på nedrykksplass. På VG-børsen endte han bare på 52. plass. I både 2006 og 2007 ble Thioune brukt i en rekke forskjellige posisjoner, men særlig mye som spiss og kant i 4-3-3. Thioune var aktuell for en dansk toppserieklubb, men Sparta overtalte han til å bli én sesong til i klubben mot at de blant annet betalte den norske skattegjelden hans. 2008: Etter vedtak i NFF fikk Sarpsborg Sparta likevel spille i 1. divisjon, og med ny trener og 4-4-2 briljerte Thioune på sentral midtbane hele sesongen. Med ni målgivende var han tredje best i 1. divisjon, og endte på 2. plass på VG-børsen. I sesongavslutningen knuste Sarpsborg divisjonsvinneren Odd med hele 5-1 og Thioune var overlegen i midtbaneduellen med Tommy Svindal Larsen. Molde var på tribunen, og bestemte seg for at de ville kjøpe. Sarpsborg og Thorvaldsen ville få opp prisen ved å selge til Stabæk fordi de mente han passet perfekt i deres system, men Stabæk svarte at de ikke visste hvem han var. Viking var interesserte, men valgte å kjøpe Tomasz Sokolowski. Vålerenga, Brann og Lyn var ikke interesserte i Thioune når de ble forespurt. 2009: Etter lange forhandlinger ble Thioune solgt i februar, og ble raskt en suksess også i Tippeligaen. Som sentral midtbane i 4-3-3 briljerte han i Molde, og ble raskt den suverent beste spilleren på VG-børsen for Tippeligaen. Mens trenerne i Sarpsborg spilte veldig tradisjonell 4-3-3 og 4-4-2 hvor midtbanen ble pålagt store defensive oppgaver, passet Thioune perfekt i en fri rolle i det offensive angrepsspillet til Molde-trener Kjell Jonevret. 2012: 2. august gjennforenes Thioune med tidligere Molde-trener Kjell Jonevret, som nå trener Viking Fk. Overgangen fra Molde koster Viking 2 millioner kr. I debuten for Stavanger-klubben, hjemme mot Fredrikstad den 12. august, ble Thioune byttet inn på stillingen 1-0 til hjemmelaget. Viking vant til slutt kampen 3-0, etter at Thioune hadde vært både tredje sist og nest sist på to Viking-skåringer. Giddy Up a Ding Dong. «Giddy Up a Ding Dong» er en amerikansk rock and roll-sang som ble kjent i 1956 da den ble fremført i filmen Rock Around the Clock. Den ble en slager i flere land for gruppen Freddie Bell and the Bellboys og er kanskje deres best kjente innspilling. Sangen ble opprinnelig skrevet i 1953 av Freddie Bell og hans venn Pep Lattanzi, men den ble først innspilt tre år senere etter at de hadde underskrevet en kontrakt med plateselskapet Mercury og ble sett av filmprodusenten Sam Katzman. Katzman tilbød the Bellboys roller i Rock Around the Clock, «Giddy Up a Ding Dong» ble deres første utgivelse på Mercury og ble fremført i filmen. Sangen ble ingen hit i USA, men oppnådde popularitet i Australia, Frankrike samt Storbritannia. Reklamen for singleutgivelsen lød slik: "«If these sides don't move you, see a doctor – you're dead»". Sangteksten handler om en ridetur på hest med et definivt western-tilsnitt og melodien har en galopp lik en kadens. «Giddy Up a Ding Dong» er også spilt inn av The Equals, The Jive Romeros, The Sensational Alex Harvey Band, Tommy Steele samt Wild Wind. Norske versjoner. Ivar Hovden og Eldar Vågan har skrevet norske tekster. Hovdens versjon bærer tittelen «Gir'u opp». Vågans versjon bærer tittelen «Gire opp og gær'n». Vazelina Biloppphøggers versjon ble også utgitt på promo-CD-singlen «Gammel Oppland» (Slagerfabrikken/Sonet PROVAZ 014) i 1994. Listeplassering. Versjonen til Freddie Bell and the Bellboys kom på den britiske singlelisten 29. september 1956 og lå der i ti uker med nummer fire som høyeste plassering. Nationale Volksarmee. Den Nasjonale Folkearmeen, (Tysk: "Nationale Volksarmee", "NVA") var fra 1956 til 1990 de militære styrker i DDR. Siden DDR var i frontlinjen i den kalde krigen var DDRs styrker ansett å være de mest avanserte i hele Warszawapakten, nest etter Sovjetunionen. NVA var kampklar til alle tider, klare for å bli mobilisert i en fremtidig krig med NATO. Historie. Dannelsen av NVA, 1. mars 1956, seks måneder etter at det vesttyske Bundeswehr ble dannet, var resultatet av år med planlegging og forberedelse av tidligere Wehrmacht-offiserer og kommunistveteraner fra den spanske borgerkrigen. Disse organiserte og trente det såkalte "Kasernierte Volkspolizei", paramilitære styrker som var en del av Volkspolizei. Til tross for sin typisk tyske fremtoning, hva gjaldt både uniformer og seremonier som fulgte gamle tyske tradisjoner, var doktrinen og strukturen i NVA allikevel sterkt influert av Sovjetunionens væpnede styrker. NVA var således en blanding av to av de mest innovative og vellykkede militære skolene i det 20. århundret og ble derfor ansett for å være, sett i forhold til sin størrelse, en av de mest profesjonelle og best forberedte styrkene i verden. I sitt første år hadde NVA 27 prosent offiserer med bakgrunn fra Wehrmacht. Av de 82 høyeste kommandoposisjonene var 61 holdt av tidligere Wehrmacht-offiserer. Den militære kunnskapen og kamperfaringen blant disse veteranene var uunnværlige i NVAs tidlige år, selv om de fleste av disse veteranene hadde gått av utover på seksti-tallet. Det vesttyske Bundeswehr var samtidig avhengig av offiserer med Wehrmachtbakgrunn. I sine seks første år var NVA en totalt frivillig styrke. I Vest-Tyskland ble det innført allmenn verneplikt allerede i 1956. I DDR ble dette innført i 1962 og NVAs styrke var oppe i 170 000 mann. Lik de andre kommunistpartiene i de andre sosialistiske statene, var SED sikret kontroll ved at de kunne utnevne lojale partimedlemmer til posisjoner i NVA og at det kunne organisere intensive politiske utdanningsprogrammer for både offiserer og menige. Andelen av SED-medlemmer i offiserskorpset økte jevnt fra det tidlige sekstitall, til det nådde 95 prosent. NVA beskrev seg selv som et instrument for arbeiderklassens makt. I henhold til sin doktrine skulle NVA beskytte freden og sikre sosialismens fortjenester ved å være en avskrekkende faktor for den angivelige imperialistiske aggresjonen. NVAs motto, som var skrevet på dets fane, var «For beskyttelsen av arbeidernes og bøndenes makt». NVA tok aldri del i et fullskala angrep, selv om den deltok i en støttende rolle i Warszawapaktens undertrykkelse av Prahavåren i 1968 og selv om DDR-offiserer tjenestegjorde som rådgivere i Afrika. Da Sovjetunionen planla å okkupere Tsjekkoslovakia ble det fra DDRs side opprinnelig tenkt at det skulle anvende 7. panserdivisjon og 11. motoriserte infanteridivisjon for å støtte angrepet, men frykt for internasjonale reaksjoner på at tyske tropper skulle brukes utenfor Tyskland for første gang siden den annen verdenskrig gjorde at man gikk bort fra tanken. I stedet sørget NVA for logistisk hjelp til sovjetiske tropper og stod klare ved grensen for å kunne gripe inn i tilfellet Sovjetunionen mislyktes i å få kontroll. Høsten 1981 stod NVA klar ved grensen til Polen for å kunne støtte en eventuell sovjetisk invasjon, men unntakstilstanden som ble innført i Polen avverget en slik krise. NVA var flere ganger i en tilstand av skjerpet beredskap, for eksempel under byggingen av Berlinmuren i 1961, Kubakrisen i 1962, Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968 og høsten 1989 da protestene i DDR gjorde at regimet i landet brøt sammen. NVA ble oppløst i 1990. Dets utstyr og bygninger ble levert over til Bundeswehr. De fleste fasiliteter ble stengt og utstyr ble enten solgt eller gitt bort til andre land. De fleste av NVAs 36 000 offiserer gikk av; bare 3200 ble beholdt av Bundeswehr etter å ha blitt degradert en grad. Inntil 1. mars 2005 ble tjenestetid i NVA oppført som «tjenestegjort i utenlandsk militær styrke.» Det føres nå som «tjenestegjort utenfor Bundeswehr». Tidligere offiserer i NVA kan ikke oppføre titler etter navn i dag i Tyskland, da tjenestegjøring i NVA ikke regnes som å ha tjenestegjort i noen tysk avdeling. Imidlertid gjelder tjenestegjøring i Wehrmacht og Waffen-SS som å ha tjenestegjort i en tysk avdeling. Dette fører til underlige situasjoner som at en tidligere general i NVA ikke kan bruke denne tittelen, men hvis han i sin ungdom tjenestegjorde i Wehrmacht som løytnant så kan dette føres opp. Denne forskjellsbehandlingen har tidligere NVA-menn funnet vanskelig å akseptere, siden NVA i motsetning til Wehrmacht og Waffen-SS aldri opptrådte som aggressor eller startet en angrepskrig. Tidligere Wehrmachtsoldater i NVA. Markering av DDRs 25-årsjubileum 7. oktober 1974 a> i anledning 10. Weltfestspiel, en avdeling NVA-soldater hilses av unge pionerer Listen under består av NVA-generaler og admiraler som var tildelt det Tyske Kors i Wehrmacht under den annen verdenskrig, datoen for tildelingen så vel som graden holdt på den tiden tildelingen skjedde. Listen under består av NVA-generaler og admiraler som var tildelt Jernkorsets Ridderkors i Wehrmacht under den annen verdenskrig, datoen for tildelingen så vel som graden holdt på den tiden tildelingen skjedde. Organisasjon. I krigstid ville en mobilisering av NVAs reserver nesten ha doblet dets styrker. DDRs myndigheter hadde også tilgjengelig de interne sikkerhetsstyrkene til Innenriksministeriet, det såkalte Kasernierte Volkspolizei, Stasistyrkene som lå under Ministeriet for Sikkerhet og de 210 000 troppene i de paramilitære Kampfgruppen der Arbeiterklasse. Uniformer. De første militærenhetene som lå under Hauptverwaltung für Ausbildung var kledt i politiblått. Med omstrukturering av det kasernerte folkepolitiet i 1952 ble det brukt khakifargede uniformer som lignet sterkt på de sovjetiske i snitt og farver. På jakt etter en egen tysk og sosialistisk militærtradisjon forordnet statsledelsen en endring i uniformeringen av soldatene. Derfor ble det med dannelsen av NVA i 1956 innført nye uniformer. Disse lignet sterkt på Reichswehrs og Wehrmachts uniformer. De bestod av samme stengrått tøy som Wehrmacht hadde brukt og hadde et lignende snitt. Imidlertid avskaffet man i 1974/1979 de høytkneppede mørke kragene. Den karakteristiske NVA-hjelmen (M56) tilsvarte prototypen B/II som var testet ut i Wehrmacht i 1943, men som ikke var blitt ført videre. Den ble introdusert da det ble klart at Sovjetunionen aldri ville tillate en gjeninnføring av den klassiske Stahlhelm forbundet med Reichswehr og Wehrmacht. Den kom i tre versjoner, Mod 1 eller I/56, Mod 2 eller I/57 og Mod 3 eller I/71 og ble i store kvanta solgt eller gitt bort til land i den tredje verden. Fremtoningen til NVA kom svært nær Reichswehrs og Wehrmachts fordi det, ifølge Willi Stoph og Walter Ulbricht, gjaldt å gi armeen en tysk nasjonalkarakter. NVA skulle ikke «se ut som amerikanske soldater», slik DDR-propagandaen hevdet at Bundeswehr så ut. Distinksjoner. Som mange andre land i Warszawapakten, fulgte NVAs distinksjoner det sovjetiske mønsteret i arrangementet av stjerner. Jakttider. Jakttider definerer tidsrommet for når jaktbare arter kan jaktes på. Slike jakttider reguleres i forskrift om jakt- og fangsttider i Norge, og myndighet i forbindelse med forskriften er delegert til fylkesmannen, kommunen og villreinnemnda. Jakttiden kan imidlertid variere fra land til land, likeledes hvilke arter det er lovlig å jakte på. Beautiful Dreamer. «Beautiful Dreamer» er en populær amerikansk sang. Det er den siste kjente sang skrevet av den amerikanske komponisten Stephen Foster. «Beautiful Dreamer» ble publisert posthumt i 1864, det året Foster døde. Norsk versjon. Per Bråten og Eigil Berg har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hei, du må våkne». New Jordal Swingers har spilt inn sangen. Den ble utgitt på EP-platen "På norsk" (On Records NJS 001) i 1976. Bruk i filmer. En instrumentalversjon av «Beautiful Dreamer» spiller en fremtredende rolle som temamusikk under Eddie Lawrences komedienummer «The Old Philosopher». Sangen ble også brukt av filmkomponisten Danny Elfman i filmen Batman (1989). I filmens sammenheng fungerer den som Jokerens forvrengte «kjærlighetssang» til filmens kvinnelige hovedrolleinnehaver, Vicki Vale Listeplassering. Leytons versjon lå på VG-lista i syv uker i 1964 og som nummer tre i én uke. Linn Strømsborg. Linn Strømsborg (født 1. mai 1986) er en norsk forfatter bosatt i Oslo. Hun har utdannelse innen litteraturformidling fra Universitetet i Oslo, og arbeider som daglig leder på Ark Pocket Klingenberg i Oslo. Bronzong. Bronzong er en fiktiv art i Pokémonserien. Den blei introdusert i 4. generasjion, og er av typene stål og telepatisk. Bronzong har nummer 437 i den nasjonale pokédexen. Bronzong ser ut som en klokke, eller bjelle, som svever i lufta. På toppen har den to utvekster som kan minne om armer. Heile kroppen dens er dekka av et mønster. Nederst mot kanten har den to røde sirkeler. Kroppen dens er blå, men i pokédexen er den gruppert som grønn. Man har funnet en Bronzong som sov i over 2000 år, på en byggeplass. Dette var en sensasjon. Ellers kan Bronzong påkalle regnvær, ved å åpne portaler til andre verder. Mennesker i gamle dager æret den som den som gav gode avlinger. Priyanka Chopra. Priyanka Chopra (hindi: प्रियंका चोपड़ा; født 18. juli 1982 i Jamshedpur i Jharkhand i India) er en indisk filmskuespiller og modell. Hun vant Miss India World og Miss World 2000. Ajayi Agbebaku. Ajayi Agbebaku (født 6. januar 1955) er en tidligere nigeriansk tresteghopper. Han har en personlig bestenotering på 17.26 meter, fra Edmonton i juli 1983, som fortsatt er nigeriansk rekord. Dette er det nest lengste hoppet av en afrikansk utøver, kun slått av Ndabazinhle Mdhlongwa. Han har fortsatt den afrikanske innendørs-rekorden på 17.00 meter, fra Dallas i januar 1982. Wingull. Wingull er en oppdikta art i pokémonserien. Wingull blei introdusert i 3. generasjon, og er av typene vatn og flygende. Den utvikler seg til Pelipper. I utseende minner nok Wingull mest om en måse, som den jo også er gruppert som i pokédexen. Den har to veldig store vinger, med delte tupper. Ganske langt ute på vingene har den et blått mønster, som går rundt vingene på både oversida og undersida. Den har en veldig liten kropp, og et nebb som er omtrent like stort som resten av kroppen. Nebbet er svart på tuppen. Den har også noen fjær på baksida av kroppen, som er blå på tuppen. Wingull er en pokémon som lever ved havet. Den har reiret sitt i klipper nær sjøen. Om vinteren gjømmer den mat rundt dette reiret. Wingull har problemer med å flakse med vingene, så den bruker dem til å gli på luftstrømmene og komme høgt på den måten. Nebbet er fint å fange bytter med, og den bruker det også til å frakte mat og gjenstander dit den skal ha det. Fellingstillatelse. Fellingstillatelse er nødvendig i Norge for å jakte på elg, hjort, rådyr, villrein og bever. Fellingstillatelsen spesifiserer hvilken art og hvor mange og hvilket kjønn som kan skytes i ett gitt område, gjerne kalt et vald. Godkjente hjorteviltvald kan få årlig fellingstillatelse uten søknad. Kommunen har ansvaret for å utstede fellingstillatelser. Det må betales fellingsavgift for å jakte elg, hjort og villrein. For elg og hjort skal det betales på den måten kommunen bestemmer, mens det for villrein blir krevd inn av villreinnemnda. Tyke Peacock. Tyke Peacock (født 24. februar 1961) er en tidligere høydehopper fra USA, best kjent for å ha vunnet sølvmedalje i høydehopp under VM i 1983 i Helsingfors, bak Gennadij Avdejenko. Peacock har en personlig rekord på 2.33 meter fra Berlin 17. august 1983. I 1981 vant han IAAF World Cup. Pelipper. Pelipper er en fiktiv art i pokémonserien. Den blei introdusert i 3. generasjon, og har nummer 279 i den offisielle pokédexen. Pelipper er av typene vatn og flygende, som den pokémonen den utvikler seg fra, Wingull. Pelipper man minne noe om en pelikan. Både den og pelikaner har pose på undersida av nebbet. Men Pelipper sitt er større. Nebbet til Pelipper er veldig stort, omtrent like stort som resten av kroppen. Den er gul på magen, og hvit på oversida. Den har to lange, men smale, vinger, som er har blå tupper og er delt i tre. Den har noe blått på hodet også. Det svarte i øya dens er delt opp i to felt. Pelipper lever, som sin førutvikling, ved sjøen. Akkurat som Wingull bygger også den reiret sitt på klipper ved vatnet. Når den skal ha mat svømmer den så den rører bølgetoppene. Når den skal fange maten, tar den nebbet ned i vatnet og tar opp alt sammen, før den svelger alt sammen heilt. Den kan også bruke nebbet til å frakte egg rundt, eller små pokémon, enten for å redde dem fra rov, eller for å frakte dem dit de skal. Når den skal kvile vingene sine dupper den opp og ned på vatnet. Kvotejakt. Kvotejakt er ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart, i Norge med hjemmel i viltloven § 9, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet. Av rovviltartene er det kun gaupe det er åpnet for kvotejakt på i Norge. Konstantin Volkov. Konstantin Jurjevitsj Volkov (født 28. februar 1960 i Irkutsk) er en tidligere stavhopper som representerte Sovjetunionen. Etter å ha vunnet innendørs-EM i 1980 med høyden 5,65, ny mesterskapsrekord, var han en favorittene til OL i Moskva samme år. Han ble imidlertid toer bak Władysław Kozakiewicz. Under VM i 1983 i Helsingfors tok han andreplass bak Serhij Bubka. Volkov har en personlig rekord på 5,85 meter fra Kiev i 1984. Skadefelling. Skadefelling er i Norge en skademotivert jakt på enkeltindivider av gaupe, jerv, bjørn eller ulv, for å stanse eller forhindre skader på bufe eller tamrein med hjemmel i viltloven § 12. Skadefelling er således kun et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner, mens bestandsreguleringer som sådan skjer gjennom lisensfelling eller kvotejakt. Skadefelling av kongeørn kan gis for å stoppe en pågående skadesituasjon, men det tillates ikke felling av preventive årsaker. Vedtak om skadefelling er frikoblet fra grunneierretten. Fellingstillatelse gis kun innenfor den kvote og områdeavgrensning som rovviltnemnda eller Direktoratet for naturforvaltning har satt. Kristian Ranestad. Kristian Ranestad (født 1959) er en norsk professor i matematikk ved Universitetet i Oslo. Han studerte til dr.philos (1988) ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «On smooth surfaces of degree ten in the projective fourspace» med Geir Ellingsrud som veileder. Ranestads hovedarbeidsområde er algebraisk geometri og dens anvendelser. Kristian Ranestads Erdős-tall er 2. Langfjellet. Langfjellet er et fjell i Alta kommune i Finnmark. Det har en høyde på 1090 meter over havet og er det syvende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Randy Jones. Randy Jones (født 13. september 1952 i Raleigh i Nord-Carolina) er en amerikansk disco- og popsanger og skuespiller. Randy Jones var den opprinnelige cowboy fra Village People til 1981 og har siden etablert en solokarriere. Jones ga i 2007 ut et soloalbum med tittelen "Ticket to the World". Som skuespiller, optrådte Jones med de andre medlemmer af bandet i deres egen film "Can't Stop the Music" i 1980. Randy Jones bor i New York. Para (distrikt). Para er et av ti distrikter i Surinam. Det ligger sentralt nord-øst i landet. I Para ligger Jodensavanne som ble etablert på 1600-tallet av sefardiske jøder på flukt fra den spanske inkvisisjonen. Jodensavanne ble ødelagt i brann i 1832. Under andre verdenskrig ble Jodensavanneområdet brukt som interneringsleir for mistenkte nazisympatisører i Surinam. Paramaribo (distrikt). Paramaribo er et av ti distrikter i Surinam. Hovedstaden Paramaribo ligger i distriktet, som er Surinams minste distrikt. Området ble kolonialisert av britene som bygde Fort Willoughby i 1651. Fortet kom senere på nederlandske hender og ble omdøpt Fort Zeelandia i 1667. Saramacca (distrikt). Saramacca er et av ti distrikter i Surinam. Det ligger sentralt nord i landet langs kysten. Wanica (distrikt). Wanica er et av ti distrikter i Surinam. Det ligger sentralt nord i landet, langs kysten. Administrasjonssenteret Lelydorp het frem til 1905 Kofidjompo. Byen er nå oppkalt etter den nederlandske arkitekten Cornelis Lely som var koloniguvernør i Surinam. Rehabiliteringsinstitusjon. Rehabiliteringsinstitusjon er en institusjon som driver rehabilitering etter skade eller sykdom. Med rehabilitering menes da forbedring av funksjonsevne med tanke på arbeid eller andre sider av livet som er hemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte (for medfødte skader snakker en mer om habilitering). Mange har botilbud mens prosessen pågår. Slike institusjoner drives ofte av interesseorganisasjoner som Landslaget for hjerte- og lungesyke, Blindeforbundet og lignende. De finnes spredt over hele landet. De fleste er spesialinnrettet på ett eller en begrenset gruppe lidelser for å gi best mulig ekspertise til klientene. Noen tidligere rekonvalesenthjem er i dag oppgradert til rehabiliteringsinstitusjoner. En rehabiliteringsprosess starter ideelt allerede under den medisinske behandlingsfasen, og bør i beste fall ende med en arbeidsplass, etter eventuelt en periode i vernet bedrift. Akseli Kokkonen. Akseli Ensio «Axu» Kokkonen (født 27. februar 1984 i Oslo) er en finsk-norsk skihopper. Han representerer Stårheim IL. Kokkonen er født i Norge, men har finske foreldre, og familien flyttet til Lahtis i Finland da han var 1 1/2 år gammel. Han debuterte for Finland i verdenscupen med en 36. plass i Kuopio 23. november 2001. Hans beste plassering i verdenscupen er 5. plass i Kuusamo 29. november 2003. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 19 i sesongen 2003-04. Etter skadeavbrudd og dårlige resultater ble han satt ut av landslaget, og han tok pause fra hoppingen i 2006 for å dra til Egypt og ta dykkerutdannelse. Etter at han returnerte til Finland for å gjøre militærtjeneste, tok han opp igjen skihoppingen, og hoppet noen få internasjonale renn vinteren og sommeren 2007, uten at han ble tatt inn på landslaget igjen. Dette året valgte han å flytte til Norge og bli norsk statsborger, og å satse på å bli tatt ut på det norske landslaget i stedet. Men på grunn av at det kreves to års sammenhengende botid i Norge for å bli norsk statsborger, måtte han vente på å få sjansen på det norske landslaget. Sesongen 2008-09 hoppet han i norgescupen. I juni 2009 fikk han norsk statsborgerskap, og han hoppet i kontinentalcupen og Grand Prix i sommersesongen. 5. desember 2009 debuterte han i verdenscupen for Norge med 25. plass på Lillehammer. Litteraturformidling. Litteraturformidling vil si planmessige tiltak for å inspirere til lesing generelt, eller til lesing av litteratur med bestemte kvaliteter. Litteraturformidling foregår i bibliotek, skole, bokhandel og andre steder. Litteraturformidling foregår både gjennom kampanjer og andre aksjonsrettede tiltak, og gjennom løpende virksomhet som bokutstillinger, eksponering av nye bøker og annet. I videste forstand kan det meste av virksomheten i bibliotek og bokhandel kalles litteraturformidling. Universitetet i Oslo tilbyr et yrkesrettet studium i litteraturformidling. Foreningen !les er en av flere norske, nasjonale tiltak for litteraturformidling rettet mot ungdom. Margrethe Renstrøm. Margrethe Renstrøm (født 21. mars 1985) er en norsk friidrettsutøver som hopper lengde for idrettsklubben Tjalve. Hun har norgesrekorden i lengde med 6,68 meter, satt under EM i Barcelona den 27. juli 2010. Hun slo da sin egen rekord på 6,64 fra Norgesmesterskapet i 2009, hvor hun igjen utraderte den 41 år gamle norske rekorden til Berit Berthelsen på 6,56 meter fra Bislett den 10. september 1968. Hun hoppet for Søgne Idrettslag frem til 2005 og overgangen til Tjalve. I forkant av EM i friidrett 2010 i Barcelona vurderte Renstrøm å bytte satsben etter en periode med ryggproblemer og jumper's knee. Hun tok bronse under EM i friidrett 2012 i Helsingfors med resultatet 6,67, det var 14 cm bak vinneren Éloyse Lesueur. Renstrøm bor i Oslo og er utdannet fysioterapeut fra Høgskolen i Oslo. NM-medaljer. Renstrøm har sju NM-titler i lengdehopp utendørs, og to i tresteg, samt en tittel hver i lengde og tresteg innendørs. Joseph Joachim. Joseph Joachim (født 28. juni 1831 i Kopčany / Köpcsény) ved Bratislava, i dagens Burgenland, Østerrike, død 15. august 1907 i Berlin) var en ungarsk fiolinist, dirigent, komponist og lærer. Joachim er ansett som en av de mest innflytelsesrike fiolinister gjennom tidene og han arbeidet blant annet tett med den kjente komponisten Johannes Brahms. Musikk. Joachims komposisjoner er lite kjent, men han skrev en rekke verk for fiolin, blant annet tre konserter, ouverturer til Shakespeares "Hamlet" og "Henry IV". Han skrev også kadenser for mange andre komponisters konserter, blant annet av Beethoven og Brahms. "Fiolinkonsert nr 2 i d-moll, op 11" («Ungarske konsert») regnes for å være hans beste komposisjon. Musikken hans har en overveiende dyster karakter med et personlig særpreg. Phil Keoghan. Philip John "Phil" Keoghan (født 31. mai 1967 i Christchurch på New Zealand) er en newzealandsk programleder. Han er mest kjent som programleder for "The Amazing Race", et program som har vunnet flere Emmy-priser og er et av de lengstlevende realityseriene som har blitt produsert. Allerede som 19-åring var Keoghan vert for "Spot On" på newzealandsk TV. Etterhvert flyttet han til USA for å få sving på karrieren. I tillegg til "The Amazing Race" har han produsert sitt eget TV-program, "No Opportunity Wasted" (NOW), og skrevet en bok med samme tittel om sin livsfilosofi. I 2009 syklet han fra Los Angeles til New York for å samle inn penger til forskning på Multippel sklerose. Det ble laget en dokumentarfilm om dette som hadde premiere 3. februar 2011. Familie. Han er gift med en australsk TV-produsent han møtte da de jobbet med programmet "That's Fairly Interesting". Sammen har de en datter. De bor i Los Angeles. I tillegg har det et hjem på Coromandelhalvøya på New Zealand. Kakrapar kjernekraftverk. Kakrapar kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i India. Det ligger i nærheten av byen Surat i delstaten Gujarat. Anlegget består av to reaktorer, hver med en maksimal effekt på 220 MW. Byggingsprosjektet startet i 1984, og den første reaktoren ved anlegget ble satt i drift i mai 1993. Drøyt to år senere stod også den andre reaktoren ferdig. I tillegg til selve kjernekraftverket er det også et kraftverk for produksjon av tungtvann i området. Gjennom årene har flere ulykker funnet sted ved anlegget; i 1998 ble den første reaktoren satt ut av drift på grunn av en lekkasje i kjøleanlegget og i 2004 ble anlegget skadet ved vedlikeholdsarbeid. Lotad. Lotad er en fiktiv art i pokémon. Den blei først introdusert i 3. generasjon, og har typene vatn og gras. Lotad utvikler seg til Lombre, som utvikler seg videre til Ludicolo. Lotad har nummer 270 i den nasjonale pokédexen. Det tydeligste kjennetegnet ved Lotad er at den har et stort blad på ryggen. Det er ovalt, og har et hakk på baksiden. Rundt det er det en kant, bortsett fra ved hakket. Sjølve kroppen dens er blå, men den er gul rundt munnen. Den har også fire korte bein. Lotad lever i dammer og innsjøer. Der flyter den på overflaten, mens den bruker bladet til fotosyntese. Slik unngår den direkte konkurranse med andre pokémon. Viss det går for lang tid uten at den drikker vil bladet viste, og viss det skulle dø blir Lotad svak. Bladet bruker den også til å frakte små pokémon som ikke kan svømme over vatnet. Det sies at den levde på land før, men at den kom tilbake til vatnet da bladet blei for tungt for den. I dag kan man av og til se den komme opp på land i jakt på reint vatn. Zwentendorf kjernekraftverk. Zwentendorf kjernekraftverk er et påbegynt kjernekraftverk i tettstedet Zwentendorf i Østerrike. Anlegget var det første kjernekraftverket i landet. Selv om det ble ferdigstilt i 1978, ble kraftverket aldri tatt i bruk. Prosjektet utviklet seg til en av de største offentlige investeringsskandalene i landets historie. Ved en folkeavstemning stemte majoriteten imot bruk av anlegget. Byggeprosjektet begynte i 1971, og anlegget ble stående med en reaktor med en maksimal effekt på om lag 723 MW. I dag brukes anlegget som et reservelager for deler til andre anlegg (hovedsakelig i Tyskland), og som treningsanlegg for arbeiderne. Det er ikke mulig å besøke anlegget til hverdags, men tidvis brukes det som åsted for musikkfestivaler eller ulike andre arrangement. Obninsk kjernekraftverk. Obninsk kjernekraftverk (russisk: Обнинская АЭС) var et kjernekraftverk i den sovjetiske (nå Russland) byen Obninsk i Kaluga oblast, omtrent 110 km sørvest for Moskva. Det var verdens første kjernekraftverk tilpasset produksjon av elektrisk kraft i stor skala. Byggingen startet i 1951, og anlegget ble satt i drift i 1954. Kjernekraftverket hadde bare en reaktor. Den hadde en maksimal effekt på 6 MW, men produserte kun ca. 5 MW. Utbyttet var nok til å forsyne 2 000 moderne hjem. Antallet var imidleritd annerledes i Sovjetunionen på 1950-tallet. Reaktoren fungerte som en prototype for en ny type atomreaktorer. I en periode på rundt 10 år var anlegget i Obininsk det eneste kjernekraftverket i Sovjetunionen. Det var i drift helt fram til 2002, da det ble erstattet av mange nye og mer effektive anlegg. FC Nordsjælland. FC Nordsjælland er en dansk fotballklubb som spiller i SuperLigaen. Klubben het tidligere "Farum Boldklub", og spiller sine hjemmekamper på Farum Park i Farum. Historie. Farum BK ble skapt i 1992 på initiativ av Farum kommunes daværende ordfører Peter Brixtofte og rykket opp flere divisjoner på kort tid, takket være en sterk kommunal støtte. Peter Brixtofte ble senere dømt for å ha ført kommunale midler over til klubben ulovlig. Sesongen 2001/2002 rykket klubben opp til Superligaen, og tok året etter bronse i Danmarks beste divisjon. Året etter skiftet klubben navn til "FC Nordsjælland", blant annet for å slippe det dårlige ryktet klubben fikk i forbindelse med Brixtofte-saken. Den negative stemningen i klubben forplantet seg også til banen, hvor klubben var innblandet i bunnstriden under hele denne perioden, men de unngikk nedrykk. Svenning Rytter. Svenning Krag Nielsen Rytter (født 19. januar 1875 i Veddum, død 7. september 1957) var en dansk jurist og politiker (V). Han var cand. jur. fra 1900, jobbet i Justisministeriet 1900–1907 og var amtmann på Færøyene 1911–1918, overrettsassessor i København fra 1918 og dommer ved Østre Landsret fra 1918. Han trakk seg som amtmann etter uoverensbestemmelser med justisminister Carl Theodor Zahle (RV) og meldte seg inn i Venstre. Rytter var medlem av Folketinget for Lolland-Falster 1919–1929, medlem av Landstinget 1929–1947 og justisminister 1920–1924 og 1926–1929. Farum Park. Farum Park er et fotballstadion i Farum, Danmark. Det er hjemmebane for FC Nordsjælland, og har flere ganger vært brukt av Danmarks U21-landslag. Stadion har en kapasitet på 9 300 sittende- og 300 stående tilskuere. Lysanlegget er på 1400 lux. Lotte Friis. Lotte Friis (født 19. februar 1988 i Hørsholm) er en av Danmarks beste kvinnelige svømmere. Hun er best på de lange fridistansene. Lotte Friis svømmer for klubben Sigma/Allerød, men til daglig trener hun hos Dansk Svømmeunions Elitesenter i Farum. Den 1. august 2009 vant hun Danmarks første VM-gullmedalje i svømming gjennom tidene. Under sommer-OL 2012 i London tok hun en fjerdeplass på 400 meter fri med tiden 4:03.98. Løren Idrettspark. Løren Idrettspark, med Lørenbanen, innebandyhallen og det røde klubbhuset. Løren Idrettspark er et idrettsanlegg på Løren i bydel Bjerke i Oslo. Anlegget består av en full størrelse fotballbane og en syverbane med kunstgressdekke og gummispon, en innebandyhall og klubbhus til Hasle Løren IL. Løren skole ligger like nord for, og Lørenhallen med ishockeybane er nabo mot sør. Suicide Silence. Suicide Silence er et amerikansk Deathcore band fra Riverside i California, stiftet i 2002. Bandet består av vokalisten Mitch Lucker, gitaristene Chris Garza og Mark Heylmun, trommisen Alex Lopez og bassisten Dan Kenny. Siden deres begynnelse har bandet gitt ut to EP`er, to album og vunnet to priser. The Cleansing. Suicide Silence ble stiftet i 2002 i Riverside i California, av medlemmene Mitch Lucker og Chris Garza, og ga samme år ut sin første demo. De ga ut sin andre demo i 2003 og sin tredje i 2005, to av dem inneholder sanger som ble med på debutalbumet i 2007. I 2005 ga bandet ut en EP med samme navn som bandet selv. To år senere, i 2007, ga bandet ut sitt første album «The Cleansing». Albumet ble spilt inn med produsent Krissan Duwason og mikset av Tue Madsen. Albumet debuterte på en 94. plass på Billboard 200, og solgte 7250 kopier den første uken og ble den nest bestselgende debutanten i Century Medias historie. Etter å ha fått kontrakt med Century Media Record ga bandet ut selv-innspilte demoer i 2003 og 2004, og sent i 2005 ga gruppen ut sitt første quality «studio-recorded» med navn Suicide Silence EP. Plata ble gitt ut i Storbritannia av Records, og senere gitt ut på nytt av Deep End Records, og i USA av SOS Records. Bandet var inkludert til å ta del i Mayhem Festival sommeren 2008. De turnerte i Europa med Parkway Drive og Bury Your Dead, etterfulgt av en turnè i USA med de samme bandene. De turnerte med Parkway Drive, A Day to Remember og The Acacia Strain i midten av 2008, da de ble invitert til å spille på Sweat Fest. I 2008 covret bandet sangen "Engine No. 9" av Deftones fra sitt debutalbum Adrenaline og ga den ut på sin andre EP Green Monster. Tidlig i 2009, fikk Suicide Silence «The Revolver Golden God award» for «Most Innovative Band» og spilte på utdelingsshowet. "No Time to Bleed". Kort tid før de skulle opptre på Mayhem Festival, dukket følgene melding opp på deres MySpace-profil: «Suicide Silence (Is writing a new album)». 26. juni 2008, var gjest Mitch Lucker opp på Headbangers Ball bloggpodcast. I intervjuet konstaterte han at det nye albumet ville bli innspilt i motsetning til live som The Cleansing. Albumet ble gitt ut 30. juni, 2009, men ble forhåndsvist på MySpace noen dager før det ble sluppet. Mitch Lucker sa også at det noe albumet ville «blow The Cleansing away». Suicide Silence begynte å spille inn sitt andre album "No Time to Bleed" i februar med produsenten Machine og lydteknikeren Will Putney. Suicide Silence offentligjorde en ny turné de skulle ha etter utgivelsen av No Time to Bleed. Turnèen er fra 24. juli til 9. september. På årets «Pedal to the Metal»-turné skal Suicide Silence spille sammen med bandene Mudwayne, Black Label Society, Static-X, Bury Your Dead og Dope. I 2009 fikk Suicide Silence Golden God-prisen for «Beste Nye Talent», bandets andre Golden God-pris hittil. "The Black Crown" (2011 - nå). I 2011 begynte Suicide Silence arbeidet på deres tredje full-lenge album i Big Bear, California med Steve Evetts som utvalgt produsent. I løpet av Mars opptrådde de på California's Metalfest og Nevada's Extreme Thing festival, på begge showene bekreftet de at albumet skulle ha tittelen, "The Black Crown".. De hadde tre andre planlagte titler og det var "Cancerous Skies", "Human Violence" og "Fuck Everything". Når de ble spurt av "Kerrang" sa Lucker at teksten ville ta opp litt mer personlige temaer, det som egentlig var planlagt for "No Time To Bleed" i stedet for anti-religiøse temaer som "The Cleansing" hadde. Lucker forklarte: "I still have the same beliefs and same views, but I'm more open to everything. At this point in my life, I don't see the good in making people hate you for something you say. This record ["The Black Crown"] is for everybody." Sangen "Human Violence" hadde premiere på radio kanalen, "Liquid Metal" 13. mai, 2011. "The Black Crown" ble sluppet 12. Juli, 2011 og solgte over 14,400 eksemplarer i USA den første uken, og den nådde #28 på Billboard 200. Gruppen ble inkludert på den 4. årlige Mayhem festivalen, der spilte de på "The Extreme-scene" med band som Machine Head, Trivium og All Shall Perish i Juli og August, 2011. Stil og påvirkning. Suicide Silence spiller en heavy metal-stil kjent som deathcore, en blanding mellom de to heavy metal-stilene Metalcore og death metal. Bandet spiller denne stilen med påvirkning fra forskjellige ekstreme musikksjangre som black metal, grindcore og mathcore. Mathcore-elementene vises tydelig i tempoendringene i musikken deres. Vokalene til Mitch Lucker varierer ofte mellom death growls og high-pitched screamed vocals som er brukt i black metal. Trommingen er veldig rask, grindcore påvirket, og en veldig fri bruk av double bass drumming og blast beats. Norderhovgata (Oslo). Norderhovgata (1-37, 2-38 b) er en vei på Kampen i bydel Gamle Oslo i Oslo, og går som tverrgate fra Ullensakergata 5 i sør til Sons gate 3 ved Kampen park i nord. Kalvøysund. Kalvøysund er en liten tettbebyggelse og et sund på Flostaøya i Arendal kommune. På stedet ligger Kalvøysund festning, et tysk kystfort fra andre verdenskrig, som ble bygget for å beskytte Arendals østre innløp. Lyrikeren og billedkunstneren Finn Strømsted bodde i en årrekke i Kalvøysund. Scoundrel Days. "Scoundrel Days" er det andre studioalbumet til den norske pop-gruppa a-ha. __NOTOC__ Albumet ble utgitt 6. oktober 1986 av Warner Bros. Records. Albumet solgte over seks millioner eksemplarer verden over, og solgte til platinaplate i Storbritannia og Sveits, og til gullplate i Tyskland og Brasil. «I've Been Losing You» og «Cry Wolf» ble de to største hitene. "Scoundrel Days" lå 25 uker på VG-lista i 1986-1987, med beste plassering som #1. Scoundrel Days vant klassen beste popalbum på Spellemannprisen 1986. Philippe Coutinho. Philippe Coutinho Correia (født 12. juni 1992 i Rio de Janeiro, Brasil) er en brasiliansk fotballspiller. Han spiller for klubben Inter Milan i Serie A. Coutinho begynte på Vasco da Gamas juniorlag da han var kun 7 år gammel. I 2008 ble han tatt inn på A-laget og han ble plukket ut på landslaget (U17). Vasco da Gama. Coutinho begynte å spille futsal da han var 3 år gammel. Han begynte på Vasco da Gamas juniorlag da han var kun 7 år gammel. I 2008 ble han tatt inn på A-laget. Inter Milan. Sommeren 2008 fikk han valget imellom to store klubber som så mulighetene i 16-åringen: Real Madrid og Inter Milan. Coutinho valgte å skrive under for Inter og ble dermed solgt for € 3.800.000. Grunnet brasilianske overgangsregler kunne overgangen først fullføres når Coutinho fylte 18 år. Han forble dermed i Vasco da Gama på utlån fra Inter frem til sommeren 2010. Han er nå en fast del av Inters førstelagstropp. Landslag. Philippe Coutinho ble tatt inn på U-17 landslaget til Brasil i 2008 og var en viktig del av troppen som vant det Sør-Amerikanske U-17 mesterskapet i 2009. Han fikk sin seniorlandslagsdebut i en vennskapskamp mot Iran 7. oktober 2010. Coutinho er en del av Brasils U20-landslag. Spillerstil. Coutinho er en offensiv angrepspiller som gjerne befinner seg på vingen. Han er en strålende dribler, noe som kjennetegner hans spillestil. Han er kjent for å ofte befinne seg på motstanderens offsidelinje, for så å ta med seg ballen innover mot mål og møte Oljeutslippet fra «Full City» sommeren 2009. Oljeutslippet fra «Full City» sommeren 2009 skjedde da det Panama-registrerte lasteskipet «Full City» grunnstøtte på Såstein sør for Langesund natt til 31. juli 2009. Skipet er under kontroll av det kinesiske statseide rederiet COSCO. Årsak. Bulkskipet «Full City» grunnstøtte på Såstein utenfor Langesund natt til 31. juli 2009. Dette skjedde etter at skipet slet seg pga en kraftig storm i Skagerrak, etter å ha ankret opp utenfor Såstein. Kystverket opplyste 3. august om at «Full City» begynte å drive klokken 23:50, 30. juli. Skipet drev så i nordlig retning i omtrent en halvtime før det gikk på grunn ved Såsteinen kl. 00:23, 31. juli. En losbåt observerte skipet mens det var i drift, men skipet selv varslet ikke om ulykken. Klokka 00:40 ble meldingen om havariet mottatt hos Hovedredningssentralen. Omfang. Olje ble observert på utsiden av Jomfruland utenfor Kragerø, ved Bamble og i retning av Risør. Skip på svenskekysten ved Koster, observerte også olje der fra havaristen. Kystverket anslo mengden olje som slapp ut i sjøen til å være mellom 50 og 200 tonn. Oljen var, iflg Kystverket, tungolje (bunkers olje) av typen IF 180. Lengst sør, mot Risør og Lyngør, ble det 2. august observert tynn oljefilm, og noen oljeklumper. Mandag 3. august ble det meldt at oljen hadde blitt funnet på land så langt sør som i Grimstad. Tilsammen regner en med i et grovt estimat at rundt 120 km av kystlinjen mellom Grimstad og Larviksfjorden er tilgriset av olje og må vaskes med hånd. Oljen har truffet land 180 steder og 250 personer vil måtte arbeidet med opprydding fram til desember. Vinteren 2009/2010 klarte ikke å fjerne den resterende forurensingen, slik at problemet fortsetter gjennom 2010. Skadevirkninger. Den første dagen ble 120 fugler avlivet av viltnemnda i Bamble. Avlivingen av fugl ble støttet av Norges Miljøvernforbund, som argumenterte med at dette var det mest humane.2. august la Direktoratet for naturforvaltning ned forbud mot mere skyting av tilsølt fugl, da truede fuglearter må berges, og varslet at all tilsølt fugl skulle vaskes. Norsk Ornitologisk Forening, NOAH - for dyrs rettigheter, Verdens Naturfond (WWF) og Norges Naturvernforbund bidro i forbindelse med vaskingen. Tre av artene som ble rammet av oljesølet, teist, hettemåke og makrellterne, var alle på den nasjonale rødlisten over arter som er truede eller sårbare. I deler av de rammede områdene var ca 2/3 av fuglebestanden berørt. WWF varslet om at de hadde observert tilsølte steinkobber i nærheten av havaristedet. Situasjonen avslørte at det er stor faglig uenighet med hensyn til hvordan skadet sjøfugl skal behandles, og om vasking av disse har noen hensikt. Problemstillingen med vask av fugl kontra avliving går på hva som er mest humant. Forkjemperne for vasking mener man skylder fuglen et forsøk, og henviser til at 60-90% av fuglen overlever frem til utsetting (normalt etter 3-4 uker (eller mer). Motstanderne mener fuglen har lidd nok, og argumenterte med at fanging, transport, foring og vasking påfører vill fuglen et unaturlig stress. En av de fugleartene som ble hardest rammet var ærfugl. Det ble anslått at 90% av den oljeskadede fuglen var ærfugl. Ærfugl er en dykkand som også ved andre oljeforlis (Rocknes) har blitt hardt rammet. Paradoksalt nok er oljesølområdet fra MS Full City det eneste området i landet hvor ærfugl kan jaktes på i jaktsesongen. Norges Miljøvernforbund fremmet etter ulykken krav om at ærfugljakta måtte stanses i minst to år. På grunn av de topografiske forholdene på stedet, hvor blant annet store deler av strendene og havbunnen består av rullesteiner som vil holde på oljen, er det fryktet at det kan ta så mye som 10-15 år før skadevirkningene er borte. Kystverket anslo at kostnadene forbundet med opprydding og berging kunne komme opp i 200 millioner kroner. Men det er også anslag som ligger på opp mot 500 millioner. Det er usikkert hvor mye av dette som vil bli dekket av rederens forsikring i reassuransegruppen The London P&I Club. Opprydningsarbeidet. Havaristen med åpne lasteluker, sett fra Hydrostranda 8. august IUA Telemark, IUA Vestfold og IUA Aust-Agder (IUA=Interkommunalt utvalg mot Akuttforurensing) leder opprydningsarbeidet langs land. Kystverket har hovedansvaret for hele opprydningsarbeidet. Det nederlandske bergingsselskapet «Smith Salvage» fikk i oppdrag å losse skipet for olje og dette arbeidet startet 2. august. Sivilforsvaret ble engasjert i forbindelse med oppryddingen på land. Veolia var også engasjert og deltok med flere slamsuger-biler. Heimevernet har deltatt med flere 100 personer. I tillegg har frivillige blitt mobilisert. Den svenske Kustbevakningen sendte et av sine skip for å bistå. Den 3. august var så mange som 25 skip i arbeid med opprydding. Oppryddingen vil vare fram til desember med dagens innsatsnivå. Skipet skal etter planen trekkes av grunnen mandag 17.august, for så å bli slepet inn til Ekstrand, der det vil bli lagt ved kaianlegget til nedlagte Langesund tankanlegg (Nato-anlegget). Etter å ha blitt tømt for olje og klargjort for videre slep, ble fartøyet 14. september slept videre til Göteborg for nærmere undersøkelser. Reaksjoner. Miljøvernminister Erik Solheim nektet å koble ulykken sammen med temaet om oljeleting i Lofoten og Vesterålen og uttalte at «Det er ikke riktig, midt oppi dette, å gjøre norsk innenrikspolitikk av saken». Solheim sa også at «Dette er en miljøkatastrofe». Flere miljøvernorganisasjoner uttalte like etter ulykken at den ville bli verre enn «Server»-ulykken utenfor Fedje i Hordaland i 2007. Rune Kristoffersen, leder av Naturvernforbundet i Grenland, uttalte «Her ser vi tydelig resultatet av oljeaktiviteten her i landet. Vi har lenge advart mot at noe som dette kunne skje. Oljevernberedskapen i Norge er altfor dårlig, og det er bare å glemme nye prosjekter som oljeboring i Lofoten og den slags før noe blir gjort». WWF krevde forbedret oljevernberedskap etter havariet. Siktelse. Politiet i Telemark siktet mandag 3. august kapteinen på «Full City» etter paragraf 37 i Skipssikkerhetsloven, da de mente han var ansvarlig for «grov uaktsomhet, for manglende rapportering og for ikke å ha meldt fra om fare for sikkerhet og mannskap». Thorstein Diesen (1894–1962). Einar Thorstein Diesen (født 23. september 1894 i Åsgårdstrand, død 6. april 1962) var en norsk journalist og medarbeider i NRK Radio. Etter oppvekst i Halden flyttet han til Kristiania, tok examen artium 1913, jobbet ved diverse kontorer (blant annet som sekretær i Oslo Høyre 1917–1926 og formann i Den Konservative Studenterforening 1921–1923) inntil han fikk arbeide for Kringkastingsselskapet i 1926. Dette ble Norsk Rikskringkasting i 1933, og Diesen var kjent stemme i radio blant annet for valgdekning, endog tidvis programdirektør. Han var far til TV-mannen Erik Diesen (1922–99). Thorleif Haug Skifestival. Thorleif Haug Skifestival, også kalt Hauer'n, er en skifestival som hovedsakelig foregår i Drammensmarka. Start er i Kanada i Lier kommune og målgang er i Drammen. I de siste årene har målgang vært på Spiralen i Drammmen. I enkelte år med lite snø har det vært både start og mål i Kanada. Festivalen arrangeres til minne om skikongen Thorleif Haug og ble startet i 1966 av Haugs gamle klubb Drafn. Oversikt over VM-medaljevinnere i svømming (damer). Dette er den komplette listen fos VM-medaljevinnere i svømming for damer fra 1973 to 2009. Såstein. Bambleskjærården. Såstein rett sør for innløpet til Åbyfjorden. Såstein er to mindre øyer i Langesundsbukta i Bamble kommune, på utsiden av Elviklandet, øst for Såsteinsundet og sør for Rognsfjorden og Åbyfjorden. På 1700-tallet var Såstein bebodd av en familie. De to øyene Store Såstein og Lille Såstein, adskilt av et meget smalt sund, utgjør med tilhørende holmer og skjær 306,2 dekar. Den sørlige delen av Store Såstein er et område på 205,6 dekar skjærgårdspark som er regulert for allmennheten. Denne delen er preget av fjellknauser, kløfter og furuskog. Den resterende delen av det nordre området er hytteområde. Et areal på rundt 75 dekar på Lille Såstein er fra 1980 fredet som sjøfuglreservat. Såstein er en vanlig ankringshavn og i bruk hele året av kystgående fartøy. Sommeren 2009 gikk lasteskipet «Full City» på grunn ved øya og utløste et større oljeutslipp. Kjell Terje Ringdal. Kjell Terje Ringdal (født 1956) er en norsk kommunikasjonsrådgiver, sakprosaforfatter samt tidligere håndballspiller Han har en mastergrad i retorikk, idrettshøyskole samt en bachelorgrad i media- og samfunnsfag. Ringdal har jobbet i tyve år innen informasjonsbransjen. 2007–2009 var han direktør for informasjon og samfunnskontakt i Norsk Rikstoto. Han har vært fremtredende i utviklingen av kommunikasjonsfaget, forfattet ti bøker, vært foredragsholder og jobbet med oppdragsgivere slik som NHO, Norske Skog, NRKs innsamlingsaksjoner, Utenriksdepartementet samt Telenor. Ringdal er rektor og ansvarlig for Washington-seminarene, hvor Norges politikere drar til Washington for å lære politikk samt PR. Ringdal kommer opprinnelig fra Sandefjord, men er i dag bosatt i Oslo. Denizlispor. Denizlispor er en profesjonell fotballklubb fra byen Denizli i Tyrkia. Laget spiller i tyrkisk superliga. Klubben ble grunnlagt i 1966. Hjemmebanen heter Denizli Atatürk, og ble grunnlagt i 1987. Den kan ta 15 420 tilskuere. Smederevo festning. Smederevo festning (Serbisk, med latinske bokstaver: Smederevska tvrđava, kyrillisk: Cмeдepeвcκa твpђaвa) er en middelalderfestning i Smederevo, tidligere hovedstad i Serbia. Festningen ligger 45 kilometer sørøst for Beograd og dekker 1,1 kvadratkilometer av byen Smederevo. Den er strategisk plassert på Donaus høyre bredd ved utløpet av Jezava, 72 meter over havet. Festningen ble påbegynt av despoten Đurađ Branković i 1428. Senere i samme århundret ble den utvidet av tyrkerne. På tross av gjentatte beleiringer av både tyrkere og serbere overlevde Smederevo festning relativt uskadet. Det var ikke før den andre verdenskrigen at den ble vesentlig ødelagt av eksplosjoner og bombing. Historie. Panorama mot den ytre byen Det ottomanske riket hadde fremgang under sitt inntog på Balkan tidlig i det femtende århundret. Ottomanerne seiret over kristne herskere i flere slag, herunder slaget ved Kosovosletta og beleiringen av Veliko Tarnovo. Despot Stefan Lazarević valgte side til ungarerne som den gangen var under ledelse av kong Sigismund. Stefan Lazarević fikk opprette Beograd som hovedstad, men etter Stefans død i 1426 måtte hans nevø Đurađ Branković overlate Beograd til ungarerne. Đurađ opprettet deretter en ny serbisk hovedstad i Smederevo. Smederevo ble valgt av flere grunner. I 1428 under det ottomanske rikets krig med Venezia, ble ungarerne og ottomanene enige om å anerkjenne Branković som hersker over Serbia. Dermed ble landet til en buffer mellom dem. Ungarerne og osmanerne undertegnet en traktat som etablerte ottomansk overherredømme over Serbia, kombinert med en ungarsk vasall. Smederevo hadde en god plassering langs Donau med lett atkomst til andre steder langs elven. Videre kunne man herfra kontrollere trafikken på elven og dessuten hindre ungarsk inntog i dalen langs Velika Morava. Byggingen av hovedstaden begynte høsten 1428. I 1430 ble den første delen av festningen fullført, herunder et slott og tilstrekkelig med bygninger til å danne en liten by. Arbeidet med en forskanset større by og tilleggsforskansninger fortsatte til 1439. Đurađ Branković yngste datter Katarina giftet seg med Ulrik II av Celje. Ulriks slektskap med den ungarske dronningen innebar et styrket forhold mellom serberne og ungarerne. Det osmanske riket meddelte deretter at det ikke kunne garantere Serbias sikkerhet uten at Đurađ Branković eldre datter Mara ble giftet bort til sultan Murad II, noe som også skjedde. Den 14. august 1435 ble en traktat om brorskap og vennskap mellom Serbia og den venetianske republikken undertegnet i Smederevo festning. Đurađ og sønnene hans ble dermed venetianske borgere. Utsyn fra hjørnetårnet i indre by, med indre vollgrav og Donau i bakgrunnen. I juni 1439 angrep likevel Murad II Smederevo med 130 000 tyrkiske soldater. Đurađ reiste til Ungarn for å be om hjelp men forgjeves. Đurađs sønn Grgur som ledet forsvaret av festningen, sto imot det første tyrkiske angrepet hvor det bl.a. ble tatt i bruk kanoner. Den 18. august 1439 måtte serberne likevel overgi seg. Prinsene Grgur og Stefan ble sent til Anatolia og blindet. Fem år senere vendte Đurađ, Grgur og Stefan tilbake til Smederevo som et resultat av freden ved Szeged i 1444. Ved begynnelsen av 1449 fengslet Branković den ungarske regenten John Hunyadi i festningen. Han ble imidlertid løslatt etter betaling av løsepenger. Sultan Mehmed II og Isak-bey Arbanazović angrep Smederevo i 1453 som del av et større angrep på Serbia. Tyrkerne tok 50 000 menn, kvinner og barn til fange under angrepet. Smederevo festning som ble forsvart av 6 000 mann overlevde likevel angrepet av den 20 000 mann store angrepsstyrken. Et nytt angrep i 1459 førte til at Smedervo falt og dette markerte slutten på middelalderstaten Serbia. Under den andre verdenskrigen brukte tyskerne festningen som ammunisjonslager. Den 5. juni 1941 eksploderte lageret og ødela de meste av Smederevo by og for øvrig bygninger i en avstand på ti kilometer. Vesentlige deler av den søndre festningsmuren ble også ødelagt. 2 500 mennesker ble drept som følge av eksplosjonen og ytterligere 5 500 skadet. Alliert bombing i 1944 medførte ytterligere skade på festningen. Arkitektur. Smederevos østre mur, mot elven Jezava Smederevo festning er oppført i bysantinsk arkitektur og tegnet etter en modell av Konstantinopel festning. Vollgravene ble tilføyd i det attende århundret, slik at festningen ble omgitt av vann på alle tre sider. Etter at festningen var fullført mistet den noe av sin militære betydning og det er derfor gjort få endringer av den opprinnelige formen. Resultatet er at den originale festningsarkitekturen er bevart til i dag. Festningen er omkranset av en 1,5 kilometer lang og 2 meter tykk krenellert mur. De 25 tårnene er om lag 25 meter høye. To av sidene ligger til henholdsvis Donau og Jezava, selv om Jezava nå har fått et nytt løp lengre bort fra festningsmuren. Området sør for de ytre murene ligger åpent. Aage Remfeldt. Aage Remfeldt født Rasmussen (født 4. september 1889 i Frederiksberg, død 29. november 1983 i Havdrup, Solrød) var en dansk fotograf, portrettfotograf og kappgjenger. Han ble uteksaminert fra Teknologisk Institut i 1910, og flyttet deretter til Oslo der han arbeidet som portrettfotograf frem til 1935. Remfeldt flyttet da tilbake til Danmark der han overtok fotoforretningen i Havdrup på Sjælland etter faren, fotografen Lars Rasmussen. Remfeldt forble bosatt i Havdrup frem til sin død i 1983. Remfeldt hadde sin storhetstid mens han bodde i Oslo, i årene før annen verdenskrig. Blant hans egne favoritter var portrettene av Sigrid Undset, Georg Brandes og Knut Hamsun. Disse portrettene hang senere i Remfeldts kombinerte atelier og bolig i Havdrup. Remfeldts kvinnesyn var det som idag kan kalle noe gammeldags: «Kvinden skal portrætteres medens hun endnu frister manden – inden hun bliver 18 år.» Dette synet bragte han til uttrykk i portrettet av «Hanne», oldingens hylling til ungdommen. Hans kamera var et stort mahogni atelier-kamera, og han foretrakk et 480 mm objektiv fra Zeiss, som han fikk mens han var i Oslo under første verdenskrig. «Jeg aner ikke hvor gammelt mit kamera er, men optikken, den er ny, den fik jeg i 1918», var svaret på et spørsmål om kameraets alder. Under første verdenskrig var det forbudt å utføre slike lange linser fra Tyskland. Som kappgjenger gikk han for Københavns FF, han ble nummer fire i 10 km gang under OL 1912 i Stockholm. Han var dansk mester på 1 dansk mil 1909 og på 10 km 1910 og 1912. Videre satte Remfeldt tre danske rekorder; en gang på 10 danske mil og to ganger på 10 km. I 1913–1914 var han i USA der han oppnådde flere gode resultater. Frem til 1918, da han tok etternavnet Remfeldt het han «Aage Rasmussen». Joseph Hooker. Joseph Hooker (13. november 1814-31. oktober 1879) var karriereoffiser i US Army som kjempet i den mexicansk-amerikanske krig og var generalmajor i unionshæren i den amerikanske borgerkrigen. Han deltok i hele borgerkrigen og utmerket seg for det meste, men Hooker er best kjent for det knusende nederlaget for Konføderasjonens general Robert E. Lee i slaget ved Chancellorsville i 1863. Han ble kjent som «Fighting Joe» i borgerkrigen på grunn av en mindre sivil feil, men kallenavnet festet seg. Tidlige år. Hooker var født i Hadley i Massachusetts og var barnebarn av en kaptein i den amerikanske uavhengighetskrigen. Han startet skolegangen ved det lokale Hopkins Academy og ble uteksaminert fra United States Military Academy i 1837, rangert som nr. 29 av 50. Han fikk verv som fenrik i 1st U.S. Artillery. Hans første tjeneste var i Florida i den andre av seminolekrigene. Han deltok i den mexicansk-amerikanske krigen i staben til både Zachary Taylor og Winfield Scott. Hooker ble midlertidig forfremmet på grunn av hans stabslederskap og mot i felttogene i tre slag: Monterrey (til kaptein), National Bridge (major) og Chapultepec (oberstløytnant). Hans fremtidige rykte i hæren som jentefut begynte i Mexico, hvor lokale jenter henviste til ham som den «kjekke kapteinen». Etter krigen tjente hans som assisterende generaladjutant i Pacific Division, men sa opp sitt verv i 1853. Hans militære rykte tok skade da han vitnet mot sin tidligere kommandant, general Scott, i krigsretten for ulydigheten til Gideon Johnson Pillow. Hooker slo seg ned i Sonoma County i California som bonde og landutvikler, men som en som var mer opptatt av veddemål og sprit enn av agrikultur. Huset hans finnes ennå i byen Sonoma. Mens han levde i Sonoma, stilte han til valg som representant for regionen i Californias lovgivende forsamling, men ble beseiret av James Bennett fra Santa Rosa. Han var ulykkelig og mislykket i sitt sivile liv, for i 1858 skrev han til krigsminister John B. Floyd for å be om at hans navn «skulle presenteres for president James Buchanan som kandidat til verv som oberstløynant,» men det kom ikke noe ut av hans forespørsel. Fra 1859 til 1861 hadde han verv som oberst i Californias milits. Borgerkrigen. Hooker ba om et verv i begynnelsen av krigen, men hans første forespørsel ble avslått, muligens på grunn av at han var mislikt av Winfield Scott, hærens øverstkommanderende. Han måtte låne penger for å reise østover fra California. Etter at han bevitnet unionshærens nederlag i det første slaget ved Bull Run, skrev han et brev til president Abraham Lincoln hvor han klaget på den dårlige militære ledelsen av hæren, talte for sine egne kvalifikasjoner og ba igjen om et verv. Han ble utnevnt i august 1861 som brigadegeneral for frivillige med grad fra 17. mai. Han ledet en brigade, så en divisjon, rundt Washington, DC, som del av år organisere og trene den nye Army of the Potomac under generalmajor George B. McClellan. 1862. «Fighting Joe» Hooker i en inngravering fra 1863 Hooker ledet 2. divisjon i III Corps i Peninsula-felttoget i 1862 og skaffet seg godt ry som kampleder som skikket seg godt og fant nøkkelpunktene på slagmarken. Han utmerket seg i slaget ved Williamsburg (han ble etter dette forfremmet til generalmajor den 5. mai 1862) og i syvdagersslaget. Han irriterte seg over den forsiktige strategien til McClellan og kritiserte åpent hans mislykkede forsøk på å ta Richmond. Hooker sa om sin kommandant at «han er ikke bare ikke en soldat, men han vet ikke hva det vil si å være soldat.» Peninsula-felttoget sementerte ytterligere to rykter om Hooker: Hans opptatthet av sine menns velvære og moral, og hans store konsum av alkohol i det sosiale liv, selv på slagmarken. Da McClellans hær stoppet opp og ble inaktiv, ble Hooker overført til generalmajor John Popes Army of Virginia. Hans divisjon tjente først i dets III Corps under generalmajor Samuel P. Heintzelman, men Hooker overtok korpskommandoen den 6. september, etter Nord-Virginia-felttoget og det andre slaget ved Bull Run, et alvorlig nederlag for Nordstatene. Da Robert E. Lees Army of Northern Virginia beveget seg nordover og inn i Maryland, ble Hookers korps (nå kalt I Corps fra 12.september) returnert til Army of the Potomac, og han utmerket seg i slaget ved South Mountain og slaget ved Antietam. Ved Antietam satte hans korps i gang det første angrepet i den blodigste dagen i amerikansk historie og drev sørover inn i korpset til generalløytnant Stonewall Jackson hvor de kjempet hverandre til stillstand. Hooker som var aggressiv og inspirerende for sine menn, forlot slaget tidlig om morgenen med et sår i foten. Han hendet at slaget kunne ha vært en betydelig seier for Unionen dersom han hadde klart å bli værende på slagmarken, men general McClellans forsiktighet sviktet igjen de nordlige styrkene, og Lees mye mindre hær unnslapp ødeleggelse. President Lincolns tålmodighet var slutt, og han erstattet McClellan med generalmajor Ambrose Burnside. Slaget ved Frederickburg i desember 1862 ble nok et nederlag for Unionen. Da han kom seg etter såret i foten, var hooker en kort stund leder for V Corps, men ble så forfremmet til ledelse av en «Grand Division». Denne enheten bestod av både III og V Corps. Hooker avvek fra Burnsides plan om å angripe de befestede høydene bak byen, siden han mente den var «latterlig». Hans Grand Division (særlig V Corps) ble påført alvorlige tapstall i fjorten håpløse angrep beordret av Burnside over Hookers protester. Burnside fulgte opp dette slaget med den ydmykende Mud March i januar, og Hookers kritikk av sin kommandant grenset til formell ulydighet. Han beskrev Burnside som et «vrak... av klønete offer». Burnside planla en hel utrenskning av sine underordnede, inkludert Hooker, og skrev et utkast til en ordre som skulle godkjennes av presidenten. Han hevdet at Hooker var «upassende til å inneha et viktig verv under en krise som den nåværende». Men Lincolns tålmodighet var igjen slutt, og han fjernet istedet Burnside. Army of the Potomac. I løpet av vinteren gjorde Hooker også noen endringer i den øverste kommandoen, inkludert sine korpskommandanter. Kommandantene over «Left Grand Division», generalmajor William B. Franklin som sverget på at han ikke ville tjene under Hooker, og II Corps, generalmajor Edwin Vose Sumner, ble fratatt sin kommando på anbefaling fra Burnside i den samme ordren som utnevnte Hooker som kommandant. IX Corps var en potensiell friksjonskilde i hæren fordi det var Burnsides gamle korps, derfor ble det utløst som en separat organisasjon og sendt til Virginiahalvøya under ledelsen til brigadegeneral William Farrar Smith, tidligere kommandant av VI Corps. Både Franklin og Smith var tvilsomme for Hooker på grunn av deres tidligere politiske manøvrer mot Burnside og på vegne av McClellan. Til tross for dette satte Hooker et svært dårlig eksempel for hvordan generaler, deres stab og underordnede oppfører seg. Hans hovedkvarter i Falmouth ble beskrevet av kavalerioffiser Charles Francis Adams jr som en kombinasjon av en «bar og et bordell». Han bygget et nettverk av lojale politikervenner som inkluderte generalmajor Daniel Butterfield som stabssjef og den notoriske politiske generalen Daniel E. Sickles til å lede III Corps. Chancellorsville. General Joseph Hooker (sitter som nr 2 fra høyre) og hans stab, 1863. Hookers plan for våren og sommeren var både elegant og lovende. Hans planla først å sende sitt kavalerikorps dypt inn bak fienden for å forstyrre forsyningslinjene og distrahere ham fra hovedangrepet. Han skulle trenge Robert E. Lees mye mindre hær fast ved Fredericksburg, mens han skulle ta hoveddelen av Army of the Potomac på en flankemarsj for å angripe Lee i ryggen. Etter at han beseiret Lee, kunne han rykke frem for å ta Richmond. Uheldigvis for Hooker og Unionen var ikke utførelsen av planen like elegant som selve planen. Kavaleriraidet ble forsiktig gjennomført av dets kommandant, brigadegeneral George Stoneman, og han oppnådde ingen av sine målsetninger. Flankemarsjen gikk godt, noe som førte til en strategisk overraskelse, men Hooker mistet motet da de første rapportene om kontakt med fienden nådde ham den 1. mai 1863. Istedet for å trykke angressivt inn i ryggen på Lee, trakk han hæren tilbake rundt den lille landsbyen Chancellorsville hvor flere veier møttes, og han ventet på at Lee skulle angripe. Lee delte fryktløst sin mindre hær i to for å ta seg av begge delene av Hookers hær. Så delte han hæren igjen og sendte Stonewall Jacksons korps på sin egen flankemarsj og slo til mot Hookers utsatte høyre flanke og sendte Unionens XI Corps på flukt. Army of the Potomac gikk over i en ren defensiv modus og ble til slutt tvunget til å trekke seg tilbake. Slaget ved Chancellorsville har blitt kalt «Lees perfekte slag» på grunn av hans evne til å beseire en mye større fiende gjennom fryktløse taktikker. Delvis kan Hookers nederlag skyldes på et livsfarlig møte med en kanonkule. Mens han stod på trammen til sitt hovedkvarter, traff prosjektilet en tresøyle som generalen lente seg mot, slo ham bevisstløs og satte ham ut av spill for resten av dagen. Til tross for at han var satt ut av spill, avslo han sterke oppfordringer om å overføre midlertidig kommando over hæren til sin nestkommanderende, generalmajor Darius N. Couch. Flere av hans underordnede generaler, inkludert Couch og generalmajor Henry Warner Slocum, stilte åpent spørsmål ved Hookers beslutning. Couch var så forferdet at han nektet å tjenestegjøre under Hooker igjen. Politiske vinder blåste kraftig i de følgende ukene ettersom generaler manøvrerte for å kaste Hooker eller posisjonere seg selv dersom Lincoln bestemte seg for å gjøre det på egen hånd. Robert E. Lee startet igjen en invasjon av Nord, i juni 1863, og Lincoln oppfordret Hooker til å forfølge og beseire ham. Hookers innledende plan var å ta Richmond istedet, men Lincoln la umiddelbart ned veto mot den idéen, derfor begynte Army of the Potomac å marsjere nordover i forsøk på å lokalisere Lees Army of Northern Virginia ettersom den beveget seg ned Shanandoah Valley inn i Pennsylvania. Hookers oppdrag var først å beskytte Washington, DC, og Baltimore og for det andre å avskjære og beseire Lee. Men Lincoln mistet den eventuelle gjenværende tilliten han hadde til Hooker. Da generalen begynte å krangle med hærens hovedkvarter over statusen til de defensive styrkene i Harpers Ferry, tilbød han impulsivt sin oppsigelse i protest, noe som raskt ble akseptert av Lincoln og øverstkommanderende Henry Wager Halleck. 28. juni, tre dager før slaget ved Gettysburg, ble Hooker erstattet av generalmajor George Meade. Hooker ble takket av kongressen for hans rolle i starten av Gettysburg-felttoget, men æren gikk til Meade. Den vestlige krigsskueplassen. Hookers militære karriere tok ikke slutt med hans svake prestasjoner sommeren 1863. Han fikk tilbake sitt rykte som en solid kommandant da han ble overført med XI og XII Corps fra Army of the Potomac vestover for å forsterke Army of the Cumberland rundt Chattanooga. Hooker hadde ledelsen i slaget ved Lookout Mountain og spilte en viktig rolle i generalløytnant Ulysses S. Grants store seier i det tredje slaget ved Chattanooga. Han ble midlertidig generalmjor i den regulære hæren på grunn av hans suksess ved Chattanooga, men han ble skuffet da han oppdaget at Grants offisielle rapport fra slaget krediterte sin venns, William Tecumseh Sherman, bidrag over Hookers. Hooker ldet sitt korps (nå kalt XX Corps) på kompetent vis i Atlanta-felttoget under Sherman i 1864, men ba om å bli avløst før byen ble tatt på grunn av sin misnøye med forfremmelsen av generalmajor Oliver O. Howard til å lede Army of the Tennessee da generalmajor James B. McPherson døde. Ikke bare hadde Hooker lengre fartstid enn Howard, men han la også en god del av skylden på Howard for sitt nederlag ved Chancellorsville. Howard hadde ledet XI Corps som tok hovedstøyten av Jacksons flankeangrep. Hookers biograf rapporterte at der var tallrike fortellinger som indikerer at Abraham Lincoln forsøkte å overstyre Sherman og oppfordret ham til å la Hooker bli utnevnt til å lede Army of the Tennessee, men Sherman truet med å trekke seg dersom presidenten insisterte. Men på grunn av «opplagte hull» i de offisielle nedtegnelsene fra krigen, kan ikke fortellingen verifiseres. Etter at han forlot Georgia ledet Hooker "Northern Department" som bestod av statene Michigan, Ohio, Indiana og Illinois, fra hovedkvarteret i Cincinnati i Ohio fra 1. oktober 1864 frem til krigen tok slutt. Mens han var i Cincinnati giftet han seg med Olivia Groesbeck, søster til kongressmannen William S. Groesbeck. Senere år og ettermæle. Statue av Hooker ved Massachusetts State House. Etter krigen var Hooker preget av dårlig helse og ble delvis lam etter et slag. Han ble løst fra den frivillige tjenesten den 1. september 1866 og pensjonerte seg fra US Army den 15. oktober 1868 med graden generalmajor i de regulære styrkene. Han døde under et besøk i Garden City og er gravlagt i Spring Grove Cemetery i Cincinnati, hans kones hjemby. Hooker ble populært kalt «Fighting Joe» Hooker, et kallenavn han sterkt mislikte. Han sa at «folk vill tro jeg er en landeveismann eller en banditt». Da en avisforsendelse ankom i New York under Peninsula-felttoget, forandret en typografisk feil innlegget «Fighting — Joe Hooker Attacks Rebels» ved å fjerne tankestreken, og navnet festet seg. Robert E. Lee henviste av og til til ham som «Mr. F. J. Hooker» i et mildt sarkastisk slag mot sin motstander. Hookers rykte som en full jentefut ble etablert gjennom rykter i hæren før krigen og har blitt sitert av et antall populære fortellinger. Biografen Walter H. Hebert beskriver generalens vaner som «temaet for mye debatt», men der var lite debatt i opinionen på den tiden. Hans menn parodierte Hooker i den populære krigssangen "Marching Along". Linjene Historikeren Stephen W. Sears hevder derimot at der ikke er grunnlag for påstandene om at Hooker drakk mye alkohol eller at han noen gang var beruset på slagmarken. Der er en populær legende om at slangen for prostitusjon på engelsk stammer fra hans etternavn på grunn av festene og mangelen på militær disiplin ved hans hovedkvarter. Noen versjoner av legenden hevder at gruppen av prostituerte som fulgte hans divisjoner ble kalt «General Hooker's Army». Men begrepet «hooker» ble brukt i trykk så tidlig som i 1845, mange år før Hooker ble en offentlig person. Utbredelsen til Hooker-legenden kan delvis være ansvarlig for begrepets popularitet. Der er en hestestatue av general Hooker utenfor Massachusetts State House i Boston, og Hooker County i Nebraska er oppkalt etter ham. VM i svømming 2009. Verdensmesterskapet i svømming 2009 fant sted i Italias hovedstad Roma mellom 17. juli og 2. august 2009 og omfattar konkurransesvømming på langbane og maratonsvømming, stup, vannpolo og synkronsvømming. Roma ble tildelt konkurransen den 16. juli 2005 i Montreal, Canada. Der beseiret Roma Athen (Hellas), Moskva (Russland) og Yokohama (Japan). I konkurransen delter 2556 idrettsutøvere fra 185 nasjoner. Rekord. Følgende verdens- og mesterskapsrekorder ble satt i dette mesterskapet. FINA kongressen 2009. Som vanlig med VM holder FINA sin generalkongress i Roma under mesterskapet den 24. juli 2009 fra 9:00. Ved dette møtet kommer den 22 medlemmer store FINA Bureau (Styret for IF) å velges for mandatperioden 2009-2013 i tillegg til formann kasserer og sekretær). Tekniske forandringer. FINA besluttet å innføre forslaget angående endringene i badedraktdesignet straks før VM 2009, dette forlaget medfører at de så kalte superdrakter kommer til å bli forbudt etter VM. I superdraktene finnes blant annet polyuretan som hevdes fra mange hold gjør at prestasjonen blir bedre. Denne påstanden understøttes av de mange nasjonale og internasjonale rekorder som har blitt satt. Spesielt er det Arena X-Glides badedrakten, som brukes av tyske Paul Biedermann, som har gjort at han har en stor fordel og gjort det mulig for han å slå Ian Thorpe's 400 m verdensrekord og beseire Michael Phelps på 200 m fri. Blayais kjernekraftverk. Blayais kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Blaye i departementet Gironde i det vestlige Frankrike. Det ble bygget og godkjent for igangsetting i perioden fra 1976 til 1981. Installert maksimal effekt er 3 804 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 26,6 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt fire reaktorer som er i operativ drift. Saint-Alban kjernekraftverk. Saint-Alban kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i regionen Rhône-Alpes i departementet Isère i det sentral-østlige Frankrike. Det ble bygget og godkjent for igangsetting i perioden fra 1979 til 1985. Installert maksimal effekt er 2 762 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 16,5 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt to reaktorer som er i operativ drift. Belleville kjernekraftverk. Saint-Albankjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i kommunen Belleville i departementet Cher i det sentrale Frankrike. Det ble bygget og godkjent for igangsetting i perioden fra 1980 til 1987. Installert maksimal effekt er 2 725 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 16,7 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt to reaktorer som er i operativ drift. Saint-Laurent kjernekraftverk. Saint-Laurent kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i kommunen Saint-Laurent-Nouan i departementet Loir-et-Cher i det sentrale Frankrike. Det ble bygget og godkjent for igangsetting i perioden fra 1963 til 1969. Installert maksimal effekt er 1 912 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 12,9 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt fire reaktorer men bare to av dem er i operativ drift. Lovisa kjernekraftverk. Lovisa kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i kommunen Lovisa i sørøstlige Finland. Det ble bygget og godkjent for igangsetting i perioden fra 1970 til 1977. Installert maksimal effekt er 1 050 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 7,7 TWh elektrisk kraft. Anlegget har to reaktorer som begge er i operativ drift. En tredje reaktor er under utbygging. Anlegget har et partnerkraftverk i Russland – Kola kjernekraftverk. Olkiluoto kjernekraftverk. Flyfoto av Olkiluoto kjernekraftverk, den nye reaktoren under bygging er plassert inn på venstre, ved bruk av fotomontasje Olkiluoto kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft på halvøya Olkiluoto 25 km nord for byen Raumo i sørvestlige Finland. Det ble bygget og godkjent for igangsetting i perioden fra 1973 til 1979. Installert maksimal effekt er 1 780 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 14,3 TWh elektrisk kraft. Anlegget har to reaktorer som er i operativ drift. En tredje reaktor er under utbygging siden 2005 og var opprinnelig planlagt klar til 2009, men utbyggingen er sterkt forsinket. Dette blir en moderne («3. generasjon») reaktor, og er den eneste som er under bygging i Norden. Reaktor tre ventes ikke operativ før etter 2014. Anlegget har et partnerkraftverk i Russland – Kola kjernekraftverk. Kozloduy kjernekraftverk. Kozloduy kjernekraftverk utenfor landsbyen med samme navn. Kozloduy kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk ved byen Kosloduy ved Donau i nordvestlige Bulgaria, 200 km nord for Sofia. Det ble bygget og godkjent for igangsetting i perioden fra 1967 til 1974. Installert maksimal effekt i to moderniserte sovjetiske reaktorer er 1 906 MW, mens fire reaktorer på tilsammen 1 760 MW er lagt ned. Årsproduksjonen i 2006 var på om lag 11,96 TWh elektrisk kraft. Anlegget har to reaktorer som er i operativ drift og fire som er nedlagt. En tredje reaktor er under utbygging siden 2005. Anlegget har et partnerkraftverk i Russland – Kola kjernekraftverk – som også er partnerkraftverk med finske Lovisa kjernekraftverk. Anlegget kunne med seks reaktorer i drift ha dekket anslagsvis 40 % av Bulgarias kraftbehov. For å øke kraftproduksjonen etter stenging av reaktorer ved Kozloduy har regjeringen i Bulgaria i 2005 vedtatt å ta opp igjen byggingen av Belene kjernekraftverk. Hhohho. Hhohho er et av fire distrikter i Swaziland. Det ligger nord i landet og grenser til Lubombo i sør-øst og Manzini i sør-vest. Administrasjonsenteret Mbabane er også landets hovedstad. Belene kjernekraftverk. Belene kjernekraftverk er et kjernekraftverk under bygging ved byen Belene og 11 km fra Svisjtov ved Donau i nordlige Bulgaria, 250 km nordøst for Sofija. Det ble igangsatt i 1984 men arbeidet stoppet opp i 1991. Da Bulgaria ble medlem av EU og det ble klart at fire reaktorer ved Kozloduy kjernekraftverk måtte stenges, ble arbeidet med Belene-reaktorene tatt opp igjen i 2005. To reaktorer her skal få maksimal effekt på om lag 2 000 MW. Kommersiell start antas å skje omkring 2013. Lubombo. Lubombo er et av fire distrikter i Swaziland. Det ligger øst i landet og grenser til de tre andre distriktene (Hhohho i nord-vest, Manzini i vest og Shiselweni i sør-vest). Lubombo grenser også til Mosambik i øst og Sør-Afrika i nord og sør. Mesteparten av distriktet inngår i Lebombofjellene. Manzini (distrikt). Swaziland er et av fire distrikter i Swaziland. Det ligger sentralt vest i landet og grenser til de tre andre distriktene (Hhohho i nord, Lubombo i øst og Shiselweni i sør. Det grenser også til Sør-Afrika i vest. Shiselweni. Shiselweni er et av fire distrikter i Swaziland. Det ligger sør i landet og grenser til Lubombo i nord-øst og Manzini i nord-vest. Det grenser også til Sør-Afrika i sør. Biblis kjernekraftverk. Kart over kjernekraftverkene i Tyskland. Biblis kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i kommunen Biblis ved Rhinen, i det sørvestlige Hessen like over elvegrensen mot Rheinland-Pfalz i Tyskland. Dette er Tysklands nest største atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1969 til 1975. Installert maksimal effekt er 2 525 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 15,3 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt to reaktorer, men planer om bygging av to til har blitt stoppet. Etter dagens konsesjoner skal anleggets reaktorer fases ut i hnhv 2010 og 2013. Landshut Isar kjernekaftverk. Kart over kjernekraftverkene i Tyskland. Landshut Isar kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i ved byen Landshut i Bayern, i det sørøstlige Tyskland. Dette er Tysklands tredje største atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet. Anlegget består strengt tatt av to sammenbygde verk, "Landshut – Isar 1" og "Landshut – Isar 2". De står for om lag 3 % av Tysklands kraftproduksjon. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1971 til 1979, mens reaktor nummer 2 ble tatt i bruk i 1988. Installert maksimal effekt er 2 387 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 19,0 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt to reaktorer. Etter dagens konsesjoner skal anleggets reaktorer fases ut i hnhv 2011 og 2020. Nordsjøveien. Nordsjøveien eller Nordsjøruten er navn på de veistrekningene fra sørlandskysten til Jæren som samlet gir mest nærhet til havet, rimelig kjørbare veier og turistopplevelser av skiftende landskap og natur. Veiene går stort sett parallelt til Europaveien, men går innom steder som Lista, Jøssingfjord og jærstrendene. Ytterligere avstikkere er godt markert, men deler av en sløyfe går i noen tilfeller på veier som ikke er egnet for større kjøretøyer, som derfor bør kjøre samme veg i begge retninger (Lindesnes, f.eks.). Fotturister har et tilsvarende tilbud med Nordsjøløypa. Philippsburg kjernekraftverk. Kart over kjernekraftverkene i Tyskland. Philippsburg kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i ved byen Karlsruhe i Baden-Württemberg, ved elva Rhinen i det sørvestlige Tyskland. Dette er Tysklands fjerde største atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet. Det står for nesten 3 % av Tysklands kraftproduksjon. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1970 til 1980, mens reaktor nummer 2 ble tatt i bruk i 1985. Installert maksimal effekt er 2 384 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 17,9 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt to reaktorer. Etter dagens konsesjoner skal anleggets reaktorer fases ut i hnhv 2011 og 2017. Neckarwestheim kjernekraftverk. Kart over kjernekraftverkene i Tyskland. Neckarwestheim kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved byen Neckarwestheim i Baden-Württemberg, ved elva Neckar i det sørvestlige Tyskland. Dette er Tysklands femte største atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet. Det står for nesten 3 % av Tysklands kraftproduksjon. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1971 til 1976, mens reaktor nummer 2 ble tatt i bruk i 1989. Installert maksimal effekt er 2 240 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 17,1 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt to reaktorer. Etter dagens konsesjoner skal anleggets reaktorer fases ut i hnhv 2018 og 2021. Hongyanhe kjernekraftverk. Hongyanhe kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i byen Donggang i byfylket Wafangdian i den kinesiske provinsen Liaoning. Det ligger omtrent 104 km nord for byen Dalian, og er blant de nyeste kjernekraftverkprosjektene i verden. Anlegget begynte drift i juni 2007 med to reaktorer, og fire andre er planlagt. Ingen av reaktorene har til nå nådd det kritiske punktet, og normal drift er beregnet til å starte i 2012. De seks reaktorene vil ved ferdiggjørelse ha en maksimal effekt på om lag 6 400 MW, og det vil styrke den fra før gamle og ineffektive industrien nordøst i landet. Hongyanhe Greifswald kjernekraftverk. Kart over kjernekraftverkene i Tyskland. Greifswald kjernekraftverk ved kystbyen Lubmin nord for byen Greifswald i Mecklenburg-Vorpommern i det nordøstlige Tyskland er et nå nedlagt kjernekraftverk og kraftvarmeverk, som produserte elektrisk kraft og sørgte for lokal fjernvarme i området. Dette ville vært Tysklands femte største atomkraftverk målt etter installert elektrisk strømproduksjonskapasitet, dersom de fem reaktorene hadde vært i drift. Bilde fra demonstrasjon i Berlin i 1990, for stenging av Greifswald-anlegget. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1967 til 1974 og hadde første alvorlige uhell allerede i 1975. Første reaktor ble innstilt i 1990, og reaktorene 1-5 ble nedlagt for godt i 1995. Etter Tysklands samling ble ikke noen av de fem sovjetisk-bygde anleggene ansett som kandidater for modernisering. Ialt 235 brenselelementer ble solgt til det teknologisk identiske Paks kjernekraftverk i Ungarn. Jenteløftet. Jenteløftet er prosjekter i ulike idretter for å styrke satsingen på kvinneidretten. I Hurtigløp på skøyter ble Jenteløftet lansert under Landsmesterskapet i Bjugn i 2010 av breddeutvalget i Norges Skøyteforbund, med målsetning om å jobbe for å rekruttere flere jenter, ta vare på de og ikke minst beholde jentene i skøytesporten. I fotball ble Jenteløftet lansert av Norges Fotballforbund i desember 2007, der målet «er å styrke satsingen på toppfotball kvinner» i en prosjektperiode fra 2008-2012. Tanken bak jenteløftet var å gjøre kvinnefotball, især Toppserien mer attraktivt. NFF og samarbeidspartnere har øremerket 270 millioner kroner på dette prosjektet. Mål og midler. Målene til Jenteløftet var både presise (å vinne medalje i EM i 2009, VM i 2011 og Women's Champion's League) og hårete (bygge opp sterke klubborganisasjoner, rekruttere, utvikle og beholde flere jentespillere). Det målet som har fått mest oppmerksomhet er imidlertid «100 000 tilskuere årlig innen 2012» og «Toppserien skal bli mer attraktiv og konkurransedyktig for spillere, trenere, ledere, sponsorer, media og publikum». Midlene har vært blant annet at klubbene får en million i året øremerket til administrative og sportslige utgifter, dekket reiseutgifter til kamp og treningsopphold på La Manga og nedsettelsen av en prosjektorganisasjon i NFF for å passe på utviklingen. Blant mediene som har vært vesentlige i å fronte kvinnefotball i begynnelsen av denne perioden var TV 2, men med skepsis. Kritikk. Jenteløftet fikk en relativt myk førstesesong, og det var forsiktig entusiasme fra spillere. Etter ett år la J19-trener Jarl Torske merkr til en økning i heltidsansatte og, han var forsiktig optimist i mars 2009. Imidlertid var han alene om optimismen, og det kom stadig flere kritiske røster. Særlig kom kritikken fra Trondheim, der Trondheims-Ørn i lengre tid har måttet leve en nomadetilværelse med 10 hjemmebaner på sine 23 sesonger og Kattem har måttet spille i Orkdal. Fotballspilleren Kristin Lie (Trondheims-Ørn) gikk langt i å si at hun ikke hadde merket stor forskjell i det hele tatt. Kattems styreleder Olaf Bjørnås mente langt på vei at Jenteløftet hadde vært en publikumsmessig fiasko og at det var dårlig kommunikasjon mellom klubbene og NFF. I tillegg til kritikk for manglende publikumsøkning og ikke merkbar forandring, fikk også NFFs prosjekt kritikk for manglende fleksibilitet i forhold til å flytte på kamper. I tillegg til ren kritikk fikk også NFF dårlig PR som resultat av at fem Røaspillere trakk seg fra landslaget i protest mot utviklingen der, og at NFF gjorde lite eller ingenting for å løse opp i situasjonen, og dessuten kuttet TV 2 ned på antall kamper de valgte å vise. Sesongoppsettet for 2009-sesongen fikk også kritikk fra mange hold, som mente det tette kampprogrammet, plasseringen av 16. mai-kampene og den unødvendig store sommerpausen virket mot Jenteløftets ambisjoner om å trekke flere publikummere. Ingen av disse sakene hadde å gjøre direkte med prosjektet Jenteløftet, men de ble assosiert med Jenteløftet likevel. Dayabukta kjernekraftverk. Dayabukta kjernekraftverk (kinesisk: 大亚湾核电站) er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Dayabukta i distriktet Longgang i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger nord for Hongkong. Anlegget har to reaktorer, som til sammen har en maksimal effekt på rundt 1968 MW. Byggingsprosjektet begynte i 1986, og anlegget stod ferdig tidlig i 1994. Kina fikk hjelp av Frankrike i utbyggingen av anlegget. I dag forsyner kjernekraftverket store deler av Hongkong med elektrisitet. Dayabukta Boaco (departement). Boaco er et av femten departementer i Nicaragua. Det ligger sentralt i landet. Administrasjonssentrum er byen Boaco. Fangjiashan kjernekraftverk. Fangjiashan kjernekraftverk er et kjernekraftverk som bygges i kystfylket Haiyan i den kinesiske provinsen Zhejiang, ikke langt unna det allerede eksisterende anlegget i Qinshan. To reaktorer med en maksimal effekt på om lag 1 080 MW hver er under utbygging, og kostnadene for prosjektet er beregnet til 26 000 milliarder yuan. Reaktorene vil ifølge planen starte normal drift i 2013–2014. Ved ferdiggjørelse vil reaktorene produsere elektrisk kraft til industrien og befolkningen i området. Referanser. Fangjiashan Bryan Greenberg. Bryan Greenberg (født 24. mai 1978 i Omaha i Nebraska) er en amerikansk skuespiller. Greenberg er mest kjent i rollen som «Jake» i TV-serien One Tree Hill og som "Nick" i serien October Road. Han har også gjesteroller i The Sopranos, Boston Public, Law & Order, Tredje Skiftet samt som Nate i Bride wars. Han har også spilt i filmer som The Perfect Score og Prime, og han har dessuten en rolle i den snart aktuelle romantiske komedien Friends with Benefits med Mila Kunis og Justin Timberlake. Greenberg er aktuell med HBO-serien How to Make it in America i rollen som "Ben Epstein". Sigmund Jähn. Sigmund Jähn, den første tysker i verdensrommet Sigmund Werner Paul Jähn (født 13. februar 1937 i Morgenröthe-Rautenkranz i Vogtland) er en tysk kosmonaut med bakgrunn som pilot. Han ble i regi av Sovjetunionens Interkosmosprogram den første tysker som drog til verdensrommet. Biografi. Jähn ble født i Morgenröthe-Rautenkranz, Vogtland. Fra 1943 til 1951 gikk han på skole i hjembyen og etter skolen fikk han utdannelse som trykker. I 1955 gikk han inn i det østtyske luftvåpen (Luftstreitkräfte der NVA) der han ble pilot og studerte millitærvitenskap. Fra 1966–1970 studerte han ved det sovjetiske Gagarin-millitærakeademiet i Monino og etterpå arbeidet han i de østtyske luftstyrkenes administrasjon, med ansvar for pilotutdannelse og flysikkerhet. Jähn ble tildelt titlen Helt av Sovjetunionen 3. september 1978. I 1983 mottok han en doktorgrad i fysikk ved "Zentralinstitut für Physik der Erde" i Potsdag. Fra 1990, etter tysk gjenforening, arbeidet han som frilans konsulent for den tidligere vesttyske romorganisasjonen, DLR, og fra 1993 også for den europeiske romorganisasjonen ESA, som en del av forberedelsene til MIR-ferdene. I 2002 pensjonerte han seg. Jähn er gift og har to barn. Han bor i Strausberg og bruker fritiden til lesing og jakt. Asteroid 17737 ble døpt "Sigundjähn" i 2001. Jähn er en legendarisk figur i DDR, noe man kan se på den rollen hans navn spiller i filmen Good bye, Lenin! (2003). Romfart. Sigmund Jähn i mai 2009 I 1976, ble Jähn utvalgt, sammen med sin reserve Eberhard Köllner, til å være med på Intercosmosprogrammet. Han trente i Stjernebyen nær Moskva de to neste årene. Han drog 26. august 1978 med Soyuz 31 til romstasjonen Salyut 6 og tilbragte 7 dager, 20 timer og 49 minutter i rommet.Han drog tilbake med Soyuz 29 3. september 1978. I løpet av, og etter ferden, omtalte både han og DDRs myndigheter ham som den første "tyske" kosmonaut, noe som var bemerkelsesverdig i og med at DDR vanligvis la vekt på at menneskene i landet var "DDR-borgere" i motsetning til "vesttyskere". Gundremmingen kjernekraftverk. Kart over kjernekraftverkene i Tyskland. Gundremmingen kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i kommunen (landekreis) Günzburg ved Donau, i det sørvestlige Bayern like over grensen mot Baden-Württemberg i Tyskland. Dette er Tysklands største atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet, og dekker om lag 3,5 % av Tysklands kraftbehov. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1962 til 1967. Installert maksimal effekt er 2 934 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 20,6 TWh elektrisk kraft. Anlegget har to reaktorer i operativ drift, og en reaktor som er satt ut av drift. Etter dagens konsesjoner skal anleggets reaktorer fases ut i hnhv 2016 og 2017. Brokdorf kjernekraftverk. Kart over kjernekraftverkene i Tyskland. Brokdorf kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i tettstedet Steinburg i Schleswig-Holstein, ved elva Elben i det nordlige Tyskland. Dette er Tysklands sjette største atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet. Det står for 2 % av Tysklands kraftproduksjon. Anlegget eies av energiselskapet EON. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1975 til 1986. Installert maksimal effekt er 1 480 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 11,2 TWh elektrisk kraft. Anlegget har én reaktor. Etter dagens konsesjoner skal anleggets reaktor fases ut i 2018. Grohnde kjernekraftverk. Kart over kjernekraftverkene i Tyskland. Grohnde kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i tettstedet Emmerthal i Niedersachsen ikke langt fra grensa til Nordrhein-Westfalen, ved elva Weser i det sentrale Tyskland. Dette er Tysklands sjuende største atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet. Det står for 2 % av Tysklands kraftproduksjon. Anlegget majoritetseies av energiselskapet EON. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1975 til 1985. Installert maksimal effekt er 1 430 MW men tar i bruk effekt på 1 380 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 11,0 TWh elektrisk kraft. Anlegget har én reaktor. Etter dagens konsesjoner skal anleggets reaktor fases ut i 2017. Unterweser kjernekraftverk. Kart over kjernekraftverkene i Tyskland. Unterweser kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i tettstedet Stadland i kommunen (landekreis) Wesermarsch, ved utløpet av elva Weser ikke langt fra byen Nordenham i Niedersachsen – i det nordvestlige Tyskland. Dette er Tysklands åttende største atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet. Det står for noe mindre enn 2 % av Tysklands kraftproduksjon. Anlegget eies av energiselskapet EON. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1971 til 1979. Installert maksimal effekt er 1 410 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 8,9 TWh elektrisk kraft. Anlegget har én reaktor. Etter dagens konsesjoner skal anleggets reaktor fases ut i 2011. Krümmel kjernekraftverk. Kart over kjernekraftverkene i Tyskland. Krümmel kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved byen Geesthacht, ved elva Elbe i Niedersachsen, sørøst for millionbyen Hamburg i det nordlige Tyskland. Dette er Tysklands niende største atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet. Det står for 2 % av Tysklands kraftproduksjon. Anlegget eies av energiselskapene EON og Vattenfall, med 50 % av aksjene hver. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1972 til 1984. Installert maksimal effekt er 1 401 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 10,2 TWh elektrisk kraft. Anlegget har én reaktor. Etter dagens konsesjoner skal anleggets reaktor fases ut i 2016. Carazo (departement). Carazo er et av femten departementer i Nicaragua og er et av de minst. Det ligger sør-øst i landet, langs stillehavskysten. Administrasjonssentrum er Jinotepe. Chinandega (departement). Chinandega er et av 15 departementer i Nicaragua. Det ligger øst i landet, langs stillehavskysten, og grenser til Honduras i nord. Administrasjonssentrum er byen Chinandega. Emsland kjernekraftverk. Kart over kjernekraftverkene i Tyskland. Emsland kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i kommunen (landekreis) Emsland, ved elva Ems i Niedersachsen, i det nordvestlige Tyskland. Dette er Tysklands tiende største atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet. Det står for 2 % av Tysklands kraftproduksjon. Anlegget eies av energiselskapene EON og RWE, med hnhv 12,5 og 87,5 % av aksjene. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1972 til 1988. Installert maksimal effekt er 1 400 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 11,1 TWh elektrisk kraft. Anlegget har én reaktor, og ett kjøletårn som er 152 meter høyt. Etter dagens konsesjoner skal anleggets reaktor fases ut i 2020. Friedrich Dickel. Friedrich Dickel (til høyre), 1983 Friedrich Dickel (født 9. desember 1913 i Vohwinkel, i dag Wuppertal; død 22. oktober 1993 i Berlin) var Innenriksminister i DDR fra november 1963 til november 1989. Ordener. Erich Honecker overrekker Scharnhorst-ordenen til Friedrich Dickel 1984 Grafenrheinfeld kjernekraftverk. Kart over kjernekraftverkene i Tyskland. Grafenrheinfeld kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft sør for byen Schweinfurt, ved elva Main i det nordlige Bayern, plassert i det sørøstlige Tyskland. Dette er Tysklands ellevte største atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet. Det står for mindre enn 2 % av Tysklands kraftproduksjon. Anlegget eies av energiselskapet EON. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1975 til 1982. Installert maksimal effekt er 1 345 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 9,43 TWh elektrisk kraft. Anlegget har én reaktor. Etter dagens konsesjoner skal anleggets reaktor fases ut i 2014. Brunsbüttel kjernekraftverk. Kart over kjernekraftverkene i Tyskland. Brunsbüttel kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved byen Brunsbüttel, ved elva Elbe i det sørvestre Schleswig-Holstein, plassert i det nordvestlige Tyskland. Dette er Tysklands tolvte største av ialt 13 atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet. Det står for drøye 1 % av Tysklands kraftproduksjon. Anlegget eies av energiselskapet EON med 33 % og Vattenfall med 67 % av aksjene. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1975 til 1976. Installert maksimal effekt er 1 345 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 5,97 TWh elektrisk kraft. Anlegget har én reaktor. Etter dagens konsesjoner skal anleggets reaktor fases ut i 2009. Chontales. Chontales er et av femten departementer i Nicaragua. Den ligger sentralt i landet langs nordbredden av Nicaraguasjøen. Administrasjonssentrum er Juigalpa. Obrigheim kjernekraftverk. Luftbilde av verket fra 1979. Obrigheim kjernekraftverk var et kjernekraftverk som ble nedlagt ved konsesjonens utløp i 2005, men produserte elektrisk kraft ved byen Obrigheim, ved elva Neckar i det nordlige Baden-Württemberg, plassert i det sørvestre Tyskland. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1965 til 1969. Installert maksimal effekt var 357 MW, og anlegget hadde kun én reaktor. Mona Lisa (Nat King Cole-sang). «Mona Lisa» er en Oscar-vinnende amerikansk sang med melodi og tekst av Ray Evans samt Jay Livingston. Den ble skrevet til Paramount-filmen "Captain Carey, USA" fra 1950. Soundtrackversjonen til Nat King Cole tilbrakte åtte uker som nummer én på Billboard-listen i USA i 1950. Coles versjon av «Mona Lisa» ble opptatt i Grammy Hall of Fame i 1992. Billboard-salgslistene fra 1950 viste også et betydelig salg av versjonene til Dennis Day samt Harry James. Karl-Ewert har skrevet en svensk versjon som også heter «Mona Lisa». Kjerstin Dellert med Bob Williams Orkester. Dir.: Bob Williams. Innspilt i Stockholm 24. august 1950. Utgitt på 78-platene HMV X 7643 (i Sverige) og på HMV A.L. 3114 (i Norge). En ukreditert versjon av sangen ble brukt i bakgrunnen i én scene i Alfred Hitchcocks film "Vindu mot bakgården" ("Rear Window") (1954). I 1986 ble «Mona Lisa» brukt som temasang i den britiske filmen med samme navn. Sonnie Rose fremførte den i bryllupscenen i NBCs miniserie "Witness to the Mob" i 1998. Forskjellige artister, deriblant Elvis Presley, Willie Nelson, Shakin' Stevens, Me First and the Gimme Gimmes samt Nat King Coles datter Nathalie Cole har utgitt coverversjoner av denne sangen. Bruddah Iz (Israel Kamakawiwo'ole) utgav en coverversjon på albumet "Alone in IZ World". En rockabillyversjon av «Mona Lisa» med «Foolish One» på B-siden ble utgitt av Carl Mann for Philips International Records i mars 1959. Katalognummeret var 319. Den nådde en så høy plassering som nummer 25 på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten. Conway Twitty spilte inn sin versjon av «Mona Lisa» i februar 1959, men planla kun å utgi den som EP- og LP-spor for MGM Records. Sam Philips underskrev en kontrakt med Carl Mann til å spille inn sin versjon av sangen etter at Conway Twittys versjon var begynt å bli spilt på radio i begynnelsen av 1959. Det var den mest suksessfulle singlen i Manns karriere. Melodien er noe annerledes, men teksten er hovedsakelig identisk med Nat King Coles versjon, selv om noen få fraser har blitt lagt til. Norske versjoner. Egil Hagen og Ivar Hovden har skrevet norske tekster. I disse versjonene bærer den også tittelen «Mona Lisa». VM i svømming 2009 – 50 meter fri herrer. Forsøksheatene for 50 meter fri herrer ved VM i svømming 2009 fant sted om morgenen den 31. juli, semifinalene om kvelden samme dag og finalen om kvelden den 1. august i Foro Italico i Roma. Innledende forsøksheat (forkortet). 50 meter fri herrer Rune Haglund. Rune Haglund (født 1. juli 1965) er en norsk trompetist. Han avtjente sin verneplikt i Hans Majestet Kongens Gardens musikkorps og ble overført direkte til HV-musikken etter verneplikt. Privat har han spilt ved en rekke teaterforestillinger som Hello Dolly, Annie, 80-tallet Beat for Beat, West Side Story, Sugar og Dizzie Tunes for å nevne noe. I 1990 var han kapellmester på Einar Schankes Jubileums, samme året mottok han også spellemannprisen sammen med Oslo Groove Company. I tillegg har han også spilt fast med artister som Wenche Myhre, Jørn Hoel, Jan Werner, Trine Rein og The Monroes. Han har turnert med et stort antall artister, spilt og underholdt i en lang rekke TV-programmer. Våren 2010 var han, sammen med bandet sitt Tobb (The Original Bullshit Band) på turne med den levende legenden Bill Champlin som blant annet spilte i bandet Chicago i 28 år. Bukkejakt. Bukkejakt er jakt på hornbærende råbukk. I Norge starter bukkejakten den 10. august hvert år og varer til den 23. desember. Rådyr er i følge lovverket å regne som storvilt i Norge. Jegere må derfor i tillegg til jegerprøven også ha bestått skyteprøve for storviltjegere. Rifle er eneste tillatte våpen fram til den regulære rådyrjakten starter. I denne perioden er det heller ikke tillatt å bruke løs hund. Bukkejakt ble tillatt i Norge fra 1994. Opprinnelig var startdagen satt til den 21. august. Senere ble den for en periode flyttet til 16. august, men når er det altså 10. august som gjelder. Rådyras brunsttid starter gjerne i slutten av juli, så på denne tiden av året er råbukkene på vandring etter brunstige råer. Råbukken er det eneste hjortedyret som er revirhevdende, så de mest vanlige jaktformene er posteringsjakt og lokkejakt. Den regulære rådyrjakten starter den 25. september og slutter samtidig med bukkejakten. Da er det lov å bruke løs hund med maksimal boghøyde på 41 cm. Heidi Ørnlo. Heidi Ørnlo (født i 1957) er en norsk politiker fra Horten i Vestfold, som representerer Arbeiderpartiet. Hun er Arbeiderpartiets fjerdekandidat fra fylket ved Stortingsvalget 2009. Ørnlo er kommunestyremedlem i Horten, hvor hun er partiets gruppeleder i bystyre og formannskap. Ørnlo har spesielt markert seg som motstander av fortetting i strandsonen, og fri ferdsel i skjærgården og langs kyststier i Vestfold. Lokkejakt. Lokkejakt er en jaktform der jegeren bruker en lokk til å narre viltet inn på skuddhold. Jaktformen er derfor mest egnet for revirhevdende arter, for eksempel bukkejakt og revejakt. Lokkejakt krever også god kunnskap om arten det skal jaktes på. Hvite Ørn. «Hvite Ørn» er et navn som brukes av flere Tom Strømstad Olsen. Tom Willy Strømstad Olsen (født 12. september 1971) er en norsk politiker fra Tønsberg i Vestfold, som representerer Arbeiderpartiet. Han er Arbeiderpartiets femtekandidat fra fylket ved Stortingsvalget 2009. Olsen sitter i styret i teknologibedriften Parker Scanrope AS, som har virksomhet i Tønsberg. Han har møtt som vararepresentant på Stortinget i perioden 2005-2009, hvor han har sittet i kommunalkomiteen. Olsen har spesielt markert seg til støtte for dobbeltspor på Vestfoldbanen. Han er nestleder i Vestfold Arbeiderparti og medlem av Arbeiderpartiets Landsstyre. Fra 1991-1992 var han leder av AUF i Vestfold. Vaktregiment Feliks Dzierżyński. Vaktregiment «Feliks Dzierżyński» (tysk: "Wachregiment «Feliks E. Dzierzynski»") var et motorisert eliteregiment i DDR, underlagt det politiske politiet Stasi. Det var oppkalt etter Feliks Dzierżyński, grunnleggeren av det hemmelige politi (Tsjekaen – senere kjent som NKVD og KGB) i Sovjetunionen. Som den eneste synlige delen av Stasi, var regimentet svært upopulært i befolkningen. Siden regimentet ikke offisielt lå under de militære styrker kunne det til tross for firemaktsavtalens stasjoneringsforbud være stasjonert i Øst-Berlin. Mannskapene besto av vernepliktige, som var forpliktet til fire års tjeneste og som kom fra «politisk pålitelige» familier. Oppgaver. Enhetens oppgave var å beskytte regjerings- og partibygninger i DDRs "de facto" hovedstad Øst-Berlin og ta seg av sikkerheten rundt partielitens boligkompleks Waldsiedlung i Wandlitz, nær Øst-Berlin. Etter sovjetisk mønster var regimentet opprettet som en politisk pålitelig indre sikkerhetsstyrke som kunne brukes under eventuelt opprør og uro. Andre vaktregimenter i DDR. Regimentet var ett av tre vaktregimenter i DDR. De to andre var, i motsetning til "Feliks Dzierżyński", enheter i den regulære hæren Nationale Volksarmee. Saiph. Saiph (κ Ori / κ Orionis / Kappa Orionis / 53 Orionis) er den sjette klareste stjernen i stjernebildet Orion. Blant de fire klare stjernene som danner «hovedfirkanten» i Orion, er den stjernen i det sørøstre hjørnet. En observatør på den nordlige halvkule vil se den som stjernen nederst til venstre i Orion, og en observatør på den sørlige halvkule vil se den øverst til høyre. Navnet kommer fra arabisk "saif al jabbar", direkte oversatt "kjempens sverd". På en avstand av 720 lysår og med 15–17 solmasser er Saiph omtrent av samme vekt og på samme avstand fra solen som Rigel. Saiphs størrelsesklasse har en høyere verdi (2,06) enn Rigels fordi, som en mye varmere stjerne med overflatetemperatur på 26 000 °C, stråler den ut det meste av lysenergien sin i den ultrafiolette delen av spektret, som er usynlig for menneskeøyet; dette får den til å synes svakere. Store stjerner, slik som Saiph (og mange andre stjerner i Orion) kommer til å kollapse og eksplodere som supernovaer. Waldsiedlung. Waldsiedlung (skogsbosetningen) i Wandlitz (Barnim) nord for Berlin var et sterkt bevoktet boligområde der høytstående funksjonærer og ledere i SED, det statsbærende kommunistpartiet i DDR, bodde fra 1960 til 1989. Beliggenhet. Området var rundt to kvadratkilometer i størrelse og var ikke tilgjengelig for vanlige borgere før gjenforeningen av Tyskland. På grunn av den nære beliggenheten til Wandlitz ble området ofte kun kalt det, som et synonym til Waldsiedlung; noen ganger ble det også omtalt som "Volvograd" på grunn av de svenske bilene DDR-eliten kjørte. Opprinnelse. Området har alltid tilhørt byen Bernau. Waldsidlung ble bygget mellom 1958 og 1960 etter et vedtak gjort i SEDs politbyrå. Medlemmer av politbyrået kunne bedre sikres i Waldsiedlung enn i bygningene i Berlin-Pankows Majakowskiring som opprinnelig var elitens bosted. En viktig grunn til vedtaket om flytting var frykten som oppstod etter det ungarske revolusjonsforsøket i 1956. DDRs elite ville ikke ta sjansen på at borgere kunne få tak i dem under et eventuelt opprør. Oppbygging og organisasjon. Waldsiedlung besto av en indre ring av 23 familiehus som hver hadde en flate på 180 m2. Det fantes svømmebasseng der, et klubbhus med kino og restaurant, en butikk der innbyggerne kunne kjøpe varer fra Vesten, en hage, helsesenter, skytebane, sportsområde med tennisbane og egne bygninger for ansatte og stab. Fra 1970-tallet var stedet forbundet med Berlin via en firefelts motorvei. Under Erich Honecker laget kokkene på stedet gourmetmat. I tillegg til DDR-mat av høyeste kvalitet ble det også importert Beaujolais og mineralvann fra Vest-Berlin. En stor stab tok seg av disse innkjøpene. Stengning. Under uroen i DDR i november 1989 klarte et tv-team fra DDRs fjernsyn å få adgang til stedet. Sendingen derfra, med bilder av bugnende matvarehyller, baderom med (etter DDR-standard) luksusutrustning og vestprodusert utstyr, førte til et voldsomt raseri hos alminnelige DDR-innbyggere. Det hadde alltid versert rykter om stedet, men dette var første gang det faktisk ble vist frem. Forskjellene mellom vanlige menneskers liv, der køståing i timevis for de enkleste varer var helt normalt, og nomenklaturaens mesking i vestvarer ble meget tydelig. Det bør nevnes at målt etter vestlig standard var ikke Wandlitz utpreget luksuriøst; målt etter DDR-standard derimot var boligene absolutt det. På slutten av 1989 måtte innbyggerne forlate stedet etter en avgjørelse fattet av DDRs nye regjering under ledelse av Hans Modrow. Siden 1990 har det vært en rehabiliteringsklinikk på området. Annet. Området ble kontinuerlig bevoktet av Stasi-regimentet Vaktregiment «Feliks Dzierżyński». Vaktregiment «Hugo Eberlein». Vaktregiment «Hugo Eberlein» (Tysk: Wachregiment „Hugo Eberlein“, Wachregiment 2) ble dannet i 1956 ut av Wachregiment der Hauptverwaltung Ausbildung. Det hadde sitt tilholdssted i Strausberg, Berlin. Det var oppkalt etter kommunisten Hugo Eberlein, et offer for stalinistiske utrenskninger. Den siste kommandanten for regimentet var i september 1990 oberst Steinkopf. Oppdrag. I motsetning til Vaktregiment «Friedrich Engels», hadde ikke regimentet ærestjeneste. Dets hovedoppgave var å bevokte anleggene og bygningen som lå under "Ministerium für Nationale Verteidigung" (Forsvarsministeriet) i Strausberg. Ministeriet var den viktigste sentralen i ledelsen av DDRs væpnede styrker. Til 1962 ble også enkelte objekter i Berlin bevoktet. Til enheten «Hugo Eberlein» hørte også 3 såkalte æreskompanier. Disse ble i 1962 skilt ut og ble omdannet til Vaktregiment «Friedrich Engels». Andre vaktregimenter i DDR. Regimentet var ett av tre vaktregimenter i DDR. Av de to andre var det ene en enhet i den regulære hæren Nationale Volksarmee. Det andre lå under Stasi. Ferry Cross the Mersey. «Ferry Cross the Mersey» er en britisk sang med melodi og tekst av Gerry Marsden. Den ble først innspilt av hans band, Gerry and the Pacemakers og utgitt på single (Columbia DB 7437) i Storbritannia i desember 1964 og på single (Laurie 3284) i USA i 1965. Produsent var George Martin. Den ble en hit på begge sider av Atlanteren. «Ferry Cross the Mersey» er hentet fra filmen med samme navn. I slutten av 1990-årene ble det satt opp en musikal som også hadde tittelen «Ferry Cross the Mersey». Den hadde premiere i Liverpool og har blitt spilt i Storbritannia, Australia samt Canada. Hillsbourough-tragedien. I mai 1989 ble en veldedighetsversjon av «Ferry Cross the Mersey» utgitt til støtte for de som var rammet av Hillsborough-tragedien. Sangen ble innspilt av Liverpool-artistene The Christians, Holly Johnson, Paul McCartney, Gerry Marsden samt Stock Aitken Waterman. Andre coverversjoner. I 1983 spilte Frankie Goes to Hollywood inn en coverversjon av «Ferry Cross the Mersey» som B-siden til 12"-singlen "Relax". Den ble deretter tatt med på deres album "Welcome to the Pleasuredoom" (1984) og de senere samlingene "Bang!… The Greateat Hits of Frankie Goes to Hollywood" (1993) og "Maximum Joy" (2000). I 2003 hadde Pat Metheny en instrumental coverversjon på sitt akustiske album "One Quiet Night". I 2008 spilte det norske bandet Farmers Market inn en bulgarsk versjon med tittelen «Lodtschitze Mini Maritza». Den ble utgitt på albumet "Surfin' USSR". Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst på dialekt. På norsk bærer den tittelen «Ferje over Mjøsa». Vazelina Bilopphøggers har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "På tur" (Tiger SLP 99002) i 1983. Produsent var Nils Kvam Inge Bjarne Storebø. Inge Bjarne Storebø (født 26. juni 1947, død 4. februar 2001) var en norsk filialsjef og politiker (H). Han var ordfører i Austevoll kommune fra 1990 til han døde i 2001. Vaktregiment «Friedrich Engels». Vaktregiment «Friedrich Engels» (Tysk "Wachregiment „Friedrich Engels“" eller "Wachregiment 1") var et regiment i DDRs hær, Nationale Volksarmee (NVA). Oppdrag. Regimentet hadde representative oppgaver og tok seg av bevoktningen av diverse NVA-objekter i Øst-Berlin. Vaktregimentet var stasjonert i Friedrich-Engels-Kaserne i Berlin. Det bestod av syv kompanier, som bemanningen var hovedsakelig vernepliktige. Tre av kompaniene var æreskompanier for seremoniell tjeneste. Det var disse kompaniene som bevoktet "Mahnmal für die Opfer des Faschismus und Militarismus" og som ukentlig på onsdager klokken 14.30 foretok det store vaktskiftet der. Denne seremonien var spektakulær og en turistmagnet. Andre vaktregimenter i DDR. Regimentet var ett av tre vaktregimenter i DDR. Av de to andre var det ene en enhet i den regulære hæren Nationale Volksarmee. Det andre lå under Stasi. Leszek Kołakowski. Leszek Kołakowski (født 23. oktober 1927, død 17. juli 2009) var en polsk filosof og idehistoriker. Han var best kjent for sine kritiske analyser av Marxisme, særlig hans trebindsverk, "Main Currents of Marxism". Han ble tildelt Den hvite ørns orden av Polen, i 1997, etter landet ble fritt. Leszek Kołakowski ble født i Radom i Polen, hans foreldre var Jerzy Kołakowski som var forlagsmann og hans mor var Lucyna Pietrusiewicz. Grunnet Tysklands okkupasjon av Polen fikk han ikke noen formell grunnutdanning, men studerte selv i tillegg til leksjoner i det illegale skolesystemet. Etter Andre verdenskrigs slutt studerte han ved Universitetet i Łódź og i 1953 mottok han en doktorgrad fra Universitetet i Warszawa, avhandlingen var om filosofen Baruch Spinoza. Han var professor og formann for Warszawa Universitets seksjon for filosofihistorie fra 1959 til 1968. I sin ungdom var Leszek Kołakowski en veslevoksen intellektuell og ble en ivrig kommunist. I perioden 1947-1966 var han medlem av Det polske forente arbeiderparti (Polens kommunistparti). Hans potensial for partiet gjorde at han fikk en reise til Sovjetunionen, der så han stalinismen på nært hold og ble en «revisjonistisk» marxist. Dette ledet etterhvert til at han mistet sin stilling ved universitetet og han ble ekskludert fra det polske kommunistpartiet. I 1968 ble han gitt et gjesteprofessorat ved McGill University i Montreal i Canada. Haiyang kjernekraftverk. Haiyang kjernekraftverk (海阳核电站) er et kjernekraftverk under utbygging i byfylket Haiyang i provinsen Shandong i Kina. Byggingen startet i juli 2008, og anlegget er planlagt å starte produksjon av elektrisk kraft i 2014. Anlegget vil bestå av ialt seks reaktorer, og to av disse bygges akkurat nå. Ved kjernekraftverkets ferdiggjørelse vil den maksimale effekten være på om lag 6 600 MW. Det vil da være det tredje største kjernekraftverket i verden, etter Kashiwazaki-Kariwa kjernekraftverk og Qinshan kjernekraftverk dersom man tar hensyn til dets kapasitet. Se også. Liste over verdens største kjernekraftverk Ling Ao kjernekraftverk. Ling Ao kjernekraftverk (også skrevet Ling'ao) er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Dayabukta ikke langt fra Dapenghalvøya i distriktet Longgang i den kinesiske provinsen Guangdong, øst for millionbyen Shenzhen. Det ligger omtrent 60 km nord for Hongkong og 1 km nord for Dayabukta kjernekraftverk. Byggingen startet i 1995, og anlegget kom i kommersiell drift i 2002. Anlegget har to aktive reaktorer, men det er planer om å utvide kraftverket og bygge to nye reaktorer i tillegg til de gamle. De to opprinnelige reaktorene produserer tilsammen om lag 1 980 MW, men med alle fire reaktorer på plass vil effekten øke til ca. 4 153 MW. Knut M. Røed. Knut M. Røed er en norsk fallskjermhopper som høsten 2008 ble tatt opp på landslaget i freefly fallskjermhopping for å representere Norge. Han hopper som videograf på laget TeamPanic, sammen med Christian Grevstad og Daniel Fløysand. Røed tok sølv i NM i friflyging sommeren 2008 på Æra med laget Dark Sky, og tok i 2009 gull i samme NM i Open-klassen med laget Team Panic Qinshan kjernekraftverk. Qinshan kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Qinshan i kystfylket Haiyan i den østkinesiske provinsen Zhejiang. Anlegget har per i dag fem reaktorer i drift, men to andre er under utbygging. I tillegg er det planer om å bygge fire andre reaktorer, slik at antallet reaktorer kommer opp i elleve ved ferdiggjørelse. Når anlegget blir ferdigstilt vil det kanskje være kjernekraftverket i verden med flest reaktorer, men siden de fleste av reaktorene er middels store vil det ikke ligge i toppsjiktet med tanke på maksimal effekt per enhet (reaktor). Byggingen startet i 1985, og den første reaktoren startet drift i slutten av 1991. Andre og tredje reaktor ble satt i drift i 2002, mens den fjerde begynte året senere. Femte og til nå siste reaktor begynte sin drift i 2004. De fem reaktorene har tilsammen en maksimal effekt på om lag 2 808 MW, men når anlegget består av elleve reaktorer vil det produsere rundt 6 908 MW, noe som vil gjøre det til verdens andre største kjernekraftverk med tanke på kapasitet og årsproduksjon. Kanonløpet. Kanonløpet er et motbakkeløp i Halden som arrangeres av Halden IL. Løpet ble første gang arrangert i 2008 under tittelen Kanonløpet, men er en videreføring av løpet "Klokketårnløpet" som ble arrangert på 90-tallet i samme løype. Løypa starter på Halden torg på 2 meters høyde, og har målgang på toppen av Fredriksten festning på 122 meter. Løypa er 0,8 km lang. Ramnes skole. Ramne skole er en barneskole i Re kommune. Skolen ble bygget i 1965 i daværende Ramnes kommune og utvidet i 1987. Fra 2003 ble en del elever flyttet over til den nye Røråstoppen skole. Per Teodor Cleve. Per Teodor Cleve (født 20. februar 1840 i Stockholm, død 18. juni 1905) var en svensk kjemiker og geolog, kjent for å ha funnet grunnstoffene holmium og thulium i 1879 Sanmen kjernekraftverk. Sanmen kjernekraftverk (三门核电站) er et kjernekraftverk under utbygging i fylket Sanmen i provinsen Zhejiang i Kina. Byggingen av de to første reaktorene startet i 2008 og 2009, mens to andre reaktorer også skal bygges og settes i drift i løpet av 2014 eller 2015. Anlegget vil da bestå av fire reaktorer som tilsammen gir en maksimal effekt på rundt 4 400 MW. Charles Rose. Charles «Chuck» Rose var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Rose vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Southwest Turnverein of St. Louis 1" som vant sølvfinalen på w.o. over "New York Athletic Club". De andre tautrekkerne på sølvlaget var Max Braun, Orrin Upshaw, William Seiling og August Rodenberger. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking. Harry Jacobs. Harry Jacobs var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Jacobs vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Southwest Turnverein of St. Louis 2" som vant bronsefinalen på walk over over "New York Athletic Club". De andre tautrekkerne på bronselaget var Charles Habercorn, Frank Kungler, Charles Thias og Oscar Fride. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking. Ed Westwick. Edward «Ed» Westwick (født 27. juni 1987 i Stevenage, Hertfordshire, England) er en engelsk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle i Gossip Girl som Chuck Bass. Han er også en indie rock-sanger for bandet The Filthy Youth. Speed. Deler av filmen ble innspilt Interstate 110 i Los Angeles "Speed" er en amerikansk actionthriller fra 1994 med Keanu Reeves, Dennis Hopper og Sandra Bullock i hovedrollene. Regien er ved Jan de Bont. Filmen er en nyinnspilling av den japanske kriminalthrilleren "Expressen er lastet med... dynamitt!" ("Shinkansen daibakuha") (også kjent som "The Bullet Train") fra 1975. "Speed" ble godt mottatt av filmkritikerne og ble en publikumssuksess både i USA og flere andre land. Den innbrakte over $350 millioner på verdensbasis og ble den åttende mest innbringende filmen i USA i 1994. Keanu Reeves og Sandra Bullock fikk sitt internasjonale gjennombrudd som skuespillere med denne filmen. Den regnes også å være regissør Jan de Bonts høydepunkt i karrieren. Han har også gjort seg bemerket med filmene "Twister" og "The Haunting". "Speed" vant to Oscar-priser for henholdsvis lyd og bilde, og ble samme år belønnet med to BAFTA-priser i tilsvarende kategoriene. Det kan også nevnes at Bullock vant en Saturn Award for sin rolleprestasjon. Filmen fikk en mindre suksessfull oppfølger i 1997: '. Sandra Bullock har samme rolle i denne, mens Reeves takket nei til å medvirke. Handling. En forstyrret bombemann har plantet eksplosiver i en heis, og dermed blir to bombeeksperter ved L.A.P.D. SWAT team, Jack Traven (Keanu Reeves) og Harry Temple (Jeff Daniels), sendt til åstedet. De avverger en katastrofe, men bombemannen Howard Payne (Dennis Hopper) gir seg ikke. En buss i Los Angeles er hans neste mål, men bomben han plasserer vil bare gå av hvis bussen kjører i under 80 kilometer i timen. Jack klarer å komme seg om bord i bussen, som er full av passasjerer. Ved en misforståelse blir bussjåføren skutt, og passasjeren Annie (Sandra Bullock) må ta rattet. Om filmen. Innspillingen av filmen fant sted fra september til desember 1993 og ble i sin helhet innspilt i Los Angeles. Filmen er en nyinnspilling av den japanske kriminalthrilleren "Expressen er lastet med... dynamitt!" ("Shinkansen daibakuha") (også kjent som "The Bullet Train") fra 1975, med Sonny Chiba i hovedrollen. I denne versjonen foregår handlingen ombord på et tog. Filmanmelderne og publikum. Filmen ble godt mottatt av anmelderne og har fått så mye som 90% på Rotten Tomatoes (fresh rating) og 78% på Metacritic. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den rosende omtale og gav den fire av fire stjerner. Aviser og publikasjoner som "Entertainment Weekly, The New Yorker, Time Magazine" og "Los Angeles Times" var også meget begeistret, men også publikasjoner som "TV Guide, Rolling Stone, The New York Times" og "Variety" markerte seg som temmelige positive. "Chicago Reader" og "USA Today" var noe mer lunkene, mens "Washington Post" var mest negativ. Filmen ble en stor publikumssuksess og innbrakte over $350 millioner på verdensbasis og $121 millioner i USA alene. Det kan også nevnes at den spilte inn £10,5 millioner i Storbritannia og nesten 25 millioner kroner i Sverige. Den ble den åttende mest innbringende filmen i USA i 1994. 65% av filmens inntekter kom fra kinoer utenfor USA. Den ble sett av over 400 000 i Sverige, 1,1 millioner i Spania og 2,4 millioner i Frankrike. I Norge. Filmen hadde norgespremiere i august 1994 og ble den åttende mest besøkte filmen i Norge det året. (Tallene er kun basert på besøkene ved de 20 største kinoene i landet og er hentet fra Hvem Hva Hvor 1996). "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fire. Filmsiden CINERAMA gav DVD-utivelsen terningkast fem i 2000. Priser og nominasjoner. "Speed" vant to Oscar-priser i kategoriene lyd og bilde, og ble samme år belønnet med to BAFTA-priser i de samme kategoriene. Bullock vant en Saturn Award for sin rolleprestasjon, og filmens komponist ble tildelt en BMI Film Music Award. En kan også nevne at den ble belønnet med fem MTV Movie Awards, en Golden Reel Award, en Nikkan Sports Film Award og en Golden Screen. Tianwan kjernekraftverk. Tianwan kjernekraftverk (田湾核电站) er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i provinsen Jiangsu i Kina. Det ligger på Kinas østkyst ved Gulehavet, omtrent 30 km øst for byen Lianyungang. Per i dag er kjernekraftverket det nest største i Kina etter Qinshan kjernekraftverk, som er under utbygging. På verdensbasis er anlegget rangert som det 75. største i verden. Anlegget ble bygd med assistanse fra russiske investorer. Byggingsprosjektet begynte i siste halvdel av 1999, og den første av de to reaktorene i anlegget ble satt i drift i 2005. Den andre reaktoren begynte å produsere elektrisk kraft to år senere. Maksimal effekt for de to reaktorene tilsammen er om lag 2 120 MW. Det er planer om å bygge seks reaktorer til, men utbyggingen har ennå ikke begynt. Når disse også er på plass vil anlegget ha en maksimal effekt på om lag 8 480 MW, og det vil da bli verdens største kjernekraftverk (med hensyn til kapasitet og årsproduksjon). Krenellering. Tinner på utkikkstårnet på Nordsborgs herregård, Sverige Krenellering (av fr. créneler, forsyne med takker) er en spesiell utforming av den øvre delen av en forsvarsmur. Murens øvre del er utformet som et brystvern med rektangulære utsparinger som opprinnelig ble brukt som skyteskår, men senere kun med et dekorativt formål. Chashma kjernekraftverk. Chashma kjernekraftverk (også kalt CHASNUPP – Chashma Nuclear Power Plant) er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i den lille byen Kundian i nærheten av byen Chashma i den pakistanske Punjab. Byggingen begynte i 1993, og den første reaktoren ble satt i drift i 2000. Anlegget består i dag av én aktiv reaktor med installert effekt på 300 MW, men en ytterligere reaktor ventes å stå ferdig i 2010 med kapasitet på ytterligere 300 MW, og ytterligere to reaktorer av samme type (Chachma 3 og 4) skal bygges ut iht planerfra 2008. Produksjonen ventes da å øke fra dagens om lag 2 808 GWhtil om lag 6 908 GWh. Det vil gi et kraftig løft til tungindustrien og befolkningen i området. Byggingen skjer i samarbeid med Kina. Pakistans kjernekraftprogram. Fram til 2030 er regjeringens ønske å installere ialt 8 800 MW kjernekraftkapasitet i Pakistan. Fullføringen av planlagte utbygginger avhenger derimot at Kina får tillatelse til å eksportere anleggene i lys av Ikkespredningsavtalen. Haakon Skår-Olsen. Haakon Skår-Olsen (født 31. mai 1978) er en norsk forfatter. Han har gitt ut blant annet romanene "«C» For Cancer" og "Begg & Acon". Skår-Olsen kommer opprinnelig fra Hauge i Dalane i Sokndal kommune, men er for tiden bosatt i Stavanger hvor han virker som forfatter, skribent og lærer. Skår-Olsen er også kjent som bassist i undergrunnsrockebandet T.O.E. Karachi kjernekraftverk. Karachi kjernekraftverk (også kalt KANUPP – Karachi Nuclear Power Plant) er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Pakistan. Det ligger på Arabiahavets kyst, omtrent 15 km vest for storbyen Karachi i provinsen Sindh. Det er Pakistans og den muslimske verdens første kjernekraftverk. Byggingsprosjektet begynte i 1965, og anleggets ene reaktor sto ferdig og begynte kommersiell drift i slutten av 1972. Denne reaktoren har en maksimal effekt på 137 MW, og har en levetid ut 2012 iht dagens konsesjoner. En andre reaktor skal bygges i anlegget, og etter vil byggingen starte i 2010 med en reaktor som yter 1 000 MW effekt. Pakistans kjernekraftprogram. Pakistan har lansert et program for å øke landets kapasitet for kjernekraftproduksjon til 8 800 MW innen 2030, eller omtrent like mye som verdens største kjernekraftverk (i Japan) kan generere. Utbyggingen av kapasitet på kort sikt planlegges slik: Produksjonskapasiteten er om lag 300 GWh per år. Fram til 2030 er regjeringens ønske å installere ialt 8 800 MW kjernekraftkapasitet i Pakistan. Fullføringen av planlagte utbygginger avhenger derimot at Kina får tillatelse til å eksportere anleggene i lys av Ikkespredningsavtalen. Ranheim til topps. Ranheim til topps er et motbakkeløp i Trondheim som arrangeres av Ranheim Skiklubb. Løpet ble første gang arrangert i 2005. Løypa starter ved Ranheim idrettspark på havnivå, og har målgang på toppen av Solemsvåttan på 423 meter. Løypa er omtrent 5,5 km lang. Fra 2011 har løpet en spurtpris på 2000 kroner ved reppekrysset. Eierseksjon. Eierseksjon er betegnelsen på en leilighet eller et lokale der eieren har enerett til å bruke selve leiligheten/lokalet, men der hele eiendommen (bygning og tomt) er i sameie med andre seksjonseiere. Slik bruksdeling kan sameiere alltid avtale – det særegne med eierseksjoner er at bruksdelingen er varig og at den gjennomføres tinglysingmessig slik at hver seksjon behandles som en egen matrikkelenhet. Eierseksjoner er lovregulert i lov om eierseksjoner av 23. mai 1997. Likt med eierseksjon brukes også uttrykkene eierleilighet eller selveierleilighet, men disse uttrykkene omfatter bare seksjonerte boliger. Historikk. Denne eierformen er en særlig form for sameie der sameierne deler bruken mellom seg og den har vært kjent i Norge i en årrekke – særlig i to- og firemannsboliger. Den ble også brukt i større boligprosjekter fra 1960-tallet. Utover på 1970-tallet var det en del gårdeiere som startet med "delvis seksjonering" slik at ledige leiligheter ikke ble leid ut, men solgt som eierseksjoner. Dette kunne skape uklare juridiske forhold for dem som kjøpte. I påvente av en lovregulering fikk vi i 1976 en lov som satte forbud mot å opprette eierseksjonsleiligheter i eksisterende bygninger, men det var fortsatt tillatt i nybygg og også å la lokaler bli organisert på denne måten. I mars 1983 fikk vi det første lov om eierseksjoner og den tillot seksjonering etter en enkel prosedyre der tinglysingsmyndighetene skulle føre kontroll. Denne loven trådte i kraft 22. april samme år og den gjaldt også for seksjoneringer som hadde skjedd tidligere. For å sikre de som leier bolig som blir seksjonert, fikk disse en rett til å kjøpe sin «egen» leilighet. Det ble også satt visse standardkrav for at en bolig skulle kunne seksjoneres, bl.a. skulle den ha egen inngang, eget kjøkken og baderom/toalett. I 1997 ble det vedtatt en ny lov med samme navn som trådte i kraft 1. januar 1998. Den videreførte kjøperetten for leierne og bygget ellers på den gamle loven. Men den ga kommunen en viktigere rolle i seksjoneringsprosessen ved at kommunen skal kontrollere om lovens vilkår er oppfylt før den treffer et seksjoneringsvedtak, og dette vedtaket skal tinglyses og føres inn i matrikkelen. Omfang. Totalt er det ca. 45 000 eiendommer som er seksjonert i ca. 350 000 seksjoner – av dette er ca. 91% boligseksjoner og 9% næringsseksjoner (lokaler). Eierseksjoner er mest utbredt i de store byene – 58% av alle seksjoner befinner seg i landets ti største kommuner. Vilkår for seksjonering. Det er ikke enhver eiendom som kan seksjoneres på en hvilken som helst måte – loven har vilkår som knytter seg til "eiendommen", til "bruksenheten" (leiligheten eller lokalet) og til "seksjoneringen". For det første kan seksjoneringen bare omfatte en eiendom (matrikkelenhet), men det kan være en anleggseiendom. For det annet kan bruksenheten bare ha en "hoveddel" og dessuten en eller flere "tilleggsdeler". Hoveddelen skal være sammenhengende, ha en hensiktsmessig avgrensning og egen inngang. For boligseksjoner kreves i tillegg at hoveddelen har kjøkken, bad og WC og de to siste må være i et eget rom. Bruksenheten kan også ha tilleggsdeler, f.eks. en bod eller garasje eller et uteareal (f.eks. hagen i et rekkehus). Eiendommen må seksjoneres fullstendig, dvs. at alle bruksenheter må gjøres til egne seksjoner. Man kan f.eks. ikke lage to næringsseksjoner og la seks boliger være useksjonerte. Unntak gjelder hvis alle boligene eller alle lokalene samles i en seksjon (samleseksjon). Det er enkelte andre vilkår som det ikke redegjøres detaljert for her. Ved seksjoneringen skal det fastsettes en "sameiebrøk" som viser hvor stor andel sameieren eier. Den vil ofte bli basert på areal eller verdi, men loven har ingen regler om fastsettelsen. Sameiebrøken er grunnlaget for fordeling av "felleskostnader" og i sameier med lokaler er den også bestemmende for stemmeretten, mens i rene boligsameier er det en stemme pr. seksjon enten den er stor eller liten. Ved seksjoneringen skal det også settes et "formål" for hver seksjon – om den skal brukes som bolig eller til næring. Vi taler derfor om boligseksjoner og næringsseksjoner. Det fastsatte formål kan bare endres med totredjedels flertall på sameiermøtet. Kjøperett for leiere. En leier kan ikke motsette seg at eiendommen seksjoneres. Men for å gi leieboere mulighet til å trygge sin egen borett, har de rett til å kjøpe den seksjon som omfatter leiligheten de leier. Kjøperetten gjelder bare den som leier en "bolig" – ikke leiere av næringslokaler og heller ikke fritidsboliger. Det er også enkelte unntak, bl.a. for korttidskontrakter og fremleiere. Kjøperetten er en "innløsningsrett" som oppstår ved seksjoneringen og leieren kan kreve å få kjøpe selv om eieren ikke ønsker å selge. Eieren skal varsle leieren om at han har kjøperett og gi ham et pristilbud. Da løper det en tre månders-frist for å gjøre retten gjeldende. Oversittes fristen, faller kjøperetten bort. Leieren kan akseptere pristilbudet eller kreve at prisen fastsettes av en takstnemnd som skal vurdere seksjonens markedspris. Leieren kan kreve å få kjøpe for 80% av denne verdien. Blir kjøperetten ikke brukt, fortsetter leieforholdet på samme vilkår som før. Seksjonseiers rådighet. Tankegangen bak eierseksjonssystemet er at den enkelte sameier skal stå mest mulig fritt til å disponere over seksjonen uten å måtte ha godkjenning fra andre sameiere. Dette gjelder både den faktiske rådighet (bruken av boligen/lokalet) og rettslige disposisjoner. Sameieren har også rett til å bruke fellesarealer, men her må bruken avpasses av hensyn til de øvrige. Når det gjelder bruken er det først fremst det fastsatte formål – bolig eller næring – som setter grenser. En boligseksjon kan bare brukes til beboelse og en næringsseksjon bare til ulike former for virksomhet (butikk, kontor, lager, kino, restaurant m.m.). Ønsker sameieren at seksjonen skal ha et annet formål, må det skje gjennom reseksjonering. Innenfor formålet står eieren temmelig fritt. En boligseksjon kan brukes som egen bolig eller den kan brukes av andre og den kan også brukes som hybler eller et bofellesskap. Sameiermøtet kan ikke bestemme noe annet, f.eks. at boligen bare kan brukes av familier, men det kan lages vanlige ordensregler. Herunder kan det lages regler om dyrehold og der det er nødvendig av hensyn til andre, kan det lages forbud mot bestemte typer dyrehold. Sameieren har også rett til å gjøre de fysiske endringer i seksjonen som han måtte ønske – f.eks. slå sammen to rom eller flytte kjøkken fra et rom til et annet. Men slike arbeider må ikke skade bygningens konstruksjon eller føre til vesentlige ulemper for andre sameiere. Sameieren har også full vedlikeholdsplikt innenfor sin egen seksjon. Sameieren har også full rettslig råderett, dvs. at han står fritt til å selge seksjonen eller pantsette den. Det kan innføres forkjøpsretter eller andre løsningsretter i vedtektene, men slike vedtekter er bare bindende for de sameiere som godtar dem eller som har kjøpt seksjonen med en slik vedtekt som hefte. Det er heller ingen tidsgrense for slik utleie slik det er i borettslag. Men vedtektene kan bestemme at salg eller utleie krever godkjenning fra sameiets styre, men da slik at godkjenning bare kan nektes med saklig grunn. Felleskostnader. I et eierseksjonssameie er det en del utgifter som er felleskostnader og som må betales av alle sameierne. De viktigste er de som knytter seg til bygningen, f.eks. ytre vedlikehold, og forvaltning av eiendommen, f.eks. vaktmesterutgifter og oppvarming av fellesareal. I motsetning til borettslag der det ofte er fellesfinansiering av byggekostnadene, er slike kostnader særkostnader i et seksjonssameie. Felleskostnader skal fordeles etter sameiebrøken eller en annen fordelingsnøkkel som ble fastsatt ved seksjoneringen. Denne hovedregelen kan normalt ikke fravikes. Det er således ikke adgang til å vedtektsfeste en annen fordelingsnøkkel uten at de sameiere som berøres gir sin tilslutning, noe som i praksis betyr at nøkkelen ikke kan endres. Men det er to unntak. Hvis noen felleskostnader ikke kan komme enkelte sameiere til nytte, kan det i særlige tilfeller kreves at disse fordeles mellom dem som har nytten. Eksempel på dette er heisutgifter i et tilfelle der bare en av to blokker har heis. Og hvis særlige grunner gjør det rimelig, kan det kreves av forbruksbaserte kostnader fordeles etter forbruket. Eksempel på dette er at det er felles levering av varmtvann til oppvarming m.m. Både nytteregelen og forbruksregelen er ment å være snevre unntaksregler og det er ikke tilstrekkelig at en annen fordelingsnøkkel fremstår som mer rettferdig (noe det forøvrig sjelden vil være enighet om). Utad er sameierne ansvarlige i forhold til sameiebrøken (pro rata-ansvar) og en kreditor kan derfor kreve at hver sameier betaler sin andel av et krav han har mot alle sameierne. Men han kan ikke kreve at en sameier betaler hele kravet slik regelen er når flere har solidaransvar. For å gjøre det lettere for styre/forretningsfører å betale på alles vegne, er det en regel om legalpanterett for plikten til å betale felleskostnader. Det innebærer at kravet på dekning av felleskostnader er sikret med en panterett i seksjonen og siden denne panteretten følger direkte av loven, kalles den gjerne legalpanterett eller lovpant. Det er bare styret (eller sameier som har dekket mer enn han plikter) som kan bruke legalpanteretten, sameiets kreditorer kan ikke gjøre bruk av den. Mislighold - salgspålegg og fravikelse. Dersom en sameier misligholder pliktene sine på en vesentlig måte, kan det reageres med salgspålegg for å få vedkommende bort fra sameiet og få seksjonen solgt til andre. Det kan dreie seg om manglende betaling av felleskostnader, skadeverk, husbråk, ulovlig bruk (f.eks. at boligseksjoner brukes til næring) eller andre typer mislighold. Siden dette er en alvorlig reaksjon som kan ramme den enkelte hardt, kreves det at forsømmelsene er vesentlige – ikke bagatellmessige. Dessuten er det et krav om at den pålegget retter seg mot skal være advart på forhånd. Er vilkårene for salgspålegg oppfylt og sameieren ikke selger seksjonen frivillig, kan salget gjennomføres ved hjelp av namsmyndighetene. Det innebærer at tingretten beslutter tvangssalg som skjer ved at det engasjeres en medhjelper (eiendomsmegler) som står for salget. Ved de mest plagsomme misligholdsformer – skadeverk og husbråk – er det behov for å få fjernet sameieren hurtigere og han kan derfor kreves utkastet samtidig med at han gis salgspålegg. Men dette gjelder ikke ved andre typer mislighold – f.eks. manglende betaling av felleskostnader. Og vilkårene er strenge – det skal være «fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen», eller en oppførsel som er til «alvorlig plage eller sjenanse» for de øvrige. Det er tingretten som tar stilling til krav om fravikelse (utkastelse). Vedtekter. Når sameiet etableres skal det fastsettes vedtekter, men det kreves ikke noen omfattende vedtekter. Senere må vedtekter eller vedtektsendringer, vedtas på sameiermøte med totredjedels flertall. I en del tilfeller kan loven fravikes i vedtektene, men i mange av disse tilfeller kreves det ikke bare kvalifisert flertall, men også at den som rammes av endringen, positivt gir sin tilslutning til vedtektsendringen – "tilslutningsvedtekter". Vil f.eks. sameiet innføre en forkjøpsrett ved salg av seksjoner, må det først vedtas med totredjedels flertall, og når det er gjort vil forkjøpsretten gjelde seksjonene til de som stemte for og de som etterpå slutter seg til. Alle sameier opprettet etter 1. januar 1998 og som består av ni seksjoner eller flere, plikter å registrere vedtektene sine i Foretaksregisteret. Mindre sameier og sameier opprettet før denne dato har rett til slik registrering. Den som kjøper en seksjon, vil være bundet av slike registrerte vedtekter selv om han ikke hadde kunnskap om dem da han kjøpte. Dokka Opp. Dokka Opp er et motbakkeløp i Modum som arrangeres av Modum FIK. Løpet ble første gang arrangert i 2002. Løypa starter ved "Tyrifjord turisthotell" på 66 meters høyde, og har målgang ved Hvalsnatten på 587 meter. Løypa er 3 km lang og går like ved Vikersund Hoppsenter. Frem til 2007 var løypa noe kortere med målgang ved Hvalsdammen. Pakistan kjernekraftverk. Pakistan kjernekraftverk (også kalt PNPFC – Pakistan Nuclear Power Fuel Complex) er et kjernekraftverk som produserer anriker uran og produserer noe elektrisk kraft i Kundian i Punjab-provinsen, 175 km sør for Pakistans hovedstad Islamabad. Reaktoren inngår i Chashma-komplekset. Anlegget er ikke fullstendig utbygd, og byggingen skjer i samarbeid med Kina. Målet med prosjektet er å gjøre seg fullstendig uavhengig av utenlandsk hjelp i utbyggingen. Rundt 90 % av arbeidet ved anlegget er ferdig, og normal drift vil mest sannsynlig starte i slutten av 2010. Rekatoren som er drift (2009) har en effekt på 300 MW, men lite av dette brukes til strømproduksjon. Pakistans kjernekraftprogram. Fram til 2030 er regjeringens ønske å installere ialt 8 800 MW kjernekraftkapasitet i Pakistan. Fullføringen av planlagte utbygginger avhenger derimot at Kina får tillatelse til å eksportere anleggene i lys av Ikkespredningsavtalen. Dronningen Opp. Dronningen Opp er et motbakkeløp på Askøy som arrangeres av Ask Friidrett. Løpet ble første gang arrangert i 2009. Løypa starter på snuplassen ved Tranetjern på 33 meters høyde, og har målgang på toppen av Dronningen på 188 meter. Løypa er 1,89 km lang og følger i begynnelsen skogsveien mot Haugland noen hundre meter før den tar til høyre oppover mot Storåsen. Błażej Janiaczyk. Błażej Janiaczyk (født 27. januar 1983 i Toruń) er en polsk landeveissyklist som sykler for Polska BGŻ. Khushab kjernekraftverk. Khushab kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Pakistan. Det ligger i byen Khushab i provinsen Punjab. Kraftverket står sentralt i Pakistans produksjon av tungtvann og i forskning av naturlig uran, til nytte for Pakistans atomprogram. Byggingen startet i 1986, og den første reaktoren åpnet i april 1998. Anlegget er også Pakistans første egenproduserte kjernekraftverk. Anlegget består av en tungtvannsreaktor, som gir en maksimal effekt på opp imot 70 MW. Kraftverket er ikke beregnet for stor skala produksjon av elektrisitet, men er heller rettet mot forskning for militære formål. Satellittbilder fra 2009 viser at den andre reaktoren nesten er ferdig utbygd, og en mulig tredje reaktor i startfasen av sin byggingsperiode. Disse opplysningene har ikke blitt bekreftet av Pakistans regjering. Verdensmesterskapsrekorder i svømming. Begge konkurransene blir organisert av, FINA. Manfred Gerlach. Manfred Gerlach (født 8. mai 1928, død 17. oktober 2011 i Berlin) var en politiker i DDR. Han var medlem av «blokkpartiet» LDPD og fungerte som formann for statsrådet i DDR og var således fungerende statsoverhode i DDR fra 6. desember 1989 til 5. april 1990. Han overtok som statsoverhode etter Egon Krenz, som gikk av som siste kommunistiske statsoverhode i desember 1989. Henrik Brustad. Henrik Brustad (født 23. mai 1844 på Ytterøy, død 7. januar 1899) var en norsk kjempe. Han gikk i sin tid for å være verdens største og sterkeste mann med sine 226 centimeter og løftekapasitet på intet mindre enn 500 kilo. Han brukte sine krefter ved fremvisninger og på sirkus, da ingen ønsket å ansette ham som vanlig arbeider. Brustad var en oppvakt mann, lett å omgåes, oppførte seg korrekt selv i de fineste selskaper; han var dessuten stort sett i godt humør, og hadde utpreget sans for det humoristiske. Tidlige år. Brustad ble født i svært fattige kår på Ytterøy i Nord-Trøndelag, som sønn av husmann Ole Pedersen Teigen. Ole ble kalt «Ol Persa», og var en svær og grovbygd kar, mens guttens mor var heller liten og spinkel. Ole var imidlertid på langt nær så stor som sønnen etterhvert ble. Henrik ble født i en liten stue kalt «Steinstuggu» under Barstad nedre. Huset bestod visstnok av hovedsakelig steinmur, mens den fjerde veggen var bare bergvegg. Den lille familien flyttet etterhvert til en annen husmannsplass under samme gård. Henrik hadde fire brødre, og selv om faren Ole slet med grøftegraving og jordarbeid om sommeren og tresking om vinteren, var det alltid lite mat. Da Henrik begynte på skole var ikke skolevegen lenger enn at han kunne gå hjem og spise i frikvarterene, men det var ikke mat å få hjemme. Han ble derfor sittende og se på at de andre guttene spiste, noe som gjorde at de syntes synd på ham, og han fikk da litt av hver av dem. Allerede som guttunge var Brustad ualminnelig sterk, og da guttene skulle prøve krefter seg imellom, endte det med at Brustad rundjulte alle de andre. De andre guttene gjorde det enkelt, og sluttet å gi av maten sin. Det endte med at han en dag spiste opp katekismen rett foran de andre. Da guttenes foreldre fikk høre om episoden ble guttene strengt pålagt å gi av maten sin igjen; Henrik fikk heretter såpass med legemlig føde at han slapp å ta av den åndelige. Arbeidsløshet. Det fortelles at han trengte minst dobbelt så mye mat som et vanlig menneske, og klær og sko ble det stadig vanskeligere å anskaffe etterhvert som han vokste. Ingen ville ansette ham, da ingen verktøy han brukte holdt mye lenger enn det første taket han tok. Snart ble han også for stiv og tung til alminnelig arbeid. Den allmenne oppfatningen ble imidlertid at Brustad var uvøren og manglet arbeidslyst. Dette førte ham på vandring, men selv utenbygds ble det vanskelig å få arbeid med det omdømmet han fikk. Rundreiser. Det gikk opp for Brustad da han var i 20-årene at han måtte reise ut i verden for å vise frem sin styrke om han skulle ha mat på bordet. Han dro til svært mange steder i Norge, og var dessuten i Sverige, Danmark, Finland, Russland, Tyskland, England og Amerika. I Amerika var han en stund fast ansatt i et sirkus. Dette gjorde at han tjente relativt godt med penger, men han var en godhjertet mann som selv var født i trange kår, og han nølte aldri med å gi penger til de som trengte det mest. Om noen hadde hjulpet ham en gang, husket han alltid å gjengjelde. På sine opptredener kunne han løfte et melassefat på 300 kilo på fri hånd uten å berøre knærne, melsekker på 100 kilo på én arm, og løfte fullvoksne menn på strak arm. Han ble verdenskjent, og i hver by han besøkte stimlet folkemassene sammen rundt ham for å betrakte verdens største mann, og politiet fikk ofte problemer med å opprettholde ordenen. Unntaket var Trondheim, hvor Brustad var såpass godt kjent blant befolkningen at han kunne gå relativt usjenert omkring som alle andre. De mange turneene var en medvirkende årsak til Brustads tidlige død, siden han frøs mye på føttene som stakk utenfor sengekanten, og slik pådro seg kronisk forkjølelse og brystsmerter. Han fikk også en fysisk knekk under en vektløfting på Barnum's Circus i Amerika, etter at sirkusdirektøren stilte hardere krav til hva Brustad måtte prestere for hver forestilling. Da vekten stadig kom opp i rundt 500 kilo ble det for mye, selv for kjempen Brustad. Sion Sandane. Sion Sandane er en kristen frikirkelig menighet i på Sandane i Gloppen kommune, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten har i overkant av 80 medlemmer. FA-cupen 1971/72. FA-cupen 1971/72 var den 91. sesongen av den engelske FA-cupen. Leeds United slo Arsenal 1–0 i finalen. Eugene J. Martin. Eugene James Martin (født 24. juli 1938 i Washington DC, død 1. januar 2005 i Lafayette i Louisiana) var en afroamerikansk abstrakt maler. Slaget ved Chancellorsville. Slaget ved Chancellorsville var et stort slag i den amerikanske borgerkrigen som ble utkjempet fra 30. april til 6. mai 1863 i Spotsylvania County i Virginia, nær landsbyen Chancellorsville og området derfra og til området øst for Fredericksburg. Slaget stod mellom Unionens Army of the Potomac under generalmajor Joseph Hooker og den halvparten så store konfødererte Army of Northern Virginia under general Robert E. Lee. Det er kjent som Lees «perfekte slag» på grunn av hans risikable, men vellykkede deling av hæren sin i nærværet av en mye større fiendestyrke. Lees fryktløse og Hookers forsiktige prestasjoner i kampen førte til sammen til et betydelig nederlag for Unionen. Konføderasjonens seier ble dempet av at generalløytnant Thomas J. «Stonewall» Jackson ble dødelig såret av egne soldater, et tap som Lee sammenlignet med «å miste min høyre arm». Chancellorsville-felttoget startet med at Unionshæren krysset Rappahannock-elva om morgenen den 27. april 1863. Ved å krysse Rapidan via vadestedene Germanna Ford og Ely's Ford, konsentrerte de føderale seg nær Chancellorsville den 30. april og 1. mai. Tunge skuddvekslinger begynte den 1. mai og sluttet ikke før unionsstyrkene trakk seg tilbake over elva om natten mellom 5. og 6. mai. Bakgrunn. På den østlige krigsskueplassen i den amerikanske borgerkrigen hadde den grunnleggende offensive planen for Unionen vært å rykke frem og ta Konføderasjonens hovedstad, Richmond i Virginia. I de første to årene av krigen mislyktes fire store forsøk. Det første stoppet bare noen kilometer fra Washington, DC, i det første slaget ved Bull Run (første Manassas) i juli 1861. Generalmajor George B. McClellans Peninsula-felttog gikk i land på Virginia-halvvøya våren 1862 og Army of the Potomac kom seg innenfor 10 km fra Richmond før det ble slått tilbake av general Lee i Syvdagersslaget. Samme sommer ble generalmajor John Popes Army of Virginia beseiret i det andre slaget ved Bull Run, før generalmajor Ambrose Burnsides Army of the Potomac forsøkte å nå Richmond gjennom Frederickburg. Det siste forsøket stoppet i slaget ved Fredericksburg. President Abraham Lincoln ble overbevist om at det riktige målet for Unionens hær faktisk var Robert E. Lees hær, ikke et geografisk sted som hovedstaden, men han og hans generaler visste at den mest effektive måten å få Lees inn i et avgjørende slag, var å true Sørstatenes hovedstad. Lincoln forsøkte en femte gang med en ny general i 1863, generalmajor Joseph Hooker, en mann med et røft rykte som hadde gode prestasjoner bak seg i tidligere underordnede posisjoner. Styrker og planer. Chancellorsville-felttoget var potensielt en av de mest ujevne trefningene i krigen. I begynnelsen av felttoget hadde unionshæren en kampstyrke på 133 868 menn på slagmarken. Konføderasjonen hadde mindre enn halvparten av dette tallet, 60 892. Videre hadde unionsstyrkene mye bedre forsyninger og var uthvilte etter flere måneder med ro. Lees styrker derimot, hadde dårlige forsyninger og var spredt over hele delstaten Virginia. Rundt 15 000 menn i Army of Northern Virginias første korps under generalløytnant James Longstreet var stasjonert nær Norfolk for å blokkere en potensiell trussel mot Richmond fra føderale styrker stasjonert ved Fort Monroe og Newport News på halvøya, i tillegg til Norfolk og Suffolk. På grunn av den fortsatte føderale inaktiviteten, ble Longstreets viktigste oppgave sent i mars å fungere som Army of Virginias nye kommissær, noe som betydde å skaffe provisjoner til Lees styrker fra bøndene i Nord-Carolina og Virginia. Resultatet av dette var at de to divisjonene til generalmajor John Bell Hood og brigadegeneral George Pickett var 210 km fra Lees hær og ville bruke en uke eller mer for å nå den i en krise. Etter nesten et år med felttog, var Lees største feilkalkulering å la disse styrkene komme ut av hans umiddelbare kontroll. Viktigere var det at trefningen begynte med en føderal slagplan som var overlegen i forhold til de tidligere forsøkene til kommandantene i Army of the Potomac. En fullstendig oppgradering av hærens militære etterretningsbyrå som ble ledet av oberst G.H. Sharpe, betydde at for en gangs skyld hadde hærens kommandant en mye mer nøyaktig oversikt over antallet styrker i Lees Army of Northern Virginia, om hvordan de var organisert og hvor de var stasjonert. Bortsett fra å samle de vanlige informasjonskildene ved å avhøre fanger, desertører, «kontrabande» (slaver) og flyktninger, koordinerte byrået for første gang etterretning fra andre kilder, inkludert rekognosering fra infanteriet og kavaleriet, signalstasjoner og et luftballongkorps. Oberst Sharpe rekrutterte også speidere fra lokalbefolkningen til å infiltrere Lees hær og rapportere direkte tilbake til byrået. Totalt sett gav den nye tjenesten Hooker langt mer presise anslag over størrelsen til styrkene som konfronterte hæren hans enn de ekstreme overdrivelsene som ble gitt av Allan Pinkerton og hans detektivbyrå til generalmajor McClellan i sin tid. Bevæpnet med denne mer realistiske informasjonen klarte Hooker å planlegge et flankeangrep som, ble det håpet, skulle unngå blodbadet til frontalangrepene som var karakteristisk for slagene ved Antietam og nyligere Fredericksburg. Konfødererte skyter sine rifler under en rekonstruksjon av slaget ved Chancellorsville i mai 2008. Hæren startet fra sitt vinterkvarter rundt Fredericksburg hvor den stod ovenfor Lee på den andre siden av Rappahannock. Hooker planla en modig knipetangsmanøver mot Lees styrker og sende fire korps på en skjult marsj nordvestover, vende sørover for å krysse elvene Rappahannock og Rapidan, vende østover og falle Lee i ryggen. De resterende korpsene skulle angripe Lees front gjennom Fredericksburg. Imens skulle rundt 7500 kavalerister under generalmajor George Stoneman raide dypt inn i de bakre områdene til Konføderasjonen, ødelegge viktige forsyningsdepoter langs jernbanen fra den konfødererte hovedstaden Richmond til Fredericksburg, noe som ville kunne ødelegge Lees kommunikasjons- og forsyningslinjer. Denne modige aggressive planen ble senere kjent som Stoneman's Raid. 27.-28. april krysset de fire korpsene i Army of the Potomac Rappahannock og Rapidan flere steder, de fleste av dem nær møtestedet til elvene og bosetningen Chancellorsville som egentlig ikke var så mye større enn en stor herskapseiendom, eid av Frances Chancellor-familien, ved veikrysset til Orange Turnpike og Orange Plank Road. I mellomtiden krysset den andre styrken på mer enn 30 000 menn under generalmajor John Sedgwick Rappahannock ved Fredricksburg, og Stoneman begynte sin bevegelse for å nå Lees bakre områder. På grunn av at hoveddelen av kavaleriet ble brukt på denne måten, ble Hooker etterlatt med bare en kavaleribrigade som han kunne bruke i sin hovedstyrke i flankemanøveren. Hooker trodde ikke at kavaleri kunne operere effektivt i den tette skogen i området som ble kalt "Wilderness" sør for Rappahannock. De konfødererte kavaleristyrkene til generalmajor J.E.B. Stuart skulle spille en viktig rolle i det kommende felttoget ved å gi Lee en kontinuerlig strøm av informasjon, mens de nektet Hooker tilsvarende informasjon fra sitt eget kavaleri. 1. mai hadde Hooker rundt 70 000 menn konsentrert i og rundt Chancellorsville. Fra hans hovedkvarter i Fredericksburg, bestemte Lee seg for å bryte et av de allment aksepterte krigsprinsipper og dele sin styrke foran en overlegen styrke i håp om at denne aggressive handlingen ville gjøre det mulig for ham å angripe og beseire en del av Hookers hær før den kunne konsentreres fullstendig mot ham. Han etterlot en brigade under brigadegeneral William Barksdale i de sterkt befestede Marye's Heights og en divisjon, 12 000 menn under generalmajor Jubal A. Early, på Prospect Hill for å motstå enhver fremrykning fra Sedgwicks korps. Han beordret Stonewall Jackson til å marsjere vestover og møte generalmajor Richard H. Anderson og dermed samle 40 000 menn for å konfrontere Hooker ved Chancellorsville. Heldigvis for Konføderasjonen skjulte tett tåke fra Rappahannock noen av disse vestlige bevegelsene, og Sedgwick valgte å vente til han kunne fastslå fiendens intensjoner. 1.-2. mai. Slaget ved Chancellorsville 1. og 2. mai Dowdall's Tavern var unionsgeneralen Oliver O. Howard før han ble overrasket og fordrevet av Stonewall Jacksons konfødererte styrker i slaget ved Chancellorsville i 1863. Wilderness Church i Chancellorsville var stedet hvor unionsgeneralen Schurz' divisjon gjorde motstand etter at Stonewall Jackson satte i gang et overraskelsesangrep på flanken. Motstanden var kort siden de konfødererte slo seg gjennom og fortsatte å rulle opp XI Corps under Oliver O. Howard. Samtidig som general Jackson marsjerte vestover for å slutte seg til Anderson om morgenen den 1. mai, beordret Hooker en fremrykning mot øst for å slå til mot Anderson og førte sine menn ut av de ugjennomtrengelige krattene og buskfuruene som karakteriserte området. Dette ble av mange av unionskommandantene sett på som nøkkelen til suksess. Dersom den større unionshæren kjempet i skogene, kjent som "Wilderness of Spotsylvania", ville dens store fordel i artilleri bli minimalisert, siden artilleriet ikke kunne brukes. Kampene startet mellom den konfødererte divisjonen under generalmajor Lafayette McLaws og divisjonen lengst til høyre under generalmajor George G. Meades V Corps under generalmajor George Sykes. Sykes satte i gang med en kontrollert tilbaketrekning, dekket av generalmajor Winfield S. Hancocks divisjon. Til tross for at han var i en potensielt gunstig situasjon, stoppet Hooker sin korte offensiv. Handlingene hans kan ha vist hans manglende selvtillit i å ta seg av de komplekse aksjonene i en så stor organisasjon for første gang (han hadde vært en effektiv og aggressiv divisjons- og korpskommandant i tidligere slag), men han hadde også bestemt seg før felttoget om at han ville utkjempe slaget defensivt og tvinge Lee med sin mindre hær til å angripe Hookers større hær. I det (første) slaget ved Fredericksburg 13. desember 1862, hadde unionshæren stått for angrepene og opplevde et blodig nederlag. Hooker visste at Lee ikke kunne tåle et så stort nederlag og opprettholde en effektiv hær ute i felten, derfor beordret han mennene sine til å trekke seg tilbake inn i Wilderness og innta defensive stillinger rundt Chancellorsville. Han utfordret Lee til å angripe seg eller trekke seg tilbake med overlegne styrker i ryggen. Lee aksepterte Hookers agn og planla et angrep den 2. mai. Natten før planla Lee og Jackson en risikabel plan som igjen ville dele hans allerede delte hær. Jackson skulle lede sitt II Corps på 28 000 menn rundt for å angripe unionens høyre flanke. Lee skulle derimot personlig lede de andre 12 000, den andre halvdelen av Longstreets I Corps mot hele Hookers styrke på 70 000 menn ved Chancellorsville. For at dette skulle virke, måtte flere ting skje. For det første måtte Jackson marsjere 19 km via omveier for å nå Unionens høyre flanke, og han måtte gjøre dette uten å bli oppdaget. For det andre håpet Lee at Hooker ble værende i ro på defensiven. For det tredje måtte Early holde Sedgwick fastlåst i Fredericksburg. Og da Jackson satte i gang sitt angrep, håpet han at unionsstyrkene var uforberedt. Alle disse betingelsene ble innfridd. Det konfødererte kavaleriet under Stuart hindret unionsstyrkene fra å oppdage Jackson på hans lange flankemarsj som tok nesten hele dagen. Eneste gangen de ble observert var kort tid etter at Jacksons korps forlot unionsstyrkene sør for Chancellorsville, og dette virket til Konføderasjonens fordel. Hooker trodde at hans kavaleri under Stoneman hadde kuttet Lees forsyningslinjer og at Lee var i ferd med å trekke seg tilbake. Derfor ble han værende hvor han var og tenkte aldri at dette var et angrep i full styrke. Han sendte kun sitt III Corps på 13 000 menn under generalmajor Daniel Sickles fremover. Sickles tok til fange en håndfull av II Corps' menn og stoppet. Ved Frederickburg klarte ikke Sedgwick og Hooker å kommunisere med hverandre på grunn av en feil på telegraflinjene. Da Hooker til slutt fikk frem en ordre til Sedgwick sent om kvelden 2. mai om å angripe Early, unnlot Sedgwick å gjøre dette fordi han feilaktig trodde at Early hadde flere menn enn han hadde. Men det som mest av alt førte til Unionens katastrofe, var inkompetansen som ble fremvist av kommandanten i XI Corps, generalmajor Oliver O. Howard. Hans menn var utplassert helt til høyre på unionslinja, og Howard klarte ikke å gjøre styrken sin klar til forsvar dersom det kom et overraskelsesangrep, selv om Hooker hadde gitt ham ordre om det. Unionens høyre flanke hadde ingen naturlige landskapsformasjoner som kunne forsvare dem, og de eneste forsvarene som var satt opp mot et flankeangrep, bestod av to kanoner som var rettet inn mot Wilderness. XI Corps var også et korps med dårlig moral. Opprinnelig ble det ledet av brigadegeneral Franz Sigel og bestod først og fremst av tyske immigranter. De mislikte at Sigel ble erstattet av den ikke-tyske Howard. Mange av immigrantene behersket engelsk dårlig, og det var etniske uoverensstemmelser med resten av Army of the Potomac. Korpset var heller ikke særlig klar til kamp, av de 23 regimentene, hadde bare åtte kamperfaring, og de resterende 15 hadde aldri vært på den seirende siden i et slag. Chancellor House var hovedkvarteret til general Joseph Hooker under slaget ved Chancellorsville i 1863. Generalen ble slått ut med en mulig hoderystelse da et prosjektil fra en konføderert kanon slo inn i en søyle som han stod bak. Senere flyktet generalen fra huset, og det ble offer for kraftig beskytning fra Konføderasjonen. Rundt kl. 17.30 kom Jacksons 26 000 menn løpende og overrasket Howards korps mens de fleste kokte middag. Mer enn 4000 av dem ble tatt til fange uten å ha avfyrt et eneste skudd, og de fleste gjenværende ble spredt. Kun en divisjon i XI Corps gjorde motstand, og det ble også snart drevet tilbake. Innen natten falt på, hadde det konfødererte II Corps rykket mer enn 3 km fremover, innenfor synsvidde av Chancellorsville. De var kun separert fra Lees menn av Sickles korps som var blitt stående der det hadde stoppet sin framrykning samme morgen. Hooker var bekymret for Sickles’ evne til å holde det som nå var et fremspring i de konfødererte linjene og trakk III Corps tilbake til Chancellorsville den natten. Dette gav Konføderasjonen to fordeler: Det gjenforente Jackson og Lees styrker, og det gav dem kontroll over en opphøyd klaring i skogen, kjent som Hazel Grove, en av de få stedene hvor artilleri kunne brukes effektivt. Sickles var ganske bitter for å ha måttet gi opp sin høyde. Hans ulydige handlinger ved Peach Orchard i slaget ved Gettysburg to måneder senere skyldtes antageligvis denne hendelsen. Jacksons tabbe kom da han speidet foran sitt korps langs Orange Plank Road den natten. Han hadde vunnet en stor seier den dagen og ønsket å utnytte sin fordel før Hooker og hans hær kunne komme til hektene og planlegge et motangrep, noe som fremdeles var mulig på grunn av forskjellen i antallet soldater. Han red ut langs veien for å bedømme mulighetene for et nattangrep på grunn av fullmånen. Da han returnerte, ble han og hans stab tatt for å være unionskavaleri av menn i korpset, og de åpnet ild. Såret var ikke livstruende, men Jackson pådro seg lungebetennelse etter at armen hans ble amputert, og han døde 10. mai. Hans død var et knusende tap for Konføderasjonen. Noen historikere og deltagere, særlig de i etterkrigstidens Lost Cause-bevegelse, skyldte det konfødererte nederlaget ved Gettysburg to måneder senere på Jacksons død. 3. mai. Generalmajor A.P. Hill fikk kommandoen over II Corps etter Jacksons skader, men den 3. mai var han ikke i stand til å lede korpset. Hill konsulterte med brigadegeneral Robert E. Rodes, den neste generalen i rangstigen i korpset, og Rodes gikk med på Hills ønske om å be J.E.B. Stuart ta kommandoen og informerte Lee etterpå. Stuart satte i gang et massivt angrep langs hele fronten, hjulpet av at Hooker trakk tilbake sin styrker fra Hazel Grove. Han satte så opp artilleriet der for å bombardere Unionens artilleri. Harde kamper brøt ut den kvelden da Stuart satte i gang enda et massivt angrep mot Unionens linjer som sakte smuldret opp under trykket og på grunn av mangel på forsyninger og forsterkninger. I løpet av ettermiddagen hadde Konføderasjonen tatt Chancellorsville, og Hooker trakk sine skamslåtte menn tilbake til en forsvarslinje i en sirkel rundt United States Ford, deres siste gjenværende åpne retrettmulighet. Lee kunne fremdeles ikke erklære seier, og Hooker innrømmet heller ikke nederlag. I løpet av de hardeste kampene den 3. mai ba han igjen Sedgwick bryte gjennom og angripe Lee i ryggen. Igjen nølte generalen til det var for sent. Han angrep til slutt Earlys stilling den ettermiddagen, etter at Early oppga den et øyeblikk på grunn av at han mistolket en ordre fra Lee, og brøt gjennom. Men han gjorde dette for sent på dagen til at han kunne hjelpe Hooker. En eneste brigade fra Alabama ledet av brigadegeneral Cadmus M. Wilcox satte i gang en uthalingsaksjon langs Orange Plank Road vest for Fredericksburg og senket farten på Sedgwicks allerede trege fremrykning. Forsterkninger under generalmajor McLaws ankom fra Chancellorsville sent om ettermiddagen og sluttet seg til Wilcox ved Salem Church, 6 km vest for Fredericksburg, og den kombinerte styrken stoppet Sedgwicks marsj mot Chancellorsville. Kampene den 3. mai 1863 var noen av de mest frenetiske noe sted i krigen og kunne ha blitt regnet som blant de blodigste slagene i borgerkrigen alene. Rundt 18 000 menn, jevnt fordelt mellom de to arméene, falt den dagen. Under de mest intense kampene den 3. mai, ble Hooker såret da en konføderert kanonkule traff en tresøyle han lente seg mot ved sitt hovedkvarter. Han skrev senere at halve søylen «[traff meg] med stor kraft... i en oppreist stilling fra hodet til foten min.» Han fikk antagelig en hoderystelse som var alvorlig nok til at han var bevisstløs i over en time. Selv om han var tydelig satt ut av spill da han reiste seg, nektet Hooker å overføre midlertidig kommando til sin nestkommanderende, generalmajor Darius N. Couch, og siden Hookers stabsoffiser generalmajor Daniel Butterfield og Sedgwick var uten kommunikasjon, igjen på grunn av feil på telegraflinjene, var det ingen ved hovedkvarteret med høy nok grad eller tyngde til å få Hooker på andre tanker. Dette påvirket Unionens prestasjoner den neste dagen og bidro direkte til Hookers tilsynelatende nervøsitet og tamme prestasjon gjennom resten av slaget. 4.-6. mai. Kvelden 3. mai og hele 4. mai forble Hooker i sine defensive forsvarsverk mens Lee og Early kjempet mot Sedgwick. Sedgwick, etter at han brøt gjennom Earlys forsvar, forsømte å sikre Fredericksburg. Early marsjerte tilbake og reokkuperte høydene vest for byen og avskar Sedgwick. Imens sendte Lee divisjonen til generalmajor Richard H. Anderson fra Chancellorsville-fronten og forsterket McLaws før Sedgwick innså hvor få menn som stod i mot ham. Sedgwick, viste det seg, var like resolutt på defensiven som han var ubesluttsom i angrep, og han holdt stillingen den dagen før han trakk seg tilbake over Rappahannock ved Bank's Ford før daggry den 5. mai. Dette var enda et eksempel på dårlig kommunikasjon mellom ham og Hooker. Hooker ønsket at Sedgwick skulle holde Bank's Ford, slik at Hooker kunne trekke seg tilbake fra området rundt Chancellorsville og krysse tilbake over elva ved Bank's for å fortsette kampen. Da han fikk vite at Sedgwick hadde trukket seg tilbake over elva, følte Hooker at han ikke hadde flere muligheter til å redde felttoget, og natten mellom 5. og 6. mai, trakk også han seg tilbake over elva. Etterspill. Stoneman trakk seg tilbake til unionslinjene øst for Richmond den 7. mai, etter en uke med ineffektive raid i det sentrale og sørlige Virginia hvor han mislyktes i å angripe målene Hooker hadde gitt ham, og gjorde slutt på felttoget. Slaget ble utkjempet under vanskelige forhold. Soldater hadde en tendens til å gå seg vill i den ugjennomtrengelige labyrinten av krattskog, og mange branner brøt ut i løpet av slaget. Det var vanlig med rapporter om sårede menn som ble brent levende. Lee vant kanskje sin største seier i krigen, til tross for at han var tallmessig underlegen med fem mot to. Men han betalte en høy pris for den. Han hadde bare 52 000 infanterister i kampene, og mistet mer enn 13 000 menn, rundt 25% av styrken sin. Dette var menn som Konføderasjonen med sin begrensede tilgang på menn, ikke kunne erstatte. Like alvorlig var det at han mistet flere av sine beste generaler, der Jackson er den mest kjente, hans mest aggressive feltkommandant. Av de rundt 90 000 unionsmennene som bar byrden av kampene, falt rundt 17 000 i slaget, en tapsprosent som var mye lavere enn Lees, og dette inkluderte 4000 menn fra XI Corps som ble tatt til fange uten kamp i den innledende panikken den 2. mai. Hookers taktikk med å tvinge Lee til å angripe ham var et fornuftig konsept, men det var forferdelig mislykket i måten som han og hans underordnede gjennomførte det. De faktiske kampene viste at unionshæren hadde blitt like formidable i kamp som Lees til nå «uslåelige» soldater. Unionen var sjokkert over nederlaget. President Abraham Lincoln ble sitert på å ha sagt, «Min Gud! Min Gud! Hva vil landet si?» Noen få generaler mistet karrieren sin. Hooker avsatte Stoneman for inkompetanse. Couch gremmet seg slik over Hookers gjennomføring av slaget (og hans kontinuerlige politiske manøvrering) at han sa opp og ble erstattet i ledelsen for militsen fra Pennsylvania. Hooker ble fratatt kommandoen den 28. juni, rett før slaget ved Gettysburg. Slaget ved Chancellorsville, sammen med slaget ved Wilderness i mai 1864 som ble utkjempet i nærheten, la grunnlaget for Stephen Crane's roman fra 1895, "The Red Badge of Courage". Dampierre kjernekraftverk. Dampierre kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Dampierre-en-Burly 55 km øst for byen Orléans, i departementet Loiret i det sentrale Frankrike. Det ble bygget og godkjent for igangsetting i perioden fra 1974 til 1980–81. Installert maksimal effekt er 3 748 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 24,6 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt fire reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt 937 MW effekt. Browns Ferry kjernekraftverk. Browns Ferry kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft utenfor byen Decatur ved nordbredden av Wheeler Lake i Tennessee River, delstaten Alabama i det sørøstlige USA. Det ble bygget og godkjent for igangsetting i perioden fra 1966 til 1974–77. Installert maksimal effekt er 3 274 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 21,2 TWh elektrisk kraft. Dette er USAs nest største atomkraftverk målt etter effekt og årsproduksjon av elektrisk kraft. Anlegget eies av Tennessee Valley Authority. Det har ialt tre reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt ca 1 150 MW effekt. Anlegget har vært utsatt for brann, og én av reaktorene har vært ute av drift fra 1985 til 2007. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2033, 2034 og 2036. Crystal River kraftverk. Crystal River kjernekraftverk er et kraftproduserende anlegg med både kull- og kjernekraft-basert strømproduksjon. Anlegget ligger i Citrus County ved utløpet av Crystal River på nordvestkysten av Florida, i det sørøstlige USA. Atomreaktoren "Crystal River 3" ble godkjent for igangsetting i 1977. Installert maksimal effekt er 838 MW med produksjon på 6,954 TWh i 2006. Hele komplekset inklusive kullkraftverket har en produksjonskapasitet på 3 148 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 22,0 TWh elektrisk kraft. Totale utslipp av CO2 i 2007 var 21.1590 millioner tonn. Anlegget eies av "Progress Energy Florida Inc". Den kjernefysiske delen av produksjonsanlegget har en reaktor som etter dagens konsesjoner skal opphøre i 2036. South Texas kjernekraftverk. South Texas kjernekraftverk, også kjent som "South Texas Project (STP)" er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft utenfor byen Bay City ved bredden av Mexicogulfen i delstaten Texas i det sørlige USA. Det ble bygget og godkjent for igangsetting i perioden fra 1971 til 1988. Installert maksimal effekt er 2 560 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 22,2 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av NRG South Texas LP. Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt ca 1 280 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2027 og 2028. Det eksisterer planer for bygging av ytterligere to reaktorer. Oconee kjernekraftverk. Oconee kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Lake Keowee ved tettstedet Seneca i Oconee County i delstaten Sør-Carolina i det sørøstlige USA. Det ble godkjent for igangsetting i 1973 og 1974. Installert maksimal effekt er 2 538 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 20,56 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Duke Energy Carolinas, LLC". Det har ialt tre reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt ca 891 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2033, 2034 og 2034. Det eksisterer planer for bygging av ytterligere to reaktorer. Vogtle kjernekraftverk. Alvin W. Vogtle kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Lake Keowee nær byen Augusta i Burke County, i delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Det ble godkjent for igangsetting i hnhv 1987 og 1989. Installert maksimal effekt er 2 438MW, men utnyttet effekt er på 2 236 MW i 2007. Årsproduksjonen i 2007 var på om lag 18,29 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Georgia Power" og " Oglethorpe Power Corporation" m.fl. Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt ca 1 200 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2047 og 2049. Byron kjernekraftverk. Byron kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Ogle County vest for Chicago og 27 km sørvest for byen Rockford (Illinois), i delstaten Illinois i det sentrale USA. Det ble godkjent for igangsetting i henholdsvis 1985 og 1987. Installert maksimal effekt er 2 300 – 2 356 MW. Årsproduksjonen i 2007 var på om lag 18,85 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Exelon Corporation". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt ca 1 200 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2024 og 2026. Kjøletårnene er ca 151 m høye. Watts Bar kjernekraftverk. Watts Bar kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer tritium for atomvåpen og elektrisk kraft nær byen Spring City i Rhea County, mellom byene Chattanooga og Knoxville, i delstaten Tennessee i det sørlige USA. Det ble godkjent for igangsetting i 1996. Installert maksimal effekt er 1 121 i første reaktor, mens en reaktor under bygging vil yte 1 180 MW og øke totalkapasiteten til 2 301 MW. Årsproduksjonen i 2007 var på om lag 10,05 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Tennessee Valley Authority". Begge reaktorene ble påbegynt i 1973, men den siste reaktoren ble stilt i bero fra 1988 til 2007, angivelig på grunn av redusert behov i markedet. Arbeid ble derimot opptatt i 2007 og det ventes at reaktoren åpnes for drift i 2013. Etter dagens konsesjoner skal den operative reaktorens produksjon opphøre i 2035. Susquehanna kjernekraftverk. Susquehanna kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Lake Keowee nær det lille tettstedet Shickshinny i Luzerne County, i delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det ble godkjent for igangsetting i hnhv 1982 og 1984. Installert maksimal effekt er 2 289 MW. Årsproduksjonen i 2007 var på om lag 18,24 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Pennsylvania Power & Light". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt ca 1 140 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2022 og 2024. Erik Diesen. (født 8. oktober 1922 i Oslo, død 13. september 1999 samme sted) var en norsk radio- og TV-journalist og programleder kjent fra Norsk Rikskringkasting. Som barn fikk han allerede i 1926 bli med faren Thorstein Diesen (1894-1962), som var Berg videregående skole og examen artium 1942 ble det et par sesonger ved Centralteatret som tekstskribent. Han jobbet for NRK radio fra 1945 til 1960, og deretter som programsekretær for NRK fjernsyn, forfremmet til programredaktør 1964–78 og fra 1978 virket som frilans. Blant annet presenterte han flere reisebrev. Han skapte det som skulle bli Ungdommens radioavis, ledet Melodi Grand Prix 1960 og 1961 sammen med Odd Grythe, Ellers var han tekstforfatter for The Monn Keys, Kurt Foss/Reidar Bøe og ved Chat Noir. Diesen hadde i mange år en egen spalte i Norsk Ukeblad, hvor han besvarte spørsmål fra leserne om radio- og TV-programmer. Han var gift med assisterende fjernsynsdirektør Anne Torjusson Diesen. Kringkastingsselskapet. Kringkastingsselskapet A/S ble etablert 29. april 1925 i Kristiania. Det holdt til i "Brødrene Hals Pianofabrik" i Stortingsgata. Etterhvert ble kontorer etablert i andre norske byer. Konsesjoner for sending ble gitt til Hamar, Fredrikstad, Rjukan, Porsgrunn og Notodden allerede i 1926, utvidet til Ålesund 1927, videre til Stavanger, Trondheim 1930 og Kristiansand (under Julius Hougen og Olaf Benneche) i 1930, samt Bodø i 1931. Det ble i 1933 innlemmet i Norsk Rikskringkasting som i loven ble gitt enerett til kringkasting. Lokalene i Stortingsgata ble brukt frem til 1941. Den fremdeles aktive Lørdagsbarnetimen ble startet her i 1924. Blinkfestivalen. Blinkfestivalen er festival som har blitt arrangert i Sandnes siden 2006. Det er konkurranser i skiskyting og langrenn som foregår på rulleski der verdenseliten i begge grener deltar. Samtidig blir det også konkurrert i aldersbestemte klasser. I 2008 hadde festivalen 40 000 tilskuere. Det er World Event, Norges Skiforbund, Norges Skiskytterforbund og Sandnes kommune som arrangerer festivalen. Skyteduell. Kvinner: Jori Mørkve Menn:Simon Schemp Skiskyting jaktstart. Kvinner: Simone Hauswald Menn: Simon Eder Skiskyting sprint. Kvinner: Marie Dorin Menn: Michael Rösch 10 km fristil kvinner, 15 km fristil menn. Kvinner: Marit Bjørgen Menn: Øystein Pettersen Langrenn sprint. Kvinner: Marit Bjørgen Menn: Josef Wenzl Ongul. Ongul er den største øya i øygruppen Flatvær i Antarktis. Øya er 2,4 kilometer lang og ligger på østsiden av innløpet til Lützow-Holmbukta ved Kronprins Olav Kyst i Dronning Maud Land. Øya ble kartlagt av norske kartografer basert på flyfotografier tatt under en av Lars Christensens ekspedisjoner i 1936–37. Øya fikk navn etter dens fiskekrokform («ongul»), men i 1957 avdekket en japansk forskningsekspedisjon at den ene delen er en separat øy, East Ongul Island, der Japans helårsbemannede forskningsstasjon Syowa er etablert. Great Wall (forskningsstasjon). Den kinesiske forskningsstasjonen Great Wall i Antarktis. Great Wall-stasjonen (tradisjonell kinesisk: 長城站, forenklet kinesisk: 长城站, Hanyu Pinyin: "Chángchéng Zhàn") er den første antarktiske forskningsstasjonen til Folkerepublikken Kina. Den åpnet 20. februar 1985 og ligger på King George Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene, 2,5 kilometer fra den chilenske stasjonen Eduardo Frei. Stasjonen er etablert 10 meter over havet på isfritt fjell. De ti bygningene har et samlet areal på 2 643 kvadratmeter. Overnattingskapasiteten er 40 personer om sommeren og 14 om vinteren. Halgeir Schiager. Halgeir Schiager (født i 1955 på Biri) er en norsk organist. Han studerte på Norges Musikkhøgskole med Magne Elvestrand og tok organisteksamen i 1979. Deretter studerte han videre i München og Strasbourg under Franz Lehrndorfer og Daniel Roth. Hans debut kom i 1985 i Oslo Konserthus med musikk av Bach og Max Reger. Han har vært mye opptatt av den tsjekkiske komponisten Petr Eben og Dresden-komponisten Gustav Merkel. Schiager har vært organist i Grefsen kirke, er bosatt i Langhus (tettsted) og er nå organist i Sofienberg kirke. I 2008 tok han doktorgrad i musikk 2008 for arbeidet med Gustav Merkel. Jacques Raverat. Jacques Pierre Raverat (født 1885, død 1925) var en fransk maler. Han giftet seg med den engelske maleren Gwen Darwin i 1911, hun var datter av George Darwin og barnebarnet til Charles Darwin. Sammen fikk de to døtre – Sophie (født ca. 1919), som giftet seg med Cambridgelæreren Mark Pryor, og Elisabeth (født 1916), som giftet seg med den norske politikeren Edvard Hambro. Han led av multippel sklerose. I 2004 utga hans barnebarn William Pryor all korrespondanse mellom Raverat, hans kone og Virginia Woolf, under navnet "Virginia Woolf and the Raverats". McLaren F1 LM. McLaren F1 LM (LM: Le Mans) er en sportsbilorientert utgave av superbilen McLaren F1 og er produsert av fabrikanten med samme navn. Bilen er basert på McLaren F1 GTR og har modifikasjoner for å kunne være legalisert for privat bruk på offentlige veinett. Motoren er for øvrig den samme som i GTR. I 1995 vant McLaren F1 GTR-serien i det kjente 24-timersløpet på Le Mans, og i den forbindelse ble de første fem bilene i LM-serien bygget til ære for seieren i det prestisjetunge løpet. Longmen kjernekraftverk. Byggingsarbeidet ved anlegget i Gongliao i mars 2006 Longmen kjernekraftverk (tidligere kjent som Gongliao kjernekraftverk eller Fjerde kjernekraftverk, tradisjonell kinesisk: 核四; pīnyīn: Hésì; taiwansk: "Hu̍t-sù" eller "He̍k-sù") er et kjernekraftverk under utbygging i nærheten av den vesle byen Gongliao i Taiwan. Anlegget er Taiwans fjerde kjernekraftverk, og vil ved ferdiggjørelse bestå av to operative reaktorer som hver har en maksimal effekt på 1 350 MW. Byggingen av kraftverket begynte i 1997, men har blitt forsinket som følge av politisk strid. I 2000 var avgjørelsen om å stoppe utbyggingen en medvirkende faktor til at Tang Fei, Taiwans øverste leder, gikk av. Siden den tid har byggingen fortsatt i rolig tempo, og i 2007 tenkte man seg en ferdiggjørelse av første reaktor i juli 2009 og andre reaktor et år senere. Nordiskrekordhistorikk på 50 m brystsvømming. Oversikt over utviklingen av nordiske rekorder på 50 m brystsvømming (svømming) for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Tarifa. Tarifa er en by i Andalusia i det sørlige Spania. Byen er den sørligste byen på det kontinentale Europa og ligger ved Gibraltarstredet. Spanias og Europas sørligste fastlandspunkt, Punta de Tarifa, ligger innenfor grensene til bykommunen. På grunn av sterke vinder er byen veldig populær blant surfere og kitere. Når vinden kommer fra Atlanterhavet er den sterkere enn vinden fra Middelhavet, men den bringer også med seg mer bølger. På grunn av vindforholdene er det mange vindturbiner i området. Historiske hendeler og personer fra Tarifa. Under invasjonen av maurerne i 1296 beskyttet Alonso Pérez de Guzmán området Tarifa ligger i på vegne av kongen i Sancho IV de León y Castilla. Da maurerne truet med å drepe sønnen hans, som de hadde tatt til fange, kastet han en dolk til dem som en beskjed om at sønnen hans ikke skulle bli brukt mot landet sitt. Maurerne mislyktes med angrepet, men erobret området ti år senere. Chin Shan kjernekraftverk. Chin Shan kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Taiwan. Anlegget ligger ved kysten i bydistriktet Jinshan i kommunen Taipei helt nord i landet, og er landets første kjernekraftverk i kommersiell drift. Byggingsprosjektet startet i 1969, og den første av anleggets to reaktorer ble satt i operativ drift i slutten av 1978. Året senere var anlegget åpnet for fullt, og i dag produserer de to reaktorene tilsammen om lag 1 272 MW. Noen mindre ulykker har funnet sted ved anlegget siden dets igangsetting. Tsing Ma-broen. Tsing Ma-hengebroen sett fra øya Ma Wan Tsing Ma-broen (kinesisk: 青馬大橋; pinyin: "Qīngmǎ Dàqiáo") er en hengebro i Hongkong i Folkerepublikken Kina. Den var i 2009 den syvende lengste hengebro i verden. Den er oppkalt etter øyene Tsing Yi og Ma Wan. Broen har to dekk; øverst for biltrafikk (seks kjørebaner i bredden) og nede for tog (to spor) – samt en to spors passasje for bilene under sterk vind. Hovedspennvidden er på 1377 meter. Intet annet brospenn med jernbanespor er så langt. Broen er 41 meter. Tsing Ma-broen er del av Lantau Link, som knytter Hongkong til Chek Lap Kok, der lufthavnen Hongkong Chek Lap Kok befinner seg. Fort Zeelandia (Surinam). thumb Fort Zeelandia er et tidligere nederlandsk fort i Paramaribo, Surinams hovedstad. Fortet ligger ved bredden av elven Surinam. I 2004 ble fortet et museum. Fortet ble opprettet for å beskytte en handelspost i begynnelsen av det 17. århundre. Handelsposten ble stiftet ved landsbyen Parmirbo (senere Paramaribo) av nederlendere. I 1651 ble fortet erobret av engelskmenn og oppkalt etter Lord Willoughby, "Fort Willoughby". En styrke zeelandere, under ledelse av Abraham Crijnssen gjenerobret fortet og handelsposten i 1667, og oppkalte det etter området de kom fra, "Fort Zeelandia", mens handelsposten fikk navnet "Nieuw Middelburg" etter byen Middelburg. Dette navnet ble aldri utbredt, den lokale befolkningen i landet kalte stedet ganske enkelt "foto" (fort). Fort Zeelandia ble etterhvert utvidet med fem bastioner, og etter at franskmennene hadde angrepet en del av plantasjene rundt fortet med hell i 1712 ble et nytt fort bygget på den andre siden av elven i Commewijne. Dette fikk navnet Fort Nieuw-Amsterdam, og overtok fort Zeelandias rolle, Zeelandia ble brukt til kaserne og senere fengsel. I 1967 ble fortet restaurert og Surinaams Museum flyttet inn. Femten år senere, i april 1982 flyttet militærregimet rundt Desi Bouterse inn i fortet og gjorde det til "Nationaal Hoofdkwartier" (nasjonalt hovedkvarter) for regimet. Fra da av ble det brukt til å fengsle motstandere av Bouterses regime. Blant fangene her var Surendre Rambocus og hans medarbeider Jiwansingh Sheombar som ble satt inn etter det mislykte motkuppet 11. mars 1982. 8. desember samme år ble femten av motstanderne mot Bouterse-regimet drept på den åpne plassen midt i fortet, hendelsen er i nederlandske og surinamske media kjent som "de Decembermoorden" – Desemberdrapene. Surinaams Museum flyttet inn i fortet igjen i 1995. Wadih Saadeh. Wadih Sa'adeh (arabisk: وديع سعادة) (født 6. juli 1948 i Libanon) er en libanesisk-australsk poet og journalist. Han har arbeidet som journalist i Beirut, London, Paris og Oslo før han flyttet til Australia i 1988. Han begynte å jobbe som Managing Editor i "Annahar", en libanesisk avis som blir publisert i Sydney. Han har utgitt 12 poesibøker på arabisk, og flere har blitt oversatt til engelsk, tysk, fransk, spansk og andre språk. Han har deltatt i mange poesifestivaler i Norge og internasjonalt, som for eksempel i Kholn, Berlin og Lodeve. Wadih Sa'adeh anses av kritikere til å ha en særegen stemme innen moderne arabisk poesi. Kuosheng kjernekraftverk. Kuosheng kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Taiwan. Det ligger ved kysten i kommunen Wanli, helt nord i landet. Anlegget er Taiwans andre kjernekraftverk i kommersiell drift. Byggingen av kraftverket begynte i 1972, og den første av anleggets ialt to reaktorer ble satt i drift i slutten av 1981. Den andre reaktoren åpnet i 1983. De to reaktorene har tilsammen en maksimal effekt på om lag 2 004 MW. I 2007 var årsproduksjonen 14 136 GWt. FA-cupen 1972/73. FA-cupen 1972/73 var den 92. sesongen av den engelske FA-cupen. Andredivisjonslaget Sunderland slo Leeds United 1–0 i finalen etter mål av Ian Porterfield. Kelly Rowland. Kelendria Trene «Kelly» Rowland (født 11. februar 1981 i Atlanta i Georgia) er en amerikansk R&B-sanger, låtskriver, TV-vert og skuespiller. Hun hadde sin oppvekst i Houston i Texas. Rowland ble berømt på slutten av 1990-tallet som en av originalmedlemmene av jentegruppa Destiny's Child. Hun har solgt mer enn 50 millioner plater på verdensbasis med gruppen. Rowland har også samarbeidet med rapperen Nelly og gitt ut singelen «Dilemma», som ble en hit i flere land. Hun ga ut sitt debutalbum som soloartist, det rock og pop-inspirerte albumet "Simply Deep", i 2002. Etter at Destiny's Child ble formelt oppløst i 2005, ga hun ut sitt andre soloalbum, "Ms Kelly", i 2007. Mike Sturgis. Michael Sturgis er en amerikansk trommeslager. Sturgis gikk på University of Miami fra 1982 til 1986, hvor han utdannet seg innen musikk. Etter dette var han konsertmusiker for a-ha på bandets første turne i 1986-1987. Han var også studiomusiker på a-ha sitt andre studioalbum "Scoundrel Days", fra 1986. Sturgis er nå leder for slagverks-studiene ved The Academy of Contemporary Music i Guildford, Surrey, England. Han er gift og har to barn. Alf Hartmann. (født 25. september 1915 i Asker, død 2004) var en norsk journalist og tekstforfatter. Hartmann var fra Hvalstad og fikk sin cand.philol. i 1941. Bortsett fra noen sesonger i Morgenbladet 1950-52 i London, og Dagbladet 1952-56 i Paris, var han i Verdens Gang fra 1945, der han skrev over ti tusen petiter signert "Scorpio". Han skrev revytekster siden 1930, blant annet for Arvid Nilssen, som han selv oppdaget i en lokal revy i 1934. Senere skrev han for Jens Book-Jenssen, Lalla Carlsen, Per Aabel og Leif Juster, artister ved Chat Noir og Edderkoppen. Bærplukking. Bærplukking har lange tradisjoner som matauk over hele verden. Hvilke bær som plukkes kan variere fra land til land. I Norge er det tradisjon for å plukke skogsbær, som tyttebær, blåbær, multe, markjordbær, villbringebær, tranebær og bjørnebær. Til plukkingen har det blitt vanlig å bruke en såkalt bærplukker. Magne Elvestrand. (født 17. februar 1914 i Østre Gausdal, død 31. juli 1991 i Tyskland) var en norsk pianist, cembalist mest kjent som organist. Faren var organist i Østre Gausdal kirke og Follebu kirke og lot Magne spille der i 1927. Han studerte orgel Arild Sandvold, og Gustav Fr. Lange og Per Steenberg var hans lærere i teori, harmonilære og kontrapunkt. Bare 18 år gammel ble han konstituert domorganist i Vår Frelsers kirke under Eyvind Alnæs' sykdom og etter dennes død fram til Sandvold ble tilsatt i domorganistembetet. Ved 200-årsmarkeringen for Bachs død i 1950 spilte Elvestrand alle Bachs orgelverk verk i Grefsen kirke der han var organist 1940-67. Han debuterte som pianist i 1956. Sin første helaftens cembalokonsert ga han i København i 1962. Han var organist i Trefoldighetskirken 1967-84. Som pedagog virket han ved Musikkonservatoriet i Oslo 1942-54 og 1966-73, som amanuensis ved Norges Musikkhøgskole 1973-84 og ved Huseby offentlige skole for blinde 1952-75. Han ble pensjonist i 1981. Elvestrands soloplate ble nominert til Spellemannprisen 1977 i kategorien klassisk/samtidsmusikk. Grex Vocalis vant imidlertid.. Leif Solberg. Leif Solberg (født 18. november 1914 på Lena på Østre Toten) er en norsk organist og komponist bosatt på Lillehammer. Han er (2011) det eldste nålevende medlem av Norsk Komponistforening. Oppvekst. Leif Solberg vokste opp som eldstemann i en søskenflokk på ni. Faren Hans Solberg var utdannet militærmusiker og virket som organist i Hoff kirke side om side med fulltids beskjeftigelse som postbud. Barna måtte tidlig hjelpe sin far med organistgjerningen og fikk jobben med å trå belgen. Leif virket tidlig som vikar for sin far og fikk sin grunnopplæring av ham. I ungdomsårene reiste han jevnlig til Oslo for å ta privattimer med Arild Sandvold. Utdanning. Han studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo med Arild Sandvold og tok organisteksamen i 1933. 1938 debuterte han offentlig som konsertorganist i Fagerborg kirke. Senere har han hatt mange studieopphold i utlandet. I København har han studert orgel med Finn Viderø og instrumentasjon med Jørgen Jersild. I London har han hatt to lengre studieopphold hvor han blant annet ble undervist av William McKie ved Westminster Abbey. I Salzburg har han studert med professor Heinz Biehn og Egon Kornauth, og i Haarlem har han hatt Anton Heiller som lærer i improvisasjon. Som lærer i kontrapunkt hadde han Per Steenberg i Norge, og med komponisten Karl Andersen gjennomgikk han Arnold Schönbergs harmonilære. Tjeneste. Solbergs offentlige debut som konsertorganist fant sted i 1938, og samme år ble han tilsatt som organist i Lillehammer kirke i konkurranse med vel 30 medsøkere. På Lillehammer virket han som organist i byens hovedkirke i årene fra 1938 til 1982 og som musikklærer ved byens gymnas fra 1949 til 1984. Han har dirigert en rekke kor, har pleid sitt konsertspill med stor flid og gitt en rekke konserter i inn- og utland samt radiokonserter i NRK, Danmarks Radio og i ORF. Han ble tatt opp i Den norske Frimurerorden i 1949, innehar X grad og har spilt orgel i mer enn femti år i St. Johanneslogen " St. Olav t.d.g. Kors" på Lillehammer. Komposisjoner. Blant Solbergs komposisjoner finner man en symfoni, to strykekvartetter, en fiolinsonate, seks større orgelverk og en rekke mindre komposisjoner for orgel. I orgelverkene skriver han gedigent i barokkens former som fuge, dobbeltfuge, passacaglia og chaconne i tillegg til å dyrke koralvariasjon. Han har skrevet større korverk som Maihaugkantate for sopran- & barytonsolo, kor & orkester og Langfredagsmeditasjon for soli, kor og orgel samt mange komposisjoner for kor a cappella. Særlig popularitet har hans Missa brevis for SSAA og SATB oppnådd. Heder. Leif Solberg er hedret med en rekke kulturpriser og har mottatt Kongens fortjenstmedalje i gull og Den norske Frimurerordens hederstegn. Han er medlem av Norsk Komponistforening. En bronsebyste festet til en høy granittsokkel ble avduket av fylkesordfører Audun Tron etter høymessen 1. pinsedag 12. juni 2011. Kunstneren Svein-Tore Kleppan har utformet bronsebysten. Monumentet er plassert nordvest for kirkens hovedinngang. Soppsanking. Kantarell - Cantharellus cibarius er av våre lettest gjenkjennelige matsopper Soppsanking har lange tradisjoner som matauk over hele verden. Blant de mest populære er trøfler, kantareller, steinsopp og sjampinjonger. Siden enkelte sopper kan være svært giftige er det viktig å lære seg de sikre soppene, videre å unngå å blande sammen med god matsopp når man sanker, siden gift kan smitte over. I Norge arrangeres det soppkontroll mange steder om høsten (typisk i august, september og begynnelsen av oktober), der man kan få kontrollert om soppen man har sanket er spiselig. Mattilsynet og Norges sopp og nyttevekstforbund kan også bidra til soppkontroll. Salem kjernekraftverk. Salem kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Salem County ved Delawarebukten vest i delstaten New Jersey i det østlige USA. Dets reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1977 og 1981. Installert maksimal effekt er 2 342MW. Årsproduksjonen i 2007 var på om lag 18,83 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "PSEG Nuclear" og "Exelon Corporation". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt ca 1 150 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2016 og 2020. Skuespilleren Bruce Willis arbeidet som vakt ved anlegget før han slo inn på en profesjonell skuespillerkarriære. Braidwood kjernekraftverk. Braidwood kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Will County like sør for Chicago, i delstaten Illinois i det sentrale USA. Dets reaktorer ble godkjent for igangsetting i henholdsvis juli 1988 og oktober 1988. Installert maksimal effekt er 2 330MW. Årsproduksjonen i 2007 var på om lag 19,66 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Exelon Corporation". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt ca 1 125 MW effekt. Nettoproduksjonen ved anlegget er normalt bare 2 242 MW, altså litt under den totale kapasiteten. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2026 og 2027. Gardevoir. Gardevoir er en fiktiv figur i pokémonserien. Gardevoir blei først introdusert i 3. generasjon, og er av typen telepatisk. Gardevoir utvikler seg fra Kirlia, som utvikler seg fra Ralts. I grunntrekka kaan Gardevoir minne noe om et menneske. På hodet har Gardevoir en stor grønn ting som går ned mellom øya på forsida av hodet, og strekker seg heilt bak til det som kan minne om skuldra. Ut fra disse punkta har den to grønne utvekster, som kan se ut som armer. På brystet har den noe som kan se ut som et rødt flak som har spidda den. Resten av kroppen er hvit, og går bakover. Den har også noe grønt der. Gardevoir kan si inn i framtida. Viss den føler fare for treneren vil den risikere livet for å beskytte treneren. Styrken dens er på sitt største når den gjør dette. Gardevoir har evnen til å skape små sorte hull ved å bruke telepatiske krefter. Sequoyah kjernekraftverk. Sequoyah kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Chickamauga Lake på Tennessee River, i Hamilton County 35 km nord for Chattanooga, i delstaten Tennessee i det sørøstlige USA. Dets reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1981 og 1982. Installert maksimal effekt er 2 274 MW. Årsproduksjonen i 2007 var på om lag 18,65 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Tennessee Valley Authority". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt ca 1 130 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2020 og 2021. Limerick kjernekraftverk. Limerick kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Schuylkill River, i Montgomery County nordvest for Philadelphia, i delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Dets reaktorer ble godkjent for igangsetting i hhv 1986 og 1990. Installert maksimal effekt er 2 268 MW. Årsproduksjonen i 2007 var omlag 19,05 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Exelon Corporation". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt 1 134 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hhv 2024 og 2029. Stiftelsen forskningsfondet kreft hos hund. Stiftelsen forskningsfondet kreft hos hund har som formål å fremme forskning på kreft hos hund for å bidra til å redusere kreftsykeligheten hos hunder og dermed øke livskvalitet og livslengde. Historikk. Stiftelsen ble opprettet i 1997, i samarbeid mellom Norges veterinærhøgskole (NVH), Norsk Kennel Klub (NKK), Smådyrpraktiserende veterinærers forening (SVF), Veterinærinstituttet (VI) og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO). Organisasjon. Stiftelsens styre består av fire medlemmer, som oppnevnes av de grunnleggende organisasjonene (se over). Forskningsfondet tar imot økonomiske bidrag, hovedsakelig i form av donasjoner fra privatpersoner, og deler ut midler til forskningsformål en gang i året. Eksterne lenker. Forskningsfondet kreft hos hund Sverre Westin. (født 5. desember 1909 i Overhalla, død 1. juni 1992) Han studerte ved NTH 1929-33 innen kjemi og var labassistent frem til 1938 da han gikk til svenske Luma. Jobbet 1940-48 ved Statens Teknologiske Institutt mens han fremarbeidet en avhandling innen atomfysikk som ga dr.techn. 1949 og umiddelbart engasjement som professor i teknisk fysikk ved NTH der han senere anla laboratorium for radiologisk datering. Han var styremedlem i SINTEF ved oppstarten 1950-53, formann i Norsk Fysisk Selskap 1959-65. Catawba kjernekraftverk. Catawba kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Lake Wylie i York, York County, helt nord i delstaten Sør-Carolina i det sørøstlige USA. Dets reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1985 og 1986. Installert maksimal effekt er 2 258 MW. Årsproduksjonen i 2007 var på om lag 18,42 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Duke Power". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt 1 129 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2024 og 2029. Lasalle kjernekraftverk. LaSalle County kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Illinois River i York, LaSalle County, sør for Chicago i delstaten Illinois i det sentrale USA. Dets reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv januar 1984 og oktober 1984. Installert maksimal effekt er 2 238 MW. Årsproduksjonen i 2007 var på om lag 18,98 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Exelon Corporation". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt 1 119 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2022 og 2023. Taillow. Taillow er en fiktiv art i pokémonserien. Taillow blei først introdusert i 3. generasjon, og er nummer 276 i den nasjonale pokédexen. Taillow utvikler seg til Swellow, og begge har typene normal og flygende. Taillow ser ut som små flugler, og har mange likhetstrekk med låvesvaler. Taillow er hvit på buken, og mørkt blå på oversida av kroppen. Halen dens er delt i to. Rundt hodet og et lite stykke ned på brystet er den rød. Taillow er en ung fugl, som nettopp har forlatt reiret sitt. På grunn av dette blir den av og til ensom, og skriker om natta. Taillow er veldig modig, og kjemper mot pokémon, uansett hvor sterke de er. Den vil kjempe mot en Skarmory på lik fot. Når den blir sulten blir den svak. Da vil den skrike høgt. Taillow eter Wurmple. Den liker ikke kalde årstider, så da vil den trekke til heitere land. Den kan fly over 300 km om dagen når den trekker. Diablo Canyon kjernekraftverk. Diablo Canyon kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved kysten av Stillehavet i San Luis Obispo County, California nord for Los Angeles, i delstaten California i det sørvestlige USA. Dets reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1985 og 1986. Installert maksimal effekt er 2 240 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 18,59 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av Pacific Gas & Electric. Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt ca 1 120 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2021 og 2025. Lalaine. Lalaine Ann Vergara-Paras (født 3. juni 1987 i Burbank i California), mest kjent som Lalaine, er en amerikansk skuespiller og sanger. Hun er mest kjent for sin rolle i den tidligere Disney Channel-serien Lizze Mc.Guire som Miranda Sanchez. Peach Bottom kjernekraftverk. Peach Bottom kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Susquehanna River i York County 80 km sørøst for Harrisburg, i delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Dets reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1966, 1974 og 1974, og første reaktor (1966-reaktoren) ble utfaset i 1974. Installert maksimal effekt er 2 224 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 18,9 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Exelon Corporation". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt ca 1 112 MW effekt, og én som er nedlagt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2033 og 2034. Comanche Peak kjernekraftverk. Comanche Peak kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Somervell County 100 km sørvest for Fort Worth, i delstaten Texas i det sørlige USA. Dets reaktorer ble godkjent for igangsetting i 1990, etter at bygging startet i 1974. Installert maksimal effekt er 2 208 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 18,85 TWh elektrisk kraft. Det er planlagt bygging av ytterligere to reaktorer fra Mitsubishe Heavy Industries med effekt på 3 400 MW, slik at total kapasitet ved anlegget kan komme til å nå 5 600 MW. Anlegget eies av "Luminant Generation Co". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt ca 1 104 MW effekt, og to større reaktorer som det er søkt utbyggingstillatelse for. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i 2030. Utmattelsesjakt. Utmattelsesjakt er den enkleste jaktformen, og trolig eldste. Dette er en våpenløse forfølgelsesjakt. Den bygger på det faktum at mennesket er i stand til å lunte avgårde over lang tid uten å bli overopphetet, mens byttedyr nok løper fortere, men da over kortere strekninger og med behov for å bli kvitt overskuddsvarme før neste spurt. Jegere fra Khoisan-folket i det sydlige Afrika kan nedlegge gaseller og sebraer på dette viset, bare ved å følge sporet etter ett enkelt dyr. Samme jaktform brukes av urinnvånere i Australia som jakter kenguruer. McGuire kjernekraftverk. McGuire kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Lake Norman 27 km nordvest for Charlotte, i delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Innsjøen verket ligger ved er delstatens største, og ble skapt ved "Duke Power's" anleggelse av Cowans Ford-demningen. Kjernekraftverkets reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1981 og 1984. Installert maksimal effekt er 2 200 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 17,62 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Duke Energy". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt ca 1 100 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2041 og 2043. San Onofre kjernekraftverk. San Onofre kjernekraftverk (engelsk: "San Onofre Nuclear Generating Station", forkortet "SONGS") er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved kysten av Stillehavet sør for byen San Clemente i San Diego County, i den sørlige delen av delstaten California i det sørvestre USA. Kjernekraftverkets reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1983 og 1984. Installert maksimal effekt er 2 150 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 17,20 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Southern California Edison". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt ca 1 0750 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv februar 2022 og november 2022. Gauss (enhet). Gauss (forkortet G) er en måleenhet i CGS-systemet for magnetisk flukstetthet. Enheten er oppkalt etter den tyske matematikeren og fysikeren Carl Friedrich Gauss. Én gauss er definert som én maxwell per kvadratcentimeter. Konvertering til andre enheter. Én tesla tilsvarer 104 gauss. 1 Gauss = 10-4 kg / (coulomb sekund). Typiske verdier. Jordens magnetfelt er på omtrent 0,5 gauss. En liten jernmagnet har et felt på rundt 100 gauss. Små magneter av neodym kan ha et felt på 2000 gauss, og store elektromagneter ligger på rundt 15000 gauss. Overflaten til en nøytronstjerne har et felt på ca. 1012 gauss. Speedy Gonzales (sang). «Speedy Gonzales» er en humoristisk amerikansk sang fra 1961, som ble populær i 1962 som single med Pat Boone om Speedy Gonzales, «den raskeste musen i hele Mexico» (Dot 45-16368). Den er skrevet av Buddy Kaye, Ethel Hill samt David Hill. Kvinnestemmen som synger «La-la-la» tilhører Robin Ward. Den inneholder også stemmen til Mel Blanc som Speedy Gonzales. Det var også Blanc som hadde stemmen til Speedy Gonzales i tegnefilmene. David Dantes originalversjon nådde en tredje plass i Filippinene i juli 1961. Denne versjonen inneholder knapt noe av dialogen til Speedy Gonzales. Sangen ble også fremført på spansk av Manolo Muñoz og A.B. Quintanillas Kumbia All Starz, på tysk av Rex Gildo (Tysk tittel: «Kleiner Gonzales», som faktisk betyr "Lille Gonzales") og på fransk av Danyel Gerard (Fransk tittel: «Le Petit Gonzales», dvs. "Lille Gonzales"). «Speedy Gonzales» ble Hep Stars' siste store megahit i 1968. The Wurzels spilte inn en coverversjon i 1980-årene. «Speedy Gonzales» lå på VG-lista i fjorten uker i 1962 og på førsteplassen i seks uker. Den kom på den britiske singlelisten 14. juli 1962 og lå der i nitten uker med nummer to som høyeste plassering. «Speedy Gonzales» beholdt sjetteplassen på den amerikanske Billboard Hot 100-listen i 1962 i tretten uker. Norske versjoner. Andreas Diesen har skrevet en norsk tekst og Viggo Sandvik har skrevet en norsk tekst på dialekt. I Diesens versjon bærer den tittelen «Speedy Gonzales». I Sandviks versjon heter den «Fisking i Valdres». Innspillinger. Produsent for Sandviks versjon var Philip A. Kruse. Hege Schøyen spilte dobbeltrollen som illsint hjemmeværende husmor og huldreaktig budeie. Musikkvideoen ble spilt inn av NRK og vist i lørdagsunderholdningsprogrammet «Hege en schøyer» høsten 1989. Donald Cook kjernekraftverk. Donald C. Cook kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft på sørøstkysten av Michigansjøen 200 km øst for Chicago, i Berrien County, i den sørvestlige delen av delstaten Michigan i USA. Kjernekraftverkets reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1983 og 1984. Installert maksimal effekt er 2 106 MW (netto 2 069 MW), og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 17,38 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "American Electric Power". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt i gjennomsnitt 1 050 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2034 og 2037. Jeff Bingaman. Jesse Francis «Jeff» Bingaman Jr. (født 3. oktober 1943 i El Paso, Texas) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer New Mexico og Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet i 3. januar 1983, etter å ha vunnet over den sittende senatoren Harrison Schmitt. Han var statsadvokat i New Mexico fra 1979 til 1983. Indian Point kjernekraftverk. Indian Point kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Hudsonelva like sør for byen Peekskill, i Westchester County, like nord for millionbyen New York, NY i USA. Kjernekraftverkets to siste reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1974 og 1976, mens en tidligere reaktor fra 1962 er permanent stengt ned siden oktober 1974. Installert maksimal effekt er 2 045 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 16,89 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Entergy Corporation". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt i gjennomsnitt 1 022 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2013 og 2015. Selvaagparken. Selvaagparken er en park i Vanse sentrum i Farsund kommune. Den ble åpnet i 2009 og er oppkalt etter Olav Selvaag. Parken ble sponset av Selvaagfamilien. I parken er det fire broer og en byste av Olav Selvaag. Parken er delt i to av Vansebekken. Den ligger også ved det gamle rådhuset i Vanse – Herredshuset. Tom Udall. Thomas Stewart Udall (født 18. mai 1948 i Tucson, Arizona) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer New Mexico og Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet i 3. januar 2009, etter å ha representert New Mexicos tredje distrikt i Representantenes hus siden 1999. Han er søskenbarn med Mark Udall, en senator som representerer Colorado. Kay Hagan. Kay Ruthven Hagan (født 26. mai 1953 i Shelby) er en amerikansk politiker. Hun er en senator og representerer Nord-Carolina og Det demokratiske parti. Hun kom inn i Senatet i 3. januar 2009, etter å ha vunnet over den sittende senatoren Elizabeth Dole med 53% av stemmene. The Fayetteville Observer. The Fayetteville Observer er en amerikansk avis som kommer ut i Fayetteville, Nord-Carolina. Den ble startet i 1816 som Carolina Observer, og er den eldste avisen i Nord-Carolina som fortsatt holder det gående. Den har et opplag på 61 875 på hverdager. Gary Holt. Gary Wayne Holt (født 4. mai 1964 i Richmond i California) er gitarist i thrash metal-bandet Exodus. Holt var med på å danne Exodus i 1981, og er hovedlåtskriver for bandet. Etter at Kirk Hammett forlot Exodus for å bli med i Metallica, holdt Gary Holt Exodus i gang, og gjennom mange år ble han og Rick Hunolt referert til som Exodus' «H-Team»-gitarister. Holt er det eneste medlemmet av Exodus som har spilt på hvert album. I oktober 2008 ga Gary ut en gitarinstruksjonsvideo som heter «A Lesson In Guitar Violence». Holt har vært produsent for thrash metal-bandet Warbringers andre album, Waking into Nightmares. Millstone kjernekraftverk. Millstone kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Atlanterhavets kyst i Waterford i det østlige Connecticut i USA. Anlegget ligger i et nedlagt steinbrudd. Kjernekraftverkets to siste reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1975 og 1986, mens en tidligere reaktor fra 1970 er permanent stengt ned siden november 1995. Installert maksimal effekt er 2 022 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 16,39 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Dominion Nuclear Connecticut". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med hnhv 882 MW og 1 155 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2035 og 2045. Jacopo Guarnieri. Jacopo Guarnieri (født 14. august 1987 i Vizzolo Predabissi) er en italiensk landeveissyklist som sykler for Astana. Guarnieri ble profesjonell for Liquigas i 2009, etter å ha syklet for "Team 2000 Marchiol-Liquigas". Beaver Valley kjernekraftverk. Foto av det opprinnelige kjernekraftverket "Shippingport Atomic Power Station", som var i drift 1957-1982. Beaver Valley kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Ohio River ved byen Shippingport i Beaver County i det vestlige hjørnet av Pennsylvania i USA. Kjernekraftverkets to siste reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1975 og 1986, mens en tidligere reaktor fra 1957 "(Shippingport Atomic Power Station)" ble permanent stengt ned i 1982. Det opprinnelige verket var det første kjernekraftverket i USA. De to anleggene ligger på samme sted ved Ohio River. Installert maksimal effekt i dagens anlegg med to reaktorer er 1 738 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 14,53 TWh elektrisk kraft, noe som var høyere enn gjennomsnittsproduksjonen siste fem år. Anlegget eies av "FirstEnergy Nuclear operating Co". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med hnhv 920 MW og 970 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2016 og 2027. Brunswick kjernekraftverk. Brunswick kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Atlanterhavet like nord for byen Southport i Brunswick County på sørkysten av delstaten Nord-Carolina i USA. Kjernekraftverkets to siste reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1975 og 1977. Installert maksimal effekt er 1 875 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 15,02 TWh elektrisk kraft Anlegget eies av "Progress Energy". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt i gjennomsnitt 933 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2034 og 2036. Joseph M. Farley kjernekraftverk. Joseph M. Farley kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Dothan i Houston County i det sørøstligste hjørnet avdelstaten Alabama i USA. Kjernekraftverkets to reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1975 og 1977. Installert maksimal effekt er 1 711 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 13,1 TWh elektrisk kraft Anlegget eies av "Alabama Power". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt i gjennomsnitt 910 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2037 og 2041. Take Good Care of My Baby. «Take Good Care of My Baby» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Carole King og Gerry Goffin, og det var Bobby Vee med The Johnny Mann Singers som gjorde den berømt. Singlen Liberty F-55354 ble utgitt i 1961. Produsent var Snuff Garrett. «Take Good Care of My Baby» ble en populær sang og nådde førsteplassen på den amerikanske Billboard Hot 100-listen i september. Den kom inn på den britiske singlelisten 28. oktober 1961, lå der i atten uker og hadde en tredje plass som beste plassering. I 1968 utgav Bobby Vinton sangen på singlen Epic 5-10305, og den nådde en 33. plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten. The Beatles spilte inn en coverversjon av «Take Good Care of My Baby» under deres audition for Decca Records 1. januar 1962. Dion spilte også inn en versjon, men den ble ikke utgitt på single. Den ble derimot inkludert på hans album «Runaround Sue» (Laurie 2009) i 1961. I 1965 spilte Gary Lewis and The Playboys inn en coverversjon for albumet «She's Just My Style». En coverversjon ble også innspilt av Smokie på single for RAK Records i 1980. I 1981 ble den inkludert på LP-platen "Solid Ground" (RAK Records SRAK 545). Produsent var Smokie. Smokies versjon entret den britiske singlelisten 19. april 1980, lå der i syv uker og oppnådde en 34. plass som beste plassering. Den tyske popstjernen Sasha (Dick Brave and the Backbeats) spilte inn en coverversjon i 2003. Vee gjorde en nyinnspilling av «Take Good Care of My Baby» som ballade under sitt egentlige navn Robert Thomas Velline på albumet "Ain't Nothing Like a Sunny Day" (United Artists UAS 5686). Svarsanger. En svarsang med tittelen «I'll Take Good Care of Your Baby» ble spilt inn av Ralph Emery. Den ble utgitt på singlen Liberty F-55383. En annen svarsang med tittelen «You Should Know I'm Still Your Baby» ble spilt inn av Sammi Lynn. Den ble utgitt på singlen Sue Records 45-752. Norske versjoner. Terje Pettersen og Ivar Hovden har skrevet norske tekster. Pettersens versjon bærer tittelen «Ta godt vare på min kjære». Hovdens versjon heter «Ta dem med deg når du kommer». North Anna kjernekraftverk. North Anna kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Louisa County i sentrale deler av delstaten Virginia i USA. Kjernekraftverkets to siste reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1978 og 1980. Installert maksimal effekt er 1 834 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 13,99 TWh elektrisk kraft Anlegget eies av "Dominion Virginia Power". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt i gjennomsnitt 917 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2038 og 2040. Det søkes om å få bygge en tredje reaktor ved kraftverket. Arkansas kjernekraftverk. North Anna kjernekraftverk (engelsk: "Arkansas Nuclear One", forkortet "ANO") er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Lake Dardanelle som er en oppdemning av Arkansas River ved byen Russelville i Pope County i sentral-vestligee deler av delstaten Arkansas i USA. Kjernekraftverkets to reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1974 og 1978. Installert maksimal effekt er 1 824 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 15,98 TWh elektrisk kraft Anlegget eies av "Entergy Arkansas". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt ihnhv 846 MW og 930 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2034 og 2038. Nine Mile Point kjernekraftverk. Nine Mile Point kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Ontariosjøen ved byen Oswego i Oswego County nord i delstaten New York i USA. Verket er samlokalisert med Fitzpatrick kjernekraftverk. Kjernekraftverkets to reaktorer ble godkjent for igangsetting i hhv 1974 og 1987. Installert maksimal effekt er 1 761 MW, men i realiteten 1 600 MW nettoeffekt; og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 13,6 TWh elektrisk kraft Anlegget eies av "Constellation energy Group". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt i gjennomsnitt 800 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hhv 2034 og 2038. James A. FitzPatrick kjernekraftverk. James A. FitzPatrick kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Ontariosjøen ved byen Oswego i Oswego County nord i delstaten New York i USA. Verket er samlokalisert med Nine Mile Point kjernekraftverk. Kjernekraftverkets reaktor ble godkjent for igangsetting i 1978. Installert maksimal effekt er 852 MW, men i praksis er nettoeffekten 838 MW; og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 6,92 TWh elektrisk kraft Anlegget eies av "Entergy Nuclear". Det har én reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt i gjennomsnitt 800 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i 2034. Hatch kjernekraftverk. Edvin I. Hatch kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved byen Baxley i Appling County i sørøstre Georgia i USA. Kjernekraftverkets to reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1975 og 1979. Installert maksimal effekt er 1 769 MW, men i realiteten 1 600 MW nettoeffekt; og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 14,25 TWh elektrisk kraft Anlegget eies av Georgia Power og Oglethorpe Power Corp m.fl, og opereres av "Southern Nuclear". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt i gjennomsnitt 885 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2034 og 2038. Breitkopf & Härtel. Breitkopf & Härtel er et musikkforlag med hovedkontor i Wiesbaden og kontorer i Leipzig og Paris. Breitkopf und Härtel er det eldste musikkforlaget i verden, offisielt grunnlagt 27. januar 1719 da Bernhard Christoph Breitkopf (1695–1777) giftet seg inn i den gamle Leipzig-baserte trykkerfamilien Müller, som allerede hadde drevet trykkeri i nesten 200 år. Fra 1756 publiserte forlaget verk av nesten alle berømte komponister i det tyske språkområdet. Det begynte med Bach-sønnene, Joseph Haydn, Leopold Mozart, Johann Joachim Quantz, Carl Stamitz, Georg Philipp Telemann og andre, og omfattet inntil 1799 også komposisjoner av Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven. Breitkopf & Härtel ga ut også to verker av Edvard Grieg, klaversonaten op. 7 og fiolinsonaten op. 13. Quad Cities kjernekraftverk. Quad Cities kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Mississippi River nær byen Cordova i Rock Island County, i nordvestre Illinois i USA. Kjernekraftverkets to reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv februar 1973 og mars 1973. Installert maksimal effekt er 1 734 MW, men i realiteten 1 700 MW nettoeffekt; og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 14,57 TWh elektrisk kraft Anlegget eies av "Exelon Corporation". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt i gjennomsnitt 867 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i 2032. Stay on These Roads. "Stay on These Roads" er det tredje studioalbumet til den norske popgruppen a-ha. Albumet inneholder sporet «The Living Daylights» som var tittelsporet til filmmusikken til James Bond-filmen med samme navn ("I skuddlinjen" på norsk). St. Lucie kjernekraftverk. St. Lucie kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft på Hutchinson island nær byen Fort Pierce i St. Lucie County, litt nord for storbyområdet Miami i Florida i USA. Kjernekraftverkets to reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1975 og 1983. Installert maksimal effekt er 1 678 MW, men i realiteten nesten 1 700 MW bruttoeffekt; og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 11,39 TWh elektrisk kraft Anlegget eies av "Florida Power & Light". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt i gjennomsnitt 850 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2036 og 2043. Surry kjernekraftverk. Kart som viser fylket hvor kjernekraftverket ligger. Surry kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved James River i Surry County, litt ovenfor byen Newport News i Virginia i USA. Kjernekraftverkets to reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1972 og 1973. Installert maksimal effekt er 1 600 MW, men i realiteten 1 598 MW nettoeffekt; og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 13,28 TWh elektrisk kraft Anlegget eies av "Dominion Recources". Det har ialt to reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt i gjennomsnitt 850 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2032 og 2033. Fritz Simrock. Fritz Simrock, egentlig Friedrich August Simrock (født 2. januar 1837 i Bonn, død 20. august 1901 i Lausanne var en tysk musikkforlegger. Han var "Peter Joseph Simrocks" yngste sønn og sønnesønn av Nikolaus Simrock, og han overtok 1. januar 1870 fra disse det Bonn-baserte musikkforlaget "N. Simrock". Høsten samme år flyttet han firmaet til Berlin. Under hans ledelse publiserte forlaget verk av tidens betydeligste komponister, som Johannes Brahms, Max Bruch, Antonín Dvořák, Johann Strauss d.y. og mange flere. Palo Verde kjernekraftverk. Palo Verde kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Wintersburg i Maricopa County, 80 km vest for byen Phoenix i Arizona i USA. Kjernekraftverkets tre reaktorer ble godkjent for igangsetting i hnhv 1986, 1986 og 1988. Installert maksimal effekt er 3 875 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 26,78 TWh elektrisk kraft Dette er det største kjernekraftverket i USA målt etter effekt og årsproduksjon. Anlegget eies av et bredt konsortium av offentlige og private aktører. Det har ialt tre reaktorer som er i operativ drift, hver med maksimalt i gjennomsnitt 1 300 MW effekt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i hnhv 2024, 2025 og 2027. Maanshan kjernekraftverk. Maanshan kjernekraftverk (kinesisk: 馬鞍山發電廠, "Mǎānshān Fādiànchǎng") er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Taiwan. Anlegget befinner seg ved kysten sør på øya, i nærheten av en nasjonalpark ved Hengchun. Det er landets tredje kjernekraftverk i kommersiell drift og det eneste i den sørlige delen av Taiwan. Byggingen av anlegget begynte i 1974, og den første av anleggets ialt to reaktorer åpnet for fullt i 1984. Den andre reaktoren ble satt i kommersiell drift i 1985. Sammen har de en maksimal effekt på rundt 1 902 MW, og i 2007 var årsproduksjonen 14.998 GWt. En feriestrand ligger et øyekast unna kraftverket, og ved åpningen av anlegget ble det stilt en del spørsmål rundt denne beliggenheten. En badestrand ligger rett ved kjernekraftverket To mindre ulykker har funnet sted ved anlegget; en i 1999 da et kjøretøy med brennstoff for anlegget kjørte inn i en bygning, og en annen i 2001 da en brann brøt ut. Sistnevnte ulykke medførte betraktelige skader på en generator og et strømaggregat. Disse komponentene spilte en viktig rolle for kjøleanlegget i kraftverket. En av de påståtte årsakene til brannen var manglende vedlikehold. Grand Gulf kjernekraftverk. Kart som viser lokaliseringen av kjernekraftverket. Grand Gulf kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Port Gibson i Claiborne County, i sørvestre Mississippi i USA. Kjernekraftverkets ene reaktor ble godkjent for igangsetting i hnhv 1985, men arbeidet med den startet i 1972. Installert maksimal effekt er 1 266 MW, (bruttoeffekt 1 333 MW); og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 9,36 TWh elektrisk kraft Anlegget eies av "Entergy Corporation". Det har én reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2022. Kjøletårnet er 158 m høyt. Theodor Avé-Lallemant. Johann Theodor Friedrich Avé-Lallemant (født 2. februar 1806 i Magdeburg,død 9. november 1890 i Hamburg) var en tysk musikklærer, -kritiker og -skribent. Avé-Lallemant var venn av Johannes Brahms og Robert Schumann. I 1862/63 slo Avé-Lallemants forsøk på å skaffe Brahms dirigentstillingen i Hamburgs Philharmoniske orkester, alternativt korlederstillingen for Singakademie feil. Selv om Brahms ikke hadde søkt åpent på stillingene ble han dypt skuffet over at Julius Stockhausen ble foretrukket framfor ham. Julius Stockhausen. Julius Christian Stockhausen (født 22. juli 1826 i Paris, død 22. september 1906 i Frankfurt am Main) var en tysk baryton-sanger, sangpedagog og dirigent. Francis Willoughby, 5. baron Willoughby av Parham. Francis Willoughby, 5. baron Willoughby av Parham. Francis Willoughby, 5. baron Willoughby av Parham (døpt 1614, død 23. juli 1666 var en engelsk adelig. Han var guvernør av Barbados og senere for Saint Kitts, Nevis, Montserrat og Antigua. Under den engelske borgerkrigen støttet han først parlamentet, men skiftet senere side til rojalistene. Fortet Fort Zeelandia var under engelsk styre kalt Fort Willoughby etter Francis Willoughby. Tal der Ahnungslosen. I rødt de deler av DDR der man ikke kunne motta radio- eller fjersynssignaler fra Vest-Tyskland medregnet Vest-Berlin "Tal der Ahnungslosen" («de anelsesløses dal») var på folkemunne i DDR en betegnelse på de deler av Den tyske demokratiske republikk som lå så langt unna vesttyske fjernsynssendere at de ikke kunne ta inn vesttyske programmer. Folk derfra ble dermed ansett som mindre godt informert. Uttrykket ble nesten eksklusivt benyttet om Dresden og omegn, men i virkeligheten var det også et tilsvarende område nordøst i landet. Bataan kjernekraftverk. Bataan kjernekraftverk er et kjernekraftverk på Bataanhalvøya på Filippinene. Det ligger ca. 100 km vest for landets hovedstad Manila. Byggingen av anlegget ble fullført, men reaktoren ble aldri tatt i bruk. Anlegget ligger på et 3.57 km² stort område i Morong vest på Bataan, under statens kontroll. Det var Filippinenes eneste forsøk på å bygge et kjernekraftverk. Byggingsprosjektet startet i 1976, og kraftverket stod ferdig i 1985. I 1986 bestemte den nylig påtroppede presidenten Corazon Aquino at anlegget allikevel ikke skulle åpne, som en direkte konsekvens av den skremmende Tsjernobylulykken som hadde funnet sted noen dager tidligere. Ved denne avgjørelsen ble det også tatt hensyn til lokalbefolkningens synspunkter rundt prosjektet. Selv om anlegget aldri ble satt i drift, står det fortsatt rimelig intakt med den ene reaktoren. Filippinske myndigheter driver vedlikehold av anlegget. I dag vurderer regjeringen å åpne anlegget for kommersielt bruk, på grunn av stor etterspørsel. Anleggets ene reaktor kan produsere rundt 621 MW strøm. Kjernekraftverket på Bataan er ennå ikke satt i drift pga. manglende sikkerhet. The Watcher. "The Watcher" er en amerikansk filmthriller fra 2000 med James Spader, Keanu Reeves og Marisa Tomei i hovedrollene. Regien er ved Joe Charbanic. Filmen handler om en listig seriemorder som lokker en tidligere FBI-agent inn i en katt-og-mus-lek ved å gi ledertråder på hvem det neste offeret kan være. Filmen fikk hard medfart av kritikerne og ble heller ingen stor publikumssuksess. Keanu Reeves ble nominert til en Razzie Award i kategorien «verste birolle». Handling. Joel Campbell (James Spader) er en traumatisert og utslitt FBI-agent som har har flyttet til Chicago for å starte et nytt og rolig liv. Han har tidligere brukt åtte år i en forgjeves jakt etter en utspekulert seriemordere i Los Angeles, men etter noen måneder i Chicago synes imidlertid fortiden å ha innhentet ham. Det skjer det en rekke forferdelige mord som følger et sykt og meget kjent mønster. Han skjønner at mordene er utført av hans gamle kjenning, David Allen Griffin (Keanu Reeves). Hans forhold til morderen er ekstra sårt siden det en gang i tiden var hans elskerinne som var morderens mål og offer. Før hvert mord sender han et bilde av sitt neste offer og utfordrer Campbell til å finne henne før han slår til igjen. Morderen nyter å observere sine fremtidige ofre, og han viser gang på gang overfor politiet at han har full kontroll. Hvert mord minner Campbell om hvor mislykket og hjelpeløs han føler seg. Etterhvert tar morderen skrittet inn i Campbells nære sirkel og nok en gang utpeker han en kvinne som står Campbell nær. Om filmen. Filmen ble innspilt senhøsten 1999 i Chicago. Filmanmelderne og publikum. "The Watcher" ble dårlig mottatt av filmanmelderne og har bare fått 11% på Rotten Tomatoes og 22% på Metacritic. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den en middelmådig mottakelse og endte opp på to av fire stjerner. Omtrent like lunkene var anmelderne i aviser og publikasjoner som "Chicago Reader, USA Today, Philadelphia Inquirer, Entertainment Weekly" og "TV Guide". Anmelderne var enda mer nagative i "Boston Globe, Dallas Observer, San Francisco Chronicle, Christian Science Monitor, New York Post, Los Angeles Times" og "Variety", mens den ble nærmest slaktet av "The New York Times, Washington Post" og "Miami Herald". Filmen ble heller ingen stor publikumssuksess og innbrakte 47,3 millioner på verdensbasis og $30 millioner i USA. Filmen hadde et budsjett på ca $30 millioner. Den havnet på 86-plass over de mest innbringende filmene i USA i 2000. I Norge. "The Watcher" hadde norgespremiere i juni 2001. "VGs" anmelder gav den terningkast fire og konkluderte på følgende måte: «"Haltende, klisjépreget og ikke nettopp troverdig – tross en fint plaget James Spader og sekvenser av godt, skummelt merke"». "Dagbladets" anmelder var imidlertid mindre begeistret og gav den terningkast to. Anmelderen skrev følgende kommentar: «"Seriemorderen er for lengst blitt en klisjé, både i bøker og filmer, og det finnes ikke en eneste vri på temaet i debutfilmen til musikkvideoregissøren Joe Charbanic"». Filmen fikk terningkast fem av nettstedet CINERAMA i 2001. Lombre. Lombre er en fiktiv art i Pokémon-serien. Den blei først introdusert i 3. generasjon, og har nummer 271 i den nasjonale pokédexen. Lombre har typene gras og vatn, og utvikler seg fra Lotad, og videre til Ludicolo. Lombre har en rund kropp, med to bein og lange armer. Hodet dens er litt større enn kroppen, og på toppen har den et rundt blad med kant rundt, bortsett fra et hakk på baksida. Den har røde klør på både armer og bein, og munnen er rød og stikker litt ut fra hodet. Kroppen dens har forskjellige grønnfarger bortsett fra de små røde områdene. Ofte blir den tatt for å være et menneskebarn. Lombre er nattaktiv. Om kvelden kan den sprette fram fra elver og skremme folk. Den liker også å dra i fiskesnørene til fiskere. Lombre lever i vasskanten, hvor det er sol. Om dagen sover den på vassgrassenger. Den eter mose som vokser på steiner i vatnet. Lombre er dekka av en slimete, glatt film, som gjør den veldig ubehagelig å bli rørt av. Baby, It's Cold Outside. «Baby It's Cold Outside» er en amerikansk popstandard med melodi og tekst av Frank Loesser. I USA blir den mest fremført i måneden desember og blir ofte spilt sammen med julesanger, selv om teksten ikke refererer til julen. Bakgrunn. Loesser skrev denne duetten i 1944 og den ble første gang fremført av Loesser og hans hustru, Lynn Garland, på en husvarmingsfest i Navarro Hotel. Garland betraktet den som «deres sang» og ble rasende da han solgte den til MGM. Teksten. Kvinnestemmen i sangen kalles «Musen» og mannsstemmen kalles «Ulven». Teksten består av mannens forsøk på å overbevise kvinnen om å bli hos ham på slutten av daten. Hennes ubesluttsomme protester avslører at selv om hun føler seg nødsaget til å gå hjem, er hun fristet til å bli, delvis fordi, som tittelen antyder: «Det er kaldt ute» («It's Cold Outside»). Tempo. I minst én publisert versjon er sangens tempo oppgitt som «fantana», en humoristisk referanse til komponistens navn. "Neptuns datter". I 1948, etter å ha fremført «Baby, It's Cold Outside» uformelt på forskjellige fester, solgte Loesser rettighetene til Metro-Goldwyn-Mayer, som inkluderte den i filmen "Neptuns datter" (1949, "Neputune's Daughter"). Filmen inneholder to fremføringer av sangen: én av Ricardo Montalban og Esther Williams, den andre av Red Skelton og Betty Garrett. Disse fremføringene gav Loesser en Oscar for Best Original Song. Andre versjoner. Blant de tallrike artistene som har spilt inn denne sangen kan en nevne Dean Martin (1959), Ray Charles og Betty Carter (1962) samt Rod Stewart og Dolly Parton (2004). Mae West og Rock Hudson fremførte sangen sammen under Oscar-utdelingen i 1958. Charles sang den også i duett med Dionne Warwick under Grammy Award-utdelingen i 1987. Nordnorsk versjon. «Se for et vær det e'» er Terje Nilsens nordnorske oversettelse av sangen. På CD-platen "Kanskje" fra 1990 synger han den i duett med Eva Trones. Wiener Singverein. Wiener Singverein er konsertkoret til Wiener Musikverein. Koret, som har rundt 230 medlemmer, anvendes regelmessig av de fremste orkestre og dirigenter til store og forskjelligartede prosjektet. Johannes Brahms var en av korets tidlige dirigenter. Siden 1991 har koret vært ledet av Johannes Prinz. New Glow EP. "New Glow EP" er en EP utgitt av det norske rockebandet BigBang. Den ble utgitt 26. juni 2000 på plateselskapet Warner Music. Sporliste. Alle sanger er spilt inn hos Athletic Sound Helgeland Bilruter. Helgeland Bilruter (HB) er et norsk rutebilselskap etablert i 1937. Selskapet fikk hovedkontor i Mosjøen med avdelingskontor i Mo i Rana. Historikk. Helgeland Bilruter ble etablert for å samordne rutebiltrafikken i de indre delene av Helgeland. Selskapet var aksjeselskap og kommunene i ruteområdet eide ca. 2/3 av aksjene i selskapet. Selskapet drev de første årene først og fremst personruter, men fra 1960-tallet og utover spilte godstrafikken en større rolle for selskapet. I de store endringene som skjedde i rutebilnæringen på 1990-tallet ble selskapet overtatt av NSB i 1996. Etter etableringen av Nettbuss skiftet Helgeland Bilruter navn til Nettbuss Helgeland. 1. januar 2002 ble Nettbuss Helgeland fusjonert med busstrafikken i Saltens Bilruter, og nytt navn ble Nordlandsbuss AS. Ludicolo. Ludicolo er en fiktiv figur i Pokémon-serien. Ludicolo blei først introdusert i 3. generasjon, og har nummer 272 i den nasjonale pokédexen. Ludicolo er utviklet fra Lombre, som er utviklinga til Lotad. Ludicolo har typene vatn og gras. Ludicolo har en stor, gul kropp med sikksakkmønster. Den har to armer og bein, men ikke atskilt hode. På toppen av hodet har den et rundt blad, med takkete kant rundt. Opp fra midten av dette bladet stikker det noe brunt som kan minne om tre. Den har et rødt nebb. Bortsett fra den gule kroppen, er den for det meste grønn. Når Ludicolo hører festlig musikk blir sellene i kroppen dens fulle av energi, og den begynner å danse til rytme. Det sies at den dukker opp når den hører barn synge på fottur. Skálavíkar kirkja. Skálavíkar kirkja er en steinkirke i Skálavík på Færøyene. Skálavík ligger på Sandoys østkyst, og det er funnet rester etter svært gamle kirker lengre nede mot sjøen. Kirken måler 24 x 12 alen. Kirken har gresstak, og er temmelig lik de øvrige kirkene bygd i samme periode på Færøyene. Historie. Dagens kirke ble bygd etter at daværende prest, Jørgen Falk Rønne, den 17. desember 1889 kunne konstatere at «kirken er aldeles ubrugelig» etter en hardtfarende storm. 27. mai 1890 ble det besluttet å rive den gamle kirken før vinden tok det som var igjen av den, og 6. juni sendte Rønne en tegning og et kostnadsoverslag for en ny kirke som Christian Davidsen fra Sandur hadde utført. Den var opprinnelig tiltenkt å bli bygd i tre, men i oktober samme år tilbød en handelsmann fra Húsavík, Jacob Clementsen (Jákup á Bakkanum), seg å bygge kirken i tilhugd kampestein. Med seg hadde han sambygdningene Joen Johannesen og Hans Anthoniussen, mens Peter Johannesen fra Tórshavn hadde ansvaret for tømmerarbeidet. Smedene Hans í Mortansstovu fra Tórshavn og Óli Mortensen fra Argir tok seg av metallarbeidet. Søndag 6. september 1891 ble kirken innviet. Pastor Madsen fra Norðurstreymoy leste inngangsbønnen, og prost Evensen holdte innvielsestalen. Cerium(IV)-oksid. Cerium(IV)-oksid, cerisk oksid, ceria, ceriumoksid eller ceriumdioksid, er et oksid av det lantanoider metallet cerium. Det er et blekt gulhvitt pulver med kjemisk formel CeO2. Cerium(IV)-oksid fremstilles ved forkalkning av ceriumoksalat eller ceriumhydroksid. East of the Sun, West of the Moon. "East of the Sun, West of the Moon" er det fjerde studioalbumet til den norske popgruppen a-ha. Første sporet «Crying in the Rain» er en coverlåt som først ble innspilt med The Everly Brothers. Sassnitz. Sassnitz tidligere Saßnitz er en tysk by som ligger på halvøya Jasmund i den nordøstlige delen av Rügen. Byen er mest kjent for sine kursteder og sandstrender, samt fergeruter til Bornholm, Trelleborg i Sverige, Klaipeda i Litauen, samt St. Petersburg i Russland. Byen hadde i 2007 10.813 innbyggere. Landstreitkräfte. Emblemet til DDRs væpnede styrker - brukt på hærkjøretøy Landstreitkräfte var grunnkomponenten i DDRs nasjonale hær; Nationale Volksarmee. Militært Distrikt Nord. Hovedkvartet i distrikt nord var i Neubrandenburg. Militært Distrikt Syd. Hovedkvartet for distrikt syd var i Leipzig. 11. Motorisierte-Schützen-Division (Halle) "Kommando Landstreitkräfte" bestod også av noen spesialtrente enheter, som for eksempel 40. Fallschirmjägerbataillon Willi Sänger. Strukturen og utstyret var stort sett av sovjetisk merke og NVA opererte i nært samarbeid med sovjetiske styrker. Det ble også rapportert om NVA-spesialbataljoner i det sydlige DDR som var utstyrt med M48 og M113 (vestlig utstyr) for slik å kunne skape forvirring i NATO-styrker i en eventuell krig, og slik emulere og forbedre Otto Skorzenys berømte krigslist med Panzerbrigade 150 under Ardenneroffensiven. Imidlertid har senere rapporter sådd tvil om slike enheter faktisk har eksistert. Lene Vågslid. Lene Vågslid (født 17. mars 1986 i Dalen i Telemark) er en norsk politiker (Ap). Hun er utdannet adjunkt, og har permisjon fra stillingen som lærer i Tokke kommune. Hun er også aktiv innen revy, musikk og sang i hjemfylket. Hun var leder i Telemark AUF 2003–2006, og har vært styremedlem i Telemark Arbeiderparti siden 2003. Vågslid har vært innvalgt på Telemark fylkesting siden 2007 og 1. vararepresentant til Stortinget fra Telemark siden 2009, men har hatt permisjon fra førstnevnte siden oktober 2010 for å møte for Gunn Olsen på Stortinget. Vågslid er medlem av Stortingets familie- og kulturkomité. Odin Adelsten Bohmann. Odin Adelsten Bohmann (født 1985 i Kragerø) er en norsk politiker (Ap) i Telemark. Han er fra 2007 medlem av kommunestyret i Skien og er fra 2011 hovedutvalgsleder for Helse og Velferds-sektoren. Ved Stortingsvalget 2009 er Bohmann Arbeiderpartiets femtekandidat fra fylket, og ble 2 vara til Stortinget ved samme valg. Bohmann er student [2010] på Universitetet i Oslo og var leder for AUF i Telemark 2007-2010. I 2010 ble Bohmann valgt til nestleder i både Skien og Telemark Arbeiderparti. Bohmann er en av de få åpne homofile politikerne i Telemark, han engasjerer seg stort for antidiskrimminering og hans hjertesak er like rettigheter til alle. Seu Jorge. Seu Jorge (født Jorge Mário da Silva 8. juni 1970 i Belford Roxo, i delstaten Rio de Janeiro, Brasil) er en brasiliansk musiker og skuespiller. Han er født og oppvokst i en favelaen i byen Belford Roxo rett utenfor Rio de Janeiro. Han utgav sitt første album «Samba Esporte Fino» i 2001. Dette var et album inspirert av musikere som Jorge Ben Jor, Gilberto Gil og Milton Nascimento. Seu Jorge regnes som en fornyer av pop samba. Som skuespiller fikk Jorge sitt gjennombrudd i den kritikerroste filmen Cidade de Deus. T-Bone Walker. Aaron Thibeaux «T-Bone» Walker (født 28. mai 1910 i Linden i Cass County i Texas, død 16. mars 1975 i Los Angeles) var en USA-amerikansk bluesartist (gitarist, sanger, pianist og komponist). Han regnes som en av de sentrale pionerene innen bruk av elektrisk gitar. Biografi. Walker var av afrikansk-amerikansk og cherokee-indiansk avstamning. Foreldrene Rance Walker og Movelia Jimerson var begge musikere. Bluesartisten Blind Lemon Jefferson var en venn av familien, og Walker var ofte med som hjelpemann når denne var rundt på spilling. I 1929 debuterte Walker på plate med en single på Columbia, «Wichita Falls Blues»/«Trinity River Blues». Han opptrådte da under navnet "Oak Cliff T-Bone". På midten av 1930-tallet spilte han på klubber i Los Angeles, tidvis som sanger og gitarist i jazzorkesteret til Les Hite. På 1940-tallet og begynnelsen av 50-tallet kom en rekke plater med Walkers etter hvert veldefinerte «sound», blant annet «Mean Old World», «Call It Stormy Monday (But Tuesday Is Just as Bad)», «T-Bone Shuffle» og «Let Your Hair Down, Baby, Let's Have a Natural Ball». Det kom ingen nye plater i siste halvdel av 50-åra. I 1960 kom imidlertid «T-Bone Blues», spilt inn i flere omganger i 1955, 1956 og 1959. Mot slutten av karrieren gav Walker så ut noen kritikerroste plater, som «I Want a Little Girl», «Good Feelin'» (Grammy-pris 1971)og «Fly Walker Airlines». Walker arbeidde heile tida med toppmusikere, blant annet Teddy Buckner (trompet), Lloyd Glenn (piano), Billy Hadnott (bass) og Jack McVea (tenorsax). I 1974 og 1975 hadde Walker flere slag, og han døde av lungebetennelse i mars 1975. Han er gravlagt i Inglewood i California. Walker gifta seg med Vida Lee i 1935. De hadde tre barn sammen. Innflytelse og omtale. Chuck Berry omtaler Walker og Louis Jordan som dem som har påvirka ham mest. Walker var også en tidlig helt for Jimi Hendrix, og flere av Hendrix' spesialiteter – som spilling med tennene – hadde Walker utført mye tidligere. The Allman Brothers Band hadde «Stormy Monday» som et av sine favoritt live-nummer. I 1980 ble Walker posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame, og i 1987 i Rockens æresgalleri (kategorien «tidlig innflytelse»). Bladet "Rolling Stone" rangerte ham som nr. 47 på ei liste over tidenes gitarister. Youngblood. "Youngblood" er en amerikansk romantisk drama- og ungdomsfilm fra 1986 med Rob Lowe i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Patrick Swayze, Cynthia Gibb og Ed Lauter. Regien er ved Peter Markle. Handling. Dean Youngblood (Rob Lowe) er en talentfull, ung ishockeyspiller som drømmer om å spille profesjonell ishockey. Mot alle odds får han muligheten til å realisere sine drømmer. Han gjør suksess på det nye laget, men det oppstår spenninger mellom ham og treneren når han innleder en romanse med hans vakre datter. Han blir etterhvert etablert i laget, men det Youngblood ennå ikke har skjønt er at han må lære å sloss før han kan tenke på noen framtid som proff. Når så hans gode venn, Derek (Patrick Swayze), blir alvorlig skadet av en hockey-bølle, mister han lysten på idretten. Desillusjonert flytter tilbake til hjemgården, men får etterhvert hjelp fra sin storebror til å gjenvinne motivasjonen. Dette, kombinert med tanken på hevn, bringer han tilbake på laget. Filmanmelderne og publikum. Filmen innbrakte $15,5 millioner i USA, $1,8 millioner i Tyskland og 8,8 millioner kroner i Sverige. Det er ukjent hva den innbrakte på verdensbasis. I Norge. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast to og beskrev den som et forutsigbart ungdomsdrama. Priser. Filmens fotograf (Mark Irwin) vant en CSC Award ved Canadian Society of Cinematographers Awards i 1986. Horst Sindermann. Horst Sindermann (født 5. september 1915 i Dresden, død 20. april 1990 i Berlin) var formann i ministerrådet i DDR fra 1973 til 1976. Han var født i Dresden. Han ble tidlig medlem av KPD. I 1933 ble han fengslet for første gang. Han tilbrakte nesten hele nazitida i fengsel og konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Mauthausen. Etter krigen ble han redaktør og leder for det lokale partilaget av SED i Chemnitz. Han var medlem av Volkskammer fra 1963 til 1989 og dets president fra 1976 til 1989. Han var også medlem av politbyrået i SED. Line Vennesland. Line Vennesland (født 1985 i Evje og Hornnes) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Hun ble innvalgt i Aust-Agder fylkesting i 2007, og er siden 2003 medlem av kommunestyret i Evje og Hornnes, hvor hun først satt 4 år i helse og sosialstyret før hun i 2007 gikk inn i plan- og byggingsrådet. Vennesland var Arbeiderpartiets andrekandidat fra Aust-Agder ved stortingsvalget 2009. Dette gav henne posisjonen som første vararepresentant. Vennesland ble valgt som Arbeiderpartiets første kvinnelige ordførerkandidat i Evje og Hornnes i 2011. Dette gav henne posisjon som gruppeleder og opposisjonsleder i kommunestyret etter valget. Hun er også innvalgt på en ny periode på fylkestinget hvor hun er nestleder i helse og utdanningskomiteen, samt 1. vara for AP i fylkesutvalget. Vennesland er utdannet sosionom ved Universitetet i Agder, og er ansatt som barnevernskonsulent ved helse og familieenheten i Evje og Hornnes kommune fra september 2010. Ranjith Molegoda. Ranjith Molegoda (født 1959 i Sri Lanka) er en norsk ingeniør og politiker fra Lillesand i Aust-Agder som representerer Arbeiderpartiet. Han ble innvalgt i Lillesand kommunestyre i 2007, og er Arbeiderpartiets tredjekandidat fra Aust-Agder ved Stortingsvalget 2009. Molegoda er ansatt som prosjektleder i Aker Solutions i Kristiansand, og har arbeidet i Aker siden 1989. I 2009 ble han av "Leadership Foundation" kåret til årets innvandrer-leder i Norge, for sin lederrolle i Aker-prosjekt med kostnadsramme på 1,2 milliarder kroner. Han bodde i Sri Lanka fram til 1974, da han bosatte seg i Norge. Hans von Bülow. Hans Guido Freiherr von Bülow (født 8. januar 1830 i Dresden, død 12. februar 1894 i Kairo) var en tysk klavervirtuos, dirigent og kapellmester. Han skrev også en del komposisjoner. Liv og karriere. Bülow fikk sin klaverutdannelse av Friedrich Wieck, deretter av Franz Liszt som han var blitt kjent med i Dresden våren 1844. Fra 1850 studerte han direksjon hos Richard Wagner, og det utviklet seg et langvarig vennskap mellom de to. Bülow giftet seg med Liszts datter Cosima i 1857, men de ble skilt i 1870 etter at Cosima i lengre tid hadde hatt en affære med Wagner. Dette førte naturlig nok til at vennskapet mellom Bülow og Wagner opphørte. I 1882 giftet Bülow seg med skuespilleren (1857–1941). Fra 1864 virket Bülow som hoffkapellmester i München, hvor han blant annet dirigerte uroppføringene av Wagner-operaene "Tristan und Isolde" (1865) og "Die Meistersinger von Nürnberg" (1868). Fra 1877 var han hoffkapellmester i Hannover, og mellom 1880 og 1885 hoffmusikkintendent i Meiningen. Foruten verk av Wagner, Liszt og Beethoven, framførte han som pianist og dirigent også Pjotr Tsjajkovskij, Johannes Brahms, Felix Draeseke, Antonín Dvořák og Joachim Raff – alle dediserte betydelige komposisjoner til Bülow. Han oppnådde verdensberømmelse som dirigent i Meininger Hofkapelle, som han utviklet til et eliteorkester og hvor han samarbeidet tett med Johannes Brahms. Fra 1887 til 1893 var Bülow den første sjefsdirigenten for Berlinfilharmonien, og han formet det raskt til et topporkester. En utmerkelse som orkesteret deler ut bærer navnet "Hans-von-Bülow-Medaille". Bülow var berømt både som pianist og dirigent. Ved gjesteopptredener opptrådte han først og fremst som pianist, og foretok to konsertreiser i USA. I sine siste år fikk han tiltakende fysiske problemer og opptrådte da hovedsakelig som dirigent. Bülow regnes som den første stjernedirigent av moderne type; på grunn av sin musikk-kunnskap og publikumstekke lyktes det ham å få en nimbus som minnet om stjernevirtuoser som Niccolo Paganini og Franz Liszt. I 1880-årene bosatte Bülow seg i Hamburg, men oppholdt seg i sine senere år mye i Egypt fordi det varme og tørre klimaet lindret hans mange fysiske skavanker. Han døde i Kairo og er gravlagt på Friedhof Ohlsdorf i Hamburg. Elever. Til Bülows klaverstudenter regnes Karl Heinrich Barth, som var Arthur Rubinstein, Wilhelm Kempff og Bronisław von Poźniaks lærer. Nevnes kan også Rudolf Niemann, far til den mer kjente Walter Niemann. I Meiningen ble Bülow kjent med Richard Strauss og hjalp ham fram. Musikk. Noen av Bülows klaververk regnes fremdeles som verd å spille. Han skrev også noen orkesterverk, blant annet det symfoniske diktet "Nirwana" som bærer preg av påvirkning fra Liszt, men verket regnes som klanglig svakt. Bülows eget operaprosjekt er aldri blitt oppført. Ettermæle. Gustav Mahler fikk inspirasjon til sluttsatsen i sin andre symfoni under Bülows gravferd i St.-Michaelis-Kirche. Berliner Staatsbibliothek oppbevarer Bülows omfattende korrespondanse som er publisert i et fire binds stort verk. Bülow fikk en omfattende utdannelse og var en svært artikulert brevskriver med en utpreget forkjærlighet for vidd, ironi og sarkastisk brodd som åpenbart også gav seg utslag i hans muntlige kommunikasjon og førte ham inn i flere heftige personlige konflikter. Bjøreggene naturreservat. Bjøreggene naturreservat ligger i Tolga og Os kommune i Hedmark. Naturreservatet ligger på østsida av Glomma fra Bjøras utløp og ca. 3 km sørover. Det har et areal på 4198 dekar, hvorav ca. 3900 da ligger i Tolga og resten i Os. Området er vernet for å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet terrasser, eskere og dødisgroper. Kari Henriksen. Kari Henriksen (født 10. august 1955 i Vennesla) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Hun ble 3. desember 2007 utnevnt til statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, en stilling hun hadde til 3. april 2009. Hun ba da om avskjed for å konsentrere seg om valgkampen foran stortingsvalget 2009, da hun var Arbeiderpartiets førstekandidat fra Vest-Agder. Henriksen ble valgt inn og er fra 2009 medlem av arbeids- og sosialkomiteen og valgkomiteen. Hun var vararepresentant på Stortinget i perioden 2005–2009. Henriksen er psykiatrisk sykepleier fra Høyskolen i Agder, og har mastergrad i folkehelse med kurs fra Göteborgs universitet og State University of New Jersey (Rutgers). Hennes yrkeskarriere fordeler seg på sykepleierstillinger ved Eg sykehus og lederstillinger ved A-klinikken i Vest-Agder fylkeskommune i årene 1979–2007. Henriksen har også vært trener i Flekkerøy IL og hatt verv i bedriftsidrettskretsen i Agder. Kari Henriksen har vært medlem av bystyret i Kristiansand. Telvanglia naturreservat. Telvanglia naturreservat ligger i Tolga kommune i Hedmark. Naturreservatet ligger i tregrensa i lia nord for Teldalsvola og nordvest for Bannarhøa. Det har et areal på 1698 dekar. Området er vernet for å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet et velformet eskersystem. Galådalen naturreservat. Galådalen naturreservat ligger i Tolga kommune i Hedmark. Naturreservatet ligger i en sidedal til Holøydalen ca. 20 km sørøst for Tolga sentrum. Det har et areal på 2956 dekar. Området er vernet for å bevare en intakt fjelldal med bakkemyrer, til dels med uvanlig stor helning og overganger mot flatmyr i dalbunnen, med tilhørende vegetasjon og fauna. Olafloen naturreservat. Olafloen naturreservat ligger i Tolga kommune i Hedmark. Naturreservatet ligger nord for Øvre Tallsjøen. Det har et areal på 1440 dekar. Området er vernet for å bevare et lite påvirket, sammensatt myrområde. Fritz Steinbach. Fritz Steinbach (født 17. juni 1855 i Grünsfeld, død 13. august 1916 i München) var en kjent tysk komponist og Brahms-dirigent. Fritz Steinbach stammet fra en musikerfamilie fra Baden. Han studerte ved konservatoriet i Leipzig, og i Wien hos Martin Gustav Nottebohm (teori og kontrapunkt) og Anton Door (klaver). I 1886 overtok Steinbach posten som kapellmester ved hoffkapellet i Meinigen etter Richard Strauss. Strauss' forgjenger var Hans von Bülow som i perioden 1881 til 1885 hadde formet kapellet til et eliteorkester. I Meiningen samarbeidet Fritz Steinbach tett med Johannes Brahms, som ofte var gjest hos hertug Georg II. og hoffkapellet i årene 1881 til 1896. Steinbach utviklet seg til en kjent Brahms-dirigent, han var med å bygge opp Brahms' posisjon i konsertverdenen, og han la grunnlaget for at Brahms' musikk har fått en spesiell plass i byen Meiningen, en posisjon som har vart fram til i dag. Steinbach forsøkte å bygge opp et konservatorium i Meiningen, men planene slo feil, og han startet i begynnelsen av 1903 ved Gürzenich-Orchester i Köln og ble direktør ved Kölner Konservatorium. Fritz Steinbach trakk seg tilbake til München i juli 1914, hvor han i 1916 døde etter et hjerteinfarkt. Sootbekken. Sootbekken er en liten elv på Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Sootbekken renner fra Sootsjøen i vest til Mangen i øst. Det skal være her Engebret Soot utførte sine første vassbyggingsprosjekter. Han skal blant annet ha bygget en kvern. Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde. Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde ligger i Tolga og Tynset kommuner i Hedmark. Landskapsvernområdet er på 77 867 dekar. Landskapsvernområdet er opprettet på grunn av et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der vegetasjon, seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, slåttenger, utmarksslåtter og kulturminner utgjør en viktig del av landskapets egenart. I tilknytning til Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde ligger Forollhogna nasjonalpark. Både landskapsvernområdet og nasjonalparken ble vernet i 2001. Stakk (klesplagg). En stakk er et skjørtelignende plagg med bryststykke, ryggstykke og seler. Betegnelsen kan også brukes om den nedre delen av en bunad. Ordet kommer fra det norrøne ordet "stakkr", som trolig kommer av "stak(k)a" som betyr «skinn». I Telemark har den omfangsrike beltestakken, bunadsstakk holdt oppe med et kraftig belte, tradisjoner tibake til fest- og hverdagplagg på 17- og 1800-tallet. På 1800-talet kom stakk og liv, som det siste leddet i utviklinga av folkedrakta. Dette var en forenkling av beltestakken, og var vanlig som festantrekk fram til midten av 1920-talet. På stakk og liv er livet ettersittande og går ned til livet. Richard Mühlfeld. Richard Mühlfeld (født 28. februar 1856 i Salzungen, død 1. juni 1907 i Meiningen) var sin tids mest berømte tyske klarinettist. Han opptrådte også som fiolinist. Richard far den fjerde sønnen til Leonhard Mühlfeld, bymusiker i Saltzung, og vokste opp i en musikalsk familie hvor han tidlig fikk undervisning i fiolin-, klaver- og klarinett-spill. I tillegg sang han i byens kirkekor. Det utviklet det seg et nært vennskap mellom Mühlfeld og Johannes Brahms, som arbeidet nært med hoffkapellet i Meiningen fra 1891. Brahms skrev "Trio für Klarinette, Violoncello und Klavier a-Moll op. 114" og "Klarinettenquintett h-Moll op. 115" for Mühlfeld. Med den første offentlige oppføringen 12. desember 1891 i "Berliner Singakademie" fikk Mühlfeld sitt internasjonale gjennombrudd. Det førte til årlige konsertreiser blant annet til Wien, Berlin og London. I 1894 kom Brahms med to "Sonaten für Klarinette und Klavier f-Moll, Es-Dur op. 120", begge komponert for Mühlfeld. Disse oppførte de sammen på over 20 konserter fra begynnelsen av 1895. Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde. Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde ligger i Tolga kommune i Hedmark. Landskapsvernområdet er på 49 762 dekar. Landskapsvernområdet er opprettet på grunn av et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I tilknytning til Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde ligger Forollhogna nasjonalpark. Både landskapsvernområdet og nasjonalparken ble vernet i 2001. Plastbakke. Plastbakke er en populær betegnelse på hoppbakker som er bygget slik at de også kan brukes i sommerhalvåret, når det ikke er snø. Dette gjøres ved at bakkenes unnarenn blir belagt med plastmatter, mens porselen, plast eller rustfritt stål brukes i ovarennet. Når porselenssporet og plastmattene overrisles med vann, gir dette gliegenskaper som ligner det man har på snø. Plastbakker brukes til trening og konkurranser både i sommerhalvåret og med vanlig snødekke i vintersesongen. Plastmattene i unnarennet gir mange moderne plastbakker en karakteristisk, sterk grønnfarge, som er synlig på lang avstand når bakkene ikke er dekket med snø. De fleste nye, større hoppbakker blir i dag belagt med plastmatter, og mange eldre hoppbakker blir ved ombygging og modernisering også utstyrt med dette. Historie. Alt fra tidlig på 1900-tallet ble det gjort forsøk på å hoppe på andre underlag enn snø. Under sin Amerika-turné i 1905 hadde det tyske Circus Busch blant attraksjonene en nordmann som hoppet på ski i en hoppbakke belagt med kokosmatter, inne i sirkusteltet. Andre underlag ble prøvd ut de neste tiårene, dog hovedsakelig i forbindelse med oppvisningshopping, og i liten grad av sportslige grunner. Man prøvde å finne et underlag som var glatt, men samtidig ikke så glatt at det ble umulig å holde styring på skiene. Samtidig var det et mål at underlaget skulle ha en viss holdbarhet. Blant de mange midlene som ble prøvd var «kunstsnø» av kunststoffer, ekte kunstsnø (iskrystaller), granbar, bark og såpe, boraks, mandelskall, høy og gummi. Det ble også vurdert å kunstfryse hoppbakker med kjøleelementer. Etter at det var gjort nye framskritt innen plastproduksjon, fikk den østtyske landslagstreneren Hans Renner ideen om å lage matter av PVC-tråder og å bruke mattene som underlag i hoppbakker. Dette viste seg å gi gode resultater, med god gli når det ble helt vann på plastmattene. Det nye plastunderlaget ble prøvd ut i hemmelighet i småbakken Regenbergbakken i Zella-Mehlis, der det første testhoppet ble gjort den 31. oktober 1954. Det første offisielle rennet på plastmatter var et kretsmesterskap i Wadebergbakken (K40) i Oberhof i november samme år. Hans Renner fikk patent på plastmattene, og de ble i mange år framover et av DDRs eksportprodukter. Det ble utviklet lignende plastmatter i andre land, men byggingen og ombyggingen av plastbakker skjøt for alvor fart først etter at det østtyske patentet utløp på midten av 1970-tallet. Det første forsøket med hopping på plast i Norge ble gjort i Skeidbakken i Oslo i november 1959. Da ble det brukt østtyske plastmatter i tilløpet, mens unnarennet og sletta var belagt med sagflis og is. Etter fire ukers hopping og ett renn ble plastmattene flyttet til Nesttun ved Bergen, der det også ble arrangert ett renn. Norges første permanente plastbakke var den daværende normalbakken i Granåsen i Trondheim, som fikk plastdekke i 1977. Plastbakker i dag. I dag finnes det hoppbakker med plastbelegg i alle størrelser unntatt skiflygingsbakker. Mange av verdens storbakker med størrelse K120-125 har nå plastunderlag. De største plastbakkene i Norge, storbakken i Granåsen i Trondheim og storbakken i Lysgårdsbakkene på Lillehammer, er begge blant de største i verden av dette slaget, med K-punkt 123 meter og bakkestørrelse 140 og 138 meter. Også den nye Holmenkollbakken skal utstyres med plastmatter. Enkelte plastbakker har litt forskjellig bakkeprofil avhengig av om det hoppes på plast- eller snøunderlag. For eksempel har K90-bakken i Salpausselkä i Lahtis i Finland bakkestørrelse 97 meter med snøunderlag og 95 meter med plastunderlag, mens K64-bakken har bakkestørrelse 70 meter om vinteren og 66 meter om sommeren. Teknologien som muliggjør hopping i sommerhalvåret gjør at det i prinsippet kan bygges hoppbakker nesten over hele verden, også i varme strøk der det aldri faller snø. Manglende tilgang på vann kan dog være en begrensning, siden vann må brukes som glidemiddel i bakkene. Så langt har det imidlertid ikke blitt gjort forsøk med å bygge hoppbakker i land uten noen som helst tradisjoner for vintersport. Siden 1994 har FIS arrangert Grand Prix-renn i plastbakker i sommerhalvåret, tilsvarende verdenscupen i vinterhalvåret. I tillegg arrangeres det renn på plast i kontinentalcupen både for kvinner og menn, samt i FIS-cupen for menn. Blant et stadig synkende antall større hoppbakker som i dag "ikke" er utstyrt med plastunderlag, er bakkene i Whistler Olympic Park i Canada (K125/HS140, K95/HS106), som ble brukt under vinter-OL 2010, og Mühlenkopfbakken i Willingen i Tyskland (K130/HS145), som er verdens største storbakke. Heller ikke Gross-Titlis-bakken i Engelberg i Sveits (K125/HS137) har dette underlaget. Sammen med skiflygingsbakkene var disse hoppbakkene de eneste arenaene som ble brukt i 09 som ikke hadde plastunderlag. Memorial Beach. "Memorial Beach" er det femte studioalbumet til den norske popgruppen a-ha. Albumet ble utgitt 14. juni, 1993, og var ingen kommersiell suksess. Det klarte ikke å komme på USAs Billboard Hot 100, men fikk en 17. plass i Storbritannia og Tyskland. I Norge kom albumet på 1. plass på VG-lista, og det lå på lista i ti uker. Singlen "Dark is the Night" fikk en 111. plass på singlelisten i USA, og den havnet på 4. plass på VG-lista i Norge, hvor den lå i seks uker, mens i Storbritannia kom den på en 19 plass. «Move To Memphis» nådde en 2. plass på VG-lista, og lå på lista i seks uker. Headlines and Deadlines – The Hits of a-ha. "Headlines and Deadlines – The Hits of a-ha" er det første samlealbumet til den norske popgruppen a-ha. Hohenschönhausen. Den tidligere bydelen Hohenschönhausens beliggenhet Hohenschönhausen er en tidligere bydel i Berlin. Ved bydelsreformen i 2001 ble den slått sammen med Lichtenberg lenger syd. Bydelen ble i 1985 etablert som en egen bydel ved at man trakk Hohenschönhausen, Wartenberg, Falkenberg og den østlige delen av Malchow ut av bydelen Weissensee som var etablert på 1920-tallet. Det tidligere Hohenschönhausen er nå delt i ortsteilen Alt-Hohenschönhausen, Neu-Hohenschönhausen, Wartenberg, Falkenberg og Malchow. I Neu-Hohenschönhausen var det betydelig boligbygging på 1980-tallet og ortsteilen er preget av store boligblokker, men også store grøntarealer mellom bygningene. Denne delen har S-Bahn-forbindelse med sentrum og det går også to Metro-trikker (M4 og M5) til sentrum. I Alt-Hohenschönhausen finner man Hohenschönhausen Minnesenter som er et tidligere Stasi-varetektsfengsel. Dette fengselet var avskjermet i DDR-tiden og er i dag et museum om SED-regimets umenneskelighet. Hodalen landskapsvernområde. Hodalen landskapsvernområde ligger i Tolga kommune i Hedmark. Landskapsvernområdet er på 10 597 dekar og ligger like sørøst for sentrum i grenda Hodalen, langs Riksvei 26. Området avgrenses i vest av innsjøen Drengen og i øst av Storsjøen. Landskapsvernområdet er opprettet på grunn av særpreget landskap der kvartærgeologiske formelementer utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Landskapsvernområdet ble opprettet i 1989. Ministerium für auswärtige Angelegenheiten. Det første Ministerium für Auswärtige Angelegenheiten 1958 i Berliner Luisenstraße Ministerium für Auswärtige Angelegenheiten, forkortet MfAA, var utenriksministeriet til DDR. Det holdt fra 1967 til ved Schinkelplatz /Marx-Engels-Platz 2) på Berlin-Friedrichswerder i Berlin-Mitte rett ved Friedrichswerdersche Kirche. Bygningen var et hvitt 145 meter langt og 44 meter høyt høyhus som ble bygget mellom 1964 og 1967 etter utkast av arkitektene Josef Kaiser, Heinz Aust, Gerhard Lehmann og Lothar Kwasnitz. Bygningen hadde 862 arbeidsrom med til sammen 1300 arbeidsplasser, en kino og foredragssal med plass til 300 mennesker. Det ble revet i 1996 for å gi plass for en rekonstruksjon av den opprinnelige bygningen og for en nyanlegning av Schinkelplatz og gjenoppbyggingen av Berliner Bauakademie. Utenriksministeriet var senter for de diplomatiske tjenester i DDR. Det var ledet av utenriksministeren, de tallrike stedfordtrederne for utenriksministeren og statssekretæren. Når det gjaldt faktisk politisk innflytelse hadde utenriksministeren mindre av den enn Sentralkomiteesekretæren for Utenrikspolitikk i SEDs Politbyrå. Galleri. a> i tidligere Ministerium für Auswärtige Angelegenheiten der DDR Terry Slater. Terry Slater (født i London, England) er en engelsk tidligere musiker og musikkmanager. Karriere. Som ung spilte han som konsertmusiker for band som Chuck Berry, Fats Domino, Little Richard og Everly Brothers med flere. Etter mange år som konsertmusiker, begynte han i 1972 og jobbe innen musikkbransjens kommersielle side, blant annet med en karriere i EMI i England, hvor han tilslutt endte som direktør i 1979. Han jobbet med band og artister som Queen, Kate Bush,Sex Pistols og Duran Duran. Han sluttet etter en stund og jobbet selvstendig på jakt etter talentfulle band. Slater og a-ha. Slater var den som «oppdaget» det norske popbandet a-ha, og kalles ofte for «det fjerde medlemmet av a-ha». Med hans lange erfaring innen musikkbransjen, ble han bandets første manager, og spilte en vital rolle i historien om a-ha. Sammen med John Ratcliff stiftet han selskapet T.J. Management for å ta seg av a-ha. Samarbeidet tok slutt etter albumet "Memorial Beach" fra 1993. På "Minor Earth Major Sky" fra 2000, bandets første album etter en syv år lang pause, var det Brian Lane og hans Bandana Management som sto for managementet. Reed-ventil. Reed-ventil er vanligvis i bruk i høytytende versjoner av to-taktsmotorer, hvor de kontrollerer luftblandingen til drivstoffet og dets adgang til veivhuset, og videre opp til stempelet. Reed-ventilene hjelper til å skape et overtrykk i veivkammeret, ettersom en 2-takter ikke har ventiler slik som en 4-takter har. Reed-ventilene begrenser flyten av gassene til én retning, åpner og lukker under skiftende press på hver sin side. Moderne versjoner består gjerne av fleksible metaller eller karbonfiber. Reed-ventilen sitter mellom forgasseren og veivhuset. Bushra Ishaq. Bushra Ishaq (født 1985) er en norsk samfunnsdebattant. I 2010 fikk hun Fritt Ords Pris for at «hun med sin klare forankring i muslimsk tro og miljø og med sin argumentasjon og brobyggende form bidratt til å videreutvikle forståelsen av hva det vil si å leve i dagens flerkulturelle samfunn». Bakgrunn, utdannelse og verv. Ishaq er født og oppvokst i Oslo. Hun er utdannet lege vedUniversitetet i Oslo og forsker ved Avdeling for fysiologi, IMB. Ishaq er fast spaltist i Aftenposten, styremedlem i Antirasistisk senter og har siden 2007 vært engasjert i interreligiøs dialog med verv i kontaktgruppen mellom Islamsk råd Norge og Mellomkirkelig råd. I 2011 ble hun utnevnt som medlem i Høyres religionspolitiske utvalg som en partipolitisk uavhengig stemme. Fra 2010 har Ishaq representert Norge i det internasjonale forumet One Young World, etter nominasjon fra kronprins Haakon Tidligere har hun sittet som leder i Muslimsk studentsamfunn, som medlem i Kvinnepanelet 2010 nedsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og jobbet for den internasjonale organisasjonen Youth Global Harmony Association. Siden 2012 har hun sittet i styret av Norsk klimanettverk. Samfunnsdebattant. For sin rolle som samfunnsdebattant mottok Bushra Ishaq Fritt Ords pris som den yngste vinner noen gang. Juryen omtalte henne som en brobygger ikke bare for sin innsats for institusjonell dialog i form av ulike verv, men også fordi hun bruker media som en kanal for sitt engasjement. «Jeg har bare ett mål, og det er å skape innsikt og forståelse for et mangfoldig norsk samfunn,» uttalte Ishaq til Kulturnytt NRK radio 25. mars 2010 Ishaq har tatt til orde for å beholde nynorsk som sidemål og gjeninnføre norsk skjønnlitterære originaltekster som obligatorisk læringsmål i den norske skolen. Hovedemner. Ishaq ble først kjent under debatten om bruk av hijab i politiet vinteren 2009, hvor hun forsvarte retten til å bruke skaut ut fra en feministisk argumentasjon om kvinnens rett til å velge. Ishaq har belyst fenomenet «Imperialistisk feminisme» og krevd retten til å definere feminismen og angrepet vestlig feminister for det hun oppfatter som deres nedlatende holdninger overfor religiøse kvinner i Vesten og kvinner fra den tredje verden. Hun har skrevet flere artikler i det feministiske tidsskriftet FETT. Ishaq krevd respekt og toleranse for minoriteter. Ishaq har tatt avstand fra dødsstraff for homofile: «For meg som norsk muslim er det viktig å ta entydig og helt klar avstand fra dødsstraff eller noen former for straff mot homofile. Vi kan ikke leve i et samfunn med sjikane og hat mot homofile». Ishaq har skrevet en artikkelserie om «Islam, økologi og klima» i tidsskriftet Salam og engasjementet for Grønne moskeer, samt kampanjen «10:10 NORGE» Always Outnumbered, Never Outgunned. "Always Outnumbered, Never Outgunned" er et musikkalbum med The Prodigy. Platen ble innspilt i perioden 1998–2004 og utgitt høsten 2004. Utgitt på selskape XL Recordings. I Norge kom albumet inn på en 5. plass i uke 26/2004, men gikk ut neste uke med en 28. plass. Big. Tom Hanks på «Governor’s Ball party» like etter Oscar-utdelingen i 1989 "Big" er en kritikerrost og prisbelønnet amerikansk komedie- og fantasyfilm fra 1988 med Tom Hanks i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Elizabeth Perkins, Robert Loggia og John Heard. Regi er ved Penny Marshall mens manus ble utarbeidet av Gary Ross og Anne Spielberg. Filmen ble meget godt mottatt av filmkritikerne og ble en stor publikumssuksess på amerikanske kinoer. Den oppnådde også en viss suksess utenfor USA. Den endte opp som den fjerde mest innbringende filmen på amerikanske kinoer i 1988. "Big" ble Tom Hanks' internasjonale gjennombrudd som skuespiller. Filmen ble også Penny Marshalls store gjennombrudd som regissør. Hun ble, med denne filmen, den første kvinnelige regissøren i USA som passerte $100 millioner på amerikanske kinoer. Filmen ble tildelt en rekke priser, blant annet en Saturn Award, en People's Choice Award og en spesialpris ved Filmfestivalen i Venezia. Tom Hanks vant også flere priser, blant annet en Golden Globe og en Saturn Award. Det kan også nevnes at filmen ble nominert til to Oscar-priser (beste mannlige hovedrolle og beste manus). Handling. 13 år gamle Josh er en litt pusslete gutt som mislykkes da han forsøker på å imponere en eldre jente. Han føler seg ydmyket og ønsker at han var voksen. Senere på kvelden besøker han et omstreifende tivoli og kommer han over en mystisk spåmaskin, og etter å ha ytret sitt store ønske spytter maskinen ut et kort som sier «your wish is granted». Dagen etter våkner han til sin forskrekkelse opp i en 30-årings skikkelse (Tom Hanks). Dermed kan han ikke gå på skolen. Hjemme blir han jaget vakk av sin mor som tror han er en innbruddstyv. Han innser at han må gjøre som andre voksne og drar derfor til New York hvor han får seg jobb på en leketøysfabrikk. Med sine naturlige evner til å vite hva en guttunge ønsker seg av leketøy gjør han lynkarriere og får i tillegg napp hos drømmedama ved firmaet. Men livet er ikke bare lett for en 13-åring i voksen skikkelse og etterhvert som ting tårner seg opp begynner han lengte tilbake til sin tapte barndom. Sammen med sin barndomsvenn starter han jakten etter det omstreifende tivoliet og den mystiske spåmaskinen slik at den kan gjøre ham til barn igjen. Filmanmelderne og publikum. "Big" ble meget godt mottatt av filmanmelderne og har oppnådd så mye som 96% på Rotten Tomatoes og 70% på Metacritic. De amerikanske avisene og magasinene som var særlig begeistret innbefatter "USA Today (top-score), TV Guide, Boston Globe, Los Angeles Times, The New York Times, Variety, Wall Street Journal, Washington Post, San Francisco Chronicle og Chicago Tribune". Den eneste kjente avisen som gav den middelmådig omtale var "Chicago Sun-Times", mens den eneste negative var "Chicago Reader". Filmen ble en stor suksess på amerikanske kinoer, hvor den innbrakte over $115 millioner. Den endte dermed opp som den fjerde mest innbringene filmen i USA i 1988. Den innbrakte $36,7 millioner på kinoer utenfor USA og endte dermed opp på en total på $151,7 millioner. Den innbrakte 15,1 millioner kroner i Sverige og ble sett av over 327 000 publikumere der. I Norge. Filmen fikk terningkast fire av "Dagbladets" anmelder. Nettsiden CINERAMA gav DVD-utgivelsen terningkast fire i 2001. Nettsidens anmelder skrev følgende kommentar: «"Big er helt klart rettet mot et forholdsvis ungt publikum, og da blir kritikken av karakterdybde muligens noe feil. Vi husker filmen som ganske festlig fra kinodagene, men etter flere gjensyn (og en del år - vi har vel blitt for voksne?) er det ikke fullt så stas. Filmen er veldig sjarmerende, men ikke så morsom som vi husket, og vi lander derfor et eller annet sted mellom fire og fem"». Musikal. I 1996 ble filmen overført til scenen som musikal. Stykket hadde premiere i Detroit i januar 1996 og i juni ble stykket satt opp på Broadway. J.E.B. Stuart. James Ewell Brown «Jeb» Stuart (født 6. februar 1833, død 12. mai 1864) var en amerikansk offiser fra Virginia og konføderert general under den amerikanske borgerkrigen. Han var kjent blant sine venner som «Jeb» på grunn av initialene hans. Stuart var kavalerikommandant kjent for sin dyktige rekognosering og bruken av kavaleri i støtte for offensive operasjoner. Han kultiverte et ridderimage (rødlinjet grå kappe, gul sløyfe, hatten på skrå med påfuglfjær, røde blomster i knappepynten, luktet ofte av parfyme), men hans seriøse arbeid gjorde ham til de betrodde øynene og ørene til Robert E. Lees hær, og han inspirerte den sørlige moralen. Stuart ble uteksaminert fra West Point i 1854 og tjenestegjorde i Texas og Kansas med US Army. Han var veteran fra pionérkonfliktene med indianere og voldelighetene i Bleeding Kansas. Han deltok i arrestasjonen av John Brown ved Harpers Ferry. Han trakk seg fra US Army da hjemstaten Virginia rev seg løs fra Unionen og tjenestegjorde først under Stonewall Jackson i Shenandoah Valley Etter hvert fikk han stadig viktigere kommandoer i Army of Northern Virginia hvor han spilte en rolle i samtlige felttog hæren var involvert i frem til han døde. Han fikk rykte som fryktløs kavalerikommandant, og ved to anledninger (under Peninsula-felttoget og Maryland-felttoget) førte han sin avdeling helt rundt unionshæren Army of the Potomac, noe han ble berømt for og som ydmyket Nordstatene. I slaget ved Chancellorsville utmerket han seg som midlertidig kommandant for den sårede Stonewall Jacksons infanterikorps. Stuarts kanskje mest berømte felttog, Gettysburg-felttoget, ble ødelagt da han ble overrasket av et angrep fra unionskavaleri i slaget ved Brandy Station og av at han var borte fra Lees hær i en lengre periode. Dette førte til at general Lee var uten informasjon om unionsstyrkenes bevegelser og dette kan ha bidratt til Konføderasjonens nederlag i slaget ved Gettysburg. Stuart fikk betydelig kritikk fra sørlig presse i tillegg til etterkrigstidens Lost Cause-bevegelse, men historikere har ikke klart å bli enige om Stuarts handlinger var helt hans feil eller om det dreide seg om uhell og uklare ordrer fra Lee. Under Overland-felttoget i 1864, satte generalmajor Philip Sheridans kavaleri i gang en offensiv for å beseire Stuart som ble dødelig såret i slaget ved Yellow Tavern. Tidlig liv. Stuart ble født på Laurel Hill Farm, en plantasje i Patrick County i Virginia, nær grensa til Nord-Carolina. Han var det åttende av elleve barn. Hans oldefar, major Alexander Stuart, ledet et regiment i slaget ved Guilford Court under den amerikanske uavhengighetskrigen. Hans far, Archibald Stuart, var veteran fra 1812-krigen, slaveholder, advokat og demokrat-politiker som også satt en periode i Representantenes hus. Archibald var fetter av Alexander Hugh Holmes Stuart. Elizabeth Letcher Pannill Stuart, Jebs mor, som var kjent som en strengt religiøs kvinne med god sans for forretninger, drev familiegården. Stuart fikk sin skolegang hjemme av sin mor og privatlærere frem til han var 12 år. Da han forlot Laurel Hill og ble undervist av forskjellige lærere i Wytheville og hjemme hos hans tante Anne (Archibalds søster) og hennes mann, dommer James Ewell Brown, i Danville. Han begynte på Emory & Henry College da han var 15 og gikk der fra 1848 til 1850. I løpet av sommeren 1848 forsøkte Stuart å innrullere seg i hæren, men ble avvist som for ung. Han skaffet seg plass ved West Point i 1850 ved hjelp av kongressrepresentanten Thomas H. Averett, mannen som hadde beseiret hans far i valget i 1848. Stuart var en populær student som trivdes ved West Point. Klassekameratene kalte ham «Beauty», selv om han ikke var så kjekk i tenårene. Han hadde en hake som var «så kort og tilbaketrukket som mulig og ødela hans ellers fine utseende.» Han lot raskt skjegget vokse etter at han ble uteksaminert og en medoffiser bemerket at han var «den eneste mannen han noen gang så som [et] skjegg forbedret.» Robert E. Lee ble utnevnt til tilsynshavende på akademiet i 1852, og Stuart ble venn med Lee-familien og møtte dem sosialt ved flere anledninger. Lees nevø, William Henry Fitzhugh Lee, ankom også akademiet i 1852. I Stuarts siste år, i tillegg til å oppnå kadettgraden som andre kaptein i korpset, var han en av åtte kadetter som fikk ærestittelen «kavalerioffiser» for sine evner med hester. Stuart ble uteksaminert som nr. 13 av 46 i 1854. Han ble rangert som nr. 10 i kavaleritaktikk. Han likte undervisningen i byggeteknikk ved akademiet og gjorde det godt i matematikk. Hans begrensete evner innen tegning reduserte hans muligheter innen byggeteknikk, og han endte som nr. 29 i den disiplinen. Der er en tradisjon i Stuart-familien som sier at han med vilje begrenset sine akademiske prestasjoner det siste året for å unngå å tjenestegjøre blant de beste i Corps of Engineers som han anså som kjedelig. US Army. Stuart ble midlertidig fenrik i US Mounted Rifles i Texas. Etter en krevende reise, nådde han Fort Davis den 28. januar 1855, og han var i tre måneder en av lederne for speideroppdrag langs veien mellom San Antonio og El Paso. Han ble snart overført til det nyopprettede 1. kavaleriregimentet ved Fort Leavenworth i Kansas-territoriet hvor han ble intendant på regimentsnivå og offiser under ledelse av oberst Edwin Vose Sumner. Han ble forfremmet til løytnant i 1855. Stuart møtte samme år Flora Cooke, datteren til kommandanten for 2nd U.S. Dragoon Regiment, oberstløytnant Philip St. George Cooke. Burke Davis beskrev Flora som «en dyktig rytter, og selv om hun ikke var pen, virkelig sjarmerende,» som «Stuart gav etter for, knapt uten kamp.» De ble forlovet i september, mindre enn to måneder etter at de møttes. Stuart skrev humoristisk om sin raske kurtisering på latin, «"Veni, Vidi, Victus sum"» (Jeg kom, jeg så, jeg var erobret). Et gallabryllup var planlagt i Fort Riley i Kansas, men dødsfallet til Stuarts far den 20. september førte til endring i planene og bryllupet den 14. november var lite og kun bevitnet av familie. Stuarts første barn, en datter, døde i fødselen i 1857. Paret eide to slaver frem til 1859, en arvet fra sin fars eiendom, den andre var kjøpt. Stuarts evne til å lede ble snart anerkjent. Han var veteran fra prionérkonfliktene med indianere og førkrigstidens voldeligheter i Bleeding Kansas. Han ble såret den 29. juli 1857 mens han kjempet ved Solomon-elva i Kansas mot cheyennene. Sumner beordret et angrep med trukne sabler mot en bølge av indianerpiler. Stuart og tre andre løytnanter spredte krigerne og jaget etter en av dem som Stuart såret i låret med pistolen sin. Cheyennen snudde seg og skjøt mot Stuart med en gammeldags pistol og traff ham i brystet med en kule som ikke gjorde mer skade enn å gjennombore huden. Stuart returnerte i september til Fort Leavenworth og ble gjenforent med sin kone. 14. november 1857 fødte Flora en datter som også fikk navnet Flora. Familien flyttet tidlig i 1858 til Fort Riley hvor de ble værende i tre år. Stuart utviklet i 1859 en ny type kavaleriutstyr som han fikk patentnummer 25 684 for den 4. oktober; en sabelkrok eller en «forbedret metode å feste sabelen til belte». Amerikanske myndigheter betalte Stuart $5000 for bruksrettigheter, og Stuart inngikk kontrakt med Knorr, Nece og Co. i Philadelphia for å produsere kroken sin. Mens han var i Washington, DC, for å diskutere kontrakter med myndighetene, og i forbindelse med hans søknad om en utnevnelse til intendantur-avdelingen, hørte Stuart om John Browns raid mot det amerikanske arsenalet ved Harpers Ferry. Stuart meldte seg frivillig som adjutant for oberst Robert E. Lee med et kompani US Marines fra Washington Navy Yard og fire kompanier fra militsen i Maryland. Stuart gjenkjente «Old Ossawattomie Brown» fra sine dager i Kansas mens han leverte Lees nedskrevne overgivelsesultimatum til lederen for gruppen som hadde kalt seg Isaac Smith. Stuart ble forfremmet til kaptein den 22. april 1861, men sa trakk seg fra US Army den 3. mai 1861 for å slutte seg til Konføderasjonens hær etter at Virginia løsrev seg. Oppsigelsesbrevet han sendte fra Cairo ble akseptert av krigsdepartementet den 14. mai. Da han hørte at svigerfaren, oberst Cooke, ville bli værende i den amerikanske hæren under den kommende krigen, skrev Stuart til sin svoger, den fremtidige konfødererte brigadegeneralen John Rogers Cooke at «han vil angre det en gang, og det vil være kontinuerlig.» 26. juni fødte Flora en sønn, Philip St. George Cooke Stuart, men faren hans endret navnet til James Ewell Brown Stuart jr («Jimmie») sent i 1861 i avsky for sin svigerfar. Tidlig tjeneste. Stuart fikk verv som oberstløytnant i Virginias infanteri i Konføderasjonens hær den 10. mai 1861. Generalmajor Robert E. Lee som nå var øverstkommanderende for Virginias væpnede styrker, beordret ham å melde seg til oberst Thomas J. Jackson ved Harpers Ferry. Jackson valgte å ignorere Stuarts infanteritilknytning og gjorde ham til kommandant for alle kavalerikompaniene i Army of the Shenandoah den 4. juli, organisert som 1st Virginia Cavalry Regiment. Han ble forfremmet til oberst den 16. juli. Etter den tidlige tjenesten i Shenandoah Valley, ledet Stuart sitt regiment i det første slaget ved Bull Run og deltok i forfølgelsen av de retirerende føderale styrkene. Han ledet så hærens utposter langs den øvre Potomac-elva før han fikk kommandoen over kavaleribrigaden for hæren som da var kjent som Army of the Potomac (senere kalt Army of Northern Virginia). Han ble forfremmet til brigadegeneral den 24. september 1861. Peninsula. Unionens Army of the Potomac satte i 1862 i gang Peninsula-felttoget mot Richmond i Virginia, og Stuarts kavaleribrigade assisterte general Joseph E. Johnstons hær mens den trakk seg tilbake opp Virginiahalvøya foran en tallmessig overlegen fiende. Stuart kjempet i slaget ved Williamsburg, men generelt sett gav ikke terrenget og været på halvøya dem muligheter for kavalerioperasjoner. Men da general Robert E. Lee ble kommandant for Army of Northern Virginia, ba han om at Stuart skulle utføre rekognosering for å bestemme hvorvidt den høyre flanken til unionshæren var sårbar. Stuart dro ut med 1200 menn om morgenen den 12. juni, og etter at han fastslo at flanken virkelig var sårbar, tok han sine menn med på en fullstendig runde rundt unionshæren og returnerte dem 15. juli etter å ha tilbakelagt 230 km med 165 tilfangetatte unionssoldater, 260 hester og esler og forskjellige intendantur- og militærforsyninger. Hans menn møtte ikke alvorlig motstand fra det mer desentraliserte unionskavaleriet som tilfeldigvis ble ledet av hans svigerfar, oberst Cooke. Manøveren var en pr-sensasjon, og Stuart ble møtt med blomsterkronblad som ble strødd foran ham ved Richmond. Han hadde blitt like berømt som Stonewall Jackson i Konføderasjonens øyne. Nord-Virginia. Tidlig under Nord-Virginia-felttoget ble Stuart forfremmet til generalmajor den 25. juli 1862, og hans kommando ble oppgradert til kavaleridivisjon. Han ble nesten tatt til fange og mistet sin lett gjenkjennelige hatt og frakk til de forfølgende føderale under et raid i august, men i et gjengjeldelsesraid ved Catlett's Station dagen etter, klarte han å overkjøre unionshærens leder generalmajor John Popes hovedkvarter. Han tok ikke bare hele Popes uniform, men også ordrer som gav Lee verdifull etterretning som gjaldt forsterkninger til Popes hær. I det andre slaget ved Bull Run (andre Manassas), fulgte Stuarts kavaleri det massive angrepet til James Longstreets infanteri mot Popes hær og beskyttet dets flanke med artilleribatterier. Stuart beordret brigadegeneral Beverly Robertsons brigade til å forfølge de føderale, og i en skarp kamp mot brigadegeneral John Bufords brigade, ble oberst Thomas T. Munfords 2nd Virginia Cavalry overveldet til Stuart sendte ytterligere to regimenter som forsterkninger. Bufords menn, mange av dem i kamp for første gang, trakk seg tilbake over Lewis's Ford og Stuart tok over 300 av dem til fange. Stuarts menn trakasserte de tilbaketrekkende unionskolonnene til felttoget tok slutt i slaget ved Chantilly. Maryland. Under Maryland-felttoget i september 1862, skjulte Stuarts kavaleri hærens nordlige bevegelse. Han har noe av ansvaret for at Robert E. Lee manglet kunnskap om plasseringen og farten til den forfølgende Army of the Potomac under George B. McClellan. I en fem dager lang periode hvilte Stuart sine menn og underholdt lokalbefolkningen med et ball i Urbana. Rapportene hans gjorde ingen referanser til innsamling av etterretning fra speiderne sine eller patruljer. Da unionshæren nærmet seg Lees delte hær, var Stuarts menn innblandet i småtrefninger ved forskjellige punkter ved ankomsten til Frederick, og Stuart klarte ikke å holde sine brigader konsentrert nok til å motstå det kommende tidevannet. Han feilvurderte Unionens fremrykningsruter, ignorerte unionsstyrken som truet Turner's Gap og ba om assistanse fra infanteriet til generalmajor D.H. Hill for å forsvare passene i South Mountain i slaget ved South Mountain. Hesteartilleriet hans bombarderte flanken til unionshæren i det den åpnet sitt angrep i slaget ved Antietam. Midt på ettermiddagen beordret Stonewall Jackson Stuart til å kommandere en vendebevegelse med sitt kavaleri mot Unionens høyre flanke og rygg, noe som dersom det lyktes, skulle følges opp av et infanteriangrep fra West Woods. Stuart begynte med å avfyre flere artillerisalver som ble besvart av «morderisk» motild, og kavaleribevegelsen som Jackson ønsket ble aldri satt i gang. Etter at Lees hær hadde trukket seg tilbake til Virginia, utførte Stuart enda en av sine fryktløse rundturer rundt Army of the Potomac, 200 km på under 60 timer, fra Leesburg i Virginia til så langt nord som Chambersburg i Pennsylvania. Igjen ydmyket han sine motstandere fra Unionen og tok hester og forsyninger, men på bekostning av utmattede menn og dyr, uten at de skaffet seg særlig militær fordel. Jubal Early henviste til det som «den største hestestjelings-ekspedisjonen» som bare «irriterte» fienden. Stuart gav sin venn Jackson en fin ny offiserstunika, dekorert med gullkniplinger, laget av en skredder i Richmond som han mente ville gi Jackson mer utseende til en skikkelig general, noe som Jackson var beryktet for å være knekkende likegyldig til. McClellan rykket sakte sørover med sin hær, oppfordret av president Lincoln til å forfølge Lee. Han krysset Potomac den 26. oktober. Mens Lee begynte å bevege seg for å motstå dette, skjulte Stuart Longstreets korps og gikk inn i tallrike trefninger tidlig i november mot Unionens kavaleri og infanteri rundt Mountville, Aldie og Upperville. Den 6. november fikk Stuart de tunge nyhetene via telegram om at hans datter Flora døde rett før hennes femte fødselsdag av tyfoidfeber den 3. november. Fredericksburg og Chancellorsville. I slaget ved Fredericksburg i desember 1862, beskyttet Stuart og hans kavaleri Jacksons flanke ved Hamilton's Crossing. Mest kjent er hans hesteartilleri som under major John Pelham stod i mot Unionens styrker. General Lee roste hans kavaleri som «effektivt beskyttet vårt høyre, irriterte fienden og ydmyket hans bevegelser ved å henge på flanken hans og angripe når muligheten dukket opp.» Stuart rapporterte til Flora dagen etter at han hadde blitt skutt gjennom pelskragen, men var uskadet. Etter jul gav Lee ordre om at Stuart skulle foreta et raid nord for Rappahannock-elva og «penetrere fiendens rygg, fastslå dersom det er mulig hans posisjoner og bevegelser og påføre ham så stor skade som omstendighetene tillater det.» Stuarts raid bestod av 1800 menn og et hesteartilleribatteri og nådde så langt nord som 7 km sør for Fairfax Court House, tok 250 fanger, hester, muldyr og forsyninger. Ved å tappe telegraflinjer snappet hans signalmenn opp meldinger mellom unionskommandantene, og Stuart sendte et personlig telegram til Unionens intendanturgeneral Montgomery C. Meigs: «General Meigs i fremtiden vennligst skaff bedre muldyr; De du har skaffet i det siste er svært utilstrekkelige.» Stuarts kavaleri støtte sammen med et unionsraid ved Kelly's Ford. Den lille seieren ble preget av major Pelhams død som gav Stuart stor sorg siden han var som en yngre bror for ham. Han skrev til en konføderert kongressmann at «den edle, den ridderlige, den gallante Pelham er ikke mer... La smertens tårer som vi har felt, melankolien av sorgen gjennom min kommando være vitne.» Flora var gravid på dette tidspunktet, og Stuart fortalte henne at dersom det ble en gutt, ønsket han at han skulle hete John Pelham Stuart. Virginia Pelham Stuart ble født 9. oktober. I slaget ved Chancellorsville fulgte Stuart Jackson på hans berømte flankemarsj den 2. mai 1863, og startet å forfølge de tilbaketrekkende soldatene i Unionens XI Corps da han fikk beskjed om at både Jackson og hans fremste divisjonskommandant, generalmajor A.P. Hill, var blitt såret. Hill gikk forbi den nest fremste infanterigeneralen i korpset, brigadegeneral Robert E. Rodes, og sendte en melding som beordret Stuart til å ta kommandoen over II Corps. Forsinkelsene i forbindelse med denne endringen i kommandostrukturen gjorde i praksis slutt på flankeangrepet den natten, men Stuart presterte svært godt som kommandant for infanterikorpset dagen etter. Han satte i gang et sterkt og velkoordinert angrep mot Unionens høyre flanke ved Chancellorsville. Da unionsstyrkene oppga Hazel Grive, var Stuart rask med å okkupere den og bombardere Unionens stillinger med artilleri. Stuart ga fra seg infanterikommandoen den 6. mai da Hill returnerte til tjeneste. Stonewall Jackson døde den 10. mai, og Stuart var igjen knust av tapet av en nær venn. Han fortalte sin stab at dødsfallet var en «nasjonal katastrofe». Jacksons kone, Mary Anna, skrev til Stuart den 1. august og takket ham for sympatien: «Jeg trenger ikke forsikre deg om det du allerede vet, at ditt vennskap og beundring var varmt gjengjeldt av ham. Jeg har ofte hørt ham snakke om general Stuart som en av hans nære personlige venner og også uttrykt beundringen for dine kvaliteter som soldat.» Brandy Station. Stuart returnerte til kavaleriet til Gettysburg-felttoget og opplevde sine to laveste punkt i karrieren. Det startet med slaget ved Brandy Station, den største hovedsakelige kavaleritrefningen i krigen. To av Lees infanterikorps hadde den 5. juni slått leir i og rundt Culpeper. 10 km mot nordøst slo Stuart leir og holdt linja til Rappahannock-elva, for det meste nær Brandy Station og dekket den konfødererte hæren mot overraskelsesangrep fra fienden. Stuart ba general Lee om en fullstendig feltfremvisning av sine styrker. Denne store fremvisningen den 5. juni inkluderte nesten 9000 ridende soldater og 4 batterier med hesteartilleri som angrep i simulert slag ved Inlet Station, rundt 3 km sørvest for Brandy Station. Lee rakk ikke å bivåne fremvisningen, men den ble gjentatt for ham den 8. juni, selv om den reprise-oppvisningen var begrenset til en enkel parade uten slagsimulasjoner. Til tross for det lave aktivitetsnivået, klaget noen av kavaleristene og avisreporterne som var tilstede på at det eneste Stuart gjorde var å fore sitt eget ego og utmatte hestene. Lee beordret Stuart til å krysse Rappahannock dagen etter og raide Unionens fremskutte stillinger, dekke den konfødererte hæren fra observasjon eller innblanding etter hvert som den beveget seg nordover. Stuart beordret sine trette styrker tilbake inn i bivuakkene rundt Brandy Station slik at de kunne hvile før den kommende offensive aksjonen. Kommandanten for Army of Potomac, generalmajor Joseph Hooker, tolket Stuarts nærvær rundt Culpeper som en indikator på forberedelse til et raid på sin hærs forsyningslinjer. Som en reaksjon på dette beordret han sin kavalerikommandant, generalmajor Alfred Pleasonton til å ta kombinerte styrker på 8000 kavalerister og 3000 infanterister på et «ødeleggende raid» for å «spre og ødelegge» de 9500 konfødererte soldatene. Pleasantons styrke krysset Rappahannock i to kolonner den 9. juni 1863. Den første krysningen ved Beverly's Ford (brigadegeneral John Bufords divisjon) tok Stuart på senga og vekket ham og hans stab ved lyden av beskytning med kanoner. Den andre krysningen ved Kelly's Ford overrasket igjen Stuart, og de konfødererte oppdaget at de ble angrepet fra forfra og bakfra i et kaos av ridende kamp. En rekke forvirrende angrep og motangrep sveipet frem og tilbake over Fleetwood Hill som hadde vært Stuarts hovedkvarter natten før. Etter ti timers kamper, beordret Pleasonton sine menn til å trekke seg tilbake over Rappahannock. Stuart hevdet at han hadde vunnet en seier siden de konfødererte behersket slagmarken, men Brandy Station regnes som en taktisk uavgjort, og begge sider kom til kort. Pleasonton var ikke i stand til å sette Stuarts styrker ut av spill i et viktig felttog, og han trakk seg tilbake før han fant posisjonen til Lees infanteri i nærheten. Men det faktum at det sørlige kavaleriet ikke hadde oppdaget bevegelsen til to store kolonner med unionskavaleri og at de ble offer for et overraskelsesangrep, var en ydmykelse som førte til alvorlig kritikk fra medgeneraler og den sørlige pressen. Kampen avslørte også den økende kompetansen til unionskavaleriet og forespeilet nedgangen til det tidligere uovervinnelige sørlige kavaleriet. Stuarts utflukt i Gettysburg-felttoget. Stuarts rundtur (vises med rød prikkete linje) under Gettysburg-felttoget 3.juni-3.juli 1863 Etter en rekke mindre kavalerislag i juni mens Lees hær begynte å marsjere nordover gjennom Shenandoah Valley, kan Stuart ha hatt æren fra reisene rundt fiendens hær i tankene igjen, med et ønske om å fjerne den skampletten ryktet hans var påført etter overraskelsen ved Brandy Station. General Lee gav ordre til Stuart den 22. juni om hvordan han skulle delta i marsjen nordover, og det eksakte innholdet i disse ordrene har blitt diskutert av deltakere og historikere helt siden den gang, men essensen var at han hadde instrukser om å bevokte fjellpassene med deler av styrken sin, mens Army of Northern Virginia fremdeles var sør for Potomac, og at han skulle krysse elva med resten av hæren og dekke den høyre flanken til Ewells andre korps. Istedet for å ta en direkte rute nordover nær Blue Ridge Mountains, valgte Stuart å nå Ewells flanke ved å ta sine tre beste brigader (de til brigadegeneralene Wade Hampton III og Fitzhugh Lee og oberst John R. Chambliss, den siste erstattet den sårede brigadegeneralen William Henry Fitzhugh Lee) mellom unionshæren og Washington, bevege seg nordover gjennom Rockville til Westminster og inn i Pennsylvania i håp om å ta forsyninger langs ruten og skape kaos nær fiendens hovedstad. Stuart og hans tre brigader forlot Salem Depot kl. 01.00 den 25. juni. Dessverre for Stuarts plan var unionshærens bevegelse i gang og hans foreslåtte rute var blokkert av kolonner av føderalt infanteri som tvang ham til å dra lengre mot øst enn det han og general Lee hadde forventet. Dette forhindret Stuart i å slutte seg til Ewell slik ordren lød og fratok Lee bruken av hans beste kavaleristyrke, «øynene og ørene» til hæren, mens de rykket frem over ukjent fiendtlig territorium. Stuarts kommando krysset Potomac kl. 03.00 den 28. juni. Ved Rockville erobret de et vogntog på 140 helt nye, fullastede vogner og muldyr. Dette vogntoget skulle vise seg å bli til logitisk hindring for Stuarts fremrykning, men han tolket Lees ordrer som at det var viktig å samle forsyninger. Avstanden til de konfødererte raiderne førte til usikkerhet i nasjonens hovedstad og to av Unionens kavaleribrigader og et artilleribatteri ble sendt for å forfølge de konfødererte. Stuart skal ha sagt at hadde det ikke vært for hans slitne hester «ville han ha marsjert ned 7th Street Road [og] tatt Abe og regjeringen til fange.» Mennene hans hadde en kort trefning den 29. juni med og overveldet to kompanier med unionskavaleri og jaget dem en lang distanse på Baltimore Road, noe som Stuart hevdet førte til «stor panikk» i byen Baltimore. Fronten til Stuarts kolonne traff på brigadegeneral Hugh Judson Kilpatricks kavaleri da det passerte gjennom Hanover og spredte det den 30. juni. Slaget ved Hanover endte etter at Kilpatricks menn omgrupperte seg og drev de konfødererte ut av landsbyen. Stuarts brigader hadde vært i bedre posisjon til å bevokte sitt erobrede vogntog enn å dra fordel av trefningen med Kilpatrick. Etter en 33 km lang reise i mørket, nådde hans utmattede menn Dover om morgenen den 1. juli, samtidig med at slaget ved Gettysburg startet uten dem. Stuart satte så kursen mot Carlisle i håp om å finne Ewell. Han sendte noen få granater inn i landsbyen tidlig om kvelden den 1. juli og brente Carlisle Barracks før han trakk seg tilbake sørover mot Gettysburg. Han og hoveddelen av styrken hans nådde Lee ved Gettysburg om ettermiddagen den 2. juli. Han beordret Wade Hampton skulle dekke den venstre ryggen til de konfødererte slaglinjene, og Hampton kjempet mot brigadegeneral George Armstrong Custer i slaget ved Hunterstown før han sluttet seg til Stuart ved Gettysburg. Gettysburg og dets etterspill. Da Stuart ankom Gettysburg om ettermiddagen den 2. juli sammen med karavanen av erobrede unionsforsyninger, fikk han en sjelden reprimande fra Lee. Ingen bevitnet det private møtet mellom Lee og Stuart, men rapporter sirkulerte ved hovedkvarteret om at Lees hilsen var «uventet og kjølig». Oberst Edward Porter Alexander skrev at «selv om Lee kun sa «Vel, general, du er her til slutt», antydet hans oppførsel reprimande, og slik ble det forstått av Stuart.» På den siste dagen av slaget, fikk Stuart ordre om å komme seg inn bak fienden og forstyrre hans kommunikasjonslinjer samtidig som Pickett's Charge ble sendt mot unionsstillingene ved Cemetery Ridge, men angrepet hans på East Cavalry Field ble slått tilbake av unionskavaleri under brigadegeneralene David McMurtrie Gregg og George Custer. Under retretten fra Gettysburg hadde Stuart hele sin oppmerksomhet rettet mot å støtte hærens bevegelser og lyktes i å beskytte den mot aggressive kavaleriforfølgelser og eskorterte tusenvis av vogner med sårede menn og erobrede forsyninger over vanskelige veier og gjennom dårlig vær. Tallrike trefninger og mindre slag skjedde under beskyttelsen og forsinkelsesaksjonene i retretten. Stuarts menn var de siste enhetene som krysset Potomac da de returnerte til Virgina som «vrak, fullstendig utmattede og nedbrutte.» Moderne forskere forblir delte i vurderingen av Stuarts skyld. Edward G. Longacre hevder at Lee med vilje gav Stuart vide fullmakter i sine ordrer og kunne ikke klage på Stuarts sene ankomst ved Gettysburg fordi han ikke hadde angitt noen dato som kavaleriet skulle knytte seg til Ewell. De tre og en halv brigadene av kavaleriet som var igjen med hovedhæren var nok til at Lee kunne forsere fiendens territorium trygt og at hans valg i å ikke bruke disse brigadene effektivt ikke kan skyldes på Stuart. Edwin B. Coddington henviser til «tragedien» Stuart i Gettysburg-felttoget og vurderer at da Fitzhugh Lee stilte spørsmålet om «hvorvidt Stuart utøvde de vide fullmaktene "som uten tvil ble gitt ham med god dømmekraft"», er svaret nei. Men i svar til historikere som hevder at Stuarts fravær gjorde at Lee ble overrasket ved Gettysburg, peker Coddington på at unionskommandanten, generalmajor George G. Meade, var like overrasket, og at den innledende fordelen lå hos Lee. Eric J. Wittenberg og J. David Petruzzi har konkludert med at der var «nok av skyld å dele ut» og at feilen skulle vært delt mellom Stuart, mangelen på konsise ordrer fra Lee og Richard S. Ewell som burde ha forsøkt hardere å få forbindelse med Stuart nordøst for Gettysburg. Jeffrey D. Wert anerkjenner at Lee, hans offiserer og kjempingen til Army of the Potomac bærer ansvaret for det konfødererte tapet ved Gettysburg, men hevder at «Stuart sviktet Lee og hæren i rekongnosering ved Gettysburg... Lee stolte på ham og gav ham vide fullmakter, men Stuart utviste dårlig dømmekraft.» Selv om Stuart ikke fikk reprimande eller ble disiplinert på noe offisielt vis for sin rolle i Gettysburg-felttoget, er det verdt å merke seg at hans utnevnelse til korpskommandant den 9. september 1863, ikke inkluderte en forfremmelse til generalløytnant. Edward Bonekemper skrev at siden alle andre korpskommandanter i Army of Northern Virginia hadde denne graden, kunne Lees avgjørelse om å beholde Stuart på graden generalmajor, mens han samtidig forfremmet Stuarts underordnede Wade Hampton og Fitzhugh Lee til generalmajorer, kunne ble regnet som en reprimande. Jeffrey D. Wert skrev at der ikke er bevis for at Lee vurderte Stuarts prestasjoner under Gettysburg-felttoget og at det er «mer sannsynlig at Lee mente ansvaret i ledelsen for et kavalerikorps ikke tilsvarte de i et infanterikorps.» Høsten 1863 og Overland-felttoget i 1864. Lee reorganiserte sitt kavaleri den 9. september og opprettet et kavalerikorps for Stuart med to divisjoner med tre brigader hver. I Bristoe-felttoget fikk Stuart i oppgave å lede en bred vendebevegelse i et forsøk på å komme seg inn bak fiendens rygg, men general Meade trakk tilbake sin hær på dyktig vis uten å gi muligheter for fordeler. Den 13. oktober snublet Stuart inn i de bakre vaktpostene til Unionens III Corps nær Warrenton. Ewells korps ble sendt for å redde ham, men Stuart gjemte sine styrker i en skogkledd ravine til III Corps som ikke ante hvilken fare den befant seg i, beveget seg videre, og assistansen ble ikke nødvendig. Da Meade trakk seg tilbake mot Manassas Junction, utkjempet brigader fra II Corps en kamp i bakdelen av hæren mot Stuarts kavaleri og infanteriet til brigadegeneral Harry T. Hays' divisjon nær Auburn den 14. oktober. Stuarts kavaleri bløffet Warrens infanteri og unnslapp katastrofen. Etter at de konfødererte ble slått tilbake i slaget ved Bristoe Station og en avbrutt fremrykning mot Centreville, forsvarte Stuarts kavaleri tilbaketrekningen til Lees hær fra området i nærheten av Manassas Junction. Judson Kilpatricks unionskavaleri forfulgte Stuarts kavaleri langs Warrenton Turnpike, men ble lurt inn i et bakholdsangrep nær Chestnut Hill og flyktet. De føderale styrkene ble spredt og jaget 8 km i en affære som ble kjent som «Buckland Races». Den sørlige pressen begynte å stilne sin kritikk av Stuarts etter hans vellykkede prestasjon under høstfelttoget. Overland-felttoget, generalløytnant Ulysses S. Grants offensiv mot Lee våren 1864, begynte i slaget ved Wilderness hvor Stuart aggressivt presset Thomas L. Rossers Laurel Brigade inn i kamp mot George Custers bedre bevæpnede Michigan Brigade, noe som førte til betydelige tap. General Lee sendte en melding til Stuart: «Det er svært viktig å redde ditt kavaleri og ikke utmatte det nå... Du må bruke din gode dømmekraft til å gjøre ethvert angrep som kan gi fordeler.» Ettersom arméene manøvrerte mot deres neste konfrontasjon i slaget ved Spotsylvania Court House, utkjempet Stuarts kavaleri uthalingsaksjoner mot Unionens kavaleri. Hans forsvar ved Laurel Hill, hvor han også ledet infanteriet til brigadegeneral Joseph B. Kershaw, forsinket fremrykningen til den føderale hæren i nesten fem kritiske timer. Yellow Tavern og Stuarts død. Kommandanten for Army of the Potomac, generalmajor Meade, og hans kavalerikommandant, generalmajor Philip Sheridan, kranglet om unionskavaleriets prestasjoner i de to første trefningene i Overland-felttoget. Sheridan hevdet at han ønsket å «konsentrere hele kavaleriet, rykke ut i full styrke mot Stuarts styrker og piske det.» Meade rapporterte kommentaren til Grant som svarte: «Sa Sheridan det? Vel, han vet vanligvis hva han snakker om. La ham starte med en gang og gjøre det.» Sheridan organiserte umiddelbart et raid mot Konføderasjonens forsyninger og jernbanelinjer nær Richmond, noe han visste ville føre Stuart til slaget. Sheridan rykket aggressivt mot sørøst, krysset North Anna-elva og tok Beaver Dam Station på Virginia Central Railroad hvor hans menn frigjorde et togn med 3000 unionsfanger og ødela mer enn en million rasjoner og medisinske forsyninger til Lees hær. Stuart sendte en styrke på rundt 3000 kavalerister for å avskjære Sheridans kavaleri, mer enn tre ganger deres antall. Han og hans adjutant, major Andrew R. Venable, forfulgte unionsstyrkene og klarte å stoppe en kort stund langs veien for å hilse på Stuarts kone, Flora, og barna hans, Jimmie og Virginia. Venable skrev om Stuart at «han fortalte meg at han aldri forventet å overleve krigen, og at dersom vi ble erobret, ønsket han ikke å leve.» Slaget ved Yellow Tavern skjedde den 11. mai ved en forlatt kro som lå 10 km nord for Richmond. De konfødererte styrkene gjorde hard motstand fra det lave høyededraget som grenset til veien til Richmond. De kjempet i mer enn tre timer. Et motangrep fra 1st Virginia Cavalry presset de fremrykkende unionsstyrkene tilbake fra toppen, idet Stuart som satt på hesten ropte oppmuntrende. Idet 5th Michigan Cavalry strømmet i retrett forbi Stuart, snudde en menig unionssoldat som var uten hest, den 48 år gamle tidligere skarpskytteren John A. Huff seg, og skjøt Stuart med sin.44-kaliber pistol fra en avstand av 10-30 meter. Pistolsåret viste seg å være dødelig. Det traff Stuart i hans venstre side, skar gjennom magen hans og gikk ut i ryggen, en tomme til høyre for ryggraden. Han ble ført til Richmond i påvente av ankomsten til hans kone i hjemmet til hans svoger, dr. Charles Brewer. Stuart beordret at sverdet og sporene hans skulle gis til sønnen. Hans siste hviskende ord var: «Jeg har gitt opp. Må Guds vilje skje.» Han døde kl. 19.38 den 12. mai, dagen etter slaget, 31 år gammel. Stuart ble gravlagt i Richmonds Hollywood Cemetery. Da han fikk høre at Stuart var død, skal general Lee ha sagt at han knapt kan la være å gråte bare Stuarts navn ble nevnt og at Stuart aldri hadde gitt ham dårlig informasjon. Flora bar svart i sorg resten av livet og giftet seg aldri igjen. Hun bodde i Saltville i 15 år etter krigen hvor hun åpnet og underviste ved en skole i en tømmerhytte. Hun arbeidet fra 1880 til 1898 som rektor for Virginia Female Insitute i Staunton, en stilling som Robert E. Lee hadde anbefalt henne. I 1907 ble instituttet gitt navnet Stuart Hall School til ære for henne. Da hennes datter Virginia døde på grunn av komplikasjoner i barnefødsel i 1898, trakk Flora seg tilbake fra instituttet og flyttet til Norfolk hvor hun hjalp Virginias enkemann, Robert Page Waller, med å oppdra sine barnebarn. Hun døde i Norfolk den 10. mai 1923 etter at hun slo hodet i et fall. Hun er gravlagt ved siden av hennes ektemann og deres datter i Richmond Ettermæle. I likhet med hans nære venn, Stonewall Jackson, var J.E.B. Stuart en legendatisk figur og regnes som en av de store kavalerikommandantene i amerikansk historie. Hans venn og klassekamerat fra West Point, Unionens generalmajor John Sedgwick sa at Stuart var «den største kavalerioffiseren som noen gang var født i Amerika.» Jackson og Stuart som begge ble drept i slag, hadde fargerike offentlige image, selv om den siste ser ut til å ha vært mer bevisst. En statue av general J.E.B. Stuart av skulptøren Frederick Moynihan ble avduket på Richmonds berømte Monument Avenue ved Stuart Circle i 1907. I likhet med Stonewall Jackson vendte rytterstatuen av ham med ansiktet mot nord, noe som indikerte at han døde i krigen. I 1884 ble landsbyen Taylorsville i Virginia gitt det nye navnet Stuart. Den britiske hæren oppkalte to modeller av amerikansk-produserte stridsvogner i andre verdenskrig, M3 og M5, Stuart-stridsvogn til general Stuarts ære. Skoler i Falls Church og Jacksonville er oppkalt etter ham. I desember 2006 ble et personlig konføderert kampflagg, sydd av Flora Stuart, solgt på en auksjon for den høyeste prisen som er betalt for et konføderert flagg, $956 000. Flagget ble håndsydd for Stuart av Flora i 1862, og Stuart bar det i noen av sine mest berømte slag. Men i desember dette året falt det fra fronten av et telt inn i et leirbål og ble skadet. Stuart returnerte det til sin kone sammen med et brev som beskrev uhellet og fortalte om sin nedstemthet for bannerets skade. Flagget ble værende hos Stuart-familien til 1969 da det ble gitt til Stuart Hall i Staunton i Virginia av et barnebarn av den konfødererte generalen. Skolen solgte i stillhet flagget og brevet til en privat samler i 2000. I 2006 ble flagget og brevet som hadde vært utstilt i en ramme i Stuart Hall inngangsparti, solgt separat på auksjonen. NM i friidrett 2009. NM i friidrett 2009 bestod av en rekke arrangementer. Kongepokalene deles ut til for beste prestasjon under Hovedmesterskapet i friidrett for seniorer. Kongepokalvinnere for 2009 ble spydkasteren Andreas Thorkildsen og kappgjengeren Kjersti Tysse Plätzer. Hovedmesterskapet ble arrangert over dagene 31. juli til 2. august 2009 på Stampesletta i Lillehammer. Arrangør var Lillehammer IF. For første gang ble kappgang arrangert som en del av mesterskapsøvelsene i friidrett. __TOC__ 100 meter. Etter fire innledende heat, der Mari Gilde Brubak, Siri Eritsland, Ezinne Okparaebo og Folake Sekinat Akinyemi vant hver sitt, var det to semifinaler. Ezinne Okparaebo vant den ene på tiden 11,81, mens Folake Sekinat Akinyemi vant den andre på 11,95. Åtte utøvere løp finalen, der Okparaebo vant, som hun gjorde året før. 200 meter. Etter tre semifinaler, der Elisabeth Slettum, Ida Bakke Hansen og Nina Katrine Brandt vant hver sin, ble åtte utøvere kvalifisert til finalen. Elisabeth Slettum vant finalen, som hun også gjorde året før. 100 meter hekk. Isabelle Pedersen og Tine Teigene Dalen deltok også, men disse fullførte ikke løpet. 3000 meter kappgang. Kjersti Tysse Plätzers tid var ny norsk rekord, og gav kongepokal. Hun var eneste deltaker. Stavsprang. Katrine Haarklaus resultat var ny norsk juniorrekord. Kun 5 utøvere deltok. Lengdehopp. Margrethe Renstrøms vinnerhopp på 6,64 meter var norsk rekord, og hun slo med det Berit Berthelsens gamle norske rekord på 6,56 som hadde stått siden 1968. Denne rekorden var Norges eldste friidrettsrekord. Sjukamp. Kun to utøvere stilte til start. Halvmaraton. For flere resultater, se NM i halvmaraton 2009 Maraton. For flere resultater, se NM i maraton 2009 Tikamp. Kun to utøvere stilte til start. Se også. NM i friidrett 2008 Eksterne lenker. 2009 Friidrett Superjet 100. Sukhoj Superjet 100 er et moderne regionaljetfly med fly-by-wire-system og 75 til 95 sitteplasser. Superjet 100 skal produseres av den russiske flyprodusenten Sukhojs sivile avdeling, som Finmeccanica fra Italia eier 25 % av. Jetflyet utvikles i samarbeid med Finmeccanicas datterselskap Alenia Aeronautica. Den italienske designgruppen Pininfarina skal tegne alternative innredninger. Design. Sukhoj Superjet 100 er laget for å konkurrere mot fly av typen Embraer E-Jet og Bombardier CRJ. Sukhoj hevder at SSJ kommer til å ha 10-15 % lavere driftskostnader enn motstykkene fra Embraer eller Bombardier til en pris av 27,8 millioner dollar. De tre variantene hadde opprinnelig betegnelsene RRJ-60, RRJ-75 og RRJ-95, der tallene angir gjennomsnittlig passasjerkapasitet for hver type. Da prosjektet skiftet navn til Superjet 100, fikk imidlertid RRJ-75 navnet Superjet 100-75 (forkortet til SSJ 100-75), mens RRJ-95 ble kjent som SSJ 100-95. Den minste varianten, SSJ 100-60, ble midlertidig utsatt, og selskapet konsentrerer seg nå om den største varianten. Den mindre SSJ 100-75 kommer forventes på et senere tidspunkt. Lengre varianter, med betegnelsene SSJ 100-110 og SSJ 100-125, er også planlagt, samt varianter i business-, VIP- og fraktsegmentene. PowerJet SaM146-motoren er utviklet av PowerJet. Støy- og utslippsnivåene er bedre enn de gjeldende ICAO-kravene. Flyet tilfredsstiller de spesifikke kravene til flyselskaper i Russland, SUS, USA og EU og retter seg etter kravene i Aviation Rules AP-25, FAR-25, JAR-25 og bakkestøykravene fra ICAO Chapter 4 og FAR 36 Section 4 fra 2006. Utvikling og leveranseplan. Sukhoj Superjet 100-95 i selskapets farger. Leveransene var planlagt å skulle begynne i siste del av 2008, og Sukhoj anslo at 163 eksemplarer av alle varianter av Superjet 100 skulle være levert innen slutten av 2016. 7. juli 2008 bekreftet Sukhoj offisielt at den opprinnelige planen var for optimistisk og at de første leveransene skulle skje i tredje kvartal av 2009. 28. januar 2007 ble det første SSJ-eksemplaret transportert av en Antonov 124 fra Komsomolsk til byen Zhukovsky i nærheten av Moskva for bakketester ved aerodynamikkinstituttet i Zhukovsky. En representant for Sukhojs sivile avdeling kunngjorde den 13. november 2007 at de statiske testene som kreves for å gjennomføre den første flyvningen, var fullført. I midten av februar 2008 forløp de første testene av SaM146-motorene uten problemer, og alt var klart for jomfruturen, som ble gjennomført ved Komsomolsk-on-Amur Aircraft Production Association 19. mai 2008. Motortesten skjedde etter en test på en Ilyushin Il-76, et testfly for Gromov-instituttet for flyforskning. Det forventes sertifisert og i luften innen november. Flyet ble avduket ved den offisielle utrullingen ved flyplassen Komsomolsk-na-Amure, den 26. september 2007. Den første testflyvningen fant sted den 19. mai 2008 ved samme flyplass. Det første Superjet-eksemplaret tilbrakte 1 time og 5 minutter i luften og nådde en høyde på 1200 meter. I juli 2008 fortsatte testingen etter planen. I oktober 2008 ble Sukhoj Superjet 100s fabrikkbaserte flytestingsprogram fullført. Den andre SSJ 100-prototypen hadde alle systemer operative, og sertifiseringsprosessen begynte. I desember 2008 lettet den andre av fire SSJ 100-prototyper, SN95003. Flyet utførte standard stabilitets- og manøvreringstester og systemtester etter planen. Flytestteknikerne og pilotene var fornøyde med ytelsen til den andre prototypen. Per januar 2009 hadde de to første flyene gjennomført over 90 flyvninger på totalt 300 timer. Motorene hadde opparbeidet seg rundt 2300 timer i fly- og bakketester. 1. april 2009 gjennomførte to SuperJet 100-fly, eksemplarene 95001 og 95003, den første langturen for dette flyet da de tilbakela en avstand på 3 000 kilometer fra Novosibirsk til Moskva. Den 17. april 2009 gjennomførte piloter fra Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå de første øvelsesflyvningene med to Sukhoj Superjet 100, S/N 95001 og 95003. Ifølge tilbakemeldinger fra EASA-pilotene var flyet enkelt å fly og komfortabelt for pilotene. Malév Hungarian Airlines uttalte under flyshowet i Paris i 2009, der Superjet gjorde sin internasjonale debut, at selskapet skulle anskaffe 30 Superjet-fly til en verdi av 1 milliarder dollar og ga dermed flyet et solid løft. Armenske Armavia mottok det første flyet i 2011, etterfulgt av Aeroflot, som har bestilt totalt 30 fly og har opsjon på 15 til. Andre kjøpere av flyet omfatter det russiske selskapet Avialeasing, sveitsiske Ama Asset Management Advisor og indonesiske Kartika Airlines. Per juni 2009 er tretten fly under bygging, og de første ble overlevert til kundene i 2011. Etter 2012 skal selskapet bygge 70 Superjet-fly i året. Den 26. juli 2009 lettet den tredje av fire SSJ 100-prototyper, eksemplar SN95004. Operativ drift. Den første Superjet 100 ble overlevert til Armavia den 21. april 2011. Også Aeroflot har mottatt sine første maskiner i 2011. Universidad Nacional Mayor de San Marcos. Universidad Nacional Mayor de San Marcos er et universitet i Lima i Peru. Det ble stiftet den 12. mai 1551 av dominikanerordenen. Minor Earth Major Sky. "Minor Earth Major Sky" er det sjette studioalbumet til den norske popgruppen a-ha. Albumet var det første etter en pause på syv år. Det ble utgitt 17. juli 2000. Terry Slater, a-ha sin mangeårige manager, var nå erstattet med Brian Lane og Bandana Management. Albumet gitt til topps på albumlistene i Tyskland og Norge, 3. plass i Sveits, 4. plass i Østerrike, 7. plass i Ungarn, og en 27. plass i Storbritannia. Den solgte til platinaplate i Tyskland, og til gullplate i Sveits. Albumet lå på VG-lista i 23 uker med 1. plass som beste plassering. Singlen til «Summer Moved On» fikk gode listeplasseringer i Europa, og lå på VG-lista i seks uker, med 1. plass som beste plassering. Totalt solgte albumet 2.75 millioner kopier internasjonalt. På sporet «Summer Moved On» har Morten Harket verdensrekord på å holde en og samme tone i en Topp 40 sang, hele 20,2 sekunder. «Velvet» er en nyinnspilling, og var egentlig laget og utgitt med Savoy. For å promotere albumet reiste bandet ut på "Minor Earth Major Sky Tour 2000 – 2001". Den startet i Japan 8. november 2000, og endte 11. desember 2001 på Nobels fredspriskonsert. VM i svømming 2009 – 50 meter fri damer. Forsøksheatene og semifinalene for 50 meter fri kvinner ved VM i svømming 2009 fant sted 1. august og finalen om kvelden den 2. august i Foro Italico i Roma, Italia. Henriette Brekke og Cecilie Johannessen representerte Norge i øvelsen. Ingen av dem kom videre fra innledende heat. Eksterne lenker. 50 meter fri damer Mangenelva. Mangenelva er en elv på Mangenskogen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Mangenelva renner fra Viksjøen i nord til Mangen i sør. Det er etablert et minikraftverk i den gamle sagdammen fra Viksjøen. Dryulen. Dryulen er et vann ved Ovlien, på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Ulvåa (Aurskog-Høland). Ulvåa er en elv på Mangenskogen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Ulvåa renner fra Dryulen i vest til Viksjøen i øst. Det har tidligere ligget to sagbruk langs Ulvåa. Malitjern. Malitjern er et vann ved Ovlien, på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Daltjernbekken. Daltjernbekken er en liten elv på Mangenskogen øst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Daltjernbekken renner fra Daltjern i vest til Dryulen i øst. Jorunn Johnsen. død 1. mai 1984 i Oslo) Etter studier i Berlin og Oslo hadde hun tre sesonger i Christiansands Tidende bak seg da hun ble engasjert i Aftenposten i 1936. Under den andre verdenskrig var hun arrestert og satt i Grini 1944-45. Rugby Park. Rugby Park er et fotballstadion i den skotske byen Kilmarnock i Ayrshire og er hjemmebanen til Kilmarnock FC som spiller i Scottish Premier League. Skottlands herrelandslag i fotball har også spilt to offisielle kamper på banen i nyere tid, i 1997 mot (seier 2-0) og (tap 0-1) mens den vanlige landslagsarenaen Hampden Park var under utbygging. Stadionet ble åpnet 1. august 1899 med en kamp mot Celtic FC. Det er senere bygget om i 1946 og 1961, og senest i 1994-95, med bare sitteplasser. Banen er også blitt brukt til konserter, blant annet hadde Elton John åpningskonserten her for et publikum på 15 000. Meiningen. 290px Meiningen er distriktshovedstad i Landkreis Schmalkalden-Meiningen i det sydlige Thüringen. Byen er den største i distriktet og ligger ved elven Werra, ved siden av Fulda en av Wesers kilder. Meiningen regnes som kultur- justis- og finanssenter i Syd-Thüringen. Kultur- og byturisme, høyteknologi, maskin-, metall- og næringsmiddelindustri er byens hovednæringer. Meiningens bysentrum har flere store parkanlegg og tallrike klassisistiske byggverk. Den historiske gamlebyen er omsluttet av middelalderlige vollgraver.Meiningen er en del av Franken-regionen. Meininger Hofkapelle. → "Se også: Meininger Hofkapelle" «Meininger Hofkapelle» regnes som et av de eldste og mest tradisjonsrike orkestre i Europa. Orkesteret har 68 medlemmer og tilhører "Meiningen Theater". Hoffkapellet ble grunnlagt i 1690 av hertug Bernhard I. Blant de første dirigentene var Georg Caspar Schürmann og Johann Ludwig Bach. Hans von Bülow, som var hoffkapellmester fra oktober 1880 gjorde kapellet til et europeisk eliteorkester. Gjennom Bülow kom også Johannes Brahms til Meiningen for å arbeide sammen med orkesteret, og iblant dirigere det. Brahms ble en nær venn av hertug Georg II, og var fram til sin død en hyppig gjest i byen. Brahms skrev dessuten fire verk for orkesterets kjente klarinettist, Richard Mühlfeld. Andre fremragende dirigenter var Richard Strauss, Fritz Steinbach, Wilhelm Berger og Max Reger. I dag kan man se Regers kunstnerlige etterlatenskaper i "Max-Reger-Archiv" i Schloss Elisabethenburg. Carl Dahlhaus. Carl Dahlhaus (født 10. juni 1928 i Hannover, død 13. mars 1989 i Berlin) var en tysk musikkviter. Ved siden av 1800- og 1900-tallets musikkhistorie var hans hovedarbeidsområder musikkestetikk og musikkteori. Han forfattet og redigerte tallrike, stort sett encyklopediske skrifter, slik som "Neuen Handbuchs der Musikwissenschaft", Richard Wagners samlede verker og "Pipers Enzyklopädie des Musiktheaters". Dahlhaus ble i 1983 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Middagsfjellet (Finnmark). Middagsfjellet er et fjell i Kvænangen kommune i Troms og Loppa kommune i Finnmark. Det har en høyde på 1071 meter over havet og er det ellevte høyeste fjellet i Finnmark av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ruitogáisá. Ruitogaisa er et fjell i Porsanger kommune i Finnmark. Det har en høyde på 1070 meter over havet og er det tolvte høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger like nord for Bieggavákgáisá, på grensa til Stabbursdalen nasjonalpark, og toppen utgjør grensepunkt for nasjonalparken. The BBC Sessions. "The BBC Sessions" er et album av Belle & Sebastian. Det er et dobbeltalbum hvor den første CD-en inneholder en samling av tidligere ikke utgitte opptak fra 1996 og 2001, mens den andre CD-en består av konsertopptak fra en konsert den 21. desember 2001 i Belfast. Konsertopptaket består blant annet av tre sanger som er coverversjoner. Pörtschach am Wörthersee. Pörtschach am Wörther See (slovensk "Poreče") er en kommune i Bezirk Klagenfurt-Land og er et godt kjent sommerferiested. Pörtschach ligger på mellom 446 og 702 moh på den nordlige bredden av Wörthersee, ca 14 km vest for Klagenfurt. Felix Draeseke. Felix August Bernhard Draeseke (født 7. oktober 1835 i Coburg, død 26. februar 1913 i Dresden) var en tysk komponist. Draeseke var en representant for den den nytyske skole, og skapte en selvstendig komposisjonsstil med utgangspunkt i de klassiske idealene som hersket på begynnelsen av senromantikken. Draeseke ble også kjent som musikkpedagog og musikkskribent. Greenscreenings. Greenscreenings er et filmarrangement som annenhver måned viser ung ny film på Cinemateket, filmens hus, Oslo. Med et program på 60-90 minutter vises kortfilm, musikkvideo, novellefilmer, reklamefilm, eksperimentell film, dokumentarer, mockumentaries, teasere, trailere, installasjoner, animasjonsfilm, vignetter, motion graphics, visual effects/3d-tester, promofilm og presskits. Filmskaperne er nyutdannede filmstudenter, semi-profesjonelle filmskapere, filmarbeidere og unge mellom 17 og 35 år som ønsker å vise sine filmer til bransjen og publikum. Arrangementet er gratis for alle og etter filmvisningen har vi en debatt om filmene som er vist der publikum selv kan stille spørsmål, diskutere og bygge nettverk. Cosima Wagner. Cosima Wagner 1877 i London Cosima Francesca Gaetana Wagner (født 24. desember 1837 i Bellagio ved Lago di Como, død 1. april 1930 i Bayreuth; født de Flavigny, fra 1844 Liszt) var datter av komponisten Franz Liszt. Hun var først gift med Hans von Bülow, men de ble skilt etter at hun og hennes neste ektemann, Richard Wagner, i flere år hadde hatt en affære gående. Cosima Wagner var leder av Festspillene i Bayreuth fra Richard Wagners død i 1883 til 1906. Be My Guest (sang). «Be My Guest» er en amerikansk rock and roll-sang, skrevet av Antoine Domino (Fats Domino), Johnny Marascalco samt Tommy Boyce. Domino utgav den på singlen Imperial 5629. Produsent var Dave Bartholomew. Svensk versjon. Marita Mejstam har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Å vilken tid». Norsk versjon. Ivar Hovden og Ramberg har skrevet norske tekster. I Hovdens versjon bærer den tittelen «Vær min gjest». Rambergs versjon heter «Bli min gjest». Innspillinger. New Jordal Swingers (Hovdens tekst). Utgitt på EP-platen "På norsk" (On Records NJS 001) i 1976. Ole Ivars (Rambergs tekst). Utgitt på LP-platen "Bli vår gjest" (RCA Victor YNCL 1-741) i 1976. Innflytelse. Fats Dominos sanger, slik som «Be My Guest», har hatt innflytelse på ska-musikken. Liste over Færøyenes landbruksministre. Landbruksministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í landbúnaðarmálum") var en ministerpost i Færøyenes regjering fra 1959 til 1998, men aldri med eget departement. Siden 1998 har landbrukssaker tilfalt fiskeriministeren. Før dette var landbrukssaker oftest samlet sammen med fiskeri- og/eller industrisaker. Eksterne lenker. Landbruksministre Have I Told You Lately that I Love You. «Have I Told You Lately that I Love You?» er en amerikansk populærmusikksang,skrevet av Scotty Wiseman. Han spilte den også inn på plate sammen med sin hustru. Den ble publisert i 1945 og utgitt på 78-platen London 16014. «Have I Told You Lately That I Love You?» ble den største slageren til Lulu Belle & Scotty (Scotty Wiseman og hans hustru) og én av de første country-sangene som tiltrakk seg større oppmerksomhet fra popmusikkområdet. Blant de tallrike artistene som har spilt inn sine versjoner av sangen kan en nevne Gene Autry (1946), Bing Crosby og The Andrews Sisters (1946), Marty Robbins, Elvis Presley, Ricky Nelson, Tony Bennett, Roger Whittaker, Rod Stewart og Jim Reeves. Norske versjoner. Knud Pfeiffer har skrevet en dansk tekst som én av de norske bygger på. Pfeiffers versjon bærer tittelen «Det er lenge siden». Jacoib Hjelte og L. A. Solstad (Linn Arnold Solstad) har skrevet andre norske tekster. Hjeltes versjon heter «Er det lenge siden?». Solstads versjon heter «Har jeg sagt deg alt jeg ville si deg?». Innspillinger. Arrangør for Bjørg og Mikkels versjon var Ragnar Danielsen. Produsenter for innspillingen med Linn Arnold and the Dukes var Jørg Fr. Ellertsen og Ivar Thorstensen. Produsenter for innspillingen med Ole Ivars var Lasse Hovd og Jørg Fr. Ellertsen. Listeplassering. Innspillingen til Ole Ivars lå på VG-lista i syv uker i 1968 med en åttendeplass som beste resultat i én uke. Lars Cramer. Lars Cramer (født 25. mai 1991) er en norsk fotballkeeper som spiller Strømsgodset. Fra 2010 til 2011 spilte Cramer for Asker i Adeccoligaen. Forhold. Et forhold er et uttrykk som sammenligner kvantiteter med hverandre. De mest vanlige eksemplene involverer to kvantiteter, men et hvilket som helst antall kvantiteter kan sammenlignes. Forhold fremstilles matematisk ved å adskille hver kvantitet med et kolon – for eksempel forholdet 2:3, som leses «to til tre». Eksempler. Kvantitetene som sammenlignes i et forhold kan være fysiske størrelser slik som hastighet eller temperatur, eller kan ganske enkelt referere til mengden av bestemte ting. Et vanlig eksempel på det siste tilfellet er vektforholdet mellom vann og sement, som vanligvis settes til 1:4. Dette betyr at vekten av sementen som brukes er fire ganger vekten av vannet som brukes. Det sier ikke noe om den samlede mengden sement og vann, og heller ikke noe om mengden betong som lages. Lena Christin Risan. Lena Christin Risan (født 1975) er varaordfører i Våler kommune i Østfold i perioden 2007-2011. Hun representerer Høyre. Varaordførervervet er et biverv, hun jobbet på TrioVing til 1. februar 2009, da ble deler av virksomheten flyttet til Tsjekkia, og hun ble arbeidsledig. 31. juli 2009 sto hun fram i Aftenposten og fortalte at dersom hun deltar i politisk arbeid, får hun trekk i dagpengene fra NAV. For sitt politiske arbeid har hun en godtgjørelse på om lag 40 000 kroner. Belgrano II. Base Belgrano II er en argentinsk forskningsstasjon i Antarktis. Det er den sørligste argentinske helårsbasen i Antarktis og overnattingskapasiteten er på 21 personer. Stasjonen ligger ved Vahselbukta i Weddellhavet, innenfor sektoren som utgjør Argentinsk Antarktis, Argentinas krav i Antarktis. Den første Belgrano-stasjonen ble etablert av General Hernan Pujato i 1955. Den 5. februar 1979 ble Belgrano II åpnet som erstatning for den gamle stasjonen. En tredje base, Belgrano III, var kun i drift fra 1980 til 1984. Stasjonen er kalt opp til ære for den italiensk-argentinske økonomen, advokaten, politikeren og generalen Manuel Belgrano (1770–1820). Vitenskapelig kalkulator. En vitenskapelig kalkulator er en type kalkulator – som vanligvis, men ikke alltid, er håndholdt – som brukes i beregninger i forbindelse med vitenskapelige problemer (vanligvis i fysikk, ingeniørvitenskap og matematikk). De har erstattet regnestavene i nesten alle anvendelsesområder, og er alminnelig brukt i både utdanning og i profesjonelle sammenhenger. I visse sammenhenger slik som høyere utdanning, har vitenskapelige kalkulatorer blitt avløst av grafiske kalkulatorer, som tilbyr utvidet funksjonalitet sammen med muligheten til å tegne grafer og skrive og lagre programmer. Det er også noe overlapping med markedet for finansielle kalkulatorer. Funksjoner. Mer avanserte vitenskapelige kalkulatorer har i tillegg Mens de fleste vitenskapelige modellene tradisjonelt har brukt et display med en linje, i likhet med tradisjonelle lommekalkulatorer, har mange av dem i det minste flere siffer (10 til 12), noen ganger med ekstra siffer for flyttallseksponenten. Noen få har display med flere linjer; noen nylige modeller fra Texas Instruments og Casio bruker punktmatrisedisplayer tilsvarende de som finnes på grafiske kalkulatorer. Bodil Børset. Bodil Børset (født 1975 fra Rindal i Møre og Romsdal) er en norsk litteraturviter og direktør for Hamsunsenteret i Hamarøy. Hun tok doktorgraden i litteraturvitenskap i 2006, med en avhandling om hørespillets betydning for den franske forfatteren Nathalie Sarrautes forfatterskap, og hvordan litterært stoff overføres mellom medier. Hun ble ansatt som direktør for Hamsunsenteret i 2008, og tiltrådte i 2009. Hogging og sagging. Hogging og sagging beskriver formen på en bjelke når den er belastet. Hogging beskriver en bjelke som buer oppover i midten, og sagging er når den buer nedover på midten. Skip. Figur av skipsskrog (1) Sagging og (2) Hogging under lasttilstand. Bøyningen er noe overdrevet i illustrasjonen. Hogging på et skip kan oppstå i statiske og dynamiske situasjoner. I en statisk situasjon har man mer last foran og akter i skipet, mens i en dynamisk situasjon kan man for eksempel ri på en bølgetopp som fører til en lokal trykkøkning midtskips. Sagging er det motsatte tilfellet. I en statisk situasjon har man mer last i midten av skipet og mindre foran og akter, mens i en dynamisk situasjon har man en bølgetopp foran og akter. Det er derfor ikke uvanlig at et skip er i en slik tilstand, men det er heller ikke ufarlig dersom bøyespenningene skulle bli for store og får skipet til å kollapse under de store spenningene. Signy Research Station. Signy Research Station er en britisk forskningsstasjon på Signy Island i øygruppen Sør-Orknøyene i Antarktis. Den ble åpnet 18. mars 1947 under navnet "Base H" og hadde helårsdrift fram til 1995. Etter det har den kun vært bemannet i sommermånedene fra november til april, med en kapasitet på ti personer. Hovedbygningen av tre kalles «Tønsberg House» og inneholder et marinbiologisk akvarium. Stasjonen ligger i "Factory Cove" der nordmenn drev hvalfangst fra 1911 til 1931. Stasjonen opereres av British Antarctic Survey og det drives hovedsakelig biologisk forskning, i tillegg til at det har vært foretatt meteorologiske målinger året rundt helt fra stasjonen ble åpnet. Et automatisk kamera overvåker isforholdene i bukta når stasjonen ikke er bemannet. Nordlandsbuss. SB Nordlandsbuss AS er et busselskap med hovedkontor i Bodø. Virksomhet. SB Nordlandsbuss ble etablert 1. januar 2002 med Saltens Bilruter og Nettbuss som eiere, hhv. 66 prosent og 34 prosent av aksjene. Selskapet inngår i konsernet Saltens Bilruter. Dette var en fusjon av busstrafikken i de to selskapene. Saltens Bilruter hadde busstrafikken i Bodø/Salten og nordover til Narvik. Nettbuss Helgeland, fortsettelsen av Helgeland Bilruter, hadde busstrafikk på Indre Helgeland. De siste årene har busstrafikken i Nordland blitt lagt ut på anbud. Nordlandsbuss har gjennom anbudskonkurranse både vunnet de rutene de selv hadde tidligere, og i tillegg busstrafikken iYtre Helgeland/Sandnessjøen, Søndre Salten/Glomfjord, ruten Bodø-Sortland samt ruten Fauske – Narvik. Selskapet har etter anbudene blitt den største aktøren på buss i Nordland Fylke. Lifelines. "Lifelines" er det syvende studioalbumet til den norske popgruppen a-ha. Albumet ble utgitt 2. april 2002, og gikk inn på Topp 10 albumlister i ni land, av disse var fire førsteplasser. Albumet er tilgjengelig på iTunes, også i USA, hvor det ellers ikke er utgitt musikkalbum fra bandet på 2000-tallet. Svanhild Mundheim. er en tidligere norsk radiopersonlighet fra Mundheim i Kvam kommune, Hardanger. Hun ble utdannet lærer og begynte ved NRK Hordaland sitt kontor i Bergen i 1946. Etter en periode ved BBC norskavdeling i London 1949-50 startet hun sitt radiovirke. Til NRK Marienlyst kom hun i 1962, og ble til hun gikk av med pensjon i 1989. Mest kjent var hun som hallodame (programvert) og leder for Ønskekonserten, samt endel kåserier. Mundheim snakket et stødig og klingende nynorsk, og mottok Kringkastingsprisen for god språkbruk. Men språkstriden var amper den gang, også i NRK, og Mundheim mottok trusler fra enkelte lyttere fordi hun brukte nynorsk. Det var ofte at Mundheim sa god natt i radioen. Rochas. Rochas er et fransk motehus som ble grunnlagt av Marcel Rochas i 1925. Rochas var den første til å designe 2/3 langa kapper og kjoler med lommer. Huset eies i dag av Procter & Gamble. Rochas har hovedsakelig blitt kjent for parfymen Femme. I juli 2006, annonserte Procter & Gamble at Rochas moteavdelning skulle legges ned. Dette var en beslutning som sjokkerte mange i moteverden. Sigvart Fotland. var en norsk pianist og organist fra Sogndalstrand i Sokndal kommune i Rogaland. Han var utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo og virket i NRK i mer enn 40 år som akkompagnatør på piano og orgel. De daglige morgenandaktene hadde tonefølge av Fotland på orgel og sang av Andaktskvartetten som besto av sopran, alt, tenor og bass. King charles spaniel. King Charles Spaniel er en hunderase fra England og kan spores helt til Karl II av Englands tid (1649–1660). Rasen er oppkalt etter kong Charles I av England, han elsket disse hundene så mye og det sies at han brukte mer tid på dem en på noe annet. Rasens andre navn er Engelsk toy Spaniel, men det er sjelden i bruk. Forventet levealder er 10 til 12 år. Historie. Cavalier King Charles og King Charles Spaniel var opprinnelig én rase, King Charles spaniel. Det dukket oftere og oftere opp mindre og mer kompakte individer. Liten størrelse var noe de satte pris på og så på som praktisk, derfor avlet de på disse små individene. På kort tid hadde det blitt stor variasjon mellom individene, og de bestemte seg for og å dele dem inn i to raser, Cavalier king charles spaniel og King charles spaniel. Den Cavalier King Charles vi kjenner i dag, er den som ligner mest på den gamle King charles spaniel. De færreste vet at de er to forskjellige raser, King charles er bare en "litt mindre og mer flat noset Cavalier", men det er altså feil. Rasen er lite utbredt og ganske liten. En voksen King charles kan lett beskrives som "kort og kompakt". I 2008 ble det født ca.980 chavalierer og seks king Charles. Farger. De første nevnte fargene er de mest utbredte (gjelder også Cavalier). Berit Kittelsen. Berit Kittelsen [født 1954) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet, og varaordfører i Vennesla kommune i Vest-Agder. Fram til 2008 var Kittelsen leder av Vest-Agder Arbeiderparti. Ved Stortingsvalget 2009 er Kittelsen Arbeiderpartiets tredjekandidat fra fylket. Kittelsen er utdannet lærer. Eirik Dåstøl Langeland. Eirik Dåstøl Langeland (født 1984) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet, og medlem av kommunestyret i Kristiansand kommune i Vest-Agder. Fram til 2009 var han leder av Vest-Agder AUF. Ved Stortingsvalget 2009 var Langeland Arbeiderpartiets fjerdekandidat fra fylket. Langeland er tidligere student ved Universitetet i Agder. Han har også skrevet for studentavisen Unikum, samt innehatt en rekke tillitsverv i ulike organisasjoner i Kristiansand. Langeland ble gjenvalgt til bystyret ved valget i 2011, og har innehatt stilling som politisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Vegar Gjermundstad. Vegar Gjermundstad (født 14. mars 1990) er en norsk fotballspiller som spiller midtstopper for Hønefoss. Han debuterte for Lyn i Tippeligaen med et innhopp mot Strømsgodset 19. april 2009. Gjermundstad etablerte seg som fast midtstopper for Lyn sammen med Mads Dahm i 09-sesongen da Tommy Berntsen var mye skadet og Indridi Sigurdsson ble solgt til Viking i august. Gjermundstad tok nivået godt og endte på 17 Tippeligakamper i 2009. 7. januar 2010 ble det kunngjort av Lyn at Gjermundstad har signert en kontrakt som binder han til klubben ut 2011. Hans første scoring for Lyn kom i 3-2 seieren over Moss 1. mai 2010. I juli 2010 skrev han under for Sogndal etter at kontrakten med Lyn ble avsluttet som følge av klubbens konkurs. Han ble spilleklar for Sogndal fra 1. august. Atanas Tarev. Atanas Tarev, (födt 31. januar 1958 i Sofia) er en tidligere bulgarsk friidrettsutøver som konkurrerte i stavhopp. Tarevs gjennombrudd kom under EM 1982 i Athen, hvor han fikk bronsemedalje med et hopp på 5,60. Året etter tok han samme medalje i VM i Helsingfors, denne gang også etter å ha klart 5,60. Sovjetunionens Serhij Bubka og Konstantin Volkov tok henholdsvis gull- og sølvmedalje. Heathrow (landsby). Heathrow var en liten landsby i Middlesex i utkanten av London. Den ble revet i forbindelse med byggingen av London Heathrow lufthavn i 1944. Landsbyen lå rundt to kilometer øst for Longford, i et område som nå er en del av bydelen Hillingdon. Landsbyens navn har gjennom tidene blitt skrevet La Hetherewe (ca år 1410, først kjent omtale), Hithero, Hetherow, Hetherowfeyld, Hitherowe og Heath Row, og kom fra det angelsaksiske "Hǣþrǣw" = «husrekke på en hede». Den viktigste næringsveien i landsbyen var jordbruk, og mange av innbyggerne dyrket frukt, grønnsaker og blomster.. Stor-Trondheim. Sør-Trøndelags fylkesvåpen Nord-Trøndelags fylkesvåpen Trondheim lufthavn, Værnes Stor-Trondheim har et innbyggertall på omtrent 260 000. Det inkluderer Trondheim, i hovedsak, og resten av de små kommunene rundt byen. Mange som for eksempel bor i Malvik, Klæbu og Stjørdal, pendler inn til Trondheim. Stor-Trondheim er et sammenhengende byområde rundt Trondheim. som går i fra Stjørdal i øst og helt til Orkanger i vest. Trondheim kommune står for 70% av innbyggertallet i storbyområdet. I Trondheim bor også mange uregistrerte studenter, så byens innbyggertall kan være nærmere 190000. Storbyområdet består ikke bare av store boligområder og næringsområder. Det er også mye jordbruksområder rundt storbyen, og inne i byen. Noen av disse områdene vil i nærmeste fremtid bygges ned til bolig- og næringsområder. Trondheim vokser raskt, og er den byen i Norge utenom hovedstaden som har størst befolkningsvekst det siste tiåret. Områdene rundt Trondheim vokser også, og det i like stor fart. Koboltgruvene opp. Koboltgruvene opp er et motbakkeløp i Modum som arrangeres av Vestre Spone IF. Løpet blir første gang arrangert i 2009. Løypa starter på Skuterudflata på ca. 115 meters høyde, og har målgang ved Norgruvtjern på ca. 426 meter. Løypa er 4,6 km lang og laveste og høyeste punkt er hhv. 100 og 450 meter over havet. Koboltgruvene opp er mer enn en idrettsbegivenhet, da det samtidig settes fokus på historie og kultur tilknyttet koboltgruvene i området. Løypa følger i stor grad også historiske ruten som gruvearbeiderne gikk for å komme opp til gruvene. Forsvarets operative hovedkvarter. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) er det norske Forsvarets fellesoperative overkommando, og har ansvaret for å lede og samordne alle nasjonale og internasjonale militære operasjoner. FOH holder til på Reitan på Løding utenfor Bodø, og overtok blant annet sine oppgaver fra Fellesoperativt hovedkvarter som holdt til i Stavanger, da dette ble lagt ned 1. august 2009. FOH utfører også oppgavene til den tidligere Landsdelskommando Nord-Norge. Sjef for FOH er viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen. Nestkommanderende er generalmajor Morten Haga Lunde. Tom Petranoff. Thomas «Tom» Alan Petranoff (født 8. april 1958 i Aurora, Illinois) er en amerikansk tidligere spydkaster. Han var verdensrekordholder i spydkast fra 1983 til 1986. I mai 1983 kastet han 99.72 meter, nøyaktig 3 meter lengre enn Ferenc Paragi sitt kast på 96.72 fra 1980, daværende verdensrekord. Petranoff's fantastiske kast førte med seg diskusjoner om endring av spydet's design. Uwe Hohn's utrolige kast på 104,80 meter i 1986 la denne diskusjonen død, og kort tid etter ble en ny type spyd utviklet. Hans fremste plassering i et internasjonalt mesterskap var sølvmedaljen fra VM 1983 i Helsingfors. Annet. Petranoff flyttet etterhvert til Sør-Afrika, skaffet seg sørafrikansk pass og begynte å konkurrere for landet. Petranoff er oppfinner av «Turbo Spyd», utviklet for innendørs-trening. Spydet som består av plastikk og gummi, gir større sikkerhet ved kast innendørs. Petranoff bor nå i Rhode Island. Predator – den usynlige fiende. "Predator – den usynlige fiende" er en amerikansk action-, sciencefiction-, skrekk- og eventyrfilm fra 1987 med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Carl Weathers og Jesse Ventura. Regi er ved John McTiernan. Filmen handler om en gruppe amerikanske kommandosoldater som blir sendt på rutineoppdrag dypt inne i jungelen i Sentral Amerika. Oppdraget blir alt annet enn lett da de etterhvert innser at de står overfor et blodtørstig vesen som er tilsynelatende usynlig og som synes å ha overjordiske krefter. "Predator" fikk brukbar mottakelse av anmelderne og ble en moderat publikumssuksess på amerikanske kinoer. Den gjorde det også tålelig bra på kinoer utenfor USA. Den ble den 12 mest innbringende filmen på amerikanske kinoer i 1987. Filmen ble tildelt en Saturn Award for beste musikk og en Golden Reel for lydeffektene. Den ble også nominert til en Oscar for beste visuelle effekter. "Predator" har fått tre oppfølgere: "Predator 2" (1990), "Alien vs. Predator" (2004) og ' (2007). De to sistnevnte filmene er såkalte «crossover films», dvs. at de fungerer som oppfølgere både til "Predator"- og "Alien"-filmene. En fjerde oppfølger, med tittelen "Predators", ble sluppet i 2010 til blandet respons. Handling. Et lag med seks topptrente amerikanske kommandosoldater blir sendt ut på et tilsynelatende rutinemessig oppdrag dypt inne i jungelen i Sentral Amerika. Oppdraget går ut på å frigi en høytstående minister som har blitt kidnappet av geriljasoldater. Lederen for kommandosoldatene er major Dutch (Arnold Schwarzenegger). Dutch blir like før oppdraget gjenforent med sin gamle venn Dillon (Carl Weathers), som også blir med på oppdraget. Laget fraktes i helikopter til destinasjonsstedet og settes av langt inne i det ugjennomtrengelige buskaset for å redde gislene. Like etter ankomsten finner de vraket av et nedskutt helikopter, og noe senere kommer de over likene til flere mennesker som er opphengt og flådd på makabert vis. Likene blir like etter identifisert å være amerikanske spesialstyrker. Årsaken bak disse spesialstykenes tilstedeværelse fremstår som et mysterium for Major Dutch, og etterhvert viser det seg at deres eget oppdrag egentlig har helt andre formål enn de som ble oppgitt. Omsider tar de seg frem til en tungt beskyttet opprørsleir og etter en hard og hurtig kamp, nedkjemper de gerilliagruppen og tar den unge kvinnen Anna (Elpidia Carrillo) til fange. Like etter slaget innrømmer Dillon at den opprinnelige redningaksjonen var en dekkoperasjon og at oppdraget i virkeligheten gikk ut på å tilintetgjøre geriljaleiren og hente viktig informasjon til CIA. Dutch blir rasende da han får denne informasjonen. Samtidig med dette oppstyret blir soldatene uvitende iaktatt av et vesen i jungelen. På veien tilbake til droppunktet synes en av soldatene at de blir iaktatt av ett eller annet i jungelen. Plutselig blir flere av soldatene angrepet og drept av noen laserlignende stråler som kommer fra tretoppene. Det soldatene ikke er klar over er at angriperen er et utenomjordisk vesen som har som hovedbeskjeftigelse å jakte på trofeer blant jordens levende vesener. Skapningen er soldatene overlegen, både fysisk og teknologisk, og i tillegg er det i stand til å gjøre seg selv usynlig. Når Dutch og kompaniet ikke klarer å skaffe helikopter-uthenting fra jungelen, ender oppdraget opp i en kamp på liv eller død med den utenomjordiske jegeren. Udyret tilintetgjør dem en etter en og til slutt er Dutch den siste som er i live. Ved en tilfeldighet klarer han å iaktta vesenet på rimelig nært hold slik at han kan studere dets egenskaper, og ved hjelp av disse observasjonene legger han en plan i et siste desperate håp om å overleve. Om filmen. Filmen ble innspilt på steder som Jalisco, Palenque og Puerto Vallarta (alle i Mexico). Anmelderne og publikum. Filmen fikk middels bra mottakelse av anmelderne og har oppnådd så mye som 76% på Rotten Tomatoes, men ikke mere enn 36% på Metacritic. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert var blant dem som uttrykte en viss begeistring for filmen og han gav særlig ros til spesialeffektene og filmingen. Han omtalte den videre som en «effektiv actionfilm» og gav den tre av fire stjerner. Den kanadiske avisa "The Globe and Mail" og magasinet "TV Guide" uttrykte også begeistring, mens aviser/publikasjoner som "Variety, San Francisco Chronicle, Chicago Tribune" og "Chicago Reader" gav den blandet mottakelse. Aviser som "The New York Times" og "Washington Post" gav den relativt dårlig mottakelse, mens "Christian Science Monitor" og "Los Angeles Times" var blant de aller mest kritiske. Filmen ble en ganske stor suksess på amerikanske kinoer og gjorde det også brukbart utenfor USA. Den innbrakte $59,7 millioner i USA og endte opp på en total på over $98 millioner på verdensbasis. Den ble den 12 mest sette filmen i USA i 1987. Det kan også nevnes at den hadde den neste sterkest premiereweekenden ved amerikanske kinoer i 1987 (bare slått av "Beverly Hills Cop II"). Den innbrakte $4,5 millioner i Storbritannia og $2,5 millioner i Tyskland. I Norge. "Predator" hadde norgespremiere i romjula 1987. "Dagbladets" anmelder gav filmen terningkast en. Nettsiden CINERAMA gav DVD-utgaven terningkast fem i 2003 og nettsiden DVD-arkivet gav den åtte av ti oppnåelig i 2000. CINARAMA skrev følgende kommentar: «"Dette er altså en helt utmerket DVD-utgivelse. Den byr på en av de beste rendyrkede actionfilmene noensinne. Den mangler kanskje litt på å konkurrere med de helt store, men tøft å se på, det er det. Flere gode skuespillere og et litt bedre manus hadde vel ikke skadet for sluttresultatet, men det holder likevel til en bunnsolid femmer på skalaen"». DVD-arkivet skrev følgende kommentar: «"Predator er en knallhard action-film som ikke legger skjul på å være noe annet enn nettopp det. For undertegnede er dette en klassiker som rangerer høyt på listen over action-favoritter"». Priser og nominasjoner. Filmen ble tildelt en Saturn Award for beste musikk og en Golden Reel for lydeffektene. Den ble også tildelt en BMI Film Music Award. Den ble nominert til en Oscar for beste visuelle effekter. Den ble også nominert til en Hugo ved Hugo Awards, samt tre Saturn Awards for henholdvis beste skuespiller (Arnold Schwarzenegger), beste spesialeffekter og beste sciencefictionfilm. Trivia. Jean-Claude Van Damme var den som opprinnelig spilte rollen som vesenet Predator, men han sluttet etter to dager grunnet at han var missfornøyd med hans begrensede rolle i filmen. Han ble erstattet av Kevin Peter Hall og alien-kostymes måttes designes på nytt for å passe ham. Jesse Ventura og Shane Black hadde begge sin debut som skuespillere i denne filmen. Razzle Dazzle. «Razzle Dazzle» er en amerikansk rock and roll-sang med melodi og tekst av Charles E. Calhoun, som ble gjort kjent av Bill Haley and His Comets. Sangen ble innspilt av Bill Haley and his Comets i New York 10. mai 1955 og utgitt på singlen Decca 87922. Denne versjonen av «Razzle Dazzle» lå på en trettende plass på den amerikanske singlelisten i fire uker. Den ble også fremført i filmen "Rock Around the Clock. Versjonen til Bill Haley and his Comets kom inn på den britiske singlelisten 15. september 1956 og lå der i åtte uker med en trettende plass som beste resultat. Ella Mae Morse med Big Dave and His Orchestra utgav en versjon på EP-platen "Ella Mae Morse Swings" (Capitol EAP 1-9126) i 1956. En liveversjon med Cliff Richard and The Shadows er inkludert på CD-platen "The Cliff Richard Show – Live at the ABC Kingston 1962" (EMI 5379312) (2002). Norsk versjon. Eldar Vågan, Viggo Sandvik Hansen og Jan Paulsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Vanvidd Arvid». Den ble utgitt av Vazelina Bilopphøggers på singlen Slagerfabrikken SS 2 i 1983 og ble inkludert på LP-platen "På tur" (Tiger SLP 99002) samme år. Produsent var Nils Kvam. Géjza Valent. Géjza Valent (født 3. oktober 1953) er en diskoskaster som tidligere representerte Tsjekkoslovakia. Hans fremste meritt er bronsemedaljen fra VM 1983 i Helsingfors. Valent har en personlig rekord på 69.70 meter fra 26. august 1984 i Nitra. For tiden konkurrerer han internasjonalt i veteranklassen. Stalheimskleiva Opp. Stalheimskleiva Opp er et motbakkeløp i Voss kommune som arrangeres av Voss Oppturar. Løpet ble første gang arrangert i 2008. Løypa starter i Nærøydalen på 125 meters høyde, og har målgang ved Stalheim Hotel på 405 meter. Løypa er 2 km lang og følger den gamle riksveien opp Stalheimskleivi. Zdzislaw Kwasny. Zdzisław Kwaśny (født 6. november 1960) er en tidligere sleggekaster fra Polen, best kjent for å ha vunnet bronsemedalje under VM i 1983 i Helsingfors. Han har en personlig rekord på 80,18 meter fra en stevne i London 21. august 1983. Høsbjørkampen opp. Høsbjørkampen opp er et motbakkeløp i Brumunddal som arrangeres av Nybygda-Ski. Løpet ble første gang arrangert i 2008. Løypa starter i Brumunddal på 125 meters høyde, og har målgang på toppen av Høsbjørkampen på 575 meter. Løypa er 4,5 km lang. Det er også en kortere løype som starter på Sørum gård. Li Qingzhao. Li Qingzhao (kinesisk: 李清照, pinyin: "Lǐ Qīngzhào", født i 1084 i Licheng i Shandong i Kina; død 1151) var en kinesisk kvinnelig poet under Song-dynastiet. Hun anses som en av de fremste kinesiskspråkige diktere gjennom tidene. Qingzhao kom fra en familie av av lærde statlige tjenestemenn; hennes far var en venn av Su Shi, en kinesisk embedsmann, poet, forfatter, musiker og kalligraf under Song-dynastiet. År 1101 giftet hun seg med Zhao Mingcheng, og paret flyttet til hovedstaden Kaifeng. Med ham delte hun sin interesse for kunstsamling, kalligrafi og epigrafikk med. Paret tapte det meste av sitt gods da de flyktet unna ved det nordlige Songimperiets sammenbrudd. Etter at Zhao døde i 1129 bosatte Qingzhao seg i Hangzhou der hun giftet seg igjen, skjønt det ekteskapet endte i skilsmisse. Omkring 100 av hennes dikt er i dag bevarte. De er for det meste forfattet i Ci-stil. Annet. "Li Ch'ing-Chao-krateret" på planeten Merkur er oppkalt etter henne. Remigius Machura. Remigius Machura (født 3. juli 1960 i Rychnov nad Kněžnou) er en tidligere kulestøter fra Tsjekkoslovakia. Hans fremste meritter er bronsemedaljen fra VM 1983 i Helsingfors og gullmedaljen fra Innendørs-VM 1985 i Paris. Machura har en personlig rekord på 21.93 meter fra 23. august 1987 i Praha. Annet. Han har tidligere vært utestengt for bruk av Stanozolol. Machura har en sønn med samme navn, også han kulestøter. Peter Cornelius (komponist). Peter Carl August Cornelius (født 24. desember 1824 i Mainz, død 26. oktober 1874 samme sted) var en tysk komponist og dikter. Liv og musikk. Cornelius ble kjent med Franz Liszt, som han i flere år sto under sterk innflytelse av. Påvirket av Liszt engasjerte Cornelius seg kraftig for den nytyske skole i "Neue Zeitschrift für Musik". Størstedelen av Cornelius' katolske kirkemusikk ble til i denne perioden. 15. desember 1858 ble Cornelius' opera "Der Barbier von Bagdad" uroppført i Weimar under ledelse av Franz Liszt. Liszts motstandere forstyrret oppføringen og det hele endte i skandale. Til dels på grunn av intriger reiste Cornelius til Wien og ble blant annet kjent med Richard Wagner. 21. mai 1865 ble Cornelius' andre opera, "El Cid", uroppført – denne gangen med suksess. To år senere ble Cornelius hentet til München som "Dozent für Rhetorik und Harmonielehre" ved den nyopprettede "Hochschule für Musik und Theater". Cornelius var en svært produktiv komponist av Lieder, nesten halvparten var komponert til egne tekster. Også andre komponister skrev sanger til Cornelius' tekster. Cornelius betegnet seg selv som «Dichterkomponist». Spørsmålet om han skulle bli dikter eller musiker eller musikkjournalist forfulgte ham nesten hele livet. Denne ubesluttsomheten, og hans beskjedne og tilbakeholdte vesen, bidro til at han ble stående i skyggen av sine samtidige, Wagner og Liszt, som han beundret. Likevel holdes Cornelius høyt som liederkomponist i dag. Ørnulf Tofte. Ørnulf Tofte (født 12. februar 1922 i Oslo) er en pensjonert norsk politiembedsmann og etterretningsleder. Tofte begynte i det norske politiet i 1940 og var med på å bygge opp Politiets overvåkningstjeneste, hvor han var ansatt fra 1948 til 1987. Under den kalde krigen ble han etterhvert sjef for kontraetterretningstjenesten. Det var først og fremst arbeidet med å avdekke de sovjetiske etterretningsorganisasjonene KGBs og GRUs ulovlige virksomhet på norsk jord som var Toftes hovedarbeidsområde. Tofte spilte en viktig rolle i etterforskningen av alle de tre store spionsakene i Norge under den kalde krigen, dvs. i etterforskningen av Asbjørn Sunde, Gunvor Galtung Haavik og Arne Treholt. Av dem ble Asbjørn Sunde og Arne Treholt dømt, mens Haavik døde i fengselet før saken kom opp i retten, og det var Tofte som pågrep alle tre. Han har blitt omtalt som «Norges fremste spionjeger» under den kalde krigen. Tofte har beskrevet sine erfaringer som spionjeger under den kalde krigen i boken "Spaneren" (1987). Karriere. Tofte ble ansatt som politikonstabel ved Oslo politikammer i mars 1940 etter fullført utdannelse ved Statens Politiskole. Han deltok som frivillig i motstanden mot den tyske invasjonen i 1940, og i 1941 flyktet han til Sverige, der han tjenestegjorde i de norske polititroppene. Etter krigen jobbet han først med økonomisk kriminalitet ved Kriminalavdelingen, før han i 1948 ble rekruttert til Overvåkningstjenesten av politimester Kristian Welhaven. Han ble overkonstabel i 1952 og politibetjent i 1954. Han ble etterhvert sjef for kontraetterretningstjenesten, direkte underlagt overvåkningssjefen. De siste årene han arbeidet i politiet hadde han gradene politiadjutant og politiinspektør, det siste var da et kongelig embede og normalt forbeholdt jurister. Store straffesaker. Tofte var involvert som etterforsker i flere store straffesaker. Som ung politibetjent deltok han i etterforskningen av Asbjørn Sunde, som ble dømt for spionasje mot Norge for Sovjetunionen i 1954. Sent i sin karriere var han etterforskningsleder i Haavik-saken på 1970-tallet og Treholt-saken på 1980-tallet. 20. januar 1984 pågrep han daværende byråsjef Arne Treholt på Oslo lufthavn med ordene «Byråsjef Arne Treholt? Dette er politiinspektør Ørnulf Tofte i Overvåkningspolitiet. De er pågrepet for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Vennligst kom med oss». Treholt-saken var den siste større saken han arbeidet med. Pensjonisttilværelse. Han ble pensjonert fra tjenesten i 1987, og utgav samme år selvbiografien "Spaneren", hvor han forteller mye om livet som spionjeger under den kalde krigen. Han ble det året også tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Som pensjonist har han bodd i Málaga i Spania. Han bor nå i Bærum. Leiv O. Holstad. Leiv O. Holstad (født i Korgen i Nordland, 1951) er en kristen forkynner og grunnlegger av Maritastiftelsen, han var tidligere rusmisbruker (narkoman). Etter at han ble radikalt frelst og rusfri på 1970-tallet, begynte han et arbeid blant rusmisbrukere. Som en følge av dette ble Maritastiftelsen etablert i 1984. Holstad har skrevet flere artikler og var intiviativtaker til dokumentaren "Maritafilmen". Unge år. Allerede i 11-12 årsalderen var Holstad opptatt med tanker om evigheten og døden. Etter hvert kom han fram til at «livet besto av 75-80 mer eller mindre kjipe år som ville ende i et svart høl i jorda». Siden disse årene var alt man kunne håpe på, bestemte han seg for å gjøre dem så spennende som mulig og sluttet på skolen allerede som 14-åring. Det ble en ungdomstid preget av masse innbrudd og slåssing. Hans motto dengang var: «Lev farlig, dø ung og bli et vakkert lik». Like før han fylte 15 år, mønstret han på skoleskipet MS «Gann» i Stavanger, og deretter på en båt som gikk i innenriksfart mellom Bergen og Sandane. Straks han fylte 16-år mønstret han på en båt som gikk utenriks. I den første havnen, i Bahrain i Den persiske gulf, røykte han hasj for første gang. Tiden som sjømann tok snart slutt og Holstad begynte å vanke i Slottsparken i Oslo. Dette var i hippie-tiden og det ble snakket om «make love - not war». Tankene var at dersom alle røykte hasj, ville det garantert bli fred i verden. Holstad hadde en opplevelse av å ha funnet harmoni og mening med livet. Etterhvert ble Holstad plaget av nervøsitet, angst og forfølgelsesvanvidd. Noe som medførte at han valgte å begynne med nye og sterkere rusmiddel, LSD og morfin. Han overlevde flere overdoser og så flere av sine venner dø. Kursendring. Etter flere «tilfeldigheter» befant han seg på et kristent møte. I utgangspunktet var Holstad veldig lite positiv til kristendom. Grunnen til at han lot de kristne få lov til å be for ham, var at de snakket om åndelige spørsmål, noe Holstad var opptatt av. Neste dag forstod han at det hadde skjedd noe overnaturlig, han hadde ingen abstinenser. Dette var på 1970-tallet og Holstad kom i kontakt med Jesusbevegelsen. Han begynte å lese Bibelen og etterhvert studerte han ett år ved bibelskolen ved Troens Bevis Verdens Evangelisering i Sarons dal. Etter sin radikale frelsesopplevelse og det faktum at han var rusfri ønsket han å advare unge mot narkotika og begynte å besøke skoleklasser. Som en fortsettelse av denne virksomheten ble Maritastiftelsen etablert i 1984. Holstad er mye brukt som forkynner (predikant) i ulike kristne sammenhenger. Han var i 2009 initiativtaker til "Himmelsk Sommer", en konsertserie med åtte gratis konserter utenfor Oslo Sentralbanestasjon. Maritastiftelsen. Maritastiftelsen er en norsk uavhengig kristen diakonal stiftelse som arbeider med rusforebyggende arbeid og å hjelpe unge rusmisbrukere til et liv uten rus. Maritastiftelsen er særlig kjent for sitt forebyggende arbeid i norske skoler mot narkotika, der tidligere narkotikamisbrukere, som har gjennomgått rehabilitering og er rusfri, forteller om sitt liv og viser Maritafilmen. Forfatterskap. I 1999 skrev han boken "Profetisk verdenshistorie", et bibelstudie ut fra profetiene i Daniels bok om ulike hendelser som har blitt oppfylt i verdenshistorien. Den handler også om hvordan verden vil se ut ved Jesu gjenkomst til jorden. Holstad har skrevet flere andakter, kronikker, artikler og var intiviativtaker til dokumentaren "Marita – et dokument fra noen som overlevde" (Maritafilmen). Siegfried Wentz. Siegfried Wentz (født 7. mars 1960 i Röthenbach) er en tidligere tysk friidrettsutøver. Gjennom hele 1980-tallet tilhørte han verdenseliten i mangekamp. Hans fremste prestasjon er bronsemedaljen fra OL i 1984 i Los Angeles hvor han oppnådde 8412 poeng. Wentz har en personlig rekord i tikamp på 8762 poeng fra 5. juni 1983 i Filderstadt-Bernhausen. Dette resultatet er per 1. september 2006 det tredje beste av en tysk utøver, etter Jürgen Hingsen og Uwe Freimuth. Alta (by). Alta er en by i Alta kommune i Finnmark fylke. Byen ligger innerst i Altafjorden, og er Finnmarks største by med sine innbyggere pr. 1. januar. Kontraetterretning. Kontraetterretning er etterretningsvirksomhet som har til hensikt å motvirke fiendtlig etterretningsvirksomhet rettet mot ens eget land. I Norge har Politiets sikkerhetstjeneste ansvaret for å drive kontraetterretning. Det er i mange land vanlig at både politiet og militæret driver kontraetterretning. Skage. Skage i Namdalen er et tettsted i Overhalla kommune i Nord-Trøndelag fylke. Skage er det største tettstedet i Overhalla kommune med sine innbyggere per 1. januar. Skage ligger på nordsiden av elven Namsen, omtrent 14 kilometer øst for byen Namsos og ca. elleve kilometer vest for kommunesenteret Ranemsletta. Den nå nedlagte Namsosbanen går gjennom bygda. På Skage ligger Skage kirke fra 1903. John Trewick. John Trewick (født 3. juni 1957 i Bedlington, Northumberland, England er assistent manager for den engelske Shrewsbury Town som spiller i League Two. Trewick ble ansatt som trener i 2004 og har vært med på opprykk to ganger. Etter at Hereford United rykket ned fra League One i 09-sesongen, tok han over som manager etter Graham Turner. Han fikk sparken som trener i mars 2010, og fulgte med til Shrewsbury da Graham Turner ble ansatt som Manager. Han startet sin karriere for West Bromwich Albion der han spilte nesten 100 ligakamper. Han spilte seks kamper i UEFA-cupen sesong 1978-79, der han scoret ett mål mot Galatasaray. Han ble deretter kjøpt av Newcastle United for £250–000, som til da var det meste Newcastle hadde betalt for en spiller. Han var mye plaget av skader i Newcastle og ble lånt ut til Oxford United, en klubb han senere gikk gratis til i 1984. Trewick spilte alle kampene for Oxford United i sesongen 1984-85. Sesongen etter var han med å vant Ligacupen. Han spilte senere for Bromsgrove Rovers, Hartlepool United og avsluttet spillerkarrieren i Gateshead FC. De som falt. De som falt: nordmenn drept i tysk krigstjeneste er en bok om norske frontkjempere, skrevet av NRK-journalist Eirik Veum og Geir Brenden. Eirik Veum er journalist i NRK og har tidligere skrevet boken "Nordmenn i Waffen-SS - bødler eller frontkjempere?" utgitt av NRK i 2004. Geir Brenden er vekter og sitter på Norges største samling av fotografier av frontkjempere. Han har tidligere skrevet boken "Nordmennene på Østfronten: deres egen historie i bilder" på Forlaget Reportasje i 2005. De som falt handler om norske frontkjempere som kjempet på tysk side under Den andre verdenskrig, mot russerne på østfronten. Boken har en oversikt over de 836 falne nordmenn av de omtrent 5 500 som var i tysk tjeneste fra 1940 til 1945. Ifølge boken kan fire norske frontkjempere ha begått overgrep mot polske sivile i Warszawa i 1944, da de tjenestegjorde i den beryktede 36. Waffen-grenaderdivisjon av SS. 2. serierunde i Adeccoligaen 2009. 2. serierunde i Adeccoligaen 2009 startet mandag 13. april med syv kamper klokken 18:00. Runden ble avsluttet tirsdag 14. april klokken 21:00 med HamKam mot Alta. Fakta. *2 Kevin Friend. Kevin Friend (født 8. juli 1971) er en engelsk fotballdommer. Friend er fra sommeren 2009 dommer i Premier League. Han begynte å dømme da han var 14 år i Leicestershire. Han dømte sin første kamp i Football League i 2003. Han har dømt finalen i FA Vase og FA Trophy. Han har også dømt playoff-kamper i Football League. Friend har dømt 13 kamper i Premier League. Przystanek Woodstock. Przystanek Woodstock (polsk for "Woodstock holdeplass") er en årlig gratis rockefestival i Polen, som har funnet sted siden 1995. Den er inspirert av og oppkalt etter den originale Woodstockfestivalen. Arrangørene kaller festivalen "den største friluftsfestivalen i Europa". Festivalens motto er "Kjærlighet, vennskap og musikk". Den arrangeres av WOŚP, som er en av Polens største veldedighetsorganisasjoner. Arrangementet varer én helg hvor det holdes rundt 30 konserter, og hovedscenen er i bruk fra tidlig ettermiddag til tidlig morgen. I 2003 og 2009 hadde festivalen rundt 400 000 publikummere. Den første Przystanek Woodstock-festivalen ble holdt 15-16. juli 1995, i byen Czymanowo. Det ble ikke solgt alkohol under arrangementet. I 1996 ble den andre festivalen avholdt i Szczecin-Dabie. Denne gangen var ølsalg lovlig. I årene 1997 – 2003 holdt festivalen til i byen Zary, bortsett fra i 2000 da festivalen ble avlyst på grunn av protester. Siden 2004 har festivalen blitt holdt i Kostrzyn nad Odrą nær grensen til Tyskland. Grafittmoderert reaktor. En grafittmoderert reaktor er en type kjernereaktorer som benytter grafitt som moderator. Det finnes flere ulike typer av grafittmodererte reaktorer. Ulabrand (musikkgruppe). Ulabrand er en norsk musikkgruppe, fra Eiker i Buskerud. De ga i 2008 ut sin første CD, "Ulabrand", hvor Trond Wagelid har tonsatt ti dikt av Hans Aleksander Hansen (1911–1984). I 2009 kom singelen «Legdegutt». Orkesterets navn er tatt fra en fiskeskøyte tilhørende brødrene Wagelids bestefar. Albumet "II" fulgte i oktober samme år. Høsten 2010 dro bandet til Dublin for å spille inn sin tredje plate, som ble utgitt i 2011. Albumet fikk navnet "Dublin". Fra å ha tilhørt sjangeren visefolkpop i starten, må de i dag kunne sies å tilhøre folkrocken.Frontfigur er den alltid uimotståelige Olav Aas. Sherrod Brown. Sherrod Campbell Brown (født 9. november 1952 i Mansfield) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Ohio og Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet i 3. januar 2007, etter å ha representert Ohios 13. kongressdistrikt i Representantenes hus siden 1993. Familie. Brown er gift med Connie Schultz. Schultz vant i 2005 Pulitzer-prisen for sine kommentarer i Cleveland-avisa "The Plain Dealer". Han har to barn fra et tidligere ekteskap. Kjernekraftulykke. En kjernekraftulykke er en hendelse hvor man mister kontrollen ved et kjernekraftverk. Ulykkens omfang kan være et radioaktivt utslipp, men selv mindre hendelser som ikke påvirker driften, skal rapporteres til myndighetene. Dette kan f.eks. være at en lastebil med kjernebrensel velter, eller at en generator i kraftverket slutter å virke. De kjernekraftulykkene som har funnet sted, har vært meget forskjellige. Dels har oppbygningen av verket vært forskjellig, og omfanget har i noen tilfeller vært enormt med blant annet store radioaktive utslipp og nedsmeltninger av hele reaktorer. Av disse var ulykken i Tsjernobyl den mest alvorlige og omfattende. Norma Sass. Norma Sass er en norsk indie/rock gruppe fra Oslo. Gruppen ble stiftet i 2007 og består av Thea Glenton Raknes, Susanne Benjaminsen, Ida Lie, Elin Lie og Ingrid Berge. Våren 2009 hadde gruppen to låter listet på NRK P3 og deres debut-EP ("A Dance of Victory the Morning After") ble utgitt på deres eget selskap "Anticipated Records" og Tuba Records 3. august 2009. Norma Sass vant Zoom Urørt-finalen i 2009 og reiste på en landsdekkende Zoom Urørt-turné samme år med blant andre konserter på og Øyafestivalen. Bandet mottok gode anmeldelser for sin opptreden under by:Larm i Oslo. Ole A. Sørli. Ole Anders Sørli (født 12. september 1944, død 1. august 2009), var en norsk musiker, manager og forretningsmann, særlig kjent for å ha vært manager for gruppen Dollie. Bakgrunn som musiker. Sørli spilte fra 1963 til 1967 i gruppen Cool Cats og deltok på 750 konserter før han fylte 23 år. Mange år senere, i 2004 under utsendingen av NRK-produksjonen Norsk Rocks Historie, skulle Sørli protestere nettopp mot at Cool Cats ikke ble nevnt i serien. Tidlig arbeid i musikkbransjen. I 1967 begynte han å arbeide for Arne Bendiksen. Han var daglig leder i Polydor mellom 1971 og 1977. I 1978 var han med på å starte opp dB Records sammen med brødrene Paul og Helge Karlsen. I 1980 grunnla han Notabene Records og produserte flere kjente artister der. Manager for Dollie. Han ble manager for gruppen Dollie i 1979. Hans samarbeid med Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian skulle vare helt til 1994. Samarbeidet endte i brudd og rettssak. De siste årene drev Sørli sitt firma Arena. 247.no Se også. Nekrolog av Willy B, trykket i Dagsavisen nr. 185, uke 33, torsdag 13. august 2009, side 29. Oversikt over VM-medaljevinnere i svømming (herrer). Oversikt over VM-medaljevinnere i svømming (herrer) Dette er den komplette listen fos VM-medaljevinnere i svømming for herrer fra 1973 til 2009. Casiokids. Casiokids er et norsk indie-/popband, med medlemmer fra Stavanger og Bergen som ble stiftet i 2005. De er et av få norske band som har oppnådd internasjonal anerkjennelse selv om de synger på norsk. Navnet kommer av at gruppen siden starten i 2005 har brukt gamle Casio-keyboards som en viktig del av lydbildet. Sommeren 2009 turnerte bandet både i USA og England. Casiokids var et av fire artister/band som mottok «a-ha-stipendet» i forkant av a-has avskjedsturné i 2010. Stipendet er på en million norske kroner og ble delt ut for å hjelpe unge og lovende norske artister som ønsker å satse internasjonalt. Jan Erik Paulsrud. Jan Erik Paulsrud (født 28. juni 1947) er en norsk fotograf og redigerer for NRK. Sammen med Skule Eriksen og Kai Klippenberg var han ansvarlig for redigeringen av Edvard Hambros dokumentarfilm, "Sonja Henie - isens dronning" (1993). Paulsrud var redigerer for Tv-serien "Offshore" (1996–1999) og sammen med Kari Dæhlin stod han for redigeringen av Tv-serien "Jul i blåfjell" (1999). Han har dessuten vært dramturg og klippekonsulent for den femti minutter lange dokumentarfilmen "D/S Oster" med manus og regi av Hans Kr. Bukholm Paulsrud er bosatt i Nesodden. Estelí (departement). Estelí er et av femten departementer i Nicaragua. Det ligger sentralt vest i landet. 3. serierunde i Adeccoligaen 2009. 3. serierunde i Adeccoligaen 2009 startet søndag 19. april med syv kamper klokken 18:00. Runden ble avsluttet tirsdag 21. april klokken 19:30 med Sogndal mot HamKam. Fakta. *3 Finn-Erik Rognan. Finn-Erik Rognan (født 3. februar 1976 i Bergen) er en norsk regissør og filmfotograf. Han er vokst opp i Narvik og Mo i Rana. Han arbeidet fra 1996 til 2009 i TV 2. I dag (2011) driver han, sammen med Martin Barth Bergholtz, filmselskapet Dunderland Filmkompani, som har kontor i Oslo. Rognan er tidligere konkurransesvømmer og var medlem av Rana Svømmeklubb fra 1980 til 1996. I 1996 gikk han til Hansasvømmerne i Bergen. Der fortsatte han til han la opp i 1998. Fra sin tid i TV 2 er Rognan mest kjent for sitt arbeide med Tour de France. Rognan har også deltatt på Den norske kortfilmfestivalen i Grimstad, Minimalen kortfilmfestival i Trondheim og ved Bergen Internasjonale Film Festival med både dokumentarer og kortfilmer. Rognan spillefilmdebuterer med Dunderland 6. januar 2012. Filmen distribueres av Euforia Film AS. Tenn lys (sang). «Tenn lys» er en adventssang skrevet av Eyvind Skeie (tekst) og Sigvald Tveit (melodi). Sangen er skrevet for NRK-serien "Portveien 2", som gikk som julekalender på NRK i 1987. Den har siden blitt en av de mest populære adventssangene i Norge. Bokmålsversjonen står i salmer 97 som nr. 2. Sangen er bygget opp slik at det første verset blir sunget første søndag i advent, når det første lyset i adventskransen blir tent, det første og andre verset andre søndag i advent, når to lys blir tent osv. Kråmyra Stadion. Kråmyra Stadion var hjemmebane til Aalesunds FK fra 1977 til 2005, da Color Line Stadion ble åpnet. Kråmyra var kjent for sin beliggenhet og sparsomme tilskuerfasiliteter. Den hadde en kapasitet på 9000 tilskuere, derav 2000 sitteplasser. I 2002-sesongen solgte man tilskuerplasser i fjellsida ved fotballbanen. Banen ble kun brukt i Tippeligaen i ett år, 2003. Dette året kom også tilskuerrekorden for Kråmyra. 11000 mennesker møtte opp i Tippeligaoppgjøret mellom Aalesunds FK og Molde FK som for øvrig endte 1-1. Området ble solgt av AaFK etter flyttingen til Color Line Stadion som del av finansieringsløsninger for klubbens nye storstue, og er nå et boligområde på Fjelltun i Ålesund. Geir Hansen. Geir Hansen var assistenttrener under først Søren Åkeby og så Kjetil Rekdal i Aalesunds FK. Han har også tidligere bak seg perioder som hovedtrener -- han trente AaFK opp i 1. divisjon i 2000 -- og som spillerutvikler, og var tidligere en av kontinuitetsbærerne i sunnmørsklubben. Han er sønn av tidligere Rosenborg-trener Bjørn Hansen. Göktürkene. Göktürker-rikets utstrekning rundt år 600 Göktürkene (Gammel tyrkisk: Türük, Kök Türük, og Türük; "Himmelske tyrkere") var en mektig, nomadisk konføderasjon i Sentral-Asia i den tidlige middelalderen, fra år 552 til år 747. Under ledelse av Bumin Khan overtok göktürkene makten i området etter rouranene, og med det også den lukrative handelen med europeerne via silkeveien. Göktürkene hadde sin opprinnelse fra herskerdynastiet Ashina, som kommer fra de nordlige delene av Sentral-Asia. IUA. Interkommunalt Utvalg mot Akuttforurensning (IUA) er en norsk beredskapsorganisering mot akutt forurensing på sjø og land. Hvert fylke i Norge har sitt eget IUA-utvalg, og det er til sammen 34 slike utvalg. Glory. "Glory" er et amerikansk historisk krigsdrama fra 1989 med Matthew Broderick i hovedrollen. Andre viktige roller spilles av Denzel Washington, Cary Elwes, Morgan Freeman og Andre Braugher. Regi er ved Edward Zwick og manus ved Kevin Jarre. Filmen en lagt til Den amerikanske borgerkrigen og skildrer regimentet 54th Massachusetts Volunteer Infantry som kjempet på Nordstatenes side i krigen. Bortsett fra offiserene, så bestod dette regimentet utelukkende av afroamerikanere. Manuset er basert på brevene til kaptein Robert Gould Shaw og filmen er derfor skildret ut fra hans perspektiv. "Glory" ble godt mottatt av kritikerne, men ble bare en moderat publikumssuksess i USA. Filmen ble nominert til fem Oscar-priser og fikk tre, hvorav en til Denzel Washington. Washington ble også belønnet med en Golden Globe for sin innsats i filmen. Handling. Filmen starter med den nyutnevnte katein Robert Gould Shaw (Matthew Broderick) og hans deltakelse i Slaget ved Antietam i 1862. Hans gruppe utraderes nesten i slaget og Shaw selv blir såret og ender liggende side ved side sammen med en død soldat. Han blir senere vekket av den afroamerikanske graveren John Rawlins (Morgan Freeman). Til tross for hendelsen blir Shaw utnevnt til å være lederen for det første fargede regimentet – 54th Massachusetts. En tvilende Shaw aksepterer utnevnelsen og innsetter sin barndomsvenn Cabot Forbes (Cary Elwes) som underbefal. Deres første frivillige er en annen av Shaws venner – den utdannede og lesekyndige afroamerikaneren Thomas Searles (Andre Braugher). Senere tilslutter flere hundre fargede menn seg til regimentet, blant annet graveren John Rawlins, den stolte eks-slaven Trip (Denzel Washington) og den unge frie svarte mannen Jupiter Sharts (Jihmi Kennedy). I leiren deler Thomas, Rawlins, Trip og Sharts telt sammen med en stum guttunge som er armeens trommelager. Under oppbyggingen av armeen får Kaptein Shaw rede på en proklamasjon der det opplyses at svarte menn som blir tatt til fange under strid med konføderasjonshæren, med umiddelbar virkning vil bli tilbakesendt som slaver. Videre skal fargede iført uniform henges umiddelbart. Selv de hvite offiserene i armeen kommer til å bli henrettet. På bakgrunn av disse opplysningene gir Shaw både soldatene og offiserene fritt valg om hvorvidt de ønsker å bli i regimentet. På oppstillingen dagen etter oppdager Shaw at ingen har forlatt regimentet. Denne overraskende hendelsen bidrar til å styrke hans egen selvtillit og regimentets. Anmelderne og publikum. Filmen ble godt mottatt av anmelderne og har fått 91% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre og en halv stjerne (av i alt fire). Det eneste han hadde å utsette på filmen var at han mente den i for stor grad ble fortalt ut i fra øynene til regimentets kommandant. Til tross for gode kritikker ble filmen en beskjeden suksess hos det amerikanske kinopublikum og innbrakte $28,8 millioner. Det er ikke kjent hva den innbrakte utenfor USA. Den havnet på 45-plass over de meste innbringende filmene i USA i 1989. Priser og nominasjoner. Filmen ble nominert til fem Oscar-priser og fikk tre, hvorav en til Denzel Washington. De andre to ble vunnet i kategoriene beste foto (Freddie Francis) og beste lyd. Denzel Washington ble også belønnet med en Golden Globe for sin innsats i filmen. Filmen ble nominert i ytterligere fire kategorier (blant annet beste dramafilm). Den ble også tildelt tre priser ved Kansas City Film Critics Circle Awards, i kategoriene beste film, beste regissør og beste mannlige birolle (Denzel Washington). Filmen ble ellers tildelt en Eddie av American Cinema Editors, en «Best Cinematography Award» av British Society of Cinematographers, en Grammy for «Best Instrumental Composition» og to Image Award for beste film og beste mannlige birolle (Denzel Washington). Det kan ellers nevnes at den ble nominert til en BAFTA (beste foto), en Artios av Casting Society of America (beste casting), en Writers Guild of America og en «menneskerettighetspris» ved Political Film Society. I Norge. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast tre, mens "VG" gav den terningkast fem. Islands avstemning om alkoholforbud 1908. Islands avstemning om alkoholforbud 1908 var en folkeavstemning om alkoholforbud. Dette var den første folkeavstemningen som ble avholdt på Island. 60,1% stemte for alkoholforbud, mens 39,9% stemte imot. Islands avstemning om alkoholforbud 1933. Islands avstemning om alkoholforbud 1933 var en folkeavstemning om alkoholforbud, etter at landet innførte alkoholforbud i 1908. Forbudet ble avviklet med 57,7% av stemmene. Jon Brodal. var en norsk fiolinist, blant landets ypperste i sin tid. Han debuterte i 1929 og studerte i Berlin frem til 1933 og andre europeiske hovedsteder, arbeidet som fiolinlærer for Musikkonservatoriet i Bergen i årene 1943-1945 og var frem til 1963 med i Bergen Filharmoniske Orkester, forfremmet til konsertmester i 1947 under dirigenter som Fritz Busch, Albert Wolff, Thomas Beecham og Leopold Stokowski. Brodal ledet tillike dets orkesterskole. Han satt som primarius i Hindarkvartetten 1945-50 samt i Bergen strykekvartett og Etter overgang til Oslo og byens Den Norske Opera, hvor han var i to sesonger 1963-65, ble han 1. konsertmester ved Oslo Filharmoniske Orkester 1965-77. Hans kone er Emily de Lange Brodal (1917), og han var bror til salmedikteren Anne Margarethe Brodal (1914–1999) og hjerneforskeren Alf Brodal. ved Ski kommunes musikkskole 1983-88 og instruerte Telemarks ungdomssymfonikere. Preparert piano. Preparert piano er et piano som har hatt sin lyd endret ved å plassere objekter på eller mellom strenger. Den amerikanske komponisten John Cage er også kjent for sitt arbeid med preparert piano. The Coasters. The Coasters er ei USA-amerikansk vokalgruppe innen sjangrene rhythm and blues og rock and roll. På slutten av 1950-tallet hadde den ei rekke slagere. Gruppa regnes som sentral i utviklinga av doo-wop-stilen. The Coasters starta i oktober 1955 med Carl Gardner, Billy Guy, Bobby Nunn, Leon Hughes og gitaristen Adolph Jacobs. Gardner og Nunn hadde da i ei tid vært sammen i Los Angeles-gruppa The Robins, som spilte inn plater på Jerry Leiber og Mike Stollers nyetablerte plateselskap Spark Records. En suksess med låten «Smokey Joe's Cafe» førte til et tilbud om overgang til Atlantic Records (men fortsatt med Leiber og Stoller som låtskrivere og produsenter). Gardner og Nunn aksepterte tilbudet, og dermed var The Coasters danna. I 1957 flytta de til New York, og Nunn og Hughes blei erstatta med Cornelius Gunter and Will «Dub» Jones. Jacobs forlot gruppa i 1959, og det er Gardner, Guy, Gunter og Jones som regnes som den klassiske sammensetninga av The Coasters, som blant annet blei innvotert i Rockens æresgalleri i 1987. Samarbeidet med Leiber og Stoller førte til ei rekke slagere, muntre sanger som forteller ei god historie. Den første singelen var «Down in Mexico» in 1956, en sang som i nyinnspilling dukka opp igjen i Quentin Tarantinos film "Death Proof" (fortsatt med Gardner som hovedsanger). Året etter kom «Young Blood»/«Searchin'». Sistnevnte var gruppas første låt på USAs topp-10-liste. «Yakety Yak» (med King Curtis på tenorsaxofon) var den eneste av låtene deres som nådde toppen på hitlistene, mens «Charlie Brown» kom opp til andreplass. Andre populære sanger var «Along Came Jones», «Poison Ivy» og «Little Egypt (Ying-Yang)». Gruppa fortsatte utover på 1960-tallet med konserter og plateinnspillinger, men den eneste sangen med noen særlig suksess var «Love Potion No. 9» i 1971. Undervegs var det relativt ofte skifte i besetninga, og av musikere som har vært innom The Coasters kan nevnes Vernon Harrell, Earl «Speedo» Carroll, Ronnie Bright, Jimmy Norman og Thomas «Curly» Palmer. Carl Gardner har heile tida vært det faste holdepunktet. I 2005 overtok sønnen hans som hovedsanger, og gruppa bestod i 2008 av Carl Gardner jr., Ronnie Bright, Alvin Morse, J.W. Lance og Thomas Palmer (gitar). På 1970-tallet var det også andre grupper som benytta Coasters-navnet, og Gardner gjorde flere juridiske framstøt for å stoppe dette. Oversikt over hitsingler. Note: * Billboard hadde ikke r&b-liste i 1964. «Charlie Brown» lå i 1959 seks uker på VG-lista med femteplass som høyeste plassering. Falkirk Stadium. Falkirk Stadium er et fotballstadion i den skotske byen Falkirk og er hjemmebanen til Falkirk FC, som spiller i skotsk førstedivisjon (nivå 2). Klubben flyttet dit etter at den tidligere hjemmebanen der laget hadde spilt i 125 år, Brockville Park, ble solgt til supermarkedkjeden Morrisons. Inntil 2008-2009-sesongen var det bare tribuner på den vestre og nordlige siden av banen. I januar 2008 ble det kunngjort at det var ordnet finansiering for å bygge en tribune på sørsiden av banen, men dette arbeidet kom ikke i gang før i februar 2009. Den nye tribunedelen ble offisielt åpnet 1. august 2009 med en treningskamp mot det belgiske laget Royal Antwerp FC. De endelige utbyggingsplanene vil gi en tilskuerkapasitet på 12 800. Disse planene inkluderer utbedring av også deler av dagens tribuner. Dagens kapasitet er på 9 706, etter at en ny tribune ble åpnet sommeren 2009, og dette økte kapasiteten med omtrent ett tusen tilskuere. Tilskuerrekorden så langt er fra 24. november 2007, da 6 627 så kampen mot Rangers FC. Banen er også blitt brukt til ungdomslandskamper i rugby union, men dette er svært kontroversielt, siden mange mener at rugbyspillet ødelegger banen for fotball. Utmatting. Utmatting er en skadetilstand som oppstår i en konstruksjon som følge av gjentatte belastninger. Skaden oppstår selv om svingningene er mindre enn bruddstyrken. Utmatting kan også opptre selv om spenningene er lavere enn flytespenningen. Den mest alvorlige ulykken i Norge knyttet til utmatting er forliset av Alexander Kielland. Internasjonalt var det Libertyskipene under andre verdenskrig og de Havilland Comet ulykkene i 1954 som gjorde at fenomenet fikk oppmerksomhet under navnet metalltretthet. Kåre Hellan anslo at 90% av alle brudd i metaller har utmatting som hovedårsak. Nyere utmattingshendelser som har fått stor oppmerksomhet er Aloha Airlines flight 243 i 1988, oljetankskipet "Erika” i Bretagne i 1999, akslingbrudd i Signaturtogene til NSB i 2002 og helikopterulykken med et Super Puma i 2009 som drepte 16 personer. Første stadium i en utmattingsprosess er når det oppstår mikroskopiske tøyninger langs glideplan i metallets korn. De mikroskopiske defektene oppstår i overflaten av metallet og brer seg innover. Kimen til utmattingssprekken er da dannet, og kan siden utvikle seg. Det andre stadiet er når sprekken vokser. Ikke alle belastninger vil åpne sprekkene, men derimot lukke dem igjen. De individuelle tilvekstene danner mønster som likner på havbølger eller årringer. Det siste stadiet er når sprekken har nådd en kritisk størrelse. Da får en restbrudd, også kalt avrivingsbrudd. I denne fasen vil materialet alltid oppføre seg sprøtt, selv om materialet ellers oppfører seg seigt. Restbruddet utvikler seg hurtig. Hvor lang tid de enkelte fasene tar avhenger i hovedsak av spenningsforholdene og av materialegenskapene. For å få samme sprekkvekst, må en ha om lag tre ganger høyere spenning i stål enn i aluminium. Utmattingslevetiden kan beregningsmessig fastsettes basert på bruddmekanikk eller SN-kurver sammen med Palmgren-Miners summering. Bruddmekanikk er mest brukt blant forskere som vil studere hva som skjer fysisk. Den siste metoden som er den enkleste og mest utbredte, er mest brukt av ingeniører. En skiller ofte mellom brudd med få og mange svingninger, der lavsyklus utmatting er brudd med høye spenninger og mindre enn 5 000 til 10 000 lastvekslinger (svingninger). Bruddmekanikk. Mens en ved bruk av SN-kurver ikke går inn på hva som skjer inne i en konstruksjon, forsøker en i bruddmekanikken å forklare hva som skjer på mikronivå, og prøver derfra også å forstå hvordan hele konstruksjonen oppfører seg når den er utsatt for utmattingslaster. En deler normalt bruddutviklingen i tre faser. Hvor lang tid de enkelte fasene tar avhenger i hovedsak av spenningsforholdene og av materialegenskapene. Det er ikke alltid noen klar overgang mellom fasene. Den første mikroskopiske sprekken. Første stadium i en utmattingsprosess er når det oppstår mikroskopisk flyting (permanent tøyning) langs glideplan i metallets korn. Det er helst glideplan med høy skjærspenning. Retningen flytingen går på mikronivå er ofte sporadiske og avhenger av orienteringen av kornene i materialet og av korngrenser. Hver spenningsendring medfører mikroskopisk flytning langs glideplan i metallkornene. Det aktiveres stadig nye glideplan, som medfører en tilfeldig dannelse av mikroskopiske sprekk-lignende defekter. De mikroskopiske defekten vil normalt oppstå i overflaten av metallet og bre seg innover. Det kommer av at overflatekornene i metallet ikke blir holdt igjen på alle sider når en er i overflaten. Tilsvarende overflater kan en få i grenseflaten mellom metall og ikke-metalliske inneslutninger. De lokale deformasjonene blir derfor større i overflaten enn inne i materialet. Materialet blir sprøtt i enkelte punkter som bare omfatter noen få atomavstander. Kimen til sprekken er da dannet, og kan siden utvikle seg. Tiden det tar fra en konstruksjon utsettes for laster til en sprekk opptrer varierer mye, også for tilsynelatende identiske materiale og belastninger. I praksis må en bruke måleresultater for å fastslå denne tiden nøyaktig. Sprekkveksten. da / dN = C * dKm Der C og m er materialkonstanter som ikke varierer mye innenfor samme type metall. Standarder angir verdier for eksempel for stål og aluminium. dK er variasjonen i spenningsintensitetsfaktoren ved sprekkspissen. Det som ofte er vanskeligst å bestemme er spenningsintensitetsfaktoren, spesielt når det lokale spenningsforløpet er uoversiktlig. En kan med denne metoden regne seg fram til hvor fort en sprekk vil vokse, ved å regne seg gjennom lastvekslingene. Ikke alle belastninger vil åpne sprekkene, men derimot lukke dem igjen. For å kompensere for dette må en gjøre tilpasninger i beregningene. Paris' formel er enkel, og tar naturlig nok ikke hensyn til alle forhold. Det er derfor foreslått flere modifiserte varianter. Ved å innføre flere variable blir det lettere å tilpasse parametrene til resultater fra forsøk, men samtidig gjør en beregningene mer kompliserte. Det utgis hvert år mange publikasjoner med resultater av tester, uttesting av teorier og med nye teorier. Avrivingsbruddet. Det siste stadiet er når sprekken har nådd en kritisk størrelse. Da får en restbrudd, også kalt avrivingsbrudd. I denne fasen vil materialet alltid oppføre seg sprøtt, selv om materialet ellers oppfører seg duktilt. Restbruddet utvikler seg hurtig. Restbruddet er avhengig av det samme settet med variable som det for brudd med monoton last. Bruddflaten kan være fibrig (matt) eller kornig (glinsende), og skiller seg klart ut fra bruddflaten under sprekkveksten. Innledning. der a og m er konstanter som karakteriserer SN-kurven. Verdiene for m og a finnes normalt i standarder. Typiske verdier for m i stålkonstruksjoner er 3-5, som variere med antall spenningsvekslinger (N). Spenningsvidden er avstanden mellom største og minste spenning målt i MPa. Dersom det ikke finnes SN-kurver for den aktuelle sveiseforbindelsen må en utføre nye utmattingsforsøk for å bestemme SN-kurven. I standarder fastsettes SN-kurvene normalt som middelverdien minus to standardavvik. Det er da teoretisk om lag 2,4 prosent sannsynlighet for at forbindelsen tåler mindre enn det beregningene viser. I praksis fastsettes kurvene også med en del skjønn ut fra vurderinger av særegenhetene ved de enkelte forsøkene og ut fra ønsker om å få til enkle kurver. Spenningsvidden fastsettes ut fra analyser. Den beregnede spenningen må multipliseres med en lokal spenningskonsentrasjonsfaktor også kalt kjervfaktor. Denne faktoren tas normalt fra en standard, en forskningspublikasjon, fra forsøk eller beregnes med en elementanalyse. I utmattingsanalyser antas det videre at en for en gitt spenningsveksling (i) kan beregne en delskade ni / N. Der N er antall sykler tatt fra SN-kurven. Når en innretning utsettes for mange spenningsvekslinger bestemmes samlet skade så ut fra teoriene til Palmgren og Miner som summen av delskadene fra hver spenningsveksling. Ved dimensjonering av konstruksjoner brukes sikkerhetsmarginer på sum delskade ofte avhengig av mulighetene for inspeksjon, reparasjon og vedlikehold, samt konsekvensene av svikt i forbindelsen. Sikkerhetsfaktoren gis enten som en tillatt delskade (Palmgren-Minersum) eller som en faktor som en skal multiplisere antall sykler (N) med (engelsk "design Fatigue Factor" "DFF"). Tester med variable laster viser at en ofte får brudd før en har Palmgren-Miner-sum lik en. Typiske testverdier er fra 0,4 til 2,2. For analyseformål er det vanlig å forutsette at summen er lik én ved brudd. Alle bidragene til delskade av betydning må tas med i analysene. Det gjelder også laster i byggefaser. I praksis lager en intervaller av spenninger og fastsetter antall spenningssykler i hvert intervall i konstruksjonens levetid, og summerer opp alle bidragene. Klassifisering av forbindelser. For å gjøre analysene overkommelige deler en ulike typer forbindelser opp i klasser, der en bruker en SN-kurve for hver klasse. Disse gis et navn først i hovedgrupper der en bruker bokstaver B, C, D og så videre. Disse deles også i en del tilfeller i undergrupper der en bruker tall – for eksempel B1. Klassifiseringen avhenger blant annet av type last (for eksempel strekklast eller skjær), metoder for kutting av plater, materialtype og tidligere reparasjoner. I gruppene vil det være en del variasjon, men en har valgt grupper som en forventer vil oppføre seg likt eller bedre enn en referansegeometri som en gjør forsøk med. En slik klassifisering finner en for eksempel hos DNV-RP-C203, som bruker 14 ulike klasser. Generelt er forbindelsene dårligere til å ta utmattingslaster dess høyere opp i alfabetet en er og dess høyere tilleggstallet er. Er en usikker på valget bør en klassifisere slik at det blir sikkert. SN-kurvene. Når en har valgt klasse kan en for hver klasse lese av m og a-verdier fra standarder. Disse verdiene er oppsummeringer av resultater fra testing i laboratorier. Anbefalingene fra International Institute of Welding om SN-kurvene for stål i luft er brukt i Europastandarden ENV 1993-1-1, Norsk Standard NS3472 og i Det Norske Veritas' standard DNV-RP-C203. Når en laget kurvene definerte en brudd som gjennomgående sprekker. Dersom gjennomgående sprekker er akseptabelt, har en fortsatt ofte en betydelig gjenværende levetid før avrivingsbruddet. En har få måledata for stål for mer enn 107 sykler. Kurvene er ekstra usikre i dette området. Eksempel på S-N-kurve for aluminium Eksempel på S-N-kurve for en sprø aluminiumslegering. Størrelsen på spenningsvekslingen (S) er plottet logaritmisk på vertikalaksen i MPa og antall spenningsvekslinger (N) er plottet logaritmisk på horisontalaksen. Dersom en kjenner spenningen i MPa, kan en gå horisontalt inn til kurven og så ned vertikalt og lese av hvor mange spenningsvekslingen en tåler. Dersom spenningsvidden for eksempel er 200MPa, vil en i dette eksempelet tåle 1000 svingninger. Bilde av Matanya, 2007. Høysyklusutmatting av betong. På samme måte som i et metall vil også betong kunne få utmattingsbrudd. Betongen vil ved belastning få en hysterese med en permanent deformasjon for hver spenningssyklus. Dess større spenning dess større vil den permanent deformasjonen bli for hver lastveksling. I praksis vil en også for betong lage SN-kurver og bruke Palmgren-Miner summering som for metaller. Beregningene av de spenningene en skal bruke i analysene vil imidlertid på grunn av tilpasningene være noe mer kompliserte enn for metaller. For praktisk gjennomføring bruker en i Norge gjerne Norsk Standard NS 3473. Før en får utmattingsbrudd vil betongen på grunn av oppsprekking få økt permeabiliteten – væsker vil lettere strømme gjennom betongen. En bør derfor også se til at betongkonstruksjonen er egnet til bruken i tiden fram til utmattingsbruddet inntrer. Stålarmeringen vil oppføre seg som andre stålkonstruksjoner. Det kan likevel være behov for å modifisere SN-kurvene ut fra type armering og hvordan armeringen er bearbeidet. Bearbeidingen kan være blant annet bøying og sveising av armeringsstenger. Lavsyklus-utmatting. Lavsyklus-utmatting er utmattingsbrudd som opptrer med høye spenninger og mindre enn 5 000 til 10 000 lastvekslinger. En har da plastiske deformasjoner som flyting og fastning. I praktisk bruk vil en ofte være begrenset av kontrollen i bruddgrensetilstanden med sikkerhetsfaktorer som gjør at en holder seg godt under flytespenningen. Sikkerhetsfaktorene gjør ofte at en ikke tillater å ha mer enn 65-75% av flytespenningen. For en del utstyr er det enda strengere sikkerhetsfaktorer. Lokalt kan en derimot få plastisk oppførsel. For å få en best mulig beskrivelse av lavsyklus-utmatting, bruker en metoder med tøyninger i stedet for spenninger for å beskrive oppførselen. Av de mest brukte, er formuleringene til L. F. Coffin og S. S. Manson fra tidlig på 1950-tallet. Her er strekkstyrken og seigheten til materialet viktige. Tilnærmingen som brukes i NORSOK N-006 er å modifisere SN-kurvene til en lavere helning enn for høysyklus-utmatting, og ellers bruke de samme beregningsreglene. Når en passerer området for lineær oppførsel må en likevel kontrollere sprekkveksten for å se om den er akseptabel. Siden lavsyklus-utmatting innebærer deformasjoner kan utmattingslevetiden være akseptabel, mens deformasjonene blir uakseptable. En må derfor også kontrollere om deformasjonene er akseptable. Hva påvirker utviklingen av utmattingsbrudd? Det er en lang rekke effekter som påvirker hvor lang utmattingslevetid en konstruksjon har. I praksis vil en ikke kunne ta hensyn til alle mulige effekter, men må gjøre valg som gir en sikker løsning. Det er normalt å bare ta hensyn til effekter som har en betydelig effekt. I visse tilfeller kan likevel mindre effekter summere seg opp og bli kritisk. Til hjelp i slike valg vil standarder fortelle hvilke begrensninger og forutsetninger det er i metodene, og hvilke effekter en bør ta hensyn til. Forutsetningen kan for eksempel være krav til toleranser, krav til utførelse og kontroll. Likevel er resultatene fra utmattingsanalyser svært usikre. En stor del av usikkerheten ivaretas av sikkerhetsfaktorer. Effekter knyttet til spenningene. Spenningene er som det framgår av formelene over svært viktig for utviklingen av utmattingsbrudd. Dersom den gjennomsnittlige spenningsvekslingen i stål dobles, så økes skaden i de fleste sveiser med en faktor i størrelsesorden åtte (2*2*2) og levetiden reduseres med en åttendedel. Spenningsfordelingen over et tverrsnitt vil bety en del. Dersom et tverrsnitt i hovedsak har momentlaster, vil en kunne ha situasjoner hvor en sprekk kan starte i overflaten, men ikke vil kunne bli gjennomgående fordi det det er for lave spenninger midt i tverrsnittet. Regneteknisk kan det tas hensyn til ved å redusere momentbidrag med en faktor. Tilsvarende kan en gjennomgående sprekk stoppe når den kommer til et område med lave spenninger. Restspenninger er i hovedsak spenninger som opptrer i og i nærheten av en sveis på grunn av sammenpressing (kontraksjon) av stålet. Spenningene vil typisk være høye, gjerne ved eller over flytespenningen, og med store variasjoner over et tverrsnitt. Dette er svært lokale spenninger, og medfører sjelden større deformasjoner. Det er også restspenninger i kompliserte konstruksjoner forårsaket av fabrikkasjonsprosessen, som gir restspenninger over større deler av konstruksjonen. Middelspenningen, om den er i trykk eller strekk påvirker utmattingslevetiden. Dersom lastsyklusene er i trykk, kan en redusere den effektive spenningsvidden noe i grunnmaterialet forutsatt at det ikke er vesentlig påvirket av restspenninger. Noen gjør også slike reduksjoner i sveisene, mens andre mener at utmattingslevetiden i sveisene er uavhengig av middelspenningen, med unntak av spenningsglødede konstruksjonsdeler (engelsk "post weld heat treatment" – PWHT). Restspenninger gjør at det lokalt kan være store strekkspenninger, og svingningene blir da i stor grad i strekk. Rekkefølgen i belastningene har en del betydning. Små spenningsvariasjoner fulgt av store spenningsvariasjoner gir hurtigere utmattingsbrudd enn store spenningsvariasjoner fulgt av små. Lastfrekvensen eller antall lastsykluser per tidsenhet betyr en del. Dersom en gjør testing med høy frekvens (gjøres som regel for å spare tid), får en i korrosivt miljø høyere utmattingsstyrke enn for langsomme tester. Dess lavere frekvens dess mer tid får korrosjonen til å utvikle seg. Effekten kan være stor, så om lastfrekvensen avviker fra forsøksgrunnlaget bør en vurdere å kompensere for det. Standarder fra Det Norske Veritas, Norsk Standard og British Standards er bygd på forsøk med 0,15-0,5 Hz. Fleraksiale spenninger – når spenningen vinkelrett på det kritiske planet ikke er null, vil det kunne redusere utmattingslevetiden. Det forskes på hvordan en kan ivareta dette på en god måte, men uten at allment aksepterte metoder foreligger enda. Størrelseseffekter. Teststykker er normalt mindre enn de virkelige konstruksjonene. Når volumet av sveis øker, øker også sannsynligheten for at en sveis skal inneholde feil, som kan danne grunnlaget for en utmattingssprekk. En kortere og mindre sveis vil normalt ha en lengre levetid enn en større. Tykkelseseffekten på SN-kurvene i stål ivaretas ved å modifisere spenningsvidden (S) når tykkelsen er større enn referansestørrelsene, effekten er også avhengig av den valgte SN-kurven. Noen bruker 16mm som referansetykkelse (HSE), andre 25mm (Eurocode og NORSOK). En kan også modifisere utmattingsberegningene når tykkelsen er mindre enn referansetykkelsen, men dette blir sjeldent anbefalt. Forsøk viser at tykkelseseffekten kan neglisjeres eller reduseres dersom sveisen er maskinert eller slipt til en radius på om lag halve platetykkelsen. Det er ikke kjent noen forskjell i tykkelseseffekten om konstruksjonen er i luft eller sjø. Småskalaforsøk viser at utmattingslevetidene i pæler blir bedre på grunn av pæleramming, på grunn av reduserte eller bedre fordelte restspenninger. Prøvetaking på store pæler som har vært utsatt for pælerammingen viser at rammingen ikke ga reduserte restspenninger, og at disse var nær flyt mange år etter rammingen. Hvert slag i pælerammingen gir en trykklast med en påfølgende kortvarig respons med strekk i pælene. Pælerammeingen må da beregnes der en må være nøye med spenningsvidden. Noe av årsaken ligger i at uttak av små prøver frigjør restspenninger. Effekter av miljøet. Korrosive miljøer vil føre til at sprekkene dannes tidligere enn ellers. Den normale referansen er tørr luft. Allerede økning av luftfuktigheten vil senke levetiden. Effekten av korrosjon kan skyldes lokale reaksjoner eller utfelte partikler og forurensninger som utgjør små lokale anoder i forhold til grunnmaterialet. Det kan da oppstå en anodisk oppløsning av materialet i form av groper, som igjen kan være begynnelsen på en utmattingssprekk. Det diskuteres også om gropdannelsen er et resultat av sprekkdannelsen eller om det er årsaken. For konstruksjoner i sjø med katodisk beskyttelse går utmattingen fortere enn i luft. Egne SN-kurve brukes derfor sammen med den samme klassifiseringen av forbindelsene som i luft. Videre vil fri korrosjon gi enda hurtigere utmatting, med andre enda lavere SN-kurver. Korrosjon kan også gi mindre effektivt areal til å ta opp lastene, slik at spenningene vil øke. Gropkorrosjon vil normalt ikke være startpunkter for utmatting. Det er mulig for en sprekk å vokse under konstant belastning dersom miljøet er tilstrekkelig kjemisk aggressivt – såkalt spenningskorrosjon. Når lastvekslinger kommer i tillegg, gir kombinasjonen (korrosjonsutmatting) mye større vekstrater enn de to virkningene i sum. Effekten av korrosjon er større for stål med høy flytespenning enn for vanlig stål. Karbondioksyd (C02) kan føre til økt korrosjon og til hurtigere utmattingsskader. Ved høye spenningsintensiteter og ved lave svingefrekvenser kan utmattingshastigheten være vesentlig høyere enn i luft. Inhibitorer kan redusere sprekkveksten for lave spenningsintensiteter, når det ikke tidligere er korrosjon av betydning. Hydrogensulfid (H2S) selv i små konsentrasjoner kan påvirke utmattingslevetiden på sveiser i stål. Flere testresultater tilsier at utmattingslevetiden kan bli redusert betydelig. Fenomenet er nært beslektet med effekten av fri hydrogen, som beskrevet under. Sjøvann i tillegg til H2S vil redusere levetiden ytterligere. En kortvarig påvirkning av H2S ser derimot ikke ut til å ha negative effekter. Fritt hydrogen vil øke sprekkdannelsen for korrosjonsbeskyttede konstruksjoner. Spesielt for høyfast stål og høye belastninger vil sterk grad av katodisk vern kunne gi redusert levetid. Hydrogenatomene vil gjøre materialet mer sprøtt fordi atomene vil samle seg der spenningene er størst, og gjøre materialet lokalt sprøtt. Konstruksjoner som er utsatt for H2S har større tilgang på hydrogenatomer enn normalt. Normale temperaturvariasjoner har liten innvirkning på utmatting i luft, men har en effekt i korrosivt miljø. Generelt går korrosjonsprosessene hurtigere med økende temperatur. Testene som ligger til grunn for Norsk Standard og DNV-standardene er utført ved 5oC. Tester viser at om temperaturen i sjøvannet øker til 20oC vil levetiden halveres. Dette er ikke ivaretatt i standardene. Høye temperaturer fra omlag 200oC gir reduserte utmattingslevetider. Dette håndteres ofte under begrepet kryputmatting. Kryputmatting beregnes som et tillegg til annen utmatting (Palmgren-Miner summen) som summen av t / Td. Der t er varigheten av hvert tidsintervall som betraktes. Td er tillatt varighet for en gitt spenning og temperatur, og bestemmes fra tester eller tas fra standarder. Denne summen og Palmgren-Miner summen skal til sammen være mindre enn tillatt delskade. Effekten på vanlig stål er betydelig ved temperaturer over 400oC, men effekten er også avhengig av ståltype. Lave temperaturer gir redusert seighet i de fleste stålmaterialer og materialet blir sprøtt. I flere materialer endres bruddegenskapene fra et duktilt brudd til sprøbrudd med en relativt liten temperatursenkning. Seigheten eller duktiliteten til metaller er et uttrykk for evnen materialet har til å bli deformert uten å bryte sammen. Utmattingstester av stål viser likevel ikke noen særlig effekt på sprekkinitieringen eller på sprekkveksten. Avrivingsbruddet vil likevel kunne gå tidligere. Material- og fabrikkasjonseffekter. Flytespenningen har liten effekt på høysyklusutmatting av stål, men utmattingsfastheten øker litt med flytespenningen for grunnmaterialet. For sveisen er det ikke noen klar sammenheng, og en regner med at disse er uavhengige. Tilnærmet uavhengighet av flytespenningen er en viktig forutsetning for effektive utmattingsanalyser av stål, slik at alle stål kan analyseres likt. Tilsvarende finner en også i aluminium. Avrivingsbruddet vil gå hurtigere i et materiale med høy flytespenning enn for lavere flytespenninger, men det har liten praktisk betydning da en normalt i prosjekteringen regner gjennomgående sprekk som brudd, og ikke vurderer avrivingsfasen. For vurdering av eksisterende sprekker har det likevel betydning. Stål med høy flytespenning er også svært følsom for overflatefeil og ruhet i overflaten. For lavsyklusutmatting er det en fordel med høye flytespenninger. Fabrikasjonstoleransene kan være mer romslige enn toleransekravene til maskineringen ved utmattingstester i et laboratorium. SN-kurvene er da ikke-konservative dersom en ikke fabrikkerer til de samme toleransene som i testene. Dersom en har fabrikkert utenfor toleransene som ligger til grunn for hver SN-kurve, må gjøre beregninger. Fabrikasjonsprosesser som involverer varme eller deformasjoner som sveising, laserkutting, støping og smiing, kan gi høye restspenninger i strekk som kan redusere utmattingslevetiden. Restspenningene oppstår fordi materialet trekker seg sammen etter å ha vært varmet opp. Nikkelelektroder (som Inconel) gir lave restspenninger. Restspenninger i trykk kan være positivt for utmattingslevetiden, og kan oppnås ved bruk av lave overgangstemperaturer til martensitt. Et materiale som har vært utsatt for store deformasjoner som ved rulling eller smiing, kan ha mindre defekter enn mindre deformert materiale. Defekter i konstruksjonene som kommer under støping eller smiing som gassporer eller slagg kan være et startpunkt for sprekker, og gjør at sprekkutviklingen går vesentlig fortere enn normalt. Betydningen av defektene er avhengig av formen, størrelsen og plasseringen. Selv med 100 % ikke-destruktiv testing må en forvente at det kan være små defekter som ikke oppdages. Som regel vil finkornige metaller ha lengst utmattingslevetid. Imidlertid vil tilstedeværelsen av overflatefeil ha størst betydning på et finkornet materiale. Reparasjonssveisinger som gjentas vil øke det varmepåvirkede området, og vil også øke muligheten for at det introduseres nye feil. Utmattingslevetiden vil da reduseres. Noen standarder begrenser muligheten til å gjøre gjentatte reparasjoner i det samme området. Tiltak på sveiser i stål. Sliping av sveisene kan øke levetiden og redusere tykkelseseffekten. For å få ønsket effekt må sliping gjennomføres på rett sted med stor nøyaktighet slik at spenningskonsentrasjonene reduseres. Dersom en skal male stålet i områder med høy utmattingsbelastning, er det også en fordel å slipe for å unngå oppsprekking av malingen. Hamring på sveisene med gjentatte små hammerslag kan under en rekke forutsetninger øke levetiden. Hamringen bidrar til å redusere restspenningene i sveisene. Ulempen er at det er vanskelig å kontrollere om arbeidet er utført riktig. Effekten forsvinner ved flyting. Laser peening kan også øke utmattingslevetiden for stål med flytespenning under 400 N/mm². En sender laserstråler mot metallet, og varmer overflaten kraftig opp. Reststrekkspenninger kan bli til trykkspenninger. Ulempen er at hardheten i overflaten øker. Dressing kan brukes til å sveise sammen to materialer som er vanskelige å sveise sammen. Dressingen smeltes inn i det ene materialet som et overflatebelegg. Sveisen legges så mellom de to materialene, men hvor sveisematerialet bare penetrerer inn i dressing og ikke i grunnmaterialet på den ene siden. Dressingen kan ha en positiv effekt på utmatting trolig ved at det fyller igjen mikroskopiske sprekker i overflaten, men kan også forårsake nye feil i overflaten av dressingen. TIG dressing ("Tungsten inert gas" – med bruk av wolfram og helium eller argon) uten bruk av sveisematerialer, men hvor en smelter opp overflaten av stålet slik at defekter og porer forsvinner, kan øke levetiden. Effekten ser ut til å øke med økende flytespenning på stålet. Agnes-Marie Horn mener at dette kan være den beste metoden til å forbedre levetiden på sveiser. Ultrasonisk behandling (engelsk "Ultrasonic impact treatment" - UIT eller "ultrasonic peening" - UP) kan øke levetiden. En utsetter sveisen for høyfrekvent påvirkning i overflaten. Den gunstige effekten oppnås hovedsakelig ved endre strekk-restspenninger til trykk-restspenninger i overflatene, reduksjon av spenningskonsentrasjonene i sveisetå-soner og forbedring av mekaniske egenskaper for overflatene. Metoden er så langt lite testet og brukt. Effekten ser ut til å øke med økende flytespenning på stålet. Oppvarming etter sveisingen (PWHT) og hvor en holder temperaturen en periode, kan gi sveisene både høyere og lavere levetid enn de som ikke har vært varmet opp. Restspenninger i trykk blir imidlertid redusert av PWHT-behandlingen, noe som gir forbedring i utmattingslevetiden spesielt når spenningsvidden er liten. Ofte oppnår en like gode utmattingsegenskaper etter PWHT av sveiser som i grunnmaterialet. I en del tilfeller medfører PWHT forstyrrelser og degradering av mikrostrukturen som kornvekst og utfelling av karbider. PWHT kan normalt utføres i de fleste ferrittiske stål, med unntak for noen typer sveiser og for austenittiske stål. I andre tilfeller er effekten så langsom at en i praksis ikke får nytte av oppvarmingen. Senere reparasjonssveising eller påsveisinger vil kunne ødelegge hele effekten. Kombinasjoner av ulike metoder for å oppnå større effekter er i liten grad testet ut, men kan gi positive effekter. Utmattingssprekker. Det er gunstig å oppdage slike sprekker så tidlig som mulig for å kunne redusere skadevirkningen. Sprekker som bruker lang tid til det er mulig å oppdage dem er ofte mindre farlige enn dem som går hurtig, selv om det ikke alltid er tilfelle som for sprø materialer. Dersom en oppdager sprekker er det vanlig å gjennomgå utmattingsanalysene på ny, eller å utføre nye med en større nøyaktighet. Tom Jager. Thomas Michael "Tom" Jager (født 6. oktober 1964 i Collinsville, Illinois) er en tidligere verdensrekordholder i svømming (fri) fra USA. Han svømte for USA under de olympiske lekene 1984-92 – hvor han tok fire medaljer, inkludert to gull – og holdt verdensrekorden på 50 m fri ved 3 ganger, og ved ett av tilfelle i 10 år (1989–1990). Han ble US-mester 11 ganger; og 5 ganger universitetsmester. Familie. Tom er den yngste av i en familie med svømmende søsken. Da den eldste søsteren Diane hadde svømmestipend ved Iowa-universitet, stemt inn på laget av de beste amatørene i USA (All-American). Broren Bill kvalifiserte seg for nasjonale svømmeturneringer mens han gikk på high school (videregående skole), og fikk så et fullt svømmestipend ved universitetet i Illinois. Alle tre søsknene har vært svømmetrenere på et eller annet tidspunkt. Svømmekarriere. Jager avsluttet sin karriere ved de olympiske uttakningene for de Olympiske lekene i 1996, hvor han 31 år gammel, forsøkte å kvalifisere seg for sitt fjerde OL. Han var kaptein for de olympiske lagene i 1988 og 1992 og i VM i 1991. Før Barcelona lekene, bekjempet han den legendariske svømmeren Mark Spitz som forsøkte et comeback. Jager slo Spitz med tiden 24,92 mot Spitzs 26,70. Tom Jager vant seks delstatstitler i Illinois ved Collinsville High School, det samme antallet som to andre olympiske svømmere: Ron Gora og Brian Alden. Det er det høyeste antallet til nå. Da han pensjonerte seg fra svømmingen var han verdensrekordholder på 50 m fri, en rekord han satte i en TV-overført svømmematch mot ham som hele karrieren hadde vært hans nemesis og venn Matt Biondi. Ved Sommer-OL 1988 i Seoul, kom Jager på andreplass etter Biondi på 50 m fri. I 1992, var Jager nummer tre og Biondi nummer 2 på den olympiske sprinten. Han og Biondi var de to første amerikanerne til å vinne gullmedaljer i tre olympiader; begge gjorde det på 400 m fri stafett (i 1984, Jager svømte i de innledende heatene og i 1988 og 1992, svømte han i finalelagene). I 1984 og 1988, fikk han gullmedaljer ved å svømme i de innledende rundene på 400 m medleystafett. I 2001 ble Jager valgt inn i den internasjonale Hall ofg fame for svømmere. I 2004 ble han hovedtreneren for Idaha universitets damesvømmelag, hvor han forsatt er trener (June 2009). Rásttigáisá. Rásttigáisá er et fjell i Lebesby og Tana kommune i Finnmark. Det har en høyde på 1067 meter over havet og er det 13. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet er også det høyeste punktet i begge kommunene. Storfjellet (Loppa). Storfjellet er et fjell i Loppa kommune i Finnmark. Det har en høyde på 1066 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Atucha I kjernekraftverk. Foto av Atuca I- og Atucha II kjernekraftverk. Atucha I kjernekraftverk er et kjernekraftverk i Argentina som produserer elektrisk kraft. Det er et av landets ialt to operative kjernekraftverk, og det ligger i den vesle byen Lima i distriktet Zárate i Provincia de Buenos Aires. Anlegget befinner seg omtrent 100 km fra hovedstaden Buenos Aires, på den høyre bredden av Paraná. Atucha II kjernekraftverk ligger rett ved siden av anlegget, og er under utbygging. Byggingensprosjektet startet i 1968 og anlegget ble satt i kommersiell drift i 1974. Det var Latin-Amerikas første atomkraftverk. I 1973, da byggingen nesten var ferdig, ble anlegget tatt over av femten geriljasoldater for oppmerksomhetens skyld. Geriljasoldatene kom i skuddveksling med regjeringsstyrker, og sistnevnte mistet fem soldater og to andre ble skadet. Anleggets ene reaktor er av typen trykkvannsreaktor (PHWR) som bruker en blanding av naturlig uran og anriket uran (0.85 % av 235U). Tungtvann brukes som kjølemiddel og moderator. Reaktoren har en maksimal elektrisk effekt på 357 MW, og den termiske effekten er på 1 179 MW. I 2005 tilsvarte dette nok elektrisitetsproduksjon til om lag 2,5 % av befolkningen. Eksterne lenker. Atucha I Georg Bondø. Georg Bondø (født i 1927) er en norsk redaktør, politiker og samfunnsdebattant, oppvokst i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Han arbeidet i sitt yrkesaktive liv som journalist, og satt i 23 år som redaktør i Nordtrønderen og Namdalen i Namsos før han gikk av med pensjon i 1994. Bondø var med på flyulykken på Berg i Overhalla høsten 1993, da et Widerøe-fly styrtet under innflyvningen til Namsos. Bondø har i de senere år markert seg som en ivrig, og til tider kontroversiell samfunnsdebattant, og satt i kommunestyret i Namsos for Venstre i en periode, fra 1999. Han engasjerte seg blant annet sterkt for utbyggingen av Namdalsprosjektet, og fikk senere æren av å klippe snora når den nye Namsosbrua åpnet. Han skapte også mange overskrifter da han gikk ut i media, og advarte mot for mange muslimer på Stortinget. Georg Bondø mottok i 1994 Kongens fortjenstmedalje i sølv. DF «Hydro». DF «Hydro» var en dampdrevet jernbaneferge som ble senket på Tinnsjøen av norske sabotører under andre verdenskrig. DF «Hydro» ble bestilt fra Akers Mekaniske Verksted 19. juli 1913 til en pris av NOK 268 000. Den ble sjøsatt 10. desember 1914, men prøveturen 21. desember viste et for høyt kullforbruk, og fergen måtte bygges om. Den 5. juni 1915 var man endelig fornøyd. Byggekostnadene ble til slutt NOK 334 293. «Hydro» gikk den 30 kilometer lange strekningen mellom Mæl og Tinnoset som en del av transportsambandet Rjukanbanen og Tinnosbanen, hvor den fraktet jernbanevogner med hovedsakelig kunstgjødsel, ammoniumnitrat og ammoniakk, i tillegg til passasjerer. Før «Hydro» ble denne frakten gjort av DF «Rjukanfos» som ble sjøsatt i 1909, men som meget snart viste seg å være for liten for formålet. Senkningen. Minnesmerke hvor de overlevende kom seg i land DF «Hydro» ble senket ble 20. februar 1944, som den siste av tungtvannsaksjonene. Fem tønner med tungtvann ble sterkt bevoktet på toget ned til ferjen, mens selve ferjen var dårlig bevoktet. Norske sabotører klarte å plassere en tidsinnstilt sprengladning ombord, og ferjen ble senket under overfarten på Tinnsjøen. Av 47 personer i båten omkom 14 nordmenn og fire tyske soldater, mens 25 nordmenn og fire tyske soldater ble reddet/overlevde. Det er satt opp et minnesmerke hvor de overlevende kom seg i land. «Hydro» ligger idag godt bevart på 430 meters dyp i Tinnsjøen, utenfor Rudsgrend. DF «Ammonia» overtok transporten på strekningen over Tinnsjøen etter krigen, fram til MF «Storegut» overtok i 1957. Redningsmennene. I tillegg mottok konstituert lensmann Grov, Ingvald Andersen og Petter Perskås takkebrev fra departementet. Se også. __NOTOC__ Skuovgilrašša. Skuovgilrašša er et fjell i Porsanger kommune i Finnmark. Det har en høyde på 1045 meter over havet og er det 19. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Geaidnogáisá. Geaidnogáisá er et fjell i Tana kommune i Finnmark. Det har en høyde på 1039 meter over havet og er det 22. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjelltindnasen. Fjelltindnasen er et fjell i Kvænangen kommune i Troms og Loppa kommune i Finnmark. Det har en høyde på 1041 meter over havet og er det 21. høyeste fjellet i Finnmark av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Konespennefjellet. Konespennefjellet er et fjell i Alta kommune i Finnmark. Det har en høyde på 1029 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Carl Gardner. Carl Edward Gardner (født 29. april 1928 i Tyler i Smith County i Texas, død 12. juni 2011) var en USA-amerikansk rhythm and blues-sanger. Han var best kjent hovedsanger i gruppa The Coasters, ei gruppe han danna sammen med Bobby Nunn i 1955. Nunn og Gardner hadde før det vært med i gruppa "The Robins". Gardner sang med The Coasters i ulike besetninger i rundt 50 år. I 2005 pensjonerte han seg, mens sønnen Carl jr. overtok ledelsen. Senior fortsatte imidlertid som instruktør for gruppa. Som medlem av det originale The Coasters ble Gardner innvalgt i Rockens æresgalleri (1987). I 2007 gav Gardner ut en sjølbiografi, "Carl Gardner: Yakety Yak I Fought Back – My Life with The Coasters". Havøygavlen vindpark. Havøygavlen vindpark er en vindpark som ligger i Måsøy kommune, mellom Hammerfest og Nordkapp. Vindkraftverket er verdens nordligste, har 16 vindturbiner og en kapasitet på 40 MW. Dette gir en årlig kraftproduksjon på ca. 120 GWh. Oh Lonesome Me. «Oh Lonesome Me» er en populær amerikansk sang, skrevet av av Don Gibson. Han spilte den inn på inn på single for RCA Victor i Nashville i 1958 med Chet Atkins som produsent. Sangen nådde den amerikanske Top 10-listen og toppet også countrylisten. B-siden var «I Can't Stop Loving You», også med melodi og tekst av Don Gibson. Den ble en standardsang for kjærlighet som ikke ble gjengjeldt. «Oh Lonesome Me» var den første av flere crossovere som inneholdt Gibsons blanding av rockabilly og the Nashville sound. Coverversjoner. Craig Douglas' coverversjon av sangen ble utgitt i Storbritannia på singlen Decca 45-F 11523. Musikalsk leder var Harry Robinson og produsent var Bunny Lewis. Douglas' versjon kom på den britiske singlelisten 20. oktober 1962, lå der i tolv uker med en ellefte plass som beste resultat. Norske versjoner. Kjell Myhre, Ernst Frønsdal samt Asbjørn Krogtoft og Ottar Johansen har skrevet norske tekster. I Myhres versjon bærer den tittelen «Åh, det er søndag». Frønsdals versjon heter «Stakkars meg». Krogtofts og Johansens versjon heter «Å, for en dag». Billy Guy. Billy Guy (født 20. juni 1936 i Itasca i Hill County i Texas, død 5. november 2002 i Las Vegas) var en USA-amerikansk rhythm and blues-sanger. Han er mest kjent som medlem av gruppa The Coasters, der han var hovedsanger på blant annet «Searchin'», «Little Egypt», «Run Red Run» og «Wait A Minute». Before Guy blei med i The Coasters i 1955, var han med i duoen "Bip and Bop", som gav ut singelen «Ding Ding Dong»/«Du-Wada-Du» på Aladdin Records. Guy gav ut flere soloplater på 1960- og 1970-tallet. Noen av disse er seinere kommet med på samleplater med The Coasters. Guy produserte også plater for andre, og han dreiv et mindre plateselskap (GuyJim Records) sammen med J.R. Bailey. Som medlem av The Coasters er Guy innvotert i Rockens æresgalleri. Oyri. Oyri (, dansk: "Øre") er en bygd på Færøyene. Den ligger på Eysturoys vestkyst, langs Sundini, og inngår i Sunda kommuna. Oyri er første gang nevnt i Hundebrevet fra slutten av 1300-tallet, men kan være eldre. 1. januar 2009 hadde Oyri 157 innbyggere, mot 134 i 1985. Tre lagmenn har kommet fra Oyri, nemlig Hans Jákupsson Debes, Jógvan Poulsen og Edmund Joensen (sistnevnte dog oftest titulert statsminister). Oyri huser en betydelig foredlingsindustri for sjømat, blant annet for muslinger og reker, samt oppdrettsvirksomhet. Bygda har også Garnavirkið, som har laget redskaper til mange skip i den færøyske fiskeflåten gjennom årtier. Opprinnelig var Oyri en landbruksbygd som hovedsakelig baserte seg på sauehold. Ved hjelp av genforskning har man funnet ut at opphavsmannen til «Færøysk syke» bodde i Oyri rundt 1630. Fir Park. Fir Park er et fotballstadion i den skotske byen Motherwell i North Lanarkshire og er hjemmebanen til Motherwell FC som spiller i Scottish Premier League. Anlegget har en kapasitet på 13 742 sitteplasser. I dag har anlegget et noe ubalansert utseende, med to store og to små tribuner. Det er planer om videre utvidelser og moderniseringer, da de to minste tribunene er ganske gamle. Den største tribunen, "South Stand", er fra 1993. Vis-à-vis denne er den langt mindre "Davie Cooper Stand" fra 1995, oppkalt etter den tidligere spilleren. Fredrik Adam Smitt. Fredrik (Frits) Adam Smitt (født 9. mai 1839 i Halmstad, død 19. februar 1904 i Stockholm) var en svensk zoolog og professor. Han ble student i Lund i 1855 og tok fil. kand. i Uppsala i 1862. I 1863 fikk han filosofisk doktorgrad og ble utnevnt til dosent i zoologi der. I 1871 ble han professor og intendent ved Naturhistoriska riksmuseets anvdeling for vertebrater. Færøysk syke. Karnitintransportørdefekt (engelsk: "Carnitin Transporter Deficiency", CTD), ofte kalt færøysk syke (færøysk: "Føroysk sjúka"), er en dødelig, recessiv, nedarvet sykdom som i all hovedsak bare forekommer på Færøyene. __NOTOC__ Utbredelse. Sykdommen rammer omlag 1 av 1 300 nyfødte på Færøyene, 1 av 40 000 i Japan og 1 av 37 000 til 100 000 i Australia. Minst 16 barn er født med sykdommen siden 1970. Omkring hver tjuende færøying er i dag bærer av sykdommen, noe som er en vesentlig forøkelse av risikoen for videreførsel siden sykdommen oppstod. Å være bærer betyr statistisk sett at kun to personer, som samtidig er bærerne, har risiko for å videreføre sykdommen, og i dette tilfellet vil en fjerdedel av deres avkom være syke. Forskere har funnet frem til at genmutasjon fant sted i bygda Oyri på Eysturoy. Alle pasienter har foreldre som er etterkommere av en mann som bodde i denne bygda omkring 1630. Øyenes lille og isolerte befolkning fører til at sykdommen er mye mer utbredt her enn ellers. Årsaken til forekomster av sykdommen andre steder i verden er ukjent. Symptomer. Det defekte genet forårsaker at et viktig enzym, karnitin, som påvirker mange funksjoner i kroppen, ikke produseres. Uten karnitin kan ikke kroppen omdanne fett til energi, og derfor kan hjertet plutselig svikte fordi det pumper for hardt. Symptomene kan være svake muskler, et stort (men svakt pumpende) hjerte, døvhet, oppkast og lavt blodsukker. Ved akutt sykdom, gjerne fremprovosert av faste eller annen sykdom, risikerer pasienter hjertesvikt, leverproblemer og koma. Sykdommen har derfor vært årsak til plutselige dødsfall hos pasienter som ikke har vært klar over sykdommen. Generelt er pasientenes mentale tilstand normal. Behandling. Den tyske barnelegen og forskeren Ulrike Steuerwaldt oppdaget sykdommen ved Landssjúkrahúsið i Tórshavn i 1995. Landssjúkrahúsið undersøker i dag alle nyfødte færøyske barn for sykdommen igjennom blodprøver, og gir samme tilbud til færøyinger som planlegger å få barn sammen. Et tilsvarende tilbud gis også til den forholdsvis store gruppen av færøyinger bosatt i Danmark. Behandlingen av sykdommen er enkel og består i å tilføre karnitin i så store mengder at karnitininnholdet i blodet normaliseres; cellene tar deretter opp nødvendige mengder karnitin. Cornelius Gunter. Cornelius E. Gunter (født 14. november 1936 i Coffeyville i Montgomery County i Kansas, død 26. februar 1990 i Las Vegas), også omtalt som Cornell Gunther, var en amerikanskrhythm-and-blues-sanger, mest kjent som medlem av The Coasters. Gunter var opprinnelig medlem av The Platters, og han sang med dem på Big Jay McNeelys innspilling av «Nervous Man Nervous» fra 1953. Gunter var også med i The Flairs, før han i 1958 – sammen med Will «Dub» Jones – gikk inn i The Coasters som erstatning for Bobby Nunn og Leon Hughes. På begynnelsen av 1960-tallet forlot han gruppa, og han turnerte ei tid med Dinah Washington. I 1963 danna han så sin egen variant av Coasters, i reklamen gjerne omtalt som "The Fabulous Coasters" Gunter gav ut ei rekke solo-singler på 1950- og 1960-tallet, blant annet en coverversjon av Sam Cookes «You Send Me» i 1957. Gunter var i ferd med å planlegge et comeback, da han 26. februar 1990 (enkelte kilder sier 27. februar) blei skutt og drept av en ukjent gjerningsmann. Gruppa hans har fortsatt å turnere som "The Original Cornell Gunter's Coasters Inc". I 1987 ble Gunter – som medlem av The Coasters – innvotert i Rockens æresgalleri. DF «Rjukanfos». DF «Rjukanfos» var den første dampdrevne jernbanefergen som ble satt i drift på Tinnsjøen i Tinn i Telemark mellom privatbanen Rjukanbanen og Tinnosbanen. Fergen ble sjøsatt høsten 1909. Fergen ble bygget av Fevig, som gikk konkurs før skipet var ferdig levert, noe som førte til at folk fra Akers Mek. Verksted og Norsk Hydro måtte overta for å klinke ferdig skipet. Senere ble fergene DF «Hydro» (1914), DF «Ammonia» (1929) og MF «Storegut» (1957) satt i drift som bindepunkt mellom privatbanen Rjukanbanen og Tinnosbanen som tilhører NSBs jernbanenett i Norge. Fergen kunne ta 120 passasjerer, men fikk bare ta med fripassasjerer og de som tilhørte Hydro-selskapene fordi dampskipsselskapet hadde avtalt med Norsk Transportaktieselskab at andre passasjerer skulle bruke rutebåten «Skarfos». Rjukanbanen var lite fornøyd med Rjukanfos som i 1915 ble gått etter i sømmene. Skiens Verksteder A/S brukte rundt et halvt år før båten igjen kunne prøves 10. februar 1916. Da var damptrykket, hastigheten, og også plassen til jernbanevognene blitt økt en del. Will «Dub» Jones. Will «Dub» Jones (født 14. mai 1928 i Shreveport i Louisiana, død 16. januar 2000 i Long Beach i California) var en USA-amerikansk rhythm-and-blues-sanger. Han var bassvokalist i The Coasters, og blei med denne gruppa innvotert i Rockens æresgalleri i 1987. Jones var først medlem av The Cadets, og han synger på deres hit «Stranded In The Jungle». I 1958 gikk han – sammen med Cornelius Gunter – inn i The Coasters som erstatning for Leon Hughes og Bobby Nunn. Herfra er han mest kjent for basstemmen på «Yakety Yak» og «Charlie Brown». Jones har også spilt inn plater med andre artister/grupper, blant annet "The Crescendos" (1956) og "Jesse Belvin & The Space Riders" (1957). Han og Cora Washington utgjorde duoen "Cora And Dub". På 1970-tallet sang han periodevis både med Leon Hughes' og Billy Guys Coasters-grupper. Sammen med kollegaen Lloyd McCraw fra The Cadets har han (under navnet "The Melodians") gitt ut en del gospel-plater. Linda Olsson. Linda Olsson (født 1948 i Stockholm) er en svensk jurist og forfatter. Hun var bosatt i Stockholm og jobbet i bank til 1986, «after which I became an increasingly frustrated accompanying wife who turned to creative writing» som hun selv uttrykker det på sin hjemmeside. Reisene førte henne til England, Kenya, Singapore og Japan før hun slo seg ned i Auckland i New Zealand der hun nå bor med mann og tre sønner. Hennes debutroman kom ut i 2005 med tittelen "Let me sing you gentle songs". Den er oversatt til en lang rekke språk. Den kom på svensk i 2006 med tittelen "Nu vill jag sjunga dig milda sånger". På norsk ble den gitt ut i 2008 på Vigmostad & Bjørke med tittelen "La meg synge deg stille sanger", men i USA og Storbritannia, hvor den kom ut i 2007 heter den "Astrid and Veronica". I Sverige fikk hun BMF-plaketten for 2006 for denne romanen, og sommeren 2006 var hun programleder i radioprogrammet «Sommar» i Sverige. Tatána Kocembová. Tatána Kocembová (födt 2. mai 1962 i Ostrava, Tsjekkoslovakia) er en tidligere tsjekkisk friidrettsutøver, som var i verdenstoppen på 400 meter på 1980-tallet. Kocembovás gjennombrudd kom i EM 1982 i Athen, med bronsemedalje på 400 meter. Med tiden 50,55 ble hun kun slått av de to fremste på distansen gjennom alle tider, Marita Koch og Jarmila Kratochvílová. I det samme mesterskapet ble det sølv på 4 x 400 meter, bak vinneren Øst-Tyskland. I VM 1983 gjennnomførte Kocembová sitt livs løp, tiden 48,59 gav andreplass bak Kratochvílová. Det ble også denne gang sølv på stafetten bak Øst-Tyskland. Hennes eneste mesterskapsgull ble gullet på 400 meter under innendørs-EM i 1984, med tiden 49,97. Sachsen-Coburg. Hertugdømmet Sachsen-Coburg, eller bare Sachsen-Coburg, var en historisk stat og et såkalt ernestinsk hertugdømme regjert av huset Wettin innenfor den nåværende tyske delstaten Bayern. Hertugdømmet ble opprettet i 1596, da Sachsen-Coburg-Eisenach ble delt i Sachsen-Coburg og Sachsen-Eisenach. Da Johann Casimir døde i 1633, regjerte Johann Ernst personalunionen Sachsen-Coburg frem til sin død i 1633. Sachsen-Coburg var enda en gang et hertugdømme fra 1681 til 1699, da det ble en del av Sachsen-Coburg-Saalfeld. Kristian Fjellanger. Kristian Fjellanger (født 26. mai 1978) er forfatter og tidligere styreleder i kulturorganisasjonen Noregs Ungdomslag. Fjellanger er fra Lindås kommune, utenfor Bergen. Fjellanger har bakgrunn fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon og Sosialistisk Venstreparti (SV). Fjellanger er ansatt som valgkampsekretær ved SV sitt sentrale kontor. Fjellanger har tidligere jobbet med inkludering av etniske minoriteter i frivillige organisasjoner, og skrev sammen med andre boken "Åpne og inkluderende organisasjoner" i 2006. I oktober 2010 gav Fjellanger ut den selvbiografiske boken " Feit – mitt liv som tjukkas". Den mongolske revolusjon. Den demokratiske revolusjonen i Mongolia i 1990 (mongolsk: Ардчилсан хувьсгал) var en fredelig, demokratisk revolusjon som startet med sultestreiker, og som endte med at Folkerepublikken Mongolia og kommunistregimet ble avskaffet til fordel for dagens parlamentariske republikk. Revolusjonen kom som en følge av Sovjetunionens reformer og senere sammenbrudd, i likhet med en rekke andre lignende revolusjoner i Øst-Europa på samme tid. Blant de fremste pådriverne for revolusjonen var Sanjaasürengijn Zorig, Erdenijn Bat-Üül, Bat-Erdenijn Batbayar og nåværende president i Mongolia, Tsakhiagijn Elbegdorzj. Revolusjonen markerte slutten på en 70 år lang periode med kommunistisk styre i Mongolia. Selv om Mongolias nye grunnlov fra 1992 sikret et flerpartisystem, beholdt det kommunistiske partiet Det mongolske folkets revolusjonære parti (MFRP) makten i landet fram til 1996. MFRP er fortsatt et av Mongolias største politiske partier sammen med Det demokratiske partiet. Nord-Virginia-felttoget. Nord-Virginia-felttoget, også kjent som det andre Bull Run-felttoget eller andre Manassas-felttoget, var en rekke slag som ble utkjempet i Virginia i august og september 1862 på den østlige krigsskueplassen i den amerikanske borgerkrigen. Konføderasjonens general Robert E. Lee fulgte opp sin suksess i Syvdagersslagene i Peninsula-felttoget ved å rykke nordover mot Washington, DC, og beseiret generalmajor John Pope og hans Army of Virginia. Lee var bekymret for om Popes hær ville samle styrkene sine med generalmajor George B. McClellans Army of the Potomac og overvelde ham, derfor sendte han generalmajor Thomas J. «Stonewall» Jackson nordover for å avskjære Popes fremrykning mot Gordonsville. De to styrkene møttes til å begynne med i slaget ved Cedar Mountain den 9. august, en konføderert seier. Lee bestemte seg for at McClellans hær på Virginia-halvøya ikke lenger var en trussel mot Richmond og sendte det meste av hæren sin under generalmajor James Longstreet etter Jackson. Jackson utførte en vid manøver rundt Popes høyre flanke og tok det store forsyningsdepotet i ryggen til Pope ved Manassas Junction. Han hadde dermed plassert styrken sin mellom Pope og Washington. Jackson flyttet til en svært god forsvarsstilling nær slagmarken i det første slaget ved Bull Run (første Manassas) i 1861 og lyktes i å slå tilbake Unionens angrep den 29. august, mens Lee og Longstreet ankom slagmarken. Den 30. august angrep Pope igjen, men ble overrasket da han ble fanget mellom angrep fra Longstreet og Jackson. Pope ble tvunget til å trekke seg tilbake med store tapstall. Felttoget endte med nok en flankemanøver av Jackson som Pope beseiret i slaget ved Chantilly den 1. september. Lees manøvrering av Army of Northern Virginia mot Pope er regnet som et militært mesterverk. Historikeren John J. Hennessy skrev at «Lee har riktignok utkjempet dyktigere slag, men dette var hans største felttog.» Bakgrunn og styrkene. Etter McClellans kollaps i Peninsula-felttoget i Syvdagersslaget i juni 1862, utnevnte president Abraham Lincoln John Pope til å lede den nyopprettede Army of Virginia. Pope hadde oppnådd en viss suksess på den vestlige krigsskueplassen, og Lincoln lette etter en mer aggressiv general enn McClellan. Pope gjorde seg ikke populær blant sine underordnede kommandanter, alle de tre som ble valgt til korpskommandanter hadde teknisk sett høyere grad enn ham, eller blant sine underoffiserer gjennom sine skrytende ordre som antydet at østlige soldater var underlegne i forhold til deres vestlige motstykker. Noen av hans innrullerte menn ble oppmuntret av Popes aggressive tone. Unionens Army of Virginia ble opprettet den 26. juni 1862 fra eksisterende avdelinger som opererte rundt omkring i Virginia, de fleste hadde nylig blitt utmanøvrert i Jacksons Shenandoah-felttog: Generalmajor John C. Frémonts Mountain Departement, generalmajor Irvin McDowells Department of the Rappahannock, generalmajor Nathaniel P. Banks' Department of the Shenandoah, brigadegeneral Samuel D. Sturgis' brigade fra militærdistriktet Washington og brigadegeneral Jacob D. Cox' divisjon fra det vestlige Virginia. Den nye hæren ble delt inn i tre korps under generalmajor Franz Sigel som erstatter Frémont som sa opp i avsky etter utnevnelsen av Pope (I Corps), Banks (II Corps) og McDowell (III Corps). Stugis' styrker fra Washington utgjorde hærens reserve. Kavaleribrigader under oberst John Beardsley og brigadegeneralene John P. Hatch og George D. Bayard var tilknyttet direkte under de tre infanterikorpsene, en mangel på sentralisert kontroll som hadde negativ effektiv på felttoget. Deler av tre korps (III, V og VI) fra McClellans Army of the Potomac og generalmajor Ambrose Burnsides IX (ledet av generalmajor Jesse L. Reno) sluttet seg til slutt til Pope i kampoperasjoner. Dette hevet styrken til 77 000 menn. På den konfødererte siden var general Robert E. Lees Army of Northern Virginia organisert i to «vinger» eller «kommandoer», disse enhetene ble ikke kalt «korps» før det ble autorisert under konføderert lovgivning i november 1862, på rundt 55 000 menn. Den «høyre vingen» ble ledet av generalmajor James Longstreet, den venstre av generalmajor Stonewall Jackson. Kavaleridivisjonen under generalmajor J.E.B. Stuart ble knyttet til Jacksons ving. Den konfødererte organiseringen var betydelig enklere enn den Lee arvet til de syv dagene og var resultatet av at han fjernet noen divisjonskommandanter som han regnet som ineffektive, og konsolideringen av de gjenværende divisjonene under Jackson og Longstreet. Planer og innledende bevegelser. Popes oppdrag var å oppfylle noen mål: beskytte Washington og Shanandoah Valley og trekke de konfødererte styrkene bort fra McClellan ved å bevege seg direkte mot Gordonsville. Pope startet på det siste ved å sende kavaleri for å bryte Virginia Central Railroad som forbandt Gordonsville, Charlottesville og Lynchburg. Kavaleriet under Hatch fikk en sen start og oppdaget at Stonewall Jackson allerede hadde okkupert Gordonsville den 19. juli med over 14 000 menn. Etter enda et mislykket forsøk på å kutte jernbanelinja den 22. juli, fjernet Pope Hatch fra hans kavalerikommando og satte ham i ledelsen for en infanteribrigade i brigadegeneral Rufus Kings divisjon i III Corps. Pope hadde enda et og bredere mål, oppmuntret av Abraham Lincoln. For første gang hadde Unionen tenkt å legge press på sivilbefolkningen i Konføderasjonen ved å føre noe av krigens trengsler direkte på dem. Pope gav tre generelle ordrer om temaet til sin hær. Den generelle ordre nr 5 påla hæren å «leve av landet». Det skulle gis veksler til bønder som kunne løses inn for betaling etter krigen, kun til de var «lojale borgere av USA.» For noen soldater ble dette en uformell lisens til å plyndre og stjele. De generelle ordrene 7 og 11 tok seg av vedvarende problemer med konføderert geriljaer som opererte i Unionens rygg. Pope gav ordre om at ethvert hus som det ble avfyrt skudd mot unionsstyrker, skulle brennes og okkupantene behandlet som krigsfanger. Unionsoffiserer fikk pålegg om å «arrestere alle illojale mannlige innbyggere innenfor deres linjer eller innenfor deres rekkevidde.» Disse ordrene var betydelig annerledes fra krigsfilosofien til Popes kollega McClellan som uten tvil førte til uvennskapet mellom de to mennene i felttoget. Konfødererte myndigheter var rasende, og Robert E. Lee kalte Pope en «skurk». Basert på hans erfaring i kamper mot McClellan i Syvdagersslaget, Oppfattet Robert E. Lee at McClellan ikke lenger var en trussel mot ham på Virginia-felttoget, derfor følte han seg ikke forpliktet til å holde hele sin styrke i direkte forsvar av Richmond, Dette gjorde at han kunne flytte Jackson til Gordonsville for å blokkere Pope og beskytte det sentrale Virginia. Lee hadde større planer i tankene. Siden unionshæren var delt mellom McClellan og Pope, og de var langt fra hverandre fysisk, så Lee en mulighet til å ødelegge Pope før han igjen returnerte sin oppmerksomhet mot McClellan. 26. juli møtte Lee kavalerilegenden og partisankrigeren kaptein John S. Mosby som nettopp hadde vært del av en fangeutveksling. Da Mosby kom gjennom Hampton Roads-området i Unionens varetekt, observerte han en betydelig marineaktivitet av transportskip og antok at generalmajor Ambrose Burnsides styrker som kjemper i Nord-Carolina, ble transportert for å forsterke Pope. Lee ønsket å handle umiddelbart før disse styrkene var på plass, og sendte dagen etter generalmajor A.P. Hill for å slutte seg til Jackson med 12 000 menn, mens han distraherte McClellan med artilleribombardement og avledningsmanøvrer. McClellan sendte frem en styrke fra Harrison's Landing til Malvern Hill, og Lee beveget seg sørover for å møte trusselen, men McClellan trakk til slutt tilbake sin fremrykning. 3. august beordret øverstkommanderende Henry W. Halleck McClellan til å begynne sin endelige tilbaketrekning fra halvøya og til å returnere til Nord-Virginia for å støtte Pope. McClellan protesterte og begynte ikke sin tilbaketrekning før 14. august. Slag og bevegelser. Nord-Virginia-felttoget, 7. august-28. august 1862. 29. juli flyttet Pope sitt hovedkvarter fra Washington til slagmarken. Han ble informert av Halleck om planen om å slå seg sammen med McClellans hær, men istedet for å vente på at dette skulle skje, flyttet han noen av sine styrker til en stilling nær Cedar Mountain. Derfra kunne sende kavaleriraid mot Gordonsville. Jackson rykket frem til Culpeper Court House den 7. august i håp om å angripe et av Popes korps før resten av hæren kunne konsentreres. Cedar Mountain. 9. august angrep Nathaniel Banks' korps Jackson ved Cedar Mountain og fikk et tidlig overtak. Den konfødererte brigadegeneralen Charles S. Winder ble drept og divisjonen hans revet opp. Et konføderert motangrep ledet av A.P. Hill drev Banks tilbake over Cedar Creek. Jacksons fremrykning ble derimot stoppet av unionsdivisjonen til brigadegeneral James B. Ricketts. Nå hadde Jackson funnet ut at alle Popes korps var samlet, noe som ødela hans planer om å beseire dem i separate aksjoner. Han forble i stillingen frem til 12. august og trakk seg så tilbake til Gordonsville Lee rykker frem til Rappahannock. 13. august sendte Lee Longstreet for å forsterke Jackson, og den følgende dagen sendte Lee alle sine gjenværende styrker, med unntak av to brigader, etter at han var sikker på at McClellan forlot halvøya. Lee ankom Gordonsville for å ta ledelsen den 15. august. Han samlet Army of Northern Virginia sør for Clark's Mountain og planla å gå rundt fiendestyrken for å beseire Pope før McClellans hær kunne ankomme og forsterke den. Hans plan var å sende sitt kavaleri under Stuart, fulgt av hele hans hær, nord til Rapidan den 18. august, skjult av Clark's Mountain. Stuart skulle krysse og ødelegge jernbanebroen ved Somerville Ford og så bevege seg rundt Popes venstre flanke inn i ryggen på de føderale og ødelegge forsyninger og blokkere deres retrettmuligheter. 20.-21. august trakk Pope seg tilbake til Rappahannock. Han var klar over Lees planer fordi et raid fra unionskavaleriet tok en kopi av den nedskrevne ordren. Stuart ble nesten tatt under dette raidet. Kappen hans og den karakteristiske hatten hans unnslapp derimot ikke, og Stuart hevnet seg den 22. august ved å raide Popes hovedkvarter ved Catlett's Station og tok unionkommandantens komplette uniform. Stuarts raid viste at høyreflanken til Unionen var sårbar mot en vendebevegelse, men dette ble vanskeliggjort av at elven steg på grunn av kraftig nedbør. Raidet avslørte også planene for forsterkning av Popes hær, noe som til slutt ville gi den en total styrke på 130 000 menn, men enn dobbelt så mange som Army of Northern Virginia. Trefninger ved Rappahannock. De to arméene utkjempet en rekke mindre trefninger mellom 22. og 25. august langs Rappahannock-elva, inkludert Waterloo Bridge, Lee Springs, Freeman's Ford og Sulphur Springs, noe som resulterte i noen få hundre døde og sårede. Disse trefningene holdt oppmerksomheten til begge arméer langs elva. Kraftig nedbør gjorde at elva steg, og Lee var ikke i stand til å fremtvinge en krysning. Pope vurderte et angrep langs elva for å slå til mot Lees høyre flanke, men han var også hemmet av den stigende elva. På dette tidspunktet ankom forsterkninger fra Army of the Potomac fra halvøya: generalmajor Samuel P. Heintzelmans III Corps, generalmajor Fritz-John Porters V Corps og elementer fra VI Corps under brigadegeneral George W. Taylor. Lees nye plan i møte med alle disse ytterligere styrkene som gjorde ham tallmessig underlegen, var å sende Jackson og Stuart med halve hæren på en flankemarsj for å avskjære Popes kommunikasjonslinjer, Orange & Alexandria Railroad. Pope ville bli tvunget til å trekke seg tilbake og kunne bli beseiret mens de beveget seg og var sårbare. Jackson dro den 25. august og nådde Salem (dagens Marshall) den kvelden. Raid på Manassas Station. På kvelden den 26. august, etter at han passerte rundt Popes høyre flanke via Thoroughfare Gap, slo Jacksons ving til mot Orange & Alexandria Railroad ved Bristow, og marsjerte før daggry den 27. august for å erobre og ødelegge det massive forsyningsdepotet til Unionen ved Mannasas Junction. Denne overraskende bevegelsen tvang Pope til en plutselig retrett fra sin defensive linje langs Rappahannock. Samme dag spredte Jackson en unionsbrigade nær Union Mills (Bull Run Bridge) og påførte Unionen flere hundre døde og sårede og dødelig såret George Taylor. Generalmajor Richard S. Ewells konfødererte divisjon utkjempet en skarp aksjon mot generalmajor Joseph Hookers divisjons bakre rekker ved Kettle Run, noe som førte til rundt 600 døde og sårede. Ewell holdt tilbake unionsstyrkene frem til det ble mørkt. I løpet av natten mellom 27. og 28. august, marsjerte Jackson med sine divisjoner nordover til slagmarken hvor det første slaget ved Bull Run (Manassas) ble utkjempet. Der tok han stilling bak en uferdig jernbanestigning. Thoroughfare Gap. Etter trefningen ved Chapman's Mill i Thoroughfare Gap, ble Ricketts' divisjon angrepet på flanken den 28. august av en konføderert kolonne som passerte gjennom Hopewell Gap flere kilometer mot nord og av styrker som sikret det høyereliggende området ved Thoroughfare Gap. Ricketts trakk seg, og Longstreets ving marsjerte gjennom gapet og sluttet seg til Jackson. Denne tilsynelatende ubetydelige aksjonen beseglet Popes skjebne i slagene 29.-30. august fordi det gjorde det mulig for vingene til Lees hær å forenes på slagmarken ved Manassas. Ricketts trakk seg tilbake via Gainesville til Manassas Junction. Andre Bull Run (Manassas). Det mest betydningsfulle slaget i felttoget, det andre slaget ved Bull Run (andre Manassas) ble utkjempet 28.-30. august. Jackson beordret et angrep på en føderal kolonne som passerte forbi fronten hans på Warrenton Turnpike den 28. august, for å trekke Popes hær inn i et slag. Kampene ved Brawner's Farm varte flere timer og resulterte i stillstand. Pope ble overbevist om at han hadde fanget Jackson og konsentrerte hoveddelen av hæren sin mot ham. 29. august satte Pope i gang en rekke angrep mot Jacksons stillinger langs den uferdige jernbanestigningen. Angrepene ble slått tilbake med store tapstall på begge sider. Kl. 12.00 ankom Longstreet på slagmarken fra Thoroughfare Gap og tok stilling på Jacksons høyre flanke. 30. august fornyet Pope sine angrep, tilsynelatende uten å være klar over at Longstreet var på slagmarken. Da store mengder konføderert artilleri knuste et unionsangrep fra Porters korps, gikk Longstreets ving på 28 000 menn til motangrep i det største samtidige angrepet i krigen. Unionens venstre flanke ble knust. hæren ble drevet tilbake til Bull Run. Kun en effektiv aksjon i bakstyrken forhindret en reprise av katastrofen fra første Bull Run. Popes retrett til Centreville kom likefullt plutselig. Dagen etter beordret Lee sin hær om å forfølge den tilbaketrekkende unionshæren. Chantilly. Jackson håpet å avskjære Unionens retrett fra Bull Run ved å gjøre en vid flankemarsj. Den 1. september sendte Jackson sine divisjoner fra den andre siden av Chantilly-plantasjen ved Little River Turnpike nær Ox Hill, mot to unionsdivisjoner under generalmajorene Philip Kearny og Isaac Stevens. De konfødererte angrepene i slaget ved Chantilly ble stoppet av intens beskytning under et kraftig tordenvær. Unionsgeneralene Stevens og Kearny ble begge drept. Pope innså at hæren hans fremdeles var i fare ved Fairfax Courthouse og beordret at retretten skulle fortsette til Washington. Etterspill. Nord-Virginia-felttoget ble kostbart for begge parter, selv om Lees mindre hær brukte sine ressurser mer forsiktig. Unionens tapstall var 16 054 (1724 døde, 8372 sårede, 5958 savnede/fanger) ut av rundt 75 000 som deltok, noe som omtrent tilsvarte tapstallene to måneder tidligere i Syvdagersslagene. De konfødererte tapstallene var 9197 (1481 døde, 7627 sårede og 89 savnede/fanger) av 48 500. Felttoget var en triumf for Lee og hans to fremste underordnede. Militærhistorikeren John J. Hennessy beskrev den som Lees beste felttog, det «lykkeligste ekteskapet mellom strategi og taktikker han noen gang fikk til.» Han balanserte glitrende aksjoner med fornuftig forsiktighet og valgte sine underordnedes roller slik at det gjorde mest effekt. Jacksons flankemarsj inn bak unionshæren var «den modigste manøveren av sin type i løpet av krigen, og Jackson gjennomførte den feilfritt.» Longstreets angrep 30. august var «rett tidspukt, kraftig og raskt, [det] kom så nær å knuse en unionshær som noen noengang ville komme.» Pope var utmanøvrert av Lee og var i praksis beleiret i Washington. Hadde det ikke vært for hans nære politiske og personlige bånd med president Lincoln, hadde hans militærkarriere vært fullstendig ødelagt. Istedet ble han overført til Milwaukee og ledet hærens Department for the Northwest hvor han utkjempet Dakotakrigen i 1862. Generalmajor George B. McClellan overtok kommandoen over alle unionsstyrkene rundt Washington, og hans Army of the Potomac absorberte styrkene i Army of Virginia som ble oppløst den 12. september 1862. Siden Pope ikke lenger var en trussel, og McClellan reorganiserte sin kommando, vendte Lee hæren sin østover den 4. september for å krysse Potomac og invadere Maryland. Dermed satte han i gang Maryland-felttoget og slagene Harpers Ferry, South Mountain og Antietam. Lactobacillus. "Lactobacillus" er en slekt av gram-positive melkesyrebakterier som lever av å bryte ned melkesukker i svært sure miljøer med svært lite eller ingen oksygen. De fleste av dem er harmløse, og finnes naturlig som symbionter og en naturlig del av tarmfloraen, særlig hos pattedyr. Hos mennesket finner man dem vanligvis i tarm og vagina. "Lactobacillus" i matvarer. "Lactobacillus" er viktige i en del matvarer der de de bryter ned råstoffene for å lage det produktet man søker. Mat der de er en nødvendig del av prosessen inkluderer mange av våre tradisjonelle matvarer som ost, surkål, sylteagurk, øl og vin, og tilsvarende produkter fra andre kulturer som sider, yogurt og kimchi. Sammen med andre melkesyrebakterier er også en viktig del av framstillingen av silofôr. Den aktive ingrediensen i surdeig er også stort sett "Lactobacillus" (i motsetning til gjær som i vanlig brøddeig). "Lactobacillus" er en av de vanligste organismene som ødelegger for ølgjæring. Noen av artene (særlig "L. casei" og "L. brevis") vil gjøre om sukker til melkesyre til pH synker til et nivå disse artene foretrekker. Melkesyrebakterier som medisin. "Lactobacillus"-bakterier er en naturlig del av menneskets tarmflora. Foruten å hjelpe til med å fordøye melk og melkeprodukter, bryter de ned enkelte stoffer som ellers ville ha vært skadelige. Enkelte undersøkelser tyder også på at de er aktive i bekjempelse av både tarmbetennelse og dannelse av kreft. Kulturer av "Lactobacillus" og andre melkesyrebakterier (Gynoflor) brukes for å gjenopprette økosystemet i vagina. Under normale forhold vil disse holde pH på mellom 4,5 pg 3, og utskille hydrogenperoksid som dreper andre bakterier. Systematikk. "Lactobacillus" er en stor slekt med mange arter. Det er beskrevet mer enn 125 foreløpig, og det reelle tallet er trolig mye større. "Lactobacillus acetotolerans" "L. acidifarinae" "L. acidipiscis" "L. acidophilus" "L. agilis" "L. algidus" "L. alimentarius" "L. amylolyticus" "L. amylophilus" "L. amylotrophicus" "L. amylovorus" "L. animalis" "L. antri" "L. apodemi" "L. aviarius" "L. bifermentans" "L. brevis" "L. buchneri" "L. camelliae" "L. casei" "L. catenaformis" "L. ceti" "L. coleohominis" "L. collinoides" "L. composti" "L. concavus" "L. coryniformis" "L. crispatus" "L. crustorum" "L. curvatus" "L. delbrueckii subsp. delbrueckii" "L. delbrueckii subsp. bulgaricus" "L. delbrueckii subsp. lactis" "L. dextrinicus" "L. diolivorans" "L. equi" "L. equigenerosi" "L. farraginis" "L. farciminis" "L. fermentum" "L. fornicalis" "L. fructivorans" "L. frumenti" "L. fuchuensis" "L. gallinarum" "L. gasseri" "L. gastricus" "L. ghanensis" "L. graminis" "L. hammesii" "L. hamsteri" "L. harbinensis" "L. hayakitensis" "L. helveticus" "L. hilgardii" "L. homohiochii" "L. iners" "L. ingluviei" "L. intestinalis" "L. jensenii" "L. johnsonii" "L. kalixensis" "L. kefiranofaciens" "L. kefiri" "L. kimchii" "L. kitasatonis" "L. kunkeei" "L. leichmannii" "L. lindneri" "L. malefermentans" "L. mali" "L. manihotivorans" "L. mindensis" "L. mucosae" "L. murinus" "L. nagelii" "L. namurensis" "L. nantensis" "L. oligofermentans" "L. oris" "L. panis" "L. pantheris" "L. parabrevis" "L. parabuchneri" "L. paracollinoides" "L. parafarraginis" "L. parakefiri" "L. paralimentarius" "L. paraplantarum" "L. pentosus" "L. perolens" "L. plantarum" "L. pontis" "L. psittaci" "L. rennini" "L. reuteri" "L. rhamnosus" "L. rimae" "L. rogosae" "L. rossiae" "L. ruminis" "L. saerimneri" "L. sakei" "L. salivarius" "L. sanfranciscensis" "L. satsumensis" "L. secaliphilus" "L. sharpeae" "L. siliginis" "L. spicheri" "L. suebicus" "L. thailandensis" "L. ultunensis" "L. vaccinostercus" "L. vaginalis" "L. versmoldensis" "L. vini" "L. vitulinus" "L. zeae" "L. zymae" Kathy Cook. Kathryn Cook (født 3. mai 1960 i Winchester, England) er en av de mest suksessfulle kvinnelige sprinterne fra Storbritannia noensinne. Stafettbragder. Fra 1978 til 1984 løp hun fast andre etappe på det britiske laget på 4 x 100 meter, og tok totalt åtte medaljer i internasjonale mesterskap. Hennes store gjennombrudd som sprinter kom på 200 meter under EM 1982 i Athen, hvor hun tok sølvmedalje bak Bärbel Eckert, tiden 22.13 sekunder var ny britisk rekord. To dager senere tok hun igjen sølvmedalje, denne gang på 4 x 100 meter, bak Øst-Tyskland. Verdensmesterskap. I VM 1983 i Helsingfors løp hun en sterk 200 meter, tiden 22.37 holdt til bronsemedalje bak Marita Koch og Merlene Ottey. På kortstafetten ble det britiske laget igjen kun slått av østtyskerne. Olympiske Leker. Karrierens høydepunkt kom under OL 1984 i Los Angeles, hvor hun tok to bronsemedaljer. På 400 meter løp hun sitt livs løp, tiden 49,42 var ny britisk rekord, en tid hun aldri senere skulle slå. Sammen med lagvenninnene Simone Jacobs, Beverley Callendar, og Heather Oakes tok hun bronsemedalje på 4 x 100 meter. Urverk. Et urverk er en mekanisme som driver en klokke eller et ur. Urverket er oftest montert i en beskyttende kasse eller boks, og ligger i de fleste tilfeller gjemt bak en urskive. På en analog klokke driver urverket én eller flere visere som indikerer hva klokken er. Tradisjonelt er et urverk rent mekanisk konstruert, men i moderne tid blir ordet også brukt om forskjellige former for elektriske eller elektroniske innretninger. I dag er de aller fleste urverk elektroniske, med en kvarts-krystall som svinger med én gitt frekvens. Disse urverkene er svært presise, og tok over mesteparten av markedet fra midten av 70-tallet og utover 80-tallet. Mekaniske urverk. De første urverkene var utelukkende mekaniske innretninger, som lagret energi i en opptrukket fjær eller tunge, hengende lodd. Det benyttes ennå mekaniske urverk, særlig til eksklusive, påkostede urverk. Slike urverk må vedlikeholdes med service i faste tidsintervaller (gjerne hvert 5. – 10. år). Elektroniske urverk. De fleste klokker benytter i dag kvarts-urverk. Chess Records. Chess Records var et plateselskap i Chicago, Illinois, USA, stiftet 1952. Det ble det drevet av de polsk-jødiske brødrene Leonard Chess (egentlig Lejzor Czyz) og Phil Chess (Fiszel Czyz). Chess Records ble kjent for den type blues, rock'n'roll og rhythm & blues som ble spilt inn i deres studio i Chicago. Selskapet ga ut artister som Muddy Waters, Howlin' Wolf, Chuck Berry og Bo Diddley. Andre artister som var knyttet til Chess Records var Willie Dixon, Sonny Boy Williamson II, Gene Ammons, Jimmy Rogers, Little Walter, The Moonglows, Etta James, Minnie Riperton med flere. Særlig Willie Dixon var en viktig person på Chess Records. I tillegg til å være dyktig bassist og produktiv låtskriver, medvirket han også som innspillingsprodusent på mange utgivelser og ble en slags gallionsfigur for selskapet. Sortimo. Sortimo International GmbH er et tysk selskap som produserer bilinnredninger. Selskapet ble etablert i 1973 av Herbert Dischinger som et datterselskap av "Sortimo Grundstücks-og Beteiligungs-GmbH". Navnet Sortimo står for "SORTIment Mobil" (som betyr mobile sortiment). Selskapet har 500 ansatte og hovedkontor i Zusmarshausen, Bayern. Historikk. Selskapet ble etablert i 1973 av Herbert Dischinger, da han utviklet en metall koffert for sikker transport av deler og verktøy i bil. I 1980 begynte Sortimo å produsere sine egne produkter i stedet for ekstern produksjon. Ti år senere ble Sortimo International Ausrüstungssysteme für Servicefahrzeuge GmbH, utstyrssystemer for servicebiler, grunnlagt. I 1992 ble alle produksjonssteder sentralisert til den nye fabrikken i Zusmarshausen og en rekke nye produkter ble inkludert i Sortimos produksjons program. I 1994 var Sortimo den første i industrien til å ha sin kvalitetsstyring sertifisert i henhold til DIN EN ISO 9001. Bygging av det nye logistikksenteret i Zusmarshausen startet våren 2008. Rosenvann. Rosenvann er et destillat som blir fremstilt av kronbladene fra roser. Disse inneholder 2-fenyletanol, et aromatisk stoff. Rosenvann er en viktig ingrediens i marsipan, og brukes også mye i arabiske og indiske matretter, som for eksempel i joghurtdrikken lassi. Krigskorset (Tsjekkoslovakia). Det tsjekkoslovakiske krigskorset, fra første verdenskrig Det tsjekkoslovakiske krigskorset, fra andre verdenskrig Krigskorset (tsjekkisk: "Československý válečný kříž") var en militær dekorasjon i det forhenværende Tsjekkoslovakia. Medaljen ble utdelt både under første verdenskrig og andre verdenskrig. Det er to versjoner av medaljen, vanligvis omtalt som "Det tsjekkoslovakiske krigskorset 1918" og "Det tsjekkoslovakiske krigskorset 1939-1945". Det tsjekkoslovakiske krigskorset 1918. Den første utgaven av Det tsjekkoslovakiske krigskorset ble innstiftet 7. november 1918 av den tsjekkiske interimsregjeringen i Paris. Utmerkelsen ble tildelt tsjekkiske avdelinger som hadde utmerket seg i kamp og enkeltpersoner som hadde utvist personlig mot i møte med fienden. Utmerkelsen ble også tildelt utlendinger, først og fremst tyskere og østerrikere, som deltok på tsjekkoslovakisk side. Det tsjekkoslovakiske krigskorset ble også tildelt sivile som bidro til Tsjekkoslovakias frigjøring. Tildelings skjedde ved krigsministeriet. Det tsjekkoslovakiske krigskorset av 1918 er utformet som fire sammenhengende medaljonger. Medaljongene bære heraldiske motiver for landskapene som til sammen utgjorde det nye, selvstendige Tsjekkoslovakia. Baksiden hadde lindeblad og bosktavene «ČS» i midten. Medaljen var opphengt i et rødt bånd med smale hvite striper. Den franske skulptøren Antoine Bourdelle sto for utformingen av medaljen. Det tsjekkoslovakiske krigskorset 1939–1945. Den andre utgaven av Det tsjekkoslovakiske krigskorset ble innstiftet av Tsjekkoslovakias regjering 20. desember 1940. Medaljen belønnet innsats for Tsjekkoslovakias forsvar mot okkupasjonsmakten, både innenfor og utenfor landet. Medaljen kunne også tildeles allierte. Medaljen ble tildelt av presidenten, forsvarsministeren eller forsvarssjefen etter bemyndigelse fra presidenten. Det tsjekkoslovakiske krigskorset 1939–1945 var utført i bronse. Det var utformet som et kors med utvidete korsender. I midten av korset var Tsjekkoslovakias riksvåpen plassert. Bak korset befant det seg korslagte sverd. Baksiden var prydet av våpenmerket for Böhmen, plassert i midten, og våpenmerkene for Slovakia, Mähren, Schlesien og Karpato-Ukraina plassert på korsarmene. Dersom samme person gjorde seg fortjent til medaljen flere ganger, ble dette markert ved en gren av lindeblad på båndet. Båndet besto av striper i rødt, hvitt og blått striper, fargene fra Tsjekkoslovakias flagg. Fagwiki. Fagwiki er en term som brukes for å beskrive en wiki som er fagspesifikk og som har mekanismer, metoder og regler for å understøtte en faglig holdbar artikkelproduksjon. Den inneholder spesielle fagområder og har store krav til bruk av kilder og kvalitetskontroll. Fagvikien er også skrevet ut fra de aktuelle fag eller fagområders perspektiv. Målet er å skrive faglig holdbare artikler på en form som gjør det mulig for en faginteressert lesermasse å forske videre på egen hånd. Plane Crazy. "Plane Crazy" er en 6 minutter lang animasjonsfilm fra USA. Den ble utgitt av Walt Disney Company i mars 1928. Dette er den første Mikke Mus-filmen, og den handler om Mikke Mus som lager et fly og Minni blir selvsagt invitert med. Dano Halsall. Dano Halsall (født 16. februar 1963 i Genève i Sveits) er en tidligere sveitsisk fristils svømmer, som deltok i tre sommer OL for sitt fødeland, og det første var i 1984. Hans mor er sveitsisk og hans far er født på Jamaica. Halsall satte ny verdensrekorden på 50 m fri den 21. juli 1985. Neste året vant han sølvmedalje i same øvelse ved VM i svømming i i Madrid. He la opp etter Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hedemarkens amtstidende. Hedemarkens amtstidende er en avis utgitt i Kongsvinger fra 1846 til 1959. Det var amtets første avis. Jurist, embetsmann og politiker Jacob Stang var redaktør på 1800-tallet. Offiser og politiker Albert Marius Jacobsen var redaktør 1868–1875. Odd Erling Melsom var redaksjonssekretær i avisen 1923–1930 og redaktør 1931. I flere år ble avisen trykket i boktrykker Hess' gamle bygård. Langasandur. Langasandur (dansk: "Langesand") er en bygd på Færøyene. Den ligger ved Sundini på nordøstkysten av hovedøya Streymoy, og er en del av Sunda kommuna. Langasandur er en "niðursetubygd" fra 1838. 1. januar 2009 hadde Langasandur 38 innbyggere, mot 33 i 1985. Sundini. Sundini ("Sundene") er navnet på havområdet, sundet, mellom Streymoy og Eysturoy på Færøyene. Sundini har gitt navn til Sunda kommuna. Sundini har sterke tidevannsstrømmer, og har gitt navn til Streymoy ("Strømøy"). Sundinis smaleste punkt heter dessuten Streymin ("Strømmen"). Regionen langs Sundini kalles Sundalagið, men er ikke identisk med Sunda kommuna, som kun omfatter den nordlige delen. En 220 meter lang bro har siden 1973 forbundet de to breddene med hverandre, og kalles spøkefullt «den eneste broen over Atlanterhavet». Politioverbetjent. a> for en politioverbetjentPolitioverbetjent er en høyere mellomlederstilling for en polititjenestemann i Norge. En politioverbetjent vil gjerne ha personalansvar og kan for eksempel være stedfortreder for stasjonssjef (politistasjonsdistrikt) eller lensmann (lensmannsdistrikt). Graden politioverbetjent hører inn under kategorien polititjenestemenn med politifaglig utdanning. Politioverbetjenter vil normalt enten være avsnittsledere, avdelingsledere eller politispesialister. How Can I Sleep with Your Voice in My Head. "How Can I Sleep With Your Voice in My Head" er et konsertalbum fra a-ha, og ble utgitt i Norge i 2003 på Warner Music Group. Take the "A" Train. «Take the "A" Train» er en amerikansk jazzsang med melodi av Billy Strayhorn og tekst av Joya Sherill. Den ble signaturmelodien til Duke Ellington and his Orchestra. Bruken av Strayhorns komposisjon som signaturmelodi ble nødvenddiggjort av en avgjørelse fattet av ASCAP i 1940. Da ASCAP økte sin lisensavgift for kringkastingsbruk kunne ASCAPs medlemmer, deriblant Ellington, ikke lenger spille sine komposjoner på radio, siden mesteparten av musikken på den tiden ble spilt live på radio. Ellington henvendte seg til Strayhorn og sønnen Mercer som var registrert hos ASCAP-konkurrenten BMI for "«to write a whole new book for the band»," som Mercer erindret. 15. januar 1941 spilte Duke Ellington and his Orchestra inn «Take the "A" Train» i RCA Victors innspillingsstudio i Hollywood. Den kom inn på poplisten i juni og lår der i syv uker med en ellefte plass som beste resultat. I 1943 kom den på listen igjen og lå på en nittende plass i én uke. Glenn Miller and His Orchestra spilte inn sin versjon i Hollywood 28. mai 1941. Den ble utgitt på 78-platene Bluebird B 11187B, HMV DB 5829 og på HMV A.L. 2837 (i Norge). I 1999 inkluderte National Public Radio «Take the "A" Train» i betegnelsen NPR 100, hvor NPRs musikkutgivere har sammenstilt det de anså for å være de hundre viktigste amerikanske komposisjonene på 1900-tallet. Sangen handler om Linje A på New Yorks undergrunnsbane som går gjennom New York City fra østre Brooklyn og passerer Harlem på sin vei til nordlige Manhattan. Norsk versjon. Lillebjørn Nilsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Dra med Krøderbanen». Den ble utgitt av Ballade! på LP-platen "Ekstranummer" (Nor-Disc NORLP 405) i 1980. Produsent var Pete Knutsen. Fon skole. Fon skole var en barneskole for 1. til 4. klasse i Fon i Re kommune i Vestfold. Skolen var en del av Fon oppvekstsenter, sammen med Vivestad og Fon barnehager, fram til den ble nedlagt sommeren 2009. Fra 2009/2010 går elevene på Kirkevoll skole. Seabrook Station kjernekraftverk. Seabrook Station kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Seabrook i Rockingham County, i sørøstre New Hampshire 70 km nord for Boston og 16 km sør for Portsmouth i USA. Kjernekraftverkets ene reaktor ble godkjent for igangsetting i 1986, mens arbeidet med den startet i 1976. En reaktor nummer to er skrinlagt, den ble foreslått parallelt med den første i 1972, men planen ble endelig forlatt i 1988 grunnet kostnadsvekst i prosjektet. Installert maksimal effekt er 1 244 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 10,76 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "FPL Energy". Det har én reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2026. Congratulations. «Congratulations» er en britisk sang, skrevet av Bill Martin og Phil Coulter. Den var Storbritannias bidrag til Eurovision Song Contest 1968 og ble fremført av Cliff Richard. Han spilte den også inn i Abbey Road Studios, London, 3. februar 1968. Den ble utgitt på singlen Columbia DB8376 20. mars 1968. Produsent var Norrie Paramor. Phil Coulter skrev opprinnelig «I Think I Love You», men var usikker på teksten og fikk med seg Bill Martin som endret den til «Congratulations». Det var også de to som skrev vinermelodien i Eurovision Song Contest 1967, «Puppet on a String». Sangen ble raskt populær i Storbritannia. Den var storfavoritt til å vinne hele konkurransen, så stor faktisk at den britiske pressen stilte spørsmålet: «Hvem vil komme på andreplass etter «Congratulations»?». Under avstemningen ledet sangen til Vest-Tyskland gav Spania seks poeng i nest siste stemme og gikk dermed forbi Storbritannia. Den havnet bak Spanias Massiel med bare ett poeng, men ble en hit i hele Europa. «Congratulations» er fremdeles populær i dag. George Harrison-sangen «It's Johnny's Birthday» fra albumet "All Things Must Pass" er basert på «Congratulations». Norske versjoner. Arne Bendiksen og Juul Hansen har skrevet norske tekster. Hansens tekst var til ære for bryllupet mellom kronprins Harald og Sonja. I begge versjonene bærer den tittelen «Vi gratulerer». Penn Badgley. Penn Dayton Badgley (født 1. november 1986 i Baltimore i Maryland) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin rolle i tv-serien "Gossip Girl" som «Dan Humphrey», en outsider som sakte, men sikkert er på vei oppover i den sosiale eliten i New York. Han har også spilt i "The Stepfather" (2009), hvor han har en av hovedrollene, noe som var hans første store hovedrolle i en film. Dette er for øvrig en nyinnspilling av filmen fra 1987 med samme navn. Videre var han med i "Easy A" (2010), hvor han spilte den romantiske interessen til hovedpersonen Olive (Emma Stone). I 2011 er han aktuell i thrilleren "Margin Call", som omhandler finanskrisen og som også har skuespillere som Jeremy Irons, Kevin Spacey, Paul Bettany, Stanley Tucci, Demi Moore og Zachary Quinto blant hovedrollene. Han skal deretter spille den avdøde musikeren Jeff Buckley i den biografiske filmen "Greetings from Tim Buckley" i 2012. Han er også kjent for å ha datet "Gossip Girl"-medspilleren Blake Lively i tre år, men de gikk hvert til sitt i 2010. Han er nå sammen med Zoë Kravitz, en annen skuespiller. Sipmekentinden. Sipmekentinden er et fjell i Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1423 meter over havet og er det tredje høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Jessica Szohr. Jessica Karen Szohr (født 31. mars 1985 i Menomonee Falls i Wisconsin) er en amerikansk modell og skuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle i tv-serien Gossip Girl som «Vanessa Abrams». Szohr er halvt ungarsk, kvart afrikansk-amerikansk og kvart engelsk-amerikansk. Hestkjøltoppen. Hestkjøltoppen er et fjell i Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1390 meter over havet og er det fjerde høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet er også det høyeste i Lierne. Vuepertjahke. Vuepertjahke er et fjell i Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1338 meter over havet og er det sjette høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Steve Chainel. Steve Chainel (født 6. september 1983 i Miramont) er en fransk landeveissyklist som sykler for FDJ. Hans fleste resultater har kommet i sykkelcross, men hans gjennombrudd på landeveien kom da han spurtslo sine bruddkamerater på 1. etappe i Driedaagse van De Panne i Belgia. Daniel Oss fra Liquigas startet spurten for tidlig og dro han fram til seier, men italieneren måtte ta til takke med en fjerdeplass. Ext4. ext4, en forkortelse for "fourth extended filesystem", er et filsystem. Det er en nyere variant av ext3-filsystemet. Ext4 blir først og fremst anvendt i GNU/Linux-distribusjoner. Ext4 er bakoverkompatibelt for ext3, nøyaktig som ext3 er det for ext2. Ext4 er hurtigere og mer stabilt, fordi filer blir fragmentert meget sjeldent på grunn av «forsinket allokering». Den finnes i kernel 2.6.28 og nyere. Olav Dalen. Olav Dalen (født 6. mars 1985) er en norsk fotballmålvakt som spiller for Nybergsund. Dalen debuterte for Kongsvinger i Adeccoligaen 4. august 2009 på Gjemselund stadion mot Nybergsund IL, og ble kåret til banenes beste. I tillegg til godt spill og gode redninger i kampen, reddet han et straffespark. Dalen debuterte i Tippeligaen den 29. august 2010 mot Odd Grenland på Skagerak Arena, han holdt også nullen. Han holdt også nullen i sin andre Tippeligakamp 12. september 2010 mot Sandefjord Fotball på Gjemselund Stadion. Mjøskalk. Mjøskalk eller Mjøskalkstein er en kalkstein dannet i perioden ordovicium og som finnes i den nordlige delen av Oslofeltet. Navnet ble innført i 1908 av Johan Kiær, som var professor i paleonotologi og historisk geologi ved Universitetet i Oslo. Kalken er både finkornet og tett, og har en farge som varierer fra grå til mørk grå avhengig av grafittinnholdet (organisk materiale). Mjøskalken inneholder 90 til 95% CaCO3 og blant annet dolomitt, kvarts, feltspat og kloritt. Innholdet av forurensede komponenter gjør at bruken av mjøskalk (gjennom kalkbrenning) kun begrenser seg som miljøkalk og til jordbruket samt celluloseindustrien, selv om den tradisjonelt sett også har blitt brukt som bygningsstein og til finpukk. Mjøskalkstein brytes i dagbrudd både på Toten og i Furuberget rett nord for Hamar og helt sør i Ringsaker. Kalken inneholder for øvrig også noen av verdens eldste korallrev. Arne-Johan Rauan. Arne-Johan Rauan, med artistnavnet Bellman, er en norsk indie/pop-musiker fra Larvik. Om Bellman. Bellman ble dannet som et enmannsprosjekt av Arne-Johan Rauan i 2003. Rauan ville lage enkel melodiøs musikk, og arbeidet med platen Mainly Mute før han hadde hatt sin første live-opptreden. I 2006 hadde Bellman fått et liveband og havnet blant finalistene i NRKs Urørt. Etter finalen ble artisten kontaktet av Christer Falck og hans C+c records. Mainly Mute ble gitt ut på C+c records i 2009 til gode anmeldelser og 3 uker på VG-lista med 6. som beste plassering. Bellman opptrådte under Bylarm to ganger og deres singel "Spaceship, Move Slow!" fikk mye spilletid på NRK P3, med åtte uker på A-listen. Bellmans andre album The Curse ble sluppet høsten 2010 på C+c records, halvannet år etter "Mainly Mute". Siden 2011 har Bellman drevet lansering og konsertvirksomhet i utlandet. I 2011 ble det i tillegg til Norge holdt konserter i Danmark og England. I januar 2012 dro Bellman på turné til Sør-Korea for å promotere at albumet "Mainly Mute" ble gitt ut på Leaplay Records i Seul.. "Mainly Mute"-sporet "Spaceship, Move Slow!" var tidligere blitt brukt i en reklame og en tv-serie i landet.. Turnéen var en stor suksess, og bestod av TV-opptredener, flere radiointervjuer og utsolgte konserter i hovedstaden.. Bellman vil fortsette å turnere i Asia høsten 2012, etter at "Mainly Mute" også blir utgitt på Pocket Records i Kina og Flake Records i Japan, i tillegg til at "The Curse" blir lansert i Korea. C+C Records. C+C Records er et norsk plateselskap. Selskapet gir blant annet ut musikk av artister som Bellman, Karen Jo Fields, Tungtvann, Warlocks, Päronsoda, Tord Gustavsen og Siri Gjære, Jaa9 & OnklP, Christer Knutsen & The Sacred Hearts, Sofian, Hovedøen Social Club, Asbjørn Ribe, Friko, Operasjon Dødsverk, Ole Staveteig og Darkside Of The Force. C+C Records eies 50/50 av Christer Falck og Frode Da Costa Lia. Historie. Christer Falck og Christer Hansen startet C+C Records i 1995. Selskapet ble til etter at Christer Falck hadde sett jazz- og tappinggitaristen Ole Staveteig spille på Aker Brygge, og ville kjøpe plata hans etter å ha hørt han tolke Jimi Hendrix «Little Wing». Ole hadde ingenting å selge, og trodde ikke det var marked for sånn musikk. De ble enige om å gi ut en plate sammen. Plata solgte 3000 på to uker, og Christer og Christer bestemte seg raskt for å utvide reportoiret. Det ble opprettet et nytt label Ironic Recordings. Planen var å putte rockeplater på den etiketten, mens resten skulle samles under C+C Records. Ironic Recordings skulle være en label med en rød tråd, mens C+C Records skulle fungere som et Majorselskap i miniatyr. Det ble raskt mange plater. Ole Steveteig ble melkekua, mens de fleste andre platene gikk i minus. Den første kunstneriske og kommersielle suksessen kom i 1998, da Kongsvinger-elektronikaduoen Päronsoda solgte 10 000 eks og vant Spellemannprisen samme år. I 2000 valgte Christer Hansen å forlate selskapet (helt udramatisk) for å starte metal-labelen Black Balloon. Frode Da Costa Lia tok hans plass, og Frode Records ble opprettet. Målet med enne underlabelen var å samle alle singer/songwritere på ett og samme label, for å lettere kunne promotere musikken i utlandet. Frode Da Costa Lia produsentdebuterte på Karen Jo Fields sitt debutalbum "Embrace Me". Denne platen ble delvis finansiert av Christer Falcks gevinst i TV3s "Robinsonekspedisjonen". Albumet ble en stor suksess, og hennes neste album "Chase The Blue" solgte 20 000 eks og inneholdt to singelsuksesser, «Chase The Blue» og «Let's Talk About Love». I ettertid har C+C Records hatt stor suksess med rapartistene Tungtvann, Jaa9 & OnklP, Tommy Tee, Warlocks og Darkside Of The Force. I tillegg hadde C+C Records en verdensomspennende storhit med Lene Alexandra og hennes My Boobs Are OK. I 2008 hadde C+C Records stor suksess med cubajazz/norske folkevise-prosjektet Hovedøen Social Club, som gikk sin seiersgang på norske radioestasjoner. I 2009 slapp Frode Records albumet "Mainly Mute" med Larvik-baserte Bellman og i 2010 debuterte Asbjørn Ribe på sjetteplass på VG-lista med albumet Ornand Vet Hvordan. I 2009 startet Frode da Costa Lia fotballmagasinet "Josimar" og i 2010 startet Christer Falck bokforlaget Falck Forlag. Kontrovers. I 2006 fikk de mye omtale i media etter at plateselskapets sjef Christer Falck avslørte sitt eget oppkjøp av Warlocks-singler. Falck mente det "C+C Records" var skyldig i bare var bagateller, og at store selskaper som EMI og Sony BMG ofte kjøpte opp egne utgivelser for å påvirke listeplasseringen. Dette ble avvist på det sterkeste av både EMIs markedssjef og Sony BMGs direktør Lena Midtveit. Huldt & Lillevik. Huldt & Lillevik er det mest brukte lønnssystemet i Norge, og leveres av Aditro AS. Huldt & Lillevik ble startet i 1981 av svenske Lars Gustav Huldt og norske Eivind Kristian Lillevik. Firmaet ble etablert på Lillestrøm, men etablerte seg etterhvert på Karl Johans gate i Oslo. 1997 ble selskapet, sammen med supportsenteret aas data a.s på Gran, solgt til finske Tieto, som senere ble fusjonert med svenske Enator til TietoEnator. I 2005 ble HR-delen av TietoEnator etablert som selskapet Personec, og i 2007 ble Personec fusjonert med Tradimus, og fikk navnet Aditro. Aditro er eid av private equity-selskapet Nordic Capital. Aditros hovedkontor ligger i Sundbyberg utenfor Stockholm. Huldt & Lillevik er i dag den største leverandøren av PC-baserte lønnssystemer i Norge. Huldt & Lillevik er primært rettet mot små og mellomstore bedrifter og regnskapskontorer og håndterer firma med fra 1-2000 ansatte. Selskapet har blitt markedsført under slagordet «Enkelt og trygt», og systemet har fokus på å effektivisere brukerens hverdag kan integreres mot de fleste økonomi og ERP-systemer som er på markedet i Norge. Systemet inneholder også en fraværs- og personalmodul og er også integrert med Aditros juridiske oppslagsverk «Juridisk Atlas», som dekker tema innen lønn og personal. Huldt & Lillevik systemer består av Huldt & Lillevik Lønn 5.0, Huldt & Lillevik Ansattportal, Huldt & Lillevik Oppfølging og Huldt & Lillevik Reise. Tredje juledag. Tredje juledag er 27. desember, og var kirkelig helligdag fram til Festdagsreduksjonen i 1770. Da dagen var helligdag, ble den også kalt "Evangelisten Johannes' dag". Det ble preket over Evangeliet etter Johannes, 21. kapittel, versene 19-25. Graham Turner. Graham John Turner (født 5. oktober 1947 i Ellesmere Port) er en tidligere engelsk fotballspiller og manager. Han er nå manager i Shrewsbury Town, etter han solgte sine eierinteresser i Hereford United i 2010. Spillerkarriere. Turner begynte sin fotballkarriere hos Wrexham, før han gikk til rivalen Chester City januar 1968, i bytte mot Ian Moir. Etter fem år og 218 kamper, ble han kjøpt av Shrewsbury Town for £30,000. Han gikk fra å spille midtbane i sine to første klubber byttet han til forsvarsspiller. Han spilte over 350 kamper Salopians. I løpet av 1970-tallet, spilte han flere ganger mot Hereford United, klubben han senere kjøpte. Managerkarriere. Graham Turner ble spillende manager for Shrewsbury Town i 1978-79 sesongen, og vant samme sesong 3. divisjonen. Shrewsbury Town spilte 10 sesonger i 2. divisjonen og Turner førte klubben til to kvartfinaler i FA-cupen. Han avsluttet sin spillerkarriere i 1983 og forlot Shrewsbury til fordel for Aston Villa sommeren 1984. Hans tid i Aston Villa ble ikke fullt så vellykket og han fikk sparken 17. september 1986, litt over to år etter han ble ansatt. Han ble så ansatt i Wolves, en klubb som da lå 4. divisjonen og hadde stor gjeld. I Turners første sesong nådde han Playoffplass, men klarte ikke å sikre opprykk. De neste to sesongene ble mer suksessfull for Graham Turner, noe som førte til to opprykk med hjelp av blant annet målmaskinen Steve Bull og spiss-partner Andy Mutch. I 2. divisjonen ble det plasseringer midt på tabellen. Han forlot Wolves i mars 1994. Hereford United. Graham Turner tok over som manager hos 3. divisjonsklubben Hereford United før sesongen 1994-95. Hans første sesong ble en suksess, ved å nå 3. runde i FA-Cupen og playoffplass i ligaen. Klubben var i økonomisk krise før Turner tok over og det var umulig for ham å beholde en rekke nøkkelspillere sesongen etter. Den 3. mai 1997 rykket Hereford United ned til Conference League etter å ha spilt 1–1 mot Brighton i en avgjørende kamp. Etter å ha rykket ned ønsket Turner å gå av som manager for Hereford United, med den ble avvist. I første sesong nådde han en 6. plass og når styreleder Peter Hill gikk av, kjøpte Graham Turner majoriteten av aksjene i klubben sammen med Joan Fennessy for å redd klubben fra konkurs. Med røde tall i kontoen måtte han holde ut flere sesonger i Conference League uten store sportslige resultater og han måtte selge flere nøkkelspillere for å holde klubben flytende. Den økonomiske situasjonen ble kritisk tidlig i 200/02 sesongen. Turner ga mer førstelagsansvar over på spillende trener Phil Robinson, mens han selv konsentrerte seg om å berge klubbens økonomi. Når klubben endte som nummer 17 den sesongen, kunne se som om at nok var nok og Turner leverte inn sin avskjedssøknad til klubbens styre. Men etter flere diskusjoner, bestemte Turner seg for å fortsette. Ting begynte å snu til det bedre før 2002/03-sesongen og Turner brukte anledningen til å bygge opp en ny spillerstall, der han beholdt bare seks spillere fra forrige sesong. Laget ble bygd opp med gratis overganger, og utviklet seg til å bli en av de beste lagene i Conference League, som avsluttet 2003/04-sesongen med en god andreplass. Men Hereford tapte playoffsemifinalen mot Aldershot Town. Hereford United fikk enda en andreplass sesongen etter og slo Halifax Town i playoffinalen i 2006 og sikret opprykk til League Two. Etter kampen uttrykte Turner stor lettelse etter mange tunge sesonger i Conference League. Hereford overlevde sin første sesong i ligasystemet på 10 år og endte på en 16. plass. I 2007/08-sesongen utnyttet Turner lånesystemet, uten å betale for noen spillere. Hereford endte opp blant topp fem og rykket opp til 3. nivå i ligasystemet for første gang på 30 år. Turner brukte også lånesystemet i League One 09, og kjøpte kun en spiller for en ukjent sum. Denne taktikken ble ikke like vellykket i 2008/09 sesongen og Hereford slet i League One og 18. april rykket klubben ned. Turner annonserte at han gikk av som manager, samtidig som han beklaget for klubbens dårlige prestasjonen den sesongen. Den 24. april, som styreleder ansatte han John Trewick som sin etterfølger. Turner tok igjen over som manager, etter at Trewick fikk sparken Graham Turner fortsatte som styreleder, sportsdirektør og aksjemajoriteten i klubben. Det siste tiåret stabiliserte klubbens økonomi, som har gått med overskudd de siste seks sesongene. I de 14 årene han har vært i klubben, har han kjøpt kun tre spillere: Neil Grayson (£20 000 i 1997), Ben Smith (£20 000 i 2007) og Matt Done (ukjent sum i 2008). Den 16. april annonserte han at styremedlem Joan Fennessy, skulle selge sine aksjer i klubben, og uttalte at klubben trenger nye impulser for å ta den fremover. Hans påfølgende avgjørelse om å returnere til Shrewsbury Town synes å ha påvirket hans beslutning. Den 11. juni 2010 ble Graham Turner presentert som ny manager i Shrewsbury Town, og kommer tilbake 26 år etter han først forlot klubben. Jetnamsfjellet. Jetnamsfjellet er et fjell i Hattfjelldal og Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1335 meter over havet og er det syvende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Restplass.no. Restplass.no er et norsk reisebyrå på internett, der hovedvirksomheten er online salg av ruteflybilletter og online formidling av charterreiser og andre reiseprodukter. Selskapet ble etablert i 2000 av gründeren Jason Eckhoff fra Sandefjord. I følge Opinion Norge var Restplass.no norges mest kjente reisenettsted i 2008. Regnskapsført omsetning i 2008 var 32 millioner norske kroner. Bruttoomsetningen var på 373 millioner kroner. I Desember 2009 fusjonerte Restplass.no AS med Solfaktor AS og dannet Reisegiganten AS. Midtiklumpen. Midtiklumpen er et fjell i Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1333 meter over havet og er det åttende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Blåfjellhatten. Blåfjellhatten er et fjell i Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1 332 meter over havet og er det niende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Jitnemenjaevrie. Jitnemenjaevrie er et fjell i Hattfjelldal og Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1324 meter over havet og er det tiende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Zwei kleine Italiener. «Zwei kleine Italiener» var Vest-Tysklands bidrag i Eurovision Song Contest 1962 og fremført på tysk av Conny Froboess. Melodien ble skrevet av Christian Bruhn og teksten ble skrevet av Georg Buschor. Sangen deltok som det syvende bidraget om kvelden 18. mars 1962 og etterfulgte Sveriges Inger Berggren med «Sol och vår». Den ble i sin tur etterfulgt av Nederlands De Spelbrekers med «Katinka». Da avstemningen var avsluttet, hadde «Zwei kleine Italiener» mottatt ni poeng og fikk en sjetteplass av seksten deltakere. Det er et moderat up-temponummer hvor Froboess beskriver den vanskelige situasjonen til to gjestearbeidere fra Italia som ønsker å vende tilbake til deres hjemland for å være hos sine kjærester, Tina og Marina. Hun stiller denne situasjonen i kontrast til den i resten av det tyske samfunnet, som «en tur til Syden ville være chic og fin» for. Det tyske samfunnet gjennomgikk på denne tiden Wirtschaftswunder i stor grad som et resultat av innvandrernes arbeid. De to italienerne, virker det som, fortviler om de noensinne får vende tilbake til Napoli. Dette uvanlige temaet markerer den første gang at et sosialt spørsmål har blitt beskrevet i et Eurovision Song Contest-bidrag. Selv om den havnet midt på treet, har «Zwei kleine Italiener» blitt en mindre favoritt blant Eurovision Song Contest-fans. Froboess spilte inn versjoner på engelsk («Gino»), nederlandsk («Twee kleine Italianen») samt italiensk («Un bacio all'italiana»). Av disse er det kun den nederlandske versjonen som tar for seg det samme temaet. Den engelske versjonen er en kjærlighetssang til en mann med navn Gino, mens den italienske versjonen beskriver at hun foretrekker kjærester fra dette landet. Den tyske versjonen til Connie Froboess lå på VG-lista i 21 uker i 1962 og på førsteplassen i to uker. Norsk versjon. Ivar Andersen skrev den norske teksten. På norsk bærer den tittelen «Tina og Marina». Fryske Akademy. Fryske Akademy, grunnlagt i 1938, er et forskings- og dokumentasjonssenter for spørsmål knyttet til Friesland og til frisisk språk, samfunn og kultur. Institusjonen holder hus i "Coulonhûs" i Ljouwert. Fryske Akademy gir ut Wurdboek fan de Fryske taal (Frisisk ordbok), den viktigste ordboken for frisisk språk. Akademiet spiller generelt en viktig rolle i arbeidet for å fremme frisisk språk, både ved å gi innspill og kunnskap i språkdebatten og gjennom forsking på og bruk av språket. Akademiet har gitt ut omkring 1000 vitskaplige bøker og en rekke artikler og rapporter. Kring halvparten er publisert på frisisk. Fryske Akademy deloek i internasjonalt samarbeid, særleg med institusjonar knytte til andre europeiske minoritetsspråk. Gjennom «Mercator-nettverket» har Fryske Akademy ansvaret for «Mercator-Education», dvs. at det skal vere knutepunkt for spørsmål knyttet til bruk av minoritetsspråk på alle utdanningsnivå. Svenskeovn. Svenskeovn eller kakkelovn er en ovn av murverk kledd med keramiske fliser (kakler) til oppvarming av oppholdsrom. Egentlige kakkelovner ble brukt i Mellom-Europa siden middelalderen. Slike ovner ble sannsynligvis importert til Danmark og i mindre omfang til Norge på 1500-tallet; og ordet «kakkelovn» fikk derfor innpass i dansk og norsk språk. Men da importerte og senere norskprodusert ovner av støpejern utkonkurrerte murte ovner med kakler, gikk ordet over til å betegne støpejernsovner. I skriftlige kilder fra 1700- og 1800-tallet bruktes ordet «jernkakkelovn» nokså konsekvent om alle slags ovner av støpejern. I Sverige ble murte ovner aldri utkonkurrert av støpejernsovner, og fra slutten av 1700-tallet ble murte ovner kledd med kakler (svensk: "kakelugn") den dominerende varmekilden, mens bruken av støpejernsovner nesten opphørte. På grunn av de svenske teglovnenes fyringsøkonomi og tiltalende utseende kom import av slike ovner til Norge i gang på 1800-tallet, særlig til byene. Siden ordet «kakkelovn» allerede var tatt opp som betegnelse på ovner av støpejern, ble teglovnene fra Sverige kalt «svenskeovner». Importen av svenskeovner ebbet ut på 1900-tallet. Samtidig ble det mindre vanlig å bruke ordet «kakkelovn» til å betegne de mest vanlige ovnene av støpejern – ordet «ovn» var oftest tilstrekkelig, siden alternativer var såvidt sjeldne at det ikke var behov for å presisere ytterligere. Ordet «svenskeovn» ble av samme grunn stadig mindre utbredt, og nordmenn flest var neppe klar over betydningen. Da import av svenske "kakelugnar" ble tatt opp igjen omkring 1980, var ordet «kakkelovn» blitt så uvanlig at det falt importørene lett å oversette betegnelsen "kakelugn" direkte til norsk "kakkelovn". Dermed er ordet gjeninnført med den opprinnelige betydningen etter at det i flere hundre år har betegnet en helt annen ovnstype. Siden ordet «kakkelovn» er tvetydig, er det mye som taler for å bruke det entydige «svenskeovn» om murte ovner av svensk type. George Meade. George Gordon Meade (31. desember 1815 – 6. november 1872) var en karriereoffiser i US Army og sivilingeniør som var involvert i bygging av bl.a. flere fyrtårn. Han utmerket seg i seminolekrigene og den mexicansk-amerikanske krig. Under den amerikanske borgerkrigen tjente han som general i unionshæren og ble forfremmet fra kommandoen over en brigade til øverstkommanderende for Army of the Potomac. Han er best kjent for å ha beseiret Konføderasjonens general Robert E. Lee i slaget ved Gettysburg i 1863. Meade fortsatte å lede Army of the Potomac gjennom 1864 og 1865 i Overland-felttoget, Richmond-Petersburg-felttoget og Appomattox-felttoget, men han ble overskygget av det direkte overoppsynet til den øverstkommanderende for Unionens styrker, generalløytnant Ulysses S. Grant. Tidlig liv. Meade ble født i Cádiz i Spania som det åttende av elleve barn til Richard Worsam Meade og Margaret Coats Butler Meade. Hans bror, Richard Worsam Meade II var en fremtidig marineoffiser. Hans far var en rik kjøpmann fra Philadelphia som tjenestegjorde i Spania som marineagent for de amerikanske myndighetene. Han ble ruinert på grunn av sin støtte til Spania i Napoleonskrigene og døde i 1828 da Meade var en ung tenåring. Familien hans dro tilbake til USA seks måneder etter at hans far døde, og de hadde store finansielle problemer. Unge George gikk på Mount Hope Institution i Baltimore og kom inn på United States Military Academy (West Point) i 1831, først og fremst av finansielle grunner. Han ble uteksaminert i 1835 som nr. 19 i sitt årskull på 56 kadetter. I ett år tjenestegjorde han med 3rd U.S. Artillery i Florida og kjempet mot seminole-indianerne før han sa opp fra hæren, en karriere han ikke hadde til hensikt å følge selv mens han gikk på West Point. Han arbeidet som sivilingeniør for jernbanen i Alabama, Georgia og Florida og for krigsdepartementet. 31. desember 1840 giftet han seg med Margaretta Sergeant, datter til John Sergeant som stilte som visepresidentkandidat under Henry Clay i presidentvalget i 1832. De fikk syv barn sammen (John Sergeant Meade, oberst George Meade, Margaret Butler Meade, Spencer Meade, Sarah Wise Meade, Henrietta Meade og William Meade). Som nygift oppdaget han at rolig, sivilt arbeid var lite tilfredsstillende og han derfor gikk inn i hæren igjen i 1842 som fenrik i korpset til de topografiske ingeniørene. Meade tjenestegjorde under den mexicansk-amerikanske krig i staben til generalene Zachary Taylor, William J. Worth og Robert Patterson og ble midlertidig utnevnt til løytnant for sin innsats i slaget ved Monterrey. Etter krigen var han en kort stund involvert i bygging av fyrtårn og bølgebrytere og oppmåling av kysten i Florida og New Jersey. Han designet Barnegat fyrtårn på Long Beach Island, Absecon fyr i Atlantic City, Cape May fyr i Cape May, Jupiter Inlet fyr i Jupiter og Sombrero Key fyr i Florida Keys. Han designet også en hydraulisk lampe som ble godkjent av Lighthouse Board til bruk i amerikanske fyrtårn. Han ble forfremmet til kaptein i 1856. I 1857 avløste Meade oberstløytnant James Kearney som sjef for oppmålingen ved De store sjøer. Fullføringen av oppmålingen av Lake Huron og utvidelsen av oppmålingen ved Lake Michigan ned til Grand og Little Traverse Bay ble gjort under hans kommando. Før kaptein Meade overtok ledelsen av dette arbeidet, ble avlesningen av vannstanden i de store sjøene tatt lokalt med midlertidig målingsutstyr. En enhetlig referanse var ikke etablert. I 1858 ble det satt instrumenter for målingen av flatene over bassenget basert på hans anbefaling. Den første detaljerte rapporten om innsjøene ble publisert i 1860. Meade fortsatte med arbeidet ved de store innsjøene frem til utbruddet av borgerkrigen i 1861. Tidlig ledelse. Meade ble forfremmet fra kaptein til brigadegeneral for frivillige den 31. august 1861, noen få måneder etter at borgerkrigen startet. Forfremmelsen var basert på sterke anbefalinger fra Pennsylvanias guvernør Andrew Curtin. Han fikk kommandoen over 2. brigade i Pennsylvanias reserver som ble rekruttert tidlig i krigen. Han ledet bigaden på kompetent vis og satte i gang byggingen av forsvarsverk rundt Washington, DC. Brigaden hans sluttet seg til generalmajor George B. McClellans Army of the Potomac til Peninsula-felttoget. I slaget ved Glendale, et av Syvdagersslagene, ble Meade alvorlig såret i armen, ryggen og siden. Han var delvis rehabilitert til Nord-Virginia-felttoget og det andre slaget ved Bull Run hvor han ledet sin brigade, nå tilknyttet Irvin McDowells korps i Army of Virginia. Brigaden hans gjorde heroisk motstand på Henry House Hill for å beskytte den retirerende unionshæren. I begynnelsen av Maryland-felttoget noen få dager senere fikk han kommandoen over 3. divisjon i I Corps i Army of the Potomac og utmerket seg i slaget ved South Mountain. Da Meades brigade stormet høydene ved South Mountain, skal generalmajor Joseph Hooker, hans korpskommandant, ha utbrutt «se på Meade! Hvorfor, med slike styrker ledet på den måten, klarer jeg ikke vinne noe!» I slaget ved Antietam steppet Meade inn for den sårede Hooker i ledelsen for I Corps, valgt personlig av McClellan over andre generaler som hadde høyere grad enn ham. Han presterte godt ved Antietam, men ble såret i låret. Under slaget ved Fredericksburg gjorde Meades divisjon det eneste gjennombruddet i de konfødererte linjene da den trengte gjennom et gap i generalløytnant Thomas J. «Stonewall» Jacksons korps i den sørlige enden av slagmarken. For denne aksjonen ble Meade forfremmet til generalmajor av frivillige, gjeldende fra 29. november 1862. Men dette angrepet ble ikke fulgt opp, noe som resulterte i at mye av divisjonen hans gikk tapt. Etter slaget fikk han kommandoen over V Corps som han ledet i slaget ved Chancellorsville våren året etter. General Hooker som nå ledet Army of the Potomac, hadde store aggressive planer for felttoget, men var for tam i utføringen av planene sine, noe som gjorde at de konfødererte kunne ta initiativet. Meades korps ble stående som reserve i det meste av slaget, noe som bidro til Unionens nederlag. Etterpå oppfordret Meade sterkt Hooker til å gjenoppta angrepet mot Lee, men uten hell. Army of the Potomac og Gettysburg. Hooker trakk seg fra kommandoen over Army of the Potomac mens han forfulgte Lee i Gettysburg-felttoget. Tidlig om morgenen den 28. juni 1863 ankom et sendebud fra president Abraham Lincoln for å informere Meade om at han var blitt utnevnt som Hookers erstatter. Meade ble overrasket og skrev senere til sin kone at da offiseren kom inn i teltet for å vekke ham, antok han at politikken rundt hæren til slutt hadde tatt ham igjen og at han ble arrestert. Han hadde ikke aktivt forsøkt å bli kommandant og var ikke presidentens førstevalg. John F. Reynolds, en av fire generalmajorer som hadde høyere grad enn Meade i Army of the Potomac, hadde tidligere takket nei til presidentens forslag om at han skulle ta over. Reynolds døde senere på den første dagen av slaget ved Gettysburg. Meade overtok kommandoen ved Prospect Hall i Frederick. Lees Army of Northern Virginia invaderte Pennsylvania, og som tidligere korpskommandant, hadde Meade lite kunnskap om disponeringen av resten av sin nye hær. Kun tre dager senere konfronterte han Lee i slaget ved Gettysburg, fra 1. til 3. juli 1863. Han vant dette slaget og denne seieren er senere regnet som selve vendepunktet i borgerkrigen. Slaget begynte nesten som et uhell, som resultatet av en tilfeldig trefning mellom konføderert infanteri og unionskavaleriet i Gettysburg den 1. juli. På slutten av den første dagen var to av Unionens infanterikorps nesten blitt ødelagt, men hadde tatt stilling i fordelaktig terreng. Meade skyndte seg inn med resten av hæren sin til Gettysburg og plasserte styrkene sine til et defensivt slag, han reagerte raskt på intense angrep på linjens venstre side, høyre side og sentrum. Dette kulminerte i Lees katastrofale angrep på sentrum, kjent som Pickett's Charge. I løpet av disse tre dagene, brukte Meade sine kapable underordnede på utmerket vis, som generalmajorene John F. Reynolds og Winfield S. Hancock som han delegerte stort ansvar. Dessverre for Meades rykte, behandlet han ikke like godt de politiske manipulatorene som han arvet fra Hooker. Generalmajorene Daniel Sickles, kommandanten for III Corps, og Daniel Butterfield, Meades stabsoffiser, påførte ham problemer senere i krigen og stilte spørsmål ved hans beslutninger og mot. Sickles hadde utviklet en personlig vendetta mot Meade på grunn av Sickles' trofasthet mot Joseph Hooker som Meade erstattet, og på grunn av kraftig uenighet ved Gettysburg. Sickles' svært illojale handlinger som kommandant for III Corps førte nesten til at slaget ble tapt for Unionen. Radikale republikanere i Joint Committee on the Conduct of the War mistenkte at Meade var en «copperhead» og forsøkte forgjeves å løse ham fra kommandoen. a> av George G. Meade og krigsrådet ved Gettysburg 2. juli 1863. Etter Sørstatenes alvorlige tap ved Gettysburg, trakk general Lees hær seg tilbake til Virginia. Meade ble kritisert av president Lincoln og andre for ikke å aggressivt forfølge de konfødererte under deres retrett. På et tidspunkt var Army of Northern Virginia ekstremt sårbar med ryggen mot den Potomac som gikk stor på grunn av kraftig nedbør og som nesten ikke kunne krysses. De klarte å sette opp sterke forsvarsstillinger før Meade kunne organisere et effektiv angrep. Lincoln trodde at Unionen med dette gikk glipp av en stor mulighet til å gjøre slutt på krigen. Meade ble likevel forfremmet til brigadegeneral i den regulære hæren og fikk takk fra kongressen som roste Meade «...og offiserene og soldatene [i Army of the Potomac], for dyktigheten og heroisk mot som ved Gettysburg slo tilbake, beseiret og drev tilbake, brutt og ved mismot, forbi den andre siden av Rappahannock, veteranhæren til opprøret.». I resten av høstfelttoget i 1863, under både Bristoe-felttoget og Mine Run-felttoget, ble Meade utmanøvrert av Lee og trakk seg tilbake etter mindre uavgjorte slag fordi han nølte med å angripe skyttergravsstillinger. Meade var en kompetent og utvendig svært beskjeden mann, selv om han i korrespondansen med sin kone gjennom krigen antyder at han skjulte sitt ego og sin ambisjon. En avismann fra London beskrev Meade på denne måten: «Han har et svært bemerkelsesverdig utseende, høy, beskjeden, og er en dominerende person med sitt nærvær, hans lynne er mildt, men har mye verdighet. Hodet hans er delvis skallet og er lite og kompakt, men pannen er høy. Han har den avdøde hertugen av Wellingtons nese, og hans øyne som har et alvorlig og nesten trist uttrykk, er nokså nedsunkne, eller virker slik på grunn av den buede nesen. Han har en bestemt patrisisk og emminent utseende.» Meade var beryktet for sin korte lunte, og mens han var respektert av de fleste av sine beskyttere, var han ikke elsket av sin hær. Noen henviser til ham som «en forbannet skjevøyd bitende skilpadde.» Meade og Grant. Da generalløytnant Ulysses S. Grant ble utnevnt til øverstkommanderende for alle Unionens styrker i mars 1864, tilbød Meade å trekke seg, men Grant avslo og Meade og Army of the Potomac ble underordnet ham. Grant satte opp sitt hovedkvarter med Meade i resten av krigen, noe som førte til gnisninger over det nære overoppsynet han ble underlagt. Etter en hendelse i juni 1864 hvor Meade disiplinerte reporteren Edward Cropsey fra avisa "The Philadelphia Inquirer" for en ufordelaktig artikkel, ble alle i pressen som var tilknyttet hans hær enige om kun å nevne Meade i forbindelse med tilbakeslag. Meade kjente tydeligvis ikke til denne avtalen, og Meade ble sint da reporterne gav all æren til Grant. Meade og Grant hadde forskjellige uenigheter som førte til ytterligere friksjon mellom dem. Grant førte en utmattelseskrig i Overland-felttoget mot Robert E. Lee, og han var villig til å tåle tidligere uakseptable tapstall siden han visste at unionshæren kunne erstatte sine soldater, mens Konføderasjonen ikke hadde denne muligheten. Meade hadde derimot blitt en mer forsiktig general og var mer bekymret for meningsløsheten i å angripe skyttergravsstillinger, til tross for sine aggressive prestasjoner i mindre kommandoer i 1862. De fleste av de blodige tilbakeslagene hæren hans led i Overland-felttoget var beordret av Grant, og de aggressive manøvrene som til slutt fanget Lee i skyttergravene rundt Petersburg var også Grants initiativ. Måten som Grant av og til foretrakk å behandle underordnede som han tok med seg fra den vestlige krisskueplassen, økte frustrasjonen for Meade. Et godt eksempel på dette var Grants innblanding i Meades ledelse av generalmajor Philip Sheridans kavalerikorps. Meade hadde insistert på at Sheridans styrker skulle utføre tradisjonelle kavalerifunksjoner som rekognosering, beskytte hæren og bevokte hærens tog, men Sheridan gikk direkte til Grant og skaffet seg tillatelse til å utføre et strategisk raid mot Konføderasjonens kavaleri og Richmond. a> utenfor Meades hovedkvarter i 1863. Meade presterte vanligvis effektivt under Grants overoppsyn i Overland-felttoget og Richmond-Petersburg-felttoget, men noen få tilfeller av dårlig dømmekraft plettet hans ettermæle. Under slaget ved Cold Harbor, rettledet Meade sine korpskommandanter for dårlig, og han insisterte ikke på at de utførte rekognosering før deres katastrofale frontalangrep. På uforklarlig vis skrev Meade til sin kone umiddelbart etter angrepet og uttrykte stolthet over at det var han som beordret angrepet. I de innledende angrepene på Petersburg, sviktet igjen Meade med å koordinere angrepene fra sine korps før general Lee kunne forsterke linja. Dette førte til en ti måneders lang stillstand, beleiringen av Petersburg. Han godkjente planen til generalmajor Ambrose Burnside om å plassere eksplosiver i en gruve under den konfødererte linja øst for Petersburg, men i siste minutt endret han Burnsides planer om å lede angrepet med en veltrent afro-amerikansk divisjon som var drillet til denne oppgaven, og instruerte ham om å ta en mindre politiske sjanse og sette inn en utrent og dårlig ledet hvit divisjon. Det resulterende slaget ved the Crater var en av de største fiaskoene i krigen. I alle disse tre tilfellene bærer Grant noe av ansvaret siden han godkjente Meades planer, men Meade presterte ikke på det kompetansenivået han viste ved Gettysburg. Grant ba om at Meade skulle forfremmes til generalmajor i den regulære hæren etter Spotsylvania. I et telegram til krigsminister Edwin Stanton den 13. mai 1864, slo Grant fast at «Meade har mer enn møtt mine beste forhåpninger. Han og William Tecumseh Sherman er de beste offiserene for store kommandoer jeg har vært i kontakt med.» Meade følte seg neglisjert da hans velfortjente forfremmelse ble behandlet etter Sherman og Philip Sheridan, den siste var hans underordnede. Men datoen for hans grad betød at på slutten av krigen, var det kun Grant, Halleck og Sherman som hadde høyere grad enn ham. Han kjempet i Appomattox-felttoget, men det var Grant og Sheridan som fikk det meste av æren. Han var ikke tilstede da Robert E. Lee overgav seg ved Appomattox Court House. Kommandobeslutninger. Meads beslutninger i ledelsen for Army of the Potomac har vært gjenstand for kontrovers. Han har blitt anklaget for ikke å ha vært aggressiv nok i forfølgelsen av konfødererte styrker og for å ha vært nølende med å angripe ved noen anledninger. Hans rykte i opinionen og historikere i det 19. århundret led av hans korte temperament, hans dårlige forhold til pressen, hans plass i skyggen til den seirende Grant og særlig skadende var utfallet fra kontroversene med Dan Sickles. Nyere historiske verk har portrettert ham i et mer positivt lys. De har anerkjent at Mead viste og handlet etter en forståelse av de nødvendige endringene i taktikk som den forberede våpenteknikken krevde. Hans beslutninger om å grave skyttergraver når det var praktisk og ikke sette i gang frontalangrep på befestede stillinger skulle vært mer nøye studert. De var lærepenger som kunne ha blitt brukt i større grad på vestfronten under første verdenskrig. Karriere etter krigen. General Meade bodde i 1836 Delancey Place i Philadelphia og døde i huset i 1872, ifølge Pennsylvania Historical and Museum Commissions minneplate foran. General Meade kommissær for Fairmount Park i Pennsylvania fra 1866 til han døde. Folket i Philadelphia gav hans kone et hus ved 1836 Delancey Place hvor han levde. Huset har fremdeles ordet «Meade» over døren, men brukes nå som leiligheter. Han hadde også forskjellige militære kommandoer, inkludert Military Division of the Atlantic, Department of the East og Department for the South. Han erstattet generalmajor John Pope som guvernør i rekonstruksjonens tredje militærdistrikt i Atlanta den 10. januar 1868. Han fikk en æresdoktorgrad i jus (LL.D.) fra Harvard University, og hans forskningsbedrifter ble anerkjent av forskjellige institusjoner, inkludert American Philosophical Society og Philadelphia Academy of Natural Sciences. Meade døde i Philadelphia av komplikasjoner fra sine gamle sår kombinert med lungebetennelse, og han er gravlagt i Laurel Hill Cemetery. Minnesmerker. Der er statuer av ham rundt i Pennsylvania, inkluderte noen på Gettysburg National Military Park. US Armys Fort George G. Meade i Fort Meade er oppkalt etter ham, i tillegg til Meade County i Kansas og Meade County i Sør-Dakota. "Old Baldy Civil War Round Table" i Philadelphia er oppkalt til ære for Meades hest under krigen. Tjørnuvík. Tjørnuvík (, dansk: "Tjørnevig") er en bygd på Færøyene. Den er Streymoys nordligste bygd, og ligger i en bukt omkranset av høye fjell. Tjørnuvík er regnet som en av Færøyenes eldste bygder, og dette er støttet av flere arkeologiske funn. Tjørnuvík lå inntil 1. januar 2005 i Haldarsvíkar kommuna, da denne ble innlemmet i Sunda kommuna. 1. januar 2009 hadde Tjørnuvík 71 innbyggere, mot 75 i 1985. Fra Tjørnuvík er det god utsikt mot Risin og Kellingin. Anne Hytta. Anne Hytta (født 14. september 1974) er en norsk folkemusiker fra Sauland i Telemark med hardingfele som hovedinstrument. Hun har gått i hardingfeleopplæring hos blant andre Einar Løndal (1914–2005) og Knut Buen (født 1948). Hytta skriver og arrangerer ny musikk i skjæringspunktet mellom folkemusikk, samtidsmusikk og andre modale folkemusikk-tradisjoner. Hovedprosjektet ved siden av solospillet er trioen Slagr, som Hytta grunnla i 2003. Trioen har skrevet og framført to bestillingsverk, det siste, straum, stille, ble framført på Osafestivalen i 2008. I 2007 gav de ut debutalbumet "Solaris", og de holder på å jobbe med ny plate vår og høst 2009. Slagr har ensemblestøtte fra Norsk kulturråd. Hytta er en erfaren utøver innen internasjonale tradisjonsmusikkprosjekter, og har jobbet med tradisjonsmusikere fra blant annet Iran, Pakistan, Afghanistan, India, Tanzania, Romania, Hellas, Sverige, Frankrike, England, og Brasil. Interessen for modal tradisjonmusikk gav henne et stipend fra Fond for utøvende kunstnere til å studere hos Ross Daly, musiker og musikkteoretiker bosatt på Kreta. Hun spiller middelalder-strykeinstrumenter i middelaldermusikk-ensemblet Kalenda Maya. Sammen med Synnøve S. Bjørset og Åse Teigland har hun utarbeidet en konsert for tre hardingfelesolister: "Dei beste damene". Dunderbeist. Dunderbeist er en norsk alternativ metal/Hard Rock-band fra Hedmark i Norge. Gruppen består av tidligere medlemmer fra både Krace og Stonegard. Dunderbeist betegnes som heavy metal med ekkoer av store band som Metallica og Soundgarden. Gruppen deltok under bylarm 2009 og har opptrådt på en rekke store, norske festivaler. Blant andre: Øyafestivalen, Hortenfestivalen, Tømmerfløtivalen, Fjellparkfestivalen og. Dunderbeist utgis på Bonnier Amigo. Eksterne lenker. __NOTOC__ Bonnier Amigo. Bonnier Amigo er et nordisk plateselskap og distribusjonsfirma. De er det største uavhengige selskapet i Norden. Selskapet er et resultat av en fusjon mellom "Amigo distribusjon" og "Bonnier Music". Bonnier Amigo har kontorer i Sverige, Danmark, Finland og Norge. De har artister som Madcon, Karpe Diem, Paperboys og Henning Kvitnes i stallen. Egil Fredriksen. Egil Fredriksen (født 4. oktober 1962 i Drammen) fikk tilnavnet Julebruskongen etter at han stod fram i regionavisa Drammens Tidende før jul 2004 og fortalte at han drakk julebrus fra Aass bryggeri tre ganger om dagen hele året. Før jul 2002 kjøpte han inn 348 liter julebrus, men økte til 645 liter i 2003 for å ha nok hele året. Egil Fredriksen fikk i 2004 oppmerksomhet i flere riksmedier, deriblant Dagbladet. I 2006 ble han presentert på VGs nettsider i «Et rikere Norge», en serie korte filmreportasjer om norske bygdeoriginaler og spesielle personligheter. På VGTV fikk han før jul 2007 også sin egen julekalender med daglige filmglimt fra bruskjelleren i Drammen. I 2008 kom oppfølgeren til VGTVs julekalender med Julebruskongen. Denne gangen tar han turen til New York for å dele ut norsk julebrus. Tribe Records. Tribe Records var et norsk plateselskap som ble stiftet i 1998. Selskapet ble en av de viktigste bidragsyterne til VG-Lista Topp 20 i årene som fulgte. Tribe var en kommersiell label som fokuserte på trance og popmusikk samtidig som de var en av de første selskapene som tilbød artistene sine så kalte 360-avtaler. Labelen hadde både mangment- og bookingfunksjon. Historie. Selskapet ble stiftet av fire personer: Christopher Collings, Andreas Høyer, Anders Dybvik og Martin O. Muren. I 2002 var Tribe Records den største norske labelen og holdt 28,9% av det norske hit-markedet på VG-lista. Artister som Dina, Spritneybears, "2PM", "L8R" og "Spin-Up" var tilknyttet Tribe. Gjennom de tre siste årene hadde Tribe et samarbeid med "Capella Music" i Danmark og i 2003 ble selskapet nedlagt. Kontrovers. Tribes aggressive promoteringsmetoder skapte mye oppstyr i media, men da de annonserte at de ønsket å promotere sin nye gruppe "splash" i norske barnehager reagerte Norsk Lærerlag og Laila-Brith Josefsen og planene ble kansellert. Det siste ordet i den saken kom da Tribe kjøpte hele forsiden til Avis 1 og reklamerte for "Splash" sitt nye album signert, "Tribe kindergarten". Selskapets totale kontroll over artistene sine skulle vise seg å bli populært blant musikk journalistene. Da Håkon Moslet skulle skrive sin anmeldelse av tribes gruppe "Spin-Up" endte han opp med å skrive en artikkel om selskapets promoteringsmetoder. Kjell Colding. Kjell Colding (født 20. mars 1931, død i Oslo 28. juli 2009) var norsk ambassadør i London og tidligere utenriksråd. Yrkeskarriere. Kjell Colding var utdannet jurist og tok UDs aspiranteksamen i 1958. Han tjenestegjorde dernest ved ambassadene i Helsingfors og Ottawa. Tilbake i Utenriksdepartementet arbeidet han i den følgende tid i sekretariatene til utenriksministrene Halvard Lange og John Lyng. I 1968 ble han byråsjef, og i perioden 13. juni 1970 til 16. mars 1971 statssekretær i Utenriksdepartementet. Etter en periode som ambassaderåd i Stockholm kom han i 1974 tilbake til Utenriksdepartementet som underdirektør, senere som inspektør for utenrikstjenesten, og sist som ekspedisjonssjef, før han fra 14. oktober 1981 til 7. juni 1983 tjenestegjorde som statssekretær ved Utenriksministerens kontor, og fra 8. juni 1983 til 3. desember 1984 som statssekretær ved Statsministerens kontor. I 1984 ble Kjell Colding ambassadør i Helsingfors, dernest ekspedisjonssjef og spesialråd i Utenriksdepartementet. I perioden 1992 til 1996 var han utenriksråd. Han avsluttet sin karriere som ambassadør i London. Under tiden i London var han også en sentral aktør i forhandlingene for å få fornyet leiekontrakten for den staslige bygningen som Den norske ambassade i London har holdt til i. Ved Coldings kløkt, autoritet og pragmatiske evner lyktes det også å ro det hele i havn. Han yndet selv å fortelle om den spenning forhandlingene ble fulgt med fra Slottet. Da kontrakten etter mye slit forelå i undertegnet stand telegraferte Colding til HMK Harald V den korte beskjed; «Alt i orden. Nå går jeg hjem og tar meg en dram.» Straks mottok han telegrafisk svar fra Kongen: «Det gjør jeg også.» Årene som pensjonist. Etter at han ble pensjonist hadde Kjell Colding vanskelig for å roe ned jetsettlivet og selskapelighetene som hadde utgjort så mye av hans liv som diplomat. Sin store faglige og sosiale kapasitet delte han med stor entusiasme mellom fortsatt realpolitisk arbeid og ulike formannsverv, og nøt fremdeles stor respekt for alt han foretok seg. Han ble på det teoretiske plan blant annet sterkt engasjert i den multilaterale ESDP-prosessen i EU, og den multilaterale prosessen i NATO vedrørende europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og spesielt de utfordringene og mulighetene som forholdet til ESDP stilte Norge som nasjon. På den ene side som medlem av NATO, og på den andre kun som assosiert til EU-parlamentet. På det mer sosiale plan ble han valgt til leder for Utenriksdepartementets pensjonistforening og for Norsk-britisk vennskapsforening, hvor han sørget for ekskursjoner og hyggelige, lærerike programinnslag. Æresbevisninger. Colding var kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Bill Pilczuk. Bill Pilczuk (født 1971 Cape May Point, New Jersey USA) er en amerikansk svømmer som spesialiserte seg på øvelsen 50 meter fri. Pilczuk ble fem ganger nasjonalmester i USA og vant the 50 meter fri ved VM i 1998. Langbryggen. Langbryggen (Langbrygga på lokalmunne) er en gate og en kai som ligger på østsiden av Pollen i Arendal sentrum. Gaten starter ved krysset Kirkegaten / Havnegaten, og går over i Kystveien ved Dauholla. Den første delen frem til Nesbakken er stengt for alminnelig motorisert trafikk. Langs vestsiden av gaten er det et bryggeanlegg mot Pollen, og langs østsiden ligger det fleretasjes bygninger med forretningsdrift i de første etasjene og leiligheter på toppen. Forretningslokalene har siden 1990-tallet mer og mer blitt brukt som restauranter. Der Langbryggen ligger var det kun en smal og vanskelig fremkommelig strandsti tidligere, som gikk fra den indre poll (idag Arendal torv). For å komme til Friholmen og Tolbodholmen måtte man bruke båt. Grunnet krav om bedre ferdsel ble det bygget en trebro som fikk navnet Madam Samuelsen bro. Etter hvert ble det bygget hus utover langs strandsiden, med tilhørende brygger. Bryggene ble bygget så tett at det så ut som en lang sammenhengende brygge, og dermed kom navnet Langbryggen. Bybrannen i 1868 la hele bebyggelsen langs Pollen i aske, og husene ble etter dette gjenreist i mur, og en stenkai ble anlagt på strekningen, med vei imellom bygningene og kaien. Ytterst på Langbryggen, rett over for gamle Grand Hotell, hvor veien svinger mot øst, står statuen «Havfrue på søyle» fra 1973. Den er laget av Skule Waksvik, og sto først på Kanalplassen frem til den ble flyttet til nåværende plassering i 1996. Statuen er laget i forgylt bronse, stål og glass. Ved Arendals Forsikringsselskabs 100-års dag den 14. februar 1960 donerte selskapet en betydelig sum til bygging av denne statuen i Arendal. Elias og jakten på havets gull. "Elias og jakten på havets gull" er den andre kinofilmen om Den lille redningsskøyta Elias. Filmen tar utgangspunkt i det årlige vinterfisket, men hvor det har kommet et nytt, moderne fiskevær med store trålere tar det meste av fisken og Lunvik står i fare med å bli lagt ned. Filmen tar opp problemstillingen rundt fraflytting av bosteder langs den norske kysten. Filmen fikk Amanda i 2011 for beste barne- og ungdomsfilm. Aldersgrense. Filmen fikk først 7 års aldersgrense av Medietilsynet. Etter klage fra distributøren valgte Barneombudet å sluttet seg til vedtaket om 7 års aldersgrense. Klagenemnda for film og videogram vedtok likevel at filmen skulle være tillatt for alle. Arendals Søforsikringsselskab. Arendals Søforsikringsselskab var et forsikringsselskap som ble stiftet i Arendal 14. februar 1860. Da selskapet ble stiftet var Arendal en av Norges største og rikeste sjøfartsbyer. 400 skip var registrert på byen, og det var et behov for et sjøforsikringsselskap. Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på 125 000 spesidaler hvor 25% var innbetalt. Skipsreder Christian Stephansen var første formann. Premieinntekt det første året var 26 400 spesidaler. Konsul og skipsreder Sam Eyde satt som styreformann i 1875, og fra 1895 til 1902. I 1928 kjøpte selskapet Rådhusgata 17 i Oslo, hvor de hadde sitt avdelingskontor. Selskapet skiftet navn flere ganger inntil det formelt ble opphørt 1. januar 1990. Gate. Gate er en betegnelse på en kort vei, normalt i by eller tettsted. Gater er vanligvis avgrenset av langsgående mot et fortau. Gater får ofte navn etter personer fra lokalmiljøet, eller personer som har satt preg på området, samt beliggenhet i geografien. En særlig gruppe av gater utgjøres av gågatene, hvor ferdsel med motordrevne kjøretøy er forbudt, eller kun tillatt i korte tidsrom av døgnet. Norges mest kjente gate er Karl Johans gate i Oslo. Verdens smaleste gate er ifølge enkelte kilder Parliament Street i byen Exeter i grevskapet Devon i England. Denne gaten er kun 64 cm bred på sitt smaleste, og ca 122 cm på det bredeste. Sam Gwynne. Samuel Luke Gwynne (født 17. desember 1987 i Hereford, Herefordshire) er en engelsk fotballspiller, som spiller for Hereford United. Gwynne ble med i Hereford Uniteds ungdomslag via Pershore College football academy ved Holme Lacy. Han satt som ubrukt innbytter i en rekke førstelagskamper i 2004/05-sesongen og startet i GLS Conference Cup mot Northwich. Hans debut kom sesongen etter, da han kom inn som innbytter mot Stevenage Borough. I siste del av sesongen ble han sittende på innbytterbenken. Han var kaptein i en Herefordshire Senior Cup-kamp mot Kington. Han signerte en ny kontrakt i juni 2006, men var den eneste spilleren som ikke spilte noen liga-, FA-cup- eller Ligacupkamper i løpet av 2006/07-sesongen. Den 18. august 2007 gjorde han sin ligadebut, da han kom inn som innbytter i sluttminuttene i kampen mot Barnet. Da Lionel Ainsworth forlot Hereford, fikk Gwynne sjansen i startelleveren og spilte 16 kamper. Tyler Weir. Tyler Weir (født 21. desember 1990 i Hereford, Herefordshire) er en engelsk fotballspiller, som spiller for Hereford United. Han begynte i klubbens ungdomslag, og skrev under en spillerkontrakt i mai 2009. Hans debut kom sesongen 2009/10 i semi-finalen i Johnstone's Paint Trophy mot Milton Keynes Dons. Senere samme sesong spilte han i to ligakamper. Sesongen 2010/11 spilte han to liga kamper og en FA-Cup kamp før han ble sendt på lån til Gloucester City. Joel Edwards. Joel Edwards (født 18. august 1991 i Hereford, Herefordshire) er en engelsk fotballspiller for Hereford United. Han skrev under en profesjonell kontrakt i mai 2009, etter å ha vært en del av ungdomslaget. Norway Station. Norway Station var hovedbasen til Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60 til Dronning Maud Land. Blant ekspedisjonsdeltagerne ble den kalt Fimbul. Stasjonen ble anlagt 55 moh. på isbremen Fimbulisen, omtrent 36 kilometer fra barrierekanten. Norway Station bestod av tre bygninger anlagt ved siden av hverandre, og disse var forbundet med en 60 meter lang gang bygget opp av proviant- og utstyrskasser. Bygningene var konstruert for å motså tyngden av snøen som etterhvert begravde basen, og mot slutten av ekspedisjonen måtte man klatre opp en 6,5m høy stige for å komme seg ut. I tillegg til de tre hovedbygningene, ble det anlagt flere hytter, instrumenthus, bur og antennemaster, samt en hundegård til over 40 hunder. Det største huset var på 78 kvadratmeter og inneholdt lugarer til de 14 overvintringsmedlemmene. Hver lugar var på om lag 2x2 meter. Et hus inneholdt kjøkken med messe og kontorer, mens det siste inneholdt meteorologirom, radiorom og legekontor. Da den norske ekspedisjonen forlot Norway Station i november 1959, ble stasjonen overdratt til South African National Antarctic Expedition (SANAE) for en symbolsk sum. SANAE I var i drift i tre år før en stasjon nærmere kysten ble etablert. Matt Done. Matthew Done (født 22. juli 1988 i Oswestry, Shropshire) er en engelsk fotballspiller, som spiller for Hereford United. Han har tidligere spilt for for Wrexham. Han startet sin karriere i Wrexham og kom med på førstelaget i begynnelsen av 2007/08-sesongen, etter å ha kommet inn som innbytter sesongen før. Hans debut kom en måned etter at han hadde fylt 17 år, som innbytter i hjemmetap mot Doncaster Rovers. Han fikk sin første sjanse fra start i sesongens siste kamp, som ble spilt mot Darlington. Hans første mål kom mot Grimsby Town og han scoret mot Sheffield Wednesday i en 4–1-seier i Ligacupen. Han ble tilbudt en ny kontrakt med Wrexham i mai 2008, etter at klubben rykket ned til Conference League. Men han bestemte seg for å fortsette å spille i ligaen og signerte for League One-klubben Hereford United i juni 2008. Clyde McPhatter. Clyde McPhatter (født 15. november 1932 i Durham i Nord-Carolina, død 13. juni 1972 i Teaneck i New Jersey) var en betydningsfull USA-amerikansk artist (sanger) innen rhythm-and-blues-sjangeren. McPhatter vokste opp i en religiøs familie, og allerede 13 år gammel var han med å danne ei sanggruppe i kirka. Han var seinere med i "Mount Lebanon Singers", ei populær gospelgruppe. I 1950 blei McPhatter med i Billy Ward & the Dominoes, og han var med på innspillinga av hitlåten «Sixty Minute Man» i 1951. I 1953 forlot han gruppa, og starta i steden The Drifters, som fikk kontrakt med Atlantic Records. De hadde slagere som «Money Honey», «Such a Night», «Honey Love», «White Christmas» og «Whatcha Gonna Do». Etter noen år gikk McPhatter i gang med solokarriere, og han hadde flere populære låter (hovedsakelig i USA): «Love Has Joined Us Together» (med Ruth Brown), «A Lover's Question», «Lover Please», «Treasure of Love», «I Told Myself a Lie», «Think Me a Kiss», «Ta Ta» og «I Never Knew». Utover på 1960-tallet falt karrieren, mye på grunn av alkoholisme og ustadig livsførsel. McPhatter bodde en periode i England, og hadde her en viss suksess med turneer blant militærpersonell fra USA. I 1987 ble Clyde McPhatter innvotert i Rockens æresgalleri som soloartist, og året etter som medlem av The Drifters. Han er også anerkjent i Rockabillyens æresgalleri og Vokalgruppenes æresgalleri. I 1993 utgav USAs postvesen et frimerke med McPhatter. Singler. «Lover Please» lå i 1962 fem uker på den norske VG-lista, med en sjetteplass som beste notering. Kilder. Artikkelen er i hovedsak basert på på engelsk Wikipedia (per 6. august 2009). 360-avtaler. 360-avtale er en alternativ kontraktsform til den tradisjonelle "platekontrakten". Forskjellen på en 360-avtale og en vanlig kontrakt er at plateselskapet også administrere booking, management, publishing og merchandise. Avtaleformen omfatter med andre ord flere sider av artistens karriere og avskaffer funksjoner som, manager og "bookingansvarlig". 360-avaler er ikke et nytt fenomen, men blir stadig tatt oftere i bruk. Kontrovers. Warner Music inngikk i 2008 en slik kontrakt med den norske gruppen Tommy Tokyo og insisterer på at avtalen ikke er et resultat av et sviktende marked, men tvert imot, en løsning som gir artisten mer frihet og spillerom enn den ordinære avtalen. Pegasus Juniors FC. Pegasus Juniors F.C. er en engelsk fotballklubb fra Hereford. De ble med i Hellenic League Division One i 1982. I 2000/01 sesongen nådde den andre runde i FA Vase Historie. Pegasus Juniors ble startet i 1955 av en gruppe spillere fra Herefordshire County Boys, som fortsatt ønsket å spille fotball sammen. Klubbnavnet var inspirert av amatørlaget Pegasus FC. Klubben startet opp i den lokale Herefordshire League, der de vant en rekke ligatitler og cuper, til 1982 da den rykket opp til Hellenic League. I 1985 vant de Divison 1 og rykket opp til Premier Divisjon. Åtte år senere rykket de ned, men rykket rett opp på første forsøk. Pegasus rykket ned igjen i 1995 etter å overholdt de nye retningslinjene for stadioner, men i 1999 rykket den opp igjen til Hellenic League Premier Division der de har spilt siden. Maj-Britt Röningberg. Maj-Britt Röningberg (født 19. oktober 1923 i Stockholm, død 23. juni 2001 i Göteborg) var en svensk kunstløper og skuespiller. Röningberg representerte klubben AIK. Hun vant sølv i det svenske mesterskapet i 1941 og bronse i 1946 og 1948. I 1996 gav Röningberg ut boken "Vintergatan". Denne boken omhandler kvinner i idretten. Kalkas. Kalkas (gresk: Κάλχας, mulig betydning «bronsemann»), sønn av Thestor, var i henhold til gresk mytologi en spåmann eller varsler fra byen Argos. Han hadde gaven å tolke fuglenes flukt som han mottok fra Apollon: «som en varsler hadde Kalkas ingen rival i leiren». Han tolket også i innvollene til fienden mens kampen pågikk. Det var Kalkas som spådde at for å få gunstig vind for den greske flåten som lå samlet i Aulis i Hellas på veg til Troja at Agamemnon måtte komme med et godt offer til Artemis, da intet mindre enn sin egen datter Ifigeneia. Denne episoden er beskrevet i den tapte verket "Kypria", en del av Den episke syklus. Han hevdet også at Troja ville bli herjet i løpet av krigens niende år. I "Iliaden" forteller Kalkas til grekerne at det tilfangetagne prestedatteren Kryseis må bli levert tilbake for at Apollon skal stoppe den pesten han hadde sendt for å straffe dem. Dette utløste en krangel mellom Akilles og Agamemnon, hovedtemaet i "Iliaden". I Sofokles' drama "Ajax" er det Kalkas som kommer med en spådom til Teukros som sier at Ajax vil dø om han forlater sitt telt før dagen er over. Kalkas spilte også en rolle i "Posthomerica" («Etter Homer») av den greske poeten Kointos Smyrnaios (latin: Quintus Smyrnaeus) på 300-tallet, som fortsetter historien i "Iliaden" om hva som skjedde etter Trojakrigen. "Posthomerica"s Kalkas sier at om de var kortfattet kunne de overbevise Akilles om å kjempe. Det er ham framfor Helenos (som foreslått i Sofokles' "Filoktetes") som spår at Troja vil falle straks grekerne fra Argos klarte å rekruttere Filoktetes. Det er ved hans råd at de stanser kampen, selv om Neoptolemos slaktet ned trojanere. Han forteller også at byen lettere kan bli tatt med strategi enn med makt. Han bifaller Odyssevs plan om at den trojanske hest vil kunne infiltrere Troja. Han forutser at Aineias vil overleve slaget og sier til grekerne fra Argos at de ikke skal drepe ham. Han ble derimot ikke med dem da de entret sin skip da han hadde forutsett den kommende undergangen ved det kapheriske berg ved Euboia. Kalkas døde av skam ved Kolofon i Anatolia kort tid etter Trojakrigen, i henhold til "Nostoi" (en del av Den episke syklus) og "Melampodia": Profeten Mopsos beseiret ham i tevling i sannsigelser, skjønt Strabon plasserer et orakel for Kalkas på fjellet Gargano i Magna Graecia (sørlige Italia). Det er også sagt at Kalkas døde av latter da den dagen som var ment å være hans dødsdag og forutsigelse ikke synes å skje. I middelalderens og senere versjoner av myten, har Kalkas blitt portrettert som en trojansk overløper, og far til Khryseis, nå kalt for Kressida (kjent fra blant annet skuespillet "Troilus og Kressida" av William Shakespeare). Kjell Syversen. Kjell Per Syversen (født 19. juli 1926 i Oppegård) er en norsk journalist, kjent som tekstforfatter til filmen Flåklypa Grand Prix. Han var i Mannskapsavisa først, deretter i ukebladet Aktuell 1954-60, i Dagbladet 1960-77 og ble kjent for spalten Kjendistoppen der. I Verdens Gang var han redaksjonssekretær 1977-93. Hans artikler var ofte signert "Syver". Med Kjell Aukrust forfattet han sketsjene om Edmund Bakken. Ellers mye frilans for NRK. Tildelingsbrev. Tildelingsbrev er en årlig instruks fra ansvarlig departement til de enkelte underliggende virksomheter. Ved tildelingsbrevet stilles bevilgningen fra Stortinget til disposisjon for virksomheten, samtidig som det fastsettes utgifts- og inntektsrammer, budsjettfullmakter og rapporteringskrav. Tildelingsbrevene er en viktig del av departementets samlede virksomhetsstyring. Aleksandr Basjlatsjiov. Aleksandr Basjlatsjiov (født "Aleksander Nikolaevitsj Basjlatsjiov", russisk: Александр Николаевич Башлачёв, født den 27. mai 1960, død 17. februar 1988) var en russisk poet og musiker kjent fra undergrunnsrock-scenen i Sovjetunionen på 1980-tallet. Gjennomgangstemaer i Basjlatsjiovs tekster var elendighet og samfunnslivet i Sovjetunionen. Musikalsk spilte han en aggressiv form for russisk folk kalt bard. Basjlatsjiov tok sitt eget liv den 17. februar 1988 da han hoppa ut fra vinduet i niende etasje fra leiligheten sin i Leningrad. Hans død påvirka i særlig grad musikervennen Janka Djagileva som havna i en dyp depresjon som skulle følge henne ut livet. I februar 1990 ble det avholdt en hyllestkonsert for Basjlatsjiov i Leningrad. Sønnen Egor Basjlatsjiov ble født i 1988 etter farens død. Hereford RFC. Hereford Rugby Football Club er et engelsk rugby unionlag fra Hereford i Herefordshire. Klubben ble dannet i 1870 og spilte sine første kamper på Barrack Ground i Bartonsham. De første årene spilte den sine kamper i tillegg til Barrack Ground, også på Widemarsh Common, Castle Green, Portfield Meadow og Edgar Street. Motstandere den gang var Gloucester, Newport, Worcester, Kidderminster og South Wales, i tillegg til lag fra Ledbury, Ross, Abergavenny og Monmouth. Herefords første landslagsspiller var James Bevan, som i 1881 var kaptein for Wales i deres første landskamp mot England på Blackheath. Mellomkrigstiden. Da klubben gjenopptok sin aktivitet etter første verdenskrig, flyttet dem på nytt til Bishop’s Meadow. Len Saxby var kaptein og Ivor Yorath hans vise-kaptein. Len spilte i klubben mellom 1921 og 1926, og spilte senere for Gloucester, da han spilte på det engelske landslaget i kamper mot Wales og Sør Afrika. Han var da den eldste spilleren som hadde spilt på det engelske rugbylandslaget. I midten av 1920-årene flyttet klubben på nytt da Imperial Hotel ble hovedkvarteret. I 1928/29 spilte brødrene David og John Swayne for klubben. Begge spilte senere for Harlequins og spilte landskamper for England mot Wales. John i 1929 og David i 1931. I 1932/33 sesongen spilte Hereford mot Lloyds Bank laget, der Len Saxby og Swayne brødrene spilte. Etter en sesong på Essex Arms Ground, returnerte klubben til Racecourse og spilte sine større kamper på Edgar Street. Spillet forfalt i løpet av 1930-årene og kampene ble fulgt av få publikumere. Etter andre verdenskrig. Den første sesongen etter krigen 1947/48, startet med en kamp mot RAF Hereford. Hjemmekampene ble spilt på St Martins, som var klubbens niende bane. Ivor Yorath var klubbens president og Geoff Morris var lagets kaptein. I 1948 slo klubben seg sammen med Old Herefordians for å danne en klubb i byen. Den siste kampen mellom de to lagene ble spilt i 1947 og ble vunnet av Herefordians. Samme år ble rivalen Luctonians RFC dannet og det ble spilt førstelagskamper mot Ebbw Vale. Hjemmekampene ble spilt på Racecourse til 1952, da klubben flyttet til Three Elms som ble klubbens tiende bane. 1950-årene startet med to dårlige sesonger. Men i perioden fra 1951 til 1958 vant klubben flere kamper enn de tapte. Rockfield Road-tiden. Det ble i 1952 kjøpt en tomt ved Rockfield Road og området ble omgjort til idrettsplass. En hytte ble satt opp av klubbens medlemmer. Hytten ble brukt til garderobe fram til klubbhuset ble forbedret i midten av 1970-tallet. I september 1955 spilte de sin første kamp på sin nye hjemmebane mot Worcester foran et stort og entusiastisk publikum. I september 1959 ble det første klubbhuset satt opp og åpnet, med en kamp mot et sterkt XV satt sammen av Peter Robbins. Denne kampen vant Hereford 12-8. Kampen ble sparket i gang av klubbens vise-president Tom Voyce, som på 1930-tallet hadde spilt kamper for England i Sør-Afrika. Seieren mot laget der blant andre Ohn Currie og Brian Whiteman spilte, begge Engelske landslagsspillere, førte til at en lang rekke lignende kamper ble spilt fram til 1967. Faste motstandere var blant annet Newport HSOB, Merthyr, Glamorgan Wanderers, Pontypool United, Gloucester United, Worcester og Luctonians. På 1960-tallet spilte Alan Brinn for Hereford. Han spilte senere for Gloucester og spilte 3 landskamper for England i 1971. Christopher Collings. Christopher Collings (født 11. september 1977) er en norsk gründer og manager. Han stiftet i 1998 Tribe Records som i følge VG-listas målinger for året 2002 holdt en andel på 28.9% av det norske hit-markedet. Collings står også bak Oslo Music Week, et samarbeid med det britiske festivalen Liverpool Music Week. Han startet også nettsiden russ.no. I februar 2008 ble Christopher Collings ansatt i Sony BMG som prosjektleder. I desember 2009 startet Christopher Collings for seg selv i Collings Entertainment AS. Selskapet står blant annet bak We Love The 90's som er Norges største partyturné med 28 000 solgte billetter i 2011. Collings stod også bak minne-CD-en «Mitt Lille Land» som ble gitt ut etter 22. juli og solgte til trippel platina-trofe. Kontrovers. Under sin tid i Tribe Records fikk Collings mye omtale i media for sine markedføringsstrategier. Han planla blant annet å markedsføre barnegruppen "splash" i norske barnehager, men planene ble skrinlagt etter sterk kritikk fra media, barneombudet og Norsk Lærerlag. Fredag 10. januar 2003 omtalte Dagbladet Collings og resten av Tribe Records som musikk-Norges siste cowboyer, fordi de utelukkende ga ut musikk på bakgrunn av markedet og ikke hva pressen vil like. Eva Balke. Eva Balke (født 10. januar 1921, død 21. mars 2002) var en norsk pedagog og forfatter, særlig kjent for sitt engasjement innen førskolepedagogikk, noe som førte til en rekke bøker. Hun tok embetseksamen i pedagogikk i 1968. Hennes hovedoppgave hadde tittelen "Tegning og sandkasselek som observasjonsgrunnlag – en metodestudie" og ble deretter rektor ved Sørlandets barnehagelærerskole i Kristiansand. Denne stillingen hadde hun i to år før hun ble rektor ved Barnevernsakademiet i Oslo, en stilling hun hadde fra 1966 til 1983. Hun gjorde en banebrytende innsats for å utvikle hovedfag i barnehagepedagogikk og annen videreutdanning for førskolelærere. En av bygningene ved Høgskolen i Oslo er oppkalt etter henne, og Tora Raknes har laget en byste av henne som står i inngangspartiet til bygningen. Internasjonalt er hun kjent for sitt engasjement i Verdensorganisasjonen for småbarnsoppfostring, hvor hun var president fra 1986 til 1992. Liverpool Music Week. Liverpool Music Week er Storbritannias største innendørs musikkfestival. Festivalen står vært år for over 300 konserter fordelt på 20 klubber rundt om i Liverpool. Liverpool Music Week er nå inne i sitt syvende år. I 2007 stiftet Christopher Collings i samarbeid store aktører som, MSN og Coca Cola den norske søsterfestivalen Oslo Music Week. Festivalenes konsept var å utveksle artister seg i mellom. Marija Pinigina. Marija Pinigina (født 9. februar 1958) er en tidligere friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerte på 400 meter. Hun representerte Sovjetunionen. Under OL 1988 i Seoul var hun med på det sovjetiske laget som satte ny verdensrekord på 4 x 400 meter med tiden 3:15.17. Laget bestod ellers av sølvvinner på 400 meter hekk Tatjana Ledovskaja, 400 meter bronsevinner Olga Nazarova og gullvinner på 400 meter Olga Bryzgina. Per 6. august 2009 er tiden fortsatt verdensrekord. Pinigina sin fremste meritt individuelt er bronsemedaljen på 400 meter fra VM 1983 i Helsingfors. Svanfjell. Svanfjell (samisk: "Njukčavárri") er et fjellområde på Senja i Troms. Det består av (fra sør) Førstefjellet (807 meter), Andrefjellet (879 meter) og Tredjefjellet (896 meter). Førstefjellet og Andrefjellet ligger helt i Tranøy kommune, mens grensa mellom kommunene Tranøy, Torsken og Berg møtes like sør for toppen av Tredjefjellet. Den 20. mars 1966 var Første Svanfjell åstedet for en flyulykke i samband med en vinterøvelsen «Winter Express 66» med NATO-styrker. Et amerikansk C-130B Hercules-fly fra en base i Frankrike kom for lavt under innflyvning til Bardufoss flystasjon og traff fjellet. Hele mannskapet på 7 omkom. Oslo Music Week. Oslo Music Week er en norsk musikkfestival som ble arrangert for første gang høsten 2007. Festivalen finner sted på Youngstorget i Oslo men konseptet er hente og videreutviklet fra Liverpool Music Week. Festivalenes konsept er å utveksle artister med hverandre og satse på et bredt spekter av artister. Oslo Music Week har to scener med kapasitet til 1300 personer. Sea of Heartbreak. «Sea of Heartbreak» er en amerikansk country and western-sang med melodi og tekst av Paul Hampton og Hal David. Don Gibson spilte den inn på singlen RCA Victor 47-7090 22. mai 1961. Chet Atkins var produsent. Liverpool-gruppen The Searchers spilte den ikke inn på single. Derimot var den med på EP-platen "Play the System" (Pye NEP 24201) og LP-platen "It's the Searchers" (Pye NPL 16092). Begge ble utgitt i 1964. "It's the Searchers" havnet på en fjerde plass på den britiske LP-listen. Johnny Cash inkluderte den på sin CD, "Unchained" (American Recordings/Warner Brothers Records). Den ble utgitt 5. november 1996. Cash ble backet av Tom Petty & the Heartbreakers. Jerry Rubin var produsent. Johnny Rivers spilte den inn på sin live-CD, "Back at the Whisky" (Collector's Choice Music CCHP 7112). Den ble utgitt 30. januar 2001. Listeplasseringer. «Sea of Heartbreak» lå på den norske VG-lista i én uke i 1961 og nådde en tiendeplass. «Sea of Heartbreak» ble Don Gibsons debut på den britiske singlelisten 2. september 1961, hvor den lå i 13 uker med en fjortendeplass som beste resultat. Norsk versjon. Anne Engh har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «En hav av minner». Engh har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Wembley 1980" (Tonep TOPLP-80080). Countrysnakes og Janis Lagan var produsenter. Nikki Reed. Nicole "Nikki" Houston-Reed (født 17. mai 1988) er en amerikansk skuespiller og manusforfatter. Hun er mest kjent for sin rolle som «Rosalie Hale» i filmversjonen av boken "Twilight" skrevet av Stephenie Meyer. Karriere. Nikki begynte sin karriere med filmen "Thirteen" hvor hun og regissør Catherine Hardwicke fullførte manuset på seks dager. Hun hadde også rollen som «Evie Zamora». Det var med denne filmen hun debuterte som både skuespiller og manusforfatter. Ana Ambraziené. Anna Ambrazienė (født 14. april 1955 i Vilnius, Litauen) er en tidligere hekkeløper fra Litauen, som representerte Sovjetunionen på 1970- og 1980-tallet. Hennes fremste meritt er sølvmedaljen på 400 meter hekk fra VM 1983 i Helsingfors, hvor hun kun ble slått med et hundredel av Jekaterina Fesenko. Sitt livs løp presterte hun i Moskva 11. juni 1983. Tiden 54.02 stod som verdensrekord i over et år. Ellen Fiedler. Ellen Fiedler (født 26. november 1958 i Demmin, Mecklenburg-Vorpommern) er en tidligere østtysk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerte på 400 meter hekk. Sitt livs løp gjennomførte hun i OL i 1988 i Seoul, tiden 53.63, som gav bronsemedalje, er tredje beste tid av en tysk utøver, bak Sabine Busch og Cornelia Ullrich. I 1981 vant hun IAAF World Cup. Under VM 1983 i Helsingfors tok hun sølv på 400 meter hekk og gull på 4 x 400 meter. Hun deltok ikke i selve finalen, men ble tildelt gullmedaljen siden hun hadde deltatt i innledende runder. Kunst- og uttrykksterapi. Kunst- og uttrykksterapi eller kreativ kunstterapi er en selvstendig psykoterapeutisk behandlingsform der forestillingsevnen og den skapende prosess er sentral. Kunstens evne til å uttrykke og fremkalle følelser og assosiasjoner har til alle tider blitt brukt i møte med menneskelig lidelse som en integrert del av rituelle helende prosesser og overgangsriter verden over. I dag finnes det en rekke kjente terapiformer som har sitt grunnlag i kunst, som f.eks. musikkterapi, billedterapi, skriveterapi, psykodrama og danseterapi. I likhet med disse kunstterapiformer er kunst- og uttrykksterapi (KUT) handlingsorientert og vektlegger erkjennelse og endring gjennom opplevelser, erfaring or refleksjon. KUT skiller seg imidlertid fra disse disiplinbaserte retningene ved bevisst å integrere og anvende alle kunstformer i den psykoterapeutiske prosessen: bilde/skulptur, dans/bevegelse, musikk/lyd/stemme, poesi/fortelling, drama og psykodrama, sammen med verbal refleksjon. KUT er hovedsakelig utviklet gjennom klinisk praksis, og ble første gang offisielt definert som selvstendig psukoterpaeutisk behandlingsmetode i 1974 av helseministeren i delstaten Massachusetts, USA, psykiater W. Goldman. I form og tenkemåte har kunst- og uttrykksterapi mange likhetstrekk med andre kunstterapiformer, men pionerene i faget har søkt å utvikle et eget teoretisk grunnlag for kunstens generell funksjon med fokus på den skapende prosessen. Laureana di Borrello. Laureana di Borrello, er en Kommune i provinsen Reggio Calabria i regionen Calabria i det sørlige Italia, og har ca. 5.431 (2008) innbyggere. Rometta. Rometta er en by på øya Sicilia i Italia Harper Valley PTA. «Harper Valley PTA» er en amerikansk countrysang med melodi og tekst av Tom T. Hall. Den ble en stor hitsingle for countrysangeren Jeannie C. Riley i 1968. Den havnet også på poplisten. Riley ble den første kvinne noensinne som toppet både de amerikanske pop- og countrylistene med samme sang. Denne bragden ble først gjentatt i 1981, da Dolly Parton toppet pop- og countrylistene med «9 to 5». «Harper Valley PTA» solgte til slutt mer enn seks millioner eksemplarer som single. Innhold. Sangen forteller om en junior high school-elev som blir sendt hjem med en lapp til sin alenemor fra Parent-Teacher Association som taler nedsettende om hennes «skandaløse oppførsel» etter småbystandard. Moren, som også er enke, bestemmer seg for å tale på et PTA-møte, hvor hun tar for seg forskjellige episoder av dårlig oppførsel hos flere av dets medlemmer og konkluderer med at "«This is just a little Peyton Place, and you're all Harper Valley hippocrits»". Inspirasjon. I et intervju innrømmet Hall at inspirasjonen bak sangen var Harpeth Valley Elementary School i Bellevue, Tennessee, ikke langt fra hans daværende hjem i Franklin. Han likte lyden av navnet og bestemte seg for å skrive en sang hvor han brukte et liknende navn. Hall skrev angivelig også sangen om Olive Hill, Kentucky, hvor han vokste opp. Film og TV. Sangen tjente som inspirasjon for en film i 1978 og en TV-serie i 1981, begge med Barbara Eden i hovedrollen som sangens heltinne, Stella Johnson. Andre sanger. Andre sanger på albumet forteller mer om noen av medlemmene av Harper Valley PTA, deriblant Mayor Harper og enkefru Jones. Coverversjoner. Countrysangeren Margie Stapleton var den opprinnelige artisten som spilte inn «Harper Valley PTA». Lynn Anderson har spilt inn sangen. Den ble utgitt på albumet "Songs That Made Country Girls Famous" (1970). Coverversjoner av sangen er med på albumer med praktisk talt enhver kvinnelig countrysanger fra perioden, deriblant Loretta Lynn, Dolly Parton, Norma Jean, Billie Jo Spears og Dottie West. Den har blitt fremført av Lorrie Morgan på konsert og Billy Ray Cyrus har spilt inn en coverversjon på plate. Stikkan Andersson skrev en svensk tekst til «Harper Valley PTA». Under navnet «Fröken Fredriksson» ble den i 1968 utgitt som Björn Ulvaeus andre solosingle (Polar POS 162). Countrysangeren Martina McBride har spilt inn en coverversjon på soundtracket til "Frustrerte fruer". Radiopersonligheten Fez Whatley høres ofte syngende sin egen coverversjon i "Fez and Ron Show", en versjon han pleide å synge for sin familie som barn. Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Fru Johnsen». Harper Valley PTA er her erstattet av "Tilsynet for høg moral". Kritikken mot henne går blant annet ut på at hun går med for korte skjørt og at hun stundom drikker øl. Ernst Thälmann-park. Ernst-Thälmann-Park er en park i sentrum av Prenzlauer Berg-distriktet i Berlin. Den ble anlagt i 1986 på et sted der det tidligere hadde ligget et kullgassverk og ble oppkalt etter den kommunistiske lederen Ernst Thälmann (1886–1944). Parken har en flate på 25 hektar, hvorav 16 hektar er rene park- og grøntområder. Beliggenhet. a>) i Prenzlauer Berg. Parken ligger innenfor felt nr 7 på kartet Parken er i vest avgrenset av Prenzlauer Allee og i øst av Greifswalder Strasse. I nord-syd strekker parken seg fra S-Bahn-traseen (Ringbahn) til Danziger Strasse. Kommunikasjon. Man når parken lettest gjennom S-Bahn (Ringbahn) over stasjonene Prenzlauer Allee, Greifswalder Strasse og med trikkelinjene M2, M4 og M10. Historie. Fabrikken som tidligere stod på stedet var bygget i 1874 og ble stengt i 1981. Den siste gassbeholderen ble demontert i 1984. I anledning feiringen av Berlins 750-års jubileum, ønsket den øst-tyske regjeringen å få anlagt en bebodd park med et minnesmerke, basseng, planetarium, skole og bolighus for 4000 innbyggere. Parken ble innviet 16. april 1986 på Thälmanns hundreårsdag. At parkanlegget befant seg på et tidligere industriområde førte til at jorden der og grunnvannet var forurenset av cyanid, phenol og tjære. Dette måtte fjernes etter den tyske gjenforeningen. Selv om det hadde vært mye diskusjon rundt navnet på anlegget stemte et flertall av stedets beboere i 1997 mot en navnforandring. I dag har parken offentlige hus såvel som kunstgallerier og et lite teater anlagt i et hus der administrasjonen i den tidligere gassfabrikken holdt til. Minnesmerker og bygninger. Ernst Thälmann-monumentet er av bronse og har en høyde på 14 meter og en bredde på 15 meter. Det står på en sokkel av ukrainsk granitt. Det er 50 tonn tungt og består av 200 enkeltdeler. Hoveddelen av monumentet er en byste av Ernst Thälmann med høyre neve knyttet og holdt i været. I bakgrunnen sees en stilisert arbeiderfane. Til venstre for monumentet stod det opprinnelig bronsetavler med agitatorisk tekst. I de månedene monumentet ble laget var det ikke mulig for andre billedhuggere i DDR å få tak i bronse; alt gikk til Thälmann-monumentet. Det ble laget av Lev Kerbel mellom 1981 og 1985. Etter at monumentet ble innviet var det tallrike markeringer der; alltid på Thälmanns fødselsdag (16. april 1886) og årsdagen for drapet på Thälmann (18. august 1944). Etter råd fra en komité av historikere (oppnevnt av Berlins Senat) skulle monumentet rives på 90-tallet. I stedet ble det til at man fjernet bronsetavlene med propaganda på sidene av monumentet. I årene etter ble monumentet ikke lenger vedlikeholdt og det var snart overmalt av tagging og graffiti. Dette førte til at beboere i Ernst-Thälmann-Park malte ordene «Eingekerkert, Ermordet, Beschmiert» («Innesperret, Myrdet, Tilsmusset») på monumentet som en protest mot det sakte forfallet. I 2000 ble det dannet en gruppe som kaller seg Aktionsbündnis Thälmann-Denkmal. Gruppen satte seg som mål å få til en verdig behandlig av monumentet. Gruppen bestod av ulike venstreorganisasjoner i Berlin som PDS, DKP, KPD, KAZ, VVN-BdA og FDJ. Aksjonsgruppen har siden sin grunnleggelse hatt to store samlinger i året foran monumentet. Ved disse anledningene har medlemmene også rengjort monumentet. Siden 2006 har byen Berlin overtatt vedlikeholdet av monumentet. Imidlertid er monumentet alltid tilgriset og skifter således utseende fra uke til uke. Luctonians RFC. Luctonians Rugby Football Club er en engelsk rugby unionklubb, fra Leominster i Herefordshire. Rivalen er Hereford RFC. Luctonians Sports Club som rugbyklubben er en del av, har også et cricketlag. Tihange kjernekraftverk. Tihange kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i byen Huy ved elva Maas i det østre Belgia. Det ble bygget fra 1969 og godkjent i perioden fra 1975 til 1985. Installert maksimal effekt er 3 129 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 22,64 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt 3 trykkvannsreaktorer i operativ drift. Doel kjernekraftverk. Doel kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i kommunen Beveren ved elva Schelde i det nordlige Belgia, om lag 25 km nord for Antwerpen. Det ble bygget fra 1969 og godkjent i perioden fra 1974 til 1985. Installert maksimal effekt er 2 963 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 21,67 TWh elektrisk kraft. Anlegget har ialt 4 trykkvannsreaktorer i operativ drift. Perry kjernekraftverk. Perry kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Lake Erie, 65 km nordøst for Cleveland, i Lake County, i Ohio i USA. Kjernekraftverkets ene reaktor ble godkjent for igangsetting i 1987, mens arbeidet med den startet i 1976. En reaktor nummer to er skrinlagt, den ble foreslått parallelt med den første i 1972, men planen ble endelig forlatt i 1994 grunnet kostnadsvekst i prosjektet. Installert maksimal effekt er 1 231 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 8,06 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Cleveland Electric" og "Ohio Edison". Det har én reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2026. Lev Kerbel. Lev Efimovich Kerbel (russisk: Лев Ефимович Кербель) (født, død 14. august 2003) er en betydningsfull skulptør, kjent for sine sosialrealistiske arbeider. Kerbels verk innbefatter statuer av Karl Marx, Vladimir Lenin og Jurij Gagarin som ble sendt til sosialistiske land over hele verden. Mange av hans arbeid ble ødelagt i årene etter at østblokken falt, men hans enorme Karl Marx-monument i Chemnitz, tidligere Karl-Marx-Stadt, har blitt bevart som kulturminnesmerke. Hans statue av Ernst Thälmann i Ernst-Thälmann-park står fortsatt i Prenzlauer Berg i Berlin. Columbia kjernekraftverk. Columbia kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Columbia River, 25 km nordvest for Richland, i Benton County, i sørøstre Washington i USA. Kjernekraftverkets ene reaktor ble godkjent for igangsetting i 1984, mens arbeidet med den startet i 1971. Installert maksimal effekt er 1 200 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 8,06 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Energy Northwest". Det har én reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2044. Wolf Creek kjernekraftverk. Wolf Creek kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft 5 km nordøst for byen Burlington ved den kunstige oppdemmede Coffey County Lake sørøst for John Redmond Reservoar i elva Neosha, ei sideelv til Missouri River, 90 km sør for Topeka og 140 km sørvest for Kansas City, i Coffey County i det østre Kansas i USA. Coffey County Lake ble demmet opp for å gi kjølevann til atomkraftverket. Kjernekraftverkets ene reaktor ble godkjent for igangsetting i 1985, mens arbeidet med den startet i 1973. Installert maksimal effekt er 1 166 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 10,37 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Kansas Gas & Electric". Det har én reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2025. Dette er det eneste kjernekraftverket i Kansas. Callaway kjernekraftverk. Callaway kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Callaway County i det sentral-østlige Missouri i USA. Kjernekraftverkets ene reaktor ble godkjent for igangsetting i 1984, mens arbeidet med den startet i 1975. Installert maksimal effekt er 1 176 MW (netto 1 120MW). Anlegget eies av "Ameren Corporation". Det har én reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2024. Atucha II kjernekraftverk. Foto av Atucha II kjernekraftverk, som her ligger til høyre for Atucha I-kraftverket. Atucha II kjernekraftverk er et kjernekraftverk som bygges i Argentina. Det ligger i den vesle byen Lima i Provincia de Buenos Aires, like ved det eldre anlegget kalt Atucha I. Byggingen begynte i 1980 under en kontrakt med Siemens AG. Anlegget har til nå ikke blitt ferdigstilt, men det er ikke mye som skal gjenstå. I likhet med det eldre anlegget skal også dette kraftverket bestå av en trykkvannsreaktor (PHWR), men med mye større maksimal effekt (termisk effekt på om lag 2 000 MW og maksimal elektrisk effekt på ca. 750 MW). En grunn til at byggingen har gått så sakte, er at kostnadene for prosjektet har blitt betydelig større enn først antatt. Den argentinske regjeringen gjenopptok atomprogrammet for sivile formål i august 2006, og lovde samtidig at Atucha II skulle stå ferdig i løpet av 2010. Den antatte maksimale effekten på 750 MW utgjør om lag 3 % av Argentinas totale elektrisitetsproduksjon. Enrico Fermi kjernekraftverk. Enrico Fermi kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Lake Erie like midt mellom Detroit og Toledo, i Monroe County i det sørøstre hjørnet av Michigan i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1987, mens en annen ble godkjent i 1957, opplevde nedsmelting i oktober 1966, og deretter ble drevet kun fram til 1972. Det er søkt om tillatelse til å anlegge en reaktor nummer tre. Installert maksimal effekt i 2009 er 1 122 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 8,31 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "DTE Energy Detroit Edison". Det har én reaktor som er i operativ drift, og én som er ødelagt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2025. Mats Odell. Mats Christer Johannes Odell (født 30. april 1947) er en svensk politiker som representerer Kristdemokraterna. Siden oktober 2006 har han vært finansmarkedsminister. I perioden 1991 til 1994 var han kommunikasjonsminister. Francesco Reda. Francesco Reda (født 19. november 1982 i Cosenza, Italia) er en italiensk landeveissyklist som sykler for Acqua & Sapone. Waterford kjernekraftverk. "Må ikke forveksles med Waterford kraftverk i samme delstat, eller med Waterford gasskraftverk i delstaten New York." Waterford kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i et enormt industriområde, ved siden av Dow Chemical ved Mississippi River i fylket St. Charles Parish, 35 km vest for New Orleans i Louisiana i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1985, mens byggignen startet i 1974. Installert maksimal effekt i 2009 er 1 200 MW (brutto), og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 9,89 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Entergy Corporation". Det har én reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2024. Luctonians Cricket Club. Luctonians Cricket Club er en cricketklubb fra Leominster i Herefordshire. Klubben het Kingsland Cricket Club, men skiftet navn i 1973 da de ble slått sammen med Luctonians Rugby Football Club. Cricketklubben spiller i likhet med Rugbylaget, sine kamper på Kingsland i Mortimer Park som ligger like utenfor Leominster. Laget har vokst de siste årene og har 3 lag som spiller i Marches League. Førstelaget spiller i Divisjon 1. I 2005 var dem den første Cricketklubben i Herefordshire som fikk den prestisjetunge Clubmark akkreditering. Hope Creek kjernekraftverk. Hope Creek kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft like ved siden av Salem kjernekraftverk i et industriområde på østkysten av Delawarebukta, i Salem County i det sørvestre New Jersey i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1986, mens byggingen av verket startet i 1974. Installert maksimal effekt i 2009 er 1 059 MW (brutto), og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 8,10 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Public Service Electric & Gas Company (PSEG)". Det har én reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2026. Ystadbanan. Ystadbanen er en 63 kilometer lang jernbanestrekning mellom Ystad og Malmö som ble åpnet som privatbane 16. desember 1874. 1. juli 1941 ble den overtatt av den svenske stat og integrert i Statens Järnvägar. I tillegg til lokal persontrafikk (siden 2011 via Citytunneln i Malmø) blir linjen i stor utstrekning brukt av av godstog i trafikk mellom Sverige og Polen. Godstogene fraktes med jernbaneferger mellom Ystad i Sverige og Swinoujscie i Polen. Sjødelen av linjen er drevet av Unityline og trafikkeres av jernbanefergene MF «Jan Śniadecki» og MF «Kopernik». Linjekart. Jermbanenettet mellom Malmö og Ystad rundt 1897. Clinton kjernekraftverk. Hope Creek kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft like ved den oppdemmede Clinton Lake i Clinton, DeWitt County helt midt i delstaten Illinois i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1987. Det er søkt om bygging av én ny reaktor. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 1 098 MW (netto 1 043 MW), og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 9,25 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Exelon Corporation". Det har én reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2026. Kommunistische Partei Deutschlands (1990). Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) er et politisk parti stiftet i januar 1990 i øst-Berlin. Det blir omtalt som KPD-Ost eller KPD (Rote Fahne) for å skille det fra andre grupper som bruker lignende navn. Partiet blir av Landesamt für Verfassungsschutz i Brandenburg betegnet som «venstreekstremistisk». På grunn av at partiet er stiftet i DDR før Tysklands gjenforening gjelder ikke forbudet mot KPD som ble gjennomført i Vest-Tyskland i 1956. Partiet kan således delta i alle valg til den tyske forbundsdag og i alle lokalvalg. På KPDs 20. landsmøte i mars 1999 ble det besluttet at partiet skulle utvikle seg til et bolsjevikisk parti. KPD bekjenner seg til sosialismen slik den eksisterte i DDR og andre stater i øst-Europa og Sovjetunionen. Partiet ser ikke på sosialismen i DDR som et forsøk, men som en realitet. At muren falt i 1989 og at SED måtte gi fra seg makten blir tolket som en kontrarevolusjon. Partiet er marxistisk-leninistisk og ser positivt på Stalin og den nordkoreanske Songun-ideologien. KPD gir ut månedstidsskriftet "Die Rote Fahne" og brosjyren "Schriftenreihe der KPD". Point Beach kjernekraftverk. Point Beach kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft 5 km sør for Kewaunee kjernekraftverk, like ved Michigansjøen 55 km sør for Green Bay, i Manitowoc County helt øst i delstaten Wisconsin i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktorer ble godkjent for igangsetting i 1970 og 1972. Det er søkt om bygging av én ny reaktor. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 1 088 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 8,28 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "FPL Energy". Det har to reaktorer som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i 2030 og 2033. Little Arrows. «Little Arrows» er en britisk sang med melodi og tekst av Albert Hammond og Mike Hazelwood. Leapy Lees versjon kom på den britiske singlelisten 24. august 1968 og lå der i 21 uker med en andreplass som beste resultat. Singlen ble utgitt på det da nystartede MCA Records. I USA havnet «Little Arrows» på en sekstende plass på Billboard Hot 100-listen og en ellefte plass på countrylisten. Sangen var tittelsporet på Leapy Lees debutalbum på Decca Records. Den havnet på en 72. plass på den amerikanske Billboard Hot 200-albumlisten. «Little Arrows» var på den norske VG-lista i seks uker i 1968 og lå på en fjerde plass i to uker. Norsk versjon. Fredrik Friis skrev en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Amors piler». Den ble utgitt av Gluntan på singlen Odeon ND 7477 i 1968. Gluntans versjon lå på den norske VG-lista i ti uker i 1968–1969 og lå på en åttende plass i tre uker. Syvdagersslaget. Syvdagersslaget var en rekke på seks store slag fra 26. juni til 1. juli 1862 nær Richmond under den amerikanske borgerkrigen. Konføderasjonens general Robert E. Lee drev invasjonshæren til Unionen, Army of the Potomac ledet av generalmajor George B. McClellan, vekk fra Richmond og i retrett ned Virginia-halvøya. Rekken med slag var kulmineringen av Peninsula-felttoget og var ikke et eget felttog. Slaget startet den 25. juni 1862 med et angrep fra unionshæren i det mindre slaget ved Oak Grove, men McClellan mistet raskt initiativet da Lee satte i gang en serie av angrep i slaget ved Beaver Dam Creek (Mechanicsville) den 26. juni, slaget ved Gaines' Mill den 27. juni, de mindre aksjonene ved Garnett's og Golding's Farm den 27. og 28. juni og angrepet på Unionens bakre vaktstyrker i Savage's Station den 29. juni. McClellans Army of the Potomac fortsatte sin tilbaketrekning mot sikkerheten ved Harrison's Landing ved James-elva. Lees siste mulighet til å avskjære unionshæren var i slaget ved Glendale den 30. juni, men dårlig utførte ordrer gjorde at fienden klarte å unnslippe til en sterk defensiv stilling på Malvern Hill. I slaget ved Malvern Hill den 1. juli satte Lee forgjeves i gang frontalangrep og ble påført store tapstall i møtet med det sterke forsvaret av infanteri og artilleri. De syv dagene tok slutt med at McClellans hær var i relativ sikkerhet ved siden av James-elva etter å ha mistet nesten 16 000 menn under retretten. Lees hær som hadde vært på offensiven, mistet over 20 000. Da Lee ble overbevist om at McClellan ikke ville utgjøre en trussel mot Richmond, beveget han seg nordover og satte i gang Nord-Virginia-felttoget og Maryland-felttoget. Bakgrunn. Peninsula-felttoget var det mislykkede forsøket fra McClellan på å ta den konfødererte hovedstaden Richmond og gjøre slutt på krigen. Det startet i mars 1862 da McClellan gikk i land med sin hær ved Fort Monroe og begynte åbevege seg nordvestover opp Virginia-halvøya i begynnelsen av april. Den konfødererte brigadegeneralen John B. Magruders defensive stilling ved Warwick-linja overrasket McClellan. Hans håp om en rask fremrykning var ødelagt, og McClellan beordret sin hær om å forberede seg til en beleiring av Yorktown. Rett før beleiringsforberedelsene var fullført, begynte de konfødererte, nå under direkte ledelse av Joseph E. Johnston, å trekke seg tilbake mot Richmond. De første harde kampene i felttoget skjedde i slaget ved Williamsburg den 5. mai, hvor unionsstyrkene oppnådde noen taktiske seire, men de konfødererte fortsatte sin tilbaketrekning. En flankebevegelse med amfibiestyrker til Eltham's Landing den 7. mai lyktes ikke å avskjære den konfødererte retretten. I slaget ved Drewry's Bluff den 15. mai ble et forsøk fra US Navy på å nå Richmond via James-elva slått tilbake. Et mindre slag skjedde ved Hanover Court House da McClellans hær nådde utkanten av Richmond, men det ble fulgt av et overraskelsesangrep av Johnston i slaget ved Seven Pines den 31. mai og 1. juni. Slaget fikk ingen vinner og hadde høye tapstall, men det hadde en varig effekt på felttoget. Johnston ble såret og erstattet den 1. juni av den mer aggressive Robert E. Lee. Lee brukte nesten en måned på å utvide sine defensive linjer og organisere sin Army of Northern Virginia. McClellan tilpasset seg til dette ved å sitte passivt i fronten hans og vente på tørt vær og veier, frem til starten på Syvdagersslaget. Lee hadde utviklet et rykte for forsiktighet tidlig i krigen, og han visste at han ikke var McClellan tallmessig overlegen. Likevel planla han et offensivt felttog som markerte begynnelsen på den aggressive naturen som karakteriserte ham i resten av krigen. Styrkene. Arméene som kjempet i Syvdagersslaget bestod av nesten 200 000 menn som la muligheten for de største slagene i krigen. Men erfaringen eller forsiktigheten til de involverte generalene forhindret konsentrasjon av styrkene og massen som var nødvendig for avgjørende taktiske seire. Unionen. McClellans Army of the Potomac med omtrent 104 000 menn var organisert stort sett slik den var ved Seven Pines. Konføderasjonen. Lees Army of Northern Virginia var større enn den han arvet av Johnston og var med sine 92 000 menn den største konfødererte hæren som var samlet i løpet av krigen. Planer for offensiver. Lees opprinnelige angrepsplan, i likhet med Johnstonsplan ved Seven Pines, var kompleks og krevde ekspertens koordinering og utførelse hos alle hans underordnede, men Lee visste at han ikke kunne vinne i et utmattelsesslag eller beleiring mot unionshæren. Den ble utviklet ved et møte den 23. juni. Unionshæren stod på begge sider av elva Chickahominy som hadde steget på grunn av nedbør, og hoveddelen av hæren, fire korps, stod i en linje formet som en halvsirkel sør for elva. Resten, V Corps under Porter, var nord for elva nær Mechanicsville i en L-formet linje i nord-sør-retning bak Beaver Dam Creek og sørøst langs Chickahominy. Lees plan var å krysse Chickahominy med hoveddelen av hæren for å angripe Unionens nordlige flanke. Dette etterlot kun to divisjoner under Huger og Magruder til å holde en skyttergravslinje mot McClellans overlegne styrke. Dette ville konsentrere rundt 65 500 menn mot 30 000 og etterlot bare 25 000 til å beskytte Richmond og holde de andre 60 000 av unionshæren unna. Konføderasjonens kavaleri under Stuart hadde rekognosert Porters høyre flanke som del av en modig, men militært meningsløs, runde rundt hele unionshæren fra 12. til 15. juni, og oppdaget at den var sårbar. Lee hadde til hensikt at Jackson skulle angripe Porters høyre flanke tidlig om morgenen den 26. juni, og A.P. Hill skulle bevege seg fra Meadow Bridge til Beaver Dam Creek som flyter ut i Chickhominy, og rykke frem mot de føderale skyttergravene. Lee håpet at Porter ville evakuere skyttergravene sine under press, noe som ville forhindre et direkte frontalangrep. Etter dette skulle Longstreet og D.H. Hill passere gjennom Mechanicsville og slutte seg til slaget. Huger og Magruder skulle foreta avledningsmanøvrer på sine fronter for å distrahere McClellan fra Lees reelle intensjoner. Lee håpet at Porter ville bli overveldet fra to sider av massen på 65 000 menn, og de to konfødererte divisjonene skulle bevege seg mot Cold Harbor og kutte McClellans kommunikasjoner med White House Landing. McClellan planla også en offensiv. Han hadde mottatt etterretning om at Lee var forberedt til å bevege seg og om at general Jacksons styrkes ankomst fra Shenandoah Valley var nær. McClellan var klar over Jacksons nærvær ved Ashland Station, men gjorde ingenting for å forsterke Porters sårbare korps for elva. Han bestemte seg for å gjenoppta offensiven før Lee kunne det. Han forventet at Jacksons forsterkninger ville komme marsjerende fra nord, derfor økte han kavaleripatruljene på sannsynlige ankomstveier. Hans ønsket å rykke sitt beleiringsartilleri rundt 2,5 km nærmere byen ved å ta det høyereliggende området ved Nine Mile Road rundt Old Tavern. Han planla et angrep på Oak Grove, sør for Old Tavern og Richmond and York River Railroad som en forberedelse på dette. Dette ville plassere mennene hans slik at de kunne angripe Old Tavern fra to retninger. Oak Grove. McClellan planla å rykke frem mot vest, langs aksen til Williamsburg Road, i retning av Richmond. Mellom de to arméene var en liten tett skog, 1,1 km bred, delt i to av kilden til White Oak Swamp. To divisjoner av III Corps ble valgt til angrepet, ledet av Hooker og Kearny. Mot disse var divisjonen til Huger. Kort tid etter kl. 08.00 den 25. juni satte unionsbrigadene til brigadegeneralene Daniel E. Sickles (Excelsior-brigaden) og Cuvier Grover fra Hoohers divisjon, samt John C. Robinson, i gang. Robinson og Grover gjorde god fremgang i sentrum, men Sickles' menn fra New York møtte problemer da de beveget seg gjennom sine abatis, så gjennom de øvre delene av sumpen og møtte til slutt hard motstand fra de konfødererte som førte til at de føderale ikke lenger var ordnet på en linje. Huger dro fordel av forvirringen ved å sette i gang et motangrep med brigaden til brigadegeneral Ambrose R. Wright mot Grovers brigade. På et kritisk tidspunkt i slaget avleverte 25th North Carolina i brigadegeneral Robert Ransoms brigade, i deres første strid, en perfekt synkronisert salve mot Sickles brigade. Dette brøt opp deres utsatte angrep og sendte 71st New York i retrett i panikk. Sickles beskrev dette som «ydmykende forvirring.» Heintzelman beordret at forsterkninger skulle sendes fremover og informerte også McClellan som forsøkte å styre slaget ved telegraf 5 km unna. McClellan beordret at hans menn skulle trekke seg tilbake til deres skyttergraver, noe som forundret hans underordnede på åstedet. McClellan ankom fronten kl 13.00 og så at situasjonen ikke var så dårlig som han fryktet. Han gav da ordre om at mennene skulle rykke fremover og ta tilbake området de allerede hadde kjempet om en gang den dagen. Kampene varte til mørkets frembrudd. Det lille slaget var McClellans eneste taktiske offensive aksjon mot Richmond. Hans angrep skaffet bare litt over 500 meter til prisen av over 1000 menn på begge sider, og det var ikke sterkt nok til å spore av offensiven som Lee planla og som allerede var i bevegelse. Beaver Dam Creek (Mechanicsville). Lees plan krevde at Jackson skulle begynne angrepet på Porters nordlige flanke tidlig den 26. juni. A.P. Hills lette divisjon skulle rykke frem fra Meadow Bridge når han hørte Jacksons kanoner rydde vekk Unionens fremskutte vaktposter fra Mechanicsville og så rykke frem til Beaver Dam Creek. D.H. Hill og Longstreet skulle passere gjennom Mechanicsville og støtte Jackson og A.P. Hill. Sør for elven skulle Magruder og Huger avlede de fire unionskorpsene foran seg. Lees kompliserte plan gikk umiddelbart galt. Jacksons menn var trette på grunn av sitt nylige felttog og lange marsj og lå minst fire timer bak skjema. Kl. 15.00 ble A.P. Hill så utålmodig at han satte i gang sitt angrep uten ordrer, et frontalangrep med 11 000 menn. Porter forlenget og forsterket sin høyre flanke og trakk seg tilbake for å konsentrerte seg langs Beaver Dam Creek og Ellerson's Mill. 14 000 soldater i skyttergraver, hjulpet av 32 kanoner i seks batterier, slo der tilbake gjentatte konfødererte angrep med betydelige tapstall. Jackson og hans styrker ankom sent på ettermiddagen og han gav ordre om at hans styrker skulle sette opp leir for kvelden mens et betydelig slag herjet innenfor hørselvidden. Hans nærhet til Porters flanke fikk McClellan til å beordre at Porter skulle trekke seg tilbake i mørket bak Boatswain's Swamp, 8 km mot øst. McClellan var bekymret for at den konfødererte ansamlingen på hans høyre flanke truet forsyningslinja hans, Richmond and York River Railroad nord for Chickahominy, derfor bestemte han seg for å flytte sin forsyningsbase til James-elva. han trodde også at avledningene til Huger og Magruder sør for elva betydde at han var alvorlig tallmessig underlegen. Han rapporterte til Washington at han stod ovenfor 200 000 konfødererte, mens der faktisk var 85 000. Dette var en svært viktig strategisk beslutning siden det betydde at han ville bli tvunget til å oppgi sin beleiring av Richmond dersom han mistet jernbanen til å forsyne hæren. A.P. Hill som nå hadde Longstreet og D.H. Hill bak seg, fortsatte sitt angrep til tross for ordrer fra Lee om å holde stand. Hans angrep ble slått tilbake med store tapstall. Totalt sett var slaget en taktisk seier for Unionen hvor de konfødererte led store tap og ikke oppnådde noen av sine spesifikke mål på grunn av alvorlig dårlig utføring av Lees plan. Istedet for over 60 000 menn som knuste fiendens flanke, hadde kun fem brigader, rundt 15 000 deltatt i kampene. Deres tap var på 1484 menn mot Porters 361. Men til tross for den kortvarige unionssuksessen, var det starten på en strategisk katastrofe. McClellan begynte å trekke tilbake hæren sin mot sørøst og fikk aldri tilbake initiativet. Gaines' Mill. Morgenen den 27. juni var unionsstyrkene konsentrert i en halvsirkel mens Porter trakk linje sin tilbake til et øst-vestlig fremspring nord for elva, mens de fire korpsene sør for elva ble værende i sine opprinnelige stillinger. McClellan beordret Porter til å holde Gaines' Mill uansett hva det måtte koste slik at hæren kunne flytte sin forsyningsbase til James-elva. Flere av McClellans underordnede oppfordret ham til å angripe Magruders divisjon sør for elva, men han fryktet det enorme antallet konfødererte han trodde var foran ham og nektet å dra fordel av den overveldede overlegenheten han faktisk hadde ved fronten. Lee fortsatte sin offensiv den 27. juni og satte i gang det største konfødererte angrepet i krigen, rundt 57 000 menn i seks divisjoner. A.P. Hill gjenopptok sine angrep over Beaver Dam Creek tidlig om morgenen, men oppdaget at linja var lett befestet. Tidlig om ettermiddagen møtte han sterk motstand fra Porter som hadde satt ut sine styrker langs Boatswain's Creek, og det sumpaktige terrenget var et betydelig hinder mot angrepet. Da Longstreet ankom sør for A.P. Hill, så han problemene med å angripe over et slikt terreng og ventet til Stonewall Jackson kunne angripe til vesntre for Hills. For andre gang på de syv dagene, var derimot Jackson for sen. D.H. Hill angrep den føderale høyre flanken og ble holdt tilbake av brigadegeneral George Sykes. Han rygget tilbake for å vente på at Jackson ankom. Longstreet fikk ordre om å foreta et avledningsangrep for å stabilisere linjene til Jackson kunne ankomme og angripe fra nord. I Longstreets angrep forsøkte Picketts brigade et frontalangrep og han ble slått tilbake under kraftig beskytning med store tap. Jackson nådde endelig D.H. Hills stilling kl. 15.00 og startet sitt angrep kl. 16.30. Porters linje ble reddet av at Slocums divisjon beveget seg inn i stilling for å styrke forsvaret hans. Kort tid etter at det ble mørkt, satte Konføderasjonen i gang enda et angrep, riktignok dårlig koordinert, men denne gang kollapset den føderale linja. Brigadegeneral John Bell Hoods Texasbrigade åpnet et hull i linja, i likhet med Picketts brigade i sitt andre forsøk for dagen. Kl. 04.00 den 28. juni trakk Porter seg tilbake over Chickahominy og brente broene bak seg. For andre dag på rad klarte Magruder å lure McClellan sør for elva ved å bruke mindre avledningsangrep. Han klarte å beskjeftige 60 000 føderale soldater mens de tyngre kampene skjedde nord for elva. Gaines' Mill var den eneste klare konfødererte taktiske seieren i Peninsula-felttoget. Unionens tapstall blant de 34 214 som var satt inn i kampene var på 6837 (894 døde, 3107 sårede og 2836 savnede eller fanger). Av de 57 018 konfødererte som deltok, var tapene totalt på 7993 (1483 døde, 6402 sårede og 108 savnede eller fanger). Siden det konfødererte angrepet ble utført mot en liten del av unionshæren (V Corps, en femtedel av hæren), var hæren som kom ut av slaget i relativt god form. Men selv om McClellan allerede hadde planlagt å flytte sin forsyningsbase til James-elva, gjorde nederlag ham nervøs og han tok den forhastede beslutningen med å oppgi sin fremrykning mot Richmond. Unionens tilbaketrekning. Natten til 27. juni beordret McClellan at hele hans hær skulle trekke seg tilbake til en sikker base ved Harrison's Landing ved James-elva. Hans handling har forundret militærhistorikere helt siden den gang. Han var faktisk i en sterk stilling og hadde motstått sterke konfødererte angrep, mens han kun hadde satt en av sine fem korps inn i slaget. Porter hadde prestert godt mot tunge odds. Videre var McClellan klar over at krigsdepartementet hadde opprettet en ny Army of Virginia og beordret at den skulle sendes til halvøya for å forsterke ham. Men Lee hadde gjort ham nervøs, og han overga initiativet. Han sendte et telegram til krigsministeren som inkluderte uttalelsen: «Dersom jeg redder denne hæren nå, sier jeg deg rett ut at jeg kan hverken takke deg eller noen annen person i Wahington — du har gjort ditt beste for å ofre denne hæren.» McClellan beordret at Keyes' IV Corps skulle bevege seg vest for Glendale og beskytte hærens tilbaketrekning, og Porter skulle bevege seg til det høyereliggende området ved Malvern Hill for å utvikle defensive stillinger. Forsyningstogene fikk ordre om å bevege seg særover mot elva. McClellan dro til Harrison's Landing uten å spesifisere en eksakt tilbaketrekningsrute og uten å utnevne en nestkommanderende. Resten av Syvdagersslaget hadde han ikke direkte kommando over slagene. Gaines' Mill og Unionens retrett over Chickahominy var en psykologisk seier for Konføderasjonen og signaliserte at Richmond var utenfor fare. Lees kavaleri rapporterte at unionsstyrkene hadde oppgitt sitt forsvar av Richmond and York River Railroad og forsyningsdepotet i White House ved York-elva. Den informasjonen, pluss synet av store støvskyer sør for Chickahominy, overbeviste til slutt Lee om at McClellan hadde satt kursen for James-elva. Frem til dette tidspunktet forventet Lee at McClellan ville trekke seg tilbake mot øst for å beskytte sin forsyningslinje til York-elva, og han plassere sine styrker til å reagere på det, ute av stand til å handle skikkelig mens han ventet på bevis på McClellans intensjoner. Garnett's og Golding's Farm. Konfødererte sør for Chickhominy utførte et stort rekognoseringsangrep for å bestemme plasseringen til McClellans tilbaketrekkende hær, mens Lees hovedangrep på Gaines' Mill pågikk den 27. juni. Magruder beordret brigadegeneral Robert A. Toombs' brigade fremover for å «føle på fienden.» Toombs, en politiker fra Georgia med avsky for profesjonelle offiserer, satte istedet i gang et skarpt angrep ved morgengry mot Baldy Smiths divisjon fra VI Corps nær Old Tavern ved gården til James M. Garnett. Angrepet ble lett slått tilbake av brigaden til brigadegeneral Winfield S. Hancock. Toombs ble den 28. juni igjen beordret til å utføre en rekognosering, men endret det til et angrep over samme område og møtte fienden ved gården til Simon Gouldin (også kjent som Golding). Toombs tok på seg å beordre sin kollega, brigadegeneral George T. Anderson, til å slutte seg til angrepet. To av Andersons regiment, 7th og 8th Georgia, gikk foran Toombs' brigade inn i angrepet og ble utsatt for intense føderale motangrep fra 49th Pennsylvania og 43rd New York og mistet 156 menn. Disse var de eneste angrepene sør for Chickahominy i forbindelse med Gaines' Mill, men de hjalp til med å overbevise McClellan om at han ble utsatt for angrep fra alle kanter, økte nervøsiteten hans og hans bestemthet på å få sin hær i sikkerhet ved James-elva. Savage's Station. Hoveddelen av McClellans hær samlet seg den 29. juni rundt Savage's Station på Richmond and York River Railroad. Dette var et føderalt forsyningsdepot siden rett før Seven Pines. De forberedte seg for en vanskelig kryssing gjennom og rundt White Oak Swamp. dette gjorde den uten sentralisert dirigering siden McClellan personlig hadde beveget seg sør for Malvern Hill etter Gaines' Mill uten å gi rettledning til korpsbevegelsene under retretten eller utnevne en nestkommanderende. Skyer av svart røyk fylte lufta siden unionsstyrkene hadde fått ordre om å brenne alt de ikke kunne bære. Unionsstyrkenes moral sank som en stein, særlig for de sårede som innså at de ikke ble evakuert fra Savage's Station sammen med resten av hæren. Lee gjennomførte en komplisert plan for å forfølge og ødelegge McClellans hær. Longstreets og A.P. Hills divisjoner snudde tilbake mot Richmond og så sørøstover mot kryssene ved Glendale, Holmes' divisjon satte kursen enda lenger sør mot området i nærheten av Malvern Hill, og Magruders divisjon ble beordret om å bevege seg østover for å angripe de føderales bakstyrker. Stonewall Jackson som ledet tre divisjoner skulle gjenoppbygge en bro over Chickahominy og sette kursen sørover mot Savage's Station, hvor han skulle knytte seg til Magruder og gi et sterkt slag som kunne få unionshæren til å snu seg og kjempe mens den trakk seg tilbake. McClellans bakre styrker ved Savage's Station bestod av fem divisjoner fra Sumners II Corps, Heintzelmans III Corps og Franklins VI Corps. McClellan regnet sin fremste korpskommandant, Sumner, som inkompetent, derfor utnevnte han ingen til å lede bakstyrken. Den første kontakten mellom hærene skjedde kl. 09.00 den 29. juni, en kamp hvor fire regimenter var involvert 3 km vest for Savage's Station. Denne varte i rundt to timer før styrkene beveget seg bort fra hverandre. Imens rykket ikke Jackson frem slik Lee hadde planlagt. Han tok seg tid til å gjenoppbygge broene over Chickahominy, og han fikk en uforståelig ordre fra Lees stabssjef som fikk ham til å tro at han skulle bli værende nord for elva og vokte krysningspunktene. Disse mislykkede gjennomføringene av den konfødererte planen ble matchet av unionssida. Heintzelman bestemte seg på egen hånd for at hans korps ikke trengtes for å forsvare Savage's Station, derfor bestemte han seg for å følge resten av hæren uten å informere sine medgeneraler. Magruder stod ovenfor problemet med å angripe Sumners 26 600 menn med sine egne 14 000. Han nølte til 17.00 da han sendte kun to og en halv brigade fremover. Unionsartilleriet åpnet ild og fremskutte vaktposter ble sendt fremover for å møte angrepet. De to brigadefrontene til Kershaw og Semmes begynte å presse den trange defensive linja til en av Sedgwicks brigader. Sumner klarte denne delen av slaget på ujevnt vis og valgte regimenter til kamp fra forskjellige brigader nesten på måfå. Innen alle disse enhetene nådde fronten, var de to sidene omtrent likeverdige, to brigader hver. Magruder hadde vært konservativ i sitt angrep, men Sumner var enda mer konservativ. Av de 26 regimentene han hadde i korpset sitt, deltok kun 10 ved Savage's Station. Kampene endret seg til en blodig stillstand da mørket falt på, og kraftig tordenvær begynte å bevege seg inn. «Land Merrimack», det første tilfellet av et pansret jernbanebatteri som ble brukt i kamp, bombarderte Unionens front, noen av granatene nådde så langt bakover som felthospitalet. Den siste hendelsen den kvelden var da Vermont-brigaden i et forsøk på å holde flanken sør for Williamsburg Road, angrep inn i skogene og ble møtt med morderisk beskytning. De fikk større tap enn noen annen brigade på slagmarken den dagen. Tapstallene var rundt 1500 på begge sider, i tillegg til 2500 tidligere sårede unionssoldater som ble etterlatt for å bli tatt til fange da deres felthospital ble evakuert. Stonewall Jackson krysset til slutt elva rundt kl. 02.30 den 30. juni, men det var for sent til å knuse unionshæren slik Lee hadde håper. General Lee gav Magruder en reprimande, men ansvaret for den mistede muligheten må deles likt med det dårlige stabsarbeidet ved Lees eget hovedkvarter og en mindre enn aggressiv prestasjon av Jackson. Glendale (Frayser's Farm) og White Oak Swamp. De fleste elementene i unionshæren hadde klart å krysse White Oak Swamp Creek innen kl. 12.00 30.juni. Omtrent en tredjedel av hæren hadde nådd James-elva, men resten marsjerte fremdeles mellom White Oak Swamp og Glendale. Etter å ha inspisert marsjlinja den morgenen, red McClellan sørover og gikk ombord i panserskipet USS «Galena». Lee beordret at hans hær skulle slå seg sammen mot de tilbaketrekkende unionsstyrkene som stoppet opp i flaskehalser på det for dårlige veinettet. Army of the Potomac manglet en samlet kommando og fungerte som en usammenhengende opprevet defensiv linje. Stonewall Jackson fikk ordre om å presse Unionens bakstyrke ved krysningspunktet ved White Oak Swamp, mens størstedelen av Lees hær, rundt 45 000 menn, skulle angripe Army of the Potomac midt i retretten ved Glendale, rundt 3 km sørvest, og dele den i to. Hugers divisjon skulle slå til først etter en 5 km lang marsj på Charles City Road, støttet av Longstreet og A.P. Hill viss divisjoner var rundt 11 km mot vest i et masseangrep. Holmes fikk ordre om å erobre Malvern Hill. Den konfødererte planen ble igjen ødelagt av dårlig utførelse. Hugers menn ble forsinket av felte trær som sperret Charles City Road og brukte timer på å hugge til en ny vei gjennom de tette skogene. Huger klarte ikke å ta alternative ruter, og i frykt for et motangrep, klarte ikke å delta i slaget. Magruder marsjerte rundt uten mål og mening, ute av stand til å bestemme seg for om han skulle hjelpe Longstreet eller Holmes. Lee beordret Magruder kl. 16.00 til å slutte seg til Holmes på River Road og angripe Malvern Hill. Stonewall Jackson beveget seg sakte og tilbrakte hele dagen nord for bekken og gjorde kun svake forsøk på å krysse og angripe Franklins VI Corps i slaget ved White Oak Swamp, forsøkte å gjenoppbygge en ødelagt bro selv om brukelige vadesteder lå i nærheten og gikk inn en meningsløs artilleriduell. Jacksons mangel på handling gjorde at noen enheter kunne avgis fra Franklins korps sent på ettermiddagen til å forsterke unionsstyrkene ved Glendale. Holmes' relativt uerfarne styrker gjorde ingen fremgang mot Porter ved Turkey Bridge på Malvern Hill, selv med forsterkningene fra Magruder, og de ble slått tilbake av effektiv artilleribeskytning og av føderale kanonbåter på James-elva. Mens de ventet på lyder fra Hugers forventede angrep, konfererte Lee, Longstreet og den besøkende konfødererte president Jefferson Davis kl. 14.00 på hesteryggen da de kom under kraftig artilleribeskytning som såret to menn og drepte tre hester. A.P. Hill, kommandanten i den sektoren, beordret at president og de høyere generalene skulle sendes bakover. Longstreet forsøkte å stilne de seks batteriene til de føderale kanonene som skjøt i hans retning, men artilleribeskytningen over lang distanse viste seg å være utilstrekkelig. Han gav ordre til oberst Micah Jenkins om å angripe batteriene som førte til generell kamp rundt 16.00. Angrepene var forsinket og ikke satt i gang slik det var planlagt, men disse angrepene til A.P. Hills og Longstreets divisjoner under Longstreets kommando viste seg å være det eneste som fulgte Lees ordre om å angripe hovedstyrken til Unionen. Longstreets 20 000 menn ble ikke forsterket av de andre konfødererte divisjonene under Huger og Jackson, til tross for at de var innenfor en 5 km lang radius. De angrep den usammenhengende unionslinja på 40 000 menn som var arrangert i en over 3 km lang bue nord og sør for veikrysset i Glendale, men de hardeste kampene var sentrert rundt stillingen som ble holdt av reservedivisjonen fra Pennsylvania til V Corps, 6000 menn under brigadegeneral George A. McCall, rett vest for Nelson Farm. Tre konfødererte brigader gjorde angrepet, men Longstreet beordret dem fremover stykkevis over flere timer. Brigadegeneral James L. Kempers virginiere angrep gjennom de tette skogene først og dukket opp foran fem av batteriene til McCalls artilleri. Brigaden gjennomførte et entusiastisk, men uordnet, angrep, deres første kamperfaring, som førte dem gjennom kanonstillingene og brøt gjennom McCalls hovedlinje med Jenkins støtte. Dette ble fulgt opp noen få timer senere av brigadegeneral Cadmus M. Wilcoxs alabamere. De konfødererte brigadene møtte sterk motstand, av og til å kamper ansikt til ansikt. Divisjonene til Hooker (mot sør) og Kearny og Slocum (mot nord) på McCalls flanker, holdt stand mot gjentatte konfødererte angrep. Sedgwicks' divisjon som hadde enheter både i reserve og rundt White Oak Swamp, kom opp for å fyll hullet etter et brutalt motangrep. Harde kamper fortsatte til rundt 20.30. Longstreet sendte nesten alle brigader i divisjonene han ledet, mens på unionssida hadde de blitt sendt inn individuelt for å tette hullene i linja ettersom de oppstod. Slaget var taktisk uten avgjørelse, men Lee mislyktes i å oppnå sitt mål om å forhindre de føderale å unnslippe og krøple McClellans hær, dersom han ikke ødela den. Unionstapene var 3797, de konfødererte nesten det samme på 3673, men mer enn 40% høyere i drepte og sårede. Jacksons ving av hæren og Franklins korps bestod av tusenvis av menn, men aksjonen ved White Oak Swamp inkluderte ikke infanteriaktiviteter og ble begrenset til først og fremst en artilleriduell med få tap. Malvern Hill. Det siste slaget i Syvdagersslaget var det første hvor unionshæren okkuperte gunstig grunn. Malvern Hill tilbød god observasjon og artilleristillinger som ble forberedt dagen før av Porters V Corps. McClellan selv var ikke tilstede på slagmarken, og Porter var den fremste av korpskommandantene. Bakkene var ryddet for trær, noe som gav svært god oversikt, og de åpne markene mot nord kunne bombarderes av 250 kanoner, utplassert av oberst Henry J. Hunt, McClellans sjef for artilleriet. På den andre siden av det åpne landskapet, var terrenget preget av sumpgrunn og tette skoger. Nesten hele Army of the Potomac okkuperte høyden og linja strakk seg i en svær halvsirkel fra Harrison's landing helt til høyre og til Morells divisjon fra Porters korps helt til venstre som okkuperte de nordvestlige bakkene på høyden. Lee angrep den direkte istedet for å forsøke å omgå den på flankene, i håp om at hans artilleri ville rydde vei for et vellykket infanteriangrep. Planen hans var å angripe høyden fra nord på Quaker Road ved å bruke divisjonene til Stonewall Jackson, Ewell, D.H. Hill og Whiting. Magruder fikk ordre om å følge Jackson og plassere styrkene sine til høyre for ham da han nådde slagmarken. Hugers divisjon skulle også følge med, men Lee reserverte seg retten til å plassere ham basert på utviklingen. Divisjonene til Longstreet og A.P. Hill som hadde deltatt mest i Glendale dagen før, ble holdt i reserve. Igjen var Lees kompliserte plan dårlig utført. De ankommende soldatene var forsinket av svært gjørmete veier og dårlige kart. Jackson ankom ved den sumpaktige bekken kalt Western Run og stoppet der. Magruders guider sendte han ved en feiltagelse på Long Bridge Road mot sørvest, bort fra slagmarken. Til slutt var slaglinja samlet med Hugers divisjon (brigadene til Wright og Armistead) på de konføderertes høyre side og D.H. Hills divisjon (brigadene til brigadegeneral John Bell Hood og oberst Evander M. Law) på Quaker Road til venstre. De ventet på det konfødererte bombardementet før de angrep. Uheldigvis for Lee, slo Henry Hunt til først ved å sette i gang det største artilleribombardementet i krigen fra 13.00 til 14.30. Unionens kanonmenn hadde overlegent utstyr og ekspertise, og satte de fleste av Konføderasjonens batterier ut av spill. Til tross for tilbakeslaget sendte Lee sitt infanteri fremover kl. 15.30, og Armisteads brigade hadde noe fremgang gjennom linja til Unionens skaprskyttere. Kl. 16.00 ankom Magruder og han ble beordret fremover for å støtte Armistead. Hans angrep var stykkevis og dårlig organisert. Imens sendte D.H. Hill sin divisjon fremover langs Quaker Road forbi Willis Church. Langs hele slaglinja, kom de konfødererte kun innenfor 200 meter fra Unionens sentrum og ble slått tilbake innen natten falt på. De led store tap. Lees hær hadde et tapstall på 5355 (mot 3214 i inionsstyrkene) i dette bortkastede forsøket, men den fortsatte å følge etter unionshæren helt til Harrison's Landing. På Evelington Heights, som var del av eiendommen til Edmund Ruffin, hadde de konfødererte en mulighet til å dominere unionsleirene da de potensielt gjorde sin stilling på bredden av James-elva uforsvarlig, men de konfødererte stillingene ville da blitt utsatt for Unionens kanonbåter. Høydene var en eksepsjonell sterk defensiv stilling som ville vært vanskelig for Unionen å ta med infanteri. Kavalerikommandanten Jeb Stuart nådde høydene og begynte et bombardement med kun en kanon. Dette advarte de føderale om den potensielle faren, og de tok høydene før konføderert infanteri kunne nå området. Etterspill. Syvdagersslaget gjorde slutt på Peninsula-felttoget. Army of the Potomac slo leir rundt Berkely-plantasjen, fødestedet til William Henry Harrison. Unionens defensive stilling var så sterk at Lee ikke vurderte å angripe den og trakk seg istedet tilbake til forsvarsverket til Richmond. Med ryggen mot James-elva, var hæren beskyttet av Unionens kanonbåter, men led kraftig under varme, luftfuktighet og sykdom. I august ble de trukket tilbake på ordre fra president Lincoln for å forsterke Army of Virginia i Nord-Virginia-felttoget og det andre slaget ved Bull Run. Begge sider led store tap. Lees Army of Northern Virginia mistet rundt 20 000 menn (3494 døde, 15 758 sårede og 952 tatt til fange eller savnet) ut av totalt over 90 000 under Syvdagersslaget. McClellan rapporterte tapstallene til rundt 16 000 (1734 døde, 8062 sårede og 6053 tatt til fange eller savnede) ut av totalt 105 445. Til tross for deres seier, var mange konfødererte lamslått av tapene. Effektene av Syvdagersslaget var utstrakte. Etter en vellykket start på halvøya som forespeilet en tidlig slutt på krigen, ble moralen i nord knust av McClellans tilbaketrekning. Til tross for høye tapstall og klønete taktiske prestasjoner av Lee og hans generaler, var den konfødererte moralen skyhøy, og Lee fikk mot til å fortsette sin aggressive strategi gjennom andre Bull Run og Maryland-felttoget. McClellans tidligere posisjon som øverstkommanderende for alle Unionens arméer, som var ledig siden mars, ble fylt den 23. juli 1862 av generalmajor Henry W. Halleck, selv om McClellan beholdt sin kommando over Army of the Potomac. Lee reagerte på prestasjonene til sine underordnede ved å reorganisere hæren sin og ved å tvinge frem en forflytning av Holmes og Magruder ut av Virginia. Westfields FC. Westfields Football Club er en engelsk fotballklubb fra Hereford i Herefordshire. Klubben ble dannet i 1966 og spiller i Midland Football Alliance. Historie. Westfields FC ble dannet av en gjeng lokale ungdommer i november 1966, som spilte vennskapskamper på Widemarsh Common. Klubben stilte med lag i Herefordshire Sunday League hvor de spilte i 10 år. I 1973 stilte klubben med sitt første lørdagslag i Worcester and District League. To år senere flyttet de fra King George V idrettsplass til Thorn Lighting's Rotherwas, hvor de over flere år utviklet anlegget. I 1978 rykket de opp til West Midlands (Regional) League, først i divisjon 2. Opprykk til divisjon 1 kom i 1983/84, som ble fulgt opp med opprykk til Premier Division, 3 år senere. Sesongen 2002/03 rykket de opp til Midland Alliance, der de ble nummer 6 i sin første sesong. Embalse kjernekraftverk. Embalse kjernekraftverk (spansk: "Central Nuclear Embalse") er et kjernekraftverk i Argentina som produserer elektrisk kraft. Det ligger på sørsiden av en kunstig innsjø på Río Tercero, i nærheten av byen Embalse i provinsen Córdoba. Anlegget ligger omtrent 110 km sørvest for byen Córdoba, og er et av Argentinas ialt to operative kjernekraftverk. Byggingen av kjernekraftverket begynte i 1974, og det ble satt i gang i 1981. Anleggets ene reaktor er av typen trykkvannsreaktor (PHWR), og den benytter naturlig uran (med 0.72 % av 235U) som brensel og tungtvann som kjølemiddel og moderator. Kraftverket har en termisk effekt på 2 109 MW og produserer maksimalt om lag 648 MW elektrisk kraft. Dette utgjorde i 2005 ca. 4,5 % av elektrisitetsproduksjonen i det argentinske strømnettet. I 2006 var årsproduksjonen på rundt 5 052 GWh. Nicrophorus investigator. "Nicrophorus investigator" (Zetterstedt, 1824) er bille som blir mellom 15 og 25 mm lang og har sorte dekkvinger med oransje mønster. Den omtales ofte bare som "åtselgraver" i dagligtale, men dette navnet deler den med flere andre biller. Den er én av flere ganske like norske åselgravere, men kan skilles fra de andre blant annet på den oransje fargede klubben ytterst på følehornene. Denne billen er en av naturens renholdsarbeidere. Med sin god luktesansen finner den frem til åtsler på svært lang avstand. Når den finner et åtsel, ofte en død mus eller liten fugl, graver den dette ned for videre bearbeidelse og for å holde åtselet unna konkurrenter. Den har svært ofte med seg «billemidden» ("Pergamasus crassipes"). De er små midd i samme oransje farge som mønsteret på åtselgraverens dekkvinger. Dette er ikke en skadelig parasitt, men et nyttig dyr som lever i symbiose med billen. Blant annet holder den predatore (rovdyr) unna billens larver. Angra kjernekraftverk. Angra kjernekraftverk er et kjernekraftverk i Brasil som produserer elektrisk kraft. Det ligger på Itaornastranda i Angra dos Reis i Rio de Janeiro. Det er landets eneste kjernekraftverk. Byggingen av anlegget startet i 1971 og det ble satt i kommersiell drift 1. januar 1985. Anlegget består av ialt to reaktorer som er av typen trykkvannsreaktorer (PHWR). Disse to reaktorene har tilsammen en maksimal elektrisk effekt på om lag 2 007 MW. En tredje reaktor er under utbygging, og vil øke den elektriske effekten med 1 350 MW. Byggingen av denne begynte i 1984, men stoppet opp alt i 1986 på grunn av politisk uenighet. I 2009 ble arbeidet tatt opp igjen, og den tredje reaktoren regnes å stå klar til drift i november 2014. Beliggenheten av kraftverket har nemlig vært et kontroversielt diskusjonstema. Angra dos Reis og nærliggende områder har stor befolkning, og er helt avhengige av turistindustrien. Området tiltrekker mange interesserte i marint liv. Årsproduksjonen ved anlegget i 2006 var på om lag 12 983 GWh elektrisk kraft. Knut Underbakke. Knut Underbakke (født 4. oktober 1968 i Sand i Suldal kommune) er rådmann i Rennesøy kommune i Rogaland. Underbakke har examen artium fra Sauda videregående skole i 1987 og Befalskolen for infanteriet i Sør-Norge i 1988. Han er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Bergen (1996) Hortenfestivalen. Hortenfestivalen er en norsk musikkfestival, som årlig arrangeres i Horten. Festivalen ble grunnlagt så tidlig som i 1975 og har med unntak av en liten periode på 80 og 90-tallet holdt gående frem til idag. Til tross for økonomisk motgang og lave besøkstall har Hortenfestivalen overlevd. Festivalen drives i dag utelukkende på frivillig basis. Stian Aker. Stian Aker (født 17. juni 1980) er en norsk polfarer. Han vant kappløpet til Sørpolen som et medlem av «Team Missing Link», i 2008/2009. Dette var det første kappløpet til Sørpolen siden Scott og Amundsen sitt historiske kappløp i 1911/1912. De fullførte det 770 km lange løpet på 17 dager og 11 timer. Herefordshire County Cricket Club. Herefordshire County Cricket Club er en av fylkesklubbene som utgjør de minste fylkene i den engelske cricketstrukturen og representerer det historiske Herefordshire Fylke. De spiller i Minor Counties Championship og MCCA Knockout Trophy. Klubben spiller sine kamper på forskjellige baner i Herefordshire; Brockhampton, Colwall, Eastnor, Kington og Luctonians bane på Kingsland nær Leominster. De minste fylkene spiller 3-dagerskamper, som er nivået under first class cricket. Herefordshire spiller i Western Division i Minor Counties Championship. Herefordshire har vunnet Minor Counties Championship en gang, da dem delte tittelen med Norfolk i 2002. Klubben ble med i ligaen i 1992, da dem erstattet Durham som fikk first-class status samme år. Klubben har vunnet MCCA Knockout Trophy en gang siden den ble startet i 1983. Det var i 2000. Ray Stewart. Raymond ("Ray") Douglas Stewart (født 18. mars 1965 i Kingston) er en jamaicansk tidligere friidrettsutøver (sprint). Under sommer-OL i Los Angeles 1984 løp han siste etappe under 4 x 100 meter stafett, da Jamaica vant sølv. De tre andre løperne var Albert Lawrence, Greg Meghoo og Don Quarrie. Under VM i friidrett i Roma, 1987, løp han inn til sølv på 100 meter individuelt, før han igjen hadde siste etappe på kort-stafetten, og tok bronsemedaljen sammen med John Mair, Andrew Smith og Clive Wright. Stewart ble i 1989 vinner av 100 meter under NCAAs studentmesterskap i USA med ny jamaikansk rekord på 9,97 sekund og ble med det første jamakaner under 10 sekund. Under sommer-OL i Barcelona 1992 tok han seg til sin tredje finale på 100 meter, og ble den første utøver som har klart det. Han tok seg også til finalene på 100 meter under VM i 1993 og VM i 1995 uten å ta medalje. Han deltok på sitt siste OL i Atlanta 1996. Han hadde da vært med i fire påfølgende OL, og seks VM. Han er sju ganger jamaicansk mester på 100 meter, og hans personbeste på 9,96 rangerer Stewart som landets fjerde raskeste sprinter etter Usain Bolt, Asafa Powell og Yohan Blake per august 2009. Personlige rekorder. Hans personlige rekord på den noe uortodokse distansen 50 meter er den tredje raskeste tiden av en jamaicaner. Halsa (Meløy). Halsa er ei bygd i Meløy kommune i Nordland fylke. Stedet ligger innenfor Esøya i Skardsfjorden. På Halsa ligger Halsa kirke fra 1960, og Halsa Frikirke som hører under Meløy Søndre Frikirke. På Halsa ligger barneskolen Halsa skole, men etter 7. klasse må elevene reise til Enga Skole på Engavågen for å gå på ungdomsskole. Halsa har flere veletablerte bedrifter, bl.a. Halsa Bygg, Solhaug Entreprenør og Meløy Notbøteri. Bellman (tobakk). Bellman er et tobakkmerke, produsert av svenske Swedish Match. Produktene er basert på tobakk fra Java, Brasil og Cuba. Produktene i Bellman-serien er maskinlagede (dvs. ikke håndrullede) og består av sigarer og cigarillos. De er kun markedsført og solgt i Europa og er dermed vanskelig å få tak i i resten av verden. Bellmans selges i den mer upmarket «Moments»-serien, og også i de noe billigere «Gold»- og «Silver»-variantene. «Moments» finnes både med og uten filter, og er relativt kraftig i smaken. «Gold» er det mest solgte Bellman-merket og har lange tradisjoner. Dette merket inneholder i motsetning til de to andre også kolombiansk tobakk. «Silver» er noe mildere i smaken enn «Gold» og «Moments». Wellington FC. Wellington Football Club er en engelsk fotballklubb som holder til i landsbyen Wellington i Herefordshire. Klubben ble etablert i 1968. I 2003/04 sesongen nådde dem 3. runde i FA Vase. De spiller nå i West Midlands (Regional) League Premier Division. Selv om klubben offisielt heter Wellington FC, brukes navnet på fylket for å skille dem fra det andre Wellington FC som er fra Somerset. Hereford Racecourse. Hereford Racecourse er galoppbane som ligger i Hereford, Herefordshire. Banen er nesten firkantet og har en lengde på ca 2,4 kilometer. Banen ble åpnet i 1771, og ble kraftig modernisert i løpet av 1960-årene der bl.a et foto-finish kamera ble installert. Racecourse Ground (Hereford). Racecourse Ground er en cricketbane som ligger i Hereford, England. Worcestershire County Cricket Club spilte fem first-class kamper der mellom 1919 og 1983. En annen first-class kamp mellom HK Foster's XI og Australian Imperial Forces cricket team ble spilt der samme år. Worcestershire spilte også tre A List kamper på Racecourse Ground mellom 1983 og 1986. En kamp i ICC Trophy ble spilt der i 1986, da Bangladesh slo Argentina. Racecourse Ground var også i en periode hjemmebane for Hereford RFC. Aguilar. Gerónimo de Aguilar levde i 8 år blant mayaene på Yucatan, inntil han slo seg sammen med Hernán Cortés i 1519 på hans vei for å erobre Azteker-riket, og ble en viktig i brikke i erobringen gjennom sine språk-kunnskaper. Aguilar hos mayaene. Aguilar var en prest som deltok i en ekspedisjon til Panamakysten i 1509. Kolonistene i den nyetablerte kolonien Santa Maria hadde gjort opprør og avsatt ekspedisjonslederen Enciso. Opprørernes leder Balboa hadde sendt et skip med gull og andre verdier og utsendinger for å forsvare kolonistenes opprør overfor de rette myndighetene. Ombord i skipet var Aguilar. Skipet navigerte feil og gikk på grunn på revene utenfor Jamaica. Mannskapet gikk i livbåtene og forsøkte å komme seg videre med dem, men ble tatt av strømmen og drevet nordvestover til kysten av Yucatan-halvøya, der spanjolene ble tatt til fange av mayaene. De fleste ble straks ofret til gudene, men Aguilar og en mann ved navn Guerrero ble gjort til slaver. Aguilar lærte mayaenes språk, og avslørte store kunnskaper og god dømmekraft. Han endte som en viktig høvdings rådgiver i det indre av Yucatan, og levde som fri mann, selv om han formelt var høvdingens slave. Aguilar ble fristet med kone og velstand som takk for sine gode råd, men han holdt fast ved sitt kyskhetsløfte som prest, og insisterte på å leve i enkelhet. Han gikk kledd som mayaene, men tok vare på sin bønnebok,og håpet gjennom alle årene som slave hos mayaene å bli reddet. Cortez redder Aguilar. Redningen kom i 1519, da Hernán Cortés ankom øya Cozumel utenfor østkysten av Yucatan. Da han hørte ryktene om hvite som levde som slaver blant mayaene på fastlandet, sendte Cortez straks bud om at de måtte komme til ham på Cozumel. Mayabudbringerne hadde med seg glassperler for å kjøpe dem fri. Aguilar fikk fritt leide av sin eier og reiste straks til Cozumel for igjen kunne leve blant trosbrødre. Han ble først ikke trodd, da han solbrun og med mayabekledning og mayahårklipp møtte Cortez. Men da han viste fram sin fillete bønnebok og stotrende sa sine første spanske ord på 8 år, ble det vill begeistring. Aguilar som tolk i Mexico. Aguilar deltok på Cortéz sin ekspedisjon til Azteker-riket. Etter et slag mot mayaene i Tabasco-området, med påfølgende fredsforhandlinger, var det Aguilar som fungerte som tolk. Fredsforhandlingene førte til en fredsavtale der 20 kvinner ble gitt til Cortéz og hans menn som tegn på vennskap. En av kvinnene var en aztekisk adelskvinne som var blitt solgt som slave til mayaene pga. et intrigespill blant aztekerne. Etter sitt opphold blant mayaene kunne hun også deres språk. Hennes navn var Malinche. Aguilars rolle ble å formidle hennes kunnskaper om forholdene i azteker-riket til Cortéz, som begjærlig brukte disse kunnskapene til å spille sine kort slik at han skulle få kontroll over riket. Samtidig ble Aguilar Malinches spansk-lærer. Hun var svært lærenem, og lærte seg raskt spansk, slik at hun etter kort tid kunne kommunisere sine kunnskaper og råd direkte til Cortéz, med Aguilars støtte på sidelinjen. Slik ble Malinche og Aguilar som tospann et farlig våpen for Cortez under erobringen av Azteker-riket; det gav Cortez et viktig psykologisk overtak. Deadmau5. Deadmau5 (uttale: "Dead mouse"; egentlig navn: Joel Thomas Zimmerman) er en progressive, electro og house producer fra Toronto, Canada. deadmau5 er bl.a kjent for hit-en «The Reward is Cheese» i samarbeid med JELO. Han er også kjent for sanger som «Arguru», «Hi Friend!», «Not Exactly» og «Ghosts 'n' stuff». deadmau5 var også blant de største artistene som spilte på Roskildefestivalen i 2009. «Ghosts N Stuff» og «Not Exactly» er imidlertid de mest suksessrike sangene han har produsert, og var på toppen av Beatportlisten i flere uker i 2008. Han ble i etterkant også kåret av Beatport til årets Electro House DJ for 2008, og fikk i tillegg prisene for beste Progressiv House DJ og Beste Electro House singel med «Not Excactly». deadmau5 vant igjen prisen for beste Electro House og Progressiv House artist i 2009. Navn. Navnet deadmau5 kommer fra en hendelse der han fant en død mus i datamaskinen sin da han oppdaget en forferdlig lukt i leiligheten og lette etter årsaken. Han skrev om dette på IRC-chatroom og ble kalt "that dead mouse guy". Han ønsket å ha kallenavnet som brukernavn, men siden det bare er plass til 8 bokstaver i IRC-chat, ble det Dead Mouse > Dead Mau (5 tall for S) > Deadmau5. Maskot. Zimmerman skapte først "Mau5head"-maskoten da han lærte å bruke et 3D-modelleringsprogram. Han eksperimenterte med former, og laget en Pac-Man-figur som han satte ører på. Etterhvert ble det laget en hjelm av denne figuren, som fikk god kritikk av fans. Det er i senere tid blitt laget flere versjoner av "Mau5head"-maskoten til forskjellige anledninger. Wellington Phoenix FC. Wellington Phoenix FC er en fotballklubb fra Wellington på New Zealand. De overtok New Zealand Knights sin plass i den australske eliteserien A-League foran 2007-2008 sesongen. Dušan Uhrin. Dušan Uhrin (født 5. februar 1943 i Nová Ves nad Žitavou) er en tsjekkisk og slovakisk fotballtrener. Han er trener for Slovan Bratislava. Selv om han ble født i Nitra-distriktet i den slovakiske delen av Tsjekkoslovakia, har han bodd i Praha siden han var seksten år gammel. Han trente det tsjekkiske fotballandslaget under europamesterskapet i 1996, da laget vant en sølvmedalje. Under sin trenerkarriere har Uhrin vært trener for Sparta Praha (Den tsjekkiske republikk), FC Hradek Králové (Den tsjekkiske republikk), Rudá Hvezda Brno (Den tsjekkiske republikk), Bohemians (Den tsjekkiske republikk), Teplice (Den tsjekkiske republikk), Al-Nasr (Saudi-Arabia), AIK (Sverige), AEL Limassol og Apoel FC (Kypros), Maccabi Haifa (Israel) og trente det kuwaitske fotballandslaget 1999–2002. Peder Wright Cappelen. var en norsk forfatter, dramatiker og forlegger. Etter examen artium og Oslo Handelsgymnasium reiste han om i Europa før han i 1958 overtok Helge Erichsens forlag, som ga ut Kjell Aukrust og Liv Ullmanns bøker. Peder W. Cappelen var kjent for sine naturskildringer og eventyrpregede teateroppsetninger. Hans gjennombrudd var "Kark" i 1974. Flere av hans teatermanus ble oppført i Belfast. Hans far var Jørgen Wright Cappelen (1891-1982) og de tilhører den såkalte «forlagsgrenen» i den norske slekten Cappelen. Peder W. Cappelen var gift først med Tone Wikborg og fra 1966 med Kari Simonsen. Fra hans første ekteskap er Anders W. Cappelen som er far til Sofie Cappelen. Fra annet ekteskap er økonomiprofessor Alexander Cappelen og forskerne Cornelius Cappelen og Herman Cappelen. Kallinika. SY Kallinika er en seilyacht som tilhører den norske miljøstiftelsen Bellona. Den er bygget i Temsche, Belgia av skipsbygger N.V. Jos. Boel & Zonen Scheepsbouwwerven mellom 1953 og 1957 som en del av det statlige Studax-prosjektet. Kallinika ble totalrenovert ved Struers Skibsværft i Danmark, 1990-1992. Hver sommer reiser Bellonas Miljøpatrulje kysten rundt i miljøskipet S/Y Kallinika. I løpet av sommeren besøker S/Y Kallinika industrianlegg langs hele norskekysten. Skipet har også vært brukt i kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Båten er 79 ft/23,5 m lang og 19 ft/5,9 m bred. Den stikker 2,28 m dypt og har en høyde over vannlinjen inklusive mast på ca 27 m. Kallinika har to master og er Ketch-riggget. Skroget er av 9 mm valset og sveiset karbonstål. Båten er utstyrt med en 262 HK, 8-sylindret MWM-motor (Motor Werken Mannheim) som er spesielt konstruert for lange distanser. I tillegg til bysse, salong og styrhus har Kallinika elleve køyeplasser fordelt på fem lugarer. Båtens navn er opprinnelig gresk, og er den kvinnelig form av mannsnavnet "Kallinikos" som er sammensatt av to elementer fra gresk; "kalli", som kan bety god eller vakker, og "nike" som betyr seier (Nike er også navnet på den greske seiersgudinnen). Alberto Aquilani. Alberto Aquilani (født 7. juli 1984 i Roma) er en italiensk fotballspiller som spiller forACF Fiorentina. Han spiller også for Italias herrelandslag i fotball. Aquilani spiller sentral midtbane og har en god pasningsfot og skuddfot. Aquilani er høyrebeint, men kan skyte med begge bein. Familie. Aquilani er gift med den italienske skuespillerinnen Michela Quattrociocche, som spilte i filmen "Scusa Ma Ti Chiamo Amore" ("Sorry If I Love You") fra 2008. Roma. I 2001, da han bare var 16 år gammel, tilbydde Chelsea og Arsenal han lukrative kontrakter, men han avslo tilbudet fordi han drømte om å spille for sin barndoms klubb; Roma. Han debuterte i Serie A bare 18 år gammel, for daværende manager Fabio Capello den 10. mai 2003 mot Torino. Han ble senere lånt ut til Serie B-laget Triestina for 2003-04 sesongen. Da han returnerte til Roma i 2004-05, klarte han å etablere seg på førstelaget. I 2005-06 sesongen, skårte han det andre målet i derby seieren den 26. februar 2006; en seier som sørget for at Roma satte ny rekord for flest sammenhengende seire i Serie A. (Senere slått av Internazionale i 2006-07 sesongen). I sesongen etter, var det ventet at han skulle bli en av de beste spillerene til Roma. Han fikk spillernr. 8 som tidligere ble innehatt av Matteo Ferrari. Uheldigvis satte en skade han utenfor i flere måneder. Aquilani returnerte til kamper først i mai 2007, og spilte i tre kamper på tampen av sesongen. Han spilte i Mesterligaen mot spanske Real Madrid, der han hadde en meget bra kamp. Han skårte også to mål på langskudd i de to første kampene av den italienske serien, mot Palermo og Siena. Selv om han ble skadet i oktober 2007 returnerte han til laget i januar 2008. Aquilani ble skadet den 22. oktober i en kamp mot Chelsea. Han returnerte den 11. januar 2009 mot Milan, men ble fikk en ny skade i februar 2009. Selv om han spilte mot Arsenal som en sen innbytter den 11. mars 2009, spilte ikke flere kamper resten av sesongen. Den 26. mai 2009 signerte Aquilani en ny kontrakt med Roma med varighet frem til 2013, som føyde til tre år på den forrige kontrakten. Liverpool. 7. august 2009 fullførte han en overgang til Liverpool fra Roma. Han debuterte for Liverpool FC mot Arsenal i Carling Cup 28.10 09. Han ble byttet inn når det var 15 minutter igjen. Avtalen ble fullført etter en medisinsk test i Liverpool. Denne avtalen innebærer at Liverpool betalte 20 millioner euro (£17,1M) for Aquilani pluss 3,5 millioner euro (£3M) basert på diverse kriterier, samt 5 prosent av en overgangssum ved et evt. videresalg. Landslagsspill. På ungdomsnivå, fikk han sin første landskamp for Italia under kvalifiseringen til U-16 EM i 2001. Han var med å vinne U-19 EM i 2003, og skårte også 1 mål. Han ble så flyttet til U21-laget, og deltok i kvalifiseringen til U-21 EM i 2006, men fikk ikke være med i sluttspillet pga skader. Aquilani fikk sin første A-landskamp for den 15. november 2006 i en vennskapskamp mot. Han spilte fast på U-21 landslaget under U-21 EM i 2007 som ble avholdt i Nederland, skårte 2 mål og havnet på "UEFA Team of the Tournament". Italia endte på en 5. plass, og kvalifiserte seg til fotballturneringen i Sommer-OL 2008. Han ble plukket ut til EM i fotball 2008, hans første større internasjonale turnering. Han kom inn som iunnbytter i Italias tredje kamp, som ble en 2-0 seier over rivalene. Han startet så i kvartfinalen mot på grunn av karantener for Andrea Pirlo og Gennaro Gattuso, der Italia etterhvert tapte 4-2 i straffesparkonkurransen etter 0-0 etter ekstraomganger. Han skårte sitt første og andre mål for "Azzurri" under kvalifiseringen tilVM i fotball 2010 i en kamp mot den 15. oktober 2008. Jekaterina Podkopajeva. Jekaterina Podkopajeva (født 11. juni 1952 i Moskva) er en tidligere friidrettsutøver, som representerte Sovjetunionen og senere Russland. Gjennombruddet kom i VM 1983 i Helsingfors, hvor hun som 31-åring tok bronsemedaljer på både 800 meter og 1500 meter. Det er ytterst sjelden at friidrettsutøvere får sitt internasjonale gjennombrudd etter passerte 30 år, men enda mer uvanlig å hevde seg i verdenstoppen som 45-åring, som Podkopajeva beviste med gullet på 1500 meter under VM innendørs i 1997. Zamira Zaitseva. Zamira Zaitseva (født 16. februar 1953) er en tidligere friidrettsutøver, som representerte Sovjetunionen og senere Usbekistan. Hennes fremste meritt er sølvmedaljen på 1500 meter fra VM 1983 i Helsingfors. Under EM 1982 i Athen tok hun sølvmedalje på samme distanse. The Drifters. The Drifters er ei vokalgruppe fra USA innen sjangeren doo-wop/rhythm and blues. Gruppa var mest populær i perioden 1953–62, men den dag i dag er flere avleggere av The Drifters i virksomhet. Gruppa blei starta av Clyde McPhatter i 1953. På nettstedet til avleggeren "The Treadwell Drifters" hevdes det at 60 vokalister har vært innom denne gruppa og dens forgjengere. I tillegg til dette kommer medlemmene i ei rekke grupper stifta av tidligere Drifters-medlemmer. Det er imidlertid to varianter som er særlig verdt å nevne. Den opprinnelige sammensetninga (danna av McPhatter) er innvotert i Vokalgruppenes æresgalleri som "The Drifters" eller "The Original Drifters". En avlegger (danna av manageren George Treadwell) med Ben E. King som hovedsanger er også innvotert i galleriet som "Ben E. King and The Drifters". Da The Drifters i 1988 ble innvalgt i Rockens æresgalleri, blei fire medlemmer av den originale gruppa, to fra King-gruppa og en fra en seinere avlegger omtalt i begrunnelsen. Den klassiske Drifters-gruppa med Clyde McPhatter. Historia til The Drifters starta da Ahmet Ertegün i Atlantic Records i mai 1953 gjorde avtale med Clyde McPhatter om å starte ei ny gruppe. Tanken var å blande gospeltradisjonen med tidas populærmusikk. I et første forsøk deltok fire medlemmer av "Mount Lebanon Singers", ei gospelgruppe McPhatter tidligere hadde vært med i: William «Chick» Anderson (tenor), David Baldwin (baryton), James «Wrinkle» Johnson (bass) og David «Little Dave» Baughan (tenor). Ei plateinnspilling i juni gjorde det klart for McPhatter at dette fungerte dårlig. Han prøvde nå med ei annen gruppe gospelsangere: Gerhart Thrasher (tenor), Andrew Thrasher (baryton), Bill Pinkney (tenor), Willie Ferbee (bass) og Walter Adams (gitar). Disse spilte inn «Money Honey», som blei en stor hit og gjorde The Drifters til et kjent navn. (En pussighet er at b-sida på denne plata, «Lucille», er fra den første prøveinnspillinga. Vi har altså her ei plate med to sanger, tilsynelatende spilt inn av samme gruppe – men med heilt forskjellig besetning.) Ferbee måtte slutte etter kort tid på grunn av en ulykke. Han blei ikke erstatta, men Pinkney gikk over til å synge bass. Da gitaristen Adams døde, blei han erstatta av Jimmy Oliver. Med denne sammensetninga hadde gruppa en rekke hitlåter: «Such a Night», «Honey Love», «Bip Bam», «White Christmas» og «What'cha Gonna Do». I mai 1954 måtte McPhatter, som hadde eierandel i navnet og bra inntekter av musikken, inn til militærtjeneste. Han solgte sin andel til manageren George Treadwell uten å sikre seinere musikere en rimelig andel av inntektene. McPhatter beklaga seinere dette faktumet, som regnes som en viktig grunn til at The Drifters har hatt så hyppige skifter av mannskap. McPhatter blei erstatta først av David Baughn, og kort tid etter av Johnny Moore. Denne besetninga hadde høsten 1955 og den påfølgende vinteren flere store slagere: «Adorable», «Steamboat», «Ruby Baby» og «I Got To Get Myself A Woman». Da Bill Pinkney bad om høyere lønn, fikk han sparken av Treadwell. Andrew Thrasher forlot da også gruppa. De blei erstatta av Tommy Evans og Charlie Hughes. Disse hadde hiten «Fools Fall in Love» i 1957. Da Moore og Hughes blei innkalt til militærtjeneste, kom Bobby Hendricks og Jimmy Millender inn. Våren 1958 bestod The Drifters av Bobby Hendricks (tenor), Gerhart Thrasher (tenor), Jimmy Millender (baryton), Tommy Evans (bass) og Jimmy Oliver (gitar). De fikk en 58. plass på Billboard med «Drip Drop». Populariteten var nå sterkt synkende. Gruppa opptrådte på klubber og av og til som støtteband på større konserter. Hendricks og Oliver var på veg ut. Under en opptreden kom det til slåssing med en lokal arrangør, noe som endte med at Treadwell gav heile gruppa sparken. Bill Pinkney's Original Drifters. Enda om det var Treadwell som eide merkenavnet, følte flere av de opprinnelige medlemmene at det var de som egentlig var gruppa. Dette førte til flere utgaver av "The Drifters". Første ute var Bill Pinkney, som danna "The Original Drifters" (første plateinnspilling (1959) imidlertid som "Harmony Grits"). Gruppa hadde skiftende besetninger (både originale Drifters-medlemmer og nye sangere) og varierende størrelse, men fikk ingen stor suksess. I 1968 var Pinkney, Gerhart Thrasher, Bobby Lee Hollis, Bobby Hendricks og Billy Stewart med. (Av sangere som hadde vært med, kan nevnes Andrew Thrasher, David Baughan og Jimmy Lewis.) Gruppa blei nå splitta. Pinkney gjorde avtale med ei annen gruppe, "The Tears" (Benny Anderson, George Wallace, Albert Fortson og Mark Williams), om at de skulle være med på turne som en del av hans Drifters. The Tears turnerte en periode etterpå aleine som "The Original Drifters". Pinkney gikk til sak og fikk stoppa dette. Pinkneys gruppe har fortsatt, men med sterkt skiftende besetning. Ei tid hadde han med seg Bruce Caesar, Clarence Tex Walker og Bruce Richardson. I 1979 bestod gruppa av Pinkney, Andrew Lawyer, Chuck Cockerham, Harriel Jackson og Tony Cook. I 1995 kom albumet "Peace in the Valley". Her synger Pinkney, Cockerham, Richard Knight Dunbar, Johnny Stewart, Vernon Young og Greg Johnson. Tidlig på 2000-tallet møter vi Pinkney, Cockerham, Dunbar og Young – samt Clyde McPhatters sønn, Ron McPhatter. Young døde i 2005 og Pinkney sjøl i 2007. De andre har fortsatt å turnere, og gruppa består nå av Chuck Cockerham, Richard Knight Dunbar, Reginald Funderburke og Joe Turner. The New Drifters. Treadwell hadde altså rettighetene til "Drifters"-navnet, og sommeren 1958 tok han kontakt med Lover Patterson, som var manager for gruppa "The Five Crowns". De inngikk avtale om å lansere "Crowns" som "The Drifters". Frontfigur her var tenoren Ben E. Nelson, seinere bedre kjent som Ben E. King. Øvrige sangere var Charlie Thomas (tenor), Doc Green (baryton) og Elsbeary Hobbs (bass). Den siste av de fem «kronene», James «Poppa» Clark, fikk ikke være med på grunn av alkoholproblemer. Gruppa, som altså ikke hadde noen forbindelse med originalen, var på turne i nesten et år før første plateinnspilling. Men så tok det løs, og de fikk ei rekke slagere. «There Goes My Baby» var den første kommersielle rock-and-roll-innspillinga med backing av et strykeorkester. (Sangen er nummer 193 i bladet "Rolling Stones" liste over tidenes 500 beste sanger.) Deretter kom «Dance With Me» og «This Magic Moment». «Save the Last Dance for Me» fikk topplassering på listene i USA og blei nummer 2 i Storbritannia. En siste hit i denne runden var «I Count The Tears». Gruppa blei innvalgt i Vokalgruppenes æresgalleri i 2000 som "Ben E. King and the Drifters". Dette var ei ære som i hovedsak må tilskrives King, noe som kan sees av at bare ett av fem avsnitt i begrunnelsen dreier seg om gruppa som sådan. Da The Drifters i 1987 blei innvalgt i Rockens æresgalleri, var King og Thomas fra denne besetninga som blei omtalt. Igjen kom en periode med raske mannskapsskifter. Lover Patterson røyk uklar med George Treadwell. King hadde kontrakt med Patterson, som dermed blei nekta å turnere med gruppa. King var med på noen plateinnspillinger, mens Johnny Lee Williams turnerte. Da King fikk avslag på en forespørsel til Treadwell om en større andel av royalty-innbetalingene, forlot han Drifters til fordel for en suksessrik solokarriere. Williams takka også for seg, og som ny førstesanger kom Rudy Lewis inn. Han sang blant annet på «Some Kind Of Wonderful», «Please Stay» og «On Broadway». Lewis er også navngitt i samband med at Drifters blei innvalgt i Rockens æresgalleri. Da Hobbs blei innkalt i militæret, blei han erstatta av Tommy Evans, som hadde vært med i Drifters første periode. Green slutta i 1962, og inn kom Eugene Pearson. Evans forlot gruppa igjen i 1963, og han blei da erstatta av Johnny Terry, som opprinnelig hadde sunget med James Brown i "The Famous Flames". Johnny Moore kom tilbake i 1964 etter endt militærtjeneste og et mindre vellykka forsøk på solokarriere. 21. mai dette året skulle Drifters spille inn «Under the Boardwalk». Rudy Lewis døde natta før, og Johnny Moore ovetok da som førstesanger. Terry blei i 1966 skifta ut, først med Dan Dandridge, så med William Brent og etter hvert med Bill Fredricks. Rick Sheppard tok samme år over for Gene Pearson. Charlie Thomas, den siste fra "The Five Crowns", slutta i 1967, og i stedet sang Charles Baskerville en kort periode. Flytting til England. The Drifters flytta nå til England, men personellsituasjonen var like ustabil. De første åra oppnådde de likevel en del gode listeplasseringer i sitt nye hjemland, som med «Like Sister & Brother», «Kissing in the Back Row of the Movies», «There Goes My First Love» og «You're More Than a Number in My Little Red Book». Butch Leake og Grant Kitchings (tidligere i "The Ink Spots") kom nå inn for Sheppard og Thomas. Fredricks blei erstatta av Clyde Brown året etter, og Kitchings av Billy Lewis året etter det igjen. I 1976 overtok Joe Blunt for Leake. Gruppa bestod nå av Johnny Moore, Clyde Brown, Joe Blunt og Billy Lewis. Samme år skifta managementselskapet navn til "Treadwell Drifters Inc.", under ledelse av George Treadwells enke, Faye. Moore gikk ut i 1978, inn kom Ray Lewis. Blunt og Billy Lewis slutta i 1979. I steden kom Johnny Moore inn igjen, samt Louis Price, tidligere frontfigur i "Temptations". Moore forlot gruppa igjen i 1982, sammen med Clyde Brown. Samtidig kom Ben E. King og Bill Fredricks tilbake. Fredricks, Lewis og Price gikk alle ut i 1983. De ble erstatta av de gamle kjenningene Johnny Moore, Joe Blunt og Clyde Brown. I 1986 kom så Treadwell opp med ei nokså ny besetning: nytt medlem Jonah Ellis og de tidligere Ray Lewis, Billy Lewis og Louis Price. Året etter bestod gruppa av Moore og Billy og Ray Lewis, samt Gene Jenkins, som etter kort tid blei erstatta først av George Chandler, så av John Thurston. Ray slutta i 1988 med Joe Cofie som erstatter. I 1989 gikk Billy Lewis ut. I stedet for ham kom i rekkefølge George Chandler, Tony Jackson, Keith John og til slutt Peter Lamarr inn. Thurston blei så erstatta av Roy Hemmings. Patrick Alan var en periode «vikar» for Peter Lamaar, før denne slutta for godt i 1991, med Rohan Delano Turney som ny mann. Johnny Stewart slutta også på denne tida, og blei etter hvert med i "The Platters". Denne oppstillinga varte fram til 1996, da Cofie gikk ut til fordel for Jason Leigh, som to år seinere overlot plassen til Peter Lamarr. Ved nyttårstider 1998 døde gruppas mest trofaste medlem, Johnny Moore. Patrick Alan kom da inn igjen. I 2001 forlot Faye Treadwell Storbritannia, og det kunne se ut som eierfirmaet lå dødt. To av hennes ansatte, Mark Lundquist og Phil Lunderman, starta nå et nytt management-selskap, "Drifters UK Limited". De klarte blant annet å få stansa ei britisk gruppe som kalte seg "American Drifters". Lamarr blei i 2003 erstatta av Victor Bynoe. Hemmings slutta i 2004, og Peter Lamarr vendte atter tilbake. I 2007 bestod gruppa av Peter Lamarr, Rohan Delano Turney, Patrick Alan og Victor Bynoe. I juni 2007 opptrådte de på statsminister Tony Blairs avskjedsselskap i London. I 2008 vant Tina Treadwell (George og Fayes datter) en rettssak om eiendomsretten til "Drifters", og 2007-besetninga mista dermed retten til å bruke navnet. Treadwell-familien kontrollerer altså fortsatt gruppa, nå med et britisk selskap, Prism Music Group Ltd. De opererer med ei heilt ny besetning: Steve V. King, Maurice Cannon, Michael Williams and Damian Charles. Avleggere. Tidlig på 1970-tallet arrangerte manageren Larry Marshak ei gjenforening av en tidlig gruppevariant: Doc Green, Charlie Thomas og Elsbeary Hobbs, og lanserte dem under navnet "The Drifters". Treadwell gikk raskt til sak. I 1976 søkte de tre om å få registrert navnet som varemerke, noe de fikk. Ytterligere rettsgrep fra Treadwell førte til slutt (i 2000) til at registreringa blei trukket tilbake. "Bill Pinkney's Original Drifters" har fortsatt med turneer og innspillinger. Charlie Thomas har hatt ytterligere ei gruppe. Det samme gjelder Rick Sheppard, som har registrert Drifters som varemerke i Canada, og dermed er den eneste som kan bruke navnet der. Ray Lewis, Roy Hemmings, Bobby Hendricks og Billy Lewis har alle hatt sine Drifters-grupper. Don Thomas leder gruppa "Don Thomas and the Drifters Review". Treadwell styrer – i tillegg til den nye besetninga fra 2008 – "The Drifters Legends", bestående av de tidligere medlemmene Bobby Hendricks, Butch Leake og Joe Blunt, samt det nye medlemmet Wolf Johnson. Kilder. Artikkelen er i hovedsak basert på teksten i på engelskspråklig Wikipedia, slik den forelå 7. oktober 2009. Repos. En utendørs trapp med flere repos Et repos er et parti midt i en trapp eller rampe som ikke har stigning. Det kan for eksempel være en trappeavsats, eller ett flatt parti midt i et rett trappeløp. I Norge er det krav om at lange trapper og ramper har hvilerepos med jevne mellomrom slik at de som går i trappene skal kunne stoppe og hvile, og for å begrense fall-lengden og eventuelle personskader hvis en person faller. Wolfgang-Ekkehard Scharlipp. Wolfgang-Ekkehard Scharlipp (født 22. juli 1947 i Bad Salzuflen i Tyskland) er en tysk turkolog, tibetolog og indolog. Han har etter doktorgraden om tyrkernes språk- og litteraturhistorie undervist ved universitetene i Freiburg/Breisgau, Zürich og Nikosia (den greske delen av byen). og siden 1997 i København. Antártica. Antártica er en kommune i den chilenske provinsen Antártica Chilena og sammenfaller med Chiles krav i Antarktis, Territorio Chileno Antártico. Området er strekker seg fra 53° vest til 90° vest, og omfatter hele området sør for 60° sørlig bredde. Området overlapper helt eller delvis med Argentinsk Antarktis og Britisk Antarktis og omfattes av Antarktistraktaten. Stater som har tiltrådt traktaten skal ikke gjøre noe for å hevde, støtte eller benekte territorielle krav i Antarktis, men traktaten slår også fast at statene ikke har oppgitt sine territoriale krav ved tiltredelse. Chile har tiltrådt traktaten. Antártica ble opprettet 11. juli 1961 og var underlagt Provincia de Magallanes fram til 1975 da Provincia de Antártica Chilena ble opprettet. Antártica administreres av kommunen Cabo de Hornos på det chilenske fastlandet. Forskningsstasjoner og bosetninger. Den største chilenske bosetningen finnes på King George Island og består av forskningsstasjonen Eduardo Frei med flyplassen Teniente Rodolfo Marsh Martin Aerodrome samt den tilgrensende sivile bosetningen Villa Las Estrellas. I Villa Las Estrellas finnes rådhus, hotell, barnehage, skole, sykehus, postkontor og bank. Denne enklaven er et senter for logistikkstøtte til de andre forskningsstasjonene på King George Island. Alle de fem chilenske forskningsstasjonene i Antarktis er beliggende i Antártica. Chiles Antarktis Bjørkvasshatten. Bjørkvasshatten er et fjell i Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1 296 meter over havet og er det ellevte høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ljubov Gurina. Ljubov Gurina (født 6. august 1957 i Matushkino, Kirov oblast, Russland) er en tidligere mellomdistanseløper, som representerte Sovjetunionen og senere Russland. Gjennombruddet kom med sølvmedaljen på 800 meter under VM 1983 i Helsingfors, hvor hun løp på tiden 1.56,11, kun slått av legenden Jarmila Kratochvílová. Gurina tok bronsemedaljer både i EM 1986 i Stuttgart og under VM 1987 i Roma, med karrierens raskeste 800 meter: 1.55,56. I VM 1993 i Stuttgart ble hun kun slått av Maria Mutola. Etter en lang og suksessfull karriere, ble hun under EM 1994 i Helsingfors den eldste europamesteren i friidrett, da hun som 37-åring tok gullet på 800 meter. Herefordshire Football League. Herefordshire Football League er en engelsk fotballiga som er holder til fylket Herefordshire. Ligaen har fire divisjoner – Premier Division og divisjonene 1 til 3. Selv om denne ligaen er ikke med i den offisielle nasjonale ligasystemet, kan lag som vinner denne ligaen, rykke opp til de lavere divisjonene av West Midlands (Regional). Premier Division. Bartestree, Ewyas Harold, Fownhope, Hay St Marys, Hinton, Holme Lacy, Kington Town, Lads Club Reserves, Ledbury Town FC, Mercia Athletic, Pegasus Reserves, Wellington Reserves, Westfields Reserves Division One. Ewyas Harold Resereves, Hinton Resereves, Kingstone Rovers, Lads Club Colts, Ledbury Town Resereves, Orleton Colts, Shobdon, Sinkum, Wellington Colts, Weobley, Woofferton Division Two South. Civil Service, Dore Valley, Fownhope Reserves, Holme Lacy Reserves, Holmer, Kingstone Harriers, Orcop Juniors, Relentless, Sinkum Colts, Toros, Weston Division Two North. Bartestree Reserves, Burghill, Kington Town Reserves, Leintwardine, Leominster Town Colts, Orleton Colts Reserves, Pencombe, Stoke Prior, Tenbury Town, Wolseley, Woofferton Colts Epigraf. Epigraf (fra ἐπιγραφή; «påskrift» eller «innskrift») er et eldre faguttrykk for innskrifter fra antikk tid. Uttrykket er til en viss grad gått ut av bruk. Den historiske hjelpevitenskap som befatter seg med slike antikke innskrifter ble kalt epigrafikk, og fagfolkene innen feltet kalles epigrafer. I overført betydning kan sitater som innleder kapitler i en bok ble kalt epigrafer. Datapakke. En datapakke er en formatert pakke med data som sendes over et datanettverk. Brigitte Kraus. Brigitte Kraus (født 12. august 1956 i Bergisch Gladbach) er en tidligere mellomdistanseløper, som representerte Vest-Tyskland på 1500 meter og 3000 meter. Hennes fremste meritt er sølvmedaljen på 3000 meter fra VM 1983 i Helsingfors. Háteigskirkja. Háteigskirkja er en kirke som står øst for gamlebyen i Reykjavík. Den ble bygd i perioden 1957–1965 av Halldór H. Jónsson. Marianne Dickerson. Marianne Dickerson (født 14. november 1960) er en tidligere maratonløper som representerte USA. Sitt livs løp kom under VM i 1983 i Helsingfors, hvor hun tok sølvmedalje bak Grete Waitz, med tiden 2:31:09. I 1988 vant hun "Baltimore-Marathon" med tiden 2:41:05. Frikirken i Reykjavík. Frikirken i Reykjavík (isl: Fríkirkjan í Reykjavík) er en kirke som tilhører den statskirkeuavhengige lutherske frikirken på Island. Det ligger i sentrum av den islandske hovedstaden, ved vannet Tjörnin. Den ble bygget 1901, og er i gotisk stil. Metsamor kjernekraftverk. Metsamor kjernekraftverk (armensk: Մեծամոր ատոմակայան) er et kjernekraftverk i Armenia som produserer elektrisk kraft. Kraftverket er også kjent som Oktemberyan eller Medzamor, og ligger omtrent 30 km vest for Armenias hovedstad Jerevan. Byggingen av anlegget begynte i 1973, og det ble satt i kommersiell drift i oktober 1979. Det er det eneste atomkraftverket i landet. Til å begynne med hadde kraftverket to trykkvannsreaktorer som tilsammen hadde en maksimal elektrisk effekt på 816 MW. Anlegget stod for 40 % av Armenias elektrisitetsproduksjon. Årsproduksjonen i 2007 var på om lag 2 347 GWh elektrisk kraft. Anlegget ble stengt etter jordskjelvet i Armenia i 1988, men da Tyrkia og Aserbajdsjan satte opp blokader, ble det mangel på elektrisk kraft i landet. De armenske myndighetene så seg derfor nødt til å gjenåpne kjernekraftverket i 1993, men nå med kun én reaktor. Den første (eldste) reaktoren ble tatt ut av bruk allerede året etter jordskjelvet. Det tenkes at utfasingen av anlegget vil skje i løpet av 2016. Armenia tenker nå på å bygge et nytt atomkraftverk med en elektrisk effekt på mellom 1 000 og 1 200 MW, og utbyggingen vil kanskje begynne i 2011. Det vil mest sannsynlig settes i drift i 2017. Glyvrar. Glyvrar (, dansk: "Glibre") er en bygd på Færøyene. Den ligger ved Skálafjørður på Eysturoy, og er en del av Runavíkar kommuna. Glyvrar er første gang nevnt i 1584. Fra 1903 til 1928 lå det en navigatørskole på Glyvrar, og uteksaminerte elever herfra ble oftest skippere på fiskefartøyer. Kirken på Glyvrar ble bygd i 1927, og gjennomgikk en omfattende restaurering i 1981. 1. januar 2009 hadde Glyvrar 392 innbyggere, mot 410 i 1985. Raisa Smekhnova. Raisa Smekhnova (født 16. september 1950 i Kaltan, Kemerovo, Russland) er en tidligere maratonløper som representerte Sovjetunionen. Karrierens høydepunkt var bronsemedaljen i VM 1983 i Helsingfors, bak Grete Waitz og Marianne Dickerson. Smekhnova ble sovjetisk mester på maraton i 1985. Bert Dietz. Dietz under Fredsrittet i 1988 Bert Dietz (født 9. februar 1969 i Leipzig, Tyskland) er en tidligere tysk syklist. Karriere. 10 år gammel vant han sitt første sykkelritt og i en alder av kun 13 år ble han tatt inn ved den berømte sportsskolen "Deutsche Hochschule für Körperkultur". Dietz vant en rekke skole- og juniorritt, og 17 år gammel kom karrierens første store høydepunkt, da han for DDR tok bronse i junior VM i lagtempo i 1986. I 1987 begynte han å sykle i amatørklassen, noe som betydde at han fikk konkurranse fra ryttere som var betydelig eldre. Allikevel oppnådde han en sterk 4. plass i 1988 utgaven av DDRs landeveismesterskap. Senere fulgte seire i blant annet Cuba, Italia og Frankrike, og i det siste DDR-mesterskapet i lagtempo. I 1990 vant han Thüringen rundt og ble nummer to i Fredsrittet som kaptein for DDR-laget. I 1991 gikk han til amatørlaget RSG Nürnberg. Året etter var hans store mål OL i Barcelona, men til tross for blant annet seier i Thüringen rundt, ble han ikke tatt ut. Hans kanskje beste år i laget kom i 1993, da han vant både Rheinland-Pfalz og det tyske mesterskapet i landeveisritt for amatører. Dietz var kaptein på det tyske laget under amatørrittet i VM i Oslo 1993, som ble vunnet av lagkameraten Jan Ullrich. Som følge av gode resultater fikk han kjøre som stagiaire for Team Telekom høsten 1993, og ble fra 1994 et fullverdig medlem av laget. I sin andre proffsesong fikk han karrierens største seier. Han vant den 12. etappen i Vuelta a España, en skikkelig hard fjelletappe med målgang på toppen av Sierra Nevada, 2300 meter over havet. Dietz gikk i brudd tidlig på etappen, og opparbeidet seg etterhvert en solid ledelse på feltet og resten av bruddet. Mot slutten av etappen tapte han stadig tid til hovedfeltet, men med 3 km til mål hadde han fortsatt over 2 minutter å gå på. Bak ham hadde sammenlagtfavoritten Laurent Jalabert prøvd å kvitte seg med utfordrer Abraham Olano uten hell. Ved 1 km-merket prøvde Jalabert seg igjen, og da Olano ikke klarte å følge fortsatte Jalabert kjøret og tok igjen en sliten og krokrygget Dietz med under 150 meter til mål. Jalabert ropte noen oppmuntrende ord til Dietz, som klarte å holde følge med spanjolen og passerte ham før målstreken. Etter målgang sa Jalabert at hans mål var å vinne hele rittet, og at Dietz hadde fortjent etappeseieren. I ettertid innrømmet Dietz å ha brukt prestasjonsfremmende midler i denne perioden, blant annet kortison, EPO og en spesiell "cocktail". Dietz ble aldri tatt ut til Telekoms Tour de France-lag, men syklet Vueltaen tre ganger. Det endte med en 32. plass i 1995 og 79. plass i 98, samt en ikke-fullført i 96. Høsten 1998 skrev han under for Team Nürnberger, med mål om å komme til et lag som ville kjøre for ham. I Nürnberger oppnådde han blant annet en etappeseier i Fredsrittet og en tredjeplass på en etappe i Deutschland Tour. Etter 2000-sesongen, kun 31 år gammel, la han opp som aktiv syklist. Bak seg hadde han en forholdsvis god karriere som juniorrytter og amatør, men en heller middelmådig tid som proff. Siden Dietz la opp har han vært involvert i den sportslige ledelsen i flere mindre profflag, blant annet Team Nürnberger og Volksbank. I dag driver han sitt eget sportsklesfirma. Doping. 21. mai 2007 tilstod Dietz i ARD-programmet "Beckmann" å ha begynt å dope seg med EPO i 1995, og at han fortsatte med dette i Team Nürnberger. Han hevdet lagledelsen i Telekom var klar over hva som foregikk, og skyldte først og fremst på de to laglegene, Lothar Heinrich og Andreas Schmid fra universitetskliniken i Freiburg. De hadde introdusert og anbefalt EPO på en treningsleir på Mallorca i 1995. Selv om EPO-bruken i utgangspunktet var frivillig, følte Dietz det som obligatorisk fordi prestasjonene hans ellers ville blitt for dårlige til å få forlenget kontrakten. Dietz beskyldte begge legene for å ha deltatt i systematisk doping, og sa at dersom legene var til stede hadde de selv satt sprøytene. I TV-programmet gjorde Dietz det klart at det var to grunner til at han kom med offentliggjøringen. For det første var han lei av å måtte benekte at han hadde brukt dop, og for det andre håpet han å tydeliggjøre at doping er vanlig i sykkelsporten. Han mente at kun et radikalt brudd kunne føre sporten i en ny og dopfri retning, og at det å bruke de få rytterene som blir tatt som syndebukker og samtidig tro resten er rene, ikke vil være godt nok. Anisoara Cușmir-Stanciu. Anisoara Cușmir-Stanciu (født 28. juni 1962 i Brăila) er en tidligere friidrettsutøver fra Romania, som hovedsakelig deltok i lengde. I perioden 1982 til 1983 forbedret hun verdensrekorden i lengde fire ganger. I 1983 tok hun sølvmedalje i VM i Helsingfors, bak Heike Daute (Drechsler). På grunn av de fleste østblokklandene sin boikott av OL i 1984 i Los Angeles deltok ikke flere av de fremste konkurrentene, deriblant Heike Daute (Drechsler). Med et hopp på 6.96 vant hun olympisk gullmedalje, karrierens høydepunkt. Åte. Åte (av norr. "áta", "ete/spise") eller lokkemat er mat eller duft som tiltrekker seg (lokker/narrer til seg) oppmerksomheten til dyr, som regel i den hensikt å fange eller drepe dyret for matauk. Åte brukes imidlertid også i bekjempelsen av skadedyr. Magnus Rasmussen. Magnus Rasmussen (født 1962) er en færøysk politiker. Han ble valgt inn i kommunestyret i Runavíkar kommuna med flest stemmer i 2008, og er borgermester i kommunen for perioden 1. januar 2009–2013. Dette er hans første periode som kommunestyremedlem. Liste over borgermestre i Runavík. Liste over borgermestre i Runavíkar kommuna på Færøyene. Runavik La meg synge deg stille sanger. La meg synge deg stille sanger er debutromanen til Linda Olsson, en svensk forfatter bosatt på New Zealand. Den kom ut i 2005 og ble oversatt til norsk av Bente Klinge og utgitt av Vigmostad & Bjørke i 2008. Romanen har blitt svært populær og er oversatt til en rekke språk. Det er også planer om å filmatisere romanen, som ble skrevet i Auckland, selv om det meste av den foregår i Dalarna i Sverige. Den kom på svensk i 2006 med tittelen "Nu vill jag sjunga dig milda sånger". Forfatteren fikk BMF-plaketten for 2006 for denne romanen i Sverige. Utgaven i USA og Storbritannia, som kom i 2007, har fått tittelen "Astrid and Veronica". Romanen har 37 kapitler, som alle innledes med en strofe fra et dikt av en svensk forfatter. De er hentet fra "Lyrikboken: En svensk antologi" redigert av Tage Nilsson og Daniel Andreae som kom ut på Forum forlag i Stockholm i 1983. Poetisk preg. Romanens tittel er hentet fra diktet "Min stackars unge" av Karin Boye. Dens motto er fra diktet "Sömnlös" av Bo Bergman og romanens epilog er av Dan Andersson. Ellers er det sitater fra Cornelis Vreeswijk, Emil Zilliacus, Erik Johan Stagnelius, Hjalmar Gullberg, Edith Södergran, Gunnar Ekelöf, Arvid Mörne, Jarl Hemmer, Erik Axel Karlfeldt, Ragnar Ekelund, Erik Blomberg, Johannes Edfelt, Gustaf Fröding, Gösta Friberg, Pär Lagerkvist, Johan Ludvig Runeberg, Rune Lindström, Verner von Heindenstam, Åke Gullin, Rabbe Enckell og Helmer Grundström. To strofer er hentet fra Ian Wedde og Harvey McQueen: "The Penguin Book of New Zealand Verse". De er fra diktet "Night-Piece" av Fleur Adcock og kjærlighetssangen "Mātai rore au" av en ukjent maorisk dikter. Hun har også brukt en strofe fra Minamoto no Shigeyuki, som levde ca 960-1000. Også musikk spiller en sentral rolle i boken. Spesielt gjelder det "Sonate for fiolin og piano nr. 3, Op.108 i d-moll" av Johannes Brahms. Handling. Romanen er en beretning om et betydningsfullt år for to kvinner som begge bærer på uforløst sorg. Veronika er en ung svensk kvinne som har mistet sin mann fra New Zealand i en surfeulykke. Astrid er over 80 år og bærer på en stor sorg og et sterkt sinne etter overgrep i barndommen. De møtes når Veronika kommer til Västra Sångeby i Dalarna i Sverige for å skrive en bok. Gjennom romanen får vi gløtt inn i livet og historien som de to kvinnene bærer med seg, og vi følger dem i prosessen for å forsone seg med det de har opplevd. Selv om Linda Olsson kaller stedet hvor handlingen foregår for Västra Sångeby, har hun i intervju fortalt at det er bygda Nås i Vansbro kommune som er stedet. Liste over borgermestre i Vestmanna. Liste over borgermestre i Vestmanna kommuna på Færøyene. Vestmanna F Lee Bailey. Francis Lee Bailey Jr., bare kalt F. Lee Bailey, (født 10. juni 1933 i Waltham, Massachusetts) er en kjent amerikansk advokat. Han har prosedert i en rekke store saker siden 1960-tallet. Den mest kjente er O.J. Simpson-saken. Bailey var i 4 år offiser og jagerfly pilot i den amerikanske hæren. Ross Town FC. Ross Town Football Club var en engelsk fotballklubb fra Ross-on-Wye i Herefordshire. Klubben ble startet sommeren 1993, etter at byens to fotballag, Ross United og Woodville ble slått sammen. De spilte først i Herefordshire Premier Division og ble med i Hellenic Football League i 1996. Fra sesongen 2007/08, spilte de i Herefordshire Football League Divisjon 1. Sent i 2009 sa Ross Town opp sin plass Herefordshire League og ble lagt ned. Widemarsh Common. Widemarsh Common er et offentlig område i Hereford som er eid av Hereford bystyre. Området blir først og fremst brukt som rekreasjons for både fotball og cricket. Det er også hjemmebanen til Hereford Lads Club Cricket Club. På 1870-tallet var den hjemmebane for Hereford RFC. Joshua French. Joshua Olav Daniel Hodne French (født 7. april 1982 på Re) er norsk tidligere soldat som er dømt for drap i Den demokratiske republikken Kongo. Han har både norsk og britisk statsborgerskap, og er oppvokst i Re i Vestfold. French kom i medienes søkelys sommeren 2009 da han sammen med samarbeidspartneren og vennen Tjostolv Moland ble arrestert i Kongo, anklaget for drap og spionasje. Den 8. september ble begge funnet skyldig på alle tiltalepunkter og dømt til døden. Dommen ble anket og 3. desember 2009 kom dommen i ankesaken. Dødsdommen ble opprettholdt. Dødsdommer blir ikke lenger fullbyrdet i Kongo, slik at dommen i realiteten er en dom til livsvarig fengsel. Siden 2009 har French sonet sin dom i ulike fengsler i Kongo. Karriere. French har tjenestegjort i det norske Forsvaret og var ansatt i det britiske forsvaret frem til 2006. På sistnevnte sted hadde han utdannet seg til fallskjermjeger. I 2006 søkte han seg til Telemark bataljon, men ble ifølge anonyme kilder tvunget til å slutte året etter fordi de mente han (sammen med Tjostolv Moland) skal ha rekruttert personell til private sikkerhetsselskaper. French har imidlertid hevdet at dette er uriktig. Ifølge French og Moland brøt de to kontrakten med Forsvaret fordi noen ville ha dem til å starte eventbyrå-virksomhet. Han har arbeidet som sikkerhetsvakt på flere steder, bl.a. som piratvakt for et koreansk rederi i Aden-bukten. Ifølge French selv skal han og Moland ha hatt flere sikkerhetsoppdrag i ulike afrikanske land, som Angola, Sierra Leone og Den demokratiske republikken Kongo den siste tiden. Drapsdom i Kongo. French ble i 2009 sammen med Tjostolv Moland fengslet av kongolesiske myndigheter, anklaget for bl.a. drap og spionasje. Deres sjåfør, Abedi Kasongo, ble funnet skutt og drept den 5. mai utenfor Kisangani i den Demokratiske Republikken Kongo. To vitner hevdet at de to nordmennene sto bak. French og Moland har i norske medier stått fast på at banditter angrep dem og sjåføren. De to ble etterhvert arrestert i nasjonalparken Okapi. Rettssaken begynte, etter mange utsettelser, ved en militærdomstol i Kisangani den 14. august 2009, og den 8. september ble domsavsigelsen kunngjort. Begge ble funnet skyldig på alle tiltalepunkter, og dømt til døden. Dommen ble anket, men dommen ble senere opprettholdt. French har siden arrestasjonen i 2009 sittet fengslet i Kongo. Personlige forhold. Joshua French er sønn av Kari Hilde Hodne French og barnebarn av misjonæren Olav Hodne. Frederik Kortlandt. Frederik (Frits) Kortlandt (født 9. juni 1946 i Utrecht i Nederland) er professor i deskriptiv og sammenlignende lingvistikk ved universitetet i Leiden. Han er ekspert på baltiske og slaviske språk, indoeuropeiske språk generelt og urindoeuropeisk, skjønt han også har utgitt studier over språk i mange andre språkfamilier. Han har også studert mulige supergrupper av språkfamilier, slik som indouralsk. Kortlandt er medlem av Det kongelige nederlandske vitenskapsakademiet. Mesterligaen 2010/2011. Mesterligaen 2010/2011 var den 56. utgaven av Mesterligaen. Turneringen foregikk i perioden 29. juni 2010 til 28. mai 2011. Finalen ble spilt på Wembley Stadium i London, England. FC Barcelona ble mester etter å ha slått Manchester United 3–1 i finalen. Norge stilte med ett lag, Rosenborg, som kom inn i andre kvalifiseringsrunde. Etter å ha slått nordirske Linfield og svenske AIK henholdsvis 2–0 og 4–0 sammenlagt, røk Rosenborg ut mot København fra Danmark. Sammenlagtstillingen ble 2–2, men København gikk videre på grunn av flere scorede mål på bortebane (bortemålsregelen). Kvalifisering. Det vil bli to forskjellige kvalifiseringer. Den ene vil være for klubber som vant ligaen de deltok i, men som ikke er automatisk kvalifisert til gruppespillet. Den andre vil være for lagene som ikke vant ligaen de deltok i og ikke er automatisk kvalifisert til gruppespillet. I de to første kvalfifiseringsrundene er det kun seriemestere fra de nasjonale ligaene som deltar. Første kvalifiseringsrunde. I første kvalifiseringsrunde deltok fire seriemestere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 50-53. De to vinnerne over to kamper avanserte til andre kvalifiseringsrunde. Kampene ble trukket 21. juni 2010 og spilt 29.-30. juni og 6.-7. juli. Andre kvalifiseringsrunde. I andre kvalifiseringsrunde deltok de to vinnerne fra første kvalifiseringsrunde sammen med 32 seriemestere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 17-49 (unntatt Liechtenstein). Det var totalt 34 lag og de 17 vinnerne over to kamper avanserte til tredje kvalifiseringsrunde. Kampene ble trukket 21. juni og spilt 13.-14. juli og 20.-21. juli. Tredje kvalifiseringsrunde. Tredje kvalifiseringsrunde var delt i to deler, en del for nasjonale seriemestere og en del for best plasserte lag. Det var totalt 30 lag, 20 i delen for seriemestere og 10 i delen for best plasserte lag. Kampene ble trukket 16. juli 2010, og spilt 27.-28. juli og 3.-4. august. I delen for seriemestere deltok de 17 vinnerne fra andre kvalifiseringsrunde sammen med tre seriemestere fra de nasjonale ligaene som er rangert fra 14-16. De ti vinnerne over to kamper avanserte til playoffrunden for seriemestere, mens de ti taperne kom inn i Europaligaens playoffrunde. I delen for best plasserte lag delok ni sølvmedaljevinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 7-15 og bronsemedaljevinneren fra den nasjonale ligaen som er rangert som nummer 6. De fem vinnerne over to kamper avanserte til playoffrunden for best plasserte lag, mens de fem taperne også kom inn i Europaligaens playoffrunde. Playoffrunde. Playoffrunden var delt i to deler, en for nasjonale seriemestere og en for best plasserte lag. Det var totalt 20 lag, 10 i delen for seriemestere og 10 i delen for best plasserte lag. Kampene ble trukket 6. august 2010 og spilt 17.-18. august og 24.-25. august. I delen for seriemestere deltok de 10 vinnerne fra tredje kvalifisernsrunde for seriemestere. De fem vinnerne over to kamper avanserte til gruppespillet, mens de fem taperne kom inn i Europaligaens gruppespill. I delen for best plasserte lag deltok de 5 vinnerne fra tredje kvalifiseringsrunde for best plasserte lag, to bronsemedaljevinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert som nummer 4 og 5 og tre fjerdeplasslag fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 1-3. De fem vinnerne over to kamper avanserte til gruppespillet, mens de fem taperne kom inn i Europaligaens gruppespill. Gruppespill. De 32 lagene ble 26. august 2010 i en trekning i Monaco delt inn åtte grupper bestående av fire lag. I hver gruppe spilte alle lagene mot hverandre hjemme og borte. Kampdagene var 14.–15. september, 28.–29. september, 19.–20. oktober, 2.–3. november, 23.–24. november og 7.–8. Desember 2010. Gruppevinneren og laget på andre plass gikk videre til åttendedelsfinalene, mens laget på tredje plass gikk inn i Europaligaen. Bursaspor, Hapoel Tel-Aviv, Braga, Tottenham Hotspur, Twente og Žilina debuterte i gruppespillet. Sluttspill. I Mesterligaens sluttspill, spiller lagene mot hverandre to ganger, hjemme og borte, bortsett fra finalen som spilles på Wembley Stadium i London. Åttendedelsfinaler. Trekningen av åttendedelsfinalene ble foretatt 17. desember 2010 ved UEFAs hovedkontor i Nyon i Sveits. De første rundene spilles 15., 16., 22. og 23 februar, med returkamper 8., 9., 15. og 16 mars 2011. Lag 1 ble nr to i sin gruppe og har første hjemmekamp. Kvartfinaler. Kvartfinalene ble trukket 18. mars av den tidligere fotballspilleren Gary Lineker. De første kampene skal spilles 5. og 6 april, med returkamper 12. og 13. april 2011. Det er ingen seeding i trekningen av kvartfinalene, og lag fra samme land har mulighet til å møte hverandre. Laget som står oppført som «Lag 1» har hjemmekamp først. Semifinaler. Semifinalene ble trukket 18. mars sammen med kvartfinalene og vil bli spilt 26. og 27. april, med returkamper 3. og 4. mai 2011. Vinneren av de to lagene med «♦» møtes i den ene semifinalen, og vinneren av de to lagene med «♦♦» møtes i den andre semifinalen. Finale. Finalen ble spilt 28. mai på Wembley Stadium i London, England. Kampen ble dømt av Viktor Kassai, fra Ungarn. Eduard Erkes. August Eduard Erkes (opprinnelig "Agostino Edoardo Erkes"; født 23. juli 1891 i Genova i Italia, død 2. april 1958 i Leipzig i Tyskland) var en tysk sinolog. Eduard Erkes (Agostino Edoardo Erkes) ble født inn i en kjøpmannsfamilie i Genova i 1891. I 1906 flyttet familien til Tyskland. Eduard Erkes habiliterte sig som doktor i 1917 ved Universität Leipzig. Han ble en eksponent for "Leipzigskolen" innen tysk sinologi, en retning som utsprang fra Georg von der Gabelentz og fra Erkes’ lærer og svigerfar August Conrady. I 1919 ble Erkes med i partiet SPD og ble ateist. Han nådde ikke frem som professor i 1925; det var først i 1928 han fikk professorat. Få år etter, i 1933, bla han og hustruen Anna-Babette Erkes-Conrady ilagt yrkesforbud. Det varte til nasjonalsosialismen var over, etter annen verdenskrig i 1945. Da ble han ekstraordinær professor, og fra april 1947 ordentlig professor for østasiatisk filologi ved Universität Leipzig. Han foreleste også ved Humboldt-universitetet i Berlin og ble senere leder for Museum für Völkerkunde i Leipzig. Kirkevoll skole (Re). Kirkevoll skole er en barneskole på Kirkevoll i Re kommune i Vestfold. Skolen har en forsterket enhet for barn med store funksjonshemninger. Sulterand. Sulterand var sjøfolkenes uærbødige betegnelse på den hvite «pyntestripen» som en del rederier brukte på sine ellers mørke skip. Det var nok helst linjeskipene som fikk sulterand, men de siste årene ble den ofret på rasjonaliseringens alter. Marco Marcato. Marco Marcato (født 2. februar 1984 i San Donà di Piave, Italia) er en italiensk landeveissyklist som sykler for KontinentalTour-laget Vacansoleil-DCM. Yushan (fjell). Yushan (kinesisk: 玉山 – "Yǜ Shān", Wade-Giles: "Yü Shan" – «jadefjellet») er Taiwans høyeste fjell, med en høyde på 3 952 moh. Det er også verdens fjerde høyeste fjell på ei øy. Fjellet ligger i Yushan nasjonalpark i den sentrale delen av øya. Det består av skifer og kvartsitt. Fjellet er ikke snødekket, og det man tidligere trodde var snø viste seg å være hvite kvartsittpartier. Jadefjellet ble først observert av folk fra Vesten i 1857, da kaptein W. Morrison på det amerikanske frakteskipet SS «Alexander» så fjellet mens han var på vei ut fra havna i Anping, som nå er en del av byen Tainan. Han skrev ned sin observasjon i skipsloggen, og fjellet fikk navnet Mount Morrison, som lenge ble brukt i vestlig litteratur. I 1900, etter den japanske anneksjonen av Taiwan, gjennomførte de to japanske antropologene Torii Ryūzō og Mori Ushinosuke den første bekreftete bestigningen av fjellet. De kalte fjellet Niitakayama (japansk:新高山 – direkte oversatt «Det nye høye fjellet», fordi det var 176 meter høyere enn Fuji-san (3 776 moh). Fjellet er en favoritt blant Taiwanske fjellklatrere. Til tross for høyden er fjellet relativt lett å bestige. Bjerkely skole. Bjerkely skole er en privat kristen friskole i Undrumsdal i Re kommune. Skolen eies og drives av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn. Ma Jun. Ma Jun (f. ca. 1968) er en kinesisk miljøverner, forfatter, konsulent og journalist. Han har forfattet "China's Water Crisis" (kinesisk: Zhongguo shui weiji) (2004) Ove Christian Owe (skuespiller). Ove Christian Owe (født 26. januar 1965 i Eidsvoll) er en norsk skuespiller. Owe har blant annet spilt i tv-seriene "Offshore", "Hotel Cæsar" og "Kodenavn Hunter". Han filmdebuterte i "Det perfekte mord" i 1992. Ledbury Town FC. Ledbury Town Football Club er en engelsk fotballklubb fra Ledbury i Herefordshire. I 2004/05 sesongen, nådde den 4. runde av FA Vase. Noe som er uvanlig for dette nivået, er at laget til 2006 hadde én spiller som representerte sitt landslag. Det var latvieren, Alex Volosanovs. Historie. Etter å ha spilt i lokale ligaer, ble laget i begynnelsen på 60-tallet med i Worcestershire League under ledelse av Ken Long. De returnerte til Hereford League mot slutten av 60-tallet. Klubben ble i 1974 med i West Midlands (Regional) League. De utviklet seg fort og spillere ble snart både kjøpt og solgt. Kevin Rose ble solgt til Lincoln City for £10 000. Herrington Kelly til Bristol Rovers, Mark Payne til et nederlandsk lag for £7 000. Ledbury hadde Tony Berne, en Irsk landslagsspiller og Mick Hill som spilte for Ipswich og Wales. Steve Emery som senere spilte for Hereford United og Derby County, og Phil Preedy som også sener spilte for Hereford United. Til tross for at laget fire år senere kun havnet på femte plass, var det de som rykket opp til Premier Division. Dette var på grunn av den gode standarden på deres Stadion, New Street. Etter å ha avsluttet sesongen i Premier Division nest sist i 1983, gikk de ut av ligaen og spilte kun lokal fotball de neste 8 årene. I 1991 ble laget med i Midland Combination Divisjon 1. Men sesongen etter havnet de sist og rykket ned til Divisjon 2, hvor de ble værende til 1999, da de bestemte seg for å skifte liga. De returnerte til West Midlands (Regional) League og begynte i Divisjon 1 (South). I 2001 vant de divisjonen og rykket opp til Premier Division, hvor de fortsatt spiller. Oivisfjellet. Oivisfjellet er et fjell i Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1284 meter over havet og er det 13. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. It Never Rains in Southern California. «It Never Rains in Southern California» er en popsang med melodi og tekst av Albert Hammond og Mike Hazelwood, som ble utgitt på single i USA 21. oktober 1972 på Mums Records av den engelskfødte sangeren/låtskriveren Albert Hammond. Produsenter var Albert Hammond og Don Altfeld. Hammonds versjon ble en slager over hele verden og nådde en åttende plass på den amerikanske Billboard Hot 100-listen samme år. Den lå på VG-lista i 1973 i tretten uker med en tredjeplass som beste resultat. Innhold. Sangen tar seg kampen til en sanger som flytter til California for å fremme en karriere i Hollywood, men som ikke har noen suksess og som forgår i prosessen. I verset synger Hammond: "«It never rains in California, but girl don't they warn ya. It pours, man it pours»". Coverversjoner. Sonny and Cher innspilte sangen på deres siste soloalbum, "Mama Was a Rock and Roll Singer Papa Used to Write All Her Songs". Det ble utgitt i 1973. Stein Ingebrigtsen utgav en coverversjon på tysk på singlen Telefunken U 56 275 i 1973. Tittelen var «Es Regnet nie in Kalifornien». Teksten var skrevet av Michael Holm. En coverversjon ble utgitt av Trent Summar & The New Raw Mob i 2000 på deres debutalbum som hadde samme navn som gruppen. Den nådde en 74. plass på den amerikanske Billboard Hot Country Songs-listen. «It Never Rains in Southern California» ble ogspå innspilt av Barry Manilow på hans album "The Greatest Songs of the Seventies" i 2002. Norske versjoner. Arve Sigvaldsen skrev en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Solen skinner alltid der du helst vil være». Stein Ingebrigtsens innspilling av «Solen skinner alltid der du helst vil være» lå på VG-lista i syv uker i 1973 og på en fjerde plass i to uker som beste resultat. Goegkemesspielte. Goegkemesspielte er et fjell i Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1 281 meter over havet og er det 15. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Gerd Honsik. Gerd Honsik (f. 10.oktober 1941 i Wien) er en østerriksk forfatter, poet, og holocaust-fornekter. Honsik er idømt en straff på 5 års fengsel i østerrike, for å spredning av holocaust-fornektelse. Dom ble avsagt i april, 2009. Han har anket saken. Palmar Bjørnøy. Palmar («Palmer») Olavson Bjørnøy (født 12. desember 1918, død 30. november 1996) var en norsk maskinist, motstandsmann og forretningsmann. Han er mest kjent som medlem av Shetlandsgjengen. Bjørnøy ble tildelt "Krigskorset", Norges høyeste utmerkelse, for sin innsats under den andre verdenskrig. Bjørnøy var maskinist, først på fiskeskøytene Shetlandsgjengen benyttet, fra våren 1943 på de moderne ubåtjagerne Sjøforsvaret da overtok. Med 54 turer over Nordsjøen, var Bjørnøy den blant Shetlandsgjengen som deltok i flest overfarter mellom Norge og Storbritannia. Han er beskrevet som «Shetlands-Larsens høyre hånd». Utmerkelser. Dekksmann Bjørnøy ble i statsråd 26. mars 1943 tildelt "Krigskorset med sverd" for «lederegenskaper, stort mot og besluttsomhet» under operasjoner på Norskekysten høsten 1942. Diplomet ble besluttet påført: «For fremrakende personlig krigsinnsats for Norges sak.» Tildelingen til dekksmann Bjørnøy var første gang "Krigskorset" med sverd ble tildelt et menig mannskap i det norske forsvar. Bjørnøy mottok også en rekke andre utmerkelser for sin innsats under andre verdenskrig. Han ble tildelt "St. Olavsmedaljen med ekegren" og "Krigsmedaljen". Av britene ble han dekorert med "Distinguished Service Cross", "Distinguished Service Medal" og "King's Medal for Courage in the Cause of Freedom". Etter krigen. Bjørnøy var tilknyttet Sjøforsvaret til 1949. Etter at han gikk ut av tjenesten startet han i 1951 industribedriften Pyro på hjemstedet Gamlem i Haram på Sunnmøre. Virksomheten produserte først bysseovner og bysser, senere også sentralkjeler til oppvarming av skip. I filmen «Shetlandsgjengen» (1954) spilte han seg selv. Yushan nasjonalpark. Yushan nasjonalparks beliggenhet på Taiwan Yushan nasjonalpark er en nasjonalpark i Taiwan. Den ligger i provinsene Nantou, Hualien, Kaohsiung og Chiayi, og omkranser landets høyeste fjell, Yushan. Med et areal på 1054,9 km² er den den største av Taiwans syv nasjonalparker. Parken ble opprinnelig opprettet som Niitaka nasjonalpark i 1937, da Taiwan var underlagt Japan. Den ble gjenopprettet som Yushan nasjonalpark i 1985. Foruten Yushan omfatter parken også flere andre høye fjell, som Siouguluan (3 825 m, Taiwans tredje høyeste), Mabolasih (3 785 m) og Guan (3 668 m). Parken er også kjent for sin rike og mangfoldige økologi, dyre- og planteliv. Naturmiljøene i Yushan spenner fra tropiske og subtropiske skoger ved foten av fjellene til tempererte eller alpine forhold på toppene. Craig Gruber. Craig Gruber er en amerikansk bassist, mest kjent som medlem av Rainbow i 1975. Før tiden med Rainbow spilte han i bandet Elf. Etter at albumet "Ritchie Blackmore's Rainbow" ble utgitt, fikk Gruber, sammen med keyboardist Mickey Lee Soule og trommeslager Gary Driscoll, beskjed av Ritchie Blackmore om å forlate bandet. Sammen med Driscoll startet han bandet Bible Black i 1980. Bandet ga ut to album før det ble oppløst. I 1984 samarbeidet Gruber med Gary Moore, før han i 1986 ble med i bandet The Rods, et band David Feinstein, Elfs tidligere gitarist hadde startet i 1980. Craig Gruber driver nå firmaet Infinite Metal Werkz som lager bassgitarer. Ågesta kjernekraftverk. Kontrollrommet i Ågestaverket i 1966. Ågesta kjernekraftverk (også kalt R3, Adam, ASES eller bare Ågestaverket) var det første kommersielle kjernekraftverket i Sverige. Det lå i Ågesta i Huddinge kommune. Byggingen av anlegget begynte i 1957, og det stod klar til drift 1. mai 1964. Kjernekraftverkets ene reaktor produserte elektrisk kraft i ti år frem til 2. juni 1974, da det ble satt ut av drift blant annet på grunn av dets lille kapasitet, lave oljepriser og dårlig økonomi. Anlegget hadde også noen undergrunnsreaktorer, som mange mener skulle brukes til militære formål, deriblant produksjon av plutonium. Den ene reaktoren var en trykkvannsreaktor og hadde en maksimal elektrisk effekt på bare 12 MW, men anlegget hadde først og fremst i oppgave å produsere fjernvarme for Stockholms-bydelen Farsta. Noe elektrisitet ble imidlertid også produsert. Den termiske effekten var på om lag 65 MW. Det var Vattenfall AB som stod for driften av kraftverket. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen ved anlegget var på rundt 398 GWh. Selskapene Elverk og Statens Vattenfallsverk bygde Ågestaverket. Før det stod ferdig ble en større reaktor, Marviken eller R4, bygd. R4-reaktoren skulle brukes til både elektrisitet og plutoniumproduksjon, men prosjektet ble kansellert i 1970. Ågestareaktoren, med 10 MW som netto elektrisk effekt, var mye mindre enn senere svenske reaktortyper. Reaktoren var en del av et prosjekt kalt "Svenska Linjen", et internasjonalt initiativ om å bruke naturlig uran (ikke anriket) som brensel i kommersielle kraftverk. Roan (fjell). Roan er et fjell i Fyresdal kommune i Telemark. Det har en høyde på 1192 meter over havet, og er med det Fyresdals nest høyeste fjell. Fjellet har blitt utpekt til Telemarks 1. ordens vardefjell, av Statens Kartverk, i konkurranse med ni andre telemarksfjell. Mjøskastellet. a> mente den kunne ha sett ut i 1897. Mjøskastellet er en tidligere steinborg som nå ligger i ruiner på øya Steinsholmen i Mjøsa like sør for tettstedet Moelv i Ringsaker kommune. Kastellet ble anlagt av Håkon IV Håkonsson og blir nevnt i kilder for første gang gjennom et pavebrev fra år 1234 og i Håkon Håkonssons saga. Historie. Kildematerialet til Mjøskastellet er på grunn av alderen noe begrenset, men den er nevnt med navn i både i siste kapittel av Håkon Håkonssons saga samt i et pavebrev fra 1234 vedrørende en eiendomstvist mellom Håkon Håkonsson og Hamarbiskopen Paul. I sistnevnte pavebrev blir borgen omtalt som nylig oppført, noe som gjør at årstallet 1234 regnes som det nærmeste man kommer en sikker datering av anlegget. Mjøskastellets strategiske beliggenhet på en holme/øy ved den smale nordenden av Mjøsa tyder på at borgen hadde som funksjon å kunne kontrollere trafikk mellom nord og sør på innsjøen i sammenheng med de daværende konfliktene som utspilte seg mellom opprørere på indre Østlandet og kongemakten under ledelse av Håkon Håkonsson og Skule Bårdsson. I kombinasjon med kongemaktens øvrige forsvarsanlegg (som for eksempel med Valdisholm i Glomma) tyder mye på at kastellet hadde en markant posisjon i forsvarssystemet. I den relativt fredelige perioden som fulgte etter borgerkrigstiden fikk Mjøskastellet mindre betydning, noe som dokumenteres gjennom Magnus Lagabøtes "hirdskrå" hvor det ble skrevet at "Mjossar kastalla" ble benyttet som statsfengsel. Det finnes for øvrig ingen dokumenterte kilder som gir et klart bilde av når kastellet gikk ut av bruk, men av Gerhard Schønings reisebeskrivelser fra 1775 ble det skrevet at kastellet lå i ruiner. Mjøskastellets posisjon ved Mjøsas bredd. Nes "Helgøya" Nyere tid. Kastellet har siden Schønings besøk blitt arkeologisk undersøkt og dokumentert i en mindre skala av Peter Blix i 1897 og siden av Gerhard Fischer i 1928, som konkluderte med at oppmålingene av Blix kun var å regne som foreløpige. Etter dette har det kun blitt utført mindre tiltak gjennom reparasjoner, sikring og bevaring både på 1930-tallet, i 1952 og i 1983. Ruinen har ikke gjennomgått helhetlige arkeologiske undersøkelser og har heller ikke blitt forsøkt gjenoppbygget slik de fleste andre middelalderbygninger i Norge har. Riksantikvaren gikk i 2003 sammen med Hedmarksmuseet og Hedmark fylkeskommune inn for å lage en skjøtselplan med tanke på å bevare ruinene i best mulig stand for ettertiden. Konstruksjon. Kastellets konstruksjon har gjennom enkle arkeologiske undersøkelser vist seg å ligge i et rektangulært plan på 18 ganger 20 meter (360 m²) noe som gjorde kastellet til den største tårnbygningen fra middelalderen i Norge. Tårnets størrelse tyder på at kastellet var av en europeisk type med engelsk og skotsk inspirasjon. Murene av lokal kalkstein var rundt tre meter tykke, og tårnet var sannsynligvis derfor på minimum fem etasjer eller over ti meter høyt. Den inneholdt bolig, kapell, hall, fengsel og ulike forsvar i én og samme bygning. Hovedinngangen skal ha vært på østmuren, og hugget stein fra både hjørner og vinduer gir indikasjoner på at kastellet har hatt et markant eksteriør. Det eksisterer i dag to kjellervinduer hver på henholdsvis østveggen og sørveggen som fortsatt er synlige. Det finnes også rester av murverk på holmen, noe som indikerer at det fantes et ringmuranlegg tvers over Steinsholmen. Ved lav vannstand i Mjøsa kan man også skimte vesentlige rester av en 120 meter lang steinklopp som forbandt Steinsholmen og tårnet med fastlandet, og som trolig var en del av forsvarsverket til Mjøskastellet. Carol Lewis. Carol LeGrant Lewis (født 8. august 1963 i Birmingham, Alabama) er en tidligere amerikansk lengdehopper. Karrierens høydepunkt er bronsemedaljen fra VM 1983 i Helsingfors. Hun er søster til friidrettslegenden Carl Lewis. I et stevne i Zürich 21. august 1985 forbedret hun den amerikanske rekorden to ganger. Det lengste hoppet på 7.04 m ble slått av Jackie Joyner-Kersee først to år senere. Annet. Etter at hun la opp som aktiv utøver har Lewis jobbet som kommentator for NBC Sports, blant annet under OL i Atlanta i 1996, OL i Sydney i 2000 og OL i 2008 i Beijing. Lewis har også konkurrert i Bobsleigh. Niccolò Zucchi. Niccolò Zucchi eller "Nicolaus Zucchius" (født 6. desember 1586 i Parma i Italia; død 21. mai 1670 i Roma) var en italiensk astronom og fysiker. Zucchius var prest i jesuittordenen og professor ved Collegio Romano. I 1616 utviklet han det som kan ha vært det aller første speilteleskopet. Zucchi var sammen med sin medbror i jesuittordenen pater Daniello Bartoli antagelig først ute med å observere ringene rundt planeten Jupiter (17. mai 1630), og Zucchi rapporterte om flekker på Mars n 1640. Fredrik Kessiakoff. Fredrik Carl Wilhelm Kessiakoff (født 17. mai 1980) er en svensk syklist som sykler for Astana. Han var opprinnelig terrengsyklist, og vant bronsemedalje i VM i 2006. Kessiakoff valgte før 2009-sesongen å satse på landeveissykling i Fuji-Servetto. I 2010 syklet han for Garmin-Transitions. Ramona Neubert. Ramona Neubert (født 26. juli 1958 in Pirna, Sachsen, Øst-Tyskland) er en tidligere østtysk mangekjemper. Karrierens høydepunkter er gullmedaljene fra EM 1982 i Athen og VM 1983 i Helsingfors. Hun har en personlig rekord på 6 935 poeng fra et stevne i Moskva 19. juni 1983. Gary Driscoll. Gary Driscoll (født i 1946, død juni 1987 i Ithaca i New York) var en amerikansk trommeslager, mest kjent som medlem av Rainbow i 1975. Han spilte på bandets debutalbum "Ritchie Blackmore's Rainbow", og fikk etter innspillingen, sammen med bassisten Craig Gruber og keyboardisten Mickey Lee Soule, beskjed av Ritchie Blackmore om å forlate bandet. Driscoll ble først kjent som medlem av bandet Elf, der han i tillegg til Gruber og Soule spilte sammen med Ronnie James Dio og gitarist David Feinstein. Etter tiden i Rainbow var han med i det kortlivede bandet Bible Black sammen med blant andre Craig Gruber, men bandet ble oppløst etter to album. Senere tok han forskjellige «normale» jobber, samt at han jobbet litt som studiomusiker. I 1987 ble han funnet myrdet i sitt hjem i New York. The It Girl. "The It Girl" er en bokserie for ungdom skrevet av den amerikanske forfatteren Cecily von Ziegsar, som også står bak suksessbøkene og TV-serien Gossip Girl. Bøkene handler om den lille jenta Jennifer «Jenny» Humphrey og intrigene i livet hennes etter at hun blir kastet ut fra Constance Billard og prøver å starte på nytt på Waverly Academy. Mickey Lee Soule. Mickey Lee Soule (født 6. juni 1946 i Cortland i New York) er en amerikansk keyboardist, mest kjent som medlem av Rainbow i 1975. Etter innspillingen av bandets debutalbum "Ritchie Blackmore's Rainbow", fikk han, bassist Craig Gruber og trommeslager Gary Driscoll beskjed av Ritchie Blackmore om å forlate bandet. Før tiden i Rainbow spilte han i Elf sammen med Gruber, Driscoll, vokalist Ronnie James Dio og gitarist David Feinstein. Soule ble hentet inn til Elf da bandets originale keyboardist Doug Thaler ble skadet i en bilulykke. I samme ulykken mistet gitaristen i bandet, Nick Pantas livet, og ble erstattet av David Feinstein. Etter tiden i Elf og Rainbow har han blant annet spilt sammen med Deep Purple og på Deep Purple-medlemmene Roger Glover og Ian Gillans soloprosjekter. Ledbury. Ledbury er en by i Herefordshire i England. Byen ligger øst for Hereford og sør for Malvern Hills. I dag er Ledbury en kjøpstad i det landlige England. Byen har en lang rekke trebygninger som står langs Church Lane. En av Ledburys mest fremragende bygninger er Market House, som ligger i sentrum av byen. The Market House i Ledbury. Historie. Ledbury er en gammel borough og kan dateres tilbake til Domesday Book, der den ble registrert som Liedeberge og returnerte medlemmer til parlamentet under Kong Edward Is styre. Byen har antagelig tatt navnet fra elven Leadon, hvor byen står, og det gammelengelske ordet for hill, berg. Byens lokale fotballag er Ledbury Town FC. Sabine Paetz. Sabine John (født 16. oktober 1957 i Döbeln i Øst-Tyskland) er en tidligere østtysk mangekjemper. Hun vant sølvmedaljer i syvkamp under EM 1982 i Athen og VM 1983 i Helsingfors, begge gangene bak Ramona Neubert. John kronet karrieren med sølvmedalje i OL 1988 i Seoul. Hennes bestenotering på 6946 poeng ble oppnådd 6. mai 1984 i Potsdam. I Tyskland er det kun Sabine Braun som har en høyere poengsum. På 100 meter hekk og i lengdehopp var hun helt i verdenstoppen, med personlige rekorder på henholdsvis 12,54 sekunder og 7,12 meter. Anke Behmer. Anke Behmer (født 5. juni 1961 i Stavenhagen, Mecklenburg-Vorpommern) er en tidligere østtysk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerte i sjukamp. Bestenoteringen hennes på 6858 poeng er fra OL 1988 i Seoul (13,20 s – 1,83 m- 14,20 m – 23,10 s – 6,68 m – 44,54 m – 2:04,20 min), hvor hun fikk bronsemedalje. Definisjonsmakt. Definisjonsmakt er makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. Man vil ofte finne flere konkurrerende definisjoner på et begrep og den som har definisjonsmakt vil som regel få gjennomslag for sin definisjon. Galina Murasjova. Galina Murasjova (født 22. desember 1955 i Vilnius, Litauen) er en tidligere diskoskaster, som konkurrerte for Sovjetunionen. Karrierens høydepunkt er sølvmedaljen i VM 1983 i Helsingfors, bak Martina Opitz. Murasjova har en personlig rekord på 72.14 m fra et stevne i Praha 18. august 1984. Tony Mansfield. Tony Mansfield (født 19. januar 1955 i Clapham, London) er en engelsk låtskriver, musiker og plateprodusent. Mansfield produserte blant annet Hunting High and Low, a-has debutalbum. Han har også jobbet med band som After the Fire, Aztec Camera, Captain Sensible („Wot“), Naked Eyes, The B-52’s og Vicious Pink, samt artister som Mari Wilson, Miguel Bosé, Nick Straker og Ana Torroja. Gao Jian. Gao Jian (født i Shanghai) er en kvinnelig kinesisk diplomat, og var fra 2007 til 2009 Folkerepublikken Kinas ambassadør i Norge. Før Gao mottok utnevnelsen til Oslo-ambassadør, var hun tredjesekretær ved Kinas ambassade i Burma 1983–85, tilsvarende stilling ved ambassaden i Laos 1987–89, ansatt i Nord-Amerika-avdelingen i kinesisk UD 1989–95, og kanselliråd ved ambassaden i Washington, DC fra 1995 til 1999. Siden har hun hatt ulike lederstillinger i kinesisk UD i Beijing inntil hun ble utnevnt til sin første ambassadørpost i Oslo fra 2007. Folkets Dagblad (svensk avis). Folkets Dagblad var en venstresosialistisk, senere kommunistisk og til slutt pro-nazistisk morgenavis som utkom i Stockholm i 1916–1940 og 1942–1945 under forskjellige navn. Avisa ble grunnlagt i 1916 under navnet Politiken, av venstrefløyen i "Sveriges socialdemokratiska arbetareparti", og første nummer utkom 27. april samme år. Sommeren 1917 ble den organ for "Sveriges Socialdemokratiska Vänsterparti" (senere "Sveriges Kommunistiska Parti"), som ble dannet da venstrefløyen i partiet ble ekskludert, og fra 1917-1930 het avisa Folkets Dagblad Politiken. I 1929 ble kommunistpartiet splittet og avisa ble organ for det nye Socialistiska Partiet, og ble fra 1930 kalt Folkets Dagblad som forble navnet så lenge avisa utkom. Politiken ble først utgitt to, senere tre ganger per uke, og ble en dagsavis i 1917. Den nådde sine høyeste opplagstall tidlig på 1930-tallet med rundt 30 000 eksemplarer hver dag. Avisas politikk endret seg over årene, og under Nils Flyg endret "Folkets Dagblad," seg gradvis til en pro-tysk avis, og ga på slutten full politisk støtte til tyskerne i andre verdenskrig. Den utkom siste gang 30. august 1940. Sverige Sverige Akureyrarkirkja. Akureyrarkirkja er en luthersk kirke i Akureyri, nord på Island. Den ligger i sentrum av byen, på en ås. Den er tegnet av Guðjón Samúelsson, og stod ferdig i 1940. Akureyrarkirkja har et spesielt stort 3200-pipers orgel, en unik tolkning av korsfestelsen og et votivskip som henger ned fra taket. Skipet viser til den norrøne tradisjonen med å gi takkegaver for at Gud beskyttet ens kjære som reiste til sjøs. Det ugjennomsiktige vinduet i koret var tidligere i Coventry Cathedral i England. Lily the Pink. «Lily the Pink» er en engelsk sang. Komigruppen The Scaffold fra Liverpool spilte den inn. «Lily the Pink» ble utgitt på singlen Parlophone R 5734 18. oktober 1968. Den ble arrangert og dirigert av Mike Vickers. Produsent var Norrie Paramor. B-siden var «Buttons of Your Mind». Den er basert på folkesangen «The Ballad of Lydia Pinkham». På plateetiketten står det: Trad., arr: McGear, Gorman, McGough. «Lily the Pink ble en overraskelseshit» og lå på en førsteplass på den britiske singlelisten i desember 1968. Den lå på VG-lista i fem uker i 1969 med en åttende plass i to uker som beste resultat En annen versjon var uoffisiell regimentssang til the Royal Tank Corps på slutten av den andre verdenskrig. Den ble også en mindre hit i Nord-Amerika for The Royal Rovers og var hentet fra LP-platen «Tales to Warm Your Mind» (Decca) i 1969. Sangen har mange in-jokes. Flesteparten av dem har gått lytterne hus forbi. Linjen "«Mr. Frears has sticky out ears»" refererer til filmregissør Stephen Frears, som tidligere hadde arbeidet med The Scaffold. Linjen "«Jennifer Eckles has terrible freckles»" refererer til singlen "Jennifer Eckles" med The Hollies. Graham Nash fra The Hollies medvirker som backingvokalist på innspillingen. Det samme gjør Elton John og Jack Bruce (fra The Cream) spiller bassgitar. Norske versjoner. Freddie og Terje Mosnes har skrevet norske tekster. Innspillinger. På innspillingen til Nordre Sving Blandede Kor og Orkester er Kjell Karlsen oppført som opphavsmann. «Dr. E. Wang» lå åtte uker på VG-lista i 1969 med en fjerdeplass i én uke som beste resultat- «Bislett spesial» lå elleve uker på VG-lista i 1969 med en andreplass i fire uker som beste resultat. Francisco Javier Clavijero. Francisco Javier Clavijero (født 1731 i Veracruz i Mexico; død 1787 i Bologna i Italia) var en mexikansk katolsk prest, historiker og forfatter tilhørende jesuittordenen. Spansk utgave av første bind av pater Clavijeros hovedverk Hans historiske ti binds verk om det prekolumbianske Mexicos historie ble forfattet på spansk ("La Historia Antigua de México"), men ble først trykt i 1780/1781 på italiensk ("Storia Antica del Messico cavata da' Migliori Storici Spagnuoli, e da' Manoscritti, e dale Pitture Antiche degl' Indiani"). I dette verket tilbakeviser han en rekke påstander i to av samtidens andre historieverker av henholdsvis Cornelius Paw og Guillaume Raynal. Yahya Jammeh. Yahya Jammeh (født 25. mai 1965) er Gambias president siden 1996. Han tok makten i et militærkupp i 1994 da Gambias leder siden uavhengigheten, Dawda Jawara, ble styrtet. Jammeh ble valgt til president i et omstridt presidentvalg to år senere. I januar 2007 hevdet Jammeh at han kunne kurere AIDS og astma ved å bruke naturlige urter. Noen pasienter har sagt at de føler seg bedre med hans behandling, men han har også blitt kritisert for å bruke ikke-vitenskapelige metoder som har alvorlige konsekvenser. Jammeh har også blitt møtt med avsky i den vestlige verden med sin uttalelse om at han ville sørge for at alle homofile i Gambia vil "få hodet avhugget", og at lovene mot homoseksualitet skulle være mer restriktiv enn i Iran. Jammeh er kjent som en av de mest berømte homofobe i hele verden. Aksjon mot Atomkraft. Aksjon mot Atomkraft (AMA) er en norsk organisasjon som ble stiftet i 1974. Den var spesielt aktiv i midten av 1970-årene og frem til ca. 1978, da det var planer om å bygge kjernekraftverk i Norge. Aksjon mot Atomkraft oppstod i Osloområdet etter at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hadde presentert sine planer om lokalisering av atomkraftverk i 1973. De fleste aktuelle lokaliseringsstedene fikk sine lokallag, og AMA med Karl Georg Høyer i spissen ble etter hvert ledende i kampen mot innføring av kjernekraftanlegg i Norge. Da planene om innføring av kjernekraft ble foreløpig forlatt i 1978, ble AMA mindre synlig, men organisasjonen ble ikke formelt nedlagt. Karl A. Olsen. Karl Asbjørn Olsen (født 6. januar 1965 i Vestmanna) er en færøysk politiker (SF). Han er bachelor i nordisk språk og litteratur. Han var språkkonsulent og avdelingsleder innen offentlig administrasjon på midten av 1990-tallet, og senere foreleser og studieveileder ved høyskolene, hovedsakelig ved Føroya Handilsskúli i Kambsdalur. Olsen har vært borgermester i Vestmanna kommuna siden 1. januar 2005, og har sittet i kommunestyret like lenge. Olsen var en av Sjálvstýrisflokkurins kandidater til Lagtinget i 2008, og kom på 9. plass av 17 kandidater med 83 personstemmer. Claire Holt. Claire Rhiannon Holt (født 11. juni 1988) er en australsk skuespillerinne, best kjent for sin rolle i TV-serien. Personlig liv. Claire Rhiannon Holt ble uteksaminert fra Stuartholme skole i Toowong (Brisbane, Queensland) ved utgangen av 2005. Hun er glad i sport, og liker svømming og volleyball. I tillegg er hun en konkurransedyktig vannpolospiller og har svart belte i Tae-Kwon-Do. Som litt yngre likte hun å synge og var med i skolekoret. Hun liker det fortsatt. Claire Holt er en veldig aktiv, ung kvinne, men når hun ikke driver med idrett, liker hun å være med venner, shoppe, og er også glad i å spille piano og gitar, og å synge. Claires yndlingsfilm er Little Miss Sunshine. Nå for tiden bor Claire Holt i Los Angeles. Hun er nå aktiv som rollen Rebekah i The vampire diaries Merrafjellet. Merrafjellet er et fjell i Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1272 meter over havet og er det 16. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. VM i friidrett 1983 – Spydkast herrer. Øvelsen Spydkast herrer ved VM i friidrett 1983 ble avholdt i Helsingfors, Finland den 10. august (kvalifikasjon) og den 12. august (finalen). Norge var representert av Per Erling Olsen og han kom på 5. plass. Nobrinfjellet. Nobrinfjellet er et fjell i Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1259 meter over havet og er det 17. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Anthony Ervin. Anthony Ervin (født 26. mai 1981 i Burbank, California) er en amerikansk svømmer. Under Sommer OL 2000 i Sydney ble han den første afro-amerikaner på det amerikanske olympiske svømmelandslaget. Under disse lekene vant Ervin gullmedalje på 50 m fri, og en sølvmedalje på 4 x 100 m fri stafett. Olivier Panis. Olivier Panis (født 2. september 1966 i Oulins, Lyon) er en fransk racerkjører, mest kjent fra sin 10 år lange karriere som Formel 1-fører. Karriere. Som de fleste andre førere kjørte Panis gokart tidlig i sin karriere. Panis kjørte deretter i flere år i «junior»-serier, før han omsider fikk kjøre i det franske Formel 3, hvor han ble mester i 1991. Han havnet deretter i Formel 3000 hvor han vant mesterskapet i 1993. Da han var 27 år ble Panis i 1994 Formel 1-fører for det franske Ligier-teamet. Han debuterte i Brasils Grand Prix 1994, hvor han fullførte løpet på ellevte plass. Han oppnådde samme sesong en overraskende andreplass på Hockenheim, foran lagkameraten Éric Bernard, og avsluttet sesongen på 11. plass i førermesterskapet. Han fullførte alle løpene unntatt Frankrike. Han ble imidlertid diskvalifisert fra en niendeplass i Portugal for ulovlig skidblock-slitasje. I den påfølgende 1995-sesongen oppnådde han ennå en overraskende andreplass, denne gang i Australia, til tross for at han var to runder bak lederen Damon Hill, og han føyde også en handfull fjerdeplasser til sin merittliste, og var ved sesongslutt nummer 8 i førermesterskapet. Hans beste resultat, og den største overraskelsen, kom dog utvilsomt i Monaco i 1996. Panis startet helt nede på 14. plass, men men på den regnvåte og trange banen passerte han andre konkurrenter en etter en, blant annet Martin Brundle, Mika Häkkinen og Johnny Herbert. Da banen begynte å tørke opp gjorde han et meget godt timet pitstop og skiftet til slicksdekk. Han passerte Eddie Irvine og lå på tredjeplass da både Damon Hills Williams-Renault og Jean Alesis Benetton-Renault måtte gi opp på grunn av tekniske problemer. Kun 4 biler fullførte løpet (foruten Panis: David Coulthard, Johnny Herbert og Heinz-Harald Frentzen), og tross utfordringer fra Coulthard vant Panis løpet, som sluttet etter 75 av de planlagte 78 rundene på grunn av to-timers regelen. Panis' seier var Ligier-teamets første seier på 15 år (og deres siste), og det var den første seieren til en fransk fører i en fransk bil i Monaco på 66 år. Dette var imidlertid det eneste høydepunktet i hans 1996-sesong, da hans beste plassering ellers var en 5. plass i Ungarn. Panis hadde potensial til en stor sesong i 1997, da han kjørte for Alain Prost, som hadde kjøpt Ligier. På Bridgestone-dekk tok han dekkselskapets første pallplassering i Brasil. Han lå på en god andreplass i Argentina, men måtte imidlertid bryte løpet. Etter 6 løp lå han på tredjeplass i mesterskapet takket være ennå en pallplassering, med andreplass i Spania. Han lå an til å kunne vinne det løpet, men havnet i trafikk over syv runder, hvor han tapte over 6 sekunder til løpslederen Jacques Villeneuve. Sesongen hans fikk imidlertid en brå stopp da han i Canada brakk begge beina i en ulykke i høy hastighet, og han gikk på grunn av dette glipp av de neste syv løpene. Plassen hans i laget ble overtatt av Jarno Trulli, fram til han returnerte for de siste tre løpene i sesongen. Han kom på sjetteplass i Luxembourg, og til tross for at han gikk glipp av nesten halve sesongen endte han til slutt sesongen på niende plass i førermesterskapet med 16 poeng. Olivier Panis kjører for Prosts Formel 1-team i Montreal i 1998 1998-sesongen ble imidlertid elendig for Panis. Han klarte ikke en eneste poengplassering for Prost, delvis på grunn av en upålitelig bil. Den beste plasseringen var en niendeplass i Australia. Året etter fikk han kun to poeng, med sjetteplasser både i Brasil og Tyskland. Etter denne sesongen avsluttet han sitt forhold til Prost-teamet. Til tross for de vanskelige to forrige sesongene var Panis i betrakting som fører for Williams for 2000-sesongen, men han avslo for i stedet å være testkjører for McLaren. Dette hjalp Panis til å få vist seg fram for andre toppteam i F1, og for 2001-sesongen ble han fører for British American Racing (BAR). BAR var imidlertid ikke det toppteamet han hadde håpet på, og han endte på fjortende plass i mesterskapet begge sesongene han var der, med totalt 8 poeng. Hans høyeste plassering for BAR var fjerdeplassen i Brasil i 2001. Han avsluttet også debutløpet for BAR-teamet i Australia på fjerdeplass, men fikk en 20-sekunders tidsstraff for brudd på gulflagg-reglene og havnet med det på syvende plass. På grunn av dette oppnådde også Kimi Räikkönen å score sitt første poeng i F1. a> i Indianapolis, hans 150. Grand Prix. Panis forlot BAR til fordel for Toyotas racingteam i 2003. Han ble signert som fører og for å bidra med sin Formel 1-kunnskap og -erfaring både til teamet, som bare hadde en sesong tidligere, og til sin nye brasilianske lagkamerat Cristiano da Matta. De første resultatene viste forbedringer, delvis fordi de håndterte den nye en-rundes kvalifiseringen godt, men sluttresultatet var ikke mye forskjellig fra de foregående sesongene, ettersom han kom på femtende plass med 6 poeng. Panis ble hos Toyota også i 2004, som var hans tiende sesong i Formel 1. I oktober 2004 bekjentgjorde han at han hadde til hensikt å trekke seg tilbake fra racing etter Japans Grand Prix, og at han planla å fortsette for Toyota som testfører i 2005 og 2006. Før han sluttet var han med sine 37 år den eldste aktive føreren i F1. I 2004 scoret han igjen bare 6 poeng, før han til Brasils Grand Prix ble erstattet av sin brasilianske lagkamerat, testføreren Ricardo Zonta. Han var den nominerte tredjeføreren for Toyota i Frankrike i 2005, men dette var siste gang han deltok i konkurransesammenheng under en Grand Prix-weekend. Den 18. september 2006 annonserte Panis at han sluttet for godt i F1 for å kjøre innen andre typer motorsport. Hans siste tur som Formel 1-testfører fant sted på Jerez i Spania 14. desember 2006. Panis ble høyt ansett for sin dyktighet som fører. Han ble betraktet som en av de aller beste testførerne av blant andre Mika Häkkinen, som ble opprørt da Panis forlot McLarens testteam for å vende tilbake som fører på fulltid. Han returnerte til racing i 2008 med Oreca-teamet i Le Mans Series. Han har også arbeidet som konsulent for det franske A1 Grand Prix-teamet og har også deltatt i isracing i det franske Andros Trophy. Let's Call the Whole Thing Off. «Let's Call the Whole Thing Off» er en amerikansk sang med melodi av George Gershwin og tekst av Ira Gershwin, som ble skrevet til filmen "Skal vi danse" (1937), hvor den ble introdusert av Ginger Rogers og Fred Astaire som en del av deres feirede danseduett på rulleskøyter. Sangen er mest kjent for sin «You like tomathos» og «I like tomatos» samt andre vers som sammenlikner deres ulike regionale dialekter. «Let's Call the Whole Thing Off» lå rangert på en 34. plass på AFI's 100 Years... 100 Songs. Norsk versjon. Prima Vera skrev en humoristisk norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Grepa tolk». Den ble utgitt av Prima Vera på LP-platen "Brakara" (RCA Victor PL 40029) i 1978. På film. Versjonen med Ella Fitzgerald og Louis Armstrong ble anvendt i filmen "When Harry Met Sally". Fossum Idrettsforening (Skien). Fossum Idrettsforening er et norsk idrettslag, stiftet på Hoppestad stasjon 4. juli 1934. Geografi. Fossum IF Skien ligger 4 km nord for Skien sentrum og dekker området fra Mæla opp til Valebø/Modammen. Senter for medlemsmassen er Venstøp, Hoppestad, Limi og Gulset. Banene og klubbhuset ligger i flotte landlige omgivelser ved Hoppestadvegen. Historie. Fra stiftelsesåret i 1934 og frem til 1960 ble det drevet en allsidig virksomhet. Det var fotball, friidrett, ski og dame håndball på programmet i disse årene. I begynnelsen på 1960 årene vokste naboklubben Gjerpen seg veldig stor, noe Fossum merket godt, i tillegg var det liten rekruttering og mangel på aktive i området. Klubbens beste tiår var utvilsomt 1980 årene. Da ble det drevet godt på både dame og herre siden og i aldersbestemte klasser. Anlegget. Fossum stadion ble anlagt i 1946 og åpnet i 1948. Klubbhuset stod ferdig i 1956 og ble ombygd og utvidet i 1975. Alt dette med god støtte fra Løvenskiold. I dag fremstår anlegget som en moderne og tidsriktig arena for fotball. Vi har hovedstadion med kunstgress og 7-er kunstgressbane. En treningsbane med grus og en avlastningsbane med naturgress. Gjennom 1990-årene foregikk det en nesten kontinuerlig nybygging og oppgradering av anlegget. Klubben hadde et konfliktfylt forhold til naboen og hans virksomhet i 40 år. Organisasjonen. Fossum Idrettsforening heter i dag Fossum Ballklubb siden det bare drives med fotball. Den første store organisasjonsforandringen skjedde rundt 1960 da klubben kun hadde et fotballag igjen. Fotballgruppen og håndballgruppen blir selvstendige grupper under hovedforeningen fra 1974. Håndballen ble nedlagt i 1993. Fra år 2000 ble klubbnavnet forandret til Fossum Ballklubb. Så i 2009 ble det igjen behov for en hovedforening som i dag samarbeider tett med fotballstyret. Klubben har de siste 20 årene hatt en stabil medlemsmasse på gjennomsnittlig 450 personer. Damegruppe eksisterte fra 1957 til 1999. Klubben har 3 æresmedlemmer: Hermann Leopoldus Løvenskiold (1948), Einar Helleberg (1984), Viktor Arvesen (2009). Sportslig. Det er damefotballen Fossum er kjent for. De har vært toneangivende i Telemark siden starten i 1971 og frem til i dag. Den beste perioden var først i 1980 årene. Det bør også nevnes jentelagenes utrolige rekke av KM og cup triumfer siden 1990 og til dags dato. Klubben har ikke hatt senior herrelag de siste 3 årene. Pr i dag drives det veldig godt med både gutte og jentelag i alle aldere. Music for the Jilted Generation. "Music for the Jilted Generation" er et studioalbum fra The Prodigy. Det var bandets andre album, og ble sluppet ut 4. juli 1994. Det oppnådde førsteplass på UK Albums Chart. I Norge kom den inn på listene uke 29/2004 på en 19. plass og gikk ut uke 25/2005 på 37. plass. Platen oppnådde 12. plass i en uke, og var på listen tilsammen i 13 uker. Chescandinavia. Penya Chescandinavia er en offisiell supporterklubb for den spanske fotballklubben Valencia CF, den eneste sådan i Norden. Supporterklubbens hovedformål er å fremme interessen for Valencia CF samt kulturen i Valenciaregionen. Antallet medlemmer var i 2007 ca. 40 personer, hvilket gjorde klubben til et av Valencias største supporterklubber utenfor Spania. Historien. I 2003 startet det svenske nettstedet SvenskaFans en seksjon for Valencia med nyheter om klubben og et forum for diskusjon. Forumet vokste i popularitet, og i 2006 ble Foro Chescandinavia lansert som et frittstående forum for skandinaviske Valenciasupportere. Ut fra dette nettsamfunnet ble idéen om en supporterklubb født. Penya Chescandinavia ble stiftet 29. august 2007 i Borås, Sverige i forbindelse med Valencias Champions League-kamp mot IF Elfsborg. Tilstede på stiftelsesmøtet var daværende klubbledelse med president Juan Soler i spissen. Supporterklubben ble offisielt innviet i forbindelse med Valencias UEFA Cup-kamp mot Rosenborg i Trondheim 27. november 2008. Tilstede var Vicente Silla, daværende styremedlem i Valencia CF, og Jaume Part, president for Agrupació de Penyes (moderforeningen for Valencias supporterklubber). Navnet. Ordet "penya" er valenciansk (spansk: peña) og er en betegnelse på forskjellige typer sosiale klubber eller fellesskap. Chescandinavia er et ordspill på fotballagets kallenavn, det valencianske uttrykket "¡Ché!", og "Escandinavia", som reflekterer foreningens skandinaviske medlemsbase. Dekning i media. Supporterklubben har ved flere anledninger fått oppmerksomhet i spansk media, spesielt i forbindelse med Valencias kamper mot skandinaviske lag. Clinton (Oneida County, New York). Clinton er en landsby i Oneida County i delstaten New York, USA. Innbyggertallet ved folketellingen i 2000 var 1 952. Den er oppkalt etter George Clinton, den første guvernøren av staten New York. Den første bosetningen fant sted rundt 1787. Landsbyen Clinton, som er hjemsted for Hamilton College, er en del av byen Kirkland. Clinton var kjent som «skolelandsbyen» ("village of schools") på grunn av de mange privatskolene som fantes i byen på 1800-tallet. Moshé Feldenkrais. Moshé Pinchas Feldenkrais (født 6. mai 1904, død 1. juli 1984) var en israelsk fysiker og grunnlegger av Feldenkraismetoden, en metode utformet for å forbedre menneskers evner til å fungere ved å øke deres selvinnsikt gjennom bevegelse. Trapezius. Trapezius, trapesmuskelen eller kappemuskelen er en stor overfladisk muskel som strekker seg fra toppen av ryggraden/bunnen av kraniet og ned til starten av korsrygg-muskelen, som starter cirka midt på ryggen. Tifinagh. Tifinagh ⵜⵉⴼⵉⵏⴰⵖ() er en epigrafisk skrift som brukes av noen berberske folkeslag, blant annet tuaregene. Skriften kan stamme fra et eldre skriftsystem som ble brukt av berbere allerede i oldtiden, og kanskje var utviklet fra en skrift som ble brukt av fønikerne. Det siste er imidlertid en teori som savner dokumentasjon. Tifinagh har likhetstrekk med tegn i de nordiske bronsealderhelleristningene. Den engelske marinbiologen og (hobby)epigrafen Barry Fell (1917–1994) hevder i sin bok "Bronze Age America" fra 1982 at "tifinagh" ikke oppsto i Afrika, men i Skandinavia. Han mener at det tok form her under bronsealderen og ble bragt til Nord-Afrika av skandinaviske sjøfarende folk. Teoriene (og tolkningene) er imidlertid svært omstridte. Dr. David H. Kelley ved University of Calgary hevder at det er motsatt, at skandinavene trolig har hentet likheten med tifinagh-skrifta fra Nord-Afrika. Nordiske skrifteksperter har imidlertid vanskeligheter med å erkjenne de skandinaviske tegnene som skrift. I dag brukes ikke tifinagh så ofte, og bare noen få skoler benytter det i undervisningen. Mürzzuschlag. Mürzzuschlag er en by i delstaten Steiermark i Østerrike, i 2006 hadde byen en befolkning på 9 241 personer. Byen er kanskje mest kjent for å være fødested for den østerrikske nobelprisvinner i litteratur, Elfriede Jelinek, og flere av hennes bøker har blitt influert av byen. Mürzzuschlag har verdens største museum for ski og vintersport, byen har også flere andre interessante museum, blant annet et som viser en fin samling av damplokomotiver og annet jernbanemateriell. Det er også et museum dedikert til komponisten Johannes Brahms. Palaisk. Palaisk er et utdødd indoeuropeisk språk i Anatolia som er dokumentert i kileskrifttavler fra bronsealderens by Hattusa, hovedstaden til hettittene. Språkets navn på hettittisk er "palaumnili", eller «av folket fra Pala»; Pala lå antagelig nordvest for det hettittiske kjerneområdet, hvilket er nordvest av dagens Tyrkia. Regionen ble oversvømmet av kaskere på 1400-tallet f.Kr., et ikke-indoeuropeisk stammefolk fra fjellene i pontoske Anatolia mot Svartehavet. Det er antatt at palaisk døde ut i denne perioden. Alt hva som kjennes om språket er kun fra CTH 750-754 fra Emmanuel Laroches katalog av hettittiske tekster, foruten hettittiske tekster andre steder som siterer avsnitt på palaisk i referanse til guden Zaparwa (hettittisk Ziparwa); totalt sett 21 avsnitt. Av rene palaiske tekster utgjør CTH 750 en redegjørelse av en festival for Zaparwa, og CTH 752 referer til et annet religiøst ritual. I tillegg til Zaparwa dyrket de som snakket palaisk også en himmelgud ved navn Tiyaz (luvisk: Tiwaz). Palaisk er en rimelig typisk eksempel på et indoeuropeisk språk. Gammelhettittisk (av rundt 1600 f.Kr.) har genetivendelse i entall "-as", sammenlign med urindoeuropeisk "*-os". Luvisk benyttet isteden "-ssa" som adjektivisk endelse. Palaisk ved den nordlige grensen av dem begge, som senere hieroglyfisk luvisk, har både en "-as"-genetiv og en "-asa"-adjektivisk endelse. Palaisk viser også samme kjønnsskille som i hettittisk, og har tilsvarende former for pronomen. Det er derfor antatt at palaisk tilhører de anatoliske språkene, men om det er et søsterspråk til gammelhettittisk eller hieroglyfisk luvisk er ukjent. VM i friidrett 1983 – Spydkast damer. Øvelsen Spydkast damer ved VM i friidrett 1983 ble avholdt i Helsingfors, Finland den 12. august (kvalifikasjon) og den 13. august (finalen). Norge var ikke representert i øvelsen. VM i friidrett 1987 – Diskoskast herrer. Øvelsen Diskoskast herrer ved VM i friidrett 1983 ble avholdt i Roma, Italia den 3. september (kvalifikasjon) og den 4. september (finalen). Norge var representert av Knut Hjeltnes og Svein Inge Valvik i øvelsen. Ingen av dem kvalifiserte seg til finalen. Eksterne lenker. Diskos h Ulf Stockinger. Ulf Stockinger (født 1925) er en tidligere norgesmester i turn og tidligere direktør ved Aker universitetssykehus. Ulf Stockinger er oldebarn av Joseph Stockinger som i tin tid stiftet Christiania Turnforening (1855) og Arendal Turnforening (1857). Ulf avduket bysten av sin oldefar på Kanalplassen i Arendal 17. mai 2000. Ulf ble norgesmester i turn for menn, klasse B, i 1947. Under nordisk mesterskap i København i 1955 ble han beste nordmann med en 14. plass. Gary Hall jr.. Gary Hall jr. (født 26. september 1974 i Cincinnati, Ohio) er en amerikansk svømmer. Han deltok på det amerikanske olympiske svømmelandslaget under sommer OL i 1996, 2000 og 2004. Han har blant annet vunnet fem gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer i OL, samt to gull- og tre sølvmedaljer i VM. Ben E. King. Ben E. King i 2006 Ben E. King (født Benjamin Earl Nelson, 28. september 1938 i Henderson i Vance County i Nord-Carolina) er en soul-sanger fra USA. Han er kanskje best kjent som sanger og medkomponist av hiten «Stand by Me», og som en av hovedsangerne i vokalgruppa The Drifters. I 1958 blei Nelson med i doo-wop-gruppa "The Five Crowns". Seinere samme år førte en uenighet i The Drifters til at manageren deres gav heile gruppa sparken – og erstatta den med fire av medlemmene av "The Five Crowns". Nelson var med å skrive den første hiten den nye besetninga hadde, «There Goes My Baby» (1959). Han var også førstesanger på «Save the Last Dance for Me», «Dance With Me», «This Magic Moment», «I Count the Tears» og «Lonely Winds». I alt spilte han inn ti sanger med The Drifters. I 1960 forlot han gruppa på grunn av økonomiske uoverensstemmelser med manageren George Treadwell. Han satte nå i gang en solokarriere under navnet Ben E. King. Hans første hit var «Spanish Harlem» (1961), fulgt av «Stand by Me». Disse to (pluss «There goes my baby») finnes på Rockens æresgalleris liste over 500 sanger som har forma rock and roll. «Stand by Me» er også utpekt som en av «århundrets sanger» av plateindustrien i USA (Recording Industry Association of America). Andre kjente sanger med King er «Don't Play That Song (You Lied)» (coverversjon ved Aretha Franklin på 1970-tallet), «Amor», «Seven Letters», «How Can I Forget», «On the Horizon», «Young Boy Blues», «I (Who Have Nothing)», «First Taste of Love», «Here Comes the Night», «Ecstasy», «That's When It Hurts», «Down Home», «River of Tears», «Do It in the Name of Love» og «It's All Over». Sommeren 1963 hadde King slageren «I (Who Have Nothing)». Denne er seinere sunget av stjerner som John Lennon, Shirley Bassey, Tom Jones, Sylvester James, U2, Bruce Springsteen, Jedi Mind Tricks og American Idol-deltakeren Jordin Sparks. Fra rundt 1965 begynte britiske popgrupper å dominere hitlistene. King hadde imidlertid fortsatt gode plasseringer på rhythm-and-blues-listene, for eksempel med «What is Soul?» (1967) og «Supernatural Thing, Part 1» (1975). I 1986 kom ei nyinnspilling av «Stand by Me» i forbindelse med at låten blei brukt i filmen med samme navn. I 1990 spilte King, Bo Diddley og Doug Lazy in en rap-utgave av «The Book of Love», som "The Monotones" hadde hatt en hit med i 1958. Innspillinga blei brukt i en film med samme navn. I 1998 kom barneplata «I Have Songs In My Pocket», som fikk flere priser. King var gjest hos David Letterman i 2007, og han sang da «Stand by Me». Diskografi. Tall bak utgivelsesåret angir beste listeplassering i USA (US) (evt på rhythm-and-blues-lista) og Storbritannia (UK). I 1987 var «Stand By Me» inne på den norske VG-lista ei uke (9. plass). Kilder. Artikkelen er i hovedsak basert på på engelsk Wikipedia (per 8. august 2009). Venstres Hus. Venstres Hus, populært kalt Skeiva, holder til i Møllergata 16 i Oslo, og inneholder blant annet kontorer for partiet Venstre, samt kafé og restaurant. Husets historie. Selskapet Venstres Hus ble startet på denne adressen i mai 1920, og har siden vært samlingssted for partiet Venstre. Den opprinnelige bygården var fra 1863, og var tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull. Huset ble sprengt under en sabotasjeaksjon mot Borgervaktkontoret 26. desember 1944. Nåværende bygning ble tegnet av arkitekt Knut Knutsen og ble innviet i 1954. Møtelokalene har gjennom årene i tillegg til partiets egen virksomhet vært leid ut til ulike arrangementer. Salen, med scene, ble fra 1960-årene brukt både til konserter og diskotek. Fra 16. mai 1967 og året ut holdt showsenteret Poppy Club til på Venstres Hus med klubbkvelder to ganger i uka. Venstres Hus var heleid av partiet Venstre inntil partiet havnet i en gjeldssituasjon etter den mislykkede valgkampen i 1989. Eiendommen ble i 1994 overført til Stiftelsen Venstres Hus, som driver eiendomsselskapet Venstres Hus AS. Virksomhet. Venstres Hus AS driver i bransjene "Utleie av egen fast eiendom" og "Eiendomsforvaltning" og ble registrert som aksjeselskap i Brønnøysundregistrene i februar 1989. Selskapet er heleid av Stiftelsen Venstres Hus. Venstres Hovedorganisasjon (VHO), Unge Venstre og Oslo Venstre disponerer sammen kontorer og møtelokaler i bygningens 2. etasje. Kontorene i etasjene over er utleid til en rekke offentlige etater, blant annet Statens Byggtekniske Etat, Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) og Oslo Kommune – Overformynderiet. I 1. etasje holder Sanias Frisør og restauranten og kafeen Kjøkken og Bar til, mens M16 Bingo har lokaler i underetasjen. Ledelse. Venstres Hus AS har registrert to ansatte. Bedriftens ledelse består i 2009 av daglig leder Nils Gunnar Dietz og styreformann Helge Reidar Strøm. Johannes Sørhaug er registrert som styreleder i Stiftelsen Venstres Hus. Chuck Burgi. Chuck Burgi (født 15. august 1952 i Montclair i New Jersey) er en amerikansk trommeslager, mest kjent som medlem av hard rock-bandet Rainbow i 1983 og 1984. Med Rainbow var han med på å spille inn albumet "Bent out of Shape" i 1983, og spilte også på den påfølgende turneen der fire av låtene ble spilt inn og utgitt på konsertalbumet "Finyl Vinyl". Han forlot Rainbow i 1984, da Ritchie Blackmore oppløste bandet for å være med på gjenforeningen av Deep Purple. Burgi har også spilt sammen med blant andre Al Di Meola, Hall and Oates, Blue Öyster Cult, Meat Loaf, Enrique Iglesias, Bon Jovi, Billy Joel og Diana Ross. Han spiller for tiden i Billy Joels band. Matt Grevers. Matthew Grevers (født 26. mars 1985 i Lake Forest, Illinois) er en amerikansk svømmer. Han er mest kjent for sin sølvmedalje på 100 m rygg, samt at han var med på å vinne gull på 4x100 m fri og 4x100 m medley for USA under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hans Christian Henriksen. Hans Christian Henriksen (1909–1983) ledet Den norske Amerikalinje fra 1948 til 1973. Han var sønn av Gustav Henriksen. Winfield Scott. Winfield Scott (13. juni 1786 – 29. mai 1866) var en amerikansk general og tapende presidentkandidat for Whigpartiet i 1852. Han var kjent som «Old Fuss and Feathers» og «Grand Old Man of the Army», og han en lengre karriere som general enn noen andre i USAs historie. Mange historikere regner ham som den dyktigste amerikanske kommandanten i sin tid. I løpet av den femti år lange karrieren, ledet han styrker i 1812-krigen, den mexicansk-amerikanske krig, Black Hawk-krigen, andre seminolekrig og i en kort stund den amerikanske borgerkrigen. Han kom opp med Unionens strategi kjent som Anakonda-planen som ble brukt for å beseire Konføderasjonen. Han tjenestegjorde som øverstkommanderende for US Army i 20 år, lenger enn noen andre innehaver av embetet. Han var nasjonalhelt etter krigen mot Mexico og tjenestegjorde som militærguvernør i Mexico by. Han hadde så stor respekt at Whigpartiet kastet sin egen sittende president, Millard Fillmore, for å nominere Scott som presidentkandidat i valget i 1852. Scott tapte for demokraten Franklin Pierce, men forble en populær nasjonal figur. Han ble midlertidig forfremmet til generalløytnant og ble dermed den første amerikaner siden George Washington som hadde denne graden. Tidlig liv. Winfield Scott ble født på familieplantasjen «Laurel Branch» i Dinwiddie County nær Petersburg. Han ble utdannet ved College of William & Mary og var advokat og korporal i kavaleri-militsen i Virginia før han fikk verv som kaptein i artilleriet i 1808. Scotts tidlige år i hæren var urolige. Han ble suspendert for ett år etter en krigsrett for ulydighet etter å ha kritisert sin general, den feige og korrupte James Wilkinson. 1812-krigen. Oberstløytnant Scott fikk under 1812-krigen kommandoen for en amerikansk landgangsstyrke midt i slaget ved Queenston Heights, i dagens Ontario-provins i Canada, i oktober 1812, men ble tvunget til å overgi seg etter at medlemmer av New York-militsen nektet å krysse grensen inn i Canada til støtte for invasjonen. Året etter ble Scott løslatt i en fangeutveksling. Han dro tilbake til Washington, DC, for å legge press på senatet for å straffe britiske krigsfanger som hevn på den britiske henrettelsen av tretten amerikanske krigsfanger av irsk opprinnelsen som ble tatt ved Queenston Heights. Britene regnet dem som britiske undersåtter og forrædere. Senatet skrev vedtaksforslaget på Scotts oppfordring, men president James Madison nektet å gjennomføre det da han mente at henrettelse av krigsfanger var uverdig for en sivilisert nasjon. Oberst Scott planla og ledet erobringen av Fort George i mai 1813 på den canadiske siden av Niagara-elva. Operasjonen som brukte landganger over Niagara og på kysten av Ontariosjøen, tvang britene til å oppgi fortet. Det var en av de best planlagte og gjennomførte operasjonene i krigen. Scott ble forfremmet til midlertidig brigadegeneral i mars 1814. Han ledet den første brigaden til den amerikanske hæren i Niagara-felttoget i juli 1814 og vant en betydelig seier i slaget ved Chippewa. Han ble såret under det blodige slaget ved Lundy's Lane sammen med den amerikanske kommandanten, generalmajor Jacob Brown og den britisk/canadiske kommandanten, generalløytnant Gordon Drummond. Scotts sår fra Lundy's Lane var så alvorlige at han ikke kom tilbake i aktiv tjeneste i resten av krigen. Scott fikk kallenavnet «Old Fuss and Feathers» for at han insisterte på militær oppførsel og disiplin i den amerikanske hæren som for det meste bestod av frivillige. I sine egne felttog foretrakk general Scott å bruke en kjerne av regulære soldater når det var mulig. Scott bekymret seg kontinuerlig for sine menns velferd, noe som førte til en tidlig krangel med general Wilkinson over en helseskadelig bivuakk. Det viste seg at den befant seg på grunn som Wilkinson eide. Under et tidlig utbrudd av kolera på en post under hans kommando, var Scott den eneste offiseren som personlig ble værende for å pleie de innrullerte rammede mennene. Underkjennelse og tårenes sti. Under administrasjonen til president Andrew Jackson samlet Scott styrker til bruk mot staten Sør-Carolina i underkjennelseskrisen. Hans taktfulle diplomati og bruken av hans garnison i å slukke en storbrann i Charleston bidro til å dempe krisen. Scott erstattet John Wool som kommandant for de føderale styrkene i Cherokee-nasjonen i 1832. Andrew Jackson var uenige i høyesterettens syn på cherokeenes rett til selvstyre. Jackson overbeviste i 1835 en minoritetsgruppe av cherokeer til å signere New Echota-traktaten. Scott overtok kommandoen over «Army of the Cherokee Nation» med hovedkvarter i Fort Cass og Fort Butler i 1838 på ordre fra Jackson. President Martin Van Buren som hadde vært Jacksons utenriksminister og senere visepresident, beordret så Scott til å tvangsforflytte alle cherokeer som enda ikke hadde flyttet vestover i henhold til traktaten. Scott ankom New Echota i Cherokee-nasjonen den 6. april 1838, og han delte nasjonen umiddelbart i tre militærdistrikter. Han satte 26. mai som starten for den første fasen i fjerningen. Denne første fasen involverte senere cherokeene i Georgia. Han måtte bruke 4000 militsmenn istedet for regulære soldater fordi de regulære soldatene ikke hadde kommet som lovet. Scott foretrakk derimot regulære som i motsetning til militsmenn ikke forsøkte å berike seg på fjerningen. Noen av militsmennene hadde f.eks. allerede gjort krav på cherokeers eiendommer. I en biografi om Scott, nevner Eisenhower hvordan Scott ikke var entusiastisk for fjerningen av cherokeene og var til og med bekymret for rettferdigheten i det. De moralske implikasjonene i Van Burens politikk (og til hans forgjenger, Jackson) gjorde ikke ordrene hans enkle. Men som offentlig tjenestemann, riktignok ikke et valgt embete, måtte han følge ordre. Alt han kunne gjøre var å forsikre seg om at cherokeene ble behandlet skikkelig. I sine instruksjoner til militsmennene minnet han dem om at hardhendt og grusom behandling ville være «forkastelig for generøs sympati i hele det amerikanske folk». Mange, som John Quincy Adams, var mot denne fjerningen og la skylden på «sørlige politikere og eiendomsspekulanter». Han gav også styrkene sine streng beskjed mot å skyte på flyktninger de kunne komme til å pågripe dersom de ikke «holder stand og gjør motstand». I tillegg ble han svært detaljert i å hjelpe de svake: «Hester eller ponnier bør brukes for å være cherokker som er for syke eller svake til å marsjere.» Også «spedbarn og eldre, sinnssyke og kvinner i en hjelpeløs tilstand» fortjener «særlig oppmerksomhet, som den modige og humane vil forsøke å hjelpe etter nødvendigheten i de forskjellige tilfellene.» Men Scotts gode intensjoner var ikke nok til å beskytte cherokeene fra forferdelige overgrep, særlig fra det «lovløse uorganiserte som fulgte i hælene på soldatene for å rane og plyndre.» På slutten av den første fasen av fjerningen i august 1838, hadde 3000 cherokeer forlatt Georgia og Tennessee og dratt til Indianerterritoriet, men ytterligere 13 000 forble i sine leirer. Takket være innblandingen til John Ross i Washington, ville disse cherokeene, sier Eisenhower, reise «på egen hånd, ubevæpnet og fri fra overoppsynet til militsmenn eller regulære soldater.» Selv om hvite entreprenører, dampskipeiere og andre som tjente på å skaffe mat og tjenester for regjeringen protesterte, nølte ikke Scott med å utføre denne nye politikken til tross for den avgåtte Andrew Jacksons krav til statsadvokaten om at Scott skulle erstattes av en annen general og Ross bli arrestert. I løpet av noen måneder hadde alle cherokeer i Nord-Georgia, Tennessee og Alabama som ikke kunne flykte, blitt tatt til fange eller drept. Cherokeene ble samlet sammen og holdt i innhengninger med lite mat og plaget av rotter, ifølge noen rapporter. Menig John G. Burnett skrev senere at «fremtidige generasjoner vil lese og fordømme hendelsen, og jeg håper virkelig at ettertiden vil huske at menige soldater som meg selv, og som de fire cherokeene som ble tvunget av general Scott til å skyte en indianerhøvding og hans barn, måtte utføre ordrene fra våre overordnede. Vi hadde ikke valg i saken.» Over 4000 cherokeermenn, kvinner og barn døde i denne inngjerdingen selv før de startet reisen vestover. Da de første gruppene som ble drevet vestover døde i stort antall i varmen, bønnfalte cherokeene Scott om å utsette den andre fasen av fjerningen til etter sommeren, noe han gjorde. Fast bestemt på å følge dem som en observatør, forlot Scott Athens den 1. oktober 1838 og reiste med den første gruppen på tusen mennesker, inkludert både cherokeer og svarte slaver, så langt som til Nashville hvor han fikk klare ordrer om å reise tilbake til Washington for å ta seg av problemer på den canadiske grensen. Fjerningen av cherokeene ble senere kjent som Tårenes sti. I et nytt oppdrag hjalp han til med å dempe spenningen mellom embetsmenn i staten Maine og den britiske-canadiske provinsen New Brunswick i den uerklærte og ublodige Aroostook-krigen i mars 1839. Scott ble utnevnt til generalmajor som da var den høyeste graden i US Army, og øverstkommanderende som et resultat av sin suksess. Han tjenestegjorde i denne stillingen frem til 1861. Den mexicansk-amerikanske krig. General Winfield Scott i slaget ved Veracruz. Under den mexicansk-amerikanske krig ledet Scott den sørlige av de to amerikanske hærene. Zachary Taylor ledet den nordlige arméen som bestod av militsmenn og frivillige. Scott og hans regulære soldater gikk i land ved Veracruz, hjulpet av en av hans stabsoffiserer, kaptein Robert E. Lee, og kanskje inspirert av William H. Prescotts "History of the Conquest of Mexico", fulgte han den omtrentlige ruten som Hernán Cortés brukte i 1519 og angrep Mexico by. Scotts motstander i dette felttoget var den mexicanske presidenten og generalen Antonio López de Santa Anna. Til tross for høy varme, nedbør og vanskelig terreng, vant Scott slagene ved Cerro Gordo, Padierna, Churubusco og Molino del Rey. De angrep så fortet Chapultepec den 13. september 1847. Byen overgav seg etterpå. 72 menn fra den mexicanske St. Patrick-bataljonen som bestod av amerikanske desertører som hadde sluttet seg til den mexicanske hæren, ble tatt til fange under Churubusco og ført til Scott, hadde han et stort problem. Straffen for desertering i krig var død ved hengning. Scotts hær stod fremdeles ovenfor en farlig fiende og mulige opprør, derfor førte han fangene frem for krigsretten. Eisenhower sier at mennene ble stilt for retten i to grupper. Rettssakene ble gjennomført rettferdig av midlertidig oberst John Garland og oberst Bennet Riley. På grunn av at alle mennene ble tatt med mexicanske uniformer, ble de funnet skyldig og dømt til hengning. Scott var derimot bekymret for den raske kjennelsen. På den andre siden ønsket ikke Scott å fremmedgjøre den mexicanske opinionen som nå hadde gjort desertørene til nasjonalhelter. Han visste også at desertørene var irskfødte katolikker som hadde desertert Taylors militshær på grunn av at de skal ha følt seg dårlig behandlet av dem og hadde vært vitner til overgrep «nok til å få himmelen til å gråte» mot mexicanske katolikker. På den andre siden følte Scott også at han måtte gjøre noe for å rettferdiggjør rettssakene og dommene. Han hadde aldri mistet interessen for lovgivning fra sine tidlige dager, og han konkluderte med at noen fortjente mindre straff og satt derfor oppe om nettene i forsøk på å finne unnskyldninger for å unngå den universelle gjennomføringen av den strengeste straff. Til slutt godkjente han dødsstraff for 50 av de 72 San Patricios, men benådet senere fem og reduserte straffen for 15 andre, inkludert lederen, sersjant John Riley. Dette gjorde at resten av dem skulle henrettes, seksten av dem ble hengt den 10. september 1847 mens Scott planla sitt angrep på Mexico by, fire andre dagen etter, og resten ble overført til oberst William Harney for henrettelse ved et senere tidspunkt. Eisenhower bemerker at Harney brukte oppfinnsomheten sin til å gjøre opplevelsen så forferdelig som mulig. Derfor, da dagen kom, plasserte han hver desertør på en muldyrkjerre med et rep rundt nakken som var festet til en felles galge. Så, under slaget ved Chapultepec, akkurat idet det amerikanske flagget skulle til å stige over murene på den mexicanske festningen, beordret han bødlene om å gi muldyrene et piskeslag, noe som fikk dyrene til å hoppe fremover og etterlot desertørene i løse lufta. Noen hevder at dette gav enda et plett på Scotts rulleblad, siden tilfellet brøt tallrike regler for krig. Men Eisenhower tillegger hendelsen Harney. Under politiske intriger senere i livet ignorerte Scott åpent at denne hendelsen noen gang skjedde og erklærte at «ingen [ire]... skal noen gang ha vendt ryggen sin mot fiende eller venn.» Han ble avholdt av mxicanske sivile og amerikanske myndigheter som militærkommandant i Mexico by, først og fremst på grunn av hans psifiserende politikk og rettferdighet. Da han innførte sin unntakstilstand i Mexico for å forhindre plyndring, voldtekt, mord osv.), ble alle som forbrøt seg mot denne, både mexicanere og amerikanere, behandlet likt. Bortsett fra hans militære karriere, førte Scotts forfengelighet og hans korpulense til en fengende frase som skulle hjemsøke ham i resten av hans politiske liv. I et brev skrevet til krigsminister William Marcy hvor han klaget om delingen av kommandoen mellom ham og general Taylor, hevdet han at han hadde akkurat reist seg «omtrent kl. 18.00 idet jeg satte meg for hastig å spise suppe». Polk-administrasjonen ønsket å sabotere Scotts rykte og publiserte brevet, og frasen dukket opp i politiske tegninger og folkesanger i resten av hans liv. Et annet brev fra Scott til Marcy bemerket Scotts ønske om ikke å «ha et bål i sin rygg (fra Washington) mens møtte et bål foran fra mexicanerne». Et annet eksempel på Scotts forfengelighet var hans reaksjon på å tape i sjakk mot en ung gutt fra New Orleans som het Paul Morphy i 1846. Scott taklet ikke sitt nederlag for det åtte år gamle sjakkgeniet særlig godt. Disse er selvfølgelig mindre svakheter ved siden av Scotts anerkjente militærkarriere for sitt land. Da seierherren i slaget ved Waterloo, hertugen av Wellington, hørte at Scott hadde lyktes mot alarmerende odds i å ta Mexico by, utropte han Scott til «den største nålevende general.» Winfield Scott omtrent på den tiden da han stilte til valg som presidentkandidat. Politikk. "The Game-cock & the Goose", en whigtegning som favoriserte Winfield Scott. Scotts rykte som slaverimotstander undergravde hans støtte i sør, mens partiets plattform for slaveri ødela støtten i nord, og Scotts motstander var en mexicansk-amerikansk krigsveteran også. Pierce ble valgt i en overveldende seier og etterlot Scott med valgmannsstemmene i Massachusetts, Vermont, Kentucky og Tennessee. Til tross for hans nederlag i valget var Scott fremdeles en svært populær nasjonalhelt. Scott ble i 1855 gjennom et spesialvedtak i kongressen gitt midlertidig forfremmelse til generalløytnant, noe som gjorde ham til den andre i amerikanske militærhistorie, etter George Washington, som hadde denne graden. Scott reiste i 1859 til Pacific Northwest for å avslutte en krangel med britene over San Juan Island som hadde eskalert til den såkalte grisekrigen. Den gamle generalen etablerte et godt forhold til britene og klarte å inngå en fredelig resolusjon. Borgerkrigen. Tegning fra 1861 av Scotts «Anakonda-plan» for å knuse Sørstatene. Den eldre Scott visste at han ikke var i stand til å gå ut i aktiv krigføring som Unionens øverstkommanderende i begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen. Han var for stor til å stige opp på eller ri hesten sin. Han tilbød kommandoen over den føderale hæren til oberst Robert E. Lee. Men Virginia forlot Unionen i april 1861, og Lee trakk seg fra kommandoen over de føderale feltstyrkene som forsvarte Washington, D.C.. Den kommandoen ble overført til brigadegeneral Irvin McDowell. Han var født og oppvokst i Virginia, men Scott forble lojal ovenfor nasjonen han hadde tjenestegjort for i nesten hele sitt liv og nektet å trekke seg da hjemstaten løsrev seg. Scott trodde ikke på at en rask seier var mulig for de føderale styrkene. Han laget en langtidsplan for å beseire Konføderasjonen ved å okkupere nøkkelområder som Mississippi-elva og nøkkelhavner ved Atlanterhavskysten og Mexico-gulfen, for så å bevege seg mot Atlanta. Denne Anakonda-planen ble latterliggjort i pressen. Men i grove trekk var dette strategien som Unionen faktisk brukte, særlig på den vestlige krigsskueplassen og den vellykkede marineblokaden av de konfødererte havnene. Den ble fortsatt i 1864 av general Ulysses S. Grant og utført av general William Tecumseh Sherman i hans Atlanta-felttog og Shermans marsj til havet. Scotts fysikk førte til tvil om hans utholdenhet. Han led av urinsyregikt og revmatisme og vekta hans hadde øket til over 135 kg, noe som førte til at det gamle kallenavnet «Old Fuss and Feathers» istedet ble «Old Fat and Feeble». Generalmajor George B. McClellan, feltkommandanten, var ulydig og ambisiøs. Politisk press fra McClellans støttespillere i kongressen førte til Scotts oppsigelse den 1. november 1861. McClellan etterfulgte ham deretter som øverstkommanderende. General Scott levde til å oppleve Unionens seier i borgerkrigen. Han døde ved West Point i New York og er gravlagt i West Point Cemetery. Ettermæle. Scott tjenestegjorde under samtlige presidenter Jefferson til Lincoln, totalt 14 administrasjoner, og var i aktiv tjeneste under 13 av dem, totalt 47 år i tjeneste. Historikerne rangerte ham høyt både som strateg og som kommandant på slagmarken. General Winfield Scott Hancock og flaggkommandør Winfield Scott Schley ble oppkalt etter general Scott. Scott som taktikker. Scott oversatte etter 1812-krigen flere napoleonske manualer til engelsk. På forespørsel fra krigsdepartementet punliserte Scott "Abstract of Infantry Tactics, Including Exercises and Manueuvres of Light-Infantry and Riflemen, for the Use of the Militia of the United States" i 1830 til bruk blant de amerikanske militsene. Scott skrev i 1840 "Infantry Tactics, Or, Rules for the Exercise and Maneuvre of the United States Infantry". Dette verket i tre bind var standard drillmanual for US Army frem til William J. Harddes "Tactics" ble publisert i 1855. General Scott var svært interessert i den profesjonelle utviklingen av kadetter ved US Military Academy. Bruderov. Bruderov beskriver en illegal handling, der en utfordrer røver, eller får bruden til å rømme med seg, like før ekteskapet skal inngås med en annen. Dette har nok særlig vært et tema rundt ufrivillige ekteskapsinngåelser, hvor enten omstendighetene, eller det forhold at foreldrene har arrangert ekteskapet, har ført til at jenta står i ferd med å bli giftet bort til en hun slett ikke ønsker å knytte seg til. Sosiale og seremonielle handlinger. Bruden lengst til høyre er kidnappet av de fire mennene i klyngen til venstre. Fotografi fra Sentral-Asia, cirka 1870. I enkelte kulturer er bruderovet imidlertid en del av selve ekteskapsritualet (rite de passage), hvor brudgommen på seremonielt vis må røve bruden fra hennes foreldre, og bryte hennes tidligere biologiske bånd til dem, for at hun skal inngå i nye sosiale og juridiske nettverk. For å vise sin grenseløse kjærlighet til datteren og gi lovnader om fortsatt vilje til beskyttelse og allianser, forsøker de, som del av et avtalt spill, å skjule henne og stride imot. Til sist blir den unnselige bruden «mot sin vilje» bortført, men hun kan jo også i virkeligheten ha vegret seg mot å forlate familien og tre inn i nye, ukjente slektsrelasjoner. Det rent seremonielle kan imidlertid virke så utaggerende at arrangementet i seg selv er istand til å minske noe av trykket som blir lagt på brudeparet. Eksogamiregler i indoeuropeiske samfunn. Det påstås at det i samfunn med overskudd av gifteferdige menn kunne oppstå en praksis med grove bruderov. Vi møter dette motivet i et meget berømt opphavssagn knyttet til Romas grunnlegger Romulus. Han skulle nemlig ha beordret det slik at hans egne menn, av mangel på kvinnfolk, fikk tillatelse til å tilrane seg kvinner fra nabostammensabinerne, for å ta dem til ekte og gjøre dem til hustruer for egne hushold og mor til deres barn. Da sabinerne senere rustet seg til krig mot romerne for å hevne ugjerningen, forteller legenden at kvinnene og barna stilte seg opp mellom hærene av fedre og brødre, på den ene siden, og deres egne ektemenn på den andre. Dermed klarte de å få avverget krigen. Under felttog og på sjøreiser er det som oftest snakk om stor mannsdominans, men det virker svært lite sannsynlig at det under normale samfunnsforhold skulle ha oppstått noe underskudd på kvinner. Det var helst den mannlige delen av befolkningen som det gikk hardest utover i krig og ved katastrofer. Derfor kan det meget vel være at den egentlige grunnen for romerne til å hente seg koneemner blant sabinere var at de overholdt de såkalt eksogame ekteskapsreglene, som nektet dem å gifte seg med kvinner innenfor egen stamme eller slekt. Georges Dumézil har i denne forbindelse sammenliknet sabinerkrigen med de mønstergyldige tildragelsene som finnes omtalt i de mytologiske fortellingene om striden mellom æser og vaner. Vanene representerer her fruktbarheten, som etter Dumézils skjema utgjør det siste stadium i hans trifunksjonelle hypotese, mens æsene står for både den juridiske og krigerske siden av samfunnsordningen. Ettersom fruktbarheten må til for å opprettholde systemet blir sabinerne (= vanene) gjennom bruderov innlemmet i samfunnet. De må nemlig nettopp på grunn av den underliggende eksogame ekteskapsordningen bli rekruttert annetstedsfra, utenfor egne slektskapsrelasjoner. Dermed må det hele kunne betraktes som et rent aetiologisk sagn, i det beskrivelsen av det opprinnelige system, gjennom gjenfortelling - og gjerne oversatt til fortellinger som er gode å tenke med eller huske - gir veiledning for de gjeldende ekteskapsmønstre i samfunnet både med hensyn til patrilokal residens og den patrilineære arverekken. (Se patriarkat). Vedrørende den krigsdempende og alliansebyggende forskjellen på eksogame og endogame ekteskapsforordninger har Claude Lévi-Strauss, gjennom en logisk modell, vist at dersom vedkommende valgte å inngå ekteskap med sin egen søster ville bli avskåret fra å få alliansepartnere, mens han ved å avtale et restriktivt søsterbytte med en annen bror kun fikk én alliansepartner. Våget han derimot å praktisere fritt konebytte kunne han oppnå både å få søsterens mann og i tillegg sin kones bror som alliansepartnere. Systemet forrykkes naturligvis av antallet brødre kona har og søsteren får, men i teorien peker resonnementet på en statistisk kjennsgjerning. Etter nordgermansk rettspraksis kunne brudgommen dessuten på legalt vis røve med seg bruden dersom tiden for bryllupet trakk ut og det allerede var betalt brudegaver til hennes pårørende, og hun selv hadde mottatt forloverens føringskurv på vegne av den tilkomne ektemaken. Som motiv innenfor folkediktningen. Motivet er stadig blitt behandlet i folkediktningen, og forekommer som en egen kategori blant de naturmytiske sagnene, hvor det er de underjordiske (huldrekallen) som forsøker å lure til seg gifteferdige gjeterjenter som sitter alene på setra med glitter og stas. Det utgjør også en stor gruppe innenfor riddervisene, hvor mange fremstillinger kretser omkring forsmådde friere og bortkomne forloveder som i siste øyeblikk dukker opp for å rive til seg bruden og kreve sin rett til å ekte henne. En av de mest kjente middelalderballadene i Norge er Falkvor Lommansson, som er basert på en historisk hendelse, i det den svenske adelsmannen Folke Lagmannson i mars 1288 røvet Ingrid Svantepolksdotter (omtalt som Vendelin i balladen). Hun var forlovet med danskekongens rådgiver, David Torsteinsson, men må ha blitt bortført med fullt viten og vilje. De unge rømte nemlig til Bergen og søkte beskyttelse ved Det norske hoff. Bruderovet førte til at brødrene til Falkvor ble fengslet, og broren Karl, som også hadde hjulpet til med å utføre bruderovet, ble halshugd for sin medvirkning til ugjerningen. Den svenske folkeviseforskeren Sverker Ek har på tilsvarende vis gått inn i det historiske og folkloristiske kildegrunnlaget for bruderovsvisene. Skildringen av Elin Sverkersdotter som ble røvet bort fra Vreta kloster, skal ikke bare være det eldste kjente tilfellet av bruderov på svensk mark, men skal også ha ledet til at den «tidligaste brudrovsvisa» i Sverige ble til. I blant kunne adelsdamer av politiske hensyn eller med tanke på arv bli plassert i klostre, for at slektninger kunne få manipulere med rikdommene i ro og mak. I slike tilfeller kunne avtalte bruderov være en løsning, slik at hun gjennom ekteskapet kunne få råderett over sin rettmessige eiendom. Bortrøvede kvinner er også noe som utelukkende hører hjemme blant overklassen. I mange strøk av landet nøyde ungdom av den lavre klasser seg med å ordne opp i sine mellomværende gjennom nattefrieri! Anvendt i kunstdiktningen. En av de mest berømte fortellinger om bruderov er nok den som dikteren Henrik Ibsen har skapt i lesedramaet "Peer Gynt", hvor tittelfiguren stjeler bruden fra bryllupet på Hæggstad Gaard og klatrer opp fjellsiden med henne hengende over nakken som en slaktet gris. Etter først å ha forført Ingrid går han lei og vil ikke ha noe mer med henne å gjøre. For ham talte bare Solveig, og for ham gjaldt det bare å få vist at han hadde draget og var i stand til å bedra dem alle. Etter handlingen blir Peer fredløs i bygda. Ingrid: Lokke først, – og saa forskyde! Peer Gynt: Og hvad Kaar har du at byde? Ingrid: Hæggstad Gaard og mere till. Peer Gynt: Har du Salmebog i Klædet? Holder du din Moer i Stakken? Svar! Peer Gynt: Gik du till Presten Peer Gynt: Har du Blygsel over Øjet? Kan du nægte, naar jeg beer? Ingrid: Kors: jeg tror, hans Vid er fløjet –! Peer Gynt: Blir der Helg, naar en dig ser? Svar! Peer Gynt: Hvad er saa Resten! (vil gaa.) Ingrid (træder ivejen): Ved du, det er halsløs Daad, Ingrid: Du kan vinde Gods og Ære, Ingrid: (brister i Taarer). O, du lokked –! Ingrid (truende): Ja, men Boden blir dig dyr! Peer Gynt: Dyrest Bod faar kaldes billig. Ingrid: Staar du fast ved dit? Ingrid: Godt; saa se da, hvem som vinder! (gaar nedover.) Peer Gynt (tier en Stund; med et skriger han:) Djævlen staa i alt, som minder! Også i ungdomsdramaet "Olaf Liljekrans" har Ibsen berørt temaet, i det foreldrene ønsker å arrangere et økonomisk ekteskap. Bruden Ingeborg rømmer her avsted med hennes egen gårdsgutt, Hemming, mens Olaf får ta ansvar for «fjeldfuglen» Alfhild, som han er blitt forelsket i. Bruderovet er også blitt en yndet filmklisjé. I utallige filmer dukker den forsmådde frier opp i det avgjørende sekund, og gjennom bedende øyne, voldsomme handlinger, eller andre overtalelseskunster, får bruden til å svare nei på prestens spørsmål om å gifte seg med den som står ved hennes side, og styrter avsted med inntrengeren, hennes tidligere likevel ikke helt slukkede flamme. Arctic View. Arctic View er et utkikkspunkt og serveringssted ytters på Havøya i Måsøy kommune i Vest-Finnmark. Stedet ligger 5 km nordvest fra Havøysund. På vei til Arctic View kjører man gjennom vindmølleparken som ble bygget av Norsk Hydro. Her på kanten av Barentshavet har man utsikt over hele Vest-Finnmark, og det er et yndet utkikkspunkt for midnattssola. Anlegget eies av Måsøy kommune, og er et prosjekt i samarbeid mellom Måsøy kommune, Arctic Wind, Repvåg Kraftlag og NCC. Amanda Beard. Amanda Beard (født 29. oktober 1981 i Newport Beach, California) er en amerikansk svømmer og modell. Hun deltok for det amerikanske svømmelandslaget under OL i 1996, 2000, 2004 og 2008, hvor hun har vunnet totalt syv medaljer. Hun har også syv medaljer, hvorav en gullmedalje, i VM i kortbane- og langbanesvømming. Som modell, har hun blant annet en opptreden i "FHM", 2006 utgaven av "Sports Illustrated Swimsuit Edition", og hun poserte naken for juliutgaven av "Playboy Magazine" i 2007. Society for Worldwide Interbanking Financial Telecommunications. Society for Worldwide Interbanking Financial Telecommunications (SWIFT) er et internasjonalt betalingsnettverk for overføring av penger mellom banker som ikke er i samme land. SWIFT ble grunnlagt i Brussel i 1973. Ved utfylling av SWIFT-opplysninger trenger banken minimum valutatype, beløp, navn og adresse på mottaker (inklusive land) og avsender, samt kontonummer for belastning. Banker som er medlemmer av SWIFT-nettverket har en egen unik SWIFT-adresse på 8 eller 11 posisjoner. Denne består av en kombinasjon av bankens navn, land og sted. Mottakerbanks SWIFT-adresse fremgår ofte av faktura. Ved betaling av utenlands faktura vil pengene i de fleste tilfeller overføres en egen banks utenlandskonto før pengene igjen overføres til mottaker. Ski-VM 1941. Ski-VM 1940 var tildelt Norge, men ble avlyst på grunn av utbruddet av 2. verdenskrig. I stedet ble VM arrangert i Cortina d'Ampezzo i Italia 1. – 10. februar 1941. På sitt møte i Pau i Frankrike i 1946 annullerte FIS mesterskapet, fordi krigen gjorde at flere land ikke kunne delta. Det ble som vanlig utdelt medaljer under mesterskapet, men medaljene regnes ikke med i FIS' offisielle statistikker. Militært patruljeløp. Et militært patruljeløp på ski, 25 km langrenn med skyting på ballong, ble arrangert utenfor selve mesterskapet. Maria Petkova. Maria Petkova (født 3. november 1950 i Plovdiv) er en tidligere bulgarsk diskoskaster. I OL 1976 i Montreal tok hun olympisk sølvmedalje bak Evelin Schlaak, en prestasjon hun gjentok i Moskva-OL i 1980. I en konkurranse i Sofia 13. juli 1980 satte Petkova ny verdensrekord med et kast på 71.80 meter, en rekord som stod seg i nesten tre år til Galina Savinkova kastet 73.26 meter. Under EM 1982 i Athen skaffet hun seg en ny sølvmedalje, denne gang bak Tsvetanka Khristova. Petkova sin siste store prestasjon i et internasjonalt mesterskap var sølvmedaljen fra VM 1983 i Helsingfors. Rundkollen. Rundkollen er et naturreservat som for det meste består av urskog. Reservatet er på 1855 dekar og har sitt utsiktspunkt vest for Vrangen på grensen mellom Nittedal og Lunner kommune. Fjellplatået ligger over 500 moh. og omfatter Varpkollen, Kolltjernene, Vidvangstjernet og øvre Blekktjern. Rundkolltoppen som er det høyeste punktet, ligger på 592 moh. Området har utsikt mot sør til Hakadal og i vest Nordmarka med Elvann og Langvann. Fra toppen er det også meget god utsikt mot øst over Romeriksåsene. Blåmerket sti fra Jordstasjonen i Hakadal fører opp til toppen av Rundkollen. Stien fortsetter nordover til Paradiskollen i Lunner kommune. Johannes Dahl beskrev Rundkollen i sin bok «Nordmarka – eventyr og eldorado». Finn Thorsager. Gloster Gladiator med norske merker i England i nyere tid Finn Thorsager i norsk uniform, 1942 Spitfire MkIX, typen Finn Thorsager fløy hos 332 skvadron Major Finn Thorsager (født 1917, død 2000) var norsk offiser og pilot i SAS. Under den andre verdenskrig var han jagerflyver. Thorsager var første nordmann i luftkamp 9. april 1940. N-25 og Hærens Flygeskole. Thorsager hadde hele livet en stor interesse for fly og flyvning. I 1925 var han så heldig å få sitte på flottøren til Roald Amundsens N-25 da den landet på Oslofjorden. I 1936 var Finn heldig og kom inn som siste reserve ved Hærens Flygeskole på Kjeller. Hans fremtid var nå forseglet for godt. Den skulle bli i luften. 9. april 1940. Den 9. april 1940 befant Finn Thorsager seg ved på Oksenøen bruk. Etter en falsk alarm først på natten ble Thorsager beordret ned igjen på Fornebu senere, og nå var det alvor. To Gladiator-fly ble beordret i luften, med Thorsager først ut på rullebanen. I luften fikk han snart øye på et fly, like over tåken, med doble sideror. Han bestemmer seg for å angripe inntrengeren. Ordrene hadde vært noe uklare før take-off, men Thorsager tok en avgjørelse som skulle vise seg å være korrekt. Etter å ha holdt det gående med angrep på hva som antagelig var et Dornier rekognoseringsfly, forsvant flyet ned i tåkehavet. Ved retur Fornebu ser Thorsager også «Blücher»s endelikt, uten å selv vite hva det var han egentlig så. Ved landing blir det funnet flere kulehull i Thorsagers Gladiator. Fienden hadde så absolutt skutt tilbake. Det skulle ikke bli mer flyvning eller kamper på Thorsager våren 1940. Han hadde nå en plevritt i full oppblomstring, og kom seg hjem og til sengs. Little Norway. Januar 1941 kunne endelig Thorsager slutte seg til rekkene ved Little Norway. Ved Little Norway ble han instruktør for nyankomne flyelever på grunn av sin erfaring. «Verdens beste flyinstruktør for meg», forteller eleven Marius Eriksen i sin bok "Marius". 331- og 332 skvadron. Thorsager ankom Castletown og 331 skvadron høsten 1941. Til å begynne med fløy skvadronen slitne Hawker Hurricane-fly, men heldigvis ble de byttet ut med Spitfire MkIIa etter noen få måneder. Bedre fly fikk de, men for mange var forflytningen til Skeabrea og beskyttelse av marinebasen Scapa Flow for en nedtur å regne. Julen 1941 ble Thorsager sendt opp sammen med flighten sin til Sumburgh med Kaj Birksted som sjef. Her ble de liggende til ut på nyåret. På grunn av sin annsienitet ble Thorsager så beordret til nyoppsatte 332 skvadron på Catterick i Yorkshire. Her ble etterhvert Thorsagers gamle kamerat Wilhelm Mohr skvadronsjef. I juni ble 332 skvadron omsider sendt til North Weald der 331 skvadron allerede oppholdt seg. Noe av det Thorsager minnes best fra dagene ved North Weald, var Dieppe-raidet i august 1942. På det første toktet denne dagen ble Wilhelm Mohr skadet i beinet, noe som resulterte i at Thorsager tok over skvadronen i Mohrs fravær. På ett av toktene kom Thorsager på skuddhold av en Fw 190 da han klatret oppover mens han svingte inn mot de angripende tyske flyene. Han løsnet skudd mot fiendeflyet, men fikk ikke med seg hva som skjedde med tyskeren i virvaret av kjempende fly. Angrepet var nok til at han plutselig befant seg alene i luftrommet. En enslig Spitfire er et fristende mål for Luftwaffe, og Thorsager returnerte til Manston. I februar overtok Thorsager skvadronen etter Wilhelm Mohr. Han skulle fortsette som skvadronsjef for 332 frem til sin hvileperiode med start i juni 1943. Thorsager skulle også komme utfor flere situasjoner der både flaks og dyktighet gjorde at han overlevde. Våren 1943 var han involvert i en dogfight mot en Fw 190, begge uten dekning av vingmann og alene over Vlissingen. Etter et «head-on» angrep som mirakuløst gikk bra, kom han seg utover kysten fra Holland med et nødskrik. Stockholmsruten. På «Stockholmsruten» skulle Thorsager og mannskap oppleve flere «close shaves», deriblant å få en tysk jetjager på halen. Heldigvis var jetjageren så rask at den ikke fikk siktet inn Thorsagers langsomme Lockheed Lodestar før den føk forbi. En episode som Thorsager aldri glemte var da han ved en tilfeldighet kom ut rett over Ekeberg i sterkt måneskinn på en returflyvning fra Bromma. Han tok både seg selv og tyskerne på senga, og fløy over sine egne foreldres hus, med alt av hva tanker som måtte komme i en sånn stund, nesten fem år siden han sist var hjemme. Tyskerne fikk ikke summet seg til å sikte inn det forsvarsløse flyet, og Finn kom seg unna nok engang. Etterkrigstiden. Ironisk nok møtte han den 9. april 1946 sin kone Gurli på den første DNL-flyvningen til Croydon i London med flyvertinner ombord, nøyaktig seks år etter han alene møtte det tyske Luftwaffe til kamp over Norge. Finn fortsatte i DNL og senere i SAS i flere år. I 1950-årene var han sjefsflyver for SAS og hadde blant annet en fantastisk charter-tur til Nairobi som til dels var temmelig hasardiøs. Senere fløy han på trans-atlantiske ruter til blant annet New York, Los Angeles, Vancouver og Anchorage. Han fløy sin siste tur som SAS-kaptein den 16. mai 1976 til Hamburg og tilbake til Fornebu. I august 2009 kom boken om Finn Thorsager. Boken er skrevet av Tor Idar Larsen og utgitt hos E-Forlag. Kongsrudtjern. Kongsrudtjern er et naturreservat i Skedsmo og Fet kommune. Det dekker et område på 1,33 km², og består for det meste av barskog og våtmarksområde med et stort mangfold av fuglearter, øyenstikkere og amfibier. I tillegg er det registrert ca. 300 karplantearter i reservatet. Området er ulendt, og selve Kongsrudtjernet er grunt og ligger nede i en myrkledd dalbunn omkranset av bratte fjellvegger. Norge under VM i friidrett 2009. a> vant nok en internasjonal tittel under mesterskapet. Norge under VM i friidrett 2009 omhandler Norges resultater fra verdensmesterskapet i Berlin, 15. 23. august 2009. Norge stilte med 14 utøvere under mesterskapet. Av de norske utøvere stod det størst forventninger til spydkasteren Andreas Thorkildsen. Han var både olympisk mester fra 2004, 2008, og europamester fra 2006. Under de to siste verdensmesterskapene, i 2005 og i 2007 hadde han sølvmedaljer. Thorkildsen innfridde under VM-finalen i Berlin, og ble med det den første spydkasteren i historien med både, OL- VM og EM-titler. Finalen gikk fredag 21. august. Kjersti Tysse Plätzer var norges andre medaljehåp under mesterskapet. Hun kom til Berlin med sølvmedaljer fra de olympisk mester i 2000 og 2008. Plätzer annonserte før VM at dette ble hennes siste mesterskap. Hun gikk 20 km kappgang søndag 16. august, men ble disket fra øvelsen. Trond Nymark sikret likevel den norske målsetningen om to medaljer fra mesterskapet da han gikk inn til sølv på 50 km kappgang, og tok Norges første VM-medalje i kappgang, og mesterskapets første pallplassering under VM 2009. Kington Town FC. Kington Town Football Club er en engelsk fotballklubb fra Kington i Herefordshire. I 1998/99 sesongen nådde dem 2. runde av FA Vase. I sesongen 2005/06 var dem medlem av West Midlands (Regional) League Premier Division, men sluttet i denne ligaen for å bli med i den mer lokale Herefordshire Football League. De spiller også i Herefordshire Senior Cup, som dem vant i 2003/04. Rivaler. På grunn av geografiske årsaker, er det Presteigne St. Andrews F.C som er hovedrivalen til tross for at dem ikke spiller i samme liga eller er medlem av samme fotballforbund. MS «Fjordprins». MS «Fjordprins» (kallesignal LADZ) er en norsk hurtigbåt, drevet av Fjord1 Fylkesbaatane. I 2010 ble MS «Fjordprins» bygget om hos båtbyggeriet Brødrene Aa i Hyen i Gloppen kommune. Etter ombyggingen ble båten forlenget med ny midtseksjon, og fikk økt kapasitet til 294 passasjerer og noe mer bagasje. Etter at Norled overtok rutene til Sogn og Selje ble Fjordprins lagt i opplag ved Florvåg på Askøy. MS «Fjordprins» har et nær identisk søsterskip i MS «Sognekongen». Virmafjellet. Virmafjellet er et fjell i Hattfjelldal og Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1256 meter over havet og er det 18. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kjølhaugen. Kjølhaugen er et fjell i Meråker kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1249 meter over havet og er det 20. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet er også det høyeste i Meråker. Strifjellet. Strifjellet er et fjell i Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1225 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skjerevassheia. Skjerevassheia er et fjell i Sirdal kommune i Vest-Agder. Det har en høyde på 1 171 meter over havet og er det 25. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Stokkholmen. Stokkholmen er et fjell i Vinje kommune i Telemark. Det har en høyde på 1600 meter over havet og er det tiende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Saltpytteggi. Saltpytteggi er et fjell i Vinje kommune i Telemark. Det har en høyde på 1589 meter over havet og er det ellevte høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skridudokki. Skridudokki er et fjell i Vinje kommune i Telemark. Det har en høyde på 1576 meter over havet og er det tolvte høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellheisen Narvik. Fjellheisen i Narvik er en gondolbane som går opp til Fagernesfjellet i Narvik. Den opprinnelige banen ble bygget i 1957, men i 1995 ble det en gjenåpning av fjellheisen med nye vogner og bedre infrastruktur. Banen bringer deg på 7 minutter opp til Fjellrestauranten 656 meter over havet. Her finner du en fantastisk utsikt over fjord, fjell, midnattsol og Narvik by. Fagernesfjellet byr på et fint fjellvandrerterreng der man kan følge merkede løyper. Narviks aktive luftsportsmiljø er en attraksjon. Jens Kristian Thune. Jens Kristian Thune (født 1935) er en norsk jurist. Han har drevet advokatpraksis siden 1966, og har blant annet vært styreformann i Nasjonalgalleriet. Ramon Magsaysay-prisen. Ramon Magsaysay-prisen er en av Asias mest prestisjefylte priser. Den har blitt delt ut siden 1957. Along Came Jones (sang). «Along Came Jones» er en komisk amerikansk sang, skrevet av Jerry Leiber og Mike Stoller. Den ble innspilt av The Coasters på singlen Atco 6141 26. mars 1959 og utgitt i mai samme år. Produsenter var Jerry Leiber og Mike Stoller. Flere andre grupper og soloartister har spilt inn coverversjoner av den. Innhold. Fortalt fra perspektivet til en person som bestemmer seg for å se på TV, beretter «Along Came Jones» om samspillet mellom en arketypisk revolverskurk, «Salty-Sam», og en kvinnelig rancheier, «Sweet Sue», på et ikke-navngitt TV-program. TV-programmet inneholder flere jomfru i nød-situasjoner, hvor Sam bortfører Sue og bringer henne i fare i den hensikt å tvinge henne til å gi ham retten til ranchen hennes eller bli stilt overfor en grusom død. I det første verset er TV-seeren vitne til hvordan Sam forsøker å drepe Sue ved å kutte henne i to i et forlatt sagbruk. I det andre verset ordner TV-seeren seg en matbit under en reklamepause. Når han kommer tilbake ser han at Sam forsøker å sprenge Sue i luften i en forlatt gruve. I det tredje verset, åpenbart trett av programmet, skifter TV-seeren kanaler, kun for å finne en annen episode av det samme programmet, hvor Sam forsøker å putte Sue i en striesekk og kaste henne foran et tog i fart. Sue blir imidlertid reddet og Sams planer forpurres av helten – «a tall, thin, slow-walking, slow-talking, long, lean, lanky» fyr med navn Jones (Hvordan Jones klarte å beseire Sam og redde Sue blir aldri fortalt). Coverversjoner. Den franske sangeren Henri Salvador laget en coverinnspilling på fransk, men med annen tekst og om en annen barne-TV-helt: «Zorro est arrivé» i 1964. En annen coverinnspilling ble gjort av The Righteous Brothers i Los Angeles 22. november 1966 med Bill Baker som arrangør og dirigent. Den ble utgitt både på singlen Verve 10479 og på LP-platen "Sayin' Somethin (Verve V/V6–50010). Den er notabel for «And then?»-vokalisten som mister tålmodigheten i siste verset. En coverversjon ble spilt inn av novelty-popsangeren Ray Stevens i 1969. Det henvises til «Along Came Jones» i sangen «Million Dollar Bash» av Bob Dylan. Svensk versjon. Psevdonymet "Ben Hur" har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Just då red Cartwrights gäng förbi». Norsk versjon. Lasse Hovd skrev en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Og så kom Helgenen frem». The Key Brothers & The Quivers har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singelen Troll TR 159 i 1965. Nathan Adrian. Nathan Ghar-jun Adrian (født 7. desember 1988 i Bremerton, Washington) er en amerikansk svømmer som under OL i Beijing var med å vant gull på 4x100 m fri for USA. For tiden svømmer han for University of California, Berkeley, og han er innehaver av de amerikanske kortbanerekordene på 50 og 100 yard fri. Hermann Paul. Hermann Otto Theodor Paul (født 7. august 1846 i Salbke ved Magdeburg i Tyskland, død 29. desember 1921 i München) var en tysk lingvist. Hermann Paul var sønn av en murermester. Etter å ha vært elev ved gymnaset i Magdeburg studerte han filologi, først i Berlin, siden i Leipzig, under blant andre Fredrich Zarncke, Georg Curtius og Adolf Leskien. Han tok habilitasjonen i 1872. Etter to år som dosent i germanske språk og litteraturer i Leipzig ble han professor ved universitetet i Freiburg. 1893–1916 var han professor i tysk filologi ved universitetet i München. 1909–10 var han universitetets rektor. Paul anses som en av grunnleggerne av den junggrammatiske skolen, og regnes som en av de fremste tyske lingvistene gjennom historien. Hans hovedverk er "Prinzipien der Sprachgeschichte" («Språkhistoriens prinsipper»), som er et standardverk innenfor den germanske språkvitenskapen. Debbie Allen. Deborrah Kaye Allen alias "Debbie Allen" (født 16. januar 1950) er en amerikansk skuespillerinne, koreograf, TV-ressisør, TV-produsent, og medlem av Presidentkommitéen for Kunst og Menneskelighet. Hun er kanskje mest kjent for rollen Lydia Grant i TV-serien Fame. Hun er søsteren til kjente Phylicia Rashad. Allen har også ofte vært gjestedommer for TV-programmet So You Think You Can Dance siden 2007 (sesong 3). Toni Basil. Antonia Cristinia Basilotta ("Toni Basil" forkortet og enkelt) (født 22. september 1943) er en amerikansk musiker, videoartist, skuespillerinne, danser og koreograf. Hun har spilt i dansefilmer sammen med skaperen av locking, Don Campbell og mange flere. Hun har koreografert musikkvideoer for artister som Bette Milder, David Bowie, Tina Turner og flere og opptrådt med popartister som Paula Abdul. Hun har gitt ut albumer og singler som popsanger, mest kjent for singelen «Mickey». Basil har også i det siste vært gjestedommer for TV-programmet So You Think You Can Dance. Cinematograf. En cinematograf er et filmkamera, som dessuten fungerer som en filmprosjektor. Den ble oppfunnet på 1890-tallet. Det råder stor uenighet om oppfinnerens identitet. Noen kilder hevder at cinematografen først ble oppfunnet og patentert under navnet "Cinématographe Léon Bouly" av den franske oppfinneren Léon Bouly den 12. februar 1892, og deretter ble patentet kjøpt opp av Auguste og Louis Lumières Ingeniører. Andre kilder hevder at Louis Lumière var den første som oppfant idéen, og at Lumière-brødrene delte på patentet. De lagde sin første film, Arbeiderne forlater Lumières fabrikk i Lyon 1894. Filmen ble vist for allmennheten i L'Eden, verdens første og eldste "kino" (biograf) i La Ciotat i sydøst-Frankrike den 28 september. 1895. Den første kommersielle filmvisningen fant sted i Paris den 28. desember 1895, og ble organisert av Lumière-brødrene. Flere versjoner av cinematografen ble utviklet, blant annet av Robert Royou Beard, Cecil Wray, Georges Demenÿ, och Alfred Wrench[1]. Adam Shankman. Adam Michael Shankman (27. november 1964) er en amerikansk filmregissør, filmprodusent, TV-produsent, danser, skuespiller og koreograf. Han har produsert og koreografert filmer som "Hairspray" og "Vampire Movie", og har produsert filmer som "Step Up", "Step Up 2", "Step Up 3", "17 Again" og "Bedtime Stories". Shankman har vært danser i musikkvidoer til blant annet Janet Jackson og Paula Abdul. Han har koreografert dansingen for en turné for Spice Girls og mye mer. Han er kjent for å være regissør for blant annet filmene "A Walk to Remember" og "Bringing Down the House". Shankman er også kjent for å være gjestedommer for "So You Think You Can Dance", som han har vært siden sesong 3 (2007). Han var fast dommer den sjette sesongen. Helma Knorscheidt. Helma Knorscheidt (født 31. desember 1956 i Halle (Saale)) er en tidligere østtysk kulestøter, best kjent for å ha vunnet sølvmedalje under VM i Helsingfors i 1983. Utenom denne sølvmedaljen har hun heller en beskjeden merittliste som senior, med gull i Universiaden i 1981 som eneste internasjonale tittel. Hun har en personlig rekord på 21.19 m fra Berlin 24. mai 1984. Veteran. Helma Teuscher ble i 2007 verdensmester i kulestøt i klasse 50+ i Riccione, Italia, med et støt på 14,40 m (3 kg kule). I senior-EM 2008 i Ljubljana satte hun ny verdensrekord i samme klasse med 14,94 m. Majakowskiring. DDR-regjeringens tidligere gjestebolig i Majakowskiring 2. Majakowskiring er en ellipseformet ringgate i bydelen Pankow i Berlin i Tyskland. Den er kjent som den tidligere boligadressen til mange høytstående personer i DDRs regjering. Beliggenhet. Bebyggelen i Majakowskiring ligger mellom "Grabbealle" i vest og nordvest, "Ossietzkystrasse" og "Schlosspark" i øst, Schloss Schönhausen i nordøst og elven Panke i syd. Frem til 4. mai 1950 var den nordlige delen kalt "Kronprinzenstrasse" og den sydlige delen "Viktoriastrasse". Den ble så døpt om etter den russiske poeten Vladimir Majakovskij. En kort stund het den "Majakowskistrasse". Bygningsmasse. Mange av husene ble bygget på 1920-tallet og er bolighus som hovedsakelig var bebodd av industrialister og kunstnere frem til de ble ekspropriert etter den annen verdenskrig. I enkelte tilfeller fikk tidligere eiere lov til å fortsette å bo der mot å betale leie. Politisk funksjon og historie. Inntil 1960 levde de fleste medlemmene av DDRs regjering her, etter ombygging for de nye beboerne. Dette ble utført av arkitekter som Hans Scharoun. Majakowskiring (og Pankow-distriktet i sin alminnelighet) ble ensbetydende med DDRs regjering. Derfor brukte Konrad Adenauer uttrykket «herrene i Pankow» og Udo Lidenberg sang om «spesialtoget til Pankow». Regjeringsrepresentantene bodde i Majakowskiring adskilt fra verden rundt dem. På grunn av denne avskjermingen ble området kalt Städtchen (Den lille byen). Da Lotte Ulbricht ønsket å flyttet tilbake til Majakowskiring etter at ektemannen Walter Ulbricht døde i 1973 var barrierene og kontrollpunktene tatt bort. Hun fikk allikevel ikke lov til å flytte til huset hun opprinnelig hadde bodd i (Hus nummer 28/30). I stedet fikk hun anvist hus nummer 12, der hun levde til sin død i 2002. I 1975 ble hus 28/30 revet. Dette var en del av den prosessen som pågikk for å fjerne alle spor av Walter Ulbricht fra historien. Etter oppstanden i Ungarn i oktober 1956 ble DDRs lederskap redd for effekten slike opprør ville ha i DDR og bestemte seg for at eliten burde bo i et mindre bebodd område. Til å begynne med planla man å flytte til Hoppegarten, øst for Berlin, fordi det var en rask fluktrute derfra til motorveien østover. Til slutt ble det imidlertid bygget et kompleks i Wandlitz, kalt Waldsiedlung og ledelsen flyttet dit i 1960. Huset Otto Grotewohl bodde i, er i dag en workshop for litteratur. Huset til Johannes R. Becher er solgt og er i dag privat eiendom. Ricky Berens. Ricky Berens (født 21. april 1988 i Charlotte, North Carolina) er en amerikansk svømmer som under OL i Beijing var med å vant gull på 4x200 m fri for USA. Berens svømte tredje etappe av stafetten, som han svømte på 1:46.29, og var med det med på å sette verdensrekord med tiden 6:58.56. Han var den eneste på det amerikanske finalelaget som også svømte i kvalifiseringen. Berens var også med på å vinne 4x100 m og 4x200 m fri for USA under VM i Roma i 2009. Konrad Naumann. a> på besøk til et landbrukskollektiv. Konrad Naumann (* 25. november 1928 i Leipzig; † 25. juni 1992 i Quito, Ecuador) var Førstesekretær i SEDs Øst-Berlin-avdelinge og medlem av politbyrået i SEDs sentralkomite i DDR. Frem til 1985 var Naumann en av DDRs mektigste menn. Politisk fall. På SEDs 11. Sentralkomiteeplenumsmøte 22. til 23. november 1985 ble det annonsert at Naumann og Herbert Häber hadde trukket seg fra Politbyåret og Sekretariatet "av helsemessige årsaker". Selv om Häber delvis gikk av på grunn av helseproblemer og delvis fordi Honecker trengte en syndebukk i forhold til Sovjetunionen var fjerningen av Nauman antagelig politisk motivert. Han var kjent for sin opposisjon til Honecker på sentrale felter i innenriks- og utenrikspolitikk. Naumann hadde støtte i Moskva for sitt syn og hadde rykte for å være en hauk i forhold til relasjoner med Vest-Tyskland. Dessuten var han i mot de rådende syn på kultur og religion. Hans politiske undergang startet tre dager tidligere da han ble erstattet av Günter Schabowski som partisjef i Øst-Berlin. Han bortfall eliminerte Honeckers hovedrival og styrket lederen ytterligere. Privat. Han var fra 1977 til 1987 gift med skuespillerinnen Vera Oelschlegel. Forbindelsen dem i mellom (Oelschlegel forlot sin mann Hermann Kant for å gifte seg med Naumann) ble tatt opp i Stefan Heyms nøkkelroman Collin fra 1979. Vera Oelschlegel. Vera Oelschlegel i "Goya", Wels, oktober 2007 Vera Oelschlegel (* 5. juli 1938 i Leipzig) er en tysk skuespillerinne, sangerinne og teaterleder, som først og fremst arbeidet i DDR. Privat. Vera Oelschlegel har vært gift flere ganger. Først med hørespill- og dreiebokforfatter Günther Rücker, deretter med forfatteren Hermann Kant og for tredje gang med SED-politikeren Konrad Naumann. Russelasarettet i Øverbygd. Russelasarettet i Øverbygd var et lasarett for russiske krigsfanger i Øverbygd i Målselv kommune. Det var i drift i perioden mellom 1940 og 1945. Tyskerne skal ha hatt omtrent 1000 russiske krigsfanger i Øverbygd på slutten av andre verdenskrig. Lasarettet lå på en åpen plass som ligger ned mot Holmen Leir. Denne plassen heter i dag Hinderbanen. Skuretfestivalen. Skuretfestivalen er en årlig teater- og musikkfestival som arrangeres på i Trondheim. Kafé Skuret ligger på Fosenkaia, rett ved Trondheim sentralstasjon. I 2009 arrangeres festivalen for sjuende år på rad. Historikk og profil. Festivalen startet som prøveprosjekt over en helg i 2003, og har siden utvidet antall dager og arrangementer. Et av formålene med festivalen er å samle det uetablerte teater- og musikkmiljøet i og rundt Trondheim. Hovedprofilen er lokal, men festivalen presenterer også utøvere fra andre steder. Utøverne spenner fra nyetablerte til mer erfarne artister. Skuretfestivalen er en av byens mindre festivaler. I markedsføringen brukes trivsel, lave priser og særegen setting som trekkplaster. Den kunstneriske profilen er mangfold, med scenekunst og musikk innenfor ulike sjangre. På scenekunstfronten har blant annet konvensjonelt teater, figurteater, barneteater, performanceteater, cabaret, improteater og dans vært representert. Konsertsjangre inkluderer country, jazz, visesang, pop, rock og elektronika. Skuretfestivalen 2009. Skuretfestivalen 2009 holdes 26. til 30. august. Opptredener av blant andre:, Bigton Gulch,,, Verdensmusikkensembelet, og forestillingene:,, og (improteater) Ticket to Ride. «Ticket to Ride» er en sang av The Beatles fra albumet "Help!" fra 1965. Sangen ble innspilt 15. februar 1965 i Abbey Road Studios og ble utgitt 9. april 1965 i Storbritannia og 19. april i USA, med «Yes It Is» som B-side. Singelen var nr 1 på UK Singles Chart i tre uker, og lå på toppen av Hot 100 i USA i en uke. I Norge lå den fire uker på førsteplass og var inne på Topp 10 i alt 14 uker. Sangen er kreditert McCartney, men ble primært skrevet av John Lennon, mens Paul McCartneys bidrag er omdiskutert. Lennon sa at McCartneys bidrag begrenset seg til «måten Ringo spilte trommene på». McCartney sa at det var en ufullstendig respons, og at «vi satt sammen og skrev den sammen... gi han 60 prosent av den... vi satt sammen og arbeidet på den over en hel tre-timers låtskrivingsøkt.» Dette var også den første Beatles-sangen hvor McCartney spilte hovedgitar. Både Richie Unterberger i Allmusic og forfatteren Ian MacDonald beskriver «Ticket to Ride» som en viktig milepel i utviklingen av The Beatles musikalske stil. Unterberger sa «rytmepartiene på 'Ticket to Ride' var hardere og tyngre enn de hadde vært på noen tidligere Beatles-utgivelse.» MacDonald beskrev den som «psykologisk dypere enn alt The Beatles tidligere hadde spilt inn... ekstraordinært for sin tid – massiv, med harmoniske elektriske gitarer, vektige rytmer, og rumlende gulv-tammer.» Atle S. Blakseth. Atle S. Blakseth (født 1977) er en norsk animatør fra Larvik. Han har både vært regissør, produsent og manuskriptforfatter for filmen "Isfiske" (Engelsk tittel: "Fishing with Sam"), som hadde premiere under kortfilmfestivalen i Grimstad i juni 2009. Den mottok meget gode kritikker. I Giffoni internasjonale barnefilmfestival ble filmen votert frem som beste kortfilm for aldersgruppen 6–10 år av en jury på fem hundre barn som hadde åtte filmer i denne kategorien å velge blant. Giffoni internasjonale barnefilmfestival ble avholdt i Italia mellom 12. og 25. juli 2009 og er Europa s største barnefilmfestival. Premien består av «heder og ære» og en pokal. Siden 2005 har Blakseth primært arbeidet med større prosjekter slik som Slipp Jimmy fri, Elias-filmene, Kurt blir grusom samt Pelle Politibil. Han har dessuten animert flere reklamefilmer. Blakseth både bor og arbeider i Oslo. Adolph Freiherr Knigge. "Über den Umgang mit Menschen" Adolph Freiherr Knigge (født 16. oktober 1752 i Bredenbeck ved Hannover i Tyskland, død 6. mai 1796 i Bremen) var en tysk forfatter, frimurer og høytstående medlem av Illuminati. Han er i ettertiden blitt mest husket for boken «Über den Umgang mit Menschen» (1788) («Om omgang med mennesker»). Ramin Jahanbegloo. Ramin Jahanbegloo (persisk: رامین جهانبگلو, født 28. desember 1961 i Teheran) er en iransk regimekritiker, forfatter og akademiker som for tiden har Canada som sitt bosted. Fort Prinsensten. Fort Prinsensten før forfallet satte inn for alvor. Fort Prinsensten er et dansk handelsfort i Keta på Gullkysten, i det som i dag er Ghana. Fortets hovedfunksjon var knyttet til slavehandelen. Mange slike fort ble bygd på Gullkysten, og Prinsensten er et av de få som lå øst for elva Volta Det ble opprinnelig bygd av danske handelsfolk i 1784 som forsvar i krigen mot Anlo Ewe og som forsvar mot andre kolonimakter. Fortet ble brukt for å oppbevare slaver som ventet på transport til Karibia. I 1850 ble fortet solgt til Storbritannia. Fortet ble en stund brukt som fengsel, før det i 1980 delvis ble ødelagt av sjøen. Ruinene av fortet besøkes i dag av turister. Heinrich Boere. Heinrich Boere (f. 27. september 1921 i Eschweiler) er en nederlandsk SS-soldat som i 2010 ble dømt for krigsforbrytelser i forbindelse med den andre verdenskrig. Boere ble i 2010 dømt til livstid i fengsel for å ha drept tre sivile under andre verdenskrig. Boere fungerte på den tiden som snikmorder for tyske Waffen SS. Han ble dømt til døden "in absentia" i Nederland i 1949, og vært på flukt siden han rømte fra en fangeleir i 1947. Bakgrunn. Boere meldte seg i 1940 som 18-åring til Waffen SS, og han ble sendt til Østfronten. I 1942 ble han sendt til Nederland, hvor han ble et av 15 medlemmer i den topphemmelige SS-spesialkommandoen «Feldmeijer». Oppdraget gikk ut på å drepe sivile som gjorde motstand mot den tyske okkupasjonsmakten. Forskere regner med at minst 54 sivile ble myrdet av denne SS-styrken. Alexa Chung. Alexa Chung (født 5. november 1983) er en engelsk programleder og tidligere modell. Siden juni 2009 har hun hatt sitt eget show som heter It's On with Alexa Chung, som går på MTV. Ledbury RFC. Ledbury Rugby Football Club er en engelsk rugby unionklubb fra Ledbury i Herefordshire. Klubben ble stiftet i 1884. Helgelands Privatbank. Helgelands Privatbank ligger i Mo i Rana (Mo i Ranen). Banken ble etablert i 1915 med en aksjekapital på kr. 73 000, fordelt på 365 aksjer. Etter utvidelser i 1916 og -17 kom aksjekapitalen opp i kr. 300 000. På grunn av store tap utover i 1920-årene ble banken satt under administrasjon, og likvidert i 1927. Dividenden ble ca. 28 %. VM i friidrett 1987 – Spydkast herrer. Øvelsen Diskoskast herrer ved VM i friidrett 1987 ble avholdt i Roma, Italia den 29. august (kvalifikasjon) og den 30. august (finalen). Norge var ikke representert i øvelsen. George Pickett. George Edward Pickett (16., 25., eller 28. januar 1825 – 30. juli 1875) var en karriereoffiser i US Army som ble general i Konføderasjonens hær under den amerikanske borgerkrigen. Han er best kjent for deltagelsen i et forgjeves og blodig angrep i slaget ved Gettysburg som bærer hans navn, Pickett's Charge. Tidlige år. Pickett var født i Richmond i Virginia som første av åtte barn av Robert og Mary Pickett, en fremtredende familie i Old Virginia. Han var fetter av den fremtidige konfødererte generalen Henry Heth. Han reiste til Springfield i Illinois for å studenere jus, men i en alder av 17 ble han utplukket til United States Military Academy. Legenden sier at Picketts utnevnelse til West Point ble sikret for ham av Abraham Lincoln, men dette er antatt å være en historie som ble satt ut av hans enke etter hans død. Lincoln som var representant i den lovgivende forsamlingen i Illinois, kunne ikke nominere kandidater, selv om han gav den unge mannen råd etter at han kom inn på skolen. Pickett ble faktisk utnevnt av kongressmannen John T. Stuart fra Illinois, en venn av Picketts onkel og juspartner av Lincoln. Pickett var en populær kadett på West Pont, livlig og sjarmerende, men klassens klovn, og demonstrerte rett som det var sin aversjon mot intellektuelle mål og hardt arbeid ved å bli uteksaminert sist (en posisjon som fikk kallenavnet «geit») av 59 studenter i 1846-årgangen. Noen ganger fører en slik prestasjon til at vedkommende fikk en obskur post uten muligheter for videre karriere, men Pickett, i likhet med George Custer senere, var så heldig å bli uteksaminert etter at en krig hadde brutt ut, den mexicansk-amerikanske krig, og hæren hadde stort behov for offiserer. Han fikk verv som midlertidig fenrik i USAs 8. infanteriregiment, og gikk nesten umiddelbart inn i kampene i krigen. Han fikk nasjonal anerkjennelse da han var den første som klatret over muren i slaget ved Chapultepec, tok det amerikanske flagget fra sin sårede kollega, den fremtidige konfødererte general James Longstreet og foldet det ut over festningen mens han var under beskytning. Han fikk en midlertidig forfremmelse til kaptein for sin bedrift. Etter krigen tjenestegjorde han i pionérområdet i Texas og ble forfremmer til løytnant i 1849 og kaptein i 9. infanteriregiment i mars 1855. Pickett giftet seg i januar 1851 med Sally Harrison Steward Minge, datter av dr John Minge fra Virginia. Sally døde i barnefødsel i november samme år i Fort Gates i Texas. Kaptein Pickett tjenestegjorde så i Washington-territoriet. Han ledet byggingen av Fort Bellingham ved Bellingham Bay i 1856 i det som i dag er byen Bellingham. Han bygget også et rammehus det året som fremdeles står, det eldste huset i Bellingham. Mens han tjenestegjorde i Fort Bellingham, giftet Pickett seg med en indianerkvinne fra Haida-stammen, Morning Mist, som fødte en sønn, James Tilton Pickett (1857-1889). Morning Mist døde noen få år senere. «Jimmy» Pickett opparbeidet seg et navn som aviskunstner i sitt korte liv, før han døde av tuberkulose i en alder av 32 i nærheten av Portland i Oregon. Pickett okkuperte i 1859 San Juan Island og ble dermed involvert i en territorialkrangel med Storbritannia som har fått kallenavnet Grisekrigen, på grunn av at det ble satt i gang av en amerikansk bonde, Lyman Cutler, som hadde drept en gris som tilhørte Hudson's Bay Company. Han ledet bare en garnison på 68 menn, men han stod imot en britisk styrke på tre krigsskip og 1000 menn. Hans nærvær kan ha forhindret deres landgang, siden britene var under ordre om at det ikke skulle komme til konfrontasjoner. Han skal ha sagt i trass at «vi skal lage et Bunker Hill av det.» Igjen var den unge offiseren i nasjonens søkelys. President James Buchanan sendte generalløytnant Winfield Scott for å fremforhandle en avtale mellom partene. Tidlig tjenestegjøring. Virginia løsrev seg fra Unionen etter beskytningen av Fort Sumter, og Som innfødt reiste Pickett fra Oregon for å tjene sin delstat, til tross for at han personlig mislikte institusjonelt slaveri. Han ankom etter det første slaget ved Bull Run og sa fra seg sitt verv i US Army den 25. juni 1861. Han hadde hatt et verv som major i Konføderasjonens artilleri siden 16. mars. Innen en måned var han utnevnt som oberst i ledelsen for Rappahannock Line i Department of Fredericksburg, under ledelsen til generalmajor Theophilus H. Holmes. Holmes' innflytelse skaffet et verv for Pickett som brigadegeneral, datert 14. januar 1862. Pickett var en fargerik general. Han red en pent striglet kavalerihest som het «Old Black» og bar en blå smal blå kepi-lignende lue, oppbrettede hansker over jakkeermet til en feilfri skreddersydd uniform som hadde doble rekker av gullknapper på jakken og skinnende gullsporer på sine svært glattpussede støvler. Han holdt en elegant ridepisk enten han satt på hesten eller gikk. Mustasjen hans hang på utsiden av munnvikene og vendte så oppover i endene. Håret hans ble snakket om i hæren: «Lange ruller fløt løst over skuldrene hans, trimmet og svært parfymert, skjegget hans var tilsvarende rullet og gav fra seg lukta av Arabia.» Picketts første kampledelse var under Peninsula-felttoget hvor han ledet en brigade som hadde kallenavnet Gamecocks. Brigaden ble til slutt ledet av Richard B. Garnett i Pickett's Charge. Brigaden og dens kommandant presterte godt nok i Williamsburg, Seven Pines og Gaines' Mill. Ved Gaines' Mill ble Pickett slått av hesten sin av en kule i skulderen, og selv om han gjorde enormt mye ut av at han var dødelig såret, undersøkte en stabsoffiser såret og red vekk mens han slo fast at han var «fullstendig i stand til å ta vare på seg selv.» Men Picketts tilstand var faktisk mellom de to diagnosene, og han var satt ut av spill i tre måneder, og armen hans var stiv i nesten et år. Da Pickett returnerte til hæren i september 1862, fikk han ledelsen over en divisjon med to brigader i korpset som ble ledet av hans gamle kollega i Mexico, generalmajor James Longstreet. Han ble forfremmet til generalmajor den 10. oktober. Divisjonen hans deltok ikke i alvorlige kamper før Gettysburg-felttoget sommeren etterpå. I slaget ved Fredericksburg i desember, deltok den i lette kamper uten at den ble påført døde soldater. Hele Longstreets korps var fraværende fra slaget ved Chancellorsville i mai 1863, siden det var sendt til Suffolk-felttoget. Før Gettysburg-felttoget forelsket Pickett seg i en tenåring fra Virginia, LaSalle «Sallie» Corbell (1843–1931), og han pendlet frem og tilbake fra sine plikter i Suffolk for å være med henne. Sallie insisterte senere på at hun møtte ham i 1852 (da hun var 9 år), giftet hun seg ikke med den 38 år gamle enkemannen før 13. november 1863. Gettysburg og Pickett's Charge. Picketts divisjon ankom slaget ved Gettysburg på kvelden den andre dagen, 2. juli 1863. Den hadde blitt forsinket av oppgaven med å bevokte de konfødererte kommunikasjonslinjene gjennom Chambersburg. Etter to dager med harde kamper, hadde general Robert E. Lees Army of Northern Virginia ikke klart å kaste unionsstyrkene ut av deres stillinger, selv om de innledningsvis hadde drevet Army of the Potomac til det høyereliggende området sør for Gettysburg. Lees plan for 3. juli krevde et massivt angrep på sentrumet av Unionens linjer på Cemetery Ridge. Tanken var at angrepene på begge flanker de foregående to dagene hadde trukket til seg styrker fra sentrum. Han beordret general Longstreet til å samle en styrke på tre divisjoner for angrepet — to utmattede divisjoner fra korpset til generalløytnant A.P. Hill under brigadegeneral J. Johnston Pettigrew og generalmajor Isaac R. Trimble, og Picketts friske divisjon fra Longstreets eget korps. Lee henviste til Picket som leder for angrepet, selv om det faktisk var Longstreet som hadde kommandoen, noe som er en av grunnene til at det vanligvis ikke er kjent for populærhistorien med det mer presise «Pickett-Pettigrew-Trimble-angrepet.» Etter et to timers langt artilleribombardement som var ment å myke opp unionsforsvaret, steg de tre divisjonene ut over de åpne markene, nesten 1,6 km fra Cemetery Ridge. Pickett inspirerte sine menn ved å rope: «Opp, menn, og til postene deres! Glem ikke i dag at dere er fra Old Virginia.» Picketts divisjon, med brigadene til brigadegeneralene Lewis A. Armistead, Richard B. Garnett og James L. Kemper, var på den høyre flanken av angrepet. Den ble påført knusende artilleribeskytning før den møtte salver av musketbeskytning mens den nærmet seg målet sitt. Armisteads brigade kom seg lengst gjennom Unionslinjene. Armistead selv ble dødelig såret og falt nær «The Angle» ved det som regnes som «Konføderasjonens høyvannsmerke». Men ingen av de to andre divisjonene rykket tilsvarende langt frem over markene, og Armisteads suksess ble ikke forsterket. Mennene hans ble raskt skutt ned eller tatt til fange. Pickett's Charge var et blodbad. Mens Unionen mistet rundt 1500 døde og sårede, var de konfødererte tapstallene flere ganger større, slik at over 50% av mennene som ble sendt over markebe ble drept eller såret. Pickett's tre brigadekommandanter og alle 13 av hans regimentskommandanter var blant de falne. Kemper var såret, og Garnett og Armistead overlevde ikke. Trimble og Pettigrew var de fremste av de falne, Trimble mistet et ben, og Pettigrew ble såret i hånda og døde under retretten til Virginia. Pickett selv har vært gjenstand for historisk kritikk for at han personlig overlevde slaget uten en skramme, men hans stilling et stykke bak styrkene sine, antagelig ved gården Codori på Emmitsburg Road, var kommandodoktrinen på den tiden for divisjonskommandanter. Mens soldater vaklet tilbake til de konfødererte linjene langs Seminary Ridge, fryktet Lee en motoffensiv og forsøkte å samle sitt sentrum, mens han fortalte de tilbakevendende soldatene at «det hele var min feil». Pickett var utrøstelig. Da Lee ba Pickett om å samle divisjonen sin for forsvaret, skal Pickett ha svart: «General Lee, jeg har ingen divisjon.» Picketts offisielle rapport for slaget har aldri blitt funnet. Det har gått rykter om at general Lee forkastet den for sin botre negativitet og krevde at den skulle omskrives, og en oppdatert versjon ble aldri tatt vare på. Pickett sørget over det store tapet av menn til han døde. Etter krigen er det sagt at han en gang møtte general Lee i et møte som ble beskrevet som «iskaldt». John Singleton Mosby ser ut til å ha vært det eneste vitne som støtter påstanden om kulde mellom Lee og Pickett. Andre som var til stede og benekter i nedtegnelser en slik utveksling. Mosby fortalte at etterpå skal Pickett ha sagt bittert: «Den mannen ødela min divisjon.» De fleste historikere mener at denne konfrontasjonen virker lite sannsynlig, særlig siden Pickett i andre nedskrevne steder skal ha sagt, etter å ha blitt spurt om hvorfor Pickett's Charge slo feil, at «jeg har alltid trodd at yankeene hadde noe med det å gjøre.» Five Forks. Picketts karriere stoppet opp etter Gettysburg, til tross for at han aldri ble fordømt av Lee eller Longstreet. Han ledet Department of Southern Virginia and North Carolina den vinteren, og han tjenestegjorde som divisjonskommandant i forsvaret av Richmond. Etter at P.G.T. Beauregard stengte Benjamin Franklin Butler inne i Bermuda Hundred-felttoget, ble Picketts divisjon tilknyttet til støtte for Robert E. Lees operasjon i Overland-felttoget, rett før slaget ved Cold Harbor hvor Picketts divisjon okkuperte sentrum av den defensive linja, et sted hvor hovedangrepet til Unionen ikke skjedde. Divisjonen hans returnerte for å delta i beleiringen av Petersburg. 1. april 1865 ble Picketts nederlag i slaget ved Five Forks et avgjørende øyeblikk som rev ned den konfødererte linja og fikk Lee til å beordre evakueringen av Richmond og trekke seg tilbake til Appomattox Court House. Det var ytterligere ydmykende for Pickett at han var tre km fra styrkene sine under angrepet og spiste med noen andre offiserer. Da han kom tilbake til slagmarken, var det for sent. Kontroversen rundt hans avløsning. Walter Harrison trykket ordren fra oberstløytnant Taylor til Pickett i sin bok fra 1870, "Pickett's Men", datert 10. april 1865, hvor han tiltalte Pickett som «Maj Gen G E Picket [sic], General Commanding». Ordren var en forespørsel om å få vite bevegelsene og aksjonene til Picketts divisjon fra slaget ved Five Forks til Appomattox. Picketts offisielle rapport til Taylor samme dag var signert «G.E. Pickett, Major-Gen., Commd'g.» Taylor forklarte senere til Fitzhugh Lee at det var adressert på denne måten fordi Pickett var avløst sin kommando over divisjonen, ikke sparket fra hæren, og rapporten dekket en tid hvor han hadde ledelsen. Historikeren William Marvel foreslår at siden både Anderson og Johnson anerkjente at de var blitt avløst, «er der derfor ingen grunn til å mistenke at en ordre ikke bli gitt for å avløse Pickett, både fordi hans divisjon hadde blitt ødelagt og ikke kunne repareres og på grunn av hans påståtte dårlige prestasjon ved Five Forks.... Da gjenstår kun spørsmålet om Pickett fikk ordren.» Marvel svarer ikke konkluderende på spørsmålet, selv om han regner det som en «veldedig tolkning» av Picketts rapport at han ikke fikk den. Pickett fortsatte å lede sin divisjon, en divisjon som i styrke hadde blitt redusert til mindre enn en brigade, og rapporterte til Longstreet, men Longstreet nevner ikke Picketts divisjon i sin siste rapport. Appomattox. 9. april ledet Pickett sine gjenværende styrker i slaget ved Appomattox Courthouse og stilte opp i den siste slaglinja til Army of Northern Virginia. Han overgav seg med Lees hær og ble løslatt ved Appomattox Court House den 9. april 1865. En legende fortalt av Picketts enke hevder at da unionshæren marsjerte inn i Richmond, fikk hun overraskende besøk. Han oppførte seg høflig og spurte om han hadde funnet Picketts hus. Abraham Lincoln selv hadde kommet for å finne ut skjebnen til sin gamle kjenning fra før krigen, og en forbauset Sallie innrømmet at hun var hans kone og viste frem sitt spedbarn for presidenten. Lincoln-historikeren Gerald J. Prokopowicz har kalt denne fortellingen «fantasi». Etter krigen. Til tross for at han var løslatt, flyktet Pickett til Canada. Han dro tilbake til Norfolk i 1866 for å jobbe som forsikrings agent. Pickett hadde problemer med å få amnesti etter borgerkrigen. Dette var et problem han delte med andre tidligere konfødererte offiserer som ble uteksaminert fra West Point og hadde forlatt sine stillinger i begynnelsen av krigen. Tidligere unionsoffiserer, inkludert Ulysses S. Grant, støttet en benådning av Pickett, men det var ikke før et år før hans død at George Pickett fikk full benådning gjennom et kongressvedtak (23. juni 1874). Pickett døde i Norfolk og er gravlagt i Richmonds Hollywood Cemetery. Ettermæle. Tiår etter Picketts død ble hans enke Sallie en velkjent forfatter og taler om «hennes soldat», noe som til slutt førte til skapelsen av en idealisert Pickett som var den perfekte sørstatsgentleman og soldat. En betydelig mengde kontroverser skyldes Sallie Picketts feiring av sin ektemann. To bøker ble utgitt etter hans død i hans navn, "The Heart of a Soldier, As Revealed in the Intimate Letters of Gen'l George E. Pickett" (publisert i 1913) og "Soldier of the South: General Pickett's War Letters to His Wife" (1928), og har blitt beskrevet som «verk som ikke kan stoles på og var fiksjonalisert av Picketts kone.». Sallie var også forfatteren, under sitt eget navn, av "Pickett og hans menn" som ble publisert i 1913. Resultatet var at general Pickett har blitt en figur som er delvis skjult av mytologien til «Lost Cause». Pickett er i dag vanligvis sett på som en slags tragisk helt, en fargerik offiser som ønsket å lede styrkene sine inn i strålende slag, men alltid gikk glipp av muligheten, til det katastrofale angrepet ved Gettysburg. Douglas Southall Freemans verk, særlig "Lee's Lieutenants", i tillegg til Michael Shaaras roman "The Killer Angels" (1975) (og "Gettysburg" (1993), filmen hvor han portretteres av Stephen Lang) har i stor grad forsterket dette ryktet i populærkulturen. Picketts grav markert av et minnesmerke i Hollywood Cemetery. Det ble bestilt i 1875 av Pickett Division Association, en gruppe veteraner fra hans divisjon, og var opprinnelig ment å være plassert på slagmarken i Gettysburg som «Høyvannsmerket» til Pickett's Charge, men ble bygget i Richmond fordi krigsdepartementet nektet å gi tillatelse til å plassere det på slagmarken. Det står også et monument tilegnet Pickett i den amerikanske leiren på San Juan Island i Washington som ble oppført av Washington University Historical Society den 21. oktober 1904. Fort Pickett i Blackstone er oppkalt til hans ære. Philip Burne-Jones. Philip Burne-Jones og en katt "The Vampire", Philip Burne-Jones' mest kjente verk. Philip Burne-Jones (1. oktober 1861 – 21. juni 1926) var en britisk maler og illustratør som var kjent for sine landskap, portretter, og magisk-poetiske fantasier. Han var den eldste og eneste sønnen til den prerafaelittiske maleren Edward Burne-Jones (1833–1898), og hans rundt 60 malerier var også preget av innflytelse av prerafaelittene. I 1898 han overtok han tittelen baronett etter sin far, som hadde mottatt den fire år tidligere. Liv og karriere. Burne-Jones ble født i London i 1861. Både John Ruskin og Dante Gabriel Rossetti var begge navngitt som hans gudfar. Han fikk sin utdannelse ved Marlborough College, en eksklusiv privat skole. Han studerte deretter ved University of Oxford i to år, men hoppet av studiene uten å gå opp til eksamen. For å berolige foreldrene overfor denne fiaskoen gikk han med på å ta maleriutdannelse i London. Han tok maleriutdannelsen alvorlig og hans dyktighetsnivå ble etterhvert høyt. Han stilte ut sine verker i velkjente gallerier i London og Paris. Royal Academy stilte ut hans arbeider 11 ganger mellom 1898 og 1918, og han ble også vist ved Parissalongen i 1900. Der stilte han ut et portrett av hans far, som i dag er bevart i Det nasjonale portrettgalleriet i London. Han malte portretter av mange velkjente navn i sin tid, blant Edward Elgar, Henry James, Charles Eliot Norton, og sin onkel Rudyard Kipling. Hans mest berømte verk, "The Vampire" ("Vampyren"), et portrett av en kvinne som lener seg over en bevisstløs mann, ble utstilt den 24. april 1896 i National Gallery i London sammen med noen verker av hans far. Bildet vekket en voldsom strid. Det ble påstått av George Bernard Shaw (som da var teaterkritiker) at det var «et hevngjerrig portrett av fru Patrick Campbell». Den påståtte modellen var den gang en voksende skuespillerstjerne i London og Burne Jones var blitt knyttet romantisk til henne. Portrettet viser en vakker, mørk kvinne som triumferende og med et ondsinnet smil bøyer seg over en intetanende mann. Bildet inspirerte også Rudyard Kiplings dikt med den samme tittelen. Stumfilmen "A Fool There Was" (1915) med Theda Bara ble også inspirert av både maleriet og Kiplings dikt. I 1902 besøkte Burne-Jones USA hvor han ble omsvermet av sositeten i New England. Ved et besøk på Harvard University møtte han den daværende amerikanske presidenten Theodore Roosevelt. Tilbake i London utga han sine inntrykk fra sin amerikanske reise i en illustrert bok, "Dollars and Democracy" (1904). Et år senere utga han "With Amy in Brittany" (1905), en reiseskildring fra Bretagne i Frankrike, bestående av notater og skisser i blyant og penn. Han levde det meste av sitt liv i London. Til tross for hans relative anerkjennelse kom han til å stå i skyggen av sin far og ble sammenlignet med ham. Hans siste år er lite kjent. Skuffet over mangelen på anerkjennelse trakk han seg tilbake og falt deretter rask i glemsel. Han døde i 1926 i London, 63 år gammel. Hans niese Angela Thirkell (1890–1961), datter av hans søster Margaret, utga sine memoarer "Three Houses" (1931) hvor hun blant annet minnes sin onkels mange gode kvaliteter, men også som en «meget ulykkelig mann» ved at «Han kunne ha vært en fremragende maler og ville også ha vært det under en mer heldig stjerne, men to ting gikk fatalt imot ham. Han trengte aldri arbeide og han var forbannet med en følelse av mistillit og at hva han enn gjorde ble han ufordelaktig sammenlignet med verkene til sin far.» Andrew Bird. Andrew Bird (født 11. juli 1973), er en amerikansk musiker, låtskriver og multi-instrumentalist, som også plystrer. Han har gitt ut et titall plater med musikk inspirert av irsk folkemusikk, bluegrass, jazzmusikerne Johnny Hodges, Lester Young og Fats Waller og impresjonistiske komponister som Claude Debussy, Maurice Ravel og Bela Bartok. Han besøkte Oslo i 2005 og opptrådte på Øyafestivalen i 2009. Jørgen Hasle Johansen. Jørgen Hasle Johansen (født 1986) er en norsk friidrettsutøver fra Larvik. Han konkurrerer nå for Norna Salhus. Tidligere løp han for Larvik Turn. Hasle Johansen løper både 800 meter og 400 meter, men satser mest på 800 meter. 6. august 2009 satte han ny personlig rekord på 1,49.53 på 800 meter under Copenhagen Games i Danmark. Tidligere i år satte Hasle Johansen personlig rekord på 1,49.92 under Tyrvinglekene og brøt for første gang 1.50-grensen. Han vant en sølvmedalje på 800 meter i senior-NM på Lillehammer i 2009. Leominster Town FC. Leominster Town Football Club er en engelsk fotballklubb fra Leominster i Herefordshire. Klubben ble stiftet i 1893 og var en av stiftelsesklubbene for Herefordshire Football Association. Klubben spiller sesongen 2009/10 i Herefordshire Football League Premier Division. Klubben vant den aller første Herefordshire FA Junior Cup, der dem slo Worcester Excelsior 5-2 på Edgar Street. De første 70 årene holdt klubben til på Worcester Road. Det var også der North Herefordshire League holdt til før det ble slått sammen med Herefordshire League. På 1960-tallet tok Leominsters byråd området som dem hadde bestemt at skulle brukes til industri. Til tross for at byrådet skulle legge til rette for en ny bane skjedde dette aldri, noe som førte til at klubben måtte spille på en åker og bytte om i en campingvogn uten vann. Med årene ble kravene for baneanlegg i England strengere og laget måtte konkurrere om de beste spillerne med andre klubber i fylket, spesielt Hereford United. I 1994 slo Leominster Town og Leominster United (tidligere Dale United) seg sammen og tre år senere åpnet den nye banen på Bridge Street Park. Leominster Town Ladies ble stiftet i 2005. De spiller i Kidderminster og District Ladies League. Damene vant i sin andre sesong Ligacupen, da de slo Droitwich Spa Ladies 2-1 i finalen. Sporcle. Sporcle er en internettside med quizer som ble lansert i juli 2007, hvor man innenfor en satt tidsfrist må fylle inn alle boksene i et gitt tema, f.eks. Verdens land eller amerikanske presidenter. I følge grunnleggeren av Sporcle, Matt Ramme, er ordet Sporcle inspirert av ordet "oracle" (orakel). Siden ble laget fordi Matt Ramme var veldig interessert i å lære mer, men fant ingen side som møtte interessen hans. Til tross for Rammes ønske om at siden ville møte eldre brukeres behov, har siden blitt særlig populær blant studenter, og mange av dem har innrømmet at de sjekker siden ofte for å se om det har kommet nye quizer. Johnny Moore. Johnny Moore (født 14. desember 1934, død 30. desember 1998) var en USA-amerikansk sanger, kjent for sin deltakelse i gruppa The Drifters. Moore var førstesanger i Cleveland-gruppa "The Hornets", før han blei oppdaga av The Drifters. Han kom inn som førstesanger her i 1955. Han forlot gruppa da han blei innkalt til militærtjeneste. Etter dette prøvde han seg som soloartist under navnet "Johnny Darrow". Han blei seinere med i The Drifters igjen, og han måtte overta som førstesanger i 1964 da Rudy Lewis uventa døde dagen før innspillinga av «Under the Boardwalk». Moore og gruppa hadde ei rekke hits utover 1960-tallet, blant annet «Saturday Night At The Movies», «Come On Over To My Place», «At The Club» og «Up In The Streets Of Harlem». Han var med i gruppa fram til han døde i 1998, noe som gjorde ham til den med lengst fartstid i ei gruppe kjent for store utskiftninger. Da The Drifters blei valgt inn i Rockens æresgalleri i 1988, var Moore et av sju medlemmer som blei nevnt. Bell/Agusta BA609. BA609 i luften på Paris Air Show 2007 BA609 på Paris Air Show 2007 Bell/Agusta BA609 er et tomotors sivilt tiltrotor VTOLluftfartøy med tilsvarende design som den større og militære V-22 Osprey. Luftfartøyet forventes å bli sertifisert rundt 2011. Joint venture selskapet Bell/Agusta Aerospace markedsfører typen, og hevder å ha bestilling på flere titalls farøyer. Det tiltenkt roller som transportmiddel til og fra oljeinstallasjoner, som forretningsfly, for søk- og redningsoppdrag, luftambulanse, overvåkning av skipstrafikk og forurensning etc. Det ble prøvefløyet i flymodus juli 2005. Per oktober 2008 hadde de to testflyene i alt 365 flytimer bak seg, inklusive demoflyging ved Paris Air Show 2007. Spesifikasjoner. BA 609 er utrustet med 2 stk Pratt & Whitney PT6C-67A motorer som hver kan yte maksimalt 1940 hk / 1447 kW. Det oppgis å ha en maksimal startvekt på 7620 kg og nyttelast på 2495 kg, en rekkevidde på ca 1300 km og en marsjhastighet på 465 km/t. Største flygehøyde er oppgitt til 25 000 fot. BA 609 har trykkabin og av-isingsuststyr. Det har plass til en besetning på 2 flygere og i tillegg opp til 9 passasjerer. BA609 har en største lengde på 14,07 m, en største bredde (D-verdi) på ca 18,5 m og største høyde er 4,5 m. Rotordiameter for hver at tiltrotorene er 7,92 m. Shwan Dler Qaradaki. Shwan Dler Qaradaki (født 8. juni 1977 i Suleimania i det irakiske Kurdistan) er en norsk billedkunstner som jobber med tegning, maleri, foto, installasjon og video. Qaradaki kom til Norge som politisk flyktning på slutten av året 1999. Han har sin utdannelse fra Suleimani institute of fine Arts, NISS og Kunsthøgskolen i Oslo. Hans kunst er innkjøpt av bl.a. Kunstnersenteret i Buskerud og Vestfossen kunstlaboratorium. Shwans kunst problematiserer identiteter i en multietnisk og multikulturell verden. Som liberal muslim med kurdisk bakgrunn og ti års opphold i Norge bak seg, har han gjort spenningsfeltet mellom muligheter, tradisjoner, brudd og fordommer til et gjennomgangstema. Ringeren i Notre Dame (film). "Ringeren i Notre Dame" (originaltittel: "The Hunchback of Notre Dame") er en amerikansk animasjonsfilm fra 1996, produsert av Walt Disney Studios. Historien er basert på Victor Hugos roman "Ringeren i Notre Dame" Handling. Fire sigøynere prøver å komme usett inn i Paris, men blir stoppet av Dommer Frollo. Den ene sigøyneren har et barn med seg som vaktene vil ta fra henne, og derfor bestemmer hun seg for å prøve å flykte unna til fots. Frollo forfølger henne på hest. Utenfor Notre Dame tar han henne igjen og prøver å ta babyen fra henne. Hun ender opp med å falle og slå hodet mot steintrappa foran Notre Dame. Frollo finner ut at barnet er misdannet og bestemmer seg for å hive det i brønnen, men blir stoppet av erkediakonen i siste øyeblikk. Erkediakonen forlanger at Frollo tar seg av barnet som sitt eget og peker til at et uskyldig menneske er dødt på Notre Dames trapper. Frollo går med på dette, men krever at barnet bli boende i kirken der ingen kan se ham ("Frollo: «Sørg for at han gjemmes vekk bak kor og kleresi. I kirketåret kanskje? For hvem vet, Vår Herres veier er uransaklige!»") Randers FC. Randers FC er en dansk fotballklubb som spiller i Superligaen. Klubben ble stiftet i 2003, da seks lokale fotballklubber slo seg sammen. Klubben kommer fra byen Randers, og spiller sine hjemmekamper på Essex Park Randers. De har spilt fast i SAS-ligaen siden sommeren 2006, og den beste plasseringen de har oppnådd er en femteplass i 2008/09-sesongen. Det sportslige høydepunktet er seieren i Landspokalturneringen mai 2006, hvor Esbjerg fB ble beseiret i finalen. Seieren sikret klubben en plass i UEFA-Cupen påfølgende år. I 2009 spilte Randers FC europeisk fotball igjen, etter at klubben vant fair play-prisen i Danmark. Fotballklubbens offisielle supporterklubb er "Randers FC Support". Randers Freja. I 1898 ble "Randers Sportsklub Freja" stiftet. Klubben hadde flere sesonger i toppen av dansk fotball, og første gang i den øverste divisjonen var i 1970. Tre ganger deltok Randers Freja i en finale i Landspokalturneringen, og har vunnet samtlige – i 1967, 1968, og 1973. På 80- og 90-tallet var klubben i sterk sportslig ubalanse, og hadde kun små opphold i den øverste ligaen som endte med nedrykk. På initiativ av blant annet det lokale næringslivet slo Randers Freja seg sammen med "Dronningborg Boldklub", "Kristrup Boldklub", "Vorup Frederiksberg Boldklub", "Hornbæk Sports Forening" og "Randers KFUM ", og stiftet den 1. januar 2003 den nye klubben Randers FC. Den nye klubben overtok Frejas plass i 1. divisjon det første året. Randers FC. Under den nye klubbens første sesong, 2002/03, ble klubben nummer fire i 1. divisjon. Sesongen etter ble en stor sesong for klubben. Med en andreplass og 66 poeng sikret klubben se eng opprykning til SAS-ligaen, og Randers var nok en gang representert i landets beste fotballiga. Oppholdet i toppdivisjonen ble i første omgang kun én sesong. Randers FC endte på 12. plass i 2004/05 med 24 poeng, og rykket ned til 1. divisjon. I juni 2006 rykket klubben opp igjen etter at de nok en gang avsluttet sesongen på andreplass i 1. division. Mai 2006 vant Randers FC Landspokalturneringen ved å slå Esbjerg fB i finalen. Seieren førte til plass i UEFA-Cupen, hvor klubben slo ut IA Akranes fra Island og FBK Kaunas fra Litauen i kvalikrundene. I første runde av turneringen ble det derimot et nederlag mot Fenerbahce fra Tyrkia. Sesongen 2008/09 avsluttet de serien på en femteplass – klubbens beste plassering hittil. Klubbens spiss, Marc Nyggard, ble ligaens toppscorer sammen med Morten Nordstrand, etter at han puttet 16 mål. Denne sesongen førte også til at klubben fikk en plass i kvalikken til Europa League. I første kvalikkrunde møter klubben Linfield FC fra Nord-Irland. VM i friidrett 2009 – 100 meter herrer. Øvelsen 100 meter herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin på 15. august og 16. august. Finale. 100 Prairie Island kjernekraftverk. Prairie Island kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved byen Red Wing i Goodhue County, ved Mississippi River sørøst i delstaten Minnesota i USA. Kjernekraftverkets nåværende to reaktorer ble godkjent for igangsetting i 1973 og 1974. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 1 096 (brutto) MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 8,91 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Xcel Energy". Det har to reaktorer som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i 2013 og 2014. Kjernekraftverket ligger ikke langt fra "Prairie Island Indianerreservat", tilhørende en Dakota- (Sioux-) stamme i denne delen av Minnesota. Calvert Cliffs kjernekraftverk. Calvert Cliffs kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved vestbredden av Chesapeake Bay i Calvert County, ved byen Lusby i delstaten Maryland i USA. Kjernekraftverkets nåværende to reaktorer ble godkjent for igangsetting i 1975 og 1977. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 1 735 MW (netto), og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 14,35 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Constellation Nuclear". Det har to reaktorer som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i 2034 og 2036. VM i friidrett 2009 – 100 meter damer. Øvelsen 100 meter damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 16. august og 17. august. Finale. 100 Virgil C. Summer kjernekraftverk. Virgil C. Summer kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Jenkinsville i Fairfield County, 32 km nordvest for Columbia i nord-midtre del av delstaten Sør-Carolina i USA. Kjernekraftverkets nåværende ene reaktor ble godkjent for igangsetting i 1984. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 986 MW (netto), og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 8,48 TWh elektrisk kraft. Det er levert planer om byggign av to nye reaktorer med 2 200 MW kapasitet. Anlegget eies av "SCANA". Det har en reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2042. Rancho Seco kjernekraftverk. Rancho Seco kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Clay Station i Sacramento County, sørøst for Sacramento i midtre del av delstaten California i USA. Kjernekraftverkets nåværende ene reaktor ble godkjent for igangsetting i 1975, og opphørte driften allerede i 1989 etter folkeavstemning, til tross for at konsesjonen varte til 2008. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 917 MW (netto). Kjernekraftverket er inntil videre stengt som følge av politisk vedtak. Anlegget eies av "SMUD". Det har en reaktor som er ikke lenger er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skulle reaktorens produksjon opphøre i 2008. Dresden kjernekraftverk. Dresden kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Grundy County sørvest for millionbyen Chicago, ved Illinois River nordøst i delstaten Illinois i USA. Kjernekraftverkets nåværende to reaktorer ble godkjent for igangsetting i 1970 og 1971, mens den første reaktoren (fra 1960) opphørte drift i 1978. Arbeidet med verket var privat finansiert, og startet i 1956. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 1 734 MW på to reaktorer, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 14,53 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Exelon Corporation". Det har to reaktorer som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i desember 2029 og i 2031. Shearon Harris kjernekraftverk. Shearon Harris kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i New Hill i Wake County 30 km sørvest for storbyen Raleigh, ved Harris Lake midt i delstaten Nord-Carolina i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1987. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 900 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 7,40 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Progress Energy". Det har en reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2046. Davis-Besse kjernekraftverk. Davis-Besse kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved vestbredden av Eriesjøen i Oak Harbor i Ottawa County, mellom Toledo og Detroit, i det nordøstlige hjørnet av delstaten Ohio i USA. Kjernekraftverkets nåværende ene reaktor ble godkjent for igangsetting i 1978 etter åtte års bygging. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 873 MW, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 7,71 TWh elektrisk kraft. Det er levert planer om byggign av to nye reaktorer med 2 200 MW kapasitet. Anlegget eies av "Cleveland Electric" og "FirstEnergy Toledo Edison". Det har en reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2017. Three Mile Island kjernekraftverk. Three Mile Island kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved bredden av Susquehanna River, i Londonderry Township i Dauphin County, sør for byen Harrisburg, i det sentraløstlige Pennsylvania i USA. Stedets navn kommer av at øya i Susquehanna-elva ligger 3 engelske mil nedover fra småbyen Middletown. Dette kjernekraftverket var åsted for en alvorlig reaktorulykke 28. mars 1979, da reaktor nummer 2 gjennomgikk en delvis nedsmelting. Ulykken førte til permanent stenging av reaktoren, store protester mot atomkraft i mange land, og strengere regler for nye reaktorer i USA. Kjernekraftverkets nåværende to reaktorer ble godkjent for igangsetting i 1974 og 1978, sistnevnte etter åtte års bygging og bare ett år før dens alvorlige ulykke. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 837 MW gjennom reaktor nummer 1, og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 6,65 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Exelon Nuclear". Det har en reaktor som er i operativ drift, mens reaktor nummer 2 (959 MW) er stengt. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2014. Cooper kjernekraftverk. Kart som viser plasseringen av kjernekraftverket. Cooper kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved bredden av Missouri River, i landsbyen Brownville i Nemaha County, i det sørøstlige hjørnet av delstaten Nebraska i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1974. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 800 MW og netto 791 MW effekt, mens årsproduksjonen i 2007 var på om lag 6,67 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Nebraska Public Power District", men drives av "Entergy Nuclear". Det har en reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2014. Turkey Point kjernekraftverk. Kart som viser plasseringen av kjernekraftverket. Turkey Point kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved bredden av Biscayne Bay like ved Biscayne National Park, i Miami-Dade County 24 miles (40 km) sør for Miami, i det sør-østlige hjørnet av delstaten Florida i USA. Kjernekraftverket ble delvis ødelagt da det ble direkte rammet av Orkanen Andrew i 1992, og opplevde en nedetid 26. februar 2008 som rammet 2,5 millioner mennesker i Florida. Kjernekraftverkets nåværende to reaktorer ble godkjent for igangsetting i 1972 og 1973. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 1 386 MW, mens årsproduksjonen i 2007 var på om lag 11,23 TWh elektrisk kraft. Det er søkt om ytterligere to reaktorer på ialt 2 234 MW, slik at total effekt vil kunne nå 3 620 MW i framtiden. Anlegget eies av "Florida Power & Light". Det har to reaktorer som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorenes produksjon opphøre i 2032 og 2033. Moconáfallene. Moconáfallene (fra guaraní: «som svelger alt») er et fossefall i elva Uruguay, på grensa mellom provinsen Misiones i Argentina og delstaten Rio Grande do Sul i Brasil. I motsetning til de fleste andre fosser, som faller på tvers av elveløpet, danner Moconáfallene en tre kilometer lang canyon med opp til 20 meter høye vannfall parallelt med elvebredden. Escape from New York. "Escape from New York" er en amerikansk dystopisk actionthriller og sciencefictionfilm fra 1981 regissert av John Carpenter. Carpenter var også ansvarlig for manus og filmens musikk. Hovedrollen spilles av Kurt Russell, mens sentrale biroller spilles av Lee Van Cleef, Ernest Borgnine og Donald Pleasence. "Escape from New York" ble en publikumssuksess i USA og ble også forholdsvis godt mottatt av filmanmelderne. Den har i ettertid oppnådd en viss kultfilm-status. Filmen ble i 1996 etterfulgt av "Escape from L.A." (også denne med Kurt Russell i hovedrollen). Denne ble imidlertid dårlig mottatt av både publikum og kritikere og derfor ble planene om en tredje film ("Escape from Earth") skrinlagt. Handling. Filmens handling er lagt til femtidens New York City, som i dette tilfellet er året 1997. Byens mest fornemste bydel, Manhattan, er blitt totalt overtatt av kriminelle og er avsperret og bevoktet utenfra. Ingen slipper inn og ingen slipper ut. Men da presidentens fly styrter i dette området, må myndighetene sende inn noen for å redde ham levende ut. Dette oppdraget går noe ufrivillig til den hardbarkede eks-soldaten og antihelten "Snake" Plissken. Om filmen. Det meste av filmen ble innspilt på ulike steder i Missouri, California, og New York City. Anmelderne og publikum. Filmen ble jevnt over godt mottatt av anmelderne og har fått 81% på Rotten Tomatoes. Den ble også en publikumssuksess og innbrakte $25,2 millioner på amerikanske kinoer alene. Det kan også nevnes at den innbrakte over $10 millioner i Vest-Tyskland og over 1$ million i Sverige. Priser og nominasjoner. Filmen ble nominert til fire Saturn Awards, blant annet beste sciencefictionfilm og beste regi (John Carpenter). I Norge. Filmen gikk på norske kinoer under tittelen "New York 1997". Den ble lansert på video i 1983/84 av IN Video under tittelen "Flukten fra New York". Den ble senere lansert under originaltittelen. "VGs" anmelder gav den terningkast to og brukte ord som «"Forvirrende fremtidsvisjon"». Nettstedet CINERAMA gav den terningkast seks i 2005. Anmelderen skrev følgende: «"Denne filmen er og blir en actionklassiker, og den inspirerte en mengde lignende filmer på 80-tallet, men ingen kommer opp mot originalen, ei heller oppfølgeren fra 1996"». Laila Thorsen. Laila Thorsen (født 1967) er en norsk politiker fra Haugesund i Rogaland, og representerer Arbeiderpartiet. Thorsen er leder i Haugesund Arbeiderparti, og nestleder i fylkespartiet. Ved Stortingsvalget 2009er hun Ap's fjerdekandidat fra Rogaland. Laila Thorsen arbeider i NAV, og leder etatens kontor i Vindafjord i Ryfylke. Hun har vært yrkesaktiv og aktiv i fagbevegelsen siden 1986. Thorsen er styremedlem i Helse Vest. Torstein Tvedt Solberg. Torstein Tvedt Solberg (født 1985) er en norsk politiker fra Stavanger i Rogaland og representerer Arbeiderpartiet. Han satt i formannskapet i Stavanger, og ved Stortingsvalget 2009 var han Aps femtekandidat fra Rogaland. Solberg er fra 19. september 2012 politisk rådgiver for næringsminister Trond Giske. Fadermorder. Fadermorder eller fadermordere er et vittig kallenavn på en type høy, oppbrettet skjortekrage som var vanlig i den europeiske herremoten i første halvdel av 1800-tallet. De stive, hvite kragesnippene nådde opp til kinnene og ble båret sammen med et stramt, bredt halsbind eller en kravatt. Ordet "fadermorder" kan også brukes om en person som har begått fadermord. Historikk. Skikken med fadermordere oppstod i Frankrike i årene etter revolusjonen sist på 1700-tallet. Da ble oppstående, hvite kragesnipper båret sammen med brede, høye halstørkler med spenne eller nål. En overdreven variant av en liknende halskledning ble båret av de franske motelapsene "les incroyables", men også som del av den såkalte wertherdrakten, som var inspirert av engelsk nyklassisme. Fadermordere var ellers typisk for empiredrakten og den tyske biedermeierstilen på 1800-tallet. Moten var i bruk til 1850-årene, og for noen enda et par tiår lengre. Da hadde kragetypen utviklet seg til og blitt avløst av ulike typer «moderne» skjortekrager der de stive snippene ble brettet ned. Løse skjortesnipper oppstod på 1830-tallet. Navn. Navnet "fadermorder" kommer fra fransk der snippen opprinnelig ble omtalt som "parasite", det vil si «parasitt» eller «snyltedyr», fordi den føltes ubehagelig. Dette ble spøkefullt forvrengt til "parricide" som isteden betyr «fadermorder». Ordet på norsk har kommet via tysk "Vatermörder" og dansk "fadermorder". Betegnelsen på svensk er "fadermördare", eller "halsjärn", på nederlandsk "vadermoorder". Det danske "Salmonsens konversationleksikon", som ble utgitt i perioden 1915-1930, skriver: «I den Tid var det mere Brug mellem Mænd end nu, at Venskab ytrede sig i Favntag og Kys, og Fadermordernes stive og lange Spidser blev i Spøg antaget for livsfarlige Prydelser.» Person som har begått fadermord. Betegnelsen "fadermorder" brukes i dansk og norsk også om en person som har begått fadermord, det vil si drept faren sin eller begått overlagt drap av en slektning i oppstigende linje. En kjent historisk fadermorder er Brutus, drapsmannen til den romerske diktatoren Julius Cæsar. I norsk rett ble fadermord betraktet som alminnelig drap, men under skjerpende omstendigheter, i motsetning til i dansk rett som vanligvis straffet fadermord strengere enn annet drap dersom det ikke var spesielle formildende forhold. "Fadermorder" har i overført betyning også blitt anvendt om den som forbyter seg mot fedrelandet. Kvikksand. Kvikksand er leirholdig sand som er vannmettet. Dersom sanden utsettes for rystelse, kan den flyte ut og bli til en seig vannmasse. Et sted som er særlig kjent for kvikksand er Morecambe Bay i England, Storbritannia. Daniel Jarque. Daniel Jarque González, mest kjent som Jarque (født 1. januar 1983 i Barcelona i Spania, død 8. august 2009), var en spansk fotballspiller som inntil sin død spilte midtback for Espanyol. Han ble hedret av Iniesta under finalen i VM 2010 Karriere. Etter å ha spilt for Espanyols ungdomslag debuterte Jarque for A-laget i 2002. Han var med på laget som vant Copa del Rey 2005/2006 etter 4–1 i finalen mot Zaragoza. Under UEFA-cupen 2006/2007 spilte Jarque 14 kamper for Espanyol og bidro til at laget kom til finalen, der de tapte mot Sevilla etter straffesparkkonkurranse. I 2008 gikk Jarque ut med at han ønsker å spille i Premier League. Tottenham Hotspurs rapporterte å være ute elter katalaneren, som i følge sin kontrakt med Espanyol hade kostet Tottenham ni millioner pund å kjøpe. Død. Den 8. august 2009 døde Daniel Jarque av en hjertesvikt mens han og klubben var på treningsleir i Coverciano (Italia). Han døde mens han pratet med sin kjæreste på telefon. Hun var gravid i 8. måned. John Webster. John Webster (ca. 1580 – ca. 1634) var en engelsk jakobinsk dramatiker, best kjent for dramaene "Den hvite djevel" ("The White Devil", 1612) og "Grevinnen av Malfi" ("The Duchess of Malfi", 1612–1613), som begge betegnes som to av 1600-tallets store mesterverker. John Webster var en samtidig med William Shakespeare. Biografi. Det er bevart få kilder over John Websters liv og virke, og datoer for hans fødsel og død er ikke kjent. Han var sønn av en velhavende vognprodusent som også het John Webster. Den eldre John Webster var medlem av The Merchant Taylor Company, før han ble fristilt i 1571. Det finnes påstander om at han var del av den øvre middelklassen, men det er vanskelig å finne detaljerte kilder. Den eldre John Webster giftet seg med Elizabeth Coates den 4. november 1577, og det er rimelig å tro at dramatikeren John Webster ble født kort tid etter dette i eller i nærheten av London. Kirkeprotokoller gikk tapt i den store brannen i London i 1666. Det antas at John Webster gikk på den prestisjetunge Merchant Taylors School, og det finnes register på at en John Webster ble tatt opp til Middle Temple i 1598, men det vites ikke med sikkerhet at det er dramatikeren det er snakk om. Med tanke på de beskrivelser av de juridiske prosesser som finnes i både "Den hvite djevel", "Djevelens rettssak (The Devil's Law Case", ca 1617–1619) og i "Appius og Virginia" ("Appius and Virginia", uklar datering), og Websters kontakt med andre fra samme skole, som Thomas Overbury, John Marston og John Ford, er det rimelig å tro at det dreier seg om den samme John Webster. John Webster giftet seg med 17 år gamle Sara Peniall den 18. mars 1606, og deres første sønn, født kun to måneder etter bryllupet, ble døpt John, ved kirken St Dunstan-in-the-West den 8. mai 1606. Bevilgninger fra en nabos testamente indikerer at dramatikeren John Webster også fikk flere barn. Utenom de få nedtegningene som fremdeles finnes om John Webster er det bare fra hans egen diktning man kan følge ham videre. Webster skrev tekster så sent som på 1620-tallet, men i Thomas Heywoods tekst "Blessed Angels" (Lisensiert 7. november 1637) omtales Webster i fortid, noe som indikerer at han på denne tid var død. Tidlige arbeider. Webster begynte å skrive for teateret under Philip Henslowe. Første gang Webster ble nevnt som skribent er i 1602 når Anthony Munday, Michael Drayton, Thomas Middleton og John Webster ble betalt på forskudd for et stykke kalt "Cæsars fall" (eller "Two Shapes"), som aldri ble trykket, og som nå er tapt. Websters første verk som vi kjenner i dag stammer fra 1604 og er en tilpasning av John Marstons stykke "Den misfornøyde" ("The Malcontent", ca. 1603) for oppsettelse av teatergruppen King's Men. På denne tiden samarbeidet Webster en del med Thomas Dekker på blant annet stykkene "Jula kommer kun en gang om året" ("Christmas Comes but once a year", 1602) og "Den berømte historien om sir Thomas Wyatt" ("The famous History of Sir Thomas Wyatt"), som ble trykket i 1607. Thomas Dekker og John Webster skrev satiren "Westward Ho" i 1604. Satiren ble besvart av Johnson, Marston og Chapman med deres "Northward Ho" i 1605. Tragedier. Trass i hans evner til å skrive komedie, er Webster mest kjent for sine tragedier. "Den hvite djevel"; en gjenfortelling av intrigene rundt den vakre italienske kvinnen Vittoria Accoramboni, og hendelsene som førte fram til hennes dramatiske død. Stykket var en fiasko da det ble satt opp på "The Red Bull Theatre" i 1612, da det både var for uvanlig og for intellektuelt for sitt publikum. "Grevinnen av Malfi", som ble oppført av "The King's Men" en gang rundt 1614, var mer vellykket, og ble tryky ni år senere. "Den hvite djevel" ble fremført vinterstid på utendørsteateret Red Bull Theatre, som mange mener hadde spesialisert seg på å enkle, eskapistiske stykker for et hovedsakelig lavt utdannet arbeiderklassepublikum. Dette kan forklare at det komplekse stykket fikk en dårlig mottakelse av publikum. "Grevinnen av Malfi" ble på sin side satt opp på det noe mindre innendørsteateret Blackfriars Theatre, hvor publikumet hadde høyere utdannelse og derfor kanskje satte større pris på kompleksiteten i stykket. Senere arbeider. Webster skrev ett teaterstykke på egen hånd, "Djevelens rettssak" ("The Devil's Law Case", ca. 1617-1619), et tragikomisk stykke. Hans senere skuespill samarbeidet han med andre skribenter om, og bar hovedsakelig bykomedier, "Alt for et rolig liv" ("Anything for a Quiet Life" ca. 1621), var skrevet sammen med Thomas Middleton, og "En kur for en tullhoste" ("A Cure for a Cuckold" ca. 1624), var skrevet sammen med William Rowley. I 1624 jobbet han med et tematisk stykke om en nylig skandale, "Enken må ikke sove" ("Keep the Widow Waking") i samarbeid med John Ford, Rowley og Dekker. Selve stykket er tapt, men hendelsesforløpet er kjent fra tingsprotokollene. Det antas at han har bidratt til det tragikomiske stykket "Fagermøen fra gjestehuset" ("The Fair Maid of the Inn") med John Fletcher, Ford, og Phillip Massinger. Hans "Appius og Virginia," som sannsynligvis ble skrevet sammen med Thomas Heywood, er udatert. Omdømme. Websters større teaterstykker, "Den hvite djevel" og "Grevinnen av Malfi" er makabre, forstyrrende dramaer som forespeilte gotisk litteratur under romantikken. De er begge intrikate, komplekse og subtile, men også givende stykker som stundom spilles den dag i dag. Webster fikk omdømme for å være en være elisabethansk og jakobinsk dramatiker med den mest usigelig mørke visjon av den menneskelige natur. (Se også engelsk renessanseteater). T. S. Eliot satte på en utmerket måte ord på den mørke siden ved Webster i diktet "Whispers of Immortality" men trass i hans dystre menneskesyn, er tittelpersonen i "Grevinnen av Malfi" fremstilt som en god og dydig person sett i forhold til sine skadefro brødre, og stilt ovenfor den visse død viser hun en stoisk modighet. Hennes martyraktige død har blitt sammenliknet med hovedpersonen i Christopher Marlowes stykke "Edward II". Websters bruk av en sterk kvinne som en sentral karakter var sjelden på denne tiden, og viser en bevisst omarbeidelse av en del av det historiske hendelsene stykket var basert på. Mens Websters verk i stor grad ble oversett på 1700- og 1800-tallet, er det flere modernistiske kritikere og teatervitere på 1900-tallet som har vist større begeistring for "Den hvite djevel" og "Grevinnen av Malfi", og de regnes nå for å være briljante verker med stor poetisk kvalitet. En forklaring på dette er at etter redslene fra verdenskrigene kunne de mørke temaene som Webster framstilte, få ny mening. W. A. Edwards skrev om Websters stykker i "Scrutiny II" (1933–1934) at «Hendelser er aldri under kontroll, ei heller vårt menneskelige begjær; la oss gripe det som kommer, og klamre oss til det, vi skal slå oss ut fra det fastlåste, og møte vår ende uten jammer.» Volden og pessimismen i Websters tragedier har for noen analytikere minnet om modernistisk fornuft. Rolf Fiske. Rolf Fiske (født 14. august 1955 på Sunndalsøra i Møre og Romsdal) er en norsk journalist. Han startet sin journalistiske karriere i Romsdal Folkeblad, og jobbet vel ett år i Sunnmøre Arbeideravis før han fortsatte videre i Romsdal Folkeblad. Fra 1980 jobber han i Se og Hør, men gikk raskt videre til Dagbladet. I Akersgata, og senere Langkaia, har han hatt en rekke lederjobber. Han har vært leder for nyhetsavdelingen, vært reportasjeleder i samme avdeling, vært sentral i utredningen av Dagbladets søndagsmagasin, og han var også med på forberedelsene da Dagbladet kom på gata med Magasinet og vært prosjektleder for temamagasinporteføljen til Dagbladet. Rolf Fiske har også i to perioder jobbet ved Dagbladets London-kontor, først en kort periode i 1985 og deretter fra 1997 til 1999. DinSlekt.no. dinSlekt.no er et gratis, web-basert slektsforskningsprogram, utviklet i PHP med en MySQL-database som lagrer dataene. Programmet er originalt norsk, men er også oversatt til engelsk, dansk og svensk. GEDCOM er støttet for import og eksport av slektsdata. Programmet fungerer som en online tjeneste hvor alt må gjøres gjennom en nettleser. Man må registrere seg med en brukerkonto, og man kan da opprette et slektstre, og evnt. velge å dele dette med andre brukere. Tjenesten har støtte for kilder, mediefiler, anekdoter, stedsdefinisjoner ved hjelp av Google Maps og publisering av slektstrær på Internett. Loke sår havre. "Loke saar havre" er en norsk novelle eller en kort roman fra 1922, skrevet av Ingeborg Refling Hagen. Boka er lagt til en tid da det var vanlig med fattiggarder på Hedmarken og viser hvordan barn, unge jenter, sinnssyke og eldre folk ble behandlet i legdsystemet. Handling. "Elsbet Aaslien" er ei ung jente som venter barn med sønnen på en storgard. Elsbet får nyss om at gutten skal ha jenta på en annen storgard, Store Ask, og hun ser aldri mer til ham. Hun gjør likevel alt hun kan for å unnskylde barnefaren. Hun ser det som svik mot ham og mot den kjærlighetsopplevelsen hun har hatt, om hun oppgir navnet hans, enda hun blir utsatt for press fra presten selv. "Her ser de Anne Hansdatter Hagaeie, hu kan stelle ku og svin, røkte hus og baan, fast hu er ørlite faain, og har tynt med vett i skailla. Flink og arbeidsam, høre de folk! Haakken byr, haakken byr på Anne Hansdatter Hagaeie? Fresk og rask, ailler daalig en dag! – tru som et drog, saa haakken byr, haakken byr?" Her er det slik at den som gir det laveste budet, får tilslaget! Fattigkassa vil helst betale minst mulig for å bli av med de nødstedte. Enkelte garder driver jordveien omtrent bare med utpinte stakkarer. Elsbet er og vitne til hvordan unge jenter tvinges til å gi fra seg barna sine til legdsystemet og fattigkassa. Hun føder en gutt, men orker ikke tanken på å skilles fra sønnen sin som fremdeles er sped på denne måten. En grufull natt blir hun og hennes medsøstre vitne til hvordan ei ung jente blir hundset av fødselshjelperen mens hun ligger og føder. Da jordmoren endelig innfinner seg, er mor og barn døde. Etter dette gjør Elsbet alvor av å rømme. Isteden for å la gutten ende som mishandlet og utnyttet legdunge, velger hun å gå i tjernet med barnet på armen. Under flukten tidlig om morgenen velter liksom hele livet innover henne. Og hun stirrer tilbake på garden der den ligger «med lange raden av sløve, døde glas – Svarthol fattighus. Sidste Elsbet indleg på sin egen gaard» Tema og budskap. Temaet er uttrykt i tittelen. I sjølve «vaarosen» finnes Lokes utsæd, og leseren innser etter hvert at Lokes utsæd, er svik. Eller annerledes sagt: Temaet er sosialt vanstell som bunner i klassesforskjell og manglende sosial samvittighet, som igjen fører til svik mot fattige og hjelpeløse, deriblant unge kvinner og barn. Svik mot de hjelpeløse er svik mot kjærligheten i alle betydninger av ordet, ja, mot livet selv. Budskapet var aktuelt nok da boka kom ut. Ingeborg Refling Hagen kjente til fra sin egen hjemkommune Stange, den angst som eldre folk hadde for miste arbeidsevnen og komme «atti vegen» som det het. Det var det samme som å havne på fattighuset. Motivet er blant annet sentralt i "Den første morgentimen": «Bli til hefte for dem som trengte hvert øyeblikk for å berge livet. "Det" var redselen som hang som en skugge over alle som tok til å trekke på årene.» Novellen har budskap til samtida, men forfatteren har skjøvet handlingen bakover i tid, og sikkert med hensikt: «Hændelsen er saa gammel som fra den tiden sognet hadde bare én kirke, mens sjølve prestgar´n i flatbygden endda var gard tilgagns, og aatte hele prestmarken og mange hem i den.» Slik åpner fortellingen. Og slik klinger den ut: «Hændelsen er gammel – helt fra den tia da Austdalsbonden i Vestbygda solgte Austdalsmarka til Ask for en okse.» Innlemmet i "Livsfrisen". Ingeborg Refling Hagen satte senere denne fortellingen inn i "Den første morgentimen" som er tredje bindet av "Livsfrisen". Som vanlig i "Livsfrisen" har hun foretatt en lett omarbeidelse. Hun har modernisert språket litt, og lar Elsbet og en annen ungjente gjøre seg noen refleksjoner som ikke var med da fortellingen kom ut første gang i 1922. Bøkene i "Livsfrisen" har en rammefortelling der en kan følge forfatterens alter ego, den unge Ingrids, vekst som menneske og dikter. I rammefortellingen utdyper hun temaet, ja hun har mot slutten av boka lagt inn en fiktiv dialog mellom Ingrid og Elsbet, der den siste blir sett i sammenheng med beslektede kvinneskjebner i verdenslitteraturen. Senere referanse. Den norske filmen Snart 17 har noe av den samme tematikken, men her velger den unge jenta abort. Filmen har hentet noen av replikkene fra "Loke saar Havre". Nettskyen. Nettskyen (eng: "cloud computing") er en betegnelse for alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på servere som står i "eksterne serverparker tilknyttet internett". Serverparkene i nettskyen kjennetegnes ved at de er laget for dynamisk skalering ved kapasitetsbehov, og ved at det som regel betales for faktisk bruk. Amazon, Google og Microsoft tilbyr for eksempel serverkapasitet i nettskyen på timesbasis. Selv om det er utstrakt skepsis mot å flytte virksomhetskritiske bedriftsservere ut til en ekstern leverandør i nettskyen, forventes det at nettskyen vil påvirke både IT-bransjen og bruken av IT i stor grad i tiden fremover ettersom nettskyen gir en lovende kombinasjon av kostnadseffektivitet og fleksibilitet. Istedenfor å måtte kjøpe servere selv, kan bedrifter leie kapasitet ved behov. Eivindssteinen. Eivindssteinen er et fjell i Vinje kommune i Telemark. Det har en høyde på 1574 meter over havet og er det 13. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Juvikfjellet. Juvikfjellet er et fjell i Vinje kommune i Telemark. Det har en høyde på 1571 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Asylum. "Asylum" er det trettende studioalbumet fra hard rock-bandet Kiss, utgitt i september 1985. Dette er det første albumet der gitarist Bruce Kulick medvirker, selv om han hadde spilt i bandet siden september 1984 da han måtte erstatte Mark St. John. Den eneste singelen som ble utgitt, var «Tears Are Falling», men til gjengjeld ble den en brukbar hit, og fast på bandets spilleliste under konserter helt frem til gjenforeningen av originalbesetningen. Sangen var tilbake på spilelisten under turneen i 2004. Breiddalseggi. Breiddalseggi er et fjell i Vinje kommune i Telemark. Det har en høyde på 1568 meter over havet og er det 15. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bægjuvnuten. Bægjuvnuten er et fjell i Vinje kommune i Telemark. Det har en høyde på 1 558 meter over havet og er det 18. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nobbune. Nobbune er et fjell i Vinje kommune i Telemark. Det har en høyde på 1551 meter over havet og er det 19. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. VM i friidrett 2009 – 200 meter herrer. Øvelsen 200 meter herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 18. august og 20. august. Jaysuma Saidy Ndure var påmeldt på distansen for Norge, men stilte ikke til start fordi han var skadet. Forhåndsfavorittene var Tyson Gay og Usain Bolt. Gay kom til konkurransene som regjerende verdensmester, mesterskapsrekordholder, og med årsbeste i verden på 200 m med 19,58 sekunder. Bolt, regjerende olympisk mester og verdensrekordholder hadde årsbeste med 19,59 sekunder. Siste gang de løp mot hverandre på distansen var ved VM 2007 i Osaka, hvor Gay slo Bolt med 0,15 sekunder. Bronsemedaljevinneren i Osaka Wallace Spearmon var ellers den eneste utøver som hadde løp under 20 sekunder i dette året. I tillegg var også den tidligere olympiske mesteren Shawn Crawford påmeldt til konkurransen. Fremadstormende utøvere som Alonso Edward, Steve Mullings og Ramil Gulijev var blant årets raskeste sprintere før mesterskapet. Etter å ha fått en lyskeskade da han satte USA-rekord i 100 meterløpet to dager tidligere, trakk Gay seg fra 200 meterløpene, og ga dermed opp kampen om å forsvare verdensmesterstittelen. Det at Dwain Chambers, Churandy Martina og Jaysuma Saidy Ndure også trakk seg reduserte kvaliteten på feltet. Det var ingen overraskelser blant dem som ikke kom videre fra forsøksheatene, hvor Crawford, Mullings, Robert Hering, og Martial Mbandjock hadde de raskeste tidene, og Mullings hadde den raskeste tiden i kvartfinalene, der alle favorittene gikk videre. I den andre dagen av konkurransen, klarte ikke tyskernes nummer en Hering å komme videre. Bolt og Spearmon vant de to semifinalene, mens den tredje raskestet, 19 år gamle Alonso Edward, viste medaljevinnende form. I finalen var Usain Bolt en klar favoritt. Han hadde satt verdensrekord med 9,58 sekunder på 100 meteren fire dager tidligere. Etter å ha hatt den raskeste reaksjonstiden i løpet, kom Bolt først ut av svingen og utvidet ledelsen sin på oppløpssiden og slo sin tidligere rekord på 19,30 sekunder satt ved olympiaden med 0,11 sekunder for så å ta gullmedaljen og sette verdenskord. Crawford, som var andre mann i svingen, ble forbiløpt av Edward og Spearmon og kom på fjerde plass. Edward forbedret sin personlige rekord mye ved å sette søramerikansk rekord med 19,81, mens Spearmon kom på tredje plass med 19,85 sekunder. Selv om det ikke ble noe av duellen mellom Gay og Bolt, ble Bolts verdensrekord på 19,19 sekunder et av høydepunktene ved mesterskapene. Kvaliteten på resultatene ved øvelsen generelt var også høy: Edward hadde forbedret seg fra 20,62 til 19,81 sekunder i løpet av ett år, ved å ha slått rekorden for raskeste 19 åring på 200 m (tidligere holdt av Bolt). Også ved at Crawford løp på 19.89 sekunder, var dette det første 200 m løpet I historien med 4 utøvere under 19,9 sekunder. Bolts seiersmargin på 0,62 sekund på Edward var den største i verdensmesterskapene historie. Han fikk en bonus på $ 100 000 for prestasjonen, som var 0,13 sekunder raskere enn Michael Johnsons tidligere verdensrekord, en rekord som hadde blitt ansett som en av de beste i friidrettshistorien. Forsøksheat. Kvalifisering: De 3 første utøverne i hvert heat ble direktekvalifisert til kvartfinalene og ellers kvalifiserte utøverne med de 5 beste tidene seg. Kvartfinaler. Kvalifisering: De 3 første utøverne i hvert heat ble direktekvalifisert til semifinalene og ellers kvalifiserte utøverne med de 4 beste tidene seg. Semifinaler. De 4 første i hver semifinale kvalifisert seg direkte til finalen. Finale. a> ledet løpet fra start til mål Eksterne lenker. 200 h Crazy Nights. "Crazy Nights" er det fjortende studioalbumet fra hard rock-bandet Kiss. __NOTOC__ Albumet ble utgitt i september 1987, og var det fjerde Kiss-albumet på rad som solgte over en million kopier, og ble sertifisert for platinaplate. "Crazy Nights" ble også det albumet Kiss utga på 1980-tallet som solgte flest kopier. Sangene «Crazy, Crazy Nights», «Reason to Live» og «Turn on the Night» ble utgitt som singler, og de to førstnevnte var faste på spillelistene under konserter frem til trommeslager Eric Carrs død i 1991. Under "Sonic Boom"-turnéen 2010 ble "Crazy Crazy Nights" igjen sunget live for første gang. VM i friidrett 2009 – Maraton herrer. Øvelsen Maraton herrer ved VM i friidrett 2009 fant sted den i 22. august i Berlin, Tyskland. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. Følgende rekord ble satt under konkurransen. Eksterne lenker. Maraton h Den storpolske oppstanden i 1806. Den storpolske oppstanden i 1806 var et militært opprør av polakkene i Stor-Polen mot styrker fra Preussen som okkuperte området etter Polens tre delinger (1772–1793). Oppstanden var organisert av general Jan Henryk Dąbrowski for å hjelpe de framrykkende franske styrkene under Napoléon Bonaparte med å frigjøre Polen fra prøysserne. Den storpolske oppstanden var den avgjørende faktoren som gjorde at Hertugdømmet Warszawa ble opprettet samme år, og at Stor-Polen ble en del av dette hertugdømmet. Oppstanden var et av de to mest suksessrike opprørene i polsk historie i tillegg til den storpolske oppstandelsen i 1918-1919. VM i friidrett 2009 – Maraton damer. Øvelsen Maraton damer ved VM i friidrett 2009 fant sted 23. august i Berlin, Tyskland. __NOTOC__ Resultater. Forklaring: CR = Mesterskapsrekord, DNF = Fullførte ikke, DNS = Startet ikke, NR = Nasjonsrekord, PB = Personlig rekord, SB = Årsbeste Mellomtider. Maraton Vilsesnuten. Vilsesnuten er et fjell i Vinje kommune i Telemark. Det har en høyde på 1547 meter over havet og er det 20. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Stoleggi. Stoleggi er et fjell i Vinje kommune i Telemark. Det har en høyde på 1546 meter over havet og er det 21. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Store Kolsnuten. Store Kolsnuten er et fjell i Vinje kommune i Telemark. Det har en høyde på 1542 meter over havet og er det 22. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Cullen Jones. Cullen Jones (født 29. februar 1984 i New York, New York) er en amerikansk svømmer som under sommer OL i Beijing var med på å vinne gull på 4x100 m fri stafett for USA. Jones ble født i bydelen Bronx, i New York, men flyttet til Irvington i New Jersey, mens han gikk på grunnskolen. Jones lærte seg å svømme etter at han ble reddet etter et at han mistet baderingen i en sklie ved bassenget i Dorney Park og Wildwater Kingdom da han var fem år gammel. Godokkeggi. Godokkeggi er et fjell i Vinje kommune i Telemark. Det har en høyde på 1540 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ekspertise. Ekspertise er en prosess som går ut på å utvikle kognitive skjemaer som hjelper oss kode inn informasjon til meningsfulle mønstre (Boschker & al. 2002). En ekspert forventes således ha en rekke slike kognitive skjemaer innenfor det området vedkommende er ekspert. Det som gir vedkommende økt ekspertise i forhold til andre er at når vedkommende møter et problem, så har vedkommende kognitive skjemaer som kan løse problemet, mens en person uten denne ekspertise må utvikle disse skjemaer (eks. studere). Ekspertise er også den kunnskap om et emne man forventer en ekspert har. Det er et uttrykk for den samlede mengde kunnskap en person (ekspert) har på et område. I begrepet ligger en forventning om et høyt kvalitativt nivå på det aktuelle området. Således forventes det at en psykolog har mer ekspertise innen psykologi enn en ikke-psykolog. En person har ikke ekspertise i kraft av sin tittel, men i kraft av den kompetanse vedkommende fremviser til enhver tid. McGill University. McGill University er et offentlig universitet i Montreal i Canada, institusjonen har om lag 9 000 ansatte og 24 000 studenter. Eksterne lenker. Montreal Canada Domkirken i Reykjavík. Domkirken i Reykjavík (isl: "Dómkirkjan") ligger i gamlebyen i sentrum av den islandske hovedstaden. Den ble bygget i 1787 og er sete for den lutherske biskopen på Island. I 1847 ble katedralen gjenreist, og inneholder bl.a. en døpefont lagd og donert av billedhuggeren Bertel Thorvaldsen til hans islandske fars land. VM i friidrett 2009 – Stavsprang damer. Øvelsen Stavsprang damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin mellom 15. august og 17. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Kvalifisering. Kvalifisering: Kvalifikasjonskrav for direktekvalifisering var 4,60 m eller de 12 utøverne med best resultat gikk videre til finalen. Eksterne lenker. Stavsprang Heimaey stavkirke. Heimaey stavkirke er en stavkirke som ligger på Heimaey i Vestmannaeyjar på Island. Kirken stod ferdig 30. juli 2000, og var en gave fra Norge til Island i forbindelse med tusenårsjubileet for den første kirken som ble bygd på Island av Olav Tryggvason i år 1000. Den eldste, kjente kirken på Island var en stolpekirke og ikke en stavkirke. Den ble bygd nord i havnen av Hjalte og Gissur, to av Olav Tryggvasons menn. Denne kirken finnes ikke lenger, på samme måte som mange andre kirker fra samme periode. Noen av disse skal ha vært større enn de kirkene som finnes i Norge i dag. Holtålen stavkirke fra 1170 ble brukt som modell for kirken, denne står nå på Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg i Trondheim. Heimaey stavkirke ble bygd i Lom i Norge, deretter fraktet med båt til Island og bygd opp igjen der. Den har en rekonstruksjon av et maleri fra middelalderen, og originalen henger i dag i Nidarosdomen, men sies å ha vært i nettopp den kirken stavkirken er bygd etter. Kehl. Kehl er en tysk by ved siden av Rhinen og den fransk-tyske grensen i delstaten Baden-Württemberg. I 2007 hadde Kehl 34 747 innbyggere. Byens ligger i umiddelbar nærhet til Strasbourg i Frankrike, og bybusser i Strasbourg har linjer til Kehl. I 2009 ble NATO-toppmøtet holdt i Kehl og Strasbourg. Lom (Bulgaria). Lom (Лом) er en by i oblastet Montana (Монтана) nordvest i Bulgaria. Byen er med sine 30 000 innbyggere den nest største i oblastet og dessuten forvaltningssentrum for kommunen Lom. Geografi. Lom ligger ved Donaus høyre (sørlige) bredd. Byens sentrum ligger ca 1 kilometer fra elven Loms munning, ikke til å forveksle med Rusenski Lom ved Ruse. Lom har den nest største havnen langs Donau i Bulgaria. Bare Ruses havn er større langs den bulgarske bredden. Som følge av nærheten til hovedstaden Sofia er Loms havn av stor betydning. Lom ligger 162 kilometer nord for Sofia og 56 kilometer sørøst for Vidin. Hovedstaden i oblastet Montana som er byen med samme navn, ligger 49 kilometer sør for Lom. Vest for Lom (49 kilometer) ligger byen Kozlodui (Козлодуй). Kozloduy kjernekraftverk har i dag to aktive atomreaktorer mot tidligere seks. Fire av dette kraftverkets reaktorer måtte stenges i forbindelse med landets inntreden i EU. Historie. Byen ble grunnlagt av trakerne og var kjent som Artanes på Herodots tid. I år 29 bygget romerne et castrum og en skysstasjon de kalte Almus, formentlig etter elvens navn på samme tid. Byen Alums lå langs den romerske veien som gikk langs Donau. Byggingen av det vestlige avsnittet av Donauveien ble påbegynt allerede under Tiberius. I det første tiårene av det andre århundret hørte Almus til forvaltningsområdet under den antikke romerske byen Ratiaria. Denne tilhørte igjen provinsen Moesia superior. Provinsen Moesia superior ble i 271 oppdelt i Dakia ripiensis og Dacia mediterranea. Navnet Lom går tilbake til det første bulgarske riket under Khan Tervel (regjeringstid 700-721). Bosettingens navn ble antakelig gitt av slaverne som bodde der på den tiden. I det andre bulgarske riket utviklet Lom seg ytterligere. Ved oppdelingen av det bulgarske riket 1356 under tsar Ivan Aleksander (Schischmaniden (tysk Stratsimir) regjeringstid 1331–1371) falt Lom til kongeriket Vidin (Видинското царство), som ble styrt av hans sønn Ivan Strazimir (Иван Срацимир). Fra middelalderen finnes ingen bevis for byens eksistens. Sannsynligvis grunnla tyrkerne (Kara Mustafa og Murad Bey) en by her i 1695. Dette var etter den andre tyrkiske beleiringen av Wien i 1683 som foregikk under ledelse av storvesir Kara Mustafa. Deler av de beseirete osmanske troppene kom til Lom med flåter på Donau. Navnet Lom "Palanka" forekommer første gang i 1704. Palanka betydde en bosetting av middels betydning (større enn en landsby, men mindre enn en by, i dag forekommer tilføyelsen for eksempel i Bačka Palanka). I en kort periode het byen også Lomtrad. Under det osmanske riket vokste byen, men sto alltid i skyggen av de nærliggende donaubyene Vidin, Nikopol og Silistra. I 1798 led Lom under angrepene av brigantbander (røverbander) som besto av rømte tyrkiske soldater fra Kardschali. Med den økende skipstrafikken fra 1830 økte også den næringsmessige betydningen av havnebyen Lom. Et stort oppsving fulgte etter fullføringen av veien mellom Lom og Sofia. Havnen økte da til den viktigste eksporthavn i handelen med Wien. Handelsforbindelsene med Wien preget også byens arkitektur. I 1837 la det østerrikske dampskipet Arpad til kai i Lom, på sin vei til Galati. I løpet av årene som fulgte ble det bygget kai og åpnet et k.u.k. donaudampskipsselskap. Lom (Palanka) havn utviklet seg til et transport- og handelssentrum. Det var også av stor betydning for varetransporten til byene Berkovitsa (Берковица), Pleven (Плевен), Tarnovo (Търново) og Gabrovo (Габрово). I 1869 fantes i byen ca 120 forretninger, 148 handelskontorer, 175 kremmerlader, 34 kafeer, 6 hoteller og to møller. Byen var bygget omkring den gamle festningen med sine tre porter: Sofiaporten, Vidinporten og Belogradsjikporten. Kjøpmennene i Lom stilte ut varene sine på alle store messer og de åpnet handelskontorer i England, Bukarest, Braila og Odessa. I 1880 hadde byen 7 500 innbyggere. Tollinntektene beløp seg i 1886 til 920 000 leva innførselstoll og 4 800 leva utførselstoll, så vel som 15 000 leva i skatt. Dermed hadde byen de største skatte- og tollinntektene i Bulgaria, nest etter Varna. Lom er stolt over byens deltakelse i den bulgarske renessansen. Innenfor rammene av denne rennesansen ble det i 1856 grunnlagt et bibliotek (tsjitalisjte (bulgarsk: читалище)), og i 1858 landets første kvinneforening (Добродетелно женско дружество). Like etter befrielsen fra den tyrkiske okkupasjonen i 1878 ble det åpnet et gymnas i byen. Etter det osmanske nederlaget i den russisk-tyrkiske krigen fra 1877 til 1878 bosatte de tyrkiske troppene seg i områdene omkring Lom. I 1894 åpnet tsjekkerne Malotin og Hosman et bryggeri på stedet, som eksisterer fremdeles (Ломско пиво). I den samme perioden ble det startet en tobaksfabrikk og en keramikkfabrikk i byen. Sveitseren Lui Aier grunnla i 1897 Loms første turnforening. Velstående familier oppførte på begynnelsen av nittenhundretallet sine hus i østerriksk, italiensk og tysk sen secessjon, også kalt wienersecession. Særlig er dette tydelig i byens hovedgate med bygninger oppført mellom 1915 og 1935. Demografi. Utsikt over byen med Donau i bakgrunnen Fattigdommen er utbredt og forsterkes ved høy arbeidsledighet. Den yngre del av befolkningen flytter fra stedet og gjennomsnittsalderen er derfor høy. Av de ca 30 000 innbyggerne er 18 000 sigøynere. Det er for bulgarske forhold en relativt høy andel. Sigøynerne har i Lom opprettet en hjelpesentral for sine trengende. Religion. Majoriteten av befolkningen er ortodokse kristne. Forøvrig er de største trosretningene protestanter (adventister og baptister). Oppkalling. Lom Peak på Livingston Island i Sør-Shetlandsøyene, Antarktis er oppkalt etter Lom. Klima. Byens beliggenhet ved Donau gir mye tåke fra oktober til mars. Om vinteren kan temperaturen synke til – 30 °C. Om sommeren er + 40 °C ingen sjeldenhet i den stillestående luften på sletten langs Donau. Coca Cola GM. Coca Cola GM er det øverste nivået for fotball i Grønland. Coca Cola GM har blitt arrangert siden 1958, fra 1971 av det grønlandske fotballforbundet. Coca Cola GM er ingen vanlig liga der man spiller for å oppnå plasseringer på en tabell, men Coca Cola GM består hovedsakelig av utslagsrunder. Den første delen av Coca Cola GM består av kamper mellom lag som er nær hverandre geografisk, en såkalt lokal fase, der vinneren går videre til neste fase som innebærer møter mellom lag innenfor bestemte regioner. Finalistene spiller i den siste fasen av Coca Cola GM, der lagene deles opp i to grupper á fire lag. Coca Cola GMs mestvinnende klubb er Nagdlunguaq-48. Deltakerklubber 2007. 300px K.u.k.. K.u.k. (tysk: kaiserlich und königlich, keiserlig og kongelig) er en forkortelse brukt fra 1867 til 1918 i dobbeltmonarkiet (tysk: "Kaiserliche und Königliche Monarchie") Østerrike-Ungarn. Keiseren av Østerrike var i denne perioden også konge av Ungarn, og dermed oppsto den dobbelte tittelen for de to landene som var i realunion med hverandre. Det tyske uttrykket "kaiserlich und königlich" kunne bli forkortet "k. u. k." eller "k. und k." og i begge tilfeller ble alltid konjunksjonen "und" («og») uttalt. Fra 4 til 70. "Fra 4 til 70" er det tredje studioalbumet fra den norske popsangeren Inger Lise Rypdal, utgitt høsten 1973 på plateselskapet Talent. Albumet mottok Norges første platinaplate og lå 23 uker på VG-lista i 1974 med andreplass som beste plassering. Hele seks sanger fra albumet var inne på Norsktoppen: «I mitt liv», «Denne gården», «En spennende dag for Josefine», «Sangen han sang var min egen», «Nyforelsket 70 år» og «Regn». To singler gikk også inn på VG-lista: «I mitt liv» syv uker i 1973 med sjetteplass som beste plassering og «En spennende dag for Josefine» 22 uker i 1974 med førsteplass som beste plassering Ole, Dole og Doffen på eventyr – Jakten på den forsvunne lampe. Ole, Dole og Doffen på eventyr – Jakten på den forsvunne lampe (Eng. "DuckTales the Movie – Treasure of the lost lamp") ble lagd i 1990 av Walt Disney Company. Filmen er basert på "Ole, Dole og Doffen på eventyr"-seriene (eng. "DuckTales"). Handling. Filmen begynner med at Rotor McKvakk flyr et fly gjennom en fjellkjede. På flyet sitter Skrue McDuck, Ole, Dole og Doffen og Nebby i tillegg til Rotor selv. Flyet er vanskelig å manøvrere gjennom de smale fjelldalene, og det kommer borti fjellsidene. Skrue klager på Rotors flyvning, og de kommer seg frem til Skrues utgravingssted liker utenfor fjellene. Ut ifra dialogen til Skrue og Ole, Dole og Doffen, skjønner man at det har blitt funnet en skatt, og at det er derfor de er kommet til stedet. Gjengen får beskjed av noen av arbeiderne der at de har funnet noe veldig interessant, og alle tror at det er Koli Babas skatt. De drar opp en stor kiste fra bakken, men til Skrues skuffelse er den full av klær. Dog, ved nærmere inspeksjon viser det seg å være et kart i en av jakkelommene. "Skrue: Kanskje utgravingen ikke er så bortkaset...". En av arbeiderne på stedet, Dijon, er også en hjelper for den onde trollmannen Merlok, som forteller ham hele historien like etterpå. Kort tid senere er våre venner midt i ørkensola der de blir guidet av Merloks assistent. Merklok har bestemt seg for å la Skrue lede ham til Koli Babas skatt istedenfor å lete etter den selv. De kommer frem til kartets destinasjon, men finner intet skattkammer. Ikke før kamelen til Rotor (med han selv oppå) snubler over toppen av en pyramide. De graver langt ned, og finner etterhvert inngangen til den store pyramiden. Etter å ha utløst en av fellene i pyramiden, faller alle ned i en fallem. På bunnen her, finner de også skatten til Koli Baba. Skatten befinner seg på en nedsenkbar plattform, og mellom "vanlig grunn" og plattformen er det et tau knyttet som en stige som forbinder dem. Langt nede er det megaskorpioner, men ettersom de er trygge oppe på plattformen er det ingen som bekymrer seg noe over det. Nebby finner det hun tror er en tekanne i skatten. Tekannen er egentlig en lampe som innehar en ånd. Det er også denne lampen som Merlok er på jakt etter, fordi ånden oppfyller bare tre ønsker, men Merlok har en talisman som gjør at han får uendelig med ønsker. Nebby får lampen av Skrue som er uvitende til at den innehar en ånd. Nebby tar derimot med seg lampen selv og legger den ikke sammen med skattesekkene til Skrue. Merlok dukker opp på stedet og tar skatten, setter fyr på tauet og senker plattformen. Den skillpaddeaktige beholderen som skatten var i, blir nå snudd på hodet for beskyttelse mot megaskorpionene. Gjengen løper litt rundt i blinde, og finner ei elv som de seiler ut med. Taket blir etterhvert lavere, og lavere og tilslutt er vennene våre under vann. Merlok blir på sin side aldeles rasende når han finner ut at lampen ikke er sammen med skatten, men at det var Nebby som tok den med seg. Merlok og Dijon gjør snart alt som står i deres makt for å få tak i denne lampen. Landakotskirkja. Landakotskirkja («Landakotkirken»), egentlig "Basilika Krists konungs", er domkirken til den katolske kirken på Island. Det er som regel referert til som Kristskirkja («Kristi Kirke»). Landakotskirkja ligger i den vestlige delen av Reykjavík, på eiendommen Landakot. Det har et spesielt flatt tak, i motsetning til de vanlige kirketårnene. De første katolske prestene som ankom Island etter reformasjonen var franskmennene Bernard Bernard og Jean-Baptiste Baudoin. De kjøpte den gården Landakot i Reykjavík, og bosatte seg der tidlig på 1800-tallet. De bygde et lite kapell der i 1864. Et par år senere ble en liten trekirke reist ved "Túngata" (gate i Reykjavik), nær Landakot. Etter første verdenskrig så islandske katolikker behovet for å bygge en større kirke til det økende antallet katolikker. De besluttet å bygge en neo-gotisk kirke, og ga oppgaven til arkitekten Guðjón Samuelsson. Etter flere år med bygging ble Landakotskirkja endelig innviet 23. juli 1929. Det var den største kirken i Island på den tiden. I dag er Landakotskirkja et tydelig landemerke i vestlige Reykjavík. Den eneste katolske skolen på Island, Landakotsskóli, ligger i nærheten. Shanghaikommunikéet. a>, åsted for undertegnelsen av kommunikéet. Shanghaikommunikéet (fullt navn på engelsk: "The Joint Communiqué of the United States of America and the People's Republic of China") var et viktig diplomatisk dokument undertegnet av USA og Folkerepublikken Kina den 27. februar 1972 under president Richard Nixons besøk til Kina. Dokumentet framholdt at det var i alle nasjoners interesse at USA og Kina arbeidet seg frem til normalisering av sine relasjoner. Selve normaliseringen var ikke et fullbyrdet faktum før ved "Joint Communiqué on the Establishment of Diplomatic Relations" syv år etter. USA og Kina var også enige om at verken de eller noen annen makt skulle søke hegemoni i Asia-Stillehavet-regionen. Dette var av særlig betydning for Kina, som hadde en lang og militarisert grense mot Sovjetunionen. Med hensyn til Taiwans politiske status aksepterte USA i kommunikeet Ett-Kina-politikken (skjønt uten å slutte seg til Folkerepublikken Kinas versjon av dette politiske prinsipp), og gikk med på å skjære ned på sine militære installasjoner på Taiwan. Dette ble av Henry Kissinger betegnet som "konstruktiv ambivalens". Kommunikeet uttrykte også ønsker om å utvide de to landenes økonomiske og kulturelle kontakter, men uten å nevne noe spesifikt i den regning. John Florio. Giovanni Florio eller John Florio (1553–1625) var en dyktig lingvist og ordbokforfatter, kongelig lærer ved hoffet til Jakob I av England, antagelig en nær venn av og sannsynligvis en som påvirket William Shakespeare. Han oversatte også den franske skribenten Michel de Montaigne til engelsk. Hans far og bakgrunn. Florio ble født i London. Han var av italiensk avstamning. Hans far, en reformert prest, hadde flyktet fra Italia på grunn av forfølgelse. Florio refererte til seg selv i sine skrifter som om han var engelsk. Hans far, Michelangelo Florio, var født i Toscana, og konverterte til den reformerte (protestantiske) tro fra katolisismen. Han søkte tilflukt fra inkvisisjonen i Italia, først i Napoli, og deretter i England under regimet til Edvard VI av England. Han ble utpekt som prest for den italienske protestantiske menigheten i London i 1550, og ble et medlem av husholdningen til William Cecil, dronning Elisabeth Is fremste rådgiver. Imidlertid ble han avskjediget fra begge posisjoner på grunn av en anklage om utuktighet, men han ble siden tilgitt av William Cecil. Han dedikerte en bok om det italienske språk til Henry Herbert, og kan ha vært lærer for familien til William Herbert, 1. jarl av Pembroke, far til 2. jarl av Pembroke som var ektefelle av Mary Sidney, søster av dikteren og soldaten Philip Sidney. Michelangelo Florio var også lærer i italiensk for lady Jane Grey og til prinsesse Elisabeth, den senere dronning Elisabeth I. Lady Jane Greys ungdom, tro og død påvirket ham dypt, og senere i avsondring og ensomhet i Soglio i Sveits, skrev han en bok (på italiensk) hvor han beskrev henne som en reformert martyr og en uskyldig helgen. Det er mulig at han hadde vært vitne til en del av de hendelser som forgikk om henne, eller hadde fortalt henne om forfølgelsene i Italia. Oppvekst i landflyktighet. Anthony à Wood, en engelsk oldtidsforsker, har fortalt at familien Florio, inkludert Giovanni Florio, forlot England da den katolske Maria I ble dronning av England og deretter satte i gang med blodige forfølgelser av protestanter. I Strasbourg møtte Florio medlemmer av den aristokratiske familien de Salis av Bregaglia i alpekantonen Graubünden i den italiensktalende protestantiske Sveits. Grev de Salis tilbød Michelangelo Florio stillingen som prest i Soglio, noe som ga ham en protestantisk kirke (senere omgjort til restaurant) ved utkanten av en bratt skrent, og dessuten stillingen som lokal lærer. Soglio lå fjernt fra den italienske inkvisisjonen og lå i nærheten av Chiavenna og nord for italienske Comosjøen. Giovanni Florio vokste opp talende italiensk med sin far og muligens flytende engelsk med sin mor. Hans far kan ha lært ham fransk og tysk i tillegg. Senere i sine skrifter indikerte Florio at han kjente til andre språk som spansk, latin, gresk og hebraisk, foruten dialektspråkene i Toscana og Napoli. Da han var syv år gammel ble han sendt til Tübingen i Tyskland for å leve og bli utdannet av den protestantiske teologen Pier Paolo Vergerio, opprinnelig fra venetianske Capodistria og som hadde også levd i sveitsiske Bregaglia. Senere begynte Giovanni som ung mann på et universitet i Tyskland før han reiste tilbake til England, muligens sammen med sin mor, da Elisabeth I var blitt engelsk (protestantisk) dronning, tidlig på 1570-tallet. Han da fått en omfattende protestantisk og humanistisk utdannelse. "Første frukt". I begynnelsen av tyveårene etablerte John Florio, som han kom til å kalle seg, i England, preget av sin utdannelse og kultur fra kontinentet. Engelsk betraktet han som klossete og barbarisk, og så på det som sin oppgave å belære den engelske overklassen, de lesekyndige, om europeisk manérer, lingvistisk kunnskap og uttrykke seg dannet. Denne oppgaven var på mange måter tilsvarende til hva forfatteren Philip Sidney søkte, at England skulle lese bibelske fortellinger i deres eget rike språk. I 1578, rundt tjuefem år gammel, fikk Florio utgitt sin første bok, "First Fruits, which yield Familiar Speech, Merry Proverbs, Witty Sentences, and Golden Sayings" (4to) hvor han introduserte italienske ordspråk til engelsk. Denne ble utgitt rett før John Lyly utga sin "Euphues". John Florios avanserte språkfølelse bidro sterkt til dannelsen av eufuisme (engelsk "euphuism", italiensk "eufuismo"), en manieristisk kunststil bygget opp på antiteser og ordspill, bokstavrim og andre språklige effekter, som blant annet påvirket en del av William Shakespeares ungdomsproduksjon. Boken ble dedikert til jarlen av Leicester. Florio var en venn av den italienske filosofen Giordano Bruno mens han arbeidet som lærer i hjemmet for den franske ambassadøren, og var samtidig spion for dronning Elisabeths statsmann og leder av etterretningen, Francis Walsingham. Frances A. Yates har fortalt om et livlig middagsselskap i Whitehall Palace hvor Florio oversatte for det sammensatte selskapet, som omfattet blant annet en rekke professorer fra Oxford og Philip Sidney, Giordano Brunos teorier om muligheten for liv på andre planeter. Han oppholdt seg for en tid på University of Oxford hvor han møtte blant annet poeten Samuel Daniel og han kom senere til å gifte seg med dennes søster. En gang rundt 1576 ble han lærer for sønnen til Richard Barnes, biskop av Durham, før han selv studerte videre ved Magdalen College ved Oxford, dog uten å ta noen grad, men ble selv lærer i fransk og italiensk ved universitet. "Andre frukt". I 1590 utga Philip Sidneys sitt diktverk "Arcadia" og året etter, i 1591, kom Florios andre bok "Second Fruits, to be gathered of Twelve Trees, of divers but delightsome Tastes to the Tongues of Italian and English men", som ble vedlagt "Garden of Recreation, yielding six thousand Italian Proverbs" (4to). Disse bruksanvisningene inneholdt omrisset til en grammatikk, et utvalg av dialoger som var trykket i parallelle kolonner på engelsk og italiensk, og videreførte utdrag fra klassiske italienske forfattere i prosa og poesi. Florio hadde mange støttespillere. Han forteller at han levde en del år hos jarlen av Southampton, Henry Wriothesley, som muligens var den unge mannen som er beskrevet i Shakespeares sonetter, og det er en redegjørelse for en hendelse som involverte Florio ved Titchfield Abbey, jarlens hjem i Hampshire. William Herbert, 3. jarl av Pembroke, nevø av Philip Sidney, var også en venn av ham. I sitt testamente etterlot Florio gaver til jarlen av Pembroke, på den betingelse at han tok seg av hans andre hustru Rose. "En verden av ord". Florios italienske og engelske ordbok, kalt "A World of Words", ble utgitt i folio i 1598. Etter at skotsk kong Jakob I etterfulgte den barnløse dronning Elisabeth I ble Florio utpekt som kongelig lærer i fransk og italiensk for prins Henry Frederick, og han ble etterpå en herre ved det kongelige "privy chamber", og var «Clerk of the Closet» for dronninggemalinne Anna av Danmark, som han også instruerte i språk. En betydelig utvidet utgave av "A World of Words" ble utgitt i 1611 under den omfattende tittelen "Queen Anna's New World of Words, or Dictionarie of the Italian and English tongues, Collected, and newly much augmented by Iohn Florio, Reader of the Italian vnto the Soueraigne Maiestie of Anna, Crowned Queene of England, Scotland, France and Ireland, &c. And one of the Gentlemen of hir Royall Priuie Chamber. Whereunto are added certaine necessarie rules and short obseruations for the Italian tongue". Ordlisten inneholder mer enn hundre og femti tusen ord. Florio satte sammen denne ordlisten, fra mer enn to hundre og femti bøker, blant disse finner vi nesten alle bøkene som har fungert som kilder for Shakespeares arbeider. Hans "magnum opus" er kanskje hans beundringsverdige oversettelse av Montaignes essayer: "Essayes on Morall, Politike, and Millitarie Discourses of Lo. Michaell de Montaigne". Den ble utgitt i folio i 1603 i tre bøker, hver bok dedikert til to adelige fruer. En andre utgave i 1613 var dedikert til dronningen. Av særlig interesse har første utgave ettersom en kopi som i dag bli oppbevart i British Library har signaturen til Shakespeare, lenge antatt å ha vært ekte, men i dag mistenkt for å være gjort langt senere på 1700-tallet. En annen kopi har signaturen til dramatikeren Ben Jonson. Det har blitt antydet av William Warburton at Shakespeare drev satire på Florio i figuren Holofernes, den pompøse pedanten i "Kjært besvær forgjeves" ("Love's Labour's Lost", 1594–95), et av dramatikerens tidligste lystspill, men det er mer sannsynlig, særlig etter som han var jarlen av Southamptons protesjér, at han var blant de personlige vennene av Shakespeare som kan ha fått sin kunnskap i fransk og italiensk litteratur fra Florio. Ekteskap og forbindelser. John Florio giftet seg med Rose eller Rosa Daniel, søsteren til poeten Samuel Daniel og musikeren John Daniel. Hun arbeidet i husholdningen til grevinnen av Pembroke, Mary Sidney, den gang senteret til den litterære Wilton-sirkelen. Rosa var modell for Edmund Spensers figur «Rosalind» i hans diktverk "Hyrdens kalender" ("The Shepherd's Calendar", 1579). Florio hadde mange vennskapelige forhold til andre poeter og forfattere i sin samtid. Ben Jonson sendte ham en kopi av skuespillet "Volpone" med inskripsjonen «Til hans kjærlige far og aktverdige venn, mester John Florio, Ben Jonson besegler dette vitnesbyrd av hans vennskap og kjærlighet» Anthony à Wood karakteriserte Florio i hans "Athenae Oxonienses" som en meget nyttig mann i hans profesjon, nidkjær i hans religion, og dypt tilknyttet sitt adopterte fedreland. Død. Hans nære forbindelser til den kongelige familie ble preget av at kronprins Henry Frederick døde av tyfus i 1612, og deretter at dronning Anna døde i 1619, og han mistet sin posisjon ved hoffet og ble pensjonert i Fulham hvor han senere døde av pest høsten 1623. Før han døde deltok han i to større prosjekter, oversettelsen av romanene til Giovanni Boccaccio, og utgivelsen av den første folio av de samlede verker av William Shakespeare. Hans siste år synes å ha vært levd i fattigdom da hans kongelige pensjon ikke ble utbetalt. Hans hus i Shoe Lane ble solgt for å dekke hans gjeld, men hans datter ble godt gift. Hans etterkommere ble kongelige leger og en del av den velutdannede engelske mellomklassene. Forbindelsen til Shakespeare. Tittelsiden av første folio, 1623, av Shakespeares samlede verker, som John Florio var med på å samle og utgi. Det er opplagt at John Florio hadde en forbindelse til William Shakespeare, såpass nært at det har blitt fremmet en spekulativ teori at han faktisk var «William Shakespeare». Hans vitalitet, intelligens, utdannelse, kunnskap, rike ordforråd og kunnskap til italiensk litteratur, hans omgang med samtidens litterære sirkler, også dramatikere, er blitt anført som argumenter. Det er også et forslag at ett av familienavnene til Florio var «Crollalanza» (noe som kan leses «Shake-spear» på italiensk, i.e. «scrolla-lancia»). Florios hovedinteresse var oversettelse og ordbøker. Imidlertid delte begge forfatterne en stor interesse for Italia (som Florio selv aldri besøkte), med ordspill og med å berike det engelske språk. Begge var tilknyttet hoffet, monarker og aristokrater. Det er et anonymt dikt som kaller Florio for «Italias blomst», et dikt som har blitt foreslått skrevet av Shakespeare. En kanadisk forsker av italiensk bakgrunn, Lamberto Tassinari, professor i litteratur ved University of Montreal, har sett på muligheten av at Florio og Shakespeare var samme person. Også andre forskere har lekt med samme mulighet, også at Florio og Shakespeare hadde et arbeidsfelleskap, men noen entydige bevis finnes ikke. Se eksterne lenker for videre diskusjon om emnet. Jinjiang Hotel. a> ble undertegnet av USA og Kina i 1972 Jinjiang Hotel er et av de mest luksuriøse hotellet i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det opprinnelige Jinjianghotellet går tilbake til 1930-årene og omfattet et kompleks av appartementer, butikker, restauranter, haver og en felleshall. Frem til byggingen av hotellskyskrapere i 1980-årene og 1990-årene var dette hotellet ett av de beste i Shanghai. Da president Nixon besøkte Kina i 1972, bodde den amerikanske delegasjonen der. Shanghaikommunikéet ble undertegnet av USA og Kina her i 1972- Ásólfsskálakirkja. Ásólfsskálakirkja er en kirke i Ásólfsskáli i Rangárvallasýsla (fylke). Ásólfsskáli ligger ca. 12 mil sydøst for Reykjavík. Kirken tilhører "Holtsprestakall" (Holt prestegjeld) som er en del av Rangárvallaprosti. Kirken ble viet i 1955. Katolske kirker på Ásólfsskáli ble helget til Olav den hellige. Kirken i Holt ble nedlagt i 1888 og gjenbygd på Ásólfsskáli. White Swan Hotel. Inne i White Swan Hotel White Swan Hotel (kinesisk: 白天鵝宾馆; pinyin: "Báitiānébïnguǎn") er et 28 etasjer høyt luksushotell i Liwandistriktet i Guangzhou i Folkerepublikken Kina. Det ligger på Shamianøya og rett inntil Perlefloden. Den stille gaten. "Dens stille gaten" er det fjerde studioalbumet til den norske popsangeren Inger Lise Rypdal. Utgitt høsten 1974 på plateselskapet Talent. Albumet lå ti uker på VG-lista i 1975 med 14. plass som beste plassering. I tittelsporet sammenfører hun Arne Paasche Aasens dikt «Den stille gaten» og Franz Schuberts «Die Forelle» til en legendarisk Norsktopp-slager. De to andre singlene fra albumet «Er det plass for oss alle» og «Etter 50 år» gikk også til topps på Norsktoppen. Albumet inneholdt med unntak av en låt kun musikk skrevet av norske komponister og tekstforfattere. Viðeyjarkirkja. Viðeyjarkirkja er en kirke på øya Viðey på Island. Øya ligger like nord for Reykjavik. Kirken er bygd av stein, i perioden 1767-1774. Den danske arkitekten Georg David Anthon har tegnet kirken. Den ble viet i 1774, og er det nest eldste huset på Island som fortsatt står. I Got Stung. «I Got Stung» er en amerikansk rock and roll-sang med melodi og tekst av Aaron Schroeder og David Hill, som ble gjort kjent av Elvis Presley. Presley spilte den inn på singlen RCA Victor 47-7410 og 78-platen RCA Victor 20-7410 11. juni 1958. Den ble utgitt 21. oktober 1958. Produsent var Steve Sholes. Presley foretok innspillingen i RCA Studio B under et besøk i Nashville, mens han forberedte seg på å sette seil til Vest-Tyskland «I Got Stung» var utgitt på en dobbelt A-sidet plate med «One Night». Den var én av et antall Elvis Presley-sanger som ble gjenutgitt i Storbritannia i 2005. «I Got Stung» finnes på en dobbel A-sideutgivelse med «One Night» Norsk versjon. Jan Paulsen har skrevet en humoristisk norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Aagot Stang» og handler om ei dame som veier mer enn et åttendedels tonn. Vazelina Bilopphøggers har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "24 timers service" (Philips 6327 026) i 1980. Produsent var Jan Paulsen. Rao Shushi. Rao Shushi (kinesisk: 饶漱石, pinyin: "Ráo Shùshí"; født 1903 i Linchuan i provinsen Jiangxi i Kina, død 2. mars 1975) var en kinesisk revolusjonær og politiker, som ble sjaltet ut under maktkampene og utrenskningene i 1950-årene. Rao var fra desember 1945 under den kinesiske borgerkrig førstesekretær for det kinesiske kommunistpartis Østkinabyrå. Fra 1947 var han dessuten kommissar for militærdistriktet Østkina. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina ledet han Østkina-fortvaltningen, som hadde som oppgave å bygge opp kommunistpartiets herredømme over Østkina. Tidlig i 1950-årene ble han leder for kommunistpartiets organisasjonsavdeling, og der allierte han seg med Gao Gang og forsøkte å komme til mer makt på bekostning av regjeringskretsen rundt Liu Shaoqi. Den etterlengtede støtte fra Mao Zedong uteble; i mars 1955 ble Rao og Gao fratatt sine maktposisjoner og ekskludert fra kommunistpartiet. Ikke alle detaljer rundt maktkampen er blitt avklart, og det blir fra partiledelsen (2009) fortsatt understreket at ekskluderingene var berettigede. Islands fylker. Den tradisjonelle fylkesinndelingen på Island. Island er tradisjonelt delt inn i 23 fylker, "sýslur", og 25 uavhengige byer, "kaupstaðir". Arteriole. Arteriole, også kalt motstandskar, regulerer blodstrømmen ved sammentrekning og utvidelse. Arterioler har tynne muskulære vegger (vanligvis én til to lag med glatt muskulatur) og er hovedsetet for vaskulær motstand. Kristoffer Nyhuus. Kristoffer Ringerud Nyhuus (født 13. juli 1982 på Ammerud, Oslo) er en norsk friidrettsutøver. Hovedgrenen hans er 400 meter, men han er også aktiv innen 200 meter. Nyhuus representerer IK Tjalve. Under Hovedmesterskapet 2009 på Stampesletta, Lillehammer vant Nyhuus sin første tittel på 400 meter med tiden 47,99. Han beste tid er 47,37 fra Bislett Stadion 6. juni 2008, en tid som plasserer Nyhuus som Norges 17. beste løper. Han løper også 200 meter, og hans personbeste på 21,84 er blant de 70 beste i Norge gjennom alle tider. NM-medaljer. Nyhuus har per 2009 tre NM-medaljer, alle på 400 meter. Ambrose Powell Hill. Ambrose Powell Hill (9. november 1825 – 2. april 1865), best kjent som A.P. Hill, var en konføderert general i den amerikanske borgerkrigen. Han ble tidlig berømt som kommandant for «Hills lette divisjon» og en av Stonewall Jacksons dyktigste underordnede. Han ledet senere et korps under Robert E. Lee i Army of Northern Virginia før han døde i kamp rett før krigen sluttet. Tidlig liv. A.P. Hill, kjent blant sine soldater som "Little Powell", ble født i Culpeper i Virginia og ble uteksaminert fra United States Military Academy i 1847 som nr. 15 i årskullet på 38 kadetter. Han ble plassert i 1. US Artillery som fenrik. Han tjenestegjorde i den mexicansk-amerikanske krig og seminolekrigene og ble forfremmet til løytnant i september 1851. Fra 1855 til 1860 var Hill ansatt i oppmålingen av USAs kyst. Han giftet seg i 1859 med Kitty Morgan McClung, en ung enke, og ble dermed svoger med de fremtidige konfødererte kavalerigeneralene John Hunt Morgan og Basil W. Duke. Borgerkrigen. Rett før utbruddet av borgerkrigen, i mars 1861, trakk Hill seg fra sin stilling i den amerikanske hæren. Han ble utnevnt til oberst i 13th Virginia Infantry Regiment da Virginia løsrev seg, og han utmerket seg på slagmarken i det første slaget ved Bull Run. Han ble forfremmet til brigadegeneral og fikk kommandoen over en brigade i den konfødererte Army of the Potomac februar året etter. Han ble igjen forfremmet i Peninsula-felttoget i 1862 etter sin innsats i slaget ved Williamsburg, og som generalmajor var Hill en av de fremste og suksessrike kommandantene til Robert E. Lees Army of Northern Virginia. Hills "lette divisjon" som faktisk var en av de største i hæren, utmerket seg i Syvdagersslaget, slaget ved Cedar Mountain, det andre slaget ved Bull Run, slaget ved Antietam og slaget ved Fredericksburg. Hans divisjon var del av Stonewall Jacksons korps. Hill hadde en kort periode kommandoen over hele korpset etter at Jackson ble dødelig såret i slaget ved Chancellorsville, før han selv ble såret. Etter Jacksons død ble Hill forfremmet til generalløytnant og fikk kommandoen over det nyopprettede tredje korpset i Lees hær. Dette ledet han under Gettysburg-felttoget i 1863, høstfelttoget samme år, Overland-felttoget og beleiringen av Petersburg i 1864-65. Han sa en gang at han ikke ønsket å leve og se at Konføderasjonen kollapset, og den 2. april 1865, kun syv dager før Lees kapitulasjon ved Appomattox Court House, ble han drept av en unionssoldat, korporal John W. Mauck fra 138th Pennsylvania, mens han red til fronten av linjene ved Petersburg, fulgt av en enslig stabsoffiser. Ettermæle. Hill slapp ikke unna kontroverser under krigen. Han hadde en skjør fysikk og led jevnlig av sykdommer som reduserte hans effektivitet i slaget ved Gettysburg, slaget ved Wilderness og slaget ved Spotsylvania Court House. Noen historikere tror han led av komplikasjoner fra en seksuelt overførbar infeksjon, muligens gonoré som han fikk som kadett ved West Point. Akademiets medisinske nedtegnelser viser at han ble innlagt for behandling den 9. september 1844 «med gonoré pådratt under perm.» Historikeren Larry Tagg beskrev Hill som «alltid emosjonell... så anspent før slag at han en økende tendens til å bli dårlig når kampene skulle til å begynne.» Denne tendensen var til en viss grad balansert av stoltheten og kampholdningen som han fremviste. Han bar ofte en rød jaktskjorte av ull som han kalte «kampskjorta», når et slag skulle til å begynne, og mennene under hans kommando spredte beskjeden, «Little Powell har tatt på seg kampskjorta» seg i mellom og begynte å sjekke våpnene sine. Hill tok seg godt av sine soldater, og en offiser kalte ham «den mest elskverdige av alle Lees generaler.» Det ble sagt at «hans fremferd [var] like høflig at den nesten manglet bestemthet,» men handlingene hans var ofte utålmodige og manglet ikke avgjørelse, men dømmekraft. Ved Gettysburg har hans handlinger før slaget den 1. juli 1863, før hele Lees arme var samlet, blitt sterkt kritisert. Hill var likevel en av krigens høyest avholdte generaler på begge sider. Da Hill var generalmajor, skrev Robert E. Lee at han var den beste med den graden i hæren. Han hadde et rykte for å ankomme slagmarken (som Antietam, Cedar Mountain og andre Bull Run) akkurat tidsnok til å ha påvirkning og sikre seier. Stonewall Jackson ropte omtåket på A.P. Hill på sitt dødsleie om at han skulle «gjøre seg klar til handling». Noen historikere har skrevet at Lee også ropte på Hill i sine siste øyeblikk («Si til Hill at han "må" komme opp».), men dagens medisinske kunnskap hevder at Lee ikke var i stand til å snakke i sin siste sykdom. Chen Baozhen. Chen Baozhen (kinesisk: 陳寶箴; pinyin: "Chén Bǎozhēn"; født 1831 i Xiushui i provinsen Jiangxi i Kina, død 1900 i Nanjing) var en kinesisk statsmann og reformator under Qing-dynastiet. Chen tok den keiserlige embedsmannseksamen på nest høyeste nivå i 1851. Under selvstyrkelsesbevegelsen ble Chen nært knyttet til Zeng Guofans bestrebelser for å gjenoppruste Kina. I 1895 ble han utnevnt til guvernør for provinsen Hunan, og der gjennomførte han et reformprogram i samarbeid med Tan Sitong og Liang Qichao. Chens sympati med hundredagersreformen førte i ettertid til at han ble avsatt fra sitt embede i 1898. Han døde to år etter. Weathermen. Weathermen, også referert til som "the weathermen", og seinere som "the Weather Underground Organization " (forkortelse: WUO), var en radikal venstreorientert organisasjon fra USA. Den ble grunnlagt i 1969. Mark Foster. Mark Andrew Foster (født 12. mai 1970 i Billericay, Essex, England) er en britisk svømmer, med butterfly og fri som sine spesialiteter. I sin karriere har han vunnet seks VM-gull, fire sølv og tre bronse. Han har også elleve EM-gull, seks sølv og ti bronsemedaljer, hvorav tre av bronsemedaljene er fra langbanemesterskap. Walkin' My Baby Back Home. «Walkin' My Baby Back Home» er en populær amerikansk sang, skrevet av Fred E. Ahlert (melodi) og Roy Turk (tekst) i 1930. Den kom første gang på den amerikanske listen i 1931 med versjoner av Nick Lucas (# 8), Ted Weems (også # 8), The Charleston Chasers (# 15) samt Lee Morse (# 19). En innspilling gjort av Jo Stafford 9. november 1945 ble utgitt på 78-platen Capitol 20049 samt på hennes LP-plate "Songs by Jo Stafford" (Capitol B-D23). Harry Richman spilte inn sangen 4. november 1947. Denne versjonen ble utgitt på 78-platen Decca 24931. En slagerversjon ble spilt inn av Nat King Cole 4. september 1951 og utgitt på 78-platen Capitol 2130. Den kom på en åttendeplass i 1952. Sangen lå også på listen samme år som nummer fire i en versjon spilt inn i februar 1952 av Johnnie Ray og utgitt på 78-platen Columbia 3971. «Walkin' My Baby Back Home» var også tittelmelodien til en film fra 1953 med Donald O'Connor, Janet Leigh, Buddy Hackett og Scatman Crothers i hovedrollene. I filmen ble sangen fremført av Donald O'Connor. I 2008 spilte Natalie Cole inn sangen som en virtuell duett med sin far og det var den første singlen fra CD-platen "Still Unforgettable". Den ble utgitt 9. september 2008. Andre versjoner. Blant de tallrike artistene som har spilt inn «Walkin' My Baby Back Home» kan en nevne Louis Armstrong, Maurice Chevalier, Bing Crosby, Ella Fitzgerald, Paul Anka samt Dean Martin. «Sakta vi gå genom stan». I 1961 spilte Monica Zetterlund med Georg Riedels orkester inn «Sakta vi går genom stan» til en EP med samme navn (Philips 433 404 PE). Beppe Wolgers skrev den svenske teksten med lokalisering til Stockholm. Norske versjoner. Beppe Wolgers og Hartmann er kreditert for den norske teksten. Viggo Sandvik har også skrevet en norsk tekst. og Inge Ulrik Gundersen har skrevet en norsk tekst på Fredrikstad-dialekt. Edvard Hoem har skrevet en tekst på nynorsk. Den russisk-svenske krig (1741–1743). Den russisk-svenske krigen i 1741-1743 (svensk "Hattarnas ryska krig") brøt ut i 1741 da Sverige under hattpartiet og fransk diplomatisk påvirkning erklærte krig mot Russland. En svensk armé under ledelse av Charles Emil Lewenhaupt skulle gjenerobre områdene som de hadde tapt til Russland under den store nordiske krigen (blant andre Karelen og Estland). Krigen var mislykket sett fra et svensk ståsted, mye på grunn av at svenskene hadde forberedt seg dårlig. Både hæren og marineflåten var undertallige sammenlignet med russerne, og svenskene var både dårligere utrustet og trent. Forløp. Sverige erklærte Russland krig den 8. august 1741 med 8 000 svenske og finske soldater ved den russiske grensen, nær Villmanstrand og Fredrikshamn. Målsettingen var å true den russiske hovedstaden St. Petersburg og siden utløse et statskupp. Kuppet var planlagt av franske og svenske diplomater, og planen var å styrte Anna Leopoldovna, som var vennlig innstilt mot Østerrike. Kuppet ble gjennomført i desember, men den nye tsarinnen Elisabeth av Russland brøt det angivelige løftet sitt om å overføre landområdene tilbake og holdt dermed frem krigen. Trusselen mot den russiske hovedstaden foregikk til 3. september da rundt 20 000 russiske soldater under ledelse av feltmarskalk Peter von Lacy avanserte fra Viborg mot Villmanstrand hvor han slo den svenske hærføreren Carl Henrik Wrangel. I juni 1742 hadde den 35 000 mann sterke russiske arméen lyktes å tvinge 17 000 svensker bort fra Fredrikshamn. Lewenhaupts posisjon ble deretter tvunget tilbake til Helsingfors. I august gikk Lacy inn i Borgå og Nyslott hvor han omringet den svenske hæren nær Helsingfors. Den 19. august Lewenhaupt og Buddenbrock ordre om å komme seg tilbake til Stockholm. Hærledelsen ble så overført til oberst Jean Louis Bousquet, og han undertegnet kapitulasjonen den 24. august. Den russiske hæren erobret senere hele Finland i det som er blitt kalt den lille ufreden. Etter at den russiske hæren hadde tatt Åbo kom Aleksander Rumjantsev og Erik Mattias von Nolcken sammen for å diskutere et fredsforslag. Tsarinnen kom med lovnader om å forlate Finland på vilkår av at Adolf Fredrik, som da hadde slekt inngift i tsarfamilien, skulle utnevnes til tronarving. Hattarene gikk med på forslaget i håp om at Adolf Fredrik skulle få bedre fredsvilkår fra tsarinnen. Mens fredsforhandlingane dro ut ødela den russiske flåten en svensk flotilje nær Korpo. Lacy fulgte opp seieren med å seile fra Kronstadt og gjorde et angrep på mot det svenske fastlandet, noe han hadde erfaring fra den store nordiske krigen. Da flåten hans nærmet seg Umeå i 1743 kom omsider nyhetene om Freden i Åbo som gjorde slutt på krigen. Konsekvenser. I Freden i Åbo ble Sverige tvunget til å avstå ytterligere en landremse av Finland til Russland, og dermed gå ytterligere et steg ned fra Sveriges tidligere stormaktsstatus. Sverige fikk nå en mer vanskeligere grense å forsvare mot øst, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert 65 år senere. Charles Emil Lewenhaupt ble for øvrig henrettet som følge av dårlig opptreden og ledelse under felttoget. Arnfinn Nordbø. Arnfinn Nordbø (født 1. juli 1983 i Stavanger), vokst opp i Randaberg kommune, er en norsk forfatter som i 2009 gav ut boka "Betre død enn homofil?" gjennom Det Norske Samlaget. Nordbøs historie ble kjent da han i mai 2008 lot seg intervjue av Stavanger Aftenblad. Han har vært en viktig bidragsyter til temaet rundt homofili og kristendom. For boken fikk han Siddisprisen 2009, juryen uttalte at han fortjente heder «fordi han reiste opp en debatt mange trodde var gått ut på dato i 2009.» Nordbø har også vært aktiv sangevangelist. Sammen med sin bror har han gitt ut tre musikkalbum med religiøse sanger. Ali Mahir Pasha. Ali Mahir Pasha (arabisk: علي ماهر باشا; født 1882, død 25. august 1960) var en egyptisk politiker. Han var Egypts statsminister fra 30. januar til 9. mai 1936, for andre gang fra 18. august 1939 til 28. juni 1940, for tredje gang fra 27. januar til 2. mars 1952, og for fjerde og siste gang fra 23. juli til 7. september 1952. Hans siste regjering endte da han ble tvunget til å trekke seg på grunn av hans opposisjon mot Den egyptiske landreformen. Arash. Arash Labaf (født 23. april 1977 i Teheran, Iran) er en svensk-iransk musiker. Som artist benytter han kun fornavnet Arash. Alle hans låter er skrevet på persisk. Han har sunget sanger som «Iran Iran» (fotballsang) og «Donya» (verden). Han deltok også i Eurovision Song Contest 2009 for Aserbajdsjan med AySel, og kom på 3. plass med sangen «Always». Ian Crocker. Ian Lowell Crocker (født 31. august 1982 i Portland, Maine) er en amerikansk svømmer som under OL i Beijing var med å vant gull på 4x100 m medley for USA. Han deltok også under OL i Sydney og OL i Athen, og vant gull på 4x100 m medley i begge mesterskapene. Bill Pinkney. Bill Pinkney (født 15. august 1925 i Dalzell i Sumter County i Sør-Carolina, død 4. juli 2007 i Daytona Beach i Florida) var en USA-amerikansk sanger, som blant annet var med i rhythm-and-blues gruppa The Drifters i dens første år. Pinkney sang i ungdommen gospel i det lokale kirkekoret. Etter endt militærtjeneste under andre verdenskrig, der han utmerka seg under landgangen i Normandie (Operasjon Overlord) og under beleiringa av Bastogne, fortsatte han i ulike gospelgrupper. Han blei da kontakta av Clyde McPhatter, som hadde fått forespørsel fra Atlantic Records om å starte ei ny vokalgruppe, The Drifters. På gruppas første plate, «Money Honey», sang Pinkney, som egentlig var djup baryton, tenor, men da Will Ferbie måtte forlate gruppa etter en ulykke, overtok Pinkney bass-stemmen, som kan høres blant annet på «Honey Love», «White Christmas», «Adorable» og «Ruby Baby». Han hadde også hovedstemmen på «I Should Have Done Right» og «Steamboat». Fra og med 1956 var Pinkney periodisk ute av gruppa, som alltid har hatt svært varierende besetninger. I 1958 gav manager George Treadwell alle medlemmene av The Drifters sparken, og han bygde opp gruppa med ny besetning. Pinkney var dermed ute, og han valgte å danne "The Original Drifters", blant annet med flere av de tidligere medlemmene. Denne avleggeren var i mange år svært populær i USAs sørøstlige stater, og de regnes som sentrale innen sjangeren «beach music». Han turnerte med gruppa heilt til det siste, og han døde av hjerteinfarkt samme dag som de skulle spille på en nasjonaldagsfest. Pinkney har fått ei rekke æresbevisninger. Sammen med (varianter av) The Drifters er han innvotert i Vokalgruppenes æresgalleri, Rockens æresgalleri og Beach-musikkens æresgalleri. I Sør-Carolina er han tildelt «delstatens nøkkel», pluss at han er innvalgt i statens æresgalleri over svarte borgere. I 2002 fikk han er æresdoktorat i «Fine Music» ved Coastal Carolina University. Noter og kilder. Artikkelen er i hovedsak basert på i engelsk Wikipedia (per 9. august 2009). Feeling. "Feeling" er det femte studioalbumet fra den norske popsangeren Inger Lise Rypdal. Utgitt høsten 1975 på plateselskapet Talent. Lå fem uker på VG-lista i 1976 med 16. plass som beste plassering. De mest kjente sangene fra albumet er «Feeling», «Baby Blue» og «S.O.S.», som alle gjorde seg bemerket på Norsktoppen. Tider kommer – Tider går. "Tider kommer – Tider går" er det sjette studioalbumet fra den norske popsangeren Inger Lise Rypdal. Utgitt våren 1977 på plateselskapet Talent. Hele 6 låter var inne på Norsktoppen: «Som En Gammel Hollywoodfilm», «Ego», «Gråt ikke mer, Argentina», «Tider kommer, tider går», «Jeg har drømt i natt» og «Grå gater». Mark Gangloff. Mark Gangloff (født 8. juni 1982 i Buffalo, New York) er en amerikansk svømmer som under OL i Beijing var med å vant gull på 4x100 m medley for USA. Han deltok også under OL i Athen, og vant gull på 4x100 m medley. Han var ikke med på finalelaget i noen av mesterskapet, men bidrog med å kvalifisere USA for finalene. Han gikk på Firestone High School i Akron, Ohio og ble uteksaminert fra Auburn University i 2005 med en grad innen kriminologi. Gangloff hadde også en liten rolle i filmen "The Guardian" i 2006. Hakon Gruppen. Hakon Gruppen var et norsk dagligvarekonsern, som i dag går under navnet ICA Norge. Selskapet ble grunnlagt i 1956 som Hagen-gruppen av Odd Hagen, Stein Erik Hagens far. Stein Erik Hagen overtok selskapet i 1976. Selskapet skiftet navn til Hakon Gruppen i 1992, og i 2003 til ICA Norge. Hakon Gruppen eide blant annet RIMI, ICA, samt eget distribusjonsselskap, Hakon Distribusjon. Larsen Jensen. Larsen Jensen (født 1. september 1985 i Bakersfield, California) er en amerikansk svømmer. Under OL i Beijing tok Jensen sølv på 400 m fri, mens han under OL i Athen tok sølv på 1 500 m fri. Han har i tillegg tre sølvmedaljer fra VM, langbane, og en bronse fra VM, kortbane. 1-up. 1-up (uttalt «one up») er ett uttrykk hentet fra videospill. 1-up refererer oftest til gjenstander som gir spilleren en ekstra sjanse til å fullføre et spill. Historie. 1-up ble brukt så tidlig som 1970-tallet i flipperspillene. Når en spiller mister en ball i renna, får han eller hun en ny sjanse ved at enda en ball blir skutt ut. Hvis en spiller oppfyller bestemte vilkår, blir han eller hun tildelt en ekstra ball. 1-ups mulighet til å gi spilleren et ekstra liv ble først brukt i "Super Mario Bros.", der spilleren kunne samle hundre mynt eller finne en grønn sopp for å få dette. Det er også om et ekstra liv termen oftest brukes i dag. Gun Kessle. Gun Kessle, egentlig "Gunborg Myrdal", født "Isaksson" 15. juni 1926 i Haparanda, død 23. oktober 2007, var en svensk kunstner, fotograf og forfatter. Gun Kessle ble kjent for sine foto og illustrasjoner fra den tredje verden, blant annet fra Afghanistan, Kina, India, Albania og Mexico. Hun gjorde seg også bemerket for sine bilder av arkitektur og skulpturer. Hun benyttet som kunstner en naiv stil og som fotograf en realistisk stil. Gun Kessele gav ut mange reportasjebøker sammen med ektemannen forfatteren Jan Myrdal. Gun Kessle var medlem i den svenske PEN-klubben samt i foreningen Kulturfront. Hun var også i en periode redaktør for tidsskriftet Kulturfront og Förr och Nu. Hun var gift med Jan Myrdal fra 1956 og frem til sin død. Marskalk av Sovjetunionen. Marskalk av Sovjetunionen (russisk: Marsjal Sovetskogo Sojuza [Маршал Советского Союза]) var den de facto høyeste militære grad i Sovjetunionen (den høyeste graden, generalissimo av Sovjetunionen ble opprettet for Josef Stalin og ble kun innehatt av han). Graden marskalk av Sovjetunionen ble opprettet i 1935 og avskaffet med Sovjetunionens oppløsning i 1991. Tilsvarende grad i det sovjetiske sjøforsvaret var flåteadmiral av Sovjetunionen. Vomma. Utsikt i retning De Syv Søstre fra toppen av Vomma. Vomma (tidligere Vambarholm) er en holme som ligger noen hundre meter fra bergene med runer på Esøya i Vevelstad kommune i Nordland. I Fagrskinna fortelles det at kong Magnus Berrføtt og mennene hans kom over Steigar-Tore og følgesvennene hans på Esøya. Steigar-Tore og mennene hans ble avrettet med henging på Vomma. Nina Owing. Nina Owing (født 28. mai 1958) er en norsk journalist og programleder for NRKs daglige nyhetsprogram "Dagsrevyen". Hun er utdannet ved Universitetet i Oslo der hun har studert sosiologi og teatervitenskap. I tillegg har hun Norsk journalisthøgskole. Nina Owing begynte i NRK i 1988 og har fra før det arbeidet som journalist i Hamar Arbeiderblad, A-pressens Osloredaksjon og i "Nytt fra Norge". I NRK var hun reporter, programleder og vaktsjef i Dagsnytt fram til 2003. Fra 2003 har hun jobbet i Dagsrevyen, som reporter, vaktsjef og programleder. I 1994 var Nina Owing reportasjesjef for NRKs "Vindu mot Lillehammer" under Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Hun har i en årrekke vært programleder for Dagsrevyens årlige nyhetsoppsummering – gjennom programmet Årsrevyen. Nina Owing var fra 2005-2007 programleder for debattprogrammet "Standpunkt", først sammen med Erik Wold, deretter med Knut Olsen. Hun har vært programleder "Valgnatt" på NRK-TV ved valgene i 2003, 2005, 2007 og 2009. I 2007 ledet hun Nobelsamtalen med Nobelprisvinnerne Al Gore og Rajendra Pachauri. I 2008 ledet hun Nobelsamtalen med prisvinner Martti Ahtisaari. Høsten 2009 ledet Nina Owing NRKs daglige valgsendinger «Velg! 09». Annet. Owing er delansvarlig for innføringen av ordet «rikssynser». Orjakhovo. Oriakhovo (bulgarsk Оряхово) er en havneby i Vratsa oblast i det nordvestre Bulgaria. Byen ligger i et bakkete landskap ved Donaus høyre bredd, rett øst for utløpet til elven Ogosta. Byen har fergesamband med den rumenske byen Bechet på motsatt side av Donau. Antikken og middelalderen. Byens navn har endret seg gjennom tidene. Tidligere er Vrhov, Orezov, Oreov og Rahovo inntil det någjeldende navnet ble etablert i 1886. Utgravninger har vist at det har vært bosetting på stedet fra tidlig neolittisk til sen middelalder. Kamaka festning (bulgarsk: Камъка, norsk: stein) finnes 1 kilometer øst for byen. Festningen skriver seg tilbake til det niende århundret og var virksom til det fjortende århundret. Festningsruinene omfatter et firkantet tårn i to etasjer, bygget i perioden til det andre bulgarske riket. To korstogshærer dro forbi stedet; den ene hæren ble ledet av kong Sigismund etter hans nederlag i slaget ved Nikopolis i 1396. Senere passerte også Vladislav III Jagelo stedet, etter at han tapte slaget ved Varna i 1444. Begge slag sto mot det osmanske riket. Den bulgarske renessansen. Under den bulgarske renessansen som gikk fra den andre halvdelen av 1700-tallet til Bulgarias frigjøring i 1878, ble Oriakhovo etablert som et økonomisk og industrielt sentrum. Byen var sentral med hensyn til å forsyne det osmanske riket med varer på Donau. Byen er nevnt som en viktig donauhavn i en bok trykket i Brussel i 1762. Sankt Georgskirken ble åpnet i 1837, en sekulær skole ble bygget i 1857 og en tsjitalisjte, et samfunnshus med bl.a. bibliotek, fulgte i 1871. Under den tyrkisk-russiske krigen fra 1877 til 1878 ble byen frigjort 21. november 1877 av rumenske styrker etter tre dagers kamp. Et monument utført av den italienske skulptøren Arnaldo Zocchi ble reist til minne om kampene. Det frie Bulgaria. Etter frigjøringen fra tyrkerne opplevde Oriakhovo en blomstringstid. Byen var provinshovedstad i tre måneder og senter for en okrug fra 1877 til 1882 og fra 1884 til 1889. Arkitekturen fra denne perioden er preget av vestlige trender og en rekke av disse bygningene er bevart idag. En jernbane mellom Oriakhovo og Tsjerven Bryag ble bygget i 1926, Maria Himmelfartskirke ble åpnet i 1930 og et nytt samfunnshus bygget i 1936. På 1960-tallet ble det etablert noe metallindustri på stedet. Kozloduy kjernekraftverk som ligger en kort kjøretur vestover, er også en stor arbeidsgiver. Oppkalling. Oryahovo Heights på Livingston Island Sør-Shetlandsøyene, Antarktis er oppkalt etter byen. Paal Gulliksen. Paal Gulliksen (født 1967 på Løvenstad) har vært norsk landslagssjef og FIS dommer innen freestyle/ twintip/ jibbing. Han regnes som en bauta innen jibbing/ [freestyle]. Gulliksen var landslagssjef for jibbelandslaget (prolaget) i Norges Skiforbund(NSF) frem til 2010, og har vært ansatt som trener på jibbelinjen ved Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer. Han er dommeransvarlig innen freestyle i Norge, medlem av internasjonal dommerkomitee for freestyle og har selv en B-lisens som dommer i FIS Det internasjonale skiforbundet. 1999 fattet han interessen for denne sporten og startet opp igjen Kongsberg freestyle klubb og etter 5 år ble han landslagstrener i 2005. Han regnes som en av de fremste i verden med mest erfaring innen grenen twintip/ jibbing/ newschool. Paal Gulliksen har trent og trener noen av verdens beste utøvere som Andreas Håtveidt, Per Kristian Hunder, Anders Backe, Aleksander Aurdal, Thomas Dølplads, Elvis Harsheim og mange flere. 2006 ble Paal Gulliksen kåret til årets trener av det internasjonale ski forbundet FIS, 2007 ble han kåret til årets trener/manager, 2008 ble han årets dommer i FIS. 2009 var han en av grunnlegerne til det som i dag er kjent som Association of freeskiing professionals (afp world tour) Paal Gulliksen er også en av drivkreftene for at grenene slopestyle og halfpipe innen freestyle er Olympisk Olympiske vinterleker gren i 2014, han er også vært drivkraften til ungdoms OL. Første ungdoms-OL i 2012 er et resultat av dette. I dag jobber han som eiendomsmegler og eiendomsutvikler, videre jobber han som trener innen jibbing/ twintip. Gulliksen er sjef for Norwegian Open som er Norges cup innen jibbing/ [freestyle]. Gulliksen er utdannet som kjemilaborant, pilot, Organisasjonspsykolog og megler. Liland (Evenes). Liland er et tettsted i Evenes kommune i Nordland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Liland ligger sentralt til med 10 minutter til stamflyplass, og med byene Harstad og Narvik under én times reiseavstand. Liland havn har som eneste i Ofoten naturlig skjærgård som skjermer havneområdet, og er også isfri. Beliggenhet og klima gir en frodig vegetasjon som man ikke venter å finne så langt nord. Historie. Liland er fra gammelt av handelssenter i Ofoten, og var fram til kommunedelingen i 1884 også kommunesenter for Ofoten, som til da var én kommune. Stedet hadde tidlig private og offentlige servicefunksjoner som dampskipekspedisjon, lensmann, post og omfattende handel. Det var etablert flere jektebruk med tilhørende kaier og brygger. Kultur. Evenes kystlag er en drivende kraft for aktiviteter på Liland. Spesielt kjent er bryggetreffet som årlig avholdes i starten av august, og «Åpent nasjonalt mesterskap i tørskatorskhaudryling». Liland idrettsforening har 215 medlemmer, og er delt i tre undergrupper som står bak aktivitetene i idrettslaget – fotball, barneidrett og ski/trim. Liste over skulpturer i Arendal kommune. Liste over skulpturer i Arendal i sorterbar tabell, over offentlig tilgjengelige skulpturer. Skulpturene i Arendal er ofte preget av det maritime, naturlig på grunn av Arendals beliggenhet ved Skagerrak, og sin maritime historie. Et stort antall av de oppførte skulpturene er bekostet av lokale selskap, ofte i forbindelse ved åpning av bygg eller ved jubileumsår. Arne Vinje Gunnerud er den kunstneren med høyest antall offentlig tilgjengelige skulpturer i Arendal. Kilder. Skulpturer i Arendal George B. McClellan. George Brinton McClellan (3. desember 1826 – 29. oktober 1885) var generalmajor under den amerikanske borgerkrigen. Han organiserte Army of the Potomac og tjenestegjorde en kort stund (november 1861-mars 1862) som øverstkommanderende for unionshæren. Tidlig i krigen spilte McClellan en viktig rolle med å sette sammen en veltrent og organisert hær for Unionen. Men selv om McClellan var nøye i sin planlegging og forberedelser, kan disse samme kvalitetene ha holdt igjen hans evne til å utfordre aggressive motstandere på den raskt endrende miljøet på slagmarken. Han overvurderte alltid styrken på fiendeenheter og nølte med å sende store mengder med soldater i angrep, ofte holdt han store deler av hæren sin utenfor kampene ved avgjørende tidspunkt. McClellans Peninsula-felttog i 1862 endte med tilbaketrekning fra angrepene til general Robert E. Lees mindre hær. Hans plan hadde vært å ta Konføderasjonens hovedstad, Richmond i Virginia. Hans prestasjon i det blodige slaget ved Antietam stoppet Lees invasjon av Maryland, men gjorde det mulig for Lee å komme seg ut av et kritisk taktisk uavgjort slag og unngå ødeleggelse, til tross for at de var tallmessig underlegne. Et resultat av dette var at McClellans lederevner i kampsituasjoner ble trukket i tvil av president Abraham Lincoln som etterhvert fjernet ham fra kommandoen, først som øverstkommanderende, så fra Army of the Potomac. Lincoln skal ha sagt at «dersom general McClellan ikke ønsker å bruke hæren, må jeg låne den en stund.» Til tross for dette var han den mest populære av hærens kommandanter blant soldatene som følte at han bekymret seg for deres moral og velvære. General McClellan mislyktes også å opprettholde Lincolns tillit, og han viste seg å være frustrerende ulydig mot øverstkommanderende. Etter at han ble avløst kommandoen, ble McClellan den tapende demokratiske motkandidaten til Lincoln i presidentvalget i 1864. Partiet hans hadde en plattform mot krigen og lovet å gjøre slutt på den og forhandle med Konføderasjonen, noe McClellan ble nektet å vike fra og som ødela effektiviteten i hans kampanje. Han tjenestegjorde som guvernør i New Jersey fra 1878 til 1881. Han ble til slutt forfatter og forsvarte sine handlinger under Peninsula-felttoget og borgerkrigen. Majoriteten av moderne historikere har ikke høye tanker om McClellan som general på slagmarken, men en liten gruppe historikere fastholder at McClellan var en svært dyktig kommandant, men at hans ryke ble urettmessig svertet av Lincoln-tilhengere som trengte en syndebukk for Unionens tilbakeslag. Dermed er ikke ettermælet hans enkelt å kategorisere. Etter krigen ble Ulysses S. Grant bedt om å evaluere McClellan som general. Han svarte at «McClellan er for meg et av krigens mysterier.» Tidlig liv og karriere. McClellan ble født i Philadelphia i Pennsylvania og var sønn av en fremtredende oftalmologi-kirurg, dr George McClellan, grunnlegger av Jefferson Medical College. Mpr hans var Elizabeth Steinmetz Brinton McClellan, datter i en fremtredende familie i Pennsylvania, en kvinne kjent for sin «betydelige ynde og eleganse». Paret fikk fem barn, to jenter og tre gutter. George var barnebarn av Samuel McClellan fra Woodstock i Connecticut som var general i uavhengighetskrigen. Han gikk først på University of Pennsylvania i 1840 da han var 13 år og hadde bestemt seg for å studere jus. Etter to år endret han målsetning til militærkarriere. Med hjelp av sin fars brev til president John Tyler ble George tatt inn på United States Military Academy i 1842. West Point hadde gitt ham dispensasjon fra aldersgrensen på 16 år. På West Point var han en energisk og ambisiøs kadett, svært interessert i undervisningen til Dennis Hart Mahan og de teoretiske strategiske prinsippene til Antoine-Henri Jomini. Hans nærmeste venner var aristokratiske sørstatsfolk som James Stuart, Dabney Maury, Cadmus Wilcox og A.P. Hill. Disse kjenningene gav McClellan hva han regnet som sans for sørlig tankegang, en forståelse av de politiske og militære implikasjonene i regionale forskjeller i USA som førte til borgerkrig. Han ble uteksaminert i 1846 som nummer to av 59 kadetter. Han mistet førsteplassen til Charles Seaforth Stewart kun på grunn av dårlige tegneevner. Han fikk verv som midlertidig fenrik i US Armys ingeniørkorps. Den mexicansk-amerikanske krig. McClellans første stasjonering var i et ingeniørkompani som ble dannet ved West Point, men han fikk raskt ordre om å seile til den mexicansk-amerikanske krig. Han ankom nær munningen av Rio Grande i oktober 1846. Han hadde med seg en hagle med to løp, to pistoler, en sabel, et offiserssverd og en bowiekniv. Han klaget over at han hadde ankommet for sent til å ta del i den amerikanske seieren i slaget ved Monterrey i september. Under en midlertidig våpenhvile hvor styrkene til general Zachary Taylor avventet handling, ble McClellan rammet av dysenteri og malaria som holdt ham på sykehus i nesten en måned. Malariaen gav ham tilbakeslag i senere år, han kalte den sin «mexicanske sykdom». Han tjenestegjorde som ingeniøroffiser under krigen og var ofte utsatt for fiendtlig beskytning, og han ble utnevnt til midlertidig løytnant etter slaget ved Contreras og slaget ved Churubusco. Etter slaget ved Chapultepec ble han forfremmet til kaptein. Han utførte rekognoseringsoppdrag for generalløytnant Winfield Scott, en nær venn av McClellans far. McClellans erfaringer under krigen utviklet forskjellige holdninger som påvirket hans senere militære og politiske liv. Han lærte seg å sette pris på flankemanøvrene fremfor frontalangrepene som ble brukt av Scott i slaget ved Cerro Gordro og verdien av beleiringsoperasjoner (beleiringen av Veracruz). Han var vitne til Scotts suksess i å balansere politikk med militære saker, og hans gode forbindelser med sivilbefolkningen der han invaderte. Scott påla sine soldater og offiserer streng disiplin for å minimalisere skaden mot deres eiendom. McClellan utviklet også forakt for frivillige soldater og offiserer, særlig politikere som ikke brydde seg om disiplin og trening. Tjenestegjøring i fredstid. McClellan dro tilbake til West Point for å lede sitt ingeniørkompani som var tilknyttet akademiet for å trene kadetter i ingeniør-aktiviteter. Han kjedet seg i garnisonstjenesten i fredstid, selv om han nøt det sosiale livet. I juni 1851 ble han beordret til Fort Delaware, et murverk under bygging på en øy i Delaware-elva, 64 km nedover elva fra Philadelphia. Han ble i 1852 beordret til å melde seg for kaptein Randolph B. Marcy i Fort Smith i Arkansas for å fungere som nestkommanderende på en ekspedisjon for å oppdage kildene til Red River. Da de kom tilbake til sivilisasjonen den 28. juli, ble de forbauset da de oppdaget at de ble antatt å være omkommet. En sensasjonell fortelling nådde avisene som McClellan skyldte på «en gjeng skurker som forsøker å agitere i pionérområdet for å få arbeid av regjeringen på en eller annen måte.» Fortellingen hevdet at ekspedisjonen ble overfalt av 2000 comancheer og drept til siste mann. McClellan publiserte høsten 1852 en manual om bajonett-taktikker som han hadde oversatt fra den opprinnelige franske. Han fikk også en stilling i Department of Texas med ordre om å utføre oppmåling av elver og havner i Texas. Han deltok i 1853 i Pacific Railroads oppmålinger, beordret av krigsminister Jefferson Davis, for å velge en brukbar rute for den kommende transamerikanske jernbanen. McClellan målte opp den nordlige korridoren langs de 47. og 49. nordlige breddegradene fra St. Paul til Puget Sound. Under dette oppdraget viste han sin tendens til ulydighet mot høyere politiske figurer. Isaac Stvens, guvernør i Wahington-territoriet, ble misfornøyd med McClellans prestasjon i å utforske pass gjennom Kaskadefjellene. McClellan valgte Yakima-passet uten nøye rekognosering, avslo guvernørens ordre om å lede en ekspedisjon gjennom det om vinteren og stolte på feilaktig informasjon om dybden på snøen i det området. Han klarte heller ikke å finne tre svært mye bedre pass i nærheten som til slutt ble brukt til jernbaner og motorveier. Guvernøren beordret at McClellan skulle levere inn loggbøkene fra ekspedisjonen, men McClellan nektet, antagelig på grunn av de flaue personlige kommentarene han skrev ned i disse. Han dro østover igjen og begynte å kurtisere Ellen Mary Marcy (1836–1915), datter til hans tidligere kommandant. Ellen, eller Nelly, avslo McClellans første frieri, et av ni hun fikk fra forskjellige beilere, inkludert hans venn fra West Point, A.P. Hill. Ellen aksepterte Hills frieri i 1856, men familien hennes godtok det ikke og han trakk seg tilbake. McClellan ble i juni 1854 sendt på et hemmelig rekognoseringsoppdrag til Santo Domingo på ordre fra Jefferson Davis. Han vurderte den lokale forsvarskapasiteten for ministeren. Informasjonen ble ikke brukt før 1870, da president Ulysses S. Grant mislyktes i et forsøk på å annektere den dominikanske republikk. Davis begynte å behandle McClellan nesten som en protesje, og hans neste oppdrag var å vurdere de logistiske evnene til forskjellige jernbaner i USA, igjen med et øye mot planlegging for en transkontinental jernbane. I mars 1855 ble McClellan forfremmet til kaptein og tilknyttet 1. amerikanske kavaleriregiment. På grunn av hans politiske forbindelser og at han mestret fransk, fikk McClellan oppgaven med å være en offisiell observatør av de europeiske hærene i Krimkrigen i 1855. Han reiste mye og omgikk de høyeste militære kommandantene og kongefamiliene. McClellan observerte beleiringen av Sevastopol. Da han kom tilbake til USA i 1856, ba han om en tjenestegjøring i Philadelphia for å forberede sin rapport som bestod av kritisk analyse av beleiringen og en lengre beskrivelse av organiseringen av de europeiske hærene. Han skrev også en manual om kavaleritaktikk som var basert på russiske kavalerireguleringer. En ting som observatørene ikke klarte å legge merke til, inkludert McClellan, var at de ikke forklarte viktigheten som riflede musketter i Krimkrigen og hvordan de krevde fundamentale taktikkendringer for den kommende borgerkrigen. Hæren adopterte McClellans kavalerimanual og også hans utforming av en hestesal, «McClellan-salen», som han hevdet å ha sett brukt av husarer i Preussen og Ungarn. Den ble standard så lenge USAs hestekavaleri eksisterte og er fremdeles brukt i seremonier. Sivil karriere. George B. McClellan og Ellen Mary Marcy McClellan McClellan sa opp fra sitt verv den 16. januar 1857. Han utnyttet sin erfaring med vurdering av jernbaner og ble sjefsingeniør og visepresident av Illinois Central Railroad og president av Ohio and Mississippi Railroad i 1860. Han presterte godt i begge jobber og ekspanderte Illinois Central mot New Orleans og hjalp Ohio and Mississippi til å komme seg fra panikken i 1857. Til tross for sine suksesser og lukrative lønn på $10 000 per år, var han frustrert over å være sivilt ansatt og fortsatte å studere klassisk militærstrategi. Under Utah-krigen mot mormonerne vurderte han å slutte seg til hæren igjen. Han vurderte også tjenestegjøring som filibuster til støtte for Benito Juárez i Mexico. Før utbruddet av borgerkrigen ble McClellan aktiv i politikken og støttet kampanjen til demokraten Stephen A. Douglas i presidentvalget i 1860. Han hevdet å ha beseiret et forsøk på valgfusk fra republikanerne ved å beordre forsinkelsen av et tog som fraktet menn som skulle stemme ulovlig i et annet fylke, noe som gjorde at Douglas vant fylket. McClellan ble i oktober 1859 igjen i stand til å gjenoppta sin kurtise av Ellen Marcy, og de giftet seg i Calvary Church i New York City den 22. mai 1860. Ohio og strategi. I begynnelsen av borgerkrigen var McClellans kunnskap om det som ble kalt «storkrigsvitenskap» og hans erfaringer med jernbaner som impliserte at han var fremragende i logistikk, svært ettertraktet da Unionen mobiliserte. Han ble aktivt oppsøkt av guvernørene i Ohio, Pennsylvania og New York, de tre største statene i Unionen. William Dennison, guvernøren i Ohio, var den som strakte seg lengst, derfor fikk McClellan verv som generalmajor av frivillige og gitt kommandoen over Ohio-militsen den 23. april 1861. I motsetning til sine kollegaer blant unionsoffiserene som kom fra abolisjonistiske familier, var han mot føderal innblanding i slaveriet. Noen av hans sørstatskollegaer oppsøkte ham uformelt med tanke på å få ham over på Konføderasjonens side, men han kunne ikke akseptere konseptet løsrivelse. 3. mai gikk McClellan igjen inn i føderal tjeneste ved å bli utnevnt til kommandant over Department of the Ohio. Han var dermed ansvarlig for statene Ohio, Indiana, Illinois og, senere, det vestlige Pennsylvania, vestlige Virginia og Missouri. 14. mai fikk han verv som generalmajor i den regulære hæren. I en alder av 34 år var det dermed bare generalløytnant Winfield Scott, hærens øverstkommanderende, som hadde høyere grad enn ham. McClellans raske forfremmelse skyldtes delvis hans forbindelse med Salmon P. Chase, finansminister og tidligere guvernør og senator i Ohio. Mens McClellan satte i gang med å ta seg av de tusenvis av mennene som meldte seg frivillige til tjeneste og satte opp treningsleirer, satte han også i gang med å tenke ut den større strategien. Han skrev et brev til general Scott den 27. april, fire dager etter at overtok kommandoen i Ohio, som var det første forslaget om en enhetlig strategi for krigen. Det inneholdt to alternativer, begge gav ham en viktig rolle som kommandant. Det første krevde 80 000 menn for å invadere Virginia gjennom Kanawha Valley mot Richmond. Den andre krevde at de samme mennene rykket sørover og i stedet krysse Ohio-elva inn i Kentucky og Tennessee. Scott feide bort begge planer som logistisk ugjennomførbare. Han gav McClellan kompliment og uttrykte sin «store trygghet på din intelligens, mot, kunnskap og energi», svarte han i et brev at 80 000 ville bli bedre brukt i en ekspedisjon på Mississippi-elva for å kontrollere den og dele Konføderasjonen i to, fulgt opp av en sterk blokade av sørlige havner. Denne planen som til slutt ville kreve betydelig tålmodighet av den nordlige opinionen, ble latterliggjort i avisene som Anakonda-planen, men viste seg til slutt å være den vellykkede skissen for å vinne krigen. Forholdet mellom de to generalene ble stadig mer anspent i løpet av sommeren og høsten. Vest-Virginia. McClellans første militære operasjoner var å okkupere området i det vestlige Virginia som ønsket å bli værende i Unionen og senere ble staten Vest-Virginia. Han hadde mottatt etterretningsrapporter den 26. mai om at de kritiske Baltimore and Ohio Railroad-broene i del delen av staten ble brent. Mens han raskt satte i verk planer om å invadere regionen, utløste han sin første alvorlige politiske kontrovers ved å proklamere til borgerne der at hans styrker ikke hadde til hensikt å blande seg inn i personlig eiendom, inkludert slaver. «I motsetning til alt som har blitt sagt av forrædere for å få dere til å tro at vår ankomst blant dere vil være signalisert av innblanding med deres slaver, forstå en ting klart, ikke bare vil vi avstå fra all slik innblanding, men vi vil tvert i mot knuse med jernhånd, ethvert forsøk på opprør fra deres del.» Han innså raskt at han hadde overskredet sine fullmakter og ba om unnskyldning i et brev til president Lincoln. Kontroversen var ikke at hans proklamasjon var stikk motsatt av administrasjonens politikk på den tiden, men at han var så frekk ved å overskride sin rent militære rolle. Styrkene hans beveget seg raskt gjennom området Grafton, og seiret i den lille trefningen kalt slaget ved Philippi Races, muligens den første trefningen på land i krigen. Hans første personlige kommando i slaget var slaget ved Rich Mountain som han også vant, men kun etter å ha vært svært forsiktig og nølt med å bruke reservestyrkene, noe som ville bli kjennemerket hans i resten av karrieren. Hans underordnede kommandant, William S. Rosecrans, klaget bittert for at hans angrep ikke ble forsterket slik McClellan hadde gått med på. Disse to mindre seirene førte likevel til at han ble nasjonalhelt. "New York Herald" hadde som overskrift i en artikkel om ham, «General McClellan, Napoleon i den nåværende krig.» Byggingen av en hær. Etter nederlaget til unionsstyrkene i det første slaget ved Bull Run den 21. juli 1861, kalte Lincoln inn McClellan fra Vest-Virginia. Han reiste med et spesialtog på Pennsylvanias hovedlinje fra Wheeling gjennom Pittsburgh, Philadelphia og Baltimore videre til Washington, DC, og ble overveldet av de entusiastiske folkemengdene som møtte toget hans på veien. I løpet av sommeren og høsten tilførte McClellan en høy grad av organisering til sin nye hær og forbedret i stor grad dens moral gjennom sine jevnlige turer for å se over og oppmuntre sine enheter. Det var en beundringsverdig bedrift hvor han kom til å personifisere Army of the Potomac og høstet beundringen til sine menn. Han laget forsvarsverket til Washington som var nesten ugjennomtrengelig og bestod av 48 fort og forsterkede punkter med 480 kanoner bemannet av 7200 artillerister. Men dette var også en tid med spenninger i den øvre ledelsen, siden han fortsatte å krangle jevnlig med regjeringen og øverstkommanderende, generalløytnant Scott, i strategiske saker. McClellan avslo doktrinen til Scotts Anakonda-plan og ønsket i stedet et overveldende stort slag etter napoleonsk stil. Han foreslo at hæren hans skulle utvides til 273 000 menn og 600 kanoner og «knuse opprørerne i ett felttog.» Han favoriserte en krig som ville gjøre små innvirkninger på sivilbefolkningen og ikke krevde emansipasjon av slavene. McClellans antipati mot emansipasjon la ytterligere press på ham siden han fikk bitter kritikk fra radikale republikanere i regjeringen. Han så på slaveri som en institusjon som ble anerkjent i grunnloven, og krevde føderal beskyttelse der hvor det eksisterte. Hans forfatterskap etter krigen var typisk for mange i nord: «Jeg bekjenner en fordom til fordel for min egen rase og kan ikke lære å like lukten av enten geitebukker eller niggere.» Men i november 1861 skrev han til sin kone, «jeg vil, dersom det lykkes, kaste mitt sverd på vekten for å tvinge frem en forbedring i tilstanden til de stakkars svarte.» Han skrev senere at hadde det vært opp til han å bestemme fredsbetingelsene, ville han insistert på en gradvis avskaffelse av slaveriet som voktet rettighetene til både slaver og herrer som del av enhver avtale. Men han holdt ikke hemmelig sin motstand mot de radikale republikanerne. Han fortalte Ellen at «jeg vil ikke kjempe for abolisjonistene.» Dette plasserte ham med et opplagt handikapp fordi mange politikere som drev regjeringen trodde at han forsøkte å innføre politikken til opposisjonspartiet. Det umiddelbare problemet med McClellans krigsstrategi var at han var overbevist om at Konføderasjonen var klar til å angripe ham med overveldende antall. 8. august erklærte han unntakstilstand i hovedstaden fordi han trodde at de konfødererte hadde over 100 000 menn stående i mot ham, i kontrast til de 35 000 som de faktisk stilte opp ved Bull Run noen få uker tidligere. 19. august anslo han 150 000 fiendesoldater var ved hans front. McClellans fremtidige felttog ble sterkt påvirket av disse oppblåste anslagene over fiendens styrker fra hans sjef for de hemmelige tjenestene, detektiv Allan Pinkerton, men i august 1861 var disse anslagene McClellans egne. Resultatet var en ekstrem forsiktighet som tok initiativet fra McClellans hær og førte til den sterke fordømmelsen fra hans egen regjering. Historiker og biografer Stephen W. Sears har kalt McClellans handlinger «grunnleggende fornuftige» dersom han hadde vært så tallmessig underlegen som han trodde, men McClellan hadde faktisk sjelden mindre enn to til en tallmessig overlegenhet over sine motstandere i 1861 og 1862. Den høsten f.eks. hadde de konfødererte styrkene mellom 35 000 og 60 000, mens Army of the Potomac i september hadde 122 000 menn, tidlig i desember 170 000 menn og ved årets slutt 192 000. Krangelen med Scott ble svært personlig. Scott, sammen med mange i krigsdepartementet, var rasende for at McClellan nektet å gi detaljer om sin strategiske planlegging eller detaljer som antall soldater og disposisjoner. For hans del hevdet McClellan at han ikke stolte på noen i administrasjonen for å holde sine planer hemmelig for pressen, og dermed fienden. Under uenigheter om defensive styrker ved Potomac, skrev McClellan til sin kone den 10. august på en måte som ville karakterisere noen av hans mer private korrespondanse: «General Scott er det store hinderet – han vil ikke forstå faren og er enten en forræder eller inkompetent. Jeg må kjempe for å få viljen min mot ham.» Scott ble så desillusjonert over sin forhold til den unge generalen at han tilbød president Lincoln sin oppsigelse som til å begynne med nektet å ta i mot den. Rykter bredte seg i hovedstaden at McClellan kunne komme til å si opp, eller gjennomføre et militærkupp, dersom Scott ikke ble fjernet. Lincolns regjering møttes den 18. oktober og gikk med på å akseptere Scotts oppsigelse på grunn av «helsemessige grunner.» Øverstkommanderende. Winfield Scott pensjonerte seg den 1. november og McClellan ble øverstkommanderende for alle Unionens arméer. Presidenten uttrykte sine bekymringer for det «veldige arbeidet» som dobbeltrollen til hærkommandanten og øverstkommanderende, men McClellan svarte, «jeg kan gjøre alt sammen.» Lincoln, i tillegg til mange andre ledere og borgere i Nordstatene, ble stadig mer utålmodig med McClellans treghet med å angripe de konfødererte styrkene som fremdeles var samlet i nærheten av Washington. Unionens nederlag i det mindre slaget ved Ball's Bluff nær Leesburg i oktober økte frustrasjonen og skadet indirekte McClellan. I desember dannet kongressen en "Joint Committee on the Conduct of the War" som ble en torn i siden på mange generaler i løpet av krigen da den anklaget dem for inkompetanse og, i noen tilfeller, forræderi. McClellan ble innkalt som det første vitnet den 23. desember, men han fikk tyfoidfeber og kunne ikke møte. I stedet vitnet hans underordnede offiserer, og deres skjulte innrømmelser om at de ikke hadde kunnskap om spesifikke strategier for fremrykning mot de konfødererte fikk mange til å kreve McClellans avgang. McClellan skadet ytterligere sitt rykte ved sin fornærmende ulydighet mot sin øverstkommanderende. Privat henviste han til Lincoln som han hadde kjent før krigen som advokat for Illinois Central, som «ingenting mer enn en velmenende bavian», en «gorilla» og «alltid uverdig til... sin høye stilling.» 13. november lot ham presidenten vente på ham i 30 minutter da president besøkte ham i hans hjem, bare for å bli fortalt at generalen hadde lagt seg og ikke kunne treffe ham. 12. januar 1862 var McClellan innkalt til det hvite hus hvor regjeringen krevde å høre hans krigsplaner. For første gang avslørte han sine intensjoner om å transportere Army of the Potomac med skip til Urbanna i Virginia på Rappahannock-elva, omgå de konfødererte styrkene nær Washington og fortsette 80 km over land for å erobre Richmond. Han nektet å gi spesifikke detaljer om det foreslåtte felttoget, selv til sin venn, den nyutnevnte krigsministeren Edwin M. Stanton. 27. januar utstedte Lincoln en ordre som krevde at alle hans arméer skulle begynne offensive operasjoner innen 22. februar, Washingtons fødselsdag. 31. januar utstedte han en tilleggsordre for Army of the Potomac om å bevege seg over land og angripe de konfødererte ved Manassas Junction og Centreville. McClellan svarte umiddelbart med et brev på 22 sider hvor han protesterte i detalj på presidentens plan og talte i stedet for sin Urbanna-plan som var det første nedskrevne tilfellet av planens detaljer som ble presentert presidenten. Lincoln mente at sin egen plan var bedre, men han var lettet over at McClellan endelig gikk med på å rykke fremover, og gikk nølende med på forslaget. Lincoln blandet seg igjen i kommandantens saker den 8. mars da han begynte å tvile på McClellans løfte. Han sammenkalte et krigsråd i det hvite hus hvor McClellans underordnede ble spurt om deres mening om Urbanna-planen. De uttrykte varierende tro på planen. Etter møtet utstedte Lincoln nok en ordre hvor han nevnte spesifikke offiserer som korpskommandanter som skulle rapportere til McClellan. McClellan hadde nølt med å gjøre dette før han fikk vurdere sine divisjonskommandanters effektivitet i kamp, selv om dette hadde betydd at han måtte følge direkte med på tolv divisjoner på slagmarken. McClellan opplevde ytterligere to kriser før han kunne gjennomføre planen sin. De konfødererte styrkene under general Joseph E. Johnston trakk seg tilbake fra deres stillinger foran Washington og inntok nye stillinger sør for Rappahannock, noe som fullstendig utelukket Urbanna-strategien. McClellan omformet planen sin slik at styrkene hans i stedet ville gå i land ved Fort Monroe i Virginia og rykke frem over Virginia-halvøya til Richmond, en operasjon som ville bli kjent som Peninsula-felttoget. Men McClellan kom under ekstrem kritikk fra pressen og kongressen da det ble oppdaget at Johnstons styrker ikke bare hadde unnsluppet ubemerket, men hadde i månedsvis lurt unionshæren gjennom bruk av tømmerstokker som var malt svarte for å se ut som kanoner, kalt Quaker Guns. Kongressens Joint Committee besøkte de forlatte konfødererte linjene og radikale republikanere introduserte en resolusjon som krevde McClellan avsatt. Men den ble såvidt nedstemt gjennom en parlamentarisk manøver. Den andre krisen var da det konfødererte panserskipet CSS «Virginia» dukket opp, noe som kastet Washington ut i panikk og gjorde støtteoperasjoner fra marinen på James-elva problematisk. 11. mars 1862 fjernet Lincoln McClellan som øverstkommanderende og etterlot ham med ledelsen av kun Army of the Potomac. Påskuddet var at McClellan skulle få mulighet til å bruke all sin tid og oppmerksomhet på sitt felttog mot Richmond. Lincolns ordre var svevende i forhold til om McClellan ville bli gjeninnsatt etter et vellykket felttog. Stillingen hans ble ikke fylt av en annen offiser. Lincoln, Stanton og en gruppe offiserer kalt «krigsstyret» ledet de strategiske aksjonene til Unionens arméer den våren. Selv om McClellan ble oppmuntret av støttende kommentarer som Lincoln gav ham, så han senere svært annerledes på skiftet av kommando og beskrev det som del av en intrige «for å sikre at det ankommende felttoget ble mislykket.» Peninsula-felttoget. McClellans hær begynte å seile fra Alexandria den 17. mars. Det var en armada som fikk alle tidligere amerikanske ekspedisjoner til å se små ut. Den transporterte 121 500 menn, 44 artilleribatteri, 1150 vogner, over 15 000 hester og tonnevis med utstyr og forsyninger. En engelsk observatør bemerket at det var «gåturen til en kjempe». Hærens fremrykning fra Fort Monroe opp langs Virginia-halvøya viste seg å gå sakte. McClellans plan om å ta Yorktown raskt ble spolert da han oppdaget at de konfødererte hadde befestet en linje tvers over halvøya, noe som fikk ham til å bestemme seg for en beleiring av byen, noe som krevde betydelige forberedelser. McClellan trodde fortsatt på etterretningsrapporter som hevdet at Konføderasjonen hadde to eller tre ganger så mange menn som de faktisk hadde. Tidlig i kampanjen forsvarte John B. Magruder halvøya mot McClellans fremrykning med betydelig mindre styrker enn McClellan. Han skapte en falskt inntrykk av at der var store styrker bak linjene og at stadig flere ankom. Dette oppnådde han ved å marsjere med mindre grupper av menn gjentatte ganger forbi steder hvor de kunne observeres på avstand eller var rett utenfor synslinjen, fulgt av mye støy og fanfarer. I løpet av denne tiden klarte general Johnston å gi Magruder forsterkninger, men selv da var det langt færre styrker enn McClellan trodde stod i mot ham. Etter en måned med forberedelser, rett før han skulle angripe de konfødererte festningsverkene ved Yorktown, fikk McClellan vite at Johnston hadde trukket seg opp langs halvøya mot Williamsburg. McClellan måtte dermed følge etter uten å dra fordel av det tunge artilleriet som så møysommelig hadde blitt samlet foran Yorktown. Slaget ved Williamsburg den 5. mai er regnet som en seier for Unionen, McClellans første, men den konfødererte hæren ble ikke ødelagt og hoveddelen av deres styrke klarte å komme seg forbi Williamsburg til Richmonds ytre forsvarsverk mens slaget fortsatt pågikk og i løpet av de neste dagene. McClellan hadde også hatt håp om samtidige marineanslag mot Richmond via James-elva. Den ankomsten slo feil etter marinens nederlag i slaget ved Drewry's Bluff, rundt 11 km nedover elva fra den konfødererte hovedstaden, den 15. mai. Konføderasjonen hadde blasert artilleri på en strategisk høy klippe over en buktning i elva og senket båter i elva. Dette skapte en rekke hindere i selve elva og blokkerte i realiteten denne potensielle ankomstveien til Richmond. McClellans hær nærmet seg forsiktig Richmond i løpet av de tre neste ukene og kom innenfor en avstand på 6 km. Han etablerte en forsyningsbase ved Pamunkey, en farbar bielv av York-elva ved White House Landing, hvor Richmond and York River Railroad krysset. McClellan beordret jernbanen til å transportere damplokomotiv og rullende materiell til stedet med lektere. Mens McClellan planla et angrep den 31. mai, ble hæren hans overrasket av et konføderert angrep. Johnston så at unionshæren var delt i to av den regntunge Chickahominy-elva og håpet å beseire en liten del av McClellans hær i slaget ved Seven Pines. McClellan klarte ikke å lede hæren personlig på grunn av et tilbakeslag av malariafeber, men hans underordnede klarte å slå tilbake angrepene. McClellan fikk uansett kritikk fra Washington for at han ikke gikk til motangrep, noe som noen mente kunne ha åpnet byen slik at den kunne erobres. Johnston ble såret i slaget, og general Robert E. Lee overtok ledelsen av Army of Northern Virginia. McClellan tilbrakte de neste tre ukene med å omplassere sine styrker og ventet på forsterkninger han var blitt lovet. Dermed mistet han verdifull tid mens Lee fortsatte å styrke Richmonds forsvar. På slutten av juni startet Lee en serie angrep som ble kjent som Syvdagersslaget. Det første store slaget, ved Mechanicsville, var dårlig koordinert av Lee og hans underordnede og førte til store tapstall med liten taktisk gevinst. Men slaget hadde en viktig betydning på McClellans nerver. Den overraskende tilstedeværelsen til generalmajor Stonewall Jacksons styrker i slage, siden de sist ble rapportert å være mange kilometer unna i Shenandoah Valley, overbeviste McClellan om at han var betydelig mer tallmessig underlegen enn han hadde trodd. Han rapporterte til Washington at han stod ovenfor 200 000 konfødererte, mens der faktisk var 85 000. Lee fortsatte sin offensiv i slaget ved Gaines' Mill mot øst, men McClellan spilte en passiv rolle, tok ingen initiativ og ventet på at hendelsene skulle utfolde seg. Han holdt to tredjedeler av hæren sin utenfor kampene, igjen lurt av Magruders teatralske avledningstaktikker. Den natten bestemte han seg for å trekke hæren sin tilbake til en sikrere base, et godt stykke fra Richmond ved en del av James-elva som var under kontroll av Unionens marine. ved å gjøre dette kan han ha reddet hæren sin, uten å være klar over dette. Lee antok at unionshæren ville trekke seg tilbake østover mot sin eksisterende forsyningsbase, mens det at McClellan beveget seg sørover forsinket Lees respons i minst 24 timer. McClellan anerkjente også gjennom handling at han ikke lenger kunne omringe Richmond, målet for felttoget hans. Det tunge beleiringsartilleriet hans som dette krevde transportering på jernbaneforbindelsene som hans opprinnelige forsyningsbase ved York-elva hadde. I et telegram til krigsminister Stanton rapporterte han om disse hendelsene. McClellan la skylden på Lincoln-administrasjonen for hans tilbakeslag. «Dersom jeg redder denne hæren nå, sier jeg deg rett ut at jeg har ingen grunn til å takke deg eller noen annen person i Washington. Dere har gjort deres beste for å ofre denne hæren.» Heldigvis for McClellans umiddelbare karriere, så aldri Lincoln denne provoserende påstanden (i det minste på den tiden) fordi den ble sensurert av krigsdepartementets telegrafist. McClellan var også heldig at på tross av nederlaget i felttoget, var hæren hans stort sett intakt siden han stort sett var fraværende fra kampene og nektet å utnevne en nestkommanderende til å kontrollere retretten. Militærhistorikeren Stephen W. Sears skrev: «Da han forlot sin hær ved slagmarkene ved Glendale og Malvern Hill under de syv dagene, var han skyldig i å forsømme sine plikter. Hadde Army of the Potomac blitt ødelagt på disse markene (ved Glendale var mulighet reel nok), hadde han antageligvis blitt anklaget i henhold til krigsreglene.» Under Glendale var McClellan 8 km unna, bak Malvern Hill, uten telegrafkommunikasjon og for langt unna til å lede hæren. Under slaget ved Malvern Hill var han på en kanonbåt, USS «Galena» som på et tidspunkt var 16 km nedover James-elva. Under begge slagene tilhørte den reelle ledelsen av hæren hans venn og kommandant for V Corps, brigadegeneral Fitz John Porter. Da offentligheten fikk høre om «Galena», var det nok en enorm ydmykelse som kunne sammenlignes med Quaker Guns ved Manassas. Karikaturtegninger under valgkampanjen i 1864 viste McClellan i sikkerhet ombord i et skip mens et slag pågikk i bakgrunnen. McClellan ble gjenforent med sin hær ved Harrison's Landing ved James-elva. Det ble diskutert om hæren skulle evakueres eller forsøke å gjenoppta en offensiv mot Richmond. McClellan fastholdt sitt uvennskap med Abraham Lincoln med sine gjentatte ønsker om forsterkninger og ved å skrive et lengre brev hvor han kom med strategisk og politisk rådgivning om krigen, fortsatte sin motstand mot avskaffelse av slaveriet eller å ta slaver som en taktikk. Han konkluderte med å antyde at han skulle gjeninnsettes som øverstkommanderende, men Lincoln svarte med å utrope generalmajor Henry W. Halleck til embetet uten å konsultere, eller til og med informere, McClellan. Lincoln og Stanton tilbød også kommandoen over Army of the Potomac til generalmajor Ambrose Burnside som avslo utnevnelsen. Army of Virginia ble i Washington opprettet i en reorganisering av enheter under generalmajor John Pope. Han fikk ordre om å rykke frem mot Richmond fra nordøst. McClellan motsatte seg beskjeder om å forsterke Popes hær og utsatte å trekke Army of the Potomac tilbake fra halvøya lenge nok slik at forsterkningene ankom mens Nord-Virginia-felttoget allerede var i gang. Han skrev til sin kone før slaget at «Pope vil bli knust... og bli fjernet [av Lee]....En slik villmann som han er nødt til å føre til nederlag for alle som ansetter ham.» Lee hadde vurdert McClellans offensive væremåte og gamblet på å fjerne betydelige enheter fra halvøya for å angripe Pope som ble beseiret i det andre slaget ved Bull Run i august. Maryland-felttoget. a> den 12. september 1862. Fra Frank Leslies Illustrated Newspaper. Etter nederlaget til Pope i andre Bull Run, gikk president Lincoln nølende tilbake til mannen som hadde reparert en ødelagt hær tidligere. Han innså at McClellan var en dyktig organisator, trente styrkene godt og var i stand til å innlemme enhetene til Popes hær i Army of the Potomac raskere enn noen andre. 2. september 1862 utnevnte Lincoln McClellan til å lede «byggingen av festningsverkene til Washington og alle styrkene i forsvaret av hovedstaden.» Utnevnelsen var kontroversiell i regjeringen. En majoritet signerte en petisjon som erklærte ovenfor presidenten at «vår faste mening på dette tidspunktet er at det ikke er trygt å betro generalmajor McClellan ledelsen av noen hær som helst i USA.». Presidenten innrømmet at det var som å «kurere bittet med hundens hår.» Men Lincoln fortalte sin sekretær, John Hay, at «vi må bruke de redskapene vi har. Der er ingen mann i hæren som kan bemanne disse festningsverkene og slikke våre styrker i form halvparten så godt som han. Dersom han ikke kan kjempe selv, utmerker han seg i å få andre klar til å kjempe.» Lee delte sine styrker i flere kolonner og spredt over et stort område mens han beveger seg inn i Maryland og manøvrerte seg for å ta det føderale arsenalet ved Harpers Ferry. Dette var et risikabelt trekk for en mindre hær, men Lee stolte på sin kunnskap om McClellans temperament. Han fortalte en av sine generaler at «han er en dyktig general, men svært forsiktig. Hans hær er i en svært nedbrutt og kaotisk tilstand og vil ikke være forberedt for offensive operasjoner – eller han vil ikke tro det – før om tre eller fire uker. Før den tid håper jeg å være ved Susquehanna.» Dette var ikke en fullstendig presis vurdering, men McClellans hær beveget seg uenergisk og tilbakela bare i snitt 9 km per dag. Men McClellan var snart mirakuløst heldig. Unionssoldater oppdaget ved en tilfeldighet en kopi av Lees ordre om å dele hæren hans og gav dem til McClellans hovedkvarter i Frederick den 13. september. Da han innså den etterretningsmessige verdien i denne oppdagelsen, kastet McClellan armene i været og utropte, «nå vet jeg hva jeg skal gjøre!» Han viftet ordren til sin gamle venn fra hæren, brigadegeneral John Gibbon og sa at «dersom jeg ikke kan piske Bobbie Lee med dette arket, vil jeg ønske å dra hjem.» Han telegraferte president Lincoln: «Jeg har hele opprørsstyrken foran meg, men jeg er selvsikker og ingen tid skal kastes bort. Jeg tror Lee har gjort en stor tabbe, og at han vil bli hardt straffet for den. Jeg har alle planene til opprørerne og vil fange dem i deres egen felle dersom mine menn griper muligheten.... Vil sende deg trofeer.» Slaget ved South Mountain. Unionshæren nådde Antietam Creek øst for Sharpsburg om kvelden 15. september. Et planlagt angrep den 16. september ble utsatt på grunn av morgentåke, noe som gjorde at Lee kunne forberede sitt forsvar med en hær som var mindre enn halvparten av McClellans. Slaget ved Antietam. Slaget ved Antietam den 17. september 1862 var den enkeltstående blodigste dagen i amerikansk militærhistorie. De tallmessig underlegne konfødererte styrkene kjempet desperat og godt. Til tross for de betydelige fordelene i antall menn, klarte ikke McClellan å konsentrere sine styrker effektivt, noe som betydde at Lee kunne flytte sine forsvarere for å parere hver av de tre angrepene fra Unionen som separat ble satt i gang etter hverandre mot de konføderertes venstre, sentrale og til slutt høyre side. McClellan var ikke villig til å sette inn sine reservestyrker for å dra fordel av lokale suksesser. Historikeren James M. McPherson har poengtert at de to korpsene McClellan holdt i reserve faktisk var større enn Lees totale styrke. Grunnen til at McClellan nølte var at han som i tidligere slag, var overbevist om at han var tallmessig underlegen. Lincoln i McClellans telt etter slaget ved Antietam. Slaget var taktisk sett uavgjort, selv om Lee teknisk sett var beseiret siden han trakk seg tilbake først fra slagmarken og trakk seg tilbake til Virginia. McClellan telegraferte til Washington at «vår seier er fullstendig. Fienden er drevet tilbake inn i Virginia.» Likevel var der en tydelig misnøye med at McClellan ikke hadde knust Lee som kjempet med en mindre hær med ryggen sin mot Potomac. McClellans underordnede har del i ansvaret for forsinkelser, som Burnsides uhell ved Burnside Bridge, og tabber, som Edwin V. Sumners angrep uten rekognosering, men dette var lokale problemer som hele hæren kunne ha kommet seg fra. Som med de avgjørende slagene i løpet av de syv dagene, var McClellans hovedkvarter for langt bak linja til å gi ham personlig kontroll over slaget. Han brukte ikke sine kavaleristyrker til rekognosering. Han delte ikke sine overordnede slagplaner med sine korpskommandanter, noe som forhindret dem fra å bruke initiativ utenfor deres sektor. Og han var altfor villig til å akseptere forsiktige råd om å spare reservene, slik som da et betydelig gjennombrudd i sentrum av Konføderasjonens linje kunne ha vært utnyttet, men Fitz John Porter skal ha sagt til McClellan, «husk, general, jeg ledet den siste reserven til den siste hæren til republikken.» Til tross for et taktisk uavgjort er Antietam regnet som et vendepunkt i krigen og en seier for Unionen fordi den gjorde slutt på Lees strategiske felttog, hans første invasjon av Nord, og det gjorde det mulig for president Lincoln å utstede Emansipasjons-erklæringen den 22. september som trådte i kraft den 1. januar 1863. Lincoln hadde tenkt å utstede erklæringen tidligere, men han ble rådet av sin regjering til å vente på en seier for å unngå at den ble oppfattet som en desperat handling. Unionens seier og Lincolns erklæring spilte en betydelig rolle i å fraråde regjeringene til Frankrike og Storbritannia fra å anerkjenne Konføderasjonen. Noen mistenkte at de planla å gjøre dette i etterspillet av enda et nederlag for Unionen. McClellan kjente ikke til planene om at erklæringens skjebne hvilte på hans innsats på slagmarken. Da McClellan ikke klarte å forfølge Lee aggressivt etter Antietam, beordret Lincoln at han skulle fjernes fra kommandoen den 5. november. Generalmajor Ambrose Burnside overtok ledelsen av Army of the Potomac den 7. november. McClellan skrev til sin kone at «de viss dømmekraft jeg stoler på forteller meg at jeg kjempet slaget på strålende vis og at det var et mesterstykke....Jeg føler at jeg har gjort alt som bes av meg med to ganger å redde landet....Jeg er litt stolt av å ha, med en slått og demoralisert hær, beseiret Lee så fullstendig....Vel, en gang vil historien gi meg rettferdighet.» Presidentvalget i 1864. a> om det demokratiske partiets presidentkandidat. Litografi med vannfarger. Krigsminister Stanton beordret McClellan om å rapportere til Trenton i New Jersey for ytterligere ordrer, men ingen ble gitt. Ettersom krigen utviklet seg var der forskjellige krav om å få tilbake McClellan i en viktig kommando etter Unionens nederlag i slaget ved Fredericksburg og slaget ved Chancellorsville, ettersom Robert E. Lee beveget seg nordover i begynnelsen av Gettysburg-felttoget og da Jubal A. Early truet Washington i 1864. Da Ulysses S. Grant ble øverstkommanderende, diskuterte han å returnere McClellan i en uspesifisert stilling. Men alle disse mulighetene var umulige med tanke på motstanden i regjeringen og kunnskapen om at McClellan var en potensiell politisk trussel. McClellan arbeidet i månedsvis på en lengre rapport som beskrev hans to felttog og hans suksess i å organisere hæren. Han svarte sine kritikere og rettferdiggjorde sine handlinger ved å anklage regjeringen for å undergrave ham og nekte ham nødvendige forsterkninger. Krigsdepartementet nølte med å publisere rapporten hans, fordi McClellan erklærte åpent sin entré på den politiske arena som demokrat rett etter at han fullførte den i oktober 1863. Karikatur av McClellan brukt av hans politiske motstandere i valgkampanjen i 1864. McClellan ble nominert av demokratene som kandidat mot Abraham Lincoln i presidentvalget i 1864. I likhet med Winfield Scott stilte han til valg mens han fremdeles var general i aktiv tjeneste. Han sa ikke opp sitt verv før på valgdagen, 8. november 1864. Han støttet krigens fortsettelse og gjenopprettelse av Unionen, men partiets plattform, skrevet av copperhead Clement Vallandigham fra Ohio, var mot denne politikken. Plattformen krevde en umiddelbar slutt på fiendtlighetene og en fremforhandlet avtale med Konføderasjonen. McClellan ble tvunget til å fornekte denne plattformen, noe som gjorde kampanjen hans usammenhengende og vanskelig. Han ble heller ikke hjulpet av partiets valg av visepresident, George H. Pendleton, en fredskandidat fra Ohio. Den dype splittelsen i partiet, enheten til republikanerne som stilte under navnet «National Union Party», og de militære suksessene til unionsstyrkene høsten 1864 dømte McClellans kandidatur. Lincoln vant valget lett, med 212 valgmannsstemmer mot 21 og et stemmeantall på 403 000, eller 55%. Mens McClellan var svært populær blant soldatene da han var kommandant, stemte de på Lincoln fremfor ham med tre til en i margin eller høyere. Lincolns andel av stemmene i Army of the Potomac var 70%. Etter krigen. Etter krigen reiste McClellan og familien hans på en lengre reise til Europa (fra 1865 til 1868), og han deltok ikke i politikken i denne perioden. Da han dro tilbake, uttrykte det demokratiske partiet noe interesse i å nominere ham som presidentkandidat igjen, men da det ble klart at Ulysses S. Grant ville bli republikanernes kandidat, døde denne interessen. McClellan arbeidet på ingeniørprosjekter i New York City og ble tilbudt stillingen som president i det nydannede University of California. McClellan ble utnevnt som sjefsingeniør i New York City Department of Docks i 1870. Denne stillingen krevde tydeligvis ikke hele hans oppmerksomhet, fordi fra 1872 tjenestegjorde han også som president i Atlantic and Great Western Railroad. Han og hans familie returnerte til Europa igjen fra 1873 til 1875. McClellan ble i mars 1877 nominert av guvernør Lucius Robinson til å bli den første overoppsynsmann for offentlige arbeid, men ble avslått i delstaten New Yorks senat som «inkompetent til stillingen». I 1877 ble han nominert av demokratene som guvernør i New Jersey, en nominasjon som overrasket ham fordi han ikke hadde uttrykt interesse for en slik stilling. Han ble valgt og tjenestegjorde i en termin fra 1878 til 1881. Hans tid som guvernør ble preget av forsiktig konservativ styring og minimalt politisk fiendskap. Slutten på hans politiske karriere var hans sterke støtte i valget av Grover Cleveland i 1884. Han håpet å bli utnevnt til krigsminister i Clevelands regjering, en stilling han kunne ha passet godt til, men politiske rivaler fra New Jersey klarte å blokkere hans nominasjon. Hans siste år ble brukt på reiser og forfatterskap. Han rettferdiggjorde sin militære karriere i "McClellan's Own Story" som ble publisert etter at han døde i 1887. Han døde uventet i en alder av 58 år i Orange i New Jersey etter å ha hatt brystsmerter i noen uker. Hans siste ord, kl. 03.00 den 29. oktober 1885, var «jeg har det godt nå. Takk skal du ha.» Han er gravlagt ved Riverview Cemetery i Trenton i New Jersey. McClellans sønn, George B. McClellan jr (1865–1940), var født i Dresden i Tyskland under familiens første reise til Europa. Han var kjent i familien som Max og var også politiker og tjenestegjorde som representant fra delstaten New York og som borgermester i New York City fra 1904 til 1909. McClellans datter, Mary («May») (1861–1945), giftet seg med en fransk diplomat og tilbrakte mye av sitt liv i utlandet. Hans kone, Ellen, døde i Nice i Frankrike, mens hun besøkte May i «Villa Antietam». Hverken Max eller May gav McClellan barnebarn. Ettermæle. "Evening Post" fra New York kommenterte i McClellans nekrolog at «antagelig har ingen soldat som kjempet så lite fått sine kvaliteter som kommandant så nøye og, må vi kunne legge til, intenst debattert.» Denne intense diskusjonen har fortsatt i mer enn et århundre. McClellan rangeres vanligvis i nederste sjiktet blant borgerkrigs- og militærhistorikere. Han har generelt blitt hyllet for sine organisatoriske evner og for sitt svært gode forhold til soldatene. De henviste hengivent til ham som «Little Mac», andre kalte ham av og til «Young Napoleon». Det har blitt foreslått at hans nøling med å gå inn i slag skyldtes delvis et intenst ønske om å unngå blodsutgytelser blant sine menn. Ironisk nok førte dette til at han ikke klarte å ta initiativet mot fienden og derfor unngikk gode muligheter for avgjørende seirer som kunne ha fått slutt på krigen tidligere, og dermed ha spart livene til titusenvis av soldater som døde i de etterfølgende slagene. Generaler som viste seg å lykkes i krigen, som Lee og Grant, hadde en tendens til å være mer aggressive og mer villige til å risikere store slag selv om alle forberedelsene ikke var perfekt. McClellan selv oppsummerte sin forsiktige natur i et utkast til sine memoarer: «Det har alltid vært min mening at den virkelige kursen i å føre militære operasjoner, er å ikke rykke frem før forberedelsene er så fullstendige som omstendighetene tillater, og aldri kjempe et slag uten definitive mål som er verdt et antagelig tap.» McClellans nøling med å presse sin fiende aggressivt skyldtes antageligvis ikke personlig mot, slik han demonstrerte godt nok i sitt mot under beskytning i den mexicansk-amerikanske krig. Stephen Sears skrev, «der er virkelig nok av bevis for at det forferdelige stresset med å lede menn i slag, særlig de høyt avholdte mennene i sin høyt avholdte Army of the Potomac, knuste hans moralske mot. Under presset av hans fremste soldats ansvarlighet, forlot hans vilje til å lede ham. Glendale og Malvern Hill viste ham på høyden av sin redsel under Syvdagersslaget, og han flyktet fra markene for å unnslippe ansvaret. Ved Antietam var der ingen steder for ham å flykte, dermed ble han handlingslammet. Sett i et lengre perspektiv, kunne general McClellan ha vært både komfortabel og vellykket som utøvende offiser, og også, dersom mindre vellykket, som stor strateg. Men som kommandant på slagmarken, var han i feil yrke.» En av grunnene til at McClellans rykte har blitt dårlig er på grunn av hans egne memoarer. Historikeren Allan Nevins skrev at «historiestudenter må alltid være takknemlige for at McClellan så ærlig avslørte sine egne svakheter i sin bok etter at han døde.» Hans opprinnelige utkast ble fullført i 1881, men den eneste kopien ble ødelagt av brann. Han begynte å skrive et nytt utkast av det som kom til å bli utgitt etter at han døde, i 1887, som "McClellan's Own Story". Men han døde før den var halvferdig, og hans redaktør, William C. Prime inkluderte utdrag fra rundt 250 av McClellans brev fra krigstiden til hans kone hvor han hadde gjort det til sin vane å avsløre sin innerste følelser og meninger uten å sile. Mens McClellans rykte ble dårligere med tiden, særlig i de siste 75 årene, er der en liten, men intens gruppe amerikanske borgerkrigs-historikere som tror at generalen har fått dårlig behandling på minst fire nivåer. For det første sier McClellans forsvarere at fordi generalen var konservativ demokrat med stor personlig karisma, fryktet radikale republikanere hans politiske potensial undergravde hans feltoperasjoner. For det andre var de radikale republikanerne de virkelige vinnerne da de kom ut av borgerkrigen, de var i stand til å skrive dens historie og plasserte deres fremste politiske rival på den tiden, McClellan, i det verst tenkelige lys. For det tredje var historikerne ivrige etter å hylle Lincoln som Amerikas største politiske ikon og arbeidet for å overgå hverandre i å ta skylden på tidlige militære nederlag fra Lincoln og krigsminister Edwin M. Stanton og legge den på McClellan. For det fjerde undergravde Lincoln og Stanton bevisst McClellan på grunn av hans forsonende holdning til Sørstatene som ville ha resultert i en mindre destruktiv slutt på krigen hadde Richmond falt som resultat av Peninsula-felttoget. Forkjemper for denne retningen hevder at McClellan er kritisert mer for sin innrømte brautende personlighet enn for sine faktiske prestasjoner i felten. Folket i Bild/Kulturfront. Folket i Bild/Kulturfront, er et partipolitisk uavhengig svensk tidsskrift som gis ut av en forening med samme navn. Tidsskriftet har kommet ut jevnlig siden 1972, først som ukeavis, siden som månedsmagasin. Tidsskriftet har som formål å fremme ytringsfriheten og trykkefriheten, fremme folkets kultur og støtte de antiimperialistiske kreftene. Det befinner seg innenfor en klar venstreradikal politisk tradisjon, men har også enkelte mer konservative skribenter. Tidsskriftets største scoop var da journalistene Jan Guillou og Peter Bratt i 1973 publiserte en artikkel som avslørte eksistensen av en hemmelig svensk etterretningsorganisasjon, det såkalte Informationsbyrån som hadde til oppgave å overvåke svenske venstreradikale, og som også bedrev regelrett spionasje rettet mot andre stater. Jan Guillou og Peter Bratt ble begge dømt til ett års fengsel for avsløringene. Saken har i ettertid blitt kalt IB-Affären. Blant kjente skribenter for Folket i Bild/Kulturfront er blant annet Jan Myrdal, Jan Guillou, Peter Bratt, Erik Wijk, Gösta Hultén, Fredrik Virtanen, Peter Birro, Gun Kessle, Robert Aschberg, Margareta Zetterström, Crister Enander, Vilhelm Moberg og Ivar Lo-Johansson. Astrid Lindgren var medlem av foreningen. Tyrel Lacey. Tyrel Lacey (født 8. februar 1986) er en amerikansk fotballmålvakt som er klubbløs etter at Lyn gikk konkurs. Han begynte sin ungdomskarriere for Jenks High School før han gikk videre til Tulsa Golden Hurricane. I 2009 gikk han til Lyn. Lacey imponerte i treningskampen mot Liverpool 5. august 2009 og sto seks kamper for Lyn i Tippeligaen samme året. Judith Quiney. Judith Quiney ("née" Shakespeare) (døpt 2. februar 1585 – begravd 9. februar 1662) var yngste datter av William Shakespeare og Anne Hathaway. Hun giftet seg med Thomas Quiney, en vinmaker fra Stratford-upon-Avon. Omstendighetene rundt giftemålet, inkludert Quineys dårlige oppførsel, kan ha forårsaket at Shakespeare skrev om sitt testamente. Thomas ble strøket ut, mens Judiths arv ble gjenstand for provisio som skulle skjerme den fra ektemannen hennes. Brorparten av Shakespeares eiendom ble gitt, i en omstendelig fideikommiss, til hans eldste datter Susanna Hall og hennes mannlige arvinger. Judith og Thomas Quiney fikk tre barn. Innen Judith Quineys død hadde hun overlevd sine barn med mange år. Hun er blitt avbildet, i mange fiksjonelle verk, som å forsøke å lappe sammen sin fars liv. Fødsel og tidlig liv. Judith Shakespeare var datteren til William Shakespeare og Anne Hathaway. Hun var den yngre søsteren til Susanna og tvillingsøsteren til Hamnet. Dåpen hennes på 2. februar 1585 ble registrert av presten Richard Barton fra Coventry, i sogneregisteret for Holy Trinity Church, Stratford-upon-Avon. Tvillingene fikk navn etter et ektepar, Hamnet og Judith Sadler, som var venner av foreldrene. Hamnet Sadler var en baker i Stratford. Judith Shakespeare var antagelig analfabet. I 1611 ble hun bedt om å bære vitne til et salgspant for salget av et hus som tilhørte hennes svigerinne, Elizabeth Quiney, og til Elizabeths sønn Adrian. Judith signerte to ganger med et merke istedenfor navnet sitt. Ekteskap. På 10. februar 1616 giftet Judith Shakespeare seg med Thomas Quiney, en vinlegger fra Stratford, i Holy Trinity Church. Assisterende prest Richard Watts, som senere giftet seg med Quineys søster Mary, forrettet antagelig bryllupet. Bryllupet fant sted under fasten, da bryllup ikke var tillatt. I 1616 begynte fasten på 23. januar, vingårdssøndagen, og sluttet på 7. april, søndagen etter Påske. Derfor krevde bryllupet en spesiell lisens, utstedt av Biskopen av Worcester, som paret ikke hadde lykkes med å skaffe. Formodentlig hadde de gjort den nødvendige lysningen i kirken, siden Walter Wright fra Stratford ble innkallt for å forrette vielse uten lysning eller lisens: men dette ble ikke regnet som tilstrekkelig. Overtrampet var lite, tilsynelatende forårsaket av presten, siden tre andre par ble viet i februar det året. Quiney ble uansett innkallt av Walter Nixon for å møte foran en Consistory court i Worcester. (Denne samme Walter Nixon var senere involvert i en sak i Star Chamber og ble funnet skyldig i å forfalske signaturer og ta i mot bestikkelser). Quiney dukket ikke opp på den påkrevde datoen. Registeret inneholder dommen, som var ekskommunikasjon, på eller rundt 12. mars 1616. Det er ukjent om Judith også ble ekskommunikert, men straffen varte uansett ikke lenge: i november det samme året var de tilbake i kirken for dåpen av deres første barn. Ekteskapet begynte ikke godt: Quiney hadde nylig gjort en annen kvinne gravid, Margaret Wheeler, som skulle dø under fødselen sammen med barnet, og ble begravet 15. mars 1616. På 26. mars 1616 måtte Quiney møte foran Bawdy Court, som tok for seg, blant andre ting, "whoredom and uncleanliness." I åpen rett tilstod han til "carnal copulation" med Margaret Wheeler og underkastet seg korreksjon. Han ble dømt til åpen botsøvelse "in a white sheet (according to custom)" foran forsamlingen på tre søndager. Han måtte også tilstå forbrytelsen sin, denne gangen i vanlige klær, foran sognepresten i Bishopton i Warwickshire. Den første delen av dommen ble omgjort, og i praksis slapp han unna med en bot på fem shilling som skulle gå til sognets fattige. Siden Bishopton ikke hadde noen kirke, men bare et kapell, ble han spart for noen offentlig ydmykelse. Chapel Lane, Atwood's og The Cage. Hvor ekteparet bodde etter at de giftet seg er ukjent, men Judith eide sin fars hytte på Chapel Lane i Stratford; mens Thomas hadde holdt, siden 1611, leieretten på en pub kallt "Atwood's" på High Street. Hytten gikk senere til søsteren hennes som en del av oppgjøret i testamentet til faren deres. I juli 1616 byttet Thomas hus med sin svigerbror, William Chandler, og flyttet vinleggingsforrettningen sin til den øvre delen av et hus på hjørnet av High Street og Bridge Street. Dette huset var kjent som "The Cage" og er huset som tradisjonelt blir assosiert med Judith Quiney. I det 20. århundre var The Cage en periode en Wimpy Bar før den ble omgjort til Stratfords informasjonskontor. The Cage gir videre innsikt i hvorfor Shakespeare ikke ville ha stolt på Judiths ektemann. Rundt 1630 forsøkte Quiney å selge leieretten på huset men ble forhindret av sine slekninger. I 1633, for å beskytte interessene til Judith og barna, ble leieretten skrevet over til en stiftelse bestående av: John Hall, Susannas ektemann; Thomas Nash, ektemannen til Judiths niese; og Richard Watts, pastor i nabolandsbyen Harbury, som var Quineys svigerbror og som hadde ofrrettet i Thomas og Judiths bryllup. Til sist, i november 1652, endte leieretten til The Cage i hendene til Thomas' eldste bror, Richard Quiney, en kolonialhandler i London. William Shakespeares siste vilje. Den uheldige starten på Judiths ekteskap, til tross for at hans familie ellers ikke var noe å utsette på, har ført til spekulasjon om at dette var årsaken til at William Shakespeare i all hast endret sitt testamente. Han sendte først bud på sin advaokat, Francis Collins, i januar 1616. På 25. mars gjorde han videre endringer, antagelig fordi han var døende og på grunn av sine bekymringer om Quiney. I den første bevilgningen i testamentet hadde det vært en provisjon "vnto my sonne in L[aw]"; men "sonne in L[aw]" ble strøket ut, med Judiths navn satt inn istedenfor. Til sin datter gav han £100 "in discharge of her marriage porcion"; £50 til hvis hun ga opp retten i hytten på Chapel Lane; og, hvis hun eller noen av hennes barn fortsatt var i live på slutten av tre år etter datoen på testamentet, £150 til, der hun skulle få avkastningen men ikke hovedstolen. Disse pengene ble eksplisitt nektet Thomas Quiney med mindre han skulle forære henne eiendom av en lik verdi. I en separat bevilgning ble Judith gitt "my broad silver gilt bole." Til sist, for den største delen av eiendommen hans, som inkluderte hovedhuset, "New Place," de to husene på Henley Street og forskjellige eiendommer i og utenfor Stratford, satte Shakespeare opp en fideikommiss. Eiendommen hans ble bevilget, i nedadgående rekkefølge av preferanse, til de følgende: 1) hans datter, Susanna Hall; 2) ved Susannas død, "to the first sonne of her bodie lawfullie yssueing & to the heires Males of the bodie of the saied first Sonne lawfullie yssueing"; 3) til Susannas andre sønn og hans mannlige etterkommere; 4) til Susannas tredje sønn og hans mannlige etterkommere; 5) til Susannas "ffourth … ffyfth sixte & Seaventh sonnes" og deres mannlige etterkommere; 6) til Elizabeth Hall, Susanna og John Halls førstefødte, og hennes mannlige etterkommere; 7) til Judith og hennes mannlige etterkommere; eller 8) til den eller de arvingene som loven normalt ville anerkjenne. Denne omstendelige fideikommissen blir vanligvis antatt å antyde at Thomas Quiney ikke kunne betroes med Shakespeares arv, selv om noen har spekulert i at det simpelthen kan ha betydd at Susanna var favorittbarnet. Barn. Judith og Thomas Quiney fikk tre barn: Shakespeare (døpt 23. november 1616 — begravd 8. mai 1617); Richard (døpt 9. februar 1618 — begravd 6. februar 1639); og Thomas (døpt 23. januar 1620 — begravd 28. january 1639). Shakespeare fikk navn etter sin morfar. Richards navn var vanlig i Quiney familien: hans farfar og en onkel het også Richard. Shakespeare Quiney døde seks måneder gammel. Richard og Thomas Quiney ble begravet innen 9 dager av hverandre; de var 19 og 21 år gammel. Når alle Judiths barn var døde skapte det nye juridiske konsekvenser. Fideikommissen på hennes fars arv førte til at Susanna, med sin datter og svigersønn, gjorde en bevilgning, ved en heller omfattende juridisk prosess, for arven i hennes egen gren av familien. Juridisk krangling fortsatte i tretten år til, helt til 1652. Død. Judith Quiney ble begravet 9. februar 1662, etter å ha overlevd sitt siste barn med 22 år. Hun ble begravet på marken utenfor Holy Trinity Church, men den nøyaktige plasseringen til graven hennes er ukjent. Om hennes ektemanns senere år viser historiske dokumenter lite. Det er blitt speuklert om at han kan ha dødd i 1662 eller 1663, når sognets begravelsesregister ikker er komplett, eller at han kan ha forlatt Stratford-upon-Avon. Man vet at han hadde en nevø som bodde i London, som på denne tiden holdt leieretten til The Cage. Referanser i litteratur. Judith er subjektet for novellen "My Father Had a Daughter: Judith Shakespeare's Tale" av Grace Tiffany. Hun blir fremstillt i William Blacks ', utgitt i en serie i "Harper's Magazine" i 1884. Hun dukker også opp i en av de siste historiene i Neil Gaimans tegneserie, "The Sandman"." Gaiman gjør sammenligninger mellom Judith og rollefiguren Miranda i "Stormen." I "A Room of One's Own," skapte Virginia Woolf en rollefigur, "Judith Shakespeare", selv om hun er ment å være Shakespeares søster heller enn hans datter. Shakespeares søster hette istedet Joan. Woolf mente å gjøre et poeng om kampen som en kvinnelig poet og skuspillforfatter ville hatt i den Elizabethanske tid. Woolf spekulerte om hvorfor det var så få kvinner med talent fra den tiden. Hun observerte at "What I find deplorable, is that nothing is known about women before the eighteenth century." Woolfs Judith ble skapt i et forsøk på å fylle et historisk gap. I hennes historie blir Shakespeares søster nektet utdanningen hennes bror får, til tross for hennes åpenbare talent. Når hennes far forsøker å gifte henne bort, rømmer hun for å bli med i et teaterkompani men blir til sist avvist på grunn av sitt kjønn. Hun blir gravid, forlatt av sin partner, og begår selvmord. Foruten de lignende navnene og settingen er det ikke noen annen direkte forbindelse mellom Judith, Shakespeares datter, og Woolfs skapelse. Hugo von Mohl. Hugo von Mohl (født 8. april 1805 i Stuttgart; død 1. april 1872 i Tübingen) var en tysk botaniker, lege og universitetsprofessor. Hans offisielle botaniske autorsnavn er «MOHL». Han var broren til Robert von Mohl, Julius Mohl og Moritz Mohl. Mohl studerte medisin i Tübingen fra året 1823 og promoverte i 1828 ved universitetet i München. Han var assistent av Carl von Martius. Han ble professor i fysiologi ved universitetet i Bern. Han var professør i botanikk ved universitetet i Tübingen til sin død. Rekonvalesenthjem. Rekonvalesenthjem er et eldre navn på steder som tok mot pasienter etter slitsomme sykeleier, der behovet for kvalifisert behandling, tilsyn og pleie ansåes avsluttet, selv om pasienten fortsatt var svekket. De tilbød kost og losji, samt lett tilsyn og noen steder pleie, gjerne i landlige omgivelser. Noen av institusjonene ble benevnt kursted. Oppholdet var gjerne finansiert av trygdekontorene som en del av sykdomsbehandlingen, men gjesten kunne også selv betale oppholdet. Omkring 1990 ble kravene til slike steder endret med sikte på rehabilitering. Flere av de gamle rekonvalesenthjemmene ble omorganisert til opptreningssentre. Treningsmulighetene skulle være med bl.a. svømmebasseng og gymnastikksal. Det ble innført krav om antall fysioterapeutstillinger i forhold til antall rehabiliteringspasienter. Det kom også krav om tilsynslege. Der skulle gies behandling av kvalifisert personale slik at oppholdet ble effektivt og kortest mulig. En del steder har etterhvert lagt ned, mens andre er lagt om til mer og mindre spesialiserte rehabiliteringsinstitusjoner. Laryngoskop. Et laryngoskop (av ordene larynx og scope) er et medisinsk instrument som benyttes for å få oversikt over stemmebåndene og glottis (hulrommet mellom stemmebåndene) ved å presse bakre del av tunga til siden og nedover/fremover i forhold til pasienten. Det første laryngoskopet ble oppfunnet i 1854 av Manuel Patricio Rodríguez García. Det finnes mange typer laryngoskoper. Det som vanligvis benyttes av anestesipersonel for intubasjon består av et håndtak med bateri, samt et blad med lyskilde. De fleste laryngoskopblader i dag har en noe kurvet form, bortsett fra de som benyttes til spedbarn som har rett blad. Øre-nese-hals leger benytter ofte indirekte laryngoskopi eller direkte fleksibel laryngoskopi via nesen. Ved bruk av laryngoskop er det viktig at riktig teknikk benyttes siden trykk på tennene kan skade, eventuelt knekke dem. AutoC Park Randers. AutoC Park Randers er et fotballstadion i Randers, Danmark. Det ble i 2004 besluttet at daværende stadion skulle renoveres, etter at ambisjonen om å være fast deltager i SAS-ligaen ble satt hos Randers FC. Anlegget het tidligere "Randers Stadion", men investorfirmaet Essex kjøpte navnerettighetene. Den kan romme opp til 12 000 tilskuere, hvor 6 114 er sitteplasser og 5 886 er ståplasser. Elizabeth Beisel. Elizabeth Beisel (født 18. august 1992 i Saunderstown, Rhode Island) er en amerikansk svømmer. Hun var den yngste deltakeren på USAs svømmelandslag under OL i Beijing. Under disse lekene svømte hun to øvelser, 400 m medley og 200 rygg. På 400 m medley vant hun sitt heat, med tiden 4:34.55, og i finalen ble hun til slutt nr. 4, med tiden 4:34.24. På 200 rygg hadde hun raskeste tid i sin semifinale, og hun ble til slutt nr. 5 i finalen. Beisel deltok også under VM i 2007, og ble, i en alder av 14 år, nr. 12 på 200 m rygg. Under VM i 2009 tok Beisel bronse på 200 m rygg, med tiden 2:06.09, og ble nr. 5 på 400 m individuell medley. Under Sommer-OL 2012 i London vant hun sølv på 400 meter medley. Morohashi Tetsuji. Morohashi Tetsuji (諸橋 轍次; født 4. juni 1883 i Morimachi i Minamikambara-gun i Japan, død 8. desember 1982) var en betydelig japansk akademiker. Hans hovedfelter var japansk språk og sinologi. Han er sælig kjent som utgiver av "Dai Kan-Wa jiten" («Stor kinesisk-japansk ordbok»). Ravi og DJ Løv. Ravi & DJ Løv er en duo bestående av Ravi (Ivar Christian Johansen) og DJ Løv (Anders Løvlie). Duoen har gitt ut albumene "Lekr butik" i 2004 og "Den nye arbæidsdagn" i 2005. Singler fra albumene har vært «Dødsøt» (2004), «E-Ore» (2005), «Tsjeriåu (me de Månråus)» (2005) og «Bitelit (ed Treisi Men)» (2005). Duoen ble nominert til tre priser under Spellemannprisen 2005: popgruppe for "Den nye arbæidsdagn", årets hit for «Tsjeriåu (me de Månråus)» og årets musikkvideo for «E-ordet». Herbert Franke. Herbert Franke (født 27. september 1914 i Köln i Tyskland, død 10. juni 2011) var en tysk historiker som spesialiserte seg innen kinesisk historie. Hans hovedfelter var Jin-dynastiet og Yuan-dynastiet i Kina. Han er en av forfatterne av sjette bind av Cambridge History of China, som befatter seg med Kina under khitanernes, jursjenernes og mongolernes regimer. Goro. Goro er en tradisjonell småkake som ofte serveres som julebakst. Goro lages av egg, sukker, fløte, fett (smør eller smult) og mel. Kakene stekes i gorojern, som gir flate, firkantete kaker med mønster. Big Trouble in Little China. "Big Trouble in Little China" er en amerikansk actioneventyr- og fantasyfilm fra 1986 regissert av John Carpenter. Carpenter lagde også filmens sountrack. Hovedrollene spilles av Kurt Russell, Kim Cattrall og Dennis Dun. Filmen ble godt mottatt av kritikerne, men ble en publikumsmessig flopp på amerikanske kinoer. Den gjorde det imidlertid bra på video og har oppnådd en viss kultfilm-status i ettertid. "Big Trouble in Little China" var Carpenters siste høybudsjetts Hollywood-film. Hans skuffelser rundt de lave besøkstallene og Hollywood-miljøet gjorde at han gikk tilbake til å lage mindre kostbare «Independent-film» igjen. Handling. Trailersjåføren Jack Burton havner plutselig opp i kamp mellom det gode og det onde blant de mest utrolige vesner fra kinesisk mytologi. Langenstein-Zwieberge. Langenstein-Zwieberge var en konsentrasjonsleir. Den var en av mange «underleirer» tilknyttet konsentrasjonsleiren Buchenwald. Fra april 1944 til april 1945 var totalt mer enn 7000 fanger fra minst 23 land fengslet her. I 1949 ble et minnesmerke plassert der hvor massegravene lå, og siden 1976 har det også vært et museum ved minnesmerket. What's New Pussycat? (sang). «What's New Pussycat?» er en amerikansk sang med melodi av Burt Bacharach og tekst av Hal David, som er tittelsangen fra en film med Peter Sellers i hovedrollen og Tom Jones sang den i filmen. Tom Jones' versjon nådde en åttende plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten i 1965. Frankie Valli & the Four Seasons inkluderte den på LP-platen "Sing Bacharach, David and Dylan" (Philips PHM200193) (mono) (Philips PHS600193) (stereo). Den ble utgitt i november 1965. Barbra Streisand fremførte flere linjer i sitt «Color Me Barbra Medley» fra TV-showet og LP-platen "Color Me Barbra" (Columbia Records). Den ble utgitt i mars 1966. Produsent var Robert Mersey. Bobby Darin spilte den inn 23. mars 1966 til LP-platen "Bobby Darin Sings The Shadow of Your Smile" (Atlantic 8121). Den ble utgitt i april 1966. Produsent var Bobby Darin, arrangør var Scotty Rogers. Den tsjekkiske sangeren Pavel Novak har innspilt sangen under den tsjekkiske tittelen «Zofie». En versjon med Anita Kerr Singers ble utgitt i 1969 på LP-platen "Anita Kerr Singers Reflect on the Hits of Burt Bacharach and Hal David" (Dot Records DLP 25906). Norsk versjon. Per Lekang har skrevet den norske teksten. Den norske tittelen er «Lille skatt pusekatt». Rolf Just Nilsen spilte den inn på singlen Nor-Disc NOR 112 i 1965. Tour 2003. "Tour 2003" er et konsertalbum av Ringo Starr og ble utgitt i 2004. Etter utgivelsen av "Ringo Rama" i 2003, begynte Starr å turnere nok en gang med sitt All-Starr Band og dens mange gjestemusikere den sommeren. Opptredene representert her er fra åpningsnatten av turneen på Casino Rama, rett utenfor Toronto, Ontario i Canada. Til tross for dette, inneholder CD-heftet for "Tour 2003", forvirrende nok, en anmeldelse av et senere show, gjort i august, i Detroit. Nok en gang har flere av Starrs kjendisvenner i bandet blitt skiftet ut. Bandleder Mark Rivera er fortsatt med og den syngende perkusjonisten Sheila E. Ny i bandet er Paul Carrack fra Squeeze og Mike & The Mechanics, Colin Hay fra det australske bandet Men at Work og John Waite, en soloartist som også har frontet The Babys og Bad English. Etter å ha «brukt opp» mesteparten av sine samtidsartister fra 1960- og 1970-tallet, gir Starrs nye bandmedlemmer sterke elementer fra 1980-tallet til "Tour 2003". Mens Starr som vanlig fremfører sine velkjente hits fra glansdagene sine, inkluderer han også «Memphis In Your Mind» fra "Ringo Rama". Kritikerne var raske på å notere seg at dette konsertalbumet var Starrs syvende offisielle utgivelse av denne sorten på fjorten år. "Tour 2003" fikk generelt dårlige anmeldelser. Utgivelsen kom ikke på listene. Vingeløs marihøne. Vingeløs marihøne ("Cynegetis impunctata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Vingeløs marihøne er en av de vanligste marihøneartene i Norge. Utseende. Den er en 3 – 4,5 mm stor marihøne, oversiden har korte lyse hår. Normalt sett har slike marihøner ingen prikker på ryggen, men det finnes enkelte unntak. Levevis. Den holder til på fuktige gressenger og i flommarksskogsmark. Den lever av planter (fytofag), dette i motsetning til de fleste andre marihøner som er predatore (rovdyr) på andre mindre dyr. Bucegifjellene. Bucegifjellene er en fjellkjede sentralt i Romania, sør for byen Brașov. Den er en del av De sørlige Karpatene, en gruppe i Karpatene. I øst stuper Bucegifjellene bratt ned mot Prahovadalen, en populær turistdestinasjon (med blant annet Bușteni og Sinaia). I høyden ligger Bucegiplatået der vind og regn har skapt spesielle steinformasjoner som «Sfinksen» og «Babele». Branpasset går mellom Piatra Craiului og Leaota-fjellene og var tidligere markert med en grenseovergang mellom Valakia og Transilvania og ble forsvart av Branslottet. En mener at Bucegifjellene var trakarene sitt hellige fjell "Kogainon" der den mytiske personen Zalmoxis bodde i ei grotte. Drilling a Home. «Drilling a Home» er det femte sporet på George Harrisons debutalbum, "Wonderwall Music". I filmen "Wonderwall" er den spilt når professor Collins driller et hull for å se på modellen (som er spilt av Jane Birkin). Musikalsk, er den inspirert av country, men noen innstillinger er gjort i løpet av sangen. Starman. "Starman" er en amerikansk romantisk sciencefictionfilm fra 1984 regissert av John Carpenter. En av filmens medprodusenter er Michael Douglas. Hovedrollene spilles av Jeff Bridges og Karen Allen. Filmen handler om en besøkende fra en annen galakse som treffer og blir forelsket i en kvinne fra jorden. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne, men ble bare en moderat suksess på amerikanske kinoer. Jeff Bridges vant en Saturn Award for sin rolleprestasjon i filmen. Det kan også nevnes at han ble nominert til en Oscar og en Golden Globe. Sign Language. "Sign Language" er det syvende studioalbumet fra den norske popsangeren Inger Lise Rypdal. Det ble utgitt 1980 på plateselskapet Talent. Musikken ble innspilt i Pye Studios i London med den engelske produsenten Henry Hadaway. Vokalen ble lagt på i Talent Studio. «Feels Like Heaven» og «I Want Love» ble utgitt som singler i Norge, mens «Everything That's Part Of You» ble lansert i utlandet uten suksess. Albumet lå 4 uker på VG-lista i 1980 med en 19. plass som beste notering. Kontakt. "Kontakt" er det åttende studioalbumet fra den norske popsangeren Inger Lise Rypdal, utgitt 1982 på plateselskapet Talent. «Tanker» og «Lady Di» var fra den norske finalen Melodi Grand Prix i 1981/1982. «Kontakt» utgitt som singel. Just For You. "Just For You" er det niende studioalbumet fra den norske popsangeren Inger Lise Rypdal. Utgitt 1983 på plateselskapet Studio B. Produsenten Jan Erik Kongshaug ble nominert til Spellemannprisen. De mest kjente sangene fra albumet er: «Just For You», «Baby Boy» og «He's So Shy». Till min kära. "Till min kära" er det tiende studioalbumet fra den norske popsangeren Inger Lise Rypdal. Utgitt 1987 på plateselskapet Studio B. Platen ble utgitt både i Sverige og i Norge. På albumet tolker Inger Lise låter av Björn Afzelius. Dark Star – Stjernereisen. "Dark Star" er en amerikansk sciencefiction- og filmkomedie fra 1974 regissert, produsert og skrevet av John Carpenter. Dan O'Bannon var co-writer på manuset. Hovedrollene spilles av Dan O'Bannon, Brian Narelle, Cal Kuniholm og Dre Pahich. Filmens handling er lagt til det 22. århundre og handler om fire menn som har vært om bord i et romskip i 20 år. Deres oppgave er å tilintetgjøre ustabile planeter i forskjellige solsystemer som utgjør en trussel for fremtidig kolonisering. "Dark star" var John Carpenters debut som filmregissør og ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne. Filmen er en uavhengig lavbudsjettfilm og kostet bare $60 000 å produsere. Den ble påbegynt allerede mens han var filmstudent. "Dark Star" har i ettertid blitt regnet som en kultfilm. Filmen ble tildelt en Saturn Award for beste beste spesialeffekter. Handling. "Dark Star" handler om et romskip på en endeløs reise. Den fire mann store besetningen har til oppgave å ødelegge ustabile planeter i forskjellige solsystemer som utgjør en trussel for fremtidig kolonisering. I årevis har de reist omkring fra solsystem til solsystem og etterhvert som tiden har gått er romskipet blitt mer og mer forfallent. Datamaskinen fusker. Skipet er infisert av radioaktivitet. Det er ikke mere toalettpapir ombord. I tillegg havner de med jevne mellomrom i basketak med et kranglete vesen fra en annen planet som de har ombord. Oppdragsgiverne deres nede på jorden har ikke råd til å sende en unnsetningsekspedisjon på grunn av nedskjæringer i budsjettet. Moralen blant besetningen er derfor lav. Dagene tilbringes med rockemusikk, en og annen sprengning, samt drømmer om gamlelandet. Besetningen får imidlertid problemer av en mer dramatiske art å hanskes med når en av de datastyrte atombombene begynner å leve sitt eget liv. I desperasjon begynner besetningen å diskutere eksistensialisme med den snakkende bomben, uten at dette bringer den på bedre tanker. Om filmen. "Dark Star" er blitt kalt fattigmannsutgaven av "2001 – En Romodyssé". Hvor Stanley Kubrick gjør 2001 til en oppvisning i teknisk perfeksjon, har Carpenter fått til det optimale ut av et romskip av papp. Der romfarerene i 2001 søker etter universets ytterste mening, svever deres kolleger i Dark Star mellom stjernene i den ytterste kjedsomhet. På nesten alle punkter er de to filmene motsatser. Også økonomisk. Filmen kan beskrives som en avromantisert utgave av menneskets drøm om å reise i verdensrommet. Soundtrack. Sangen som ble brukt i filmens åpning og slutt heter «Benson Arizona». Musikken var laget av John Carpenter, og teksten av Bill Taylor. DVD. Den ble utgitt på region 1 i 1999 og region 2 i 2000. Den norske versjonen kom i 2005. Gitanes. Gitanes («sigøynerkvinner») er et fransk sigarettmerke. Det er for tiden eid av Altadis, og var før det eid av SEITA. Det ble opprinnelig rullet av mørk eller "brun" tobakk, i motsetning til "blondes". I samsvar med navnet viser pakkene en silhuett av en spansk sigøynerkvinne som spiller tamburin. Pakkene har alltid vært i fargene svart, blå og hvit. Merket selges i dag både som den nyere «Gitanes Blondes» og som den klassiske «Gitanes Brunes». Produksjonen i Frankrike er nylig innstilt, med kun en fabrikk i drift i Nederland. Dette skyldes hovedsakelig økningen av tobakksavgifter i Frankrike, som har presset opp prisen på franske sigaretter til samme nivå som de produsert i USA, noe som har ført til at de mere aggressivt promoterte merkene som Marlboro nå har overtatt storparten av markedet. VM i friidrett 2005 – Stavsprang damer. Øvelsen Stavsprang damer ved VM i friidrett 2005 ble avholdt i Helsingfors, Finland den 7. august (kvalifisering) og den 12. august (finalen). Norge var ikke representert i øvelsen. Kvalifisering. Kvalifikasjonskrav til finalen var 4,45m eller de 12 utøverne med best resultat Eksterne lenker. Stavsprang Charlie Thomas. Charlie Thomas (født 7. april 1937 i Lynchburg i Virginia) er en rhythm-and-blues-sanger fra USA, mest kjent for å ha vært med i vokalgruppa The Drifters. Thomas var i 1958 med i gruppa "The Five Crowns", da Drifter-manager George Treadwell gav alle medlemmene i si gruppe sparken – og derfor trengte nye sangere. Tilbudet gikk til fire av «the Crowns», blant annet Thomas. Den første hitlåten med ny besetning var «There Goes My Baby» i 1959. The Drifters var ei gruppe som stadig endra besetning og som hadde mange avleggere. Da gruppa blei innvalgt i Rockens æresgalleri i 1988, var Thomas en av sangerne som blei nevnt. Thomas turnerer nå (2009) under navnet "Charlie Thomas' Drifters". Lystadtjennet. Lystadtjennet er et lite tjern/en innsjø rundt 3 km øst for tettstedet Roverud i Kongsvinger kommune. Det ligger 181 moh. og inneholder fire fiskesorter; gjedde, abbor, brasme og suter. Det finnes også en idyllisk badeplass i Solbakkenvika. Tjernet omkranses av den lille grenda Lystad og av friluftsområdet Kolemoen, som er et populært utfartsområde for lokalbefolkningen, med turstier, grillhus og flott natur. Operasjon Puffin. Operasjon Puffin var en hemmelig operasjon i Norge under andre verdenskrig. Operasjonen gikk ut på å rekruttere og trene militært mannskap i Oslo- og Drammensområdet til å bistå under en eventuell frigjøringskamp. Operasjonen var organisert under Milorg. William Houlder og Svein Blindheim ble begge fraktet fra England for å lede operasjonen. Begge ble etter krigen hedret med Krigskorset, Svein Blindheim spesifikt for sin innsats med "Puffin". Puffin Andreas Stang. Andreas Stang (f. 23. mars 1916 i Idd ved Halden, og d. 17. november 1979 i Oslo), Oslo, var en offiser i det norske sjøforsvaret og heraldiker. Han ble kommandørkaptein, var en periode adjutant hos kongen, og eide familiegården Sætre ved Kornsjø. Andreas Stang var en ivrig foreningsmann. Han var formann i Norsk Heraldisk Forening fra 1974 til 1977 og deretter foreningens viseformann til sin død. Han var også formann i Norsk Tordenskjold Forbund. Hans foreldre var godseier Nils Anker Stang og hustru Rigmor f. Kolderup. Andreas Stang var gift med Tora f. Bjørn-Hansen og de hadde tre barn. Aenictopecheidae. Aenictopecheidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Det er bare beskrevet ca. 20 arter, men det finnes sannsynligvis mange ubeskrevne i tillegg. De er regnet som den mest primitive gruppen blant tegene. Utseende. Små til middelsstore (2 – 10 mm), vanligvis slanke, ofte brunlige teger. Kroppen er gjerne kledt med korte, oppstående hår. Vingene kan være lange eller mer eller mindre reduserte. Antennene er fire-leddete, gjerne litt kølleformede. Hodet er lengre enn bredt, fasettøynene er små, hos Nymphocorinae er de redusert til én enkelt fasett. Pronotum er lengre enn bredt, trapesformet, hos de små artene i Murphyanellinae er det delt i tre lober. Bakkroppen er vanligvis forholdsvis lang, smal og parallellsidig. Frambeina er kraftige og modifisert til gripeorganer, unntatt hos Nymphocorinae. Føttene består at ett eller to ledd. Levevis. Lite er kjent om biologien til disse tegene, men frambeinas form tyder sterkt på at de er rovdyr. De forekommer på bakken, i jord, under steiner, under barken på døde trær og mellom løvstrø. Slekten "Boreostolus", som er den som forekommer lenmgst nord, lever under steiner ved bredden av elver. Noen arter er funnet svermende. De fleste lever på fuktige steder men medlemmer av slekten "Australostylus" er fanget i lysfeller i tørre områder av Australia. Utbredelse. Familien er utbredt over store deler av verden men ser ut til å mangle i Europa og på det afrikanske fastlandet (en art er kjent fra Madagaskar). I Nord-Amerika forekommer arten "Boreostylus americanus" langs bredden av fjell-elver i delstatene Oregon, Washington og Colorado. "Boreostolus sikhotalinensis" lever i det østlige Sibir og forekommer der ganske langt mot nord. Systematisk inndeling. Det er usikkert om Aenictopecheidae er en monofyletisk gruppe, siden alle karaktertrekkene som definerer denne familien blir sett på som primitive trekk (plesiomorfier). Bennettøya. Bennettøya (russisk: Остров Бе́ннетта, "Ostrov Bennetta") er den største av De Long-øyene nord i Østsibirhavet. Den har et areal på om lag 75 km² og det høyeste punktet er 426 meter over havet. Store deler av øya er dekket av isbreer. Bennettøya er administrativt en del av republikken Sakha i Russland. Geologi. Bennettøya består av sedimentære og vulkanske bergarter fra tidlig paleozoikum, sen krittid, pliocen og kvartær. De eldste bergartene på Bennettøya er moderate skråstilte marine sedimentære bergarter fra kambrium til ordovicium. De består av et om lag 500 meter tykt lag av argilitter med små mengder siltstein og kalkstein som inneholder trilobitter fra mellomkambrium og 1000-1200 meter med argilitt fra ordovicium, silstein og kvartssandstein som inneholder graptolitter. Disse bergartene fra paleozoikum ligger under lag med argilitter, kvartsittlignende sandstein, basaltisk lava og tuff fra sein krittid. Laget fra sen krittid ligger under basaltisk lava fra pliocen til kvartærperioden. De vulkanske bergartene fra kvartær danner vulkankjegler. Tegning av Bennettøya fra juli 1881. Bennettøya er den av De Long-øyene som har det største isdekket. I 1987 ble isen undersøkt og funnet ut til å være fire ulike isbreer med en total overflate på 65,87 km². Alle breene lå på høye basaltplatå med bratte kanter. Ifølge flere forskere ble breene dannet under den største utbredelsen av isen under den siste istiden, for mellom 17 000 og 24 000 BP. år siden. Ellers dekker tundravegetasjon hele Bennettøya, stort sett lavt gress, kratt, mose, lav og levermose. Jordsmonnet er stort sett fuktig, finkornet og bakket. Historie. Bennettøya ble oppdaget av den amerikanske utforskeren George Washington DeLong i 1881 og kalt opp etter James Gordon Bennett, Jr., som hadde finansiert ekspedisjonen. DeLong dro av sted i 1879 med skipet «Jeannette» og håpet på å nå Vrangeløya. Skipet kom derimot inn i pakkisen nær Heraldøya i september 1879 og ble fanget. Fartøyet ble knust av isen og sank i juni 1881. Mannskapet måtte da vandre over isen til fots og oppdaget Bennettøya i juli 1881. De ble værende på øya i flere dager før de satte kurs mot Nysibirøyene og fastlandet i Sibir. Bennettøyas beliggenhet i øygruppen De Long. I august 1901 seilte det russiske skipet «Zarja» på en ekspedisjon på jakt etter det sagnomsuste Sannikov land (Zemlja Sannikova), men skipet ble raskt blokkert av pakkis. I løpet av 1902 prøvde de å nå Sannikov land, mens Zaraja var fanget i isen. Den russiske utforskeren baron Eduard Toll og tre av følgesvennene hans forsvant for alltid i november 1902 da de reiste bort fra Bennetøya mot sør på løse isflak. I 1916 ga den russiske ambassadøren i London ut et skriv der Det russiske riket gjorde krav på Bennetøya og andre øyer i Arktis. Dette kravet ble senere opprettholdt av Sovjetunionen. Enkelte amerikanere hevder amerikansk eierskap over Bennettøya ettersom de gikk først i land på øya i 1881. En resolusjon fra senatet i Alaska i 1988 støttet dette kravet. Den amerikanske regjeringen har derimot aldri krevd Bennettøya og anerkjenner den som russisk territorium. I 1994 avsa høyesteretten i Alaska en dom som sa at Bennettøya og flere andre øyer ikke er en del av Alaska. Pudderparykk. Pudderparykk er en parykk som er pudret med fargestoff. Betegnelsen blir oftest brukt om ulike typer herreparykker som ble pudret hvite med mel og var vanlig hodeplagg for menn i den europeiske overklassen på 1700-tallet. Slike parykker ble særlig typiske for rokkokodrakten og fransk hoffmote før den franske revolusjonen. Liknende gråhvite parykker uten pudder er beholdt i embetsdrakten til britiske dommere og skrankeadvokater. Store allongeparykker. Moten med store, krøllete herreparykker med midtskill, såkalte allongeparykker, oppstod ved hoffet rundt den franske kongen Ludvig 13. på 1630-tallet. Derfra spredte skikken seg til aristokratiet i hele Europa. Tidligere hadde det vært mote med eget langt hår, men løshår gjorde det mulig med enda mer imponerende frisyrer, og allongeparykkene ble et typisk utslag av høybarokkens overdådige formuttrykk. Parykker var dyre. De fineste ble laget av menneskehår, mens hestetagl og hår fra geiter og andre dyr ble brukt i billigere varianter. Det krevde dessuten stor håndverksmessig dyktighet å lage dem, og etter hvert som parykker nærmest ble obligatorisk for fornemme herrer overalt i Europa, fikk parykkmakerne en viktig posisjon i samfunnet. Det ble følgelig dannet et eget parykkmakerlaug i Frankrike i 1665, og snart også andre steder i Europa. Mindre pudderparykker. De overdådige, men tunge og ubehagelige allongeparykkene ble gradvis avløst av mindre parykker på 1700-tallet. Disse var fortsatt krøllete, men kortere, og de ble pudret hvite eller elfenbenshvite med en tanke grått eller gult. I rokokkomoten ble parykkene enda mindre, fikk bakoverkjemmet pannehår (tidvis i form av en høy pompadour på toppen) og sidekrøller. Håret ble ofte samlet med et hårbånd i nakken. På 1700-tallet bar menn parykker i formelle sammenhenger. En kunne også ha eget langt hår uten parykk, men også da ofte pudret, børstet bakover fra pannen og med sløyfe bak. Særlig på 1780-tallet var det blitt vanlig at unge menn pudret sitt eget hår, slik kvinnene allerede hadde gjort i tiåret før. Etter omkring 1790, da parykkmoten ble ansett som umoderne, var det stort sett bare eldre, konservative herrer og kvinner ved hoffene som fortsatte å pudre håret. Pung- og piskeparykker. Under rokkokoen ble nakkehåret ofte samlet i en hestehale dekorert med en svart sløyfe. Håret kunne også samles i en hårpung, det vil si en tøypose eller et nett av silke og andre fine stoffer, for å unngå å få pudder på klærne. Parykker med slik pung i nakken, ble kalt pungparykk. Fra omkring 1740 til 1800 var piskeparykker moderne, et mote som delvis hadde militære forbilder. Piskeparykker var pudderparykker med en lang hårpisk surret eller flettet stramt inn i et piske- eller hårbånd. Etter 1790. Herreparykkene gikk helt av moten mot slutten av 1700-tallet, og ble bare brukt av eldre, konservative herrer og i embetsdrakten for britiske advokater, dommere og biskoper. Elementer fra den gamle herrefrisyren, for eksempel hårpisk, ble likevel beholdt som del av eget, naturlig hår en kort tid inn på 1800-tallet. De tidvis ekstreme frisyrene ved det franske hoffet i Versailles rundt midten og i siste halvdel av 1700-tallet har ofte blitt betraktet som tegn på den dekadensen i herskerklassen som medvirket til den franske revolusjon. I denne perioden bar mennene kunstferdige parykker, mens kvinnene bar høye frisyrer med veldig volum, innsatt med pomade og pudder, utstyrt med utsmykninger og løshår for ekstra fylde og høyde, og kanskje formet etter temaer som «skip» og annet. I seinere populærkultur er stilen ofte representert ved den østerrikske prinsessen og franske dronningen Marie Antoinette (1755–1793) og hennes hoff. Hårmotens betydning for samfunnsutviklingen den gang er nok likevel blitt nokså overdrevet i ettertid. Litt forenklet kan en si at europeisk herremote ble mer nøktern og mindre fargerik etter den franske revolusjonen da den franske hoffmoten med parykker, justaucorpser og knebukser etter hvert ble erstattet av kortere, eget hår, engelskinpsirert wertherdrakt, langbukser, frakker, jakker og dresser i mer nøkterne farger og snitt. Parykker som symbol på sosial status ble stort sett helt forlatt i Frankrike og det nye USA på begynnelsen av 1800-tallet, mens denne skikken varte litt lenger i Storbritannia der det ikke hadde vært noen revolusjon mot kongemakten. I 1795 skrev imidlertid de engelske myndighetene ut en egen skatt på hårpudder, noe som medvirket sterkt til at moten med parykker og pudder nærmest opphørte helt omkring 1800. Gamle tiders draktskikker, sterke farger og bekledningseffekter ble imidlertid beholdt, og videreutviklet, i de militære uniformsdraktene, blant annet for å fenge nye soldater og befolkningen ellers. Navn. Historiske allonge- og pudderparykker fra 1600- og 1700-tallet blir på engelsk ofte kalt "peruke", et ord som stammer fra det franske "perruque", som også har gitt opphav til det norske "parykk", og dessuten det engelske "periwig", siden slutten av 1600-tallet ofte forkortet til "wig". Embetsparykker. Pudring av parykker og hår var upraktisk og grisete, og utviklingen av parykker laget av hestetagl med naturlig lyse hår som ikke trengte pudder har vært en forutsetning for at parykkene har blitt beholdt i det britiske rettsapparatet inn i moderne tid. På 1700-tallet ble mannsparykkene stadig mindre og flere yrkesgrupper tok dem i bruk som del av sin embetsdrakt. Denne tradisjonen eksisterer fortsatt i rettssalene i flere land innen Det britiske samveldet av nasjoner. Fram til 1823 bar dessuten biskoper i den engelske og irske kirken slike seremoniparykker. Prosederende advokater bærer fortsatt små parykker i samme stil som fra sist på 1700-tallet, blant annet med en hårpung eller -pisk i nakken. Britiske dommerparykker er tilsvarende korte, men har en litt annen form. Dommerne, og eldre advokater, såkalte "QCs", bærer imidlertid lange parykker ved høytidelige seremonier. Også britiske rikskanslere har båret embetsparykk til sine røde embetskapper med hvitt pelsverk. Både frisyrer og klær for menn på 1600- og 1700-tallet var svært fargerike og overdådige sammenliknet med festlig herreantrekk fra vår tid. Den hemmelige klubben. Den hemmelige klubben (The Secret Club) er en norsk dokumentar om noen av pionerene innen den nordiske bevegelsen for likestilling av homofile, med utgangspunkt i Norge. Dokumentarfilmen handler om noen av de mennene som startet den første homofile foreningen (Det norske forbundet av 1948) i Skandinavia. Dette er også en film om dem som ikke turde være homofile på 1950-tallet.Eldre homofile forteller om sin ungdomstid, men også om negative reaksjoner. Først i 1972 ble mannlig homoseksualitet lovlig i Norge. Filmen er vist på NRK og flere filmfestivaler over hele verden. Filmen er støttet av Norsk Filmfond, Fond for lyd og bilde, Norsk Kulturråd, Fritt ord, Barne- og familiedepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og NRK. Medvirkende. Sentralt med i kampen var Arne Heli (78) og hans lesbiske venninne Vigdis Bunkholdt (66). Hans Marius Trøseid (69) bestemte seg for å leve resten av livet i sølibat og Ulf Tveten (68) giftet seg med en kvinne. Videre opptrer Kjell Öhman (67) fra Sverige og Axel Axgil (86) fra Danmark. Datax. Mamut daTax Software er en programvareportefølje av økonomi- og informasjonssystemer som tilbys på det norske markedet. Varemerket og produktene eies av Mamut ASA. Programmene er beregnet for selvstendig næringsdrivende, foreninger og forbrukere, og dekker de fleste områder i sammenheng med regnskapsføring. Hovedversjoner. Programmet har vunnet en rekke produkttester blant annet gjort av PC World Norge. Paks kjernekraftverk. Boliger for arbeidere ved kjernekraftverket under bygging på 1970-tallet. Paks kjernekraftverk (ungarsk: "Paksi Atomerőmű") er det eneste kjernekraftverket i kommersiell drift i Ungarn. Det ligger 5 km fra byen Paks i det sentrale Ungarn. Byggingen av anlegget tok til i 1967, og pågikk helt fram til 1987. Den første reaktoren ved anlegget ble satt i drift allerede i slutten av 1982. De tre andre reaktorene ved anlegget ble igangsatt i henholdsvis 1984, 1986 og 1987. I dag har de fire reaktorene tilsammen en maksimal elektrisk effekt på om lag (brutto). Reaktorene er av typen trykkvannsreaktorer, og ble utviklet i Sovjetunionen. Kjernekraftverket produserer omkring av elektrisiteten i Ungarn, og i 2007 var årsproduksjonen på rundt elektrisk kraft. Ungarn er i stor grad avhengig av kjernekraftverket, ettersom landet ikke har store naturressurser. Myndighetene i landet har derfor bestemt seg for å utvide levetiden til anlegget, slik at det kan produsere elektrisk kraft i 20 år til, regnet fra utfasingsåret 2012. Samtidig er det planer om å utvide anlegget ved å bygge to reaktorer til, som vil øke den maksimale elektriske effekten med. Noen mindre alvorlige hendelser har funnet sted ved kraftverket i 2003 og 2009. Caorso kjernekraftverk. Caorso kjernekraftverk (italiensk: "Centrale nucleare di Caorso") var et kjernekraftverk i Caorso i provinsen Piacenza i Italia. Byggingsprosjektet begynte i 1967, og anleggets ene reaktor ble satt i kommersiell drift i begynnelsen av 1981. Kjernekraftverket produserte elektrisk kraft helt frem til 1. juli 1990. En av de bakenforliggende årsakene til at anlegget ble satt ut av drift, var den katastrofale Tsjernobylulykken som hadde funnet sted fire år tidligere. Reaktoren var av typen kokvannsreaktor (BWR) og hadde en installert maksimal elektrisk kraft på om lag 882 MW. Den totale produksjonen fra start til slutt endte på ca. 27 726 GWh elektrisk kraft. Andreas Moen. Andreas Storsveen Moen (født 9. februar 1984 i Oslo) er en norsk fotballspiller som spiller angrep for Kongsvinger. Moen spilte juniorfotball for Lyn. Han gikk på idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 2000 til 2003. I 2006 spilte han for Lørenskog i 2. divisjon og skåret 23 mål på 18 kamper. Høsten 2006 gikk han til Sogndal, men fikk lite spilletid og ble utleid til Tønsberg i 2007. Han ble klar for Kongsvinger i januar 2008, og hadde en første sesong med motgang, før han i sesongen 2009 spilte seg til fast plass på laget. I januar 2010 signerte han for Strømmen IF. Stein Davidsen. Stein Davidsen (født 5. august 1931 i Oslo), Sandvika, er en norsk grafisk designer og illustratør. Han har arbeidet som frilanser siden 1952, etter utdannelse med diplom fra Statens Håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Han underviste fra 1974 til 2001 på samme skole som høgskolelektor i 50% stilling. Som frilanser har Stein Davidsen skapt en lang rekke kommunevåpen og våpen for privatpersoner, samt bokomslag og -illustrasjoner, ofte i pennestrek, samt designet brosjyrer, navnetrekk, merker og kjennetegn. Han også skrevet og utformet fagbøker, blant annet «Når bokstavene tar ordet: typografi, bokdesign, historien bak» (2000). Stein Davidsen er medlem av Grafill (interesseorganisasjon for visuell kommunikasjon) og mangeårig medlem av Norsk Heraldisk Forenings rådgivende utvalg. Han er sønn av illustratøren Trygve M. Davidsen (1895–1978). Stevnevitne. Et stevnevitne er en tjenestemann ansatt i politiet som forestår forkynnelse av rettslige dokumenter. Ifølge domstolloven § 63 skal det i ethvert lensmannsdistrikt og i enhver kommune være ett hovedstevnevitne og så mange stevnevitner som nødvendig. Dette fastsettes av tingretten. Finnes ikke stevnevitne kan dette utføres av det ordinære politiet Hovedregelen er at forkynnelse skal foregå for vedkommende part personlig, alternativt for en annen voksen person i samme hustand som den som skal stevnes. Forkynnelsen kan foregå for parten hjemme, på hans arbeidssted eller hvor som helst stevnevitnet måtte treffe parten. Den mest vanlige typen dokumenter som forkynnes er domsavsigelser, vitnestevninger og lignende. Stevnevitnene oppsøker også personer som ikke har vedtatt forelegg utstedt av politijuristene for å innhente standpunkt i saken (om vedkommende vedtar forelegget eller ønsker å møte i retten). I de større politidistriktene er det vanlig at det er to ulike avdelinger med stevnevitner, ett for sivile saker som normalt er underlagt namsfogden og et for straffesaker som normalt er underlagt retts- og påtaleavsnittet De sivile stevnevitnene er ofte namsfullmektiger og håndterer i tilleg til ulike dokumenter fra retten ofte konkursvarsler, utenlandske domsavsigelser og innkallinger og andre sivilrettslige dokumenter. Kringsjå kraftstasjon. Kringsjå kraftstasjon ble bygget på Kringsjå ved elven Otra i Vennesla kommune like før 1900. Det var handelsmenn fra Kristiansand som startet byggingen av kraftstasjonen. I 1957 ble stasjonen nedlagt, og i 1969 var alle bygningene revet. Dalmål. Dalmål er en svensk dialektgruppe som blir talt i landskapet Dalarna (unntatt Idre og Serne som har norsk østerdalsmål). Gruppen kan bli delt i "eigenlige dalmål", som bli snakket omkring innsjøen Siljan; og "bergslagsmål", som blir talt i sør, og som har mange likhetstrekk med de i øst grensede sveamålene. Et kjent dalmål er det eigenlige dalmålet Elvdalsk. Hatkriminalitet. Hatkriminalitet er en fellesbetegnelse på lovbrudd utført mot personer på grunn av deres seksuelle legning, kjønnsidentitet, religion, etniske opprinnelse, funksjonsevne eller annen status. Hatkriminalitet kom inn i den nye straffeloven som særlig skjerpende omstendighet for kriminalitet i 2006, blant annet som konsekvens av en bølge av hatkriminalitet mot homofile. Proposisjon. En proposisjon er et forslag, for eksempel et lovforslag. For eksempel er proposisjon til Stortinget en betegnelse på de forslag Norges regjering legger fram for Stortinget. Alkoholenhet. Anbefalt forbruk. Anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon er at menn og kvinner responderer fysiologisk forskjellig på alkohol, og høyt forbruk gir ulike helsekonsekvenser. WHO definerer storforbruk for kvinner på 14 alkoholenheter per uke, og for menn som 21 alkoholenheter per uke. Over dette forbruksnivået er det forhøyet risiko for helseskader som organskader. 9,2 halvlitere øl i uka eller mindre enn 1 ½ halvliter om dagen. 2,8 flasker vin i uka eller en knapp halv flaske vin hver dag. 13,9 halvlitere øl i uka eller 2 halvlitere øl hver dag. 4,2 flasker vin i uka eller en drøy halv flaske vin hver dag. Utregning av promille. Én norsk alkoholenhet gir ca. 0,25 promille og den forbrennes på 1,5-2 timer En voksen mann som drikker fem alkoholenheter "på styrten" kan for eksempel få 1,5 i promille, men dersom han drikker samme alkoholmengde over flere timer i forbindelse med et måltid, oppnås for eksempel bare ca 0,75 i "topp-promille". 1 promille betyr at det er ca 1 gram alkohol per liter blod. Beregning av alkoholkonsentrasjonen i blodet. formula_1 promille. En beregning utført på denne måten, tar imidlertid ikke hensyn til verken tiden som trengs før all alkohol er absorbert eller til forbrenningen. Hvis vi for enkelhets skyld sier at det alltid vil gå 1 time fra siste alkoholinntak til alkoholen er absorbert, skjønner vi at vi ikke kan beregne alkoholkonsentrasjoner med noen som helst sikkerhet den første timen etter siste alkoholinntak. Dernest må vi ta hensyn til alkoholforbrenningen, som i praksis starter samtidig med alkoholinntaket. Til grove beregninger kan forbrenningshastigheten alltid settes til 0,15 promille per time. I eksempelet ovenfor finner vi at alkoholkonsentrasjonen 1 time etter at fem standard alkoholenheter ble drukket «på styrten» blir 1,26 – 0,15 = 1,11 promille, 5 timer etter drikkestart blir alkoholkonsentrasjonen 1,26 – (5 x 0,15) = 0,51 promille. Hadde personen valgt et noe mer fornuftig drikkemønster, og drukket fem standard alkoholenheter over 4 timer, ville blodalkoholkonsentrasjonen 5 timer etter drikkestart blitt den samme formula_2 promille, men personen ville nok hatt det bedre og unngått promilleverdier over 1, som ofte kan vise seg å være nokså problematiske. Alkoholenheter i andre land. De fleste land har sine egne definisjoner på "alkoholenhet". Verdens helseorganisasjon (WHO) har forsøkt å definere en standard alkoholenhet, men de er ikke kommet til enighet.Tabellen gir oversikt over alkoholenheter i andre land. Nesten alle land har forskjellig definisjon av "alkoholenhet". Det blir vanskelig å følge helserådene uten å kjenne definisjonen. Den smarteste definisjonen har nok Storbritannia. Definisjonen er en multippel av egenvekten til alkohol (0,79359). Én liter vin med 12 prosent alkohol inneholder da 12 "alkoholenheter". Én liter norsk pils (4,5 %) får da 4,5 alkoholenheter. Antall "alkoholenheter" i en drink kan beregnes ved å multiplisere volumet i centiliter med alkoholprosenten og dele på 100. formula_3 Menn mindre enn 4 enheter per dag og kvinner 3 enheter. Lavt til moderat inntak: 0-21/14 enheter per uke. (21/14 betyr Menn/Kvinner) Moderat til høyt inntak: Mellom 21/14 og 50/35 enheter per uke. Legg merke til at Verdens helseorganisasjons anbefaling på 21/14 (mann/kvinne) alkoholenheter brukes både i Storbritannia og Norge, men med litt forskjellig forklaring. Anbefalingene ble først introdusert i 1987. Det merkelige er at de fleste land bruker denne grenseverdien, men med forskjellige forklaringer og definisjoner på alkoholenhet. Det er derfor grunn til å tro at grenseverdiene er framkommet etter kvalifisert gjetning. Tabellen viser faktisk alkoholvekt i de norske alkoholenhetene. Et lite glass brennevin stemmer overens med definisjonen på 12,8 gram. Under "faktor" er forholdet til den "definerte" AE vist. Tallene under grenseverdiene (21/14) viser hvor mange "definerte" alkoholenheter den aktuelle drikk inneholder. Det er 21,2 prosent forskjell mellom øl og vin. Tabellen understøtter på standen om at dette ikke er vitenskapelig fundert, men snarere et alkoholpolitisk virkemiddel. Bro (skip). Broen på cruiseskipet «Costa Atlantica». Broen (kortform av kommandobroen) på et skip er området eller rommet fra der et skip blir styrt. Styrhuset eller dekkshuset har historisk vært et eget rom hvor skipsrattet, (ofte kalt roret) og navigasjonshjelpmidler som f.eks kompass har vært plassert, men dette er nå en integrert del av broen. Betegnelsen "bro" ble innarbeidet før skip hadde dekkshus og de ble bygd med en broliknende gangvei i hele fartøyets bredde slik at det var enkelt for vakthavende offiser å få full oversikt. De ytre endene ut mot skipssiden kalles brovinger. Enicocephalidae. Enicocephalidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Det er beskrevet ca. 400 arter, men det finnes sannsynligvis mange ubeskrevne i tillegg. Utseende. Små til middelsstore (1 – 17 mm), avlange, gule, brune eller svarte teger. Hodet er langt og mer eller mindre sylindrisk med innskjæringer på sidene, oftest med et oppsvulmet område bak fasettøynene. Hodeformen er nokså unik og kan brukes til å kjenne igjen familien. Oppe på hodet er det to punktøyne (ocelli). Antennene og sugesnabelen består av fire ledd, sistenvnet er opfte ganske tykk. Pronotum er bredest med roten, vanligvis delt i tre deler ved tverrfurer. Vingene er, hos langvingede former, nokså ensartede over hele overflaten, med et enkelt årenett. Kortvingede og vingeløse former er ikke uvanlig. Frambeina er kraftige og dannet som gripeorganer. Føttene består av ett eller to ledd. Noen arter i slekten "Oncyclocotis" er neoteniske, det vil si at de aldri utvikler et "voksent" utseende men blir kjønnsmodne mens de ennå ser ut som nymfer. Levevis. Lite er kjent om biologien til disse tegene, men de er rovdyr som særlig jakter på små, tynnhudete leddyr, for eksempel spretthaler og dvergfotinger. De kan finnes på bakken, mellom løvstrø, under steiner, i råtten ved eller under løs bark. Noen arter svermer i skumringen. Svermene kan bli ganske store og bestå enten av bare ett kjønn eller av begge. De har dermed blitt forvekslet med mygg. Arten "Phthirocoris subantarcticus" lever i reirene til albatrosser og petreller på Crozetøyene og er dermed av de tegene som går lengst mot sør. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler, men de fleste artene lever i tropiske og subtropiske områder. Den eneste arten som er kjent fra Europa er "Henschiella pellucida" som bare er funnet i Bosnia-Hercegovina. Systematisk inndeling. Det er beskrevet ca. 50 slekter av Enicocephalidae. Smokey Robinson. William «Smokey» Robinson jr. (født 19. februar 1940 i Detroit i Michigan) har vært en sentral aktør innen rhythm-and-blues- og soul-musikk i USA; som sanger, komponist, produsent og platedirektør. Han har vært en av hovedpersonene i Motown Records, og han har ofte blitt kalt «King of Motown». Som medlem av vokalgruppa The Miracles og som soloartist hadde Robinson mellom 1960 og 1987 heile 37 låter på hitlistene i USA (Topp 40). Tidlig karriere. I 1955 starta Robinson, vennen Ronald White og skolekameratene Pete Moore, Clarence Dawson og James Grice sanggruppa "The Five Chimes". I 1957 erstatta Emerson Rogers og fetteren Bobby Rogers Dawson og Grice, og gruppa skifta navn til "The Matadors". Emerson gikk etter kort tid ut til fordel for søstera Claudette Rogers, som seinere gifta seg med Robinson. Gitaristen Marv Tarplin blei med i gruppa i 1958. I 1958 møtte Robinson Berry Gordy, og sammen skreiv de «Got a Job». Gruppa skifta navn til "The Miracles", og gav ut noen singler på plateselskapa End og Chess. Robinson foreslo nå for Gordy at denne burde starte sitt eget plateselskap, noe han gjorde i 1959, da han stifta "Tamla Records", som seinere blei omorganisert og fikk navnet "Motown". Miracles var blant de første som tegna kontrakt med det nye selskapet. Samarbeidet mellom Robinson og Gordy var essensielt for Motown, både økonomisk og kreativt, og i 1961 blei Robinson utnevnt til visepresident («avdelingsdirektør»), ei stilling han hadde så lenge Gordy dreiv selskapet. Tida med The Miracles. Singelen «Shop Around» (1971) var Motowns første topplassering på rhythm-and-blues-lista i USA – og Miracles' første store suksess. Den solgte i over en million eksemplarer. Robinson (gjerne sammen med andre i Miracles) skreiv og produserte samtidig for andre Motown-artister. Mary Wells hadde en hit med hans «My Guy» (1964), og fra 1963 til 1966 var Robinson den viktigste låtskriveren og produsenten til The Temptations, med sanger som «The Way You Do the Things You Do», «My Girl», «Since I Lost My Baby», og «Get Ready». Andre Robinson-sanger er «Still Water (Love)» (The Four Tops), «Don't Mess With Bill» og «My Baby Must Be a Magician» (The Marvelettes), «When I'm Gone» (Brenda Holloway), «Ain't That Peculiar» og «I'll Be Doggone» (Marvin Gaye) og «First I Look at the Purse» (The Contours). Gjennom en karriere på 50 år har Robinson skrevet eller bidratt til mer enn 4000 sanger. The Beatles spilte i 1963 inn Robinson/Miracles-låten «You've Really Got A Hold On Me». John Lennon fortalte ei rekke ganger at Robinsons musikk hadde betydd svært mye for ham. I et intervju i 1969 utpekte han «I've Been Good To You» til en av sine favorittsanger. Også George Harrison var en stor beundrer av Robinson, noe som framgår av sangen «Pure Smokey» fra 1976. Bob Dylan har omtalt Robinson som «USAs største nålevende poet». Gjennom heile 1960-tallet var The Miracles blant Motowns viktigste kort. Fra 1965 brukte de navnet "Smokey Robinson & the Miracles". Mot slutten av årtiet begynte imidlertid gruppas suksess å falme, og Robinson bestemte seg for å avvikle den for å konsentrere seg om familien og plateselskapet. Heilt uventa blei imidlertid ei av gruppas siste innspillinger, «Baby, Baby, Don't Cry», en stor hit i 1969. Like etterpå blei en ny singelutgivelse av «The Tears of a Clown» fra 1966 nummer 1 på listene både i USA og Storbritannia. Dette førte til at Robinson ombestemte seg, og han og Claudette fortsatte å opptre med gruppa fram til en avskjedskonsert 16. juli 1972. Billy Griffin kom da inn som førstesanger, og The Miracles fortsatte. De fikk endatil ei topplassering på listene i 1976 med «Love Machine». Solokarriere. Samtidig som han jobba i Motown, starta Robinson som soloartist. LPen "Smokey" kom i 1973, samme år som hitsingelen «Sweet Harmony», som var tilegna The Miracles. Andre suksesslåter var «Baby That's Backatcha» (1975), «Quiet Storm» (1976), «Cruisin'» (1979), «Being with You» (1981), «Tell Me Tomorrow» (1982) og «Ebony Eyes» (duett med Rick James; 1983). Han spilte også inn musikken til filmen "Big Time" (1977). Seinere år. På midten av 1980-tallet blei Robinson avhengig av kokain. Både musikken og privatlivet led sterkt under dette. I 1986 blei han og Claudette skilt. Han lyktes imidlertid å komme unna kokainen – ifølge sjølbiografien "Smokey" fra 1987 skjedde dette under en gudstjeneste. Karrieren tok seg opp igjen med låter som «Just to See Her» (1987, Grammy-pris) og «One Heartbeat». I 1987 blei han innvalgt i Rockens æresgalleri som soloartist, en mye omdiskutert avgjørelse, da mange mener at det var heile gruppa The Miracles som burde vært hedra. I 2012 fikk imidlertid de øvrige medlemmene av den originale gruppa plass i galleriet sammen med fem andre grupper som tidligere hadde vært ansett som backingmusikere for ulike hovedsangere. I 1988 blei Motown solgt til MCA, og Robinson trakk seg da fra stillinga som visepresident. Han spilte inn albumet "Love, Smokey" på Motown i 1990, men forlot så selskapet. I 1991 kom "Double Good Everything" SBK Records. Åtte år seinere vendte han tilbake til Motown (nå eid av Universal Music Group) med albumet "Intimate" (1999). Samme år fikk han Grammy-prisen for sin samla karriere ("Lifetime Achievement Award"). Etter dette har Robinson hatt mer sporadiske opptredener. I 2003 var han gjestedommer i "American Idol", i 2007 opptrådte han i seriens finaleshow og i 2009 deltok han som instruktør. I 2004 gav han ut gospel-plata "Food for the Spirit", og i 2006 kom "Timeless Love". "Time flies when you're having fun" er meldt utgitt sommeren/høsten 2009 med gjesteopptredener av India Arie, Carlos Santana og Joss Stone. I 2004 lanserte Robinson sin eget gumbo-serie, "Smokey Robinson's «The Soul is in the Bowl» Gumbo". I mai 2006 blei han utnevnt til æresdoktor i musikk ved Howard University, og i 2009 ved Berklee College of Music. 20. mars 2009 fikk The Miracles som gruppe ei stjerne på Hollywood Walk of Fame. Robinson var til stede sammen med Bobby Rogers, Pete Moore, Claudette Robinson, Gloria White (som representerte sin avdøde mann, Ronnie White) og Billy Griffin. Fra tidligere hadde Robinson ei stjerne som soloartist. Film og tv. Robinson har hatt ansvaret for og sunget i en rekke filmer og tv-serier. Han har også hatt en del mindre skuespiller-opptredener. Familie. Smokey Robinson er nå gift med Frances Glandney. Han har to barn med si første kone, Claudette Rogers. Sønnen Berry er oppkalt etter Berry Gordy og dattera Tamla etter plateselskapets første navn Tilnavnet. En onkel gav Robinson tilnavnet «Smokey Joe» på grunn av interessen for cowboyfilmer. I tenåra blei dette forkorta til «Smokey». Kilder. Artikkelen er i hovedsak basert på i engelsk Wikipedia (per 10. august 2009). Kaare Seeberg Sidselrud. Kaare Seeberg Sidselrud (født 1963 i Oslo) er en norsk rådgiver, førstekonsulent, organisasjonsmann, og heraldiker. Han er cand.mag. (juss, historie og arkivkunnskap) fra Universitetet i Oslo, og har 1989-2000 arbeidet ved Den internasjonale sommerskole, Universitetet i Oslo, bl.a. som ekskursjonsleder. Han var kontorleder i St. Hallvard kirke til 2004 og har siden vært førstekonsulent i Skatteetaten fra 2004, fra 2010 rådgiver. Engasjement som registrar/rådgiver ved Det Kgl. Slott, kunstseksjonen fra 2008-2010. Kaare Sidselrud har eller har hatt tillitsverv i en lang rekke organisasjoner og i offentlig sammenheng, bl.a. studentrådsleder og en rekke andre verv ved Universitetet i Oslo. Han er avdelingstillitsvalgt i Skatteetatens Landsforbund (SkL) og fra 2010 leder for SkL øst. Han har vært aktivt involvert i humanitært arbeid innenlands og utenlands siden 1988, bl.a. gjennom Nordiska Malteserhjälpen. Konverterte til Den katolske kirke i 1999. Han har Malteserordenens Pilegrimsmedalje for Lourdes, Malteserordenens 50års jubileumstegn for pilegrimsreisene til Lourdes, St. Olafs Pilegrimskors. Skribent og foredragsholder, spesielt innen historiske hjelpevitenskaper som heraldikk og genealogi, samt historie. Styremedlem, redaktør i Norsk Heraldisk Forening fra 2000, formann "Rådgivende Utvalg", Norsk Heraldisk Forening fra 2003-2009, leder for "Arbeidsgruppen for kirkelig heraldikk", Norsk Heraldisk Forening fra 2007. Medlem av "Kyrkoheraldikgruppen", Svenska Heraldiska Föreningen fra 2005. Medlem av Heraldisk Råd, Stiftelsen "Skandinavisk Vapenrulla" fra 2002, redaksjonsmedlem fra 2010. Styremedlem Skandinavisk Heraldisk Selskap fra 2007, medlem av redaksjonen for Heraldisk Tidsskrift fra 2006, redaktør av Heraldisk Tidsskrift fra 2009. Spesialist på kirkelig heraldikk og arbeider med utvikling av nye kirkelige våpen bl.a. for den katolske kirke. Innvalgt som assosiert medlem av L'Académie Internationale d'Héraldique i juni 2008.Innbudt livsvarig medlem av Det Norske Studentersamfund og Filologisk Forening,innvalgt medlem av Collegium Medieavale og Heraldiska Samfunnet (Sverige), livsvarig medlem av flere museer og organisasjoner. Kaare Seeberg Sidselrud er sønn av sjøkaptein Kaare Sidselrud (1904–1979) og adjunkt Anna Skjerve Sidselrud f. Skjerve (1919–2006). A Spoonful of Sugar. «A Spoonful of Sugar» er en amerikansk sang fra Walt Disneys film og musikalversjoner av "Mary Poppins" med melodi og tekst av Robert B. Sherman og Richard M. Sherman, som ble gjort kjent av Julie Andrews. Innhold. Det er en uptempo-sang som fremføres av Mary Poppins (Julie Andrews), mens hun instruerer de to barna, Jane (Karen Dotrice) og Michael (Matthew Garber) om å vaske rommet deres. Selv om oppgaven er skremmende, så kan det – med en positiv holdning – fremdeles være gøy. Melodien høres gjennom hele filmen som Marys ledemotiv. I musikalen hjelper Robertson Ay og Mrs. Brill Mrs. Banks med et teselskap som hun planlegger. Mrs. Brill ber Robertson Ay om å foreta rimingen, som barna forsøker å gjøre istedet (mens Robertson Ay gir dem advarsler). Dette fører til at kjøkkenet faller sammen. Mrs. Banks blir sjokkert over å se kjøkkenet i en slik forfatning, da hun kom ned med Mary Poppins. Mary ber henne om å gå opp i annen etasje for å kle på seg, mens hun gir Jane og Michael noe medisin, som kommer ut i forskjellige farger og med forskjellig smak. Å vaske kjøkkenet likner på det å vaske barneværelset i filmen. Sangens historie. Julie Andrews hadde ennå ikke forpliktet seg til å gjøre rollen som Mary Poppins. Hun likte nemlig ikke sangen som var skrevet til henne og mente den ikke hadde nok sting ved seg. Den opprinnelige sangens tittel var «The Eyes of Love». Walt Disney instruerte derfor Sherman-brødrene om å komme med noe mer fengende. Robert Sherman, som primært var brødreduoens tekstforfatter, kom hjem fra arbeidet en kveld og hadde arbeidet hele dagen med å komme med idéen til en sang. Mens han spaserte gjennom døren, fortalte hans hustru Joyce ham at barna deres hadde fått poliovaksine den dagen. Robert spurte én av barna om det hadde gjort vondt (Han antok at barna hadde fått sprøyte). Barnet fortalte at medisinen ble plassert på en sukkerbit og at han hadde svelget den. Da han forstod hva han hadde, ankom Robert arbeidet tidlig neste morgen med tittelen på sangen: «A Spoonful of Sugar Makes the Medicine Go Down». Robert foreslo teksten for sin bror, Richard, som først var avvisende, men som langsomt gav etter. Etter brorens anmodning satte Richard melodi til teksten og med det var sangen født. Norsk versjon. Per Lekang skrev den norske teksten. På norsk bærer den tittelen «Strø litt sukker på skjeen». Den ble innspilt av Birgit Strøm på singlen Nor-Disc NOR 119 i 1965. River Phoenix. River Jude Phoenix (født River Jude Bottom 23. august 1970, død 31. oktober 1993) var en Oscar-nominert amerikansk skuespiller og musiker. Hans lovende karriere endte da han døde av en heroin- og kokain-overdose (også kalt «Speedball») i 1993, i en alder av kun 23 år. River var storebror til skuespillerne Joaquin Phoenix, Rain Phoenix og Summer Phoenix. Phoenix er kanskje mest kjent for sine roller i filmene "Sneakers" (1992), "Indiana Jones og det siste korstog" (1989), "Running on Empty" (1988), "Stand By Me" (1986) og "My Own Private Idaho" (1991). Ronald White. Ronald «Ronnie» White (født 5. april 1939 i Detroit, død 26. august 1995) var en sanger og låtskriver fra USA. Han er mest kjent som en av grunnleggerne av soulgruppa The Miracles. White var en barndomsvenn av William «Smokey» Robinson. De begynte å synge sammen i skolealderen, og etter hvert danna de gruppa som endte opp med å hete The Miracles. De spilte imidlertid også inn noen singler som duoen "Ron & Bill". White samarbeidde med Robinson om flere av hans største hitlåter, blant annet «Don't Look Back» og «My Girl» (begge med The Temptations), «Ain't That Peculiar» (med Marvin Gaye) og «You Beat Me To The Punch» (med Mary Wells). White var den av de originale Miracles-medlemmene som var med i gruppa lengst. Han døde av leukemi i 1995. I 2009 blei han – som medlem av The Miracles – tildelt ei stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 2012 blei gruppa innvotert i Rockens æresgalleri, en heder som var blitt tildelt Smokey Robinson allerede i 1987. White skal ha vært den som oppdaga Stevie Wonder. Wonder var en 11 år gammel nabogutt, da White gjorde Motown-sjef Berry Gordy oppmerksom på ham. Overdose. Overdose er betegnelsen på en dose av et medikament eller rusmiddel som fører til alvorlig forgiftning og i verste fall død. Enkelte personer tar overdose av legemidler eller rusmidler, ut ifra et ønske om å ta sitt eget liv. Overdose kan også skyldes utilsiktet feildosering som medfører en alvorlig forgiftning. Behandling av overdose er i de fleste tilfeller kunstig åndedrett og/eller respiratorbehandling. I noen tilfeller vil spesielle motgifter kunne virke, som for eksempel motgiften naloxon ved heroin- eller morfin-overdose. Hans H. Skei. Hans Hanssen Skei (født 20. august 1945) er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Skei tok doktorgraden i 1980 med avhandlingen "The novelist as short story writer: a study of William Faulkner's short stories with special emphasis on the period 1928-1932". I perioden 1985–90 var han førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. I 1990 ble han utnevnt til professor. Han har oversatt en rekke bøker til norsk, og er i denne sammenhengen særlig kjent for sine oversettelser av William Faulkner. Han har utgitt flere litteraturvitenskaplige bøker og virket som litteraturanmelder i Dag og Tid og Aftenposten. Skei har dessuten skrevet om kriminallitteratur. Han er et mangeårig medlem av den kriminallitterære foreningen Rivertonklubben, og siden 2009 foreningens president. Han mottok Dalgards kritikarpris i 2011. Pete Moore. Pete Moore (født Warren Moore 19. november 1939 i Detroit i USA) er en sanger og låtskriver, best kjent som bass-sanger i soulgruppa The Miracles fra starten i 1955. Sammen med kollega og barndomskamerat Smokey Robinson skreiv han ei rekke hitlåter, blant annet The Temptations' «It's Growing» og «Since I Lost My Baby», Marvin Gayes «Ain't That Peculiar» og «I'll Be Doggone», og The Miracles' egne «Ooo Baby Baby», «The Tracks Of My Tears» og «Going to a Go-Go». Sammen med Billy Griffin skreiv han «Love Machine» Moore var med å synge førstestemmen på blant annet «I Love Your Baby» og «Doggone Right». Han var lenge den som skreiv vokalarrangementene for gruppa. Moores komposisjoner har blitt spilt inn av Marvin Gaye, Debbie Boone, Linda Ronstadt, George Michael, The Rolling Stones, Aretha Franklin, Ramsey Lewis, Tom Jones, Luther Vandross, Michael Jackson, The Temptations og The Four Tops. I mars 2009 fikk The Miracles – og dermed Peter Moore – ei stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 2012 blei gruppa innvotert i Rockens æresgalleri, en heder som alt i 1987 var blitt tildelt Smokey Robinson aleine. Girls' Generation. Girls' Generation i Bangkok i 2009 Girls' Generation (Hangul: 소녀시대; Hanja: 少女時代) er en sørkoreansk jentegruppe på ni medlemmer fra SM Entertaiment. Gruppen ble dannet i 2007. Medlemmene er Yoona, Tiffany, Yuri, Hyoyeon, Sooyoung, Seohyun, Taeyeon (leder), Jessica og Sunny. Internasjonale fans bruker ofte SNSD, forkortelse av gruppens koreanske navn So Nyuh Shi Dae. De fikk sin network television debut 31. januar 2012 på The Late Show with David Letterman. Taetiseo - Girls' Generations første sub-unit. 19. april 2012 ble Girls' Generations første sub-unit (bestående av kun visse medlemmer) offentliggjort av SM Entertainment. Taeyeon, Tiffany og Seohyun, under navnet 'Taetiseo', kort TTS, (satt sammen av de første bokstavene i jentenes navn), dannet denne gruppen. De debuterte i mai 2012 med mini-albumet Twinkle og musikkvideoen med samme navn. SM Entertainment har uttalt at Taeyeon, Tiffany og Seohyun ikke vil være gruppens faste medlemmer, men at medlemmene av sub-unit'en kan forandres (byttes ut av de andre jentene i Girls' Generation). PVest Sogn & Fjordane Radio AS. PVest Sogn og Fjordane Radio A/S var en lokalradiokanal som ble etablert i 2003 og startet sine sendinger samme år. Kanalen hadde konsesjon for område 13-01 og 13-02, og kunne høres i kommunene Aurland, Lærdal, Årdal, Sogndal, Leikanger, Vik og Balestrand. I tillegg kunne kanalen høres via nettradio. PVest som først var eid av Agnitio og Tor Kåre Fardal, ble i 2006 kjøpt opp av Sogn Avis. Sommeren 2009 ble kanalen avviklet på grunn av dårlig økonomi. Livsløgn. En livsløgn er en illusjon eller et sjølbedrag som står sentralt i ein persons oppfattelse av seg sjøl og sitt liv og virke. Opphav og oversettelser. Begrepet ble popularisert i Ibsens skuespill Vildanden med det kjente sitatet "«Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme»". Ibsen er trolig årsaken til at begrepet livsløgn er i allmenn bruk i de nordiske land, mens den engelske oversettelsen life lie riktignok blir brukt men i mindre omfang. Uttrykket oversettes til Lebenslüge på tysk, noe vi finner både i tyske oversettelser av Ibsen og i den tyske oversettelsen av skriftet "Livsløgn og livssannhed" (1896) av den danske forfatteren Johannes Jørgensen. I boken "The Quintessence of Ibsenism" (1891) av George Bernard Shaw skriver Shaw at Ibsen gjennom begrepet livsløgn stiller opp realisme og idealisme mot hverandre. Shaw tolker Ibsen til fordel for realismen og mener at mange finner livet så ubehagelig at de maskerer livet med idealisme og skaper et "falskt" liv for seg selv. Shaw fastholder at jo lenger man beveger seg fra virkeligheten, jo mer skade gjør man på seg selv og menneskene rundt en når man prøver å opprettholde fasaden. I skuespillet presenteres også den motsatte oppfatning, personifisert i figuren doktor Relling, som mener at livsløgnen kan vere med på å holde oppe et menneske som ellers ville gått til grunne. Dette støttes av filosofen Jean-Jacques Rousseau. I hans bok "Bekjennelser" skriver han om hans periode som omstreifer og tjener og at han aldri ville oppnådd å gå fra dette til å bli filosof hvis han ikke hadde hatt evnen til å forestille seg at han var noe mer en det han faktisk var. I litteratur. Innenfor det amerikanske drama trekkes Eugene O’Neill og Arthur Miller fram som forfattere som tematiserte den samme livsløgnsproblematikken. Mens Miller i stor grad støtter realismen og kravet om sannhet framstår O'Neill mer tvisynt og lar visse livsløgner være tillatt eller endatil produktive. Temaet livsløgn er en merkelapp som kan settes på mye litteratur uten at det nødvendigvis har en kobling til Ibsen. Don Quijote trekkes fram som den mest kjente livsløgneren i litteraturen. Knut Hamsuns figur August er også en klar livsløgner. Genren desillusjonsroman har også blitt karakterisert som livsløgnsromaner og her trekkes f.eks Madame Bovary og boken "Kjærlighet" av Hanne Ørstavik fram som eksempler. Muskovitt. Muskovitt kalles også kaliglimmer, og er en lys glimmer i glimmergruppen. Muskovitt kalles også kråkesølv, fordi den er et glinsende, halvveis gjennomskinnelig mineral som danner bladete, tette aggregater. Det er et meget utbredt mineral, og utvinnes fra pegmatittganger, tidligere også i Norge. Det fremstilles også kunstig. Det brukes som elektrisk isolasjonsmateriale. Navnet muskovitt kommer av engelsk og det latinske ordet "Muskovia", som er et eldre navn på storfyrstedømmet Moskva, hvor mineralet skal ha blitt brukt som vindusglass. Prince of Darkness. "Prince of Darkness" er en amerikansk skrekkfilm fra 1987 regissert av John Carpenter. Hovedrollene spilles av Donald Pleasence, Jameson Parker og Victor Wong. En av filmens biroller spilles av Alice Cooper. Filmen handler om Satans gjenkomst der en forfallen kirke midt i Los Angeles er i begivenhetenes sentrum. Her har det onde ligget i dvale i århundrer og når vitenskapsmenn prøver å komme til bunns i saken, våkner den demoniske kraften i en urgammel Anti-Gud. Filmen fikk relativt dårlig mottakelse av kritikerene. Den var en moderat publikumssuksess – sett på bakgrunn av dens lave produksjonsbudsjett. Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer, men ble utgitt på video ca 1988. Steinsalt. Steinsalt er en betegnelse som omfatter både et mineral og en bergart. Steinsalt består av natriumklorid og dannes ved at havvann fordamper ved oppvarming i tørre perioder i jordas geologiske historie. Salt felles ut, og det avleires da tykke lag av rent salt. Mest kjent er steinsaltet som ble dannet i perm, og som blant annet er viktig ved lokalisering av olje i Nordsjøen. De Long-øyene. De Long-øyene (russisk: Острова Де-Лонга, "Ostrova De-Longa") er en øygruppe som ofte blir regnet som en del av Nysibirøyene i Russland. Den ligger øst for Novaja Sibir og består av Jeannetteøya, Henriettaøya, Bennettøya, Vilkitskijøya og Zjokhovøya. Disse fem øyene har et samlet areal på 228 km². Med 75 km² er Bennettøya den største av de. Øyene ligger rundt 77 °N, og er delvis dekket av isbreer. I 1996 var det samlede arealet av øyene som var dekket av is og breer 80,6 km². Administrativt hører øygruppen til republikken Sakha i Russland. De Long-øyene var en gang store åser på Den store arktiske sletten som en gong dannet den nordlige delen av Beringia i sen kvartær mellom Sibir og Alaska under Siste Glasiale Maksimum. Disse øyene er det som er igjen av en om lag 1,6 millioner kvadratkilometer stor slette som i dag ligger under Nordishavet og Østsibirhavet. I perioden rundt siste glasiale maksimum var havnivået 100-120 meter under dagens havnivå og kystlinjen lå 700-1000 km lenger nord enn i dag. Det var ikke mye is på sletten i denne perioden fordi den lå i regnskyggen til isbreene som dekket Nord-Europa. Det meste av Den store arktiske sletten kom under vann, bortsett fra Nysibirøyene og andre isolerte øyer, over relativt kort tid, om lag 7000 år, under tidlig eller midt i holocentiden. I det ekstremt kalde polarklimaet under Siste Glasiale Maksimum, for 17 000-24 000 år siden, ble det dannet små passive isbreer på De Long-øyene. Deler av denne isen er bevart på Jeannette, Henrietta og Bennettøyene. Spor av tidligere isbreer er bevart på Zjokovøya i form av fjellsider, dalbunner og is under overflaten. Geologi. Bergarter fra tidlig paleozoikum, nyere paleozoikum, krittiden og neogen er kartlagt på De Long-øyene. Bergarter fra tidlig paleozoikum er sediment fra kambrium og ordovicium med små mengder kalkstein innimellom. Fra nyere palezoikum finner en hovedsakelig foldet og forskutte basaltisk andesitt og dioritt, tuff, lava, årer og lagerganger. Av bergarter fra krittiden finner en basalter med argilitter, sandstein og noe kull. De yngste bergartene på De Long-øyene er basaltisk vulkanstein fra neogentiden. Historie. Jeannetteøya, Henriettaøya og Bennettøya ble oppdaget i 1881 av USS «Jeannette»-ekspedisjonen ledet av kommandørløytnant George W. DeLong fra US Navy. De Long erklærte øyene USAs territorium. USA påstår at dei ikkje nokon gong har vorte gjort krav på øyane., men marinen sin avdeling innen forsvardepartementet påstår at de tok eierskap over Henriettaøya. I august 1901 var det russiske polarskipet «Zarja» på vei over Laptevhavet for å lete etter det sagnomsuste Sannikov Land (Zemlja Sannikova), men skipet ble raskt blokkert av pakkis ved Nysibirøyene. I 1902 prøvde de å nå Sannikov land, som var ment å ligge bortenfor De Long-øyene, og holdt fram over isen mens «Zarja» lå innelåst. Den russiske polfareren og lederen av ekspedisjonen, baron Eduard Toll og tre av mannskapet forsvant sporløst i november 1902 mens de reiste fra Bennettøya og sørover på løse isflak. Vilkitskijøya og Zjokovøya ble oppdaget av Boris Vilkitskij under den russiske arktiske hydrografiske ekspedisjonen i 1913 og 1914. De ligger noe lenger sør (rundt 76°N) og er isfrie og langt mer lavtliggende. Det lå en forskningsstasjon på Henriettaøya fr 1937 til 1963. Trofeo Santiago Bernabéu. Trofeo Santiago Bernabéu (eller Santiago Bernabéu-trofeet på norsk) er et spansk fotballarrangement som organiseres årlig av fotballklubben Real Madrid til minne om klubbens mangeårige president Santiago Bernabéu. Trofeo Santiago Bernabéu er en vennskapsturnering med inviterte lag som arrangeres før sesongstart i Spania, vanligvis rundt månedsskifte mellom august og september. Fra 1979 til 1984 og i 1986, samt til klubbens hundreårsjubileum i 2002, har turneringen vært spilt med 4 lag med semifinaler og bronsekamp. Ellers med kun ett invitert lag. Utenlandske lag (dvs. ikke-spanske) har vært foretrukket som motstandere for arrangørklubben Real Madrid. Finaler. Uavgjorte kamper har gått til straffekonkurranse. Hot in the Shade. "Hot in the Shade" er det femtende studioalbumet fra hard rock-bandet Kiss, utgitt oktober 1989. Albumet kan sees på som en overgang fra de forrige, veldig strømlinjeformede, polerte utgivelsene av bandet, "Asylum" og "Crazy Nights", og den mye hardere 1990-talls-lyden bandet representerte på "Revenge" og ', før gjenforeningen av originalbesetningen i 1996. Dette er det siste albumet der trommeslager Eric Carr spiller trommer. Etter den påfølgende turneen var ferdig i 1990 fikk Carr en veldig sjelden form for kreft som startet i hjertet. Til tross for operasjoner og til tider tegn på bedring, døde 41-åringen 24. november 1991, samme dag som Freddie Mercury. Gruppens neste album, "Revenge", ble dedikert i hans minne, og inneholder en trommesolo fra 1981, og også bakgrunnsvokal fra Carr på en sang, «God Gave Rock 'N' Roll to You II». "Hot in the Shade" inneholder imidlertid en sang sunget av Carr, «Little Caesar». Dette var første gang siden 1981 at andre enn de gjenværende opprinnelige medlemmene sang på en innspilling av nytt materiale. Det fremtidige medlemmet i bandet, Tommy Thayer, medvirker som låtskriver på dette albumet. Sammen med Gene Simmons skrev han låtene «Betrayed» og «The Street Giveth and the Street Taketh Away». Sporet «Hide Your Heart», som ble gitt ut på singel, ble skrevet av Paul Stanley og Holly Knight en stund før innspillingen av Hot In The Shade, og ble allerede i 1988 utgitt av Bonnie Tyler. Sangen skulle opprinnelig vært med på Crazy Nights to år før, men kom ikke med på albumet. Kiss sin egen versjon av "Hide Your Heart" var dessuten merkelig nok kun en av hele fire versjoner av sangen sluppet i 1989. Interessant nok var en av de andre versjonene en innspilling av tidligere Kiss-gitarist Ace Frehley. For første gang siden bandet sluttet med sminke i 1983, kunne man på musikkvideoen til sangen «Rise to It» se Gene Simmons og Paul Stanley i komplett sminke og kledsel fra «sminke-tiden». Scenen med Paul og Gene i sminke skal forestille å være fra 1975, men i videoen benytter Stanley seg av klær fra "Love Gun"-perioden i 1977, mens Simmons har på seg "Unmasked"-klær fra 1980. Hello-A. "Hello-A" er det eneste studioalbumet som de norske popsangerne Inger Lise Rypdal og Stein Ingebrigtsen laget sammen. De kalte seg "Stein & Inger Lise" på dette albumet. Utgitt nov/des 1972 på plateselskapet RCA. Albumets mest kjente låt er Norsktopp-slageren «Lev i dag», hvor Stein gjorde en norsk versjon av Roger Whittakers hit «New World in the Morning». Det ble også utgitt en svensk versjon av albumet "Sjung bort bekymren" som inneholdt flere av de samme sangene pluss noen andre. Ron Wyden. Ronald Lee Wyden (født 3. mai 1949 i Wichita, Kansas) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Oregon og Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet i 6. februar 1996, etter å ha representert Oregons 3. kongressdistrikt i Representantenes hus fra 1981. Jeff Merkley. Jeffrey Alan Merkley (født 24. oktober 1956 i Myrtle Creek) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Oregon og Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet i 3. januar 2009, etter å ha vunnet over den sittende senatoren Gordon Smith i valget i 2008. Da Merkley vant var det første gang på førti år at en sittende senator tapte for en utfordrer i Oregon. Fra 1999 satt Merkley i Representantenes hus i Oregon, der han representerte et distrikt i Øst-Portland. Jungelboken 2. Jungelboken 2 er en animasjonsfilm fra The Walt Disney Company, produsert av DisneyToon Studios, og utgitt av Walt Disney Pictures og Buena Vista Distribution. Filmen er en oppfølger til "Jungelboken", en film av Walt Disney fra 1967. I Norge er filmen distribuert av Walt Disney Studios Motion Pictures Norway. Filmen handler om Mowgli i menneskelandsbyen, og han savner Baloo. Filmen hadde verdenspremiere i Frankrike den 5. februar 2003, og kom på norske kinoer to dager senere, med aldersgrense på syv år. Handling. Mowgli har flyttet til menneskelandsbyen og bor nå hos den vakre jenta Shanti, og hennes familie. Ute i skogen begynner Baloo å savne sin kompis, og forsøker derfor å snike seg inn til byen uten å bli oppdaget av Baghera og Oberst Hathis elefantpatrulje. En kveld smyger tigeren Shere Khan seg inn til byen. Samtidig dukker også Baloo opp og treffer Mowgli, og sammen reiser de avgårde fra landsbyen. Shanti og lillebroren Ranjan tar opp jakten og forsøker å finne Mowgli. De har det moro sammen i skogen, og samtidig lusker Shere Khan rundt i skogen på jakt etter å hevne seg på Mowgli. Etter en stund begynner Mowgli å savne Shanti og hennes familie, så han begynner å lete etter dem. Når de finner hverandre, blir Shanti og Baloo uvenner, og Mowgli beveger seg avgårde, lengre inn i skogen. Da må Shanti og Balo redde Mowgli, og sørge for at han ikke havner i klørne på Shere Kahn. Norske stemmer. I tillegg har Christian Ingebrigtsen stått for musikken på den norske versjojnen. Beats in the Bank. Beats in the Bank er et produksjonsselskap fra Bergen (Norge) startet av beatmakerne "I.Forgot" og "Harry West". «Beats in the Bank» komponerer og produserer musikk hovedsakelig innenfor sjangrene hip-hop, R&B og diverse elektronika-sjangre. Universitet i Ferrara. Universitet i Ferrara (italiensk "Università degli Studi di Ferrara") er et universitet i byen Ferrara i regionen Emilia-Romagna i nordlige Italia. I årene før den første verdenskrig, med mer enn 500 studenter, var universitet det best bemannede av de frie universitetene i Italia. I dag går det omtrentlig 12 000 studenter ved universitet og det blir gitt rundt 400 grader hvert år. Lærerstaben er på 600, inkludert 223 forskere, og de er organisert i åtte fakulteter. Historie. Universitet i Ferrara ble grunnlagt den 4. mars 1391 av marki Alberto V D'Este med tillatelse fra pave Bonifatius IX. "Studium Generale" ble innviet den 18. oktober på Den hellige Lukas’ dag dette året med kurser i lov (kirkerett), kunstartene og teologi. Etter Italias samling ble Universitet i Ferrara et fritt universitet med fakulteter i juss og matematikk, et tre-årig kurs i medisin (redusert til to år i 1863–1864), foruten en egen skole for veterinærmedisin (nedlagt i 1876), farmasi og Notarius publicus (notar). Etter den andre verdenskrig ble universitet etter hvert statlig finansiert, noe som åpnet for mange fakulteter og forskningsdepartementer. Den mest framtredende veksten skjedde mellom 1970-tallet og 1980-tallet da professor Antonio Rossi var i ledelsen som rektor. Andre bemerkelsesverdige lærere har blant annet vært Giovanni Bianchini (1410 – ca 1469), professor i astronomi, og Cesare Cremonini (1550–1631), professor i naturfilosofi i årene 1573 og 1590. Forskning og internasjonalt samarbeid. CIVR ("Comitato di Indirizzo per la Valutazione della Ricerca", eller «Direktoratkomite for forskningsevaluering»), i henhold til offentlig rapport fra 2007, har gradert Universitet i Ferrara til det beste i Italia i henhold til nyttiggjøring av forskning. For å kunne komme fram til disse resultatene har CIVR behandlet betydelige data som blant annet antall registrert patenter i Italia og i utlandet, forskningssamarbeid mellom universitetsarbeid og akademiske avlegger. Fra 2000 begynte Universitet i Ferrara med et fagsamarbeidet på tvers av fakultetene i økonomi, arkitektur, medisin, rettsvitenskap og ingeniørvitenskap i de viktigste industriområdene i Kina, det vil si Guangdong, både med forskning og eksperimentering med kinesiske universiteter og betydelige lokale kommersielle interesser. Novaja Sibir. Novaja Sibir eller Ny-Sibir (russisk: Новая Сибирь) er ei av Nysibirøyene mellom Laptevhavet og Østsibirhavet i Russland. Med et areal på 6200 km² er den akkurat ikke med på listen over de 100 største øyene i verden. Novaja Sibir er en lav øy og det høyeste punktet er bare 76 meter over havet. Den er dekket av tundravegetasjon og hører administrativt til republikken Sakha. Geologi. Novaja Sibir består av klastiske sedimenter fra sen krittid til kvartærtiden. Sedimentene fra sen krittid er omfattende foldede lag av grå eller grågrønn tuffaktig sand, tuffaktig silt, småstein og lag av brunkull. Sand og silt inneholder ofte vulkansk glass, fossile planter, rhyolittisk småstein eller en kombinasjon av alle. Sand, silt, leire og brunkulll fra eosen ligger over en erosjonsdiskordans i sedimentene fra sen krittid. Nordvest på Novaja Sibir går disse sedimentene gradvis over i leire som inneholder fossiler av skalldyr. Oppå sedimentene fra eosen og andre erosjonsdiskordanser ligger sand fra oligocen og tidlig miocen. De inneholder tynne lag av silt, gjørme, leire og småstein. Sanden inneholder òg fossile planter og kiselalger fra laguner, sumper og innsjøer. Over dette sandlaget ligger sedimenter fra pliocen med lag av sand, silt, gjørme, torv og småstein. Bortsett fra Derevjannyjeåsene, dekker sedimenter fra kvartærtiden nesten hele overflaten av Novaja Sibir. Disse avleiringene består av lag av marine sedimenter oppå jordsedimenter. De lavere marine sedimentene består av tre lag oppå hverandre av marin til beisk leire med fossiler av bløtdyr med torv på toppen av dette igjen. Jordsedimentene som ligger over dette igjen består av isrik silt der mange iskiler har dannet seg. Denne isen har opparbeidet seg gjennom titusenvis av år gjennom sen kvartærtid og det siste glasiale maksimum og fram til om lag 10 000 år siden. I løpet av denne perioden gravla isen og bevarte mange støttenner og bein fra mammuter og andre dyr fra megafaunaen. På Novaja Sibir finnes det mye oppreiste trestammer, greiner, løvavtrykk og andre planterester i sedimentene som ligger blottet ved havklippene og i Derevjannjeåsene langs sørkysten. På grunn av de mange trerestene kalte de første oppdagerne og paleobotanistene Derevjannjeåsene for enten «Skogfjellene» eller «Trefjellene». En mente at lagene av sand, silt, gjørme og leire som inneholder disse fossile trestammene oppstod i enten miocen eller eosenepoken., men i dag vet en at de kommer fra sen krittid. Vegetasjon. Tundraen dekker hele Novaja Sibir og består stort sett av svært lavtvoksende gress, siv, moser, lav og levermoser. Jordsmonnet er typisk fuktig, finkornet og ofte bakket. Historie. Jakov Sannikov oppdaget Novaja Sibir i 1806 under en jaktekspedisjon finansiert av kjøpmennene Semen og Lev Sirovatskij. Supercalifragilisticexpialidocious. «Supercalifragilisticexpialidocious» er en 34 bokstaver lang amerikansk sangtittel fra filmen Mary Poppins (1964), hvor sangen ble fremført av Julie Andrews og Dick Van Dyke. Den finnes også i sceneversjonen. Melodi og tekst er skrevet av Richard B. Sherman og Robert M. Sherman. Siden handlingen til Mary Poppins var lagt til 1910, ble det ønsket sanger som det hørtes ut kom fra den perioden, slik som de samtidige music hall-sangene «Boiled Beef and Carrots» samt «Any Old Iron». Ifølge Richard B. Sherman, som skrev sangen sammen med broren Robert M. Sherman, skapte de ordet på to uker, hovedsakelig fra kaudervelsk. Roten til ordet har blitt definert som super- («over»), cali- («skjønnhet»), fragilistic- («delikat»), expiali- («godtgjøre») samt docious- («utdannelsesverdig»). Det skulle bety noe slikt som «Gottgjør for ekstrem og delikat skjønnhet med å være høyst utdannelsesverdig». Dette er et perfekt ord for Mary Poppins å anvende, da hun ikke bare synes hun er utrolig vakker, men også ekstremt intelligent. Ifølge filmen blir ordet definert som «hva du sier når du ikke vet hva du skal si». I filmen. «Supercalifragilistcexpalidocious» beskriver bruken av ordet som en måte å mirakuløst å prate seg ut av vanskelige situasjoner og til og med en måte å endre sitt liv på. Sangen blir fremført i filmens animerte sekvens, hvor Mary Poppins blir besværet av reportere etter å ha vunnet et hestekappløp. Én av reporterne hevder at det ikke kan finnes ord for hvordan hun føler seg, men hun hevder motsatsen og begynner på sangen om det ordet hun kan anvende. Norsk versjon. Per Lekang har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Superoptikjempefantafenomenalistisk». Orange (teleselskap). Orange er et globalt merkenavn som brukes av France Télécoms aktiviteter innen mobiltelefoni og internettjenester. Orange ble grunnlagt i Storbritannia i april 1994. Selskapet ble børsnotert på Nasdaq og London Stock Exchange den 2. april 1996, og hovedaksjonærerne ble Hutchison Whampoa (49%) og British Aerospace (25%). I 1999 solgte Hutchison sin aksjepost til det tyske Mannesmann AG, som deretter kjøpte de restende aksjer i selskapet, og selskapet ble deretter i februar 2000 tatt av børs. I mellomtiden var Mannesmann selv blitt oppkjøpt av det britiske mobiltelefonselskapet Vodafone. EU-kommisjonen og de britiske konkurransemyndighedene forlangte imidlertid at Orange måtte selges for at oppkjøpet kunne godtas. Selskapet ble derfor i mai 2000 solgt til France Télécom, som i dag er eneeier av selskapet. Fra 2006 ble selskapets datterselskaper innen ISP-tjenester, som tidligere ble kalt "Wanadoo", også lagt inn under merkenavnet Orange, som nå er den kommersielle fasaden for nesten alle France Télécoms tjenester. Operasjon Sjøsprøyt. "Operasjon Sjøsprøyt" er en norsk film fra 1964. Den er en komedie basert på et manuskript av Bias Bernhoft og Bjørn Sand. Regien er ved Knut Andersen. Handling. Rammen for filmen er hentet fra marinen, hvor man møter mannskap og befal ombord i hurtiggående motortorpedobåter på tokt til Tromsø, med sjøsprøyt, sang, musikk og jenter i hver havn. Howards. Howards var et norsk poporkester. Inger Lise Rypdal, Maj Britt Andersen, Stein Ingebrigtsen, Vivian Vindenes og Kjell Solem har i perioder på 70-tallet vært vokalister i Howards. Medlemmer. Senere Svein Egil Tørstad på gitar og Kåre Virud på gitar, vokal. Fra august 1976 til april 1978 Ivar Hansen på gitar. Jeannetteøya. Jeannetteøya blant øyene i De Long. Jeannetteøya (russisk: Остров Жаннетты, "Ostrov Zjannetty") er den østligste øya i De Long-øyene i Østsibirhavet. Den ble oppdaget i 1881 av «Jeannette»-ekspedisjonen, ledet av kapteinløytnant George W. DeLong. Den er den nest minste øya i De Long-øyene, er 2 km lang og har et areal på om lag 3,3 km². Den høyeste toppen på øya ligger 351 meter over havet. Den er hovedsakelig dekket av isbreer og kornsnø. Øya ble krevd av USA i 1881, men er i dag underlagt Russland. Geologi. Jeannetteøya består av foldet gråvakke fra paleozoikum med konglomerat fra kenozoikum over. Gråvakken er grov og inneholder biter av konglomerat her og der. En diskordans skiller konglomeraten fra kenzoikum fra gråvakken under. Konglomeraten fra kenozoikum inneholder runde småstein, større steiner og blokker av kvarts, sandstein, kvartsitt, dioritt, andesitt-basalt og endret granitt. Historie. George Melvilles tegning av Jeannetteøya, nord for Sibir i mai 1881. Den amerikanske utforskeren og kapteinløytnanten George W. DeLong satte ut i 1879 ombord på «Jeannette» for å finne farvann i Nordishavet nær Nordpolen og håpet å nå Vrangeløya. Skipet havnet derimot i pakkisen nær Heraldøya i september 1879 og ble fanget. Fartøyet drev mange hundre kilometer med isen og passerte nord for Vrangeløya. I mai 1881 kom de til Jeannetteøya og Henriettaøya. Mannskap fra skipet gikk i land på øya med det amerikanske flagget og erklærte den som amerikansk eiendom. Ekskursjonen var ledet av George W. Melville og de gikk i land 2. eller 3. juni, bygde en varde og plasserte et dokument om hendelsen inne i varden. Under den russiske polare hydrografiske ekspedisjonen ledet av Boris Vilkitskij i 1914–1915, kom isbryteren «Vajgatsj» til Jeanetteøya for å kartlegge den og Henriettaøya, men tykk is stoppet dem. I 1916 ga den russiske ambassadøren ut et offisielt notat som sa at Russland regnet Jeanetteøya og flere andre arktiske øyer som en del av Det russiske riket. Dette kravet ble senere opprettheldt av Sovjetunionen. Blokk 5. Blokk 5 er en norsk musikkgruppe startet i 2000 i Vestfold. De har beveget seg fra å være en instrumental eksperimentell jazzgruppe mot rock og pop. Gruppa er en del av Kennel Collective. They Live. "They Live" er en amerikansk sciencefictionthriller, actionfilm og svart komedie fra 1988 regissert og bearbeidet til manus av John Carpenter. Hovedrollen spilles av Roddy Piper. Filmen er basert på Ray Nelson novelle «Eight O’Clock in the Morning» fra 1963, og handler om den hjemløse løsarbeideren John Nada som ved en tilfeldighet oppdager at Los Angeles ikke er hva den ser ut for. Ved hjelp av noen mystiske solbriller ser han til sitt sjokk at mange av byens borgere i virkeligheten er utenomjordiske vesener med groteske utseender. Han ser også at reklameplakatene er fordekt propaganda for et autoritært styre. "They Live" fikk brukbar omtale av anmelderne og ble en moderat publikumssuksess (sett i forhold til dens lave produksjonsbudsjett). Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer, men ble utgitt på video ca 1989. Revenge. "Revenge" er det sekstende studioalbumet fra hard rock-bandet Kiss, utgitt i mai 1992. Dette er det første albumet etter trommeslager Eric Carrs død i november 1991, og innspillingene startet i desember 1991. Dette er dermed Kiss' første album med trommeslageren Eric Singer. Albumet ble dedikert Carr, og to av sporene inneholder bidrag fra han. Dette er innspillinger fra tidlig i 1991 og fra 1981. På "Revenge" har Gene Simmons og Paul Stanley gjenopptatt låtskriver-samarbeidet med noen «gamle travere» innen Kiss-låtskriving, nemlig Bob Ezrin og tidligere medlem av bandet Vinnie Vincent. Sangen «God Gave Rock 'N' Roll to You II» er en lettere omskrevet versjon av Russ Ballards sang «God Gave Rock 'N' Roll to You» fra 1973 (som den gang ble spilt inn med Ballards band Argent), og ble spilt inn som filmmusikk til filmen "Bill and Ted's Bogus Journey". Denne sangen ble den siste innspillingen Eric Carr var med på. Hans bidrag var bakgrunnskoring, da han var for syk til å spille trommer. Ville Jalasto. Ville Jalasto (født 19. april 1986 i Esbo, Finland) er en finsk fotballspiller som for tiden spiller for Stabæk Fotball i Tippeligaen. Ville kom til Stabæk fra Aalesund den 30.Juli 2012, på en 3,5års kontrakt Aleksandr Jegorov. Aleksandr Iljitsj Jegorov (russisk: Алекса́ндр Ильи́ч Его́ров, født, død 22. februar 1939) var en sovjetisk militær leder og et fremtredende offer for Stalins utrenskninger på slutten av 1930-tallet. Jegorov ble født i en småbondefamilie i Buzuluk nær Samara i det sentrale Russland. Han kom inn i Den keiserlige russiske hær i 1901 og ble offiser i 1905. Under første verdenskrig steg han i gradene til oberstløytnant, og ble såret fem ganger. I 1904 hadde han meldt seg inn i Det sosialistrevolusjonære partiet, men etter at bolsjevikene tok makten aksepterte han det nye regimet og ble en offiser i den røde arme. Under den russiske borgerkrigen hadde Jegorov kommandoen over sørfronten til den Røde armes og spilte en viktig rolle i beseiringen av de hvite styrkene i Ukraina. I 1920 var Jegorov en av den Røde armes kommandanter under den polsk-sovjetiske krig. Under denne kampanjen var han en nær kollega av Stalin og Semjon Budjonnyj. I 1925-26 ble Jegorov sendt som militær rådgiver i Kina. I 1927 var han den Røde armes kommandant i Hviterussland. I 1931 ble han utnevnt til visefolkekommissær for forsvar og Sjef for Generalstaben i den Røde arme. I 1934 ble han kandidatmedlem av Sentralkomiteen i kommunistpartiet. I 1935 var han en av de første fem som ble utnevnt til Marskalk av Sovjetunionen da denne rangen ble opprettet. På grunn av hans gamle forbindelser til Stalin og Budjonnyj, syntes Jegorov å være trygg for den bølgen av arrestasjoner som sveipet gjennom den Røde arme i 1937 etterhvert som Stalins utrenskninger økte i omfang. Han ble offisielt listet som en av dommerne i rettssaken mot Tukhatsjevskij i juni 1937. Men på slutten av 1937 ble han degradert til kommandør i det Transkaukasiske militærdistrikt, og han ble arrestert i februar 1938 og hans militære skrifter forbudt. Jegorov døde i fengsel og dødsdatoen ble senere offisielt oppgitt til februar 1939. Enkelte sovjetiske kilder oppga dog hans dødstidspunkt til så sent som 1941. Han ble rehabilitert av Nikita Khrusjtsjev etter Stalins død. Palisades kjernekraftverk. Kart som viser plasseringen av kjernekraftverket. Palisades kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved bredden av Michigansjøen, i Covert Township i Van Buren CountyCounty, i det sørvestlige hjørnet av delstaten Michigan i USA. Anlegget ligger mellom Chicago og Detroit, 8 km sør for byen South Haven. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1971. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 842 MW, netto effekt 725 MW mens årsproduksjonen i 2007 var på om lag 5,83 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Entergy Nuclear". Det har en reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2031. Pilgrim kjernekraftverk. Kart som viser plasseringen av kjernekraftverket. Pilgrim kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved bredden av Cape Cod Bay, i forstaden Manomet sør for byen Plymouth i Plymouth County, i det sørøstlige hjørnet av delstaten Massachusetts i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1972. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 711 MW, netto effekt 685 MW mens årsproduksjonen i 2007 var på om lag 5,12 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Entergy Nuclear". Det har en reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2032. H. B. Robinson kjernekraftverk. H. B. Robinson kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved byen Hartsville i Darlington County, i det sørøstlige hjørnet av delstaten Sør-Carolina i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1970. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 745 MW, netto effekt 710 MW mens årsproduksjonen i 2007 var på om lag 5,74 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Entergy Nuclear". Det har en reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2030. Vermont Yankee kjernekraftverk. Vermont Yankee kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Connecticut River ved byen Vernon i Windham County, i det sørøstlige hjørnet av delstaten Vermont i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1972. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 650 MW, netto effekt 605 MW mens årsproduksjonen i 2007 var på om lag 4,70 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Entergy Nuclear". Det har en reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2012. Psycho Circus. "Psycho Circus" er det attende studioalbumet fra hard rock-bandet Kiss, utgitt i september 1998. Dette albumet er det første der samtlige originalmedlemmer medvirker siden "Dynasty" i 1979 (Peter Criss ble kreditert, men spilte ikke på albumet "Unmasked" i 1980). Allikevel er det kun på sangen «Into the Void» samtlige i bandet spiller instrumenter på. Sangen «You Wanted the Best» er den eneste Kiss-sangen der alle de fire originalmedlemmene er kreditert som vokalister. Både den tidligere gitaristen i bandet, Bruce Kulick og den fremtidige gitaristen Tommy Thayer bidrar med gitar på albumet. I forbindelse med gjenforeningsturneen ble det utgitt en «Limited Edition»-versjon av albumet med en bonus-låt, «In Your Face», samt en bonus-CD med konsertopptak. Monticello kjernekraftverk. Foto av styringssimulatoren i kjernekraftverket. Monticello kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved Mississippi River ved byen Monticello i Wright County, 40 km nordvest for Minneapolis i delstaten Minnesota i USA. Det ligger ikke langt fra Prairie Island kjernekraftverk. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1971. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 600 MW, netto effekt 572 MW mens årsproduksjonen i 2007 var på om lag 4,19 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Xcel Entergy". Det har en reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2030. Simen Wangberg. Simen Søraunet Wangberg (født 6. mai 1991 i Trondheim) er en norsk fotballspiller som spiller for Sportsklubben Brann i Tippeligaen. Rosenborg. Han kom til Rosenborg fra Nidelv som juniorspiller før 2008-sesongen (20.11.2007), og i juli 2009 ble han tatt opp til A-laget. Han fikk sin offisielle debut for Rosenborg i 1. runde i cupen mot Gjøvik. Tidligere hadde han blant annet et innhopp i en treningskamp mot Molde 13. november 2008. Han ble matchvinner da G19-landslaget veldig overraskende slo Frankrike i EM-kvalifiseringen i 2009. Første kamp fra start i Tippeligaen fikk han 18.10.2009 borte mot Viking (0-0) Sesongen 2011 ble han utlånt til Ranheim for én måned for å få spilletid. Han scoret sitt første tippeligamål mot Sarpsborg den 3. juli 2011. Men i kampen mot Molde 7. august 2011 ble det mye oppstyr da Wangberg slo ballen i mål med hånden og utlignet Moldes 1-0 ledelse. Rosenborg vant forøvrig kampen 3-1 etter to scoringer av Rade Prica Brann. Wangberg debuterte for Brann i Norgesmesterskapets kvartfinale hjemme mot Strømsgodset. Etter at Godset tok ledelsen to ganger, (0-1 og 1-2) tok Brann tak og scoret tre mål før Godset skapte spenning med en redusering på overtid. Simen Wangberg ble byttet inn for Markus Jonsson i det 65. minutt. Oyster Creek kjernekraftverk. Kart som viser plasseringen av kjernekraftverket. Oyster Creek kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved kysten av Atlanterhavet ved elva Oyster Creek, i Lacey Township i Ocean County, midt på østkysten av delstaten New Jersey i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1969. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 652 MW, netto effekt 619 MW mens årsproduksjonen i 2007 var på om lag 5,08 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "AmerGen Energy Company". Det har en reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2029. Anlegget hadde et uhell i juli 2009. Det var videre truet av høy vannstand og fare for brudd i kjølesystemet da orkanen Sandy skyllet inn over New Jersey 30. oktober 2012. Bengt Danielsson. Bengt Danielsson (født 6. juli 1921 i Krokek i Sverige, død 4. juli 1997 i Stockholm), var en svensk etnograf og forfatter. Han var dr.philos. (1955) og leder for det etnografiske museet i Stockholm (1967–1971). Bengt Danielsson deltok i Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon i 1947 og senere også flere andre ekspedisjoner i Stillehavet. Han giftet seg i 1948 og bosatte seg på Raroia, i Tuamotuøyerne (1949–1952) og deretter på Tahiti i Fransk Polynesia. I 1955 ble han doktor ved Uppsala universitet med sin bok "Work and Life on Raroia". I 1961 ble han Sveriges konsul i Fransk Polynesia, men på grunn av sin kritikk av de franske kjernevåpenprøvene på Mururoa ble han fratatt tittelen i 1978. Han har, sammen med sin kone Marie-Thérèse (1923–2003), utgitt flere bøker om Polynesia, blant annet en seksbinds studie om øyenes historie. Danielsson har også gitt ut de populære barnebøkene om Kalle Villervalle. De ble senere filmet. Han ble tildelt Right Livelihood Award i 1991. Danielsson og hans ektefelle protesterte aktivt mot Frankrikes kjernevåpenprøver i Mururoa-atollet. Deres datter Maruia (1952–1972) døde av kreft i svært ung alder, og ekteparet var overbevist om at dette hadde sammenheng med radioaktivitet som følge av prøvesprengningene. Heinz-Harald Frentzen. Heinz-Harald Frentzen (født 18. mai 1967 i Mönchengladbach) er en tysk racerkjører, mest kjent for sin karriere i Formel 1, hvor han kjørte for Williams, Jordan, Sauber, Prost og Arrows, og oppnådde tre seiere før han trakk seg tilbake fra F1 i 2003. Tidlig karriere. Frentzen ble født i den vest-tyske byen Mönchengladbach i Nordrhein-Westfalen, som sønn av en tysk begravelsesagent og en spansk mor. Etter 5 år i gokart kom Frentzen i 1986 som 18-åring inn i den tyske Formel Ford 2000 serien. Som i hans gokartkarriere var Frentzens viktigste støttespiller hans far, som var både teamsjef og hovedmekaniker. Etter to sesonger i Formel Ford kom han på andre plass i 1987, til tross for at han ikke hadde deltatt i alle løpene. Frentzen fortsatte videre til Tysklands Formel Opel Lotus i 1988, i juniorteamet til den tidligere Formel 1-føreren Jochen Mass, som hadde blitt imponert av Frentzens prestasjoner i Formel Ford. Frentzen ble mester i den tyske serien i sitt første år, og deltok også i Formel Opel Lotus Euroseries, hvor han avsluttet sesongen på sjetteplass. Det neste steget var det tyske Formel 3-mesterskapet i 1989, hvor Frentzen konkurrerte mot mange framtidige stjerner, som Michael Schumacher og Karl Wendlinger. På den tiden jobbet Bernie Ecclestone sterkt for å få en tysk fører i Formel 1, så ONS (den tyske nasjonale motorsportkommiteen) bestemte seg for å støtte både Frentzen og Schumacher. ONS satte opp en Formel 1-test som belønning til den føreren som først vant et Formel 3-løp. Dette ble Schumacher, i et kontroversielt løp i Zeltweg, Østerrike, hvor Frentzen påsto at Schumacher hadde presset han ut av banen. Schumacher fikk imidlertid ikke Formel 1-testen uansett, da Karl Wendlinger vant det tyske Formel 3-mesterskapet med Frentzen og Schumacher på delt andreplass. Sauber (1994-1996). I 1994 kom Frentzen inn i Formel 1 som fører i Peter Saubers team, i en Mercedes-drevet bil, som teamkameraten til Wendlinger. Han kjørte så imponerende han ble forespurt av Frank Williams som erstatter for Ayrton Senna i Williams etter brasilianerens dødsfall, men Frentzen valgte å bli hos Sauber, og hans prestasjoner hjalp til å bibeholde teamets styrke etter at Karl Wendlinger ble alvorlig skadet i Monaco. Det påfølgende året, da Sauber gikk over til Ford-motorer, fikk han sin første pallplassering og endte året på niende plass i førermesterskapet. Saubers bil i 1996-sesongen var imidlertid upålitelig, mange løp måtte brytes og Frentzen falt nedover på listene. Han var dog en av kun fire førere som fullførte det kaotiske regnløpet i Monaco. Williams (1997-1998). Frentzen erstattet i 1997 Damon Hill i Williams-Renault i det som skulle bli Frentzens gjennombruddsår, på bakgrunn av teamets dominans i sporten siden 1992. Han fikk sin første løpsseier i San Marino, men sesongen ble en skuffelse. Etter familie-atmosfæren i Sauber fant Frentzen livet i Williams vanskelig, og han hadde spesielt et problematisk forhold til Patrick Head. Selv om han i mange løp kvalifiserte seg i første rekke hadde han en tendens til å falle tilbake i løpet, og fullførte ofte godt bak teamkameraten Jacques Villeneuve. Men på grunn av Michael Schumachers diskvalifikasjon fra førermesterskapet endte Frentzen på andreplass i mesterskapet med 42 poeng og en seier, mot Villeneuves 81 poeng og syv seire. Året etter mistet Williams motoravtalen med Renault og brukte i stedet gamle Renault-motorer under merkenavnet Mecachrome. De mistet også Adrian Newey til McLaren og laget befant seg i en defensiv posisjon. Frentzen startet likevel sesongen godt og kom på tredjeplass i det første løpet i Australia. Men styrken til McLaren og Ferrari begynte snart å skinne gjennom og det ble klart at Williams ville slite med å holde følge. Løpet i Australia ble høydepunktet i Frentzens år etterhvert som Williams tapte terreng. Han endte opp med bare 17 poeng for hele sesongen, og teamkameraten Villeneuve ble bare såvidt bedre med 21. Frentzen og Villeneuve ble erstattet av Alex Zanardi og Ralf Schumacher for 1999. a>, under hans mest suksessrike sesong i F1. Jordan (1999-2001) og Prost (2001). I 1999 flyttet Frentzen over til Jordan i et direkte bytte med Ralf Schumacher. I teamets Mugen-Honda-drevne bil oppnådde han den sannsynligvis beste sesongen i sin karriere med to løpsseire, inkludert et minneverdig Frankrikes Grand Prix, og han kom på poengplass i de fleste løpene. Frentzen kom til slutt på tredjeplass i førermesterskapet og ble av mange ansett som årets fører. 2000 og 2001 var kritiske år ettersom Honda også begynte å levere motorer til BAR-teamet, noe som resulterte i et kappløp mellom teamene for hvem som ville få den endelige motorleveransen. I 2000 klarte Frentzen to pallplasseringer, som også var teamets beste resultater, men Jordan avsluttet likevel sesongen et stykke ned på listene, og mere viktig; bak BAR. Etter noen løp på lave poengposisjoner, skader, uenighet om den tekniske retningen til laget (Frentzen skal ha tilbudt å betale for endringer for å fikse bilen av sin egen lomme) og deretter en rekke brutte løp halvveis ut i 2001-sesongen, droppet Team Jordan Frentzen og erstattet han med Jean Alesi. Frentzen tok Alesis plass i Prost-team, som også var i vanskeligheter, og klarte å kvalifisere seg på en utmerket fjerdeplass i Spa, før teamet kollapset ved sesongslutt. Arrows (2002) og Sauber (2003). I 2002 startet Frentzen sesongen for det svakt plasserte Arrows-teamet, og kjørte tolv løp med to poengplasseringer før teamet gikk konkurs. I 2003 var han tilbake i Sauber, hvor Frentzen oppnådde en slags mini-renessanse, og viste seg som mer enn jevntgod med sin høyt vurderte teamkamerat Nick Heidfeld, og han klarte endog en pallplassering i USA. DTM. For 2004-sesongen flyttet Frentzen over til den tyske standardbil-serien Deutsche Tourenwagen Masters (DTM) for å kjøre for Opel, oppmuntret av suksessen til hans tidligere F1-kollega Jean Alesi. Dessverre var ikke hans Opel Vectra en konkurransedyktig bil, og han ble regelmessig frakjørt ikke bare av Audi og Mercedes-førerne man også av lagkameratene i Opel, og han avsluttet sesongen på fjortende plass i mesterskapet. Han ble imidlertid værende i DTM med Opel også for 2005-sesongen og avslutten den sesongen på åttende plass som den best plasserte Opel-føreren, med en tredjeplass fra pole position i Brno i Tsjekkia. Opel trakk seg ut av DTM etter 2005-sesongen og Frentzen gikk til Audi for 2006. Han kom på tredjeplass i det første løpet i sesongen på Hockenheim, og igjen i sesongens åttende løp i Barcelona. Frentzen avsluttet sesongen på syvende plass, men forlot Audi etter sesongslutt ettersom han hevdet han «ikke fikk noen støtte fra teamet». 2008. I april 2008 kjørte Frentzen Bahrain-løpet i Speedcar Series for 2007/2008-sesongen og ble senere i Speedcar Series for hele 2008/2009-sesongen. Han deltok i 24-timersløpet på Le Mans for Aston Martin Racing, hvor han kjørte en av to Aston Martin DBR9 sammen med Karl Wendlinger og Andrea Piccini i GT1-klassen. Teamet hans kom på fjerde plass i klassen og sekstende plass totalt. I 2008 bygget Frentzen også HHF Hybrid Concept Car som han startet med i 24-timersløpet på Nürburgring med sitt eget lag. Basisen for bilen var en innkjøpt Gumpert Apollo med en 3,3-liters V8 Biturbo med 520 hk og en elektrisk motor med rundt 136 hk. Frentzen fullførte løpet men ble ikke klassifisert grunnet to konvensjonelle gearkassefeil. Konstriktiv perikarditt. Konstriktiv perikarditt ("panserhjerte") er i mange tilfeller en senvirkning av en betennelse i hjerteposen, men kan også oppstå etter et hjerteinfarkt eller etter hjerteoperasjoner. Årsaker. Nesten halvparten av tilfellene av panserhjerte i utviklingsland har idiopatiske årsaker. I regioner der tuberkulose er vanlige, er denne sykdommen en svært vanlig årsak. Behandling. Vanndrivende medikamenter kan ha effekt. Slike medikamenter vil senke blodtrykket og avhjelpe hjertet noe. Hjelper ikke dette vil operative inngrep være eneste løsning. Hjerteposen må da fjernes. Dette er en operasjon forbundet med betydelig risiko, med dødelighet på 6% eller høyere. Ulrich Unger. Ulrich Unger (født 10. desember 1930 i Leipzig i Tyskland; død 16. desember 2006 i Münster) var en tysk sinolog. Han underviste fra 1966 til 1996 ved Universitetet i Münster. Hans forskningstyngdepunkt var klassisk kinesisk, det vil si talemålet i Kina fra det 5. til det 3. århundre før Kristus. Han arbeidet med en forbedring av de karlgrenske rekonstrusjoner av lydformene i den klassiske periode. Han er forfatter av en serie på over 50 sinologiske rundskriv som han sendte til venner og kolleger under tittelen "Hao-ku". Unger var fra 1998 leder for DFG-prosjektet «Wörterbuch des Klassischen Chinesisch». Han står bak et eget romaniseringssystem, nå kalt Unger-systemet, som skulle være særlig godt egnet for klassisk kinesisk. Kalle Villervalle på sydhavsøyene. Kalle Villervalle på sydhavsøyene er den første i en serie av fire barnebøker om gutten Kalle Villervalles eventyr av den svenske forskeren og forfatteren Bengt Danielsson. Den ble utgitt i 1957, på norsk i 1959. Boka ble filmet for fjernsyn i 1963, fjernsynsserien ble senere utgitt som kinofilm i 1968. Yie Ar Kung-Fu. er et videospill hvor hovedpersonene, Oolong (skrevet 烏龍/"Wūlóng", og ウーロン/"Ūron" på Japansk), slåss mot mestere innen kampsport. Spillet ble gitt ut som et spill man kunne finne i en Spillehall, men ble senere portet til plattformer, inkludert MSX, NES, Commodore 64 og ZX Spectrum. "Yie Ar Kung-Fu" (; "Yie Ar" blir uttalt "ee-ar") ble utgitt på Xbox Live Arcade for Xbox 360 den 18. juli, 2007, med oppdatert grafikk og for Nintendo DS i '. En oppfølger, "Yie Ar Kung-Fu II", ble gitt ut ett år senere. Til tross for det faktum at det var en oppfølger, ble denne aldri gitt ut i spillehaller. Gameplay. Ifølge instruksjonsmanualen i ZX Spectrum-versjonen, må Oolong, styrt av spilleren, slåss mot alle motstanderne spillet gir ham (elleve i arcade-versjonen; fem til tretten på andre plattformer) med bare hendene for å vinne tittelen "Grand Master" og bringe ære til farens minne. På hans side har man flere typer spark og slag, som man kan finne ved å kombinere bruk av joysticken med en av knappene. Han er også den beste av alle figurene i spillet når det kommer til hopping. Uansett hvilket triks som blir brukt for å vinne over dem, vil mannlige figurer alltid falle bevisstløs på ryggen med bena spredd, mens kvinnelige figurer vil falle på siden. Når en spiller får et ekstra liv, vil ordet "xiè xiè" (Mandarin kinesisk for "takk") bli hørt. Dette blir av og til tatt for å være "sushi" istedenfor. Figurer i NES- og MSX-versjonene. Etter å ha vunnet mot CHen er det en bonusrunde hvor spilleren skal treffe gjenstander som blir kastet mot ham for å score poeng. Denne versjonen ble genutgitt på Game Boy Color, Sega Saturn og PlayStation. Gjemte figurer (Game Boy Advance-versjonen). Disse to er også tilgjengelige på den spesielle to-spiller-modusen funnet på denne samlingen. Ungersystemet. Ungersystemet (eller Ungertranskripsjonen'") er et romaniseringssystem for mandarin utviklet av tidligere leder for DFG-prosjektet «Wörterbuch des Klassischen Chinesisch», den tyske sinologen Ulrich Unger. Systemet. Ungersystemet baserer seg på den moderne Beijingdialektens fonologi, samtidig som det tildels skjeler til den middelkinesiske fonologi hva gjelder konsonantene. Slik blir dermed de midtkinesiske lydene k-, kʰ-, h- også skjelnet fra ts-, tsʰ-, s- der de i Beijingdialekten blir palatalisert til j, q og x. Dessuten blir stavelser som i middelkinesisk endte i en plosiv markert med -h. Beijingdialektens toner blir gjengitt med opphøyde sifre. markiert. Eksempler. Nedenfor følger et utvalg fra innføringene i Ungers ordbok sammenstilt med pinyinsystemet. Oppstillingen er her gjengitt strengt alfabetisk for oversiktens skyld, noe som innebærer noen mindre avvik fra Ungersystemets rekkefølge. In the Mouth of Madness. "In the Mouth of Madness" er en amerikansk thriller- og skrekkfilm fra 1994 regissert av John Carpenter. Hovedrollen spilles av Sam Neill, mens andre sentrale roller spilles av Julie Carmen, Jürgen Prochnow, Charlton Heston og David Warner. Filmen handler om spesialetterforskeren John Trent (Sam Neill) som blir hyret av en forlegger for å finne den populær skrekkforfatter Sutter Cane (Jürgen Prochnow) som har forsvunnet på mystisk vis. Trent leser Canes siste bokutgivelse for å finne ut mer om ham, men i likhet med en rekke av Canes lesere blir også Trent trukket inn i en verden der grensen mellom fakta og fiksjon er flytende. Dette er den tredje filmen i Carpenters såkalte «Apocalypse Trilogy» som omhandler verdens undergang. Filmene har ikke noe med hverandre å gjøre utenom det temaet, så det er ikke noe rekkefølge i dem. De andre to filmene i trilogien er "Tingen" og "Prince of Darkness". Filmen fikk lunken mottakelse av de amerikanske anmelderne og ble heller ingen publikumssuksess. John Carpenter ble belønnet med kritikerprisen ved den portugisiske filmfestivalen Fantasporto for regien. Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer, men ble utgitt på video i 1995/96. Vini Poncia. Vincent «Vini» Poncia Jr. (født 29. april 1942) er en amerikansk plateprodusent, låtskriver og musiker. Han er mest kjent for sitt samarbeide med Ringo Starr og hard rock-bandet Kiss. Dessuten skrev han disco-hiten «You Make Me Feel Like Dancing» sammen med Leo Sayer. Poncia startet sin karriere som låtskriver på slutten av 1960-tallet, og ble først kjent da han på 1970-tallet produserte album for, og skrev en rekke låter sammen med Ringo Starr. På slutten av 1970-tallet skrev han en rekke discolåter, samt at han samarbeidet med Kiss både som produsent og låtskriver på albumene "Dynasty" og "Unmasked", og som låtskriver på bandets album "Hot in the Shade" fra 1989. I 1979 var han med på å skrive to av Kiss' største hits, «I Was Made for Lovin' You» og «Sure Know Something». Isobutan. Isobutan, "i-butan" eller "metylpropan" er et hydrokarbon, en alkan. Isobutan kan inngå i LPG og anvendes som brensel i sigarettenner sammen med isomeren butan. Isobutan anvendes også som forpakningsgass i mat med E-nummer E 943b. R. E. Ginna kjernekraftverk. Kart som viser plasseringen av kjernekraftverket. (R. E.) Ginna kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved bredden av Ontariosjøen ved byen Ontario i Wayne County, i upstate New York i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1969. Installert maksimal effekt i 2009 er brutto 608 MW, netto effekt 560 MW mens årsproduksjonen i 2007 var på om lag 4,93 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Constellation Energy". Det har en reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2029. Duane Arnold kjernekraftverk. Duane Arnold kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved kysten av Cedar River ved byen Palo i Linn County, 13 km nordvest for Cedar Rapids i delstaten Iowa i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1975. Installert maksimal effekt i 2009 er 581-615 MW mens årsproduksjonen i 2007 var på om lag 4,52 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "FPL Energy". Det har en reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2014. Tettigarctidae. Tettigarctidae er insekter som utgjør en familiegruppe blant plantesugerne. De er beslektet med familien sangsikader (Cicadidae) og blir sammen med disse plassert i gruppen Cicadoidea. Man kjenner bare to nålevende arter av Tettigarctidae, fra Australia, derimot kjenner man flere fossile arter fra så langt tilbake som Trias-tiden. De er trolig en mye eldre gruppe enn den store familien sangsikader, som er ukjente fra fossiler eldre enn tidlig Tertiær. Utseende. Middelsstore, brunlige sikader. De ligner sangsikader (Cicadidae), men skiller seg fra disse ved at hodet er mindre, pronotum større, ved at kroppen er kledt med korte, oppstående hår og ved noen detaljer i vingenes årenett. Hodet er bare omtrent halvparten så bredt som pronotum, som er meget stort og omtrent åttekantet. Det dekker nesten hele ryggsiden av thorax. Vingene er store og gjennomsiktige, brunlige med oppstående hår og tydelig årenett. Beina er forholdsvis spinkle. Bakkroppen er kjegleformet tilspisset. I motsetning til sangsikadene mangler de "ører" ("tympana") på bakkroppen og lydorganet er lite utviklet. Levevis. Tettigarctidae er nattaktive og holder seg skjult om dagen. I motsetning til sangsikadene lager de ikke hørbar sang, men kjønnene kommuniserer ved hjelp av vibrasjoner gjennom underlaget. Disse blir fanget opp med spesielle sanseorganer som sitter mellom klørne på føttene. Nymfene lever av sevje. Systematisk inndeling. Overfamilien Cicadoidea består av bare to grupper (familier), foruten sangsikadene, familien Tettigarctidae, som bare omfatter to australske arter. Det er beskrevet minst 13 slekter med bare fossile arter. Kewaunee kjernekraftverk. Kewaunee kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft ved byen Carlton i Kewaunee County, sørøst for Green Bay i delstaten Wisconsin i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1974. Installert maksimal effekt i 2009 er 556 MW mens årsproduksjonen i 2007 var på om lag 4,63 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Dominion Generation". Det har en reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2013. Fort Calhoun kjernekraftverk. Kart som viser plasseringen av kjernekraftverket. Fort Calhoun kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft mellom byene Fort Calhoun og Blair, i landsbyen Brownville i Washington County, i det østlige Nebraska i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1973. Installert maksimal effekt i 2009 er 476-500 MW, mens årsproduksjonen i 2007 var på om lag 4,17 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies og drives av "Omaha Public Power District". Det har en reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2033. Desmond Child. Desmond Child (født John Charles Barratt 28. oktober 1953 i Gainesville i Florida) er en amerikansk låtskriver, plateprodusent og musiker. Han har skrevet en lang rekke hit-låter i samarbeid med blant andre Kiss, Bon Jovi, Aerosmith, Kelly Clarkson, Ricky Martin, Dream Theater, Cher, Bonnie Tyler og Alice Cooper. Han ble først kjent da Paul Stanley fra Kiss hørte en av Childs sanger. Stanley inviterte Child med på å skrive sanger for Kiss, og sammen med Vini Poncia skrev Stanley og Child Kiss' største hit «I Was Made for Lovin' You» i 1979. Senere skrev han en rekke låter sammen med Stanley. Etter noen år med moderat suksess var bandet Bon Jovi på jakt etter en låtskriver som kunne hjelpe bandet med å skrive hit-låter. Paul Stanley anbefalte Jon Bon Jovi og Richie Sambora å kontakte Desmond Child. Bon Jovi, Sambora og Child skrev flere låter sammen, blant andre listetoppere som «You Give Love a Bad Name», «Livin' on a Prayer», «Bad Medicine» og «Keep the Faith». På slutten av 1980-tallet var han også med på å skrive nærmest samtlige låter på Alice Coopers album "Trash", inkludert hiten «Poison». Selv om Desmond Child har blitt mest kjent som en hard rock-låtskriver, har han hatt suksess også utenfor denne sjangeren, med låter for artister som Ricky Martin, Cher, Kelly Clarkson og Michael Bolton. Men etter over tretti år som låtskriver er han blitt mest kjent for sine melodiøse hard rock-låter. Leggeromanisering. Leggeromanisering er et romaniseringssystem for mandarinkinesisk, utviklet av sinologen og kinamisjonæren James Legge på 1800-tallet. Det ble senere fortrengt av Wade-Giles, som igjen for det meste har måttet vike plassen for pinyin. Leggesystemet er fremdeles av betydning, først og fremst fortdi det er benyttet i Legges fremdelesd utbredte oversettelse av "Yijing". f h hs k kh "k" "kh" l m n ng p ph "r" s sh sz t th w y z "z" з зh з z a â ă e ê i î o u ui û ü âi âo âu eh ei ih ui Å sammenligne ord etter Legges system med de samme ord etter Wade-Giles viser at det ofte er mindre men usystematiske forskjeller, slik at det ikke er lett å sette opp korrelasjonslister for systemene. Forsmark kjernekraftverk. Foto av reaktor 3 på Forsmark. Forsmark kärnkraftverk ligger i Forsmark i Östhammars kommune, nord for Stockholm i Sverige. Det er det nest største kjernekraftverket i Sverige målt etter produksjon, og er lagringssted for sluttavfall fra de tre svenske atomkraftanleggene. Det eies og drives av Vattenfall AB. Verket startet produksjon i 1980, og har tre reaktorer som står for om lag 14,5 % av Sveriges el-forsyning. Det er installert en total effekt på 3 158 MW (netto 3 087 MW). I 2006 leverte verket 22,3 TWh elektrisk kraft. Samme år ble en av reaktorene stengt en stund på grunn av uhell som inntraff 25. juni. Mu'jam al-buldan. Mu'jam al-buldan («Leksikon over land») er en bok av Yaqut al-Hamawi, en muslimsk lærd som er kjent for sine omfattende bøker. Al-Hamawi startet å skrive boken i 1224, og den ble ferdig i 1228, et år før han døde. Boken er en geografibok, men omfatter også historie, etnografi og myter knyttet til de stedene han skrev om. Den inneholder en omfattende, alfavetisk liste over land, byer, fjell, sletter, daler, sjøer, elver m.m. I introduksjonen til boken forteller han også om viktigheten av presis geografisk informasjon. Herskere, skatteinnkrevere og lærere trenger det, men også fysikere trenger kunnskap om geografi og klima, og astrologer trenger kunnskap om hvilke stjernebilder som dominerer de ulike landene. Poeter og filologer trenger kunnskap om korrekte uttale. De fem første kapitlene i boka oppsummerer ideene om at jorda er rund. Al-Hamawi ble mye sitert i senere litteratur, bl.a. Zakariya' al-Qazwini i hans geografiske leksikon Athar al-Bilad, der han ikke engang refererte til Al-Hamawi. Bernard-Henri Lévy. Bernard-Henri Lévy (født 1948 i Algerie) er en fransk filosof og forfatter. Han har skrevet både romaner, essay, drama og filmer og gitt ut over 30 bøker. Biografi. Lévy kommer fra en jødisk overklassefamilie, hans far ble milliardær i trevarebransjen. Bernard-Henri gikk på eliteskolen Lycée Louis-le-Grand og École Normale Supérieure. Han tok doktorgrad i filosofi i 1973. Samme år debuterte han med debattboken "Bang-la-Desh" i 1973. Da hadde han vært korrespondent under borgerkrigen som førte til at staten Bangladesh ble opprettet. Siden har han besøkt Pakistan og fulgt utviklingen der. Han har vært på reisefot i 40 år og både François Mitterand og Jacques Chirac benyttet ham til diplomatiske oppdrag. Village of the Damned (1995). "Village of the Damned" er en amerikansk sciencefictiongrøsser fra 1995 regissert av John Carpenter. Hovedrollene spilles av Christopher Reeve og Kirstie Alley. Filmen er en nyinnspilling av filmen med samme tittel fra 1960. Begge er basert på John Wyndhams roman "The Midwich Cuckoos", fra 1957. Filmen fikk lunken mottakelse av kritikerne og ble også en publikumsmessig fiasko på amerikanske kinoer. Den ble nominert til en Razzie Award i kategorien «verste nyinnspilling». Handling. En mystisk hendelse som rammer den lille byen Midwich. Hele befolkningen havner i bevisstløs tilstand i tre timer og like etter viser det seg at ti av stedets kvinner har blitt gravide. Ni måneder senere føder de ti gravide kvinnene på samme tidspunkt. Barna som kommer til verden virker tilsynelatende normale, men etterhvert viser det seg at de har overnaturlige evner. Foran øynene på det lille samfunnet utvikler barna seg til en farlig kaste. Anmelderne og publikum. Filmen fikk lunken mottakelse av kritikerne og har bare oppnådd 30% på Rotten Tomatoes. Den ble en publikumsmessig fiasko på amerikanske kinoer og innbrakte kun $9,4 millioner (under halvparten av dens produksjonskostnader). Priser og nominasjoner. Den ble nominert til en Razzie Award i kategorien "verste oppfølger eller nyinnspilling". Norge. "Village of the Damned" ble ikke satt opp på norske kinoer. Heysham kjernekraftverk. Heysham kjernkraftverk er et britisk kjernekraftverk som ligger i Heysham i Lancashire, på vestkysten av England. Det eies av British Energy. Verket har fire reaktorer, fordelt på to integrerte anlegg – "Heysham A" og "Heysham B". Anleggets reaktorer ble tatt i bruk 1983, 1984 og 1988. Det er installert en total effekt på 2 610 MW. I 2006 leverte verket 17,23 TWh elektrisk kraft. Lisensene utgår i 2014 og 2023. Hartlepool kjernekraftverk. Hartlepool kjernkraftverk er et britisk kjernekraftverk som ligger i Hartlepool i Durham, ved elva Tees på nordøstkysten av England. Det eies av British Energy. Verket har to reaktorer, som ble tatt i bruk 1989. Det er installert en total effekt på 1 575 MW (netto 1 310 MW). I 2006 leverte verket 4,86 TWh elektrisk kraft. Lisensene utgår i 2014. Torness kjernekraftverk. Torness kjernkraftverk er et britisk kjernekraftverk som ligger sørøst for Dunbar i East Lothian, på sørøstkysten av Skottland. Det eies av British Energy. Verket har to reaktorer, som ble tatt i bruk 1989. Det er installert en total effekt på 1 364 MW. I 2006 leverte verket 7,298 TWh elektrisk kraft. Lisensene går ut i 2028. I'm Broken. «I'm Broken» er en sang av heavy metal-bandet Pantera, fra albumet "Far Beyond Driven", som ble gitt ut i 1994. Det var den første singelen fra dette albumet. «I'm Broken»" nådde #19 på UK Singles Chart, noe som gjorde singelen til bandets høyest rangerte singel noensinne. Sangen inneholder ett av gitaristen Dimebag Darrells mest kjente riff. Kerry King sa, i et japansk TV-program (med gitarist Marty Friedman) at dette riffet var hans favoritt. «"I'm Broken» was a sound check riff – one of them ones where I'd walk in with a hangover from ripping it up night after night with everyone in every town. That's where a lot of the best riffs I ever wrote came from. I just played the first riff I thought of, Vinnie started kickin' in on it, Rex joined in – we didn't write the entire song on the spot, but we kept toying with it and finally worked on it once we got into the studio." Sangen ble sluppet som nedlastbart innhold for musikkvideospillet "Rock Revolution". BC Rail. BC Rail, tidligere British Columbia Railway (1972–84) og Pacific Great Eastern Railway (før 1972) var en jernbane som opererte i den canadiske provinsen British Columbia mellom 1912 og 2004. Med 2,320 linje-kilometer, var det den tredje største jernbanen i Canada. Fra 1918 var den eid av provins-regjeringen inntil det ble solgt til Canadian National Railway i 2004. Salget ble en politisk skandale, med offentlige høringer og rettslige følger; denne skandalen ble kjent som "Railgate". Jernbanen ble overtatt av provinsen in 1918, etter at selskapet hadde møtt økonomiske vansker. De første 30 årene gikk banen fra "ingensteds til ingensteds", uten å passere noen større byer eller forgreninger med andre baner. Det sørlige endepunktet var i Squamish, mens det nordlige lå i Clinton. Mellom 1949 og 1984 ble banen vesentlig utvidet, med en sørlig utvidelse til North Vancouver og en nordlig utvidelse via Prince George til Dease Lake og Fort Nelson. Frem til 2002 opererte selskapet også persontransport. Hinkley Point kjernekraftverk. Hinkley Point kjernkraftverk er et britisk kjernekraftverk som ligger i Bridgewater i Somerset, på sørvestkysten av England. Det eies av British Energy. Det består av to opprinnelige anlegg – det nå nedlagte "Hinkley A" (534 MW), og dagens operative "Hinkley B" (1 310 MW). Verket har to reaktorer, som ble tatt i bruk 1976. Det er installert en total effekt på 1 310 MW. I 2007 leverte verket 5,3 TWh elektrisk kraft. Lisensene utgår i 2016. Marek Rutkiewicz. Marek Rutkiewicz (født 8. mai 1981 i Olsztyn) er en polsk landeveissyklist. Marek Rutkiewicz startet sin karriere i 2001 hos det franske sykkellaget Cofidis. Sin første gode plassering oppnådde han i Polen rundt i 2002, hvor han ble nummer 3 sammenlagt. Også de neste 2 årene kom han blant de 5 beste. I 2003 ble han nummer 2 i GP de Wallonie, før han i 2004 skiftet til det polske laget Action-ATI. I 2005 ble han nummer 5 i Sachsen-Tour og nummer 8 i Polen rundt som i mellomtiden var blitt et ProTour-ritt. Ett år senere forbedret han seg til en fjerdeplass i rittet. I 2009 ble han nummer 6 sammenlagt og vant klatrekonkurransen i Polen rundt. Rutkiewicz er samboer med mountainbikeutøveren Anna Szafraniec. Dungeness kjernekraftverk. Dungeness kjernkraftverk er et britisk kjernekraftverk som ligger i nærheten av Dungeness i Kent, på sørøstkysten av England ved den Engelske kanal. Det eies av British Energy. Det består av to opprinnelige anlegg – det nå nedlagte "Dungeness A" (460 MW), og dagens operative "Dungeness B" (1 230 MW). Verket har to reaktorer, som ble tatt i bruk 1965. Det er installert en total effekt på 1 230 MW. I 2006 leverte verket 5,15 TWh elektrisk kraft. Lisensene utgår i 2035. Prince George (Britisk Columbia). Prince George er en by i Britisk Columbia, Canada. Med en befolking på 70 981 er den den største byen i det nordlige Britisk Columbia. Den ligger ved samløpet mellom elvene Fraser og Nechako. Byen ble grunnlagt i 1807. Driven Downunder Tour '94 – Souvenir Collection. "Driven Downunder Tour '94 – Souvenir Collection" er en samleboks som inneholder 3 CD-er av bandet Pantera, som ble utgitt kun i Australia, i 1994. Albuminformasjon. Samlingen inneholder 3 CD-er, samt en 8-siders farget biografi om bandet, alt i en pappeske. Far Beyond Driven har det forbudte omslaget på, samt et bonusspor. Dette er en veldig sjelden gjenstand, og de fleste boksene er skadet eller ødelagt. Sporliste. CD 1 Far Beyond Driven CD 2 aLIVE and hostile e.p. CD 3 Walk (Japansk utgave) Sizewell kjernekraftverk. Sizewell kjernkraftverk er et britisk kjernekraftverk som ligger i nærheten av Dungeness i Kent, på sørøstkysten av England ved den Engelske kanal. Det eies av British Energy. Det består av to opprinnelige anlegg – det nå nedlagte "Sizewell A" (420 MW, 1961-2003), og dagens operative "Sizewell B" (1 230 MW). Verket har én reaktor, som ble tatt i bruk 1995. Det er installert en total effekt på 1 250 MW. I 2007 leverte verket 9,8 TWh elektrisk kraft. Lisensene utgår i 2035. Hunterston kjernekraftverk. Hunterston kjernkraftverk er et britisk kjernekraftverk som ligger i nærheten av Largs i North Ayrshire, på vestkysten av Skottland ved Irskesjøen. Det eies av British Energy. Det består av to opprinnelige anlegg – det nå nedlagte "Sizewell A" (300 MW, 1964-1990), og dagens operative "Hunterston B" (1 288 MW). Verket har én reaktor, som ble tatt i bruk 1977. Det er installert en total effekt på 1 288 MW. I 2006 leverte verket 4,0 TWh elektrisk kraft. Lisensene utgår i 2017. 1. serierunde i Premier League 2009/10. 1. serierunde i Premier League 2009/10 begynte lørdag 15. august med åpningskampen mellom Chelsea og Hull City 12:45. Klokka 15:00 ble det spilt seks kamper, før Everton og Arsenal avslutta dagen 17:30. Søndag 16. august spilte Manchester United hjemme mot Birmingham City og Tottenham Hotspur mot Liverpool. Anton Fig. Anton Fig (født 8. august 1952 i Cape Town i Sør-Afrika) er en trommeslager mest kjent som studiomusiker og som medlem av The CBS Orchestra, som blant annet er hus-band for The Late Show with David Letterman. Av hans mest kjente arbeider som studiomusiker er som trommeslager for hard rock-bandet Kiss på bandets album "Dynasty" i 1979, og "Unmasked" i 1980. Etter å ha spilt i en rekke rockeband i hjembyen Cape Town, flyttet han til Boston i USA tidlig på 1970-tallet. Etter studietiden på New England Conservatory of Music, hvor han studerte både jazz og klassisk musikk, flyttet han i 1976 til New York City der han etablerte seg som studiomusiker. Han spilte også på Ace Frehley's soloalbum fra 1978. Da Kiss i 1979 trengte en erstatter for Peter Criss fikk Fig jobben, om enn ukreditert da Criss fremdeles var offisielt medlem. Etter at Ace Frehley sluttet i Kiss, fikk han Fig med som fast trommeslager i sitt nye band "Frehley's Comet". Anton Fig var medlem av bandet frem til 1987. Andre artister som har benyttet Fig under innspillinger eller konserter er blant andre Bob Dylan, Warren Zevon, B. B. King, Peter Frampton, Joe Cocker, Gary Moore, Cyndi Lauper og Madonna. I 1986 ble han medlem av The World's Most Dangerous Band, som skiftet navn til The CBS Orchestra i 1993, noe han fremdeles er. ALIVE and hostile e.p.. "aLIVE and hostile e.p." er en live-EP av heavy metal-bandet Pantera, som ble utgitt på Elektra Records den 29. april 1994. Den ble gitt ut som en del av samlesettet Driven Downunder Tour '94 Souvenir Collection, og kun i Australia. Albumet inneholder fem livespor som ble tatt opp i 1991 under Monsters of Rock-festivalen i Moskva, Russland. Albuminformasjon. På konserten hvor sporene ble spilt opptrådte et russisk band kalt E.S.T, The Black Crowes, Pantera, Metallica og DC. Det ble laget en video av konserten, kalt ', som ble utgitt på VHS. Panteras show kan også bli funnet som bonus på deres DVD, "3 Vulgar Videos from Hell". Oldbury kjernekraftverk. Oldbury kjernkraftverk er et britisk kjernekraftverk som ligger i nærheten Oldbury ved elva Severn 30 km nord for Bristol, i South Gloucestershire på sørvestkysten av England. Det eies av British Nuclear Fuels. Verket har to reaktorer, som ble tatt i bruk 1967. Det er installert en total effekt på 460 MW. I 2006 leverte verket elektrisk kraft. Lisensene utgår i 2009. Wylfa kjernekraftverk. Wylfa kjernkraftverk er et britisk kjernekraftverk som ligger ytterst på øya Anglesey helt nordvest i Wales, ved Irskesjøen. Det eies av British Nuclear Fuels og kan dekke 40 % av kraftbehovet i Wales. Verket har to reaktorer, som ble tatt i bruk 1971. Det er installert en total effekt på 1 080 MW. I 2006 leverte verket 5,663 TWh elektrisk kraft. Produksjonen utgår etter eksisterende planer i 2010. Walk (EP). Heavy metal-bandet Pantera fra Texas gav ut flere EPer for sangen «Walk» i 1993. "Walk (EP)". "Walk (EP)" er en EP av heavy metal-bandet Pantera fra Texas. Den ble kun utgitt i Japan, i 1993, på Atco Records. Albuminformasjon. Denne EP-en inneholder 6 sanger. De første 4 er remikser av sanger fra "Vulgar Display of Power"-albumet, mens de siste to er livespor fra "Cowboys from Hell". Noen mener at denne EP-en, sammen med Walk Biomechanical og Walk Cervical, er singler, og ikke EP-er. Dette er egentlig feil, da de teknisk sett er EP-er. Selv om denne EP-en kun ble gitt ut i Japan, ble den også gitt ut som Disk 3 i samleboksen Driven Downunder Tour '94 Souvenir Collection, som ble gitt ut i 1994. "Walk Biomechanical". "Walk Biomechanical" er en EP av heavy metal-bandet Pantera fra Texas. Den ble utgitt i 1993 gjennom Atco Records. Albuminformasjon. Denne EP-en består av 4 sanger fra albumet Vulgar Display of Power, gitt ut i 1992. De første 2 er albumversjoner, mens de neste to har blitt remikset og fått nye navn av Justin K. Broadrick fra Godflesh. "Walk Live Material". "Walk Live Material" er en EP av heavy metal-bandet Pantera fra Texas. Den ble utgitt i 1993 via Atco Records. Den ble kun utgitt på 12" vinyl. Albuminformasjon. Denne EPen består av fire sanger. De første 2 er albumspor fra Vulgar Display of Power, mens de to siste er livespor fra Cowboys from Hell, som ble spilt inn i Moskva i 1991. På baksiden av vinylen står det «Recorded September 28th 1991, live at Moscow Monsters Of Rock in front of a crowd of 500,000. Definitely no overdubs!» "Walk Cervical". "Walk Cervical" er en EP av heavy metal-bandet Pantera fra Texas. Den ble utgitt i 1993 gjennom Atco Records. Albuminformasjon. Denne EPen inneholder 4 sanger fra albumet 'Vulgar Display of Power', gitt ut i 1992. De første 2 er albumversjoner, mens de neste to har blitt remikset og fått nye navn av J. G. Thirlwell fra Foetus. Ascó kjernekraftverk. Ascó kjernkraftverk er et spansk kjernekraftverk som ligger vedelva Ebro nord for Ascó, som ligger ved Tarragona i Cataluña. Det eies av Endesa SA. Verket har to reaktorer, som ble tatt i bruk 1983 og 1985. Det er installert en total effekt på brutto 2 060 MW. I 2006 leverte verket 15,39 TWh elektrisk kraft. Produksjonen utgår etter eksisterende planer i 2024 og 2026. Anlegget hadde et radioaktivt utslipp i november 2007. Almaraz kjernekraftverk. Almaraz kjernkraftverk er et spansk kjernekraftverk som ligger ved byen Cáceres i Extremadura. Det eies av Iberdrola og Endesa SA. Verket har to reaktorer, som ble tatt i bruk 1981 og 1983. Det er installert en total effekt på brutto 1 957 MW. I 2006 leverte verket 19,69 TWh elektrisk kraft. Produksjonen utgår etter eksisterende planer i 2023 og 2024. MS «Sjernarøy» (1959). MS «Sjernarøy» var en lokalrutebåt som tilhørte Den hvite flåte og som trafikerte Stavangerskes ruter i Ryfylkefjordene i årene 1959-1992. Den var søsterskip til MS «Rennesøy». Bygging og overtakelse». Skipets skrog og overbygg ble bygget ved Brødrene Lothe AS Flytedokken i Haugesund som byggenummer 7 og sjøsetting og dåp var 30. august 1958 med fru Valde som gudmor. Skipet ble deretter slept til Stavangerskes eget verksted Klasaskjæret i Stavanger for innredning, montering av motor og annen utrustning. Den 20. april 1959 ble «Sjernarøy» overlevert som bilførende lokalrutebåt av sjøbusstype til Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. I likhet med flere andre nyere skip i Den hvite fåte, hadde «Sjernarøy» bakk og lasterom med lossebom forut, to lyse salonger over hverandre i overbygg midtskips, og bildekk akter med plass til ni personbiler. I fart. Den første tiden etter overtakelsen ble «Sjernarøy» benyttet som avløser i ulike ruter, mens Stavangerskes øvrige lokalrutebåter var inne til vårpuss. Den 1. juni 1959 ble skipet satt inn Stavangerskes lokalrute på Sjernarøyane: fra Stavanger til Sør-Hidle, Talgje, Reilstad, Judaberg, Helgøysund, Eik, Sjernarøy, Hinderåvåg og Muslandsvåg, med retur til Stavanger neste dag. Dette var skipets faste rute i en årrekke, men i noen år byttet den rute med MS «Skudenes» og gikk til Kvitsøy og Skudeneshavn om sommeren. Grunnen til dette var at «Sjernarøy» kunne frakte flere biler. I oktober 1975 ble «Sjernarøy» satt inn i ruten Stavanger-Kvitsøy; fra 1979 en alternerende rute Stavanger-Kvitsøy og Mekjarvik-Kvitsøy. Da Kvitsøy-ruten ble endret til fergesamband Mekjarvik-Kvitsøy i juli 1982 og overtatt av Stavangerskes nyinkjøpte bilferge MF «Vollsøy», «Sjernarøy» ble satt inn i Stavangerskes lokalruter på Lysefjorden og Fisterøyene, hvor den alternerte med søsterskipet «Hidle». Den 1. januar 1990 ble driften overtatt av Rogaland Trafikkselskap AS, Stavanger, men «Sjernarøy» fortsatte i de samme rutene. I desember 1991 ble skipet solgt til Rogalandturist, v. Endre Endresen, Sandeid inkludert 12 måneders timecarter tilbake til Rogaland Trafikkselskap AS og fortsatte i de samme rutene. Cofrentes kjernekraftverk. Cofrentes kjernkraftverk er et spansk kjernekraftverk som ligger ved byen Cofrentes i provinsen Valencia. Det eies av Iberdrola SA. Verket har én reaktor, som ble tatt i bruk 1985. Det er installert en total effekt på brutto 1 092 MW (netto 994 MW). I 2006 leverte verket 8,87 TWh elektrisk kraft. Produksjonen utgår etter eksisterende planer i 2034. Vandellòs kjernekraftverk. Vandellòs kjernkraftverk er et spansk kjernekraftverk som ligger ved byen Tarragona i provinsen Catalonia. Det eies av Endesa SA. Verket har én reaktor, som ble tatt i bruk 1972. Det er installert en total effekt på brutto 1 087 MW (netto 994 MW). I 2006 leverte verket 7,02 TWh elektrisk kraft. Produksjonen utgår etter eksisterende planer i 2027. Trillo kjernekraftverk. Vandellòs kjernkraftverk er et spansk kjernekraftverk som ligger ved byen Trillo i provinsen Guadalajara. Det eies av Endesa SA. Verket har én reaktor, som ble tatt i bruk 1988. Det er installert en total effekt på brutto 1066 MW. I 2006 leverte verket 7,69 TWh elektrisk kraft. Produksjonen utgår etter eksisterende planer i 2028. Byggingen av en andre reaktor ble innstilt i 1983. The Miracles. The Miracles (i perioden 1965 til 1972 kjent under navnet Smokey Robinson & the Miracles) er ei rhythm-and-blues-gruppe fra Detroit i Michigan i USA. Gruppa var den første store suksessen til Motown Records, og den var på 1960-tallet blant selskapets viktigste artister. Gruppas hovedsanger i den første tida (og en av grunnleggerne), Smokey Robinson, er blant tidenes fremste låtskrivere og plateprodusenter. I løpet av de første nitten åra hadde The Miracles mer enn femti sanger på hitlistene i USA – i sjangrer som doo-wop, soul, disco og rhythm and blues (R&B). 26 sanger kom på Topp 10 innen R&B, herav fire førsteplasser. 16 sanger kom blant topp 20 på Billboards generelle Hot 100-liste, herav to på førsteplass: «The Tears of a Clown» (1970) og «Love Machine» (1975). I 2004 plasserte bladet Rolling Stone "Smokey Robinson & the Miracles" som nummer 32 på ei liste over tidenes største artister. Det sies at gruppa på verdensbasis skal ha solgt over 40 millioner plater. Første år. The Miracles' historie starter med at to skolegutter fra Detroit, William «Smokey» Robinson og Ronald White, som hadde sunget sammen sia femte klasse, danna doo-wop-gruppa "The Five Chimes" i 1955. Gruppa bestod i tillegg av Pete Moore (en annen barndomsvenn av Robinson), Clarence Dawson og James Grice. De to siste slutta etter kort tid og blei erstatta av fetterne Emerson og Bobby Rogers. Samtidig skifta gruppa navn til "The Matadors". Emerson Rogers blei innkalt til militærtjeneste i 1956, og søstera hans, Claudette Rogers, overtok da plassen. (Hun giftet seg for øvrig med Smokey Robinson i november 1959.) I 1958 fikk gruppa med seg gitaristen Marv Tarplin, som tidligere hadde spilt med "The Primettes" (seinere kjent som The Supremes). I 1958 prøvespilte de for manageren til soulsangeren Jackie Wilson. De fikk nei, fordi de likna for mye på vokalgruppa The Platters. På veg ut traff de en av Wilsons låtskrivere, Berry Gordy, som likte gruppas stil og etterhvert blei manager for den. Gordy og Billy Davis hadde skrevet sangen «Got a Job», og Matadors spilte den inn og fikk avtale med End Records. På denne tida skifta de også navn til "The Miracles". Gordy og Robinson skreiv så «Bad Girl», utgitt på Chess Records, og denne kom inn på Billboard Hot 100, med en 93. plass. Andre sanger på denne tida var «Way Over There», «I Need A Change», «I Cry», «Whatever Makes You Happy», «Would I Love You», «Mama Done Told Me», «Happy Landing» og «You Can Depend On Me». Gruppa var lite fornøyd med inntektene av platesalget, og Robinson foreslo at Gordy skulle starte sitt eget plateselskap. Dette gjorde han, og i 1959 blei The Miracles blant de første som tegna kontrakt med Tamla Records (seinere Motown). I 1961 blei Robinson ansatt som visepresident («avdelingsdirektør») i selskapet. Suksess hos Motown (1960–67). Med sin fjerde plate på Tamla, «Shop Around» (b-side «Who's Lovin' You») i 1960, fikk The Miracles igjen en hit. Det blei Motowns første millionselger, og deres første topplassering på R&B-lista i USA. Suksessen gjorde at gruppa som den første fra Motown fikk opptre på det populære TV-programmet "American Bandstand". Flere slagere fulgte: «You Really Got a Hold on Me» (1962), «What's So Good About Goodbye» (1962), «I'll Try Something New» (1962), «Mickey's Monkey» (1963), «I Gotta Dance to Keep from Crying» (1963), «I Like It Like That» (1964), «That's What Love Is Made of» (1964), «Going to a Go-Go» (1965), «My Girl Has Gone» (1965), «The Tracks of My Tears» (1965) og «Ooo Baby Baby» (1965), som ble en slags signatursang for gruppa. Få om noen kunne oppvise ei slik rekke med hitlåter, og The Miracles var rimeligvis Motowns viktigste og mest populære artister. De var toppnavn på selskapets artistturnéer, "The Motortown Revue". De var også velkjent for sine sceneopptredener, som gav dem tilnavnet «The Showstoppers». Suksessen var inspirerende og førte til gjennombrudd for mange andre av Motowns artister. Det var også et betydelig antall andre utøvere som blei påvirka av The Miracles. The Beatles lagde en coverversjon av «You Really Got a Hold on Me» på sitt andre album "With The Beatles". John Lennon omtalte Smokey Robinson som en av sine favorittkomponister og «I've Been Good To You» som en favorittsang. «Ask Me Why» av Lennon er tydelig påvirka av Miracles-hiten «What's So Good About Goodbye». George Harrison var også Robinson-fan, noe som framgår av sangen «Pure Smokey». The Rolling Stones spilte inn «Going to a Go-Go». The Hollies lagde en versjon av «Mickey's Monkey», The Zombies av «You've Really Got a Hold on Me», og The Who av «I Gotta Dance to Keep from Crying». Også innen andre musikksjangrer blei det hyppig laga coverversjoner av The Miracles. Parallelt med egen karriere skreiv og produserte Robinson (til dels assistert av andre gruppemedlemmer) for andre Motown-artister, som The Supremes og The Temptations. Sanger skrevet for andre er blant annet «The Way You Do The Things You Do», «My Girl», «Since I Lost My Baby» og «Get Ready» for Temptations; «My Guy», «The One Who Really Loves You» og «Two Lovers» for Mary Wells; «I'll Be Doggone» og «Ain't That Peculiar» for Marvin Gaye; «Don't Mess With Bill» for The Marvelettes; «First I Look at the Purse» for The Contours; og «When I'm Gone» for Brenda Holloway. Smokey Robinson & the Miracles (1965–71). Turnélivet var slitsomt og vanskelig å kombinere med familie. I 1964 valgte Claudette Robinson (etter flere aborter) å trekke seg tilbake og bare delta på plateinnspillinger. Samme år medvirka de øvrige medlemmene i konsertfilmen "The T.A.M.I. Show" sammen med The Supremes, Marvin Gaye, The Beach Boys, Lesley Gore, Chuck Berry, The Rolling Stones og James Brown & the Famous Flames. The Miracles opptrådte også i ei rekke av de mest populære TV-showene i USA og Storbritannia, der de også sang for dronning Elisabeth 2. I 1965 valgte Berry Gordy å vektlegge Robinsons stilling som førstesanger og låtskriver. Gruppa endra navn til "Smokey Robinson & the Miracles", men dette vistes ikke på singel-etiketter før i 1967 med «The Love I Saw in You Was Just a Mirage». Gruppa leverte stadig slagere, men ikke i samme tempo som før: «(Come 'Round Here) I'm the One You Need» (1966), «I Second That Emotion» (1967), «More Love» (1967), «If You Can Want» (1968), «Special Occasion» (1968), «Here I Go Again» og «Baby, Baby Don't Cry» (1969). Som Motowns viktigste artister var de imidlertid nå forbigått av Diana Ross & the Supremes. Smokey Robinson planla nå å forlate gruppa til fordel for en solokarriere, som ville være lettere å kombinere med familieliv og jobben i plateselskapet. Imidlertid ombestemte han seg da «The Tears of a Clown» i 1970 blei tidenes Miracles-hit, den første som gikk heilt til topps på listene. Samme år blei gruppa presentert i et eget TV-program, "The Smokey Robinson Show", med The Temptations, The Supremes og Stevie Wonder som gjesteartister. Robinson slutter, inn kommer Billy Griffin. I 1971 hadde Miracles hiten «I Don't Blame You At All». Etter dette gjorde Robinson alvor av å forlate gruppa, men først gjennomførte de en seks måneder lang avskjedsturne. Samtidig kom albumet "Flying High Together" (1972) med blant annet sangen «We've Come Too Far To End It Now». Robinson hadde sin siste konsert med gruppa i Washington, D.C. 16. juli 1972. Her deltok også Claudette Rogers Robinson på scenen for første gang på åtte år. Til sist i konserten, som også finnes på plate ("Smokey Robinson & The Miracles: 1957–1972"), introduserte Robinson gruppas nye førstesanger, Billy Griffin. Med Smokey gikk også kona Claudette ut av gruppa. Det samme gjorde gitarist Marv Taplin (som fortsatte å spille med Robinson som soloartist). Donald Griffin, Billys bror, overtok som gitarist. Også med ny besetning hadde The Miracles en del store hitlåter, som «Do It Baby», «Love Machine» (gruppas mestselgende noensinne) og «Don't Cha Love It». Etter dette blei det imidlertid mindre oppmerksomhet rundt dem. I 1977 gikk de over til Columbia Records, uten at dette skiftet førte til særlig suksess. Fra 1980-tallet fram til i dag. I 1978 trakk Billy Griffin og Pete Moore seg ut av gruppa. Griffin hadde en kort suksess som soloartist, blant annet med «Hold Me Tighter in the Rain» i 1982. Ronnie White og Bobby Rogers rekrutterte Dave Finley som nytt medlem. I 1983 var gruppa stort sett gjenforent i forbindelse med et TV-program i samband med Motowns 25-års-jubileum. Etter dette var det i praksis slutt for The Miracles. Ti år etter, i 1993, beslutta Ronnie White og Bobby Rogers å gjenopplive gruppa. De fikk med seg Dave Finley og nykommeren Sidney Justin. Med denne besetninga turnerte de noen år. White døde i 1995, og de tre andre fortsatte som trio. I 2001 blei Tee Turner, som hadde spilt bassgitar for gruppa, med som fjerde vokalist, og The Miracles består i 2009 av Bobby Rogers, Dave Finley, Tee Turner og Mark Scott. Claudette Robinson deltar ved spesielle anledinger. Sidney Justin turnerer med ei avleggergruppe. I 2007 var det ei gjenforening av de av de originale Miracles som fortsatt lever, i anledning gruppas 50-års-jubileum. Hedersbevisninger. I 1987 blei Smokey Robinson innvalgt i Rockens æresgalleri som soloartist. Det vakte oppsikt at det ikke var gruppa som fikk denne hedersbevisninga, men dette blei retta opp i 2012, da The Miracles (med besetning Warren Moore, Claudette Rogers Robinson, Bobby Rogers, Marvin Tarplin og Ronald White) blei innvalgt sammen med flere andre grupper som tidligere hadde vært ansett som backingmusikere. Gruppe fikk i 1997 pionerprisen fra "Rhythm and Blues Foundation", og i 2001 blei den innvalgt i Vokalgruppenes æresgalleri. Våren 2009 fikk gruppa ei stjerne på Hollywood Walk of Fame. Ved denne anledninga reagerte mange på at Billy Griffin ikke var blant de omtalte medlemmene, enda han var til stede ved avdukinga. Fire Miracles-sanger er innvalgt i Grammy-prisens æresgalleri over viktige plateinnspillinger: «The Tracks of My Tears», «Shop Around», «The Tears of a Clown» og «You've Really Got a Hold on Me». Tre sanger er på bladet Rolling Stones liste over tidenes 500 største sanger: «The Tracks of My Tears», «Ooo Baby Baby» og «Shop Around», og albumet "Going To a Go-Go" fra 1965 er på bladets liste over tidenes 500 største album. «Going to a Go-Go», «The Tracks of My Tears» og «You've Really Got a Hold on Me» er på Rockens æresgalleris liste over 500 sanger som forma rocken. «The Tracks of My Tears» er nummer 127 på ei liste Recording Industry Association of America (RIAA) har lagd over «århundrets sanger», og i 2007 blei samme sang registrert i Kongressbibliotekets nasjonale samling av lydopptak av kulturell, historisk og estetisk betydning. Da det britiske musikktidsskriftet "Mojo" bad 20 kjente låtskrivere og produsenter (blant annet Hal David, Paul McCartney, Brian Wilson og Jerry Leiber) velge ut tidenes ti beste sanger, blei denne en av dem. Da Billboard i 2008 feira Hot 100-listas 50-års-jubileum, blei The Miracles plassert som nummer 71 blant tidenes 100 største artister. Rolling Stone har plassert dem på 32. plass på ei tilsvarende liste. I 2006 døpte hjembyen Detroit ei gate om til "Miracles Boulevard". Coverversjoner. The Miracles er den av Motowns grupper som har fått flest av sine sanger innspilt av andre artister. Dette skyldes blant annet det at de i så stor grad skreiv materialet sitt sjøl. Kilder og referanser. Denne artikkelen er i stor grad basert på på engelsk Wikipedia (per 12. august 2009). Santa María de Garoña kjernekraftverk. Santa María de Garoña kjernkraftverk er et spansk kjernekraftverk som ligger ved byen Burgos i provinsen Burgos, region Castilla y León. Det eies av Iberdrola og Endesa SA. Verket har én reaktor, som ble tatt i bruk 1971. Det er installert en total effekt på brutto 466 MW. I 2006 leverte verket 3,67 TWh elektrisk kraft. Produksjonen utgår etter eksisterende planer i 2013. José Cabrera kjernekraftverk. José Cabrera de Garoña kjernkraftverk, eller "Central Nuclear de Zorita", er et spansk kjernekraftverk som ligger ved byen Almonacid de Zorita 70 km øst for Madrid, i provinsen Guadalajara, region Castilla-La Mancha. Det eies av Unión Fenosa SA. Verket har én reaktor, som ble tatt i bruk 1969 og som nå utfases. Det er installert en total effekt på brutto 150 MW. I 2006 leverte verket 0,39 TWh elektrisk kraft. Anlegget er stengt siden våren 2006. Lemoniz kjernekraftverk. Lemoniz kjernkraftverk er et spansk kjernekraftverk som ligger i Lemóniz i provinsen Bizkaia i den autonome regionen Baskerland, og som aldri er blitt tatt i bruk. Anlegget har to utbygde reaktorer, som kunne hatt en total effekt på 1 800 MW ved operativ bruk. Den politiske avgjørelsen om å skrinlegge igangsettelsen av anlegget ble fattet i 1983, etter at de spanske sosialdemokratene vant valget året før og dermed inntok regjeringskontorene. Avgjørelsen kom som følge av en omfattende politisk kampanje mot kjernekraft i Baskerland. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Stavsprang damer. Øvelsen Stavsprang damer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 16. og 18. august på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 4,45 m (A-krav) og 4,30 m (B-krav). Finalen ble vunnet av Jelena Isinbajeva, som satte ny verdensrekord med 5,05 meter. Under finalen, forsvant en av stavene som brasilianske Fabiana Murer skulle bruke, og medførte at hun brukte 10–15 minutter på å finne den. Forsinkelsen og det at hun måtte bruke en annen stav førte til et dårlig resultat. Murer klaget på organiseringen og sa at hun aldri ville vende tilbake til Kina. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. Følgende nye verdens- og olympiske rekorder ble satt under konkurransen. Kvalifisering. Direkte kvalifiseringdkrav for finalen var 4,60 m (K) eller blant de 12 beste utøverne (k). VR - Verdensrekord / =SB - Tangering sesongbeste / PR - Personalig rekord / SB - Sesongbeste Finale. Finalen ble avholdt den 19. august. VR - Verdensrekord / =SB – Tangering sesong beste / PR – Personlig rekord / SB – Sesong beste Inger Lise (Album 2001). "Inger Lise" er det tolvte studioalbumet fra den norske popsangeren Inger Lise Rypdal. Utgitt 2001 på plateselskapet Master Music. Albumet må ikke forveksles med hennes debutalbum fra 1970, som også het "Inger Lise". Temelín kjernekraftverk. Temelín kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Temelín i Sydbøhmen region i Tsjekkia. Det ble bygget i perioden fra 1981 til 2002. Anlegget eies av selskapet ČEZ. Installert maksimal effekt i to reaktorer er om lag 1 805 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 11,38 TWh elektrisk kraft. Anlegget har vært omstridt p.g.a angivelige sikkerhetsutfordringer. Romanse (album). "Romanse" er det ellevte studioalbumet fra den norske popsangeren Inger Lise Rypdal. Hun laget albumet sammen med gitaristen Lakki Patey. Utgitt 1988 på plateselskapet Agentus. Dukovany kjernekraftverk. Dukovany kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i Dukovany i Vysočina region i Tsjekkia. Det ble bygget i perioden fra 1970 til 1985. Anlegget eies av selskapet ČEZ. Installert maksimal effekt i fire reaktorer er om lag 1 776 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 13,39 TWh elektrisk kraft. Kjøletårnene er hver 125 meter høye. Ansikter (Album). "Ansikter" er det 13. studioalbumet fra den norske popsangeren Inger Lise Rypdal. Utgitt 2007 på plateselskapet Kirkelig Kulturverksted. Koeberg kjernekraftverk. Koeberg kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft like ved Cape Town i Western Cape i Sør-Afrika. Det ble bygget i perioden fra 1976 til 1984. Anlegget eies av selskapet Eskom. Dette er det eneste kjernekraftverket i Afrika. Installert maksimal effekt i to reaktorer er om lag 1 840 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 13,67 TWh elektrisk kraft. Inger Lise (Album 1970). "Inger Lise" er det første studioalbumet fra den norske popsangeren Inger Lise Rypdal. Utgitt høsten 1970 på plateselskapet RCA. 360-avtale. 360°-avtale er en avtale en artist gjør med en profesjonell motpart hvor avtaleverket skal omfatte alle inntektskilder hans karriere generer. Med en 360°-avtale tenker man seg altså artisten i sentrum, og en avtale som omfatter alle aktiviteter rundt han/henne (metaforen er altså en sirkel, dvs. 360 grader). Khangajfjellene. Panorama av Terkhiin Tsagaan Nuur i Khangaifjellene Khangajfjellene (mongolsk: Хангайн нуруу) er en fjellkjede i det sentrale Mongolia, beliggende omtrent 400 kilometer vest for hovedstaden Ulan Bator. Khengaifjellenes høyeste topp er "Otgon Tenger Uul", som på det høyeste reiser seg 4031 meter over havet. I vest grenser Khangajfjellene til Altajfjellene. Sjung bort bekymren. "Sjung bort bekymren" er det første svenske studioalbumet fra de norske popsangerne Inger Lise Rypdal og Stein Ingebrigtsen. Utgitt i Sverige 1972 på plateselskapet RCA. Det ble også utgitt en norsk versjon av albumet med tittelen "Hello-A" som inneholdt flere av de samme sangene pluss noen andre. Bohunice kjernekraftverk. Bohunice kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft like ved Jaslovské Bohunice i distriktet Trnava i det vestlige Slovakia. Det ble bygget i perioden fra 1958 til 1972. Det eies av Slovenské Elektrárne. Installert maksimal effekt i to reaktorer er om lag 880 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 7,78 TWh elektrisk kraft. I tillegg til de to operative reaktorene, er ialt tre reaktorer (1 024 MW) stengt ned. Partnerkraftverkene til dette anlegget er det tyske Grohnde kjernekraftverk og det russiske Kola kjernekraftverk. Mochovce kjernekraftverk. Mochovce kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft like mellom byene Nitra og Levice i regionen Nitra i det sørvestlige Slovakia. Det ble bygget i perioden fra 1983 til 1998. Det eies av Slovenské Elektrárne. Installert maksimal effekt i to reaktorer er om lag 880 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 5,85 TWh elektrisk kraft. I tillegg til de to operative reaktorene, er to reaktorer med like stor effekt under bygging. Jag kommer tillbaka. "Jag kommer tillbaka" er det andre svenske studioalbumet fra den norske popsangeren Inger Lise Rypdal. Utgitt 1975 i Sverige på plateselskapet RCA. Inger Lise Rypdal (Album 1979). "Inger Lise Rypdal" er det tredje svenske studioalbumet fra den norske popsangeren Inger Lise Rypdal. Utgitt 1979 i Sverige på plateselskapet RCA. Afro (hår). a> i New York i 2005. a> (født 1934) med sin hvite afro-frisyre Afro, afrohår eller afrofrisyre er en hårfrisyre der håret står ut fra hodet som en ball eller andre utstående formasjoner. Blant mange personer av svart afrikansk opprinnelse er afro en naturlig form for håret når det tillates å vokse langt. En slik afro omtales da gjerne som «naturlig afrohår». Også personer av annen etnisk opprinnelse som har krøllet hår, kan la håret vokse til det som kan kalles en afro. Personer med tette krøller kan strekke krøllene med en hårbørste eller kam. En kam tilpasset stell av tykt krøllet hår, og spesielt hår av personer av svart afrikansk opprinnelse, blir kalt "afro pick" på engelsk. En afro pick er en tilpasning av et tradisjonelt afrikansk redskap for stell av hår, og er egentlig en smal kam med lange, tykke tenner. Khentijfjellene. Khentijfjellene (mongolsk: Хэнтий нуруу) er en fjellkjede i Töv- og Khentij-provinsene i det nordlige Mongolia. Khentijfjellene utgjør (sammen med Bajkalsjøen) vannskillet mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Videre omfatter kjeden blant annet fjellet "Burkhan Khaldun", som regnes som hellig av mongolene, ettersom det knyttes til Djengis Khans opphav. Khentijfjellenes høyeste topp er Asralt Khairkhan Uul med sine 2800 meter over havet. I mitt liv – Inger Lises 40 beste. "I mitt liv – Inger Lises 40 beste" er et 2CD samlealbum fra den norske popsangeren Inger Lise Rypdal, utgitt 2005 på plateselskapet Voices Of Wonder. Albumet dekker perioden 1968-1989 og lå 7 uker på VG-lista i 2005 med 9. plass som beste plassering. Leibstadt kjernekraftverk. Leibstadt kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i tettstedet Leibstadt ved elvene Rhinen og Aare, i kantonen Aargau ikke langt fra grensa til Tyskland i det nordlige Sveits. Dette er Sveits' største atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet. Anlegget eies av energiselskapet Kernkraftwerk Leibstadt AG. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1972 til 1984. Installert maksimal effekt er 1 220 MW, og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 9,37 TWh elektrisk kraft. Anlegget har én reaktor. Gösgen kjernekraftverk. Gösgen kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i tettstedet Däniken ved elven Aare, i kantonen Solothurn i det nordlige Sveits. Dette er Sveits' nest største atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet. Anlegget eies av energiselskapet Kernkraftwerk Gösgen-Däniken AG. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1973 til 1979. Installert maksimal effekt er 1 020 MW (netto 970 MW), og årsproduksjonen i 2006 var på om lag 7,96 TWh elektrisk kraft. Anlegget har én reaktor. Beznau kjernekraftverk. Beznau kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i tettstedet Döttingen ved elven Aare, i kantonen Aargau i det nordlige Sveits. Dette er Sveits' tredje største atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet. Anlegget eies av energiselskapet Nordostschweizerische Kraftwerke AG. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1965 til 1969. Installert maksimal effekt er 730 MW, og årsproduksjonen i 2008 var på om lag 6,03 TWh elektrisk kraft. Anlegget har to reaktorer. Mühleberg kjernekraftverk. Mühleberg kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i tettstedet Mühleberg ved elven Aare, i kantonen Bern i det vestlige Sveits. Dette er Sveits' minste atomkraftverk målt etter produksjonskapasitet. Anlegget eies av energiselskapet BKW FMB Energie AG. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1965 til 1969. Installert maksimal effekt er 372 MW, og årsproduksjonen i 2008 var på om lag 2,97 TWh elektrisk kraft. Anlegget har en reaktor. Lisensen utløper i 2012. Tōkai kjernekraftverk. Tōkai kjernekraftverk (japansk: 東海発電所, "Tōkai hatsudensho") er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i prefekturet Ibaraki på nordøstkysten av øya Honshu i det østlige Japan. Det ble bygget et anlegg i 1961 og satt igang i 1965 som landets første atomkraftverk med 166 MW ytelse. Reaktoren ble stengt i 1998, men en ny reaktor er installert i 1978 og anlegget er fortsatt i drift. Installert maksimal effekt er 1 266 MW, og produksjonen var 8,19 TWh i 2006. Under jordskjelvet i 2011. Ved jordskjelvet i Japan i mars 2011 var Tōkai det tredje kjernekraftverket i landet som fikk problemer med kjølesystemet til en reaktor. Søndag 13. mars meldte japanske myndigheter at én av tre generatorer til kjølesystemet var i drift igjen. Afro. Afro (fra latin, "afer") er knyttet til Afrika, afrikanere, eller det som er afrikansk. Afro- bindes oftest til et annet ord som gir mening. Monju kjernekraftverk. Monju kjernekraftverk er et midlertidig stengt kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft i Japan. Det ble bygget i årene 1983–1995. Installert maksimal effekt er 320 MW, men produksjonen er innstilt. Anlegget ble åpnet igjen den 6. mai 2010. Borssele kjernekraftverk. Borssele kjernekraftverk er et kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft i byen Borssele ved kysten i det sørvestlige Nederland. Det ble bygget i årene 1969–1973. Installert maksimal effekt er 515 MW (netto 485 MW), og produksjonen var 3,27 TWh i 2006. Uran til anlegget importeres fra Kasakhstan. Anlegget er Nederlands eneste atomkraftverk for elektisitetsproduksjon. Levetid har blitt utvidet til 2033, 20 år etter den planlagte nedleggelsen av anlegget som opprinnelig var satt til 2013. Restmaterialene sendes til Cogema anlegg for gjenvinning av brukt spaltbart fisjonsmateriale i La Hague, Manche, Basse-Normandie, Frankrike. En del av avtalen rundt dette er at det radioaktive avfallet (restmaterialer som ikke kan brukes videre) blir sendt tilbake til Nederland, for lagring i "COVRA". The Central Organization for Radioactive Waste (COVRA), også i Borssele, er det nasjonale overflatelageret for alt radioaktivt avfall. Avfallet lagres i et overflateanlegg som egner seg for de neste 100 år. Laguna Verde kjernekraftverk. Laguna Verde kjernekraftverk er et kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft utenfor byen Veracruz ved kysten av Mexicogulfen i det østlige Mexico. Det ble bygget i årene 1972–1990. Installert maksimal effekt er 1 364 MW, og produksjonen var 10,4 TWh i 2006. Anlegget har to reaktorer. Det eies av Comisión Federal de Electricidad (CFE). Krško kjernekraftverk. Krško kjernekraftverk er et kjernekraftverk, og produserer elektrisk kraft utenfor byen Krško i det sørøstlige Slovenia. Det ble bygget i årene 1975–1983. Installert maksimal effekt er 770 MW, og produksjonen var 5,29 TWh i 2006. Anlegget har én reaktor. Det eies av Nuklearna Elektrarna Krško. Inger Lise – Innspillinger fra årene 1968 til 1973. "Inger Lise – Innspillinger fra årene 1968 til 1973" er et samlealbum med den norske popsangeren Inger Lise Rypdal, utgitt 1975 på plateselskapet RCA. Semjon Budjonnyj. Semjon Mikhailovitsj Budjonnyj (russisk: Семён Михайлович Будённый, født, død 26. oktober 1973) var en sovjetisk militær leder og en alliert av Josef Stalin. Tidlig liv. Budjonnyj ble født inn i en fattig småbondefamilie i området til Terek-kosakkene i det sørlige Russland. I motsetning til hva mange tror var ikke Budjonnyj selv kosakk, til tross for at han vokste opp i et kosakkområde, ettersom familien hans faktisk kom fra Voronezj-provinsen. Han arbeidet innen jordbruk til 1903, da han ble innkalt til Det russiske keiserrikets arme, hvor han havnet i kavaleriet og tjenestegjorde i den russisk-japanske krig i 1905. Under første verdenskrig var han offiser på vestfronten til 1916, da han ble overført til Kaukasus-fronten. Han ble kjent for sitt militære mot og fikk Sankt Georgsordenen fire ganger. Da den russiske revolusjon kastet tsarregimet i 1917, var han radikalisert i likhet med mange soldater og ble et ledende medlem av soldatrådene (sovjeter) i Kaukasusområdet. Under den russiske borgerkrigen. Den russiske borgerkrigen brøt ut i 1918, og Budjonnyj organiserte en rød kavaleri-styrke i Don-regionen, som etterhvert ble til Første kavaleriarme. Denne armeen spilte en viktig rolle i bolsjevikenes seier i borgerkrigen da den drev den hvite general Anton Denikin tilbake fra Moskva. Budjonnyj sluttet seg til kommunistpartiet i 1919, og fikk nære forbindelser til Josef Stalin og Kliment Vorosjilov. I 1920 tok Budjonnyjs kavaleriarme del i invasjonen av Polen i Den polsk-sovjetiske krig, hvor den til å begynne med var seierrik. De polske styrkene ble presset ut av Ukraina, og Budjonnyjs arme brøt senere gjennom de sørlige polske frontlinjene. Senere led imidlertid bolsjevikene store tap i slaget ved Warszawa, hovedsakelig fordi Budjonnyjs arme hadde kjørt seg fast ved Lvov. Etter at hans arme ble beseiret i slaget ved Komarow (et av historiens største kavalerislag) ble Budjonnyj sendt sørover for å kjempe mot de hvite i Ukraina og på Krim. Tross tapet i Polen var han en av Sovjet-Russlands militære helter ved slutten av borgerkrigen. Budjonnyj ble ansett som en modig og fargerik kavalerioffiser, men visste lite om moderne krigføring, spesielt vedrørende virkningen av stridsvogner. Det er et mål på hans militære ekspertise at under Mikhail Tukhatsjevskijs utrenskning-rettssak skrek han at Tukhatsjevskijs forsøk på å opprette armerte formasjoner var å regne som «ødeleggelse», hvortil den fortapte Tukhatsjevskij svarte «Det føles som om jeg drømmer». Han ble oppnevnt til kavaleriinspektør i den Røde arme og andre lignende æresstillinger. Senere militær karriere. I 1935 var Budjonnyj en av de fem første som ble utnevnt til Marskalk av Sovjetunionen. Tre av disse fem ble senere herettet i utrenskningene på slutten av 1930-tallet, og bare Budjonnyj og Vorosjilov var igjen. I 1937 fikk Budjonnyj kommandoen over Moskva militærdistrikt, og i Vinterkrigen ledet han en arme, med katastrofale resultater. Likevel ble han i 1940 utnevnt til vise-folkekommissær for forsvar, en stilling han var ganske uegnet til. Under utrenskningene i Den røde arme i 1937 sa kavalerikommandør Gorodnikov til Budjonnyj, «Semjon, se hva som skjer! De tar alle samme, den ene etter den andre.» Budjonnyj svarte «Ikke vær bekymret, de vil ikke røre oss. De tar bare de smarte.» I juli-september 1941 var Budjonnyj øverstkommanderende (russisk: главком – "glavkom") for de sovjetiske styrkene på den sørlige og sørvestlige fronten, og sto mot Tysklands invasjon i Ukraina. Denne invasjonen begynte som en del av tyskernes Operasjon Barbarossa, som ble satt igang 22. juni. Budjonnyjs styrker ble til slutt omringet i slaget ved Uman og slaget ved Kiev. Katastrofene som fulgte omringingen, kostet Sovjetunionen 1,5 millioner menn som ble drept eller tatt til fange, og var slik regnet en av militærhistoriens største seire. I september avsatte Stalin Budjonnyj og erstattet ham med Semjon Timosjenko. Budjonnyj fikk befalet over den sovjetiske reservefronten (september-oktober 1941), ble øverstkommanderende for troppene i Nord-Kaukasus (april-mai 1942), ble kommandant over Nord-Kaukasusfronten (mai-august 1942) og fikk kommandoen over det avleggse sovjetiske kavaleriet (fra 1943). Selv om han var ansvarlig (til tross for at han handlet på ordre fra Stalin) for noen av Sovjetunionens mest katastrofale tap i andre verdenskrig, sto han fortsatt under Stalins beskyttelse og fikk ingen straff. Etter krigen ble han tillatt å pensjonere seg som Helt av Sovjetunionen. Han døde i 1973. Han etterlot seg memoarer i fem bind, hvor han beskrev de stormfulle årene under borgerkrigen, så vel som dagliglivet i første kavaleriarme. Budjonnyj ble minnet i mange populære russiske militære sanger, inkludert "Det røde kavaleriets sang" («Konarmiejskaja») og "Budjonnyjmarsjen". Semjon Budjonnyj skapte også en ny hesterase som fremdeles ales i større russiske stutterier: Budjonnyjhesten som er kjent for sin høye ytelse innen sport og utholdenhet. Budenovka-luen, en del av sovjetiske militære uniformer, er oppkalt etter Semjon Budjonnyj. Før og nå – 15 store suksesser fra 1973 til 1979. "Før og nå – 15 store suksesser fra 1973 til 1979" er et samlealbum med den norske popsangeren Inger Lise Rypdal, utgitt 1979 på plateselskapet Talent. Fort St. Vrain kraftverk. Fort St. Vrain kraftverk er et tidligere kjernekraftverk som nå er ombygd som gasskraftverk og produserer elektrisk kraft ved byen Platteville i Weld County, i nordøstre del av delstaten Colorado i USA. Kjernekraftverkets ene reaktor ble godkjent for igangsetting i 1977, og opphørte driften i 1989. Installert maksimal effekt med dagens gassturbiner er 720 MW. Kraftverket fikk første gassturbin i 1996, og to nye i 2001. Det eies av Xcel Energy Forbidden Planet. "Forbidden Planet" er en amerikansk mystery- og sciencefictionfilm fra 1956 regissert av Fred M. Wilcox. Hovedrollene spilles av Walter Pidgeon, Anne Francis og Leslie Nielsen. "Forbidden Planet" blir ansett som en av de mest betydningfulle sciencefictionfilmene som er produsert. Handling. Kaptein Adamsn (Leslie Nielsen) kommer med romskip til planeten Altar 4, hvor dr. Morbins og hans datter Alta bor. Morbins advarer Adams om at det finnes uovervinnelige destruktive krefter på planeten og prøver å overtale dem til å forlate den straks. Dr. Morbins og datteren ankom planeten for flere år siden og oppdaget raskt at den en gang i tiden hadde vært bebodd av en meget avansert sivilisasjon. Hvorfor denne sivilisasjonen gikk under fremstår fremdeles som en gåte for mannskapet og dr. Morbins. 830 S. – Bak Sølvmikrofonen med Inger Lise og Stein. "830 S. - Bak Sølvmikrofonen med Inger Lise og Stein" er et samlealbum med de norske popsangerne Inger Lise Rypdal og Stein Ingebrigtsen, utgitt i 1974 på plateselskapet Talent. Treff-serien. Treff-serien er en plateserie med Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen, samt diverse gjester. Platene inneholdt coverversjoner av aktuelle hits. Det ble utgitt 21 plater fra 1971-1978. Tove Linnea Brandvik. Tove Linnea Brandvik (født 15. november 1968 i Levanger som Tove Linnea Bach) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Hun var 2003–2007 ordfører i Lindås kommune i Hordaland, kommunens yngste gjennom tidene og første kvinne i dette vervet. Ved Stortingsvalget 2009 var hun Arbeiderpartiets sjettekandidat fra Hordaland, og hun er nå fastmøtende vararepresentant, mens Anne-Grete Strøm-Erichsen sitter i regjering. Brandvik er også medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. Brandvik er diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI og har yrkesbakgrunn som senterleder ved kjøpesenteret "Lindås Senter". I perioden 2005–2009 var Brandvik første vara til Stortinget, og møtte i perioden som historiens første rullestolbruker i Norges nasjonalforsamling. Tor Bremer. Tor Bremer (født 1955) er bonde og politiker i Luster i Sogn og Fjordane kommune. Han var vareordfører i fylkeskommunen fra 2003-2007 for Arbeiderpartiet. Ved stortingsvalget 2009 ble han valgt inn på Stortinget. Her er han medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og valgkomiteen. Tor Bremer er fra Luster og har i en årrekke vært leder for Sogn og Fjordane Arbeiderparti. Anette Stegegjerdet. Anette Stegegjerdet (født 1986) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Hun er medlem av kommunestyret og formannskapet i Luster i Sogn og Fjordane siden 2007. Ved Stortingsvalget 2009 er hun fjerdekandidaten for Arbeiderpartiet i Sogn og Fjordane. Annette Stegegjerdet er utdannet jurist, og jobber i Sogn og Fjordane Politidistrikt. Hun er initiativtaker og leder for arbeidet med å gjøre Luster til fairtrade-kommune, noe kommunen oppnådde i juni 2009. Brigt Samdal. Brigt Samdal (født 14. mai 1970) er en norsk politiker fra Arbeiderpartiet. Han var medlem av bystyret i Flora i Sogn og Fjordane 2003-2007. Ved Stortingsvalget 2009 var han femtekandidaten for Arbeiderpartiet i Sogn og Fjordane. Han er vararepresentant nummer 3 for Sogn og Fjordane i perioden 2009 - 2013 og har vært kalt inn på Stortinget 5 dager per januar 2012. Samdal er kommunikasjonssjef og bonde av yrke, og driver et mindre foretak. Else-May Botten. Else-May Botten (født 16. august 1973 i Halsa) er en norsk politiker (Ap). Hun ble valgt inn på Stortinget fra Møre og Romsdal ved stortingsvalget 2009 og er medlem av næringskomiteen. Hun var vararepresentant 2005–2009. Botten har bakgrunn som sekretær i LO i fylket siden 1995. Hun var medlem av fylkestinget i Møre og Romsdal 2003–2007. Else-May Botten er oppvokst i Valsøyfjorden på Nordmøre, og bosatt i Molde i Romsdal. Hun er datter av musikeren Kolbjørn Botten. Eva Vinje Aurdal. Eva Vinje Aurdal (født 6. desember 1957 i Stordal kommune) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Hun er medlem av formannskapet i Ålesund kommune i Møre og Romsdal, og fylkestingsrepresentant. Ved Stortingsvalget 2009 var hun Arbeiderpartiets fjerdekandidat for Møre og Romsdal. Arbeiderpartiet fikk bare inn tre representanter fra Møre og Romsdal ved dette valget. I 2011 var hun Ålesund Arbeiderpartis ordførerkandidat ved kommunevalget. Fra 2012 er hun styremedlem i Helse Midt-Norge. Aurdal er utdannet lærer, og mor til journalisten Martine Aurdal. Mark Lester. Mark Lester fotografert i 1977 Mark Lester (født 11. juli 1958 i Oxford som "Mark A. Letzer") er en engelsk tidligere barneskuespiller, kjent for en rekke roller i britiske og europeiske filmer fra 1960- og 1970-tallet. Han fikk sitt stor gjennombrudd i 1968 med hovedrollen i filmmusikalen "Oliver!". Lester ble kjent med Michael Jackson i 1981 og var gudfar for alle Jacksons tre adoptivbarn. I august 2009 opplyste han at han var biologisk far til Jacksons adoptivdatter Paris. Han har fire barn fra sitt eget ekteskap. Assassin's Creed II. "Assassin's Creed II" er et tredjepersonsskytespill/action-eventyrspill, utviklet av Ubisoft Montreal og utgitt av Ubisoft. Spillet er oppfølgeren til "Assassin's Creed". Spillet ble utgitt i Nord-Amerika 17. november 2009 og i PAL-regionene 19. november 2009. Spillet er tilgjengelig på Microsoft Windows, PlayStation 3 og Xbox 360. Gameplay. "Assassin's Creed II" er i en åpen verden med ikke linær historie, som gir spilleren lov til å utforske byen etter eget ønske. En artikkel utgitt i Game Informer avslører at "Assassin's Creed II" gir spilleren muligheten til å svømme og bruke kanalene i Venezia som gjemmesteder, og gir også spilleren muligheten til å dra byvaktene ned i vannet som en type mord. På E3 2009, ble det også bekreftet av designer, Patrice Desilets, at Ezio (som karakteren heter) vil kunne "ro små båter". Den historiske figuren, Leonardo da Vinci er gjenskapt i spillet, som vil kunne skaffe spilleren våpen og innretninger. Et sted i spillet, har spilleren adgang til Leonardo's flymaskin, som han i spillet, faktisk bygde. "ScrewAttack" avslører at det vil bli flere typer våpen i spillet, blant annet, hellebarder, økser, spyd, sverd, dolker og mange flere. Spilleren kan avvæpne motstanderen og bruke deres våpen mot dem. Spillet skal ha et mye mer intelligent kampsystem; spilleren må bruke forskjellige taktikker på forskjellige motstandere og, som demonstrert i E3 2009 demoen, kan man nå myrde to personer på en gang, i og med at Ezio har to skjulte våpen. Spilleren kan også kaste røykbomber for å raskt kunne rømme fra mange fiender om gangen. Helse-systemet har blitt modifisert slik at "memory sync"-linjen som ble brukt i det første spillet kun lades opp til en viss grad. Flere alvorlige skader må man dra til en av legene i byen for å få full energi igjen. I tillegg til å bruke vann som gjemmested, har spilleren et mye bredere utvalg av gjemmesteder og kan nå skjule seg i enhver form for folkemengde, i motsetning til "Assassin's Creed" hvor man kun hadde muligheten til å gjemme seg blant en gruppe munker kledd i hvitt. I likhet med 2006-spillet, har spillet et "beryktelses"-system, og spilleren vil bli mer beryktet etterhvert som Ezio fullfører flere oppdrag. Ezio kan redusere sitt dårlige rykte ved å bestikke eller myrde vitner, eller fjerne ettersøktsplakater av ham. Spillet skifter også mellom dag og natt, i motsetning til det første spillet hvor det kun er dag. Spillet har også et slags økonomisystem hvor man kan leie inn personer som kan gjøre Ezio flere tjenester. Ezio kan stjele fra hvem som helst, og på samme måte kan hvem som helst stjele fra Ezio. Spilleren kan også bruke penger på å kjøpe forskjellige redskaper og oppfinnelser laget av Leonardo da Vinci. Traileren av spillet, som debuterte på E3 2009, viste mange nye ting, blant annet en forbedret parkour-mekanikk. I traileren avsløres det også at Ezio har et slags krutt-basert skytevåpen festet til håndleddet. Det ble også bekreftet at Desmond selv vil "gjøre mer enn å bare gå" i dette spillet. En annen ny ting, som ble vist i gameplay-videoen, er at ingen skjulestedet er helt trygge, i og med at vakter kan granske dem. I retur, kan Ezio myrde vaktene før de får øye på ham, og deretter plassere liket i skjulestedet. Handling. Spilleren vil påta seg rollen som en ung adelsmann, kalt Ezio Auditore da Firenze, som betyr "Den flyvende, Tilhører av Firenze", som blir snikmorder. Ezios far (Giovani Auditore Da Firenze), og to brødre har blitt henrettet. Etter farens siste råd tar Ezio å henter familiens snikmorder redskaper og rømmer fra byen med sin mor og søster, til sin onkel Mario på landet. I starten er essensen i historien å ta hevn, men etter hver person han dreper blir han dratt inn i en konspirasjon mellom Snikmorderne og Tempelridderne, der han finner ut at sin Onkel og Far var snikmordere. Ezio har to "hidden blades", og under et av bladene er det montert en "hidden gun", som skyter en rund kule med snikmordernes emblem. På det andre er det montert en giftampulle, slik at man kan forgifte og drepe offeret usett. Året er 1486 i Italia under den italienske renessansen, to hundre og nittifem år etter det første spillet. I likhet med "Assassin's Creed", inneholder spillet flere karakterer basert på historiske figurer som Leonardo da Vinci, Niccolò Machiavelli, Caterina Sforza, og Lorenzo de' Medici. I motsetning til Altaïr, som har amputert en finger for å bruke hans "hidden blade", har ikke Ezio fjernet noen fingre. Ezio har også flere tekniske fordeler takket være Leonardo da Vinci, som hjelper Ezio gjennom spillet. Nevnte steder som skal være inkludert i spillet er Venezia, Firenze, Toscana og Roma. Noen viktige monumenter er Markuskirken, Canal Grande og Rialtobroen. Utvikling. Ubisoft's Yves Guillemot bekreftet offisielt at "Assassin's Creed II" var under utvikling 26. november 2008. En video ble gitt ut av Ubisoft 6. april 2009 som viste en skalle, noen "hidden blade"-tegninger og Leonardo's flymaskin på en skriftrull. 16. april 2009, utga Game Informer detaljer om spillet, blant annet et bilde av Ezio, en ny trailer, og spillet ble offisielt kunngjort av Ubisoft. I et intervju i mai, 2009, fortalte Sebastien Puel at teamet som arbeidet med "Assassin's Creed II" hadde økt til 450 medlemmer, tre ganger mer siden det første spillet. 1. juni 2009, ga Ubisoft ut en ny 4-minutters lang "Assassin's Creed II" trailer på E3. 2. juni 2009, viste Ubisoft en live gameplay demo som varte 6 minutter. GameTrailers ga ut en walkthrough fra E3 2009. I et intervju med GameTrailers Ubisoft Montreal designer Patrice Desilets fortalte at Desmond kom til å gjøre mer enn å gå rundt å finne spor. Andre utgaver. Flere forskjellige utgaver av "Assassin's Creed II" vil bli gitt ut. "Black Limited Edition" inneholder en Ezio-figur med en oppgradert svart kappe, 3 bonus-oppdrag og en "conspiracy book" som gir detaljer om handlingen. "White Limited Edition" har 1 bonus-oppdrag og en Ezio-figur i sin vanlige hvite kappe. "Master Assassin's Edition" blir gitt ut i Nord-amerika, som inneholder en Ezio-figur i hvit kappe, to in-game kart, en kunstbok og en dvd som inneholder spillets soundtrack, "behind the scenes" og mer. Jonas Bergström. Jonas Claes Bergström (født 23. januar 1979 i Danderyd nord for Stockholm) er en svensk advokatfullmektig. Bergström var forlovet med svenske prinsesse Madeleine fra den 11. august 2009 til den 24. april 2010, da det ble kjent at de brøt forlovelsen. Bergström vokste opp hos sine foreldre Claes och Elisabeth Bergström, sammen med sine to eldre brødre, Peder og Ted. Etter videregående skole (svenske gymnasium) i Danderyd tok Jonas Bergström juridisk embetseksamen ved universitetet i Stockholm. Siden 2006 har Bergström arbeidet som advokatfullmektig ved det prestisjefylte advokatkontoret Vinge i Stockholm. Bergström har tidligere jobbet ved et advokatkontor i New York, og i et aksjemeglerhus i Stockholm. Bergström har drevet med forskjellige type idretter, blant annet fotball på elitenivå. Jakt og kunst er andre interesser han har. Jonas Bergströms far, Claes Bergström, driver eget firma innen byggeledelse og eiendomsutvikling. Hans mor, Elisabeth Bergström, har tidligere jobbet med administrative spørsmål innen Danderyds kommunale voksenutdanning. Tommy Mars. Thomas Mariano (født 26. oktober 1951 i Connecticut, USA) kjent som Tommy Mars er en amerikansk musiker. Mars begynte i ung alder å spille piano og synge, og tok pianotimer fra åtte-års alderen. Etter en prøvespilling fikk han jobben som keyboardist i bandet til Frank Zappa (etter George Duke), hvor han satte et tydelig preg på musikken i den tiden han var der, fra 1977–1988. Først var han kun med som turnemusiker, men var senere med på albuminnspilinger. Etter Frank Zappa har han deltatt på noen av albumene til Steve Vai og Stuart Hamm. På midten av 1990-tallet startet han "The Band From Utopia", et Frank Zappa hyllestband, som senere har blitt til The Mar Vista Philharmonic. På 2000-tallet har han vært med på flere prosjekter sammen med den norske jazzmusikeren Jon Larsen. Jimmy Carl Black. Jimmy Carl Black (født 1. februar 1938 i El Paso i Texas, død 1. november 2008) var en amerikansk trommeslager og vokalist, best kjent for å ha spilt med Frank Zappa i bandet The Mothers Of Invention. Black var av indiansk avstamming, og moren hans hadde flyttet fra Cheyennereservatet i Oklahoma da hun ble enke mens hun gikk gravid med Jimmy Carl. Han begynte tidlig å spille trompet, men skiftet til trommer på slutten av 1950-tallet for å kunne spille rock'n'roll. På begynnelsen av 1960-tallet hadde han bandet The Soul Giants, hvor Frank Zappa kom inn som gitarist. Ifølge Jimmy Carl Black (på hans selvbiografiske plate, "The Jimmy Carl Black Story") hadde Zappa i løpet av 14 dager overtatt som leder i bandet, og de skiftet navn til "The Mothers", senere endret til "The Mothers Of Invention". Jimmy Carl Black spilte trommer i The Mothers Of Invention helt til Frank Zappa ca. 1970 oppløste bandet, og gikk solo. Jimmy Carl Black medvirket på ca. 17 av Zappas plater, samt noen av filmene – som "200 Motels". Hans spillestil i den komplekse Zappa-musikken er relativ enkel, og han er spesielt kjent for sitt vokale mantra «Hi boys and girls, I am Jimmy Carl Black, and I am the Indian of the group». Jimmy Carl Black deltok fra 2006-2008 i Jon Larsens Strange News From Mars band, og besøkte Norge flere ganger i den forbindelse. Han er med på tre plater med dette bandet. Aller siste opptak med Jimmy Carl Black var for "The Jimmy Carl Black Story", i april 2008, hvor den gamle indianeren rapper via telefon fra sykesenga i Tyskland. Den Gyldne Banan. Den Gyldne Banan er et norsk kunstbokforlag som ble opprettet i 2008. Det eies av Hot Club Records. Machaerotidae. Machaerotidae er en gruppe av insekter som danner en familie-gruppe, blant plantesugerne i gruppen skumsikader (Cercopoidea). De finnes bare i tropene i den gamle verden og utmerker seg særlig med at nymfene lever i rør av kalk og proteiner som er snodd rundt greiner av vertsplantene. Utseende. Middelsstore, tettbygde, hvelvede sikader. Underfamilien Enderleiniinae ligner på medlemmene i familien Cercopidae, men er noe høyere hvelvet, mens Machaerotinae ofte har tornlignende utvekster på scutellum og ligner sterkt på hornsikader (Membracidae). Kroppen er glatt uten påfallende hår men med tydelig punktering. På farge er de grønne, brunlige eller mørke, noen arter er påfallende tofargede med lysgrønt hode og pronotum og mørkbrun bakkropp og vinger. Hodet er stort, bredt og avrundet, fasettøynene er store og stikker ikke ut fra hodets omriss, antennene ganske små og korte. Forvingene er membranøse med en tynnere ytterkant, gjennomsiktige med et markert årenett, som oftest fargede. De holdes taklagt over kroppen. Beina er korte og kraftige, bakbeina utviklet for hopping. Levevis. Nymfene lever av sevje som de suger fra ulike busker og løvtrær. Nymfen holder til inne i et karakteristisk rør som den har skilt ut, som er mer eller mindre snodd rundt en kvist av næringsplanten. Man har regnet med at dette harde røret besto av minst 75 % kalk, men nyere undersøkelser tyder på at mesteparten av innholdet er organiske stoffer som blir harde i kontakt med luften. Røret er fylt av et klart sekret men dette er ikke pisket til skum som hos andre skumsikader. Sekretet blir utsondret i sammenheng med nymfens hudskifter. Machaerotidae er stort sett ikke regnet som betydelige skadedyr men noen arter kan spre virus til busker og trær. Dette har vært et problem ved dyrking av kryddernellik på Sumatra. Utbredelse. Denne familien har sitt tyngdepunkt i Australia og Indonesia, men den finnes også på Filippinene, i Kina, Japan, India og i Afrika. Systematisk inndeling / utvalgte slekter. Tradisjonelt bestod overfamilien Cercopoidea av bare én familie (Cercopidae). Men denne er blitt splittet til flere grupper (familier) og består idag, foruten de «store skumsikadene» (Aphrophoridae), av «små skumsikader» (Cercopidae), Machaerotidae og Clastopteridae. Machaerotidae blir delt inn i ca. 30 slekter. Pedofili. Pedofili er en parafili der personen er seksuelt tiltrukket primært eller utelukkende til prepubertale eller peripubertale barn. Pedofili er klassifisert som en psykisk lidelse av standard diagnosehåndbøker som DSM IV og ICD-10. En person med denne tiltrekningen kalles pedofil. I motsetning til den generelt aksepterte medisinske definisjonen, brukes begrepet "pedofil" også feilaktig hverdagslig om voksne som er seksuelt tiltrukket til barn eller tenåringer under den lokale seksuelle lavalderen, og om personer som har forgrepet seg seksuelt på et barn. Definisjoner. Ordet kommet fra det greske "paidophilia" (παιδοφιλία): "pais" (παις, "barn") og "philia" (φιλία, "kjærlighet, vennskap"). Begrepet "paidophilia" var først brukt av greske poeter enten istedenfor eller som et alternativ til "paiderastia" (pederasti). Begrepet "paedophilia erotica" ble lansert i 1886 av Richard von Krafft-Ebing, en psykiater fra Wien, i boka Fordi denne definisjonen inkluderer mange tenåringer og prepubertale, spesifiserer enkelte eksperter at interessen må være til barn som er minst fem år yngre enn personen fordi de mener tiltrekning til mindreårige er mer vanlig blant unge mennesker. Denne tre-type-modellen sammen med de grunnleggende mentale og behavioristiske ulikhetene mellom de tre typene ble empirisk bevist, mellom andre, av Kinsey; Howells 1981; Abel, Mittleman & Becker 1985; Knight "et al." 1985; Brongersma 1990; McConaghy 1993; Ward "et al." 1995; Hoffmann 1996; Seikowski 1999. Begrepet "pedofil" er ofte feilaktig brukt til å beskrive alle som har begått seksuelle overgrep mot barn, selv de som ikke oppfyller de kliniske diagnosestandardene. Denne bruken er sett på som problematisk, Likevel har noen, slik som Howard E. Barbaree, anbefalt bruk av handlinger som det eneste kriteriet for diagnose av pedofili for å forenkle taksonomien. Seksuell omgang med barn er ulovlig i de fleste land, uavhengig om misbrukeren er pedofil eller en situasjonsbetinget overgriper. Noen, som for eksempel Dr. Fred S. Berlin, fremholder at seksuell tiltrekning til barn er en seksuell legning i seg selv. Berlin sier «jeg mener det kan være både en psykisk lidelse og en legning» Dan Markussen, talsmann for Den danske pædofiliforening, argumenterer med at «seksuell legning er definert som en livslang tiltrekning, noe pedofili klart er.» Diagnose. "International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems" (F65.4) definierer pedofili som «en seksuell preferanse for barn, gutter eller jenter eller begge, vanligvis i prepubertal eller tidlig pubertal alder». Disse kriteriene krever ingen faktisk seksuell aktivitet med et barn. Diagnosen kan derfor utstedes basert kun på tilstedeværelse av "fantasier" eller "seksuelle lyster", hvis personen oppfyller de andre kriteriene. «For individer i sen tenårsalder med pedofili, er ingen bestemt alder spesifisert, og klinisk bedømmelse må gjøres.» (side 527 i DSM). Omfang. Omfanget pedofili opptrer i er ikke kjent med sikkerhet. Noen studier har konkludert med at minst en fjerdedel av alle voksne menn kan ha enkelte opplevelser av seksuell tenning i forbindelse med barn. Pedofili og personer som har begått seksuelle overgrep mot barn. En som begår seksuelle overgrep mot barn er ofte feilaktig antatt å være pedofil, og beskrives slik. Atferden kan imidlertid ha andre motivasjoner (slik som stress, ekteskapsproblemer, eller utilgjengeligheten av en voksen partner), slik en voldtekt mot en voksen kan ha ikke-seksuelle årsaker. Seksuelt misbruk av barn er derfor ikke en pålitelig indikator på om overgrepspersonen er pedofil. Som observert av Abel, Mittleman og Becker (1985) og Ward "et al." (1995), er det oftest store ulikheter mellom de to typene overgrepspersoners karakteristika. Situasjonsbetingede overgrepspersoner forgriper seg typisk når de er under stress, begynner å forgripe seg senere, har færre, ofte familiære ofre, og har generell preferanse for voksne partnere. Pedofile overgrepspersoner begynner ofte å forgripe seg i en tidlig alder, har ofte større antall ofre som er ekstrafamiliære, er ofte motivert av sin egen psyke til å forgripe seg, og har kognitive forvrengninger og oppfatninger som understøtter en overgrepslivsstil. Forsøk har vært gjort på å bruke "profilering" til å identifisere pedofile, men disse metodene har vært kraftig kritisert for å gjøre konklusjoner som ikke er støttet av bevis Behandling. En mengde behandlingsteknikker for pedofili har vært foreslått og utviklet. Mange anser pedofili som svært motstandsdyktig mot psykologisk inngripen, og har avvist flesteparten av de «reparative strategiene» som ineffektive. Andre, som Fred Berlin, tror pedofili kan behandles med suksess dersom det medisinske fagmiljøet ville gitt mer oppmerksomhet til området. Den rapporterte suksessraten til moderne "reparative" behandlinger av pedofile er svært lav. Medisinske terapier. Anti-androgeniske medisiner som Depo-provera kan brukes for å minske testosteronnivåer, og er ofte brukt i sammenheng med de ikke-medisinske tilnærmingene beskrivet over (dette er ofte beskrevet som «kjemisk kastrering») Gonadotropin-utløsende hormon-analoger, som varer lenger og har færre bieffekter, kan også effektivt redusere libido og kan tas i bruk Medisinsk behandling kan derimot ikke endre noens tiltrekningsmønster, men kun redusere selve seksualdriften. Andre behandlingsprogrammer fremkaller en assosiasjon mellom ulovlig atferd og smerte gjennom bruk av kontroversiell aversjonsterapi, der den pedofile gis elektriske støt når han fantaserer. En undersøkelse utført av Council on Scientific Affairs fant at suksessraten til aversjonsterapi var sammenlignbar med den til homofil reparativ terapi; med andre ord ekstremt lav. Denne metoden brukes sjeldent på pedofile som ikke har forgrepet seg. Dømte overgrepspersoner, inkludert mange pedofile, har blitt behandlet av en psykokirurgisk prosedyre kjent som lobotomi. Psykokirurgi har vært kontroversiell lenge, spesielt den historiske bruk av kirurgiske inngrep på homofile gitt at homofili ikke lenger er definert som en psykisk lidelse i psykiatrien. Lobotomi er generelt ikke lenger praktisert og er forbudt i mange land. Klaus M. Beier ved Institutt for sexologi og seksualmedisin ved Charité, et stort universitetssykehus i Berlin, rapporterte suksess i en tidlig studie med bruk av rollespill-terapi og medisin. Ifølge forskerne, var pedofile bedre i stand til å kontrollere sine lyster når de forstod barnets situasjon. Pro-pedofil aktivisme. Bevegelsen for pro-pedofil aktivisme er en sosial bevegelse som omfatter en mengde oppfatninger, men som typisk jobber for en eller flere av de følgende: sosial aksept for voksnes romantiske eller seksuelle tiltrekning til barn, sosial aksept for voksnes seksuelle aktivitet med barn, og endringer i lovverk og definisjoner, slik som å endre den seksuelle lavalder eller klassifisering av psykisk lidelse. Blant organisasjoner for pedofiliaktivisme er Boy Love Association (NAMBLA) et av de mere kjente, der man ønsker å legalisere seksuelle forhold mellom menn og gutter. Saltendialekt. Saltendialekt, også kalt "saltenmål" eller "saltværing", er den tradisjonelle dialekten i regionen Salten i Nordland fylke. Det mest karakteristiske trekket ved dialekten er den store delen apokoperte former. Innenfor Salten skiller tradisjonelt Bodø og i noen grad Fauske seg ut med utprega bymål. Fra de siste tiårene av 1900-tallet har bymålet bodøværing og sentrumsmålet i Fauske påvirket dialekten i resten av Salten stadig mer. Konsonanter. Dialekten har tjukk l av historisk "l", men med en del unntak lengst nord i Salten. Historisk "rð" blir uttalt som "r". Konsonantsambandene nd og ld er assimilerte til nn og ll, og alle disse får palatalisert uttale i trykksterk posisjon. Vokaler. Det er utstrakt apokope i dialekten. Historisk "a"-ending i infinitiv og i ubunden form entall av svake hokjønnsord har falt bort ("å fe’sk", "å gjæ’r", "ei vi’s", "ei ve’kk"). Historisk "i"/"u"-ending, inkludert før historisk "-t" og "-r", har også falt bort i de fleste tilfeller ("ikkj’" (‘ikkje’), "enn o’ks", "på ta’k" (‘på taket’), "ma’ng søu’" (‘mange sauer’), "ma’ng bø’tt" (‘mange bøtter’)). Bortfallet er ikke bestemt av likevektsregelen slik en ser det i østnorsk, men finner sted både etter historisk korte og historisk lange stavelser. Prosodi. I typisk saltværing skiller en mellom tonem 1 og tonem 2 av flerstavingsord på liknende vis som i de fleste andre norske dialektene. Det samme skillet finner en i einstavingsord — der tonem 2 blir brukt i ord med apokope. Vi får dermed minimale par som "tak" (‘tak’) / "ta’k" ("taket") og "søu" (‘sau’) / "søu’" (‘sauer’). I og i nærheten av Bodø er det noe ustøhet i tonelagene, og en del mennesker ser ut til å mangle skillet mellom tonem 1 og tonem 2. Dativ. Det fins dokumentert enkelte dativformer i eldre saltendialekt. Slik finner en for eksempel den gamle dativformen "Loffota" i eldre mål noen steder. I vår tid er dativen likevel helt borte i saltværing annet enn som relikt i visse uttrykk og i enkelte tilfeller som stivnede dativformer i stedsnavn. Områdenamnet "Salten" er et annet eksempel på en slik stivnet dativform. Bodø. Bymålet i Bodø skiller seg ut fra vanlig saltendialekt på flere vis. Det mest hørbare skillet er nok at bodødialekten har vesentlig mindre apokope. Elles kan nevnes bruken av formene "æ"/"mæ" (for "é"/"mé"), "me" (for "mæ", ‘med’), "nu" (for "no"), "ikke" eller "ikkje" (for "ikkj(e)"), "de" (for "da, ‘det’) og "hær å dær" (for "hér å dar"). Herstad (Nøtterøy). Herstad er en grunnkrets og et tettbebygd område sentralt i Nøtterøy kommune, ca. tre kilometer sør for Tønsberg sentrum. Grunnkretsen Herstad har 1126 innbyggere (2010). Navnet skrives i Rødeboken "i Hægrastodom"; og 1575 "Herrestadt", ca. 1655 "Heyerstad", "Heigerstad", 1708 "Heirestad", senere "Hærstad" eller "Herstad". Den opprinnelige skriftform må ha vært "Hegrastadir", men betydningen av første ledd er ikke sikkert fastslått; det gjettes på fuglenavnet "hegre", brukt som mannsnavn eller tilnavn. Herstad var sannsynligvis en egen gård i middelalderen, men var senere underbruk under Nøtterøy prestegård. Herstad skole er en barneskole beliggende på Herstad. KNM «Thor Heyerdahl». KNM «Thor Heyerdahl» er en norsk fregatt av Fridtjof Nansen-klassen. Den ble overlevert til Forsvaret fra det spanske verftet Navantia i januar 2011. KNM Thor Heyerdahl er det siste fartøyet i rekken av fem nye fregatter som ble levert til Sjøforsvaret i perioden 2006-2010. KNM Thor Heyerdahl fått navnet etter en av verdens mest kjente etnografer. Forsvaret skal i perioden 2006-2010 overta fem fregatter i denne klassen, samt seks NH90-helikoptre til bruk på fregattene. Totalprisen for de fem fregattene er 21 milliarder kroner, det største prosjektet i forsvaret noensinne. I Was Made for Lovin' You. I Was Made for Lovin' You er en sang fra det amerikanske hardrock-bandet Kiss. Sangen er opprinnelig et spor fra musikkalbumet "Dynasty" fra 1979. Den ble utgitt som albumets første single i mai samme år. Den ble den andre singlen som solgte til gullplate, med over en million solgte eksemplarer. Den oppnådde gullplate i USA 16. august 1979, og i Canada 1. august samme år. Sangen inneholder klare elementer av disco, spesielt i rytmen. Selv om Peter Criss er med på musikkvideoen og albumomslaget, spilte han ikke på sangen. Som de fleste av sporene på albumet, var det Anton Fig som spilte trommer. Ontario Northland Railway. thumb Ontario Northland Railway er en jernbane i Ontario, Canada, som eies og drives av det provins-eide selskapet Northland Transportation Commission. Selskapet har en hovedlinje som er en nord–sørgående, fra Moosonee ved James Bay til North Bay. I tillegg har den to hovedforgreninger, en østlig linje fra Swastika til Rouyn-Noranda i Quebécto, og en vestlig linje fra Calstock til Cochrane. De 40 østligste kilometerne av banen er i Québec, og drives av datterselskapet Nipissing Central Railway. Banen har forbindelse til Canadian National Railways spor både i Calstock, North Bay og Rouyn-Noranda. Banen ble etablert i 1902 for å utvikle områdene rundt Lake Timiskaming og Lake Nipissing under navnet Temiskaming and Northern Ontario Railway. Banen nådde James Bay i 1932; under byggingen ble det funnet store forekomster av gull, sølv, kobber og nikkel, som ble utnyttet og fraktet med banen. I tillegg ble banen brukt til transport av tømmer. Banen har i dag både person- og godstransport. Wafer. Wafer er tynn skive halvledermateriale som vanligvis er laget av silisium. Disse brukes innenfor elektronikkindustrien til å lage integrerte kretser og solceller. Materialer. For det aller meste bruker man silisium, men andre stoffer kan også brukes som germanium eller galliumarsenid. Silisium er det mest anvendte halvledermaterialet fordi det er lettere å få tak i, og meget rimeligere a utvinne enn andre halvledermaterialer. Produksjon. Monokrystallinske wafere på 2, 4,6 og 8 tommer Polykrystallinsk silisiumwafer som brukes i solceller. Wafere lages enten som monokrystallinske eller polykrystallinske (multikrystallinske). Monokrystallinske wafere. Monokrystallinske wafere brukes både til å lage integrerte kretser, og solceller med bedre ytelse enn multikrystallinske. Disse blir vanligvis laget etter Czochralski prosessen der en stor monokrystall av silisium trekkes frem fra en smelte ved å gradvis heve en frøkrystall. Silisiumet krystalliseres under frøkrystallen og til slutt vil mesteparten av smelten være en del av en stor monokrystall. Denne blir til slutt bearbeidet og delt i tynne skiver. Polykrystallinske wafere. Polykrystallinske wafere er rimeligere å produsere og brukes bare til å lage solceller. Ved produksjonen varmes superrent silisium i en beholder for å produsere en såkalt ingot. En slik ingot avkjøles og kappes i blokker. Blokkene skjæres i tynne skiver (wafere) på 0,2 mm. Det gjøres ved å lime ingoten til en glassplate og deretter bruke en supertynn vaier med små biter av silisiumkarbid eller diamant til å dele blokken i skiver, dvs. wafere. Vancouver SkyTrain. Millenniumbanen, som åpnet i 2002 Canadabanen, som åpnet i 2009 Vancouver SkyTrain er en mellomting mellom tunnelbane og SkyTrain i Vancouver, Canada. De tre linjene opererer med automatiserte tog på primært eleverte spor. Systemet opereres av British Columbia Rapid Transit Company på kontrakt med TransLink. Systemet er 49.5 kilometer langt—som gjør systemet det lengste automatiserte systemet i verden. Banen har tre linjer: Expo-linjen, som åpnet i 1986, Millennium-linjen som åpnet i 2002 og Canadabanen, som åpnet i 2009. Systemet har 48 stasjoner, og har gjennomsnittlig 210,000 passasjerer per dag (før åpningen av Canada-linjen). På Expobanen SkyBridge, verdens lengste T-banebro. Romedal Idrettslag. Romedal Idrettslag (stiftet 1935) er et idrettslag fra Romedal i Stange kommune som driver med friidrett, ski og fotball. Skøyter. Romedal IL var arrangør av Junior-NM på skøyter for herrer i 1980. Arenaen under mesterskapet var Romedal Stadion, og Juniormester ble Bjørn Nyland, Sportsklubben Ceres foran Rolf Falk-Larssen, Trondhjems SK og Andreas Gunnarstorp, Skedsmo IL. West Coast Express. West Coast Express er et lokaltog som operer i British Columbia, Canada. Systemet har vært operert av Translink siden 1995 på spor eid av Canadian Pacific Railway. Toget opererer fem ganger daglig i hver retning, og betjener forstedene Mission, Maple Ridge, Pitt Meadows, Port Coquitlam, Coquitlam og Port Moody før tjenesten terminerer ved Waterfront stasjon i Vancouver Sentrum. Her er det overgang til SkyTrain (T-banen), SeaBus-fergen til North Vancouver og busser. Salgótarján. Deler av Salgótarján sett fra luften. Salgótarján () er en by i det nordøstlige Ungarn. Byen er administrasjonssentrum i fylket Nógrád, og har innbyggere (2005). Salgótarján ligger like ved grensen til Slovakia. Byen ligger i fjellkjeden Cserhát, omgitt av store skogsområder. Salgótarjáns historie strekker seg tilbake til middelalderen, men det var ikke før det åpnet kullgruver i nærheten på midten av 1800-tallet at byen vokste i størrelse. Salgótarján fikk bystatus i 1922. Kullgruvene har senere blitt stengt, og er nå omgjort til museum. Cserhát. Cserhát er en fjellkjede i Ungarn. Den er delt mellom fylkene Pest og Nógrád, og er en del av De nordungarske mellomfjellene. Det høyeste punktet er Naszály med en høyde på 654 meter over havet. Cserhát strekker seg fra Cserhátalja til Ipolydalen (slovakisk: "Ipeľ"). De sentrale områdene er fjellkledde og dekket av skog, mens sørlige og nordlege deler er mer åslendt. Waterfront stasjon. En SeaBus som har forlatt Waterfront Waterfront stasjon er en jernbane- og t-banestasjon og fergeterminal i sentrum av Vancouver, Canada. Stasjonen er endestasjon for alle linjer av t-banen SkyTrain, lokaltoget West Coast Express, flere busruter og personfergen SeaBus. SkyTrainstasjonen er under bakken. Stasjonen ble åpnet i 1910 av Canadian Pacific Railway, (CP) som endestasjon for deres transkontinentale ruter. Etter at alle persontog ble tatt over av VIA Rail i 1979, ble alle intercity tog flyttet til Pacific Central Station, som var den tidligere stasjonen for Canadian National Railways. I 1977, åpnet SeaBus tjenesten fra stasjonen, og i 1986 kom Expobanen, den første SkyTrain linjen. Ytterligere SkyTrain linjer kom i 2002 (Millenniumbanen) og 2009 (Canadabanen). I 1995 startet West Coast Express fra de gamle CP perrongene. Hans Konrad Kjennerud. Hans Konrad Kjennerud (5. desember 1837 på Kongsberg, død 26. mai 1921 i Oslo) var en norsk skolemann som er kjent for å ha innført sløyd som skolefag i Norge. Kjennerud begynte sin gjerning som lærer allerede i 1856. Han var skolebestyrer i Halden i perioden 1874–1909. Han var medstifter av "Fredrikshald Folkeskoles Lærerforening" i 1896 og var foreningens første formann og en gang senere. I Frederikshald var det allerede i 1875 blitt stiftet en sløydforening til fremme av husflid og industri, og denne forening sto for opprettelsen av en arbeidsskole med snekring, bokbinding, skomakeri og skreddersøm. Kjennerud utga bøker innenfor skolefagene matematikk, tegning og sløyd. Som de andre sløydforegangsmenn ble Kjennerud utdannet på sløydlærerskolen i Nääs i Sverige, hvor han tok kurs i 1880. Han regnes for skaperen av skolesløyd i Norge, men er ikke blitt regnet som nyskaper, idet han tok utgangspunkt i modellserien fra Nääs og i metoder og verktøy fra dansk skolesløyd, og han arrangerte utdanningskurs for norske seminarielærere i sløyd med Aksel Mikkelsen fra Danmark som instruktør. Hva Kjennerud særlig verdsatte ved det danske innslag i forhold til det svenske, var ergonomi, hensiktsmessige arbeidsstillinger, og klasseundervisning i motsetning til Nääs- og Askov-sløydens individuelle undervisning. Dansk skolesløyd tok utgangspunkt i det reelle forhold at 36 elever skulle undervises samtidig, og dermed kunne det ikke være tale om individuell undervisning. H. K. Kjennerud medvirket til at sløyd allerede i 1880-årerne ble innført som fag ved de norske lærerseminarier. Utover sitt virke som skolebestyrer fungerte Kjennerud som den norske stats sløydinspektør. Pest (fylke). Kart over Ungarn med fylket Pest uthevet. Pest () er et fylke ("megye") i det sentrale Ungarn. Pest omkranser landets hovedstad Budapest, en by som også er fylkes administrasjonssentrum. Fylket har innbyggere (2001) og dekker et areal på km². Fylket Pest oppstod etter andre verdenskrig da det gamle fylket Pest-Pilis-Solt-Kiskun ble splittet opp. Større byer i fylket er Érd, Cegléd, Vác og Gödöllő. Av mindre byer kan nevnes Ecser. Chindu. a> for tibeterne, i provinsen Qinghai Chindu (tibetansk: (Wylie): khri ’du; kinesisk: 称多县; pinyin: "Chēngduō Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Yushu for tibetanerne sør i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 13.793 km² og talte 40.391 innbyggere i 2000. Fujairah kraft- og avsaltingsanlegg. Fujairah kraft- og avsaltingsanlegg ("Fujairah power and desalination plant") er et hybridanlegg i Qidfa', Fujairah i de Forente arabiske emirater. Anlegget ligger ved siden av Qidfa kraftverk ca 5 kilometer syd for Khor Fakkan og 20 kilometer nord for Fujairah by. Da anlegget ble bygget var det det første i sitt slag i Midtøsten, og videre verdens største hybride avsaltningsanlegg. Historikk. Doosan Heavy Industries & Construction Company fikk tilslaget på byggingen av anlegget i juni 2001 og kontrakten ble underskrevet i juni 2002. I august 2001 ble en kontrakt for systemene som transporterer vann og elektrisitet tildelt et fellesforetak mellom Al Jaber Energy Services og Technip. De første litrene med drikkevann ble produsert i april 2004. Totalt var prosjektets byggekostnader på US$1.2 milliarder Teknisk beskrivelse. I anlegget i Fujairah er en elektrisk kapasitet på 656 MW per dag installert og det produserer 455000 m³ vann per dag. Anlegget drives med naturgass levert fra Dolphin gass-prosjektet via Al Ain-Fujairah-ledningen. Årlig forbruker anlegget i Fujairah 1,4 milliarder m³ naturgass. Fire gassturbiner, to generatorer som gjenvinner varme fra damp og to dampturbiner står for kraftproduksjonen. Disse er satt opp i en kombinert syklus. Av dette brukes 120 MW til avsaltningsprosessen og 36 MW regnes som tapt under overføring, mens de resterende 500 MW blir levert til elektrisitetsnettet via en 68 km lang dobbel-krets kraftlinje med en kapasitet på 400 kV. Anlegget kombinerer to avsaltningsteknologier i prosessen med å gjøre saltvann til drikkevann. Daglig produseres 284000 m³ drikkkevann gjennom multi-stage flash distillation (MSF) mens 171000 m³ produseres med en teknikk kalt omvendt osmose (OO). Avsaltningsanlegget består av fem MSF enheter som produserer 57000 m³ vann per dag og en OO-enhet. Drikkevannet lagres i fem tanker, som hver rommer 91000 m³. Vannet pumpes herfra til Sweihan gjennom en 179 km lang dobbel ledning med en sidegren på 18 km til Al Dhaid i emiratet Sharjah. Driftsselskap. Anlegget eies av Union Water and Electricity Company (UWEC), som ble i juni 2001. Selskapet eies av staten gjennom Abu Dhabi Water and Electricity Authority (ADWEA). Frem til 2006 da 40% av UWEC ble solgt til det Singapore-baserte selskapet Sembcorp Utilities og SembCorp tok over som driftsselskap ble anlegget drevet av Sogex Oman etter avtale med UWEC. Det privatiserte selskapet skiftet navn til Emirates SembCorp Water and Power Company. Fremtidige utvidelser. Ved privatiseringen av anlegget ble det fastlagt at den elektriske kapasiteten skulle utvides med 225 MW, mens vannproduksjonen skulle økes med 136500 m³ per dag. Pedro Aguirre Cerda (forskningsstasjon). Chiles forskningsstasjon Pedro Aguirre Cerda på Deceptionøya.Foto fra januar 1958 Base de Pedro Aguirre Cerda var en chilensk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Stasjonen ble innviet 18. februar 1955 ved Pendulum Cove i havnebassenget Port Foster for å øke chilensk nærvær i området, som inngår i Chiles territorialkrav i Antarktis. En de Havilland Beaver ble benyttet for å skaffe forsyninger fra Punta Arenas. Stasjonen ble ødelagt under vulkanutbrudd 4. desember 1967 og er ikke gjenoppbygd. Ved stasjonen ble det foruten meteorologiske målinger gjennomført forskning innen seismikk, vulkanologi, atmosfærisk radioaktivitet og biologi. Ruinene av Base de Pedro Aguirre Cerda ble i 2001 oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder i Antarktis. I 2003 ble det oppført en informasjonstavle på stedet. Stasjonen er navngitt etter den chilenske presidenten Pedro Aguirre Cerda (1879–1941). Wilhelm Mohr. Wilhelm Mohr (født 27. juni 1917 i Fana) er en tidligere norsk flyger og offiser i Luftforsvaret. Han var sønn av godseier Wilhelm Mohr sr. (1886–1978) og Emily Holm (1886–1987). Mohr tjenestegjorde som flyger på Værnes flystasjon ved utbruddet av andre verdenskrig. Han kom seg til Canada, og var med på å bygge opp Little Norway, der han ble instruktør. I 1941 kom Mohr til 332 (Norwegian) Squadron, der han senere også ble sjef. Mohr fortsatte i Luftforsvaret etter krigen, der han blant annet var adjutant for kong Haakon VII, og senere stabssjef i Luftforsvarets Overkommando. Fra 1963 til 1969 var Mohr Sjef for Luftforsvaret, en stilling som fra og med etterfølgeren Kåre Stenwig skulle bli hetende Generalinspektør for Luftforsvaret (GIL). Hans siste stilling i Luftforsvaret var som direktør ved Forsvarets høgskole. Mohr har rang av generalløytnant. I det sivile var Wilhelm Mohr i en årrekke formann for Flyhavarikommisjonen. Mohr har også vært president i Norsk Aero Klubb. Utmerkelser. Mohr ble i statsråd 4. september 1942 tildelt Krigskorset «for med mot og plikttroskap å ha ledet norske flygeavdelinger, og for personlig innsats under operasjoner gjennem lengere tid.» Det ble i innstillingen vist til lengre tids deltakelse i offensive oppdrag og kamp, og anført at Mohr hadde «40 offensive 'sweeps', 2 fnd. Fly 'damaged'.» Tjenesten hadde for en stor del foregått over Den engelske kanal, Belgia og Frankrike. Han ble også tildelt Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Mohr ble i 1964 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for embetsfortjeneste». For sin innsats under andre verdenskrig ble han også tildelt det britiske Distinguished Flying Cross. Han oppnådde to ganger «Mentioned in Despatches». USA hedret Mohr med Legion of Merit. Mohr er innehaver av storkors av den svenske Sverdordenen og av Thailands krones orden. Han er utnevnt til Det jugoslaviske flaggs orden og til ridder av Dannebrogordenen. Clastopteridae. Clastopteridae er en gruppe av insekter som danner en familie-gruppe, blant plantesugerne i gruppen skumsikader (Cercopoidea). Utseende. Små, tettbygde sikader, de ligner på Machaerotidae men er vanligvis mindre og har aldri tornaktige utvekster på scutellum. Forvingene er mebranøse med en tynn, ytre del. Levevis. Clastopteridae lever av å suge sevje fra ulike planter, særlig i erteblomstfamilien (Fabaceae). Nymfene omgir seg med et seigt sekret, men dette inneholder få bobler og forekommer ikke i så store mengder som hos Cercopidae og Aphrophoridae. Nymfen er dermed trolig ikke like godt beskyttet mot parasitter som disse gruppenes nymfer. Utbredelse. Familien har en god del arter i Nord- og Sør-Amerika, og finnes ellers i Afrika og Asia. Systematisk inndeling. Tradisjonelt bestod overfamilien Cercopoidea av bare én familie (Cercopidae). Men denne er blitt splittet til flere grupper (familier) og består idag, foruten de «store skumsikadene» (Aphrophoridae), av «små skumsikader» (Cercopidae), Machaerotidae, den nybeskrevne familien Epipygidae og Clastopteridae. Noen klassifikasjoner (bl.a. Hamilton (2001)) grupperer Machaerotidae som en undergruppe av Clastopteridae. Norsk morfologi. Norsk morfologi er læren om bøyninger og avledninger i det norske språk. Bøyning. Norsk er et språk med relativt lite bøyninger. Substantiver. Norske substantiver bøyes i bestemthet og numerus. Som i de fleste andre indoeuropeiske språkene er substantivene i norsk delt inn i bøyningsklasser. Adjektiver. Norske adjektiver bøyes i grad ("fin – finere – finest") og genus. Med unntak av "liten" ("lita, lite") er opposisjonen mellom maskulinum og femininum nøytralisert, og bare nøytrumsformen er avvikende. Dette gjelder bare for adjektiver i positiv ubestemt entall. Gradbøyde adjektiver, og adjektiver i flertall og/eller bestemt form ("finere, finest, fineste, fine") har ikke genusbøyning. Adjektivene bøyes i bestemthet og numerus, som substantiver. De skiller seg likevel fra hverandre ved at de ved substantivene er inherente kategorier, der adjektivene retter seg etter substantivet. Eksponentene for de ulike trekkene i hver kategori er også helt ulike de eksponentene vi finner innenfor substantivbøyningen. Flertal uttrykkes med "-e" for adjektivene men med bl.a. "-er" for substantivene ("gule biler"). Verb. I skolegrammatikken blir det imperfektive partisippet kalt «presens partisipp», men setninger som "Han kom syklende" viser at det som er karakteristisk for dette partisippet snarere er at det beskriver en uavsluttet enn en samtidig handling. Presens- og preteritumsformene kan kombineres med de infinitte verbformene infinitiv og/eller partisipp for å lage sammensatte verbaler. Noen eksempler går frem av tabellen nedenfor. Verb kan deles inn i ulike bøyningstyper, i "svake" og "sterke", etter hvorvidt de danner preteritum med suffiks eller ikke. Svake verb danner preteritum med suffiksene "-et"/"-a" eller "-te/-(d)de", fordelingen dem imellom er avhengig av fonologiske egenskaper ved stammen. Enstavelsesstammer ("å nå") har suffikset "-dde", stammer med trykk på siste stavelse og tonelag 1 ("å reparere") har suffikset "-te", det samme har stammer med visse fonologiske strukturer. Alle andre verb danner preteritum med "-et"/"-a". For noen verb er det valgfritt mellom "-et"/"-a" og "-te". Språkrådet anbefaler bruk av de nye termene i kolonnen til venstre i stedet for de tradisjonelle i skolesammenheng, jf.. Norske verb kan også deles inn i hovedverb og hjelpeverb. Hjelpeverbene er en lukket klasse av verb som brukes delvis til å lage sammensatte tidsformer som i tabellen ovenfor ("skulle" og "ha" er hjelpeverbene der), og delvis til å markere talerens innstilling til innholdet i setningen ("Vi må gå nå"). Syntaktisk skiller hjelpeverbene seg fra andre verb ved at de tar infinitiver som komplement uten infinitivsmerke, jf. "Vi prøver å gå nå", der "prøver", til forskjell fra "må", ikke er et hjelpeverb. Lukkede ordklasser i norsk. Artiklene adverb, determinativ, interjeksjon, konjunksjon, preposisjon, pronomen, subjunksjon inneholder alle drøftinger av disse ordklassene i norsk. DS «Sandeid» (1892). DS «Sandeid» var i perioden 1903-1951 et lokalruteskip, tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. Da det var nytt i 1892 var dette Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab første skip DS «Sandnæs», og også første skip i nattruten Sandnes-Stavanger-Haugesund-Bergen. Denne nattruten, som fra 1897 ble en samseiling mellom Sandnes Damp og Stavangerske, skulle bli en av Vestlandets viktigste kommunikasjoner like frem til ut på sekstitallet. Skipet var gjennom sitt livsløp involvert i flere ulykker med tap av menneskeliv. Det endte også i et uværs-forlis i Mastrafjorden i desember 1951 der 8 mennesker omkom. Skipet. DS «Sandeid» hadde stålskrog, og var ved levering som DS «Sandnæs» 167 bruttoregistertonn. Etter ombyggingen i 1896 var tonnasjen 187,97 bruttoregistertonn og 93,09 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en tosylindret compound dampmaskin med arbeidstrykk 134 psi og oppgitt ytelse 35 nhk (nominelle hestekrefter). I 1907 var «Sandeid» sertifisert for 290 passasjerer i innenskjærs fart. Samme år besto mannskapet av 2 offiserer, 2 maskinister, 4 dekksfolk, 2 maskinfolk og 4 i forpleining. Vejle Boldklub. Vejle Boldklub er en tidligere fotballklubb fra Vejle i Danmark. Klubben ble stiftet i 1891, og spilte sine hjemmekamper på Vejle stadion. Klubben var en av dansk fotballs mest tradisjonsrike klubber, og spilte sist i 1. divisjon. Deres største rival var AGF, men de senere årene var også AC Horsens en klubb man helst ikke vil tape mot. Klubbens offisielle supporterklubb var "The Crazy Reds". Klubben ble sammenslått med Kolding FC i juni 2011, og dannet deretter klubben Vejle Boldklub Kolding. Meritter. Danmarksmesterskapet Gene Simmons (album). "Gene Simmons" er et studioalbum av Gene Simmons, og var et av de fire KISS-soloalbumene som ble utgitt i 1978. Albumet ble utgitt 18. september 1978, og nådde 11. plass på den amerikanske Billboard-albumlisten. Det var den høyeste plasseringen av de fire soloalbumene. Albumet solgte til platinaplate 2. oktober samme år med over 1 million solgte eksemplarer. På albumet lot han bassgitaren hovedsakelig bli håndtert av Neil Jason, mens han selv spilte elektrisk og akustisk gitar. Støttevokalist Katey Sagal spilte senere Peggy Bundy i den suksessfulle TV-serien "Våre verste år". Metro 123 kapret. "Metro 123 kapret" (originaltittel: "The Taking of Pelham 123") er en amerikansk thrillerfilm regissert av Tony Scott. Denzel Washington og John Travolta er de to hovedpersonene i filmen. Filmen er en nyinnspilling av "Pelham 1-2-3 kapret" fra 1974. Epipygidae. Epipygidae er en gruppe av insekter som danner en familie-gruppe, blant plantesugerne i gruppen skumsikader (Cercopoidea). Familien finnes bare i tropisk Amerika og ble beskrevet så sent som i 2001. Nesten ingenting er kjent med sikkerhet og biologien til disse tilsynelatende sjeldne sikadene. Utseende. Middelsstore, tettbygde sikader, de ligner på andre skumsikader (Cercopoidea). Hodets fremre del ("frons") er mindre oppsvulmet enn hos andre skumsikader, dette kan tyde på at munndelene som sitter under dette området er reduserte og at de ikke tar næring til seg som voksne. Hodet er minst fire ganger så bredt som langt, med to punktøyne i pannen. Fasettøynene er store, runde og synes stå litt på stilk, de strekker seg bakover langs sidene av pronotum nesten til roten av vingene. Pronotum er bredt og hvelvet, med tydelige, små groper eller knudrete overflate. Vingene er velutviklede, hornaktige med et tydelig årenett og tallrike, lukkede celler, avrundede eller noe tilspissede. Beina er forholdsvis korte og slanke. Leggene har en pigg på yttersiden og en krans ti svartspissede pigger ytterst, det første fotleddet har en slik krans av fem pigger, det andre fotleddet fire pigger. Hannens bakerste bakkroppsledd er oppoverbøyd. Levevis. Epipygidae er funnet i fuktige, tropiske skoger slik som regnskog og tåkeskog, fra kysten og opp til 2600 meters høyde. Nymfestadiet lever trolig av å suge sevje fra planter, mens de voksne har lite påfallende munndeler og trolig ikke tar næring til seg. På dette tyder også det faktum at de gjerne har betydelige mengder fett lagret i bakkroppen, noe som er typisk for insekter som ikke tar til seg næring som voksne. Ellers er svært lite kjent om biologien deres. Flere av de registrerte artene er bare kjent fra ett enkelt eksemplar. De voksne er trolig bare aktive i en kort periode, gjerne i fuktige perioder. Noen hunn-eksemplarer er funnet med ca. 30 egg i bakkroppen, et uvanlig høyt tall for sikader. Eggene er svarte, noe som tyder på at de blir lagt åpent, ikke stukket inn i blader eller stengler som hos de andre skumsikadene som legger hvite egg. Utbredelse. Familien er bare kjent fra tropisk Amerika, fra Guatemala i nord til det sørlige Brasil i sør. Systematisk inndeling. Tradisjonelt bestod overfamilien Cercopoidea av bare én familie (Cercopidae). Men denne er blitt splittet til flere grupper (familier) og består idag, foruten Epipyridae, av «store skumsikader» (Aphrophoridae), «små skumsikader» (Cercopidae), Machaerotidae og Clastopteridae. Sylte (tettsted). Sylte er et lite tettsted i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Mest kjent i Sylte er Sylteelva som i mange år har vært et populært mål for sportsfiskere. Tettstedet har rundt 300 innbyggere, og består stort sett av landbruksområder ned mot Sylteosen og mot Fræneide, et byggefelt hvor de fleste innbyggerne bor og ei seter opp mot Kvannfjellet som er Frænas høyeste fjell. Sylte hadde egen barneskole, men den samarbeider nå med Malme skole. 1 – 3 klasse går på Sylte skole, mens 4 – 7 går på Malme skole. Kontinental toy spaniel. Kontinental toy spaniel kalles også papillon og phalène (FCI #077) og er små, langhårede dvergspaniels. Navnene stammer fra fransk og betyr henholdsvis «sommerfugl» og «nattsommerfugl». Papillon og phalène har felles rasestandard, men regnes som separate varianter. Papillon har stående ører, mens phalène har hengeører. Opprinnelse og alder. Papillon og phalène er, med unntak av ørenes holdning, samme hund. Typen har lenge vært populær i Europa og har vært kjent i Frankrike og Belgia siden 1500-tallet. Man kan tenke seg at den opprinnelig stammer fra Østasia og at den kom til Europa via Italia og Spania, og derifra videre til Frankrike og Belgia. Kontinental toy spaniel var opprinnelig kjent som "epagneul nain", som betyr "dvergspaniel". De er avbildet en rekke ganger fra 1500-tallet og fremover, blant annet av de verdenskjente kunstnerne van Dyck og Rubens. Marie Antoinette ble sagt å ha båret på en lignende hund da hun møtte til giljotinen, men dette er neppe mer enn et lite troverdig sagn. Det var ført mot slutten av 1800-tallet at typen med stående ører (papillon) ble populær. Før den tid var det mer vanlig at typen hadde hengeører. I dag er det imidlertid mest vanlig med stående ører. Papillon ble anerkjent første gang av AKC i 1935, samtidig som "Papillon Club of America" ble dannet. I USA og England blir papillon og phalène fortsatt bedømt sammen, men FCI har siden 1967 skilt dem som separate hunderaser. Beskrivelse. Kontinental toy spaniel er en liten, lett rektangulær dvergspaniel med fluffy, langhåret pels og enten stående eller hengende ører. Papillon er varianten med stående ører, som gir denne hunden et sommerfugl-lignende uttrykk. Phalène er varianten med hengende ører. Typen eksisterer også i to størrelsesvarianter; tekopp og toy. Tekoppvarianten blir typisk 1,5-2,5 kg tung, og det er liten eller ingen vektforskjell mellom kjønnene. Toyvarianten blir typisk 2,5-5 kg tung (hanner: 2,5-4,5 kg, tisper 2,5-5 kg). Tispene blir altså gjerne litt tyngre enn hannene. Skulderhøyden er typisk 20-28 cm, avhengig av variant. Bruksområde. Kontinentale toy spaniels er typiske familiehunder, selv om de også har en rekke andre gode egenskaper. Typens kvikke bevegelser gjør den blant annet godt egnet innen agility. Lynne og væremåte. Papillon og phalène er livlige og lekne hunder, men likevel robuste med lette, elegante og kjappe bevegelser. Typen passer for de fleste, men proporsjonene tatt i betraktning bør de ikke være et førstevalgt for familier med småbarn. Typen er ganske aktiv og trenger både regelmessig mosjon og psykiske utfordringer for å trives maksimalt. Den bør heller ikke være et førstevalg om den må tilbringe mye tid alene. Størrelsen gjør den imidlertid godt egnet til såvel mindre leiligheter som større eneboliger. Pelsen bør stelles daglig, men den er ikke spesielt krevende. Ørene bør ettersees regelmessig og renses ved behov. Hen kirke (Eidsberg). Minnesmerket over Hen kirke.Hen kirke var en middelalderkirke, antakelig en liten stavkirke, som skal ha ligget på gården Melleby i Eidsberg, rundt 5 km fra Eidsberg kirke. Kirken gikk ut av bruk omkring år 1400, mest sannsynlig på grunn av Svartedauden. Godset ble da lagt til Eidsberg kirke. I følge J. N. Wilses Eidsberg-beskrivelse fra 1790-årene, kunne man lenge se rester etter grunnsteinene, disse steinene ble etter hvert fjernet og brukt til tomtestein på gården Søndre Hen, like i nærheten. En av disse steinene ble først brukt som hjørnestein under et fjøs, mens den senere ble murt inn i grunnmuren og er dermed ikke lenger synlig. Denne steinen skal i følge eieren av gården ha et innhugget kors ca. 3 tommer høy, med skrå korsarm og sirkulært markerte ender. Dette korset kan sannsynligvis være et steinhoggermerke. I dag er det ikke lenger mulig å se noen rester av kirketomta, slik det er ved Tenor kirkeruin, men en minnestøtte har blitt satt opp i området man regner med at kirken skal ha stått. 22. august 2010, ble det avholdt gudstjeneste nær minnesteinen, med pilegrimsferd fra Eidsberg kirke. Willow Creek (California). Willow Creek (tidligere China Flat) er en by i Humboldt County i California, USA. Innbyggertallet var 1 743 ved folketellingen i 2000. Willow Creek ligger ved elva Trinity. Byen regner seg som «Verdens Bigfoot-hovedstad», og holder en årlig festival til ære for vesenet. De første ikke-innfødte bosettere i Willow Creek var kinesiske arbeidere fra gruve- og tømmerleire, noe som ga byen navnet China Flat. Postkontoret i China Flat åpnet i 1878, og endret navn til Willow Creek i 1915. Arsenij Golovko. Arsenij Grigorjevitsj Golovko (russisk: "Арсений Григорьевич Головко") (født i Prokhladnyj, død 17. mai 1962 i Moskva) var en sovjetisk admiral. Under andre verdenskrig var han sjef for den sovjetiske Nordflåten og spilte der en rolle i det frigjøringen av Finnmark 1944–45. Golovko gikk inn i den sovjetiske flåten i 1925. I 1928 avsluttet han sjøoffisersskolen i Leningrad og ble deretter beordret til ulike poster i flåten. I 1937 og 1938 deltok han på republikansk side i den spanske borgerkrigen. Etter å ha vendt tilbake til Sovjetunionen begynte Golovko på sjøkrigsskolen. Golovko ble i 1940 utnevnt til sjef for Nordflåten, en post han besatte til 1946. Etter andre verdenskrig fikk han nye oppgaver og var blant annet sjef for den sovjetiske Østersjøflåten. I 1956 ble han fungerende øverstkommanderende for den sovjetiske flåten. Golovko ble hedret med en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke. Han ble tildelt Leninordenen fire ganger. Han fikk også Den røde fanes orden fire ganger, to av dem sammen med Usjakovordenen. Golovkov ble også tildelt Den røde stjernes orden og Nakhimovordenen. Golovko ble i 1946 tildelt storkors av St. Olavs Orden «for fortjeneste i samband med felttoget i Nord-Norge 1945». Anskar Fredhjem. Anskar Maryath Fredhjem (født 27. august 1893 i Dypvåg, død 10. mars 1980) var en norsk kaptein i handelsflåten. Han er kjent for å ha vært skipsfører på MS «Hird» under evakueringen av Frankrike i mai 1940. Fredhjem ble tildelt "Krigskorset", Norges høyeste utmerkelse. Fredhjem reiste til sjøs som 14-åring i 1908, og tok styrmannseksamen i 1915. I 1918 avla han skipsførereksamen i Kristiansand og fra 1930 førte han motortankeren «Peik» på 9 400 brt. Ved Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 befant kaptein Fredhjem seg undervegs med MS «Hird» fra Norfolk i Storbritannia til Malmö med kull. Da Sverige stengte sine havner søkte Fredhjem i stedet havn i Greenock i Skottland, der det ble klart at kullasten i stedet var solgt for lossing i Dunkerque, dit MS «Hird» ankom 8. mai. Etter å ha losset kullasten fikk kaptein Fredhjem problemer med å forlate Dunkerque. Havnen ble bombet av tyske fly og MS «Hird» ble påført store skader. Kaptein Fredhjem fikk fra franske myndigheter ved fra den franske admiral François Darlan, som da var sjef i Dunkerque, ordre om å ta om bord franske og britiske soldater og forlot Dunkerque 28. mai med Cherbourg som mål. Skipet hadde da 2 000 franske og 1 495 britiske soldater om bord, i tillegg til enkelte tyske krigsfanger og sivile. MS «Hird» var det siste skipet som forlot Dunkerque under evakueringen. Fredhjem måtte navigere gjennom minefeltene og var i tillegg utsatt for tyske miner sluppet fra fly. Flere av skipene foran MS «Hird» ble sprengt. En britisk destroyer ble torpedert av en tysk ubåt like ved MS «Hird». Fredhjem ga ordre til stopp med fare for eget skip og passasjerer og tok om bord overlevende. Skipet ble så av britene beordret til Weymouth der de hardest skadede ble tatt i land, før MS «Hird» ble beordret videre til Frankrike. Skipet krysset igjen Den engelske kanal og ble loset gjennom minesperrene utenfor Cherbourg av en eskortetråler. Kaptein Fredhjem førte 30. mai MS «Hird» i havn i Cherbourg, der de evakuerte soldatene kunne gå i land. Kaptein Fredhjem førte deretter skipet over Den engelske kanal til Cardiff. Fredhjem ble i statsråd 12. desember 1941 tildelt "Krigskorset" for evakueringen og redningen av allierte soldater. Innstillingen om tildeling omtaler også at Fredhjem hindret at MS «Hird» falt i fiendens hender. Den omtaler også en erklæring fra 19 britiske offiserer der det framføres anerkjennelse for Fredhjems handlinger, hans «dyktige sjømannskap, personlige mot og pliktfølelse». Vejle stadion. Vejle Stadion er en fotballstadion i Vejle, Danmark. Det er hjemmebanen til Vejle Boldklub. Historie. I mer enn 20 år har der vært mange planer for et nytt anlegg i byen. Det har vært planer om renovering av det gamle stadionet, eller et nytt stadion et helt annet sted i byen. Kapasiteter fra 10 000 til 17 000 ble nevnt. I 2004 ble det endelig besluttet å bygge et nytt stadion ved siden av det gamle i Nørreskoven, og etter en del forsinkelser kunne arbeidet endelig gå i gang på slutten av 2006. Stadionanlegget har en total kapasitet på 10 400, fordelt på 4 tribuner og to hjørner. Det er 7500 sitteplasser fordelt på de 4 tribunene. Vejle Stadion er et moderne stadion som oppfyller alle krav fra UEFA med hensyn til avvikling av kamper i UEFAs regi. Eneste hindringen er belysningen, som kun leverer 1000 lux. Det nye stadionet ble et stort løft med hensyn til fasiliteter. Det er bygget moderne VIP-fasiliteter, klubblokaler og to store kontortårn på de to nordlige endene. Det gamle anlegget består, og blir hjemmebane for andre lag i klubben. Vejle Kommune kjøpte rettighetene til stadionnavnet, som frem til 2010 kommer til å hete "Vejle Stadion". Den første kampen på det nye stadionet ble en kamp mot FC Midtjylland 9. mars 2008, hvor VB tapte 2-1. Tilskuerrekorden ble satt den 14. september 2008 i en kamp mot Brøndby IF, med 10 092 tilskuere. Khokh Nuur. Khokh Nuur («den blå innsjøen») er en saltsjø som ligger i provinsen (aimagen) Dornod i det nordøstlige Mongolia. Innsjøen ligger bare 560 meter over havet, noe som gjør sjøen til landets laveste punkt. Kvoteflyktning. Kvoteflyktninger er flyktninger som mottas av forskjellige land igjennom en godkjenningsordning som administreres av FNs høykommissær for flyktninger. Disse flyktningene anses av høykommissæren som flyktninger i den forstand at de både hadde rettelig grunn for å forlate sitt hjemland og dermed har fått et dokumentert behov for hjelp – og at disse grunnene er av en karakter som gjør retur til hjemlandet problematisk, og i beste fall kan bli aktuelt etter flere år. Kvoteflyktninger er ofte personer som blir forfulgt av regjeringen i hjemlandet sitt. Akseptabel «fluktgrunn» ved slik forfølgelse kan ikke være noen form for kriminell virksomhet, slik den oppfattes etter vanlig skjønn, eller f.eks krigsforbrytelser. Flyktningene det er snakk om befinner seg vanligvis i flyktningleire, der oppholdet er ment å være midlertidig. Derfra kan den enkelte som er godtatt av høykommissæren søke seg videre til land som har påtatt seg å ta mot et visst antall (kvote-) flyktninger årlig. Beijingdialekt. Beijiingdialekt (kinesisk: 北京话 pinyin: "Běijīnghuà") eller beijingmandarin (北京官话, "Běijīng Guānhuà") er den varianten av kinesisk som tales i og rundt Beijing. Det kinesiske riksmålet («mandarin») bygger på denne dialekten, som dermed er blitt normerende for det offisielle embedsspråket i Folkerepublikken Kina, Republikken Kina (Taiwan) og Singapore. Det er den formen av kinesisk som etterstrebes av over 880 millioner kinesere. Likevel er ikke beijingdialekt og mandarin helt identiske størrelser. Det er noen små kjennetegn som gjør at en person kan identifiseres som født eller oppvokst i Beijing. Utbredelse. Som dialekt tales språket i Beijing og i byens umiddelbare omgivelser. De fleste språkforskere anser beijingdialekten som en av flere varianter av beijingmandarin, som favner et noe større område rundt hovedstaden, og dessuten språkøyer helt vest i Kina og nær Hongkong og Macao som skyldes tilvandring. Dialekten som tales i Chengde, en by 300 km nord for Beijing, er språkvitenskaplig så nær beijingdialekten at den anses som en variant av beijingmandarin. Blant andre dialekter som rommes under overskriften beijingmandarin kan nevnes talemålet i Hailar i Indre Mongolia, og i Karamay i Xinjiang. Også i byen Shenzhen i provinsen Guangdong synes beijingmandarin å ha slått gjennom som omgangsspråk. Grunnen er den store innvandringen av han-kinesere som innvandrer dit, og som legger av seg sin egentlige dialekt og tar beijingmandarinen i bruk for den gjensidige forståelses skyld. Fonologi. Fonologisk sett er mandarin og beijingmandarin nokså likt. Men det finnes markante forskjeller. Mest påfallende er beijingmandarinens vidstrakte bruk av rhotiske vokaler. Alle rhotiske vokaler er resultat av -儿 "/-ɹ/", en sluttstavelse i nomen, – unntatt er kun et par ord der det uttales "/ɑɹ/". Dette språklige fenomen finnes også i mandarin, men er på langt nær så utbredt som i beijingmandarin. Dette preget betegnes på kinesisk som "Érhuà" 儿化. Dessuten blir mange stavelser «slukt» i beijingmandarin, noe som oppfattes som svært muntlig og ikke som gangbart i mandarin. I beijingmandarin tenderer men til å uttrykke tonene mer utbreget enn i mandarin. I mandarin finnes det de følgende fire toner: høy, stigende, lav fallende og stigende, fallende. I beijingmandarin uttales de to første tonene noe høyere, den tredje blir betont sterkere, og den fjerde synker dypere. Gloser. Det er også noen forskjeller mellom beijingdialekt og mandarin hva gjelder gloser. Det gjelder ikke minst grunnleggende ord. Slik er «i dag» på mandarin "jīntiān" 今天, men på beijingdialekt er det "jīnr" 今儿. Khövsgölsjøen. Khövsgölsjøen (mongolsk: Хөвсгөл нуур), også kjent som Khövsgölhavet (Хөвсгөл далай), er Mongolias nest største innsjø (2760 km²) og samtidig den nest største ferskvannssjøen i Asia. Innsjøen er beliggende i provinsen Khövsgöl aimag nordvest i landet, ikke langt fra grensen til Russland. Den ligger 1645 meter over havet, er 136 kilometer lang og 262 meter dyp på sitt dypeste. Den inneholder omtrent 70 % av Mongolias ferskvann og 0,4 % av jordens samlede ferskvannsressurser. Byen Hatgal ligger ved innsjøens sørlige bredde. Xiang. Xiang (kinesisk: 湘语; pinyin: "Xiāng yǔ"), også kalt hunanesisk, er en variant av det kinesiske språk. Språket er oppkalt etter elven Xiang og er utbredt særlig i provinsen Hunan. Xiang tales av over 36 millioner mennesker i Kina, særlig i det sentrale og sørvestre Hunan, i om lag 20 fylker i provinsen Sichuan, de fire fylkene Quánzhōu (全州), Guànyáng (灌陽), Zīyuán (資源) og Xīngān (興安) nord i regionen Guangxi, og dessuten i mindre deler av Guangdong. Xiang-området omgis av mandarintalende områder i nord, vest og sør, kantonesisk i sør, og av Gàn i østre Hunan og i Jiangxi. Xiāng er også i kontakt med språkene tujia og miao i nordvest. Man kan dele inn xiang etter kriteriet gammel og ny, der den gamle (i sør) har stått seg bedre mot påvirkning fra mandarin. "Gammel xiang" er av stor interesse for språkforskere ettersom det i likhet med wu-dialekten har bevart den gamle tredelte distinksjonen mellom obstruenter. Xiang var det språket som Mao Zedong vokste opp med. VIA Rail. VIA Rail Canada (også kjent som VIA Rail og VIA, uttalt /ˈviə/), er det statlige jernbaneselskapet som opererer persontog i Canada. Selskapet ble opprettet i 1978 og overtok persontogene fra Canadian National Railway (CN) og Canadian Pacific Railway (CP). Størsteparten av de 14,000 kilometerne selskapet operer, eies av disse to selskapene, først og fremst CN, men VIA eier selv 140 km i Ontario. Selskapet har fire millioner reisende i året. Størsteparten av avgangene er i "Korridoren", det tett befolkede beltet mellom Windsor og Québec, som inkluderer halve Canadas befolkning og millionbyene Toronto, Montréal og Ottawa. Andre ruter inkluderer "Canadian", som kjører mer en 4,000 km fra Toronto til Vancouver, og "Ocean" mellom Montréal og Halifax. Andre ruter betjener fjerntliggende områder av Québec, Ontario og Manitoba. VIA kjører i åtte provinser; alle unntatt Prince Edward Island og Newfoundland and Labrador. Selskapet gjennomgikk store rutekutt i 1981 og i 1991, og opererer kun en fjerdedel av det den gjorde da selskapet ble stiftet. Selskapet har hovedsete i Montréal. End of the World (sang). «The End of the World» er en amerikansk popsang med melodi av Arthur Kent og tekst av Sylvia Dee, som ble gjort kjent av Skeeter Davis. Dee skrev også teksten til «Too Young» med Nat King Cole. Singlen med Skeeter Davis ble utgitt av RCA Records i desember 1962. Platens produsent var Chet Atkins. Coverversjoner av sangen har blitt spilt inn på albumer med artister som Eddie Arnold, Carola, Agneta Fältskog, Herman's Hermits, Brenda Lee, Loretta Lynn, Johnny Mathis, John Cougar Mellencamp, Patti Page, Nancy Sinatra, Twiggy, Bobby Vinton samt Dottie West. Jan Høiland med Ejes orkester utgav sangen på singlen Polydor NH 66787 i 1966. Sonia Evans utgav den på single i 1990. Norske versjoner. Andreas Diesen og Tore Ryen, Ivar Hovden samt Marit Vollen har skrevet norske tekster. I Diesens og Ryens norske versjon bærer den tittelen «Du sa farvel». I Hovdens norske versjon bærer den tittelen «En dag i april». Vollens norske versjon heter «Vår eneste jord». Listeplasseringer. Davis' versjon kom på den britiske singelisten 16. mars 1963 og lå der i tretten uker med nummer atten som høyeste plassering. Singlen med Skeeter Davis nådde sin største suksess i mars 1963, da den kom på en andreplass på den amerikanske Billboard Hot Country Singles-listen, en andreplass på Billboard Hot 100-listen (Davis var countrysanger og platen var en crossovermusikk-suksess) samt en førsteplass på Billboard Middle-Road Singles-listen. «The End of the World» lå også på en fjerdeplass på Billboard Hot R&B Sides-listen, noe som gjorde Davis til én av de få hvite kvinnelige sangerne som har oppnådd en Top 10-plassering på denne listen. At Davis oppnådde Top 10-plasseringer på fire lister, har aldri blitt kopiert av andre kvinnelige artister i Billboards historie. Sonia Evans' versjon kom på den britiske singlelisten 25. august 1990 og lå der i atten uker med nummer syv som høyeste plassering. Platen var utgitt på Chrysalis. Den var produsert av Stock Aitken Waterman. Southern Railway of Vancouver Island. Southern Railway of Vancouver Island, tidligere Esquimalt and Nanaimo Railway, er en jernbane på Vancouver Island i British Columbia, Canada. Den løper mellom Victoria og Courtenay, med en forgrening fra Parksville til Port Alberni. Banen er en av de to eneste gjenværende på Vancouver Island, og er 160 km lang. Banen eies av Island Corridor Foundation. Det opereres både gods- og persontog på banen; førstnevnte av VIA Rail en gang daglig tur/retur mellom Victoria og Courtenay. Forgreningen til Port Alberni er i dag stengt for kommersiell trafikk, men det kjører et museumsdamptog på denne delen av banen. Byggingen av banen startet i 1883, og åpnet året etter til Wellington og til Victoria i 1888. Den ble utvidet til Port Alberni i 1911, til Lake Cowichan i 1912 og til Courtenay i 1914. Selv om konsesjonen krevde at banen skulle bygges nord til Campbell River, hindret første veredenskrig dette, og arbeidet ble aldre gjenopptatt etter krigen. I 1905 ble banen kjøpt av Canadian Pacific Railway (CP), som eide banen frem til 1999. Fra 1979 ble persontransporten, sammen med mesteparten av CPs annet persontransport, overført til den statlige VIA Rail. Driften av godttrafikken ble tatt over av RailAmerica i 1999, men i 2006 ble infrastrukturen overført til en stiftelse. Jens Peter Jacobsen. a> i 1873. «Et gribende portræt, næsten med præg av dødmaske». Jens Peter Jacobsen (7. april 1847 – 30. april 1885), gjerne omtalt som J.P. Jacobsen (uttalt "I.P. Jacobsen"), var en dansk forfatter. Han tok del i «det moderne gjennombrudd» og oppfattes gjerne som den som ga støtet til naturalismen i dansk litteratur. Han var ikke bare dikter, men også forsker med eksamen i biologi fra Københavns universitet. Med sin naturvitenskapelige bakgrunn var det naturlig for ham å knytte seg til gjennombruddets menn, og først og fremst til brødrene Brandes. Særlig ble Edvard Brandes en nær venn. Jacobsen så tidlig potensialet i verkene til den britiske naturforskeren Charles Darwin og tok selv på seg, som den første, å oversette Darwins hovedverker til dansk i 1872. I ung alder utviklet Jacobsen tuberkulose. Han ble bare 38 år gammel. Jacobsens dikteriske produksjon er beskjeden i omfang, men betydelig. Den består av to romaner, "Fru Marie Grubbe" (1876) og "Niels Lyhne" (1880), syv noveller og et bind med dikt. Diktene ble utgitt etter hans død. J.P. Jacobsen regnes som en av Danmarks mest innflytelsesrike diktere i sin tid. Vitenskapelig bakgrunn. J.P. Jacobsen ble født i Thisted i Jylland som den eldste av fem barn av en framstående handelsmann. Han gikk på skole i København og ble opptatt som student ved Københavns universitet i 1868. Allerede som gutt viste han talent for vitenskap, især for biologi, og han skrev dikt i all hemmelighet fra ni-årsalderen. I 1870 valgte han botanikk som fagfelt. Han ble med i en vitenskapelig gruppe i København som skulle rapportere om floraen på de danske øyene Anholt og Læsø. Omtrent samtidig begynte han å bli fascinert av Charles Darwins oppdagelser. Ettersom dennes verker ikke var oversatt til dansk, påtok Jacobsen seg å oversette "Artenes opprinnelse" ("On the Origin of Species by Means of Natural Selection", 1859) og "Menneskets avstamning" {"The Descent of Man" (1871). Det første verket utkom heftevis i Jacobsens oversettelse i 1871-73, det andre i 1874. På oppfordring av Vilhelm Møller, som også tilhørte Brandes-kretsen, introduserte han Darwins lære for et bredere publikum gjennom populærvitenskapelige artikler i "Nyt dansk Maanedsskrift", det offisielle organ for fritenkerne rundt Brandes-brødrene. En av de unge døde. I ungdommen ble han angrepet av tuberkulose. Da sykdommen ble konstatert, var den allerede kommet langt, men han levde ennå i 11 år. Av helsemessige grunner foretok han flere reiser til Sør-Europa. Han var alvorlig syk da han skapte sine store litterære verker, og i 1885 var det slutt. I Jacobsens hjemby finner man J.P. Jacobsensgade. Huset med hans barndomshjem er bevart, og på Thisted Museum er det innrettet en minnestue der man blant annet kan se dikterens divan, briller og andre eiendeler. Prosaforfatterskapet. I den historiske romanen "Fru Marie Grubbe" (1876) blir kvinnelig erotikk satt i sentrum for første gang i dansk skjønnlitteratur. Romanen er basert på livet til den adelige Marie Grubbe som levde på 1600-tallet. Marie Grubbe var tidligere omtalt av Ludvig Holberg, som hadde møtt henne personlig. H.C. Andersen bygger noe på Holberg når han forteller hennes historie i «Hønse-Grethes familie». Den historiske person Marie Grubbe ble til å begynne med inngiftet i den danske kongefamilien og endte opp som en fergemanns hustru. J.P. Jacobsen forklarer henne skjebne ved å vektlegge hennes trang til et uavhengig og tilfredsstillende erotisk liv som medfører at hun stadig synker dypere sosialt. Hun bærer på en drøm fra ungdommen av om å møte en altbeseirende mann, en som kan være henne «som en Gud på Jorden». Hun blir om og om igjen skuffet. Hun når bunnen sosialt da hun blir den straffedømte fergemannens hustru, men hun vokser menneskelig sett. «Hun bliver modig, handlekraftig, offervillig. Ingen ydmygelse er hende for bitter, når hun kan dele den med ham, intet slid for groft, end ikke hans momentvise afstraffelser kan fylde hende med andet end: «en inderlig dyb og mild Bedrøvelse»» På mange måter foregriper boken temaer som senere kom til oppta D. H. Lawrence. Sitatet er også ett av mange eksempler på hvordan J.P. Jacobsen kan utnytte sine grundige botaniske kunnskaper skjønnlittertært. Jacobsens andre roman, "Niels Lyhne" (1880) sporer skjebnen til en ateist i en nådeløs verden; hans mangel på tro bli satt på prøver av tragedier og personlige kriser inntil han dør i krig, desillusjonert, men uten anger.«I sin eksperimenterende fortælleholdning og impressionistiske stil er romanen forløber for den moderne roman». Hans kortere tekster og noveller er samlet i boken "Mogens og andre Noveller" (1882). Blant disse er "Mogens" (1872 – hans offisielle debut), en fortelling om en ung drømmer og hans modning gjennom kjærlighet, sorg og nytt håp om kjærlighet. "Et Skud i Taagen" er en Edgar Allan Poe-lignende fortelling om hatet og hevnens goldhet. "Pesten i Bergamo" viser at mennesker klynger seg til religion selv når de blir fristet til å bli frie. "Fru Fønss" (1882) er en sørgelig fortelling om en enkes tragiske brudd med sine egoistiske barn når hun ønsker å gifte seg på nytt. "Mogens og andre Noveller" og "Niels Lyhne" ble begge berømmet av Rainer Maria Rilke i hans brev til Franz Xaver Kappus: «En hel verden vil svøpe deg inn, lykksaligheten, overfloden, den ufattelige umåteligheten i verden. Lev en tid i disse bøkene, lær fra dem hva du føler er verd å lære, men framfor alt elsk dem.» Poesi. I.P. Jacobsens poesi var mer senromantisk enn hans prosa og gjerne preget av drøm og vemod, ja, melankoli. Men det forekommer også naturalistiske innslag. Mest betydningsfullt er kanskje det dunkle diktet "Arabesk. Til en Haandtegning af Michel Angelo" (1874). Tanken synes å være at kunst kan erstatte udødelighetstroen og dermed gi livet mening. Hans diktning betydde mye for dansk symbolistisk poesi på 1890-tallet. Den fikk også betydning for den norske Sigbjørn Obstfelders diktning fra samme tid. Obstfelder spiller i enkelte av sine dikt på Jacobsens poesi Naturalist eller symbolist? Som de andre innenfor det moderne gjennombrudd oppfattet også J.P. Jacobsen seg som ateist. Hans diktning er mye mer enn naturalisme, også i Georg Brandes' brede forstand, for J.P. Jacobsen tilstrebet flertydighet, og mente at «derved vinde de [dvs. verkene]i Liv», som han skrev i et brev til Edvard Brandes. Han gjorde bruk av et suggestivt språk, korrespondansebegrep og frie vers. Dette kommer muligens tydeligst til uttrykk i novellen "Der burde have været Roser" og i diktet Michelangelo-arabesken (se ovenfor), men slike trekk forekommer allerede i hans tidligste forfatterskap. På grunn av sin tilknytning til fritenkerne er Jacobsen i mer enn hundre år, da den biografisk-litterære metode var rådende, blitt behandlet som en naturalist i den danske litteraturhistorie, men i Tyskland har man sett på ham som en av de viktigste inspirasjonskildene for symbolismen og betraktet ham som modernist. Både Rainer Maria Rilke og Stefan George gikk til det skritt å lære seg dansk for å lese J.P. Jacobsens på hans morsmål. Også Thomas Mann, Hugo von Hofmannsthal og flere andre tok sterke inntrykk av J.P. Jacobsen. Hans beundrere i den engelsktalende verden talte blant annet James Joyce og T. E. Lawrence. Med den nye oversettelse av romanen "Niels Lyhne" til engelsk i 1990 av Tiina Nunnally begynte Jacobsen å få innflytelse i litterære kretser også i USA, og i 2006 utkom romanen som «Penguin Classic» Med J.P. Jacobsen begynte den moderne litteratur i Danmark, selv om der skulle gå noe år før Sophus Claussen, Johannes Jørgensen og Helge Rode førte stilen videre. J.P. Jacobsen ble bedre mottatt i den tyskspråklige verden og i England, Sverige og Norge enn i sitt hjemland. Sigmund Freud leste Jacobsen, og det kan muligens anes en linje fra Schopenhauer via Fru Marie Grubbe til Freud. Det har imidlertidg ikke vært mulig å påvise at Jacobsen hadde lest Schopenhauer, men usannsynlig er det ikke, ettersom han var språkkyndig og behersket tysk godt. I Vilhelm Andersens store litteraturhistorie framstilles J.P. Jacobsen som naturalist, hos Frederik Nielsen etter freudiansk inspirasjon som algolagniker (en kan føle vellyst ved smerte), mens Jørgen Vosmar i sin utførlige avhandling er inne på andre områder, eksempelvis at Jacobsen kan ha beskjeftiget seg med Søren Kierkegaard, men det er andre filosofiske strømninger som har langt større affinitet til Jacobsens problemstillinger. I de senere årtier har folk som som Bernhard Glienke, Horst Nägele, Bengt Algot Sørensen, Poul Borum, Uwe Ebel, Jørn Erslev Andersen og flere skrevet avhandlinger som bringer J.P. Jacobsen mere i forbindelsen med symbolismen enn med naturalismen og foreslår å plassere ham som førsymbolist/nyromantiker/naturalistisk romantiker. Ettermæle. I motsetningen til mange av sine kolleger hadde ikke Jacobsen større interesse for politikk. Hans hovedinteresse var vitenskap og psykologi. Han er først og fremst en kunstner som er opptatt av muligheten til å skape litterære bilder og scener både i prosa og poesi. Tidvisst ble han kritisert for å skrive maniert, og romanene ble beskyldt for for lite handling og for mye øyeblikksbilder. Til tross for beskjeden produksjon har Jacobsens internasjonale innflytelse vært meget sterk. I den germanske og den engslskspråklige verden ble han mye lest. Han ga inspirasjon til folk som Thomas Mann, D. H. Lawrence og Rainer Maria Rilkes prosa. Rilke hevder i brev til en ung poet at han alltid har to bøker med seg; "Bibelen" og samlede verker av Jacobsen. Han inspirerte også norske forfattere, fra Henrik Ibsen til Obstfelder. Vilhelm Krag var preget av Jacobsens dragning mot det forgangne og eksotiske og av hans nyskapende språk. Også den betydelige norske dikter Tryggve Andersen, var opptatt av Jacobsen i sin ungdom, noe vi til en viss grad kan spore i det sentrale verket "I Cancelliraadens Dage: Interiører og Skildringer fra Oplandene". Sigmund Freud, Hermann Hesse, Stefan Zweig var også godt kjent med Jacobsens verker og kommenterte dem. Flere musikere lot seg inspirere av J.P. Jacobsen: den engelske komponisten Frederick Delius (en venn av Edvard Grieg) tok inntrykk av Jacobsen i operaen "Fennimore og Gerda" (1908–1910), og Dodekafoniens, det vil si tolvtonemusikkens oppfinner, komponisten Arnold Schönberg, satte musikk til Jacobsens "Gurresange". Kulturkanonen. Romanen "Fru Marie Grubbe" ble tatt opp i Danmarks kulturkanon under litteratur i 2006. Günther Kleiber. Günther Kleiber (født 16. september 1931 i Eula) er en tidligere kommunistisk politiker fra DDR. Han var 1984-1989 medlem av politbyrået i sentralkomitéen i Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED), det statsbærende kommunistpartiet, og var 1973–1986 minister for maskin-, landmaskin- og fartøykonstruksjon i DDR. Han ble medlem av SEDs sentralkomité og av Folkekammeret i 1967. Videre var han 1971-1989 viseformann og 1. viseformann i ministerrådet. Fra 1986 til 1989 var han DDRs representant i COMECON. 8. november 1989, dagen før Berlinmurens fall, fratrådte han alle vervene sine, og 3. desember samme år ble han ekskludert fra SED som følge av at den nye ledelsen i partiet forsøkte å distansere seg fra det gamle regimet. Det ble innledet en etterforskning for myndighetsmisbruk og korrupsjon, som ble innstilt i mai 1990 da det var kun et spørsmål om tid før DDR ville opphøre å eksistere. Kleiber var etter løslatelsen fra varetektsfengsel arbeidsløs. I august 1995, etter den tyske gjenforeningen, startet rettssaken mot ham ved landretten i Berlin for medansvar for drapene på flyktninger ved den indretyske grensen, og Kleiber ble dømt til tre års fengsel. Høyesterett bekreftet dommen i november 1999, og Kleiber påbegynte soningen 18. januar 2000 i Berlin. Etter at han hadde beklaget sin rolle i kommunistregimet og tatt avstand fra DDR ble han allerede 6. september samme år, sammen med Günter Schabowski, benådet av Berlins regjerende borgermester Eberhard Diepgen (CDU) og løslatt fra fengselet. Granada (departement). Granada er et av femten departementer i Nicaragua. Det ligger sentralt i landet, langs nordbredden av Nicaraguasjøen. Administrasjonsenteret Granada er en av Nord- og Mellom-Amerikas eldste byer. Jinotega (departement). Jinotega er et av femten departementer i Nicaragua. Det ligger sentralt nord i landet og grenser til Honduras. Administrasjonssentrum er byen Jinotega. León (departement). León er et av femten departementer i Nicaragua. Det ligger vest i landet, langs stillehavskysten. Administrasjonssenteret León er en av Nicaraguas eldste byer og regnes som den intellektuelle hovedstaden i Nicaragua. Provinsen utmerker seg med sitt spesielle landskap av flotte strender, vulkaner og mange turistmål. Fire vulkaner finnes i Cordillera de los Maribios. Madriz (departement). Madriz er et av femten departementer i Nicaragua. Det ligger sentralt nord i landet og grenser til Honduras. Madriz ble skilt ut fra Nueva Segovia i 1936, og er oppkalt etter José Madriz. Askepott (film). "Askepott" er en animasjonsfilm, produsert av Walt Disney i 1950, som baserer seg på eventyret om Askepott "(fransk Cendrillon)" av Charles Perrault. Filmen som er den tolvte i rekken av Disneys klassikere, hadde en begrenset utgivelse den 15. februar 1950. Filmen har blitt nominert til tre Academy Award for beste lyd, original musikk, og beste sang, for sangen «Bibbidi-Bobbidi-Boo». Walt Disneys hadde ikke hatt noen større prosjekter siden filmatiseringen av Snehvit og de syv dvergene i 1937. Disney var ikke brent av sin suksess, men trengte en ny, siden Disneys studios sto i fare for å stenge om de ikke kom opp med en ny suksess. Den nye filmen ble et forsøk på å leve opp til Snehvitfilmen. Med en kostnadsramme på tre millioner dollar var det en frisk satsning, men den betalte seg, og de to bifigurene, musene Gus og Jack ble rimelig populære. "Askepott" ble gjenutgitt for visning i kinoene i 1957, 1965, 1973, 1981, og 1987. Den ble utgitt på video som VHS i 1987, 1995 og digitalt renset for utgivelse på DVD den 4. oktober 2005. Året etter ble det gitt ut en oppfølger til filmen; "Askepott 2". 26. september 2012 kom Askepott ut på Blu-Ray. Nueva Segovia (departement). Nueva Segovia er et av femten departementer i Nicaragua. Det ligger nord i landet og grenser til Honduras. Før 1936 var også departementet Madriz del av Nueva Segovia. Administrasjonssentrum er Ocotal. Managua (departement). Managua er et av femten departementer i Nicaragua. Det ligger sentralt vest i landet langs stillehavskysten. Mesteparten av Managuasjøen ligger i dette departementet. Landets hovedstad Managua ligger også her. Masaya (departement). Masaya er et av femten departementer i Nicaragua. Det ligger sentralt vest i landet. Masaya er med sine 590 km² det minste departementet i Nicaragua målt i areal. Administrasjonssentrum er byen Masaya. Matagalpa (departement). Matagalpa er et av femten departementer i Nicaragua. Det ligger sentralt i landet. Administrasjonssentrum er byen Matagalpa. Rivas (departement). Rivas er et av femten departementer i Nicaragua. Det ligger sør i landet, mellom sørbredden av Nicaraguasjøen og Stillehavet. Den vulkanske øya Ometepe ligger i departementet. Administrasjonssentrum er byen Rivas. Vindfjell. Vindfjell er et fjell i Lardal kommune i Vestfold og Siljan kommune i Telemark. Det har en høyde på 622 meter over havet og er det nest høyeste fjellet i Vestfold av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Río San Juan (departement). Río San Juan er et av femten departementer i Nicaragua. Det ligger sør i landet mellom sør-bredden av Nicaraguasjøen og Det karibiske hav. I sør grenser det til Costa Rica. Administrasjonssentrum er byen San Carlos. Región Autónoma del Atlántico Norte. Región Autónoma del Atlántico Norte er en av to autonome regioner i Nicaragua Región Autónoma del Atlántico Sur. Región Autónoma del Atlántico Sur er en av to autonome regioner i Nicaragua. Det ligger øst i landet langs den karibiske kysten. Living Next Door to Alice. «Living Next Door to Alice» er en popsang, skrevet av Nicky Chinn og Mike Chapman. Den ble opprinnelig utgitt på single for RAK Records i 1972 med den australske vokaltrioen New World. Denne versjonen nådde en 35. plass på den australske singlelisten. Sangen ble senere en verdensomspennende slager med Smokie, gruppas versjon ble også gitt ut på RAK Records. Handling. Sangen handler om en ung manns langvarige forelskelse til Alice, nabo gjennom 24 år, som ikke blir besvart etter at hun reiser bort. Protagonisten hadde sett en limousine parkert utenfor hjemmet til Alice og begynner å reflektere over barndomsminner, sin vennskap med Alice og hans hjerte brister når hun går inn i limousinen. En annen kvinnelig rollefigur, Sally, er en annen langvarig nabo til protagonisten. Hun blir introdusert tidlig i sangen. I sangens første vers påminner hun protagonisten om Alices nær forestående avreise. Sally, som senere forteller mannen at han nå må komme over Alice, fastslår at hun er tilgjengelig. Men mannen mislykkes i å anerkjenne henne og bestyrker at han aldri «vil venne seg til ikke å bo neste dør til Alice» Smokies versjon. I november 1976 utgav det britiske glamrockbandet Smokie sin versjon av «Living Next Door to Alice». Deres versjon nådde en femte plass på den britiske singelisten og en 26. plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten. Den ble en nummer én-slager i Tyskland, Nederland samt Sveits. Andre coverversjoner. Sammenfallende med Smokies amerikanske suksess med «Living Next Door to Alice» utgav countrysangeren Johnnie Carver sin egen versjon av sangen for ABC Records. Carvers versjon nådde en 29. plass på Billboard Hot Country Singles-listen i april 1977. Sangen frembrakte også en dristig versjon i 1995 med det nederlandske bandet Gompie med tittelen «Alice, Who the Fuck Is Alice?». Produsenter var Rob Peters, Ono Pelser og John van de Ven. I sin tur samarbeidet Smokie senere samme år om en liknende versjon med komikeren Roy «Chubby» Brown om en liknende versjon. Den nådde en tredje plass på den britiske singlelisten. En liknende versjon av «Alice, Who the Fuck Is Alice?», ble også innspilt av The Steppers og kom på en annen plass på den australske singlelisten i september 1995. Kevin «Bloody» Wilson spilte inn en versjon med tittelen «Living Next Door to Alan», hvor det berettes om en familie med aboriginer som erverver et hus like ved Alan Bond (en kjent Perth-basert entreprenør) i en luksuriøs forstad til Perth. Dr. Hook spilte også inn en coverversjon meget lik Smokies versjon fra 1995. Norske versjoner. Steinar Fjeld, ASA (Asbjørn Krogtoft) og Prima Vera har skrevet norske tekster. Jonas Fjeld Band var backingband på Prima Veras versjon, som var en medley av "Smokie"-sangene «Living Next Door to Alice», «If You Think You Know How to Love Me» og «Lay Back in the Arms of Someone». Garrett Weber-Gale. Garret Weber-Gale (født 6. august 1985 i Stevens Point, Wisconsin) er en amerikansk svømmer, som under OL i Beijing vant to gullmedaljer på 4x100 m fri og 4x100 m medley for USA. På 4x100 m medley svømte han kun i kvalifiseringsheatet, mens han på 4x 100m fri, svømte andre etappe. Han konkurrerte for University of Texas fra 2003–2007, og ble i mester på 100 yard fri under NCAA Division 1 i 2006. Weber-Gale har også tre gull fra VM i Montreal (2005), Melbourne (2007) og i Roma (2009). Alle medaljene kom på 4x100 m fri stafett. Liste over borgermestre i Viðareiði. Liste over borgermestre i Viðareiðis kommuna på Færøyene. Vidareidi Guri-demningen. Foto av damanlegget og reservoaret "Embalse Guri". Guri, formelt "Central Hidroeléctrica Simón Bolívar", er verdens tredje strøste vannkraftverk målt etter installert effekt. Det ligger i delstaten Bolívar i Venezuela, i elva Caroní. Det demmer opp Guri-reservoaret (spansk: Embalse Guri). Kraftverket drives av selskapet "Itaipu Binacional" og er verdens tredje største vannkraftverk etter kinesiske Tre kløfter og brasilianske Itaipu, og har en installert effekt på 10,2 GW fordelt på 10 turbiner hver. I året produserer verket 87 TWh, som tilsvarer om lag 70% av hele Norges vannkraftproduksjon. I forbindelse med kraftverket er det bygget en dam på 1 300 meters lengde og 162 meters høyde. Produksjonen startet i 1978. Artur Johansen. Artur Johansen (født 1. juli 1970) er en færøysk revisor og politiker (JF). Han har vært kommunestyremedlem og borgermester i Sjóvar kommuna siden 1. januar 2009, etter å ha vunnet kommunestyrevalget som uavhengig kandidat i november 2008. Jason Lezak. Jason Lezak (født 12. november 1975 i Irvine, California) er en amerikansk svømmer, med fire OL-gull og åtte VM-gull for USA. Av de tolv gullmedaljene har Lezak kun vunnet én individuell medalje. Den kom på 100 m fri under kortbane-VM i Indianapolis i 2004. De resterende gullmedaljene har kommet på 4x100 m fri og 4x100 m medley stafett. Vancouver internasjonale lufthavn. Vancouver internasjonale lufthavn (Engelsk: "Vancouver International Airport", IATA-kode YVR) er en lufthavn i Richmond utenfor Vancouver, Canada. Den har fire rullebaner; den lengste er 3,505 meter. I 2008 hadde lufthavnen 17,8 million reisende, og er dermed den neste travleste i landet. Lufthavnen er en hub for Air Canada, WestJet og Air Transat. Den eies av det canadiske transportdepartementet. I 2009 åpnet Canadabanen av t-banenetverket SkyTrain som forbinder lufthavnen med sentrum. USA. Passasjerer på denne terminalen går gjennom preklarering til USA, og passerer således gjennom immigrasjon og toll i Vancouver før de kommer til avgangshallen. Flyene kan således fly til innenriksterminalene i USA, og kan også betjene flyplasser uten utenriksterminal i USA. Vancouver er én av åtte lufthavner i Canada med slik preklarering. Helge Mehre. Helge Olrik Mehre (født 1. februar 1911 i Narvik, død 17. september 1997 i Oslo) var en norsk offiser og flyger. Da annen verdenskrig brøt ut, hadde Helge Mehre allerede bakgrunn som flyger og politimann. Etter å ha deltatt i de tidlige krigshandlingene i Norge, kom han seg til Canada. Etter en periode ved Little Norway bar det tilbake til England. Her ble Mehre sjef for 331 skvadron, og senere sjef for vingen som omfattet 331- og 332 skvadron, 132 (Norwegian) Wing. Med Mehre som sjef, dro vingen til kontinentet, der skvadronene tok del i den allierte fremrykkingen gjennom Frankrike, Belgia og Nederland. Mehre ble flygeress, med seks bekreftede nedskutte tyske fly. Etter krigen fortsatte Mehre i Luftforsvaret. Han har blant annet vært direktør for Forsvarets høgskole, før han avsluttet sin militære karriere som kommandant på Akershus festning. Han var da generalmajor. Utmerkelser. Major Helge Mehre ble i september 1942 tildelt Krigskorset med sverd «for personlig innsats i kamp, og for med mot og plikttroskap å ha ledet norske flygeavdelinger under operasjoner mot fienden gjennom lengre tid.» Han hadde deltatt i operasjoner over den engelske kanal, Belgia og Frankrike, og hadde skutt ned og skadet fiendtlige fly. Mehre ble også tildelt Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Mehre ble utnevnt til offiser av Den britiske imperieordenen, kommandør med stjerne av den svenske Sverdordenen og kommandør av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen. Han ble tildelt de britiske dekorasjonene Distinguished Service Order og Distinguished Flying Cross og mottok også USAs Distinguished Flying Cross. Liste over borgermestre i Sjógv. Liste over borgermestre i Sjóvar kommuna på Færøyene. Sjogv Pãulo Afonso IV-demningen. Pãulo Afonso IV-demningen, også kjent under navnet "Moxoto", er en demning og et vannkraftverk i elven São Francisco i det østre Brasil. Installert kapasitet etter utbyggingen i 1955 var 3 409 MW totalt, men anlegget er siden utbygd videre og yter idag en maksimal effekt på 4 280 MW. Dette er det siste av ialt fem større kraftverk i São Francisco-elva før den når havet, og ligger rett nedenfor Itaparica-demningen, som demmer opp Itaparicasjøen. Anlegget ligger i delstaten Bahia, men like ovenfor grensen til delstaten Pernambuco. Xingó-demningen. Xingó-demningen er en demning og et vannkraftverk i elven São Francisco i det østre Brasil. Installert kapasitet etter utbyggingen i 1994 var 3 162 MW totalt, men anlegget skal utbygge til maksimal effekt på 5 020 MW i 2010, fordelt på 10 turbiner. Demningen er 3 623 m lang og 141 meter høy. Dette er et av de siste av de fem større kraftverkene i São Francisco-elva før den når havet, og ligger 65 km fra Pãulo Afonso IV-demningen. Anlegget ligger mellom delstatene Alagoas og Sergipe. Reservoaret som demmes opp er 65 km langt. Luiz Gonzaga-demningen. Luiz Gonzaga-demningen er en demning og et vannkraftverk i elven São Francisco i det østre Brasil. Installert kapasitet etter utbyggingen i 1990 var 1.225 MW totalt. Arbeidet startet i 1988. Dette er et av fem større kraftverk i São Francisco-elva, og ligger i delstaten Bahia. Hans Krag. Hans Krag (født 14. desember 1904 i Kristiania (Oslo) og død 27. januar 1984 på Lastad i Søgne) var en norsk forfatter, oversetter og heraldiker. Han var sønn av dikteren Thomas Krag, og startet sitt yrkesliv som forretningsmann i forskjellige bransjer. Han opprettet sitt eget forlag i 1932, og var senere forlagskonsulent i Aschehoug forlag, Oslo, selv om han bodde i Drøbak og fra 1952 i Søgne. Hans Krag oversatte flere bøker, bl.a. av den engelsk-språklige kinesiske forfatteren Lin Yutang, og den engelske forfatteren William Makepeace Thackerays bok "The Book of Snobs". Hans Krag er kjent for sine skriftlige arbeider om heraldikk og genealogi. Han utga det sentrale verket «Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699–1730», Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955. Han hadde da gjennom flere år samlet inn de våpenskjoldene fra norske embetsmenn og bønder, som er gjengitt i dette verket. Våpnene hentet han fra segl i offentlige arkiver, og han utførte selv alle våpentegningene i en forenklet og heraldisk stil. Hans Krag var det første norske redaksjonsmedlemmet for det skandinaviske Heraldisk Tidsskrift, som utgis i København. Han kom inn i redaksjonen allerede fra tidsskriftets første hefte i 1960, og var med helt til sin død. Han skrev flere viktige artikler i tidsskriftet, bl.a. om Ludvig Holbergs våpen, samt om segl, bumerker og tømmermerker. Han utga også fire trykte blad med egne våpentegninger, under tittelen «Våben av utvalgte norske segl fra 1650–1700», Drøbak 1950. Hans Krag var det første norske medlem av L'Académie Internationale d'Héraldique. Hans slektshistoriske arbeider er særlig om slekten "Angell", hans egen slekt "Krag", og Fred. Olsens slekt fra Hvitsten. En nekrolog over Hans Krag er skrevet av Harald Nissen i Heraldisk Tidsskrift nr 51, København mars 1985, side 38. Sobradinho-demningen. Sobradinho-demningen i elva Sao Francisco, Brasil. Sobradinho-demningen er en demning og et vannkraftverk i elven São Francisco i det østre Brasil. Ved demningen ligger byen Sobradinho. Installert kapasitet etter utbyggingen i 1979 var 1 050 MW totalt fordelt på seks turbiner. Arbeidet startet i 1973. Dette er det minste av fem store kraftverk i São Francisco-elva, og ligger i delstaten Bahia. Reservoaret som dannes av oppdemmingen er det 12. største i verden, med 4 124 km² og 34,1 km³ vannvolum. Innsjøens lengde er 320 km, og største dybde 30 meter. Demningen er 41 meter høy, og totalt 12,5 kilometer lang. Demningen har en sluse som er 120 meter lang og 17 meter bred, med plass til å sikre betydelig godstransport videre oppover elven. Det har vært protester mot utbyggingen, som gir en oversvømming av 4.124 km² og fører til flytting av minst 70.000 personer. I 2008 ble anlegget midlertidig okkupert av protesterende mennesker. Anderlecht. Anderlecht er en av 19 kommuner i det østlige av hovedstadsregionen Brussel i Belgia. Kommunen har 93 808 innbyggere (1. januar 2005) og er mest kjent for fotballklubben RSC Anderlecht og er det mestvinnende laget i belgisk toppdivisjon. Bydelens befolkning økte særlig utover på 1800-tallet, som skyldes nærheten til den raskt voksende byen Brussel. Særlig interessante bydeler er Het Rad og Moortenbeek fra 1920-årene, som utmerker seg som grønne bydeler. Macagua-demningen. Macagua-demningen er en av verdens tjue største vannkraftverk målt etter installert effekt. Det ligger i delstaten Bolívar i Venezuela, ved elva Caroni. Kraftverket er landets nest største vannkraftverk etter kapasitet, og har en installert effekt på 3 154 MW. Det stod ferdig utbygd i 2002. Caruachi-demningen. Caruachi-demningen er et stort vannkraftverk i delstaten Bolívar i Venezuela, ved elva Caroni, hvor det også er tre andre større kraftverk installert med total effekt på mer enn 20 GW. Dammen er 5 728 m lang og 55 meter høy. Kraftverket er landets tredje største vannkraftverk etter kapasitet, og har en installert effekt på 2 160 MW fordelt på 12 turbiner. Det ble påbegynt i 1998 og stod ferdig utbygd i 2006. Årsproduksjonen er på om lag 12,1 TWh, eller tilsvarende 10% av Norges vannkraftproduksjon. Swinging on a Star. «Swinging on a Star» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Jimmy van Heusen og tekst av Johnny Burke, som ble gjort kjent av Bing Crosby. Den ble innspilt i Los Angeles av sangeren Bing Crosby med John Scott Trotter and his Orchestra 7. februar 1944 for Decca. Den legendariske crooneren Andy Williams og hans brødre i The Williams Brothers Quartet backet opp Bing på denne innspillingen. «Swinging on a Star» lå på førsteplassen på den amerikanske listen i ni uker. Sangen vant Oscar for beste sang. «Swinging on a Star» ble også fremført i Little Lulu-tegnefilmen "Bout with a Trout". Opprinnelse. Låtskriveren, Jimmy van Heusen, var hjemme hos Bing Crosby en kveld på middag og for å diskutere en sang for filmen "Going My Way". Under måltidet begynte ett av barna å klage over at det ikke ønsket å gå på skolen neste dag. Sangeren henvendte seg til sin sønn og sa til ham: «Hvis du ikke går på skole, kan du vokse opp til å bli et muldyr. Ønsker du det?» Van Heusen syntes denne kloke irettesettelsen kunne bli en god sang for filmen. Han så for seg Bing, spille en prest, snakke til en gruppe med barn som opptrådte mye på samme måte som hans eget barn hadde opptrådt denne kvelden. Da han tok med seg idéen til sin partner, Johnny Burke, var Johnny rask med å bifalle den og de skrev sangen. Andre versjoner. Blant de mange artistene som har innspilt coverversjoner av denne sangen er Oscar Peterson, Shari Lewis og hennes dukker, Frank Sinatra og Tony Bennett. I 1975 ble den fremført av Julie Andrews i hennes Tv-show: «Julie Andrews: My Favorite Things». Bruce Willis og Danny Aiello fremførte også sangen i filmen "Hudson Hawk" fra 1991. Norske versjoner. Steinar Fjeld og Prima Vera har skrevet norske tekster. Jonas Fjeld Band var backingband på Prima Veras versjon. Tocoma-demningen. Tocoma-demningen, også kjent som "Manuel Piar", er et stort vannkraftverk under utbygging i delstaten Bolívar i Venezuela, ved elva Caroni, hvor det også er tre andre større kraftverk installert med total effekt på mer enn 20 GW. Dette blir (foreløpig) det siste vannkraftverket i nedre Caroni. Kraftverket blir landets fjerde største vannkraftverk etter kapasitet, og får en installert effekt på 2 160 MW. Det ble påbegynt i 2004 og skal stå ferdig utbygd i 2014. Årsproduksjonen blir på 10-12 TWh, eller tilsvarende 10% av Norges vannkraftproduksjon. DS «Hjelmeland» (1910). DS «Hjelmeland» var i perioden 1910-1959 et lokalruteskip tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. Den var selskapets siste nybygde dampbåt til lokalrutefarten. Den var også selskapets siste lokaldamp da den gikk til opphugging i mai 1959. I de 49 årene den trafikkerte Ryfylkebassenget var den kjent som en pålitelig båt som utførte sine ruter uten dramatikk. Melizoderidae. Melizoderidae er en gruppe (familie) blant sikadene (Auchenorrhyncha). De lever av plantesaft som de suger ut av bladnerver eller stenglen på planter. Plantesugere har ufullstendig forvandling. Melizoderidae er bare kjent fra Chile, der det er funnet åtte arter. Utseende. De ligner på hornsikader (Membracidae) mne skiller seg fra disse ved at de har noen furer (parapsidalsuturer) på sidene av ryggen (mesonotum). Lyngen-linjen. Lyngen-linjen er navnet på den siste forsvarslinjen Tyskland bygget i Troms på slutten av andre verdenskrig. Den skulle stanse russisk fremrykning mot Narvik. Den eneste veiforbindelse mellom Troms og Finnmark gikk gjennom Storfjord. Dersom veien sør for Skibotn ble sprengt, ville det være tilnærmet umulig å komme landeveien til sørligere deler av fylket. Hitlers ordre. "«På grunn av befolkningens ringe beredvillighet til frivillig evakuering har der Führer samtykket i Reichkommisars forslag og befalt at hele den norske befolkning østenfor Lyngenfjord for sin egen sikkerhets skyld skal tvangsevakueres og alle boliger nedbrennes, resp. ødelegges. Øverstkommanderende for Nord-Finland er ansvarlig for at Führerbefalingen gjennomføres hensynsløst. Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass.»" Bakgrunn. Tyskerne var overbevist om at russerne hadde til hensikt å gå så langt sørover i Norge som til Narvik. Derfor besluttet de å opprette den såkalte Lyngen-linjen som forsvarslinje. Dette krevde store ressurser, fordi alle festningsanlegg, veier og broer knyttet til denne linjen skulle være ferdig innen 1. mai 1945. I Kvesmenes–Lyngen-området ble et høyt antall sovjetiske krigsfanger i oktober 1944 satt inn i arbeidet med Lyngen-linjen. Sett under ett var det en omfattende byggevirksomhet tyske styrker gjennomførte, med sovjetiske krigsfanger som arbeidskraft. Etter krigen. Lyngenlinjen går fra svensk/finsk grenseområde – og følger fjellet utover mot Storfjorden. Området er vanskelig tilgjengelig, og mange områder kan fortsatt være «uoppdaget» etter krigen. Det er bygget store bunkersanlegg langs hele fjellet, og mange har funnet effekter og våpen fra krigens dager i disse områdene. Etter krigen ble det bygget norske anlegg i Skibotndalen, med forlegning på Brennfjell og Helligskogen – som hadde som oppgave å sinke en fiende fra øst. Disse anleggene er nå nedlagt, men i fjellene oppover Skibotndalen kan en finne mange stillinger som er intakte og kan taes i bruk på kort varsel. Incertae sedis. Incertae sedis (forkortet "inc. sed", latin, genitiv av "incerta sedes", «usikker posisjon») er en betegnelse som brukes i biologisk systematikk, når en ikke er sikker på en gruppes slektskapsforhold. Aaron Peirsol. Aaron Peirsol (født 23. juli 1983 i Irvine, California) er en amerikansk svømmer, og verdensrekordholder på 100 m og 200 m ryggsvømming. Han har fem olympiske gullmedaljer fra OL i Athen og OL i Beijing, samt 16 gullmedaljer fra VM-kortbane og langbane. Arild Sandbakken. Arild Sandbakken (født 19. oktober 1936 i Brumunddal) er en norsk musiker og komponist. Han er far til bratsjist og musikkprofessor Are Sandbakken. Bakgrunn og arbeid. Arild Sandbakken er utdannet ved Universitetet i Oslo, og har fått sangundervisning av Thorbjørn Lindhjem. Arild Sandbakken har en allsidig musikalsk bakgrunn og jobbet i mange år som førstelektor ved Høgskolen i Hedmark. Han har komponert melodier til flere av Alf Prøysens dikt. Sandbakken er frimurer av 10 grad og dirigerer Hamar Frimurerkor. CBHD. China Blue High-Definition, forkortet CBHD, (kinesisk: 中国蓝光高清光盘Kina. CBHD-plater har en kapasitet på 30 GB i likhet med det konkurrerende formatet HD DVD. CBHD var tidligere kjent som CH-DVD. Videokomprimering og kopibeskyttelse er ikke det samme som HD DVD. CBHD bruker AVS lyd og video-kodeken, som eies av den kinesiske regjeringen. Ifølge den japanske TV-kanalen TV Tokyo har nå CBHD hele 30 prosent av det kinesiske markedet. Og da er det snakk om totalmarkedet for diskbaserte filmmedier, altså inklusive DVD. Prisen på en CBHD-film ligger på rundt 45 kroner. CBHD-spillerne er derimot ikke noe billigere enn Blu-ray-spillerne – litt under 2000 kroner er normen. Minka Czóbel. Minka Czóbel eller Vilma Czóbel (født 8. juni 1854 i Anarcspuszta, død 17. januar 1947 samme sted) var en ungarsk poet, forfatter og oversetter fra fransk, tysk og engelsk. Minka vokste opp i et slott i Anarcs Szabolcs, hvor hun ble holdt isolert fra jevnaldrende. Hennes foreldre var Éve (Eveline) Vay de Vaja (1828–1908) og Imre Czóbel (1819–1906). Hun hadde to eldre søsken, István (1847–1932) og Emma (1852–1949). Oppmuntret av svigerinnens bror, kunstmaleren László Mednyánszky (1852–1919), begynte hun å skrive dikt. For sin første poesisamling "Nyírfalombok" (= Bjørketrær), utgitt i 1890, mottok hun svært positiv kritikk. Hun var også blant de første i Ungarn som tok i bruk de franske szabadversene. Josef Eduard Scheungraber. Josef Eduard Scheungraber er en tidligere løytnant i Wehrmacht under andre verdenskrig. Han ble i 2009, i en alder av 90 år, dømt for 10 tilfeller av drap og fikk en livstidsdom i tysk rett. Han ble dømt for drap på 10 sivile, som ikke var stridende, i den italienske byen Falzano di Cortona i 1944. Drapene ble utført på hans ordre. Ofrene var tilfeldige valgte, som ble drept som hevnaksjon for at to tyske soldater var funnet drept. La Manga Cup. La Manga Cup er en treningsturnering i fotball som spilles i La Manga del Mar Menor i Murcia i Spania på vintertid, med lag fra fotballigaer som spilles i sommersesongen. Det vil hovedsakelig si med lag fra Sverige, Finland, Danmark, Norge, Russland, Ukraina, og USA. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 400 meter hekk herrer. Øvelsen 400 meter hekk herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom den 15.–18. august på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 49,20 s (A-krav) og 49,50 s (B-krav). Rekorder. Det ble ikke satt noen ny verdens- eller olympisk rekord for denne øvelsen under dette OL. Combatant Status Review Tribunals. Combatant Status Review Tribunals (CSRT'") var militære tribunaler for å avgjøre om USA sine fanger ved Guantánamobukten fangeleir fortsatt skulle ha status som «fiendtlig stridende» ("enemy combatants"). Flertallet i USAs høyesterett fastslo at fangene skulle ha tilgang til USA sitt sivile rettssystem. Voteringen var 5 stemmer mot 4, og avgjørelsen falt 12. juni 2008. Høringene var ikke offentlige, og dommerpanelene besto av "commisioned"- og vervede offiserer. Tid (Album). "Tid" er et samlealbum fra den norske popsangeren Inger Lise Rypdal, utgitt 1997 på plateselskapet Talent. Albumet ble utgitt med nytt cover (fra samleplaten Før og nå) i 1999 (Carat CAR 126) og i 2001 (Evigo 2618-2) Fru Johnsen (samlealbum). "Fru Johnsen" er Inger Lise Rypdals første samlealbum som ble utgitt på CD og ble profilert med singlene «En fremmed går i land» og nyinnspillingen av «Fru Johnsen». Utgitt 1989 på plateselskapet Crema. Humoralpatologi. Humoralpatologi (engelsk "Humourism") var en teori om menneskets fysikk som ble utviklet i antikkens Hellas og Roma, og var det rådende synet blant europeiske leger fram til moderne medisinvitenskapens gjennombrudd på 1800-tallet. Begrepet humor er i seg selv avledet fra humoralpatologi fra antikkens Hellas, χυμός, "chymos", bokstavelig «saft» eller «sevje» (latin "humor"), siden forstått generelt som væske, ved at disse i overført betydning kontrollerte menneskelig helse, og for humorens del, også dens sinnsbevegelser og stemning Teorien. Den humoralpatologiske teorien er basert på en manglende kunnskap om den menneskelige kroppens "indre" funksjoner, noe som ble kompensert med observasjoner av det som kom ut av den, blant annet ulike former for væsker, i henhold til om legemet var friskt eller sykt. Humoralpatologi er således en teori som er bygd opp om hvordan kroppens elementer og funksjoner skal forholde seg til hverandre for at menneskets legeme skal være ved god helse. Hos det friske menneske må det herske en balanse mellom kroppens primære kvaliteter (varme, kulde, våthet og tørrhet). Om denne balansen forrykkes gjennom et en eller flere av disse kvaliteter kommer i større eller mindre utstrekning enn normalt vil det medføre at kroppens helse også forrykkes, og legemet blir sykt. Sykdomsoppfatningen og behandlinger bygger på læren om det fire væskene. Hver og en av kroppsvæskene ble antatt å ha en kombinasjon av to egenskaper, hvilke gikk på temperatur og fuktighetsgrad. Således var den gule galle varm og tørr, den svarte galle kald og tørr, snørr kaldt og fuktig, blodet varmt og fuktig. Om den normale proporsjonen mellom kroppsvæskene ble forrykket oppsto det en patologisk tilstand hvor noen av de ovennevnte egenskapene kom i overvekt. Historie. a>, til tross for at de ikke var samtidige. At humoralpatologien eksisterte før den hippokratiske tiden har vi belegg for fra eksempelvis oldtidens Egypt, men det var Hippokrates (460-377 f.Kr.) fra øya Kos som skilte legekunsten fra filosofien og systematisk begynte å gruppere medisinske fakta som ble begrunnet på eldre oppfatninger. Mye av det som er tilskrevet Hippokrates kan ha bli sagt av andre grekere som arbeidet i den hippokratiske ånd. Tiden før denne foregangstiden i medisinens begynnelse medvirket mange ulike leger som hjalp til å skille medisinen fra religiøse betraktninger. En av disse var Empedokles fra Agrigentum (Agrigento), som grunnla læren om de fire elementene: ild, vann, jord og luft, motsvarende til de fire grunnleggende egenskapene: varme, fuktighet, tørke og kulde. Senere kom blant annet Polybos, elev og svigersønn av Hippokrates, som utviklet det medisinske tankegangen gjennom å tilføre de fire saftene eller væskene i kroppen i analogi med de fire elementene som på grunn av sin vekslende blanding bestemte forholdet mellom helse og sykdom. Humoralpatologien i dens helhet kom å bli sammenstilt av den greske legen Claudius Galenos (130-200 e.Kr.) som hovedsakelig var virksom i Roma. Det er blitt sagt at han utga rundt 500 bøker. Systematiseringsarbeidet hadde sitt utgangspunkt i Hippokrates skrifter, og Galenos ble den som ordnet og sammenfattet antikkens medisinske kunnskap til et altomfattende system i tilslutning til Aristoteles’ oppfatning om naturens virkning. Galenos tankegang utgjør et embryo til en empirisk medisinsk teori og helse og sykdom. Med hensyn til de ulike kombinasjonsmulighetene mellom de fire kroppsvæskene utviklet Galenos den tidligere læren fra Hippokrates og satte opp sin åtte sykelige blandinger, samt sin klassiske lære om betennelse. Koblingen til temperamentslæren. Luft ble betraktet som motsvarighet til kroppsvæsken blod (latin "sanguis", gresk "haima") som man mente ble produsert i hjertet. Overskudd av blod skulle gjøre en persons temperament sangvinsk, noe som ble karakterisert av at man var glad, optimistisk og lett til sinns. Ild ble betraktet som en motsvarighet til gul galle (gresk "chole") som man mente ble produsert i leveren, og ved overskudd fikk en person et kolerisk temperament, og dermed oppfarende og heftig. Jord ble koblet til svart galle (gresk "melan" = svart), og ble antatt produsert i milten, og i overskudd vil en person få et melankolsk temperament, det vil si dyster og sørgmodig (deprimert). Vann hadde sin motsvarighet til slim (gresk "phlegma") og dette mente man ble produsert i hjernen og ved overskudd ble man rammet av doven og langsom, det vil si gi personen et flegmatisk temperament. Behandlingsmetoder. I praksis gransket legene dens sykes symptomer gjennom for eksempel å studere urinens kvalitet og følge sykdommens ulike faser ved pasientens sykeseng. Legene stolte på naturens egen legende kraft. Likeledes ordinerte Galenos mosjon og utluftning som middel for å drive ut skadelige emner. Videre ble det benyttet medisiner, blant annet opium som man mente framkalte kulde i tilfeller hvor varmen var for stor. Man la vekt på massasje, samt bad- og varmebehandling. For å få balanse i kroppsvæskene var det vanlig med avledende og utdrivende behandling. Av væskene ble slimet og snørret, som man antok hørte til hjernen, ble tilskrevet en stor rolle som en sykdomsrelatert faktor. Det gjaldt derfor å underlette naturens egen legningsprossess, og det enkleste var å tappe ut de væsker som hadde ført til ubalanse i kroppens, og da ble årelatning tatt i bruk. Årelatning førte i praksis til at leger tok livet av flere mennesker enn de reddet ved at de svekket allerede syke mennesker ved å fjerne blodet deres. Kirurgi var i alminnelighet behandling av ytre skader som sår. Menneskekroppens oppbygning og virksomhet ble først forstått bit for bit i løpet av renessansen, mens legene hadde knapt med effektive medisiner og behandlingsformer. I det ligger årsaken til humoralpatologien var virksom såpass lenge til tross for dens åpenbare mangler og at den begynte å bli satt spørsmålstegn ved allerede på 1500-tallet. I tillegg hadde var det en stor tro på visdommen i antikkens filosofi og autoriteter, og knapt noen var større enn Galenos. Den tekniske og naturvitenskapelige utviklingen gikk ikke raskt nok til å erstatte en foreldet teori med en ny. Det krevdes nye tekniske hjelpemidler for å endre den teoretiske sykdomsoppfatningen. Før man kunne se bakterier og virus i mikroskop kunne man heller ikke forstå smittevegene. Derfor forble legekunsten lenge en teoretisk kunnskap bygd opp rundt filosofisk og logisk resonnement, til tross for at Hippokrates foreskrev det motsatte. De praktiske kunnskapene var begrensede. Fram til 1700-tallet fantes det ikke midler mot bakteriologiske sykdommer, men med denne kunnskapen – innledningsvis inokulasjon og vaksinasjon – kom begynnelsen på en endring. Forståelsen av kroppens oppbyggelse og indre funksjoner skjedde først når det ble tillatt å drive obduksjoner og man fikk tilganng på dugelige mikroskop. Den moderne legevitenskapens gjennombrudd. I 1858 oppga man helt og holdent teorien om de fire kroppsvæskene. Da forsto man at alle sykdommer utspilte seg i de enkelte cellene inne i den syke kroppens organer mens den feilaktige humoralpatologiske læren hadde fremmet at sykdom hadde sammenheng mellom kroppens væsker var i ubalanse. Cellulærpatologien var blitt utviklet av Rudolf Virchow (1821–1902) i Berlin og innebar en revolusjon innen medisinen med nye tankemåter på alle medisinske områder. Læren om sykdommens oppkomst gjennom rubbninger i cellenes livsfunksjoner ble utformet av Virchow i 1856 og publisert i hans banebrytende arbeide "Die Cellularpathologie" (1858): enhver celle oppstår fra en annen celle og har en viss form form for selvstendighet. Patologisk anatomi generelt ble videreutviklet av Karl von Rokitansky (1804–1878) i Wien. Samtidig ble det gjort fundamentale oppdagelser innen bakteriologien av Louis Pasteur (1822–1895) og hans medarbeidere i Paris, parallelt av Robert Koch (1843–1910) og andre i Berlin. Humoralpatologien i dag. Selv om humoralpatologien er avskaffet innen den vitenskapelige medisinen gjenfinnes den fortsatt i visse folkelige sykdomsoppfatninger og hos naturfolk. En grunntanke helt siden Hippokrates og Galenos dager har vært at helsen er identisk med det biologisk naturlige eller det biologisk normale. En person som i visse henseende avviker fra hva som blir ansett som naturlig eller normalt er det i dette henseende sykt eller defekt. Et meget høyt blodtrykk er unormalt, en meget lav blodsukkergehalt er unormalt, en forhøyd senkning er unormalt, altså signaliserer alle disse tilstand i henhold til dette tankesettet en sykdom. Denne tanken ligger dypt hos de fleste moderne mennesker. Både lekmenn og leger snakker ofte om sykdom som unormalt eller en anormal tilstand; helsen består av en normal kroppstilstand. Skallagrim Kveldulvsson. Skallagrim Kveldulvsson ("Skalla-Grímr Kveldulfsson"), født ca. 863, død på 930-tallet, var en norsk viking, skald og landnåmsmann; han var en av de første nordmennene som bosatte seg permanent på Island. Han het egentlig "Grímr", men ble kalt "Skalla-Grímr", altså Grim med fleinskallen, fordi han ble skallet allerede i ung alder. Han var gift med Bera Yngvarsdtr, og far til Egil Skallagrimson. Hans foreldre var Kveldulv Bjalvesson og Salbjørg Kåresdotter. Kveldulv het egentlig "Ulfr", men ble kalt "Kveld-Ulfr", fordi han sovnet så tidlig om kvelden og det het at han da kunne bli varulv. (Han var "hamrammr".) Skallagrims bror, Torolv Kveldulvsson, var hirdmann hos Harald Hårfagre og utmerket seg i slaget i Hafrsfjord. Skallagrims ætt utvandret til Island da den kom i konflikt med Harald Hårfagre, og kongens menn drepte Torolv. Dette betyr: "Nå som adelsmannen (Kveldulfr) har fullført hevnen på kongen (Harald Hårfagre); nå trår ulv og ørn på kongens barn. De nedhogde likene av Hallvard (Hallvard Hardfare og hans folk; fienden) flyktet til sjøen; den grå ørnen river i sårene av Snarfare (Sigtryggr Snarfari var bror av Hallvard Harfare)." Dersom strofa er ekte er det den første med enderim i nordisk diktning; vanligvis er det Egils dikt Höfuðlausn som regnes som det. En teori er derfor at Egil selv diktet denne strofa, men tilla faren æren for den. Askepott 2. "Askepott 2" er en amerikansk direkte-til-video tegnefilm av The Walt Disney Company fra 2006 som er en oppfølger til "Askepott". Paul Stanley (album). "Paul Stanley" er et studioalbum av Paul Stanley, og var et av de fire KISS-soloalbumene som ble utgitt i 1978. Albumet nådde 40. plass på den amerikanske Billboard-albumlisten. Det var det eneste albumet av de fire soloalbumene som hadde kun originale sanger, da de andre hadde alle en coverlåt hver. Dangerous. "Dangerous" er det åttende studioalbumet av Michael Jackson, utgitt i november 1991. "Dangerous" er, med sine 32 millioner solgte eksemplarer, Jacksons nest mest solgte album, kun slått av "Thriller", -historiens mestselgende album. Breheimen nasjonalpark. Breheimen nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i et fjell- og breområde i Oppland og Sogn og Fjordane; i området kjent som Breheimen. Parken ble opprettet 7. august 2009, for å «"ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega naturområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap som er utan tyngre inngrep."» og den dekker et område på 1691 km². Nasjonalparken ligger i kommunene Skjåk, Lom og Luster; og den grenser opp til fem landskapsvernområder og ett naturreservat som ble opprettet samtidig, slik at det samlede verneområdet utgjør 1793 km²: Strynefjellet landskapsvernområde, Mysubytta landskapsvernområde, Høydalen landskapsvernområde, Mørkridsdalen landskapsvernområde og Vigdalen landskapsvernområde, og Høyrokampen naturreservat. I og med disse områdene inngår den nye nasjonalparken i et sammenhengende verneområde som også omfatter Jostedalsbreen nasjonalpark. Geografi, landskap, geologi. Landskapet er preget av breer, fosser, frodige daler, høyfjellsområder og kulturlandskap preget av seterbruk. Flora og fauna. Søndre del av Ottadalen villreinområde inngår i nasjonalparken. Kulturminner. Området inneholder spor etter 6000 års bruk: fangstanlegg, jaktbuer, setre og veger. Forvaltning og bruk av området. 28% av arealet i nasjonalparken er statsalmenning, mens 54% eies av Skjåk Allmenning. Armeegeneral. Armeegeneral var en militær grad i DDR, brukt frem til 1990. Den tilsvarte den vestlige 4-stjerners-general-graden. I DDR var det kun graden Marschall der DDR (marskalk av DDR) som stod over armeegeneral, og til denne graden ble aldri noen utnevnt. Tjenestedistinksjonen baserte seg på det tidligere tyske skulderepåletten, men hadde fire stjerner på linje. Armeegeneral ble i DDR brukt som rang både på forsvarsministeren, ministeren for statssikkerhet (Stasi-sjefen) og fra 1984 på innenriksministeren som også var sjefen for Volkspolizei. Tjenestestrukturen i de sosialistiske lands armeer var i en stor grad kopiert fra Sovjetunionen. Graden armeegeneral var klart inspirert av den russiske graden "генерал армии", "general armii", og den ble brukt også i andre østblokkland. Den tilsvarende vesttyske graden er "general". Graden er ikke anerkjent i dagens Tyskland. Ash. Ash er et irsk rockeband som ble dannet i 1992. Bandet ga ut sitt første musikkalbum "Trailer" i 1994. De slo for alvor gjennom med albumet "1977" som kom i 1996. Ytre Hvaler nasjonalpark. Ytre Hvaler nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i kyst- og skjærgårdslandskapet i Østfold. Parken ble opprettet 26. juni 2009, for å «"bevare et egenartet, stort og relativt urørt naturområde ved kysten i sørøst-Norge, bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi, og bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander, kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn."» og den dekker et område på 354 km², hvorav 340 km² er sjøareal. Nasjonalparken ligger i kommunene Fredrikstad og Hvaler; og den erstatter de fire tidligere sjøfuglreservatene Akerøya, Heia, Møren og Søndre Søster. Parken grenser opp til den svenske Kosterhavet nationalpark som ble opprettet samtidig. Geografi, landskap, geologi. Nasjonalparken har store verneverdier knyttet til flora og fauna, strand- og kysttyper, kystbarskog, lyngheier og det intakte storslagne kystlandskapet. Området har spesielle marine egenskaper pga. Glommas utløp og en meget variert undersjøisk topografi og bunnforhold. Dette gjør at Ytre Hvaler inneholder et stort mangfold av marine naturtyper både på grunt og dypt vann. Det er flere korallrev i området. Kulturminner. Området er preget av lang tids bruk av kysten og havet: rekefiske, hytter, fritidsbåter og annet fritidsaktivitet. Trikken i Melbourne. Trikken i Melbourne er sporvognsnettet i Melbourne i Australia og er det største sporvognsnettverket i verden. Trikk er det nest mest (i antall passasjerer) brukte kollektivtilbudet i Melbourne etter penderjernbanenettverket. Årlig står trikken for 178 millioner turer i året I 2009 er sporvognnettverket det raskest voksende i passasjertall, på tross av at de ikke har mottatt det samme nivået med investeringer som jernbanen det siste tiåret. Flere tiltak har blitt innført for å bedre fremkommeligheten for trikk i Melbourne. Blant annet må andre kjøretøy utføre en såkalt «hook turn», en del trikkelinjer har fått egen kjørebane og trafikklysene prioriterer trikk foran annen trafikk. Trikken har blitt en særegen institusjon og karaktertrekk i Melbourne og er ofte brukt i markedsføringen av byen. Linjenettet er normalspor (motsetning til jernbanen i Melbourne som bruker bredspor) og strømtilførslene på 600 volt likestrøm forsynes via overhengende kjøreledning. Skinnene og vognene er eid av delstaten Victoria og drives av private aktører på kontrakt, fortiden KDR Melbourne under navnet Yarra Trams. Trikkenettverket er med i Metlinksystemet og det automatiske billettsystemet Metcard. Kabeltrikk. a> i rute mellom Carlton og St Kilda i 1905. I 1885 fikk Melbourne Tramway and Omnibus Company ett 30 års monopol for hele kabeltrikknettverket i Melbourne. Det eneste alternative kollektivtransporttilbudet inn i sentrum var jernbanen som hadde vært i bruk siden 1854. Trikkenettverket i Melbourne vokste gradvis frem etter 1885, bygget av lokale myndigheter og drevet av Melbourne Tramway and Omnibus Company. Den første ruten gikk fra Spencer St/Flinders Street til Hawthorn Bridge og benyttet seg av standardspor. I 1891 besto kabeltrikkenettverket av 17 linjer i sentrum og de nærmeste forstedene. Etterhvert som byen vokste viste det seg at kabeltrikkenettverket ikke ville klare å holde følge på grunn av tekniske begrensinger. Og fra 1906 ble kabeltrikken supplert av elektriske trikklinjer ut til forstedene. Da monopolet ble opphevet i 1916 ble driften tatt over av delstaten. Melbourne and Metropolitan Tramways Board (MMTB) ble dannet i 1918 for å bestyre trikkenettverket. Kabeltrikknettverket ble gradvis faset ut til fordel for elektrisk trikk, frem til den siste kabeltrikken ble pensjonert 26. oktober 1940. Elektrisk trikk. De tidligste elektriske trikkene i Melbourne kom i 1889 og brukte utstyr som var tilovers etter verdensutstillingen i 1888. Traseen gikk fra Box Hill jernbanestasjon langs Tram Road til Doncaster. Forsøket mislyktes og ruten ble lagt ned i 1896. I 1906 kom det første vellykkede elektriske trikkenettverket i Melbourne. North Melbourne Electric Tramway and Lighting Company bygde ut en linje fra endeholdeplassen fra kabeltrikken til Essendon. De drev linjen frem til de, som det siste private trikkeselskapet, ble tatt over av MMTB i 1922. Jernbaneselskapet Victorian Railways drev også en trikkelinje fra St Kilda til Brighton. Denne linjen ble fullført da Thomas Bent ble premierminister i Victoria. Det ble hevdet at han brukte sin stilling til å tvinge frem trikkeutbyggingen for personlig vinning, siden han eide endel eiendom i Brighton. VR insisterte på å kalle trikkelinjen sin for «gatejernbane» og bygde den med bredspor (1600 mm) som er standarden for jernbane i Victoria, i motsetning til resten av trikkenettverket som benyttet standardspor. Linjen ble bygget i to omganger. Fra St Kilda til Middle Brighton delen ble åpnet 7. mai 1906. Siste stykket frem til Brighton Beach ble åpnet 22. desember 1906. 7. mars 1907, ble trikkestallen i Elwood og samtlige trikker ødelagt av brann. Vanlige avganger kom igang igjen 17. mars ved hjelp av fire C-klasse og tre D-klasse trikker fra Sydney som var i drift frem til Newport Railway Workshop fikk bygget fjorten nye trikker. St Kilda til Brighton Beachtrikken ble lagt ned 28. februar 1959 og ble erstattet av busser. Da MMTB tok over Melbournes kabel- og elektriske trikkenettverk (med unntak av gatejernbanen fra St Kilda til Brighton) i løpet av 1920-årene, arvet de et nettverk bestående av forskjellige typer vognsett. For å løse dette vedlikeholdsproblemet designet de i 1923 den kjente W-klassen og faset ut de eldre trikkene. Trikkenettverket under MMTB. Under «gullalderen» i 1920- og 1930-åra holdt passasjertallene seg høye og banen var godt vedlikeholdt. En trikkekonduktør kunne da tjene mer enn lærere og politimenn og MMTB etablerte Wattle Park og Vimy House sykehusene for de trikkeansatte. Toppen ble nådd i 1949 med 260 millioner passasjerer. Men allerede året etter, i 1950 falt antallet ned til 200 millioner, grunnen til dette var konkurransen fra det nyetablerte bussnettverket i Melbourne. Imidlertid gikk antallet opp igjen året etter, i 1951. Frem til 1970 opplevde trikken en gradvis nedgang i passasjerantall, akkurat som de fleste trikkenettverkene også ellers i verden, med stadig høyere konkurranse fra privatbiler og busser. Endel av trikkelinjene ble lagt ned og erstattet med bussruter. I 1970-årene var Melbourne den eneste australske byen med et større trikkenettverk. I Melbourne var det motvilje mot å legge ned trikken, blant annet på grunn av byens rette gatenett og brede gater, som gjorde trikken mer praktisk enn i andre byer, og på grunn av motstand fra fagforeningene. Dessuten argumentere styreformannen i MMTB Sir Robert Risson med skyhøye kostnader for å rive opp skinnegangen. Størstedelen av nettverket og trikkene var relativt nye, på grunn av innfasingen av elektriske trikker på 1920- til 1940-tallet. Gjenfødsel på 1970-tallet. I løpet av 1970-tallet, mens andre byer druknet i trafikkforurensning, ble Melbourne overbevist at det var en riktig beslutning å beholde trikkenettverket, selv om passasjertallene var synkende. Den første trikkeutvidelsen på over tyve år ble bygget i 1978 langs Burwood Highway. W-klassen ble gradvis utfaset med nye trikkeklasser: Z-klassen, A-klassen og B-klassen i løpet av 1970- og 1980-tallet. I 1980 anbefalte den kontroversielle Lonieraporten å legge ned halve trikkenettverket og erstatte det med busser. Men på grunn av omfattende protester ble disse nedleggelsene lagt på is. I 1980-årene gikk trikken med omfattende tap på flere millioner dollar hvert år, som ble dekket av delstaten Victoria. I 1990 forsøkte premierministeren John Cain å innføre nye økonomiske tiltak for å bedre situasjonen. Dette utløste en lengre streik som bidro til at passasjertallet var mindre enn 100 millioner årlig for første og eneste gang. I 1992 kom det konservative partiet til makten under premierminister Jeff Kennett og lovet å privatisere kollektivtrafikken i Melbourne. Kort tid før privatiseringen ble trikkekonduktørene erstattet med billettmaskiner. Dette skrittet var upopulært blant de reisene og resulterte i store tap på grunn av sniking. I løpet av 1990-tallet gjennomgikk trikken en gradvis forbedring, på grunn av tilflytting til sentrum. I 1995 ble linje 86 utvidet til Bundoora, campusen til RMIT. Privatisering. En B-klasse trikk i M>Trams farger 1. juli 1998 ble trikknettverket, i forbindelse med privatisering, delt i to selskaper – Met Trams 1 Corporation (med børsnavnet Swanston Trams) og Met Trams 2 Corporation (Yarra Trams). Etter en anbudsprosess fikk de retten til å drive trikkenettverket de neste 12 årene. Swanston Trams-kontrakten ble gitt til, et europeisk selskap National Express Group PLC. Yarra Trams kontrakten gikk til MetroLink Victoria Pty Ltd, et konsortium bestående av det franske selskapet Transdev, det australske selskapet Transfield Services og franske Egis Projects. I løpet av en overgangs periode ble de to trikkeselskapene overført (solgt) fra delstatsmyndighetene til privat sektor. National Express omdøpte Swanston Trams til M>Tram 28. mars 2001. Etter flere år med inntjeningsproblemer, mislykkede forhandlinger med delstatsregjeringen og tvil om fremtidlig inntjeningsevne besluttet National Express Group 16. desember 2002 å innstille sine kontrakter og gi kontrollen tilbake til delstaten. Delstaten drev så M>Tram frem til Yarra Trams tok over hele trikknettverket 18. april 2004. Desember 2009 tok Keolis/Downer EDI over trikkenettverket i åtte år fremover med opsjon på enda sju år. Modernisering. Som del av privatiseringsprosessen er de private aktørene nødt til å utvide og modernisere trikkenettverket. Blant annet med nye trikker og oppgradering av eksisterende trikker. M>Tram investerte 175 millioner dollar i 59 nye Combino-trikker fra Siemens og 7,2 millioner i oppgraderinger av eksisterende trikker. Yarra Trams investerte 150 millioner i 31 Citadis lav-entre trikker fra Alstom I 2003 ble det nye varemerket Metlink introdusert for å samle markedsføringen og billettsystemet til hele Melbournes kollektivtransportnettverk under en felles paraply. Dette medførte bedre korrespondanse mellom forskjellige kollektivtransportmidler og selskaper. Utvidelser. I 2003 ble Box Hill trikk/bybane utvidelsen åpnet, etterfulgt av Vermont South og Docklands trikkeutvidelsen i 2005. Flere nyere utvidelser har blitt foreslått, spesielt mindre utvidelser av eksisterende linjer for å bedre korrespondansen med andre kollektivtransportmidler. Det grønne partiet i Victoria har også foreslått en rekke utvidelser. Heinz Keßler. Heinz Keßler besøker troppene 1968 Heinz Keßler, også skrevet Heinz Kessler, (født 26. januar 1920 i Lauban) var general i DDRs hær NVA, forsvarsminister i DDR fra 1985 til 1989, medlem av Folkekammeret og medlem av politbyrået. Etter Tysklands gjenforening ble han dømt til syv og et halvt års fengsel for medansvar for drap på flyktninger. Biografi. Kessler vokste opp i en kommunistisk familie i Lauban, ble medlem av KPDs barneorganisasjon som seksåring, og gikk senere i lære som motormekaniker. Han tjenestegjorde i Wehrmacht fra 1940, før han deserterte til Sovjetunionen året etter. Da han kom tilbake til Tyskland i 1945 ble han aktiv i KPD i den sovjetiske okkupasjonsonen (SBZ). Da KPD og SPD i den sovjetiske sonen ble tvangssammenslått til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands i 1946, ble han medlem av sentralkomitéen i partiet. Han ble sjef for luftforsvaret i NVA i 1956, og ble viseforsvarsminister i 1957. I 1967 ble han sjef for hovedstaben (generalstaben) i NVA. Fra 1979 til 1985 var han øverste politiske offiser i NVA, og 3. desember 1985 ble han ny forsvarsminister etter at forgjengeren Heinz Hoffmann døde. Han ble medlem av politbyrået i 1986. Kort etter Tysklands gjenforening ble Kessler stilt for retten for drapene på flyktninger som forsøkte å unnslippe DDR mellom 1971 og 1989. 16. september 1993 ble han dømt for drap, til en fengselsstraff på syv og et halvt år. Kessler klaget til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og hevdet at hans handlinger var i overensstemmelse med DDRs lover. Menneskerettighetsdomstolen avslo klagen, og begrunnet det med at DDRs politikk var et brudd på menneskerettighetene. Heinz Kessler sonet fengselsstraffen sin i fengselet i Berlin-Hakefelde fra 1993 til 1998, og ble løslatt etter nesten fem års soning. Han ble ekskludert fra kommunistpartiet, som hadde blitt omdøpt til PDS, i 1990. I 2009 ble han medlem av det lille kommunistpartiet DKP. Aetalionidae. Aetalionidae er en gruppe (familie) blant sikadene (Auchenorrhyncha). De lever av plantesaft som de suger ut av bladnerver eller stenglen på planter. Plantesugere har ufullstendig forvandling. Gruppen er bare kjent fra Amerika og Sørøst-Asia. Utseende. De ligner på hornsikader (Membracidae) men skiller seg fra disse ved at forlåret er vokst sammen med hofteringen (trochanter), ved at scutellum er helt udekket (delvis tildekket hos Membracidae) og ved visse trekk ved kjønnsorganene. De skiller seg fra dvergsikader (Cicadellidae) ved at de har tre eller færre rader med børster på bakleggen (dvergsikadene har fire rader). Noen arter har hornlignende kjøler på thorax. Levevis. Som andre sikader lever de av å suge sevje fra planter. I denne gruppen er det vanlig at hunnen vokter over eggene hun har lagt. Noen arter skiller ut honningdugg og blir passet på av maur, bier og veps som spiser denne. Disse insektene er ofte selskapelige. Enkelte arter er regnet som skadedyr. Utbredelse. Denne familien er utbredt i to skilte områder, varme områder av Amerika og Sørøst-Asia. I Nord-Amerika finnes det sju arter. Peter Criss (album). "Peter Criss" er et studioalbum av Peter Criss, og var et av de fire KISS-soloalbumene som ble utgitt i 1978. Albumet solgte dårligst av de fire soloalbumene, og nådde 43. plass på den amerikanske Billboard-albumlisten. Albumet var det eneste som hadde to singler; "«Don't You Let Me Down»" og "«You Matter to Me»". Albumet inneholder coverlåten «Tossin' and Turnin'», som var en #1 hit for Bobby Lewis i USA på sommeren i 1961. Mye av materialet på albumet var skrevet i 1971 for Criss sitt pre-Kiss band Lips. Herstad (etternavn). Herstad er et norsk slektsnavn og etternavn. I 2009 var det 419 personer i Norge som hadde Herstad til etternavn. Bruken av navnet er spredt over hele landet, og stammer fra flere gårder ved navn Herstad. Theodor Hoffmann. Theodor Hoffmann (* 27. februar 1935 i Gustävel, Kreis Wismar) var den siste, ordinære forsvarsminister i DDR og sjef for Nationale Volksarmee (NVA). Liv. Hoffmann arbeidet fra 1949 til 1951 i landbruket, fra 1951 til 1952 var han leder i Pionerorganisasjon Ernst Thälmann. I 1952 ble han matros i Seepolizei. Han besøkte offisersskolen til Volkspolizei-See i Stralsund og gikk i 1956 inn i SED. Til 1959 var han kommandant for en torpedobåt. Fra 1960 til 1963 gikk han på Sjøkrigsakademiet «Marsjall av Sovjetunionen A.A. Gretsjko» i Sovjetunionen og avsluttet sitt studium der med et diplom i militærvitenskap. Han hadde i forbindelse med studiet forskjellige lederfunksjoner i 6. flotilje i Volksmarine. Fra 1971 til 1974 var han sjef for 6. flotilje med grad av Fregattenkapitän. Deretter ble han stedfortredende stabsjef for operativt arbeid i Volksmarine. I 1985 ble han utnevnt til stedfortredende sjef for Volksmarine og sjef for staben, i 1987 ble han sjef for Volksmarine og stedfortreder for forsvarsministeren med rang av viseadmiral. Forsvarsminister. Fra 18. november 1989 til 23. april 1990 var han med admirals rang forsvarsminister i DDR etter Heinz Keßler. Han fortsatte å være sjef for NVA frem til 24. september 1990. Hans ministertid fungerte som en overgang før Rainer Eppelmann tok over med et nyopprettet ministerium og ble minister for nedrustning og forsvar. Annet. I 1993 utgav Hoffmann bok om sine opplevelser de siste dagene NVA eksisterte; "Das letzte Kommando; Ein Minister erinnert sich". I 1995 gav han ut sin selvbiografi "Kommando Ostsee; Vom Matrosen zum Admiral". Sigrid Undset – del av hennes boksamling i testamentarisk gave. En del av Sigrid Undsets boksamling gikk ved Sigrid Undsets død i 1949 til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek i Trondheim (nå Universitetsbiblioteket i Trondheim, Gunnerusbiblioteket i testamentarisk gave. Det er et meget verdifullt utvalg fra hennes store boksamling på Bjerkebæk. Gaven har sin hovedtyngde i norrøne originaltekster og middelaldertekster, litteratur om kunst og kultur – særlig fra middelalderen, folkeminne og folkloristikk i videste forstand, samt topografisk litteratur – særlig om de landsdeler hvor handlingen i hennes bøker utspiller seg – i alt over 800 verker (1282 enkeltbind). Sigrid Undsets far, arkeologen Ingvald Undset var født og oppvokst i Trondheim og Sigrid var mye der som barn. Hun arvet både sin fars store interesse for historie og hans kjærlighet til byen. Under jubileumsfeiringen i 1930 besøkte Sigrid Undset Trøndelag og var da også innom Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs museum. I 1932 donerte hun 10 000 kr. til bibliotekets nybygg og ble samme år utnevnt til livsvarig medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet. På grunn av krigen ble Vitenskapsselskapets biblioteks ervervelse av Sigrid Undsets bokgave særlig dramatisk. Da tyskerne i 1943 rykket inn i hennes hus Bjerkebæk på Lillehammer, ble de av vikarierende sjefbibliotekar John Ansteinsson gjort oppmerksom på at hennes bibliotek skulle gå til en offentlig norsk samling. De tillot da at bøkene ble lagret i Romedal kirke (januar 1944). Slik kunne Sigrid Undset etter krigen få sine uerstattelige bøker tilbake. Da hun døde (juni 1949), reiste Vitenskapsselskapets nylig tilsatte sjefbibliotekar, Thor M. Andersen, til Bjerkebæk og tok ut de bøkene biblioteket ønsket å få i sitt eie. Det skriftlige testamentet omfattet opprinnelig bare norrøn og historisk litteratur, men etter Sigrid Undsets muntlige ønske – formidlet ved hennes sønn Hans Undset Svarstad – ble testamentet tolket til å gjelde også folkloristisk og topografisk litteratur i videste forstand. VM i friidrett 2007 – Spydkast damer. __NOTOC__ Øvelsen Spydkast damer ved VM i friidrett 2007 ble avholdt på Nagai Stadium i Osaka, Japan den 29. august (kvalifikasjon) og den 31. august (finalen). Norge var ikke representert i øvelsen. Eksterne lenker. Spyd d Perseidene. Perseidene er en meteorsverm som står i forbindelse med kometen Swift-Tuttle. Svermen har fått navnet sitt fordi den viser seg i stjernebildet Persevs, eller mer nøyaktig mellom Persevs og Kassiopeia. Den kan observeres i månedene juli og august. Den har blitt observert i rundt 2000 år. Montreals metro. Montréal Métro er tunnelbanesystemet i Montréal i Canada. Systemet opereres av Société de transport de Montréal (STM) og åpnet 14. oktober 1966. Systemet besto opprinnelig av tre linjer med 26 stasjoner; dette har siden blitt utvidet til fire linjer med 68 stasjoner. Systemet er 65,33 km langt og bruker dekk i stedet for konvensjonelle skinner. Det dekker den nordlige, østlige og sentrale delen av Île de Montréal, i tillegg til deler av Laongeuil og Laval. Med 382,5 millioner reisende i 2008, er systemet det nest største T-bane systemet i Canada, etter Toronto Subway. Together. "Together" er S Club Juniors' første album. Together solgte 6 millioner album. Sundown. "Sundown" er det andre albumet fra popgruppen S Club Juniors. Sundown er det mest solgte albumet fra S Club Juniors med 12 millioner solgte kopier. Albumet ble utgitt i 2003 på plateselskapet Polydor Records. Out Stack. Out Stack, eller Oosta, er en ubebodd liten øy på Shetland i Skottland. Det er den aller nordligste av de britiske øyene, og ligger like nord for Muckle Flugga og 3 km nord for øya Unst. Out Stack hører med til naturreservatet Hermaness. Out Stack har vært omtalt som «the full stop at the end of Britain» («siste stopp ved Storbritannias ende»), og er ikke særlig mer enn et skjær. Det har aldri bodd folk der. Lady Jane Franklin, kona til arktisutforskeren John Franklin, reiste til Out Stack i 1850-årene. Det var det nærmeste hun kunne komme den savnede mannen sin. Det finnes ikke land i en rett linje mellom Out Stack og Nordpolen. White Pass and Yukon Route. White Pass and Yukon Route er en jernbane fra Whitehorse i Yukon, Canada via British Columbia til Skagway i Alaska, USA. Banen er smalsporet (914 mm) uten forbindelse med andre jernbaner. I Skagway er det forbindelse med fergetransport. Banen eies av Tri-White Corporation, og drives av Pacific and Arctic Railway and Navigation Company (i Alaska), British Columbia Yukon Railway Company (i British Columbia) og British Yukon Railway Company (i Yukon). Banen har både gods- og persontransport og er 177 km lang. Bobby Rogers. Bobby Rogers (født Robert E. Rogers 19. februar 1940 i Detroit i Michigan) er en USA-amerikansk soul-sanger, best kjent som medlem av vokalgruppa The Miracles, som var Motown Records' første store suksess. Rogers var med i gruppa fra starten, og han er den eneste fra denne perioden som fortsatt er med (2009). I gruppas gullalder sang han hovedstemmen på blant annet «You've Really Got a Hold on Me» (1962) og «You're So Fine And Sweet» (1964). Våren 2009 fikk The Miracles ei stjerne på Hollywood Walk of Fame. Rogers var ei tid gift med Wanda Young, førstesangeren i The Marvelettes. Han er nå gift med Joan Hughes. De har fire barn. Rogers er fetter av Claudette Rogers, som også sang i The Miracles og som var gift med gruppas leder, Smokey Robinson. I 2012 blei The Miracles innvotert i Rockens æresgalleri, en heder Smokey Robinson aleine hadde fått alt i 1987. Whitehorse. Whitehorse (uttalt /ˈhwaɪt.hɔrs/, før 21. mars 1957 White Horse) er hovedstaden og den største byen i territoriet Yukon i Canada. Med 20.461 innbyggere, har byen 66% av territoriets befolkning, og er den største byen i Canadas tre territorier. Byen vokste opp som forsyningsbase under Klondike-gullrushet. I 1953 ble hovedstaden i Yukon flyttet fra Dawson City til Whitehorse. Byen er forbundet med sjøen i Alaska ved jernbanen White Pass and Yukon Route. Byen betjenes av Erik Nielsen Whitehorse internasjonale lufthavn. Yellowknife. Giant Mine i utkanten av byen Yellowknife (uttalt /ˈjɛloʊnaɪf/) er hovedstaden og den største byen i Nordvestterritoriene i Canada, med 18 700 innbyggere. Byen er på nordsiden av Great Slave Lake, på vestsiden av Yellowknife Bay, nær munningen til elven Yellowknife. Byen har en blanding av etnisitet, med fem offisielle språk utbredt: engelsk, fransk, dene suline, dogrib og sør og nord slavey. I dogrib heter byen Somba K'e («hvor pengene er»). Byen ble først bosatt i 1935, etter at gull hadde blitt funnet i området. Byen vokste frem som en viktig regional handelsstad, og ble hovedstad i 1967. Etter at gruvedriften ble redusert, vokste Yellowknife på 1980-tallet frem mer som en administrasjonsby. Nye funn av diamanter nord for byen kan få denne trenden til å endres. Iqaluit. Iqaluit (uttalt [eqɑluit], inuktitut: ᐃᖃᓗᐃᑦ, ofte uttalt /ɨˈkæljuːɨt/ på engelsk, før 1987 kjent som Frobisher Bay) er hovedstaden og den største byen i territoriet Nunavut i Canada. Byen er på sørkysten av Baffin Island, ved Frobisher Bay. I 2006 hadde byen 6 184 innbyggere. Byen ble først bosatt i 1942, da den ble etablert som en amerikansk flybase. Den har vært territoriehovedstad siden territoriet ble opprettet i 1999. Søvnløs i Seattle. "Søvnløs i Seattle" (originaltittel: "Sleepless in Seattle") er en amerikansk, romantisk filmkomedie fra 1993. Filmen er regissert av Nora Ephron, basert på en historie av Jeff Arch. Hovedrollene ble spilt av Tom Hanks som Sam Baldwin og Meg Ryan som Annie Reed. Handling. Sam Baldwin er en arkitekt fra Chicago. Han har akkurat mistet kona som døde av kreft, og flytter til Seattle med sønnen Jonah. Jonah mener faren bør få seg en ny kone for å få livet i orden igjen. Han overtaler faren til å ringe inn til et radioprogram som blir hørt av mange amerikanske kvinner, blant annet Annie Reed, en journalist fra Baltimore. Priser og nominasjoner. Nora Ephron, David S. Ward og Jeff Arch ble nominert til både en Oscar og en BAFTA for beste originalmanus, men vant ikke. Filmen ble også nominert til en Golden Globe for beste musikal eller filmkomedie, og Tom Hanks og Meg Ryan ble nominert til hver sin Golden Globe for beste hovedrolle. Sangen «A Wink And a Smile» av Harry Connick, Jr. ble nominert til Oscar for beste originalsang. Claudette Rogers. Claudette Rogers Robinson (født i september 1942 i New Orleans i Louisiana) er en USA-amerikansk soul-sanger. Hun var medlem av The Miracles fra 1957 til 1972. Broren Emerson «Sonny» Rogers var med å starte "The Matadors". Da han blei innkalt til militærtjeneste, overtok Claudette plassen. Samtidig skifta gruppa navn til det mer kjønnsnøytrale "The Miracles". 7. november 1959 gifta Rogers seg med gruppas frontfigur Smokey Robinson. Et hardt turneliv gjorde det vanskelig å ha et normalt familieliv. Det er blant annet kjent at Claudette hadde sju spontanaborter på få år. I 1964 trakk hun seg fra turneringa, mens hun deltok på plateinnspillinger fram til 1972. Da trakk også Smokey seg fra gruppa. På avskjedskonserten i Washington, DC deltok begge to. Robinson-familien fikk to barn: sønnen Berry William (oppkalt etter Motown-sjef Berry Gordy) og dattera Tamla Claudette (oppkalt etter Motowns første navn, Tamla). Ekteparet blei skilt i 1986. Claudette Rogers har ærestittelen "First Lady of Motown". Hun synger ved enkelte anledninger med en fortsatt eksisterende variant av The Miracles, der blant annet fetteren Bobby Rogers (en av gruppas stiftere) synger fast. Hun er styremedlem i Rhythm & Blues Foundation. The Temptations hitlåt «My Girl» er skrevet av Smokey Robinson og Ronald White til ære for Claudette. Det var opprinnelig tanken at The Miracles skulle spille inn sangen. The Miracles blei tildelt ei stjerne på Hollywood Walk of Fame i mars 2009. I 2012 blei gruppa innvalgt i Rockens æresgalleri, en heder Smokey Robinson hadde fått allerede i 1987. Haugaland Billag. Haugaland Billag A/S (HB) var et rutebil- og transportselskapet som ble opprettet 1. januar 1970 basert på fusjon av en rekke mindre rutebilselskaper i Haugesund-området. Selskapet hadde hovedkontor i Haugesund. Historikk. Haugaland Billag deltok aktivt i omstruktureringen av norsk busstrafikk på 1990-tallet gjennom eierskapet i Norgesbuss fra høsten 1993. Haugaland Billag ble med virkning fra 1. juli 2003 overtatt av HSD. Haugaland Buss ble fra samme dato samordnet med bussvirksomheten i HSD. St. John's (Newfoundland og Labrador). St. John's (uttalt /ˌseɪntˈdʒɒnz/, Fransk: "Saint-Jean") er den største byen og hovedstaden i provinsen Newfoundland og Labrador i Canada. Byen ligger på den østlige kanten av halvøyen Avalon på Newfoundland. Med 184.410 innbyggere, er byen er den 20. største i landet. Byen er var den første grunnlagt av engelskmenn i Nord-Amerika. Fra 1500-tallet, var byen viktig for europeiske fiskere, og byen ble offisielt opprettet som koloni i 1583. Guglielmo Marconi mottok her i 1901 det første trådløse signal fra Europa (Poldhu, Cornwall) til Amerika. St. John's var også utgangspunktet for den første non-stop-transatlantiske flygning. Dette skjedde i juni 1919 da Alcock og Brown fløy et modifisert bombefly av typen Vickers Vimy fra Lester's Field i St. John's til en myr nær Clifden i Connemara, Irland. St John's. St. John's og Saint John's er varianter av helgennavnet til apostelen Johannes og brukes om flere steder, kirker m.m. Den spanskspråklige varianten er San Juan New Westminster. Kart som viser New Westminster i Metro Vancouver New Westminster er en by innenfor Metro Vancouver i British Columbia, Canada. Byen ble grunnlagt i 1858 som hovedsete av kolonien British Columbia, men da Vancouver Island ble fisjonert inn i 1866, ble hovedstaden flyttet til Victoria. I 2006 hadde byen 58 549 innbyggere. Den ligger på nordsiden av elven Fraser. Fengsling uten lov og dom. Fengsling uten lov og dom er et juridisk begrep, for å beskrive tilfeller der individer holdes fanget, av et statsapparat, uten at formelle siktelser administreres. Endel demokratiske styresmakter har introdusert rutiner for hvordan individer kan holdes fengslet, uten at siktelser administreres. Eksempler på dette, er fengslingene ved Guantanamobukten fangeleir, samt Minister's Security Certificate (Canada). Unwritten. Unwritten er en låt av Natasha Bedingfield. Den ble i Norge utgitt som single i februar 2005. Sangen skrev hun til sin bror som murte seg selv inne. Kristian Juberg. Kristian «Juba» Juberg (født 21. mai 1981) er en norsk fotballspiller som spiller for Charlottenlund i 3. divisjon. Juberg var siste halvdel av forrige sesong utlånt til moderklubben, Ranheim, i Adeccoligaen. Juberg spiller primært forsvar, men kan også spille på midtbanen. Juberg ble tatt opp i Ranheims A-stall i 1999, og var lenge kaptein for Ranheims A-lag. Juberg var før overgangen til Charlottenlund en del av Ranheims A-stall helt siden han rykket opp fra juniorstallen, kun avbrutt av et opphold hos Rosenborgs junioravdeling. Marv Tarplin. Marvin «Marv» Tarplin (født 13. juni 1941 i Atlanta i Georgia, død 30. september 2011) var en USA-amerikansk gitarist og låtskriver, best kjent som medlem av Motown-gruppa The Miracles. Tarplin begynte å spille med jentegruppa "The Primettes" i Detroit (de blei seinere kjent som The Supremes). Da gruppa hadde prøvespilling hos Motown, var førstevokalisten i The Miracles, Smokey Robinson, en av dem som hørte på. Han blei svært imponert og overtalte Tarplin til heller å bli med i The Miracles, noe han gjorde i 1958. In en intervjufilm fra 2006 ("Smokey Robinson & the Miracles: The Definitive Performances 1963-1987"), forteller Robinson, Pete Moore og Bobby Rogers at Tarplins gitarspill, som minte dem sterkt om Curtis Mayfield, gav inspirasjon til mange av gruppas låter. Enda om Tarplin var med i The Miracles fram til 1973, er han bare avbilda på tre albumomslag: "Cookin' with The Miracles" (1962), "I'll Try Something New" (1962) og "The Fabulous Miracles" (1963). Han omtales på baksida av gruppas første album, "Hi... We're The Miracles" (1961) og betegnes der som et av de originale medlemmene. Tarplin var med på å komponere flere store Miracles-slagere, blant annet «The Tracks of My Tears» (1965), «My Girl Has Gone» (1965), «I Like It Like That» (1964), «Going to a Go-Go» (1965) og «The Love I Saw in You Was Just a Mirage» (1967). Han var også med å skrive flere av hitlåtene til Marvin Gaye, «Ain't That Peculiar», «I'll Be Doggone» og «One More Heartache». På den siste spiller han også. Tarplin forlot The Miracles i 1973, omtrent samtidig med Smokey Robinson og Claudette Rogers Robinson. Han blei erstatta av Donald Griffin, bror til Billy Griffin, som etterfulgte Robinson som førstesanger. Robinson og Tarplin fortsatte samarbeidet heile tida etter dette. Sammen har de skrevet Robinsons solo-slagere «Cruisin'» (1978) og «Being with You» (1981). Tarplin spilte også gitar på Robinsons plater og turneer. I mars 2009 blei The Miracles tildelt ei stjerne på Hollywood Walk of Fame. Tarplin var til stede, men det vakte oppsikt at han ikke var av de gruppemedlemmene som fikk diplom. I 2012 blei gruppa innvotert i Rockens æresgalleri, en heder Smokey Robinson aleine hadde mottatt alt i 1987. Burnaby. Flyfoto av de sentrale delene av Burnaby Burnaby er en by i British Columbia, Canada. Den grenser i vest til Vancouver og ligger innenfor grensene til Metro Vancouver. Med 216 336 innbyggere er det er den tredje største kommunen i Metro Vancouver og den 22. største kommunen i landet. Burnaby ble grunnlagt i 1892 og fikk bystatus i 1992. Burnaby betjenes av både Millennium- og Expobanen av SkyTrain, i tillegg til at det er sete for Simon Fraser University. I nord grenser kommunen til Burrard Inlet, i sør til elven Fraser og i øst til kommunene New Westminster og Coquitlam. Liste over medlemmer av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Dette er en oversikt over tidligere og nåværende medlemmer i Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Det Norske Akademi S Club Juniors. S Club Juniors var en engelsk popgruppe som var aktive fra 2002 til 2005. Det var en spin-offgruppe fra mer kjente S Club 7. S Club Juniors skal ha solgt rundt 15 millioner. S Club Juniors ble satt sammen av Simon Fuller som holdt audition for de 8 ledige plassene. Auditionene ble holdt i 6 byer i Storbritannia: London, Liverpool, Manchester, Birmingham, Bristol og Glasgow. Gruppen besto av 8 medlemmer: Jay Asforis, Hannah Richings, Stacey McClean, Aaron Refree, Calvin Goldspink, Daisy Evans, Rochelle Wiseman og Frankie Sandford. Det niende medlemmet Connor Daily trakk seg fra gruppen før de ga ut albumene. I 2002 ga gruppen ut sin første singel og video, «One Step Closer», som ble spilt inn på den ungdomsskolen Daisy Evans gikk på. «One Step Closer» solgte rundt 1 million eksemplarer. Marion Ravn og Marit Larsen skrev låten «Pretty Boy» til albumet "Sundown". S Club Juniors har også vært med S Club 7 og spilt inn sanger med dem, blant andre sangen «Reach». I 2005 slo gruppen seg sammen med en annen gruppe, og dannet gruppen iDream med totalt 12 medlemmer. Samme år ga de ut albumet "Welcome to Avalon Heights". De fikk en egen TV-serie som det ble laget 14 episoder av. Bandet skal ha solgt rundt 20 millioner album hvorav 6 millioner av albumet "Together", 12 millioner av "Sundown" og ca. 3 millioner av "Welcome to Avalon Heights". I følge Daily Mirror skal det være planlagt et comeback for gruppen i 2011. Bandet skal ha lyst ut en ny ledig plass til en gutt. Audition starter i London til januar. Daniel Sturridge. Daniel Andre «Danny» Sturridge (født 1. september 1989) er en engelsk fotballspiller som spiller for Chelsea FC. Hans rolle på banen er for det meste som spiss, men han kan også spille som ving. Sturridge er en del av en fotballfamilie og startet sin profesjonelle karriere hos Manchester City, hvor han spilte i to FA Youth Cup-finaler. Han fikk sin debut for A-laget i 2007, og scorte sitt første mål i januar 2008. Han ble vanligvis brukt som innbytter i Manchester City, og han forlot City til fordel for Chelsea etter at kontrakten han sin gikk ut sommeren 2009. Han spiller med nr. 23 på ryggen og har kontrakt med Chelsea fram til 2013. IDream. iDream er en britisk musikkgruppe. Den er en spin-off-gruppe fra S Club Juniors i 2005 kom de ut med albumet "Welcome to Avalon Heights". Dette er også en TV-serie i England. America's Best Dance Crew (sesong 3). "America's Best Dance Crew", som ofte er kortet ned til "ABDC", er et amerikansk tv-show der dansegrupper konkurrerer om å bli USAs beste dansegruppe. Showet er produsert av "American Idol"-dommer Randy Jackson. ABDC sendes på MTV. Programleder er tidligere tenor-skuespiller Mario Lopez, og bak-scenen-korrespondant er Layla Kayleigh. Dommere er hip-hop-artist og danser Lil Mama, 'N Sync-medlem JC Chasez og hip-hop-koreograf Shane Sparks. Sesong 3 hadde premiere 15. januar 2009 med 9 grupper som kjempet om å bli den beste gruppen. 5. mars 2009 ble Quest Crew kronet «America's Best Dance Crew» og 100.000 dollar. På MTV Norge hadde sesong 3 premiere 28. februar 2010. Auditions. Auditions for sesong 3 ble holdt i New York City, Chicago, Houston og Los Angeles der disse 9 crewene ble utvalgt til å være med som deltakende grupper i konkurransen. Uke 1: Gruppens valg-utfordringen. Sudden Death Challenge går ut på at gruppene velger helt fritt hvilken sang de vil bruke på sitt første nummer i konkurransen. De ni gruppene ble delt opp i 3 puljer. Deretter valgte dommerne den dårligste fra hver pulje, som måtte gå inn i "Sudden Death" og battle mot de andre gruppene i Sudden Death til sangen «Live Your Life» av T.I. med Rihanna. Dommerne valgte deretter den dårligste gruppen i Sudden Death, som måtte forlate konkurransen. JC Chasez var i utlandet denne uken, så JabbaWockeeZ-medlem Rynan Paguio, eller «Kid Rainen» ertsattet ham. Uke 2: Trenings-utfordringen. Fit Test Challenge går ut på at gruppene får en psysisk trening/aktivitetsutfordring de må inportere i deres nummer. Publikum stemte forrige uke. Mellom de to gruppene som fikk færrest stemmer, valgte dommerne hvem som måtte forlate konkurransen. Dette skjer hver uke framover. Uke 3: Britney Spears-utfordringen. Gruppene må danse til sanger av Britney Spears, og må hente koreografi, stil, trinn og bevegelser fra hennes musikkvideoer. Gruppene fikk også en spesiell utfordring de måtte bruke i nummeret. Uke 4: Teitsang-utfordringen. I Whack Track Challenge får alle en av verdens teiteste sanger, som de må danse til i tillegg at de får en spesiell utfordring de må bruke i nummeret. Uke 5: Illusjon-utfordringen. Illusion Challenge går ut på at gruppene må lage en sinnssyk illusjon mens de fremfører nummeret sitt. Uke 6: Kjønnskamp-utfordringen. Battle of the Sexes Challenge går ut på at guttegruppene må danse til sanger av gutter med "boypower" og at jentegruppene må danse til sanger av jenter med "girlpower" i en kamp om hvem som er best av kjønnene. Gruppene fikk også en spesiell utfordring de måtte gjøre i nummeret. Sendingen åpnet med et fellesnummer koreografert av Rosero McCoy, Tabitha og Napoleon D'umo der guttene og jentene danset mot hverandre Uke 7: Hip hop tikamp-utfordringen. Hip Hop Decatholon Challenge går ut på at gruppene må vise sin alsidighet der de må prøve seg på 5 dansestiler innen hiphop, der spesielle gjester fra tidligere sesonger kom og hjalp dem. Alle gruppene danset til samme sanger. Siste sjanse-utfordringen. I Last Chance Challenge får gruppene møte musikkprodusentene og lage en sang med dem de skulle danse til hvis de kom til finalen. Uke 8: Finale. I finalen kom valgte dommerne deres 3 favorittgrupper, som de skulle vise hvilken sang de skulle danse til. Denne sendingen danset også finalistene sammen, og vinneren (Quest Crew) danset et seiersnummer. Welcome to Avalon Heights. "Welcome to Avalon Heights" er det tredje albumet fra S Club Juniors (iDream) og ble utgitt i 2004. Liste over ordførere i Klepp. Liste over ordførere i Klepp viser liste over ordførere i Klepp kommune i Rogaland. Klepp Kultur i Oslo. Kulturlivet i Oslo er rikt og omfatter en rekke ulike uttrykksformer og sjangre. Byen huser alt fra Den Norske Opera & Ballett og Oslo-Filharmonien til festivaler som Øyafestivalen og Norwegian Wood, godt over 100 janitsjarkorps, en rekke kinoer, teatre, kor og musikk-klubber. Teater. a>, en av Norges tre nasjonale scener. Oslos teaterhistorie regnes gjerne tilbake til 1780, da byens Dramatiske Selskab ble stiftet. Dette var en privat klubb med oppføringer med halvprofesjonelt preg, og den hadde lokaler der Centralteatret ligger i dag. I 1827 ble det første offentlige teatret startet av svensken Johan Peter Strömberg – i Teatergata. I 1837 åpnet Christiania Theater, først med danske skuespillere og dansk repertoar, men etter hvert ble norske kunstnere mer framtredende. I 1899 åpnet Nationaltheatret som en direkte fortsettelse av Christiania Theater. Teatret, som holder til i et nyrokokkobygg ved Studenterlunden midt i sentrum, var opprinnelig et privat aksjeselskap. Fra 1927 fikk det offentlig støtte, og det er nå i all hovedsak finansiert av staten og ved billettinntekter. Siden 1990 arrangerer Nationaltheatret Ibsenfestivalen hvert eller annethvert år. Nationaltheatret har i dag underavdelingen Torshovteatret. Også en annen av Norges tre nasjonale scener ligger i Oslo: Det norske teatret, som siden 1912 har satt opp dramatikk på nynorsk og norske dialekter. Teatret fikk i 1985 sitt eget bygg i Kristian IVs gate. (Den tredje nasjonale scenen er Den Nationale Scene i Bergen.) Byens tredje institusjonsteater, Oslo Nye Teater, er finansiert av kommunale tilskudd. Det ble opprettet i 1959, da Det Nye Teater (stiftet 1929) og Folketeatret (åpnet 1952) slo seg sammen. Teatret holder i dag til i Det Nyes funkisbygning i Rosenkrantz' gate, men hadde i begynnelsen også forestillinger i Folketeaterbygningen. Oslo Nye benytter også Centralteatret, der skuespillerfoajeen er en bevart del av det gamle dramatiske selskap. Det har også et eget dukketeater på Torshov. Fra Oslos teaterhistorie bør også Studioteatret nevnes, en eksperimentell og ungdommelig scene i de første åra etter andre verdenskrig. Teaterhistorien er ellers dokumentert i Teatermuseet, nå en del av Oslo museum. Det åpne teater er et spillested som satser spesielt på ny dramatikk. Black Box er en annen scene som er åpen for frie teatergrupper. Teater Manu er Norges eneste profesjonelle tegnspråkteater. Nordic Black Theatre satser på skuespillere med bakgrunn fra den tredje verden. Oslo har en rekke scener der det spilles revy, musikaler og ulike show, gjerne på prosjektbasis. De viktigste er Chat Noir, Edderkoppen, Dizzie Showteater, Christiania Teater og Chateau Neuf. Fra 2004 er Latter etablert som scene for stand up-komikere. Hovedstaden er sete for Statens teaterhøgskole, som nå er en del av Kunsthøgskolen i Oslo. Her utdannes skuespillere og instruktører. Etter hvert har det kommet til flere private scenekunstskoler, blant annet Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) og før nevnte Nordic Black. Som alle storbyer har Oslo et variert og omfattende tilbud av amatørteater. Det som legges mest merke til, er nok de årlige skolerevyene. Nærmere 30 stykker i Oslo og nabokommunene har premiere i januar og februar. Opera og ballett. Den første operaforestillingen i Oslo skal ha funnet sted i 1749, et italiensk gjestespill under ledelse av komponisten Christoph Willibald Gluck. I 1810 ble Det musikalske Lyceum stiftet. Det hadde årlige framføringer av syngespill. Videre utover var operaer, operetter og syngespill hyppig på repertoaret til byens teatrer. I 1918 ble selskapet Opera Comique etablert. Det presenterte 26 operaer før årene ble lagt inn høsten 1921. Det var videre en rekke planer for opera og operahus, men disse ble ikke endelig realisert før Den norske Opera hadde sin første forestilling i Folketeatret ved Youngstorget i februar 1959. Operaen flyttet i 2008 til et eget operabygg i Bjørvika, og har opplevd en kraftig økende interesse for virksomheten. Operabygningen har blitt et viktig turistmål, og i den første sesongen i nytt bygg ble det solgt billetter, noe som utgjorde 99,6 prosent av de tilgjengelige setene. Et profesjonelt ballettensemble var en del av operaen, da den startet i 1959. I 1993 fikk dette navnet Nasjonalballetten, og etter innflyttingen i nytt hus heter institusjonen "Den Norske Opera & Ballett". De vanlige teatrene setter nå ikke opp operaer, men både Det norske teatret og Oslo nye teater har jevnlig musikaler på spilleplanen, både norske versjoner av utenlandske show og egenproduksjoner. Musikaler er også vanlig materiale for privatteatrene. I 2007 ble Dansens hus etablert på Vulkan-området på Grünerløkka. Dette er en nasjonal scene for dans, som presenterer både egenproduksjoner og gjestespill. Statens operahøgskole og Statens balletthøgskole er nå begge integrert i Kunsthøgskolen i Oslo. Den norske balletthøyskole er en separat institusjon som trekker linjene tilbake til Jorunn Kirkenærs ballettskoler. En annen skole innen sang og dans er Bårdar Akademiet, som gir tilbud mer rettet mot moderne musikkteateroppsetninger. Musikk. Oslo har et rikt og aktivt musikkliv som spenner over de aller fleste genere og aldersgrupper. Utøverene er både profesjonelle og amatører. Klassisk. Oslo-Filharmonien er byens profesjonelle symfoniorkester. Det ble stiftet i 1919 under navnet Filharmonisk Selskaps Orkester, og holder nå til i Oslo Konserthus i Vika. Orkesteret vant internasjonal anerkjennelse under Mariss Jansons' ledelse (1979–2002), og det har beholdt det høye nivået også under André Previn (2002–06) og Jukka-Pekka Saraste (2006–). Andre større profesjonelle orkestre i byen er Operaorkesteret og Kringkastingsorkesteret, mens Oslo symfoniorkester er basert på amatørmusikere. En kjent arena for klassisk musikk i Oslo er Oslo Kammermusikk Festival ("sic"), som er Norges første kammermusikkfestival. Den har blitt arrangert hvert år siden 1989, med Arve Tellefsen som kunstnerisk leder. Kor. Oslo har en rekke kor av høy kvalitet. Operakoret, med nærmere 60 sangere, er Norges eneste profesjonelle kor. Oslo Filharmoniske Kor (med rundt 100 sangere) er knyttet til Oslo Filharmoniske Orkester, men har også egne produksjoner. Den norske Studentersangforening (DnS) ble stiftet i 1845, og det er dermed Norges eldste. Oslo Domkor er ledende innen kirkemusikk. For den yngre garde av sangere kan nevnes Sølvguttene (NRKs guttekor), Det norske jentekor (tidligere NRKs jentekor), St. Hallvard-guttene og Oslo Domkirkes Guttekor – og tidligere Olavsguttene og St. Johannesguttene. Oslo Gospel Choir er en nyere etablering (fra 1988) med over 20 plateutgivelser og stor suksess. Oslo har videre en rekke amatørkor, ofte knyttet til menigheter og organisasjoner. Jazz. Jazzen ser ut til å ha kommet til Oslo (og Norge) i eller like før 1920. Musikkformen ble raskt populær, særlig blant ungdommen. I 1934 gjestet Louis Armstrong byen med konserter i den gamle losjen, og dette førte til et gjennombrudd for jazzen. Det ble stiftet jazzklubber, og stadig flere utesteder hadde jazz som sin foretrukne musikkform. Av de sentrale etter andre verdenskrig har vært Big Chief Jazz-Club, Penguin Club, Metropol Jazz Club, Club 7 og Amalienborg Jazzhus. I 2006 ble det etablert en nasjonal jazzscene på Cosmopolite. Denne flyttet i 2008 over til Victoria, en tidligere kino på Karl Johan. Oslo jazzfestival arrangeres hvert år i august siden 1986. Rock og pop. Rockemusikken kom til Norge og Oslo i 1956, da filmen "Rock Around the Clock" ble vist på Sentrum kino. Hovedstaden har i dag et rikt konserttilbud innen rock og pop. De aller mest populære artistene opptrer gjerne på kombinerte arenaer som Oslo Spektrum, Valle Hovin og Vallhall. På nivået under ligger de som klarer å fylle reine konsertlokaler som Rockefeller Music Hall og Sentrum Scene (som tidligere var den overnevnte kinoen). I tillegg til dette finnes et stort og varierende antall klubber og kafeer som presenterer musikk (levende eller i opptak) i ulike sjangrer. Den første større rockefestivalen i Oslo var Ragnarock i 1973. (I nabokommunen Bærum hadde en imidlertid hatt Kalvøyafestivalen siden 1971.) De viktigste festivalene innen populærmusikk i dag er Norwegian Wood i Frognerparken og Øya i Middelalderparken. I 2009 er det under etablering et opplevelsessenter for populærmusikk i Schous kulturbryggeri, en institusjon som også vil innbefatte kulturskole, øvingshotell og en riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans. Janitsjarkorps. Norge har en rik tradisjon innen janitsjarkorps, noe som i stor grad kan knyttes til skolekorpsbevegelsen. Møllergata skoles musikkorps er landets eldste. Det ble opprettet av William Farre i 1901. Han er hedret med en byste foran skolen. Norges Musikkorps Forbund har om lag 120 medlemskorps i Oslo, herav 2/3 skolekorps. Kampen Janitsjarorkester, stiftet 1929, regnes som byens fremste voksenkorps. Forsvaret har to korps i Oslo. Stabsmusikken er Norges største profesjonelle blåseorkester med 39 fast ansatte musikere. Gardemusikken, som er besatt av vernepliktige, har rundt 80 deltakere. Utdanning. Norges musikkhøgskole ligger på Majorstuen og er Norges fremste utdanningssted innen musikk. Skolen har røtter tilbake til Ludvig Mathias og Peter Lindemans organistskole, som ble stiftet i 1883, og Østlandets Musikkonservatorium. Den har 475 studieplasser (2009) og arrangerer rundt 300 offentlige konserter årlig. Barratt Due musikkinstitutt er en privat stiftelse som gir musikkundervisning fra barnehage- til høyskolenivå. Foss, Hartvig Nissen og Manglerud er videregående skoler i Oslo med musikklinje. Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian er blant elevene som har gått på Manglerud videregående skoles musikklinje. Kino. Norges første filmframvising fant sted i 1896 under en varieté i Kristiania, og kortere filmsnutter var etter dette et vanlig innslag i underholdningsforestillinger. Den første kinoen var Kinematograf-Teatret i Stortingsgata 12, som åpnet i 1904. De følgende tiårene ble det etablert mer enn tjue kinoer i byen, alle private. I 1918 vedtok imidlertid bystyret at det skulle være kommunalt kinomonopol (Oslo kinematografer), og dette var et faktum fra 1926. Den første kommunale kinoen var Rosenborg Teater i Bogstadveien 12, som åpnet i 1921. Eldorado i Torggata var den første kinoen i landet som ble klargjort for lydfilm (1929). På 1920- og 1930-tallet ble det åpnet en rekke nye kinoer. Ved kommunesammenslåingen med Aker i 1948 overtok kommunen flere kinoer, og ved utbyggingene i Groruddalen og i sørøst ble det etablert drabantbykinoer. Fjernsynets gjennombrudd – og senere videoen – krevde imidlertid nye driftsmodeller. En rekke kinoer, både i sentrum og i boligområdene, ble nedlagt. Samtidig ble flere kinoer bygget om fra en enkelt kinosal til flersals kinosenter. Den første av disse var Saga. Deretter ble Eldorado gjort om til kinosenter. I begge disse ble den gamle kinosalen fjernet erstattet av flere mindre saler. Klingenberg og Colosseum har også fått flere saler, men her har hovedsalen blitt beholdt etter en kraftig oppgradering. Det er også opprettet flere nye kinosenter. Det nyeste er Ringen på øvre Grünerløkka, som åpnet i 2008. Colosseum er verdens største THX-kino og har byens største kinosal, 978 seter. Filmens Hus ligger i Dronningens gate 16. Det har en rekke leietakere i filmbransjen, blant annet Norsk filminstitutt. Her er også Filmmuseet og spesialkinoen Cinemateket. Billedkunst. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ligger i Oslo. Det er resultatet av fusjon i 2003 mellom blant annet: Nasjonalgalleriet (etablert 1842, i nåværende bygg på Tullinløkka fra 1882), Museet for samtidskunst (etablert 1988), Kunstindustrimuseet (etablert 1876) og Arkitekturmuseet (etablert 1975). Sistnevnte flyttet inn i nye lokaler i Kvadraturen i 2008, mens de tre øvrige er planlagt samlokalisert i et nytt bygg bak Vestbanen. I tillegg til utstillingene i Oslo har institusjonen ansvaret for vandreutstillinger gjennom Riksutstillinger. Oslo kommune har store egne kunstsamlinger. Mye av dette vises i Munchmuseet på Tøyen og i Stenersenmuseet i Vika. Disse museene planlegges samlokalisert i et nybygg ved siden av Operaen i Bjørvika. Det største private kunstgalleriet er Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, som åpnet i 1993. Et nybygg på Tjuvholmen er under planlegging. Oslos mest kjente kunstanlegg i friluft er Vigelandsanlegget med 214 av Gustav Vigelands skulpturer. Hans atelier like ved parken er nå museum/galleri. Byen har ellers en rekke frittstående skulpturer og minnesmerker. Her nevnes bare noen. Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen (av Nils Aas), Karl Johan-monumentet (av Brynjulf Bergslien), en rekke statuer ved Nationaltheatret, Universitetet og Stortinget, Krohgstøtten, Abelmonumentet (av Gustav Vigeland), Helhesten (av Gunnar Utsond), Nasjonalmonumentet for ofrene fra andre verdenskrig (av Gunnar Jansson) og Large Arch (av Henry Moore). Boligfeltene som er utbygd av Olav Selvaags firmaer er ofte utsmykket med skulpturer. Den største samlingen her er kanskje Peer Gynt skulpturpark på Løren. Ekeberg skulpturpark «til kvinnens pris» er planlagt i Ekebergskråninga. ARB-dommerpanel. Et Administrative Review Board-dommerpanel (ARB-dommerpanel) er bygget opp av et visst antall individer, som utfører et oppdrag for USAs forsvarsdepartement. Oppdraget går blant annet ut på å vurdere om den enkelte fange ved Guantánamobukten fangeleir eventuelt fortsatt utgjør en trussel. Vurderingen skal skje hvert år. Quest Crew. Quest Crew er en amerikansk dansegruppe. De endte opp som vinnere av America's Best Dance Crew. Medlemmene Hok Konishi, Ryan Conferido og Dominic Sandoval har vært tidligere finalister i So You Think You Can Dance. Dominic Sandoval. Dominic Kyle Sandoval, også kjent som "D-Trix", er en amerikansk danser mest kjent for å ha vært finalist i So You Think You Can Dance 2008 og å ha vunnet America's Best Dance Crew 2009 med gruppen Quest Crew. Han begynte med breakdance som 13-åring, og har opptrådt på NBA og WNBA-kamper, og vant konkurransen "Evolution 2" i 2005 med gruppen Flexible Flav. I 2008, deltok han i So You Think You Can Dance, og kom blant de topp 4 mannlige danserne. Han var også med på turnéen for sesong 3. Sandoval nå medlem av gruppen "Fallen Kingz". I 2010, var han med som en All-Star i So You Think You Can Dance og danset med deltagerne i hip-hop, lyrisk hip-hop og breakdance. For tiden underviser Sandoval, og trener ekstra 4-6 timer hver dag med gruppene. I 2011 var Sandoval permanent dommer i America's Best Dance Crew (sesong 6). Stortingsvalget 2009 i Hedmark. Stortingsvalget 2009 i Hedmark avholdes 14. september 2009, og er Hedmark fylkes del av Stortingsvalget 2009. I Hedmark skal det velges åtte mandater til Stortinget. Stortingsrepresentanter 2005-2009. Fordi både Sylvia Brustad og Knut Storberget satt i regjeringen, møtte Ivar Skulstad og Thomas Breen for disse. Eksterne lenker. Hedmark Beaucoups of Blues (sang). «Beaucoups of Blues» er tittelsangen fra Ringo Starrs countryalbum fra 1970. Den ble utgitt som en single i flere land, men ikke i Storbritannia. Singelen entret listene i både USA og Tyskland, hvor den nådde nummer #87 og #43. You're Sixteen. «You're Sixteen» er en amerikansk sang skrevet av the Sherman Brothers (Robert B. Sherman & Richard M. Sherman). En versjon av sangen med Rockabilly-sangeren Johnny Burnette nådde nummer åtte i USA i desember 1960. I januar 1974, nådde en coverversjon av Ringo Starr nummer en. Denne coverversjonen gjenforente Ringo Starr med sin tidligere Beatles-kollega, Paul McCartney. McCartney er kreditert på albumcoveret for å ha spilt soloen i sangen på en kazoo. Starrs versjon forblir en av de få singlene med en kazoosolo til å nå nummer #1 på listene. Harry Nilsson sang bakgrunnsvokal. Den originale versjonen fra 1960, med Johnny Burnette, er med i filmen, "American Graffiti" fra 1973. Norske versjoner. Lars Mjøen og Tor Endresen har skrevet norske tekster. Mjøens norske versjon bærer tittelen «16 år». Endresens norske versjon heter «Du er fin». Innflytelse. Sangtittelen har vært emne for parodier av forskjellige artister; fra det Australske punk rock-bandet Frenzal Rhombs «She's Sixty, She's Beautiful And She's Mine» til den Australske singer-songwriter Paul Kellys «You're 39, You're Beautiful And You're Mine», Cold Chisels EP kalt You're Thirteen, You're Beautiful, and You're Mine og Wee Ecks «You're Sixteen Stone». Raoul Magrin-Vernerey. Raoul Magrin-Vernerey (født 7. februar 1892 i Budapest, død 3. juni 1964 i Val-de-Grâce), også kjent som Ralph Monclar, var en fransk general. Han tjenestegjorde i den franske hæren og i Fremmedlegionen og kjempet i første ogandre verdenskrig og i Koreakrigen. For sin innsats under slaget om Narvik i 1940 ble han hedret med det norske "Krigskorset". Magrin-Vernerey forsøkte i sekstenårsalderen å verve seg til Fremmedlegionen, men ble avvist fordi han var for ung. Han begynte i 1912 ved École spéciale militaire de Saint-Cyr, der han var ferdig utdannet i 1914 med grad av fenrik. Under første verdenskrig ble tjenestegjorde han i det 60. infanteriregiment, ble skadet seks ganger, og steg i gradene til han ved krigens slutt var kaptein. I mellomkrigstiden var Magrin-Vernerey stasjonert i Syria. I 1924 gikk han inn i Fremmedlegionen. Han ble forfremmet til major i 1928. I 1931 ble han overført til Marokko og senere til Fransk Indokina. I 1938 be han utnevnt til oberstløytnant. I februar 1940 ble Magrin-Vernerey utnevnt til sjef for to bataljoner i Fremmedlegionen, senere kjent som Fremmedlegionens 13. halvbrigade. Denne styrken ble gjort til en del av det fransk-polske ekspedisjonskorps som i april 1940 ble sendt til Norge. For sin innsats i slaget om Narvik ble Magrin-Vernerey av Kongen i statsråd 20. mars 1942 tildelt det norske "Krigskorset med sverd". Innstillingen omtalte Magrin-Vernerey som en «Meget anset chef i krig med en militær fortid full av heder. Utførte i spissen for 13de halvbrigade (marschbrigade) av fremmedlegionen med mesterskap og sikkerhet 2 landganger med vold like overfor en fiende som var alarmerende og årvåken.» Etter tilbaketrekningen til Frankrike gikk Magrin-Vernerey etter kort tid inn i De frie franske styrker. Sammen med 500 av sine menn tok han seg i juni 1940 til England via Jersey. I august samme år ble han med sin avdeling sendt til Vest-Afrika, der han først var stasjonert i Senegal, Sierra Leone og Kamerun, senere også i Gabon. Magrin-Vernerey ledet de frie franske styrker til seier over italienerne i Eritrea. Han ble utpekt til administrator for alawitterritoriet i Syria. Fra desember 1942 til november 1943 var Magrin-Vernerey sjef for de franske landstyrkene i Storbritannia. Deretter var han, til krigens slutt, nestkommanderende for styrkene i Levanten. Ved slutten av andre verdenskrig hadde han generalmajors grad. For sin innsats på de frie franske styrkers side ble Magrin-Vernerey utnevnt til medlem av Frigjøringsordenen. Han var også innehaver av mange franske og utenlandske ordener og medaljer, blant annet storkors av Æreslegionen og St. Olavs Orden. I 1946 ble Magrin-Vernerey utpekt til nestkommanderende i Algerie. I juni 1948 ble han, som inspektør for Fremmedlegionen, og deltok sammen med denne i kamper i Indokina. Under Koreakrigen meldte Magrin-Vernerey seg til tjeneste og hadde kommando over franske infanteristyrker som deltok der. Dette ble hans siste stridsdeltagelse. Magrin-Vernerey døde i 1964 og ble begravet i krypten i Les Invalides i Paris. Masami Tanaka. Masami Tanaka (født 5. januar 1979 i Hokkaidō) er en tidligere brystsvømmer fra Japan, som vant bronsemedalje på 4x100 m medley stafett, under Sommer-OL i Sydney, Australia. Hun har også fire gullmedaljer, på 50 m, 100 m og 200 m brystsvømming, samt medleystafetten, fra kortbane-VM i 1999, Hongkong. Dimitri Amilakhvari. Dimitri Amilakhvari (også skrevet Amilakvari, georgisk: დიმიტრი ამილახვარი; født 31. oktober 1906, død 24. oktober 1942 i El Alamein) var en fransk offiser i Fremmedlegionen. Han kjempet med De frie franske styrker i andre verdenskrig. For sin innsats i slaget om Narvik ble han hedret med det norske "Krigskorset". Amilakhvari var født i Nord-Ossetia i det daværende keiserriket Russland og var av fyrstelig georgisk hærkomst. Da Den røde armé i 1921 rykket inn i Georgia flyktet familien, først til Tyrkia, året etter til Frankrike. Amilakhvari fikk tidlig i 1940 fransk statsborgerskap. Amilakhvari tilhørte en slekt med sterke militære tradisjoner. I 1924 begynte Amilakhvari ved École spéciale militaire de Saint-Cyr, som han fullførte i 1926. Deretter begynte han sin tjeneste som offiser i Fremmedlegionen i Nord-Afrika. Han deltok i flere stridigheter og steg i gradene til han i 1937 fikk grad av kaptein. I februar 1940 ble Amilakhvari tilknyttet 2. alpejegerbataljon. Han ble, som en del av Fremmedlegionens 13. halvbrigade i det fransk-polske ekspedisjonskorps, i april 1940 sendt til Norge for å møte de tyske invasjonsstyrkene ved Narvik. I slaget om Narvik ledet han 2. bataljon. For sin innsats i slaget om Narvik ble Amilakhvari av kongen i statsråd 20. mars 1942 tildelt det norske "Krigskorset med sverd". Innstillingen omtalte Amilakhvari som «likeså glimrende ved sin iver som ved sine tekniske kunnskaper.» Sammen med de franske styrkene ble Amilakhvari etter slaget om Narvik trukket tilbake til Bretagne, dit han ankom 16. juni 1940. Bare tre dager senere tok han seg, sammen med andre offiserer, til England via Jersey for å melde seg for De frie franske styrker under general Charles de Gaulles ledelse. Han ble sendt til Vest-Afrika for å delta i det mislykkede forsøket på å vinne de franske koloniene fra Vichy-regjeringens kontroll. Deretter ble han sendt til Eritrea for å bekjempe italienerne. Amilakhvari deltok i seierrike slag i Eritrea. I juni 1941 kom han til Syria. Han ble der forfremmet til oberstløytnant og sjef for Fremmedlegionens 13. halvbrigade. Avdelingen ble i mars 1942 satt inn i Libya, der han ble nestkommanderende for de frie franske styrkene under general Koenig. Under slaget om El Alamein falt Amilakhvari 24. oktober 1942. Amilakhvari mottok flere franske ordener og utmerkelser for sin krigsinnsats. Han ble i august 1942 av general de Gaulle utnevnt til medlem av Frigjøringsordenen. Han var ridder av Æreslegionen og dekorert med Croix de guerre 1939–1945 og Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures. Amilakhvari er gravlagt ved El Alamein. Enrico Fermi kjernekraftverk (Italia). Enrico Fermi kjernekraftverk (også kjent som Trino kjernekraftverk eller Trino i Vercelli) var et kjernekraftverk i Trino kommune i Italia. Det ble ofte kalt "Trino Vercellese", på grunn av dets beliggenhet i Trino i provinsen Vercelli i nordvestre Italia. Byggingsprosjektet startet i 1960, og fem år senere ble anleggets ene reaktor satt i kommersiell drift. Det var aktivt frem til 1990, da reaktoren ble slått av som følge av myndighetenes avgjørelse tatt i etterkant av den katastrofale Tsjernobylulykken. Kjernekraftverket ble tatt ut av drift samtidig med Caorso kjernekraftverk. Anlegget bestod av en trykkvannsreaktor (PWR) som hadde en installert maksimal elektrisk effekt på 270 MW (brutto). Den termiske effekten var på rundt 825 MW. Koffeinisme. Koffeinisme, forårsakes av koffein, som er et vanedannende alkaloid som blant annet finnes i kaffe, te, cola og noen energidrikker. Inntaket av koffein har økt kraftig de siste tiårene. Det store kaffe- og te-forbruket sammen med stadig større konsum av koffeinholdige brus- og energidrikker har gitt en jevn og sterk økning i forbruket av koffein. Det er estimert at 1 av 8 opplever betydelige plager og ubehag som en følge av sitt koffeininntak og spesielt når koffein seponeres brått. Hos pasienter med generalisert angst, panikkangst, hjertearytmier (takyarytmier), dyspepsi og migrene kan inntak av koffein føre til en forverring av grunnsykdommen. Noen leger oppfordrer derfor til forsiktighet med eller eventuelt total avholdenhet fra koffein ved disse tilstandene. Toleranseutvikling og avhengighet. Koffein gir toleranse allerede etter få dagers sammenhengende bruk. Ved kronisk inntak av mer enn 500 mg daglig (tilsvarer rundt 1 l kaffe) over tid kan koffeinisme oppstå. Koffeinisme kan medføre nedsatt almentilstand og karakteriseres av symptomer som angst, irritabilitet, søvnløshet, hjertebank, diare og forhøyet puls. Store mengder kaffe kan dermed forklare uklare problemer enkelte sliter med. Abstinenssymptomer. Brå seponering av koffein kan gi abstinensplager og det vanligste abstinenssymptomet er moderat til intensiv hodepine. Andre abstinensfenomener i form av depresjon, angst, tretthet, slapphet, irritabilitet, humørsvingninger, rastløshet, konsentrasjonsproblemer, oppkast, muskelsmerter og influensaliknende symptomer kan også forekomme. Abstinensen starter 12–24 timer etter seponering, når sitt maksimum etter 24–48 timer og kan vare i opptil en uke. Etter lang tids bruk av koffein i høye doser kan abstinensplagene bli betydelige. Avvenning. Den beste måten å kvitte seg med avhengigheten på er å trappe ned inntaket gradvis over en periode på 8 til 10 dager. På denne måten kan man unngå de mest plagsomme abstinenssymptomene når inntaket opphører fullstendig. Abstinens er sjelden farlig og selv om den er ubehagelig er dette å anse som en liten pris å betale dersom det er koffeininntaket som ødelegger helsen. Metro Vancouver. Greater Vancouver er det metropole området som ligger rundt Vancouver in British Columbia, Canada. Området omfatter tyve kommuner, hvorav tolv har bystatus, tre har landsbystatus og én er ikke inkorporert. I 2007 var den totale befolkningen 2.249.725. Området har en interkommunal organ offisielt kalt Greater Vancouver Regional District, men som bruker begrepet Metro Vancouver til daglig. Dette rådet handterer blant annet vann og avløp, samt kollektivtransport gjennom byrået TransLink. Rådet ble opprettet i 1967, som arvtaker for Greater Vancouver Sewerage and Drainage District (etablert i 1914) og Greater Vancouver Water District (etablert i 1926). Navnet ble endret til Metro Vancouver i 2007. W-klasse trikk. W-klassen er de eldste trikkene på Melbournes trikkenettverk. Denne trikkeklassen er ansett som et kulturelt ikon for Melbourne og gjenværende trikker har blitt fredet av National Trust of Australia. I dag brukes trikken på gratis-/turistlinjen City Circle og som resturantvogn for Colonial Tramcar Restaurant i Melbourne. Historikk. W-klassen ble innført i 1923 for å standardisere trikkene Melbourne and Metropolitan Tramways Board hadde overtatt fra private aktører. De var bygget med dobbelt boggi, med reisverk av tre som viste seg å være en enkel og kraftig design. W-klassen var hovedtrikk i trikkenettet fra 1920-årene til 1980-årene. Totalt er det bygget 748 trikker av denne typen. Det er flest av den opprinnelige W2 varianten som ble forsterket med 120 W5 trikker (også kjent som «Clyde») på slutten av 1930-tallet. W5 var bredere og med sterke motor, men var også kjent for å ha problemer med å gli i trafikken. Den neste varianten W6 ble derimot godt mottatt av både passasjerer og ansatte og viste seg å være både rask, god gli i trafikken og komfortabel i forhold til tidligere varianter. W7 var også populær blant passasjerene, den hadde Pneumatiske dører og bedre støtdemping. I 1992 tok samferdselsministeren Alan Brown de siste W-klassetrikkene ut av bruk. Dette på grunn av at de nyere Z-klassetrikkene (som var blitt erstattet av A- og B-klassen) var tatt ut av bruk, mens rundt 200 W-klasse trikker fremdeles var i bruk. Dette viste seg å være upopulært blant bybefolkningen som følte at man fjernet et ikon fra bybildet. Derfor ble det vedtatt å beholde 53 W-klassetrikker for turister og i 1994 innførte man en gratisrute rundt sentrumsområdet (City Circle) med disse trikkene. De rundt 150 gjenværende W-klassetrikkene befinner seg i opplag ved Newport Workshops. Det er ikke gjort noen beslutning på hva som skal gjøres med disse, men unntak av at det ikke er lov til å eksportere dem til utlandet. Likevel har myndighetene donert noen få trikker til utenlandske museer. I dag. I 2000 ble samtlige W-klassetrikker midlertidig tatt ut av bruk, på grunn av bremseproblemer. Speedometere ble installert, pantografen ble skiftet ut, trikkene fikk et nytt bremsesystem og fikk fartsbegrensing på 40km/t. De første trikkene var tilbake i tjeneste i mai 2001 og resten fulgte iløpet av 2003. Tilstanden på trikkene har blitt kritisert av fagforeningen, som i september 2008 forlagte at man forbedret vedlikeholdet. En Yarra Trams talsmann uttalte da at W-klassen var i henhold til vedlikeholdsstandarder, men at de trenger mer vedlikehold enn andre trikker, på grunn av trereisverket. W-klassen utenfor Melbourne. Endel W-klassetrikker har blitt solgt til utlandet, blant annet fem trikker ble solgt til Seattle mellom 1978 og 1993 for å bli del av museumstrikkelinjen George Benson Waterfront Streetcar Line. Dessuten er W-klassen i bruk i Dallas og Memphis og en modifisert W-klassetrikk som går på biodiesel er i bruk i Savannah. I 2005 gav delstaten Victoria en restaurert trikk i bryllupsgave til det danske kronprinsparet Mary og Frederik. Emma Igelström. Emma Sofie Igelström (født 6. mars 1980 i Karlshamn) er en svensk svømmer. Igelström har tatt fire VM-gull, tolv EM-gull, to EM-sølv og tre EM-bronser. Hennes beste år var i 2002, da hun under VM i Moskva tok to individuelle VM-gull, ett stafettgull, samt satte verdensrekord i alle tre løpene. Hun var også den første kvinnen i verden, som svømte 50 m brystsvømming "(kortbane)" under 30 sekunder. Hun beskriver selv, i sin nylig utgitte bok, hvordan hun alt i ung alder kjempet mot spiseforstyrrelser, da hovedsakelig bulimi. Derfor tok hun en time-out fra svømmingen i mars 2004, for å ta del i en behandling på Löwenströmska sykehus, i Upplands Väsby. Etter sykdommen forsøkte hun å gjøre comback, men hadde ikke motivasjon til å fortsette. Hun la derfor opp sommeren 2005. Igelström arbeider i dag innen bankverden, og er av og til ekspertkommentator for Radiosporten. King Creole (sang). «King Creole» er en amerikansk rock and roll-sang, skrevet av Jerry Leiber og Mike Stoller, som ble gjort kjent av Elvis Presley. Den ble skrevet til filmen med samme navn. Presley spilte sangen inn i Radio Recorders i Hollywood 23. januar 1958. Paramount-produsenter var Walter Scharf og Paul Kagan. Den ble utgitt på EP-platen "King Creole Volume 1" (RCA Victor EPA 4319) i september 1958 samt på LP-platen "King Creole" (RCA Victor LPM 1884). Den kom på en andreplass på Billboard Top Pop Album-listen. I Storbritannia ble «King Creole» utgitt på single. Den entret den britiske singlelisten 4. oktober 1958, lå der i seksten uker og fikk en annen plass som beste plassering. I Norge lå den på VG-lista i tyve uker i 1958/1959, hvorav en tredje plass i fem uker. I 1959 inkluderte Cliff Richard den på LP-platen "Jack Good's Oh Boy!" (Parlophone PHC 1072). Roald Stensby and his Rocking Dukes spilte den inn 30. oktober 1959. Den ble utgitt på EP-platen "King Roald at Jordal Amfi" (Odeon GEON 40). Norsk versjon. Øystein Sunde har skrevet en morsom norsk tekst. På norsk er tittelen er «Bokreol». Den ble utgitt av Sunde på LP-platen "Hærtata hørt" (Philips 6317 049) i 1979. Produsent var Øystein Sunde. Oh My My. Oh My My er en single fra Ringo Starrs album, "Ringo". Den nådde nummer fem på U.S. Billboard charts, noe som gjør den en av de mest suksessfulle sangene i Starr's solokarriere. Sangen ble skrevet av Starr (kreditert under sitt ekte navn, Richard Starkey) og Vini Poncia, en av Ringos låtskriverpartnere på den tiden, som senere kom til å produsere rockebandet Kiss. Sangen har bakgrunnsvokaler gjort av Merry Clayton og Martha Reeves. Starr fremførte «Oh My My» med All Starr Bandet for 2008, for første gang på 34 år. Garigliano kjernekraftverk. Garigliano kjernekraftverk var et kjernekraftverk som produserte elektrisk kraft ved Garigliano i Campania i Sør-Italia. Det lå ved Sessa Aurunca i nærheten av Caserta, hovedstaden i provinsen Caserta. Utbyggingen av anlegget begynte i 1957, og 1. juni 1964 ble anleggets ene reaktor kommersielt satt igang. Utfasingen skjedde i 1982. En av årsakene til stengingen var for høye vedlikeholdskostnader. Anlegget hadde en kokvannsreaktor (BWR) med en installert maksimal elektrisk effekt på 160 MW (brutto). Sammen med Latina kjernekraftverk var anlegget det minste i Italia med tanke på installert effekt og samlet årsproduksjon. Surrey (British Columbia). Kart som viser Surry i Metro Vancouver Surrey er en by innenfor Metro Vancouver i British Columbia, Canada. Med 423.935 innbyggere, er det den nest tettest befolkede kommunen i Metro Vancouver og den tolvte største i landet. Surrey ble grunnlagt i 1879 og fikk bystatus i 1993. Byen har en av de tre campusene til Simon Fraser University, og er betjent av Expobanen av SkyTrain. Brooke Hanson. Brooke Loise Hanson (født 18. mars 1978 i Manly, New South Wales) er en tidligere australsk svømmer. Hun svømte de innledende heatene under 4x100 m medley stafett, da Australia tok gullmedalje under sommer-OL 2004 i Athen. Hun har i tillegg fire individuelle gullmedaljer, og fem stafettgull fra verdensmesterskap i svømming. Hanson har også blitt tildelt «Medal of the Order of Australia». Richmond (British Columbia). Steveston sør i Richmond er en fiskelandsby Richmond (uttalt /ˈrɪtʃmənd/) er en by i Metro Vancouver i British Columbia, Canada. Den ligger mellom to forgreninger av elven Fraser. Den ligger sør for Vancouver og Burnaby, vest for New Westminster og nord for Delta. Byen hadde 186.628 innbyggere i 2007, som gjør den til den fjerde mest folkerike kommunen i Metro Vancouver, og den 25. mest folkerike i landet. Kommunestatus ble gitt i 1879, og i 1990 fikk Richmond bystatus. I 2009 åpnet Canadabanen av t-banen SkyTrain til Richmond. I byen ligger også Vancouver internasjonale lufthavn. Jade Edmistone. Jade Edmistone (født 6. februar 1982 i Brisbane, Australia) er en australsk svømmer som har blitt verdensmester i svømming fire ganger. Hun fikk sitt gjennombrudd i kortbane-VM 2004, der hun tok sølv på 50 m og 100 m brystsvømming. I det samme mesterskapet var hun også med på å vinne gull på 4x100 m medley stafett for Australia. Edmistone er også innehaver av verdensrekorden på 50 m brystsvømming langbane med tiden 30.31, satt under et stevne i Melbourne i 2006. Come Prima. «Come Prima» er en italiensk populærmusikksang med melodi av Vincenzo Di Paola og Sandro Taccani samt tekst av Mario Panzeri. Den mest populære versjonen i Italia var med Tony Dallera (Antonio Lardea). Sangen ble også innspilt av The Marino Marini Quartet og Domenico Modugno. Alle disse innspillingene var fra 1958. Melodien ble brukt til en franskspråklig sang «Tu me donnes», en slager for Dalida i 1959. Den ble også anvendt til en engelskspråklig sang, «More Than Ever» (Tekst: Mary Bond). Den ble innspilt i Storbritannia av Malcolm Vaughan med The Michael Sammes Singers (HMV POP 538). Robert Earl og Eve Boswell gjorde også innspillinger i Storbritannia. En annen engelsk tekst med tittelen «For the First Time» (nærmere den italienske originaltittelen) ble innspilt av Polly Bergen i USA i 1958 (Columbia 41275). Denne versjonen ble også fremført av Mario Lanza i hans siste film "For the First Time" i 1959. Buck Ram skrev teksten. Andre utøvere som har spilt inn denne sangen er Dean Martin, The Platters, Tony Reno & The Sherwoods (1965) og Golpes Bajos i 1985. Norske versjoner. Juul Hansen og Ivar Hovden har skrevet norske tekster. Eldar Vågan og Jan Paulsen har skrevet en humoristisk norsk tekst på dialekt. Vazelina Bilopphøggers' versjon inngikk også på 12" maxisinglen "Vazelina Bilopphøggers Maxi-medley" (Slagerfabrikken S12 45009 (1984). Produsent for Vazelina Bilopphøggers' versjon var Nils Kvam. Władysław Sikorski. General Władysław Sikorski, fra Library of Congress Władysław Eugeniusz Sikorski (født 20. mai 1881, død 4. juli 1943) var en polsk militær, general og politisk leder. Han ble født i landsbyen Tuszów Narodowy, i det som idag er det Subkarpatiske voivodskap i dagens sør-østlige Polen, men som den gang var den del av Østerrike-Ungarn, en av de tre stormaktene som delte Polen mellom seg. Før første verdenskrig etablerte og deltok han i flere undergrunnsorganisasjoner som arbeidet for polsk selvstendighet. Han kjempet i de polske legionene under første verdenskrig og utmerket seg der. Under Den polsk-sovjetiske krig (1919–1921) deltok han og spilte en viktig rolle i slaget ved Warszawa hvor de sovjetiske styrkene overraskende ble slått tilbake av et polsk motangrep. I de første årene av den andre polske republikk holdt Sikorski ulike ministerposter inkludert stillingen som statsminister (1922–1923) og minister for militære forhold (1923–1924). Etter Józef Piłsudskis kupp i mai 1926 og innsettelsen av den nye regjeringen basert på Sanacja ble Sikorski satt på sidelinjen. Inntil 1939 tilhørte han opposisjonen og skrev i den perioden flere bøker om krigføring og om Polens utenriksrelasjoner. Under andre verdenskrig ble Sikorsky statsminister i den polske eksilregjeringen, øverstkommanderende for de polske styrkene og en energisk forkjemper for Polens sak internasjonalt. Sikorsky støttet gjenopprettelsen av diplomatiske forbindelser med Sovjetunionen som hadde blitt brutt ved Tyskland og Sovjetunionens deling av landet i 1939. I april 1943 brøt imidlertid Sovjetunionen igjen forbindelsene etter Sikorsky krevde at det internasjonale Røde Kors skulle etterforske Katyn-massakren. Sikorsky døde i juli 1943 da flyet han var med styrtet etter avgang fra Gibraltar. Lars Brunes. Lars Brunes (født 13. august 1939) var ordfører i Klepp kommune fra 1982 til 1987. Han representerer Høyre og hadde også vært varaordfører før han ble ordfører. Brunes er sivilingeniør fra NTH, bygg i 1964. Han hadde først praksis i et konsulentfirma i Kristiansand før han ble disponent i Sandnesfirmaet Block Berge Bygg, som startet i 1966. Brunes ble deretter disponent i G. Block Watne, yrkesbygg, men i 1980 ble han direktør i Stavanger Spennbetong. Etter at han ble pensjonist, har han engasjert seg som daglig leder i et nystiftet selskap, Lokal Veiutvikling, og i Orstad Næringsutvikling. Han har også hatt ulike tillitsverv og vært styreformann i Brødrene Risa og president i Norges Betongindustriforbund. Han har også vært formann i Frøyland IL. Daniel Harvey Hill. Daniel Harvey Hill (12. juli 1821 – 24. september 1889) var en konføderert general under den amerikanske borgerkrigen og intellektuell i Sørstatene. Han var kjent som en aggressiv leder, og som en dypt religiøs mann med en tørr og sarkastisk humor. Han var svoger av Stonewall Jackson og nær venn av både James Longstreet og Joseph E. Johnston, men hans uenigheter med både Robert E. Lee og Braxton Bragg gjorde at han kom skjevt ut med president Jefferson Davis. Hans militære evner var høyt respekterte, men han ble ikke benyttet i henhold til hans evner mot slutten av borgerkrigen. Daniel Harvey Hill blir vanligvis henvist til som D.H. Hill i historiske gjenfortellinger for å skille ham fra A.P. Hill som tjenestegjorde sammen med ham i Army of Northern Virginia. Tidlig liv. D.H. Hill ble født i Hill's Iron Works i York County i Sær-Carolina og var sønn av Solomon og Nancy Cabeen Hill. Hans farfar, oberst William «Billy» Hill, var fra Irland og hadde et jernstøperi i York County hvor han laget kanoner for den kontinentale armé. Hans morfar var fra Skottland. Hill ble uteksaminert fra United States Military Academy i 1842 som nr 28 av 56 kadetter. Han ble plassert i 1st United States Artillery. Han utmerket seg i den mexicansk-amerikanske krig hvor han ble midlertidig forfremmet til kaptein for motet han viste i slaget ved Contreras og slaget ved Churubusco, og videre til midlertidig major for slaget ved Chapultepec. Han sa opp fra sitt verv i februar 1849 og ble professor i matematikk ved Washington College (nå Washington and Lee University) i Lexington. I løpet av denne tiden publiserte han en algebrabok som var kjent for sine tekstoppgaver som kritiserte nordstatsfolk og inkluderte spørsmål som å finne profitten til en handelsmann fra Connecticut gjennom bedrageri. Han sluttet seg i 1854 til fakultetet til Davidson College i Nord-Carolina og ble i 1859 overoppsynsmann ved North Carolina Military Institute i Charlotte. Han giftet seg den 2. november med Isabella Morrison som var datter av Robert Hall Morrison, en presbyteriansk prest og den første presidenten ved Davidson College, og gjennom hennes mor, en niese av guvernøren av Nord-Carolina, William Alexander Graham. De fikk totalt ni barn. En av sønnene, Harvey jr, tjenestegjorde som president ved North Carolina State College (nå North Carolina State University). Deres yngste sønn, Joseph Morrison, var høyesterettsjustitiarius i Arkansas' høyesterett fra 1904 til 1909. Isabellas yngre søster, Mary Anna, giftet seg i juli 1857 med Thomas J. Jackson som senere fikk kallenavnet «Stonewall» som konføderert offiser. Hill og Jackson hadde truffet hverandre under den mexicansk-amerikanske krigen og utviklet senere et tettere vennskap da begge bodde i Lexington i 1850-årene. Borgerkrigen. Ved utbruddet av borgerkrigen ble D.H. Hill oberst i et konføderert infanteriregiment. I ledelsen av dette vant han slaget ved Big Bethel nær Fort Monroe i Virginia den 10. juni 1861. Kort tid etter dette ble han forfremmet til brigadegeneral. Han deltok i slaget ved Yorktown og slaget ved Williamsburg, operasjoner som startet Peninsula-felttoget våren 1862, og som generalmajor ledet han en divisjon i slaget ved Seven Pines og Syvdagersslaget. Hill og Unionens generalmajor John Adams Dix inngikk den 22. juli 1862 en avtale om generell utveksling av krigsfanger mellom Unionen og Konføderasjonens arméer. Denne avtalen ble kjent som Dix-Hill-kartellet. I Maryland-felttoget den 1862 kjempet Hills menn i slaget ved South Mountain. De var spredt så langt nord som Boonsboro da kampene begynte, men divisjon kjempet hardt og gav Lees hær tid nok til å konsentrere seg i nærheten ved Sharpsburg. Hills divisjon opplevde harde kamper ved den beryktede «Bloody Lane» i slaget ved Antietam, og han samlet noen få menn fra forskjellige brigader for å holde linja i det kritiske øyeblikket. Tre hester ble skutt under ham i løpet av slaget. Hills divisjon ble holdt som reserver i slaget ved Fredericksburg. På dette tidspunktet hadde konfliktene med Lee begynt å nå overflaten. I reorganiseringen av Army of Northern Virginia etter Stonewall Jacksons død, ble ikke Hill utnevnt som korpskommandant. Han hadde allerede blitt koblet fra Lees hær og sendt til hans hjemstat for å rekruttere styrker. Under Gettysburg-felttoget ledet han de konfødererte reservestyrkene som beskyttet Richmond og lyktes i å stå i mot en halvhjertet fremrykning fra Unionens styrker under Dix og Erasmus Keyes sent i juni. Han ble i 1863 sendt til den nylig reorganiserte Army of Tennessee med en midlertidig forfremmelse til generalløytnant for å lede general Braxton Braggs korps. I den blodige og forvirrende seieren i slaget ved Chickamauga, deltok Hills styrker i noen av de hardeste kampene. Etterpå sluttet Hill seg til flere andre generaler som åpent fordømte at Bragg ikke klarte å utnytte seieren. President Davis kom personlig for å rydde opp i denne krangelen, til Braggs fordel, og mot de andre generalene. Army of Tennessee ble reorganisert, og Hill stod uten oppgaver. Davis nektet så å bekrefte Hills forfremmelse, noe som i realiteten degraderte ham til generalmajor. Etter dette ledet D.H. Hill som frivillig mindre aksjoner. Hill deltok i slaget ved Bentonville i Nord-Carolina, den siste kampen til Army of Tennessee. Hill var divisjonskommandant da han sammen med general Joseph E. Johnston overgav seg den 26. april 1865. Etter krigen. Fra 1866 til 1869 redigerte Hill et magasin, "The Land We Love", i Charlotte, som tok for seg sosiale og historiske emner og hadde stor innflytelse i sør. Han ble i 1877 den første presidenten av University of Arkansas, en stilling han hadde til 1884, og i 1885 ble han president av Military and Agricultural College of Milledgeville i Georgia frem til august 1889 da han trakk seg på grunn av dårlig helse. General Hill døde i Charlotte måneden etterpå og ble gravlagt i Davidson College Cemetery. Jessica Hardy. Jessica Hardy (født 12. mars 1987 i Long Beach, California) er en amerikansk svømmer, og innehaver av verdensrekorden på 50 m brystvømming, kortbane, med tiden 29.58. Hun svømte også på det amerikanske laget som er innehaver av verdensrekorden på 4x100 m medley stafett. Under USAs uttak til OL i Beijing kvalifiserte Hardy seg for det amerikanske OL-laget. Et par uke senere, den 23. juli, fikk Hardy melding om at den andre av de tre prøvene fra uttaket var positiv for en lavt innhold av Clenbuterol; denne meldingen ble senere lekket til media. Hennes advokat bekreftet den 24. juli 2008, at Hardys «A-» og «B-prøve» fra en test den 4. juli, kom var positive for clenbuterol, et forbudt stimulant. Det har blitt bemerket at den positive testen kom mellom to negative tester, hver i løpet av noen få dager før og etter det positive resultatet. Grunnet den korte halveringstiden av clenbuterol, holdt ikke hennes i retten da hun brukte det som et forsvar. Hardy hevdet hennes positive test var et resultat fra et forurenset kosttilskudd. Spesielt snakket hun om et pulverisert kosttilskudd, kalt Arginine Extreme, som hun blandet i drikkevannet. Den 1. august 2008, etter en høring i det amerikanske anti-doping byrået (USADA), gikk USADA ut med en pressemelding som sa; «det amerikanske anti-doping byrået (USADA) meddeler i dag at den amerikanske svømmeren Jessica Hardy, fra Long Beach, California, testet positivt på det forbudte stoffet Clenbuterol, under uttaket til OL den 4. juli 2008. Hun har godtatt å trekke seg fra det amerikanske OL-laget i svømming til sommer-OL 2008, til det beste for laget.» 1. august 2008 trakk Hardy seg, offisielt og frivillig, fra OL-laget. I Mai 2009 ble det annonsert at Hardy ville bli utestengt fra idretten i ett år for den positive testen. Coquitlam. Coquitlam (uttalt /koʊˈkwɪtləm/) er en by i Metro Vancouver i British Columbia, Canada. Byen ble grunnlagt i 1908 og hadde 120.512 innbyggere i 2007. Lokaltoget West Coast Express stopper i Coquitlam. Polygontall. polygontall er et tall representert som prikker i et polygon. Mark Warnecke. Mark Warnecke (født 15. februar 1970 i Bochum) er en tidligere tysk svømmer, som i en alder av 35 år vant gullmedalje på 50 m brystsvømming under VM i 2005 i Montreal. Det gjorde ham til den eldste verdensmester i svømming siden 1971. Warnecke deltok i sitt første sommer-OL under lekene i Seoul i 1988, hvor han var med på laget som ble nr. fire på 4x100 m medley stafett. Åtte år senere tok han bronsemedalje på 100 m brystsvømming under lekene i Atlanta i 1996. Trekanttall. Trekanttall er tall som inngår i tallfølgen 1, 3, 6, 10, 15, 21, 28, 36, 45, 55, 66, 78, 91, 105, 120... – altså slik at det første trekanttall er 1, det andre er 1+2, det tredje er 1+2+3 og så videre. Man kan beregne det formula_1-te tall i rekken, formula_2, ved hjelp av formelen hvilket er et spesialtilfelle av formelen for summen av en differensrekke (aritmetisk rekke). Ariana (guvernement). Ariana er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger nord i landet, langs middelhavskysten. Oleh Lisohor. Oleh Volodymyrovytsj Lisohor, (ukrainsk: "Олег Володимирович Лісогор") (født 17. januar 1979, Brovary, Kiev oblast) er en ukrainsk svømmer, som siden 1999 har tilhørt verdenseliten i brystsvømming. Han har syv individuelle VM-gull, 17 individueller EM-gull, samt to EM-gull på stafett. Han har i tillegg to individuelle EM-sølv, to individuelle VM-bronser, to individuelle EM-bronser, og en EM- og VM-bronse på stafett. Béja (guvernement). Béja er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. det ligger nord i landet langs middelhavskysten. Ben Arous (guvernement). Ben Arous er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger nord i landet, langs middelhavskysten. Bizerte (guvernement). Bizerte er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger nord i landet, langs middelhavskysten. Apparatsjik. Apparatsjik (fra russisk аппара́тчик) er en betegnelse på en parti- eller statsfunksjonær i de tidligere sosialistiske statene i østblokken. Apparatsjik kan bety en fantasifattig, lojal partisoldat som gradvis klatrer i et kommunistisk system for å oppnå egne privilegier. Ordet brukes i vestlige land som regel i en negativ forstand, og er tett knyttet til en bestemt tenkemåte, holdning og fremtoning som blir oppfattet som typisk for slike funksjonærer. Corpus Posadas-demningen. Corpus Posadas-demningen er en dam og vannkraftstasjon under bygging i elva Paraná i det nordlige Argentina, på elvegrensen med Paraguay. Byggingen ble igangsatt i 1982, og anlegget skal etter planen bli ferdigstilt i 2015. Vannkraftverket skal få installert vannkraftproduksjon på maksimalt 4 500-4 800 MW. Årsproduksjonen blir da inntil ca. 18 100 GWh (18,1 TWh). Phil Rogers. Philip («Phil») John Rogers (født 24. april 1971 i Adelaide, Australia) er en tidligere australsk svømmer, som deltok i tre etterfølgende OL for Australia, det første i Barcelona i 1992. I sin olympiske debut, tok Rogers bronse på 100 m brystsvømming, etterfulgt av bronse på 4x100 m medley stafett i 1996. Under sitt siste OL, OL i Sydney, var han den eldste deltakeren på det australske svømmelandslaget, i en alder av 29 år. Under kortbane-VM i 1993 tok han gull på 100 m brystsvømming, og under kortbane-VM i 1999 tok han gull på 200 m brystsvømming. I tillegg har han to gullmedaljer på 4x100 m medley stafett. Corpus Christi-demningen. Corpus Christi-demningen er en to-nasjonal dam og vannkraftstasjon under bygging i elva Paraná i det nordlige Argentina (Provincia de Misiones), på grensen med Paraguay. Anlegget er fortsatt (2009) under bygging. Vannkraftverket skal få installert vannkraftproduksjon på maksimalt 3 000 MW ved 30 000 m³/s vannføring. Elektrisiteten skal etter planen eksporteres til Brasil. Ovenfor denne, i samme elv, bygges Garabi-Roncador-demningen ut med ferdigstilllse i 2015. Dette vil redusere vannføringen i Corpus Christi-reservoaret. Pati-demningen. Pati-demningen er en dam og vannkraftstasjon under bygging i elva Paraná i det nordlige Argentina (Provincia de Santa Fe), ved byen Reconquista. Anlegget er fortsatt (2009) under bygging. Vannkraftverket skal få installert vannkraftproduksjon på maksimalt 3 300 MW ved 38 000 m³/s vannføring. Det ventes at vannspeilet skal heves til 43 meter og reservoaret blir 300 km langt. Chapetón-demningen. Chapetón-demningen er en dam og vannkraftstasjon under bygging i elva Paraná i det nordlige Argentina (Provincia de Santa Fe), noen km nord for byen Santa Fe. Anlegget er fortsatt (2009) under bygging. Vannkraftverket skal få installert vannkraftproduksjon på maksimalt 3 000 MW med en anslått framtidig årsproduksjon på 18,6 TWh. Det ventes at vannspeilet skal heves til 35 meter og reservoaret blir maksimalt 300 km langt. HTLV-3. HTLV-3 (human T-lymphotropic virus-III), er en tidlig betegnelse på det viruset som i dag heter HIV. Andre navn som ble brukt på viruset i pandemiens begynnelse var "lymphadenopathy-associated virus" ("LAV"), and "AIDS-associated retrovirus" ("ARV"). Don't Fence Me In. «Don't Fence Me In» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Cole Porter. Den ble opprinnelig skrevet i 1934 til filmmusikalen "Adios, Argentina", som aldri ble produsert av 20th Century Fox. «Don't Fence Me In» var basert på en tekst av poet og ingeniør ved Department of Highways i Helena, Montana, Robert (Bob) Fletcher. Cole Porter, som ble bedt av 20th Century Fox om å skrive en cowboysang til "Adios, Argentina" kjøpte diktet av Fletcher for $ 250. Porter bearbeidet Fletchers dikt og da sangen først ble publisert, ble Porter kreditert som eneste opphavsperson. Porter hadde ønsket å kreditere Fletcher som med-opphavsperson, men hans forlag ville ikke tillate det. Etter at sangen ble populær engasjerte imidlertid Fletcher advokater som forhandlet frem en løsning om at han skulle krediteres som med-opphavsperson i kommende utgivelser. Selv om «Don't Fence Me In» var én av de mest populære sangene i sin tid, hevdet Porter at det var hans minste favoritt blant hans komposisjoner. Ti år senere, i 1944, gjenoopplivet Warner Brothers «Don't Fence Me In» for at Roy Rogers skulle fremføre den i filmen "Hollywood Canteen". Mange personer hørte sangen for første gang da Kate Smith introduserte den i sin radiosending 8. oktober 1944. «Dont Fence Me In» ble dessuten innspilt av Bing Crosby og The Andrews Sisters i 1944. Crosby gikk inn i studioet 21. juni 1944 uten å ha hørt sangen på forhånd. Innen tredve minutter hadde han og The Andrews Sisters foretatt innspillingen, som senere solgte mer enn én million ekspemplarer og som lå øverst på Billboard-listen i åtte uker i 1944/1945. Neste år, i 1945, ble den fremført som tittelsangen i en annen Roy Rogers-film, «Don't Fence Me In», hvor Dale Evans spilte en magasinreporter som kommer til Roy Rogers' og George «Gabby» Hayes' ranch for å granske historien om en legendarisk avdød revolvermann. Da det blir avslørt at Hayes egentlig er den antatt avdøde fredløse, må Rogers renvaske sitt navn. Rogers og The Sons of the Pioneers finner også tid til å fremføre noen sanger, innbefattet tittelsangen til Cole Porter. I 1946 brukte en filmbiografi om Cole Porter et klipp fra "Hollywood Canteen" med Rogers som fremfører «Don't Fence Me In». David Byrne gjorde en coverinnspilling i 1990 av denne sangen for sitt tributtalbum til Cole Porter, "Red Hot to Blue". Byrne fremførte også det han beskriver som en «brasiliansk» versjon under sin turné for "Grown Backwards"-abumet i 2004. Lynn Anderson spilte inn «Don't Fence Me In» på stt album "Cowboy's Sweetheart" (1992). Bob Hope fremførte sangen i en episode av The Muppet Show. Norsk versjon. Tola har skrevet en norsk tekst og Eldar Vågan har skrevet en humoristisk norsk tekst på dialekt. Tolas norske tittel er «Cowboy Kelly» (Én av personene i sangen heter på engelsk "Wildcat Kelly"). Vågans norske versjon heter «Slæpp fænsen inn». Garabi-Roncador-demningen. Garabi-Roncador-demningen er en grensedemning med vannkraftstasjon under bygging i elva Uruguay i det nordøstlige Argentina (provins Corrientes, på grensen til Brasil (provinsen Río Grande do Sul). Planleggingen har skjedd siden 1972, den første avtalen ble signert i 1981, og en ny projsketbeskrivelse ble avklart så sent som i 2009. Byggearbeidene er estimert til 2011–15. Utbyggingen er svært omstridt og er gjenstand for omfattende politisk forhandling mellom landene, og protester fra borgergrupper. Striden handler blant annet om at reservoaret forrykker vannbalansen og kan skape lokal tørke nedenfor anlegget, noe som er vanlig i elveløpene i Argentina. Demningen og hele reservoaret skal anlegges nedenfor sammenløpet av to elver: Iguaçú og Paraná. Nedenfor dette anlegget ligger Corpus Christi-demningen med omtrent like stor vannkraftkapasitet. Det planlegges at anlegget gis en installert vannkraftproduksjon på 1 800 MW (4,7 TWh årlig) i "Garabí vannkraftstasjon", og 800 MW (3,8 TWh årlig) i "Santa Maria vannkraftstasjon". Årsproduksjonen kan altså i sum bli inntil 8,5 TWh. Demningen anlegges i provinsen Corrientes, men selve reservoaret vil i det alt vesentlige ligge nordover i den argentinske provinsen Misiones, og myndighetene her er også involvert i forhandlingene. Reservoaret blir på inntil 81.000 hektar, eller 810 km². Det er også tale om to tilleggs-demninger som demmer opp hnhv 110 km² og 200 km². Itatí-Itacorá-demningen. Itati-Itacora-demningen er en vannkraftstasjon under bygging i elva Limay i Patagonia i det sørlige Argentina. Anlegget er fortsatt (2009) under utbygging, og skal etter planen få en installert vannkraftproduksjon på 1 700 MW. Det blir den største vannkraftstasjonen i Patagonia, 40 % kraftigere enn El Chocón-demningen i samme elv. Itati-Itacora blir den andre av ialt 5 demninger i elven Limay. Patrik Isaksson. Leif Patrik Isaksson (født 8. april 1973 i Västerås) er en tidligere svensk svømmer. Isaksson har totalt seks gullmedaljer, fire sølvmedaljer og to bronsemedaljer i internasjonal sammenheng. Han deltok også i sommer-OL i 2000, hvor han ble nr. 26 på 100 m brystsvømming. Delta (British Columbia). Kart som viser Delta i Metro Vancouver Delta er en kommune i Metro Vancouver in British Columbia, Canada. Området ligger sør for Richmond, separert av elven Fraser og vest for Surray. I sør grenser kommunen til Point Roberts i USA og bukten Boundary Bay. Delta hadde 101.668 innbyggere i 2007, som fordelte seg på tre områder: Ladner, Tsawwassen og North Delta. I Tsawwassen ligger det gamle Tsawwassen Indian Reserve, et indianerreservat som bestod frem til 2009. Ved Tsawwassen er det to utstikkere; en er havn for lasteskip, mens den andre er fergeleie for BC Ferries. Gabès (guvernement). Gabès er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger sentralt sør i landet, innerst i Gabèsbukten. Ihor Borysyk. Ihor Borysyk (ukrainsk Ігор Борисик; født 2. juni 1984 i Simferopol) er en ukrainsk svømmer. Han har en gullmedalje fra kortbane-VM i 2008, på 100 m brystsvømming, og to gullmedaljer fra kortbane-EM i 2007 og 2008. Gafsa (guvernement). Gafsa er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger sentralt midt i landet og grenser mot Algerie i vest. Jendouba (guvernement). Jendouba er et av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger nordvest i landet langs middelhavskysten og grenser til Algerie i vest. Kairouan (guvernement). Kairouan er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger sentralt nord i landet. Administrasjonssenteret Kairouan står på UNESCOs verdensarvliste. Roman Sludnov. Roman Andrejevitsj Sludnov (russisk: Роман Андреевич Слуднов; født 24. februar 1980 i Omsk) er en russisk svømmer som tok bronsemedalje på 100 m brystsvømming under sommer-OL 2000 i Sydney. Sludnov var den første mannlige svømmer til å bryte den «magiske» grensen på 100 m brystsvømming, da han svømte på 59.97, under det russiske mesterskapet i 2001. BC Ferries. British Columbia Ferry Services Inc., markedsført som BC Ferries, er et provins-eid fergeselskap som driver all bilferger på kysten av provinsen British Columbia i Canada. Selskapet ble opprettet i 1960 for å tilby vesentlig bedre tjenester en de som var tilbudt av Black Ball Line og Canadian Pacific Railway. Etter opprettelsen ble BC Ferries det største fergeselskapet i Nord-Amerika, med 37 skip med kapasitet på 27,000 passasjerer som betjente 49 steder langs kysten. Selskapet tilbyr ruter mellom fastlandet og Vancouver Island, og fra disse stedene til Gulf Islands. Driften er subsidiert av det canadiske transportdepartementet. Ferger som opererer på elver og innsjøer drives av andre selskaper. Tara Kirk. Tara Kirk (født 12. juli 1982, i Bremerton, Washington) er en amerikansk svømmer. Hun satte kortbane-verdensrekord på 100 m brystsvømming i 2004, da hun vant kvinnenes «NCAA Championships» for «Stanford University». Bykomedie. Den første bykomedie er allment kjent for å være teaterstykket "Engelskmenn for alle penger" ("Englishmen for My Money", 1598), skrevet av William Haughton og første gang satt opp i 1598 av skuespillerensemblet Admiral's Men. Sjangeren ble snart svært populær; de flokete og intrikate romantiske komediene til William Shakespeare og John Lyly som hadde vært på mote på teaterscene, både utendørs og teater under tak, fra denne tiden og fram til de ble hovedsakelig avløst av skuespill som hadde handling fra en gjenkjenbart miljø i samtidens London, og som ble behandlet «handlinger og språk som folk faktisk snakker» ("«deeds and language such as men do use»"), slik i Ben Jonson sa det i forordet til utgivelsen av hans stykke "Every Man in his Humour" (1598). Andre kjente eksempler på sjangeren er de konkurrerende stykkene "Westward Ho" (ca 1604), "Eastward Ho" (1605), "Northward Ho" (1607), og "Greene's Tu Quoque" (1611). Disse bykomediene kan bli sett på som en foreløper til en form for klassekomedier (engelsk «Comedy of manners», tysk «Gesellschaftsstück») som drev satire på takt og tone i en bestemt samfunnsklasse, ofte representert ved faste stamfigurer. Det er verd å bemerke at selv om Shakespeare fortsatte å skrive skuespill i denne perioden var London-komedier en sjanger som han tydelig unngikk. Samantha Riley. Samantha Linette Riley (født 13. november 1972 i Brisbane, Australia) er en tidligere australsk svømmer som for mange er mest kjent for sitt forhold til Johan Olav Koss, på midten av 1990-tallet. Hun har i sin karriere vunnet fire individuelle VM-gull, og et stafettgull for Australia. I OL-sammenheng har hun en individuell sølvmedalje fra OL i Atlanta, og to individuelle bronsemedaljer fra OL i Barcelona og Atlanta Latina kjernekraftverk. Latina kjernekraftverk (italiensk: "Centrale Nucleare di Borgo Sabotino", også kjent som Borgo Sabotino kjernekraftverk) var et kjernekraftverk som produserte elektrisk kraft ved Borgo Sabotino i byen Latina, som er hovedstad i den italienske provinsen Latina. Byggingen av kraftverket begynte i 1960, og anlegget var ferdigstilt og klar til å settes igang 1. januar 1964. Anleggets ene reaktor var i kommersiell drift frem til 1. desember 1987, da Italias regjering til slutt vedtok å stenge anlegget som en direkte følge av Tsjernobylulykken som fant sted et år tidligere. Anlegget hadde én avansert gasskjølt reaktor (Advanced Gas-cooled Reactor, AGR) som hadde en installert maksimal elektrisk effekt på 160 MW (brutto). Sammen med Garigliano kjernekraftverk var anlegget det minste i Italia med tanke på installert effekt og samlet årsproduksjon. Canadian Airlines. Canadian Airlines International Ltd., markedsført som Canadian Airlines, var et canadisk flyselskap som fløy mellom 1987 og 2001. På høyden in 1996 var det landets nest største flyselskap med 163 fly og fraktet 11.9 passasjerer til 160 destinasjoner til 17 land på 5 kontinenter, inkludert 105 destinasjoner innenriks. Selskapet ble etablert etter en fusjon mellom Canadian Pacific Airlines, Eastern Provincial Airways, Nordair og Pacific Western Airlines. Det ny selskapet hadde hovedkontor i Calgary og hovedbaser ved Vancouver internasjonale lufthavn, Calgary internasjonale lufthavn, Toronto Pearson internasjonale lufthavn og Montréal Dorval internasjonale lufthavn. Fra 2000 var selskapet medlem av flyalliansen Oneworld. Canadian Regional Airlines var selskapets regionale flyselskap. I 2001 ble Canadian Airlines kjøpt av rivalen Air Canada, og de to selskapene fusjonerte. Brattholmen skule. Brattholmen skule er en offentlig barneskole i Fjell kommune. Skolen ligger på Brattholmen. Rektor ved skolen heter Arne Bjorøy. Brattholmen. Brattholmen er et sted på øya Litlesotra i Fjell kommune i Hordaland. Stedet ligger på østsiden av Litlesotra rett overfor Alvøen, som ligger på bysiden av fjorden. Brattholmen er oppkalt etter holmen med samme navn, som ligger rett utenfor tettstedet. Like ved Brattholmen ligger det en stor flott sveitservilla bygget rundt 1880. Villaen ble benyttet av Bergen kommune som barnehjem for piker frem til andre verdenskrig, og som feriehjem for gutter etter krigen og helt frem til ca. 1970. Kaien på Brattholmen var i gamle dager et viktig knutepunkt med dampbåtforbindelse til Bergen og senere bilferge til Alvøen. I 1929 startet den første bussruten fra Møvik til Brattholmen, og i 1935 startet den første fergeruten fra Brattholmen til Alvøen, med MB «Sandsfjord», som kunne ta 3 biler. Bilfergen til Alvøen gikk i rute helt til Sotrabrua ble åpnet i 1972. I dag er det fortsatt butikk og bensin på kaien, og kaien er flittig besøkt av småbåter i sommersesongen. Området rundt Brattholmen har ganske tett småhusbebyggelse og har egen skole, Brattholmen skule. WHU – Otto Beisheim School of Management. WHU – Otto Beisheim School of Management er en privat handelshøyskole i Vallendar utenfor Koblenz i Tyskland. Universitetet ble etablert i 1984, og er en av landets best rangerte handelshøyskoler. Den har 385 bachelorstudenter, 115 Master of Science-studenter samt 45 MBA studenter. Skolen samarbeider med Kellogg School of Management ved Northwestern University i Chicago på MBA-programmet. Skolen har EQUIS-sertifisering. Vallendar. Vallendar er en kommune i distriktet Mayen-Koblenz i Rheinland-Pfalz i Tyskland. Kommunen ligger omtrent fire kilometer utenfor Koblenz, på Rheinen. Byen er først og fremst en forstad for Koblenz dominert av boliger, men den huser også verdenssetet for den katolske ordenen Schönstatt og handelshøyskolen WHU – Otto Beisheim School of Management‎. I 2007 hadde Vallendar innbyggere. Montalto di Castro kjernekraftverk. Montalto di Castro kjernekraftverk (italiensk: "Centrale nucleare Montalto di Castro") var et kjernekraftverk i kommunen Montalto di Castro i Italia. Det skulle i prinsippet bruke vann fra Tyrrenhavet som kjølemiddel. Byggingsprosjektet startet i 1974, men anleggets to reaktorer ble aldri satt i kommersiell drift. Byggingen var nesten ferdig i 1988, men da ble planen om å igangsette reaktorene skrinlagt. Grunnen til dette var at italienske myndigheter ble skremt av den katastrofale Tsjernobylulykken som hadde funnet sted to år tidligere. Regjeringen bestemte da å stenge alle kjernekraftverk i Italia. Anlegget hadde to kokvannsreaktorer (BWR) som tilsammen hadde en installert maksimal elektrisk effekt på 2 018 MW. Liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1945–. Liste over stortingsrepresentanter for Oslo dekker alle som har representert Oslo på Stortinget siden 1945. Listen omfatter alle faste representanter og alle som møtte fast som vara for regjeringsmedlemmer. Listen omfatter også representanter fra Aker kommune valgt inn i 1945. Denne kommunen ble slått sammen med Oslo i 1948, altså i løpet av den første stortingsperioden etter andre verdenskrig. Oslo Alive III. "Alive III" er det tredje konsertalbumet fra hard rock-bandet Kiss, utgitt i mai 1993. Innspillingene fant sted 27., 28. og 29. november 1992 i henholdsvis Cleveland, Detroit og i Indianapolis. Dette var bandets første konsertalbum siden utgivelsen av "Alive II" i 1977. The Great Southern Trendkill. "The Great Southern Trendkill" er det åttende studioalbumet fra Pantera. Det ble gitt ut den 7. mai 1996, gjennom East West Records. På grunn av problemer innenfor bandet, spilte Phil Anselmo inn vokalist-stemmen helt alene i Trent Reznors Nothing Studios i New Orleans, mens Dimebag Darrell, Rex Brown og Vinnie Paul spilte inn resten i Chasin Jason Studios i Dallas, Texas. Albumet nådde #4 på Billboard Top 200-listen. Albuminformasjon. "The Great Southern Trendkill" inneholder noen av de hurtigste tempoene og mest nedstemte gitarene bandet noensinne har spilt inn. Det har også en mer eksperimental følelse over sangene sine, som for eksempel «Suicide Note Pt. I», med en god del keyboard og akustisk gitar. I motsetning til de tre første albumene Pantera gav ut gjennom et stort plateselskap, er vokalisten ofte doblet og lagt over hverandre for å skape en mer "demonisk" effekt. Et eksempel på dette er i refrenget på «13 Steps to Nowhere», når Phil Anselmos syngende stemme blir backet opp av en høy skriking, som ble utført av Seth Putnam fra Anal Cunt. Tekstene tar for seg emner som for eksempel Anselmos hat ovenfor media («War Nerve»), selvmord («Suicide Note Pt. I»), misbruk av narkotiske stoffer, («10's», «Living Through Me (Hell's Wrath)») og slutten på verden («Floods»), samt Anselmos syn på trender («The Great Southern Trendkill», «Sandblasted Skin»). «Drag The Waters» er en advarsel til lytterene om at de aldri må stole blindt på noen, og alltid stille spørsmål ved andre folk sine motiver. Musikkvideoen begynner faktiskt med en advarsel av en ukjent manlig stemme, som sier "In everyday life, there is more than meets the eye. To reach the depths of truth, we must drag the waters". «Floods», albumets lengste sang, inneholder en gitarsolo som av mange blir sett på som Dimebag Darrells beste. Guitar World magazine stemte den til den 15. beste gitarsoloen noensinne, noe som gjorde den til Dimebags høyest rangerende av tre soloer som kom på listen (de andre to var «Cemetery Gates», nummer 35, og «Walk», nummer 57). Sporliste. Alle sangene er skrevet av Pantera. Personell. Seth er tilstede takket være Earache Records. Big Ross er tilstede takket være seg selv. Storhamar 2. Storhamar 2 var rekruttlaget til Storhamar Dragons (2006-2012) De spillete sine hjemmekamper i Hamar OL-amfi og holte til i norsk 1. divisjon. Laget har i løpet av sin femårige eksistens tatt hjem tre 15. plasser på rad i serien med 16 lag. Og en 17. plass For sesongen 06/07 er Trygve Andreas Hillestad poengkonge gjennom tidene for rekruttene. Han har 39 poeng på 45 kamper. Storhamar 2 ble i 2012 er etterstadet av U20 Elite. VM i friidrett 2009 – Spydkast herrer. Øvelsen Spydkast herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 21. og 23. august. Andreas Thorkildsen representerte Norge og ble verdensmester. __NOTOC__ Kvalifisering. Kvalifisering: Utøvere som klarte direktekvalifiseringkravet på 82,00 m eller utøverne med de 12 beste resultatene gikk til finalen. Eksterne lenker. IAAF Besøkt 26. august 2009 Spyd h Suicide Note Pt. 1. «Suicide Note Pt. I» er en heavy metal-sang av Pantera fra albumet, "The Great Southern Trendkill", utgitt i 1996. Sangen er muligens en av de mest eksperimentelle og annerledes sangene Pantera noensinne har spilt inn, da den inneholder en 12-strengers akustisk gitar og keyboard, og ingen el-gitar med distortion. Tekstene beskriver selvmordsforsøk, hovedsakelig kutting av håndleddene. Sangen blir direkte fulgt opp med en slags oppfølger, «Suicide Note Pt. II». Dette sporet er en sterk kontrast med hensynsløs skriking, hard perkusjon, og skrikende gitar, gjennom hele sangen. Under Panteras show i løpet av midten av 1990-tallet, ble «Suicide Note Pt. I» ofte bli spilt over PA-systemet, før sceneteppet ble heist opp mot slutten av sangen, og bandet ville begynne å spille "Suicide Note Pt. II", til en dramatisk effekt. VM i friidrett 2009 – Spydkast damer. Øvelsen Spydkast damer ved VM i friidrett 2009 blir avholdt på Olympiastadion i Berlin den 16. august og 18. august. Norge var ikke kvalifisert i øvelsen. Kvalifisering. Kvalifikasjon: Utøvere som kastet minst 62,00 m eller de tolv beste utøverne kvalifiserte seg til finalen. Finale. a> vant sitt første mesterskapsgull i en alder av 37 år Eksterne lenker. Spyd d Kiss Unplugged. "Kiss Unplugged" er et konsertalbum fra hard rock-bandet Kiss, utgitt i mars 1996. Innspillingen fant sted 9. august 1995 under bandets opptreden i TV-programmet "MTV Unplugged", og regnes blant Kiss-fans som starten på gjenforeningen av originalbesetningen. Paul Stanley og Gene Simmons tok kontakt med de tidligere medlemmene Peter Criss og Ace Frehley, og inviterte de til å være med på opptredenen. Dette er eneste gangen de fire originalmedlemmene spiller sammen uten sminke. SeaBus. SeaBus er en personfergetjeneste i Burrard Inlet mellom Vancouver og North Vancouver i Canada. Tilbudet er en del av kolletivtransporten i Metro Vancouver drevet av TransLink. Tjenesten opererer hvert 15. minutt på dagtid på hverdager, og hvert 30. minutt på kveldstid og på søndager. I Vancouver terminerer fergene ved Waterfront stasjon i sentrum, hvor det også er overgang til t-banen SkyTrain og lokaltoget West Coast Express. I North Vancouver terminerer fergene ved Longsdale Quay. De to fergene, «Burrard Otter» og «Burrard Beaver» gjør overfarten i 11.5 knot (21.3 km/h) på 12 minutter. Skipene har en kapasitet på 400 passasjerer. De er katamaraner bygget i aluminium, og har fire konvensjonelle dieselmotorer for busser. De har hatt en 99.92% oppetid. Fergene har en betjening på fire. De første fergene til å trafikkere Burrard Inlet started i 1900 med skipet «North Vancouver». Fem skip ble levert frem til 1931, men trafikken fikk en sterk nedgang etter at Lion's Gate bru åpnet i 1938. I 1977 startet de nåværende to skipene i tjeneste. I 2009 ble et tredje skip, «Burrard Pacific Breeze» satt i tjeneste i forkant av Vinter-OL 2010. Med dette økes avgangsfrekvensen til hvert 10. minutt. Kasserine (guvernement). Kasserine er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger sentralt vest i landet og grenser til Algerie. Andre verdenskrigsslaget Slaget ved Kasserinepasset foregikk i denne guvernementen. Kebili (guvernement). Kebili er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Den ligger vest i landet og grenser til Algerie. Størstedelen av Tunisias største saltsjø Chott el Djerid ligger i denne guvernementen. Olaf Kortner. Olaf Erling Kortner (født 10. mai 1920 i Skien, død 26. januar 1998) var en norsk politiker (V). Han var vararepresentant til Stortinget i periodene 1965-1969 og 1969-1973, og møtte fast fra 1965 til 1970. Han var også kirke- og undervisningsminister i John Lyngs regjering høsten 1963. Kortner ble cand.philol. i historie i 1948, og arbeidet senere som lektor. Fra 1971 til 1989 var han fylkesskolesjef i Akershus, og fra 1989 til 1990 utdanningsdirektør samme sted. Kortner var formann i Unge Venstre 1948-1950, nestformann i Norges Venstrelag 1966-1970, og medlem i Venstres sentralstyre 1970-1972. Han hadde også en rekke styreverv utenfor politikken, deriblant vervet som formann i Norsk Lektorlag 1962-1965 og styremedlem i Gyldendal Norsk Forlag 1973-1991. Martin Gundersen Lindstad. Martin Gundersen Lindstad (født 7. november 1991 i Hamar) er en norsk ishockeyspiller som spiller på Ringerike IHK. Moderklubben er Storhamar Dragons etter to år på Lillehammer NTG. Han er en del av Ringerike IHKa- lag.. Martin er storebror til Storhamar-spiller og Norges U16 Vetle Lindstad. Simen Hoel Johannessen. Simen Hoel Johannessen (født 20. februar 1990) er en norsk tidligere ishockeyspiller som spiller på Rosenborg i GET-ligaen. Han har tidligere spilt for Storhamar Dragons og debuterte i 2007/2008 sesongen for Storhamars a- lag og er i 2009/2010 en del av stallen for 2. sesong på rad. Han har også sporadiske innhopp hos rekruttene Storhamar 2. Johannessen har landskamper for Norge både på u 16 og u 18 nivå. Han er bror av Ola Hoel Johannessen, begge ble klare for Rosenborg samtidig. Ørjan Mikkelsen. Ørjan Mikkelsen (født 20. desember 1987 i Hamar) oppvokst i Furnes er en norsk ishockeyspiller- og fotballspiller. ishockey. Ørjan Mikkelsen spiller på moderklubben sin, Storhamar Dragons. Han debuterte for Storhamars a-lag i 2008/2009-sesongen og er i 2009/2010-sesongen en del av a-stallen. Ørjan ble poengkonge og toppscorer for Storhamar 2 i 2008/2009 sesongen. Han har også spilt for Gjøvik Hockey i sesong 2010/11. Under Ironman i 2009/2010 løp han 3000 meter på tiden 10.06. Fotball. Ørjan Mikkelsen spiller også på Furnes Fotball. Hallfrid Nybø. Hallfrid «Pus» Stakkevold Nybø (født 30. august 1939 på Reinøya i Troms) er en norsk tidligere politiker (H). Hun møtte fast på Stortinget fra 1985 til 1986. Nybø er utdannet fra Bedriftsøkonomisk institutt (1967), og arbeidet deretter i forskjellige stillinger innenfor økonomi og regnskap. Hun var daglig leder i "Høyres Avis" 1987-1990, og arbeidet senere som administrasjonssjef ved Norges Statsautoriserte Revisores Servicekontor (1990–1999) og som regnskapssjef i Den norske Revisorforening (1999–2006). Nybø var varamedlem i Oslo bystyre 1967-1971, og medlem av formannskapet 1987-1991. Hun var vararepresentant på Stortinget 1985-1989, der hun møtte fast fra oktober 1985 til mai 1986. På Stortinget satt hun i Forbruker- og administrasjonskomiteen. Pus Nybø har også engasjert seg i kampen for demokrati og menneskerettigheter i Burma. Hun er gift med Høyre-kollega Leif Nybø. Gunnar Prestegård. Gunnar Prestegård (født 21. mars 1935 i Skien, Telemark). Han er sønn av byggmester Halvor Olsen Prestegård (1897–1973) og husmor Valborg Nikola Andersen (1903–1988). Prestegård er norsk prest og politiker (KrF). Vararepresentant nr 1 for Oslo, 1989 – 1993, KrF. Møtte fast som representant 16.10.1989 – 03.11.1993 for Eleonore Bjartveit. Medlem, Kirke- og undervisningskomiteen, 23.10.1989 – 03.11.1993. Verv i det offentlige og i organisasjoner Tor Idar Larsen. Tor Idar Larsen (født 8. desember 1980) er en norsk forfatter med flere utgivelser som omhandler flyhistorikk og andre verdenskrig. Larsen er utdannet ved Høgskolen i Lillehammer. Han arbeider til daglig som konsulent, og skriver pr. 2012 en roman med navn Myggstikkerne, en historisk roman om 333 skvadron under andre verdenskrig. Boken om Finn Thorsager er oversatt til engelsk, og utgis på Fonthill Media forlag i juni 2012. Utgivelser. Gladiator – Finn Thorsager, fra jagerpilot til flykaptein (2009). Leif Lundsten – flygerhelten fra Toten (2011). Viking Spitfire, the story of Finn Thorsager (2012). Dager i april (2012). Boys Noize. Boys Noize (født: Alexander Ridha) er en Hamburg-basert DJ som lager electrohouse. Boys Noizes musikk er unik, på en måte hvor lydene er skarpe og kratige, ganske likt Justice. I 2007 kom Boys Noize med sitt debutalbum "Oi Oi Oi". Albumet inneholdt sanger som "Lava Lava", "Frau feat. iRobots" og "Oh!". Albumet "Oi Oi Oi" fikk blant annet en firer av nettavisen "Natt og Dag" I 2008 var Boys Noize en av de store DJene som deltok innenfor electrohouse-sjangeren. I oktober 2009 kommer Boys Noizes nye album "Power" ut. Foreløpig er det to sanger som er blitt avduket; "Jeffer" og "Starter". VIVA (kor). VIVA er et damekor fra Trondheim som ble stiftet i 2002. Dirigent er Ina Cecilie Hjelmervik Olufsen. Koret består av ca. 30 amatørsangere fra Trondheim og omegn. Repertoaret spenner fra jazz til klassisk via folkemusikk og moderne kormusikk. Musikken kan være både verdslig og religiøs. Koret har fått gulldiplom i de internasjonale korkonkurransene det har deltatt i, henholdsvis i Riva del Garda (Italia, 2007), Valletta (Malta, 2009) og Praha (Tsjekkia, 2012). I Praha vant VIVA også damekorklassen og Grand Prix-konkurransen mot vinnerne av de andre klassene, i tillegg til at Ina Cecilie Hjelmervik Olufsen ble tildelt prisen for beste dirigent. VIVA holder med ujevne mellomrom konserter i Trøndelag. Koret påtar seg også sangoppdrag for både offentlige og private virksomheter. I anledning korets 10-årsjubileum i 2012 ga koret ut CDen "Stemninger". VM i friidrett 2007 – 110 meter hekk herrer. Øvelsen 110 meter hekk herrer ved VM i friidrett 2007 ble avholdt på Nagai Stadium den 29. august og 31. august. Se også. 110 Liberal-Demokratische Partei Deutschlands. Liberal-Demokratische Partei Deutschlands (LDP eller LDPD) var et såkalt blokkparti i DDR. Partiet kalte seg et liberalt parti, men var en del av maktstrukturen og hadde ikke mulighet til å føre noen annen politikk enn det statsbærende kommunistpartiet, Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED). LDPD hadde representanter i Folkekammeret og partimedlemmer satt i regjeringen i DDR, men det var SED som kontrollerte hvem som fikk hvilke posisjoner. Formelt inngikk partiet i «den demokratiske blokken», dvs. en allianse av partier og organisasjoner som ble kontrollert av SED. Partiet deltok i «valg» gjennom denne alliansen, men valgene i DDR var ikke egentlig demokratiske. Blokkparti. Blokkparti er en betegnelse brukt om politiske partier som eksisterte i kommunistiske diktaturer i østblokken ved siden av det herskende kommunistpartiet, og som inngikk i en partiblokk sammen med kommunistpartiet. Disse partiene var representert i parlamenter og regjeringer, men utøvet ikke noen egentlig makt, konkurrerte ikke mot det herskende partiet i valg (som uansett sjelden var demokratiske om slike ble gjennomført), og tjente kun til å gi et skinn av flerpartisystem og valgfrihet, i et forsøk på å gjøre kommunistenes politikk spiselig for ikke-kommunister. I DDR inngikk blokkpartiene og kommunistpartiet i «Den demokratiske blokken» kalt Die Nationale Front. Et ironisk uttrykk for blokkparti i DDR var «blokkfløyte». Mustadkrysset. Mustadkrysset er et veikryss på riksvei 150 (skiltet som Ring 3) i Oslo. Krysset ligger mellom de to Granfosstunnelene og ble ferdigbygget i 1992. I Mustadkrysset er det avkjøring til Lilleaker. Fotoboksen ved Mustadkrysset er Norges mest innbringende. I 2008 ble nærmere 6000 bilførere bøtelagt på grunnlag av fotografier fra denne boksen. Berry Gordy. Berry Gordy jr. (født 28. november 1929 i Detroit iMichigan) er en USA-amerikansk plateprodusent, grunnleggeren av selskapet Motown Records. Tidlig karriere. Gordy slutta på high school i 11. klasse i håp om å klare seg som bokser. Etter ei tid i denne bransjen blei han innkalt til militærtjeneste, som blei utført under Koreakrigen. Da han kom tilbake satsa han på å jobbe innen musikk. Han skreiv en del sanger, og han åpna en platebutikk ("3-D Record Mart"), som spesialiserte seg på jazz. Det gikk ikke rundt, og Gordy jobba ei tid på en bilfabrikk. Gjennom arbeid på en bar/talentklubb traff han sangeren Jackie Wilson, som i 1957 spilte inn «Reet Petite», skrevet av Gordy sammen med søstera hans Gwen og Billy Davis. Sangen blei en moderat hit i USA, men slo skikkelig til i Storbritannia, der den kom inn på Topp 10-lista. (En nyutgivelse i 1986 gikk heilt til topps.) De neste par åra spilte Wilson inn ytterligere fire sanger med Gordy som medskaper, blant annet slageren «Lonely Teardrops». Motown-tida. Gordy begynte etter hvert å lage seg en karriere også som produsent. Han hadde i 1957 oppdaga The Miracles (opprinnelig med navnet "The Matadors"), og han samla rundt seg flere andre dyktige artister. I januar 1959 oppretta han platemerket Tamla for rhythm-and-blues-innspillinger, og på dette kom Marv Johnsons første hit, «Come To Me». Blant etter pådytt fra Smokey Robinson (Miracles' førstesanger) blei Tamla i løpet av halvannet år omforma til et fullverdig plateselskap under navnet Motown Records. Ved årsskiftet 1960/61 fikk The Miracles en førsteplass på R&B-lista i USA og en andreplass på den generelle Billboard-lista med «Shop Around». Litt seinere toppa The Marvelettes begge listene med «Please Mr. Postman». Motown var dermed etablert som et plateselskap en måtte bry seg om. Gordy var flink til å oppdage musikalsk talent og sette sammen grupper av artister. Han var også påpasselig med å bygge opp artistenes image. Dette neste tiåret hadde Motown en eventyrlig suksess – nasjonalt og internasjonalt – med artister som Mary Wells, The Supremes, Marvin Gaye, Jimmy Ruffin, The Temptations, The Four Tops, Gladys Knight and The Pips, The Commodores, The Velvelettes, Martha & the Vandellas, Stevie Wonder og The Jackson 5. Gordy arbeidde i hovedsak (men ikke utelukkende) med svarte musikere. Han passa imidlertid på å styre deres karrierer og image slik at de kunne nå et bredt publikum. Motowns hovedkvarter var i begynnelsen i Detroit, i ei bygning med det passende navnet Hitsville U.S.A.. I 1968 flytta Gordy til Los Angeles og leda nå firmaet fra kontoret der. I 1972 blei kontoret og studioet i hjembyen nedlagt. Året etter reorganiserte Gordy selskapet. Det nye "Motown Industries" hadde interesser i heile underholdningsbransjen: plater, film, tv og trykte medier. På 1970-tallet produserte Gordy suksessfilmen "Lady Sings the Blues", som gav Diana Ross en Oscar-nominasjon. Seinere produserte han også "Mahogany" (også med Diana Ross) og kampsport-kultfilmen "The Last Dragon". Også på 1970- og 1980-tallet hadde Motown tallrike slagere, men selskapet var ikke lenger like vitalt og nyskapende som før. I 1988 solgte Gordy sine interesser i Motown Records til MCA og Boston Ventures for 61 millioner US-dollar. Etter hvert solgte han også andre deler av virksomheten. Seinere virksomhet. I 1988 blei Gordy innvalgt i Rockens æresgalleri. Han gav i 1994 ut sjølbiografien "To Be Loved". Han har også fått næringslivspriser, og han har æresgrader fra Michigan State University og Occidental College. Han holdt en av hovedtalene i Michael Jacksons begravelse sommeren 2009. Bakgrunn og familie. Gordy var nummer sju av åtte barn. Både faren og bestefaren het Berry Gordy. Bestefaren, som kom fra Georgia, var sønn av en hvit bonde og ei svart slavekvinne. Denne bonden var også oldefar til USAs seinere president Jimmy Carter. Gjennom oldefaren var Gordy også fjernt i slekt med Elvis Presley. Gordy var gift tre ganger – med Thelma Coleman, Raynoma Singleton og Grace Eaton. Han har åtte barn (også med andre kvinner enn konene, blant annet Diana Ross): Hazel Joy, Berry Gordy IV, Sherry, Kennedy, Kerry, Rhonda, Stefan og Terry James. VM i friidrett 2007 – 3000 meter hinder damer. Øvelsen 3000 meter hinder damer ved VM i friidrett 2007 ble avholdt på Nagai Stadium på 25. august (forsøksheat) og 27. august (finale). Kristine Eikrem Engeset, Karoline Bjerkeli Grøvdal og Silje Fjørtoft representerte Norge. Ingen av dem kvalifiserte seg til finalen. Eksterne lenker. 3000 meter hinder Tegnestift. 200px Tegnestifter en liten nål eller spiker med et stort hode, egnet til å presse inn i vegger og oppslagstavler for hånd. Tegnestifter brukes i all hovedsak til å henge opp oppslag og tegninger, derav navnet. Eldre modeller er vanligvis laget presset blikk eller tynne jern- eller messingplater. Nyere tegnestifter har ofte et hode av plast. Helge Ryggvik. Helge Ryggvik, født 1960, Dr.philos., er en norsk historiker ansatt for tiden ved TIK-senteret ved Universitetet i Oslo. Hans spesialfelt er økonomisk historie. Høsten 2009 vakte han oppsikt i mediene med sin bok Til siste dråpe, der han fremlegger en påstand om at Norges oljereserver vil være tomme innen åtte år. Dette tallet baserer han på British Petroleums årlige statistiske oversikt for 2008. igjen Helge Ryggvik er aktiv i Internasjonale Sosialister. Nesjavellir kraftverk. Nesjavellir kraftverk er et geotermisk kraftverk på Island. Det befinner seg 177 moh. i den sørvestre del av landet, nær Þingvellir og vulkanen Hengill. Kraftverket eies av Orkuveita Reykjavíkur. Planer for å utnytte Nesjavellir-området for geotermisk energi og vannoppvarming ble unnfanget i 1947. Flere borehull ble boret for å evaluere områdets potensial for kraftproduksjon. Forskning fortsatte fra 1965 til 1986. I 1987 startet konstruksjonen av anlegget, og grunnsteinen ble lagt ned i 1990. Stasjonen produserer om lag 120 megawatt (MW) elektrisk energi og leverer rundt 1800 liter (300 MW) varmtvann per sekund som distribueres som fjernvarme til Reykjavík ca. 25 kilometer lenger vest. Fram til 2007/08 var det Islands største geotermiske kraftverk, da Hellisheiði kraftverk økte produksjonen fra 90 MW til 213 MW. Krafla kraftverk. Brønner og en varm strøm ved Krafla, kraftverket til venstre. Krafla kraftverk (islandsk "Kröflustöð") er et geotermisk kraftverk på nordsiden av Island ved den aktive vulkanen Krafla i Mývatnområdet. Konstruksjonen av anlegget startet i 1975. Anlegget ble planlagt med to dampturbiner med en total kapasitet på 60 megawatt (MW). Kraftverket ble satt i drift i august 1977 med kun én turbin installert – anlegget ble derfor operert på halv effekt. Mellom 1974 og 1984 var det en rekke vulkanutbrudd i Kröflueldarområdet, med påfølgende lavastrømmer nær kraftverksbygninene og stor damputvikling. I 1996 ble det besluttet å installere den andre turbinen, og siden 1999 har kraftverket operert med den opprinnelig planlagte kapasitet på 60 MW. Inntil Nesjavellir kraftverk kom i drift i 1990 var Krafla kraftverk det største av sitt slag på Island. I 1985 ble Krafla kraftverk delvis privatisert da det ble overtatt av det halvstatlige selskapet Landsvirkjun. En utvidelse til 150 MW er planlagt. Krafla kraftverk ligger syv kilometer fra det mindre geotermiske kraftverket Bjarnarflag. Bergtatt. Bergtatt er et folkrock-band fra Risør i Aust-Agder. __NOTOC__ Musikken deres er basert på rockemusikk men de blander inn hurdy-gurdy, fele, nøkkelharpe, gambe, pumpeorgel og tverrfløyte inn i rocken. Bandet synger på norsk. Flere av medlemmene har utdannelse fra Norges musikkhøgskole i Oslo. Debutalbumet "Røtter" ble utgitt 2. mars 2009, bandet spilte på fjernsynsprogrammet God morgen, Norge! sammen med Steinar Ofsdal dagen etter. Bandet deltok på samme år. Bandet har ligget på Sørlandstoppen med sporet «Ægir». og på fylkestoppen i Sogn og Fjordane med låta "Kristin og Sigurd". «Bergtatt spår jeg en stor framtid!» – Atle Bredal, musikkprodusent i P1. Kritikerrost debut. Bergtatt debuterte i 2009 med CD-en "Røtter" og klarte raskt å skaffe seg et navn og et rykte som et av norges beste liveband. Lovordene var mange, og med terningkast 5 i Bergens Tidene og spådom om en stor framtid av P1s musikkprodusent åpnet det seg nye dører for det hardtarbeidende bandet. De ble raskt booket til festivaler over hele landet fra Lakselv i nord til Egersund i sør. Bergtatt har sammen med andre artister vært trekkplaster til store festivaler som Midnattsrocken, Canal Street, Målrock, Vikedal Roots og Skåtøy Visefestival. Anbefalt av by:Larm. Festivalen "Nordklang" i Sveits var på utkikk etter dyktige norske band med bred apell, derfor kontaktet de by:Larm som med en gang anbefalte Bergtatt. Bergtatt ble sterkt anbefalt fordi de har et solid sceneshow, spiller lekent og godt sammen og blander inn spennende gamle norske instrumenter i musikken sin. Bergtatt ble dermed plassert sist på hovedscenen på festivalens avslutningsdag og gjorde en fantastisk konsert for et stort sveitsisk publikum. "God Morgen Norge" og NRK P1. Bergtatt ble invitert til "God Morgen Norge" og fikk med seg en av norges mest kjente fløytespillere Steinar Ofsdal på en av deres mest kjente låter "Harpa". Ikke lenge etter kom det flere invitasjoner og Bergtatt var på programmet "Norsk på Norsk" på NRK P1 og fikk strålende kritikker. Uka etter var Bergtatt nykommer på sørlandstoppen med låta "Ægir" som ble liggende i flere uker. Varmer opp for store artister. Bergtatt har varmet opp for store artister som: Åge og Sambandet, VAMP, Levellers, Bo Kaspers Orkester og Bob Hund. Bergtatt er et folkrockband med sterke røtter både i rockens og folkemusikkens verden. «Vanskelig å ikke la seg bergta» – 5/6 i Bergens Tidende «Bergtatt er en opplevelse live!» – LiveCity «Et meget interessant band!» – 5/5 i Jærbladet "Ei musikalsk oppleving av dei store!" – Porten.no «Bergtatt spår jeg en STOR fremtid!» – Atle Bredal, Musikkprodusent i P1 Bergtatt jobber nå med plate nummer 2 som ventes i butikkene på nyåret. Bjarnarflag kraftverk. Bjarnarflag kraftverk (islandsk "Bjarnarflagstöð") er et geotermisk kraftverk i Mývatnområdet på nordlige Island. Kraftverket ble satt i drift 5. mars 1969. I området var det allerede brønner for utnyttelse av jordvarme i en kiselgurfabrikk i Reykjahlíð. Anlegget har en installert kapasitet på 3,2 megawatt (MW), det minste av det halvstatlige selskapet Landsvirkjuns kraftverk. Ca. syv kilometer lenger nordøst ligger Krafla kraftverk med en kapasitet på 60 MW. Bjarnarflag ligger mellom Reykjahlíð og Námaskarð, og Hringvegur går gjennom området. Hellisheiði kraftverk. Hellisheiði kraftverk (islandsk "Hellisheiðarvirkjun") er det største geotermiske kraftverket på Island. Det befinner seg i den sørvestre del av landet, nær vulkanen Hengill. Kraftverket eies av Orkuveita Reykjavíkur. Driften ved anlegget startet i 2006 med to turbiner, hver med en effekt på 40-45 megawatt (MW). Året etter økte produksjonen til 120 MW elekterisk energi da en lavtrykksturbin ble satt i drift, mens det i 2008 ble installert ytterligere to 40-45 MW turbiner. I 2009 er produksjonskapasiteten 213 MW, men det planlegges å utvide anlegget til en kapasitet på 300 MW elektrisk energi og 400 MW termisk energi til fjernvarme. Varmen hentes fra om lag 2 000 meters dyp gjennom 20 brønner. Klassen (film). "Klassen" (originaltittel: "Entre les murs" norsk: «mellom veggene») er en fransk prisbelønt dramafilm fra 2008, regissert av Laurent Cantet, basert på boken "Entre les murs" av François Bégaudeau. Filmen ble tildelt den prestisjetunge prisen Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes i 2008. Dette var første gang på 21 år at en fransk film ble tildelt Gullpalmen. Forrige filmen som vant var "Sous le soleil de Satan" av Maurice Pialat. Handling. Filmen er en semi-biografisk fremstilling av François Bégaudeau opplevelser som litteratur-lærer på en ungdomsskole i hjertet av Paris. François Bégaudeau spiller selv rollen som lærer i filmen. Mottakelse. På filmfestivalen i Cannes i 2008 Filmen har høstet god kritikk og oppnådd 97 % rangering på bransjenettstedet Rotten Tomatoes. Metacritic, et annet filmnettsted, lister "Klassen" med en rangering på 94, som gjør "Klassen" til en av de best anmeldte filmene fra 2008 ifølge nettstedet. Filmen fikk æren av å være åpningsfilmen på den 46. filmfestivalen i New York i 2008. DS «Sand» (1898). DS «Sand» var i perioden 1899-1953 et lokalruteskip tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. Før dette hadde det en kort periode i rutefart i Hordaland som «Statsraad Haugland». Kilder. Sand Sand Sand Ehrenbreitstein. Ehrenbreitstein er en festning på Rhinens høyre bredd, midt i mot Moselmunningen og byen Koblenz. Ehrenbreitstein er etter bygrensenes utvidelser blitt forent med Koblenz som en av byens bydeler. I bydelens åssider dyrkes det noe vin. Festningen har tilnavnet "Rhinens Gibraltar". Den kneiser på en bred klippe 118 m over floden. Hovedfestningen er kasemattert i flere etasjer. Festningen fikk sitt navn etter en adelig slekt Ehrembert, som i middelalderen bygde en borg på stedet. Borgen kom deretter under erkebispedømmet Trier och ble fra 1153 sterkt befestet, men fikk først i 1672 fast befestning. Den ble i 1688 uten hell ble framgång beskutt av franskmennene, men i 1799 ble den underkuet av franskmennene som sultet ut forsvarerne. Deretter ble befestningene rasert. I 1803 ble Ehrenbreitstein overdratt til fyrsten av Nassau-Weilburg, men avstått av ham i 1815 til Preussen. Årene 1816-1826 ble festningen nyoppbygd av general Aster, og befestningene ble stadig ut over århundret videre utbygd. North Vancouver. North Vancouver distrikt i Metro Vancouver. Byen er innkapslet innenfor distriktet. North Vancouver er et område på nordsiden av Burrard Inlet i Metro Vancouver i Canada. Det består av to kommuner: North Vancouver by (med 47.463 innbyggere) og North Vancouver distrikt (med 86.954 innbyggere). Distriktet omringer byen på tre sider, og grenser ellers til West Vancouver i vest, Valgområde A i nord og fjorden Indian Arm i øst. I dagligtale skilles det sjelden mellom de to kommunene, og det er ingen synlige grenser grunnet en sammenhengende utbygging. De to kommunene har et omfattende samarbeid, som inkluderer felles skoledistrikt, friområdeforvaltning og politi. Det har vært flere forslag om å fusjonere kommunene, uten at disse har ført frem. Byen fungerer som det mest urbane stedet, dominert av tettbebyggelse og kommersiell aktivitet. Langs Burrard Inlet er det havne- og industrianlegg. Byen fungerer også som sentrum for distriktet, som har mer forstadsutbygging dominert av eneboliger. North Vancouver har personfergeforbindelse til Vancouver med SeaBus. Jernbanen tidligere kalt BC Rail (nå en del av Canadian National Railway) terminerte sine tog i North Vancouver. Området har hovedtyngden av den omfattende film- og tvprodusjonsindustrien i Vancouver. José Padilha. José Padilha (født 1. august 1967 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk filmregissør. Han er mest kjent for dokumentaren "Bus 174", og de to dramafilmene "Tropa de Elite" og "Tropa de Elite - nådeløs fiende". For "Tropa de Elite" vant han Gullbjørnen ved filmfestivalen i Berlin i 2008. "Nådeløs fiende" ble sett av over 11 millioner på kino i Brasil, noe som har gjort den til den best besøkte kinofilmen i landets historie. I følge Padilha danner de tre filmene en trilogi som viser hvordan vold og korrupsjon påvirker de lavere samfunnslag i Rio de Janeiro. Padilha skal regissere en remake av "RoboCop". Johan Wiig. Johan Elias Wiig (født 18. oktober 1909 i Sør-Trøndelag, død 22. januar 1998) var lensmannsbetjent i Melhus og motstandsmann i Norge under andre verdenskrig. Han ble tatt av Henry Rinnan og Gestapo i 1943, men ble løslatt 19. desember samme år og fortsatte sin illegale virksomhet. Thomas Rusiak. Erik Thomas Rusiak (født 8. november 1976) er en svensk rapper, hip hop-produsent, musiker og sanger. Rusiaks far var den heller fremstående polske jazz-saxofonisten, Alfred Banasiak. Til å begynne med var Rusiak medlem av den Stockholmbaserte hiphop-gruppen "Sherlock" og senere assosiert med den populære svenske rapperen Petter, som Rusiak jobbet med som producer og innimellom støttende rapper. Rusiak startet sin solokariere i 2000 med debut-albumet Magic Villa. På sitt første album fikk han god støtte fra flere fremragende svenske artister, blant annet Titiyo, Teddybears STHLM og Christian Falk. Laurent Cantet. Laurent Cantet (født 15. juni 1961, Melle, Deux-Sèvres) er en fransk regissør og manusforfatter. Han er mest kjent for å ha regissert filmen "Klassen", som han mottok Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes for i 2008. Denne filmen ble også nominert til en Oscar for beste fremmedspråklige film. Svartsengi kraftverk. Svartsengi kraftverk er et geotermisk kraftverk på Island. Det er beliggende sydvest på Island på halvøya Reykjanes nord for Grindavík og eies av HS Orka. Prøveboring i Svartengiområdet startet i november 1971, og det ble planlagt å bore 700 meter dypt. På 250 meters dyp var temperaturen om lag 200°C, og det ble da boret tre brønner på opptil 400 meters dybde. Varmtvannsproduksjon fra disse brønnene startet i 1976. Spillvann fra anlegget dannet etter hvert en lagune av blått, mineralholdig vann. Den blå lagune er i dag et populært spabad. Etter flere utvidelser av anlegget var produksjonen i 2007 på 75 megawatt (MW) elektrisk energi og 150 MW termisk energi. Landkjenning (album). "Landkjenning" er et album av det norske bandet Glittertind. Albumet ble gitt ut i mai 2009 på Napalm Records, og etterfulgte EPen "Til Dovre faller", utgitt i 2005. "Landkjenning" ble spilt inn av Torbjørn Sandvik og Geirmund Simonsen høsten og vinteren 2008. Gjestemusikerne Erlend Viken, Stefan Theofilakis og Kaja Fjellberg Pettersen deltok også på platen. Et sentralt tema på platen er Olav Tryggvason og kristningen av Norge. Reykjanes kraftverk. Reykjanes kraftverk (islandsk "Reykjanesvirkjun", også benevnt "Suðurnes kraftverk") er et geotermisk kraftverk på Island. Det er beliggende sydvest på Island på halvøya Reykjanes. sørvest for hovedstaden Reykjavík. Kraftverket eies av HS Orka. Energiproduksjon fra kraftverket startet i mai 2006, og anlegget styres fra det nærliggende Svartsengi kraftverk. Det produseres kun elektrisk energi, og installert effekt er 100 megawatt (MW) fordelt på to dampturbiner. Highland terrier. Highland terrier (skotsk høylandsterrier) var en fellesbetegnelse som på 1800-tallet ble brukt til å beskrive små terriere med opprinnelse fra det skotske høylandet. Typen har vært kjent i Skottland siden 1500-tallet. Skotske høylandsterriere eksisterte trolig som lokale typer med relativt stor variasjon i både utseende og størrelse (selv om de nok var små). Dette var hunder som opprinnelig ble avlet som hetsende hihunder og brukt til jakt på skadedyr, som smågangere, rødrev og mårdyr. Fram til 1873 ble alle skotske terriere gruppert sammen, men fra da av ble typene delt i de to gruppene "dandie dinmont terriere" og "skye terriere". Til den siste gruppen hørte skotsk terrier, west highland white terrier og cairn terrier. Disse har felles progenitor og stammer opprinnelig fra øyene utenfor det skotske fastlandet og de vestre delene i det skotske høylandet. På denne tiden ble disse hundene fortsatt ansett som varianter av samme rase. Alle tre variantene kunne oppstå i samme kull. Point Roberts. Kart som viser Point Roberts i forhold til Washington Points Roberts er et ikke-inkorporert område i Whatcom fylke i delstaten Washington i USA. I 2000 hadde området 1.308 innbyggere. Dets største bosetningsområder er "Maple Beach" og "South Beach". Området er ytterst på Tsawwassenhalvøya, og stikker ut fra Delta i Canada. Point Roberts kan bare bli nådd fra resten av USA enten via veiforbindelse gjennom Canada, ved å krysse bukten Boundary Bay eller ved å bruke områdets småflyplass. Grensedragningen som skapte dette isolerte US-amerikanske neset ble til i og med Oregon-kompromisset (Oregon Treaty) i 1846. Før dette var et svært stort område på det nordamerikanske kontinentets vestkyst ved elven Oregon omtvistet. Oregon-kompromisset fastsatte at grensen mellom US-amerikansk og britisk Nord-Amerika i dette området skulle følge den 49. breddegrad – med unntak av Vancouverøya og omliggende småøyer, som forble britisk i sin helhet. NK Slaven Belupo. NK Slaven Belupo, ofte kalt Slaven og internasjonalt kjent som NK Slaven Koprivnica, er en en kroatisk fotballklubb fra Koprivnica. Laget spiller i den kroatiske toppdivisjonen, Prva HNL. De spiller sine hjemmekamper på Gradski Stadion u Koprivnici, som har en tilskuerkapasitet på 3 314. Selv om det ble grunnlagt en fotballklubb i Koprivnica i 1907, regnes 20. august 1912 som klubbens fødselsdato. Klubben ble da kalt "HŠK Slaven", og navnet ble senere endret til "HŠK Victorija". Klubben ble imidlertid oppløst på grunn av økonomiske problemer, og Koprivnica ble deretter uten fotballklubb fra 1926 til 1930. I 1930 ble klubben gjenopprettet under navnet "HŠK Koprivnica", og de har senere skiftet navn mange ganger før de fikk dagens navn. Slaven rykket opp til Prva HNL for første gang i 1997, og har holdt seg i den divisjonen siden da. I 2000 spilte de seg til en overraskende femteplass i serien, og kvalifiserte seg dermed for spill i UEFA Intertoto Cup. Der greide laget å komme seg til tredje runde, før de ble slått ut av det tsjekkiske laget Sigma Olomouc med 1–2 sammenlagt. Året etter greide de nok en gang å komme til tredje runde i UEFA Intertoto Cup, men de ble igjen slått ut, denne gangen av det kjente engelske laget Aston Villa med 2–3 sammenlagt. I klubbens neste to sesonger gikk det enda bedre i Europa, og i begge årene kom de til semifinalen i Intertoto Cup. I 2007 kom Slaven til den kroatiske cupfinalen etter å ha slått de regjerende cupmestrene Rijeka 3–2 i den andre semifinalekampen. Selv om de tapte 1–2 mot Dinamo Zagreb, kvalifiserte de seg til UEFA-cupen for første gang i klubbens historie. De vant greit i første kvalifiseringsrunde før de ble slått av det tyrkiske laget Galatasaray. I 2008 ble Slaven nummer to i Prava HNL, og det er deres beste plassering noensinne. Samme år vant de begge kvalifiseringsrundene og kom til første runde i UEFA-cupen. Slaven ble nummer fire i serien i sesongen 2008/09, og de kvalifiserte seg til spill i 10. Etter å ha slått Birkirkara og Milano tapte de 1–4 mot norske Tromsø i tredje kvalifiseringsrunde. Polarnatt. Polarnatt er en periode over minst et døgn i mørketiden da det er fullstendig mørkt og sola er mer enn 6° under horisonten. I Longyearbyen på øya Spitsbergen varer polarnatten fra 11. november til 30. januar. Romeria. "Romeria" er en liten slekt av urreptiler som levde i det som i dag er Texas i tidlig Perm. Gruppen er gitt navn etter Alfred Romer som fant de første fossilene av dem i 1930-åra. To arter er beskrevet, men den siste, "Romeria texana" er den eneste som er kjent fra relativt komplette funn, og den nøyaktige systematiske plasseringen av gruppa, og om de to artene utgjør en monofyletisk gruppe er usikkert. "Romeria" har vært små, firfisleaktige dyr med en solid anapsid hodeskalle med et velutviklet pinealøye og enkle, koniske tenner. De fremste tennene på maxillebeinet er de største, men i motsetting til vanlig er det nest første som er størst, ikke den første. Deretter avtar de i størrelse bakover. Kroppsskjelettet er dårlig kjent, men ser ut til å være likt skjelettet til øvrige Captorhinider. Trolig har "Romeria" levd av små virvelløse dyr og noe plantemateriale. Bernard Warburton-Lee. Bernard Armitage Warburton Warburton-Lee (født 13. september 1895, død 10. april 1940) var en britisk marineoffiser, flotiljesjef og kommandør, kjent for sin innsats mot tyske styrker ved Narvik under den tyske invasjonen av Norge i 1940 hvor han post mortem ble tildelt det britiske Viktoriakorset og det norske Krigskorset. a>Warburton-Lee var 44 år og kommandør i Royal Navy under andre verdenskrig da hans flotilje med jagere ble beordret til å angripe tyske jagere som hadde landsatt tropper i Narvik. Den 10. april 1940 ledet kommandør Warburton-Lee fra sitt fartøy HMS «Hardy» sin flotilje med fem jagere i et overraskelsesangrep på tyske jagere og handelsfartøy i Ofotfjorden. Angrepet var suksessfullt og ble nesten umiddelbart fulgt opp med et engasjement med ytterligere fem tyske jagere hvor kommandør Warburton-Lee ble dødelig såret av en granat som traff skipets bro. Tio tusen röda rosor. «Tio tusen röda rosor» er en svensk sang med melodi og tekst av Thore Skogman, som ble lansert av Jan Høiland. I innspillingen til Høiland med Marcus Österdahls orkester, utgitt på singlen Polydor NH59747 i 1968, var sangen en hit som lå på Svensktoppen i seks uker 17. mars 1968–21. april 1968, blant annet på førsteplassen. «Tio tusen röda rosor» har dessuten bltt spilt inn av danseband som Vikingarna samt Curt Haagers. I 1995 spilte hardrockgruppen Black Ingvars inn sangen på albumet "Earcandy Six" i hardrockversjon. I Dansbandskampen 2008 ble «Tio tusen röda rosor» fremført av Kindbergs, dog ikke live i Sveriges Televisions sendinger da bandet allerede var slått ut før momentet «Dansbandsklassikern». Derimot fantes versjonen på Aftonbladets offisielle samlealbum "Dansafton" i februar 2009, med musikk fra Dansbandskampen. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Favnen full av røde roser». Denne versjonen ble utgitt av Jan Høiland på en LP-plate for Triola. Steven Gerrard. Steven George Gerrard (født 30. mai 1980 i Whiston nær Liverpool) er midtbanespiller og kaptein i Liverpool FC. Han spiller også for Englands herrelandslag i fotball, der han har fått 96 landskamper. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire (MBE) i 2006. Den 3. april 2009 skrev Gerrard under på en kontrakt som binder ham til Liverpool ut 2013 sesongen. Liverpool. Gerrard debuterte som 18-åring på førstelaget for Liverpool FC i november 1998, da han kom inn som innbytter i sluttminuttene for Vegard Heggem i hjemmekampen mot. Gerrard hadde både rygg- og lyskeproblemer etter kraftig vekst i slutten av tenårene, og sesongen 2001/02 ble avsluttet med at han pådro seg en strekk i den siste ligakampen og dermed mistet VM 2002. En operasjon sommeren 2002 rettet opp i problemene. Selv om ryggproblemene var noe som hadde kunnet true hans karriere som fotballspiller, var den verste trusselen for hans karriere i hans yngre dager, da han trente sammen med noen kompiser utenfor sitt hus, og han traff en rusten spade i skuddøyeblikket. Gerrard reiste rett på det nærmeste sykehuset, og fikk beskjed om at, på grunn av rust i fra spaden, kunne det bli en infeksjon i såret, og for å redde benet, måtte de amputere stortåa hans. Heldigvis for Gerrard og Liverpool, stoppet en av trenerne til Liverpool dette, og Liverpool Football Club gav familien til Gerrard nok økonomisk støtte til at Gerrard kunne få en behandling som kunne redde stortåa. Denne behandlingen fungerte, og Gerrard kunne fortsette med fotball. Senere har dette blitt beskrevet som av de verste yrkesmessige tingene som noen gang har skjedd ham, ifølge Gerrard selv. Gerrard scoret mål da Liverpool vant 5–3 over Alaves i Uefa-cupfinalen i 2001. Champions League-finalen 25. mai 2005 25. mai 2005, da de røde fra Anfield snudde 0-3 til 3-3 på knappe fem minutter, ble Gerrard en av heltene i Liverpool, med bl.a. sitt 1–3-mål som han headet inn etter et innlegg fra Riise. De to andre scoringene kom henholdsvis fra Vladmir Smicer, på et langskudd, drøyt to minutter etter Gerrards redusering. Og Xabi Alonso, som scorte på returen fra sitt eget straffespark. Etter ekstraomganger og en dramatisk straffespark-konkurranse, der daværende Liverpool- keeper Jerzy Dudek utmerket seg, kunne Gerrard endelig, som Liverpool-kaptein, motta trofeet til odel og eie, etter Liverpools femte triumf i Champions League. Han ble også kåret til banens beste i finalen, etter sin utrolige innsats. I ettertid, ble det sagt at Gerrard kastet kona ut av senga, og tilbrakte natten etter finaleseieren med Champions League- pokalen ved sin side. Nesten-overgangen til Chelsea FC Da Liverpools kaptein, etter å ha vunnet Mesterligaen, begynte å snakke om overgang til Chelsea, reagerte mange Liverpool-supportere sterkt. Først med vantro, så med rent raseri. Stormen blåste over sommeren 2004, men ble ikke glemt og blusset for alvor opp da dette fortsatte sommeren 2005. Ironisk nok skjedde det etter at Liverpool hadde slått Chelsea ut av Champions League og vunnet hele turneringen. Etter at Liverpool vant turneringen, feide Gerrard vekk alle spekulasjoner om en eventuell overgang til Chelsea da han svarte en journalist «How can I ever leave after this?!» etter finaleseieren mot AC Milan da han ble spurt om han ville gå til Chelsea når transfervinduet åpnet. Nesten-overgangen endte til slutt med at han skrev under på en ny fireårskontrakt. Gerrard kom senere ut med en offentlig unnskyldning til fansen etter alle disse spekulasjonene. Steven Gerrard omtales ofte som sentral midtbanespiller, noe han startet karrieren som og som er blitt hengende ved ham. Men Gerrard har ikke spilt regelmessig i denne posisjonen siden 2004/05-sesongen. Året etter ble han som regel brukt på høyresiden av midtbanen, en posisjon hvorfra han scoret 23 mål. Siden har han som regel spilt hengende spiss, og dannet et effektivt spisspar med Fernando Torres gjennom 2008/09-sesongen i en 4-2-3-1-formasjon. På det engelske landslaget har Gerrard ofte spilt venstrekant på midtbanen, og likevel blitt kåret til sitt lags beste spiller. I 2006 møttes West Ham United og Liverpool i FA-cup-finalen. Nærmest som en reprise fra den magiske kvelden i Istanbul året før, var det West Ham som tre ganger tok ledelsen over Merseyside-laget. Liverpool slo tilbake med skåringer av Djibril Cissé, etter pasning fra Gerrard. Gerrard selv skårte to mål, det siste et langskudd fra 30 meter på overtid, som ga ekstraomganger og straffespark-konkurranse, der Liverpool til slutt vant 3–1. Kampen ble senere kalt for «The Gerrard Final». Foran sesongen 2007/2008 signerte Gerrard en forlengning av kontrakten sin frem til 2011. I mars 2009 var han med å scoret flere viktige mål. Han gjorde to mål for de røde, derav et på straffe, i 4–0 seieren på Anfield mot Real Madrid i Mesterligaen den 10. mars 2009. Noen dager senere ble Gerrard igjen en av flere røde helter, da han satte inn det andre målet på straffe etter 44 minutt da Liverpool knuste Manchester United 1–4 borte på Old Trafford den 14. mars 2009. Den 22. mars 2009 skårte Gerrard sitt aller første hattrick i Premier League, da Liverpool slo Aston Villa hele 5-0 hjemme på Anfield. 3. april 2009 ble det klart at Gerrard var blitt enig med Liverpool FC om en kontraktsforlengelse på to år, helt frem til sommeren 2013. Benitez kommenterte nyheten ved å si: «Dette er fantastiske nyheter for klubben. Steven har igjen vist prov på sin lojalitet, og det var en avtale det var lett å enes om. Så snart vi tilbød ham muligheten til å forlenge kontrakten, takket han ja. Det var ingen problemer i det hele tatt. Han ønsker å bli i klubben hele livet». Steven Gerrard vendte tilbake til sin gamle rolle som sentral midtbanespiller da Roy Hodgson overtok som manager sommeren 2010. Han ble også benyttet i denne posisjonen da Kenny Dalglish returnerte som manager den kommende vinteren. Våren 2011 undergikk Gerrard en operasjon, som gjorde ham uaktuell for spill de siste to månedene. Han gjorde sin debut mot Brighton i ligacupen i september. I sin andre kamp etter skadeavbrekket ble han byttet inn for Charlie Adam mot Everton. Dei vann 2-0 etter scoringer av Andy Carroll og Luis Suarez. Han var nære å score i sin første kamp i Premier League etter skaden. Landslagsspill. Landslagsdebuten kom dagen etter at han fylte 20 år, i Englands 2–0-seier over Ukraina. Men når det gjelder VM-sluttspill, ble mesterskapet i Tyskland i 2006 hans første. Det forrige, som ble spilt i Japan og Sør-Korea, gikk Gerrard glipp av på grunn av skade. Under VM i 2010 i Sør-Afrika var Gerrard lagkaptein og ble i flere medier kåret til Englands beste spiller. Meritter. Liverpool Utenom fotball. Gerrard var involvert i en episode den 28. desember 2008, på nattklubben Lounge Inn i Southport. Liverpool-kapteinen ble arrestert, og ble sammen med to andre personer tiltalt for vold og overgrep. Den 20. mars 2009 ble det klart at Gerrard ikke ville bli tiltalt for overfall, mens tiltalten om å ha vært i et slagsmål forble. I et rettsmøte den 3. april 2009 erklærte Gerrard seg ikke skyldig i tiltalen om å ha vært involvert i slagsmål. Trivia. Gerrard begynte som back først på Liverpools førstelag, selv om han egentlig var midtbanespiller. Han imponerte, uavhengig om han spilte som høyre- eller venstreback. Mange mente han i de kampene han spilte back var ligaens beste i denne posisjonen. Gunnar Christie Wasberg. Gunnar Christie Wasberg (født 21. februar 1923 i Brunlanes) er en norsk historiker, filosof og tidligere førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo (1967–1989). Han tok doktorgraden ved Uppsala universitet i 1963 med avhandlingen "Forsvarstanke og suverenitetsprinsipp". Han har skrevet flere bøker, og er medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Wasberg har Kongens fortjenestemedalje i gull. Bromyard RFC. Bromyard Rugby Football Club er en engelsk rugby unionklubb fra Bromyard i Herefordshire. Klubben som ble startet i 1981 brukte de 14 første årene QE School til omkledning. De har nå 2 baner og og et klubbhus ved Clive Richards Sports Ground. Klubben er en del av Bromyard Sports Foundation. Det skal ha eksistert en klubb ved samme navn på 1920-tallet. West Vancouver. Kart som viser West Vancouver i forhold til resten av Metro Vancouver West Vancouver er en kommune i Metro Vancouver i Canada. Den ligger nord for Burrard Inlet ogsåledes nord for Vancouver, og vest for North Vancouver. I 2007 hadde kommunen 44.097. Under Vinter-OL 2010 vil freestyle og snøbrett konkurransene foregå i West Vancouver. Ved Horseshoe Bay vest i kommunen har BC Ferries fergeforbindelse til Bowen Island og Nanaimo. Det er lovbestemt forbud mot industri i kommunen. White Rock (British Columbia). Den hvite stenen som byen er oppkalt etter White Rock i forhold til resten av Metro Vancouver White Rock er en by i Metro Vancouver i Canada. Den er omringet på tre sider av Surrey, og av bukten Boundary Bay i sør. I 2007 hadde kommunen 19 839 innbyggere. Den er oppkalt etter en stor, hvit sten i sjøkanten. Tie a Yellow Ribbon Round the Ole Oak Tree. «Tie a Yellow Ribbon Round the Ole Oak Tree» er en amerikansk popsang med melodi og tekst av Irwin Levine og L. Russell Brown, som ble en massiv verdensomspennende slager med Dawn featuring Tony Orlando. Sangen ble utgitt på single for plateselskapet Bell. Produsenter var Hank Medress og Dave Appell. «Tie a Yellow Ribbon Round the Ole Oak Tree» lå på førsteplassen på de amerikanske og britiske singellistene i fire uker i april 1973 og lå som nummer én på den australske singlelisten mai–juli 1973. Den var den mestselgende singlen i 1973, både i USA og i Storbritannia. Sangen fikk dobbelt suksess på countryradioen med Johnny Carvers og Barry Manilows coverversjoner. Carvers versjon med den forkortede tittelen «Tie a Yellow Ribbon» ble en Top 10-slager på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten i juni 1973. Andre artister som har spilt inn coverversjoner er blant annet Dean Martin, Frank Sinatra, Dolly Parton samt Tony Christie. Den har også blitt fremført i filmene "Addams Family Values" (1993), "Forrest Gump" (1994) samt Wallace and Gromits "De gale buksene" (1993). «Tie a Yellow Ribbon» fikk fornyet popularitet i kjølvannet av den iranske gisselkrisen i 1981. Sangen ligger på en 37. plass på listen over "Billboard's Greatest Songs of all Time". Norske versjoner. Kari Neegaard (Kari Diesen dy) samt Prima Vera har skrevet norske tekster. Prima Veras tekst er humoristisk. Bakgrunn. Opprinnelsen til idéen om et gult bånd som et tegn på minne kan ha vært praksisen på 1800-tallet at noen kvinner angivelig bar et gult bånd i håret for å vise sin hengivenhet til en ektemann eller kjæreste som tjenestegjorde i USAs kavaleri. Kavaleriets offisielle farge var gult. Sangen, «She Wore a Yellow Ribbon», som senere inspirerte John Ford til å regissere en film med samme tittel, er en referanse til dette. Symbolet med et gult band ble viden kjent i det sivile liv i 1970-årene som en påminnelse om at en fraværende elsket person, enten i det militære eller i fengsel, ville bli ønsket velkommen ved sin hjemkomst. Port Moody. Kart som viser Port Moody i Metro Vancouver Port Moody er en halvmåndeformet by i Metro Vancouver, Canada. Den ligger på begge sider av den østlige ended av Burrard Inlet. I 2007 hadde kommunen 30.004 innbyggere. I nord grenser den til Belcarra og Anmore, i vest til Burnaby og i sør og øst til Coquitlam. André Lalande. André Lalande (født 26. mai 1913 i Rennes, død 19. oktober 1995 i Brive-la-Gaillarde) var en fransk general. Han deltok i andre verdenskrig på de frie franske styrkers side. Han ble tildelt det norske Krigskorset for sin innsats i slaget om Narvik. Senere tjenestegjorde han i krigen i Indokina og i Algeriekrigen. Lalande begynte i 1931 ved militærakademiet Saint-Cyr, der han avla slutteksamen i 1933. Han var deretter ved infanteriregimentet i Metz, før han i 1935 flyttet til 6. alpejegerbataljon i Grenoble. Som sjef for alpejegernes 1. kompani ble Lalande sent i april 1940 sendt til Norge for å møte de tyske invasjonsstyrkene ved Narvik. Han deltok i kampene ved Elvenes og Roasnes og ble 22. mai såret under kamp og evakuert il sykehus i Harstad. For sin innsats i slaget om Narvik ble Lalande av kongen i statsråd 20. mars 1942 tildelt det norske "Krigskorset med sverd". Tilbaketrekningen fra Norge gikk til Brest, der Lalande ankom 15. juni 1940. Avdelingen ble deretter snart evakuert til England. I England sluttet Lalande seg til De frie franske styrker og fikk der først ansvar for opplæring av frivillige som meldte seg til tjeneste. I mai 1941 ble han beordret til tjeneste ved generalstaben. I oktober samme år ble han sendt til Levanten, der han tjenestegjorde i Syria og Libanon. Han ble tilknyttet Fremmedlegionen, som i 1942 ble satt inn i Nord-Afrika. Han ble såret i slaget ved El Alamein. I juni 1943 ble han forfremmet til bataljonssjef. I april 1944 deltok Lalande i kampene i Italia og august i landgangen i Provence. Han kjempet deretter i slaget om Toulon og deltok i frigjøringen av Rhône-dalen, før han mot slutten av året deltok i nedkjempelsen av tyske styrker i Alsace og Alpene. Etter andre verdenskrig deltok Lalande i grensekommisjonen som trakk opp grensen mellom Italia og Jugoslavia ved Trieste. Etter tjeneste ved generalstaben ble Lalande sendt til Indokina, der han deltok i strid med nasjonaliststyrkene, blant annet i slaget ved Dien Bien Phu i april 1954. Lalande ble tatt til fange av Viet Minh og slapp først fri etter fem måneders fangenskap. Fra 1955 var Lalande tilknyttet NATO Defence College og senere organisasjonens Standing Group i Washington, DC. Fra 1958 tjenestegjorde Lalande i krigen i Algerie. Han ble i 1961 forfremmet til brigadegeneral og sto som det i ledelsen for 1. brigades intervensjon i Algerie og Tunisia. Fra 1963 tjenestegjorde Lalande ved avdelinger i Frankrike. Lalande ble i 1966 forfremmet til generalmajor og tjenestegjorde fra 1967 til 1969 som presidentens stabssjef. Han ble i 1970 forfremmet til generalløytnant. Lalande mottok en rekke franske ordener og utmerkelser. Han var storoffiser av Æreslegionen, medlem av Frigjøringsordenen og innehaver av storkors av Den nasjonale fortjenstorden. Han ble også tildelt Croix de guerre 1939–1945 og Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures. Port Coquitlam. Kart som viser Port Coquitlam i forhold til Metro Vancouver Port Coquitlam er en by i Metro Vancouver i Canada. I 2007 hadde kommunen 55.735 innbyggere. Den ligger på nordsiden av elven Fraser og på vestsiden av elven Pitt. I nord og øst har kommunen landgrense til Coquitlam, mens den over elven i sør grenser til Surrey og i øst til Pitt Meadows. Jernbanen Canadian Pacific Railway går gjennom kommunen, og den betjenes av en stasjon tilhørende West Coast Express. Pitt Meadows. Kart som viser Pitt Meadows i forhold til Metro Vancouver Pitt Meadows er en by i Metro Vancouver i Canada. I 2007 hadde kommunen 16.757 innbyggere. Den grenser i vest til elven Pitt og Port Coquitlam og Coquitlam, og i øst til Maple Ridge. Jernbanen Canadian Pacific Railway går gjennom kommunen, og den betjenes av en stasjon tilhørende West Coast Express. Maple Ridge (British Columbia). Kart som viser Maple Ridge i forhold til Metro Vancouver Maple Ridge er en by i Metro Vancouver i Canada. I 2007 hadde kommunen 73.248 innbyggere. Kommunen er den østligste i Metro Vancouver, og grenser i øst til Mission, i sør til elven Fraser og Langley og i vest til Pitt Meadows. Jernbanen Canadian Pacific Railway går gjennom kommunen, og den betjenes av en stasjon tilhørende West Coast Express. Whitney Straight. Whitney Straight (født 6. november 1912, død 5. april 1979) var en britisk racerkjører, flyver, offiser og forretningsmann. For sin innsats under kampene i Norge i 1940, og for senere ledelse av utdanningen av norske flygere i Storbritannia, ble han tildelt det norske Krigskorset. Whitney Straight ble født i New York, sønn av Willard Dickerman Straight og Dorothy Payne Whitney. Hans far tjenestegjorde med United States Army i Frankrike under første verdenskrig og døde der av spanskesyken. Hans mor giftet seg igjen i 1925, med en britisk agronom og familien flyttet til Storbritannia, Straight studerte så ved Trinity College i Cambridge. Bowen Island. Bowen Island sett fra Cypress Mountain Kart som viser Bowen Island i forhold til Metro Vancouver Bowen Island er en øy og kommune i Metro Vancouver i British Columbia, Canada. Øyen er 6 ganger 12 kilometer lang, og er omtrent 6 km fra fastlandet. Arealet er 49.94 km2. I 2007 var det 3.551 permanente innbyggere på øyen, men den er også et populært feriested. Øyen er knyttet til fastlandet med en fergeforbindelse til Horseshoe Bay i West Vancouver, operert av BC Ferries. Omtrent 500 arbeidere og 200 studenter pendler til fastlandet hver dag. Robert-Bourassa vannkraftverk. Foto av demningen (bakerst) og den trappeformede avrenningsveien for overskuddsvann. Vannkraftverkene ligger inne i fjell. Robert-Bourassa er en demning og et vannkraftverk som utnytter den kunstige innsjøen "Robert-Bourassa-reservoaret" (Robert-Bourassa Reservoir), også kalt "La Grande 2-reservoaret", i elven La Grande River i Quebec, Canada. Kraftstasjonen har størst installert produksjonskapasitet av alle vannkraftverk i Nord-Amerika. Anlegget inngår sammen med La Grande-2-A vannkraftverk i James Bay-prosjektet, som demmer opp La Grande-elva en rekke steder. Dette er Nord-Amerikas største vannkraftprosjekt. Robert-Bourassa-demningen. Foto av demningen (bakerst) og den trappeformede avrenningsveien for overskuddsvann. Vannkraftverkene ligger inne i fjell. Robert-Bourassa-demningen er en demning som demmer opp utnytter den kunstige innsjøen "Robert-Bourassa-reservoaret" (Robert-Bourassa Reservoir) i elven La Grande River i Quebec, Canada. Damanlegget gir vann til to kraftverk: Robert-Bourassa vannkraftverk og La Grande-2-A vannkraftverk. Til sammen er installert effekt fra denne demningen 7 722 MW, og den er dermed Nord-Amerikas største vannkraftanlegg. Utbyggingen inngår i James Bay-prosjektet, som demmer opp La Grande-elva en rekke steder. La Grande-2-A vannkraftverk. Foto av demningen (bakerst) og den trappeformede avrenningsveien for overskuddsvann. Vannkraftverkene ligger inne i fjell. La Grande-2-A er et vannkraftverk som utnytter kraften fra den kunstige innsjøen "Robert-Bourassa-reservoaret" (Robert-Bourassa Reservoir), også kalt "La Grande 2-reservoaret", i elven La Grande River i Quebec, Canada. Demningen som gir vann til stasjonen er Robert-Bourassa-demningen. Kraftstasjonen inngår sammen med Robert-Bourassa vannkraftverk i James Bay-prosjektet, som demmer opp La Grande-elva en rekke steder. Dette er Nord-Amerikas største vannkraftprosjekt. Eydehavn torv. thumb Eydehavn torv er et torg på tettstedet Eydehavn. Torget ligger ved krysset Nesgata / Formannsgata / Torvgata. Bruk. Til daglig brukes torget som parkeringsplasser til Coop Prix, Eydehavn kulturhus og Filadelfiamenigheten. Det tennes et juletre hvert år i juletiden, og det holdes taler på 1. mai og grunnlovsdagen. Annet hvert år starter 17. mai toget her, og går opp til Eydehavn skole (år som er oddetall). De andre årene går toget fra Stokken kirke til Stuenes skole, på Saltrød. Bygninger og utsmykning. Ved torget ligger Eydehavn kulturhus og Coop Prix, med Filadelfia i andre etasje. Sistnevnte gjennomgikk en vesentlig ombygning og utvidelse på 2000-tallet. Før det nåværende bygget sto et bygg benyttet av Eydehamn Handelslag der, oppført i 1928. Dette bygget med handelslaget brant i 1977. Det er to skulpturer på torget, en byste av Sam Eyde fra 1966, og skulpturen «Industriarbeider» fra 1983. Bysten av Sam Eyde sto opprinnelig ved tidligere Moland Rådhus, men ble flyttet i 2002, grunnet kommunesammenslåingen i 1992, og opphør av bruken av kommunehuset. Bysten er laget av kunstneren Arne Durban. «Industriarbeider» er laget av kunstneren Svein-Tore Kleppan, og ble bekostet av daværende Moland kommune, Arendal Smelteverk, Norsk kulturråd og Eydehavn arbeiderforening. Skulpturen ble avduket av tidligere ordfører i daværende Moland kommune, Ingar Olsen, 1. mai 1983. SS «Henry Bacon». SS «Henry Bacon» var et amerikanskregistrert Libertyskip og det siste allierte skip som ble senket av det tyske Luftwaffe under andre verdenskrig. Ved forliset i Barentshavet 23. februar 1945 døde 22 besetningsmedlemmer og syv medlemmer av United States Navy Armed Guard. Ombord på skipet var også norske flyktninger fra Sørøya i Finnmark, for sin innsats for disse fikk skipets fører, Alfred Carini det norske Krigskorset post mortem. SS «Henry Bacon» ble bygget, sjøsatt og overlevert fra et amerikansk skipsverft i løpet av et par måneder høsten 1942, en vanlig byggetid for de serieproduserte «Libertyskipene». Skipet gikk så i konvoifart mellom østkysten av USA og Murmansk og i januar 1945 var det i Murmansk hvor SS «Henry Bacon» fikk i oppdrag å føre 19 norske sivile, som var evakuert fra Finnmark til Murmansk av amerikanske destroyere, til Storbritannia. Skipet hadde et sivilt mannskap supplert med offiserer og besetning tilhørende den amerikanske marinen. Under overfarten til Skottland kom SS «Henry Bacon» ut for dårlig vær og fikk problemer med roret. Skipet kom bort fra konvoien. Det ble angrepet av 23 tyske Junkers Ju 88, men klarte å skyte ned fem tyske fly før skipet ble torpedert. Angrepet hadde ødelagt alle unntatt en livbåt. Skipsfører Alfred Carini beordret de norske sivile i denne. Noen av skipets sivile mannskap fikk resterende plasser i livbåten. Telegrafist Earnal «Spud» Campbell ble beordret i livbåten for å forsøke å oppnå radiokontakt med konvoiens skip, noe som lykkes, slik at alle i livbåten ble reddet. Skipsfører Carini, 21 andre sjømenn og sju medlemmer av den amerikanske marinen som ble værende igjen på SS «Henry Bacon», omkom. Britiske destroyere klarte å redde 25 av mannskapet som måtte hoppe i sjøen. Carini ble sist observert på skipets bro. Robert-Bourassa-reservoaret. Foto av vannspeilet nær Robert-Bourassa-demningen. Robert-Bourassa-reservoaret (fransk: "Réservoir Robert-Bourassa", engelsk: "Robert-Bourassa Reservoir"), også kalt "La Grande 2-reservoaret", er en kunstig innsjø i elven La Grande River i Quebec, Canada. Det er det nederste av seks reservoarer i elva og ligger nærmest James Bay, ovenfor ligger reservoarene La Grande 3 og La Grande 4. La Den ble fylt opp fra november 1978 og tok et helt år å fylle. Demningen som demmer opp reservoaret er Robert-Bourassa-demningen, bygget i årene 1974–78. Arealet av reservoaret er 2 835 km², og gjør det til et av Canadas største oppdemmede vannreservoarer. Største dybde er 137 meter, gjennomsnittlig dybde 22 meter. Ved innsjøen er det et tettsted, kalt Radisson. Det har vært drevet fiske i innsjøen, men i 1985 ble fiskeriene stengt på grunn av høyt innhold av kvikksølv i fisken. Kraftstasjonene som får vannkraft fra innsjøen er Robert-Bourassa vannkraftverk og La Grande-2-A vannkraftverk, og reservoaret gir vann til Nord-Amerikas største vannkraftstasjoner. Hovin kirke. Hovin kirke finnes flere steder i Norge. Eirik Solheim. Eirik Johan Solheim (født 20. august 1960) er professor i ortopedi ved Universitetet i Bergen, og spesialist på skulder, albue, kne og ankel skader. Eirik Johan Solheim forsvarte sitt doktorgradsarbeide om beintilheling, "Effects of Bioerodible Polyorthoester on Heterotopic and Orthotopic Bone Induction in Rats" ved Universitetet i Oslo i 1993. Han har sin spesialistutdannelse i ortopedisk kirurgi fra Kysthospitalet i Hagavik, Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Han er også sjeflege ved Bergen Kirurgiske Sykehus. Dr. Solheim er forfatter eller medforfatter for tre bøker og rundt 50 vitenskapelige artikler. Mye av forskningen omhandler osteogenese (beindannelse), leddbruskskader og leddbruskkirurgi. La Grande 3-demningen. La Grande 3-reservoaret er det nest nederste i elvas hovedføre (gult vannføre). La Grande 3 er en demning og et vannkraftverk som utnytter den kunstige innsjøen La Grande 3-reservoaret (La Grande 3 Reservoir) i elven La Grande River i Quebec, Canada. Demningen som gir vann til stasjonen er La Grande 3-demningen. Kraftstasjonen inngår sammen med Robert-Bourassa vannkraftverk i James Bay-prosjektet, som demmer opp La Grande-elva en rekke steder. Demningen og kraftverket ble bygget ut i årene fra 1982 til 1985. Effekt installert er 2 148 MW, fordelt på 12 turbiner. Are You Lonesome Tonight? «Are You Lonesome To-night?», nå ofte kjent som «Are You Lonesome Tonight?», er en populær amerikansk sang, skrevet av Lou Handman (melodi) og Roy Turk (tekst). Mest notabelt gav Elvis Presley den nytt liv i 1960. Sangen ble første gang publisert i 1926. Tallrike artister spilte inn «Are You Lonesome Tonight?» i 1927. Komponisten Lou Handman selv spilte piano og hans søster Edith bidro med sangen i en innspilling utgitt på merket Gennett. Vaughn DeLeath, også kjent som «The Original Radio Girl», spilte den inn to ganger, først 13. juni som soloartist og senere 21. september som vokalist med The Colonial Club Orchestra. Rundt august 1927 ble det utgitt en innspilling med den berømte tenoren Henry Burr. Den første listeversjonen av «Are You Lonesome Tonight?» ble innspilt av Blue Barron (MGM 10628). Bare få uker etter Barrons innspilling spilte Al Jolson inn en versjon (Decca 27043). I 1959 ble en versjon med sangeren Jaye P. Morgan «Are You Lonesome Tonight?» utgitt på single for MGM med «Miss You» på B-siden. Elvis Presley må ha hørt den da han var i hæren i Europa, ettersom han hørte og ble inspirert av andre sanger som «O sole mio» og «Torna il Sorrento», som han gjorde til hits etter sin tilbakekomst i 1960. Det førte til den best kjente innspillingen, den med Elvis Presley, som ble foretatt i RCA Studio B i Nashville, 3. april 1960 med Nashville-lydpionéren Bill Porter som tekniker. Produsenter var Steve Sholes og Chet Atkins. «Are You Lonesome Tonight?» ble utgitt på singlen RCA Victor 47-7810 (mono) og RCA Victor 61-7810 (stereo) i november 1960. B-siden var «I Gotta Know». «Are You Lonesome Tonight?» var favorittsangen til Colonel Tom Parker. Han overtalte Elvis til å spille inn sin utførelse av sangen. Elvis Presleys versjon var basert på den til Blue Barron i 1950 og den talte del av sangen (i likhet med Jolsons versjon) var løselig basert på William Shakespeares skuespill "Som dere vil ha det" og bruker Jaques tale i Akt II Scene VII: "«All the world's a stage, and all men and women merely players. They have their exits and entrances; And no man in his time plays many parts»". Den ble én av de mestselgende singlene i 1960 og lå på en førsteplass på Billboard Hot 100-singlelisten i seks uker. «Latterversjonen» ble spilt inn under en konsert 26. august 1969 i International Hotel, Las Vegas Elvis Presleys versjon fra 1960 ligger på en 81. plass på listen over «Billboard's Greatest Songs of all Time». Svensk versjon. "Karl-Lennart" har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Är du ensam ikväll». Norske versjoner. Arne Bendiksen og Tande-P har skrevet norske tekster. Abdou Darboe. Abdou Darboe (født 22. desember 1990) er en fotballspiller fra Gambia. Han spiller til daglig i 1. divisjonsklubben Mjøndalen, på lån fra Hønefoss BK. Abdou Darboe signerte vinteren 2007-2008 en før-kontrakt med Tippeliga-laget Sandefjord, men etterhvert oppstod det noen problemer og overgangen ble ikke fullført. Noen uker senere prøvespilte han for Hønefoss BK, hvor han imponerte stort i treningskampene med bl.a. mål og målgivende, inkludert seiersmålet mot Sandefjord. Den 5. mars 2009 ble det klart at Abdou Darboe signerte en treårs-kontrakt med Hønefoss BK. Han fikk sin offisielle debut-kamp for Hønefoss mot Sogndal FK, i serieåpningen i 1. divisjon, 7. april 2009. Han har tidligere spilt for Armed Forces Banjul i Gambia, og spiller for tiden på. La Grande 3-reservoaret. La Grande 3-reservoaret er det nest nederste i elvas hovedføre (gult vannføre). La Grande 3-reservoaret (engelsk: "La Grande 3 Reservoir") er en kunstig innsjø i elven La Grande River i Quebec, Canada. Arealet er 2 420 km² og volumet 60 mrd m³, mens gjennomstrømmingen i demningen er 10 000 m³/sek. Dette er den nest nederste av reservoarene i elva, nedenfor ligger Robert-Bourassa-reservoaret, og ovenfor ligger La Grande 4-reservoaret og ytterligere to innsjøer ovenfor denne. Oppdemmingen inngår i James Bay-prosjektet, som demmer opp La Grande-elva en rekke steder. Demningen som skaper reservoaret er La Grande 3-demningen, som gir kraft til La Grande 3 vannkraftverk. Demningen og kraftverket ble bygget ut i årene fra 1982 til 1984. Tenor kirkeruin. Tenor kirkeruin også omtalt som «Tenol» eller «Thenol» kirkeruin ligger i Eidsberg ca. 3 km nord for Eidsberg kirke. Kirken ble bygget på slutten av 1200-tallet, var et anneks til Eidsberg kirke og var viet til Peter og Paulus. Etter reformasjonen 1536 ble kirken nedlagt, stod øde fra ca. 1560 og var forfalt veldig på 1700-tallet. Kirken skal ha vært oppført i tegl -og bruddstein på Tenol-jordet på gården Slitu i Eidsberg. Den nevnes i 1592 da bøndene på gårdene Slitu, SLetner og Mo la frem et brev som viste at kirken tilhørte dem, da kirken skulle ha vært ført opp med midler fra deres forfedre. Kirken nevnes så i 1619 av biskop Glostrup som kan fortelle at kirken er lukket og forfallen, men at det ennå henger en klokke der. På begynnelsen av 1700-tallet skal ennå det meste av murene stå, men på ved århundrets slutt var murene så forfalt at man i følge Wilse, som var sogneprest i Eidsberg på den tiden, bare kunne se omrisset av kirken. Ruinene ble utgravd mellom 1952 og 1956, ansvarlig var mag. art. Bernt C. Lange og arkitekt Håkon Christie. Ved utgravingen ble det også funnet rester av kirkegårdsmuren, og flere begravelser. En av disse gravene lå skjevt orientert i forhold til resten, og den lå delvis innunder fundamentet for nordmuren i skipet. Utgraverne tolket dette slik at det har stått en eldre kirke på stedet, og koplet dette gravfunnet sammen med lag av trekull og sot. Det ble imidlertid ikke funnet noen form for steinkonstruksjoner i forbindelse med dette. Konklusjonen blir at det må ha stått en eldre kirke på stedet, at det må ha vært en stavkirke, og at den har brent før steinkirken ble bygd. Kirken. Bygningen skal ha hatt et kort rektangulæt skip i tillegg til et smalere kor som i utgangspunktet var kvadratisk for så å bli utvidet noe mot øst. Kirken kan ha hatt krysshvelv, da funn av teglstein med varierende profiler tyder på dette. Disse krysshvelvene skal ha hatt profilerte ribber i tillegg til at portalen, med vinduene, skal ha søyler og kapitéler i tegl. Vestportalens utsmykkning har bla. bestått av dekorerte steiner i kleberstein, som i dag blir brukt for å indikere portalens plassering ved ruinen. Funn av en blyplate med en nagle tyder på at taket kan ha vært blytekket. Et lag av leire og knust tegl viser gulvets nviå. Dette laget kan ha vært selve gulvet eller fungert som underlag for et annet dekke. Kirken skal i følge Herman Thoresens "Eidsberg Herred, bidrag til en bygds beskrivelse" ha vært «meget smuk». Inventar. Kirken inneholdt bla. en kronet (med kløveblad) Madonnafigur med Kristus på armen (også han kronet) fra første halvdel av 1200-tallet. Denne figuren ble reparert og oppmalt mest sannsynlig på 1700-tallet. Det fantes også en ørn (mest sannsynlig brukt som bokstøtte) fra begynnelsen av 1700-tallet, som dermed må stamme fra en annen kirke. I tillegg til dette inneholdt kirken en lysekrone i messing laget på 1400-tallet. I opphengene av jern er det festet et skjold med påskriften: «Denne Lysekrone er af Gud og forfædrene mig tilkommen Mogens Asbjørnsen Slittou og min hustru Anne Kristine Monsdatter Winsnes og givet...til Oppegaard Kirke...1751». Det skulle i følge Wilse finnes figurer av Aron og Moses, han mener også at altertavlen og prekestolen skal ha vært ført til en annen kirke (Oppegård kirke). Herman Thoresen forteller i boken sin "Eidsberg Herred, bidrag til en bygds beskrivelse" at en altertavle fra kirken skal ha vært på gården Slitu, men den skal ved en «feiltagelse» ha blitt hugget opp til ved, for så å bli solgt på en auksjon. Nøkkelen til kirken har derimot blitt tatt vare på. La Grande 4-reservoaret. La Grande 3-reservoaret er det nest nederste i elvas hovedføre (gult vannføre). Luftfoto av reservoaret og demningen. La Grande 4-reservoaret (engelsk: "La Grande 4 Reservoir") er en kunstig innsjø i elven La Grande River i Quebec, Canada. Arealet er 765 km², og gjennomstrømmingen i demningen er 7,335 m³/sek. Dette er den tredje nederste av reservoarene i elva, nedenfor ligger Robert-Bourassa-reservoaret og La Grande 3-reservoaret, og ovenfor ligger ytterligere to innsjøer. Oppdemmingen inngår i James Bay-prosjektet, som demmer opp La Grande-elva en rekke steder. Demningen som skaper reservoaret er La Grande 4-demningen, som gir kraft til La Grande 4 vannkraftverk, det neste kraftigste vannkraftanlegget i Canada. La Grande 4-demningen. La Grande 4-reservoaret er det tredje nederste i elvas hovedføre (gult vannføre). Foto av LG-4-anlegget med spillvannsveien fra demningen. La Grande 4 er en demning og et vannkraftverk som utnytter den kunstige innsjøen La Grande 4-reservoaret (La Grande 4 Reservoir) midt i elven La Grande River i Quebec, Canada. Demningen som gir vann til stasjonen er La Grande 4-demningen. Kraftstasjonen inngår i James Bay-prosjektet, som demmer opp La Grande-elva en rekke steder. Demningen og kraftverket ble bygget ut i årene fra 1984 til 1986. Effekt installert er 2 779 MW, fordelt på 9 turbiner. Kef (guvernement). Kef er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger nord-vest i landet og grenser til Algerie. Mahdia (guvernement). Mahdia er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger øst i landet, langs middelhavskysten. Manouba (guvernement). Manouba er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger sentralt nord i landet. Medenine (guvernement). Medenine er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger sør-vest i landet, langs middelhavskysten og grenser til Libya. Monastir (guvernement). Monastir er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger øst i landet, langs middelhavskysten. Skogadalsbøen. Skogadalsbøen er en DNT-hytte i Vest-Jotunheimen. Hytta ligger vakkert til i Utladalen ved foten av Gjertvasstind og Fannaråken. Fra Sognefjellshytta og Krossbu er det fem timers gange til Skogadalsbøen. Gjennom Utladalen er det ca tre timer å gå fra Hjelle til Ingjerdbu og 5 timer videre til Skogadalsbøen. Nabeul (guvernement). Nabeul er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger nord-øst i landet og består av Cap Bonhalvøya som stikker ut i Middelhavet. Navnet Nabeul er stammer fra det greske ordet Neopolis «ny by». Sfax (guvernement). Sfax er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger sentralt øst i landet, på nordkysten av Gabèsbukten. Sidi Bouzid (guvernement). Sidi Bouzid er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger sentralt midt i landet. Siliana (guvernement). Siliana er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger sentralt nord i landet. Sousse (guvernement). Sousse er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger nord-øst i landet, langs middelhavskysten. Tataouine (guvernement). Tataouine er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger lengst sør i landet og grenser til Algerie i vest og Libya i øst. Deler av filmen Star Wars ble filmet i denne guvernementen. Tozeur (guvernement). Tozeur er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger vest i landet og grenser til Algerie i vest. Motiv (musikk). Motiv (av lat.: "movere" = bevege; senlat.: "motivus" = bevegelig) er i den musikalske formlæren en betegnelse på den minste, oftest melodiske, meningsenhet. Det er en markant, framtredende og karakteristisk tonerekke i en komposisjon eller en av dens formdeler som kan oppfattes av tilhøreren. Et motiv kan bestå av bare to toner, for eksempel en stigende kvart (jaktmotiv) eller en fallende liten ters (gjøkens «ko-ko»). Avgrensingen av motivet skjer vanligvis ved hjelp av fraseringer, pauser og annen cesur. Et motiv kan gjentas gjennom komposisjonens forløp, flyttes til andre tonetrinn, forandres eller knyttes sammen med andre motiver. Slik er motivet, til forskjell fra en akkompagnerende figur eller en forsiring, å se på som en melodisk kimcelle for et verks musikalske utvikling. I wienerklassisismen er motivet en sentral bestanddel som gjennomgår en mangefasettert bearbeidelse i periodens komposisjoner. Haydn videreutviklet denne komposisjonsmåten og ble dermed en grunnlegger av den klassisistiske musikken. Ludwig van Beethoven innførte omvandling og kombinasjon som elementære formdannende elementer. Nesten alle påfølgende komponister, som Schubert, Brahms, Tsjajkovskij, Bruckner og Mahler fortsatte denne tradisjonen. Også i tolvtonemusikken spilte det motivisk-tematiske arbeidet en sentral rolle. Begrepsavgrensing. I musikkvitenskapen brukes begrepet "motiv" som verktøy når musikkverk eller komponisters arbeidsmetoder skal analyseres. Den nøyaktige avgrensingen av et motiv fra andre musikalske enheter – figur, frase, periode og tema – kan være vanskelig å oppfatte for en tilhører og er heller ikke entydig definert i musikkteorien. Et motiv er som et pregnant melodisk element oftest mulig å skille fra komposisjonens andre tonerekker. Overganger, akkompagnement, forsiringer og stilavhengige floskler framstår som mindre individuelle og er derfor mindre karakteristisk. De har ofte en rent satsteknisk funksjon, dvs. ved å tydeliggjøre harmoniene melodisk, ofte som brutte akkorder eller som akkompagnement til en overordnet melodi, og underordnes slik figurene. Typiske eksempler er den såkalte «Albertibassen»: brudne treklanger som ofte opptrer i Mozarts klaversonater. Slike figurer danner ikke et uavhengig komposisjonsmateriale på like fot med melodien, men betraktes fra en musikalsk synsvinkel som mindre viktig for et musikkstykke. Rangerer vi de melodiske elementene etter størrelse følger frasen etter motivet. En frase avgrenses stort sett ved hjelp av pauser som gir en sanger anledning til å trekke pusten. Den består ofte av to kombinerte melodiske motiver, men lengre enkeltmotiver kan falle sammen med en frase. Fraser settes sammen til såkalte perioder: slike musikalske «setninger» kan på sin side bindes sammen til et tema. I den klassiske musikken er perioder formalt stort sett er symmetriske, mens et enkeltmotiv ikke nødvendigvis faller sammen med en takts varighet. Et tema betegner en større musikalsk enhet som består av flere motiver, fraser og perioder. Temaet blir ofte framstilt i begynnelsen av et musikkstykke eller en sats og danner dermed et av stykkets viktigste «utsagn» som andre formdeler forholder seg til. Slik forholder "motiv, frase, periode og tema" i et musikkstykke seg til hverandre omtrent som "ord, delsetning, setning og strofe" i et bundet dikt. Temaet er altså det mest omfattende elementet, men får sitt innhold fra motiver og fraser. Motiv-Thema-Periode → Beethoven op.10 nr.1 15px Eksempelet viser et tema med to fraser, hver med en for- og en ettersetning («Vorder- og Nachsatz»), som på sin side hver består av de to motivene A og B. Den musikalske analyse deler ofte motiver inn i delmotiver og motsier dermed definisjonen på motivet som «den minste musikalske enhet». Begrepet "motivgruppe" betegner en samling like motiver eller motiver som er avledet av hverandre. Ved musikkanalyser brukes iblant alfanumeriske tegn som merkelapper på delene i et motivhierarki (for eksempel A, B, A1, A', A2, B2, Aa1, Bb2, etc). Former av motiver. Man kan skille mellom melodisk, rytmisk og harmonisk pregede motiver. De tre komponentene kan opptre likeverdig, som i noteeksempelet av Beethoven op. 10 Nr. 1 over. Åpningstaktene i Beethovens 5. symfoni er primært rytmiske, det samme er det rytmiske Døden-motivet i Schuberts lied «Der Tod und das Mädchen». Muligheter til å bearbeide motiv. Motiver kan bearbeides gjennom repetisjon, variasjon og kontrast, og en kombinasjon av disse. Variasjon baserer seg på et gjentatt motiv som endres melodisk, rytmisk eller harmonisk. Ved harmonisk variasjoner repeteres motivet i ulike harmoniske sammenhenger. Dersom motivet stilles overfor et annet, svært forskjellig motiv kan det opprinnelige motivet få nye impulser og spenning. Ved at motivene smelter sammen som følge av det det motivisk-tematiske arbeidet oppstår ofte nye motiver. Denne framgangsmåten ble brukt i perioden fra Joseph Haydn til Gustav Mahler i sonatehovedsatsformen, framfor alt i sonater, symfonier og strykekvartetter. I middelalderens musikk ble det også brukt motivisk arbeid, men ikke som et sentralt element. På den ene siden rådet prinsippet om varietas (lat: forskjelligartetethet) hvor hensikten delvis var å unngå melodiske og rytmiske gjentakelser og symmetrier (Guillaume Dufay). På den andre siden finner man chansons som i motivisk forstand er ganske klart oppdelt i temaer, som for eksempel hos Gilles Binchois. Ludwig van Beethoven var en mester i "motivisk-tematisk arbeid", fra små, uanselige motiver formet han dramatisk-dialektiske satser eller hele verker. Franz Schuberts mer lyrisk-modulatoriske tilnærmelsesmåte unngår derimot dekomposisjon av motivet og motivisk-tematisk arbeid. Han anvendte heller variasjonspregede omspill og vekslende harmoniske fortolkinger av temaene. I romantisk musikk ble temaenes toner ofte fordelt vekselvis på over-, under-, og mellomstemmen slik at verken begrepene homofoni eller polyfoni dekker som beskrivelse av skrivemåten. Robert Schumann snakker om en "innere Stimme" (Humoreske op. 20), en slags imaginær melodi, rytmiske forskyvninger og harmoniske tvetydigheter gir i tillegg et moment av «romantisk tilsløring og fortryllelse» I senromantikken lar Anton Bruckner motivet utvikle seg langsomt fra en «rudimentær motivkjerne». Først presenteres de vesentligste intervallene (3. symfoni). Denne framgangsmåten brukte Beethoven allerede i sin 9. symfoni. Tunis (guvernement). Tunis er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger sentralt nord i landet, langs middelhavskysten. Landets hovedstad Tunis og UNESCO verdensarvstedet Kartago ligger i denne guvernementen. Zaghouan (guvernement). Zaghouan er en av tjuefire guvernementer i Tunisia. Det ligger sentralt nord i landet. Minnemedaljen for Storhertug Jean og Storhertuginne Josephine-Charlottes bryllup. Minnemedaljen for Storhertug Jean og Storhertuginne Josephine-Charlottes bryllup er en medalje innstiftet 2. april 1953 av storhertuginne Charlotte til minne om arvestorhertug Jeans bryllup med prinsesse Josephine-Charlotte av Belgia. Medaljen var den første minnemedalje av denne type i Luxembourg. Medaljen ble slått i sølv og bærer Jeans og Josephine-Charlottes dobbeltportrett på forsiden. Portrettet er venstrevendt, med arvestorhertugens portrett foran prinsessens. Medaljen har en krone øverst og er opphengt i bånd tilhørende Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden, det vil si blått med smale oransje kanter. Blått og oransje er fyrstehusets farger. Baksiden bærer arvestorhertugens kronede speilmonogram omgitt av en krans og med innskriften «9 AVRIL 1953» i en bue nederst. Medaljen ble tegnet av Edmond Goergen. Arvestorhertugen satt selv modell for sitt portrett, mens prinsessens profil ble tegnet etter en portrettskisse kunstneren fikk laget av henne under et besøk på slottet i Laken. Medaljen ble gravert av O. Decklerck ved kunstakademiet i Leuven. Den ble produsert av den kongelige mynt i Brussel. Minnemedaljen ble tildelt gjester og tjenerstab ved de to hoffene. Kong Harald var blant mottagerne av Minnemedaljen for Storhertug Jean og Storhertuginne Josephine-Charlottes bryllup. Edwin Vose Sumner. Edwin Vose Sumner (30. januar 1797 – 21. mars 1863) var en amerikansk offiser som ble general for Unionen og den eldste feltkommandanten i noe armékorps på begge sider i den amerikanske borgerkrigen. Kallenavnene «Bull» eller «Bull Head» kom både av hans kraftige buldrende stemme og en legende om at en muskettkule en gang spratt av hodet hans. Sumner kjempet i Black Hawk-krigen og utmerket seg i den mexicansk-amerikanske krig, i det vestlige pionérområdet og på den østlige krigsskueplassen i første halvdel av borgerkrigen. Han ledet II Corps i Army of the Potomac i Peninsula-felttoget, Syvdagersslaget, Maryland-felttoget og slaget ved Fredericksburg. Tidlig liv og karriere. Sumner var født i Boston i Massachusetts og var sønn av Elisha Sumner og Nancy Voss Sumner. Hans mellomnavn kan opprinnelig ha vært "Voss" fra hans mors pikenavn. Etter at han mistet interessen for en merkantil karriere i Troy i New York, vervet han seg som fenrik i 2. infanteriregiment den 3. mars 1819. Han ble forfremmet til løytnant den 25. januar 1825. Utnevningen av Sumner i militæret kom i stand gjennom major Samuel Appleton Storrow i juristavdelingen til general Jacob Jennings Brown i Northern department. Storrow hadde tidligere fungert som mentor for Sumner i Boston. I anerkjennelse av deres langvarige vennskap, kalte Sumner senere opp en av sine sønner etter ham, Samuel Storrow Sumner. Han giftet seg med Hannah Wickersham Foster (1804–1880) den 31. mars 1822. De fikk seks barn sammen: Nancy, Margaret Foster, Sarah Montgomery, Mary Heron, Edwin Vose jr og Samuel Storrow Sumner. Hans sønn Samuel var general under den spansk-amerikanske krig, Boxeropprøret og den filippinsk-amerikanske krig. Sumner tjenestegjorde senere i Black Hawk-krigen og i forskjellige indianerfelttog. 4. mars 1833 ble han forfremmet til kaptein og satt til å lede B-kompaniet i dragonsregimentet (senere 1st US Dragoons), umiddelbart etter at den ble opprettet av kongressen. I 1838 ledet han opplæringsanstalten for kavaleri ved Carlisle Barracks i Pennsylvania. Han ble tilknyttet Fort Atkinson i Iowa-territoriet fra 1842 til 1845 og ble forfremmet til major i 2nd Dragoons 30. juni 1846. Under den mexicansk-amerikanske krig ble Sumner midlertidig forfremmet til oberstløytnant etter slaget ved Cerro Gordo. Han ble midlertidig oberst etter slaget ved Molino del Rey. 23. juli 1848 ble han forfremmet til oberstløytnant i 1st US Dragoons. Fra 1851 til 1853 tjenestegjorde han som militærguvernør i New Mexico-territoriet og ble forfremmet til oberst i 1st US Cavalry den 3. mars 1855. Han ledet i 1856 Fort Leavenworth i Kansas og ble innblandet i krisen kjent som Bleeding Kansas. I 1857 ledet han en ekspedisjon mot cheyenne-indianere og i 1858 ledet han Department of the West. Generalløytnant Winfield Scott gav Sumner det øverste ansvaret for å følge den valgte presidenten, Abraham Lincoln, fra Springfield i Illinois til Washington, DC i mars 1861. Borgerkrigen. I februar 1861 ble brigadegeneral David E. Twiggs oppsagt fra hæren for forræderi ved å gå utenom president James Buchanan, og den 12. mars 1861 ble Sumner nominert av den nyinnsatte Lincoln til å erstatte Twiggs som en av bare tre brigadegeneraler i den regulære hæren. Sumner var dermed den første nye unionsgeneralen som ble opprettet på grunn av løsrivelseskrisen. Han ble så sendt for å erstattet brigadegeneral Albert Sidney Johnston som ledet Department of the Pacific i California og deltok derfor ikke i felttogene i krigen i 1861. Sumner ble i november 1861 hentet østover igjen for å lede en divisjon, og den 5. mai 1862 ble han forfremmet til generalmajor i unionshæren. Da generalmajor George B. McClellan begynte å organisere Army of the Potomac i mars, fikk Sumner ledelsen over ett av dens nye korps. McClellan hadde opprinnelig ikke dannet korps i hæren. Sumner ble valgt som en av fire korpskommandanter av president Lincoln, basert på hans ansiennitet. II Corps som ble ledet av Sumner, Darius N. Couch, Winfield Scott Hancock og Andrew A. Humphreys i løpet av krigen, fikk ryktet som det beste korpset på den østlige krigsskueplassen. Sumner var den eldste av generalene i Army of the Potomac, ledet sitt korps gjennom Peninsula-felttoget og Syvdagersslaget. McClellan dannet seg til å begynne med et dårlig inntrykk av Sumner under slaget ved Williamsburg den 5. mai 1862. I McClellans fravær, ledet Sumner det uavgjorte slaget som ikke klarte å få de konfødererte styrkene til å trekke seg tilbake opp langs halvøya, og McClellan skrev til sin kone at «Sumner har bevist at han var en større tosk enn jeg trodde og har kommet svært nær å få oss beseiret.» Men i Syvdagersslaget forhindret Sumners initiativ med å sende forsterkninger over den farlige og regntunge Chickahominy-elva en katastrofe for Unionen. Han ble midlertidig forfremmet til generalmajor i den regulære hæren for sin innsats ved Seven Pines. Til tross for denne æren, nølte McClellan med å utnevne en nestkommanderende i sitt fravær under retretten til Unionen i Syvdagersslaget, siden han visste at Sumner var den korpskommandanten med høyest grad. Sumner ble såret i armen og hånda i slaget ved Glendale. I slaget ved Antietam høsten 1862 var Sumner gjenstand for kontrovers. Han beordret brigadegeneral John Sedgwicks divisjon til å sette i gang et morgenangrep inn i West Woods. Dette ble knust av et konføderert motangrep. Sedgwicks menn ble tvunget til å trekke seg tilbake til deres utgangspunkt med over 2200 falne. Sumner har blitt fordømt av de fleste historikere for dette «tankeløse» angrepet, hans manglende koordinering med de andre korpskommandantene, for å personlig følge Sedgwicks divisjon og miste kontrollen over hans andre angripende divisjon, ikke klare å utføre god nok rekognosering før han satte i gang angrepet og velge en uvanlig linjeformasjon som ble så lett omgått av det konfødererte motangrepet. Historikeren M.V. Armstrongs mener derimot at Sumner foretok god nok rekognosering og at hans beslutning om å angripe der han gjorde var korrekt etter den informasjonen som var tilgjengelig for ham. Da generalmajor Ambrose Burnside overtok ledelsen av Army of the Potomac, grupperte han korpsene sine i «store divisjoner» og utnevnte Sumner til å lede den høyre store divisjonen. Den gamle kavalerisoldaten deltok slik i det katastrofale slaget ved Fredericksburg hvor II Corps hadde store tapstall i frontalangrep mot befestede Marye's Heights. Kort tid etterpå, da generalmajor Joseph Hooker ble utnevnt til å lede hæren, ble Sumner avløst på sin egen forespørsel. Han var så utnevnt til leder av Department of the Missouri, men han skulle overta ledelsen før den kommende våren. Han reiste til sin datters hjem i Syracuse i New York hvor han fikk et dødelig hjerteinfarkt den 21. mars 1863. Barisal (divisjon). Barisāl er en av seks provinser i Bangladesh. Det ligger sentralt sør i landet i Gangeselvedeltaet. Chittagong (divisjon). Chittagong er en av seks provinser i Bangladesh. Det ligger sør-øst i landet og grenser til India. Dhaka (divisjon). Dhaka er en av seks provinser i Bangladesh. Det ligger sentralt i landet og grenser til India i nord. Hovedstaden Dhaka ligger i denne provinsen. NORDØK. NORDØK var en planlagt nordisk tollunion. Planen var å skape et nordisk fellesmarked som et alternativ til det europeiske fellesskap (EF/Den europeiske union). NORDØK ble lansert i 1968 av den danske statsministeren Hilmar Baunsgaard. Planene havarerte fordi norske og danske politikere, som samtidig arbeidet for norsk og dansk deltakelse i EF, mente det ville være mulig å være medlem både av NORDØK og av EF, samtidig som dette synet gjorde samarbeidet vanskelig for Finland, som i utenrikspolitikken måtte ta hensyn til Sovjetunionen, og derfor holdt på en streng nøytralitetslinje i forhold til vestmaktene. 24. mars 1970 meldte den finske regjeringen at NORDØK-traktaten var ubrukelig ut i fra et finsk synspunkt. Khulna (divisjon). Khulna er en av seks provinser i Bangladesh. Det ligger sør-vest i landet ut mot Bengalbukta. Den grenser også mot India i vest. Stedet er hovedområde for juteindustrien som har vært Bangladeshs hovedkilde til utenlandsk valuta. Verdensarvstedet Sundarbans ligger i denne provinsen. Rajshahi (divisjon). Rajshahi er en av sju provinser i Bangladesh. Fram til 25. januar 2010 var divisjonen Rangpur en del av Rajshahi. Rajshahi ligger vest i landet, og grenser til India i vest og nordvest, Rangpur i nord, Dhaka i øst og Khulna i sør. Sylhet (divisjon). Sylhet er en av seks provinser i Bangladesh. Det ligger nord-øst i landet og grenser til India i nord, øst og sør. Under britisk styre var Sylhet del av den nåværende indiske delstaten Assam. Etter en folkeavstemning 3. juli 1947 ble mesteparten av daværende Sylhet overført til Øst-Pakistan. Omtrent 95% av bangladeshiske innvandrere til Storbritannia kommer fra denne provinsen. Pierre de Hauteclocque. Pierre de Hauteclocque (født 10. februar 1910, død 24. september 2004) var en fransk offiser, fetter av general Philippe Leclerc de Hauteclocque. Under andre verdenskrig deltok Pierre de Hauteclocque i det franske ekspedisjonskorpset i Slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset for sin innsats der. Churchill Falls. Vannfallet i 2008, fire tiår etter at vannet ble ledet over til vannkraftverk. Churchill Falls er et vannfall med vannkraftverk fra 1971 i elven Churchill River i provinsen Newfoundland og Labrador, Canada. Verket ligger nordøst på Labrador-halvøya, ikke langt fra utløpet i Atlanterhavet. Området og vannfallet ble oppdaget av ansatte i Hudson's Bay Company så sent som i 1839. Vannfallet er 75 meter høyt, men totalt fall over et litt lengre strekk er 316 meter. Tanken om å demme opp vannmengdene her stammer fra 1942, men først med tilgjengelighet av teknologi for å frakte strøm over store avstander, ble det innledet arbeider med oppdemming i 1967. Et antall demninger og underjordiske vannledninger demmer opp Smallwood-reservoaret på hele 6 000 km² – verdens nest største kunstige reservoar og provinsens største innsjø. Vannmengder fra det tidligere Twin Fals-anlegget er siden 1974 ledet over til Churchill Falls-anlegget via Smallwood-reservoaret. Siden 1970 har vann blitt ledet til underjordiske tunneler som gir vannkraft til "Churchill Falls hydroelectric power station". Installert effekt er 5 428 MW, og dette kan utvides til 6 300 MW. Det er 11 turbiner som produserer opptil 35 TWh årlig. Kraftstasjonen ligger under fjell, og er den nest størst i Nord-Amerika etter installert produksjonskapasitet. Det er også verdens nest største underjordiske kraftstasjon, etter Robert-Bourassa vannkraftverk. W. A. C. Bennett-demningen. W. A. C. Bennett-demningen er et vannkraftverk fra 1968 i elven Peace River i provinsen British Columbia, Canada. Verket ligger nordøst i delstaten, om lag 21 km vest for byen Hudson's Hope, og 23 km oppstrøms fra Peace Canyon-demningen. Under utbyggingen ble anlegget en stund kalt "Portage Mountain Dam". Demningen er en 186 meter høy og 2 040 meter lang jordfyllingsdam. Den gir vann til kraftstasjonen "Gordon M. Shrum Generating Station", som har 10 turbiner. Installert effekt er 2 730 MW. Produksjonen er i snitt 1,3 TWh årlig. Demningen demmer opp Williston Lake, som erdet største kunstige reservoaret under BC Hydro. Fyllingen av reservoaret startet våren 1968, og var fullført i juli 1972. Nedenfor kraftverket starter øvre del av Dinosaur Lake, som er dememt opp kunstig av Peace Canyon-dammen 23 km lengre nede i elva. Zygmunt Bohusz-Szyszko. Zygmunt Bohusz-Szyszko (født 19. januar 1893 i Chełm, død 20. juni 1982 i London) var en polsk general, kjent blant annet for sin deltakelse i Slaget om Narvik, der han var sjef for Den selvstendige Podhalebrigaden. For innsatsen under kampene i Norge ble han av den norske regjering tildelt Krigskorset. Langley (British Columbia). Kart som viser Langley distrikt i Metro Vancouver Langley er et område i Metro Vancouver i British Columbia, Canada, som består av to kommuner: Langley by og Langley distrikt. Distriktet er et større område som omringer byen i nord, sør og øst. I 2007 hadde distriktet 100.049 innbyggere og byen 25.134. Ragnar Otnes. Ragnar Otnes (født 1959) er en norsk programleder for TV og kunstmaler. Otnes startet karrieren på TV3 i 1989 og ble i første halvdel av 1990-årene kanalens mest profilerte programleder, blant annet med "Lykkehjulet" (TV3s versjon av amerikanske "Wheel of Fortune"). Totalt ledet han over 400 direktesendte programmer på kanalen, før han i 1996 valgte å gå bak kamera. I flere år jobbet han hos produksjonsselskaper som Strix og MTV, før han endte i TV 2 og senere i Nordisk Film. Han sluttet i TV-bransjen rundt 2000-tallet og jobbet tre år som kunstmaler før han i 2006 var tilbake i TV-bransjen. Denne gangen hos produksjonsselskapet Dinamo, hvor han fikk regiansvaret for Melodi Grand Prix. Fra våren 2009 er han også programleder i den Oslobaserte lokalradioen "Radio+". Sluttet i kanalen desember 1992 etter 330 programmer. Permisjon til august 1993 da han startet som programleder i den Oslobaserte lokalradiostasjonen Radio Classic. Han var vinteren 2009 en av søkerne på jobben som ny kulturredaktør i NRK. Våren 1995 saksøkte han avisa "Arbeiderbladet" på bakgrunn av et leserinnlegg om ham. Otnes mente leserinnlegget var dypt krenkende og reagerte særlig på karakteristikker som «homofil stripper», «SS-soldat innsmurt i fett», «slibrig mann i bar» og «ond gynekolog». Han krevde en million kroner i oppreisning etter først å ha avvist et tilbud om 10 000 kroner i et forlik. Otnes tapte imidlertid på alle punkter og ble i tillegg dømt til å betale avisens saksomkostninger på til sammen 22 000 kroner. Limestone vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Fylte røde symboler markerer de eksisterende kraftverkene. Limestone vannkraftverk er en demning og et vannkraftverk fra 1990 i elven Nelson River i provinsen Manitoba, Canada. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygegs nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Limestone er det nederste av ialt seks eksisterende kraftverk i elva. DS «Saude» (1897). DS «Stavanger», senere «Saude» var i perioden 1897-1944 et kyst- og lokalruteskip tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. Som ny var skipet Stavangerskes første i nattruten Stavanger-Haugesund-Bergen, men her ble den snart i minste laget. Den havnet derfor i lokalrutene i Ryfylke som Stavangerskes største dampskip i denne farten, men skipet vikarierte hyppig i kystrutene og det var også her skipet møtte sin skjebne senhøsten 1944 da hun forliste i Vatlestraumen etter å ha blitt pårent av en tysk ubåt. Ingen menneskeliv gikk tapt i ulykken. Skipet. DS «Saude» hadde stålskrog, og tonnasjen var ved levering 331,69 bruttoregistertonn og 195,94 nettoregistertonn. Etter ombygging i 1928 var tonnasjen redusert til 325 bruttoregistertonn. Hovedmaskinen var en trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 165 psi. Oppgitt ytelse var (i 1907) 77 nhk (nominelle hestekrefter) og 430 ihk (indikerte hestekrefter). I 1907 var skipet sertifisert for 150 passasjerer i europeisk fart, og 300 i innenskjærs fart. Mannskapet besto i 1907 av 3 offiserer, 2 maskinister, 6 dekksfolk, 3 maskinfolk og 5 i forpleining. Long Spruce vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Fylte røde symboler markerer de eksisterende kraftverkene. Long Spruce vannkraftverk er en demning og vannkraftverk fra 1977 i elven Nelson River i provinsen Manitoba, Canada. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Long Spruce er det nest nederste av ialt seks eksisterende kraftverk i elva. Kettle vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Fylte røde symboler markerer de eksisterende kraftverkene. Kettle vannkraftverk er en demning og vannkraftverk fra 1970 i elven Nelson River i provinsen Manitoba, Canada. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Kettle er det nest nederste av ialt seks eksisterende kraftverk i elva. Kelsey vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Fylte røde symboler markerer de eksisterende kraftverkene. Kelsey vannkraftverk med "Kelsey-demningen" er et vannkraftverk fra 1957 i elven Nelson River i provinsen Manitoba, Canada. Det startet første produksjon i 1957, men gjennomgikk en ny utbyggingsfase 960-1972. I nyere tid anlegges det et tilleggsverk i området, "Kelseyy 2 vannkraftverk. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Kelsey er det nest øverste av ialt seks eksisterende kraftverk i elva, og ligger like ovenfor der elva Burntwood munner ut i Nelson-elva. Jenpeg vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Fylte røde symboler markerer de eksisterende kraftverkene. Jenpeg vannkraftverk er et vannkraftverk fra 1979 i elven Nelson River i provinsen Manitoba, Canada. Anleggsarbeidene ble påbegynt i 1972. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Jenpeg er det øverste av ialt seks eksisterende kraftverk i elva, og ligger i Nelson-elva 50 km nord for Winnipegsjøen. Conawapa vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Ikke-fylte røde symboler markerer de kraftverkene. Conawpa vannkraftverk er et vannkraftverk som er prosjektert i elven Nelson River i provinsen Manitoba, Canada. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Dette anlegget vil bli det nest nederste kraftverk i elva, plassert ikke langt fra munningen i Hudson Bay. Maksimal effekt kan bli 1 380 MW, og det antas at produksjonen kan komme opp i 7,0 TWh årlig. Gillam Island vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Ikke-fylte røde symboler markerer de kraftverkene. Gilliam Island vannkraftverk er et vannkraftverk som er prosjektert i elven Nelson River i provinsen Manitoba, Canada. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Dette anlegget vil bli det nederste kraftverket i elva, ikke langt fra munningen i Hudson Bay. Maksimal effekt kan bli 1 000 MW. Keeyask vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Ikke-fylte røde symboler markerer de kraftverkene. Keeyask vannkraftverk er et vannkraftverk som er prosjektert i elven Nelson River i provinsen Manitoba, Canada. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Dette anlegget vil ligge mellom Kettle vannkraftverk og Kelsey vannkraftverk, omtrent midt i det nedre løpet av Nelson-elva. Maksimal effekt kan bli 630 MW, med produkjon på opptil 4,4 TWh årlig. Birthday vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Ikke-fylte røde symboler markerer de kraftverkene. Birthday vannkraftverk er et vannkraftverk som er prosjektert i elven Nelson River i provinsen Manitoba, Canada. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Dette anlegget vil ligge mellom Kettle vannkraftverk og Kelsey vannkraftverk, midt i det nedre løpet av Nelson-elva. Maksimal effekt kan bli 420 MW. Dodewaard kjernekraftverk. Foto av kjernekraftverket i dets nåværende, nedlagte tilstand. Dodewaard kjernekraftverk var et kjernekraftverk med en kokvannsreaktor (BWR) i det nederlandske tettstedet Dodewaard. Utbyggingen av kraftverket begynte i 1965, og reaktoren ble kommersielt igangsatt 26. mars 1969 med Juliana av Nederlands tilstedeværelse. Anlegget produserte elektrisk kraft i 28 år, frem til 1997. Kraftverket i Dodewaard var det første atomkraftverket i Nederland, og det ble i sin helhet bygget av den nederlandske regjeringen. Nederland ønsket å vite mer om hvordan et slikt anlegg fungerte og hvordan det skulle utbygges. Av den grunn var anlegget mer ment til forskning og eksperimentering enn det var til storartet produksjon av elektrisk kraft. Anleggets ene reaktor hadde en installert maksimal elektrisk effekt på bare 60 MW. Som følge av Tsjernobylulykken gikk store deler av den nederlandske befolkningen imot kjernekraft, som allerede var et hett debattema i nederlandsk politikk. Utbyggingen av nye anlegg stoppet derfor opp, og det ble vedtatt å utfase Dodewaard kjernekraftverk. Anlegget ble dog stengt hele syv år tidligere enn opprinnelig stengingstid. Kelsey 2 vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Ikke-fylte røde symboler markerer de kraftverkene. Kelsey 2 vannkraftverk (engelsk: "Kelsey extension") er et vannkraftverk som er prosjektert i elven Nelson River i provinsen Manitoba, Canada. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Dette anlegget vil ligge ved Kelsey vannkraftverk, omtrent der Burntwood-elva møter Nelson-elva. Maksimal effekt kan bli 200 MW. Katie Hoff. Kathryn ("Katie") Elise Hoff (født 3. juni 1989 i Palo Alto, California) er en amerikansk svømmer som har blitt verdensmester på 200 m og 400 m medley, to ganger. Hun deltok under Sommer-OL 2004 og 2008, og har vunnet én olympisk sølvmedalje og to bronsemedaljer. Red Rock vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Ikke-fylte røde symboler markerer de kraftverkene. Red Rock vannkraftverk (engelsk: "Kelsey extension") er et vannkraftverk som er under bygging i elven Nelson River i provinsen Manitoba, Canada. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Dette anlegget vil ligge 70 km nord for Winnipegsjøen, i øvre løp av Nelson-elva. Maksimal effekt kan bli 190-340 MW. Whitemud vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Ikke-fylte røde symboler markerer de kraftverkene. Whitemud vannkraftverk er et vannkraftverk som er planlagt i elven Nelson River i provinsen Manitoba, Canada. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Dette anlegget vil ligge 60 km nord for Winnipegsjøen, i øvre løp av Nelson-elva. Maksimal effekt kan bli 310 MW. Grand Rapids vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Ikke-fylte røde symboler markerer de kraftverkene. Grand Rapids er en demning med et vannkraftverk i elven Saskatchewan River i provinsen Manitoba, Canada. Anlegget ble påbegynt i 1960 og stod ferdig i 1968. Det utnytter kraften i oppdemmingen av Einersjøen ved byen Grand Rapids, like vest for Winnipegsjøen. Verket og demningen regulerer avrenningen fra Einersjøen til Winnipegsjøen. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. First Rapids vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Ikke-fylte røde symboler markerer de kraftverkene. First Rapids vannkraftverk er et vannkraftverk som er prosjektert i elven Burntwood River i provinsen Manitoba, Canada. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Dette anlegget vil like ovenfor stedet hvor Burntwood munner ut i Nelson-elva, 30 km vest for Kelsey vannkraftverk i Nelson-elva. Maksimal effekt kan bli 210 MW. Manasan vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Ikke-fylte røde symboler markerer de kraftverkene. Manasan vannkraftverk er et vannkraftverk som er prosjektert i elven Burntwood River i provinsen Manitoba, Canada, like ved byen Thompson. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Dette anlegget vil ligge midt i Burntwood-elva (som munner ut i Nelson-elva), 100 km sørvest for Kelsey vannkraftverk i Nelson-elva. Maksimal effekt kan bli 265 MW. Kepuche vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Ikke-fylte røde symboler markerer de kraftverkene. Kepuche vannkraftverk er et vannkraftverk som er prosjektert i elven Burntwood River i provinsen Manitoba, Canada, et stykke fra byen Thompson. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Dette anlegget vil ligge midt i Burntwood-elva (som munner ut i Nelson-elva), drøye 100 km sørvest for Kelsey vannkraftverk i Nelson-elva. Maksimal effekt kan bli 210 MW. Wuskwatim vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Ikke-fylte røde symboler markerer de kraftverkene. Wuskatim vannkraftverk er et vannkraftverk som er under bygging i elven Burntwood River i provinsen Manitoba, Canada, 50 km sørvest for byen Thompson. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Dette anlegget skal bli ferdig i 2012, og vil ligge i øvre del av Burntwood-elva (som munner ut i Nelson-elva), drøye 150 km sørvest for Kelsey vannkraftverk i Nelson-elva. Maksimal effekt kan bli 200 MW fordelt på 3 turbiner, og årsproduksjonen kan komme opp i 1,55 TWh. Vannfallet i anlegget er vertikalt 22 meter. Ōma kjernekraftverk. Ōma kjernekraftverk (japansk: 大間原子力発電所, "Ōma genshiryoku hatsudensho") er et kjernekraftverk under utbygging i byen Ōma i den japanske prefekturen Aomori. Byggingen av anlegget begynte i 2008, og vil til å begynne med bestå av en kokvannsreaktor med en installert maksimal elektrisk kraft på 1 383 MW (brutto). Reaktoren vil være unik i den forstand at den vil bruke 100 % MOX-brensel, en ny type kjernebrensel. Planlagt kommersiell igangsetting er foreløpig november 2014. Squamish. Squamish er en kommune i British Columbia i Canada som ligger ved enden av Howe Sound. Kommunen hadde 14.949 innbyggere i 2006. Byen vokste frem som en eksporthavn på 1910-tallet, da Pacific Great Eastern Railway ble bygget med endepunkt i Squamish. Skogbruk har alltid vært den viktigste næringen i byen. Frem til 2006 hadde også Western Forest Products hadde en papirfabrikk i byen, men før det var det International Forest Products' sagbruk som var den største arbeidsplassen. Med stigende boligpriser i Vancouver og Whistler, har Squamish utviklet seg som en pendlerby til disse stedene, da den ligger omtrent én time unna begge steder. Notigi vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Ikke-fylte røde symboler markerer de kraftverkene. Notigi vannkraftverk er et vannkraftverk som er planlagt i elven Rat River. Denne elva er en del av Burntwood River og leder etter regulering vann over fra Churchill-elva, begge i i provinsen Manitoba, Canada, 90 km vest for byen Thompson. Verket inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verken vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Dette anlegget ligge i reguleringsføringen fra Churchill-elva til øvre del av Burntwood-elva (som munner ut i Nelson-elva), via nettopp Rat River. Det vil ligge drøye 180 km vest for Kelsey vannkraftverk i Nelson-elva. Maksimal effekt kan bli 100 MW, og årsproduksjonen kan komme opp i 0,75 TWh (750 GW). Granville Falls vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Ikke-fylte røde symboler markerer de kraftverkene. Granville Falls vannkraftverk er et vannkraftverk som er prosjektert i Churchill-elva, i provinsen Manitoba, Canada, 200 km vest for byen Thompson og 70 km sørøst for byen Lynn Lake. Verket ligger i Churchill-elva men inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verkene vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Dette anlegget ligger i reguleringsføringen til Churchill-elva, nesten 300 km vest for Kelsey vannkraftverk i Nelson-elva. Maksimal effekt kan bli 125 MW. Bonald vannkraftverk. Kart som viser den totale planlagte utbyggingen i Nelson-elva. Ikke-fylte røde symboler markerer de kraftverkene. Bonald vannkraftverk er et vannkraftverk som er prosjektert i øvre del av Churchill-elva, i provinsen Manitoba, Canada. Verket ligger i Churchill-elva men inngår i "Nelson River Hydroelectric Project", som omfatter en utbygging av elvas nedre løp med seks eksisterende og 14 planlagte vannkraftverk. Alle verkene bygges nedenfor Winnipegsjøen, og noen av verkene vil få vann avledet fra naboelva Churchill i nord. Dette anleggets installerte effekt kan bli 120 MW. Millis Jefferis. Millis Rowland Jefferis (født 9. januar 1899, død 5. september 1963) var en britisk offiser som deltok i de britiske styrkene under felttoget i Norge, for sin tjeneste mottok han Krigskorset av den norske regjering. Żarnowiec kjernekraftverk. Det uferdige kjernekraftverket i Żarnowiec. Żarnowiec kjernekraftverk (polsk: "Elektrownia Jądrowa Żarnowiec") var et planlagt kjernekraftverk i Polen. Det skulle bygges ved det vesle tettstedet Żarnowiec som ligger omtrent 50 km nordvest for Gdańsk, ved Østersjøen. Anlegget skulle bli det første atomkraftverket i Polen, men på grunn av den økonomiske og politiske situasjonen i landet etter 1989 og i tillegg større protester fra folk ble byggingen avbrutt underveis. Folk i Polen hadde fortsatt Tsjernobylulykken i tankene. Byggingsprosjektet begynte i 1972, og anlegget skulle ialt ha fire trykkvannsreaktorer med en samlet maksimal elektrisk effekt på om lag 1 860 MW (brutto). Maurice Duclos. Maurice Duclos (født 23. august 1906, død 23. februar 1981) var en fransk offiser. Under andre verdenskrig deltok Maurice Duclos i det franske ekspedisjonskorpset i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset for sin innsats der. Knudsen (slekt fra Saltrød). Knudsen er navnet til flere norske slekter. En av disse slektene eide i mange generasjoner gården Saltrød ved Arendal. Slektsnavnet ble tatt i bruk av Christen Knudsen (født 25. januar 1813 på Saltrød og død 7. april 1888 på Øvre Frednes). Han var skipsfører, gårdbruker og senere skipsreder og skipsbygger. Christen Knudsen kjøpte i 1854 den store eiendommen Frednes i Porsgrunn og flyttet dit i 1855 sammen med ektefelle og barn. Visstnok skal Christen Knudsens eldste kjente stamfar i mannslinjen, være lagrettemann og bonde "Aslak Gundersen Mørfjær", som levde på siste halvdel av 1500-tallet i Moland. Den første av Christen Knudsens forfedre i mannslinjen som eide Saltrød, var "Knud Knudsen" (ca 1662-1713), som i første ekteskap var gift med "Ingrid Gunnarsdatter Saltrød" (død 1697). Hennes far Gunnar Jensen og farfar Jens Gundersen, var medeier i Saltrød henholdsveis leilending på gården. Etter Knud Knudsen fulgte sønn etter far som eiere av Saltrød, med vekselvis navnene Christen Knudsen og Knud Christensen, opp til Christen Knudsen (død 1888). I ekteskap med "Guro Aadnesdatter" (senere navn Gurine Aanonsen) (1808–1900) fra Lislevatn, Evje i Setesdal, fikk Christen Knudsen (død 1888) disse barna som overlevde ham Jørgen og Gunnar har etterkommere med slektsnavn Knudsen og noen av disse har endret navnet til "Resch-Knudsen" eller "Borgestad". Litteratur. Ellen Wessel og Lulli Knudsen: "Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen – deres barn og barnebarn", Oslo 1929 In the Valley of Elah. "In the Valley of Elah" er en amerikansk dramafilm fra 2007 skrevet og regissert av Paul Haggis, med Tommy Lee Jones, Charlize Theron og Susan Sarandon i hovedrollene. Filmens tittel refererer til den bibelske dalen hvor slaget mellom David og Goliat sto. Handling. Paul Haggis' "In The Valley of Elah" er basert på faktiske hendelser, og portretterer en forhenværende militærpolitimanns søken etter sin sønn og etter sin sønns drapsmenn. Filmen utforsker underliggende temaer som Irak-krigen, misbruk av krigsfanger og posttraumatisk stresslidelse som følge av krigshandlinger. Filmen forteller historien om krigsveteran Hank Deerfield (Tommy Lee Jones), hans kone Joan (Susan Sarandon) og deres søken etter sønnen Mike (Jonathan Tucker), en soldat som nylig har vendt hjem fra Irak, men som på mystisk vis har blitt borte fra leiren. Hanks etterforskning får hjelp av en politidetektiv (Charlize Theron) som blir personlig involvert i saken. Priser og nominasjoner. Haggis vant en pris gitt av SIGNIS ved filmfestivalen i Venezia i 2007, hvor filmen deltok i konkurransen om Gulløven. Tommy Lee Jones ble nominert til en Oscar for beste mannlige hovedrolle. Manicouagan-demningen. Foto av Daniel Johnson-demningen, hoveddammen som regulerer Manicouagan-sjøen. Manicouagan-demningen, også kjent som "Daniel Johnson-demningen", er en demning øverst i elven Manicouagan i provinsen Quebec i det østlige Canada. Denne elva renner gjennom Labradorhalvøya sørover og munner ut i St. Lawrence-elva nær Atlanterhavet. Demningen er hovedbarrieren som regulerer den kunstige Manicouagansjøen, en sirkelrund oppfylling av et urgammelt meteorittkrater. Demningen gir vannkraft til vannkraftverkene Manic-5 og Manic-5-PA, førstnevnte er målt etter kapasitet det største av en rekke kraftverk i Manicouagan-elva. Bernard Saint-Hillier. Bernard Saint-Hillier (født 29. desember 1911, død 28. juli 2004) var en fransk general. Under andre verdenskrig deltok Bernard Saint-Hillier i det franske ekspedisjonskorpset i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset for sin innsats der. Manic-5. Foto av Daniel Johnson-demningen, hoved-dammen som gir vannkraft til «Manic-5». Manicougan 5 vannkraftverk, offisielt kalt "Manic-5", er et vannkraftverk i elven Manicouagan i provinsen Quebec i det østlige Canada. Denne elva renner gjennom Labradorhalvøya sørover og munner ut i St. Lawrence-elva nær Atlanterhavet. Vannkraftverket får vann fra Daniel Johnson-demningen (Manicouagan-demningen) som er hovedbarrieren for den kunstige Manicouagansjøen. Manic-5 og Manic-5-PA får kraft fra demningen og innsjøen, førstnevnte målt etter kapasitet er det største av en rekke kraftverk i Manicougan-elva. Installert effekt er 1 528 MW. Anlegget stod ferdig i 1970. Manic-5-PA. Foto av Daniel Johnson-demningen, hoved-dammen som gir vannkraft til «Manic-5» og til «Manic-5-PA». Manicougan 5 P.A. vannkraftverk, offisielt kalt "Manic-5-PA", er et vannkraftverk i elven Manicouagan i provinsen Quebec i det østlige Canada. Denne elva renner gjennom Labradorhalvøya sørover og munner ut i St. Lawrence-elva nær Atlanterhavet. Vannkraftverket får kraft fra Daniel Johnson-demningen (Manicouagan-demningen) som demmer opp den kunstige Manicouagansjøen. Manic-5 og Manic-5-PA får kraft fra demningen og innsjøen. Førstnevnte vannkraftverk er målt etter kapasitet det nest største av en rekke kraftverk i Manicouagan-elva. Installert effekt er 1 064 MW. Anlegget sto ferdig i 1989. Frank Langella. Frank A. Langella Jr. (født 1. januar 1938) er en amerikansk film- og teaterskuespiller. Han ble nominert til en Oscar for sin portrettering av Richard Nixon i filmen "Nixon" fra 2008, regissert av Ron Howard. En av hans første store filmroller var rollen som grev Dracula i "Dracula" fra 1979. Han har etter det hatt sentrale roller i filmer som blant annet "Sphinx" (1981), "Dave" (1993), "Doomsday Gun" (1994) og "Lolita" (1997). René-Lévesque vannkraftverk. René-Lévesque vannkraftverk (fransk: "Centrale René-Lévesque", engelsk: René-Lévesque Generating Station"), tidligere kalt "Manicougan 3" eller bare "Manic-3", er fra juni 2010 det offisielle navnet på et vannkraftverk med to demninger i elven Manicouagan i provinsen Quebec i det østlige Canada. Denne elva renner gjennom Labradorhalvøya sørover og munner ut i St. Lawrence-elva nær Atlanterhavet. Vannkraftverket får kraft fra egen demning (René-Lévesque) som består av to separate steinfyllingsanlegg og danner Manicouagan 3-sjøen. Reservoaret har ikke endret navn. Østlige dam er 71 meter høy og 378 m lang. Vestlige dam er 107 meter høy og 395 meter lang. Oppdemmet 200 km langt reservoar er på 236 km². Manicougan 3 er målt etter kapasitet det nest største av en rekke kraftverk i Manicouagan-elva. Installert effekt er 1 244 MW fordelt på 6 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1976. Kenneth Cross. __NOTOC__ Kenneth Boyd Cross (født 4. oktober 1911, død 18. juni 2003) var en britisk flyger og offiser i Royal Air Force. For sin innsats i Norge under kampene i Narvik, mottok Cross Krigskorset med sverd. Som skvadronsjef for 46 Squadron RAF, en skvadron med Hawker Hurricane, kom Cross til Norge 26. mai 1940 med HMS «Glorious». Hans skvadron skulle benytte seg av den nyanlagte flyplassen på Skånland. Men vårløsningen hadde ført til at rullebanen var gjørmete, og flere av flyene hadde landingsuhell. Cross beordret dermed de øvrige flyene som fortsatt var i luften til Bardufoss flyplass, dit hele skvadronen forflyttet seg i løpet av kort tid. Skvadronen samarbeidet tett med 263 Squadrons Gladiator-fly, og skvadronene deltok stadig i kamper med tyske fly da de ble beordret til å forlate Bardufoss 3. juni. Cross fikk ordre om å destruere flyene der de sto på Bardufoss, men kom med forslag om å forsøke å lande de ti gjenværende Hurricanene på dekket på Glorious. Disse flyene var ikke utstyrt for hangarfartøyoperasjoner, men Cross fikk likevel tillatelse til å gjennomføre planen. Noen sandsekker plassert i halen for å trykke halepartiet ned mot dekk under landing var eneste modifikasjon da Cross som førstemann landet på Glorious. Men kort tid senere ble Glorious senket. Cross og Patrick Jameson, som var flight-sjef i Cross' skvadron, var de eneste overlevende flygerne fra 46 Squadron som ble plukket opp fra redningsbåtene fra Glorious. For sin innsats i Slaget om Narvik ble Cross tildelt Krigskorset med sverd, Norges høyeste militære utmerkelse. Det samme ble for øvrig også Jameson. Etter krigen. Cross hadde under krigen vist seg som en dyktig stabsoffiser, og gjorde karriere i RAF etter krigen. I 1959 ble han øverste sjef for Bomber Command, før han i 1963, etter en forfremmelse til Air Marshal i 1961, ble gitt tilsvarende stilling i Transport Command. Dette var hans siste stilling, da han gikk av med pensjon i 1967. Utmerkelser. Foruten Krigskorset med sverd, mottok Cross i løpet av sin karriere en rekke andre utmerkelser og ordener. I 1959 ble han kommandørridder av Order of the Bath (KCB). Han ble i 1944 utnevnt til kommandør av Den britiske imperieorden (CBE). Distinguished Service Order mottok han i 1942, og Distinguished Flying Cross i 1940. Fra USA mottok han Legion of Merit. Frankrike tildelte ham Æreslegionen og Krigskorset. Han mottok også den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen. Jean-Lesage vannkraftverk. Jean-Lasage vannkraftverk (fransk: "Centrale Jean-Lesage", engelsk: "Jean-Lesage Generating Station"), og så kjent som "Manicougan 2" eller bare "Manic-2", er fra juni 2010 det offisielle navnet på et vannkraftverk og en demning i elva Manicouagan i provinsen Quebec i det østlige Canada. Det nye navnet er oppkalt etter tidligere statsminister i Quebec, Jean Lesage. Elva renner gjennom Labrodarhalvøay sørover og munner ut i St. Lawrence-elva nær Atlanterhavet. Vannkraftverket får kraft fra egen demning (Jean-Lesage) som danner Manicougan 2-sjøen. Reservoaret har ikke endret navn. Kraftverket ligger bare 22 km ovenfor munningen av elva ved byen Baie-Comeau. Dammen er 94 m høy og 692 m lang. Oppdemmet reservoar er på 124 km². Installert effekt er 1 024 MW fordelt på 5 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1967. Manic-1. Manicougan 1, offisielt kalt "Manic-1", er et relativt lite vannkraftverk og en demning langt nede i elven Manicouagan i provinsen Quebec i det østlige Canada. Denne elva renner gjennom Labradorhalvøya sørover og munner ut i St. Lawrence-elva nær Atlanterhavet. Vannkraftverket får kraft fra egen demning (Manic-1) i elva. Kraftverket ligger bare drøye 15 km ovenfor munningen av elva ved byen Baie-Comeau. Det ligger litt nedenfor Manicougan 2 vannkaftverk. Installert effekt er 184 MW. Anlegget stod ferdig i 1966. McCormick vannkraftverk. McCormick vannkraftverk er et vannkraftverk og en demning langt i elven Manicouagan i provinsen Quebec i det østlige Canada. Denne elva renner gjennom Labradorhalvøya sørover og munner ut i St. Lawrence-elva nær Atlanterhavet. Vannkraftverket får kraft fra egen demning i elva. Kraftverket har en installert effekt på ca. 350 MW. Det stod ferdig i 1952 og drives av det private selskapet "Compagnie hydroélectrique Manicouagan". Richard Atcherley. Richard Atcherley ses helt til høyre på dette fotografiet fra 1929 Richard Atcherley (født 12. januar 1904, død 18. april 1970) var en britisk flyver og general. Han deltok i de britiske styrkene under felttoget i Norge, for sin tjeneste mottok han Krigskorset av den norske regjering. Jubal Anderson Early. Jubal Anderson Early (født 3. november 1816, død 2. mars 1894) var advokat og konføderert general i den amerikanske borgerkrigen. Han tjenestegjorde under Stonewall Jackson og så Robert E. Lee i nesten hele krigen, fra å lede et regiment til generalløytnant og ledelsen av et infanterikorps i Army of Northern Virginia. Han var konføderert kommandant i nøkkelslagene i Shenandoah-felttoget i 1864, inkludert et raid mot utkanten av Washington, DC. Artiklene skrevet av ham i Southern Historical Society i 1870-årene etablerte Lost Cause-bevegelsens synspunkter som et langvarig litterært og kulturelt fenomen. Tidlig liv. Early ble født i Franklin County i Virginia som det tredje av ti barn av Ruth Hairston og Joab Early. Han ble uteksaminert fra United States Military Academy i 1837 som nr. 18 av 50. Mens han studerte på West Point havnet han i krangel med en kadett som het Lewis Addison Armistead. Armistead knuste en tallerken i hodet på Early i messa, og dette førte til at Armistead ble utvist fra West Point. Etter at han ble uteksaminert, kjempet Early mot seminolene i Florida som fenrik i 3. artilleriregiment før han trakk seg fra hæren for første gang i 1838. Han praktiserte juss i 1840-årene som påtaleadvokat for både Franklin og Floyd County i Virginia. Han ble kjent for en sak i Mississippi hvor han slo toppadvokatene i staten. Hans advokatpraksis ble avbrutt av den mexicansk-amerikanske krig i 1846–1848. Han tjenestegjorde i Virginias delstatsforsamling i 1841–1843. Borgerkrigen. Early var Whig og sterkt imot løsrivelse på konvensjonen i Virginia som var samlet for å drøfte dette spørsmålet i april 1861. Men han ble snart revet med av de aggressive handlingene til den føderale regjeringen; president Abraham Lincoln ba om 75 000 frivillige for å slå ned opprøret, og Early takket ja til et tilbud om å bli brigadegeneral i Virginias milits. Han ble sendt til Lynchburg for å sette sammen tre regimenter og så lede ett av dem, 24th Virginia Infantry, som oberst i Konføderasjonens hær. Han ble forfremmet til brigadegeneral etter det første slaget ved Bull Run (Manassas) i juli 1861. I det slaget utmerket han seg ved Blackburn's Ford og imponerte general P.G.T. Beauregard. Han kjempet i de fleste større slag på den østlige krigsskueplassen, inkludert Syvdagersslaget, det andre slaget ved Bull Run, slaget ved Antietam, slaget ved Fredericksburg, slaget ved Chancellorsville, slaget ved Gettysburg og tallrike slag under Shenandoah-felttoget i 1864. Under Gettysburg-felttoget okkuperte Earlys divisjon York i Pennsylvania, den største nordlige landsbyen som falt til opprørerne i løpet av krigen. Early var betrodd og støttet av øverstkommanderende for Army of Northern Virginia, Robert E. Lee. Lee henviste til Early som hans «Bad Old Man» på grunn av hans korte lunte, men likte Earlys aggressive krigføring og evne til å lede enheter uavhengig. De fleste av Earlys soldater henviste til ham som «Old Jube» eller «Old Jubilee» med entusiasme og hengivelse. Hans underordnede generaler følte ofte lite av denne hengivenheten. Early var også svært flink til å finne feil og rettet bitende kritikk mot sine underordnede ved den minste anledning. Motsatt var han som oftest blind for egne feil og reagerte skarpt mot kritikk og forslag nedenfra. I 1862 ble han såret i slaget ved Williamsburg mens han ledet et angrep mot overveldende odds. Tjenestegjøring under Stonewall Jackson. Han oppholdt seg i Rocky Mount til han var frisk og dro tilbake to måneder senere. Han ble plassert under generalmajor Thomas J. «Stonewall» Jackson, tidsnok til slaget ved Malvern Hill. Der demonstrerte Early sin manglende kunnskap om navigering på slagmarken, og hans brigade gikk seg vill i skogen. Den hadde 33 falne uten betydelige kamper. I Nord-Virginia-felttoget utmerket Early seg for sin prestasjon i slaget ved Cedar Mountain og ankom akkurat tidsnok til å forsterke generalmajor A.P. Hill på Jacksons venstre side på Stony Ridge i det andre slaget ved Bull Run. Ved Antietam overtok Early divisjonskommandoen da hans kommandant, Alexander Lawton, ble såret. Lee var imponert over prestasjonen hans og beholdt ham på det nivået. Ved Fredericksburg ble Early helten da han gikk til motangrep mot divisjonen til generalmajor George G. Meade som utnyttet et hull i Jacksons linjer. Han ble forfremmet til generalmajor den 17. januar 1863. Ved Chancellorsville gav Lee ham en styrke på 5000 menn til å forsvare Fredericksburg ved Marye's Heights mot en tallmessig overlegen styrke (to korps) under generalmajor John Sedgwick. Early klarte å forsinke unionshærens styrker og holde Sedgwicks i sjakk mens Lee og Jackson angrep resten av unionsstyrkene i vest. Sedgwick gikk til slutt til angrep på Early oppe på Marye's Heights, og kampene er kjent som det andre slaget ved Fredericksburg. Gettysburg og Overland-felttoget. Under Gettysburg-felttoget ledet Early en divisjon i korpset til generalløytnant Richard S. Ewell. Styrkene hans var svært viktige i nedkjempelsen av Unionens forsvarere i slaget ved Winchester, der han tok et antall fanger og åpnet Shenandoah Valley for Lees styrker. Earlys divisjon, forsterket med kavaleri, marsjerte etterhvert østover over South Mountain-fjellene i Pennsylvania og tok viktige forsyninger og hester på veien. Han tok Gettysburg den 26. juni og krevde løsepenger som aldri ble betalt. To dager senere gikk han inn i York County og tok York, den største nordstatsbyen som falt til Konføderasjonen under krigen. Her ble hans krav om løsepenger delvis innfridd, inkludert en betaling på $28 000 i kontanter. Elementer fra Earlys styrker nådde den 28. juni Susquehanna. Dette var det østligste en organisert konføderert styrke kom i Pennsylvania. 30. juni ble Early kalt tilbake da Lee samlet sin hær for å møte de ankommende føderale. Earlys divisjon ankom Gettysburg fra nordøst den 1. juli 1863 og var helt til venstre på flanken til den konfødererte linja. Han beseiret brigadegeneral Francis C. Barlows divisjon, del av Unionens XI Corps, kraftig og påførte Unionens styrker tre ganger så høye tapstall som han selv ble utsatt for. Han drev unionsstyrkene tilbake gjennom gatene i landsbyen og tok mange av dem til fange. På den andre dagen i Gettysburg angrep han East Cemetery Hill som del av Ewells forsøk på å beseire Unionens høyre flanke. Angrepet var en suksess til å begynne med, men Unionens forsterkninger ankom og slo tilbake Earlys to brigader. På den tredje dagen koblet Early fra en brigade som ble sendt for å hjelpe generalmajor Edward Johnsons divisjon i et mislykket angrep på Culp's Hill. Elementer fra Earlys divisjon dekket ryggen til Lees hær under tilbaketrekningen fra Gettysburg den 4. og 5. juli. Early tjenestegjorde i Shenandoah Valley vinteren 1863-64. I løpet av denne perioden fungerte han innimellom som korpskommandant under Ewells sykefravær. 31. mai 1864 uttrykte Lee sin tillit til Earlys initiativ og evner som høyere kommandant og forfremmet ham til den midlertidige graden som generalløytnant. Da han dro tilbake fra dalen, deltok Early i slaget ved Wilderness og overtok kommandoen til A.P. Hills tredje korps under marsjen for å avskjære generalløytnant Ulysses S. Grant i slaget ved Spotsylvania Court House. Ved Spotsylvania holdt Early den relativt rolige høyre flanken til Mule Shoe. I slaget ved Cold Harbor erstattet Lee den ineffektive Ewell med Early som kommandant for II Corps. Shenandoah Valley i 1864. Earlys viktigste innsats i krigen var sommeren og høsten 1864 under Shenandoah-felttoget da han ledet Konføderasjonens siste invasjon av Nordstatene. Konføderert territorium ble raskt erobret av unionsarméene til Grant og generalmajor William Tecumseh Sherman, og derfor sendte Lee Earlys korps for å kaste unionsstyrkene ut av Shenandoah Valley og terrorisere Wahington, DC, i håp om å tvinge Grant til å trekke bort sine styrker som stod mot Lee rundt Richmond og Petersburg. Early utsatte sin marsj i flere dager i et mislykket forsøk på å ta en liten styrke under Franz Sigel ved Maryland Heights og for å hvile sine menn mellom 4. og 6. juli. Elementer fra hæren hans nådde til slutt utkanten av Washington på et tidspunkt da den stort sett var ubeskyttet, men utsettelsen ved Maryland Heights viste seg å være ødeleggende for hans mulighet til å sette i gang et angrep mot selve byen. I løpet av Earlys Maryland Heights-felttog, sendte Grant to divisjoner fra VI Corps fra Army of the Potomac for å forsterke generalmajor Lew Wallace. Han forsinket med sin 5800 menn Early en hel dag i slaget ved Monocacy, noe som gjorde det mulig for unionsstyrkene å ankomme Washington og styrke byens forsvar. Denne invasjonen skapte betydelig panikk i Washington og Baltimore, og Early klarte å komme seg til utkanten av Washington. Han sendte kavaleri under brigadegeneral John McCausland til vestkanten av Washington. Han visste at han ikke var sterk nok til å ta byen og nøyde seg med å true Fort Stevens og Fort DeRussy, og der var trefninger og artilleridueller den 11. og 12. juli. Etter at Early trakk seg tilbake, skal han ha sagt til sine offiserer: «Major, vi har ikke tatt Washington, men vi skremte Abe Lincoln.» Early krysset Potomac inn i Leesburg den 13. juli og trakk seg så tilbake til dalen. Han beseiret unionshæren under brigadegeneral George H. Crook i det andre slaget ved Kerstown den 24. juli 1864. Seks dager senere beordret han sitt kavaleri til å brenne byen Chamberburg som hevn for generalmajor David Hunters nedbrenning av hjemmene til flere fremstående sørstatssympatisører i Jefferson County tidligere samme måned. I begynnelsen av august angrep Earlys kavaleri og geriljastyrker Baltimore and Ohio Railroad flere forskjellige steder. Grant sendte ut en hær under generalmajor Philip Sheridan da han mistet tålmodigheten og innså at Early kunne angripe Washington når han ville. Sheridan var til tider de konfødererte tallmessig overlegen i en ratio på tre til en, og han beseiret Early i tre slag fra begynnelsen av august og la øde mange av landbrukseiendommene i Shenandoah. Dermed kunne de ikke lenger forsyne Lees hær. I et overraskelsesangrep spredte Early to tredjedeler av unionshæren i slaget ved Cedar Creek den 19. oktober 1864, men Early hevdet i sin rapport til Lee etter slaget at styrkene hans var sultne og utmattede og forlot rekkene for å plyndre unionsleiren. Dette gav Sheridan nok tid til å samle sine demoraliserte styrker og snu nederlaget om morgenen til seier over de konfødererte om ettermiddagen. En av Earlys nøkkelunderordnede, generalmajor John B. Gordon hevdet i sine memoarer i 1904 at det var Earlys tydelige avgjørelse å stoppe angrepet i seks timer på begynnelsen av ettermiddagen, og ikke ulydighet i rekkene eller plyndring, som førte til den katastrofale spredningen om ettermiddagen. Etter krigen. Early flyktet da Army of Northern Virginia overgav seg den 9. april 1865. Han red til Texas i håp om å finne konfødererte styrker som fortsatt holdt ut, og han fortsatte deretter til Mexico og seilte derfra til Cuba og videre til Canada. Mens han bodde i Toronto, skrev han sine memoarer, "A Memoir of the Last Year of the War for Independence, in the Confederate States of America", som fokuserte på hans felttog i Shenandoah. De ble publisert i 1867. Han dro tilbake til Virginia i 1869 og gjenopptok advokatpraksisen sin. Han ble benådet i 1868 av president Andrew Johnson, men forble tross dette en ikke-rekonstruert opprører. Han var blant de mest lydhøre av de som bittert fremmet Lost Cause-bevegelsen og som la skylden på handlingene til generalløytnant James Longstreet ved Gettysburg. Han var involvert i Louisiana Lottery sammen med den pensjonerte generalen P.G.T. Beauregard. Early falt ned en trapp og døde i Lynchburg i Virginia da han var 77 år. Han er gravlagt i Spring Hill Cemetery. Ettermæle. Earlys opprinnelige inspirasjon for sitt syn på "Lost Cause" kan ha kommet fra general Robert E. Lee. Da han publiserte sin farvel-ordre til Army of Northern Virginia, snakket Lee om «overveldende ressurser og antall» som den konfødererte hæren kjempet mot. I et brev til Early ba Lee om informasjon om fiendestyrken fra mai 1864 til april 1865, perioden som hæren hans stod i mot generalløytnant Ulysses S. Grant (Overland-felttoget og beleiringen av Petersburg). Lee skrev at «mitt eneste mål er å overføre, dersom det er mulig, sannheten for ettertiden, og gjøre rett ovenfor våre modige soldater.» I et annet brev ønsket Lee alle «statistikker med tanke på antall, ødeleggelse av eiendom utført av føderale styrker, etc» fordi han ønsket å demonstrere ulikheten i styrke mellom de to arméene og trodde det ville «være vanskelig å få verden til å forstå oddsene som vi kjempet mot». Han henviste til avisberetninger som anklaget ham for direkte ansvar for nederlaget og skrev at «jeg har ikke tenkt å svare på dette, eller til og med rette på misforståelser av mine ord og handlinger. Vi må være tålmodige og lide for en stund i det minste....For tiden er ikke offentligheten klar for å få sannheten.» Alt dette var tema som Early og Lost Cause-forfattere skulle gjenta i flere tiår. Lost Cause-temaer ble tatt opp i minneforeninger som United Confederate Veterans og United Daughters of the Confederacy og hjalp til en viss grad (hvite) sørstatsfolk til å forholde seg til de dramatiske sosiale, politiske og økonomiske endringene i etterkrigstiden, inkludert rekonstruksjonen. Franklin County (Virginia). Kart over Virginia der Franklin County er markert med rødt. Franklin County er et fylke i den amerikanske Silver Star. Silver Star er en militær utmerkelse fra USA. Den tildeles tjenestegjørende i USAs væpnede styrker for mot i møte med fienden. Utmerkelsen ble innstiftet 19. juli 1932. Opprinnelig var den en utmerkelse i USAs hær, men er senere utvidet for personell i alle av USAs forsvarsgrener. Det er den tredje høyeste utmerkelsen som kan gis for mot. Forholdet til andre utmerkelser. Silver Star har sitt opphav i det synlige bevis for hederlig omtale for tapperhet i dagsbefaling som ble innført under første verdenskrig i 1918 og gitt tilbakevirkende kraft tilbake til den spansk-amerikanske krigen. Personell, offiserer så vel som menige, som ble gitt hederlig omtale for tapperhet, men som ikke fikk tildelt annen utmerkelse, slik som Medal of Honor, Distinguished Service Cross eller Distinguished Service Medal, fikk rett til å bære en liten sølvstjerne på deltagermedaljen for den krig den tapre innsatsen fant sted i. Sølvstjernen ble kalt "Citation Star", etter det engelske ordet for hederlig omtale. I 1932 ble dette omgjort slik at Silver Star ble en helt egen utmerkelse. I USAs utmerkelsessystem rangerer Medal of Honor som den fremste av alle utmerkelser. Etter denne kommer en gruppe av likeverdige tre utmerkelser for heltemodig innsats, som benyttes i de forskjellige forsvarsgrenene. I hæren er dette Distinguished Service Cross, i sjøforsvaret, marineinfanteriet og kystvakten Navy Cross og i luftforsvaret Air Force Cross. Silver Star tildeles for heltemodig innsats på et lavere nivå en disse utmerkelsene. I det totale utmerkelsessystemet rangerer Silver Star etter en serie av fortjenstmedaljer, der Defense Distinguished Service Medal er den fremste og der Army Distinguished Service Medal, Navy Distinguished Service Medal, Air Force Distinguished Service Medal, Homeland Security Distinguished Service Medal og Coast Guard Distinguished Service Medal også befinner seg. Utforming. Silver Star består av en femtagget fasettert bronsestjerne, som i midten har en mindre femtagget stjerne i sølv. Sølvstjernen er satt mot en strålebakgrunn og er omgitt av en laurbærkrans. På revers står innskriften «FOR GALLANTRY IN ACTION». Medaljen er utformet av firmaet Bailey, Banks and Biddle. Medaljebåndet er i fargene rødt, hvitt og blått, som er fargene i USAs flagg. Det har en hvitkantet rød midtstripe og kantstriper i blått med en smal hvit stripe. Tildeling. Silver Star tildeles for heltemodig innsats i møte med fienden der denne innsatsen er av en slik art at det ikke er aktuelt med tildeling av høyererangerende utmerkelse. Først var Silver Star en utmerkelse for offiserer og menige i hæren, men i 1942 ble også personell i sjøforsvaret omfattet av utmerkelsen. Det ble samtidig bestemt at den også kan tildeles sivile. Utmerkelsen tildeles nå personell i alle deler av USAs forsvar. Abbotsford (British Columbia). Abbotsford er en by i British Columbia i Canada. I 2006 hadde kommunen 123.864 innbyggere, og innen den metropole området var det 159.020 mennesker. Kommunen er den 5. mest folkerike i provinsen, og den metropole området er det 23. mest folkerike i landet. Området har den tredje største konsentrasjoner av synlige minoriteter i Canada, etter Vancouver og Toronto. I vest grenser Abbotsford til Langley, i nord til elven Fraser og Mission, i øst til Chilliwack og i sør til USA. I Abbotsford finnes Abbotsford internasjonale lufthavn og University of the Fraser Valley. Al Capp. Alfred Gerald Caplin (født 28. september 1909 i New Haven, Connecticut, død 5. november 1979 i South Hampton, New Hampshire), signatur Al Capp, var en satirisk tegneserietegner fra USA. Han stod hovedsakelig bak serien Li'l Abner, som gikk både som dagsstripe og søndagsside i årene 1934-77; under sin glansperiode under 1940- og 50-tallet ble den publisert i mer enn 600 aviser verden over, og stadig utgitt i bokform. Serien gjorde også grunnlag for både spillefilm, tegnefilm og musikal på Broadway. I og med dette, i tillegg til flere opptredener på diverse TV-programmer og egne spalter i avisene, ble Capp trolig sin tids mest berømte tegneserieskaper. Han ble hyllet som en glimrende satiriker, som jevnlig tok politisk korrpusjon og menneskelig grådighet på kornet. Blant de som hyllet Capp var Charlie Chaplin, John Steinbeck og John Kenneth Galbraith. Under storparten av Li'l Abner-seriens levetid utleverte Capp klart liberalistiske holdninger, skjønt mot slutten av sitt liv ble han økende konservativ. Capp ble tildelt en Reuben Award i 1947. Berkeley kjernekraftverk. Foto av kjernekraftverket fra 1981. Berkeley kjernekraftverk var et kjernekraftverk i England som produserte elektrisk kraft. Det lå på bredden av elva Severn ved byen Berkeley i Gloucestershire. Utbyggingen av anlegget begynte på det 27 hektar store området i 1956, og 12. juni 1962 ble anleggets første reaktor igangsatt. Tolv dager senere ble også den andre reaktoren igangsatt. Anleggets to reaktorer produserte elektrisk kraft frem til henholdsvis 1989 og 1988. Anlegget ble stengt blant annet på grunn av risikoen for en alvorlig kjernekraftulykke. Tsjernobylulykken lå fortsatt i tankene hos folk. I dag er anlegget i en utfasingsstadie. Tilsammen hadde de to reaktorene ved kraftverket en installert elektrisk effekt på 332 MW. Det er nok til å forsyne et urbant område som Bristol på en vanlig dag. Berkeley kjernekraftverk var det første anlegget av denne typen som ble nedlagt i England. Bradwell kjernekraftverk. Foto av det nedlagte kjernekraftverket. Bradwell kjernekraftverk var et kjernekraftverk i England som produserte elektrisk kraft. Det ligger på Dengiehalvøya, ved utløpet til elven Blackwater i Essex. Byggingen av kraftverket startet i 1957 og anleggets ialt to reaktorer ble tatt i bruk i 1962. Reaktorene var i kommersiell drift frem til 2002. Til sammen hadde de to reaktorene en installert maksimal elektrisk effekt på rundt 242 MW. Anlegget ligger på en tidligere flybaseområde fra andre verdenskrig. Området ble valgt med omhu, ettersom kraftverket kunne bruke vann fra Nordsjøen som kjølemiddel. I tillegg hadde landområdet rundt anlegget liten nytteverdi med tanke på jordbruk, og det lå langt fra nærmeste bosetning. Det planlegges å bygge nye kjernekraftanlegg i området rundt Bradwell. Aleksandr Gukov. Aleksandr Gukov (russisk: Александр Гуков; født 18. mars 1972) er en hviterussisk tidligere svømmer som vant to gullmedaljer på brystsvømming, under langbane-EM i Sevilla, Spania, i 1997. Han deltok også under sommer-OL i Atlanta og Sydney, men vant ingen medaljer. Adam Whitehead. Adam Whitehead (født 28. mars 1980 i Nuneaton, Warwickshire) er en britisk tidligere svømmer som deltok under Sydney, og som er tidligere europamester på 200 m brystsvømming, kortbane. Han har i tillegg en bronsemedalje på 200 m brystsvømming fra kortbane-EM i Lisboa i 1999. Hevndrama. Hevndrama eller "hevntragedie" var en form for teater som var meget populært i elisabethansk og jakobinsk litterær tidsalder. Best kjente av disse var Thomas Kyds "Den spanske tragedie" ("The Spanish Tragedy", ca 1582–1892) og William Shakespeares "Hamlet" (ca 1599–1601). Sjangeren ble først kategorisert av forskeren Fredson Bowers. Opprinnelser, konvensjoner, og temaer. Den eneste åpenbare forgjenger og påvirkning for renessansesjangeren er arbeidene til den romerske dramatikeren og stoiske filosofen Seneca den yngre (død 65 e.Kr.), kanskje mest av alle hans "Thyestes". Det er fortsatt uklart om Senecas skuespill i romersk tid ble framført eller lest opp; men i alle tilfeller ble de satt opp på scenen i tiden av engelsk renessanseteater ettersom de lot seg spille som skuespill med hevn og mengder av grusom og mørk vold som ofte hadde et komisk tilsnitt. Senecas modell, skjønt aldri fulgt slavisk, har skapt en klar definisjon for sjangeren som alltid inneholdt følgende Seneca den yngre, «hevndramaets far». Både stoisismen til Seneca og hans politiske karriere (han var rådgiver for keiser Nero) etterlot sine spor på renessansemenneskene. I engelske dramaer er hevneren enten stoisk eller kjemper for å bli det; i dette forholdet er den viktigste tematiske omtanke i engelske hevndrama problemet med smerten. Politisk benyttet engelske dramatikere hevnhandlingen for å undersøke absolutt makt, korrupsjon i hoffet, og av en fraksjon – alle dette som vedkom elisabethansk og jakobinsk politikk slik det også hadde gjort det i romersk politikk. Historie. En del av de tidligste elisabethanske tragediene avslører bevis på innflytelse av Seneca; Gorboduc (1561) er bemerkelsesverdig i denne sammenhengen. Den «hybridmoralen» som Horestes (1567) gir er også et tidlig eksempel på sjangeren. Thomas Kyds "Den spanske tragedie" er i midlertid det første betydelige eksempelet på hevnsammensvergelsen i engelsk drama. Det ble framført og utgitt i 1587 og var så suksessfull at med Christopher Marlowes stykke "Tamburlaine" (ca 1587–1588) at det i praksis definerte tragisk drama for et antall år. Gjenoppsatt med tillegg av Ben Jonson ble det framført periodisk fram til 1642. Stykkets meste berømte scener ble kopiert, omformet, og til slutt også parodiert; og teaterstykket selv fikk en oppfølger som muligens kan ha blitt delvis skrevet av Kyd selv. Hamlet er et av de få Shakespeare-skuespill som passer i hevn-kategorien; og faktisk kan det bli lest som en stilistisk og litterært svar på Kyds stykke, som tidvis har blitt kreditert med den såkalte Ur-Hamlet som Shakespeare kanskje hadde jobbet sammen. I henhold til hevntragedien er "Hamlet" kjent for den måte som temaene blir komplekse og den psykologiske dybde som dens figurer fremviser. Mens "Den spanske tragedie" er en mer endefram og direkte plikt til hevn er det for prins Hamlet både saklig og moralsk mer flertydig. "Hamlet" har blitt lest, med en del støtte, som en innledende tematisk konflikt mellom romerske verdier om militær tapperhet på den ene siden, og kristne verdier om ydmykhet og erkjennelse på den andre side. Et mer rent jakobinsk eksempel enn "Hamlet" er "Hevnerens tragedie" ("The Revenger's Tragedy"), antagelig produsert i 1606 og trykt anonymt det påfølgende året. Forfatteren var lenge antatt, på til dels svake ytre bevis, på å være Cyril Tourneur; i nyere tiår har flere litteraturforskere argumentert for å tilskrive skuespillet til Thomas Middleton. På stilistiske grunner er dette argumentet overbevisende. Hevnerens tragedie er markert av en jordnær, selv motbydelig, stil, uærbødig tone, og et grotesk emne som er typisk for Middletons komedier. Stykket, selv om det mangler et spøkelse, er på andre vis en sofistikert oppdatering av "Den spanske tragedie" og handler om begjær, grådighet og fordervelse ved et italiensk hoff. Utgaver av sjangeren under den karolinske tiden (under kong Karl I av England) er hovedsakelig avledet av tidligere modeller og er derfor lite lest i dag, selv av spesialister. «Med sin blanding av erotisk lidenskap, vilt hevnbegjær, ekte og simulert galskap, eksesser i blod, tortur og spøkeri forekommer tragedien en moderne leser parodisk melodramatisk, men det elisabethanske publikum syntes dette dramaet i Senecas stil var utmerket teater.» Innflytelse. Et antall skuespill, fra 1587 og framover, var påvirket av bestemte aspekter av hevndramaet, skjønt de passer ikke nøyaktig inn i denne kategorien. Foruten "Hamlet" er det flere av Shakespeares dramaer som har en del elementer av hevnen: Titus Andronicus (ca 1594), Julius Cæsar (1599), og Macbeth (1606). Andre hevndramaer av andre forfattere er blant annet "Den hvite djevel" ("The White Devil", 1612), "Byttingen" ("The Changeling", 1622), "Grevinnen av Malfi" ("The Duchess of Malfi", 1612–1613), "Ateistens tragedie" ("The Atheist's Tragedy", 1611), "Jøden fra Malta" ("The Jew of Malta", ca 1589–1590), "Hevnen til Bussy D'Ambois" ("The Revenge of Bussy D'Ambois", 1613), og "Den misfornøyde" ("The Malcontent", ca 1603). Thomas Pynchons roman "The Crying of Lot 49" (1966) inneholdt en omfattende parodi av den jakobinske hevndrama-formelen, kalt for «The Courier's Tragedy» og skrevet av den fiktive Richard Wharfinger. Det meste av handlingen er ganske enkelt beskrevet av fortelleren og med tilfeldige utdrag av dialogen. Stéphan Perrot. Stéphan Perrot (født 19. juni 1977) er en fransk svømmer som deltok under Sydney, og som er tidligere europamester på 200 m brystsvømming, kortbane og langbane. Han har i tillegg en sølvmedalje på 200 m brystsvømming fra kortbane-EM i Sheffield i 1998, en bronsemedalje på 100 m brystsvømming fra langbane-EM i Istanbul i 1999. Drag the Waters. «Drag the Waters» er en populær heavy metal-sang, skrevet av Pantera. Den dukket først opp på albumet "The Great Southern Trendkill" i 1996, og senere på bandets samlealbum, '. Dimebag Darrell har sagt at denne sangen "is about a lifetime of dealing with people that you can't tell what they're really comin' at you for, or what their motives really are. You've got to drag the waters to get to the bottom and find out the truth." «Drag the Waters» er en advarsel til lytterene om å alltid stille et spørsmål med folks motiv. Musikkvideoen starter opp med en advarsel fra en ukjent mann, som sier "In everyday life, there is more than meets the eye. To reach the depths of truth, we must drag the waters". «Drag the Waters» er en av de få Pantera-sangene som har en kubjelle. Kåre Stenwig. Kåre Johannes Stenwig (født 23. juli 1916 i Trondheim, død 23. august 2005 i Bærum) var Generalinspektør for Luftforsvaret fra 1969 til 1975. Stenwig gikk befalsskole i 1936 og Hærens speiderskole i 1939. I januar 1941 reise Stenwig og to kamerater fra Ballangen med en fiskeskøyte til England for å melde seg til tjeneste for norske militære myndigheter. Stenwig gjennomførte navigatør- og bombesikterutdanning i Royal Air Force og deltok i flytokt over Norge og totalt 62 bombetokt over kontinentet. I 1944 gjennomførte han flygerutdanning, og etter krigens slutt jobbet han som flyger i SAS til 1950. Han returnerte da til Luftforsvaret og innehadde en rekke sjefsstillinger i Bodø, fra 1963 sjef for Bodø flystasjon. Den 13. juni 1969 ble han utnevnt til generalmajor og Generalinspektør for Luftforsvaret, en stilling han overtok etter Wilhelm Mohr 1. juli samme år. Utmerkelser. I statsråd 29. september 1944 ble Stenwig tildelt Krigskorset med sverd for innsats som navigatør i RAF Bomber Command. Kaptein Stenwig hadde under tjeneste i Pathfinder-fly og som master bomber «deltatt i angrep mot sterkt befestede mål som Stuttgart, Frankfurt, Nurnberg, Kiel, Essen, Köln og Friedrichafen». I 1970 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av Krigsmedaljen, St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Distinguished Flying Cross med barre og en rekke andre britiske utmerkelser, storkors av Den islandske falkeorden og kommandør av den svenske Nordstjerneordenen. VM i friidrett 2005 – Spydkast herrer. Øvelsen Spydkast herrer ved VM i friidrett 2005 ble avholdt på Helsingfors Olympiastadion i Helsingfors, Finland den 9. august (kvalifikasjon) og den 10. august (finalen). Norge var representert av Andreas Thorkildsen og Ronny Nilsen. Andreas Thorkildsen tok sølvmedaljen, mens Ronny Nilsen ikke klarte i kvalifisere seg til finalen. Eksterne lenker. Spyd h Billy Davis. Roquel Billy Davis (født 11. juli 1932, død 2. september 2004) var en USA-amerikansk musikkprodusent, låtskriver og sanger med Detroit som tilholdssted. Han har skrevet ei rekke hitlåter innen soul-sjangeren, samt flere kjente reklamesnutter (jingles), blant annet for Coca-Cola. Tidlig i karrieren jobba Davis med "The Four Aims" (som seinere blei til The Four Tops). Mot slutten av 1950-tallet skreiv han (sammen med Berry Gordy) flere hitlåter for Jackie Wilson. Mest kjent er «Lonely Teardrops», som også Gwen Gordy (Berrys søster og Billys kjæreste) var med å lage. Davis og Gwen starta seinere platemerket "Anna", som i begynnelsen var distributør for Berry selskap Tamla (det seinere Motown). På midten av 1960-tallet var Davis en av sjefene i Chess Records. Han skreiv og produserte da for blant annet Etta James, The Dells, Billy Stewart, Jackie Ross og Fontella Bass. Deres «Rescue Me» fra 1965 var Davis' største hit. Davis blei så ansatt i reklamebyrået McCann-Erickson, der han etter hvert blei musikkansvarlig. Han hadde The Coca-Cola Company som hovedkunde, og han har produsert flere berømte jingles for dem, blant annet «I'd Like to Teach the World to Sing» fra 1971 (seinere på plate med The New Seekers), «It's the Real Thing», «Things Go Better With Coke» og «Country Sunshine». MK «Askøy I» (1934). MK «Askøy I» var en lokalrutebåt som trafikkerte Ryfylkebassenget i perioden 1934-1960. Den var bygget for Arne Aske på Askje i Rennesøy og var et typisk eksempel på lokalt bygdeinitiativ for å gi nærområdet bedre ruteforbindelse med omverdenen. Nærområdet var i dette tilfellet Rennesøy, Mosterøy, Vestre Åmøy, Sokn og Bru og byen Stavanger. Etter noen år med hard konkurranse på strekningen overtok Stavangerske Dampskibsselskab i 1941 både båt og rute. «Askøy I» ble siden brukt både her og i andre av selskapets kortere ruter før den ble transportbåt for selskapets verksted på Klaseskjæret i Stavanger rundt 1960. Kilder. Askøy I Askøy I Andvare. Andvare (norrønt "Andvari") var navnet på en dverg i norrøn mytologi. Han omtales i den norrøne fornaldarsagaen Volsungesagaen. Andvare voktet en stor gullskatt som blant annet inneholdt en stor ring, "Andvarenaut" eller "Andvareringen". Ringen hadde den egenskapen at eieren ble rik. Sagaen om Andvare (fra Volsungesaga). Andvare levde i fossen "Andvarefoss", og hadde evnen til å skape seg om til en fisk. I fossen var dvergen omskapt til ei gjedde, og skaffet seg mat der. Da æsene Odin, Høne og Loke kom forbi fossen fikk Loke se en oter. Loke tok livet av oteren. Etterpå fikk de husvære hos Reidmar. Reidmar kjente igjen oteren som sin egen sønn Oter (Otr). I fullt sinne lot han de to andre sønnene sine, Regin og Fåvne, binde Odin og Høne. Han krevde at Loke skulle hente så mye gull at han kunne dekke oterskinnet med det. Loke dro da til Ran som ga ham et fiskegarn. Dette klarte han å fange Andvare med. Loke tok gull fra Andvare og passet på å ta med den magiske ringen Andvarenaut. Andvare lyste da en forbannelse over ringen. Forbannelsen gjorde at ringen ble til ulykke for eieren – de skulle få en brå og voldelig død. Da Loke kom tilbake med gullet dekket æsene oterskinnet med det, men ringen prøvde de å holde unna. Reidmar så at det var et hår på oterskinnet som ikke var dekket, og dermed måtte æsene legge ringen Andvarenaut oppå det. Etter at Reidmar hadde fått ringen ble han drept av sønnen sin, Fåvne. Dvergen Andvare er samme figuren som Alberich i det germanske diktet Nibelungenlied. Nibelungenlied regnes som et nasjonalepos i Tyskland og dannet grunnlaget for Richard Wagners operasyklus "Nibelungenringen". Alberich er en av hovedpersonene i dette enorme operaverket. Dvergen Gollum i J.R.R. Tolkiens Ringenes herre har også klare likhetstrekk med Andvare og Alberich. Harrys Gym. Harrys Gym er et norsk band som spiller halvelektronisk popmusikk. Britiske NME plasserte Harrys Gyms -konsert i 2007 blant festivalens fem beste, og fikk medhold fra Drowned in sound. Bandet debuterte i oktober 2008 med albumet "Harrys Gym". Bandet ble signerte til norskavdelingen til verdens største plateselskap, Universal Music i 2009. Sommeren 2009 spilte de på en rekke av de største festivalene i Norge, deriblant Øyafestivalen. September 2010 slapp de plata "What Was Ours Can't Be Yours". Fra 2002 til 2005 utgjorde besetningen i Harrys Gym sammen med Ole Øvstedal bandet Dharma. Dette bandet debuterte med plata «Dreamland, Baby», høsten 2004. Mission (British Columbia). Mission er en kommune i British Columbia, Canada. I 2006 hadde den 34.505 innbyggere. Den grenser til elven Fraser og kommunen Abbotsford i sør, til Pitt Meadows i vest of Kent i øst. Jernbanen til Canadian Pacific Railway går gjennom kommunen, og stedet er endestasjon for lokaltoget West Coast Express. Floods. «Floods» er en sang av heavy metal-bandet Pantera, fra albumet deres "The Great Southern Trendkill", som ble gitt ut i 1996. Det er den lengste sangen på albumet, om en flom som ødelegger menneskeheten. "Guitar World" magasinet stemte Dimebag Darrells gitarsolo i «Floods» som den 15. beste noensinne. Soloen var originalt et riff skrevet av gitaristen Dimebag på slutten av 1990-tallet. Dette blir avslørt på den første Dimevision DVDen, som inneholder en video fra 1988, av den da 22 år gamle Darrell som spiller noe som senere ville bli slutten på soloen i «Floods». Adam Dalgliesh. Adam Dalgliesh er en oppdiktet skikkelse skapt av den britiske krimforfatteren P. D. James (Phyllis Dorothy James). Etterforsker Dalgliesh opptrådte første gang i 1962 i James' krimroman "Cover Her Face" og har siden være hovedkarakter i en rekke bøker og TV-serier. De fleste av TV-seriene ble sendt som påskekrim i Norge på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Den britiske skuespilleren Roy Marsden spilte rollen som Adam Dalgliesh fra 1983 til 1998. Noe som inkluderer alle miniseriene (1983–91) og fire av seks TV-filmer (1993–98). Om karakteren. Adam Dalgliesh er etterforsker ved Scotland Yard. Han lager dikt på fritiden og kjører Jaguar. Han har vært enkemann i flere år etter at hans kone og kommende barn døde under en fødsel. Snusmumrikken. Snusmumrikken er Mummitrollets beste venn og vandrer sørover hver høst og returnerer til Mummidalen om våren. Han er sønn av Mymlen og Jukseren, og er også halvbroren til bl.a. Mymlens døtre Lille My og Mymlen (ikke morens hans, men en av hennes døtre med samme navn). Han er en eventyrer som er beundret av de små og sjenerte. Snusmumrikken bruker noen gamle, grønne klær og en bredbremmet hatt som han har hatt siden fødselen. Han bor i et telt, røyker pipe og spiller på et munnspill. Han har også en motvilje mot store autoriteter. Han foretrekker frittvoksende løvverk fremfor ingjerdede velstelte plener. Snusmumrikken har så få eiendeler som mulig og blir lykkeligere av å beholde et minne om en ting enn å ha tingen selv, i motsetning til hans venn Sniff som helst ønsker å eie så mange dyrbare ting som mulig. Tove Jansson baserte Snusmumrikken på hennes venn, og den gang forlovede Atos Wirtanen. Kringsjå (Oslo). Kringsjå er et boligstrøk i Bydel Nordre Aker nord i Oslo. Det består primært av blokker og rekkehus. Avgresning. Strøket ligger like sør for Sognsvann (de sydligste delene av strøket strekker seg også noe lenger østover), og hele strøket har kontinuerlig Nordmarka i nord og vest. I sør er grensen Carl Kjelsens vei og grøntområdet sør for Nordberg skole, i øst f.o.m gaten Kringsjågrenda. I sør ligger dermed Sogn (vestlig del) og Nordberg (østlig del), mens Korsvoll ligger i øst. Bebyggelse og infrastruktur. Kringsjå stasjon og Sognsvann stasjon på Sognsvannsbanen åpnet i 1934. Første del av Kringsjå studentby åpnet i 1967-70, og studentbyen (inkludert Fjellbirkeland som åpnet i 1991) består nå av ca. 2000 boliger. Norges idrettshøgskole ligger på Kringsjå, og Riksarkivet holder også til her. Ungdomsskolen Nordberg skole (1997), barneskolen Kringsjå skole (1995) og Kringsjåhallen danner en kompleks i sørvest. Ellers finner man to dagligvarebutikker, en barnehage og et legesenter her. VM i friidrett 2005 – Spydkast damer. Øvelsen Spydkast damer ved VM i friidrett 2005 ble avholdt på Helsingfors Olympiastadion i Helsingfors, Finland den 12. august (kvalifikasjon) og den 14. august (finalen). Osleidys Menéndez satte verdensrekord og Christina Obergföll europarekord i finalen. Norge var ikke representert i øvelsen. Eksterne lenker. Spyd VM i friidrett 2003 – Spydkast herrer. Øvelsen Spydkast herrer ved VM i friidrett 2003 ble avholdt i Paris, Frankrike den 29. august (kvalifikasjon) og den 31. august (finalen). Det deltok 21 utøvere i konkurransen. Norge var representert av Andreas Thorkildsen som kom på 11. plass i finalen. Eksterne lenker. Spyd Arne Hurlen. Arne Hurlen (født 17. juli 1970) er en norsk musiker. Han stiftet gruppen Postgirobygget på 1990-tallet sammen med fire andre. Gruppen ble startet ved studentmiljøet på NTNU i Trondheim. Hurlen debuterte som forfatter i 2007 med ungdomsboka "Ingen dør i Hammerdalen". Nizar Sassi. Nizar Sassi (født 1979) er en fransk tidligere fange ved Guantánamobukten fangeleir. Sassi var fange på Guantanamo fra 2002. Han ble transportert til Frankrike 27. juli 2004. Han fikk en rettskraftig dom i Frankrike, som seinere ble opphevet. Han ble løslatt i februar 2009. Myerslopiidae. Myerslopiidae er en gruppe (familie) blant sikadene (Auchenorrhyncha). Man kjenner bare tre slekter av disse små, ikke flygedyktige sikadene, som lever mellom løvstrø i New Zealand og Chile. Utseende. Små til middelsstore insekter (opptil 7,5 mm lange), brune eller gråaktige, knudrete. De har reduserte flygevinger og kan ikke fly. Hodet er stort og bredt, pannen (frons) kan være trekantet framskytende. Fasettøynene er forholdsvis små og runde. Forvingene er hornaktige og holdes taklagt over bakkroppen. Beina er nokså korte og slanke. De ligner mest på dvergsikader i underfamilien Ulopinae, men er trolig ikke i nær slekt med disse. Levevis. Myerslopiidae lever på bakken, i strølaget. Utbredelse. Familien er sørlig, og er bare kjent fra New Zealand (slektene "Myerslopia" og "Pemmation") og Chile (slekten "Mapuchea"). Jackie Wilson. Jack Leroy «Jackie» Wilson jr. (født 9. juni 1934 i Detroit i Michigan, død 21. januar 1984 i New Jersey) var en betydningsfull USA-amerikansk sanger og låtskriver, sentral i å utvikle soul-sjangeren. Han regnes som en av de mest dynamiske artistene innen rhythm and blues, og han var kjent for sin vitale sceneopptreden (med tilnavnet «Mr Excitement» («herr Begeistring»)). Han blei først kjent som medlem av vokalgruppa The Dominoes, men begynte i 1957 en solokarriere som omfatta mer enn 50 hitsingler. I 1975 falt han om under en konsert, og han blei liggende i koma fram til sin død ni år etter. Oppvekst og tidlig karriere. Wilson var enebarn. Han vokste opp i et av Detroits tøffere strøk, og da han 15 år gammel droppa ut av skolen, hadde han allerede vært dømt til ungdomsfengsel to ganger. Han blei interessert i boksing og hadde en relativt lovende amatørkarriere. Han og flere av slektningene hans var glade i sang; et par fettere blei etter hvert med i The Contours. Sjøl sang han med blant annet fetteren Levi Stubbs (seinere i The Four Tops). Wilson blei oppdaga av talentjegeren Johnny Otis, som plassert ham i gruppa "Thrillers" (som seinere blei til The Royals, og til The Midnighters etter at Wilson var slutta) og var med på noen plateinnspillinger med den. Da Clyde McPhatter blei med i The Drifters, blei det en ledig plass i The Dominoes. Wilson blei førstesanger her i et drøyt år, med hitlåter som «St. Therese of the Roses», «Stardust» og «Deep Purple». Solokarriere. I 1957 tegna Wilson solokontrakt med Brunswick Records, ei underavdeling av Decca. Hans første innspilling, «Reet Petite», blei en måtelig suksess innen R&B-miljøet. (Mange år seinere blei den så en internasjonal hit.) Sangen var skrevet av Berry Gordy og Billy Davis, og disse leverte i tida som kom ei rekke slagere for Wilson: «To Be Loved», «That's Why», «I'll Be Satisfied» og «Lonely Teardrops». Den siste nådde opp til en sjuendeplass på Billboards generelle hitliste og etablerte Wilson som R&B-stjerne, ikke minst på grunn av stemmen hans med et ekstraordinært tonespenn. Wilson hadde en svært vital sceneopptreden, noe som gav ham tilnavnet «Mr. Excitement» («herr Begeistring»). Sceneshowa hans inspirerte artister som Michael Jackson og Elvis Presley. I 1958 røyk Davis og Gordy uklar med Wilsons manager Nat Tarnopol, og de forlot teamet. Wilson utvida nå repertoaret til ballader og stoff innen «easy listening». Han hadde hits med «Doggin' Around», «Night», «Baby Workout», «Alone At Last» og «My Empty Arms». I 1961 lagde han albumet "You Ain't Heard Nothin' Yet", en hyllest til Al Jolson, som han beundra stort og omtalte som «tidenes største entertainer». På midten av 1960-tallet spilte Wilson inn et album med Count Basie og en serie duetter med rhythm-and-blues-legenden Laverne Baker. Solokarrieren lå imidlertid moe i dødvanne. I 1966 inngikk han et samarbeid med produsenten Carl Davis, noe som førte til et comeback med hitlåtene «Whispers (Gettin' Louder)», «(Your Love Keeps Lifting Me) Higher and Higher» og «I Get the Sweetest Feeling». Den siste blei etter hvert en stor slager, Wilsons siste på poplistene. Han fortsatte imidlertid å ha en del gode plasseringer innen R&B, der hans siste hit var «You Got Me Walkin'» i 1972. Død. Under en konsert i New Jersey 29. september 1975 fikk Wilson et massivt hjerteinfarkt. Han falt om og blei liggende i koma i drøyt åtte år, inntil han døde i 1984. Al Green og Elvis Presley sies å ha besøkt ham jamnlig på sjukeleiet. Wilson var nokså fattig (manager Tarnopol er beskyldt for å ha tatt det meste av inntektene), og sjukehusutgiftene blei derfor betalt av tv-programlederen Dick Clark, som hadde vært leder for konserten der Wilson falt om. Familieliv. Wilson gifta seg 17 år gammel (1951) med Freda Hood. De fikk fire barn, før de skiltes i 1965. I 1961 blei han skutt og såra av ei venninne, Juanita Jones, angivelig på grunn av sjalusi da han hadde en affære med modellen Harlean Harris. Det blei imidlertid dyssa ned av hensyn til Wilsons rykte. I 1967 gifta han seg med Harris, men de skilte lag etter kort tid. Han bodde så i mange år sammen med Lynn Crochet, og de fikk to barn. Referanser og kilder. Artikkelen baserer seg i hovedsak på på engelsk Wikipedia (per 14. august 2009). Christian Nicolay. Christian Nicolay (født 4. mars 1976 i Bassenheim) er en tysk spydkaster. I 2006 ble han tysk mester i spydkast i Ulm. Nicolays bestenotering på 84,54 er fra 2003. Dette året ble han nummer 6 i VM i friidrett i Paris med et kast på 81,77 meter. Ravigottesaus. Ravigottesaus eller bare Ravigotte (Fransk: "ravigoté") er en fransk, gulfarget og lett syrlig saus bestående av sennep, grønne urter/krydderblanding og hvitløk. Sausens smak kjennetegnes som skarp. Navnet Ravigotte brukes også om krydderblandingen eller produksjonsprosessen for sausen. Den passer best til fisk og kylling. Livsfrisen (bokserie). "Livsfrisen" er en bokserie i flere bind av Ingeborg Refling Hagen, utgitt fra 1948 til 1977. Verket er hovedsakelig i prosa, og inkluderer en rekke tidligere utgitte arbeider i ny belysning, først og fremst fra 1920- og 30-årene, men noen er også fra etterkrigstida. Mange regner "Livsfrisen" som Refling Hagens hovedverk. To serier. Ingeborg Refling Hagens "Livsfrisen" består av to serier som til sammen utgjør 12 bind. Den første serien tar utgangspunkt i fire barnebøker som Ingeborg Refling Hagen publiserte på forlaget Tiden før annen verdenskrig under pseudonymet Inge Borg: "Vi må greie oss selv" (1934), "Verden er så stor så stor" (1935), "Ingen penger, ingen billett" (1936) og "Skole og gode dager" (1937). Bøkene er langt på vei selvbiografiske. Vi følger Ingrid Mostua (forfatterens alter ego) og hennes familie etter at faren i huset, mølleren, er falt fra, er med Ingrid til England der hun arbeider som barnepike i 2 1/2 år; og i det siste bindet tar vi del i hennes vinter på folkehøgskole på Gjøvik. Etter andre verdenskrig ble disse bøkene slått sammen til oppvekstromanen "Vi må greie oss selv" (1948). De opprinnelige bøkene er delvis omarbeidet og ikke minst, utvidet med refleksjoner som peker fram mot rammefortellingen i de neste bindene. De følgende 3 bindene består av en rammefortelling pluss innlagte noveller og dikt fra Refling Hagens forfatterskap i mellomkrigstida, til og med diktet «Jeg vil hem att» som kommer til slutt i " Jeg så det". Fra og med "Jeg vil lete og banke" (1949) vektlegges den ytre historie lite. Det er hovedpersonens "erkjennelsesutvikling" og forfatterskap som står i sentrum i "Jeg vil lete og banke", "Den første morgentimen" (1950) og "Jeg så det" (1953). Disse fire bindene kom ut på Aschehoug forlag og utgjør tyngdepunktet i "Livsfrisen". Den andre serien, gjerne omtalt som "Mostuserien", kom ut i årene 1967-73, i alt 6 bind under fellestittelen "Eventyr og historier fra Mostua" (i kommisjon på Aschehoug, men utgitt på Suttung forlag). Disse bøkene må helst regnes som barne- og ungdomslitteratur. Men de har også mye å gi til voksne lesere. Refling Hagen supplerte deretter den første serien med ytterligere to bind, "Spekulanten" (1975) og"Min venn jeg drømte det jo bare"(1977), som begge utkom på Suttung forlag. I den sistnevnte er barneboka "Og så vi når det blir krevet"(1967), innarbeidet. De to siste bindene er komponert på samme måte som "Jeg vil lete og banke", "Den første morgentimen" og "Jeg så det". I forfatterens senere år kom det dertil ut noen barnebøker som også knytter seg til miljøet i og rundt Mostua, men som ikke egentlig regnes til "Livsfrisen". ("Hilda og de andre", "Sigrid og de andre", Gudmund og de andre" osv.) Den første serien. I de fire første bindene av Livsfrisen følger vi Ingrid Mostua gjennom oppveksten og til hun skaper sine første diktverker og utvikler seg videre som dikter. "Vi må greie oss selv" forteller hennes historie fra hun er omkring 12 år til hun slutter på folkehøgskolen ca 16 år gammel. I åpningen av "Jeg vil lete og banke" møter vi henne igjen i hovedstaden omtrent 3-4 år senere. Hun frister livet i dårlig betalte og usikre poster. Men det er noe annet hun egentlig vil. I alle ledige stunder studerer hun verdenslitteraturen på egen hånd. Hun tar for seg land etter land og leser det hun kan komme over av de ulike nasjonallitteraturer. Det som driver henne, er den kunnskapstørst og skapertrang som er vakt i barndomshjemmet og miljøet rundt dette, et hjem som er fattig på denne verdens gods, men desto rikere på åndelige tradisjoner fra Bibelen, folketradisjonen og tradisjonen fra misjonæren og språkmannen Lars Olsen Skrefsrud. Han hadde en innsikt i språk og dikteriske symboler som moren fikk del i som ung pike, og som hun siden formidlet til sine egne barn. Dette er berørt i "Vi må greie oss selv". Ingrid arbeider seg framover gjennom verdenslitteraturen på en kronglete vei. Ingrid stiller om og om igjen eksistensielle spørsmål og finner fram til svar, både gjennom lesning og gjennom selv å skape kunst. Når hun så har funnet et svar, danner det utgangspunkt for nye spørsmål og nye diktverker. Svarene er dermed aldri de endelige eller de eneste mulige. Hennes egen diktning springer altså ut av et brennende ønske om å forstå. Å skape diktning er for henne en måte å utforske menneskenes sinn og liv på, og å skaffe seg innsikt i samspillet mellom individ og samfunn. De dikteriske motivene trenger seg voldsomt på, og hun griper dem og utarbeider dem ett for ett. Hver gang et kunstverk er fullført, kjennes det som et ørlite steg framover i den innsikt hun prøver å vinne og formidle. I mange av diktverkene gir hun stemme til mye av den stumme lidelse hun har erfart omkring seg. Hit hører noveller som «Når elv skifter leie», tittelnovellen i debutboka (1920), «Svartsnær», tittelnovellen i bok nummer 2 (1921), begge er innlemmet i "Jeg vil lete og banke", og novellen eller kortromanen "Loke sår havre" (1922), som er innarbeidet i "Den første morgentimen". Når disse og andre tidligere publiserte arbeider settes inn i "Livsfrisen", presenteres de gjerne som «utkast til det som senere ble», og så nevnes diktverkets tittel. I "Livsfrisen er" språket imidlertid lett modernisert. I Livsfriseversjonen av egne diktverk har hun latt en del skikkelser få større anledning til å reflektere over sin skjebne og de valg de gjør enn hun opprinnelig syntes hun hadde anledning til ut fra en rent estetisk tankegang. Hun lar det framgå at hun bygger på gamle notater. Men det må også være klart at den nye helheten som er skapt i og med "Livsfrisen", er utformet etter annen verdenskrig og ut fra en plan som har flere siktemål. I tillegg til å føre leseren inn i det Edvard Beyer har kalt Ingeborg Refling Hagens «åndsform», fungerer verket også pedagogisk. Dette gjelder alle de tolv bindene: «Fra et litteraturpedagogisk synspunkt kan Livsfrisen altså betraktes som en innføring i litteraturforståelse. Verket inneholder nok mange 'nøkler' som kan åpne for rikere tilegnelse av hennes egne noveller og dikt, men det fører i like høy grad inn i "annen" litteratur.» "Livsfrisen" inneholder vitenskapelige ideer og litterære tolkninger som bl.a. bunner i en tilnærmingsmåte som har en god del til felles med den tekstanalytiske metoden som fornyet forskning og litteraturundervisning ved universitetene i nyere tid, og som kom til Norge fra franske, engelske og amerikanske forskningsmiljøer på 1950-tallet. Ingeborg Refling Hagen skapte "Livsfrisen" parallelt med at hun etter annen verdenskrig gikk i gang med det litteratur- og teaterarbeid som hun kalte "Suttung", og som har som mål å skape bevissthet og medmenneskelighet ved hjelp av «Ordet»s lys. Hennes håp var at man gjennom å åpne ordets kunst for medmennesker, kunne motarbeide den umenneskeliggjøring som gjør krig mulig. Ordets lys måtte få anledning til å nå fram til alle, også de såkalte ulærde. Etter å ha overlevd tysk fangenskap, satte hun derfor kreftene inn på å yte sitt bidrag, både gjennom det praktisk rettede Suttung-arbeidet, og gjennom å skape "Livsfrisen". Mostuserien. "Eventyr og historier fra Mostua" b. I-VI tar utgangspunkt i en del fortellinger som Refling Hagen lot trykke i "Magne barneblad" på 1950-tallet. I likhet med "Vi må greie oss selv", tar Mostuserien først og fremst sikte på et ungdommelig publikum, men den har også mye å gi til den voksne leser. Her møter vi familien i Mostua før faren døde i 1908. Også dette verket har en rammefortelling med innlagte historier, ofte av eventyr- sagn eller mytekarakter. «Det skal lite til av ytre hendelser før hele eventyret stiger inn i stua. Jødiske og hellenske beretninger og norrøn diktning veves sammen til et slags mytisk-religiøst mønster som er noe aldeles for seg selv i norsk barnelitteratur.» Illustratører. Ingeborg Refling Hagen søkte gjerne samarbeid med billedkunstnere. De fire barnebøkene fra før krigen som danner grunnlaget for "Vi må greie oss selv" (1948), var alle illustrert av tegneren Per Teigen. Aschehoug forlag gjenutgav "Livsfrisen" 1-4 i 1977, og nå illustrert av billedkunstneren Olav Bjørgum. Han har også gjennomillustrert Mostuserien og har oppnådd priser for sitt arbeid med denne serien. RAF Bomber Command. a>s fra No. 50 Squadron (No. 5 Group), stasjonert ved Skellingthorpe, Lincolnshire, England, flyr i løs formasjon RAF Bomber Command var organisasjonen som kontrollerte Royal Air Forces bombefly fra 1936 til 1968. Under andre verdenskrig bombet og ødela RAF Bomber Command en betydelig del av Tysklands industrielle kapasitet og mange tyske byer. Begynnelsen. Arthur Harris, Bomber Commands øverste sjef 1942-1945 I juni 1936 presenterte Royal Air Force en ny organisasjonsform. Fram til da hadde luftforsvaret av de britiske øyer vært underlagt Air Defence of Great Britain Command. Med virkning fra 1. juli skulle det opprettes fire nye kommandoer, tre operative og en treningskommando; Bomber Command, Fighter Command, Coastal Command og Training Command. Bomber Command skulle administrere bombeflyskvadronene, organisert i grupper. Det var opprinnelig fire grupper (Nos. 1,2&3 (Bomber) Groups og No. 6 (Auxiliary) Group). Første sjef for kommandoen ble Air Vice-Marshal John Miles Steel. Ved opprettelsen besto bombeflystyrken fremdeles av biplan som for eksempel Vickers Virginia og Vickers Vincent. Men allerede før 1936 hadde man begynt å se opp for den tyske opprustningen. Andre verdenskrig. I september 1939, ved utbruddet av andre verdenskrig, hadde Bomber Command vokst fra fire til seks grupper. Man kunne stille 280 fly med mannskaper, og disponerte 27 flystriper. Flyparken besto av Bristol Blenheim, Vickers Wellington, Armstrong Whitworth Whitley og Handley Page Hampden. Ved krigens slutt kunne man mønstre 1 069 fly med mannskaper fordelt på 96 skvadroner og syv operasjonsgrupper fra 60 flystriper. Kampanjer. I løpet av krigen ble Avro Lancaster den store arbeidshesten. De nesten 7 000 Lancaster-flyene som ble levert til Bomber Command, fløy 156 192 sortier og slapp 608 612 tonn bomber. 3 340 Lancastere gikk tapt på tokt. Handley Page leverte 6 179 Halifax-fly. Disse fløy 82 773 sortier. Da krigen var over, hadde Bomber Command mistet 47 268 luftpersonell i rene operasjonsoppdrag. I tillegg hadde 8 305 mistet livet i forbindelse med treningsflyging og andre flyulykker. 9 838 var krigsfanger. Totalt mistet RAF 70 253 under operasjonsflyging. Det ble fløyet totalt 364 514 sortier, med et tap av 8 325 fly. Minst 60 nordmenn gjennomførte lufttjeneste i Bomber Command under andre verdenskrig. Av disse omkom 29 under operasjonene, mens fem overlevde nedskytninger og satt som krigsfanger krigen ut. RAF Bomber Command sitt siste større strategiske bombeangrepet ble gjennomført mot oljeraffineriet på det lille tettstedet Vallø utenfor Tønsberg. Kald krig. Demobiliseringen kom fort; allerede i 1948 var flystyrken kuttet fra 1560 til 160 fly. 96 Avro Lincoln, 48 Avro Lancaster og 16 Mosquito fordelt på 24 skvadroner var Bomber Commands frontlinjestyrke juni 1948. Selv om Lincoln hadde erstattet Lancaster i løpet av 1949, manglet man kapasitet til å nå Moskva. I 1950 og 1951 ble det skaffet nok Boeing Washington-fly til å bestykke åtte skvadroner. Nedleggelse. Avro Vulcan var i tjeneste fra 1954 til Bomber Command opphørte i 1968, og fortsatte videre under Strike Command til 1984 I april 1968 ble Bomber Command og Fighter Command slått sammen til én kommando, RAF Strike Command, etter et politisk vedtak i 1967. Ingvald Eidsheim. KNM «Hitra», Eidsheims gamle fartøy, i Scalloway på Shetland, juni 2003 Ingvald Olsen Eidsheim (født 27. november 1909 i Hosanger, død 23. februar 2000) var en norsk sjømann og krigshelt. Han ble med i Shetlandsgjengen som skipssjef på KNM «Hitra». Han deltok på 45 turer til Norge. Etter noen år i det sivile fortsatte Eidsheim å tjenestegjøre i Sjøforsvaret fra 1948, blant annet som sjef på kongeskipet «Norge». Fra 1950 tjenestegjorde Eidsheim ved Forsvarsstaben, etterhvert som avdelingssjef for HV-staben. I sin pensjonisttid arbeidet Eidsheim for restaureringen av sitt gamle fartøy, KNM «Hitra». Utmerkelser. Etter krigen ble han for sin innsats hedret med Krigskorset med sverd, britiske Distinguished Service Order og Distinguished Service Cross, og den amerikanske Frihetsmedaljen. Norskekysten. Kart over Norskehavet (Norwegian Sea) Norskekysten er kystlinjen Norge har mot Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Bare kysten på fastlandet er regnet med, ikke Svalbard. Den norske grensen mot havet er om lag 2 650 kilometer lang. Siden kysten har mange fjorder, øyer og viker har en regnet ut at norskekysten er over 25 000 kilometer lang. Mye av rikdommen i Norge er knyttet til den lange kystlinjen, for eksempel:oljevirksomhet, sjøtransport, fiske og fiskeoppdrett. Chilliwack. Chilliwack er en by i British Columbia i Canada. Området er primært brukt for landbruk, men har 69.217 innbyggere. Kommunen er omringet av fjell og rekreasjonsområder. Chilliwack grenser mot Kent i nord og Abbotsford i vest. I sør grenser kommunen til USA. Slagskudd. "Slagskudd" (originalt: "Slap Shot") er en amerikansk film fra 1977 med Paul Newman og Michael Ontkean. Filmens manus er skrevet av Nancy Dowd, og er basert på erfaringene til Dowds bror, som spilte hockey i USA på 1970-tallet, da slåssing var det største salgspoenget på kampene. Slap Shot ble nesten forbudt i USA og Storbritannia på grunn av stygg språkbruk. Den fikk aldersgrense 18 år i Norge. Odd Ivar Solvold. Odd Ivar Solvold, (født 21. juli 1969 i Bamble) er en prisbelønt norsk kokk fra Sandefjord. Solvold hadde sin kokkelæretid på Park Hotell i Sandefjord 1987-89, og gikk til Ludl's Gourmet deretter, først som nestleder, senere som kjøkkensjef. Han overtok firmaet og gjenåpnet den 7. oktober 1996 under samme navn. Norgesmesteren Beathe Hals fra 1998 jobbet forøvrig hos Solvold, som avviklet i 2002 og bygde sitt nye restaurantkompleks Mathuset Solvold like ved. Tinnsoldat. thumb Tinnsoldat er en modellfigur av en soldat, laget i tinn. Tinnsoldater er sporet tilbake til 1730 i Tyskland. Figurene var vanlige som leker frem til midten av 1900-tallet, og har etter den tid vært et populært samleobjekt. Moderne produksjonsteknikk gjorde at tinnsoldatene ble faset ut til fordel for rimeligere figurer i plast. Sigve Solberg er pr 2009 den eneste i Norge som lager tinnsoldater profesjonelt. "Den standhaftige tinnsoldat" er et populært eventyr som først ble publisert i 1838, skrevet av Hans Christian Andersen. Eventyret har blitt filmatisert flere ganger, og i 1955 lagde norske Ivo Caprino en animert versjon av "Den standhaftige tinnsoldat". Industridagene. Industridagene arrangeres hvert fjerde år hos Norges Varemesse i Lillestrøm. Industridagene ble etablert i 1994. Bakgrunnen for etableringen var etterspørsel etter en industriteknisk messe hvert andre år. Fra før av hadde Norges Varemesse Den Tekniske Messen i sin portefølje, men den arrangeres kun hvert fjerde år sammen med Maskingrossisternes Forening (MGF). Siden etableringen av Industridagene har arrangementet alternert med Den Tekniske Messen hvert andre år. Arrangementet er en fagmesse for industribransjen. Foodcamp. Foodcamp er en stiftelse som blant annet arbeider for at mat og måltidet skal komme inn i den offentlige skoleplanen. Stiftelsen ble etablert 1. mai 2009. Stiftelsen har som målsetning at barn og unge skal lære om kosthold slik at dette blir en folkelære fra barnsben av. Foodcamp har også utgitt en kokebok som er laget av 12 barn mellom 12-14 år. Smash (album). "Smash" er The Offspring sitt tredje studioalbum, utgitt 8. april 1994 av Epitaph Records. Albumet inneholder singlene "«Gotta Get Away»", "«Come Out and Play»" og gjennombruddshiten "«Self Esteem»". Albumet var The Offsprings definitive gjennombrudd. Albumet er verdens mestselgende uavhengige musikkalbum (Epitaph Records er regnet som «independent»), med 16 millioner kopier solgt verden over til dags dato. Tony Gilroy. Anthony Joseph «Tony» Gilroy (født 11. september 1956) er en amerikansk manusforfatter og regissør. Han har skrevet manuset til filmene om Jason Bourne med Matt Damon i hovedrollen. Han ble nominert til en Oscar for beste regi og beste manus for "Michael Clayton" med George Clooney. Oyrareingir. Oyrareingir er en bygd på Færøyene. Den ligger innerst i Kollafjørður på Streymoy, og lå inntil 1. januar 2001 i Kollafjarðar kommuna, da denne ble innlemmet i Tórshavnar kommuna. Oyrareingir er første gang nevnt i 1584. 1. januar 2009 hadde Oyrareingir 45 innbyggere, mot 15 i 1985. Ohaaki kraftverk. Ohaaki kraftverk er et geotermisk kraftverk beliggende i Waikato i New Zealand. Anlegget ble satt i drift i 1989 og eies og opereres av Contact Energy. Den opprinnelige kapasiteten til anlegget var 104 megawatt (MW), men en reduksjon i dampreservoaret har redusert effekten til om lag 40 MW med en årlig produksjon på omalg 400 GWh. Produksjonsbrønnene er i gjennomsnitt 1200 meter dype og reservoartemperaturen er opptil 280°C. Kraftverket kjennetegnes ved det 105 meter høye kjøletårnet som gjennom naturlig konveksjon avkjøler vannet som benyttes til å kondensere dampen som forlater dampturbinene. Acanaloniidae. Acanaloniidae er en gruppe (familie) blant sikadene (Auchenorrhyncha). Disse små sikadene, som ligner på familien Flatidae, er for det meste utbredt i varmere områder av Amerika. Utseende. Middelsstore (gjerne 7 – 15 mm), grønne eller rosa sikader med et karakteristisk utseende helt dominert av de store forvingene, som dekker så godt som hele kroppen hos de voksne insektene. Disse har rett bakkant og omtrent rett avskåret ytterkant, forkanten er halvsirkelaktig buet med fortykket randåre (costa). Vingene er fargede og ugjennomsiktige med tett, lysfarget årenett. Hodet er forholdsvis lite, mye bredere enn langt, med middels store fasettøyne. Pannen er helt avrundet eller litt framskytende. Den synlige delen av thorax (den som ikke er dekket av forvingene) er trekantet. Beina er forholdsvis korte og kraftige. Nymfene er gjerne brunlige, litt knudrete og påfallende pukkelryggede. De skiller ut tråder av hvit voks fra bakkroppen som de delvis dekker seg med. Familien ligner på gruppen Flatidae, men er jevntover mindre. Levevis. Både nymfer og voksne suger sevje fra mange ulike trær og urter. Nymfenes vokstråder tjener muligens til å beskytte dem mot uttørking, eller til å hindre at de blir fastklistret i de klissete plantesaftene de suger. Det tette årenettet i vingene til de voksne individene gjør at vingene ligner små blader, de er slik godt kamuflert. Den nordamerikanske arten "Acanalonia bivittata" bruker ca. 220 dager på å utvikle seg gjennom fem nymfestadier, og har dermed en generasjon hvert år. Utbredelse. Familien har de fleste av artene i Sør- og Mellom-Amerika og det sørligste Nord-Amerika, men det finnes også noen i Sørøst-Asia og noen få i Afrika. Den har også blitt rapportert fra Australia, men dette dreier seg dels om feil, dels om arter som ikke lenger blir regnet til denne familien. Kawerau kraftverk. Kawerau kraftverk er et geotermisk kraftverk beliggende rett utenfor byen Kawerau i regionen Bay of Plenty i New Zealand. Anlegget ligger innenfor den vulkanske sonen rundt Taupo, New Zealands største innsjø. Kraftverket kom i produksjon i juli 2008 og eies av Mighty River Power. Med sin kapasitet på 100 megawatt (MW) er kraftverket det største én-generators anlegget i New Zealand. Det er dessuten det første geotermiske kraftverket bygget i New Zealand siden Ohaaki kraftverk i 1989. Igangsettingen av Kawerau kraftverk økte landets geotermiske energiprodusksjon med 25 % og medførte en betydelig økning i produksjonskapasiteten i østre deler av Bay of Plenty. Anlegget dekker om lag en tredjedel av strømbehovet i regionen, og gir forutsigbare energikostnader til den lokale industrien, inkludert Norske Skog Tasman. Chapelcross kjernekraftverk. Chapelcross kjernekraftverk var et kjernekraftverk som produserte elektrisk kraft i nærheten av byen Annan i regionen Dumfries and Galloway, sørvest i Skottland. Det var søsteranlegget til Sellafield i England. Hovedformålet med begge kraftverkene var å produsere plutonium til bruk i Englands atomvåpenprogram, men de produserte også elektrisitet til kommersiell bruk som et biprodukt. Utbyggingen av anlegget begynte i 1955, og det stod ferdig og klar til drift i 1959. Tre av anleggets ialt fire reaktorer ble igangsatt i 1959, mens den siste ble igangsatt i 1960. Alle reaktorene ble slått av og satt ut av drift i 2004. Eieren av anlegget var det statlige foretaket United Kingdom Atomic Energy Authority (UKAEA). De fire reaktorene hadde tilsammen en installert maksimal elektrisk effekt på 240 MW (brutto), og var dermed ikke beregnet for storartet produksjon av elektrisk kraft. Flere mindre ulykker fant sted ved anlegget, senest i 2001. Anlegget dekker et område på 92 hektar, som under andre verdenskrig ble brukt som en flybase for kamptrening til RAF-piloter. Eydehavn kulturhus. Eydehavn kulturhus er et kulturhus på Eydehavn i Arendal kommune. Kulturhuset ligger ved Eydehavn torv og rommer blant annet Eydehavn-Kuben frivilligsentral og Eydehavn prestekontor. Frivilligsentralen drifter et selskapslokale i bygget, og ved storting- og kommune- og fylkestingsvalg fungerer selskapslokalet som valglokale. Frivilligsentralen har også fotterapaut og frisør. Tidligere lå Eydehavn bibliotek i bygget, og da dette ble nedlagt i 2011 ble det overtatt av frivilligsentralen, som drifter det videre som et eget selvstendig bibliotek, uavhengig av folkebibliotekene. Det var også «Fredagssklubb» i bygningen tidligere, et fritidstilbud til ungdom på fredager. Kulturhuset holder også kunstutstillinger, for eksempel «Landskap 89», hvor blant andre verk fra Barbro Raen Thomassen, og var utstilt. Foran kulturhuset står skulpturen «Industriarbeider» av Svein-Tore Kleppan. Skulpturen ble avduket av tidligere ordfører i daværende Moland kommune, Ingar Olsen, 1. mai 1983. Dounreay kjernekraftverk. Foto av kjernekraftverket i 2006. Dounreay kjernekraftverk var et kjernekraftverk i Skottland som ble brukt til forskning og produksjon av elektrisk kraft. Det ligger på nordkysten av Caithness i Highland-området. I dag er det kun rester av anlegget som står igjen. Byggingsprosjektet begynte i 1955, og anleggets første reaktor ble igangsatt i 1962. Den andre reaktoren ble igangsatt i 1976. Anleggets to reaktorer ble tatt ut av drift i henholdsvis 1977 og 1994. Det statlige foretaket United Kingdom Atomic Energy Authority (UKAEA) var eier av anlegget. Anlegget ble bygd på en tidligere flybase fra andre verdenskrig, omtrent 14 km vest for byen Thurso. Denne byen vokste enormt da forskningskomplekset ble ferdigstilt på midten av 1900-tallet. Det løftet byens økonomi og velstand til nye høyder helt frem til 1994, da regjeringen bestemte seg for å stenge anlegget for godt. Maria Karlsen. Maria Karlsen er en norsk kjent koreograf innen hiphopdans. Hun har koreografert for blant andre Dansefeber og Dansefeber-turnéen. Hun var koreograf for TV-serien AF1 som gikk på NRK1 i 2009. Karlsen er også leder for hiphopdansegruppen Cre-8, som kom til semifinalen i Norske Talenter (sesong 2). Big Joe Turner. Big Joe Turner (egentlig Joseph Vernon Turner jr.; født 18. mai 1911 i Kansas City i Missouri, død 24. november 1985 i Inglewood i California) var en kjent USA-amerikansk blues-artist. Han regnes som en av de fremste innen «blues-shouting», hvor blues-sangeren opptrer sammen med at band og derfor må rope for å høres over trommer og andre instrumenter. Han var legendarisk for sine opptredener på jam sessions, der han sang mot først det ene, så det andre instrumentet i timevis. Han hadde også en stor karriere innen storband- og kammer-jazz, innen rhythm and blues – og innen rock and roll, der han hadde sin kanskje største suksess med «Shake, Rattle and Roll». Tilnavnet fikk han på grunn av størrelsen, han var rundt 1,90 meter høy og veide ca. 140 kg. Han var også kjent som "The Boss of the Blues". Karriere. Turners karriere spenner over heile perioden fra slutten av 1920-tallet fram til hans død. Han er imidlertid mest kjent som rock-and-roll-pioner, og låtskriveren Doc Pomus har uttalt at uten Turner ville det aldri blitt noen rock'n'roll. Turners far blei drept i ei ulykke da sønnen var bare fire år. Familien mangla penger, og Joseph – som var blitt kjent med sang i den lokale kirka – begynte etter hvert å synge på gata for penger. Da han var 14, slutta han på skolen og begynte som kjøkkenassistent på en nattklubb (der han allerede hadde opptrådt sporadisk med blyanttegna bart og farens hatt). Etter ei tid flytta han over til baren, og han blei kjent som «The Singing Barman» (den syngende bartender). Det blei mer opptredener etter hvert, gjerne sammen med pianisten Pete Johnson. I 1936 dro de to til New York, uten at det blei noen stor suksess ved første forsøk. Tilbake i Kansas City blei de imidlertid oppdaga av talentjegeren John H. Hammond, og han inviterte dem til å delta i en konsertserie han arrangerte i New York, «From Spirituals to Swing» i Carnegie Hall. Disse konsertene var viktige når det gjaldt å nå ut til et breiere publikum med jazz og blues. Turner og Johnson spilt nå inn si første plate, og «Roll 'Em Pete» (en av de første plater med backbeat) blei en stor hit. Opp gjennom åra spilte Turner inn denne melodien ei rekke ganger. Andre kjente låter fra denne tida er «Cherry Red», «I Want A Little Girl» og «Wee Baby Blues». I 1941 opptrådte Turner i Duke Ellingtons show «Jump for Joy» i Hollywood. Han blei værende i Los Angeles noen år, og sang blant annet i mange musikalfilmer. I 1945 åpna han og Pete Johnson "The Blue Moon Club" i LA. Turner spilte inn mengder av plater, dels med Johnson, men også med pianistene Art Tatum og Sammy Price og med ulike mindre jazzgrupper. Han sang også med Count Basies orkester. Det var under en opptreden med dette i 1951 at brødrene Ahmet og Nesuhi Ertegün oppdaga ham og tilbød kontrakt med deres nyetablerte Atlantic Records. Her spilte han så inn slagere som «Chains of Love» og «Sweet Sixteen». Noen av sangene var for «voldsomme» for radiostasjonene, men Turner solgte godt, kom høyt på rhythm-and-blues-listene og var populær på jukeboxene. I 1954 fikk han sin største hit, «Shake, Rattle and Roll», som slo an hos det unge publikum og var starten på en ny og råere type populærmusikk. En coverversjon med Bill Haley and His Comets blei enda mer populær, men mange foretrakk originalen, som blant annet hadde et mindre polert språk. Utover 1950-tallet hadde Turner flere hits innen rock, pluss at han gav ut albumet "Boss of the Blues". Han vendte så tilbake til de små jazzgruppene, og på 1960- og 1970-tallet gav han ut tallrike plater og opptrådte på festivaler med ulike besetninger. I 1966 hadde han også en liten retur til rocken, da han fikk «låne» The Comets til en del innspillinger. Hedersbevisninger. Det er et tydelig tegn på Turners mangeårige innflytelse og store bredde at han i 1945 blei utpekt til årets mannlige vokalist av bladet "Esquire", til beste "nye" vokalist av "Melody Maker" i 1956, og til beste mannlige sanger av det britiske "Jazz Journal" i 1965. I 1983 ble Turner valgt inn i Blues Hall of Fame, og i 1987 i Rockens æresgalleri. Trawsfynydd kjernekraftverk. Foto av kjernekraftverket i 2006. Trawsfynydd kjernekraftverk var et kjernekraftverk som produserte elektrisk kraft i Wales. Det ligger ved landsbyen Trawsfynydd i Gwynedd. Utbyggingen av kraftverket startet i juli 1959, og anleggets to reaktorer ble kommersielt igangsatt i mars 1965. Hele komplekset ble ferdigstilt først i oktober 1968, og kostet £103 millioner å bygge. Anlegget ble tatt ut av drift i 1991. De to reaktorene hadde en installert maksimal elektrisk effekt på 470 MW (brutto). Robert Smith-Hald. Robert Steven Smith-Hald (født 1967) er en amerikansk sanger, gitarist og låtskriver, som nå bor på Fjell kommune i Hordaland og er kjent for å ha vært semifinalist i Norske Talenter (sesong 2). I 2009 kom hans første album ut, "Innocence Said". Norske Talenter. Smith-Hald gikk på audition i Bergen i desember 2008, der han fremførte låten «On and On» og gikk videre til utvelgelse. På utvelgelsen ble han sendt videre til semifinalene. På TV ble auditionen hans klippet ned nesten som i en montage. På den fjerde semifinalen, 24. april 2009, fremførte han låten «Little River», og fikk igjen gode kritikker. Det endte likevel med at han ikke gikk videre. Achilidae. Achilidae er en gruppe (familie) blant sikadene (Auchenorrhyncha). Ulikt de fleste andre sikader suger de ikke saft fra planter men derimotfra sopphyfer. Utseende. Middelsstore, avlange sikader. De fleste er mer eller mindre brunspraglete på farge, men noen få er skarpt rosa eller grønne. Hodet er forholdsvis lite, pannen er gjerne spisst framskytende. Ansiktet har lengdekjøler, og thorax har en midtkjøl langs ryggen, ofte også to kjøler på sidene. Forvingene er store og blir vanligvis holdt flatt over ryggen, sjeldnere taklagt. De har rett bakkant og buet forkant, og markert årenett. Levevis. Disse artene lever for det meste av sopp. De finnes gjerne mellom løvstrø, eller under liggende trestammer. Utbredelse. Achilidae er utbredt i alle verdensdeler, men mest i varme områder. I Norge er det funnet to arter, begge to er listet som sårbare (VU) på den norske rødlisten fra 2006 (). Fossiler. Achilidae er kjent fra fossiler bevart i Baltisk rav fra Eocen-perioden. Innocence Said. "Innocence Said" er Robert Smith-Halds debutalbum. To av sangene på albumet fremførte Smith-Hald på Norske Talenter (sesong 2). Wairakei kraftverk. Wairakei kraftverk er et geotermisk kraftverk beliggende innenfor den vulkanske sonen rundt Taupo, New Zealands største innsjø. Det eies og opereres av Contact Energy og er det største geotermiske kraftverket i New Zealand. Kraftrverket ble bygget i 1958 og var det første av sitt slag i verden. Etter en utvidelse i 2005, der lavtrykksdampen fra dampturbinene ble utnyttet, har den installerte effekten ligget på 181 megawatt (MW). Wairakei kraftverk planlegges å bli faset ut fra 2011 og erstattet av Te Mihi kraftverk. Poihipi kraftverk ble anlagt i samme område i 1996. FK Mogren. FK Mogren er en montenegrinsk fotballklubb fra byen Budva. Klubben spiller i Montenegrinsk 1. divisjon, og de vant sin første ligatittel i sesongen 2008/09. De spiller sine hjemmekamper på Stadion Mogren, som har en tilskuerkapasitet på 4 000. Stadion skal imidlertid snart rives, og det skal bygges et hotell med en fotballstadion på taket. Den nye stadion skal ha rom for omtrent 7 000 tilskuere. Fotballklubben Mogren ble grunnlagt i 1920, men det er først i nyere tid at klubben har hatt ordentlig suksess. I sesongen 2007/08 vant de den montenegrinske cupen samtidig som de ble nummer tre i serien. Dermed kvalifiserte de seg for spill i UEFA-cupen, hvor de tapte 1–4 sammenlagt mot det israelske laget Hapoel Ironi i første kvalifiseringsrunde. Året etter tok de enda et steg. De vant serien for første gang, og fikk dermed delta i mesterligaen. Mogren vant den første kampen mot Hibernians fra Malta greit med 6–0 sammenlagt, men de møtte betydelig større motstand i andre kvalifiseringsrunde mot danske København. Montenegrinerne tapte 6–0 i begge kampene, og var dermed slått ut. Mogren Mogren Liste over Færøyenes kommunalministre. Kommunalministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í kommunumálum") var en ministerpost i Færøyenes regjering fra 1959 til 1998, men aldri med eget departement. Statsminister Anfinn Kallsberg hadde ansvar for kommunalsaker fra 1998 til 2002. Siden 2004 har kommunalsaker tilfalt innenriksministeren. Eksterne lenker. Kommunalministre Jennifer Batten. Jennifer Batten (født 29. november 1957 i New York) er en amerikansk gitarist, kjent for å ha spilt med Michael Jackson og Jeff Beck, samt hennes versjon av Humlens flukt av Nikolaj Rimskij-Korsakov. Hun turnerte med Michael Jackson på Bad-, Dangerous- og HIStory World Tour. Hun er gjestegitarist på Jeff Becks sine album: "Who Else" og "You Had It Coming", samt flere andre med andre artister. Hun har også skrevet to bøker om gitarspilling. Richard B. Stannard. Richard Been Stannard (født 21. august 1902 i Blyth Valley, Northumberland, død 22. juli 1977) var en britisk offiser. For sin innsats under angrepet på Namsos i 1940 ble han tildelt det norske Krigskorset og det britiske Victoriakorset. Victoriakorset for innsatsen ved Namsos. Stannard var 37 år, og løytnant i Royal Navy under andre verdenskrig da følgende hendelser skjedde som førte til at han ble tildelt utmerkelsen, som er den høyeste for tapperhet som kan tildeles av Storbritannia. Mellom 28. april og 2. mai 1940 ved Namsos, overlevde taubåten HMT "«Arab»" 31 bombeangrep under fem dager. Ved et tilfelle i denne perioden kjempet løytnant Stannard og to av hans mannskap i over to timer mot en brann på kaia som følge av at en bombe hadde antent et ammunisjonslager. Deler av det viktige havneanlegget ble berget og redningsaksjonen var avgjørende for den senere evakueringen. Mannskapet greidde også å slå ut et fiendtlig bombefly som trodde det hadde beseiret skipet. Humboldt-bukta kjernekraftverk. Humboldt-bukta kjernekraftverk (engelsk: "Humboldt Bay Nuclear Power Plant") er et kjernekraftverk som tidligere produserte elektrisk kraft i USA. Det ligger i nærheten av Eureka i California. Anlegget består av en kokvannsreaktor med en installert maksimal elektrisk effekt på om lag 65 MW (brutto). Byggingen av kraftverket startet i 1958, og reaktoren ble satt i kommersiell drift i 1963. I 1976 ble reaktoren tatt ut av drift på grunn av noen seismiske problemer og den beskjedne elektrisitetsproduksjonen til anlegget. 14. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 14. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 31. juli og ble avsluttet med to kamper 3. august. Resultater. 14 Connecticut Yankee kjernekraftverk. Connecticut Yankee kjernekraftverk (også kjent som Haddam Neck kjernekraftverk) var et kjernekraftverk som tidligere produserte elektrisk kraft i USA. Det lå i byen Haddam i Connecticut. Utbyggingen av anlegget begynte i 1962, og seks år senere ble kraftverkets ene reaktor igangsatt for kommersiell drift. Reaktoren ble tatt ut av drift i 1996, og utfasingen var ferdiggjort i 2004. Reaktoren hadde en installert maksimal elektrisk effekt på 603 MW (brutto). 15. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 15. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 8. august og ble avsluttet med to kamper 10. august. Resultater. 15 Seemann (sang). «Seemann» er en tysk sang med melodi av Werner Scharfenberger og tekst av Fini Busch. Fremført på tysk av sangeren Lolita (eg. Ditta Zusa Einzinger) ble den en slager i Tyskland og i USA i 1960. Med engelsk tekst skrevet av Norman Newell (kreditert som «David West») ble sangen et comeback for to britiske veteranvokalister: Petula Clark og Anne Shelton. Deres respektive versjoner ble begge milepæler for hver sanger. De markerte Clarks første nummer én-plassering på den britiske singlelisten og Sheltons siste listeopptreden. Lolitas versjon. Lolitas versjon med originaltittelen «Seemann, deine Heimat ist das Meer» kom på den tyske Topp 20-listen i mars 1960. Den lå på Topp 20-listen i ti måneder, nådde en annen plass og var den fjerde største tyske slageren det året. Produsenter var Gerhard Meldelson og Franz Schmidt-Norden. Det var en umåtelig stor amerikansk mediainteresse for Tyskland i 1960 på grunn av den politiske situasjonen i Berlin og også på grunn av Elvis Presley, som var stasjonert på en vesttysk flybase. Dette førte sannsynligvis til Kapp Records' avgjørelse om å utgi Lolitas tyske single i USA. Med den engelske tittelen «Sailor (Your Home Is the Sea)» nådde den amerikanske utgivelsen en femteplass på Billboard Hot 100-singlelisten i desember 1960. Foruten Lolita medvirket også en uidentifisert, åpenbart amerikansk kvinne, med en talt oversettelse. Caterina Valente laget en coverversjon av Lolitas slager for det nederlandske markedet. Høsten 1960 kom hennes versjon med tittelen «Zeemann» på den nederlandske listen og nådde en tiende plass på listen i den nederlandsktalende delen av Belgia. Lolitas originalversjon kom på de nederlandske listene i Nederland og Belgia. I Belgia nådde den en tolvte plass i april 1961 og konkurrerte med Petula Clarks engelske tolkning. «Seemann» lå på den norske VG-listen i 23 uker i 1960/1961, med en førsteplass i ni uker. Lolitas versjon ble også en slager i Japan. Beregninger for salget verden over er to millioner. Petula Clarks versjon («Sailor»). Petula Clarks kom på den britiske singlelisten 28. januar 1961 og lå der i femten uker. Hennes innspilling nådde førsteplassen på den britiske singlelisten 23. februar 1961. Før «Sailor» hadde Clarks seneste slager vært «Baby Lover», som nådde en tolvte plass i 1958. Hennes neste ti britiske singleutgivelser hadde alle mislykkes i å komme på listen. Alan A. Freeman foreslo at Clark skulle spille inn «Sailor», som foruten å bli Clarks første britiske nummer én-plassering også ble den tredje versjonen av «Sailor» til å bli en slager i Nederland (nummer tretten) og nådde dessuten en tolvte plass på listen til den nederlandsktalende delen av Belgia. I 1962 ble «Sailor» hennes første listeslager i Sør-Afrika, hvor den nådde en andreplass. Petula Clarks versjon («Marin»). Petula Clark spilte den også inn på fransk med tittelen «Marin». I mai 1961 nådde den en annen plass på den franske singlelisten. Den franske versjonen nådde tiende plassen på listen til den fransktalende delen av Belgia og kom også på listen i Montreal i januar 1961 (som «Sailor») og kom på en trettende plass. Anne Sheltons versjon. Sheltons innspilling entret den britiske singelisten 28. januar 1961 og lå der i åtte uker med nummer ti som høyeste plassering. Norsk versjon. C.C. Bøyesen skrev en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Sjømann». Den ble utgitt av Jan Høiland med Carsten Kloumans orkester på singlen Columbia 45GN 1678. Innspillinger. Arrangør for Mai-duo'ns versjon var Ragnar Danielsen. Listeplassering. Høilands versjon lå på VG-lista i ni uker i 1961 med en andreplass i to uker. Maine Yankee kjernekraftverk. Maine Yankee kjernekraftverk var et kjernekraftverk som tidligere produserte elektrisk kraft i USA. Det lå på Baileyhalvøya ved Wiscasset i Maine. Byggingsprosjektet begynte i 1967, og anleggets ene reaktor ble kommersielt igangsatt i slutten av 1972. I 1997 ble reaktoren slått av som følge av den økonomiske situasjonen. Trykkvannsreaktoren hadde en installert maksimal elektrisk effekt på 900 MW (brutto), og sørget for å forsyne store deler av Maines elektrisitetsbehov i mange år. Den samlede produksjonen av elektrisk kraft var på om lag 119 000 GWh. Thälmann-bataljonen. Thälmann-bataljonen var en del av De internasjonale brigadene i Den spanske borgerkrigen. Avdelingen var oppkalt etter den fengslede tyske kommunistlederen Ernst Thälmann, som senere, i august 1944 ble drept i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Bataljonen omfattet hovedsakelig tyskere, østerrikere, sveitsere og skandinaver. De deltok blant annet i forsvaret av Madrid. Blant kommandantene i bataljonen var den tyske skribenten og historikeren Ludwig Renn og den tidligere prøyssiske offiseren og veteran fra første verdenskrig, Hans Kahle. Andre kjente tyskere i bataljonen var blant andre Willi Bredel og den senere forleggeren Walter Janka. «"The history of the Germans in Spain......is the history of strong men who proved and overproved their courage and endurance, their resistance to pessimism and despair. It is the story of men who died or were broken physically in doing this. They brought to the International Brigades an offensive spirit, a bitter desperate courage at rare intervals in war priceless, essential, but always costly. They set an early example of what shock troops could be like. They tried to do the impossible, and paid for it. And during the early days in Aragon, in the futile fighting around Huesca, at Tardienta, the Germans, in countless bayonet charges against fortified positions, took their objectives, buried their dead, and waited with a caged restlessness for the next day's orders."» Den rosa panteren 2. "Den rosa panteren 2" er en amerikansk spion-komedie fra 2009 regissert av Harald Zwart. Den er oppfølger til "Den rosa panteren" fra 2006. Scott Neustadter, Michael H. Weber og Steve Martin har skrevet filmmanuskriptet. Hovedrollene spilles av Steve Martin, Jean Reno samt Alfred Molina. John Cleese erstattet Kevin Kline i rollen som sjefsinspektør Dreyfus. Synopsis. Når mestertyven, The Tornado, begynner å stjele dyre gjenstander (Magna Carta i London, likkledet i Torino samt det keiserlige sverd i Kyoto), samler den franske regjering et drømmelag av amatørdetektiver for å løse saken. Inspektør Clouseau har etter sin oppgave som parkeringsvakt fått i oppdrag av sjefsinspektør Dreyfus om å slutte seg til drømmelaget i Japan, som er det seneste åstedet for Tornados tyveri. Lapin Kulta. Lapin Kulta (på norsk: "Lapplands gull") er et finsk ølmerke produsert av bryggeriet Hartwall. Ølet finnes med ulik alkoholstyrke og eksporteres til en rekke land, herunder er Lapin Kulta å finne på det norske markedet. Lapin Kulta er et lagerøl og forholdsvis lyst. Hans Kahle. Hans Kahle (født 22. april 1899 i Charlottenburg, død 1. september 1947 i Ludwigslust) var en tysk offiser, journalist og politisjef, husket spesielt for å ha vært kommandant i Thälmann-bataljonen i den spanske borgerkrigen. Kahle var sønn av en høyere tjenestemann og gikk etter abitur på den prøyssiske offisersskolen "Preußische Hauptkadettenanstalt" i Berlin. Han deltok i den prøyssiske hær som løytnant under første verdenskrig og satt etter krigen i fransk krigsfangenskap fram til 1920. Etter at han ble løslatt, begynte han i handelslære og tok høyere utdanning på en handelshøyskole i Berlin. I perioden 1921 til 1926 arbeidet han i Mexico. Han vendte tilbake til Tyskland i 1927. Han ble medlem av Kommunistische Partei Deutschlands i 1928. Han deltok iDen spanske borgerkrigen i De internasjonale brigadene som kommandant for Thälmann-bataljonen. Etter borgerkrigen flyktet han til Frankrike og ble internert der. Under andre verdenskrig ble han overført og satt internert i Canada og siden i Storbritannia hvor han i 1941 ble løslatt og organiserte Nationalkomitee Freies Deutschland. Etter krigen vendte han tilbake til Tyskland som sjef for Volkspolizei i Mecklenburg fram til han døde. Æresbevisninger. Skolen i Karstädt (Prignitz) var kalt opp etter Kahle i DDR-tiden. Et minnesmerke over Kahle i Karstädt skulle vært fjernet i 2004 av politiske grunner, men står fortsatt på grunn av at det regnes som et beskyttet minnesmerke. Westminster (Maryland). Westminster er en by i Carroll County i Maryland, USA. Per 1. juli 2008 har den 17 689 innbyggere. I april 1865 ble avishuset til redaktøren Joseph Shaw ødelagt, og han ble like etter slått og knivstukket til døde av fire menn. Dette var angivelig fordi at Shaw hadde skrevet en kritisk lederartikkel mot Abraham Lincoln, bare en uke før Lincoln faktisk ble myrdet. I den påfølgende rettssaken ble mennene frikjent etter påstander om å ha handlet i selvforsvar. Westminster er kjent som fødeby til Sargent Shriver. Achilixiidae. Achilixiidae er en gruppe (familie) blant sikadene (Auchenorrhyncha). Utseende. Kroppen er sammentrykt fra sidene. Forvingene er store og dekker det meste av kroppen, de har et tett årenett og knøler på vingeårene i likhet med familien glassvingesikader (Cixiidae). Ytterst ender vingeårene i små gafler. Antennene er fire-leddete og ganske kraftige, det innerste leddet er kort og tykt, ledd nummer to ganske stort og pæreformet, det tredje leddet ganske lite, det fjerde danner en tynn børste. Utbredelse. Achilixiidae er utbredt i Sørøst-Asia (slekten "Achilixius") og i Sør- og Mellom-Amerika (slekten "Bebaiotes"). Systematisk inndeling. Det er usikkert om Achilixiidae bør regnes som en familie for seg. Som det latinske navnet antyder ligner gruppen på en mellomting mellom Achilidae og Cixiidae, og det er mulig at Achilixiidae hører til innen en av disse familiene. Bart D. Ehrman. Bart D. Ehrman er en amerikansk forfatter, bibelforsker og professor religionsvitenskap ved University of North Carolina at Chapel Hill. I Ebrmans forfatterskap om de tidlige kristne benytter han seg av begrepet «førortodoks» eller «proto-ortodoks» for å beskrive de kristne tradisjonene som senere ble definert som ortodoks. Han beskriver kristne i det første og det andre århundre som medlemmer av en ennå ikke forent, ortodoks tradisjon. Innen for disse emnene har han skrevet en rekke bøker, blant annet "The Lost Gospel of Judas Iscariot: A New Look at Betrayer and Betrayed" (2006); "God's Problem: How the Bible Fails to Answer Our Most Important Question – Why We Suffer" (2008); og "Misquoting Jesus: The Story Behind Who Changed the Bible and Why" (2005). Sistnevnte havnet på avisen New York Times’ liste over bestselger. Korkapplikator. En korkapplikator er en maskin eller en maskinkomponent som fester forskjellige type korker, for eksempel skrukorker, på emballasje i mat- og drikkevareindustrien. De senere årene er dette blitt stadig mer vanlig på forskjellige typer drikkekartonger i Norge og andre land. Kork (propp/hette). En kork er en slags propp eller liten hette som brukes til å tette igjen flasker og drikkekartonger, eller andre væskebeholdere. Korker er spesielt nyttige til konservering av mat eller drikke i emballasje som skal kunne åpnes og lukkes. Korker lages gjerne av det tradisjonelle materialet kork, eller av plastikk eller metall. Formen kan variere, men korker er generelt runde. Tradisjonelle vinkorker er runde og avlange, og stikkes ned i flaskehalsen for å tette igjen flasken, mens korker i matindustrien gjerne er runde og flate, slik som skrukorken. De festes i emballasjeåpningen ved at man klemmer dem på eller skrur dem fast. Korker til vin- og matindustrien festes gjerne ganske hardt på flasken eller kartongen under produksjon av fødevaren, med en maskin, for eksempel en korkapplikator. Arctic Chess Challenge. Arctic Chess Challenge er en internasjonal sjakkturnering som arrangeres i Tromsø hvert år siden 2006, det første året under navnet Midnight Sun Chess Challenge. Turneringen er en del av Norges Sjakkforbunds satsing på å få tildelt Sjakk-OL i 2014. Etter starten i 2006 har turneringen blitt mer og mer populær, og i 2009 deltok det 119 spillere fra 26 land, hvorav 13 stormestre. Liste over ordførere i Eidsberg. Liste over ordførere i Eidsberg viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Eidsberg kommune. Kilde. Eidsberg Davide Rummolo. Davide Rummmolo (født 12. november 1977 i Napoli) er en italiensk svømmer som tok bronsemedalje under sommer-OL i Sydney i 2000. I 2002 ble han europamester på 200 m brystsvømming, både på kortbane og langbane. DS «Øybuen» (1894). DS «Øybuen» var i perioden 1913-1959 en lokalrutebåt tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. Før dette gikk den i perioden 1894-1913 i lokalrutefart i ytre deler av Hordaland som «Sotra». Kilder. Øybuen Øybuen Øybuen Bienes hemmelige liv. "Bienes hemmelige liv" (engelsk "The Secret Life of Bees") er en historisk roman og bestselger fra 2002, skrevet av den amerikanske forfatteren Sue Monk Kidd. Boka ble filmatisert av Gina Prince-Bythewood, og kom ut 17. oktober 2008. I Norge har boka solgt i mer enn 100 000 eksemplarer. Handlingen er satt til 60-årenes USA, hvor raseskille og likestillingskampen er viktige elementer. Hovedpersonen er 14-årige Lily, som bor sammen faren, som mishandler henne, og den svarte barnepiken Rosaleen.Lily kaller faren sin bare for T.Ray. Moren døde da hun var 4, og Lily har siden levd i tro på at hun tok livet av mennesket som betydde mest for henne. Da Rosaleen får problemer med politiet, rømmer de sammen, og kommer til en biefarm, eid av søstrene May, June og August. Hos dem blomstrer Lily, og samtidig finner hun ut mer om morens fortid. Ian Edmond. Ian Edmond (født 2. juni 1978) er en britisk tidligere svømmer, som i 2003, ble europamester på 200 m brystsvømming, kortbane. Edmond har også to sølvmedaljer fra langbane-EM og kortbane-EM. Paolo Bossini. Paolo Bossini (født 29. juni 1985 i Vila Carcina, Brescia) er en italiensk svømmer. Han ble europamester på 200 m brystsvømming i 2004. Sławomir Kuczko. Slawomir Kuczko (født 25. juni 1985 i Koszalin) er en polsk svømmer. Kuczko vant 200 m brystsvømming kortbane i 2005, og langbane 2006. Liste over ordførere i Mysen. Liste over ordførere i Mysen viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Mysen kommune fra opprettelsen av kommunen i 1920 ved delingen av Eidsberg kommune til sammenslåingen med Eidsberg kommune i 1961. Kilde. Mysen Delphacidae. Sporesikader (Delphacidae'") er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. De finnes over hele verden. Disse små, kompakte inesktene kan kjennes på at de har en stor, skjeformet spore på bakleggen. De er meget gode hoppere. Utseende. Små, vanligvis korte og kompakte sikader. De kan kjennes på at bakleggen har en stor (gjerne lenger enn første fotledd), skjeformet, bevegelig spore. Hodet er vanligvis bredere enn langt, med opphøyde lengdekjøler både i pannen og ansiktet, i pannen er det gjerne også tverrkjøler slik at det gjerne dannes en femkantet celle. Pannen stikker ofte spisst fram mellom de ganske store fasettøynene. Antennene er korte til forholdsvis lange (til sikader å være), det ytterste leddet er en fin børste. De sitter festet på sidene av hodet under fasettøynene. Thorax har en opphøyd lengdekjøl i midten og to sidekjøler som vanligvis konvergerer framover. Mange arter har både langvingede (forvingene når langt utover bakkroppsspissen) og kortvingede (forvingene når ikke eller såvidt til bakkroppens rot) former. Vingene er vanligvis klare med et tett årenett og små knøler på årene. Fram- og mellombeina er forholdsvis korte, bakbeina er lange hoppebein. Hunnen har et ganske langt, mer eller mindre sabelformet eggleggingsrør så begynner nær roten av thorax, hannen har store, ytre kjønnsorganer som vanligvis danner en hard og mørkfarget kapsel rundt bakkroppsspissen. Nymfene kjenner man vanligvis lett på den kompakte kroppsbygningen og kjølene på thorax og hodet. Levevis. De fleste artene er plantesugere. Sporesikadene er særlig tallrike på gressmark, heier og myrer, mange av artene lever på gress og halvgress. Nymfene har flere hudskift og ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte. Delphacidae-artene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Noen arter er alvorlige skadedyr på korn og andre gressarter. Alberich. Alberich var en legendarisk, magisk og mytisk skikkelse som forekommer i franske episke sagn fra merovingertidens dynastier fra 5. til 8. århundre e.Kr. Navnet betyr «alvekongen» ("albe"=alv, "rich"=rex). Han var beskrevet med evnen til å gjøre seg usynlig, og han var også kjent som «dvergenes konge» I det tyske middelalderdiktet "Nibelungenlied" er Alberich en dverg som vokter Nibelungenes gullskatt. Alberich blir beseiret av Siegfried (som i norsk middelaldertradisjon kalles Sigurd Fåvnesbane.) I Richard Wagners operasyklus "Der Ring des Nibelungen", er Alberich en av hovedrollefigurene. Han er leder for Nibelungene (dvergene) og en gjennomgangsfigur i operaene. Wagners Alberich er en sammensatt person som vesentlig er basert på Alberich i "Nibelungenlied", men også på Andvare i norrøn mytologi. Ivar Christian Johansen. Ivar Christian Johansen (født 28. april 1976), best kjent under artistnavnet Ravi ("Ivar" baklengs), er en norsk musiker og artist fra Presterød i Tønsberg. Biografi. Sammen med Martin Horntveth startet han i 1994 bandet Jaga Jazzist. I bandet spilte han i starten trompet og bidrog med vokal og rap, før han etterhvert overtok som keyboardist. Han var sentral i bandet og deltok på innspillingen av debutalbumet "A livingroom hush" i 2001, men sluttet like etter albumet var spilt inn. I 1999 ble han med som keyboardist i bandet Briskeby, men sluttet før bandet slo gjennom med debutalbumet "Jeans for Onassis" i 2000. Han har dessuten spilt keyboard i bandet The Jessica Fletchers (2002–2003). I 2003 var han med som rapper på Folk & Røveres album "Bagateller", og ble for alvor kjent gjennom sangen «Utadæsjælåplevelse» som ble en stor hit. Samme år begynte han å samarbeide med Anders Løvlie under navnet «Ravi og DJ Løv». Sammen har de gitt ut albumene "Lekr butik" i 2004 og "Den nye arbæidsdagn" i 2005. Singler fra albumene har vært «Dødsøt» (2004), «E-Ore» (2005), «Tsjeriåu» med De Månråus (The Monroes) (2005) og «Bitelit» med Treisi Men (2005). I 2006 ga han ut sitt første rene soloalbum "Kjøpr Gitar" og fikk Gammleng-prisen i klassen rap. Ravi har som kjennetegn at musikkvideoene er tekstet. Tekstingen blir gjort på «ravisk», det vil si etter ren norsk uttale uten doble konsonanter, stumme vokaler og lignende. Ravi fikk i 2004 Norsk Målungdoms dialektpris for sin gode bruk av Vestfoldsdialekt. Han var programleder for serien Landeplage på NRK fjernsynet i 2007, 2008 og 2009. Ravi var høsten 2010 programleder for X Factor sammen med Guri Solberg. I 2011 var han programleder for Idol (TV-program) på TV2 og høsten 2012 er Ravi programleder for TV3s Småbruket. KIF Kolding. KIF Håndbold (stiftet 1941) er en håndballklubb i Kolding i Danmark. Klubbens herrelag spiller i Herre Håndbold Ligaen. Klubbens herrelag er mestvinnende i Danmark, og ble seriemestre i 1987, 1988, 1990, 1991, 1993, 1994, 2001, 2002, 2003, 2005, 2006 og 2009. Den norske landslagsmålvakten Ole Erevik har spilt for klubben. Ivar Wagle. Ivar William Wagle (født 31. mars 1914 i Vestre Aker, død 4. juli 1944 på Nesodden) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Wagle gjennomførte styrmannsskole og radiotelegrafistskole. Han var medlem av Kompani Linge og opererte under dekknavnet «Håkon 2», senere «Håkon», og i 1943 fikk han dekknavnet «Laffen». Han arbeidet med radiosamband mellom Milorgs sentralledelse og Forsvarets Overkommando i London. Han hadde først en sender i Nordmarka, senere ble den flyttet til Asker. I juni 1944 ble en radiostasjon med Wagle som sjef etablert på Flaskebekk på Nesodden. Den 4. juli 1944 ble stasjonen med tre mann omringet av tyske styrker. De to andre, én av dem Wagles bror Tell Christian, falt etter hard kamp. Ivar Wagle sprengte seg selv i luften med en håndgranat da all ammunisjon var oppbrukt. Forsvarsdepartementet konkluderte med at «Acting Soldier Ivar Wagle har ytet Norges forsvar fremrakende tjenester, og dermed gjort seg fortjent til "Krigskorset m/Sverd".» Tildelingen skjedde post mortem i 1949, og dette ble den siste tildeling av Krigskorset på 60 år, før ordenen ble gjeninnført i 2009. Lars Joachim Grimstad. Lars Joachim Grimstad (født 8. oktober 1972) er en norsk tidligere fotballspiller. Han spilte for Stabæk Fotball fra 1988 til 1998, og var med klubben på ferden opp igjennom seriesystemet. Omskolering av islamistiske ekstremister i Saudi-Arabia. Omskolering av islamistiske ekstremister i Saudi-arabia består av tiltak som inkluderer tilbud om opphold ved institusjon. Rehabiliteringssenteret har vært i drift siden 2007, og er drevet i regi av Saudi-Arabias regjering. Senteret holder til i 6 bygningskomplekser i al-Thumama, en forstad i Riyadh. Hver av bygningskompleksene har plass til 20 menn som studerer, spiser og bor sammen, inntil programmet er avsluttet. Dette er en videreføring av Saudi-Arabias innenriksdepartementets program, fra 2004, som skal få «...innsatte som er dømt for å ha vært innblandet i ekstremisme på bedre tanker.» Programmets navn er "Munasaha", som ledes av Abdulrahman al-Hadlaq. Blant de omskolerte elevene som har vært tilknyttet rehabiliterinssenteret, er minst en tidligere Guantanamo-fange, Abu Sulayman. Om sine overordnede/veiledere ved rehabiliteringssenteret så har han sagt: «De trodde jeg ville bære hat i meg etter all tiden i Guantanamo»...«Men jeg ser meg aldri tilbake. Jeg sa til meg selv: OK, nå vil jeg begynne et nytt liv.» Ramsåsgrottene. Ramsåsgrottene er to grotter i Tromsdalen i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Grottene er dannet i nyere tid av en bekk som fortsatt renner gjennom deler av systemet. Bekken renner inn i Øvre Ramsåsgrotta 295 m over havet. Denne grotten er ca. 400 m lang med 6-8 m høye meandersvinger og canyoner samt et 4 m høyt fossefall. Grotten er svært trang, og flere ras må forseres. Grotten kommer ut ved "Storhølet" hvor bekken faller ned i et 20 m dypt hull hvor bekken forsvinner inn i fjellet. Rett nedenfor dette hullet starter Nedre Ramsåsgrotta. I starten er denne grotta et tørt system og inneholder høye meandersvinger og canyoner samt et større rom ca. 100 m inn med 20 m takhøyde. Her faller grotta loddrett ned i rommet og personer som går gjennom må rappellere ned. Halvveis kommer bekken inn fra en annen smal gang. Grotten fortsetter med bekken et stykke før den kommer ut gjennom et hull, 250 m fra der den startet. Et lokalt firma, Tromsdalen Opplevelser, guider turer i Nedre Ramsåsgrotta. Gunnar Høverstad. Gunnar Høverstad (født 13. februar 1922 i Asker, død 3. desember 1943 over Tyskland) var en norsk bombeflyger (løytnant) under andre verdenskrig. Høverstad tok flygerutdannelse i Canada og gjennomførte over 30 bombetokt med Halifax over Tyskland. På tokt med "35 British Pathfinder Squadron" mot Berlin kom flyet i brann etter treff fra tysk luftvernskyts 3. desember 1943. Høverstad holdt flyet i luften til mannskapet på seks kom seg ut i fallskjerm. Selv måtte han bøte med livet, da det var blitt for sent å komme seg ut. I statsråd 7. november 1947 ble løytnant Gunnar Høverstad post mortem tildelt Krigskorset med sverd for «heltemodig innsats natten mellom 2. og 3. desember 1943 under angrep på Berlin.» Han var sønn av skolehistorikeren Torstein Høverstad fra Vang i Valdres. Topographie des Terrors. a> kan sees på toppen av bildet. Topographie des Terrors (norsk: Terrorens topografi) er et museum i Berlin, opprettet for å dokumentere nasjonalsosialistenes terror i Tyskland, særlig under diktaturet fra 1933 til 1945. Museet ligger i Niederkirchnerstrasse, tidligere Prinz-Albrecht-Strasse, på det stedet hovedkvarteret til SS og Gestapo lå fra 1933 til 1945. Det omfatter en provisorisk utendørsutstilling langs Niederkirchenerstrasse i det som var Gestapos fengselceller. I 2010 ble det ferdigstilt en bygning som bl.a. inneholder faste og variable utstillinger, samt et dokumentasjonssentrum. Historisk bakgrunn. Bygningene som Gestapo og SS brukte ble stort sett ødelagt av alliert bombing i 1945 og ruinene ble fjernet etter krigen. Grensen mellom den amerikanske og den sovjetiske okkupasjonsonen i Berlin gikk langs Prinz-Albrecht-Strasse så gaten ble snart en festingslignende sperring. Berlin-muren gikk langs den sydlige siden av gaten som ble omdøpt til Niederkirchnerstrasse. Berlin-muren ble aldri fjernet fra stedet og delen ved siden av Terrorens topografi er det nest lengste mursegmentet som fortsatt er i Berlin. (Det lengste er East Side Gallery i Friedrichshain.) De første utstillingen på stedet fant sted i 1987, som en del av Berlins 750–årsfeiring. Kjellerne i Gestapohovedkvarteret, der så mange politiske fanger hadde blitt torturert og henrettet, ble funnet og gravd ut. Stedet ble gjort om til minnesmerket og museum i friluft men beskyttet av et dekke. Minnesmerket skulle vise i detalj undertrykkelsen under Nazi-regimet. Utgravningen skjedde med hjelp fra øst-tyske forskere og en felles utstilling ble vist både på stedet og i DDR i 1989. I 1992, to år den tyske gjenforeningen, ble en stiftelse grunnlagt for å ta vare på stedet og året etter ble det satt i gang en arkitekturkonkurranse for å bygge et permanent museum. Et utkast av arkitekten Peter Zumthor ble valgt. Imidlertid ble byggingen stoppet på grunn av finansieringsproblemer etter at grunnstrukturen hadde blitt bygget. Denne stod på stedet i nesten ti år til den ble endelig fjernet i 2004. En annen seksjon av museet tar for seg Nürnbergprosessen, der de ledende nazistene ble stilt for rettet for krigsforbytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Ved å trykke på knapper kan besøkende høre opptak fra rettssakene. Signal (magasin). Signal var et tysk soldatblad utgitt av Wehrmacht under andre verdenskrig. Magasinet var også ment for distribusjon i allierte, nøytrale og okkuperte områder. Signal ble gitt ut på engelsk i USA fram til 1942, og på svensk fram til mars 1945. Bladet utkom hver annen uke og inneholdt, foruten propaganda, reportasjer fra fronten artikler om økonomi, vitenskap, kunst og reklamer fra tyske firmaer som BMW, Agfa, Audi og Siemens. Det var trykket i stort format med mange bilder, flere av numrene hadde fullsides fargebilder. Den politiske propagandaen i Signal fremstilte et samlet Europa under tysk ledelse, i kamp mot bolsjevikene. Dette ble symbolisert gjennom reportasjer om forskjellige frivillige grupper som sloss under tysk kommando. Magasinet inkluderte også pinupbilder av vakre kvinner for å styrke soldatenes moral. Endre Hansen. Endre Hansen (født 14. februar 1978) er en norsk fotballspiller som spiller for Øystese Idrettslag. Han startet karrieren i IL Kvernbit. Han var i troppen til Brann i 2001, men fikk ikke noen kamper i eliteserien før året etter da han spilte tolv kamper i 2002-sesongen. Etter sesongen var han ikke ønsket i Brann. Han gikk da til Åsane. Etter 2004-sesongen gikk han til Løv-Ham. Etter 2007-sesongen gikk han tilbake til Åsane, men da kontrakten løp ut etter 2010-sesongen ble den ikke fornyet. Han signerte i januar 2011 igjen for Løv-Ham. Etter 2011-sesongen gikk han til Øystese. Den engelske madrigalskolen. Den engelske madrigalskolen var en kortvarig, men intens blomstring for musikkformen madrigal (flerstemt verdslig vokalstykke) i England, hovedsakelig fra 1588 og fram til 1627, samt de komponister som skapte de engelske madrigalene. De engelske madrigalene ble sunget a cappella og var overveiende lett i stilen, og de første stykkene var vanligvis enten kopier eller direkte oversettelser av italienske modeller. De fleste var for tre eller seks stemmer. Stil og karaktertrekk. Den første impulsen til å skrive madrigaler kom sannsynligvis gjennom Alfonso Ferraboscos innflytelse. Han virket i dronning Elisabeth I av Englands hoff på 1560- og 1570-tallet og skrev mange verk på madrigalform som ikke bare ble populære, men også inspirerte lokale komponister. Derimot var det utviklingen av engelsk poesi, særlig sonetten (fra italiensk "sonetto", «liten sang») som ga støtet til eksplosjonen i produksjonen av musikk i italiensk stil. Da Nicholas Yonge utga "Musica transalpina" i 1588, ble den meget populær, og dette verket ble startskuddet som åpnet moten med å komponere madrigaler i England. "Musica transalpina" var en samling italienske madrigaler, hovedsakelig av Ferrabosco og Marenzio med tekster på engelsk språk. Disse ble høyt verdsatt og flere tilsvarende antologier fulgte kort tid etter suksessen med den første. I håp om å gjenta denne suksessen utgav Yonge selv en andre "Musica transalpina" (1597). William Byrd, sannsynligvis den mest berømte engelske komponisten på denne tiden, eksperimenterte med madrigalformen, men han kalte aldri noe av det han skrev for madrigaler, og kort tid etter han hadde skrevet en del verdslige sanger i madrigalstil gikk han tilbake til å skrive hovedsakelig kirkemusikk. De mest innflytelsesrike madrigal-komponistene i England, og de med flest bevarte verk, var Thomas Morley, Thomas Weelkes og John Wilbye. Morley er den eneste av sin tids komponister som skrev bevart musikk til lyrikk av William Shakespeare. Stilen hans er melodisk, sangbar og er fortsatt populær hos sanggrupper som synger a cappella. Wilbye komponerte svært lite, men hans madrigaler har takket være stykkenes ekspressivitet og bruk av kromatikk et så særegent preg at de ikke kan forvekslet med deres italienske forgjengere. Også Weelkes skrev ekspressive og tidvis kromatiske musikkstykker – og var en dyktig komponist av kirkemusikk – men han brant tidlig ut på grunn av alkoholisme og depresjoner. Den siste linjen i komponisten Orlando Gibbons' "Sølvsvanen" ("The Silver Swan", 1612), "«More Geese than Swans now live, more Fools than Wise»" betraktes av enkelte som en klagesang over den engelske tradisjonens død. En av de mer bemerkelsesverdige samlingene av engelske madrigaler var "The Triumphs of Oriana" som var redigert av Thomas Morley, og besto av 25 ulike madrigaler av 23 forskjellige komponister. Verket ble utgitt i 1601 som en hyllest til dronning Elisabeth I av England, og hver madrigal inneholder en referanse til «Oriana», et poetisk navn som henspiller på dronningen. Madrigaler ble komponert i England gjennom hele 1620-tallet, men airen og «den resitative musikken» gjorde stilen foreldet og umoderne da barokkstilen noe forsinket kom til England. Den engelske madrigalskolens musikk holder jevnt over høy kvalitet og fikk en varig popularitet, men det totale antallet komposisjoner var relativ liten: Luca Marenzio gav ut bare i Italia flere madrigalsamlinger enn det totale antallet publikasjoner med madrigaler i England, og Philipp de Monte skrev flere madrigaler, over 1100 stykker, enn som totalt ble skrevet i England gjennom hele perioden. Komponister. Den følgende listen omfatter bortimot alle komponistene fra den engelske madrigalskolen som utga sine verker. Mange av disse var amatører, av noen kjenner man kun én madrigalsamling, og noen har bare skrevet et enda mindre antall verk. Adrian Farner Rogne. Adrian Farner RogneAdrian Farner Rogne (født 14. juli 1988) er en norsk organisasjonsmedarbeider som har vært leder i Juvente (2009 - 2012). Han har tidligere hatt verv som styremedlem i lokallag og vært kretsleder og politisk nestleder i organisasjonen. Han sitter også som styremedlem i Actis i Oslo og Akershus, i IOGTs sentralstyre og i styret til Norges Fredsråd på vegne av Juvente. I Juvente er Rogne etterfølgeren til Eivind Marienborg. Wiener Sängerknaben. Wiener Sängerknaben er et guttekor basert i Wien. Koret har eksistert helt siden 1498, og er et av de mest kjente guttekorene i verden. Koret består av rundt 100 sangere, fordelt på fire konsertkor. Garrett Brown. Garett Brown (født 1943 i Philadelphia) er en amerikansk filmfotograf og mest kjent som oppfinneren av Steadicam. Han har også oppfunnet DiveCam (til olympiske svømmebasseng), FlyCam, GoCam, MobyCam, MoleCam og SkyCam til bruk under fotballkamper og ble brukt i Norge på Eurovision Song Contest 2010 på Telenor Arena. Steadicam. Med Steadicam kan film- eller TV-fotografen gå og løpe med kamera uten at bildet rister og det gjør at bildene får en glidende effekt. Mange tror at Steadicam fungerer med gyro, men egentlig er det bare balansering av riggen. Brown oppfant Steadicam i starten av 1970-tallet og det blir brukt i film og TV, men man får også Steadicam for mindre kamera. det er mange forskjellige rigger og noen uten vester. Hólmavík. Hólmavík er en liten by på vestkysten av Island ved Steingrímsfjörður. Den er det største stedet i Strandir og virker som et handelssentrum for fylket. Hólmavík er del av Strandabyggð-kommune og har 381 innbyggere (2005-folketellingen). I Hólmavík finnes det berømte museet "Icelandic Sorcery & Witchcraft". Kjente folk fra Hólmavík inkluderer poeten Stefán frá Hvítadal og musikeren Gunnar Þórðarson i bandet Hljómar. Artisten Einar Hákonarson har et studio og hjem i Hólmavík. Historikk over verdensmesterskapsrekorder på 100 m. Dette er en liste over utviklingen av mesterskaprekorder for 100 meter ved verdensmesterskapet i friidrett utendørs. Se også. 100 Norsk Country Treff. Norsk Country Treff er en countryfestival som årlig arrangeres på Breim i Gloppen kommune. Den første festivalen ble holdt i 1995, og det er siden bygget ut en større scene og festivalområde i forbindelse med Norsk Fjordhestgard. I løpet av festivalhelgen 10. til 12. juli 2009 nyttet festivalen tretten ulike arenaer. Festivalen har siden 1995 vokst til å bli det største kulturelle arrangementet i Sogn og Fjordane. Fra å ha 2000 betalende det første året, ble det i 2009 satt publikumsrekord med 13 100 betalende publikum. Den amerikanske countryartisten Mark Chesnutt var hovedattraksjon. Vassendgutane har vært en populær gjenganger på festivalen, og har vært med vært år siden 2004. Den lokale artisten Sigrid Moldestad har også bidratt på festivalen. Liste over lokalstyrer i Victoria. kart over lokalstyrer i Victoria kart over lokalstyrer i Melbourne Det finnes 79 lokalstyrer i Victoria. Lokalstyrene tilsvarer omtrentlig en norsk kommune. Lokalstyrene har status som cities, shires, rural cities og i et tilfelle borough. I tillegg til lokalstyrene finnes det et mindre antall kommunefrie områder- Where You Come From. «Where You Come From» er den første og eneste singelen fra heavy metal-bandet Panteras eneste konsertalbum, '. Sangen er den eneste singelen fra live-albumet, fordi kun dette og et annet spor er studioinnspillinger. Sangen. Sangen ligger innenfor sjangrene thrash metal og groove metal, og er preget av en voldelig og sint lyd. Phil Anselmo bruker sin karakteristiske hese og kraftige stemme, mens Dimebag Darrell spiller veldig tekniske soloer, plasser perfekt med riffene i sangen. Teksten forteller om en periode der stemningen i bandet var ganske urolig. Vince Neil. Vince Neil er vokalist i hardrock/heavy metal-bandet Mötley Crüe Turukhansk-demningen. Kart over vannkraftverkene i Jenisej. Eksisterende kraftverk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Turukhansk-demningen (russisk: Туруханская ГЭС – "Turukhanskaja GES") er en framtidig oppdemming av elva Nedre Tunguska, og et vannkraftverk som er planlagt ferdigstilt i 2020. Kraftverket blir et av verdens største målt etter installert effekt, planen er å installere en ytelse på inntil 12 000 MW. Prosjektet bygges 120 km oppover elva fra utløpet i Jenisej, i Evenki autonome område, nord i det meget store Krasnojarsk kraj (som grove sett dekker Jenisej-vassdraget). Demningen skal bli 200-206 meter høy, og reservoaret som demmes opp skal bli om lag 9 400 km² stort og 45 km³ i volum. Vannmengden beregnes å kunne nå 70 000 m³/sek. Sajano Sjusjensk-demningen. Kart over vannkraftverkene i Jenisej. Eksisterende kraftevrk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Sajano Sjusjenskaja-demningen er en demning sør for byen Sajanogorsk i elva Jenisej, og ligger sørvest for hovedelvas løp. Vannkraftverket ble ferdigstilt i 1980–84, og gir blant annet kraft til et stort aluminiumsverk i Sajanogorsk. Denne gravitasjonsdemningen i betong er 242 – 245 meter høy, og 1 066 meter lang. Kraftverket er et av verdens største målt etter installert effekt, som er inntil 6 721 MW. Produksjonen er på 23 – 27 TWh årlig (rekord 26,8 TWh i 2006). Operatør er RusHydro. Anleggets reservoar er den 320 km lange, 10 km brede og 621 km² store Sajano Sjusjenskaja-sjøen som ligger over grensene som møtes mellom Khakasia-republikken, Tuva-republikken, og de sørligste deler av Krasnojarsk kraj (som grovt sett dekker Jenisej-vassdraget). Normal vannspeilhøyde blir 540 meter, som gir 621 km² reservoarstørrelse. Vannmengde er anslagsvis 31,34 km³, og vannstrømning 15 900 m³/sek. Ulykker ved anlegget. Den 17.august 2009 opplevde anlegget en alvorlig ulykke, da turbin 2 brøt sammen og kontrollrommet ble oversvømt i en periode hvor utbedringer av kraftverket var underveis. Samme type uluykke skjedde også 23. mai 1979, mens ulykker i 1985 og 1988 gikk ut over rørgaten. Ulykken i 2009 var ekstra alvvorlig, innen 4.september var hele 74 mennesker bekreftet omkommet. Krasnojarsk-demningen. Kart over vannkraftverkene i Jenisej. Eksisterende kraftevrk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Krasnojarsk-demningen er en demning 30 km sør for byen Krasnojarsk i elva Jenisej, og ligger i hovedelvas løp. Vannkraftverket ble ferdigstilt 1961–68, og igangsatt på 50-årsdagen for oktoberrevolusjonen. Kraftverket gir blant annet kraft til industrien i midt-Sibir, og flombeskyttelse for storbyen Krasnojarsk og den tidligere lukkede byen Krasnojarsk-26. Demningen er 119 meter høy, og ca. 1 070 meter lang. Kraftverket er et av verdens største målt etter installert effekt, som er inntil 6 000 MW. Produksjonen er på 23 – 27 TWh årlig (rekord 26,8 TWh i 2006). Anleggets reservoar er den 400 km lange, 15 km brede og 2 130 km² store "Krasnojarsk-sjøen" i sørlige deler av Krasnojarsk kraj (som grovt sett dekker Jenisej-vassdraget). Normal vannspeilhøyde blir 182 meter, som gir 2 130 km² reservoarstørrelse. Dette er et av de største kunstig oppdemmede reservoarer i verden. Vannmengde er anslagsvis 73,3 km³, og vannstrømning 16 000 m³/sek. Oppdemmingen oversvømte en rekke tettsteder. Demningen strekker seg helt fra demningen ved Divnogorsk og ned til Abakan – hovedstaden i Khakasia-republikken. Reservoaret omgis av Sajanfjellene. Ust Ilimsk-demningen. Kart over vannkraftverkene i Jenisej. Eksisterende kraftevrk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Ust Ilimsk-demningen er en demning ved byen Ust-Ilimsk i elva Angara, ei sideelv til Jenisej, nord for det ovenforliggende Bratsk-reservoaret. Vannkraftverket ble ferdigstilt 1970–1977. Kraftverket gir kraft til industrien i Sibir. Kraftverket er et av verdens største målt etter installert effekt, som er inntil 4 320 MW. Anleggets reservoar er den 1 873 km² store "Ust Ilimsk-sjøen" i Krasnojarsk kraj (som grovt sett dekker Jenisej-vassdraget). Normal dybde blir 31,7 meter, vannmengde er anslagsvis 59,3 km³. Reservoaret strekker seg nesten helt opp til byen Bratsk. Bogutsjansk-demningen. Kart over vannkraftverkene i Jenisej. Eksisterende kraftevrk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. En av de ni turbinene. Bogutsjansk-demningen er en demning under bygging i nedre løp av elva Angara, ei sideelv til Jenisej, nedenfor oppdemmingene Ust Ilimsk-reservoaret og Bratsk-reservoaret. Byggingen av det tilhørende vannkraftverket ble igangsatt 1971 og deretter i 1980, og det forventes å bli ferdigstilt i 2012. Det skal gi kraft til industri og et aluminiumsverk. Kraftverket skal få en installert elektrisk effekt på minst 3 000 MW. Det blir to demninger i anlegget, en 774 meter lang og en 1 816 meter lang. Høyden blir 79 meter. Gjøkåsen. Gjøkåsen er den sørligste av alle forsvarets stasjoner i Pasvikdalen i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Det er i Gjøkåsen sin teig du finner «Treriksrøysa». Det er den grenserøysa som markerer stedet der norsk, finsk og russisk grense møtes. Mainskaja-demningen. Kart over vannkraftverkene i Jenisej. Eksisterende kraftevrk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Mainskaja-demningen eller "Maina-demningen" er en demning langt sør i elva Jenisej, ved dens løp gjennom Sajanfjellene, beliggende ved den lille byen Maina nord for det ovenforliggende Sajano Sjusjensk-reservoaret og sør for det nedenforliggende Krasnojarsk-reservoaret. Reservoaret ligger på grensen mellom republikken Khakasia og Krasnojarsk kraj. Demningen er 750 meter lang. Vannkraftverket ble ferdigstilt 1979–1987. Kraftverket gir kraft til industrien i Sibir. Kraftverket har installert elektrisk effekt på 320 MW, med årlig strømproduksjon på ca. 1,7 TWh. Anleggets reservoar er den 21,5 km lange, 500 meter brede og 11,5 km² store "Mainasjøen". Normal dybde er 13 meter. Motyginsk-demningen. Kart over vannkraftverkene i Jenisej. Eksisterende kraftevrk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Motuginsk-demningen er en demning under bygging i nedre løp av elva Angara, ei sideelv til Jenisej, om lag 150 km ovenfor (øst for) der hvor Angara munner ut i Jenisej. Antatt ferdigstilling er for tiden satt til 2019 eller 2020. Anlegges bygges nedenfor oppdemmingen Bogutsjansk-reservoaret. Byggingen av det tilhørende vannkraftverket skal gi kraft til industrien i Sibir. Installert effekt skal bli 1 100 MW, fordelt på 10 turbiner. Reservoaret som dannes i elva – "Motyginsk-sjøen", blir på 536,6 km² og 19,1 km³ volum. Irkutsk-demningen. Kart over vannkraftverkene i Jenisei. Eksisterende kraftverk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Irkutsk-demningen (russisk: Иркутская ГЭС – "Irkutskaja GES") er en demning og et vannkraftverk i elva Angara i Irkutsk oblast i Russland. Det har navn etter byen Irkutsk, og ligger ovenfor (sørøst for) det store Bratsk-reservoaret lengre nede i elva. Irkutsk-demningen demmer opp et reservoar som strekker seg helt opp til Angaras utløp fra Bajkalsjøen, og bidrar også til å regulere selve vannstanden i hele Bajkalsjøen. Demningen er 2 400 m lang. Installert effekt i vannkraftverket er 662,4 MW, og årsproduksjonen omkring 4,1 TWh. Anlegget ble bygget i perioden 1950–1958. Margie (sang). «Margie», også kjent som «My Little Margie», er en populær sang fra 1920. Melodien ble laget i samarbeid mellom vaudevilleutøveren og pianisten Con Conrad og ragtimepianisten J. Russell Robinson. Teksten ble skrevet av Benny Davis, en vaudevilleutøver og låtskriver. «Margie» ble introdusert av Original Dixieland Jazz Band Sangen ble publisert i 1920 og var oppkalt etter sanger og låtskriver Eddie Cantors fem år gamle datter. Cantor ble kreditert for å ha popularisert «Margie» med sin innspilling fra 1921 som lå på toppen av poplisten i fem uker Sangen har blitt fremført i filmene "Stella Dallas" (1937), "Margie" (1946) samt "The Eddie Cantor Story" (1957) Etter å ha blitt innspilt av tallrike artister, har sangen blitt en jazzstandard. Blant de personene som har spilt inn låten er Ray Barretto, Bix Beiderbecke, Cab Calloway, Bing Crosby, Dave Brubeck, Frank Crumit, Erroll Garner, Claude Hopkins, Ted Lewis, Jimmy Lunceford, Shelly Manne, Oscar Peterson, Don Redman, Charlie Shavers, Jimmy Smith, Jo Stafford samt Jo Venuti Fats Domino har også spilt den inn på plate. Norsk versjon. Jørg Fr. Ellertsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Margit». Sangen ble utgitt av Dizzie Tunes på singlen Troll TN 101. Litteratur. Shaw, Arnold: «The Jazz Age. Popular Music in the 1920's». Oxford University Press US, 1989 ISBN 0195060822 CaroMilie. CaroMilie er en norsk jenteduo, mest kjent for sin tredjeplass i Melodi Grand Prix junior 2008, etter The BlackSheeps og The Battery. De synger sanger innenfor de fleste sjangre, men for det meste pop. Duoen består av to glade søstre: Caroline Ellingsen (f. 1997) og Emilie Ellingsen (f. 1999). Våren 2009 ga jentene ut sin første CD: "Vi liker å danse." I tillegg til å synge, er jentene veldig opptatt av dansing. Begge danser på Extend art of dance i Tønsberg. De er med i dansegruppen DM. DS «Fjordbuen» (1899). DS «Fjordbuen» var i perioden 1899-1949 en lokalrutebåt i fart i Ryfylkebassenget. «Fjordbuen» tilhørte de første ti årene Ryfylke Dampskibsselskab (det andre). Våren 1899 overtok Det Stavangerske Dampskibsselskab Ryfylke Dampskibsselskab med ruter og dampbåtene «Fjordbuen» og DS «Øibuen». Stavangerske benyttet «Fjordbuen» i sine ruter frem til 1949, da den ble solgt for bruk som flytende omlastningsanlegg for sild på vintersildfiske. Først rundt 1965 ble den endelig opphugget. Frithjof Utne. Frithjof Utne (født 4. mai 1889 i Berlin, død 7. januar 1982) var en norsk sjøkaptein, visekonsul og mottaker av Krigskorset. Han var sønn av kunstneren Lars Utne og vokste opp i Berlin i Tyskland. Han tok styrmannseksamen i 1906 og skipsførereksamen i Oslo 1910. Han giftet seg 22. november 1914 og fikk fem barn. Fra juni 1913 til juli 1922 tjenestegjorde han i The Chinese Maritime Customs Cruises. I 1924 bygde og førte han Kinas første kystvaktkrysser for den kinesiske kystvakten for bekjempelse av piratvirksomhet. Deretter ledet han «Asp»-ekspedisjonen fra Norge til Singapore 1926–1927. I 1933 returnerte han til Norge og startet firmaet AS East-Trade. Under andre verdenskrig seilte han på DS «Leka». Han ankom Calais 17. mai 1940. Den 22. mai var byen omringet av tyskere. Uten los eller slepebåt klarte han å manøvrere «Leka» gjennom et smalt innløp, fortøyde så til en kai, og tok imot 1 125 sivile flyktninger, derav 450 barn og ti nonner. En fransk offiser krevde å få med 600 soldater, noe Utne nektet og forhindret. Han klarte deretter å få skipet over til England i sikkerhet, gjennom minelagt farvann og uten seilingsinstrukser. Senere under en storm i Nordsjøen reddet Utne kapteinen og tre overlevende fra skipet «Manx», som hadde blitt torpedert, samt den ene av i alt to overlevende på det torpederte svenske skipet «Foxen». Utne var visekonsul i Greenock og Gourock i Port Arthur frem til 1948, og i Galveston frem til 1951. Han skrev i 1962 selvbiografien "Under tolv flagg". Sigurd Valvatne. Sigurd Valvatne (født 1. mai 1913 i Bergen, død 17. desember 2004) var løytnant og ubåtkommandør under andre verdenskrig. Han er også kjent for å ha bygget opp det norske ubåtvåpenet i etterkrigstiden. Ubåttjeneste under andre verdenskrig. Valvatne begynte i 1934 på Sjøkrigsskolen i Horten, der han i 1939 gikk ut som løytnant. Etter dette tjenestegjorde han på undervannsbåt. Fra utbruddet av andre verdenskrig sensommeren 1939 deltok han som nøytralitetsvakt. Etter det tyske angrepet på Norge tok han seg over til Storbritannia. Han gikk der inn i tjeneste på undervannsbåtene den britiske marinen stilte til rådighet for Norge og gjennomførte det britiske undervannsbåtsjefskurset. Fra 1941 var han nestkommanderende og kommanderende sjef på «B1», «Ula» og «Utsira». Tjenesten medførte en rekke tokt til Norskekysten, inkludert oppdrag i forbindelse med etterretningsoppdrag og spesial operasjoner i Norge. Han gjennomførte med hell angrep på tyske overflatefartøyer så vel som undervannsbåter. Utmerkelser. Valvatne ble tildelt Krigskorset med sverd i statsråd 13. oktober 1944. Etter forslag fra sin overordnede og med støtte fra Sjøforsvarets overkommando ble han hedret «for fremrakende innsats som sjef for undervannsbåten «ULA» vinteren 1943–44.» Innstillingen var hemmelig og forholdsvis omfattende, med detaljer angående tid, sted og resultat av operasjonene. Forsvarsdepartementet mente at «løytnant S. Valvatne på en særlig fremrakende måte har utmerket seg og at han dermed har gjort seg fortjent til "Krigskorset m/Sverd".» Valvatne ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje, samt de britiske utmerkelsene Distinguished Service Order, Distinguished Service Cross, 1939–1945 Star, Atlantic Star og Defence Medal. Han var også ridder av Dannebrogordenen. Etter andre verdenskrig. Valvatne fortsatte etter andre verdenskrig sin tjeneste i Sjøforsvaret. I 1947 ble han sjef for det norske ubåtvåpenet, en stilling han hadde til 1953. Han var videre sjef for 2. fregattdivisjon, hovedlærer ved Forsvarets høgskole og stabssjef i Sjøforsvarsstaben. NK Rijeka. NK Rijeka eller HNK Rijeka er en kroatisk fotballklubb fra byen Rijeka. Klubben spiller sine hjemmekamper på Kantrida Stadion, som har en tilskuerkapasitet på 12 000. Supporterklubben deres heter Armada Rijeka. Rijeka ble grunnlagt som en jugoslavisk fotballklubb under navnet "Kvarner" i 1946, etter å ha vært en italiensk klubb under navnet "Unione Sportiva Fiumana" siden 1926. I starten hadde klubben moderat suksess i Jugoslavia, og 3. juni 1954 skiftet klubben navn til "Hrvatski Nogometni Klub Rijeka". Rijeka rykket opp til Jugoslavisk 1. divisjon i 1957, men de rykket ned og måtte spille i 2. divisjon i sesongen 1969/70. I sesongen 1974/75 var klubben tilbake i 1. divisjon og de holdt seg der til Jugoslavia gikk i oppløsning. I 1978 og 1979 vant Rijeka cupen, og i 1987 ble de nummer to. De har deltatt flere ganger i forskjellige europeiske fotballturneringer som UEFA-cupen, Mesterligaen og UEFA Intertoto Cup. Klubben har aldri gått videre til sluttspillet, men på 1980-tallet gjorde de av og til imponerende hjemmekamper og slo lag som Real Madrid og Juventus. Fra 1992 har klubben deltatt i Prva HNL, den kroatiske førstedivisjon. Rijeka ble nummer to i 1999, tre i 2004 og i 2005 og 2006 vant de cupen. I 2006 og 2009 ble de også nummer to i serien, men de har aldri vunnet Prva HNL. Tarbela-demningen. Kart som viser anleggets beliggenhet i Pakistan. Tarbela-demningen (urdu: "تربیلا بند", pashto: "Tora Bela") er en stor demning i elva Indus i Pakistan. Den ligger omtrent 50 km nordvest for hovedstaden Islamabad, i Haripur-distriktet. Byggingen av anlegget begynte i 1968, og kraftverket ble ferdigstilt i 1976. Utbyggingen av Tarbela-demningen var en del av det såkalte Indus Basin Project, et samarbeidsprosjekt mellom India og Pakistan om vannressursene som hadde sin kilde i Himalayafjellene. Vannkraftverket dekker store deler av Pakistans elektrisitetsbehov. I tillegg beskytter demningen mot at elva går over sine bredder, noe som vil skape store ødeleggelser i området. Demningen er 143 meter høy og har en lengde på 2 743 meter. Vannkraftverket i Tarbela er det største i Pakistan, og har en installert maksimal elektrisk effekt på om lag 3 478 MW. Anleggets reservoar dekker et område på 250 km², noe som gjør det til verdens største jordfylte reservoar. Vannmengden er ca. 13,69 km³ og nedslagsfeltet er på ca. 168 000 km². Siden Induselva har smeltevann fra Himalaya som sin kilde, frakter Indus store mengder sedimenter. Den beregnede mengden sedimenter som fraktes i løpet av ett år, er 430 millioner tonn. Dette betyr at reservoaret over tid vil bli fylt opp av fraktede sedimenter. Til å begynne med ble det sagt at vannkraftanlegget kunne operere i ca. 50 år, noe som ville bety at reservoaret måtte stenges i 2030-årene. Men mengden sedimenter har vært betraktelig mindre enn først antatt, og «brukstiden» har økt til ca. 85 år eller 2060-årene. Jamboree on the Internet. Jamboree on the Internet, også kjent som JOTI, er et speiderarrangement som avholdes årlig den tredje helgen i oktober. Siden 1996 har JOTI vært et årlig offisielt WOSM arrangement. Under JOTI benytter speiderne Internett til å komme i kontakt med andre speidere verden over. JOTI arrangeres ofte sammen med JOTA, som alltid avholdes samme helg. VM i friidrett 1999 – 100 meter herrer. Øvelsen 100 meter herrer ved VM i friidrett 1999 ble avholdt i Sevilla, Spania den 21. august og 22. august. Det deltok 77 utøvere i øvelsen. Eksterne lenker. 100h Utvidet virkelighet. Utvidet virkelighet (engelsk: "augmented reality", nynorsk: auka røynd") er en teknologi som kombinerer data fra den fysiske verden med virtuell data, for eksempel ved bruk av grafikk og lyd. Man får et ekstra lag av informasjon. Den ekstra informasjonen vil typisk ikke erstatte virkeligheten, men utvide den på en eller flere måter. Definisjon. Det er to generelt aksepterte definisjoner av utvidet virkelighet. Begrepsapparat og distinksjoner har blitt noe diffust med innføring av flere applikasjoner som ligger i grenseland og som er overgangsformer. En definisjon ble gitt av Ronald Azuma i 1997. Azuma's definisjon sier at utvidet virkelighet "kombinerer det virkelige og det virtuelle", " at det er interaktivt i sanntid" og at det "oppfattes i 3D". I 1994 definerte Paul Milgram og Fumio Kishino Milgrams "Reality-Virtuality" kontinuum. De beskriver et kontinuum som strekker seg fra virkeligheten og til et rent virtuelt miljø. På denne aksen har de "utvidet virkelighet" (tett på virkeligheten) og "utvidet virtualitet" (tett på det rent virtuelle). Dette kontinuum har siden blitt utvidet til et todimensjonalt plan med aksene "virtualitet" (virtuality) og "medialitet" (mediality). Origo i diagrammet er en uendret virkelighet. Langs den horisontale aksen V finnes virkelighet utvidet med for eksempel grafikk, men også grafikk utvidet med virkelighet. Graden av virtualitet øker mot høyre i grafen. Langs den vertikale aksen IM går graden av endring i virkelighet eller virtualitet eller en kombinasjon av disse. Graden av endring øker oppover aksen. Oppe til høyre i figuren vil vi finne virtuelle verdener som er kraftig endrede versjoner av virkeligheten. Ved å introdusere begrepet medialitet så kan "blandet virkelighet" («mixed reality») håndteres som et særtilfelle av et mer sammensatt kontinuum. I tillegg kan også additive effekter introdusere og det kan introduseres multiplikative effekter (modulering) av forsvinnende virkelighet, gjerne ved at en får en gradvis blanding av virkelighet og virtualitet. En slik to-dimensjonal kontinuum-modell åpner for gradvise overganger og endring av dette i sanntid. Det utvidete rammeverket beskriver enheter som planmessig endrer representasjon av virkeligheten, samtidig som den også åpner for enheter som endrer representasjonen mer tilfeldig. Eksempler. Fra TV er det kjent at show ofte blir spilt inn foran en green screen. Denne gjør det mulig å plassere TV-aktørene inn i et annet miljø. Spesielt ble dette kjent under finalen i Eurovision Song Contest 1996 hvor sendingen gikk fra et studio skapt virtuelt og som kun hadde elementer fra virkeligheten, det vil si programlederne. I dette tilfellet er vi høyt oppe til høyre i Milgram's Reality-Virtuality kontinuum. Under sportssendinger vises ofte eksempler på utvidet virkelighet. For eksempel kan flagg tegnes ut på banene til de enkelte aktørene. Det er også vanlig å legge inn elementer for å vise hvordan konkurransedeltagere ligger an i forhold til tidligere rekorder, for eksempel ved å legge inn nedslag for tidligere bakkerekord i hoppbakker. Militære anvendelser er flere, men kanskje mest kjent er Head-up display i kampfly. Fra tidlige versjoner hvo informasjonen kun fantes innenfor en liten skjerm er det nå vanlig å bruke hele eller store deler av cockpiten for å vise slik informasjon. Slike aanvendelser ble også vanlig i sivil luftfart på syttitallet. Det finnes også utstyr som overlagrer bilder fra ett system med bilder fra et annet system og/eller virkeligheten selv. Et eksempel på et slikt system er IR head-up display for LANTIRN ("Low Altitude Navigation and Targeting Infrared for Night"). Dette systemet brukes for å gi kampfly kapasitet for oppdrag om natten og i usiktbart vær. Mer moderne systemer kan bruke billeddannende radarer. I militære anvendelser er det også kjent systemer som utvider andre deler av virkeligheten enn de rent visuelle. Eksempler på slike er radarer som brukes for å påvise personell og som omformer personenes bevegelses mønster til modulerte hørbare signaler. For mobiler lages det applikasjoner som kombinerer bilder tatt med kameraet i mobilen med ekstra informasjonslag. Wikitude er et eksempel på en mobilapp som kombinerer informasjon fra blant annet Wikipedia med slike bilder. En annen slik mobilapp lages av Gule Sider og presenterer ren kataloginformasjon som et ekstra lag i bildet. Turkamera viser norske stedsnavn som ekstra lag i bildet. Andre eksempler er Cyclopedia, Layar, Robotvision, m.fl. Slike mobilapplikasjoner er antatt å bli en av de største arenaene for utvidet virkelighet i fremtiden. Mer spesielle mobilapplikasjoner er i bruk for museer og lignende institusjoner hvor hele animasjoner om utstillingene kan vises oppå eller i tillegg til bilder tatt av gjenstandene. Slike applikasjoner kan også lages for større utendørsutstillinger hvor det er uklart hvor personen vil stå i forhold til bygningsmasse og lignende. Det er også lagd slike for større bymiljøer. Erling Kristiansen. Erling Kristiansen (født 3. oktober 1923 i Oslo, død 25. juli 2009 i Rud i Akershus) var en norsk syklist som syklet for IK Hero. Han ble norsk juniormester på 20 km i 1940 og hadde ved karriereslutt i 1954, tilsammen 8 seiere i landeveisritt og 15 lagmesterskap.. Han deltok også i VM og to OL. Da Knut Knudsen tok OL-gull i 1972, var han sekundant. På den tiden var han styremedlem i Norges Cykleforbund, hvor han i 1959-60 var viseformann. I det sivile jobbet han i først i møbelbransjen, senere i Oslo Sportslager, hvor han solgte sykler og ski. Han var for øvrig en aktiv langrennsløper i mange år. Flere i hans familie var også syklister, hans far Karl Kristiansen, broren Kjell, fetteren Thore Kristiansen, og onkelen Gustav Kristiansen, som vant flere norgesmesterskap. Livsfrisen. Livsfrisen er et tematisk navn for flere av Edvard Munchs malerier og grafiske arbeider. Verkene ble stilt ut sammen i 1903, og et samlende motiv er eksistensiell angst, knyttet til livets faser, kjærlighet og død. Volvo 9700. Volvo 9700 er en komplett bussmodell levert av Volvo Bussar. Volvo 9700 ble lansert i 2001. Det er et busskarosseri som er videreutviklet fra de finske Carrus – fabrikkene som Volvo overtok i 1998. Dette karosseriet var kjent som Star 302, 502 og 602 som viste til ulike høyder på bussene. Bussene blir bygd på Volvo-chassis, B12M (underliggende motor) og B12B (hekkmotor), også utprøvd på modellen B9R. Volvo 9700 er et fleksibelt konsept som kan tilpasset ulike typer trafikk og nivå i utstyr og komfort. I Norge har disse modellene blitt svært populære som ekspressbusser, både innenfor Nor-Way Bussekspress, TIMEkspressen og en rekke andre lengre ruter med buss. Denne modellen kan også spesialinnredes som helseekspressbuss, til transport av pasienter av ulike kategorier til og fra sykehus. Volvo 9700 er også i bruk som kombinertbuss. Volvo 9700 leveres i lengder på 10,3 – 15,0 meter. Det er som tidligere tre høyder: 9700S (lav), 9700H og dessuten 9700HD som er den høybygde versjonen. Antall sitteplasser vil variere avhengig av setetyper og komfort, dvs. avstand mellom setene. 9700HD som høystandard ekspressbuss i nattruter har vanligvis 48 seter med lengde 15 meter. Volvo Bussar. Volvo Bussar eller Volvo Buses er den delen av Volvo Group som bygger og leverer busser, og er i dag en av verdens ledende bussprodusenter som leverer busser over det meste av verden. Volvo busser i Norge. Volvo 9700 MV «Arctic Sea». MV «Arctic Sea» er en bulkcarrier – et skip for frakt av massevarer som kull, malm, korn eller treverk – på 4 000 tonn. Det seiler under maltesisk flagg, mens besetningen på 15 er russisk. Det forsvant mellom juli og august 2009. Det eies av det Malta-baserte selskapet Arctic Sea Ltd. og opereres av Solchart Management AB fra Helsingfors, Finland. Den 24. juli 2009, ble skipet angrepet av en ukjent gruppe men i falske politi-uniformer utenfor kysten av Sverige, mellom øyene Öland og Gotland. De forlot senere skipet etter ca tolv timer, etter å ha gjennomsøkt båten, fjernet noen ting og skadet noen av mannskapet. Hendelsen ble ikke rapportert til myndigheten med en gang, og skipet fortsatte å seile mot sin destinasjon i Algerie. Men senere opphørte all kontakt med skipet etter 30. juli, og det ankom aldri til Algerie. Den 14. august ble skipet angivelig observert nær Kapp Verde, er fortsatt savnet. Første kapring. Skipet, bemannet av et russisk mannskap på 15, fraktet en last med tømmer fra Jakobstad, Finland til Béjaïa, Algerie da det ble bordet og kapret tidlig på morgenen den 24. juli 2009 av en ukjent gruppe på åtte til ti menn, som dukket opp i oppblåsbare båter, og som hadde forkledd seg som svenske politifolk. Kaprerene, som hevdet at de var politifolk, fanget mannskapet, skadet noen av de og gjennomsøkte skipet. Etter de forlot skipet ca 12 timer senere, oppdaget mannskapet at noe kommunikasjonsutstyr hadde blitt skadet og at nødbøyen var borte. Omstendighetene rundt kapringen ble ikke rapportert med en gang av skipets kaptein, som også bestemte seg for å ikke stoppe for etterforsking, men forsatte ferden mot Algerie. Sverige uttalte senere at deres politi ikke var involvert i noen bording av skipet og satte igang en etterforsking av hendelsen. Mulig andre kapring. Den 14. august. meldte Europakommisjonen at den var i tvil om skipet hadde vært offer for pirater. Videre ble det sagt at skipet hadde blitt angrepet to ganger. Etter bordingen i svensk farvann, skal skipet ha blitt angrepet en andre gang utenfor den portugisiske kysten. Disse handlingene hadde «ingenting til felles med de tradisjonelle piratangrepene til sjøs», sa en talsmann for kommisjonen. Forsvinning. Den britiske Maritime and Coastguard Agency hadde den sist kjente radiokontakten med skipet, da det passerte forbi Dover den 28. juli. Ingenting spesielt ble rapportert eller oppdaget under kommunikasjonen, selv om en senere mistenker at mannskapet var tvunget til å ikke alarmere noen på grunn av nærværet til kaprere. Skipet fortsatte å sende sitt Automatisk identifikasjonssystem signal frem til 30. juli. En presse-sekretær fra det svenske politiet bekreftet at en av deres etterforskere hadde telefonisk kontakt med et av mannskapet den 31. juli, men nektet å si noe om innholdet i samtalen. Ingen kommunikasjon har skjedd siden da, og skipet dukket aldri opp i Béjaïa den 5. august som planlagt. Kystradarer fanget siste gang opp skipets signal like utenfor Brest, Frankrike; det ble senere også observert av et patruljefly i portugisiske farvann. Skipet ble aldri observert i Gibraltarstredet. En kaprings-alarm ble iverksatt av Interpol den 3. august. Den russiske marinen sendte skip fra Svartehavsflåten for å lete etter skipet. Portugal iverksatte også en tilsvarende leteaksjon. NATO samarbeidet med russiske myndigheter i letingen. Den 14. august ble skipet angivelig sett 400 nautiske mil fra Kapp Verde. Den russiske ambassadøren fortalte at en russisk fregatt var på vei til området, men at en ikke har fått noen bekreftelse på at skipet er sett, mens en annen ukjent militær talsmann sa at skipet var funnet, men at en ikke ville avsløre hvor det var av sikkerhetsmessige grunner. Den 15. august klokken 1030 (norsk tid), ble også en sporingsenhet ombord i skipet slått på, og dette viste at enheten var i Biscayabukta nær den franske havnebyen La Rochelle. Like etter ble enheten slått av igjen. Den 17. august fortalte den russiske forsvarsministeren Anatolij Serdjukov at skip og mannskap var funnet etter nesten tre uker, ca 480 kilometer fra Kapp Verde, og at de var blitt tatt ombord i et russisk marineskip. Dagen etter meldte russiske nyhetsbyråer at russiske marinestyrker hadde arrestert åtte personer, som en mistenkte for å stå bak den siste forsvinningen av skipet. Russlands forsvarsminister Serdjukov fortalte at det både var personer fra Russland, Estland og Latvia blant de arresterte, og sa videre «Disse folkene bordet Arctic Sea og brukte våpen for å true mannskapet til betingelsesløst å følge alle sine ordrer». Unión General de Trabajadores. Unión General de Trabajadores (UGT, «Arbeidernes allmenne fagforening») ble etablert i 1888 og er en ledende spansk fagforenings som tradisjonelt har stått det sosialdemokratiske partiet Partido Socialista Obrero Español (PSOE) nært. Den er tilsluttet International Trade Union Confederation og European Trade Union Confederation. UGT var forbudt i Spania under Franco og fortsatte arbeidet under jorden og i eksil. Da Francisco Franco døde i 1975 ble UGT igjen tillat og gjenopptok sitt åpne arbeide, og er i dag sammen med Comisiones Obreras (CCOO) («Arbeiderkommisjonene») den ledende landsomfattende fagbevegelsen i Spania. Manuel Goded Llopis. Manuel Goded Llopis (født 15. oktober 1882 i San Juan på Puerto Rico, død 12. august 1936 (henrettet) i Barcelona) var en høytstående puertoricansk offiser i den spanske hæren. Han var en av de første generalene som sluttet seg til Francisco Francos opprør mot Den andre spanske republikken i det som skulle utvikle seg til Den spanske borgerkrigen. Tidligere hadde han utmerket seg i særlig slaget ved Alhucemas i Rif-krigen i 1920. Han ble født på Puerto Rico mens øya fortsatt var en spansk koloni. Her fikk han sin grunnutdannelse, men familien flyttet til Spania da øya gikk over til USA etter Paris-avtalen i 1898 som avsluttet Den spansk-amerikanske krigen. I Spania fikk han militær utdannelse, og avanserte i gradene. Da opprøret i Spansk Marokko under ledelse av Abd el-Krim brøt ut i 1920, ledet Goded 8. september 1925 en vellykket amfibielanding i Al Hoceima, senere kjent som slaget ved Alhucemas. Denne aksjonen ble senere ansett som avgjørende i krigen, og innledningen på avslutningen. Etter krigen ble Goded utnevnt til brigadegeneral og sjef for generalstaben for de spanske styrkene i Nord-Afrika. Ved opptakten til kuppet som førte til Den spanske borgerkrigen, var Goded første ved generalstaben i Madrid, med ble av lederne i Den andre spanske republikken ansett som upålitelig og plassert som leder for styrkene på Balearene. Han ble sent til Catalonia for å kjempe for nasjonalistene mot anarkistene i regionen, men var tallmessig underlegen og ble tatt til fange 11. august 1936. Dagen etter ble han henrettet ved skyting på Montjuïc i Barcelona, hvor han fortsatt ligger begravet. Dronning Victorias 60 års regjeringsmedalje. a>. Fra et postkort utgitt i 1906. Dronning Victorias 60 års regjeringsmedalje er en britisk medalje innstiftet i 1897 til minne om dronning Victorias diamantjubileum som regjerende monark. Den ble utdelt som ledd i feiringen av dronningens 60 år på tronen. Utforming. Medaljen ble gjort i gull, sølv og bronse. Den bærer på forsiden dronning Victorias venstrevendte portrett. Dronningen bærer krone. Portrettet er omgitt av omskriften «VICTORIA D.G. REGINA ET IMPERATRIX F.D.». Baksiden bærer en lengre innskrift over åtte linjer: «IN COMMEMORATION OF THE 60TH YEAR OF THE REIGN OF QUEEN VICTORIA 20TH JUNE 1897». Innskriften er plassert i en krans av roser, tistler og firkløvre, symboler for England, Skottland og Irland, med en krone på toppen. Medaljen er opphengt i et blått bånd med to lyse blå striper ved kantene. Medaljen var basert på jubileumsmedaljen som i 1887 ble laget i anledning dronningens 50 år på tronen. Medaljene var utformet av Clemens Emptmeyer. Tildeling. Dronning Victorias 60 års regjeringsmedalje ble tildelt kongelige, tjenestegjørende ved det kongelige hoff, gjester ved offisielle jubileumsarrangementer, offiserer i hær og flåte, medlemmer av regjeringen og framtredende statstjenestemenn. Det ble utdelt 73 medaljer i gull, 3 040 sølvmedaljer og 1 890 eksemplar i bronse. Personer som allerede hadde fått Dronning Victorias 50 års regjeringsmedalje, fikk i anledning 60-årsjubileet en båndspenne til 50-årsmedaljen i stedet for en ny 60-årsmedalje. Norske mottagere. Kong Haakon ble tildelt Dronning Victorias 60 års regjeringsmedalje. Kong Edvard VII og Dronning Alexandras kroningsmedalje. a> og Kong Edvard VII og Dronning Alexandras kroningsmedalje. Fra et postkort utgitt i 1906. Kong Edvard VII og Dronning Alexandras kroningsmedalje er en britisk medalje innstiftet i 1902 til minne om kroningen av Edvard VII og dronning Alexandra. Den ble utdelt i stort antall i forbindelse med kroningshøytidelighetene 26. juni 1902 og i året som fulgte. Utforming. Medaljen er i sølv eller bronse og bærer på forsiden et venstrevendt dobbeltportrett av kong Edvard og dronning Alexandra, begge med krone på hodet og iført kroningsskrud. Medaljen har en forhøyet kan utformet som en laurbærkrans holdt sammen av et bånd og har en krone på toppen. Baksiden bærer kongemonogram og datoen «26 JUNE 1902». Den er opphengt i et mørkt blått bånd med en smal rød midtstripe og smale hvite kanter. Tildeling. Kong Edvard VII og Dronning Alexandras kroningsmedalje ble tildelt kongelige, tjenestegjørende ved det kongelige hoff, gjester ved kroningsfestlighetene, offiserer i hær og flåte, medlemmer av regjeringen og framtredende statstjenestemenn. Tildeling av medaljen strakte seg til slutten av august 1903. Kong Haakon ble tildelt Kong Edvard VII og Dronning Alexandras kroningsmedalje. Reinventing the Steel. "Reinventing the Steel" er det niende og siste studioalbumet fra heavy metal-bandet Pantera. Det ble gitt ut gjennom East West Records den 14. mars 2000. Albuminformasjon. Albumet nådde #4 på Billboard Top 200-listene, #8 på Top Canadian Albums-listene, og #5 på Top Internet Albums-listene. Albumets femte spor, «Revolution Is My Name», nådde #28 på "Billboard"s Mainstream Rock Tracks. I Australia ble en to-disk Tour Edition av albumet gitt ut. Den første disken bestod av det originale albumet, mens den andre er en uoffisiell hitsamling. Dette er nå blitt en samlegjenstand. "Reinventing the Steel" inneholder tekster som hovedsakelig omhandler selve bandet, som i «We'll Grind that Axe for a Long Time», hvor bandmeldemene forteller hvordan de har holdt seg «ekte» opp gjennom årene, mens mange av deres likestilte har solgt seg til media, og «I'll Cast a Shadow», om hvordan Pantera har påvirket sjangeren. Det finnes også sanger om fansene deres, som «Goddamn Electric» og «You've Got to Belong To It». Bandmedlemmene dedikerte "Reinventing the Steel" til fansen, som de så på som deres egne søsken. En redigert versjon av sangen «Death Rattle» ble brukt i en episode av "Spongebob Sqaurepants", kalt "Pre-Hibernation Week." Dette sporet kunne også bli funnet på ', som ble utgitt den 14. august, 2001. Erda. Erda er jordgudinnen i Richard Wagners operasyklus Der Ring des Nibelungen (Nibelungenringen). Ordet ”erda” er direkte avledet av det tyske ”Erde”, jorden. Mytologi. Wagner bygde hele handlingen i Nibelungenringen på de middelalderske kildene Nibelungenlied, Volsungesaga, Didrikssagaen med flere. De fleste av rollefigurene er kjent fra disse mytologiske tekstene, slik som Wotan (Odin), Donner (Tor), Loge (Loke). Erda er på samme måte skapt over jordgudinnen Fjorgyn i den norrøne mytologien. Fjorgyn eller Fjørgyn er nevnt som en av Odins hustruer, og er mor til Tor. I andre kilder er hun også nevnt som gudinnen ”Jord”. I Wagners framstilling er Erda en volve, en mytologisk spåkvinne, og hun er mor til de tre nornene som spinner livets tråd, Urd, Verdande og Skuld. Erdas rolle i handlingen. Erda gjør sin inntreden i Das Rheingold (Rhingullet) som er den første av operaene i syklusen Nibelungenringen. I fjerde akt, scene 6, stiger hun opp fra jorda og advarer Wotan og de andre gudene om at deres ubetenksomme handlinger vil føre dem mot den sikre undergang. ("Weiche, Wotan, weiche!"). Dette blir av mange tolket som en forutsigelse fra Wagners side av miljøproblemene på jorda og en advarsel om å ta dette på alvor. Rollen synges av en altstemme, og har blant annet vært tolket av den norske sangerinnen Beate Asserson. Deakin University. Deakin University er et offentlig universitet i delstaten Victoria i Australia. Den har campuser i Geelong, Melbourne og Warrnambool. Det er oppkalt etter Alfred Deakin, Australias andre statsminister. Wilhelm Zaisser. Wilhelm Zaisser (født 20. juni 1893, død 3. mars 1958) var en tysk politiker og den første minister for statens sikkerhet i DDR, en stilling han hadde fra 1950 til 1953. Karlisme. a>, karlistenes pretendent til den spanske tronen Karlisme var en verdikonservativ, tradisjonalistisk, antikapitalistisk, katolsk og monarkisk folkebevegelse i Spania som ønsket å sette en representant for en sidelinje til huset Bourbon på den spanske tronen. Bevegelsen oppsto da infanten Don Carlos, hertug av Molina (1788–1855) gjennom Den pragmatiske sanksjon i 1830 ble fratatt arveretten til den spanske tronen til fordel for broren, kong Ferdinand VIIs datter, den senere dronning Isabella II. Dette utløste etter hvert en misnøye med denne denne kongelinjen, senere kalt alfonso-linjen etter de to kommende kongene Alfonso XII (1874–1885) og Alfonso XIII (1886–1931). Bevegelsen ble styrket etter det smertefulle nederlaget i Den spansk-amerikanske krigen, hvor Spania mistet koloniene Cuba, Puerto Rico og Filippinene. Karlistene var en massebevegelse som fikk støtte fra ulike lag av befolkningen, med et stort flertall fra landarbeidere og bønder, samt en rekke fra arbeiderklassen. Bevegelsen var også et familiefenomen, man arvet sin deltakelse. Bevegelsen viste seg seiglivet, og ble en viktig sosial og politisk faktor i spansk politikk fra 1833 til avslutningen av Francos Spania. Bevegelsen var aktiv i en rekke væpnede konflikter internt i Spania, men er mest kjent for sin sterke rolle på nasjonalist-siden under den spanske borgerkrigen, da de ønsket, Alfonso Carlos de Borbón, og senere da han døde 29. september 1936, Xavier av Bourbon-Parma på tronen. Men tidligere var den en aktiv, krigførende part i tre foregående karlistkriger på 1800-tallet. Under borgerkrigen dannet Karlistene en egen milits, Requetés, etter det franske jaktropet "requêté". Militsen kom vesentlig fra Navarra og var lett gjenkjennelig med sine røde bereter. De anså borgerkrigen som et moderne korstog, og var sterkt religiøs-ideologisk orientert i forhold til krigen. Bevegelsen eksisterer fortsatt i dag, men har en langt mindre innflytelse. I 1969 dannet Carlos Hugo av Bourbon-Parma (1930–2010) et nytt Karlist-parti "Partido carlista", PC) som var forbudt fram til 1977. Dette partiet fikk valgt inn en senator i det første demokratiske valget etter Franco i 1977. Senere har det stilt felleslister med andre høyreorienterte grupper, men det er fortsatt i virksomhet. Puttin' on the Ritz (sang). «Puttin' on the Ritz» er en amerikansk sang, skrevet og publisert i 1929 av Irving Berlin, som ble introdusert av Harry Richman i filmmusikalen "Puttin' on the Ritz" (1930). Tittelen er hentet fra slanguttrykket "«putting on the Ritz»" som betyr å kle seg elegant. Uttrykket var inspirert av det luksuriøse Ritz Hotel. Ifølge Alec Wilder, i sin studie av amerikanske populærsanger, er det rytmiske mønsteret i «Puttin' on the Ritz» det mest komplekse og provokative han hadde støtt på. Den opprinnelige versjonen av Berlins sang inneholder referanse til det da populære innfallet hos fattige, men prangende kledte Harlem-beboere, som paraderte opp og ned Lennox Avenue. «Puttin' on the Ritz» ble inkludert med sin opprinnelige tekst i filmen "Idiot's Delight" (1939, hvor den ble fremført av Clark Gable. Dette nummeret ble også valgt ut til å være med i "That's Entertainment" (1974). For filmen "Blue Skies" (1946), hvor den ble fremført av Fred Astaire, reviderte Berlin teksten til å gjelde velstående hvite som spankulerer "«up and down Park Avenue»". Hitplateversjonene av «Puttin' on the Ritz» fra den gang den opprinnelig var populær i 1929/1930 ble spilt inn av Harry Richman og Fred Astaire, som sangen særlig er knyttet til. Norske versjoner. Prima Vera har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «Du får drag igjen». Dagfinn Nordbø har skrevet en norsk tekst, som han resiterer til tonefølge av Det norske poesi & satireorkester. Den heter «Når som helst». Innspillinger. «Puttin' on the Ritz» ble også samplet i «Asylhotell Ritz» med Gatas Parlament. Den ble utgitt på CD-singlen CD-R – Asylhotell Ritz – 2009 i 2009. Revolution Is My Name. «Revolution Is My Name» er en sang fra det amerikanske heavy metal-bandet Pantera. Som sangen «Becoming» fra albumet "Far Beyond Driven", utgitt i 1994, bruker Dimebag Darrell en Digitech Whammy-pedal. Sangen er i standard D (DGCFAd). Det var den første singelen fra bandets siste album, "Reinventing the Steel". Den ble også nominert til "Best Metal Performance" under 43. Grammy Awards. Musikkvideo. Musikkvideoen for sangen er en blanding av forskjellige elementer: det bytter mellom filmer fra konserter med bandet, inneholder den også komiske klipp som forestiller en sitcom-lignende versjon av bandmedlemmenes oppvekst, hvor musikerne er vist som små barn (med ansiktshår) som hører på Led Zeppelin og ZZ Top mens de hopper i senga og spiller på alt for store instrumenter. Videoen viser også små klipp av bandets påvirkninger, som Black Sabbath og KISS. Sangens musikkvideo ble stemt opp til "15th Greatest Metal Video" i det 21. århundre på "Headbangers Ball" i 2005. Robert Siewert. Robert Siewert (født 30. desember 1887 i Schwersenz (i dag Swarzędz)/Posen, død 2. november 1973 i Berlin) var en tysk politiker, særlig kjent for sitt motstandsarbeid mot nazismen. Adolf Hansen. Adolf Viktorinus Hansen (født 22. januar 1936 på Toftir, død 8. september 2002 i Århus) var en færøysk sjømann og kristendemokratisk politiker. Han stiftet Fiskivinnuflokkurin, som i 1978 inngikk i Framburðsflokkurin og ble til Framburðs- og fiskivinnuflokkurin (fra 1985 Kristiligi Fólkaflokkurin). Hansen var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1978–1988. Hansen var på tale som ny fiskeriminister i 1987, men kunne ikke innta posisjonen fordi han skyldte penger til det offentlige. Hansen brøt ut fra Kristiligi Fólkaflokkurin i 1988 og stiftet Framsóknarflokkurin samme år. Partikollegaen Karolina Petersen ble sosial- og kommunalminister, men partiet ble aldri representert på Lagtinget og gikk raskt i oppløsning. Han var utdannet skipper og jobbet innen fiskerinæringen som fisker, styrmann og skipper gjennom hele sin yrkeskarrière. Dronning Beatrix' innsettelsesmedalje. Dronning Beatrix' innsettelsesmedalje også kalt Minnemedaljen for Dronning Beatrix' kroning (nederlandsk: "Inhuldigingsmedaille 1980") er en nederlandsk medalje etablert 24. april 1980 i anledning innsettelsen av Beatrix som dronning av Kongeriket Nederlandene. Innsettelsen fant sted 30. april 1980. Utforming. Dronning Beatrix' innsettelsesmedalje er i sølv og viser et venstrevendt portrett av dronningen. Dronningen er avbildet uten krone eller andre insignier. Baksiden bærer dronningens kronede monogram, med datoen «30 APRIL 1980» i en bue under og omsluttet av omskriften «BEATRIX KONINGIN DER NEDERLANDEN». Medaljen er opphengt i et oransje bånd med tre blå striper. Båndet er i fargene til Huset Oranien-Nassau. Medaljen er designet av Katinka Bruyn-van Rood. Den ble produsert ved Koninklijke Nederlandse Munt i Utrecht. Tildeling. Medaljen ble tildelt kongelige og andre gjester ved innsettelseshøytidelighetene. Den ble også tildelt som deltok i forberedelsen av og utførelsen av den seremonielle innsettelsen, inkludert tjenerstab og medlemmer av det nederlandske forsvaret. Det ble til sammen utdelt 12 750 eksemplar av medaljen. Kong Harald og dronning Sonja ble tildelt Dronning Beatrix' innsettelsesmedalje. Det franske koloniriket. Kart over det franske koloniriket; lyseblått er det første riket og mørkeblått det andre riket. Det franske koloniriket er området utenfor Europa som var under fransk styre fra 1600-tallet til sent i 1960-årene (enkelte ser på det franske styret på steder som Ny-Caledonia som en fortsettelse av dette koloniriket). På 1800- og 1900-tallet var koloniriket til Frankrike det nest største i verden etter Det britiske imperiet. Det franske koloniriket strakte seg over 12 347 000 km² da det var på høyde i 1920- og 1930-årene. I lag med selve Frankrike utgjorde de franske områdene 13 000 000 km² på det meste, som er 8,7 % av den totale landoverflaten til jorden. Frankrike startet å opprette kolonier i Nord-Amerika, Karibia og India, etter at Det spanske riket og Det portugisiske imperiet hadde oppnådd suksess under oppdagelsestiden. Frankrike kjempet med Storbritannia om å få herredømme over de nye koloniene. En rekke kriger med Storbritannia på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet som Frankrike tapte gjorde at de ga seg med ambisjonene om å holde på kolonier på disse kontinentene, og med det endte det enkelte historikere kaller et «første» franske koloniriket. På 1800-tallet opprettet Frankrike et nytt rike i Afrika og Sørøst-Asia. Noen av disse koloniene eksisterte lenger enn invasjonen og okkupasjonen av Frankrike av Det nasjonalsosialistiske Tyskland under andre verdenskrig. Etter krigen startet anti-koloniopprør å utfordre de franske styresmaktene. Frankrike kjempet bitre kriger i 1950- og 1960-årene i Vietnam og Algerie for å holde på koloniene. Mot slutten av 1960-årene hadde de fleste franske koloniene fått selvstendighet, bortsett fra en rekke øyer og øygrupper som i dag er en del av de oversjøiske områdene til Frankrike. Disse dekker totalt 123 150 km², som bare utgjør om lag 1 % av det franske koloniriket fra før 1939. I 2009 hadde disse områdene 2 624 505 innbyggere. Alfred Deakin. Alfred Deakin (født 3. august 1856, død 7. oktober 1919) var en australsk politiker. Han var en av hovedforkjemperne for australsk føderasjon og senere den andre australske statsministeren. På slutten av 1800-tallet fikk han gjennomført viktige liberale reformer i kolonien Victoria, blant annet bedre rettigheter for arbeidere. Han var også involvert i irrigasjon for landbruket i Australia. I løpet av 1890-årene deltok Deakin på flere konferanser mellom representanter for de australasiatiske (Australia og New Zealand) koloniene som skisserte utkastet til grunnlov for Australiaføderasjonen. Han bidro sterkt til at utkastet sikret liberale og demokratiske interesser. Mellom konferansene arbeidet han hardt for å påvirke både australske innbyggere og den britiske regjeringen til fordel for føderasjonsideen. Som statsminister la Deakin det legale grunnlaget for de australske myndighetene. Han utvidet den australske høyesteretten, utvidet Royal Australian Navy og etablerte australsk kontroll over Papua. Som motvekt mot et arbeiderparti i vekst slo han sammen sitt Protectionist Party med Joseph Cooks Free Trade Party for å danne Commonwealth Liberal Party, forgjengeren til dagens Liberal Party of Australia. Oppvekst. Alfred Deakin var den andre barnet til de engelske immigrantene William Deakin og Sarah Bill. Forelderene hans hadde immigrert til Australia i 1850 og bosatt seg i Colllingwood, en forstad til Melbourne. William Deakin jobbet som butikkmedarbeider, vann- og varetransportør. Han ble partner i et skysselskap og senere sjef for Cobb and Co i Victoria. Alfred Deakin ble født i 90 George Street i Fitzroy i Melbourne og begynte på internatskole i Kyneton fire år gammel. I 1864 ble han elev ved Melbourne Grammar School, men var ingen aktiv student før han ble inspirert av J. H. Thompson og skolens rektor John Edward Bromby på slutten av sin skolegang. Da han gikk ut i 1871 begynte han med kveldskurs i jus ved University of Melbourne, samtidig som han jobbet som lærer på dagtid. Han var også et ivrig medlem av universitetets debattklubb. Deakin ble uteksaminert i jus i 1877 og begynte å jobbe som skrankeadvokat. I mai 1878 ble han ansatt av David Syme, eieren av avisen The Age, som betalte Deakin for å bidra med anmeldelser, ledere og artikler om politik og literatur. I 1880 ble han redaktør for The Leader som var The Ages ukebilag. I denne perioden gikk han fra å støtte frihandel til å støtte proteksjonisme. Han ble også aktiv i Australian Natives Association og ble vegetarianer. Viktoriansk politikk. I februar 1879 sto han til valg for Victorias underhus for landdistriktet West Bourke. Sakene hans var reform av underhuset, proteksjonisme for å oppmuntre til økt produksjon og eiendomsskatt. Han vant først setet. Men siden en del av velgerne ikke hadde fått sjansen til å stemme på grunn av mangel på stemmesedler sa han fra seg plassen og tapte det etterfølgende nyvalget med 15 stemmer. Han mislyktes under valget i februar 1880, men vant det i enda et valg i juli 1880. Premierministeren Graham Berry tilbød Deakin vervet som høyesterettsadvokat, som Deakin takket nei til. I 1882 giftet han seg med Elizabeth Martha Anne («Pattie») Browne, datteren til en velkjent spirtiualist. Deakin var selv blitt spiritualist i løpet av studietiden og ble senere leder av Victorias spiritist forening i flere år. De bodde hos Deakins foreldre frem til 1887 da de flyttet til «Llanarth» i Walsh Street i South Yarra i Melbourne. Innen 1891 hadde de fått tre døtre, Ivy, Stella og Vera. a> laget av skulptøren Wallace Anderson I årene etter avanserte han gradvis i koloniadministrasjonen og i 1885 var han hovedmann bak Factories and Shops act som styrket arbeidenes rettigheter. I desember 1884 dro han til USA for å studere amerikanske irrigasjonsmetoder og presenterte sine funn i rapporten "Irrigation in Western America', rapporten ble godt tatt imot også i USA. I juni 1886 innførte han lovgivning som nasjonaliserte vanneierskap og hjelp fra myndighetene til irrigasjon. I 1887 var han Victorias representant ved Imperiekonferansen i London, der han argumenterte sterkt for å senke kolonienes forsvarsoverføringer til Royal Navy. I 1890 ble regjeringen veltet etter å ha brukt militsen for å beskytte streikebrytere under sjømannsstreiken i 1890. I tillegg mistet Deakin sin egen og hans fars formue under eiendomskrakket i 1893 og måtte gjenoppta advokatembetet. Veien til føderasjonen. Etter 1890 involverte Deakin seg i føderasjonsbevegelsen og nektet å sitte i Victorias koloniregjering lenger. Han var Victorias representant på den australasiatiske føderasjonskonferansen i Melbourne i 1890, resultatet fra konferansen var et utkast til australsk grunnlov. Deakin var også representant ved den andre australasiastiske føderasjonskonferansen i 1897-1898. Mellom konferansene dro han rundt og holdt offentlige møter. Han er delvis ansvarlig for det store flertallet for føderasjon i folkeavstemningene i Victoria. I 1900 reiste Deakin til London med Edmund Barton og Charles Kingston for forhandle med britiske styresmakter og få det britiske parlamentet til å gjøre vedtak om australsk føderalisme. Her deltok han i forhandlinger med koloniministeren Joseph Chamberlain om Judicial Committee of the Privy Council som høyeste ankeinstans. Kompromisset ble at australias høyesterett ble høyeste ankeinstans for konstitusjonelle saker, mens andre saker kunne ankes til Privy Council. Deakin anså seg selv som en «selvstendig australsk brite» ("«independent Australian Briton»") og ønsket et selvstyrt Australia som var lojal til det britiske imperiet. Han annså ikke føderasjonen som uavhengighet fra Storbritannia. Deakin var forkjemper for tettere samarbeid innad i imperiet og var leder for den victorianske avdelingen av Imperial Federation League. Føderal politikk. a> (Australias første statsminister) og Alfred Deakin Under det føderale valget i 1901 ble Deakin valgt inn som representant til det australske parlamentet for Ballarat og ble justisminister i Edmund Bartons regjering. Han var involvert og skrev flere lover rundt offentlige tjenester og høyesterett. Deakins første regjering 1903-1904. Da Barton sa fra seg statsministerembetet for å bli høyesterettsdommer tok Deakin som statsminister 24. september 1903. Partiet hans hadde ikke flertall i noen av husene. Noe som gjorde han avhengig av arbeiderpartiet for flertall. Arbeiderpartiet insisterte på mer radikal lovgivning enn Deakin var villig til godta. Deakin fikk derfor ikke utrettet noe og sa fra seg embetet i april 1904. Deakins andre regjering 1905-1908. Deakin ble statsminister igjen i midten av 1905. I denne perioden fikk regjeringen gjennomført flere viktige reformer og lover, blant annet en opphavsrettslov, en karantenelov, etableringen av et statlig statistikkbyrå og metrologitjeneste. I 1906 utvidet Deakins regjering antallet høysterettsdommere fra tre til fem. I 1905 fikk han etablert australsk administrasjon i Britisk Ny Guinea (den sørligste delen av dagens Papua Ny Guinea). Han la også grunnlaget for Sør-Australias annektering av Nordterritoriet i 1911. I 1906 gikk Australia til innkjøp av jagere og la grunnlaget for Royal Australian Navy og i desember 1907 innførte han den første vernepliktsloven. I 1908 ble Deakins mindretallsregjering veltet av Labor. Deakins tredje regjering 1909-1910. Etter å blitt veltet av arbeiderpartiet slo Deakins Protectionist Party seg sammen med det konservative Free Trade Party for å danne Commonwealth Liberal Party og Deakin kom tilbake til makten i mai 1909 med Australias første flertallsregjering. Sammenslåingen ble av mange sett på som et svik mot Deakins liberale prinsipper og han ble kalt «judas» av William Lyne. Under denne regjeringsperioden gikk han til innkjøp av slagkrysseren HMAS «Australia». Under valget i 1910 ble Deakin slått av Andrew Fishers arbeiderparti. Ut av politikken. Deakin sa fra seg sitt parlamentssete i april 1913 og trakk seg ut av det offentlige søkelys. Han var leder av en australsk kommisjon til verdensutstillingen i San Francisco i 1915 som ble holdt for å feire åpningen av Panamakanalen. Han fikk store problemer med hukommelsestap (muligens på grunn av tidlig Alzheimer. Han ble invalidisert og døde i 1919 av Meningoencefalitt. Han ligger begravet på kirkegården i St. Kilda ved siden av sin kone. Arv. Alfred Deakin og konen Pattie i 1907 Alfred Deakin var godt likt og respektert av sine samtidige. Hans etterkommere er fremdeles aktive i politikken og forretningslivet i Melbourne. Han er ansett som grunnleggeren av det moderne Liberal Party of Australia. Division of Deakin, Alfred Deakin High School, Deakin University, Deakin House ved Melbourne Grammar School og Canberraforstedet Deakin er oppkalt etter han. I 1969 ble han æret av Australia Post med et frimerke. Goddamn Electric. «Goddamn Electric» er en sang fra det amerikanske heavy metal-bandet Pantera. Det var den andre signelen fra bandets siste album, "Reinventing the Steel". Sangen inneholder en outro av Kerry King fra Slayer. Sangens tekst nevner Black Sabbath og Slayer, to band som påvirket Panteras lyd. Sangen. Vinnie Paul holder et høyt tempo gjennom sangen, akkompagnert av Phil Anselmos hese og sterke stemme, samt Dimebag Darrells vanskelige riff på gitaren. Rex Brown spiller også en ganske dyp bass på sangen. Teksten er i typisk Pantera-stil, energisk og voldsom, men selve musikken er annerledes, mer oppdelt og ikke så samlet som før. Bergen og omegn airsoftklubb. "Bergen og Omegn Airsoft" (BOA) er en klubb i Bergen-området som driver med airsoft/softgun aktiviteter. BOA er medlem av Norges Airsoft Forbund (NASF) og underretter seg deres rettningslinjer og regler. Klubben, som tidligere gikk under navnet "Bergen Milsim", ble stiftet i 2004 og fikk sitt nåværende navn i 2008 etter at Bergen Milsim ble splittet i BOA og Storm Airsoft. BOA står oppført i Brønnøysund Registeret siden 2010. Hovedfokus for klubben er å drive en trivlig og sosial aktivitet for alle medlemmer, samt forsyne en solid mengde adrenalin og spenning. Klubben er åpen for alle som måtte ønske å bli medlem som er over 18 år og villig til å følge de sikkerhets regler som er satt av NASF og klubben selv. Ved siden av vanlige "head-on" spill driver BOA mye med scenario-basert aktivitet som legger til dybde og et element av historie i et gjennomsnittlig spill, uten at det hindrer en action-fylt opplevelse. BOA styres av 1 styreleder og 3-4 styremedlemmer som velges på generalforsamlingen hvert år mellom 1. januar og 28. februar i henhold til klubbens vedtekter. 5 Minutes Alone. «5 Minutes Alone» er en sang av heavy metal-bandet Pantera fra albumet "Far Beyond Driven", utgitt i 1994. "There was a guy in the front row in San Diego who was heckling Phil (Anselmo,vocalist). Phil finally had enough, so he incited the crowd to jump this guy's ass and beat the shit out of him on the spot, so he sued us. And when his dad called our manager, his exact quote was, "You just give me five minutes alone with that Phil Anselmo guy and I'll show him who's big daddy around here." Phil's response was, "You just give me five minutes with that cat's dad and I'll whoop his ass." That's where that song came from." «Five Minutes Alone» ble covret av bandene Lamb of God, DevilDriver, Soilwork, og Killswitch Engage på Alrosa Villa den 8. desember 2007, under en konsert for å hedre Dimebag Darrell. Sangen ble fremført av tre vokalister, fem gitarister og tre trommiser. Sangen ble gitt ut som nedlastbart innhold for spillet Rock Revolution. Oppbygning. Sangen er meget kraftfull og energisk. Dimebag Darrell spiller noen veldig tunge riff og soloer på gitar, akkompagnert av Vinnie Pauls raske og energiske trommer, og Rex Brown som følger gitarstemmen til punkt og prikke. På toppen ligger Phil Anselmos stemme, som så vidt unngår å bli overdøvet av resten av bandet. Sjøforsvarets overkommando. Sjøforsvarets overkommando (SOK) var den overordnede enheten for Sjøforsvaret og Sjøforsvarets stab frem til 1968. Sjøforsvarets overkommando ble opprettet 20. juni 1940, med oppgave om å skaffe materiell og personell til marinen. Mehmet Ali Talat. Mehmet Ali Talat (født 6. juli 1952 i Kyrenia) er en kypriotisk politiker. Han har vært leder for "Cumhuriyetçi Türk Partisi" (Det republikanske tyrkiske partiet) siden 1996, og Nord-Kypros' president siden 25. april 2005. Før dette var han statsminister. I første runde av presidentvalget 19. april 2010 tapte Talat for UBP-kandidaten Derviş Eroğlu. Dronning Julianas innsettelsesmedalje. Dronning Julianas innsettelsesmedalje er en nederlandsk minnemedalje innstiftet 13. august 1948 i anledning av Julianas innsettelse som dronning av Nederland. Innsettelsen fant sted 6. september 1948. Utforming. Medaljen er i sølv og bærer på forsiden dronning Julianas og prins Bernhards venstrevendte dobbeltportrett. De to er avbildet uten krone og bærer heller ingen andre insignier. Forsiden har ingen tekst. Baksiden bærer dronningens kronede monogram, med innskriften «INHULDIGING 6 SEPTEMBER 1948» i en bue under, det hele med omskriften «JULIANA KONINGIN DER NEDERLANDEN». Medaljen er opphengt i et oransje bånd med to blå striper i midten og striper i rødt, hvitt og blått langs kantene. Båndet er i fargene til Huset Oranien-Nassau, oransje og blått, og har samtidig fargene til Nederlands flagg ved kantene. Medaljen er designet av skulptøren Nel Klaassen. Den ble produsert ved Koninklijke Nederlandse Munt i Utrecht. Tildeling. Dronning Julianas innsettelsesmedalje ble tildelt kongelige og andre gjester ved innsettelseshøytidelighetene. Den ble også tildelt hoffets tjenerstab og militære, samt andre som var involvert i forberedelsene til og gjennomføringen av den seremonielle innsettelsen. Det ble til sammen utdelt 3240 eksemplar av medaljen. Kong Olav ble tildelt Dronning Julianas innsettelsesmedalje. Hestenes og Dramer. Advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co er et Oslo-basert advokatfirma. Firmaets sentrale arbeidsområde er alle typer saker som er knyttet til strafferett, fengslingssaker, saker om soningsforhold og erstatning for uberettiget strafforfølgning. Tre av firmaets partnere er faste forsvarere for Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Firmaet ble grunnlagt av advokat Olav Hestenes i 1966. I 1989 ble firmaet utvidet med nye partnere og flere ansatte, og navnet ble endret til dagens. Senere har firmaet gradvis vokst, både i antall ansatte og fagområder. Ferdi Sabit Soyer. Ferdi Sabit Soyer (født 5. mars 1952 i Nikosia) er en kypriotisk politiker. Han var "de facto" statsminister i Nord-Kypros fra 2005 til 2009, og er partileder for "Cumhuriyetçi Türk Partisi" (Det republikanske partiet). Han er gift og har to barn. Frode Sulland. Frode Sulland (født 1956) er advokat og partner hos Hestenes og Dramer & Co. Sulland arbeidet tidligere hos Sivilombudsmannen og i Justisdepartementets lovavdeling, der han blant annet satt i sekretariatet for Straffelovkommisjonen til 1987. I 1994 ble han som advokat oppnevnt som medlem av Straffelovkommisjonen. I Hestenes og Dramer & Co har Sulland profilert seg på straffesaker som sin tidligere sjef, Olav Hestenes. Sullands arbeidsområder er strafferett, prosedyre, forvaltningsrett, helse- og sosialrett, skolerett, erstatningsrett, barnevernsrett, familie-, arve- og skifterett. Sulland var forsvarer for Veronica Orderud i Orderudsaken. Derbidae. Derbidae er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Disse sikadene lever i tropiske og subtropiske skoger. Utseende. Små til middelsstore, spinkle sikader med store vinger. På farge er de ofte brunspraglete, men de kan ha røde tegninger eller være dekket av et gråaktig vokslag. Mange arter er lette å kjenne på at de holder vingene utbredt i en V når de sitter i ro. Et kjennetegn på familien er at sugesnabelens ytterste ledd er ganske lite. Levevis. De fleste av artene lever i tropisk regnskog og andre fuktige skogtyper. Nymfene til en del arter lever av sopp, men såvidt man vet lever alle de voksne av plantesaft. Mange synes være knyttet til palmer. Ellers er biologien til denne gruppen dårlig kjent. Utbredelse. Familien finnes i varme områder over hele Jorda men det er forholdsvis få arter i Amerika. Fra Europa kjenner man bare fire arter fra den sørligste delen. Det største artsmangfoldet synes å finnes i Filippinene og Indonesia. Trondheim Trafikkselskap. Trondheim Trafikkselskap (TT) var et buss- og trikkeselskap i Trondheim. Historikk. Trondheim Trafikkselskap A/S ble etablert 9. mars 1971 ved fusjon av Trondheim Sporvei, Bynesruten og Gråkallbanen, og med Trondheim kommune som eier. Selskapet har historie tilbake til 1901 da trikkedrift ble etablert i Trondheim. Fra 1975 var all kollektivtrafikk innenfor Trondheim kommunes grenser, unntatt NSBs tog, samlet i Trondheim Trafikkselskap. Det omfattet også Trondheim Bilruter, og overtakelse av bussrutene NSB Biltrafikk og Klæburuten hadde innenfor Trondheim kommune. Fra 1. juli 1985 ble dette selskapet organisert som aksjeselskap med Trondheim kommune som 100 prosent eier. 1. juli 2001 ble konsernet Trondheim Trafikkselskap AS fusjonert med konsernet Hemne-Orkladal Billag AS og fikk navnet Team Trafikk AS. Dermed ble det etablert et selskap som omfattet det meste av rutegående busstrafikk i store deler av Sør-Trøndelag inkl. Trondheim, Stjørdal-regionen til Storlien, og dessuten det meste av busstrafikk i Nordmøre og Romsdal. I alt omfattet dette ca. 1200 ansatte og 600 vogner, de fleste busser. Høsten 2002 ble Team-konsernet kjøpt opp av Nettbuss AS som ble 100 % eier fra 16. desember 2002. Team Trafikk AS ble etter dette et datterselskap av Nettbuss, og tok seg av busstrafikken i Trondheim. Etter siste anbudsrunde mistet Team Trafikk det meste av rutene i Trondheim og er nå et meget amputert selskap i fht. det det en gang var. Wish Bone. Charles C. Scruggs (født 17. februar 1974) bedre kjent som Wish Bone, er medlem av gruppen Bone Thugs-n-Harmony. Wish har vært med å jobbe med mange artister inkludert: 2Pac, Eazy-E, The Notorious B.I.G., Game, Mariah Carey, og mange flere. Wish er eneste medlemmet som ikke har sluppet ut et eget soloalbum, men har sagt i flere intervjuer at et soloalbum blir jobbet med og skal slippes ut sent i 2013. Sellanrå Opp. Sellanrå Opp er et motbakkeløp i Nordmarka som arrangeres av "Maridalens løpsvenner". Løpet ble første gang arrangert i 2009. Løypa starter på Skar på ca. 160 meters høyde, og har målgang ved Sellanrå turisthytte på 460 meter. Løypa er 3 km lang. Layzie Bone. Steven Howse (født 23. september 1975), bedre kjent som Layzie Bone eller L-Burna er en amerikansk rapper. Han er medlem i gruppen Bone Thugs-n-Harmony og har ofte blitt sett på som 'lederen' i gruppen. Han er også lillebroren til Flesh-n-Bone. Layzie har sluppet flere soloalbumer og har jobbet med kjente artister som: Snoop Dogg, Outlawz, WC, Mr. Criminal, Mr. Capone-E. Layzie Bone er også sjefen for det uavhengige plateselskapet Mo Thug Records. Han er også kjent for sitt arbeid med rapperen Young Noble (medlem av Outlawz), og for sitt sidearbeid med Bizzy Bone. Strength & Loyalty. "Strength & Loyalty" er et album fra den Clevelandbaserte Hip-Hopgruppen Bone Thugs-n-Harmony, utgitt i mai 2007. Albumet ble utgitt på Interscope Records og har flere gjester som blant andre Swizz Beatz, Akon, The Game, Will.I.Am, Felecia, Mariah Carey, Twista og Bow Wow. Verken Bizzy Bone eller Flesh-n-Bone var med å spille inn dette albumet. Bonussporet «Into The Future» har allikevel et vers innspilt i 1999 der Flesh medvirker. Dictyopharidae. Dictyopharidae er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Utseende. Små til middelsstore, kompakte, gjerne brunlige eller grønne sikader. Pannen er ofte framskytende som et langt horn, ansiktet mer eller mindre loddrett, gjerne med to eller tre lengdekjøler. Som hos andre Fulgoromorpha er antennene festet på sidene av hodet under fasettøynene. Frambeina er ofte påfallende lange og kraftige. Noen artere har harde, hvelvede forvinger og kan minne overflatisk om biller. "Dictyophara europaea" er en av de europeiske artene Levevis. Disse sikadene blir ofte funnet mellom gress. Utbredelse. Familien finnes i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis, men mangler i Nord-Europa. De fleste artene lever i tropiske områder. Wang Hao (friidrettsutøver). Wang Hao (født 16. august 1989 i Indre Mongolia) er en kinesisk kappgjenger. Hao kom på fjerde plass på 20 km kappgang under OL 2008 i Beijing med tiden 1.19.47. Under VM 2009 i Berlin kom han på andre plass bak Valerij Bortsjin fra Russland. Valerij Bortsjin. Valerij Bortsjin (russisk: Валерий Борчин, født 3. juli 1986) er en russisk kappgjenger. Bortsjin kom på andre plass på 20 km kappgang under EM 2006 i Göteborg. Bortsjin ble olympisk mester under OL 2008 i Beijing på 20 km kappgang og under VM 2009 i Berlin ble han verdensmester på samme distanse. Bortsjin var i perioden 1. juni 2005 til 31. mai 2006 utestengt fra å konkurrere på grunn av doping. Tiktaalik rosae. "Tiktaalik rosae" er en utdødd beinfisk fra sen Devon, med mange likhetstrekk med landlevende virveldyr (firbeinte dyr). Den er en av flere gamle beinfisker som utviklet tilpasninger til de oksygenfattige, grunne habitatene i sin tid, som ledet til utviklingen av amfibier. Godt bevarte fossiler ble funnet i 2004 på Ellesmereøya i Nunavut i Canada. "Tiktaalik" levde for rundt 376 millioner år siden. Palentologer antyder at den var en mellomform mellom fisk som "Panderichthys", som levde for rundt 380 millioner år siden, og tidlige panserpadder som "Acanthostega" og "Ichthyostega", som levde for rundt 365 millioner år siden. Christoffer Eliassen. Christoffer Eliassen (født 6. april 1984 i Bergen) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte i forsvar. Eliassen startet karrien som i Åsane. Senere signerte han for Brann, og debuterte på førstelaget i juni 2002. Samme år var han med på å vinne norgesmesterskapet for juniorer, han spilte imidlertid mest for reserverlaget. Han fikk totalt to kamper i eliteserien. Foran 2004-sesongen gikk han til Løv-Ham. Før 2005-sesongen gikk han til Hovding. I 2007 spilte han for Flaktveit. Aksjonsgruppa for en sikrere E-18 gjennom Telemark. Aksjonsgruppa ledes av Vidar Tellefsen. SPARC64 VI. SPARC64 IV, med kodenavnet «Olympus-C», er en 64-bit mikroprosessor som ble lansert av det japanske selskapet Fujitsu den 10. oktober 2006. Prosessoren er i hovedsak en dobbelt-kjerne versjon av SPARC64 V. To modifiserte SPARC64 V-kjerner utfører to lettvektsprosesser («tråder») hver, og gir en teoretisk ytelse på fire utførte instruksjoner per klokkepuls. Mikroprosessoren er en implementasjon av spesifikasjonene SPARC Versjon 9 og "Joint Programming Specification (JSP1)". Den sistnevnte ble utviklet av Fujitsu i samarbeid med Sun Microsystems. SPARC64 VI og etterfølgeren SPARC64 VII benyttes av Fujitsu og Sun i SPARC Enterprise serien. Datamaskinen M9000 i denne serien kan skaleres opp til 64 stk 2.4 GHz SPARC64 VI prosessorer og 2048 Gb RAM. Karakteristika. SPARC64 VI prosessoren produseres i hastigheter på 2.15, 2.28 og 2.4 GHz. Den består av 540 millioner transistorer, produsert av Fujitsu i en 90 nanometers, 10-lags kobber CMOS prosess. Størrelsen er 20.38 x 20.67 mm, eller 421.25 mm². Hver av de to kjernene har 2 x 128 kb integrert nivå-1 cache for henholdsvis data og instruksjoner (totalt 512 kb). I tillegg har prosessoren en integrert 6 Mb nivå-2 cache for både data og instruksjoner. Kjernene leser data fra nivå-2 cache via en 256-bit buss, og skriver til nivå-2 cache via en 128-bit buss. Prosessoren benytter også en ny systembuss, kalt "Jupiter Bus". SPARC64 VI realiserer multitråder på to måter. Under "chip multiprocessing" (CMP) utfører hver kjerne to tråder, men bare én av de to trådene kan utføres parallelt med én tråd i den andre kjernen. Hver kjerne svitsjer mellom utførelsen av sine to tråder gjennom tidsdeling. Svitsjing kan også finne sted dersom utførelsen av en tråd gjennomgår en lengre periode av latens. Den andre metoden ble kalt «vertikale multitråder» av Fujitsu, og ble i SPARC64 VII erstattet av "samtidige multitråder". Under utførelsen av multitråder blir heltalls-registrene, desimaltalls-registrene, kontrollregistrene og programpekerne lagret for hver enkelt tråd. James McQuilkin. James McQuilkin (født 9. januar 1989) er en nordirsk fotballspiller som spiller for Hereford United. Før han kom til Hereford, spilte han den tsjekkiske klubben FC Tescoma Zlin. Sverre Granlund. Sverre Granlund (født 9. november 1918 i Sauherad, død i mars 1943) var en norsk korporal som tjenestegjorde i Kompani Linge. Granlund hadde før andre verdenskrig gjennomført handelsskole og jobbet som stikningsarbeider på Nordlandsbanen. Han deltok som frivillig under kampene i Norge i 1940. I mars 1941 dro han til Sverige og hadde flere turer til Norge i militære oppdrag. Han gjennomførte flere kurs i Storbritannia og tjenestegjorde i Kompani Linge. I september 1942 deltok han som kjentmann i Operasjon Musketoon, en britisk sabotasjeaksjon mot kraftstasjonen i Glomfjord. Granlund omkom da ubåten «Uredd» gikk på en mine i Fugløyfjorden under Operasjon Seagull i februar 1943. Utmerkelser. Granlund ble hedret med Krigskorset med sverd for «fremrakende opptreden og utvist mot» etter sin innsats under Operasjon Musketoon. Granlund hadde tidligere i 1942 vært sendt på hemmelig oppdrag i Norge og utmerket seg da på en slik måte at han ble tildelt Krigsmedaljen. Han ble også tildelt den britiske Distinguished Conduct Medal. Morten Kolseth. Morten Kolseth (født 4. mai 1979) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte i forsvar. Han startet karrieren i Vadmyra IL. Han var i stallen til Brann i 2000-sesongen, og spilte to kamper i eliteserien den sesongen. I 2001-sesongen var han utlånt til Løv-Ham, og han gikk senere til klubben permanent. Han spilte også for Åsane. Foran 2005-sesongen gikk han til Askøy FK.han forlot Askøy foran 2007-sesongen. Eurybrachidae. Eurybrachidae (ofte stavet Eurybrachyidae) er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Utseende. Middelsstore til ganske store (6 – 20 mm), kraftige sikader med kort, bredt hode og store, brede vinger. Pannen er bredere enn lang. Vingene er gjerne spraglete og ofte knudrete, noe som gir god kamuflasje mot trestammer eller lignende. De dekker den korte bakkroppen, som kan ha sterke farger. Nymfene har gjerne to lange, trådformede vedheng på bakkroppen. Disse ligner på antennene til mange andre insekter og gir inntrykk av at dyret har hodet i "feil ende", slik at en fugl kan hakke mot feil punkt. De forsterker inntrykket ved i stor grad å bevege seg baklengs. Levevis. Disse sikadene er knyttet til ulike trær, blant andre eukalyptus. Hunnen legger eggene sine på en plate av voks, de blir så dekket av et nytt vokslag, dermed er de noe vernet mot uttørking og parasitter. I likhet med andre sikader lever de av sevje som de suger i seg. Utbredelse. Gruppen finnes bare i de tropiske områdene av den gamle verden. Eder Sánchez. Eder Sánchez (født 21. mai 1986 i Tlalnepantla de Baz) er en meksikansk kappgjenger. Sánchez vant en bronsemedalje under VM i friidrett 2009 i Berlin, han kom på tredje plass med tiden 1.19,22 bak Valerij Bortsjin fra Russland og Wang Hao fra Kina. William N. Pendleton. William Nelson Pendleton (26. desember 1809 – 15. januar 1883) var en amerikansk lærer, episkopal prest og soldat. Han tjenestegjorde som konføderert general under den amerikanske borgerkrigen og ble kjent for sin stilling som general Robert E. Lees artillerisjef i det meste av konfliktens periode. Etter krigen dro Pendleton tilbake til sin prestegjerning og ble religiøs forfatter. Tidlig liv og karriere. William Nelson Pendleton var født i 1809 i Richmond. Han vokste opp på plantasjen til hans foreldre, Edmund Pendleton og hans kone Lucy (Nelson) Pendleton. Hans første skolegang var under privatlærere og ved John Nelson's School i Richmond. Pendletons familie sørget for at hans eldre bror, Francis Walker Pendleton, kom inn på United States Military Academy i West Point, men da Francis uttrykte liten interesse for en militærkarriere dro William i hans sted. Han dro til West Point i 1826 og ble uteksaminert fire år senere som nr 5 av 42 kadetter. Blant Pendletons klassekamerater ved West Point var de fremtidige konfødererte generalene Joseph E. Johnston, Robert E. Lee og John B. Magruder (som han var romkamerat med) i tillegg til den fremtidige statsmannen Jefferson Davis. Han fikk verv som midlertidig fenrik i US Army 1. juli 1830. Samme dag ble Pendleton tilknyttet 2nd US Artillery som fenrik. Hans regiment ble beordret til Fort Moultrie som forsvarte havnen i Charleston i Sør-Carolina, men samme høst fikk Pendleton malaria og ble forflyttet til arsenalet i Augusta i Georgia for å komme seg etter sykdommen. 15. juli 1831 giftet han seg med Anzolette Elizabeth Page, og de fikk senere fire barn sammen. Hans eneste sønn, Alexander Swift «Sandie» Pendleton, tjenestegjorde også på Konføderasjonens side som assistent for Stonewall Jackson, og ble drept i kamp som oberst under slaget ved Opequon den 19. september 1864. Hans datter Susan giftet seg med den fremtidige konfødererte generalen Edwin Gray Lee 16. november 1856. Pendleton dro tilbake til West Point i 1831 for å undervise i matematikk, og den 27. oktober 1832 ble han overført til 4th US Artillery. Han sa opp fra sin stilling i hæren et år senere, 31. oktober 1833, angivelig på grunn av annulleringen i hans hjemstat. Pendleton sluttet seg i 1833 til fakultetet ved Briston College i Bucks County hvor han underviste i matematikk. Han startet i samme stilling ved Newark College i Delaware i 1837. Samme år ble Pendleton ordinert til episkopal prest i staten Pennsylvania, og i 1840 startet han å undervise ved Episcopal Boy's High School i Wilmington. Tre år senere flyttet han til Baltimore i Maryland, og i 1847 sluttet han som lærer og tjenestegjorde han som rektor for All Saints' Church. Pendleton dro tilbake til Virginia i 1853 og ble rektor ved Grace Church i Lexington i Virginia hvor han var da borgerkrigen begynte. Borgerkrigen. Da den amerikanske borgerkrigen startet i 1861, valgte Pendleton å slutte seg til Konføderasjonen. 16. mars gikk han inn i det regulære konfødererte artilleriet som kaptein, og den 1. mai ble han valgt til kaptein i Virginias artilleri. Han ledet et batteri på fire kanoner kalt Rockbridge Artillery, hvor han gav kanonene sine «Matteus, Markus, Lukas og Johannes» etter forfatterne av evangeliene. 2. juli deltok Pendleton i den mindre trefningen slaget ved Hoke's Run, hvor «han og hans batteri presterte godt.» 13. juli ble Pendleton forfremmet til oberst og begynte å tjenestegjøre som sjef for artilleriet til brigadegeneral Joseph E. Johnston under det første slaget ved Bull Run den 21. juli. Han ble såret i kampene, i et øre og ryggen. Pendleton ledet fra juli 1861 av artilleriet i Konføderasjonens Army of the Potomac, og han fortsatte i denne rollen den 14. mars 1862 etter at hæren fikk det nye navnet Army of Northern Virginia. 26. mars ble han forfremmet til brigadegeneral. 3. juli ble Pendleton igjen såret da et muldyr i artilleriet hans sparket ham i foten og muligens brakk et av benene der. Hans mest kjente prestasjon i borgerkrigen skjedde i Maryland-felttoget i 1862. Om kvelden den 19. september gav Lee kommandoen over det bakre infanteriet etter slaget ved Shepherdstown med ordre om å holde krysningspunktet over Potomac-elva frem til morgenen. Til tross for en sterk stilling hvor han kunne forsvare vadestedene fra, «mistet Pendleton oversikten over sine styrker og mistet kontrollen over situasjonen.» Han vekket Lee etter midnatt og rapporterte frenetisk at stillingen hans var tapt og at alle kanonene hans var tatt. Dette viste seg å være en svært overdrevet og forhastet beretning siden han kun mistet fire kanoner, men han hadde trukket ut hele sitt infanteri «uten god nok grunn». Avisene i Richmond rapporterte ondskapsfullt denne hendelsen i resten av krigen, og latterliggjørende rykter og vitser ble spredt av hans egne soldater og ellers i hæren. Minst en undersøkelse i militærretten ble avholdt for å undersøke Pendletons handlinger ved Shepherdstown. Pendleton tjenestegjorde med Army of Northern Virginia i resten av konflikten og deltok i de store felttogene i 1863 og 1864 på den østlige krigsskueplassen. Pendletons rolle i de to siste årene var for det meste administrativ, og hans aktive kommando var kun av artillerireserven. Gjennom krigen fortsatte han sitt religiøse kall og preket alltid til sine menn. Pendleton overgav seg med Lees hær ved Appomattox Court House den 9. april 1865, og ble løslatt derfra slik at han kunne dra hjem. Etter krigen. Pendleton dro tilbake til Lexington og hans stilling som rektor ved Grace Church som han hadde resten av livet. Han opprettholdt sitt nære vennskap med Matthew Fontaine Maury, Francis Henney Smith og Robert E. Lee, og han spilte en betydelig rolle i å overtale sin tidligere kommandant til å flytte til Lexington og overta presidentskapet i institusjonen som skulle bli Washington and Lee University. Lee ble medlem av Pendletons menighet, og Lees siste offentlige handling i 1870 var i et møte i Grace Church hvor han ledet en gruppe av kirkens ledere hvor det ble bestemt å øke Pendletons lønn. Pendleton forble i Lexington til han døde i 1883 og er gravlagt i byens Grace Church Cemetery. Kvinners Frivillige Beredskap. Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) er et samarbeidsorgan som ble grunnlagt 9. april 1951 etter at kronprinsesse Märtha i 1950 tok initiativ til en beredskapsorganisasjon for kvinner. Organisasjonen har som oppgave å samordne kvinners innsats for å styrke Norges beredskap i tilfelle krig, naturkatastrofer eller ulykker. Samtidig skal de spre opplysning om Norges totalforsvar og beredskap, og på den måten bidra til at det sivile samfunnet har større muligheter for å møte katatstrofer KFB består i dag av ni landsomfattende humanitære organisasjoner og har mer enn 140 000 medlemmer. Majoriteten av medlemmene er kvinner. KFB har alltid vært opptatt av saker som miljø, forsvaret og beredskap sett gjennom perspektivet til kvinner over hele landet. Kronprinsesse Märtha var KFBs første president og Dronning Sonja er ærespresident. SPARC Enterprise. SPARC Enterprise er en serie 64-bit server-datamaskiner som ble utviklet av Sun Microsystems og Fujitsu i fellesskap, og ble introdusert i 2007. Datamaskinene kjører operativsystemet Solaris. SPARC Enterprise er etterfølgeren til datamaskinserien Sun Fire fra Sun Microsystems og Fujitsu's produktlinje PRIMEPOWER. Serien er inndelt i T-modellene og M-modellene. T-modellene benytter mikroprosessorene Sun UltraSPARC T1, UltraSPARC T2 og UltraSPARC T2+. M-modellene har hentet sitt navn fra det engelske ordet "mainframe" (stormaskin), og benytter mikroprosessorene SPARC64 VI og SPARC64 VII. BC Hydro. BC Hydro and Power Authority, ofte omtalt som BC Hydro, er et provins-eid kraftselskap som produserer og distribuerer mesteparten av elektrisiteten i provinsen British Columbia (BC) i Canada. Selskapet ble etablert i 1960, og leverer strøm til 1.7 millioner kunder i et område som omfatter 95% av provinsen. Selskapet er underlagt energidepartementet i British Columbia. Det opererer 30 vannkraftverk og tre gasskraftverk som produserer mellom 43 og 54 TWh per år. 80% av produksjonene kommer fra elvene Columbia og Peace. Distribusjonen foregår på 18.286 kilometer med høyspentledninger og 55.254 km med andre linjer. Omsetning i 2007 var $407 millioner, og selskapet hadde 4.546 ansatte. Selskapets gjeld, på flere milliarder dollar, er holdt direkte av provinsen og ikke i selskapet. Hørsfjell. Hørsfjell er et fjell i Bamble kommune i Telemark. Det har en høyde på 288 meter over havet og er det høyeste fjellet i Bamble. Rúsdrekkasøla Landsins. Rúsdrekkasøla Landsins er et statlig selskap med monopol på salg av alkoholholdige varer på Færøyene, etter mønster fra Vinmonopolet, Systembolaget og Alko. Selskapet ble opprettet i 1992 etter lang tids rasjonering og postbestilling av slike varer fra Danmark. Selskapet har i dag utsalg i Tórshavn, Hoyvík, Klaksvík, Saltangará, Miðvágur, Skálavík og Trongisvágur. Jelle Nijdam. Jelle Nijdam (født 16. august 1963 i Zundert, Noord-Brabant) er en nederlandsk tidligere profesjonell landeveissyklist. Nijdam ble profesjonell etter sommer-OL i Los Angeles. Han deltok i Tour de France ti ganger, og vant seks etapper. Ionemotor. Ionemotoren på romsonden Deep Space 1. En ionemotor er en elektrisk drevet fremdriftsmotor som slipper ut ioner igjennom en dyse. Den er per idag kun brukt til romfart. Denne typen motorer finnes i elektrostatisk eller elektromagnetisk type. Ved å akselerere et stoff, som xenonatomer, gjennom et elektrisk felt kan en skille ut ioner. Disse slipper maskinen ut gjennom en dyse, ikke ulikt en rakett. Ionemotoren er i dag bare brukt i det tomme verdensrommet. Motoren er avhengig av å være i et miljø uten sterk tyngdekraft og konkurrerende ioner. En farkost basert på dette systemet vil være avhengig av å bli bygd i verdensrommet eller å bli sendt dit for annen motorkraft. Motorens akselerasjon er relativt svak, men bygger konstant opp farten over veldig lang tid. Selve energieffektiviteten er i dag ti ganger større enn hos kjemiske romraketter, noe som gir et mindre drivstofforbruk. En elektrisk motor kan i tillegg hente inn solenergi underveis i rommet. På lengre distanser gir forskjellen i effektivitet store utslag. Der dagens kjemiske raketter ville bruke seks måneder på en tur imellom Tellus og Mars, vil en tenkt framtidig ionemotor klare det på mindre enn 40 dager. Denne formen for ionemotorer som er beskrevet her, må ikke forveksles med en atomelektrisk rakett eller det mer urealistiske fantasikonseptet ionekanon. Chinijoøyene. Lanzarote, La Graciosa, Montaña Clara og Alegranza fra bunn og oppover Chinijoøyene er en øygruppe nordøst i Kanariøyene. Øygruppen består av øyene Montaña Clara, Alegranza, Graciosa, Roque del Este, Roque del Oeste og flere mindre øyer av vulkansk opphav. Øyene har et samlet areal på 192,7 km² og hører administrativt til kommunen Teguise i provinsen Las Palmas (Lanzarote). Øyene ble vernet i 1986 og omklassifisert og gjort om til et spesielt vernet område for fugler i 1994. La Graciosa er den eneste bosatte øya av øyene med om lag 600 innbyggere. Liste over borgermestre i Eiði. Liste over borgermestre i Eiðis kommuna på Færøyene. Eksterne lenker. Eidi Polymerfeber. Polymerfeber eller Polymergassfeber kan ramme mennesker som har innåndet damp/gass fra dekomponert PTFE polytetrafluoreten (teflon) som er utsatt for en temperatur på over 280°C. Teflon forekommer i diverse klesplagg (GoreTex etc.) samt i kjøkkenredskaper og særlig stekepanner som ved tørrkoking vil medføre en risiko for at teflonet vil dekomponere og frigjøre den giftige PFOA-gassen. Teflon fra PTFE-tape (gjengetape) kan ved uforsiktig håndtering lett overføres fra fingre og videre til f.eks sigarettpapir som vil bli brent, omgjort til gass og innåndet. De nevnte gassene har vist seg å være svært mye farligere og ofte dødelige for husdyr! Symptomer. Symptomer på polymergassfeber er trykk i brystet, feber, tørrhoste og hurtig puls. Tilstanden varer stort sett ikke over 24 timer. Brynjulf. Brynjulf og Brynjolf er mannsnavn av norrønt opphav. Brynjulf har navnedag den 16. august i Norge, mens den svenske formen Brynolf har svensk navnedag samme dagen. Det norrøne "Brynjolfr" er satt sammen av "brynja", 'brynje', og "ulfr", 'ulv'. Brynjólfur er den islandske formen av navnet, med Binni som en kortform. Annen bruk. Henrik Ibsen brukte Brynjolf Bjarme som pseudonym da han gav ut det første skuespillet sitt, "Catilina". Junior- og barneorganisasjonen JUBA. Junior- og barneorganisasjonen JUBA er en frivillig junior- og barneorganisasjon som arbeider for å redusere alkohol- og narkotikabruken i samfunnet, for å lære opp barn til demokratisk deltakelse og for å bidra til en mer rettferdig fordeling av godene i verden. Organisasjonen ble stiftet 9. august 2009 ved at de to organisasjonene IOGT Junior og Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund (DNTB) slo seg sammen. JUBA er den nye barneorganisasjonen til Juvente, Det Norske Totalavholdsselskap og IOGT i Norge. Ved stiftelsen har JUBA rundt 1 100 medlemmer og i overkant av 40 lokale avdelinger. Ansatte. Juba får sitt hovedkontor i Trondheim og vil ved starten ha tre heltidsansatte; Berit Lund, Grethe Kosberg og Arnold Lexander (Trygg Oppvekst), samt Roald Heggernes som deltidsmedarbeider på teateraktivitet. Arbeidsmetoder. Fire modeller for lokal barneaktivitet; Scene, Friluft, Klubb og Nettverk, inkludert teaterprosjektet Astrid Lindgrens Verden Organisasjonens viktigste arbeidsmetode blir å etablere og drive lokale avdelinger i flest mulig lokalsamfunn. Avdelingene skal være gode, trygge og lærerike møteplasser som skal gi barna «Vær deg selv! – Vær en venn! – Vær åpen! – Vær nysgjerrig!» Vardefjell. Vardefjell er et fjell i Kragerø kommune i Telemark. Det har en høyde på 329 meter over havet og er det høyeste fjellet i Kragerø. Stubbekollen. Stubbekollen er et fjell i Lardal kommune i Vestfold og Siljan kommune i Telemark. Det har en høyde på 617 meter over havet og er det tredje høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Maria Hansen. Maria Louisa Fríðgerð Hansen (født 10. november 1939 i Kvívík) er en tidligere færøysk sykepleier og politiker (SB). Hun er utdannet sykepleier fra 1963. Hansen var kommunestyremedlem i Vestmanna kommuna for Kvinnulistan (Kvinnelisten), og borgermester fra 1989 til 1997. Hun representerte Sambandsflokkurin på Lagtinget fra 1994 til 1998, innvalgt fra Norðurstreymoy. Hun var i hele perioden medlem av Lagtingets delegasjon til Nordisk Råd, samt medlem av Sosial- og helsekomiteen (fra 1995 Velferdskomiteen). Ruketuten. Ruketuten er et fjell i Lardal kommune i Vestfold. Det har en høyde på 602 meter over havet og er det fjerde høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Happy hardcore. Happy Hardcore er en form for dancemusikk, som ble til tidlig på 1990-tallet. Typisk for stilen er svært raskt tempo (vanligvis rundt 160–180 BPM), ofte kombinert med vokal og sentimentale tekster. Happy hardcore utviklet seg fra ravemusikk rundt 1991–1993, da det opprinnelige housemusikk-baserte rave ble raskere og begynte å inkludere breakbeats, som senere ble til breakbeat hardcore. Bjørn Rørholt. Bjørn Arnold Rørholt (født 27. august 1919 i Tyristrand, død 3. mai 1993) var en norsk ingeniør, løytnant, SIS-agent og motstandsmann under andre verdenskrig. Bakgrunn. Rørholt ble født i Aker, og var sønn av oberstløytnant Arnold Arnoldsøn Rørholt (1884–1961) og hans hustru Luise Fredrikke Lund (1891–1965). Han var oldebarn av Adolf Friedrich Roscher, og fetter til Vera Henriksen. Han gikk på befalskolen for hærens artilleri fra 1937 til 1938, og begynte på studier ved NTH, Elektroteknisk avdeling, i 1939. Da Norge ble angrepet av Tyskland i 1940 kjempet han mot inntrengerne. Etter å ha blitt tatt til fange, slapp han fri og fortsatte sine ingeniørstudier. Han ble ferdig i 1941. Andre verdenskrig. Høsten 1940 var han i tjeneste for britiske Secret Intelligence Service, og var med å etablere radiosenderen «Skylark B» i Trondheim. Ett år senere, september 1941, sprakk gruppen da Gestapo sporet senderen. Rørholt reiste til Oslo som lokkedue, og ble nesten fanget, men klarte å unnslippe. Han flyktet til Sverige via Iddefjorden, sammen med Knut Haukelid, som hadde vært med på «Skylark A» senderen. Han kom seg så videre til England. Han ble så tatt ut av aktiv tjeneste da tyskerne kjente til ham. På grunn av «Tirpitz» sitt nærvær på Norskekysten var det viktig å sende informasjon om skipets bevegelser til England, og Rørholt ble sendt tilbake til Norge i aktiv tjeneste igjen i 1942, med formål om å drive radiostasjonen «Lerken». Rørholt gikk under falsk identitet som en forsikringsagent, og hadde tillatelse til å fritt bevege seg for å møte sine «kunder». Han kunne derfor bevege seg imellom flere sendere i Trondheimsområdet. Fra november 1942 ble han overført til avdeling 4 i Forsvarsdepartementet, og ledet opplæring av radioagenter i Storbritannia. Han var så med på frigjøringen av Nord-Norge i 1944–1945 sammen med Bernt Balchen, og hadde ansvaret for radiosambandet i de befridde områdene i Finnmark. Utmerkelser. Rørholt ble tildelt det norske Krigskorset og den britiske Distinguished Service Order (som første nordmann) for sine meritter under krigen. Han ble også kommandør av St. Olavs Orden. Etter krigen. Etter krigen var han assisterende militærattache ved den norske ambassaden i Washington DC, og fortsatte sine studier ved George Washington University fra 1946 til 1947. Han tok mastergrad i anvendt fysikk ved Harvard University, Cambridge, Massachusetts i 1948. I 1949 returnerte han til Norge, og jobbet i det norske Forsvaret frem til 1958, da var han sjef for Forsvarets fellessamband. Han giftet seg to ganger, med Mia Sverdrup Thygeson i 1949, og med Elsa Lundh i 1978. Rauberflaket. Rauberflaket er et fjell i Lardal kommune i Vestfold, Kongsberg kommune i Buskerud og Siljan kommune i Telemark. Det har en høyde på 584 meter over havet og er det femte høyeste fjellet i Vestfold av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Liste over borgermestre i Nes. Liste over borgermestre i Nes kommuna på Færøyene. Nes Liste over borgermestre i Hvalba. Liste over borgermestre i Hvalbiar kommuna på Færøyene. Hvalba Liste over borgermestre i Húsar. Liste over borgermestre i Húsa kommuna på Færøyene. Husar Liste over verdens vanligste stedsnavn. Lista over verdens vanligste stedsnavn er utarbeida fra US FIPS55s og US GEOnets stedsnavnsdatabaser. Dataene stammer fra 1. januar 2006. Lista viser hvor mange steder i verden som har det aktuelle navnet. Liste over borgermestre i Tvøroyri. Liste over borgermestre i Tvøroyrar kommuna på Færøyene. Tvøroyri San José (andre betydninger). San José, eller San Jose er spansk for Sankt Josef og er verdens vanligste stedsnavn. Bad Azz. Bad Azz er en amerikansk rapper, Var medlem i gruppen Tha Dogg Pound sammen med store rappere som Kurupt og Daz Dillinger, men er kanskje mest kjent for arbeidet sitt med 2Pac og Snoop Dogg. Bad Azz har sluppet ut flere soloalbum, og slapp nylig ut albumey "Thug Pound" med rapperen Bizzy Bone fra gruppen Bone Thugs-n-Harmony. Albumet ble sluppet av det uavhengige plateselskapet Hi Power Entertainment Escazú. Escazú er en by og en kanton i provinsen San José i Costa Rica. Byen ligger 1 101 meter over havet, ni kilometer vest for San José, og utgjør en del av hovedstadens storbyområde. Kantonen hadde 56 509 innbyggere i 2011. Kantonens areal er på 34,49 km². Escazú har de siste åra utvikla seg til å bli et av landets mest eksklusiv strøk, og mange ambassader og dyre restauranter og utesteder holder til der. Navnet Escazú kommer sannsynligvis fra språket huetar, men betydninga er ikke kjent. Ifølge den muntlige tradisjonen betyr det «Avslapningssteinen». Robert Seholt. Robert Seholt er en dansk musiker, komponist og pianist, som virket i Odense i Danmark på 1950-tallet. Han var aktiv som musiker, kapellmester, og pianopedagog i Vestfold på 1960-tallet. Tilknyttet Vestfold symfoniorkester. Seholt ble mottaker av Stokke kommunes kulturpris i 1977. Eksterne lenker. Seholt, Robert Universitetet i Utrecht. Universitetet i Utrecht (nederlandsk: "Universiteit Utrecht") er et universitet i Utrecht, Nederland. Det er et av de eldste universitetene i Nederland og et av de største i Europa. Academic Ranking of World Universities rangerte det i 2008 som det 9. beste i Europa og det 47. beste i verden. Universitetet ble opprettet 26. mars 1636. I 2008 hadde det studenter og ansatte, hvorav 570 av de ansatte var professorer. I 2004 ble 358 doktorgrader oppnådd og vitenskapelige artikler utgitt. Budsjettet for 2008 var på 715 millioner euro. Universitetets motto er "Sol Iustitiae Illustra Nos" som betyr «Rettferdens sol, opplys oss». Volgograd-demningen. Kart over vannkraftverkene i Volga. Eksisterende kraftevrk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Kart som viser damanlegget markert rødt. Volgograd-demningen, også kjent som "Volgademningen" med "Volga vannkraftverk" (russisk: Волжская ГЭС, eller "Volzhskaja GES") er en demning med vannkraftverk umiddelbart ovenfor sentrum av byen Volgograd i elva Volga, nordvest for det Kaspiske hav. Vannkraftverket er Europas største og den siste i Volga for Kaspihavet, og ble ferdigstilt 1950–58. Det ble igangsatt ved signatur fra Josef Stalin i 1950. Under byggingen ble frivillige fra Komsomol, og utkalte straffanger innlosjert i byen Volzjskij på venstrebredden av elva. Kraftverket gir blant annet kraft til industrien i Moskva og gruveanleggene i Donbass, samt flombeskyttelse for storbyen Volgograd. Demningen er 44 meter høy, og ca. 725 meter lang. Denne støttes igjen av en jordfyllingadam som er inntil 47 m høy og 3 250 meter lang, slik at samlet damlengde er 4,7 km. Det går vei og jernbane over dammen. Kraftverket er Europas største målt etter installert effekt, som er inntil 2 541 MW fordelt på 22 generatorer. Produksjonen er på 12,3 TWh årlig i gjennomsnitt. Overføringen har en spenning på 800 kV. Anleggets reservoar er den 540 km lange, 17 km brede og 3 117 km² store "Volgograd-sjøen". Vannmengde er anslagsvis 31,5 km³. På østsiden av sjøen ligger byen Kamysjin. Kujbysjev-demningen. Kart over vannkraftverkene i Volga. Eksisterende kraftevrk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Kujbysjev-demningen, også kjent som "Samarademningen" eller "Zhigulidemningen" med "Zhiguli vannkraftverk" (russisk: Жигулёвская ГЭС, eller "Zhiguljovskaja GES") er en demning med vannkraftverk 92 km vest for byen Samara (tidligere Kujbysjev) i elva Volga. Vannkraftverket er et av Europas største og ble ferdigstilt i årene 1950–1957 som "Kujbysjev Vannkraftverk". Byggingen skjedde bl.a med hjelp av utkommanderte straffanger. Kraftverket gir kraft til industrien ved Volga, samt flombeskyttelse for storbyen Samara. Jordfyllingsdemningen er 52 meter høy, og 2.800 meter lang, pluss en 980 meter lang betongdam for spillvannet. Det går vei og jernbane over dammen. Kraftverket er Europas nest største målt etter installert effekt, som er inntil 2 315 MW fordelt på 20 generatorer. Produksjonen er på 10,5 TWh årlig i gjennomsnitt. Overføringen har en spenning på 800 kV. Anleggets reservoar er det største kunstige vannreservoaret i Europa og det tredje største i verden, den 500 km lange, 35 km brede og 6 450 km² store "Samara-reservoaret" eller "Kujbysjev-sjøen". Vannmengde er anslagsvis 57,3 km³. På nedsiden, øst for sjøen ligger storbyen Samara, langs reservoaret ligger byer som Toljatti, Uljanovsk og lengre oppe Kazan. Saratov-demningen. Kart over vannkraftverkene i Volga. Eksisterende kraftevrk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Saratov-demningen, med "Saratov vannkraftverk" (russisk: Саратовская ГЭС, eller "Saratovskaja GES") er en demning med vannkraftverk 130 km nordøst for byen Saratov i elva Volga. Vannkraftverket er et av Europas største og ble ferdigstilt i årene 1956–1971 som "Lenin Komsomol Saratov Vannkraftverk". Det liggermellom Kujbysjev-demningen oppstrøms i nord og Volgograd-demningen nedstrøms i sør. Kraftverket gir kraft til industrien ved Volga, samt strøm og flombeskyttelse for byen Saratov. Jordfyllingsdemningen er 14 000 meter lang, og støtter en 1 260 meter lang og 40 m høy betongdam. Kraftverket er blant Europas fem største målt etter installert effekt, som er inntil 1 360 MW fordelt på 24 generatorer. Produksjonen er på 5,35 TWh årlig i gjennomsnitt. Anleggets reservoar er det 357 km lange, 25 km brede og 1 831 km² store "Saratov-reservoaret". Vannstandens dybde er i gjennomsnitt 7 meter. Zagorsk vannkraftverk. Kart over vannkraftverkene i Volga. Eksisterende kraftverk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Kart with no Nizhnekamsk Zagorsk vannkraftverk (russisk: Загорская ГАЭС, eller "Zagorskaja GAES") er et vannkraftverk i elva Zagorsk 100 km nord for Moskva. Vannkraftverket er blant Europas største pumpeverk og ble ferdigstilt i 1964. Det ligger ved byen Sergijev Posad (tidligere Saratov). Kraftverket gir kraft til industrien rundt Moskva, og installert effekt er 1 200 MW, og årsproduksjonen er ca 950 GWh. Det er planlagt en utvidelse av verket – "Zagorsk 2 vannkraftverk", som også blir et pumpekraftverk. Det skal få en installert effekt på om lag 840 (4x210) MW, og skal etter planen stå ferdig i 2012. Fallhøyden (hydraulic head) er på 100 meter (260-160 meter). Borgen (Ullensaker). Borgen er et tettsted i Ullensaker kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger 6,5 kilometer nordøst for Kløfta og omtrent ni kilometer sør for kommunesenteret Jessheim. Riksvei 2 deler tettstedet i to deler, med hovedtyngden av befolkningen på den nordlige delen. På Borgen ligger barneskolen Borgen skole som har ca. 135 elever. Borgen Idrettslag har aktiviteter innen blant annet fotball, håndball, skisport og sykkelsport. Algarheim skole. Algarheim skole er en barneskole i bygda Algarheim, omtrent 5 kilometer øst for Jessheim, i Ullensaker kommune i Akershus. Skolebygget er på to plan, med administrasjon, svømmehall og gymsal på det ene planet, og med klasserom og mediatek på det andre planet. Skoletrinn. Skolen har 9 klasser fordelt på 7 trinn. Bakke skole. Bakke skole er en barneskole som ligger i tettstedet Kløfta i Ullensaker kommune i Akershus. Borgen skole (Ullensaker). Borgen skole er en barneskole i tettstedet Borgen i Ullensaker kommune i Akershus. Skolen ble bygd i 1983, som erstatning for den gamle grendeskolen ved Lund. Luca Badoer. Luca Badoer (født 25. januar 1971 i Montebelluna, Veneto) er en italiensk Formel 1-fører. Han har kjørt for Scuderia Italia, Minardi, Forti Corse og Ferrari, hvor han i mange år også har vært testfører. I 2009 erstattet han den skadde Felipe Massa som sjåfør for Ferrari i to løp. Tidlig karriere. Før han begynte med Formel 1, fulgte han den tradisjonelle ruten med å kjøre go-cart, der han ble italiensk mester. Han slo Alex Zanardi i den siste runden av Formel 3 mesterskapet i 1990. Året etter vant han fire race på rad, men ble diskvalifisert etter misforhold med hans dekk. I 1992 fikk han kjøre Formel 300 mesterskapet for Crypton Engineering, og endte som vinner. Scuderia Italia/Minardi. Han debuterte i Formel 1 i 1993, men ble plaget av Scuderia Italia sine dårlige Lola chassis, som, trass i Ferrari-motorer, var de langsomste bilene i mesterskapet i forbindelse med kvalifisering. Han slo jevnlig sin lagkamerat Michele Alboreto, men fikk ikke bli med videre da Scuderia Italia slo seg sammen med Minardi før 1994-sesongen. Han fortsatte som testsjåfør, og tok over i 1995 da Alboreto sluttet. I det fattige laget ble hans beste resultater åttendeplasser i Canada og Ungarn, samt en niendeplass i Japan. Forti Corse. I sesongen_1996 skiftet han til Forti Corse, der han kun klarte å kvalifisere seg for seks av ti løp som laget var med it. Laget ble lagt ned etter Storbritannias Grand Prix det året. Minardi. Han returnerte til Formel 1 i 1999 hos sitt gamle Minardi-lag. I juli den sesongen, brakk Ferraris hovedsjåfør Michael Schumacher beinet i en ulykke under Storbritannias Grand Prix det året på Silverstone. Som Ferraris testsjåfør, forventet Badoer å få kjøre Ferrarien under Schumachers fravær, men laget bestemte seg for å sette inn Mika Salo istedet, noe som utløste kritikk fra tidligere Ferrari-sjåfør Jean Alesi. Badoer holder den tvilsomme rekorden av å være den sjåføren som har fullført flest Grands Prix (48) uten å få et eneste poeng. Han oppnådde det nesten i Europas Grand Prix da et sterkt løp førte Badoer helt opp på en fjerdeplass med bare 13 runder igjen, da girboksen til Minardien gikk i stykker, og fjernsynskameraer viste Badoer gråtende ved siden av sin ødelagte Minardi. Ferrari. Da han ikke klarte å få seg plass som sjåfør etter 1999, ble Badoer en fast test-sjåfør for Ferrari. Han har kjørt tusenvis av kilometere på banene Mugello og Fiorano hvert år, og er trolig den italieneren som har kjørt flest kilometer i en Ferrari F1. Under åpningsseremonien til Vinter-OL 2006 i Torino, Italia, demonstrerte Badoer et av lagets 2005-biler i sentrum av stadion, der han ruset motoren, og kjørte flere sirkler, noe som skapte store skyer med dekkrøyk, og etterlot et stort svart merke på den hvite plattformen. Hendelsen ble sett av millioner av fjernsynsseere over hele verden. Den 11. august 2009 ble det bekreftet at han vil returnere til Formel 1 etter neste 10 år, for å erstatte den skadde Felipe Massa i Europas Grand Prix i Valencia. Han vil erstatte Massa, da en skade forhindret førstevalget som erstatter, Michael Schumacher fra å kjøre. I kvalifiseringen til Europas Grand Prix endte han helt bakerst i startgriden på en 20. plass, og fullførte løpet på 17. etter en snurring og en drive-through straff for å ha krysset linjen på vei ut etter det første depotstoppet sitt. Døli skole. Døli skole og hørselssenter er en barneskole på Jessheim i Ullensaker kommune i Akershus, med spesiell kompetanse i tilrettelegging av undervisning for hørselshemmede. Hørselssenteret. I 2008 opprettet skolen en egen aldersblandet gruppe med 14 elever fra 1. – 5. alderstrinn, hvorav fire elever med hørselshemming. I denne gruppen ble det satt inn to audiopedagoger og to assistenter, der de hørende lærte tegnspråk og de hørselshemmede fikk individuelt tilpasset undervisning. Dette tilbudet forsetter, og vil etterhvert utvides, slik at hørselshemmede fra andre kommuner også kan få plass. VM i friidrett 2009 – 20 kilometer kappgang herrer. Øvelsen 20 kilometer kappgang herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt i sentrum av byen Berlin den 15. august. Den begynte og sluttet ved Brandenburger Tor. Erik Tysse representerte Norge og kom på 7. plass. Eksterne lenker. Kappgang h Tømmerrenne. En tømmerrenne (også kalt fløterrenne) er en anlagt innretning av treverk, metall eller mur, i form av en vannførende kanal eller renne, som var bygget for å gi tømmerstokker hjelp forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold. Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område. Unntaksvis forekom tømmerrenner i form av akvedukter eller tunneler, for å forkorte strekningen, eller endog for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. Idag fløtes ikke lenger tømmer langs vannveiene, og mange tømmerrenner er i forfall. En forutsetning for at en tømmerrenne skulle virke, var jevn og stabil tilgang av vann i fløtningsperioden. Det ble derfor ofte anlagt fløtningsdammer på et egnet sted ovenfor der tømmerrenna startet. En annen forutsetning var at det måtte være tilstrekkelig fall i rennen slik at tømmer ikke skulle stoppe opp. Engebret Soot var en ekspert på bygging av kanaler, sluser og tømmerrenner, og på strekninger av hans tømmerrenner var fallet på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning). På Notodden i Telemark ligger en av Nord-europas lengste eksisterende tømmerrenner. Denne strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos. Den er 4193 meter lang. For bilder av denne, se under Eksterne Lenker. Også ved Steinfoss i Vennesla ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 5 km. lang. Enkelte steder langs Oslofjorden og ned mot Sørlandet fantes en variant som ble brukt i forbindelse med skjæring og eksport av is (se isdrift). Disse rennene ble brukt for å forenkle transport av isblokker, fra vann der isen ble skåret, og ned til lagerhus der isen ble lagret, og gjerne videre til utskipningskai. Det har forekommet anlegg hvor rennen ble brukt både til is om vinteren og tømmer om sommeren. Idag er tømmerrenner iferd med å få en ny betydning, i og med at stadig flere fornøyelsesparker tilbyr en kombinasjon av båtkanaltur og berg- og dalbane. Båtene, ofte formgitt som uthulede tømmerstokker, trekkes maskinelt opp atskillige meter fra startstedet, og turen gjennom rennen avsluttes med et tilsvarende utforkjøring, ofte med 12-15 meters høydeforskjell. Flatidae. Flatidae er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Utseende. Middelsstore sikader med store, nesten halvsirkelformede vinger, gjerne grønne eller rosa på farge. De fleste er flattrykte fra sidene. De taklagde vingene dekker det meste av kroppen, og insektet ligner sterkt på at et lite blad når det sitter i ro på en gren. De ligner på Acanaloniidae men er jamtover større. Nymfene er mer eller mindre dekket av vatt-aktige tråder av voks. Levevis. Flatidae lever, som de fleste andre sikader, av plantesaft. De suger for det meste fra busker og trær. Noen arter er betydelige skadedyr, spesielt den nordamerikanske arten "Metcalfa pruinosa" som også er spredt til Europa. Denne angriper sitrus-trær og en rekke andre frukttrær. Nymfene er stillesittende, de voksne dyrene hopper og flyr godt. De flyr mest om natten da de ofte kommer til lys. Utbredelse. Flatidae er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis, men de mangler i Nord-Europa. De fleste av artene er tropiske. Systematisk inndeling. Acanaloniidae blir noen ganger regnet som en undergruppe av Flatidae. Drobeta Turnu Severin. Drobeta Turnu Severin [uttale: dro'be.ta 'tur.nu se.ve'rin] (latin: Drobetae; ungarsk: Szörényvár; bulgarsk: Северин; serbisk: Дробета-Турн Северин) er en by ved Donaus venstre bredd, nedenfor Jernporten, i judet (fylket) Mehedinţi, Romania. Klima. Regionens middelhavsklima gir Severin varme somrer og milde vintre. I byen trives derfor magnolia, kaukasiske nøttetrær, tempeltrær, fiken, mandeltrær og kastanje. Byens navn. Byens navn fremkommer første gang i år 22 etter Kristus. Romerne kalte byen Drobetae men senere ble det endret til Turnu Severin. En forklaring er at byen ble oppkalt etter den romerske keiseren Septimus Severus. Andre tolker Turnu Severin som en rumensk-slavisk forvanskning av ”nordlig tårn.” I 1972 ble Drobeta igjen tilføyd, for å minne om de romerske røttene. Romerne. Det tårnet som enkelte mener er bakgrunnen for byens navn, ble bygget på en høyde omgitt av en vollgrav. Tårnet skulle være til minne om den romerske keiseren Septimius Severus' seiere over gallerne og markomannerne. Nær byen er ruinene av Trajanbroen over Donau, som på dette stedet er ca 1 200 meter bred. Broen ble oppført i perioden ca 103 til 105 etter Kristus. To av pilarene er i dag synlige ved lavvann. Drobeta ble strategisk viktig som et krysningspunkt over Donau. Den ble regionens første urbane senter og det tredje senteret i Dacia. Under keiser Hadrian (117 – 138) fikk stedet bystatus i 121 og den hadde et innbyggertall på ca 14 000. Under Septimus Severus ble byen koloni i 193, noe som ga innbyggerne status som romerske borgere. Den romerske kolonien Drobeta hadde templer, en basilika, et teater, et forum, en havn og håndverkerlaug. Midt i det tredje århundret dekket byen ca 6 kvadratkilometer og hadde et innbyggertall på nærmere 40 000. Etter romernes retrett fra Dacia i det fjerde århundret, beholdt romerne den som et brohode inntil det sjette århundret. Byen ble ødelagt av hunnerne i det femte århundret og gjenoppbygget av Justinian I (537 – 565). Middelalderen. Den ungarske festningen i Turnu Severin deltok i flere slag mellom det ungarske kongedømmet og valakiske voivodskaper. Disse ungarsk-valakiske krigene endte med slaget ved Posada i 1330 og byen falt deretter på rumenske hender. Rumenerne måtte deretter forsvare seg mot det osmanske riket som truet dette området av Donau. For dette formålet ble flere festninger langs elven opprustet, fra Jernporten til Calafat. Da ungarerne angrep Oltenia og erobret Severin festning, opprettet Andreas II av Ungarn Severin Banat. Den første ban av Severin, Luca, er nevnt i 1233. På dette tidspunktet ble en ny festning oppført på ruinene av Drobeta. Festningen ble kalt Severin (Severinopolis). Den var utgangspunktet for Severin Banat, (latin: Terra Zeurino, rumensk: Tara Sverinului, Severin fylke). I 1247 tok de ungarske Johannesridderne (Cavalerii Ioaniţi) Severin som bosted og bygget Castrul Zeurini, nevnt i skriftet Diploma Cavalerilor Ioaniti i 1247. Innenfor festningens murer ble det reist en gotisk kirke. Kirken var trolig hovedkvarteret for det katolske bispesetet i Severin inntil 1502. Ridderne trakk seg tilbake i 1259. Mot slutten av det trettende århundret utkjempet kong Istvan av Ungarn fem kriger mot de bulgarske tsarene for å forsvare Severin festning. Rumenske voivoder forsøkte også å erobre festningen en rekke ganger og noen av dem lykkes. Litovoi og Basarab I døde på festningen. Mircea den eldre opprettet Severin Banat og inngikk i 1406 en traktat med Sigismund av Ungarn der han fikk retten til Severin. Etter Mirceas død befridde Sigismund festningen som da var okkupert av tyrkerne. Deretter ble festningen returnert til Johann Huniady. Etter 1330 falt festningen i hendene på vallakiske voivoder. Etter Konstantinopels fall i 1453, ble festningen langs Donau angrepet og forvaltningen ble flyttet til Strehaia. Etter et ødeleggende angrep i 1524 anført av Soliman var det bare ett tårn tilbake av den store festningen. Utgravinger fra 1936 avdekket noe av hvordan festningen så ut. Nyere tid. Etter frigjøringen fra tyrkerne som en konsekvens av Adrianopeltraktaten i 1829, ble det bestemt å gjenoppbygge byen. Et stort program ble satt i gang i 1836 og dette ble fulgt opp i 1858 ved byggingen av havnen. I 1900 var det bygget riksvei, jernbane, Carol- og Elisabetaboulevardene, jernbaneverkstedenr, skipsverft (landets største i 1914), rådhus, tre kirker og to sykehus. I 1883 ble Traian gymnas etablert. I 1841 var Severin hovedstad i fylket og i 1851 fikk den bystatus. Vannslottet (Castelul det Apa) ble bygget i 1914. I mellomkrigstiden var Turnu Severin blant de 18 største bysentra i Romania, med gymnas (Traian Lyceum), kulturpalass med bibliotek, museum, teater, kino, korforening og universitet. Disse institusjonene fortsatte under kommunistregimet. Blant de mest bemerkelsesverdige bygningen fra denne perioden er hotel Parc, rådhuset, ungdomshuset, forretningsgården Decebal, Handelsbygningen og fonten foran kulturhuset. I 1969 ble Turnu Severin igjen hovedstad i fylket og i 1972 ble den omdøpt til Drobeta Turnu Severin. Sébastien Buemi. Sébastien Olivier Buemi (født 31. oktober 1988 i Aigle, Canton Vaud, Sveits) er en sveitsisk racerfører. Fra til kjørte han i Formel 1 for Toro Rosso-teamet. Formula BMW. Etter å ha avsluttet go-cart-karrieren, kjørte Buemi i 2004 og 2005 i den tyske Formel BMW-serien, og endte på en 3. og en 2. plass i mesterskapene. Han havnet også på 2. plass i 2005 FBMW World Final. Formel 3. Etter en løp i spansk Formel 3 i 2005, flyttet Buemi seg videre til Formel 3 Euroseries for 2006-sesongen, og endte på en 12. plass, like bak Charlie Kimball. Han fortsatte i serien i 2007, og endte på en 2. plass i mesterskapet. Han har også konkurrert i den spesielle Masters of Formula 3 og Macaos Grand Prix løpene. A1 Grand Prix. For 2006–07 A1 Grand Prix sesongen, delte Buemi sjåfør-oppgavene for A1 Team Switzerland med Neel Jani og Marcel Fässler. Laget endte på en 8. plass i mesterskapet. GP2. Buemi ble, på kort varsel, hentet inn for å erstatte skadde Michael Ammermüller ved ART Grand Prix for Monaco-løpet av 2007 GP2 Serien. Han kjørte bra i sin debut, kvalifiserte som 4. mann og endte på en 7. plass. Han ble så med Arden International-laget for resten av sesongen, og endte på en 2. plass totalt, med en seier og 4 andreplasser. Han fortsatte med laget i 2008-sesongen. Han fikk sin første seier i det franske sprintløpet, der han startet som nr. 21, vant et løp til og endte som nr. 6 totalt. Toro Rosso. Den 18. september 2007 kjørte han Red Bull RB3 under en F1 test på Jerez-banen. Han var tredje raskest den dagen, bare slått av Timo Glock (BMW) og Vitantonio Liuzzi (Toro Rosso) men foran andre mer kjente sjåfører som Rubens Barrichello (Honda) og Nelson Piquet Jr. (Renault). Den 16. januar 2008 bekreftet så Red Bull at Buemi skulle være deres test- og reservesjåfør for 2008-sesongen. Under Japans Grand Prix 2008 kjørte Buemi den medisinske bilen da den egentlige sjåføren Dr. Jacques Tropenat hadde fått et øre-problem. Den 9. januar 2009 bekreftet Scuderia Toro Rosso at Buemi skulle kjøre for dem i 2009. Han ble dermed den første sveitsiske sjåføren i et Formel 1-løp siden Jean-Denis Délétraz kjørte for Pacific under Europas Grand Prix 1995. I sitt første løp i Australia slo Buemi sin lagkamerat Sébastien Bourdais og tok sitt første poeng etter å ha endt på en 8. plass. Han ble senere flyttet til 7. plass etter at Lewis Hamilton ble diskvalifisert etter løpet. Under Kinas Grand Prix 2009, fikk han enda et poeng for en 8. plass etter å ha startet fra en 10. plass. De senere løpene ble imidlertid preget av dårlige plasseringer i bakre del av feltet, samt brutte løp. Hans lagkamerat Sébastien Bourdais ble før Ungarns Grand Prix erstattet med spanske Jaime Alguersuari, som slo Buemi i sitt aller første løp i Ungarn. Den 9. november 2009 ble det klart at Buemi hadde fornyet kontrakten sin med Toro Rosso, og skal kjøre for dem i 2010. Zahra Mekleyah. Zahra Mekleyah (arabisk الارنبيط المقلي, زهره مقليه), stekt blomkål, er en vegetarisk rett fra Levanten som serveres varm eller kald. Retten består av stekt blomkål, ofte servert sammen med tahinisaus, salat, persille og tomater. Den serveres på pitabrød eller brødskiver som ofte er grillet eller ristet. Retten kan også serveres ristet sammen med curry, paprika, eller med en vinaigrette av sitron og hvitløk. Den kan også spises som en sandwich laget av pitabrød krydret med karve, salt og sitronsaft. En lignende rett fra Syria, kalt menazla zahra, består av stekt blomkål, hvitløk, kjøttdeig, koriander, karve og salt. Ikke-veganistiske versjoner av retten kan inneholde egg og storfekjøtt, og mozzarella eller andre ostetyper. Wilhelm Knabe. Wilhelm Knabe nr 2 fra høyreWilhelm Knabe (født 8. oktober 1923 i Arnsdorf i Sachsen) er en tysk økolog og politiker, og en av grunnleggerne av partiet De grønne. Som økolog har han særlig forsket på skogskader. Knabe var en av tre talsmenn (dvs. ledere) for partiet De grønne i Tyskland mellom november 1982 og desember 1984. Han var også talsmann (leder) for delstatspartiet i Nordrhein-Westfalen. Knabe var medlem av Forbundsdagen for De grønne fra 1987 til 1990. Han var viseborgermester i Mülheim fra 1994 til 1999. Wilhelm Knabe var opprinnelig kristendemokrat, og flyktet fra DDR med sin familie i 1959. Han var først medlem av blokkpartiet CDU i DDR og siden av det vesttyske CDU. Hans engasjement for grønn politikk begynte på 1970-tallet, da han dannet en miljøverngruppe i Essen og henvendte seg til de etablerte partiene CDU, SPD og FDP med tilbud om å gi råd i miljøspørsmål. Selv om han fikk høflige svar var partiene lite interessert, og den heller kristelig orienterte konservative Knabe var dermed i 1978 blant grunnleggerne av Grüne Liste Umweltschutz og senere partiets leder. I 1979–1980 deltok han i grunnleggelsen av partiet De grønne. Han er far til historikeren Hubertus Knabe. Linet Masai. Linet Chepkwemoi Masai (født 5. desember 1989) er en kenyansk friidrettsutøver. Masai ble verdensmester på 10 000 meter under VM i friidrett i Berlin i 2009. Hun vant finalen foran Meselech Melkamu og Wude Ayalew begge fra Etiopia med tiden 30.51,24. Anca Heltne. Anca Heltne (født Vilceanu 1. januar 1978) er en rumensk friidrettsutøver som spesialiserer seg på kulestøt. Hun er gift med den norske tikamputøveren Runar Heltne. Hennes bestenotering er 19,08 meter, satt 1. juli 2009 i Moskva. I februar 2009 kastet hun 19,54 innendørs i Budapest. Heltne konkurrerte under VM i friidrett 2007 og OL 2008 uten å nå finalene. Hun ble nummer åtte under IAAF World Athletics Final 2008. I 2009 vant hun sin første internasjonale mesterskapsmedalje med bronse under EM i friidrett innendørs 2009. Under VM i friidrett 2009 kom hun inn i mesterskapet med det 11. beste resultat i verden (19,04), men klarte bare 17,92 i kvalifiseringen, og ble nummer 15. Vollsmose. Vollsmose (opprinnelig Wolds mose, av gammeldansk "wall", slette og mose) er en bydel i nordøstlige Odense, cirka tre kilometer fra sentrum. Bydelen avgrenses av Ejbygade, Kertemindevej, Åsumvej samt Vollsmose allé. Innbyggertallet er henholdsvis 11 518 i Vollsmose Sogn og 16 296 i postdistriktet 5240 Odense, som også omfatter andre bydeler enn selve Vollsmose. Vollsmose består blant annet av seks boligkvartér med etasjebebyggelse, hvorav Bøgeparken er den største med cirka 450 leiligheter samt 16 500 beboere. Oppføringen av Vollsmose begynte i 1960-årene og var i utgangspunktet et prestisjeprosjekt for den almennyttige sektor, noe som også i dag avspeiler seg i bygningsmassens høye kvalitet. Boligene stod ferdig først i 1970-årene. Vollsmose utmerker seg med store rekreative grønne områder. I Vollsmose finnes dessuten for eksempel Vollsmose Kirke (oppført i 1975), tre folkeskoler, tolv daginstitusjoner, gymnaset Mulens Legatskole samt butikksenteret Outlet Fyn, tidligere Center Øst. Innbyggere. Omkring seksti prosent av beboerne i Vollsmose har en annen etnisk bakgrunn enn dansk. I Vollsmose bor det cirka åtti forskjellige nasjonaliteter. Den gjennomsnittlige beboeren i Vollsmose tjente i 2003 121 000 danske kroner, noe som er markant lavere enn i Odense som helhet. Beboerne i Vollsmose har sammenliknet med resten av Odenses innbyggere en lav erhvervsfrekvens. Demografisk sett er områdets beboere yngre enn Odense som helhet. I 2006 fikk Vollsmose sin første folketingskandidat, da den forhenværende beboerforeningsformann fra Bøgeparken, Asmaa Abdol-Hamid, ble oppstilt for Enhedslisten. Yes Sir, That's My Baby. «Yes Sir, That's My Baby» er en populær amerikansk sang fra 1925 med melodi av Walter Donaldson og tekst av Gus Kahn, som ble en slager med Ace Brigode i 1925 og med Eddie Cantor i 1930. «Yes Sir, That's My Baby» ble senere en slager med Rick Nelson i 1950-årene og med Frank Sinatra i 1960-årene. Sangen har blitt en standard og har blitt spilt inn av mer enn hundre artister i genrer fra jazz til rock, marimba og country. Åpningslinjen: «Yes sir, that's my ba-by. No Sir, I don't mean may-be. Yes sir, that's my ba'by now». Ifølge en kilde ble sangen skrevet da Donaldson og Kahn var på besøk hos Cantor. Datteren Marjorie tok med seg ut sitt favorittleketøy, en gående, mekanisk gris. Den begynte å gå i rytme, mens to toner kom fra det lille vesenet. Kahn ble inspirert og startet med å skrive tekst til tonene i rytme med grisen og kom opp med åpningslinjen og refrenget i kort rekkefølge. En jiddisk versjon med tittelen «Yes Sir, Iz May Kalleh» ble spilt inn av Peisachke Bernstein. Sangen ble dessuten fremført av Jason Robards i spillefilmen "A Thousand Clowns" (1965). Blant de tallrike artistene som har spilt inn «Yes Sir, That's My Baby» kan en nevne Roy Acuff, Ruth Brown, The Clovers, Nat King Cole, Bing Crosby, Frankie Valli & the Four Seasons samt Al Jolson. Norsk versjon. Ivar Hovden har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Hei sveis». Sangen ble utgitt av New Jordal Swingers på singlen On Records 6084 503 i 1975. Christian Cantwell. Christian Cantwell (født 30. september 1980 i Jefferson City i Missouri) er amerikansk friidrettsutøver. Han er flere ganger verdensmester, og i 2008 var han 195 cm og 136 kg. Cantwells personlige rekord er 22,54 meter, satt i Gresham i Oregon, 5. juni 2004. Hans beste utendørssesong var i 2006, da han hadde 8 av de 10 lengste støtene i verden. Han ble født i Jefferson City i Missouri, og gikk på Eldon High School i Eldon i Missouri. I 2003 gikk han på University of Missouri. Han vant sølv under Sommer-OL 2008 i Beijing, med et finalestøt på 21,09 meter, bak gullvinneren Tomasz Majewski fra Polen. Under VM i friidrett 2009 i Berlin byttet de samme to plass; Cantwell vant gullet med 22,03 meter. VM i friidrett 2009 – Kulestøt herrer. Øvelsen Kulestøt herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 15. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Kvalifisering. Kvalifikasjon: Kvalifikasjonskrav 20,30 m eller de 12 utøverne med de beste resultatene går til Finale. Eksterne lenker. Kulestøt h Ekebergtunnelen. Ekebergtunnelen er den nest østligste delen av Operatunnelen, en motorvei-tunnel på Europavei 18 under Oslo sentrum. Den binder sammen delene Bjørvikatunnelen i vest med Svartdalstunnelen i øst, itillegg utkjøring videre på Riksvei 190 / Vålerengtunnelen. Tunnelen ble åpnet i 1995. Tunnelen er svært viktig for trafikkavviklingen i Oslo og den avlaster særlig Gamlebyen for gjennomgangstrafikk. Tunnelanlegget består av en 100 m lang betongtunnel med to løp, mens det resterende er to fjelltunneler, hver med to gjennomgående kjørefelt. Fra 20. september 2010 er Ekebergtunnelen en del av Operatunnelen etter at Bjørvikatunnelen åpnet. Operatunnelen består av Festningstunnelen, Bjørvikatunnelen, Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen. SPARC64 VII. SPARC64 VII, med kodenavnet «Jupiter», er en 64-bit mikroprosessor som ble lansert av det japanske selskapet Fujitsu den 14. juli 2008. Prosessoren er i hovedsak en fire-kjerne versjon av SPARC64 V. Fire modifiserte SPARC64 V-kjerner utfører fire lettvektsprosesser («tråder») hver, og gir en teoretisk ytelse på åtte utførte instruksjoner per klokkepuls. Mikroprosessoren er en implementasjon av spesifikasjonene SPARC Versjon 9 og "Joint Programming Specification (JSP1)". Den sistnevnte ble utviklet av Fujitsu i samarbeid med Sun Microsystems. SPARC64 VII og forgjengeren SPARC64 VI benyttes av Fujitsu og Sun i SPARC Enterprise serien. Datamaskinen M9000 i denne serien kan skaleres opp til 64 stk 2.4 GHz SPARC64 VII prosessorer og 2048 Gb RAM. Karakteristika. SPARC64 VII prosessoren produseres i hastigheter på 2.15, 2.28, 2.4 og 2.53 GHz. Den består av 600 millioner transistorer, produsert av Fujitsu i en 65 nanometers, 10-lags kobber CMOS prosess. Størrelsen er 445 mm². Hver av de fire kjernene har 2 x 128 kb integrert nivå-1 hurtigminne for henholdsvis data og instruksjoner (totalt 512 kb). I tillegg har prosessoren en integrert 5 Mb nivå-2 cache for både data og instruksjoner. 2.53 GHz utgaven har et nivå-2 hurtigminne på 5,5 Mb. Kjernene leser data fra nivå-2 cache via en 256-bit buss, og skriver til nivå-2 cache via en 128-bit buss. Prosessoren benytter også systembussen "Jupiter Bus". Prosessoren kan derfor utføre 2x4 = 8 tråder samtidig. Hope (British Columbia). Hope er en kommune i British Columbia i Canada. Den ligger ved sammenfallet av elvene Fraser og Coquihalla, ved enden både av Fraser Valley og Fraser Canyon. Tettstedet er 154 kilometer øst for Vancouver og har 6.185 innbyggere. Jahn Ove Wiik. Jahn-Ove Wiik (født 20. mai 1982) er en norsk fotballspiller som spiller for Åsane. Han spiller også futsal for Fyllingsdalen Futsal i Eliteserien. Wiik har flere ganger vært nevnt som en kandidat for det norske futsallandslaget. Wiik startet karrieren i Træff og spilte i Løv-Ham fra 2005 til og med 2007. Deretter gikk han til Åsane. Kent (British Columbia). Kent, formelt District of Kent, er en kommune 116 kilometer øst for Vancouver. Kommunen ligger i regionen Fraser Valley, og har flere tettsteder, includert Agassiz, Harrison Mills, Kilby, Mount Woodside, Kent Prairie, Sea Bird Island og Ruby Creed. Det er også flere indianer reservater i Kent. Sør for Kent ligger elven Fraser og byen Chilliwack. I 2006 hadde Kent 4.738 innbyggere. Penticton. thumb thumb Penticton er en by og kommune i British Columbia i Canada. Den har 31 909 innbyggere, og ligger mellom innsjøene Okanagan og Skaha. Jernbanen Kettle Valley Railway har sitt utgangspunkt i Penticton. FK Dinamo Moskva. FK Dinamo Moskva (russisk: "Футбольный Клуб Динамо Москва") er en russisk fotballklubb fra byen Moskva. Klubben ble grunnlagt i 1923, og spiller sine hjemmekamper på Dinamo stadion. I sesongen 2011 og noen år framover spiller de hjemmekampene på Arena Khimki mens Dinamo Stadion renoveres. Dinamo Stadion vil i 2016 gjenoppstå som VTB Arena – Dinamo Central Stadium. Det vil bli et topp moderne sportskompleks som vil inneholde basketballarene, ishockeyarena med mere. Klubben spiller i Russisk toppserie i fotball. Klubben er fotballaget til Sportsklubben Dinamo Moskva, og som alle andre dinamoklubber i den tidligere Sovjetunionen har den sitt utspring som en av KGBs klubber. Historie. Dinamo Moskva er en av de eldste fotballklubbene i Russland, og med NKVD og KGB i ryggen var laget best i landet i starten. Fra 1930-1960 ble laget sammen med Spartak Moskva og CSKA Moskva regnet som landets beste, men siden den gang har det gått litt tyngre. I løpet av de 30 storhetsårene vant de serien hele ni ganger, samt cupen to ganger. Deres beste resultat i Europa er utvilsomt prestasjonen i 72, hvor de ble nummer to, slått 3–2 i finalen av Celtic. Dette var den største prestasjonen i Europa av et russisk lag inntil CSKA Moskva vant UEFA-cupen i 2005. Dinamo Moskva vant sitt foreløpig siste seriegull i 1976, og sitt siste cupgull i 1995. På 1990-tallet tok klubben tre bronsemedaljer i serien og 3 cupmedaljer, men starten på dette århundre ble til sammenligning en ny skuffelse. Klubben greide ikke å ta medalje i serien før tredjeplassen i 2008, og da fikk de samtidig delta i mesterligaen for første gang. I første kamp mot Celtic i tredje kvalifiseringsrunde vant de noe overraskende 1–0, men det skotske laget vant 2–0 i den andre kampen. Dermed gikk Dinamo istedet inn i Europaligaens playoffrunde, hvor de tapte 2–1 sammenlagt for bulgarske CSKA Sofia. Asclettin, greven av Aversa. Asclettin, greven av Aversa (også stavet "Ascletin" eller "Asclettino") var sønn av Asclettin, greven av Acerenza, som var broren til Rainulf Drengot. Asclettin junior etterfulgte Rainulf som greven av Aversa i 1045. Han ble valgt av normanniske adelsmenn i Aversa og innsatt som vasal av Guaimar den fjerde av Salerno, som var hans lensherre. Asclettin regjerte kun i noen få måneder i 1045. Han ble etterfulgt av sin fetter Rainulf Trincanocte. Louise av Preussen (1808–1870). Louise av Preussen (tysk: "Luise Auguste Wilhelmine Amalie von Preußen", født 1. februar 1808 i Königsberg eller Berlin, død 6. desember 1870 i Pauw Haus i Wassenaar i Nederland) var prinsesse av Preussen, og datter av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen og Louise av Mecklenburg-Strelitz. Hun ble gift 21. mai 1825 i Berlin med prins Fredrik av Nederland, sønn av Vilhelm I av Nederland. Annet. Louise av Preussen var oldemor til kong Haakon VII av Norge. Francisco Largo Caballero. Francisco Largo Caballero (født 15. oktober 1869 i Madrid, død 23. mars 1946 i Paris var en spansk politiker og fagforeningsmann. Han var en periode spansk statsminister i Den andre spanske republikken under den spanske borgerkrigen, leder av det sosialistiske partiet PSOE og fagorganisasjonen Unión General de Trabajadores (UGT). Caballero hadde bakgrunn som bygningsarbeider. Han ble medlem av sosialistpartiet i 1894 og valgt inn i bystyret i Madrid i 1905, og i parlamentet Cortes i 1917. Etter at partigrunnleggeren Pablo Iglesias døde i 1925, ble Caballero hans etterfølger som partileder. Da hadde han vært generalsekretær i UGT siden 1918. Han var opprinnelig politisk moderat og hadde et pragmatisk forhold til general Miguel Primo de Riveras diktatur, noe som medførte at fagorganisasjonen kunne fortsette arbeidet under dette regimet. Fra 1931 til 1933 var Caballero arbeidsminister i en sentrum-venstre-regjering. Han hadde stor støtte innen arbeiderklassen, men var omstridt blant de intellektuelle. I 1933 vant den politiske høyresiden valget, og denne dominerte i realiteten den angivelige sentrumsorienterte regjeringen. Dette førte til en radikalisering av Caballero. Han ble en talsmann for en sosialistisk revolusjon for hele den politiske venstresiden innenfor PSOE og UGT. Da tre profilerte høyrepolitikere ble tatt inn i regjeringen i 1934, ble Caballero en av lederne for den mislykkede væpnede arbeideroppstanden i Asturia og Catalonia. Denne ble slått ned av regjeringen. Caballero forsvarte alliansen med andre arbeiderparti og fagorganisasjoner, som kommunistpartiet Partido Comunista de España (PCE) og den anarkosyndikalistiske fagbevegelsen Confederación Nacional del Trabajo (CNT). Dette gjorde at han igjen kom i konflikt med Indalecio Prieto, etter seieren for folkefronten Frente Popular våren 1936. Caballero hindret at PSOE ble med i den republikanske, og da sentrumdominerte, folkefrontregjeringen til å begynne med. Caballero skal på denne tiden ha ment at faren for statskupp fra høyresiden var liten, og om dette allikevel kom, skulle det møtes med generalstreik og revolusjon. Statskuppet kom 17. juli 1936, da den spanske hæren under general Francisco Franco og høyresiden gjorde opprør. Da kuppet viste seg og ikke umiddelbart bli vellykket, utviklet situasjonen seg til Den spanske borgerkrigen, som varte i tre år. Den 4. september 1936 ble Caballero utnevnt til stats- og krigsminister. Han gikk inn for fellesskap mellom sosialistene, kommunistene, det venstresosialistiske POUM, anarkosyndikalistene og venstreorienterte katolikker. I tillegg til krigføringen, la han særlig vekt på å opprettholde regjeringens autoritet i det republikansk-kontrollerte området. POUM og CNT var imot å oppløse partimilitsene og la disse styrkene gå inn i den republikanske hæren hvor politiske offiserer fra PCE etter hvert fikk stor innflytelse. Etter press fra Josef Stalin, og som en forutsetning for videre sovjetisk våpenhjelp, gikk PCE 3. mai til 8. mai 1937 til væpnet aksjon mot POUM, som ble beskyldt for å være trotskistisk, og delvis også mot CNT. Dette førte til regjeringskrise, hvor kommunistene fikk presset igjennom at Caballero skulle gå av som regjeringssjef 17. mai. Den mer sentrumsorienterte Juan Negrin (også fra PSOE) ble ny statsminister, da kommunistene mente han var mer på deres linje slik situasjonen var. Etter at republikken tapte borgerkrigen i 1939, flyktet Caballero til Frankrike, hvor han i 1942 ble arrestert av den tyske okkupasjonsmakten og sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Der ble han frigjort av Den røde armé mot slutten av krigen. Han døde i eksil i Paris i 1946, da han ikke fikk anledning til å vendte tilbake til Spania under Franco. Kisten hans ble returnert til Madrid først i 1978. Litterær referanse. (Ingeborg Refling Hagen). Rainulf Trincanocte. Rainulf Trincanocte var den tredje greven av Aversa og fikk tittelen Rainulf den andre (1045–1048). Han var fetter til sin forgjenger Asclettin og nevø til Asclettins forgjenger Rainulf Drengot, som hadde skapt Drengot-slektens makt i Sør-Italia. Da greve Asclettin døde etter kun noen få måneders regjeringstid, oppstod det uro om arvefølgen, og Guaimar 4. av Salerno, som var lensherre over Aversa, forsøkte å få sin egen kandidat valgt. Normannerne valgte imidlertid Trincanocte, og det lyktes dem å få Guaimar til å anerkjenne valget. I 1047 deltok Rainulf i et møte hvor den tysk-romerske keiseren Henrik 3. uten større hell forsøkte å ordne forholdene i Italia, innen han reiste tilbake til Tyskland. Den viktigste begivenheten for Rainulf var da Guaimar 4. ble fratatt verdigheten som hans lensherre, og greven av Aversa var heretter direkte vasal under keiseren, noe som gav ham en betydelig høyere status. Rainulf klarte bare å nyte den nye verdigheten i ett år, ettersom han døde i 1048 og etterlot Aversa til sin mindreårige sønn Herman. Fayetteville. Fayetteville er navnet på flere steder i USA. Mange er oppkalt etter Marquis de La Fayette, en general i George Washingtons hær. Grevskapet Aversa. Grevskapet Aversa er vist som "C. of Aversa" like nord for Napoli ("Naples"). Grevskapet Aversa var den første normanniske besittelsen i det sørlige Italia. Grevskapet ble opprettet i 1030 til Rainulf Drengot omkring byen Aversa, ca. 15 km nord for Napoli. Rainulf (også stavet "Ranulf") hjalp i1029 den fordrevne hertug Sergius 4. av Napoli med å vinne byen tilbake, og som takk fikk han grevskapet og ble giftet inn i hertugens familie. Grevskapet fikk ytterligere prestisje i 1047, da det gikk fra aå være len under fyrste Guaimar 3. av Salerno til å være direkte underlagt den tysk-romerske keiser. Tittelen som greven av Aversa mistet noe av sin betydning i 1058, da Richard 1. erobret Capua og ble fyrste av Capua. Heretter ble fyrstetittelen den viktigste tittelen, og grevskapet inngikk som en del av det samlede riket. Grevetittelen var i bruk i Drengot-slekten frem til 1156, da Robert 2. døde. Han ble fordrevet fra området allerede i 1135 og levde sine siste år i eksil. Ralf Bartels. Ralf Bartels (født 21. februar 1978 i Stavenhagen) er en tysk friidrettsutøver som konkurrerer i kulestøt. Han ble europeisk mester under EM i friidrett 2006 i Göteborg, etter å ha slått hviterussiske Andrej Mikhnevitsj med et sistestøt på 21,13 meter, to cm lengre enn Mikhnevitsj. Han vant også bronse under EM i friidrett 2002. I VM-sammenheng har han to bronsemedaljer. Han fikk bronse under VM i friidrett 2005 i Helsingfors, med et støt på 20,99 m. Dette resultatet gjentok han under VM i friidrett 2009, der han fikk bronse bak Christian Cantwell og Tomasz Majewski. VM i friidrett 2009 – 20 kilometer kappgang damer. Øvelsen 20 kilometer kappgang damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt i sentrum av byen Berlin den 16. august. Den begynte og sluttet ved Brandenburger Tor. Kjersti Tysse Plätzer representerte Norge, men ble disket ca. 3 kilometer fra mål etter å ha fått 3 advarsler. Eksterne lenker. Kappgang d Meselech Melkamu. Meselech Melkamu (født 27. april 1985 i Debremarkos) er en etiopisk friidrettsutøver som konkurrerer på langdistanseløp. Melkamu kom på andre plass under VM i friidrett 2009 i Berlin med tiden 30.51,34 kun en tidels sekund bak Linet Masai fra Kenya. Pilblad. Pilblad er en art i gruppen "Sagittaria". Det er en plante som vokser i våtmark i Asia og Europa. Den vokser i vann som er 10-50 cm dypt. Bladene over vann er formet som pilspisser. Bladet er 15-25 cm langt og 10-22 cm bredt, på en lang bladstilk som holder bladet opptil 45 cm over vannflaten. Planten har også smale undervannsblader, opptil 80 cm lange og 2 cm brede. Blomstene er 2-2,5 cm brede, med tre små begerblader og tre hvite kronblader og flere purpurfargede pollenbærere. Wude Ayalew. Wude Ayalew Yimer (født 4. juli 1987 i Gojjam) er en etiopisk friidrettsutøver som konkurrerer på langdistanseløp. Ayalew kom på tredje plass under VM i friidrett 2009 i Berlin med tiden 30.51,95 bak Linet Masai fra Kenya og sin landsmann Meselech Melkamu. Meyers Konversations-Lexikon. Meyers Konversations-Lexikon fra 1885 (4. utgave) "Meyers Konversations-Lexikon" er et stort tysk encyklopedisk verk med generelt innhold. Det ble utgitt i det 19. og 20. århundre i flere opplag av Bibliographischen Institut og oppkalt etter grunnleggeren Joseph Meyer. Videreutviklingen av leksikonet ble i 1986 overtatt av Brockhaus Enzyklopädie, etter at forlagene Brochaus-Verlag og Bibliographische Institut ble fusjonert til Bibliographischen Insitut & F. A. Brockhaus. Den første utgaven (Ur-Meyer). Joseph Meyer utga som direktør for Bibliographischen Insitut i Hildburghausen i den tyske delstaten Thüringen, "Store konversasjonsleksikon for de dannete klasser" (tysk: "Große Conversations-Lexicons für die gebildeten Stände" (1839–1855)). Det finnes ingen opplysninger om hvilket opplag som var planlagt for den første utgaven eller prosjektet hadde noen tidsfrist. Etter seks år var det utkommet 14 bind som dekket en femdel av alfabetet. Ytterligere seks år gikk før det 46. og siste bindet var utgitt. Seks kompletteringsbind avsluttet verket i 1855. Med sine 52 bind var dette det største tyske leksikonet i det 19. århundret og gikk under navnet "der Wunder-Meyer" (den fantastiske Meyer). Da den neste utgaven av forlaget ble kalt den første, går Joseph Meyers leksikon under navnet "Ur-Meyer". Hele leksikonet gikk i nytt opplag 1858-59. Leserne kunne ta kontakt med utgiverne på Bibliographischen Institut. Hvert nye bind inneholdt et vedlegg med den korrespondansen som hadde funnet sted mellom leser og utgiver, det såkalte Korrespondenzblatt. Senere utgaver. Etter Joseph Meyers død i 1856 overtok hans sønn Herrmann Julius (1826–1909) videreutviklingen av leksikonet, Herrmann Julius Meyer utga mellom 1857 og 1860 "Nye konversasjonsleksikon for alle" (tysk: "Neues Konversations-Lexikon für alle Stände"). Denne nye utgaven (som offisielt er den første) var med sine 15 bind vesentlig mindre innholdsrik. Som en billigere variant ble utgitt Meyers "håndleksikon over alminnelig viten" (tysk: "Meyer's Hand-Lexicon des allgemeinen Wissens") den såkalte "Lille Meyer" (tysk: "Kleine Meyer") i motsetning til den store (Grosse) Meyer. Andre utgave kalt "Neues Konversations-Lexikon, ein Wörterbuch des allgemeinen Wissens. 2., gänzlich umgearbeitete Auflage" (N K-L, en ordbok for alminnelig kunnskap, andre fullsteindig omarbeidete utgave) kom i 1861–1867. Fra tredje utgave kalt "Eine Encyklopädie des allgemeinen Wissens. 3., gänzlich umgearbeitete Auflage" (en encyklopedi over alminnelig kunnskap, tredje helt omarbeidete utgave) 1874–1884, ble leksikonet utgitt i Leipzig. Den fjerde utgaven (1885–1892), hadde 16 bind og 3 registerbind. I den femte utgaven (1893 til 1897) økte leksikonet til 17 ordinære bind og 4 registerbind, og ble utgitt i et opplag på 233 000 eksemplarer. Under den første verdenskrigen stanset leksikonarbeidet. Den 7. og 8. utgaven ble kalt "Meyers Lexikon." og utkom 1925. Den 8. utgaven ble som følge av den andre verdenskrigen ikke fullført. Da innholdet hadde vært gjennom sensuren gikk den under navnet "Den brune Meyer." Forlagets bygninger ble fullstendig ødelagt under bomberaidene mot Leipzig i 1943–1944. I 1953 ble produksjonen flyttet fra Leipzig i daværende DDR til Mannheim i Forbundsrepublikken Tyskland (Bibliographisches Institut AG), mens det i Leipzig fortsatt fantes VEB Bibliographisches Institut. Meyers i et delt Tyskland, oversikt over alle utgavene. Den 9. utgaven av "Meyers Enzyklopädisches Lexikon" (1971–1979) utgitt i Mannheim er det mest omfangsrike tyskspråklige leksikonet i det 20. århundret. Fra Leipzig kom "Meyers Neues Lexikon" (1961-64, 8 bind, andre utgave 1971-78, 18 bind). Fusjon med Brockhaus. Etter fusjonen mellom de to leksikonforlagene Bibliographisches Institut og F. A. Brockhaus i 1984 ble utgitt "Meyers lommeleksikon" (tysk: "Meyers Taschenlexikon") i ett bind, "Meyers lommeleksikon i 12 bind" (tysk: "Meyers Taschenlexikon in zwölf Bänden") og "Meyers store lommeleksikon i 25 bind" (tysk: "Meyers Großem Taschenlexikon in 25 Bänden"), med skoleelever og studenter som målgruppe, mens det klassiske leksikonet ble utgitt under merket Brockhaus. Onlinetilbud. Fra 2006 til 2009 tilbød forlaget ca 150 000 artikler fra Meyers Lexikon i 24 bind under navnet Meyers Lexikon online, gratis på internett. Ifølge forlaget hadde leksikonet 14 millioner oppslag i måneden. Dette tilbudet ble imidlertid trukket tilbake 23. mars 2009. Begrunnelsen var at innholdet i onlineversjonen av Meyers Lexikon konkurrerte for sterkt med Brockhaus Enzyklopädie og at man ønsket å markedsføre leksikon kun under ett merke, nemlig Brockhaus. Fjerde utgave: Retrobiblioteket. Den fjerde utgaven som kom mellom 1885 og 1890 er opphavsrettslig fri. Rettighetshaveren Bibliographisches Institut & F.A. Brockhaus AG har for øvrig samtykket og støttet digitaliseringen. Alle bindene er skannet og teksten gjort tilgjengelig som OCR-tekst på internett. Med registerbindet, årssupplementene 1891 og 1892 så vel som de fleste store bildene (de fleste DIN A3) er til sammen ca 20 000 sider digitalisert. Til og med supplementsbindene 17 og 19 er alle tekstene gjennomgått minst en gang og korrigert. I teksten er hyperlinker til de tilhørende stikkordene. Fjerde utgave: Wikimedia. På Wikimedia Commons, mediedatabanken til Wikimediaprosjektet, er samtlige 16 bind av den fjerde utgaven lagt inn i form av 16 600 bildefiler. På søsterprosjektet Wikisource er dette bildematerialet også lagt inn i tekstform. Bind 5 side 967 er som et eksempel Meyers b5 s0967.jpg. Et bind har ca 1020 sider. Fjerde og sjette opplag: Zeno.org. Den fjerde så vel som den sjette utgaven (1905 – 1909) er tilgjengelig under prosjektet Zeno.org. Den foreligger i både tekstform og faksimile. Fujitsu. Fujitsū Limited (japansk: Fujitsū Kabushiki-gaisha, nihongo:富士通株式会社) er et japansk multinasjonalt IT-selskap, med hovedsete i Shiodome City Center i Minato, Tokyo. Fujitsu er en verdens ledende leverandører av IKT-baserte forretningsløsninger, og tredje størst innen IT-tjenester. Fujitsu leverer IT-produkter og -løsninger til store, mellomstore og småbedrifter, så vel som forbrukere. Fujitsu-gruppen globalt tilbyr også et verdensomspennende nettverk av system- og serviceeksperter med databehandlings- og kommunikasjonsprodukter og avansert mikroelektronikk. Blant produktporteføljen finnes PC-er, servere og lagringsløsninger. Fujitsu leverer også en bred tjenesteportefølje bestående av sømløse, globale tjenester gjennom 80 datasentre i 16 land. Porteføljen består av blant annet outsourcing, vedlikehold, support og systemintegrasjon. I juni 2010 hadde selskapet mer enn 173,000 ansatte i mer enn 70 land. Fujitsū er verdens tredje største leverandør av IT-tjenester, og den største i Japan. Liste over ordførere i Andøy. Liste over ordførere i Andøy kommune i Nordland. Andøy Fulgoridae. Fulgoridae er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Disse store, stort sett tropiske sikadene har vært kalt lyktebærere på norsk. Man har trodd at den oppsvulmede pannen til mange arter var et lysorgan, men dette stemmer ikke, disse artene kan ikke sende ut lys. Dermed blir både det norske og det engelske ("lantern flies") navnet på disse sikadene misvisende, likesom flere arters vitenskaplige artsnavn ("laternaria", "candelaria" etc.). Utseende. Mange arter har fargerike vinger, her "Phrictus tripartitus" Store (opptil 10 cm lange og 15 cm i vingespenn), avlange, gjerne brunlige sikader. Pannen er ofte uttrukket til et langt horn eller en snutelignende utvekst foran øynene og munndelene. En søramerikansk art har den framre delen av hodet påfallende likt hodet til en liten kaiman. Det er mulig at dette virker avskrekkende på rovdyr (for eksempel apekatter), på den andre siden lever ikke kaimaner i trær så det virker litt usannsynlig at de skal kunne forveksles. Begge vingepar er store, brede og avrundede. Bakvingene, som i hvile er dekket av forvingene, har ofte sterke farger eller øyeflekker, mens forvingene vanligvis er kamuflasjefargede. Beina er temmelig korte. Noen arter med fargerike vinger kan overflatisk minne om sommerfugler. Noen arter har en opptil 75 centimeter lang "hale" av vokstråder som henger ut fra bakkroppen. "Fulgora laternaria" er en stor, søramerikansk art med hode som ligner en kaiman Levevis. Som de fleste andre sikader lever Fulgoridae av plantesaft som de suger ved hjelp av de spisse munndelene. De er stort sett knyttet til trær. De flyr godt og noen arter kommer gjerne til lys. Nymfene, noen ganger også de voksne, skiller ut lange tråder av hvit voks. Utbredelse. Fulgoridae er en tropisk gruppe, de fleste av artene holder til i tropisk regnskog. De mangler i Europa, noen europeiske arter som tidligere ble plassert her plasseres i dag i familien Dictyopharidae. I Amerika finnes de nord til de sørlige statene i USA. Samleobjekter. Fulgoridae er gjerne store, fargerike og uvanlig utseende insekter. Derfor finnes det et marked for monterte eksemplarer, som selges til samlere eller som dekorasjoner. Denne handelen kan muligens utgjøre en trussel mot noen av artene. Folkerepublikken Kinas statsråd. a>, der Statsrådet har sitt sete. Folkerepublikken Kinas statsråd (kinesisk: 国务院; pinyin: "Guówùyuàn") er det offisielle navnet på Folkerepublikken Kinas regjering. Statsrådet utses av Den nasjonale folkekongressen og står til ansvar for Den nasjonale folkekongressens stående komite når kongressen ikke er i sesjon. Statsrådet ledes av statsministeren og består av lederne for statens ministerier og organer. Statsrådet har sitt sete i Zhongnanhai, som det deler med Kinas kommunistiske parti. Statsrådet består totalt av cirka 50 personer. Landets statsminister er for tiden Wen Jiabao. Mario Roatta. Mario Roatta (født 1887 i Modena, Emilia-Romagna, død 1968 i Roma) var en italiensk general, sjef for Benito Mussolinis generalstab og sjef for den militære etterretningstjenesten. Spania. I desember 1936 ble Roatta sjef for den italienske styrken ("Corpo Truppe Volontarie" eller CTV) som kjempet i Den spanske borgerkrigen til støtte for Francisco Francos nasjonaliststyrker. Tidlig i 1937 ledet Roatta de italienske styrkene til seier i slaget om Málaga. Imidlertid hadde han også en ledende rolle i slaget om Guadalajara, som førte til et smertefylt nederlag for italienerne. I 1938 ble Roatta erstattet som leder for de italienske styrkene i CTV av Ettore Bastico og overtok i stedet kommandoen over den sammensatte nasjonalist-styrken i Flechas-divisjonen. Jugoslavia. Under andre verdenskrig var Roatta sjef for den 2. italienske arme i Jugoslavia og tok i bruk sterke virkemidler ti å undertrykke de jugoslaviske partisanene, blant annet «summariske henrettelser, gisseltaking, represalier, interneringer og nedbrenning av hus og landsbyer». For dette prøvde de jugoslaviske myndighetene forgjeves å få stilt ham for krigsforbryterdomstol etter krigen. Han skal imidlertid ha reddet livet et stort antall jøder som befant seg innenfor hans områder., da han skal ha ansett jødediskrimineringer som «uforenlig med den italienske hærens ære» Han skal også ha nektet å fjerne jøder fra deres hjem for å gi innlosjering til mannskaper fra Organisation Todt. Roma. Som sjef for hærens generalstab, var Roatta ansvarlig for å organisere forsvaret av Roma etter at det ble inngått våpenhvile mellom Italia og de allierte i september 1943, og han unnslapp et tysk forsøk på å ta han til fange i hans hovedkvarter i Monterotondo og han flyktet til Brindisi. Rettssak og død. Tidlig i 1945 ble Roatta stilt for retten for sin forbindelse med de fascistiske myndighetene, for å ha forlatte Roma og for hans angivelige deltakelse i mordene på brødrene Carlo og Nello Rosselli og dømt til livsvarig fengsel, men denne dommen ble omgjort i 1948. Nikolai Astrup d.y.. Nikolai Astrup d.y. (født 8. april 1931, død 1990) var en norsk kunstner. Han ble født i Dalen i Telemark. Da Astrup var fire år gammel flyttet familien til Sandane i Gloppen, som er nabokommune med Jølster hvor hans onkel kunstmaleren Nikolai Astrup i sin tid bodde. Nikolai Astrup d.y. tegnet, malte og lagde grafiske trykk hele sitt liv. Han studerte ved kunsthøyskole i Paris, bodde i Oslo hvoretter han flyttet til Hyen i Gloppen. Han behersket alle former for grafiske trykk og eksperimenterte med avanserte teknikker med mange samtidige farger. Motivene var både naturalistiske og abstrakte, tildels sakrale. Den naturalistiske produksjonen er mye motivert av naturen i Nordfjord og spesielt Hyen. I de abstrakte bildene finnes ofte et mikrosyn på naturen hvor det uttrykkes mystikk og imaginære forhold i naturen, eller et makrosyn hvor naturen uttrykkes som del av en større, kosmisk helhet. William B. Franklin. William Buel Franklin (født 27. februar 1823, død 8. mars 1903) var en amerikansk karriereoffiser og unionsgeneral i den amerikanske borgerkrigen. Han steg i gradene under krigene til å være korpskommandant i Army of the Potomac og kjempet i flere kjente tidlige slag på den østlige krigsskueplassen. Tidlig liv. Franklin ble født i York i Pennsylvania. Hans far, Walter S. Franklin, hadde stillingen "Clerk of the United States House of Representatives". En av hans oldefedre, Samuel Rhoads, var medlem av første kontinentalkongress fra Pennsylvania. Den fremtidige presidenten James Buchanan som da var senator, utnevnte Franklin til United States Military Academy i juni 1839. Franklin ble uteksaminert som den første i sin klasse i 1843 før han sluttet seg til topografi-ingeniørene og ble sendt til Rocky Mountains i to år for å måle opp regionen. Han ble så tilknyttet tjeneste i administrasjonen i Washington, DC. Han tjenestegjorde under Philip Kearny i den mexicansk-amerikanske krig og ble midlertidig forfremmet til løytnant etter slaget ved Buena Vista. Da han kom tilbake fra Mexico, tjenestegjorde Franklin som professor ved West Point i tre år før han hadde oppsynet med byggingen av flere fyrtårn langs Atlanterhavskysten i New Hampshire og Maine. Han giftet seg med Anna L. Clarke, fra Washington, DC, i 1852. Paret fikk ingen barn. Han ble i mars 1857 utnevnt til oppsynet med Light House Board og byggeprogrammet i landet. Han avløste Montgomery C. Meigs i november 1859 som ingeniøren som hadde oppsynet med byggingen av United States Capitol-domen. Rett før utbruddet av borgerkrigen, i mars 1861, ble han utnevnt som arkitekt med oppsyn for den nye skattebygningen i Washington. Borgerkrigen. Kort tid etter at borgerkrigen startet ble Franklin utnevnt til oberst i 12th US Infantry, men tre dager senere, den 17. mai 1861, ble han forfremmet til frivillig brigadegeneral. Han steg raskt fra kommando over brigade til korps i Army of the Potomac og deltok i Peninsula-felttoget, slaget ved Antietam og slaget ved Fredericksburg. Han ble forfremmet til generalmajor den 4. juli 1862. Ved Antietam var hans VI Corps i reserve, og han forsøkte forgjeves å overbevise generalmajor Edwin Vose Sumner å la hans korps utnytte den svekkede stillingen i de konføderertes sentrum. Ved Fredericksburg ledet han «Left Grand Division» (to korps under generalmajorene John F. Reynolds og William Farrar Smith) som mislyktes i sine angrep på de konføderertes høyre flanke ledet av generalløytnant Thomas J. «Stonewall» Jackson. Kommandanten for Army of the Potomac, generalmajor Ambrose Burnside, la senere skylden på Franklin personlig for dette, selv om det ser ut til at han utførte ordrene nøyaktig slik han hadde fått dem. Ettersom politiske intriger feide over unionshæren etter Fredericksburg og den beryktede Mud March, ble Franklin anklaget for å være den fremste igangsetteren for «kabalen» mot Burnsides lederskap. Burnside skapte betydelige politiske vanskeligheter for Franklin som takk for dette, og han fremførte et skadende vitnemål foran den mektige "Joint Committee on the Conduct of the War" og holdt ham unna felttjeneste i månedsvis. Under Gettysburg-felttoget i 1863 var Franklin hjemme i York i Pennsylvania hvor han assisterte major Granville Haller i å utvikle planer for forsvaret av regionen mot et ventet angrep fra fienden. Franklin fikk ledelsen over et korps i Department of the Gulf og deltok i det skjebnesvangre Red River-felttoget i 1864. Han ble såret i foten i slaget ved Mansfield i Louisiana. Han ble tatt til fange av major Harry Gilmors konfødererte partisanere i et tog i nærheten av Washington, DC, i juli 1864, mens han såret var på vei tilbake fra slagmarken. Resten av hans krigskarriere var preget av hemningen av skaden og forfulgt av hans uhell i politikk og som kommandant. Han fikk ikke flere kommandoer, selv med hjelp fra sin klassekamerat fra West Point, venn og fremtidige president, Ulysses S. Grant. Etter krigen. Etter borgerkrigen flyttet general Franklin til Hartford og ble daglig leder for Colt Firearms Manufacturing Company frem til 1888, i tillegg til direktør i styrene til flere produksjonskonsern. Han overvåket byggingen av Connecticut State Capitol Building, og tjenestegjorde i forskjellige styrer og kommisjoner hvor hans ingeniørerfaring viste seg å være til hjelp i å utvide Hartfords offentlige vanntjeneste. Franklin ble i 1872 oppsøkt av en fraksjon fra Pennsylvania og New Jersey i det demokratiske partiet for å stille til valg mot Horace Greeley i partiets nominasjon til presidentvalget, noe han takket nei til og henviste til behovet for enhet i partiet. Han var visepresident for et forsikringsselskap i Hartford-området og delegat til demokratenes nasjonalkonvensjon i 1876. Etter at han pensjonerte seg fra Colt Firearms i juni 1888, ble han utnevnt til leder for den amerikanske delegasjonen til verdensutstillingen i Paris. William Franklin døde i Hartford og er gravlagt nær sitt fødested i York i Pennsylvania, i Prospect Hill Cemetery. Vingersnoret. Vingersnoret, også kjent som Noret, er ei kort elv som vanligvis renner fra Vingersjøen til Glomma i Kongsvinger kommune. Ved flom i Glomma renner vannet i Vingersnoret motsatt vei av den vanlige og kan dermed drenere vann gjennom Vingersjøen til Vrangselva, som renner inn i Sverige. Dette kalles en bifurkasjon. Grunnet dette fenomenet er elva spesiell siden den har et delta i hver ende. Liafjellet opp. Liafjellet opp er et motbakkeløp i Os i Hordaland som arrangeres av Nore Neset IL. Løpet ble første gang arrangert i 2004. Løypa starter ved Nore Neset Aktivitetshus på 56 meters høyde, og har målgang på toppen av Storevarden på 259 meter. Løypa er 1,48 km lang. Tveitafjellet Opp. Tveitafjellet Opp er et motbakkeløp i Osterøy som arrangeres av Mjøsdalen IL. Løypa starter på Hosanger på 40 meters høyde, og har målgang på toppen av Tveitafjellet på 556 meter. Løypa er 3,8 km lang. Som tradisjonelt motbakkeløp ble løpet første gang arrangert i 2007. Imidlertid har løpet "Tveitafjellet Over" blitt arrangert siden 1971 inntil målgang ble flyttet til toppen fra 2007. Hilmar Bech. Jegvan Hilmar Bech (født 19. juli 1933 i Porkeri) er en tidligere færøysk lærer og politiker (JF). Han er utdannet lærer fra Haslev seminarium fra 1958, og jobbet som dette i Vágur 1958–1959, og deretter i Porkeri inntil 1999. Han var kommunestyremedlem i Porkeris kommuna 1962–1966. Bech har også innehatt mange andre offentlige verv. Han representerte Javnaðarflokkurin på Lagtinget fra 1970–1984, innvalgt fra Suðuroy. Lagtingsformann 1979–1980. Bech var vararepresentant til Lagtinget 1984–1990. Bordche Milad. Bordche Milad, Borj-e-Milad eller Milads tårn (persisk: برج میلاد) er Irans høyeste tårn. Det 435 meter høye tårnet i Teheran er det fjerde høyeste i verden. Byggingen ble påbegynt i 2000 og fullført i 2007. Tårnet åpnet i 2008. Johan H. Danbjørg. Johan Hendrik Danbjørg (født 9. november 1896 i Porkeri, død 23. juli 1968 i Porkeri), ofte kalt Jóhan Danbjørg'", var en færøysk lærer og politiker (JF). Han ble uteksaminert fra Føroya Læraraskúli i 1917, og underviste i Sumbiar sókn 1917–1919, i Rituvík og på Glyvrar 1919–1920, og i Porkeri 1920–1968. Danbjørg var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1936–1945 og fra 1950 til sin død i 1968, og var lagtingsformann 1940–1943. Finnbogi Ísakson omtalte Danbjørg som et lagtingsmedlem av «den gamle skolen», med klare synspunkter på hvordan man skulle kle og te seg på Lagtinget. Port Hardy. Port Hardy er en kommune på nordspissen av øyen Vancouver Island i British Columbia i Canada. I 2006 hadde stedet 3.822 innbyggere. Landsbyen betjenes av Port Hardy lufthavn. Trappeløpet. Trappeløpet er et motbakkeløp i Høyanger som arrangeres av Høyanger kommune og IL Høyang. Løpet ble første gang arrangert i 1992. Løypa følger kabelbanen som ble bygget i 1916 ifm. utbygging av Høyanger kraftverk. Løypa er 0,57 km lang og har en høydeforskjell på 311 meter fordelt på 1268 trappetrinn. Dette gjør Trappeløpet til Norges bratteste motbakkeløp. I 2009 inngikk Trappeløpet i arrangementet "Gøyanger" som også inneholdt sykkelrittet Aarseth-Tråkket. Campbell River. Campbell River er en kommune og by øyen Vancouver Island i British Columbia, Canada. Byen ligger på sørenden av Discovery Passage, som ligger langs kystruten på innsiden av øyen. Byen hadde 32 000 innbyggere i 2006. Byen er betjent av Campbell River lufthavn og en sjøflybase i byens havn. Fra Campbell River driver BC Ferries ferge til Quadra Island. Etter at BC Hydro bygde vannkraftverket ved Elk Fall i 1948, åpnet Elk Falls papirfabrikk i 1952. Denne ble på 1990-tallet kjøpt av Norske Skog, og er i dag en del av Catalyst Paper. I tillegg er det sink-, gull-, sølv- og kullgruver rundt byen. Byen er også kjent for laksefiske og har tilflytningsted for pensjonister. Campbell River sett fra Gergia Strait Courtenay (British Columbia). Kart som viser Courtenay i British Columbia Courtenay er en by og kommune på østsiden av øyen Vancouver Island i British Columbia, Canada. I 2006 hadde byen 21.940 innbyggere Det er det største tettstedet i området Comox Valley. Courtenay er 4 kilometer vest fra Comox, 7 km nordøst fra Cumberland, 5 km nordvest fra Royston og 108 km nord for Nanaimo. Byen er endestasjon for jernbanen Southern Railway of Vancouver Island. Tahini. Tahini, glass 453g. (Naturlig utskilling av olje er synlig øverst i glasset) Tahini (arabisk طحينة), (芝麻醤, pinyin: "zhimajiang"), (japansk: ねりごま, "nerigoma") eller sesammasse er en masse som består av malte sesamfrø. Massen brukes i matlagning. Tahinien lages i Midtøsten av avskallede, lettristede frø. Østasiatisk sesammasse lages av frø med skallet på. Tahini er en av hovedingrediensene i hummus bi tahini og andre retter fra Midtøsten, og selges fersk eller tørket. Sesammasse brukes også i en del kinesiske, koreanske og japanske retter, blant annet i enkelte varianter av retter fra Szechuan som Dan dan nudler. Etymologi. Tahini er opprinnelig et arabisk ord som har funnet innpass som lånord blant annet i engelsk. طحينة, mer nøyaktig "ṭaḥīnīa" طحينية, er avledet fra roten طحن tˁ-ħ-n som i verbform betyr «å male», den samme roten som for «mel», طحين. Historikk. Tahini er nevnt som en av ingrediensene i "Hummus Kasa", en oppskrift som finnes i en arabisk kokebok fra det 13. århundre kalt "Kitab Wasf al-Atima al-Mutada". Bruk. Tahinimasse brukes i mange ulike retter. Sauser basert på tahinier vanlige i arabiske og israelske restauranter som en birett. Vanligvis er da tahinimasse spedd ut med vann og tilføyd sitronsaft, salt og hvitløk. Tahinisaus er en populær smakstilsetning for kjøtt og grønnsaker i retter fra Midtøsten. Den kan også være en av hovedingrediensene i supper. Som pålegg kan den brukes på lignende vis som peanøttsmør, selv om smak og tekstur er nokså ulike. I Tyrkia sees ofte tahini blandet pekmez på frokostbordet, spesielt om vinteren. I Irak og noen av landene i gulfen blandes tahinimasse med daddelsirup (rub) i en søt dessert som vanligvis spises med brød til. Tahini er dessuten hovedingrediensen i middelhavsvarianten av halva. Little Sister (Pomus/Shuman-sang). «Little Sister» er en amerikansk rock and roll-sang med melodi og tekst av Doc Pomus og Mort Shuman, som ble gjort kjent av Elvis Presley. Den ble innspilt av Presley i RCA Studio B, Nashville, 26. juni 1961. og utgitt på singlen RCA Victor 47-7908 8. august samme år. Produsent var Steve Sholes og tekniker var Bill Porter. Singlen (med «(Marie's The Name) His Latest Flame» som dobbelt A-side) kom på den britiske singlelisten 4. november 1961 og lå der i tretten uker med en førsteplass som høyeste resultat. Det ble senere gjort coverinnspillinger av slike artister som Dwight Yoakam, Robert Plant samt Ry Cooder. Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Lykkeliten». Sangen ble utgitt av Vazelina Bilopphøggers på LP-platen "Full behandling" (Slagerfabrikken/Opal SSLP 99011 (LP), Slagerfabrikken/Opal SSCD 99010 (CD)) i 1990. Produsenter var Eldar Vågan og Vazelina Bilopphøggers. Comox. Comox er en by og kommune på østsiden av øyen Vancouver Island i British Columbia i Canada. Byen har ca. 12.200 innbyggere og huser Comox lufthavn og det Canadiske flyvåpnet. Byen ligger i Comox Valley, og er 4 kilometer vest for Courtenay. Binært nomenklatur. Binært nomenklatur er en vitenskapelig metode for katalogisering innen biologien. Den ble utviklet av Carl Linnaeus (1707–1778) kjent som Carl von Linné. Hovedprinsippet er å gi objektet to navn. Latin ble brukt og det ene navnet representerte gruppen (familien) og det andre navnet det spesifikke for arten. Linnés system er i bruk den dag i dag ved artsbestemmelser. Thuleulykken. Et B-52G Stratofortress bombefly lik det som styrtet ved Thule. Thuleulykken er betegnelsen for en flystyrt som fant sted 21. januar 1968 i nærheten av Thule Air Base i Grønland. Flyet som styrtet var en amerikansk B-52 Stratofortress bombefly med fire kjernefysiske våpen ombord. Flyet var på flyvning over Baffin Bay, som en del av programmet Operation Chrome Dome, da det utbrøt brann i flyets kabin. Flyet søkte mot Thule Air Base for å foreta en nødlanding, men besetningen måtte oppgi nødplanen. Brannen førte til at flyets besetning måtte forlate flyet før det kunne foretas en nødlanding. Seks besetningsmedlemmer hadde katapultseter og kom ut av flyet, men det syvende besetningsmedlemmet var ikke utstyrt med et slikt sete, og omkom i forbindelse med forsøket på å komme ut av det nedstyrtende flyet. Etter at besetningen hadde forlatt flyet, fortsatte flyet å falle ned inntil det traff havisen ved North Star Bay. Ved styrtet eksploderte hydrogenbombenes innhold av konvensjonelt sprengstoff, noe som førte til spredning av flyvrakets deler over et større område. Hydrogenbombenes innhold av radioaktivt materiale ble også spredt på samme måte, men uten å utløse en kjernefysisk eksplosjon. Den kraftige varmeutviklingen ved eksplosjonen og forbrenningen av flyets brennstofs førte til at havisen smeltet, og større mengder vrakdeler sank ned på havets bunn eller ble dratt utover i ishavet. Et besetningsmedlem fra flyet ledsages etter å ha skutt seg selv ut over innlandsisen. Project Crested Ice. Luftfoto av området hvor flyet styrtet ned. Isen er farget sort av den etterfølgende brannen. Umiddelbart etter ulykken ble det fra amerikansk og dansk side iverksatt et større opprydningsarbeid, benevnt ”Project Crested Ice”. På tross av den mørke arktiske vinteren med temperaturer ned mot minus 40 °C (og midlertidig -60 °C) var det et vesentlig behov for å gjennomføre opprydningen raskt før isen smeltet den kommende våren, ettersom vrakdeler og radioaktivt materiale ville ha forsvunnet i havet. Det ble opprettet en base ved navn Camp Hunziker i nærheten av ulykkesområdet. Dansk og amerikansk personell arbeidet heretter med å innsamle vrakdeler og radioaktivt forurenset is. Etterspill. Hendelsen utløste etterfølgende debatt om de risikoene som Grønland var utsatt for i forbindelse med landets plassering og Thule Basens betydning for de amerikanske flyvningene under Operation Chrome Dome. Likeledes fikk hendelsen stor betydning for dansk innenrikspolitikk, ettersom den danske regjeringen offisielt ikke tillot amerikanske atomvåpen på dansk territorium. I tillegg ble det av de danske Thule-arbeiderne under den såkalte Thule-saken senere reist krav om erstatning, siden Thule-arbeiderne gjorde det gjeldende at de ikke var blitt tilstrekkelig informert om farene ved arbeidet, og at mange hadde utviklet sykdommer som følge av radioaktiv bestråling. I 1990-årene oppstod det en teori om at det var en ”manglende 4. bombe” som aldri ble funnet. Imidlertid har denne teorien i 2009 blitt avvist av Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS) i en rapport om spørsmålet Juan Yagüe. Juan Yagüe y Blanco (født 1891 i San Leonardo de Yagüe, død 29. oktober 1952 i Burgos) var en spansk offiser som kjempet for nasjonalistene under den spanske borgerkrigen. Yagüe hadde studert sammen med Francisco Franco ved infanteriakademiet i Toledo, og tjente senere sammen med ham i Spansk Marokko. I 1932 ble han forfremmet til oberstløytnant, og i 1934 hjalp han til med å slå ned et arbeideropprør i Asturias. han var en nær venn av José Antonio Primo de Rivera og støttet Falange. Under borgerkrigen angrep Yagüe nordover fra Marokko, og inntok Mérida og Badajoz. Yagüe beordret deretter Badajoz-massakeren, hvor tusener av fanger og sivile ble henrettet i en av borgerkrigens største massakre. Yagüe ble forfremmet til oberst og marsjerte mot Madrid og inntok Trujillo, men han klarte ikke å innta hovedstaden. Senere tok han del i Aragónoffensiven og slaget ved Ebro. I mai 1938 ble han for noen uker fratatt kommandoen på grunn av kritiske uttalelser om Franco. General Yagüe skal ha vært den eneste spanske offiseren som den tyske kondorlegionen respekterte. Etter Francos seier i 1939 ble han forfremmet til generalmajor og ble utnevnt til luftminister av generalen. I 1942 ble han generalløytnant, og han ble posthumt utnevnt til øverstkommanderende. TurboSPARC. TurboSPARC er en 32-bit mikroprosessor som ble lansert av det japanske selskapet Fujitsu den 30. september 1996. TurboSPARC er en implementasjon av spesifikasjonen SPARC Versjon 8, og ble primært lansert som en oppgraderings-prosessor for microSPARC-II i Sun Microsystems arbeidsstasjon SPARCstation 5. På denne datamaskinen benyttet Fujitsu en 160 MHz versjon, som var dobbelt så rask ved heltallsberegninger og 1,5 ganger raskere i utførelsen av desimaltallsberegninger enn en 110 MHz microSPARC-II. Andre selskaper benyttet 170 MHz og 180 MHz versjoner i arbeidsstasjoner, bærbare datamaskiner og innbakte systemer. TurboSPARC ble tatt i bruk av Force Computers, RDI Computer, Opus Systems, Tadpole Technologies, Tatung Science and Technology og Themis Computers. Karakteristika. TurboSPARC bestod av 3.0 millioner transistorer, produsert av Fujitsu i en 0,35 mikrometers, 4-lags CMOS-prosess kalt CS-60ALE. Størrelsen var 11.5 x 11.5 mm, eller 132.25 mm². Den hadde 416 pinner. Prosessoren benyttet en 3.3 Volts strømforsyning, og hadde et effekt-forbruk på 9 Watt. Prosessoren hadde en enkel skalær oppbygning, med én heltallsenhet og én desimaltallsenhet. 16 KB nivå-1 cache for data og 16 KB nivå-1 cache for instruksjoner var integrert i brikken. Den hadde også en integrert kontroller for ekstern nivå-2 cache på 256 KB, 512 KB eller 1 MB, som kjørte i halvparten eller en tredjedel av hastigheten til prosessoren. På en 170 MHz TurboSPARC kjørte nivå-2 cachen således i 85 eller 56.67 MHz. Prosessoren hadde en integrert minnekontroller, som støttet mellom 8 og 256 MB FPM DRAM. Nivå-2 cache og DRAM delte en 72-bit systembuss, der 64 bit ble brukt til å overføre data. En integrert AFX kontroller for skjermkort gjorde det mulig for disse kortene å kommunisere direkte med minnet ved å bruke samme systembuss som nivå-2 cache og minnet. Skjermkortenes kontrollsignaler ble imidlertid overført på en separat buss. TurboSPARC hadde også en integrert SBus-kontroller som støttet SBus-hastigheter på mellom16.67 og 25 Mhz. TurboSPARC hadde ikke støtte for multiprosessering. Håndballcupen Ski. Håndballcupen Ski er en av Norges største innendørsturnering i håndball. 205 håndballag fra Norge og Sverige samles i tre dager for å sette i gang årets håndballsesong. Kamper spilles i Ski, Kråkstad, Langhus, Sofiemyr og Bjørnholthallen. Alle finaler spilles i Skihallen. Cupen arrangeres av Ski IL Håndball, og den ble etablert i 2008. Herman av Aversa. Herman av Aversa var den fjerde greven av Aversa, (1048–1049). Han var kun et barn, da hans far, greve Rainulf 2. døde, og det ble dannet et regentskap for ham. Grevskapets ledelse ble overdratt til hans fars fetter Richard. Richard var en ambisiøs slagsbror – faktisk satt han i fengsel for plyndring da han ble valgt – og det lyktes ham på kort tid å få Herman til å forsvinne ut av historien. Deretter overtok han selv grevskapet. Marserne (Tyskland). Kartet viser de germanske stammene i år 50, inkludert marserne. Marserne var en liten germansk stamme som ikke må forveksles med marserne i Italia. De germanske marserne bodde i et område mellom elvene Rhinen, Ruhr og Lippe i den vestlige delen av dagens Tyskland. Historie. Den romerske historikeren Tacitus nevner marserne flere ganger, spesielt i forbindelse med feltherren Germanicus' bedrifter. De deltok i en koalisjon ledet av den cheruskiske høvdingen Arminius, og det var denne koalisjonen som i år 9 utslettet tre romerske legioner i slaget ved Teutoburgerskogen. Germanicus så det som sin oppgave å få hevn for nederlaget, og han invaderte marsernes land i år 14 med 12 000 legionerer, 26 kohorter med hjelpetropper og 8 kavaleriavdelinger. Marserne hadde nettopp avsluttet festen for deres gudinne Tanfana, og de var i følge Tacitus alt for berusede til å kunne forsvare seg mot romerne, og resultatet ble en massakre. I sine "Annales" skriver han at et område på 50 romerske mil ble lagt øde med ild og sverd, og at "Intet kjønn, ingen alder ble spart". Med dette fulgte andre romerske blodbad. Blant annet ble chatterne overfalt våren i år 15, og det opphisset de germanske stammene så mye at de for en stund la de innbyrdes stridighetene på hyllen og holdt sammen for å slå romerne tilbake. Etter ytterligere to års krig oppga Romerriket å flytte sine grenser frem til Weser-elven, og i de følgende århundrene kom grensen til å gå langs Rhinen. De overlevende marserne inngikk formentlig i det frankiske folk, og de er ikke nevnt særskilt i senere opptegnelser. Det er stadig vanlige by- og stedsnavn i Tyskland som henviser til marserne, blant annet Marsberg og Obermarsberg i det østlige Nordrhein-Westfalen og Volkmarsen i det nordlige Hessen. Språk. Marsernes språk hørte til de weser-rhein-germanske språkene, og disse språkene smeltet etter hvert sammen til det frankiske språk, i takt med at de små stammene i området sluttet seg sammen og ble kjent som frankerne. Där näckrosen blommar. «Der näckrosen blommar» er en svensk sang med melodi av Sven DuRietz og tekst av Sven-Olof Sandberg. Den ble opprinnelig ble spilt inn på 78-plate av Adolf Jahr i 1928. «Där näckrosen blommar» lå på Svensktoppen med Göingeflickorna i 1963 samt med Flamingokvintetten1974–1975, en innspilling som nådde en førsteplass. Norske versjoner. Børt Erik Thoresen og Freddy Kristoffersen har skrevet norske tekster. Thoresens versjon bærer tittelen «Ved skogtjønnet». Kristoffersens versjon bærer tittelen «Der vannliljen blomstrer». Thoresen har spilt inn sin versjon tre ganger: i duett med søsteren Åse Thoresen, Alf Blyverkets orkester, på LP-platen "Folkelige viser" (Triola) (utgitt i 1969) og alene på singleplaten Triola TN 675 (utgitt i 1974) samt LP-platen "Glade Toner - 1" (Glad Musikk) (utgitt i 1985). Kristoffersen har også spilt inn sin versjon. Den ble utgitt på LP-platen "Gamle gode glade minner" (Philips 6478 003) i 1973. Produsent var Johnny Sareussen. John Fletcher. John Fletcher (1579 – 1625) var en jakobinsk dramatiker i England i renessansen. Han etterfulgte William Shakespeare som husforfatter for skuespillerensemblet King's Men og ble blant de mest profilerte og innflytelsesrike dramatikeren i sin tid og de første årene av restaurasjonen i England, en berømmelse som rivaliserte Shakespeare. Selv om hans omdømmet har dalt siden har Fletcher beholdt sin posisjon som en betydningsfull overgangsfigur mellom den elisabethanske populærtradisjon og restaurasjonens populære drama. Biografi. Fletcher ble født i desember 1579 (døpt 20. desember) i Rye, Sussex og døde av pest i august 1625 (gravlagt 29. august i kirken St. Saviour's, Southwark). Hans far Richard Fletcher var en ambisiøs og suksessfull geistlig som i rekkefølge var domprost av Peterborough, biskop av Bristol, biskop av Worcester, og biskop av London (kort tid før han døde) foruten også kapellan for dronning Elisabeth I av England. Som domprost av Peterborough var Richard Fletcher tilstede ved henrettelsen av dronning Maria I av Skottland ved Fotheringay, «knelte ved trappene til skafottet og begynte å be høyt og lenge i en land og retorisk stil som om han var bestemt på å tvinge seg inn historiebøkene», og som skrek ut ved hennes død, «Slik går alle dronningens fiender til grunne!» Richard Fletcher døde kort tid etter å ha mistet dronning Elisabeths gunst over et ekteskap som dronningen hadde advart mot. Han synes å ha blitt delvis rehabilitert før sin død i 1596, imidlertid døde Fletcher med betydelig gjeld. Ansvaret for oppfostringen av John Fletcher og hans syv søsken ble gitt til hans onkel på farsiden, Giles Fletcher, en poet og en mindre funksjonær. Hans onkels forbindelser opphørte å være en fordel, og kan faktisk også ha blitt en byrde etter opprøret til jarlen av Essex som hadde vært hans patron. Fletcher synes å ha kommet inn på Corpus Christi College ved University of Cambridge i 1591 da han var elleve år gammel. Det er ikke klart om han oppnådde en akademisk grad, men det er spor som tyder på at han forbedret seg på en karriere i kirken. Lite er kjent fra hans tid ved universitet, men øyensynlig fulgte han den samme veg som de andre intellektuelle, «the university wits», som begynte universitet før de endte med å arbeide med kommersielt teater i London. I 1606 begynte han å fungere som forfatter for skuespillerensemblet Children of the Queen's Revels som da opptrådte ved Blackfriars Theatre. Rosende vers av Richard Brome i Beaumonts og Fletchers folio av 1647 plasserte Fletcher i selskap med Ben Jonson; en kommentar av Jonson til Drummond bestyrker dette, skjønt det er ikke kjent når dette vennskapet begynte. Ved begynnelsen av hans karriere var hans viktigste tilknytning Francis Beaumont. De to skrev sammen i nær et tiår, først Children og deretter for King's Men. I henhold til en legende som har blitt videreført eller diktet opp av John Aubrey, levde de også sammen i Bankside, delte hverandres klær og hadde «en tøyte mellom seg i huset». Denne huslige ordningen, om det noen gang har eksistert, ble avsluttet da Beaumont giftet seg i 1613, og deres dramasamarbeid ble avsluttet da Beaumont ble syk, antagelig av et slag, det samme året. Ved denne tiden hadde Fletcher knyttet seg tettere til King's Men. Han er vanligvis antatt å ha samarbeidet med Shakespeare på "Kong Henrik VIII" (1612–13), "To adelig slektninger" ("The Two Noble Kinsmen", trykt 1634) og det nå tapte skuespillet "Cardenio" (oppført 1613), et skuespill han skrev alene på denne tiden. "En kvinnes pris" ("The Woman's Prize or the Tamer Tamed") er en komedie som ble skrevet som en oppfølger til Shakespeares "Troll kan temmes" ("The Taming of the Shrew", 1593-94). Etter Shakespeares død i 1616 synes det som om Fletcher har fått et eksklusiv arrangement med King's Men tilsvarende til hva Shakespeare hadde hatt. Fletcher skrev kun for dette teaterselskapet fra Shakespeares død og til han selv døde ni år senere. Han sluttet aldri å samarbeide med andre, først med Nathan Field og senere med Philip Massinger, sistnevnte etterfulgte ham som husforfatter for King's Men. Fletchers popularitet forsatte uforminsket gjennom hele hans liv; i løpet av vinteren 1621 ble tre av hans skuespill framført for hoffet. Han døde i 1625, antagelig av pest. Hans synes å ha blitt gravlagt i hva som i dag er Southwark-katedralen, skjønt den presise lokaliseringen av gravstedet er ikke kjent. Det er en referanse av Aston Cockayne til en enkeltgrav for både Fletcher og Massinger (som også ble gravlagt ved Southwark). Hans mesterskap er mest bemerkelsesverdig i to dramatiske sjangerer, tragikomedien og komedien som drev satire med samfunnsklasser («comedy of manners»), begge som fikk gjennomgående innflytelse på engelsk drama under regimet til Karl I av England og under restaurasjonen. Scenehistorie. Portrett av John Fletcher, ca 1620 Fletchers tidligste karriere var markert av en betydningsfull fiasko med "Den trofaste hyrdinne" ("The Faithful Shepherdess"), hans tilpasning av Giovanni Battista Guarinis "Il pastor fido" som ble satt opp av Blackfriars Children i 1608. I forordet til den trykte utgaven hans skuespill forklarte Fletcher fiaskoen til hans publikums feilaktige forventninger. De forventet en pastoral tragikomedie med danser, komedie, og mord, og med hyrder presentert i konvensjonelle stereotyper, og – som Fletcher selv uttrykte det, hadde «grå kapper med haleløse hunder i bånd». Fletchers forsvar av sitt stykke er best kjent for dets fyndige definisjon av tragikomedie: «En tragikomedie er ikke så kalt i henhold til munterhet og drap, men i henhold til hva det mangler død, noe som er nok til å ikke gjøre det til en tragedie; dog det bringer det noe nær det, noe som er nok til å ikke gjøre det til en komedie». En komedie, fortsatte han å si, må være «en representasjon av familiære figurer», og innledningen er kritisk for dramaet som må ha de figurer hvis handlinger bryter mot naturen. I denne saken synes det som om Fletcher har utviklet en ny stil raskere enn hva hans publikum kunne ta til seg. Ved 1609 hadde han derimot funnet sin passgang. Med Beaumont skrev han Philaster som ble en suksess med King's Men og begynte det profitabel samarbeidet mellom Fletcher og teaterselskapet. Philaster synes også ha startet en ny mote for tragikomedie; Fletchers påvirkning har blitt kreditert til å ha inspirert en del trekk i Shakespeares senere romanser og hans innflytelse på det tragikomiske arbeidet til andre dramatikere er faktisk mer iøynefallende. Ved midten av 1610-tallet hadde Fletchers skuespill oppnådd en popularitet som tilsvarte bortimot den som Shakespeare hadde, og som befestet forrangen til King's Men i London. Etter at Beaumont trakk seg tilbake og senere død i 1616 fortsatte Fletcher å arbeide, både på egen hånd og i samarbeid med andre, fram til han døde i 1625. På den tiden hadde han produsert, eller hadde blitt kreditert med, bortimot femti skuespill. Den mengden forble hoveddelen av King's Mens repertoar inntil teatrene ble stengt i 1642. I løpet av Det engelske samveldet (den republikanske regjeringen som styrte fra 1649 til 1653), ble mange av dramatikerens best kjente scener holdt levende som pussigheter, de korte framføringene tilfredsstilte smaken for skuespill mens teatrene var undertrykte av puritanerne. Da teatrene igjen ble tillatt og åpnet i 1660 var Fletchers skuespill, i sin originale form eller reviderte, de mest spilte. De mest hyppige spilte stykkene synes å antyde en utviklet smak for klassekomedier. Blant tragediene var "Jomfruens tragedie" ("The Maid's Tragedy", trykt 1619) og særlig "Rollo, hertug av Normandie" ("Rollo Duke of Normandy", skrevet ca 1612-24). Fire tragikomedier ("A King and No King", "The Humorous Lieutenant", "Philaster", og "The Island Princess") var populære, særlig på grunn av deres likhet til og bebudelsen av det heroiske drama. Fire komedier ("Rule a Wife And Have a Wife", "The Chances", "Beggars' Bush", og særlig "The Scornful Lady") var også populære. Dog var populariteten til disse stykkene relative til de av Shakespeares og nye produksjoner begynte å erodere. Ved 1710 var Shakespeares stykker langt mer hyppig framført, og i løpet av resten av århundret sank hyppigheten i oppføringer av Fletchers stykker. Ved 1784 har Thomas Davies hevdet at kun "Rule a Wife" og "The Chances" ble fortsatt satt opp, og en generasjon senere nevner Alexander Dyce kun "The Chances". Siden da har Fletcher i økende grad blitt et emne for periodiske gjenoppfriskninger og for spesialister. Fletchers og hans samarbeidspartnere har blitt et emne for betydningsfulle bibliografiske og kritiske studier, men stykkene har kun stundom blitt spilt. Skuespill. Fletchers samlede verker representerer uvanlige vanskeligheter med tilskrivelser av andre. Han samarbeidet jevnt og utstrakt, hyppigst med Beaumont og Massinger, men også med Nathan Field, Shakespeare og andre. En del av hans tidligste samarbeid med Beaumont ble senere omskrevet av Massinger som la til ytterligere et komplekst lag som er vanskelig å avdekke. Til alt hell for forskere av engelsk litteratur hadde Fletcher også en meget særegen manér og unoter i sine kreative anstrengelser; hans tekst avslører en rekke av særegenheter som effektivt har identifisert hans tilstedeværelse. Han benyttet hyppig «ye» framfor «you», rundt opptil halvparten av alle tilfeller; han brukte hyppig «’em» framfor «them», sammen med en rekke av andre særegenheter som en sjette stavelse til den standardiserte verselinje i femfotsvers, hyppigst ord som «sir», «too» eller «still» eller «next»; og han hadde også en rekke andre vaner og preferanser. Påvisningen av dette mønsteret, dette personlige tekstmessige profilen til Fletcher, har gjort det mulig for litteraturforskere å trenge inn forvirringen i Fletchers etterlate verker med stor suksess – og har på sin tid oppmuntret til bruk av tilsvarende teknikker på andre forfattere. Omsorgsfull bibliografi har blitt etablert for forfatterne av hver skuespill med vis grad av sikkerhet. Avgjøringen av den nøyaktige andel av hver forfatters bidrag (for eksempelvis av Cyrus Hoy) er for særlig skuespillene et pågående arbeid, basert på tekstuelle og lingvistiske preferanser, stilistiske og rettskrivning. Listen nedenfor gir en oversikt av forfatterskap med en viss almen enighet blant forskerne for Fletchers samlede verker med den mest sannsynlige dato for forfatterskap, første utgivelse og dato for lisensiering av Master of the Revels, når det er tilgjengelig Samarbeid med andre. "The Nice Valour" kan ha vært et stykke av Fletcher som ble revidert av Thomas Middleton; "The Fair Maid of the Inn" er kanskje et stykke av Massinger, John Ford, og John Webster, enten med eller uten Fletchers bidrag. "The Laws of Candy" har i ulik grad blitt tilskrevet til Fletcher og til John Ford. "The Night-Walker" var opprinnelig av Fletcher alene, men fikk tillegg av Shirley for en oppsetning i 1639. En del av de tilskrivelser som er gitt ovenfor er blitt utfordret av andre forskere, mest i forbindelse med "Four Plays in One". "Rollo Duke of Normandy", er et særlig vanskelig tilfelle og er blitt emne av mye uenighet blant forskerne, og det kan ha blitt skrevet rundt 1617 og siden revidert av Massinger. Den første Beaumont og Fletcher-folio av 1647 samlet 35 skuespill, de fleste hadde ikke tidligere blitt utgitt. Den andre folio av 1679 la til ytterligere 18 flere skuespill, totalt sett 53. Den første folio inkluderte "The Masque of the Inner Temple and Gray's Inn" (1613), og den andre "The Knight of the Burning Pestle" (1607), som siden er blitt betraktet som Beaumonts egne stykker han skrev alene. Et skuespill i hans samlede verker, "Sir John Van Olden Barnavelt", eksisterte i manuskript og ble ikke utgitt før i 1883. I 1640 ble James Shirleys stykke "The Coronation" feilaktig tilskrevet Fletcher da det ble utgitt første gang, og ble inkludert i den andre folio av Beaumont og Fletcher av 1679. Qualicum Beach. Kart som viser Qualicum Beach i British Columbia Qualicum Beach er en by på østkysten av øyen Vancouver Island i British Columbia i Canada. I 2006 hadde byen 8 502 innbyggere. Byen har vokst frem som et pensjonerings- og feriested. Jernbanen, Southern Railway of Vancouver Island, passerer gjennom byen, og betjenes av VIA Rail. Fra Qualicum Beach driver BC Ferries en ferge til Lasqueti Island, og byen har også Qualicum Beach lufthavn. Parksville (British Columbia). Kart som viser Parksville i forhold til British Columbia Parksville er en by på østkysten av Vancouver Island i British Columbia i Canada. Byen ligger 37 kilometer nord-vest fra Nanaimo og 7 kilometer sør-øst fra Qualicum Beach, mellom Englishman River og French Creek. I 2006 hadde Parksville 10 993 innbyggere. Byen ble først kartlagt av europeere i 1791. Den første bebyggelsen i byen kom i 1873, og byen fikk navn etter byens første postmester, Nelson Park, i 1877. Byen fikk kommunestatus 19. juni 1945, og bystatus 1. april 1978. Byens økonomi domineres av reiseliv, og har to sandstrender, i tillegg fiske, skogbruk og tjenester. Jernbanen Southern Railway of Vancouver Island går gjennom byen, som betjenes av VIA Rail. Ladysmith (British Columbia). Kart som viser Ladysmith i forhold til British Columbia Ladysmith er en by og kommune på østsiden av Vancouver Island i British Columbia, Canada. I 2006 hadde byen 7.538 innbyggere. Hovednæringsveier er skogbruk, turisme og landbruk. Byen har en havn, og jernbanen Southern Railway of Vancouver Island går gjennom den, som betjenes av VIA Rail. Marserne (Italia). Det marsiske området (nederst til høyre) er markert som "MARSI" og er det fjellrike landskapet sør og øst for Fucinosjøen ("Fucinus L."). Marserne var et av folkeslagene i antikkens Italia, og deres hovedby var Marruvium (det nåværende San Benedetto dei Marsi) på østsiden av den nå uttørkede Fucinosjøen. Det området som de bodde i kalles nå Marsica, og er en del av provinsen L'Aquila i regionen Abruzzo. Dette folkeslaget må ikke forveksles med de germanske marserne. Historie. Den tidligste omtalen av marserne i Italia forteller at de inngikk i en allianse med vestinerne, pelignerne og marrucinerne. De sluttet seg til samnitterne i deres krig mot romerne i 308 f.Kr., og da de ble slått, ble romerne alliert i 304 f.Kr.. Et kortvarig opprør to år senere førte til at de mistet noen av sine landområder, men de fikk lov til å gjeninntre i alliansen med romerne, og de forble lojale inntil forbundsfellekrigen. Deres soldater ble alltid betraktet som de beste blant de italienske stammene. I forbundsfellekrigen, som på grunn av marsernes fremtredende rolle også kalles "den marsiske krigen", kjempet de modig mot den romerske overmakten. De ble ledet av Quintus Poppaedius Silo, og skjønt de ble slått flere ganger, endte krigen med at de fikk de ønskede rettighetene som romerske borgere. Marserne var et hardført fjellfolk, berømt for sitt mot. Det finnes en talemåte om at romerne aldri triumferte over dem, og heller ikke triumferte uten dem. De var også kjent for sine prester og trollmenn, som ofte gjorde bruk av slangetemming og anvendte særpregede remedier. Marserne bodde i den sørligste delen av det umbriske språkområdet ("Umbrian"). a>, (89 f.Kr.). Inskripsjonen "Italia" er på oskisk. Språk. Marserne talte opprinnelig en dialekt av det umbriske språket, som er en del av den italiske språkstammen. Latin, som ble talt av romerne, var opprinnelig et meget lite italisk språk, men det ble utbredt i takt med Romerrikets ekspansjon. Den romerske kolonien Alba Fucens, som lå tett ved det nordvestlige hjørnet av Fucinosjøen, ble grunnlagt i 303 f.Kr. i det området som ellers tilhørte equerne, og den brakte marserne i tettere kontakt med de latinsk-talende romerne. Kontakten ble enda tettere da kolonien Carsioli (tett ved det nåværende Carsoli), ble opprettet i 298 f.Kr., også det i equernes område. Påvirkningen fra det latinske språket påvises av den tyske historikeren Mommsen, som påpeker at de myntene Quintus Silo slo under forbundsfellekrigen, brukte det latinske ordet "Italia," mens øvrige opprørsledere utstedte mynter med inskripsjonen på oskisk. Det viktigste vitnesbyrdet om det lokale språket er knyttet til gudinnen Angitia, ettersom tempelet hennes stod ved det sørvestlige hjørnet av Fucinosjøen, nær den nåværende landsbyen Luco. Hun (eller de, for navnet er i flertall i latinske inskripsjoner) ble dyrket i det sentrale høyland som gudinne for helbredelse, og hun hadde en særlig kur mot slangebitt, bestående av besvergelser og urter fra de marsiske skogene. Hennes tilhengere brukte – og bruker – naturligvis de samme remediene. Marsernes land ble av romerne ansett for å være hjemstedet for trolldom. De lokale inskripsjonene fra perioden 300 til 150 f.Kr. viser hvordan det latinske språket vant innpass i marsernes landområder og hvordan marserne tilpasset det, blant annet ved å bruke oskisk-umbriske endelser i noen av ordene, for eksempel ved å endre "-tio-" til "-tso-". Carl Wilson. Carl Dean Wilson (født 21. desember 1946, død 6. februar 1998) var en rockemusiker fra USA, best kjent som et av de opprinnelige medlemmene av The Beach Boys, der han spilte gitar og sang. Han var bror av Brian og Dennis Wilson i samme gruppe. På gruppas første plater kan en høre Wilson spille gitar på en svært Chuck Berry-inspirert måte. Han synger også førstestemmen på en del låter, for eksempel «Summertime Blues» (sammen med David Marks), «Louie, Louie» (sammen med Mike Love), «Pom Pom Play Girl», «All Dressed Up for School» og «Girl Don't Tell Me». Fra midten av 1960-tallet hadde Beach Boys en praksis med å erstatte gruppemedlemmene med studiomusikere på plateinnspillinger. Carl fortsatte imidlertid å spille sjøl. På denne tida blei det også stadig vanligere at han sang hovedstemmen, blant annet på hitlåter som «Good Vibrations», «God Only Knows», «Darlin'», «Wild Honey» og «I Can Hear Music». Etter at eldstebror Brian trakk seg tilbake fra sceneopptredender i 1965, var Carl gruppas "de facto" leder i slike sammenhenger. En del kontrakter fra denne tida omtaler bandet som «Carl Wilson pluss fire andre musikere». Seinere blei han også leder i studiosammenheng, og han produserte store deler av albuma "20", "Sunflower", "Surf's Up", "Carl and the Passions - «So Tough»" (et navn som i seg sjøl honorerer Carls lederskap) og "Holland". Carl Wilson var aldri den store låtskriveren. I begynnelsen var hans bidrag et og annet solo instrumentalinnslag. I 1971 komponerte han imidlertid to sanger på albumet "Surf's Up", «Long Promised Road» og «Feel Flows». Han fulgte opp med en eller to sanger på hvert av de påfølgende albuma. Lederrollen hans i gruppa blei mot slutten av 1970-tallet svekka. Dels skyldtes dette rusmisbruk, dels at Brian kom i aktivitet igjen. Carl var likevel tydelig med, både som gitarist, sanger og til dels produsent. Ved innspilllinga av "L.A. (Light Album)" i 1979 hadde Carl kommet seg ut av rusbruken, og han sang blant annet «Good Timin'», som blei en hit. På 1970-tallet var Carl også produsent for andre artister, blant annet den sørafrikanske gruppa "The Flame", og fra denne gruppa kom de seinere to nye Beach Boys-medlemmene Blondie Chaplin og Ricky Fataar. Han var også bakgrunnssanger på andres plater, blant annet på Chicagos «Wishing You Were Here» (der også Al Jardine og Dennis Wilson fra Beach Boys sang) og «Baby, What a Big Surprise», Elton Johns «Don't Let the Sun Go Down on Me» (også med Bruce Johnston) og David Lee Roths populære coverversjon av «California Girls». I 1981 trakk Wilson seg ut av Beach Boys, som han så på som en lite kreativ nostalgiaffære. Han gav ut soloalbumet "Carl Wilson", som ikke vakte særlig oppsikt. Heller ikke det neste, "Youngblood", kom inn på listene som album, men singelen «What You Do to Me» fikk plassering på Billboard. Da "Youngblood" kom ut i 1983, var Wilson for øvrig vel tilbake i The Beach Boys, som han fortsatte å spille med like inntil han døde av lungekreft i 1998. Han var med på gruppas sommerturne året før, til tross for at han måtte ha oksygentilførsel mellom hver sang. I 1988 blei The Beach Boys innvalgt i Rockens æresgalleri. I 1967 vakte det oppsikt da Wilson av samvittighetsgrunner nekta å ha militærtjeneste under Vietnamkrigen. Marrucinere. På dette kortet fra 1624 er marrucinernes område synlig som en smal landstripe i midten av bildet ("MARRVCINNI"). Marrucinerne var en folkestamme som i oldtiden bodde i et lite område i Midt-Italia, avgrenset av elvene Aterno og Foro. Den største byen i marrucinernes land var Teate, det nåværende Chieti. Andre bosetninger lå i Ceio (det nåværende San Valentino i Abruzzo Citeriore), Iterpromium (Casauria), Civitas Danzica (Rapino), and havnebyen Aternum (Pescara), som man delte med vestinerne, uten at det tilsynelatende skapte større problemer. Historie. Marrucinerne nevnes første gang i historiebøkene i forbindelse med at de sluttet seg sammen med Romerrikets fiender, da den andre samniske krigen begynte i 325 f.Kr. Romerne vant, og fra 305 f.Kr. var marrucinerne deres allierte. Marrucinerne talte opprinnelig det italiske språket oskisk, men etter forbundsfellekrigen 90-88 f.Kr. ble området en del av selve Romerriket, og befolkningen ble anerkjent som romerske borgere og begynte å tale latin. Litteratur. Teksten er primært basert på "Encyclopædia Britannica" (1911), som ikke lengre er beskyttet av opphavsrett. SPARC64 V. SPARC64 V, med kodenavnet «Zeus», var en 64-bit mikroprosessor som ble lansert av det japanske selskapet Fujitsu i desember 2001. Prosessoren ble lansert i hastigheter på 1100 og 1350 Mhz. Ved lanseringen hadde SPARC64 V høyere klokkefrekvens enn noen annen SPARC-prosessorer, og ble kåret til den hittil raskeste SPARC-prosessor av Standard Performance Evaluation Corporation SPARC64 V var en implementasjon av spesifikasjonen SPARC Versjon 9, og ble benyttet av Fujitsu i deres PRIMEPOWER servere. HAL SPARC 64 V. Forgjengeren til SPARC64 V ble utviklet av HAL Computer Systems. HAL SPARC64 V var superskalær og benyttet en "spekulativ utførelse" i likhet med Pentium Pro. Den hadde en svært rask 8 KB nivå-1 cache RAM for data, og en nivå-1 cache RAM for instruksjoner, en integrert nivå-2 cache RAM for data og en annen for instruksjoner. HAL SPARC64 V bestod av 65 millioner transistorer, produsert av Fujitsus CS85 prosess med 0,17 µm 6-lags kobber CMOS. Størrelsen var 380 mm². Lanseringen av prosessoren ble kansellert da HAL Computer Systems ble nedlagt i midten av 2001. Istedet lanserte Fujitsu SPARC64 V. SPARC64 V. SPARC64 V var en fire-veis superskalær mikroprosessor med "out of order execution", basert på mikroposessoren Fujitsu GS8900. Den bestod av to heltallsenheter og 2 desimaltallsenheter. SPARC64 V hadde 128 KB nivå-1 data cache og 128 KB nivå-1 instruksjons cache integrert i brikken. Den integrerte data cache kommuniserte med prosessoren via en 256-bit buss; 128-bit av denne bussen ble brukt av data cachen til å skrive til nivå-2 cache. Prosessoren hadde også en intern kontroller for ekstern nivå-2 cache, som kunne være 1 MB eller 2 MB. Databussen mot minnet var 128-bit og opererte i 260 MHz. Den kunne kjøre i "single-data rate" (SDR) og gi en overføringshastighet på 4.16 GB/s, eller i "double data rate" (DDR) – tilsvarende 520 MHz, og gi en overføringshastighet på 8.32 GB/s. SPARC64 V hadde en 11-trinns "pipe" og hentet inntil åtte instruksjoner fra instruksjons-cachen av gangen i trinn 1, og plasserte dem i et instruksjonsbuffer med 48 innganger. I trinn 2 ble fire instruksjoner hentet fra bufferet, dekodet og overført til de rette reservestasjonene. SPARC64 V hadde seks reservestasjoner, to for heltalssenhetene (2x8 innganger), en for adressegeneratoren (8 innganger), to for desimaltallsenhetene (2x8 innganger) og en for "branch" instruksjoner. Reservestasjonene kunne ordne instruksjoner gjennom "spekulativ utførelse" og starte seks instruksjoner før prosessoren visste hvilke av disse som skulle utføres under et betinget hopp. I trinn 7 ble register-filene lest, åtte register-vinduer for heltallsenhetene og egne registre for desimaltallsenhetene. I trinn 9 ble utførelsen av instruksjonene innledet. SPARC64 V hadde seks utførende enheter: To for heltall, to for lesing og skriving, og to for desimaltall. De to heltallsenhetene ble kalt EXA and EXB. Begge hadde en aritmetisk logisk enhet og en enhet for "shift", men bare EXA hadde enheter for multiplikasjon og divisjon. Lesing og skriving ble foretatt av de to adressegeneratorene AGA og AGB, som kalkulerte virtuelle adresser. De to desimaltallsenhetene ble kalt FLA og FLB. FLA var tilknyttet en grafikk enhet som kunne utføre Visual Instruction Set, et sett med SIMD-instruksjoner som Sun Microsystems hadde lansert i UltraSPARC. I trinn 10 var instruksjonene klare til å utføres. SPARC64 V kunne utføre fire instruksjoner per klokkesyklus. I trinn 11 ble resultatene skrevet til register-filen, hvor de ble tilgjengelige for programvaren. SPARC64 V bestod av 191 millioner transistorer, herav 19 millioner i logiske kretser. Den var fabrikkert av en ikke navngitt produsent i en 130 nanometers, 8-lags kobber CMOS-prosess. Størrelsen var 18.14 x 15.99 mm, eller 290 mm². Ved 1.3 GHz hadde SPARC64 V et effekt-forbruk på 34.7 Watt. På Fujitsu PrimePower serverne ble prosessoren overklokket til 1.35 GHz, og hadde i praksis et effekt-forbruk på 45 Watt. SPARC64 V+. SPARC64 V+, med kodenavnet «Olympus-B», ble lansert av Fujitsu i september 2004 som en videreutvikling av SPARC64 V. Nivå-2 cache-RAM ble utvidet fra 1 eller 2 MB til 3 eller 4 MB. I tillegg ble klokkefrekvensen øket. Den første SPARC64 V+ kjørte i 1890 MHz, og ble lansert i september 2004 for Fujitsu PrimePower 650 and 850. I desember 2004 ble en 1820 Mhz versjon lansert i PrimePower 2500. I februar 2006 ble det introdusert fire utgaver: 1650 og 1980 MHz med 3 Mb nivå-2 cache for modellene PrimePower 250 og 450, og 2080 og 2160 MHz med 4 MB nivå-2 cache for modellene PrimePower 650, 850 og 2500. SPARC64 V+ inneholder omkring 400 millioner transistorer, fabrikkert med produsert av Fujitsu i en 90 nanometers, 10-lags kobber CMOS prosess. Størrelsen er 18.46 x 15.94 mm, eller 294.25 mm². Olive Loughnane. Olive Loughnane (født 14. januar 1976 i La Paz i Bolivia) er en irsk kappgjenger. Loughnane kom på andre plass på 20 km kappgang under VM 2009 i Berlin med tiden 1.28.58 bak Olga Kaniskina fra Russland. Stefán Logi Magnússon. Stefán Logi Magnússon (født 5. september 1980) er en islandsk fotballspiller og målvakt. Han spiller for Lillestrøm SK. Han signerte i 2009 en fire års kontrakt med klubben. Før han kom til LSK spilte han for islandske KR Reykjavik. Stefán Logi Magnússon er for tiden bosatt i Aurskog i Aurskog-Høland kommune. Stefan Logi Magnusson Stefan Logi Magnusson Bendik Hagerup. Bendik Hagerup (født 1976 i Bergen) er en norsk komponist. Han er blant annet publisert på cd-en "Faces" med Oslo Sinfonietta. Vestinerne. Vestinerne var en folkestamme som i oldtiden bodde i et område i Midt-Italia, avgrenset av elvene Fino og Aterno. De største byene i området var Pitinum (like ved dagens L'Aquila), Aufinum (Ofena), Peltuinum (Prata d'Ansidonia), Pinna (Penne) og Aternum (Pescara, som var delt med marrucinerne). På dette kortet fra 1624 er vestinernes område synlig som en landstripe i midten av bildet ("VESTINI"). Historie. Et av de eldste vitnesbyrdene om vestinerne er en skulptur, "Krigeren fra Capestrano", datert fra det 6. århundre f.Kr. og funnet nær Capestrano i L'Aquila. Vestinerne nevnes første gang i historiebøkene i forbindelse med at de sluttet seg sammen med Romerrikets fiender da den andre samniske krig begynte i 325 f.Kr. Romerne vant, og fra 302 f.Kr. var vestinerne deres allierte. Vestinerne talte opprinnelig det italiske språket oskisk, men etter forbundsfellekrigen 90-88 f.Kr. ble området en del av selve Romerriket, og befolkningen ble anerkjent som romerske borgere og begynte å tale latin. Litteratur. Teksten er hovedsakelig basert på "Encyclopædia Britannica" (1911), som ikke lengre er beskyttet av opphavsrett. Liu Hong. Liu Hong (født 12. mai 1987) er en kinesisk kappgjenger. Hong kom på tredje plass på 20 km kappgang under VM 2009 i Berlin med tiden 1.29.10 bak russiske Olga Kaniskina og Olive Loughnane fra Irland. Under Sommer-OL 2008 i Beijing ble hun nummer fire på samme distanse. Per Hellmyrs. Per Hellmyrs (født 18. mars 1983) er en bandyspiller fra Hälsingland. Han spiller som høyre half for Bollnäs GIF noe han gjør fra sesongen 2009/2010. Hellmyrs var med når det svenske laget tok sølv i bandy-VM 2007 og har vunnet SM-guld med Edsbyns IF 2004, 2005, 2006 og 2008. Han har vært med i World Cup med Edsbyn som vant turneringen 2001/2002. Per vant VM-guld den 25 januar 2009 med Sveriges landslag. På det svenske landslaget har han draktnummer 4. Per gjorde en kortere avstikk til Russland og klubben Dynamo Kazan i 2007 men kom tilbake til Edsbyn i 2008. Inför säsongen 2009/2010 byter han klubb till Bollnäs GIF. Per Hellmyrs ble kåret til årets mann i svensk bandy sesongen 08/09. Fucinosjøen. Fucinosjøen (italiensk: "Lago Fucino" eller "Lago di Celano") var en stor innsjø sentralt i Italia, men den ble tømt for vann i 1875. I antikken ble innsjøen kalt "Fucinus Lacus" og romerne grunnla bosetninger ved bredden, som Marruvium. Den var åsted for slaget ved Fucinosjøen i år 89 e.Kr. Selv om innsjøen gav frodig jord og mye fisk, trivdes også malaria i området rundt innsjøen. Uten naturlige utløp førte den ofte til flom i det omliggende området. Keiser Claudius prøvde å kontrollere innsjøen ved å grave en 5,6 km lang tunnel gjennom "Monte Salviano", et prosjekt 30 000 arbeidere brukte ti år år på å fullføre. Men det var til ingen nytte. Den opprinnelige innsjøen hadde et areal på om lag 140 km², som ble redusert til 90 km² etter Claudius' tunnel ble bygd. En 4,5 km lang kanal ble forlenget og gjort dypere av keiser Hadrian og dette reduserte arealet til 57 km². En større tunnel som ble laget på 1800-tallet ødela den romerske tunnelen. På 1800-tallet ble den sveitsiske ingeniøren Franz Mayor de Montricher utnevnt av prins Alessandro Torlonia til å drenere innsjøen. I perioden 1862 til 1875 sto han for byggingen av en 6,3 km lang og 21 meter bred kanal og alt vann i innsjøen rant ut. Sletten som oppstod er en av de frodigste i Italia og kilden til elven Garigliano. Fucino i dag sett fra "Monte Sirente". Særskilt brannobjekt. Den som eier et slikt særskilt brannobjekt har som plikt å sørge for at alle sikkerhetstiltak som er nødvendige for å hindre og begrense branner er installert og fungerer som de skal. I tilfelle brann er det nødvendig å bevise at de nødvendige sikkerhetstiltak er innført. Det særskilte brannobjektet trenger dokumentasjon av sikkerhet, en brannvernleder, eventuelle personer som jobber der trenger opplæring og brannøvelser og en beredskapsplan. Sneakers. Sneakers, eller i entall sneaker, er en nyere fellesbetegnelse for ulike typer lette, myke jogge- eller sportssko til fritidsbruk. Slike sko har vanligvis lisser, overlær av tekstil og myke såler av gummi eller kunstmaterialer. De er ofte i motepregede fargekombinasjoner. Sneakers likner på tradisjonelle sports- og tøysko som tennis- og turnsko. Moderne sneakers kan også ha borrelås og kraftigere såler og være sydd av mykt lær. Ordet "sneakers" er opprinnelig amerikansk engelsk og betyr egentlig «snikere», altså sko som man kan smyge seg lett og stille i. Jogge- og treningssko kalles ofte også "trainers" på engelsk. Historikk og produsenter. De første sportsskoene oppstod omkring 1860 i England og USA og var beregnet for krokketspill. De var laget av lerret og hadde bøyelig såle av gummi. Tøysko var lenge utelukkende til sportsbruk, men ble vanlig som rimelige fritids- og sommersko på 1950- og 1960-tallet, blant annet blant barn og unge. Da jogging for alvor ble populært på 1970-tallet kom lette løpesko med kraftige såler og eget design. En mengde produsenter av sko, sportsutstyr og fritidsklær lager ulike typer sneakers. Kjente merkenavn er for eksempel de amerikanske og internasjonale A Bathing Ape, Adidas, Air Jordan, Asics, Converse, Fila, New Balance, Nike, Pony, Puma, Reebok, Saucony og Vans. Aterno. Aterno (tidligere kjent som "Aternus", etter det greske "Aternos", Ατερνος) er den største elven i regionen Abruzzo i det sentrale Italia. Elven kalles Aterno på det meste av strekningen, men nær byen Popoli løper den sammen med Pescara-elven og kalles heretter enten "Aterno-Pescara" eller bare "Pescara". a>s havn ved utløpet i Adriaterhavet. Den har det største nedslagsfeltet blant elvene som munner ut i Adriaterhavet sør for elven Reno. Aterno har sitt utspring i Appenninene ved "Monti della Laga" i grenseområdet mellom Abruzzo, Marche og Lazio. Den passerer flere av de største byene i Abruzzo, først Montereale, deretter L'Aquila, og så Raiano. Deretter går den sammen med Sagittarioelven. Litt lengre mot nordøst, ved byen Popoli, kommer Pescaraelven til, og den samlede elven heter fra dette stedet som nevnt Atero-Pescara eller bare Pescara. Elven fortsetter forbi Chieti og munner ut i Adriaterhavet ved regionens største by Pescara. Elvens lengde ses både angitt som 152 og 145 km. Forskjellen på syv kilometer skyldes hvorfra man regner med av munningen i Pescaras havn ved landtangen, som stikker ut i Adriaterhavet. Vicente Rojo Lluch. Vicente Rojo Lluch (La Font de la Figuera, Valencia, 1894-Madrid, 15. juni 1966) var en spansk offiser som tjente som sjef for generalstaben for den andre spanske republikken under den spanske borgerkrigen. Vicente Rojo var sønnen til en spansk soldat som hadde kjempet mot karlistene og mot USA på Cuba under den spansk-amerikanske krig. I 1911 begynte Rojo på infanteriakademiet i Toledo, og begynte tjenesten sin i 1914 med rang som fenrik, og han tjente så i Barcelona og i Ceuta. I 1922 hadde han blitt forfremmet til kaptein og vendte tilbake til infanteriakademiet, hvor han hadde diverse stillinger, og senere forlot han akademiet for å gå på den øverste krigsskolen med det mål å bli med i generalstaben. 25. februar1936 ble han forfremmet til major, og da borgerkrigen brøt ut i juli samme år, forble Rojo lojal mot den republikanske regjeringa, og deltok i omorganiseringa av de republikanske styrkene. I oktober ble han utnevnt til oberstløytnant og ble gjort til sjef for forsvarets generalstab under forsvarssjef José Miaja. Under beleiringen av Madrid lagde han en forsvarsplan som forhindret at nasjonalistene kunne innta byen, og han planla også den republikanske hærens senere hovedoperasjoner. I mars 1937 ble han forfremmet til oberst, og etter dannelsen av Negrín-regjeringa i mai ble han gjort til sjef for både de væpnede styrkenes generalstab og grunnstyrkenes generalstab. Oktober det året ble han gjort til general, og planla flere store offensiver, inkludert slaget ved Ebro. Etter Katalonias fall i februar 1939, flyktet han med regjeringa til Frankrike, hvor han ble utnevnt til den republikanske hærens andre generalløytnant. Rojo bodde senere i Argentina og Bolivia, hvor han var professor på en militærskole, før han i i 1957 vendte tilbake til Spania, hvor de fleste av slektningene hans bodde. Dette var muligjort gjennom en rekke forhandlinger, blant annet med nasjonalistoffiserer. Senere det året ble han likevel tiltalt for militært opprør og dømt til tredve års fengsel, hvorav han ikke satt inne én eneste dag, og han ble snart benådet. Vicente Rojo døde i 1966 i Madrid. Han ble regnet for en av republikanernes, og også hele borgerkrigens, mest prestisjefylte offiserer, og til og med Franco og hans nasjonalistfiender anerkjente ham. Vattenfall Cyclassics 2009. Vattenfall Cyclassics 2009 var den 14. utgaven av rittet og ble syklet 16. august 2009 i og området rundt Hamburg. Tyler Farrar vant rittet etter en massespurt, og tok dermed sin første store proffseier. Pistill. Pistill (engelsk "gynoecium" fra gresk γυνη, "gyne", «kvinne» + οἰκος, oikos, «hus») er det kvinnelige kjønnsorganet i en blomst. Hver blomst har en eller flere pistiller og de sitter midt i blomsten. Pistillens sokkel er fortykket og inneholder fruktemnet og frøanlegget. Pistillens spiss er klebrig og ofte forgrenet for lettere å ta imot pollen. Dette kalles ofte for "merket" og sitter ofte på et smalt skaft som kalles for "stift". Presteseteråsen. Presteseteråsen er et fjell i Sande kommune i Vestfold. Det har en høyde på 568 meter over havet og er det syvende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Buaren. Buaren er et fjell i Hof kommune i Vestfold og Kongsberg kommune i Buskerud. Det har en høyde på 564 meter over havet og er det åttende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Grace Momanyi. Grace Momanyi under løpet Great Yorkshire Run 2008. Grace Kwamboka Momanyi (født 13. mars 1981) er en kenyansk langdistanseløper, som tilhører kisiifolket. I 2006 flyttet hun til Japan for å representere det lokale laget Dauhatsu, men konkurrerte lite der på grunn av skader. Hun kom tilbake i september 2007, og vant noen lokale løp. Hun vant det kenyanske terrengløpmesterskapet i 2008. Ved VM i terrengløp 2008 kom hun på 10. plass individuelt, men kvalifiserte seg ikke til å være med på det kenyanske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Ved Afrikamesterskapet i friidrett 2008 kom hun på tredjeplass på 5 000 m. Momanyi ble valgt ut til å representere Kenya ved Sommer-OL 2008 i Beijing. Der var hun flaggbærer under åpningsseremonien. Hun skulle delta på 10 000 meter. Imidlertid konkurrerte hun ikke, men ble byttet ut med en reserve, Peninah Arusei, under kontroversielle omstendigheter. Hun trenes av Timothy Momanyi, og bor i Kisii i Kenya. Hun har ett barn. Presteslettåsen. Presteslettåsen er et fjell i Sande kommune i Vestfold. Det har en høyde på 563 meter over havet og er det niende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Floretuten. Floretuten er et fjell i Lardal kommune i Vestfold. Det har en høyde på 539 meter over havet og er det tiende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Enrique Líster. Enrique Líster Forján (født 21. april 1907 i Ameneiro, A Coruña, død 8. desember 1994 i Madrid), født Jesús Liste Forján, var en spansk kommunistisk politiker og offiser. Før 1925 bodde levde han som en murer på Cuba, før han dro tilbake til Spania og ble med i Partido Comunista de España – det spanske kommunistpartiet. På grunn av sin deltagelse i den revolusjonære bevegelsen, måtte Líster gå i eksil i 1931, da den andre spanske republikken ble opprettet. Samme år deltok han i opprøret mot diktatoren Gerardo Machado på Cuba. Mellom 1932 og 1935 ble Líster trent på Frunze-militærakademiet i USSR, et av landets høyest respekterte akademier, og da den spanske borgerkrigen startet ble han med i den republikanske hæren. Som en av republikkens høyere militære offiserer med kommandoen over 11. divisjon, var Lísters deltakelse viktig i beleiringen av Madrid og andre viktige militære operasjoner. Som divisjonskommandant hjalp han til med å stoppe nasjonalistenes angrep i slaget ved Jamara og spilte en viktig rolle i republikanernes motangrep i slaget om Guadalajara. Líster blir ofte regnet som en av republikanernes krigshelter, hvis rykte som en dyktig militær kommandant baserer seg på hans rolle som kommandanten for "11ª División", som deltok i flere viktige slag. Brigadene under Lísters kontroll ble fort spesialbataljoner som utførte spesialoperasjoner. To eksempler på hans ferdigheter er da han inntok Brunete og hjalp dermed til å fange nasjonalistenes generalstab nesten uten egne tap og hans deltakelse i slaget om Teruel hvor han forvirret nasjonalisthæren. Begge disse aksjonene endte imidlertid med republikansk katastrofe, og avdelingen hans gikk i oppløsning 24. juli 1937 under sammenbruddet i Brunete og 400 av soldatene ble henrettet av republikkens styrker. Den 11. divisjon møtte et stort nederlag da den mislyktes i å innta Fuentes de Ebro under Aragónoffensiven i den republikanske offensiven i Aragón i august 1937. Det internasjonale stridsvognregimentet mistet flesteparten av sine stridsvogner, og dette førte til et gjensidig hat mellom Líster og Juan Modesto, som kommanderte det 5. korps, som 11. divisjon var en del av, og som holdt Líster som ansvarlig for disse tapene. Han var en av de sentrale kommandantene i den mislykkede slaget ved Ebro, som var den siste republikanske offensiven under borgerkrigen, men denne slo helt feil. Etter republikanernes nederlag i borgerkrigen flyktet Líster til Moskva. Senere kjempet han som en general for den røde armé under andre verdenskrig, hvor han deltok i å bryte beleiringen av Leningrad i januar 1944. I følge Christopher Andrew og Oleg Gordievskij skal Fidel Castros etterretningssjef, Ramiro Valdés, ha kontaktet KGB i Mexico by sent i 1959, og sovjetrusserne skal ha sendt over ett hundre spansktalende rådgivere, inkludert Enrique Líster Forján, til å organisere "komitéene for å forsvare revolusjonen" på Cuba. Líster var også en general i den jugoslaviske folkehæren, noe som gjør ham til en av få offiserer som har vært en general i tre forskjellige arméer. I 1973 brøt han ut av det spanske kommunistpartiet og grunnla Partido Comunista Obrero Español – de spanske kommunistenes arbeiderparti. En del av bakgrunnen for dette var at den spanske kommunistpartiet fordømte USSRs invasjon av Tsjekkoslovakia under Prahavåren i 1968. Etter Francisco Francos død dro Líster tilbake til Spania i 1977 og ble igjen med i kommunistpartiet under den spanske overgangen til demokrati. Líster døde i 1994. Bishop's Stortford. Bishop's Stortford er en markedsby og administrasjonssenter i distriktet East Hertfordshire i Storbritannia. Det er den byen som ligger nærmest London Stansted lufthavn og den er også del av pendlerområdet rundt London. Cecil Rhodes ble født i Bishop's Stortford. Mohammed ben Mizzian. Mohammed ben Mizzian (1. februar 1897-1. mai 1975) var en francoistgeneral fra Spansk Marokko som tjente for nasjonalistene under den spanske borgerkrigen. Mizzians marokkanske soldater blir i Spania særlig husket for deres voldelige oppførsel mot sivile og republikanske soldater. I 1970 ble han utnevnt til feltmarskalk ("mushir"), mens det i 2006 ble åpnet et museum tilegnet Mohammed ibn Mizzian. John Leonard Swigert. John Leonard «Jack» Swigert jr. (født 30. august 1931 i Denver, Colorado, død 27. desember 1982 i Washington, DC) var en amerikansk astronaut. Swigert var testpilot for North American Aviation før han kom til NASA. Fta 1957 til 1964 var han også testpilot for Pratt & Whitney. Han var i luftforsvaret fra 1953 til 1956 og tjenestegjorde i Japan og Korea. Swigert ble i april 1966 tatt ut som en av 19 nye astronauter. Han var medlem av reservemannskapet for Apollo 7-, Apollo 11- og Apollo 13-ferdene. 72 timer før starten av Apollo 13-ferden erstattet han Thomas Mattingly som pilot for kommandomodulen, etter at Mattingly hadde fått røde hunder. Swigert fikk i april 1973 permisjon fra NASA for å være direktør for representanthusets Committee on Science and Technology. Han forlot både NASA og komiteen i august 1977 for å engasjere seg politisk. Han døde av kreft 27. desember 1982. Klemetsrud energigjenvinningsanlegg. Klemetsrud energigjenvinningsanlegg er et varmekraftverk og forbrenninningsanlegg for avfall i Oslo, satt i drift i 1985(oppgradert med ny ovnslinje satt i drift 2011) og drevet av Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune. Det gjenvinnes husholdnings- og næringsavfall fra Oslo og nabokommuner. Energien utnyttes i Oslos fjernvarmeanlegg og til produksjon av strøm. Det produseres også strøm fra deponigass som føres i rør fra nærliggende Grønmo deponi. Årsproduksjonen er 74 GWh elektrisitet og 645 GWh fjernvarme. DS «Hølefjord» (1891). DS «Strand» og senere DS «Hølefjord» var i perioden 1894-1938 en lokalrutebåt i fart i Ryfylkefjordene. Som «Strand» tilhørte den først Strand-Hommersåk Dampskibsselskab på Strand i Ryfylke, men dette selskapet ble våren 1909 overtatt av Det Stavangerske Dampskibsselskab inkludert båt og ruter. Stavangerske solgte i 1917 «Strand» videre til Stavanger Kommune som benyttet den i rute på byøyene i Stavanger, før den i 1922 ble solgt videre til Høle & Forsand Dampskibsselskab, Høle i Ryfylke, som året etter gav den navnet «Hølefjord» og benyttet den i rutefart på Hølefjorden frem til 1938 da båten ble utrangert. Den skulle likevel i likhet med mange gamle rutebåter få et langt etterliv som motordrevet fraktefartøy. Kilder. Hølefjord Hølefjord Hølefjord Styrkebeskyttelse. Styrkebeskyttelse (engelsk: "force protection") er et uttrykk, som opprinnelig kommer fra USAs forsvar. Det omfatter beskyttelsen av personell, materiell, bygninger og kritisk informasjon, mot fiendtlige trusler. Styrkebeskyttelse omfatter alle tiltak, direkte eller indirekte, til sikring av en styrkes kampevne. Styrkebeskyttelse inkluderer ikke tiltak for å bekjempe en fiende, beskyttelse mot uhell eller sykdom. Heimevernet og Sjøheimevernet utfører ofte styrkebeskyttelse for nasjonale og internasjonale styrker. AKA Arena. AKA Arena er hjemmebanen til Hønefoss Ballklubb. Banen er lokalisert i Hønefoss idrettspark, som ligger på Schjong. Den ble bygget i 2009 og hadde da en kapasitet på ca. 3500 plasser. Før debuten i Tippeligaen 2010 fikk de satt opp en ekstra tribune som økte kapasiteten til ca. 4500 plasser. Hovedbanen er kunstgressbelagt med undervarme og er anlagt for helårsfotball. Den har flombelysning og tilfredsstiller samtlige av FIFAs krav til internasjonale kamper med TV-overføring. Tribuneanlegget blir eid av Hønefoss stadion A/S, hvor Hønefoss Ballklubb eier ni prosent. Det blir i sin helhet leid av Hønefoss Ballklubb. Den 25. mai 2010 ble det satt ny publikumsrekord med 4256 tilskuere, i kampen mot Brann. Kampen endte 2-0 til Hønefoss. Våre falne. "Våre falne 1939–45" er et firebinds bokverk som ble utgitt av Den norske stat i perioden 1949–1951. I tillegg til korte biografier med bilder over de ca. 11 500 nordmenn som falt for Norge under andre verdenskrig, inneholder verket artikler om den norske krigsinnsatsen. Verket ble gitt i gave til den nærmeste etterlatte etter hver av de falne, på vilkår at de hadde «vist en god nasjonal holdning» under krigen. Dette ble stort sett finansiert ved at deres hjemkommuner gav et bidrag på 50 kroner per gave. Som falne er definert «alle som døde under krigen (...) for så vidt som krigshandlinger var årsaken eller en medvirkende årsak til deres død» (fra verkets innledning). Nordmenn som falt i tysk tjeneste er ikke inkludert i verket. Opplysningene er samla inn først ved henvendelser til alle landets kommuner, deretter ved spørreskjema til de pårørende. Informasjon er også henta inn fra blant annet forsvaret, offentlige registre, Norges Røde Kors, lokale myndigheter, Nortraship, rederiene og Nasjonalhjelpen. Det mosaiske trossamfunn gav det vesentlige av opplysninger om deporterte og omkomne jøder. Forfattere. Thorbjørn Egner hadde ansvar for typografi og trykking, mens Gunnar Dørum var redaksjonssekretær. Maleren Alf Rolfsen lagde fire akvareller til illustrasjon. Skibbuvollen. Skibbuvollen er en plass som ligger på Østre Vallesverd i Lillesand kommune i Aust Agder. Plassen ligger 8 kilomenter vest fra Lillesand. Chemainus. Kart som viser Chemainus i forhold til British Columbia Chemainus er en by på østkysten av øyen Vancouver Island i British Columbia, Canada. Byen har omtrent 5 000 innbyggere. Chemainus ble grunnlag i 1858 som en base for tømmerhogst, og i 1888 ble Southern Railway of Vancouver Island bygd. Etter industrinedleggelser, ble 39 veggmalerier lagt på vegger i byen, og siden har en omfattende turistindustri vokst opp. BC Ferries har en ferge fra Chemainus til Thetis og Kuper Islands. I 2007 ble en Boeing 737 sunket utenfor byen for å lage et kunstig rev. Catherine Carr. Catherine Carr (født 27. mai 1954 i Albuquerque, New Mexico) er en amerikansk tidligere svømmer. Hun deltok under sommer-OL i 1972 i München, hvor hun tok gull på 100 m brystsvømming og 4x100 m medley stafett. Hun tok også gull på 200 m brystsvømming under sommer-universiaden i Moskva i 1973. Megan Jendrick. Megan Jendrick (født Megan Quann 15. januar 1984 i Tacoma, Washington) er en amerikansk svømmer, som under sommer-OL i 2000 i Sydney, vant to gullmedaljer på 100 m brystsvømming og 4x100 m medley stafett. Jendrick har i tillegg et OL-sølv fra Beijing og to VM-sølv fra Melbourne og Fukoka. Hun vant også tre gullmedaljer under sommer-universiaden i Izmir i 2005. Therese Marie Myrtveit Hussein. Therese Marie Myrtveit Hussein (født 31. januar 1973) er en norsk kvinne, bosatt i Loddefjord, Bergen. Hun vant andre sesong av «Jakten på den 6. sans» på TV Norge våren 2009. I programmene hevdet hun å kunne avsløre tidligere mord samt hendelser. Hun påstår å være et medium. Barndommen. Hussein ble for første gang kjent i 1991 gjennom sin sak mot Fjell kommune etter å ha blitt mobbet gjennom barndommen, hun var den første nordmannen som har vunnet en rettssak mot en skole når det gjelder mobbing i Norge. Hun var på Brennpunkt (NRK) i 1998 og debatterte om mobbing, det var etter at Kjell Magne Bondevik starte en kampanje mot mobbing at hun ble invitert til NRK. Betty Grable. Betty Grable (født Elizabeth Ruth Grable 18. desember 1916, død 2. juli 1973) var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, danserinne og sexsymbol. Hun var en av de mest populære pinupjentene under andre verdenskrig, spesielt etter et bilde der hun er fotografert bakfra iført en badedrakt. Bildet ble inkludert i boken "100 Photographs that Changed the World". Grable døde 56 år gammel av lungekreft. Barndom. Elizabeth Ruth Grable ble født 18. desember 1916 i St. Louis i Missouri som datter av John Conn Grable og Lillian Rose Hofmann. Hun var den yngste av tre søsken. De fleste av forfedrene hennes var amerikanske, men hun hadde også nederlandske, irske, tyske og engelske fjerne slektninger. Karriere. Grable ble oppfordret av moren til å starte en skuespillerkarriere. Hun hadde sin filmdebut som en korjente i "Happy Days" fra 1929. Hun var på dette tidspunktet 12 år gammel og ifølge loven for ung til å være med. Alderen hennes var imidlertid vanskelig å fastslå ettersom hele koret var sminket som blackface. Ikke lenge etter at hun hadde spilt i denne filmen sørget hennes mor for at hun bleket håret. Hun brukte falsk legitimasjon for å få filmkontrakt, men da bedraget ble oppdaget fikk hun sparken. Hun spilte mindre roller i en rekke filmer gjennom hele 1930-tallet, blant annet i "Continental" fra 1934, der hun spilte mot Fred Astaire og Ginger Rogers. I 1937 giftet hun seg med Jackie Coogan som hun spilte sammen med i "Million Dollar Legs" i 1939. Året etter ble ekteparet skilt. Grable hadde suksess med Broadway-musikalen "Du Barry Was a Lady" i 1939, og året etter fikk hun kontrakt med 20th Century Fox. Hun spilte i en rekke fargefilmer for filmselskapet i løpet av 1940-tallet, inkludert "Hallo Argentina" (1940), "Ferie i Miami" (1941), "Coney Island" (1943), "Pin Up Girl" (1944), "The Dolly Sisters" (1945), "Mother Wore Tights" (1947), "That Lady in Ermine" (1948), "When My Baby Smiles at Me" (1948). I 1943 poserte hun på et pinupbilde for fotografen Frank Powolny, der hun ble fotografert bakfra iført en badedrakt. Bildet bidro til at hun ble en av de mest populære pinupjentene under andre verdenskrig, og ble senere inkludert i boken "100 Photographs that Changed the World". På slutten av 1940-tallet tjente Grable 300 000 dollar i året, og var den høyest betalte skuespillerinnen i Hollywood. Karrieren hennes fortsatte på begynnelsen av 1950-tallet og hun ble vurdert i rollen som Lorelei Lee i "Herrer liker blonde piker" i 1952. Den gikk til slutt til 20th Century Fox' nyeste blonde stjerne, Marilyn Monroe. Grable og Monroe spilte sammen i "Gift med en millionær" i 1953 og kom godt overens. I 1955 spilte Grable i hennes to siste filmer, "En ektemann for meget" og "To piker på galeien". Etter å ha sluttet i filmindustrien fokuserte Grable i stedet på TV- og teateropptredener, og var aktiv frem til hennes død i 1973. Privatliv. Den 20. november 1937 giftet Grable seg med den tidligere barneskuespilleren Jackie Coogan, men ble skilt etter tre år. Den 5. juli 1943 giftet hun seg med trompetisten og storbandlederen Harry James. Ekteparet fikk døtrene Victoria og Jessica, men ble skilt i 1965. Grable døde 2. juli 1973 i Santa Monica i California av lungekreft. Hun ble begravet i familiegraven på Inglewood Park Cemetery tre dager senere, med blant annet Dorothy Lamour, Shirley Booth, Mitzi Gaynor, Johnnie Ray, Cesar Romero, George Raft, Alice Faye, Dan Dailey og eksmannen Harry James tilstede. Inglewood Park Cemetery. Inglewood Park Cemetery, er en gravlund som ble opprettet i 1905 i Inglewood i California. En rekke kjente personer har siden fått gravlunden som sitt siste hvilested. 100 Photographs that Changed the World. "LIFE: 100 Photographs That Changed The World" er en bildebok fra 2003 satt sammen av redaktørene i "Life". Bakgrunn. Prosjektet begynte med et spørsmål som ble publisert på hjemmesiden til "Life" i 2003 og The Digital Journalist: Kan bilder skape den samme historiske effekten som litteratur? Basert på responsen fra leserne, plukket redaktørene ut 100 fotografier som de følte portretterte teknologiskfotografiske dåder, dokumenterte historiske hendelser og prestasjoner eller har oppnådd ikonstatus, både kulturelt og symbolsk. Boken ble redigert av Robert Sullivan og utgitt av Time Inc. Home Entertainment. Johan Grundt Tanum. Johan Grundt Tanum (1891–1978) var en norsk forlegger og bokhandel, som eide Tanum bokhandel og Johan Grundt Tanums forlag, som han senere omdannet til Tanum-Norli, etter oppkjøpet av Olaf Norlis forlag i 1959. Tanum var ansatt i Aschehoug forlag fra 1923 og overtok i 1928 forlagets bokhandel som han gav sitt eget navn. Han kjøpte i 1931 "Marius Lund forlag" og drev det fra 1933 under eget navn. Johan Grundt Tanum forlag. Johan Grundt Tanums forlag var et norsk forlag etablert i 1933 av Johan Grundt Tanum. Forlaget fusjonerte i løpet av perioden 1959 til 1976 med Olaf Norlis forlag, som var stiftet i 1890 av Olaf Norli. Det nye forlaget Tanum-Norli ble overtatt av Aschehoug i 1982; Aschehoug ga forlaget navnet "Tano Aschehoug" inntil det i 2000 ble fusjonert med den rest av Universitetsforlaget som Aschehoug hadde overtatt. Tanum bokhandel. Tanums lokaler på Karl Johans gate Tanum er en av Norges største bokhandler. Bokhandelen ble grunnlagt i 1832 av Papen (Johan) Dahl i J. W. Cappelens navn, og var hovedstadens første bokhandel. I 1879 overtok Hieronimus og Halvard Aschehoug, som i 1880 flyttet butikken til Karl Johansgate 43. Her har Tanum hatt butikk siden, bare avbrutt av en større ombygging i perioden 1982-84 da butikken flyttet ut i en Moelvenbrakke mellom Nationaltheatret og Universitetet. Butikken på Karl Johans gate har i alle år vært Tanums hovedforretning. I tillegg kom det etter hvert til andre enheter. I Osloområdet ligger Tanum Karl Johan, Tanum Bogstadveien, Tanum CC Vest, Tanum Colosseum, Tanum Oslo City, Tanum Bryn, Tanum Byporten, Tanum Ringnes Park, Tanum Litteraturhuset, Tanum Grønland Basar, Tanum Storo, og Tanum Kolbotn Torg. Tanum har også butikker på Oslo Lufthavn, Flesland og Torp. I april 2001 åpnet nettbokhandelen www.tanum.no, som nå er en divisjon i forlagskonsernet Cappelen Damm. Firmaet har vært i familien Tanums eie siden 1928 da Johan Grundt Tanum overtok bokhandelen. Fra 1931 startet han også et forlag. Det ble solgt i 80-årene og ble da hetende Tano forlag. I dag inngår det i Aschehoug. I 1964 ble Cammermeyers boghandel, der Johan Grundt Tanums far Sigurd Pedersen hadde vært medeier, fusjonert inn i Tanum bokhandel. Ingar Tanum gikk inn i firmaet i 1956. Han tok initiativ til etableringen av Sentral Bokhandel A/S, senere omdøpt til Libris, og til bokbransjestudiet i Bø, som var hans ide. Anne Carine Tanum tok over som 4. generasjon bokhandler i 1991. I 1994 gikk Tanum ut av Libris. Anne Carine Tanum var en av initiativtakerne til bokhandlerkjeden Nexus Bokforum AS, en sammenslutning Tanum var tilsluttet frem til 1999. Anne Carine Tanum var formann i Den norske Bokhandlerforening fra våren 1994 til våren 1996. I 2006 ble Tanum solgt til forlaget N.W. Damm & Søn AS – et selskap i den danske mediastiftelsen Egmont. Anne-Regine Bakstad gikk fra januar 2007 inn i stillingen som administrerende direktør. I 2007 fusjonerte Damm og det Bonniereide Cappelen. Tanum er nå eid 100% av Cappelen Damm Holding AS. Holdingselskapet eies 50/50 av Bonnier og Egmont. Tanum er dermed søsterselskap med Norges største forlag, Cappelen Damm AS – og til bokdistributøren Sentraldistribusjon AS. Også nettbutikken tanum.no ble omorganisert og er nå en egen divisjon av Cappelen Damm, uavhengig av bokhandlene. Cappelens bokklubber skiftet også navn til Tanum bokklubber og ble organisert sammen med nettbokhandelen. WestJet. WestJet Airlines Ltd (TSX:WJA) er et Canadisk flyselskap basert i Calgary som flyr innenriks i Canada og til USA, Mexico og Karibien. Selskapet er landets nest største flyselskap etter Air Canada. WestJet har 81 fly, pluss ytterligere 40 i bestilling; alle disse er Boeing 737 Next Generation, hvor 13 er av 600-serien med 119 seter, 58 er av 700-serien med 136 seter og 10 er av 800-serien med 166 seter. Selskapet ble etablert i 1996 og planla opprinnelig å basere seg kun i Vest-Canada. Det ble landets nest største i 2001 etter at Air Canada kjøpte Calgary-baserte Canadian Airlines. Frem til 2006 bruke flyselskapet også Boeing 737-200-fly. WestJet har fem hubber: Calgary internasjonale lufthavn, Edmonton internasjonale lufthavn, Toronto Pearson internasjonale lufthavn, Vancouver internasjonale lufthavn og Winnipeg James Armstrong Richardson internasjonale lufthavn. Gulli skole. Gulli skole er en gammel skolebygning i Andebu kommune, Vestfold. Skolen ble bygd i 1892 og fungerte som skole fram til 1958, da den nye sentralskolen ved herredshuset i Andebu sentrum, den nyoppførte Andebu skole, ble tatt i bruk. Gulli skole er nå skolemuseum. Uglitsjdemningen. Kart over vannkraftverkene i Volga. Eksisterende kraftverk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Uglitsj-demningen (russisk: У́гличская ГЭС, eller "Uglitsjskaja GES") er en demning med vannkraftverk 150 km nord for Moskva i øvre deler av elva Volga, øst for Tver. Vannkraftverket ble ferdigstilt 1939 ved byen Uglitsj, og reservoaret strekker seg gjennom Tver oblast og Jaroslavl oblast. Demningen er 314 m lang og 27 m høy, med en sluse for skip som er 30 m bred og 5,5 m dyp. Kraftverket gir blant annet kraft til industrien rundt Moskva. Kraftverket har installert effekt på 454 MW, og produksjonen er på 1,0 TWh årlig i gjennomsnitt. Anleggets reservoar er den 143 km lange, 5 km brede og 249 km² store "Uglitsj-sjøen". Vannmengde er anslagsvis 1,2 km³, det er relativt lite fordi vannet er svært grunt, normalt 5 meter og maksimalt bare 27 meter. Langs sjøen ligger byene Uglitsj, Kaljazin og Kimry. Rybinskdemningen. Kart over vannkraftverkene i Volga. Eksisterende kraftverk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Rybinsk-demningen (russisk: Ры́бинская ГЭС, eller "Rybínskaja GES") er en demning med vannkraftverk 300 km nord for Moskva i øvre deler av elva Volga, der elvene Sjeksna og Mologa renner ut ved byen Rybinsk. Vannkraftverket ble ferdigstilt 1948–1950 og reservoaret strekker seg gjennom Jaroslavl oblast, Tver oblast og Vologda oblast. Demningen på Volga er 524 m lang og 27 m høy, med en sluse for skip. Demningen på Sjeksna-elva er 470 m lang og 35 m høy, mens oppbyggingene langs elvebreddene av Sjeksna er hele 6 035 meter lange. Kraftverket har installert effekt på 346 MW fordelt på 6 generatorer, og produksjonen er på 0,64 TWh årlig i gjennomsnitt. Anleggets reservoar er den 143 km lange, 5 km brede og 4 580 km² store Rybinsksjøen. Vannmengde er anslagsvis 25,4 km³, vannet er maksimalt 28 meter dypt. 150 000 mennesker ble flyttet ved fyllingen av reservoaret, og mange hundre landsbyer ble oversvømt. Ved bygging var det verdens største kunstige innsjø. Mascot. Mascot AS er et selskap med hovedkontor i Fredrikstad, som produserer strømforsyninger og batteriladere. Mascot het tidligere Østfold Radio A/S, og ble grunnlagt i 1938 av Kolbjørn Kristiansen og Helge Halvorsen. Kristiansen var telegrafist, med praksis fra reparasjoner fra et firma i Fredrikstad, og hadde konstruert et krystallapparat allerede i 1925. Halvorsen var britisk utdannet innen svakstrøm. I 1939 kom fabrikkens første radiomottager, som fikk betegnelsen ”Trollsuper Type 139”. Østfold Radio produserte etter krigen en rekke populære radioapparater, inkludert en modell, SR523, konstruert for de norske hemmelige tjenester. I 1953 lanserte bedriften den første norske bilradioen. Sist på 1960-tallet kom Østfold Radios siste apparat på markedet. Det var en reiseradio, ”Type 671”, som ble produsert i Tyrkia. I 1972 ble bedriften reorganisert, og fikk navnet Mascot. Etter hvert sluttet man med egen radioproduksjon, men markedsførte asiatiskproduserte apparater under merkenavnene Mascot og Silver. På 1960-tallet hadde bedriften også begynte å produsere telefonsvareren "Ekkofon", et produkt som i ulike varianter var på markedet i over 35 år. Produksjonen av strømforsyninger startet opp i 1964, opprinnelig til bruk for egne radioapparater. I dag foregår Mascots produksjon hovedsakelig i Estland. Mascots administrerende direktør erJon Kristiansen. Han er sønnesønn av grunnleggeren Kolbjørn Kristiansen, og bror av Lars Kristiansen, professor i matematikk ved Universitetet i Oslo. Nizhnij Novgorod vannkraftverk. Kart over vannkraftverkene i Volga. Eksisterende kraftverk i fylt firkant, planlagte utbygginger i konturfirkant. Sluse for skip i demningen. Nizhnij Novgorod vannkraftverk (russisk: Нижегоро́дская ГЭС, eller "Nizjegorodskaja GES") er en demning med vannkraftverk lokalisert til Zavolzje ikke langt ovenfor (nordvest for) storbyen Nizhnij Novgorod (det tidligere Gorkij) i midtre deler av elva Volga. Vannkraftverket ble ferdigstilt 1948–1959 og reservoaret strekker seg gjennom Nizhnij Novgorod oblast. Demningen på Volga er 18,6 km lang og 40 m høy, med en sluse for skip. Dette var den lengste demningen i Sovjetunionen. Kraftverket har installert effekt på 520 MW fordelt på 8 generatorer, og produksjonen er på 1,51 TWh årlig i gjennomsnitt. Anleggets reservoar er den 460 km lange, 16 km brede og 1 591 km² store "Gorkijreservoaret". Vannmengde er anslagsvis 12,9 km³, vannet er maksimalt 22 meter dypt. 150 000 mennesker ble flyttet ved fyllingen av reservoaret, og mange hundre landsbyer ble oversvømt. Ved sjøen ligger byene Jaroslavl og Kostroma. Volpone. Volpone (italiensk for «Den store boks»), full tittel "Volpone eller Reven" ("Volpone, or the Fox"), er en komedie av Ben Jonson som første gang ble satt opp i 1606. Den trakk elementer fra bykomedien, svart komedie og dyrefabelen. Det er en morsom og nådeløs satire på grådighet og begjær som driver mennesker til de skjendigste handlinger, og har forblitt Jonsons mest spilte stykke, og er blant de fineste jakobinske komedier. Handlingsgang. Volpone, en adelsmann fra Venezia, later som om han ligger på sitt dødsleie etter en langt sykeleie for å kunne føre Voltore, Corbaccio og Corvino, som søker hans formue, bak lyset. De kommer hver for seg etter hverandre med store gaver i håp om å bli hans arving. Mosca, Volpones assistent, oppmuntrer dem, får hver og en av dem til tro at han har blitt navngitt i testamentet, og får Corbaccio til å gjøre sin egen sønn arveløs i favør av Volpone. Mosca nevner i forbipassasjen at Corvino har en vakker hustru, Celia, og Volpone drar for å se henne forkledd som Scoto Mountebank. Corvino jager ham vekk, men Volpone er nå helt bestemt på at han må ha Celia for seg selv. Mosca forteller Corvino at Volpone krever å ha sex med en unge kvinne for å bli gjenoppfrisket, og han vil bli svært takknemlig til hvem det måtte være som kan skaffe ham den unge damen. Corvino tilby Celia. Rett før Corvino og Celia er klar for å komme sammen dukker Corbaccios sønn Bonario opp for å konfrontere sin far for å gjøre ham arveløs. Mosca trekker ham inn i et siderom. Volpone er etterlatt alene med Celia, og etter at han feiler i å forføre henne med løfter om kostbare gaver og fantasier om rollespill, forsøker han å ta henne med makt. Bonario ser dette og kommer ut av sitt skjul og redder Celia. Imidlertid i den påfølgende sekvensen i rettssalen blir sannheten godt begravd i en hemmelig avtale mellom Mosca, Volpone, og alle tre av de lurte mennene som håper på å arve Volpone. Volpone insisterer nå på å forkle seg selv som en offiser og lar det annonsere at han har dødd og etterlatt all sin rikdom til Mosca. Dette gjør Voltore, Corbaccio og Corvino rasende, og alle drar tilbake til rettssalen. Til tross for Volpones bønn og unnskyldninger nekter Mosca oppgi sin nye rolle som rik, og Volpone beslutter å avsløre seg selv for å dra Mosca ned med seg selv. Både han og Mosca, sammen Voltore, Corbaccio og Corvino, blir alle straffet. Hovedhandlingen er innflettet med episoder som involverer de engelske reisende sir og fru Politic Would-Be og Peregrine. Sir Politic prater hele tiden om komplott og hans framstående forretningsplaner mens fru Would-Be plager Volpone med hennes uavlatelig prating. Mosca koordinerer en sammenblanding mellom dem som etterlater Peregrine, en mer sofistikert reisende, fornærmet. Han ydmyker sir Politic ved å fortelle ham at han vil bli arrestert for oppvigleri og får ham til skjule seg i et gigantisk skillpaddeskall. Som et annet av Jonsons dramaer, "Alkymisten" ("The Alchemist", første gang framført 1610) skjer all handling i løpet av en periode på 24 timer. Teksten. Skuespillet kom først i en "quarto" tidlig i 1607, trykt av George Eld for utgiveren Thomas Thorpe. Quartoen inneholdt Jonsons dedikasjon til universitetene Oxford og Cambridge foruten også et stort antall rosende vers i engelsk og på latin av medpoeter som Francis Beaumont og John Fletcher. Den neste trykte utgaven kom i en folio av 1616, og den sistnevnte, antagelig å ha blitt emne for Jonsons omsorgsfulle gjennomgang, danner grunnlag for de fleste moderne utgaver. Oppsetninger. "Volpone" (Stephen Moorer) fra en oppsetning av Pacific Repertory Theatre ved Golden Bough Playhouse i Carmel, California i september 2000. Stykket hadde premiere ved Globe Theatre våren 1606. Det ble oppført av skuespillergruppen King's Men, men sammensetningen er ukjent. John Lowin kan ha hatt hovedrollen ettersom han er assosisert med rollen i James Wrights "Historia Histrionica" (1699). William Gifford har kommet med hypotesen at Alexander Cooke kan ha spilt fru Would-be. Enten denne sommeren eller den neste fikk et utbrudd av pest alle teatrene til å stenge, og teatergruppen spilte stykket ved Oxford og Cambridge. Jonson kan ha lagt til den første aktens satire om Pythagoras for det akademiske publikumet ved de to universitetene. Skuespillet har med sikkerhet for blitt en del av King's Mens repertoar gjennom hele perioden. Det ble framført for Karl I av England i 1624 mens han fortsatt var prins av Wales, i 1630, og på nytt ved teateret Cockpit-in-Court i 1637. Etter restaurasjonen i England fikk teaterstykket en lengre tids prominens: John Genest har nedtegnet over femti oppsetninger før 1770. Da teatrene igjen ble åpnet var stykket eid av King's Men ved Thomas Killigrew; det hadde ny-premiere ved Drury Lane i 1663. Michael Mohun spilte Volpone til Charles Harts Mosca; Katherine Corey spilte Celia; og Rebecca Marshal spilte fru Would-be. Det samme ensemblet ble sett av Samuel Pepys i 1665. Skuespillet fortsatte å bli satt opp gjennom resten av den påfølgende århundret. Richard Steele nevner en framføring i et nummer av "Tatler" i 1709. Berømte rollebestninger av Volponer fra 1700-tallet omfatter James Quin; berømte Moscaer som Charles Macklin. Colley Cibber spilte Corvino i sine oppsetninger; hans hustru Katherine Shore spilte Celia, det samme gjorde Elizabeth Inchbald en generasjon senere. Som mange andre jakobinske skuespill ebbet interessen ut før slutten av århundret. En oppdatert utgave av George Colman den eldre ble en fiasko ved Drury Lane i 1771, og skuespillet ble ikke lenger satt opp. Selv tidlig på 1700-tallet klaget kritikere over usannsynlighetene i femte akt som først og fremst lignet på en farse, og Jonsons latininfluert språk var heller ikke lenger særlig godt likt. Ved slutten av dette århundret hadde disse innvendingene blitt sett på som uoverstigelig av produsentene, og skuespillet overlevde kun som lest tekst. Stykket ble gjenoppfrisket av Phoenix Society ved Lyric Hammersmith i 1921; W. B. Yeats var blant publikumet, og han nevner oppsetningen bifallende i et brev til Allan Wade. Birmingham Repertory Theatre satte opp stykket ved Malvernfestivalen i 1935. En oppsetning i 1938 introduserte to av de dominerende elementene av 1900-tallets oppsetninger: Donald Wolfit og dyrebilder. Wolfits dynamiske framføring i tittelrollen, gjentatt flere ganger i løpet av de neste tiårene, satte en form for moderne tolkninger av "Volpone": Politics komplott ble forminsket eller fjernet, og Mosca (spilt i 1938 av Alan Wheatley) ble forvandlet til en sekundær rolle. Skuespillet har blitt satt opp av en rekke kjente teaterselskaper i tiårene siden. I 1952 regisserte George Devine Anthony Quayle (Mosca) og Ralph Richardson (Volpone) ved Bristol Old Vic. Det samme teateret hadde en ny oppsetning i 1955 med Eric Porter i rollen som Volpone. I 1968 framhevet Tyrone Guthries produksjon ved Royal National Theatre dyremotivet; denne oppsetningen hadde scenedekorasjon formgitt av Tanya Moiseiwitsch. I 1972 ble stykket atter satt opp ved Bristol Old Vic, men den mest minneverdige produksjonen på 1970-tallet var Peter Halls for National Theatre. Oppsetningen presenterte Paul Scofield som Volpone, med Ben Kingsley som Mosca og John Gielgud som sir Politic. Matthew Warchus mottok en Olivierpris-nominering for hans oppsetning i 1995 for Royal National Theatre med Michael Gambon og Simon Russell Beale i hovedrollene. Tilpasninger. I 1918 ble temaet en mann som forfalsker sin egen død for å lure sin venner tatt opp av Giacomo Puccini i den tredje delen av "Il Trittico", det vil si operaen "Gianni Schicchi". "Volpone" ble tilpasset av Jules Romains og Stefan Zweig i deres oppsetning fra 1928 hvor slutten ble endret slik at Mosca faktisk satt igjen med Volpones penger. En nyere operalignende versjon av komponisten John Musto og librettoforfatteren Mark Campbell hadde premiere i mars 2004 ved Barns ved Wolf Trap og fikk positive anmeldelser. Vinneren av en prisen Tony Award, Lisa Hopkins, deltok i stykket. En kortvarig oppsetning musikal-utgave ved Broadway i 1964 hadde tittelen "Foxy" og flyttet stykkets plassering til Yukon i løpet av gullrushet i 1898. "Sly Fox", en tilpasning til scenen av Larry Gelbart, oppdaterte settingen fra renessansens Venezia til 1800-tallets San Francisco, og endret tonen fra satire til farse. "Honey Pot" ("Honningfellen") er en film fra 1967 av Joseph Mankiewicz som var basert på "Volpone", men med en romantisk underliggende fortelling og en del mer sentimental i tonen. Filmen hadde Rex Harrison i hovedrollen, Cliff Robertson som Mosca («McFly»), og Maggie Smith som den kvinnelige kjærlighetsinteressen. En del av det opprinnelige stykket er bevart i private framføringer av Harrisons figur og som selv hevdet at det var hans favoritt. I 1988 ble filmen tilpasset italiensk filmpublikum ved Maurizio Ponzi under tittelen "Il volpone". Den hadde setting i moderne Liguria og med Paolo Villaggio som Ugo Maria Volpone og Enrico Montesano som Mosca. Eksterne lenker. Volpone Zanamivir. Zanamivir (INN) er et legemiddel til behandling av og forebyggende mot Influensavirus A samt Influensavirus B. Zanamivir var det første kommersielt utviklede middelet med neuraminidase inhibitor. Det blir produsert av firmaet GlaxoSmithKline og solgt under navnet Relenza. Indikasjoner. Behandling av infeksjoner forårsaket av influensavirus A og influensavirus B. Gystadmarka skole. Gystadmarka skole er en barneskole i Jessheim i Ullensaker kommune i Akershus. Skolen ble åpnet høsten 2008. Hovin skole (Ullensaker). Hovin skole er en barneskole i Jessheim i Ullensaker kommune i Akershus. Skolen ble åpnet i 1932, og har blitt utbedret flere ganger siden. Høsten 2009 gikk startskuddet for nok en utbygging og oppussing av skolen. Jessheim skole. Jessheim skole og ressurssenter er en barneskole på Jessheim i Ullensaker kommune i Akershus. Skolen ble bygget i 1963, og et påbygg sto klart i 1998. Ressurssenteret. Jessheim skoles ressurssenter ble opprettet for å samle kommunens ressurser for spesialundervisning. I tillegg til tilrettelagt undervisning, har senteret to sanserom og vibroseng for terapi med sansestimulering og vibroakustikk. Mogreina skole. Mogreina skole er en barneskole i bygda Mogreina i Ullensaker kommune i Akershus. Mogreina skole var opprinnelig et lite hus ved Elstad gård. Senere ble skolen flyttet ned til Risebru. I 1956 ble Sessvollmoen leir opparbeidet for å huse Infanteriets øvingsavdeling nr 1. Dette nødvendiggjorde bygging av Østli boligfelt. Her ble gjennomsnittsalderen lav og behovet for barneskole åpenbar. I kampen om å få denne etableringen i Ullensaker kommune, måtte kommunen sørge for at det ble bygget en ny barneskole. Det var prosjektert en ny barneskole på Gardermoen. Dette prosjektet ble delt i to, med en halvdel på Gardermoen og i Mogreina. Senere er det blitt påbygget en ny fløy på denne skolen samt en treningshall og skolekretsen har pr. 2011 en skole som dekker de fleste behov. Men det mangler fortsatt en svømmehall for å komme på nivå med de øvrige barneskolene i Ullensaker kommune. Nordkisa skole. Nordkisa skole er en barneskole i tettstedet Nordkisa i Ullensaker kommune i Akershus. Skolen består av tre bygninger, hvorav det eldste ble bygget i 1906. I 1958 kom bygning nummer to, og det tredje bygget sto klart i 1974. Nordkisa barnehage, bygget i 1999, har base på skolens område. Nordkisa skole er en PALS skole. Det er store planer om å bygge ny skole i Nordkisa og de endelige planene skal ligge klart i oktober 2010. Skogmo skole. Skogmo skole og senter for to-språklig opplæring er en barneskole på Jessheim i Ullensaker kommune i Akershus. Skolen ble grunnlagt i 2001. Som senter for to-språklig opplæring, har skolen en rekke ansatte lærere som til daglig jobber med to-språklige elever ute på de forskjellige skolene i kommunen. Åreppen skole. Åreppen skole er en barneskole i Kløfta i Ullensaker kommune i Akershus. Skolen består av tre skolebygninger, og har en festsal som brukes til felles samlinger og avslutninger. Allergot ungdomsskole. Allergot ungdomsskole er en ungdomsskole i Jessheim i Ullensaker kommune i Akershus. Nordby ungdomsskole. Nordby ungdomsskole er en ungdomsskole på Jessheim i Ullensaker kommune i Akershus. Skolen ble bygget i 1962, og gjennomgikk i 2006 en omfattende oppussing. Vesong ungdomsskole. Vesong ungdomsskole er en ungdomsskole på Kløfta i Ullensaker kommune i Akershus. Skolen ble bygget i 1970, og ble totalrenovert og nyåpnet i 2007. Navnet «Vesong» er en lokaluttale-variant av «vest i sognet». Under renoveringsperioden ble all elevaktivitet flyttet til brakker ved Åreppen skole. Gengidae. Gengidae er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. I denne familien er det bare kjent seks arter fordelt på to slekter fra Afrika. Waldemar Johnsen. var en prisbelønt norsk operasanger (baryton) fra Bergen. Han var offiser i forsvaret og figurerte en tid i London, hvorefter han i hjemlandet ble kjent som Greven i Figaros Bryllup ved Nationaltheatret (1937). Under den andre verdenskrig, etter å ha flyktet i båt til Shetland i november 1941, var han stasjonert ved informasjonskontoret i London og ga i samarbeid med Soffi Schønning 652 konserter med norsk musikk. Deler av tiden var ved det engelske Entertainments National Service Association (ENSA). I tiden etter fortsatte han med turnering. Johnsen var blant solistene ved Götterdämmerung-innspillingen i 1956 hvor Kirsten Flagstad toppet solistlaget. Han fikk fast ansettelse som operasolist da Den Norske Opera ble etablert i 1958 med Flagstad som den første operasjefen. I perioden 1957-58 var han formann i Norsk Operasangerforbund. Sine studier gjorde han i Bergen, Oslo, London, Salzburg, Roma, Milano (1950) og New York. Metal Gear Solid (spill). Metal Gear Solid er et actionspill som er regissert og skrevet av Hideo Kojima. Spillet ble utviklet av Konami Computer Entertainment i Japan og først publisert i 1998 for PlayStation-spill. Metal Gear Solid er oppfølgeren til dataspillene Metal Gear og. Historien til Metal Gear Solid foregår i 2005, sør-vest for Alaska i Beringhavet. Spillet følger Solid Snake, en pensjonert soldat som infiltrerer en kjernefysisk våpenfabrikk for å nøytralisere fabrikken. Snake må også frigjøre to gisler som er fanget på fabrikken. Metal Gear Solid ble godt mottatt da den kom på markedet, og det ble kjøpt mer enn seks millioner eksemplarer. Den kommersielle suksessen førte til en utgivelse av en utvidet versjon for PlayStation og PC, med tittelen, ble senere utgitt på Nintendo GameCube. Spillet er også blitt til et radiodrama, tegneserier, og en roman. Den 18. juni 2009 ble det originale spillet sluppet på PlayStation Network for bruk på PS3 og PSP. Hypochthonellidae. Hypochthonellidae er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Familien omfatter bare én kjent art, "Hypochthonella caeca" fra Afrika. Denne er trolig mest i slekt med familien Flatidae og noen mener den bør regnes til denne familien. Den er trolig også i slekt med Gengidae. Utseende. "Hypochthonella caeca" er hvit på farge og har reduserte vinger og øyne. Levevis. "Hypochthonella caeca" lever underjordisk, i det minste på nymfestadiet. Ellers synes lite å være kjent om biologien. Marianne Westby. Marianne Westby Thorstad (født 29. juli 1974) er en norsk skuespiller, dramalærer og spesialsykepleier (helsesøster). Hun er best kjent for sin rolle som "Cathrine Hove" i TV 2s såpeopera "Hotel Cæsar". I 2012 var Westby programleder i Canal9s program Livsstilsguiden. I tillegg til diverse oppdrag innen TV-reklamer, bidrar hun også med dubbing av tegnefilmer. Hun har også voicet i flere TV-programmer, b.la Trinny & Susannah for TV Norge. Westby hadde rollen som "Anette" fra NRK-serien "Borgen skole". Hun har også spilt i musikaler på Chat Noir og Chateau Neuf og var med i eventgruppen Femmes Total. Westby har også hatt flere jobber som konferansier på store eventer som Gaygalla på Edderkoppen teater og Skeive dager på Rådhusplassen. Westby arbeider som helsesøster ved Persbråten videregående skole i Oslo mellom oppdragene som skuespiller. Hun er gift og har to barn. C-Train. C-Train er bybanen i Calgary i Canada. Systemet åpnet i 1981 og drives av Calgary Transit. Den har to linjer som er 48.8 kilometer lang; disse forgrener seg til tre linjer til de sørlige, nordvestlige og nordøstlige delene av byen. Det er planer om å bygge ytterligere linjer til vest, nord og sørøst. Mesteparten av linjene er på bakkeplan i egen trasé. I sentrum følger begge linjene en felles seksjon langs 7th Avenue; denne seksjonene er gratis og fungerer dermed også som en menneskeflytter. Åtte prosent av systemer er i tunnel, mens fem prosent er elevert. På hverdager har systemet gjennomsnittlig 297.500 brukere (fjerde kvartal 2008), og er det nest mest bruke bybanesystemet i Nord-Amerika, etter bybanen i Monterrey i Mexico. Soffi Schønning. (født 2. oktober 1895 i Kabelvåg, død 9. september 1994 i Sandnes) var en norsk operasanger (koloratursopran). Hun studerte under Borghild Langaard i Christiania, samt under Mme. Louisa Cappiani i London. var ved Stockholmsoperaen 1928, gjestest Covent Garden i 1930, var ellers ved Under den andre verdenskrig virket hun i London, i et omfattende konsertprogram med Waldemar Johnsen og et hundretall oppsetninger med norsk musikk. I denne tiden giftet hun seg med redaktøren Jonas Schanche Jonasen, de var senere bosatt i Sandnes og hun var sangpedagog i Stavanger frem til fylte 80 år. Jean Dupuis. Jean Dupuis (1875–1952) er grunnleggeren av trykkeriet Dupuis, som han grunnla i 1898, og forlaget Dupuis, som han grunnla på begynnelsen av 1930-tallet. I 1938 starta Dupuis opp bladet "Le Journal de Spirou", et blad som blant annet skulle introdusere tegneserier som Sprint og Viggo. Borghild Langaard. (født 23. juli 1883 på Kongsvinger, død 20. november 1939 i Oslo) Hun flyttet til Kristiania 1886 og gikk i lære hos Gina Oselio og Nina Grieg og debuterte i Hals' pianofabrikk 1906 med Edvard Grieg på pianokrakken, samt ved Nationaltheatret og Covent Garden 1907. Virket stort sett ved Nationaltheatret. Bomi (Nyingchi). Bomi (rosa) i Nyingchi (gult) Bomi (kinesisk: 波密县; pinyin: "Bōmì Xiàn") eller "Bomê " (སྤོ་མེས་རྫོང་) er et fylke i Den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Det ligger til prefekturet Nyingchi. Landskap i naturreservatet Gangxiang i Bomi Fylket hadde i 1999 et folketall på innbyggere. Administrasjonssete er i storkommunen Zhamu. Bomi ligger i den tradisjonelle tibetanske region Kham. Området var i praksis selvstyrt, uavhengig til inn på 1900-tallet. Dette gamle sentrum for tibetansk kultur var også kjent under navnene Poyül og Powo. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Bomi Gina Oselio. Gina Oselio (født 19. november 1858 i Christiania, død 4. mai 1937 samme sted) var en norsk operasanger (mezzosopran), i sin tid landets ypperste og blant Europas ledende. Oselio ble oppdaget av Johanne Juell, gikk i lære hos den svenske Fritz Arlberg, som var gjesteoperist i Kristiania 1874-77, hos Fredrika Steenhammar i Stockholm 1877-79. Hun debuterte ved Kungliga Operan 1879 slik at kong Oscar II utnevnte henne til "hofsangerinde" og finansierte videre studier hos Mathilde Marchiesi i Paris 1882. Oselio ble svært kjent i Europa. I Norge ble hun den første Carmen i 1891. Senere ble hun det første æresmedlem i Norsk Operasangerforbund. Hun var født Ingeborg Aas, antok kunstnernavnet Gina Oselia fra 1882. Etter å bli gift med teatermannen Bjørn Bjørnson 1893, var hun også Ingeborg Bjørnson. Tibetansk pinyin. Tibetansk pinyin er det offisielle system for romanisering av det tibetanske språk i Folkerepublikken Kina. Det legger til grunn dialekten talt i Tibets hovedstad Lhasa, og reflekterer uttalen svært nøyaktig, dog uten å gjengi toner. Norsk Operasangerforbund. Norsk Operasangerforbund (etablert 20. januar 1926 i Kristiania) ble initiert av Karl Johansen, Emil Nielsen, Thorleif Sohlberg og Albert Westwang. Det var initielt en arrangør med oppsetninger på Nationaltheatret, inntil Den Norske Opera ble etablert i 1958. Senere ble det mer opptatt av utøvernes rettigheter og innmeldt i Norsk Musikerforbund 1962. Til 50-årsjubileet kom Kong Olav V og så Figaros Bryllup. Ledere. 1926 Thorleif Solberg, 1928 Karl Johansen, 1929 og 1948 Mathieu Berckenhoff, 1931 Halfdan Rode, 1933 og 1939 Henry Alf, 1936 Karl Aagaard Østvig, 1945 Eyvind Vedéne, 1951 Bjarne Buntz, 1957 Waldemar Johnsen, 1958 Randi Heide Steen, 1963 Jonas Brunvoll, 1972 og 1986 Thorbjørn Lindhjem, 1974 Jostein Eriksen, 1979 Knut Skram, 1983 Oddbjørn Tennfjord, 1987 Marit Osnes Aambø, 1994 Kristin Theisen og Pål Rullestad. Æresmedlemmer. Gina Oselio, Kaja Norena, Kirsten Flagstad, Randi Heide Steen, Bjarne Buntz, Ruth Linge, Ragnar Ulfung, Arild Eriksen, Jostein Eriksen, Knut Skram, Ingrid Bjoner, Aase Nordmo Løvberg. Høle & Forsand Dampskibsselskab. Høle & Forsand Dampskibsselskab var et ruteselskap på Vestlandet i perioden 1922-1937. Selskapet ble etablert på Høle i Ryfylke og trafikkerte fra juli 1922 strekningen Hølefjorden (Bergvik-Forsand-Høle-Ims-Bersagel)-Stavanger og retur om ettermiddagen med lokalrutebåten DS «Hølefjord». Det viktigste grunnlaget for ruten var melketransport til meieri i Stavanger. Ruten gikk godt og i 1930 ble den større og nyere DS «Hølefjord I» satt inn, mens gamle «Hølefjord» ble reserve. I 1932 dannet rederiet datterselskapet Høle & Forsand Billag som drev bussrute Høle-Sandnes-Stavanger. I Fossan lengre inne i Høgsfjorden drev AS Høgsfjord Ruteselskap en nokså identisk virksomhet med ruteforbindelse til Stavanger med lokalrutebåtene DS «Høgsfjord I» og DS «Lysefjord I». Det ble derfor tidlig klart for begge selskap at det var lite hensiktsmessig med to selskap innenfor samme nærområde. Selskapene tok derfor kontakt med fylkesmannen i Rogaland for at han skulle megle frem en enighet om fusjon. Dette resulterte i at de to selskapene ble enige om å fusjonere 27. mai 1937. Det nye navnet ble AS Høgsfjord Rutelag, mens bussrutene ble drevet videre under sitt gamle navn. Kilder. Artikkel om AS Høgsfjord Rutelag av Arne Ingar Tandberg og Per Alsaker i «Skipet» 2.1991. Befalsskolen for Sjøforsvaret. Befalsskolen for Sjøforsvaret (forkortet BSS) er en befalsskole for Sjøforsvaret, lokalisert til Haakonsvern ved Bergen. Skolen lå inntil 2010 ved Karljohansvern i Horten. Sjømilitære korps. Sjømilitære korps' kaserne i Horten Sjømilitære korps (forkortet SMK) ble opprettet i Fredriksvern i 1817, og skulle utdanne underoffiserer og menige for Marinen. SMK var i sin tur en sammenslutning av et "Kanon Compagnie" og et "Baatsmans Compagnie" som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750. Korpset ble overflyttet til Karljohansvern Horten i 1851, og utviklet seg til å bli en teknisk skole som utdannet underoffiserer. Elever ved SMK hadde grad av konstabel. SMK ble nedlagt 1. januar 1985, og reorganisert som Befalsskolen for Marinen. Denne ble 28. juni 2002 slått sammen med Befalsskolen for Kystartilleriet til Befalsskolen for Sjøforsvaret. I dag. Befalsskolen befinner seg i samme bygget som Sjøkrigsskolen ved Laksevåg i Bergen. Modul I som er obligatorisk og felles for de som mangler befalsskole for å fortsette på avdeling, eller for de som tar linje-utdanning. Utdanningen gjennomføres vekselvis på KNM Harald Haarfagre og Sjøkrigsskolen, med et påfølgende seilingstokt med KNM Christian Radich. Modul II som er for de som tar linje-utdanning gjennom Befalsskolen John Leighton Stuart. John Leighton Stuart (kinesisk navn: 司徒雷登; pinyin: "Sītú Léidēng"; født 24. juni 1876 i Hangzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død i 1962) var første rektor for det ledende protestantiske Yenchinguniversitetet (forløper for Pekinguniversitetet) og senere USAs ambassadør til Kina. Han var den siste på denne ambassadørposten inntil ambassaden ble flyttet til Taipei. Levned. John Leighton Stuart var eldste sønn av to amerikanske presbyterianske kinamisjonærer som virket i Hangzhou. Foreldrene og en av hans tre lillebrødre skulle senere bli begravet der. John vokste opp med Hangzhou-dialekten ("hangzhouhua") av språket wu, og behersket denne kinesiske målformen langt bedre enn engelsk – noe som ble merkbart og et utgangspunkt for erting da han i 11 års alder ble sendt «hjem» til USA for skolegang der. Han følte seg mer som hjemmehørende io Kina, og studerte blant annet ved Union Theological Seminary for å kvalifisere seg som misjonær. I 1904, etter å ha giftet seg, vendte han tilbake til Kina med sin hustru Aline Rodd, og ble kinamisjonær for den amerikanske presbyterianske kirke. I 1908 ble han professor for nytestamentlig litteratur og eksegese ved det teologiske seminar i Nanjing. Under sin tid der publiserte han "Essentials of New Testament Greek in Chinese" og "Greek-Chinese-English Dictionary of the New Testament" (1918). I januar 1919 ble han første president (rektor) for Yenchinguniversitetet i Beijing. Han klarte på kort tid å gjøre universitetet til et av landets aller fremste, og til flaggskipet bland protestantiske utdannelsesinstitusjoner i Kina. Han knyttet bånd med Harvard University, noe som i 1928 førte til opprettelsen av Harvard-Yenching Institute, som skulle spilte en fremtredende rolle i kulturutveksling mellom USA og Kina. Han inngikk også samarbeidsavtaler med Princeton University, Wellesley College og University of Missouri. Stuart støttet den kinesiske nasjonalisme. Han så med velvilje på de studenter og lærere ved Yenching som deltok i 4. mai-bevegelsen (1919–1921) og 30. mai-bevegelsen (1925). Han var også tilhenger av Nordekspedisjonen (1926–1927) som hamlet opp med krigsherreveldet i Beijing. Han stilte seg i spissen for en studentdemonstrasjon mot den japanske maktovertakelse i Mandsjuria (1937). Han knyttet bånd med ledere i Kuomintang, særlig med Chiang Kai-shek, som talte samme kinesiske dialekt som ham selv, men også med kommunistledere som var blitt uteksaminert fra Yenching. Han anbefalte USA å bistå Kina under krigen 1937-1941. Etter angrepet på Pearl Harbor satte japanerne Stuart i fengsel i Beijing, og der forble han i tre år og åtte måneder, fra desember 1941 til august 1945. Hans engasjement vant ham stor respekt blant kinesiske intellektuelle og studenter i 1930- og 1940-årene. Også Wen Yiduo, en lærd akademiker som Mao Zedong og de kinesiske kommunister satte høyt, uttrykte stor respekt og beundring for John Leighton Stuart i sin berømte siste tale. Men da Wen Yiduos siste tale senere ble skolepensum i Fastlandskina, var avsnittet som roste John Leighton Stuart ikke medtatt. Den 4. juli 1946 ble Stuart utnevnt til USAs ambassadør til Kina. Han samarbeidet med general George C. Marshall i forsøkene på å formidle mellom kommunistene og nasjonalistene. Etter Marshalls avreise fra Kina i januar 1947, endret han den helhjertede amerikanske støtten til Kuomintang til et prosjekt for å få partene til å gå sammen i en samarbeidsregjering. Dette slo feil. Da Kuomintang-regjeringen flyktet fra Nanjing og den kommunistiske Folkets Frigjøringshær rykket inn i hovedstaden, forble Stuart ved ambassaden i Nanjing. Han gjorde sitt for å opprettholde det amerikanske nærvær og engasjement i Kina, og arbeidet blant annet gjennom kontakt med et Yenching-utdannet medlem av militærrådet i Nanjing, Huang Hua. "John Leighton Stuart, who was born in China in 1876, was always a loyal agent of U.S. cultural aggression in China. He started missionary work in China in 1905 and in 1919 president of Yenching University, which was established by the United States in Peking. On July 11, 1946, he was appointed U.S. ambassador to China. He actively supported the Kuomintang reactionaries in prosecuting the civil war and carried out various political Intrigues against the Chinese people. On August 2, 1949, because all the efforts of U.S. imperialism to obstruct the victory of the Chinese people's revolution had completely failed, Leighton Stuart had to leave China quietly. Ambassadens forsøk på å få til en ordning med det kinesiske kommunistparti slo feil; verken USA eller kineserne var villige til kompromisser. Som følge av det ble Stuart utvist den 2. august 1949. Han gikk formelt av som ambassadør den 28. november 1952. Stuarts siste ønske var å bli begravet i Kina, eller mer presist på området for Yenchinguniversitetet. Dette ble ikke innfridd. Men i Folkerepublikken Kina har man med tiden begynt å se mer positivt på ham. Den 17. november 2008 ble det stille lempet slik at hans aske ble bisatt i hans fødeby, Hangzhou. Dobbelkokt svin. Dobbelkokt svin (kinesisk: 回锅肉, pinyin: "Húi Gūo Ròu"), ordrett: «kjøtt som er blitt returnert til woken» er en av de mest kjente matretter i Sichuankjøkkenet. Svinekjøttet blir først kokt i vann med ingefær og salt; deretter skjæres det i små strimler og stekes opp raskt på nytt i woken i kokende olje. Retten serveres vanligvis med kål og paprika. Legenden bak retten. Legenden vil at retten oppstod under Qing-dynastiet, under en av Qianlong-keiserens inspeksjonsreiser som tok ham til Sichuan. Keiseren ønsket seg et festmåltid på hvert nye sted han ankom. I en spesiell landsby var man sværet urolige, ettersom innhøstningen hadde slått feil. De fryktet for konsekvensene hvis de gav ham noe som ikke strakk til, så de la mat som de ikke hadde spist opp fra tidligere tilbake i gryta og tilberedte den på nytt. Til deres lettelse og overraskelse likte keiseren retten svært godt. Azadi stadion. Azadi Stadium (betyr frihetens stadium) i Tehran er det fjerde største fotballstadionet i verden og har plass til 100 000 tilskuere. Opprinnelig var det plass til 140 000 tilskuere, men etter at det nedre dekket ble ombygget med 35 000 seter ble kapasiteten redusert med 20 000. Azadi er hjemmebane for Persepolis F.C. og Esteghlal F.C. i Iran Pro League. På Azadi Stadium var det Harry Kewell scoret sitt første landslagsmål foran 120 000 mennesker. Våpenteknologi under første verdenskrig. Våpenteknologien under første verdenskrig reflekterer en utvikling mot industrialismen og utnyttelse av masseproduksjonen som førte til en helt ny form for krigføring. Denne utviklingen begynte allerede 50 år tidligere under den amerikanske borgerkrigen, og fortsatte gjennom mange mindre konflikter. Hele veien ble nye våpen utprøvd underveis, og krigen ble etter hvert i større grad et eksempel på moderne krigføring. 7.7 cm FK 16 som ble utviklet og brukt av Tyskland i første verdenskrig, var et tidlig eksempel på artillerikanon. Amerikansk utstyr. Denne amerikanske standardriflen var den butte Springfield M1903, i kaliber .30-06 Springfield. Uniformen hadde mange særtrekk, for eksempel ammunisjonsposene av bomull i lyse farger. Hver pose inneholdt to patronknipper med fem patroner hver. Italiensk utstyr. De fleste uniformene var blågrønne. Uniformene ble også laget med en varm, høyhalset genser for krig i fjellområder.Carcano M91 karabinen var standardgevær i den italienske hæren. Den har en bajonett som kunne foldes tilbake langs løpet når den ikke var i bruk. Bersaglieri-hatt: Bersaglieri var en eliteregiment av skarpskyttere. Deres vanlige transportmiddel var sykkel. Tysk utstyr. Standardriflen til tyskerne var Karabiner m98 (mod 1898) i kaliber 7,92 x 57 mm Mauser. Uniformen var utstyrt med pigghjelm og dekke, eller foret lue, ammunisjonspose, en lang bajonett, støvler, ryggsekk og vannflaske (feltflaske). Britisk utstyr. Britene brukte kakiuniformer. Bruk av stålhjelmer i 1916 var en stor forbedring. De hadde Lee-Enfield-rifle som standardgevær, denne riflen var den med størst ammunisjonskapasitet i både første og andre verdenskrig (10 patroner i kaliber .303 British). for en liste over skytevåpen i bruk under første verdenskrig Maskingeværer. Soldater med gassmasker betjener et Vickers maskingevær Den første prototypen på et maskingevær ble laget allerede i 1884. Det ble fra omkring 1895 tatt i bruk i flere britiske kolonier, men maskingeværet kom først riktig inn i de europeiske hærene sent fordi det hadde et dårlig rykte, ettersom det ofte gikk i stykker midt i kampens hete. Men frem til første verdenskrig ble det laget nye og forbedrede modeller, bl.a. Vickers maskingeværet, som var mer pålitelig. Det kunne avfyre 300-500 skudd i minuttet, noe som var revolusjonerende innenfor skytevåpen, da dette svarer til den ildkraft 30-50 menn med alminnelige geværer kunne yte. Man skulle imidlertid være to eller flere til å betjene et maskingevær, da man både skulle avfyre det og holde det forsynt med ammunisjon. Maskingeværet var meget effektivt til å stoppe fiendtlige angrep og fungerte utmerket som et defensivt våpen, men var dog så tungt at det var vanskelig å bruke ved fremrykning. Dette gjorde våpenet til en av de viktigste faktorene for den stillestående skyttergravskrigen som fant sted spesielt på vestfronten under første verdenskrig. Fly. a>), var en flytype som ble utviklet under første verdenskrig Flygemaskiner ble oppfunnet i 1903 av brødrene Wright, så da krigen brøt ut i 1914, var flygemaskinen kun 11 år gammel. Flyene var ved verdenskrigens utbrudd langsomme og kunne ikke fly særlig høyt. I starten av krigen brukte man dem som ubevæpnede observasjonsfly, men da observasjonsflyene begynte å skyte på hverandre utviklet en helt ny kampscene – luftkrigen. Man hadde jagerfly, som ble brukt til å skyte fiendens fly ned og man hadde bombefly, som bombet de stillingene som man ikke kunne nå med artilleri. En viktig oppfinnelse for de tyske jagerflyene var at man kunne ha maskingevær bak propellen, og få den til å kunne avfyre når patronene ikke ville ramme propellen. Da krigen på bakken utviklet seg til å bli en stillestående skyttergravskrig, hvor ingen av partene kunne rykke få kilometer frem uten at det kostet flere tusen soldater livet, begynte det å komme mer fokus på luftkrigen. Flyene ble verdsatt for deres evne til å innsamle etterretninger omkring fiendens posisjoner og bombe fiendens forsyninger bak skyttergravene. Større fly med en pilot og en observatør ble brukt til rekognosering omkring fiendens posisjoner og bombe deres forsyningslagre. Fordi disse flyene var store og langsomme, ble de etter hvert ofre for fiendtlige jagerfly. Som et resultat av dette begynte begge sider å benytte jagerfly for både å angripe fiendtlige observatørfly og forsvare sine egne. Tyskland utviklet de såkalte Zeppelinerne, som var et slags luftskip som ble brukt til leilighetsvise bombetokter mot militære mål og britiske byer som London, dog med en begrenset effekt. Senere i krigen begynte Tyskland å angripe engelske byer med langdistanse bombefly. I likhet med angrepene med Zeppelinerne hadde disse bombingene i England liten effekt, men de demoraliserte britene og viste at britene ikke kunne være helt sikre mot krigens redsler hjemme i deres land, selv om kamper på land ikke fant sted. Samtidig betydde luftangrepene også at det britiske luftvåpenet ble nødt til å beholde atskillige skvadroner med jagerfly hjemme i England for å forsvare seg imot luftangrepene, noe som igjen forminsket den britiske ekspedisjonsstyrkens antall av fly, utstyr og personell til rådighet på vestfronten. Bemannede observasjonsballonger som fløy høyt over skyttergravene ble benyttet som statiske rekognoseringsposter ved frontlinjen, som kunne rapportere om fiendtlige troppers posisjoner og dirigere artilleriet til å ramme dem. Ballongene hadde normalt en besetning på to, som hver var utstyrt med en fallskjerm som kunne benyttes dersom et fiendtlig fly skjøt på de brannfarlige ballongene. På den måten kunne besetningen hoppe ut og redde livet. På dette tidspunktet var fallskjermene for tunge til at de kunne brukes av piloter i flyene, og mindre og lettere versjoner ble ikke utviklet før mot slutten av krigen (briterne fryktet at fallskjermene ville svekke pilotens moral og oppmuntre til feighet ved å gi de muligheten til å forlate flyet). Da observasjonsballongene var anerkjente som observasjonsposter, ble de til et viktig mål for fiendtlige fly. For å forsvare seg imot disse angrepene, ble det satt opp store konsentrasjoner av anti-luftskyts omkring observasjonsballongene, og man sørget for at jagerflyene ofte patruljerte nær dem. Da luftrekognosering gjorde det vanskeligere å hemmeligholde store troppeforflytninger ved fronten, og dermed også gjorde det vanskeligere å utføre store overraskelsesangrep, kan dette til en viss grad ses på som en årsak til den stillestående skyttergravskrigen. På grunn av mangler og svakheter som følge av den tidlige utviklingen, fikk flyene likevel ikke altfor stor betydning for krigen og dens utfall. for en liste over flytyper i bruk under første verdenskrig Stridsvogner. Stridsvognen ble utviklet av britene og franskmennene i henholdsvis 1915 og 1916, med et håp om at den kunne sette en stopper for skyttergravskrigen. Den skulle kunne trenge frem uten å ta skade av fiendens maskingeværer. Men de første stridsvognene led under tekniske vanskeligheter. Problemene ble etter hvert løst, men stridsvognene var langsomme i det ujevne terrenget og deres rekkevidde var begrenset. Artilleriet kunne ramme dem og man utviklet andre måter å stoppe dem på, f.eks. med granater og flammekastere. Stridsvognene fikk aldri den avgjørende betydningen som ententemaktene hadde håpet på. Selv om stridsvognene mot slutten av krigen var et viktig våpen spesielt for ententemaktene, så var det ikke de som ble avgjørende for krigens utfall. Tyskland hadde relativt få stridsvogner. for en liste over stridsvogner i bruk under første verdenskrig Giftgass. Selv om man i 1899 og i 1907 på Haag-konferansen hadde forbydd anvendelsen av giftgass, ble det allikevel benyttet under første verdenskrig. Tyskland tok det i bruk i 1915 i håp om at det kunne bryte med den stillestående skyttergravskrigen. De allierte fulgte hurtig opp og begynte på samme måte å bruke giftgass. I starten hadde man flasker med giftgass som man åpnet ved fronten og lot drive over i fiendens leir. Dette krevde imidlertid at man hadde vinden med seg, og en rask endring i vindretningen kunne få katastrofale følger. Derfor utviklet man gassgranater, som man kunne skyte over i fiendens leir. Man utviklet raskt gassmasker til å forsvare seg mot angrepene, slik at tapene ved gassangrep ikke skulle bli spesielt store. Det nedsatte dog soldatenes kampevne at de skulle bære rundt på sine masker. Giftgassen hadde en spesiell psykologisk effekt, da man aldri kunne være sikker på hvorfra og når gassen kom og om gassmasken i det hele tatt virket som den skulle eller ikke. Skyttergraver. Luftkart over fronten ved Loos og Hulluch i Nord-Frankrike, sommeren 1917. Tyske skyttergraver til høyre og i bunnen og britiske øverst til venstre. De første skyttergravene var primitive, de var begynt som skytterhuller, som etter hvert ble forbundet. De var ikke særlig dype og manglet ofte avstivning av sidene, og var av den grunn meget sårbare overfor regn, men etter hvert forsøkte man å lage avløp for vannet. Man fant ut av å forsterke skyttergravene med sandsekker og treverk, de ble gravd dypere og man forsøkte å lage avløp for vannet. Man formet dem i et zig-zag-mønster, slik at et maskingevær i enden av skyttergraven ikke kunne ramme lengre enn til neste hjørne (maskingeværer på kryss og tvers), noe som gjorde skyttergravene vanskeligere å innta. Man utbygget skyttergravene til 3-4 skyttergravslinjer bak hverandre; inntok fienden en, var det altså som regel 2-3 lenger bak, noe som også gjorde fremrykningen vanskelig. Artilleri. Artilleriet gjennomgikk en kjempeutvikling under første verdenskrig. Mange teknologiske fremskritt innenfor artilleriet gjorde det til noe av det viktigste og mest utfallsbestemmende under krigen. Man utviklet hurtigtskytende, langtrekkende og relativt presise kanoner. Man oppfant forskjellige ammunisjonstyper, som ikke bare var kraftigere enn tidligere, mens som også var mer effektive. Man oppfant også granater som sprengte en masse stålkuler, som var livsfarlige fragmenter. Samtidig satte også gassgranater sitt preg på krigføringen. Sammen med maskingeværet var artilleriet en av verdenskrigens viktigste våpenarter og de som kostet flest mennesker livet. Artilleriet var også det eneste våpenet i tillegg til gass- og håndgranater som kunne falle ned i skyttergravene. Man var i stand til å avfyre ut fra informasjon som ble sendt fra observatører ved fronten, til artilleriet som stod lenger bak. Det ble også stilt nye krav til kommunikasjon. I tillegg var man nå i stand til å korrigere skuddene for vind og vær, slik at man kunne få optimal presisjon. Av den grunn ble ballistikk et viktig «hjelpemiddel» i krigføringen. Flammekastere. Tyske stormtropper med flammekastere, 1917. Den keiserlige tyske hæren anvendte flammekastere ("Flammenwerfer") på vestfronten i et forsøk på å skremme ententemaktenes soldater opp av skyttergravene. De ble anvendt første gang i 1915, men de var tunge og uhåndterlige. Det skulle en soldat til for å bære brennstofftanken og en annen til for å styre flammen. Flammekasterenheter var ytterst synlige og sårbare overfor håndvåpen. Ulikt Hollywoods stereotypi eksploderte brennstofftanken sjeldent ved beskytning. Derimot kunne det hende at en nedskutt flammeskytter kunne snurre rundt i fallet og ramme sine medsoldater ved et uhell. Krigføring på havet. I 1903 begynte det å gå opp for Storbritannia at Tysklands flåteopprustning kunne true britiske interesser i hele verden, og som en følge av dette vedtok Storbritannia å bygge opp og konsentrere en stor flåte i Nordsjøen med base i Skottland. Denne flåten ble ytterligere styrket ved britiske avtaler med Frankrike, Japan og USA, der Storbritannia kunne trekke sin flåte tilbake til Nordsjøen. Den tyske flåteopprustningen hadde utgangspunkt i den såkalte «risikoteorien», som betød at Tysklands flåte skulle kunne utfordre kun den britiske nordsjøflåten. Det var ikke tatt med i teorien at britene trakk tilbake sine flåtestyrker fra Stillehavet, Karibien og Middelhavet. Resultatet var at den tyske flåtens manøvre ble etter Jyllandslaget begrenset til Østersjøen. Tyskland hadde også stor suksess ved sin ubåt-krigføring, første verdenskrig regnes som gjennombruddet for disse. Se for en liste over skip som var involvert i første verdenskrig. Zhacai. Zhacai (kinesisk: 榨菜, hanyu pinyin: "Zhà cài", 'presset grønnsak' – "Brassica juncea Coss. var. tsatsai Mao") er en innlagt brun sennep som er typisk for det kinesiske kjøkken i Sichuan. Den er en variant av sareptasennep. Den mest kjente versjonen kommer fra Fuling i Chongqing. Zhacai produseres også annetsteds i Kina, for eksempel i Ningbo i Zhejiang, men også i Taiwan og Japan. Produksjonen ligner den for koreanske innlagte grønnsaker, kimchi. Den knølformede stammen presses, prepareres med salt, chilipepper og andre krydder og ligger deretter i et leirkar en tid. Det ferdige produktet strimles før servering og benyttes både i matretter (som i pekingsuppe) og som tilbehør til ris eller risvelling ("zhou"). Smak og konsistens kan nærmest sammenlignes med innlagt agurk, utan sødme men i stedet med styrke av chilipepper. Issidae. Skjoldsikader (Issidae) er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Utseende. Middelsstore (gjerne 5 – 7 mm), karakteristisk formede sikader. Kroppen er kort og bred, bredest på midten med en tydelig knekk slik at kroppsomrisset blir rombeformet til kvadratisk. Fasettøynene er store, runde og utstående, punktøyne mangler. Pannen og ansiktet har opphøyde lengdelister. Hos en del arter er pannen spisst framskytende mellom fasettøynene. Antennene er lengre enn hodet. Forvingene er vanligvis velutviklede og hornaktige, ugjennomsiktige, ensartede over hele overflaten med markert årenett. Beina er temmelig korte og kraftige, føttene har tre ledd. Nymfene kan kjennes på at de har et knippe av fine vokstråder som går ut fra bakkroppsspissen. Levevis. Issidae suger gjerne sevje fra busker og trær. Som mange andre sikader er de utsatt for angrep fra snylteveps-familien Dryinidae. På angrepne sikader kan man se dryinide-larven eller -puppen som en mørk, sekklignende utposning, gjerne rett bak vingene. Mange av artene flyr godt, andre har reduserte flygevinger. Utbredelse. Den eneste arten som forekommer i Norge, er "Issus muscaeformis". Den er utbredt i Sør-Norge men ikke spesielt vanlig, og går på eik. Issidae viser eksempler på radiasjoner på enkelte isolerte øyer, der én enkelt innvandrende stamart har gitt opphav til en rekke nye arter, for eksempel i slekten "Issus" på Kanariøyene og slekten "Philatis" på Galápagos-øyene. Systematisk inndeling. Familiene Caliscelidae, Nogodinidae og Tropiduchidae er i de senere årene skilt ut fra Issidae. Dennis Wilson. Dennis Carl Wilson (født 4. desember 1944 i Inglewood i California, død 28. desember 1983) var en rockemusiker fra USA, best kjent som et av de opprinnelige medlemmene av The Beach Boys, der han spilte trommer. Han var med i gruppa heile tida fra starten og inntil sin død, skjønt på plateinnspillinger kan det opptre studiomusikere isteden, noe som var vanlig praksis på denne tida. Tida med The Beach Boys. The Beach Boys blei danna i august 1961, og gruppa fikk umiddelbart suksess. Både navnet og imaget henviste til surferkulturen i California, men Dennis var den eneste som virkelig dreiv med surfing. Han hadde lite musikkerfaring, men lærte seg fort å spille trommer. Han hadde en noe spesiell, litt røff stemme, som kan høres i bakgrunnen på plateinnspillinger, men i begynnelsen sang han sjelden på scenen. Av tidlige sanger har Dennis Wilson hovedstemmen på «Little Girl (You're My Miss America)», «This Car of Mine», deler av «Girls on the Beach», «Do You Wanna Dance?» og «Beach Boys' Party!». Han sang også på en versjon av The Beatles' «You've Got to Hide Your Love Away», der han i tillegg spilte gitar. Etter hvert trakterte han flere instrumenter, og på soloalbumet "Pacific Ocean Blue" spiller han piano. Den første sangen han står som hovedkomponist på er «Little Bird». Seinere leverte han bidrag blant annet til albuma "20" (1969), "Sunflower" (1970), "Carl and the Passions - «So Tough»" (1972) og "Holland" (1973). På konsertalbumet "The Beach Boys in Concert" fra 1973 er Dennis aleine på omslaget, men ingen av hans sanger er med på plata. The Beach Boys med original besetning er innvalgt i Rockens æresgalleri. Solokarriere. Dennis Wilson hadde sin solodebut i 1969 under artistnavnet "Dennis Wilson & Rumbo" med en lite kjent singel, «Sound of Free»/«Lady (Fallin' In Love)». I 1977 kom albumet "Pacific Ocean Blue". Det nådde 96. plass på listene i USA og solgte like godt som Beach Boys' album fra samme år, "Love You". En planlagt soloturne blei avlyst, men Dennis spilte en del av solomaterialet på gruppas turne. Han spilte også inn oppfølgeralbumet "Bambu", men det blei ikke utgitt på grunn av manglende finansiering og kollisjon med gruppas prosjekter. Deler av stoffet er imidlertid med som bonusmateriale på en nyutgivelse av "Pacific Ocean Blue" fra 2008. To sanger fra "Bambu" finnes på Beach Boys-albumet "L.A. (Light Album)" fra 1979. I 1980 og 1981 gjorde brødrene Dennis og Brian noen opptak sammen. Disse er aldri utgitt offisielt, men finnes som bootleg. Film. Dennis Wilson hadde i 1971 en hovedrolle i roadmovien "Two-Lane Blacktop". Privatliv. Dennis Wilson var gift fem ganger: med Carole Freedman, Barbara Charren, Karen Lamm (to ganger) og Shawn Love. Han hadde ei datter med Carole, pluss at han adopterte hennes sønn. Videre hadde han to sønner med Barbara og en med Shawn. I tillegg hadde han to sønner utenom ekteskap. Han hadde en periode et stormfullt forhold med Fleetwood Mac-medlem Christine McVie. Hun skreiv sangen «Wish You Were Here» delvis inspirert av denne affæren (utgitt av Fleetwood Mac i 1982. I 1968 blei Dennis tilfeldig involvert med Charles Manson og «familien» hans. De fikk bo i huset hans, og han introduserte Manson i musikkmiljøet. The Beach Boys gav ut en singel med Mansons sang «Cease to Exist» («Never Learn Not to Love»). Wilson brøyt etter ei tid med «familien», som i 1969 begikk flere brutale drap. Wilson døde av drukning i 1983. Kilder og referanser. Artikkelen er basert på tilsvarende artikkel på engelsk Wikipedia (per 17. august 2009). My Pokémon Ranch. "My Pokémon Ranch" er et videospell for konsollen Wii, som blir produsert av Nintendo. "My Pokémon Ranch" er et spell i Pokémon-serien. Det blei sluppet gjennom WiiWare, og har ikke blitt sluppet på noen annen måte. Altså trenger en internettilkopling for å kunne skaffe seg det, fordi det lastes ned over Internettet. Oppbygninga til spellet. I spellet har en en gard med Pokémon. I denne kan en ha flere forskjellige pokémon. En kan styre kameraet rundt og se på hva pokémonene driver med. Etterhvert får en tak i leiker som pokémonene kan leike med, og noen ganger gjør de spesielle ting sammen, til dømes å stille seg oppå hverandre som en totempåle. Av og til kan en vitje andre garder og se på dem. En kan overføre pokémonene sine fra "Pokémon Diamond og Pearl", og også "Platinum" i Japan. Da vil pokémonene lagres på Wiien i stedet for DS-spellet, noe som gjør at en kan ha flere pokémon. En pokémon kan bare overføres til samme fil og samme spell, så viss en sletter fila si på DS-spellet vil pokémonene bli fanga i "My Pokémon Ranch" for alltid. Om en ikke har noe DS-spell å overføre fra vil det uansett dukke opp nye pokémoner der med jamne mellomrom, som en kan se på. Av og til fil en få tilbud om å bytte pokémon med en figur i spellet, og når en har nådd to tall på pokémon i garden får en førsr tilbud om å bytte seg til en Phione, når en har 250 pokémoner i garden, og Mew når en har 999 pokémoner i garden. Oppdatering. I Japan har spellet fått en oppdatering som gjør det mulig å overføre pokémon fra "Pokémon Platinum". I tillegg gir den støtte for nye former som enkelte pokémoner fikk, til dømes Shaymin og Rotom. Det blei også lagt til flere nye leiker og animasjoner, samt at høgeste opplåsbare oppbevaringskapasitet blei auka fra 1000 pokémoner til 1500. Bernt Anker Steen. (født 6. juni 1943, død 15. januar 1992) var en norsk trompetist, kjent fra hovedstadens jazz-grupper og fra utgivelser med blant annet Per Husby. Han var lenge ved Det Norske Teater, ledet Chateau Neuf storband, var i trompetrekka for Per Nyhaugs studioband, og spilte for Kringkastingsorkestret. Med Harald Bergersen hadde han fra 1970 figurerte Svein Christiansen trommer, Roy Hellvin piano og Erik Amundsen bass. Med Nordstrands musikkor var de ved Kongsberg Jazzfestival i 1982. Det var Steen som spilte trompet på Det året det var så bratt (album). Han var sønn av Ragnhild Michelsen. Gouda Reiseforsikring. Gouda Reiseforsikring er en del av det nederlandske forsikringskonsernet De Goudse Schadeverzekering N.V. Selskapet ble etablert i Nederland i 1924, og er et 100 prosent familieeid konsern. Gouda forsikrer hvert år rundt 2 millioner reisende. Deres reiseforsikringer selges i mer enn 40 land. Selskapet hadde i 2008 en omsetning på 717 millioner Euro. Gouda har vært representert i Norden siden 1994 og hadde i 2007 en omsetning her på 330 millioner kroner. I Norge ble Gouda Reiseforsikring etablert i 2002. Oslo-kontoret ledes av daglig leder og skadesjef Carl Fredrik Hirsch og Eva Hagby som er salgs- og markedssjef. I Norge har Gouda blant annet et samarbeid med ANSA og KILROY Travels, viktige reiseaktører for ungdom og studenter. De leverer også forsikringer til en rekke større norske bedrifter og organisasjoner, i tillegg til familier. Goudas alarmsentral ligger i København og betjener 15 språk 24 timer i døgnet 365 dager i året. Gouda samarbeider med Røde Kors i forbindelse med sitt kriseteam. Papirdukke. Papirdukke av den amerikanske filmskuespilleren Norma Talmadge i magasinet "Photoplay" fra 1919. Papirdukke er en utklipt dukke av papir. Dukken er vanligvis tegnet med underklær og til dukken finnes det ett eller flere oppsett med papirklær som en «kler på» dukken. Klesplaggene har ofte fliker som en bøyer rundt dukken for at plagget skal sitte på plass. De første trykte papirdukkene kom i 1810 i London, men håndlagde papirdukker har eksistert like lenge som papiret. Det er et billig leketøy som fungerer for barn fra alle samfunsklasser. Å klippe ut papirdukker er en god finmotorisk trening. Mange kjendiser har dukket opp i form av papirdukker, både skuespillere og kongeligheter. Motebransjen har flere ganger anvendt seg av papirdukker. Eirik Malmo. Eirik Holmvik Malmo (født 4. juli 1985) er en norsk fotballspiller som spiller venstreback for Ranheim. Malmo har én landskamp for G18-landslaget. Han har tidligere spilt for Strindheim og Charlottenlund. Open Society Institute. Open Society Institute (OSI) er en privat stiftelse, etablert av den ungarsk-amerikanske forretningsmannen og milliardæren George Soros. Open Society Institute har hovedkontor i New York og underorganisasjoner i en rekke land, stiftelsen arbeider for å fremme demokrati, menneskerettigheter og økonomisk, juridisk og sosial reform. Christian Benítez. Christian Rogelio Benítez Betancourt (født 1. mai 1986 i Quito) er en fotballspiller fra Ecuador som for øyeblikket spiller for Santos Laguna. Fra juni 2009 til juli 2010 var han utlånt til den engelske Premier League-klubben Birmingham City. Lars Ramstad. Lars Ramstad (født 12. mai 1989) er en norsk fotballspiller som spiller back, inntil nylig for Ranheim i Adeccoligaen. I januar 2009 var Ramstad på prøvespill hos Alta, uten at det endte med kontrakt. Ramstad har også tidligere spilt for Strindheim, i tillegg til Rosenborgs junioravdeling. Han var i 2010 utlånt fra Ranheim til moderklubben Strindheim. Ada Kramm. Ada Kramm (født 24. mars 1899 i Vardø, død 17. desember 1981 i Oslo) var en norsk prisbelønt skuespiller av slekten Egede-Nissen, datter av politikeren Adam Egede-Nissen og med flere kjente søsken som Gøril Havrevold. Hun debuterte i Stavanger i "Dunungen" 1917. Med søsterene Aud Richter og Gerd Grieg drev hun filmkompani i Berlin 1917–20 og spilte detektiven "Ada van Ehler", men giftet seg i 1919 med bratsjisten Hugo Kramm som flyttet med henne til Bergen og Den Nationale Scene 1921–24. Han fikk i 1924 jobb ved Oslo Filharmoniske Orkester, så de flyttet til Kristiania, der Ada virket ved Det Nye Teater 1925–28, Centralteatret 1928–34 og siden ved Nationaltheatret. I filmen spilte hun i "Bergenstoget plyndret i natt" i 1928 og "Eskimo" i 1930. Hun var mor til skuespilleren Ilse Kramm, samt oldemor til skuespilleren Marte Engebrigtsen. Dysna. Dysna (hviterussisk: Дзісна – "Dzisna", russisk: Дисна – "Disna") er ei elv i Litauen og Hviterussland. Den er 173,4 km lang, og har et nedslagsfelt på 8 179,5 km². Elva starter fra innsjøen Parsvėtas, nær byen Dūkštas i kommunen Ignalina lengst øst i Litauen. I sitt 17 km lange løp i Litauen renner den først mot sør, gjennom innsjøene Dysnai og Dysnykštis, før den snur mot øst og danner grensa mellom Litauen og Hviterussland over 39 km. Lengst nord i elvas nedbørfelt ligger Litauens største innsjø, Drūkšiai, som også er kjølevannskilde for Ignalina kjernekraftverk. Elva fortsetter inn i Hviterussland, og renner i øst-nordøstlig retning gjennom Vitebsk voblast. Den munner ut i elva Vestlige Dvina (Daugava) ved byen Dzisna. De største sideelvene er Birvėta, Golbica, Janka, Berezovka, Mnuta og Prorova. Ragnhild Hald. Ragnhild Fjermeros Hald (født 9. november 1896 i Kristiania, død 17. juli 1975 samme sted) var en norsk prisbelønt skuespiller. Etter middelskole 1910-13 studerte hun hos Inga Jacobi og 1919-52 ved Det Norske Teatret, Nationaltheatret (1930–33) og Folketeatret siden 1952. En tid gift med maleren Rolf Nesch. Inga Jacobi. (født 2. juli 1891 i Magdeburg, var en tysk dansepedagog, kjent for sitt virke i Kristiania der hun utdannet blant andre Gerd Kjølaas. Hun studerte i Dresden, men etter at hennes tyske far omkom under den første verdenskrig flyttet hun i 1915 med sin norske mor til Kristiania og giftet kunsthistoriker Henrik Grevenor 1919. Hun etablerte sin egen ballettskole i 1916 og ga etterhvert kurs i andre norske byer. Hennes moderne danseuttrykk (såkalt fridans) fikk innpass på etablerte scener, og hun koreograferte tolv oppsetninger, blant annet Kirsten Flagstads gjennombrudd med Faust i 1926. Hun døde av lungebetennelse. Hennes onkel på morssiden av Jon Alfred Mjøen. Caliscelidae. Caliscelidae er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Inntil nylig ble de gjerne regnet som en undergruppe av Issidae. Utseende. Små, tettbygde sikader, gjerne livlig farget. Fasettøynene er ofte store og utstående. Hos noen er pannen spisst fremskutt mellom fasettøynene. De fleste har sterkt reduserte vinger. En del arter har utvidete frambein. Utbredelse. De er utbredt i alle verdensdeler utenom Antarktis, men det finnes bare én art i Nord-Europa. I tillegg til rundt 170 beskrevne arter er det mange ubeskrevne. Systematisk inndeling. Caliscelidae ble nylig skilt ut fra familien Issidae. Norske filmer fra 2000-årene. Dette er en liste over norske filmer fra 2000-årene. Norske filmer fra 1980-årene. Dette er en liste over norske filmer fra 1980-årene. 1989. * Norske filmer fra 1990-årene. Dette er en liste over norske filmer fra 1990-årene. 1999. * Norske filmer fra 2010-årene. Dette er en liste over norske filmer fra 2010-årene. Drūkšiai. Drūkšiai eller Drysvjaty (litauisk: Drūkšiai, hviterussisk: Дрысвяты – "Drysvjaty") er en innsjø på grensa mellom Litauen og i Hviterussland. Innsjøen, som med en flate på rundt 45 km² er Litauens største, ligger nær byen Visaginas i Utena fylke. Sjøen er kjølevannskilde for reaktorene i Ignalina kjernekraftverk, som er knyttet til sjøen gjennom to kanaler. Innsjøen inneholder syv øyer. Den største dybden er 33,3 meter, og gjennomsnittsdybden er 7,6 meter. Innsjøbekkenet ble dannet under istiden, av to isbreer som beveget seg vinkelrett på hverandre og grov ut to kanaler, den ene i retning nord-sør og den andre vest-øst. Sjøen har avløp gjennom elva Prorova, som renner mot sørøst inn i Vitebsk voblast i Hviterussland, hvor den munner ut i elva Dzisna. Pass Me By. «Pass Me By» er en amerikansk sang med melodi av Cy Coleman og tekst av Carolyn Leigh, som ble fremført i spillefilmen "Father Goose" i 1964 av Digby Wolfe. Peggy Lee med orkester under ledelse av dirigent Lou Levy utgav i 1965 «Pass Me By» på LP-platen "Pass Me By" (Capitol 2320) samt singlen Capitol 5346 samme år. Lees versjon havnet på en 93. plass på den amerikanske singlelisten. Norsk versjon. Tuss har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Frisk og sunn». Sangen ble spilt inn av Arve Opsahl på singlen Nor-Disc NOR 115 i 1965. Norske filmer fra 1970-årene. Dette er en liste over norske filmer fra 1970-årene. 1979. * Royal Australian Navy. Royal Australian Navy (RAN) er marinedelen av det australske forsvaret. Etter etableringen av Australiaføderasjonen i 1901 ble marinene til de enkelte koloniene samlet i Commonwealth Naval Forces. I 1913 inngikk denne styrken i det nyetablerte Royal Australian Navy. I de første årene frem til midten av andre verdenskrig ble RAN aktivt støttet av Royal Navy. Under krigen gjennomgikk RAN en større opprustning og mottok blant annet hangarskip. I dag er RAN en av de største og mest teknisk avanserte marinene i Stillehavsområdet. Viseadmiral Ray Griggs er den nåværende marinesjefen. Han ble utnevnt i 2011. Historie. Commonwealth Naval Forces ble etablert 1. mars 1901, to måneder etter etableringen av Australiaføderasjonen. 10. juli 1911 gav kong Georg V av Storbritannia den tittelen 'Royal Australian Navy'. Under første verdenskrig var RAN først ansvarlig for å ta over en del av Tysklands kolonier i Sør-Stillehavet og beskytte australsk farvann mot den tyske østasiaskvadronen. Senere i krigen tjenestegjorde mesteparten av RANs større skip som del av Royal Navy i Middelhavet og Nordsjøen. I løpet av mellomkrigstiden ble RAN rammet av gjentatte nedskjæringer i størrelse frem til det politiske klimaet endret seg på midten av 1930-tallet. Da ble RAN igjen rustet opp og modernisert. Tidlig i andre verdenskrig seilte mesteparten av RAN som del av Royal Navy. Etter Japans inntreden i krigen og senkingen av HMS «Prince of Wales» i 1941, måtte RAN ta på seg en mer selvstendig rolle og fokusere på Stillehavsområdet, der de noen ganger seilte som del av US Navy sine styrker. Da krigen sluttet var RAN den femte største flåten i verden. Etter andre verdenskrig ble RAN redusert i størrelse, men fikk økt slagkraft i form av to hangarskip. RAN var involvert i flere konflikter under den kalde krigen, blant annet i Korea, Malaysia og Vietnam. Etter den kalde krigen har RAN vært del av koalisjonen under begge gulfkrigene og støttet australske operasjoner i Øst-Timor og Salomonøyene. Kommandostruktur. RANs hovedkvarter ligger i Canberra og marinesjefen ("Chief of Navy") har rangen viseadmiral. Hovedkvarteret er ansvarlig for å utføre vedtak gjort av forsvarsdepartementet og for å holde oversikt over taktiske og operasjonelle hensyn for resten av marinen. Hovedkvarteret har to underordnede kommandoer som begge er ledet av en kontreadmiral. Under kommandoene ligger det sju «Force Element Groups» (FEG) ledet av enten en flaggkommandør eller en kommandør. Flåten. I 2011 består RANs flåte av 54 skip av forskjellige typer, fregatter, ubåter, patruljebåter og støtteskip. Alle skipene har prefikset "HMAS" (Her Majesty's Australian Ship). I tillegg har RAN tre mindre marinebaser Fleet Air Arm. Fleet Air Arm er RANs luftstyrker. For tiden består den kun av helikoptre. Mesteparten av RANs større skip har landingsplattformer for disse. Fregattene bruker Sikorsky S-70B Seahawk. Fleet Air Arm og dets støtteavdelinger ligger under Navy Aviation Force. Fleet Air Arm og Navy Aviation Force har begge base ved HMAS «Albatross» i New South Wales. Minedykkere. Minedykkere under en bordingsøvelse i 2006. RAN har to minedykkerlag ("Clearance Diving Teams") I tilfelle minedykkerene blir sendt i stridene operasjoner blir Clearance Diving Team 3 (AUSCDT THREE) etablert for operasjonen. Kinnaridae. Kinnaridae er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Utseende. Den kan kjennes på at ansiktet har en opphøyd midtlist og opphøyde sidekanter, antennene er ganske små, det ytterste leddet en tynn børste. Det finnes tre punktøyne (ocelli), de to ytre sitter under fasettøynene. Forvingene er avlange og membranøse. Beina er forholdsvis lange, på bakbeina er det et sett pigger på andre fotledd. Bakkroppen har noen voks-utskillende porer på de bakerste ryggleddene. Levevis. Kinnaridae lever av plantesaft som de fleste andre sikader. De ulike artene synes være spesialisert på én eller noen få plantearter. Vertsplanter er for det meste tofrøbladete planter, men noen lever på nakenfrøede planter i familien Ephedraceae, eller på agaver (Agavaceae). Nymfene lever under bakken der de suger på røtter. Utbredelse. De er utbredt i tropiske og subtropiske områder, de fleste artene lever i Sør-Amerika og Sørøst-Asia. Det finnes noen få arter i den sørlige Nord-Amerika og den sørlige delen av Palearktis. De forekommer ikke i det egentlige Europa, men det er to arter på Kanariøyene. Fossiler. Et par fossile arter er beskrevet fra rav fra den Dominikanske republikk. Peder Winsnes. Peder Winsnes (født 7. februar 1980) er en norsk fotballspiller som er spillende assistenttrener for Nardo. Winsnes opptrer oftest som midtbaneanker. Winsnes startet sin karriere i sin forrige klubb Ranheim, før ferden gikk videre til potensielt Tippeliga-spill i Rosenborg. Der slo han imidlertid ikke gjennom, og ble solgt til den svenske Superettan-klubben Sylvia. Videre har han vært innom både Start, Arendal, Notodden og Frogn før han returnerte til moderklubben foran sesongen 2009. Foran sesongen 2011 ble han klar for Nardo. I tillegg til å være fotballspiller for Ranheim, var Winsnes også lagleder for Klæbus G16-lag. Winsnes er bror til Rosenborg- og -spilleren Fredrik Winsnes. Levanger Høyre. Levanger Høyre er partiet Høyres lokalforening i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Leder i foreningen fra 2012 er Per Arne Godejord. Gruppeleder i kommunestyret er Andreas Jenssen Hjelmstad, som også sitter i formannskapet. Einar Bangstad og Nina Bakken Bye representerer Levanger Høyre i Innherred samkommunestyre (Levanger og Verdal kommuner). Høyre har ikke hatt ordføreren i storkommunen Levanger kommune siden kommunesammenslåingen i 1962, men hadde ordføreren en rekke ganger i den gamle bykommunen, deriblant Otto Christian Hiorth, Halfdan Harnoll, Hans Buck, Arne Falstad, Valentin Rosenlund, Kåre Landfald og Reidar Strømsøe. Olav Norberg var imidlertid fungerende ordfører fra 1. juni til 25. august 2005. Sideorganisasjonen Levanger Høyrekvinner ble dannet i 1937 og nedlagt i 1994. Levanger Unge Høyre ble i 2010 slått sammen med Verdal Unge Høyre til Innherred Unge Høyre. Krigsdekorasjonsrådet. Krigsdekorasjonsrådet er navnet på ulike norske offentlige utvalg som har fungert som rådgivere i spørsmål knyttet til dekorering av militære og sivile med norske krigsmedaljer for innsats under andre verdenskrig. Krigsdekorasjonsrådet av 1945. Arbeidet med innstilling til krigsdekorasjoner ble fra november 1940 samordnet av Krigsdekorasjonskanselliet, som sorterte under Forsvarsdepartementet. Dette var virksomt i London og besto av to til fire medlemmer. I 1945 ble arbeidet med vurdering av tildelinger overtatt av Krigsdekorasjonsrådet. Dette rådet ble også omtalt som Krigsdekorasjonsutvalget. Krigsdekorasjonsrådet behandlet spørsmål om tildeling av norske krigsmedaljer og avga innstilling om dekorering av enkeltpersoner til regjeringen. Tildeling av krigsdekorasjoner holdt opp i 1951, men rådet var i funksjon til 1956. Krigsdekorasjonsrådet av 1986. Krigsdekorasjonsrådet ble igjen oppnevnt av kongen i statsråd 24. oktober 1986, som et offentlig nedsatt utvalg under Forsvarsdepartementet. Rådet hadde i oppgave å vurdere forslag til dekorering av norske krigsseilere. Nedsettelsen av utvalget var en følge av kritikk mot at norske sjøfolk som seilte i handelsflåten under den andre verdenskrig ikke hadde fått den heder de fortjente. Tildeling av norske krigsmedaljer ble innstilt i 1951. Rådet var sammensatt av representanter fra Direktoratet for sjømenn og Norges Krigsseilerforbund, sammen med to sjømilitære offiserer og med tidligere stortingsrepresentant Geirmund Ihle som leder. Øvrige medlemmer var Arne Flåtrud fra Direktoratet for sjømenn, kansellisjef Kjell Hansen, kommandør Øivind Schau, kommandørkaptein Roald Henry Christensen og Arne Mathiesen fra Norges Krigsseilerforbund. Saken om dekorering av krigsseilere medførte gjennomgang, i samarbeid med Direktoratet for sjømenn, av over 12 000 personellmapper. Utfallet ble tildeling av Haakon VIIs Frihetskors, Krigsmedaljen, St. Olavsmedaljen med ekegren og Haakon VIIs Frihetsmedalje. Det ble foretatt dekorering av gjenlevende krigsseilere og foretatt tildelinger post mortem. Særlig fant det sted omfattende tildeling av Krigsmedaljen og Haakon VIIs Frihetsmedalje. Regjeringen besluttet at krigsseilere med minst 54 måneders fartstid under krigen skulle tildeles Haakon VIIs Frihetsmedalje. For Krigsmedaljen ble grensen satt til 18 måneders fartstid i faresonen eller fortsatt tjeneste etter krigsforlis. I tiden fra desember 1979 til august 1987 ble 10 755 personer tildelt Krigsmedaljen. Krigsdekorasjonsrådet kunne også gi råd om innstilling til Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse, men det ble ikke foretatt nye tildelinger. Krigsdekorasjonsrådet av 1991. I statsråd 20. desember 1991 ble Krigsdekorasjonsrådet av 1986 formelt nedlagt og erstattet av et nytt rådgivende utvalg med samme navn. Utvalget sorterte under Forsvarsdepartementet og skulle gi departementet råd om dekorering for krigsinnsats, denne gang uten avgrensning til krigsseilerne. Geirmund Ihle ble utnevnt til leder også for dette rådet. Øvrige medlemmer var Arne Mathisen, som var formann i Norges krigsseilerforbund] pensjonert underdirektør Reidar Volden og pensjonert kontreadmiral Baard Helle, formann i Forsvarets overkommandos medaljeråd. Krigsdekorasjonsrådet av 1991 ble i 2003 vedtatt nedlagt med virkning fra 2005, som et ledd i sanering av antallet offentlige utvalg. Det synes imidlertid tidvis å ha fortsatt å fungere. Krigsdekorasjonsrådet av 1991 ble igjen nedlagt ved vedtak i statsråd 10. desember 2010. I stedet er det opprettet et Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd. Herbert Morrison. Herbert Morrison (født 14. mai 1905, død 10. januar 1989) var en amerikansk reporter, mest kjent for å ha kommentert Hindenburg-ulykken. Morrisons radioopptak ble ikke publisert før dagen etter. Deler av dette lydopptaket ble lagt til på et filmopptak for å formidle hendelsen tydeligere og dramatisere ulykken. Sendingen ble senere en av de mest kjente både i medie- og flyhistorien. Særlig ble Morrisons sørgelige kommentar «oh, the humanity!» berømt. Det er imidlertid usikkert om han sa «oh, the humanity» eller «all the humanity». Morrison hadde likevel gjentatte ganger omtalt menneskene på bakken som var i ferd med å få skipet trygt ned, som «mass of humanity». Han brukte derfor ordene da det ble klart at det brennende vraket ville lande på bakkemannskapene under. Martin Lund (fotballspiller). Martin Lund (født 6. juni 1986) er en norsk fotballspiller som spiller i angrepet til Skeid. Lund har tidligere spilt for Askøy, Norheimsund, Rosenborgs junioravdeling, Ranheim og Kolstad. Lund har spilt landskamper for både G16-, G17- og G18-. Norske filmer fra 1960-årene. Dette er en liste over norske filmer fra 1960-årene. 1969. * Norske filmer fra 1920-årene. Dette er en liste over norske filmer fra 1920-årene. Norske filmer fra før 1920. Dette er en liste over norske filmer fra perioden før 1920'". Norske filmer fra 1930-årene. Dette er en liste over norske filmer fra 1930-årene. Norske filmer fra 1940-årene. Dette er en liste over norske filmer fra 1940-årene. Norske filmer fra 1950-årene. Dette er en liste over norske filmer fra 1950-årene. Hannelore Anke. Hannelore Anke (født 8. desember 1957 i Schlema) er en tysk tidligere svømmer. Under sommer-OL i 1976 i Montreal tok hun gullmedalje på 100 m brystsvømming og 4x100 m medley stafett. Hun har i tillegg tre gullmedaljer fra VM i 1975 i Cali, samt en sølvmedalje fra VM i 1973 i Beograd. Hun satte to verdensrekorder i løpet av sin karriere, på 100 m brystsvømming og medley stafett. I 1990 ble hun tatt opp i svømmingens Hall of Fame i Fort Lauderdale, Florida. Offisielle talspersoner for det østtyske laget har senere innrømmet at de ordnet med prestasjonsfremmende midler til Anke i løpet av hennes karriere. Nordland Høyre. Nordland Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Nordland. Leder i Nordland Høyre fra 2012 er Benn Eidissen, mens Bente Anita Kristensen Solås og Daniel Bjarmann-Simonsen er henholdsvis 1. og 2. nestleder. Nordland Høyre har 18 ordførere og 12 fylkestingsrepresentanter, mens Ivar Kristiansen er innvalgt på Stortinget. __NOTOC__ Nordland Unge Høyre. Nordland Unge Høyre er Nordland Høyres ungdomorganisasjon, og er en fylkesforening tilsluttet Unge Høyres Landsforbund. Organisasjonen oppstod i sin nåværende form ved sammenslåingen av Søndre Nordland Unge Høyre og Nordre Nordland Unge Høyre den 1. januar 1991, og den er dermed Unge Høyres yngste fylkesorganisasjon. Nordland Høyre er representert i de fleste organer i Nordland Høyre, inkludert i arbeidsutvalget med sin leder, Daniel Skjevik Aasberg. Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk. Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk (kasakhisk: Қазақ Кеңестік Социалистік Республикасы – "Qazaq Keñestik Socïalïstik Respwblïkası", russisk: Казахская Советская Социалистическая Республика – "Kazakhskaja Sovjetskaja Sotsialistitsjeskaja Respublika"), forkortet Kasakhiske SSR, var en av republikkene som utgjorde Sovjetunionen. Med et areal på 2 717 300 kvadratkilometer var den den nest største republikken i unionen, etter Den russiske SFSR. Hovedstaden var Alma-Ata (i dag kalt Almaty). Den er i dag den uavhengige staten Kasakhstan i Sentral-Asia. Republikken fikk sitt navn fra kasakhene, et tyrkisktalende, tidligere nomadefolk som opprettholdt et mektig khanat i regionen før Russland og deretter Sovjetunionens dominans. Sovjetunionens romhavn, nå kjent som Baikonur kosmodrom lå i republikken, ved byen Tjuratam, og den hemmelige byen Leninsk ble bygget for å huse personellet på basen. Kirgisiske ASSR og Kasakhiske ASSR. Fra 1920 ble det i henhold til den stalinistiske nasjonalitetspolitikken opprettet autonome regioner innen Sovjet-Russland. Den 26. august 1920 ble det derfor hele den nordlige haldelen av Turkestan, som hovedsakelig var befolket av kasakher, utskilt fra Turkestans ASSR som Kirgisiske ASSR innen RSFSR. Bruken av navnet "Kirgisiske ASSR" skyldtes at russerne fram til 1925 betegnet kasakhene som "kirgisere". Selv kalte de seg "Qasaq", som for russerne hørtes svært likt som «kosakk». De egentlige kirgiserne ble av russerne kalt "Kara-kirgisere" (svarte kirgisere), ettersom de egentlige kasakhene ble ansett som etterkommere av Den hvite horde. I 1925 ble navnet på republikken endret til "Kasakhiske ASSR", mens navnet Kirgisiske ASSR i 1926 ble overført til den "Karakirgiske autonome oblast", som var blitt opprettet i 1924 som en del av Turkestans ASSR, og som senere skulle bli Kirgisiske SSR og til slutt dagens Kirgisistan. Orenburg var Kasakhstans første hovedstad fram til 1925, da den ble avstått til RSFSR, og mellom 1925 og 1929 var Ksyl-Orda hovedstad. I 1929 fikk republikken overført Alma-Ata-området fra den oppløste Turkestans ASSR, og dette ble nå den nye hovedstaden. I 1932 ble Karakalpakstan og Kysylkum-området utskilt fra Kasakhiske ASSR, først som egen ASSR innen RSFSR, men fra 1936 ble området overført til Usbekiske SSR. Sovjetrepublikk. I likhet med Usbekistan og Kirgisia ble også Kasakhstan i 1936 utskilt fra RSFSR som selvstendig unionsrepublikk. Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk ble opprettet 6. desember 1936. Under 1950- og 1960-tallet ble Sovjetiske borgere oppfordret til å bosette seg i de «jomfruelige landene» i Den kasakhiske SSR. Strømmen av immigranter, for det meste russere, endret den etniske sammensetningen og antallet ikke-kasakher ble etterhvert større enn antallet innfødte. Som følge av dette gikk også bruken av kasakhisk språk tilbake, men dette har igjen tatt seg opp etter uavhengigheten. Foruten russere var de øvrige nasjonalitetene blant annet ukrainere, tyskere, jøder, hviterussere, koreanere. Ved uavhengigheten utgjorde tyskerne rundt 8% av befolkningen, den største konsentrasjonen av tyskere i hele Sovjetunionen. Siden uavhengigheten har imidlertid mange av disse emigrert. I 1990 erklærte Kasakhstan sin suverenitet innen SSSR. Innenfor rammen av en ny unionsavtale var den kasakhiske republikkens leder Nursultan Nasarbajev av Gorbatsjov utsett til posten som sovjetisk visepresident. Men etter Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 erklærte Kasakhstan til slutt sin uavhengighet. Den 10. desember 1991 ble "Den kasakhiske SSR" omdøpt til "Republikken Kasakhstan", og seks dager senere ble landet uavhengig og var ikke lenger en del av Sovjetunionen. Befolkning. I følge folketellingen i 1897, den første i regionen, utgjorde kasakher 81,7% av befolkningen på 3 392 751 mennesker i datidens Kasakhstan. Den russiske befolkningen i Kasakhstan var 454 402, eller 10,95% av totalen, videre var det 79 573 ukrainere (1,91%), 55 984 tatarer (1,34%), 55 815 uighurer (1,34%), 29 564 usbekere (0,7%), 46 934 grekere (0,29%), 11 911 mordvinere (0,28%); 4 888 dunganer (0,11%), 2 883 turkmenere, 2 613 tyskere, 2 528 basjkirer, 1 651 jøder og 1 254 polakker. Tabell: Etnisk sammensetning i Kasakhstan (data fra folketellinger) Peter Deinboll. Peter Vogelius Deinboll Jr. (født 27. juli 1915 i Sulitjelma, død 8. november 1944) var en norsk løytnant i Kompani Linge under andre verdenskrig. Sabotasjer mot Orkla. Deinboll ledet flesteparten av sabotasjeaksjonene mot Orkla sine svovelkisgruver. Først sprengte han transformatorstasjonen på Bårdshaug 5. mai 1942 sammen med Torleif Grong og Per Getz. Han lot de to andre få forsprang før han avfyrte ladningene. Han ble oppdaget under retretten, og ble forfulgt av tyskerne i syv timer, før han fikk ristet de av. For denne aksjonen fikk han Krigskorset. Aksjonen førte til at svovelkis-transporten fra Løkken gruver til Tyskland ble midlertidig stanset. 26. februar 1943 sprengte han kisbåten D/S «Nordfahrt» sammen med Bjørn Pedersen og Olav Sættem. 31. oktober 1943 utførte han sabotasje mot lokomotivparken på Thamshavnbanen, sammen med Torfinn Bjørnaas, Arne Hægstad, Paal Skjærpe, Odd Nilsen, Aasmund Wisløff og Leif Brønn. 19. november 1943 ledet han nok en aksjon mot lokomotivparken. En av sabotørene, Odd Nilsen, ble drept da en av ladningene gikk av for tidlig. Med på aksjonen var Torfinn Bjørnaas, Arne Hægstad, Paal Skjærpe, Odd Nilsen, Aasmund Wisløff og Leif Brønn. Sjef for de elektriske anleggene ved Orkla gruver var faren til Peter Deinboll, ingeniør Petter Blessing Deinboll (f. 1882), som selv måtte stå for gjenoppbyggingen av transformatorstasjonen som sønnen hadde sprengt. Familien måtte etter hvert flykte til Sverige, og kom seg videre over til Storbritannia, hvor de tok del i arbeidet for Norge og de allierte. I 1944 døde Peter Deinboll da flyet han satt i forsvant over Nordsjøen. De siste aksjonene mot Orkla; 9. mai, 1. juni og 10. juni 1944 ble ledet og gjennomført av andre Linge-karer. Etter krigen. Da krigen var over og familien returnerte til Norge, fikk ikke faren sin stilling i gruveselskapet Orkla tilbake. Han ble klandret for ødeleggelsene og for at han og sønnen hadde påført selskapet store kostnader. Huset deres var overtatt av andre, og innboet var solgt på auksjon. Familien ble frosset ut fra bygda, og flyttet så til Oslo. I 2003 beklaget Orkla behandlingen familien hadde fått til familiens eneste gjenlevende, søsteren til Peter Deinboll, Lita Deinboll Jenssen. Hadde ikke Thamshavn-aksjonene lykkes, ville Løkken, Orkdal og Thamshavn blitt bombet av de allierte. Følgene av dette kunne ha blitt store tap av sivile. Utmerkelser. Peter Deinboll mottok Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd i 1942, samt St. Olavsmedaljen med ekegren (to ganger) for sin innsats under andre verdenskrig. Han ble i tillegg tildelt de britiske dekorasjonene Distinguished Service Order (to ganger) og Military Cross. Deinbolls far fikk i ettertid anerkjennelse fra den britiske kongen for sin egen og familiens innsats for de alliertes sak. Det ble også reist en byste av Peter Deinboll i Orkdal sentrum, sommeren 2003. På bysten står det: «Bare den som har hatt døden som følgesvenn vet hva livet er verdt. P.D.Jr». Kinematograf-Teatret. Kinematograf-Teatret var norges første permanente kino, det åpnet 1. november 1904 i Stortingsgaten 12 i Kristiania. De første offentlige filmfremvisningene ble avholdt allerede 6. april 1896, men da som en del av programmet på Circus Varieté, de tyske brødrene Max og Emil Skladanowsky viste 9 korte opptak. Den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk. Den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk (kirgisisk: Кыргыз Советтик Социалисттик Республикасы – "Kyrgyz Sovjettik Sotsialisttik Respublikasy", russisk: Киргизская Советская Социалистическая Республика – "Kirgizskaja Sovjetskaja Sotsialistitsjeskaja Respublika"), forkortet til Kirgisiske SSR, var en av republikkene som utgjorde Sovjetunionen. Den ble opprettet 14. oktober 1924 som Den kara-kirgisiske autonome oblast innen RSFSR, og ble 1. februar 1926 omdannet til Kirgisiske ASSR (Den kirgisiske autonome sosialistiske sovjetrepublikk), fremdeles som en del av RSFSR. Den 5. desember 1936 ble den en egen delrepublikk innen SSSR, som Den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk, under de siste stegene av Sovjetunionens oppdeling i nasjonale enheter. Republikken erklærte seg som selvstendig stat 31. august 1991, etter at navnet dagen før var blitt endret til Den kirgisiske republikk. DS «Haukelid» (1869). DS «Haukelid» var i perioden 1869-1950 et lokalruteskip tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. Det var meningen å utrangere skipet i 1910 ved levering av selskapets «Hjelmeland», men dette skjedde ikke og «Haukelid» holdt det gående 40 nye år. Når skipet endelig ble utrangert i 1950 hadde det gått hele 81 år for samme rederi og i samme fart, uten radikale ombygninger og nevneverdige uhell. Dette forteller ikke bare om et seiglivet skip og fire generasjoner med godt sjømannskap, men også noe om hvordan den tekniske utviklingen har foregått i lokalrutefarten: Dampbåtenes inntog på midten av 1800-tallet var et samfunnsendrende kvantesprang for samferdselen langs kysten. Dampbåtenes tid varte deretter i rundt 100 år med utvikling og forbedring, men ikke mer enn at båter som «Haukelid» kunne henge med omtrent hele perioden. Sjøbussene som erstattet dampbåtene skulle vare 20-30 år før de var teknisk utdatert, mens førstegenerasjons hurtigbåter (hydrofoiler og westamaraner)som i sin tur erstattet sjøbussene typisk varte 15 år. Skipet. DS «Haukelid» hadde jernskrog, og tonnasjen var ved levering 117 bruttoregistertonn. Etter ombyggingen i 1893 var tonnasjen 143,31 bruttoregistertonn og 82,41 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en tosylindret compound dampmaskin bygd ved Bergen Mekaniske Verksted. Arbeidstrykket var 75 psi, og oppgitt ytelse var 47 nhk (nominelle hestekrefter). I 1907 var «Haukelid» sertifisert for 269 passasjerer i innenskjærs fart, og mannskapet besto av 2 offiserer, 2 maskinister, 4 dekksfolk, 2 maskinfolk og 4 i forpleining. Trælneshatten. Trælneshatten er et fjell på 567 moh. opp fra Trælnes i Brønnøy kommune. Fjelltrimmen. Fjellet er enkelte år med i den lokale Fjelltrimmen. Traseen er 2,1 km lang og har en stigning på ca. 550 m. Oppstigningen tar mellom 45 og 90 minutter. Løypeprofil - Stigning overdrevet med faktor 2 Erling Faaland. Erling Faaland (født 6. september 1925, død 25. juni 1971) var en norsk politiker (H). Han var formann i Unge Høyre 1957–1959. Han jobbet blant annet som fullmektig i Forsvarsdepartementet og pressekonsulent. Han var også løytnant i Luftforsvaret, og var flerårig formann i Luftforsvarets offiserforening. Faaland var 3. vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1961–1965, og møtte ialt 7 dager på Stortinget. Han satt en tid i Oslo bystyre inntil sin død. Giftgass i første verdenskrig. a>, hvor man benytter gasstanker og vindretningen til å forgifte fienden. Bruken av giftgass i første verdenskrig var en stor oppdagelse innenfor militærets historie. Giftgassen varierte fra kjemikalier som tåregass og den noe farligere sennepsgassen, til dødelige typer som fosgen og klor. Den kjemiske krigføringen utgjorde en stor del av første verdenskrig. Det var imidlertid begrenset hvor mange som faktisk døde av gassangrep og forgiftning, kun 4 % av alle de falne i kamp døde på grunn av giftgass. Den forholdsvis lave prosentandelen skyldtes at man utviklet effektive mottrekk og forholdsregler ved gassangrep. I de siste delene av krigen ble bruken av gass større, mens dens effektivitet ble redusert fordi man ble flinkere til å forsvare seg imot den og at det ofte ble fatale resultater for egne soldater da vindretningen ofte kunne snu. Den omfangsrike bruken av kjemiske gasser bidro til at første verdenskrig av mange ble oppfattet som «kjemikerens krig». Skagerak Energi. Skagerak Energi AS er et norsk kraftselskap, eid av Statkraft (66,62 %) og Skien (15,2 %), Porsgrunn (14,8 %) og Bamble (3,38 %) kommuner (tilsammen 33,38 %). Selskapet har hovedkontor i Porsgrunn. Selskapet har cirka 850 ansatte og en omsetning på 2,7 milliarder kroner (2009). Selskapet har cirka 178 000 nettkunder gjennom Skagerak Nett AS, Norges tredje største nettselskap. Den årlige kraftproduksjonen ligger på omtrent 5400 GWh gjennom Skagerak Kraft AS, Norges sjuende største kraftprodusent. I tillegg til Skagerak Nett og Skagerak Kraft, har selskapet også datterselskapene Skagerak Elektro, Skagerak Varme AS og Skagerak Naturgass AS. Skagerak Energi eier 48 % av Fjordkraft og er deleier av Småkraft. Skagerak Energis visjon er: "«Skagerak Energi skal være et regionalt forankret energikonsern som tilbyr miljøriktige energiløsninger.»" Historie. Selskapet ble etablert den 1. januar 2001 og er et resultat av fusjonen mellom Skiensfjordens kommunale kraftselskap AS (SKK) og Vestfold Kraft AS (VK). Pappa og Pestus. "Pappa og Pestus" er en norsk vitsetegneserie med tekst av Terje Nordberg og Eirik Ildahl og tegninger av Arild Midthun. De viktigste hovedpersonene er Pål eller «Pappa», hans datter Rosemarie og deres husdyr Pestus. Pål er en fraskilt here med øreringer og hestehale. Rosemarie, som er ganske liten og går med store briller kommer og bor hos ham. Pestus er et merkelig, talende dyr som er i utgangspunktet er en omgangsvenn av Pappa, men som ofte lager sprell med sine påfunn. Utvikling i Pokémon. Utvikling er det som en pokémon gjør når den skal nå et sterkere stadium. Det engelske ordet som brukes for dette er «evolution», mens det på norsk omtales som utvikling. En pokémon som utvikler seg vil i prinsippet bli sterkere enn det den utvikla seg fra, men ikke alle pokémoner blir bedre av å utvikle seg. Måter pokémon kan utvikle seg. Det finnes mange forskjellige metoder for å utvikle forskjellige pokémon. Den vanligste måten er at en pokémon må nå et bestemt nivå, men mange har mer komplekse måter å utvikle seg på. Bytting. Enkelte pokémon kan bare utvikle seg om de byttes med en annen spiller. Noen av disse krever bare bytting, men de fleste utviklingene krever i tillegg at den holder en spesiell gjenstand. Det er mange pokémon som ikke eksisterte i tidligere generasjoner som utvikler seg på denne måten. Til dømes kan en Porygon bare utvikle seg om den holder en gjenstand kalt Upgrade når man bytter den. Glede. Noen pokémon utvikler seg bare viss de blir glade nok. For at en pokémon skal utvikle seg på denne måten må den først bli veldig glad, før den må gå opp et nivå. Hos noen pokémoner påvirker tida på døgnet hvilken pokémon de kan utvikle seg til, eller om de kan utvikle seg i det hele tatt, når de går opp et nivå. Utviklingssteiner. Noen pokémon utvikler seg ved at en bruker spesielle steiner på dem. Til dømes krever Vulpix en Fire Stone (ildstein) for å utvikle seg videre til Ninetales. Etterhvert som det har kommet nye utviklinger til gamle pokémon har det også kommet nye utviklingssteiner. Til dømes blei Dawn Stone skapt til fjerde generasjon på "Pokémon Diamond og Pearl". Denne lar pokémon utvikle seg til ting de ikke kunne utvikle seg til tidligere, til dømes lar den hann-Kirliaer utvikle seg til Gallade. Denne steinen er også den eneste som bare virker på bestemte kjønn for den enkelte art pokémonarten. Andre måter. Det finnes flere måter som ikke forekommer så ofte også. Noen pokémon kan bare utvikle seg om de går opp et nivå et bestemt sted i spilla, Feebas krever høgeste mulige Beauty-stat, og noen trenger å lære et bestemt angrep først. I tillegg er det flere andre måter en pokémon kan utvikle seg. I animeen. De fleste pokémonene i animeen utvikler seg på samme måte som i spilla: De avgir et sterkt, hvitt lys og bytter form. Men det har hendt at pokémon har utvikla seg på andre måter. Et eksempel er da Ashs Caterpie utvikla seg til Metapod. Den skøyt opp tråder i lufta som den dekka seg sjøl i, et annet eksempel er Kakuna, som utvikla seg ved at skallet sprakk opp og en Beedrill kom ut. Dysnai. Dysnai er den nest største innsjøen i Litauen, og er også en av landets grunneste med en gjennomsnittsdybde på bare 6 meter. Den ligger i distriktet Ignalina, rundt tre kilometer sør for byen Dūkštas. Det ligger seks mindre øyer i sjøen. Innsjøen har utløp gjennom elva Dysna, ei sideelv til Daugava. Like ved Dysnai ligger også den noe mindre innsjøen Dysnykštis. Fortunsdalen. Fortunsdalen er en dal i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Dalen er en innfallsport til Vest-Jotunheimen og Hurrungane. Return to Sender (sang). «Return to Sender» er en amerikansk rock and roll-sang, skrevet av Winfield Scott og Otis Blackwell, Den ble gjort kjent av Elvis Presley. Sangen ble innspilt av Presley i Radio Recorders, Hollywood, 27. mars 1962. og ble utgitt på singlen RCA Victor 47-8100 i oktober 1962. Paramount-produsent var Joseph Lilley. Den lå på en andreplass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten, men kom på en førsteplass på de rivaliserende Cash Box- og Music Vendor-singlelistene. Den solgte til platina. «Return to Sender» havnet på den britiske singlelisten 1. desember 1962 og lå der i fjorten uker med nummer én som beste plassering. «Return to Sender» lå på den norske VG-lista i femten uker i 1962–1963 med nummer én som høyeste plassering. Elvis Presley fremførte den i spillefilmen "Girls! Girls! girls!. De minneverdige åpningstonene og backingen på barytonsaksofon blir ofte kreditert Boots Randolph, men ble i virkeligheten spilt av Bobby Keys. Ed Hardin gjorde en coverversjon. Handling. Sangen handler om en mann som poster et brev til sin kjæreste etter en krangel. Hun fortsetter å skrive "Return to Sender" og angir forskjellige årsaker til hvorfor det er returnert tilbake til avsender, slik som "ukjent adresse" og "ingen slik person". Han fortsetter å poste brev og nekter å innse at forholdet er over Norske versjoner. Benny Borg og Finn Evensen har skrevet norske tekster. Borgs versjon bærer også tittelen «Return to Sender». Evensens versjon heter «Vi gjør'n til center». Zimmermann-telegrammet. Zimmermanntelegrammet (engelsk: "Zimmermann Telegram"; tysk: "Zimmermann-Depesche"; spansk: "Telegrama Zimmermann") var et kryptert telegram sendt av Det tyske keiserrikets utenriksminister Arthur Zimmermann den 16. januar 1917, under første verdenskrig til den tyske ambassadøren i Mexico Heinrich von Eckardt. I telegrammet blir den tyske ambassadøren beordret til å kontakte den meksikanske regjeringen med henblikk på å foreslå en militærallianse imot USA. Telegrammet ble tatt opp og avkodet av britene, som viderega det til amerikanerne. Dette var medvirkende til at USA trådte inn i krigen på de alliertes side. Britisk oppsnapping. a>" var ikke i den tyske kodeboka og var derfor oppdelt i mindre stykker. Telegrammet ble oppfanget og delvis avkodet, slik at det var mulig å danne seg et overordnet bilde av hva det inneholdt. For avkodningen stod kodebryterne: Nigel de Grey, William Montgomery og admiral William Reginald Hal fra den britiske etterretningsorganisasjonen British Naval Intelligence. Avkodningen som skjedde uten digitale computere, var mulig ettersom den koden det tyske utenriksministerium brukte (0075) allerede var blitt delvis brutt ved hjelp av blant annet erobrede og ukodede beskjeder samt en kodebok fra en tidligere versjon av koden tatt fra Wilhelm Wassmuss, som var en tysk agent som arbeidet i Midtøsten. Den britiske regjeringen som ønsket å offentliggjøre telegrammet, stod overfor et dilemma. På den ene siden ville en offentliggjørelse avsløre at de hadde brutt de tyske kodene, som deretter sannsynligvis ville bli endret og dermed forhindre fremtidige dokumenter i å bli brutt. Men på den annen side ville de miste en stor sjanse til å trekke USA med i krigen på de alliertes side dersom de ikke offentliggjorde telegrammet. Telegrammets innhold måtte forventes å ha spesielt stor gjennomslagskraft ettersom de antityske opinionen i USA var blitt opprørt etter at 128 sivile amerikanere var blitt drept på engelske skip, senket av tyske ubåter. Det var ytterligere et dilemma for britene at de hadde snappet opp telegrammet gjennom en offisiell amerikansk diplomatisk kanal, som de lyttet med på. En fortrolig visning til amerikanske embetsmenn ville medføre at britene måtte innrømme at de overvåket amerikanske diplomatiske linjer. Grunnet telegrammets viktighet og tidens mer usikre kommunikasjonslinjer var det blitt sendt over tre forskjellige ruter fra Berlin til den tyske ambassadøren i Washington, Johann von Bernstorff som videresendte telegrammet til den tyske ambassadøren i Mexico. Ruten hvor britene tok opp telegrammet gikk fra den amerikanske ambassadens telegraf i Berlin, som amerikanerne hadde stilt tyskerne til rådighet for å fremme president Woodrow Wilsons fredsinitiativ, til København og videre derfra med undervannskabel til USA over Storbritannia (hvor britene lyttet med). Tyskerne var ikke bekymret for å bruke amerikanernes egne linjer for å sende telegrammet ettersom amerikanerne på daværende tidspunkt av prinsipp ikke leste andre lands diplomatiske korrespondanser. Selv om de prøvde ville de ikke ha klart å lese det krypterte telegrammet. I motsetning til Storbritannia hadde USA på dette tidspunkt ingen adgang til ekspertise innenfor avkoding av telegrammer. Løsning. Telegrammet fullt avkodet og oversatt til engelsk. Telegrammet til Washington var i en kode 7500, en nyere og mer komplisert kode som ambassaden i Mexico imidlertid ennå ikke hadde til rådighet. Derfor måtte de i Washington først omkode telegrammet til den eldre kodestandarden 13040 eller 13042, som begge var bedre kjent av britene. Britene gjettet korrekt på at den tyske ambassaden i Washington ville sende beskjeden til ambassaden i Mexico via de offentlige telegraflinjene, og derfor måtte en kopi av selve telegrammet eksistere ved telegrafkontoret i Mexico by. Hvis britene kunne få en kopi av denne meksikanske kopien, så kunne de videreformidle denne til de amerikanske myndighetene og påstå de hadde fått informasjonen gjennom spionasje i Mexico og ikke ved å lytte til de amerikanske diplomatiske linjene. Til dette formål kontaktet britene en agent i Mexico som tvang en ansatt i telegrafkontoret i Mexico by til å utlevere en kopi av telegrammet. Agenten er kun kjent under navnet "Mr. H.", men "Sir Thomas Hohler" den britiske ambassadøren i Mexico på tidspunktet har sagt han var agenten. Telegrammet kunne fullstendig avkodes da det var kodet med den eldre kodemetoden. Det avkodede telegrammet ble avlevert av admiral Hall til den britiske utenriksministeren Arthur James Balfour som igjen kontaktet den amerikanske ambassadøren i Storbritannia Walter Page, som fikk overdra telegrammet 23. februar 1917. To dager senere ble det overrakt til president Woodrow Wilson. Mottagelse i USA. I den første tiden etter offentliggjørelsen anså brede kretser i USA telegrammet for å være en fabrikasjon frembragt av det britiske etterretningsvesenet med det formål å presse USA inn i krigen på de alliertes side. Dette synspunktet, som ikke kun var begrenset til pasifistiske og pro-tyske organisasjoner, ble videre understøttet av tyske og meksikanske diplomater såvel som flere amerikanske aviser, spesielt fra Hearsts medieimperium. Men 29. mars 1917 holdt telegrammets opprinnelige forfatter, den tyske utenriksministeren Arthur Zimmermann en tale der han bekreftet telegrammets innhold hvorved spekulasjonene om fabrikasjon opphørte. Anti-meksikanske og anti-tyske holdninger var allerede utbredte i USA på dette tidspunktet. Dels fordi den meksikanske revolusjonsgeneralen Pancho Villa løpende hadde foretatt flere tokter inn i USA, dels fordi tyske ubåter hadde angrepet flere amerikanske skip og senket flere britiske sivile fartøyer med store tap av menneskeliv til følge. Ikke minst senkningen av RMS Lusitania 5. mai 1915 hadde vakt forargelse. Umiddelbart etter offentliggjørelsen av telegrammet fikk Wilson Kongressen til å bevæpne amerikanske skip, slik at de kunne forsvare seg mot tyske ubåter. Få dager senere, 2. april 1917, oppfordret han Kongressen til å erklære Tyskland krig, noe den gjorde 6. april 1917. Liz McColgan. Liz McColgan (født Lynch) (født 24. mars 1964) er en tidligere skotsk friidrettsutøver. Hun stilte sterkest på langdistanseløp. Hun ble født i Dundee. Hun vant gull i 10000 meter i VM i Tokyo 1991 og ble som følge av dette valgt som BBC Sports Personality of the Year. Hun vant også gull i samveldelekene 1986 og sølvmedalje i OL i Seoul 1988. I 1996 vant hun London Marathon med tiden 2 timer 27 minutt og 54 sekund. Hun giftet seg med Peter McColgan, en friidrettsutøver fra Nord-Irland som deltok i samveldelekene i 1986 i både 5000 meter og 3000 meter Steeplechase (hesteløp). Eilish McColgan er hennes eldste datter, og hun vant i 2004 det britiske mesterskapet for terrengløp i hennes aldersgruppe. For tiden trener Liz McColgan unge friidrettsutøvere i hjembyen Dundee. Hun bor ved den lille byen Carnoustie. McColgan er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Mørkrisdalen. Mørkrisdalen er en dal i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Dalen går ut fra Skjolden, innerst i Sognefjorden. Mørkridsdalen har stort biologisk mangfold. To flotte vandreruter går fra Mørkrisdalen inn i Breheimen. Ei rute fører i bratt stigning forbi Åsetevatnet til Fast, ei hytte som tilhører Den Norske Turistforening (DNT). Den andre ruta følger Mørkriselva, opp forbi stølsgrenda Dalen og videre under fossen Kvitene til hytta Arentzbu (DNT). Denne rutebeskrivelsen danner grunnlag for en fottur på to – tre dager, se DNT's vandrebok "Til fots i Norge", kap. "Breheimen og Jostedalsbreen", rutene 19, 21, 22 og 49. Condoleezza Rice. Condoleezza Rice (født 14. november 1954 i Birmingham i Alabama) er en amerikansk statsviter og tidligere utenriksminister. Hun var den første afroamerikanske kvinnen, den andre afroamerikaner (etter Colin Powell) og den andre kvinnen (etter Madeleine Albright) som hadde dette embetet. Rice er utdannet statsviter med doktorgrad fra University of Denver. Mastergraden tok hun ved University of Notre Dame. High school og universitetsutdannelse. I 1967 flyttet familien til Denver i Colorado. Hun gikk på St. Mary's Academy, en privat katolsk pikeskole i Cherry Hills Village, Colorado. Etter pianostudier ved Aspen Music Festival and School begynte Rice på University of Denver, der faren var assisterende dekanus og underviste et kurs ved navn «The Black Experience in America.» Han var motstander av institusjonell rasisisme, regjeringsundertrykkelse og Vietnamkrigen. Rice tok et kurs i international politikk undervist av Josef Korbel, fra til den senere utenriksminister Madeleine Albright. Dette kurset tente hennes interesse for Sovjetunionen og internasjonale forbindelser, og sa senere at slik ble Korbel en av de viktigste personer i hennes liv. Rice ble uteksaminert fra St. Mary's Academy i 1970. I 1974, bare 19 år gammel, tok hun B.A.-graden i "political science" fra University of Denver. I 1975 tok hun Mastergraden i "political science" ved University of Notre Dame. Rice er spesialist på Øst-Europa. Hun arbeidet første gang i State Department i 1977, under president Jimmy Carters tid, som en "intern" i Bureau for Educational and Cultural Affairs. I 1981, fikk hun som 26-åring sin doktorgrad innen Political Science fra "Graduate School of International Studies" i Denver. Akademisk karriere. Rice fikk arbeid på Stanford University som universitetslektor/amanuensis i Political Science (1981–1987). Hun fikk "tenure" og ble promovert til "Associate Professor", dvs. førsteamanuensis, (1987–1993) og så til "Provost" – universitetets viktigste økonomiske og akademiske leder (1993–1999), og full professor (fra 1993). Rice var som provost den yngste og den første kvinne og den første fra minoritetsbakgrunn i denne stillingen ved Stanford. Hun ble også "Senior Fellow" ved "Institute for International Studies", og "Senior Fellow" ved Hoover Institution. Hun var spesialist på Sovjetunionen. Den private sektor. Rice var leder for Chevrons komite for offentlihetspolitikk til hun fratrådte den 15. januar 2001 for å bli preident George W. Bushs nasjonale sikkerhetsrådgiver. Chevron takket henne ved å kalle en oljetanker "Condoleezza Rice" (navnet ble senere endret til "Altair Voyager"). Hun har også vært styremedlem i Carnegie Corporation, Charles Schwab Corporation, Chevron Corporation, Hewlett Packard, Rand Corporation, Transamerica Corporation og andre organisasjoner. I 1992 grunnla Rice "Center for New Generation", et program etter skoletid for å få flere elever til å nå frem til high school-eksamen i East Palo Alto og østlige Menlo Park i California. Politisk karriere. Rice var utenrikspolitisk rådgiver for president George H. W. Bush 1989–1991 og nasjonal sikkerhetsrådgiver for George W. Bush 2001–2004. Hun var den andre afroamerikanske sikkerhetsrådgiveren i landets historie, og den første afroamerikanske kvinnen som har hatt denne posisjonen. I november 2004 nominerte Bush henne til å overta etter Colin Powell som utenriksminister, og 26. januar 2005 fikk hun den nødvendige tillatelsen fra det amerikanske senatet til å påta seg oppgaven. I 2004 og 2005 ble hun av magasinet "Forbes" beskrevet som den mektigste kvinnen i verden, mens hun i 2006 ble nummer to etter Angela Merkel. Nadine Kleinert. Nadine Kleinert, siden 1999 gift Schmitt (født 20. oktober 1975 i Magdeburg) er en tysk kulestøter. Hennes personlige rekord er 20,20 meter, fra august 2009 i Berlin. Petra van Staveren. Petronella ("Petra") Grietje van Staveren (født 2. juni 1966 i Kampen i Overijssel) er en nederlandsk tidligere svømmer som under sommer-OL i 1984 i Los Angeles tok gullmedalje på 100 m brystsvømming. Staveren har også en bronsemedalje fra langbane-VM i 1986 i Madrid og en sølvmedalje fra langbane-EM i 1983 i Roma. Begge medaljene kom på 4x100 m medley stafett. Kamila Chudzik. Kamila Chudzik, født 12. september 1986, er en polsk friidrettsutøver som konkurrerer i mangekamp. Chudzik deltok ved VM 2007, der hun endte på 21. plass i sjukamp. Ved Sommer-OL 2008 endte hun på 15. plass. Hennes store gjenombrudd kom ved VM 2009 i Berlin, der hun fikk bronse med 6.471 poeng. Tanja Dangalakova. Tanja Bogomilova Dangalakova (bulgarsk: Таня Богомилова Дангалакова; født 30. juni 1964 i Sofia) er en tidligere svømmer fra Bulgaria, som under sommer-OL 1988 i Seoul vant gullmedalje på 100 m brystsvømming. Hun har i tillegg fem bronsemedaljer fra langbane-EM, samt to gullmedaljer fra sommer-universiaden i Kobe i 1995. Mørkrisdalselvi. Mørkrisdalselvi er ei elv i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Den har sine kilder i Breheimen på grensa mellom Skjåk i Oppland og Luster. Herfra renner den mot sør gjennom Mørkrisdalen og munner ut i Sognefjorden ved Skjolden. Elva er 37 km lang, og har et nedbørfelt på 278,68 km². Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan III for vassdrag. Jelena Rudkovskaja. Jelena Grigorjevna Rudkovskaja (russisk: Елена Григорьевна Рудковская; født 21. april 1973) er en hviterussisk svømmer, som under sommer-OL i 1992 i Barcelona vant gullmedalje på 100 m brystsvømming. I samme mesterskap var hun også med å tok bronsemedalje på 4x100 m medley stafett. De fire verdensmonarkier. De fire verdensmonarkier var en periodisering av verdenshistorien som var utbredt i den kristne kulturkretsen opp gjennom middelalderen og tidlig moderne tid, før den gikk av bruk i løpet av opplysningstiden. Periodiseringen ble introdusert av den spanske teologen Orosius i "Historiarum adversus paganos libri septem" ("Historie mot hedningene i syv bøker") fra ca. 417. I Danmark ble oppdelingen brukt så sent som i Ludvig Holbergs "Synopsis Historiæ Universalis" fra 1733. Louis Marchand. Louis Marchand (født 2. februar 1669 i Lyon, død 17. februar 1732 i Paris) var en fransk cembalist, organist og komponist som i sin tids Frankrike ble regnet som François Couperins eneste rival som orgel- og cembalomester. Louis Marchand kom fra en familie av organister. Han var et vidunderbarn som i en alder av 15 år ble utnevnt som organist ved katedralen i Nevers. Det synes som om Louis Marchand var lite interessert i å publisere sine komposisjoner, men de få stykkene som er bevart er tilstrekkelig til å vise hans talent, inspirasjon og harmoniske raffinement. I 1702 ble det utgitt to suiter for cembalo, og en antologi fra 1707 inneholdt et cembalostykke ved navn «La vénitienne». Først etter Marchands død ble det gitt ut en samling orgelstykker, deriblant en kvartett for tre manualer og pedal. Cosworth. Cosworth er en engelsk bilmotorfabrikk, grunnlagt i 1958 i London. Fabrikken ligger i Northampton, med en avdeling i Torrance i California. Fabrikken har spesialisert seg på å konstruere motorer til motorsport og har blant annet levert motorer til WRC, og fra og med 2010-sesongen i Formel 1 leverer de også motorer til Williams, Lotus Racing, Virgin Racing og Hispania Racing F1 Team. Foruten til motorsport leverer fabrikken også motorer til vanlige biler, typisk når topputgaven av en modell skal ha en ekstraordinær motor. Cosworth har spesielt arbeidet sammen med Ford, og laget Ford Cosworth-utgaver av blant annet Sierra og Escort. Cosworth-motorer i Formel 1. Denne tabellen viser hvilke team som har brukt Cosworth-motorer i hver enkelt Formel 1-sesong. For detaljerte resultattabeller se artiklene for hvert enkelt team. Jennifer Oeser. Jennifer Oeser (født 29. november 1983 i Brunsbüttel) er en tysk syvkamputøver. Hun kom på 4. plass i sjukamp under EM i friidrett 2006 i Göteborg, og kom på 11. plass under OL i Beijing. Under VM i friidrett 2009 i Berlin fikk hun sølv, og bronse under EM i friidrett 2010 i Barcelona. Luo Xuejuan. Luo Xuejuan (forenklet kinesisk: 罗雪娟; tradisjonell kinesisk: 羅雪娟; pinyin: Luó Xuějuān; født 26. januar 1984 i Hangzhou, Zhejiang) er en kinesisk svømmer som under sommer-OL i 2004 i Athen vant gullmedalje på 100 m brystsvømming. Hun har også vunnet fire gullmedaljer og en bronsemedalje fra langbane-VM i 2001 i Fukuoka og langbane-VM i 2003 i Barcelona. I tillegg har hun en sølvmedalje og to bronsemedaljer fra kortbane-VM, samt tre gullmedaljer og en sølvmedalje fra sommer-universiaden i 2003. Seks verdensaldre. De seks verdensaldre er en periodisering av verdenshistorien som var utbredt i den kristne kulturkretsen i middelalderen og tidlig moderne tid, før den gikk av bruk i løpet av opplysningstiden. Den første som skrev om de seks verdensaldre med autoritet, var kirkefaderen Augustin omkring 400. Skjærepunktene i periodiseringen er hentet fra Bibelen. Periodiseringen opererer med syv aldre med utgangspunkt i den bibelske skapelsesberetningen og ukens syv dager, hvor den syvende alder svarer til hviledagen, dvs. den evige hvilen etter dommedag. Derfor snakkes det normalt om de seks verdensaldre, da den syvende alder ikke vedrører den skapte verden i kristen forståelse. Oppdelingen i de seks verdensaldre ble i Danmark brukt så sent som 1768–1772 av Ove Høegh-Guldberg i hans "Verdens Historie". Teorien. I Augustins "De catechizandis rudibus" fra omkring 400 fortalte han at det er seks verdensaldre. Det var ikke første gang at noen nevnte de seks verdensaldre, men Augustin var den første som uttalte seg om dem med autoritet. "Dette ene må dere ikke glemme mine kjære, at for Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag." Det ble tolket på den måten at menneskeheten skulle gjennomleve seks perioder, hver på 1000 år. Deretter ville den syvende være evigheten på den andre siden av dommedagen. Blant kristne lærde var det generelt enighet om at det var mulig å bestemme menneskehetens alder ved å begynne med Adam og sammenfatte de bibelske opplysningene om levetider og familieforhold. Alminneligvis kom man frem til at menneskeheten nå befant seg i den sjette og siste verdensalder og den syvende var nært forestående. Før Augustin hadde andre kristne teologer kommet frem til at den sjette verdensalder ville slutte i 500. Den romerske teologen Hippolyt (døde i 235) skrev at nøyaktige studier avslørte at Paktens arks mål lagt sammen var 5½ alen, noe som betydde 5 500 år. Ettersom Jesus var blitt født i "den sjette time", eller halvveis gjennom en dag (eller 500 år inne i en alder), og ettersom fem kongedømmer (5 000 år) allerede var falt ifølge Johannes' åpenbaring, måtte det ha gått 5 500 år mellom Adams skapelse og Jesu fødsel. Dermed ville dommedag komme 500 år etter Jesu' fødsel. Anzac-klassen. Anzac-klassen er en australsk og newzealandsk fregattklasse som består av totalt ti skip. Klassen er hovedoverflateskip for både Royal Australian Navy (RAN) og Royal New Zealand Navy (RNZN) De er en modifisert versjon av det tyske MEKO type 200-designet. Designprosessen. Opphavet til Anzacklassen var RANs 'New Surface Combatant-prosjektet' fra midten av 1980-tallet. I 1985 ble flere forskjellige design som varierte i deplasement fra 1 200 til 5 000 tonn vurdert. RAN la vekt på antimissilforsvar, skadebegrensing og Royal Navys erfaringer fra Falklandskrigen. Det var også tvil til om Australia hadde kompetanse til å designe et større krigsskip fra grunnen. Derfor ble det besluttet for å gå til innkjøp av et utenlandsk design og tilpasse det til australske våpensystemer. På samme tid vurderte New Zealand også å gå til innkjøp av krigsskip med liknende kvaliteter og hadde tidligere uttrykt interesse for en felles skips-klasse med Australia. I mars 1987 ble avtalen mellom de to landene underskrevet og representanter fra RNZN ble inkludert i prosjektet. Derfor ble også prosjektet omdøpt til 'Anzac Ship project' etter Australian and New Zealand Army Corps, en felles australsk/newzealandsk hæravdeling fra første verdenskrig. I 1987 sto valget mellom den tyske MEKO 200-fregatten, den nederlandske Karel Doorman-klassen og den britiske Type 23-klassen. 14. august 1989 ble beslutningen om å bruke det tyske designet annonsert, og fregattene ville bli bygget ved AMECON-skipsverftet i Williamstown i delstaten Victoria. På grunn av det modulære designet ble seksjonene til skipet bygget på forskjellige steder i Australia og New Zealand for så å settes sammen i Williamstown. Gong Lijiao. Gong Lijiao (født 24. januar 1989 i Luquan, Kina) er en kinesisk friidrettsutøver som konkurrerer i kulestøt. Gongs første større mesterskapsfinale var finalen ved VM 2007 i Osaka, der hun endte på 7. plass. Hun var også i finalen ved Sommer-OL 2008, der hun kom på femteplass med et støt på 19,20 meter. Ved VM 2009 i Berlin noterte hun ny personlig rekord da hun støtte 19,89 meter, som holdt til tredjeplass. Leisel Jones. Leisel Marie Jones (født 30. august 1985 i Katherine, Nordterritoriet, Australia) er en australsk svømmer som under Sommer-OL 2008 i Beijing vant gullmedalje på 100 m brystsvømming. Jones har også to gullmedaljer på 4x100 m medley stafett, fra sommer-OL 2008 og Sommer-OL 2004 i Athen, samt fire sølvmedaljer og en bronsemedalje. Hun har totalt syv gullmedaljer, tre sølvmedaljer og to bronsemedaljer fra langbane-VM. Jones har også blitt tildelt «Medal of the Order of Australia». Erlend Larsen. Erlend Larsen (født 1965) er flyger, forfatter og lokalpolitiker, født og oppvokst i Stokke. Han er ordfører i Stokke kommune fra 2011. Larsen er utdannet kaptein fra infanteriet, og tjenestegjorde blant annet i Heimevernet hvor han var områdesjef de siste ni årene av sin karriere (1996–2005). Han tjenestegjorde blant annet som presse- og informasjonsoffiser i Norbatt XXXII og XXXIII fra 1993 til 1994. Larsen begynte å fly i Widerøe i 1994, og fløy blant annet Embraer-120 og Dash 8 Q400. Fra september 2011 gikk han ut i permisjon for å tre inn i vervet som ordfører i Stokke kommune. Erlend Larsen har gitt ut seks bøker (2011) på E-forlag. Torrance. Torrance er en by som i den sørvestre delen av Los Angeles County i California, USA. Storparten av Torrance ligger på Los Angeles-sletta like nord for den kuperte Palos Verdes-halvøya. Byen har en kort kyststrekning mot Stillehavet sør for Redondo Beach. Befolkning. Ved folketellingen i 2000 hadde byen en befolkning på 137 946 personer, og i 2005 ble befolkningen anslått til 142 384 personer. Torrance er den sjette største byen i Los Angeles County og den 34. største i staten California. Befolkningen bestod i 2000 av 59,16% hvite, 28,61% asiater, 4,72% av to eller flere raser, 4,57% av annen rase, 2,19% afroamerikanere og 0,41% amerikanske innfødte (indianere). 12,79% av befolkningen var latinamerikanere. På grunn av det store nærværet av japanske kommersielle og industrielle interesser i byen har Torrance en av de største konsentrasjonene av japanere i USA. Torrance er i Los Angeles-området allment kjent for sin store asiatiske befolkning. Vest-Oppland Bilselskap. Vest-Oppland Bilselskap A/S var et rutebil- og transportselskap med hovedkontor i Gjøvik. Historikk. Selskapet hadde virksomhet i Gjøvik, Toten og Land og hadde dessuten ruter til Fagernes, Hønefoss og Oslo. 1. mai 1995 ble alle aksjer i Vest-Oppland Bilselskap overtatt av Swebus, og navnet ble to måneder etterpå endret til Mjøsbuss Gjøvik. Året etter ble selskapet solgt igjen, denne gang til Norgesbuss. Đurđica Bjedov. Đurđa («Đurđica») Bjedov (født 5. april 1947 i Split, Kroatia) er en kroatisk tidligere svømmer som under sommer-OL i 1968 i Mexico by vant gullmedalje på 100 m brystsvømming, for Jugoslavia. Det gjorde henne til den eneste utøveren som vant olympisk gullmedalje i svømming, for Jugoslavia. I det samme mesterskapet tok hun sølvmedalje på 200 m brystsvømming. Bejdov ble, i 1987, medlem av svømmingens Hall of Fame. Også Bjedovs datter, Anamarija Petričević, var svømmer på internasjonalt nivå. Zhangcha-and. Zhangcha-and, eller te-røkt and (kinesisk: 樟茶鸭 = ordrett "kamfer-te-and") er en typisk rett fra det kinesiske Sichuankjøkkenet. Tilberedelsen er komplisert. Det varmrøkes en marinert and over teblader og kvister fra kamferplanten. Den innledende marineringen er med inngnidd hele eller knuste sichuanpepper, "huangjiu" eller "baijiu" (fermenterte eller destillerte kinesiske alkoholholdige drikker), ingefær, hvitløk og salt. Mye av dette gnis i andens indre. For intensivering av smaken blir marinaden noen ganger styrket med choujiu, svart pepper, teblader og kamferblader. Etter marineringen blancheres anden i varmt vann for at skinnet skal strammes. Deretter tørkes det ved tørkle og i luft. Deretter røkes anden i 10-15 minutter over blader fra svart te og kamferblader. Etter røkingen blir anden dampet i ti minutter til, og til slutt blir den stekt i plantoljer til skinnet er sprøtt. Rolf Arne Berg. Rolf Arne Berg (født 27. november 1917 i Orkanger, død 3. februar 1945) var en norsk offiser (oberstløytnant) og flyger. Berg hadde utdannelse fra Hærens flyskole på Kjeller. Han var så ansatt i Hærens flyvåpen, først på Værnes, så på Bardufoss. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som flyger ved 331 (Norwegian) Squadron, den første norske jagerskvadronen, der han i mai 1943 også ble skvadronsjef. Etter en hvileperiode ble han utnevnt til operasjonsgruppesjef (Wing Commander Flying) for 132 (Norwegian) Wing, der blant andre 331 skvadron og 332 skvadron inngikk. Etter at han var beordret til en ny hvileperiode, deltok han i et siste tokt. Berg ble skutt ned av tysk antiluftskyts og omkom da han angrep en flyplass ved Eelde nord i Nederland. Med seks nedskutte fly kvalifiserte Berg seg til tittelen "flyveress". Utmerkelser. Berg blei i statsråd 12. januar 1945 tildelt Krigskorset med sverd. Han blei også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen, i tillegg til de britiske Distinguished Service Order og Distinguished Flying Cross. Svein Erik Brodal. Svein Erik Brodal (født 21. februar 1939 på Østre Toten) er en norsk skuespiller, teaterinstruktør og forfatter. Han giftet seg med skuespilleren Gudrun Waadeland i 1971. Sveio kringkaster. Sveio kringkaster er en kortbølgesender på Sveio ved Haugesund helt sør i Hordaland. Etter nedleggelsen av Fredrikstad kringkaster i 1986, ble Kvitsøy- og Sveio kringkastere bygget som erstatning. Sveio kom i drift med en 500 kW AEG S4005 sender i 1987. I 1996 tilkom en identisk AEG S4005. Sveio sendte til «Nordmenn utenfor landets grenser», også kjent som «Sjømannssendinga», eller utenlandssendingen. Sendingen var på ca 1,5 time og ble gjentatt en rekke ganger gjennom døgnet i forskjellige senderretninger. Sveio sendte primært mot Mellom- og Nord-Amerika. Sveio og Kvitsøy hadde i liten grad overlappende retningsmuligheter og kunne ikke erstatte hverandre. Per Blystad. Per Blystad (født 12. juni 1911 i Bergen, død september 1942) var en norsk sjømann, som under andre verdenskrig deltok i den norske krigsaktiviteten på flere fronter. Blystad hadde middelskole, styrmannsskole og skipperskole. Ved krigsutbruddet var han andrestyrmann på DS «Pan». Han deltok i kampene i Nord-Norge, og arbeidde så med å gi Storbritannia opplysninger om tyske anlegg i Norge. I 1941 reiste Blystad til England. Han utførte en del spesialoppdrag på norskekysten for Kompani Linge, og omkom på vestlandskysten i september 1942. Han blei post mortem tildelt Krigskorset med sverd. Hans Andreas Bugge. Hans Andreas Bugge (født 1. oktober 1906 i Oslo, død 25. april 1942 ved Island) var en norsk offiser (orlogskaptein) og flyger, som deltok i Marinens flyvåpen under andre verdenskrig. Bugge hadde utdannelse fra Sjøkrigsskolen og Marinens flyskole. Ved den tyske invasjonen i Norge var han nestkommanderende ved Flatøy flystasjon i Bergen. Han var med som flyger i kampene på Vestlandet og i Nord-Norge. 7. juni 1940 fløy han over til Shetland. Han dro så videre til Canada, der han arbeidde med oppbygging av det norske flyvåpenet. Han var leder for 330 (Norwegian) Squadron, som var den første norske operative skvadronen, og som i 1941 ble forlagt til Corbett Camp i Reykjavík, Island. Han forsvant i området sammen med sin navigatør under et tokt på skvadronens ettårsdag. Bugge fikk tildelt Air Force Cross og Krigskorset med sverd post mortem. Kåre Sagedal. Kåre Sagedal (født 19. juni 1960 i Froland kommune, død 2. mai 2012) var en norsk friidrettsutøver. Han var fem ganger norsk mester i sleggekast, men er mest kjent for å ha levert positiv prøve på det vanndrivende middelet Probenecid, som en av fem norske kastere i 1987. Han representerte Froland IL, Sørild FIK og IK Tjalve. Bakgrunn. Sagedal vokste opp i Froland kommune med sin tvillingbror Jan Sagedal, to ganger norsk mester i kulestøt. Idrettskarriere. I ungdomsårene representerte Sagedal Froland IL. I 1981 tok han sin første NM-medalje for ungdomsklubben. Han ble norsk mester i sleggekast for første gang i 1985, da for Sørild friidrettsklubb. 10 år senere tok han sitt femte NM-gull, i 1995, og i 2001, 20 år etter sin første bronsemedalje tok han sin siste bronsemedalje, i denne perioden var han medlem av Osloklubben IK Tjalve. Hans beste kast ble kastet hjemme på Froland den 4. august 1986. Resultatet 70,66 meter rangerer Sagedal som Norges tredje beste kaster gjennom tidene, bak rekordholder Richard Olsen og Tore Johnsen. Sagedal har yttterligere fire konkurranser over 70 meter, alle på Froland i 1986. Han har også tre NM-medaljer i kulestøt, og hans beste resultat på 18,38 meter er nummer 15 gjennom alle tider i Norge (per august 2009). Han var også en habil diskoskaster, og hans personbeste på 55,66 meter er nummer 25 gjennom alle tider i Norge (per august 2009). Dopingsaken. I 1987 reiste fire norske kastere på treningsleir til Dallas der Lars Arvid Nilsen studerte ved Southern Methodist University (SMU). Det var Brødrene Sagedal, Trond Ulleberg og Arne Pedersen. Alle var markante navn innen norsk friidrett. I Dallas ble de dopingtestet alle fem, og alle leverte prøver med det vanndrivende middelet Probenicid. Nilsen ble i tillegg tatt for bruk av anabole steroider. Da Probenecid ikke stod på listen over forbudte stoffer, ble de utestengt for å ha brakt idretten i vanry, etter det som ble ansett som et forsøk på å skjule eller fjerne andre stoffer i kroppen. Probenecid ble kort tid etter lagt til listen over forbudte stoffer. Personlige rekorder. Dette er en liste over Sagedals bestenoteringer per 1. januar 2009 (med plassering i Norge gjennom alle tider, under ranking). Andvarenaut. Andvarenaut er navnet på en magisk gullring som nevnes i blant annet middelaldersagaen Volsungesaga som er et av kildeskriftene til norrøn mytologi. Andvarenaut skal opprinnelig ha tilhørt dvergen Andvare. Andvare ble drept av Loke og gullskatten ble overtatt av Reidmar. Men over ringen lå en forbannelse, og Reidmar ble, etter å ha fått ringen, drept av sin sønn Fåvne. Fåvne fikk så ringen, og han ble omskapt til en grisk drage som voktet over skatten sin til han ble drept av Sigurd Fåvnesbane. Historien om Andvarenaut er svært lik historien om Rhingullet og Nibelungenes ring som er fortalt i det tyske nasjonaleposet Nibelungenlied. Dette middelalderdiktet var inspirasjonskilde til Richard Wagners operasyklus Nibelungenringen. I Nibelungenringen har dvergen Alberich samme rolle som Andvare i Volsungesaga, og hovedpersonen Siegfried er det tyske motstykket til Sigurd Fåvnesbane. J. R. R. Tolkiens epos Ringenes herre er bygd over den samme historien. Her heter dvergen Gollum. Carl I. Jensen. Carl Iver Jensen (født 4. november 1910 i Stokke, død 6. desember 1977) var en norsk sjøkaptein og inspektør. Jensen var ansatt som førstestyrmann, senere skipsfører og sjefinspektør i rederiet Wilh. Wilhelmsen. Han var i elleve år inspektør ved rederiets kontor i Sydney, senere ved New York-kontoret. Under andre verdenskrig klarte han i «Operasjon Rubble» å føre skipet MS «Taurus», som var en av Kvarstadbåtene, trygt fra Göteborg i Sverige til Storbritannia. Skipet ble ført igjennom en tysk blokade, lastet med viktig svensk krigsmateriell som kvalitets-stål og kulelager. Ombord var 147 menn og en kvinne. Skipet forlot Sverige 23. januar 1941, og ankom Storbritannia 25. januar samme år. Carl Iver Jensen mottok Order of the British Empire og Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset, for hendelsen. Gunn Elin Flakne. Gunn Elin Flakne (født 1964) er en norsk politiker (Ap) fra Tydal i Sør-Trøndelag. I perioden 2007-2009 sitter hun i fylkestinget i fylket. Flakne er utdannet hjelpepleier, men driver også familiebruk i ansvarlig selskap (ANS) stiftet 1995. Hun er styremedlem i stiftelsen for Peder Morset Folkehøyskole. Ved Stortingsvalget 2009 er Flakne Arbeiderpartiets sjuendekandidat fra Sør-Trøndelag. Thompsonøya. Thompson-øya var en øy i det sørlige Atlanterhavet ca. 70 km NNØ for Bouvetøya. Øya ble oppdaget av hvalfangeren Georg Norris i 1825. Sist observert så sent som i 1893 av internasjonale observasjonsfartøy og figurerte på sjøkart frem til 1943. I dag finnes ingen spor etter Thompsonøya - og man regner med at hele øya har forsvunnet pga. vulkansk aktivitet i Sør-atlanteren om den i det hele tatt har eksistert. Lillian Hansen. Lillian Hansen (født 17. mai 1957) er en norsk politiker, som representerer Arbeiderpartiet. Hun er fra Moskenes i Nordland. Hun ble ved stortingsvalget 2009 innvalgt på Stortinget fra Nordland og er der medlem av næringskomiteen. Hun har vært tidligere varaordfører og ordfører i Moskenes kommune i årene 2003–07. Av yrke er Lillian Hansen bussjåfør. Knut Petter Torgersen. Knut Petter Torgersen (født 7. september 1955) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Han er fra Mosjøen i Vefsn kommune i Nordland, med 105 dagers møtetid i perioden. Torgersen er 2005–09 vararepresentant på Stortinget for Nordland, og har møtt for. Ved Stortingsvalget 2009 er Torgersen partiets femtekandidat i Nordland. Rolf A. Berg. Rolf Arnfred Berg (født 2. februar 1896 i Drammen, død 19. oktober 1984) var en norsk grossist og lokalpolitiker for Høyre. Han hadde eksamen fra Oslo Handelsgymnasium og var grossist i Drammen fra 1937. Han var formann i Drammens Handelsstands Forening 1938–1939, styremedlem i Drammen og Oplands Privatbank, 1. visepresident i Norges Handelstands Forbund fra 1958, medlem av Katfos Fabrikers styre og representantskap, formann i Drammen kreditorforening, medlem av Drammens Børskomité og medlem av Vinmonopolets stedlige styre. Berg var også politisk aktiv som formann i Buskerudbyenes Høyre og medlem av Drammen bystyre og formannskap. Liverpool. Liverpool er en by i vestlige England i Storbritannia. Den ligger ikke så veldig langt ifra grensen til Wales, på nordsiden av fjorden som dannes av elven Mersey. Byen er en av fem enhetlige myndigheter i Merseyside. Disse danner i praksis et sammenhengende urbant område, med en befolkning på ca. 1,36 millioner, hvorav Liverpool har ca. 440 000 (2002). Innbyggerne kalles "Liverpudlians" eller "Scousers". Deres distinkte dialekt kalles "Scouse". Liverpool er Storbritannias nest største eksporthavn. Den har en god del industri, men er preget av nedleggelser gjennom det 20. århundre. Blant de mest kjente bysbarn er medlemmene av bandet The Beatles. Liverpool har to store fotballag; Liverpool FC som spiller på Anfield og Everton FC som spiller på Goodison Park. I 2008 var Liverpool Europeisk kulturhovedstad. Historie. 'The Three Graces i Liverpool, september 2004. I 1190 ble stedsnavnet skrevet ned som "Liuerpul", som betyr en pøl med gjørmete vann. Det er mulig at navnet opprinnelig kommer fra "elverpool", "åleelven", en referanse til at det er mye ål i Mersey. Norske vikinger oppfattet navnet som "Hlidarpoll", moderne norsk "Lierpoll", altså liene ved det stille vannet. Den egentlige grunnleggelsen av byen dateres gjerne til august 1207, da Liverpool fikk charter som havn og ble en valgkrets. Den var først en militærhavn, hvor man utskipet tropper til Irland. Liverpool slott ble bygget på denne tiden; slottet ble fullstendig fjernet i 1726. Byen var liten og ubetydelig i lang tid; i det 16. århundre var det bare omkring 500 innbyggere, og området var underlagt Chester helt til 1650-årene. Under borgerkrigen ble det flere ganger kjempet om byen, blant annet i en 18 dager lang beleiring i 1644. Etter dette vokste byen sakte, uten noen bemerkelsesverdige hendelser. I 1698 fikk borgerne tillatelse fra parlamentet til å bygge en ny kirke. Dette er et signal om at noe er i ferd med å skje, og man ser at befolkningen begynner å vokse raskt utover det 18. århundre. Dette skyldtes mye at handelen med Vestindia i stor grad gikk gjennom Liverpool. Den første våtdokken i England ble konstruert i Liverpool i 1715. Slavehandelen førte også til rikdom, og byen har en befolkningsgruppe av afrikansk opprinnelse som kan spore sine aner tilbake til denne tiden. På begynnelsen av det 19. århundre gikk omkring 40 % av verdens handel over havnen i Liverpool. I det 19. århundre vokste byen raskt, og flere store bygninger ble reist. Mellom 1801 og 1841 ble byens innbyggertall mer enn tredoblet. Etter sultkatastrofen i Irland i 1845 emigrerte rundt 500 000 irer til Liverpool, hvorav over 100 000 ble, noe som har gitt Liverpool en av Englands største katolske minoriteter. Også senere har Liverpool vært et yndet mål for irer som har ønsket å bosette seg i England. Byen fikk status som "city" i 1880. I den første halvdelen av det 20. århundre fortsatte byen å ekspandere. Det kom mange innvandrere fra andre europeiske land. En vandrehistorie om at Adolf Hitler skal ha bodd i byen sammen med sin søster regnes ikke som sant av historikere. Mange walisere flyttet også til Liverpool i denne perioden; så mange at byen noen ganger ble kalt «hovedstaden i Nord-Wales». Den nasjonale Eisteddfod, den viktigste walisiske kulturmønstringen, ble holdt i Liverpool i 1884, 1900 og 1929. I 1930 kom byen opp i en befolkning på 850 000. Under andre verdenskrig var det 80 luftangrep mot Merseyside. Den verste perioden var i mai 1941, da det var jevnlige angrep på havnen i Liverpool i nesten en uke. Omkring 2 500 ble drept, og omkring halvparten av hjemmene i byområdet ble skadet; 11 000 hjem ble helt ødelagt. Etter krigen fulgte en stor gjenoppbyggingsperiode. Dette omfattet nye boligområder, og Seaforth Dock, det største havneprosjektet i Storbritannia. Men fra 1950-årene hadde byen lidd under nedleggelser i industrien, og i 1985 hadde befolkningstallet falt ned til 460 000. Historisk var Liverpool en del av grevskapet Lancashire, men byen ble selvstyrt i 1888. I 1974 ble grevskapet Merseyside opprettet. Dette ble i sin tur oppløst som administrativ enhet i 1986. En viktig årsak til opprettelsen av fem enhetlige myndigheter i stedet for det administrative grevskapet var at Militants, en fraksjon innen Labour Party hadde tatt politisk kontroll over flere områder; ved å legge om styresettet kunne man endre på dette. I 1989 ble 96 Liverpool-fans drept eller alvorlig skadet under Hillsborough-tragedien under en fotballkamp i Sheffield. Tragedien førte til endringer på tribunene britiske fotballbaner, for å unngå gjentagelser. I 1993 var byen igjen i sjokk etter at to ti år gamle gutter, Jon Venables og Robert Thompson, drepte to år gamle James Bulger. Katedraler. Byen har Englands nyeste anglikanske katedral, Liverpoolkatedralen. Den ble påbegynt i 1904, men to verdenskriger førte til forsinkelser, og den sto ikke ferdig før i 1978. Byen har også en ny katolsk katedral, Liverpool Metropolitan Cathedral, som stod ferdig i 1967. Gaten som ligger mellom den anglikanske og den katolske katedralen, heter forøvrig 'Hope Street'. Matthew Street. Det er også en del utesteder utenfor The Matthew Street Area, her er 'The Golf Bar' i Tithebarn St. The Merseyside Police i arbeid i Matthew St. I sentrum av byen ligger gaten Matthew Street, hvor et av verdens mest berømte utesteder 'The Cavern Club', ligger. Det var her The Beatles gjorde mange opptredener, før de ble berømte. Hver høst, de siste årene, så har det blitt arrangert en utendørs musikkfestival i byen. Under festivalen, som kalles 'The Matthew Street Festival', spiller mange kjente og ukjente band gratis, på forskjellige utendørsscener rundt omkring i byen. The Matthew Street Festival, ble forresten avlyst av The Liverpool City Council i 2007. Liverpool Pier Head. Krigsminnesmerke utenfor The Cunard Building Liverpools vel mest kjente landemerke, er 'The Pier Head' eller 'Liverpool Waterfront', som det også kalles. Dette er de tre kjente bygningene, The Liver Building, The Cunard Building og The Port of Liverpool Building. Det var fra en terminal i dette området, kalt 'The Prince's Landing Stage', at Amerika-båtene til The Cunard Line, og The White Star Line, gikk fra. The White Star Line, som blant annet hadde skipet RMS «Titanic», ble senere tatt over av The Cunard Line. The Cunard Line, skiftet da, i 1934, navn til The Cunard White Star Line, men skiftet senere navn tilbake igjen til The Cunard Line. Utendørs kunst. Installasjon til minne om byens store sønner, The Fab Four. Det er mange kjente utendørs kunstverk i Liverpool. Det mest kjente er kanskje 'Lambana' eller 'The Super Lamb Banana', som det egentlig heter. Dette utendørs kunstverket, har stått rundt på flere forskjellige steder på Merseyside, men står nå i Tithebarn Street i Liverpool sentrum. I Moorfields, ovenfor inngangen til Merseyrail lokaltogstasjonen med samme navn, så er det et kunstverk som heter 'Turning the Place Over', fra 2007. Dette kunstverket er laget av en skulptør ved navn Richard Wilson, og består av et ovalt utsnitt, med en diameter på åtte meter, av fasaden på en bygning. Kunstverket er konstruert slik at fasadeutsnittet roterer, sånn at man får se vekselsvis innsiden og utsiden av fasaden. På John Lennon Airport, så står det en 'Yellow Submarine', en gul ubåt, som i den kjente Beatles-sangen og filmen. Og fra annen Beatles-sang, 'Eleanor Rigby', så kan man finne en statue på benk, i Stanley Street, som ligger i enden av Matthew Street. Aviser. Liverpool har to aviser; «Liverpool Daily Post», som er en morgenavis og «Liverpool Echo», som er en kveldsavis. De to avisene er søsteraviser; de holder til i samme bygg og de eies begge av avisgruppen Trinity Mirror pls. Trinity Mirror pls er den største britiske avisgruppen og det er også de som står bak den kjente avisen «The Daily Mirror». Gratisavisen «Metro» har også en egen Liverpool-utgave. Lisbeth Berg-Hansen. Lisbeth Berg-Hansen (født 14. mars 1963) er en norsk politiker (Ap). Hun er fiskeri- og kystminister. Dette ble hun i Jens Stoltenbergs andre regjering den 20. oktober 2009. Berg-Hansen er fra Bindal kommune i Nordland, hvor hun også har vært lokalpolitiker. Ved stortingsvalget 2009 var Berg-Hansen partiets 6. kandidat i Nordland. Lisbeth Berg-Hansen har bakgrunn fra havbruksnæringen, og er eier i oppdrettsselskapet Sinkaberg-Hansen AS. Hun er styremedlem i Høgskolen i Bodø og Fosen Trafikklag, og har vært visepresident i NHO i perioden 2004–2008. Fram til 2005 var hun styreleder i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL). I 2000–2001 var Berg-Hansen statssekretær ved Statsministerens kontor, hos Jens Stoltenberg. Hun har også vært politisk rådgiver i Fiskeridepartementet 1992–1996. Hun var vararepresentant til Stortinget 1997–2001, og igjen fra 2009. Berg-Hansen var medlem av Bindal kommunestyre 1987–1991, varaordfører 1995–2003, samt medlem av formannskapet 2003–2007. Svein Heglund. Svein Heglund fotografert i august 1943 etter at norske flygere er premiert for 100 nedskutte fiendtlige fly Svein Heglund (født 10. desember 1918 i Kristiania, død 18. juni 1998 i Oslo) var en norsk offiser, flyger og det norske flygeresset med flest nedskytninger av fiendtlige fly under den andre verdenskrig. Andre verdenskrig. Heglund avtjente verneplikten som nøytralitetsvakt på Ekeberg i Oslo da andre verdenskrig brøt ut i Europa. Han søkte Hærens flyveskole høsten 1939, men opptaksfristen hadde allerede gått ut. Da vernepliktstjenesten var gjennomført, reiste han til Zürich for studier. Der befant han seg under angrepet på Norge i 1940. Via Bordeaux og Portsmouth, havnet Heglund i New York. I en hotellvestibyle traff han Bernt Balchen, Hjalmar Riiser-Larsen og noen andre norske offiserer, og etter en kort samtale var han innlemmet i Hærens Flyvåpen. I juli 1940 møtte han ved Little Norway i Toronto, Canada. Little Norway. Etter 100 timer på Fairchild Cornell, 50 timer på North American Harvard, samt en god del navigasjons- og sambandsopplæring, fikk Heglund sommeren 1941 «vingen» i Hærens Flyvåpens første flygerkull ved Little Norway. Etter ytterligere tre uker med opplæring på Douglas 8A og Curtiss 75A, ble han i juli 1941 sendt til England. 331 skvadron. Ved 59 Operational Training Unit fikk han opplæring på Hawker Hurricane og Miles Master, før sersjant Heglund høsten 1941 ble sendt til sin første skvadron, den nyopprettede 331 (Norwegian) Squadron på Orknøyene. Skvadronen på Skeabrae var da oppsatt med helt nye Hurricane Mk.IIB. I tiden på Orknøyene drev skvadronen hovedsakelig med å beskytte Royal Navys base på Scapa Flow, i tillegg til konvoieskorte. I november 1941 byttet Heglund og 331 skvadron ut Hurricane-flyene med Spitfire Mk. IIA, som i mars 1942 ble erstattet med Spitfire Mk. Vb. Få uker seinere flyttet skvadronen sørover, til North Weald-basen i Essex. Med dette økte også intensiteten på oppdragene, fra sporadisk fiendekontakt i Skotskehavet til daglige kamper i forbindelse med eskorte av bombefly til mål på Kontinentet og forsvar av London, som lå like ved. Etter om lag 200 timers operativ flyving, eller om lag 100 operative tokt, var det vanlig å sende flygere på hvile. I en slik hvileperiode i februar 1943 ble Heglund sendt til en treningsenhet, en "Spitfire Operational Training Unit". Etter tre måneder der ble han sendt tilbake til 331 skvadron som nyutnevnt kaptein og sjef for skvadronens «A-flight». Ferry Command. Allerede i november samme år var det tid for neste «hvile». Denne gang fikk Heglund selv velge tjeneste, i RAF Ferry Command. Tjenesten gikk ut på å frakte nye fly fra produsent til skvadron. Heglund fraktet seks fly over Atlanterhavet i månedene han hadde hvile, samtidig som han rakk å gifte seg. 85 Squadron. Heglund hørte ikke noe fra 331 skvadron etter tiden i Ferry Command. På eget initiativ tok han kontakt med John Cunningham, tidligere sjef for 85 Squadron RAF. I september 1944 begynte han ved skvadronen, der han fløy Mosquito, en flytype han hadde blitt kjent med i Ferry Command. Heglund fløy med 85 Squadron til krigen var over. Etter krigen. Høsten 1945 reiste Heglund tilbake til Zürich for å fullføre studiene han hadde avbrutt seks år tidligere. Tilbake i Norge hadde han flere stillinger i forbindelse med Luftforsvarets Forsyningskommando (LFK) på Kjeller. Heglund ble i 1970 sjef for Luftforsvarsstaben i Forsvarets Overkommando, og i 1974 sjef for LFK. Denne stillingen hadde han til 1982, da han gikk av med pensjon. Han var da generalmajor. Utmerkelser. Den første norske dekorasjonen Heglund mottok var Krigsmedaljen som ble tildelt «for å ha ydet Norges Forsvar store tjenester ved aktiv deltagelse i luftoperasjoner mot fienden gjennom lengere tid». I løpet av krigen skjøt han ned 16 tyske fly; syv Focke-Wulf Fw 190, seks Messerschmitt Bf 109 og i tiden med nattjagerskvadronen 85 Squadron tre Messerschmitt Bf 110. Seks av nedskytingene kom etter at han 29. oktober 1943 ble innstilt til Krigskorset med sverd. I innstillingen står det blant annet: «for fremrakende innsats som flyger i kamp for Norges sak, hvorunder han har nedskutt 10 fiendtlige fly.» I statsråd 20. juli 1945 ble Heglund 1945 tildelt Krigskorset for andre gang. Han var da også blitt tildelt Distinguished Flying Cross to ganger. Senere ble han av britene tildelt Distinguished Service Order. Willy Andreas Pedersen. Willy Andreas Pedersen (født 1981) er en norsk politiker og medlem av fylkestinget i Finnmark for Arbeiderpartiet. Pedersen er fra Vadsø i Øst-Finnmark, og student. Ved Stortingsvalget 2009 er han Arbeiderpartiets fjerdekandidat i Finnmark. SPARC64 IV. SPARC64 IV var en 64-bit mikroprosessor som ble lansert av det japanske selskapet Fujitsu den 1. august 2000. SPARC64 IV var en implementasjon av spesifikasjonen SPARC Versjon 9, og ble benyttet av Fujitsu i deres PRIMEPOWER servere. SPARC64 IV var en videre utvikling av SPARC64 III og ble lansert i 400 og 450 MHz den 1. august 2000. Den integrerte nivå-1 cache ble doblet fra 2 x 64 KB til 2 x 128 KB for henholdsvis data og instruksjoner. Nivå-2 cache ble bygd med DDR SRAM "(double data rate)". Branch prediction ved betingede hopp ble forbedret ved å utvide "branch bufferet" til å omfatte 16,384 «innganger» til forskjellige utfall av betingelser. I tillegg hadde prosessoren støtte for Visual Instruction Set, som Sun Microsystems lanserte i UltraSPARC. SPARC64 IV bestod av 30 millioner transistorer, og ble fabrikkert med Fujitsu's CS80-prosess, en 180 nanometers 6-lags kobber CMOS-prosess. Den benyttet 1.8 Volt internt og 2.5 eller 3.3 Volt eksternt. Prosessoren hadde 1206 pinner, hvorav 552 ble brukt til signaler og 405 til elektrisk forsyning og jording. Størrelsen var 37.5 x 37.5 mm. Den 17. juli 2002 introduserte Fujitsu en ny generasjon av SPARC64 IV i 700, 788 and 810 MHz (en 600 MHz versjon ble demonstrert allerede i 2001). Disse prosessorene var fabrikkert med Fujitsu's CS85-prosess, en 130 nanometers 6-lags kobber CMOS-prosess. Den interne spenningen ble redusert til 1.8 Volt, mens den eksterne ble redusert til 1.8 eller 2.5 Volt. Sigurd Eskeland. Sigurd Eskeland (født 10. januar 1902 i Gjerstad, død 7. april 1943) var en norsk næringsdrivende, som under andre verdenskrig tjenestegjorde i Kompani Linge. Eskeland var utdanna postassistent. Rundt 1925 flytta han til Argentina, der han dreiv en teplantasje. Da krigen brøyt ut i Norge, meldte han seg telegrafisk til krigstjeneste. I juni 1940 kom han til Storbritannia, og han blei å tjenestegjøre med de norske styrkene i Skottland (Kompani Linge). I februar 1943 leda han (med løytnants grad) en ekspedisjon til Norge for å organisere Milorg i den nordlige landsdelen. 28. mars blei han tatt til fange av tyske styrker på Rebbenesøya. Sammen med sju andre blei han skutt 7. april. Eskeland blei post mortem tildelt Krigskorset med sverd, Krigsmedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Kolbjørn Buøen. (født 20. januar 1895 i Flå, død 5. oktober 1975 i Oslo) var en prisbelønt norsk skuespiller, kjent fra Den Nationale Scene 1920-38 og Nationaltheatret 1938-65. Forut for sangen studerte han litt handel og sang og jobbet i Norges Bank. Kranes konditori 1951, Herren og hans tjenere 1959, Hennes meget kongelige høyhet 1969 og Mohammad Usman Rana. Mohammad Usman Rana (født 3. juni 1985) er en norsk-pakistansk samfunnsdebattant, skribent og lege. Han er uteksaminert fra det medisinske fakultet ved UiO som cand.med i 2010 og er tidligere leder for Muslimsk Studentsamfunn. Utdannelse og bakgrunn. Rana er født i Norge og vokste opp i Husvik, sør for Tønsberg. Han kom i medias søkelys for første gang da han gikk ut av Greveskogen videregående skole i Tønsberg med 5,9 i snitt på vitnemålet. I 2008 vant Rana Aftenpostens kronikkonkurranse. Talsmann for norsk islam. Rana har markert seg som en talsmann for vestlig og norsk islam, som er troverdig teologisk samtidig som den er kontekstualisert i Vesten. Rana mener dette er den sterkeste kuren mot ekstremisme og radikalisering. Han tar også til orde for at fremtidens norske imamer må utdannes ved læresteder i Vesten, han sier i et intervju med Morgenbladet: «det er nærliggende å tro at imamer som er utdannet i Vesten vil ha en mye større forståelse av hva det vil si å være muslim i vestlige samfunn» Hijab-saken. I den såkalte hijab-saken, som raste i mediene i februar 2009, beskyldte bl.a. Mohammad Usman Rana Arbeiderpartiet for fremmedfiendtlighet og islamofobi, også på grasrota i partiet. Ranas bidrag til norsk samfunnsdebatt berører også andre temaer. I en bokanmeldelse 31. august 2009 hevder Rana at «ekshibisjonistisk, promiskuøs og ustyrlig seksualitet dyrkes og fremsettes som ideal for unge» i dagens Norge. Homofili. Ifølge en reportasje i studentavisen Universitas tok Rana avstand fra dødsstraff for homofili under en debatt som Human-Etisk Forbund arrangerte i november 2007. I et innlegg i "Blikk" understreket Rana at han var kategorisk mot dødsstraff og at: «min avstandtagen fra dødsstraff mot homofili ikke kjenner landegrenser». Rana fremhevet i samme intervju at også verdikonservative må få ytre sine meninger i norsk politikk og offentlighet, på lik linje med at også verdiliberale, inklusive homofile, skal ha den fulle rett til å påvirke norsk politikk. Rana mener at Norge må være sekulært, men at norsk sekularisme må hente inspirasjon fra USA, hvor også verdikonservative og religiøse kan delta i offentligheten og bli møtt med respekt og alvor. Muhammedkarikaturene. I februar 2010, etterfølgende en rekke demonstrasjoner og kraftige appeller i Oslo by etter Dagbladets trykking av karikaturtegninger av profeten Muhammed på avisens forside, oppfordret Rana til sindighet. Han bemerket at en opphetet islamdebatt kunne skape grobunn for radikale meninger, og at slike radikale meninger ikke er representative for norske muslimer. Bård Olav Grotle. Bård Olav Grotle (født 4. april 1917 i Bremanger, død 6. desember 1942 i Nordsjøen) var en norsk fisker og sjømann, som under andre verdenskrig tjenestegjorde i Kompani Linge. Grotle dro i 1940 til Shetland. Han blei opptatt i Kompani Linge og tjenestegjorde i Marinens spesialavdeling. Han blei sjef på skøyta «Aksel», som opererte langs Norskekysten og gjennomførte ti tokt over Nordsjøen med agenter, våpen og annet utstyr til hjemmestyrkene. Skuta forliste 6. desember 1942 på veg tilbake til Shetland etter et slikt tokt, og Grotle omkom. Grotle blei post mortem tildelt Krigskorset med sverd og den britiske Distinguished Service Medal. Lars Grotnæss. Lars Grotnæss (født 27. september 1893 i Solum, død 12. februar 1941) var en norsk skipsfører som omkom i ei sjøtrefning under andre verdenskrig. Grotnæss var kaptein på MS «Borgestad». 4. februar 1941 gikk dette skipet i konvoi med 18 andre handelsskip fra Freetown mot Storbritannia. De blei angrepet av den tyske krysseren «Admiral Hipper», og «Borgestad» tok opp kampen med sin ene kanon. Konvoien fikk dermed høve til å spre seg. «Borgestad» sank imidlertid, og samtlige 32 besetningsmedlemmer omkom. Grotnæss blei post mortem tildelt Krigskorset. Laukøya i Flatanger. Laukøya er en øy utenfor Utvorda i Flatanger. Øya ligger ved øst for øya Skingen, som fortsatt er bebodd. Laukøya er ei lita øy, i motsetning til Skingen. Anna Rogowska. Anna Rogowska, (født 21. mai 1981 i Gdynia) er en polsk stavhopper. Rogowska har siden 2002 vært med i alle større mesterskap i stavsprang såvel innendørs som utendørs. Hennes største meritter er et VM gull fra 2009, samt en bronsemedalje fra OL 2004. Hun har også tre medaljer fra innendørsmesterskap, sølv under både innendørs-VM i 2006 og innendørs-EM i 2005 samt en bronse under innendørs-EM 2009. Rogowska har sammen med Monika Pyrek vekslet på å inneha den polske rekorden i stavsprang. Hennes personlige rekord er 4,83. Under VM 2009 hoppet hun 4,75 meter, noe som uventet holdt til en gullmedalje ettersom storfavoritten Jelena Isinbajeva ikke klarte sin innganghøyde. Hugo Kramm. (født 5. februar 1890 i Düsseldorf, død 26. april 1958) var en tysk-norsk fiolinist/bratsjist og musikksjef/kapellmester som utfoldet sitt hovedvirke som musikksjef i NRK i 30 år. Han var sønn av komponisten Georg Kramm (1856–1910), som var bekjent av Brahms og Max Reger som var samtidige komponister. Selv debuterte pianisten Hugo som 8-åring med Keiserkonserten av Beethoven. Etter noen år som konsertmester i Krefeld flyttet han til Berlin for studier under Henri Marteau som innlemmet ham i sin prisbelønte strykekvartett som turnerte Europa og Orienten 1913. Under den første verdenskrig ble han sendt til Galizia, noe som skadet han psykisk i 1917 (nervesjokk). Deretter han reiste til Bergen der han traff skuespilleren Ada Egede-Nissen, en datter av Stavangers postmester. Kramm var i to år ansatt i Bergen Filharmoniske Orkester. Han ble kapellmester for Stavanger byorkester i 1919 og giftet seg med Ada.Skuespilleren Ilse Kramm var deres datter. Derpå var han konsertmester i Bergen Filharmoniske Orkester 1921-24 og solobratsjist i Oslo Filharmoniske Orkester 1924-27, samt i Filharmoniens strykekvartett. Han var leder for musikkavdelingen i Kringkastingsselskapet 1927-33 og Norges Rikskringkasting 1933-1957. Han startet umiddelbart opp et tolvmanns "Radioorkesteret", Fra 1934 gjorde Oslo Filharmoniske Orkester også tjeneste som radioorkester idet orkestret ble delt i to like store enheter som tjenestegjorde annenhver måned som kringkastingsorkester. Denne ordningen opphørte først i 1946 da Kringkastingsorkestret ble opprettet. I hovedstaden uroppførte Hugo Kramm, til store skandaleoppslag, den tyske Paul Hindemiths strykekvartett opus 16 i 1920, samt dennes Konsert for orkester i 1925. Også premièrer med Arthur Honeggers musikk ble lagt merke til. I 1941 ledet han, med ekteparet Amalie Christie og Robert Riefling, flere demonstrative konserter i Universitetets Aula. For dette ble han arrestert en ukes tid selv om det var Bach som var blitt spilt. Perioden 1941-45 ble Lophopidae. Lophopidae er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Disse er tropiske sikader. Noen arter kan gjøre skade i landbruket, særlig ved dyrking av sukkerrør. Utseende. Middelsstore sikader, ofte ganske fargerike i grønt og blågrønt, andre er brunlige. Pannen er mer eller mindre framskutt mellom fasettøynene og ganske flat med en opphøyd midtlist og opphøyde sidekanter. Ansiktet er lengre enn bredt, med opphøyd midtlist og sidekanter. Antennene er ganske små og festet under de runde, noe utstående fasettøynene. Thorax er bred med en opphøyd midtlist. Forvingene er store og membranøse med tydelig, tett årenett. Beina er forholdsvis lange og tynne. Levevis. Som de fleste andre sikader lever Lophopidae av plantesaft som de suger. De fleste av artene synes være knyttet til enfrøbladete planter. Skadedyr. Artene "Lophops saccaricida" og "Pyrilla perpusilla" er betydelige skadedyr på sukkerrør i Sørøst-Asia, sistnevnte kan også gjøre noe skade på ris. Det er nymfene som gjør mest skade, det dannes visne flekker der de har sugd, hele blader kan visne og avlingene kan bli sterkt redusert. Utbredelse. Lophopidae er utbredt i tropiske områder, det største artsmangfoldet finnes trolig i Indonesia. Ilse Kramm. (født 23. november 1934 er en norsk skuespiller, datter av Ada Kramm og Hugo Kramm. Hun studerte ved Royal Academy of Dramatic Art i London, hvorpå hun debuterte ved Nationaltheatret 1963 som Fausts heks. Samme sted var hun suffløsen i Ingmar Bergmans oppsetning av Luigi Pirandellos "Seks personer søker en forfatter" i 1967. Kramm senere ved Riksteatret, før hun gikk til Rogaland Teater 1970-2003 Anitra i Peer Gynt (1978), Miss Adelaide i Guys and dolls (1979), Patricia i "Hvepsen" av William Mastrosimone (1981), Elin i "Natten er dagens mor" av Lars Norén (1984), Fru Alving i Gengangere (1984), Miss Prism i "Hvem er Ernest" av Oscar Wilde (1986), Anfissa i "Tre søstre" av Anton Tsjekhov (1988), Elena i "Lørdag, Søndag, Mandag" av Eduardo de Filippo (1988), Mrs. Pearce i My fair lady (1990), Fraulein Schneider i Cabaret (1993), Rottejomfruen i Lille Eyolf (1999), kvinnen i "Landskap" av Harold Pinter (2001) og Kvitugla i Medmenneske av Olav Duun (2002). I fjernsynet var hun i komiserien Kontorsjef Tangen 1966. "Morsarven" 1993 og Liv Ullman sin Kristin Lavransdatter (film) 1995. Hauido. Hauido er en øy i Gulehavet, utenfor kysten av Sør-Korea. Den er en del av fylket Sinan, i provinsen Sør-Jeolla. Øya er 14,46 km² stor, og har over 1 900 innbyggere. Tidligere president i Sør-Korea, Kim Dae-jung, ble født her. Nixons besøk i Kina i 1972. Nixons besøk i Kina i 1972 var et uventet besøk som USAs daværende president Richard Nixon avlagte i Kina. Det la til rette for en normalisering av forholdet mellom de to landene. Det var første gang en amerikansk president hadde besøkt Folkerepublikken Kina, som på dette tidspunktet anså USA for å være en av sine største fiender. Besøket har satt sitt spor i det engelske språk, ettersom uttrykket "Nixon in China" nå er en talemåte som benyttes om en uventet og ukarakteristisk handling en politiker foretar. Historisk bakgrunn. Etter andre verdenskrig skjedde det en forverring i forholdet mellom USA og Sovjetunionen, som etablerte kommunistiske lydstater over store deler av Øst-Europa. Kina befant seg på randen av et kommunistisk styre. USA så på dette som en sikkerhetsrisiko, og en av årsakene til at Richard Nixon ble Eisenhowers visepresidentkandidat i 1952, var hans sterke antikommunistiske standpunkter. Til tross for dette ble Nixon i 1972 den første amerikanske presidenten som besøkte Kina, og forbedringen av forbindelsene med Sovjetunionen og Kina anses ofte for å være de største diplomatiske gevinstene som ble oppnådd under Nixons presidenttid. Forberedelser. I juli 1971 besøkte president Nixons nasjonale sikkerhetsrådgiver Henry Kissinger hemmelig Beijing i forbindelse med en reise til Pakistan og utarbeidet grunnlaget for Nixons besøk. Møtet. I perioden fra 21. februar til 28. februar 1972 besøkte Richard Nixon Beijing, Hangzhou og Shanghai. Like etter sin ankomst til den kinesiske hovedstaden ble han innbudt til møte med Mao Zedong som hadde vært syk ni dager tidligere, men som nå følte seg sterk nok til å kunne møte ham. Zedongs sykefravær var noe amerikanerne ikke visste om. Den amerikanske utenriksministeren William P. Rogers ble ikke innbudt til møtet, så den eneste andre tilstedeværende amerikaneren utover sjefsoversetter Charles W. Freeman var Winston Lord, en medarbeider ved USAs nasjonale sikkerhetsråd. Sistnevnte ble senere amerikansk ambassadør i Kina. For ikke å skade Rogers' anseelse, ble Lord fjernet fra alle de offisielle fotografiene fra møtet. a> i Beijing, 23. februar 1972. Nixon holdt mange møter med den kinesiske regjeringssjefen Zhou Enlai under reisen, som innbefattet et besøk til Den kinesiske mur. Ved avslutningen av Nixons besøk utsendte de to landene i fellesskap Shanghai-kommunikéet, som var en redegjørelse for deres utenrikspolitiske synspunkter, og som kom til å danne grunnlag for de kinesisk-amerikanske bilaterale forbindelsene i mange år. Kissinger fastslo at USA ytterligere hadde til hensikt å trekke alle sine væpnede styrker tilbake fra Taiwan. I kommunikéet lovet begge nasjoner å arbeide sammen mot full normalisering av de diplomatiske forbindelsene. Resultater. USA anerkjente det synspunktet at kinesere på begge sider av Taiwanstredet hevder at det kun er et Kina. Nixon og den amerikanske regjeringen bekreftet deres interesse i en fredelig løsning av spørsmålet om Taiwan av det kinesiske folket selv. Denne erklæringen tillot at USA og Kina inntil videre kunne se bort fra det "kritiske spørsmålet som truet normaliseringen av forbindelsene", nemlig Taiwans politiske status, og åpne for handelsforbindelser og andre kontakter. USA opprettholdt de offisielle forbindelsene med Republikken Kina på Taiwan til 1979, da USA avbrøt dem og i stedet opprettet fulle diplomatiske forbindelser med Kina. Richard Nixon skrev mange bøker om sine internasjonale aktiviteter, hvorav det siste verket er boken "Beyond Peace", som omhandler USAs behov for å kunne konkurrere i en verden som er endret etter kommunismens sammenbrudd. Etterspil. Max Frankel fra "The New York Times" mottok Pulitzerprisen for utenrikskorrespondenter for sin dekning av begivenheten. Besøket var inspirasjon til John Adams' opera fra 1987, "Nixon in China". Able Archer 83. Able Archer var en ti dager lang NATO-øvelse som startet 2. november 1983 over store deler av Vest-Europa – sentrert omkring SHAPEs hovedkvarter i byen Casteau nord for Mons i Belgia. Øvelsen simulerte en opptrappet internasjonal situasjon som kulminerte med avsendelsen av en atombombe. På grunn av øvelsens realistiske form og Sovjetledernes paranoia fryktet man i Kreml at det muligens var tale om et skjult angrep fra USAs side. Sovjetunionens leder, Jurij Andropov, satte visse enheter av de sovjetiske militærenhetene i forhøyet beredskap. I dag nekter alle høytstående personer i den daværende Sovjetledelsen at Andropov hadde vært klar til å bombe Vest-Europa og betydningnen av Able Archer 83 er sterkt omdiskutert, spesielt fordi dokumentasjonen for at man i Sovjetledelsen fryktet et vestlig angrep er meget svak. Vilhelm Evang. Vilhelm Andreas Wexelsen Evang (født 9. november 1909 i Aker, død 5. januar 1983 i Oslo) var en norsk embetsmann som var leder for etterretningstjenesten 1945-1966. Som leder for en militær enhet ble han beskikket som offiser med rang som oberst, til tross for at han manglet militær utdannelse og bakgrunn. Bakgrunn. Evang vokste opp i Kristiania, og etter examen artium 1927 ble han i likhet med broren Karl Evang med i organisasjonen Mot Dag, ledet av Erling Falk. I motsetning til broren Karl var Vilhelm Evang ikke en del av Mot Dags indre krets. Han skrev meget for Arbeidernes Leksikon, hvor hans hovedområde var naturvitenskap og geografi. Evang fikk en cand.real. fra Universitetet i Oslo 1939 innen geografi, og var styreformann i Studentsamskipnaden i Oslo 1939-41. Andre verdenskrig. På grunn av deltakelse i illegalt arbeid måtte Evang flykte, først til Sverige, deretter til London i 1941. Her ble han en såkalt «sivil-militær offiser» ved Forsvarsdepartementets etterretningskontor, som året etter ble etablert som Forsvarets Overkommandos 2. avdeling. Etterretningssjef. Etter krigen var Evang først sjef for for avdelingen «Adm.T.P.». («Administrasjon av tysk personell» – gjennomgang av det tyske personellet som sto i Norge etter okkupasjonstiden, med sikte på å avdekke krigsforbrytere.) I 1946 overtok han som sjef for etterretningstjenesten, en stilling ham hadde fram til 1966. Vilhelm Evang bygget i løpet av disse tyve årene ut etterretningstjenesten i ly av Den kalde krigen. Til tross for at han ikke hadde noen militær utdannelse, ble han tildelt majors grad i London, og senere ble han som leder av etterretningstjenesten forfremmet til oberstløytnant og oberst. Både beskikkelsene i militær grad - også i fredstid - og det faktum at han ledet en meget stor militær enhet uten militær bakgrunn, samt hans lederstil, skapte stor misnøye og vanskeliggjorde samarbeidsforholdene til de militære samerbeidspartnerne. Avskjed og senere karriere. Evang mistet jobben som etterretningssjef i 1966 etter den såkalte Lygren-saken, grunnet interne samarbeidsproblemer innen tjenesten. Samtidig ble det påpekt at han hadde bedre kontakter til deler av den politiske sektor, enn til det øvrige militære apparatet. Evangs konflikter med Asbjørn Bryhn var også en del av bakgrunnen for at han måtte forlate stillingen, forøvrig samtidig med at Bryhn på sin side måtte forlate stillingen som sjef for Overvåkningspolitiet. Evang ble forflyttet til SACEUR i årene 1966-69. Deretter sto han til forsvarssjefens disposisjon fram til han ble pensjonert i 1974. Familie. Teologen Vilhelm Andreas Wexelsen var Vilhelm Evangs morfar. Sindre Erstad. Sindre Erstad (født 25. januar 1982) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for Manger, han spiller i forsvar. Erstad er oppvokst på Radøy. Den første større klubben hans var Åsane, og han gikk derfra til Sogndal. Han fikk seksten kamper i eliteserien for klubben i 2001 og to i 2003. Han spilte senere for Løv-Ham og Stavanger IF. Foran 2009-sesongen gikk han fra Randaberg til Åsane. Før han foran 2010-sesongen gikk til Radøy/Manger, hvor han også er med i trenerteamet. Supreme Headquarters Allied Powers Europe. Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE) er NATOs sentrale militære kommando som ligger i Casteau, nord for byen Mons i Belgia. Tidligere var SHAPE hovedkvarter for de operasjonelle styrkene i Europa, men fra 2003 ble SHAPE hovedkvarter for alle NATO-operasjoner på verdensplan. SHAPE beholdt sitt tradisjonelle navn med den geografiske referansen til Europa, på tross av det utvidede ansvarsområdet. Lederen av SHAPE kalles også ofte "Supreme Allied Commander Europe" (SACEUR), og posisjonen besettes stadig av en amerikansk firestjernet general. Den nåværende SACEUR er admiral James G. Stavridis, som tok over etter general John Craddock. James G. Stavridis er den første admiralen som noensinne har fått stillingen som SACEUR for SHAPE. NATOs politiske hovedkvarter ligger i Bruxelles, ca. 80 km fra SHAPE. Det norske forsvar bidrar på SHAPE blant annet med militærpoliti-korporaler som tjenestegjør på SHAPE i seks måneder, der de jobber med MPer fra de fleste NATO land. Opéra-ballet. Opéra-ballet var en populær genre franske barokkoperaer. Den skilte seg fra Lullys mer eleverte "tragédie en musique" ved å inneholde mer dansemusikk, og plottene var ikke nødvendigvis hentet fra antikkens mytologi. Ballett-operaer kunne også inneholde komiske elementer, som Lully ikke lengre hadde med i sine "tragédie en musique" etter "Thésée" (1675). En typisk "opéra-ballet" inneholdt en prolog fulgt av flere uavhengige akter (såkalte "entrées") som ofte ble løselig gruppert rundt et enkelt tema. Aktene kunne også oppføres enkeltvis, og ble da kalt "actes de ballet". Det første verket i genren blir regnet for å være André Campras "L'Europe galante" fra 1697. Senere eksempler er "Les Indes galantes" (1735) og "Les fêtes d'Hébé" (1739) av Jean-Philippe Rameau. "Don Quichotte chez la Duchesse" (1743), av Joseph Bodin de Boismortier er også en kjent opéra-ballet. Den andre verden. Et kart over landene som vanligvis ble ansett for å utgjøre «den andre verden». Den første verden, den andre verden og den tredje verden er begreper som er blitt brukt til å oppdele verdens nasjoner i tre kategorier. Begrepet «den andre verden» blir ikke lenger brukt i så stort omfang, fordi de forholdene som begrepet refererte til for en stor dels vedkommende har sluttet å eksistere etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. De tre begrepene oppstod ikke samtidig. Etter andre verdenskrig begynte man å snakke om NATO og Warszawapakten som to store blokker ved å benytte begreper som «østblokken» og «vestblokken.» Det ble imidlertid raskt påpekt at det var mange land som ikke passet inn i disse to kategoriene, og i 1950-årene begynte man å kalle disse landene for «den tredje verden». Deretter begynte det for noen å virke naturlig at det også måtte være en «første verden» og en «andre verden». Det ble vanlig å referere til de landene som falt innenfor Sovjetunionens innflytelsesfære som «den andre verden». Ut over selve Sovjetunionen omfattet begrepet også mesteparten av Øst-Europa, som var kontrollert av sovjetisk støttede satellittregjeringer som arbeidet tett sammen med Moskva. Begrepet «den andre verden» ble i visse tilfeller også brukt til å referere til land som hadde en kommunistisk regjering, men som stadig til en viss grad stod i motsetning til Moskva. Eksempler på slike land er Kina, Albania og Jugoslavia. Det var imidlertid en rekke land som ikke passet riktig inn i denne enkle definisjonen av verdens oppdeling, og de landene inkluderte blant annet Sveits, Sverige og Irland, som hadde valgt å være medlemmer av NATO og å være nøytrale. Finland falt inn under den sovjetiske innflytelsesfæren, men var verken kommunistisk eller et medlem av Warszawapakten. Østerrike hørte under den amerikanske innflytelsessfæren, men i 1955 da landet oppnådde full uavhengighet, ble det på betingelse av at landet forble nøytralt. Tyrkia som ble medlem av NATO i 1952 befant seg geografisk sett ikke i Vest-Europa, og var ikke industrialisert. Spania ble ikke medlem av NATO før 1982, da den kalde krigen nesten var over og etter at den fascistiske diktatoren Francisco Franco var død. I de senere tiårene har mange «utviklingsland» (u-land) i stadig økende grad begynt å bli industrialisert, og begrepet «den fjerde verden» har oppstått. Dette begrepet sikter til landene som ofte mangler en industriell infrastruktur. Den andre verden Eva Nansen. Eva Helene Sars Nansen (født 17. desember 1858 i Kristiania, død 9. desember 1907 i Lysaker) var en norsk mezzosopran, gift med Fridtjof Nansen og datter av Michael Sars og moren Maren Sars, som var søster til Johan Sebastian Welhaven (se slekten Heiberg). Hennes brødre var naturforskerne Ernst Sars og Ossian Sars. Sammen med sin musikalske søster Marie Christine gikk hun på musikkskole hos Thorvald Lammers (kommende svoger), og de ble begge med i hans nystartede sangkor Cæciliaforeningen 1880. Eva debuterte i Christiania Musikforening 1881. I perioden 1885-88 studerte hun med den belgiske mezzosopranen Désirée Artôt i Berlin, og turnerte Norden med Erika Nissen. Filmåret 2009. Filmåret 2009 er en oversikt over lanserte filmer, utdelte priser og døde filmpersonligheter i 2009. I løpet av dette året har syv filmer kommet blant historiens 50 mest innbringende filmer, og Academy of Motion Picture Arts and Sciences, som deler ut den årlige Oscar-prisen, har kunngjort at de vil nominere 10 filmer i kategorien Oscar for beste film (for første gang siden 1943). Mest innbringende filmer. "Alle tall er oppgitt i amerikanske dollar." "Avatar" har tjent over 2,6 milliarder dollar amerikanske dollar, noe som gjør den til den mest innbringende filmen i historien på verdensbasis. Seks andre filmer, "Harry Potter og Halvblodsprinsen", ', ', "2012", "Se Opp" og ' er også blant historiens 50 mest innbringende filmer. Mest sette filmer i Norge. Omtrent 12,7 millioner kinobilletter ble solgt i Norge i løpet av 2009. Dette er en økning på 7 prosent fra 2008, og er det nest høyeste besøket på norske kinoer siden 1985. Av disse er ca. 2,6 millioner billetter til norske filmer, en nedgang på 2 prosent fra 2008, men nest høyest siden 1975. Den mest sette filmen, ', toppet listen allerede etter én uke på kino. Mally Lammers. (født 22. juni 1850, død 8. juni 1929) Som ung underviste hun sin syngende søster Eva Nansen (1858–1907). Selv tok Hun ble i 1881 gift med baritonen Thorvald Lammers (1841–1922) som Gjennom 1890-årene fremførte de blant annet ved Cirkus Verdensteater en rekke nasjonalistiske konserter med norsk folkemusikk og slikt, deriblant Edvard Griegs nye musikk til Haugtussa, samt Draumkvedet. Hun mottok i 1898 et statslegat for innsamling av norske folkemelodier. Hennes far var Michael Sars. Heini Havreki. a>, stedet hvor Heini angivelig skal ha strandet etter et skipsforlis Heine Jonsson eller Heine Johnsøn (født 1514 i Bergen, død 1576 på Radøy), kalt Heini Havreki ("Heine den skibbrudne"), var en norsk luthersk prest. Han var den første lutherske presten på Færøyene. Han var sønn av den islandske, katolske presten Jon Haraldson (født 1480). Heini skal ha strandet ved Húsavík på Sandoy, en av Færøyene, da skipet han og hans venner seilte forulykket. Slik fikk Heini tilnavnet «Havreki», altså «den skibbrudne». De ble tatt hånd om av den lokale kvinnen Herborg. Vennene dro senere hjem til Norge, mens Heini giftet seg med Herborg og ble værende på Færøyene. De fikk sønnen Jógvan Heinason (1541–1602), som senere ble lagmann på øyene. De fikk også datteren Herborg (født 1542). Da kona Herborg døde, giftet Heini seg med den norske Gyri Arnbjørnsdatter, som han fikk sønnen Magnus Heinason (1545–1589) med. En annen historie går ut på at Heini strandet på Eysturoy eller Norðoyar, og at Heini da var den eneste overlevende ombord. Da han kom i land skal han ha bygd en kirke, gravlagt sine venner like ved, og deretter viet sitt liv til å tjene Gud. Heini hadde ulike kirkelige stillinger på Færøyene, blant annet som sogneprest på Eysturoy, inntil han fikk en prestestilling på Radøy i Hordaland i 1566. Han døde der ti år senere. Encyclopedia Titanica. Encyclopedia Titanica er et online referanseverk som inneholder omfattende og konstant oppdatert informasjon om RMS «Titanic». Nettstedet, som er et nonprofit-foretak, er en database med biografier over passasjer og mannskap, dekksplaner, og artikler skrevet av historikere og «Titanic»-entusiaster. Nettstedet ble grunnlagt av Philip Hind, og Encyclopedia Titanica kom første gang online i september 1996. Innen mars 1999 hadde nettstedet hatt 600 000 treff. Det er for tiden den mest anerkjente og omfattende ressurs for informasjon om «Titanic». Innhold. Encyclopedia Titanica inneholder et bredt spekter av informasjon om skipet, passasjerene og mange beslektede emner. Hver passasjer og mannskapsmedlem har en separat side som inneholder i det minste grunnleggende biografiske data, og mange av dem har detaljerte biografier, fotografier og samtidige nyhetsartikler. Nettstedet inneholder også original forskning av «Titanic»-historikere, både profesjonelle og amatører, fra alle deler av verden. Jessica Ennis. Jessica Ennis (født 28. januar 1986 i Sheffield, Storbritannia) er en britisk friidrettsutøver som konkurrerer i sjukamp. Ennis vant Junior-EM 2005 i sjukamp. Året etter fikk hun tredjeplass i sjukamp under Samveldelekene 2006 i Melbourne. Under EM i Göteborg 2006 noterte hun ny personlig rekord på 6.287 poeng, men kom likevel bare på åttendeplass. Denne plasseringen forbedret hun i femkampen under innendørs-EM i Birmingham 2007, der hun fikk sjetteplass. Under VM 2007 i Osaka vant Ennis både 100 meter hekk og 200 meter, men i kasteøvelsene nådde hun ikke helt fram, og endte på en fjerdeplass. Hun fikk likevel ny personlig rekord på 6.469 poeng. Under VM 2009 i Berlin vant hun overlegent gull i sjukamp, med en poengsum på 6.731 poeng. Ennis ble i dronningens fødselsdagsliste for 2011 utnevnt til medlem av Den britiske imperieordenen for sin innsats for friidretten. På hjemmebane under Sommer-OL 2012 i London ble Ennis olympisk mester da hun vant gull i kvinnenes sjukamp. Det største i verden. "Det største i verden" er en norsk dramafilm fra 2001, skrevet av Siri Senje og regissert av Thomas Robsahm med Herborg Kråkevik i hovedrollen. Filmen er basert på Bjørnstjerne Bjørnson roman "Fiskerjenten" fra 1868. Filmen hadde æren av å være åpningsfilmen ved filmfestivalen i Haugesund 27. august 2001, med premiere over hele Norge 31. august samme år. Krypsivaks. Krypsivaks ("Trichophorum pumilum" på latin) er en ekstremt sjelden plante som hører til Starrfamilien. Den vokser hovedsakelig i våtmark og næringsfattig jord. Planten er i Norge bare funnet i kommunene Folldal, Dovre og Oppdal. Den finnes også i Troms og Finnmark men er sjeldnere å finne der. Planetn står på listen over fredede og truede karplantearter i Norge. Meenoplidae. Meenoplidae er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Disse små sikadene er hovedsakelig tropiske, men noen arter forekommer i Sør- og Sørøst-Europa. Den best kjente arten er den vidt utbredte "Nisia nervosa" som lever på ris og forekommer nesten over alt der denne blir dyrket i den gamle verden. Utseende. Små, avlange sikader. Som vanlig hos Fulgoromorpha har thorax, pannen og ansiktet opphøyde lengdelister. Antennene er små og festet under fasettøynene. De har tre punktøyne, de to ytterste sitter under fasettøynene. Forvingene er store og avrundede, med tydelig årenett. Slekten "Nisia" og beslektede grupper utmerker seg ved at de mangler lukkede celler i vingen. Et kjennetegn er at en eller flere av de bakerste årene i forvingen ("clavus"-årene) er knudrete. Levevis. De fleste medlemmene i familien ser ut til å leve på enfrøbladete planter, for eksempel gress. Arten "Nisia nervosa" er vidt utbredt og lever på ris, men er ikke regnet som et av de verste skadedyrene her. Noen arter lever i huler. Utbredelse. Meenoplinae er utbredt i alle varme områder av den gamle verden: Afrika, Sør- og Sørøst-Europa, Sørøst-Asia, Indonesia, Australia og Polynesia. De mangler i Amerika. Systematisk inndeling. Meenoplidae blir delt inn i to underfamilier, Kermesiinae og Meenoplinae, men det er uklart hvilke slekter som plasseres hvor. Trollsmør. Trollsmør eller trollspytt (Fuligo septica på latin) er en slimsopp med opptil desimeterstore, sterkt gule plasmodier. Niceto Alcalá Zamora. Niceto Alcalá Zamora (født 6. juli 1877 i Priego de Córdoba, død 18. februar 1949 i Buenos Aires, Argentina) var en spansk politiker som var president i den andre spanske republikk i perioden 11. desember 1931 og 7. april 1936. Da den spanske borgerkrig brøt ut, var han på utenlandsreise, og han forble i landflyktighet. Da andre verdenskrig brøt ut, befant han seg i Frankrike, og flyktet derfra til Argentina, hvor han forble fram til sin død. Nemanja Matić. Nemanja Matić (født 1. august 1988 i Šabac) er en serbisk fotballspiller som spiller for Chelsea FC. Han kom til Chelsea i august 2009 etter tre sesonger i MFK Košice. Jonas Lie (1880–1940). The Witches Pool av Jonas Lie. Jonas Lie (født 29. april 1880 i Moss, død 10. januar 1940 i New York City) var en av de første norskfødte malere som slo gjennom i USA. Han var sønn av sivilingeniør Sverre Lie (1841–92) og amerikanerinnen Helen Augusta Steele (1853–1906). Etter farens død 1892 bodde han ett år i Paris hos sin onkel og tante Jonas Lie og Thomasine Lie, før han flyttet til moren som hadde returnert til New York City. Hans tegnetimer hos Christian Skredsvig ble komplettert med studier ved National Academy of Design og i Paris. Lie hadde et titall utstillinger og vant flere prestisjefylte priser i USA. Jonas Lie var gift to ganger, første gang i 1907 med Charlotte Egede Nissen, men ekteskapet ble oppløst i 1915. Året etter, i 1916, giftet han seg med danserinnen Inga Sontum. De fikk to barn sammen før hun døde av tuberkulose i 1926, en sønn og datteren Sonja. Sønnen døde tidlig, mens Sonja ble mor til komponisten Olav Anton Thommessen. Rendsburg. Bro over Kielkanalen ved Rendsburg Rendsburg (dansk Rendsborg) er en by i det nordøstlige Tyskland, ved Kielkanalen, byen hadde i 2006 et innbyggertall på 28 476. Byen er administrasjonssenter for distriktet Rendsburg-Eckernförde. Steinar Mediaas. Steinar Mediaas (født 2. desember 1946) er en norsk journalist, redaktør, kommentator og programleder. Han ble tilknyttet NRK i 1973 og var reporter og programleder i NRK Dagsrevyen fra 1974 til 1988. I 1988 ble Mediaas ansatt som informasjonsdirektør i industrikonsernet Elkem og var deretter informasjonssjef i Utenriksdepartementet. Fra 1994 til 2000 ledet han programmene "Økotrim" og "Øre for kroner" i NRK. I NRK står han ellers bak flere dokumentarproduksjoner. I 2006 ble Mediaas ansatt som økonomiredaktør i NRK. Han arbeider nå som økonomikommentator i NRKs ulike nyhetsprogrammer. Hilma af Klint. Hilma af Klint (født 1862 på Karlbergs slott i Stockholm, død 1944) var en svensk kunstner, antroposof og pionér innen abstrakt malerkunst. Hun tilhørte en gruppe kunstnere kalt «de fem», og hennes eksperimentelle malerier var ment som uttrykk for komplekse filosofiske idéer. Hun var datter av sjøoffiseren Victor af Klint. Marjorie Spock. Marjorie Spock (født 8. september 1904 i New Haven, Connecticut, død 23. januar 2008 i Sullivan, Maine) var en amerikansk miljøforkjemper, forfatter og dikter, best kjent for sin innflytelse på Rachel Carson og hennes bok "Silent Spring". Spock var også antroposof, bl.a. steinerskolelærer og eurytmist. Marjorie Spock var det andre av i alt seks barn. Hennes far var advokat, og hennes eldste bror var den kjente barnelegen og barnebokforfatteren Dr. Benjamin Spock Eurytmist og mijøvernforkjemper. Bare 18 år gammel dro hun til Dornach for å arbeide med Rudolf Steiner og studerte eurytmi. Hun var blant annet til stede på julestevet i Dornach 1923. Tilbake i USA tok hun utdannelse og ble lærer ved blant annet The Rudolf Steiner School i New York City og The Waldorf School in Garden City, Long Island. Som eurytmist var hun opptatt av elementene og satte seg inn i biodynamisk landbruk og dyrket grønnsaker på Long Island, N.Y. Dette var på den tiden da myndighetene uten forvarsel startet spredningen av DDT med fly over store områder for å hindre insekter i å utvikle seg. Dette ble starten på en aktiv kampanje mot DDT. Som et viktig dokument i saken, skrev hun ”Silent Spring”. Deretter gikk hun og miljøforkjemperne til rettssak mot staten. De tapte rettssaken, men de vant ”krigen! Marjorie Spock ble 103 år gammel. Hum var aktiv og interessert inntil det siste, og i mange år var hun en viktig mentor for mange unge menneskene som besøkte henne. Georg Kühlewind. Georg Kühlewind (født 1924, død 15. januar 2006) var en ungarsk filosof, forfatter og meditasjonslærer som virket i tradisjonen til Rudolf Steiners antroposofi. Han interesserte seg opprinnelig mest for musikk og psykologi, men utdannet og gjorde karriere innen fysisk kjemi. I mellomtiden fordypet han seg i spirituelle emner. Han skrev en rekke bøker på tysk, og reiste mye rundt i verden, der han foreleste og holdt workshops og seminarer innen meditasjon, psykologi, epistemologi, barns utvikling, antroposofi og esoterisk kristendom. Jesaiah Ben-Aharon. Jesaiah (Yeshayahu) Ben-Aharon (født 1955 i Israel, hebraisk ישעיהו בן-אהרן) er en israelsk filosof, antroposof og sosialaktivist. Han grunnla kibbutzen Harduf. Hans filosofiske arbeid fokuserer på Goethes naturvitenskap, fenomenologi og postmoderne filosofi. Han er en anerkjent ekspert på Rudolf Steiners åndsvitenskap. Sammen med Nicanor Perlas grunnla han i 2000 Global Network for Social Threefolding (se tregrening). Året etter grunnla han Activists for Israeli Civil Society, som arbeider for tregrening i Israel. Arlen Specter. Arlen Specter (født 12. februar 1930 i Wichita i Kansas, død 14. oktober 2012) var en amerikansk politiker. Han var føderal senator og representerte Pennsylvania og Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet i 5. januar 1981 etter blant annet å ha vært distriktsadvokat i Philadelphia. Specter representerte Det republikanske parti fram til 2009. Fra republikanerne til demokratene. Den 28. april 2009 annonserte Specter at han skiftet partiside, fra Det republikanske til Det demokratiske parti, og vil stille som demokrat til senatorvalget i Pennsylvania i 2010. «Etter som Det republikanske parti har beveget seg lengre og lengre mot høyre, har jeg funnet meg selv oftere uenig med den republikanske filosofien, og mer på linje med filosofien til Det demokratiske parti.» 18. mai 2010 tapte Specter Demokratenes primærvalg for kongressrepresentanten Joe Sestak. Elisabeth Vreede. Elisabeth Vreede (født 16. juli 1879 i Haag, død 31. august 1943 i Ascona) var en nederlandsk matematiker, astronom og antroposof. Hun var datter av en advokat mens moren var aktiv i veldedighet. Elisabeth Vreede kom i kontakt med teosofien allerede i oppveksten; begge hennes foreldre tilhørte denne åndsretningen. Hun studerte matematikk, astronomi, filosofi (særlig Hegel) og sanskrit i Leyden, var aktiv i studentlivet (bl.a. som grunnlegger av en båtklubb). I 1903 møtte hun første gang Rudolf Steiner. Etter å ha fullført utdannelsen i 1906 underviste hun i matematikk ved en høyere pikeskole. I 1910 flyttet hun til Berlin, hvor hun jobbet med en doktorgrad og av og til fungerte som sekretær for Rudolf Steiner. I 1914 flyttet hun til Dornach i Sveits, for å delta i arbeidet med det første Goetheanum. Ofte ble hun sett selv delta fysisk i arbeidet med å hugge og sage trær. Under første verdenskrig reiste hun tilbake til Berlin, for å samarbeide med Elisabeth Rotten om å ta seg av krigsfanger. Etter krigen fattet hun stor interesse for Steiners tregreningsteori, og var den første som introduserte denne teorien i England. Hun begynte rundt 1918 arbeidet med å bygge Goetheanums bibliotek og arkiv. I 1920 bygget hun et hus i Arlesheim hvor hun bosatte seg. Det var det andre huset bygget etter Rudolf Steiners idéer. I 1924 ble hun leder for den matematisk-astronomiske avdelingen i Den frie høyskolen for åndsvitenskaper ved Goetheanum. Hun satt i ledelsen i Anthroposophische Gesellschaft fra 1925 til 1935. Bandungkonferansen. Bandungkonferansen eller Første afro-asiatiske konferanse var en konferanse som ble holdt i april 1955 i Bandung mellom 28 nøytrale stater i Asia og Afrika samt Folkerepublikken Kina. Felles for alle landene var at de ønsket å at stå utenfor uenighetene i den kalde krigen. Konferansen var organisert i fellesskap av Indonesia, Egypt, India, Ceylon, Burma og Pakistan, og de fremste deltakerne var Achmed Sukarno og Jawaharlal Nehru. Andre notable deltakere var Gamal Abdel Nasser og Zhou Enlai. Konferansen ble sett på med dårlige øyne i USA, fordi Kina var representert ved Zhou Enlai. USA var på en måte med i forhandlingene under konferansen gjennom såkalte vennligsinnede land (spesielt Filippinene og Libanon). Konferansens resultat ble en 10 punkts-kommuniké som tok avstand fra kolonialisme og satte grunnlaget for innbyrdes samarbeid landene imellom og generell nedrustning i verden. Som en direkte virkning av konferansen ble organisasjonen av alliansefrie nasjoner opprettet i 1961 på landenes neste møte i Beograd. Brussel-traktaten (1948). Bruxelles-traktaten var en traktat som ble underskrevet 17. mars 1948. Traktaten skapte Den vesteuropeiske union, en felles forsvarsallianse, og var forløperen til den senere NATO-alliansen. Traktaten ble underskrevet av Belgia, Frankrike, Luxembourg, Nederland og Storbritannia som en utvidelse av Dunkerque-traktaten, som var underskrevet av Storbritannia og Frankrike året før. Silke Hörner. Silke Hörner (født 12. september 1965 i Leipzig) er en tysk tidligere svømmer som under sommer-OL i 1988 i Seoul tok to gullmedaljer på 200 m brystsvømming og 4x100 m medley stafett, for Øst-Tyskland. Hun har i tillegg en gullmedalje og en sølvmedalje fra langbane-VM og tre gullmedaljer, en sølvmedalje og en bronsemedalje fra langbane-EM. Marta Domínguez. Marta Dominguez under EM i terrengløp 2007 Marta Domínguez (født 3. november 1975 i Palencia) er en spansk friidrettsutøver, som også er visepresident i det spanske friidrettsforbundet. Siden EM i friidrett 1998 i Budapest har Marta Domínguez tilhørt europatoppen innen langdistanseløp. Under VM 2001 i Edmonton tok hun sølv på 5000 meter, etter russiske Olga Jegorova, og to år senere tok hun sølv bak etiopiske Tirunesh Dibaba. Hennes hittil største suksess er seieren på 3000 meter hinder under VM 2009 i Berlin. Here, There and Everywhere. «Here, There and Everywhere» er en sang med The Beatles, hovedsakelig skrevet av Paul McCartney men er kreditert McCartney. Den ble innspilt for The Beatles' LP "Revolver" i Abbey Road Studios 14., 16. og 17. juni 1966. I sin biografi «Many Years From Now» skrev McCartney at sangen er én av hans favoritter. The Beatles' produsent, George Martin, har også nevnt den som én av sine favoritt McCartney-sanger. John Lennon fortalte angivelig McCartney at «det var den beste låten på albumet» og fortalte i et intervju med Rolling Stone i 1972 at det var én av hans favoritt Beatles-spor. Sangen er kjent for sin bittersøte melodi, harmoniske skjema og kloke arrangement. Den glade melodien i versene står i kontrast til den mer mollstemte broen. McCartney nevnte i radioserien "McCartney On McCartney" (1989) at begynnelsen med ooh-ah backingvokaler var ment å ha en Beach Boys-sound. Sangen inneholder én av McCartneys høyeste vokaler. Han fortalte i sin selvbiografi at han egentlig forsøkte i synge i stilen til Marianne Faithfull. McCartneys synging er multisporet. Coverversjoner. Notable utøvere som har laget coverinnspillinger av «Here, There and Everywhere» innbefatter Andy Williams, Clay Aiken, Claudine Longet, George Benson, Petula Clark, Perry Como, John Denver, Céline Dion (på et George Martin/The Beatles-tributtalbum), José Feliciano (instrumental), Bobby Gentry, Emmylou Harris, Sissel Kyrkjebø, The Flying Pickets, The Lettermen, Locksley, Kenny Loggins (på "Kenny Loggins Alive"), John McDermott samt George Shearing. Bruce Welch i The Shadows hevdet i sin selvbiografi at McCartney tilbød melodien til The Shadows' sologitarist Hank Marvin før The Beatles' innspilling fant sted. Marvin utgav til slutt en instrumentalversjon på sitt album "Guitar Man" fra 2007. Norsk versjon. Øystein Sunde har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Her, der og stikkelsbær». Sunde har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "1001 fnatt" (CBS S-64183) i 1970. Produsent var Mikkel Aas. Kulturelle referanser. I Tv-serien "Venner" ble sangen spilt på ståltrommer da Phoebe Buffay gikk ned midtgangen. Det var andre gang en sang skrevet av McCartney ble anvendt i en bryllupssekvens i serien. Den første var «My Love» da Chandler og Monica ble gift. Geoff Emerick, som var tekniker på en rekke av The Beatles' innspillinger, brukte sangtittelen i tittelen på sine memoarer fra 2006, "Here, There and Everywhere. My Life Recording the Music of The Beatles". Strategiske atomvåpen. Strategiske atomvåpen er betegnelsen på atomsprenghoder som er så kraftige at de vil kunne ødelegge hele byer eller store områder hvor fiendtlige hærenheter oppholder seg. Strategiske våpen kan i motsetning til taktiske atomvåpen ofte ved hjelp av interkontinentale missiler nå mål over alt i verden, men de kan også bæres av større bombefly. Disse strategiske atomvåpenene var under den kalde krigen viktige for atomvåpenbalansen mellom USA og Sovjetunionen, siden de utgjorde den avgjørende avskrekkingseffekt som var grunnforutsetningen for begge lands interesse i å unngå en atomkrig. En slik krig ville utslette begge land og gjøre stor skade på områder og alt liv i andre land. Taktiske atomvåpen. Taktiske atomvåpen er betegnelsen på kjernefysiske våpen som med sin forholdsvis beskjedne sprengkraft i motsetning til de langt kraftigere strategiske atomvåpenene, kun vil være i stand til å ødelegge mindre områder. De vil i tilfelle en militær konflikt utelukkende bli anvendt mot militære mål umiddelbart i nærheten. Petronella van Vliet. Petronella ("Nel") van Vliet (født 17. januar 1926 i Hilversum, død 4. januar 2006) var en nederlandsk svømmer, som under sommer-OL i 1948 tok gullmedalje på 200 m brystsvømming. Anatolij Serdjukov. Anatolij Eduardovitsj Serdjukov (russisk: Анатолий Эдуардович Сердюков; født 8. januar 1962 i Kholmskij i Krasnodar kraj) er en russisk politiker. Han har vært forsvarsminister i Russland fra 15. februar 2007. Serdjukov er utdannet innen økonomi og jus. Han fullførte sin første utdanning i Leningrad i 1984, og en ny grad ved Statsuniversitetet i St. Petersburg i 2001. I mai 2001 ble han nestleder for skatte- og avgiftsdepartementets avdeling i St. Petersburg, og i november samme år ble han leder for avdelingen. 2. mars 2004 ble han hentet til Moskva som viseminister i skatte- og avgiftsdepartementet, og bare to uker senere overtok han som skatte- og avgiftsminister. 27. juli 2004 ble han leder for det føderale skattevesenet, underlagt finansdepartementet. 15. februar 2007 utnevnte president Vladimir Putin ham til ny forsvarsminister etter Sergej Ivanov. Taha Muhie-eldin Marouf. Taha Muhie-eldin Marouf (arabisk: طه محي الدين معروف‎, født 1924, død 7. august 2009) var en irakisk politiker. Han var visepresident i Irak fra 1975 til USAs invasjon i 2003. Tidlig liv. Han ble født i en velstående familie i det kurder-dominerte nordlige Irak. Politisk liv. Marouf ble medlem av Baathpartiet i 1968, og har hatt flere ministerposter i Irak. Han var den eneste etniske kurderen i Saddam Husseins partiledelse i Baathpartiet, men kurderne så på denne utnevnelsen som mer en gest, og ikke at det ga kurderne reell innflytelse. Han var Iraks ambassadør i Italia, Malta og Albania. Fredag 2. mai 2003 ble det gjort kjent at Marouf var satt i varetekt. Han var den siste, sammen med to andre av Saddams folk, som ble arrestert. De andre to var Abdel Tawab Mullah Huweish, leder for "Office of Military Industrialization" og visestatsminister med ansvar for våpenhandel, og Mizban Khadr Hadi, som var kommandør for én av de fire militære regionene Saddam etablerte på slutten av den USA-ledete invasjonen i 2003. Marouf var nummer 24 (opprinnelig 42) på USAs liste over ettersøkte irakere ("kortstokken"), og var representert ved ruter 9. Han døde 7. august 2009 i Amman i Jordan, og ble gravlagt i Arbil i Irak dagen etter. Éva Székely. Éva Székely (født 3. april 1927 i Budapest) er en ungarsk tidligere svømmer, som under sommer-OL i 1952, i Helsingfors, tok gullmedalje på 200 m brystsvømming. Under sommer-OL i 1956, i Melbourne, tok hun sølvmedalje på samme distanse. Ursula Happe. Ursula Happe (født 20. oktober 1926 i Danzig) er en tysk tidligere svømmer, som under sommer-OL i 1956, i Melbourne, tok gullmedalje på 200 m brystsvømming. Ursula Happe er mor til Thomas Happe som var med på det vest-tyske håndballaget som deltok i Sommer-OL 1984. Fedje helikopterplass, Høgda. Fedje helikopterplass, Høgda er en helikopterplass for Fedje. Operatøren er Fedje kommune. Banedekket er asfalt. Kinsarvik helikopterplass, Vetlemoen. Kinsarvik helikopterplass, Vetlemoen er en helikopterplass for Ullensvang, Eidfjord, Jondal og Odda. Operatøren er Ullensvang herad. Banedekket er asfalt. Anita Lonsbrough. Anita Lonsbrough (født 10. august 1941 i Huddersfield) er en britisk tidligere svømmer, som under sommer-OL i 1960, i Roma, tok gullmedalje på 200 m brystsvømming. Hun har også en gullmedalje på 200 m brystsvømming, en sølvmedalje på 400 m individuell medley og en bronsemedalje på 4x100 m medley stafett, fra langbane-VM i 1962 i Leipzig. I tillegg har hun en sølvmedalje på 200 m brystsvømming og en bronsemedalje på 4x100 m medley stafett fra langbane-VM i 1958 i Budapest. Rosendal sjøflyplass. Rosendal sjøflyplass er en sjøflyplass i Rosendal, Kvinnherad. Operatøren er Fonnafly Sjø AS. Air North. Air North Charter and Training Ltd., som opererer under navnet Air North, Yukon's Airline, er et Canadisk flyselskap basert på Erik Nielsen Whitehorse International Airport i Whitehorse i Yukon. Selskapet opererer i Yukon og til Nordvestterritoriene, Alaska, British Columbia og Alberta. Selskapet har tre Boeing 737-200 og fire Hawker Siddeley 748. Air North eies av konsernsjef Joseph Sparling (51%) og Vuntut Development (49%), en forgrening av indianserstammen Vuntut Gwitchin First Nation. Historie. Selskapet begynte i 1977 med en Cessna 206. Senere brukte selskapet Douglas DC-3 og Douglas DC-4, i tillegg til ulike Cessna, De Havilland Canada og Beechcraft fly. Fra 1996 ble hele flåten erstattet med turboprop fly av typen en Beechcraft og tre Hawker Siddeley 748. I 2002 fikk selskapet to Boeing 737-200 fly. Beechcraftene ble solgt i 2005, mens en fjerde Hawker Siddeley 748 ble kjøpt i 2006. En tredje 737-200, denne av typen Combi, ble kjøpt i 2008. Karl König. Karl König (født 25. september 1902 i Wien, død 1966 i Brachenreuthe) var en østerriksk barnelege og antroposof som grunnla Camphillbevegelsen. Han var sønn av en jødisk skomaker, og studerte medisin ved universitetet i Wien. Barnelege. I 1927 møtte han legen og antroposofen Ita Wegman, som inviterte ham til å jobbe på hennes institutt for mennesker med særlige behov i Arlesheim i Sveits. Han ble gift med Mathilde Maasberg i 1929. Etter å ha jobbet i Arlesheim ble König barnelege ved det Rudolf Steiner-inspirerte Schloß Pilgrimshain-instituttet i Striegau i Schlesien, hvor han jobbet til 1936. Han reiste da tilbake til Wien, hvor han etablerte en vellykket praksis som barnelege. Grunnlegger av Camphill. Etter Anschluss måtte han flykte fra Østerrike på grunn av sin jødiske bakgrunn, og reiste til Aberdeen i Skottland. I Storbritannia ble han internert ved utbruddet av andre verdenskrig fordi han var østerriksk borger, men ble sluppet fri igjen i 1940. Han grunnla da den første Camphill-landsbyen i Camphill ved Milltimber utenfor Aberdeen. Fra midten av 1950-tallet etablerte König flere Camphill-landsbyer. Karl König flyttet til Brachenreuthe ved Bodensjøen i Sør-Tyskland i 1964, der han også etablerte en ny Camphill-landsby. Han døde der i 1966. Brussel-traktaten. Brussel-traktaten eller Bruxelles-traktaten viser til flere traktater som har blitt underskrevet i den belgiske hovedstaden Brussel Martin Grønning. Martin Halvorsen Grønning (født 10. oktober 1984) er en norsk fotballspiller som var midtbanespiller for Ranheim inntil karriereslutt på toppnivå vinteren 2011 grunnet prioritering av jobb. Vinteren 2011 ble han imidlertid klar for Charlottenlund. Grønning har alltid spilt for Ranheim i sin klubbkarriere, men har også fire landskamper for s G17-landslag. Galina Prozumensjtsjikova. Galina Nikolajevna Prozumensjtsjikova (russisk: Галина Николаевна Прозуменщикова; ukrainsk: Галина Миколаївна Прозуменщикова, "Halyna Mykolaivna Prozumensjtsjykova"; født 26. november 1948 i Sevastopol) er en sovjetisk tidligere svømmer, som under sommer-OL i 1964, i Tokyo, vant gullmedalje på 200 m brystsvømming. Hun har også to sølvmedaljer og to bronsemedaljer fra sommer-OL i 1968 i Mexico by, og sommer-OL 1972 i München. I tilleg har hun også gullmedaljer på 200 m brystsvømming fra langbane-EM i 1966 og 1970, samt gullmedalje på 100 m brystsvømming fra langbane-EM i 1970. Rolf T. Tradin. Rolf Thorbjørn Tradin (født 28. april 1913 i Kragerø, død 30. mai 1943 i Frankrike) var en norsk løytnant i det norske Forsvaret før angrepet på Norge i 1940. Bakgrunn. Han var sønn av maleren Anna Marie Svendsen (1880 – 1935) og Rolf Svendsen fra Kragerø. Han var gift med Anna Elise «Tulla» Jensen (1915 – 2007) fra Tromsø. Hun giftet seg på nytt i 1950 med generalmajor Sir Colin Gubbins (1896–1976). Ulykke. Rolf T. Tradin ledet jagerflyavdelingen og var nestkommanderende på Fornebu i 1940. 15. mars dette året øvde han på akrobatikkflyvning, da et av skiene som var festet under flyet løsnet og traff og ødela vingen. Tradin klarte å komme seg ut, fikk åpnet fallskjermen og overlevde. Andre verdenskrig. 9. april 1940, da tyske styrker angrep Norge, skjøt han med sitt Gloster Gladiator 429 ned et tysk Junkers Ju 52 fiendtlig fly. Han fortsatte angrepet på et annet fly, som klarte å unnslippe. Han kjempet helt til alle fire maskingeværene ombord sluttet å fungere. Han landet på Stensfjord, som var islagt, og insisterte på å fortsette kampen etter å få fylt drivstoff. Da flyet var truffet flere ganger, blant annet i motoren, var det nytteløst å igjen gå i kamp. Han ble isteden sendt til Rjukan-avsnittet, hvor han deltok videre i forsvaret av landet. Da Norge var okkupert, gikk han først inn i politiet, men senere rømte han til Little Norway i Canada, via Sverige og Sovjet. Han ankom i mars 1941, og han ble leder for den viderekomne avdelingen. I oktober 1942 ble han overført til 611 skvadron i Storbritannia, som løytnant. 30. mai 1943 fløy han et Supermarine Spitfire XI med nummer EB 562 FY-B over Frankrike. Han kom i kamp med den tyske fienden, og han skjøt ned et tysk Focke-Wulf Fw 190 jagerfly. På returen ble han selv skutt ned, krasjet i havet ved Pont-l’Évêque og døde. Flyet som skjøt han ned, klarte ikke å rette opp og styrtet også. Utmerkelser. Tradin ble i statsråd 24. januar 1947 tildelt Krigskorset med sverd post mortem «for å ha ydet fedrelandet store tjenester ved uforferdet innsats som jagerflyger mot fienden 9.4.1940 og under krigen i Norge 1940, samt senere under krigen utenfor Norge ved en rekke operasjoner som jagerflyger mot fienden.» Han var den eneste norske flyger som ble hedret for innsats under angrepet på Norge. Hypnoseloven. Hypnoseloven er et et navn som brukes om §364 i Straffeloven fra 1902. Da det ble vedtatt ny straffelov 20. mai 2005, ble ikke denne paragrafen videreført. Den nye loven er per idag ikke satt i kraft. Dette skyldes at lovarbeidet er lagt opp i flere trinn. Det var bare den alminnelige delen som ble vedtatt i 2005. Den spesielle delen er vedtatt som endringslover til 2005-loven. Sistnevnte proposisjon ledet frem til en endringslov i 2009 hvor §364 ble fjernet. I den nye straffeloven videreføres ikke bestemmelsen av 1902 om hypnose. Der fremgår det også at hypnose etter omstendighetene fortsatt vil kunne rammes av straffesanksjonerte bestemmelser utenfor straffeloven. Når den nye straffeloven av 2005 (med senere endringer) trer i kraft, vil altså hypnosebestemmelsen forsvinne i historiens glemsel. Det er uklart når ikrafttredelse av den nye straffeloven – uten hypnosebestemmelse – vil skje. Det blir ikke før 2012, og kanskje først i 2014. Samlekasse. "Samlekasse" er et samlealbum av rockegruppa Stavangerensemblet, utgitt i august 2009. "Samlekasse" består av en CD med studioinsppillinger og en DVD med en konsert vist på NRK 30. april 1981. CD-en inneholder to nye innspillinger fra 2009 og 19 fra perioden 1980 – 1984. DVD-en inneholder også noen TV klipp fra 1980 fram til Rogafest 2008. Sunniva Ihle Steinstad. Sunniva Ihle Steinstad (født Flakstad Ihle, 20. november 1983) er en norsk politiker (H). Hun har avgangseksamen fra Lillehammer videregående skole, bachelorgrad i europeiske studier fra Universitetet i Oslo fra 2005 samt mastergrad i samfunn, vitenskap og teknologi fra samme sted fra 2006. Steinstad var organisasjonsrådgiver for Høyre 2009–2010 og rådgiver for Høyres familie- og kulturfraksjon på Stortinget 2010–2012. Fra 1. februar 2012 er hun informasjonssjef i Høyre. Steinstad var leder i Lillehammer Unge Høyre 2001–2003, medlem av Oppland fylkesting 2003–2009, leder i Oppland Unge Høyre 2004–2005, 1. nestleder i Unge Høyre 2006–2007, generalsekretær i Unge Høyre 2007–2009, medlem av Øyer kommunestyre 2007–2009 og kvinnepolitisk leder i Oppland Høyre 2007–2011. Hun har også vært valgkampssekretær for Oppland Høyre og Hedmark Høyre samt nestleder i Høyres Kvinneforum. Hun har vært 3. vararepresentant til Stortinget fra Oppland siden 2005. Life (magasin). Historie. Den utgaven av "Life" som ble utgitt for første gang i 1883 lignet på "Puck", og var et lettfattelig underholdningsmagasin med mye illustrasjoner, vitser og kommentarer. Flere av datidiens ledende skribenter og tegneserieskapere bidro i magasinet, inkludert Charles Dana Gibson, Norman Rockwell og Harry Oliver. I de senere årene var det også inkludert korte anmeldelser (lignende de i "The New Yorker") av teaterstykker og filmer som gikk i New York. I hver anmeldelse var det tegnet et trafikklys der grønt lys var positivt, rødt lys negativt og gult lys for litt av begge deler. Luce kjøpte rettighetene til å bruke navnet "Life", men solgte listen over abonnementer til et annet magasin. Den andre utgaven av "Life" var et nyhetsmagasin med bare bilder, og var ledende i sitt slag i over 40 år. Både president Harry S. Truman, Sir Winston Churchill og general Douglas MacArthur publiserte sine memoarer i magasinet. Ett av de mest kjente bildene som ble publisert i magasinet er av en sjømann som feirer amerikanernes seier over Japan med å kysse en sykepleier på Times Square 14. august 1945. Bildet ble tatt av Alfred Eisenstaedt og publisert i "Life" en uke senere. "Life" var et suksessfullt magasin i to generasjoner før det ble svekket av økonomi og endret smak. Siden 1972 har magasinet stoppet å bli utgitt to ganger, og blitt lansert på nytt i en annen form, før det igjen stoppet utgivelsen 20. april 2007. Merkenavnet forsetter imidlertid på Internett. Den 18. november 2008 åpnet Google et bildearkiv med magasinets fotografier, i samarbeid med Life. Flere av bildene hadde aldri før blitt publisert i magasinet. LIFE.com ble lansert 31. mars 2009 og er et samarbeid mellom "Life" og Getty Images. Den tilbyr millioner av fotografier fra deres kombinerte bildearkiv. Hans Otto Frøland. Hans Otto Frøland (født 1958), er en norsk historiker og professor ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU. Frøland er utdannet ved Universitetet i Trondheim, hvorfra han har både Cand. philol. og Dr. Philos.-graden. Sistnevnte tildelt på bakgrunn av en avhandling om norske tariff-forhandlinger. Han har i de senere år arbeidet særlig med studier av den europeiske integrasjonsprosessen etter andre verdenskrig, som i dag finner sitt mest pregnante uttrykk i EU. Ved siden av dette har han arbeidet med historien om norsk aluminiumindustri. Frøland var fra 2005 til 2009 instituttstyrer ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU. Mordet i prestegården. Mordet i prestegården er en kriminalroman skrevet av Agatha Christie og ble først gitt ut i England i oktober 1930, i Norge 1932. Det er den første kriminalromanen der detektiven er Miss Marple, en gammel frøken som opptrer i 12 av Agatha Christes Kriminalromaner og i flere små noveller. Handlingen foregår i landsbyen der Miss Marple bor. Handling. I St. Mary Mead, er ingen mer foraktet enn Colonel Protheroe. Til og med den lokale presten sier at om han ble drept, ville det være en stor tjeneste for landsbyfolket. Da Colonel Protheroe til og med blir funnet død i den samme prestens arbeidsrom, og med to mennesker som til og med sier å ha vitnet hendelsen, må Miss Marple komme til unnsetning. Gesellschaft für Deutsch-Sowjetische Freundschaft. Frimerke fra DDR som markerer årsdagen for selskapet Selskapet for tysk-sovjetisk vennskap (tysk: "Gesellschaft für Deutsch-Sowjetische Freundschaft/DSF") var en organisasjon i DDR laget for å fremme samarbeid mellom DDR og Sovjetunionen. Grunnleggelse. DSF ble stiftet 2. juli 1949 og hadde sitt utspring i organisasjonen Gesellschaft zum Studium der Kultur der Sowjetunion. Organisasjonen ble den nest største organisasjonen i DDR etter FDGB. DSF hadde i 1985 seks millioner medlemmer. Organisasjonen var medlem av Liga für Völkerfreundschaft. På DSFs 6. kongress i mars 1958 betegnet organisasjonen seg som «en kjempende del av den nasjonale front» og erklærte at «under ledelse av SED er vi fast besluttet på å sette alle krefter inn for å stanse den truende atomkrigsfaren fra Vest-Tyskland». Avdelinger i Vest-Tyskland og Vest-Berlin. Det ble i september 1950 grunnlagt et vesttysk DSF. Det ble først forbudt i de enkelte forbundsland, deretter i hele Vest-Tyskland i juni/juli 1955. I Vest-Berlin var DSF organisert som "Deutsch-Sowjetische Freundschaftsgesellschaft" frem til 1990 da det gikk inn i det fellestyske DSF. Frem til 1990 holdt organisasjonen til i Majakowski-Galerie på Kurfürstendamm. Utvikling på slutten av 1980-årene. På slutten av 1980-tallet befant DSF seg i en svært vanskelig situasjon; Sovjetunionen, som alltid hadde vært ledestjernen for DDR, hadde innført perestrojka og glasnost, en politikk som DDR-ledelsen totalt avviste. I DDR, landet som alltid hadde hevdet at "lære av Sovjetunionen betyr å lære å seire", ble nå sovjetiske publikasjoner sensurert. DSF fortsatte å informere om Sovjetunionen, men unngikk enhver diskusjon om forhold i DDR. Etter gjenforeningen av Tyskland mistet DSF, som de fleste andre masseorganisasjoner i DDR, mesteparten av sine betalende medlemmer. Anne Kristine Børresen. Anne Kristine Børresen (født 1964 i Levanger) er en norsk historiker. Børresen er professor ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU siden 2007, og har gjennom en rekke år arbeidet med emner fra historien om norsk geologi. Børrresen er medlem av NTNUs styre fra 2009, som representant for de vitenskapelig ansatte. Hun avla hovedfagseksamen på et arbeid om SINTEFs første tid, doktorgrad (Dr. art.) i 1995 på avhandlingen «Drømmer av stål», som tar for seg Norsk Jernverks historie. Hun utgav i 2011 en biografi om Johan H.L. Vogt "Bergtatt: Johan H.L. Vogt - professor, rådgiver og familiemann" Sharon Wichman. Sharon Wichman (født 13. mai 1952 i Fort Wayne, Indiana) er en amerikansk tidligere svømmer, som under sommer-OL i 1968 i Mexico by, vant gullmedalje på 200 m brystsvømming. I det samme mesterskapet tok hun også bronsemedalje på 100 m brystsvømming. Ida Bull. Ida Bull (født 1948) er en norsk historiker. Hun ble i 1975 cand.philol med hovedfag i historie, i 1998 dr.philos på en avhandling om handelshus i Trondheim på 1700-tallet. Gjennom det meste av sin karriere har Bull vært ansatt ved Statsarkivet i Trondheim. I perioden 1993-1996 var hun engasjert som førsteamanuensis ved Historisk institutt, Universitetet i Trondheim. Fra 1998 er Bull professor i historie ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU. Hennes hovedfelt er lokalhistorie, men hun interesserer seg også for kvinne- og kjønnshistorie. Ida Bull er redaktør for Historisk tidsskrift. Ida Bull er datter av Edvard Bull d.y, barnebarn av Edvard Bull d.e.. Hun er gift med Rune Skarstein. Melvin Simonsen. Melvin Simonsen (født 1901 i Oslo, død 1996) var en norsk pianist, organist samt komponist. I 1921 hadde han sin debut som pianist. Simonsen virket som organist ved Haslum kirke fra 1923 til 1975. Han var komponist av operaer samt operetter, til dels med egenskrevne tekster. Simonsen skrev også oratoriet "Gry" (1938), scenemusikk, korsanger med mer. Beverley Whitfield. Beverley Joy Whitfield (født 15. juni 1954 i Shellharbour, New South Wales, død 29. august 1996) var en australsk svømmer, som under sommer-OL i 1972 i München, vant gullmedalje på 200 m brystsvømming. I det samme mesterskapet tok hun også bronsemedalje på 100 m brystsvømming. Hun tok også tre gullmedaljer under Samveldelekene i Edinburgh i 1970. Whithfield døde i 1996, 42 år gammel. Liket i biblioteket. Liket i biblioteket er en kriminalroman skrevet av Agatha Christie og er utgitt første gang i England i februar 1942. Det er tredje bok der Miss Jane Marple er detektiven. Handlingen foregår i St. Mary Mead, der et vennepar av Miss. Marple finner en død jente i biblioteket sitt. Miss. Marple er på plass som vanlig. Jens Skjelderup Hertzberg (1909–1942). Jens Skjelderup Hertzberg (født 13. november 1909 i Kina, død 2. januar 1942) var en norsk flyger, som deltok under andre verdenskrig. Etter artium tok Hertzberg militær utdanning: Krigsskolen 1927-1930, Hærens flyskole 1930-1931, og Den Militære Høiskole i 1932-1934. Han deltok i kampene i Norge i 1940 i staben til kaptein Bjarne Øen, og tok seg over til Storbritannia samme høst. Han var der stabssjef og var med på oppbygginga av Little Norway i Canada og Flyvåpnenes Felleskommando i England. Etter hvert ytret Hertzberg ønske om å gå over i aktiv tjeneste som flyver, etter langvarig stabsarbeid. Han ble øremerket som sjef for den norske 332 skvadron som snart skulle opprettes. Men mens han var midlertidig tilknyttet 602 Squadron i RAF for å få kamptrening, fløy han i ett av fire Spitfire-fly i et tokt mot et mål i Frankrike. De møtte to tyske fly, som ble skutt ned. Ikke lenge etter meldte Hertzberg over radioen om motorproblemer. Han antas omkommet 2. januar 1942. Han blei post mortem tildelt Krigskorset med sverd for plikt, troskap, fremragende organisatorisk virksomhet og innsats i luftoperasjoner. Hertzberg var sønn av misjonspresten Arthur Johan Hertzberg, som var bestyrer av Det Norske Misjonsselskaps kinesiske middelskole, da sønnen blei født. Bestefaren var statsråd Nils Christian Egede Hertzberg. Hertzberg hadde en onkel som også het Jens Skjelderup Hertzberg. Han var oberst og generalinspektør for Ingeniørvåpenet. Han døde av skader han fikk under bombeangrepet på Elverum 11. april 1940. Marina Kosjevaja. Marina Vladimirovna Kosjevaja (russisk: Марина Владимировна Кошевая; født 1. april 1960) er en sovjetisk tidligere svømmer, som under Sommer-OL 1976 i Montreal vant gullmedalje på 200 m brystsvømming. I det samme mesterskapet vant hun bronsemedalje på 100 m brystsvømming. Lina Kačiušytė. Lina Kačiušytė (født 1. januar 1963 i Vilnius) er en litauisk tidligere svømmer, som under sommer-OL i 1980 i Moskva, vant gullmedalje på 200 m brystsvømming for Sovjetunionen. Under langbane-VM i 1978 i Vest-Berlin, og under sommer-Universiaden i București i 1981, tok hun også gullmedalje på 200 m brystsvømming. Personinntekt. Personinntekt er et beregningsgrunnlag for trygdeavgift og toppskatt for personlige skatteytere. Personinntekter omfatter arbeidsinntekter, pensjonsinntekter, føderåd, livrenter og næringsinntekter, men ikke kapitalinntekter til forskjell fra alminnelig inntekt. Det gis heller ikke fradrag i personinntekten. Skatt på personinntekt er derfor en bruttoskatt. Sven Holmsen. Sven Holmsen (født 8. februar 1913 i Åmot i Østerdalen, død 21. april 1940) var en norsk offiser (løytnant), som falt i kamp under trefninger på Ringsaker. Holmsen hadde Krigsskolen og Den militære høyskole. Han tjenestegjorde som løytnant ved Krigsskolen da tyske styrker invaderte Norge. Han deltok i kampene mellom Ring og Brøttum, der han falt 21. april. Han ble post mortem tildelt Krigskorset med sverd. Lise Rye. Lise Rye er norsk historiker og førsteamanuensis ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU. Rye er utdannet Cand. philol i 1996. Hun har siden hatt stillingen post-doc ved Institutt for moderne fremmedspråk, før hun tiltrådte stillingen ved Institutt for historie og klassiske fag. Hun har også ansvaret for studieprogrammet Europakunnskap, som er delt mellom de to nevnte institutt. Sanya Richards-Ross. Sanya Richards-Ross (født 26. februar 1985 i Kingston på Jamaica) er en amerikansk friidrettsutøver. Hun vokste opp på Jamaica, men flyttet til USA i 1998. Hun ble verdensmester på 400 m i Berlin 2009, og har tre VM-gull og to OL-gull i 4 × 400 m stafett. Richards-Ross ble gift med Super Bowl-mester Aaron Ross i februar 2010. Hun tok gull både på 400 meter og 4x400 meter stafett under OL i London 2012 Juan Hernández Saravia. Juan Hernández Saravia (Ledesma, Salamanca, Spania, 1880-México, 1962) var en spansk offiser som er særlig kjent for sin deltakelse på den republikanske siden i den spanske borgerkrigen. Han var født inn i en borgerskapsfamilie og fortsatte en familietradisjon ved å starte på en artilleriskole i 1897. Hernández satte seg imot Miguel Primo de Riveras spanske diktatur, og ble en av den senere president Manuel Azañas venner. Dette førte til at han i 1931 ble utnevnt til Spanias krigsminister. Under borgerkrigen kommanderte han de republikanske styrkene i slaget om Teruel, som endte med en nasjonalistisk seier, og senere var han blant kommandantene i slaget ved Ebro, men ble avskjediget før slagets slutt på grunn av «nederlagisme» ("derrotismo"). Etter den endelige nasjonalistiske seieren bodde han i eksil i Frankrike og senere i México, hvor han døde i 1962. Knollekalk. Knollekalk er en bergart som i all hovedsak består av tettstilte, lyse knoller eller linser av kalkstein i en mørkere grunnmasse av skifer. Hvis kalksteinsinneslutningene opptrer mer spredt, kalles bergarten for "knolleskifer". Bergarten er meget vanlig i kambrosiluravleiringene i Oslofeltet, særlig fra ordovicium. Knollekalken er dannet ved vekslende avleiring av kalk- og leirrikt slam på havbunnen. Knollene kan være rester av kalklag som er delvis fjernet ved oppløsning på havbunnen. En annen mulig forklaring på bergartens dannelse er at de er blitt til som konkresjoner inne i leirsedimentet. Dupuis. Dupuis er et belgisk tegneserieforlag, grunnlagt av Jean Dupuis tidlig på 1930-tallet. Forlaget ligger i byen Marcinelle nær Charleroi. Det er mest kjent for sine tegneseriealbum og -blader, som kommer ut både på fransk og på nederlandsk. Tegneserier fra Dupuis utgis også på andre språk, deriblant på norsk. Det er da normalt andre forlag som står for utgivelsene og det skjer da ved at de får lisens fra Dupuis. Forlaget var fram til begynnelsen av 1980-tallet eid av Dupuis-familien, men blei da solgt og har deretter skifta eier et par ganger. Bakgrunn. Dupuis vekst fram mot å bli Belgias ledende tegneserieforlag starta i 1938, da forlaget starta utgivelsen av tegneseriebladet "Spirou". Opprinnelig kom bladet kun ut på fransk og inneholdt en blanding av amerikanske og egenproduserte, belgiske serier, deriblant hovedserien "Spirou", som på norsk noen tiår seinere skulle bli kjent som "Sprint". Det nye bladet blei så populært at forlaget etter noen måneder valgte å utgi det på nederlandsk også, da med navnet "Robbedoes". Etter andre verdenskrig vokste forlagets salgstall fort. Forlaget fikk særlig suksess ved å gjenutgi serier publisert i bladet "Spirou" i albumformat. I tillegg til hovedserien "Sprint" har Dupuis også utgitt serier som "Lucky Luke", "Smurfene" og "Viggo". Mange av disse albumene har blitt utgitt mange ganger og har dermed bidratt til mye av forlagets økonomiske suksess. Tidlig på 1960-tallet begynte forlaget med andre aktiviteter, som merchandising av tegneseriene (dukker, postere o.l.), samt produksjon av tegnefilmer. I nyere tid har forlaget dessuten utgitt dataspill. Det er imidlertid fortsatt tegneseriene som er den største salgssuksessen, og de nye aktivitene bidrar primært til å øke oppmerksomheten om disse. Anne Ottenbrite. Anne Ottenbrite (født 12. mai 1966 i Bowmanville, Ontario) er en kanadisk tidligere svømmer, som under sommer-OL i 1984 i Los Angeles, vant gullmedalje på 200 m brystsvømming. I det samme mesterskapet tok hun også sølvmedalje på 100 m brystsvømming, og en bronsemedalje på 4x100 m medley stafett. Hun har også en gullmedalje på 100 m brystsvømming fra Panamerikanske leker i Caracas i 1983. Linderud skoles musikkorps. Linderud skoles musikkorps ble stiftet i 1967. Korpset holder til på Linderud skole i Oslo. Korpset består av 20 musikanter (2011) som spiller trompet, saksofon, trombone, trommer, gitar og keyboard. De har øvelser på mandager og onsdager på Linderud skole. Linderudkonserten. I 1999 tok Linderud skoles musikkorps initiativ til å arrangere den første Linderudkonserten med musikkorpset og elever fra Linderud skole. Linderudkonserten bestod av sang, musikk, dans og drama. Hver konsert hadde et bestemt tema. Etter 10 års samarbeid, har Linderud skole valgt å arrangere en egen konsert uten korpset. Kyōko Iwasaki. Kyōko Iwasaki (岩崎恭子 Iwasaki Kyōko, gift Kyoko Saito (斎藤恭子), født 21. juni 1978 i Numazu, Shizuoka) er en japansk tidligere svømmer, som under som sommer-OL i 1992, i Barcelona, vant gullmedalje på 200 m brystsvømming. Hun var 14. år og 6 dager da hun vant gullmedaljen. I tillegg har hun en bronsemedalje fra sommer-Universiaden i Fukuoka i 1995. Anders Myrvold. Anders Myrvold (født 12. august 1975 i Lørenskog) er en norsk landslagsspiller i ishockey. Myrvold, som er back, ble draftet av NHL-klubben Quebec Nordics i 5. runde i 1993, som spiller nummer 127 og fikk sin NHL-debut for Colorado Avalanche 6. oktober 1995. Han har også spilt for NHL-klubbene Boston Bruins, New York Islanders og Detroit Red Wings. Han ble Norgesmester med Vålerenga Ishockey i 2006. 23. desember 2006 ble han slått ned i Oslo sentrum og ble operert på Ullevål universitetssykehus. Myrvold var ute resten av sesongen. Myrvold innrømmet i et intervju med VG i november 2007 at han hadde misbrukt kokain i lengre perioder, noe som endte med et syv ukers rehabiliteringsopphold. I sesongen 2007/2008 gjorde han comeback i Vålerenga Ishockey. 11. juni 2008 signerte han en treårsavtale med Stavanger Oilers. Året etter fikk han sparken fra klubben for å ha nektet å ta en narkotikatest etter krav fra klubben. Sesongen 2009/2010 spilte han for Stjernen. Han spiller for tiden for i Frisk Asker. Ágnes Kovács. Ágnes Kovács' (født 13. juli 1981 i Budapest) er en ungarsk svømmer som under sommer-OL i 2000 i Sydney vant gullmedalje på 200 m brystsvømming. Hun tok også bronsemedalje på samme distanse under sommer-OL i 1996 i Atlanta. Hun har i tillegg ni gullmedaljer, to sølvmedaljer og fem bronsemedaljer fra langbane- og kortbane-VM, samt tre sølvmedaljer og en bronsemedalje fra kortbane-EM. Bob Casey. Robert Patrick Casey, Jr. (født 13. april 1960 i Scranton) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Pennsylvania og Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet i 3. januar 2007 etter å ha vært finansminister i Pennsylvania. Han stilte til guvernørvalget i 2002, men tapte primærvalget for Ed Rendell, som også vant guvernørvalget. Confederación Española de Derechas Autónomas. Confederación Española de Derechas Autónomas'", forkortet CEDA ("Den spanske konføderasjon for autonome rettigheter") var et spansk politisk parti under Den andre spanske republikk. Partiet var basert på katolsk, konservativ tenkning, og ble stiftet av José María Gil-Robles y Quiñones og biskop Ángel Herrera Oria 4. mars 1933, gjennom en samling av de konservative, katolske gruppene Acción Popular og Acción Católica. Ved valgene i 1933, vant CEDA de fleste setene i Cortes Generales. men president Niceto Alcalá Zamora nektet å spørre partiets leder José Maria Gil Robles å danne regjering, og spurte i stedet Alejandro Lerroux fra Partido Republicano Radical. CEDA støttet da den sentrumsorienterte regjeringen til Lerroux, fikk senere, 1. oktober 1934 tre ministerposter, etter å ha krevet dette. Her omgjorde de mange av de sosiale reformene som hadde vært i den forutgående regjeringen til Manuel Azaña. Dette førte til en væpnet oppstand fra gruvearbeiderne i Asturias den 6. oktober og en oppblomstring av katalansk nasjonalisme i Catalonia. Begge disse urolighetene ble slått ned unde3r ledelse av general Francisco Franco), og førte til en rekke politiske arrestasjoner og rettssaker. Ved valgene 16. februar 1936 tapte partiet makten til den venstreorienterte "Folkefronten". Mange av partiets tilhengere ønsket kuppforsøket fra Franco og José Sanjurjo velkommen, et kuppforsøk som førte til Den spanske borgerkrigen. Ved Francos politiske reorganisering 19. april 1937 av det politiske liv innen det nasjonalistiske Spania ved en forordning som bestemte at den politisk svekkede, men militært styrkede falangen skulle slåes sammen med karlistene, den alfons-monarkistiske Renovacion Española og restene fra CEDA til ett parti, direkte underlagt ham selv, under navnet Falange Española Tradicionalista y de las JONS, og CEDA ble ved denne forordningen oppløst. Valentín González. Valentín González (Malcocinado, Badajoz, Extremadura, 1909-Madrid,1983), kjent som El Campesino ("Bonden") var en spansk kommunist og høyt annsett republikansk geriljakommandant og offiser som tjente i Republikkans folkearmé ("Ejército Popular") under den spanske borgerkrigen. González ble født i Malcocinado i Badajoz i Spania og jobbet før krigen som en gruvearbeider. Han var også et medlem av det spanske kommunistpartiet, og han opprettet en av de første militsenhetene for å motstå Francisco Francos nasjonalistarmé ved borgerkrigens begynnelse i 1936. Som en brigadekommandant tok González del i alle de viktige hendelsene under nasjonalistenes angrep på Madrid i 1936. Han kommanderte også enheter i slag som slaget om Corunna-veien (desember 1936), slaget ved Jamara (februar 1937) og slaget om Guadalajara (mars 1937). Sommeren 1937, etter slaget om Brunete i juli, fikk González henrettet 400 nasjonalistiske krigsfanger som gjengjeldelse for nasjonalistenes grusomheter mot republikanske fanger. Videre ledet González sine menn i Aragónoffensiven, under slaget om Teruel og Cataloniaoffensiven før han møtte emigrere til USSR da nasjonalistene seiret i 1939. På grunn av sin selvstendige personlighet ble han snart sendt i eksil til Vorkuta, hvor han jobbet som en brigader for gruvearbeidere i en arbeidsleir. Senere flyktet han fra landet, visstnok etter å ha mottatt et oppdrag fra NKVD. Han flyttet sener til Frankrike hvor han utga en bok om sitt liv i Sovjetunionen. I 1963 lagde han flere geriljaangrep mot nasjonalistene i Spania, og etter Francos død dro han for å bo i Spania i 1978. González døde i Madrid i 1983. Freier Deutscher Gewerkschaftsbund. Logo for Freier Deutscher Gewerkschaftsbund Den nåværende kinesiske ambassaden i Berlin var tidligere hovedkvarter for FDGB Freie Deutsche Gewerkschaftsbund (FDGB) var fagorganisasjonen i DDR. Den var en paraplyorganisasjon som samlet rundt 15 enkeltstående fagforbund. Imidlertid var dette kun på papiret. De fleste medlemmer i FDGB visste ikke at de var med i et fagforbund som igjen var med i FDGB. Kun en håndskrevet notis bakerst i den røde medlemskapsboken viste hvilket individuelt fagforbund medlemmet var med i. Offisielt var medlemskap i FDGB frivillig, men uoffisielt var det vanskelig å unngå dette. I 1986 var 98 prosent av alle arbeidere og ansatte organiserte i FDGB som da hadde 9,6 millioner medlemmer. Dette betydde at organisasjonen var en av verdens største fagbevegelser. 30. september 1990, kort før gjenforeningen av Tyskland, ble FDGB oppløst. De enkelte foreninger som hadde vært medlemmer meldte seg inn i det vesttyske motstykket til FDGB; DGB. Erik Pettersson. Erik Albert Pettersson (født 18. mai i 1890 Nyköping død 4. april 1975 i Stockholm) var en svensk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pettersson vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 267,5 kg, tjueåtteogethalv kilo mindre enn gullvinneren Ernest Cadine fra Frankrike. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var 11 utøvere fra ni nasjoner i klassen lett tungvekt som ble avviklet 31. august 1920. Harry Tisch. Harry Tisch (født 28. mars 1927 i Heinrichswalde, Vorpommern, død 18. juni 1995 i Berlin) var medlem av sentralkomiteen i SED og leder for Freier Deutscher Gewerkschaftsbund (FDGB) i DDR. Som leder av FDGB, fagorganisasjonen i DDR med over 9 millioner medlemmer, var han en svært mektig person i DDRs politiske liv. Krigsårene. Tisch tok i årene 1941 til 44 utdannelse som metallarbeider i Pasewal og var i årene 1944 til 45 soldat i Wehrmacht. Han havnet i britisk krigsfangenskap i Neumünster men flyktet derfra 28. november 1945. DDR-tiden. Han arbeidet i Ueckermünde og ble der med i SED, FDJ og FDGB. Etter besøk ved Kretspartiskolen var han i årene 1948 til 49 Kretsungdomssekretær og til 1950 førstesekretær i FDGBs kretsforstanderskap i Ueckermünde. Etter å ha vært fagforeningsskolen i Bernau ble han fra 1950 til 1952 representant for IG Metall i Mecklenburg og til 1953 stedfortredende leder av FDGB i Rostock. Fra 1953 til 55 var han ved SEDs partihøyskole og var deretter frem til 1959 sekretær for handel i distriktsledelsen av SED i Rostock. Til 1961 satt han i leelsen av Rostock og til 1975 var han førstesekretær i SED-ledelsen samme sted. Fra 1963 hadde han vært medlem av sentralkomiteen i SED, 1971 ble han kandidat i politibyrået og i 1975 ble han fullt medlem der. Siden 1963 var han medlem i Volkskammer og fra 1975 medlem i DDRs Statsråd og presidiet i den nasjonale fronts nasjonsråd. Fra 1975 til 1989 var han leder av FDGB, en stilling han overtok etter Herbert Warnke. Slutten på DDR og ettermæle. I november 1989 trådte Tisch ut fra politbyrået, mistet stillingen i DDRs Statsråd og ble utestengt fra FDGB. I desember ble han arrestert og ekskludert fra SED. Han ble siktet for korrupsjon, svindel og misbruk av sin stilling, for eksempel hadde han i årevis muligjort kostbare luksusferier for blant annet politbyråmedlemmet Günter Mittag og hans familie ved hjelp av FDGB-midler. Han ble i 1991 dømt til 18 måneders fengsel og etter avregning av varetektsperioden ble han løslatt. En anklage mot ham for delaktighet i drap ved Berlin-muren og ved den indre tyske grense var igangsatt da han døde i januar 1995. Ved siden av Günter Schabowski var Tisch en av de få tidligere høyere SED-funksjonærer som utrykte sorg over det de hadde vært med på i DDR. I et intervju med Berliner Zeitung i 1993 sa Tisch: «Vi foreskrev vann men selv drakk vi vin, det gjør meg i dag svært vondt», (på tysk: «Wir haben Wasser gepredigt und selber Wein getrunken, das tut mir heute alles sehr leid»). Albert Pettersson. Erik Albert Pettersson (født 5. mai 1885 i Örebro, død 8. mars 1960 i Stockholm) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pettersson vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i vektklassen mellomvekt opp til 75 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 235,0 kilo, like mye som sølvvinneren og ti kilo mindre enn gullvinneren Henri Gance. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var ti utøvere fra sju nasjoner i mellomvektklassen som ble avviklet 30. august 1920. Tre Rosor. Tre Rosor er navnet på en svensk adelsslekt som tilhørte uradelen og som også hadde forgrening til Norge. Slekten ble opphøyd til greveverdighet i 1561 da "Gustav Johansson" kalte seg greve av Enköping og friherre til Haga; slekten døde ut i 1612. Navnet «Tre Rosor» er konstruksjon som er gjort i etterhånd etter motivet på slektens heraldiske våpen (delt skjold i hvitt og blått med tre røde roser i dellinjen). Medlemmene av slekten benyttet selv kun fornavn og navnet på faren som etternavn (patronymikon). Unntaket var Gustav Johanssons eldste sønn "Johan Ros". Lignende våpenskjold med tre roser i ulike varianter har blitt ført av flere svenske frälseslekter. Det har dog ikke blitt bevist noe slektskap med familien Tre Rosor. Slekten hadde sammenlagt elleve riksråd, åtte i Sverige og tre i Norge. Den seneste ble innehatt av Knut Jönsson (også skrevet "Knut Jonsson", nevnt 1418, død senest 1443) som giftet seg med Agnes Alfsdatter, datter til det norske riksrådet Alf Haraldsson (Bolt) og dennes hustru Katarina Jonsdatter (Roos). Derigjennom ble det dannet en slektsgren som virket i Norge. Interessant nok fikk Knut og Agnes to sønner hvor av den ene, Alv, ble riksråd i Norge, og Jöns riksråd i Sverige. Slektens stamfar var en Knut som ble gift med Kristina Bengtsdotter, datter til Bengt Hafridsson, lagmannen i Västergötland. Hun eide jord i sognet Fuxerna ved Göteborg, herredet Flundre i Västergötland, og hun levde fortsatt i 1345. Slekten ble sist utredet av Hans Gillingstam i "Äldre svenska frälsesläkter" häfte II:1 (Stockholm 2001). Kazoo. En kazoo er et lite musikkinstrument som skaper lyd ved hjelp av en vibrerende membran. Instrumentet kan lages av plast eller metall, mens selve membranen er av plast med en gummipakning. Kazooen brukes ved at spilleren nynner gjennom den største åpningen. Lyden dannes av vibrasjonene fra stemmebåndene, det er derfor ikke mulig å spille ved å kun blåse i instrumentet. Knut Lindaas. Knut Lindaas (født 20. april 1921 i Oslo, død 26. november 1943 ved Frankfurt am Main) var en norsk flyger og motstandsmann under andre verdenskrig. Lindaas var med i illegalt motstandsarbeid i krigens første fase. Han blei ettersøkt og flykta våren 1941 til Storbritannia. Deretter dro han til Canada for utdanning på flyskolen i Little Norway. Han blei så bombeflyfører i en britisk skvadron. På sitt 17. tokt falt Lindaas over Frankfurt am Main. På returen blei flyet truffet av luftvernskyts og sterkt skada. Etter ordre fra fenrik Lindaas hoppa den øvrige besetninga ut i fallskjerm. Selv omkom Lindaas da flyet styrta. Han blei i statsråd 7. juni 1946 for dette tildelt Krigskorset med sverd post mortem: «for fremrakende personlig innsats, da han etter at hans fly var skutt opp av fiendtlig luftvernild forble på sin post inntil døden, og derved muliggjorde at den øvrige besetning på flyet berget livet.»" Broren Per Nannestad Lindaas var med i Milorg, blei arrestert, dømt til døden og skutt i 1944. Axel Runström. Axel Wilhelm Runström (født 15. oktober 1883, død 10. august 1943) var en svensk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Runström vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1908 i London. Han var med på det svenske vannpololaget som kom på tredje plass i turneringen bak Storbritannia og Belgia. Gunnar Wennerström. Gunnar Wennerström (født 27. juni 1879 død 1931) var en svensk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Wennerström vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1908 i London. Han var med på det svenske vannpololaget som kom på tredje plass i turneringen bak Storbritannia og Belgia. Han deltok også på 1500 meter frisvømming og på det svenske stafettlaget på 4 x 200 meter fri. Ernst Bryne Marstrander. Ernst Bryne Marstrander (født 13. november 1908 i Harstad, død 4. januar 1943) var en norsk marineoffiser (kapteinløytnant). Marstrander hadde gått Sjøkrigsskolen og Statens gymnastikkskole, da han tok admiralstabsutdannelse. Seinere fikk han ytterligere marineutdannelse i Sverige. Under krigshandlingene i Norge i 1940 tjenestegjorde han først ved admiralstaben i Bergen, seinere ved Sjøforsvarets overkommando i Tromsø. Han fulgte med kongen og regjeringa på krysseren «Devonshire» til London. Han hadde så tjeneste på Island, før han blei tilknytta Forsvarets overkommando i London. Han deltok på en ekspedisjon til Norge med «Bodø», men omkom da skipet på tilbaketuren traff ei mine. I juni 1943 blei kapteinløytnant Marstrander post mortem tildelt Krigskorset for planlegging, deltakelse og ledelse av operasjonen med hvalbåten «Bodø». Marstrander var høyt dekorert: I tillegg til Krigskorset med sverd, blei han tildelt Krigsmedaljen, Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje og Order of the British Empire. Kløvstien. Kløvstien er en gammel ferdselsveg mellom Romsdal og Sunnmøre. Stien følger i hovedtrekk traseen til Trollstigvegen. Før bilveien Trollstigvegen åpnet i 1936 var Kløvstien en viktig ferdselsveg mellom Romsdal og Sunnmøre. I mange hundre år var handelsmarkedet Romsdalsmartnan på Devold svært viktig for handel og samkvem i dette området. Tilgangen over fjellet mellom Romsdal og Sunnmøre som Kløvstien ga var viktig for bøndene som handlet med hester og kyr på markedet. VM i friidrett 2009 – Sjukamp damer. Øvelsen Sjukamp damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 16. august og 17. august. Ida Marcusen representerte Norge og kom på 25 plass. Eksterne lenker. Sjukamp d John Hollen. John Hollen (født 16. august 1944) er en norsk forfatter. Han arbeidet med reklame innen han ble dramatiker i 1970-årene. Hollen har skrevet historiske romaner, hørespill for barn og voksne, teaterstykker og novellefilmer for fjernsynet, dessuten barnebøker, en bok for konfirmanter, to lyrikksamlinger og en samling noveller. "”Formynderterror. Historien om en barnevernsak” ("2005) er hans første dokumentarbok. Det er en historie fra virkelighetens verden, og handler om to unge mennesker, som på et tidlig tidspunkt ba hjemkommunen om hjelpetiltak når de kom hjem med sin nyfødte baby. Det de fikk var noe helt annet. ”Formynderterror” skildrer et ungt pars dramatiske møte med barnevernet i hjemkommunen. Til slutt går det på livet løs for moren, som lider av epilepsi. Denne boken fører oss inn i en skremmende og autoritær verden, der vi også kan følge barnevernets arbeid fra innsiden. Den unike med denne historien, er at forfatteren har hatt innsyn i barnevernets egne journaler. De byr på rystende lesning. Boken er altså ikke et partsinnlegg, men en helhetlig historie der forfatteren ser de ulike aktørene i kortene. En slik offentlig innsikt i en barnevernsak finnes ikke tidligere på norsk, og beskrivelsene i boken bringer tankene over på en annen norsk forfatter, nemlig "Jens Bjørneboe" (1920–1976) og hans skarpe kritikk av – og kamp mot – autoritetene og "formyndermennesket -" "denne mennesketypen hvis høyeste lyst og høyeste glede består i å bestemme over andre.." Bjørneboe mener formyndermenneskets maktbegjær bærer ansvaret "for alt ondt som har hendt," (intervju, NRK 1973) Forfatteren John Hollen har tidligere skrevet en rekke skjønnlitterære bøker, barnebøker og dramatikk for radio, fjernsyn og scene. Håkon Offerdal. Håkon Offerdal (født 31. oktober 1911 i Bergen, død 8. august 1943 i Skottland) var en norsk offiser (kapteinløytnant) og flyger, som deltok i kampene under andre verdenskrig. Offerdal hadde utdannelse fra Sjøkrigsskolen og Marinens flyskole. Han deltok i kampene på Vestlandet i april 1940, før han 1. mai dro til Storbritannia. Han var seinere sjef for øvingene i Toronto. Deretter blei han beordra til Malta, og fra februar 1942 var han operasjonsflyger på Norskekysten. 8. august 1943 omkom han under prøveflyging, da han kolliderte med et annet fly på Leuchars flyplass i Skottland. Utmerkelser. Offerdal er tildelt Krigskorset med sverd, Krigsmedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Han blei, sammen med åtte andre, i statsråd 19. juni 1942, tildelt Krigskorset for sin deltakelse i en redningsoperasjon til Vestlandet for å evakuere tre menn, ei kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender. Offerdal var en del av besetningen på et Catalina-fly, som bar navnet «Vingtor». Alle besetningsmedlemmene fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942. Rolf Q. Røren. Rolf Quernheim Røren (født 22. juli 1914 i Borre, død ca. 1. mars 1943) var en norsk marineoffiser (løytnant), som deltok i andre verdenskrig. Røren hadde Sjøkrigsskolen med spesialutdannelse som ubåtoffiser. Han drog fra Norge med ubåten «B-1». Sommeren 1942 blei han sjef for ubåten «Uredd». Denne vendte ikke tilbake fra sitt 8. tokt, og det er antatt at den forliste 1. mars 1943. Den skulle til Bodø og slippe av seks Kompani Linge medlemmer i forbindelse med Operasjon Seagull, og så til Senja for å plukke opp to franskmenn og to norske agenter. Ubåten blei funnet sørvest for Fugløyvær på 105 meters dyp i 1985, ved hjelp av en miniubåt. Man kunne se at den hadde blitt sprengt av en mine ved maskinrommet. 13. mars 1986 blei vraket erklært som krigsgrav, og en minnebauta blei satt opp på Haakonsvern. Rolf Quernheim Røren blei i november 1942 tildelt Krigskorset for å ha ledet ubåten «Uredd» under en offensiv patrulje på Norskekysten 18. oktober 1942 da et tysk handelsfartøy blei senka. Nogodinidae. Nogodinidae er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Disse sikadene kan vanligvis kjennes på de meget brede forvingene. Utseende. Små, tettbygde sikader. Pannen har en lengdelist, antennene er små, det ytterste leddet en fin børste. Fasettøynene er middels store og runde, punktøynene sitter på sidene av hodet under disse. Forvingene er vanligvis korte og svært brede. Hos gruppen Varciini blir de holdt flatt og er glassklare med et tett årenett, hos Lipocalliini er de hornaktige, ugjennomsiktige og halvkuleformet hvelvede, og dekker det meste av kroppen. Nymfene har et tett knippe av vokstråder som går ut fra bakkroppen. Levevis. Som de fleste sikader lever de av å suge plantesaft. I alle fall noen av artene er knyttet til gress. Disse artene ser ikke ut til å være vesentlige skadedyr. Utbredelse. Nogodininae forekommer i Sør- og Mellom-Amerika, Afrika, Sørøst-Asia, Indonesia og Australia. De mangler i Europa. Fossiler. En god del fossile arter er beskrevet, tilbake til slutten av Paleocen-perioden. Særlig er mange bevart i rav. Systematisk inndeling. Nogodinidae blir av noen taksonomer regnet som en undergruppe av Issidae. De 150 artene blir fordelt på ca. 55 slekter. Hårgelé. Hår som er stylet med hårgelé Hårgelé er et hårstylingsprodukt som brukes til å gjøre håret stivt for å kunne danne en bestemt frisyre. Resultatene den gir er vanligvis lignende, men sterkere enn ved bruk av hårspray og svakere enn ved bruk av hårvoks. Typer. Mange hårgelémerker kommer i nummererte varianter. Geleer nummerert med høyere tall gir håret bedre «hold». Lavere tall gjør derimot ikke håret så stivt, og noen slike produkter gir håret et vått utseende. En kategori som vanligvis refereres til som «etniske» geleer, er produsert spesielt for å forme håret på samme måte som afroamerikanere. Ampro Industries er et vanlig eksempel på denne kategorien. Ricaniidae. Ricaniidae er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Utseende. Middelsstore (gjerne 10 – 15 mm), bredvingede sikader. Hodet er kort og bredt, ansiktet har en lengdelist i midten. Vingene er store, brede, trekantede og rundede og holdes flatt ut fra kroppen, slik at dyrets omriss blir trekantet. De har også vanligvis fargede bånd eller flekker slik at disse sikadene kan minne sterkt om små sommerfugler, kanskje særlig familien breimøll (Choreutidae), eller også om små målere (Geometridae). Vingene har markert årenett. "Euricania fascialis", som mange andre kan den ligne på en sommerfugl Levevis. Som andre sikader lever de av å suge plantesaft. De hopper godt og tar så til vingene og flyr bort om de blir forstyrret. "Scolypopa australis" er et brysomt skadedyr ved dyrking av kiwifrukt på New Zealand. "Euricania facialis" med en parasittlarve (hvit) Utbredelse. Ricaniidae er artsrike i tropiske områder av Afrika, Sørøst-Asia og Australia. Bare to arter av slekten "Ricania" forekommer i Europa. Systematisk inndeling. De rundt 400 kjente artene blir fordelt på over 40 slekter. Sea Cruise. «Sea Cruise» er en amerikansk rock and roll-sang skrevet og sunget av Huey «Piano» Smith. Coverversjoner. Frankie Ford spilte inn en coverversjon av sangen i 1959, hvor han brukte Smiths originale backingspor. Den ble en Top 20-slager. Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Harry Hoover». Sangen ble utgitt av Vazelina Bilopphøggers på LP-platen "Fem fyrer med ved" (Slagerfabrikken/Opel SLP 99004) i 1984. Den er også med på 12" maxisinglen "Vazelina Bilopphøggers Maxi-medley" (Slagerfabrikken S12 45009) samme år. Dead Man. "Dead Man" er en amerikansk westernfilm fra 1995, skrevet og regissert av Jim Jarmusch. I filmen møter vi bl.a. Johnny Depp, Gary Farmer, Billy Bob Thornton, Iggy Pop, Crispin Glover, John Hurt, Michael Wincott, Lance Henriksen og Robert Mitchum (hans siste rolle) i de viktigste rollene. Filmen ble skutt i sin helhet på sort-hvitt-filmruller, og regnes av flere som den ultimate postmoderne westernfilmen. Filmen inneholder mange referanser til forfatteren og poeten William Blake som rollefiguren spilt av Depp deler navn med. «Nobody» siterer direkte fra flere av hans verker mange ganger i filmen. Neil Young improviserte det meste av filmmusikken på gitar mens han så den nyklippede filmen i studio. Rødtvet. Rødtvet er et boligstrøk i bydelen Grorud. T-banens linje 5 stopper på Rødtvet stasjon (fra 1966) og bruker omtrent 19 minutter ned til Oslo sentrum. Trondheimsveien skiller strøket fra Bredtvet, Kalbakken, Flaen og Nordtvet. Navnet. Navnet Rødtvet har ikke vært mulig å tolke fullstendig. Sisteleddet "tvet" kommer av det norrøne Þveit, som betyr "lite jordstykke", mens første ledd har ukjent opprinnelse. Strøket har fått navn etter Rødtvet gård (Rødtvetveien 14), som i middelalderen lå under Hovedøya kloster. Historien. Området var jordbruksland fram til 1800-tallet, da det dukket opp en del industri – kakkelovnfabrikk, isdrift på Vesletjern, teglverk og steinindustri. Sistnevnte ser man fremdeles spor av inne i Lillomarka som omslutter strøket i nord og vest. I dag. Dagens uttrykk fikk Rødtvet på 1960-tallet, da blant andre Olav Selvaag bygget småhus, lavblokker og høyblokker. Rødtvet skole ble innviet i 1962, sykehjemmet i 1969 og Rødtvet kirke ble innviet i 1978. Bak kirka ligger i 2010 Norsk Hindu Kultursenter, som blant annet årlig arrangerer en storstilt festival som tiltrekker seg hinduer fra hele Nord-Europa. Nordtvet. Nordtvet er et strøk i bydel Grorud i Oslo. Det ligger mellom Trondheimsveien og Østre Aker vei, som er Groruddalens hovedfartsårer inn til Oslo sentrum. Området har en del boligbebyggelse, men det er først og fremst industrien som er tydelig. Kalbakken industriområde huser blant annet mange bilverksteder. Nordtvet har Kalbakken stasjon som nærmeste t-banestasjon og Grorud stasjon som nærmeste togstasjon. Ellers ligger Kalbakken senter rett ovenfor Nordtvet, men området har et Nordtvet bad og et samfunnshus. I tillegg har man Nordtvet skole med ca. 360 elever. Nordtvet gård er også å finne i strøket. Gary Farmer. Gary Dale Farmer (født 12. juni 1953) er en canadisk (First Nations) skuespiller. Hans første større rolle var i TV-serien Spirit Bay. Farmer er kanskje mest kjent for sin rolle som indianeren Nobody i Jim Jarmusch' "Dead Man" fra 1995. Farmer gjentok rollen med en cameo i ', også regissert av Jim Jarmusch. Farmer har opptrådt i både film- og TV-adapsjoner av Tony Hillermans bøker. Han spilte cowboyen Dashee i filmen "The Dark Wind" fra 1991 og kaptein Largo i "Coyote Waits" fra 2003 og "A Thief of Time" fra 2004. Han ble nominert til "Independent Spirit Awards" for sine roller i filmene "Powwow Highway", "Dead Man" and "Smoke Signals". Farmer spilte også rollen som Fagin i "Twist" fra 2003, en adapsjon av Charles Dickens-klassikeren. Han har også et band ved navn Gary Farmer and the Troublemakers. Bandet består av John Longbow på bass, Gary Farmer på munnspill og vokal, Robert Rambo på gitar, Nicholas Mendoza på gitar og vokal og Robert Dean på trommer. Operasjon Seagull. Operasjon Seagull var en militæroperasjon under andre verdenskrig hvor norske Kompani Linge-agenter skulle utføre sabotasjeaksjoner på norsk jord. Oppdraget var å sette opp en radiosender som skulle operere i Noviken-området i Gildeskål, samt utføre sabotasje mot kraftforsyningen ved Sulitjelma gruber. Februar 1943 reiste undervannsbåten KNM «Uredd» med kurs mot Norge med seks Kompani Linge-agenter ombord + en SIS-agent som var en del av mannskapet på 34. De hadde fått beskjed av britisk etterretning at Fugløyfjorden ikke var minelagt, noe som var feil. Uredd traff en tysk mine, og hele mannskapet inkludert løytnant Rolf Q. Røren og alle agentene omkom. Ubåten ble funnet sørvest for Fugløyvær på 105 meters dyp i 1985, ved hjelp av en miniubåt. Man kunne se at den hadde blitt sprengt av en mine ved maskinrommet. 13. mars 1986 ble vraket erklært som krigsgrav, og en minnebauta ble satt opp på Haakonsvern. Eksterne lenker. Seagull Fridtjof Kjæreng. Fridtjof Kjæreng (født 10. august 1964) er norsk regissør, fotograf og produsent. Fridtjof Kjæreng har over 20 års erfaring som regissør og produsent i film- og fjernsynsindustrien i Norge. Kjæreng arbeidet flere år i NRK med forskjellige TV-formater før han i 1996 grunnla f(x) produksjoner AS. Kjæreng har hatt stor suksess med TV-serien Canada på tvers, som vant Gullruten for beste norske TV-serie i 2005, samt serien På tur med Lars Monsen. Samme år vant han den europeiske TV-prisen Prix Europa for beste multikulturelle dokumentar for filmen "Kong Hussain av Pakistan – Dronning Asia av Norge". Filmen ble også nominert til Amanda i 2005. For TV-serien "Snøballkrigen" som gikk på NRK våren 2011 vant han tre priser under Gullruten 2011: beste regi enkamera, beste foto enkamera og beste dokusåpe. "Snøballkrigen" vant Prix Europa 2011 i Berlin for beste TV-dokumentar i Europa. Crispin Glover. Crispin Hellion Glover (født 20. april 1964 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller og selvutgivende forfatter. Glover er kjent for å portrettere eksentriske personer som George McFly i "Crispin", Layne i "River's Edge", «the undertaker» i "What's Eating Gilbert Grape", «Creepy Thin Man» i "Charlie's Angels" og Willard Stiles i "Willard". Tjuvåsen Opp og Ned. Tjuvåsen Opp og Ned er et motbakkeløp i Østre Toten som arrangeres av Lensbygda Sportsklubb. Løpet ble første gang arrangert i 2009. Ulikt de fleste andre motbakkeløp, er ikke målgang på løypas høyeste punkt. Løypa har start og målgang på Vesterås på 500 meters høyde, og beveger seg opp på Tjuvåskampen på 812 meter. Løypa er 11,3 km lang. Første 2,5 km på grusunderlag, deretter skogsterreng. Drikkestasjon på toppen av Tjuvåskampen, etter ca 5,5 km og ved Furubekken, ca 2 km før mål. Nye klopper i årets arrangement for en tørrere trasé. Vandrepokaler. Det arrangeres også sykkelritt i deler av traseen. Mili Avital. Mili Avital (hebraisk, født 30. mars 1972) er en israelsk skuespiller. Hun opparbeidet seg en vellykket filmkarriere i Israel, hvor hun blant annet ble tildelt prisen for beste kvinnelige birolle i 1992 og nominert til beste kvinnelige hovedrolle i 1994 av det israelske filmakademiet. Når hun ankom New York i 1994 ble hun umiddelbart tildelt den kvinnelige hovedrollen i "Stargate". Senere har hun opptrådt i de amerikanske filmene "Dead Man", "Kissing a Fool", "Polish Wedding", "The Human Stain" og "When Do We Eat?". Mosviksenderen Opp. Mosviksenderen Opp er et motbakkeløp i Mosvik som arrangeres av Mosvik IL. Løpet ble første gang arrangert som et testløp i 2002, inspirert av kombinert-brødrene Bård Jørgen Elden og Trond Einar Elden. Løypa starter i bunnen av Olderbakken omtrent på havnivå, og har målgang på toppen av Skavelsåsen ved fjernsynsmasten "Mosviksenderen" på 401 meter. Løypa er 5,6 km lang og følger grusveien fra Saltvikhamn. IPMP. IPMP (engelsk Internet Protocol Multi-Pathing) er navnet på en metode benyttet i Sun Microsystems' UNIX-baserte operativsystem Solaris for lastspredning i nettverk og for å skape feiltolererante nettverkstilknytninger. Metoden benytter seg av multiple nettverkskort for hvert tilknyttet nettverk, og hvert nettverkskort tildeles en statisk IP-adresse for testformål. Denne adressen benyttes kun for å vurdere tilstanden til nettverkskortet. I tillegg tildeles en virtuell IP-adresse som kun anvendes av det aktive kortet. De øvrige kortene forblir passive inntil det aktive kortet feiler eller at operativsystemet av en annen grunn bestemmer seg for å passivisere dette og aktivisere et annet kort. Adirondack-fjella. Adirondack-fjella ("Adirondack Mountains") er et fjellområde i den nordøstlige delen av delstaten New York i USA. Det er en del av et delvis verna statsparkområde, Adirondack statspark. Det høyeste fjellet er Mount Marcy på 1629 meter. Den mest kjente byen i området er Lake Placid, som var vertsby for vinter-OL i 1932 og i 1980. Beliggenhet. Adirondacks ligger innafor fylkene Clinton, Essex, Franklin, Fulton, Hamilton, Herkimer, Lewis, Saint Lawrence, Saratoga, Warren og Washington. I øst ligger Champlainsjøen og Lake George som et skille mot Green Mountains i Vermont. I sør ligger Mohawkdalen og i vest Tug Hill-platået. I nord avgrenses området av St. Lawrence-elva. Geologi. Adirondack-fjella består i hovedsak av metamorfe bergarter, stort sett gneis; i de høyeste delene med ei kjerne av eruptive bergarter, særlig anortositt. Geografisk regnes området gjerne som en del av Appalachene, men geologisk er de mer i slekt med Laurentinerfjella i Quebec. De utgjør en sørlig utløper av det kanadiske skjold, og alderen er dermed mellom 880 millioner og 1 milliard år. Enda om bergartene er gamle, er det landheving de siste fem millioner år som har forma området, som – om en ser stort på det – likner en kuppel med en diameter på ca. 260 km og en høyde på rundt 1600 meter. Denne landhevinga pågår fortsatt. Omfanget er omdiskutert. I området har det i den seinere tid forekommet jordskjelv på over 5 på Richters skala. Gruvedrift var tidligere en betydelig næring i Adirondacks. Området er rikt på jernmalm, og også grafitt, granat, pyritt, wollastonitt, sink og titan har vært utvunnet. Adirondack statspark. Adirondack-fjella utgjør en stor del av den nesten 25 000 km² store Adirondack statspark. Fjelltoppene. Adirondacks er ikke en sammenhengende fjellkjede, men består av mange topper samla i større og mindre grupper. Det er mer enn hundre topper med høyder fra rundt 400 meter til den høyeste, som er Mount Marcy på 1629 meter. Adirondack-fjella består av flere fjellkjeder og grupper. I lista ovafor er det markert hvilken av følgende grupper enkelte fjell tilhører: Colvin-kjeden (C), Dix-kjeden (D), Marcy-gruppa i Great Range (M), Great Range for øvrig (G), MacIntyre-fjella (I), Santanoni-fjella (Sa), Seward-fjella (Se) og Street-kjeden (St). MacNoughton hører til sistnevnte kjede. Vann og elver. Bortsett fra de høyeste toppene har heile Adirondack-området i tidligere tider vært dekka av isbre. Erosjonen har skapt et stort antall (over 1300) små og store innsjøer – og elver med mange fosser og stryk. De største sjøene er Lake George, Fultonkjeden (åtte sjøer med navna Første sjø, Andre sjø osv.), Øvre og Nedre Saranac Lake, Store og Lille Tupper Lake, Schroon Lake, Lake Placid, Long Lake, Raquette Lake og Blue Mountain Lake. De viktigste elvene er Hudsonelva, Black River, Oswegatchie River, Grasse River, Raquette River, Saranac River, Schroon River og Ausable River. Fjella utgjør et vannskille. På sør- og sørvestsida går vannet ut i Hudsonelva, enten direkte eller via Mohawkelva. I nord og øst renner det via Lake George og Champlainsjøen ut i St. Lawrence-elva, og i vest når det denne elva direkte eller via Ontariosjøen. Navnet. Fjellområdet blei døpt "Adirondacks" (som tidvis skrives uten "c") i 1838 av geologen Ebenezer Emmons. Det er ei forvanskning av mohawk-ordet "ratirontaks", som betyr «de som spiser trær». Dette var en nedsettende betegnelse mohawkene brukte på nabostammer som i uår spiste bark og knopper av trær. Ordet uttales med trykk på tredje staving (ron). Det forkortes i blant til «Dacks» eller «Dax». På et engelsk kart fra 1761 er området benevnt «Deer Hunting Country» («hjortejaktlandet»). Historie. Algonquian- og mohawk-stammene er de første kjente brukerne av Adirondack-området. Det vites ikke om de hadde faste bosetninger her, men jakt forekom i alle fall. I 1609 seilte Samuel de Champlain opp St. Lawrence-elva og Irokeserelva ("Rivière des Iroquois"), og han var muligens den første europeeren i området. På 1640-tallet kom jesuittmisjonærer og franske fangstfolk hit. Da England og Frankrike sloss i det som er blitt kalt Den franske og indianske krig (1754–63), skjedde det delvis i Adirondacks ytterområder. Britene bygde Fort William Henry i sørenden av Lake George i 1755; og franskmennene svarte med å bygge Fort Carillon i nord. Mot slutten av 1700-tallet blei det oppdaga rike jernforekomster i Champlaindalen, noe som førte med seg skogrydding, bosettinger og naturligvis gruvedrift. Behovet for tømmer økte også, og store mengder skog blei avvirka fra stadig mer utilgjengelige områder. I mange av dalene blei etter hvert satt i gang jordbruk. Det var imidlertid først mot slutten av 1800-tallet at en satte i gang grundige undersøkelser av de indre deler av Adirondacks. Det var for eksempel ikke før i 1872 at en fant Hudsonelvas kilder ved Lake Tear of the Clouds nær Mount Marcy. For folk flest var fjellområder og villmark som dette i utgangspunktet sett på som lite interessante, ja nærmest som skremmende, utover den reine nytteverdien. Romantikken bidro til å endre dette. I 1826 kom James Fenimore Coopers fortelling om «den siste mohikaner», der handlinga delvis finner sted i Adirondack-fjella. Flere malere og forfattere fant etter hvert både arbeidsro og motiver i området, blant annet ved et sted som fikk tilnavnet «Filosofenes leir» ("Philosophers Camp" ved Follensby Pond). Adirondacks som arena for friluftsliv og turisme fikk sin første blomstringsperiode etter at William H. H. Murray gav ut "Adventures in the Wilderness; Or Camp-Life in the Adirondacks" («Opplevelser i villmarka; eller leirliv i Adirondack-fjella») i 1869. Hoteller blei bygd og diligense-linjer etablert. Det blei også anlagt jernbane fra Saratoga Springs til North Creek. I 1875 var det over to hundre hoteller i området. Det mest berømte var Paul Smith's Hotel, som opp gjennom åra hadde flere presidenter og mange andre berømtheter som faste gjester. Samtidig bygde rikfolk seg storslagne feriesteder (omtalt som "The Great Camps"). Noen av disse er i dag nasjonale minnesmerker. I 1873 utgav juristen Verplanck Colvin en rapport der han argumenterte for bevaring av heile Adirondack-området som et delstatlig skogsreservat. Hovedbegrunnelsen var å sikre vanntilførselen til Eriekanalen, som på den tida var av vesentlig betydning for New Yorks økonomi. Et slikt skogsreservat blei etablert i 1885, og i 1892 blei Adirondack statspark oppretta. Bevaringsbestemmelsene blei kraftig motarbeidd og forsøkt omstøtt av dem som hadde økonomiske interesser i området. I 1894 lyktes det imidlertid for vernekreftene å få inn en bestemmelse i delstatens grunnlov om at vern av skogsområder skulle vare evig («be forever kept as wild forest lands»). Svovelkjuke. Svovelkjuke ("Laetiporus sulphureus") er en soppart som livnærer seg av levende trær. Vesentlig er det løvtrær som blir angrepet, og i særlig grad eik. Soppen angriper sår og skader i vertstreet og søker inn til og etablerer seg i kjerneveden (kjerneråte) der den utvikler myceler. Kjerneveden omgjøres gradvis til et brunt pulver (brunråte) og stammen blir innhul – i mange tilfelle uten at det er synlige skader på treet fra utsiden. Store eiketrær kan holde seg i live i mange hundre år etter at angrepet startet ved at det ytterste vedlaget er mer eller mindre uskadet. Utbredelse. Svovelkjuke eller varianter av arten er utbredt over hele kloden, vesentligst i tempererte og varmere soner. I Nord-Amerika er soppen inndelt i fem underarter, og det antas at det er to ulike arter i Europa. I Norge forekommer soppen spredt langs kysten til Møre og Romsdal, men enkelteksemplarer er funnet nord til Saltdal. Fruktlegemet. Fruktlegemet blir gjerne ikke etablert før treet har fått vesentlige skader. Det etableres gjerne i sår eller lysåpninger i treet. Fruktlegemet er ettårig, og dannelsen starter fra mai og utover. Det unge fruktlegemet er fyldig, mykt og svovelgult. Det dannes etterhvert en flat horisontal skive med en diameter på 5 – 25 cm. Oversiden er lett håret med en orange farve med gul rand, mens undersiden (sporesiden) er porøs og gul. Sporepulveret er hvitt. Fruktlegemene dannes gjerne i grupper vertikalt og en slik samling kan veie opp til 45 kg. Bruk. Unge fruktlegemer er myke og spiselige, og sies å smake som kylling. En engelsk betegnelse på soppen er da også "Chicken of the woods". VM i friidrett 2009 – Kulestøt damer. Øvelsen Kulestøt damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 16. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Kvalifisering. Kvalifisering: Utøvere som oppnådde direktekvalifiseringskrav på 18,50 m eller utøverne med de 12 beste resultatene gikk til final. Eksterne lenker. Kulestøt d 2. serierunde i Premier League 2009/10. 2. serierunde i Premier League 2009/10 begynte tirsdag 18. august med Sunderland mot Chelsea og Wigan Athletic mot Wolverhampton Wanderers. Onsdag 19. august ble det spilt fire kamper. Fire kamper er utsatt på grunn av kvalifisering til Europacupene. 3. serierunde i Premier League 2009/10. 3. serierunde i Premier League 2009/10 begynte lørdag 22. august med seks kamper 15:00. Søndag 23. august ble det spilt tre kamper. Liverpool og Aston Villa avslutta runden mandag 24. august 20:00. Aragónoffensiven. Aragónoffensiven var en vellykket offensiv våren 1938 av de nasjonalistiske styrkene under Den spanske borgerkrig. Denne kom som en oppfølging av seieren i slaget om Teruel, og hadde til hensikt å dele det området som ble kontrollert av republikken i to ved å ta seg videre til Catalonia og Middelhavskysten. Offensiven endte i katastrofe for Den andre spanske republikk, da de nasjonalistiske styrkene slo ut de republikanske styrkene i området og sikret seg under offensiven kontroll over Aragón og deler av Catalonia og deler av kystområdene. Karlistiske styrker tok seg fram til Middelhavet 17. april, og dette medførte at de republikanske styrkene sør for denne delingen ble avskåret fra (de få) militære forsyningene som republikkens styrker fikk via Frankrike over Pyreneene. Slik kunne det øvrige av republikken kun få forsyninger sjøveien, og dette var svært sårbart og viste seg utilstrekkelig. Etter dette nederlaget søkte den republikanske regjeringen i mai å få til en fredsavtale med Francisco Franco, men han forlangte fullstendig kapitulasjon, og krigen fortsatte. Til tross for at frontavsnittet lå helt åpent, valgte nasjonalistene å ikke gå mot Barcelona og innta hele Catalonia, men gikk i stedet langs kysten i retning av Valencia. Her ble de stoppet etter harde kamper langs byens forsvarslinje, kalt "XYZ-linjen". Senere på sommeren gikk da republikkens stryker til den siste motoffensiven, kalt slaget ved Ebro, som imidlertid endte med nederlag, og borgerkrigen gikk etter dette mot slutten. SPARC (mikroprosessor). SPARC var en 32-bit RISC mikroprosessor som ble lansert av Sun Microsystems i 1987. SPARC var den første mikroprosessoren i SPARC-familien, og den første implementasjonen av spesifikasjonen "SPARC Versjon 7". SPARC ble annonsert av Sun Microsystems i 1986, og ble satt i produksjon i uke 46 i 1987 av Fujitsu. SPARC ble første gang tatt i bruk av Sun Microsystems i arbeidsstasjonen Sun-4. Spesifikasjonen "SPARC Versjon 7" definerte en åpen, ikke-proprietær arkitektur, og forskjellige SPARC-prosessorer ble etterhvert produsert av Fujitsu, LSI Logic, Weitek, Texas Instruments og Cypress. Sun Microsystems SPARC MB86900 / MB86910. Implementasjonen fra Sun Microsystems bestod av to adskilte brikker. Heltallsenheten hadde benevnelsen MB86900 (også kalt SF9010), og desimaltallsenheten ble kalt MB86910. Klokkefrekvensen var 16.67 MHz. Brikkene ble produsert i Japan ved hjelp av Fujitsus CMOS 20K prosss, og bestod av 110,000 transistorer produsert med en 1.30 µ CMOS-prosess. De opererte i sykluser på 60 ns. Brikkenes interne elektriske spenning var 5 Volt. Cypress/ROSS SPARC CY7C601. Den andre SPARC-prosessoren ble lansert i 1987 av "Ross Technology", som på denne tiden var et underselskap av Cypress. Implementasjonen bestod av tre brikker – en heltallsenhet, en desimaltallsenhet og en Memory Management Unit. Klokkefrekvensen var 33 MHz. CY7C601 ble produsert med en 0.8 µ CMOS-prosess, og opererte i sykluser på 30 ns. Mikroprosessoren benyttet en 64 KB ekstern nivå-1 cache for både data og instruksjoner. Da Cypress solgte "Ross Technology" til Fujitsu i 1993, ble implementasjonen omdøpt til ROSS RT601. Cypress SPARC CY7C601-40 og Cypress SPARC CY7C601-40GC. Disse prosessorene ble produsert med en 0.8 µ CMOS-prosess, og bestod av 1.8 millioner transistorer. Cypress SPARC CY7C601-40GC hadde 207 pinner for en PGA-socket, mens Cypress SPARC CY7C601-40 hadde 208 pinner for en QFP socket. Begge prosessorene kjørte i 40 MHz. Desimaltallsenheten ble kalt Cypress CY7C602 (40 MHz), mens cache-kontrolleren hadde navnet Cypress CY7C605 (40 Mhz). Fujitsu SPARC MB86902. Arbeidet med Fujitsu SPARC MB86902 startet allerede i 1986, og ble annonsert av Fujitsu i juni 1990 som en mikroprosessor for innebygde systemer. SPARC MB86902 var en avart av SPARC MB86901, som ble brukt i SPARCstation 1. Prosessoren ble lansert i uke 4 i 1991. Fujitsu SPARC MB86902 var kompatibel med Fujitsu 86920 Memory Management Unit og desimaltallsprosessoren Weitek 3170. Prosessoren hadde ingen integrert cache. Fujitsu SPARC MB86902 var tilgjengelig i klokkefrekvenser på 20 og 25 MHz og hadde 160 pinner i en PQFP socket. Mikroprosessoren ble benyttet i Sun SPARCstation IPC. Fujitsu SPARC MB86903. Arbeidet med Fujitsu SPARC MB86903 startet i 1987, og prosessoren ble lansert i uke 21 i 1991. Denne prosessoren hadde en integrert desimaltallsprosessor og opererte i hastigheter på 33 og 40 MHz. Ved beregning av heltall hadde den en ytelse på 20 og 25 MIPS. Ved desimaltallsberegninger var ytelsen 4 og 5 MFLOPS. Heltallsenheten benyttet 136 registre, organisert i åtte register-vinduer, og en optimalisert håndterer av betingede hopp. Fujitsu SPARC MB86903 ble benyttet i Sun SPARCstation IPX i 1991. Arkitekturen. Spesifikasjonen SPARC versjon 7 inkluderte en CPU (kalt heltallsenhet, "Integer Unit"), en desimaltalls prosessor (kalt flytetallsenhet, "Floating Point Unit") og en valgfri koprosessor. De fleste SPARC-systemer hadde også en ekstern Memory Management Unit og en nivå-1 cache. Alle instruksjoner og registre var 32-bit. Databussen og adressebussen var også 32-bit, og SPARC kunne adressere 232 eller 4 GB 8-bit bytes i minnet. Register-vinduer. I CISC-prosessorer er en stor del av dataoverføringene mellom mikroprosessoren og RAM knyttet til prosedyrekall: Parametrene overføres, innholdet i registrene lagres, retur-adressen legges på stakken og hentes tilbake igjen når prosedyren er avsluttet. Datamaskinens minne har tradisjonelt vært, og er fortsatt, mye tregere enn mikroprosessorens interne registre. I mange arkitekturer er derfor prosedyrekall en stor flaskehals for den totale ytelsen. Arkitektene bak RISC-prosessoren RISC I (1981) og etterfølgeren RISC II benyttet en genial metode for å oppheve nesten alle slike dataoverføringer. De innførte «overlappende register-vinduer», som også benyttes i SPARC. RISC I og RISC II var inspirasjonskilden til SPARC, men SPARC benytter en noe avvikende implementasjon. SPARC tillater flere sett («register-vinduer») med 32 stk 32-bit registre, som er det antallet enhver prosedyre på et gitt tidspunkt «ser». 5-bit variabelen "CWP" "(Current Window Pointer)" peker på R8. 25= 32, og gir opptil (32 x 16) + 8 globale registre, eller 520 registre. Istedenfor å flytte data mellom registrene og RAM, flyttes CWP innenfor registrene, og gir programmet den illusjon at det opererer med et annet register. Ovenfor illustreres tre register-vinduer for tre prosedyrer. I det første register-vinduet (og prosedyren) ligger utgående variabler i R24–R31. Ved å flytte CWP nedover 16 registre i registervinduet til det andre registeret (og prosedyren), blir samme register omdefinert til å inneholde inngående variabler. Det samme gjentar seg i det tredje register-vinduet (og prosedyren). I SPARC blir CWP dekrementert ved prosedyrekall. Prosedyren som foretar et kall legger parametrene i R8–R15, og disse blir R24–R31 i prosedyren som kalles opp. Ved prosedyrekall «glir» «vinduet» oppover istedenfor nedover. Formatene på instruksjonene. SPARC Versjon 7 spesifiserer fem ulike formater på instruksjonene. I det første tilfellet overføres innholdet fra et register til et annet. I det andre tilfellet overføres en konstant i størrelsesorden -4096 til +4096 til et register. Bit 13 skiller mellom disse to. Eksempel-algoritme: «Tårnene i Hanoi». Det såkalte «Tårnet i Hanoi» er et yndet og populært eksempel på rekursjon innenfor programmering. Nedenfor er det vist en rekursiv løsning på dette puslespillet, skrevet i assembler-koden til SPARC. Eksempel-algoritmen viser bruken av registrene, som er forklart ovenfor. .globl _towers ! definer "towers" som et globalt symbol _towers: save %sp,-112%sp ! flytt register-vinduet og stakkpeker ! if n = 1 then; ! I0 = n, l1 = i, l2 = j cmp %IO,1 ! hvis n = 1 bne ELSE ! ellers gå til ELSE sethi %HI(AI), %00 ! 0o = de øverste 22 bit av adressen A1 call.writestr ! skriv ut teksten "Flytt" or %00,%L0(AI),%00 ! 00 = adressen til A1 call.writenum ! skriv ut i til skjerm mov %Il,%00 ! 0o = i sethi %HI(A2),%00 ! 0o = de øverste 22 bit til adressen A2 call.writenum ! skriv ut teksten 'til' or %00,%L0(A2),%00 ! 0o = adressen til A2 call.writenum ! skriv ut j til skjerm mov %12,%00 ! I0 = j b DONE ! hopp til rutinen DONE mov 0,%00 ! Returner 0 (OK) ! k = 6 - i - j; ! Beregn k i det lokale registeret L0 ELSE: mov 6,%LO ! Lokalt register L0 = 6 sub %L0,%Il,%LO ! Lokalt register L0 = 6 - i sub %L0,%I2,%LO ! Lokalt register L0 = 6 - i - j ! towers(n – 1, i, k); sub %I0,1,%00 ! parameter 0: 0o = n - 1 mov %Il,%01 ! parameter 1: 01 = i call _towers,3 ! towers(n – 1, i, k) mov %L0,%02 ! parameter 2: 02 = k mov 1,%00 ! parameter 0: 0o = 1 mov %Il,%01 ! parameter 1: 01 = i call _towers,3 ! towers (l, i, j) mov %I2,%02 ! parameter 2: 02 = j ! towers(n – l, k, j) sub %I0, l, %00 ! parameter 0: 0o = n - 1 mov %L0,%01 ! parameter 1: 01 = k call _towers,3 ! towers(n – 1, k, j) mov%I2, %02 ! parameter 2: 02 = j mov 0,%00 ! returnerer 0 (OK) A1:.ascii "Flytt \0" ! allokerer en tekst A2:.ascii "til \0" ! allokerer en tekst Slaget ved Ebro. Slaget ved Ebro (spansk: "Batalla del Ebro", katalansk: "Batalla de l'Ebre") var den siste store offensiven fra Den andre spanske republikk under den spanske borgerkrig. Republikken håpet på en propagandaseier og at en militær triumf her ville kunne skape større internasjonalt press, gi en bedre forhandlingsposisjon og slik åpne for en forhandlingsløsning med det nasjonalistiske Spania, men den militære framgangen ble minimal. Bakgrunn. Den republikanske offensiven ble mulig da Franco ikke benyttet momentet fra Aragónoffensiven til å innta Barcelona, om gikk i stedet sørover mot Valencia. Denne framrykkingen var ikke vellykket, og ble stoppet av de republikanske forsvarslinjene rundt byen, kalt XYZ-linjen. Samtidig fikk de republikanske styrkene i Catalonia, knust etter nederlaget i Aragón, anledning til å reorganisere seg, og fikk tilførsel av forsyninger via Frankrike over Pyreneene fra midten av mars til juni. Samtidig fikk republikken anledning til å innkalle nye årskull til kampene, helt ned i 16-åringer og middelaldrende menn ble innkalt. Også krigsfanger fra nasjonalistene ble mot deres vilje sendt til fronten for republikken. De nye forsyningene kunne imidlertid ikke erstatte alle de håndvåpen som gikk tapt under Aragónoffensiven, så de nye styrkene var beskjedent utstyrt. Den internasjonale oppmerksomheten gikk imidlertid på denne tiden mer i retning av krisen rundt Tsjekkoslovakia og Tysklands krav på Sudetenland, i kjølvannet av "Anschluss" i mars samme år. Målsetting. Den noe urealistiske målsettingen gikk ut på å gjenerobre den korridoren de nasjonalistiske styrkene hadde erobret fram til Middelhavskysten, og slik gjenforene de republikanske sonene. Angrepet, og det nasjonalistiske svaret på dette fulgte et kjent mønster fra tidligere i krigen, selv om de republikanske styrkene innledningsvis kunne ha en fordel av overraskelsesmomentet, var de nasjonalistiske styrkene langt mer mobile, og hadde ikke minst flystøtte og artilleri som snart stoppet den republikanske framrykkingen. I tillegg ble den republikanske offensiven vanskeliggjort ved at de måtte krysse elven Ebro. En republikansk bunker fra slaget om Ebro under et besøk i 2006 Planen hadde store mangler ved at flystøtte ikke eksisterte, og de kommunistiske kommandantene Juan Modesto og Enrique Líster hadde ingen videre planer om hva som skulle skje etter det første overraskelsesangrepet. Det endte med en vanvittig sløsing med mannskaper og materiell, og offensiven brøt sammen under manglende oppfølging. Men i stedet for å rekke tilbake soldatene da offensiven etter de første to ukene stoppet opp, og slik kunne redde restene av de beste styrkene republikken hadde igjen, ble de av propagandahensyn stående i et område som var vanskelig å forsvare. Etter seks større nasjonalistiske motangrep, ble styrkene utslettet i løpet av de neste tre måneden. De styrkene og våpen som skulle sikre Catalonia gikk tapt og republikken hadde i realiteten tapt borgerkrigen. I tillegg førte fiaskoen til ytterligere krangling mellom kommunistene og de øvrige aktørene inne republikken og hvem som hadde skylden for nederlaget. Tettigometridae. Maursikader (Tettigometridae) er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Gruppen har en uvanlig utbredelse i og med at et flertall av de kjente artene lever i Europa. Utseende. Artene i slekten "Tettigometra" ligner ikke særlig på andre Fulgoromorpha, men mer på dvergsikader (Cicadellidae) eller skumsikader (Aphrophoridae). Kroppen er mer eller mindre spoleformet, hodet kan være kort og bredt, eller pannen langt uttrukket. Antennene er lengre enn hodet, et uvanlig trekk hos sikader, og ganske tynne. Det finnes to punktøyne (ocelli) som sitter bak fasettøynene. Kroppen og vingene er kraftig og grovt punktert. Føttene er tre-leddete. Levevis. Tettigometridae er knyttet til maur og nymfene til de fleste artene lever i maurtuer. De skiller ut honnibgdugg som maurene liker og blir derfor vernet. Tettigometridae er blant de få sikadene som forekommer i ørkener. De voksne insektene kan ikke hoppe, men flyr bra. Utbredelse. Gruppen mangler i Australia. Fra Europa er det kjent 45 arter, alle i slekten "Tettigometra". Bare én art, "Tettigometra leucophaea", er funnet i Norge. Moses Ndiema Masai. Moses Ndiema Masai (til høyre) Moses Ndiema Masai (født 1. juni 1986) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellom- og langdistanseløp. Han er eldre bror til Linet Masai. Masai deltok i 2004 ved VM for juniorer på 10 000 meter, og endte på tiendeplass. I 2005 ble han afrikansk juniormester på både 5 000 meter og 10 000 meter. Han kom også på tredjeplass på 5 000 meter ved IAAF World Athletics Final 2007 i Stuttgart. Han deltok ved Sommer-OL 2008 på 10 000 meter, og endte på fjerdeplass på tiden 27.04,11. Under VM 2009 fikk han bronsemedalje på 10 000 meter. Love Potion No. 9 (sang). «Love Potion No. 9» er en amerikansk sang skrevet i 1959 av Jerry Leiber og Mike Stoller. Den ble opprinnelig spilt inn av The Clovers. Sangen handler om en mann som søker hjelp med å finne kjærligheten. Han snakker med en sigøyner, som gjennom å lese ham i hånden finner ut at han trenger «Love Potion number 9». Sigøynerens butikk ligger på hjørnet mellom 34th Street og Vine Street. Drikken gjør at han forelsker seg i alt han ser, kysser hva som enn befinner seg foran ham og kysser til slutt en politimann som knuser flasken hans. Tallrike artister har spilt inn coverversjoner av «Love Potion No. 9», blant dem The Searchers (1963, en amerikansk nummer tre-hit i 1965), Herb Alpert & The Tijuana Brass (1965), The Ventures (februar 1965), The Coasters (1971), Elkie Brooks (1976) samt Neil Diamond (1993). Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Rolf Paulsen nr. 9». Den ble utgitt av Vazelina Bilopphøggers på LP-platen "Fem fyrer med ved" (Slagerfabrikken/Opel SLP 99 0004) i 1984. Oppvarming (fysisk aktivitet). I forbindelse med fysisk aktivitet er oppvarming den øvelsen man utfører før hovedaktiviteten. Don McKenzie. Don McKenzie (født 11. mai 1947, død 3. desember 2008) var en amerikansk svømmer. Han deltok under sommer-OL i 1968 i Mexico by, hvor han tok gull på 100 m brystsvømming og 4x100 m medley stafett. McKenzie ble, i 1989, tatt opp i den Internasjonale Svømmingens Hall of Fame. Nobutaka Taguchi. Nobutaka Taguchi (田口信教 Taguchi Nobutaka, født 18. juni 1951 i Saijō, Ehime) er en japansk tidligere svømmer. Han deltok under sommer-OL i 1972 i München, hvor han tok gull på 100 m brystsvømming. Han tok også bronsemedalje på 200 m brystsvømming, i det samme mesterskapet. Taguchi har også to bronsemedaljer fra de samme øvelsene under langbane-VM 1973 i Beograd. Helge Husby. Helge Husby (f. 1956) er en felespelemann og folkesanger fra Tingvoll kommune på Nordmøre. Han har blant annet spilt i Vågå spelmannslag og i Hørkelgaddan. I dag er han musikalsk leder i Nordmøre spelmannslag i tillegg til at han driver foretaket Fosna kultur og media. Sammen med Laila Yrvum har han formidlet de reisendes kultur gjennom forestillingen "Eit kulturfolk på vandring" (2004). John Hencken. John Frederick Hencken (født 18. mai 1954 i Culver City, California) er en amerikansk tidligere svømmer. Han tok gullmedalje på 200 m brystsvømming og bronsemedalje på 100 m brystsvømming under sommer-OL i 1972 i München. Under sommer-OL i 1976, i Montreal, tok han gull på 100 m brystsvømming og 4x100 m medley stafett, samt sølvmedalje på 200 m brystsvømming. Hencken har i tillegg to gullmedaljer og en sølvmedalje fra langbane-VM i 1973 i Beograd. Duncan Goodhew. Duncan Alexander Goodhew (født 27. mai 1957) er en britisk tidligere svømmer, som tok gullmedalje på 100 m brystsvømming og bronsemedalje på 4x100 m medley stafett under sommer-OL i 1980 i Moskva. Goodhew har også tre sølvmedaljer fra Samveldelekene i 1978 i Edmonton, samt en bronsemedalje fra langbane-VM i 1978 i Berlin og langbane-EM i 1977 i Jönköping. Erik Bergvall. Erik Bergvall (født 7. april 1880 i Västerfärnebo i Västmanland død 4. februar 1950) var en svensk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Bergvall vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1908 i London. Han var med på det svenske vannpololaget som kom på tredje plass i turneringen bak Storbritannia og Belgia. Bergvall ble også svensk mester i vannpolo to ganger 1906 og 1909 med klubben Stockholms KK. Han var med og stiftet Svenska simförbundet i 1904 og var dets formann i perioden 1909-1932. Han var også leder i det internasjonale svømmeforbundet Federation Internationale de Natation Amateur 1924–28. Steve Lundquist. Stephen «Steve» Lundquist (født 20. februar 1961 i Atlanta, Georgia) er en amerikansk tidligere svømmer. Han tok gullmedalje på 100 m brystsvømming og 4x100 m medley stafett under sommer-OL i 1984 i Los Angeles. Han har også to gullmedaljer på de samme øvelsene fra langbane-VM i 1982 i Guayaquil, samt seks gullmedaljer og en bronsemedalje fra Pan amerikanske leker i 1979 i San Juan og 1983 i Caracas. Tokerud. Tokerud er et strøk i bydel Stovner i Oslo. Det ligger mellom Stovner og Vestli. Strøket består hovedsakelig av blokkbebyggelse, men rekkehus finnes også enkelte steder. Området har Stovner Senter som nærmeste kjøpesenter. Offentlige skoler i nærheten er Tokerud skole, Rommen skole, Vestli skole og Stovner videregående skole. Den nye skolen på Rommen er under utbygging. Siden mange barnefamilier bor i området, finnes det en god del barnehager på Tokerud også. Blant disse har man Vestlikollen barnehage, Tokerudtoppen barnehage, Tokerudåsen barnehage og Vestlisletta barnehage. Det er kort vei til Gjelleråsmarka og Liastua med sin skibakke. Lia skisenter holder nemlig til på Tokerud. Villads Nielsen. Villads Nielsen Adamsen / Vilhadius Adamius (født i Randers omkring 1564, død i Bergen, trolig i mai 1616) var en lege (ordinario medicus) med kongelig kanoni i Norge, nærmere bestemt Bergen fra 1603. Bergen var på den tiden Norges største by. Utdannelse. Villads Nielsen var sønn av sognepresten i Randers, Niels Adamsen. I studietiden reiste han i Europa som ledsager for en adelsmann. Dette var en ikke uvanlig måte for ikke-adelige å finansiere sine studier på. I 1592 ble Nielsen immatrikulert i Padova. Han var også innom universitetene i Siena og Rostock. Etter at han kom tilbake til Danmark, ble han i 1597 rektor i Randers. Han kom til Bergen 1599 og etablerte seg med legepraksis. Han giftet seg med Dorothea Andersdatter Fos, datter av biskop Anders Foss. I 1603 ble Nielsen den andre som ble promovert som doktor ved det medisinske fakultet ved Universitetet i København. Det skjedde etter at han forsvarte teser forfattet av Thomas Fincke. Først 50 år senere ble det vanlig at doktorander forfattet sine avhandlinger selv. Villads Nielsen latiniserte navnet sitt til Vilhadius Adamius. Det er farens patronymikon – Adamsen – som er brukt som etternavn. Bevilling fra kongen, lønn fra kronen. Christian IV gav i 1603 Villads Nielsen bevilling til å virke som lege og gav løfte om at han skulle få det første kanoni som ble ledig ved domkirken. Det betød at han skulle få disponere inntektene fra kirkens gods, altså en slags offentlig ansettelse med avlønning fra kronen. Nielsen hadde praktisert som lege i Bergen fra 1599. Når kongen intervenerte i 1603, var det på bakgrunn av Adamsens innsats under pesten i 1599 og 1600. En av byens tre leger rømte landet. En annen stengte seg inne i huset sitt. Men tredjemann, Villads Nielsen, hjalp syke og døende i de to årene pesten varte. Han beskyttet seg med en kappe og et ansiktsbind innsatt med urter. Bevillingen var en belønning og skulle sikre at Adamsen forble i Norges største by. Første ansatte i det offentlige helsevesen? Flere leger med universitetsutdannelse hadde tidligere hatt kongebrev for å drive legepraksis i Norge før Nielsen. Dr.med. Jens Pedersen Skjelderup slo seg ned i Bergen omkring 1557, men ble etter kort tid utnevnt til biskop. I 1599 hadde en annen lege i Bergen, Henrik Høyer, fått et kanoni. Ingen av disse legene var embetsmenn. Likefullt er det bevillingen til Villads Nielsen som av daværende helseminister Gudmund Hernes i 1997 ble valgt som utgangspunkt for feiringen av 400-årsjubileum for det offentlige helsevesenet i Norge og Nielsen er derfor i ettertid blitt ekstra interessant. Men de første hospitaler fikk vi for mer enn 600 år siden, og det er 700 år siden kong Håkon Magnusson hadde sin personlige lege, en livlege. Adrian Moorhouse. Adrian David Moorhouse (født 24. mai 1964 i Bradford) er en britisk tidligere svømmer, som under sommer-OL i 1988 i Seoul vant gullmedalje på 100 m brystsvømming. Moorhouse har også fem gullmedaljer, tre sølvmedaljer og to bronsemedaljer fra langbane-EM, samt tre gullmedaljer, fire sølvmedaljer og en bronsemedalje fra Samveldelekene. Moorhouse er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Alexander Richard Glen. Alexander «Sandy» Richard Glen (født 18. april 1912, død 6. mars 2004) var en britisk polarforsker og etterretningsoffiser under andre verdenskrig. Senere investerte han i skipsindustrien, var en pioner innen pakketurer, og ble formann i British Tourist Authority. Glen var sønn av en skipsreder i Glasgow og gjennomførte utdanning ved Fettes College og Balliol College i Oxford. Polarforskning. I mellomkrigstiden ble studentekspedisjoner til Arktis populært. Glen overtok som leder av en ekspedisjon fra University of Oxford i 1933 da den utpekte lederen hadde blitt påført frostskader under en sledetur i Canada. Året før hadde han tilbragt to måneder på Svalbard. Gruppen på 18 personer gjennomførte topografiske målinger og andre studier på Ny-Friesland, en stor halvøy på nordøstsiden av Spitsbergen. Dette var en av de minst kjente områdene på Svalbard, og selv om kysten hadde blitt utforsket av flere, hadde ingen undersøkt iskappen som dekker halvøya. Arve Staxrud var den eneste som hadde krysset Ny-Friesland da han i 1913 var på vei for å redde overlevende etter Herbert Schröder-Stanzs ekspedisjon i Sorge Bay. I 1935–36 ledet Glen en overvintringsekspedisjon fra Oxford til Nordaustlandet. Den ti mann store gruppen var den første til å overvintre i dette området, med unntak av pelsjegere. En stasjon ble etablert i Brandy Bay og aktiviteter innen glasiologi, geologi, kartografi, biologi, samt ionisfæriske studier ble gjennomført. Etter ekspedisjonen utga han boken "Under the Pole Star" (1937). Krigstjeneste. I januar 1940 ble Glen sendt til Beograd som assisterende marineattaché ved den britiske legasjonen. I mars 1941, da den 17-årige Petar II av Jugoslavia kom til makten etter et militærkupp støttet av britene, var den tyske reaksjonen massiv bombing av byen. Den britiske legasjonen forlot Beograd via Albania, Italia, Frankrike og Spania. Glen deltok senere i hemmelige operasjoner i Jugoslavia, Albania og Bulgaria. I mai 1942 deltok Glen som liaisonoffiser i Operasjon Fritham som skulle sikre gruvene på Svalbard. Året etter deltok han i Operasjon Gearbox. Turistindustrien. Glen deltok i et konsortium som kjøpte opp H. Clarkson & Co, som i samarbeid med flyselskapet Court Line ble en pioner i pakketurindustrien. Glen var direktør i British European Airways og formann i British Tourist Authority fra 1969 til 1977. Utmerkelser. For sin innsats under ekspedisjonen til Nordaustlandet i 1935–36 mottok Glen i 1942 den britiske Polar Medal. Samme år mottok han den britiske militære dekorasjonene Distinguished Service Cross, i 1945 utvidet med barre for andre gangs tildeling. For sin innsats i Operasjon Fritham på Svalbard ble han i februar 1943 tildelt Norges høyest rangerte utmerkelse, Krigskorset. Glen ble i 1944 tildelt St. Olavs Orden og to år senere det tsjekkoslovakiske Krigskorset. I 1964 ble han tildelt kommandørkorset av Order of the British Empire og i 1967 ble han adlet ved å bli utnevnt til Knight Commander av samme orden. Han fikk deretter rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Trivia. Under andre verdenskrig jobbet Glen sammen med Ian Fleming, og han oppgis som en mulig inspirasjon til skikkelsen James Bond. Nelson Diebel. Nelson Diebel (født 9. november 1970 i Chicago, Illinois) er en amerikansk tidligere svømmer, som under sommer-OL i 1992, i Barcelona, tok gullmedalje på 100 m brystsvømming og 4x100 m medley stafett. Han har også en sølvmedalje på 200 m brystsvømming fra Pan amerikanske leker i Havana i 1991, samt en sølvmedalje på 200 m brystsvømming fra Pan Pacific Games i Tokyo i 1989. Frederik Deburghgraeve. Frédérik («Fred») Edouard Robert Deburghgraeve (født 1. juni 1973 i Roeselare, Vest-Flandern) er en belgisk tidligere svømmer, som under sommer-OL i 1996 i Atlanta vant gullmedalje på 100 m brystsvømming. Han har også en gullmedalje fra langbane-VM i 1998 i Perth, og en bronsemedalje fra langbane-VM i 1994 i Roma. I tillegg har han en gullmedalje på 100 m brystsvømming og en bronsemedalje på 200 m brystsvømming fra langbane-EM i Wien i 1995. Domenico Fioravanti. Domenico Fioravanti (født 31. mai 1971 i Novara, Piemonte) er en italiensk tidligere svømmer som under Sommer-OL 2000 i Sydney vant gullmedalje på 100 m og 200 m brystsvømming. Han har også to sølvmedaljer og en bronsemedalje fra VM, fire gullmedaljer og en sølvmedalje fra EM og to gullmedaljer fra Middelhavslekene. Zersenay Tadese. Zersenay Tadese (født 8. februar 1982) er en eritreisk langdistanseløper. Han er den første og eneste eritreeren som har tatt OL-medalje, da han tok bronsemedalje i 10 000 meter under OL i Aten i 2004. Føreløpig holder han verdensrekoren i halvmaraton. Han er en veldig populær idrettfigur i sitt hjemmeland; over 2500 gjester var i hans bryllup da han giftet seg med Merhawit Solomon. Bryluppet ble overført direkte på eritreisk tv. Hans bror, Kidane Tadese, er også en idrettsutøver. Zersenay har hatt størst suksees i halvmaraton, med fire gullmedaljer i VM i halvmaraton fra 2006 til 2009 og verdensrekord som han tok i Lisboa Halvmaraton i 2010. Han har også utmerket seg i terrengløp etter å ha vunnet en gull, en sølv og to bronsemedaljer i de fem siste VM i terrengløp. Look (magasin). "Look" var et amerikansk magasin som ble utgitt annenhver uke fra Des Moinesi Iowa fra 1937 til 1971. Hovedfokuset var på fotojournalistikk i stedet for artikler. Magasinet var stor i størrelse og ble ansett for å være underlegen "Life". Begynnelsen. Gardner «Mike» Cowles, jr. startet "Look" sammen med broren, John, og var magasinets første redaktør. Tidligere hadde han jobbet som sjefredaktør i "The Des Moines Register" og "The Des Moines Tribune". Da førsteutgaven av "Look" ble utgitt tidlig i 1937 ble 705 000 magasiner solgt. Selv om det var planlagt at januar 1937-utgaven skulle bli distribuert først, var det faktisk februar 1937-utgaven som ble sendt ut som førsteutgaven som «Volume 1, number 2». Magasinet ble utgitt månedlig fra februar til begynnelsen av mai 1937, da det begynte å bli utgitt annenhver uke fra 11. mai. De første utgavene av "Look" hadde undertittelen "Monthly Picture Magazine" og inneholdt i begynnelsen ingen reklame. Magasinet hadde store fotografier med lange bildetekster eller veldig korte artikler. Bakmennene bak magasinet beskrev det som «et eksperiment basert på det kolossale udekkede kravet til usedvanlige nyheter og kronikkbilder.» Målgruppen var bredere enn konkurrenten "Life", og bransjeavisene ble lovet at det skulle inneholde «interessant lesestoff både for deg selv, din kone, din private sekretær og kontorgutten.» Salgstopp. I løpet av få uker solgte magasinet flere millioner utgaver, og begynte å bli utgitt annenhver uke. I 1948 lå salgstallene på 2,9 millioner for hver utgave. I 1954 hadde tallet steget til 3,7 millioner, før det nådde toppen på 7,75 millioner i 1969. Reklameinntektene nådde toppen i 1966 med 80 millioner dollar. Som ett av de ledende allmenne storformatmagasinene ble salgstallene bare slått av "Life". På plassene bak "Look" lå "The Saturday Evening Post", som ble nedlagt i 1969 og "Collier's", som ble nedlagt i 1956. "Look" ble utgitt under flere selskapsnavn: Look, Inc. (1937–1945), Cowles Magazines (1946–65) og Cowles Communications, Inc. (1965–1971). Redaktørkontorene i New York lå på det arkitektonisk spesielle 488 Madison Avenue, som fikk kallenavnet «"Look"-bygningen». Stanley Kubrick jobbet som fotograf for "Look" før han startet filmkarrieren sin. Av de mer enn 300 oppdragene som han gjorde for magasinet fra 1946 til 1951 er mer enn 100 bevart i Library of Congress. Annet Kubrick-relatert materiell finnes på Museum of the City of New York. I 1963 begynte Norman Rockwell å illustrere for "Look" etter å ha avsluttet en karriere i "Saturday Evening Post". Siste utgaven av "Look" ble utgitt 19. oktober 1971. Magasinet hadde tapt fem millioner dollar på sviktende reklameinntekter grunnet konkurransen fra TV og økte portoprisene. Salgstallet lå på 6,5 millioner da magasinet ble nedlagt. Etterspill. Filipacchi Publications kjøpte "Look, The Picture Newsmagazine" i februar 1979. Magasinet var mindre i størrelse enn det originale og ble utgitt annenhver uke. Etter et år ble det nedlagt. Bildesamlingen til "Look" ble donert til Library of Congress og inneholder rundt fem millioner bilder. Etter nedleggelsen startet seks "Look"-ansatte et ordrefirma ved å bruke datasystemet som hadde blitt utviklet av magasinets abonnementsavdeling. Selskapet, som heter CDS Global, er nå et internasjonalt selskap. Don Hewitt. Don S. Hewitt (født 14. desember 1922, død 19. august 2009) var en amerikansk journalist og nyhetsprodusent som var ansatt en mannsalder i TV-kanalen CBS. Her skapte han blant annet det kjente aktualitetsprogrammet "60 minutes". Hewitt studerte ved New York University og begyndte sin journalistiske karriere ved New York Herald Tribune i 1942. Senere kom han til Associated Press. I 1948 ble han ansatt i den amerikanske TV-kanalen CBS, og her ble han resten av sitt yrkesaktive liv inntil han pensjonerte seg i 2004. Under tiden ved CBS produserte han i 1960 den første TV-sendte presidentdebatten i USA, mellom John F. Kennedy og Richard Nixon. På slutten av 1960-tallet fikk han gjennomslag for sin idé om et timelangt program dedikert til nyheter, og "60 Minutes". Hewitt ble født i New York City som sønn av Frieda (pikenavn Pike) og Ely S. Hewitt. Hans far var en jødisk immigrant fra Russland, mens hans amerikanskfødte mors familie hadde tysk-jødisk opphav. Hewitt døde av bukspyttkjertelkreft i sitt eget hjem i Suffolk County i delstaten New York, en måned etter at en annen CBS-legende, Walter Cronkite, gikk bort. Who Put the Bomp (In the Bomp, Bomp, Bomp). «Who Put the Bomp (In the Bomp, Bomp, Bomp)» er en amerikansk slagersang i doo-wop-stil fra 1961 med melodi og tekst av Gerry Goffin og Barry Mann, som ble gjort kjent av Barry Mann. Mann spilte opprinnelig sangen inn på singlen ABC Paramount 10237. Han ble backet opp av The Halos, som tidligere hadde backet opp Curtis Lee på sangen «Pretty Little Angel Eyes». I denne sangen synger Mann om den hyppige anvendelsen av tulletekster i doowop-sanger og om hvordan jenta hans ble forelsket i ham etter å ha lyttet på flere slike sanger. Eksempler på den type sang det blir referert til innbefatter The Marcels' versjon av «Blue Moon» (hvor det synges «bomp bomp ba bomp, ba bomp ba bomp bomp» og «dip-de-dip-de-dip») og The Edsels «Rama-Lama-Ding-Dong», som begge lå på singlelisten tidligere samme år. «Who Put the Bomp (In the Bomp, Bomp, Bomp» passer inn i kategorien «selvrefererende» sanger. Rocksanger handler om rock (We're gonna rock around the clock), reggaesanger om reggae, rapsanger om rap osv. I denne bestemte sangen blir det aspektet understreket av det faktum at Mann er en låtskriver som synger om låtskrivere. Den er også en ironisk, lett selvharselerende sang, et kjent fenomen i populærmusikken. Ms «Pop Muzik» er et annet eksempel. Listeplasserringer. Sangen debuterte på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten 7. august 1961 og ble der i tolv uker med nummer syv som høyeste plassering. Manns versjon kom ikke på den britiske singlelisten, selv om en coverversjon med The Viscounts nådde en 21. plass i september 1961 og en versjon med Showaddywaddy kom på en 37. plass i august 1982. Norsk versjon. I 1980 utgav Vazelina Bilopphøggers sangen på albumet "Slitin i knea" (Philips 6327 043). Norsk tekst var ved Jan Paulsen. Imane Merga. Imane Merga Jida, også kjent under navnet Imana Marga Jidha (født 15. oktober 1988 i Tulu Bolo) er en etiopisk langdistanseløper. Han ble nummer tre på 10 000 meter i det afrikanske juniormesterskapet i 2007. I 2008 kom han på syvendeplass i juniorklassen under VM i terrengløp i Edinburgh. På årets siste dag vant han 10 000 meter i det portugisiske nyttårsløpet i Amadora. Her slo han bl.a. Sergei Ivanov og Youssef El Kalay. I 2009 vant han noe uventet "IAAF Cross Country Permit" i Antrim, et løp over 9.572 meter. Favotitten, Boniface Kiprop, mistet den ene skoen i den fjerde av fem runder. Han vant også løpet "Lille Metropole" i juni, foran landsmannen Tilahun Regassa. Knappe to uker senere, 10. juli, kom han på sjetteplass på 5 000 meter under Golden League-stevnet "Golden Gala" i Roma. Under VM i friidrett 2009 kom han på fjerdeplass på 10 000 meter. Han satte personlig rekord med tiden 27.15,94. Hans tidligere rekord var på 27.33,53, satt i 2008. Einar Sverdrup. Einar Sverdrup (født 18. desember 1895 i Solund, død 13. mai 1942) var en norsk offiser (oberstløytnant) og ingeniør. Sverdrup hadde utdannelse fra Krigsskolen og Norges Tekniske Høyskole, samt fra USA. Han var direktør for Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Han kom til Storbritannia etter at Svalbard var blitt evakuert i september 1941. Sverdrup var leder for Operasjon Fritham, som skulle sikre gruveanleggene på Svalbard mot tysk overtagelse. 13. mai 1942 omkom han, da ekspedisjonsskipet «Isbjørn» ble senket av tyske fly i Grønfjorden. For sin innsats ble han post mortem hedret med Krigskorset med sverd. Han var sønn av professor Edvard Sverdrup og halvbror av professor Harald Ulrik Sverdrup. Bernard Kipyego. Bernard Kiprop Kipyego (født 16. juli 1986 i distriktet Keiyo) er en kenyansk langdistanseløper. Ved VM i terrengløp 2007 vant han bronse i seniorklassen, og det kenyanske laget som han deltok på vant gull i lagkonkurransen. I VM i terrengløp 2008 kom han på 10. plass individuelt, men vant igjen gull i lagkonkurransen. Han vant Berlin halvmaraton 2009 med tiden 59.34. Dette var hans debut på halvmaraton. Han deltok i VM i friidrett 2009, der han kom på femteplass på 10 000 meter. MV «Princess Ashika». MV "Princess Ashika" var en ferge som opererte i Tonga. Skipet, bygget i 1972, begynte å seile i Tonga den 7. juli 2009 og sank mindre enn en måned senere den 5. august. Antallet mennesker ombord på fergen da den sank, er ennå ikke bekreftet, men tidlige meldinger sa at det var 75 mennesker ombord, et tall som senere ble oppdatert til 79. «Rescue Coordination Centre New Zealand» (RCCNZ) uttalte at det var 86 ombord, der 53 overlevende hadde blitt reddet, og avisen "The Times" satte antallet passasjerer til over 100. Den 7. august sa myndighetene at det var 119 mennesker ombord, 2 var funnet omkommet og 64 savnet. Anslaget på passasjerer ble den 8. august hevet til 141, den 9. august til 148, og senere til 149. Tongas transportminister, Paul Karalus, gikk av seks dager etter ulykken. Konstruksjon og historie. Fergen ble bygget ferdig i juli 1972 ved Takamatsu, Japan, og fikk navne MV "Olive Maru No. 1". I 1985, fikk hun sitt nye navn MV "Princess Ashika" og ble overtatt av et australsk selskap som operererte i Fiji. På grunn av bekymringer fra regjeringen på Tonga over den fysiske tilstanden og sikkerheten til den eksisterende fergen MV "Olovaha", ble "Princess Ashika" sendt fra Fiji for å erstatte "Olovaha". Bruken av "Princess Ashika" var ment å være en midlertidig tiltak frem til en ny båt finansiert av en NZD$35 millioner gave fra Japan skulle erstatte den gamle i 2011. Forliset. Fergen reiste fra hovedstaden på Tonga, Nuku'alofa, til Ha'afeva da det sendte ut et Mayday-signal like før klokken 2300 (lokal tid) den 5. august 2009, etterfulgt av en nødsignal. Nødsignalet kom fem minutter etter mayday. En overlevende fortalte om en «stor bølge» og «mye vann», og hevdet at ulykken hadde skjedd svært hurtig. Et P-3 Orion fly fra Royal New Zealand Air Force lokaliserte et spor av vrakgods ca 86 km nordøst for Nukuʻalofa. Når mørket kom, sluttet letebåtene søket sitt, av frykt av å seile over overlevende i vannet. Flere kvinner og barn var ombord i fergen da den sank. På grunn av muligheten av blindpassasjerer ombord, ble det etterhvert klart at det eksakte antallet ombord ville neppe bli eksakt klart. En 48 år gammel britisk statsborger omkom.. Det ble sagt at det skulle være omtrent ti europerere ombord i fergen. En fjernstyrt undervannsfarkost operert fra HMNZS "Manawanui" viste bilder av vraket den 18. august 2009. Trond Bjørndal. Trond Bjørndal (født 9. oktober 1969) er en norsk fotballtrener og tidligere spiller. Bjørndal er fra Frekhaug, og startet karrieren i IL Kvernbit, og spilte senere for Åsane Fotball og Bryne FK. Han gikk til FK Haugesund i 1997, og spilte i eliteserien i 1997 og 1998. Foran 2000-sesongen forlot han Haugesund til fordel for danske Vejle BK, etter å ha vært på prøvespill for engelske Sheffield United. Foran 2004-sesongen ble Bjørndal ansatt som trener for Åsane, med Håkon Østevold som assistenstrener. Bjørndal ble bare i ett år og ble ansatt som assistenttrener for Magnus Johansson i Løv-Ham foran 2005-sesongen. Ett år senere forlot Johansson klubben og Bjørndal ble forfremmet til hovedtrener. Løv-Ham overlevde kampen mot nedrykk, men Bjørndal sa opp stillingen etter sesongslutt. Kort tid etter ble Bjørndal ansatt som sportsdirektør i Åsane. Ivan Rebroff. Ivan Rebroff, egentlig Hans-Rolf Rippert (født 31. juli 1931 i Berlin-Spandau, død 27. februar 2008 i Frankfurt am Main) var en tysk sanger med en ekstraordinær stemme som favnet fire og en halv oktaver. Etter eget utsagn var han av russisk opprinnelse, men det er ikke bekreftet. Rebroff betegnet seg selv som internasjonal, en "forbindelse mellom øst og vest" og bodde på øya Skopelos i Hellas. Han giftet seg aldri og var mot slutten av sitt liv gresk statsborger. Han var berømt for å synge russiske folkeviser, men sang også operaer, lett klassisk musikk og folkeviser fra mange andre land. Han holdt mer enn 6000 konserter i sin karriere, inkludert to år fra 1968 av som Tevje i "Spelemann på taket" i Théâtre Marigny i Paris. Pseudonym. Navnet "Rebroff" stammer fra russisk ребро ("rebro") som er oversettelsen til tysk "Rippe". "Ivan" er russisk for "Hans". Tilpasset sitt pseudonym bar han et stort skjegg og dessuten ofte en russisk pelslue og tilsvarende folkedrakt. Sammen med en liten aksent ble han sett på som en man tenkte seg som en ekte russer. Slik skapte han sitt image i show-business. Wernersholm. WernersholmWernersholm er et tidligere lyststed som ligger i Wernersholmvegen 20 på Hop i Fana bydel, Bergen. Tidligere lå det en lystgård her fra 1784. Nåværende hovedbygning skal være tegnet av ingeniøroffiser Frantz Henrik d’Aubert (1797–1842) rundt 1830. Lystedet ble bygget for kjøpmann Michael Krohn som kjøpte eiendommen i 1829. Trepanelbygningen i empirestil preges av en tempelgavl båret av søyler. Bygningen ble ombygget i 1898, trolig av arkitekt Schak Bull, og i 1913-14 av arkitekt Ingolf Danielsen. Bjørnstjerne Bjørnson skrev teksten til nasjonalsangen «Ja, vi elsker» på Wernersholm i 1859. Javier Culson. Javier Culson (født 25. juli 1984) er en friidrettsutøver fra Puerto Rico, som konkurrerer i hekkeløp. Culson deltok ved VM 2007, der han ble slått ut i semifinalen på 400 meter hekk. Ved Sommer-OL 2008 ble han igjen slått ut i semifinalen. Han deltok ved VM 2009 i Berlin, der han forbedret sin personlige rekord i finalen til 48,09, en tid som holdt til sølvmedalje, bak Kerron Clement. Culson var flaggbærer for Puerto Rico under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Lule älv. Lule er ei elv i Norrbottens län i Sverige. Elva er 461 km lang og munner ut i Bottenviken ved byen Luleå. Nedbørsområdet er på om lag 25 240 km². Lule älv er sterkt utbygd, og Vattenfall AB har alene 15 kraftverk langs denne elva. Sveriges største vannkraftverk, Harsprånget, er utbygd med effekt på 977 MW. Bureja-demningen. Bureja-demningen, med "Saratov vannkraftverk" (russisk: Бурейская ГЭС, eller "Burejskaja GES") er en demning med vannkraftverk i elva Bureja, ei nordlig sideelv til Amur i det fjerne østlige Russland. Vannkraftverket ble påbegynt i 1978 og er fortsatt under utvidelse, det er (2010) ikke ferdig utbygd selv om forventet ferdigstillelse var 2009. I 2008 kjørte det med 1 800 MW kapasitet, men det forventes at anlegget snart når full kapasitet på 2 010 MW fordelt på seks turbiner à 335 MW hver. Årsproduksjonen er allerede oppe i 3,3 TWh årlig. Stephen Clark. Stephen ("Steve") Edward Clark (født 17. juni 1943 i Oakland, California) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL i 1964 i Tokyo vant tre gullmedaljer på 4x100 m frisvømming stafett, 4x200 m frisvømming stafett og 4x100 m medley stafett. Jehue Gordon. Jehue Gordon (født 15. desember 1991) er en friidrettsutøver fra Trinidad og Tobago. Han deltok på det trinidadiske laget som fikk sølv på 4 x 400 meter i de Panamerikanske leker for junior i 2009. Under VM i friidrett 2009 kom han på 4. plass på 400 meter hekk. Her satte han ny personlig rekord på 48,26. Zeya-demningen. Zeya-demningen, med "Zeya vannkraftverk" (russisk: Зéйскaja ГЭС, eller "Zejskaja GES") er en demning med vannkraftverk i elva Amur i det fjerne østlige Russland. Dette er det største vannkraftverket i det østlige Sibir. Det er installert 1 330 MW kapasitet. Demningen og vannkraftverket ble påbegynt i 1972 og demmer opp "Zeyareservoaret" på 2 500 km² er ialt 40 km bred nederst, og 200 km lang. Dette er den største oppdemmede innsjøen på Amur. Innsjøen starter ved byen Zeja, og over ei 1 100 m lang bro går Den transsibirske jernbane. Michael Krohn (1793–1878). Michael Krohn var en norsk kjøpmann født i Bergen 14. mai 1793, død i Fana 31. august 1878. Han var sønn av kjøpmann Wollert Danchertsen Krohn (1765–1834) og Cecilie Margrethe Meyer (1763–97). 11. mars 1817 giftet han seg med Fridrica Lovise Monrad (8. desember 1794 – 17. juli 1868). I 1829 kjøpte han lyststedet Wernersholm på Hop i Fana. Her fikk han oppført et hovedhus i empirestil. På Hop drev han også et eldre marmorbrudd fram til 1850-årene. Michael Krohn var drivkraften bak opprettelsen av en rekke store selskaper i Bergen, bl.a. "Det Bergenske Søassuranceselskab" (1845), "Det Bergenske Dampskibsselskab" (1851), "Bergen Mekaniske Verksted" (1855) og "Bergens Privatbank" (1855). I 1849 etablerte han Bergens første gassverk. Broen over Nygårdsstrømmen fikk han bygget i 1852. Han har fått en gate i Årstad bydel i Bergen oppkalt etter seg (Michael Krohns Gate). Odd Starheim. Odd Kjell Starheim (født 14. juni 1916 i Lista, død 1. mars 1943) var en norsk offiser (kaptein), som var med i Kompani Linge under andre verdenskrig. Starheim var utdannet styrmann. Sommeren 1940 dro han over til Storbritannia og sluttet seg til Special Operations Executive og Kompani Linge. Han var tre turer tilbake til Norge og organiserte etterretningsvirksomhet på Sørlandet, blant annet en radiostasjon drevet av Gunvald Tomstad. Han blei arrestert av tyske styrker i Oslo, men klarte å rømme. Han var sjef for gruppen som 15. mars 1942 kapret kystruteskipet DS «Galtesund» og førte det til Aberdeen. Som retrett fra den mislykkede Operasjon Carhampton ville man vinteren 1943 igjen kapre et kystruteskip og ta dette over til England. Kapringen av kystruteskip DS «Tromøsund» gikk galt. På vei over Nordsjøen 1. mars 1943 ble skipet bombet i senk av tyske fly og alle ombord omkom. Starheims kropp drev i land i Tjörn i Bohuslän i Sverige. Han er gravlagt i Lista. Utmerkelser. Starheim er hedret med Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltakermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje og den britiske Distinguished Service Order. Dordi Strøm. Dordi Strøm (D.E. Strøm, født 1971 på Hitra i Sør-Trøndelag) er en norsk billedkunstner og scenograf. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Akademi for scenekunst i Fredrikstad og arbeider med installasjon, tegning, scenografi og kostymedesign. Dordi Strøm har mottatt en rekke stipender og ble nominert til Heddaprisen 2009 for beste scenografi til forestillingen "Så blir det stilt" av Arne Lygre på Det Norske Teatret. Hun bor og arbeider i Trolltun Borettslag på Bøler i Oslo. Hans Jacob Joensen. Hans Jacob Joensen (født 10. november 1938 ved Gjógv) er en færøysk prest. Han ble ordinert i St. Annes kirke i København i 1968, hvor han ble residerende kapellan en periode. Cand. theol. fra 1970, og senere sogneprest i Suðurstreymoys østre prestegjeld fra 1. august 1978. Visebiskop for Færøyene fra 1. november 1990, og biskop fra 15. november samme år. Da Fólkakirkjan ble en selvstendig statskirke i 2007 ønsket ikke Joensen å stille til gjenvalg i ønske om at det skulle følge et nytt lederskap med den nye kirken. Joensen har sammen med sin kone kjøpt hus i København, hvor de planlegger å bo i fremtiden. Juan Modesto Guilloto. Juan Modesto Guilloto León (El Puerto de Santa María, Cádiz, 1906-Praha, Tsjekkoslovakia, 1969), vanligvis kjent som Modesto, var en spansk republikansk offiser under den spanske borgerkrigen. Modesto jobbet i et sagbruk før han ble med i den spanske hæren. Han tjente senere i Spansk Marokko, og ble en sersjantmajor i den spanske legion. Fra 1930 ble Modesto tilknyttet det spanske kommunistpartiet. Da borgerkrigen brøt ut i juli 1936 deltok han i angrepet på Cuartel de la Montaña og kjempet i Madrilenian-fjellene. Modesto var en av lederne av det femte regiment, som han kommanderte fra oktober 1936. Han kjempet i slaget om Talavera de la Reina og i Illescas (september 1936), samt i forsvaret av Madrid (november 1936-mars 1937) og slaget ved Jamara (februar 1937). Modesto ble forfremmet til oberstløytnant i folkearméen og kommanderte det femte armékorpset, og deltok i slaget om Belchite, slaget om Brunete og slaget om Teruel. I 1938 ble han igjen forfremmet, til oberst, og ble Ebroarméens kommandant, som så utkjempet slaget ved Ebro. Etter at Katalonia hadde falt til nasjonalisthæren, utnevnte Juan Negrín ham til general kommandant for den sentrale hæren 2. mars 1939, og etter at mindre enn en måned hadde gått satt Modesto på et fly til USSR, hvis regjering anerkjente hans militære rang. Under andre verdenskrig kjempet han for den røde armé og bulgarske kommuniststryker. Etter han ble beseiret av José Díaz i en kamp om lederskapet i det spanske kommunistpartiet dro han til Praha, hvor han døde i 1969. Modesto skrev også en bok om sine erfaringer under borgerkrigen med navnet "Soy del Quinto Regimento" ("Jeg i det femte regiment"), som ble utgitt i Paris i 1969. Stanley Stornes. Stanley Stornes født 1939 er en grafisk bildekunstner basert i Sandnes. Han startet sin kunstutdanning ved Stavanger Reklameskole og gikk siden på Statens håndverks- og kunstindustriskole, 1959 – 63 og Statens kunstakademi, 1963 – 66 Han debuterte i Kunstnerforbundet, Oslo, 1967, og har siden stilt ut der 1970 og 1972. Har også stilt med verker på Vestlandsutstillingen, 1971 -79 og Statens kunstutstilling, 1967 -83, foruten flere andre kollektivutstillinger. Ashley Callus. Ashley John Callus (født 10. mars 1979 i Brisbane, Queensland) er en australsk svømmer som under Sommer-OL 2000 i Sydney vant gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett. Han vant bronsemedalje på samme øvelse under Sommer-OL 2008 i Beijing. Callus har også fire gullmedaljer og en sølvmedalje fra langbane- og kortbane-VM, to gullmedaljer og to sølvmedaljer fra Samveldelekene, en gullmedalje og en sølvmedalje fra Pan Pacific Championship, samt en gullmedalje og en sølvmedalje fra Goodwill Games. Chris Fydler. Christopher («Chris») John Fydler (født 8. november 1972 i Sydney, New South Wales) er en australsk tidligere svømmer som under sommer-OL i 2000 i Sydney, vant gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett, for Australia. Fydler har også tre gullmedalje og en sølvmedalje på stafett fra langbane- og kortbane-VM, fem gullmedaljer på stagett og tre individuelle sølvmedaljer fra Samveldelekene, samt en gullmedalje, ni sølvmedaljer og tre bronsemedaljer fra Pan Pacific Championship. Michael Klim. Michael Klim (født 13. august 1977 i Gdynia, Polen) er en polsk-født australsk svømmer som under sommer-OL i 2000 i Sydney, vant gullmedalje på 4x100 m og 4x200 m frisvømming stafett, og sølvmedalje på 4x100 m medley stafett og 100 m butterfly. Han har også en sølvmedalje på 4x200 m frisvømming fra sommer-OL i 2004, i Athen, og en bronsemedalje på 4x100 m medley fra sommer-OL i 1996 i Atlanta. I tillegg har Klim tolv gullmedaljer, syv sølvmedaljer og tre bronsemedaljer fra langbane- og kortbane-VM, fem gullmedaljer, tre sølvmedaljer og tre bronsemedaljer fra Samveldelekene, seks gullmedaljer og tre sølvmedaljer fra Pan Pacific Championship, samt tre gullmedaljer og en sølvmedalje fra Goodwill Games. Klim er hedret med Order of Australias medalje, Den australske sportsmedaljen og den australske Hundreårsmedaljen. Gaute Kraft Grimsrud. Gaute Kraft Grimsrud (født 16. september 1963, død 1. mai 2004) var en norsk skuespiller. Han spilte sønnen «Terje Tangen» i Svend Wam og Petter Vennerød sin film Svartere enn natten (1979). Han fikk en datter, Ingrid, i 1997. Grimsrud døde i en brann i Tønsberg i 2004, og er begravet på Nordre gravlund (Oslo). VM i friidrett 2009 – 10 000 meter herrer. Øvelsen 10 000 meter herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 17. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. Følgende mesterskapsrekord ble satt under konkurransen; Eksterne lenker. 10 000 m herrer Wilberforce Eaves. Wilberforce Vaughan Eaves (født 10. desember 1867 i Melbourne død 2. februar 1920 i London) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Eaves vant en olympisk sølvmedalje i tennis under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i utendørsturneringen i single for menn. Angela Greene. Angela Nora G. Greene (født 1879 død ukjent) var en britisk tennisspiller som deltok under OL 1908 i London. Greene vant en olympisk sølvmedalje i tennis under OL 1908 i London. Hun kom på andre plass i innendørsturneringen i single for damer. I singlefinalen tapt hun til sin landsman Gwendoline Eastlake-Smith med 2-6, 6-4, 0-6. I utendørsturneringen kom hun på femte plass. Marcinelle. Marcinelle er en vallonsk by i den belgiske provinsen Hainaut. Fram til 1977 utgjorde byen en egen kommune, men har deretter vært en del av kommunen Charleroi. Marcinelle var stedet der seriemorderen Marc Dutroux bodde fram til han blei arrestert. Forlaget Dupuis ligger i Marcinelle. Mange fransk-belgiske tegneserieskapere har holdt til i Marcinelle og byen har gitt navn til den kjente Marcinelle-skolen innen tegneserienes verden. Märtha Adlerstråhle. Märtha Adlerstråhle (født 16. juni, død 4. januar 1956) var en svensk tennisspiller som deltok under OL 1908 i London. Adlerstråhle vant en olympisk bronsemedalje i tennis under OL 1908 i London. Hun kom på tredje plass i innendørsturneringen i single for damer bak Gwendoline Eastlake-Smith og Angela Greene begge fra Storbritannia. Gunnar Setterwall. Carl Gunnar Emanuel Setterwall (født 18. august 1881 i Stockholm, død 26. februar 1928) var en svensk tennisspiller som deltok under OL 1908 i London og OL 1912 i Stockholm. Setterwall vant en olympisk bronsemedalje i tennis under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i innendørsturneringen i double sammen med Wollmar Boström. Fire år senere, under Sommer-OL 1912 i Stockholm vant han tre OL-medaljer, to sølv og en bronse. Sigrid Fick. Sigrid Fick (født 28. mars 1887, død 4. juni 1979) var en svensk tennisspiller som deltok under OL 1912 i Stockholm. Fick vant to olympiske medaljer i tennis under OL 1912 i Stockholm. Hon kom på andre plass i innendørsturneringen i mixeddouble sammen med Gunnar Setterwall. I utendørsturnering i mixeddouble kom de på tredje plass. George Passmore. George William Passmore (født 24. august 1889 i St. Louis, Missouri, død 22. september 1952i Florissant, Missouri) var en amerikansk sportsutøver som deltok under OL 1904 i St. Louis. Passmore vant en olympisk sølvmedalje i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "St. Louis Amateur Athletic Association" som tapte finalen med 2-8 til det canadiske laget "Shamrock Lacrosse Team". Hans eldre bror William spilte også på laget. William Passmore. William Thomas Passmore (født 6. september 1882 i St. Louis, Missouri, død 9. mai 1955 i St. Louis, Missouri) var en amerikansk sportsutøver som deltok under OL 1904 i St. Louis. Passmore vant en olympisk sølvmedalje i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "St. Louis Amateur Athletic Association" som tapte finalen med 2-8 til det canadiske laget "Shamrock Lacrosse Team". Hans eldre bror George spilte også på laget. Cinderella (sang). «Cinderella» er en popsang, skrevet av kanadiskfødte Paul Anka samt Joe Sherman. Anka spilte den. «Cinderella» ble utgitt på singlen ABC Paramount 10239 i 1961. B-siden var «Kissing on the Phone». Norsk versjon. C. C. Bøyesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er identisk med den amerikanske. Listeplassering. Ankas versjon lå som best på en syttiendeplass på den amerikanske Billboard Hot 100-listen. Weitek. Weitek Corporation (Nasdaq: WWTK) var en produsent av integrerte kretser, mikroprosessorer og koprosessorer. Selskapet ble etablert i 1981 av ingeniører som hadde arbeidet for Intel. Weitek produserte desimaltall koprosessorer for en rekke CPUer, deriblant WTL 1064 for Motorola 68000 og WTL 1067 for Intel 80286. WTL 1167 for Intel 80386 – og etterfølgerne WTL 2167 og WTL 3167, konkurrerte med Intels egen koprosessor Intel 80387. Endog etter at Intel integrerte koprosessoren i Intel 80486, lanserte Weitek koprosessoren WTL 4167 for å øke hastigheten på desimaltallsberegninger i 80486-baserte datamaskiner. Weitek produserte også tre desimaltall koprosessorer for MIPS-arkitekturen kalt henholdsvis XL-3132, XL 3364 og XL-8032. Weitek produserte også brikkesett til personlige datamaskiner basert på x86-arkitekturen. Disse hadde benevnelsene W464, W564, WTL2264 og WTL2265. På 1980-tallet inngikk Weitek en avtale med Hewlett-Packard om å benytte deres fabrikker til produksjonen av brikker. Weitek samarbeidet med Hewlett-Packard i utformingen av PA-RISC arkitekturen. De lanserte også RISC-prosessorene Weitek 8200 og Weitek 8220, basert på HP PA-RISC. En variant av Weitek 8200 som kjørte i 7.25 Mhz, ble benyttet som en innebygd prosessor i laserprinteren Apple LaserWriter Pro 810. Weitek 8220 ble lansert i 16, 20 og 25 MHz. I begynnelsen av 1990-tallet forsvant behovet for eksterne koprosessorer, etterhvert som de ble integrerte i de fleste mikroprosessorer. Ved lanseringen av Intel 80486 DX2 var f.eks. WTL 4167 blitt helt overflødig og ute av stand til å konkurrere med den integrerte koprosessoren. På slutten av 1980-tallet begynte Weitek å produsere "frame buffer" for arbeidsstasjoner fra Sun Microsystems. Tidlig på 1990-tallet introduserte de også RISC-prosessoren WTL 8601 SPARC POWER µP, som var pinnekompatibel med eksisterende SPARC. På SPARCStation 2 ble en utgave i 40 MHz benyttet som oppgraderings-prosessor, på lignende vis som Fujitsus TurboSPARC ble benyttet til å erstatte microSPARC II. WTL 8601 SPARC POWER µP var 50 % raskere enn SPARC-prosessoren som den erstattet. Etterfølgeren WTL 8701 SPARC POWER µP var klokkedoblet, og sørget for en ytelsesøkning på 50-60%. Tidlig på 1990-tallet lanserte Weitek en serie SVGA multimedia brikkesett kjent som «POWER-systemer». De bestod av to brikker, der P9000-serien (P9000, P9001, P9100 og P9130) tegnet grafikken, mens produktserien VideoPower 5x86 (VideoPower 5086, VideoPower 5186 og VideoPower 5286) håndterte overføringen til skjerm. P9000 ble brukt av en rekke produsenter i sidekort for VESA lokalbuss. P9001 baserte seg på PCI og ble i 1994 benyttet i PCI-kort produsert av Diamond Multimedia og Orchid Technology. P9100 integrerte P9001 og VideoPower 5x86 i én enkel brikke, og ble mye brukt på 80486-baserte datamaskiner. Den 8. juni 1995 lanserte Weitek en 64-bit PCI-basert VGA-kontroller for 80486 kalt W464, og en Pentium-basert kontroller kalt W564. Dette var grafikk-kontrollere som benyttet 1-2 MB av vertsmaskinens DRAM i en såkalt "unified memory architecture" (UMA). Den 12. desember 1996 ble Weitek oppkjøpt av Rockwell Semiconductor Systems for ca $3,000,000. Bjarne Buntz. (født 2. september 1901, død 24. januar 1982) var en norsk prisbelønt operasanger, blant landets ypperste tenorer i sin tid. Etter middelskole og handelsskole jobbet han i administrasjonen ved Vaksdal Mølle i åtte år, derpå like mange år som Samtidig lærte han sang under L. Jespersen, og kunne etter anbefalinger fra dirigenten Harald Heide, debutere i hjembyen som Alfredo i la Traviata av Verdi 1933, ved Den Nationale Scene under Sverre Jordans ledelse. Han fortsatte ved Nationaltheatret 1934 og ble velkjent. Buntz turnerte USA 1947-48 og ble med i Norsk Operaselskap 1949-1957. Han ble fast ved det nystartede Den Norske Opera 1958-68 og var i 1961 nær valgt som Kirsten Flagstads etterfølger den gang Odd Grüner-Hegge fikk jobben. Buntz ble programsekretær i NRK 1967-71 med ansvar for opera og kunstmusikk, deriblant programpostene "Min romanse" og "For operavenner". Kvartal (bebyggelse). Kvartal (middelalderlatin: quart, fjerdedel) er en betegnelse på et tomteområde eller en bebyggelse, gjerne firkantet, avgrenset av omkringliggende gater. Kvartalet er ofte avgrenset av fire gater, men kan også ha andre, mer irregulære former. Et bykvartal er det minste arealet som avgrenses av gater. Bykvartalene er grunnenhetene i bystrukturen; sammen med gatemønsteret former de bylandskapet. De er som oftest oppdelt i et antall eiendommer, som hver kan gi tomter til individuell bebyggelse eller ubebygde arealer. Ordet "kvartal" i betydningen «bebyggelse omgitt av (vanligvis) fire gater» finnes ikke i andre nordiske språk enn norsk. Det kan også bety et «fjerdedels år», som også er ordets betydning på dansk og svensk. Men et kvartal i en by heter på dansk "karré" og på svensk "kvarter". Norsk er ikke helt alene om å bruke ordet "kvartal" om det minste arealet avgrenset av bygater. Det finnes med samme betydning på russisk (Квартал) og i noen beslektede slaviske språk. De fleste byer er satt sammen av kvartaler som varierer i størrelse og form. Sentrum i mange før-industrielle byer har irregulære gatemønstre og kvartaler, mens byer som er planlagt fra grunnen av har mer regulære planer, oftest med et gatenett som avgrenser rektangulære kvartaler, eller en radiær plan med gater som stråler ut fra en sentral plass og krysses av sirkulære gater. I oldtidens greske og romerske byer fikk planlagte byanlegg som regel en rutenettsplan med rettvinklede kvartaler. Romerne kalte sine kvartaler "insulae" (øyer). De fleste planlagte byer i USA ble også anlagt med kvartaler i rutenett, eksempelvis New York nord for 14. gate etter "The Commissioner's Plan of 1811". "Kvadratur" kan i moderne norsk betegne et byområde med rettvinklede kvartaler som danner en rutenettsplan. Christian IVs byplanlegging. Kart over Kvadraturen i Kristiania, ca år 1900 Det var i renessansen rutenettet ble introdusert i norsk byplanlegging, under kong Christian IV, som grunnla en rekke nye byer i Danmark-Norge og Holstein. Byene Christiania, Kristiansand og Kongsberg ble anlagt på jomfruelig mark, og gatene kunne trekkes opp i et regulært rutenett uten å være bundet av gamle strukturer. Sentrum i disse byene har rette gater som krysser hverandre i rett vinkel slik at kvartalene får rektangulær form. I Kristiansand er alle kvartalene like store, mens de i Christiania varierer i størrelse. De sentrale byområdene i Oslo og Kristiansand kalles nå ofte kvadraturen på grunn av gatenes rutemønster. Tidligere ble Kvadraturen i Oslo kalt "Kvartalerne" fordi Christian IVs opprinnelige byanlegg i motsetning til de mer selvgrodde forstedene utenfor hadde en regelmessig byplan. De fleste norske byer har større eller mindre områder med tydelig kvartalsbebyggelse. Sollerøya. Sollerøya er ei øy på ca 2,2 km² i innsjøen Femunden i Engerdal kommune i Hedmark. Øya er ubebodd. Den brukes blant annet til fuglehundtrening av Femund Jakt og fuglehundskole som holder til i Sømådalen. Didrik Hvoslef-Eide. Didrik Hvoslef-Eide (født 28. desember 1937) er en norsk arkitekt. Didrik Hvoslef-Eide har egen praksis i Oslo. Han har vunnet mange premier i norske og nordiske arkitektkonkurranser med arbeider publisert i diverse bøker og fagtidsskrifter på nordisk basis. Han har vært gjesteprofessor ved NTNU i Trondheim og på arkitekthøgskolene i Oslo og Bergen, samt juryert diverse arkitektkonkurranser i regi av Norske Arkitekters Landsforbund. Hvoslef-Eide har i to år vært formann i Oslo Arkitektforening, og fra 2004 styremedlem i Oslo Byes Vel med ansvaret for arkitektur og byutvikling. Han har vært tildelt Statens treårige arbeidstipend for kunstnere og bokaktuell på Cappelen Damm i 2009 med boka "Intet er så rommelig som havet", i samarbeid med forfatteren Ragnar Kvam jr. De er også samarbeidspartnere fra 2002 i tidsskriftet "Seilas", hvor de i den faste spalten «Bestikket» tar opp aktuelle og ofte miljøkritiske spørsmål knyttet til vår kyst- og båtkultur. Sotiris Kyrgiakos. Sotiris Kyrgiakos (gresk: Σωτήρης Κυργιάκος; født 23. juli 1979 i Trikala) er en gresk landslagsspiller, som spiller som midtstopper for den tyske klubben VfL Wolfsburg etter en overgang fra den engelske klubben Liverpool i august 2011. Panathinaikos. Kyrgiakos spilte først for et lokalt lag, Thyella Megalochoriou. Men det gikk ikke lang tid før han ble oppdaget, og allerede ved begynnelsen av 1996-97 sesongen ble han medlem av ungdomsakademiet hos Panathinaikos. Han levde og spilte fotball ved Paiania komplekset, klubbens eget treningsområde. Etter 1999-2000 sesongen ble han lånt ut til Agios Nikolaos i de lavere greske divisjonene, og fikk etter dette mere respekt fra klubbens president Lampros Maris, som Sotirios ser på som sin andre far. Han ble hos Agios Nikolaos i to år, og i 2001 var han med i pre-sesong treningsleiren hos OFI Kreta. Skader på de andre midtstopperene hos Panathinaikos like før den 3. kvalifiseringsrunden mot SK Slavia Praha i 2001 betydde at han måtte returnere til Paiania og ble en fast spiller på laget. Rangers. I januar 2005 gikk Kyrgiakos på lån til Rangersfor resten av 2004/2005-sesongen med mulighet for en permanent overgang mot slutten av sesongen. I Rangers vant han sitt andre ligamesterskap på rad, samt den skotske ligacupen der han skårte to mål i 5-1 seieren over Motherwell i finalen. Han klarte innledningsvis ikke å bli enig med Rangers om en permanent avtale, og var også i samtaler med Everton, Portsmouth og Schalke før han signerte en ettårig avtale med Rangers. Kyrgiakos skårte et viktig og berømt seiersmål mot FC Porto i Mesterligaen den påfølgende sesongen. Han ble frigitt i mai 2006 etter at kontrakten hans løp ut. Eintracht Frankfurt. I juni 2006 signerte Kyrgiakos en 2-års kontrakt med Eintracht Frankfurt. I hans første sesong ble han en favoritt blant fansen, med noen flotte kamper og viktige skåringer, som hjalp klubben til å unngå nedrykk. Klubben endte på en 14. plass i Bundesliga sesongen 2006/2007. I sin andre sesong med klubben fortsatte han med flere fine kamper, og hjalp klubben til en 9. plass. Den 1. juli 2008, etter at avtalen hans var løpt ut, bestemte Kyrgiakos seg for ikke å forlenge kontrakten med klubben, og ble dermed frigitt. AEK Athen. 1. august 2008 signerte Sotiris en 5-årsavtale med AEK Athen. Grunnet skader fikk Kyrgiakos kun 20 ligakamper i hans første sesong for AEK, men etablerte seg likefullt som en av ligaens beste forsvarere. Kyrgiakos' lag nådde den greske cupfinalen, hvor de møtte Olympiakos og tapte 15-14 på straffer, etter å ha spilt uavgjort 4-4 etter ekstraomganger. Kyrgiakos ble på sin side byttet ut i kampens andre omgang grunnet skade, på et tidspunkt hvor AEK leder 2-1. Liverpool. Den 18. august 2009 skrev Kyrgiakos på sin egen hjemmeside at han ville melde overgang til Liverpool. Det ble bekreftet av klubben selv dagen etter at han ville signere, avhengig av at en medisinsk undersøkelse ble godkjent innen 21. august. AEK Athens skrev 20. august på sine hjemmesider at overgangssummen var på 3 millioner €, mens britisk media opererete med summen £2 millioner. 21. august ble overgangen endelig, og Kyrgiakos ble Liverpool-spiller. Liverpool-manager uttalte at «Han kommer til å bli en veldig god signering for oss». Landslagsspill. Kyrgiakos debuterte på det den 13. februar 2002 i en kamp mot, og skårte sitt første landslagsmål mot et år senere den 13. februar 2003. Han var uheldig og mistet den greske seieren i EM i fotball 2004 på grunn av skaden, som ironisk nok var en kneskade mot sin lagkamerat fra Rangers, Stefan Klos. Han skårte tre mål i kvalifiseringen til EM i fotball 2008 og ble plukket ut på det greske laget i EM i fotball 2008. Axel Sømme. (født 19. april 1899 i Stavanger, død 14. juli 1991 i Bergen) Sømme tok examen artium ved Stavanger Katedralskole 1917 og ble cand.philol. i historie fra Universitetet i Oslo 1924. Han underviste ved Oslo Handelsgymnasium 1925-32 og ble med i Mot Dag, og deretter i Arbeiderpartiet. Han studerte økonomisk geografi, med studieturer til Paris som resulterte i en dr.grad i 1931. Senere var han professor i faget ved Norges Handelshøgskole 1948-1969. Sømme var nevø av kunstneren Jacob Sømme og tremenning til kvinnesaksforkjemper Anna Caspari Agerholt. Hardanger Folkemuseum. Hardanger Folkemuseum er et museum som ligger på Utne, ytterst på Folgefonnhalvøya. Museet har temautstillinger rundt Hardangers kultur og historie, og dessuten skiftende kunstutstillinger. Noe av det museet viser fram, er en gjenskaping av et klyngetun fra tiden før 1800-tallet, en gammeldags frukthage, et gammelt skolehus fra Djønno, en samling av bunader, hardingfeler, naust og en landhandel. Det er Hardanger Folkemuseum som eier friluftsmuseet Skredhaugen utenfor Lofthus, og museet samarbeider med Agatunet. Tannadice Park. "The Shed" med George Fox Stand til høyre og Fair Play Stand til venstre Tannadice Park er et fotballstadion i Dundee i Skottland og er hjemmebanen til fotballlaget Dundee United. Rett ved siden av ligger Dens Park, som har en kapasitet på 11 506 tilskuere, og er hjemmebanen til byrivalen Dundee FC. Dens Park og Tannadice Park er de to nærmestliggende fotballbanene i verden. Tannadice Park har blitt påbygget flere ganger, og ble gjenåpnet i sin nåværende utforming i 1997, da de to to-etasjes tribunene «George Fox» og «East Stands» (senere omdøpt til «The Eddie Thompson Stand» i 2008) ble åpnet i 1992 og 1994; og alle tribunene ble ombygget til å huse bare sitteplasser, og tribunen «Main Stand» fikk en påbygging i 1997, med et eget navn, «The Fair Play Stand». Tribuneseksjonene. a>'s stadium Tannadice Park (til høyre) The Jerry Kerr Stand er opprinnelig bygget i 1962 og var blant de første i Storbritannia som ble bygget som balkong. Tribunen har en karakteristisk L-form og går fra midtlinjen mot den sørlige delen av banen, rundt banens sørøstlige hjørne, og ender omtrent ved mållinjen mot øst. Den var opprinnelige den eneste tribunen med bare sitteplasser, fram til Taylor-rapporten ble lagt fram og de øvrige tribunene måtte ombygges. Den ble inntil 2003 kalt «Main Stand», men ble da omdøpt til ære for Jerry Kerr, den tidligere spilleren og manageren for Dundee United, som også ledet byggingen av tribunen. Etter de senere ombyggingene av de øvrige tribunene huser denne tribunen nå bortelagets supportere. The Fair Play Stand er den nyeste konstruksjonen, bygget i 1997, og selv om den har et eget navn, er den i realiteten en utbygging av den daværende «The Main Stand», og sørget for at sørsiden av denne siden av banen også ble dekket av tribuner. Navnet stammer fra en liten tribune som tidligere stod i hjørnet, og dette navnet var en æresbevisning klubben og supporterne fikk fra FIFA, etter at klubben spilte UEFA-cupfinalen mot IFK Göteborg i 1987. Denne tribunen er også avsatt til bortelagets supportere. The West Stand blir ofte omtalt under kallenavnet "The Shed" («"skuret"»), og dette skyldes at denne tribunen fram til 1980 var den eneste tribunen som hadde tak. Det opprinnelige taket, fra 1957, er fortsatt i bruk, og denne tribunen er den minste og mest populære og familievennlige. Siden 1994 har det vært seter på den tidligere ståtribunen, men deler av den gamle ståtribunen er synlig på sidene, der man er i «skyggen» av de øvrige tribunene. The George Fox Stand har navn etter en klubbdirektør som jobbet for klubben i mange år. Den to-etasjes tribunen ble bygget i 1991–92 langs den nordlige siden av banen, og var den første som ble bygget med bare sitteplasser. The Eddie Thompson Stand (avbildet i infoboksen) ble åpnet i 1994 under navnet "East Stand" og fikk samme utforming som den tilknyttede tribunen George Fox Stand, og har to etasjer med seter. Tribunen har nå de mest høylydte tilskuerne. I mars 2008 ble den oppkalt etter den tidligere klubblederen Eddie Thompson, som nå er syk. Matt Belsante. Matt Belsante (født 5. oktober 1984) er en amerikansk big band vokalist og låtskriver fra Nashville, Tennessee. Belsantes musikk omfatter jazz, pop og swing, og i likhet med unge stjerner som Michael Bublé og Jamie Cullum synger han inspirert av gamle croonere som Frank Sinatra og Tony Bennett. I sin oppvekst ble Matt Belsante påvirket av innspillinger av Sinatra og jazz-plater av Duke Ellington, Count Basie og Ella Fitzgerald. 12 år gammel startet han å spille saksofon og han spilte i skoleband hvor han etterhvert fant ut at han også hadde talent for sang. Mens han gikk på Neuqua Valley High School i Naperville vant han den prestisjefylte prisen Louis Armstrong Jazz Award både som vokalist og som instrumentalist. Han lærte seg deretter å spille gitar og startet med egne komposisjoner parallelt med at han avla sin universitetsgrad i ingeniørvitenskap og økonomi. Etter en TV-opptreden i 2006 fikk Belsante platekontrakt med GreenHill Music hvor han spilte inn julealbumet "White Christmas". De gjorde han samtidig til frontfigur for en landsdekkende promoteringskampanje for plateselskapet, og han fikk mye medieoppmerksomhet for dette. I 2008 ga han ut albumet "Blame It On My Youth" som består både av gamle big band-låter og hans egne komposisjoner. VM i friidrett 2009 – Tresteg herrer. Øvelsen Tresteg herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 16. og 18. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Kvalifisering. Kvalifisering: Alle utøvere som klarte direktekvalifiseringskravet på 17,15 m eller de 12 utøverne med beste resultater gikk videre til finalen. Eksterne lenker. Tresteg herrer Olaf Brastad. Olaf Brastad (født i 1954) er lokalpolitiker i Holmestrand for By- og Bygdelista som han var initiativtaker til opprettelsen av. Han er styreleder i miljøorganisasjonen Bellona. Fra 1992 til 1999 var han ordfører i Holmestrand. Fra 2000 har han vært styreleder i Teater Ibsen. Studentfabrikk. Studentfabrikk er et norsk historisk uttrykk for et ettårig gymnasium. Studentfabrikker var populære blant bondestudenter som kom til hovedstaden for å ta examen artium på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Mount Marcy. Mount Marcy (Marcy-fjellet) er den høyeste toppen i Adirondack-fjella og i staten New York. Toppen, som er et svært populært turmål, ligger i Essex fylke og er 1629 meter over havet. Fjellet er stort sett skogkledd, men de siste 60–70 metrene ligger over tregrensa. Fjellet har navn etter guvernør William L. Marcy, som godkjente flere offentlige undersøkelser av Adirondack-området. I blant benyttes navnet "Tahawus", et indiansk ord som betyr «sky-deleren». Det er imidlertid tvilsomt om dette har vært brukt som et lokalt navn før europeerne kom. Første registrerte bestigning av Mount Marcy skjedde i 1837 av ei gruppe under ledelse av Ebenezer Emmons. I dag går det gode stier, og det er ikke nødvendig å ha fjellklatrererfaring for å komme til toppen. Den enkleste ruta går fra nordvest og kalles "Van Hoevenberg-ruta". Den starter ved turisthytta "Adirondak Loj". Herfra er turen opp drøyt 11 kilometer. Store deler av nedturen er velegna for ski eller snøbrett. I passet mellom Mount Marcy og Mount Skylight ligger den lille sjøen Lake Tear of the Clouds, som er den høyestliggende kilden til Hudsonelva. I september 1901 hadde visepresident Theodore Roosevelt vært med på en tur til toppen av Marcy, da han fikk melding om at president William McKinley, som hadde vært utsatt for et attentat ei drøy uke før, var blitt dårligere. Roosevelt og følget gav seg straks i veg, først 16 kilometer til fots, så 6-7 mil med hest og vogn på dårlige veger nattestid til nærmeste jernbanestasjon. Turen er blitt legendarisk, og den delen som gikk med hest, har i dag offisielt navnet "The Roosevelt-Marcy Trail". På jernbanestasjonen i North Creek fikk de vite at McKinley var død. De tok tog til Buffalo, der Roosevelt avla presidenteden. Det finnes fjell med dette navnet også i statene Oklahoma, Massachusetts og Colorado. Karl Nissen. Karl Nissen (født 27. februar 1879, død 14. mai 1920) var en norsk pianist og pedagog, musikkjournalist og dirigent. Han var sønn av pianist Erika Nissen og lege Oscar Nissen, og gikk i lære hos moren og hos den verdenskjente Ferrucio Busoni som hadde bosatt seg i Berlin i 1894. Etter debuten i 1897 ga han flere konserter i Norden og Tyskland. Han slo seg til ro i hjembyen og ga konserter med blant andre skuespilleren Gyda Christensen 1908-10. Karl Nissen ble gift i 1907 med skuespillerinne ved Nationaltheatret Aagot Kavli, søster av maleren Arne Kavli. Nissen ble etter hvert lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo blant annet for David Monrad Johansen og Elisabeth Munthe-Kaas som debuterte 1906. Han var formann i Norske Musikklæreres Landsforbund fra 1918 til 1920. I 1911 ble han dirigent for det blandete koret Cæciliaforeningen, etterfulgt etter sin død av Leif Halvorsen. Nissen dirigerte også Christiania Musikforening fra 1913 til 1918 og Handelsstandens Sangforening i Oslo fra 1919 til sin død. Han var musikkanmelder i Aftenposten fra 1912 til 1917. Karl Nissen mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1912. Arkitektbedriftene i Norge. Arkitektbedriftene i Norge er frittstående arbeidsgiver- og næringsforening for de profesjonelle arkitektkontorene i Norge. Foreningen ble etablert i 1980, som Norges Praktiserende Arkitekter og 540 medlemsbedrifter med over 3 300 ansatte. Happy Birthday Sweet Sixteen. «Happy Birthday Sweet Sixteen» er en amerikansk popsang med melodi av Neil Sedaka og tekst av Howard Greenfield. Den ble utgitt av Sedaka på single for RCA Victor i 1961. Andre versjoner. Det svenske dansebandet Flamingokvintetten spilte i 1968 inn en engelskspråklig coverversjon av sangen som 3. august 1968 nådde førsteplassen på Tio i topp og 27. august førsteplassen på Kvällstoppen. Flamingokvintetten spilte samme år også inn melodien med svensk tekst. Tittelen var «Hon är sexton år i dag» og innspillingen kom på Svensktoppen. En versjon med samme tekst ble spilt inn av dansebandet Larz-Kristerz på CD-platen "Stuffparty 1" i 2003. I 2009 spilte Damian Mc Ginty fra Celtic Thunder inn en coverversjon. Den ble utgitt på gruppas CD-plate "Take Me Home". Norsk versjon. Lasse Hovd har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Hun er atten år i dag». MS «Lysefjord» (1933). MS «Lysefjord» var i perioden 1946-1983 en lokalrutebåt i fart på Lysefjorden i Ryfylke. Den tilhørte AS Høgsfjord Rutelag, Stavanger som i 1976 gikk inn i Det Stavangerske Dampskibsselskab. Båten var opprinnelig bygget i 1933 som «Gefion» og benyttet i trafikken over Øresund. Den kom til Norge i 1946 sammen med et søsterskip innkjøpt av AS Jøsenfjord Ruteselskap som «Årdalsfjord». Men «Årdalsfjord» skulle få kort fartstid på Ryfylkefjordene og ble allerede 1951 solgt videre til Hordaland som «Askøy» og ble opphugget i 1976. «Lysefjord» på sin side eksisterer fortsatt som charterbåt «Carnival» i Oslofjorden. Kilder. Lysefjord Lysefjord Eyvind Vedéne. var en norsk operasanger og regissør. Etter prøvesynging for Edvard Grieg og Johan Svendsen studerte han i Berlin og debuterte 1902 ved Nationaltheatret. Det ble engasjement ved Oscarsteatern i Stockholm som var nyetablert i 1906. Etter noen år ved Trondheim teater 1914-17, Centralteatret 1917-23, samt korte jobber ved Opera Comique, ble han av Bjørn Bjørnson engasjert ved Nationaltheatret som regissør for operaer 1923-50, som han også var ved Folketeatret i 1952. Leder av Norsk Operasangerforbund 1945-51. Klarspråksprisen. Klarspråksprisen er en belønning for godt og klart språk i den norske statsforvaltningen. Den går til et statsorgan som har arbeidet for klarspråk og gjennomført konkrete tiltak for å forbedre den skriftlige kommunikasjonen med innbyggerne. Det statsorganet som får prisen, har utarbeidet tekster med et klart og mottakerrettet språk. Det er særlig viktig at informasjon om rettigheter, plikter og muligheter er beskrevet på en lettfattelig måte. Språkinnsatsen skal gjelde både bokmål og nynorsk. Prisvinneren får en glasskulptur designet av Maud Gjeruldsen Bugge, designsjef og kunstnerisk leder ved Hadeland Glassverk. Oppdraget hun fikk fra prosjektet «Klart språk i staten», var å utforme en pris der både utforming og materiale symboliserer klar og god kommunikasjon. Klarspråksprisen 2009. Klarspråksprisen 2009 gikk til Lånekassen. I juryens begrunnelse heter det at Juryen berømmer Lånekassen for det systematiske arbeidet med å forbedre språket i alt fra brev, brosjyrer og skjema til nettkommunikasjon. Den er også imponert over måten Lånekassen har involvert brukerne sine i klarspråk på. I juryen satt Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved UiO, Gunn Ovesen, administrerende direktør i Innovasjon Norge, Ola Breivega, filolog og språkkonsulent, og Ragnfrid Trohaug, forlagsredaktør i Det Norske Samlaget og forfatter. Bente Hagem. Bente Hagem (født 13. oktober 1953 i Tune i Østfold) er en norsk næringslivsleder. Hun er konserndirektør i Statnett (fra 2001) og sitter også i en rekke styrer, bl.a. i styret i NSB. Hun leder bl.a. ETSOs arbeid for transitt av elektrisitet i Europa. Tidligere har hun vært konserndirektør i Statoil. Hagem satt i det regjeringsoppnevnte Gassteknologiutvalget. Til sammen har hun sittet i 22 styrer og utvalg. Hagem gikk på Southbury High School i Connecticut i USA, og tok examen artium ved Frydenberg gymnas i Fredrikstad i 1973. Etter grunnfag i sosiologi utdannet hun seg til sivilagronom ved Norges landbrukshøgskole 1975–1980. Hun har hatt direktørstillinger i Norsk Kjøtt, Fellesslakteriet og Statoil. Keith N. Allen. Keith N. Allen (død 21. september 1944 ved Murmansk) var en offiser fra United States Army Air Force under andre verdenskrig. Han var en av to personer fra USA, som ble tildelt Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Allen var fra Cook County i Illinois. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som oberstløytnant i United States Army Air Force. Han var blant annet engasjert i trafikk mellom Storbritannia og Sverige, der nordmenn ble fløyet over til Storbritannia. I et oppdrag i juli 1944 brakte han med et V2-missil tilbake. Fra juni til september 1944 ledet han tolv tokt med forsyninger av våpen, ammunisjon og matvarer til norske motstandsgrupper. På ett av disse toktene slapp Allens fly ut Knut Erik Moe og Anton Arild, som satte opp og opererte radiostasjonen «Aslaug» under bombingen av det tyske slagskipet «Tirpitz» i Altafjorden. I september 1944 var han pilot i 1403d Base Unit. Den 20. september 1944 tok han av fra Leuchars i Skottland. Samtidige kilder omtaler at toktets mål var å slippe forsyninger til norske hjemmestyrker i Nord-Norge. I boken "Usynlige soldater. Nordmenn i Secret Service forteller" oppgis det at toktet slapp ut to norske Secret Intelligence Service-agenter, Torstein Raaby og Kaare Karlsen, slik at disse allerede 23. september kunne etablere radiostasjonen med kodenavnet «Delfin» i Kirkenes. Over Norge fikk flyet problemer med den ene motoren, men klarte likevel å nå sitt mål og slippe lasten. Motoren tok deretter fyr. Ved tapet av motorkraft besluttet Allen at en tilbaketur over Nordsjøen ville være for risikabel og han satte derfor i stedet kurs for Sovjetunionen. Ved forsøk på landing ved Murmansk kom flyet, uten at piloten var klar over det, inn over et sovjetiske slagskip. Flyet slo på alle lys og sendte ut internasjonalt nødsignal. Fra sovjetiske batterier kom det imidlertid ild, som slo ut flyets andre motor, påførte skader på venstre ror og vinge, samt satte flyet i brann. Allen beordret flyets besetning på fire om å forlate flyet i fallskjerm, men satte selv livet til før han klarte å følge etter, da flyet eksploderte. De fire øvrige returnerte senere til Storbritannia. Allen ble i statsråd 9. mars 1945 tildelt Krigskorset med sverd «for fremrakende innsats for Norges sak under krigen.» Han ble etter sin død også tildelt USAs Distinguished Service Cross. Harald Risnes. Harald Sjursen Risnes (født 30. mars 1914 i Hyllestad, død 1967) var en norsk offiser og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var leder av Milorg-avdelingen Bjørn West og ble for sin innsats tildelt Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Etter å ha gått handelsskolen tok Risnes befalsutdanning og gikk deretter Politiskolen. I januar 1937 ble han ansatt ved politiet i Bergen. Etter Tysklands angrep på Norge i 1940 deltok Risnes i kampene mot invasjonsstyrkene. I september 1941 tok han seg over til Storbritannia der han gikk med i de norske styrkene. Risnes fikk utdanning som kommandosoldat. I desember 1941 deltok han i Måløyraidet. Han tjenestegjorde deretter på norske MTBer. Vintersesongene 1942 til 1943 og 1943 til 1944 deltok Risnes i operasjoner på Norskekysten. Han var i januar 1943 nestleder for operasjonen som sprengte kisgruvene på Stord. Kaptein Risnes ble i juli 1944 gitt i oppdrag å forberede oppbygningen av en base med kodenavnet Bjørn West i det indre av Hordaland, et arbeid som ble realisert fra oktober da mannskaper ble satt over til Norge. Sammen med seks andre kom Risnes over til Masfjorden 22. oktober 1944. Under ledelse av kaptein Risnes ble en styrke på 234 mann ble bygget opp i Matrefjellene. Den norske avdelingen ble sent 28. april 1945 angrepet av tyske styrker. Kampene varte til 3. mai. Risnes fikk ordre om å trekke de norske styrkene tilbake. Bjørn West led et tap på seks mann, mens de tyske styrkene tapte 117 mann. Ved freden ledet Risnes Bjørn West-troppene til Bergen der oppdraget var å sørge for ro og orden etter den tyske kapitulasjonen. I 1947 ble Risnes kompanisjef i Tysklandsbrigaden. Fra 1950 til sin død i 1967 var han sjef for Fjordane Heimevernsdistrikt (HV 10). Risnes ble i 1955 utnevnt til oberstløytnant. Utmerkelser. Risnes ble i statsråd tildelt Krigskorset med sverd «for fremragende innsats under utførelse av militært oppdrag.» Bakgrunnen var ledelsen av Bjørn West. Han ble også tildelt Krigsmedaljen og de britiske utmerkelsene Military Cross og Defence Medal. Terje Davidsen. Terje Davidsen (født 8. juni 1950 i Skáli) er en færøysk tannlege og politiker (SB). Han er bosatt i Kollafjørður, og har jobbet som tannlege siden 1977. Davidsen representerte Sambandsflokkurin på Lagtinget 1990–1994, innvalgt fra Norðurstreymoy. Han var kommunestyremedlem i Kollafjarðar kommuna 1997–2001, da kommunen ble innlemmet i Tórshavnar kommuna. Davidsen stilte da som kandidat for Sambandsflokkurin til kommunestyret, men måtte nøye seg med 4. varaplass for perioden frem til 1. januar 2005. Han var også kandidat til Folketinget i 2001. Operakoret. Operabygningen i Bjørvika, Oslo, Operakoret holder til der Operakoret har nær 60 sangere, er Norges eneste profesjonelle kor og er en del av Den Norske Opera & Ballett. Oslo Domkirkes Guttekor. Oslo domkirke, tilholdssted for Oslo Domkirkes Guttekor Oslo Domkirkes Guttekor er en del av musikkarbeidet i Oslo domkirke. Koret ble stiftet i 1985 av domkantor Terje Kvam og sanger og dirigent Carl Høgset. Oslo Domkirkes Guttekor er bygget opp etter engelsk mønster der alle guttene synger sopran, og består av gutter i alderen 6-16 år. Stemmene alt, tenor og bass ivaretas av stemmeskiftegruppen og voksne herrestemmer. Flere av dagens markante profesjonelle musikere har sin bakgrunn i koret, deriblant sangerne Johannes Weisser, Yngve A. Søberg, Daniel Sæther og Rasmus Høgset, samt organisten Anders. E. Dahl. Brad Schumacher. Brad Schumacher (født 5. mars 1974 i Bowie, Maryland) er en amerikansk svømmer og vannpolospiller, som under sommer-OL i 1996 i Atlanta vant gullmedalje på 4x100 m og 4x200 m frisvømming stafett for USA. Schumacher har også en gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett fra sommer-Universiaden og Pan Pacific Championship. Black is beautiful. Black is beautiful er en kulturell og politisk bevegelse som oppstod i USA på 1960-tallet, og hadde størst betydning på 1970-tallet. Den har siden også spredt seg til andre land med svart afrikansk befolkning. Bevegelsen forsøker å bekjempe forestillingen blant svarte om at svartes rasemessige trekk (også kalt negroide trekk), som hudfarge, hår og ansiktstrekk, er mindre attraktive eller direkte stygge, og dermed motarbeide det hvite skjønnhetsidealet, som fortsatt har stor innflytelse også blant mange svarte og av bevegelsen ses på som internalisert rasisme blant svarte (selvhat). F.eks. er det svært vanlig blant svarte i USA å glatte ut håret sitt. Forsøk på å få lysere hud, f.eks. gjennom bruk av ulike blekingsmetoder, og også gjennom svart-mot-svart rasisme (som rammer svarte med mørkere hud), er også veldig vanlig. Typiske svarte ansiktstrekk som brede neser har blitt sett på som lite attraktivt blant svarte. Black is beautiful-bevegelsen motarbeider dette. På 1970-tallet hadde bevegelsen betydelig gjennomslag og hårsveisen «afro» (også kalt «naturlig») ble vanlig blant svarte amerikanere. I dag er «afrohår» likevel mindre vanlig, og glatting av hår er fortsatt vanlig. «Afro» eller «naturlig» hårsveis blir også i dag oppfattet som «opprørsk», «vilt», «ugredd» og i noen sammenhenger upassende blant svarte. Romanen "De blåeste øyne" ("The Bluest Eye" 1970, norsk 1994) av Toni Morrison beskriver hvordan arven etter 1800-tallets rasisme påvirker svarte i USA. Romanen forteller historien om datteren i en fattig svart familie, Pecola Breedlove, som internaliserer det hvite skjønnshetsidealet i en slik grad at hun blir gal. Hennes intense ønske om blå øyne blir et symbol på hennes ønske om å unnslippe det fattige, hatefulle og rasistiske miljøet hun lever i. I det 20. århundre ble Paper Bag Party, altså en sosial tilstelning blant svarte hvor bare svarte med lysere hud enn en (brun) papirpose fikk komme inn, vanlig. Yusuf Saad Kamel. Yusuf Saad Kamel, arabisk: يوسف سعد كامل (født 29. mars 1983 som "Gregory Konchellah" i Narok i Kenya) er en friidrettsutøver som representerer Bahrain i mellomdistanseløp. Kamal er sønn til den tidigere verdensmesteren på 800 meter Billy Konchellah. Kamel deltok ved Sommer-OL 2004, men ble slått ut allerede i forsøket. Hans store gjennombrudd kom ved World Athletics Final samme år i Monaco, der han vant gull på 800 meter. Ved VM mislyktes han både i 2005 i Helsingfors og i 2007 i Osaka i å ta seg videre til finalen. I 2007 vant han gull ved World Athletics Final i Stuttgart. Ved innendørs-VM i Valencia 2008 vant han bronse. Han deltok ved OL 2008 i Beijing, der han endte på femteplass på 800 meter. Bedre gikk det under VM 2009 i Berlin, der han noe overraskende vant gull på 1.500 meter, på tiden 3.35,93. Fjellseterløpet. Fjellseterløpet er et motbakkeløp i Trondheim som arrangeres av NTNUI-Friidrett. Under navnet Fjellseterløpet ble løpet første gang arrangert i 1987, men da som en videreføring av det uformelle "Sigmonds Staup" som var blitt arrangert flere år av studentene ved NTNU. Fjellseterløpet inngår som en del av trippelen "Råkallen" som også består av orienteringsløpet Hu & Hei og skirennet Marka Rundt. Løypa starter på Lerkendal Stadion på 34 meters høyde, og har målgang på 436 meter ved Skistua som ligger ved foten av fjellet Gråkallen. Løypa er 8 km lang. Maurice Zolotow. Maurice Zolotow (født 23. november 1913, død 14. mars 1991) var en amerikansk forfatter og journalist. Barndom. Maurice Zolotow ble født 23. november 1913 i New York. Han studerte ved University of Wisconsin-Madison. Karriere. Zolotow begynte å jobbe for "Billboard", som den gang dekket hele underholdningsindustrien, og ikke bare musikk. I løpet av karrieren jobbet han også for blant annet "Life", "Look", "Collier's Weekly" og "Reader's Digest". Biografien hans om Marilyn Monroe fra 1960 var den første som ble publisert mens hun fortsatt var i live. Zolotow skrev også biografien "Shooting Star" om John Wayne, "Billy Wilder in Hollywood" om den Oscar-vinnende regissøren og manusforfatteren Billy Wilder, og "Stagestruck: The Romance of Alfred Lunt and Lynn Fontanne" om Broadway-skuespillerne Alfred Lunt og Lynn Fontanne. I tillegg skrev han kortere biografier om blant annet Tallulah Bankhead, Walter Matthau, Grace Kelly og Milton Berle. Zolotow skrev også av og til om mat og alkohol, og publiserte flere artikler om sistnevnte for "Playboy". Privatliv. I 1938 giftet Zolotow seg med Charlotte Zolotow. Ekteparet fikk barna Steve Zolotow og Crescent Dragonwagon sammen, før de ble skilt i 1969. Zolotow bodde størstedelen av livet i Hastings-on-Hudson i New York, men flyttet til Los Angeles etter skilsmissen. Han døde 14. mars 1991. Theatre World Award. Theatre World Award er en amerikansk teaterpris som deles ut årlig til skuespillere som har utmerket seg på teaterscenen i New York. Historie. Prisen ble delt ut for første gang etter 1945- til 1946-sesongen, og blant de første vinnerne var Betty Comden, Judy Holliday og John Raitt. Blant vinnerne i årene etter er blant annet Julie Andrews, Lea Salonga, Carol Channing, Barbara Cook, Tim Daly, Loren Dean, Calista Flockhart, Grace Kelly, Cloris Leachman, Carol Lynley, Lizbeth MacKay, Jayne Mansfield, Audra McDonald, Helen Mirren, Brenda Blethyn, Gillian Anderson, Patricia Neal, Brooke Shields, Maureen Stapleton, Meryl Streep, Bernadette Peters, Vanessa L. Williams, Danny Aiello, Richard Burton, Marlon Brando, Dixie Carter, Billy Crudup, Ralph Fiennes, Andy Griffith, Laurence Harvey, Charlton Heston, Burt Lancaster, Jude Law, Anthony Perkins, Christopher Plummer, Cliff Robertson, Eli Wallach, Lucie Arnaz, James Dean, Dustin Hoffman, Dick Van Dyke, Carol Burnett, Jane Fonda, hele rollebesetningen i "A Chorus Line", og – i det 21. århundre – Marissa Jaret Winokur, John Lloyd Young, Antonio Banderas, Christina Applegate, Fantasia Barrino, Harry Connick jr., Hugh Jackman og Reba McEntire. Vinnerne velges av en komité bestående av New York-baserte kritikere. Denne komiteen består i dag av Peter Filichia (Theatermania.com), Harry Haun ("Playbill"), Matthew Murray (TalkinBroadway.com), Frank Scheck ("New York Post"), Michael Sommers (Newhouse Papers), Doug Watt (Critic Emeritus, "New York Daily News") og Linda Winer ("New York Newsday"), og er samordnet av "Theatre World"-redaktøren John Willis og Associate-reaktøren Ben Hodges. Prisen er kjent som «Janus», etter den romerske guden, og er en bronseskulptur designet av Harry Marinsky. Hans Jacob Sparre. Høyesteretts bygning i Oslo, tegnet av Hans Jacob Sparre Hans Jacob Sparre (født 1861, død 1937), norsk arkitekt som deler av sitt liv arbeidet i Kristiania, blant kjente bygninger han har tegnet er Høyesteretts bygning. Boligbygg Oslo. Boligbygg Oslo KF er et kommunalt foretak som eier og forvalter boliger på vegne av Oslo kommune. Foretaket har sin historie tilbake til Leiegårdskontoret som ble opprettet i 1898. Boligbygg Oslo har ansvar for forvaltning, utvikling og vedlikehold av over 10 000 boliger. Det er Oslos bydeler som tildeler boligene, på bakgrunn av kriterier vedtatt av Oslo bystyre. Boligbygg Oslo stiller boligene til disposisjon for bydelene og inngår leiekontrakt med den enkelte beboer. United Negro College Fund. United Negro College Fund (UNCF, «negrenes forente collegefond») er en amerikansk filantropisk institusjon. Den finansierer høyere utdannelse for minoritetsgrupper i USA, spesielt afrikansk-amerikanere. Organisasjonen ble grunnlagt 25. april 1944. I 2005 delte organisasjonen ut rundt 113 millioner USD til rundt 85 000 studenter. Av disse var ca. 60 % de første i sin familie til å ta høyere utdannelse og 62 % kom fra familier med lavere gjennomsnittsinntekt enn 25 000 USD. Innsatsstyrken Derby. Innsatsstyrken Derby er innsatsstyrke for heimevernet i Oslo, 580 mann fordelt på 14 tropper. Robert LeRoy. Robert LeRoy (født 7. februar 1885, død 7. september 1946) var en amerikansk tennisspiller som deltok under OL 1904 i St. Louis. LeRoy vant to olympiske medaljer i tennis under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i både single- og i doubleturneringen. I singlefinalen tapte han til sin landsmann Beals Wright med 4-6, 4-6. Alphonzo Bell. Alphonzo Edward Bell Sr. (født 29. september 1875, død 27. desember 1947) var en amerikansk tennisspiller som deltok under OL 1904 i St. Louis. Bell vant to olympiske medaljer i tennis under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i doubleturneringen sammen med Robert LeRoy. I singleturneringen tapte han samifinalen til gullvinneren Beals Wright og fikk bronse. Ruth Linge. Hun gikk i lære hos Bokken Lasson og Randi Helseth i Kristiania, samt hos Andrejeva von Skilondz i Sverige. Etter noen tid i Essen og Berlin debuterte hun som Norina i Don Pasquale 1951. Linge var i Norsk Operaselskap 1951-58 inntil Den Norske Opera startet i 1958 og hun gikk dit og forble inntil 1978. Hun var i styret for Norsk Operasangerforbund som gjorde henne til æresmedlem. Hennes søster var operasangeren Bjørg Leerstang Bjoreid (1925–2000). Hun var gift med Tormod R. Linge (1922–1988). Varingskollen Opp. Varingskollen Opp er et motbakkeløp i Nittedal som arrangeres av Nittedal Hundekjørerklubb. Løpet ble første gang arrangert i 2004. Løypa starter ved "Varingskollen Skisenter" på 206 meters høyde, og har målgang på toppen av Varingskollen på 546 meter. Løypa er 1,6 km lang. Clarence Gamble. Clarence Oliver Gamble (født 16. august 1881, død 13. juni 1952) var en amerikansk tennisspiller som deltok under OL 1904 i St. Louis. Gamble vant en olympiske bronsemedalje i tennis under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i doubleturneringen sammen med Arthur Wear. I semifinale tapte de til gullmedalevinnerne Beals Wright og Edgar Leonard med 1-6, 2-6. Arthur Wear. Arthur Yancey Wear (født 1. mars 1880, død 6. november 1918) var en amerikansk tennisspiller som deltok under OL 1904 i St. Louis. Wear vant en olympiske bronsemedalje i tennis under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i doubleturneringen sammen med Clarence Gamble. I semifinale tapte de til gullmedalevinnerne Beals Wright og Edgar Leonard med 1-6, 2-6. Mbombela kommune. Mbombela kommune er en kommune i Sør-Afrika, kommunen hadde 474 805 innbyggere i 2001. Mbombela kommune har Oslo som vennskapskommune. Joseph Wear. Joseph Walker Wear (født 27. november 1876, død 4. juni 1941) var en amerikansk tennisspiller som deltok under OL 1904 i St. Louis. Wear vant en olympiske bronsemedalje i tennis under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i doubleturneringen sammen med Allen West. I semifinale tapte de til sølvmedaljevinnerne Robert LeRoy og Alphonzo Bell med 6-2, 1-6, 2-6. Allen West. Allen Tarwater West (født 1880, død 1924) var en amerikansk tennisspiller som deltok under OL 1904 i St. Louis. West vant en olympiske bronsemedalje i tennis under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i doubleturneringen sammen med Joseph Wear. I semifinale tapte de til sølvmedalevinnerne Robert LeRoy og Alphonzo Bell med 6-2, 1-6, 2-6. Phillips Idowu. Phillips Idowu (født 30. desember 1978 i London) er en britisk friidrettsutøver som konkurrerer i tresteg. Idowus første mesterskapsfinale var finalen ved Sommer-OL 2000, der han endte på sjetteplass, med et hopp på 17,08 meter. Han var også i finalen ved VM 2001, der han kom på niendeplass med et lengstehopp på 16,60. Hans store gjennombrudd kom da han fikk sølv ved Samveldelekene 2002, etter landsmannen Jonathan Edwards. Han noterte 17,68, som var ny personlig rekord utendørs. En kneskade gjorde at Idowu ike kunne delta i 2003. Han var tilbake til Sommer-OL 2004, der han hoppet 17,33 i kvalifiseringen, som var det fjerde lengste hoppet i kvalifiseringen. I finalen mislyktes han grovt og fikk ikke et eneste godkjent hopp, og endte på sisteplass. Ved Samveldelekene 2006 vant han gull med et hopp på 17,45. Han fulgte opp dette med en femteplass ved EM 2006 i Göteborg, denne gang med et lengstehopp på 17,02. I 2007 ble han europamester innendørs etter seier i EM i Birmingham, med et hopp på 17,56. Imidlertid fikk han bare sjetteplass ved VM utendørs i Osaka, denne gang med et lengstehopp på 17,09. I 2008 vant han gull ved VM innendørs, etter å ha hoppet hele 17,75, som var lengre enn han noensinne hadde hoppet utendørs. Samme år fikk han sølv ved Sommer-OL 2008 i Beijing med et hopp på 17,62. Den eneste som slo ham var Nelson Évora, som hoppet fem centimeter lengre. I VM 2009 noterte han en ny personlig rekord utendørs i finalen, da han hoppet 17,73 meter, og vant gull. Idowu ble i dronningens fødselsdagsliste for 2011 utnevnt til medlem av Den britiske imperieordenen for sin innsats for friidretten. Paper Bag Party. Paper Bag Party er navnet på et fenomen blant svarte amerikanere i det 20. århundre, der sosiale tilstelninger bare var åpne for personer med lysere hud enn en (brun) papirpose. Uttrykket brukes også i en mer overført betydning om fenomener knyttet til svart-mot-svart rasisme. Glasergruva. Glasergruva er en av Norges eldste jerngruver og den første gruven til Fossum Jernverk, ferdigbygget i 1543. Glasergruva er idag fredet som kulturminne. Internalisert rasisme. Internalisert rasisme er innen sosiologisk og psykologisk forskning navnet på en form for rasisme der den undertrykkede gruppen internaliserer den undertrykkende gruppens fordommer mot seg selv. For eksempel kan medlemmer av en marginalisert gruppe ha et nedsettende og undertrykkende syn på sin egen gruppe, og begynne å tro på negative stereotypier om seg selv. Som et eksempel står det hvite skjønnshetsidealet sterkt også blant svarte amerikanere, noe man ser i bruken av blekingskremer og hårglatting. Black is beautiful-bevegelsen tok derimot et oppgjør med det de mente var internalisert rasisme blant svarte. Stompa forelsker seg. "Stompa forelsker seg" er en norsk ungdomsfilm. Den hadde premiere 8. november 1965. Det var den tredje av i alt fire Stompa-filmer og den første i farger. Handling. Stompa (Ole Enger ) har blitt sytten år og har fått andre interesser enn uskyldige revestreker. Et tivoli har slått seg ned i byen. Der finnes blant annet den mørke skjønnheten Nel Shaiba (Grynet Molvig) som synger, danser og spår om fremtiden. Stompa blir forelsket i henne og sniker seg ut fra Langåsen pensjonatskole kun for å få en liten titt på henne. Lektor P.T. Tørrdal og fru Madsen er på bryllupsreise. I førstnevntes sted dukker halvbroren B.F. Tørrdal (Rolf Just-Nilsen) opp Laugstol Bruk. Laugstol Bruk i Skien ble startet i 1873 av H.C. Hansen, Nils Kittilsen og Gunnar Knudsen, bedriften produserte tremasse og lå innerst i Hjellevannet (Døleviken). Laugstol Bruk var Norges første elektrisitetsverk i 1885. Det ble da installert en Francisturbin for elektrisitetsproduksjon ved bruket og man begynte med levering av elektrisk kraft til abonnenter. Formålet med elektrisitetsverket var i utgangspunktet å skaffe bedre og mindre brannfarlig lys i egen bedrift. Her ble den elektriske glødelampen introdusert i Norge. Laugstol Bruk var et vannkraftverk som utnyttet høydeforskjellen mellom Hjellevannet og Bryggevannet i Skien. Bård Breien. Bård Breien (født 1971) er en norsk regissør og manusforfatter, mest kjent for å ha skrevet og regissert "Kunsten å tenke negativt" fra 2006. Denne filmen ble han tildelt en pris for beste regi ved den internasjonale filmfestivalen i Karlovy Vary i 2007. Fitjanuten opp. Fitjanuten opp er et motbakkeløp i Gjesdal som arrangeres av Gjesdal IL. Løpet ble første gang arrangert i 2008. Løypa starter ved bygdahuset på Gjesdal på 106 meters høyde, og har målgang på toppen av Fitjanuten på 476 meter. Løypa er 4,8 km lang i konkurranseklassen, mens deltakerne i mosjonsklassen har en noe kortere rute. Konsesjonslovene. Konsesjonslovene var betegnelsen på lover vedtatt av Stortinget i 1909 som sterkt regulerte adgang til oppkjøp av vassdrag i Norge. Konsesjonslovene ble vedtatt etter langvarig politisk kamp og søkte å stoppe store utenlandske firma i å kjøpe opp og kontrollere norske naturressurser. Blant de norske politikere som engasjerte seg særlig sterkt for Konsesjonslovene var Gunnar Knudsen fra partiet Venstre. Kunsten å vere neger. "Kunsten å vere neger" er en satirisk bok av Are Kalvø, utgitt av Det Norske Samlaget i 1996. Boken tar opp nordmenns syn på utlendinger, og er lagt opp som en ironisk lærebok som tar sikte på å lære utlendinger hvordan de skal oppføre seg for å bli aksepterte av innfødte nordmenn. Boka setter det fremmedkulturelle synet til gjennomsnittsnordmannen på spissen, og gir en oppvekker i holdninger og fordommer. Boken hadde som vedlegg en CD med sangene Jeg har sett en negermann, Skopusser'n, Bo-bo brasilianer og Noen barn er brune, den siste innspilt av Beranek. Operasjon Fritham. Operasjon Fritham var en norsk operasjon under andre verdenskrig som tok sikte på å sikre kullgruver på Svalbard mot tysk overtakelse og opprettelse av en meteorologisk stasjon. To skuter ble senket i operasjonen og femten mann omkom. Resten av Fritham-styrken fikk etablert seg på øygruppen. Bakgrunn. Fram til august 1941 foregikk gruvedriften på Svalbard som normalt både på norsk og sovjetisk side. Etter at Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 iverksatte de allierte vakt ved alle gruvene. Alle sovjetiske statsborgere ble evakuert til Arkhangelsk i slutten av august, mens nordmennene ble ført til Storbritannia den 3. september ombord på «Empress of Canada». Samtidig ble strategiske objekter som kull- og oljelagre, kraftstasjoner og radiostasjoner ødelagt i Operasjon Gauntlet. Planen for Operasjon Fritham var at første pulje (Fritham 1) skulle gå fra Greenock via Island for å reetablere seg og sikre gruvene i Isfjordområdet. Av de 82 deltagerne i første pulje var 24 mannskap på skutene, resten var soldater (hvorav tre briter), for det meste tidligere evakuerte ansatte i Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK). Den neste puljen (Fritham 2) skulle gå i juni med «Polarbjørn» og «Quest». __NOTOC__ Hendelser. 30. april 1942 forlater skutene DS «Selis» og DS «Isbjørn» brigaden i Skottland (Greenock) uten eskorte. De kommer til Akureyri via et minebelte ved Færøyene og Island Etterspill. De resterende fortsetter sitt arbeide utover 1942 og 1943. Den 8.9.1943 angripes Svalbard av «Scharnhorst» og «Tirpitz», samt ni torpedojagere. Seks av den norske styrken på 148 mann omkommer, tre senere av skadene. I Longyearbyen ble i 1949 alle 25 omkomne på Svalbard nevnt på en plakett ved et monument. Utstillingen "Brennpunkt Nord" ved Tromsø Museum dokumenterte i 1988 hendelsene med en fotoutstilling. I 1991 ble veteraner brakt dit med «Senja» for minne-markering. Året etter var det kransnedleggelse på Akershus Festning ved Arktiske Krigsveteraners forening. I 2000 ble skutene funnet av kystvaktskipet «Lance» og seinere av «Sjømåleren». Et minnesmerke ble satt opp i Barentsburg med teksten «N 78 04’38’’ E 14 08’84’’ Dybde 136 meter, 1018 meter fra land». Litteratur. Fritham Åneskøl Opp. Åneskøl Opp er et motbakkeløp i Eidsvoll som arrangeres av Feiring IL. Løpet ble første gang arrangert i 2008. Løypa starter på Feiring på 124 meters høyde like ved Mjøsas bredd, og har målgang på toppen av Åneskøl på 602 meter. Løypa er 4,5 km lang. Melaine Walker. Melaine Walker (født 1. januar 1983 i Kingston på Jamaica) er en jamaicansk friidrettsutøver (sprinter). Walker ble olympisk mester på 400 meter hekk under OL 2008 i Beijing hun vant finalen med tiden 52,64. Et år senere ble hun verdensmester på samme distanse da hun vant finalen med tiden 52,42. Walker ble etter OL i Beijing i 2008 ble Walker utnevnt til offiser av Utmerkelsesordenen. Eggekollen Opp. Eggekollen Opp er et motbakkeløp i Lier som arrangeres av "gardsgutta.com". Løpet ble første gang arrangert i 2008. Løypa starter på ved Egge Skole på 68 meters høyde, og har målgang på toppen av Eggekollen på 460 meter. Løypa er 4 km lang. Jaguar Racing. Jaguar Racing var et Formel 1-lag som konkurrerte i FIAs Formel-1 verdensmesterskap fra 2000 til 2004. Det ble dannet gjennom Fords oppkjøp av Jackie Stewarts Formel 1-lagh Stewart Grand Prix i juni 1999. Ford omdøpte laget til Jaguar Racing som en del av selskapets globale markedsføringsoperasjon for å promotere luksusbilmerket Jaguar. I tiden med Fords eierskap viste imidlertid laget seg ute av stand til å kopiere resultatene fra 1999. I 2000 ble laget drevet av Wolfgang Reitzle, som da var sjef for Fords Premier Automotive Group. De økte budsjettene og publisiteten som fulgte med å bli Fords eget lag var åpenbar helt fra årets første løp. Laget hyret inn Eddie Irvine, som ble nr 2 i førermesterskapet i 1999, som partner for den tidligere Stewart-føreren Johnny Herbert i et hel-britisk lag. Dessverre viste dette seg å ikke være en garanti for videre suksess. Resultatene den sesongen matchet ikke resultatene som Stewart klarte å oppnå i 1999. Reitzle trakk seg og ble for 2001 erstattet av den amerikanske racing-mesteren og suksessfulle lageieren Bobby Rahal. 2001-sesongen førte ikke til noen forbedring i resultatene, og selv om den tidligere tredobbelte F1-verdensmesteren Niki Lauda ble hentet inn til lagledelsen midt i sesongen hjalp ikke dette på moralen i laget, som bare skled lenger tilbake på resultatlistene. Et mislykket forsøk på å hente McLarens nåværende tekniske direktør Adrian Newey til Jaguar destabiliserte laget ytterligere, og konflikt mellom Rahal og Lauda førte til at Bobby Rahal sa opp. 2002-sesongen, under Niki Laudas ledelse, ble enda verre, med bare en pallplassering i slutten av sesongen å vise til. Fords styre begynte å stille spørsmål ved om utbyttet sto i forhold til kostnadene med å drive et Formel 1-lag, spesielt ettersom det ikke presenterte morselskapets merke. Budsjettene ble redusert for 2003. Niki Lauda og 70 andre medarbeidere ble oppsagt, og det ble satt en tidsfrist på to år for resultater. 2003 viste forbedringer i lagets form, nå under John Hogans ledelse, ettersom det dro fordel av god styring og mer effektiv ressursbruk (spesielt med bruk av en vindtunnel nær fabrikken, sammenlignet med en i California). 2004 viste stabilisering av resultater, men laget klarte ikke konsekvent å kjempe om poeng. Jaguars Racings morselskap, Ford, utstedte et høflig ultimatum som et ledd i en reduksjon i selskapets involvering i sport på internasjonal basis. Spesifikt, ettersom Jaguar ikke annonserte Ford-merket, var det lite avkastning på den enorme investeringen, og finansieringen fra Ford ble redusert. Ford valgte mot slutten av 2004 å selge laget, tross mer konsistente resultater de to siste årene. I midten av november 2004 bekreftet energidrikkselskapet Red Bull at de hadde kjøpt Jaguars F1-lag fra Ford. Det nye laget ble kalt Red Bull Racing og brukte i sin første sesong samme chassis og motor som Jaguar ville brukt i 2005. Blant lagets førere var Eddie Irvine fra 2000 – 2002, Johnny Herbert i 2000, Luciano Burti for noen få løp i 2001 og Østerrikes GP i 2000, Pedro de la Rosa i 2001 og 2002, Antônio Pizzonia i 2003 til Hockenheim, Mark Webber i 2003 og 2004, Justin Wilson fra Hockenheim og ut sesongen i 2003, og Christian Klien i 2004. Minot (Nord-Dakota). Minot er en by i Nord-Dakota i USA, antall innbyggere var 36 567 i (2000). Minot er vennskapsby med Skien i Norge. Nesten 40% av byens innbygger har skandinavisk bakgrunn, og siden 1977 har Minot vært stedet hvor Nord-Amerikas største skandinavisk-amerikanske festival, Norsk Høstfest blir arrangert. Avisa i byen heter Minot Daily News. Karol Świerczewski. Karol Wacław Świerczewski (Warszawa, 22. februar, 1897-Jabłonki, Lesko, Det subkarpatiske voivodskap, 28. mars 1947; russisk navn Ка́роль Ка́рлович Сверче́вский/Karol Karlovitsj Svertsjevskij) var en polsk kommunistisk offiser i tjeneste for Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker, den andre spanske republikk og den provisoriske nasjonalenhetlige regjering. Liv. Karol Wacław Świerczewski vokste opp i en fattig arbeiderfamilie. Da han var tolv begynte Świerczewski å jobbe i en fabrikk i Warszawa, hvor han jobbet fram til 1915, da han under første verdenskrig ble utdannet i Moskva. I 1918 ble han med i bolsjevikpartiet og kjempet for den røde arméen under den russiske borgerkrigen. I den følgende polsk-sovjetiske krig kjempet han for bolsjevik-Russland mot hjemlandet, hvor han ble såret. I 1928 fikk han sin første militære utmerkelse, det røde bannerets orden nr. 146, for å ha tjent i den røde armé i ti år. Fra 1921 underviste Świerczewski på en skole for polske kommunister. I 1927 fullførte han sin utdanning på Frunze-militærakademiet i Moskva, og jobbet så i den røde armés generalstab. I 1936 dro han til Spania under navnet General Walter for å delta i på den republikanske siden i den spanske borgerkrigen. General Walter kom til å bli regnet som en modig og veldig dyktig militær kommandant mens han ledet XIV internasjonale brigade og senere den 35. internasjonale divisjon under krigen. Han ble kjent for kaldblodighet og mot, og han var ofte selv til stede ved frontlinjene som han ble kjørt til i en plettfri, svart Chrysler-limousine. Mange har trodd at Karol Świerczewski var inspirasjonen for general Golz i Ernest Hemingways bok "Klokkene ringer for deg". Han var en sentral kommandant blant annet i Beleiringen av Madrid, Slaget ved Brunete Slaget om Teruel og Aragónoffensiven. Ved andre verdenskrigs utbrudd tjente Świerczewski som en general for den sovjetiske hæren, men i 1943 ble han en av offiserene som fikk ansvar for opprettelsen av de sovjetiskkontrollerte polske styrkene i øst, kjent som den første polske armé. I 1944 ble han en av lederne for de polske arbeideres parti (det polske kommunistpartiet) og et medlem av Folkerepublikken Polens regjering. I vinteren 1944 og våren 1945 ledet han den andre polske armé i kampene om vest-Polen og i slaget om Berlin. I februar 1946 ble Świerczewski Polens viseforsvarsminister. Han ble involvert i forfølgelsen av en polsk selvstendighetsbevegelse, og undertegnet mange dødsstraffer mens det kommunistiske styre ble opprettet i Polen. Omstridt død. Ukrainske nasjonalistopprørere, for det meste ledet av den ukrainske opprørshæren (UPA) fortsatte sin antikommunistiske kamp i sørøst-Polen i flere år etter verdenskrigens slutt, mens de bedrev etnisk rensing mot den polske befolkningen i regionen. Denne krigen mottok mye støtte fra den lokale ukrainske befolkningen, og varte fram til 1949, mens spredte kamper fortsatte helt fram til 1956. Świerczewski ble hardt såret i en trefning i mars 1947 da han dro for å inspisere de polske soldatene som kjempet mot ukrainerne uten en eskorte, og ble tatt i et bakhold organisert av UPA nær Baligród og døde få timer senere. Det fantes flere konspirasjonsteorier om Świerczewskis død som hevdet at bakholdet i virkeligheten hadde blitt arrangert av sovjetisk etterretning, mens ukrainerne, som av en eller annen grunn visste om generalens ankomst til området og at hans eskorte hadde blitt etterlatt på grunn av mekaniske problemer med begge lastebilene, kun handlet etter sovjetiske ordre. Generalen, som opprinnelig var polakk men som hadde tjent en vesentlig periode for de sovjetiske styrkene og hadde en heltemodig fortid fra den spanske borgerkrigen, hadde tidligere blitt plassert under de førkrigs polske offiserene Zygmunt Berling og Michał Rola-Żymierski i kommandokjeden opprettet av Sovjetunionen. Świerczewski-monumentet i Jabłonki, nær stedet Świerczewski døde i Bieszczady-fjellene. Świerczewskis død ble brukt som et direkte påskudd for den allerede planlagte tvangsflyttingen (operasjon Wisła) av den ukrainske befolkningen i det sørøstlige etterkrigs-Polen til «de gjenvunnede områdene» (områdene Polen hadde annektert fra Tyskland etter krigen). I det sosialistiske Polen ble det lagd mange myter om Karol Świerczewski, «trehærsgeneralen», men hendelser fra livet og spesielt hans tjeneste i den røde armé i den polsk-sovjetiske krig og i den spanske borgerkrig ikke ble nevnt. Arven etter general Świerczewski. Etter at Polen gjenvant sin fullstendige uavhengighet fra USSR og Warszawapakten i 1989, da solidaritet kom til makten, ble mange av monumentene tilegnet Świerczewski fjernet og gater oppkalt etter ham gitt nye navn på grunn av hans rolle i innførselen av kommunistregimet i landet. 21. mai 2003 søkte den polske veteranorganisasjonen til det nasjonale minneinstituttet om å ettersøkte Karol Świerczewski forbrytelser mot den polske nasjon. I et brev skrev de at han var «en av folkene som bevisst jobbet mot slavebindingen av den polske nasjon, gjennom påtvunget kommunistregime som var en Moskva-vasall.» Blant hans forbrytelser som ikke har forfalt og som enkelte mener bør etterforskes av instituttet er tjueni henrettelseordrer på polske soldater og offiserer som Świerczewski undertegnet mens han ledet den sovjetkontrollerte andre polske hæren. Fotografi. Selv om han selv nødig ville bli fotografert var General Walter en ivrig amatørfotograf. Hans datter donerte 333 av hans fotografier til de internasjonale brigadenes venneforening ("Asociación de Amigos de las Brigadas Internacionales") i Albacete i Spania slik at de kunne bli en permanent del av deres arkiv. Oneşti. Oneşti er en by i Romania. Byen hadde 51 681 innbyggere i 2001. Stedet ble grunnlagt som en landsby i 1458. Administrativt hører landsbyene Slobozia og Borzeşti inn under Oneşti og Borzeşti var fødested for Stefan III. I moderne tid er byen blant annet kjent for at turneren, Nadia Comăneci, ble født der. De blåeste øyne. "De blåeste øyne" (engelsk "The Bluest Eye") er en roman av Toni Morrison fra 1970. Den ble utgitt på norsk i 1994, året etter at Morrison fikk Nobelprisen i litteratur. Romanen er Morrisons debutroman, som hun skrev mens hun underviste ved Howard University. Den handler om livet til en ung, svart jente i Lorain, Ohio, med navnet Pecola Breedlove. Den finner sted i den amerikanske midtvesten i tiden etter Den store depresjonen. Romanen fortelles fra fem perspektiver: Pecola, moren, faren, vennen Claudia og Soaphead Church. Den tar opp rasisme, incest og barnemishandling, og mange skoler og biblioteker har forsøkt å forby den. I fortellingen internaliserer Pecola det hvite skjønnshetsidealet i en slik grad at hun blir gal. Hennes intense ønske om blå øyne blir et symbol på hennes ønske om å unnslippe det fattige, hatefulle og rasistiske miljøet hun lever i. Nikolai Fredrik Lindtner. Nikolai Fredrik Lindtner (født 22. oktober 1877 i Stavanger, død 1958) var en norsk skipsfører og mottaker av Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset. Lindtner reiste til sjøs i 1893 og avla styrmannseksamen 1896 i Stavanger. I 1902 ble han fører av DS «Svithun» av Stavanger. Senere førte han en rekke skip for skipsreder Lauritz Kloster. I juli 1941 førte Lindtner MS «Lidvard» ut fra Dakar gjennom fransk blokade. Bedriften ble senere beskrevet både i bok og i film, begge deler under tittelen "Flukten fra Dakar". Den ble også oversatt til engelsk. For sin bedrift mottok Lindtner Krigskorset i august 1942 sammen med maskinsjef Bjarne Smørdal og maskinist Johan Karlsen. Hans Martin Heintz. Hans Martin Heintz, også kalt Hans Martinsen Heins Heintz, ble født i Basel, Sveits rundt 1655 og han døde i Bergen i 1711. Heintz ble utdannet i Basel som steinhugger og murer. Han kom til Norge i 1682 og var engasjert som steinhugger og murer i 1680- og 1690-årene ved festningsanleggene i Fredrikstad, Fredriksten i Halden og på Kongsvinger festning. Som murmester hadde han spesialkompetanse i bygging i stein og han fikk fra slutten av 1680-årene mer ledende arbeider som byggmester. Heintz bosatte seg på gården Aker i Sem og arbeidet med en rekke kirker i Jarlsberg grevskap i Vestfold. Rundt 1699 utførte han også arbeider på den nye Jarlsberg hovedgård (senere ombygd) og på byggingen til stattholder Gyldenløves nye residens i Larvik (1699–1703, senere revet). Etter den store bybrannen i Bergen 1702 fikk han sammen med dansken Johan Conrad Ernst hovedansvaret for gjenoppbyggingen av flere store bygningsanlegg. I begynnelsen fungerte han som assistent, men etter at Ernst reiste tilbake til Danmark sent i 1703 overtok han ledelsen for arbeidene. I Bergen arbeidet han først og fremst med gjenoppbygging av kirkene og de viktige, offentlige steinbygningene. De største arbeidene ble utført på Domkirken, Korskirken og Bispegården. Han fikk også viktige private oppdrag, slik som Hagerupgården, et hovedverk i norsk barokkarkitektur. Heintz var stadig i konflikt med det bergenske murerlauget som hadde monopol på murarbeider byen. Dette skal også ha ført til at han ble fysisk angrepet i sitt hjem av noen av murmestrene. Ole Petter Wie. Ole Petter Wie (født 1966) er en norsk forretningsmann. Wie ble i 2009 ansatt som administrerende direktør i Ringnes Bryggeri, men sa opp sin stilling i november 2011. Han har tidligere vært salgsdirektør i Ringnes og har også jobbet for Coca Cola, McKinsey og Nestlé. Wie er også styreleder i Norsk Resirk. Hovinhøgda skole. Hovinhøgda skole er en barneskole i Fet kommune. Tim Johnson. Timothy Peter Johnson (født 28. desember 1946 i Canton) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Sør-Dakota og Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet i 7. januar 1997, etter å ha vært Sør-Dakotas eneste kongressrepresentant i Representantenes hus fra 1987. Blackface. Blackface er en type teatersminke med opphav i USA, brukt for å portrettere en arketype av en mørkhudet person, en neger (på engelsk kalt "negro", "darky" eller "coon"). I USA ble «blackface» oftest brukt i "minstrel shows", komiske musikkinnslag og annen underholdning der hvite eller svarte artister opptrådte med overdreven sminke og utkledt som karikerte negre. Hvite skuespillere eller sangere brukte svidd kork og senere farge eller skopuss for å sverte huden og tegne opp breie lepper. Ofte brukte de også krøllete parykker, hvite hansker og slitte finklær for å understreke rollebildet av fattig svart person som pynter seg. Senere opptrådte også svarte personer i «blackface». «Blackface»-tradisjonen var viktig i amerikansk teater i rundt 100 år og ble raskt populær også i andre land, særlig i Storbritannia, der stilen og sjangeren holdt seg levende enda lengre. Al Jolson (1886–1950) var en av USAs mest kjente blackface-entertainere. «Blackface» ble etterhvert umoderne og døde ut, og dette skyldtes ikke minst at stadig flere oppfattet tradisjonen og de rollebilder som ofte ledsaget «svartfjesene» som rasistiske. Jorunn Øye. Jorunn Øye (født 13. februar 1979 i Sauda) er en norsk langrennsløper som representerer Ny Von. Øye er oppvokst i Sauda i Rogaland. Hun har utdannelse fra Hovden Skigymnas i Aust-Agder. Hun har tilsammen 9 starter i Verdenscupen i langrenn, alle i Norge som en av arrangørnasjonens ekstra kvote med løpere. Hun har imidlertid aldri tatt verdenscuppoeng, og hennes beste plassering er 36.plass fra 30 km klassisk i Holmenkollen i 2007. Hennes beste NM-plassering er en 9.plass fra 2007, men i 2008 vant hun prisen som beste kvinne sammenlagt. Jorunn Øye har markert seg sterkt i konkurranser utenfor verdenscupen. Hun vant turrennet Sesilåmi i 2007 på en tid som fortsatt står som løyperekord. I Vasaloppet 2009 ble hun beste norske kvinnelige deltaker på 9.plass. Hun innehar også løyperekord i motbakkeløpene Hovlandsnuten Opp og Vårkåten som begge arrangeres i hennes hjembygd Sauda. John Robinson. John Robinson (født 4. februar 1739 død 30. januar 1830) var en skotsk professor i naturfilosofi og konspirasjonsteoretiker. Han er best kjent som forfatteren av verket "Proofs of a Conspiracy" som kom ut i 1797. Robinson ble født inn i en kjøpmannsfamilie i Glasgow i 1739. Han studerte matematikk og andre realfag ved universitetet der, og ble uteksaminert i 1756. I 1773 ble han utnevnt til professor i naturfilosofi ved universitetet i Edinburgh. Han gav der ut flere bøker og ble valgt til generalsekretær i Royal Society of Edinburgh, ett av de mest prestisjetunge vervene i den intellektuelle verden på denne tiden. Han skrev også flere artikler i den tredje utgaven av "Encyclopedia Britannica". "Proofs of a Conspiracy" kom ut i 1797, og setter den franske revolusjonen i sammenheng med det hemmelige selskapet Illuminatus-ordenen som eksisterte i Bayern rundt 1780. Boken kom ut samme år som Augustin Barruel gav ut en bok som også hevdet dette, nemlig at dette selskapet stod bak den franske revolusjonen og ville styrte religion og styresmakter. Bøkene ble starten på mye av moderne konspirasjonsteori. Tuva Toftdahl Staver. Tuva Toftdahl Staver (født 31. mai 1990 i Oslo) er en norsk langrennsløper som representerer Idrettslaget Heming. Staver har deltatt i en rekke FIS-renn, men har ennå ikke debutert i Verdenscupen i langrenn. I 2009 deltok hun for Norge i junior-VM i Frankrike og ble nummer åtte på 5 km fristil. Hun har også fem NM-titler som junior. I tillegg til langrenn konkurrerer hun også i motbakkeløp, orienteringsløp, sykling og triatlon. I 2007 ble hun juniorverdensmester i vintertriathlon i Italia. Hun har også løyperekord for kvinner i løpene Opp Kantebakk, Grefsenkollen Opp og Vetenløpet. Under Norgesmesterskapet på ski 2010 i Stokke ble hun norsk mester på 3 x 5 km stafett sammen med Marte Monrad-Hansen og Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Bedriften ble gjentatt i 2011 i Steinkjer. Bongs konvolutter. Bongs konvolutter AS er Norges største produsent av konvolutter. Selskapet har 110 ansatte og omsetter årlig for ca. 150 millioner kroner. Bedriften ligger på Vear utenfor Tønsberg. Anlegget huser produksjon, lager, trykkeri og administrasjon. Virksomheten har også en salgs- og produksjonsavdeling på Skjetten med 17 ansatte. Bongs produserer og lagerfører ca. 200 forskjellige konvoluttvarianter, og har mer enn 80 millioner enheter på lager. Årsproduksjonen ligger på rundt 500 millioner konvolutter. Det norske selskapet er 100% eid av Bong Ljungdahl AB, Kristianstad i Sverige. Jernbanetorget T holdeplass. Jernbanetorget T er en trikk- og bussholdeplass i Oslo sentrum. Holdeplassen åpnet tidlig i 2008, men ligger på den eldste delen av Gamlebylinjen som åpnet i 1875. Den ligger i Biskop Gunnerus' gate, hvor plattformen for vestgående trafikk (lengst nord) ligger ved Hotel Royal Christiania og den for østgåendetrafikk (lengt sør) ligger ved Europarådets plass. Ved sistnevnte ligger en av inngangene til Jernbanetorget T-banestasjon, derav navnet på holdeplassen (som tross alt ikke ligger på selve Jernbanetorget). Det er også en inngang til t-banestasjonen fra den nordlige delholdeplassen, men denne er noe lenger unna. Før holdeplassen ble åpnet ble trikkelinjene 18 og 19 til og fra Gamlebyen betjent av en provisorisk holdeplass foran Byporten, denne ble nedlagt samtidig som Jernbanetorget T ble åpnet. Jernbanetorget holdeplass (uten T) er en annen trikk- og bussholdeplass med lignende navn. Den ligger på det faktiske Jernbanetorget utenfor Oslo S (i Fred. Olsens gate). MSN Groups. MSN Groups (MSN Grupper) var en betegnelse for en side eller en gruppe sider som var tilgjengelige på World Wide Web. MSN Groups åpnet for elektronisk kommunikasjon mellom brukere. MSN Groups var en gratistjeneste. Brukere måtte logge seg på for å bli medlem eller opprette grupper. Det var ingen «maksimums-grense» for hvor mye data som kunne lagres i en gruppe. Hver gruppe hadde en viss mengde data reservert på MSN-serverne som skulle brukes til lagring av filer, bilder, dokumenter og meldinger. Grupper som ble opprettet måtte ha et navn som inneholder fra 1 til 55 tegn. Beskrivelsen av gruppen kunne inneholde opptil 765 tegn. Andreas Honerød. Andreas Honerød (født 29. juni 1905, død 13. oktober 1965) var en norsk gårdbruker og politiker for Arbeiderpartiet som kom fra Høyjord i Andebu. Han møtte på Stortinget som første vararepresentant for Arbeiderpartiet ialt 55 dager fra 1961 og fram til sin død i 1965. Honerød var medlem av Andebu formannskap fra 1948 til 1959 og kirkeverge i Høyjord fra 1945 til 1965. Han var også formann i Vestfold Arbeiderparti. Honerød døde på Tønsberg sykehis dagen etter en kollisjon med en lastebil i 1965. Han var far til programsekretær i NRK Bjørn Honerød (født 1937). FC Sheriff Tiraspol. FC Sheriff Tiraspol (kyrillisk: ФК Шериф Тирасполь) er en moldovsk fotballklubb fra byen Tiraspol. Klubben ble grunnlagt i 1997 og de har dominert moldovsk fotball siden tusenårsskiftet. Laget spiller sine hjemmekamper på Sheriff Stadion, som har en tilskuerkapasitet på 14 300. Laget blir ofte kalt FC Sheriff for å ikke blandes sammen med byrival FC Tiraspol. Bare et år etter grunnleggelsen i 1997 spilte Sheriff sin første sesong i Moldovsk nasjonaldivisjon, den øverste divisjonen i Moldova. De spilte seg til en fjerdeplass, og siden den gang har det bare gått veien. I den påfølgende sesongen tok de sølv bak Zimbru Chişinău, bare ett fattig poeng fra gull. En sesong senere, i 2000/01, tok de imidlertid hevn og slo Zimbru Chişinău med ett poeng. Dermed kunne de innkassere sitt første seriegull, og siden den gang har de vunnet serien hele ti ganger på rad, siste gang i 2009/10. Klubben har vunnet cupen sju ganger, første gang i 1999. Sheriff var det første moldovske laget som kjøpte spillere fra Brasil og Afrika, og parallelt med klubbens dominans i den hjemlige serien, har de deltatt i Mesterligaen. Der har de blitt slått ut i andre kvalifiseringsrunde hver gang frem til 10, hvor de da vant 2–0 over Inter Turku. I tredje kvalifiseringsrunde gikk de videre på bortemål med 1–1 etter et utligningsmål fire minutter på overtid mot Slavia Praha. I playoffrunden ble de imidlertid slått ut av greske Olympiakos med 0–3 sammenlagt, men de gikk da direkte inn i Europaligaens gruppespill. Klubben tok totalt fem poeng, men gikk ikke videre med sin tredjeplass. De tok én seier, spilte to uavgjorte og de resterende tre kampene endte med tap. Seieren kom hjemme over nederlandske Twente og var dermed deres største internasjonale bragd. Sesongen 2010/11 endte med sølv i serien, ni poeng bak Dacia Chişinău. I mesterligaen nådde Sheriff playoffrunden igjen, etter å ha slått henholdsvis Dinamo Tirana fra Albania og kroatiske Dinamo Zagreb på veien. I playoffrunden tapte de imidlertid klart for sveitsiske Basel, med 0–4 sammenlagt. I Europaligaens gruppespill endte de på sisteplass i gruppen med 5 poeng, men de påførte gruppevinner Dynamo Kiev sitt eneste tap med 2–0 hjemme på Sheriff Stadion. Bjørn Stray Tingulstad. Tingulstad, nummer 3 fra venstre, med resten av mannskapet på Catalina-flyet Vingtor etter et tokt til Norge 2. mai 1942. Med et par unntak var dette det samme mannskapet som mottok Krigskorset for et tokt til Norge 16 dager senere. Bjørn Stray Tingulstad (født 8. februar 1914 i Oslo, død 5. november 1942) var en norsk flyger og offiser (løytnant), som omkom under andre verdenskrig. Tingulstad er hedra med Krigskorset med sverd. Tingulstad hadde Sjøkrigsskolen og flyutdannelse. Ved krigsutbruddet var han som flyger i Marinens flygevåpen på nøytralitetsvakt. I 1941 dro han til Storbritannia, der han tjenestegjorde ved ulike flyavdelinger, sist 330 (Norwegian) Squadron, som eskorterte konvoier over Atlanterhavet. I etterkant av Telavåg-tragedien i april 1942 var flere av radiosenderne på Vestlandet, og gruppene som opererte dem, i en farefull situasjon. Tingulstad deltok i en redningsekspedisjon med Catalina-flyet «Vingtor», for å evakuere tre menn, ei kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender. Toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken. Operasjonen var leda av kaptein Finn Lambrechts. Hele besetning på ni mann, åtte nordmenn og den britiske løytnant John M. Turner, som deltok som kjentmann, ble i statsråd 19. juni 1942 hedra med Krigskorset. Dette var de første tildelingene av Krigskorset til norske militære. Tingulstad og de øvrige norske medlemmer av besetningen fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942. 5. november 1942 var han med et Catalina-fly ute på søk etter tre livbåter fra en torpedert konvoi. Flyet vendte ikke tilbake fra toktet. Broren Gunnar Tingulstad falt under den allierte invasjonen i Italia i november 1944. Gyda Christensen. (født 21. mai 1872 i Kristiania, død 20. august 1964 samme sted) var en norsk skuespiller, danser, koreograf og teatersjef. Hun var ved Christiania Theater 1894-1899 og 1920-28, som danser og i ledelsen ved Det Nye Teater 1928-45. I 1936-39 instruerte hun ved Nationaltheatret. I 1909-10 ga hun med Karl Nissen nyskapende Chopin-tolkinger og ble leder for Nationaltheatrets egen ballettskole, men måtte gå litt skole hos Emilie Walbom i København under hvis direksjon datteren Lillebil Ibsen debuterte 1911. I 1937 regisserte hun filmen To levende og en død sammen med svigersønnen Tancred Ibsen. Hun var født Gyda Marthe Kristine Andersen. Hennes første ektemann var ingeniør Georg Monrad Krohn 1893-1904. De fikk datteren skuespiller Lillebil Ibsen i 1899. 2. ektemann var teatersjef ved Nationaltheatret, Halfdan Christensen 1904-1922. Gyda Christensen var 3. gang gift med politiker Carl Joachim Hambro d.e. fra 1946. VM i friidrett 2009 – 100 meter hekk damer. Øvelsen 100 meter hekk damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin på 18. august og 19. august. Christina Vukicevic representerte Norge i øvelsen og hadde 16. beste tid i semifinalene. Forsøksheat. Kvalifisering: De 4 første utøverne i hvert forsøksheat er direktekvalifisert og ellers de 4 utøverne med de beste tidene gikk til semifinaler. Semifinaler. Kvalifisering: De 2 første utøverne i hver semifinale er direktekvalifisert og ellers de 2 utøverne med de beste tidene gikk til finalen. Eksterne lenker. 100 hekk Monika Pyrek. Monika Pyrek (født 11. august 1980 i Gdynia) er en polsk friidrettsutøver som konkurrerer i stavhopp. Karrière. Pyreks gjenombrudd kom da hun i 1998 fikk sølv i VM for juniorer. I 2000 deltok hun ved Sommer-OL i Sydney, der hun tok seg videre til finalen, men endte på syvendeplass etter å ha klart 4,40. Hennes første medalje ved et mesterskap som senior kom under VM 2001 i Edmonton, der hun endte på tredjeplass etter å ha klart 4,55. De eneste som slo henne var Stacy Dragila og Svetlana Feofanova, som begge klarte 4,75. I 2002 vant hun bronse ved innendørs-EM i Wien, men ved EM utendørs i München lyktes hun ikke i å kvalifisere sig til finaleomgangen. I 2003 vat hun bronse ved innendørs-VM i Birmingham, etter å ha klart 4,45. Denne gangen ble Feofanova og Jelena Isinbajeva hennes overmenn. Ved utendørs-VM i Paris samme år endte hun på fjerdeplass, etter å ha klart 4,55. Ved Sommer-OL 2004 i Aten fikk hun ytterligere en fjerdeplass, med samme høyde. Sesongen 2005 startet hun med å vinne bronse ved innendørs-EM i Madrid, etter å ha klart 4,70. En plassering bedre ble det ved VM utendørs i Helsingfors, der hun greide 4,60. Hun var sjanseløs mot Isinbajeva, som hoppet ny verdensrekord med høyden 5,01. Ved EM 2006 i Göteborg ble det igjen sølv, denne gangen slått av Isinbajeva. Ved VM 2007 i Osaka vant Pyrek ingen medalje, men endte på fjerdeplass med 4,75 – samme høyde som sølv- og bronsevinnerne Kateřina Baďurová og Feofanova, men med færre riv. Medalje ble det imidlertid ved innendørs-VM 2008 i Valencia der 4,70 holdt til bronse etter Isinbajeva og USAs Jennifer Stuczynski. Pyrek deltok også ved Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun endte på femteplas, etter å ha klart 4,70. Hun deltok ved VM 2009, der hun vant sølv, etter sin landsmann Anna Rogowska. Antoine Béthouart. Marie Émile Antoine Béthouart (født 17. desember 1889, død 17. oktober 1982) var en fransk general som tjenestegjorde under første og andre verdenskrig. Béthouart ble uteksaminert fra École spéciale militaire de Saint-Cyr og tjenestegjorde som troppsjef i det 159. alpine infanteriregimentet under første verdenskrig. Senere ble han rådgiver for den jugoslaviske hæren. Under angrepet på Norge i 1940 ledet Béthouart en fransk divisjon i Narvik-området. Béthouart sluttet seg til de allierte ved deres ilandstigning i Nord-Afrika i november 1942, men han ble arrestert av Vichyregimet den 10. november. Fire dager senere ble han befridd av de allierte. Senere tjenestegjorde han i Washington D.C. fram til november 1943 og deretter som stabssjef for den franske komitéen for fransk forsvar til august 1944, da han ble stabssjef i de Lattre's Armé B. Den 1. september 1944 ble han sjef for det franske I korps i Armé B som han ledet fram til slutten av krigen. Mellom 1946 og 1950 var han fransk øverstkommanderende i Østerrike og mellom 1955 og 1971 var han senator i det franske senatet. Béthouart mottok en lang rekke militære og sivile utmerkelser, blant annet det norske krigskorset og storkors av St. Olavs Orden. I juni 2003 ble en bro i Innsbruck oppkalt etter ham. Ole Colbjørnsen. Ole Colbjørnsen (født 30. mai 1897 i Vegårshei, død 12. november 1973 i Oslo) var en norsk journalist, økonom og politiker (Ap). Etter examen artium i Arendal studerte han realfag under Carl Størmer og Lars Vegard, før han i 1920 reiste til Russland for å studere og arbeide med femårsplaner frem til 1931. Tilbake i Norge ble han en viktig pådriver for en radikal omlegging av den økonomiske politikken under den dype krisa Norge og verden da var inne i. Han støttet Martin Tranmæl og Axel Sømme innad i partiet. Colbjørnsen var blant de første norske økonomene som pekte på en aktiv statlig investeringspolitikk og planøkonomi for å bringe landet ut av krisa. Det oppsiktsvekkende skriftet "En norsk 3-årsplan" fra 1933 kom til å inspirere økonomer som Ragnar Frisch, selv om Frisch ikke kom til å ta like sterk politisk stilling som Colbjørnsen. Colbjørnsen skrev om økonomi for Arbeiderbladet 1932-40. Han satt også i Tiltakskomiteen 1936. Etter tre år som vara for Oscar Torp fikk han ansettelse ved ambassaden i Washington 1940-49. Latinskolen (Skien). Latinskolen er vanlig betegnelse på et bygg som ligger på Brekkeby i Skien sentrum. Det er uvisst når Skien fikk sin første høyere skole, men det skal ha eksistert en latinskole alt i 1617. Latinskolen opphørte på 1700-tallet, men i 1823 ble «Skiens lærde Skole» opprettet. Denne skolen holdt til i en bygning i nærheten av den gamle kirken, og gikk tapt i bybrannen i 1886. På dette tidspunktet var en ny bygning allerede reist, i 1883 sto det nye bygget ferdig på Brekkeby. Fra første stund fikk dette skolebygget navnet «latinskolen» på folkemunne. I dag holder Skien videregående skole avdeling Brekkeby til i bygget. Erik Carlsen. Erik Carlsen (født 19. august 1937, død 26. august 2006) var en norsk lokalpolitiker for partiet Høyre. Carlsen satt som ordfører i Tønsberg fra 1976 til 1993. Han ble i 2006 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Plassen foran Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, Erik Carlsens Plass, er oppkalt etter ham. I 2009 ble en byste av Carlsen reist her, utformet av kunstneren Per Ung. Algonquin-toppen. Algonquin-toppen ("Algonquin Peak") er den nest høyeste toppen i Adirondack-fjella og i delstaten New York i USA. Den ligger i Essex fylke, og har en høyde på 1559 meter over havet. Navnet er etter Algonquin-stammen. Det er imidlertid tvilsomt om denne stammen befant seg så langt sør som dette. Fjellet, som tilhører kjeden MacIntyre-fjella, er populært blant turgåere, og turen til topps langs den vanligste ruta er kortere, men atskillig brattere enn til toppen på Mount Marcy, det høyeste fjellet i området. Det store antallet besøkende har gjort skade på plantelivet, og det er derfor innført en del restriksjoner for vandrere. Henrik Grevenor. (født 27. mai 1896 i Stavanger, død 3. september 1937 i Oslo) Etter en tid i hjembyens bibliotek i 1916 assistentjobb ved Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo, forfremmet til amanuensis 1918. Ved Norsk Folkemuseum begynte han i 1920 og laget en masse utstillinger av gjenstander i hans avhandling om gammel kunst på landet. Senere ble det mye om tysk kunst, og han giftet seg 1919 med den tyskfødte dansepedagogen Inga Jacobi som døde samme året som han selv. Hellbillies. Hellbillies er en countryrockgruppe fra Ål i Hallingdal som ble startet i 1990. De har gitt ut ni studioalbum og tre konsert- og samlealbum, hvor de fleste har solgt til gull eller platina. Bandet har vunnet tre Spellemannpriser, og ble blant annet kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 2007. Historie. Forløperen til Hellbillies var bandet Kådnbandet som bestod av Aslag Haugen (vokal og gitar), Bjørn Gunnar Sando (trommer), Arne Moslåtten (trekkspill, fløyte og gitar) og Arne Henry Sandum (bass). I 1990 ble Aslags bror Lars Håvard Haugen med som gitarist, og bandet skiftet etterhvert navn til Hellbillies. I begynnelsen spilte bandet coverlåter på engelsk, men foran innspilling av debutalbumet, skrev Moslåtten tekster på Hallingdialekt til sangene. Innspillingen ble gjort i studioet til NRK i Drammen i perioden november 1991 til februar 1992. Øystein Sunde fikk høre opptakene, og likte det han hørte så godt at han ga dem kontrakt på sitt eget plateselskap Spinner Records som ga ut "Sylvspente boots" august 1992. Albumet solgte over 50 000 eksemplarer og bandet mottok gullplate. I 1993 ga de ut sitt andre album "Pela stein". Mesteparten av albumet ble spilt inn i MajorStudio, med unntak av felepartiene med Rob Hajacos som ble spilt inn i Crazy Mama's Studio, Nashville. Hajacos, som også har spilt på flere av platene til Garth Brooks, har dessuten bidratt på to av bandetes senere utgivelser. For albumet fikk de Spellemannprisen 1993 i klassen roots & country. Mens deres to første album hovedsakelig inneholdt coversanger fra kjente Amerikanske country-artister med norske tekster til, inneholdt de neste utgivelsene for det meste kun sanger skrevet i sin helhet av Hellbillies selv. Foran sitt femte studioalbum, dro bandet til Austin, Texas hvor de spilte inn albumet "Urban Twang" i Hit Shack Studio med Stephen Bruton som produsent. Albumet ble gitt ut i februar 2001. Samme år fikk bandet Målprisen for sin bruk av Hallingdialekt. Året etter fikk de Alf Prøysens Ærespris. Med albumet "Spissrotgang", som ble gitt ut i oktober 2007, gikk de for første gang til topps på VG-lista topp 40. Etter utgivelsen ble de kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 2007 og vant i tillegg klassen country for albumet. I 2009 ble de tildelt Gammleng-prisen i klassen rock/roots. Sommeren 2009 ble Aslag Haugen alvorlig skadet i en sceneulykke, brakk begge armene og fikk en alvorlig nakkeskade. Hellbillies måtte avbryte sommerturneen og det var lenge uvisst hva utfallet ville bli. Vinteren 2010 var Haugen imidlertid tilbake, og bandet gikk de på nytt i studio. Albumet "Leite etter Lykka" ble gitt ut juni samme år, og solgt i løpet av noen 60 000 eksemplarer og dobbel platina. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen country. Medlemmer. a> under en konsert i Langesund 2011. Kennel Connects. Kennel Connects er en norsk musikkfestival som ble arrangert for andre gang i slutten av oktober 2009 på Torshov i Oslo. Festivalens arrangør er bandkollektivet Kennel Collective, som med Kennel Connects presenterer ulike band og artister over to scener på Soria Moria. Skien prestegård. Skien prestegård ligger på Lundetoppen i Skien. Gården fikk sin nåværende form rundt 1779, etter at den hadde brent ned i bybrannen i 1777. I den store bybrannen i 1886, var gården en av de få som ikke strøk med. Dette gjør bygningen til en av de aller eldste i Skien sentrum. Gården er en trebygning på 240 kvm over to etasjer, og er bygget i rokokkostil. Bygningen har vært bolig for byens sokneprest med familie helt fra den ble bygget. En av de mest kjente beboerne av gården, er Gustav Adolph Lammers. Han var sokneprest i tida 1849–1855, og tok initiativ til å bygge et bedehus på prestegårdens grunn. Andreas Hauge har også bodd i prestegården. Amandaprisen 2009. Amandaprisen 2009 fant sted i Haugesund fredag 21. august 2009. Vinnere og nominerte. Vinnerne i hver kategori er uthevet. Folkets Amanda. Folkets Amanda er et resultat av stemmegivning blant seerne av TV 2 og leserne av Verdens Gang og ble vunnet av "Max Manus" Mohamed Moustaoui. Mohamed Moustaoui (født 2. april 1985) er en marokkansk mellomdistanseløper som har spesialisert seg på 1500 meter. Han er født i Khouribga. Hellig krig i Det gamle testamente. a>Hellig krig er et fenomen som dukker opp flere ganger i Det gamle testamente i Bibelen, og som berøres i et vesentlig antall av tekstene. De viktigste typiske kjennetegn ved en Hellig krig i motsetning til en sekulær krig er at den hellige krigen forutsetter at [1] soldatene er kultisk rene, at [2] man ser for seg at guden skal gripe overnaturlig inn enten direkte, eller ved inspirasjon og at [3] krigsbyttet dedikeres til guden. I hvilken grad en krig kan karakteriseres som en Hellig krig avhenger av i hvor stor grad disse karakteristiske trekkene finnes. Det har neppe eksistert noen virkelige kriger verken i gammeltestamentlig tid eller i historien forøvrig hvor disse kjennetegnene har vært fullstendig gjennomført, og neppe heller noen kriger av særlig omfang hvor ingen av de stridende har forestilt seg elementer av dette. Forskeren Gerhard von Rad som har skrevet den mest berømte boken om dette temaet hevder at krigene i Israel hovedsakelig ble sett på som hellinge når man rekrutterte sine soldater blant befolkningen, imens kriger hvor yrkessoldater og leiesoldater ble benyttet, i større grad ble sett på som sekulære. Hovedtermer. Det gammeltestamentlige uttrykk som benyttes for å karakterisere de hellige krigene er «Herren kriger» (cf. 1 Samuelsbok 18:17; 25:28; 4 Mosebok 10:9; 21:14; 32:20, 27, 29); Hæren kalles «Herrens hærskare» (cf. 2 Mosebok 12:41) eller «Guds rekker» (cf. 1 Samuelsbok 17:26); Fiendene kalles «Herrens fiender» (cf. Dommerne 5:31; 1 Samuelsbok 30:26). Renselse. I beskrivelsen av de hellige krigene er det et vesentlig element at soldatene skulle innvie eller hellige seg (- cf. 5 Mosebok 23:9-14; Josva 3:5); De gjorde offerritualer i denne forbindelse (1 Samuel 7:9; 13:9-10, 12); De avholdt seg fra seksualitet (1 Samuel 21:5; 2 Samuel 11:11-12) og det er rimelig å tenke at de eksemplene man har av løfte-eder () i forbindelse med krig reflekterer en utbredt praksis i forbindelse med hellige kriger (4 Mosebok 21; Dommerne 11:36; 1 Samuel 14:24). Overnaturlig inngripen. Før en hellig krig mottok man i Det gamle testamentet orakler med beskrivelser av hva som kom til å skje. I hvilken grad disse oraklene var grunnet på loddkasting, på profetens politiske innsikt eller på faste sjangertradisjoner kunne trolig variere i hvert enkelt tilfelle (Dommerne 20:13, 18; 1 Samuel 7:9; 14:8-10, 37; 23:2, 4, 9-12; 28:6; 30:7-8; 2 Samuelsbok 5:19, 23). En typisk uttalelse som kunne komme i et orakel før en kamp var: «Se, jeg har gitt deg Jeriko i din hånd» (Jahve til Josva i Josva 6:2 cf. Josva 2:24; 6:16; 8:1; 10:8, 19; Dommerne 3:28; 4:7, 14; 7:9, 15; 18:10; 20:28; 1 Samuel 14:12; 17:46; 23:4; 24:4; 1 Kongebok 20:28). Det at fiendehæren går i oppløsning av skrekk tilskrives særlig gudens overnaturlige virke. Det sies at fienden ble «grepet av skrekk» (; cf. 2 Mosebok 23:27-28); De mister hjertet (cf. Josva 2:24); Hjertet deres smelter (cf. Josva 5:1); De har ikke lenger pust (cf. Josva 5:1); Han lar dem bli grepet av en stor forvirring (cf. 5 Mosebok 7:23; også 2 Mosebok 23:27; Josva 10:10; 24:7; Dommerne 4:15; 7:22; 1 Samuelsbok 5:11; 7:10) og terror (cf. 1 Samuelsbok 14:15). Men det finnes også eksempler på mer spektakulære former for inngripen. To steder får Herren fienden i forvirring til å gå til angrep på hverandre (Dommerne 7:22 og i 2 Krønikebok 20:23); Et sted står det at Herren slo ihjel 185000 assyrere som beleiret Israel (2 Kongebok 19:35 = Jesaja 37:36); Et sted heter det at Herren fikk Jerikos murer til å falle bare ved lyden av Israelittene basuner og kamprop (Josva 6:20); Og et sted heter det at solen en dag stod stille på himmelen uten å gå ned, for å gi Israelittene seier (Josva 10:12). Det fantes blant tilhengerne av den hellige krigen en skepsis mot den sekulære krigføringen. Det å stole på militær teknologi og strategi er ikke fromt «Andre stoler på vogner og hester, men vi lovpriser Herren vår Guds navn» heter det i Salme 20:8 (også 2 Kongebok 18:24; Jesaja 2:7; 31:1). Den sanne troende stoler på karisma. Dette kan lett gi oss inntrykk av at hellige krigere var strategisk og teknisk underlegne de sekulære troppene. Dette kan i enkelte tilfeller være riktig, men både i beretningene om Gideon (Dommerne 7), Saul (1 Samuelsbok 15) og David (2 Samuelsbok 11) får vi taktiske beretninger som tyder på at karismaen ikke stod i motsetning til strategisk tenkning – og at disse utsagnene mot militær teknologi mest handler om en polemikk mot dem som ikke lar seg inspirere av guden. Bann. I en del hellige kriger erklæres krigsbyttet «i bann» (). Dette innebærer at ingen har lov å ta noe av byttet, men at det i sin helhet skal ødelegges og brennes: «Vi inntok den gang alle hans byer og slo hver by med bann, både menn, kvinner og barn. Vi lot ingen bli tilbake eller slippe unna» (5 Mosebok 2:34; cf. 3 Mosebok 27:28-29; 4 Mosebok 18:14; 21:2; Josva 6:17-19). En av grunnene til Kong Sauls fall fra tronen var ifølge 1 Samuelsbok 15 det at han ikke overholdt et bann. Samuel hadde krevd full bannlysning av amalekittene, men Saul lot buskapen og høvdingen være i live. Da dette ble avslørt heter det «Men Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel» (1 Samuel 15:35). Nordens herligste. "Nordens herligste" var et innslagsbasert humorprogram som ble sendt på TVNorge våren 2010. Programmet var en ny oppfølger til serien Norges herligste som gikk på samme kanal i 2007 og 2008. Brødrene Bård og Vegard Ylvisåker, bedre kjent som Ylvis, var programledere. Brødrene reiste gjennom hele Norden for å møte fargerike mennesker. De traff personer med makeløse personligheter, merkelige hobbyer, utrolige kunnskaper om snevre temaer, spesielle samlemanier eller som rett og slett bare er interessante mennesker. Programmet hadde premiere 6. april 2010 klokken 20.30 på TVNorge. Episode 9 - Finale (tirsdag 1. juni 2010). I den siste episoden av Nordens herligste hadde 6 finalister fra hele Norden samlet seg på Bårdshaug Herregård for å delta i en rekke absurde konkurranser. Vinneren av tittelen "Nordens herligste" ble «Samson», og publikumsprisen ble tildelt «Poesidamen». Hildur Andersen. (født 25. mai 1864 i Kristiania, død 20. desember 1956 samme sted) var en norsk pianist, blant sin tids ypperste. Hun debuterte i Christiania Musikforening 1886 etter å ha studert i Leipzig. Som kammermusiker 1899-1907 var hun ofte med Gustav Fr. Langes kvartett. Under Johan Halvorsen urfremførte hun noe av Bach med mesterpianistene Martin Knutzen og Erika Nissen. Etter hvert ble hun mer pedagog og administrativt engasjert blant annet i Oslo Filharmoniske Orkester. Hun var nær venn av Henrik Ibsen som Hilda Wangel i Byggmester Solness 1892. Opp Kantebakk. Opp Kantebakk er et motbakkeløp i Bærum som arrangeres av Jutul IL. Løpet ble første gang arrangert i 2005. Løypa starter på "Jordbru" ved Ringvoll på 187 meters høyde, og har målgang på toppen av Ramsås på 420 meter. Løypa er 2 km lang. St. Johanneslogen Morgenstjernen. St. Johanneslogen Morgenstjernen er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 60), som ble grunnlagt den 14. april 2007 i Røros. Logen ble fra første stund underlagt Trondhjems Provincialloge. Litteratur. Morgenstkjernen St. Johanneslogen Christian til det edle Sølv. St. Johanneslogen Christian til det eldle Sølv er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 61), som ble grunnlagt den 1. november 2007 i Kongsberg. Logen ble fra første stund underlagt Den Norske Store Landsloge. Logens historie starter med "Kongsberg St. Johannes broderforening", som ble grunnlagt den 9. september 1998. I 2007 ble den opphøyd til loge. Litteratur. Christian til det eldle Sølv Porto Primavera-demningen. Porto Primavera-demningen (portugisisk: "Usina Hidrelétrica Porto Primavera bzw. Usina Hidrelétrica Engenheiro Sérgio Motta") er en demning med et vannkraftverk i Paraná-elven, i delstaten Mato Grosso do Sul i det sørlige Brasil. Installert effekt er 1 571 MW, men det eksisterer planer fra 2007 om å utvide kapasiteten til 1 815 MW. Produksjonen startet i 1994. Demningen er 38 meter høy og 11 380 meter lang, og demmer opp 20 km³ vannmasser. "Porto Primavera-reservoaret" har et areal på 2 250 km², og er i snitt 9 meter dypt, maksimalt 18,3 meter. Jupiá-demningen. Jupiá-demningen (portugisisk: "Usina Hidrelétrica Engenheiro Souza Dias") er en demning med et vannkraftverk i Paraná-elven, i delstaten São Paulo i det sørøstlige Brasil. Installert effekt er 1 551 MW, fordelt på 14 turbiner. Anleggsarbeidet startet i 1960, mens produksjonen startet i 1968 og hele anlegget var ferdig i 1974. Demningen er 280 meter høy og vannspeilet 43 meter hevet, demningen er ellers 5 600 meter lang og demmer opp 3,68 km³ vannmasser. "Jupiá-reservoaret" har et areal på 544 km² ved full vannmengde, men ofte bare 350-400 km². Innsjøen er i snitt 9 meter dypt, maksimalt 18,3 meter. Will Success Spoil Rock Hunter? (skuespill). "Will Success Spoil Rock Hunter?" er et teaterstykke som hadde premiere på Broadway 13. oktober 1955. George Axelrod skrev både manuset og hadde regien, mens Jule Styne var produsent. I hovedrollene spilte Orson Bean, Martin Gabel, Jayne Mansfield, Walter Matthau, William Thourlby, Harry Clark, Lew Gallo og Carol Grace. Teaterstykket er en faustisk komedie om en fanmagasinskribent som selger sjelen sin til djevelen, i form av en litteræragent fra Hollywood, for å bli en suksessfull manusforfatter. Rollefiguren Rita Marlowe er en sexy blondine som er en overdrevet imitasjon av Marilyn Monroe. Produksjonen ble avsluttet 3. november 1956 etter 444 forestillinger. Filmen "Will Success Spoil Rock Hunter?" fra 1957 brukte tittelen på teaterstykket og rollefiguren Rita Marlowe, men ikke mye annet fra originalen. Historien hadde blitt endret til en satire om TV-reklamer, med Tony Randall i hovedrollen som Rockwell P. Hunter, en rollefigur som ikke var med i teaterstykket. Handling. Fanmagasinskribenten George MacCauley oppsøker Hollywoods ledende sexsymbol Rita Marlowe i hennes lekre rom på et hotell i New York. Han betror til henne at dette bare er hans andre intervju. Det første var artikkelen «Will Success Spoil Rock Hunter?». Like etter ankommer den mest populære dramatikeren i byen, Michael Freeman, som har solgt teaterstykket sitt for en høy sum og nyter sin plutselige kjendisstatus. Neste besøkende er den ulastelig antrukkede Hollywood-agenten Irving «Sneaky LaSalle», som prøver å overbevise Michael til å forplikte seg til å skrive ett teaterstykke til. Michael er imidlertid fast bestemt på å nyte suksessen, og er redd for at hans neste teaterstykke kan bli en flopp og dermed ødelegge den nye livsstilen hans. Studiosjefen Harry Kaye ankommer deretter og unnskylder seg nesten for å ha betalt 350 000 dollar for rettighetene til Michaels teaterstykke. Rita husker ikke navnet til George og kaller han blant annet McCarthy, McClure, Carstairs, Carson og Klein. Hun går inn i naborommet sammen med Michael og Harry, mens Irving oppfordrer George til å signere kontrakt med han. Georges protester om at han egentlig ikke kan skrive faller for døve ører, og Irving insisterer på at han kan gjøre absolutt alt for sin klient. Det eneste han krever tilbake er de vanlige ti prosentene. Det den lettlurte George ikke innser, men publikum raskt gjør, er at han snart vil selge mer og mer av sin sjel. George biter på kroken og foreslår at han skal ha en million dollar. Han blir svært forbauset da en telefonsamtale til banken Irving Trust avslører at det er opprettet en konto i hans navn med denne summen. Mens han fantaserer om at Rita er forelsket i han, kommer hun tilbake i rommet og avslører at hun faktisk er tiltrukket av han. Akt en slutter med at George bærer Rita inn på soverommet. I akt to er scenen byttet om til Hollywood-kontoret til Rita Marlowe Productions. George og Rita er fortsatt kjærester. Hennes fraseparerte ektemann, Los Angeles Rams-stjernen Bronk Brannigan, har fått vite om den nye mannen i sin kones liv og er slett ikke fornøyd. Irving oppfordrer George til å skrive sitt første filmmanus, basert på Michaels psykologiske drama om en prostituert og en psykiater. Georges versjon er en romantisk komedie der en luksusprostituert og en psykiater treffes tilfeldig mens de – hver for seg – har levert en sofa for å bli trukket om. Hans sofa blir sendt til hennes leilighet, mens hennes sofa blir sendt til hans kontor. Psykiateren møter opp i hennes leilighet for å hente sofaen og sier at han trenger den i sitt arbeid, hvorpå også hun sier det samme. I akt tre har det gått et år og George har vunnet Oscar for manuset sitt, mens han og Rita fortsatt er forelsket. Da Bronk ankommer og begynner å plage George, dukker også plutselig Irving opp på mystisk vis. Han tilbyr George en lønnsforhøyelse, hvorpå George svarer med å kaste Bronk ut av vinduet. I den siste scenen ankommer George for å snakke med Michael. Han forteller frenetisk om avtalen han har gjort med Irving. Alle hans ønsker har kostet ham en del av sjelen og det gjenstår bare ti prosent igjen. George må derfor komme seg ut av byen før Irving har kontrollen over han. Hans nest siste ønske var å gi Michael en Pulitzerpris og et suksessfullt teaterstykke med filmrettigheter, noe han overleverer til den overrumplede kameraten. Michael innser imidlertid at han aldri vil kunne profittere på et teaterstykke som ikke er hans eget. Når så Irving dukker opp, oppgir George frivillig sin kontroll over Rita og er klar for å overlevere seg til den utsendte fra helvete. Michael overbeviser så Irving om å ta han som klient, hvorpå han må gi fra seg 90 prosent av sine inntekter, i tillegg til å slippe George fri. Irving godtar tilbudet, men blir forvirret da Michael forteller at han har gjort en dårlig handel ettersom Michael er fornøyd med livet sitt slik det er og har ingen planer om å selge ut de siste resterende ti prosentene. Irving svarer med å ta Oscar-statuetten til George, før han forlater rommet. Teaterstykket slutter med at Michael og George er på vei til New York. Bakgrunn og produksjon. George Axelrod hadde stor suksess med Broadway-teaterstykket "The Seven Year Itch", men da dette skulle filmatiseres ble manuset tonet krafitg ned på grunn av sensuren i Hollywood. Axelrod fikk derfor inspirasjon til å skrive et teaterstykke om en dramatiker som nekter å føye seg etter standarden i filmbyen. Han brukte rollefiguren George MacCauley for å illustrere hvordan mange skribenter bukker under grunnet lovnader om høy lønn og kjendisstatus, mens andre, slik som Axelrods alter ego Michael Freeman forblir tro mot seg selv. 20th Century Fox, samme filmselskap som hadde filmatisert "The Seven Year Itch", kjøpte også rettighetene til å filmatisere "Will Success Spoil Rock Hunter?", men endret hele historien og beholdt bare én av rollefigurene. Axelrod hadde opprinnelig tenkt å kalle teaterstykket "Will Success Spoil Rock Hudson?", men ble truet av søksmål av Hudsons agent, Henry Willson. Etter at teaterstykket hadde hatt premiere var Axelrod på ferie på Jamaica og møtte tilfeldigvis Rock Hudson og hans kone Phyllis Gates som var på bryllupsreise. De tre ble venner og etter at Hudson og Gates returnerte til New York gikk de for å se "Will Success Spoil Rock Hunter?". Jayne Mansfield sikret seg rollen som Rita Marlowe, en sexy blondine som er en overdrevet imitasjon av Marilyn Monroe. Etternavnet hennes er en hyllest til dramatikeren Christopher Marlowe, som skrev "Doktor Faustus", et teaterstykke som var inspirasjonen til Axelrods teaterstykke. Rollen sørget for at Mansfield ble en Broadway-stjerne og fikk filmkontrakt med 20th Century Fox. Carol Grace fikk rollen som sekretær og var også Mansfields reserve. I 1959 giftet hun seg med Walter Matthau, som hadde rollen som Michael Freeman. Tina Louise var Mansfields reserve, i tillegg til en liten rolle som en svømmer. Denne rollen ble slettet fra det publiserte manuset. Spaltisten Dorothy Kilgallen mente at både Mansfield, Grace og Louise imiterte Marilyn Monroe «sannsynligvis etter instruks. Det blir litt overlesset på det området.» I februar 1956 brakk Orson Bean armen i en slåsscene med Bronk Brannigan, og forsatte i rollen sin med gipset arm. Tom Poston erstattet Bean i juli samme år da produksjonen ble flyttet fra Belasco Theatre til det mer sentrale Shubert Theatre. Variasjoner i manus. I Broadway-produksjonen ble akt tre scene to spilt på terrasen i Michael Freemans rom på The Beverly Hills Hotel. Scenen ble omskrevet for Samuel French-versjonen slik at den foregikk på kontoret til Rita Marlowe. Dette førte til at et av settene og de tre rollefigurene pikkoloen, svømmeren og sjåføren ble droppet. Broadway-versjonen av manuset ble publisert i innbundet utgave av Random House i mars 1956, og i paperbackutgave av Bantam Books i august 1957. I begge utgavene var rollefiguren svømmeren også droppet. Filmversjon. 20th Century Fox-komedien "Will Success Spoil Rock Hunter?" fra 1957 brukte tittelen på teaterstykket og rollefiguren Rita Marlowe, men ikke mye annet fra originalen. Jayne Mansfield hadde hatt så stor suksess med Broadway-teaterstykket at filmprodusenten Buddy Adler var villig til å kjøpe rettighetene til teaterstykket bare for å løse henne fra kontrakten. Han syntes imidlertid ikke at teaterstykket kom til å bli en god film. Regissøren og manusforfatteren Frank Tashlin ønsket at Mansfield skulle spille hovedrollen i filmatiseringen hans av Garson Kanins roman "Do Re Mi", "Hun kan'ke for det". Løsingen ble at Tashlin endret George Axelrods manus til å bli en satire om TV-reklamer. Alle rollefigurene i filmversjonen av "Will Success Spoil Rock Hunter?" ble skapt av Tashlin, utenom Mansfields rollefigur, Rita Marlowe. Tony Randall spilte hovedrollen som Rockwell P. Hunter, en rollefigur som ikke var med i teaterstykket. Helgeland kapitel broderforening. Helgeland kapitel broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Mosjøen den 11. oktober 2000, og er underlagt Trondhjems Provincialloge. Broderforeningen deler lokaler med St. Johanneslogen St. Michael til den gyldne Stjerne i «Stiftsgården» i Fearleysgate 16 i Mosjøen. Broderforeningen har arbeidet for opprettelsen av en Stewardsloge (VII º – VIII º i det svenske system) i regionen Helgeland i Nordland. 5 000 meter (friidrett). 5 000 meter er en øvelse innen friidrett, som er en av øvelsene ved både olympiske leker og VM i friidrett. Dette er den lengste distansen der IAAF noterer offisielle verdensrekorder innendørs, til tross for at øvelsen ikke er med i VM innendørs. Fram til 1995 konkurrerte kvinner i stedet på 3000 meter ved VM utendørs. 5000 meter løpes ved mesterskap på en vanlig friidrettsbane, men distansen finnes også innen terrengløp og gateløp, men tider oppnådd i slike løp teller ikke som verdensrekord. La, la, la. «La, la, la» var Spanias Eurovision Song Contest-vinner i 1968, som ble fremført av den kvinnelige sangeren Massiel. Melodi og tekst var skrevet av Ramón Arcusa og Manuel de la Calva, som ellers var kjent som sangduoen Dúo Dínamico. Massiels backingvokalister, som bar korte tealfargede kjoler, var María Jesús Aguirre, María Dolores Arenal og Mercedes Valimaña Macaria. «La, la, la» slo favoritten, Storbritannias bidrag «Congratulations», med ett poeng. Siden 1968 har sangen av noen kritikere blitt holdt som Eurovision Song Contest på sitt verste. «La, la, la» kom inn på den britiske singelisten 27. april 1968 og lå der i fire uker med nr. 35 som høyeste plassering. Tekstmessig er sangen positiv. Massiel synger om de tingene sangens jeg-person er takknemlig for, slik som å ha blitt gitt liv og for å spasere gjennom verdenen. Den ble senere fremført i coverversjon av den italienske sangeren Mina i Radiotelevisione Italianas varietéserie "Canzonissima" i 1968 samt av Carola Häggkvist. Bandet Saint Etienne spilte inn en annen coverversjon, som var med på albumet "A Song for Eurotrash" (1998) med en engelsk tekst som skilte seg fra originalen og som refererer til mannen hun dater i steden for de tingene hun er takknemlig for. Den mestselgende innspillingen av sangen var en coverversjon, fremført på spansk, av den portugisiske fadostjernen Amália Rodrigues. Juan Manuel Serrat var den artisten som opprinnelig var valgt ut til å fremføre «La, la, la». Han hadde til hensikt å synge den på katalansk. Franco-regjeringen ville ikke tillate det. Han ble derfor erstattet i siste minutt av Massiel. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «La, la, la». Jim Crow-lovene. Originalt postkort med nedsettende karikatur av Jim Crow. Jim Crow-lovene var en rekke lover som gjaldt i flere amerikanske delstater mellom 1876 og 1965. Lovene innebar rasemessig segregering, gjennom å påby at de offentlige områdene hvor svarte og hvite kunne ferdes skulle holdes adskilt. Dette gjaldt for eksempel skoler, sykehus, offentlig transport, restauranter og hoteller. I realiteten innebar lovene, selv om de ga uttrykk for at svarte og hvite var likeverdige, at svarte ble utsatt for omfattende diskriminering. Jim Crow-lovene ble avviklet gradvis etter 1954, da USAs høyesterett erklærte en rekke raseskillelover grunnlovsstridige. De siste lovene ble opphevet i 1964 og 1965. Opphavet til betegnelsen. Begrepet har vært i bruk i lang tid i USA, og skriver seg fra 1829 da den hvite artisten Thomas Dartmouth framførte sangen og karikatur-dansen "Jump Jim Crow", inspirert av en antakelig tilbakestående svart mann fra Cincinnati ved samme navn. «Jim Crow» ble deretter brukt nedsettende som kallenavn på svarte i USA, og etterhvert om raseskillelover, de såkalte «Jim Crow-lovene». Begrepet er fortsatt i bruk, ikke minst blant svarte i USA. For eksempel bruker nåværende president Barack Obama begrepet flere steder i sin bok "Audacity of Hope". Thingvalla-linjen. Thingvalla-linjen (Dampskibsselskabet Thingvalla) var et dansk rederi som drev i emigrantfarten på USA mellom 1870 og 1898. Rederiet ble opprettet for å ta skadinaviske emigranter fra de engelske og tyske rederier som til da hadde dominert markedet. Rederiet ble stiftet av den danske skipreder C.F. Tietgen. Under Thingvallas flagg seilte i alt ti skip, blant dem DS «Norge» mellom København og New York. I 1898 overtok Det Forenede Dampskibs-Selskab (DFDS) rederiet og dets aktiva under navnet Scandinavian America Line. Carl-Alexander von Volborth. Carl-Alexander von Volborth (1919 – 2009) var en tysk-amerikansk-belgisk kunstner, forfatter og heraldiker. von Volborth var født i Berlin, Tyskland, og var fra 1952 bosatt i USA der han virket som kunstlærer og dosent i kunsthistorie, til han i 1969 bosatte seg i Antwerpen. Han har flere norske våpenskjold med i sin lille håndbok «Alverdens heraldik i farver», Politikens Forlag, København 1972 (engelsk utgave: «Heraldry of the World», Dorset 1973). Han er særlig kjent for sin store bok «Das Wappen – Stil und Form», Limburg an der Lahn 1977 (engelsk utgave: «Heraldry – Customs, Rules and Styles», Dorset 1981, og den kom også i en fransk utgave). Boken er rikt illustrert med hans egne tegninger – også av flere norske offentlige og private våpenskjold. Han tegnet og skrev dessuten et par humoristiske, heraldiske bøker: «The very dubious Codex Senilski», Wijnegem 2001, og «The very peculiar Codex of Pluckingham Court», Wijnegem 2004. Han fikk bl.a. den heraldiske, finske Gustaf von Numers-prisen, og var medlem av bl.a. L'Académie Internationale d'Héraldique. Familienettet.no. Familienettet.no er et nettsted for alle familier som har barn med nedsatt funksjonsevne, enten det dreier seg om barn som har funksjonsvansker, funksjonshemming, psykiske lidelser eller kronisk sykdom. Familienettet.no har som mål å gjøre det enklere å finne og å ta i bruk informasjon, og å muliggjøre deling av kunnskap og erfaring med andre i lignende situasjon uavhengig av hvor i landet man er bosatt. Nettstedet er blitt til gjennom samarbeid mellom enkeltbrukere, representanter fra FFO og SAFO, Familieprosjektet/Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring, Sosial- og Helsedirektoratet, tidligere Rikstrygdeverket, samt fagfolk med forskjellig bakgrunn og kompetanse. Fra 1. januar 2010 er familienettet overført til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), seksjon for familievern. Familienettet.no tar utgangspunkt i et menneskesyn som innebærer at «alle mennesker har lik verdi, og at alle menneskers erfaring og kunnskap er av lik betydning». Trey Hardee. Trey Hardee (født 7. februar 1984 i Birmingham, Alabama) er en amerikansk friidrettsutøver. Hardee ble verdensmester i tikamp under VM i friidrett 2009 i Berlin. Han satte personlig rekord i tre øvelser, lengdehopp, kulestøt og spydkast og også totalt med 8790 poeng. Året etter fikk han sølv i sjukamp under VM i friidrett innendørs i Doha, kun 20 poeng bak landsmannen Bryan Clay. Brigitte Foster-Hylton. Brigitte Foster-Hylton (født 7. november 1974 i Saint Elizabeth Parish på Jamaica) er en jamaicansk friidrettsutøver. Foster-Hylton ble verdensmester på 100 meter hekk under VM i friidrett 2009 i Berlin. I finalen vant hun med tiden 12,51 foran Priscilla Lopes-Schliep fra Canada og Delloreen Ennis-London fra Jamaica. Foster-Hylton ble i 2008 ble utnevnt til offiser av Utmerkelsesordenen. Allgemeiner Deutscher Nachrichtendienst. Allgemeiner Deutscher Nachrichtendienst (ADN) var ved siden av Panorama DDR det eneste tillatte nyhets- og billedbyrå i DDR (Øst-Tyskland). Hovedsetet var i Øst-Berlin. Det innehadde en monopolstilling for leveransen av nyheter, rapporter, artikler og fotos av overregionalkarakter til nesten alle de østtyske aviser og til radio og fjernsyn. ADN hadde samarbeidsavtaler med rundt seksti agenturer i andre land, og filtrerte ideologisk og politisk det nyhetsmateriale som ble formidlet. ADN var formelt underlagt DDRs "Ministerrat", men var i praksis ledet og holdt under oppsyn av Sozialistische Einheitspartei Deutschlands sentrale partiapparat. Frem til 1989 hadde ADN rundt 1.400 medarbeidere. Historie. Nyhetsagenturet ble til i oktober 1946 med samtykke fra den sovjetiske militæradministrasjon i Tyskland. Den var et «GmbH»-selskap opprettet av en rekke forlag, aviser og radiosendere. I april 1953 ble selskapet oppløst og agenturet omdannet til statlig nyhetsbyrå. Billedavdelingen tilkom i 1956 da «Zentrale Bildstelle Berlin» ble tilsluttet under navnet «ADN-Zentralbild». Nyhetsagenturet dominerte fullstendig i dannelsen av Østtysklands nyhetsbilde frem til Berlinmurens fall i 1989. I mai 1992 ble ADN med sine da 254 medarbeidere kjøpt av «Deutscher Depeschendienst» (ddp). Det historisk verdifulle arkivet til "ADN-Zentralbild" med rundt syv millioner fotografier helt tilbake til fotografiets barndom ble overført til det tyske Bundesarchiv og flyttet til Ehrenbreitstein i Koblenz. Tania Elosegui. Tania Elosegui (født 13. desember 1981 i San Sebastián) er en spansk profesjonell golfspiller som spiller på Ladies European Tour. Med syv topp-ti-plasseringer i 2009, deriblant en seier i Nederland, ble hun for første gang tatt ut til Solheim Cup. Haugesund kapitel broderforening. Haugesund kapitel broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Haugesund den 13. mars 1992, og er underlagt Bergens Provincialloge. Broderforeningens medlemmer tilhører VII º – X º i Den Norske Frimurerorden. Frank Davidsen. Frank Sidney Davidsen (født 26. september 1941 i Tórshavn) er en færøysk toller og tidligere politiker (JF). Han er sønn av Sunneva Davidsen og den britiske soldaten Frank Albert Seward, som tjenestegjorde under på Færøyene under andre verdenskrig fra 1940 til 1941. Davidsen har vært toller ved Vágar lufthavn siden 1972, og er bosatt i Sørvágur. Han representerte Javnaðarflokkurin på Lagtinget fra 1990 til 1994, innvalgt fra Vágar. Avatar (film). "Avatar " er en amerikansk science fiction-film fra 2009 skrevet og regissert av James Cameron, med Sam Worthington, Zoe Saldaña, Sigourney Weaver og Stephen Lang i hovedrollene. Filmens handling finner sted i 2154 på "Pandora", en fiktiv måne i stjernesystemet Alfa Centauri, der menneskene driver gruvedrift for å utvinne et verdifullt mineral. Kolonistenes ekspansjon truer tilværelsen til na'viene, de innfødte humanoidene på månen og resten av økosystemet på Pandora. Filmens tittel refererer til de fjernstyrte, genetiske blandinger av na'vier og mennesker utviklet av menneskene for å samhandle med de innfødte. "Avatar" hadde et offisielt budsjett på 237 millioner amerikanske dollar. Andre har estimert kostnadene til 280-310 million dollar for produksjonen i tillegg til 150 millioner til markedsføring. Filmen ble utgitt for vanlig, todimensjonal projeksjon, samt i 3D. Filmen har blitt ansett som et gjennombrudd innen filmteknologi, spesielt for sin utvikling av 3D-visning og stereoskopisk filmproduksjon med kameraer som ble laget spesielt for filmen. "Avatar" hadde premiere i London 10. desember 2009, og verdenspremierer fra 16. til 18. desember 2009, i Norge 18. desember. I løpet av de fem første dagene etter verdenspremieren, spilte filmen inn 232 millioner dollar. I løpet av de tre første ukene på kino, hadde filmen spilt inn over 1 milliard dollar. 25. januar 2010 ble "Avatar" den mest innbringende filmen i historien, og overtok tittelen fra Camerons tidligere film "Titanic". Til nå har filmen en totalomsetning på over 2 milliarder dollar. Som følge av filmens suksess, har Cameron uttalt at det vil bli laget en oppfølger. Filmen er også den mest innbringende gjennom tidene. Men hvis man inflasjonsjusterer billettprisene, ligger "Avatar" imidlertid på en 14-plass, bak publikumssuksesser som "Tatt av vinden" (1939), "Star Wars" (1977), "The Sound of Music" (1965), "E.T." (1982), "De ti bud" (1956), "Titanic" (1997) og "Haisommer" (1975). Handling. Historiens helt, Jake Sully, er en tidligere soldat i det amerikanske marinekorpset som ble såret og lammet fra livet og ned i kamper på Jorden. Etter at tvillingbroren, som er med i Avatarprogrammet, blir drept, blir Jake tilbudt å erstatte ham ettersom han kan overta styringen av Avataren som er blitt utviklet spesielt for broren. Han blir også lovt å få friske bein igjen. Jake reiser til planeten Pandora, en måne som er dekket med våte regnskoger, og som er full av utrolige livsformer, både vakre og skremmende. Pandora er også hjem til Na’vi, en intelligent, menneskelignende art, som menneskene selv ser på som primitive, men som i virkeligheten er mer utviklet enn menneskearten. Med en høyde på tre meter, med haler og glitrende blå hud, lever Na’vi i harmoni med sin uberørte verden. Når menneskene trenger seg inn på deres leveområder i skogene på jakt etter verdifulle mineraler, slipper Na’vi løs sine kampevner for å beskytte sin truede eksistens. Jake har blitt rekruttert til å være med i denne inntrengingen. Siden menneskene ikke kan puste i luften på Pandora, er det skapt genetisk endrede menneske-Na’vi-hybrider, kjent som "Avatarer". Avatarene er levende, pustende kropper, som er kontrollert av en menneskelig "sjåfør", gjennom en teknologi som lenker sjåførens tanker til Avatarens kropp. På Pandora, gjennom sin Avatar-kropp, kan Jake føle seg hel igjen. Han blir sendt dypt inn i Pandoras jungel som speider for soldatene som skal følge etter ham senere. Jake møter mange av Pandoras vakre og farlige sider. Han møter også en ung Na’vi-kvinne, Neytiri, som er like vakker som hun er nådeløs i kamp. Etterhvert blir Jake mer og mer integrert i Neytiris klan, og begynner å forelske seg i henne. Som et resultat av dette, havner han i en klemme mellom de militær-industrielle styrkene fra Jorden og Na’vi – noe som tvinger ham til å velge side i et stort slag, som vil bestemme skjebnen til en hel verden. Utvikling. I 1994 skrev regissør James Cameron et 80-siders manusutkast for "Avatar". Cameron sa at han hadde blitt inspirert av «alle sciencefictionbøker jeg leste som barn», og at han spesielt var ute etter å oppdatere stilen til Edgar Rice Burroughs i "John Carter"-serien. I august 1996 annonserte Cameron at etter han var ferdig med "Titanic", ville han begynne å filme "Avatar", som ville ta i bruk syntetiske, datagenererte bilder sammen med ekte skuespillere. Prosjektet ville koste minst $100 millioner og involvere minst seks ulike skuespillere i hovedrollene «who appear to be real but do not exist in the physical world». Spesialeffektene fra Digital Domain, som Cameron har en partneravtale med, ble med i prosjektet, og en hadde planlagt å starte produksjonen sommeren 1997 og planla lansering av filmen i 1999. I juni 2005 annonserte Cameron at han arbeidet med et prosjekt kalt "Project 880", sammen med et annet prosjekt, "Battle Angel", en adaptasjon av mangaserien "Battle Angel Alita". I desember samme år, uttalte Cameron at han planla å fullføre "Battle Angel" først, og tenkte seg en utgivelse i sommeren 2007, mens "Project 880" skulle komme i 2009. I februar 2006 sa Cameron at han hadde byttet målene for de to prosjektene; "Project 880" var nå planlagt for 2007 og "Battle Angel" for 2009. Han antydet at utgivelsen av "Project 880" muligens ville bli utsatt til 2008. Senere samme måned avslørte Cameron at "Project 880" var en revidert utgave av "Avatar", en film han hadde prøvd å lage flere år tidligere, og han anså prosjektet som gjennomførbart etter å ha sett fotorealistiske dataanimerte karakterer som Gollum, King Kong og Davy Jones. Cameron hadde valgt bort "Battle Angel" til fordel for "Avatar" etter å ha gjennomført en kameratest over fem dager året før. Camerons tidlige manus for "Avatar" hadde versert på internett i flere år. Etter at prosjektet ble annonsert på nytt, ble kopier av manuset fjernet fra flere nettsteder. Cameron arbeidet videre med manuset for filmen fra januar til april 2006. Han samarbeidet med Dr. Paul Frommer, lingvist og professor ved USC, for å skape språket og kulturen til na'vi, språket til de innfødte på Pandora. Språket har et vokabular bestående av omtrent 1 000 ord, derav ca. 30 ble funnet opp av Cameron. Språkets fonemer inneholder ejektive konsonanter som man finner igjen i amharisk fra Etiopia og visse indianerspråk (som «kx» i ordet «skxawng»), og ord som begynner på «ng»-lyden (som i ordet "sang"), noe Cameron kan ha tatt fra maorisk fra New Zealand. Det var viktig for Frommer at språket kunne bli uttalt av skuespillerne siden Cameron ikke ønsket å endre på noen av lydene elektronisk i ettertid. Jodie S. Holt, professor i plantefysiologi ved UC Riverside møtte Sigourney Weaver og filmdesignere for å diskutere hvordan botanikere ville ta prøver av og studere plantene, samt hvordan forskerne i filmen skulle forklare kommunikasjonen mellom plantene og na'vi-folket. I juli 2006 annonserte Cameron at han planla å begynne innspillingen innen februar 2007, og sa han satset på en utgivelse av "Avatar" i løpet av sommeren 2008. August samme år inngikk Cameron en avtale med Weta Digital, som skulle hjelpe Cameron med produksjon av filmen. Stan Winston, som hadde samarbeidet med Cameron tidligere, ble med i prosjektet for å hjelpe til med filmens design. I september 2006 annonserte Cameron at han kom til å bruke sitt eget Reality Camera System for å filme i stereoskopisk 3D. Systemet bruker to høyoppløselige kameraer i ett for å filme bilder som gir en dybdefølelse. Flere har anslått at "Avatar" kostet mellom 280 og 310 millioner dollar å produsere, med anslagsvis 150 millioner dollar i tillegg for markedsføring. En talsmann for studioet har imidlertid uttalt at budsjettet var 237 millioner USD, med 150 millioner i tillegg for markedsføring. Temaer og inspirasjoner. Ifølge Cameron selv er "Avatar" en reise mot selverkjennelse, sett i lys av imperialisme og biologisk mangfold. Cameron har sagt at "Avatar" har temaer til felles med filmer som "Jungelens evangelium" og "Smaragdskogen", som handler om konflikter mellom ulike kulturer og sivilisasjoner. Han innrømmet at "Avatar" også hadde likhetstrekk med filmen "Danser med ulver", der en amerikansk soldat knytter nære bånd til en kultur han opprinnelig kjempet imot, nemlig nordamerikanske indianere. Det kan også sees som en gjenfortelling av europeernes innstilling og oppførsel i møte med Amerikas innfødte, hvor nærmere 100 millioner mennesker ble utryddet. Cameron har sagt at filmen også handler om fred. Han erkjenner at filmen underforstått kritiserer USAs krigføring i Irak, samt muligheten til å føre krig uten selv å være til stede, noe han mener får det til å føles moralsk enklere å drive med, selv om det egentlig ikke er det. En scene i filmen skildrer ødeleggelsen av treet na'viene bor i, som kollapser i flammer og dekker landskapet med aske og glør. Da han ble spurt om scenens visuelle likhet med terrorangrepet 11. september 2001 mot World Trade Center, svarte Cameron at han hadde blitt «overrasket over hvor mye det faktisk liknet på 11. september». I et intervju med magasinet "Time" i 2007 forklarte Cameron at tittelen er en referanse til avatarer i hinduistisk mytologi, der hinduistiske guder antar en kroppslig form. Han sa videre at i filmen har menneskene skapt teknologi som er i stand til å overføre et menneskets sinn inn i en annen biologisk kropp. Han påpeker at i motsetning til avatarer på internett, så er avatarene i filmen "fysiske" kropper som fjernstyres av mennesker. Utseendet til na'viene, de innfødte i verdenen som skildres i filmen, var ifølge Cameron inspirert av en drøm moren hadde lenge før han skrev "Avatar". Hun hadde drømt om en 12 fot høy (3.6 m) blå kvinne, og Cameron syntes at det var «et ganske kult bilde». I 1976 eller 1977 skrev han sitt første filmmanus, en science fiction-film som fant sted på flere planeter, og en av planetene var befolket av disse blå vesenene, som senere ble grunnlaget for na'viene i "Avatar". Markedsføring. Cameron, produsent Jon Landau, Zoë Saldaña, Stephen Lang og Sigourney Weaver deltok 23. juli 2009 i et diskusjonspanel på San Diego Comic-Con. 25 minutter av filmen ble vist i Dolby 3D ved arrangementet. En 129 sekunders trailer ble sluppet på nettet 20. august 2009. En ny 210 sekunders trailer ble vist på kino fra 23. oktober 2009, og ble første gang vist på nettet hos Yahoo! den 29. oktober 2009. Traileren fikk i stor grad en positiv mottakelse, mens en utvidet versjon som ble vist i IMAX 3D fikk svært god mottakelser. Traileren ble en av de mest sette i filmhistorien, og med 4 millioner visninger ble det den mest sette traileren på Apple.com. For å feire åpningen av den første 3D-kinoen i Vietnam den 30. oktober 2009, viste kinoen et eksklusivt, 16-minutter langt klipp av filmen til pressen. 1. november 2009 ble en tre og et halvt minutt lang trailer ble vist for tilskuerne på en amerikansk fotball-kamp i Cowboys Stadium i Arlington, Texas. Traileren ble vist på stadionets skjermer, de største i verden av sitt slag, og på TV for folk som så kampen live på Fox. Det ble rapportert som den største visningen live av en filmtrailer i historien. Utgivelse. "Avatar" hadde premiere i London 10. desember 2009, og hadde premiere i resten av verden mellom 16. og 18. desember samme år. Da filmen var i produksjon var det opprinnelig planlagt at den skulle utgis 22. mai 2009, men utgivelsen ble utsatt for å gi mer tid til postproduksjon, og for å gi kinoer over hele verden mer tid til å installere digitale 3D-projektorer. Cameron sa opprinnelig at filmens sideforhold ville være 1,78:1 for 3D-visninger og at bilde med forhold på 2,39:1 ville bli brukt i 2D-visninger av filmen. Det var imidlertid kun IMAX 3D-versjonen som hadde sideforholdet 1,78:1, mens alle andre projeksjonsmetoder, inkludert digital 3D, ville bruke forholdet 2,35:1. Det første bildet av filmen ble utgitt 14. august 2009, og i oktober-utgaven av filmmagasinet "Empire" ble det vist eksklusive bilder av filmen. "Avatar" hadde internasjonal premiere mellom 16. og 18. desember i totalt saler i 106 land, hvorav viste filmen i 3D. 3D-visningene av filmen sto for 56% av billettinntektene i åpningshelgen. I Norge hadde "Avatar" premiere 18. desember i 129 saler. Kun 30 av salene i Norge viste filmen i 3D, men 3D-versjonen ble likevel sett av 48% av de besøkende. DVD. DVD-utgaven ble lagt ut for salg den 22. april 2010 i USA. Blu-ray-utgaven solgte hele 1,5 millioner eksemplarer den første dagen. Det er betydelig bedre enn salget av Batman-filmen «The Dark Knight», som hadde den forrige Blu-ray-rekorden på 600 000 solgte første dag den var ute ved juletider 2008. Den ordinære DVD-utgaven fløy derimot ikke ut av hyllene med samme fart. Mens 60 prosent av alle Avatar-kopier i butikkene ble solgt første dagen, forsvant bare 50 prosent av alle DVD-utgavene fra lagrene. Det store salget overrasket markedsanalytikere som har underholdningsindustrien som spesialfelt. Det var likevel DVD som solgt mest totalt. Av de rundt fire millioner med disker som ble solgt på lanseringsdagen i USA, var 2,5 millioner DVD. Filmselskapet Fox har bebudet en 3D-utgave til høsten - komplett med ekstramateriale. Den første utgave var bare i standard 2D, og uten bonusfilmer, intervjuer eller lignende. Årsaken til at 3D-utgaven blir utsatt er at det finnes ytterst få 3D-kompaible Blu-ray-spillere og TV-apparater der ute nå. Men nærmere jul venter bransjen at alle nye Blu-ray-spillere og et stort antall flatskjermer vil være 3D-kompatible. Jógvan A. Johannessen. Jógvan Adolf Johannessen (født 20. juli 1936 i Dalur) er en tidligere færøysk lærer og politiker (JF). Han er utdannet lærer fra 1962, og jobbet som dette i Rituvík fra 1962 til 1968, og deretter i Skopun inntil 1997. Johannessen representerte Javnaðarflokkurin på Lagtinget fra 1988 til 1998, innvalgt fra Sandoy. Medlem av Nordisk Råd fra 1992 til 1994, og formann i landsforeningen for lokale danseforeninger, "Sláið ring", i tjue år. Sverre K. Andersen. Sverre Kristoffer Andersen (født 28. mai 1914 i Haugesund, død 17. mars 1986) var en norsk motstandsmann og medlem av Kompani Linge under andre verdenskrig. Han var den radiooperatør som lengst holdt sin stasjon i virksomhet. Andersen ble tildelt Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. __TOC__ Ved Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 seilte Andersen som styrmann og telegrafist på DS «Jacob Christensen». Skipet befant seg i Frankrike og 18. juni 1940 ble det senket av besetningen for å blokkere havnen i Rochefort. Sammen med det øvrige mannskapet kom Andersen til Falmouth i Storbritannia. I september 1940 ble han rekruttert til Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge. Han ble også tilknyttet Special Operations Executive. Andersen kom 14. oktober 1941 over fra Storbritannia til Norge. Han ble satt i land ved Bremnes. På gården Eikås i Bjoa, der Andersen fikk dekke som gårdsgutt, etablerte og drev han en hemmelig radiostasjon, med kodenavnet «Arquebus». Stasjonen sendte meldinger til Storbritannia og var den av de illegale radiostasjonene i det okkuperte Norge som var lengst i sammenhengende drift. Stasjonen sendte sin første melding i oktober 1942 og var i drift helt fram til den tyske kapitulasjonen. I alt sendte Arquebus 168 meldinger til Storbritannia. Meldingene var viktige for både luft- og sjøoperasjoner fra Storbritannia til Norskekysten. Virksomheten var av betydning også for trafikken av nordmenn til Storbritannia. Andersen organiserte flukten for mange som måtte gå i dekning. Andersen hadde også organisatoriske oppgaver knyttet til motstandsgruppene i området. Utmerkelser. Andersen ble i statsråd 7. mars 1947 tildelt Krigskorset med sverd «for fremragende innsats under utførelse av militære oppdrag.» Han ble 5. august 1944 tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. Ettermæle. Ved Karmøy kommunes rådhus i Kopervik ble det i 1990 satt opp et minnesmerke over Andersen. Kodenavnet for radiosenderen han drev har gitt navn til Arquebus krigshistorisk museum i Førresfjorden. Museet har en egen seksjon viet til Andersens motstandsvirksomhet under andre verdenskrig. Gunnar Scott-Ruud. (født 5. mars 1897, død 25. januar 1953) var en norsk kartograf og maler. Etter studier ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole jobbet han ved Norges geografiske oppmåling. For Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser jobbet han fra 1936 og fikk "Scott-Ruudfjellet" oppkalt etter seg. Kona Marie (f. 1900) ga navn til "Mariepasset" og var sekretær i Bildende Kunstneres Styre under Håkon Stenstadvold. De oppholdt seg mye i Sons kunstnermiljø. Det ble også videre maleristudier i byen med Pola Gauguin og ved École des Beaux-Arts i Paris i 1920. Han henger blant annet i Nasjonalgalleriet. Hans datter Gro (f. 1928) ble i 1956 gift med Alfred Maurstad, og Gunnar Scott-Ruud er dermed morfar til Mari Maurstad (f. 1957). Dan Reinert Petersen. Dan Reinert Petersen (født 5. august 1946 på Saltnes) er en færøysk lærer og politiker (JF). Han var sjømann fra 1961 til 1967. Han er utdannet lærer fra Haslev seminarium fra 1972, og jobbet som dette i Klaksvík fra 1972 til 1973, i Tvøroyri fra 1973 til 1975, og i Runavík siden 1975 med unntak av 1978–1979 og 1981–1982, da han var til sjøs igjen. Petersen satt i kringkastningsrådet, "Útvarpsnevndin", fra 1989 til 1997. Han representerte Javnaðarflokkurin på Lagtinget fra 1998 til 2002, innvalgt fra Eysturoy, og møtte tidligere også i kortere perioder som varamedlem fra 1990 til 1994. Nestleder i Færøyenes delegasjon til Nordisk Råd fra 1997 til 2002. Andreas Anderssen. Oscarsborg festning under flyangrep 9. april 1940 Andreas Anderssen (født 29. april 1879 i Sollia, død 1946) var en norsk losoldermann og offiser i kystartilleriet, kjent for å ha kommandert torpedobatteriet på Oscarsborg festning, som 9. april 1940 var med og senket den tyske krysseren «Blücher». For denne innsatsen ble Anderssen tildelt Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Anderssen ble sjøoffiser i 1900 og avla eksamen fra Sjøkrigsskolens øverste avdeling i 1903. I 1903 ble han utnevnt til premierløytnant og i 1910 forfremmet til kaptein. Han var sjef for Oscarsborg torpedobatteri 1910–1916 og 1919–1928. Han ble deretter pensjonert fra tjenesten i forsvaret, og ble i det sivile disponent i et kullfirma i Drøbak. Da tyske styrker angrep Norge om morgen den 9. april 1940 var sjefen for torpedobatteriet på Oscarsborg festning sykemeldt. Den pensjonerte kommandørkaptein Anderssen ble da av oberst Birger Eriksen tilkalt og gitt kommando over batteriet. Batteriet hadde de samme våpen som han var kjent med fra tjenesten ved festningen i perioden 1909 til 1927. Torpedobatteriet ble ellers bemannet av elever ved Kystartilleriets befalsskole. Disse hadde bare tjenestegjort i vel en uke, og ble satt under umiddelbar opplæring under Anderssens ledelse. Kommandørkaptein Anderssen ba om å få «kategorisk ordre» om at skipene som var på veg inn fjorden skulle beskytes, noe han fikk. Klokken 0425 om natten avfyrte Anderssen to torpedoer, som endelig senket «Blücher». I statsråd 16. november 1945 tildelte kongen i statsråd Anderssen Krigskorset med sverd. Den avgjørende betydning salvene fra Oscarsborg festning de tidlige morgentimene 9. april 1940 hadde for krigens forløp ble anerkjent. Kommandørkaptein Andreas Anderssen ble tildelt Krigskorset med sverd «for fremrakende innsats på Oscarsborg Festning under kamp med inntrengende tyske krigsskip den 9. april 1940, hvilket førte til senkningen av den tyske krysser «Blücher». Kommandørkaptein Andersen ble av kong Haakon dekorert med Krigskorset under en seremoni på slottet 19. desember 1945. Oberst Eriksen ble hedret ved samme høytidelighet. La La Lu. «La La Lu» er en amerikansk filmsang med melodi og tekst av Sonny Burke og Peggy Lee, som ble fremført av Lee i tegnefilmen "Lady og Landstrykeren" fra 1955. Hun spilte den også inn på plate 6. desember 1954. Den ble utgitt på EP-platen "Lady and the Tramp" (Decca 5557) 14. mars 1955 og på singlen Decca 29460 21. mars 1955. Norsk versjon. Arne Bendiksen skrev en norsk tekst. Den norske tittelen er også «La la lu». Sølvi Wang med Philips danseorkester utgav den på platen Philips P 53011 H. Saltnes (Færøyene). Saltnes (, dansk: "Saltnæs") er en bygd på Færøyene. Den ligger langs Skálafjørður på Eysturoy, og er en del av Nes kommuna sammen med Nes og Toftir. Saltnes er en "niðursetubygd" fra 1837. 1. januar 2009 hadde Saltnes 151 innbyggere, mot 168 i 1985. Josh Davis. Josh Davis (født 1. september 1972 i San Antonio, Texas) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL i 1996 i Atlanta var med på å vinne tre gullmedaljer på 4x100 m og 4x200 m frisvømming og 4x100 m medley stafett. Under sommer-OL i 2000 i Sydney var han med på å vinne to sølvmedaljer på 4x100 m og 4x200 m frisvømming stafett. Davis har også en gullmedalje og en sølvmedalje på stafett fra kortbane-VM i 2000 i Athen. Costa Blanca St. Johannes Broderforening. Costa Blanca St. Johannes Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Costa Blanca i Spania den 25. februar 2005, og er underlagt St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Broderforeningens historie starter med "Costa Blanca St. Johannes Frimurergruppe", som ble opprettet den 10. februar 1978, underlagt Den Norske Store Landsloge. I 2005 ble den opphøyd til broderforening. Jon Olsen. Jon Olsen (født 25. april 1969 i New Britain, Connecticut) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL i 1992 i Barcelona var med på å vinne to gullmedaljer på 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett, og bronsemedalje på 4x200 m frisvømming stafett. Under sommer-OL i 1996 i Atlanta var han med på å vinne to gullmedaljer på 4x100 m og 4x200 m frisvømming stafett. Olsen har også to gullmedaljer fra langbane-VM og en gullmedalje, en sølvmedalje og en bronsemedalje fra kortbane-VM. Costa del Sol St. Johannes Broderforening. Costa del Sol St. Johannes Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Costa del Sol i Spania den 2. april 2007. Broderforeningens historie starter med "Costa del Sol St. Johannes Frimurergruppe", som ble opprettet den 27. april 1981 underlagt Den Norske Store Landsloge. I 2007 ble den opphøyd til broderforening. Joseph Hudepohl. Joseph ("Joe") Bernard Hudepohl (født 16. november 1974 i Cincinnati, Ohio) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL i 1992 i Barcelona var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett, og bronsemedalje på 4x200 m frisvømming stafett. Under sommer-OL i 1996 i Atlanta var han med på å vinne gullmedalje på 4x200 m frisvømming stafett. Hudepohl har også tre gullmedaljer og en sølvmedalje fra Pan Pacific Championship. Troy Dalbey. Troy Lane Dalbey (født 9. september 1968) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL i 1988 i Seoul var med på å vinne to gullmedaljer på 4x100 m og 4x200 m frisvømming stafett. Han har også en sølvmedalje på 4x200 m frisvømming stagett fra langbane-VM i 1991 i Perth. Chris Jacobs. Christopher («Chris») Charles Jacobs (født 25. september 1964) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL i 1988 i Seoul var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett, og sølvmedalje på 100 m frisvømming. Awad Hamed al-Bandar. Awad Hamed al-Bandar, arabisk: عواد حمد بندر السعدون, også kjent som Awad Hamad Bandar Alsa'doon (født 2. januar 1945, død 15. januar 2007) var Iraks justitiarius under Saddam Husseins presidentperiode. Han ledet Iraks "revolusjonsrett", som utstedte dødsstraff til 143 shiitter fra byen Dujail i ettervirkningene etter det mislykkede attentatforsøket mot president Hussein 8. juli 1982. I rettssaken mot Saddam Hussein sto han anklaget for forbrytelser mot menneskeheten på grunn av disse dødsdommene. 5. november 2006 ble han dømt til døden ved henging, sammen med de to andre som stod på anklagebenken, Saddam Hussein og Barzan Ibrahim al-Tikriti, som mistet hodet som et resultat av hengingen. Henrettelsen. Dommen var forventet gjennomført 30. desember 2006, rett før klokken 6 om morgenen lokal tid i Irak. Hussein ble hengt kl. 06.05. Først ble det antatt at al-Tikriti og al-Bandar også ble hengt samtidig med Hussein. Noen timer senere kom det offisielle uttalelser som fastslo at henrettelsen av al-Bandar og al-Tikriti hadde blitt utsatt, for å vie større oppmerksomhet til den dagen Hussein ble henrettet. USA meldte at de ikke hadde noe ledig helikopter til å frakte de to dømte til det stedet de skulle henrettes, og Iraks regjering sa senere at de ikke hadde tid til å gjennomføre flyttingen. 3. januar 2007 fortalte en embedsmann fra regjeringen til nyhetsbyrået Associated Press at de gjorde forberedelser til å henrette al-Bandar og Husseins halvbror al-Tikriti torsdag 4. januar 2007. Begge ble hengt før daggry 15. januar 2007. De ble erklært død klokka 03.05 (0005 UTC). Al-Bandars advokat fikk ikke lov til å være til stede. Hussain og al-Tikriti fikk heller ikke da sine advokater til stede under sine henrettelser. Things. «Things» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Bobby Darin. I 1962 begynte Darin å skrive og synge countrysanger, med hits som «Things» Darin utgav den på singlen Atco 6229 i 1962. Sangen lå på den norske VG-lista i syv uker i 1962 og på en femte plass i én uke. Den kom på den britiske singlelisten 21. juli 1962 og lå der i sytten uker med nummer to som høyeste plassering. «Things» kom på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten 7. juli i 1962 og havnet på en tredjeplass. Sangen ble fremført av Dean Martin og Nancy Sinatra i TV-showet "Movin' with Nancy" (1967). De utgav den på single for Reprise Records. Den var produsert av Bob Gaudio. Showet ble utgitt på hjemmevideo i 2000. Asker og Bærum St. Johannes Broderforening. Asker og Bærum St. Johannes Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Asker den 2. november 2003, og er underlagt St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler. Gjett hvem som kommer til middag. "Gjett hvem som kommer til middag" er en amerikansk spillefilm fra 1967 som handler om ekteskap på tvers av raser i USA. Spencer Tracy, Sidney Poitier, Katharine Hepburn og Katharine Houghton spilte hovedrollene, og filmen ble regissert av Stanley Kramer med manus av William Rose. Filmens tema, ekteskap mellom svarte og hvite, var svært kontroversielt på den tiden og var fortsatt ulovlig i 17 amerikanske delstater i 1967. Selv om slike ekteskap ble legalisert samme år, var det fortsatt tabu og er det tildels fremdeles. Spencer Tracy døde 17 dager etter at opptakene var over, og det var hans siste film. Synopsis. I filmen møter man en 23 år gammel rikmannsdatter fra et liberalt hjem, Joanna Drayton, som kommer hjem fra ferie med en svart mann, Dr. John Prentice, og forteller foreldrene at de skal gifte seg og vil ha foreldrenes velsignelse. Den svarte mannen var av filmskaperne bevisst gjort til en perfekt person, med en strålende karriere, omtenksom og hensynsfull. Dermed ville filmskaperne tydeliggjøre at konflikten i filmen kun gjaldt at han var svart. Det meste av filmen finner sted i løpet av en ettermiddag og kveld hjemme hos familien Drayton, og handler om hvordan Joanna Draytons foreldre, livslange liberalere som har innprentet sin datter at svarte og hvite er likeverdige, prøver å finne ut om de vil gi ekteskapet sin velsignelse. Filmen tar også opp svart-mot-svart rasisme, da familiens svarte hushjelp og Joanna Draytons tidligere barnepike, spilt av Isabel Sanford, i en liten men minneverdig rolle setter den svarte mannen på plass for hans uhørte dristighet. Mottakelse. Filmen fikk to Oscarpriser i 1967 (Katharine Hepburn for beste kvinnelige hovedrolle, og prisen for beste manus). I tillegg fikk den to BAFTA-priser i 1968 (Spencer Tracy for beste skuespiller, og Katharine Hepburn for beste skuespillerinne). Spinoff. Filmen "Guess Who" fra 2005 bygger løst på filmen. I 2005-filmen er rollene snudd slik at det er en svart kvinne som tar med en hvit mann hjem til sine foreldre. I motsetning til "Gjett hvem som kommer til middag", som er en moderne klassiker, ble 2005-filmen dårlig mottatt og kritikere mente temaet var sterkt datert. Michael Heath. Michael «Mike» Steward Heath (født 9. april 1964) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1988 i Los Angeles var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m og 4x200 m frisvømming stafett, og sølvmedalje på 200 m frisvømming. Han har også tre gullemdaljer fra Pan Pacific Championship i 1995, Tokyo. Chris Cavanaugh. Christopher Carl «Chris» Cavanaugh (født 1. juli 1962 i Hialeah, Florida) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1988 i Los Angeles var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for USA. Han har også en gullmedalje på samme øvelse fra Pan Amerikanske leken i Caracas i 1993. Mick Hill. Mick Hill (født 22. oktober 1964 i Leeds) er en tidligere britisk spydkaster, som vant tre sølvmedaljer og en bronsemedalje i Samveldelekene, en bronsemedalje under VM 1993 og en sølvmedalje under EM 1998. Han ble nr. 12 under OL-finalen i 1996 i Atlanta. Han konkurrerte i alle de store mesterskapsfinalene fra 1986 til 2004 bortsett fra i OL i Seoul 1988. Og så ut til å gi seg i 2004. Jerry Heidenreich. Jerry Heidenreich (født 2. april 1950 i Tulsa, Oklahoma, død 18. april 2002 i Paris, Texas) var en amerikansk svømmer som under sommer-OL 1972 i München var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett for USA. Hant tok også sølv på 100 m frisvømming, og bronsemedalje på 100 m butterfly under det samme OL. I tillegg har han også tre gullmedaljer de Pan Amerikanske lekene i Cali i 1971. Harstad St. Andreas Broderforening. Harstad St. Andreas Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Harstad den 30. november 1990, og er underlagt St. Andreaslogen Skansen. John Murphy. John Joseph Murphy (født 19. juli 1953) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1972 i München var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for USA. Hant tok også bronse på 100 m ryggsvømming under samme OL. Heidenreich har i tillegg en gullmedalje fra langbane-VM 1973 i Beograd og to gullmedaljer og en sølvmedalje fra langbane-VM 1975 i Cali. Store Slavesjø. Store Slavesjø (engelsk: "Great Slave Lake", fransk: "Grand lac des Esclaves") er en innsjø i den sørlige delen av Nordvestterritoriene i Canada. Den er Nord-Amerikas dypeste innsjø med en maksimal dybde på 614 meter og verdens niende største innsjø. Den er 480 km lang og 19 til 109 km bred. Den har et areal på 27 200 km². Den har et vannvolum på 2 090 km³. Innsjøen ble oppkalt etter indianerstammen Slavey, og har ingenting å gjøre med slaveri. Byer ved innsjøen: Yellowknife, Fort Providence, Hay River og Fort Resolution. Den eneste bosetningen i den østlige armen er Lutselk'e, et tettsted med rundt 350 innbyggere, hovedsakelig Chipewyan-innfødte av Dene-nasjonen. Historie. De første som bosatte seg ved sjøen var innfødte folk, som blant annet opprettet bosetningen Dettah som fremdeles eksisterer. Den britiske pelshandleren Samuel Hearne utforsket området i 1771 og krysset den tilfrosne innsjøen, som han opprinnelig kalte Lake Athapuscow (etter en fransktalendes feilaktige uttale av Athabaska). På 1930-tallet ble det oppdaget gull i området, noe som førte til grunnleggingen av byen Yellowknife, som skulle bli Nordvestterritorienes hovedstad. I 1967 ble det bygget en helårsvei rundt sjøen, opprinnelig en forlengelse av Mackenzie Highway, men som nå er kjent som Yellowknife Highway eller Highway 3. Eksterne lenker. a>s nedbørfelt med Store Slavesjøs beliggenhet i det vestlige Canada Den østlige armen av Store Slavesjø. David Edgar (svømmer). David Edgar (født 27. mars 1950 i Fort Lauderdale, Florida) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1972 i München var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for USA. Edgar har i tillegg en gullmedalje fra Pan amerikanske leker i 1971 i Cali. Finnmark St. Andreas Broderforening. Finnmark St. Andreas Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Alta den 9. april 2002, og er underlagt St. Andreaslogen Skansen. Deresse Mekonnen. Deresse Mekonnen (født 20. oktober 1987 i Sheno) er en etiopisk friidrettsutøver som i hovedsak konkurrerer på 1.500 meter. Mekonnen deltok ved VM 2007 i Osaka, der han endte på 11. plass i forsøket på 1.500 meter, som ikke holdt til videre avansement. Hans store gjenombrudd kom da han ble verdensmester innendørs ved VM i Valencia 2008 på tiden 3.38,23. Først ble Mekonnen disket, men det etiopiske friidrettsforbundet overklagde beslutningen, og Mekonnen fikk rett og ble gullmedaljevinner. Han deltok også ved Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble nummer sju i semifinalen, og ble ikke kvalifisert til en finaleplass. Ved VM 2009 fikk han sølv bak Yusuf Saad Kamel på tiden 3.36,01. Kenneth Walsh. Kenneth Walsh (født 11. februar 1945 i Orange, New Jersey) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1968 i Mexico by var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett for USA. Walsh har i tillegg to gullmedaljer på stafett fra Pan amerikanske leker i 1967 i Winnipeg, og en gullmedalje på stafett fra sommer-Universiaden i 1967 i Tokyo. Stephen Rerych. Stephen Rerych (født 14. mai 1946) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1968 i Mexico by var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m og 4x200 m frisvømming stafett for USA. One-drop rule. "One-drop rule" (engelsk for «en-dråpe-regelen») er betegnelsen på det utbredte synet i USA om at alle som har noen som helst synlig svart afrikansk avstamning regnes som svarte. Uttrykket brukes hovedsakelig om personer som har hvit europeisk og svart afrikansk avstamning. Regelen hadde til hensikt å styrke raseskille (segregering) og undertrykkelse av svarte, og kom til uttrykk gjennom lover som forbød ekteskap mellom svarte og hvite. I første halvdel av 1900-tallet ble det vedtatt en rekke slike lover, de såkalte Jim Crow-lovene. Tennessee vedtok en-dråpe-regelen i 1910, og Louisiana kort etter. Senere vedtok Texas og Arkansas (1911), Mississippi (1917), Nord-Carolina (1923), Virginia (1924), Alabama og Georgia (1927) og Oklahoma (1931) slike lover. Andre delstater hadde i praksis også lover som innebar en slik regel (Florida, Indiana, Kentucky, Maryland, Missouri, Nebraska, Nord-Dakota og Utah). Før 1930 ble personer av blandet hvit og svart opprinnelse som regel klassifisert som mulatter, noen ganger som svarte og noen ganger som hvite, avhengig av utseende. Myndighetene brød seg som regel ikke om forfedre fra «den fjerde grad» (fra og med tipp-tipp-oldeforeldre). Når det gjaldt barn av indianere og hvite, ble en slik regel bare håndhevet overfor personer med mer enn en sekstendedel indiansk blod, på grunn av det såkalte «Pocahontas-unntaket»; en rekke fremtredende hvite familier i Virginia gjorde krav på å stamme fra indianerkvinnen Pocahontas i kolonitiden. For å unngå å klassifisere dem som ikke-hvite, erklærte Virginias delstatsforsamling at en person kunne bli ansett som hvit så lenge han eller hun ikke hadde mer enn en sekstendedel indiansk blod. Walter Plecker fra Virginia og Naomi Drake fra Louisiana mente at personer med svarte aner måtte klassifiseres som svarte. I 1924 skrev Plecker at «to raser som er så grunnleggende forskjellige som de hvite og negrene, når det gjelder moral, åndsevner og kulturelle evner, kan ikke leve i nær kontakt uten at den høyere blir utsatt for skade». Denne tankegangen innebar også at de svarte ble «forbedret» gjennom å få barn med hvite, mens de hvites etterkommere ble «forringet» eller «degradert». USAs høyesterett underkjente Virginias forbud mot ekteskap mellom svarte og hvite i dommen Loving v. Virginia (1967), da den erklærte Pleckers Virginia Racial Integrity Act fra 1924 grunnlovsstridig. Til tross for den senere utviklingen har en-dråpe-regelen fortsatt innflytelse i det amerikanske samfunnet, både blant svarte og hvite. Barn av svarte og hvite regnes overveiende som afro-amerikanere og ikke-hvite. I Latin-Amerika praktiseres ikke en-dråpe-regelen i særlig grad; i f.eks. Brasil har store deler av befolkningen hvertfall delvis svarte aner. Selv om hvitt er øverst på den sosiale rangstigen og svart nederst, er synet på etnisitet langt mer fleksibelt. Det er også gjerne avhengig av velstand. En velstående person kan regne seg selv som hvit og bli akseptert som det, selv om han har synlige afrikanske aner. En fattig person som objektivt sett kanskje er lysere i huden kan samtidig bli regnet som svart. Zachary Zorn. Zachary Zorn (født 10. mai 1947) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1968 i Mexico by var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for USA. Anna Nordqvist. Anna Nordqvist (født 10. juni 1987) er en svensk profesjonell golfspiller. Hun spiller på LPGA-touren. Hun er også medlem av Ladies European Tour. Nordqvist ble profesjonell i 2009, og allerede i sin femte turnering som proff vant hun major-turneringen LPGA Championship. På slutten av sesongen vant hun også LPGA Tour Championship. I mellomtiden hadde hun debutert i Solheim Cup. Også i 2011 ble hun uttatt på Europalaget i Solheim Cup. Don Schollander. Donald («Don») Arthur Schollander (født 30. april 1946 i Charlotte, North Carolina) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1964 i Tokyo var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m og 4x200 m frisvømming stafett for USA. Under samme OL vant han også to individuelle gullmedaljer, på 100 m og 400 m frisvømming. Under sommer-OL 1968 i Mexico by vant han nok en gullmedalje, på 4x200 m frisvømming stafett, samt en sølvmedalje på 200 m frisvømming. Schollander har i tillegg tre gullmedaljer, en individuell og to stafett, fra De panamerikanske leker i 1967 i Winnipeg. Gary Ilman. Gary Steven Ilman (født 13. august 1943 i Glendale, California) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1964 i Tokyo var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m og 4x200 m frisvømming stafett for USA. Han har i tillegg en gullmedalje på stafett, fra Pan amerikanske leker i 1963 i São Paulo, samt to gullmedaljer på stafett fra sommer-Universiaden i 1965 i Budapest Pasargadae. Pasaegadae (persisk uttale: "Pasergad") var hovedstad i Persia da Kyros den store regjerte. Det var en ganske liten by, den ligger nær Persepolis og Shiraz. Kyros ble gravlagt der. Hans grav kan ses den dag i dag. Byen er på Unescos verdensarvliste, men er truet av at den ligger nær en større damutbygging. Fukt derfra vil kunne øke forfallstempoet. Passing. Passing (engelsk, «å passere for», dvs. bli akseptert som) er et begrep som brukes i USA om det at en person som av samfunnet blir klassifisert som medlem av en rasegruppe identifiserer seg med en annen gruppe og blir aksepert som det. Uttrykket brukes som regel om personer med blandet hvit og svart opprinnelse som gir seg ut for å være hvite. I USA regnet man egentlig alle med det minste spor av svart opphav som svarte (one-drop rule), men endel lyst utseende personer av blandet opphav har likevel blitt assimilert inn i den hvite befolkningen. Dette skjedde som regel gjennom at personen det gjaldt flyttet til et nytt sted og ikke gikk i detaljer om bakgrunnen sin. En forutsetning for å «passere for hvit» var at man var tilstrekkelig lys i huden til at ingen kunne mistenke en for å være av afrikansk opprinnelse. Ofte kunne man da hevde å ha latin-amerikansk opphav for å forklare at man var mørkere enn personer av nordeuropeisk opphav. Selv om "passing" var vanligst for personer som gav seg ut for å være hvite, er fenomenet i noen få tilfeller også kjent den andre veien. Gudbrandsdalen St. Johannes Broderforening. Gudbrandsdalen St. Johannes Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Vinstra den 17. november 1993, og er underlagt St. Johanneslogen St. Olav til det gyldne Kors Kingsblood Royal. "Kingsblood Royal" er en amerikansk roman av Sinclair Lewis, utgitt i 1947. Handling. Hovedpersonen Neil Kingsblood, en hvit middelklassemann, oppdager at han har afro-amerikanske aner mens han undersøker sin familiebakgrunn. Han begynner å oppfatte seg som svart, selv om han ikke ser svart ut, og blir nødt til å velge mellom å fortsette den tilværelsen han nå ser som en tom eksistens i det hvite samfunnet og det undertrykkede, svarte samfunnet. Etter å ha fortalt om sin bakgrunn til flere hvite venner, sprer nyheten seg raskt, og han må kjempe en håpløs kamp mot rasismen i samfunnet. Klimakset i romanen er når en mobb kommer for å kaste Neil ut av huset hans i den hvite forstaden, men han går til slutt seirende ut. Bakgrunn. USA hadde fortsatt raseskille i 1947. I tråd med en-dråpe-regelen regnet man også alle som hadde noen som helst svarte aner, gjerne tilbake til tipp-tipp-oldeforeldre, som svarte. Romanen bygget dels på Walter Francis White, en afro-amerikansk borgerrettsleder som selv hadde overveiende hvit bakgrunn og så hvit ut. Geir Arild Tønnessen. Geir Arild Tønnessen (født 23. januar 1959) er en norsk politiker for partiet Venstre, varaordfører i Skien i perioden 2007 til 2011 og perioden 2011 til 2015. Boǐko Borisov. Boǐko Metodiev Borisov (bulgarsk: Бойко Методиев Борисов, født 13. juni 1959 i Bankja, Sofia) er en bulgarsk politiker. Han har vært statsminister i Bulgaria siden 27. juli 2009. Han er en av grunnleggerne og uformell leder av partiet "GERB" (Borgere for europeisk utvikling av Bulgaria). Borisov er utdannet ingeniør. Han har bakgrunn som offiser og livvakt og var fra 2001 til 2005 øverste leder for det bulgarske politiet (MVR). Zygmunt Berling. Zygmunt Henryk Berling (født 27. april 1896 i Limanowa, død 11. juli 1980) var en polsk general og politiker som kjempet for Polens uavhengighet i den første halvdel av av det 20. århundre. Under den andre verdenskrigen kjempet han for de sovjetiske styrkene, og ble dømt til døden "in abstensia" for å ha desertert fra den polske hæren av general Władysław Anders. Berling kommanderte den sovjetkontrollerte første polske armé, og han kom til å spille en viktig rolle i den polske regjeringa i etterkrigstida. Hay (elv). Hay er ei elv i den nordlige delen av Alberta og den sørlige delen av Nordvestterritoriene i Canada. Elva begynner i det nordvestre Alberta og renner nordover til Nordvestterritoriene, hvor den munner ut i Store Slavesjø. Hay er 702 km lang, og har et nedslagsfelt på 48 200 km². Hays største sideelver er Chinchaga, Meader, Steen, Melvin og Little Hay. Turn og Idrettsforeningen Viking. Turn og Idrettsforeningen Viking (stiftet 17. mai 1892 som "IK Viking") er en sportsklubb fra Bergenhus, Bergen. Klubben har aktivitetstilbud innen turn, friidrett, kappgang, orientering, volleyball, håndball, langrenn og barneidrett. Klubben er registrert i Brønnøysundregistrene som Viking Turn og Idrettsforening. Vikinghallen, bygget i 1935 er klubbens arena. Den består av tre store haller, styrkerom, garderober, badstue, møtelokaler og klubbrom. Utendørsarenaen er Skansemyren idrettsplass. I tillegg har foreningen to hytter, en på Vareggen, "Vikinghytten" som ligger et stykke nordøst for Vidden som fører til Ulriken. I tillegg er det en moderne hytte på Mjølfjell med 25 sengeplasser. Blant internasjonalt etablerte utøvere i klubben er Harald Stenerud, Olaf Strand, John Systad og Odd Rasdal, samt kappgjenger Trond Nymark, som ble æresmedlem i 2009. Tidligere sportsgrener i klubben er fotball (1911 – 1919), roing og skyting. Tore Tingvold Petersen. Tore Tingvold Petersen (født 1954 i Trondheim) er en norsk historiker. Etter oppvekst og grunnleggende studier i Trondheim, reiste Petersen til USA, hvor han i 1986 fikk en PhD-grad på et arbeid om Suez-krisen. Etter retur til Norge arbeidet Petersen i en tiårsperiode på midlertidige kontrakter ved Dronning Mauds minne og Universitetet i Trondheim, før han i 1997 ble fast ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU. I 2004 ble han etter søknad vurdert som professorkompetent. Petersens forskning faller innenfor feltet "diplomatic history", hvor han særlig har arbeidet med tema som belyser forholdet mellom USA, Storbritannia og Midtøsten. VM i friidrett 2009 – 50 kilometer kappgang herrer. Øvelsen 50 kilometer kappgang herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt i sentrum av byen Berlin den 21. august. Trond Nymark og Erik Tysse representerte Norge. Nymark vant sølvemdaljen, mens Tysse brøt konkurransen. Eksterne lenker. 50 km kappgang Teitur Lassen. Teitur Lassen (født 4. januar 1977 i Tórshavn), kjent under artistnavnet Teitur, er en færøysk sanger og låtskriver. I 2007 og 2009 ble Teitur kåret til beste mannlige artist av Danish Music Awards, og i 2008 var han oppvarmer for Radiohead på Roskilde-festivalen. Teitur gjorde sitt gjennombrudd som soloartist i 2003 da han utgav studioalbumet "Poetry & Aeroplanes". I 1990-årene var han med i den Tórshavn-baserte pop- og rockgruppen Mark No Limits sammen med blant andre Malena Eyðunsdóttir. Teitur har også delt scene med Rufus Wainwright, Suzanne Vega, KT Tunstall, John Mayer og Aimee Mann. Teitur har per 2009 utgitt fire soloalbum, hvorav tre er på engelsk med unntak av færøyske "Káta Hornið" fra 2007. Mark No Limits. Mark No Limits var en pop- og rockgruppe fra Tórshavn på Færøyene. Tour of Ireland. Tour of Ireland (Nissan Classic fra 1985 til 1992) er et sykkelritt som arrangeres i Irland i august. Rittet ble første gang arrangert i 1953 og gikk fram til 1957. Rittet gjenoppstod i 1965 og ble arrangert fram til 1985. I 1985 byttet rittet navn til Nissan International Classic og gikk i 8 år til 1992. I 2007 startet rittet opp igjen som Tour of Irland. Rittet ble avlyst i 2010. Tour of Ireland 2009. Tour of Ireland ble i 2009 arrangert fra 21. til 23. august med 16 lag på startstreken, inkludert det norske UCI Continental-laget Joker Bianchi. I tillegg til nordmennene på Joker Bianchi-laget startet Kurt Asle Arvesen (Team Saxo Bank) og Gabriel Rasch (Cervélo TestTeam). Jernbanetorget holdeplass. Jernbanetorget er en trikk- og bussholdeplass på nettopp Jernbanetorget i Oslo sentrum. Holdeplassen var endeholdeplass på Briskebylinjen da denne ble åpnet i 1894. Holdeplassen er siden blitt endret et par ganger, senest i perioden 2007–2009. Plasseringsmessig ligger holdeplassen utenfor Oslo S (i Fred. Olsens gate). Litt lenger nord, i krysset mot Biskop Gunnerus' gate treffer Briskebylinjen på Gamlebylinjen (øst og vest) og Grünerløkka-Torshov-linjen (nordover). Jernbanetorget T holdeplass er en annen trikk- og bussholdeplass med lignende navn. Den ligger i Biskop Gunnerus' gate nord for Europarådets plass. Denne har to av inngangene til Jernbanetorget stasjon, derav navnet på holdeplassen (som tross alt ikke ligger på selve Jernbanetorget). Under ombygningen av Jernbanetorget var holdeplassen ubetjent fra november 2007 til 25. april 2009, i denne perioden ble alle trikkelinjene betjent av Jernbanetorget T. Stroopwafel. Vaffeljern for steking av stroopwafels En kjele med dampende varm sirup som brukes som fyll i "stroopwafels" En stroopwafel (opprinnelig "siroopwafel" (nederlandsk) er en nederlandsk kjeks som består av to tynne, harde, runde, rutemønstrede vafler med et lag søt sirup i mellom. Vaflene ble for første gang laget i Gouda i den nederlandske provinsen Zuid-Holland rundt 1810, noe som har gjort at de også er kjent som Goudse wafels. De selges i supermarkeder, spesialbutikker og ofte nystekte på markeder. Opprinnelig hadde de en diameter på omtrent 10 cm, men finnes nå i varianter fra ca 5 cm opp til 25 cm. I spesialbutikkene og på markedene selges ofte også «snippers», smuler av avskårne kanter og mislykkede kjeks. Opprinnelig ble stroopwafels laget av kjekssmuler, deigrester og sirup, noe som gjorde dem meget billige å lage. Dette ga dem navnet "armenkoeken" (fattigmannskjeks). Røren lages av mel, smør, brunt sukker, gjær, melk og egg, og stekes i et vaffeljern. Etter at vaflene er stekt blir de delt på midten mens de fremdeles er varme, og den ene halvparten blir smurt med sirup, før de føyes sammen igjen. Sirupen er laget av brunt sukker, smør og kanel. Den oppskriften som sies være eldst, «de Kamphuysen siroopwafel», beskriver en sirupsvaffel som er laget av to sprø kjeks som er limt sammen med sirup. Tumut 3 vannkraftverk. Talbingo-demningen i Tumut-elva er 162 meter høy, og gir vann til Tumut-kraftverkene. Tumut 3 er en vannkraftstasjon i Tumut River i New South Wales i det sørlige Australia. Den er en del av kraft- og irrigasjonsprosjektet Snowy Mountains Scheme, som leder vann fra Tumut River og Snowy River til elva Murray, og driver syv vannkraftverk. Vannet ledes med et fall på 800 meter, og vann fra 14 oppdemmede magasiner ledes gjennom 145 km tunneler og 80 km akvadukter til de sju kraftverkene. Utbyggingsområdet sammenfaller i stor grad med Kosciuszko nasjonalpark. Strømproduksjonen forsyner Canberra, New South Wales, og Victoria. Hele Snowy Mountains-prosjektet ble ferdigstilt i 1974 etter 25 års utbygging, organisert etter modell av Tennessee Valley Authority. 10 000 mennesker fra 30 land deltok i utbyggingsarbeidet. Etter økologiske granskinger fra 1998 ble vannmengden i Snowy River økt, etter at det ble klart at den nesten totale avledningen i tunneler til Murray-Darling-bassenget truet med å ødelegge økosystemer lenger nede i den nå uttørkede Snowy-elva. Utbyggingsprosjektet er det største ingeniørprosjektet i Australias historie. Tumut 1 vannkraftverk. Talbingo-demningen i Tumut-elva gir vann til Tumut-kraftverkene. Tumut 1 er en vannkraftstasjon i Tumut River i New South Wales i det sørlige Australia. Den er en del av kraft- og irrigasjonsprosjektet Snowy Mountains Scheme, som leder vann fra Tumut River og Snowy River til elvaMurray, og driver syv vannkraftverk. Vannet ledes med et fall på 800 meter, og vann fra 14 demninger ledes gjennom 145 km tunneler og 80 km akvadukter til de sju kraftverkene. Utbyggingsområdet sammenfaller i stor grad med Kosciuszko nasjonalpark. Strømproduksjonen forsyner Canberra, New South Wales, og Victoria. Hele Snowy Mountains-prosjektet ble ferdigstilt i 1974 etter 25 års utbygging, organisert etter modell av Tennessee Valley Authority. 10 000 mennesker fra 30 land deltok i utbyggingsarbeidet. Etter økologiske granskinger fra 1998 ble vannmengden i Snowy River økt, etter at det ble klart at den nesten totale avledningen i tunneler til Murray-Darling-bassenget truet med å ødelegge økosystemer lenger nede i den nå uttørkede Snowy-elva. Utbyggingsprosjektet er det største ingeniørprosjektet i Australias historie. Tumut 2 vannkraftverk. Talbingo-demningen i Tumut-elva er 162 meter høy, og gir vann til Tumut-kraftverkene. Tumut 2 er en vannkraftstasjon i Tumut River i New South Wales i det sørlige Australia. Den er en del av kraft- og irrigasjonsprosjektet Snowy Mountains Scheme, som leder vann fra Tumut River og Snowy River til elva Murray, og driver syv vannkraftverk. Vannet ledes med et fall på 800 meter, og vann fra 14 demninger ledes gjennom 145 km tunneler og 80 km akvadukter til de sju kraftverkene. Utbyggingsområdet sammenfaller i stor grad med Kosciuszko nasjonalpark. Strømproduksjonen forsyner Canberra, New South Wales, og Victoria. Hele Snowy Mountains-prosjektet ble ferdigstilt i 1974 etter 25 års utbygging, organisert etter modell av Tennessee Valley Authority. 10 000 mennesker fra 30 land deltok i utbyggingsarbeidet. Etter økologiske granskinger fra 1998 ble vannmengden i Snowy River økt, etter at det ble klart at den nesten totale avledningen i tunneler til Murray-Darling-bassenget truet med å ødelegge økosystemer lenger nede i den nå uttørkede Snowy-elva. Utbyggingsprosjektet er det største ingeniørprosjektet i Australias historie. Guthega vannkraftverk. Talbingo-demningen i Tumut-elva er 162 meter høy, og gir vann til Tumut-kraftverkene. Guthega vannkraftverk er en vannkraftstasjon i New South Wales i det sørlige Australia. Den er en del av kraft- og irrigasjonsprosjektet Snowy Mountains Scheme, som leder vann fra Tumut River og Snowy River til elva Murray, og driver syv vannkraftverk. Vannet ledes med et fall på 800 meter, og vann fra 14 demninger ledes gjennom 145 km tunneler og 80 km akvadukter til de sju kraftverkene. Utbyggingsområdet sammenfaller i stor grad med Kosciuszko nasjonalpark. Strømproduksjonen forsyner Canberra, New South Wales, og Victoria. Hele Snowy Mountains-prosjektet ble ferdigstilt i 1974 etter 25 års utbygging, organisert etter modell av Tennessee Valley Authority. 10 000 mennesker fra 30 land deltok i utbyggingsarbeidet. Etter økologiske granskinger fra 1998 ble vannmengden i Snowy River økt, etter at det ble klart at den nesten totale avledningen i tunneler til Murray-Darling-bassenget truet med å ødelegge økosystemer lenger nede i den nå uttørkede Snowy-elva. Utbyggingsprosjektet er det største ingeniørprosjektet i Australias historie. Blowering vannkraftverk. Talbingo-demningen i Tumut-elva er 162 meter høy, og gir vann til Tumut-kraftverkene. Blowering vannkraftverk er en vannkraftstasjon ved "Blowering-demningen" i New South Wales i det sørlige Australia. Den er en del av kraft- og irrigasjonsprosjektet Snowy Mountains Scheme, som leder vann fra Tumut River og Snowy River til elva Murray, og driver syv vannkraftverk. Vannet ledes med et fall på 800 meter, og vann fra 14 demninger ledes gjennom 145 km tunneler og 80 km akvadukter til de sju kraftverkene. Utbyggingsområdet sammenfaller i stor grad med Kosciuszko nasjonalpark. Strømproduksjonen forsyner Canberra, New South Wales, og Victoria. Hele Snowy Mountains-prosjektet ble ferdigstilt i 1974 etter 25 års utbygging, organisert etter modell av Tennessee Valley Authority. 10 000 mennesker fra 30 land deltok i utbyggingsarbeidet. Etter økologiske granskinger fra 1998 ble vannmengden i Snowy River økt, etter at det ble klart at den nesten totale avledningen i tunneler til Murray-Darling-bassenget truet med å ødelegge økosystemer lenger nede i den nå uttørkede Snowy-elva. Utbyggingsprosjektet er det største ingeniørprosjektet i Australias historie. Murray 1 vannkraftverk. Talbingo-demningen i Tumut-elva er 162 meter høy, og gir vann til Tumut-kraftverkene. Murray 1 vannkraftverk er en vannkraftstasjon i New South Wales i det sørlige Australia. Den er en del av kraft- og irrigasjonsprosjektet Snowy Mountains Scheme, som leder vann fra Tumut River og Snowy River til elva Murray, og driver syv vannkraftverk. Vannet ledes med et fall på 800 meter, og vann fra 14 demninger ledes gjennom 145 km tunneler og 80 km akvadukter til de sju kraftverkene. Utbyggingsområdet sammenfaller i stor grad med Kosciuszko nasjonalpark. Strømproduksjonen forsyner Canberra, New South Wales, og Victoria. Hele Snowy Mountains-prosjektet ble ferdigstilt i 1974 etter 25 års utbygging, organisert etter modell av Tennessee Valley Authority. 10 000 mennesker fra 30 land deltok i utbyggingsarbeidet. Etter økologiske granskinger fra 1998 ble vannmengden i Snowy River økt, etter at det ble klart at den nesten totale avledningen i tunneler til Murray-Darling-bassenget truet med å ødelegge økosystemer lenger nede i den nå uttørkede Snowy-elva. Utbyggingsprosjektet er det største ingeniørprosjektet i Australias historie. Murray 2 vannkraftverk. Talbingo-demningen i Tumut-elva er 162 meter høy, og gir vann til Tumut-kraftverkene. Murray 2 vannkraftverk er en vannkraftstasjon i New South Wales i det sørlige Australia. Den er en del av kraft- og irrigasjonsprosjektet Snowy Mountains Scheme, som leder vann fra Tumut River og Snowy River til elva Murray, og driver syv vannkraftverk. Vannet ledes med et fall på 800 meter, og vann fra 14 demninger ledes gjennom 145 km tunneler og 80 km akvadukter til de sju kraftverkene. Utbyggingsområdet sammenfaller i stor grad med Kosciuszko nasjonalpark. Strømproduksjonen forsyner Canberra, New South Wales, og Victoria. Hele Snowy Mountains-prosjektet ble ferdigstilt i 1974 etter 25 års utbygging, organisert etter modell av Tennessee Valley Authority. 10 000 mennesker fra 30 land deltok i utbyggingsarbeidet. Etter økologiske granskinger fra 1998 ble vannmengden i Snowy River økt, etter at det ble klart at den nesten totale avledningen i tunneler til Murray-Darling-bassenget truet med å ødelegge økosystemer lenger nede i den nå uttørkede Snowy-elva. Utbyggingsprosjektet er det største ingeniørprosjektet i Australias historie. Messapisk. Messapisk var språket som ble talt av Messapii som bodde i Messapia, i dagens sydøstlige Italia. Språket var indoeuropeisk, og var kanskje nært beslektet med illyrisk. Språket er kjent fra omkring 300 tekster fra århundrene f.Kr. Venetisk. Språkene i jernalderens Italia, ca 500-tallet f.Kr. Venetisk er et utdødd indoeuropeisk språk som i oldtiden ble snakket i regionen Veneto i den nordøstlige delen av Italia og deler av dagens Slovenia, mellom Posletten og den sørlige utkanten av Alpene. Språket er dokumentert i over 300 korte inskripsjoner som er datert fra 500- til 100-tallet f.Kr. De som snakket venetisk er identifisert med oldtidsfolket kalt "Veneti", venetere, av romerne og "Enetoi" av grekerne. Språket døde ut en gang på 100-tallet f.Kr. da de lokale innbyggerne ble assimilert i den romerske sfære. Inskripsjoner dedikert ofringer til Reitia, en venetisk gudinne, er en av de fremste kildene til kunnskap om språket. Venetisk må ikke bli forveksles med venetiansk, et romanske språk som i dag snakkes i den samme regionen. Lingvistisk klassifisering. Venetisk er et kentumspråk, det vil si den gren av de indoeuropeiske språk som ble skilt ut ved delingen med satemspråkene. Gruppen innbefatter germansk, keltisk, gresk, italiske og tokariske språk. Inskripsjonene benytter seg av en variasjon av det norditaliske alfabet, tilsvarende til det etruskiske alfabet. Det nøyaktige slektskapet til venetisk til andre indoeuropeiske språk blir fortsatt undersøkt, men flertallet av forskerne er enige om at venetisk, bortsett fra liburnisk språk, var nærmest til italiske språk, en gruppe som inkluderte latin, oskisk og umbrisk. Venetisk kan også ha vært beslektet til illyriske språk som en gang ble snakket på den vestlige delen av Balkan, skjønt teorien at venetisk og illyrisk var nært beslektet er diskutabelt i nyere forskning. En del viktige paralleller med germanske språk har blitt notert, særlig i pronominal former. Posisjonen til venetisk innenfor indoeuropeiske språk har blitt studert i detaljer av den franske lingvisten Michel Lejeune (1907-2000. Pola Gauguin. Paul Rollon «Pola» Gauguin (født 6. desember 1883 i Paris, død 2. juli 1961 i København) var en dansk-norsk maler, kunstkritiker og pedagog. Gauguin var sønn av den kjente maleren Paul Gauguin (1848–1903), vokste opp i København og studerte arkitektur fra 1906. Han flyttet til Kristiania der han debuterte i 1913 og ble norsk statsborger i 1916. I perioden 1917-1924 drev han Polas malerskole. Blant dem han veiledet i Norge var Tidemand Gjørud, Hans Ryggen, Bernt Clüver, Thorbjørn Egner og Gunnar Scott-Ruud. Gauguin skrev og tegnet for Tidens Tegn og Dagbladet og skrev flere biografier, og virket som kritiker i Verdens Gang fra 1945. I 1949 flyttet han tilbake til Danmark. Gauguin giftet seg i 1911 med bergenske Ingrid Blehr (1881-1959) og var far til den norske bildekunstneren Paul René Gauguin (1911-1976). Frygisk. Frygisk var et indoeuropeisk språk som i oldtiden ble talt av frygerne, nå utdødd språk. Frygerne innvandret på til Anatolia etter fra Balkan-området i løpet av antikken, rundt 700- til 400-tallet f.Kr. Frygisk var trolig beslektet med gresk. Likheten til en del frygiske ord med greske ble observert av Platon i hans "Kratylos" (410a). Inskripsjoner. Frygisk er dokumentert i to tekstkorpora, en fra rundt 800 f.Kr. og en senere (gammelfrygisk eller paleofrygisk) og deretter etter en periode på flere århundrer fra rundt begynnelsen av vår tid (nyfrygisk). Gammelfrygisk korpus er ytterligere delt (geografisk) i inskripsjoner fra Midas (byen) (M, W), Gordion, Central (C), Bitynia (B), Pteria (P), Tyana (T), Daskyleion (Dask), Bayindir (Bay), og «ulike» (Dd, "documents divers", «gamle dokumenter»). De mysiske inskripsjoner synes å være i en særegen dialekt (i et alfabet med bokstav ekstra, «mysisk-s»). Den siste omtale av språket er datert til rundt 400-tallet e.Kr. og det var sannsynligvis utdødd ved 600-tallet. Gammelfrygisk benyttet en fønikisk-avledet skriftsystem (dets tilknytning med gresk er omdiskutert), mens nyfrygisk benyttet det greske alfabet. Grammatikk. Det struktur, av hva som kan bli gjenopprettet fra det, var typisk indoeuropeisk, med substantiver dekliasjonert for kasus (i det miste fire), kjønn (tre), og antall (entall og flertall), mens verbene var konjugasjonert for tid, stemme, stemning, person og antall. Intet ord er dokumentert i alle dets bøyninger. Frygisk synes å framvise en augument, som gresk og armensk, jamfør "eberet", antagelig sammenlignbart med urindoeuropeiske "*e-bher-e-t" (gresk "ephere" med tap av den avsluttende "t"), skjønt kompensert til eksempler som "ios... addaket" 'den som... til', noe som ikke er fortid (kanskje konjunktiv), viser at "-et" kan være fra urindoeuropeisk opprinnelig endelse "*-eti". Ordforråd. Frygisk er dokumentert fragmentarisk, kjent kun fra et forholdsvis lite korpus av inskripsjoner. Noen få hundre frygiske ord er imidlertid dokumentert, men meningen og etymologien til mange av disse er dog forblitt ukjente. Et berømt frygisk ord er "bekos", betydning «brød». I henhold til Herodot ("Historier" 2.2) ønsket farao Psammetikus I å avgjøre hvilken nasjon som var den eldste og som hadde det første, opprinnelige språket («urmenneskelige språk») i verden. For denne hensikt beordret han to barn til å bli oppdratt av en gjeter og forbød ham til å yte et eneste ord til dem, og beordret ham om å rapportere om barnas første ytringer. Etter to år rapporterte gjeteren at da han kom til deres kammer hadde barna kommet til ham, strukket ut sine hender og sagt "bekos". Ved å undersøke dette ordet oppdaget farao at det var det frygiske ordet for «hvetebrød», og deretter konkluderte egypterne at frygisk var et eldre språk enn deres eget. Ordet "bekos" er også dokumentert i flere tider på gammelfrygiske inskripsjoner på gravsteler. Det kan være beslektet med engelske eller norske "bake" (urindoeuropeisk *"bheHg-"). Hettittisk, luvisk (begge hadde også en påvirkning på frygisk morfologi), galatisk og gresk (som også viser et høyt antall av isoglosser med frygisk) hadde alle en påvirkning på frygisk ordforråd. I henhold til Klemens av Alexandria opptrådte det frygiske ordet "bedu" (βέδυ) i betydningen «vann» (urindoeuropeisk "*wed") i orfiske ritualer. Det greske egennavnet Zevs opptrer i frygisk sammen med forstavelsen Ti- (genitiv "Tios" = gresk "Dios", fra tidligere "*Diwos"; navnformen er udokumentert); kanskje med den generelle meningen «gud, guddom». Muligens er "tiveya" «gudinne». Skiftet av "*d" til "t" i frygisk og tapet av "*w" før "o" synes å ha blitt regelmessig. Stephanos fra Bysants nedtegnet at i følge Demosthenes var Zevs kjent som Tios i Bitynia. Et annet mulig egennavn for en gud er "bago-", dokumentert som akkusativ entall "bag̣un" i G-136. Forskeren Lejeune identifiserte begrepet som "*bhagom", i betydningen "en gave, dedikasjon" (urindoeuropeisk *bhag- "å fordele, gi en andel"). Men Hesykhios fra Aleksandria nevner en Bagaios, frygiske Zevs (Βαγαῖος Ζεὺς Φρύγιος) og tolker navnet som δοτῆρ ἑάων, «giver av gode ting». Natalja Dobrynska. Natalja Volodymyrivna Dobrynska (ukrainsk: Наталя Володимирівна Добринська; født 29. mai 1982 i Vinnytsia i Ukrainske SSR, Sovjetunionen) er en ukrainsk sjukamputøver. Etter å ha utdannet seg til idrettslærer i hjembyen Vinnitsia flyttet hun i 2003 til Kiev, men konkurrerer fortsatt for sin moderklubb "Dynamo Vinnytsia". Dobrynska vant sjukampen ved OL 2008, 33 poeng foran sin landsmanninne Ljudmila Blonska. Hennes første internasjonale medalje kom i femkamp ved innendørs-VM 2004, og året etter ble det en bronsemedalje under innendørs-EM. Dobrynska trenes av Dmitrij Poljakov og Michael Medved. Dobrynskas to år eldre søster er høydehopperen Viktorja Dobrynska, som har hoppet 1,90. Niagara vannkraftverk. Robert Moses Niagara vannkraftverk er et vannkraftverk som ligger i Niagara River i delstaten New York i USA, nær grensen til Canada. Vannkraftverket er ikke en tradisjonell demning i elva, det er en oppdemming av et reservoar som får sitt vann fra Niagara-elva via en underjordisk tunnel, fra et sted ovenfor Niagara Falls. På andre siden av reservoaret står det en annen dam som regulerer et høyereliggende reservoar, og pumpeverk kan flytte vann opp i dette reservoaret. Regulering av vannmengde mellom reservoarene påvirker kraftproduksjonen, slik at man kan avveie hensynene mellom kraftbehov og behovet for vannmengde i den severdige Niagara-fossen. Det er en installert effekt på 2 400 MW, maksimalt 2 515 MW. Ialt har Niagarafallene installert produksjonseffekt i to anlegg på ti lsammen 2 755 MW, hvorav "Robert Moses Niagara vannkraftverk" står for 80 % av kapasiteten. Anlegget ble bygget for å erstatte Schoellkopf vannkraftverk, som sto i Niagara Falls og kollapset 7. juni 1956. På canadisk side i vassfaret står Sir Adam Beck vannkraftverk, et pumpekraftverk med en kapasitet på inntil 1600 MW. John Day-demningen. Kart med dette anlegget inntegnet. John Day-demningen er en demning med et vannkraftverk som ligger i Columbia River i staten Oregon i USA, på grensen til staten Washington like der hvor elva John Day River kommer inn fra sør. Demningen spenner hele Columbia-elva, og ligger 45 km øst for byen The Dalles, Oregon. Anlegget har sluse for skip og laksetrapper. Demningen er 56 m høy og 2 327 m lang. Slusen har en vertikal løfteevne på 110 fot (32 m), som gjør den til en av USAs høyeste sluser. Vannkraftverket har 16 turbiner. Det er en installert effekt på 2 160 MW, maksimalt 2 480 MW. Anleggsarbeidene startet i 1958, og demningen med kraftverk stod ferdig i 1971. Dammen demmer opp Umatillasjøen, et kunstig reservoar som er 177 km langt. LaShawn Merritt. LaShawn Merritt (født 26. juli 1986 i Portsmouth i Virginia) er en amerikansk friidrettsutøver (sprinter). Merritt fikk sitt gjennombrudd under junior-VM 2004, der han vant tre gull (400 meter pluss stafettene (4 x 100 meter og 4 x 400 meter). Under innendørs-VM 2006 var han med på det amerikanske laget som vant gull på 4 x 400 meter. Under VM i Osaka 2007 tok han sølv med personlig rekord på 43,96, etter Jeremy Wariner. Merritt var også med på stafettlaget som vant gull på 4 x 400 meter. I 2008 utfordret han for alvor Wariner på spesialdistansen 400 meter. Han innledet året med å vinne Golden League-stevnet i Berlin. Under OL i Beijing tok han også gull på 400 meter etter å ha satt personlig rekord med 43,75 i finalen. Han ble dobbelt gullvinner, da han også var med på USAs lag på 4 x 400 meter. Han avsluttet året ved å vinne IAAF World Athletics Final i Stuttgart, igjen foran Wariner. Under VM 2009 i Berlin forsvarte han tittelen på 400 meter. Han ble også USA-mester utendørs på samme distanse dette året, da han tangerte sin egen årsbestenotering på 44,50. Den 22. april 2010 ble det offentliggjort at han hadde testet positivt på tre dopingtester fra oktober 2009 til januar 2010. Han testet positivt på stoffet dehydroepiandrosteron, noe han hevdet han hadde fått i seg via et penisforstørrende medikament han hadde kjøpt. Han ble utestengt i to år, for det han selv omtalte som en «dum, umoden og egoistisk tabbe». IOC har også avklart at han ikke vil kunne delta ved sommer-OL 2012, fordi utøvere som blir utestengt for seks måneder eller mer ikke får delta i neste OL etter at utestengelsen er avsluttet. Dalles-demningen. Kart med dette anlegget inntegnet. Dalles-demningen (engelsk: "The Dalles Dam") er en demning med et vannkraftverk som ligger i Columbia River i staten Oregon i USA, på grensen til staten Washington. Demningen spenner hele Columbia-elva, og ligger 3 km øst for byen The Dalles, Oregon, og 40 km vest for John Day-demningen. Anlegget sett fra øst mot Mount Hood. Anlegget har sluse for skip og laksetrapper. Demningen er 79 m høy og 2 705 m lang. Vannkraftverket har 22 turbiner. Det er en installert effekt på 2 038 MW, maksimalt utnyttet produksjonsnivå er 1 780 MW. Anleggsarbeidene startet i 1952, og demningen med kraftverk stod ferdig i 1959, da anlegget ble åpnet av visepresident Richard Nixon. Demningen demmer opp Celilosjøen, et kunstig reservoar som er 39 km langt og strekker seg opp til John Day-demningen. Rocky Reach-demningen. Kart med dette anlegget inntegnet. Foto av reservoaret, Lake Entiat. Rocky Reach-demningen (engelsk: "Rocky Reach Dam") er en demning med et vannkraftverk som ligger i Columbia River i staten Washington i USA, 11 km ovenfor byen Wenatchee. I elveløpet ligger anlegget 346 km nedenfor grensen til Canada, og 761 km ovenfor Columbia-elvas utløp i Stillehavet i Oregon. Vannkraftverket har elleve turbiner. Det er en installert effekt på 1 300 MW. Anleggsarbeidene startet i 1956, og demningen med kraftverk stod ferdig i 1962. Demningen demmer opp Entiatsjøen, et kunstig reservoar som er 70 km langt. Rock Island-demningen. Kart med dette anlegget inntegnet. Rock Island-demningen (engelsk: "Rock Island Dam") er en demning med et vannkraftverk som ligger i Columbia River i staten Washington i USA, ved byen Rock Island i Chelan County. Det er det eldste vannkraftverket på Columbia-elva, og ble utvidet i 1953 for å gi kraft til aluminiumselskapet Alcoa. I elveløpet ligger anlegget 370 km nedenfor grensen til Canada, og 740 km ovenfor Columbia-elvas utløp i Stillehavet i Oregon. Lengre oppe i elva ligger Rocky Reach-demningen. Vannkraftverket har 19 turbiner. Det er en installert effekt på 624 MW. Demningen med kraftverk stod ferdig i 1933, og ble utvidet i 1953. Lake Chelan-demningen. Kart med dette anlegget inntegnet. Lake Chelan-demningen (engelsk: "Lake Chelan Dam") er en demning med et vannkraftverk som ligger i Chelan River, ei sideelv til Columbia River i staten Washington i USA, 50 km (32 miles) nord for byen Wenatchee i Chelan County. Det er det eldste vannkraftverket på Columbia-elva, og ble ferdigstilt i 1927. I elveløpet ligger anlegget ca 306 km nedenfor grensen til Canada, og ca 801 km ovenfor Columbia-elvas utløp i Stillehavet i Oregon. Om lag 40 km (25 miles) lengre nede i elva ligger Rocky Reach-demningen. Vannkraftverket har to turbiner. Det er en installert effekt på 48 MW. Anlegget demmer opp den kunstige Chelansjøen (Lake Chelan), som er 77 km (50 miles) lang. Første oppdemming av Chelan-elva her skjedde i 1892. Dammen idag er ca 15 meter høy og om lag 150 m lang. Aubert Côté. Aubert Côté (født 22. mars 1880 i Montreal, død 27. mars 1938) var en canadisk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Côté vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i fristil i vektklassen bantamvekt. Han tapte semifinalen til gullvinneren George Mehnert. Solskinnskroken. Solskinnskroken er en villavei på Vinderen-Smestad i bydel Vestre Aker. Mauritz Andersson. Mauritz Olof Andersson (født 22. september 1886, død 1. november 1971) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Andersson vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1908 i London. Han kom på andre plass i vektklassen mellomvekt gresk-romersk stil bak sin landsmann Frithiof Mårtensson. Sante Ceccherini. Sante Lorenzo Minotti Ceccherini (født 15. november 1863, død 9. august i 1932) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Ceccherini vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. De andre på laget var Marcello Bertinetti, Riccardo Nowak, Alessandro Pirzio Biroli og Abelardo Olivier. Kristin Otto. Kristin Otto (født 7. februar, 1966 i Leipzig) er en tidligere østtysk svømmer som vant seks gullmedaljer under sommer-OL 1988 i Seoul, Sør-Korea; 50 m og 100 m frisvømming, 100 m butterfly, 100 m ryggsvømming, 4x100 m frivømming stafett og 4x100 m medley stafett. Hun har også syv gullmedaljer og to sølvmedaljer fra langbane-VM 1982 i Guayaquil og langbane-VM 1986 i Madrid, samt syv gullmedaljer og en sølvmedalje fra langbane-EM i 1983, i Roma, og 1987 i Strasbourg. Katrin Meißner. Katrin Meißner (født 17. januar 1973 i Berlin) er en tidligere østtysk svømmer som under sommer-OL 1988 i Seoul, Sør-Koreavar med på å vinne gullmedalje på 4x100 m medley og 4x100 m frisvømming stafett, for Øst-Tyskland. I tillegg vant hun en individuell bronsemedalje på 50 m frisvømming. Hun har også en gullmedalje og fem sølvmedaljer fra kortbane- og langbane-VM, samt fem gullmedaljer og fire sølvmedaljer fra kortbane- og langbane-EM. Max Poll. Max Fernand Leon Poll (født 21. juli 1908, død 13. mars 1991) var en belgisk iktyolog. Han spesialiserte seg på ciklider. I årene 1946 og 1947 organiserte han en ekspedisjon til Tanganyikasjøen. Han har beskrevet flere arter av Pseudocrenilabrinae, blant annet "Lamprologus signatus", Løvehodeciklide ("Steatocranus casuarius"), Prinsessen av Burundi ("Neolamprologus brichardi") og Prinsessen av Zambia ("Neolamprologus pulcher"). Oppkalt etter ham er arter og grupper som "Etmopterus polli" Bigelow, Schroeder & Springer, 1953, "Merluccius polli" Cadenat, 1950, "Pollichthys" Grey, 1959 og "Polyipnus polli" Schultz, 1961. Spionen som kom inn fra kulden. Spionen som kom inn fra kulden (originaltittel "The Spy Who Came in from the Cold", 1963), skrevet av John le Carré, er en roman om spioner under den kalde krigen som er kjent for sin intrikate handling og dens avslørende portrett av Vesten spionasjemetoder i konflikt med vestlige demokratiers verdier. Romanen fikk fremragende anmeldelser og var en bestselger i mange lang. I 2006 erklærte "Publishers Weekly" den for å være «den beste spionroman i alle tider». Den norske utgaven ble oversatt av Lotte Holmboe og utgitt av J.W. Cappelens Forlag. Romanen ble filmatisert i 1965 med Martin Ritt som regissør, og med Richard Burton i hovedrollen. Introduksjon til handlingen. "Spionen som kom inn fra kulden" er plassert i en tid hvor Vest-Øst-forholdene var på sitt mest kritiske under den kalde krigen Som en oppfølger til forfatterens første roman "Call for the Dead" (1961), som første gang introduserte hovedfiguren George Smiley, bygger "Spionen som kom inn fra kulden" på nøkkelelementer fra dens forgjenger. I den tidligere romanen er Hans-Dieter Mundt en agent for Abteilung, det øst-tyske etterretningsvesenet, og gjør en skitten jobb i England for "East German Steel Mission" som slipper unna til Øst-Tyskland når han blir avslørt. I "Spionen som kom inn fra kulden" er Mundt ikke lenger en agent av lavere grad, men har steget i gradene i Abteilung på grunn av sin suksessfulle kontraspionasje mot britiske spioner. Handlingen. Circus’ (det vil si MI6, offisielt "Secret Intelligence Service (SIS)") kontor i Øst-Berlin under den britiske spionen Alec Leamas har ikke gjort det særlig bra. I den innledende sekvensen har Leamas’ beste og siste dobbeltagent blitt skutt ned i siste øyeblikk av Mundts menn da han forsøkte å hoppe av til Vest-Berlin. Uten en agent igjen i Øst-Tyskland i noe nettverk (Mundt har ryddet av vegen alle agentene til Leamas) blir Leamas tilbakekalt til England i vanære. Circus' ledelse ber Leamas om å bli «ute i kulden» for et siste oppdrag: «å snu» (hoppe av) og gi falsk informasjon til kommunistene som vil implisere Mundt som en britisk dobbeltagent – noe Mundts nestkommanderende, Fiedler, en jøde, allerede mistenker ham å være – og det ville føre til at Mundt ble henrettet av sin egen tjeneste. Control forteller Leamas at Fiedler ville være den beste mannen til å ta Mundt. George Smiley og hans tidligere assistent Peter Guillam orienterte Leamas for hans kritiske oppdrag; Control forteller Leamas at Smiley ikke har kommet tilbake til Circus etter hendelsene som ble fortalt om i "Call for the Dead" på grunn av hans betenkeligheter om etikken i Circus’ operasjoner. For å få østtyskerne til å tro på at han faktisk har hoppet av blir Leamas sparket fra Circus med en ynkelig pensjon (ryktet er at det skyldes tyveri) og han får en elendig jobb i et nedkjørt lokalt bibliotek, men mistet selv denne jobben på grunn av drikking. Mens han er ved biblioteket møtte han en uskyldig, ung, jødisk kvinne ved navn Liz Gold som er sekretær av hennes lokale avdeling av Storbritannias kommunistparti. Til tross for Liz’ politiske tro utviklet de to et intimt forhold og de ble dypt engasjert i hverandre. Før Leamas tar «det endelige dukk» etter Controls skjema fikk han Liz til å love at hun ikke skal lete etter ham, uansett hva hun enn måtte høre, og han sa deretter farvel til henne. Leamas krevde at Control skal la henne være i fred og Control gikk med på det. Leamas angrep en kjøpmann som en del av planen og havnet så i fengsel. Etter fengselsoppholdet ble han oppsøkt av en østtysk «verver» i England, ble tatt med til Nederland og deretter ført til Øst-Tyskland, og går gjennom stadig høyere grader og sjikt hos det østtyske etterretningsvesen. I løpet av hans avhør slapp han tilfeldige vink om betalinger som har blitt gjort av britene til en fordekt dobbeltagent mens han samtidig later som han ikke ser alle implikasjonene. I mellomtiden i England dukket Smiley og Guillam opp i Liz’ leilighet. De hevdet at de var «venner av Alecs», og forhørte henne om Leamas og tilbyr henne økonomisk hjelp. I Øst-Tyskland blir Leamas introdusert til Fiedler selv. De har mange samtaler i en hytte ute i skogen hvor Fiedler søkte avgjørende bevis mot Mundt og gikk inn i en rekke ideologiske og filosofiske diskusjoner med den pragmatiske Leamas. Fiedler, slik Leamas ser ham, synes å være tilfreds med å leve i Mundts skygge, men er ganske ung og samtidig briljant. Leamas ser på Fiedler som sympatisk: en jøde som har tilbrakt den andre verdenskrig i landflyktighet i Canada og er idealistisk i sitt forhold til kommunismen og som er bekymret for det moralske i sine handlinger. I kontrast ser Leamas Mundt som en brutal og opportunistisk leiesoldat som hadde vært en ung nazist før 1945 og som hadde blitt medlem av kommunistpartiet ettersom de var de nye herrene, og som fortsatt er antisemittiske. Leamas tror at ved å hjelpe Fiedler å ødelegge Mundt gjør han en høyverdig innsats. På samme tid blir Liz Gold invitert til Øst-Tyskland som en del av kommunistpartienes utveksling. Maktkampen innenfor Abteilung ble offentlig når Mundts menn arresterte og torturerte både Fiedler og Leamas. Imidlertid gikk det østtyske regimet imellom. Fiedler hadde søkt om en fullmakt for å arrestere Mundt den samme dagen som han og Leamas ble grepet av Mundts menn. De blir sluppet fri og begge blir innkalt for å framvise deres respektive saker ved en domstol sammenkalt "in camera" ("i hemmelighet") i den østtyske provinsbyen Görlitz. Ved rettssaken dokumenterte Leamas en rekke hemmelige utbetalinger har blitt gjort til bankkontoer som Fiedler påviste i henhold til Mundts bevegelser. Fiedler viste også at Riemeck hadde gitt informasjon til Leamas som han ikke skulle ha vært i stand til å ha, men som Mundt kunne. Fiedler presenterte også for domstolen et antall andre bevis som pekte mot at Mundt var en dobbeltagent. Han hevdet at Mundt faktisk var tatt til fange i løpet av sin tid i England og deretter tillatt å «unnslippe» kun etter at han gikk med på å arbeide for britene. Til Mundts forsvar tilkalte hans advokater et overraskende vitne: en intetanende Liz Gold. Selv om ikke ønsket å vitne mot Leamas innrømte hun at hennes bygsel var betalt av George Smiley etter at han hadde besøkt henne. Hun innrømte også at Leamas fikk henne til å love om at hun ikke skulle lete etter ham da han dro og at Leamas sa adjø natten før han slo ned handelsmannen. Leamas innser at spillet er avslørt og at operasjonen er komprimert. Han tilbyr å fortelle alt om Liz blir satt fri. Han innrømte at han ble rekruttert for å ramme Mundt. Han la til at Fiedler ikke har noe med det å gjøre, skjønt retten avviste denne påstanden. I kryssforhøret ba Fiedler ganske enkelt Mundt om han viste at noen hadde betalt for Liz’ leie, ettersom han insisterte at Liz selv ville aldri ha snakket om det. Mundt nølte før han svarte («et sekund for lenge, tenkte Leamas»); og deretter, og kun deretter, da rettssaken er stanset og Fiedler ble arrestert forstår Leamas den sanne natur bak Control og Smileys operasjon. Liz ble sendt til en varetektscelle, men Mundt plasserte ham rett etter, i all hemmelighet, i en bil hvor Leamas var. I løpet av kjøreturen til Berlin, hvor fluktruten til Vest-Berlin var klar, forklarte Leamas hele operasjonen, innbefattet de delene hvor han var uforstående til, unntatt mot slutten av rettssaken. De falske betalingene var faktisk riktige og Mundt var en dobbeltagent som rapporterte til Smiley og Guillam. Operasjonen var rettet mot Fiedler, ikke Mundt som Leamas var forledet til å tro, ettersom Fiedler var kommet meget nært til å avsløre Mundt som en britisk dobbeltagent. Fiedler var altfor mektig for at Mundt kunne fjerne ham selv, og derfor hadde Control og Smiley besluttet å gjøre det for ham. Control og Smiley hadde plassert Leamas og Liz som kollegaer for å gi Mundt muligheter i å diskreditere Leamas og således også Fiedler. Ved å bli forelsket hadde Leamas og Liz «gjort det enkelt» for dem. Liz var forskrekket over at britisk etterretningsvesen kunne ha planlagt døden til en intelligent, omsorgsfull og tankefull person som Fiedler for å beskytte den foraktelige Mundt. Fiedlers skjebne var ikke blitt avslørt, men Leamas, på svar på Liz’ spørsmål, sa at han sannsynligvis ville bli skutt. Til tross for hennes avsky fulgte Liz Leams mot Berlinmuren hvor de to skulle klatre over og «unnslippe» til Vest-Berlin. I det siste kapittelet kalt «Inn fra kulden» når Leamas har kommet på toppen av muren strekker han armen ned og griper Liz hånd for å trekke henne opp etter ham. I det samme skinner plutselig de østtyske lyskasterne på dem og tre eller fire skudd braker løs. Liz’ fingre slipper Leamas’ grep og hun faller. Leamas hørte Smileys stemme spørre: «Piken, hvor er piken?» Han så hennes døde kroppe ligge på bakken og klatrer ned igjen på østtysk side for å være hennes side. Leams blir deretter drept av ytterligere to eller tre skudd fra vaktene. Romanens nedslagsfelt. Boken ble sendt på som revolusjonær da den ble utgitt. Vestlig etterretning ble i det store og hele sett på som å fremme vestlige verider. Dette synet var hovedsakelig fremmet av romanene til Ian Fleming om James Bond og representerte romantiske fantasier om hvordan en hemmelig tjeneste skulle være. I kontrast sjokkerte Le Carré sine lesere ved å vise hvor etterretningsbyråer på begge sider praktiserte de samme skitne metodene og taktikker i navnet av nasjonal sikkerhet. Verden til Alec Leamas minnet meget lite om James Bonds verden. I Bonds verden er lettvint sex og fare romantisert mens i Leamas’ verden er kjærlighet er ekte, menneskelige følelser som kan ha ødeleggende konsekvenser for alle involverte. I tillegg leder det gode ikke til triumf, noe som var problematisk for enkelte kritikere. På 1960-tallet var det en del anmeldere som åpent kritiserte Alec Leamas’ resulterende nederlagsstemning. Eksempelvis skrev avisen "The Times" at «helten må triumfere over sine fiender like sikkert som Jack må drepe kjempen i eventyret. Om kjempen dreper Jack har vi mistet hele poenget med fortellingen». Denne kommentaren er skrevet ut fra synsvinkelen til den kalde krigen hvor de to sidene var det «gode» Vesten og «slemme» Østen, således antydet at fortellingens slutt hvor den britiske agenten blir drept av kommunistenes grensevakter betyr at fortellingen ender med en seier for «de slemme». Imidlertid gir boken hentydninger når Leamas får betenkeligheter for hans rolle i sammensvergelsen, og betenkelighetene til Smiley og Fiedler om deres roller, peker til Le Carré ser et helt annen skille. Leamas’ beskrivelse av spioner og av verdens etterretningsvesen i alminnelighet til Liz i løpet av kjøreturen til Berlinmuren gir et bilde som skiller seg fra bøkene om James Bond. Det maler et mørkt og makabert bilde av spioner og etterretningsvesen; risikoen og den absolutte mangel på respekt for menneskeliv: "«De er en skitten prosesjon av skrytende tåper, forrædere også, ja; homser, sadister og drukkenbolter, folk som leker cowboyer og indianere for friske opp sine råtne liv.»" Leamas peker ut at operasjonen mot Fiedler kan ikke bli forsvart moralsk, men den måtte bli utført. Til tross for hans skifte hadde han ikke valget å lene seg tilbake og bare se på: "«Folk som deltar i dette spillet tar risiko. Fiedler tapte og Mundt vant. London vant – det er poenget. Det var en skitten, skitten operasjon. Men den betalte seg, og det er den eneste regelen.»" I Hans-Dieter Mundt har John le Carré skapt en sann skurk: en ondskapsfull leiesoldat av en morder som nyter drap og som hater jøder. Han kunne ha forrådt sine vestlige oppdragsgivere og fått Liz Gold drept før hun kunne dra tilbake til Vesten. Uansett, som Alec Leamas kynisk forteller Liz på kjøreturen til Berlin, Mundts overlevelse var viktigere for britisk etterretningsvesen enn hans eget liv, eller noen andres. Mundt var dirigenten bak Liz Golds død (ved å gi detaljerte instruksjoner til Leamas om hvordan han skulle klatre over muren), men hvorfor Mundt fikk grensevaktene til å drepe de to rømlingene er uklart: Mundt er en antisemitt som kan uavhengig ha besluttet å forråde sine vestlige oppdragsgivere. En annen grunn er at han er en britisk dobbeltagent med et operasjonelt behov for å få Liz drept, da hun viste for mye og kunne ha informert sine engelske kommunistkamerater, eller, muligens, media, og således avsløre ham. Smileys siste spørsmål til Leamas (om hvor Liz er) indikerer at Mundt handlet uten Smileys kjennskap, men det gjør ikke britisk etterretning mindre ansvarlig. Det ville ha vært overensstemmelse med Controls nådeløse og hemmelighetsfulle vesen, slik den avbildet i boken, å beslutte at Liz Gold måtte bli drept på en måte som ikke impliserte britiske myndigheter, og hemmeliggjøre denne delen av operasjonen fra den samvittighetsfull Smiley. I kontrast, Leamas’ død var ikke planlagt og nødvendig kun da han klatret ned på den østlige siden av Berlinmuren; enhver annen handling fra grensevaktene ville ha gjort Mundt mistenkelig. Romanen forleder også sine lesere ved å endre nøkkelhandlingen av romanens forgjenger, "Call for the Dead". I den første historiens handling unnslipper Hans-Dieter Mundt å bli tatt til fange av Smiley og Guillam og kommer seg tilbake til Øst-Tyskland. Control styrker at denne versjonen i hans åpningssamtale med Leamas og denne gjenforteller til andre historien om hvordan Mundt slapp unna, i samsvar med måten den ble fortalt i den første romanen. Således, leserne, slik Leamas, mistenker ikke at Mundt var tatt til fange samtidig med Fennan-affæren og er nå en britisk dobbeltagent før den endelige dreining av plottet i rettssaken. Endringens effekt er leserens empati med Alec Leamas, også å erfare hans sjokk over falskhet av denne versjonen av handlingen. For hennes del kontrasterer Margaret Compton slutten på denne boken med slutten i "Call for the Dead": «Le Carrés debutbok avsluttes med at Smiley føler seg skyldig over å ha drept Dieter Frey, den idealistiske østtyske spionen som hadde vært Smileys agent og venn (og i den forstand, en adoptert sønn) i løpet av den andre verdenskrig. Leamas i slutten av (kapittelet) «Tilbake fra kulden» gjør det diametralt motsatte moralsk valget, forsaker sin lojalitet til Storbritannia og til Circus og er trofast til Liz til den bitre slutt, selv i å bli drept ved hennes side – etter at hun hadde forblitt trofast til ham i rettssalen og lat seg selv bli vanæret som en kommunist ved åpent kunngjøre sin kjærlighet til ham. En sindig og nøye leser av Le Carrés "oeuvre" kan ikke tvile på at – selv om forfatteren opplagt liker Smiley og fører ham tilbake gjentatte ganger, helt fram til slutten av den kalde krigen – for skaperen av dem begge, Leamas’ oppførsel er preget av et høyere moralsk nivå.» Ved å plassere denne romanen på sin topp-100-liste har magasinet "Time" fokusert på kostnadene til den kalde krigen for agenter som Leamas. Magasinet kalte romanen «en trist, sympatisk portrett av en mann som levde på løgner og påskudd så lenge at han har glemt hvordan det er å fortelle sannheten». Hay River. Hay River er en by i Nordvestterritoriene i Canada. Den ligger ved sørbredden av Store Slavesjø, ved munningen av elva Hay, som den også er oppkalt etter. Byen består av to deler, gamlebyen ved innsjøbredden og den nye byen rundt 5 kilometer sørvest for denne, med byens lufthavn mellom dem. Hay River hadde i 2006 et innbyggertall på 3 648, og er den nest største byen i Nordvestterritoriene, etter Yellowknife. Den første faste bosetningen på stedet fant sted på 1890-tallet. Hay River fikk bystatus 16. juni 1964. Byen er et trafikknutepunkt i regionen. Den er det nordlige endepunktet for jernbanen i Canada, og er utgangspunktet for båttransporten på Mackenzie-elva. Byen var på slutten av 1940-tallet den første i Nordvestterritoriene som fikk veiforbindelse til resten av Canada, da den nåværende Mackenzie Highway ble bygget fra Grimshaw i Alberta. Hay River lufthavn har faste flyruter til Yellowknife. Alonso Edward. Alonso Edward (født 8. desember 1989 i Panama by i Panama) er en friidrettsutøver fra Panama som konkurrerer i sprint. Edwards fremste meritt er fra VM 2009 i Berlin, der han satte sydamerikansk rekord på 200 meter, ved å vinne sølv bak Usain Bolt på tiden 19,81. I det sydamerikanske mesterskapet 2009 vant han gull på både 100 meter (10,29) og 200 meter (20,45). Hjalmar Berge. Hjalmar Berge (født 11. februar 1916 i Hammerfest, død 29. oktober 2003 i Horten) var en norsk motstandsmann under annen verdenskrig. Han sprengte et tysk torpedolager på Østøya utenfor Horten 21. januar 1945, og bidro dermed til å betydelig svekke den tyske ubåtflåten i sluttfasen av krigen. Østøya-aksjonen. Hjalmar Berge planla og utførte Østøya-aksjonen på egenhånd, der kun hans hustru Karin Berge og britisk etterretning var informert. Natt til lørdag 20. januar sov han med sprengstoff under senga for så neste dag å ta seg over til Østøya i båt. Der anbrakte han sprengstoffet og utløsermekanisme i et tysk torpedolager han jobbet som rengjører i. Deretter flyktet han med sin kone på 24 år og sønnen Rolf på 3 år til Sverige. Sprengladningen gikk av noe forsinket søndag formiddag. Det ble ødelagt 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, flere lagerbrakker og verksteder for torpedoklargjøring i aksjonen. Store Bjørnesjø. Store Bjørnesjø (engelsk: "Great Bear Lake", slavey: "Sahtú", fransk: "Grand lac de l'Ours") er en innsjø i Nordvestterritoriene i Canada. Den er verdens syvende største innsjø, og den tredje største i Nord-Amerika. Innsjøen ligger på Polarsirkelen, mellom 65 og 67 grader nord og mellom 118 og 123 grader vest. Innsjøen har et flateinnhold på 31 153 km², og ligger 186 meter over havet. Totalt vannvolum er 2 236 km³. Den største dybden i sjøen er 446 m og gjennomsnittsdybden er 71,7 m. Innsjøbredden er totalt 2 719 km lang, og sjøen drenerer et nedslagsfelt på 114 717 km². Det ligger 26 større øyer i sjøen, med et totalt areal på 759,3 km². Sjøen har utløp mot vest gjennom elva Great Bear som munner ut i Mackenzie. Ved utløpet ligger også den lille byen Deline, som er den eneste bosetningen ved sjøen. Ved østbredden lå tidligere gruvesamfunnet Port Radium (Echo Bay), men dette er nå nedlagt. Sjøen er islagt fra slutten av november til juli. Asbel Kiprop. Asbel Kiprop (født 30. juni 1989 i Uasin Gishu) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellomdistanseløp. Kiprops gjennombrudd kom i 2007 da han vant VM-gull i terrengløp for juniorer. Samme år deltok han i VM 2007 i Osaka, der han løp 1.500 meter og kom på fjerdeplass. I 2008 deltok Kiprop i det afrikanske mesterskapet der han vant bronsemedalje på 800 meter og kom på fjerdeplass på 1.500 meter. Han vant også 1.500 meter under Golden League-stevnet i Roma i 2008. Han deltok videre ved Sommer-OL 2008, der han noe overraskende vant sølv, bak Rashid Ramzi. Flere måneder senere, 29. april 2009 ble det kjent at Ramzi hadde avgitt positiv dopingprøve under OL i Beijing. I november 2009 besluttet IOK å diskvalifisere Ramzi for doping og Kiprop, som kom på andre plass, ble olympisk mester på 1500 meter. Nelson Évora. Nelson Évora (født 20. april 1984 i Elfenbenskysten) er en portugisisk friidrettsutøver (lengdehopp og tresteg). Han konkurrerte opprinnelig for Kapp Verde, men ble portugisisk statsborger i 2002. Évora ble slått ut i kvalifiseringen under både OL 2004 og VM 2005. 2006 ble et bedre år for ham, dette året ble han nummer fire i tresteg og nummer seks i lengde under europamesterskapet i Göteborg, og han hoppet over 17 meter i tresteg og 8 meter i lengde. 2007 innebar ytterligere fremskritt. Under VM i Osaka 2007 vant han gull på ny personlig rekord, 17,74. Under OL 2008 i Beijing slo Evora den britiske favoritten Phillips Idowu med 5 cm og tok gull med resultatet 17,67. Han var blant de største favorittene foran VM 2009 i Berlin, men denne gangen måtte han gi tapt for briten Idowu, som vant med 17,73, foran Évora på sølvplass med 17,55. Wallace Spearmon. Wallace Spearmon (født 24. desember 1984 i Chicago i Illinois) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint. Spearmon deltok ved VM i Helsingfors 2005, der han vant sølv på 200 meter med tiden 20,20, bak landsmannen Justin Gatlin. I 2006 deltok han ved innendørs-VM i Moskva, der han sammen Tyree Washington, LaShawn Merritt og Milton Campbell ble verdensmester på 4 x 400 meter stafett. Utendørs samme år ble han nummer to ved IAAF World Athletics Final 2006, bak Tyson Gay, med ny personlig rekord på 19,88. Senere samme år løp han 200 meter på tiden 19,65, en tid som plasserer ham på femteplass gjennom alle tider. Ved VM 2007 vant han bronse på 200 meter, med tiden 20,05, bak Gay og Usain Bolt. Sammen med Gay, Darvis Patton og LeRoy Dixon ble han verdensmester på 4 x 100 meter. Han vant også senere samme år sølv under IAAF World Athletics Final 2007, denne gangen slått av nordmannen Jaysuma Saidy Ndure. Spearmon deltok ved Sommer-OL 2008 på 200 meter. Han kom i mål som nummer tre, men ble disket for linjetramp. Spearmon deltok også ved VM 2009 i Berlin, der han kom på tredjeplass på 200 meter med tiden 19,85. Han har vunnet den amerikanske studentidrettsorganisasjonen NCAAs konkurranser utendørs i 2004 og 2005, og innendørs i 2005. Slavey. Slavey (også skrevet Slave) er et innfødt folkeslag i Canada. De hører til Dene-folkegruppen og bor hovedsakelig i området rundt Store Slavesjø i den sørlige delen av Nordvestterritoriene, men også i den nordøstre delen av British Columbia og det nordvestre Alberta. Navnet ble tidligere skrevet «slave» på engelsk, men ble endret for å unngå forvirring med det vanlige substantivet forslaveri. Navneforvirringen eksisterer dog fremdeles med hensyn til Store Slavesjø og elva Slave, hvor navnene er avledet av navnet på folkeslaget, men hvor stavemåten ikke er endret. Darvis Patton. Darvis Patton (født 4. desember 1977) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint. Patton startet sin karriere som lengdehopper, og har hoppet 8,12 meter. Ved VM 2003 deltok han på 200 meter, der han vant sølv, slått med et hundredel av landsmannen John Capel. Han deltok også på det amerikanske stafettlaget som vant gull på 4 x 100 meter stafett. Patton deltok ved Sommer-OL 2004, der han i forsøket løp for det amerikanske stafettlaget som senere vant sølv på 4 x 100 meter. Neste mesterskap for Patton ble VM 2007, der han bare deltok i stafetten på 4 x 100 meter, der det igjen ble gull. Patton kvalifiserte seg til Sommer-OL 2008 gjennom å løpe på 9,89 i de amerikanske uttakningene før OL på 100 meter. I Beijing endte han sist i finalen på 100 meter. Jonas Kroon. Jonas Kroon (født 1980 i Falun, Sverige) er en norsk komponist, musikkprodusent og artist. Han ble uteksaminert fra Liverpool Institute for Performing Arts i 2007. Kroon har komponert og produsert musikk til reklamefilmer, TV, kortfilmer og spillefilmer; bl.a. den Amanda-nominerte Yatzy (2009). Han har mikset og mastret utgivelser for artister som Maria Haukaas Storeng, The Samuel Jackson Five og Lama, og har avviklet konsertlyd for D.D.E., Lars Lillo-Stenberg, Ketil Bjørnstad og Hot Club de Norvège. Jonas Kroon ga ut sitt debutalbum på plateselskapet AMAdea Records i 2011. Han jobbet tidligere som komponist og produsent i musikkproduksjonshuset Riviera, og startet for seg selv i 2012. I dag holder han til i de gamle lokalene til Bel Studio og Lydlab i Skippergata i Oslo, og er en del av studiokollektivet PhatCat® Studios. Telemark St. Andreas Broderforening. Telemark St. Andreas Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Skien den 20. november 1956, og er underlagt St. Andreaslogen Vestfold. Kongsvinger Kapitel Broderforening. Kongsvinger Kapitel Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Kongsvinger den 22. november 2006, og er underlagt Den Norske Store Landsloge. Molde Kapitel Broderforening. Molde Kapitel Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Molde den 26. august 2002, og er underlagt Trondhjems Provincialloge. Afro-cubanere. Afro-cubanere betegner den befolkningen på Cuba som nedstammer fra svarte afrikanere bragt til det amerikanske kontinentet som slaver under den transatlantiske slavehandelen. Uttrykket "afro-cubansk" brukes om historiske og kulturelle elementer fra Cuba som man mener stammer fra det afro-cubanske samfunnet, f.eks. sider ved religioner, musikk, språk, kunst eller klassebetinget kultur. Demografi. I følge folketellingen i 2001, som omfattet 11,2 millioner cubanere, beskriver 1,1 millioner cubanere seg som svarte, mens 2,8 millioner beskriver seg som mulatter eller mestiser. Dermed aksepterer en betydelig del av befolkningen å ha i det minste delvis afrikanske aner. Deler av befolkningen regner fremdeles sin tilhørighet til bestemte afrikanske folkegrupper, sælig yoruba, igbo og kongo, men også arará, mandingo, fula, makua og andre. Rasediskriminering er fortsatt vanlig på Cuba, selv om det ikke er offisiell politikk. Mange afro-cubanere mener at de nektes arbeid i den lukrative turistindustrien. Den forholdsmessige andelen afro-cubanere har økt etter kommunistrevolusjonen i 1959, fordi store deler av den hvite middelklassen (og det meste av overklassen) har forlatt øya. De som har blitt igjen er de fattigere lagene i befolkningen, særlig svarte. Det finnes mindre antall afro-cubanere eller etterkommere av afro-cubanere i flere amerikanske land, særlig USA, og i noen afrikanske land som Ekvatorial-Guinea, Nigeria og Angola. Uavhengige undersøkelser anslår tallet på personer av afrikansk opprinnelse på Cuba til mellom 33,9 % og 62 %. Minority Rights Group International mener antallet mulatter er 51 %. Samtidspartiet. Samtidspartiet er et muslimsk orientert politisk parti. Historie. Partiet ble stiftet i 2009, da som "Independent Labour Party". Men etter kort tid ble partiet tvunget til å skifte navn på grunn av at navnet kunne forveksles med Arbeiderpartiet. Navneskiftet skjedde i juni samme år. Partiet stilte til stortingsvalg for første gang ved valget i 2009 i Oslo. Det fikk da 264 stemmer. Politisk plattform. Partiet er ledet av den norsk-pakistanske Ghuffor Butt, og politiske mål for å senke bensin-priser, bil-avgifter og skatter. På grunn av fokuset på å senke skatter og bil-avgifter har partiet blitt kalt et «Frp for innvandrere». Andre mål for partiet er å tillate bruk av hijab i politiet, å opprette muslimske skoler og sykehjem, gjøre familiegjenforening lettere tilgjengelig og statsfinansiere imamer og bygging av moskeer. Kristiansund Kapitel Broderforening. Kristiansund Kapitel Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Kristiansund den 22. februar 1996, og er underlagt Trondhjems Provincialloge. VM i friidrett 2009 – 200 meter damer. Øvelsen 200 meter damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 19., 20 og 21. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Forsøksheat. Kvalifisering: First 3 in each heat (Q) and the next 6 fastest (q) advance to the semifinaler. Semifinaler. Kvalifiering: De 2 første utøverne i hver semifinale og ellers utøverne med 2 beste tidene kvalifiserte seg til finale. Eksterne lenker. 200 d Sørlandet Kapitel Broderforening. Sørlandet Kapitel Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Kristiansand den 14. oktober 1993, og er underlagt Den Norske Store Landsloge. Great Bear Rainforest. a>. Den er meget sjelden. Forskere antar at det eksisterer cirka 400 eksemplarer, hvorav storparten finnes i Great Bear Rainforest Great Bear Rainforest er et geografisk område i Britisk Columbia som strekker seg langs kysten nordover fra Vancouver Island i Canada til sørgrensen mot Alaska. Området regnes som et av verdens rikeste økosystemer og består av temperert regnskog som for en stor del er både urørt og uutforsket, også med hensyn til sitt biologiske mangfold. Great Bear Rainforest utgjør et villmarksområde på cirka 64 000 km² (6,4 millioner hektar) langs vestkysten av Canada. Årlig nedbørsmengde er cirka 460 mm. Området er blant annet kjent for sine enorme kjempetujaer og sitkagrantrær. Sitkagrana kan bli nærmere 90 meter høy i dette området, og kjempetujaen kan leve i opp mot 1 000 år eller mer. I Great Bear Rainforest finner man også ulver som for en stor del lever av marint føde, som hundelaks og seldyr, og er kjent for sine usedvanlige svømmeferdigheter. Området er dessuten kjent for sin stamme av kermodebjørner ("U. a. kermodei"), en underart av amerikansk svartbjørn ("Ursus americanus") der omkring hver tiende bjørn blir nærmest helhvit. I Great Bear Rainforest ble 2,1 millioner hektar skog totalvernet den 31. mars 2009. I tillegg ble 700 000 hektar delvis vernet mot snauhogst. Vestfold og Telemark Kapitel Broderforening. Vestfold og Telemark Kapitel Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt den 7. oktober 1963, og er underlagt Den Norske Store Landsloge. Boaz Mauda. Boaz Mauda (født 23. april 1987) er en israelsk artist. Han vant femte sesong av Kochav Nolad (כוכב נולד‎ = En stjerne er født. (Idol)) og representerte Israel i Eurovision Song Contest 2008. Forfedrene hans emigrerte fra Yemen til Israel, det vil si at han er en jemenittsk jøde (Mizrahisk) Kochav Nolad. Han ble meldt på Kochav Nolad av en venn uten å ha noen spesiell sangtrening eller kjennskap til musikkbransjen. Han vant med 50% av stemmene. Han ble øyeblikkelig signert til plateselskapet Hed Artzi. Eurovision. Boaz ble først valgt av en komité til å representere Israel, deretter framførte han fem forskjellige sanger på TV. Noe som egentlig ikke er vanlig i Israel, de har samme framgangsmåte som i Norge. Publikum og en jury bestående av eksperter valgte Keilu Kan (כאילו כאן‎ = Som om her), som ble skrevet av den meget kjente Dana International. Han endte på niende plass. Nå. Hans første album ble utgitt 7. juli 2009. Inneholder blant annet "Keilu Kan", "Lacho Eli" som han fremfører ganske ofte, og den nyeste singelen hans "Time to Pray." Albumet er, som vanlig i Israel, preget av hans etniske bakgrunn. Han kan spille gitar og pleier å gjøre det når han framfører. Han bor fortsatt i Elyakim som han har gjort hele livet. A Kookie Little Paradise. «A Kookie Little Paradise» er en amerikansk sang med melodi av Lee Pockriss og tenåringsorientert tekst av Bob Hilliard, som ble gjort kjent av Jo Ann Campbell. Jo Ann Campbell utgav den på singlen ABC 10134 i 1960. Innspillingen starter med lydeffekter av en jungelfugl og et Tarzan-rop. En versjon med The Three Swingers ble utgitt på single (Guyden 2036) i 1960. Den britiske sangeren Frankie Vaughan spilte også inn en versjon i 1960. Norsk versjon. Psevdonymet Pirre P. har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Et festlig lite paradis». The Monn Keys har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Triola TN-241. Listeplasseringer. Jo Ann Campbells versjon ble ingen hit i USA, men kom på en femteplass på listene i Sydney og Adelaide samt en syvendeplass på listene i Melbourne og Brisbane. Versjonen til den britiske sangeren Frankie Vaughan kom på den britiske singelisten 24. september 1960 og lå der i fem uker med nummer 31 som høyeste plassering. Lucien Huteau. Det franske laget, USFSA, OL 1900 Lucien Huteau (født 1878, død ukjent) var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. Huteau var målvakt på det franske laget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget "Upton Park F.C." som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Sucu Sucu. «Sucu Sucu» er en amerikansk melodi skrevet av Tarateno Rojas, som i 1961 ble fremført av Laurie Johnson Orchestra i TV-serien "Top Secret". Norske versjoner. Alfred Næss og Kai Kiil har skrevet norske tekster. De norske titlene er også «Sucu sucu». The Monn Keys' versjon lå på VG-listen i tolv uker i 1961 og på en fjerde plass i én uke. Marcel Lambert. Det franske laget, USFSA, OL 1900 Marcel Lambert (født 1876, død ukjent) var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. Lambert spilte på det franske laget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget "Upton Park F.C." som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Kisangani. Kisangani (tidligere fransk: "Stanleyville", eller nederlandsk "Stanleystad") er en by i Den demokratiske republikken Kongo in Sentral-Afrika. Byen er provinshovedstad i Tshopo. Kisangani ligger hvor Lualabaelven blir til Kongoelven, nord for Boyomafallene. Byen hadde 682 599 innbyggere i 2004. Historie. Henry Morton Stanley (1841–1904) grunnla i desember 1883 "Stanley Falls Station" på en liten øy i Kongoelven nær det la lille stedet som nå er blitt oppslukt av Kisangani. Han reiste videre, men etterlot seg som representant til Fristaten Kongo den skotske tekniker Mr. Binnie. En konflikt mellom Fristatens myndigheter og zanzibarske slavehandlere eskalerte noen år etter. I 1888 ble en form for fristatsjurisdiksjon gjenopprettet ved at slavehandleren Tippu Tip (1837–1905) ble utnevnt til guvernør for Stanley Falls district. Han hadde tilhold i Stanley Falls Station. Under Kongokrisen var byen i 1964 åsted for en massaker forvoldt av simbaopprørere mot hvite sivilister. Den ble raskt fulgt av "Operasjon Dragon Rouge", en felles militærinnsats av belgiske og amerikanske troppestyrker mot simbaene, for å befri ytterligere 1.500 hvite gisler. I mai 2002, under Annen Kongokrig, ble 160 personer massakrert i Kisangani. Det ble antatt at den ansvarlige bak massakren var Laurent Nkunda, som ble arrestert kort etter. Bus Stop (skuespill). "Bus Stop" er et teaterstykke som hadde premiere på Broadway 2. mars 1955. Harold Clurman hadde regien, mens Robert Whitehead og Roger L. Stevens var produsenter. I hovedrollene spilte Anthony Ross, Kim Stanley, Albert Salmi, Elaine Stritch, Crahan Denton, Phyllis Love, Patrick McVey og Lou Polan. Handlingen foregår på en café cirka tre mil vest for Kansas. Manus er skrevet av William Inge. Produksjonen ble avsluttet 21. april 1956 etter 478 forestillinger. Filmen "Bus Stop" fra 1956 er løst basert på teaterstykket. Handling. En buss må stoppe på en café cirka tre mil vest for Kansas på grunn av en snøstorm. Bussjåføren Carl kjenner caféeieren Grace Hoylard godt fra før, og det antydes at de har et uforpliktende forhold. Den unge servitrisen Elma Duckworth jobber på caféen. Busspassasjerene består av den naive cowboyen Bo Decker, cowboyen Virgil Blessing, som har blitt som en far for Bo etter at han ble foreldreløs som 10-åring, nattklubbsangerinnen Cherie, som har hatt en vanskelig oppvekst og forlengst langt uskylden bak seg, og den sjarmerende collegeprofessoren dr. Gerald Lyman, som har et alkoholproblem og hater autoriteter. Den hardbarkede, men dypt religiøse, lokale sheriffen Will Masters befinner seg også på caféen. I løpet av de rundt fire timene de alle er samlet oppstår det romantiske følelser mellom Carl og Grace, Bo og Cherie og dr. Lyman og Elma. Andre versjoner. Marilyn Monroes produksjonsselskap, Marilyn Monroe Productions, kjøpte rettighetene til "Bus Stop". Filmen "Bus Stop" fra 1956, med Monroe, Don Murray og Arthur O'Connell i hovedrollene, er løst basert på teaterstykket. Fra 1961 til 1962 produserte ABC TV-serien "Bus Stop", som var løst basert på teaterstykket, med Marilyn Maxwell, Rhodes Reason og Richard Anderson i hovedrollene. Den 22. februar 1996 hadde en nyoppsetning av teaterstykket premiere på Broadway. Produksjonen ble avsluttet 17. mars 1996 etter 28 forestillinger. Poppy Montgomery. Poppy Montgomery (født Poppy Petal Emma Elizabeth Deveraux Donahue 19. juni 1972) er en australsk skuespillerinne, best kjent for rollene som Marilyn Monroe i miniserien "Blonde" og Samantha Spade i "Sporløst forsvunnet". Biografi. Poppy Petal Emma Elizabeth Deveraux Donahue ble født 19. juni 1972 i Sydney som datter av restauranteieren Phil Donahue og hans kone Nicola Montgomery. Foreldrene oppkalte henne og søstrene etter blomster og broren deres etter Jethro Tull. Da Montgomery var 18 år gammel sluttet hun på skolen og immigrerte til USA sammen med hennes daværende kjæreste. Hun fikk oppmerksomhet for rollen som Marilyn Monroe i CBS-miniserien "Blonde" i 2001. Gjennombruddet kom året etter da hun fikk rollen som Samantha Spade i "Sporløst forsvunnet". Den 23. desember 2007 fikk hun sønnen Jackson Phillip Deveraux Montgomery Kaufman sammen med kjæresten Adam Kaufman. Hi-Lili, Hi-Lo. «Hi-Lili, Hi-Lo» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Bronislau Kaper og tekst av Helen Deutsch. Den ble publisert i 1952 og fremført i spillefilmen "Lili" med Leslie Caron i tittelrollen. En versjon med Richard Chamberlain ble utgitt på single for MGM Records i 1963. Norske versjoner. Otto Nielsen har skrevet en norsk tekst og Arne Svendsen har skrevet en norsk tekst etter forslag av Jens Book-Jenssen. Nielsens norske tittel er «Hi- Lili, Hi-lo», mens Svendsens norske tittel er «Ei hel ei, ei halv ei for to». Svendsens versjon ble fremført av Lalla Carlsen i vårrevyen "Kjør Storgata!" i 1955. Listeplasseringer. Richard Chamberlains versjon kom på en tyvende plass på den britiske singlelisten, en attende plass på den amerikanske Billboard Middle-Road Singles-listen og en 64. plass på Billboard Hot 100-listen. Hoppestad. Hoppestad er et tettsted i Skien kommune i Telemark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger syv kilometer nord for Skien by. Vinnuháskúlin. Vinnuháskúlin ("Næringshøyskolen") er en høyskole i Tórshavn på Færøyene. Skolen har utdanningsløp for skipper, navigatør og maskinmester, og disse oppfyller internasjonale standarder, som STCW. Vinnuháskúlin har røtter tilbake til skipperskolene på slutten av 1800-tallet, men skolen i dagens form ble opprettet 1. januar 2005 av Kulturdepartementet. Startside. En startside er en brukertilpasset side der brukere enkelt kan starte sin ferd og navigere seg rundt på Internett. Det finnes mange slike sider, blant dem Google, ABC Startsiden, SOL, Start og Yahoo. Startsider er ofte fylt opp med nyheter, bilder, værmeldinger, reklamer og lenker. Romain Grosjean. Romain Grosjean (født 17. april 1986 i Geneve, Sveits) en fransk/sveitsisk racerfører som kjører med fransk lisens. Han kjørte for Renault i Formel 1 i 2009, og deltar i FIA GT1 World Championship i 2010, hvor han kjører en Ford GT1 for Matech Competition. Grosjean har tidligere deltatt i GP2, GP2 Asia Series og Formula Three Euroseries, hvor han ble verdensmester i de to sistnevnte i 2008 og 2007 respektivt. Renault (2009). Den 3. august 2009 bekreftet Nelson Piquet jr. at hans kontrakt med Renault var avsluttet med umiddelbar effekt, og Renault bekreftet senere at Grosjean skulle overta setet hans med umiddelbar effekt. Grosjean debuterte under Europas Grand Prix, og endte løpet på en 15. plass. Han tok en ny 15. plass under Italia, og tok sin beste plassering for sesongen i Brasil med en 13. plass. Han endte sesongen uten poeng, og mistet setet sitt til Vitalij Petrov før 2010-sesongen. Den 9. desember 2011 ble det kunngjort at Romain Grosjean i -sesongen skulle kjøre for Lotus, som hadde overtatt det tidligere Renault-teamet. FIA GT1 og Auto GP. Uten et sete i Formel 1 for 2010-sesongen, gikk Grosjean over til FIA GT1 serien hvor han kjører en Ford GT1 for Matech Competition. Grosjean tok poleposition foran debuten sin i Auto GP, tidligere Euroseries 3000, den 26. juni 2010. Han skal kjøre for DAMS, Renaults «juniorlag» i GP2. Andre førere som kjører i dette mesterskapet er tidligere Formel 1-fører og verdensmester i GP2 Giorgio Pantano, Renaults nye testfører Jan Charouz og tidligere GP2-fører Luca Filippi. Kong Haakon VIIs minnemedalje. Kong Haakon VIIs minnemedalje 1. oktober 1957 er en medalje som ble innstiftet til minne om den avdøde kongen i anledning hans begravelse. Kong Haakon VIIs gravferd fant sted 1. oktober 1957. Tildeling. Minnemedaljen ble tildelt personer som hadde oppgaver i forbindelse med kongens gravferd. I gull ble det utdelt 27 medaljer, for det meste til tjenestegjørende ved det kongelige hoff. Det ble utdelt 54 sølvmedaljer. De fleste sølvmedaljene ble tildelt offiserer fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, som ledet æresavdelingene ved gravferden. Utførelse. Medaljen er i gull og sølv og bærer på advers Kong Haakons portrett. Kongen er avbildet uten krone etter myntgravør Ivar Throndsens portrett. Portrettet er omgitt av omskriften «HAAKON • VII • NORGES • KONGE •». Revers viser kongens monogram. Medaljongen har en kongekrone på toppen. Den er opphengt i et rødt bånd, som har en sølvspenne med innskriften «1. OKTOBER 1957». Rangering. Medaljen rangerer som nummer 30 i rekken av offisielle norske utmerkelser. Niels Finsens gøta. Niels Finsens gøta (Niels Finsens gate) er den eneste gågaten i Tórshavn på Færøyene, og regnes som byens hovedgate. Langs gaten ligger det en mengde forretninger, hvor det finnes alt det man forventer i en hovedstad. Gaten ble anlagt omkring 1900 som Nyvej. Da vinneren av Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 1903, Niels Ryberg Finsen, døde i 1904, fikk gaten hans navn. I gaten ligger også rådhuset, bybiblioteket, sparebanken, teateret og flere vertshus. I gatens østlige ende ligger torget Vaglið med Lagtinget og H.N. Jacobsens Bókahandil. Gaten og torget er ofte brukt for taler, parader, konserter og dans under Ólavsøka og andre festiviteter. H.N. Jacobsens Bókahandil. H.N. Jacobsens Bókahandil er en bokhandel i Tórshavn på Færøyene. Den ble grunnlagt av Hans Nicolai Jacobsen under Ólavsøka 29. juli 1865, og er dermed en av Færøyenes eldste bedrifter. Jacobsen lærte seg håndverket som bokbinder før han etablerte bokhandelen. Den lå først i den daværende hovedgaten Gongin (på Tinganes), men flyttet i 1918 til Vagslið, i den ene enden av Niels Finsens gøta, i bygningen som tidligere var Tórshavns realskole. I dag tjener halve bygningen som turistkontor, og H.N. Jacobsens Bókahandil driver i tillegg en avdeling med antikvariske bøker. VM i friidrett 2009 – 400 meter herrer. Øvelsen 400 meter herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 18, 19 og 20. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Forsøksheat. Kvalifisering: De 3 første utøverne i hvert og ellers de 3 utøverne med tre raskeste tidene gikk videre til semifinalene. Semifinaler. Kvalifisering: De 2 første utøverne i hver semifinale og ellers utøverne med de 2 beste tidene gikk videre til finalen. Eksterne lenker. 400 h Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje. Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje er en medalje som ble innstiftet til minne om hundreåret for kong Haakon VIIs fødsel (1872). Hundreårsminnet ble feiret 3. august 1972. Medaljen rangerer som nummer 34 i rekken av offisielle norske utmerkelser. Tildeling. Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje ble tildelt 250 personer, blant dem medlemmer av kongehuset og Det kongelige hoff. Utførelse. Medaljen er i sølv og bærer på advers kong Haakons portrett slik det ble utført av myntgravør Ivar Throndsen. Kongen er avbildet uten krone. Portrettet er omgitt av omskriften «HAAKON • VII • NORGES • KONGE •». Revers viser kongens monogram. Medaljongen har en kongekrone på toppen. Medaljen er opphengt i et rødt bånd, som har en sølvspenne med innskriften «1872–1972». Medaljens utforming er i hovedsak lik Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930, Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955 og Kong Haakon VIIs minnemedalje, men medaljene er utstyrt med båndspenne med forskjellige innskrifter. Efter syndefallet. "Efter syndefallet" (engelsk: "After the Fall") er et teaterstykke som hadde premiere på Broadway 23. januar 1964. Elia Kazan hadde regien, mens Repertory Theatre of Lincoln Center var produsent. I hovedrollene spilte Barbara Loden og Jason Robards, mens Faye Dunaway hadde en mindre rolle. Arthur Miller baserte angivelig manuset på det mislykkede ekteskapet sitt med Marilyn Monroe. Produksjonen ble avsluttet 29. mai 1965 etter 208 forestillinger. Handling. Handlingen foregår inni hodet på den jødiske intellektuelle mannen Quentin fra New York. Han prøver å finne ut om han skal gifte seg med sin nye kjæreste Holga. Teaterstykket har blitt kritisert for å være altfor likt Millers eget liv, spesielt rollefiguren Maggies selvmord som er svært likt Monroes. Det er også kjent for å være vanskelig å følge med på ettersom det ikke følger et tradisjonelt handlingsmønster, og ofte er surrealistisk. Alle scenene, utenom den siste, foregår inni hodet på protagonisten. På scenen ble dette vist som en stol foran et vaktårn i en konsentrasjonsleir. Dette er igjen omgitt av en gigantisk vindeltrapp. Handlingen foregår over en lengre periode, og rollefigurene dukker opp etterhvert som protagonisten husker dem og forsvinner ofte før historiene deres er løst, før de plutselig kan dukke opp igjen på et senere tidspunkt. Andre versjoner. TV-filmen "After the Fall" fra 1974, med Faye Dunaway, Christopher Plummer, Bibi Andersson og Brooke Shields i hovedrollene, er basert på teaterstykket. Den 25. juni 2004 hadde en nyoppsetning av teaterstykket premiere på Broadway. Produksjonen ble avsluttet 12. september 2004 etter 53 forestillinger. Finishing the Picture. "Finishing the Picture" er Arthur Millers siste teaterstykke. Det hadde premiere på Goodman Theatre i Chicago høsten 2004, få måneder før Millers død 10. februar 2005. Handlingen er basert på innspillingen av hans andre kone Marilyn Monroes siste fullførte film, "Uten feste". Miller skrev også manuset til denne filmen. Teaterstykket handler om den suksessfulle skuespillerinnen Kitty som har store problemer under innspillingen av en film grunnet psykiske lidelser og høyt medisininntak. Produsenten av filmen må vurdere hvorvidt produksjonen skal avsluttes eller om hun er i stand til å fullføre. Flere av de øvrige rollefigurene er også basert på personer fra virkeligheten, inkludert John Huston, Lee og Paula Strasberg, samt Miller selv. Selatrað. Selatrað (, dansk: "Selletræ") er en bygd på Færøyene. Den ligger ved Sundini på Eysturoys vestkyst, og er en del av Sjóvar kommuna. Selatrað er første gang nevnt i Hundebrevet. Bygda var sete for Eysturoys vårting. Bebyggelsen på Selatrað er mer spredt enn det som er vanlig i en færøysk bygd. Ved bygda ligger det en liten skog som ble plantet i 1913. Kirken på Selatrað, Selatraðar kirkja, ble oppført i 1927. 1. januar 2009 hadde Selatrað 56 innbyggere, mot 76 i 1985. Drammen Kapitel Broderforening. Buskerud Kapitel Broderforening, også kalt Drammen Kapitel Broderforening, er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt den 26. september 1988, og er underlagt Den Norske Store Landsloge. Den norske Koreamedalje. Den norske Koreamedalje er en norsk medalje innstiftet 29. april 1955. Tildeling. Medaljen ble tildelt de som i minst to måneder hadde tjenestegjort ved Norwegian Mobile Army Surgical Hospital, det norske feltsykehuset i Korea under Koreakrigen. Medaljen ble tildelt av Forsvarsdepartementet. Det ble utdelt 610 medaljer. Utførelse. Den norske Koreamedalje er utformet i bronse. På advers bærer den Norges riksvåpen. Revers er prydet av tre flagg. Øverst er det norske orlogsflagget plassert og under dette FNs flagg og Koreas flagg. Flaggene er plassert over en laurbærkrans. Det hele er omgitt av omskriften «NORSK • FELTSYKEHUS • KOREA • 1951–1954 •». Medaljen er opphengt i et bånd i de norske fargene, utformet med en bred midtstripe og smalere kantstriper i blått og hvitt. Medaljen ble produsert av gullsmedfirmaet J. Tostrup i Oslo. Rangering. Medaljen rangerer som nummer 25 i rekken av offisielle norske utmerkelser. Kolbanargjógv. Kolbanargjógv (, dansk: "Koldbensgjov"), eller Kolbeinagjógv, er en bygd på Færøyene. Den ligger ved enden av Sundini på Eysturoys vestkyst, og er en del av Sjóvar kommuna. 1. januar 2009 hadde Kolbanargjógv 38 innbyggere, mot 40 i 1985. Narvik Kapitel Broderforening. Narvik Kapitel Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Narvik, og er underlagt Tromsø Provincialloge. Morskranes. Morskranes (, dansk: "Morskranæs") er en bygd på Færøyene. Den ligger ved Sundini på Eysturoys vestkyst, og er en del av Sjóvar kommuna. Den lille bygda ble grunnlagt som en "niðursetubygd" i 1830-årene. 1. januar 2009 hadde Morskranes 27 innbyggere, mot 48 i 1985. Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930. Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930, også kalt Kongens jubileumsmedalje, er en norsk medalje innstiftet i 1930 av kong Haakon til minne om tjuefemårsjubileet for hans tronbestigelse. Medaljen rangerer som nummer 31 i rekken av offisielle norske utmerkelser. Utførelse. Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1930 er utformet i sølv og bærer på advers Haakon VIIs portrett sammen med innskriften «HAAKON • VII • NORGES • KONGE •». Revers prydes av kongens monogram. Medaljen ble utført av myntgravør Ivar Throndsen. Medaljen er utstyrt med kongekrone og er opphengt i et rødt medaljebåndet. På medaljebåndet er det festet en sølvspenne med årstallene «1905–1930». Senere ble Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955, Kong Haakon VIIs minnemedalje og Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje gitt samme utforming som Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930, men disse ble utstyrt med båndspenner med en særlig innskrift for hver anledning. Steve Mullings. Steve Mullings (født 28. november 1982 i Saint Elizabeth Parish på Jamaica) er en sprinter som har spesialisert seg på 100 og 200 meter. Mullings startet sin internasjonale friidrettskarriere med bronse på 100 meter ved Panamerikanske leker for junior. Ved det nasjonale mesterskapet i 2004 gjorde han seg bemerket i seniorklassen, med nye personlige rekorder på 10,04 og 20,22 på sprintøvelsene, og ble jamaicansk mester på 200 meter. Med dette kvalifiserte han seg til Sommer-OL 2004, men han ble trukket fra konkurransen etter at han testet positivt på ulovlige stoffer. Etter at B-prøven ble testet positivt for testosteron ble han utestengt fra konkurranser i to år, og hans resultater fra midten av 2004 til 2005 ble fjernet fra resultatlistene. Han begynte å konkurrere igjen i 2006, men avsluttet sesongen uten imponerende resultater. Årsbeste denne sesongen ble 10,31 og 20,54. Neste sesong gikk bedre; han vant 100 meter i Zaragoza med 3,7 m/s medvind, på tiden 9,91, og ble med på IAAF Golden League 2007-mesterskapet. Han deltok ved VM i friidrett 2007, der han løp i de innledende løpene, der Jamaica til slutt vant sølv på 4×100 meter stafett. Etter et begivenhetsløst 2008 kom Mullings i form igjen i 2009. Han kom på andreplass i det jamaicanske mesterskapet, bak OL-vinneren Usain Bolt. Han satte ny personlig rekord i begge sprintøvelsene i juli, med 20,01 på 200 meter i Rethymno, og 10,01 på 100 meter ved Golden Gala i Roma. Han ble valgt ut til å løpe begge øvelsene i VM i friidrett 2009, og var regnet som en av kandidatene til medalje. Hans beste resultat individuelt i dette VM-et ble femteplass på 200 meter med tiden 19,98, som var ny personlig rekord. Imidlertid var han med og vant gull på 4 x 100 meter stafett. Arctic Red. Arctic Red River er ei sideelv til Mackenzie i Nordvestterritoriene i Canada. Den er 500 km lang, og ble i 1993 utpekt som en del av "Canadian Heritage Rivers System". Arctic Red River har utspring i Mackenziefjellene, og den renner nordvestover til samløpet med Mackenzie ved tettstedet Tsiigehtchic (som tidligere het "Arctic Red River"), hvor også Dempster Highway krysser Mackenzie. Elva renner over Peel-platået gjennom en dyp canyon. Det innfødte navnet på elva, "Tsiigèhnjik", betyr «Jernelva». De nederste 200 kilometrene er seilbar for kajakker og kanoer over hele strekningen. Charles Clark. Charles Clark (født 10. august 1987) er en amerikansk sprinter som spesialiserer seg på 200 meter. Hans personlige bestetid er 20,22 sekunder, men han har også løpt på 20,00 med for mye medvind ved USA-mesterskapet utendørs 2009. Ved VM i friidrett 2009 kom han på sjetteplass på 200 meter med tiden 20,39. Renny Quow. Renny Quow (født 25. august 1987 i Tobago) er en friidrettsutøver fra Trinidad og Tobago som konkurrerer i sprint. Quows store gjennombrudd kom da han ved VM for juniorer i 2006 vant gull på 400 meter på tiden 45,74. Han deltok ved VM 2007, men gikk ikke videre fra forsøkene. Ved Sommer-OL 2008 noterte han ny personlig rekord i semifinalen med tiden 44,82. Like raskt løp han ikke i finalen, der han endte på syvendeplass på tiden 45,22. Ved VM 2009 noterte han ny personlig rekord i finalen på 400 meter, da han løp på 44,53, som ga ham bronsemedalje. Også ved VM i friidrett innendørs 2012 fikk han bronse, denne gang på 4 x 400 m stafett, sammen Lalonde Gordon, Jereem Richards og Jarrin Solomon. De løp da på ny nasjonal rekord på 3:06,85. Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982. Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982 er en medalje som ble innstiftet til minne om tjuefemårsjubileet for kongens tronbestigelse. Utførelse. Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957-1982 er laget i sølv og bærer på advers kong Olavs venstrevendte portrett. Kongen er avbildet uten krone. Portrettet er omgitt av omskriften «• OLAV V • NORGES KONGE». Revers viser kongens kronede monogram. Medaljen har en kongekrone på toppen. Medaljen er opphengt i et rødt bånd, som har en sølvspenne med innskriften «1957–1982». Medaljen er utført av myntgravør Øivind Hansen. Rangering. Medaljen rangerer som nummer 36 i rekken av offisielle norske utmerkelser og tilsvarer dem som ble innstiftet for kong Haakons regjeringsjubileer: Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930 og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955. Dragsund St. Johannes Broderforening. Dragsund St. Johannes Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Ulsteinvik den 22. november 1990, og er underlagt St. Johanneslogen Regulus. Netvibes. a> og Tariq Krim, grunnleggere av Netvibes. Netvibes er en flerspråklig Ajax-basert personaliserbar startside eller personlig portal tilsvarende Pageflakes, My Yahoo!, Alot.com, iGoogle, og Microsoft Live. Det er organisert inn i faner, der hver fane inneholder brukerdefinerte moduler. Innebygde Netvibes-moduler omfatter en RSS/Atomfeed-leser, lokale værmeldinger, en kalender som støtter iCal, bokmerker, notater, gjøre-lister, forskjellige typer søk, støtte for e-post via POP3 og IMAP4, i tillegg til mange webmail-leverandører som Gmail, Yahoo Mail, Hotmail, og AOL Mail, Box.net weblagring, Delicious, Meebo, Flicks bilder, podcast-support med innebygd audio-avspiller og mye annet. En side kan personaliseres gjennom bruken av allerede eksisterende emner eller ved å lage egne emner. Tilpassede faner, feeds og moduler kan deles med andre individuelt eller via Netvibes Ecosystem. Av private grunner, kan bare moduler med offentlig innhold deles. Netvibes støtter podcaster med innebygd audio-avspiller. Netvibes Ecosystem er en samling av brukerforelagte moduler/widgets bygd ved bruk av Netvibes Universal Widget API (UWA), feeds, podcaster, hendelser, faner, og «universes». Et «universe» er en offentlig og synlig enhet som kan tilpasses. Selskapet ble opprettet av Tariq Krim og Florent Frémont i 2005. VM i friidrett 2009 – 400 meter damer. Øvelsen 400 meter damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 15, 16 og 18. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Forsøksheat. Kvalifisering: De 3 første utøverne i hvert heat og ellers utøverne med de 6 bestes tidene gikk til semifinalene. Semifinaler. Kvalifisering: De 2 første utøverne i hvert heat og ellers utøverne med de 2 bestes tidene gikk til finalen. Eksterne lenker. 400 d Hadeland St. Johannes Broderforening. Hadeland St. Johannes Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Brandbu den 27. mars 2000, og er underlagt St. Johanneslogen Den hvite Svane. Great Bear. Great Bear River er ei elv i Nordvestterritoriene i Canada. Den har utspring fra Store Bjørnesjø og renner vestover gjennom myrer og sumper til samløpet med Mackenzie ved den lille byen Tulita (tidl. Fort Nelson) på 60 meter over havet. Den er 113 km lang, med et nedslagsfelt på 156 500 km². Elva utgjør ei viktig transportåre for regionen under årets fire isfrie måneder. Den har et uregelmessig, meanderende løp, gjennomsnittlig 350 meter bredt og 6 meter dypt. Kragerø St. Johannes Broderforening. Kragerø St. Johannes Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Kragerø den 28. oktober 1997, og er underlagt St. Johanneslogen Humanitas til de tvende Liljer. Inglourious Basterds. "Inglourious Basterds" er en amerikansk krigsfilm og svart komedie fra 2009. Manus og regi er ved Quentin Tarantino. Filmen, som er delt i fem avsnitt, handler om en plan for å likvidere lederskapet i det tyske naziregimet under andre verdenskrig og foregår i det tyskokkuperte Frankrike. Tarantino har selv beskrevet filmen som «en spaghettiwestern, men med ikonografi fra andre verdenskrig». Handling. Handlingen er tidvis svært brutal og samtidig en lek med klisjeer med referanser til andre underholdningsfilmer innen sjangeren. Filmen begynner med at en jødisk familie blir drept av SS-soldater. En av døtrene i familien klarer å unnslippe og vi treffer henne igjen senere i filmen som eier av en liten kino i Paris. Brad Pitt spiller den amerikanske offiseren Aldo Raine som tar med seg en liten gruppe jødiske soldater til Frankrike for å drepe nazister; han forventer hundre "nazi scalps" («skalperte nazihoder») fra hver soldat. Dette koker til slutt ned til to attentatforsøk på Hitler og andre nazitopper i kinoen i Paris. Christoph Waltz, som spiller den språkmektige og hensynsløse «jødejegeren» Hans Landa, mottok pris som «beste mannlige skuespiller» under Filmfestivalen i Cannes våren 2009. Han vant også en Golden Globe og Oscar i 2010 under kategorien "beste prestasjon av en skuespiller i en birolle". TriTrans. TriTrans er en nettside som kan oversette fra og til språkene engelsk, spansk og norsk. TriTrans har også et forum for diskusjon og spørsmål. Julián Besteiro. Julián Besteiro Fernández (21. september 1870-27. september 1940) var en spansk sosialistisk politiker og universitetsprofessor. Biografi. Besteiro ble født i Madrid og ble utdannet på "Libre de Enseñanza"-institusjonen og studerte senere på Universitetet i Madrid og også ved Sorbonne og ved universitetene i München, Berlin og Leipzig i 1909 og 1910. I 1908 ble han med i Partido Republicano Radical – det radikale republikanerpartiet, som hadde blitt grunnlagt av Alejandro Lerroux. I 1912 ble han et medlem av "Agrupación Socialista Madrileña" (den madridske sosialistsirkelen) og samme år ble han tilbudt en stilling ved universitetet. Kort tid senere ble Besteiro medlem av Unión General de Trabajadores-fagforeningen (UGT) og av Partido Socialista Obrero Español (PSOE) – det spanske arbeidersosialistpartiet. I 1913 giftet han seg med Dolores Cebrián, en fysikk- og naturvitenskapsprofessor ved lærerskolen i Toledo. Etter generalstreiken i 1917 ble han dømt for å ha vært et medlem av streikkomitéen og ble dømt til livsstraff. Besteiro ble så valgt til et medlem av Madrids byråd i amnestikampnajen. Det følgende året ble han valgt for å representere Madrid i Cortes Generales – det spanske parlamentet. Under Miguel Prima de Riveras diktatur var han for å samarbeide med med diktatoren, som hadde tilbudt UGT deltagelse i styringen av landet. Til en viss grad ble dette en suksess i midten av 1920-årene, men deler av PSOE gikk imot ham, og Primo de Rivera-regimet ble enda mer upopulært etter det økonomiske sammenbruddet. I midten av 1930-årene ble Besteiro alene i sitt ønske om å samarbeide i opposisjon til fronten grunnlagt i San Sebastián-pakten. Han var også imot UGTs deltagelse i 5. desember 1930-generalstreiken. På et samlemøte for både UGT og PSOE gikk han av som president for både partiet og fagforeningen i februar 1931. Samme året hadde han blitt valgt inn i Madrids byråd. Etter den andre spanske republikk hadde blitt opprettet ble Besteiro valgt som talsmann for velger-cortesen. I hans periode som cortes' president virket det som om han ble mer politisk konservativ. I januar 1934 gikk han av som UGTs preident. Siden han var imot den økende radikaliseringen av sosialistbevegelsene, støttet han ikke sosialistenes deltagelse i de voldelige opptøyene i oktober 1934. I februar 1936 var han den kandidaten som fikk flest stemmer i Madrid i folkefrontvalget. Da borgerkrigen brøt ut fortsatte Besteiro med sin jobb på universitetet og med sine plikter som parlamentsmedlemm og byrådsrepresentant for Madrid. Til tross for at hans venner prøvde å overtale ham, nektet han å forlate Madrid for å søke eksil. Den spanske republikkens president, Manuel Azaña, valgte Besteiro som representant til den nye britiske monarken Georg Vs kroning i London 12. mai 1937. Besteiro så på dette som et fredsærend, og i London møtte han Sir Anthony Eden, men møtet fikk ingen merkbare resultater. Etter at hans London-oppdrag hadde misslyktes dro han tilbake for å jobbe for Madrids byråd og trakk seg tilbake fra sitt offentlige liv. Han endte sin deltagelse i "Agrupación Socialista Madrileña" og på parlamentsgruppemøtene. Med nyhetene om Barcelonas fall 26. januar 1939 og Azañas avgang som republikkens president bestemte Besteiro seg for å prøve å finne en måte å oppnå fred på og å stoppe motstanden mot nasjonalistene. Han kontaktet oberst Segismundo Casado og erklærte 5. mars opprettelsen av en nasjonal forsvarsjunta ("Junta de Defensa Nacional"). Dette førte til at omtrent 2000 mennesker ble drept i opprøret mot regjeringa til Juan Negrín og dens kommunistparti-allierte. Etter Madrids fall til nasjonalistene 28. mars 1939 ble Besteiro arrestert av francoiststyrker. 8. juli ble han dømt av en krigsrettsdomstol til livsvarig fengsel. Han ble først sendt til Monasterio de Dueñas, hvor han ble til slutten av august 1939, og så til fengselet i Carmona, hvor han døde det følgende året. Romerike St. Johannes Broderforening. Romerike St. Johannes Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Kragerø den 14. januar 1983, og er underlagt St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Roser. Stjørdal St. Johannes Broderforening. Stjørdal St. Johannes Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt i Stjørdal den 20. oktober 1999, og er underlagt St. Johanneslogen Nordlyset. Valdres St. Johannes Broderforening. Valdres St. Johannes Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt den 19. september 1997, og er underlagt St. Johanneslogen Den hvite Svane. Marchamont Needham. Marchamont Needham (1620 – 1678) var en engelsk journalist, utgiver og skribent av pamfletter under den engelske borgerkrigen. Han skrev offisielle nyheter og propaganda for begge sider av konflikten. De ulike fraksjonene som gjorde bruk av hans skrifter kunne tydelig overse en del av hans meninger, og gjenkjente isteden verdien av en dyktig propagandist. En anonym pamflett sa om at «den leiesoldatsjelen som for en håndfull jord skal bli hyret for å myrde den største berømthet og omdømme». Liv. Marchamont ble oppfostret av sin mor, vertshusholderen av The George inn, Burford, i Oxfordshire, etter at hans far døde. Hans stefar var sogneprest i Burford og lærer ved den lokale skolen. Etter å ha fått eksamen fra All Souls College ved University of Oxford i 1637 arbeidet Needham først som lærer før han begynte å studere jus og medisin. Han ble kjent i 1643 da han begynte å arbeide med "Mercurius Britanicus", en ukentlig nyhetshefte som omhandlet tidens parlamentariske politikk, hovedsakelige skrevet som et svar til det tilsvarende rojalistiske "Mercurius Aulicus" av John Birkenhead. "Britanicus", som Needham kontrollerte etter 1644, var mer polemisk og ukultivert enn sin mer satiriske motstykke. Utgivelsen i "Britanicus" av kong Karl I av Englands personlige brev, som var blitt erobret etter slaget ved Naseby, var en betydelig propaganda-kupp for parlamentets hær. Men dette og Needhams angrep på kongens personlighet trakk til seg sensuren fra Overhuset og da Needham på nytt angrep kongen på trykk, i løpet av de delikate forhandlingene i mai 1646, ble han sendt til Fleet fengsel for to uker. Etter at han var blitt løslatt var han bannlyst fra utgivelser, men forfattet sannsynligvis mange av de anonyme pamflettene som sirkulerte på denne tiden. I 1647 synes det som om kongen, overraskende nok, hadde tilgitt ham, og Needham begynte å utgi "Mercurius Pragmaticus", et rojalistisk nyhetshefte. Etter at rojalistene tapte og kongen henrettet ble Needham arrestert og sendt til Newgate fengsel. Hans tid i fangenskap tillot ham å skissere opp politikken til det nye samveldet med klassiske ideer om republikken og han begynte å skrive pamfletter som støttet det nye styret. De begynte med hans unnskyldninger for hans tidligere handlinger og formaninger om samarbeid for alle partier med den nye regjeringen, og siterte autoriteter fra begge sider. I de neste ti årene utga han "Mercurius Politicus", den offisielle nyhetsheftet til den nye republikanske engelske staten, skjønt under redaksjonell beskyttelse av John Thurloe, Oliver Cromwells etterretningssjef. Da den rojalistiske fraksjonen var undertrykt eller i eksil i utlandet gikk Needham bort fra sin tidligere grove rapportering og hadde deretter som mål å utdanne sitt publikum i de politiske prinsippene til republikanerne. Da den tidlige radikalismen til samveldet begynte å falme begynte de revolusjonære ideene uttrykt i "Politicus" også å mykne og fikk større vekt på fortreffeligheten til en stabil stat. Det betydde ikke at han ikke tidvis kritiserte en del av de konservative og autoritære aspektene av Cromwells styre og, som en del andre, krevde en tilbakevending til mer republikanske idealer. Nyhetsheftet ble i omfattende grad lest i England og i Europa blant engelske politiske flyktninger og andre interesserte. En betydelig nyvinning var at magasinet trykket annonser. Needham forutså og skrev pamfletter som agiterte mot gjeninnføringen av monarkiet og da restaurasjonen kom gikk han i dekning, muligens i Nederlandene. Til tross for rasende pamfletter som angrep ham fikk han likevel komme tilbake til London under det nye regimets relative åpne klima for skribenter, noe som også førte til at hans venn John Milton ble løslatt fra fengsel. Needham hjalp sin egen sak ved å trykk opp igjen en del dikt, skrevet i "Mercurius Pragmaticus", som støttet kong Karl I i løpet av slutten av 1640-tallet. Han trakk seg tilbake fra politisk pamflettskriving og arbeidet som lege, skjønt han kunne ikke helt unngå å utgi og skrev to pamfletter, et om utdannelse og et annet om medisin. Et siste stup inn i politisk forfatterskap kom på midten av 1670-tallet da han skrev flere pamfletter som angrep jarlen av Shaftesbury. Motivet for disse synes å ha vært ganske enkelt penger, men han benyttet det samtidig til å fornye sine angrep på presbyterianisme, og hans siste pamflett før han døde i 1678, et opprop for krig mot franskmennene, var sannsynligvis en tilbakevending til hans egne personlige tro. Needhams politiske fullstendig forandringer var ikke så uærlige som de kan synes som, selv om de ble avbildet slik av hans motstandere. Han synes å ha vært forkjemper for religiøs toleranse, vanligvis fremmet av kongens parti, som den beste måten å kurere tidens politiske problemer. Dette synes ikke å ha innbefattet presbyterianisme og skotter som han angrep ved enhver anledning. Han benyttet seg også av teoriene om egennytte til Henri, duc de Rohan og Niccolò Machiavelli for å sammenligne motivasjonene for begge siders handlinger, og forutså det påfølgende politiske klimaet. Han var en foregangsmann i denne formen for analyser av pågående hendelser og åpenbart benyttet den til avgjøre hans egen holdning. Hans skrifter fortsatte å ha en innflytelse blant whigene. Valdisholm St. Johannes Broderforening. Valdisholm St. Johannes Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt den 19. september 1977, og er underlagt St. Johanneslogen Den hvite Svane. Skedsmo St. Johannes Broderforening. Skedsmo St. Johannes Broderforening er en broderforening i Den Norske Frimurerorden. Broderforeningen ble grunnlagt den 15. oktober 1985 i Lillestrøm, og er underlagt St. Johanneslogen Olaf Kyrre til det gyldne Kjæde. Oberreichenbach. Oberreichenbach er en tysk kommune i fylket Baden-Württemberg i Sør-Tyskland. Kommunen har 2854 innbyggere (31.12.2007). Navnet ble gitt til Oberreichenbach på grunn av bekken "Reichenbach" som oppstår her. Afro-brasilianere. Afro-brasilianere, også kalt svarte brasilianere, er betegnelser på den befolkningen i Brasil som nedstammer fra den svarte befolkningen i Afrika. I de brasilianske folketellingene brukes kategoriene "negro" (neger, dvs. svart) og "pardo" om denne befolkningen, der "pardo" refererer til befolkning med blandet opphav. Per 2005 hadde Brasil 91 millioner innbyggere som var enten "negro" eller "pardo". Brasil har den største befolkningen med svart afrikansk opprinnelse utenfor Afrika. I delstaten Bahia er 80 % av innbyggerne av svart afrikansk opprinnelse. Rundt 10 % av brasilianerne stammer mer eller mindre utelukkende fra afrikanske slaver, mens rundt 40 % av befolkningen stammer både fra svarte afrikanere og europeere. En stor andel av Brasils innbyggere har delvis afrikanske aner, men på grunn av ekteskap på tvers av rasene er ikke de afrikanske trekkene alltid synlige. Brasil har en svært heterogen befolkning. Carlo Cavagnoli. Carlo Cavagnoli (født 21. januar 1907, død 1991) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Cavagnoli vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i fluevekt (50,8 kg) bak Antal Kocsis fra Ungarn og Armand Apell fra Frankrike. Det var 19 boksere fra 19 nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. All Things Must Pass. "All Things Must Pass" er et trippelalbum av George Harrison, spilt inn og utgitt etter bruddet med The Beatles – det første trippelalbumet av en soloartist. Den originale vinylutgivelsen inneholdt to plater med rockelåter, mens den tredje, titulert «Apple Jam» var komponert av uformelle jams ledet av Harrison med musikervenner og andre kjente musikere. Mottatt som et mesterverk da det ble utgitt i 1970, "All Things Must Pass" blir ofte vurdert for å være en av de beste albumene laget av en Beatle som soloartist. Den er sertifisert 6x platina av RIAA. Bakgrunn. Mengden materiale med høy kvalitet på "All Things Must Pass" tok mange kritikere med overraskelse, med det at Harrison lenge har blitt overskygget av talentene til John Lennon og Paul McCartney, selv om noen av hans senere sanger i Beatles-perioden («While My Guitar Gently Weeps, «Something», og «Here Comes the Sun») er hyllet som høydepunkter på deres albumene de dukket opp på. Følgende, ettersom Harrison bare hadde noen få sanger på noen av Beatles-albumene, hadde han samlet sammen mange komposisjoner på tiden med bruddet, noe som ga han sjansen til å gi ut mange av dem på "All Things Must Pass". Harrison hadde samlet sangene han spilte inn på albumet så langt tilbake som 1966; både «The Art of Dying» og «Isn't It a Pity» dateres fra det året. I bootleggede samtaler fra Get Back-innspillingene, avslørte Harrison at John hadde avslått «Isn't It a Pity» tre år tidligere, og at han (Harrison) hadde vurdert å tilby sangen til Frank Sinatra. Harrison plukket opp flere sanger sent i 1968 mens han besøkte Bob Dylan og The Band i Woodstock, New York. Han og Dylan skrev «I'd Have You Anytime» og «Nowhere to Go» (også kjent som When «Everybody Comes to Town») sammen på denne tiden, og Dylan viste han «I Don't Want to Do It». Alle tre ble forsøkt innspilt under "All Things Must Pass", men bare «I'd Have You Anytime» ble med. Under "Get Back"-innspillingene fra januar 1969 ble flere av andre sanger som kom til å bli vurdert for "All Things Must Pass" fremført, blant annet tittelsporet, «Hear Me Lord», «Isn't It a Pity», «Let It Down», og «Window, Window», men det ble ikke noe av dem på den tiden. Den anspente atmosfæren førte til en annen sang, «Wah-Wah», som Harrison skrev i kjølvannet av sin midlertidige avskjed med bandet. Han begynte å skrive «My Sweet Lord» mens han turnerte med Delaney & Bonnie i sent 1969, og kom senere til å bruke soundet til backinggruppen deres "Friends", som en viktig del av "All Things Must Pass"-soundet. Han gjorde en siste omvei før han begynte å jobbe med "All Things Must Pass'. Det var å besøke Dylan mens han holdt på med innspillingene til "New Morning" i mai 1970. Der lærte han «If Not For You» og deltok i en til nå uutgitt (men bootlegget) innspilling. Innspilling. Spilt inn fra mai til august 1970 i Abbey Road Studios, og ytterligere innspillinger og miksing i Trident Studios fra august til september 1970, Harrison fikk med seg Phil Spector på å produsere albumet sammen med han. Noe som ga "All Things Must Pass" en tung klang-orientert lyd, typisk for en 1960/1970-talls Spectorproduksjon — en sound Harrison kom til å angre på i ettertid. I det elektroniske presseskrivet som følger med 30 års jubileumsutgivelsen, ble George spurt hva han syns om albumet nå tredve år senere, han svarte: «...too much echo». Sent mai 1970, før innspillingen av albumet, satt Harrison i et studio sammen med Spector og spilte gjennom femten sanger på gitar, med tilfeldig støtte fra en ukjent bassist. Disse demoene (etterhvert bootlegget som "Beware of ABKCO!" på grunn av en forandret tekstlinje i fremføringen av «Beware of Darkness») viste han i prosessen av å veie materialet sitt, ettersom åtte av sangene kom til enten å bli omgjort i ettertid eller ikke dukke opp på det ferdige albumet. Blant disse tidlige outtakene, har tre blitt offisellt utgitt i en eller annen slags form: «Everybody, Nobody» var en tidlig versjon av «The Ballad of Sir Frankie Crisp», «Beautiful Girl» kom til å bli ferdig for "3", og «I Don't Want to Do It» kom til å vente femten år før den ble tatt opp igjen for soundtracket til "Porky's Revenge". Fem andre sanger, «Cosmic Empire», «Mother Divine», «Nowhere to Go», «Tell Me What Has Happened With You», og «Window, Window», har enda ikke blitt offisellt utgitt., along with other tracks such as "Gopala Krishna", "Dehradun" and "Cosmic Empire" that did not make the final cut. To demoer av sanger som ble med på albumet, «Beware of Darkness» og «Let It Down» (med overdubs fra 2000), kom etterhvert til å bli utgitt på den remasterede utgaven av "All Things Must Pass". Bootlegs med elektriske outtakes fra innspillingene kom også til å dukke opp senere, og noen av de låtene ble inkludert i remasteren. Flere tagninger av sangene fra albumet dukker opp på en tre-disk bootleg samleboks, kalt "The Making of All Things Must Pass", som er bare en av de mange bootleggene fra innspillingen. Albumet inneholder talentene til blant annet Ringo Starr, medlemmer av Badfinger, Eric Clapton og de andre medlemmene fra Derek and the Dominos, fremtidig Yes-trommeslager Alan White, keyboardister Billy Preston, Gary Brooker og Gary Wright. En ung Phil Collins (fremtidig Genesis-medlem) spilte bongoer på «Art Of Dying», men ble ikke kreditert på den originale utgivelsen (dette ble tatt hånd om på 2001-utgaven). Bob Dylan, en nær venn av Harrison, skrev «I'd Have You Anytime» sammen med han. Harrison coveret også Dylans «If Not For You», som ble utgitt på Dylans "New Morning" kort tid før. Alan White fastslo at John Lennon kanskje har spilt på «If Not For You». Selv om han er ukreditert, var Maurice Gibb også tilstede under innspillingen fordi han var en venn av Ringo Starr. Han spilte keyboard på «Isn't It A Pity», selv om det ikke er noe definitivt bevis på hvilken versjon. Bobby Whitlock husker tilbake på en veldig lystig og samarbeidsvillig atmosfære under innspillingene, ettersom George Harrison «included everyone on everything he did because there was enough for all». Reaksjon og ettertid. "All Things Must Pass hovedsingel var «My Sweet Lord», som ble en enormt populær sang, nådde nummer 1 verden over, og ga Harrison en rettssak om opphavsovertredelse fra foreleggerne til The Chiffonss hit «He's So Fine» fra 1963 – en feide som ikke kom til å bli avgjort før om noen år. En dommer avgjorde senere at Harrison hadde kopiert den tidligere sangen uten hensikt; dette fikk Harrison til å skrive «This Song». Han kjøpte også rettighetene til «He's So Fine» for å slippe eventuelle søksmål. Albumet selv nådde nummer 1 i Storbritannia i åtte uker, og tilbrakte sju uker på toppen i USA, hvor den ble sertifisert seks ganger platina, som gjør "All Things Must Pass" til Harrisons mest kommersielt suksessfulle og generelt best-elskede album. Popsangeren Olivia Newton-Johns cover av Harrisons «What Is Life» nådde UK topp tjue i 1972. (Året før, nådde hun topp ti med en cover av Dylan's «If Not For You», arrangert lik Harrisons versjon; i USA, ble hennes versjon av låta hennes første suksessfulle pop single, som nådde nummer 25. Hun kom til å covre en annen sang fra "All Things Must Pass", «Behind That Locked Door»). Den remasterede utgaven av "All Things Must Pass", fra 2001, utgitt bare måneder før hans død; inneholdt bonusspor, deriblant en delvis nyinnspilt versjon av «My Sweet Lord». Coveret dukket også opp i en nylig farget versjon, istedet for det originale ensfargede coveret. Med det at den originale versjonen av albumet for tiden er blitt slettet, er den remasterede utgaven av "All Things Must Pass" den eneste kommersiellt tilgjengelige versjonen av albumet. Den 29. juli 2006, forandret The Official UK Charts deres rekorder på grunn av at det var en poststreik da albumet originalt var på listene. I denne perioden, sendte platebutikker inn dokumenter som sa hvor mange plater som hadde blitt solgt, men på grunn av streiken kunne de ikke sende noe under en åtte ukers periode i 1971. "All Things Must Pass", som hadde originalt kommet som nummer 4 (med Simon and Garfunkels "Bridge Over Troubled Water" som nummer 1), ble nå gitt nummer 1 plasseringen for alle åtte uker. I 2003, ble albumet rangert som nummer 437 på "Rolling Stone" magazines liste over the 500 greatest albums of all time. 2001 gjenutgivelse. I 2000, inspiserte George Harrison remasteringen av "All Things Must Pass" – begynnelsen av et gjenutgivelse prosjekt som var å se alle sine album opppusset. Harrison levde lenge nok til å oppleve "All Things Must Pass gjenutgivelse i januar 2001 på sitt eget GN Records, distribuert av EMI. I tillegg til det nye fargerike coveret, ble alle sangene fordelt på to cder, med bonusmateriale på slutten av den første disken og «Apple Jam» – med en litt omstilt slutt – som avslutter disk to. Harrison deltok i nettchat og magasinintervjuer for å promotere gjenutgivelsen. Det ble en salgssuksess, den nådde nummer 4 i Billboards Pop Catalog Chart såvel som å sparke i gang en kritisk gjenvurdering av Harrisons greatest beste arbeid og solokarriere som en hel. Etter Harrisons død i november, 2001, returnerte gjenutgivelsen i de øvre delene av den samme listen. Original utgivelse. Alle sanger er skrevet av George Harrison, unntatt hvor annet står. Gjenutgivelse fra 2001. Alle sanger er skrevet av George Harrison, unntatt hvor annet står. Athabascasjøen. Athabascasjøen (engelsk: "Lake Athabasca", fransk: "Lac Athabasca", fra skog-cree "aðapaskāw" – «[hvor] det er planter en etter en annen») er en innsjø i Canada. Den ligger i den nordvestre delen av provinsen Saskatchewan og det nordøstre hjørnet av provinsen Alberta, mellom 58° og 60° N. Geografi. Innsjøen har et flateinnhold på 7 850 km², og er 283 km lang, med en største bredde på 50 km og en største dybde på 124 m. Den har et vannvolum på 204 km³. Innsjøen har avløp mot nord via elva Slave til Store Slavesjø og elva Mackenzie som munner ut i Nordishavet. Fort Chipewyan, en av de eldste europeiske bosetningene i Alberta, ligger ved vestbredden av innsjøen, hvor Riviere Des Rochers drenerer innsjøen og renner mot Slave-elva. Basement Jaxx. Basement Jaxx er en house musikkduo fra England. Medlemmene heter Felix Buxton og Simon Ratcliffe. Basement Jaxx startet i 1994, og har siden den gang laget musikk helt frem til i dag. Audio Pro. Audio Pro er en svensk produsent av høyttalere, forsterkere, og annet lydutstyr, etablert i 1978. Yangjiang kjernekraftverk. Yangjiang kjernekraftverk (阳江核电站) er et kjernekraftverk under bygging siden 2009, i Dongping i fylket Yangdong, byprefekturet Yangjiang, vest i provinsen Guangdong i Kina. Installert effekt skal bli 4 320 MW fordelt på fire reaktorer. Det er planer om tterligere 2 x 1 000 MW enheter. Da byggingen startet i desember 2008 var dette det så langt største kjernekraftverkprosjektet i Folkerepublikken Kinas historie. Det vil begynne å produsere elektrisitet i 2013. Ningde kjernekraftverk. Ningde kjernekraftverk (宁德核电站) er et kjernekraftverk under bygging i byfylket Fuding i provinsen Fujian i Kina. Installert effekt skal bli 4 320 MW fordelt på fire reaktorer à 1.080 MW hver. Det eksisterer dessuten planer om ytterligere to reaktorer, men dette er ikke igangsatt. Singapores Grand Prix 2009. Singapores Grand Prix 2009 var det fjortende løpet i Formel 1-sesongen 2009 og det ble arrangert 25. – 27. september. Dette var andre gang Singapores Grand Prix ble arrangert og det ble kjørt på den helt nye banen Marina Bay Street Circuit. Dette var igjen et løp kjørt om kvelden og under flomlys. Under den siste delen av kvalifiseringen satte Lewis Hamilton den raskeste runden, og i mens resten av de 9 førerne var ute og gjorde seg klare til å sette en rundetid på nye dekk, kolliderte Rubens Barrichello, og kvalifiseringen stoppet med 26 sekunder igjen. Blant annet Sebastian Vettel ble hindret av dette, da han var på vei til å sette noe som kunne vært den raskeste runden. Han kvalifiserte seg som nummer to, bak Hamilton, og foran Nico Rosberg. Løpet ble vunnet av en dominerende Lewis Hamilton, foran Timo Glock og Fernando Alonso, som også satt løpets raskeste runde. Rosberg og Vettel var med i kampen om seieren, men fikk utdelt drive-through-straffer for å ha krysset den hvite linjen på vei ut av pitlane (Rosberg), og for å ha kjørt for fort i pitlane (Vettel). Mark Webber måtte bryte løpet som følge av en kollisjon grunnet bremsesvikt, og er nå ute av kampen om førermesterskapet. Rubens Barrichello og Sebastian Vettel er de gjenværende kandidatene med teoretiske muligheter for å kunne slåss om mesterskapet, men det ser mer og mer sannsynlig ut for at Jenson Button kommer til å bli verdensmester, med 15 poengs ledelse over lagkameraten Barrichello, hele 25 poeng over Vettel, og maks 30 poeng igjen som er mulig å ta i de tre resterende løpene. Kvalifisering. "Biler som bruker KERS er merket med "‡" Løpet. "Biler som bruker KERS er merket med "‡" Eksterne lenker. 2009 Fuqing kjernekraftverk. Fuqing kjernekraftverk (福清核电站) er et kjernekraftverk under bygging i Qianhue-landsbyen ved byen Sanshan, provinsen Fujian i det sørøstre Kina. Installert effekt skal bli 3x1 000 MW, med kraftproduksjon fra tre reaktorer. Anlegget ligger litt sør for storbyen Fuzhou, i byfylket Fuqing, Sanshan by, Qianhue landsby, like ved fjellet Qiwei. Det er det statlige CNNC som skal drifte kjernekraftverket. Bushehr kjernekraftverk. Bushehr kjernekraftverk (farsi:) eller "Bushehr I" er det første ferdigstilte kjernekraftverket i Irans atomprogram, og det første kjernekraftverket i Midtøsten. Kraftverket, som ble tilkoblet strømnettet 4. september 2011, har én reaktor med produksjonskapasitet på 1000 MWe og driftes av Irans atomenergiorganisasjon. Historie. Bushehr under bygging en gang før 1975. I 1975 signerte tyske Kraftwerk Union AG, et fellesforetak av Siemens AG og AEG Telefunken en kontrakt på å bygge to 1 196 MWe trykkvannsreaktorkraftverk i Bushehr, som skulle ferdigstilles i 1981. Som følge av revolusjonen i januar 1979 stanset Kraftwerk Union byggingen med en reaktor 50% ferdig, og den andre reaktoren 85% ferdig. I juli samme år trakk selskapet seg helt ut av Iran. Kraftverkene ble stående uferdige, og ble skadet under Iran-Irak-krigen på 80-tallet. På begynnelsen av 90-tallet dannet Den russiske føderasjon en felles forskningsorganisasjon med Iran kalt "Persepolis", som tilbød Iran russiske atomeksperter, og i 1995 signerte Iran en avtale med det russiske selskapet Atomstrojeksport om å installere en 915 MWe VVER-1000 trykkvannsreaktor i Bushehr I. Reaktoren ble ferdigstilt i mars 2009, og en åpningsseremoni ble holdt 21 august 2010. Innkjøringen tok imidlertid lenger tid enn ventet, og ble først tilkoblet strømnettet 4. september 2011. 12. september ble det holdt en ny åpningsseremoni, der blant andre Russlands energiminister Sergej Sjmatko og Rosatoms leder Sergej Kirijenko deltok. Kudankulam kjernekraftverk. Kudankulam kjernekraftverk er et kjernekraftverk under utbygging i India. Det ligger ved byen Kudankulam i distriktet Tirunelveli i den sørindiske delstaten Tamil Nadu. Utbyggingen begynte i 1998, men partnerskapsavtalen med Sovjetunionen om å bygge kraftverket ble allerede inngått ti år tidligere, henholdsvis av Indias daværende statsminister Rajiv Gandhi og Sovjetunionens daværende president Mikhail Gorbatsjov. Installert maksimal elektrisk effekt skal være 9 200 MW, og det skal produseres av til sammen åtte reaktorer. To reaktorer skal være på 1 GW og seks på 1,2 GW. I dag har kjernekraftverket to reaktorer som til sammen har en effekt på rundt 2000 MW. Ved ferdiggjørelse vil Kudankulam kjernekraftverk bli det største i India, målt etter total årsproduksjon. River Bend kjernekraftverk. River Bend kjernekraftverk er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i St. Francisville ved elva Mississippi i delstaten Louisiana i USA. Kjernekraftverkets nåværende reaktor ble godkjent for igangsetting i 1986, mens byggignen startet i 1977. Installert maksimal effekt i 2009 er 1 036 MW (brutto), og årsproduksjonen i 2007 var på om lag 7,18 TWh elektrisk kraft. Anlegget eies av "Entergy Corporation". Det har én reaktor som er i operativ drift. Etter dagens konsesjoner skal reaktorens produksjon opphøre i 2025. Totally Spies. Totally Spies er en serie som gikk på Fox Kids tidligere Jetix fra 2001 til 2009 og som nå går på Disney Channel som handler om tre jenter, Clover, Sam og Alex.De er superspioner og er ofte på nye oppdrag verden rundt. Clover er den som bryr seg mest om mote og utseendet. Sam er den smarte som ofte finner løsninger når det er noe galt. Alex er den som fortest havner i kaos eller som må være lokkemat. Jentene pleier også som oftest å forsvinne veldig fort hvor enn de er! Plutselig faller de og så sklir de ned ett rør. Og møter Jerry som skal si dem hva som er deres neste oppdrag. Jentene må være forberedt! De har ting som dem kan bruke på oppdraget. Clover, Sam og Alex bor i Beverly Hills. Og har bodd der ganske lenge. Modular Audio Recognition Framework. Modular Audio Recognition Framework (MARF) er et dataprogram som prøver å forstå tale, lyd, tale, tekst og menneskelige språk I prosessering bruker MARF algoritmer som er skrevet i Java og arrangert i en modulært rammeverk som forsøker å legge til rette for nye algoritmer. MARF kan opptre som et bibliotek i programmer eller bli brukt som en kilde til læring og utdannelse. Et par eksempler er programmer som er gitt for å vise hvordan det er mulig å bruke MARF. MARF ble utviklet av "The MARF Research and Development Group" som består av Serguei A. Mokhov, Stephen Sinclair, Ian Clement og Dimitrios Nicolacopoulos. Harry Partch. Harry Partch (født 24. juni 1901, død 3. september 1974) var en amerikansk avantgarde-komponist, musikkteoretikar og eksperimentell instrumentbygger. Han var en av de første til å jobbe systematisk med mikrotonal musikk. Partch komponerte for spesiallagede instrumenter, som han selv bygget. Harry Partch bygde opp egne finmaskede intonasjonssystemer basert på overtonerekken. Harry Partch bygget slagverkinstrumenter etter såkalt ”just intonation” på 1930-tallet. Musikken brukte en spesiell renstemming, en skala bestående av 43 intervaller. Abel Kirui. Abel Kirui (født 4. juni 1982) er en langdistanseløper fra Kenya. Han ble verdensmester i maraton ved VM i friidrett 2009 med tiden 2.06,54, 22. august 2009 i Berlin. Han vant Wien Maraton i 2008 med ny løyperekord på 2.07,38. Hans personlige rekord (2.06,51) satte han 30. september 2007 under Berlin maraton, der han fikk sølv bak Haile Gebrselassie, som satte ny verdensrekord på maraton. Kirui løp 2007-sesongens sjette raskeste maraton i dette løpet. Han kom på tredjeplass på Rotterdam Maraton i 2009, med tiden 2.05,04 bak sine landsmenn Duncan Kibet og James Kwambai, som var den sjette raskeste maraton noen sinne. Han vant også Paderborn halvmaraton i 2007. Den 22. august 2009 vant han VM-gull foran landsmannen Emmanuel Mutai, ved VM i friidrett i Berlin, med ny verdensrekord på tiden 2.06,54. Horgi opp. Horgi opp er et skirenn på Voss som siden 2007 har blitt arrangert hvert år i et samarbeid mellom skiklubbene på Voss. Initiativtaker til rennet var Kristen Skjeldal, inspirert både av den bratte avslutningsetappen i Tour de Ski og den nye motbakketrenden i Norge. Han vant selv det første rennet i 2007. Løypa går fra Bavallen i bunnen av skisenteret "Voss Resort" og følger løypene opp til toppen av Horgaletten på 965 meters høyde. Totalt har løypa en høydeforskjell på 684 meter, men fordi løperne underveis også har nedkjøringer er den totale stigningen på rundt 900 høydemeter. Løypa er 7,3 km lang og i de bratteste partiene er det en stigning på hele 25 %. Løpet går i fristil og det er innlagt spurtpriser underveis. I tillegg til konkurranseklasser for herrer og damer er det også en mosjonsklasse. Det arrangeres også en bedriftsstafett der løypa deles inn i 9 etapper. For aktive utøvere under 17 år arrangeres en såkalt "Langrennscross" som er et showrenn som går ved starten av Horgalettheisen. Norgesmesterskapet på ski 2010. __TOC__ Norgesmesterskapet på ski ble arrangert 21. – 24. januar 2010 av Stokke IL med langrennsøvelser i Storås og hopp i Vikersund Hoppsenter. Del 2 av NM med lagsprint i fri teknikk for herrer og damer og 50 km klassisk fellesstart for herrer og 30 km klassisk fellesstart for damer ble arrangert av Tolga Idrettslag 26. – 28. mars 2010 på Sætersgård idrettsplass på Tolga. 3 x 10 km stafett. Dato: 24. januar Eksterne lenker. Ski Slaget ved Belchite. Slaget ved Belchite var en rekke kamper i Aragón i Spania under Den spanske borgerkrigen. Bakgrunn. Disse kampene kom som følge av at Den andre spanske republikk ønsket å ta tilbake det militære initiativet etter at forsøket på å lette presset mot Madrid ble mislyktes etter å ha tapt slaget om Brunete. Den republikanske militære ledelsen ønsket å åpne kampene i Aragón og slik avlede og svekke den nasjonalistiske framgangen i nord ved å gå til motoffensiver andre steder, slik det hadde skjedd da de gikk til offensiv ved Brunete. I tillegg ville en framgang her kunne svekke anarkistenes og POUMs innflytelse i maktkampen innen republikken, da deres styrker i dette området slik ville bli inkorporert og underlagt sentral kommando. Det militære målet var å ta Aragóns hovedstad Zaragoza. Dette hadde ikke bare en propagandamessig funksjon, men byen var også et kommunikasjonsenter for hele regionen. Planene. Planen var at republikanerne skulle slå til ved sju punkter på en strekning på 100 km mellom byene Belchite sør for Zaragoza og Zuera nord for provinshovedstaden. Etter å ha inntatt disse byene, skulle styrkene vende i retning av Zaragoza. Kampene. De republikanske styrkene var overlegne den nasjonale stryken lokalt, både på bakken og i luften. De hadde en viss innledende framgang, men ble stanset ved Belchite 1. september. Etter å ha blitt bombardert og i det meste lagt i ruiner, rykker de republikanske stridsvognene inn, men ble særlig sårbare i den raserte byen. Kampene om byen utviklet seg til regulere gatekamper. De desperate kampene, fra ruin til ruin, varte fram til 6. september, det var kvelende varm og mangel på vann. Stanken av lik og støv fra de ødelagte bygningen gjorde det ødevendig å gå med gassmasker, til tross for heten. Da den lille byen omsider falt, var den fullstendig ødelagt og offensiven hadde stoppet opp. I tillegg gikk den republikanske framrykkingen saktere enn nødvendig, da de brukte tid på å slå en enhver nasjonalistisk forsvarlomme, i stedet for å rykke fram mot målene og overlate disse små enhetene av forsvarslommer til baktroppene. Videre ble den republikanske operasjonen hemmet av rivalisering og krangling mellom de to sentrale kommunistiske kommandantene Juan Modesto og Enrique Líster. Resultat. Den republikanske framrykkingen mot Zaragoza ble også stanset ved byene Quinto og Codo. Slik fikk nasjonalistene anledning til å samlet seg, fått inn forsterkninger og i hovedsak slått tilbake. Sørlig kritisk for republikken var det store tapet av soldater og stridsvogner. Til sammen ble de republikanske gevinsten etter denne kraftanstrengelsen kun at fronten ble flyttet rundt 10 km og erobring av en håndfull landsbyen og småbyer. Slik sett var det en fiasko, da de verken lyktes å innta Zaragoza eller hemme den nasjonalistiske krigføringen i nord. I motsetning til hva som skjedde ved Brunete, svekket ikke nasjonalistene innsatsen i nord som følge av dette angrepet. De manglende gevinster og feil som ble gjort, førte til en viss jakt på syndebukker og næring til den paranoide forestillingen om at det var en femte kolonne som saboterte den republikanske krigføringen Isadora Cortina. Maria Isabel Cortina er en meksikansk gothic metal vokalist med artistnavnet Isadora Cortina. Hun har studert klassisk sang i to år, så var hun med i et konsertkor som sopran og solist hvor hun turnerte Mexico. Hun fikk stipend for å studere i Belgia, men kunne ikke reise da hun fremdeles var mindreårig. Hun sang i coverbandet «Han Derien» en stund, før hun var gjesteartist på innspillingene av sangene «Seductora» og «Nihilism» til det tyske bandet Beyond the Void. Hun var så gjesteartist på sangen «Atrapada en Pesadillas» til det norske bandet Ancestral Legacy. Høsten 2008 ble hun medlem av bandet, og i 2009 flyttet hun til Norge. Kambaratinsk-demningen. Kambaratinsk-demningen er en demning som skal bygges i elven Naryn, sentralt i Kirgisistan. Byggingsprosjektet er det sjette i landet, og ved ferdigstilling vil demningen bli en av verdens største steinfylte demninger. Demningen vil ha en høyde på rundt 255 m og inneholde ca. 370 millioner m³ jord og stein. Demningen vil være ca. 560 m lang. Vannkraftverket som bygges ved demningen vil ha en installert elektrisk effekt på 2 260 MW. Årlig kraftproduksjon er på ca 9 TWh. Demningen vil ha et volum på 112,2 millioner m³, og vannmagasinet vil kunne romme 4,56 milliarder m³ vann. Byggingsprosjektet begynte i 2006. Utbyggingen av demningen vil foregå ved sprengning av eksplosiver. Før sprengningene finner sted vil vannkraftverket, tunnelene og andre strukturer stå ferdig. Karun 1-demningen. Karun 1-demningen, også kalt "Shahid Abbaspour-demningen", er en demning med et vannkraftverk i den trange og fjellpregede elva Karun i provinsen Khūzestān i det sørvestre Iran. Den ble ferdig for produksjon i 1976, men ble liggende i krigssonen for krigen mellom Iran og Irak fra 1980. Installert vannkrafteffekt er 2 000 MW, fordelt på 8 turbiner. Bruttoeffekten er 2 100 MW. Demningen er en 200 meter høy og 380 m lang betong-buedam.. Demningen har et volum på 1,23 millioner m³, mens vassdraget kan romme 2,9 milliarder m³ vann. Inge Dekker. Inge Dekker (født 18. august 1985 i Assen, Drenthe) er en nederlandsk svømmer som under Sommer-OL 2008, i Beijing, var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for Nederland. Hun har også en bronsemedalje fra Sommer-OL 2004, i Athen, på samme øvelse. Dekker har også vunnet fire gullmedaljer og tre bronsemedaljer i kortban- og langbane-VM. Den siste gullmedaljen vant hun under langbane-VM 2009 i Roma. I tillegg har Dekker ni gullmedaljer, ni sølvmedaljer og to bronsemedaljer fra kortbane- og langbane-EM. John Daley. John Lawrence Daley (født 26. august 1909, død 7. februar 1963) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Daley vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i vektklassen bantamvekt (53,5 kg) bak italienske Vittorio Tamagnini. Daley vant de tre innledende kampene på poeng, han beseiret Ingvald Bjerke Norge, Osvaldo Sánchez Martínez Chile og Harry Isaacs fra Sør-Afrika på vei til finalen. Finalen tapte han til Vittorio Tamagnini fra Italia på poeng. Det var 18 boksere fra 18 nasjoner som stilte i den nest letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. Kampene i Nord-Spania. Kampene i Nord-Spania under den spanske borgerkrigen resulterte i at nasjonalist-Spania erobret området, og slik sikret seg havner, krigsviktig industri og ikke minst frigjorde styrker til kampene i det øvrige Spania. Bakgrunn. Det republikk-kontrollerte området langs den nordlige kysten av Biscayabukten var isolert fra det øvrige republikkkontrollerte området etter den nasjonalistiske erobringen av grensebyen Irún og deretter San Sebastián i september 1936 under Guipúzcoafelttoget. De republikanske forsvarerne svært begrensede forsyningsmuligheter, både på grunn av isolasjonen fra den resterende republikken, og etter at havnene ble blokkert av nasjonalistiske fartøyer, med støtte fra tyske fartøyer, blant dem «Admiral Graf Spee». Da Francisco Franco etter fire mislykkede forsøk på å innta hovedstaden, måtte erkjenne at Madrid ikke ville falle, ble det viktig å sikre seg kontroll over industrien i nord, ikke minst som betaling for den tyske militære hjelpen, men også for å unngå en langvarig tofrontskrig. Styrkene. De nasjonalistiske styrkene besto av fire karlistiske brigader og en divisjon med spanske infanterister, ledet av italienske offiserer og støtte av Fiat-Ansaldo CV-33 lette stridsvogner. I tillegg fikk de flystøtte av den tyske Legion Condor, noe som viste seg svært viktig i dette fjellandskapet. Republikken fikk støtte av de nye baskiske, ene og alene da republikken var den eneste parten som garanterte baskerne selvstyre. Republikkens lover for baskisk selvstyre hadde trådt i kraft året i forveien. De baskiske militære hadde imidlertid ingen interesse av å kjempe utenfor Baskerland. De øvrige republikanske styrkene besto hovedsakelig av milits fra CNT, UGT og kommunistene. Kampene. Kampene ble innledet med et ultimatum fra Emilio Mola at dersom han ikke mottok en umiddelbar kapitulasjon, ville hele regionen ble bombet, og kampene ble innledet med omfattende bombeangrep på de baskiske byene Elorrio og Durango (henholdsvis 40 og 30 km øst for Bilbao) byer uten noen militær verdi. Til tross for krangling og rivaliseringer mellom de italienske, tyske og spanske aktørene på nasjonalistsiden, ble kaoset enda støtte på republikksiden, med treghet, manglende oversikt, forvirring, byråkratiske holdninger og defaitisme. Kampene besto av en rekke slag om de ulike byene, hvor slaget om Bilbao våren 1937 førte til nasjonalistisk erobring av hele det baskiske området, bombingen av Guernica 26. april, og slaget om Santander 14. august til 1. september 1937 som førte til nasjonalistisk kontroll over hele Cantabria. Salget om El Mazuco 6. – 22. september sikret kontroll over Asturias og med erobringen av Gijón hadde Den andre spanske republikk mistet sitt siste støttepunkt i nord, og området var erobret av nasjonalistene, med sterk støtte fra det italienske Corpo Truppe Volontarie og flystøtte fra det tyske Legion Condor. VM i friidrett 2009 – Høydehopp damer. Øvelsen Høydehopp damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 18. og 20. august. Stine Kufaas representerte Norge og kvalifiserte seg ikke til finalen. Kvalifisering. Kvalifisering: Utøvere som klarte direktekvalifiseringkravet på 1,95 m og ellers utøvere med de beste resultatene slik at 12 utøvere kvalifisetre seg til finalen. Eksterne lenker. Høyde d Miljøbyen Gamle Oslo. Miljøbyen Gamle Oslo var et samarbeidsprosjekt mellom staten og bydel Gamle Oslo for å bedre levekårene i et av landets tyngst belastede områder: bydel Gamle Oslo. Programmet ble startet i 1993 og nedlagt fra og med 1. januar 2001. Boball. Boball (eller "pesäpallo") er et finsk baseball-lignende spill. I Boball bruker man en en massiv gummiball, kølle og hanske. På hvert lag er det 9 spillere. Marleen Veldhuis. Veldhuis feirer verdensrekorden på 50 m fri langbane i 2008 Magdalena Johanna Maria («Marleen») Veldhuis (født 29. juli 1979 i Borne, Overijssel) er en nederlandsk svømmer som under Sommer-OL 2008 i Beijing var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming-stafett for Nederland. Hun har også en bronsemedalje fra Sommer-OL 2004 i Athen på samme øvelse. Veldhuis har i tillegg syv gullmedaljer, tre sølvmedaljer og fem bronsemedaljer fra kortbane- og langbane-VM, samt 20 gullmedaljer, syv sølvmedaljer og syv bronsemedaljer fra kortbane- og langbane-EM. Pageflakes. Pageflakes er en Ajax-basert startside eller personlig web portal mye lik Netvibes, My Yahoo!, iGoogle, og Microsft Live. Siden er organisert inn i pløser hvor hver pløse inneholder bruker-valgte moduler kalt Flakes. Hver Flake har varierende innhold; informasjon som RSS/Atom feeder, Kalender, Notater, Websøk, værmeldinger, del.icio.us bokmerker, Flickr bilder, sosiale nettverksapplikasjoner som Facebook, YouTube, Twitter, email og bruker-lagde moduler. Pageflakes har 250,000 Flakes og over 130,000 Pagecasts (offentlig delte sider laget av brukere med individuelle URL-er). Historie. Pageflakes startet i slutten av 2005. Den ble startet i Tyskland, men er nå hovedkvartert i San Francisco, United States. Firmaet var til å begynne med privat etablert. Balderton Capital (originalt Benchmark Capital) investerte i uavslørte summer i Mai 2006. Dan Cohen ble utnevnt CEO i Januar 2007. Underliggende Teknologi. Noen av de store komponentene som ble brukt for å bygge rammeverket er ASP.NET 2.0, inkludert ASP.NET AJAX-komponenter og JavaScript. Dog utviklere bak flakes kan lage mer forskjellige verktøysett. PageFlakes har et stort utslag på Failure Friday 1/30/2009 notert av CNET. Harry Isaacs. Harry Isaacs (født 26. januar 1908, død 13. september 1961) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Isaacs vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i vektklassen bantamvekt (53,5 kg) bak italienske Vittorio Tamagnini og John Daley fra USA. Isaacs vant de to innledende kampene på poeng, han beseiret Aage Fahrenholtz fra Danmark, og Vince Glionna fra Canada. I semifinalen tapte han til John Daley på poeng men vant bronsefinalen, på poeng, over irske Frank Taylor. Det var 18 boksere fra 18 nasjoner som stilte i den nest letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. Gråten. Gråten er et tettbygd strøk som hører til Gimsøy lokalutvalgsområde i Skien kommune. Gråten ligger sør for sentrum, på vestsida av Skienselva. Her har det vært havn siden vikingtida, med utskiping av Eidsborgbryner og andre varer. Elveløpet forbi Gråten har fra gammelt av vært vanskelig å forsere for større skuter, slik at tilgjengeligheten til havna i Skien sentrum var begrenset. Navnet "Gråten" kommer antakelig fra det norrøne «grjot», som betyr "stein". Gråtenmoen var det en militær eksersisplass på Gråten fra tidlig på 1700-tallet. Plassen har blant annet blitt brukt av «Telemarkens Bataljon» på 1800-tallet. Området var for lite til et regiment, og det ble derfor nedlagt på begynnelsen av 1900-tallet. En del av bygningene ble revet, mens andre ble flyttet til Heistadmoen i 1910. Jordanka Donkova. Jordanka Donkova (født 28. september 1961) er en tidligere bulgarsk friidrettsutøver. Hun innehar per august 2009 verdensrekorden på 100 meter hekk. Donkova var aktiv på slutten av 1980-tallet og begynnelsen på 90-tallet. Hennes fremste prestasjoner kom i 1988, da hun tok gull under OL i Seoul og satte ny verdensrekord på 12,21. Boy Rist. Boy Roald Rist (født 1. januar 1912 i Buksnes, død 6. november 1972) var en norsk motstandsmann, medlem av Kompani Linge, sjøforsvarsoffiser og ordfører. Han ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig tjenestegjorde Rist i marinen, der han seilte i konvoifart og tjenestegjorde på korvett og MTBer. Mot krigens slutt deltok han i Polar Bear-ekspedisjonene, en serie operasjoner som hadde som mål å sikre norske havner under en invasjon eller tysk tilbaketrekning. Rist deltok fra tidlig i 1945 i Polar Bear 1, der målet var å beskytte Narvik havn. Virksomheten opererte fra en Sepals-base i Sverige, derfra ble det drevet etterretningsvirksomhet. Offiser og ordfører. Rist var i 1951 med i oppstarten av Sjøheimevernet og ble sjøheimevernskretssjef. Han oppnådde grad av kommandørkaptein. Rist var en periode ordfører i Vestvågøy kommune. Han representerte partiet Høyre. Utmerkelser. Under et oppdrag til Norge ble Rist og øvrige deltagere den 13. april 1945 oppdaget av en tysk patrulje og det kom til kamp. Kampen falt ut til nordmennenes fordel og etter striden klarte Rist og andre norske å ta seg tilbake over grensen til Sverige. På bakgrunn av denne innsatsen ble Rist i statsråd 20. september 1946 tildelt Krigskorset med sverd «for fremragende innsats under utførelse av særoppdrag». Innstillingen omtalte Rists innsats: «Denne oppgaven løste han på en særdeles fremragende måte. Han viste den hele tid mot og handlekraft og da særlig ved én anledning da han ledet en transport av våpen og P.B.-materiell fra Sverige til Narvik og underveis ble overrasket og angrepet av en tysk patrulje. Han og hans ledsager, skjøt seg igjennom, drepte herunder 3 tyskere og brakte transporten i sikkerhet.» Rist ble tildelt Medaljen for edel dåd i sølv for redningsinnsats under krigen da han «reddet under meget vanskelige forhold en dekksmann som var falt over bord fra en korvett utenfor St. Johns.» For sin krigsinnsats ble Rist også tildelt Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje, 1939–1945 Star, Atlantic Star med spenne og Defence Medal. Harold Devine. Harold «Harry» George Devine (født 18. mai 1909 i New Haven, Connecticut, død 29. april 1998 i North Oxford,Massachusetts) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Devine vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i vektklassen fjærvekt (57,2 kg) bak Bep van Klaveren fra Nederland og argentinske Victor Peralta. Devine vant de to innledende kampene på poeng, han beseiret Fausto Montefiore fra Italia og finske Kaarlo Väkevä. Semifinalen tapte han på poeng til Bep van Klaveren fra Nederland som siden vant finalen. Devine vant bronsefinalen over Lucian Biquet fra Belgia. Det var 18 boksere fra 18 nasjoner som stilte i den tredje letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. Nicole Haislett. Nicole Lea Haislett (født 16. desember 1972 i Saint Petersburg, Florida) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1992, i Barcelona vant tre gullmedaljer på 200 m frisvømming, 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett. Hun har også vunnet tre gullmedaljer, en sølvmedalje og en bronsemedalje fra langbane-VM 1991, Perth, og langbane-VM 1994 i Roma. I tillegg har hun også syv gullmedaljer, to sølvmedaljer og en bronsemedalje fra Stillehavslekene. Sauheradsfjella. Sauheradsfjella er et åslandskap som ligger nord i Skien kommune, på grensa mot Sauherad. Området har en rekke topper med høyde mellom 500-800 moh. De høyeste toppene er "Skårråfjellet" (814 moh), "Ørnenuten" (811 moh) og "Nare" (805 moh). En del av Sauheradsfjella har «fjellpreg», med tynn og glissen skog. I søkk og daler ligger det mange tjern og myrer. Steve Halaiko. Stephen Michael Halaiko (født 27. desember 1908 i Auburn, New York, død 6. februar 2001) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Halaiko vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i vektklassen lettvekt (61,2 kg) bak italienske Carlo Orlandi. Halaiko vant de fire innledende kampene på poeng, han beseiret Tomas Poetsch fra Tsjekkoslovakia, Witold Majchrzycki fra Polen, Pascual Bonfiglio fra Argentina og svenske Gunnar Berggren på vei til finalen. Finalen tapte han til Carlo Orlandi fra Italia på poeng. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den fjerde letteste vektklassen, lettvekt som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. Angel Martino. Angelina L. Myers-Martino (født 25. april 1967 i Tuscaloosa, Alabama) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1992, i Barcelona og Sommer-OL 1996, i Atlanta, var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for USA. I tillegg vant hun også gullmedalje på 4x100 m medley stafett under Sommer-Ol 1996. Martino har også tre olympiske bronsemedaljer, samt en gullmedaljer, to sølvmedaljer og to bronsemedaljer fra kortbane-VM. Nenset. Nenset er et tettbygd strøk som hører til Gimsøy lokalutvalgsområde i Skien kommune. Nenset ligger sør for Kjørbekk, på østsida av Skienselva. I tillegg til tettbebyggelse, er det også noe industri og næringsvirksomhet i området. Det er også et stort sandtak på Nenset. I området finner man Nenset kirke. Gunnar Berggren. Gunnar A. E. Berggren (født 26. januar 1908, død 2. september 1983) var en svensk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Berggren vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i vektklassen lettvekt (61,2 kg) bak italienske Carlo Orlandi og Steve Halaiko fra USA. Berggren vant de tre innledende kampene, han beseiret Pierre Godart fra Belgia og Robert Charles Smith fra Sør-Afrika på poeng og vant over Jorge Díaz Hernández fra Chile på w.o. Semifinalen tapte han på poeng til amerikanske Steve Halaiko. I bronsefinalen beseseiret han den danske olympiske mesteren fra OL 1924 Hans Jacob Nielsen på poeng. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den fjerde letteste vektklassen, lettvekt som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. Kermodebjørn. Kermodebjørn ("Ursus americanus kermodei") er en unik underart av amerikansk svartbjørn, som det er beskrevet 16 underarter av. Hvite eksemplarer er kjent som åndebjørner og spøkelsesbjørner. Tsimshian-folket kaller de hvite bjørnene for "moksgm'ol". Underarten er utbredt i Great Bear Rainforest, et geografisk område i Britisk Columbia som strekker seg langs kysten nordover fra Vancouver Island i Canada til nær sørgrensen mot Alaska. Den er provinsens nasjonalsymbol. Beskrivelse. Forskerne mener at kermodebjørnen har oppstått etter siste istid (for mindre enn 10 000 år siden), trolig fra lokale svartbjørner som ble isolert fra sine innenlands artsfrender for mer enn 300 000 år siden. Omkring hver tiende kermodebjørn som fødes i Great Bear Rainforest er hvite. Den såkalte "åndebjørnen" er hvit eller kremhvit. Over ryggen og nakken kan fargen bli brun-oransje, noe som skyldes dietten. Snuten og fotsålene er enten mørk brune eller sorte, mens øynene er mørke. Den hvite fargen skyldes altså ikke albinisme, men årsakes av et recessivt gen, som altså må arves fra begge foreldrene om avkommet skal bli hvitt. Binna kan føde både sorte og hvite valper i samme kull. Som oftest består kull av 2 hvalper, men 1-4 regnes som normalt. I dag overlever færre enn 400 hvite bjørner i Canada og USA, hvorav cirka 120-150 kan klassifiseres som åndebjørner (hvite kermodebjørner). Inkludert andre utfarginger regner forskerne med at det eksisterer omkring 800-1 200 kermodebjørner. En studie foretatt av "Helen Davis", der DNA fra mer enn 200 bjørner ble undersøkt, viser at 20-50 prosent av svartbjørnene på øyene Princess Royal, Gribbell og Roderick er bærere av den hvite allelen som er nødvendig for at bjørnene skal bli hvite. Hos bjørner på fastlandet var imidlertid hyppigheten sjelden. Utbredelse og habitat. Kermodebjørnen er endemisk for det tempererte regnskogbeltet langs nordvestkysten av Canada, der det også ferdes brunbjørn. Beltet er synonymt med Great Bear Rainforest og inkluderer øyene utenfor og en smal landstripe mellom kysten og fjellene nordvest i Britisk Columbia. Området får omkring 460 mm med nedbør årlig. I dette området finnes det omkring 60 elver, der det er kjent at fem arter med stillehavslaks gyter. Tettheten av kermodebjørner er størst i området rundt Terrace og på øyene Gribbell og Princess Royal. På enkelte av øyene langs kysten av Canada kan andelen hvite bjørner nærme seg 25 prosent eller mer. På Gribbell Island, der tettheten av bjørner er størst, er omkring 30 prosent av bjørnene hvite. Flest hvite bjørner er det allikevel på Princess Royal øya, der andelen hvite bjørner er cirka 10 prosent. Hannbjørner har i snitt et revir på cirka 300 km², mens binnas er kun cirka 20 km². Tettheten av svartbjørn kan imidlertid variere mye. I enkelte områder kan det være 200-500 bjørner på et 1 000 km² stort område, mens det eksempelvis i Green River området gjerne kun er 30-40 bjørner på et tilsvarende område. Fordi så mange bjørner blir hvite, og åpenbart har blitt det gjennom årtusener, tror forskerne at det kan ha sammenheng med en evolusjonær fordel. I så måte har det blitt observert at hvite bjørner har en noe høyere suksessrate enn mørke bjørner når bjørnene fanger laks i elvene. Habitatet til kermodebjørnen har vært under stort press fra den kanadiske tømmerindustrien, som gjennom mange år har drevet med snauhogst av store flater i Great Bear Rainforest. Den 31. mars 2009 ble imidlertid 2,1 millioner hektar skog totalvernet. I tillegg ble 700 000 hektar vernet mot mer enn 50 prosent utnyttelse. Atferd og diett. Great Bear Rainforest er villmark i ordets rette betydning. Siden det er både langt og lenge mellom hvert menneske i dette området, har ikke kermodebjørnen lært seg å frykte oss. Nærkontakt med bjørn i dette området er derfor vanlig, men svært farlig. Kermodebjørnens diett består av opp til 95 prosent laks, men den spiser også planter, bær, sopp, nøtter, insekter og smågnagere. Laksen, som også kalles hundelaks, fanger bjørnene i elevene. Kermodebjørn har normalt vintersøvn i månedene november-mars. Under vintersøvnen føder binna, om hun var drektig nå hun gikk i hi. Ungene veier normalt omkring 400-500 gram ved fødselen, og de blir med mora til de er omkring 2 år gamle. Hiet består ofte en uthult gammel trestamme. Taxonomi. Klassifiseringen av kermodebjørnen som en underart av amerikansk svartbjørn er basert på relativt fåtallige prøveeksemplarer. Det hersker derfor fortsatt usikkerhet omkring klassifiseringen. Kermodebjørnen ble første gang beskrevet vitenskapelig av William T. Hornaday. Hornaday, som kom til Canada i november 1900, oppdaget et nærmest kremhvitt bjørneskinn mens han eksaminerte andre nordamerikanske bjørneskinn i Victoria (Britisk Columbia). Skinnet var eiet av en "J. Boskowitz", en lokal skinnhandler. Han opplyste at det kom fra Nass River området, og at han hadde mottatt 4-5 slike skinn tidligere også. Hornaday konkluderte med at det ikke var snakk om albinoer, og han ga den «nye arten» navnet "Ursus kermodei". Bjørnen ble oppkalt til ære for "Francis Kermode", som var en zoolog som var ansatt ved Royal British Columbia Museum (Victoria). Kermode var i 1904 kurator ved museet. Han hadde tidligere studert den hvite bjørnen. I 1909 reiste "J.A. Allen" tvil omkring klassifiseringen som en egen art, i det han mente at de hvite skinnene ikke skilte seg fra andre skinn på andre måten enn i utfarging. Han konkluderte derfor med at det måtte være snakk om en form for albinisme, selv om Allen også oppdaget unike forskjeller i skallen hos disse bjørnene. Disse forskjellene ble også bekreftet av dr. "E. Raymond Hall" i 1928. Etter nærmere undersøkelser av fem skaller (2 binner og 3 hanner) konkluderte imidlertid Hall med at det var snakk om en underart av amerikansk svartbjørn. Annet. Hvite svartbjørner er også kjent fra andre steder i Nord-Amerika, for eksempel i Minnesota, USA. Dette er imidlertid ikke kermodebjørner. Follestad. Follestad er et tettbygd strøk som hører til Bratsberg lokalutvalgsområde i Skien kommune. Follestad ligger sør for sentrum, på østsiden av Skienselva. Øst for Follestad ligger Bratsbergkleiva. I området ligger "Follestad stasjon", en nedlagt jernbanestasjon. Follestad hørte tidligere til Gjerpen, men ble i 1856 en del av Skien. Dette skjedde til protester fra Skiens innbyggere, da bebyggerene i Follestad stort sett var arbeidere og fattigfolk. Gården Store Follestad var landsted for Henrik Ibsens grandonkel Nicolai Plesner, kemner og forretningsmann i Skien. Henrik Ibsen laget som 14-åring en akvarell av gården slik den speiler seg i Skienselva. Gården er omtalt i Jens Per Jensens hefte: Gårder og landsteder i Skien og omegn,Byminner 12, Skien 1976 side 60-61. Riksantikvaren har oppført på sin liste over kulturminner et skipsvrak fra 1900-tallet som ble funnet ved Follestad. Jenny Thompson. Jennifer ("Jenny") Beth Thompson (født 26. februar 1973 i Dover, New Hampshire) er en amerikansk tidligere svømmer som i løpet av sin karriere har vunnet åtte Olympiske gullmedaljeer (alle på stafett), tre sølvmedaljer og en bronsemedaljer. Hun har deltatt i fire OL; Sommer-OL 1992 i Barcelona, Sommer-OL 1996 i Atlanta, Sommer-OL 2000 i Sydney og Sommer-OL 2004 i Athen. Thompson har i tillegg 18 gull, ti sølv og fire bronse fra VM, to gull og en bronse fra Pan amerikanske leker, samt 25 gull, fire sølv og to bronse fra Stillehavslekene. Ettore Bastico. Bastico i Libya i 1942 Ettore Bastico (født 9. april 1876 i Bologna, død 2. desember 1972 i Roma) var en italiensk offiser som hadde høye posisjoner både i den italiensk-abessinske krig, den spanske borgerkrig og andre verdenskrig. Bastico begynte ved militærakademiet i Modena i 1894 og gikk deretter inn i Esercito Italiano. Han første posisjon var ved 3. regimant av Bersaglieri. Under første verdenskrig tjenestegjorde han ved generalstaben som oberst. I 1928 ble han utnevnt til general av Benito Mussolini. I 1935 ledet han en av divisjonene under den italiensk-abessinske krig, og var deretter sjef for et korps i Etiopia fram til 1937. Deretter ble han sendt til den spanske borgerkrigen for å overta kommandoen over de italienske styrkene i "Corpo Truppe Volontarie" etter Mario Roatta. Her var han særlig sentral under erobringen av Santander under kampene i Nord-Spania. Sent på året i 1937 ble han erstattet av Mario Berti. I 1939 ble han utnevnt til senator og overtok kommandoen over de italienske reservestyrkene i Po-området. Da andre verdenskrig brøt ut, var han generalguvernør for Dodekanesene som den gang var italiensk territorium. Bastico deltok i de italienske styrkene under felttoget i Nord-Afrika, under kampene i Jugoslavia og Hellas. Mussolini utnevnte ham til guvernør i Libya og fra 12. juli 1941 til øverstkommanderende for aksemaktene i Nord-Afrika. Selv om den tyske generalen Erwin Rommel formelt sett var hans underordnet, opptrådte Rommel helt uavhengig av Bastico. Bastico ble utnevnt til feltmarskalk i august 1942. Da aksemaktene ble slått i Afrika i 1943, evakuerte han tilbake til Italia og deltok ikke mer i krigen. Siri Myrvoll. Siri Myrvoll (født 29. juni 1944 i Bergen, død 1. mai 2012) var en norsk arkeolog. Hun var blant annet kjent for sine arbeider om middelalderbyen i Skien, og som byantikvar i Bergen kommune fra 1993. Myrvoll var utdannet mag. art. i nordisk arkeologi fra Universitetet i Bergen fra 1976, med avhandlingen "Klebersteinskarene fra Borgund, Sunnmøre". Hun var også dr. philos fra Universitetet i Bergen (1992) med avhandlingen "Handelstorget in Skien – a study of activity on an early medieval site". Hun ledet utgravningene på Handelstorget og Rådhusplassen i Skien fra 1978 til 1980. I tillegg har hun vært utgravningsleder for bygravinger i Oslo og Tønsberg i 1977-1978. Perioden 1993-1997 var Siri Myrvoll vararepresentant til Stortinget for partiet Venstre i Hordaland. Fra januar 2000 til august 2001 var Siri Myrvoll generalsekretær i Organization of World Heritage Cities. Hun har vært førsteantikvar og leder av Riksantikvarens utgravningskontor i Bergen fra 1980 til 1993. Fra 1993 til 2000 og fra august 2001 til 2012 har Myrvoll vært byantikvar i Bergen. Hun har også utgitt flere vandreguider til eldre strøk i Bergen. Svisjtov. Svisjtov (bulgarsk: Свищов, kalt Ziştovi under osmansk styre) er en by ved Donaus høyre bredd i Veliko Tarnovo oblast, nord i Bulgaria. Byen er den tredje største i oblastet, nest etter Veliko Tarnovo og Gorna Oryahovitsa. Byen er også administrasjonssenter i Svisjtov kommune. Byens navn. Dagens navn Svisjtov er avledet av det tidligere navnet Sistova, slik det ble skrevet for eksempel ved undertegningen av fredstraktaten mellom tyrkerne og østerrikerne i 1791. Sistova ble brukt alternativt med det tyrkiske Zigit. Under det osmanske styret ble byen også kalt Ziştovi og på rumensk Şiştova. En teori er at navnet stammer fra det bulgarske ordet Sveshnii som betyr levende lys. Dette som følge av at det tidligere var en fyrlykt på stedet. Byens kallenavn "byen med de 100 førstegangshendelsene" (engelsk: "City of The 100 First Things"), er uttrykk for at Svishtov var tidlig ute på mange felter. Byen fikk i 1812 den første donasjonen til skoleformål, og senere fikk den landets første handelsgymnasium. Svishtov var den første byen som russerne befridde fra tyrkerne og hvor landets første sivile bulgarske administrasjon ble etablert. Det var her landets første samfunnshus med bibliotek (tsjitalisjte) ble bygget og hvor det første koret ble stiftet. Geografi. Svisjtov ligger 2 295 kilometer fra Donaus kilde i Schwarzwald og 555 kilometer fra utløpet i Svartehavet. Svishtov havn er den sørligst beliggende langs Donau og for Bulgarias vedkommende den som ligger dypest inne i landets territorium. Herfra går den korteste veien gjennom Balkanfjellene og Maritsadalen til Egeerhavet. Svishtov ligger 237 kilometer fra hovedstaden Sofia, 80 kilometer fra Pleven og 90 kilometer fra Ruse. Historie. Arkeologiske utgravninger har vist at det har bodd mennesker her fra førhistorisk tid, gjennom neolittisk tid, kobberalderen og bronsealderen. Det er også gjort funn fra tidlig jernalder da thrakiske stammer slo seg ned her. Svisjtov regnes som stedet for den romerske kolonien Nove (Novgrad, Novo selishte) nevnt av Klaudios Ptolemaios. Byen ble bygget på tuftene av den thrakiske byen som lå her og eksisterte nesten seks århundrer (inntil begynnelsen av det syvende århundret etter Kristus). Da Claudius var keiser lå den VIII Augustuslegionen på stedet, mens Legio I Italica lå her til år 69 etter Kristus. Byen var under romerne utgangspunkt for deres operasjoner mot barbarene lengre nord, sist under den bysantinske keiseren Maurikios’ felttog på Balkan. I en kort periode var byen hovedstad for østgoterne under Teoderik den store. Teoderik okkuperte Singdunum (Beograd) i 471 og etter å ha plyndret Makedonia og Hellas, i 483 slo han seg ned i Nova. Der bodde han i ti år inntil han dro videre til Italia. Byen ble ødelagt like etter 613, noe som vises ved funn av mynter preget opp til dette årstallet. Stedet het da sannsynligvis "Staklen". Det fantes også en annen separat romersk by innenfor dagens Svishtov (på dagens "Kaletoplassen") og som hadde en underordnet funksjon til Legio I Italica i Nove. Denne landsbyen eksisterte under det første bulgarske riket, under bysantinsk styre, det andre bulgarske riket og det osmanske riket. Middelalderfestningen Svishtov – Kaletofestningen – ble bygget på ruinene av et gammelt romersk tårn. Så langt er det gravd frem festningsmurer opptil 7 meter høye. Et amfiteater og et solur ble bygget i Kaletoparken i Svishtov i 2005, forøvrig en av de mange parkene i byen. Ved en fredstraktat undertegnet i Svishtov 4. august 1791 ble den østerriksk-tyrkiske krigen 1787-1791 avsluttet (Freden i Svishtov). Russerne angrep og brente byen i 1810, men fra 1820 begynte en ny utvikling. Med starten på dampskipsfarten på nedre Donau i 1835 skjøt denne utviklingen ytterligere fart. Byen ble som den første bulgarske byen frigjort fra tyrkerne av russerne i 1877. Under den første verdenskrigen var den utgangspunkt for den tyske og bulgarske invasjonen av Romania i 1916. Et betydelig jordskjelv i Vrancea 4. mars 1977 påførte byen store skader. Bl.a. falt tre boligblokker sammen og mer enn hundre mennesker mistet livet. Religion. Det største kirkesamfunnet i Svisjtov er den ortodokse kirken. En mindre del av befolkningen er romersk-katolske. Næringsliv. Havnen utgjør en viktig del av næringslivet. Videre finnes elektronisk og kjemisk industri. I tillegg til dette kommer landbruket. Utdannelse. "D. A. Tsenov Academy of Economics" uteksaminerer økonomer på Ph.D./masternivå. Severdigheter. Trefoldighetskirken i sentrum er oppført 1867 av arkitekten Kolyo Ficheto under den bulgarske renessansen. Preobrazheniyekirken (Jesu gjenoppstandelseskirken) også fra det nittende århundret er kjent for sin ikonostasis. Huset til forfatteren og satirikeren Aleko Konstantinov bygget i vesteuropeisk stil i 1861, er gjort til museum. Byen har et etnografisk museum med bl.a. tradisjonelle klær og smykker, bl.a. den såkalte "pafti" en tradisjonell bulgarsk beltespenne. I tillegg finnes en arkeologisk utstilling bl.a. med erotisk kunst. Den romerske militærleiren Nova finnes ca fire kilometer øst for sentrum. Like ved er det bygget et frigjøringsmuseum til minne om de russiske troppenes innmarsj i 1877. Oppkalling. Svishtov Cove på Livingston Island I Sør-Shetlandsøyene, Antarktis er oppkalt etter Svisjtov. Ranomi Kromowidjojo. Ranomi Kromowidjojo (født 20. august 1990 i Sauwerd) er en nederlandsk svømmer som under Sommer-OL 2008, i Beijing, var med på å vinner gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for Nederland. Hun har også vunnet to gullmedaljer og en bronsemedalje i kortbane- og langbane-VM. Den siste gullmedaljen vant hun under langbane-VM 2009 i Roma. I tillegg har Kromowidjojo fire gullmedaljer, en sølvmedalje og en bronsemedalje fra kortbane- og langbane-EM. Sommer-OL 2012. Under Sommer-OL 2012 i London vant hun gull på 100 meter frisvømming og satte ny olympisk rekord på distansen i finalen med tiden 53.00. Hun var også med på det nederlandske laget som vant sølv på 4x100 meter frisvømming. Mario Berti. Mario Berti (født 1881, død 1960) var en Italia|italiensk general under den spanske borgerkrig og andre verdenskrig. Han hadde tilnavnet «den listige morder» Den spanske borgerkrig. Berti hadde som general før borgerkrigen hatt kommandoen over den motoriserte infanteridivisjonen 9. motoriserte divisjon «Pasubio» og hadde deretter kommandoen over 3. kavaleridivisjon «Amedeo Duca d'Aosta». Han ble i 1937 utnevnt til nestkommanderende for de italienske styrkene i Spania "Corpo Truppe Volontarie" (CTV) under den spanske borgerkrig. Fra slutten av 1937 overtok han kommandoen etter Ettore Bastico og ledet de italienske styrkene under Aragónoffensiven. Etter at de italienske styrkene ble trukket ut av Spania i februar 1939, ble han sjef for det italienske XV korps fram til 1940. Andre verdenskrig. Sommeren 1940 ble Berti utnevnt til sjef for den italienske 10. armé, som han under felttoget i Nord-Afrika ledet den italienske invasjonen av Egypt 9. september 1940. Da invasjonen stoppet av logistikkproblemer ved Sidi Barrani, satte han styrkene til å etablere en rekke forsterkede støttepunkter. Deretter utviklet han hovedveien Via Balbia ut videreførte denne inn i Egypt. Forsterkninger for å fortsette felttoget inn i Egypt ble hindret av det italienske angrepet på Hellas. Innen det ble snakk om å videreføre invasjonen, ble Berti syk og midlertidig erstattet av Italo Gariboldi. I mellomtiden ble Operasjon Compass, og da Berti kom tilbake til Nord-Afrika 14. desember, hadde de britiske styrkene utnyttet hullene i den italienske forsvarslinjen og slått eller att til fange det meste av den italienske styrken. Sidi Barrani falt 11. desember og 16. desember var italienerne presset ut av Egypt. 23. desember ble Berti erstattet av general Giuseppe Tellera som sjef for 10. armé. Sjøkjeks. Sjøkjeks ("Ceramaster granularis") er en rød sjøstjerne. Utbredelse. Arten er funnet fra Marokko til Grønland, og i Nord-Norge og langs hele Norskekysten. Relativt vanlig. Beskrivelse. Meget karakteristisk form. Meget korte armer, og danner kun fremspringende hjørner på den store femkantete sentralskiven. Markerte, delvis nakne randplater. Rød på oversiden, hvit på undersiden. Inntil 80 millimeter i diameter. Levested. Den er funnet på ulike bunntyper på om lag 20-1400 meters dyp. Havsil. Havsil (gresk: Ammodytes marinus) er en tobisfisk som lever i havet, og som kan bli opp mot 24 cm lang. Den har 55-63 stråler i ryggfinnen. Utbredelse. Arten har en mer nordlig forekomst enn småsil og er utbredt fra Kola til Island og Grønland, og mot sør til kanalen. Den er den vanligste silarten i Nord-Norge. I Østersjøen finnes den øst til Bornholm. Havsil lever på 10-40 m dyp. Biologi. Føden er mark, krepsdyr og fiskeyngel, og selv er havsil viktig føde for sjøfugler. Leken foregår i november-februar, og på samme måte som hos småsil. Beleiringen av Madrid. Beleiringen av Madrid (spansk: "El Sitio de Madrid") var den tre år lange beleiringen av den spanske hovedstaden Madrid under den spanske borgerkrigen fra 1936 til 1939. Madrid ble holdt av forskjellige styrker lojale til den andre spanske republikken og ble beleiret av Francisco Francos nasjonalistsoldater og hans allierte. Slaget om Madrid ("La Batalla de Madrid") i november og desember 1936 var den mest konsentrerte kampen i byen under nasjonalistenes mest bestemte forsøk på å innta byen. Byen ble beleiret fra oktober 1936 til nasjonalistene til slutt inntok den 28. mars 1939 Opprør - Republikanerne holder Madrid (juli 1936). Den spanske borgerkrigen begynte med et mislykket statskupp 17. juli 1936 mot folkefrontregjeringa i den spanske republikken av høyreorienterte hæroffiserer ledet av Francisco Franco. I Madrid var den republikanske regjeringa usikker på hva den skulle foreta seg. Den ønsket å slå ned statskuppet, men den var usikker på om den kunne stole på hærstyrkene og ønsket heller ikke å bevæpne CNT- og UGT-fagforeningene og dermed potensielt framskynde en sosialistisk revolusjon. 18. juli sendte regjeringa "Guardia Civil"-enheter til Sevilla for å slå ned opprøret der, men da de kom fram til byen deserterte sivilgardistene og ble med opprørerne. 19. juli gikk Santiago Casares Quiroga av som statsminister og ble etterfulgt av Diego Martínez Barrio, som forsøkte å forhandle seg fram til en våpenhvile med opprørsgeneralen Emilio Mola over telefon, men Mola nektet, og Martínez ble dermed fortrengt som statsminister av José Giral. Giral gikk med på å bevæpne fagforeningene for å forsvare republikken, og fikk delt ut 60 000 rifler (hvorav bare 5000 var brukbare) til hovedkvarterende til CNT og UGT. I en radiosending 18. juli brukte kommunistlederen Dolores Ibárruri slagordet "¡No pasarán!" ("[de] skal ikke passere") til å oppfordre til motstand mot kuppet, og dette slagordet kom til å bli synonymt med forsvaret av Madrid og den republikanske sak. Samtidig begynte general Joaquín Fanjul, som var kommandanten for militærgarnisonen i Montaña-brakka i Madrid, å starte et militært opprør i byen, men da han forsøkte å marsjere ut med sine 2500 soldater ble han tvunget tilbake av fiendtlige folkemengder og bevæpnede fagforeningsmenn. 20. juli ble brakka stormet av kanskje 10 000 arbeidere og "asaltos" (angrepsvakter – en urban politistyrke) som var lojale mot regjeringen. Kampene var kaotiske, og ved flere anledninger antydet soldatene at de var villige til å overgi seg mens andre soldater fortsatte å skyte på angriperne, og drepte de som hadde gått fram for å godta overgivelsene. Til slutt ble brakken inntatt da "asalto"ene skaffet en 75 mm-feltkanon som de brukte til å bombardere komplekset, og til slutt ble portene åpnet av en sappør-sersjant som var sympatisk ovenfor den republikanske siden. Sersjanten ble skutt av en av sine offiserer, men hans handling gjorde at republikanerne kunne bryte seg inn. Et antall soldater ble massakrert av folkemengden, som var sinte over de tilsynelatende falske overgivelsene, etter at Montaña-brakka hadde falt. Deretter ble Madrid holdt av republikanerne helt fram til krigens slutt, selv om det var mange nasjonalisttilhengere blant byens innbyggere. Over 20 000 av dem søkte tilflukt i utenlandske ambassader i byen. I ukene etter juli-opprøret ble mange fascister og fascist-tilhengere (som venstresida kalte dem) drept i Madrid av republikanerne. For eksempel ble 70 fanger fra Model-fengselet i byen massakrert 23. august som hevn for at nasjonalistene hadde slaktet over 1500 republikanerne etter stormingen av Badajoz. Nasjonalistenes «Marsj mot Madrid» (august-oktober 1936). Polske frivillige i de internasjonale brigadene. Militærkuppets opprinnelige plan var å ta makten over hele landet som et 1800-talls-"pronunciamento" ("erklæring"), men på grunn av den republikanske motstanden mot kuppet måtte Franco og hans allierte erobre hele landet hvis de ønsket å ta over makta. Franco selv gikk i land i Algeciras i Sør-Spania med marokkanske soldater fra den spanske afrikaarméen. Mola, som kommanderte både kolonisoldater, fremmedlegionærer og falange- og karlist-militser, samlet soldater i nord. Sammen planla de en «marsj mot Madrid» for å innta den spanske hovedstaden hvor Franco dro fra Badajoz, som han hadde inntatt i august, og Mola fra Burgos. Francos veterankolonisoldater, eller "regulares", under general Juan Yagüe sammen med luftstøtte fra den tyske kondorlegionen jaget bort de republikanske militsene de møtte på sin vei mot Madrid. Yagüe mente at en burde skyndte seg mot Madrid, men Franco gikk imot ham for heller å hjelpe nasjonalistsoldatene som var beleiret i Toledo. Denne avledningen gjorde at angrepet mot Madrid ble forsinket opptil en måned, noe som ga republikanerne tid til å planlegge byens forsvar. I mellomtiden hadde den republikanske regjeringen i byen blitt omordnet under ledelse av sosialisten Francisco Largo Caballero, hvis regjering besto av seks ministere fra sosialistpartiet, to kommunister, to fra det republikanske venstrepartiet, én fra det katalanske venstrepartiet, én baskisk nasjonalist og én fra den republikanske union. Selv om kommunistene ikke hadde noe flertal i regjeringa, skaffet de seg innflytelse gjennom deres muligheter for å skaffe våpen fra USSR og utenlandske frivillige i de internasjonale brigadene. Den republikanske militærkommandanten i Madrid var nominelt en spansk general, José Miaja, selv om de sovjetiske militære kanskje var enda viktigere. General Vlarimir E. "Sancho" Gorev var deres øverstkommanderende, mens general Jakov Vladimirovitsj Smusjkevitsj kontrollerte flystyrkene sendt fra Sovjetunionen og Dmitrij Pavlov og Semjon Krivosjein kommanderte stridsvognstyrkene. Til tross for den sovjetiske støtten var det store flertallet av de republikanske soldatene (ca. 90%) militser organisert av venstreorienterte politiske partier og fagforeninger, som valgte sine egne ledere. Den republikanske kommandoen hadde relativt liten kontroll over disse enhetene i begynnelsen av borgerkrigen. På den andre siden mottok Franco støtte i form av luftstøtte og stridsvognenheter fra både Nazi-Tyskland og Fascist-Italia for hans angrep mot Madrid, selv om de tyske flyenhetene fra Legion Condor ikke sto under kommandoen til Francos offiserer. Nasjonalistene nådde Madrid tidlig i november 1936, og nærmet seg nordfra langs Corunna-veien og vestfra langs Estremadura-veien. 29. oktober ble et republikanske motangrep utført av det kommunistiske femte regiment under Enrique Líster slått tilbake i Parla. 2. november ble Brunete inntatt av nasjonalistene, som førte styrkene deres til Madrids vestlige forsteder. Mola har blitt berømt for å si til en engelsk journalist at han ville innta Madrid med sine fire kolonner utenfor byen og hans "femte kolonne" – som besto av fascisttilhengere inn i byen. Begrepet «femte kolonne» ble et synonym for spion eller forræder på den republikanske siden, og medvirket til at nasjonalistiske fanger ble massakrert under det følgende slaget. Caballero-regjeringa forventet at Madrid kom til å bli inntatt, og planla en flukt fra byen til Valencia, som den gjennomførte 6. november. General Miaja og de gjenværende politiske lederne opprettet en komité for forsvaret av Madrid ("Junta de Defensa de Madrid") for å organisere det republikanske forsvaret. Riktignok hadde det nasjonalistiske forsøket på å ta Madrid et par store taktiske ulemper. For det første hadde motstanderne over dobbelt så mange soldater, selv om nasjonalistene var mye bedre trent og utstyrt, og de var heller ikke i stand til å omringe Madrid for å hindre at republikanerne kunne få hjelp fra utsiden. Forberedelser. Republikanerne hadde en geografisk fordel i deres forsvar av Madrid, siden Manzanares-elva skilte nasjonalistene fra byens sentrum i form av en stor fysisk barriere. Mola planla å angripe Madrid 8. november. Han planla å angripe gjennom Caso de Campo-parken (på en font som var bare én km bred) for å unngå kamper i gatene, siden parken var relativt åpen og og lå rett ovenfor byens sentrum over elva. Molas første intensjon var å universitetsbyen rett nord for sentrum og dermed skaffe seg et brohode over Manazanares. Han satte også i gang et avledelsesangrep mot arbeiderklasseforstaden Carabanchel som ligger sørvest i byens sentrum, men 7. november hadde republikanerne fått tak i angrepsplanene fra liket av en nasjonalistoffiser, og de var dermed i stand til å samle styrkene sine i Casa de Campo for å møte hovedangepet. Det første angrepet. Mola angrep 8. november med 20 000 soldater, som for det meste var "regulares" fra Spansk Marokko, støttet av italienske lette stridsvogner og Panzer I-stridsvogner under den tyske offiseren Wilhelm Ritter von Thoma. Den tyske Legion Condor skaffet også luftstøtte som førte til store ødeleggelser på bygningene i området. Republikanerne hadde utplassert 12 000 soldater i Carabanchel og 30 000 for for å møte hovedangrepet i Caso de Campo. Til tross for deres store tallmessige fordel var de dårlig utstyrt, ofte bare med mindre håndvåpen, og visstnok med bare ti skudd til hver rifle. I tillegg hadde de fleste av dem aldri blitt trent i våpenbruk eller opplevt kamper før. Likevel motsto de nasjonalistenes stormløp i Caso de Campo. Noen republikanske soldater kom seg til slutt gjennom og over elva, og dro mot Model-fengselet, som var deres mål, men de ble stoppet i vestkanten av byen. Den republikanske generalen Miaja skal visstnok ha hastet fram til de ødelagte bygningene hvor hans soldater begynte å flykte, og med pistol i hånd skal han ropt til de flyktende soldatene skulle samle seg rundt ham og dø i skyttergravene heller enn å flykte som feiginger. Hele dagen oppfordret radioen byens borgere til å mobilisere og støtte fronten med slagordet "«¡No pasarán!»". På kvelden 8. november ankom den første internasjonale brigaden, brigade XI med 1900 mann, fronten. De marsjerte gjennom Gran Vía i byens sentrum til fronten. Selv om den var tallmessig liten og soldatene ikke hadde fullført sin trening, siden de hadde skyndet seg til fronten som en unnsettelsesstyrke, var brigaderenes ankomst en stor moralløfter for Madrids forsvarere. De utenlandske soldatene, som i virkeligheten var en blanding av tyskere, franskmenn og folk fra flere andre land ble hilset som med ropet "«Vivan los rusos»" ("«lenge leve russerne»"), siden Madrids innbyggere trodde de var sovjetiske infanterister. Angrepet blir stoppet; republikanske motangrep. Republikansk flagg med de internasjonale brigadenes symbol. 9. november flyttet nasjonalistene sin fokus fra deres hovedangrep til Carabanchel-forstaden, selv om denne tett bebygde bydelen kom til å bli et veldig vanskelig hinder for dem. De marokkanske kolonisoldatene ble stoppet i gatekamper, som de ikke hadde noen videre erfaring med – deres største styrke var kamper i åpent land – og de ble påført store tap av militsen, som var godt kjent i byen. På kvelden den dagen startet den XI internasjonale brigaden under Manfred Stern, alias "General Emilio Kléber", et angrep mot nasjonalistenes stillinger i Caso de Campo, som kom til å vare hele natta og deler av den neste morgenen. Etter denne kampen måtte nasjonalistene flykte og gi opp håpet om et direkte angrep mot Madrid gjennom Caso de Campo, mens XI brigade hadde mistet en tredjedel av sin styrke. I mellomtiden hadde republikanske styrker gått til motangrep langs hele frontlinjen i Madrid, 9., 10. og 17. november, og drev noen steder nasjonalistene tilbake, mens de selv ble påført store tap. 10. november ankom republikanske unnsetninger fra Aragón-fronten, 4 000 anarkistiske CNT-milits under Buenaventura Durruti. 11. november begikk republikanerne en sjokkerende massakre da 1029 nasjonalistiske fanger i Model-fengselet ble tatt ut og henrettet i Jamara-dalen av republikanernes femte regiment som potensielle femtekolonister. Det har blitt hevdet at drapene ble beordret av kommunistlederen Santiago Carrillo, men dette har aldri blitt bevist. Ifølge Antony Beevor (forfatteren av "The Battle for Spain: The Spanish Civil War 1936-39"), ble massakren enten beordret av José Cazorla, Carrillos nestkommanderende, eller av den sovjetiske rådgiveren Koltsov. Denne grusomheten ble fordømt av den anarkistiske fangevokteren, Melchor Rodríguez García. Den nylig ankomne XII brigade, bestående av tyske, skandinaviske, franske, belgiske og italienske soldater under general Máté «Lukacs» Zalka (egentlig Frankl Béla), startet 12. november et angrep mot nasjonalistenes stillinger på "Cerro de los Ángeles"-haugen sør i byen, for å forhindre at de kunne avskjære veien til Valencia. Angrepet mislyktes på grunn av språklige og kommunikasjonsproblemer og utilstrekkelig artilleristøtte. Til tross for det forble Valencia-veien åpen. Det siste nasjonalistiske angrepet. 19. november satte nasjonalistene inn sitt siste frontangrep. Under dekke av tung artilleriild kjempet marokkanske tropper og fremmedlegionærer seg inn i universitetsbyen i Madrid. Selv om deres angrep ble stoppet klarte de å opprette et brohode på den andre siden av Manzanares-elva. Harde kamper brøt ut, og anarkistlederen Durruti ble såret 19. november da en av hans menn ved et ulykkestillfelle skjøt ham med en maskinpistol, og han døde den følgende dagen. Til tross for voldsomme motangrep utført av XI internasjonale brigade og republikanske enheter hold nasjonalistene fast ved sitt fotfeste i universitetsbyen, og ved kampenes slutt var de i besittelse av tre fjerdedeler av komplekset. Likevel hadde deres stormangrep mot Madrid mislykkes, tilsynelatende på grunn av den uventede og sterke republikanske motstanden. Franco stoppet dermed infanteriangrepene siden han ikke kunne risikere å miste flere av hans beste "regulares" og legionærer. Bombingen av Madrid. Etter at han hadde misslyktes i å innta Madrid i et angrep, beordret Franco at byens boligområder skulle bombes med fly, bortsett fra overklassedistriktet Salamanca, hvor en trodde det bodde mange nasjonalisttilhengere, med den intensjon å skremme den sivile bybefolkningen til å overgi seg. Franco skal selv ha sagt «Jeg vil heller ødelegge Madrid enn å overlate den til marxistene.» Tyske bombefly bombet resten av byen mellom 19. og 23. november. Likevel kan denne taktikken ha virke mot Franco, siden den republikanske befolkningen i Madrid ikke ble underkuet til å overgi seg og siden bombingen av sivile, som var en av de første i krigføringens historie, ble sterkt kritisert av utenlandske journalister, eksempelvis Ernest Hemingway. Riktignok ser det ut til at tapene fra bombingen var relativt lave. Det finnes ikke noe klart tall for de sivile tapene, men ifølge den britiske historikeren Hugh Thomas døde omtrent 200 sivile. Fra og med tidlig 1937 hadde de republikanske pilotene blitt så erfarne at de kunne forhindre bombeangrep på dagen, noe som igjen senket bombingens effekt. Fronten stabiliseres. Slaget ebbet ut i desember, med begge sider utmattet etter kampene. Det ble etablert en frontlinje i byen som gikk fra nasjonalistenes stillinger over elva i universitetsbyen, gjennom Caso de Campa-parken og gjennom gatene i Carabanchel-området. Madrids innbyggere ble utsatt for spredt artilleriild og bombing gjennom krigen, og det ble lite mat mens vinteren fortatte. UGT-unionen flyttet noe viktig industri til metrotunnelene under byen som ikke var i bruk. Francos siste handling i 1936 var å forsøke å stoppe veien til A Coruña, nordøst for Madrid, som et første steg mot å omringe den spanske hovedstaden. Slaget om A Coruña-veien endte uten en klar seier for noen av sidene. Tapene i slaget om Madrid ble aldri nøyaktig beregnet, men Hugh Thomas har anslått dem til rundt 10 000, fordelt på de to sidene og sivilbefolkningen. Slag rundt Madrid (1937). Etter slaget om Madrid prøvde den reoublikanske regjeringa å omorganisere hærstyrkene sine fra en samling militser til en stående hær, "folkehæren" ("Ejército Popular"). Dette ble gjort ved å integrere militsen i de delene av den førkrigs-hæren som hadde støttet den republikanske siden. Selv om dette i teorien minsket de politiske partienes makt i forhold til deres stilling i regjeringa, økte det i virkeligheten kommunistpartiets innflytelse, som var kilden til sovjetiske våpen, frivillige og militære rådgivere, som utgjorde mye av republikanernes militære erfaring. Partiet hadde derfor en uforholdsmessig innflytelse i utnevnelsen av militære rådgivere og bestemmelsen av den militære politikken. I 1937 var det to store slag i området rett utenfor Madrid, slaget ved Jamara (januar-februar) og slaget ved Brunete i juli. I tillegg ble to andre slag utkjempet lengre borte fra hovedstaden som en del av nasjonalistenes felttog for å innta byen. Disse var slaget om Guadalajara i mars og slaget om Teruel i slutten av desember, begge nordøst for Madrid. I det første av disse slagene, prøvde Franco tidlig i 1937 å krysse elva Jamara for å blokkere veien mellom Madrid og Valencia, hvor republikanerne hadde flyttet sin regjering. Slaget endte uavgjort, Francos soldater klarte å komme seg over til østsida av Jamara, men klarte ikke på bryte forbindelsen mellom Madrid og Valencia. Tapene på begge sider var høye, anslagsvis mellom 6000 og 25000 på hver side. I mars ble slaget om Guadalajara utkjempet omtrent 60 km nordøst for Madrid, da republikanske soldater stoppet italienske i deres forsøk på å krysse Jamara, omringe Madrids forsvar og starte et angrep mot byen. Selv om omtrent en tredjedel av byen var ødelagt, var moralen fortsatt opprettholdt i befolkningen, og Madrids befolkning var stolte over å forsette livet som vanlig selv under ildgivning. I mai forsøkte republikanske styrker under den polske kommunistoffiseren Karol Świerczewski, "General Walter", å bryte seg ut av Madrid i et stridsvognangrep, men ble slått tilbake. I juli startet republikanerne en mye mer ambisiøs nordoffensiv hvor de forsøkte å omringe nasjonalistene, men det følgende slaget ved Brutene kom til å ende som enda et blodig, men uavgjort, slag. Det første republikanske angrepet inntok Brunete og presset nasjonalistfronten tilbake omtrent 12 km, men bestemte nasjonalistiske motangrep gjeninntok dette området i slutten av slaget. I dette tilfellet var republikanernes tap mye større enn nasjonalistenes. Sent i 1937 overtok nasjonalistene mye av Nord-Spania, landets viktigste industriområde, og med mange våpenfabrikker som hadde oppretthold republikanernes krigføring til det tidspunktet. Ved årets slutt fanget kommandanten for republikanernes IV korps, Cipriano Mera, opp nasjonalistenes planer for et nytt angrep mot Madrid i retning fra Zaragoza. General Vicente Rojo Lluch startet et eget forhåndsangrep med over 100 000 mann, og 15. desember inntok han byen Teruel. Rojos offensiv satte en stopper for Francos planlagte angrep mot Madrid, men førte til et av borgerkrigens blodigste slag, med til sammen over 100 000 døde og sårede, som endte med en nasjonalistisk seier. Indre kamper og Madrids fall (1938-mars 1939). I 1938 ble beleiringen strammet inn, og innbyggerne led stadig mer på grunn av mangel på mat, varme klær og våpen og ammunisjon. På dette tidspunktet hadde Franco gitt opp tanken på at byen kunne inntas gjennom et direkte angrep, og bygde i stedet stadig opp beleiringen mens han fortsatte bombingen av byen. a>, "De falnes dal", et enormt monument bygd av Franco nær Madrid etter krigen. Momentet hedrer begge sidene, men blir ofte sett på som et monument for kun de nasjonalistiske tapene. Våren 1939, da republikkens styrker brøt sammen på andre fronter, ble det klart at den republikanske saken i Madrid var dødsdømt, og dette førte til et skarpt skille blant republikanerne. På den ene siden var statsminister Juan Negrín og enkelte andre regjeringsministere og kommunistpartiet, som ønsket å kjempe så lenge de kunne. De ble imøtegått av den republikanske obersten Segismundo Casado og andre som ønsket å forhandle om Madrids overgivelse for å redde de republikanske tilhengerne fra nasjonalistenes verste gjengjeldelser. 5. mars arresterte Casados menn kommunistoffiserer i Madrid og tok fra dem makten. 7. mars flyktet kommunistlederne, de sovjetiske rådgiverne og sosialiststatsministeren Negrín fra byen. Den følgene dagen brøt det ut kamper i gatene mellom kommunister og ikke-kommunister, som endte med nederlag for kommunistene og henrettelsen av deres leder, Luis Barcelo. Dette gjorde at ingen kunne sette seg imot Casado, som da kunne forhandle overgivelsesvilkårene med Franco. Nasjonalistlederne på sin side ville ikke godta annet enn ubetinget overgivelse av byen. 26. mars beordret Franco et angrep inn i byen, og den republikanske fronten brøt sammen den følgende dagen. Mange av republikkens soldater overga seg eller kastes våpnene sine og flyktet hjem. 28. mars falt endelig Madrid til Francos styrker. Til tross for Casados innsats var mange av de republikanske forsvarerne av Madrid blant de omtrent 200 000 menneskene Franco-regimet henrettet mellom 1939 og 1943. Corpo Truppe Volontarie. a>-plakat mot «den italienske angriperens klo» Medaglia commemorativa della campagna di Spagna Corpo Truppe Volontarie (CVT) («Korpset med de frivillige styrkene») var en italiensk styrke som tjenestegjorde i Spania under den spanske borgerkrigen. CVT hadde en styrke på opptil 50 000 mann, og tilsammen mer enn 75 000 italienere tjenestegjorde i Spania gjennom rotasjon i styrken. Styrken ble trukket ut av Spania i februar 1939. Bakgrunn. Da Den spanske borgerkrigen brøt ut i juli 1936, sto hovedtyngden av de nasjonalistiske styrkene isolert i Spansk Marokko og på Kanariøyene. I Spania ble mindre enheter av de nasjonalistiske styrkene sammen med Guardia Civil opptatt i kamper med styrker lojale til den spanske republikken. Situasjonen ble også vanskeligere for de nasjonalistiske opprørerne da det viste seg at den spanske luftvåpen og marinene hovedsakelig forble lojale mot regjeringen. De nasjonalistiske styrkene i Spania trenger derfor raskt forsterkninger, om de ikke skulle bli slått. Den nasjonalistiske ledelsen under Francisco Franco sendte derfor utsendinger til Berlin og Roma for å be om støtte, og fikk positiv respons både hos Adolf Hitler og hos Benito Mussolini. Blant annet ble det sendt bemannede transportfly til Spansk Marokko som fraktet nasjonalistiske styrker over til det spanske fastlandet. Italienerne brukt også havner under nasjonalistenes kontroll for innskipning av forsyninger til fastlandet. Videre angrep italienske ubåter spanske og sovjetiske forsyningsskip i Middelhavet med støtte til de republikanske styrkene. I september 1937 vedtok Folkeforbundet at dette var sjørøveri, og den franske marinen og Royal Navy ble satt inn for å forsvare skipsfarten. Styrkeoppbygging. De første enhetene på tilsammen mann kom til Cadiz i Spania i desember 1936, kalt «den italienske ekspedisjonsstyrken». I løpet av januar 1937 var styrken bygget opp til mann, bestående både av regulære italienske styrker og medlemmer av den paramilitære fascistiske frivillige militsen, også kalt «svartskjorter». Ved utgangen av februar fikk de italienske styrkene benevnelsen Corpo Truppe Volontarie eller CTV. i mars var styrken kommet opp i. Kamper. 3. til 8. februar deltok 1. divisjon «Dio lo Vuole» i den nasjonalistiske offensiven mot Málaga og 8. februar inntok italienerne og de spanske nasjonalistene byen. I Slaget om Málaga ble rundt 74 italienske soldater drept, 221 ble såret og to savnet etter slaget. Slaget om Guadalajara, 8. til 23. mars var en del av en større italiensk-initiert offensiv mot Madrid, initiert av Mussolini. Her gikk imidlertid italienerne på et nederlag sammen med de spanske nasjonalistene, og de italienske styrkene led store tap. De italienske stridsvognene ble slått ut av de sovjetiske som de republikanske soldatene hadde mottatt. De italienske tapene, særlig blant svartskjorte-divisjonene var så store at 2. og 3. divisjon ble slått sammen til en ny 2. divisjon. Den regulære styrken i 4. «Littorio» infanteridivisjon fra den italienske hæren led imidlertid ikke så store tap. For resten av borgerkrigen igangsatte ikke italienerne egne aksjoner, men inngikk som en del av de nasjonalistiske styrkenes operasjoner og opptrådte som teknisk støttepersonell. Tilsvarende hadde øverstkommanderende for det tyske Legion Condor, Hugo Sperrle kommandoen over den italienske flystyrken i Spania. Da Ettore Bastico overtok som italiensk øverstkommanderende, var han sentral under erobringen av Santander under kampene i Nord-Spania. Sent på året i 1937 ble Bastico erstattet av Mario Berti og i mars 1938 deltok de italienske styrkene i Aragónoffensiven og de blandende spansk/italienske styrkene under Gastone Gambara deltok også i den avsluttende Cataloniaoffensiven i desember 1938 til februar 1939, og de italienske styrkene ble trukket ut av Spania umiddelbart etter at borgerkrigen var over. Tap. Den italienske deltakelsen i Den spanske borgerkrigen skulle vise seg kostbar. Av totalt rundt mann som tjenestegjorde i Spania, ble drept og rundt skadet. De materielle tapene var også høye, italienerne etterlot seg rundt maskingevær, bombekastere, artillerienheter, kjøretøyer, 160 stridsvogner og 760 fly. Men mye av dette utstyret var utdatert og gammelt. De økonomiske kostnadene utgjorde 14 til 20 prosent av de årlige italienske utgiftene og medførte et utarming av den italienske økonomien og hemmet den italienske utviklingen og opprustningen fram mot andre verdenskrig. 6. juni 1940 innstiftet kong Viktor Emmanuel III av Italia "Medaglia commemorativa della campagna di Spagna" («Medaljen for de frivillige under felttoget i Spania» og denne tilsvarte den tyske Det spanske kors. Den ble tildelt alle som hadde4 minst tre måneders tjeneste i Spania på de spanske nasjonalistenes side og hadde vist tapperhet, blitt såret eller deltatt i den militære ledelsen Forsvarssjefens medaljeråd. Forsvarssjefens medaljeråd var et norsk rådgivende utvalg som behandlet spørsmål om dekorering av militært personell med norske ordener og medaljer, heraldiske spørsmål og uniformssaker. Rådet var underlagt Forsvarssjefen. I 2009 ble rådets erstattet av Forsvarssjefens dekorasjonsråd og supplert med et overordnet organ kalt Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd. Dekoreringssaker. Forsvarssjefens medaljeråd behandlet forslag om tildeling av Forsvarets medaljer. Dette gjaldt først og fremst Forsvarets medalje for edel dåd, Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Forsvarets medalje for falne og sårede i strid, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, Forsvarets operasjonsmedalje og Militærkorset. Forsvarssjefens medaljeråd behandlet også forslag om tildelinger Krigsmedaljen og Deltagermedaljen, som begge tildeles for innsats under den andre verdenskrig, samt forslag om tildelinger av norske utmerkelser som ikke er rent militære. For Den Kongelige Norske Fortjenstorden, der saksgangen går gjennom Forsvarssjefen og Forsvarsdepartementet, behandlet rådet forslag om tildeling. Ved forslag om tildeling av Kongens fortjenstmedalje til militært personell var medaljerådet anbefalende instans. Rådet kunne også bli forelagt til uttalelse saker om tildeling av St. Olavs Orden. Heraldikk og andre spørsmål. I tillegg til spørsmål knyttet til tildelinger av utmerkelser, fungerte Forsvarssjefens medaljeråd også som Forsvarets heraldiske utvalg. Rådet godkjente våpenmerker og emblemer til bruk i Forsvaret. Rådet uttalte seg videre om saker knyttet til Forsvarets uniformer. Sammensetning. Forsvarssjefens medaljeråd besto av en leder fra Forsvarsstaben, samt en representant for Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. I tillegg hadde rådet en sekretær. I saker som gjaldt Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner hadde rådet tilknyttet en representant for Vernepliktsverket. Femke Heemskerk. Frederike «Femke» Heemskerk (født 21. september 1987 i Roelofarendsveen) er en nederlandsk svømmer som under Sommer-OL 2008, i Beijing, var med på å vinner gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for Nederland. Hun har også vunnet tre gullmedaljer og en bronsemedalje i kortbane- og langbane-VM. Den siste gullmedaljen vant hun under langbane-VM 2009 i Roma. I tillegg har Heemskerk en gullmedalje og en sølvmedalje fra kortbane- og langbane-EM. Småsil. Småsil (gresk: Ammodytes tobianus) er en tobisfisk, og kalles ofte for Tobis. Den har en lang tynn kropp og er noe flat fra sidene. Fisken kan bli opptil 20 cm lang, og er dermed kortere enn Havsilen. Utbredelse. Småsil er utbredt fra Sør i Portugal til Island og den vestlige delen av kysten av Murmansk. Den er meget vanlig i Nordsjøen, der de viktigste gytefeltene finnes. Hos oss er småsilen vanlig langs kysten nord til Stad og videre mer spredt til Finnmark. Man må regne med at gyting foregår langs hele kysten idet yngel er påvist til øst av Vardø. Arten finnes hovedsakelig i littoralsonen ned til ca. 30 m dyp. Biologi. Småsilen graver seg ned i sanden om natten, og når det er fare på ferde. Om dagen trekker den opp i vannmassene på jakt etter føde. Denne består i en stor grad av planktoniske krepsdyr, men også egg og yngel av fisker – også av egen art – blir spist. I Nordsjøen opptrer lokalt store konsentrasjoner av sil på grunn av tidevannsstrømmene. Disse strømmene samler og fører nemlig med seg særlig store mengder plankton som silene beiter på. Gyteperioden varierer svært med geografisk lokalisering. I Kanalen inntreffer den på høstparten, i Nordsjøen midtvinters, ved Island på ettervinteren, og i Østersjøen synes bestanden å være delt i en vår- og en annen høstgytende bestand. Eggene er ovalt pæreformede og gytes på sandbunn, hvor hvert enkelt egg fester seg til et sandkorn. Normal klekkingstid er ca. 10 døgn, men pussig nok dukker nyklekte sillarver opp over en periode på mange måneder. Man mener at dette skyldes at mange av sileggene på grunn av lokale bunnstrømsforhold blir dekt av sand, og at det da inntrer en «dvaleperiode» i eggenes utvikling. Normal utviklingshastighet gjenopptas når eggene igjen kommer opp til bunnoverflaten. Hos de høstgytende silene i Oslofjorden blir eggene liggende vinteren over før de klekkes. Fiske/Økonomi betydning. Det kommersielle fisket etter sil var tidligere lite, og silen ble sett på som en plage under fiske etter andre arter i Nordsjøen. Danske snurrevadsfiskere; kjente imidlertid godt silens lokale vandringer og tilholdssteder, noe de utnyttet i fisket etter bl.a. flyndre og torsk. Sil er nemlig et svært viktig ledd i havets næringskjede, idet både egg, larver og voksen sil er viktig føde for torsk, flyndre, makrell og flere andre arter. Også for sjøfugler er sil viktig mat, bl.a. for lunde. I senere år har sil fått sterkt økende betydning som industrifisk, dvs. som grunnlag for produksjon av fiskemel og olje, dels som følge av nedgang i bestandene av tradisjonelle arter som sild og makrell. Danskene fører an i silfisket sammen med vesttyskerne, og det er kalkulert at det enkelte år i løpet av de få måneder silfisket i Nordsjøen varer, tas 40 milliarder individer. Norske fiskere har tatt svært varierende årsfangster. Ringveiene i Oslo. Veinettet i Oslo er utbygget med tre ringveier for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: Ring 1, Ring 2 og Ring 3 (Store Ringvei). I tillegg går E18 i tunnel under bykjernen, mens E6 går igjennom flere av de østlige bydelene. Disse veiene blir på ulike måter derfor koblet til Ringveiene på deres endepunkter, f.eks starter alle ringveiene i vest ved å gå nordover fra E18. Historie. Ringvegene er beskrevet som løsningen på et økende antall biler allerede i Harald Hals sin generalplan for Stor-Oslo fra 1929 (Byarkivet 2007). Hals så tidlig utfordringen et økende antall biler ville medføre, og var opptatt av å legge til rette for veksten på bilens premisser. Løsningen var et ringvegsystem med en ring for indre og en for ytre by. Ringvegsystemet ble først fullført med Ring 1, 2 og 3 som en del av Oslopakke 1. Av ringveiene var Store Ringvei den første ringveien som gikk rundt sentrumskjernen. Ytre Ringvei. En ytre ringvei ble også påbegynt, men den er ikke blitt fullført. Den går mellom Skullerud og Alnabru. Passeringer utenfor kommunen. Ring 3 ble laget for å lede trafikken rundt bykjernen. Det finnes også stamveiprosjekter for å lede trafikken utenfor kommunen, som av og til blir omtalt som ringveier. Også på disse veiene er startpunktet E18 (eller E16 nord for E18) i vest, og E6 møtes/krysses i øst. Nordlig passering. Man planlegger å forlenge E16 til Sverige, og til å gå nord for Oslo. Dette skal gjøres ved å omdefinere deler av, og. (Se Forlengelse) Deler av denne veien anses som en slags ringvei, selv om den ligger flere mil nord for Oslo. Vegvesenet uttaler selv: «Rv. 2, som er den tredje viktigste mellomriksvegen for godstrafikk, vil sammen med den nybygde rv. 35 være en viktig tverrforbindelse mellom vegruter i dalførene Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen. Dette blir en "ring 4" nord for hovedstaden.» Sørlig passering. Riksvei 23 går sør for Oslo; mellom Lier og Frogn. Kjent også som Oslofjordforbindelsen fordi den går under Oslofjorden gjennom Oslofjordtunnelen (åpnet i 2000). Herdlestranda. Herdlestrand er navnet på flere strender på øya Herdla i Askøy kommune i Hordaland. Til sammen har strendene en lengde på 3,5 kilometer. Herdla er det rikeste fugleområdet i Hordaland med 224 registrerte fuglearter frem til 2003. Det særpregede og produktive sjø- og våtmarksområdet på Herdla førte til at et område på 3,1 kvadratkilometer ble fredet i 1985, og er en del av det 1,3 kvadratkilometer store naturreservatet som omfatter Herdlevalen og strendene rundt denne. Naturreservatet er med på å gjøre Herdla til et viktig reisemål. Bernt Clüver. (født 21. mai 1897 i Strinda, død 2. april 1941 i Oslo) var en norsk portrett- og landskapsmaler. Etter studier hos Pola Gauguin 1918-19 i Paris 1920-22 debuterte han i Oslo 1922 og i Paris 1925. Han var mye i Provence i det landet der motstanden var minst, men hadde mere hell her heime Renate Stecher. Renate Stecher (født 15. mai 1950 i Süptitz) er en tysk (tidligere østtysk) friidrettsutøver og tredobbelt olympisk mester. Hun debuterte internasjonalt under EM 1969 der hun tok sølv på 200 meter og gull på 4 x 100 m stafett. Under neste europamesterskap i 1971 vant hun både 100 og 200 meter, og tok i tillegg sølv på stafetten. Under OL 1972 i München gjentok Stecher bedriften fra VM, og vant 100 meter på tiden 11,07. Først i 1976 ble denne tiden godkjent som verdensrekord, tidligere hadde verdensrekordene blitt målt i tidels sekunder. Året etter satte Stecher verdensrekorder i begge sprintøvelsene, og ble samtidig den første kvinnelige sprinteren som løp 100 meter på under 11 sekunder. Hun deltok også i tre sprintøvelser under OL 1976 i Montreal, og tok igjen tre medaljer. Hun ble slått på 100 meter av Annegret Richter, og tok bronse på 200 meter. På 4 x 100 m stafett slo de Vest-Tyskland, og revansjerte dermed tapet fra forrige OL. På tide. "På tide" var et norsk direktesendt talkshow som gikk på TV3 fra 1992 til 1994. Programleder var Ole Paus mens Nini Stoltenberg var utegående reporter, senere innspillingleder. Om programmet. I et av programmene, som gikk 1. desember 1992, var temaet trusselen fra høyreekstremistene. Gjestene var Kjell Magne Bondevik, Berthold Grünfeld, antirasisten Bjarte Møller Bjørge og naziinfiltratøren Tor Inge Jakobsen, som for første gang stod fram på TV. Da publikum gikk ut fra studio etter sending, ble det oppdaget at noen hadde spraymalt hakekors på veggen utenfor. Paus fikk 25 000 kroner for hvert program. VM i friidrett 2009 – Høydehopp herrer. Øvelsen Høydehopp herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 19. og 21. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Kvalifisering. Kvalifisering: Alle utøvere som klarte direktekvalifiseringkravet på 2,30 m eller utøverne med de 12 beste resultatene kvalifiserte seg til finalen. Eksterne lenker. IAAF Besøkt 23. august 2009. Høyde h Amy Van Dyken. Amy Van Dyken (født 15. februar 1973 i Englewood, Colorado) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1996, i Atlanta vant fire gullmedaljer på 50 m frisvømming, 100 m butterfly, 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett. Hun vant også to gullmedaljer på stafett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Van Dyken har også vunnet tre gullmedaljer, to sølvmedaljer og en bronsemedalje fra langbane-VM 1994, Roma, og langbane-VM 1998 i Perth. I tillegg har hun også tre gullmedaljer og en sølvmedaljer fra Pan amerikanske leker og to gullmedaljer og en sølvmedalje fra Stillehavslekene. Catherine Fox. Catherine Mai Lan Fox (født 15. februar 1973 i Roeland Park, Kansas) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1996, i Atlanta vant to gullmedaljer på 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett. På fristafetten svømte hun på finalelaget, mens hun under medleystafetten kun svømte i semifinalene. Hun har også en gullmedaljer fra Pan amerikanske leker, samt en gullmedalje og to bronsemedaljer fra Stillehavslekene. Courtney Shealy. Courtney Shealy (født 12. desember 1977 i Columbia, South Carolina) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 2000, i Sydney vant to gullmedaljer på 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett. På fristafetten svømte hun på finalelaget, mens hun under medleystafetten kun svømte i semifinalene. Shealy har også to sølvmedaljer fra langbane-VM 2001 i Fukuoka, samt to gullmedaljer og en sølvmedlaje fra Pan amerikanske leker 2003 i Santo Domingo. The Ballad of Davy Crockett. «The Ballad of Davy Crockett» er en amerikansk sang med melodi av George Bruns og tekst av Tom W. Blackburn, og den første innspillingen av sangen ble gjort av Bill Hayes. Den ble raskt etterfulgt av versjoner med Fess Parker samt Tennessee Ernie Ford (innspilt 7. februar 1955) – alle i 1955. Samtlige tre versjoner kom på Billboard-listene: Hayes' versjon kom på en førsteplass på den ukentlige listen (fra 26. mars til og med 23. april 1955) og en syvendeplass for året. Parkers versjon nådde en sjetteplass på den ukentlige listen og en 31. plass for året, mens Fords versjon kom på en fjerdeplass på den ukentlige countrylisten, en femteplass på den ukentlige poplisten og en 37. plass for året. Sangen nådde også en førsteplass på Cash Box-listen fra 26. mars til og med 14. mai 1955. Mer enn ti millioner eksemplarer av sangen ble solgt. Sangen ble introdusert i TV-miniserien "Davy Crockett" med Fess Parker i tittelrollen, som ble sendt 15. desember 1954 på ABCs "Disneyland". Den ble også benyttet i filmen "Davy Crockett, villmarkens konge" (1955). Norske versjoner. Arne Bendiksen har laget en norsk versjon av sangen. Den heter «Davy Crockett». Finn Far. "Finn Far" er en amerikansk Disney Channel Original Movie. Filmen hadde USA-premiere 16. februar 2009. Skuespillere fra Disney Channel Original Series hadde hovedrollene. Filmen hadde 4,6 millioner seere på Disney Channel-premieren. Selv om historien sentrerer rundt en gisselsituasjon, er kidnapperne udugelige og «filmen praktisk talt oversvømmes av barnebehagende innhold» Handling. Finn Far forteller historien om Melissa Morris (Emily Osment) som desperat forsøker å få mer oppmerksomhet fra sin alltid opptatte far, Neil (George Newbern), en bestselgende forfatter. Melissa lever i skyggen av Tripp Zoome (Jonathan Keltz), den eventyrlystne og våkne helten fra farens populære spionromaner. Før en lenge forsinket far/datter-ferie finner sted, blir Neil kidnappet av besatte fans, Wheeze (David Henrie), Andre (Moises Arias) og Sheldon (Denzel Whitaker). Så Melissa legger i vei for å finne faren. Akkurat i det Melissa redder ham, blir han kidnappet igjen, denne gang sammen med sin datter av hotellsjef Merv (Jason Earles) samt brødrene Maurice (Phil Lewis) og Skunk (Charles Halford). Nå er det opp til Wheeze, Andre og Sheldon å redde både Melissa og faren. Mottakelse. Filmen ble betraktet som en suksess. Den hadde 4,6 millioner seere og slo Nickelodeons film "Spectacular!" med 39%, som hadde premiere på samme tid som "Finn Far". António Leitão. António Carlos Carvalho Nogueira Leitão (født 22. juli 1960 i Espinho, Baixo Vouga, Portugal, død 18. mars 2012 i Porto, Portugal) var en portugisisk friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte i langdistanseløp. Han deltok for Portugal i OL 1984 i Los Angeles, USA, hvor han vant bronsemedalje på mennenes 5 000 meter. Etter dette resultatet ble han ansett som en av de mest lovende atleter på sin spesialdistanse, men en rekke skader hindret han fra å delta i flere olympiske leker. Joan Spillane. Joan Spillane (født 31. januar 1943 i Glen Ridge, New Jersey) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1960, i Roma vant gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for USA. Hun har også en gullmedalje på samme øvelse fra Pan amerikanske leker 1959 i Chicago. Shirley Stobs. Shirley Stobs (født 20. mai 1942 i Miami, Florida) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1960, i Roma vant gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for USA. Hun har også en gullmedalje på samme øvelse fra Pan amerikanske leker 1959 i Chicago. Carolyn Wood. Carolyn Wood (født 18. desember 1945) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1960, i Roma, vant gullmedalje 4x100 m frisvømming stafett for USA. Under sommer-OL 1960 var Wood 14 år gammel, og var med det den yngste deltakeren på USAs OL-lag. Chris von Saltza. Susan Christina «Chris» von Saltza (født 3. januar 1944 i San Francisco, California) amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Saltza ble olympisk mester i svømming tre ganger under Sommer-OL 1960 i Roma. En individuell og to i lag, 400 m fri, 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett, samt en sølvmedalje på 100 m frisvømming. Hun var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter medley med ny verdensrekord foran Australia og Tyskland. De andre på laget var Lynn Burke, Carolyn Schuler og Patty Kempner. Hun har også tre individuelle og to laggull fra Pan amerikanske leker 1959 i Chicago Kristinelundveien (Oslo). Kristinelundveien (1 A-25, 2-24) er en gate i bydel Frogner. Gaten går fra Bygdø allé til Solheimsgaten. Gaten ble navngitt i 1914 etter eiendommen Kristinelund. Veiens vestside ble i perioden 1911–29 og da særlig i jobbetiden bebygget med en rekke større patrisiervillaer. I perioden 1928–33 ble det langs gatens østside bygget 11 hus i to eller tre etasjer. Veien er kjent for å huse noen av Oslos dyreste hus og leiligheter. Diskutabelt. "Diskutabelt" var et skandinavisk talkshow som gikk på TV3 fra 1989 til 1990. Programmet ble ledet av den svenske journalisten Robert Aschberg. Programmet tok opp en rekke omstridte tema som AIDS, porno, narkotika osv. Programmet ble Aschbergs gjennombrudd som programleder. Programserien ble høsten 1990 etterfulgt av aktualitetsmagasinet "I kveld med Robert Aschberg". Trivia. Under en sending senhøsten 1989 ble den norske performancekunstneren Wencke Mühleisen slått i magen av den svenske fremtidsforskeren Eskil Block. Bakgrunnen skal ha vært en debatt om svensk atomkraft. Block ble utvist fra programmet etter hendelsen. I kveld med Robert Aschberg. "I kveld med Robert Aschberg" var et svensk/norsk aktualitetsprogram/talkshow som gikk på TV3 fra 1990 til 1992. Programledere var Robert Aschberg og Elisabeth Grannemann. Grannemann måtte trekke seg fra høstseongen 1991 grunnet sykdom og kom aldri tilbake til serien. Programmet var blant de meste sette programmene på TV3 da det gikk. Trivia. Aschberg ble raskt kjent for å kjøre en hardtslående stil overfor sine debatanter. Våren 1991 gikk Frps leder, Carl I. Hagen, hardt ut mot ham etter en tøff runde i studio. Hagen mente at han ble bombardert med grove beskyldninger om hva han skulle ha uttalt om alenemødre, finnmarkinger og kultur. Aschberg tok til motmele og mente at hvis han ikke tåler mer burde han slutte som partileder. Aschberg uttalte overfor VG at: «Han har sikkert rett i at jeg er en bølle. Men det som gjør at Hagen bærer seg ille er at han føler seg fornedret etter at TV-publikum lo av ham under programmet». Guillermo Martínez. Guillermo Martínez López (født 28. juni 1981) er en cubansk spydkaster. I internasjonale konkurranser har han en tiendeplass fra VM i 2005 og niendeplass fra VM i 2007. Han vant gull ved Sentralamerikanske og karibiske leker i 2006 og gull ved Pan-amerikanske leker 2007. Under VM i 2009 fikk han sølv, bak Andreas Thorkildsen. Hans personlige rekord er 87,17 meter, fra juli 2006 i Saint-Denis. Timberjack (sang). «Timberjack» er en amerikansk sang med melodi av Ned Washington og tekst av Victor Young. Den var tittelsangen i spillefilmen med samme navn fra 1955, hvor den ble fremført av The Lancers.The Lancers' versjon ble også utgitt på platen Coral 933034 samme år. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Tømmer-Jon». Yukifumi Murakami. Yukifumi Murakami (村上 幸史), født 23. desember 1979) er en japansk spydkaster. Hans personlige rekord er 82,97 meter, som han fikk da han vant bronse under VM i friidrett 2009 i Berlin. Jappe Nilssen. Oda Krohg og Jappe Nilssen. Foto fra 1891 Jappe Jacob Nilssen (født 25. januar 1870 i Oslo, død 1931) var en norsk forfatter og kunstkritiker. Han har utgitt to romaner og en rekke noveller, men er hovedsakelig kjent for sine mange kunstkritikker i Dagbladet. I Dagbladet var han ansatt fra 1908 fram til sin død. Jappe Nilssen var en nær venn av Edvard Munch, Oda Krohg og Hans Jæger, og han regnes som en av Kristianiabohemene. Han var svoger av maleren Thorolf Holmboe. Edvard Munch malte portrettbilde av Jappe Nilssen i 1909 og laget også maleriet "Medicine doktor Lucien Dedichen og Jappe Nilssen" i 1925-1926. Begge malerier er i Oslo kommunes kunstsamlingers eie. En tegning av Munch viser Nilssen sammen med Henrik Ibsen på Grand Cafe. Maleren Ludvig Karsten laget også et portrett av Nilssen, i 1915. I 1891 skal Jappe Nilssen ha hatt et forhold til Oda Krohg, som var ti år eldre enn han selv og som var gift med Christian Krohg. Edvard Munch har skrevet om det ulykkelige kjærlighetsforholdet, og det danner også bakgrunn for bildet "Aften/melankoli", som Munch malte i 1891. Den første romanen Nilssen skrev, "Nemesis", handler om den unge forfatteren Nils Falk som har et ulykkelig kjærlighetsforhold til en ti år eldre gift kvinne. I 1909 arranger Jappe Nilssen og direktøren i Nasjonalgalleriet Jens Thiis en utstilling av 100 malerier og 200 grafiske blad av Munch. Utstillingen ble en stor suksess og var svært viktig for Munchs allmenne anerkjennelse. Munch var på denne tiden innlagt på klinikk i København etter en nervekollaps. Japans Grand Prix 2009. Japans Grand Prix 2009 var det femtende løpet i Formel 1-sesongen 2009. Det ble arrangert 2.-4. oktober på Suzuka Circuit i Japan. Kvalifisering. "Biler som bruker KERS er merket med *" Løpet. "Biler med KERS-system er merket med Eksterne lenker. 2009 Mark Frank. Mark Frank (født 21. juni 1977) er en tysk spydkaster. I 1999 fikk han sølv under U23-EM i Göteborg. Han kom på åttendeplass ved VM i 2005 og femteplass ved IAAF World Athletics Final 2005. Han kvalifiserte seg til VM i 2009 i juni, med et kast på 83,86 i Dessau. Han endte her på åttendeplass i finalen, med et bestekast på 81,32 meter. Hans personlige rekord er 84,88 meter, fra september 2005 i Berlin. NHH Aid. NHH Aid er et underutvalg i NHHS og den humanitære organisasjonen til studentene ved Norges Handelshøyskole. Historie. På 1970-tallet startet studentene ved Norges Handelshøyskole arrangementet Internaften, et show, som foruten opptredener fra studentforeningens interessegrupper, inneholdt en auksjon til inntekt for utdanning i fattige land. Arrangementet ble senere utvidet med en innsamlingaksjon i forkant av showet, kalt NHH-aksjonen. Ansvaret for å arrangere denne aksjonen hver høst hadde førsteårsstudentene. Etter hvert som det innsamlingsaksjonen ble større og større og det humanitære engasjementet på skolen vokste, meldte behovet seg for å opprette et fast underutvalg som skulle være studentforeningens pådriver for humanitært arbeid. I 2003 skjedde dette, og NHH Aid ble opprettet som et offisielt underutvalg. Frem til da hadde innsamlede midler fra år til år gått til forskjellige bistandsorganisasjoner, men nå ønsket studentene å engasjere seg i mer langsiktige prosjekter. I samarbeid med UNICEF Norge ble det inngått en avtale om bygging av en barneskole i Derconoque i Eritrea. Skolen ble fullfinansiert av NHH Aid og i september 2006 stod skolen ferdig. Etter at skolen var ferdig oppført fortsatte NHH Aid å støtte lokalsamfunnet i Derconoque gjennom å bygge nye brønner og å gi lærerne bedre utdanning. I 2007 engasjerte NHH Aid seg i UNICEF Norges prosjekt "Schools For Africa" i Malawi. I de tre årene NHH Aid har samlet inn penger til dette formålet har innsamlingen vært i underkant av en million norske kroner, som går uavkortet til bistand. NHH Aid i dag. Organisasjonen har til en hver tid et styre på i overkant av 20 studenter som blir ansatt av et hovedstyre på fire personer. Disse blir valgt av studentene ved Norges Handelshøyskole i det årlige høstvalget. Styremedlemmene arbeider alle på dugnad og tar seg av helårsdriften av NHH Aid. Hver høst suppleres dette styret av et aksjonsstyre, bestående av førstekullister, som har ansvar for å arrangere aksjonsuken. Medlemskap. NHH Aid styres av et hovedstyre som velges hver høst. I tillegg ansettes det i begynnelsen av høstsemesteret et nytt aksjonsstyre. Dette styret består utelukkende av 1.kullister. I tillegg til de to styrene har NHH Aid en medlemsbase bestående av i overkant av to hundre studenter ved NHH. Medlemskap i organisasjonen er gratis og uforpliktende, og består i at medlemmene mottar informasjon om NHH Aid sitt arbeid. I tillegg har man mulighet for å delta på ulike arrangementer i regi av organisasjonen. Prosjekter. I 2008 ga organisasjonen ut en kalender for året 2009, der kvinnelige studenter fra studentforeningens underutvalg var avbildet. Da dette prosjektet ble en suksess valgte man i 2009 å gi ut en julecd. Flere av skolens kjellergrupper, blant andre Direksjonsmusikken og Sangria bidrar med julesanger. I tillegg bidrar Næringslivsutvalget med en egenskrevet julesang. Parlamentarisk språkbruk. Parlamentarisk språkbruk er et uttrykk som brukes på Stortinget når den som har ordet i stortingssalen skal snakke rett til presidenten. Den som har ordet begynner ofte sine innlegg med: "Ærede President" eller lignende. I slike tilfeller kan den som snakker si hva man vil uten at man senere kan bli straffet for det med mindre man bruker et upassende og/eller fornærmende språk. Ainārs Kovals. Ainārs Kovals (født 21. november 1981 i Riga) er en latvisk friidrettsutøver som konkurrerer i spydkast. Kovals' første mesterskap som senior var VM 2005 i Helsingfors, der han endte på sjuendeplass. Samme år deltok han også ved Universiaden, hvor han vant gull. Han deltok i EM 2006, der han kom på femteplass. Under VM 2007 i Osaka kom han ikke til finalen. Kovals deltok ved Sommer-OL 2008 i Beijing, der han kastet 86,64 meter, som var ny personlig rekord. Kastet i siste omgangen innebar at han gikk fra sjette- til andreplass. Ved VM i friidrett 2009 kom han på syvendeplass med et bestekast i finalen på 81,54 meter. Are Sandbakken. Are Sandbakken (født 15. juli 1967 i Oslo er en norsk bratsjist og musikkprofessor. Sønnen til komponisten Arild Sandbakken. Han var elev hos Leif Jørgensen på Østlandets Musikkonservatorium i perioden 1984-1987, og hos Sandor Vegh i Salzburg fra 1987-1989. Han har vært solobratsjist i Oslo Filharmoniske Orkester og Det norske kammerorkester, han er en av grunnleggerne av Oslo Strykekvartett og ble i 2003 utnevnt til professor i kammermusikk ved Norges Musikkhøgskole. Konserter. "Denne bratsjistenes svar på Glenn Gould",(Adresseavisen 1996) "Oslo Strykekvartetts Beethoven-koden: Prosjektet er imponerende, gjennomføringen sensasjonell. Samspill i verdensklasse." (Morgenbladet 2006) Gentlemen Prefer Blondes (roman). "Gentlemen Prefer Blondes" er en amerikansk humoristisk roman fra 1925 skrevet av Anita Loos. Den ble filmatisert for første gang i 1928, og deretter omskrevet til Broadway-musikalen "Gentlemen Prefer Blondes" i 1949. Den mest kjente versjonen er "Herrer liker blonde piker" fra 1953. Oppfølgerromanen "But Gentlemen Marry Brunettes" ble utgitt i 1927. But Gentlemen Marry Brunettes. "But Gentlemen Marry Brunettes" er en amerikansk humoristisk roman fra 1927 skrevet av Anita Loos. Den er oppfølgeren til "Gentlemen Prefer Blondes". Boken følger de videre opplevelsene til Lorelei Lee og Dorothy Shaw og er illustrert av Ralph Barton. Den ble filmatisert som "Men de giftet seg med brunetten" i 1955, men historien var endret til å handle om døtrene til Dorothy Shaw. Gentlemen Prefer Blondes (musikal). "Gentlemen Prefer Blondes" er en musikal som hadde premiere på Broadway 8. desember 1949. John C. Wilson hadde regien, mens Herman Levin og Oliver Smith var produsenter. I hovedrollene spilte Carol Channing, Yvonne Adair, Rex Evans, Anita Alvarez, Eric Brotherson, Jack McCauley, George S. Irving, Irving Mitchell, Alice Pearce og Reta Shaw. Musikalen handler om de to bestevenninnene Lorelei Lee og Dorothy Shaw, og deres jakt på kjærligheten. Manus er skrevet av Joseph Fields og Anita Loos, basert på Loos' roman "Gentlemen Prefer Blondes". Sangtekstene er skrevet av Leo Robin, og musikken av Jule Styne. Produksjonen ble avsluttet 15. september 1951 etter 740 forestillinger. Filmen "Herrer liker blonde piker" fra 1953 er basert på teaterstykket. Andre versjoner. Musikalen ble filmatisert som "Herrer liker blonde piker" i 1953, med Jane Russell og Marilyn Monroe i hovedrollene. Den 27. januar 1974 hadde "Lorelei", en oppdatert versjon av "Gentlemen Prefer Blondes", premiere på Broadway. Carol Channing spilte hovedrollen som Lorelei Lee også i denne musikalen. Produksjonen ble avsluttet 3. november 1974 etter 320 forestillinger. Den 10. april 1995 hadde en nyoppsetning av "Gentlemen Prefer Blondes" premiere på Broadway. Produksjonen ble avsluttet 30. april 1995 etter 24 forestillinger. Lorelei (musikal). "Lorelei" er en musikal som hadde premiere på Broadway 27. januar 1974. Robert Moore hadde regien, mens Lee Guber og Shelly Gross var produsenter. I hovedrollene spilte Carol Channing, Tamara Long, Jack Fletcher, Lee Roy Reams, Peter Palmer, Brandon Maggart, David Neuman, Dody Goodman og Jean Bruno. Musikalen handler om den velstående enken Lorelei Lee som tenker tilbake på opplevelsene sine med bestevenninen Dorothy Shaw i sine yngre dager. Manus er skrevet av Kenny Solms og Gail Parent, basert på musikalen "Gentlemen Prefer Blondes" skrevet av Joseph Fields og Anita Loos. Flere av sangene fra den opprinnelige musikalen ble brukt, samt nye skrevet av Betty Comden og Adolph Green. Produksjonen ble avsluttet 3. november 1974 etter 320 forestillinger. Handling. Den velstående enken Lorelei Lee skal reise med båten SS «Ile de France». Dette får henne til å tenke på den reisen hun var på sammen med bestevenninen Dorothy Shaw i sine yngre dager. I flere tilbakeblikk får publikum ta del i deres ville eventyr etter at Loreleis planer om å gifte seg med Gus Esmond er i fare grunnet innblandingen fra faren hans, mens hun og Dorothy reiser med båt fra New York til Paris. State of Play (film). "State of Play" er en amerikansk politisk thrillerfilm fra 2009, regissert av Kevin Macdonald og med Russel Crowe, Ben Affleck og Rachel McAdams i hovedrollene. Den er basert på den britiske kritikerroste mini-serien ved samme navn, som ble sendt på BBC One i 2003. Manuset til filmen ble skrevet av Matthew Michael Carnahan, Tony Gilroy, Peter Morgan og Billy Ray. Filmen ble utgitt i USA 17. april 2009, og gikk på norske kinoer fra 1. mai samme år. Handling. Filmen forteller historien om en journalists (Crowe) fordypning i det mistenkelige dødsfallet til en kongressmanns (Affleck) sekretær. Handlingen i den seks timer lange TV-serien er kortet ned til en to timers spillefilm, og handlingen er lagt til Washington, D.C. Macdonald uttrykte at filmen er influert av 1970-tallets film, og utforsker spørsmålene rundt journalisters uavhengighet og relasjonene mellom politikere og pressen. Men de giftet seg med brunetten. "Men de giftet seg med brunetten" (engelsk: "Gentlemen Marry Brunettes") er en amerikansk musikalkomedie fra 1955 regissert av Richard Sale og produsert av Russ-Field Productions. I hovedrollene spiller Jane Russell og Jeanne Crain. Filmen, som er en oppfølger til "Herrer liker blonde piker" fra 1953, handler om de to søstrene Bonnie og Connie Jones som bestemmer seg for å reise til Paris for å finne kjærligheten. Manus er skrevet av regissør Sale og Mary Loos, løst basert på romanen "But Gentlemen Marry Brunettes" skrevet av Anita Loos. Kostymene er designet av Travilla. Filmen er filmet i CinemaScope. Handling. Søstrene Bonnie og Connie Jones er showgirls. De er lei av livet i New York og slutter i jobbene sine på Broadway, for å reise til Paris i håp om å bli berømte og finne den store kjærligheten. Antti Ruuskanen. Antti Hermanni Ruuskanen (født 21. februar 1984 i Pielavesi) er en finsk spydkaster. Hans personlige rekord er 87,33, fra 2008 i Kuortane. Han trenes av Antero Puranen. Han vant bronsemedalje under Junior-EM i friidrett 2003 og sølv under U23-EM 2005. Han kom på sjetteplass under VM i friidrett 2009 i Berlin med et bestekast på 81,87. Han vant bronsemedalje under Sommer-OL 2012 i London. Teemu Wirkkala. Teemu Wirkkala i Osaka 2007. Teemu Sakari Wirkkala (født 14. januar 1984) er en finsk spydkaster. Hans personlige rekord er 87,23, fra juli 2009 i Joensuu. Sharon Stouder. Sharon Marie Stouder (født 9. november 1948 i Altadena, California) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1964, i Tokyo vant tre gullmedaljer på 100 m butterfly, 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett, samt en sølvmedalje på 100 m frisvømming. Hun har også to gullmedaljer på stafett fra Pan amerikanske leker 1963 i São Paulo. Thor Bendz Kielland. (født 9. desember 1894 i Stavanger, død 4. juli 1963 i Oslo) var en norsk museumsmann og kunsthåndverker. Han var ved Stavanger Museum fra 1909 og noen andre, deriblant Norsk Folkemuseum 1917 og Nordiska museet. Kunsthåndverk lærte han ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, i hovedsak gullsmederi, men også glass, tekstil og sløyd. Mest tid tilbrakte han ved Kunstindustrimuseet som konservator 1918-28 og direktør 1928-60 etter Dedekam, etter en dr.avhandling om norsk gullsmedkunst i 1927. Hans far var ordfører Jacob Schanche Kielland (1883–1925) som satt på Stortinget. Moren var den prisbelønte husflider Helene Christiane Kielland (1868–1925). Donna de Varona. Donna Elizabeth de Varona (født 26. april 1947 i San Diego, California) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1964, i Tokyo vant to gullmedaljer på 400 m individuell medley og 4x100 m medley stafett. Hun har også to gullmedaljer på stafett fra Pan amerikanske leker 1963 i São Paulo. Whiteface-fjellet. Den meteorologiske stasjonen på toppen Whiteface-fjellet ("Whiteface Mountain") er den femte høyeste toppen i Adirondack-fjella og i delstaten New York i USA. Toppen, som er 1483 meter over havet, ligger et godt stykke unna de øvrige høye fjella i Adirondacks, og den har derfor ei storslagen utsikt rundt heile horisonten. På de beste dagene kan en se både til nabostaten Vermont og over grensa til Canada. Whiteface er svært enkel å bestige. Det går nemlig bilveg nesten til toppen. Vegen blei anlagt som et krisetiltak mot arbeidsløshet i depresjonstida. Franklin D. Roosevelt var til stede ved seremonier både ved starten av arbeidet i 1929 og ved innvielsen i 1935, første gang som guvernør i New York, andre gang som president i USA. Vegen fikk navnet "Whiteface Mountain Veterans Memorial Highway", til minne om dem som deltok i første verdenskrig. Vegen er bomveg og åpen bare på dagtid. Den er om lag 8 kilometer lang og har en gjennomsnittlig stigning på 8 prosent. Vegen ender ved «slottet» "Whiteface Castle" med et enkelt besøkssenter. Det er bygd i granitt fra vegbygginga og ligger rundt 80 høydemeter fra toppen. Herfra kan en enten gå en enkel sti opp, eller en kan gå en 129 meter lang tunnel inn i fjellet og derfra ta heis 84 meter opp. På toppen er det et utkikkspunkt, en meteorologisk stasjon og ei enkel utstilling om fjellet og vegen. Whiteface har ei av de lengste fjellsidene i det østlige USA (1045 meter), og området er derfor et populært skisportsted. Ved Vinter-OL 1980 foregikk alpinøvelsene her. Lekenes hovedby, Lake Placid, ligger rundt to mil unna. Fjellet har nå 76 løyper av ulik vanskegrad, i tillegg til «The Slides», et område for ekstremkjøring, som på grunn av rasfare vanligvis bare er åpent mot slutten av sesongen. Om sommeren byr Whiteface på muligheter for fot- og sykkelturer. Det finnes også et "Mount Whiteface" i New Hampshire. Det er 1225 meter og tilhører fjellkjeden White Mountains. North Pole. Ved vegen opp mot Whiteface-fjellet ligger den lille landsbyen "North Pole" (Nordpolen). Her ligger "Santa's Workshop" (Julenissens verksted), som er en av USAs eldste temabaserte fornøyelsesparker. Charles Oluf Herlofson. Charles Oluf Herlofson (født 28. mars 1916 i Oslo, død 4. desember 1984) var en norsk sjømilitær offiser. For sin innsats under andre verdenskrig ble han tildelt Krigskorset med to sverd. Han ble født i Oslo som sønn av Charles Herlofson og Ellinor Boe. Han seilte først noen år i handelsflåten og tok deretter sjømilitær utdannelse. I 1939 ble han sjøoffiser. Under andre verdenskrig deltok han først i kampene mot invasjonsstyrkene. Han tok seg i desember 1940 over til Storbritannia og sluttet seg til de norske styrkene der. Herlofson tjenestegjorde ved den norske MTB-avdelingen i Storbritannia og gjennomførte tokt over Nordsjøen til kysten av det okkuperte Norge. I 1955 ble Herlofson, sammen med andre norske offiserer, involvert i utviklingen av Etiopias sjøforsvar. Han medvirket som sjef til oppstarten av den etiopiske sjøkrigsskolen og av marinebasen som bar keiser Haile Selassie navn. Engasjementet varte til 1958. Etter oppdragene i Etiopia arbeidet Herlofson i forskjellige stillinger i Sjøforsvaret i Norge. Han var en periode assisterende forsvarsattaché i Washington, DC. I 1965 ble Herlofson ansatt som direktør for et utviklingsprosjekt i Ghana, der målet var å etablere en skole for offiserer til landets fiskeflåte. I 1969 ble han utnevnt til sjef for Sjøkrigsskolen. Herlofson ble generalinspektør for Sjøforsvaret i 1976, da med rang av kontreadmiral. Han ble pensjonert i 1981. Utmerkelser. I statsråd 14. september 1945 ble Herlofson tildelt Krigskorset med sverd. Han hadde gjort seg fortjent til dette «som Flotillesjef ved M.T.B. å ha vist mot og fremrakende lederegenskaper særlig under kamp med fienden den 23.–24. desember 1944.» Kapteinløytnant Herlofson hadde i desember 1944 ledet angrep på en tysk destroyer i norsk farvann og anlegg på land i Norge. Styrken returnerte til Shetland uten egne tap. I 1949 ble han hedret med utmerkelsen nok en gang og fikk tildelt sverd nummer to. Denne gang nevnte innstillingen en omfattende liste av vellykkede operasjoner fra mars 1943 til mars 1945 «hvorunder store tap ble påført fiendens handelsmarine og sjøstridskrefter.» For sin krigsinnsats ble han også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen med stjerne, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Han ble tildelt den britiske dekorasjonen Distinguished Service Cross, ble to ganger Mentioned in Despatches, samt tildelt 1939–1945 Star og Atlantic Star. Foruten krigsmedaljene mottok også Herlofson andre ordener og utmerkelser. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og offiser av den etiopiske Keiser Menelik IIs orden. Herlofson ble også tildelt Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje. I 1970 ble han utnevnt til offiser av USAs Legion of Merit. I 1979 mottok han storkors av den portugisiske Avizordenen. VM i friidrett 2009 – Lengdehopp herrer. Øvelsen lengdehopp herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 20. og 22. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Kvalifisering. Kvalifisering: Utøvere som oppnådde direktekvalifiseringskravet på 8,15 m eller de utøverne med de tolv beste resultater kvalifiserte seg til finale. Eksterne lenker. Lengde h TV Telemark. TV Telemark er en TV-stasjon som ble etablert i 1997. Kanalen har konsesjon i kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Siljan, Kragerø, Drangedal, Sauherad, Nome og Bø. TV Telemark eies av Telemarksavisa. Liste over kriger Irak har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Irak har vært delaktig i. Irak Partilovnemnda. Partilovnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan som er underlagt kongen og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Medlemmene av denne nemnda blir oppnevt for seks år av gangen, og har som oppgave å vedta hvilke politiske partier som skal få statlig støtte i tillegg til det de får gjennom statsbudsjettet og ulike kommunale og fylkeskommunale ordninger. Partilovnemnda ble oppnevnt av Kongen i statsråd i 2006. Radio Grenland. Radio Grenland er lokalradio med dekningsområde i Grenland, Larvik, Kragerø og Ulefoss. De sender på FM 104,4, 105,8, 106,4 og 107,4. Radio Grenland eies av Jærradiogruppen, og sender fra lokaler på Brattsberg brygge i Porsgrunn. Radio Grenland fyller 25 år i 2010. Stasjonen har 6 ansatte og en av Norges største radioer målt i sitt område. Målgruppen er mennesker i alderen 20-45 år. Eksterne lenker. Grenland, Radio 10 000 meter. meter er en gren innen friidrett. Øvelsen er den lengste av langdistanseløpene og er egen OL-gren. Marcel Wyss. Marcel Wyss (født 25. juni 1986 i Bern) er en sveitsisk landeveissyklist. Russell Downing. Russell Downing (født 23. august 1978) er en britisk syklist som sykler for Endura Racing. Raymond Smillie. Raymond Louis Nelson Smillie (født 18. januar 1904, død 21. april 1993 i Sault Ste Marie i Ontario) var en canadisk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Smillie vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i weltervekt (66,7 kg), bak Ted Morgan fra New Zealand og Raul Landini fra Argentina. Det var 22 boksere fra 22 nasjoner som stilte i den fjerde tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. Irena Szewińska. Irena Szewińska (født "Kirszenstein" 24. mai 1946 i Leningrad, Sovjetunionen) er en polsk tidligere friidrettsutøvere, i dag IOK-medlem. Hun er en av tidenes mestvinnende friidrettsutøvere, og hun konkurrerte på både 100 meter, 200 meter, 400 meter og i lengdesprang. Hennes første store internasjonale mesterskap var OL 1964 i Tokyo, der hun deltok på det polske stafettlaget som vant 4 x100 meter på ny verdensrekord. I tillegg tok hun sølv på 200 meter, et tidel etter Edith McGuire, samt sølv i lengde. I 1965 satte Szewińska nye verdensrekorder på både 100 meter (med tiden 11,1) og 200 meter (med tiden 22,7). Rekordene gjorde henne til storfavoritt under EM 1966, der hun levde opp til forventningene med gull på både 200 meter, lengde og stafett. På 100 meter ble det sølv. Foran OL 1968 i Mexico hadde hun forbedret verdensrekorden på 200 meter til 22,5. Hun innfridde igjen forventningene og vant sin første individuelle olympiske gullmedalje på 200 meter. I tillegg ble det bronse på 100 meter. I de internasjonale mesterskapene på begynnelsen av 1970-tallet oppnådde hun relativt beskjedne resultater. Hun måtte nøye seg med en bronsemedalje på 200 meter under OL 1972 i München, det samme som hun oppnådde under EM 1971. I 1974 satte hun igjen to verdensrekorder, på 200 meter med tiden 22,21 og på 400 meter med 49,9. Samme år ble hun dobbelt gullvinner under EM i Roma, denne gang på 100 meter og 200 meter. To år senere under OL 1976 i Montreal vant hun 400 meter overlegent med ny verdensrekord, 49,28. Hennes siste internasjonale mesterskap ble EM 1978 der hun tok bronse på 4 x 400 meter stafett og på 400 meter individuelt. I 2004 ble hun valgt inn i IOKs styre. Léonard Steyaert. Léonard Steyaert (født 28. mai 1907) var en belgisk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Steyaert vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i vektklassen mellomvekt (72,6 kg) bak Piero Toscani fra Italia og Jan Heřmánek fra Tsjekkoslovakia. Det var 17 boksere fra 17 nasjoner som stilte i den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt, som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. Bundesligaen i håndball for menn. Bundesliga er håndballseriene for kvinner og menn på øverste nivå i Tyskland. Bundesliga i håndball ble etablert i 1966 for menn og i 1975 for kvinner. Kvinnenes serie består av tolv lag, og herrenes av 18 lag. Fra 2007 er herrenes serie sponset av Toyota, og serien kalles derfor "Toyota Handball-Bundesliga". THW Kiel er mestvinnende i herrenes Bundesliga og ble seriemester fem sesonger på rad fra 2005 til 2009. 2. Bundesliga er håndballseriene på nest øverste nivå i Tyskland. Disse er inndelt i to avdelinger, oppdelt geografisk i sør og nord. 2. Bundesliga for herrer har 14 lag i hver av avdelingene, mens 2. Bundesliga for damer har tolv lag i hver av avdelingene. Fra sesongen 2011-2012 vil herrenes 2. Bundesliga bestå av én avdeling med 20 lag. Oslo Maraton. Oslo Maraton er det største maratonløpet i Norge og arrangeres hver høst i Oslos gater av SK Vidar. Løpet ble første gang arrangert i 1981 og hadde stor interesse i mange år. Størst oppslutning var det i 1994 da hele 14 000 løpere deltok. Dette året hadde arrangementet også status som Verdensmesterskap i halvmaraton. Mot tusenårsskiftet dalte interessen dramatisk, og flere år ble ikke maraton-løpet gjennomført. I 2004 tok imidlertid SK Vidar nytt initiativ og klarte å sikre nye sponsorer til løpet. På få år klarte de å gjenopplive interessen, og i 2008 var 6 300 personer påmeldt når alle klasser og distanser er summert. I tillegg til den tradisjonelle maraton-distansen på 42 195 meter arrangeres det samtidig også halvmaraton, 10 000 meter og 3 000 meter løp. I tillegg arrangeres det også et barneløp. Løpstrasé. Løperne starter på Rådhusplassen og løper langs drammensveien utover mot Skøyen. Der snus traséen og følger Frognerkilen tilbanke mot Aker brygge, som løperne passerer etter 8 km. Derreter går løypa ut mot Operahuset. Løypa går videre ut mot mosseveien, før den vender og snur tilbake til operaen. Deretter går løypa over Grønland. Mot slutten av løpet vender traseen tilbake mot Akerbrygge før den vendes mot Stortinget og Karl Johans gate, som løperne løper ned. Fra Karl Johans gate er det en kilometer igjen til mål på Rådhusplassen. Maraton-løperne må to ganger gjennom denne løypa, mens halvmaraton-løperne løper denne en gang. Løperne starter er på Festningsplassen på Akershus Festning og de løper defra sørover mot Bekkelaget før de snur ved Sjursøya. Derfra går løypen tilbake til sentrum hvor den også går gjennom deler av Karl Johans gate før den svinger vestover. Videre går traséen gjennom Frogner, før løperne igjen snur på Skøyen og følger E18 tilbake til sentrum og målgang tilbake på Akershus Festning. Maraton-løperne må to ganger gjennom denne løypa, mens halvmaraton-løperne løper denne en gang. Werner Großmann. Werner Großmann (født 9. mars 1929 i Struppen (Oberebenheit) i Tyskland) var den siste sjefen for DDRs etterretningstjenste "Hauptverwaltung Aufklärung". I denne stillingen var han samtidig stedfortredende minister i "ministeriet for statssikkerhet" (Stasi). Etter en lære som murer og et studium ved TH Dresden begynte han sin karriere i etterretningstjensten "Außenpolitischer Nachrichtendienst" (APN) som var foreløperen til "Hauptverwaltung Aufklärung" (HVA). I 1986 ble han leder i HVA etter at Markus Wolf hadde gått av. Ved oppløsning av "Amt für Nationale Sicherheit" i 1990 sluttet også karrieren hans. Karel Miljon. Karel Leendert Miljon (født 17. september 1903 i Amsterdam, død 8. februar 1984 i Bennebroek) var en nederlandsk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Miljon vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i vektklassen lett tungvekt (79,4 kg) bak argentinske Víctor Avendaño og Ernst Pistulla fra Tyskland. Miljon vant de to innledende kampene på poeng, han beseiret Emil Johansson fra Sverige og britiske Alfred Jackson. Semifinalen tapte han på poeng til tyske Ernst Pistulla. I bronsefinalen beseseiret han Don McCorkindale fra Sør-Afrika. Det var 16 boksere fra 16 nasjoner som stilte i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt, som ble avviklet i perioden 8. til 11. august 1928. Stortingsvalget 1885. Stortingsvalget 1885 ble avholdt i Norge i 1885. Valget var et indirekte valg hvor det ble valgt valgmenn som igjen valgte de 114 representantene til Stortinget. 122 952 menn hadde stemmerett, ingen kvinner. Av disse stemte 92 308, det vil si en valgoppslutning på 75,1 %. Johan Sverdrups regjering, som var blitt utnevnt året før, ved etableringen av parlamentarismen, fortsatte etter valget. Resultat. 1Partiene Venstre og Høyre ble stiftet i 1884 og stilte til valg for første gang i 1885. Endringer i mandater i forhold til hvor mange representanter som støttet partiene før valget. I valgene før 1906 kunne man stemme på flere kandidater. Dessuten var kandidatene ikke alltid knyttet til et parti. Derfor blir fordelingen av stemmene mellom partiene noe skjønsmessig. MicroSPARC. microSPARC, med kodenavnet «Tsunami», var en 32-bit mikroprosessor som ble lansert av Sun Microsystems i 1992. microSPARC var en implementasjon av spesifikasjonen "SPARC Versjon 8", og ble konstruert for innebygde systemer og de minst kostbare arbeidsstasjonene fra Sun Microsystems. Mikroprosessoren ble utviklet av Sun, og produsert av Texas Instruments under benevnelsen "TI TMS390S10". Koprosessoren for desimaltallsberegninger ble lisensiert fra "Meiko Scientific". microSPARC hadde en størrelse på 225 mm², og inneholdt 800,000 transistorer som ble produsert av Fujitsu med en 0,8 µm CMOS-prosess. Den hadde 5 Volt intern spenning, og en effekt på 2,5 Watt. Prosessoren hadde 2 Kb nivå-1 cache for data og 4 Kb nivå-1 cache for instruksjoner. microSPARC II. microSPARC II, med kodenavnet «Swift», var en viderutvikling av microSPARC, som ble lansert av Sun Microsystems i 1994. microSPARC II var en svært integrert mikroprosessor med integrert DRAM-kontroller, samt integrert logikk for grafikk, feilsøking, strømforbuk og endring av klokkefrekvensen. Mikroprosessoren ble brukt i Sun SPARCstation 4, Sun SPARCstation 5, Voyager arbeidsstasjoner og JavaStation. Mikroprosessoren ble lansert i 60, 70, 85, 110 og 125 MHz, og ble produsert av Fujitsu. Utgavene i 70 og 110 MHz hadde benevnelsene Sun Microsystems microSPARC II STP 1012 og Fujitsu MB86904. Utgaven i 85 MHz hadde benevnelsen Sun Microsystems microSPARC II STP 1012A og Fujitsu MB86905. microSPARC II hadde 8 Kb nivå-1 cache for data, og 16 kb nivå-1 cache for instruksjoner. mikroSPARC II hadde en størrelse på 233 mm², og bestod av 2,3 millioner transistorer som ble produsert av Fujitsu med en 0,5 µm CMOS-prosess. Den hadde 3.3 Volt intern spenning, og en effekt på 5 Watt. En versjon med enda mer integrert logikk ble lansert under navnet microSPARC-IIep. Den hadde en integrert PCI-kontroller, 24 Kb nivå-2 cache og kjørte i 100 Mhz. MicroSPARC-IIep ble produsert av LSI Logic og ble benyttet i Sun JavaStation Network Computer. Rockering. Rockering, også skrevet rokkering, er et leketøy i form av en enkel, vid ring som blir satt i rotasjon omkring hoftene, midjen, armen eller halsen når en beveger kroppen i en spesiell rytme. Det gjelder å holde ringen snurrende så lenge en klarer, uten at den stopper eller faller ned. Rockeringer er et redskap i rytmisk gymnastikk, men kan også brukes i trim og sjonglering. De er vanligvis laget av et plastrør, men kan også være av bambus eller andre lette materialer. Noen modeller er lagt til metall inne i røret for økt belastning og økt fysisk treningsutbytte. Rockeringer som moderne leketøy ble tatt i bruk i USA og andre land på 1950-tallet. Rockeringer av plast ble først lansert i Australia i 1957 og i USA året etter. Rockeringer kalles "hula hoops" på amerikansk. Hoopdans er en nyere danse-og treningsform som oppstod i USA på 2000-tallet. Man bruker store rockeringer til å danse med. I Norge kan man gå på kurs i for ekempel Oslo og Bergen. Norman (sang). «Norman» er en amerikansk popsang med melodi og tekst av John D. Loudermilk, og Sue Thompson utgav den på singlen Hickory 1159 i 1961. Hennes innspilling nådde en tredje plass på Billboard Hot 100-singlelisten samme år Norsk versjon. C.C. Bøyesen skrev en norsk tekst. Den norske tittelen er «Normann». Wenche Myhre utgav den på singlen Triola TN 281 i 1962 Patrisiervilla. a> er et staselig patrisierhus som beriket Trondheims bybilde på 1700-tallet. Patrisiervilla eller patrisierhus er en eldre betegnelse for en større villa eller et palé, bygget for «kondisjonerte» slekter, både for adelige slekter såvel som for det høyere embeds- og handelsborgerskapet. Begrepet brukes gjerne for å beskrive et representativt borgerhjem. SuperSPARC. To SuperSPARC som kjører parallelt SuperSPARC, med kodenavnet «Viking», var en 32-bit mikroprosessor som ble lansert av Sun Microsystems i 1992. SuperSPARC var en implementasjon av spesifikasjonen "SPARC Versjon 8", og var verdens første super-skalære mikroprosessor. Dens mektigste konkurrent var hyperSPARC fra Ross Technology. Mikroprosessoren ble utviklet av Sun, og produsert av Texas Instruments ved Miho, Japan i en 0,8 µm BiCMOS prosess. SuperSPARC bestod av 3.1 millioner transistorer. Den hadde 5 Volt spenning og en effekt på 14.3 Watt. To versjoner i 33 og 40 MHz ble lansert i 1992. 33 MHz utgaven hadde benevnelsen TI TMX390Z50 / Sun STP1020. 40 MHz utgaven hadde benevnelsen Sun Microsystems SuperSPARC TMX390Z50GF-40. En 60 MHz utgave, også referert til som SuperSPARC+, hadde benevnelsen Sun Microsystems SuperSPARC TMX390Z52GF / STP1020APGA-60. SuperSPARC hadde 20 KB nivå-1 instruksjons-cache og 16 KB nivå-1 data cache. Den ble også levert sammen med en ekstern kontroller for en valgfri nivå-2 cache. Størrelsen på nivå-2 cache kunne være opptil 2 MB. I datamaskiner med en enkelt SuperSPARC benyttet nivå-2 cache MBus eller VBus. I datamaskiner med to eller flere SuperSPARC mikroprosessorer, benyttet nivå-2 cache enten MBus eller XBus. Prosessoren ble benyttet i SPARCstation 10 og SPARCstation 20 frem til midten av 1990-tallet. SuperSPARC II. SuperSPARC II, med kodenavnet «Voyager», var en videreutvikling av SuperSPARC som ble lansert av Sun Microsystems i 1994. Også denne prosessoren ble produsert i en 0,8 µm BiCMOS prosess, og bestod av 3.1 millioner transistorer. Den hadde en størrelse på 299 mm². Den hadde et effektforbruk på 16 Watt. Utgaven i 85 MHz hadde benevnelsen Sun Microsystems SuperSPARC II STP 1021APGA. Størrelsen på nivå-1 cache var identisk med forgjengeren. En ekstern nivå-2 cache kontroller var imidlertid obligatorisk, med en nivå-2 cache i størrelsen 1 MB eller 2 MB. SuperSPARC II hadde en mer strømlinjeformet pipeline for heltalls-instruksjoner, en ny og bedre desimaltalls koprosessor for en bedre superskalær ytelse, og en ny Memory Management Unit med et TLB "(Translation lookaside buffer)" for hver av de to integrerte nivå-1 cache. SuperSPARC II støttet også "dual byte ordering", og selv om det var en 32-bit mikroprosessor er dette en del av spesifikasjonen "SPARC Versjon 9" som er implementert i UltraSPARC, SPARC64 og deres etterfølgere. SuperSPARC II ble erstattet av 64-bit mikroprosessoren UltraSPARC i 1995. Mikkel Stensrud. Mikkel Stensrud (født 8. juni 1989 i Hamar) er en norsk tidligere ishockeyspiller som spillte på Grüner fra 2010. Stensrud spilte også kamper for moderklubben Storhamar Dragons. Stensrud debuterte for Storhamars a-lag i 2008/2009-sesongen, og har landskamper for Norge både på U16 og U18-nivå. Georg Witzel. Georg Witzel ("Wicelius", født 1501 i Vacha i Tyskland; død 16. februar 1573 i Mainz) var teolog og en av Martin Luthers motstandere. Levned. Etter en vanskelig ungdomstid studerte han vintersemesteret 1516 i Erfurt og tok i 1518 graden baccalaurus og kort etter magister. I 1520 studerte han i Wittenberg, men måtte avbryte studiet og på farens bud prestevie. I 1523 sluttet han seg til Reformasjonen, giftet seg, og mistet sitt geistlige embede. I Eisenach sluttet han seg til Jakob Strauß. Hans holdning under Bondekrigen er omstridt. Kansler Gregor Brück befridde ham, og Martin Luther anbefalte ham som sogneprest i Niemegk. Witzels anliggende var bedring av menneskers sedelige liv, i det fulgte han Erasmus av Rotterdam. Han tok etterhvert avstand fra Luthers lære. I 1531 forlot Witzel sitt sogneembede, uten å finne noe nytt så raskt. Dette året var han svært aktiv som forfatter. I Eisleben finner vi ham igjen som katolsk prest, og i stadig strid mot lutherske teologer. Han ble så kalt til Dresden. Hans skrift "Typus ecclesiae prioris" (1540) øvet en sterk innflytelse. Fra 1539 førte han et omreisende liv. Men fra og med 1553 bodde han med sin familie i Mainz. På oppfordring av keiser Maximilian II forfattet han i 1564 "Via regia", der han gikk inn for en forsoning mellom trosretningene. Som utsendsing fra byen Mainz deltok han på religionssamtalene i Worms i 1557. Lorelei. Lorelei, sett fra Rhinens venstre bredd. Lorelei (også skrevet Loreley) er en 120 meter høy klippe på Rhinens høyre bredd, nær St. Goarshausen i Rheinland-Pfalz, Tyskland. Klippen ligger ved den smaleste delen av Rhinen mellom Sveits og Nordsjøen. En svært sterk strøm og skjulte klipper i vannet var tidligere årsak til mange forlis. Flyfoto over Rhinen og Lorelei Petr Frydrych. Petr Frydrych (født 13. januar 1988 i Klatovy) er en tsjekkisk friidrettsutøver som konkurrerer i spydkast. Hans personlige rekord er 88,23 meter, satt i Ostrava 27. mai 2010. Som junior kom han på åttendeplass under Junior-VM i friidrett 2006, med et kast på 67,84 meter. Hans årsbeste den sesongen var 70,91. I 2009 kom han på sjetteplass i EM for lag i Leiria i Portugal, og under VM i friidrett 2009 kom han på 10. plass med et kast på 79,29. Tropiduchidae. Tropiduchidae er en gruppe (familie) av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Utseende. Små til middelsstore, ofte grønne sikader. Kroppen er middels slank og en tanke flattrykt. Et kjennetegn på familien er at den bakre delen av mesonotum (den midtre ryggplaten) er skilt fra resten av platen ved en fin fure. De kan minne om familien Delphacidae, men mangler en stor, bevegelig spore på leggene. Hodet er forholdsvis lite, noen ganger er pannen langt framtrukket. Denne har to lengdelister. Fasettøynene er noe utstående, forholdsvis små og gjerne mørke på farge. Både pronotum og mesonotum har tre lengdelister. Vingene er velutviklede, vanligvis glassklare, med et markert, gjerne lyst, årenett. Beina er middels lange og kraftige. Nymfene kan minne om nymfene til Delphacidae, men noen har en kvast av vokstråder som stikker ut fra bakkroppsspissen. Levevis. Som de fleste sikader lever de av plantesaft. Både nymfene og de voksne suger plantesaft over bakken. De kan leve på en rekke ulike plantegrupper, både bregner, gress og siv, palmer og tofrøbladete planter. De fleste av artene lever enten på enfrøbladete planter eller på treaktige, tofrøbladete planter. Familien er mest vanlig i skog, men arter forekommer i et vidt spenn av miljøer fra halvørken til tropisk regnskog. Enkelte arter er regnet som skadedyr, blant andre "Numicia viridis" på sukkerrør og "Ommatissus lybicus" på daddelpalmer. Utbredelse. Tropiduchidae finnes over hele Jorden i varm-tempererte og tropiske områder. I Europa finnes det bare tre arter, som nordligst er funnet i Østerrike. Fra USA er det bare kjent to arter. Systematisk inndeling. Totalt sett blir familien delt inn i over 100 slekter. Gribbell Island. Gribbell Island er ei øy som ligger langs nordvestkysten av Britisk Columbia i Canada, nærmere bestemt på østsiden av innseilingen til Douglaskanalen ved Wright Sound. Øya er oppkalt etter pastor "Francis Barrow Gribbell". Gribbell Island er en del av Great Bear Rainforest, som i dag regnes som verdens største urørte tempererte regnskog. Øya har stort biologisk mangfold, og er blant annet kjent for sine hvite svartbjørner, den såkalte kermodebjørnen eller åndebjørnen. Princess Royal Island. Princess Royal Island (2 251 km²) er ei øy som ligger langs nordkysten av Britisk Columbia i Canada, nærmere bestemt på østsiden av Hecatestredet. Øya, som er den fjerde største i Britisk Columbia, ble av kaptein "Charles Duncan" i 1788 oppkalt etter frakteskuta hans. Princess Royal Island er en del av Great Bear Rainforest, som i dag regnes som verdens største urørte tempererte regnskog. Øya har stort biologisk mangfold, og er blant annet kjent for sine hvite svartbjørner, den såkalte kermodebjørnen eller åndebjørnen. Cicadoidea. sangsikaden "Lyristes plebejus" under siste hudskifte. Cicadoidea er en gruppe av insekter som utgjør en overfamilie blant plantesugerne. I verden er det ca. 1 300 arter, fordelt på to familier: egentlige sangsikader (Cicadidae) med rundt 1300 (noen kilder sier 2500) arter og den lille, australske familien Tettigarctidae med to kjente, nålevende arter. Utseende. Sangsikader er store sikader, mellom 15 og 110 mm lange. De er ofte brunlige eller svarte, men det finnes svært fargerike arter. Mange har mørkere partier på vingene, gjerne som striper eller flekker. Hodet er som regel litt smalere enn forryggen (pronotum). men stort og bredt med forholdsvis små fasettøyne som ofte er røde på farge. De har tre punktøyne (ocelli) oppe på hodet. Issen er mer butt foran enn hos dvergsikader og skumsikader. Den er ikke like framoverettet og går over i pannen i en jevnere bue. Munnen (rostrum), er en flerleddet sugesnabel, som den bruker til å stikke inn i planter og bladnerver, for å suge plantesaft. Den korte snabelen ligger bakoverbøyd, under hodet og mellom fremste lår, når den ikke er i bruk. Antennen er ganske kort, de første ledd er noe tykkere og kortere enn resten. Bakkroppen er omtrent kjegleformet, noe bredere enn de er høy. Beina er korte og kraftige, bakbeina er ikke dannet til hoppebein. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. Hos flere arter er vingene mer læraktige og uten et tydelig ribbenett, men de fleste artene har gjennomskinnelige (hyaline) vinger med tydelig årenett. De flyr vanligvis godt, ofte med en raslende lyd. Nymfestadiet kan kjennes på at frambeina er omdannet til korte og kraftige gravebein. Siden nymfene lever underjordisk ser man dem vanligvis bare når de kryper opp rett før de voksne insektene klekkes. Tettigarctidae skiller seg fra sangsikadene ved at kroppen er fint men tydelig hårete. Levevis. Sangsikader finnes helst på lune og soleksponerte steder. Mange arter foretrekker åpen skog med busk vegetasjon, og gressenger. Hunner finnes oftere i gresset og på lave busker. Hanner har en tendens til å oppholde seg høyere oppe i trær. De suger plantesaft. Noen arter lever på flere planteslag, mens andre har bare en vertsplante. Sangen. Cicadidae har en høylydt sang, mens sangen til Tettigarctidae er knapt hørbar for mennesker. Det er bare hannene som synger, derav det gamle greske ordtaket "Lykkelige er sikadene, for deres kvinner er stumme". Den lager forskjellig sang for å lokke til seg hunner, for parring, eller for å markere seg. En sangsikade kan synge ganske høyt og sangen kan høres over lang avstand. I varmere strøk på jorden kan sang fra sikader være plagsomt. Lyden lages ved at en spent membran på bakkroppssidene strammes ved hjelp av muskler på innsiden og så slippes slik at den retter seg ut igjen – hvert slipp gir opphav til et klikk og tusenvis av klikk gir en mer eller mindre monoton summing. Mekanismen ligner på den man finner på lokkene på moderne syltetøy-glass, som kan klemmes inn og så spretter ut igjen dersom glasset har vært åpnet. Mange arter kan variere sangen ved hjelp av klaffer som virker som lyddempere. I motsetning til de fleste andre insekter i varme områder kan sangsikadene være i full aktivitet selv når dagen er på det varmeste, men det finnes også arter som synger mest i skumringen eller om natten. Utvikling. Eggene legges på plantevev i noen små snitt hunnen lager. Sangsikader har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet, går gradvis gjennom flere nymfestadier. Når nymfen klekker, slipper den seg ned på jorden og graver seg ned. Her kan den leve flere år, gjerne to til seks, avhengig av temperatur og art, og suger sevje fra røtter, mest av busker og trær. Nymfene har flere hudskift. Når den er klar for sitt siste hudskift kryper den opp av jorden og opp i et tre for å skifte hud. Man finner ofte de tomme nymfehudene fastsittende på strå eller trestammer, skinnet er nesten intakt men med en revne langs ryggen der de voksne insektet har krøpet ut. Hos de nordamerikanske periodiske sikadene (slekten "Magicicada") tar utviklingen enten 13 eller 17 år. De voksne insektene forekommer bare (men da i enorme mengder) noen få uker hvert 13. eller 17. år. Det er ikke kjent hvordan de koordinerer klekkingen slik. Systematisk inndeling / europeiske arter. Overfamilien Cicadoidea består av bare to grupper (familier), foruten sangsikadene, familien Tettigarctidae, som bare omfatter to australske arter. Noen regner Cicadinae og Tibicinae som egne familier. Adirondack statspark. Kart over delstaten New York med Adirondack statspark i grønt Adirondack statspark ("Adirondack Park") er et verna område i den nordøstlige delen av delstaten New York i USA. Det er det største området på lista over landets nasjonale historiske landemerker (National Historic Landmarks), og det er også et av de største områdene i USA som har vern på delstatlig nivå. Parken omfatter rundt 24 700 kvadratkilometer (litt mindre enn Oppland fylke). Noe over halvparten er privateid, resten eies av delstatens skogvesen. Geografi. Parken, som avgrenses av den såkalte «blå linja» ("the Blue Line"), omfatter Adirondack-fjella og store områder rundt disse. Heile Hamilton og Essex fylker ligger i parken, likeså store deler av Clinton, Franklin, Fulton, Herkimer, St. Lawrence og Warren fylker og mindre deler av Lewis, Oneida, Saratoga og Washington fylker. (Byene Altona og Dannemora i Clinton ligger innafor den blå linja, men omfattes ikke av parkens regelverk. Dette skyldes store fengselsanlegg i byene.) Rundt 4000 kvadratkilometer er klassifisert som «villmark» ("wilderness"), mens resten stort sett betegnes som «villskog» ("wild forest"), som har mindre strengt vern. Rundt én prosent er tettbebyggelse. Byer. Tallet i parentes er folketallet i kommunen ved folketellinga i 2000. Noen kommuner ligger bare delvis inne i parken, og det er da gjerne med grisgrendte strøk, slik at folketallet kan være misvisende. Historikk. Fram til et stykke ut på 1700-tallet var området en del av det tradisjonelle territoriet til mohawk-indianerne. På slutten av århundret blei enorme arealer overført dels til private selskaper, dels til det offentlige ved en rekke tvilsomme avtaler. (Noen av disse avtalene er i dag emne for rettstvister.) I 1864 gav George Perkins Marsh ut boka "Man and Nature". Her argumenterte han for at avskoging kunne føre til forørkning, og at det burde iverksettes vernetiltak for USAs skoger. I 1870 hevda Verplanck Colvin i en rapport til delstaten at vern av Adirondack var nødvendig for å sikre tilstrekkelig vannføring i den økonomisk viktige Eriekanalen. I 1885 vedtok delstatsmyndighetene at Adirondack-området og Catskill-området (lenger sør) skulle bevares, og at de offentlige arealene ikke skulle kunne selges eller leies ut. Statsparken blei formelt oppretta i 1892, og ved ei endring i delstatens grunnlov i 1894 blei vernet gjort «for evig tid». I 1963 blei den gitt status som nasjonalt historisk landemerke. De offentlige eide delene av parken har stadig økt, dels ved kjøp, dels ved donasjoner. Men ettersom størrelsen på parken også har økt, er forholdet offentlig/privat ganske stabilt. I 1900 var parken på 11 300 kvadratkilometer, hvorav 43 prosent i offentlig eie. I 2000 var størrelsen 24 000 kvadratkilometer, hvorav 40 prosent offentlig. I samme tidsrom har antallet fastboende i parkområdet økt fra rundt 100 000 til rundt 130 000. Parken i dag. Adirondack statspark omfatter mer enn 3000 innsjøer og over 48 000 km elver og bekker. I underkant av 1 prosent av arealet kan regnes som tettbebyggelse. Parkområdet har ei fastboende befolkning på rundt 130 000. I tillegg kommer omkring 200 000 som bor der deler av året. Likevel er mange områder langt unna både bosetninger og kjørbar veg. "The New York State Department of Environmental Conservation" (Delstatens kontor for miljøbevaring) har overordna ansvar for den offentlig eide delen av parken. I 1971 blei "Adirondack Park Agency" oppretta. Det ivaretar behovet for langsiktige planer, herunder kontakten og kontrollen med de private landeierene. Kombinasjonen av privat og offentlig eierskap i så stor målestokk (både geografisk og i tid) er studert av mange og forsøkt overført flere steder nasjonalt og internasjonalt. Parken utgjør USAs største turområde med sine om lag 3200 km turstier. Årlig turistbesøk til parkområdet anslås til mellom 7 og 10 millioner. Havnedagene i Haugesund. Havnedagene ble første gang arrangert i 1990 og har vært en årviss mønstring av tradisjoner knyttet til Haugesunds maritime kystkultur. Havnedagene samler jakter, jekter, sildeseilere, kuttere, skøyter, passasjerbåter, agentbåter, fanteskøyter og fritidsbåter i Haugesund havn. Langs kaiene deltar flere utstillere, så som håndverkere og motorentusiaster. Tabarie Henry. Tabarie Henry (født 1. desember 1987) er en sprinter fra De amerikanske jomfruøyene som har spesialisert seg på 400 meter. I 2008 fikk han sølv på 400 meter ved NACAC U23-mesterskapet (North American, Central American and Caribbean Athletic Association). Han løp på 45,37, ny nasjonal rekord, men ble slått av LeJerald Betters fra USA. Han deltok også på 400 meter under sommer-OL 2008, men kvalifiserte seg ikke til finalen. Han løp da på 45,19 sekunder, som var ny personlig rekord. Under VM i friidrett 2009 i Berlin kom han på fjerdeplass med tiden 45,42. Samme år deltok han ved det Sentralamerikanske og karibiske mesterskapet i friidrett, der han var med på stafettlagene som kom på 6. plass på 4 x 100 meter og 7. plass på 4 x 400 meter. Individuelt deltok han også på 200 meter, men ble slått ut i kvalifiseringsheatet. Han fikk sølv på 400 meter ved Sentralamerikanske og karibiske leker 2010, bak Nery Brenes. Ved VM i friidrett 2011 fikk han 7. plass på 400 meter, og ved VM i friidrett innendørs 2012 kom han på 4. plass. Henry bar sitt lands flagg under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Torbjørn Nicolaysen. Sven Ivar Torbjørn «Nick» Nicolaysen (født 30. november 1949) spilte bassgitar i Vazelina Bilopphøggers fra våren 1980 og sluttet på grunn av skolegang årsskiftet 1980/-81. Han deltok på albumet 24 timers service. Arnulf Paulsen og Torbjørn spilte også sammen tidligere i diverse amatørband i tiden før Vazelina Bilopphøggers. Nicolaysen er utdannet elektriker og svakstrømsingeniør. Han driver eget firma innen produksjon i hovedsak av hjemmesider for næringslivet. Sugere. Sugere (Psylloidea) er en gruppe med plantelus. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Sugerne er små (0,2 – 8 mm), slankbygde insekter. Kroppen er kraftig sklerotisert (hard), både for- og bakvingene vanligvis velutviklede og klare med markert årenett. Hodet har små, runde fasettøyne. De fleste har to kjegleformede utspring i pannen. Antennene består av mange ledd, er trådformede og forholdsvis lange. Bakbeina er utviklet for hopping. Hunnene har et kraftig, spisst eggleggingsrør. Nymfene er brede og flate, med markerte, lobeformede vingeknopper. Levevis. Sugere er plantelus som lever av å suge ut plantesaft fra plantenes stengel eller bladnerver. De kan finnes på mange ulike planter, særlig på treaktige tofrøbladete planter. I motsetning til de fleste andre plantelus suger de ikke bare fra silvev, men fra mange ulike vev i plantene. De voksne er aktive insekter som hopper og flyr forholdsvis bra, og kan transporteres over lange avstander med luftstrømmer, mens nymfene beveger seg mindre. Psylloidea har ufullstendig forvandling. Hunnene legger fra 20 til 1000 egg, utviklingen går gjennom fem nymfestadier før de voksne, vingede insektene klekkes. Ulikt mange andre plantelus har Psylloidea utelukkende kjønnet formering, ikke parthenogenese. Skadedyr. Flere arter regnes som skadedyr på planter i hjemmet, hagen, gartneri, og landbruk. De angriper særlig frukttrær (eple, pære, sitrus) og plantasje-trær (eukalyptus). Skadene forekommer dels ved at de tapper plantene for ressurser, dels ved at nymfene skiller ut giftige stoffer (fytotoksiner) i spyttet, og dels ved at de skiller ut honningdugg som gir grobunn for skadelige muggsopper. Bestandene av sugere blir ofte holdt nede av parasitter, særlig fra snylteveps-familiene Encyrtidae og Eulophidae. En gammel gruppe. Det er kjent fossiler av Psylloidea tilbake til Perm-tiden, ca. 270 millioner år før nåtid. De familiene som har nålevende representanter synes å ha oppstått i Kritt-tiden. Sjakva. Sjakva (russisk: Ша́ква) er en elv i Perm kraj i Russland og en av sideelvene til Sylva fra høyre. Elven er 167 km lang og har et nedslagsfelt på 1 580 km². Sjakva renner ut i Sylva nedenfor Kungura. Gagrafjellene. Gagrafjellene ("Montes de Gagra" på kartet) ligger i Abhkasia og danner grensen mot Russland i nord. Gagra (russisk: "Гагрский хребет", "Gagrskij hrebet") er en fjellkjede i Store Kaukasus i Abkhasia, den selvstyrte republikken i Georgia. Fjellkjeden går mellom dalene til elvene Bzyb og Psou sør for Store Kaukasus, hovedsakelig i en nord-sør retning. Det høyeste fjellet er Agepsta på 2 256 m. Gagrafjellene nærmer seg Svartehavet nær byen Gagra, og spiller en viktig rolle for klimaet her siden de blokkerer for kald, kontinentalvind fra nord og øst. Fjellkjeden består hovedsakelig av kalkstein og har utpreget karsttopografi med mange dype fjellkløfter formet av elvene. Den dypeste grotten i verden, Voronjagrotten, ligger i Arabikamassivet i fjellkjeden Gagra. Hovedveien til innsjøen Ritsa går langs fjellkjeden, langs elvene Bzyb, Iupshara og Gega. Gagra HyperSPARC. hyperSPARC, med kodenavnet «Pinnacle» og «Colorado», var en 32-bit mikroprosessor som ble produsert av Ross Technology for Cypress Semiconductor i 1993. hyperSPARC var en implementasjon av spesifikasjonen "SPARC Versjon 8", og var den mektigste konkurrenten til SuperSPARC fra Sun Microsystems. Hovedarkitekten bak hyperSPARC var Raju Vegesna. Da Fujitsu kjøpte opp Ross Technology den 12. mai 1993, ble hyperSPARC betraktet som viktigere for Fujitsu enn mikroprosessorene SPARC64, som ble utviklet av HAL Computer Systems. I juni 1988 ble Ross Technology nedlagt, og SPARC64 ble Fujitsu's nye flaggskip. Aphalaridae. Aphalaridae er en gruppe med plantelus som regnes til undergruppen sugere (Psylloidea). De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Små (de fleste under 2 mm), nokså brede sugere. Hodet er kort og bredt, de kjegleformede utvekstene som de fleste sugere har i ansiktet er sterkt redusert eller mangler helt. Antennene består av 10 ledd, de to innerste og det ytterste leddet er kraftige, de øvrige ganske tynne. Forvingene er store og helt avrundede, glassklare eller flekkete, med to gafler i vingens bakre del men uten lukkede celler. Levevis. De fleste av de artene som forekommer i Norge lever på urter, men det er også noen som er knyttet til busker og trær, for eksempel slekten "Strophingia" på lyng. Få av disse små insektene har noen økonomisk betydning, men den søreuropeiske arten "Euphyllura phillyrea", som går på oliventrær, kan gjøre noe skade. Systematisk inndeling. Aphalaridae blir av mange regnet som en undergruppe i den store familien Psyllidae. Stuart Farquhar. Stuart Farquhar (født 15. mars 1982 i Te Aroha) er en newzealandsk spydkaster. Farquhar er newzealandsk mester i spydkast de siste åtte årene. Han kom på syvendeplass under Commonwealth Games 2006, og sjetteplass under IAAF World Cup 2006. Han deltok også under Sommer-OL 2004, men nådde ikke finalen. Under Sommer-OL 2008 i Beijing endte han på 20. plass med 76,14 som lengste kast. I 2009 deltok han i VM i Berlin, og kom på 14. plass med 78,53 meter. Hans personlige rekord er 83,23 meter, fra januar 2008 i Canberra. Helge Fauskanger. Helge Kåre Fauskanger (født 17. august 1971) er en norsk skribent og filolog. Han har studert religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen og har også tatt klassisk hebraisk, gresk og koptisk. Hans hovedoppgave "Bibelen på norsk" (1998) sammenligner i detalj utvalgte tekster fra tre utbredte norske bibeloversettelser. Hans satiriske debutroman "Fullmåne over Uroba" (høst 2009) beskriver en alternativ virkelighet der en nasjon som ligner veldig på USA, ligger i Europa isteden. Premisset er at det for 1500 år siden fremstod en (for oss ukjent) profet i jungelen i Mellom-Amerika. Dette penset hele verdenshistorien inn på et nytt spor, slik at «Maya-imperiet» oppdaget Europa flere hundre år før Columbus kunne oppdage Amerika. Romanen "Skrinet" (Baskerville forlag 2012) er en Sherlock Holmes-pastisj der Holmes kommer til Norge i 1895, og oppsporer det tapte relikvieskrinet til St. Sunniva. Helge er også kjent for sitt arbeid med J.R.R. Tolkiens fiktive verden. Han har siden tidlig nittitall vært en jevnlig bidragsyter til "Angerthas", medlemsbladet til Norges Tolkienforening. Helge står også bak nettsiden Ardalambion, viet til studiet av J.R.R. Tolkiens konstruerte språk. Siden er blitt omtalt som «one of the principal websites for the study of Tolkien's languages». Nettstedet har blitt oversatt fra engelsk til en rekke andre språk. I forbindelse med sitt arbeid med Tolkiens språk har Helge opptrådt i programmene Typisk norsk og Norges herligste. Folkets Hus Torsnes. Folkets Hus Torsnes ble opprinnelig bygget i 1902 men etter en storbrann i 1995 gikk hele huset tapt. Et nytt hus ble bygget og inviet på nøyaktig samme sted i 1996. Det er Torsnes Arbeiderlag som eier huset, men det blir drevet av et eget husstyre. Eksterne lenker. Torsnes Den finske grensevakten. Grensevakter og politi i Helsingfors havn Den finske grensevakten (finsk: "Rajavartiolaitos"; svensk: "Gränsbevakningsväsendet") er en finsk militær etat underlagt Innenriksministeriet. Den har et mannskap på 3 600 personer, hvorav 500 er vernepliktige. Ved mobilisering inngår etaten i det finske forsvaret og får et mannskap på omkring 23 000 personer. Historikk. Ved vinterkrigens utbrudd fantes det ni grensekompanier (finsk: "Rajakomppania") på Det karelske nes. Nord for Ladoga hadde Grensevakten seks frittstående bataljoner (finsk: "Erillinen pataljoona"). Lengre nordover, i Petsamo, var forsvaret overlatt til 10. frittstående kompani (finsk: "10. Erillinen komppania"). Etter vinterkrigen belønnet øverstkommanderende Mannerheim alle grensevakter i 1941 med tittelen «grensejeger» (finsk: "rajajääkäri"). Under fortsettelseskrigen ble grensekompaniene slått sammen til åtte grensejegerbataljoner (finsk: "Rajajääkäripataljoona") og senere, under lapplandskrigen, til en grensejegerbrigade (finsk: "Rajajääkäriprikaati"). Vernepliktsutdanning. Grensejegerkompaniene i Onttola og Ivalo utdanner grensejegere for oppgaver i krigstid og unntakstilstand. Utdanningen er enten innrettet mot strid eller spaning. Grensejegerkompaniet i Onttola utdanner også kvinner som har søkt seg til frivillig militærtjenste. De som utdannes til reserveoffiserer gjennomgår reserveoffiserskolen i Fredrikshamn. Reserveunderoffiserer utdannes ved kompaniene. Utdanningen til «spesialgrensejeger» innen Grensevakten gis ved Grensevaktskolens spesialgrensejegerkompani i Immola, Imatra. Årlig antas en kontingent i juli utgående fra søknader og på basis av utvalgsprøver som holdes i februar-mars. Gulnara Samitova-Galkina. Gulnara Iskanderovna Samitova-Galkina (russisk: Гульнара Искандеровна Самитова-Галкина; født 9. juli 1978 i Naberezjnyje Tjelny, Tatarstan) er en russisk friidrettsutøver (mellomdistanse- og hinderløper). Samitova-Galkina begynte karrieren som mellomdistanseløper og deltok under VM 2003 i Paris, der hun ble nummer sju på 5000 meter. I 2004 ble hun nummer seks under OL i Aten. Samme år satte hun ny verdensrekord på 3000 meter hinder med tiden 9.01,59. Til tross for verdensrekorden hadde hun problemer med å lykkes i store mesterskap. Under VM 2007 i Osaka endte hun nede på sjuende plass. Den store triumfen kom under Sommer-OL 2008, der hun tok gull på verdensrekordtiden 8.58,81. Under VM 2009 i Berlin deltok hun også på 3000 meter hinder. Hun ledet lenge finalen, men gikk tom for krefter på sisterunden og endte på fjerdeplass. Styrkeprøven Rett Vest. Styrkeprøven Rett Vest er et ultraløp som arrangeres i fjellheimen i Bergen. I 1984 gjennomførte 3 mosjonister den lange turen fra Gullbotn til Kjøkkelvik, og dette inspirerte i 1989 Geo Wilson til å samle en liten gruppe som arrangerte en ny tur i samme løype. Da dette ga mersmak gjentok de turen året etter og fikk med seg flere mosjonister. På få år utviklet det seg til å bli en årlig tradisjon for et hundretall sprekinger. Løyperekordene innehas av Thorbjørn Ludvigsen med tiden 4 timer og 50 minutter, og Veronica Aasgård med tiden 7 timer og 45 minutter. Løypebeskrivelse. Løypa starter på Gullbotn og går opp til Gullfjellstoppen og løypas høyeste punkt på 987 meter. Derfra går ruten videre vestover og innom toppene Auslirinden, Sletteggen og Livarden. For å komme fra fjellmassivet Gullfjellet og over til Byfjellene må man nesten helt ned på havnivå på Haukeland før oppstigningen igjen mot Ulriken starter nærmest umiddelbart. Etter å ha passert dette fjellet fortsetter løypa ned til Bergen by hvor man må gjennom 2-3 km med asfalt og brostein før man starter signingen mot Løvstakken fra Solheimsviken. Derfra følger Damsgårdsfjellet og til slutt Lyderhorn før målgang i Kjøkkelvik. Totalt er løypa ca. 50 km lang og har en total stigning på mer enn 3000 høydemeter. Ulykker. I 2004 omkom to deltakere da de falt utfor Markskilfossen da de deltok i Styrkeprøven Rett Vest. Arrangøren måtte dengang tåle kritikk for ikke på forhånd å ha avlyst arrangementet på grunn av dårlig vær, men fikk også ros fra Politiet for måten arrangøren håndterte ulykken på. I 2009 omkom også en deltaker etter at han hadde brutt løpet og falt utfor en høy skrent da han skulle ta seg ned til nærmeste bebyggelse. Fruktlegeme. Et fruktlegeme er den delen av en sopp som er synlig over bakken, og som i dagligtale blir betegnet for soppen. Resten av soppen, mycelet, er skjult under bakken, i veden o.l. Mens mycelet gjerne er flerårig, produseres fruktlegemet gjerne om sommeren eller høsten. I fruktlegemet dannes de kjønnede sporene, og hos de fleste hatt-sopper befinner sporene seg på undersiden av soppens hatt. Farven på sporene kan sees ved å ta et sporeavtrykk. Hos enkelte sopparter er fruktlegemet spiselig, hos andre sopparter kan det inneholde stoffer som er giftige for mennesker og dyr. NorBetong. NorBetong produserer ferdigbetong, også kalt fabrikkbetong. Bedriften har i underkant av 30 produksjonsavdelinger i Sør-Norge. Selskapet er en del av HeidelbergCement, som er en av verdens største produsenter av sement, betong og tilslag. Selskapet ble opprettet som Norcem Betong i 1983, og var da en videreføring av Norcems betongproduksjon. I dette selskapet ble det også produsert betongelementer, betongvarer, samt pukk og grus. Navnet ble endret til Aker Betong i 1987, og senere til NorBetong i 1996. NorStone. NorStone er Norges største produsent av sand, pukk og grus. Bedriften har hovedtyngden av sin produksjon i Rogaland, men har også produksjonssteder i Hordaland, Telemark og Østfold. NorStone er en del av HeidelbergCement. Sand, pukk- og grus blir i første rekke brukt som tilslag i betong og asfalt. Det produseres også for entreprenørbransjen, spesielt vegbygging. Offshore benyttes pukk som underlag for undervannsinstallasjoner, og til å understøtte og dekke over rørledninger. Ulf Andenæs. Ulf Andenæs (født 1946), norsk journalist, sønn av Johs. Andenæs. Ulf Andenæs har hovedfag i historie og har tidligere arbeidet i "Morgenbladet", fra 1977 i "Aftenposten", og han ble tildelt C.J. Hambros pris for journalistikk 1996. Slekten stammer fra gården Andenæs i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Sixt. Sixt har eksistert siden 1912 og er et tysk bilutleiefirma. Firmaet finnes i flere enn 90 land, og har mer enn 3 500 utleiekontorer globalt. Sixt er et av verdens største konserner innenfor bilutleie, leasing, bilsalg, limousineservice og bilpleie. I 2008 omsatte virksomheten for ca. 13 milliarder kr. og den er notert på den tyske fondsbørs. Jubilee-klassen. Jubilee-klassen var en klasse av passasjerdampere bygget ved verftet Harland and Wolff i Belfast i perioden 1899–1901. Totalt ble det bygget fem skip på om lag 12 500 brt, alle for White Star Lines nye linjerute mellom England og Australia. Da White Star åpnet rute mellom Liverpool og Sydney i 1899, kontraherte de tre skip som skulle trafikkere ruten: «Afric», «Medic» og «Persic». Alle skipene hadde en tonnasje i underkant av 12 000 brt, hadde enkel skorstein og plass til 320 passasjerer på tredje klasse. Disse skipene ble sjøsatt i løpet av det siste året i det nittende århundre og ble derfor betegnet Jubilee-klassen til ære for det kommende århundreskiftet. Ruten viste seg raskt populær, mye på grunn av stor innvandring til Australia. White Star bestemte seg derfor for å bestille ytterligere to skip i denne klassen, dog noe lengre. Det første av disse var «Runic», som ble sjøsatt 25. oktober 1900. Det andre, og størst i klassen, var «Suevic», på 12 531 brt. «Runic» og «Suevic» hadde en rekke mindre endringer i designet, de mest iøynefallende var det forlengede akterdekket ("poop deck") og flyttingen av broa nærmere baugen. Disse to skipene hadde plass til 400 passasjerer og hadde syv lasterom, hvorav enkelte med kjøling. «Medic», «Runic» og «Suevic» ble alle solgt mellom 1928 og 1930 og ombygd til flytende hvalkokerier for fangst i Sørishavet. «Afric» ble senket av en tysk ubåt under første verdenskrig mens «Persic» ble hugget i 1927. Justnesøya. Justnesøya er en øy i Topdalsfjorden, nordøst for Kristiansand. Den tilhører Kristiansand kommune og ligger mellom Kristofferholmen, Justneshalvøya, Justvik og Hamresanden. Midten av av øya ligger ca. 8 km fra Kristiansand sentrum. Inntil 1970 ble øya benyttet som sommerbeiteområde for sauer, inntil på 1950-tallet også for kuer. Dyra tilhørte bøndene på Justnes. Dyr, drikkevann til dyra, fersk melk og så videre ble rodd over sundet ved hjelp av flatbunnede prammer. Beiteområdene har i ettertid til dels grodd igjen. På den delen av øya som vender mot innflyvningstraseen til Kjevik finnes fortsatt bolter etc. som er rester etter luftvernutrustning fra andre verdenskrig. Kristofferholmen. Kristofferholmen er en holme i Topdalsfjorden i Kristiansand kommune, nordøst for Kristiansand by. Holmen ligger mellom Justnesøya og Justneshalvøya, cirka 8 km fra Kristiansand sentrum. Inntil 1970 ble øya benyttet som sommerbeiteområde for sauer. Dyra tilhørte en av bøndene på Justnes. Dyr, drikkevann til dyra og så videre ble rodd over sundet ved hjelp av flatbunnet pram. I dag er det hyttebebyggelse på øya. Børresholmen. Børresholmen er en liten holme i Topdalsfjorden, nordøst for Kristiansand. Børresholmen tilhører Kristiansand kommune. Den ligger mellom Justnesøya og Kjevik lufthavn, ikke langt fra Hamresanden. Holmen ligger ca. 8 km fra Kristiansand sentrum. Holmen har plass til en enkelt hytte. Omgivelsene er hekkeplass for måker. La goualante du pauvre Jean. «La goualante du pauvre Jean» (Norsk: Balladen om fattige Jean) er en fransk populærmusikksang med melodi av Marguerite Monnot og tekst av René Rouzaud. Jack Lawrence skrev den engelske teksten i 1954. Den engelske tittelen, «The Poor People of Paris», beror delvis på en feiltolkning av den franske tittelen, ved at «pauvre Jean» ble tatt for å være «pauvre grens» (poor people). De to ordene lyder likt. Les Baxters versjon. En innspilling av sangen ble gjort av Les Baxter's Orchestra (Capitol 3336) var en nummer én-slager på den amerikanske Billboard-singlelisten i 1956, i fire uker på Best Sellers in Stores-listen, i seks uker på Most Played by Jockeys-listen og Billboard Hot 100-listen samt i tre uker på Most Played on Jukeboxes-listen. Innspillingen ble dessuten utgitt i Australia (Capitol CP-1044). Winnifred Atwells versjon. I 1956 lå en pianoversjon med Winifred Atwell (Decca F 10688) som nummer én på den britiske singlelisten fra 13. til 27. april Andre versjoner. Coverversjoner med Lawrence Welk, Russ Morgan (Decca 29835) og Chet Atkins lå på den amerikanske Topp 100-listen. Bing Crosby og Rosemary Clooney spilte inn en versjon med Jack Lawrences tekst som sjelden brukes. På Cash Box Magazines bestselger-plateliste (som kombinerer alle versjoner av «The Poor People of Paris») lå den på en første plass fra 24. mars til og med 14. april 1956 og lå på listen i 21 uker Edith Piaf hadde én av sine store slagere med den originale franske versjonen av sangen. Norske versjoner. Juul Hansen og Arne Bendiksen har skrevet norske tekster. Bjørn Toft har skrevet en norsk tekst på dialekt. Hansens norske tittel er «Stakkars Jean». Bendiksens norske tittel er «Baker Jensens melodi». Tofts norske tittel er «Stakkars Jean sin klagesang». MF «Ropeid» (1912). MF «Ropeid» var en bilferge som trafikkerte fergesambandet Sand-Ropeid i Ryfylke for Det Stavangerske Dampskibsselskab, fra 1945 til 1965. Opprinnelig var fergen bygget i Danmark i 1912 som bilferge, med navn «Inger». Den ble solgt til Norge i 1945 og omdøpt til «Ropeid» i 1946. Fergen var Stavangerskes første spesialbygde bilferge, og den tredje bilfergen totalt i Rogaland. I 1965 ble fergen omdøpt til «Bru» og fungerte som reserveferge m.m. for Stavangerske i ytterligere ti år. Etter å ha blitt benyttet i flere år som verksteds- og losjifartøy i forbindelse med tarehøsting på Møre, endte fergen som vrak i fjæresteinene på sørvestsiden av Solskjeløya på Tustna. Anatol Heintz. Anatol Heintz var professor i paleontologi ved Naturhistorisk museum i Oslo. Han var født i Petrograd, nåværende St. Petersburg i Russland. Under den russiske revolusjon flyktet han som ung mann til Norge med familien. I 1940 ble han konstituert professor i paleontologi ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo og flyttet over til det daværende Paleontologisk museum på Tøyen senere sammen år. Heintz var i mange år leder for museet, og var ansvarlig for å bygge opp utstillingene. Han var en av pionerene i den paleontologiske utforskningen av Svalbard, og skrev en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og skolebøker. På 1950-tallet var han en aktiv deltager i samfunnsdebatten omkring evolusjon or religion, hvor han markerte seg som en sterk forkjemper for rasjonalitet og motstander av antroposofi. Anatol Heintz gikk av med pensjon i 1966. Datteren hans, Natascha Heintz, fortsatte hans arbeider ved museet etter at han var gått av. Lamar Alexander. Andrew Lamar Alexander (født 3. juli 1940 i Maryville) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Tennessee og Det republikanske parti. Han kom inn i Senatet 7. januar 2003. Han var guvernør i Tennessee fra 1979 til 1987. I 1991 ble han utnevnt til undervisningsminister i George H. W. Bushs regjering, noe han var til presidentens avgang. Alexander stilte som presidentkandidat for republikanerne både i 1996 og 2000 uten hell. I 1996 kom han på tredjeplass i nominasjonsmøtene i Iowa og New Hampshire, og trakk seg. I 1999 trakk han seg lenge før nominasjonsmøtene begynte. VM i friidrett 2009 – Lengdehopp damer. Øvelsen lengdehopp damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 21. og 23. august. Margrethe Renstrøm representerte Norge i øvelsen og kom ikke videre til finalen. Kvalifisering. Kvalifisering: Utøvere som klarte direktekvalifiseringskravet på 6,75 m eller utøverne med de 12 beste resultatene kvalifiserte seg til finalen. Eksterne lenker. Lengde d Bob Corker. Robert Phillips «Bob» Corker Jr. (født 24. august 1952 i Orangeburg i Sør-Carolina) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Tennessee og Det republikanske parti. Han kom inn i Senatet 3. januar 2007. Han var ordfører i Chattanooga før han ble valgt inn i Senatet. Unifikasjon. Innen matematisk logikk, spesielt anvendt innen informatikk, er en unifikasjon av to termer en "sammenslåing" (av typen en finner for delvis ordnede set) med hensyn til en spesialiserings orden. Det vil si, vi antar en preorden på et sett av termer, der "t"* ≤ "t" betyr at "t"* er utledet fra "t" ved å substituere en eller flere termer for en eller flere frie variabler i "t". Unifikasjonen av "u" for "s" og "t", om den eksisterer, er en term som er en substitusjons instans av både "s" og "t". Om en felles substitusjons instans for "s" og "t" også er en instans for "u", "u" så kalles den for en "minimal unifikasjon". For eksempel, kan polynomene, "X" 2 og "Y" 3 unifiseres til "Z"6 ved å gjøre substitusjonene "X" = "Z"3 og "Y" = Definisjon av unifikasjon for første ordens logikk. La p og q være setninger i første ordens logikk. Her vil subst(U,p) si resultatet av å utføre substitusjonen U på setningen p. Da kalles U en unifiserer for p og q. Unifikasjonen av p og q er resultatet av å anvende Unifikasjon i logikk programmering og type teori. Unifikasjon er en av hovedideene bak logikk programmering, kanskje best kjent gjennom språket Prolog. Det representerer mekanismen for binding av innholdet av variabler og kan sees på som en slags en gangs tilordning. I Prolog, er denne operasjonen angitt av likhets symbolet =, men blir blir også utført ved instansiering av variabler (se under). Det blir også brukt i andre språk ved bruk av likhets symbolet =, men også i sammen med andre operasjoner som +, -, *, /. Type slutnings algoritmer er På grunn av unifikasjonens deklarative natur, spiller rekkefølgen av sekvensen av unifikasjoner(vanligvis) Merk at unifikasjon av termer i første ordens logikk, unifiseres på lignende måte som for Prolog termer. Den franske informatikeren Gérard Huet publiserte en algoritme for unifikasjon i simply typed lambda calculus i 1973. Det har vært mye videre utvikling innen unifikasjons teori siden det. Høyere ordens unifikasjon. En av de mest innflytelsesrike teoriene for ellipser(i lingvistisk sammenheng) er at ellipser kan representeres av frie variabler der verdiene så avgjøres ved å bruke Høyere ordens unifikasjon (HOU). For eksempel, den semantiske representasjonen av "Jan liker Mari og Peter gjør det også" er liker(j,m)&R(p) og verdien av R (den semantiske representasjonen av ellipsen) avgjøres av likningen liker(p,m) = R(p). Prosessen for å løse slike likninger Eksempler på unifikasjon. "I Prolog, av konvensjon, begynner atomer med små bokstaver." Jim Webb. James Henry «Jim» Webb Jr. (født 9. februar 1946 i Saint Joseph i Missouri) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Virginia og Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet 3. januar 2007. Han har bestemt seg for bare å sitte én periode, og tar ikke gjenvalg i 2012. Han var marineminister under Ronald Reagan fra 1987 til 1988. Han trakk seg fordi han ikke ønsket å redusere antall marinesoldater. 14. august besøkte han Myanmar, og møtte både general Than Shwe og demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyi. Han forhandlet frem løslatelsen og deporteringen av den amerikanske statsborgeren John Yettaw mens han var der. MF «Ropeid» (1965). MF «Ropeid» var en bilferge som trafikkerte fergesambandet Sand-Ropeid i Ryfylke for Det Stavangerske Dampskibsselskab fra 1965 til 1973. Deretter gikk den tverrsambandet Nedstrand-Hebnes-Foldøy-Jelsa frem til ut på åttitallet da den ble reservebåt. Siden 1987 har fergen vært charterbåt «Festival» i Oslofjorden. Rover 400. Rover 400 ble introdusert våren 1990 som Rovers middelklassebil. I likhet med dens forgjenger, Rover 600, hadde denne bilen også en 1.6 liter originalt med i overkant av 100 hk. Den kan fås med 4-sylindret rekkemotor. Marcus Andreas Sellevold Bøe. Marcus Andreas Sellevold Bøe (født 1990 i Arendal) er en norsk komponist og gitarist bosatt i Grimstad. Bøe deltok i NRKs Kvitt eller dobbelt hvor han gikk helt til topps i emnet Iron Maiden og sikret seg førstepremien på kr. Han har også prydet forsiden av VG 14.07.95 Bare 5 år gammel, på sjørøvertokt. Kontrollspenn. Kontrollspenn er et mål for størrelser av et myndighetsområde uttrykt for eksempel ved antall underordnede. Store kontrollspenn gir såkalt «flat» organisasjon med få beslutningsnivåer. Små kontrollspenn gir høy organisasjonspyramide med mange belutningsnivåer og lange tjenesteveier. Det finnes ingen enkle regler for fastsetting av kontrollspennets størrelse. Det avhenger av arbeidets art, hvor mye som er rutine, og hvor mye som krever høy kompetanse og nytenkning. Andre faktorer er lederens kapasitet, de underordnede modenhet og selvstendighet, hvor mye kontakt gruppen har med omverdenen. Peter F. Christiansen. Peter Ferdinand Christiansen (født 22. september 1923 i Tórshavn) er en tidligere færøysk direktør og politiker (SB). Han har realeksamen fra 1939, og er utdannet innenfor handel. Han var ansatt i Landshandilin 1941–1947, og var deretter direktør i Dimmalætting inntil 1999. Christiansen representerte Sambandsflokkurin på Lagtinget 1966–1970, innvalgt fra Suðurstreymoy. Finans- og landbruksminister i Atli Dams første regjering 1970–1975, og i samme periode også visestatsminister. Christiansen kom senere inn som vararepresentant på Lagtinget en periode i 1984. Christiansen var dessuten kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1965–1970 og 1976–1984, og var borgermester 1968–1969. 1939–1945 Star. 1939-1945 Star er en britisk militær kampanjemedalje tildelt for tjeneste utenlands under andre verdenskrig. Medaljen ble tildelt dem som hadde tjenestegjort i den britiske marinen, hæren eller handelsflåten i minst 180 dager i tiden mellom 3. september 1939 og 8. mai 1945 i Europa eller 2. september 1945 i Det fjerne østen. For personell i luftvåpenet var tjenestetiden 60 dager for besetningsmedlemmer, 180 dager for andre. 1939-1945 Star ble også tildelt de som seilte i handelsflåten. I særlige tilfeller kunne kravet om minimums tjenestetid fravikes. Medaljen ble automatisk tildelt den som oppnådde Mention in Despatches, falt i strid eller fikk tjenesten avbrutt ved stridsskade. 1939-1945 Star er utformet som en stjerne med seks tagger og er laget av messing. Forsiden har en midtmedaljong som viser kong Georg VIs kronede monogram omgitt av en bord med innskriften «THE 1939-1945 STAR». Baksiden er slett, men kan i noen tilfeller ha mottagerens navn inngravert. Medaljen er opphengt i et bånd i fargene mørk blått, rødt og lyst blått. Disse fargene representerer de tre britiske våpengrenene, flåten, hæren og luftvåpenet, men den mørk blå fargen skal også representere handelsflåten. Personell i luftvåpenet, som mellom 10. juli og 31. oktober 1940 deltok i Battle of Britain, ble tildelt en båndspenne med slagets navn. På båndstripen ble dette markert med en rosett. 1939-1945 Star ble også tildelt nordmenn, blant dem Frithjof Utne, Boy Rist, Charles Oluf Herlofson, Erik Gjems-Onstad og Gunnar Sønsteby. Tórbjørn Poulsen. Tórbjørn Poulsen (født 25. januar 1932 i Tórshavn) er en tidligere færøysk sivilingeniør og politiker (SF). Han er utdannet sivilingeniør fra 1959, og har vært ansatt som leder for sendemasten i Vágur inntil 1962, ingeniør hos Post- og telegrafverket i Danmark fra 1962 til 1973, samt avdelingsleder hos TFL fra 1973 til 1997. Medlem i Tórshavns likningsnemnd 1985–1988, styremedlem i Norðurlandahúsið 1985–1991 og 1996–1997, styremedlem i Nordens Institut i Grønland (NAPA) 1998–2000. Poulsen var finans-, kommunal- og kulturminister i Pauli Ellefsens regjering fra 1981 til 1985. Senere representerte han Sjálvstýrisflokkurin på Lagtinget fra 1988 til 1990, innvalgt fra Suðurstreymoy. Atlantic Star. Atlantic Star er en britisk militær kampanjemedalje tildelt for tjeneste i flåten eller handelsmarinen i Atlanterhavet under andre verdenskrig. Medaljen ble tildelt for 180 dagers tjeneste i Atlanterhavet eller britisk farvann mellom 3. september 1939 og 8. mai 1945, såfremt 1939–1945 Star allerede var tildelt. Medaljen ble tildelt krigsseilere i handelsflåten for tjeneste i både det nordlige og sørlige Atlanterhavet, samt for konvoifart på Sovjetunionen. Atlantic Star ble også tildelt personell i luftvåpenet som hadde i to måneder hadde deltatt i operative avdelinger i operasjoner mot fienden til sjøs. Medaljen ble automatisk tildelt den som oppnådde Mention in Despatches, falt i strid eller fikk tjenesten avbrutt ved stridsskade. Atlantic Star er utformet som en stjerne med seks tagger og er laget av en legering med kobber og sink. Forsiden har en midtmedaljong som viser kong Georg VIs kronede monogram omgitt av en bord med innskriften «THE ATLANTIC STAR». Baksiden er slett, men kan i noen tilfeller ha mottagerens navn inngravert. Medaljen er opphengt i et bånd der fargene mørk blått, hvitt og grønt går over i hverandre. Fargene skal representere Atlanterhavet. Den som etter å ha gjort seg fortjent til Atlantic Star fylte kriteriene for Air Crew Europe Star eller France and Germany Star ble ikke tildelt disse medaljene, men fikk i stedet båndspenner med disse navnene. På båndspennen ble dette markert med en rosett. Atlantic Star ble også tildelt nordmenn, blant dem Bjørn Egge, Boy Rist og Charles Oluf Herlofson. VM i friidrett 2009 – Tresteg damer. Øvelsen Tresteg damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 15. og 17. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Kvalifisering. Kvalifisering: Utøvere som klarte direktekvalifiseringskravet på 14,45 m eller utøverne med de 12 lengste hoppene kvalifiserte seg til finalen. Eksterne lenker. Tresteg damer Alt er relativt. "Alt er relativt" (engelsk: "Insignificance") er en britisk dramakomedie fra 1985 regissert av Nicolas Roeg og produsert av Recorded Picture Company og Zenith Entertainment. I hovedrollene spiller Michael Emil, Theresa Russell, Tony Curtis, Gary Busey og Will Sampson. Filmen handler om fire personer man ikke får vite navnet på, men som har en slående likhet med Albert Einstein, Marilyn Monroe, Joseph McCarthy og Joe DiMaggio. Terry Johnson baserte manuset på teaterstykket sitt med samme navn fra 1982. Handling. En professor befinner seg på hotellrommet sitt i New York etter å ha holdt et foredrag i 1953. Der får han uventet besøk av en skuespillerinne. Senere dukker også hennes eksmann – en ballspiller – og en senator opp. De fire blir aldri identifisert med navn, men har en slående likhet til Albert Einstein, Marilyn Monroe, Joe DiMaggio og Joseph McCarthy. Den selvstendige Podhalebrigaden. a> var sjef for Den selvstendige Podhalebrigaden Den selvstendige Podhalebrigaden (polsk: "Samodzielna Brygada Strzelców Podhalańskich") var en polsk militæravdeling grunnlagt i Frankrike i april 1940. Under andre verdenskrig kjempet den på alliert side i Norge under slaget om Narvik. For sin innsats i seieren over de tyske invasjonsstyrkene ble tolv av brigadens medlemmer dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Den polske eksilhær. Etter at Tyskland og Sovjetunionen i september 1939 okkuperte Polen og delte landet mellom seg, tok mange polakker seg til Storbritannia og Frankrike. Mange meldte seg til tjeneste for den polske regjeringen og forsvarsledelsen, som var i eksil, først i Frankrike og deretter i London. I Frankrike ble det vinteren 1939 til 1940 satt opp en polsk eksilhær på 80 000 mann. Den selvstendige Podhalebrigaden ble 9. februar 1940 grunnlagt som en del av den polske eksilhæren i Frankrike. Brigaden fikk navn etter Podhale, den sørligste regionen i Polen, beliggende ved foten av Tatrafjellene i Karpatene, der det polske forsvaret tidligere hadde rekruttert alpejegeravdelinger. Brigaden rekrutterte blant polske utvandrere og flyktninger, blant dem også flere som hadde deltatt som frivillige på republikansk side i borgerkrigen i Spania. Avdelingen ble bestående av 4 778 mann. Brigaden var organisert i to halvbrigader, som hver besto av to bataljoner. Brigaden ble satt under kommando av general Zygmunt Bohusz-Szyszko. Kamp i Norge: Slaget om Narvik. Brigaden ble av de allierte beordret til Norge. Den 24. april 1940 forlot brigaden Frankrike med kurs for Skottland og 9. mai 1940 ble den landsatt ved Harstad. Der fikk den norske øverstkommanderende, generalmajor Carl Gustav Fleischer, gjennomslag for at brigaden skulle settes inn i forsøket på å gjenerobre Narvik. Polske mannskaper ble, sammen med norske og franske, satt inn for å oppnå dette allerede 10. mai. I hovedframstøtet mot Narvik, igangsatt natt til 28. mai, kjempet Den selvstendige Podhalebrigaden ved siden av norske Bataljon II/IR 15 og den franske Fremmedlegionens 13. halvbrigade. De allierte styrkene på land ble støttet av britiske krigsskip. Narvik ble erobret i løpet av 28. mai, mens kampene fortsatte i omlandet. Under kampene i Norge led Den selvstendige Podhalebrigaden et tap på 97 mann. Tilbaketrekking. Samtidig som kampene pågikk ved Narvik hadde Tyskland angrepet Nederland og Belgia. Allierte soldater ble evakuert fra Dunkerque og i denne situasjonen bestemte britene at allierte soldater skulle trekkes tilbake fra Narvik og Norge. Den 2. juni 1940 ble Den selvstendige Podhalebrigaden sendt nordover til Tromsø for videre transport til Frankrike. Brigaden ble der satt inn mot de tyske invasjonsstyrkene i forsvaret av Bretagne. Etter Frankrikes nederlag gikk avdelingen i oppløsning. Noen få av dens mannskaper kom seg over til Storbritannia, der det senere ble satt opp en Podhale riflebataljon. Æresbevisninger. Under en parade ved St. Andrews i desember 1940 ble 15 medlemmer av brigaden tildelt den polske Ordenen Virtuti Militari. Ved samme anledning ble generalmajor Fleischer utnevnt til sølvkors av samme orden. Omkring 150 av brigadens medlemmer ble tildelt annen polsk utmerkelse. Polske myndigheter innstiftet i januar 1941 en skuldersnor i norske farger til minne seieren i Narvik. Tidligere hadde også brigadens fane blitt dekorert med Ordenen Virtuti Militari. I norsk statsråd 20. mars 1942 ble tolv medlemmer av Den selvstendige Podhalebrigaden, som hadde kjempet ved Narvik, tildelt det norske Krigskorset. Blant disse var brigadens sjef og stabssjef, men også menige polske mannskaper ble tildelt Krigskorset, den yngste av disse var bare 16 år. I 1990 ble gjenlevende medlemmer av Den selvstendige Podhalebrigaden, som deltok i kampene i Norge, tildelt den norske Deltagermedaljen. De som ble tildelt Krigskorset fikk også diplomer med påskriften «For på særlig fremragende måte å ha utmerket sig under krigen i Norge.» Liste over Færøyenes energiministre. Energiministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í orkumálum") var fra 1981 til 2004 en ministerpost i Færøyenes regjering. Energisaker lå under Olje- og miljødepartementet fra 1998 til 2004, da disse sakene ble overført til Innenriksdepartementet. Bloodbath. Bloodbath er en svensk Death metal supergruppe fra Stockholm opprettet som et sideprosjekt i 1999 Historie. Et år etter oppstarten slapp bandet, som da bestod av Mikael Åkerfeldt (Opeth) på vokal, Dan Swanö (Edge of Sanity, Nightingale, osv.) på trommer, Anders «Blakkheim» Nyström (Katatonia, Diabolical Masquerade) på gitar og Jonas Renkse (Katatonia, October Tide) på bass, sin første EP; "Breeding Death", oppfulgt to år senere med deres første album: "Resurrection Through Carnage". I 2004 sa Mikael Åkerfeldt fra seg vokalistplassen i Bloodbath for å fokusere på sitt hovedband Opeth. Erstatteren ble Peter Tägtgren (Hypocrisy). Videre gikk Dan Swanö fra å spille trommer til å spille gitar. Swanös erstatter ble Martin 'Axe' Axenrot (Witchery, Satanic Slaughter og senere Opeth). Bandet gikk nå fra å være sisteprioritet til noe mer seriøst. Bandets andre album, "Nightmares Made Flesh", ble sluppet i Europa i september 2004. I februar 2005 forlot Tägtgren bandet. Samme år ble Mikael Åkerfeldt med bandet på scenen for en enkelt konsert på Tysklands Wacken Open Air-festival. Etter konserten ble det holdt vokalist-audition, men ingen passende vokalister ble funnet. I 2006 forlot Swanö bandet på grunn av mangel på tid, men også av musikalske grunner. 30. januar 2008 ble det annonsert via bandets hjemmeside at Mikael Åkerfeldt igjen ville ta plassen som vokalist. En ertsatter for Dan Swanö, Per Eriksson (ex-21 Lucifer, ex-Genocrush Ferox), ble også presentert. To måneder senere, i mars, ble bandets andre EP, "Unblessing the Purity", sluppet. I 2008 ble også opptak fra konserten i Tyskland sluppet på CD og DVD under tittelen "The Wacken Carnage". I tilleg kom bandets tredje album, "The Fathomless Mastery", i butikkhyllene i oktober samme år. En video til sporet "Hades Rising" fra sistnevnte ble sluppet i mai 2009. Ole Sverre. Arkitekt Ole Sverre, ca 1940 Ole Andreas Sverre (født 7. juni 1865 i Fredrikstad, død 31. januar 1952 i Oslo) var en norsk arkitekt. Sverre tok eksamen ved Trondhjems tekniske læreanstalt i 1886 og ved den tekniske skole i Charlottenburg i 1890. Han praktiserte i Oslo. Han hadde i mange år en fremskutt plass blant hovedstadens arkitekter og har levert tegninger til en lang rekke kjente bygninger. Av hans verk kan nevnes Holmenkollens turisthotell, turnhallen i Fredrikstad, Norges Landbrukshøyskoles bebyggelse på Ås, Keiser Wilhelms jaktslott og stavkirke i Rominten, Øst-Preussen, det første Skimuseet på Frognerseteren, Grand Hotels om- og nybygning m. v., foruten mange større villaer og andre bygninger, blant annet skipsreder Fred. Olsens villa på Drammensveien. Sverre var sportslig interessert. I 15 år var han president i Norges Roforbund og ble etterhvert forbundets æresmedlem. Han var også æresmedlem i Christiania Roklub og Fredrikstad Turnforening. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull og i tillegg flere utenlandske ordener. Breeding Death. "Breeding Death", sluppet i 2000 av Century Media Records, er debut-EPen til Death metal-bandet Bloodbath. Resurrection Through Carnage. "Resurrection Through Carnage", sluppet i 2002 av Century Media Records, er det første albumet fra det svenske Death metal-bandet Bloodbath. Nightmares Made Flesh. "Nightmares Made Flesh" er det andre albumet fra det svenske Death metal-bandet Bloodbath, utgitt i 2004 av Century Media Records. Chung Hua-universitetet. Chung Hua-universitetet (中華大學; Tongyong Pinyin: "Jhōnghuá Dàsyué"; Hanyu Pinyin: "Zhōnghuá Dàxúe"; Wade-Giles: "Chung-hua ta-hsüeh"; Zhuyin: "ㄓㄨㄥ ㄏㄨㄚˊ ㄉㄚˋ ㄒㄩㄝˊ"; forkortet CHU) er et delstatseid forskningsuniversitet med hovedcampus i Hsinchu i Taiwan i Republikken Kina. Mark Warner. Warner holder hovedtalen under Demokratenes landsmøte i 2008. James Henry «Jim» Webb Jr. (født 15. desember 1954 i Indianapolis i Indiana) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Virginia og Det demokratiske parti. Warner holdt hovedtalen under Demokratenes landsmøte i 2008. Han kom inn i Senatet 3. januar 2009. Han var guvernør i Virginia fra 2002 til 2006. Unblessing the Purity. "Unblessing the Purity" er den andre EP-en fra det svenske Death metal-bandet Bloodbath, utgitt i 2008 av Peaceville Records. The Wacken Carnage. "The Wacken Carnage" er en CD/DVD-pakke med opptak fra en av de veldig få konsertene det svenske Death metal-bandet Bloodbath har holdt. Denne konserten ble tatt opp 5. august 2005 på Wacken Open Air-festivalen i Tyskland. Det ble sagt at dette skulle være den eneste konserten bandet noen gang ville holde, men de har senere spilt flere konserter. Blant annet har de frontet Party.San Metal Open Air i Tyskland og Pellavarock i Finland. The Fathomless Mastery. "The Fathomless Mastery", sluppet i 2008 av Peaceville Records, er det tredje albumet fra det svenske Death metal-bandet Bloodbath. Dante Quinterno. Dante Quinterno (født i San Vicente i Buenos Aires 26. oktober 1909, død i Buenos Aires 14. mai 2003) var en argentinsk tegneserietegner, kjent som skaperen av indianeren "Patoruzú" fra tegneserien med samme navn som ble utgitt i Argentina fra 1931 til 1977 og i USA fra 1941 til 1948. Han giftet seg med Rosa Schiaffino i 1938, og sammen fikk de to sønner og en datter. Dante Quinterno var sønn av Martín Quinterno og Laura Raffo, og farfaren hans kom opprinnelig fra Piamonte, men emigrerte til Argentina for å bli bonde og senere en fruktselger. Quinterno begynte å sende tegningene sine til flere aviser i Buenos Aires i 1924, og i 1925 fikk han utgitt "Panitruco", sin første tegneserie, i "El Suplemento". Senere skrev han "Andanzas y desventuras de Manolo Quaranta" (1926); "Don Fermín" (som senere fikk navnet "Don Fierro", 1926), og "Un porteño optimista" (som skiftet navn til "Las aventuras de Don Gil Contento", 1927) for ulike aviser. I den siste serien introduserte han en ny figur kalt "Curugua-Curuguagüigua" i 1928, som senere fikk navnet "Patoruzú". Sammen med Patoruzú ble andre støttefigurer født, som for eksempel "Isidoro Cañones" og den unge Patoruzú ("Patoruzito"), begge ble senere hovedpersoner i egne tegneserier. Etter 1936 ble Patoruzú utgitt i en egen publikasjon, som ble solgt i 300,000 eksemplarer da den var på høydepunktet. Samme år grunnla han Dante Quinterno Publishing ("Editorial Dante Quinterno"), og flere andre tegneserietidsskrift fulgte: "Patoruzito" (1945) i samarbeid med Eduardo Ferro, José Luis Salinas og Alberto Breccia, "Andanzas de Patoruzú" (1956), "Correrías de Patoruzito" (1958) og "Locuras de Isidoro" (1968). I 1933 reiste Quinterno til USA og arbeidet der en periode for Walt Disney. Quinterno bega seg også inn i animasjonens verden, og 20. november 1942 ble for første gang "Upa en apuros" vist på Ambassador-kinoen i Buenos Aires. Dette var en 15 minutter lang tegnefilm. I 1950-årene beveget han seg fra tegneserieverdenen over til en karriere som forretningsmann. I Nederland er han blant kjennere av Marten Toonders arbeider kjent som den som inspirerte ham til å bli tegneserieskaper. Patty Murray. Patricia Lynn Murray (født 11. oktober 1950 i Bothell) er en amerikansk politiker. Hun er en senator og representerer Washington og Det demokratiske parti. Hun kom inn i Senatet 5. januar 1993. Hun satt i delstatssenatet fra 1988. Marita – et dokument fra noen som overlevde. Marita – et dokument fra noen som overlevde, i dagligtale Maritafilmen er en norsk dokumentarfilm fra 1983, om narkomiljøet i Oslo på 1980-tallet. Leiv Holstad, var intiviativtaker til dokumentaren, han etablerte Maritastiftelsen i 1984, omtrent samtidig med produksjonen av filmen. Maritastiftelsen brukte filmen i sitt forebyggende arbeid mot narkotika. De reiste rundt og besøkte norske skoler. Sammen med filmvisningen fortalte tidligere narkotikamisbrukere, som hadde gjennomgått rehabilitering og blitt rusfrie, om sitt liv. Blant flere, reiste Arne Bakken en tid for Maritastiftelsen. Navnet "Marita" kom inn omtrent midt i produksjonsprosessen. Hans Inge Fagervik sendte sangteksten på en ny sang han hadde laget, til Leiv Holstad. Fagervik kjente til filminspillingen og lurte på om sangen passet til filmen. Sangen om Marita ble tittelsang i filmen, som fra da endret navnet til "Marita – et dokument fra noen som overlevde." Siden ble filmen bare omtalt som "Maritafilmen". Dette førte til at mange feilaktig trodde den handlet om ei jente med navnet Marita. Det eneste man ser (eller hører om) Marita i filmen, er mens sangen synges under en begravelses-scene. «Marita» har senere blitt et symbol for alle som aldri kom seg ut, men som døde som følge av narkotikamisbruket. Den første filmen var ferdig i 1983 med støtte fra staten. Filmen har autentiske scener. Det var diskusjoner i starten, fordi filmen også viste sprøytescener, samtidig som den var beregnet for bruk i skolen. Filmen var en del av skoleopplegget fra 1984 og frem til 1996, da en ny «Maritafilm» ble produsert. Den første Marita-filmen ble sett av nærmere 500 000 skoleelever i Norge. I 1996 kom filmen, "Marita 2". Den ble også laget av tidligere rusmisbrukere. Phiny Dick. Alfine Kornélie (Phiny) Dick (født i Rotterdam 14. september 1912, død i Blackrock, Irland, 7. august 1990) var en nederlandsk forfatterinne og barnebokillustratør. Hun var gift med den nederlandske tegneserieskaperen Marten Toonder. Hennes mest kjente arbeider er "Miezelientje", "Olle Kapoen" og "Birre Beer". Phiny Dick arbeidet sammen med Toonder, og hans sentrale skikkelse "Olivier B. Bommel" sees som en variant av hennes "Wol de Beer" mens "Miezelientje" sees som en forløper for "Tom Pus". Toonder illustrerte også noen av hennes bøker, mens hun skrev historier for hans tegneserie om "Tom Pus". Dicks arbeider ble også utgitt i Tyskland og Sverige. Tegneserien "Birre Beer" ble overtatt og kontinuert av Ton Beek. Hun begynte i sine senere år å male portretter og landskaper, og laget dessuten tegningene som dekorerte omslaget på samlealbumene med Tom Pus-tegneserier. Maria Cantwell. Maria E. Cantwell (født 13. oktober 1958 i Indianapolis i Indiana) er en amerikansk politiker. Hun er en senator og representerer Washington og Det demokratiske parti. Hun kom inn i Senatet 3. januar 2001. Hun representerte Washingtons første distrikt i Representantenes hus fra 1993 til 1995. Hun ble ikke gjenvalgt, og fikk en jobb i RealNetworks. Hun ble mangemillionær på grunn av en aksjekjøpsopsjon i RealNetworks. For å finansiere sin valgkampanje til Senatet i 2000 solgte hun cirka 100 000 aksjer til en verdi av 44 dollar stykket. Knut Storberget. Knut Storberget (født 6. oktober 1964 i Elverum) er en norsk politiker (Ap). Han har vært innvalgt på Stortinget fra Hedmark siden 2001, etter å ha vært vararepresentant siden 1993. Han var justisminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra oktober 2005 til november 2011. Storberget har bakgrunn som strafferettsadvokat. Karriere. Storberget tok grunnfag i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo 1984–1985, og studerte rettsvitenskap på samme sted 1985–1990. Han praktiserte som strafferettsadvokat med eget firma 1992–2002, Storberget har som advokat møterett for Høyesterett fra 2002. Som advokat var han blant annet forsvarer for de tiltalte i Arve Beheim Karlsen-saken. Storberget var styremedlem i Hedmark Arbeiderparti 1997–2001, og kommunestyremedlem i Elverum 1991–1999. Han var styreleder i Hedmark teater 1998–2001. Han har også vært styremedlem i Avholdsfolkets landsråd, UNICEF Norge, FORUT, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og i eierselskapet til Hamar Arbeiderblad. Han har vært totalavholdsmann, og er motstander av en liberalisering av narkotikalovgivningen. Han var leder i NGU, forløperen til Juvente, 1989–1991. Han ble valgt inn på Stortinget i 2001, og tok plass i Stortingets justiskomité. Han markerte seg tidlig som Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann. Ved stortingsvalget 2005 ble Storberget gjenvalgt, og ble like etter utpekt til statsråd i Justis- og politidepartementet (justisminister) i Jens Stoltenbergs andre regjering. Thomas Breen møtte for Storberget på Stortinget. Ved stortingsvalget 2009 ble Storberget gjenvalgt til Stortinget, og Thor Lillehovde møtte som representant mens Storberget var statsråd. Fra januar til mars 2011 hadde Storberget hatt pappaperm, og Grete Faremo var konstituert justisminister. Han gikk av som justisminister 11. november 2011, og ble etterfulgt av Grete Faremo. Etter Jens Haugland og O.C. Gundersen er Storberget den som har sittet lengst sammenhengende som justisminister i Norge i nyere tid (Norges første justisminister, Christian Adolph Diriks, satt også lenger). Eksterne lenker. __NOTOC__ Jay Rockefeller. John Davison «Jay» Rockefeller IV (født 18. juni 1937 i New York City) er en amerikansk politiker. Han er en senator og representerer Vest-Virginia og Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet 15. januar 1985. Han er oldesønn av oljemagnaten John D. Rockefeller og nevø av tidligere visepresident Nelson Rockefeller, og den eneste demokraten i en tradisjonelt republikansk familie. Han var guvernør i Vest-Virginia fra 1977 fram til han ble senator. Rosa Spier Huis. Rosa Spier Huis i den nederlandske kommunen Laren i Noord-Holland er et bo- og arbeidssenter for (tidligere) kunstnere og vitenskapsmenn. 11. oktober 1969 ble senteret åpnet av daværende ministerene for kultur, rekreasjon og samfunnsarbeid, Marga Klompé. Ideen om å skape en 'trygg havn for eldre kunstnere' kom fra harpisten Rosa Spier, og senteret er ment å gi eldre kunstnere muligheten til å bruke sin energi i det skapende arbeidet mens andre tar seg av de daglige syslene. I 1963 ble "Rosa Spierstiftelsen" opprettet av Henriëtte Polak, og takket være denne ble det mulig å oppføre den bygningen som trengtes for å realisere Spiers ide. Huset har plass til 73 beboere. Stripped (Christina Aguilera-album). "Stripped" er Christina Aguileras andre studioalbum. Det ble utgitt i 2002. Albumet inneholder flere personlige tekster fra Christia Aguilera, som også produserte platen sammen med Scott Storch og Linda Perry. Albumet hadde 10. plass på VG-lista som beste plassering. Tårnet i Hanoi. Modell av Tårnene i Hanoi med 8 skiver En animert løsning på puslespillet Tårnet i Hanoi for T(4,3). Flytting av et tårn med 4 skiver krever minimum 15 flyttinger. Tårnet i Hanoi eller Tårnene i Hanoi (også kjent som Brahmas Tårn) er et matematisk spill eller puslespill. Det består av tre pinner og en rekke runde skiver med et hull i midten. Skivene er av varierende bredde, og kan plasseres i en hvilken som helst av de tre pinnene. Puslespillet starter med alle diskene plasserte over en pinne, ordnet etter størrelse, med den minste øverst, slik at de danner en konisk form. Puslespillets opprinnelse. Puslespillet sies å ha blitt oppfunnet av den franske matematikeren Édouard Lucas i 1883. Ifølge en vietnamesisk legende skal det ha eksistert et stort tempel med tre forfalne tårn som var omgitt av 64 gyldne skiver. Prestene i Hanoi sies å ha arbeidet ut fra en urgammel profeti, ved å flytte skivene i henhold til puslespillets regler. Puslespillet ble derfor også kjent som puslespillet i Brahmas Tårn. Ifølge legenden ville verdens ende inntreffe når puslespillet var løst. Det er uvisst om Édouard Lucas selv diktet opp legenden eller ble inspirert av den. Dersom legenden var sann, og prestene flyttet en skive per sekund, ved å bruke det minste antall trekk, ville de ha brukt 264−1 sekunder eller omkring 600 milliarder år på å fullføre det. Det ville kreve 18,446,744,073,709,551,615 flyttinger av skivene for å løse puslespillet. Legenden finnes i mange varianter. I noen fortellinger er tempelet et kloster og prestene er munker. Tempelet eller klosteret er blitt plassert ulike steder i verden, og i noen versjoner hevdes det at tårnet ble skapt ved verdens begynnelse, og at prestene bare foretok en forflytning per dag. Påstanden om at puslespillet ble laget av Édouard Lucas er også omstridt. Enkelte har hevdet at det ble oppfunnet av en berømt pionér innenfor skive-baserte puslespill ved navn Harrison Heath, og at Lucas kopierte hans idé om å lage et puslespill. Den enkle løsningen. Når man flytter de minste skivene, beveger man dem alltid i samme retning (til høyre dersom antall skiver er et partall, og til venstre dersom det er et oddetall). Dersom det ikke er noen tårn i den valgte retningen, flyttes skiven til motsatt ende, for deretter å fortsette forflytningen i den korrekte retningen. Dersom man f.eks. starter med tre skiver, flyttes den minste skiven til den motsatte siden, og deretter til venstre etter dette. Når tiden kommer til å flytte skiven som ikke er minst, finnes det bare én lovlig forflytning. Dette vil løse puslespillet med færrest mulige forflytninger. Rekursiv løsning. Puslespillet kan løses ved å dele oppgaven opp i en samling av mindre oppgaver, og deretter dele disse mindre oppgavene opp i enda mindre oppgaver, inntil problemet er løst. Dette er en rekursiv algoritme: Ved utførelsen av trinn 1 og 3, anvendes samme algoritme på nytt for "n"−1. Hele prosessen avsluttes etter et begrenset antall trinn, fordi algoritmen etter et gitt antall forflytninger vil nå det siste trinnet gitt ved n = 1. Dette trinnet vil flytte en enkelt skive fra A til B. Den rekursive løsningen på Tårnet i Hanoi, er et yndet og populært eksempel på rekursjon som ofte benyttes i undervisning innenfor programmering. Procedure Hanoi(n: integer; A, C, B: char); writeln('Flytter disken fra ', A, ' til ', C) writeln('Flytter disken fra ', A, ' til ', C); void hanoi(int n, int fra, int til, int mellomste) int main (int argc, char **argv) Matematisk bevis på den rekursive løsningen. Man finner en løsning lettere ved å løse en mer generell oppgave: Hvordan flytte et tårn med h (h=høyde) skiver fra en start-pinne A (f=fra) til pinnen C (t=til). B er den gjenværende tredje pinnen hvor t≠f. Oppgaven er symmetrisk for permutasjoner av pinnenes navn (symmetrisk gruppe S3). Hvis en løsning er kjent for å forflytte tårnet fra A til C, kan samme løsning benyttes fra enhver annen start-pinne og mål-pinne. Hvis det bare er én skive (eller ingen skiver), er oppgaven triviell. Hvis n=1, flyttes disken fra A til C. Hvis h>1, må den største skiven flyttes fra A til en annen pinne, og helst til C, et eller annet sted i sekvensen av forflytninger. Den eneste situasjonen som tillater denne forflytningen er når alle mindre h-1 skiver er på pinne B. Derfor må først alle n-1 mindre skiver flyttes fra A til B. Flytt deretter den største skiven og til slutt n-1 mindre skiver fra B til C. Tilstedeværelsen av den største skiven tvinger ikke frem noen forflytning av de n-1 mindre skivene og kan midlertidig ignoreres. Oppgaven er nå blitt redusert til å forflytte n-1 skiver, først fra A til B og deretter fra B til C. Den samme strategien kan brukes for å redusere h-1 til h-2, h-3, og så videre inntil h=1. Dette kalles rekursjon. Algoritmen identifiserer skivene etter stigende størrelse ved å nummerere dem med naturlige tall fra 0 til h-1, der 0 er den minste og h-1 den største skiven. Ikke-rekursiv løsning. Flytt den minste skiven til den pinne som den ikke nettopp kommer fra. Flytt en annen skive på en lovlig måte (der vil bare være en mulighet) I den aller første forflytningen, går den minste skiven til pinne t, hvis h er et oddetall, og til pinne r hvis h er et partall. Dersom h er et partall, er den gjenværende tredje pinne under suksessive forflytninger t, r, f, t, r, f, etc. Dersom h er et oddetall, er den gjenværende tredje pinne under suksessive forflytninger r, t, f, r, t, f, etc. Binære løsninger. (define (conf m h f t); m=move number, h=høyde på tårnet, > (conf #e6022e20 80 0 2) Løsning med Gray-kode. Det binære tallsystemet med Gray koder tilbyr en alternativ måte å løse puslespillet på. Gray-systemet representerer tall som en binær kombinasjon av 0'ere og 1'ere, men istedet for å være et standardisert tallsystem, varierer hvert tall fra sin forgjenger med ét (og bare ét) enkelt bit. Dersom en teller tilsvarer antall skiver i et Hanoi-tårm, vil et bit begynne på 0 og endres for hver forflytning av en skive, hvor det minst signifikante bit er den minste disken og det mest signifikante bit er den største. Når man teller antall forflytninger fra 1 og identifiserer skivene som forflyttes, ved å starte med 0 og sortere dem etter økende størrelse, er ordinaltallet for skivene som skal forflyttes under forflytning "m" identisk med antall ganger "m" kan divideres med 2. Algoritmen identifiserer hvilken skiven som skal flyttes, men ikke hvor den skal flyttes. For den minste skiven er det alltid to muligheter. For andre skiver er det alltid én mulighet, bortsett fra når alle skivene er på samme pinne. Dersomd det siste er tilfelle skal alltid den minste skiven flyttes, eller puslespillet er løst. Det finnes en regel som forteller hvor den minste skiven skal flyttes. La "f" være start-pinnen, "t" mål-pinnen og "r" den tredje pinnen. Dersom antall skiver er et oddetall er den minste skivens forflytning langs pinnene lik f→t→r→f→t→r. Dersom antall skiver er et partall, blir sekvensen lik f→r→t→f→r→t. Lange løsninger. Prosedyren (move-disk d f t r) flytter skive "d" fra pinne "f" til pinne "t", ved å ignorere pinne "r". Antall forflytninger av denne løsningen er 3høyde-1. Alle forskjellige fordelinger av 3høyde antall fordelinger av skivene traverseres, inkludert den innledende og endelige fordelingen. Dette kalles en Hamilton vei. Skiven som skal flyttes identifiseres med en ternær inkrementell Gray-kode på lignende måte som det som er forklart for den korteste løsningen. En ternær Gray-kode som innledes med alle sifre lik 0, og ender med alle sifre lik 2, lister opp alle suksessive fordelinger av skivene langs en Hamilton-vei fra pinne 0 til pinne 2 for et tårn med "h" skiver. Hver kode viser skivenes posisjon ordnet etter stadig mindre størrelse, når koden leses fra venstre mot høyre. Hvert siffer skifter innhold oftere enn de mer signifikante sifrene til venstre. (define (number->p-ary-gray-code n h p); n h p --> n-th h digit p-ary gray-code (define (p-ary-gray-code->number gc p); n-th p-ary gray-code --> n Elkanah Onkware Angwenyi. Elkanah Onkware Angwenyi (født 5. februar 1983) i Nyamira, er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellomdistanseløp. Angwenyi var under 2006 en av de store stjernene på 1.500 meter. Han vant bronsemedalje under innendørs-VM i Moskva på tiden 3.42,92. Utendørs samme år endte han på åttendeplass ved det afrikanske mesterskapet, og avsluttet året med å bli nummer åtte ved IAAF World Athletics Final 2006. Ruth Bisibori Nyangau. Ruth Bisibori Nyangau (født 2. januar 1988 i Bosiango i Kenya) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellomdistanseløp og 3 000 meter hinder. Bisibori deltok ved VM 2007 på 3 000 meter hinder, og endte på fjerdeplass. Ved det Afrikanske mesterskapet 2008 endte hun på tredjeplass. Hun var også med Sommer-OL 2008 i Beijing der hun kom på sjetteplass. Ved IAAF World Athletics Final 2008 i Stuttgart kom hun på tredjeplass. Tollensprisen. Tollensprisen er en nederlandsk litteraturpris som utdeles hvert femte år. Den deles ut av en jury til en forfatter eller skribent hvis oeuvre har hatt den høyeste litterære verdien i de siste fem år. Den ble opprettet i 1902 av styret i Tollensfondet, og bar da navnet "gratifikasjon". I 1925 ble den oppkalt etter den nederlandske dikteren Hendrik Tollens (1780–1856), og bærer siden da navnet "Tollensprisen". Wilfred Bungei. Wilfred Bungei (født 24. juli 1980) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer på 800 meter. Bungei er en av verdens beste 800-meterløpere, og hans personlige rekord er 1.42,34 (satt ved en konkurranse i Rieti i 2002) plasserer ham på femteplass gjennom tidene. Bungei har imidlertid hatt vanskelig for å lykkes ved internasjonale mesterskap, og hans beste plasseringer har kommet ved gallakonkurranser. Bungeis gjennombrudd kom under VM for juniorer i 1998, der han endte på andreplass. Andreplass ble det også i hans første mesterskap som senior, som var VM 2001 i Edmonton, der han fikk sølv bak André Bucher. I 2003 endte Bungei på tredjeplass under VM innendørs i Birmingham. Han deltok også ved Sommer-OL 2004 i Aten, der han ble nummer fem. Ved VM 2005 ble det fjerdeplass. Hans første seier i et internasjonalt mesterskap kom under VM innendørs 2006 i Moskva. Under VM utendørs 2007 i Osaka ble det femteplass. Bungei deltok videre i Sommer-OL 2008 i Beijing, der han vant gull på tiden 1.44,65. William Press. William J. Press var en britisk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Press vant en olympisk sølvmedalje i bryting fri stil under sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i vektklassen bantamvekt etter å ha tapt finalen til amerikanske George Mehnert. John Slim. John Percival Slim (født 1885 i Wednesbury, West Midlands) var en britisk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Slim vant en olympisk sølvmedalje i bryting fri stil under sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i vektklassen fjærvekt etter å ha tapt finalen til amerikanske George Dole. William Wood. William Wood (født 1888, død ukjent) var en britisk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Wood vant en olympisk sølvmedalje i bryting fri stil under sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i vektklassen lettvekt etter å ha tapt finalen mot landsmannen George de Relwyskow. Arthur Gingell. Arthur Gingell (født 30. september 1883 i Bristol i England, død 20. februar 1947 i Cleveland i Ohio, USA) var en britisk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Gingell vant en olympisk bronsemedalje i bryting fri stil under sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i vektklassen lettvekt bak sine landsmenn George de Relwyskow og William Wood. Frederick Beck. Frederick Beck var en britisk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Beck vant en olympisk bronsemedalje i bryting fri stil under sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i vektklassen mellomvekt bak sine landsmenn Stanley Bacon og George de Relwyskow. James Kwalia C'Kurui. James Kwalia C'Kurui (født 12. juni 1984 i Trans-Nzoia i Kenya som "James Kwalia Chepkurui") er en friidrettsutøver som konkurrerer for Qatar i mellomdistanseløp. C'Kurui var framgangsrik som junior, og fikk bronse på 3 000 meter under ungdoms-VM 2001. Han endte også som nummer to på samme distanse under IAAF World Athletics Final 2004 i Monaco. Under VM 2005 endte han på 13. plass på 5 000 meter og under Sommer-OL 2008 ble han nummer åtte på samme distanse. Hans store gjennombrudd kom da han vant bronse på 5 000 meter under VM 2009 i Berlin. Christian Fürst. Christian Fürst (født 15. april 1860 i Christiania, død 8. januar 1910) var en norsk arkitekt. Han var bror av lege Valentin Fürst og arkitekt Hans Backer Fürst. Gjennom førstnevnte var han onkel til filmregissør Walter Fyrst og lege Valentin Fürst jr. Karriere. Han var utdannet ved Kristiania Tekniske Skole og tok eksamen ved Technische Universität Berlin i 1882. Han var assistent for Johannes Otzen frem til 1885. Etter et opphold i Kristiania returnerte Fürst til Berlin og studerte videre ved Königliche Akademie der Künste fra 1889 til 1891. Han var også assistent for Paul Wallot frem til 1892, da han vendte hjem til Norge. Han åpnet eget arkitektkontor i Kristiania i 1896, og hans bror ble partner i 1902. Blant hans mest kjente arbeider er Trefoldighetskirken i Arendal, Sagene kirke og Tostrupgården i Oslo, det siste i samarbeid med Waldemar Hansteen og Torolf Prytz. Han deltok også i arbeidet med å gjenoppbygge Ålesund etter brannen i 1904. Abraham Chebii. Abraham Chebii (født 23. desember 1979 i Kaptabuk) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellom- og langdistanseløp. Chebii deltok under VM 2005 på 5 000 meter, der han endte på femteplass med tiden 12:57,74. Samme år vant han bronse på 3 000 meter under IAAF World Athletics Final 2003 i Monaco. Han deltok også under Sommer-OL 2004 på 5 000 meter, men ble utslått i forsøkene. Han har også meritter fra VM i terrengløp, der han ble nummer to i 2005. Brabantsk. Brabantsk er et samlende begrep for de fleste dialektene i den nederlandske provinsen Noord-Brabant og den belgiske provinsen Antwerpen og Flamsk Brabant. Videre kan dessuten, romslig definert, sør-geldersk og dialektene fra nordlig Limburg, Hulst og vestlig flamsk Limburg også omfattes av brabantsk. Nordvest i Noord-Brabant, i området rundt Willemstad faller dialekten i det hollandske dialektområdet, mens dialektene i landsbyene Budel, Maarheeze og Soerendonk i bunn og grunn er variasjoner av limburgsk. Brabantsk er sammen med den hollandske dialekten den viktigste delen av grunnlaget for det som kalles standardnederlandsk. Den første betydningsfulle standardiseringen av det nederlandske språket fant sted i byen Antwerpen i det 16. århundre. William McKie (bryter). William McKie (født 1883, død ukjent) var en britisk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. McKie vant en olympisk bronsemedalje i bryting fri stil under sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i vektklassen fjærvekt bak amerikanske George Dole og sin landsmann James Slim. Priscah Jepleting Cherono. Priscah Jepleting Cherono (født 27. juni 1980) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellomdistanseløp og terrengløp. Cheronos første mesterskapsfinale som senior var under VM 2005 i Helsingfors, der hun endte på syvendeplass på 5 000 meter. I 2007 deltok hun under VM i Osaka, der hun vant bronse på 5 000 meter med tiden 14.59,21. Samme år kom hun på tredjeplass både på 3 000 meter og 5 000 meter under IAAF World Athletics Final 2007 i Stuttgart. I 2008 deltok hun under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun tok seg videre til finalen på 5 000 meter, men endte på 11. plass. Vivian Cheruiyot. Vivian Jepkemoi Cheruiyot (født 11. september 1983 i Keiyo), er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellom- og langdistanseløp. Cheruiyot ble i 2001 som junior afrikansk mester på 5 000 meter, og endte i 2002 på tredjeplass under VM for juniorer på samme distanse. Hennes første internasjonale mesterskap som senior var VM 2007 i Osaka, der hun vant sølv, bare slått av etiopiske Meseret Defar. På IAAF World Athletics Final 2007 endte hun på andreplass på 3 000 meter, igjen slått av Defar, men hun vant 5 000 meter. Hun deltok under Sommer-OL 2008 på 5 000 meter, og endte der på femteplass. Tidlig i 2009 satte hun ny kenyansk rekord på 3 000 meter innendørs, med tiden 8.30,53 i Birmingham, og vant løpet World's Best 10K i Puerto Rico. Ved VM i friidrett 2009 i Berlin vant hun gull på 5.000 meter, og ved VM i friidrett 2011 i Daegu vant hun gull på både 5 000 og 10.000 meter. Under Sommer-OL 2012 i London tok hun bronse på 10 000 meter. Augustine Kiprono Choge. Augustine Kiprono Choge (født 21. januar 1987) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellom- og langdistanseløp. Choge vant allerede som ungdom 3 000 meter ved VM for ungdom i 2003. Året etter deltok han igjen ved VM for junior, og vant 5 000 meter. Som junior vant han også VM i terrengløp i 2005. Han deltok ved VM 2005 i Helsingfors, men gikk ikke videre til finalen på 1 500 meter. Choge har hatt framgang vid IAAFs konkurranser i Europa, der han i 2005 endte på tredjeplass ved IAAF World Athletics Final på 3 000 meter. Samme resultat oppnådde han i 2006 ved IAAF World Athletics Final, men denne gang på 1 500 meter. Den 20. mars 2006 vant han 5 000 meter under Commonwealth Games 2006, med tiden 12.56,41. Dette er fortsatt mesterskapsrekord på denne distansen. Han deltok under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han kom på 10. plass på 1 500 meter, og under VM i Berlin 2009 fikk han femteplass på samme distanse. I september 2009 deltok han på det kenyanske laget som satte ny verdensrekord på 4 x 1500 meter, ved Golden League-stevnet i Brussel. Sammen William Biwott Tanui, Gideon Gathimba og Geoffrey Rono løp laget på 14:36,23, og slo med det den gamle rekorden som Vest-Tyskland satte i 1977. Ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha var han raskest i kvalifiseringsheatene på 3000 meter, med 7:43,80, men greide bare 11. plass i finalen med tiden 7:53,42. Før VM hadde han raskest tid i verden den sesongen, med 7:31,75. Bernard Lagat fra USA vant gullet på denne øvelsen. Samme år vant han sin første Diamond League-seier, da han vant 1500 meter ved Shanghai Golden Grand Prix. Sammenlagt kom han på andreplass på 1500 meter i Diamond League 2010, med 13 poeng, bak Asbel Kiprop med 22 poeng. 2011-sesongen startet med et sterkt løp i Sparkassen Cup i Stuttgart, der han løp på historiens fjerde beste tid på 3000 meter, med 7.28,00. Ved VM i friidrett innendørs 2012 fikk han sølv på 3000 meter, kun slått av Bernard Lagat. Lohengrin (sjokolade). Lohengrin sjokolade ble første gang solgt i Nationaltheatret i 1911 i forbindelse med premieren på Wagners opera Lohengrin. Sjokoladen ble laget av Freia som hadde fått en avtale om enerett til salg av sjokolade i teatret. Lohengrin ble ikke solgt i vanlige butikker før et par år senere. Sjokoladens er formgitt av arkitekten Henrik Bull som også hadde tegnet teaterbygningen. Designet består av to stiliserte roser i en blanding av jugend- og norsk dragestil. Designet er i dag forenklet sammenliknet med det opprinnelige. Lohengrin har et fyll av romkrem trukket med mørk sjokolade. Lillian Watson (svømmer). Lillian Debra «Pokey» Watson (født 11. juli 1950) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1964, i Tokyo, var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for USA. Under Sommer-OL 1968, i Mexico by, vant hun også gullmedalje på 200 m ryggsvømming. I 1984 ble hun tatt opp i svømmingens Hall of Fame i Fort Lauderdale, Florida. Kathleen Ellis. Kathleen Ellis (født 28. november 1946 i Indianapolis, Indiana) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1964, i Tokyo vant to gullmedaljer på 4×100 m frisvømming og 4×100 m medley stafett, og to bronsemedaljer på 100 m frisvømming og 100 m butterfly. Hun har også en gullmedalje på 100 m butterfly og bronse på 100 m fri fra Pan amerikanske leker i 1963 i São Paulo. Jane Barkman. Jane Barkman (født 20. september 1951 i Bryn Mawr, Pennsylvania) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1968, i Mexico by og Sommer-OL 1972, i München var med på å vinne gullmedalje 4x100 m frisvømming stafett. Hun vant også bronsemedalje på 200 m frisvømming under sommer-OL 1972. Linda Gustavson. Linda Gustavson (født 30. november 1949 i Santa Cruz, California) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1968, i Mexico by, var med på å vinner gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for USA. Under det samme mesterskapet vant hun også sølvmedalje på 400 m frisvømming, og bronsemedalje på 100 m frisvømming. Hun har også en gullmedalje fra Pan amerikanske leker, samt fire gullmedaljer fra sommer-Universiaden. Liste over kongressrepresentanter fra Hawaii. Dette er en liste over kongressrepresentanter fra Hawaii. 1. distrikt. Kart over Hawaiis første distrikt. 2. distrikt. Kart over Hawaiis andre distrikt. Kongressrepresentanter fra Hawaii Susan Pedersen. Susan Pedersen (født 16. oktober 1953 i Sacramento, California) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1968, i Mexico by, var med på å vinne gullmedaljer på 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett. Under de samme lekene vant hun også to sølvmedaljer på 100 m frisvømming og 200 m medley. Pedesen ble tatt opp i svømmingens Hall of Fame i Fort Lauderdale, Florida, i 1995. Liste over verdens største varmekraftverk. Liste over verdens største varmekraftverk er en liste som rangerer varmekraftverk, eller såkalte "termiske" kraftverk, i alle verdens land etter deres installerte effekt målt i megawatt (MW). Listen inkluderer termiske kraftverk over 800 MW, uavhengig av fossilt brensel, det vil si både kullkraftverk, oljekraftverk og gasskraftverk. I listen oppgis det ikke nærmere hva slags kull eller annet brensel som benyttes, dette og andre detaljer oppgis i artikkelen om hvert enkelt kraftverk. Formelle definisjoner vil ofte bare regne dampturbin-drift som «varmekraftverk», men her inkluderes alle typer kraftverk med kull, olje eller gass som brenselkilde, uavhengig av turbinertype eller andre teknologivalg. Listen omfatter både tradisjonelle varmekraftverk og såkalte kraftvarmeverk som benytter kogenerasjon med økt virkningsgrad. Anlegg av typen kjernekraftverk og geotermisk kraftverk inkluderes ikke her, selv om også disse benytter dampprinsippet som karakteriserer varmekraftverk. Verdens største varmekraftverk. Her oppgis alle kjente, termiske kraftverk som bruker fossilt brensel og som har en effekt over 800 MW. Navn i "kursiv" angir anlegg som ennå ikke er ferdigbygd. Eksisterende kraftverk er rangert, mens anlegg under bygging er nummerert (første kolonne) men ikke rangert (andre kolonne). "Ved å trykke på firkanten ved siden av ordet «Land» i femte kolonne fra venstre får man en oversikt over varmekraftverk per land." Jan Henne. Jan Henne (født 11. august 1947 i Oakland, california) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1968, i Mexico by vant to gullmedaljer på 100 m frisvømming og 4x100 m frisvømming stafett. Under de samme lekene tok hun også sølvmedalje på 200 m frisvømming, og bronsemedalje på 200 m medley. Henne ble tatt opp i svømmingens Hall of Fame i Fort Lauderdale, Florida, i 1979. Grønlands riksvåpen. Grønlands riksvåpen er en sølv isbjørn i blått skjold. Isbjørnen har en delvis sittende, men oppreist form og løfter venstre labb. Den tidligste avbildning av et våpenskjold med isbjørn for Grønland finnes i en engelsk våpenrulle fra omkring 1470 der en isbjørn omgitt av tre fugler representerer "Le Roy de Greneland". I 1666 opptrer isbjørnen for første gang i avbildningen av Danmarks riksvåpen, da en gående isbjørn ble tatt med i et sammensatt våpenskjold på en portugaløser utgitt av kong Frederik III. To år senere opptrer isbjørnen igjen på mynt, denne gang sittende på baken. Isbjørnen forekommer etter dette i enkelte kongelige segl og avbildninger av riksvåpenet, enkelte ganger som gående, andre ganger som sittende med den ene forlabben reist. I 1819 kom Grønlands isbjørn med i riksvåpenet slik det da ble standardisert og har siden vært et fast innslag i Danmarks store riksvåpen (kongevåpenet). Versjonen av våpenet som benyttes som Grønlands riksvåpen er tegnet av kunstneren Jens Rosing og er benyttet siden 1. mai 1989. I de grønlandske selvstyremyndigheters versjon av våpenet løfter isbjørnen venstre forlabb, slik man i grønlandsk kultur anser at isbjørnen gjør. Isbjørnen i det store danske riksvåpen, løfter derimot høyre forlabb, slik heraldisk tradisjon tilsier. Restorffs Bryggjarí. Bryggerikjelen ved det nå nedlagte Restorffs Bryggjarí i 2006. Restorffs Bryggjarí var et færøysk bryggeri etablert av den dansk-tyske immigranten Martin Christian Restorff i 1849. Bryggeriet lå i Tórshavn, og gikk i arv i slekten, først til sønnen Andreas William Restorff. Bryggeriet solgte kun ølet sitt på Færøyene, men noe ble eksportert til Danmark i små kvanta i de siste årene. I 2002 ble bryggeriet solgt, og i 2005 ble brusproduksjonen avsluttet til fordel for Föroya Bjór, som samtidig tok over noen av merkevarene. I januar 2007 ble Restorffs Bryggjarí lagt ut for salg, og i august samme år ble også ølproduksjonen stoppet. Föroya Bjór tok over noen av ølmerkene, og Restorffs Bryggjarí, som et av de eldste bryggeriene i Danmark, ble nedlagt for godt. Gundadalur. Gundadalur er et område i Tórshavn på Færøyene. Det er lokalisering for ulike sportsfasiliteter, inkludert flere fotballbaner. Den største fotballbanen er nasjonalstadion Tórsvøllur. Gundadalur stadion er hjemmebane for både Havnar Bóltfelag og B36 Tórshavn, og ble åpnet i 1911. Norðurlandahúsið. Norðurlandahúsið í Føroyum (Nordens Hus på Færøyene), i kortform Norðurlandahúsið, er det viktigste kultur- og møtelokalet på Færøyene. Det ligger i hovedstaden Tórshavn. Huset ble innviet den 8. mai 1983, og har som mål å fremme nordisk og færøysk kultur. Kunstnere fra hele verden fremfører eller stiller ut her. Norðurlandahúsið er kjent for sin unike arkitektur med det karakteristiske gresstaket. Dette har vært en sterk, medvirkende faktor til at gresstak har fått en renessanse i moderne byggekunst på den nordatlantiske øygruppen. Oppførelse. Den ledende selvstyrepolitikeren Erlendur Patursson (1913–1986), medlem av både Lagtinget og Nordisk Råd, kom med ideen om å bygge et slikt kultursenter. I 1977 ble det utlyst en nordisk arkitektkonkurranse, som etterhvert fikk 158 deltakere. Vinnerne ble Ola Steen fra Norge og Kollbrún Ragnarsdóttir fra Island. Nordisk Råd støttet prosjektet med to tredjedeler av alle byggekostnadene, totalt 70 millioner færøyske kroner. Sluttresultatet var at 92 prosent av kostnadene ble dekket av Nordisk Råd, mens den resterende summen ble dekket av Færøyenes regjering. Det meste av byggematerialet bestod av glass og stål, hvilket ble importert fra Danmark. Bærebjelkene er fra Island, mens gresset på taket er færøysk. På innsiden av bygningen er gulvet hovedsakelig norsk granitt; i blant annet lobbyen er det dessuten endel skifer fra Gudbrandsdal. Alt materiale av basalt er fra Færøyene, mens alle stolene er fra Finland. Innerveggene er kledt med tømmer fra Sverige. Med glassfasade hele veien rundt og beliggenheten høyt i terrenget, har man en pen utsikt over Tórshavn og mot Nólsoy. Norðurlandahúsið har en romslig lobby, en kafeteria, en spesialutformet dansesal med parkettgulv for færøyske ringdanser og utstillinger, samt en stor sal som rommer mer enn 400 personer. Det er i tillegg et annet rom likt et amfiteater som kan knyttes til den største salen. Den 8. mai 1983 ble den spektakulære bygningen innviet, og har siden da vært Færøyenes kultursentrum. Direktører. Norðurlandahúsið er heleid av Nordisk Råd. Ansvaret for den daglige driften ligger hos et fellesskandinavisk utvalg med en direktør. De lepontinske Alpene. Kart over De lepontinske Alpene ("Alpes lépontines"). Rheinwaldhorn, det nest høyeste fjellet i denne delen av Alpene. a>, en liten innsjø i Sveits som brukes til vannkraft. De lepontinske Alpene (fransk: "Alpes lépontines", tysk: "Lepontinische Alpen", italiensk: "Alpi Lepontine") er en fjellkjede sentralt i Alpene. Den ligger i Sveits (Valais, Ticino og Graubünden) og Italia (Piemonte). Furkapasset, St. Gotthard-passet og den øvre Rhônedalen ligger mellom fjellkjeden og Bernalpene. På andre siden av Rhônedalen ligger Urneralpene, mens Simplonpasset ligger mellom fjellkjeden og Wallis-Alpene. Vorderrheindalen og Oberalppasset ligger mellom fjellene og Glarneralpene. På andre siden av Splügenpasset ligger De sentrale Alpene (Oberhalbsteinfjellene). Vann fra De lepontinske Alpene renner ned via elvene Rhône i vest, Reuss i nord, Rhinen (Vorderrhein og Hinterrhein) i øst og Ticino og Toce i sør. Simplontunnelen, som går fra Brig til Domodossola, St. Gotthard-tunnelen (fra Andermatt til Airolo) og San Bernardino-tunnelen er viktige transportårer. Den østlige delen av De lepontinske Alpene fra St. Gotthard-passet til Splügenpasset blir ofte kalt Adula-Alpene. Fjelloverganger. De lepontinske Alpene De lepontinske Alpene De lepontinske Alpene Hotel Føroyar. Hotel Føroyar er Færøyenes største hotell med sine 216 sengeplasser. Det er også, ved siden av Hotel Hafnia, landets eneste firestjerners hotell. Det åpnet i mai 1983 som Hotel Borg. Hotellet ligger i Tórshavn, og har god utsikt utover byen. Hotellet var tidligere eid av rederiet Smyril Line, men ble i 2005 solgt til en gruppe av hotellets ansate. Eksterne lenker. Føroyar Fengselsår. Fengselsår er et begrep som ble fjernet i «Lov av 18. mai 2001 om straffegjennomføring» og erstattet med et mer fleksibelt system som åpner for løslatelse etter at 2/3 av straffen er sonet. Debatt om fengselsår. I offentlig debatt i Norge henvises det svært ofte misvisende til begrepet fengselsår og hvorvidt dette er 8 eller 9 måneder. Det korrekte svaret er at 1 år i fengsel er 12 måneder, med mulighet for løslatelse etter 8 måneder ved god oppførsel. Løslatelse etter 2/3-dels soning. Hvis den innsatte ønsker å bli løslatt etter 2/3 soning, må vedkommende selv søke om dette til fengselsledelsen som i råd avgjør søknaden. I fengselsrådet sitter gjerne fengselets leder, førstebetjenter og også omsorgspersoner som prester etc. Den innsattes soningshistorikk blir gjennomgått. Normalt får alle innsatte med løslatelse før fullgått tid, pålegg om møteplikt til Kriminalomsorgen. I møtene blir den innsattes situasjon løpende vurdert. Ved brudd på meldeplikten blir den innsatte tilbakeført soning. Innsatte har blitt nektet løslatelse etter 2/3 soning selv etter anmerkningsfri soning hvis hensyn taler for dette. Shirley Babashoff. Shirley Frances Babashoff (født 31. januar 1957 i Whittier, California) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1972, i München, og under sommer-OL 1976, i Montreal, var med på å vinne 4x100 m frisvømming stafett for USA. Under sommer-OL 1972, tok hun også sølv på 100&nsbp;m og 200 m frisvømming, mens hun under sommer-OL 1976, også tok sølv på 200 m, 400 m og 800 m frisvømming, samt 4x100 m medley. Babashoff har også to gullmedaljer på 200 m og 400 m frisvømming, en sølvmedalje på 100 m frisvømming og en bronsemedalje på 800 m frisvømming fra langbane-VM 1975, i Cali. Under langbane-VM 1973, i Beograd, tok hun to individuelle sølvmedaljer, på 100 m og 200 m frisvømming, samt to sølvmedaljer på 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett. Geraldine Beamish. Winifred Geraldine Ramsey Beamish (født 23. juni 1885, død 10. mai 1972) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen Beamish vant en olympisk sølvmedalje i tennis under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun kom på andre plass i damedoublen, sammen med Dorothy Holman. i finalen tapte de for Kathleen McKane / Winifred Margaret McNair med 6-8, 4-6. VM i friidrett 2009 – Stavsprang herrer. Øvelsen Stavsprang herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin mellom 20. august og 22. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Kvalifisering. Kvalifisering: Direktekvalifiseringskravet var på 5,75 m. De 12 utøverne med de beste resultatene gikk til finale. Referanser. Stavsprang d Dorothy Holman. Edith Dorothy Holman (født 18. juli 1883, død 1979) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen Holman vant to olympisk sølvmedaljer i tennis under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun kom på andre plass både i singleturneingen og i damedoublen, sammen med Geraldine Beamish. I doublefinalen tapte de til Kathleen McKane & Winifred Margaret McNair med 6-8, 4-6. I damefinalen, som endte 3-6, 0-6, møtte hun franske Suzanne Lenglen. Jennifer Kemp. Jennifer Kemp (født 28. mai 1955 i Cincinnati, Ohio) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1972, i München var med på å vinner gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for USA. Sandra Neilson. Sandra ("Sandy") Neilson-Bell (født 20. mars 1956 i Burbank, California) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1972, i München vant tre gullmedaljer på 100 m frisvømming, 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett. Hun har også to gullmedaljer på 100 m frisvømming og 4x100 m frisvømming stafett fra Pan amerikanske leker 1971, i Cali. Vesturkirkjan. Vesturkirkjan (, "Vestkirken") er en kirke i Tórshavn på Færøyene. Den er bygd stilren og moderne, og ble innviet i 1975. Vesturkirkjan har blitt et av Tórshavns fremste landemerker. Den ligger i den vestre delen av byen, på hjørnet mellom Jóannes Patursonargøta og Frælsið, og fungerer som sognekirke for den delen av byen, mens Tórshavn domkirke betjener den østre delen. På sitt høyeste er tårnet på Vesturkirkjan 40,90 meter høyt, noe som gjør Vesturkirkjan til Færøyenes høyeste bygning. Atyrau. Atyrau (kasakhisk: Атырау, til 1991 kalt Gurjev (russisk: Гурьев)) er en by i Kasakhstan, og administrativt senter i Atyrau oblast. Den ligger ved munningen av elva Ural i Kaspihavet, 20 meter under havet, og rundt 2 700 kilometer vest for Almaty og 350 kilometer øst for den russiske byen Astrakhan. Atyrau er Kasakhstans viktigste havneby, og er kjent for sin olje- og fiskeindustri. Byen har 154 100 innbyggere (per 2007, opp fra 142 500 ved folketellingen i 1999), og består av 90% etniske kasakher (opp fra 80%), resten hovedsakelig russere, samt tatarer, ukrainere m.v. Stortingets spørretime. Stortingets spørretime er et møte der stortingsrepresentantene kan stille spørsmål til statsrådene. Det holdes normalt hver onsdag. I den muntlige spørretimen svarer statsrådene spontant på spørsmål de ikke har fått høre på forhånd. Vanligvis møter to til tre statsråder til den muntlige spørretimen. I den ordinære spørretimen besvares spørsmål som er blitt innlevert av representantene senest fredagen uken før, og som statsrådene dermed har forberedt seg på. Liste over elver i Europa. Dette er ei liste over elver i Europa. Se artikkelen for hver enkelt elv for sideelver, nedbørfelt, etc. Forklaring til lista. I lista under er Europas elver listet opp den rekkefølge de munner ut i havet. Lista går fra nord til sør, dvs fra Barentshavet, langs norskekysten, rundt Østersjøen og ut Nordsjøen, deretter de britiske øyer og Island, videre ned langs kysten av Atlanterhavet, inn Middelhavet og Svartehavet, og til slutt elvene som munner ut i Kaspihavet. Lista er oppdelt i avsnitt etter kyststrekninger. Avsnittene er hovedsakelig definert ved landegrenser, men alt etter lengden på den aktuelle kyststrekningen kan et avsnitt omfatte mer enn et land, eller også bare deler av et lands kyststrekning. Flernasjonale elver er plassert etter hvor munningen er, hvilket eksempelvis vil si at Rhinen ligger under Nederland og Donau under Romania. Lista omfatter kun elver med lengde over 100 km eller en middelvannføring på over 25 m³/s. Mindre elver kan finnes på tilsvarende lister for hvert enkelt land, der slike finnes. Sideelver er sortert i orografisk rekkefølge under hovedelva, dvs etter hvor nær samløpet ligger i forhold til hovedelvas munning i havet. Island. Elva Þjórsá med isbreene Tindfjallajökull og Eyjafjallajökull Balkan. Dette avsnittet omfatter elver på Balkan som drenerer sørover mot Middelhavet og Svartehavet sør for Donau. Det kaspiske hav. Denne seksjonen omfatter elver som munner ut i den europeiske delen av Kaspihavet, dvs Russlands del samt Kasakhstan østover til munningen av elva Ural. Se også. Europa Calophyidae. Calophyidae er en gruppe med plantelus som regnes til undergruppen sugere (Psylloidea). De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Små (2 – 6 mm), nokså kompakte insekter. Calophyidae ligner mye på familien Psyllidae men skiller seg ved visse trekk ved vingenes årenett. Hodet er ganske stort og bredt, bredere enn thorax, antennene er forholdsvis korte, vanligvis kortere enn hodets bredde. De består av 10 eller (sjeldnere) færre ledd, det tredje leddet er betydelig lengre enn de øvrige. I ansiktet har de to mer eller mindre kjegleformede framspring, som vanlig for Psylloidea. Vingene er glassklare med tydelig årenett, formen er ganske variabel. De har et vingemerke (pterostigma) ved forkanten men dette kan være ganske smalt. Vingeårene har en liten gaffel (M1+2) rett bak spissen og en større gaffel (CuA1) ved bakkanten men ingen lukkede celler inne i vingen. Levevis. Mange av disse artene er knyttet til planter i familien Anacardiaceae, eller andre plantefamilier i ordenen Rutales. De nymfene som er kjent, danner stort sett galler på vertsplantene. Flere arter lever på mangotrær og kan muligens gjøre noe skade der. Utbredelse. De fleste av de kjente artene lever i tropiske og subtropiske områder av Sør- og Mellom-Amerika og Asia. Dette er naturlig siden de plantefamiliene de lever på, stort sett finnes i varme klima. Noen få arter forekommer i Australia, Palearktis og Nord-Amerika. VM i friidrett 2009 – Diskoskast herrer. Øvelsen Diskoskast herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin mellom 18. august og 19. august. Gaute Myklebust representerte Norge i øvelsen og klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Kvalifisering. Kvalifisering: Utøvere som klarte direktekvalifiseringskravet på 64,50 m og ellers utøverne som til sammen hadde de 12 beste resultatene gikk videre til finalen. Eksterne lenker. Diskos h Lizard Point. Lizard Point i Cornwall er den sørligste del av halvøya Lizard. Det er det sørligste punktet på øya Storbritannia, og med unntak av deler av Scillyøyene det sørligste punktet i England. Den lille landsbyen Landewednack ligger en kilometer fra Lizard Point mens Helston ligger 18 kilometer mot nord. Lizard Point er for mange skip startpunktet for kryssing av Atlanterhavet og er historisk kjent som et farlig område for sjøfarten. Det er etablert et fyrtårn på Lizard Point, og Royal National Lifeboat Institution (RNLI) driver en redningsbåtstasjon tre kilometer lenger nordøst. Ved stasjonen er det en kabelbane for å transportere redningsmannskaper mellom båthuset og parkeringsplassen på toppen av klippene. Den største redningsaksjonen i RNLIs historie foregikk 17. mars 1907 da linjeskipet DS «Suevic» grunnstøtte på Maenheere-revet nær Lizard Point. I sterk storm og tett tåke reddet frivillige mannskaper fra RNLI alle de 456 passasjerene. Mannskapene rodde ut gjentatte ganger til skipet i en manøver som varte i 16 timer. Oddgeir Hoftun. Oddgeir Hoftun (født 1943 i Oslo) er en norsk arkeolog og kunsthistoriker. Han er forfatter av flere artikler og bøker om nordisk førkristen mytologi og kult, og om temaer og motiver i middelalderens nordiske kirkekunst med relasjoner til kristningsprosessen og den hedenske ideologiske arven. Hoftun opponerer i sine bøker mot den gjengse nasjonalromantiske oppfatningen om at de norrøne skriftene, som "Den eldre Edda", Snorre Sturlasons «Yngre Edda», Volsungesagaen etc., inneholder pålitelige gjengivelser av førkristne tiders mytologiske diktning, sagaer og fortellinger. Hele dette materialet, som er bevart til vår tid i skrifter som ikke er eldre enn fra den kristne middelalderen, er ifølge Hoftun gjennomsyret av oppfatningene fra den tiden de ble skrevet i. For å finne frem til det førkristne verdensbildets innhold, må man bygge på arkeologiske kilder i stor grad, og forsøke å rekonstruere de førkristne trosforestillingene og den førkristne kulten på grunnlag av både det skriftlige og det arkeologiske materialet. Bryan Clay. Bryan Clay (født 3. januar 1980 i Austin, Texas) er en amerikansk friidrettsutøver (mangekamp). Clay tok sølvmedaljen under OL 2004 i Athen etter den tsjekkiske verdensrekordinnehaveren Roman Šebrle. Clay revansjerte seg under VM 2005, der han tok gull på plassen foran nettopp Šebrle. Under OL 2008 i Beijing tok han igjen gullmedalje, denne gang foran hviterusseren Andrej Krautchanka. Clays personlige rekord på 8820 poeng ble satt under OL 2004. Lizard fyr. Lizard fyr sett fra havet Lizard fyr er beliggende på Lizard Point i Cornwall, England, gir navigasjonshjelp til fartøy i trafikk langs den engelske kanal og varsling av de farlige havområdene utenfor Lizard Point. Fyret består av et enkelt lyssystem som avgir et hvitt blink hvert tredje sekund med en rekkevidde på ca. 40 kilometer. Tårnet er forsynt med en tåkelur som avgir to signal hvert minutt. Ruten Opp. Ruten Opp er et motbakkeløp i Hemne som arrangeres av Kyrksæterøra IL. Løpet ble første gang arrangert i 2000, og med unntak av 2002 har det blitt arrangert hvert år siden dette. Løypa starter på Borstad på 232 meters høyde, og har målgang på toppen av Ruten på 1039 meter. Løypa er 5,5 km lang og ved målgang er man på kommunens høyeste punkt. He'll Have to Go. «He'll Have to Go» er en amerikansk country- og popsang, skrevet av Joe Allison og Audrey Allison. Sangen ble spilt inn av Jim Reeves 15. oktober 1959 og utgitt på singlen RCA Victor 10315 i november samme år. Produsent var Chet Atkins. Den ble en massiv hit i begge genre tidlig i 1960. Bakgrunn. Reeves spilte inn det som ble én av countrymusikkens største slagere etter å ha lyttet på versjonen som ble spilt inn av sangeren Billy Bown (død januar 2009). Sangen, som var skrevet av Joe og Audrey Allison, var inspirert av en hendelse hvor ekteparet hadde vanskeligheter med å kommunisere på telefonen. Audrey hadde en myk stemme og var ikke i stand til å snakke høyt, så hennes ektemann kunne ikke høre henne tilstrekkelig. Joe bad sin hustru om å plassere røret nærmere munnen. Da Browns versjon mislyktes i å bli en hit, spilte Reeves inn sin versjon. Den ble raskt utgitt til countryradiostasjoner som B-siden til den beregnede slageren «In a Mansion Stands My Love». «Mansion» klarte imidlertid ikke å fenge og discjockeyene begynte istedet å spille B-siden. Det tok ikke lang tid før sangen ble en stor country- og popslager. Flere rhythm & blues-radiostasjoner spilte den også. Sangen inneholdt et ganske enkelt musikalsk spor: Piano ved Floyd Kramer, Bob Moore på bassgitar og Reeves som sologitarist. Det første verset satte tonen: "«Put your sweet lips a little closer to the phone/Let's pretend we're togheter all alone/I'll tell the man to turn the juxebox way down low/And you can tell your friend there with you he'll have to go»". Countrymusikkhistoriker Bill Malone bemerket at «He'll Have to Go» i flere henseender representerte en konvensjonell countrysang, men dets arrangement og vokale refreng plasserte denne innspillingen i countrypopgenren. I tillegg roste Malone Reeves vokale stil, senket til «sitt naturlige resonante nivå», som projiserte «den kjærtegnende stilen som ble berømt» og som var årsaken til hvorfor «mange mennesker refererer til ham som sangeren med fløyelstouch» Listeplasseringer. «He'll Have to Go» kom på den britiske singlelisten 26. mars 1960 og lå der i 31 uker med nummer tolv som høyeste plasseering. Den lå på VG-lista i 29 uker i 1960 og på en førsteplass i fem uker. Sangen nådde førsteplassen på Billboard Hot C&W Sides-listen 8. februar 1960, hvor den lå i fjorten sammenhengende uker. I tillegg nådde sangen en andreplass på Billboard Hot 100-listen i begynnelsen av 1960. En versjon med Bryan Ferry kom på den britiske singlelisten 22. april 1989 og lå der i to uker med nummer 63 som høyeste plassering. Platen var produsert av Bryan Ferry, Steve Nye og Robert «Waddy» Wachtell. Coverversjoner og svarsanger. Flere artister har spilt inn coverversjoner av sangen. Mest notable er Elvis Presley samt Ry Cooder. Presley spilte inn sin versjon av «He'll Have to Go» 31. oktober 1976 under sin siste kjente studioinnspillingssession. Den antas å være den siste sangen han noensinne spilte inn i studiosammenheng. Tom Jones utgav en coverversjon i 1967. «He'll Have to Go» er også den eneste coversangen noensinne utgitt av den britiske gruppen Prefab Sprout. Deres versjon fantes på den amerikanske pressingen av deres album "Two Wheels Good". «He'll Have to Go» ansporet svarsangen «He'll Have to Stay» med Jenny Black. Hennes sang nådde sjetteplassen på Billboards Hot Country Songs-liste i 1960. Siss Hartmann med Carsten Kloumans orkester spilte inn svarsangen i Oslo 5. september 1960. Den ble utgitt på singlen Odeon ND 7385. Skeeter Davis spilte inn en coverversjon av sangen i 1961. «He'll Have to Stay» fikk også en svarssang: «I'm Gonna Stay». Den ble spilt inn på plate av Johnny Scoggins og utgitt på singlen Fraternity 869. Elton John fremførte «He'll Have to Go» ved en rekke tilfeller, kanskje mest notabelt i 1979 på sin akustiske turné med perkusjonist Ray Cooper, som innbefattet åtte historiske opptredener i det tidligere Sovjet-Unionen, de første av en rockartist fra Vesten. Elton John hadde fremført sangen som en del av sin regulære spilleliste som pubpianist ved Northwood Hills Hotel i begynnelsen av 1960-årene. Norsk versjon. Vidar Lønn-Arnesen og Finn Evensen har skrevet norske tekster. Lønn-Arnesens norske tittel er «Si han må gå». Evensens norske tittel er «Telefon». Intersport. Kjeden ble etablert i 1968 av 13 medlemsland. I dag finnes ca 5 300 butikker i 39 land. Intersport omsetter for omtrent 65 mrd i året, og har i gjennomsnitt ca 150 000 kunder innom butikkene hver dag. Internasjonalt hovedkontor ligger i Bern, Sveits. I Norge drives Intersport av Gresvig, og er den nest største sportskjeden i Norge med en markedsandel på ca 15%. Intersport har i dag 115 butikker spredt utover hele landet. Kjedens hovedkontor ligger på Helsfyr i Oslo, med sentrallager i Askim. I 2008 åpnet Intersport nettbutikk i Norge. Carsidaridae. Carsidaridae er en gruppe med plantelus som regnes til undergruppen sugere (Psylloidea). De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Små (gjerne 3 – 5 mm), kraftige sugere. Hodet er mye bredere enn langt, i ansiktet med nokså korte, kjegleformede framspring. Antennene er 10-leddete. Vingene er glassklare, formen er ganske variabel. Levevis. Dise plantelusene lever på plantefamiliene Bombacaceae, Malvaceae og Sterculiaceae. Nymfene skiller ut lange tråder av voks. De blir angrepet av snylteveps fra familiene Encyrtidae og Figitidae. Skadedyr. Arten "Mesohomotoma tessmani" kan gjøre noe skade på kakao i Afrika. Utbredelse. Familien finnes nesten utelukkende i tropene. Gjensidige NOR. Gjensidige NOR var et finanskonsern som ble til som følge av sammenslåingen mellom Sparebanken NOR og forsikringsselskapet Gjensidige i 1999. Dette samarbeidet opphørte imidlertid etter tre år, og i 2003 fusjonerte sparebankdelen av Gjensidige NOR med Den norske Bank og etablerte DnB NOR. Historien til Sparebanken NOR går helt tilbake til opprettelsen av Christiania Sparebank i 1822 (Oslo Sparebank). Etter dette var banken vært i virksomhet under ulike navn og i forskjellige driftssituasjoner. Høsten 2002 ble Gjensidige NOR Sparebank omdannet til aksjeselskap. Bankens egenkapital bestod av sparebankens eget fond og av grunnfondsbeviskapital. Grunnfondsbeviseierne som hadde skutt inn egenkapital, fikk byttet sine grunnfondsbevis i aksjer. Sparebankens eget fond ble også omdannet til aksjekapital. Etter at Gjensidige NOR og DnB slo seg sammen til DnB NOR, eies disse aksjene nå av Sparebankstiftelsen DnB NOR. Stiftelsen er den største private eieren av DnB NOR og har som formål å videreføre sparebanktradisjonen med å gi bidrag til allmennyttige formål. Berg Idrettslag. Berg Idrettslag (stiftet i 1931) er en fotballklubb fra Halden. Klubben har lag i alle aldersgrupper. Berg fikk i 2000 et nytt klubbhus og nye baner. Fasilitetene er av meget høy standard og klubben legger ned mye tid i å vedlikeholde dette. Yven Idrettsforening. Yven Idrettsforening (stiftet 14. desember 1945) er en fotballklubb fra Sarpsborg. Yven ble stiftet av Anker Fredriksen, Erik Pettersen og Ragnar Johansen. Fotball. Klubben spiller per 2012 i 6. divisjon i Østfold Fotballkrets. Yven har i dag et A-lag, et Old boys-lag og åtte aldersbestemte lag for både gutter og jenter. Tabellen 2011. Yven rykket ned fra 6. divisjon, avdeling 1 i 2011, men ettersom det var andre Østfold lag som hadde trukket seg, holdt Yven plassen i 6. divisjon. Spillerutvikling. Yven er med i SAMS som er under Sarpsborg 08. Gulløye fra Nord-Norge. Gulløye fra Nord-Norge er betegnelsen på potet av sorten Gulløye som er dyrket nord for polarsirkelen. Produktbetegnelsen er en opprinnelsesbetegnelse. Den rettmessige bruker av produktbetegnelser er produsentorganisasjonen Ottar. Poteten skal ha lys gul skallfarge med rødfarge i og rundt grohull og gul kjøttfarge. Knollene skal være runde eller rundovale og svakt flattrykte. Gulløye fra Nord-Norge skal ha et tørrstoffinnhold over 22 %, og skal etter pakking hos produsent ha maksimum 12,00 feilenheter. Gulløye fra Nord-Norge skal produseres i Nord-Norge nord for polarsirkelen avgrenset mot sør av kommunene Saltdal, Beiarn og Meløy. Historikk. Gulløye er en gammel potetsort uten kjent opprinnelse, en såkalt landsort. Sorten er registrert i Offisiell norsk sortsliste og er tatt vare på i Nordisk Genbank (NGB nr. 3175). Gulløye dyrkes i dag kommersielt bare i Nord-Norge og på Island. Sorten har også vært dyrket i nordlige områder i Finland og i Sverige. Trolig kom Gulløye til Kvæfjord i Troms med svenske rallarer i 1905. Allerede fra 1924-1930 var poteten med i sorts- og kvalitetsutprøving på Holt i Troms, men det er først noe senere at den blir en av de viktigste sortene i Nord-Norge. I et skriv fra 1948 (Flovik) omtales Gulløye slik; «den er en meget god matpotet og er derfor ganske sterkt etterspurt til bruk i privathusholdninger». Poteten var nå spredt over hele Troms og også i enkelte distrikter i Finnmark. De fleste dyrket poteten til hjemmebruk, men enkelte også for salg. I et skriv fra 1956 (Furnes) omtales Gulløye sammen med Mandel som den mest utbredte kvalitetssort i Nordland. Egenskaper. Gulløye er godt tilpasset vekstvilkårene i Nord-Norge med kjølig klima og sollys døgnet rundt i store deler av vekstsesongen. Gulløye er en halvtidlig sort, og trenger ikke så stor varmesum for å utvikle seg. Dyrket i Nord-Norge gir Gulløye meget bra avlinger og god kvalitet (høyt tørrstoffinnhold). Sorten har meget dårlig resistens mot de fleste potetsykdommer som bl.a. tørråte og potetvirus. Det relativt kjølige klimaet i Nord-Norge hemmer imidlertid forekomsten og smittegraden av disse potetsykdommene, og hittil er det ikke registrert tilfeller av tørråte i Nord-Troms og Finnmark. Gulløye har god matkvalitet, og er sammen med sortene Mandel og Ottar rangert på topp med hensyn til smakelighet. Gulløye har et omdømme som en spesiell nordnorsk potet og regnes der som selve gourmetpoteten. Produksjon. Utgangsmaterialet av Gulløye fra Nord-Norge skal være oppformert ved et godkjent klonsavlsenter. Miniknoller (P3-materiale) skal oppformeres videre i det avgrensede geografiske området. Bruksmateriale skal dyrkes hos godkjent settepotetdyrker i det avgrensede geografiske området. Gulløye fra Nord-Norge skal dyrkes i moldblandet sandjord eller siltholdig sandjord fri for stein. Vekstskifte skal skje med et omløp på minimum 4 år. Hvert år skal det kjøpes inn statskontrollerte settepoteter tilsvarende 15 % av arealet. Disse skal settes for seg og avlingen skal brukes til full utskifting påfølgende år. Nytt materiale skal holdes atskilt fra gammelt materiale. Settepotetene skal forgroes før setting, vanligvis i slutten av april måned. Groene skal være tykke og seige. Potetene skal settes fra midten av mai til begynnelsen av juni. Det skal gjødsles sparsomt med nitrogen. Opptak skal fortrinnsvis skje i første halvdel av september. Poteten skal tas opp på en mest mulig skånsom måte, og pakkes i storsekk for lagring inntil pakking i forbruksenheter. Poteten skal lagres ved relativ fuktighet på 90-95 %. Moudros. Moudros (Μούδρος) er en gresk kommune beliggende på øya Lemnos i prefekturet Lesbos. Den omfatter hele den østre delen av øya og har et areal på 185 km². Moudros er øyas største kommune og dekker 38,8 % av øyas areal. I 2001 hadde kommunen en befolkning på 4 842. Kommunesenteret heter Moúdros. Våpenhvilen i Moudros 30. oktober 1918 endte med at stridighetene mellom det osmanske rike og ententemaktene opphørte. Skjermdump. a> med flere vinduer og programmer åpne. Skjermdump, eller "Print Screen", er en funksjon som tar et bilde av skjermen. Dette er en tast som finnes på de fleste tastatur. Når man trykker på denne tasten, åpner et tegneprogram som f.eks Paint, hvor man kan lime inn det bildet man har tatt som en bildefil (.img). Om man ikke vil ta bilde av hele skjermen, bare av det aktive vinduet, holder man ned Alt-tasten samtidig som man trykker på "Prt Scr". Funksjonaliteten er lik på Linux- og FreeBSD-systemer med GNOME- og KDE-grensesnitt. Opprinnelig bruk. Under kommandlinjebaserte operativsystemer som MS-DOS, vil teksten på skjermen bli kopiert til den printerporten som var standard, vanligvis LPT1. Uansett hva som befant seg på skjermen når tasten ble trykket ned (så lenge det var tekst) ble det skrevet ut. Denne tasten har Unicode-karakter U+9113. Leif Borthen. (født 25. januar 1911 i Trondheim, død 9. juni 1979 på Ibiza) var en norsk journalist og forfatter. Fra 1930 var han sjømann og fra 1933 fisker på Ibiza, der han blant annet bodde i koloni med kunstnerne Jacob Brinchmann og Paul René Gauguin. Tilbake ble han korrekturleser i Dagbladet, flyktet til London under den andre verdenskrig, hvorefter han for utenriksdepartementet var stasjonert som presse-attache ved den norske ambassade i Buenos Aires 1945-50. Boken om Argentina utkom i 1953, og i 1955 ble det kjent at han og Jan Wihborg reiste på toårs-stipend til Brasil for å lage film, og boken om Bahia utkom så i 1959. Han kåserte ofte i NRK. Etter en tid i Arbeiderbladet 1950-52, meldte han overgang i 1952 til Verdens Gang der han under pseudonymet Don Segundo skrev frem til 1972 om mat og ellers var kritisk til mangt, blant annet teatret 1953. Han var styreleder for Norsk Filmkritikerlag 1959-60, men flyttet tilbake til San Vicente på Ibiza i 1960. Borthen fortsatte å skrive derfra. Hans andre kone var VG-journalisten Elsa Askeland og de ga ut samt oversatte Rex Stout og andre kokebøker. Forlagsredaktør i Gyldendal Fakta, Jorunn Borthen Gundersen (født 1942) er hans datter fra første ekteskap, søster av Dag (født 1946) og Nina (født 1940). Forretningsmann Botulf Borthen (født 1879) var hans far fra Frøya, men flyttet til Kristiania. Referanser. __NOTOC__ Thomles gate. Observatorie terrasse (4-6) er en delt vei i bydel Frogner. Thomles gate er en kort veistrekning som går mellom Observatorie terrasse og Drammensveien. I gaten, på hjørnet mot Drammensveien finner man en leiegården Sverre-gården tegnet av arkitekt Ole Sverre. Kunnskapssenter for laks og vannmiljø. Kunnskapssenter for laks og vannmiljø (KLV) er en stiftelse som har til formål å bidra til økt kunnskap om laksebestandene. KLV åpnet i juni 2007 og har per september 2011 to fast ansatte. Stiftelsen er samlokalisert med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) campus Namsos og har hele villaksens utbredelsesområde som interessefelt. KLVs mandat er å «bidra til økte kunnskaper om de ville laksestammer, derunder om de optimale levevilkår, for at denne kunnskap skal gi grunnlag for en bærekraftig forvaltning og en bærekraftig kommersiell utnyttelse av villaks-stammene.» Sentrale lakseinteresser som oppdrettsnæring, sportsfiske, fiskerettighetshavere og forskning er representert i stiftelsens styre. Stiftelsens fagråd består av representanter fra ulike forsknings- og kompetansemiljø. Fagrådets oppgave er å definere aktuelle forskningsprosjekter og til å foreslå forskere/forskningsmiljøer til å gjennomføre prosjektene. Kunnskapsserien for laks og vannmiljø. Senteret gir ut bøker i serien "Kunnskapsserien for laks og vannmiljø". Bjørviklinja. Bjørviklinja (i mangel av et offisielt navn) er ei fremtidig linje for Oslotrikken sørøst i indre by. Den kan gjerne ses som østre del av den påtenkte Fjordbanen. Plan. Det er vedtatt at Dronning Eufemias gate – den nye hovedgaten i Bjørvika – skal få trikkeskinner til miljømessig kollektivbetjening for Bjørvika, det omdiskuterte byutviklingsprosjektet i Oslo sentrum øst. Det er ikke gjort politiske vedtak om hvor trikktraseen skal videreføres ovenfor Dronning Eufemias gate. Det er altså uklart om traseen vil videreføre sørover Lohavngata, eventuelt Kong Håkon 5.s gate, østover Bispegata, eller begge deler. Både Lohavngata og Bispegata opp til Oslo torg (Bispegata x Oslo gate) er i følge reguleringsbestemmelsebe for Bjørvika (S-4099) regulert med trikkeskinner. Dagens situasjon er at Samferdselsetaten i Oslo arbeider med en detaljutredning for Bispegata inklusive trikketrasé. Samtidig tyder de seneste politiske signalene på at en linjeføring sørover er mest aktuelt. Et høykvalitets kollektivtilbud for Sørengautstikkeren og Grønlia står høyt på den politiske ønskeliste (jamfør artikkelen om Fjordbanen). Det er dessuten kulturminneargumenter for å skrinlegge Bispegata som kollektivtrasé. Bispegata (som inkluderer både Oslo torg og St. Hallvardskatedralens kirkegård) er en sentral del av det nasjonale kulturminnet Oslo middelalderby, fredet etter Kulturminneloven. Om Bjørviklinja videreføres over Bispegata slik byråkratiet går inn for, vil sannsynligvis Gamlebylinjen avvikles. Det vil si at den historiske skinnegangen over Oslo gate nord – Schweigaards gate fjernes. Dette vil i så fall bli den mest omfattende trikkenedleggelse i Oslo siden 1960-tallet. Om Bjørviklinja videreføres sørover slik de politiske signalene tyder på, vil Gamlebylinjen sannsynligvis opprettholdes. En plausibel mulighet er i så fall at Bjørviklinja koples på Ekebergbanen ved Oslo hospital, sør i Gamlebyen. Bjørviklinja er ikke finansiert, og det er ikke gjort politisk vedtak om å fjerne trikkeskinnene i Oslo gate – Schweigaards gate. Foreløpig målsetning for ferdigstillelse av Bjørviklinja er 2014/2015, men forsinkelser er varslet. Linjekart for Bjørviklinja over den tenkte traseen Dronning Eufemias gate - Bispegata. Planen er to ulike prosjektarbeid: Dronning Eufemias gate i Bjørvika, og nye (kortere) Bispegata i Gamlebyen. Semjon Farada. Semjon Lvovitsj Farada (Семён Львович Фарада) (1933–2009) – var en russisk skuespiller. Sydsiden Ålesund. Sydsiden Ålesund er betegnelsen på Ålesunds sentrale sjøside med Prestebrygga, Stornespiren og Rådhusplassen. Utbyggingsdebatt. Dette utbyggingsområdet står i fokus i en stor debatt i Ålesund angående byens utvikling og ekspansjon mot sør. Reguleringsplan ble vedtatt 23. april 2009, men ordfører Bjørn Tømmerdal og flertallet i bystyret, har møtt sterk kritikk for ikke å utlyse en helhetlig arkitektkonkurranse for området, noe som Stiftelsen Kjell Holm har tatt på seg å delfinansiere. Habilitet. Det har vert stilt spørsmål om habilitet rundt vedtaket, og en lovlighetsgranskning har vært forsøkt gjennomført, men denne er blitt avvist på grunn av formalfeil. En innbyggeraksjon er derimot igangsatt, og det er stor oppslutning rundt underskriftsaksjoner for å få endret vedtaket. Arkitektkonkurranse ? Ordfører Bjørn Tømmerdal har imidlertid hardnakket forsvart vedtaket og avvist alle prosesser for å omgjøre vedtaket. Etter et brev fra Albert Aarøe, daglig leder i utviklingsselskapet Keiser Wilhelm Kvartalet AS, en aktør som er pådriver for utbygging, har imidlertid ordfører Bjørn Tømmerdal likevel snudd i saken, og imøtekommet næringslivsinteressers ønske om en endring av selve arealplanen i tilknytning til en mer helhetlig arkitektkonkurranse. Espen Selvik. Espen Selvik (født 1959) er en norsk dirigent, komponist, musikkanmelder i Bergens Tidende, forfatter og kunstnerisk leder ved Rekstensamlingene. Han har skrevet fem symfonier, to oratorier og musikk for symfoniorkester og mindre besetninger. Blant verkene er «Abraham Oratorio» fra 2005 og Symfoni nr 4 «Viking». Oratoriet «The Spirit and the Song» med tekster av den skotske prest og forfatter Ron Ferguson fra Glasgow ble fremført første gang i St.Magnus Cathedral Orkney i 2001. HKH Kronprins Haakon var til stede ved uroppføringen. Dette verket er komponert for blandet kor, orgel, slagverk og lur. I 1986 komponerte Espen Selvik orkesterverket «Synergi» til NHHs 50 års jubileum i Grieghallen, fremført av Bergen Filharmoniske Orkester med dirigent Karsten Andersen. Espen Selvik er leder for Tusenårsstaden Gulatinget, Norges første parlament som har historikk tilbake til Viking-tiden. Han har vært fast gjestedirigent for symfoniorkestre i Russland, bl.a. St. Petersburg og Moskva, samt dirigert rundt et hundretalls orkestre i en rekke land. Selvik ble tildelt den litauiske President-orden i 2008 av president Valdus Adamkus. Han bidro til oppføringene av Puccinis opera La Bohème i Korskirken 2007-2009 sammen med regissør Helge Jordal. Selvik var med å starte opp Jiri Hlinka Klaverakademi for pianisteri 2008. I tillegg har han vært dommer i musikkonkurranser for pianister i München, samt fast gjestedirigent for Kaunas State Choir og kunstnerisk rådgiver og dirigent for den årlige Grieg-Ciurlionis International Festival i Kaunas, Litauen. Espen Selvik stiftet også United Norwegian Christian Band i 1988, startet Sotrafestivalen i 1989 og satte i 1990 sammen med Sotra Musikklag verdensrekord med «Verdens lengste konsert» - 111 timer 11 minutter og 11 sekunder under Festspillene i Bergen samme år. Invitert til festivalen "Arabic Perspectives" i 2003 og gav egen konsert i Kairo-operaen. Musikalsk ansvatrig og dirigent for Andrew Lloyd.Webbers musikal "Jesus Christ Superstar" i 2005 i Grieghallen. Han var i 2006 «Composer in Residence» ved Jersey Art Festival og skrev i 1987 teatermusikk til Bentein Baardsons oppsetning på Rogaland Teater av Shakespeares «Romeo og Julie». I årene 1987-88 ledet han i Programkomiteen for Stavanger Symfoniorkester. Espen Selvik har også skrevet offentlige rapporter, bl.a. «Om tildeling av kulturmidler til innvandrerorganisasjoner» for UDI i 1997 og «Markedsplan for Carte Blanche» for Kulturdepartementet i 1999. Nasjonal skrivepris 1975 for norske skoleelever, 1985 hederlig omtale av Rådgivende ingeniørers Forening i Bergen sin konkurranse for arkitekter om utsmykking og bruk av Store Lungegaardsvann i Bergen. Esthetique. Esthetique Norge er en landsdekkende kjede med 80 parfymerier, etablert i 1993, og er et selskap i Validus-konsernet. Esthetique spesialiserer seg på internasjonale, eksklusive kosmetikkmerker for kvinner og menn. Driften er hovedsakelig i samarbeid med selvstendig næringsdrivende. Esthetique har ca. 400 medarbeidere, og brutto omsetning i 2008 var NOK 660 mill. Kjeden slo seg sammen med KICKS i 2012. Eidsvoll 6-timers. Eidsvoll 6-timers var et ultraløp som ble arrangert på Eidsvoll av Spiridon LLL. Løpet ble fra 2010 erstattet av Romerike 6-timers. I 6-timers løp er målet er å løpe så langt som mulig på 6 timer. Løpet kom i stand i 2005 etter initiativ fra Bjørn Hytjanstorp og ble arrangert hvert år, med stigning i antall deltakere. NM i ultraløp. I 2009 ble 6-timers løp for første gang regnet som en NM-øvelse i friidrett, og Eidsvoll 6-timers fikk æren av å være første arrangør ved at 2009-utgaven av løpet også fikk status som Norgesmesterskap. Resultatmessig ble løpet også en suksess ettersom Margrethe Løgavlen fra Tønsberg Friidrettsklubb satte ny nordisk kvinnerekord med 81.892 meter. Helge Hafsås fra Olden IL ble samtidig Norgesmester for menn med distansen 84.356 meter. Arne Hestenes’ journalistpris. Arne Hestenes' journalistpris for film, portrett og annen kulturjournalistikk, som oftest bare kalt for Hestnes-prisen er en mediepris som ble opprettet av Dagblad-journalist Arne Hestenes i samarbeid med Den norske filmfestivalen (DNF) og Institutt for Journalistikk (IJ). I dag er det Dagbladet som står bak prisen sammen med IJ og DNF, og den deles ut i forbindelse med filmfestivalen i Haugesund. Den ble delt ut første gang i 1993. Kolva (sideelv til Usa). Kolva (russisk: Колва) er ei elv i det autonome området Nenetsk og republikken Komi i Russland. Den er ei høyre sideelv til Usa i Petsjoras nedbørfelt. Elva er 546 km lang, med et nedbørfelt på 18 100 km². Den har utspring i Nenetsk og renner i en hovedsakelig sørlig retning til samløpet med Usa like vest for byen Usinsk i Komi. Kolva er tilfrosset fra slutten av november til midten av mai. Indalsälven. Indalsälven (også kalt Jämtlandsälven, Litsälven, Storsjöälven) er en av Sveriges mest vannrike elver. Den er lang og er omfattende utbygd for kraftproduksjon. Elva har utspring i fjellområdene i Jämtland og munner ut i Bottenhavet i Timrå kommune, ca nordøst for Sundsvall i Medelpad. Det totale nedslagsfeltet er De viktigste sideelvene til Indalsälven er Järpströmmen, Långan, Hårkan og Ammerån. Fossen Ristafallet ligger i Indalsälven. Fra kildeområdene i Jämtlandsfjellene renner Indalsälven ned til Storsjön ved Östersund. Storsjön er det viktigste reguleringsmagasinet for vannet som de mange kraftverkene nedstrøms trenger om vinteren, og elva er en av Sveriges største kraftprodusenter. Det nederste kraftverket, Bergeforsen, ligger knapt en mil fra utløpet i havet. Nedenfor Bergeforsen begynner elvedeltaet, som er Sveriges største kystdelta. Sanddybden ned til fast fjell er opptil Elva munner ut i Klingerfjärden i Timrå. DS «Skjold» (1870). DS «Skjold» var i perioden 1870-1912 et lokalrutebåt tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. Etter 42 år som hadde den et mindre havari som gjorde at den ble solgt. Den skulle senere få en svært langt liv som fraktefartøy i kystfart før den endelig forliste i Karmsundet i 1966. Homotomidae. Homotomidae er en gruppe med plantelus som regnes til undergruppen sugere (Psylloidea). De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Disse sugerne har glassklare, avrundede vinger, og de to framspringene i ansiktet er sylindriske. Hodet er delt av en midtfure. Antennene er 10-leddete og tett hårete. Levevis. Alle artene lever, såvidt man kjenner til, på busker og trær i morbærfamilien (Moraceae), de aller fleste på fiken-arter ("Ficus" spp.). Nymfene lever vanligvis fritt og enkeltvis, men noen er selskapelige og noen ganske få lever i galler. Skadedyr. Den vidt utbredte arten "Homotoma ficus" lever på fikentrær ("Ficus carica") og kan gjøre noe skade på disse. Utbredelse. Bortsett fra "Homotoma ficus" som er utbredt i Europa og Midtøsten er alle artene tropiske. Systematisk inndeling. Noen klassifikasjoner plasserer Homotomidae som en undergruppe av Carsidaridae. Liviidae. Liviidae er en gruppe med plantelus som regnes til undergruppen sugere (Psylloidea). De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Små (men likevel større enn de fleste andre sugere), avlange, gjerne rødbrune insekter. De kan kjennes ved at forvingene er hornaktige og ugjennomsiktige, og ved at de kjegleformede utvekstene i ansiktet er vokst sammen og danner en flat "hylle" i pannen. Antennenes to innerste ledd er store og flate. Levevis. Sivsugeren ("Livia junci") er vanlig på heier der det vokser siv ("Juncus" spp.). Den danner galler på sivet, som skiller seg ut som buskete, røde kvaster. Systematisk inndeling. Noen klassifikasjoner plasserer Liviidae som en undergruppe enten av Psyllidae eller av Aphalaridae. Keiser Wilhelm Kvartalet. Keiser Wilhelm Kvartalet AS er et konsortium av utbyggere og eiendomsinvestorer med hensikt å utbygge Sydsiden Ålesund. Adm. direktør er Albert Krohn-Dale Aarøe. Keiser Wilhelm Kvartalet har vært en aktiv premissgiver for utbygging av Ålesunds sydside og har i brevs form påvirket gruppelederne i Høyre, Frp og Tverrpolitisk liste til å skifte standpunkt angående reguleringsplan og arkitektkonkurranse for Sydsiden Ålesund. Slimeveien (Oslo). Slimeveien (1A-15, 2-10B) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Veien starter fra Ljabruveien og går oppover mot Bjørndal og Åsland. Den går forbi Bjørnholt skole med Bjørndalshallen før den går forbi Bjørndal skole. Veien ender på toppen av Bjørndal, der den deler seg i Åslandhellinga, Åslandveien og Trollstien. På en måte deler Slimeveien Bjørndal i to, med boligområder på begge sider av veien. Veien trafikkeres av Ruter As' busslinjer 71(E), 73 og 77, som er busslinjene som frakter folk til og fra henholdsvis Mortensrud, Jernbanetorget, Helsfyr og Holmlia. Veien har fått mye oppmerksomhet i lokalmedia på grunn av dens merkelige navn som tilfeldigvis ikke har noe med selve området å gjøre, men med en eldre gård (Slime gård). Da veien og Bjørndal ble bygget ut sent på 1980-tallet, kom det store protester fra folk som flyttet til området. De ønsket et mer «trivelig» navn, men fikk ikke sitt forslag gjennom. GP Ouest-France 2009. GP Ouest-France 2009 var den 72. utgaven av rittet og ble syklet den 23. august 2009. Løypen bestod av en trasé som ble kjørt 12 ganger og som til sammen utgjorde 229 km med sykling. Dette var den femte sesongen rittet hadde ProTour-status. Et brudd med fem ryttere kom alene til mål og i den påfølgende spurten viste australske Simon Gerrans seg som den raskeste. Phacopteronidae. Phacopteronidae er en gruppe med plantelus som regnes til undergruppen sugere (Psylloidea). De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Phacopteronidae er små insekter. Hodet har to framskytende knøler i ansiktet som vanlig for sugere, men disse er lave og avrundede. Antennene er 10-leddete. Forvingene er avrundede til rektangulære, glassklare med markerte årer. Levevis. Mange av medlemmene i denne familien lever på planter i familien Meliaceae. Andre er knyttet til Anacardiaceae, Burseraceae, Sapindaceae og Apocyanaceae. Mange har frittlevende nymfer men en del arter danner galler. Skadedyr. Arten "Cornegenapsylla sinica" har vært notert som et skadedyr på longan-trær. Utbredelse. Familien er utbredt i tropiske områder av Afrika, Asia og Amerika. Systematisk inndeling. Det er bare beskrevet ca. 50 arter, men man kjenner også mange hittil ubeskrevne. Cataloniaoffensiven. Cataloniaoffensiven (spansk: "La Ofensiva de Cataluña"; katalansk: "La Ofensiva de Catalunya") var en større offensiv under den spanske borgerkrigen. Nasjonalistene startet sin offensiv mot Catalonia, som var et av de få gjenværende republikanske områdene i Spania, inkludert hovedstaden Barcelona, 23. desember 1938. I Catalonia hadde anarkistene stått særlig sterkt, og under borgerkrigen ble området preget av kamper mellom rivaliserende republikanske fraksjoner. Nasjonalistenes angrep var seksdelt, med separate kolonner som angrep fra Pyreneene til Ebro, og de erobret fort hele regionen. De inntok Les Borges Blanques, omringet Tarragona og kom helt fram til Barcelonas utkant. Den republikanske regjeringen flyktet fra Girona til Barcelona, selv om de forsatte å forsvare førstnevnt by. Tarragona ble erobret 14. januar, Barcelona 26. januar og Girona. Den franske grensa hadde blitt stengt av Franco innen 10. februar 1939, da de siste gjenværende motstandslommene hadde blitt knust. Bergen Ultra. Bergen Ultra er Norges mest anerkjente ultraløp som arrangeres av BFG Fana. Løpet har blitt arrangert siden 1990, og frem til 2005 hadde løpet tittelen "Trolløpet". Det er 2 distanser som arrangeres; 63 km og 100 km. I 1991 omkom maratonløper Jon Henden i en trafikkulykke på vei til deltakelse "Troll-løpet". Han var da den norske løperen med flest gjennomførte maratonløp (197). Enneadekagon. I geometri, er enneadecagon et polygon med 19 sider og vinkler. Den er også kjent som enneakaidecagon eller en nonadecagon. Radiusen av omsirkelen til den vanlige enneadecagon med en sidelengde på "t" er Roger Ingebrigtsen. Roger Ingebrigtsen er en norsk politiker og journalist fra Tromsø. Han er statssekretær for forsvarsminister Espen Barth Eide. Ingebrigtsen har hatt en lang rekke politiske verv, blant annet var han politisk rådgiver for Gunnar Berge mens Berge var kommunalminister fra 1992 til 1996 i regjeringen Gro Harlem Brundtland. Ingebrigtsen var også statssekretær i kulturdepartementet for Ellen Horn mens hun var kulturminister i perioden 2000-2001. Ingbrigtsen har vært journalist og nyhetsredaktør i Nordlys. Han har også jobbet som journalist i VG. Ingebrigtsen har også vært informasjonssjef ved Nasjonalt Senter for Telemedisin i Tromsø. Ingebrigtsen var også fylkesråd i fylkesrådet under Arbeiderpartiets Paul Dahlø og informasjonssjef i OL-selskapet Tromsø 2018. Han ble fra 18. juni 2010 statssekretær for statsråd Grete Faremo i Forsvarsdepartementet. Han har også vært rådgiver for Arbeiderpartiets nestleder og fiskeriminister Helga Pedersen. I tillegg er han styreleder for Nordnorsk symfoniorkester. Ingebrigtsen er sønn av den avdøde Nordlys-journalisten Karl Ingebrigtsen. Kim Peyton. Kim Marie Peyton McDonald (født 26. januar 1957 i Hood River, Oregon, død 13. desember 1986 i Stanford, California) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1976, i Montreal var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for USA. Hun vant også tre individuelle og to stafett-gull under Panamerikanske leker i 1971, i Cali, og 1975, i Mexico by. Peyton ble tatt opp i «"Oregon Sports Hall of Fame"» i 1989, tre år etter at hun døde av hjernesvulst, 29 år gammel. Kirkelatin. Kirkelatin er den kirkelige varianten av det språket som opprinnelig ble benyttet i Romerriket. Selv om språket latin gikk ut av bruk, fortsatte det imidlertid å ha stor betydning i vitenskaplige miljøer – og særlig blant teologene. Den katolske kirke brukte latin som sitt liturgiske språk inntil 2. Vatikankonsil (1962–65). Kirkelatin er fremdeles det formelle språket i den katolske kirken, og dermed det offisielle språket i Vatikanet. Jill Sterkel. Gillian Ann Sterkel (født 27. mai 1961 i Los Angeles, California) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1976, i Montreal, og under sommer-OL 1984, i Los Angeles, var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for USA. Hun deltok også under sommer-OL 1988, og vant da bronsemedalje på 50 m frisvømming og 4x100 m frisvømming stafett. Hun var også med blant svømmerene som var tatt ut til sommer-OL 1980, i Moskva. Men ettersom daværende president i USA, Jimmy Carter, boikottet lekene i Moskva, ble det ingen deltakelse på Sterkel. Et år senere vant hun hele fem gullmedaljer under sommer-Universiaden i 1981 i Bukuresti. Sterkel har i tillegg en gullmedalje to sølvmedaljer og to bronsemedaljer fra langbane-VM, samt fem gullmedaljer og to sølvmedaljer fra Pan amerikanske leker. Buckminsterfullerener. Buckminsterfulleren er en type karbon med formelen C60, hvor molekylerne består av 60 karbonatomer i kuleform. Bindingene mellom atomene danner femkanter og sekskanter. Buckminsterfulleren er det minste fulleren hvor ingen femkanter berører hverandre; dette destabiliserer strukturen. Formen på C60-molekylene er også kjent fra lærfotballen. Buckminsterfullerenet har fått sitt navn etter den amerikanske arkitekten Buckminster Fuller som lanserte denne formen, den geodetiske kuppelen, mot slutten av 1940-tallet. Buckminster Fuller var opptatt av å produsere det i laboratoriet ved hjelp av laserstråler, men man tror nå for tiden at det også finnes naturlig blant annet i sot og i verdensrommet. Wendy Boglioli. Wendy Boglioli (født 6. mars 1955 i Merrill, Wisconsin) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1976, i Montreal, var med på å vinne 4x100 m frisvømming stafett for USA. Under de samme lekene tok hun også bronsemedalje på 100 m butterfly. Jenna Johnson. Jenna Leigh Johnson (født 11. september 1967 i Santa Rosa, California) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1984, i Los Angeles var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for USA. Under de samme lekene tok hun også sølvmedalje på 100 m butterfly. Under langbane-VM 1986, i Madrid, tok hun tre sølvmedaljer på 100 m frisvømming, 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett. I tillegg har Johnson to gullmedaljer fra sommer-Universiaden 1985, i Kobe, samt fire gullmedaljer, en sølvmedalje og to bronsemedaljer fra Pan amerikanske leker i perioden 1985–1989. Parfymeri. Parfymeri er en virksomhet som er spesialisert innen salg av kosmetikk. Parfymerier selger normalt produkter for hud og hår, og noen selger også helsekost-produkter og reseptfrie medisiner. Større parfymerikjeder i Norge er Vita, Parfymelle og Esthetique. Françoise Mbango Etone. Françoise Mbango Etone (født 14. april 1976 i Yaoundé) er en friidrettsutøver fra Kamerun som konkurrerer i tresteg. Etones første mesterskap var VM 1999 i Sevilla, der hun ikke kvalifiserte seg til finalen. Hun deltok også ved Sommer-OL 2000 i Sydney der hun ble nummer 10. Den første mesterskapsmedaljen kom under VM 2001 i Edmonton, der tok hun sølvmedaljen etter Tatjana Lebedeva. I 2002 ble hun nummer to i samveldelekene og vant i tillegg gull i det afrikanske mesterskapet. I VM 2003 tok hun igjen sølv, denne gangen hoppet hun over 15 meter for første gang (15,05), men måtte nok en gang se seg slått av Lebedeva. Under OL 2004 i Athen satte Etone ny personlig rekord i finalen med 15,30. Dette holdt til olympisk gull, fem centimeter foran hjemmefavoritten Hrysopiyi Devetzi. Lebedeva, som allerede hadde blitt olympisk mester i lengde, tok bronsemedaljen. Tidlig i 2008 ble Etone afrikansk mester i tresteg. Under Beijing-OL 2008 forsvarte Etone gullet fra Athen etter et lengstehopp på 15,39 meter, 11 centimeter fra verdensrekorden. Carrie Steinseifer. Carolyn ("Carrie") Lynne Steinseifer (født 12. februar 1968 i Redwood City, California) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1984, i Los Angeles vant to gullmedaljer på 100 m frisvømming og 4x100 m frisvømming stafett. Steinseifer har også fire gullmedaljer fra Pan Pacific Championships i 1989, i Tokyo, samt fire gullmedaljer fra Pan amerikanske leker i 1983, i Caracas, og 1987 i Indianapolis. Wei-dynastiet. Wei-dynastiet (kinesisk: 魏; pinyin: "Wèi", Wade-Giles: "Wei"; 220–265) var ett av de tre riker som oppstod i Kina da Han-dynastiet falt fra hverandre. Ettersom det også er andre "Wei"-dynastier og -stater i kinesisk historie, kan man for klarhets skyld omtale dynastiet som «Cao Wei». Kjerneområdene for Wei-riket var på den kinesiske sentralslette. Det omfattet ellers områder som svarer til de nåværende provinser Gansu, Hebei, Henan, Liaoning, Shaanxi, Shandong og Shanxi. Hovedstaden var Luoyang, som forut hadde vært det senere Han-dynastiets hovedstad. Da det glapp for Han-dynastiets herskere, erobret Cao Cao det nordlige Kina. Han hadde vært kansler for den siste av Han-keiserne, Xian, og ble utnevnt i 213 til fyrste av Wei (魏公; "Wèi Gong"), og i 216 til prins/konge av Wei (魏王; "Wèi Wang"). I 220 døde Cao Cao. Hans sønn og arving Cao Pi etterfulgte ham som konge av Wei og keiserlig kansler, men allerede samme år avsatte han keiser Xian og utropte seg selv til keiser av Wei-dynastiet. De sørlige krigsherrene Liu Bei og Sun Quan avviste dette nokså snart, og begge utropte seg selv til keisere. Liu Bei grunnla i 221 Shu Han (Shu-dynastiet) som etter egen selvforståelse var den direkte etterfølger av Han-dynastiet, og Sun Quan grunnla i 222 Wu-dynastiet. Til å begynne med spilte Xiahou- og Cao-familien en viktig rolle i Wei, men etterhvert ble deres makt svekket, mens Sima-familien, som stilte med kansleren, ble stadig mer sentral. Opphavet til denne utviklingen er knyttet til Sima Yi, øverstkommanderende for Wei-hær. Han avverget med hell erobringstoktene fra rikene Wu og Shu; ingen av de fem nordekspedisjonene som Shu-kansler Zhuge Liang stod bak nådde sine mål. I 249 styrtet Sima Yi kansler Cao Shuang og ble selv regent for keiser Cao Mao. Demed la han grunnlaget for Sima-familiens makt. Wei erobret Shu Han i 263. To år etter erklærte Wei-kansler Sima Yan den siste Wei-keiser Cao Huan for avsatt, og grunnla Jin-dynastiet. Wei-dynastiets keisere. Wei-dynastiet Nancy Hogshead-Makar. Nancy Hogshead-Makar (født 17. april 1962 i Iowa City, Iowa) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1984, i Los Angeles vant tre gullmedaljer på 100 m frisvømming, 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett. Hun tok også sølvmedalje på 200 m medley, under de samme lekene. Anne Arundell. Anne Calvert, baronesse av Baltimore, født Arundell, (1615–1649) var en engelsk adelsdame, datter av Thomas Arundell, 1. baron Arundell av Wardour, og hustru til Cæcilius Calvert, 2. baron av Baltimore, grunnleggeren av den engelske kolonien Maryland. Anne Arundel County i Maryland er oppkalt etter henne. Hennes ekteskap til baronen av Baltimore ble inngått i 1628, da hun var 13 år gammel. Av de ni barna ekteparet fikk, levet kun tre til voksen alder, herunder Charles Calvert, 3. baron av Baltimore. CrossFit. CrossFit er et treningsprogram for styrke og kondisjon, skapt av Greg Glassman på 1980-tallet og bygget opp omkring konstant varierende funksjonelle bevegelser som utføres med relativ høy intensitet. Det holdes årlige «CrossFit Games». Hva er CrossFit. ”Konstant varierte funksjonelle øvelser, utført med høy intensitet”. Dette er en enkel måte å definere CrossFit på. CrossFit er ikke et spesialisert fitness program, men et forsøk på å optimalisere alle de fysiske egenskapene hos et menneske. Det er det kardiovaskulære og respiratoriske systemet. Utholdenhet, arbeidskapasitet, styrke, smidighet, kraft, hurtighet, eksplosivitet, koordinasjon, balanse og presisjon. Det er en måte å trene på som skal hjelpe individet til å kunne takle alle fysiske forutsetninger. CrossFit-ere er spesialister på ikke å spesialisere. Ved å kombinere kondisjon, turnøvelser og olympiske løft, utformes ulike programmer, hvor det er konstant variasjon. Jobbe maksimalt i løpet av en bestemt tidsperiode, utføre et gitt arbeid i form av antall repetisjoner eller oppnå maks vekt på løft er ulike måter å måle ulike økter. Konkurrer med deg selv, mot klokken, eller andre. CrossFit beskrevet med 100 ord. Spis kjøtt og grønnsaker, nøtter og frø, en del frukt, lite stivelse, men ikke sukker. Inntaket av mat skal være oppbyggende og støtte treningen, men ikke kroppsfett. Tren funksjonelle basisøvelser: markløft, frivending, knebøy, presser, støt og rykk. Lær deg basis turnøvelser: pull-ups, dips, tauklatring, armhevninger, sit-ups, håndstående armhevning, piruetter, salto, splitt og statiske hold. Sykle, løp, svømme og ro osv. Hardt og raskt. Bland elementene, kondisjon, vektløfting og turnøvelser fem til seks dager i uken med så stor variasjon og kreativitet som mulig. Rutine er fienden. Hold treningene korte og intensive. Lær deg å mestre nye idretter og aktiviteter. Johann Christoph Bode. Johann Joachim Christoph Bode (født 16. januar 1731, død 13. desember 1793) var en tysk musiker, journalist, forlegger og embedsmann. I dag er han mest kjent som en ledende frimurer og lederen for Illuminatus-ordenen i dens siste dager. Bode ble frimurer i 1761, da han ble innviet i St Johanneslosjen Absalon til de tre brennesler i Hamburg. Gjennom frimureriet kom han i kontakt med Illuminatus-ordenen. Han ble rekruttert inn i ordenen av Adolf Franz von Knigge på et frimurerkonvent i Wilhelmsbad i 1782. der steg han raskt i gradene, og etter at Adam Weishaupt og Knigge forsvant ut av ordenen etter at den ble forbudt av bayerske myndigheter i 1785 var Bode lederen for organisasjonen. Dette var han fram til sin død i 1793. Med han døde organisasjonen ut. I 1787 stiftet Bode «forbudnet av tyske frimurere», en organisasjon som skulle fortsette å utbre Illuminatus-ordenen sine tanker. Organisasjonen lyktes aldri i dette, og var Illuminatis siste krampetrekninger. Særlig én episode i Bodes liv har vært grobunn for mange av konspirasjonteoriene som har blitt spunnet rundt Illuminatus-ordenen. I 1787 var han og et annet ordensmedlem på besøk i Paris hvor de møtte radikale franske frimurere. Man vet ingenting om hva det ble snakket om i dette møtet, men i teoriene om at ordenen stod bak den franske revolusjonen er dette et viktig punkt. Mutterlein. «Mutterlein» er en populær tysk sang med melodi og tekst av Gerhard Winkler og Fred Rauch. «Answer Me, My Love» er den engelske tittelen. Den engelske teksten var skrevet av Carl Sigman. Sigman skrev den først som en religiøs sang (med "Answer me, Lord above" i første linje) som et spørsmål til Gud om hvorfor sangeren hadde mistet sin kjæreste. «Answer Me, My Love» ble en nummer én-slager på den britiske listen med Frankie Laine og David Whitfield i november 1953. Det var første gang i den britiske listehistorien at to versjoner av samme sang lå på toppen. BBC forbød sangen på grunn av den «religiøse» teksten. Sigman omskrev den, slik at sangeren henvender seg direkte til sin tapte kjæreste under tittelen «Answer Me, My Love». Whitfield spilte inn sangen på nytt med den nye teksten for å bli spilt på BBC radio. Begge disse versjonene har blitt utgitt på CD. Den bestselgende versjonen av sangen ble spilt inn av Nat King Cole i 1954. Den ble utgitt som Capitol 2687. Platen nådde Billboard Best Seller-listen 24. februar 1954 og lå der i nitten uker med nummer seks som høyeste plassering. I 2000 ble den utgitt av Joni Mitchell på albumet "Both Sides Now". Den ble fremført på konsert (men ikke spilt inn på plate) av Bob Dylan i begynnelsen av 1990-årene. Blant de tallrike artistene som har spilt inn «Answer Me, My Love» på plate kan en nevne Petula Clark (1968), Crichan & The Gamblers (utgitt på singlen Viking Records 45 VR-301 i 1963), Bing Crosby, Engelbert Humperdinck, Ray Stevens (1968) samt Bryan Ferry. Norske versjoner. Knud Pfeiffer har skrevet en dansk tekst som én av de norske bygger på. Edgar Rufus samt Viggo Sandvik og Eldar Vågan har skrevet norske tekster. Pfeiffers versjon heter «Lille mor». Rufus' norske versjon bærer tittelen «Ikke gå». Sandviks og Vågans versjon heter «Hør på meg». Forfatterverktøy. Et forfatterverktøy er et dataprogram hvor man setter sammen ulikt innhold til en samlet multimediaproduksjon. Krav. Det stilles krav til et forfatterverktøy. Det skal være mulighet for å hente inn ulike typer innhold. I praksis vil det si mulighet for å hente inn filer av ulik type: bilde, lyd og video. Det bør også være mulighet for å skrive, lime inn og redigere tekst. Et slikt verktøy bør også ha mulighet for å lage en grafisk design ved å kunne flytte, skalere og rotere de forskjellige elementene i forhold til hverandre, og for å kunne vise og forandre på elementer over tid. Det bør også ha programeringsmuligheter for å lage interaktivitet samt mulighet for å publisere den ferdige multimediaproduksjonen. Mange av dages programmer oppfyller alle disse kravene, mens andre programmer baserer seg kun på noen av disse mulighetene. Eric Hutchinson. Eric Hutchinson (født 8. september 1980) er en amerikansk artist som både skriver og synger sine egne sanger. Han signerte med Madonnas Maverick Records, men etiketten ble avsluttet før albumet hans ble utgitt. Hutchinson spilte og ga alene ut albumet "Sounds Like This". Albumet fikk ros fra sladderbloggeren Perez Hilton, noe som sendte den opp til topp 10-listen i iTunes Store, der den havnet som nummer 5 i september 2007, og debuterte som nummer en på Billboard Heatseekers liste. Biografi. Hutchinson ble født i Washington, D.C., og vokste opp i Takoma Park, Maryland. Han var elev ved Montgomery Blair High School og gikk på Emerson College i Boston, der han bodde omkring 4 år før han så flyttet til Los Angeles. Hutchinson begynte å spille gitar i 1995, og fikk senere piano i repertoaret. Når han spiller akustisk gitar, spiller han med begeistring, ofte mens han slår takter på strengene. Han sier han «burde tatt flere gitar timer», men var alltid «mer interessert i å spille og synge sanger jeg kjenner og liker bedre enn Hot Cross Buns ut av ei lærebok». 15. september 2008 spilte han sangen sin "Rock and Roll" på The Tonight Show med Jay Leno. Eric har også spilt "Rock and Roll" på Jimmy Kimmel Live!, Late Late Show with Craig Ferguson og Late Night with Conan O'Brien. Eric debuterte med singelen "Ok It's Alright With Me" på The Tonight Show with Conan O'Brien den 24. juli 2009. Sangen hans "Rock and Roll" ble brukt i filmen "Sisterhood of the Traveling Pants 2", og var inkludert i lydsporet. "Rock and Roll" ble også brukt som sang til finaleepisoden til 2008-serien av Packed to the Rafters. Packed To The Rafters var det høyest rangerte australske showet i 2008. Det var kjennetegnet til Platinumsalget Packed to the Rafters lydsporet. "Rock and Roll" gikk videre til å bli plassert som nummer 1 på de australske grafiske fremstillingene tidlig i april 2009. "Rock and Roll" havnet på førsteplass på ARIA Australian Singles Chat og har vært platinum i Australia. "Rock and Roll" har også vunnet Gull i New Zealand og Gull i Norge, og havnet som øverst på radioluften i USA. Hutchinson ble også kalt «AOL About To Pop»-artist, «Yahoo! Who's Next»-artist, «MSN One To Watch»-artist og «VH1 You Oughta Know»-artist. Jiangyou. Jiangyou (kinesisk: 江油; pinyin: "Jiāngyóu") er et byfylke i povinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Mianyang. Samferdsel. Baoji-Chengdu-jernbanen løper gjennom området. Den knytter Baoji i naboprovinsen Shaanxi til Chengdu i Sichuan. Karl Theodor av Bayern. Kurfyrst Karl Theodor av Bayern Karl Theodor av Bayern (født 10. desember 1724 ved Brussel, død 16. februar 1799 i München) var fra 31. desember 1742 kurfyrste av Pfalz, som Karl IV, og fra 30. desember 1777 kurfyrste også av Bayern, her som Karl II. Han var også hertug av Jülich og Berg. Karl Theodor tilhørte Huset Pfalz-Sulzbach, en linje innen Huset Wittelsbach. Hans etterfølger som kurfyrste, Maximilian I av Bayern, ble den første konge av Bayern. Dag Eilivsson. Ruinene etter kirken på Kapitelberget, som Dag Eilivsson lot bygge. Dag Eilivsson var en norsk høvding på Bratsberg mot slutten av vikingtida. Sammen med sine menn fra Grenland, var Dag med kong Magnus Berrføtt på hærtoget til Vesterøyene i 1102–1103. Da kongen ble drept, var Dag blant de siste som forlot ham. Det blir også antatt at Dag var med Sigurd Jorsalfare på "Jorsalferden" i 1108–1111. Når Dag kom tilbake til Bratsberg etter ferdene, lot han bygge kryptkirken på Kapitelberget. Han grunnla også Gimsøy kloster, hvor hans datter Baugeid var den første abbedissen. Sønnen til Dag, Gregorius Dagsson, ble senere en av Norges mektigste lendmenn. Salpeterhulene i Laojun Shan. Salpeterhulene i Laojun Shan (老君山硝洞遗址; pinyin: "Laojun Shan xiaodong yizhi") fra Ming- og Qing-dynastiene ligger i Laojun Shan, et fjell i byfylket Jiangyou i den kinesiske provinsen Sichuan. I 2003 avdekket man i og rundt storkommunen Zhonghua (重华镇) en rekke steder der det ble produsert våpenkrutt. Storkommunen omtales nå som «skytekruttets vugge» (火药之乡; "Huǒyào zhī xiān"). Siden 2006 har disse stedene vært oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Peters korsfestelse. Peters korsfestelse (italiensk: "Crocifissione di san Pietro") er et maleri av Michelangelo Merisi da Caravaggio, fra 1600/01. Det ble bestilt av en Tiberio Cerasi for å utsmykke det som nå er kjent som Cerasikapellet i kirken Santa Maria del Popolo i Roma. Cerasi bestilte samtidig et annet maleri av Caravaggio: "Paulus omvendelse", og et maleri av Antonio Carracci: "Jomfru Marias himmelfart". Alle tre malerier henger fremdeles på sine opprinnelige plasser. Carraccis maleri er altertavle, mens Peters korsfestelse henger på kirkeskipets venstre side, og Peters omvendelse på høyre side. Det er forhold ved bildene som best kommer til sin rett i rommet. Begge bildene av Caravaggio er malt for å kunne sees fra siden, og i begge bildene er lysets retning og hovedpersonenes blikkretning med på å bygge opp under Maria som kirkerommets hovedperson og troens retning. Bildet bygger på den kristne legenden om disippelen Peters martyrdød i Roma, slik det er fortalt i det apokryfe skriftet "Peters gjerninger". Han skal ha bedt om å bli kortfestet med hodet ned, da han ikke følte seg verdig til å dø på samme måte som sin mester, Kristus. Motivet viser en person, Peter, festet til et korstre som er i ferd med å bli reist. I tillegg til Peter og korset er det tre personer i bildet. Disse tre personene er bødler, som har til oppgave å reise korset. Av redskaper knyttet til oppgave ser vi et rep som brukes for å dra korset opp i loddrett stilling, og en spade, som kan ha vært brukt til å grave et hull til korset. Tidspunktet for motivet er etter at Peter er festet til korset med nagler, og mens korset er i ferd med å bli reist til oppreist stilling, foreløpig står det i ca 35-40º vinkel. Bildet er malt fra en halvnær posisjon, og bildeutsnittet er gjort slik at vi verken ser hele korstreet eller hele kledet nede til høyre. Synsvinkelen er fra normalhøyde, eller noe lavere. Betrakteren står til høyre for korstreets vippeakse. Lyset faller inn i bilder fra en posisjon til venstre bak betrakteren. Lyset fremhever Peters ansikt, overkropp og nærmeste arm. De tre bødlene er delvis skjult i skygge, og bare et av ansiktene deres er synlig. Bakgrunnen er mørk, uspesifisert. Bildet er i høydeformat. Maleriet gjengir teksturen i de ulike materialene i motivet: tre, hud, stoff, lær, metall og jord/stein. Bevegelseselementene i bildet bygger opp under den vekten som Peter utgjør: han er en gammel mann, men ser likevel ut til å være forholdsvis sterk i kroppen. De tre mennene bruker tilsynelatende mye krefter for å reise korset. Det er tre retninger som er tydelige i bildet: En diagonal bevegelse opp mot høyre som følger repet som drar korset i stilling, denne går fra midt på maleriets venstre side, og opp mot høyre hjørne. Denne underbygges av ryggen til den øverste av bødlene. En motsvarende diagonal følger korsets stamme og går fra om lag samme punkt på venstre side og ned mot høyre hjørne. Denne underbygges av blikkretningen til den midterste av bødlene, den eneste vi ser ansiktet til. Den tredje retningen i bildet følger Peters blikk, overkroppens vridning og hans venstre arm. Denne går dels i retning av naglen i hans venstre hånd – som for å underbygge drama i korsfestelsen, og dels går blikket ut av bildet – en retning som i kirkerommet peker mot Maria. Pierre Albarran. Pierre Albarran (født 1894 i Vestindia, død 23. februar 1960 i Paris) var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Albarran vant en olympisk bronsemedalje i tennis under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i doubleturneringen sammen med Max Decugis. Albarran var også en fremragende bridgespiller, han var med å vinne det europeiske lagmesterskapet i 1935 og han representerte Frankrike på det første verdensmesterskapet i bridge som ble arrangert i New York i 1935. Robertino Loreti. Robertino Loreti også kjent som Robertino (født 22. oktober 1946 i Roma), er en italiensk sanger, skuespiller og tidligere barnestjerne. Sist i 1950-årene og først i 1960-årene begeistret han et bredt publikum med sin følelselsladede guttesopran gjennom en rekke grammofoninnspillinger. Robertino var sønn av en baker, og alt som lite barn underholdt han kundekretsen i bakeriutsalget med sang. Her ble han oppdaget og spilte som seksåring ved siden av Gino Cervi og Fernandel i en Don Camillo-Film. På en kafé i Roma i 1960 ble han hørt av en ferierende dansk tv-produsents (Volmer Sørensens) kone (Grethe Sønck) som var sanger. Sørensen fikk ham til København for å opptre i dansk fjernsyn, og Robetino spilte her også inn en grammofonplate. Dette ble en suksess, og han gav senere ut flere plater og spilte i filmer. Han ble kjent i hele Europa og sang sanger som «Santa Lucia», «O Sole Mio», «Ave Maria», «La Paloma» og Brahms «Vuggesang». Som voksen turnerer Loretti fortsatt i Europa, USA og Russland og holder konserter. Han skal være spesielt populær i Russland Masaryk-universitetet. Hovedinngang til ny campus, åpnet mai 2010. Masaryk-universitetet (på tsjekkisk: "Masarykova univerzita") er det nest største universitetet i Tsjekkia. Det er oppkalt etter Tomas Masaryk, initiativtakeren til opprettelsen av universitetet og Tsjekkoslovakias første president. Universitetet ble grunnlagt i 1919, og ligger i byen Brno i regionen Mähren. Historie. Raskt etter grunnleggelsen ble universitet en viktig utdannings- og forskningsinstitusjon, og forble dette gjennom mellomkrigstiden. Samtidig var perioden preget av økonomisk usikkerhet og mangel på finansiering. Etter Tysklands annektering av Tsjekkoslovakia i 1939 ble universitetet stengt. Det ble gjenåpnet etter krigen, og byttet i 1960 navn til "Jan Evangelista Purkyne-universitetet i Brno". På 1960-tallet opplevde universitetet på ny framgang, men perioden etter at landet ble invadert av land fra Warszawapakten i 1968 var preget av stagnasjon. Universitetet fikk tilbake sitt originale navn i 1990 etter at kommunistregimet var blitt styrtet året før. Tiden etter dette har vært preget av ny fremgang og utvidelse, mye takket være omfattende satsing fra myndighetenes side. En rekke nye fakulteter har blitt åpnet og byggingen av en ny campus ble påbegynt i 2002. De første ferdigstilte delene av denne ble tatt i bruk i 2005. I dag. Masaryk-universitetet har pr i dag (2009) omkring studenter og over ansatte. Disse er fordelt på ni fakulteter som består av over 200 avdelinger, institutter og klinikker. I 2008 søkte personer om studieplass, det høyeste søkertallet i Tsjekkia dette året. Pr høsten 2010 studerer et tjuetalls nordmenn ved Masaryk-universitetet. Élisabeth d'Ayen. Élisabeth d'Ayen Macready (født 27. oktober 1898, død 7. desember 1969) var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Macready vant en olympisk bronsemedalje i tennis under OL 1920 i Antwerpen. Hun kom på tredje plass i doubleturneringen for damer sammen med Suzanne Lenglen. Ladislav Žemla. Ladislav Žemla (født 6. november 1887, død 18. juni 1955 i Praha) var en tsjekkoslovakisk mannlig tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Žemla vant en olympisk bronsemedalje i tennis under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Sammen med Milada Skrbková kom han på tredje plass i mixeddoubleturneringen. Giurgiu (by). Giurgiu er hovedstaden i Giurgiu fylke, Romania, i landskapet Valakia. Byen ligger på flatlandet og i våtmarksområder på Donaus venstre bredd, rett overfor den bulgarske byen Ruse på motsatt bredd. Giurgiu ligger 490,5 kilometerfra Donaus utløp ved Sulina. Tre øyer ligger mellom byen og elven. Den største av dem, Smarda verner om byens havn. Det rike jordbruksområdet mot nord krysses av jernbanelinjen til Bucharest. Da jernbanen ble åpnet i 1869 var det som den første i landet. Etter åpningen ble den forlenget ut på øya Smarda. Giurgiu eksporterer tømmer såkorn, salt og petroleum og importerer kull, jern og tekstiler. Vennskapsbroen Giurgiu-Ruse krysser elven i utkanten av byen. Sovjetunionen bidro i perioden 1952 til 1954 til å bygge broen over til Ruse i Bulgaria. Befolkning. I henhold til folketellingen i 2007 bodde det 68 923 personer i byen, mot 69 345 i 2002. Tilsvarende tall var i 1900 13 977 og i 1930 30 348 personer Historie. Giurgiu ble trolig grunnlagt i det fjortende århundret som en havn ved Donau for forretningsmenn fra Genova. De etablerte også en bank og handlet i silke og fløyelstoffer. Byen oppkalte de etter Genovas skytshelgen, San Giorgio (Sankt Georg). Byen er i kjente kilder første gang nevnt i Codex Latinus Parisinus i 1395 under Mircea I av Valakias regjeringstid. Den ble erobret av det osmanske riket i 1420 for å kunne kontrollere trafikken langs Donau. Osmanerne kalte byen for Yergöğü, avledet av "yer" (jord) og "gök" (himmel) antakelig fordi dette liknet på uttalen av (San) Giorgio. Som festningsby opptrer Giurgiu ofte i krigene for å beherske Donaus nedre løp. Særlig gjaldt dette under Mihai Viteazul (1593–1601) og i hans kamp mot tyrkerne. Senere var byen sentral i de russisk-tyrkiske krigene. Byen ble brent i 1659. I 1829 da festningsverkene endelig ble ødelagt, var det eneste gjenværende for byens forsvar en festning på Sloboziaøya, knyttet til fastlandet med en bro. Louis Williquet. Louis Williquet (1890, død ukjent) var en belgisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Williquet vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i den nest letteste klassen, lettvekt opp til 67,5 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 240,0 kilo, eller 17,5 kg mindre enn gullvinneren Alfred Neuland fra Estland. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var 12 utøvere fra 10 nasjoner i lettvektklassen som ble avviklet 29. august 1920. Florimond Rooms. Florimond Rooms (1894, død ukjent) var en belgisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Rooms vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i den nest letteste klassen, lettvekt opp til 67,5 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Rooms løftet sammenlagt 230,0 kilo, eller 27,5 kg mindre enn gullvinneren Alfred Neuland fra Estland og ti mindre enn sin landsmann Louis Williquet som vant sølv. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var 12 utøvere fra 10 nasjoner i lettvektklassen som ble avviklet 29. august 1920. Pietro Bianchi (vektløfter). Pietro Ubaldo Bianchi (født 14. mars 1895, død 21. mai 1962) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bianchi vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i vektklassen mellomvekt opp til 75 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Bianchi løftet sammenlagt 235,0 kilo, like mye som bronsevinneren Albert Pettersson og ti kilo mindre enn gullvinneren Henri Gance. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var ti utøvere fra sju nasjoner i mellomvektklassen som ble avviklet 30. august 1920. Ebba D. Drolshagen. Ebba D. Drolshagen (født 11. oktober 1948 i Büdingen i Hessen) er en tysk oversetter og forfatter. Ebba D. Drolshagen ble født i Büdingen, men tilbrakte sine første leveår i Ålesund. Hun har norsk mor og tysk far. Hun studerte lingvistikk i Frankfurt am Main og Chicago. Siden 1985 har hun oversatt fag- og skjønnlitteratur fra engelsk, norsk og dansk til tysk. Fra norsk har hun bl.a. oversatt flere av Edvard Hoems bøker til tysk. I 1987 utga hun sin første bok. Drolshagen bor i Frankfurt am Main og i Oslo. Hun har bl.a. skrevet flere bøker om den andre verdenskrig og etter 10 år kom boken hun ga ut i Tyskland i 1998 ut på norsk med tittelen "De gikk ikke fri. Kvinnene som elsket okkupasjonsmaktens soldater". Louis Bernot. Louis Bernot (født 1892, død ukjent) var en fransk vektløfter og bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bernot vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i den tyngste klassen, tungvekt over 82,5 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Bernot løftet sammenlagt 255,0 kg, ti kilogram mindre enn gullvinneren Filippo Bottino fra Italia og fem mindre enn Joseph Alzin fra Luxembourg fikk sølv. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var seks utøvere fra fem nasjoner i tungvektklassen som ble avviklet 31. august 1920. OpenOffice.org Impress. Apache OpenOffice Impress (tidligere OpenOffice.org Impress) er presentasjonsdelen av Apache OpenOffice-programvaren. Den brukes til å lage fine presentasjoner. Den ligner Microsofts utgave av PowerPoint. Filtyper. Impress kan lagre presentasjoner under filtypene Slaget ved Marengo. Slaget ved Marengo fant sted 14. juni på Marengosletta utenfor Alessandria i det nåværende Piemonte i Italia. Det stod mellom en østerriksk styrke på 30 000 mann og en fransk styrke under Napoleon Bonaparte på 28 000 mann. Slaget endte med seier for Bonaparte og åpnet veien til Milano. Østerrike ble etter nederlaget tvunget til å oppgi sitt herredømme over store deler av Italia. Guipúzcoafelttoget. Guipúzcoafelttoget var en aksjon tidlig i den spanske borgerkrigen hvor de nasjonalistiske styrkene erobret den nordlige provinsen Guipúzcoa i Baskerland fra den andre spanske republikk. På denne måte ble de kystområdene som var kontrollert av republikken ut mot Biscayabukta, med provinsene Bizkaia, Cantabria og Asturias, ytterligere isolert fra de øvrige områdene kontrollert av republikken, og denne isolasjonen ble sikret for nasjonalistene. Dette dannet utgangspunktet for nasjonalistenes erobring av det resterende nordområdet under kampene i Nord-Spania det kommende året. Under felttoget rykket Emilio Mola fram til grensebyen Irún mot Frankrike, og slik avskar området for forsyninger og evakuering over grensen, deretter rykket han mot San Sebastián for slik å sikre og knytte de beleirede opprørsstyrkene i byen til Nasjonalist-Spania. Forsøket på å komme de beleirede opprørssoldatene til unnsetning i San Sebastián mislykket i første omgang, og nasjonalistene vendte da oppmerksomheten mot Irún. Kampene om Irún ble innledet 19. august og falt etter voldsomme kamper og bombardement 5. september. Dette var den kritiske del av felttoget, og seieren her sikret seieren for nasjonalistene i felttoget. 13. september falt San Sebastián etter et nytt angrep fra nasjonalistene, og disse rykket deretter videre fram i retning mot Bilbao, men ble her stanset av republikkens styrker. Trælnes. Trælnes er ei bygd i utkanten av Brønnøy kommune på grensen mot Sømna kommune og like ved Berg. Fjellet Trælneshatten ligger rett opp fra bygda og er et yndet turmål. Heikki Kähkönen. Heikki Kähkönen (født 26. desember 1891 i Rääkkylä, død 30. juni 1962 i Imatra) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Kähkönen vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i klassen fjærvekt i gresk-romersk stil. Finalen tapte han til sin landsmann Oskari Friman. Det var 21 brytere fra tolv nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 16. til 20. august 1920. Helsekost. Helsekost er en betegnelse som brukes for en gruppe produkter, et spesielt kostregime, eller et helsemessig riktig kosthold. Oftest brukes betegnelsen om de varer som helsekostbransjen selger, via helsekostbutikker, apotek, dagligvareforretninger, og på postordre. Helsekost i denne sammenheng er naturmidler som kan ha helseeffekt, samt kosttilskudd som vitaminer og mineraler. Helsekost kan også betegne et godt helsemessig riktig kosthold, med godt sammensatte næringsgrupper, og med lavt innhold av sukker og fett. Frithiof Svensson. Konrad Martin Fritiof Svensson (født 2. juni 1896 i Bälinge, død 5. mars 1961 i Stockholm) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Svensson vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i klassen fjærvekt i gresk-romersk stil bak de finske bryterne Oskari Friman og Heikki Kähkönen. Det var 21 brytere fra tolv nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 16. til 20. august 1920. Taavi Tamminen. Taavi Nikolai Tamminen (født 10. mars 1889 i Uurainen, død 19. januar 1967 i Helsingfors) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Tamminen vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i klassen lettvekt (67,5 kg) i gresk-romersk stil. Finalen tapte han til sin landsmann Emil Väre. Det var 22 brytere fra tolv nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 16. til 20. august 1920. Arthur Lindfors. Arthur Richard Lindfors (født 17. mars 1893 i Borgå, død 21. september 1977 i Borgå) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Lindfors vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i klassen mellomvekt (75,0 kg) i gresk-romersk stil. I finalen tapte han til svenske Carl Westergren. Det var 23 brytere fra tolv nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 16. til 20. august 1920. Fire år senere, under Sommer-OL 1924 i Paris vant han sin andre olympiske sølvmedalje i bryting i gresk-romersk stil. Kunoy (bygd). Kunoy (, dansk: "Kunø") er en bygd på Færøyene. Den ligger på vestkysten av øya Kunoy, som den har sitt navn fra, og er administrasjonssentrum i Kunoyar kommuna. 1. januar 2009 hadde Kunoy 84 innbyggere, mot 49 i 1985. Historie. Bygda Kunoy er første gang nevnt i Hundebrevet. Et sagn fra bygda forteller at det høyt oppe på øya Kunoy ligger en planke fra Noas ark. Det vokser muslinger og små konkylier på den. Folk som har gått seg ville i tåken har sett planken, men ingen som har lett etter den har noensinne funnet den. I 1867 ble Kunoyar kirkja reist. For å kunne finansiere kjøpet av altertavle og lysekrone ble man enige om at hver båt skulle gi én fisk til kirken etter hver fisketur. Nabobygda Haraldssund på østkysten er sannsynligvis eldre enn Kunoy, mens Skarð i dag er avfolket. Tidligere var postbåten fra Klaksvík den eneste forbindelsen til omverdenen. Det ble først veiforbindelse mellom Kunoy og Haraldssund i 1988, da en tunnel ble sprengt ut gjennom fjellene, og videre en veidemning over fra Haraldssund til Borðoy. Dette la grunnlaget for at de fleste av Kunoys innbyggere i dag kan arbeide i Klaksvík. Mjellem & Karlsen Verft. Mjellem & Karlsen Verft var et norsk skipsverft med hovedkvarter i Bergen. Verftet ble etablert i 1891 i strøket Møhlenpris ved Puddefjorden. Verftet spesialiserte seg på bygging av mindre dampskip av jern, og hadde også serviceverksted. I 1894 ble Møhlenpris Mekaniske Verksted overtatt, og i 1962 overtok de Marineholmen. I 1991 kjøpte Mjellem & Karlsen Bergen Mekaniske Verksted. I 2002 ble verftet kjøpt opp av investoren Carl Fredrik Seim, og slått konkurs 5 uker senere. Implosiver. Implosiver er plosive konsonanter (og av og til affrikater) med en kombinasjon av glottalsk ingressive og pulmonisk egressive luftstrømmer. I det internasjonale fonetiske alfabetet uttrykkes implosiver med tegnet til en plosiv med en krok på toppen:. Triozidae. Triozidae er en gruppe med plantelus som regnes til undergruppen sugere (Psylloidea). De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Små, kraftig bygde (harde) insekter. Vingene er klare eller flekkete med tydelig årenett, forvingen er ofte tilspisset ytterst. Det beste kjennetegnet på de voksne insektene er at de tre lange årene i forvingen (R, M og Cu1) skiller lag på ett punkt eller ganske nær hverandre slik at det dannes en tre-delt gaffel i vingens indre del. Forvinge med typisk åremønster for familien Antennene er 10-leddete, de to innerste leddene er korte og tykke, de åtte ytterste ganske lange og tynne. Det ytterste leddet har to børster i spissen. Hodet har to, vanligvis ganske lange, kjegleformede framspring i ansiktet. Nymfene kan kjennes på at vingeknoppene strekker seg fremover langs sidene av hodet, de når omtrent like langt fram som hodet. Levevis. De fleste artene i denne familien suger plantesaft fra ulike urter. De forskjellige artene er ganske spesifikke når det gjelder vertsplanter. Nymfene til noen arter, for eksempel meldesuger ("Trioza chenopodii"), lever i galler som de forårsaker ved å sprøyte visse kjemikalier inn i plantene. I likhet med andre sugere hopper triozidene godt. De er ikke spesielt sterke flygere men kan transporteres langt med vinden. Skadedyr. Gulrotsugeren ("Trioza apicalis") er et brysomt skadedyr på gulrot der disse plantelusenes saftsuging forårsaker såkalt krusesyke. Ellers er de fleste norske artene i familien knyttet til ville planter, og er ikke regnet som skadedyr. I varmere strøk er flere arter regnet som skadedyr, blant andre "Trioza erytreae" som gjør betydelig skade på sitrus-trær i Sør-Afrika. VM i friidrett 2009 – Sleggekast damer. Øvelsen Sleggekast damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin mellom 20. august og 22. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Kvalifisering. Kvalifisering: Utøvere som klarte direktekvalifiseringskravet på 72,00 m eller de utøverne med de 12 beste resultatene gikk til finalen. Eksterne lenker. IAAF Besøkt 26. august 2009. Slegge d Karastredet. Kart som viser Karastredet (kalt "Kara Strait") Karastredet (russisk: Пролив Карские Ворота – "Proliv Karskie Vorota") er et 56 km vidt og 33 km langt strede mellom sørenden av Novaja Semlja og den nordliste odden av Vajgatsj. Minste dybde er 52 meter. Som oftest er Karastredet islagt, men isfritt om sommeren fram til oktober måned. Stredet forbinder Karahavet og Barentshavet i det nordlige Russland, og utgjør dermed en del av grensen mellom Europa og Asia. Karastredet er en viktig del av Nordøstpassasjen. Da Doo Ron Ron. «Da Doo Ron Ron» er en amerikansk popsang med melodi og tekst av Phil Spector, Jeff Barry og Ellie Greenwich, som ble en slagersingle for The Crystals i 1963. Sangen var produsert av Spector i hans Wall of Sound-stil. Den 8. juli 1963 nådde «Da Doo Ron Ron» en tredjeplass på Billboard Hot 100-singlelisten. Den kom 22. juni 1963 inn på den britiske singlelisten og lå der i seksten uker med nummer fem som høyeste plassering. Sangen kom også inn på den britiske singlelisten 19. oktober 1974 og lå der i åtte uker med nummer femten som høyeste plassering. Ifølge Darlene Love (en annen av Spectors plateartister) ble sporet opprinnelig spilt inn av The Blossoms med Love som ledesanger. Før utgivelsen fant sted slettet Spector Loves stemme og erstattet den med stemmen til The Crystals' Dolores «La La» Brooks, selv om han beholdt The Blossoms backingvokaler. Bette Midler spilte inn en coverversjon av sangen for albumet "Bette Midler" i 1973. Sangen ble fremført i en medley sammen med «Uptown» og «Don't Say Nothin' Bad (About My Baby)». Bootleggede studioinnspillinger av «Da Doo Ron Ron» finnes med slike artister som Bob Dylan, The Rolling Stones samt The Beach Boys (fra "Keepin' the Summer Alive"-perioden). Sangen ble en nummer én-slager på Billboards singleliste i 1977 og satte i gang karrieren til tenåringsidolet Shaun Cassidy (Teksten ble endret litt for at den skulle bli en gutt/jente-sang – «His name was Bill» ble endret til «Her name was Jill» og pronomenene ble tilpasset). Den ble utgitt på Warner/Curb. Produsent var Michael Lloyd. Jenterockbandet The Donnas innspilte en versjon av «Da Doo Ron Ron» som single. Den ble senere inkludert på deres gjenutgivelse i 1998 av deres CD fra 1997 med samme tittel som bandet. Andre artister som har spilt inn coverversjoner av denne sangen innbefatter The Carpenters, Jack Nitzsche, The Raindrops samt The Searchers. I 2004 ble «Da Doo Ron Ron» rangert som nummer 114 på Rolling Stones liste over The 500 Greatest Songs of All Time. Norsk versjon. Finn Evensen har skrevet en norsk tekst. «Har du dong dong» er den norske tittelen. Sangen ble utgitt av Bjelleklang på CD-platen "Holiholihooo..." (RCA Victor 74321-10254-2) i mai 1992. Hans Levold. (født 28. oktober 1922 ved Brno i Tsjekkoslovakia, død 28. juni 2009) Han flyttet til Norge med foreldrene etter invasjonen av Tsjekkoslovakia. Med moren Nora Lustig (1899–1943) og tvillingbroren Fritz Lustig ble han arrestert på Nesjestranda i 1942 og transportert på "Gotenland" til et fengselsopphold i Auschwitz. De fant hverandre i Brno hvorfra de flyktet igjen. Hans utdannet han seg innen kybernetikk ved NTH i Trondheim der han jobbet videre med de første datamaskiner, herunder DIANA. Han jobbet også for SINTEF. Arild Yttri. Arild Yttri (født 23. mai 1958) er utdannet som grafiker ved Bergen kunsthåndtverksskole 1979 – 83 og Statens Kunstakademi 1983 – 86 Yttri har siden 1986 arbeidet ved Norges Banks Seddeltrykkeri (2007), med utforming av frimerker, pass, pengesedler og andre verditrykksaker. Han er innkjøpt av en rekke samlinger og museer, bl.a Nasjonalgalleriet, Norsk Kulturråd og Nordnorsk Kunstmuseum. Han har deltatt på utstillinger som Vestlandsutstillingen, Østlandsutstillingen og Høstutstillingen flere ganger og har hatt flere separatutstilling bl.a Norske Grafikere 2004. Mejulen. Fyret på Mejulen med Kråka i bakgrunnen Mejulen (Også kalt Medulen i noen kart) er ei øy i Bamble kommune i Telemark, som ligger i leia mellom Melbyfjorden og Rognsfjorden og mellom øyene Kråka og Såstein. Øya er privateid med en hytte og to brygger og kjennetegnes ved en lang marmorstripe langs hele den vestlige delen av øya. Øya er på grunn av denne stripen et viktig landemerke fra fjorden og er synlig fra Helgeroa til Stråholmen Øya har også et fyr som dekker den indre leia. Yamaha XT500. Yamaha XT500 er Yamahas første 4-takts motorsykkel med en sylinder. Den fikk sin debut på Tokyo Motor Show i 1975. I tillegg til å være den siste i en serie av trail/off-road modeller som Yamaha har lansert ved hvert av Tokyo Motor Show siden DT-1 ble vist i 1968, representerte den nye XT500 et helt nytt konsept i trailsykkel segmentet. Den nye Yamaha XT500 var et tilskudd til det voksende trail/cross miljøet. Selv om den delte røttene med sin 2-takter bror, DT-1, var det en helt annen motorsykkelen som ble drevet av Yamahas første 4-takts én-sylindret motor. Den nye XT skrøt av en stor kapasitet på hele 500 cc, og dette var på et tidspunkt da populariteten til store ensylindrede motorer var dalende og av mange ansett for å være forbi sin storhetstid. Yamahas beslutning om å bygge en stor ensylindret trail/cross sykkel var en anbefaling fra produktutviklerne i Yamaha USA. De mente at det var et behov for en sykkel som kunne brukes på de store åpne sletteområdene på landsbygda. Motorsykkelen måtte være robust og enkel, og dette førte til en uenighet om at en stor ensylindret motor var riktig vei og gå. Joe Calzaghe. Joseph William Calzaghe (født 1972) er en tidligere walisisk bokser. Han bokset i klassen super mellomvekt, og var ubeseiret med 46 kamper da han la opp. Calzaghe har fått mange utmerkelser, blant annet Order of the British Empire (Commander). Han har også bokset og vunnet mot super-bokseren Roy Jones jr, som har vært tungvektsverdensmester. VM i friidrett 2009 – Diskoskast damer. Øvelsen Diskoskast damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 19. og 21. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Kvalifisering. Kvalifisering: Utøvere som klarte direktekvalifiseringskravet på 61,50 m eller utøverne med de 12 lengste kastene gikk til finalen. Eksterne lenker. Diskos d Skoleuniform. Skoleuniform er en uniform, det vil si standardisert klesdrakt, som kan være påkrevd for elevene ved en skole. Regulert, enhetlig antrekk er særlig vanlig i barne- og ungdomsskoler i mange land. Uniformene utgjør da kleskoden ved de ulike skolene. I Norge har det ikke vært vanlig med skoleuniform. Gutte- og jenteuniformer. Skoleuniformer for gutter består ofte av mørke kne- eller langbukser sammen med en lys skjorte, eventuelt med slips. Uniformene for jenter varierer mer mellom land og skoletyper. De består likevel vanligvis av kjole eller bluse båret sammen med skjørt eller bukseskjørt, noen ganger med et arbeidsforkle eller en kittel over. I flere land er det tillatt for jenter å bruke vanlige bukser. Bruken av blazer og dressjakke er også vanlig for begge kjønn, særlig i land med kjøligere vær. Mens det noen steder er skoleuniformer som i hovedsak er ganske like over hele landet, er det andre steder stor variasjon mellom skolene både når det gjelder farger og bruken av egne skoleemblemer. Elever ved både offentlige og private skoler kan bruke uniform. Begrunnelse for bruk av uniformer. Det kan være flere grunner til uniformering av elever. Uniformene kan forsterke innordningen av elevene i et hierarkisk rollesystem, merke dem for omverdenen, gruppere dem tydeligere, gjøre dem likere og dermed skape fellesskap og samhold. Felles klesdrakt kan også gjøre det enklere å velge praktiske klær og hindre mobbing på grunn av ulik kledsel. Samtidig er det steder der fattige ikke har råd til skolegang på grunn av for dyr skoleuniform. Odin Waage. Odin Waage (født 1995) er en norsk skuespiller som er kjent for rollen sin som Pål i debutfilmen hans "Sammen" med bl.a. Fridtjov Såheim og Evy Kasseth Røsten. Han spiller også i den andre sesongen av TV-serien "Hvaler", samt i TV-serien "Halvbroren", basert på boka av Lars Saabye Christensen, som forventes på TV-skjermen høsten 2012. Jens Stoltenberg. Jens Stoltenberg i juni 2009. Jens Stoltenberg (født 16. mars 1959 i Oslo) er en norsk samfunnsøkonom og politiker (Ap). Stoltenberg har vært Norges statsminister siden 2005, og var også statsminister 2000–2001. Han har vært leder i Arbeiderpartiet siden 2002 og stortingsrepresentant for Oslo siden 1993. Da Stoltenberg tiltrådte i 2000 ble han Norges yngste statsminister noensinne med sine 41 år, men hadde allerede da en omfattende politisk karriere bak seg. Stoltenberg var leder i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) 1985–1989, statssekretær i Miljøverndepartementet 1990–1991, nærings- og energiminister 1993–1996 og finansminister 1996–1997. Blant Stoltenbergs viktigste mål og prioriteringer i sin politiske karrière, er høy sysselsetting og stabil økonomi gjennom moderat oljepengebruk og inntektspolitisk samarbeid; politisk samarbeid og flertallsregjeringer med andre partier; og arbeid for internasjonale avtaler for å redusere klimagassutslipp. Stoltenberg er personlig sterkt engasjert i den økonomiske politikken og inntok under finanskrisen en rolle for å fremme internasjonalt finansielt samarbeid gjennom Det internasjonale pengefondet (IMF) og Sosialistinternasjonalen. Med dannelsen av den rødgrønne regjeringen i 2005 endret Arbeiderpartiet strategi og gikk for første gang på seksti år i koalisjon med andre partier, som resultat av tre–fire års planlegging og samarbeid med SVs Kristin Halvorsen om et nytt, formalisert politisk flertall. I internasjonalt klimaarbeid har Stoltenberg blant annet inntatt en sentral rolle for å finansiere globale klimatiltak, verne skog og bringe dette inn i klimaforhandlingene. Initiativene er tatt i samarbeid med Brasil, Etiopia og andre stater, og under COP15 i København fikk hovedforslagene støtte av USAs president Barack Obama. I tillegg har Stoltenberg et sterkt engasjement for vaksinering av barn i den tredje verden mot fundamentale barnesykdommer. Han har som styremedlem i Gavi-stiftelsen 2002–2005 utviklet et samarbeid med Bill Gates, som i 2011 resulterte i offisielle norske pengebidrag til vaksineringsprosjektene. Den 22. juli 2011 ble Stoltenbergs regjering utsatt for et terrorangrep som også rammet AUF hardt. Da en bombeeksplosjon raserte Regjeringskvartalet ble statsministeren satt på harde prøver som leder i en krisetid, noe som ble utdypet ved at Stoltenberg selv kjente flere av de drepte både i Oslo og på Utøya. Han befant seg i statsministerboligen da terroren startet, og tok øyeblikkelig fatt i kriseledelsen, kommunikasjon med media og utenlandske ledere, og formidlingen av den nasjonale sorgen over de mange ofrene for terroren. Bakgrunn og yrkeskarrière. På farssiden tilhører Jens Stoltenberg slekten Stoltenberg, som kom til Norge fra den tyske landsbyen Stoltenberg i Schleswig-Holstein på 1600-tallet. Disse traktene, kjent som "hertugdømmene", inngikk da i den trepartspersonalunionen som også omfattet "kongerikene" Danmark og Norge. På morssiden nedstammer Stoltenberg fra embetsmannsslekten Heiberg. Oldefaren Eivind Heiberg var direktør for Norsk Arbeidsgiverforening 1912–17. Jens vokste opp i en politisk engasjert familie. Hans far, Thorvald Stoltenberg, har hatt en rekke viktige posisjoner for Arbeiderpartiet, blant annet som forsvarsminister 1979–1981 og utenriksminister 1987–1989 og 1990–1993. Moren er tidligere statssekretær Karin Stoltenberg, søster av Marianne Heiberg (som var gift med avdøde forsvars-/utenriksminister Johan Jørgen Holst). Stoltenberg har søstrene Camilla og Nini. Han er gift med Ingrid Schulerud, og de har to barn. Stoltenberg gikk grunnskole ved Rudolf Steinerskolen i Oslo og videregående skole ved Oslo katedralskole i 1978. Han slet med både lesing og matematikk i grunnskolen, men har uttrykt at han likevel ikke opplevde skolegangen som spesielt vanskelig. I årene 1979–1980 avtjente han førstegangstjenesten ved Infanteriets øvingsavdeling på Evjemoen i Aust-Agder. Deretter studerte han sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo hvor den såkalte «Osloskolen» – en variant av Keynes' teorier – stod sterkt. Stoltenberg har omtalt seg selv som keynesianer. Han ble i 1987 uteksaminert som cand.oecon. med god karakter (2,28). Hovedoppgaven "Makroøkonomisk planlegging under usikkerhet" handlet om strategier for optimal utvinning og bruk av inntekter fra oljeutvinning. Oppgaven ble utgitt som internt notat i forbindelse med Statistisk sentralbyrå sitt oljeøkonomiprosjekt i 1985, ti år etter Oljemeldingen. Stoltenberg jobbet som deltidsjournalist i "Arbeiderbladet" 1979–1981, som konsulent i Statistisk sentralbyrå 1989–1990 og som timelærer i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo 1989–1990. I Statistisk sentralbyrå arbeidet Stoltenberg blant annet med å teste og anvende det sentrale modellverktøyet for makroøkonomiske kort- og langtidsberegninger – MODAG og MSG. AUF-tiden. Jens Stoltenberg har vært medlem av Arbeiderpartiet siden han var 14 år. I 1973 begynte han – sammen med noen klassekamerater fra Steinerskolen – å gå på møter i AUF-laget Centrum AUL, og etter kort tid tok den samme gjengen ansvar for å reetablere AUF-laget på Majorstua med Stoltenberg som formann. Han var et naturlig midtpunkt og en ivrig medlemsverver. Majorstu-laget ble snart et tyngdepunkt i Oslo AUF til tross for en medlemsmasse preget av ressurssterk, intellektuell ungdom som kulturelt stod nokså fjernt fra den tradisjonelle arbeiderbevegelsen. I 1978 ble Stoltenberg medlem i sentralstyret i Norges Gymnasiastsamband (NGS), som en av de første AUF-erne siden 1960-tallet. Han var sentralstyremedlem i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) fra 1979, nestleder fra 1983 og ungdomspartiets leder fra 1985 til 1989. I denne perioden var han også visepresident i Den sosialistiske ungdomsinternasjonale (International Union of Socialist Youth, IUSY). Han knyttet et bredt politisk nettverk, ikke minst til svenske sosialdemokratiske ungdomsledere som Anna Lindh og Mona Sahlin. Stoltenbergs ledertid i AUF var preget av større harmoni og ro i forholdet til moderpartiet enn før, av mer moderate politiske holdninger og av organisatoriske endringer. Hans politiske retning kom fram allerede på landsmøtet i 1981, der han var medlem av redaksjonskomiteen for et nytt prinsipprogram. Det forelå på forhand et utkast, som Thorbjørn Jagland var hovedansvarlig for. Redaksjonskomiteen ønsket å fjerne blant annet en setning om at «lønnsarbeiderklassen står i en uløselig interessemotsetning til kapitalismen» og endre «sosialistisk planøkonomi» til «sosialistisk økonomi». På begge disse punktene tapte redaksjonskomiteen og Stoltenberg voteringene. Større hell hadde han i egen lederperiode. AUF hadde fattet sitt første vedtak mot norsk medlemskap i NATO i 1969, og standpunktet ble stadfestet på hvert landsmøte siden, helt frem til landsmøtet i 1987. Stoltenberg og et enstemmig sentralstyre mente da at en mer hensiktsmessig politikk ville være «nærkamp» internt i NATO for et blokkfritt og atomvåpenfritt Europa. Forslaget ble vedtatt på landsmøtet med 169 mot 125 stemmer. En annen symbolsak som kom opp på det samme landsmøtet, var spørsmålet om karakterer i videregående skole. Tradisjonelt var AUF mot, men også her ønsket Stoltenberg en revisjon. Han mente at så lenge alternativet til karakterer var opptaksprøver ved opptak til høyere utdanning, så var karakterer det minste ondet. Her fikk lederen landsmøtet mot seg – 159 stemte mot karakterer, 126 for. Jens Stoltenberg tok også til orde for organisasjonsmessige endringer i AUF og lanserte i 1987 en offensiv under slagordet «Nye AUF». Hovedgrepene i denne satsingen var for det første å sørge for at lokal- og fylkeslagene drev sin virksomhet mer målrettet etter en sentralt vedtatt plan, for det andre å sikte seg inn mot nye grupper ungdom (av de som ble nevnt, var kristne, motorinteresserte, rockegjenger, innvandrere og idrettsfolk), for det tredje å fornye bildet av organisasjonen, inkludert valg av symboler, sanger og andre kulturuttrykk. Alt dette skulle samordnes i en offensiv med medlemsverving og lagsbygging. En dobling av antall lag (fra 500 til 1000) fram til år 2000 ble nevnt som et mål. Organisasjonsplanen vakte noe motstand på landsmøtet, men hovedtrekkene ble vedtatt. Stoltenberg var leder for Mannsrolleutvalget fra 1986 til 1987 og medlem videre frem til 1990. Medlemsjukset i AUF. I siste halvdel av 1990-tallet ble det kjent at en rekke ungdomsorganisasjoner hadde operert med for høye medlemstall, og at de slik hadde mottatt for mye offentlig støtte. Den første avsløringen kom i "VG" 2. mars 1995 og gjaldt Oslo AUF. Saken rullet videre og omfattet til sist 24 ungdomsorganisasjoner, som ble anmeldt for bedrageri i en eller annen form av Samferdselsdepartementet. For AUF lød tiltalen på mildeste form. Dette ble kritisert som en vennetjeneste overfor regjeringskollega Jens Stoltenberg. Simpelt bedrageri har nemlig en foreldelsesfrist på bare fem år, slik at Stoltenbergs ledertid falt utenfor etterforskningen. Samferdselsminister Opseth avviste dette. Etter klager ble for øvrig tiltalen mot AUF og de fleste andre organisasjonene frafalt på grunn av bevisets stilling. I januar 1998 kom medlemsjukset likevel opp for retten, da det ble reist tiltale mot fire enkeltstående tillitsvalgte i Oslo AUF. Stoltenberg var innkalt som vitne. Han vedgikk å kjenne til en praksis som ble kalt "forskuttering", men avviste at han visste noe om fiktive innbetalinger og annen triksing. De fire tiltalte ble alle dømt for bedrageri. 1990-tallet. Fra 1990 fikk Jens Stoltenberg stadig tyngre verv i moderpartiet – først fram til 1992 som leder i Oslo Arbeiderparti, og fra dette året som nestleder i landspartiet. Han var statssekretær i Miljøverndepartementet 1990–1991 under Thorbjørn Berntsen. Fra denne posisjonen ledet han i to år en arbeidsgruppe for å motarbeide skader av sur nedbør. Stoltenberg ble ved stortingsvalget 1989 tredje vararepresentant til Stortinget fra Arbeiderpartiet i Oslo. Han møtte fast for Bjørn Tore Godal 1991–1993. I 1993 ble han valgt inn på eget mandat og har siden blitt gjenvalgt, men har vært erstattet av vararepresentanter i regjeringsperiodene 1993–1997, 2000–2001 og fra 2005. Han var leder i Stortingets energi- og miljøkomité fra 1997 frem til han ble statsminister i 2000. Stoltenberg har også hatt interesse for næringspolitikk og var nærings- og energiminister under Gro Harlem Brundtland 1993–1996. Han var en periode nestleder i Forum for verdiskaping. På denne tiden deltok han også i diskusjonene om energi- og oljepolitiske saker i en uformell «oljegruppe», som Finn Kristensen hadde opprettet på siden av partiorganene, og gruppens medlemmer fikk i ettertid intern kritikk for det. I Thorbjørn Jaglands regjering var han finansminister fra tiltredelsen i 1996 til dens avgang etter valget i 1997. I tillegg til statsministerposten har Stoltenberg altså vært tilknyttet eller ledet departementene for miljø, næring, energi og finanspolitikk. Han var medlem av Forsvarskommisjonen av 1990 frem til 1992. Maktkampen mot Torbjørn Jagland. Under Arbeiderpartiets landsmøte i november 1992 ga Gro Harlem Brundtland overraskende beskjed om at hun ønsket å gå av som partileder. Valgkomiteen under ledelse av LO-leder Yngve Hågensen fikk dermed et uventet komplisert oppdrag. Nestleder Gunnar Berge ble ansett som en naturlig etterfølger i toppvervet, men ønsket selv ikke å stille. Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland ble dermed de mest sentrale lederkandidatene. Mens Oslo Arbeiderparti og AUF støttet Stoltenberg, hadde Jagland mektige støttespillere spesielt i LO. Det så lenge ut til å gå mot en kampvotering mellom de to kronprinsene, men Stoltenberg trakk sitt kandidatur – «av familiære grunner» – kort tid før landsmøtet skulle votere. Dermed endte maktkampen med at Jagland tok over ledervervet. I etterkant kom det frem at Hågensen hadde vurdert at Stoltenberg langt fra var moden nok til et så tungt verv. Jagland gikk av som statsminister etter valget i 1997 etter å ha satt en minimumsgrense på 36,9 % av stemmene for å fortsette. Valgnederlaget fikk deler av partiet til å ønske omkamp om ledervervet, men ett år etter valget etter lå Ap stabilt på sterke 40 % på meningsmålingene. Jaglands posisjon i partiet var derfor i liten grad truet. Samtidig hadde Stoltenberg mistet mange av sine viktigste støttespillere, og navn som Hill-Marta Solberg og Trond Giske ble stadig oftere nevnt som partiets neste ledere. Med 28,2 % gjorde Arbeiderpartiet et elendig kommunestyre- og fylkestingsvalg i 1999. Dette førte til at lederdebatten blusset opp igjen innad i partiet. I januar 2000 gikk Oslo Arbeiderparti og flere fylkeledere inn for å kaste Jagland som partileder til fordel for Stoltenberg. Etter flere uker med store spekulasjoner i media og et enormt press valgte Jagland å trekke seg som parlamentarisk leder og statsministerkandidat i februar. Jagland beholdt det formelle vervet som partileder, men nå ble Stoltenberg partiets frontfigur - som statsministerkandidat og leder for stortingsgruppen. Tiden som nærings- og energiminister. Jens Stoltenberg fikk sin første statsrådspost høsten 1993, da han overtok ledelsen av det relativt nyetablerte Nærings- og energidepartementet i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Han fikk straks store oppgaver med å avklare Norges forhold til EU når det gjaldt oljepolitikken. Unionen var i ferd med å utvikle et oljedirektiv, og det var forhandlinger om hvordan dette – med grunnlag i EØS-avtalen – skulle implementeres i Norge, som var områdets eneste store oljeproduserende land med de særlige interesser dette medførte. Stoltenberg og regjeringen valgte å ikke kreve unntak fra oljedirektivet. I stedet ble regjeringen enig med EU om et spesielt tillegg til den norske tiltredelseserklæringen til EU-traktaten. Stoltenberg mente at dette ville være en tryggere og mer varig løsning enn unntak fra et direktiv som senere kunne endres. I Stortinget argumenterte han kraftig for regjeringens løsning. Dette var en av flere saker der Stoltenberg var et viktig kort i regjeringens arbeid for norsk EU-medlemskap. Da det imidlertid ble nei-flertall ved folkeavstemningen i 1994, falt løsningen med et tillegg til tiltredelseserklæringen bort, og det måtte foretas nye forhandlingsrunder om oljedirektivet. En annen sentral EU-tilpasningssak i denne perioden var endringer i konsesjonsloven, ettersom EØS-avtalen ikke tillot forskjellsbehandling av norske og utenlandske eiere. Fra 1996 skjedde også en endring i norsk alkoholpolitikk, da Vinmonopolets produksjons- og importdel ble skilt ut i firmaet Arcus, som ble lagt inn under Næringsdepartementet. I og med dette ble det også åpnet for privat import av alkohol. I 1994 kom Stoltenberg med en stortingsmelding om olje- og gasspolitikken. Her ble det åpnet for leteboring i Skagerrak og utenfor Nordland, noe som provoserte miljøbevegelsen. Meldingen inneholdt også et forslag om nye regler for leting i Barentshavet. Stoltenberg argumenterte i denne sammenheng med at det ville være riktig å hente ut oljen mens vi visste hva den var verdt. Den ville være til liten glede for fremtidige generasjoner om den ble liggende til den «blir like verdiløs som kullet». Seinere i perioden gikk Stoltenberg også inn for bygging av gasskraftverk i Norge, noe han hadde vært mot da han var statssekretær i Miljøverndepartementet i 1990. Det nye standpunktet ble begrunnet med at man burde se Norden som et felles energiområde, og at et norsk gasskraftverk ville kunne erstatte finske og danske kullkraftverk og svenske atomkraftverk. I 1990 hadde målet vært å stabilisere norske CO2-utslipp på 1989-nivå innen 2000. I mai 1997, da Stoltenberg var finansminister, kom det frem at han i 1995 hadde bedt Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning fjerne to kapitler i en rapport om gasskraft. Ifølge Stoltenberg skjedde dette fordi det ikke var snakk om forskning, men utredning, og fordi «problemstillingene som var tatt opp av SNF, lå utenfor oppdraget». Av mye omtalte industrisaker i Stoltenbergs statsrådstid var nedleggingen av Sydvaranger og Rena kartonfabrikk og innskrenkinger ved Freia, som var blitt solgt til Kraft Foods. På oljesiden åpnet Trollfeltet sin produksjon den 19. juni 1996. En del utenlandsbesøk i perioden førte til diskusjon. I 1995 og 1996 var Stoltenberg i Aserbajdsjan. Han inngikk her en samarbeidsavtale og kom med uttalelser om finansiering av norsk velferd ved oljeutvinning i utlandet. Også et besøk i Indonesia like etter diverse menneskerettsbrudd og kort tid etter at fredsprisutdelingen til Carlos Filipe Ximenes Belo og José Ramos-Horta hadde satt søkelys på landets okkupasjon av Øst-Timor, førte til kritikk. Tiden som finansminister. Stoltenberg forlot Nærings- og energidepartementet i oktober 1996. Han ble da finansminister i Thorbjørn Jaglands regjering, som ble sittende frem til etter stortingsvalget 1997. Den korte tiden ga ham ikke anledning til å vise sin politikk i et statsbudsjett som var fullt og helt hans eget. Budsjettet for 1997 var i all hovedsak produsert under ledelse av avtroppende finansminister Sigbjørn Johnsen, mens budsjettet for 1998 naturlig nok ble endret av den påtroppende regjeringen Bondevik. Et hovedanliggende for Stoltenberg i perioden var å sikre en stabil kronekurs gjennom et stramt statsbudsjett. På Arbeiderpartiets landsmøte i november 2006 spissformulerte han det slik: «Hvem som helst kan bruke penger. Det er verdens enkleste sak. Det er ikke alltid lett å la være å bruke penger. Det er det vi skal gjøre nå.» Dette viste seg imidlertid vanskelig, og verdien av kronen varierte sterkt gjennom året. I juli 1997 valgte Norges Bank – med regjeringens samtykke – å heve dagslånsrenten for første gang på fem år. Et spørsmål som kom opp, var om Norges Bank burde ha en mer uavhengig stilling, noe Stoltenberg avviste. Det ble også vurdert om kronen skulle knyttes fast opp mot den nye europeiske valutaen euro. En konkret sak som vakte debatt, var avgjørelsen om å fravike gevinstbeskatning ved fusjonen mellom Aker og RGI, som særlig ville kunne være gunstig for Kjell Inge Røkke. Stoltenberg måtte ellers i sitt år som finansminister ta stilling til flere saker som angikk norsk bankstruktur. Den største saken gjaldt fusjon mellom Kreditkassen (med staten som største aksjonær) og Storebrand. Fusjonsplanen var støttet av Stoltenberg, men ble avvist av Kjell Inge Røkke og Jens P. Heyerdahl (Orkla), som hadde store aksjeposter i Storebrand. Fusjonen ble dermed ikke noe av. En forventet fusjon mellom Postbanken og Kommunalbanken ble det heller ikke noe av. I forholdet til EU var en sentral sak et vedtak i ESA om at den differensierte arbeidsgiveravgiften i Norge delvis var i strid med EØS-avtalen, noe Stoltenberg var uenig i. Saken endte med at ordningen bortfalt, men at Norge fikk beholde en kompensasjonsordning for kommunene som mistet differensiert arbeidsgiveravgift, og som fortsatt (2011) forvaltes over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. I sin senere statsministertid skulle en av Stoltenbergs viktige saker bli store endringer i pensjonssystemet. Men også i finansministerperioden skjedde det endringer, da ordningen med pensjonssparing med skattefradrag ble utvidet. Stoltenberg mente imidlertid at det ikke skulle være behov for endringer i folketrygdens regler før 2050. Et element i sikringen av folketrygden var beslutningen om å åpne for å plassere Oljefondets midler i utenlandske aksjer. Periodene som statsminister. Stoltenbergs inntreden som parlamentarisk leder og statsministerkandidat førte til økende oppslutning på meningsmålinger. Fra 1999 ble det klart at Bondevik I-regjeringen slet med indre samarbeidsproblemer. Vel én måned etter Stoltenbergs tiltredelse som parlamentarisk leder, falt Bondeviks sentrumsregjering på et kabinettspørsmål om utbygging av gasskraftverk, og Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakten med et klart mindretall i Stortinget bak seg. Jens Stoltenbergs første regjering. Jens Stoltenberg og hans første regjering tiltrådte 17. mars 2000, etter at Bondevik I-regjeringen hadde gått av på grunn av et nederlag i Stortinget på et kabinettspørsmål om energipolitikken. Den nye regjeringen var en ren Arbeiderparti-regjering. Den ble sittende til 19. oktober 2001, da den gikk av på grunn av svakt resultat ved stortingsvalget samme høst. I regjeringen tok Stoltenberg blant annet med den forrige partilederen, Thorbjørn Jagland, som utenriksminister, og Trond Giske kom med som utdanningsminister. I tillegg til Giske hadde flere av statssekretærene tilhørt nei-fløyen i EU-striden i 1994. I regjeringserklæringen het det at en ønsket en mer aktiv Europa-politikk og større satsing på miljø og internasjonal solidaritet. Regjeringen ville bidra til økt e-handel og bruk av informasjonsteknologi, og den ville arbeide for at mer av Norges kraftbehov kunne dekkes ved å produsere strøm av norsk gass. Det ble også varslet delprivatisering av Telenor. Stoltenberg-regjeringen ville også ha økt innsats for modernisering og effektivisering af offentlig sektor, i tråd med utredningsarbeid som var blitt gjennomført i lang tid om spørsmålet. Allerede i 1989 hadde Hermansen-utvalget tatt opp eldre forslag om en bedre organisering av offentlig sektor, gjennom utredningen "Om en bedre organisert stat". På årsmøtet i Østfold Arbeiderparti i mars 2000 advarte statsministeren mot å gjøre privatisering til et spørsmål om ideologi. Sykehussektoren var noe av det første som ville bli analysert. Signalene vakte bekymring og uro i partiorganisasjonen og fagbevegelsen. I Oslo var hovedparolen 1. mai 2000 «Forsvar velferdsstaten – kamp mot nedbygging og privatisering», noe som ble ansett som en klar advarsel til Stoltenberg. En annen parole gikk mot privatisering av Statoil og SDØE, en sak som for øvrig hadde vakt sterkt engasjement blant veteraner i Arbeiderpartiet. Haakon Lie, Tor Aspengren, Jens Christian Hauge og Finn Lied uttrykte i et brev til partiets sentralstyre kraftig motstand mot å fravike statens eiendomsrett til naturressursene. I en meningsmåling var 53 prosent av Ap-velgerne mot delprivatisering av Statoil og Telenor, mens 34 prosent var for. Stoltenberg og regjeringen ønsket likevel – med støtte i et landsstyrevedtak i februar – å delprivatisere Statoil raskt. Partimotstanden var imidlertid stor; blant annet var det eksplisitte vedtak mot delprivatisering i seks fylker og krav om landsmøtebehandling i ytterligere fire. På et sentralstyremøte i mai ble det derfor bestemt å utsette endelig vedtak til landsmøtet. Utover høsten tilspisset striden seg; noen nei-fylker gjentok sine vedtak, andre prøvde på kompromisser, mens kystfylkene på Vestlandet fattet vedtak for delprivatisering av Statoil og kommersialisering av SDØE. På landsmøtet i november ble det etter lange og strie forhandlinger seier for en modifisert versjon av Stoltenbergs linje. Stortinget vedtok så i april året etter å selge en tredjedel av Statoil og 21,5 prosent av SDØE. En annen stor sak som regjeringen kjørte gjennom i stort tempo, var sykehusreformen. Tore Tønne var ansvarlig statsråd i Sosial- og helsedepartementet, og allerede i et foredrag i juni lanserte Stoltenberg planen om å overføre sykehusene fra fylkeskommunene til selvstendige økonomiske foretak. Samtidig advarte han mot en situasjon der partiet «mister grepet og ender opp som en konservativ bevegelse som forsvarer det bestående, og som utviklingen går forbi». På landsmøtet høsten 2000 fikk denne planen støtte, mens LO motsatte seg foretaksmodellen, men aksepterte statlig overtakelse av sykehusene. Norsk Kommuneforbund (nå Fagforbundet) var også svært negativ til et forslag om å privatisere de ikke-medisinske tjenestene (kjøkken, rengjøring m.v.). Den nye loven om helseforetak ble vedtatt i Stortinget sommeren 2001 med virkning fra 1. januar 2002. I spørsmålet om norsk medlemskap i EU ønsket Stoltenberg og partileder Thorbjørn Jagland å ha mulighet til å sende en ny medlemskapssøknad. Landsmøtet ga åpning for dette i et kompromiss som sa at «en ny søknadsprosess kan startes opp i neste stortingsperiode med sikte på en søknad tidligst i 2005–2006», altså i løpet av den påfølgende stortingsperioden. Mindretallsregjeringen Stoltenberg fikk like store problemer i forholdet til Stortinget som den foregående mindretallsregjeringen til Bondevik, muligens større fordi Stoltenberg hadde mindre muligheter enn Kjell Magne Bondevik til å velge mellom støtte fra høyre- eller venstresiden. Regjeringen fikk likevel gjennomført noen betydelige, strukturelle reformer, som man ikke helt fikk se virkningene av mens regjeringen satt. Særlig gjaldt dette reformene innenfor sykehusene, politiet og forsvaret. En svært dramatisk, utenrikspolitisk sak oppstod like før valget da det norske lasteskipet MS «Tampa» tok opp 430 afghanske flyktninger utenfor australsk farvann den 26. august 2001. I denne spente saken var både utenriksminister Jagland og statsminister Stoltenberg direkte involvert, og det falt uvanlig sterk ordbruk og etterhvert australsk militær bording av skipet, inntil Australias statsminister John Howard i september fikk til en ordning hvor flyktningene kom i land på Nauru. Stoltenbergs regjering måtte vike for Kjell Magne Bondeviks andre regjering da valgresultatet i 2001 viste klar borgerlig seier, og det dårligste resultatet for Arbeiderpartiet siden mellomkrigstiden. Arbeiderpartiet fikk bare 24,6 prosent oppslutning i valget. Stoltenberg gikk tilbake til Stortinget som parlamentarisk leder og medlem i Utenrikskomiteen, Valgkomiteen og Den utvidede utenrikskomiteen ut stortingsperioden. Særlig sykehusreformen hadde vakt intern strid i Arbeiderpartiet og fagbevegelsen før valget, og mange i partiet mente man hadde satset for mye på rasjonelle reformer og for lite på populær politikk som kunne vinne valg. For Jens Stoltenberg ble problemene i mindretallsregjering en viktig inspirasjon for å starte arbeidet for stabile flertallsregjeringer sammen med andre partier. Partileder. Stoltenberg hylles som valgvinner av Arbeiderpartiets valgvake, 14. september 2009. Stortingsvalget 2001 var et stort tap for Arbeiderpartiet, med et fall fra 35 til 24,6 prosent av stemmene, og skyldtes formodentlig at partiet overtok regjeringsmakten uten å ha noe særlig handlingsrom med hensyn til Stortinget. Valgresultatet ble partiets dårligste siden de indre stridighetene i 1920-årene og stortingsvalget 1924, og personkonflikten på øverste nivå tilspisset seg. I 2002 ble til slutt Jagland erstattet som partileder av Stoltenberg, uten at dette kom som noen overraskelse for mange i partiet. Det ble først sagt at striden skulle avgjøres ved partiets landsmøte i 2004, men i 2002 trakk Jagland seg fra vervet uten noen avstemning grunnet helseplager. Jagland hadde også følt et uttalt ansvar for å avslutte den destruktive personstriden. Som partileder har Stoltenberg introdusert en rekke rådgivere på ulike felt som han selv har håndplukket. I hans første regjering var det slik at statsrådene selv valgte sine statssekretærer men ikke sine politiske rådgivere, mens statsministeren valgte både statsråder og egne politiske medarbeidere. Stoltenberg har gjentatte ganger kalt Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Stein Hernes, Jan Erik Larsen, Lars Erik Flatø, Rita Skjærvik, Hilde Singsaas og Mina Gerhardsen til ulike oppgaver i regjeringen. Innen markedsføring har Stoltenbergs nære venn Kjetil Try vært en mye brukt rådgiver og leverandør i valgkampanjer, mens Jon Mørland har vært en mye brukt rådgiver både for Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg innenfor PR og kommunikasjon. Stoltenberg har også hatt viktige politiske støttespillere i partiet som har hatt viktige verv i og utenfor regjeringen, og som tilhører samme generasjon i Arbeiderpartiet. Partimedlemmer utenfor slike fortrolige kretser, eksempelvis Oslo LO-leder Kleiv Fiskvik, har kritisert spesielt «Kristiania Forum» som et lukket miljø av nære Stoltenberg-støttespillere som Rune Bjerke, Kjell Roland, Libe Rieber-Mohn og Jon Hippe. Samtidig hadde Stoltenberg under lederstriden mot Jagland fått motstand av LO-leder Yngve Hågensen, og la som partileder stor vekt på å konsultere fagbevegelsen, partisekretær Martin Kolberg, og LO-leder Gerd-Liv Valla - sistnevnte relasjon er omtalt og belyst i en rekke bøker. Ved valgene i 2005 og 2009 var støtten fra LO svært viktig, og Jens Stoltenberg trakk den selv frem i valgtaler og debatter. Jens Stoltenbergs andre regjering. Etter stortingsvalget 12. september 2005, hvor Arbeiderpartiet gikk betydelig fram, annonserte Jens Stoltenberg at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tok sikte på å danne regjering. De tre partiene startet forhandlinger på Soria Moria Hotell og konferansesenter den 26. september, og avsluttet med en pressekonferanse 13. oktober der regjeringserklæringen ble presentert. Erklæringen har senere fått navnet Soria Moria-erklæringen. Jens Stoltenbergs andre regjering, oftest kalt «Den rødgrønne regjeringen», tiltrådte 17. oktober 2005 under Stoltenbergs ledelse og etterfulgte Kjell Magne Bondeviks andre regjering. I regjeringen hadde Arbeiderpartiet 10 statsråder, SV hadde 5 og Senterpartiet 4. Stoltenberg valgte Jonas Gahr Støre som utenriksminister. Finansminister ble Kristin Halvorsen, den første i norsk historie som samtidig er både partileder og finansminister. Siden tiltredelsen lå regjeringen etter opposisjonen på flere meningsmålinger. Under finanskrisen minsket gapet, og det var lenge dødt løp mellom den rødgrønne og den borgerlige blokken. Særlig Jens Stoltenberg og daværende finansminister Kristin Halvorsen steg vesentlig på tillitsmålingene. Ved stortingsvalget 2009 gikk Arbeiderpartiet ytterligere frem under Stoltenbergs ledelse, og fikk 35,3 % av stemmene. Tross tilbakegang for Sosialistisk Venstreparti, fikk flertallsregjeringen fornyet tillit og fortsatte i den nye stortingsperioden, med visse endringer av mannskap. Etter valget i 2009 ble antall SV-statsråder redusert fra fem til fire, det samme antallet som Senterpartiet fikk. Regjeringen består (2012) av statsminister Stoltenberg, utenriksminister Espen Barth Eide og 18 øvrige statsråder. En nyvinning under den andre Stoltenberg-regjeringen er at den statssekretæren ved Statsministerens kontor som forbereder regjeringsmøtene og R-notatene, og koordinerer politisk avklaringsarbeid mellom departementene, ble erstattet av en ny statsrådstilling uten portefølje, bekledd av Karl Eirik Schjødt-Pedersen. Regjeringsmedlemmene bistås av 43 statssekretærer og 19 politiske rådgivere. Regjeringens underutvalg besto opprinnelig av partilederne for de tre regjeringspartiene. Etter SV valgte Audun Lysbakken som ikke satt i regjeringen til leder møter Bård Vegar Solhjell som representant for SV i utvalget. I underutvalget møter også politisk ledelse i Finansdepartementet hyppig. Fra oktober 2009 er Sigbjørn Johnsen finansminister, og dermed består regjeringen av ikke mindre enn fire tidligere finansministere. Politiske mål og resultater. Jens Stoltenberg i 2011, ved opptakten til en mulig ny, internasjonal finanskrise. I sine halvårlige oppsummeringer har regjeringssjefen selv også fremholdt andre saker som viktige, ikke minst avtalen med Russland om Delelinjen i Barentshavet i september 2010. Stoltenberg fremholdt ved inngangen til 2011 betydningen av en endelig avklaring om pensjonsreformen. Etter valget i 2009 ble arbeidet med pensjonsreform blant de høyest prioriterte oppgavene, først gjennom levealdersjustering av alminnelig alderspensjon i 2010, og fra 2011 i arbeidet for å få til en reform av de uføretrygdedes alderspensjonsregler. Stoltenberg har også måttet balansere mellom SV og Senterpartiet i vanskelige saker hvor regjeringspartiene står langt fra hverandre. Viktige eksempler på dette er kjøpet av kampfly, oljeboring i nord og kraftkabler gjennom Hardanger, tre saker hvor SV har hatt sterke synspunkter og tidvis truet med muligheten for sammenbrudd i regjeringen. Jens Stoltenberg har brukt mye tid og ressurser på å finne løsninger som alle tre regjeringspartnere kan leve med, ofte med stor eksponering av uenighetene i media. Den rødgrønne regjeringen har holdt sammen siden dannelsen i 2005, til tross for mange spådommer om dens fall. Økonomisk politikk og krisehåndtering. Stoltenberg er personlig sterkt engasjert i den økonomiske politikken og inntok under finanskrisen en rolle internasjonalt for å fremme internasjonalt finansielt samarbeid både gjennom Det internasjonale pengefondet (IMF) og gjennom Sosialistinternasjonalen. Under et møte i Chile 27-29. mars 2009 møttes sosialdemokratiske ledere fra hele verden til «Progressive Governance Conference», like forut for det første G20-møtet om finanskrisen. President Bill Clinton var blant delegatene, og i panelet som skulle stake ut veien ut av finanskrisen, satt verten Michelle Bachelet, Storbritannias finansminister Gordon Brown, Brasils president Lula da Silva, og statsminister Jens Stoltenberg. Et hovedpoeng for Stoltenberg er å unngå mellomkrigsårenes og 1970-tallets ukoordinerte krisehåndtering hvor de ulike landene svekket hverandre snarere enn å samarbeide. I september 2010 innkalte Stoltenberg et globalt toppmøte for å drøfte hvordan sysselsetting og vekst kan oppnås internasjonalt i kjølvannet av finans- og gjeldskrisen – "Oslo Conference E 2010" – ledet av ILO-leder Juan Somavia og IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn. I sin tale holdt Stoltenberg fra første stund frem de enorme kostnader krisen hadde fått i form av arbeidsløshet, og appellerte til bedre internasjonal koordinering, balanse mellom innstramming og økonomisk vekststimulans, aktive arbeidsmarkedstiltak for unge, og investeringer for økt innovasjon. Et eget krisemøte i De europeiske sosialdemokratenes forum (PES) ble samlet i Oslo i mai 2011, på initiativ fra Stoltenberg og tenketanken Policy Network. PES trakk spesielt frem Stoltenbergs innlegg i oppsummeringen av konferansen. Det rødgrønne prosjektet. Ved dannelsen av den rødgrønne regjeringen i 2005 gikk Arbeiderpartiet for første gang på seksti år i koalisjon med andre partier. Samarbeidet med Sosialistisk Venstreparti satt dypt inne for mange i Arbeiderpartiet, og så sent som under Thorbjørn Jagland ble et slikt samarbeid ansett som relativt uaktuelt. Også Jens Stoltenberg var opprinnelig skeptisk til organisert samarbeid med SV og Senterpartiet; han foretrakk Kristelig Folkeparti som partner, ikke minst på grunn av EU-spørsmålet. Tanken modnet imidlertid i opposisjonsårene 2001–2005, ikke minst gjennom tett dialog mellom Stoltenberg og SV-leder Kristin Halvorsen om et nytt, formalisert politisk flertall, hvor også Senterpartiet inngikk. Dette medførte at det rød-grønne regjeringsalternativet kunne presenteres allerede før stortingsvalget i 2005, og de tre partiene la fram en liste over 101 politiske områder hvor de var enige. Som ledd i forberedelsene følte Stoltenberg og Ap seg etterhvert forpliktet til også å støtte barnehagereformen, som SV i samarbeid med andre partier hadde utarbeidet. Jens Stoltenbergs andre regjering ble i 2009 den første norske regjering siden Brundtland III (1993) til å bli gjenvalgt. Likevel er det en kjensgjerning at Stoltenberg personlig også ønsker Kristelig Folkeparti med i det langsiktige, politiske flertallsgrunnlaget på ikke-borgerlig side. Han må kontinuerlig balansere samarbeidet med SV og Senterpartiet mot en stor velgermasse i Arbeiderpartiet som ikke ønsker at samarbeidet med SV og SP skal videreføres. Internasjonalt klimaarbeid. Et viktig forslag fra Stoltenberg-regjeringen, og et personlig engasjement fra statsministeren selv, er samarbeid med tropiske land om å bevare mer av deres regnskog for å binde karbondioksid (CO2) og slik redusere skadelige klimagassutslipp som gir global oppvarming. I 2007 fikk regjeringen støtte fra opposisjonen til en langsiktig avtale om å finansiere skogsbevaring med 3 milliarder kroner hvert år. Jens Stotlenbergs regjering tok initiativ til og støttet de innenlandske klimakuttene som ble fremforhandlet med Klimaforliket i Stortinget i 2008, som et tverrpolitisk grunnlag for norske forhandlingsposisjoner internasjonalt. Statsministeren legger samtidig vekt på at internasjonale avtaler med globale avgifter eller kvoter er det mest effektive virkemidlet for å redusere klimagassutslippene. Forut for FNs klimakonferanse 2009 i København markerte Stoltenberg seg sterkt som talsmann for bevaring av regnskog. Et eget forslag om bevaring av regnskog med finansiering fra rike land, ble fremmet av Stoltenberg og Brasils president Lula da Silva i 2009, og oppnådde støtte blant andre fra USAs president Barack Obama under COP15 i København. Toppmøtet i København endte uten en forpliktende avtale, men foran det påfølgende COP16 i Cancun etterfulgte Jens Stoltenberg Storbritannias statsminister Gordon Brown i ledervervet for komiteen som arbeider med finansiering av klimatiltak i fattige land, som ellers bestod av Etiopias statsminister Meles Zenawi. Under en egen skogs- og klimakonferanse i Oslo i mai 2010 ble forslag presentert for en rekke land, med endelig avlevering av finansieringsrapporten høsten 2010. Et norsk forslag om et eget, globalt finansieringstilak for regnskog ble presentert med fokus på Brasil, Indonesia og det sentrale Afrika. Vaksinasjon av barn. Statsministerparet med Bill og Melinda Gates i Oslo, juni 2009. I sin tredje statsministerperiode siden 2009 har Stoltenberg blitt stilt overfor flere store utfordringer. Finanskrisen ser ut til å vare over tid, og terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya var den alvorligste hendelsen i Norge siden andre verdenskrig. Jens Stoltenberg på talerstolen under NHOs årskonferanse 2009. Stoltenberg har blitt en erfaren taler og debattant. Jens Stoltenberg er opptatt av at alle verdens barn skal bli vaksinert mot smittsomme sykdommer. Det første foredraget han holdt i sin andre periode som statsminister var på Farmasidagene 2005 under tittelen «Vaksinasjon mot fattigdom». Stoltenberg var styremedlem i Det internasjonale vaksinefondet (GAVI) 2002–2005 og ble tildelt Barnehelseprisen i 2005. Et internasjonalt initiativ, med Storbritannia, Gates Foundation og Norge i spissen, sikret den 13. juni 2011 at Den globale vaksinealliansen (GAVI) fikk mer enn 3,7 milliarder dollar frem til 2015 til sitt arbeid mot barnedødelighet. Stoltenberg var en av de sentrale pådriverne bak initiativet, og har understreket at dette er et viktig bidrag for å redde 9 millioner barn fra å dø av de vanligste barnesykdommene. Medaljeutdeling på Veterandagen. Den 8. mai 2011, da veteranene Trond André Bolle, oberst Eirik Johan Kristoffersen og kaptein Jørg Lian ble tildelt Krigskorset, den først tildeling av denne medaljen siden andre verdenskrig, var det overraskende Jens Stoltenberg som stod for medaljeutdelingen og ikke kong Harald V. Dette ble reist kritikk og både Stoltenberg og Kongen beklaget «misforståelsen», og forsikret at det var enighet mellom kongehuset og Stortinget om hvordan seremonien skulle foregå. Videre utelukket ikke Stortinget at det er Kongen som skal dele ut Krigskorset i fremtiden. Flere kommentatorer og forskere trakk frem at Stoltenberg ikke så det politiske sprengstoffet i symbolsaker, eller at han fikk dårlige råd av folk rundt seg. Terrorangrepene i 2011. Da Anders Behring Breivik sprengte en bombe i regjeringskvartalet 22. juli 2011, arbeidet statsministeren med årets Utøyatale i sin bolig i Parkveien. Statsministeren del i kriseledelsen, kommunikasjon med media og utenlandske ledere, og formidlingen av den nasjonale sorgen over de mange ofrene for terroren. Hans første meddelelse kom like etter angrepene, hvor han orienterte i fjernsyn om at landet blir styrt og regjeringen er i arbeid. Stoltenberg selv kjente flere av de som senere ble drept i massakren på Utøya. I sin første tale etter terrorangrepene understreket Stoltenberg at svaret på vold er enda mer demokrati, og enda mer humanitet, men aldri naivitet: "«Vi er en liten nasjon, men vi er en stolt nasjon. Ingen skal få bombe oss til taushet. Ingen skal få skyte oss til taushet. Ingen skal noensinne få skremme oss fra å være Norge»", uttalte Stoltenberg i sin tale samme dag. Under sørgemarkeringen i Oslo hvor 200 000 mennesker deltok den 25. juli, uttalte Stoltenberg at «Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk.» Han besøkte i disse dagene AUFs sommerleirdeltagere på Sundvollen, talte i minnegudstjenesten i Oslo domkirke, og deltok tidlig i august i begravelser for Utøya-ofre. Både kong Harald og Jens Stoltenberg høstet fem dager etter hendelsen stor tillit for måten de opptrådte under og etter terrorhendelsene. TV 2s politiske redaktør Stein Kåre Kristiansen mente i denne sammenhengen at Jens Stoltenberg som første statsminister siden Einar Gerhardsen, nærmer seg en posisjon som «landsfader», mens tidligere Oslo-biskop Gunnar Stålsett uttalte at "«Det er ikke mange statsministre gjennom tidene som har vært satt på en slik prøve. Ikke alle ville klart det på samme måte. For et land å ha en statsminister som kan virke så samlende er et privilegium.»" Også politiske motstandere roste Stoltenberg for ledelsen under terrorkrisen. Siv Jensen uttalte: «Jens Stoltenberg har i denne situasjonen vært statsminister for alle, han har også vært min statsminister. Stoltenberg har hatt evnen til å stå oppreist i en veldig vanskelig tid og kommet med gode ord.» Stoltenberg som taler og debattant. Jens Stoltenberg er en erfaren partileder, og har uttrykt at han trives godt med direktesendt debatt, og som taler. Han uttalte i 2004 at "«Det er veldig krevende, det der å bli intervjuet tre minutter, fem minutter, ti minutter - og så sender de tolv sekunder. Og det er de som bestemmer... Dessuten snakker du i et mørkt rom, for seerne aner ikke hva som ble sagt før og etter, og de aner ikke hvordan alt dette er blitt klippet... Derfor er jeg tilhenger av direkte TV. Folk ser at jeg er sint fordi en annen var sint først. De ser at jeg ler fordi det og det skjedde. De skjønner sammenhengen, oppfatter forholdene, får med seg pausene...»" Stoltenberg er som fagmann på hjemmebane innen økonomi, og var nok lenge hemmet av å bli oppfattet som fagmann. Retorikkekspertene Anders Johansen og Jens Kjeldsen karakteriserte i 2005 Jens Stoltenberg som "«en politiker som taler saklig - og sjelden om seg selv. Likevel er interessen for hans person kolossal»." De bruker sluttappellen i lokalvalgkampen i 2003 som eksempel, en debatt som gikk bare få dager etter drapet på Anna Lindh i Sverige. I stedet for å appellere til å stemme på Arbeiderpartiet, ba Stoltenberg folk om å bruke stemmeretten og bevare demokratiet. Ekspertene mener her at Stoltenberg forsøkte å heve seg over det partipolitiske kivet og "«taler ikke som politiker, men som statsmann.»" Denne typen argumentasjon er derimot viktigere for Ap enn for andre partier fordi lav valgdeltagelse særlig rammer Arbeiderpartiet. Og siden 2005 har Stoltenberg fortsatt en utvikling i retning av en mer personlig og emosjonell stil, med økt bruk av humor og småhistorier. "«Skolen har overlevd Svartedauden, 400-årsnatten under danskene, nødstiden under Napoleonskrigene, unionstiden med Sverige, første og annen verdenskrig. Men det er høyst usikkert om den overlever Kristin Clemet og Kjell Magne Bondevik". Latteren jallet gjennom salen.»" Retorikkeksperten Kjell Terje Ringdal analyserte Stoltenbergs tale på Rådhusplassen 25. juli 2011, tre dager etter terroranslaget mot Oslo og Utøya. Ringdal karakteriserte talen som "«den viktigste tale holdt i Norge siden krigen»", og trakk frem at Stoltenbergs tidligere budskap om demokrati ble fremført med enda større «intensitet og varme» enn tidligere. I tillegg til å være retorisk riktig la Ringdal til: "«Samtidig er talen typisk for Jens Stoltenberg. Han er seg selv. Andre ville kanskje brukt flere bilder og et mer poetisk språk. Dette er en veldig konkret og varm tale som kler Stoltenbergs stil, og vi kjenner ham igjen, som en rasjonalist, men også som en medfølende politiker.»" Psyllidae. Psyllidae er en gruppe med plantelus som regnes til undergruppen sugere (Psylloidea). De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Små, kraftig sklerotiserte (harde) insekter. De kan kjennes fra den lignende familien Triozidae på at de tre hovedårene i vingen (R, M og Cu) ikke går ut fra et felles punkt, slik at det ikke dannes noen tre-grenet gaffel i vingens indre del. Ansiktet har to, vanligvis markerte, kjegleformede framspring. Antennene er tynne og vanligvis 10-leddete. Forvingen er glassklar eller flekkete, med markert årenett og to gafler langs ytterkanten. Vingespissen er vanligvis avrundet, i motsetning til mange Triozidae som har spisse vinger. Som hos andre sugere er bakbeina tilpasset hopping. Nymfene er helt ulike de voksne insektene, brede og flate, og de flytter lite på seg. De omgir seg gjerne med en "ull" av fine vokstråder. Levevis. Alle artene som forekommer i Norge, lever på busker og løvtrær. Hver art går bare på én eller noen få plantearter. Noen arter har nymfer som utvikler seg i galler, andre under et "lokk" av stoffer som de skiller ut fra bakkroppen. Skadedyr. En del av artene i denne gruppen lever på frukttrær, og de kan gjøre skade, særlig dersom de angriper blomstene eller sprer virus til trærne. Systematisk inndeling. Gruppene Aphalaridae, Liviidae og Spondyliaspididae blir også ofte regnet til Psyllidae. Yamaha Motif. Larry Logan spiller på Yamaha Motif Yamaha Motif er en serie med synther/keyboard levert av Yamaha siden august 2001. Instrumentet er først og fremst designet for profesjonell studiobruk, men det brukes ofte også i live-sammenhenger. Produktserie. Januar 2006 lanserte Yamaha to "billigversjoner" i Motif ES-serien – Mo6 med 61 tangenter og Mo8 med 88 tangenter. Disse har samme lydbank som originalen, men en rekke av de profesjonelle funksjonene er ikke med på disse to modellene. Funksjoner. Yamaha Motif inneholder svært mange funksjoner som gjør den til et ettertraktet studioinstrument. De viktigste er Sequencer og Arpeggiator. I tillegg er alle modeller utstyrt med de mest moderne tilkoblingsmuligheter som har vært tilgjengelig. Slaget om Teruel. Slaget om Teruel var et slag under den spanske borgerkrigen, og stod i perioden 15. desember 1937 til 22. februar 1938. Slaget endte med en avgjørende nasjonalistisk seier. Bakgrunn. Republikkens overkommando hadde fanget opp at nasjonalistene planla en større offensiv mot Madrid i området ved Guadalajara. De planla da en offensiv som ville vanskeliggjøre de nasjonalistiske planene. Byen Teruel ble da valgt da byen lå ved enden av en nasjonalistisk framspring i fronten i Aragón hvor republikken kontrollerte tre sider. Samtidig ville det være en viktig propagandamessig seier å innta byen siden den hadde vært under nasjonalistenes kontroll siden kuppet som utløste borgerkrigen. Planen. Selve det nasjonalistiske framspringen med byen Teruel ble forsvart av den styrke på rundt 10 000 mann inkludert en rekke frivillige fra byen, og var under ledelse av oberst Domingo Rey d'Harcourt. Han hadde sørget for en forsterket frontlinje med skyttergraver og forsvarsstillinger, med støttepunkter i høydene omkring. Den republikanske planen var å omringe byen og isolere den fra et nasjonalistiske området, samt å etablere en forsvarslinje mot de forventede nasjonalistiske motangrepene. Samtidig skulle en annen avdeling rykke inn i byen. Angrepet. Det republikanske angrepet kom uventet på byens forsvarere, både på grunn av det iskalde og vanskelige vinterværet, men også fordi det ikke ble bombet i forkant. De republikanske styrkene tok første dag byen Concud, nordvest for Teruel som en del av omringingen. Problemet var at det republikanske infanteriet ikke klarte å følge stridsvognenes framrykking, slik at mange av angrepene var bortkastet. 20. desember lyktes det de republikanske styrkene å fullføre omringingen av byen, og de påbegynte etableringen av forsvarslinjen mot nordvest. Styrkene som gikk mot selve Teruel nådde utkanten av byen dagen før, 19. desember. Dette ble innledningen til en lengre beleiring av byen. Angrepet kom fullstendig overraskende på den nasjonalistiske overkommandoen, og avbrøt planene om en offensiv mot Madrid, til tross for de innstendige rådene fra de tyske og italienske rådgiverne om å ikke la seg provosere til en slik distraksjon som en motaksjon mot Teruel ville være. På grunn av det vanskelige vinterværet, var Wolfram von Richthofen svært tilbakeholden med å sette inn Legion Condors flystyrke. I stedet sendte Franco tre divisjoner under kommando av Antonio Aranda med det formål å gjenopprette situasjonen slik den var før angrepet. Kamper i byen. Hissige gatekamper brøt ut 21. desember innen i selve byen. Uskarpe fotografier av republikanske stridsvogn ble umiddelbart offentliggjort over hele verden. Kampene gikk fra bygning til bygning, og forsvarerne konsentrerte seg om større, offentlige bygninger. Noen enkel seier skulle det imidlertid ikke bli, og kampene om byen utviklet seg en av de verste i hele borgerkrigen hvor særlig de sivile led forferdelig under kulden, vannmangelen, matmangelen og selve kamphandlingene. Republikansk erobring. Til tross for at de republikanske styrkene ikke hadde full kontroll over byen, proklamerte den republikanske regjeringen seier på julaften, og ble av kommandantene ble forfremmet og dekorert. På grunn av det vanskelige været, klarte ikke nasjonalistene å sette i gang motangrepet før 29. desember, og dette åpnet med et voldsomt bombardement. Men stadige nye snøstormer gjorde at også dette ble avbrutt og utsatt. Først 7. januar overga oberst Rey d'Harcourt seg etter 24 dagers isolert kamp. Nasjonalistisk gjenerobring. Et voldsomt nasjonalistisk motangrep fra nord mot byen ble igangsatt 17. januar. Parallelt var det et voldsomt bombardement av byen både fra luften og med artilleri. Etter svært harde kamper klarte imidlertid de reorganiserte nasjonalistiske styrkene å gjenerobret byen 22. februar, men med støtte av en massiv italiensk og tysk militær innsats. Men nye operasjoner i området fortsatte i de neste fire ukene hvor de republikanske støttepunktene i området ble malt i stykker, og dette ledet opp mot den kommende Aragónoffensiven. Betydning. Både det iskalde været, med temperaturer ned i minus 20som skal ha vært den kaldeste på 20 år. Kampene førte til enorme tap på begge sider, rundt 40 000 fra nasjonaliststyrkene, og 60 000 fra republikkens styrker omkom under slaget. Under kampene ble byen utsatt for tungt bombardement av artilleri og fra luften, og slaget ble et av de mest avgjørende i borgerkrigen. Nasjonalistenes bedre utstyrte og trente mannskaper gjorde forskjellen i slaget og var et vesentlig bidrag til at krigen tippet i nasjonalistenes favør. Det republikanske infanteriet led sine største tap etter at Teruel var erobret, og dette understreket det meningsløse i operasjonen, nemlig å erobre en by uten militær verdi og uten muligheter til å kunne holde på erobringen, til enorme kostnader i liv og utstyr. Mange av republikkens beste styrker ble ofret for en for tidligt innkassert propagandaseier som slo tilbake og førte til krangling om hvem som hadde skylden. Forklaringsmodell. En forklaringsmodell er en brukbar beskrivelse av og forklaring på, hvorfor og hvordan en ting fungerer eller hvorfor et fenomen er som det er. Forklaringsmodeller påberoper seg ikke å være noen fullstendig, eller nødvendigvis helt korrekt, beskrivelse av alle detaljer fra den absolutte virkeligheten om tingen/fenomenet. Men beskrivelsen/forklaringen i forklaringsmodellen skal likevel passe godt nok, med et stort nok utvalg av de kunnskaper, observasjoner og teoretiske omstendigheter man kjenner til rundt tingen/fenomenet, til at forklaringsmodellen blir nyttig. Altså skal beskrivelsen/forklaringen være god nok til å være nyttig når man skal ta valg og avgjørelser, eller når man skal prøve å forstå, forklare, eller på annen måte forholde seg til virkeligheten i verden rundt seg. Ved å være klar over og huske på forskjellen mellom absolutt virkelighet og forklaringsmodeller, så vil man kunne unngå å feilaktig forkaste ny og viktig kunnskap, når den nye kunnskapen strider mot kunnskap man har fra før. Når man skal forholde seg til vitenskapelig informasjon er det fordelaktig å alltid huske på at denne informasjonen faktisk aldri er noen fullstendig og nøyaktig beskrivelse av den absolutte virkeligheten, men bare består av og bygger på forklaringsmodeller. Dette fordi man da er klar over at, så lenge informasjonen er fremskaffet etter solid vitenskapelig metode, da vil de gjennomførte observasjonene, som er beskrevet i gamle forskningsrapporter, fortsatt være gyldige og kanskje verdifulle, selv når de avsluttende konklusjonene (forklaringsmodellen) i rapportene blir forkastet fordi de i ettertid har blitt avslørt som altfor mangelfulle eller til og med helt feilaktige. William McKie (musiker). William Neil McKie (født 22. mai 1901 i Melbourne i Australia, død 1. desember 1984 i Ottawa i Canada) var en australskfødt britisk organist, dirigent og komponist. Han var organist og kormester i Westminster Abbey fra 1941-1963, og er kjent for sin dirigering og regi av musikken for bryllupet til prinsesse Elisabeth i 1947, og senere under hennes kroning i 1953. McKie ble utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet. Han kunne deretter føre tittelen "sir" foran sitt navn. 1. deild 1976. 1. deild 1976 var den færøyske eliteserien i fotball for herrer i 1976-sesongen. Serien besto av 7 lag dette året. Den ble vunnet av TB Tvøroyri, mens NSÍ Runavík rykket ned og mistet plassen sin til Fram Tórshavn. Committee on Evil Literature. Committee on Evil Literature (norsk: "Komiteen mot skadelig litteratur") var en komité opprettet i 1926 av Justisdepartementet i Den irske fristaten for å utrede sensur av trykksaker. Etter uavhengigheten i 1922 kom myndighetene i fristaten under økende press om å forby publikasjoner som ble ansett for å være utuktige eller skadelige. I oktober 1925 uttalte justisminister Kevin O'Higgins i Dáil Éireann at den gjeldende sedelighetslovgivningen var tilstrekkelig og at staten ikke hadde rett til å gripe ytterligere inn i folks personlige frihet. Han ble kraftig kritisert for denne uttalelsen og stadig økende press overtalte ham, 12. februar 1926, til å utnevne en komité, "Committee on Evil Literature", for å vurdere og rapportere «hvorvidt det er nødvendig eller tilrådelig av sedelighetshensyn å utvide statens makt til å forby eller begrense salg og omsetning av trykksaker». Komiteen bestod av tre legmenn og to geistlige, og møtte i Kildare Street 24 i Dublin mellom februar og desember 1926. Den hørte og vurderte innlegg fra en rekke forskjellige kilder, blant annet Garda, sekulære og religiøse organisasjoner og privatpersoner, og leverte sin innstilling til O'Higgins 28. desember. Komiteen konkluderte med at gjeldende lovgivning ikke var tilstrekkelig til å håndtere utuktige publikasjoner og at staten hadde en plikt til å håndheve reguleringer av produksjon og distribusjon av usedelig og «demoraliserende» litteratur. Komiteen anbefalte også opprettelsen av en sensurnevnd. Roy Holte. Roy Holte (født 1970) er en norsk styrkeløfter. Han representerer Fræna AK. Han ble verdensmester i benkpress under VM i Praha 28. juni 2008. Holte tok tittelen i 125 kilosklassen med et løft på 315 kilo, noe som også var ny norsk rekord. Fra før er han europamester og har tre tredjeplasser i tidligere VM. Han satte verdensrekorden i 125 kilosklassen i benkpress på 327 kilo under NM i Bergen 28. mars 2009. Holte har løftet vekter siden starten på tenårene og har drevet med benkpress fra 2003. Reet Petite. «Reet Petite (The Sweetest Girl in Town)» (Opprinnelig undertittel: "The Finest Girl You Ever Wanna Meet") er en amerikansk rock and roll-sang med melodi og tekst av Tyran Carlo, et psevdonym for Jackie Wilsons fetter, Billy Davis og Berry Gordy. Sangen ble gjort populær av Jackie Wilson. «Reet Petite» var hans første storslager etter at han forlot den legendariske R & B-gruppen The Dominoes og har i årenes løp blitt én av hans største utenlandske listesuksesser. Sanginformasjon. Innspillingen med Jackie Wilson og et orkester dirigert av Dick Jacobs ble utgitt på singlen Brunswick 995024 i august 1957. Produsent var Carl Davis. Singlen er én av klassikerne innenfor rock and roll-musikken. Tittelen er hentet fra en Louis Jordan-sang, «Reet, Petite and Gone». Dette var Wilsons første innspilling som soloartist. Sangen nådde en 62. plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten i september 1957. Den kom første gang på den britiske singlelisten 16. november 1957 og lå der i fjorten uker med nummer seks som høyeste plassering. Med sangens suksess ble Gordy i stand til å finansiere etableringen av Motown Records. «Reet Petite» kom dessuten inn på den britiske singlelisten 29. november 1986 og lå der i sytten uker. I desember 1986, nesten tre år etter Wilsons død, ble sangen en nummer én-slager i Storbritannia etter at den hadde blitt anvendt i en Levi's-reklame I reklamen synger en claymotion-versjon av Wilson. «Reet Petite» holdt rekorden for den lengste tiden mellom en sangs debut på listen til den endelig nådde førsteplassen (29 år, én måned, elleve uker) inntil den ble tatt over av Tony Christie's «(Is This the Way to) Amarillo» i 2005. The Stand Comedy Clubs i Glasgow samt Edinburgh anvender sangen som introduksjonsmusikk til deres shows. Coverversjoner. Peter Kraus med Werner Müller und sein Orchester utgav i 1958 en tyskspråklig versjon med tittelen «Rosmarie» på singlen Polydor 23 722. Teksten var skrevet av Carl-Ulrich Blecher. Dee Dee Sharp spilte inn en coverversjon i 1963. En coverversjon ble innspilt av Dinah Lee i september 1964. Den nådde en førsteplass i New Zealand. samt en sjetteplass i Melbourne. (Australia hadde ikke fått en nasjonal liste ennå). En coverversjon ble utgitt av den britiske gruppen Darts i 1979. En coverversjon ble fremført på Neil Innes' og Fatsos britiske turné i 2008. Den ble sunget av Gitaristen Billy Bremner Norsk versjon. Viggo Sandvik har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Riv og slit». Sandvik utgav den på alumet "Fisking i Valdres" (Slagerfabrikken/Opal SLP 99009 (LP), Slagerfabrikken/Opal SCD 99009 (CD)) i 1988. Produsent var Philip A. Kruse. Kulturelle referanser. «Reet Petite» blir nevnt i teksten til Van Morrison-sangen «Jackie Wilson Said (I'm in Love When You Smile)» fra hans album "Saint Dominic's Preview (1972) Den blir nevnt i teksten til David Bowie-sangen «Red Money». Slaget om Guadalajara. Slaget om Guadalajara (spansk: "La Batalla de Guadalajara"; italiensk: "La battaglia di Guadalajara") var et større slag under den spanske borgerkrigen som varte fra 8. mars til 23. mars 1937. Den spanske republikanske folkearméen ("Ejército Popular Republicano; EPR") beseiret italienske styrker fra Det frivillige soldatkorpset, CTV, og nasjonalistiske styrker i deres forsøk på omringe Madrid. Slaget begynte med en italiensk offensiv 8. mars, men denne ble stoppen innen 11. mars. Mellom 14. og 15. mars ble fornyede italienske angrep støttet av nasjonalistiske spanske soldater, men også disse ble stoppet. 15. mars forberedte republikanerne et motangrep, som så ble suksessfylt gjennomført mellom 18. og 23. mars. Bakgrunn. Republikansk plakat som advarer mot «den italienske inntrengerens klo». Etter at den tredje nasjonalistiske offensiven mot Madrid hadde mislyktes bestemte den spanske nasjonalistgeneralen Francisco Franco at man skulle forsette med en fjerde offensiv med det formål å omringe hovedstaden. Til tross for deres seier i slaget ved Jamara var nasjonalistene svekket og kunne ikke samle en tilstrekkelig stor styrke til å gjennomføre operasjonen. På den annen side var italienerne positivt innstilt etter at Málaga hadde falt, og man trodde at italienerne ville vinne en lett seier på grunn av de store tapene republikanerne hadde blitt påført i slaget ved Jamara. Den italienske diktatoren Benito Mussolini støttet også operasjonen og sendte italienske enheter for å delta i den. Den italienske kommandanten, Mario Roatta, planla at styrkene hans skulle omringe Madrid fra nordvest. Etter å ha slått seg sammen med det nasjonalistiske korpset «Madrid» skulle de begynne angrepet mot Madrid. De italienske styrkene skulle utføre hovedangrepet mens den spanske divisjonen «Soria» skulle være til stede for å sikre operasjonen, men tok ikke del i kampene de første fem dagene. Hovedangrepet begynte langs det 25 km brede passet mellom Guadalajara og Alcalá de Henares. Denne regionen passet godt til et militært angrep, siden fem relativt gode veier gikk gjennom den. Tre angre veier i området førte til Guadalajara, noe som åpnet muligheten for å innta også denne byen. Italienerne hadde 35 000 soldater, 222 kanoner, 108 CV-33- og 35-tanketter, 32 panserbiler, 3685 biler og 60 Fiat CR.32-jagerfly. De italienske lette stridsvognene og panserbilene var organisert i Agrupación de carros de asalto y autos blindados (omtrent "Stridsvogn- og panserbilgruppen"), mens de italienske flyene var organisert i Aviazione Legionaria (omtrent "den legionære luftstyrken"). Republikanernes styrker i Guadalajara-regionen besto kun av deler av den tolvte divisjon i folkehæren under oberst Víctor Lacalle Seminario. Under Lacalles kommando var det 10 000 soldater med bare 5900 rifler, 85 maskingevær og 15 kanoner, i tillegg til et kompani T-26-stridsvogner som ble sendt til regionen. Ikke noe militært ingeniørarbeid hadde blitt utført i regionen, som ble regnet som en fredelig del av fronten. Den republikanske hærens generalstab var nemlig overbevist om at det neste fascistangrepet vill komme fra sør. Den italienske offensiven. Italienske tanketter rykker fram bak en stridsvogn utstyrt med flammekaster i Guadalajara. 8. mars. Etter å ha beskutt republikanernes posisjoner med artilleri og luftangrep i 30 minutter begynte italienerne å rykke framover mot det 50. republikanske brigaden. Ledet av tanketter brøt de så gjennom den republikanske forsvarslinja. Deretter ble angrepsfarten satt ned på grunn av at tåke og sludd hadde nedsatt sikten til omtrent 100 meter. Italienerne erobret ca. 10-12 km land, inkludert byene Mirabueno, Alaminos og Castejon. Ettersom han trakk seg tilbake ba den republikanske kommandanten om infanteriforsterkninger og et kompani stridsvogner. 9. mars. Italienerne fortsatte sitt angrep på republikanernes posisjoner. Hovedangrepet ble utført med stridsvognstyrker, men ble vognene kjørte seg fast på grunn av dårlig manøvrering og sikt. Den 50. republikanske brigaden kom seg unna uten å måtte sloss. Omtrent midt på dagen ble den italienske frammarsjen plutselig presset tilbake av Thälmann-, E. André- og Commune de Paris-bataljonene fra XI internasjonale brigade, hvorav de fleste involverte soldatene var fra Tyskland, Frankrike og Balkan. Italienerne hadde da erobret enda 15 til 19 km land og byene Almadrones, Cogollor og Masegoso. På kvelden nådde de første enhetene med italienske tropper forstaden Brihuega hvor de slo seg ned for å vente på et dypere brudd i de republikanske linjene. Dette raske gjennombruddet, selv om det ikke kunne forenes med lynkrig-taktikkene de formelt fulgte, trengtes under disse omstendighetene for å gi soldatene en mulighet for å hvile seg. Denne dagen besto de republikanske styrkene av den XI internasjonale brigaden, to artilleribatterier og to infanterikompanier fra den 49. brigade i den 12. divisjon. De hadde 1850 soldater med 1600 rifler, 34 maskingeværer, 6 kanoner og 5 stridsvogner. Ved dagens slutt hadde flere forsterkninger begynt å komme, siden oberst Enrique Juardo Barrio ble beordret til å opprette det IV korps med Enrique Lísters 11. divisjon i sentrum av Madrid-Zaragoza-veien, ved Torija, 12. divisjon på venstre flanke og 14. divisjon på høyre. 10. mars. De republikanske styrkene mottok flere forsterkninger: XII internasjonale brigade med to bataljoner, kalt Jarosław Dąbrowski og Giuseppe Garibaldi, tre artilleribatterier og en svekket stridsvognbataljon. Republikanerne hadde nå 4350 soldater, 8 bombekastere, 16 kanoner og 26 lette stridsvogner. På morgenen startet de italienske styrkene store artilleri- og luftangrep og begynte angrepet mot den XI internasjonale brigade uten suksess. På det tidspunktet hadde de nesten 26 000 soldater, 900 maskingevær, 130 stidsvogner og mange kanoner som var avsatt til slaget. Nasjonalistene inntok byene Miralrio og Brihuega, og den sistnevnte byen ble tatt nesten uten motstand. De italienske angrepene mot XI og XII internasjonale brigade fortsatte gjennom kvelden, fortsatt uten suksess. I Torija møtte de den italienske Giuseppe Garibaldi-bataljonen, som brukte anledningen til å oppfordre fascistsoldatene til å desertere til republikanerne. Angrepene ble stoppet på kvelden, og de italienske nasjonalistene bygde forsvarsposisjoner. På slutten av dagen frasa Lacalle kommandoen sin over tolvte divisjon, offisielt på grunn av dårlig helse, men sannsynligvis på grunn av hans bitterhet over å ha blitt plassert under Juardo. Den italienske kommunisten Nino Nanetti overtok kommandoen over 12. divisjon. 11. mars. Italienerne startet et suksessfylt angrep mot stillingene til XI og XII internasjonale brigade, som deretter måtte flykte ned hovedveien. Den italienske fortroppen ble stoppet omtrent tre km før byen Torija, mens den spanske nasjonalistdivisjonen "Soria" erobret byene Hita og Torre del Burgo. De republikanske motangrepene. Ødeleggelser i Guadalajara etter kampene 12. mars. De republikanske styrkene under Lísters kommando ble igjen utplassert denne morgenes og startet det motangrep rundt middag. Nesten ett hundre «Chata»- og «Rata»-jagerfly og to skvadroner med Katiusja-bombere hadde nå blitt tilgjengelige for republikanerne på Albacete-flyplassen. Mens de italienske flyene fra den legionære flystyrken var fastlåst på grunn av vannproblemer, hadde ikke republikanerne slike problemer siden Albacete-flyplassen hadde en betonglandingsstripe. Etter et luftangrep mot de italienske stillingene, angrep det republikanske infanteriet, støttet av T-26- og BT-5-lette stridsvogner, de italienske linjene. Flere italienske tanketter gikk tapt da general Roatta forsøkte å flytte sine motoriserte enheter i det gjørmete terrenget, og mange satt seg fast og ble lette mål for de streifende republikanske soldatene. Angrepet nådde Trijueque, og et italiensk motangrep klarte ikke å gjenerobre noe tapt område. 13. mars. Det republikanske motangrepet mot Trijueque og Casa del Cabo ble utført med noe suksess. Planen var å samle 11. divisjon under Líster med alle de pansrede styrkene på Zaragoza-veien, mens 14. divisjon under Cipriano Mera skulle krysse Tajuña-elva for å angripe Brihuega. Italienerne ble advart om at dette kunne skje, men ignorerte rådet fra den spanske operasjonssjefen, oberst Barroso. Mera klarte bare såvidt å krysse Tajuña, men lokale CNT-medlemmer ga han råd om hvor han skulle plassere en flytebro. 14.-17. mars. 14. mars hvilte de fleste republikanske infanterienhetene mens deres luftstyrker utførte suksessfulle angrep. Internasjonale brigaderer inntok Palacio de Ibarra. I de følgende dagene gjenutplasserte og samlet republikanerne sine styrker, som nå besto av 20 000 soldater, 17 bombekastere, 28 kanoner, 60 lette stridsvogner og 70 fly. På den andre siden hadde de italienske og spanske nasjonalistene omtrent 45 000 soldater, 70 bombekastere, 200 kanoner, 80 lette L3-tanketter og 50 fly. 18. mars. Ved soloppgang ledet Mora 14. divisjon over flytebroa på Tajuña-elva. De ble dekket av den tunge sludden, men været hadde også utsatt angrepet. Etter middag hadde været forbedret seg såpass mye at den republikanske flystyrken kunne starte sine operasjoner. Omtrent 13:30 ga Juardo Barrio ordre om å angripe. Líster ble forsinket på grunn av den italienske Littorio-divisjonen, som kan ha vært den beste italienske enheten. 14. divisjon klarte nesten å omringe Brihuego, og italienerne flyktet i panikk. De gjenværende italienske soldatene ble jagd bort av XI internasjonale brigade, og et italiensk motangrep mot republikanerne slo feil. Littorio-divisjonen reddet italienerne fra et fullstendig katastrofalt nederlag da de ledet et velorganisert tilbaketog. 19.-23. mars. Republikanske styrker gjenerobret byene Gajanejos og Villaviciosa de Tajuña, men deres motangrep ble til slutt stoppet på Valdearenas–Ledanca–Hontanares-linja siden Franco hadde sendt reserveformasjoner for å fastlegge forsvarslinjen mellom Ledanca og Hontanares. Betydning. Slaget om Guadalajara var den siste store republikanske seieren under borgerkrigen og hadde stor moralsk betydning, men likevel var den ikke så viktig som Herbert Matthews hevdet i The New York Times ("til fascismen hva nederlaget ved Bailén hadde vært til Napoléon."). Strategisk sett forhindret republikkens seier at Madrid kunne omringes, og endte dermed Francos forhåpninger om at republikkens kunne knuses ved et avgjørende angrep mot hovedstaden. Etter et tysk råd bestemte Franco seg for å anta en ny strategi om å først erobre de andre republikanske områdene, og han startet med Nord-Spania. Mer enn noe annet var Guadalajara en katastrofe for den italienske moralen og et personlig prestisjetap for landets diktator, Benito Mussolini, som selv hadde organisert utplasseringen av den italienske hæren i Guadalajara for å kunne bruke en suksessfull offensiv til sin forden. Nederlaget sørget riktignok for at den italienske deltagelsen i krigen fortsatte å vokse, siden Mussolini ønsket en ny seier for å gjøre opp for nederlaget i Guadajara. Italienerne mistet omtrent 6000 mann, mens spanske nasjonalistiske tap var ubetydelige, i tillegg til mange lette stridsvogner og fly. I tillegg tok den republikanske hæren store mengder utstyr som de så sårt trengte, inkludert 35 kanoner, 85 maskingevær og 67 kjøretøyer. Den skuffende innsatsen til de italienske styrkene nådde sitt høydepunkt etter Guadalajara. Som et svar på nederlaget erklærte Franco sin intensjon om å oppløse den italienske hæren i Spania og å splitte den inn i spanske nasjonalistenheter. Denne trusselen ble ikke satt gjennomført. De taktiske lærepengene fra dette slaget var tvetydige og kunne nesten gjøres til overdrivelser. Den italienske offensivens nederlag demonstrerte sårbarheten til massive pansrede angrep i vanskelig terreng og mot et sammenhengende infanteriforsvar. Den franske generalstaben, som forsatt hadde stor tro på den franske hæren, konkluderte med at pansrede styrker ikke var det avgjørende elementet i moderne krigføring, og fortsatte å utarbeide sin militære doktrine ut i fra det. Et merkbart var Charles de Gaulle. Tyskerne unnslapp denne konklusjonen ved å regne italiensk udugelighet som grunnen til nederlaget i Guadajara. I virkeligheten hadde begge synspunktene noe for seg: panserstyrker var i stor grad ueffektive mot forberedte, velorganiserte forsvar, og i dårlig vær og uten tilstrekkelig luftstøtte ble resultatet en katastrofe. De italienske strategene hadde ikke regnet med dette, mens de tyske vurderingene merket seg at utilstrekkelighetene i den italienske planleggingen, soldatskapen og organiseringen bidro til nederlaget deres i Guadajara. Særlig hadde deres kjøretøy ikke hatt tilstrekkelig teknisk kvalitet eller deres ledere sterk nok vilje til å kunne sammenlignes med de voldelige gjennombruddene som var kjennetegnet til tyskernes senere lynkrig-taktikk. Guadalajara Abdul Aziz al-Hakim. al-Hakim i møte med George W. Bush. Abdul Aziz al-Hakim (سید عبد العزيز الحكيم‎; født 1953 i Najaf i Irak, død 26. august 2009 i Teheran i Iran) var en irakisk teolog og politiker, og ledet det politiske partiet Islams øverste råd i Irak, som er det største partiet i Iraks valgte forsamling. Han var medlem av det FN-oppnevnte Iraks regjerende råd, og var president i denne gruppa i desember 2003. Han var broren til sjia-lederen ayatollah Mohammed Baqir al-Hakim, og tok over for ham som leder for partiet, da Mohammed Baqir ble drept i et attentat i Najaf i august 2003. Biografi. Abdul Aziz al-Hakim ble født i 1953 som sønn av storayatollah Muhsin Al-Hakim. Han vokste opp i Najaf, og fikk sin teologiske utdanning der gjennom den religiøse skolen Hawza. Sju av brødrene hans er drept – seks ble drept på ordre fra det regjerende styret. Han hadde en ledende rolle i Safar-intifadaen i 1977, og var fengslet i 1972, 1977 og 1979. I 1980 gikk han i eksil i Iran, hvor han ble en av grunnleggerne til forløperen for Islams øverste råd i Irak. Han var toppkandidat for listen Den forente irakiske alliansen under valget i januar 2005. I desember 2006 var han i USA, og møtte blant annet president George W. Bush og forsvarsminister Donald Rumsfeld. Han døde som følge av lungekreft. Eurofurence. Eurofurence er ei samling for subkulturen furry som holdes årlig forskjellige steder i Europa. Den starta i 1995 som en privat samling av nitten europeiske furrytilhengere som treftes over Internett. Siden da har deltakertallet økt jevnt, til 782 på Eurofurence 14, som blei holdt i 2008. Navnet til samlinga kommer av ConFurence, ei amerikansk samling som ikke lenger holdes. Navnet viser til at samlinga er europeisk. Fra år 2000 har ikke samlinga blitt holdt av enkeltpersoner lenger, men heller av den tyske vereinen Eurofurence e. V., som administrerer samlinga. I motsetning til de fleste amerikanske furrysamlinger foregikk Eurofurence først på ungdomsherberger. Eurofurence blei for første gang holdt på et hotell i 2007 (ringberghaus i Suhl). Sentral stab. Eurofurence 1 blei organisert av personer med kallenavnene «Tes-Tui-H'ar» og «unci». Ingen av dem har noe med organiseringen å gjøre lenger. Disse er hoveddelen av staben. Det er langt flere som er involvert i samlinga ved å gjøre oppgaver som å styre hendinger, skipe scenen og kunstutstillinga og omtrent alt annet som trengs å få gjort. Steder. Eurofurence har blitt holdt flere forskjellige steder rundt om i Europa. Den har blitt holdt flest ganger i Tyskland, og hvert eneste år fra og med 2005. Før det varierte det mer, og det har blitt holdt i Sverige, Nederland og Tsjekkia i tillegg til Tyskland. Stedene i Tyskland har også variert, men de siste tre åra har samlinga blitt holdt på samme sted i Tyskland. 1. deild 1977. 1. deild 1977 var den færøyske eliteserien i fotball for herrer i 1977-sesongen. Serien besto av 7 lag dette året. Den ble vunnet av TB Tvøroyri, mens Fram Tórshavn rykket ned og mistet plassen sin til MB Miðvágur. 1. deild 1978. 1. deild 1978 var den færøyske eliteserien i fotball for herrer i 1978-sesongen. Serien besto av 7 lag dette året. Den ble vunnet av Havnar Bóltfelag fra Tórshavn. Ingen lag rykket ned denne sesongen, da serien skulle utvides til 8 lag i 1979. Celleskjelettet. Celleskjelettet tjener som cellens reisverk og gir cellene deres karakterirske form. Celleskjelettet er i tillegg viktig for cellenes evne til bevegelse og til å forandre form, og for intracellulær transport av store molekyler (vesikler og organeller). VM i friidrett 2009 – Sleggekast herrer. Øvelsen Sleggekast herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin mellom 15. august og 17. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Kvalifisering. Kvalifisering: Utøver som klarte direktekvalofiseringskravet på 77,50 m eller utøverne med de 12 beste resultatene gikk videre til finalen. Eksterne lenker. Slegge h 1. deild 1979. 1. deild 1979 var den færøyske eliteserien i fotball for herrer i 1979-sesongen. Serien besto for første gang av 8 lag dette året, mot 7 tidligere år. Den ble vunnet av ÍF Fuglafjørður, mens NSÍ Runavík rykket ned og mistet plassen sin til GÍ Gøta. Wilhelmsbad. Wilhelmsbad er et nå nedlagt kurbad utenfor Hanau i Hessen. Anlegget er i dag underlagt Verwaltung staatlicher Schlösser und Gärten Hessen (Hessens forvaltningsorgan for slott og parker. Etter sigende var det to kvinner som fant en kilde i skogen, som viste seg å være mineralrik, og dermed helsebringende.Bade- og parkanlegget ble anlagt som anneksresidens for datidens arveprinser og grever av Hanau, med I. von Hessen-Kassel som byggherre, finansiert av hans engelske kongeonkel, som hadde bruk for soldatforlegninger. Bygningene sto ferdige etter ca 1 1/2 års byggetid i 1779. Vannkilden streiket omkring 1860. Det ble forsøkt med vann fra det nærliggende Bad Nauheim som ikke gjorde samme suksessen. Stedet er nå nedlagt som kurbad, men er åpent for publikum som park med attraksjoner. Spondyliaspididae. Spondyliaspididae er en gruppe med plantelus som regnes til undergruppen sugere (Psylloidea). De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Levevis. Denne gruppen lever nesten utelukkende på busker og trær i eukalyptus-slekten. Nymfene til mange arter dekker seg under et "lokk" av stoffer de skiller ut fra bakkroppen. Et spesielt trekk er at disse artene kommuniserer ved hjelp av lyd. Det ser ut til at hver art har sin spesifikke "sang". Skadedyr. Noen av disse artene kan gjøre betydelig skade på eukalyptus som er plantet for tømmerproduksjon. Dette gjelder spesielt arten "Glycaspis brimblecombei", som nylig har blitt innført til California og Mexico, der det er plantet mye eukalyptus. En annen art som har spredt seg videre er "Ctenarytaina spatulata", som er funnet i New Zealand, California og Uruguay i tillegg til Australia. Utbredelse. Denne gruppen er naturlig utbredt bare i Australia, med unntak av én art som forekommer naturlig på Ny-Guinea. Noen få arter har spredd seg med mennesket til andre områder der eukalyptus er plantet. Systematisk inndeling. Spondyliaspididae blir ofte regnet som en undergruppe av Psyllidae. Under the Moon of Love. «Under the Moon of Love» er en amerikansk popsang med melodi og tekst av Tommy Boyce og Curtis Lee, som ble gjort kjent av Curtis Lee. Singlen, hvor sangen forekommer, ble produsert av Phil Spector i 1961 med Curtis Lee som sanger. «Under the Moon of Love» ble en mindre slager i USA og nådde en 46. plass på Billboard Hot 100-singlelisten. Femten år senere ble sangen gjenopplivet av den britiske revivalgruppen Showaddywaddy og ble en stor slager i Storbritannia. Mike Hurst produserte versjonen som kom inn på den britiske singlelisten 6. november 1976 og lå der i elleve uker. Den lå i tre uker på toppen av den britiske singlelisten i desember 1976. Norsk versjon. Eldar Vågan og Jan Paulsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Et reinvaske Norgesglass». Sangen ble utgitt av Vazelina Bilopphøggers på LP-platen "Fem fyrer med ved" (Slagerfabrikken/Opel 99004) i 1984. Superkjempe. Superkjemper er blant de mest massive stjernene, og de tilhører den største gruppen som befinner seg øverst på Hertzsprung-Russel-diagrammet. De ligger øverst på diagrammet og deres absolutte magnitude varierer fra -5 til -12 på skalaen, supergiganter har 10 til 70 solmasser, og har 30 000 og opptil hundre tusener ganger solas luminositet. På grunn av deres store masse, har de en relativ kort levetid fra 30 millioner til ett par hundretusen år. Superkjemper kan finnes i alle spektralklassene, fra den blå (klasse O) superkjempen til de høyt evolverte røde (klasse M) superkjempene. HB Tórshavn. HB Tórshavn er et av de eldste fotballagene på Færøyene. De kommer fra Tórshavn, og spiller i Vodafonedeildin, den øverste divisjonen i landet. De endte på en førsteplass i serien i 2010. HB står for "Havnar Bóltfelag", altså «Tórshavn Fotballag» ettersom Havn er et kallenavn for Tórshavn. Hjemmebanen deres heter Gundadalur stadion, som ligger på Gundadalur. Joe Perry (musiker). Joe Perry (født 10. september 1950 i Lawrence, Massachusetts) er en amerikansk gitarist og låtskriver. Han er rangert som nummer 48 på "Rolling Stone" sin liste over de hundre beste gitaristene gjennom tidene. Joe vokste opp i den lille byen Hopedale, der faren var regnskapsfører og moren hans var gymlærer. Han dannet et band med Tom Hamilton som ble kaldt The Jam Band. Joe Perry og Tom Hamilton formet Aerosmith, sammen med Steven Tyler i 1970, med unntak en pause fra 1979 til 1984. Under denne «pausen» dannet Joe Perry gruppen The Joe Perry Project. Siden 1979 har Joe Perry gitt ut seks soloalbum (fem med The Joe Perry Project, og et rent soloalbum). I 1985 giftet Perry seg med Billie Paulette Montgomery Perry. De har fått to barn; Tony og Roman. Misery. "Misery" er en amerikansk skrekkfilm fra 1990, basert på boken ved samme navn av Stephen King. Boken ble utgitt i 1987, og er distribuert i Norge på Hjemmets bokforlag, oversatt av Jan Nergaard. Filmen er regissert av Rob Reiner og hadde Kathy Bates i rollen som Annie Wilkes, og James Caan i rollen som forfatteren Paul Sheldon. Kathy Bates vant både en Oscar, og Golden Globe for sin tolkning av Annie Wilkes. Filmen har stort sett fått gode kritikker, og ble rangert som nr. 12 på "Bravo's 100 Scariest Movie Moments". Handling. Filmen og boken (på norsk: "Kidnappet") handler om en forfatter som nettopp har avsluttet en ny bok i en hytte i Colorado. Han kjører utfor en vei under en voldsom snøstorm, og bilen hans blir oppdaget av sykepleieren Annie Wilkes, og hun tar seg av ham, og tar han med hjem til seg der hun pleier han og behandler de skadde bena. Når forfatteren omsider kommer til bevissthet, forteller hun ham at hun er hans største beundrer. Som takk for at hun reddet ham lar han henne få lese manuskriptet til den nye boken han har skrevet. Hun synes ikke noe særlig om den nye boken og blir opprørt av boken som hun mener inneholder vulgært språkbruk. Hun har en spesiell forkjærlighet for hans romanserie som omhandler piken Misery som levde i England på 1800-tallet, og kjøper den siste av bøkene i serien, "Miserys barn". Men da hun leser ut boken får hun vite at Misery dør under fødselen til barnet sitt, og at Paul har bestemt seg for å avslutte serien. Hun blir rasende fordi Paul har 'drept' yndlingsromanfiguren hennes, og tar nesten livet av han da hun kjører avsted og lar han ligge i sengen med smertene sine uten tilsyn og næring. Når hun kommer tilbake forlanger hun at Paul Sheldon brenner den nye boken sin, hvilket han blir tvunget til å gjennomføre, og at han skriver en oppfølger der Misery 'oppstår'. Annie Wilkes, som er en svært kontrollert og intelligent psykopat har kun ett ønske, og det er å holde yndlingsforfatteren innesperret som sin personlige eiendom for resten av hans 'sorgløse' liv. Hun skaffer han papir, og en brukt skrivemaskin, og han forteller henne at papiret hun har skaffet han er av dårlig kvalitet, selv om det var det dyreste som var å få kjøpt. Da blir hun sint og slenger esken med papir på de verkende knærne hans. (I boken slår hun ham med knyttnevene). Han finner en hårspenne på golvet og bruker den til å åpne den låste døra til resten av huset. Han finner en utklippsbok og han finner ut at Annie har drept flere pasienter på sykehusene der hun har jobbet, hvorav flere var spedbarn. Han ser at også er blitt siktet for drapene, men at hun er blitt løslatt på grunn av manglende bevis. Han finner ut at han må drepe henne og finner tak i en kniv som han gjemmer under madrassen i sengen han ligger i. Han sikrer seg også noen av de pillene som Annie gir han mot smertene, piller som han etterhvert blir avhengig av. Annie finner kniven under sengen hans og finner ut at han har vært ute av rommet sitt og hatt planer om å drepe henne. Det fører til at hun gjør han til en halter ved at hun slår i stykker bena hans med en slegge. I boka er hun mer brutal. Hun kapper først av den ene foten med en øks, litt senere tar hun den ene tommelen hans. Politiet er innom huset, men hun greier å rydde dem av veien før de får reddet Paul. Når han har avsluttet romanen sin brenner han den, slik Annie tvang han til å gjøre med den siste boken han skrev. Annie blir svært fortvilet og setter seg ned på huk foran det brennende manuskriptet i et forsøk på å redde det. Han slår henne med skrivemaskinen, og legger seg oppå henne og putter de forkullete papirrestene i munnen hennes. Hun faller over skrivemaskinen og noe skarpt treffer hodet hennes, og hun dør. Boken og filmen har flere ulikheter, og én av dem viser seg på slutten. I boken så brenner ikke Paul selve manuskriptet, i bunken befinner det seg istedet blanke ark og diverse kladdark, men han lurer Annie til å tro at det er manuskriptet som blir brent. Det ekte manuskriptet er gjemt under senga. Faktisk får han trykt to prøveeksemplarer av "Miserys gjenkomst" når han kommer hjem til New York, der han er bosatt. Filmen gir ikke annet inntrykk enn at det er det ekte manuskriptet som tilintetgjøres. Slaget ved Brunete. Slaget ved Brunete ble utkjempet rundt 25 km vest for Madrid under den spanske borgerkrig. Slaget kom som en del av en offensiv fra republikkens side som tok sikte på å avskjære de nasjonalistiske styrkene som stod ved Madrids vestlige forsteder, og hindre dem videre forsyninger og forsterkninger. Slik kunne beleiringen av Madrid kunne heves. De nasjonalistiske styrkene stoppet imidlertid de republikanske styrkenes framrykking ved den lille byen Bruete og kampene endte med at de republikanske styrkene måtte trekke seg tilbake. Bakgrunn og de republikanske planene. Etter at Bilbao falt 19. juni besluttet de republikanske myndighetene å angripe det nasjonalistkontrollerte området vest for Madrid gjennom et angrep fra nord mot den lille byen Brunete. Brunete pelte seg ut, også fordi den lå ved den viktige veien til det nasjonalistisk- kontrollerte Extremadura, slik at en vellykket republikansk aksjon i dette området ikke bare ville kunne ta presset bort fra Madrid, men også kunne åpne for en republikansk offensiv inn i Extremadura og slik dele hele det nasjonalist-kontrollerte Spania i to. Videre hadde regjeringen en politisk hensikt med angrepet, da de sovjetiske rådgiverne hadde presset for en slik aksjon siden våren, og slik kunne republikken imøtekomme det sovjetiske presset. Dette ble viktig, da den materielle hjelpen fra Sovjetunionen hadde blitt mindre, særlig etter den vellykkede nasjonalistiske blokaden av republikkens havner. Republikkens statsminister Juan Negrín ønsket gjennom en vellykket militær aksjon å overbevise den franske statsministeren Camille Chautemps at republikken fortsatt var i stand til å gjennomføre vellykkede militære aksjoner etter nederlagene i Málaga og i Bilbao. Kampene. Kampene brøt ut 6. juli ved at republikanerne bombarderte nasjonalistenes stillinger med artilleri og fra luften. Deretter rykket styrkene underlagt Enrique Líster rundt 8 km fram og omringet Brunete. Angrepet kom overraskende og den mest konsentrerte styrken så langt i borgerkrigen, og byen falt under republikansk kontroll i løpet av formiddagen. Nasjonalistiske motangrep førte imidlertid til at Lister måtte stoppe sin framrykking rett sør for byen. Dagen etter var det kamper om den lille byen Villanueva de la Cañada som snart falt under republikansk kontroll, men nasjonalistene greide å holde landsbyene Villanueva del Pardillo og Villafranca del Castillo i nærheten, og stanset slik den republikanske framrykkingen. Imidlertid gikk den republikanske framrykkingen senere enn nødvendig, da de også her, som ved så mange andre slag under borgerkrigen, skulle slå ut enhver fiendtlig forsvarslomme før de rykket videre, i stedet for å overlate disse til baktroppene. Republikanske styrker krysset Guadarrama-elven 8. juli, men stanset under motstanden fra nasjonalistene, og et motangrep fra disse tok tilbake områder republikanerne hadde tatt. Den republikanske framrykkingen hadde delvis stoppet opp, selv om de om morgenen 9. juli sikret seg kontroll over landsbyen Quijorna. den 10. og 11. juli gjorde republikanerne forsøk på å erobret de to Villanueva del Pardillo og Villafranca del Castillo, men lyktes bare å ta den førstnevnte. De kommende dagene, 12. til 17. juli ble det klart at republikanerne ikke ville nå sine mål om å stå seg sørover gjennom nasjonalistenes område og over til republikk-kontrollert område lengre sør. Miaja beordret derfor stans i kamphandlingene 15. juli, med sikre på å sikre det som var erobret. Den nasjonalistiske motoffensiven ble innledet 18. juli, på ett-årsdagen før utbruddet av krigen. Dette var republikanerne oppmerksomme på, og slo tilbake tre større angrep fram til 23. juli. Men 24. juli lyktes det for nasjonalistene å slå seg gjennom de republikanske linjene ved en konsentrert angrep med stridsvogner og slo seg igjennom det meste av Brunete. Republikanerne forsøkte å stoppe dette med et motangrep, men mislyktes. De siste republikanske styrkene i Brunete som sto under kommando av Líster flyktet hals over hode, og 400 av dem ble henrettet samme dag. Da det meste av det tapte området var gjenerobret for nasjonalistene, trakk Francisco Franco ut de tyngste nasjonalistiske styrkene og satte dem inn i erobringen av Santander i kampene i Nord-Spania. Årsaker til republikkens nederlag. Selv om republikkens president Manuel Azaña før slaget sa at «hvis vi ikke greier det med slike styrker, klarer vi det ikke noe sted», hadde den republikanske planen noen innebyggede svakheter. Blant annet var logistikken var for svak og ikke vant til å håndtere slike situasjoner, underlegenhet i luften, og det var for dårlig kommunikasjon mellom kommandantene og mangel på initiativ og frykt for å ta selvstendige avgjørelser, også hos unge, aggressive kommandanter som Modesto og Líster. Svakheten lå primært i mangelen på militær erfaring og dette kunne ikke kompenseres med politisk skolering. Dette sto i kontrast til de mer erfarne nasjonalistiske kommandantene, som på alle ledd var vant til å handle instinktiv på situasjonene som utviklet seg, i stedet for å vente på ordrer ovenfra eller forholde seg til utdaterte instruksjoner når situasjonen utviklet seg annerledes. Mangelen på kart ble de republikanske kommandantene førte til at de ga gale meldinger om posisjoner og erobringer og slik økte forvirringen på republikkens side. Dette åpnet også for å «pynte» på egne resultater, for å posisjonere seg internt. Virkninger. Republikken lyktes verken i å skaffe seg kontroll over veien til Extremadura eller avskjære de nasjonalistiske styrkene ved Madrid, men erobret et landområde på rundt 50 km², samt landsbyene Villanueva de la Cañada, Quijorna og Villanueva del Pardillo fra nasjonalistene. De erklærte derfor aksjonen som en suksess og utropte seg selv til seierherrer. Tilsvarende gjorde nasjonalistene, da de hindret republikken i å nå sine militære mål. Tapet i mannskaper var imidlertid langt større for republikken, som hadde satt inn alle de fem internasjonale brigadene og de beste kommunistiske styrkene i nøkkelroller, alle med en sovjetisk rådgiver ved siden av de sentrale kommandantene. Tapene var enorme, rundt 25 000 mann, 80% av de ansede styrke og 1/3 av flystyrken som ble satt inn. Massehenrettelsene innen Líster styrker gjorde at hans kommando imidlertid var satt ut av spill. Kampene, den militære ledelsen og oppfatningen om at propagandaen var viktigere enn menneskelivene, var katastrofal for kampmoralen innen de internasjonale brigadene, og det måtte tys til sterke maktmidler for å holde disse under kontroll og slå ned tilløpene til mytteri. Blant annet ble det opprettet en egen «konsentrasjonsleir», hvor rundt 4 000 mann ble sendt i tre måneder fra 1. august. Både Modesto og general Walter utplasserte maskingeværposisjoner bak fronten med ordre om å skyte enhver som trakk seg tilbake, uansett begrunnelse. Spenningene mellom de spanske og de internasjonale soldatene økte, hvor spanierne så de internasjonale soldatene som fremmedlegemer, kunne ikke fordra å stå under kommando av utlendinger som ikke snakket deres språk. Samtidig følte de internasjonale soldatene at de bare kunne ofres da de alltid ble satt til de farligste oppgavene. Samlet gjør disse virkningene av slaget at dette ble en strategisk seier for nasjonalistene. Politisk var det et tap for republikken at aksjonen ikke nådde sine mål, og hindret heller ikke nasjonalistenes framgang under kampene i nord. Edgar Amphlett. Edgar Montague Amphlett (født 1. september 1867 i Dorchester, død 9. januar 1931 i Chelsea) var en britisk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Amphlett vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1908. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass, bak Frankrike i lagkonkurransen i kårde. Leaf Daniell. Cyrus Leaf Daniell (født 1877, død 28. februar 1913) var en britisk fekter som deltok under OL 1908 i London. Daniell vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1908. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass, bak Frankrike i lagkonkurransen i kårde. Cecil Haig. Cecil Henry Haig (født 16. mars 1862 i Kensington, død 3. mars 1947) var en britisk fekter som deltok under OL 1908 i London. Haig vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1908. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass, bak Frankrike i lagkonkurransen i kårde. WebCite. WebCite er en tjeneste som arkiverer nettsider etter en forespørsel. Forfattere kan deretter sitere arkiverte nettsidene gjennom WebCite, i tillegg til å sitere den originale URL til nettstedet. Lesere kan hente ut den arkiverte nettsiden for all tid, uten hensyn til om det originale nettstedet eller nettside senere er revidert eller fjernet (såkalt lenkeråte). Slik arkivering er spesielt viktig i akademisk sammenheng. WebCite er en ideell organisasjon som støttes av utgivere og redaktører, og den kan brukes fritt. Robert Montgomerie. Robert Cecil Lindsay Montgomerie (født 15. februar 1880, død 28. april 1939) var en britisk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Montgomerie vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1908. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass, bak Frankrike i lagkonkurransen i kårde. Fire år senere, under Sommer-OL 1912 i Stockholm vant han på nytt en sølvmedalje i lagkonkurransen i kårde. Det britiske laget kom på andre plass bak Belgia. Martin Holt. Martin Drummond Vesey Holt (født 13. januar 1881 i London, død 2. november 1956) var en britisk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Holt vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1908. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass, bak Frankrike i lagkonkurransen i kårde. Fire år senere, under Sommer-OL 1912 i Stockholm vant han på nytt en sølvmedalje i lagkonkurransen i kårde. Det britiske laget kom på andre plass bak Belgia. Gunnar Dybwad. Gunnar Dybwad (født 21. august 1928 i Levanger, død 9. mai 2012) var en norsk fotballspiller som spilte for Steinkjer Idretts- og fotballklubb på 1950- og 1960-tallet. Han debuterte for s landslag mot s amatørlandslag 15. mai 1951, og Dybwad spilte totalt 27 landskamper og scoret 11 mål. Han var den første spilleren i en klubb nord for Trondheim som fikk landskamper for Norge. Edgar Seligman. Edgar Isaac Seligman (født 14. april 1867 i San Francisco, død 17. september 1958 i London) var en britisk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen. Seligman vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1908. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass, bak Frankrike i lagkonkurransen i kårde. Fire år senere, under Sommer-OL 1912 i Stockholm vant han på nytt en sølvmedalje i lagkonkurransen i kårde. Det britiske laget kom på andre plass bak Belgia. Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter MNAL er et norsk arkitektfirma etablert i 1996 av Håkon Vigsnæs og Einar Jarmund. I 2004 ble Alessandra Kosberg tatt opp som tredje partner. Firmaet har kontorer i Oslo og har i 2009 ca. 13 ansatte. Firmaets virksomhet spenner fra små hytter og eneboliger til større offentlige bygg. Dets stil er blitt betegnet som «supermodernisme» og «nyminimalisme». Jarmund/Vigsnæs har mottatt en rekke utmerkelser og mange av deres arbeider er omtalt i internasjonal arkitekturlitteratur. I 1999 ble firmaet omtalt som et av verdens tjue viktigste unge arkitektkontorer av tidsskriftet "Wallpaper". Ved Norsk arkitekturmuseums 25 års-jubileum i 2000 ble kontoret presentert ved en utstilling av 14 boligprosjekter under tittelen «Unge og lovende». I 2007 ble en rekke av deres arbeider presentert ved arkitekturbiennalen i Sao Paulo i Brasil. Nasjonalmuseet skreiv i denne sammenheng: «Jarmund/Vigsnæs Arkitekter er valgt fordi de representerer noe av det mest interessante som skapes i norsk arkitektur i dag. De 12 prosjektene som vises er alle nært relatert til utfordringer og muligheter som plasseringen i norsk natur medfører. Jarmund/Vigsnæs Arkitekter søker en originalitet i samspillet mellom tomt, program og oppdragsgiver. Denne strategien er utprøvd i en lang rekke prosjekter, fra små hytter og eneboliger til store undervisningsbygninger som Svalbard Forskningspark.» Et utvalg arbeider. Bygg merket med # er omtalt i "Arkitektur i Norge. Årbok". Einar Jarmund. Jarmund (født 20. april 1962 i Oslo) gikk ut fra fra Arkitekthøgskolen i Oslo i 1987. Han har en mastergrad i arkitektur fra Universitetet i Washington (Seattle) fra 1989. Han har undervist og forelest ved arkitektautdanninger i en rekke land. Han drev egen praksis i Seattle i perioder fra 1989 til 1992, og han var de følgende ti år engasjert ved ulike arkitektkontor i Seattle og i Oslo. I 1994 etablerte han Jarmund/Krokene Arkitekter sammen med Britt Krokene, før han i 1996 gikk sammen med Håkon Vigsnæs. Jarmund har vært styremedlem i Oslo arkitektforening. Han er bror til arkitekten Kristin Jarmund. Håkon Vigsnæs. Vigsnæs (født 5. mai 1962 i Oslo) gikk ut fra Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) i 1988. Han har også utdanning fra arkitektskolen til Architectural Association i London. Han har forelest ved AHO og vært gjesteforsker ved Washington University i St. Louis i USA. Han var ansatt blant annet hos Sverre Fehn og hos Lund Hagem Arkitekter, før han i 1993 etablerte egen praksis og i 1996 gikk i partnerskap med Einar Jarmund. Vigsnæs har vært styremedlem i Oslo arkitektforening. Alessandra Kosberg. Kosberg (født 27. august 1967 i Oslo) gikk ut fra Arkitekthøgskolen i Oslo i 1994. Hun ble ansatt hos Jarmund/Vigsnæs i 1997 og opptatt som partner i firmaet i 2004. Kosberg har vært leder for Oslo arkitektforening. Slaget ved Jarama. Slaget ved Jarama (spansk: "La Batalla del Jarama") var et større slag under den spanske borgerkrigen som varte fra 6. til 27. februar 1937. I dette slaget forsøkte Francisco Francos nasjonaliststyrker å presse republikanerne bort fra deres forsvarslinjer langs Jarama-elva rett øst for den spanske hovedstaden Madrid. De spanske elitefremmedlegionærene og marokkanske "regulares" fra den spanske afrikaarméen tvang den republikanske sentralarméen, som inkluderte internasjonale brigaderer, tilbake, men etter flere dager med voldsomme kamper klarte de ikke å bryte gjennom de republikanske forsvarslinjene. Også de republikanske mot områdene nasjonalistene hadde erobret fra dem mislyktes, og slaget førte til enorme tap på begge sider. Bakgrunn. I november 1936 hadde nasjonalistene, ledet av Francisco Franco, mislykktes i å innta Madrid i et stormangrep, og på vinteren 1937 hadde de besluttet å isolere byen ved å krysse Jarama i sørøst og kutte Madrids kommunikasjonslinje med foreløpige republikanske hovedstaden Valencia. General Emilio Mola var øverstkommanderende for de nasjonalistiske styrkene rundt Madrid. Han planla en offensiv for å krysse Jarama 11 km sør for hovedstaden. General Luis Orgaz Yoldi ble valgt til å kommandere fronten, mens general José Enrique Varela hadde kommandoen over feltoperasjonene. Angrepet var ment å sammenfalle med Francos italienske allierte, Corpo Truppe Volontarie under general Mario Roatta, sitt angrep mot Guadalajara, men italienerne var ikke klare i tide, og Mola bestemte seg for å rykke fram uten dem. Nasjonalistene hadde omtrent 25 000 infanterister, hvorav de fleste var "regulares" eller fremmedlegionærer. Mola hadde også ti kavaleriskvadroner under seg. De ble støttet av tyske soldater fra Kondorlegionen, som inkluderte to tunge maskingeværbataljoner, et stridsvognkorps under Wilhelm Ritter von Thoma og batterier med 115mm- og 88mm-kanoner. Nasjonalistenes første mål var å ta Jaramas vestbredde og å innta høydene som vendte ut mot den. Etter det skulle de bryte gjennom de republikanske stillingene på høydene øst for elva og innta byene Vaciamadrid og Arganda for å kutte forbindelsen mellom Madrid og Valencia og isolere hovedstaden mot sør og øst. Nasjonalistene krysser elva. 11. februar krysset en liten gruppe marokkanske "regulares" elva uten å bli oppdaget og sneik seg fram til den republikanske XIV internasjonale brigade nær Pindoque-jernbanebroa i Vaciamadrid. På samme måte som de hadde lært seg i rifkrigen smøg "regulare"ne seg inn i fiendens omkrets of kuttet stille strupen på vaktene. Det nasjonalistiske kavaleriet under Fernándo Barrón Ortiz fulgte dem over nesten umiddelbart og angrep den flyktende XIV brigade. I nærheten angrep Barróns kolonne over Arganda-broa, til tross for tung republikansk ild mot dem, og opprettet et brohode på den andre sida av elva. Republikanerne hadde lagt sprengladninger under broa som deretter ble sprengt, men broa ble likevel ikke ødelagt. Lengre sør angrep Asensio landsbyen San Martín de la Vega, hvor republikanske maskingeværskyttere hindret hans frammarsj før de ble gjort tause av marokkanernes og fremmedlegionærenes kniver. På dette tidspunktet hadde også store mengder nasjonalisttroppene under Varela krysset elva. Riktignok forble republikanerne fast forskanset langs Pingarrón-høydene på østbredden hvor de fortsatte å overlesse de nasjonalistiske brohodene med artilleriild. Barróns brigade ble oppholdt av den italiensk-spanske Garibaldi-internasjonale brigaden, som holdt høyden nær Arganda. Sent på dagen slo pansrede enheter fra XI internasjonale brigade tilbake nasjonalistisk framstøt på Arganda—Colmena-veien, og gikk så til motangrep to ganger med sovjetiske T-26-stridsvogner. Disse pansrede angrepene ble deretter slått tilbake av artilleriild fra de nasjonalistiske batteriene som var gravd ut på La Marañosa, men de forhindret nye nasjonalistiske framstøt. Da junkere fra Kondorlegionen ankom slagstedet for å støtte nasjonalistene ble de skutt ned av republikanske fly som overtok kontrollen over luftrommet. Fram til 13. februar beholdt den republikanske flystyrken, som for det meste besto av sovjetiske maskiner og piloter, herredømmet over lufta. De ble riktignok utfordret da flere italienske og tyske nasjonalistfly ankom, med det resultat at ingen av partene hadde noe klart herredømme over lufta. Nasjonalistene brakte fram sine reserver, og 12. februar startet de et stort angrep mot Morata. Asensios soldater inntok Pingarrón-haugene og angrep Pajares-høydene i nord. Kampene om kontrollen over høydene øst for Jarama kom til å bli noe av de voldsomste kampene under slaget. «Selvmordshøyden». Den XI internasjonale brigade, som besto av britiske, balkanske, franske og belgiske frivillige, som forsvarte Pajares ble angrepet av tallmessig overlegne og bedre utstyrte nasjonalister. Nasjonalistenes artilleri samlet seg på Pingarrón-høydene og skøt ned på forsvarerne. Den hovedsakelig tyske Thälmann-bataljonen slo tilbake et frontangrep mot sin bakketopp og påførte store tap på de angrepende "regular"ene med maskingeværild, mens britene ble presset bakover og inntok posisjonen på et sted de kalte "Suicide Hill". En maskingeværbataljon ankom for å støtte dem, men den var ikke i stand til å gjøre stort siden den hadde fått utdelt feil type ammunisjon. Riktignok ankom Enrique Lísters spanske veteraner til venstre for britene og hjalp republikanerne å holde stand resten av dagen og gjennom natta til tross for skrekkelige tap. Dette førte til en voldsom og forvirret flukt hvor den britiske bataljonen mistet 375 av 600 mann, inkludert poeten Christopher Caudwell og nesten alle offiserene. 13. februar startet nasjonalistene en flankeringsmanøver og presset tilbake de franske enhetene til høyre for britene. De klarte også å isolere og fange 30 medlemmer av maskingeværbataljonen. De overlevende republikanerne oppga haugen og flyktet tilbake til høydene, hvor den gåtefulle "Oberst Gal" – hvis identitet aldri ble endelit avklart – samlet offiserene og overtalte dem om å vendte tilbake til slaget. Nasjonalistene trodde at de returnerende republikanerne var deres egne soldater og oppga haugen til dem uten kamp før de innså deres feil og gjenopptok kampen. Natten til 14. februar ankom nye tropper for å styrke den republikanske fronten. Nasjonalistenes lengste framrykking var sør for «Selvmordshøyden» i de lave åsene mellom Pajares- og Pingarrón-høydene. Der hadde nasjonalistenes senter brutt gjennom etter at XV internasjonale brigade hadde blitt knust av ild fra nasjonalistenes 155mm-kanoner på Mareñosa-haugen. Barróns soldater nådde nesten fram til byen Arganda og den skjulte Madrid-Valencia-veien, men deres frammarsj ble stoppet etter ordre fra general Varela, som trodde at de ville bli avskåret om de marsjerte lengre bort fra de andre nasjonalistenhetene. Det republikanske motangrepet. a> ha sagt "Merkelig at vår enhet var oppkalt etter Abraham Lincoln. Han òg ble myrdet." 14. februar gikk republikanerne til motangrep mot Barróns menn med 50 T-26-stridsvogner støttet av artilleri og luftstøtte. Selv om motangrepet ikke førte til at republikanerne gjenerobret noe land, stoppet det nasjonalistenes frammarsj. Nasjonalistene gikk så langt at de kalte den 14. "el día triste del Jarama" (en allusjon til La Noche Triste). 17. februar ble general José Miaja øverstkommanderende for den republikanske fronten. Tidligere hadde han delt kommandoen med general Sebastián Pozas Perea, noe som hadde hindret at den republikanske strategien var samordnet. Miaja startet et stort motangrep for å rense Jaramas østbredd for nasjonalistsoldater. Styrkene under Líster gikk til angrep mot Pingarrón-høydene, men ble slått tilbake etter å ha mistet halvparten av soldatene. Et annet forgjeves og kostbart angrep ble utført av soldater under Juan Modesto fra Manzanares-elva i nord mot nasjonalistenes haugposisjoner på Marronosa. Også her mislyktes republikanerne i å nå deres mål og ble påført store tap. I den nordlige sektoren ble nasjonalistene riktignok presset tilbake, bort fra Vaciamadrid og Madrid-Valencia-veien. Nye republikanske motangrep fant sted 23. og 27. februar. General Gal beordret et nytt forsøk på å storme den nasjonalistiske stillingen på Pingarrón. Den republikanske styrken inkluderte 450 amerikanere fra Abraham Lincoln-brigaden under Robert Hale Merriman. Disse uerfarne soldatene rykket fram uten artilleristøtte marsjerte rett mot nasjonalistenes stillinger og ble massakrert. Poeten Charles Donnelly, som var del av den irske kontingenten kjent som Collony-kolonnen, skal ha sagt «"til og med olivenene blør"», før han ble skutt ned og drept av en ladning maskingeværkuler. Amerikanerne mistet 66% av soldatene sine, 120 døde og 175 sårede. Etter dette mislykkede angrepet ble Jarama-dalen igjen stille mens begge sidene gravde seg ned og fronten stabiliserte seg. Ettervirkninger. Ved slutten av februar hadde fronten blitt stabilisert, mens begge sider befestet seg i sine posisjoner, til den grad at ingen nyttige angrep kunne gjennomføres. Både nasjonalistene og republikanerne hadde mistet veldig mange soldater, fra 6 000 til 25 000 hver etter forskjellige anslag. I tillegg var soldatene deres utslitte og manglet mat og ammunisjon. Selv om nasjonalistene klarte å krysse elva uten å bli presset tilbake igjen, forble Madrid-Valencia-veien i republikanernes hender. Dermed mistet området mye av sin strategiske betydning og smeltet sammen med den større fronten, med skyttergravslinjer som minnet om den statiske krigføringen under vestfronten under første verdenskrig. I mars ble også den italienske hæren i Spania slått tilbake i slaget om Guadalajara, som ble slutten på Francos forhåpninger om å isolere Madrid. De fortapte spillemenn. "De fortapte spillemenn" (dansk: "De fortabte spillemænd", færøysk: "Glataðu spælimenninir") er en roman av den færøyske forfatteren William Heinesen (1900–1991), først utgitt på dansk i 1950. Romanen regnes som Heinesens mest populære bok, som en av hans hovedverk. Den ble oversatt til norsk av Inger Hagerup i 1957. Handlingen er lagt til Tórshavn i en tid som kan tilsvare forfatterens barndom, og skildrer klokker og vindharpebygger Kornelius Isaksen, og hans tre sønner Moritz, Lille-Kornelius og Sirius. Romanen er komponert som et musikkverk, med fire satser, og satsene er bygget rundt de tre brødrenes bryllup. Til hvert bryllup hører også et dødsfall eller en ulykke. Boken og har blitt beskrevet som «På samme tid dypt komisk og tragisk, satirisk og lett sentimental. Den forener idyllen og farsen, den er en pikaresk roman og en småbyskildring, et kunstnerepos og en kriminalroman». Den er også skildret som et tidlig, nordisk eksempel på magisk realisme - og stammer fra en periode i forfatterskapet da Heinesen dreide fra 1930-årenes sosialrealistiske romaner til en enda mer fabulerende form i senere bøker. Fortellerstemmen holder et varmt, distansert ironisk modus, og «fordi han aldri slipper hverdagene av syne, overbeviser denne romanen oss om kunstens forløsende kraft, enda den jo faktisk skildrer det godes og det skjønnes kranke skjebne i en virkelighet behersket av småborgerlig kjøpmannsfornuft [og] småskåren moralisme». Knut Osnes. Knut «Bossen» Osnes (født 27. juni 1922 i Eid) er en norsk tidligere fotballspiller og trener, mest kjent som spiller for Lyn og på slutten av 1940-tallet og som trener for Vålerenga (1962), Lyn (1967–1969), Ålesund (1970–1971) og Strømsgodset (1972). Osnes scoret fem mål på sine seks landskamper. Fernand Bosmans. Fernand Bosmans (født 29. juni 1883, død 29. juli 1960) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Bosmans vant en olympisk bronsemedalje i fekting under OL 1908. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass, bak Frankrike og Storbritannia, i lagkonkurransen i kårde. François Rom. François Rom (født 1869, død 1953) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Rom vant en olympisk bronsemedalje i fekting under OL 1908. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass, bak Frankrike og Storbritannia, i lagkonkurransen i kårde. Ferdinand Feyerick. Ferdinand Feyerick (født 27. juni 1865 i Gent, død 12. september 1920 i Gent) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Feyerick vant en olympisk bronsemedalje i fekting under OL 1908. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass, bak Frankrike og Storbritannia, i lagkonkurransen i kårde. Victor Willems. Victor Willems (født 19. februar 1877, død 1918) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Willems vant en olympisk bronsemedalje i fekting under OL 1908. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass, bak Frankrike og Storbritannia, i lagkonkurransen i kårde. Fire år senere, under Sommer-OL 1912 i Stockholm ble han olympisk mester i fekting med det belgiske laget som vant lagkonkurransen i kårde. Johan Odvar Odfjell. Johan Odvar Odfjell (født 1967) er en norsk forretningsmann. Han er styreformann i rederiet Jo Tankers. Johan Odvar Odfjell har jobbet i Jo Tankers siden 1992 og var administrerende direktør i rederiet i perioden 1999–2008. I 2008 tok han over rollen som styreformann etter sin far Abraham Odfjell. Johan Odvar Odfjell er sønn av Abraham Odfjell og bror til Marianne Odfjell og Helene Odfjell. Désiré Beaurain. Désiré Beaurain (født 2. september 1881, død 1. september 1954) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1924 i Paris. Beaurain vant en olympisk bronsemedalje i fekting under OL 1908. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass, bak Frankrike og Storbritannia, i lagkonkurransen i kårde. Seksten år senere, under Sommer-OL 1924 i Paris vant han en olympisk sølvmedalje i fekting, han var med det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett. Petur Christiansen. Petur Christiansen (født 28. juli 1923 i Tórshavn, død 9. mai 2006) var en færøysk politiker (FF). Han var borgermester i Tórshavnar kommuna fra 1. januar 1972 til 1. januar 1981. IKT ORKidé. IKT ORKidé er et samarbeid mellom 13 kommuner på nordvestlandet. Samarbeidet ble startet av ordfører- og rådmannskollegiet på Nordmøre for å etablere et felles datanettverk mellom kommunene. Samarbeidet er i dag utvidet til også å gjelde felles drifting av programvare. Jan Christiansen (færøysk politiker). Jan Christiansen (født 6. mai 1958 i Tórshavn) er en færøysk lærer og politiker (FF). Han er utdannet allmennlærer fra 1982, og har undervist i grunnskolen siden da. Han har vært kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna siden 1985, og var borgermester fra 1. januar 2001 til 1. januar 2005. Fra juni 2010 er Christiansen ridder av Dannebrogordenen. Fernand de Montigny. Fernand de Montigny (født 5. juni 1885 i Anzegem, død 2. juni 1974 i Antwerpen) var en belgisk fekter og landhockeyspiller som deltok i flere olympiske leker; 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen. Montigny vant en olympisk bronsemedalje i fekting under OL 1908. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass, bak Frankrike og Storbritannia, i lagkonkurransen i kårde. Fire år senere, under Sommer-OL 1912 i Stockholm ble han olympisk mester i fekting med det belgiske laget som vant lagkonkurransen i kårde. Guro Sibeko. Guro Jabulisile Johnsen Sibeko (født 22. juni 1975 på Romerike) er norsk lektor, forfatter og samfunnsdebattant. Hun er utdannet ved Universitetet i Oslo der hun tok en mastergrad i Nordisk Didaktikk innen leseopplæring og lesersosialisering i 2008. Hun har siden tidlig i ungdommen arbeidet mot rasisme og for likestilling mellom kvinner og menn og mellom hetero- og homofile. I 2003 var Sibeko initiativtaker til Foreningen for Partnerbarn som arbeidet for juridisk likebehandling av barn født inn i heterofile og homofile parforhold. Mellom 2006 og 2008 var hun nestleder i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) der hun hovedsakelig arbeidet for innføringen av felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par. Sibeko har skrevet artikler for ungdomsbladet "Reporter" og "VG", mange kronikker, tekster til lærebøker og informasjonsmateriell, og hun var en av bidragsyterne til antologien "Råtekst" (Aschehoug forlag). I januar 2009 debuterte hun som romanforfatter med actionromanen "Vingespenn" på Gyldendal forlag, og i 2010 kom romanen "Ctrl+Alt+Delete". I april 2011 kom hennes første barnebok "Blodmånenatta" på Cappelen Damm. Lasse Johansen (1950). Lasse Johansen (født) er en norsk vokalist, gitarist og komponist. Han var vokalist og frontfigur i Ole Ivars i tidsrommene 1973-1978 og 1982-1988. I mai 1978 sluttet han i Ole Ivars for å bli medlem av folkesanggruppen Vandrerne, men da Ole Ivars Veteranene ble dannet høsten 1979 ble han med. Dette bandet ble etter hvert til Ole Ivars igjen. Johansen var medlem frem til juli 1988, da han sluttet for å danne dansebandet Lassez. Lassez ga ut albumet "Gla’ dans 1" på selskapet Totenschlager Records i 1989. Georg Moritz av Sachsen-Altenburg. Wilhelm Georg Moritz Ernst Albert Friedrich Karl Konstantin Eduard Max av Sachsen-Altenburg (født 13. mai 1900 i Potsdam, død 13. februar 1991 i Breiholz ved Rendsburg) var arveprins av Sachsen-Altenburg. Ettersom hertugdømmet Sachsen-Altenburg ble republikk i 1918 ble han aldri regjerende hertug. Han var tilhenger og støtter av antroposofien. Georg Moritz var sønn av hertug Ernst II av Sachsen-Altenburg og prinsesse Adelheid av Schaumburg-Lippe. Han hadde en søster, prinsesse Elisabeth, og en bror, prins Friedrich Ernst. I 1907 døde hans bestefar og samme år også hans onkel. Dermed overtok prins Georg Moritz' far som monark den 7. februar 1908 og Georg Moritz ble hertugdømmets tronfølger. Ved farens død i 1955 ble han overhode for huset Sachsen-Altenburg og titulær hertug. Han var barnløs og huset Sachsen-Altenburg døde ut med ham i 1991. Arveprins Georg Moritz interesserte seg for antroposofi allerede fra ungdommen. Et møte med Siegfried Pickert på begynnelsen av 1930-tallet fikk stor betydning for ham. Hans slott, Schloss Hamborn, ble et senter for antroposofisk aktivitet fra 1931. Marion Mahony Griffin. Marion Lucy Mahony Griffin (født 14. februar 1871 i Chicago, død 10. august 1961 samme sted) var en amerikansk kunstner, en av verdens første kvinnelige arkitekter, og antroposof. Hun samarbeidet nært med sin mann, arkitekten og byplanleggeren Walter Burley Griffin, som er kjent for å ha planlagt den australske hovedstaden Canberra. Sammen stod de bak utkastene til 350 bygninger, landskaps- og bygestaltningsprosjekter. Etter at ekteparet flyttet til Australia i 1914, da hennes mann hadde vunnet konkurransen om å planlegge den nye hovedstaden der, tegnet Marion Mahony Griffin en rekke bygninger i Melbourne og Sydney. Ekteparet grunnla i 1919 "Greater Sydney Development Association" og kjøpte et stort landområde og å utvikle et idyllisk boligmiljø i en arkitekturstil som var tilpasset de naturlige omgivelsene. Under dette arbeidet stiftet ekteparet Griffin i 1926 bekjentskap med teosofien, og etterhvert antroposofien. I 1930 ble Marion Mahony Griffin medlem av Anthroposophische Gesellschaft og hennes mann sluttet seg til året etter. Takket være kontakter i det antroposofiske miljøet fikk de oppdraget om å bygge det nye universitetsbiblioteket i den indiske byen Lakhnau. 11. februar 1937 døde Walter Burley Griffin etter et fall fra et stillas, og Marion Mahony Griffin fullførte prosjektet. Deretter stengte hun kontoret i India og overlot prosjektet i Australia til samarbeidspartneren Eric Nicholls. I 1939 reiste hun tilbake til Chicago, hvor hun jobbet med flere prosjekter og utgav en mem Erling Brinchmann. Erling Brinchmann (født 21. mars 1897 i Trondheim, død 29. august 1988 i København) var en norsk visedikter, forfatter og politimester. Før 1946 hadde han ledet sedelighets-avdelingen ved Oslo Politikammer. Han var så politimester ved Bergen Politikammer fra 1946 til 1966. Brinchmann ble kjent som den syngende politimester i Norsk Rikskringkasting, og kunne høres sammen med de bergenske Kallemann og Amandus i radioprogrammet Barnetimen. Videre forfattet han melodier og visebøker sammen med broren Jacob Brinchmann. Noe av dette ble utgitt gjennom Visens Venner. Mellus. Mellus eller hvitfly (Aleyrodidae) er en gruppe med plantelus som danner en overfamilie for seg, Aleyrodoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Det er bare funnet seks arter i Norge, de fleste i drivhus, men det forekommer noen flere i våre naboland. Utseende. Små, spinkle insekter (vingespenn vanligvis omtrent 2 mm, opptil 4 mm), kroppen og vingene er mer eller mindre dekket med et hvitt støvlag (finfordelt voks). Hodet er smalere enne thorax, bredere enn langt, med små fasettøyne. Sugesnabelen er bøyd tilbake under kroppen og når omtrent til midthoftene. Antennene er tynne og består av seks ledd. Vingene er avrundede, store men spinkle, årenettet begrenser seg gjerne til en enkelt gaffel midt i vingen, eventuelt med en lengdeåre i den bakre delen i tillegg. Hannene har store, tang-aktige ytre kjønnsorganer. Nymfene er flate og mer eller mindre ovale, uten synlige antenner, bein eller vingeknopper. De kan ha lange, håraktige vokstråder. Levevis. Alle artene lever av å suge sevje fra planter. De kan bli svært tallrike og setter da tydelige spor etter seg på plantene. Hvert stikk etterlater seg en lys flekk, slik at hele planten kan blekne når de forekommer i store mengder. Mellusene er vanligvis haplodiploide, det vil si at befruktede egg gir opphav til hunner og ubefruktede egg (med det halve kromosomtallet) til hanner. Noen få arter er parthenogenetiske, det vil si uten kjønnet formering. Et spesielt trekk ved mellusene er at utviklingen først går gjennom tre ordinære nymfestadier, som er ubevegelige men drikker plantesaft, så et fjerde nymfestadium som ikke tar næring til seg. Dette blir ofte kalt et "puppe"-stadium men det er ikke noen virkelig puppe, siden det ikke skjer noen total omorganisering av kroppsbygning og organer. "Puppe"-stadiet er innkapslet i en kapsel av voks som står igjen etter at det voksne insektet er klekket. Skadedyr. Flere av artene i denne gruppen er alvorlige skadedyr på ulike planter, særlig veksthusmellus ("Trialeurodes vaporariorum") (vanligvis kjent som hvitfly) som kan gjøre stor skade på tomater, agurker, blomster og andre planter som dyrkes i drivhus. Den kan formere seg så lenge det er varmt nok og gå gjennom tallrike generasjoner på et år. En annen art med stor økonomisk betydning er bomullsmellus ("Bemisia tabaci"), som angriper over 600 ulike plantearter og nå også forekommer i drivhus i Norge. Jordbærmellus ("Aleyrodes lonicerae") er et brysomt skadedyr på jordbær. Mellus i drivhus kontrolleres i stor grad ved biologisk bekjempelse ved hjelp av rovmidd eller snyltevepser. Trond Lie (regissør). Trond Lie (født 29. september 1949 i Oslo) er en norsk skuespiller og regissør. Lie er utdannet skuespiller fra Rogaland Teater 1967 og var ansatt i årene 1967–1970 på Rogaland Teater. Fra 1970 til 1976 var han ved Trøndelag Teater og i årene 1976–1993 på Oslo Nye. Han har spilt større roller i blant annet "Neshorn", "Master Harold", "Arsenikk og gamle kniplinger" og "Broadway neste". Deretter har han vært frilanser. Han har produsert og spilte monologene "Du er moren min", "Via Dolorosa" og enakteren "De angrende". Regi. Lie debuterte som sceneregissør i 1976 med "Kennedys barn" på Trøndelag Teater, og har satt i scene ved alle landets teatre. Han har også hatt oppdrag i utlandet. Han regisserer forestillinger i alle genre, spesielt komedie og musikaler, blant dem "Chicago", "Cabaret", "Evita", "Kiss Me, Kate", "Sound of Music", "Annie", "Jeg elsker min kone", "Fantasticks", "Miss Saigon", "Bør Børson jr" og "I blanke messingen". I andre genre kan nevnes Bjørneboes "Til lykke med dagen", Ibsens "Kjærlighetens Komedie", Albees "Tre høye kvinner", Shakespeares "Tvillingene", Ayckbourns "Sanne venner", Feydaus "Loppen i øret", Staffan Gøthes "En utstoppet hund" og Priestleys "Det er fra politiet", i tillegg til utespill, kabareter, konserter, events, revyer, radio og komedieserier for TVNorge, TV3 og TV 2. Fani Khalkia. Fani Khalkia (gresk: Φανή Χαλκιά; født 2. februar 1979 i Larisa) er en gresk friidrettsutøver som konkurrerer i hekkeløp. Khalkia fikk sitt store gjennombrudd under OL 2004 i Athen, der hun vant gull på 400 meter hekk. Hennes beste tid på distansen før 2004 var 56,40. I OL-semifinalen satte hun ny olympisk rekord med tiden 52,77. I finalen gikk det litt langsommere, men 52,82 holdt til en klar seier. Hun deltok også under EM 2006, der hun tok bronse, etter Russlands Jevgenija Isakova, på tiden 54,02. Hun deltok også under VM 2007, men ble her utslått i semifinalen. I 2008 avla hun positiv dopingtest på en treningsleir før OL. NorGer. NorGer KS er et selskap der 50 prosent eies av Statnett og de norske energiselskapene Agder Energi AS, Lyse Produksjon AS samt det sveitsiske selskapet Elektrizitäts-Gesellschaft Laufenburg (AG), hver har en eierandel på 16,67 prosent. NorGer KS er registrert som selskap i Norge og har som formål å prosjektere, bygge og drive en høyspent likestrømsforbindelse mellom Norge og Tyskland. Prosjektet. NorGer KS planlegger å bygge den første elektriske kabelforbindelsen mellom Tyskland og Norge. Hensikten er å knytte sammen det norske og tyske energiforsyningsnettet. Dette gjøres ved å legge en 570 kilometer lang høyspent likestrømskabel (HVDC) på bunnen av Nordsjøen. Kabelen får en kapasitet på 1400 MW. I følge planen skal kabelen ilandføres et sted langs nordsjøkysten på tysk side, hvor det blir bygget en omformer for tilkobling til det tyske høyspentnettet. I Norge skal kabelen ilandføres i Flekkefjord-regionen, og føres videre i et 70 kilometer langt luftstrekk til Tonstad i Sirdal kommune. Her bygges det en omformer for tilkobling til det norske høyspentnettet. Den undersjøiske kabelen vil ligge delvis på norsk, tysk og dansk kontinentalsokkel. Leggemetode. Kabelen legges på sjøbunnen med et spesialskip. En hydroplog graver en grop i havbunnen hvor kabelen senkes ned og dekkes over med løsmasse. På steder med steinbunn kan kabelen bli dekket med pukk. Nøyaktig kabelrute bestemmes ut fra en grundig kartlegging av havbunnen langs traseen. Kapasitet. Med en kapasitet på 1400 MW kan NorGers kabelforbindelse transportere nærmere 11 TWh kraft mellom de to land. Det tilsvarer omtrent årlig kraftforbruk til en by med rundt 500.000 innbyggere, eksempelvis Oslo eller Hannover. Likestrømskabelen har en driftsspenning på 450–500 kV. Drift. Kabelforbindelsen vil koble sammen det norske og tyske kraftmarkedet. Kraften vil flyte mot det markedet der prisene er høyest. I en likestrømskabel kan effektflyten styres raskt og effektivt. Kapasiteten på kabelen vil bli tilgjengelig for alle aktører på den nordiske kraftbørsen NordPool og den tyske børsen EEX gjennom såkalt implisitt auksjon. Ved implisitt auksjon bestemmes kraftflyten i kabelen samtidig som spotprisen på kraft fastsettes i hvert av de spotpris-områder kabelen forbinder. Tilgjengelig kabelkapasitet fremstår som et kjøpstilbud i lavprisområdet og som et salgstilbud i høyprisområdet. Derved vil spotprisen i hvert område reflektere både energiprisen i området og i tillegg kostnaden som følger av en begrenset overføringskapasitet mellom områdene. Anlegg. Siden kraftforsyningen både i Tyskland og Norge er basert på vekselstrøm, må det bygges omformeranlegg i begge land for likeretting av vekselstrøm og vekselretting av likestrøm som transporteres på kabelforbindelsen. Hvert av omformeranleggene trenger et areal på ca. 250 000 kvadratmeter. Der kabelen kommer i land på kysten vil det bli bygd en liten koblingsstasjon for videreføring av forbindelsen i høyspentmaster til omformeranleggene. Miljø. NorGer vil bruke den best tilgjengelige teknologien for å begrense kabelens negative virkninger på natur og miljø. Sjøkabelen er planlagt som en bipolar forbindelse med jording gjennom returkabel. Slik unngår man ulempene ved å ha elektrodeanlegg med jording i sjø, blant annet danning av klorforbindelser og korrosjon på metall. Tidligere undersøkelser viser at undersjøisk HVDC-kabel ikke har kjente negative virkninger for livet i havet. Kabeltraseen går utenfor vernede havområder og blir gravd ned på havbunnen når den legges. Høyspentlinjer på land representerer et inngrep i naturen og kan blant annet forårsake skader på fuglelivet. Ved valg av linjetrasé for høyspentlinjer blir det samarbeidet tett med lokale myndigheter og miljøvernmyndigheter for å begrense ulemper kraftlinjer kan få for folk og dyreliv. Omformeranleggene på land krever mye plass og lager noe lyd, omtrent som en transformatorstasjon av samme størrelse. Dette må vektlegges ved valg av byggested for omformerne. Det skal gjennomføres grundige konsekvensutredninger både i Tyskland og Norge før nødvendige tillatelser blir gitt og bygging kan ta til. Klimagevinsten. En kabelforbindelse mellom Norge og Tyskland gir muligheter for betydelige miljøgevinster, blant annet ved at økt bruk av vindkraft erstatter termisk kraftproduksjon. Det vil gi reduserte CO2-utslipp. Gjennom tilgang til ren norsk vannkraft kan Tyskland lettere realisere sine planer om økt utbygging av vindkraft. Uten tilgang til vannkraft er det vanskelig å øke andelen vindkraft i den tyske kraftforsyningen. Kraftforsyning fra vindkraft kan variere dramatisk fra time til time etter hvor mye det blåser, og det trengs reservekraft for å utjevne variasjonene. Vannkraft er med sin unike reguleringskapasitet en rimelig og sikker balansekraft for vindkraftproduksjon. I perioder med overproduksjon vil tysk vindkraft kunne transporteres til Norge og lagres i norske vannmagasiner til senere bruk, ved at kraften brukes til å pumpe vann opp i høyereliggende magasiner. Kabelforbindelsen vil også være viktig for Norges planer om å utnytte mer vindkraft. Norge er per i dag selvforsynt med kraft i et normalår. For at det skal bli mulig å bygge ut mer vindkraft i tillegg til dagens vannkraftbaserte produksjon, trengs det et større marked for norsk fornybar kraft. Det kan flere kabelforbindelser til utlandet gi. Tilgang til vannkraft kan også bidra til å effektivisere driften av den tyske varmekraftbaserte energiforsyningen. I dag må noen anlegg kjøre med en viss reservekapasitet for å gi nødvendige systemtjenester. Dette reduserer effektiviteten og medfører økte CO2-utslipp. Vannkraft fra Norge kan levere systemtjenester og redusere behovet for hyppig start og stopp av kullfyrte kraftverk. Det gir lavere CO2-utslipp. Bartrelus. Bartrelus (Adelgidae) er en gruppe med plantelus som hører til gruppen bladlus (i vid forstand), Aphidomorpha. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Små, korte og trinne bladlus. De mangler rørene oppe på bakkroppen som de fleste andre bladlus har. Kroppen er kledt med fine, oppstående hår og virker ullen. De vingede formene har forvinger med tre ugrenete, skrå tverrårer. Beina er forholdsvis kraftige (sammenlignet med andre bladlus). Levevis. Medlemmene i denne familien kan ha mer eller mindre kompliserte livssykler. En veksling mellom parthenogenetiske og kjønnede generasjoner er vanlig. Bartrelusene er knyttet til bartrær, men noen arter veksler mellom ulike vertsarter. Det er vanlig at i alle fall noen stadier lever i galler, som ofte er harde og ananas-lignende. Gallestadiet finnes gjerne på arter i gran-slekten ("Picea" spp.), men de utnytter også andre bartrær. Skadedyr. Bartrelus er regnet som noen av de økonomisk viktigste skadedyrene på skogstrær. De reduserer tilveksten til trærne og dermed tømmerproduksjonen. Knut Vaage. Knut Vaage (født 14. oktober 1961) er en norsk komponist. Han er utdannet pianist og komponist fra Griegakademiet og Norges musikkhøgskole. Vaage skriver innen flere stilarter og både instrumentalmusikk, opera- og teatermusikk, men med hovedvekt på improvisasjons- og samtidsmusikk. Han er kjent for å utforske grensene mellom improvisasjon og komposisjon. Vaage har samarbeidet med forfattere som Jon Fosse, Torgeir Rebolledo Pedersen, Erling Indreeide («Ei skapingssoge»), Hanne Bramness («Tapt slag»), Ove Røsbak («Endelig»), og over dikt av bestefaren, Ragnvald Vaage (sangsyklusen «Eg strøyer mine songar ut»). Han har også skapt musikken til Hordaland teaters oppsetning av "Peer Gynt" og Den Nationale Scenes oppsetning "Hvite djevler" av John Webster. Han ble tildelt TONOs pris Edvard-prisen i 2003 for verket "Graffiti". Måseskär. Det nye og det gamle fyret på Måseskär Måseskär er en holme og et fyr i kommunen Orust på Sveriges vestkyst. Den ligger rett sørvest for den bebodde øya Käringön. I 1829 ble det bygget et sjømerke på øya. I 1865 ble det første fyret etablert, et Heidenstamfyr malt i hvitt og rødt. Fyret ble elektrifisert i 1950 og ble erstattet av et lite, hvitt plastfyr i 1978. Fyret på Måseskär var bemannet frem til 1997. Det gamle fyret er fremdeles intakt og har hvert nyttår siden 2000 blitt tent i noen minutter av fyrentusiaster. Ingebjørg Seip. Ingebjørg Seip (født 1962) er en norsk filosof. Seip er professor i filosofi ved NTNU. Hennes fagfelt er estetikk, dekonstruksjon, kritisk teori og kjønn. Hun er blant annet kjent for å sammenligne Theodor Adorno og Anne B. Ragde. Hun var redaktør for Norsk filosofisk tidsskrift inntil nylig. Sagfjord kirke. Sagfjord kirke er en kirke i Hamarøy prestegjeld, Ofoten prosti, Hålogaland bispedømme. En kirke bygget i 1775 sto opprinnelig på Presteid, men ble revet. Ny ombygget kirke ble reist i Karlsøy i 1885. Altertavlen og døpefonten i dagens Sagfjord kirke stammer fra en enda eldre kirke på Presteid, som ble reist omkring 1660. Invictus – de uovervinnelige. "Invictus – de uovervinnelige" (originaltittel: "Invictus") er en amerikansk semi-biografisk film fra 2009, basert på Nelson Mandelas liv under verdensmesterskapet i rugby i Sør-Afrika, 1995. Filmen er regissert av Clint Eastwood, med Morgan Freeman i hovedrollen som Sør-Afrikas president Mandela, og Matt Damon som Francois Pienaar, lagkapteinen på Sør-Afrikas nasjonale rugbylag. Filmen ble lansert 11. desember 2009 i USA, og hadde premiere 5. februar 2010 i Norge. Filmens tittel, «Invictus», henviser til et kjent dikt av William Ernest Henley, og som Mandela siterte og fant trøst i mens han satt fengslet på Robben Island. Det er flere referanser til diktet i filmen. Handling. Historien er basert på John Carlins bok "Playing the Enemy: Nelson Mandela and the Game That Changed a Nation", og handler om Nelson Mandelas liv etter apartheids fall. Filmen tar for seg Mandelas frigjøring fra fengselet, hans innsettelse som president og hans forsøk på å bruke VM i rugby som en smeltedigel for å føre hans folk sammen, etter apartheids fall. Kapteinen Francois Pienaar leder laget til seier i finalen, hvor de slår storfavoritten New Zealand 15–12. VM i roing 2009. VM i roing 2009 regatta avholdes på Maltasjøen, Poznań, Polen mellom 23. august – 30. august. Den årlige ukes lange roing regatta organiseres av FISA, og avholdes ved slutten av sommer-sesongen for den nordlige halvkule. I ikke-OL år er det høydepunktet for den internasjonal roingsesongen. Olaf Tufte, som har to VM-sølv samt to VM-bronse, er regjerende OL-mester og favoritt under mesterskapet. Han sprakk i finalen og endte sist. Resultater 2000 m. 1. Mahe Drysdale, New Zealand 6.33,35 6. Olaf Tufte, Norge 7.02,82 Maltasjøen. Maltasjøen er en kunstig innsjø i Poznań i Polen. Den ble danna i 1952 da det ble bygd ei demning i elva Cybina. Den er om lag 2,2 km lang og i snitt 3,1 meter dyp. På det dypeste er den om lag 5 meter. Det er flere muligheter for fritidsaktiviteter i og rundt innsjøen, inkludert ei skiløype, en skøytebane, en dyrehage, den smalspora jernbanelinja Kolejka Parkowa Maltanka og Frihetshaugen. Innsjøen er også en av de eldste menneskeskapte robanene i Europa. Det har vorte avholdt mange løp her i verdenscupen i roing sidan 1952. VM i roing 2009. Navnet på innsjøen kommer av Maltesarordenen. Innsjøen ble danna på landområder som var eid av St. Johannes av Jerusalem utenfor murane-kirka og som ble gitt til ordenen i 1187 av hertug Mieszko III den gamle. Ingeborg Stana. Ingeborg Stana (født 9. mai 1968) er en norsk billedkunstner. Hun er mest kjent for sine landskapsmalerier og store skystudier. Hun har deltatt på en rekke utstillinger i Norge, Sverige og Frankrike. Ingeborg Stana er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo (1992–1996) og ved det statlige kunstakademi i Firenze (1991–1992). Stana var styreleder i Landsforeningen Norske Malere i perioden 1998-2000 og styreleder i Norske Billedkunstnere i perioden 2007-2009. Stana har også regissert flere kortfilmer, blant annet "The Getaway", "Ny-Ålesund" og " Lost in the Woods". Filmene er representert på en rekke norske og internasjonale festivaler. Stana har hatt flere separatutstillinger ved galleri GAD. La vie en rose (sang). «La vie en rose» er en kjent fransk sang med melodi av Louiguy (Louis Guglielmi) og tekst av Édith Piaf. Det var Piafs signatursang, og det var hun som først populariserte den i 1946. I begynnelsen trodde ikke Piafs fagfeller og låtskriverteam at sangen ville bli suksessfull, men den ble en favoritt hos publikum. En engelsk versjon av teksten ble senere skrevet av Mack David. På grunn av sin popularitet ble sangen inkludert på flesteparten av Piafs påfølgende albumer. En dokumentarfilm fra 1998 om Édith Piaf ble kalt "La Vie en Rose", likeså den franske spillefilmen "La Vie en Rose" fra 2003. Den gav Marion Cotillard, som spilte Piaf fra hun var nitten til hun døde 47 år gammel, en Oscar for beste kvinnelige skuespiller. Sangen har blitt en standard og har blitt fremført av flere artister, slik som Aretha Franklin, Audrey Hepburn, Belinda Carlisle, Bette Midler, Bing Crosby, Brenda Lee, Charles Aznavour, Céline Dion, Connie Francis, Cyndi Lauper, Dalida, Dean Martin, Diana Krall, Elaine Page, Ella Fitzgerald, Herb Alpert, Jack Nicholson, Jo Stafford, Jose Carreras, Josephine Baker, Julio Iglesias, Liza Minnelli, Louis Armstrong, Luciano Pavarotti, Marlene Dietrich, Melissa Manchester, Michael Bublé, Petula Clark, Placido Domingo, Shirley Bassey, Taco, Tony Bennett (med K.D. Lang), Tony Martin, Ute Lemper, Yves Montand og Yvette Giraud. «La vie en rose» ble tildelt en Grammy Hall of Fame Award i 1998. Den har dessuten blitt en generisk sang som representerer Frankrike i fremmede land, slik som «Rule, Britannia!» og «Stars and Stripes Forever» har gjort for Storbritannia og USA. Grace Jones' versjon. «La vie en rose» var den tredje singlen til den jamaicanske sangeren og skuespilleren Grace Jones. Det var hennes første singleutgivelse på Island Records etter at hun underskrev en kontrakt med selskapet og utgav sitt debutalbum "Portfolio" i 1977. Singlen hadde betegnelsen Island Records IG-98. Produsent var Tom Moulton. Singleversjonen ble kraftig redigert. Den originale albumversjonen var mer enn syv minutter lang. Jones' rimelig radikale bossa nova-/disco-tolkning av Édith Piafs signaturlåt ble hennes første internasjonale hitsingle. Den ble senere fremført som en del av Jones' "A One Man Show" i 1981, og det var det eneste sangen fra hennes discoperiode som var inkludert i showet. Jones' versjon av «La vie en rose» ble utgitt som single i 1977, 1980, 1982 samt 1985. Sangen nådde til slutt en tolvte plass på den britiske singlelisten da den ble gjenutgitt som dobbel A-side med «Pull Up To the Bumper» i 1985. Donna Summers versjon. Den amerikanske sangeren Donna Summer utgav en coverversjon av «La vie en rose» i 1993 på tributtalbumet, "Tribute to Edith Piaf", hvor flere samtidige artister spilte inn sine tolkninger av noen av Piafs best kjente sanger. Albumet ble utgitt i Frankrike samt USA. Produsent var Jacques Arnoul. Summers versjon ble også utgitt på CD-single. Norske versjoner. Georg Otto har skrevet en dansk tekst som én av de norske bygger på. Psevdonymet Tola har skrevet en annen norsk tekst. Bjørn Endreson og Johannes Gjerdåker har skrevet nynorske tekster. Britt Synnøve Johansen har skrevet en norsk tekst på karmøydialekt. Ottos versjon heter «Som en duft av røde roser». Tolas versjon bærer tittelen «Som duft av røde roser». Johansens versjon heter «Eg elske deg». Endresons versjon heter «Som når eg drøymer». Gjerdåkers versjon har tittelen «La vie en rose». Klondike Annie. "Klondike Annie" er en amerikansk komedie fra 1936 regissert av Raoul Walsh og produsert av Paramount Pictures. I hovedrollene spiller Mae West og Victor McLaglen. Filmen handler om en kvinne som er etterlyst for mord og utgir seg for å være en misjonær for å unngå arrestasjon. Manus er skrevet av Mae West og Frank Mitchell Dazey, basert på Wests uproduserte teaterstykke "Frisco Kate", Dazeys upubliserte fortelling "Lulu Was a Lady" og fortellingen "Hallelujah, I'm a Saint" skrevet av Marion Morgan og George B. Dowell. Filmen var kontroversiell da den ble sluppet og ble forbudt i Australia. Handling. Rose Carlton, også kjent som The Frisco Doll, har i ett år vært kjæresten til Chan Lo som holder til i Chinatown i San Francisco. Selv om han overøser henne med gaver er hun i praksis hans fange. Ved hjelp fra noen av hans ansatte planlegger hun å flykte for å reise og ta del i gullrushet. Hun går med på å ta med seg tjenestepiken sin, Fah Wong, på reisen. Hun har nemlig en kjæreste i Seattle som hun gjerne vil gjenforenes med. Chan Lo får imidlertid vite om planene til Rose, gjennom å torturere en av hennes medhjelpere, og anser det som i sin fulle rett å drepe henne fremfor å la henne dra. Rose kommer seg unna og sammen med Fah Wong kommer hun ombord på skipet som er på vei til Nome. Skipets kaptein, Bull Brackett, blir øyeblikkelig betatt av Rose og tilbyr henne å sove i hans lugar, mens han selv kan sove i rommet ved siden av. Selv om hun ikke deler hans varme følelser tar hun gjerne imot all oppmerksomheten fra han. Rose er til og med i stand til å overtale kaptein Brackett til å reise innom Seattle for å slippe av Fah Wong, til tross for at det blir en omvei for dem. Problemer oppstår da kaptein Brackett får levert et brev fra politiet om at Rose er ettersøkt for mordet på Chan Lo. Selv om han blir sint på henne blir det raskt klart at følelsene for henne forblir de samme. Søster Annie Alden kommer ombord i Vancouver og er på vei til Nome for å frelse de mange fortapte sjelene der. Hun deler lugar med Rose, som er hennes rake motsetning på de fleste områder. Likevel kommer de to kvinnene stadig bedre overens, og da søster Annie blir alvorlig syk er det Rose som pleier henne. Søster Annies helse blir stadig verre og en dag dør hun. Kort tid etterpå kommer politiet ombord i skipet for å lete etter Rose. Kaptein Brackett prøver å skjule henne inne på sin lugar, der liket av søster Annie fortsatt befinner seg. Da politiet insisterer på å lete etter Rose der inne, kommer hun plutselig ut med klærne til søster Annie på seg. Hun hvisker til kaptein Brackett at han må få det til å fremstå som om det var hun, og ikke søster Annie som døde. Han går med på dette. For at ingen skal fatte mistanke må Rose oppsøke misjonssenteret i Nome der søster Annie var på vei. Vel fremme blir hun tatt imot med åpne armer av bror Bowser og resten av gruppen. Rose gir kaptein Brackett beskjed om å skaffe de nødvendige papirene slik at de kan reise videre, og hente henne etterpå. Etter at de andre har lest et brev til henne, som var skrevet av søster Annie, innser Rose imidlertid at hun ikke kan reise før hun har hjulpet misjonssenteret slik som søster Annie planla. Kaptein Brackett bestemmer seg for å vente på henne. Som «søster Annie» bruker Rose utradisjonelle metoder for å lokke innbyggerne i Nome på gudstjeneste, men det lykkes og hun taler for en fullsatt forsamling om fordelene med religion. Politimannen Jack Forrest blir svært sjarmert av «søster Annie» og tilbringer mye tid med henne, til kaptein Bracketts fortvilelse. En dag han kommer for å besøke henne overhører han en samtale mellom Rose og kaptein Brackett der henne sanne identitet blir avslørt. Da han forteller henne etterpå hva han har hørt er han svært fortvilet, og er villig til å slutte i jobben sin fremfor å fortelle det videre. I mellomtiden har også Chan Los medhjelpere lokalisert Rose og ønsker å drepe henne for å hevne hans død. Rose bestemmer seg for at hun må reise bort. Bror Bowser er overrasket over hennes brå avgjørelse, og lurer på hva de skal gjøre med alle pengene som hun har hjulpet dem å samle inn. «Søster Annie» svarer at de kan bygge et større misjonssenter og oppkalle det etter henne. Rose får levert et brev til Jack der hun forklarer at hun ikke kan la han ofre karrieren sin for hennes skyld. Vel ombord på skipet sammen med kaptein Brackett diskuterer de hvor de skal reise. Rose har hatt en drøm der søster Annie fortalte henne at hun måtte gjøre det rette. Hun bestemmer seg derfor, til kaptein Bracketts store overraskelse, for å reise tilbake til San Francisco der hun vil forklare til politiet at hun måtte drepe Chan Lo i selvforsvar. Bakgrunn og produksjon. Manus er skrevet av Mae West og Frank Mitchell Dazey, basert på Wests uproduserte teaterstykke "Frisco Kate", Dazeys upubliserte fortelling "Lulu Was a Lady" og fortellingen "Hallelujah, I'm a Saint" skrevet av Marion Morgan og George B. Dowell. Under produksjonen ble filmtitlene "The Frisco Doll", "Klondike Lou", "Hallelujah! I'm a Saint!" og "How About It, Brother?" vurdert, før valget til slutt falt på "Klondike Annie". Paramount Pictures vurderte å løse West fra kontrakten sin med dem på grunn av «produksjonsproblemer grunnet den temperamentsfulle filmstjernen» og den høye kostnaden under innspillingen. West kom imidlertid til enighet med filmselskapet kort tid senere. Kameramennene Victor Milner og Ted Tetzlaff skulle opprinnelig jobbe med filmen, men ble erstattet med George T. Clemens etter Wests ønske. Assisterende regissør James Dugan sluttet på grunn av uoverensstemmelser med West, og ble erstattet av David MacDonald. Will H. Hays, lederen for Motion Picture Producers and Distributors Association of America og hovedmannen bak sensurloven i Hollywood, var ubøyelig på at rollefiguren Annie Alden aldri skulle fremstå som en ekte «religionsarbeider» og at filmen ikke skulle ha noen religiøse referanser. Den første utgaven av manuset ble ikke godkjent i 1935 på grunn av dette. Til den andre versjonen av manus ble det påpekt at rollefiguren Annie Aldens klær «ikke burde ha noen definitive hentydninger til hennes religiøse arbeid». I tillegg måtte replikkene «Det er sjeler å redde overalt» og «Vi har et misjonssenter i Nome» endres til «Det er sjeler å redde» og «Vi har en botsetning i Nome». Da disse endringene ble gjort ble manuset godkjent. Mottakelse. Filmen ble forbudt i Australia. De fleste lokale sensurmyndidhetene nøyde seg med å sensurere scenen der rollefiguren Chan Lo blir knivstukket av The Frisco Doll, scenen der rollefiguren Ah Toy blir torturert og diverse scener der rollefiguren The Frisco Doll er intim med ulike menn. Motion Picture Producers and Distributors Association of America fikk kritikk fra flere ulike organisasjoner for å ha godkjent filmen. The National Legion of Decency publiserte en erklæring mot filmen i diverse publikasjoner. The Atlanta Better Films Committee fordømmet også filmen på grunn av dens tema. I mai 1936 sendte lederen for San Francisco Motion Picture Council et brev til Paramount Pictures der han fordømte filmen fordi «den presenterer heltinnen som elskerinnen til en asiat, så som en morder og deretter som en billig etterligning av en misjonær - [det] er ikke i harmoni med andre utdanningsinstitusjoner i vårt samfunn. Alle disse elementene er spesielt protestbare når de blir krydret med skitne spøker.» Avisene som ble eid av Paul Block og William Randolph Hearst satte igang en kampanje mot promoteringen av filmen. Avisene som ble eid av Block fordømte også filmen på lederplass på grunn av at den «hyller en beryktet livsstil og glorifiserer uvaner». Det ble ytret ønske om at «uanstendige og umoralske filmer som "Klondike Annie"» burde forbys. "Variety" var ikke spesielt imponert og påpekte at «Wests sedvanlige formel ikke lenger var nok». I tillegg synes de historien i filmen «var absurd» og sangene «manglet en generell appell». De mente også at West ble handikappet fordi hun - i store deler av filmen - måtte ha på seg sjuskete kjoler, mens McLaglen tydelig virket ukomfortabel i sin rolle og Reed var altfor pen og pyntelig til å illustrere politisjefen i en grenseby. Til tross for den negative omtalen tjente filmen 2500 til 8500 dollar over gjennomsnittet på kino. MS «Torvastad» (1949). MS «Torvastad» var en lokalrutebåt som trafikkerte Karmsundet rundt Haugesund i noenlunde samme rute i perioden 1949-1982. Da båten ble satt inn i ruten var ikke Karmsund bru bygget og «Torvastad» var viktigste forbindelse mellom Nord-Karmøy og Haugesund. Men også etter bruen sto ferdig i 1955 skulle «Torvastad» fortsette å være en del av dagliglivet for folk på Storasund, Torvastad, Vikjå, Vibrandsøy og Haugesund havn i et kvart århundre. Det noe butte utseende gjorde at båten gjerne ble kalt «strykejernet». Barney Frank. Barnett «Barney» Frank (født 31. mars 1940) er en amerikansk politiker. Han representerer Det demokratiske parti og Massachusetts fjerde distrikt i Representantenes hus. Som leder for Komiteen for finansieringsvirksomhet i Huset har han hatt en av de viktigste oppgavene under finanskrisen, og regnes som en av de mektigste kongressrepresentantene. Han ble valgt inn i Representantenes hus i 1981, etter å ha sittet flere år i delstatskongressen. I 1987 sto han fram som homofil. I 1998 stiftet han The National Stonewall Democrats, en amerikansk homofili-rettighetsgruppe. Usmesjøen. Usmesjøen (579 moh) er en innsjø som ligger i Sør-Trøndelag, ca 7 km sør for Flora i Neadalen, i Selbu kommune. Grensen mellom Selbu og Tydal kommuner går gjennom sjøen i en nord-sørlig retning. Arealet er på 0.42 km2. I nordenden dreneres sjøen i elven Usma, som i et nordlig løp gjennom Usmedalen ender ut i Neavassdraget. VM i friidrett 2009 – 3000 meter hinder damer. Øvelsen 3000 meter hinder damer ved VM i friidrett 2009 fant sted den 15. og 17. august i Berlin, Tyskland. Karoline Bjerkeli Grøvdal og Silje Fjørtoft representerte Norge i øvelsen. Ingen av dem kvalifiserte seg til finalen. Forsøksheat. Kvalifisering: De 4 første utøverne i mål i hvert heat og ellers utøverne med de 3 raskeste tidene gikk videre til finalen. Eksterne lenker. 3000 hinder h Petur Reinert. Petur Arthur Reinert (født 8. september 1923 på Kaldbak, død 28. juli 1991) var en færøysk skipsreder, lege og politiker (TF). Han var kommunelege 1960–1975 og 1978–1986 samt direktør og skipsreder fra 1986. Han var styremedlem i næringsfondet Menningargrunnurin 1973–1975 og i 1988, styremedlem i Fiskivinnuráðið 1979–1980 og styremedlem i Fossbankin 1985–1991. Reinert var kommunestyremedlem i Eiðis kommuna 1970–1975 og fiskeri- og kommunalminister i Atli Dams andre regjering 1975–1979. Han var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1980–1984 og møtte senere fast for Signar Hansen 1989–1990. Hollywood ved natt. "Hollywood ved natt" (engelsk: "Fade to Black") er en amerikansk slasher-film fra 1980 regissert av Vernon Zimmerman, som også skrev manuset, og produsert av Leisure Investments og Movie Ventures. I hovedrollene spiller Dennis Christopher, Eve Brent Ashe og Linda Kerridge. Filmen handler om en mentalt forstyrret ung mann som er besatt av film og begynner å forfølge en kvinne som ligner på Marilyn Monroe. Handling. Eric Binford er en mentalt forstyrret ung mann som er besatt av gamle filmer. Besettelsen ender i en psykose da han møter Marilyn Monroe-imitatoren Marilyn O'Connor. Hun blir legemliggjørelsen av hans filmbesettelse. Da Marilyn, ved et uhell, ikke møter opp på det Eric tror er deres første stevnemøte, blir han en mentalt forstyrret drapsmann som forvandler seg til en rekke klassiske filmfigurer; Dracula, Mumien, Hopalong Cassidy og Norman Bates. Han dreper først sin tante Stella, så en kollega, før han har Marilyn i sikte. Bok. En bok basert på filmen ble skrevet av Ron Renault ble gitt ut av Pinnacle Books i 1980. La mer (sang). «La Mer» er en fransk sang skrevet av den franske sangeren, komponisten, tekstforfatteren og showmannen Charles Trenet. Trenet skrev teksten til «La Mer» på toget i 1943, mens han reiste langs den franske Middelhavskysten og returnerte fra Paris til Narbonne. Han skrev den antageligvis på ti minutter på toalettpapir levert av det franske jernbaneselskapet SNCF. Leo Chauliac assisterte ham med skrivingen av melodien. «La mer» ble opprinnelig publisert av Raoul Breton. Det var ikke før i 1946 at Trenet spilte den inn på plate, ettersom hverken Trenet selv eller folkene rundt ham trodde at sangen var noe spesiell eller særskilt original. Da han utgav «La Mer» i 1946 viste den seg å bli en uventet slager og har vedblitt å være en chansonklassiker siden dengang. «Beyond the Sea». Jack Lawrence har skrevet den engelske teksten. Den engelske tittelen er «Beyond the Sea». Den franske teksten er helt annerledes og urelatert til den engelske. Trenets franske versjon var en hyllest og ode til havets skiftende humør, men kun ved å legge til ordet "beyond" i tittelen gav Jack Lawrence starten, hvor han omgjorde sangen til å handle om en elsker som vansmekter for en tapt kjærlighet. Bobby Darins versjon ble utgitt i 1959 og er den best kjente for mange. Den nådde en sjetteplass på Billboard Hot 100-listen året etter. Sangen har siden 1959 blitt innspilt av mer enn 400 andre artister i mange språk. Blant de utøverne som har spilt inn «Beyond the Sea» kan en nevne Benny Goodman, Mantovani, Roger Williams og Gisele MacKenzie. Norske versjoner. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Blå hav». Herbert Herding-Herberth skrev revyvisen, «La vær» (en parodi på den franske storslageren «La Mer», 1950) Castel (Guernsey). Castel er ett av ti prestegjeld på den britiske kanaløya Guernsey. Det er det største prestegjeldet i areal på Guernsey. Niels Ryberg. Niels Ryberg (født 14. september 1725 i Rybjærg By i Salling i Jylland, død 29. august 1804) var en dansk forretningsmann og godseier. Bakgrunn og unge år. Foreldrene, Bertel Christensen og Vibeke Nielsdatter, hørte til bondestanden. Den derav følgende plikt for sønnene til å gjøre militærtjeneste undrog Niels seg ved å flykte fra godset som mange andre jyske bondesønner på den tiden. Han kom til onkelen Axel Møller, en dyktig og meget ansett kjøpmann i Ålborg, som kjøpte ham fri fra godseieren og oppdro ham til handelen. 1750 dro Ryberg til København og tok borgerskap som grosserer 4. april 1753. Hans kontor ble ved hans flid, utholdenhet og punktlige nøyaktighet hurtig et av de viktigste private assuransekontorer, som skapte en for handelsstanden meget gunstig konkurranse til det kongl. oktroierede assurancekompagni. I 1756 gikk Ryberg i kompaniskap med det meget formuende "Thygesenske Handelshus" under firma "Ryberg & Thygesen jun." Senere tok han Cramer og Black i kompaniskap med seg. De skiltes dog i 1775 og deretter var "N. R." hans firmanavn, inntil han 1789 assosierte seg med flere yngre pårørende, nemlig en søsterdatters mann, H. R. Saabye, amerikansk konsul, siden etatsråd, en søstersønn, grosserer Mørch, og svogeren grosserer Otte, og med disse dannet firmaet "R. & Co." Overtakelse islandske kompani. Ryberg hadde fortrinnlige evner for handelen, hans handelshus vokste opp til et av de aller fremste i Danmark, og på storhandelens forskjellige områder spilte han en ledende rolle. I 1759, da det Islandske Kompagnis interessenter ikke lenger kunne drive handelen uten underskudd, ble det overdratt Ryberg å føre handelen for kongens regning. Med iver ledet han denne, inntil det almindelige handelskompani i 1763 mot en årlig forpaktningsavgift fikk monopol på den islandske, færøyske, grønlandske og finmarkske handel. Gjennem rentekammeret bidro han, til at det ble pålagt landets myndigheter at saltvanns- og ferskvannsfiskeriet ble drevet mer effektivt, en fiskeriinspektør ble tilsatt og Islands økonomiske forhold belyst ved student P. Rønnes. Fra 1764-1767 drev han for egen regning kabliavfiskeri etter den hollandske metoden og gav herved støtet til et større fiskeri under Island for statens regning. Asiatiske kompani. Fra 1772-1775 og 1779-1784 var Ryberg medlem av direksjonen for det asiatiske Kompagni og delte med sine kolleger æren for en av dets mest glimrende perioder. Da Ryberg trådte til, var det 5 Kina- og 2 østindiefarere i fart; da han trådte fra, henholdsvis 9 og 6 med en besetning på over 1750 mann; og i løpet av de 12 år 1772-1783 var overskuddet over 5 mill. riksdaler, eller mere enn det var tjent i de forutgående 40 år. En betydelig kassemangel, foranlediget ved en samarbeide mellom justisdirektør, bokholder og kasserer, skaffet dog Ryberg en ubehagelig avslutning på hans direksjonssvirksomhet, da eierne ikke uten grunn bebreidet direksjonen en alt for stor tillit til nevnte menn, hvilket førte til en skriftutveksling, hvor Ryberg forsvarte direksjonen, og en dom, hvor Ryberg måtte dekke en større del av et av bokholderen ydet lån. Ved kabinettsordre av 6. mai 1776, korroborert av Kongen 11. mai 1778, ble Ryberg utnevnt til handelskyndig medlem av direksjonen for "det kongl. danske oktroierede vestindiske Handelsselskab", hvor flere av statens øverste embedsmenn som Ove Høegh-Guldberg, Otto Schack-Rathlou, Stemann og grevene H.C. Schimmelmann og Ernst Heinrich Schimmelmann hadde plass. Det meget priviligerte selskap gav i noen år interessentene betydelige fordeler, men det gikk etter freden i Versailles sterkt tilbake. Ryberg ble uenig med sine kolleger om selskapets drift og fikk 20. april 1785 kongens tillatelse til å ta avskjed. Sosialt arbeid. Ryberg var opptatt av hele samfunnets økonomi, og særlig var han opptatt av å motvirke fattigdommen og hjelpe fattige, syke, svake og hjelpeløse på den mest hensiktsmessige måte. Ryberg var et virksomt medlem av direksjonen for oppfostringshuset på Christianshavn, hvor han ble utnevnt i 1759, og da Johann Friedrich Struensee i 1771 besluttet å omorganisere Københavns fattigvesen fra grunnen av, stilte Ryberg (med presten Resewitz og rådmann Lunding) i spissen for den kommisjon, som resulterte i kabinettsordre av 16. oktober 1771, som opphevet de 3 særskilte direktiver for Vajsenhuset, oppfostringshuset og fattigvesenet og i steden ble det opprettet en alminnelig pleieanstalt, i hvis direksjon Ryberg også fikk plass. Arbeidsløse trengende ble her forsynt med råmaterialer, en stor lærfabrikk ble satt i drift på Almindeligt Hospital, ledet av en engelsk fabrikkmester. Denne nyordning, som var et brudd med bestående forhold, ble stort sett anerkjent, men opphørte 1781, da fattigvesenet igjen ble omorganisert. Ryberg virket også for det allmennyttige som godseier. Han kjøpte godset Øbjerggård i Køng på Sjælland og Frederiksgave (nå kalt Hagenskov) på Fyn. Begge steder solgte han ut jord til bøndene som hadde drevet som leilendinger og hjalp de nye selveierne til å bygge ny gårder eller forbedre de gamle ved å gi dem fritt tømmer fra skogen og sten fra teglverk han hadde anlagt. Han lot bygge møller og skoler, ombygget godsenes kirker, utdelte nyttige bøker og lønnet distriktslege og jordmor. I Køng grunnla han dessuten Køng Fabrik, som var en av Danmarks tidligste og største linfabrikker. Fra 1787 og frem til lukningen i starten av 1900-tallet var Køng Fabrik kongelig hoffleverandør. Den unge jyden hadde ikke vært mange år i København før han hadde vunnet sine medborgeres tillit og påskjønnelse for sine ualminnelige evner. Forholdsvis tidlig ble han en av grosserergruppens "Ældste" (1762). Fra 1767-1778 var han bankkommissær. I perioden under Struensee ble Ryberg som fagkyndig forretningsmann gjort til medlem av Kommercedeputationen, og kongen hedret ham ved udnevnelsen til hoffagent i 1758, etatsråd i 1770 og konferensråd i 1780. Han var en stor skipsreder og en av landets største eksportører, og både i handelsvirksomhed og kunnskap om den, må Ryberg regnes blant Danmarks mest fremragende menn. Familieliv. Ryberg giftet seg i 1764 med Margrethe Dorothea Otte, en datter av kanselliråd Friedrich Otte i Eckernförde. Hun døde allerede i 1767, kun 18 år gammel. Ryberg selv levde til 29. august 1804, da han stille og uten lidelser sovnet i København. Hans lik ble gravlagt i familiekapellet i Dreslette Kirke på Fyn. Hans eneste overlevende sønn, agent, siden etatsråd, Johan Christian Ryberg, f. 1767, d. 15. januar 1832, fortsatte forretningen, men huset Ryberg gikk konkurs i 1820, ikke som følge av tap under krigen med England, men på grunn av tap ved statsbankerotten i 1813 og senere tilstøtte uhell, og staten, som hadde støttet ham med betydelige lån, overtok blant annet hans vakre gods Frederiksgave. På Færøyene er Niels Ryberg stadig berømt, ved siden av nasjonalhelten Nólsoyar Páll, og den eneste færøyske nobelprismottaker Niels Ryberg Finsen fikk sitt navn etter Niels Ryberg. På Køng Museum mellom Næstved og Vordingborg forteller en permanent utstilling historien om Niels Ryberg og Køng Fabrik. Forest (Guernsey). Forest er ett av ti prestegjeld på den britiske kanaløya Guernsey. Det ligger på sørkysten av øya og inneholder blant annet Guernseys lufthavn, Guernsey Airport. Béla Zulawszky. Béla Zulawszky (født 23. oktober 1869, død 24. oktober 1914) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Zulawszky vant en olympisk bronsemedaljer i fekting under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre i den individuelle konkurransen i sabel bak sin landsmann Jenő Fuchs. Odd Arvid Storsveen. Odd Arvid Storsveen (født 1952) er en norsk historiker og professor ved Universitetet i Oslo. Storsveen jobber blant annet med områdene politisk og kulturell historie, nasjonalisme, litteraturhistorie, bokhistorie og historiografi. Storsveen disputerte for sin doktorgrad i 2004 og har vært ansatt som førsteamanuensis i historie fra 2005. Marcello Bertinetti. Marcello Bertinetti (født 26. april 1885 i Vercelli, død 31. juli 1967 i Vercelli) var en italiensk fekter som deltok i flere olympiske leker 1908 i London, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Bertinetti vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. De andre på laget var Abelardo Olivier, Sante Ceccherini, Alessandro Pirzio Biroli og Riccardo Nowak. Seksten år senere, under 1924 i Antwerpen, ble han olympisk mester i fekting. Han var med på de italienske lagene som vant lagkonkurransen i sabel. Han var også med på laget som kom på tredje plass i florett. Bertinetti vant sin andre olympiske gullmedalje under Sommer-OL 1928 i Amsterdam, også denne gullmedaljen ble vunnet i lagkonkurransen i kårde. Fríðrikur Bláhamar. Fríðrikur Bláhamar (født 16. februar 1902 i Elduvík, død 6. juli 1981) var en færøysk forretningsmann, sjømann og politiker (FF). Han ble født i Elduvík som sønn av Marin Frederikka og Sámal Eldevig, begge fra Elduvík, men bodde selv mesteparten av sitt liv i Vestmanna. Han var utdannet skipper fra 1928, og var gjennom sitt liv både fisker, seiler, skipsreder og direktør. Han representerte Fólkaflokkurin på Lagtinget fra 1945 til 1958, innvalgt fra Norðurstreymoy. Bláhamar var dessuten kommunestyremedlem i Vestmanna kommuna fra 1963 til 1966, og borgermester i kommunen en periode. Hovinsholmen. Hovinsholmen er ei øy på ca 37 daa sør for Helgøya i innsjøen Mjøsa i Ringsaker kommune i Hedmark. På øya ligger en stor gravhaug som ifølge tradisjonen er reist over Ottar Gudbrandsson, som falt i et slag mellom hans far Gudbrand Herse og Halvdan Svarte midt på 800-tallet. Antakelig er gravhaugen i virkeligheten fra eldre jernalder. Hymne à l'amour. «Hymne à l'amour» er en populær fransk sang med melodi av Marguerite Monnot og tekst av Édith Piaf. Piaf fremførte sangen på kabaret Versailles i New York 14. september 1949. Den ble skrevet til hennes elsker og hennes livs kjærlighet, den franske bokseren, Marcel Cerdan. 27. oktober samme år ble Cerdan drept i en flyulykke på vei fra Paris til New York for å se henne. Piaf spilte inn sangen på plate 2. mai 1950. Geoffrey Parsons har skrevet en engelsk tekst. Den engelske tittelen er «If You Love Me (Really Love Me)». Sangen har også fått en spansk tekst. Den spanske tittelen er «Himno Al Amor». Norske versjoner. Terje Pettersen har skrevet en norsk tekst. Bjørn Endreson har skrevet en tekst på nynorsk. Britt Synnøve Johansen har skrevet en norsk tekst på karmøydialekt. Pettersens versjon bærer tittelen «Hva gjør det». Endresons versjon heter «Hymne til kjærleiken». Johansens versjon heter «Hymne te kjærligheten». Walter Jones. Walter John Henry Jones (født 4. juni 1866, død 14. april 1932) var en britisk polospiller som deltok i OL 1908 i London. Jones vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1908 i London. Han var med på laget "Hurlingham" som kom på andre plass i poloturneringen. De spilte kun en kamp, finalen mot "Roehamton" som de tapte med 1-3. Det var kun med tre lag i turneringen, og det ble kun spilt to kamper. John Wodehouse. John Wodehouse (født 11. november 1883, død 16. april 1941) var en britisk polospiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen. Wodehouse vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1908 i London. Han var med på laget "Hurlingham" som kom på andre plass i poloturneringen. De spilte kun en kamp, finalen mot "Roehamton" som de tapte med 1-3. Det var kun med tre lag i turneringen og det ble kun spilt to kamper. Tolv år senere, under sommer-OL 1920 i Antwerpen, ble han olympisk mester i polo. Storbritannias lag beseiret Spania med 13-11 i finalen. De andre på laget var Teignmouth Melville, Frederick Barrett og Vivian Lockett. Kling kokos. Kling Kokos – Psykologistudentenes Sangforening, er et blandet kor for psykologistudenter ved Universitetet i Oslo. Koret ble startet av psykologistudentene Vibeke F. Matre og Sigrid M. Skeide, og hadde første øvelse 4. mai 2007. Siden da har koret spilt inn plata "La det klinge, la det kokosboll" og "Hjerneklang", hatt julekonsert på Chateau Neuf sammen med Holmestrand Storband, og sunget diverse konserter. Våren 2009 hadde koret gamlehjemsturné i Oslo. Koret opptrer i en dokumentar fra 2010 om de Lillos, med sin egen korversjon av "Hjernen er alene" (arrangert av Steinar Ulvestad). Høsten 2008 ble Kling Kokos kåret til Årets Nyskapning ved UiO. Navnet er et ordspill på uttrykket «klin kokos». Steinsholmen. Steinsholmen er ei lita klippeøy i innsjøen Mjøsa i Ringsaker kommune i Hedmark. Øya ligger i Steinsodden naturreservat. På øya ligger ruinene av Mjøskastellet, Norges største tårnbygning fra middelalderen, bygd av kong Håkon IV Håkonsson tidlig på 1200-tallet. Nizami Aruzi. Nizami Aruzi (persisk: نظامی عروضی), (født ca 1085 i Samarkand i Sentral-Asia, død ca 1165 i Bamiyan i Afghanistan var en persisk dikter og forfatter. Han arbeidet store deler av livet sitt som hoffforfattere under ghuridene. Gjennom sine reiser rundt om i Khorasan området søkte han kunnskap av samtidens lærde menn. Dermed ble han i tillegg til å være en dyktig poet også dreven innenfor det astrologiske og medisinske feltet. Men det Nizami Aruzi i dag er aller mest kjent for er sitt verk "Chahâr maqâle" (Fire skrifter). Fire skrifter. “Hans vers skall ha en sådan kvalitet att den finns innristad på tidens blad, ligger på var adelsmans läppar, nedtecknas av skönskrivare och deklameres i städerna” (Ashk Dahléns oversettelse). Videre vektlegger Nizami Aruzi astrologens rolle som svært viktig. Denne vise mannes oppgave er å spå fremtiden og bestemme gode tidspunkter for å ta viktige avgjørelser. Astrologens rolle kan på en måte forklares som funksjonen til dagens økonomer. En økonom kan gi gode tips og råd, om det er lønnsomt eller ei å investere i ulike prosjekter. De kan også forutse eventuelle fallgruver. Til sist er Legens rolle svært viktig. Han sørget for at kongen bevarte en god helse slik at hans regjeringstid skulle vedvare lenge. John Hardress Lloyd. John Hardress Lloyd (født 14. august 1874, død 28. februar 1952) var en irsk polospiller som deltok i OL 1908 i London. Lloyd vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1908 i London. Han var med på laget det irske laget som som kom på delt andre plass i poloturneringen. De spilte kun en kamp mot "Hurlingham" som de tapte med 1-8. Det var kun med tre lag i turneringen og det ble kun spilt to kamper. John McKann. John Paul McCann var en irsk polospiller som deltok i OL 1908 i London. McCann vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1908 i London. Han var med på laget det irske laget som som kom på delt andre plass i poloturneringen. De spilte kun en kamp mot "Hurlingham" som de tapte med 1-8. Det var kun med tre lag i turneringen og det ble kun spilt to kamper. Percy O'Reilly. Percy Philip O'Reilly (født 27. juli 1870, død 2. juli 1942) var en irsk polospiller som deltok i OL 1908 i London. O'Reilly vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1908 i London. Han var med på laget det irske laget som som kom på delt andre plass i poloturneringen. De spilte kun en kamp mot "Hurlingham" som de tapte med 1-8. Det var kun med tre lag i turneringen og det ble kun spilt to kamper. Auston Rotherham. Auston Morgan Rotheram (født 11. juni 1876, død 13. november 1946) var en irsk polospiller som deltok i OL 1908 i London. Rotheram vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1908 i London. Han var med på laget det irske laget som som kom på delt andre plass i poloturneringen. De spilte kun en kamp mot "Hurlingham" som de tapte med 1-8. Det var kun med tre lag i turneringen og det ble kun spilt to kamper. Knutmannsteinen. Knutmannsteinen Knutmannsteinen på Byhaugen er en ruggestein, flyttblokk og grensestein mellom Tasta, Stokka og Eiganes gårder. Den ble vernet 10. juli 1959. Steinen ligger rett øst for Byhaugen i enden av Carl Sundt Hansens gate i Stavanger. Steinen er nevnt i grenseoppgangpapirer fra 1835 og 1755. Steinen blir da kalt Kutmandssteenen. I papirene fra Kirke- og undervisningsdepartementet fra 1959 blir steinen også kalt Kutmannsteinen. Dette er nok steinens rette navn. Elmer Boeseke. Elmer Julius Boeseke, Jr. (født 5. august 1895 i Santa Barbara i California), død 17. oktober 1963) var en amerikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Boeseke vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i poloturneringen bak Argentina. De andre på laget var Rodman Wannamaker, Tommy Hitchcock og Frederick Roe. Tommy Hitchcock. Tommy Hitchcock, Jr. (født 11. februar 1900, død 19. april 1944) var en amerikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hitchcock vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i poloturneringen bak Argentina. De andre på laget var Rodman Wannamaker, Elmer Boeseke og Frederick Roe. Steven Sloane. Steven Sloane (født i Los Angeles, USA, 1958) er en amerikansk dirigent. Han er musikalsk leder for Stavanger Symfoniorkester i Stavanger, en stilling han har hatt siden 2007. Siden 1994 har han musikalsk leder for Bochum Symfoniorkester i Bochum. I august 1999 ble den 41 år gamle Sloane ble utnevnt til musikk direktør for Opera Nord. Han forble i denne stillingen til 2002, da han ble musikalsk leder av American Composers Orchestra i New York. Han har tidligere hatt faste lederstillinger både ved Frankfurt Opera og Opera North i Leeds, England og vært musikalsk leder ved Spoleto Festival i Charleston, USA. LOS-programmet. LOS-programmet i Forsvaret har ansvar for innføringen av Forsvarets Felles integrerte forvaltningssystem (FIF). Virksomhetsstyringssystemet FIF er Forsvarets felles løsning for styring og kontroll av personell-, materiell- og økonomifunksjoner. FIF understøtter Forsvarets styrkeproduksjon, logistikktjenester og operative evne, og gir informasjon til ledelse og styring i Forsvaret. FIF er en av faktorene i moderniseringen av Forsvaret og skal bidra til å øke forsvarsevnen gjennom effektive prosesser, høyere endringsevne, bedre styring og mindre administrasjon. LOS-programmets oppgaver er å utvikle og innføre ERP-systemet SAP i Forsvaret, utvikle grensesnitt til eksisterende produksjonssystemer og utfase gamle, tilrettelegge for og støtte innføringen av SAP i Forsvarets organisasjon og gjennomføre opplæring av personellet i ny løsning. LOS-programmet er en av 21 driftsenheter på øverste nivå i Forsvaret og holder til på Langkaia i Oslo. Leveranser. 2003: Felles løsning for lønn og eksternregnskap (Leveranseprosjekt 1, FIF versjon 1.0) 2004: Portal hvor ansatte selv registrerer arbeidstid og reiser 2005: Løsninger for planlegging, budsjettering og rapportering 2006: FIF ble sentralt lagringssted for organisasjonsdata 2008: Løsninger for økonomi, ledelse, styring og forsyning (Økonomiprosjektet, FIF versjon 2.0) 2010: Løsning for tilgangstyring, rollekonfigurasjon og kvalifikasjonsstyring i SAP-delen av FIF Forhistorie. Los-programmet er i realiteten forlengelsen av et prosjekt som startet med en bemanning på 3 personer i 1996. Opprinnelig het prosjektet Økonomiprosjektet, og hadde som formål at Forsvarets skulle tilfredsstille Statens økonomiregelverk gjennom å anskaffe og innføre et felles anskaffelses- og regnskapssystem. Senere ble prosjektet slått sammen med Lønnsprosjektet, før dette ble erstattet med program Golf, som byttet navn til Los-programmet i 2006. Innføringen av et felles forvaltningssystem i Forsvaret har vært nevnt i flere av Stortingets langtidsplaner for Forsvaret. Allerede i Stortingsmelding 22 (1997–1998) sto det at Forsvaret IT-systemer ikke hadde bidratt nok til å øke effektiviteten i virksomheten, og at mål, organisasjon, kompetanse og teknologi måtte ses mer i sammenheng. I 1997 utvekslet derfor Økonomiprosjektet erfaringer med Statoil, som allerede hadde etablert et tilsvarende prosjekt for felles dataverktøy og bedre og raskere administrasjon. Siden 1997 har prosjektet hatt tilhold på Havnelageret ved siden av Operaen i Oslo sentrum. Allerede i årsrapporten for 1997 skrev nåværende programleder Jan Christian Ødegaard at "Vi har slåss mot mange av systemets rutiner og prosedyrer og smertelig fått erfare at TING ikke bare TAR TID men de tar LANG tid, selv for et prosjekt med høy prioritet." Tanken bak fellesløsninger for hele Forsvaret er at man skal få bedre totaloversikt og bruke mest mulig standard programvare. Derfor har prosjektet møtt mye motstand fra brukere av lokale og mer tilpassede løsninger som isolert sett fungerer bra for enkeltavdelinger i Forsvaret. Bemanningen i prosjektet har siden 1997 variert fra rundt 50 til flere hundre i intensive faser. Særlig høy var bemanningen i de seks årene hvor prosjektet også styrte drift og videreutvikling av Forsvarets mer enn 100 gamle forvaltningssystemer. Edward Jackett. Edward John Jackett (født 4. juli 1882, død 11. november 1935) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Jackett vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt en kamp. Storbritannia tapte kampen med 3-32 mot Australasia. VM i landeveissykling 2009. VM i landeveissykling 2009 ble arrangert i Mendrisio, Sveits i perioden 23. til 27. september. Norge lå pr. 15. august på en niendeplass på verdensrankingen etter gode prestasjoner av Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen og fikk dermed stille med ni mann på fellesstarten. Løypa. Fellesstartene for menn, kvinner og U23 bestod av en rundløype på 13,8 km med en høydeforskjell på 245m. Denne løypa ble kjørt ulikt antall ganger; menn elite var i løpet av sine 262,2 km gjennom den 19 ganger med en total høydeforskjell på 655 m. U23 kjørte runden 13 ganger med en total høydeforskjell på 3185 m, mens kvinnene var gjennom runden 9 ganger med en høydeforskjell på 2205 m. Landeveisritt. Før start var både Thor Hushovd, Kurt Asle Arvesen og Edvald Boasson Hagen nevnt som norske outside-favoritter. Hushovd ga seg da det gjenstod under 6 mil. Arvesen satt godt med i hovedfeltet, og da det gjenstod kun en runde lå han foran i feltet sammen med ca 20 andre. Cadel Evans angrep i den siste bakken og fikk en luke. Forfølgerne klarte ikke å ta han igjen og Evans vant Australias første VM-gull på landeveissykkel. Kurt Asle Arvesen kom i mål 1.47 bak Evans, ble beste nordmann og fikk sin hittil beste VM-plassering, en 12. plass. Edvald Boasson Hagen, Stian Remme og Gabriel Rasch kom også i mål, mens de andre nordmennene brøt underveis. Temporitt. Fabian Cancellara, som var på hjemmebane, var regnet som storfavoritt før start og innfridde ved å ta gullet. Han ledet ved alle mellompasseringene og vant tilslutt med nesten halvannet minutt over svensken Gustav Larsson. Edvald Boasson Hagen var eneste nordmann på startstreken og etter god kjøring tidliger på sesongen var det knyttet medaljehåp til han før start. Boasson Hagen begynte temporittet bra og passerte som nr 5. på første mellompassering, men derfra gikk det nedover, og han endte tilslutt på en 27. plass. Landeveisritt U23. a> (t.v.) klarte ikke å holde følge Luc Versteylen. Luc Versteylen (født 11. september 1927 i Borgerhout) er en belgisk (flamsk) jesuittprest og grunnlegger av den grønne bevegelsen Agalev, senere partiet Groen!, der Versteylen selv aldri har vært medlem. Versteylens politiske tenkning var preget av nøkkelbegrepene stillhet, måtehold og samhold, og den tidlige ikke-partipolitiske Agalev-bevegelsen var også opptatt av såkalt "andersglobalisering" (annerledes-globalisering). Med bakgrunn i Versteylens politiske bakgrunn hadde den tidlige Agalev-bevegelsen koblinger både til progressiv katolisisme og til miljøvern. Agalev-bevegelsen dro også inspirasjon fra grasrotdemokratisk tenkning og fra fredsbevegelsen. Selv om Versteylen ikke har noen direkte kobling til dagens Groen! eller til de grønne partiene generelt, betraktes han stadig – særlig i Belgia – som en inspirasjonskilde for grønne. Et av de andre tidlige medlemmene av Agalev, Ludo Dierickx, er også kjent for sine bidrag til grønn politisk teori. Chopper. Chopper er en motorsykkel hvor man fjerner (chopper av) originaldeler, og kjører uten, eller erstatter de med mindre deler. Spesialbygde choppere. Fra å «strippe» originalsykler begynte man etterhvert å bygge motorsyklene fra bunnen av, og laget dem så minimalistiske som mulig. Man forlenget frontgaffelen, og senket gjerne rammen, i tillegg til at man satt på bukkehornstyre og satte frem fothvilerne. Sykkeltypen ble populær etter filmen Easy Rider fra 1969 med Peter Fonda, da han og side-kicken Dennis Hopper kjørte hver sin chopper. I ettertid har det vokst frem en hel industri i USA med å bygge spesialbygde choppere, og kjente produsenter erJesse G. James sin West Coast Choppers og Orange County Choppers, hvor begge produsentene har hatt egne TV-serier. Originalchoppere. På slutten av 1970-tallet plukket motorsykkelprodusentene opp choppertrenden og begynte å lage choppermodeller ferdig fra fabrikk. Man begynte med forsiktige ombygginger, og gikk stadig lengre og lengre etterhvert som syklene viste seg å selge bra. Suzuki for eksempel introduserte sine første «lette» choppere med GS-L modellene i 1979, og på rundt samme tid introduserte Yamaha sine «US Custom» motorsykler. I USA var Harley Davidson raskt ute med sine choppermodeller, og merket har etterhvert blitt synonymt med choppere, da de også er yndede objekter til å spesialbygge. Tråsykler. Tråsykkelprodusentene tok også opp trenden, og norske DBS laget blant andre Apachesykkelen. Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 1980–1984. Det var 33 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 1980 og 1984. Javnaðarflokkurin og Sambandsflokkurin ble største partier, og Pauli Ellefsen etablerte en borgerlig flertallsregjering med Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin som varte ut hele lagtingsperioden. Som en kuriositet hadde hele 5 lagtingsmedlemmer Olsen som etternavn, hvorav 4 representerte valgkretsen Eysturoy. Martin Keown. Martin Raymond Keown (født 24. juli 1966 i Oxford, England) er en tidligere engelsk fotballspiller som tilbrakte størstedelen av karrieren som forsvarsspiller hos Arsenal i Premier League. Han spilte også 43 landskamper for. Klubbkarrieren. Keown begynte i 1984 sin seniorkarriere i Arsenal, som senere skulle bli den klubben han opplevde størst suksess med. Han forlot Arsenal i 1986 og hadde opphold i henholdsvis Aston Villa og Everton FC. I 1993 gikk Keown tilbake til Arsenal, og de neste 12 sesongene var han en fast bestanddel av klubbens forsvar, og var med på å vinne flere titler med London-klubben, blant annet tre ligamesterskap, tre FA-cuptitler og Cupvinnercupen i 1994. Han avsluttet karrieren med korte opphold i klubbene Leicester City og Reading. Landslagskarrieren. Over en periode på 11 år spilte Keown 43 landskamper for det engelske landslaget, som han debuterte for i 1992 i en kamp mot. Samme år ble han tatt ut i troppen til EM i Sverige. Han var med i troppen til både VM 1998 i Frankrike, EM 2000 i Nederland og Belgia, samt VM 2002 i Sør-Korea og Japan. I én av de 43 kampene var han landslagskaptein. Titler. Premier League Barney Solomon. John Charles «Barney» Solomon (født 1883, død ukjent) var en britisk rugbyspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Solomon vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt en kamp. Storbritannia tapte kampen med 3-32 mot Australasia. Bert Solomon. Bert Solomon (født 8. mars 1885, død 30. juni 1961) var en britisk rugbyspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Soloman vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt en kamp. Storbritannia tapte kampen med 3-32 mot Australasia. Thomas Wedge. Thomas Grenfell Wedge (født 15. august 1881, død 13. desember 1964) var en britisk rugbyspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Wedge vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt en kamp. Storbritannia tapte kampen med 3-32 mot Australasia. James Davey. James «Maffer» Davey (født 25. desember 1880, død 18. oktober 1951) var en britisk rugbyspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Davey vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt en kamp. Storbritannia tapte kampen med 3-32 mot Australasia. Nicholas Tregurtha. Nicholas Jacob Tregurtha (født 1884, død 14. mai 1964) var en britisk rugbyspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Tregurtha vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt en kamp. Storbritannia tapte kampen med 3-32 mot Australasia. Arthur Wilson (rugby). Arthur James Wilson (født 29. desember 1886, død 1. juli 1917) var en britisk rugbyspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Wilson vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt en kamp. Storbritannia tapte kampen med 3-32 mot Australasia. Richard Jackett. Richard Jackett var en britisk rugbyspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Jackett vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt en kamp. Storbritannia tapte kampen med 3-32 mot Australasia. Etnsenn. Etnsenn er et vann i Etna-vassdraget. Etnsenn ligger hovedsakelig i Nord-Aurdal kommune, men den sørligste delen, Kalvefjorden, ligger i Etnedal. Fiske. I tusen år har man fisket ørret i Etnsenn. I de siste århundrene har det også vært abbor i vannet. Vannet er næringsrikt, så abboren har aldri hatt negativ virkning på ørretfisket. Lokalbefolkningen kaller ørret for "fisk", mens abboren kalles med dens rette navn. Man kan si «"Je fikk tre fiska og sju abbåra"». Etter krigen har også ørekyte blitt spredt til vannet. De gamle kan si at ørretfisket har tatt skade av ørekyten. Til tross for dette er Etnsenn fortsatt et førsteklasses ørretvann. Ørreten får man både med oter, garn og på fiskestang. Den er av god kvalitet. Abboren får man sjeldnere på stang. Utover sommeren kan man risikere å få flere titalls fine abborer i garnet, men ingen ørret, dersom man setter garn i Storvika. Fiskeretten i Etnsenn og vassdraget videre oppover tilhører Skrautvål Sameige, mens folket fra Etnedal har fiskerett i Kalvefjorden. Gyteelver. I nordenden av Etnsenn renner elvene Etni (og Nisa) og Fulda inn i vannet, i Paradisbukta. På østsiden av vannet renner Lomsbekken inn i vannet. Alle de nevnte elvene er gyteelver for ørreten, og dessverre også ørekyten. Ørekyten gyter også i Bergumbekken, på vestsiden av Kalvefjorden. Regulering av vannet. Etnsenn har fra midten av 1800-tallet og frem til ca. 1970 blitt regulert i forbindelse med tømmerfløting. Den første dammen var av tre, og måtte etter få år bygges om for å hindre neddemming av setervoller på Etnsenn-setra i nordenden av vannet. Demningen har blitt erstattet flere ganger utover 1800-tallet, og den siste, bygd i stein, står fortsatt. Nå ser man ingen spor av reguleringen, med unntak av den restaurerte Etnsenndammen. På 1980-tallet var det planer om å regulere Etnsenn og Røssjøen i forbindelse med kraftutbygging i Etna. Planene ble ikke gjennomført, og vassdraget vil for alltid være urberørt, da det er vernet i Verneplan IV for vassdrag. Cecilie Pedersen. Cecilie Pedersen (født 14. september 1990) er en norsk fotballspiller fra Førde i Sveio. Hun gikk fra Sportsklubben Haugar til Avaldsnes før sesongen 2009. I juni 2009 ble hun tatt ut i landslagstroppen til EM, og i den andre kampen, mot Island, ble hun matchvinner med sin scoring rett før pause. Hun scoret Norges tredje mål i kvartfinalen mot Sverige da Norge vant 3-1. 6. november 2009 vant hun Gullballen, den gjeveste norske fotballprisen. I januar 2011 bekreftet hun overgang til Arna-Bjørnar Fotball. John Trevaskis. John Trevaskis var en britisk rugbyspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Trevaskis vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt en kamp. Storbritannia tapte kampen med 3-32 mot Australasia. DS «Hølefjord I» (1913). DS «Engene». Fortsatte i samme fart for dette selskapets sprengstoffabrikk. Kilder. Hølefjord I Hølefjord I Hølefjord I Karl Malmström. Karl Malmström (født 27. desember 1875, død 6. september 1938) var en svensk stuper som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Malmström vant en olympisk sølvmedalje i stuping under OL 1908 i London. Han kom på andre plass i tårnstupkonkurransen bak sin landsmann Hjalmar Johansson. Pennies from Heaven. "Pennies From Heaven" var en britisk TV-serie fra BBC fra 1978 av den engelske skuespill- og manusforfatteren Dennis Potter. Selve tittelen er hentet fra en berømt sang med samme navn skrevet av Johnny Burke og Arthur Johnston. Dette var den første av flere produkjsoner fra Potter ("The Singing Detective", "Lipstick on Your Collar") som blandet drama med et mørkt fantasi-innhold, mest av alt manifestert gjennom at flere hovedpersoner kunne avbryte handlingen med å mime til kjente sanger fra 1930-tallet. Bob Hoskins spilte hovedrollen i denne serien som gjorde ham kjent i mange land. Episoder. 2: Love Is The Sweetest Thing Serien ble også laget i en amerikansk filmversjon i 1981 med Steve Martin i hovedrollen. Lyder Kvantoland. Lyder Kvantoland (født 28. juli 1893 på Kvantoland i Sørfold, død 1972) var en norsk fotograf. Han var også aktiv som folkeminnegransker, lokalhistoriker og skribent i avisa Nordlandsposten. Kvantoland rodde fiske som ungdom, men fikk tuberkulose, og begynte å fotografere i 1924. Fra 1927 arbeidet han som fotograf på heltid. Han tok bilder i hele Salten, men mest i hjemkommunen Sørfold. Mange av bildene hans er av brudepar, konfirmanter osv., men han tok også bilder av bygdene og naturen i distriktet, hverdagsliv og spesielle hendelser. Lyder Kvantolands bilder, ca. 12 000 negativer, eies i dag av Sørfold Lokalhistorielag og er oppbevart hos Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Et utvalg av bildene hans er publisert på internett ved Nasjonalbibliotekets fotodatabase Galleri NOR. Liverpool-poetene. Liverpool-poetene referer til et antall av innflytelsesrike poeter på 1960-tallet fra Liverpool i England som var meget påvirket av den amerikanske beat-bevegelsen fra 1950-tallet. Liverpool-poetene var involvert i 1960-tallets Liverpools musikk og kunstliv som framskaffet blant annet The Beatles i løpet av en tid da byen ble karakterisert av den amerikanske beat-poeten Allen Ginsberg som «senteret for bevisstheten til det menneskelige univers». Deres arbeid var karakterisert av å være direkte i sitt uttrykk, enkelhet i språket, velegnet for framføring for et publikum, og opptatt av samtidige emner og referanser. De var hyppig preget av humor, men adresserte også det fulle omfang av menneskelige erfaringer og følelser. «Disse ungene så ikke på denne poesien med stor forbokstav P, de forsto den som moderne underholdning, som en den del av popbevegelsen.» – Roger McGough Poeter. De poetene som vanligvis ble assosiert med denne betegnelsen var Adrian Henri, Roger McGough og Brian Patten. De var alle tilstede i en bok fra 1967 kalt "The Liverpool Scene" redigert av Edward Lucie-Smith, med vaskeseddel av Allan Ginsburg og utgitt av Donald Carroll. Selv om han faktisk var født i Sussex delte Adrian Mitchell mange av tankene til Liverpool-poetene og ble ofte knyttet til dem i den litterære debatt. Andre beslektede poeter var Pete Brown fra London som skrev sangtekster for rockegruppa The Cream, Pete Morgan og Alan Jackson (begge assosiert med 1960-tallets poesi-scene i Edinburgh), Tom Pickard og Barry MacSweeney (begge fra Newcastle), Spike Hawkins, Heather Holden, Mike Evans, Pete Roche og Henry Graham. Disse poetene og lyrikerne kom alle fra en bakgrunn i arbeiderklassen (hvor engelske poeter gjerne hadde en akademisk bakgrunn fra de øvre middelklasse), og de var alle knyttet sterkt til popmusikk, og de verdier og effektive virkning fra denne som gjorde de strakte seg ut til et bredere publikum. Høytlesning av poesi skjedde ofte i en pub eller i en klubb. "Mersey Sound". Antologien "The Mersey Sound" ble utgitt av forlaget Penguin i 1967, og inneholdt dikt av Adrian Henri, Roger McGough og Brian Patten. Boken har vært i salg siden og totalt solgt rundt 500 000 kopier. Det var hovedsakelig denne boken som gjorde de tre forfatterne kjente og i 2002 ble de æresborgere av byen Liverpool («Freedom of the City of Liverpool»). The Liverpool Scene. The Liverpool Scene var et poesigruppe bestående av Adrian Henri, Andy Roberts, Mike Evans, Mike Hart, Percy Jones og Brian Dodson. De vokste ut av suksessen til "The Incredible New Liverpool Scene", en LP utgitt av CBS bestående av Henri og McGough som leste sine dikt, til akkompagnement av gitaristen Andy Roberts. Liverpools DJ John Peel, som den gang arbeidet i piratradiostasjonen Radio London, plukket opp LPen og spilte den på hans innflytelsesrike radioshow "Perfumed Garden". Etter at Radio London ble lagt ned besøkte Peel Liverpool og møtte gruppa, og som en konsekvens opptrådte de siden på Peels show "Top Gear" og "Night Ride" på BBC. I 1968 produserte han deres første LP. Siden ble det utgitt fire LPer med Henris poesi som det dominerende, verbale midtpunkt. Til tross for Peels støtte oppnådde albumene liten suksess, skjønt bandet fikk en del popularitet i universitetsmiljøer. Deres offentlige opptredener omfattet en turne i 1969 hvor de åpnet for Led Zeppelin. De turnerte også i USA, men relativt ubemerket. Henri ble beskrevet på scenen som «farlig stor og frodig og en fare for publikum og sine kollegaer, scenen vibrerte ut av takt under ham». Bandet turnerte i Norge ved noen anledninger tidlig på 1970-tallet. The Scaffold. Det mest kjente bandet som ble dannet var The Scaffold (1963–1974) som hadde John Gorman, Mike McCartney (bror av Paul McCartney) og Roger McGough. Innledningsvis var Adrian Henri da de var kjent som «The Liverpool, One Fat Lady, All Electric Show». («One Fat Lady» ("Ei feit frue") er et begrep innenfor bingo for tallet 8, og gruppa levde hovedsakelig i Liverpools distrikt 8). I desember 1967 nådde «Thank U Very Much», sunget på kraftig Liverpool-dialekt, fjerdeplass på hitlistene. Et år senere kom Lily the Pink på førsteplass. Ringo Starr spilte basstromme og i tillegg deltok Jack Bruce fra The Cream, Graham Nash fra The Hollies og Reg Dwight, som senere kalte seg for Elton John. Begge sangene var humoristiske drikkeviser. Grimms. Et kortlevd turneband kalt Grimms (1973–1974) hadde et utskiftbart mannskap bestående av blant andre Adrian Henri, Brian Patten, Roger McGough, John Gorman, Mike McCartney, George «Zoot» Money, Neil Innes, Michael Giles, Kate Robbins, John Megginson, Andy Roberts, David Richards, Peter «Ollie» Halsall, Norman Smedles, Brian Jones, Ritchie Routledge, Valerie Movie, Gerry Conway, Pete Tatters og Timmy Donnell. VM i friidrett 2009 – 3000 meter hinder herrer. Øvelsen 3000 meter hinder herrer ved VM i friidrett 2009 fant sted den 16. og 18. august i Berlin, Tyskland. Bjørnar Ustad Kristensen representerte Norge i øvelsen og kvalifiserte seg ikke til finalen. Forsøksheat. Kvalifisering: De 4 første utøverne i mål i hvert heat ble direktekvalifisert til finalen og ellers utøverne med de 3 raskeste tiden kvalifiserte seg også til finalen. Diskvalifisert (Chatbi ble diskvalifisert på grunn av han hadde overtrådt doping reglene) Finale. Kenyanske utøvere ledet meste del av løpet Eksterne lenker. 3000 hinder d Remission (Mastodon-album). "Remission" er det første studioalbumet med det amerikanske heavy metal-bandet Mastodon. Det ble utgitt av Relapse Records 28. mai 2002, og på nytt 21. oktober 2003. Albumet er et konseptalbum. Sporliste. All musikk og tekster av Mastodon. Aurora (film). "Aurora" er en norsk romantisk komedie av Raymond Nordahl. Filmen har premiere i Norge i løpet av 2010. Handling. Filmen Aurora handler om fire venner som jobber ved en døgnåpen kino i Tromsø. Hele handlingen utspiller seg på ei natt da de fire er på jobb. Guttene har lagt planer for natten på forhånd, men for å gjennomføre disse må de først håndtere de uventede kundene som plutselig dukker opp. Anette Fossum. Anette Marie Fossum (født 21. mai 1981 i Fredrikstad) er en norsk sanger. Siden 2002 har hun vært fast vokalist i gruppa Clink. I 2006 ga Clink ut platen "Paper Birds" med Anette Fossum som hovedvokalist. I 2009 var Anette Fossum med i juleshowet "Fredrikstadguttane ser stjerner". Vinteren 2010 var Anette Fossum med i TV 2-programmet Det store korslaget. Hun sang i koret til Åge Sten Nilsen, det samme koret som vant konkurransen. I januar 2010 fikk Fossum Frederikprisen for sin opptreden i "Fredrikstadguttane ser stjerner", korene hun leder i Fredrikstad og for sin deltagelse i Det store korslaget. 18. mai 2011 hadde Fossum releasekonsert for sitt debutalbum "LIFE", hvor Roger Amundsen er produsent. All musikk og tekster på albumet er skrevet av henne og Amundsen. Statsbankerotten (1813). Statsbankerotten er den vanlige og folkelige betegnelse på pengereformen som ble innført i Danmark-Norge den 5. januar 1813. Danmarks enorme utgifter i forbindelse med Napoleonskrigene medførte at staten fra 1807 lot trykke opp store mengder pengesedler, noe som førte til en inflasjon man ikke klarte å kontrollere. Myntenheten rigsdaler ble utstedt av den statseide kurantbanken. I 1813 var situasjonen blitt så uholdbar at nye grep måtte tas for å gjenopprette tilliten til pengene. Pengereformen besto i at staten opprettet en ny bank, Rigsbanken (fra 1818 Nationalbanken). Rigsbanken utstedte en ny valuta, rigsbankdaleren, som over en årrekke skulle erstatte kurantdaleren. Ved reformen etter statsbankerotten i 1813 ble pengesedler lydende på "rigsdaler kurant" byttet om til "rigsbankdaler" i forholdet 6:1. Rigsbankdaleren ble som sølvmynt definert etter myntfoten 1 kølnersk mark fint sølv = 18½ rbd. I de første årene etter statsbankerotten kunne ikke sedlene innløses til pari. Rigsbanksedlene var i kongeriket Danmark tvungent betalingsmiddel som "rigsbankpenge navneværdi" og som "rigsbankpenge sølvværdi" etter den noterte kurs fastsatt av Rigsbanken. 1. august 1813 ble bankkursen notert til 375 slik at 200 rbd. sølvverdi tilsvarte 375 rbd. navneverdi. Først fra 1845 var Nationalbankes sedler innløselige med sølvmynt til pari kurs. Orange County Choppers. Orange County Choppers (OCC) er en produsent av spesialbyggede motorsykler (choppere), og holder til i Orange County New York. OCC ble startet av Paul Teutul, Sr. og Paul Teutul, Jr. i 1999. Selskapet har egen TV-serie, «American Chopper», som er en dokumentarserie som ble sendt på Discovery Channel. I serien bygger OCC temasykler på bestilling. Serien har en stor del av æren for at selskapet har hatt en positiv utvikling. Serien startet i 2002, og ble flyttet til Discovery sin søsterkanal TLC i 2007. OCC flyttet hovedkvarteret sitt til Newburgh 24. april 2008. VM i friidrett 2009 – 800 meter herrer. Øvelsen 800 meter herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 20, 21 og 23. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Forsøksheat. Kvalifisering: De 3 første utøverne i mål i hvert heat ble direktekvalifisert og de 3 utøverne ellers med de beste tidene kvalifiserte seg til semifinalene. Semifinaler. Kvalifisering: De 2 første utøverne som kom over mål i hvert heat ble direktekvalifisert til finalen og utøverne med de 2 beste sluttidene ellers kvalifiserte seg også til finalen. X) I den første semifinalen, falt Marcin Lewandowski over Bram Som som hadde snublet over Abubaker Kaki, som igjen hadde falt av seg selv. Etter en protest fikk både Lewandowski og Som lov til å delta i finalen Eksterne lenker. IAAF Besøkt 28. august 2009. 800 h Westward Ho the Wagons. «Westward Ho the Wagons» er en amerikansk filmsang med melodi og tekst av George Bruns og Tom Blackburn, som ble fremført i Disney-filmen med samme navn i 1956. Fess Parker spilte hovedrollen. George Bruns utgav den på LP-platen "Westward Ho the Wagons" (Disneyland Records WPL 4008) i 1956. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Vestens karavane». Arne Bendiksen og hans orkester spilte den inn på singlen Triola TN45-115. Wringle Wrangle. «Wringle Wrangle» er en amerikansk filmsang med melodi og tekst av Stan Jones, som ble fremført av Fess Parker i Disney-filmen "Westward Ho the Wagons" (1956). Parker utgav den også på singlen Disneyland F-43. Bill Hayes with Don Costa, His Orchestra & Chorus spilte inn «Wringle Wrangle» på singlen ABC Paramount 45-9785 i 1957. Britiske Michael Holliday with Norrie Paramor and His Orchestra and Chorus har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Columbia DB 3978 i mai 1957. Norske versjoner. Arne Bendiksen og Erik Diesen har skrevet norske tekster. I Bendiksens versjon bærer den tittelen «Ringel-rangel». Diesens versjon heter «Ringel-Rangel». Liste over øyer i Østfold. Dette er en liste over øyer i Østfold. Listen er inndelt etter kommuner, og tar ikke med øyer i innsjøer. Merk at det brukes flere stavemåter for samme stedsnavn, som -ø og -øy, -skjer og -skjær. Noen øyer og skjær refereres til både i entall og flertall. Flere mindre øyer og skjær kan ha samme navn. Kilder. Østfold Princess Elisabeth (forskningsstasjon). Princess Elisabeth er en belgisk forskningsstasjon i Antarktis. Den ble etablert i forbindelse med det internasjonale polaråret 2007–2008 i Dronning Maud Land og inviet 15. februar 2009. Stasjonen er bygget på steingrunn ved nunataken Utsteinen på 1300 meters høyde, om lag 180 kilometer fra kysten. Stasjonens kraftforsyning er basert på solenergi og vindkraft, og Princess Elisabeth er den første antarktiske forskningsstasjonen som utelukkende baserer seg på fornybar energi. Stasjonen er bare bemannet i sommerhalvåret, typisk fra begynnelsen av november til utgangen av februar. Etablering og finansiering. Etter nesten førti år uten direkte belgisk tilstedeværelse i Antarktis, ble det etter initiativ fra International Polar Foundation besluttet å etablere en belgisk forskningsstasjon i Antarktis i forbindelse med 50-årsjubileet for åpningen av den første belgiske antarktisstasjonen, Base Antarctique Roi Baudouin. Kostnaden for byggingen av stasjonen beløp seg til 6,4 millioner euro, hvorav to millioner euro ble dekket av den belgiske stat og de resterende 4,4 millionor euro av private sponsorer og donasjoner. Stasjonen. Stasjonsbygningen har en aerodynamisk form for å motså lokale vindhastigeter opp mot 300 km/t. Ytterveggene er isolert med et 40 cm lag av polystyrenskum. Gulvarealet er på 400 kvadratmeter, mens de tekniske installasjonene dekker 2000 kvadratmeter. Solcellepanel på veggene og taket av stasjonen samt åtte vindturbiner sørger for strømforsyningen, i tillegg er det installert varmegjennvinningsanlegg. En dieseldrevet generator er tilgjengelig for nødsfall. Tre fjerdedeler av avløpsvannet blir resirkulert. Stasjonen er bygget med en forventet levetid på 25 år, dobbelt så lenge som de fleste andre slike anlegg. Den er oppkalt etter prinsesse Elisabeth av Belgia, født 26. oktober 2001 som datter av den belgiske tronfølgeren Philippe, hertug av Brabant, og hans kone Mathilde d'Udekem d'Acoz. Forskning. Stasjonen har en kapasitet på inntil 20 personer. Det gjennomføres eller er planlagt forskningsaktiviteter innen blant annet meteorologi, glasiologi, magnetisme, mikrobiologi og klimaendringer. De geografiske områdene som vil være gjenstand for forskning omfatter Sør-Rondane, Polarplatået samt isbreer og den nærmeste kysten. Forskningsprogrammene ledes av Belgian Science Policy. UFC 101. UFC 101: Declaration var et MMA-arrangement i regi av UFC 8. august 2009 i Philadelphia, Pennsylvania. Hovedkampene var BJ Penns kamp mot Kenny Florian der UFC sin lightweight tittel stod på spill, og en kamp mellom middleweight tittelholderen Anderson Silva og tidligere light heavyweight tittelholder Forrest Griffin. Kroktjønn. a> - Hukabekken i bakkant av vannetKroktjønn (Kroktjern) er et lite vann på Store Ble i Rollag kommune, Buskerud. Vannet ligger langt nord på Blefjell, og kommer man sørfra, er det er siste avkjørsel fra Numedalen som benyttes (Storebleveien). Veien har bom og det må betales med kredittkort. Ved bommen kan det også kjøpes fiskekort for Kroktjønn, som har en bestand av ørret. Det går to stier fra parkeringsplassen ved Butjønnseter til Kroktjønn. Vannet ligger 888 m over havet, med en stigning på 80 m fra parkeringsplassen. Kroktjønnbekken renner inn i vannet fra nordvest, mens Hukabekken renner ut av vannet – mot sørøst. Vanuatisk vatu. Vatu (ISO 4217: "VUV", også "Vt") er valutaen til Vanuatu. Vatu har ingen mindre inndelinger. Vatu ble introdusert etter uavhengigheten i 1982, som erstatning for Ny-Hebridenes franc til pari kurs. Innføringen av vatu betød også slutten på den offisielle bruken av australsk dollar i Vanuatu. UFC 100. "UFC 100" var et MMA-arrangement i regi av UFC 11. juli 2009 i Las Vegas, Nevada. Den inneholdt to tittelkamper (tungvekt og weltervekt) og kampen mellom trenerene fra den siste sesongen av "The Ultimate Fighter". UFC 100 ble rapportert til å være den mest lukrative "pay-per-view" eventen i UFC sin historie med 1.72 millioner kjøp. Bakgrunn. En av hovedkampene var en omkamp mellom Brock Lesnar og Frank Mir for tungvekt tittelen. Dette var en kamp for å forene den midlertidige tittelen holdt av Mir og tungvekt tittelen holdt av Lesnar. Daværende tittelholder Randy Cotoure kunne ikke forsvare tittelen sin pga en uenighet om rettigheter med UFC, dermed opprettet UFC en interim tittel som Antonio Rodrigo Nogueira vant ved å slå Tim Sylvia. Nogueira tapte så tittelen til Mir under UFC 92. Før dette returnerte Couture og det ble annonsert at han skulle forsvare sin tittel mot Lesnar under UFC 91, med en planlagt forening av tittelene med vinneren av kampen mellom Mir og Nogueira. Lesnar vant kampen mot Couture i 2. runde. Dermed var det duket for en omkamp mellom Lesnar og Mir, de møttes tidligere under UFC 81 der Mir vant med submission. Georges St-Pierre skulle også forsvare sin weltervekt tittel mot Thiago Alves. Kontroverser. Etter sin seier over Mir tiltrakk Brock Lesnar seg masse kritkk for sin oppførsel. Han viste fingeren til publikum som buet fordi Lesnar hadde forulempet en slagen Mir etter kampen var ferdig. I hans intervju etter kampen valgte han å komme med nedsettende kommentarer om hovedsponsoren Bud Light, der han påstod at han ikke fikk noen penger av dem og valgte å reklamere for Coors Light. Han impliserte også at han ville ha seksuell omgang med sin kone. Han ville senere beklage for sine handlinger etter at UFC direktør Dana White hadde låst ham inne i garderoben for en prat etter kampen. Flere, blant annet Mir selv mente unnskyldningen ikke var oppriktig. Andre MMA utøvere var også sterkt kritiske til hans handlinger, blant annet Randy Couture og Shane Carwin. Dan Henderson mottok også kritikk for sitt slag etter at han hadde slått ut Michael Bisping og sine påfølgende kommentarer at det var for å få ham til å holde munn, mens Bisping selv sa at han ville gjort akkurat det sammen. Geotermisk energi på Island. Geotermisk energi på Island står for om lag av 5,5 % av verdens produksjon av elektrisk energi fra geotermiske kilder. På grunn av den store vulkanske aktiviteten på Island utnyttes geotermisk energi i stor grad til elektrisitetsproduksjon og fjernvarme. Seks geotermiske kraftverk sto i 2006 for 26,5% av landets produksjon av elektrisitet, resten kom fra vannkraft (73,4%) og fossilt brensel (0,1%). I tillegg dekkes 45 % av oppvarmingsbehovet i landets bygninger av geotermisk varme. I 2008 var total installert effekt 573,0 MW elektrisk kraft og Island er det land i verden med størst andel av sin elektrisitetsproduksjon fra geotermisk energi. Forbruk av primær geotermisk energi i 2004 var 79,7 Petajoule (PJ), eller 53,4 % av landets totale forbruk av primærenergi. Tilsvarende andel for vannkraft var 17,2 %, petroleum 26,3 % og kull 3 %. Av den geotermiske energien som ble utnyttet i 2006, gikk 54 % til romoppvarming og 28 % til elektrisitetsproduksjon. Resten ble benyttet til fiskeoppdrett, snøsmelting, svømmebasseng, drivhus og industri. Eksterne lenker. Island Carl Hagbarth Gulbranson. Carl Hagbarth Gulbranson (født 1870 i Kristiania, død 1940), var en norsk offiser. I 1927 oberst, i 1929 generalmajor, sjef for 4. divisjon og kommandant på Bergenhus. Fra 1916-19 var han militærattaché i England og Belgia. Gulbranson er en kjent militærforfatter og har levert tallrike bidrag til dagspressen om militære, politiske og andre tema. Fra 1930 var han president i Norges Forsvarsforening. Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder omfatter et visst antall av Norges viktigste lakseførende vassdrag med tilhørende vandringsområder i fjord og kyst. Formålet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensing og munningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområdene. Etablering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble først foreslått av Villaksutvalget ledet av Georg Fredrik Rieber-Mohn ved framlegging av. Forslaget ble raskt omstridt og underlagt nye utredninger og høringer. Regjeringen sluttet seg likevel til prinsippet, dog i et mindre omfang enn i det opprinnelige forsalget. I "Stortingsproposisjon nr. 79" (2001–2002) "om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder", fremmet regjeringen forslag om etablering av 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder. Dette forslaget ble vedtatt i Stortinget 25. februar 2002. Det ble samtidig lagt til grunn at ordningen skulle suppleres og totalt omfatte rundt 50 vassdrag og tilhørende fjorder. "Stortingsproposisjon nr. 32" (2006–2007) "om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder" fremmet forslag om 15 nye nasjonale laksevassdrag og 8 nye laksefjorder, det vil si totalt 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. Dette forslaget ble vedtatt i Stortinget 15. mai 2007. Stortinget har forutsatt at effektene av tiltaket skal evalueres senest etter 10 år. Taxi (1969). "Taxi" var en norsk krimserie på 5 episoder som gikk på NRK i 1969. Serien ble skrevet av André Bjerke (under pseudonymet Bernhard Borge) og Harald Tusberg og regien var ved Morten Kolstad og Harald Tusberg. Hovedrollen som taxisjåføren onkel Oscar ble spilt av Henki Kolstad. Alle episodene er avsluttende. "Taxi" regnes som den første norskproduserte kriminalserie og var blant de mest omfattende produksjoner i NRK-TV på 1960-tallet. Den ble sendt annenhver lørdag høsten 1969. Det ble også utgitt kriminalnoveller med onkel Oscar av Bjerke og Tusberg: "Onkel Oscar starter opp" (1970) og "Onkel Oscar kjører videre" (1970). Handling. Handlingen spinner rundt Oscar, som i kraft av sitt yrke som drosjesjåfør kommer i kontakt med alle sider av Oslos pulserende liv. Oscars niese Vibeke (Wenche Medbøe) steller huset for ham, og hjelpesjåføren (Per Theodor Haugen) bor i samme hus. Kriminalbetjent Klementsen, som er en gammel barndomsvenn av Oscar, har også en sentral rolle. Om serien. Serien ble godt mottatt av Aftenpostens TV-anmelder. Den ble innspilt vinteren og våren 1969. Siegfried Sassoon. Siegfried Loraine Sassoon (født 8. september 1886 i Matfield, Kent, død 1. september 1967 i Heytesbury, Wiltshire, England) var en britisk poet og forfatter. Han fikk sitt gjennombrudd som poet under første verdenskrig. Han skrev også prosa og mest kjent er den halvt selvbiografiske trilogien "The Complete Memoirs of George Sherston." Bakgrunn. Sassoon var av jødisk herkomst på farssiden. Sitt tyskklingende fornavn fikk han fordi moren var begeistret for Wagner. I sin ungdom brukte Sassoon mye av tiden på revejakt, fordi han hadde mislyktes med (eller ikke ville fullføre) studiene. I denne perioden skrev han en del poesi, men fikk ikke noe særlig anerkjennelse. Første verdenskrig. Han vervet seg som frivillig ved verdenskrigens utbrudd 1914, men på grunn av en rekke omstendigheter (bl.a. en brukket arm) drøyde det før han kom ut i aktiv tjeneste. Han fikk tilnavnet «Mad Jack» av soldatene sine under krigen på grunn av sin nærmeste suicidale oppførsel under aksjoner. Under krigen mistet Sassoon broren sin og mange nære venner, noe som fikk dyp påvirkning på ham. Han ble god venn med poetene Robert Graves (som overlevde krigen) og Wilfred Owen (som falt i 1918). Sassoon fikk sitt gjennombrudd som satirisk poet med pasifistiske undertoner. Da han i et åpent brev satte spørsmålstegn ved krigens mål ble han sendt på sykehus, under offisielt påskudd at han var utsatt for granatsjokk. Dette reddet ham fra krigsrett og en sannsynlig henrettelse. Resten av livet. Etter krigen fortsatte Sassoon å publisere poesi, men ble også hyllet som forfatter, først og fremst for den halvt selvbiografiske trilogien "Memoirs of a Fox-Hunting Man" (1928), "Memoirs of an Infantry Officer" (1930) og "Sherston's Progress" (1936).. Sassoon gikk på denne tiden under navnet George Sherston og i disse verkene finnes omtale av bl.a. Graves og mange andre av hans bekjente. Sasson, som var homoseksuell, giftet seg og fikk en sønn, men ekteskapet ble oppløst etter andre verdenskrig. Mot slutten av sitt liv konverterte han til katolisismen. Sassoon var fetter av Sir Philip Sassoon. Statskassen. Statskassen er et begrep som beskriver en stat som juridisk person i formuerettslig forstand. Opprinnelig var statskassen en kiste eller tilsvarende hvor statens betalingsmidler ble oppbevart. I tidlige tider var det som oftest ikke forskjell på statskassen og regentens egne midler, noe som en fremdeles kan se i stater med diktatur. I Norge ble midlene skilt mellom kongen og stat etter 1814. Kongen får istedenfor apanasje, som er lønn betalt fra statskassen. Åklinut. Villrein under ÅkliÅklinuten er toppen på Åkli på Blefjell (Store Ble), et fjellmassiv som ligger med den østre delen i Rollag kommune i Buskerud og den vestre delen i Tinn kommune i Telemark. Fylkesgrensa følger fjellryggen. Selve toppen ligger 1246 m over havet. Det går sti fra parkeringsplassen ved Butjønnseter, via Kroktjønn og opp til Åkli. Dette er en strekning på 4 km i luftlinje, med en stigning fra parkeringsplassen til Åklinuten på ca 450 m. Turen én vei er på ca 2-4 timer, alt etter kondisjon, og siste delen er bratt og litt krevende. Turistforeningens hytte Eriksbu ligger ca 1 km (luftlinje) sørøst for Åklinut, men det kan være litt kronglete å ta seg opp til toppen av Åkli fra turisthytta. Absolute Music 60. "Absolute Music 60" er det 60. samlealbumet i den norske Absolute Music-serien og ble utgitt 14. september 2009. DS «Kvitsøy» (1878). DS «Rogaland», senere «Kvitsøy», var i perioden 1878-1957 et lokalruteskip tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. Som «Rogaland» ble det benyttet i en rekke av Stavangerskes ruter. I 1929 ble den omdøpt «Kvitsøy» og satt inn i den værharde ruten Stavanger-Kvitsøy-Skudeneshavn hvor det ble noe av en institusjon. Med unntak av en pause under andre verdenskrig gikk «Kvitsøy» sammenhengende i denne ruten frem til den ble avløst i 1957 av nye MS «Skudenes». Da hadde «Kvitsøy» vært i fart for Stavangerske i hele 79 år. Jesper Dahl. Jesper Dahl (født 18. juni 1973 i Nørrebro), kjent under artistnavnet Jokeren, er en dansk rapper, låtskriver og musikkprodusent. Som så mange andre rappere, har han gjennom karrièren sin brukt flere alias, inkludert Joker Jay, Den Dræbende Joke og Gigolo Jesus. I 2006 spilte han rollen som en gal narkotikaselger i Hella Joofs film "Fidibus". Dahl er en av tre dommere i TV-programmet "Talent 09", den danske versjonen av "Britain's Got Talent". MF «Stavanger» (2003). MF «Stavanger» er en bilferge bygget i 2003 av Fjellstrand verft i Omastrand for Stavangerske, i dag Norled. Fergen har en kapasitet på 112 personbilenheter (PBE) og 399 passasjerer. Den gikk i trafikk i Tausambandet på strekningen Stavanger-Tau frem til 2. januar 2010. Fergen er den eneste bilferge i Norge som er bygget hovedsakelig i aluminium og etter katamaranprinsippet, dvs. at den har to uavhengige skrog som bildekket og overbygget er plassert på. Den har fire uavhengige propeller som gir den svært gode manøvereringsegenskaper. Fergen har en marsjfart på 22 knop – noe som er langt mer enn konvensjonelle stålferger. Da fergen ble kontrahert var det forutsatt at den skulle kunne tilbakelegge strekningen mellom Tau og Stavanger på under 30 minutter slik at den alene kunne utføre ruten med en times intervall, men det viste seg at dette ikke lot seg gjøre i praksis. Fergen ble likevel meget populær blant de reisende – både på grunn av farten og den flotte utsiktssalongen. Da fergesambandet ble satt ut på anbud og vunnet av Tide som skulle bruke tre eldre ferger, kom det sterke protester og krav om at MF «Stavanger» fortsatt skulle brukes, men disse kravene førte ikke frem. I perioden 12. juli – 1. november 2010 var fergen utleid til Bastø Fosen for å trafikkere Moss-Horten som fjerde ferje på grunn av stor økning i trafikken. Den første avtalen var leie frem til 20. august, deretter ble avtalen forlenget to ganger. MS «Stavanger» måtte endre litt på rampene for å passe til sambandet over Oslofjorden. Da fergen kom tilbake til Stavanger etter endt charter, ventet 5 uker i Tausambandet som reserveferge. Også fra 30. juni 2011 er fergen leid ut til Bastø Fosen. Etter at M/F Bastø II hadde et uhell, samtidig som Oslofjordtunnelen ble stengt og det var store veiarbeider i Oslo, ble det for mye trafikk. M/F Stavanger ble da satt i rute. Da M/F Bastø II kom tilbake i rute, ble det besluttet å forlenge leieavtalen frem til 7. august 2011 slik at det ble 5 ferger i sambandet Horten-Moss i denne perioden. Ettersom Oslofjordtunnelen er stengt for vogntog over 7,5 tonn øker trafikken i fergesambandet. Statens Vegvesen i samarbeid med Bastø Fosen har derfor besluttet å leie fergen frem til 31. desember. Det er også mulighet for ytterligere forlengelse, men dette avgjøres i midten av desember. Enda med 5 ferger i drift mellom Horten og Moss er trafikken økende. «Stavanger» avslutter sin rute i Oslofjorden 1. oktober 2012 da den skal i trafikk for Norled på Stavanger-Tau sambandet. Bastø Fosen har kjøpt M/F «Tranøy», som skal settes i rute i løpet av oktober under navnet «Bastø V». Oren Ethelbirt Long. Oren Ethelbirt Long (født 4. mars 1889 i Altoona, Kansas – død 6. mai 1965 i Honolulu) var en amerikansk politiker som representerte Det demokratiske parti. Han var Hawaiis tiende territorielle guvernør fra 1951 til 1953. Da Hawaii fikk status som delstat i 1959 ble han valgt til det ene av Hawaiis to senatorseter. Han tok ikke gjenvalg i 1963. Han døde av hjerteinfarkt i 1965 Liste over senatorer fra Hawaii. Dette er en liste over senatorer fra Hawaii. Hawaii fikk status som delstat 21. august 1959. Klasse 1-senatorer. Klasse 1-senatorene hører til syklusen som stiller til valg i 2006, 2012 og 2018. Klasse 3-senatorer. Klasse 3-senatorene hører til syklusen som stiller til valg i 2004, 2010 og 2016. Senatorer fra Hawaii Skjematerapi. Skjematerapi er en terapiform utviklet av den amerikanske psykologen Jeffrey E. Young. Terapien er en integrativ terapiform som kombinerer kognitive terapimetoder med gestalterapiteknikker og visualiseringsøvelser. Skjematerapeuten hjelper pasienten med å finne problemområder som oppleves som fastlåste, for deretter å utforske hvordan disse har utviklet seg fra barndommen. Et viktig poeng er å se hvordan mestringsstrategier som har vært hensiktsmessig tidligere i livet kan forsterke problemområdene i voksen alder. Problemområdene kalles skjema eller livsregler, og et viktig mål i terapien er å igjenkjenne skjemaene, og senere endre disse. Man jobber også med å bevisstgjøre pasienten hvilke modus pasienten er i under terapitimen. Modus er en emosjonell og atferdsmessig tilstand som er mer eller mindre ubevisst og er en konsekvens av skjemaene. Det er et mål at pasienten lærer seg å gå inn i en «sunn voksen-modus», d.v.s en tilstand der pasienten kan ha sunn egenomsorg og konstruktiv metakognisjon. Skjematerapi har meget gode terapeutiske resultater i forhold til personer med personlighetsforstyrrelser og anbefales av nestoren i kognitiv terapi, Aaron T. Beck. Terapiformen har stor anvendelse og anbefales dersom pasienten ønsker og trenger et terapeutisk tilbud som går ut over klassisk kognitiv korttidsterapi. Endediastolisk volum. Endediastolisk volum, EDV, er den blodmengden som finnes i ventriklene (hjertekamrene) på slutten av diastolen (fylningsfasen av hjertekamrene). Diastolen er den ene hoveddelen av hjertets syklus, og den innebærer fyllingen av ventriklene når ventrikkelmuskulaturen er avslappet. Økt EDV (bedre fylling av hjertet) fører automatisk til økt slagvolum (SV), uavhengig av ytre faktorer. Dette kalles for Starlings hjertelov. Denne loven bygger på det faktum at hjertemuskelfibrene har en optimal lengde når det gjelder å utøve kontraksjonskraft. Når fyllingen av hjertet øker, vil volumet i ventriklene på slutten av diastolen øke, og dermed vil muskelfibrene strekkes nærmere sin optimale lengde. Dette øker kontraksjonskraften. Hjertets slagvolum er differansen mellom hjertets fyllingsgrad (EDV) og hjertets evne til å pumpe ut blod (ESV, tømmingsgrad). Målinger har vist at selv om den venøse tilbakestrømningen øker ved anstrengelse, så er ingen vesentlig forskjell i EDV vist. Dette kommer av at fyllingstiden, lengden av diastolen, er for kort til å få optimal EDV. Dermed skyldes økt slagvolum redusert endesystolisk volum. Med andre ord: hjertet tømmer seg bedre. Forutsatt konstant hjertefrekvens, vil også minuttvolumet øke i takt med slagvolumet. Vanlig verdi for EDV ved hvile er 130 ml. Angelique. Angelique er et fransk kvinnenavn som skrives Angelique eller Angèlique. Det har sin opprinnelse i det latinske Angelica, og betyr "engleaktig" eller "som en engel". Andre steder navnet er brukt. Angelique er også navnet på en fransk romanserie skrevet av ekteparet Anne og Serge Golòn, under pseudonymet Sergèanne Golòn. Andre versjoner av Angelique. Angelica – Den engelske og italienske versjonen Thomas Bye. Thomas Bye (født i 1982) er en norsk skuespiller uteksaminert ved Statens Teaterhøgskole 2004. Han har blant annet arbeidet ved Teater Ibsen og Det norske teatret. Mest kjent er han kanskje for sitt engasjement i Torgersen-saken. Han var blant annet pådriver for å få satt opp Jens Bjørneboes "Tilfellet-Torgersen" ved Teater Ibsen. Forestillingen ble nominert til Heddaprisen Mange har også sett ham i rollen som Simon i Det norske teatrets oppsettning av Jesus Christ Superstar. Han var også en del av komikerprisvinneren Evig Ung, sammen med Charlotte Frogner, Frank Kjosås, Gjertrud Jynge, Anders Rogg og Trond Høvik. I musikalen Next to Normal har han rollen som kjæresten Henry. St Andrew (Guernsey). St Andrew er ett av ti prestegjeld på den britiske kanaløya Guernsey. Det ligger sentralt på øya og er det eneste prestegjeldet uten tilgang til sjøen. Tilfellet Torgersen. Tilfellet Torgersen er et skuespill skrevet av Jens Bjørneboe. Skuespillet er rekonstruert av aktstykker. Skuespillet er basert på en virkelig straffesak (Torgersen-saken) mot Fredrik Fasting Torgersen som i 1958 ble dømt for mord. Bjørneboe mente at Torgersen var uskyldig. Fasting Torgersen lever fortsatt. Han har sonet dommen, men hevder at han ble utsatt for justismord. Stykket ble satt opp på Teater Ibsen i 2007 i regi av Moqi Trolin.I rollene var Thomas Bye, Jonatan Filip, Kate Pendry, Anne Kokkin og Hauk Heyerdahl. Fasting Torgersen overvar den fullsatte premieren sammen med Ståle Eskeland Que Sera, Sera (Whatever Will Be, Will Be). «Que Sera, Sera (What Ever Will Bee, Will Be)» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av låtskriverteamet Jay Livingston og Ray Evans, som ble fremført av Doris Day i Alfred Hitchcocks film, "Mannen som visste for meget" 1956. Days innspilling av sangen ble utgitt på Columbia Records med katalognummer 40704. Den nådde den amerikanske Billboard-listen i juni 1956 og ble en slager såvel i USA (hvor den havnet på en andreplass på Billboard-listen) som i Storbritannia. Den kom på den britiske singlelisten 30. juni 1956 og lå der i 22 uker med nummer én som høyeste plassering. «Que Sera, Sera (Whatever Will Be, Will Be») vant i 1957 en Oscar for Best Original Song. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Det som skjer, det skjer». Sangen ble utgitt av Nora Brockstedt, Egil Monn-Iversens orkester på RCA NA 1077. Mincemeat. Mincemeat er en blanding av hakket tørket frukt, brennevin og krydder, og iblant ister, storfekjøtt eller hjortekjøtt. Opprinnelig inneholdt mincemeat alltid kjøtt. Mange moderne oppskrifter inneholder ister, men vegetabilsk matfett brukes noen ganger i stedet. Mincemeat er vanlig i det britiske og irske kjøkken, i Bretagne, Nord-Europa, Canada og New England. Erling Steen. Erling Steen (født 1891, død 1961) var en norsk forretningsmann, som var president i Norges Røde Kors i perioden 1947-57. I hjembyen var han fra 1915 medeier i Steen & Strøm og styreformann fra 1939. Hans far Johan Steen (1856–1934) jobbet allerede der. Han ledet Norges Handelsstands forbund en tid. Under den andre verdenskrig satt han i fengsel og han ble siden mye engasjert i humanitær virksomhet, som lederskapet i Norges Røde Kors og styreformann i Det norske Flyktningeråd 1953–58. Leynar. Leynar (, dansk: "Lejnum") er en bygd på Færøyene. Den ligger i Kvívíkar kommuna på Streymoys vestkyst. Bebyggelsen ligger spredt i åsene ovenfor stranden Leynasandur, som er et populært badested og rekreasjonsområde om sommeren. I dalen like ved Leynar ligger innsjøen Leynavatn, hvor det er populært å fiske. Fra Leynar går Vágatunnilin over til Vágar. Leynar er første gang nevnt i 1584. 1. januar 2009 hadde Leynar 113 innbyggere, mot 70 i 1985. 1. deild 1980. 1. deild 1980 var den færøyske eliteserien i fotball for herrer i 1980-sesongen. Serien besto av 8 lag. Den ble vunnet av TB Tvøroyri, mens MB Miðvágur rykket ned og mistet plassen sin til B68 Toftir. Klovsteinen på Eiganes naturminne. Klovsteinen på Eiganes er en flyttblokk og grensestein mellom gårdene Tjensvoll, Stokka og Eiganes i Stavanger. Den ble vernet 10. juli 1959. Steinen markerte også grensen mellom Hetland og Stavanger kommune. Den ligger i enden av Bertha Bergs gate. Steinen er nevnt i grenseoppgangpapirer fra 1835 og 1755. Steinen blir da omtalt som Kløffsteenen. Klovsteinen er også kjent som Villskog og ligger i en liten park. Her var det tidligere lysthus og hageanlegg. I Villskog står også Stavanger grensestein nr. 16. Noppawan Lertcheewakarn. Noppawan Lertcheewakarn i spill under US Open i 2009 Noppawan Lertcheewakarn (Thai: นพวรรณ เลิศชีวกานต์, RTGS: Noppawan Loetchiwakan, født 18. november 1991 i Chiang Mai) er en thailandsk juniorspiller innen tennis. Hun ble verdensmester i ITF-forbundet i 2008. Hun nådde finalen i Wimbledon-turneringen for juniorer i 2009. Hun fikk eget diplomatpass fra den thailandske utenriksministeren fordi hun er blitt utnevnt til en av Thailands «ambassadører innen sport». Tildelingen skjedde 29. juli 2009. 1. deild 1981. 1. deild 1981 var den færøyske eliteserien i fotball for herrer i 1981-sesongen. Serien besto av 8 lag. Den ble vunnet av Havnar Bóltfelag på bedre målforskjell enn TB Tvøroyri, mens VB Vágur rykket ned og mistet plassen sin til Leirvík ÍF. Arvid Spångberg. Spångberg under OL i 1908 Arvid Fredrik «Sparven» Spångberg (født 4. april 1890 i Stockholm, død 11. mai 1959 i New York) var en svensk stupere som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Spångberg vant en olympisk bronsemedalje i stuping under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i tårnstupkonkurransen bak sine landsmenn Hjalmar Johansson og Karl Malmström. Sachertorte. Sachertorte (tysk for «Sacher-kake») er en type sjokoladekake oppfunnet av Franz Sacher (1816–1907) i 1832 til fyrsten og statsmannen Klemens von Metternich i Wien i Østerrike. Det er en av de mest berømte kulinariske spesialiteter fra Wien. Innhold. Kaken består av to lag ikke for søt sjokoladebunn med et tynt lag aprikosmarmelade mellom og mørk sjokoladeglasur oppå og på sidene. Den serveres tradisjonelt med krem uten sukker, ettersom de fleste wienere mener kaken er for tørr til å spises alene. Historie. Sachertorte ble første gang laget av Franz Sacheri 1832 da han som 16-årig konditorlærling fikk i oppgave å kreere en spesiell dessert til Klemens Wenzel von Metternich. Varemerket for den originale Sachertorte ble registrert av Hotel Sacher, som ble bygget i 1876 av Franz Sachers sønn. Inntil 1965 var Sacher Hotel involvert i en lang juridisk kamp, da også konditoriet Demel hadde produsert en kake kalt den originale Sachertorte. Hvor Demel hadde fått oppskriften fra, vites ikke med sikkerhet. I dag lager Demel stadig kaken, men under navnet Demels Sachertorte og med den forskjell at aprikosmarmeladen ligger rett under glasuren i stedet for mellom sjokoladekakelagene. Usanakorn. Usanakorn, egentlig Usanakorn Kokietgym (født 31. desember 1987） er en thaiilandsk bokser. Hun var fra verdensmester i WBC kvinners bantamvekt mellom 5. oktober 2009 og 13. juli 2012. George Gaidzik. George William Gaidzik (født 22. februar 1885, død 25. august 1938) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske lekene 1908 i London. Gaidzik vant en olympisk sølvmedalje i stuping under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i konkurransen i sviktstup bak tyskerne Albert Zürner og Kurt Behrens. I tårnstupkonkurransen ble han nummer fem bak fire svensker. Runar Bang. Runar Bang (født i 1971) er en norsk forfatter og låtskriver, bosatt i Ålesund. Han har utgitt barnebøkene "Tre i et tre" (2002), "Jakten på Juliana" (2009) og "Skatten i Liljedal" (2011) på IKO-forlaget. I februar 2011 ga han ut albumet "Come With Me Brother" på iTunes og andre digitale musikkbutikker. Tittellåten kom på Topp 10 i International Acoustic Music Awards. Charles MacIver. Charles MacIver (født 28. november 1866, død 21. desember 1935) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. MacIver vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske båten «Mouchette» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak «Hera». Det var kun to båter i den største klassen, «Hera» og «Mouchette», begge britiske. «Hera» vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. James Baxter. James Baxter (født 8. juni 1870, død 5. juli 1940) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Baxter vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske båten «Mouchette» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak «Hera». Det var kun to båter i den største klassen, «Hera» og «Mouchette», begge britiske. «Hera» vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. Thomas Littledale. Thomas Alfred Royds Littledale (født 2. april 1850, død desember 1938) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Littledale vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske båten «Mouchette» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak «Hera». Det var kun to båter i den største klassen, «Hera» og «Mouchette», begge britiske. «Hera» vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. John Jellico. John Fletcher Jellico (født 24. oktober 1856, død 9. august 1925) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Jellico vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske båten «Mouchette» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak «Hera». Det var kun to båter i den største klassen, «Hera» og «Mouchette», begge britiske. «Hera» vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. Wojciech Kilar. Wojciech Kilar (født 17. juli 1932 i Lviv, Ukraina) er en polsk klassisk- og filmmusikk komponist. Han har fått stjerne på Aleja Gwiazd. Albert Martin. Albert Martin var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Martin ble olympisk mester med i seiling under sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske båten «Hera» som vant 12 meter-klassen i 1908. Det var kun to båter i den største klassen, «Hera» og «Mouchette», begge britiske. «Hera» vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. David Dunlop. David Dunlop var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Dunlop ble olympisk mester med i seiling under sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske båten «Hera» som vant 12 meter-klassen i 1908. Det var kun to båter i den største klassen, «Hera» og «Mouchette», begge britiske. «Hera» vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. Wii Zapper. Wii Zapper er en ekstra fjernkontroll som blir koblet til Wii remote som kan brukes i skytespill og spillet som følger med, Links crossbow training. Thomas McMeekin. Thomas McMeekin var en britisk seiler som deltok i OL 1908 i London. McMeekin ble olympisk mester med den britiske båten "Dormy" som vant 6 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av McMeekin, Gilbert Laws og Charles Crichton. Norman Bingley. Norman Bingley (født 20. november 1865, død 14. november 1949) var en britisk seiler som deltok i OL 1908 i London. Dixon ble olympisk mester med den britiske båten «Heroine» som vant 7 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Bingley, Charles Rivett-Carnac, Richard Dixon og Frances Rivett-Carnac. Det var kun den britiske båten i 7 meter-klassen, så mannskapet ble olympiske mestere uten å konkurrere. Armensk dram. Armensk dram er den offisielle valutaen i Armenia. Valutaen ble offisiell den 22. november 1993 og overtok for rubler som var valutaen i landet fra tiden da Armenia var en del av Sovjetunionen. Piove (Ciao, ciao bambina). «Piove (Ciao, ciao bambina)» var Italias bidrag i Eurovision Song Contest 1959, som ble fremført på italiensk av Domenico Modugno. Melodien var også skrevet av Modugno. Teksten var skrevet av Dino Verde. Sangen er en dramatisk ballade, hvor sangeren forteller sin kjæreste at deres forhold nærmer seg slutten. Han spør henne om et kyss til og ber henne om ikke å snu seg idet hun går bort fram ham, fordi han ennå har følelser for henne. Sangen ble fremført som nummer tre den kvelden 11. mars 1959 etter Danmarks Birthe Wilke med «Uh, jeg skulle ønske at jeg var dig» og før Monacos Jacques Pills med «Mon ami Pierrot». Da avstemningen var ferdig, hadde den fått ni poeng og ble nummer seks av elleve deltakere. Norsk versjon. Viggo Sandvik har skrevet en norsk tekst. På norsk heter den «Jeg eeeeelsker opera». Sanofi-Aventis. Sanofi-Aventis er et internasjonalt legemiddelfirma med hovedsete i Paris. Selskapet ble opprettet i 2004 gjennom en fusjon mellom Aventis og Sanofi-Synthélabo. Selskapet er nå verdens 4. største legemiddelfirma målt etter salg. Firmaet har produkter innen områdene diabetes, CNS, kardiovaskulært, indremedisin, onkologi, trombose og vaksiner. I 2008 gikk selskapet med et overskudd på 3 851 milliarder euro. Alexander McCulloch. Alexander McCulloch (født 25. oktober 1887 i Melbourne, død 5. september 1951) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. McCulloch vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1908 i London. Han kom på andre plass i singelsculler bak sin landsmann Harry Blackstaffe. Georgisk lari. Georgisk lari (georgisk: ლარი; ISO 4217:GEL) er valutaen som benyttes i Georgia. Valutaen ble innført 25. desember 1995, og erstattet den tidligere "Kuponi lari" som i 1993 erstattet den russiske rubelen. Navnet "lari" er et gammelt georgisk ord, som betyr både «skatt» og «eiendom», mens "tetri" er navnet på georgiske sølvmynter fra 1200-tallet. Klaus Ploghaus. Klaus Ploghaus (født 31. januar 1956 i Gelnhausen) var en tidligere Vest-tysk sleggekaster. Hans største meritt er fra OL 1984 i Los Angeles der han tok bronsemedaljen. I tillegg ble han nr. 12 i VM 1978 nr. åtte under EM 1982, nr. seks i VM 1983 og nr. ni i EM 1986. Hans personlige rekord er på 81,32, oppnådd i mai 1986 i Paderborn. Dette setter ham på en sjuendeplass blant tyske sleggekastere etter Ralf Haber, Heinz Weis, Karsten Kobs, Günter Rodehau, Holger Klose og Christoph Sahner. George Fairbairn. George Eric Fairbairn (født 18. august 1888, død 20. juni 1915) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Fairbairn vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1908 i London. Sammen med Philip Verdon kom de på andre plass i klassen toer uten styrmann bak sine landsmenn John Fenning og Gordon Thomson. Fairbairn døde i strid i 1915 i Bailleul i Frankrike under første verdenskrig. Philip Verdon. Philip Verdon (født 22. februar 1886, død 18. juni 1960) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Verdon vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1908 i London. Sammen med George Fairbairn kom de på andre plass i klassen toer uten styrmann bak sine landsmenn John Fenning og Gordon Thomson. Mount Haystack. Mount Haystack (Høystakk-fjellet) ligger i fjellkjeden "Great Range" i Adirondack-fjella i delstaten New York i USA. Med sine 1512 meter er dette statens tredje høyeste fjell. Navnet kommer av formen på toppen. Fjellet regnes som lite tilgjengelig, både fordi det er nokså bratt og fordi starten på oppstigninga ligger langt fra kjøreveg. I forhold til andre høye fjell i Adirondacks er Mount Haystack derfor lite besøkt av turgåere. Mot toppen er det et rundt kilometer-langt bratt strekk som går under betegnelsen «Devil's Half Mile». Første kjente bestigning var i 1849 ved Orson Schofield Phelps og følge. Laura Österberg Kalmari. Laura Österberg Kalmari (født 27. mai 1979) er en finsk kvinnelig fotballspiller som spiller for det svenske fotballaget AIK i Stockholm. Östberg Kalmari er spiss. Österberg Kalmari spilte i hjembyen Kyrkslätt og i hovedstadklubben Puistolan Urheilijat før hun ble tatt opp på førstelaget til Malmin Palloseura (enda et hovedstadslag). Derfra gikk turen til topplaget HJK Helsinki. Kalmari viste seg som en god spiller, og kom etterhvert, via en tur til Tiffeny Milbretts University of Portland og tilbake til HJK Helsinki, til det amerikanske profflaget Boston Renegades. Da WUSA ble nedlagt, dro Kalmari videre til Umeå IK der hun spilte en viktig rolle i å forandre laget til Sveriges og et av verdens beste klubblag på kvinnesiden. Kalmari hadde allerede vært med på å få HJK Helsinki til semifinalen i UEFA Women's Cup, blant annet på bekostning av Trondheims-Ørn (HJK tapte for øvrig semifinalen mot nettopp Umeå), men i Umeå var hun med på å vinne Women's Cup to ganger. Kalmari byttet til Djurgården/Älvsjö (nå bare Djurgården), der hun var med på å vinne cupen for sitt nye lag. På tross av at Kalmari har spilt på Sveriges to beste lag i tilsammen fem år, har hun bare vunnet serien en gang (i 2002 med Umeå). I 2007 bestemte Kalmari seg for å bytte lag til AIK, på tross av at laget ikke har tilhørt den øvre delen av Damallsvenskan (laget rykket opp i 2007). Argumentet hennes var visstnok at hun ønsket nye utfordringer. Kalmari ble i AIK i tre sesonger før hun fikk kontrakt med det amerikanske profflaget Sky Blue FC. På landslaget er Kalmari den mestscorende spilleren, med 30 mål på 112 kamper (per 10. august 2009). Dette på tross av at hun tok en pause fra landslaget i 2007 og 2008 (sistnevnte som følge av et svangerskap). Österberg Kalmari har vunnet prisen som årets kvinnelge fotballspiller i Finland tre ganger, mer enn noen annen spiller. Holger Klose. Holger Klose (født 5. desember 1972 i Bitburg) er en tysk sleggekaster. Han ble nr. 11 i VM 2005. Han konkurrerte også i VM i 1997 og i 2001 og også i EM i 2002 uten å nå finale. Hans personlige rekord er på 82.22 den oppnådde han i mai 1998 under et stevne i Dortmund. Dette setter ham på en femteplass blant tyske sleggekastere etter Ralf Haber, Heinz Weis, Karsten Kobs og Günter Rodehau. Philip Filleul. Philip Rowland Filleul (født 15. juli 1885, død 29. juli 1974) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Filleul vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1908 i London. Sammen med Harold Barker, John Fenning og Gordon Thomson kom de på andre plass i klassen firer uten styrmann bak sine landsmenn Collier Cudmore, James Angus Gillan, Duncan MacKinnon og John Somers-Smith. Harold Barker. Harold Ross Barker (født 12. april 1886, død 29. august 1937) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Barker vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1908 i London. Sammen med Philip Filleul, John Fenning og Gordon Thomson kom de på andre plass i klassen firer uten styrmann bak sine landsmenn Collier Cudmore, James Angus Gillan, Duncan MacKinnon og John Somers-Smith. Günther Rodehau. Günther Rodehau (født 6. juli 1959) er en tidligere østtysk sleggekaster. Rodehau representerte SC Eintracht Dresden og er to ganger østtysk mester i 1986 og i 1990. Hans personlige rekord er på 82,64 og den setter ham på en fjerdeplass blant tyske sleggekastere etter Ralf Haber, Heinz Weis og Karsten Kobs. KAI Surion. Surion er et militært transport helikopter som er produsert i Sør-Korea. Den ble utviklet sammen med Eurocopter, helicopter-divisjonen til EADS. Det første luftfartøyet ble avduket juli,2009. Den kan fly 260 kilometer i timen med 2 skyttere og en soldatpatrulje. St Martin (Guernsey). St Martin er ett av ti prestegjeld på den britiske kanaløya Guernsey. Det ligger på den sør-østlige delen av øya. Oscar de Somville. Oscar Charles De Somville (født 19. august 1876, død 30. august 1938) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London. Somville vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Åtte år senere, under Sommer-OL 1908 i London fikk han en ny sølvmedalje i roing åtter denne gangen ble den belgiske båten slått av den britiske åtteren. Cantilena. Cantilena er et blandakor i Orkdalsregionen. Koret har sangere fra, Orkdal, Meldal, Hemne, Rennebu, Oppdal, Surnadal, Skaun og Trondheim. Koret øver 2 ganger i måneden, og har fast øvingssted på Svorkmo. Dirigent er Hilde Gjermundset. Koret har vunnet flere internasjonale konkurranser. Morten Kolstad. Morten Kolstad (født 6. mai 1941 i Oslo) er en norsk filmregissør. Han hadde regi på 3 episoder av TV-serien "Taxi" (1969) der faren Henki Kolstad spilte hovedrollen, og krimseriene "Solospill" (1977) og "Saken Ruth Vang" (1981) med etterforskerne "Helmer" og "Sigurdson". Kolstad debuterte som filmregissør med filmen "Piratene" (1983). Han fortsatte med "Noe helt annet" (1985) med Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen, og ungdomsfilmene "De blå ulvene" (1993) som var basert på bøkene om "Pelle og Proffen av Ingvar Ambjørnsen og "Villhesten" (1994). Han hadde også regi på NRK-krimserien Thygesen 1996 og noen episoder av komiserien "Bot og bedring" (1996) for TV 2. Frieze. Frieze er et internasjonalt engelskspråklig kunsttidsskrift med hovedbase i London. Frieze har også gitt navnet til en kunstmessen for samtidskunst, Frieze Art Fair som arrangeres i Regents Park i London hvert år i oktober. Publikasjon. Frieze har fokus på samtidskunst og kultur, med en blanding av kunstteoretiske artikler og kunstanmeldelser. Frieze kommer ut med åtte utgaver i året. I Norge kan Frieze kjøpes i utvalgte Narvesen-kiosker. Historie. Frieze ble etablert i 1991 av Amanda Sharp og Matthew Slotover sammen med kunstner Tom Gidley. Da Frieze startet opp var både Sharp og Slotover fungerende redaktører, men i 2001 ga de fra seg den direkte redaksjonelle kontrollen. I 2003, året Frieze Art Fair ble etablert, tok Sharp og Slotover rollen som direktører for kunsttidsskriftet og direktører for kunstmessen, mens Jörg Heiser og Jennifer Higgie fikk sjefredaktøransvaret for kunsttidsskriftet. I 2011 startet Frieze opp en tospråklig utgave med fokus på hva som skjer i den tysktalende delen av Europa, dette bladet har fått navnet Frieze d/e. Frank Jerwood. Frank Harold Jerwood (født 29. november 1885, død 17. juli 1971) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Jerwood vant en olympisk bronsemedalje i roing under under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på tredje plass bak en britisk og en belgisk åtter. De tapte semifinalen til den belgiske båten som siden tapte finalen mot en annen britisk åtter. Begge tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Eric Powell. Eric Walter Powell (født 6. mai 1886, død 17. august 1933) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Powell vant en olympisk bronsemedalje i roing under under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på tredje plass bak en britisk og en belgisk åtter. De tapte semifinalen til den belgiske båten som siden tapte finalen mot en annen britisk åtter. Begge tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Oswald Carver. Oswald Armitage Carver (født 2. februar 1887, død 7. juni 1915) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Carver vant en olympisk bronsemedalje i roing under under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på tredje plass bak en britisk og en belgisk åtter. De tapte semifinalen til den belgiske båten som siden tapte finalen mot en annen britisk åtter. Begge tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Surnadal Golfklubb. Surnadal Golfklubb ble etablert i 2000. Golfparken på Mo ved Kvanne ble åpnet som 6-hulls bane i 2006, og utvidet til komplett 9-hulls bane sommeren 2008. Lengde er 4094m fra gul tee. Par 66 over 18 hull. Banen ligger i lett skrånende dyrkamark og omkringliggende skogsterreng, med utsikt mot fjord og fjell. Ble nummer tre i kåring «Norges golfperle» i 2007. Edward Williams. Edward Gordon Williams (født 20. juli 1888, død 12. august 1915) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Williams vant en olympisk bronsemedalje i roing under under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på tredje plass bak en britisk og en belgisk åtter. De tapte semifinalen til den belgiske båten som siden tapte finalen mot en annen britisk åtter. Begge tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Henry Goldsmith. Henry Mills Goldsmith (født 22. juli 1885, død 9. mai 1915) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Goldsmith vant en olympisk bronsemedalje i roing under under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på tredje plass bak en britisk og en belgisk åtter. De tapte semifinalen til den belgiske båten som siden tapte finalen mot en annen britisk åtter. Begge tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Harold Kitching. Harold Edward Kitching (født 31. august 1885, død 18. august 1980) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Kitching vant en olympisk bronsemedalje i roing under under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på tredje plass bak en britisk og en belgisk åtter. De tapte semifinalen til den belgiske båten som siden tapte finalen mot en annen britisk åtter. Begge tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. John Burn. John Southerden Burn (født 25. juni 1884, død 28. august 1958) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Burn vant en olympisk bronsemedalje i roing under under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på tredje plass bak en britisk og en belgisk åtter. De tapte semifinalen til den belgiske båten som siden tapte finalen mot en annen britisk åtter. Begge tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Douglas Stuart. D C R Stuart «Duggie» Douglas Cecil Rees Stuart (født 1. mars 1885, død ukjent) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Stuart vant en olympisk bronsemedalje i roing under under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på tredje plass bak en britisk og en belgisk åtter. De tapte semifinalen til den belgiske båten som siden tapte finalen mot en annen britisk åtter. Begge tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Richard Boyle. Richard Frederick Robert Pochin Boyle (født 11. oktober 1888, død 6. februar 1953) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Boyle vant en olympisk bronsemedalje i roing under under Sommer-OL 1908 i London. Han var styrmann på den britiske åtteren som kom på tredje plass bak en britisk og en belgisk åtter. De tapte semifinalen til den belgiske båten som siden tapte finalen mot en annen britisk åtter. Begge tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Prytz. Prytz er en norsk slekt som tidligst kan påvises på Kvikne og Røros, men som trolig er innvandret fra Tyskland. Slektens første, kjente medlemmer og generasjoner i Norge var bergverksfolk på Kvikne og Røros. Fra midten av 1600-tallet har slektsmedlemmer bodd mange andre steder i Norge. De har vært bergverksfolk, gårdbrukere, embetsmenn, forretningsfolk, gullsmeder, arkitekter, ingeniører, økonomer, forfattere, jurister med mere. Flere fra Prytz-slekten flyttet også tidlig over til andre bergverk i Norge, blant annet til Kongsberg Sølvverk, hvor de til dels endret stavemåten på etternavnet sitt. Slektsnavnet. Noen har antatt at slektsnavnet stammer fra byen Pyritz i Preussen (nå Pyrzyce i Polen). Mer sannsynlig er stedene Priesa nordvest for Dresden eller Priester like nord for Leipzig. Begge disse stedene hadde i sen middelalder navneformer overensstemmende med de tidligste skrivemåtene av Prytz-navnet. Disse stedene lå i de typiske gruvedistriktene i Sachsen i Tyskland; Priesa ikke langt fra Freiberg og Priester i umiddelbar nærhet av Sangerhausen. Derfra ble mange faglærte bergverksfolk hentet til de nyetablerte verkene i Norge. Det er ikke kjent noen slektskapslinjer til de svenske, finske eller danske slektene Prytz – enkelte av disse ble adlet. Prøys, Prytzer, Prütz, Pryts, Prysser, Pryss, Prÿs, Prydz, Prydtz, Prydtser, Prydts, Pryds, Preisser, Prisser, Preÿts, Preuts, Preusser, Preuss, Preus, Preuert. På en oppgjørsseddel fra Kvikne skrev stamfaren Johann Prytzer seg for «Johann Prysser – eigen Hand». Bergskriverne, prestene, lensmennene og videre skrev navnet på andre måter, avhengig av om de var tyske, danske, svenske eller norske. Barna til Johann skrev seg for Prytz. Slekter med lignende slektsnavn. Det er to andre norske slekter som har navn som ligner de gamle navneformene i slekten Prytz. Den ene er slekten Prydz som stammer fra Engelbret Erichsen Prydz (død 1697) i Halden. Hans slekt har to slektsbøker, en av P.Prydz: "Prydz 1405-1917" Sandefjord 1917 og en av S. H. Finne-Grønn: "Slekten Prydz – genealogiske oplysninger", Oslo 1942. Den andre slekten er Preus som stammer fra Abraham Preus (død 1765) og hans brødre som kom fra Sachsen til Christiania. Den har en slektsbok av M. Arnesen, I.H. Breder og L. Preus: "Familien Preus", (stensilert) Oslo 1930. Stamfaren. Flere kilder oppgir at slekten stammer fra "Johann Prytzer" (Prysser), som var født ca år 1600 og antakelig kom fra Sangerhausen, Harz, Sachsen-Anhalt i Tyskland, til Norge. Johann arbeidet som seigersteiger (sjaktstiger) bl.a. ved verkene på Fossum ved Skien, på Kvikne og sist antakelig på Røros. (Kilder: bl.a. R. Støren; Kvikne Kobberverks historie, Kvikneboka, Rørosboka, Innsetboka, Snorre Prytz' slektsbok (2000)). Johann Prytzer kom til Fossum jernverk rundt år 1618, til Kvikne kopperverk først på 1630-tallet og senest i 1636 – og senere muligens til Røros kobberverk. I alle fall kom hans sønn Anders Joensen (Johannessen) Prytz (ca. 1645-1714) til Røros i 1676. Han ble stamfar til den store "Rørosslegten Prytz" gjennom sine to sønner, John Anderssen Prytz (1670–1742) og Elias Anderssen Prytz (1694–1750). Også på Kvikne etterlot Johann Prytzer seg en stor etterslekt, blant annet gjennom stigeren Iver Prytz (1637-?). En bror av Iver het Jørgen Prytz og navnene Iver og Jørgen ble i flere ledd brukt av den kjente Kvikne-slekten "Brattbost". Av disse grunner har slektsforskeren Odd Roar Aalborg foreslått at Johann Prytzers kone, den norskfødte Maren Iversdatter, kan tilhøre slekten Brattbost. Dette forutsetter at Johann Prytzer kom til Kvikne først på 1630-tallet, etter at han forlot Fossum ca. 1630, noe som er sannsynlig. Aalborg peker imidlertid på at dette hittil ikke er dokumentert. Nær slekt av stamfaren? På Kvikne bodde en kullbrenner som het Paul Johannsen Paulsmo (ca. 1600-?), som var kommet fra Sachsen (iflg. Kvikneboka). Hans barn skrev seg Prytz, han var antakelig en nær slektning av Johann Prytzer. Stor etterslekt fra Kvikne. Til Røros kom også Jakob Anderssen Prytz (1637–1722) (på et maleri i Røros kirke skrevet som Stiger Jacob Prÿs), antatt gift med Johann Prytzers datter, Karen Johnsdatter Prytz (1648–1730). Jakob Anderssen Prytz ble stiger ved Røros Kobberverk og satt også i Bergretten. Hans slektskapsforhold til Johann Prytzer er heller ikke klarlagt, annet enn at noen mente han var svigersønn. Som et apropos kan nevnes at det ikke var uvanlig i verksmiljøet at man tok konens/morens etternavn. Han har også stor etterslekt. Senere slektforskning tyder på at Jacobs kone antakelig het Karen Jonsdatter Kuraas(en), så familieforholdet mellom Johann og Jacob er fortsatt uavklart. Kjente personer i slekten. Av andre kjente Prytz-etterkommere kan nevnes dikteren og stortingsmannen Johan Falkberget, forfatteren og redaktøren Sigurd Evensmo og fysikeren og professoren Egil Andersen Hylleraas. Videre må også nevnes polarforskerne Martin Rønne og Finn Rønne, skolemann, redaktør og lærebokforfatter Andreas Feragen og finans- og utdanningsminister i provinsregjeringen i Alberta, Canada Anders (Andy) Aalborg Sivilarkitekt MNAL og slektsforsker Odd Roar Aalborg er også av Prytz-slekt. Han har spesielt bidratt med kartlegging av slektens tilknytning til Kvikne og etterkommere derfra. Fevik bad. Fevik bad hovedhus, med mammuttreet i forgrunnen. Fevik bad er blitt betegnelsen på Fevik gård, som var en betydelig eiendom på Fevik på 1800-tallet, da «Fevig jernskibsbyggeri» – senere «Sørlandets skipsbyggeri» lå ved Fevikkilen. Nåværende hovedbygning ble oppført av skipsreder Ole Boe i perioden 1859-1864. Tegningene til huset ble laget av den sveitsiske arkitekten Meinich, og det antas at det ble oppført av byggmester Heinecke. På siste del av 1800-tallet ble det anlagt en have hvor det ble plantet en rekke utenlandske treslag, bl.a. et mammuttre "(Sequoiadendron giganteum)", og et ekte kastanjetre "(Castanea sativa)". Eiendommen har senere skiftet eier flere ganger – bl. annet drev «Norsk Folkeferie» eiendommen på 1950- og 1960-tallet som et feriested, og bygget flere utleiehytter. I dag er eiendommen i privat eie. Bolighuset er restaurert og i god stand, og huset fikk «Bygningsvernsprisen» i 1996. Byggets fasade og flere av trærne i haven er delvis vernet. Walter Pater. Walter Horatio Pater (født 4. august 1839, død 30. juli 1894) var en engelsk essayist, romanforfatter og kritiker av billedkunst og litteratur. Tidlig liv. Pater ble født i Stepney i Londons East End som den andre sønnen til Richard Glode Pater, en lege som hadde flyttet til London tidlig på 1800-tallet og fungerte som doktor for fattige. Hans far døde mens han fortsatt var liten og familien flyttet da til Enfield i Middlesex hvor han begynte på stedets gymnas. I 1853 ble Pater sendt til en skole i Canterbury hvor Canterburykatedralens skjønnhet gjorde et voldsomt inntrykk som forble hos ham resten av livet. Som skolegutt leste han John Ruskins "Modern Painters", som bidro til hans livslange tiltrekning for studiet av kunst og ga ham en smak for velformulert prosa. En utmerkelse ved skolen førte til at han kunne fortsette i 1858 ved Queen's College ved Universitetet i Oxford. Som student av lavere grad var han en sky lesehest med få venner. Akademikeren Benjamin Jowett merket seg hans potensial og tilbød ham privatundervisning. I Jowetts klasser var imidlertid Pater en skuffelse. Han tok "literae humaniores" (studiet av klassikerne) i 1862. Som gutt han omfavnet tanken om å gå inn i kirken, men ved universitet hadde hans tro på kristendommen blitt rystet og tenkte deretter å bli en prest i den unitariske kirke, men til tross for hans tiltrekkelse for kirkens rituelle og estetiske elementer, mistet han interessen for troen og oppga prestegjerningen. Etter utedannelsen ble han ved Oxford og underviste i klassiskerne og filosofi for private studenter. Hans år med lesning og studier betalte seg: han ble tilbudt et medlemskap ved Brasenose College i Oxford på grunnlag av hans egenskap å forelese i moderne tysk filosofi og han slo seg ned med tanke på en akademisk karriere. Karriere og forfatterskap. Dannelsesreiser til kontinentet, kombinert med muligheter for utvidede studier og forelesninger ved Oxford betydde at Paters distraksjoner økte betydelig. Han ble akutt opptatt av kunst og litteratur, og begynte å skrive artikler og anmeldelser. Det første som ble utgitt var et essay om poeten Samuel Taylor Coleridge i 1866 i "Westminster Review". Noen få måneder senere kom hans essay om den tyske historikeren Johann Joachim Winckelmann, også i samme tidsskrift (1867). I det påfølgende året kom hans fintfølende studie av «Aesthetic Poetry», om William Morris og de litterære prerafaelittene, i "Fortnightly Review", og som ble etterfulgt av essayer om de italienske renessansemalerne Leonardo da Vinci, Sandro Botticelli, Pico della Mirandola og Michelangelo. Disse fire siste ble samlet, sammen med andre tilsvarende tekster, i hans "Studies in the History of the Renaissance" (1873), omdøpt til "The Renaissance: Studies in Art and Poetry" i andre utgave og påfølgende utgivelser. Hans essay om Leonardo inneholdt hans omtalte drømmeri om maleriet Mona Lisa, og hans essay om Botticelli bidro til å gjenoppvekke interessen for denne store maleren. Hans kortfattede «Conclusion» til "The Renaissance" ble hans mest innflytelsesrike utgivelse. Det inneholdt kjernen av hans estetiske filosofi som fremmet en kultivering av heftig reseptivitet til skjønnhet og til sensasjonens øyeblikk, i livet, kunsten, musikken og litteratur, men sier ingenting i støtte for Ruskins framhevelse av kunst som kilde for moral eller sosial oppbyggelse. Nå var han blitt sentrum for en liten, men begavet sirkel i Oxford (han underviste Gerard Manley Hopkins og Oscar Wilde) og fikk respekt i Londons litterære verden og hinsides. Flere av pre-raphaelittene var blant hans venner. I 1874 mistet han i siste liten et tidligere løfte om et "protektorskap" (overoppsyn av studenter) av hans tidligere mentor Benjamin Jowett, lektor av Balliol College ved Universitet i Oxford. Grunnen til den overraskende helomvendingen har vært et mysterium fram til ganske nylig da det dukket opp nedtegnelser som dokumenterte en affære med en nitten år gammel student, William Money Hardinge. Studenten hadde fått ufortjent oppmerksomhet som et resultat av hans frimodige homoseksualitet og blasfemiske dikt. Mange av Paters verker hadde fokus på mannlig skjønnhet, vennskap og kjærlighet, enten på et platonisk vis eller i et mer direkte fysisk vis. Pater ble deretter en kandidat for et professorat i poesi ved et annet fakultet i Oxford, men trakk seg fra konkurransen i kjølvannet av personlig kritikk, delvis fremmet av W. H. Mallock i en satirisk nøkkelroman kalt "The New Republic" (1878) hvor blant annet Walter Pater ble avbildet som stereotypisk feminin engelsk litterat. Bevisst på hans voksende innflytelse og oppmerksom på at hans ovennevnte «Conclusion» kunne bli feiltolket som umoralsk forsøkte Pater på å klargjøre og gi eksempler på sine tanker med skjønnlitterære virkemidler. I hans filosofiske roman "Marius the Epicurean" (1885) med handling fra romertidens Roma. Han viser, med utførlig intellektuell og poetisk innlevelse, men av liten berettende interesse, sitt ideal for estetisk liv, hans filosofi om skjønnhet herdet av askese, og hans teori om den stimulerende effekt av å strebe etter skjønnhet som et ideal i seg selv. Romanens begynnelse og avsluttende episoder avslører hans fortsatte nostalgi for en atmosfære, ritualer og fellesskap for den religiøse tro som han hadde tapt. I 1887 utga han sin andre roman, "Imaginary Portraits", bestående av fire psykologiske studier av fiktive figurer i historiske omgivelser, hver av dem var delvis skjulte selvportrett. Denne formen for «oppdiktede portrett» var en egen litterær sjangre som han kom til å spesialisere seg på. Her undersøkte han spenningene mellom intellekt og følelse, askese og estetikk, sosial skikker og umoral, som økende komplekse. Det lå underforståtte advarsler mot å forfølge intellektuelt det ekstreme i henhold til det estetiske eller sanselige. Et tredje portrett, «Sebastian van Storck», var en kraftfull kritikk av filosofisk solipsisme ("jeget er det eneste som eksisterer"), og er kanskje hans fremste skjønnlitterære stykke. "Appreciations, with an Essay on Style" ("Vurderinger, med et essay om stil") ble utgitt i 1889 og med en revidert andre utgave året etter. Dets forord argumenterte for en subjektiv, impresjonistisk reaksjon på kunst og litteratur i motsetning til den mer tørre, mer objektive og noe mer moralistiske kritikk som ble praktisert av Matthew Arnold (1822–1888) og andre. Paters undertrykkelse i den reviderte utgaven av hans fine essay om «Aesthetic Poetry» antyder imidlertid enten en økende konservatisme fra hans del, eller kanskje mer sannsynlig en økende forsiktighet i henhold til en fiendtlig kritikk fra et samfunn som var skremt av hans rykte som «hedonist». I 1893 kom han med sitt akademiske verk om Platon og platonismen som også omfattet et sympatiske studie av antikkens Sparta, og året etter utga han den delvis selvbiografiske boken "Imaginary Portrait, The Child in the House". Hans sinnelag begynte på denne tiden å oppholde seg ved den religiøse interessen hadde som ung. De som mente å kjenne ham best mente at om han hadde levd lengre ville han ha forfulgt sin ungdommelige forsett om å bli geistlig. Det var sannsynligvis ønsketenkning. Hans siste skrifter peker heller mot en fornyet interesse for gotiske katedraler, utløst av en gjentatte reiser til nordlige Europa sammen med sine søstre som han da levde sammen med i nordlige Oxford. Walter Pater døde i en trapp på fakultet av hjertesvikt frambrakt av reumatisk feber da han var 55 år gammel. Han ble gravlagt ved gravlunden Holywell i Oxford. Walter Paters "Greek Studies", med dens poetiske drømmeri over Hippolytus, og hans "Miscellaneous Studies", ble samlet posthum i 1895. Sistnevnte inneholdt ytterligere to selvavslørende "Imaginary Portraits". Hans uferdige roman "Gaston de Latour" kom også ut posthum i 1896, produktet av en voksende interesse i hans senere år for fransk filosofi, historie, litteratur og arkitektur; og hans essays fra avisen The Guardian trykket privat i 1897. En samlet utgave av Paters verker ble utgitt i 1901 og ble hyppig trykket i nye opplag fram til slutten av 1920-tallet. Mot slutten av hans liv fikk Paters forfatterskap en betydelig innflytelse. De prinsippene som kom til å bli betegnet som "Aesthetic Movement" – "Den estetiske bevegelse" kan delvis spores tilbake til ham, og hans effekt var delvis merkbar på en av bevegelsens ledende skikkelser, Oscar Wilde. En del av de tidlige modernister som Marcel Proust, Andre Gide, og W. B. Yeats beundret hans forfatterskap og hans innflytelse kan bli sporet i de subjektive, bevissthetsstrøm-romaner fra tidlig på 1900-tallet. Idealister har funnet, og vil alltid finne, inspirasjon i hans ønske om «alltid brenne med denne harde, edelsteinlignende flamme», og i hans bestrebelse på å finne «den høyeste kvalitet» i «øyeblikk som passerer». Metode og stil. Walter Pater var høyt beundret for sin prosastil som han strebet å gjøre verdig hans egne estetiske idealer, og han gjorde store anstrengelser i å korrigere sine tekster. «Jeg har kjent skribenter av alle typer, men ingen hvor arbeidet med komposisjonen ble gjort med slike fødselssmerter og sjelekval som det var med Pater,» skrev Edmund Gosse som også beskrev Paters metode for komposisjon: «Så bevisst var han av modifikasjoner og tillegg som ville inntre at han alltid skrev på linjert papir og etterlot hver andre linje åpen». Som et resultat var Paters stil, ordnet og ettertenksom i tonen som den var, i ordene til G. K. Chesterton, et «umåtelig forsøk på objektivitet». Faktisk var dens rikdom, dybde, og skarpsindighet i dens følsomme rytme, perfekt samstemt til hans livsfilosofi. Harry Simon. Harry Eugene Simon (født 13. juli 1873 i Jersey City i New Jersey, død 8. juni 1932 i Lakeside i Ohio) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Simon vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL i London i 1908. Han kom på andre plass i skyting, 300 m rifle, 3 stillinger med 887 poeng bak Albert Helgerud fra Norge som skjøt 909. Aserbajdsjansk manat. Aserbajdsjansk manat (aserbajdsjansk: "Azərbaycan manatı") (ISO 4217:AZN) er valutaen som benyttes i Aserbajdsjan. Valutaen ble innført 1. januar 2006, og erstattet den tidligere "manaten" som ble innført 15. august 1992. Den tidligere "manaten" erstattet den russiske rubelen. Den første "manaten" ble innført i 1919–1923, og ved det siste skiftet var 1 AZN = 5 000 manat. DS «Arendal» (1865). DS «Arendal»» var et kystruteskip som gikk i kystrutefart på Sørlandet for Arendals Dampskibsselskab og på Nord-Norge som Vesteraalen Dampskibsselskabs første skip «Vesteraalen». I 1890 ble skipet solgt til Nordfjords Dampskibsselskab, og gikk i kystrutefart på Vestlandet for en rekke rederier i perioden 1890-1947. Lengst, 32 år, gikk skipet for Møre Fylkes Ruteselskap og forgjengeren AS Romsdals Dampskibsselskab. «Nordfjord» var 82 år gammelt da hun i 1947 ble utrangert som kystruteskip. Skroget var likevel godt, og skipet fikk ytterligere 19 år som motordrevet fraktefartøy på kysten. Navnet «Nordfjord» skulle etterhvert skape betydelig irritasjon hos Nordre Bergenhus Amts Dampskibe, det senere Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Da dette rederiet fikk levert et av datidens største og vakreste lokalruteskip DS «Nordfjord I» i 1915 var det nok forsmedelig å måtte tilføye ett-tallet bak navnet på grunn av en antikvitet som gamle «Nordfjord». Men antikviteten overlevde DS «Nordfjord I» som forliste i 1961. Da FSF fikk overlevert dampskipets erstatning i langrutene på Nordfjord i 1963, måtte til overmål også dette døpes «Nordfjord I», fordi da utgamle «Nordfjord» fortsatt eksisterte som fraktefartøy. Gustav-Adolf Sjöberg. Gustav-Adolf Sjöberg (født 22. mars 1865, død 31. oktober 1937) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Sjöberg vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som som kom på andre plass i lagskyting 300 meter rifle, 3 stillinger med 4711 poeng gullvinnerne Norge skjøt 5055. De andre på laget var; Gustaf Adolf Jonsson, Per-Olof Arvidsson, Axel Jansson, Claes Rundberg og Janne Gustafsson. Sjøberg skjøt 760 poeng som var det fjerde beste resultatet på det svenske laget. I den individuelle konkurransen på 300 meter rifle, 3 stillinger kom han på fjerde plass Janne Gustafsson. Johan «Janne» Gustafsson (født 2. mai 1883, død 24. september 1942) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Gustafsson vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som som kom på andre plass i lagskyting 300 meter rifle, 3 stillinger med 4711 poeng gullvinnerne Norge skjøt 5055. De andre på laget var; Gustaf Adolf Jonsson, Per-Olof Arvidsson, Axel Jansson, Claes Rundberg og Gustav-Adolf Sjöberg. Gustavsson skjøt 739 poeng som var det svakeste resultatet på det svenske laget. I den individuelle konkurransen på 300 meter rifle, 3 stillinger kom han på femte plass Anna Tsjitsjerova. Anna Vladimirovna Tsjitsjerova, russisk: Анна Владимировна Чичерова, (født 22. juli 1982 i Jerevan) er en russisk friidrettsutøver med høydehopp som spesialitet. Karriere. Tsjitsjerova slo gjennom da hun ble nummer fire i junior-VM 2000. Hun tok sin første mesterskapsmedalje da hun ble nummer tre i innendørs-VM 2003 etter et hopp på 1,99. Under VM 2003 i Paris gikk hun til finalen, der hun endte på sjetteplass etter å ha hoppet 1,95. Det samme resultatet oppnådde hun under OL 2004 i Athen. Under innendørs-VM 2004 ble det sølv etter lagvenninnen Jelena Slesarenko. Hun vant sin første mesterskapstittel i innendørs-EM 2005, der hun gikk over 2,01, men måtte samme år nøye seg med fjerdeplassen under utendørs-VM i Helsingfors. 2007-2010. Tsjitsjerova tok sølv under VM 2007 i Osaka med 2,03 etter Blanka Vlašić. I Sommer-OL 2008 tok hun bronse med 2,03. Hun deltok også under VM 2009 i Berlin der hun igjen tok sølvmedalje, denne gang etter et hopp på 2,02. Den eneste som hoppet høyere var Vlašić som oppnådde 2,04. Tsjitsjerova misset 2010 sesongen på grunn av graviditet, hun fødte en datter i september 2010. 2011. Tsjitsjerova misset innendørssesongen 2010/2011 og bygget opp sin form gradvis utover våren. I juli klarte hun 2,07 m under det russiske friidrettsmesterskap i Tsjeboksary, det tredjehøyeste utendørshopp noensinne. Hun ble dermed favoritt for VM i Daegu, Sør-Korea, en forventning hun innfridde med å hoppe feilfritt til gull med 2,03, bedre enn Vlašić som klarte samme høyde, men trengte to forsøk. Som bekreftelse på formen greide hun under Diamond League stevnet i Brüssel på 16. september 2,05 m. 2012. Tsjitsjerova startet innendørssesongen med hopp på 2,00 m før hun vant Hochsprung mit Musik stevnet i Arnstadt, Tyskland med 2,06 m, en forbedring av hennes egen russisk rekord og blant de fem høyeste innendørshopp noensinne. Under Innendørs VM i Istanbul greide hun bare 1,95 m. Det holdt til en sølvmedalje som hun måtte dele med Antonietta Di Martino og Ebba Jungmark. NM i friidrett 1998. __TOC__ Norgesmesterskapet i friidrett 1998 er en felles betegnelse på flere arrangementer som i løpet av kalenderåret 1998 kåret norgesmestere i friidrettsøvelsene. Hovedmesterskapet ble arrangert på Ravnanger på Askøy i perioden 31. juli til 2. august. Arrangør var "Askøyalliansen". Flest individuelle medaljer tok Hilde Hovdenak med gull i halvmaraton og 6 km terrengløp, samt sølv på 5000 meter og bronse på 1500 meter. På herresiden tok Karl Johan Rasmussen 3 NM-gull på 10000 meter, halvmaraton og 10 km terrengløp. Spydkast. Hattestad mottok kongepokalen for denne seieren. Tresteg. Hanstveit mottok kongepokalen for denne seieren. Eksterne lenker. 1998 Friidrett Marschall der DDR. Marsjall av den tyske demokratiske republikk (Tysk: Marschall der Deutschen Demokratischen Republik), var den høyeste graden i DDRs væpnede styrker; Nationale Volksarmee. Historie. Graden ble etablert 25. mars 1982 etter dekret av Staatsrat der DDR, men aldri tildelt. Staatsrat kunne forfremme en general til denne graden som belønning for eksepsjonell militær dåd. Det antas at denne graden kun ville bli brukt i krigstid og ble skapt som et resultat av forandringer i Warszawapaktens militære planer. Under en eventuell krig ville en Marsjall av DDR kommandere en operasjonell armegruppe som inkluderte alle østtyske styrker inkludert Volkspolizei og Stasi-tropper. Forut for dette skiftet var alle østtyske styrker under direkte sovjetisk militær kontroll. I november 1989 ble graden avskaffet av den fungerende forsvarministeren admiral Theodor Hoffmann. 1. deild 1982. 1. deild 1982 var den færøyske eliteserien i fotball for herrer i 1982-sesongen. Serien besto av 8 lag. Den ble vunnet av Havnar Bóltfelag, mens ÍF Fuglafjørður rykket ned og mistet plassen sin til MB Miðvágur. Zadie Smith. Zadie Smith (født 25. oktober 1975) er en engelsk romanforfatter som til dags dato (2009) har skrevet tre romaner. I 2003 ble hun inkludert i det britiske litterære tidsskriftet "Grantas" liste over de tyve beste unge forfattere. Tidlig liv. Zadie Smith ble født som Sadie Smith i nordvestlige London i bydelen Brent, hovedsakelig et arbeiderklassestrøk, av en mor, Yvonne McLean, fra Jamaica, og en engelsk far, Harvey Smith. Hennes mor hadde vokst opp på Jamaica og utvandret til England i 1969. Ekteskapet var farens andre, og hun har en halvsøster, en halvbror, og to yngre brødre hvorav den ene er rapperen og ståoppkomikeren Doc Brown og den andre er rapperen Luc Skyz. Som barn var hun begeistret for steppedans og som tenåring ønsket hun en karrire som skuespiller i musikaler, og som student på universitet tjente hun penger som jazzsanger og ønsket å bli journalist. Hennes foreldre ble skilt da hun var i tenårene. Da hun var 14 år endret hun stavemåten på fornavnet til «Zadie». Til tross for tidligere ambisjoner utviklet litteratur som hennes viktigste interesse og ble en modell for en hennes framtidige karriere. Utdannelse og karriere. Smith gikk på King's College ved Universitetet i Cambridge hvor hun studerte engelsk litteratur. I et intervju med avisen "The Guardian" i 2000 var Smith ivrig etter å rette en tidligere påstand i en avis at hun hadde forlatt universitet med en dobbel "First". «Faktisk fikk jeg en "Third" i mine "Part Ones",» sa hun. Ved Cambridge utga hun en rekke noveller i en samling av studentskrifter kalt "May Anthologies". Disse tiltrakk seg oppmerksomhet fra en utgiver som tilbød henne kontrakt for hennes første roman. Smith besluttet å kontakte en litterær agent og ble opptatt hos Wylie Agency på lite annet grunnlag enn ett kapittel. Zadie Smith synes å ha blitt avvist for en posisjon i "Cambridge Footlights" av den populære britiske komiske dobbeltvirkende Mitchell & Webb mens de alle tre var studenter ved Cambridge på 1990-tallet "Hvite tenner" ("White Teeth") ble introdusert for forlagene i 1997, lenge før den var fullført. På grunnlag av et delvis manuskript startet en auksjon for rettighetene blant ulike utgivere, og Hamish Hamilton vant i Storbritannia. Smith fullførte "Hvite tenner" i løpet av hennes siste år ved Cambridge, og boken ble utgitt i 2000. Den ble øyeblikkelig en bestselger. Den ble rost internasjonalt og vant en rekke priser. Romanen ble tilpasset for fjernsyn i 2002 av Channel 4. Hun hadde også posisjonen som «forfatter i residens» ved ICA i London og deretter utga som redaktør en antologi av tekster om sex, "Piece of Flesh", som var kulminasjonen av denne rollen. I intervjuer har hun rapportert at den intensiv publisiteten som omga hennes første roman hadde gitt henne en tid med skrivesperre. Uansett, hennes andre roman, "The Autograph Man", ble utgitt i 2002, og ble også en kommersiell suksess, skjønt anmelderne var langt fra like positivt enige som de hadde vært med "Hvite tenner". Etter utgivelsen av hennes andre roman besøkte Smith USA som medlem ("fellow") i 2002-2003 på Radcliffe Institute for Advanced Study Fellow ved Harvard University. Hun begynte arbeidet på en fortsatt upublisert bok med essay, "Romanens moral" ("The Morality of the Novel"), også kjent som «Mislykkes bedre» («Fail Better») hvor hun betrakter et utvalg av 1900-tallets forfattere gjennom brennglass av moralfilosofi. Hennes andre roman ble fulgt av hennes tredje, "On Beauty", utgitt i september 2002 og som har handling hovedsakelig i og rundt den amerikanske byen Boston og som fikk større anerkjennelse. Denne romanen ble kortlistet for Bookerprisen, og hun fikk i 2006 Orangeprisen for den. Mens hun for tiden underviser i fiksjon ved Columbia University School of the Arts vil hun gå til New York University som fast ansatt professor i skjønnlitteratur (fiksjon) fra 1. september 2010. Privatliv. Zadie Smith møtte Nick Laird, poet og romanforfatter, ved Universitet i Cambridge. De giftet seg i 2004 i Cambridge, og hun dedikerte "On Beauty" til «min kjære Laird». Paret levde i Monti i Roma fra november 2006 til 2007 og har nå base både i New York (hvor de begge underviser kreativ skriving ved Columbia University) og Kilburn, London Oslo bussterminal. Oslo Bussterminal er sentralpunktet for region- og langdistanse- bussruter til/fra Oslo. Bussterminalen er lokalisert i bygningen Galleri Oslo på Vaterland/Grønland. Den åpnet samtidig med bygningen i 1987, og har ikke vært lokalisert andre steder tidligere. Konseptet med en stor felles bussterminal i sentrum av Oslo, ble planlagt av Stor-Oslo Lokaltrafikk for rutene mellom Oslo og Akershus og omegn, men benyttes også til ruter fra Oslo til hele landet (se Ruter). Terminalen ble i sin tid dimensjonert for 450 daglige avganger. Enkelte dager er det nå 1100, altså mer enn dobbelt så mange. Det vanlige er 1030 avganger pr. dag. 25.000 passasjerer er innom pr. dag, dette forventes å øke til 35.000-40.000 innen 20 år. Beliggende i Schweigaards gate har terminalen også en trikk- og buss-holdeplass utenfor selve bygningen, som benyttes av bybusser og trikken på Gamlebylinjen (se infoboks). I tillegg er det kort vei til Oslo S og til to t-banestasjoner, dog noe lenger unna. Status og fremtidsutsikter. Både Oslo kommune og Oslo bussterminal ønsker å flytte denne funksjonen, grunnet sprengt kapasitet – og praktiske og estetiske hensyn. Dette var sist fremme i media sommeren 2008, da KLP Eiendom (som eier Lavblokka vis-à-vis Galleri Oslo) foreslo å bygge en ny terminal over sporene på Oslo S. Arkitektene KLP Eiendom hadde leid inn så for seg at dagens bussterminal byttes ut med butikker på gateplan, og at Schweigaards gate blir en lysere gate med trær og mer plass, som en videreutvikling av kommunens intensjoner og planer for oppgradering av strøket. Det ville også ryddet opp i trafikksituasjonen. Også i planene for nye Oslo S sommeren 2008 ble det foreslått å bygge ny bussterminal over sporområdet, noe juryen svært gjerne ville se mer på. I 2009 ble bussterminalen rustet opp. Men behovet for økt kapasitet gjør at man nå ser på å utvide i nettopp Lavblokka. Langdistanse. NOR-WAY Bussekspress Angriper (fotball). Angriperen (i rødt) har kommet forbi motstanderens forsvar (i hvitt), og skal til å skyte mot målet. Angriper eller spiss (engelsk: forward) er en betegnelse innen fotball som beskriver de spillerne som er nærmest plassert ved motstanderens mål og som derfor oftest har rollen som målscorere. I moderne lagformasjoner er det for det meste inkludert mellom en og tre angripere (to er mest vanlig). Treneren plasserer typisk en angriper ved den siste av motstanderens forsvarsspillere, mens en annen er plassert lenger tilbake, slik at denne både legger opp til målene og scorer selv. Angriperne er som oftest de mest kjente spillerne på et fotballag ettersom det er de som scorer mest og som dermed får mest oppmerksomhet i media. Disse spillerne må også passe seg for offside ved kontringsløp, da det ofte hender at motstanderens forsvarsrekke beveger seg oppover på banen. Gukild. Gukild er et norsk etternavn og stammer fra det gammelnordiske "Gautkilar". Gjøvik musikk. Gjøvik Musikk ble etablert i 1928, og er Gjøviks eldste og største musikkforretning. Historie. Gjøvik Musikk har siden ca. 1934 vært drevet av en Bjørnerud. Jonas Bjørnerud drev firmaet frem til han døde brått i februar 1963. Den kjente trekkspilleren Henry Haagenrud ble ansatt som daglig leder frem til 1970. Etter det ble Johan Petter Bjørnerud ansatt som daglig leder. Han delte senere jobben med Stein Ola Bjørnerud, fra 1973-1976, og sluttet i bedriften i 1988. Forretningen lå i Storgaten 11 og ble i 1981 flyttet til Storgaten 13. I 1983 startet de en stor platebar i første etasje og instrumentsalget ble flyttet opp i 2 etasje. I 1985 åpnet de en egen HIFI-avdeling, også i 2 etasje. Fra 1986 ble firmaet overtatt i sin helhet av Stein Ola Bjørnerud, som i dag er eier og daglig leder. SPARC64 VIIIfx. SPARC64 VIIIfx (kodenavn: «Venus») er en 64-bit RISC mikroprosessor som ble annonsert av Fujitsu den 26. august 2008, og lansert den 14. mai 2009. SPARC64 VIIIfx er en implementasjon av spesifikasjonen SPARC Versjon 9 SPARC64 VIIIfx er en 8-kjerners mikroprosessor, og var ved lanseringen den hittil raskeste SPARC mikroprosessor. Med en ytelse på 128 GFLOPs ved 2 GHz, ble den også lansert som verdens raskeste mikroprosessor. SPARC64 VIIIfx er produsert ved hjelp av Fujitsu's 45nm prosessteknologi. Mikroprosessoren har 192 heltallsregistre, 288 desimaltalls-registre (hvorav 32 stk er 64-bit, og 256 stk er 128-bit), og tre avbruddsregistre. Adressebussen er 41-bit, og godtar derfor 2 Terabyte eksternt minne per prosessor. Hver kjerne har 32 Kb nivå-1 hurtigminne for data og 32 Kb nivå-1 hurtigminne for instruksjoner. Et 5 Mb integrert nivå-2 hurtigminne er delt i to deler, fordelt på fire kjerner hver. Mikroprosessoren bruker et sidevekslet virtuelt minne, der sidenes størrelse kan variere mellom 8 KB, 64 KB, 512 KB, 4 MB, 32 MB, 256 MB og 2 GB. SPARC64 VIIIfx implementerer en SIMD-arkitektur, hvor to parallelle instruksjoner kan utføre åtte desimaltallsberegninger per klokkepuls. 128-bit desimaltallsregistre kan benyttes både for 128-bit og 64-bit desimaltall. Den 17. juli 2009 annonserte Fujitsu, "Japans Institutt for fysisk og kjemisk forskning" (RIKEN) og "Japans departement for utdannelse, kultur, sport, vitenskap og teknologi" (MEXT) at SPARC64 VIIIfx skulle benyttes i neste generasjon av Japans super-datamaskin prosjekt. Planen er å bygge en datamaskin med en ytelse på 10 PetaFLOPS, som skal være delvis operativt i slutten av 2010 og ferdig i 2012. Foz do Areia-demningen. Foz de Areia er en demning og et vannkraftverk i Iguaçu-elven i delstaten Paraná i det sørlige Brasil. Demningen er 160 meter høy og 828 m lang, og demmer opp et vannvolum på 8,3 km³ (8,3 mill m³). Gjennomstrømmingen på oppdemmingsstedet er 11 000 m³/sekund. Installert effekt for vannkraftproduksjon er 1.674 MW fordelt på fire turbiner, men planlagt brutto kapasitet medytterligere to turbiner sskal bli inntil 2.511 MW. Arbeidet med dammen ble ferdig 1980. Salto Osório-demningen. Salto Osório er en demning og et vannkraftverk i Iguaçu-elven i delstaten Paraná i det sørlige Brasil. Installert effekt for vannkraftproduksjon er 1.078 MW. Segredo-demningen. Segredodemningen er en demning (portugisisk: "Embarregem do Segredo") og et vannkraftverk ("Usina Hidrelétrica do Segredo") i Iguaçu-elven i delstaten Paraná i det sørlige Brasil. Demningen Installert effekt for vannkraftproduksjon er 1.260 MW. Salto Santiago-demningen. Salto Santiago er en demning og et vannkraftverk (portugisisk: "Usina Hidrelétrica do Salto Santiago") i Iguaçu-elven i delstaten Paraná i det sørlige Brasil. Demningen skaper et enormt vannreservoar i elva, omtrent midt mellom storbyen Curitiba i øst og grensen til Argentina i vest. Installert effekt for vannkraftproduksjon er 1.460 MW. Itá-demningen. Itá-demningen (portugisisk: "Usina Hidrelétrica de Itá") er en demning og et vannkraftverk i grenseelva Paraguay i det sørvestlige Brasil. Installert effekt for vannkraftproduksjon er 1.450 MW. Salto Caxias-demningen. Salto Caxias-demningen i Brasil 2008 Salto Caxias-demningen (portugisisk: "Usina Hidrelétrica do Salto Caxias") er en demning og et vannkraftverk i Iguaçu-elven i delstaten Paraná i det sørlige Brasil. Demningens installerte effekt for vannkraftproduksjon er 1 240 MW. Güímar. Güímar er navn på en kommune, by og dal i den sørøstre delen av den spanske øya Tenerife, en av Kanariøyene, og del av provinsen Santa Cruz de Tenerife. Området har omkring 15 000 innbyggere og er kjent for flere pyramider. Den største severdigheten er utvilsomt Thor Heyerdahls pyramidepark (Pirámides de Güimar). Fjellområdene omfatter dessuten et vulkanlandskap som er nasjonalpark. Furnas-demningen. Furnas-demningen (portugisisk: "Usina Hidrelétrica de Furnas") er en demning og et vannkraftverk i elven Rio Grande i det sørlige Brasil, i delstaten Minas Gerais. Installert kapasitet etter utbyggingen i 1963 var 1.2216 MW totalt fordelt på 8 turbiner. Arbeidet startet i 1958. Dette er et av de større kraftverk i Grande-elva, og demmer opp et reservoar på hele 29,5 km³, med overflateareal på 1 440 km² ved normal oppdemmet vannstand. Dermed er dette en av verdens tjue største kunstige innsjøer. Vannstrømmingen er å 13 000 m³/sekund. Demningen er om lag 120 meter høy og 600-779 meter lang. Estreito-demningen. Estreito-demningen (portugisisk: "Usina Hidrelétrica do Estreito") er en demning og et vannkraftverk i elven Rio Grande i det sørlige Brasil, i delstaten Minas Gerais. Installert kapasitet etter utbyggingen i 1963 var 1.050 MW totalt. Arresø. Arresø er Danmarks største innsjø målt etter areal (39,87 ha). Dens største dybde er på 5,6 m, mens gjennomsnittsdybden er på 3,07 m. Den ligger i kommunene Halsnæs, Gribskov og Hillerød. Sjøen har avløp til Roskildefjorden gjennom Arresø kanal i Frederiksværk, og vanntilførsel fra flere kilder med Pøleå som den viktigste. Langs Arresøs vestside er der flere høydedrag. Øst for Frederiksværk strekker halvøyen Arrenæs seg ut i Arresø. Navnet består av to ledd, der det første ("Arre") er innsjøens opprinnelige navn, med betydningen «Den brune». Det avsluttende leddet "-sø" ble senere føyet til. Historikk. Før yngre steinalder var Arresø et lavvannsområde, Brødemose sund, som forbandat Roskilde fjord og Kattegat. Landhevninger etter siste istid og forandringer av vannstanden i havene medvirket til at sundet ble til fjorden Arrefjord. Denne ble avskåret fra havet for omkring 4000 år siden. I løpet av de siste 2500 årene har sjøen blitt en ferskvannssjø, med en siktdybde på ca. 3 m. I denne perioden ble tre festningsanlegg bygget langs innsjøens bredder: Dronningholm slott, Annisse på Hovgårds Eng og Asserbo Slottsruin. Landområdene ved Kattegattkysten ble preget av omfattende sandforflytninger som blant annet stengte innsjøens avløp, noe som førte til store oversvømmelser. På begynnelsen av 1700-tallet bestemte kongen at en kanal skulle graves for at vannstanden i Arresø skulle stabiliseres. De den gang store endringene i innsjøens vannstand medvirket til frigivelse av næringsstoffer fra jordene rundt den, noe som ga Arresø sin dengang typiske brune farge. Forurensning fra Hillerød. I 1920-årene begynte forurensingen av innsjøen da Hillerød med mange store industrier begynte å slippe kloakk og urenset spillvann ut i Pøleå og dermed i Arresø. I senere år har store tiltak blitt utført for å forbedre tilstanden i sjøen, blant annet ved hjelp av renseanlegg og gjenopprettelse av mindre innsjøer rundt Arresø. Natur. Området rundt Arresø består stort sett av oppdyrkede jordbruksarealer, men også flere større bysamfunn og store skogområder. Rudnt nesten hele er det områder med takrør. Flere områder av innsjøen er av ulike grunner fredet, blant annet på grunn av rastende laksand og fiskeørn samt ynglende sivhauk og rørdrum. Et stort antall andre fuglearter yngler eller raster i området. Arresø er EF-Habitatområde nr. 118 og EF-Fuglebeskyttelsesområde nr. 106. Omfatter Arresø, Ellemose og Lille Lyngby Mose) og er på 4760 hektar. Utnevnelsen ble gjort på grunn av forekomsten av stor salamander, molinia-enger på kalkrike, torvholdige eller lere- og siltrike jorder samt alkaliske lavmyrer. Bøkeskoger med asperulo-fagetum. Dette området består av et 4610 ha stort område av Arresø. Det ble utnevnt på grunn av forekomstene av ynglende rørdrum og sivhauk samt store forekomster av trekkende laksender. I området har man registrert 12 ulike fiskearter, noe som er høyere enn i en gjennomsnittlig dansk innsjø, men ikke uventet om man tar Arresøs størrelse med i beregningen. VM i friidrett 2009 – 800 meter damer. Øvelsen 800 meter damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 16, 17. og 23. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Før mesterskapet, var det ingen klar favoritt til konkurransen da de tjue raskeste tidene var satt av sytten forskjellige utøvere. De regjerende verdens- og olympiske mestrene, Janeth Jepkosgei og Pamela Jelimo, hadde ikke vist den samme overlegenheten som i de tidligere sesongene. De to raskeste utøverne i sesongen, Caster Semenya og Maggie Vessey, hadde nylig satt personlige rekorder, men manglet erfaring fra stor e mesterskap, mens den tredjebeste Anna Alminova var en 1500 meter-spesialist. Europamester innendørs Marija Savinova og Svetlana Klyuka, med fjerdeplass i OL, var andre sterke deltagere. Medaljevinnere fra VM i 2007 Hasna Benhassi og Mayte Martínez, og OL-finalist Julia Krevsun hadde også medalje muligheter. Hendelser i forsøksheatene førte til en overraskende beslutning: Semenya med årsbeste i verden snublet tilfeldig i beina til Jepkosgei og den regjerende mester kom sist i det første heatet. Det kenyanske forbundet la inn protest og fikk lov til å delta I den andre semifinalen, og Semenya ble ikke diskvalifisert da hendelsen ble regnet som et hendelig uhell. Julia Krevsun, Elisa Cusma Piccione, og Zulia Calatayud var raskest av forsøksheatvinnene i første dag av konkurransen. Med bare åtte ledige plasser i finalen, var det mange høyprofilerte løpere som ikke kom seg videre fra semifinaler. I det første heatet klarte ikke tidligere medaljevinnere Calatayud og Benhassi å kvalifisere seg for videre deltagelse, Svetlana Klyuka kom på femteplass i det andre heatet, mens Vessey og Jelimo mislyktes i den tredje semifinalen. Caster Semenya var raskest med tiden 1.58,66. I finalen, ledet Semenya løpet da det gjenstod en runde, og fortsatte å øke ledelsen sin hele tiden, og vant sitt første VM-gullmedalje med en tid på 1.55,45. Krevsun var på andreplass mot slutten av oppløpssiden, men mistet noe fart og tillot Jepkosgei og Jenny Meadows å komme inn på seg. Det endte med at avstanden mellom andre og fjerdeplass bare var en tiendedels sekund, og Krevsun kom bak den kenyanske og britiske utøverne, som fikk sølv- og bronsemedalje. Semenyas seier var en av hendelsene som ble fokusert under mesterskaps, ikke bare på grunn av hennes resultater på bane ved en så ung alder, men også for det som hendte etterpå. Etter å ha forbedret sin tidligere personlige rekord på 800 m med fire sekunder ved det Afrikanske juniormesterskapet bare en måned tidligere, ble hennes raske forbedringer av prestasjoner gransket. Kombinasjonen av hennes hurtige forbedring av resultater og hennes utseende kulminerte med at IAAF ba henne ta en kjønnstest for å fastslå om hun var en kvinne. Flere sørafrikanske styrende organer støttet Semenya, og uttalrte at utøveren var blitt urettferdif behandlet, og verdensrekordholder Michael Johnson var sterkt kritisk til den offentlig behandlingen av dette sensitive temaet. Forsøksheat. Kvalifisering: De 3 første utøverne i hvert heat ble direktekvalifisert til semifinalene og de utøverne som ellers hadde de 6 raskeste tidene gikk til semifinalene. Semifinaler. Janeth Jepkosgei ble felt i forsøksheatet, og fikk delta i semifinalen etter en protest fra det kenyanske forbundet; Hun løp i bane 7 i heat nr 2 ved siden av Hazel Clark. Dommerne uttalte at fellingen var et hendelig uhell, av Caster Semenya, som derfor ikke ble diskvalifisert. Kvalifikasjon: De 2 første utøverne i hver semfinale ble direktekvalifisert til finalen og ellers kom utøverne med de 2 beste tidene til finalen. Finale. a> ble for første gang verdensmester til tross for kontroverser under forberedelsene Eksterne lenker. 800 d Edith McGuire. Edith McGuire (født 3. juni 1944 i Atlanta) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som på 1960-tallet konkurrerte på sprintdistansene. McGuire hadde en kort karriere som friidrettsutøver og vant seks amerikanske mesterskapsmedaljer på 1960-tallet. Favorittdistansen var 200 meter, som hun tok gull på under OL 1964, et tidels sekund foran polske Irena Szewińska. I det samme mesterskapet tok hun sølv på 100 meter etter Wyomia Tyus, i tillegg til at hun var med på det amerikanske stafettlaget som tok sølv på 4 x 100 meter. Hun vant gull på 100 meter og bronse i lengdehopp under de Panamerikanske leker 1963 i São Paulo i Brasil. Etter karrieren arbeidet hun som lærer. Slaget om Málaga. Slaget om Málaga sto tidlig i februar 1937 under den spanske borgerkrig, og var avslutning på en nasjonalistisk offensiv i området. Slaget endte med at nasjonalistene erobret byen og kystlinjen fra Den andre spanske republikk. Bakgrunn. Den nasjonalistiske offensiven i området kom etter et mislykket forsøk på å innta Madrid og etter den pågående republikanske motoffensiven på veien mot La Coruña i nordvestlig retning for Madrid. I et forsøk på å ta tilbake det militære initiativet, og sikre sine områder i sør, ønsket nasjonalistene gjennom denne offensiven å erobret den republikansk-kontrollerte landstripen langs kysten som også inkluderte Málaga. Styrkene. Avgjørende for den nasjonalistiske seieren var bruken av elitestyrker fra Nord-Afrika og den italienske støtten i deres Corpo Truppe Volontarie, særlig bruken av de italienske stridsvognene. PÅ den andre siden besto byens forsvarere stort sett av milits fra fagbevegelsen CNT, som var utrent på slike kamphandlinger og hadde dårligere utstyr. I tillegg lå tre nasjonalistiske krigsskip i Alboransjøen og blokkerte havnen for forsvarerne og bombarderte byen. Nasjonalistisk seier. Da byen etter harde kamper nesten var omringet den 6. februar, beordret den republikanske oberst José Villalba Lacorte evakuering av byen, og to dager senere kunne nasjonalistene erklære byen for helt under deres kontroll. De republikanske soldatene som ikke klarte å evakuere, ble skutt eller fengslet. Nasjonalistene fulgte også etter de flyktende republikanerne, og skjøt alle menn, mens kvinner og barn fikk ta seg over til republikansk område. Virkninger. Nederlaget i Málaga førte til at den kommunistdominerte regjeringen i Valencia gikk av, og Francisco Largo Caballero kom tilbake som statsminister. Benito Mussolini la voldsomt propagandamessig vekt på den italienske bidraget til seieren, og ønsket å innkassere seieren selv, uten på ta hensyn til skjevheten i styrkene, særlig kvaliteten på de nasjonalistiske styrkene og deres utstyr og at angriperne ble hjulpet av godt vær. Conns syndrom. Conns syndrom (engelsk: "Primary aldosteronism" eller "Conn's syndrome") er en sykdom som skyldes overproduksjon av hormonet aldosteron fra en godartet svulst i binyrene. De som rammes av sykdommen er vanligvis mellom 30 og 50 år, og det er litt flere kvinner enn menn som blir syke. Conns syndrom har fått sitt navn etter den amerikanske endokrinologen Jerome W. Conn (1907–1994), som var den første beskrev syndromet i 1955. Årsaksforhold. Utvikling av Conns syndrom kan ha sin bakgrunn i jevnt fordelt overproduksjon av aldosteron i begge binyrene eller i en knute i den ene binyren. Aldosteron er et hormon som er viktig for saltbalansen (først og fremst natrium og kalium) i kroppen og som stimulerer nyrene til å holde natrium tilbake i kroppen og øke utskillingen av kalium. Symptomer. Conns syndrom er ofte symptomfritt i tidlige stadier, men på et senere tidspunkt kan de syke føle hodepine, følelsesløshet i ben, føtter eller hender, muskelsvakhet, uregelmessig hjerterytme og/eller ubehag i beina. Sykdommen fører også til forsterket tørste, personen drikker og urinerer mer. Prikking i huden Angst og depresjon kan forekomme. Skjelving av hendene. Symptomene er ofte mer framtredende når det er varmt i været på grunn av svette. En pasient behøver ikke ha alle disse symptomene, flere vil komme etterhvert som sykdommen blir mer framtredende. Blodtrykket vil også øke pga økt væskeoppsamling i kroppen, og for noen vil kroppsvekten øke. Kliniske tegn. Pasienter med Conns syndrom har økt blodtrykk, ofte mye høyere, og for lavt kaliuminnhold i blodet (ofte under 3 mmol/l), og til tider økt mengde natrium i blodet. Typisk er diastolisk blodtrykk over 100-110. Blodtrykket påvirkes i stor grad av saltinnholdet i kosten. En omlegging av kostholdet slik at maten pr døgn inneholder 1500 mg natrium eller mindre, og kaliuminntak på ca 4000 mg vil føre til at symptomene av sykdommen i stor grad reduseres. Behandling. Diagnosen stilles dels ved å utelukke andre årsaker til økt blodtrykk, som for eksempel forsnevring av nyrearterie. Dette undersøkes ved radiologisk undersøkelse av nyrene med kontrastvæske. Vanligvis vil en knute som overproduserer aldosteron bli fjernet ved hjelp av kirurgiske inngrep. En mer diffus overproduksjon av aldosteron i begge binyrer blir behandlet med medisiner. I situasjoner der spesielle grunner gjør operasjon utilrådelig brukes også medisiner. De brukte medisinene er såkalte aldosteronantagonister som hemmer effektene av aldosteron. Altså blir ikke nivået av aldosteron i kroppen lavere med denne behandlingsmetoden. Forholdstallet mellom aldosteron og renin brukes for å avgjøre om en pasient har Conns eller ikke. Et kosthold med svært lavt nivå av natrium, helst under 1500 mg pr dag og kaliumrik mat ca 4000 mg pr dag vil redusere blodtrykk og øvrige symptomer. Det vil ta en viss tid før kaliumlagrene bygges opp. Variometer. Variometer, eller stigehastighetsmåler er et instrument som finnes i de aller fleste fly. Det viser om flyet beveger seg oppover eller nedover i lufta. Instrumentet måler endringer i lufttrykket. På en eller begge sider av flyet finnes en åpning ut i lufta som forbindes med rør eller slange med flere trykkfølsomme instrumenter i flyet og benevnes statisk trykk. Stigehastigheten betegnes vanligvis i antall fot pr. minutt. For seilfly i Europa og i russiske fly er det vanlig å bruke meter pr.sekund. Innmaten i en klassisk stigehastighetsmåler i fly. I variometeret er det en luftbeholder med en flate som beveger seg utover ved trykkøkning i beholderen og innover ved trykkreduksjon. Trykkbeholderen er forbundet med åpningen/e på siden av flyet for statisk trykk. Det er en liten ventil som lekker litt luft til rommet utenfor beholderen i instrumentet som ellers er gasstett. Når flyet stiger reduseres trykket i lufta og lufta utvider seg. Lufta i beholderen går ut gjennom åpningene for statisk trykk i flysiden. Trykket i beholderen blir mindre enn trykket i rommet i måleren. Denne trykkforskjellen utjevnes av ventilen til flyet holder høyden. Bevegelse i flaten på beholderen som beveger seg, blir overført til en viser foran på instrumentet. I seilfly er det ofte montert et variometer som gir lyd i en høytaler Når flyet stiger kommer det en tone med høy frekvens når flyet stiger mye, og en dypere tone når flyet synker. For en seilflyger er det viktig å vite om han for øyeblikket er i stigende eller synkende luft. Seilflyet kan fly langt dersom flygeren kan utnytte områder med stigende luft som "heis". Motorfly må ha motorkraft som gjør det mulig å stige. Ved for mye vekt eller motorproblemer vil dårlig stigeevne berettige en nødlanding. Sjøfly og fly med ski lander på flater som kan være vanskelige å se. En blank vannfate og og jevn snødekt flate kan være umulig å vurdere avstanden ned til under landing. Da er det viktig at stigehastighetsmåleren viser en langsom nedstigning slik at kontakten med snøen eller vannet ikke blir hard. Halvar Ellingsen. Halvar Ellingsen (født 1986 i Sigerfjord, Sortland) er en norsk kokk som vant norgesmesterskapet i kokkekunst i 2009, en av de yngste vinnerne. __NOTOC__ Ellingsen tok kokkelinjen ved Melbu videregående skole 2002-04, hadde sin læretid og tok fagbrev ved "De fire roser" i Harstad 2004-06. Han jobbet på restaurantene Bagatelle i 2007, Haga gård 2007-08 og ved Kulinarisk Akademi (2008–2010). Han arbeider nå som kokk på restaurant Arakataka (2010–), og som kokk på Det norske kokkelandslaget (2009–). Eltonåsen. Eltonåsen er et tettsted i Nannestad kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent tolv kilometer sør for kommunesenteret Teigebyen. En kilometer vest for Eltonåsen ligger tettstedet Løkenfeltet. Tettstedet er relativt nytt, og det foreligger planer om ytterligere utbygging. Her finnes barnehagen Eltonåsen barnehage, og barneskolen Eltonåsen skole. Løkenfeltet. Løkenfeltet er et tettsted i Nannestad kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent tretten kilometer sør for kommunesenteret Teigebyen. Tettstedet Eltonåsen ligger en kilometer øst for Løkenfeltet. Løkenfeltet er et relativt nytt tettsted. Asle Hillestad. Asle Hillestad (født 4. mars 1968) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte 611 kamper for Sogndal mellom 1985 og 2002. Han er i dag assistenttrener for Fjøra. Jarle Flo. Jarle Flo (født 23. april 1970 i Stryn) er en tidligere norsk fotballspiller. Han er bror til Jostein Flo og Tore André Flo og fetteren til Håvard Flo. Han spilte for Sogndal Fotball fra 1993 til 1998. Spionskipet. "Spionskipet" (originaltittel: "Spyship") var en britisk thrillerserie som gikk på BBC i 1983. Serien var basert på en bok av Tom Keene og Brian Haynes. Den ble regissert av den britiske Michael Custance og manuset ble skrevet av James Mitchell. Den ble delvis spilt inn i Lofoten. Hovedrollene ble spilt av britiske skuespillere, men også en del norske skuespillere medvirket i serien - blant annet spilte Bjørn Sundquist en sentral birolle som den norske journalisten Starvik. I tillegg hadde Toralv Maurstad, Ellen Horn, Arne Aas og Bjørn Floberg mindre roller i serien. I Norge ble serien vist som Detektimen på NRK, og hadde premiere den 25. mai 1984. Teigebyen. Teigebyen er et tettsted og administrasjonssenteret i Nannestad kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ti kilometer nordvest for Oslo lufthavn, Gardermoen og 15 kilometer nordvest for Jessheim. I Teigebyen finnes blant annet Nannestad rådhus, Nannestad kirke, barneskolen Preståsen skole, Nannestad ungdomsskole og Nannestad videregående skole. Åsgrenda. Åsgrenda er et tettsted i Nannestad kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent ni kilometer sørvest for kommunesenteret Teigebyen. Tettstedet inkluderer området Slattumhagen og bebyggelsen nordover langs Fylkesvei 527 (Åsvegen). Barneskolen Kringler-Slattum skole ligger i Åsgrenda. Karl-Hans Riehm. Karl-Hans Riehm (født 31. mai 1951 i Konz) er en tidligere tysk sleggekaster. Hans fremste meritt er sølvmedaljen fra OL 1984 i Los Angeles. I tidligere OL hadde han en 10. plass fra 1972 og en fjerdeplass fra 1976. I tillegg vant han en bronsemedalje under EM 1978 og ble nr. 7 under VM 1983. Hans personlige rekord er på 80.80, oppnådd i August 1980 under et stevne i Rhede. Dette setter ham på en tiendeplass blant tyske sleggekastere bak, Ralf Haber, Heinz Weis, Karsten Kobs, Günter Rodehau, Holger Klose, Christoph Sahner, Klaus Ploghaus, Markus Esser og Matthias Moder. Heroes of Newerth. Heroes of Newerth er det 3. spillet av S2 Games etter Savage og Savage 2. Alle tre spillene er satt til en fantasiverden kalt Newerth (New Earth) – en postapokalyptisk verden der mennesker må slåss for tilværelsen mot et utall mutanter og beist i en konstant krig. Heroes of Newerth er en oppgradering av Warcraft 3-modifikasjonen "Defence of the Ancients (DotA)". Historien. DotA er et multiplayer online-spill for opptil fem personer på hvert lag. De to lagene representerer en kamp mellom det gode og det onde. Det som var Scourge og Sentinel i DotA er nå Legion og Hellbourne i HoN. På samme måte er alle de spillbare karakterene i HoN omgjort til enten Legion eller Hellbourne. Det finnes ingen troll, dverger, ogrer eller orker i Newerth, bare mennesker og beist/mutanter. Menneskene i HoN sverger til våpen og teknologi, mens de er mer skeptiske til bruk av magi, dog dette er ikke utelukkende. Beistene på sin side er stort sett mutanter som tar i bruk magi eller tar i bruk våpen naturen selv har gitt dem, som gift, klør, tagger og lignende. LoL eller Leage of Legends er også et spill i nærheten av HoN. Endringer siden DotA. De fleste spillmekanismene og mange helter i Heroes of Newerth har en direkte sammenheng med Defense of the Ancients. Tilleggene som skiller Heroes of Newerth fra Defense of the Ancients er funksjoner uavhengig av spillet, for eksempel sporing av individuell statistikk, VOIP, GUI-strømlinjeformet heltevalg, gjenoppkobling ved tapt forbindelse, svartelister over spillere og chatfunksjoner. Spillet bruker S2 Games proprietære K2-spillmotor og en klient-server modell lik den som brukes i mange moderne multiplayer-spill. Grunnleggende regler. Spillets gang består i at (som oftest fem mot fem) spiller mot hverandre. Man velger en karakter blant 100 mulige. I selve spillet skal man nedkjempe de motspillerne samt datastyrte monstre som kommer i «bølger». Hver spiller får erfaring for hver gang han tar del i eller er nær nok nedkjempelser av monstre, og kan gå opp i nivå fra 1 til 25. I tillegg til å få erfaringspoeng får spillerne penger for hver gang de tar får inn det avgjørende angrepet som gjør at enten ett monster eller en spiller dør. Penger brukes til å kjøpe forskjellige ting som kan gi alt fra passive bonuser til en av de 3 grunnattributene (agility, strength eller intelligence), den kan gi mer livspoeng eller manapoeng, hardere angrep, bedre beskyttelse og masse annet. Hva som er best kommer helt an på hva slags karakter du spiller. Det at det er så veldig mange karakterer og ting å kjøpe gjør spillet veldig komplekst og gir det en veldig bratt læringskurve. Eltonåsen skole. Eltonåsen skole er en barneskole i tettstedet Holter/boligområdet Eltonåsen i Nannestad kommune i Akershus. Skolen ble åpnet i august 2005. Skolen går opp til 7. klassetrinn, og ligger i utkanten av skogen. Det er en barnehage rett ved siden av som heter Eltonåsen barnehage. Skolen setter opp 2 forestillinger i året, som det er elevene selv setter opp med hjelp av lærerene. Elevene styrer da også lyd og lys selv. Skolen har en dag i året som de kaller «Åpen dag», der elevene selger gjenstander som er blitt samlet inn. Da samler de inn penger til barn i andre land, og foreldre og andre kan komme og se på skolen. Skolen har en lekeplass. Skolen har en fritidsklubb for elevene en kveld i måneden. Skolen tilbyr SFO for 1.-4. klassetrinn. SFO ligger i samme bygg som skolen. Kringler-Slattum skole. Kringler-Slattum skole er en barneskole i tettstedet Åsgrenda i Nannestad kommune i Akershus. Skolen gjennomgikk en omfattende oppussing og utbygging i 2000. Preståsen skole. Preståsen skole er en barneskole i Teigebyen i Nannestad kommune i Akershus. Skolen ble bygget i 1978, og har et stort tilbygg fra 1996. Wilfred Owen. Wilfred Owen. Portrett fra en diktsamling fra 1920. Diktet «Anthem for Doomed Youth» slik Owen skrev det. Wilfred Edward Salter Owen (født 18. mars 1893, død 4. november 1918) var en engelsk dikter og soldat under første verdenskrig. De sjokkerende og realistiske krigsdiktene hans om grusomhetene i skyttergravene og gasståken under den første verdenskrigen var sterkt påvirket av vennen Siegfried Sassoon, og stod i grell kontrast til både det allmenne inntrykket av krig i samtiden, og til de patriotiske diktenr til tidligere krigspoeter som Rupert Brooke. Mesteparten av det han skrev ble ikke utgitt før etter hans død. Et av de mest kjente arbeidene hans er «Dulce Et Decorum Est», «Anthem for Doomed Youth», «Futility» og «Strange Meeting». Owen er kanskje like kjent for å ha blitt drept i kamp ved Sambre-Oise-kanalen bare en uke før krigen sluttet, noe som førte til at dødsbudskapet hans og meldingen om freden nådde hjembyen hans samtidig. Nannestad ungdomsskole. Nannestad ungdomsskole er en ungdomsskole i Teigebyen i Nannestad kommune i Akershus. I tillegg til eget skolebygg, benytter skolen seg av tidligere Eker skole, Hegli gård og Nannestad Ungdomsskoles kurs- og opplæringssenter (NUSKOS). NUSKOS har sine skolelokaler hos Nannestad alderspensjonat. FriBit. FriBit er en interesseorganisasjon med formål å «sikre samfunnet mest mulig kunnskap og kultur» gjennom å «jobbe for tilrettelegging av lovlig informasjonsdeling og samtidig fremme gunstige løsninger for både opphavsmenn og forbrukere». Organisasjonen jobber med spørsmål rundt ulovlig fildeling, fri kultur og opphavsrett. FriBit ble opprettet i Oslo 24. april 2008 og startet aktivt arbeid fra oktober samme år. Historie. FriBits første styreleder Svenn-Arne Dragly under en debatt om fildeling, april 2009. Ideen om organisasjonen FriBit ble startet våren 2008 av Daniel Perez Lund, Vegard Johannesen og Svenn-Arne Dragly med et ønske om å informere om opphavsrett, kulturdeling og fildeling. I løpet av sommeren og høsten i 2008 ble det gjennomført inngående undersøkelser av de ulike partene i debatten, gjeldende lovverk og hvilke løsninger som var tilgjengelige. 21. oktober 2008 ble organisasjonen offisielt lansert med en invitasjon til et allmøte 20. november. Etter allmøtet gikk mye av organisasjonens fokus over på bidrag til dokumentarfilmen "Urospredere" av Asbjørn Engedal og "Simon Eriksen Valvik". Prosjektet Genero begynte også etter kort tid å bli ansett som et prioritert prosjekt. I løpet av sommeren 2009 ble kampanjen «Krev svar» utarbeidet i samarbeid med EFN og deretter lansert 19. august. Hovedsaker. FriBit fokuserer på å støtte opp om copyleft-bevegelsen gjennom konkrete prosjekter og gjennom informasjonsarbeid. Organisasjonen har som mål å bli fremst på kompetanse om internett, delingskulturen, opphavsrett, nye forretningsmodeller og fildeling. FriBit ønsker å fremme delingskulturen og aktiv deltagelse, bl.a. med et mål om at det skal være lønnsomt for artister å benytte frie lisenser på egne verk. FriBit har også uttalt at de jobber for å verne personvernet, nettnøytraliteten og for å unngå et sensurert Internett. Prosjekter. FriBits arbeid er prosjektorientert. Det kan enten være rene FriBit-prosjekter, eller samarbeidsprosjekter. Det største prosjektet til FriBit er "Genero". Genero. Genero er et prosjekt prosjektet med mål om å skape en levedyktig plattform for forretningsmodeller basert på frie og ikke-eksklusive lisenser. Sentralt i prosjektet er et register hvor åndsverk kan registreres med en fri lisens, eventuelt også en lisens som tillater kommersiell bruk under forhåndsbestemte vilkår (Genero lisensen). Det internasjonale og åpne forskerprosjektet InWeave: Intellectual Wealth and Value ble startet Desember 2009 for å undersøke "Which mechanisms provide society with Intellectual Wealth of the greatest value". Prosjektet er et samarbeide mellom FriBit, Norsk Regnesentral, London School of Economics og Telemarksforskning. Det skal primært undersøke de underliggende mekanismene rundt nye måter å produsere åndsverk på (Commons based peer production, CBPP), og legge til rette for delingskultur primært ved å gjøre det enklere å skape. Genero ble tildelt 137.000 kroner av Fornyingsdepartementet gjennom utlysningen "Nettskap 2.0". Genero-prosjektet har fått støtte fra flere hold, inkludert Cory Doctorow og Biblioteklaboratoriet. Krev svar. «Krev svar» er en kampanje som opprinnelig ble initiert av nettredaktør Anders Brenna etter at Stavanger Tingrett hemmeligholdte dommen i den såkalte Max Manus saken. Kampanjen hadde ingen fast form, men startet på twitter i form av #krevsvar, gikk over til å bli en blogg-stafett som endte opp med at FriBit og EFN på høsten 2009 lanserte nettsiden Krevsvar.no. Den hadde mål om å få svar fra politikerne på sentrale spørsmål om personvern, sensur, internetts fremtid og opphavsrett. Kampanjen fikk svar fra samtlige stortingspartier, pluss Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Norges Kommunistiske Parti. Kampanjen ble fulgt opp med et pubmøte 5. september på Gloria Flames i Oslo med tema «Vår felles digitale fremtid.». Tilstede var representanter fra partiene Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Stopp Datalagringsdirektivet. Stopp Datalagringsdirektivet er et folkeopprør mot det planlagt innførte EU-direktivet kalt datalagringsdirektivet. Dette folkeopprøret har vokst frem som blogger, på twitter, i politiske partier, i aviser med mer. Dette ble kanalisert igjennom stiftelsen Stopp Datalagringsdirektivet som ble stiftet 3. november og fikk stor medieomtale. Til nå har kampanjen samlet underskrifter og et historisk tverrpolitisk styre. Styret har også deltagelse fra mange frivillige og bransjeorganisasjoner, deriblant FriBit. FriBit deltar også aktivt i bekjempelsen av Datalagringsdirektivet på flere måter. FriBit har levert høringssvar som taler imot direktivet og talte på åpen høring i Stortinget 7. februar 2011. Organisasjonens medlemmer har også holdt apeller ved folkedemonstrasjoner. Andre prosjekter. Utover de konkrete prosjektene jobber FriBit også med mindre prosjekter for å informere om opphavsrett, delingskultur og fildeling, blant annet ved et faktaområde på organisasjonens nettsider. FriBit har også arbeidet opp imot skoleverket, og organisasjonen deltar ofte i paneldebatter og i nyhetsbildet i relaterte saker. Viggo Hagstrøm. Viggo Hagstrøm (født 16. februar 1954 i Oslo) er en norsk professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Han har utgitt flere bøker og artikler innen sitt fagfelt. Han fikk den juridiske doktorgrad i 1987 på en avhandling om det offentliges erstatningsansvar. Han har også utgitt en artikkel om jus og kunst, særlig om selgers mangelsansvar dersom kunstverket viser seg å være forfalsket. Åshild Ulstrup. Åshild Ulstrup (født 1934) er en norsk journalist og radiomedarbeider. Hun er særlig kjent for sine mange personlige intervjuer og sosialreportasjer i NRK gjennom 40 år, blant annet i radioprogrammene «Sånn er livet», «På livet laus» og «Middagsstunden». Åshild Ulstrup har også utgitt flere dokumentar- og intervjubøker, deriblant «Rop fra en taus generasjon» (1973), «Hore og madonna på kjærleikens øy – ein turistrapport frå Syden» (1987), «Huldra» (1993) og «100 pluss, våre eldste forteller» (2005). Åshild Ulstrup voktse opp i Valen i Sunnhordland. Gjerdrum barneskole. Gjerdrum barneskole er en barneskole i Ask i Gjerdrum kommune i Akershus. I tillegg til ordinær undervisning, har skolen tilbud til multifunksjonshemmede elever. Skolen ble i 2009 utvidet, ved at skolen nå har tatt i bruk det tidligere bygget til Gjerdrum ungdomsskole. Slaget ved Kapp Palos. Slaget ved Kapp Palos var det største sjømilitære slaget som ble utkjempet under den spanske borgerkrig. Dette ble utkjempet natten mellom 5. og 6. mars 1938 drøye 60 nautiske mil øst for Kapp Palos nær Cartagena. Om kvelden 5. mars seilte de to nasjonalist-kontrollerte tunge krysserne «Canarias» og «Baleares» med den lette krysseren «Almirante Cervera» ut fra basen i Palma de Mallorca. Eskadren skulle være en eskorte for en konvoi med krigsutstyr fra Italia. Samtidig reiste de to republikanske lette krysserne og fem jagere ut fra den republikanske havnen i Cartagena. Ved et tilfelle møttes disse to enhetene hverandre i løpet av natten, og det brøt ut kamper. Etter den første trefningen tidlig på kvelden, møttes de igjen kl 02.15 og det ble da hardere kamper. Det nasjonalistiske fartøyet «Baleares» ble senket etter to fulltreffere med torpedoer. De to gjenværende nasjonalistfartøyene flyktet fra området, og overlot «Baleares» og mannskapet til sin skjebne. Fatøyet holdt seg flytende, og med maskinkraft slik at de kunne nærme seg de britiske fartøyene som patruljerte i området. Av et mannskap på 765, ble 372 reddet av de britiske fartøyene «HMS Boreas» og «HMS Kempenfelt» Den republikanske seieren i slaget var det siste republikanske seieren i borgerkrigen, men foruten å hindre forsyninger til nasjonalistene, hadde den ingen militær betydning for borgerkrigen. Den politiske betydningen av seieren ble overskygget av kampene som tok seg opp under Aragónoffensiven som startet dagen etter. Veståsen skole. Veståsen skole er en barneskole i Gjerdrum kommune i Akershus. Skolen er per 2009 under omfattende renovering, og nyoppussede lokaler blir fortløpende klare til bruk. Tilsynsveterinær. Tilsynsveterinær er en veterinær som driver tilsyn med slakterivirksomheter. Tilsynsveterinæren er alltid tilstede under slakting, og han/hun har blant annet ansvaret for at det gjennomføres kjøttkontroll på slakteriene. I kjøttkontroll sikres det at kjøtt som går til menneskemat ikke utgjør en risiko for folkehelsen. Med utgangspunkt i dyrevelverdsloven utøver tilsynsveterinæren tilsyn med dyrevern i slakteriet, og ved transport av dyr inn til slakteriet. Med utgangspunkt i matloven utøver han/hun tilsyn med slaktehygiene, nedskjæringshygiene, og produksjonshygiene ved slakteriet. Ansvaret for at lover og regler etterleves ligger derimot hos slakteriet, derfor er en av tilsynsveterinærens viktigste oppgaver å verifisere slakteriets egenkontrollsystem. For å utøve sine oppgaver assisteres gjerne tilsynsveterinæren av en kjøttkontrolltekniker. I Norge er tilsynsveterinærer ansatt i Mattilsynet. Olavsdagene (Sarpsborg). Olavsdagene er i Sarpsborg en årlig festival, feiret rundt Olsok. Festivalen har blitt feiret siden 60-tallet. Den tar utgangspunkt i Olav Haraldssons (Olav den hellige) grunnlegging og betydning for byen. I løpet av Olavsdagene blir det arrangert mange arrangementer, hvordan et av de viktigste innslagene er det historiske skuespillet Sverdet om Olav den hellige i Sarpsborg, skrevet av Vera Henriksen i 1974. Olavsdagene blir arrangert av Sarpsborg kommune, i samarbeid med en rekke andre organisasjoner. Økonomisk blir det sponset av bynes næringsliv, i tillegg til støtte fra Norsk Kulturråd og Østfold fylkeskommune. Jarand Rystad. Jarand Rystad (født i 1963) er en norsk olje- og gassanalytiker. Han er en mye brukt foredragsholder og analytiker for spørsmål knyttet til den globale oljeindustrien. Fra 2004 har han vært leder for analyseselskapet Rystad Energy som i dag har 30 ansatte i Norge og et kontor i Asia. Jarand Rystad er utdannet fysiker fra NTNU i 1990, og har i tillegg fag innen filosofi og samfunnsvitenskap. Han arbeidet i Kværner Engineering, som forsker ved NTNU, og som konsulent i McKinsey & Company frem til han etablerte Rystad Energy i 2004. Han var formann ved Studentersamfundet i Trondhjem i 1988-89. Han var initiativtager til den internasjonale studentfestivalen ISFiT som siden 1990 har blitt arrangert hvert annet år i Trondheim. Johan Görbitz. Johan Görbitz (født 8. august 1782 i Sandviken ved Bergen, død 3. juni 1853 i Christiania) var en norsk maler. Görbitz ble i 1798 sendt til København for å utvikle sine kunstneriske evner, som han tidlig hadde lagt for dagen. I 1802 måtte han avbryte studiene ved kunstakademiet, og vendte hjem til Bergen, hvor han frem til 1805 virket som portrettmaler. 1805–07 var han igjen i København for å fortsette utdannelsen, men reiste så til Dresden og videre til Wien, hvor hans portrett av den danske "chargé d'affaires" Nissen vakte stor oppmerksomhet og skaffet ham mange bestillinger. I 1809 flyttet han til Paris, hvor han ble værende i mange år som populær portrettmaler. Først i 1836 vendte han tilbake til Norge, og bosatte seg da i Christiania, hvor han levde tilbaketrukket resten av livet. Görbitz er særlig kjent for sine portretter av Niels Henrik Abel og Camilla Collett. Rystad Energy. Rystad Energy er et uavhengig analyseselskap innenfor oppstrøms olje og gass etablert i Oslo i 2004 av Jarand Rystad. Selskapet har i dag 7 partnere og 30 ansatte i Norge, samt to kontorer i Asia. Selskapet har utviklet en global database for olje- og gassfelt som inneholder produksjonsprofiler og finansielle profiler for alle felt og leteblokker i verden. Rystad Energys klienter er oljeselskaper, myndigheter, leverandørselskaper til oljeindustrien og investorer. Gjerdrum ungdomsskole. Gjerdrum ungdomsskole er en ungdomsskole i Gjerdrum kommune i Akershus. Skolen ble nyåpnet til skolestart i august 2009, men har sin historie tilbake til 1971. Skolebygget. Det nye skolebygget ble tatt i bruk 19. august 2009, og offisielt åpnet 20. oktober samme år. Bygget er på 4000 kvm og er tegnet av Kristin Jarmund Arkitekter AS. Hovedentreprenør var Agathon Borgen AS. 18. juni 2010 ble skolen tildelt Statens byggeskikkpris 2010. "Skolen er et arkitektonisk forbilde fordi den danner sted, har en utforming som peker inn i fremtiden og er godt planlagt." Det er et delvis åpent skolebygg, men med tydelig atskilte baseområder for trinnene. Innen hvert baseområde er det et lukket rom, et halvåpent rom, et åpent arbeidsområde og et auditorium. I tillegg kommer grupperom og arbeidsrom for lærerne. Bruk av latinske navn er gjennomgående i bygget, og det er egne avdelinger for mat og helse (Culina), musikk (Musica), kunst og håndverk (Creo) og naturfag (Scientia). Det er kantine (Campus) og administrasjonfløy, og ungdomshuset har fått sine egne lokaler. Elevene har hvert sitt skap i garderobeområdet og hver sin bokskuff inne i baseområdet. I Campus er det salg av mat og drikke fire dager i uka. Uteområdet. Uteområdet som er tegnet av Østengen og Bergo AS Landskapsarkitekter MNLA, innbyr til elevaktivitet og det er blant annet basketballbane, volleyballbane, løpebaner, hoppegrop, bordtennisbord, slangebenk, svermestier, amfi og sandvolleyballbane. I Atrium er det sittebenker og utescene. Nærheten til Gjerdrum idrettspark gir gode muligheter for sambruk. Grønlund. Grønlund er et tettsted i Gjerdrum kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent to kilometer vest for kommunesenteret Ask og ti kilometer vest for Kløfta i nabokommunen Ullensaker. Veståsen skole ligger her. NM i friidrett 2007. __TOC__ Norgesmesterskapet i friidrett 2007 er en felles betegnelse på flere arrangementer som i løpet av kalenderåret 2007 kåret norgesmestere i friidrettsøvelsene. Hovedmesterskapet ble arrangert i Askim i perioden 10. august til 12. august. Arrangør var Askim IF. Kirsten Melkevik Otterbu ble norgesmester både på 10000 meter, 2 km terrengløp og 6 km terrengløp og ble dermed mestvinnende kvinne. Like mange titler tok Urige Buta etter å ha vunnet 10000 meter, halvmaraton og 10 km terrengløp på herresiden. 3000 meter hinder. Kun to utøvere deltok i øvelsen 4 x 800 meter stafett. Tyrving IL stilte ikke til start. Sleggekast. Holm mottok kongepokalen for denne seieren Sjukamp. Kun 1 utøver deltok i øvelsen 100 meter. Ndure mottok kongepokalen for denne seieren 4 x 100 meter stafett. IL Norna-Salhus var også påmeldt, men stilte ikke til start. Eksterne lenker. 2007 Friidrett Rolf Magdal Aagaard. Rolf Magdal Aagaard (født 27. mars 1945 i Risør) er en norsk fotograf. Aagaard gikk i «lære» hos den lokale fotografen i Risør. Læretiden besto i at Aagaard passet butikken når fotografen ikke var tilstede. Aagaard begynte etter hvert å fotografere for lokalavisen, senere kom han til Fædrelandsvennen i Kristiansand. Her jobbet han til 1970, da han fikk jobb i Aftenposten. Her har han vært siden, og fra 1980 til 1993 var han fotograf i A-magasinet. Aagaard har et bredt spekter som fotograf, og har betydd mye for kvalitetsstandarden innen norsk pressefotografi. Har holdt flere utstillinger. Har utgitt boken "Havana, en reise i tid" med Jan E. Hansen (1997), "Duften av Havana" (2002), illustrert boken "Snø" av Maxence Fermines (2004), og utgitt Street Art, en stor samling av graffiti fra flere byer, på eget forlag i 2007. Over en lengre periode har han fotodokumentert lofotfisket som resulterte i boken Lofoten med tekst av John-Arne Ø- Gundersen i 2008. Han fikk tildelt Narvesen-prisen i 1979. Han presenterte i 2009 et bredt utvalg av sine beste bilder under Nordic Light fotofestival i Kristiansund. DS «Galtesund» (1905). DS «Galtesund» var et kystruteskip som gikk i kystrutefart for Arendals Dampskibsselskab i perioden 1920–1956. Skipet ble under andre verdenskrig kapret av folk fra Kompani Linge under ledelse av kaptein Odd K. Starheim og ført til Skottland. «Galtesund» kom dermed til å gå i alliert krigstjeneste som forsyningsskip resten av krigen. Skipet kom hjem til Norge etter krigen og ble på ny satt inn i kystrutefart for ADS. «Galtesund» ble solgt til opphugging i 1956. Andre verdenskrig. Skipet ble kapret av norske motstandsfolk 15. mars 1942 og ført til Aberdeen. «Galtesund» var på vei nordover fra Flekkefjord mot Rekefjord i rute, da seks bevæpnede karer tok kommandoen i styrehuset kl.18.40 og forlangte at skipet skulle gå til Skottland. Gruppen var ledet av kaptein Odd K. Starheim fra Kompani Linge, da under dekknavnet Ola Svendsen. En av kaprerene var Einar Skinnarland, som arbeidet ved et kraftverk i Telemark og hadde med seg viktig informasjon om tyskernes tungtvannanlegg i Vemork ved Rjukan (hvor engelskmennene planla en sabotasjeaksjon på denne tiden). Da «Galtesund» ble kapret befant det seg tvers av Jøssingfjord i nordøst kuling med snøbyger. Etter råd fra losen (marinelos Birger Hansen), fortsatte man nordover til Hådyret før man svingte vestover. Skipet ankom Aberdeen 17. mars 1942 om formiddagen etter en tøff overfart. Skipet ble der overlatt Nortraship, mens hele besetningen på 21 ble sendt til London for intervju og eksaminasjon (blant disse var førstestyrmann Didrik S. Taraldsen og andrestyrmann Frithjof Halvorsen). Noen av offiserene kom tilbake til skipet, men majoriteten av mannskapet ble nå nytt. Lasten (bla. et flyttelass til Kopervik og noen Marna-motorer) ble losset. Og under ny kaptein gikk skipet så til Greenock, hvor man ble fortalt at skipet var overlatt marinen og tenkt sendt til Svalbard, men dette ble det ikke noe av. I stedet gikk skipet tilbake til Aberdeen og ble overlatt til Ministry of War på «bare-boat»-basis. «Galtesund» fikk så montert Oerlikon luftvernskyts på en kanonplattform akter og doble Hotchkiss mitraljøser på hver side av promenadedekket. Skipet ble deretter liggende en tid. Hun ble i august 1942 satt i dagrute Scrabster, Skottland – Scapa Flow, Orknøyene med last og passasjerer. I november ble hun dirigert til Birkenhead og satt inn som forsyningsskip til kanonplattformene i Irskesjøen derfra. På våren 1943 fikk hun montert telegrafstasjon om bord. I juni ble hun så dirigert til Island og stasjonert i Reykjavik. Fungerte også her som forsyningsskip for ulike militærbaser rundt kysten av Island. Hun ble så i august dirigert til Liverpool hvor hun ble klasset og oppusset ved verksted. Avgikk så Greenock i november til Færøyene med 81 passasjerer fra Royal Air Force, sammen med Nordenfjeldskes godsruteskip DS «Tordenskjold». 40 nautiske mil nord for Skottland ble «Galtesund» rammet av brottsjøer og fikk så store skader at den måtte returnere til Loch Ewe og landsette passasjerene, før den gikk til Ardrossan for reparasjon. I januar 1944 var hun ferdig reparert og lå opplagt for anker med fullt mannskap på Clyde. I september ble mannskapet avmønstret, og hun ble så opplagt i bøyer ved Greenock med fire mann som vakter om bord. Etterkrigstid. 14. juni 1945 fikk «Galtesund» fullt mannskap ombord, tok ombord passasjerer i Greenock og gikk til Methil med dem. Gikk derfra i konvoi til Kristiansand og videre til Oslo. Hun ble tilbakelevert rederiet i Oslo 19. juni. Satt inn i kystpostruten Oslo-Stavanger. I mai 1947 ble hun avløst i ruten av rederiets DS «Bjørgvin». Satt inn i hurtigruten Oslo-Kristiansand. Hun ble så på høsten ombygd og modernisert ved Pusnes Mek. Verksted på Tromøy i Arendal. brt:605. Maskinen ombygd til oljefyring. 5. februar 1948 ble hun levert og satt inn i nattruten Oslo-Kristiansand, hvor hun avløste rederiets DS «Kristiansand» som nå gikk til verksted for modernisering. «Galtesund» ble siden benyttet i hurtigruten Kristiansand-Oslo hver sommer (sammen med «Kristiansand»), men fungerte ellers som reserveskip. Vikarierte også tidvis i kystruten Oslo-Bergen. I 1955 ble hun solgt til Alfred I Thommesen, Arendal. Utleid på timecharter tilbake til Arendal Dampskibsselskab. Fortsatte som reserveskip i kystrutene. Sommeren 1956 ble hun utleid til Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger for bruk i kystpostruten Stavanger-Oslo til erstatning for dette selskapets kystruteskip MS «Kronprinsesse Märtha» som lå inne til reparasjon og ombygning etter et havari. Ble så solgt til NV Holland Scheepswerf & Maschinehandel, Hendrik-Ido-Ambacht, Nederland for opphugging i oktober 1956. Dmytro Tsjyhrynskyj. Dmytro Anatolijovytsj Tsjyhrynskyj (ukrainsk: Дмитро Анатолійович Чигринський; født 7. november 1986 i Izjaslav, Ukraina) er en ukrainsk fotballspiller. Tsjyhrynskyj er midtstopper og bærer nummer 27 i Sjakhtar Donetsk. Sjaktar Donetsk. Tsjyhrynskyj startet sin profesjonelle karriere i Sjakhtar Donetsk. I begynnelsen av 2009 ble flere storklubber i Europa interessert i ham, etter storspill både for Sjakhtar og. FC Barcelona. FC Barcelona var en av klubbene som var svært interessert. Barca-manager Josep Guardiola siklet etter ukraineren, men Sjakhtar var ikke interessert i å selge sin juvel. 26. august 2009 ble imidlertid presset for sterkt, da Tsjyhrynskyj selv uttalte at han ville skifte klubb. Overgangen ble offentliggjort 27. august, og en overgangssum på om lag 25 millioner euro ble en realitet. Tsjyhrynskyj skrev under på en femårskontrakt med den spanske storklubben. Ukraineren debuterte den 12. september 2009 i en kamp mot Getafe, hvor han spilte samtlige 90 minutter. Etter å ha spilt tolv kamper for den katalanske klubben, ble han solgt tilbake til Sjakhtar Donetsk i begynnelsen av juni 2010. Det Røde Tårn. Det Røde Tårn i Alanya er et åttekantet tårn som ble bygget i 1226 etter at Sultan Alaaddin Keykubat hadde inntatt Alanya etter 5 års kamp. Tårnet, som ligger nær sjøen, ble bygget først og fremst for å forsvare byens skipsverft. Rundt på toppen av tårnet er det skyteskår, der soldatene kunne forsvare tårnet mot angrep uten at de selv utsatte seg for noen risiko. Hvis motstanderens soldater kom for nær, ble det helt kokende vann over dem fra skyteskårene. Det Røde Tårn er i dag blant Alanyas mest besøkte severdigheter. I første etasje er det ofte utstillinger med tepper, arbeidsredskaper og våpen spesielt fra de seldsjukiske og osmanske perioder. Zimnicea. Zimnicea (tidligere Simnitza) er en by ved Donau i fylket Teleorman, Romania. Zimnicea er den sørligste byen i Romania og ligger ca 2 kilometer nord for elven. På motsatt elvebredd ligger den bulgarske byen Svisjtov. En ferge forbinder de to byene med to avganger om dagen. Historie. Den russiske armeen krysser Donau ved Zimnicea 15. juni 1877 I byens umiddelbare nærhet ligger den eldste geter-dakiske festningen storvalakia oppført ca 5. til 6. århundre før Kristus. Stedet er i dag et arkeologisk utgravningssted. I den den russisk-tyrkiske krigen (1877–1878) gikk den russiske hovedstyrken over Donau ved Zimnicea og fordrev etter harde kamper den svakere tyrkiske armeen. Et stort jordskjelv i Vrancea i 1977 ødela 80 % av Zimnicea. Arbeidet med å gjenreise byen er imidlertid ikke fullført. En rekke ødelagte bygninger er sanert, men ikke gjenoppbygget. Befolkningsutvikling. Innbyggertallet har vist tilbakegang de siste årene. Uvs Nuur. Uvs Nuur eller Uvs-innsjøen (mongolsk: Увс Нуур, tuvinsk: Успа-Холь, russisk: Убсу-Нур) er en saltvannssjø beliggende i et endorheisk bekken i Mongolia, hvor en liten del strekker seg inn i Russland. Uvs Nuur er Mongolias største innsjø etter areal, og dekker et område på 3,350 km². Innsjøen ligger 759 meter over havnivå. Den nordøstlige delen av sjøen er lokalisert i Tuva-republikken i Russland. Den saltholdige innsjøen er restene av et mye større hav som eksisterte for flere tusen år siden. Den største bosetningen i nærheten av innsjøen er i Ulaangom. Aursmoen skole. Aursmoen skole er en barne- og ungdomsskole i tettstedet Aursmoen i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Skolen tilbyr undervisning i samtlige 10 grunnskoletrinn, og er dermed en såkalt «1-10-skole». Skolen har 321 elever på trinnene 1–7 og 213 elever på trinnene 8–10. Aursmoen skolekrets er relativt liten i utstrekning, men utgjør den mest folkerike skolekretsen i Aurskog-Høland. Ulaangom. Ulaangom (mongolsk: Улаангом, «rød dal») er hovedstaden i Uvs-provinsen i Mongolia. Byen ligger nær innsjøen Uvs Nuurs sørvestlige bredde ved Kharkhiraa-fjellene, ikke langt fra den russiske grensen. Byen hadde ved folketellingen i år 2000 et innbyggertall på 26 319, mens befolkningen ble estimert til cirka 22 300 i 2008. Byen er et av de kaldeste stedene i Mongolia vinterstid, da kan temperaturene falle ned til −45°C. Somrene er til gjengjeld svært varme, med temperaturer helt opp i 40°C. Syver Nielsen. Thomas Heftyes gate 62 tegnet av Syver Nielsen Tors gate 1 tegnet av Syver Nielsen Syver Nielsen (født 1878, død 1927) var en norsk arkitekt som etablerte arkitektpraksis i Kristiania ca. år 1900. Han er kjent for sine arbeider i jugendstil og spesielt huset i Tors gate 1 på Frogner i Oslo. Huset har sterke innslag av nasjonalromantikk og eksteriøret er slående med fabeldyr og innslag fra sagaen. Tredørene har utskjæringer med sagamotiver og huset er videre dekorert med smijern. Øvrige arbeider i jugendstil finner man i Bygdøy allé 45 og 47 (1911–1912) og Thomas Heftyes gate 62 (1914). Syver Nielsen var aktiv i Kristiania inntil 1916. Bjørkelangen skole. Bjørkelangen skole er en barne- og ungdomsskole på Bjørkelangen i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Skolen er en sammenslåing av den tidligere barneskolen og ungdomsskolen på Bjørkelangen. Skolen tilbyr undervisning for samtlige 10 trinn i grunnskolen, og er dermed en såkalt «1-10-skole». Bjørkelangen skolekrets utgjør den nest mest folkerike skolekretsen i Aurskog-Høland. NM i friidrett 2006. a> var arena for hovedmesterskapet i 2006. Norgesmesterskapet i friidrett 2006 er en felles betegnelse på flere arrangementer som i løpet av kalenderåret 2006 kåret norgesmestere i friidrettsøvelsene. Hovedmesterskapet ble arrangert på Bislett Stadion i Oslo i perioden 28. til 30. juli. Arrangører var IL i BUL, IK Tjalve og SK Vidar. Mestvinnende utøver ble Kirsten Marathon Melkevik som ble norgesmester både på 5000 meter, 10000 meter, halvmaraton og 6 km terrengløp, i tillegg til at hun tok sølv i motbakkeløp og bronse i 2 km terrengløp. På herresiden tok Magnus Husby Rostad og Urige Buta to NM-titler hver, mens Øystein Sylta tok 1 gull, 3 sølv og 1 bronse. __TOC__ 100 m hekk. Vukicevic mottok kongepokalen for denne seieren Sjukamp. Kun 2 utøvere deltok i øvelsen Spydkast. Thorkildsen mottok kongepokalen for denne seieren Tikamp. Kun to utøvere deltok i øvelsen Eksterne lenker. 2006 Friidrett Bråte skole. Bråte skole er en barne- og ungdomsskole i tettstedet Hemnes i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Den tidligere barneskolen og ungdomsskolen ble slått sammen våren 2004. Skolen tilbyr undervisning i samtlige 10 trinn i grunnskolen, og er dermed en såkalt «1-10-skole». Bråte skolekrets er den nest største skolekretsen i Aurskog-Høland, målt i areal. St Peter's (Guernsey). Saint Pierre Du Bois er ett av ti prestegjeld på den britiske kanaløya Guernsey. Det ligger sørvest på øya. St Sampson (Guernsey). Saint Sampson er ett av ti prestegjeld på den britiske kanaløya Guernsey. Det ligger nordvest på øya. A Picture of You. «A Picture of You» er en amerikansk popsang med melodi og tekst av John James Beverdige og Peter Andrew Oakman, som ble gjort kjent av Joe Brown and the Luvvers. En versjon med amerikanske Jay Barry ble utgitt på singlen ABC 10154 i 1960. Britiske Joe Brown and the Luvvers har også spilt inn «A Picture of You». Den ble utgitt på singlen Piccadilly 7N35047 og LP-platen med samme navn (Golden Guinea CGL0146) i 1962. En versjon med amerikanske Robert Gordon ble utgitt på LP-platen "Bad Boy" (RCA AFL 1-3523 (USA), RCA PL 13523 (Storbritannia)) i 1980. Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst på dialekt. Den norske tittelen er «Bilde ta deg». Vazelina Bilopphøggers har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "24 timers service" (Philips 6327  026) i 1980. Produsent var Jan Paulsen. Listeplasseringer. Browns versjon kom på den britiske singlelisten 19. mai 1962 og lå der i 19 uker med nummer to som høyeste plassering. LP-platen "A Picture of You" kom på den britiske albumlisten 1. september 1962 og lå der i 29 uker med nummer tre som høyeste plassering. Saint Saviour (Guernsey). St Saviour er ett av ti prestegjeld på den britiske kanaløya Guernsey. Det ligger sentralt sør-vest på øya. I prestegjeldet ligger Guernseys vannreservar som står for vannforsyningen til hele øya. Torteval (Guernsey). Torteval er ett av ti prestegjeld på den britiske kanaløya Guernsey. Det ligger helt sørvest på øya. Vale (Guernsey). Vale er ett av ti prestegjeld på den britiske kanaløya Guernsey. Det ligger nordøst på øya. Hofmoen skole. Hofmoen skole er en barneskole i Løken i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Skolen tilbyr undervisning i trinn 1–4 på grunnskolenivået, og er en «småskole», også kalt «1-4-skole». Skolen har nylig åpnet et skolebygg nummer to, i tillegg til skolebygget fra 1857. Hofmoen skolekrets er den minste skolekretsen i Aurskog-Høland, målt i areal. Setskog oppvekstsenter. Setskog oppvekstsenter (inkludert Setskog skole) er et senter med barnehage, SFO og barneskole som ligger i Setskog i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Barneskolen tilbyr undervisning fra 1. til 7. trinn i grunnskolen. Setskog skolekrets er stor i utstrekning men er den minst folkerike skolekretsen i Aurskog-Høland. Phylloxeridae. Dvergbladlus (Phylloxeridae'") er en gruppe med plantelus som hører til gruppen bladlus (i vid forstand), Aphidomorpha. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Små, gjerne blekt fargede bladlus. De vingede formene (alatae) har store, skjøre vinger. De mangler "rørene" oppe på bakkroppen som de fleste bladlus har. Levevis. Gruppen Phylloxerini lever for det meste på eiker ("Quercus" spp.) og hikkori ("Carya" spp.), dessuten omfatter denne gruppen vinlusen, som lever på vindruer. Phylloxerinini lever på busker i vierfamilien (Salicaceae). Bare få av artene i Phylloxeridae veksler mellom ulike verter. Skadedyr. Særlig én art fra denne familien har utmerket seg som et økonomisk veldig viktig skadedyr. Den ca. 1 mm lange arten vinlus, "Viteus vitifoliae" stammer opprinnelig fra det østlige Nord-Amerika, der den lever på røttene og bladene av ulike viltvoksende vin-arter ("Vitis" spp.). Disse er forholdsvis resistente mot arten, men det viser seg at den europeiske vindruen ("Vitis vinifera") er svært utsatt for angrep. Nymfenes angrep på røttene kan, sammen med sekundære soppangrep, føre til at røttene blir effektivt ringbarket og vinstokkene dør. "D. vitifolii" ble ved et uhell innført fra Nord-Amerika til Europa på 1860-tallet, og på slutten av 1800-tallet truet den med å rasere europeisk vindyrking fullstendig. Man lykkedes i stor grad i å stoppe ødeleggelsene ved å utvikle resistente vinstokker, dels gjennom krysning med nordamerikanske arter. Enkelte vinkjennere hevder at dette førte til at kvaliteten på europeisk vin sank merkbart. Skåningsrud skole og ressurssenter. Skåningsrud skole og ressurssenter er en interkommunal skole for barn med spesielle behov som ligger i Blaker i Sørum kommune i Akershus. Skolen er et samarbeid mellom kommunene Sørum, Aurskog-Høland og Nes. NM i friidrett 2005. __TOC__ Norgesmesterskapet i friidrett 2005 er en felles betegnelse på flere arrangementer som i løpet av kalenderåret 2005 kåret norgesmestere i friidrettsøvelsene. For første gang ble motbakkeløp også regnet som mesterskapsøvelse i friidrett. Hovedmesterskapet ble arrangert på Fana stadion i Bergen i perioden 19. til 21. august. Arrangører var "Bergensalliansen". Mestvinnende utøver ble Benjamin Jensen som ble norgesmester både på 110 meter hekk og i stavsprang i tillegg til at han tok sølv i lengdehopp. På kvinnesiden tok Ragnhild Kvarberg, Anita Håkenstad Evertsen og Susanne Wigene to NM-titler hver. 5000 meter. Wigene mottok kongepokalen for denne seieren 3000 meter hinder. Kun 2 utøvere deltok i øvelsen 4 x 400 meter stafett. Kun 2 lag deltok i øvelsen 4 x 800 meter stafett. Kun 2 lag deltok i øvelsen 4 x 100 meter stafett. Kun to lag oppnådde gyldig resultat Spydkast. Thorkildsen mottok kongepokalen for denne seieren Tikamp. Kun 2 utøvere deltok i øvelsen Eksterne lenker. 2005 Friidrett Andrew Marvell. Andrew Marvell (31. mars 1621 – 16. august 1678) var engelsk metafysisk poet, tilhenger av de parlamentariske styrkene («rundhodene») under den engelske borgerkrigen, og var sønn av en geistlig i den engelske kirke som også het Andrew Marvell. Han var en kollega og en venn av John Milton. Som metafysisk poet ble han assosiert med John Donne og George Herbert. Marvell ble født i Winestead-in-Holderness, East Riding of Yorkshire, i nærheten av byen Kingston upon Hull. Familien flyttet til Hull da hans far ble utpekt til hjelpeprest ("lecturer") av kirken Holy Trinity der, og Marvell fikk sin utdannelse ved gymnaset i Hull. En videregående skole i byen er i dag oppkalt etter ham. Hans mest kjente dikt er blant annet "To His Coy Mistress", "The Garden", "An Horatian Ode upon Cromwell's Return from Ireland", og landstedsdiktet "Upon Appleton House". Første år. Da Marvell var 13 år gammel begynte han på Trinity College ved Universitetet i Cambridge og fikk der sin grad i Bachelor of Arts. Senere, fra midten av 1642 og framover, har Marvell sannsynligvis reist rundt i Europa. Han kan også ha tjenestegjort som lærer for en aristokrat på dennes grand tour, men fakta er uklare på dette. Mens England gikk inn i en borgerkrig synes det som om Marvell forble på kontinentet fram til 1647. Det er ikke kjent nøyaktig hvor han reiste, bortsett fra at han var i Roma i 1645 og Milton rapporterte senere at Marvell mestret fire språk, inkludert fransk, italiensk og spansk. Første dikt og Marvells tid ved Nun Appleton. Marvells første dikt, som ble skrevet på latin og gresk og utgitt da han fortsatt var ved Cambridge, sørget over pestens ankomst og feiret fødselen til et barn av kong Karl I og dronning Henrietta Maria. Han ble kun senere sympatisk til de påfølgende regimene i løpet av det engelske "interregnum" etter at kong Karl I ble henrettet, som som skjedde den 30. januar 1649. Hans "Horatian Ode", et politisk dikt datert til tidlig 1650, var et svar som sørget over kongemordet selv det også priset Oliver Cromwells tilbakekomst fra Irland I tiden 1650-1652 var Marvell lærer for datteren til lord general Thomas Fairfax, som hadde nylig frafalt kommandoen av den parlamentariske hæren til Cromwell. Marvell levde i løpet av denne tid ved Nun Appleton House, i nærheten av York, hvor han fortsatte å skrive dikt. Et av dem, "Upon Appleton House, To My Lord Fairfax", benyttet en beskrivelse av godset som en måte å undersøke Fairfaxs og Marvells egen situasjon i en tid av krig og politisk endring. Sannsynligvis er det best kjente diktet han skrev på denne tiden var hans "To His Coy Mistress". Den anglo-nederlandske krig og ansettelse som latinsekretær. I løpet av perioden av økende spenning som ledet opp til den første anglo-nederlandske krig i 1653 skrev Marvell det satiriske "Character of Holland" som gjentok de daværende stereotypere av hollendere som «drikkfeldige og bespottelig», og beskrev dem hånlig som «Dette ufordøyde oppkast fra sjøen»: "«This indigested vomit of the Sea,/ Fell to the Dutch by Just Propriety»". Han ble lærer for Cromwells myndling William Dutton i 1653 og flyttet for leve sammen med sin student i huset til John Oxenbridge i Eton. Sistnevnte gjorde to reiser til Bermuda, og det er antatt at disse inspirerte Marvell til å skrive sitt dikt "Bermudas". Han skrev flere dikt til Cromwells pris som på denne tiden var lord protector over England. I 1656 reiste Marvell og Dutton til Frankrike for å besøke det protestantiske akademiet i Saumur. I 1657 slo Marvell seg sammen med Milton, som på denne tiden hadde mistet synet, i tjeneste som latinsekretær for Cromwells statsråd med en lønn på £200 i året, noe som betydde økonomisk sikkerhet på denne tiden. I 1659 ble valgt til parlamentet fra sitt fødested Kingston upon Hull i Yorkshire, og ble betalt en sats på 6 shillinger og 8 pence om dagen for å sitte i parlamentet, en økonomisk støtte avledet fra tilskudd fra hans valgkrets. Dette var en posisjon Marvell snart mistet igjen på grunn av endringer som skjedde i parlamentet i 1659, men han fikk den tilbake i 1660 og holdt den da fram til sin død. Etter restaureringen. En statue av Andrew Marvell som står i Trinity Square, Kingston upon Hull. Marvell tok posisjon i opposisjon til «hoffpartiet», og drev anonyme satire av dem. I hans lengste diktsatire, "Last Instructions to a Painter", skrevet i 1667, svarte Marvell på den politiske korrupsjon som bidratt til de engelske fiasko i andre anglo-nederlandske krig. Diktet ble ikke trykket før etter den ærerike revolusjon av 1688–1689. Diktet gir instrukser til en oppdiktet maler om hvordan å avbilde staten uten en skikkelig marine, og uredelige myndigheter. En annen tilsvarende satire, kommenterte Samuel Pepys i sin dagbok, selv en regjeringsmyndighet; «Her møtte jeg med et fjerde råd til en maler om at hollenderne kom og slutten på krigen, noe som fikk mitt hjerte til smerte da jeg leste det, det var altfor skarpt og samtidig sannferdig.» Marvells pamflett "En redegjørelse om papismens vekst og den despotiske regjeringen i England" ("An Account of the Growth of Popery and Arbitrary Government in England"), utgitt på slutten av 1677, hevdet at «Det har nå for flere år, et design har blitt utført, for å endre den lovmessige regjeringen til et absolutt tyranni, og til å konvertere den etablerte protestantiske religion om til fullstendig papisme...» John Kenyon beskrev det som «et av de mest innflytelsesrike pamfletter i tiåret» og G. M. Trevelyan kalte det for «Et utmerket pamflett som kaster lys på årsakene utfordrende til dannelsen av whig-partiet». Synspunkter. Selv om Marvell ble en parlamentariker, ble han ikke puritaner. Han hadde flørtet kortvarig med katolisismen i ungdommen, og ble beskrevet da han var i tredveårene på besøket til Saumur som «en merkbar engelsk italiensk-machiavellianer». I løpet av hans levetid var hans satirer og skrifter i prosa mer kjent enn hans dikt. Nyere forskning av Derek Hirst og Steven Zwicker fra Washington University i St. Louis, har spekulert i om Marvells livslange kamp for individuelle rettigheter kan ha vært resultatet av hans indre strid med homoseksualitet. Vincent Palmieri har merket seg at Marvell tidvis er kjent som «den britiske Aristides» for hans ubestikkelige rettskaffenhet i livet og hans fattigdom ved sin død. Mange av hans dikt ble ikke utgitt før i 1681, to år etter hans død, fra en samling eid av hans husholderske, Mary Palmer. Etter Marvells død gjorde hun tvilsomme krav på å være hans ektefelle fra et hemmelig ekteskap i 1667. Marvells poetiske stil. Marvells dikt er ofte vittige og fulle av velformulerte pussigheter i den elegante stilen til de metafysiske poetene. Mange av diktene er inspirert av hendelser i tiden, offentlige og personlige. Diktet "The Picture of Little TC in a Prospect of Flowers" ble skrevet om datteren til en av Marvells venner, Theophila Cornwell, som ble navngitt etter en eldre søster som døde som barn. Marvell benyttet bildet av henne omgitt av blomster i en hage for å befordre vårens flyktighet og barndommens skjørhet. Andre dikt ble skrevet i den pastorale stilen til klassiske romerske forfattere. Selv her tenderer Marvell til å plassere et bestemt bilde for sin leser. I diktet "The Nymph Complaining for the Death of her Fawn", gråter nymfen for det lille dyret mens det dør, og det forteller oss hvordan det trøstet henne for hennes kjærlighetssvik. Marvell hadde et oppmerksomt øye for perspektiv, og utforsket meningene som sjangeren presenterte for ham. Hans pastorale dikt, inkludert "Upon Appleton House", oppnår originalitet og en unik tone gjennom hans omarbeidelser og endring av sjangeren. Etylvanillin. Etylvanillin er et syntetisk tilsetningsstoff, som blir fremstilt av petrokjemiske produkter. Den er 3 ½ gang kraftigere enn vanlig vanillin som igjen er 400 ganger sterkere enn ekte vanilje. En av de største produsentene av etylvanillin er Borregård i Sarpsborg. Etylvanillin er den billigste og mest brukte vaniljesmaken som finnes, og brukes i varer som iskrem, kaker, desserter, parfyme og rengjøringsmidler. Den finnes også i jordbær, kokos og kirsebær som blir kunstig fremstilt. Kjelle videregående skole. Kjelle videregående skole er en videregående skole på Bjørkelangen i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Skolen tilbyr undervisningsprogram for bygg og teknikk og for naturbruk. Skolen ble startet i 1942 under navnet "Kjelle offentlige framhalds- og yrkesskole". 84 av de 156 plassene skolen har, skal forbeholdes elever som har behov for tilpasset undervisning. Det tilbys spesialundervisningsprogram for Bygg, Gartneri, Grøntanlegg, Kjøkken og kantine, Mekanisk, Salg og service, Transport og Trearbeid. Terry Fox. Statue av Terry Fox i Ottawa Terry Fox (født 28. juli 1958 i Winnipeg, Manitoba i Canada, død 28. juni 1981 i New Westminster, British Columbia) var en canadisk friidrettsutøver (løper). I 1977 fikk han benkreft, og han måtte amputere det ene benet. Tre år senere løp han det såkalte «Håpets maraton» der han løp med et friskt ben og en protese, for å samle inn penger til kampen mot kreft. Hans opprinnelige plan var å løpe fra Atlanterhavet til Stillehavet i Canada, men han måtte bryte løpet nær Thunder Bay etter at kreften hadde spredt seg til lungene. Da hadde han løpt 5373 km på 143 dager. Under og etter løpet fikk han status som en av Canadas største helter. Brontë. Brontë-søstrene Charlotte (1816 – 1855), Emily (1818 – 1848) og Anne (1820 – 1849) var alle engelske forfattere som virket på 1840- og 1850-tallet. Deres romaner vakte oppsikt da de utkom, og regnes fremdeles til den engelske litteraturs kanon. It's Only Make Believe. «It's Only Make Believe» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Conway Twitty og Jack Nance. Twitty har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen MGM K12677 i 1958. Twitty toppet både de amerikanske og britiske nasjonale listene med sangen, og den var Twittys eneste nummer én-single på poplistene i begge land. Sangens tekst beskriver tankene og følelsene til en mann som er forelsket i en kvinne som ikke synes å være forelsket i ham. Han håper og ber om at på et punkt i fremtiden vil kvinnen bli istand til å gjengjelde hans kjærlighet, men klager over at på det nåværende tidspunkt «it's only make believe». Medopphavsmannen til sangen, Jack Nance, er ikke samme person som John Marvin Nance, en skuespiller som også er kjent som Jack Nance. Denne Jack Nance var en trommeslager, trompetist og sanger som arbeidet med Twitty i Arkansas som tenåring. Senere i karrieren turnerte han med Germaine Jackson. Britiske Billy Furys har spilt inn en versjon. Den ble utgitt på singlen Decca F.11939. Musikalsk leder var Mike Leander. Produsent var Billtone. Glen Campbells har spilt inn en versjon. Den ble utgitt på singlen Capitol 2905. Arrangør og produsent var Al De Lory. Andre artister som har spilt inn sangen innbefatter Child (Produsent: Ray Singer) og Ronnie McDowell (i duett med Twitty). Horrorpunkbandet The Misfits har spilt inn en coverversjon av sangen. Den ble utgitt på dets album "Project 1950" og hadde tittelen «Only Make Believe». Også Queen-gitarist Brian May har gjort en coverversjon av den. Hans band bestod av Spike Edney, Mike Moses, Neil Murray og Cozy Powell. Norsk versjon. Eldar Vågan og Jan Paulsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «En stor sølvgrå lastebil». Vazelina Bilopphøggers har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Fem fyrer med ved" (Opel SLP 99004) i 1984. Pusterør (våpen). Pusterøret er et enkelt skytevåpen hvor skuddet avfyres ved hjelp at man blåser kraftig i den ene enden slik at ammunisjonen kommer ut. Sombat Banchamek. Buakaw Por. Pramuk er et annet navn for thai-bokseren Sombat Banchamek fra Surin. Han bokser for arrangøren Pramuk som er basert i Bangkok. Buakaw er tidligere mester ved Omnoi stadion, og mester i turneringen K-1 World MAX(år 2004 og 2006). Finnkampen. Finnkampen som den kalles i Sverige eller Sverigekampen som den kalles av svenskspråklige i Finland er en årlig friidrettslandskamp mellon Sverige og Finland, som bruker å være en helg rundt månedsskiftet august-september. På finsk heter den Suomi-Ruotsi-maaottelu, i Finland er også Ruotsi-ottelu brukt og i Sverige Suomi-ottelu blant finskspråklige. Om Finnkampen. Finnkampen består egentlig av fire landskamper, en herrelandskamp, en damelandskamp, en guttelandskamp (junior) og en jentelandskamp (junior). Disse landskampene går samtidig, men ikke alltid på samme arena. Finnkampen har siden 1980-tallet stått som verdens siste gjenlevende A-landskamp i friidrett. I alle grener, utenom stafett, er det 3 deltagere per land. Hvert andre år holdes konkurransen i Sverige, hvert andre i Finland. Tradisjonelt har dette betydd Stockholm og Helsingfors som arrangørbyer, men siden 1999 har Göteborg vært Sveriges arrangørsted. Den første Finnkampen var i 1925 for herrer. Som et årlig arrangement fra 1945 for herrer og 1953 for damer. Styrkeforholdet. I starten var det jevnt på herresiden, men etter den svenske sieren i 1969 vant Finland hvert år frem til 1985, da Sverige igjen fikk en seier. På damesiden dominerte Sverige frem til 1970-tallet, da Finland tok over. Fra 1987 til 2000 vant de finske damene hvert år. Etter 2000 har Sverige igjen tatt grepet om damekonkurransen. Resultat. De første åtte damekonkurransene gjennomført på annet sted enn herrekampen. Ørslev kloster. Ørslev Kloster sett fra haven ca. 1900 Ørslev kloster ligger i Skive kommune i Danmark. Det er første gang nevnt i 1275, men er antageligvis grunnlagt tidligere. Det var et nonnekloster under benediktinerordenen. Ved reformasjonen ble det krongods, men nonnene fikk i første omgang lov til å bli boende. I 1584 eide klosteret 52 gårder, 10 mindre gårder, 27 hus og én mølle. Hovedbygningens 3 fløyer utgjør sammen med kirken en firefløyet gård hvor en del går tilbake til middelalderen, men med store ombygninger underveis, blant annet i 1700-årene ved arkitekt Nicolaus Hinrich Rieman. Ladebygningene brant i 1749, men ble gjenoppbygget 1750. I 1920-årene var godset svært forfallent. Da komtesse Olga Sponneck overtok eiendommen i 1934 fikk hun iverksatt en restaurering i samarbeid med Nationalmuseet. Ved Olga Sponnecks død gikk klosteret over til et legat som fikk i oppgave å bevare stedet for fremtiden som barokkherregård med kulturell benyttelse. "Komtesse Olga Sponnecks Legat" eier fortsatt eiendommen som i dag drives av en forening som et arbeidsrefugium. I dag råder Ørslev kloster over ca. 2 hektar park. Norma Projektilfabrik. Norma Projektilfabrik er en svensk produsent av ammunisjon. Selskapet ble stiftet i 1902 av de norske brødrene Enger fra Oslo. Den svenske Skytterbevegelsen trengte en leverandør av ammunisjon, og brødrene bestemte seg for å etablere seg i Åmotfors i Sverige. Navnet «Norma» er tatt fra Vincenzo Bellinis opera med samme navn. Pr 2002 produserte selskapet årlig 23 millioner patroner i 70 forskjellige kaliber. Didrik Cappelen (1873–1941). Didrik Cappelen (født 17. mars 1873 på «Lilleklosteret» i Solum, død 25. september 1941 i Skien) var en norsk høyesterettsadvokat og motstandsmann. Han ble gjerne kalt "Diddi" til forskjell fra flere andre i Cappelenfamilien med navnene Didrik og Diderik. Utdannelse og yrke. Etter eksamen artium i Skien i 1890, ble han i 1898 cand.jur., Universitetet i Oslo. Han var dommerfullmektig 1898-99 ved Nedenes sorenskriverembete og ble overrettssakfører i 1899. Etter en kort tid som advokatfullmektig hos høyesterettsadvokat Jens Blom, Oslo, opprettet han egen praksis i Kviteseid, Telemark. Der tok han også imot juridiske studenter til manuduksjon. Han ble høyesterettsadvokat i 1914 og flyttet i 1918 sin advokatpraksis til Skien der han virket til han døde i 1941. «Diddi» var fast forsvarer ved Agder lagmannsrett 1921-41 og forsvarer bl.a. for streikende arbeidere etter Menstadslaget. Han var styremedlem og til dels styreformann i flere industriselskaper. Diddi var konstituert fylkesmann i Telemark i 1938-39. I en nekrolog i avisen «Grenmar» den 27. september 1941, ble Diddi Cappelen omtalt som "en av fylkets mest kjente menn og et strålende og godt menneske... Han hadde den tiltalende og overbevisende form overfor lagretten og mange er de forsvarstaler som man vil huske... som fylkesmann la han for dagen gode administrative evner og megen klokskap." Motstandsarbeid under 2. verdenskrig. Motstandsarbeidet i Telemark mot den tyske okkupasjonsmakten startet i aprildagene 1940 på kontoret til Diddi Cappelen og hans sønn Didrik (Dixe) Cappelen som da hadde kontor sammen med ham. Deltagerne var fra starten særlig Sverre Løberg, Skien, og Carl P. Wright, Porsgrunn. De organiserte bl.a. forsyninger til nordmennene som kjempet i Vinjesvingen, de organiserte motstandsgrupper i Telemark med kontakt til lignende grupper i andre fylker, de foretok spionasje mot tyske tropper, de spredte informasjon og propaganda mot okkupasjonsmakten m.m. Imidlertid ble de under avsløringen av Arendalsgruppen, røpet til Gestapo. De ble alle fire arrestert høsten 1940 og til dels mishandlet av nazistene. Diddi satt i fengsel, men slapp ut da han ble dødssyk, slik at han fikk dø i sitt hjem i Skien den 25. september 1941. Hans eldste sønn Dixe som da satt fengslet i Oslo, fikk reise ned til Skien under sterk fangebevoktning, for å ta farvel i tre timer med sin far på dødsleiet. Familie. Diddi Cappelen var født 17. mars 1873 på «Lilleklosteret» i Solum. Han flyttet i 1882 til Gjemsø kloster med familien, da faren Didrik Cappelen overtok stedet. Hovedbygningen brant i 1885, deretter bodde familien først i «Lagaardgården» på Klosterøya, senere i Tinn i Telemark. Faren bodde sist på Løberg gård i Gjerpen. Diddi ble den 24. februar 1900 gift med Antonette («Nette») Therese von der Lippe (1876–1934) fra Grimstad. De hadde fem barn, bl.a. ovennevnte «Dixe», Hans («Hasse»), Ingrid («Linge») gift med Knut C. Langaard og Benny som var ugift. Diddi og Nette har en rekke etterkommere idag. Lucas Debes. "Færoarum – Prima & accurata delineatio" Lucas Jacobsøn Debes (født 1623 i Stubbekøbing, død 28. september 1675 i Tórshavn) var en dansk prest og topograf. Han er kjent for sitt verk "Færoæ & Færoa reserata" (1673), som er en beskrivelse av Færøyene og deres innbyggere: «"Det er Færøernis oc færøeske Indbyggeris beskrifvelse, udi hvilcken føris til liuset adskillige naturens hemeligheder, oc nogle antiqviteter, som her til dags udi mørcket hafve været indelugt, oc nu her opladis / alle curieuse til velbehagelighed, sammenskrefven oc forklaret aff Lucas Jacobsøn Debes"». Debes tegnet også det første kartet over Færøyene, kalt "Færoarum – Prima & accurata delineatio". Egholm. Fugleflokk sett mot nordøst fra Egholm, september 2009 Deming på sydvest-kysten av Egholm, september 2009 Egholm er en liten øy i Limfjorden nært Aalborg på Jylland i Danmark. Øya dekker et areal på ca. 6 km², og har 48 innbyggere per 1. januar 2006. Egholm kan nåes med en kort fergetur fra Aalborg. Kangerdlugsuatsiak. Kangerdlugsuatsiak (dansk: Mogens Heinesens Fjord) er en fjord på Grønland. Den ligger i Ammassalik kommune på Østgrønland. Fjorden har sitt danske navn etter den færøyske sjøhelten Magnus Heinason. Sanchai (thaibokser). Sanchai (født 30. juli 1980) er en thailandsk Thai-bokseren som har vunnet mestertittelen ved Lumpini stadion i tre forskjellige vektklasser. Da han bokset for manageren Khamsing, ble han kalt Sanchai Sor Khamsing. Nå bokser han for Kingstar, og er derfor kjent ved navnet Sanchai Sor Kingstar. Nammo Lapua. Nammo Lapua Oy er en finsk produsent av ammunisjon og del av nordiske Nammo. I august 1998 undertegnet Raufoss ASA, svenske Celsius AB og Patria Industries Oy i Finland en samarbeidsavtale om produksjon av ammunisjon i et felles nordisk selskap, Nammo Group. Den finske delen av Nammo Gruppen er Nammo Lapua Oy som består av flere fabrikker. Den største og kanskje mest kjente er fabrikken som produserer ammunisjon til det sivile markedet under merkenavnet LAPUA. Med ammunisjon for sport, jakt og idrett (biathlon) er LAPUA-ammunisjonen et verdenbekjent begrep. Den produseres i fabrikker i Finland og i Tyskland. Den militære produksjonen av Nammo Lapua tilhører Nammos Small Caliber Division mens de sivile produksjonen og produktene drives som egen enhet. Mongkhon Wiwasuk. Mongkhon Wiwasuk (født 21. desember 1981) også kjent som Malaipet, er en profesjonell thaibokser og MMA-utøver. Han er tidligere mester ved Lumpini stadion og Ratchadamnoen stadion. Han holder til i Sør-California. Han representerer Thailand i sesong 2 av TV-serien «The Contender Asia». Nesta Carter. Nesta Carter (født 10. november 1985) er en jamaicansk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintløp. Han deltok i junior-VM 2004 der han ble utslått i semifinalen på 200 meter. Jamaica fikk sølv på 4 x 100 meter, der Kawayne Fisher, Kevin Stewart, Andre Wellington og Remaldo Rose løp i finalen. Carter løp i semifinalen. Under VM 2007 i Osaka deltok han på 100 meter, her ble han også slått ut i semifinalen, der han kom på sjuendeplass i sitt heat. Han løp også tredje etappe på Jamaicas strafettlag på 4 x 100 meter, der laget tok sølv, bare 11 hundredels sekund bak vinnerlaget USA. I 2008 vant Carter Golden League-stevnet i Berlin. Han deltok i Sommer-OL 2008 der han løp på Jamacias stafettlag på 4 x 100 meter sammen med Michael Frater, Asafa Powell og Usain Bolt. Laget tok gull på ny verdensrekordtid, 37,10. Etter OL i Beijing i 2008 ble Carter utnevnt til offiser av Utmerkelsesordenen. Ved VM i friidrett innendørs 2012 tok han sølv på 60 meter, bak Justin Gatlin. Carter løp på 6,54. Changpuek Kiatsongrit. Changpuek Kiatsongrit (thai: ช้างเผือก เกียรติทรงฤทธ, [t͡ɕʰaŋ.pʰɯa̯k kia̯.ti.soŋ.rit] f.1966) er en thaibokser som har vunnet kamper mot Rick Roufus, Rob Kaman og Andy Hug. Lower Monumental-demningen. Kart med dette anlegget inntegnet. Lower Monumental-demningen (engelsk: "Lower Monumental Lock and Dam") er en demning med et vannkraftverk som ligger i Snake River i staten Washington i USA, 69 km nord for byen Walla Walla i Walla Walla County. Dette er det nest siste kraftverket i Snake-elva før denne munner ut i Columbia River i samme delstat. Anlegget ble påbegynt 1961 og ferdigstilt i 1969, med utvidelse i 1981. Det er en installert effekt på 810 MW, med største bruttoeffekt 932 MW. Demningen er 30 meter høy og 1 155 meter lang. Slusen i dammen er 203 meter lang og 26 meter bred, og gjør det mulig med elvetrafikk videre oppover elva. Elling Nilsson Villand. Elling Nilsson Villand (død i 1720) var en av de ledende bøndene i øvre Hallingdal tidlig på 1700-tallet. Han var leder for oppstanden i Hovet i 1713. Privatliv. Elling var sønn av Nils Olsson Villand. Nils var ansvarlig for at slekten nesten mistet gården søndre Villand, men Elling fikk kjøpt hele gården tilbake i løpet av noen år. Han startet i 1686 med fire lobbøl, og hadde fått samlet alt i 1699. Elling giftet seg med Åse Sveinsdotter Brattåker fra Hol. De hadde tre døtre sammen, Ragnhild Ellingsdotter Villand, som ble gift med Blank-Ola, og Margit og Siri. Politisk virke. "Vi troer iche Kongen ved af dem, men de Sysselherrerne her hiemme har det i mellem sig. Ieg har noch penge og kand betalle siger hand... men Fanden smætte i mig...Ieg troer iche een schall betalle 1 skilling her i bøygden." Soldatene fortsatte fra gård til gård og fikk det samme svaret over alt. Da gikk det opp for dem at bøndene hadde samlet seg til motstand, og at Elling var anføreren. Skatten ble nektet betalt på samme måte i Holet og i Ål. Men de som hadde vært med på dette, ble fengslet og satt inn på Akershus festning høsten 1714. Elling ble utpekt ut som hovedmann, og måtte utføre straffearbeid på festningen i to år. Ola Hovdegard fikk tre års straffearbeid. Det fremkom under høringen at Elling hadde fart med agitasjon mellom bøndene, og samlet dem til motstand. I oktober 1714 ble straffen satt ned til seks måneder, og Elling slapp ut i desember samme år. Han hadde da sonet i 219 dager. I følge dommen skulle alt han eide av gård og grunn overdras til Kongen. Dette ble av en eller annen grunn ikke gjennomført og Elling bodde på Villand til han døde. Lumpini stadion. Lumpini stadion (thai:สนามมวยเวทีลุมพินี) er en innendørs arena der profesjonelle kamper i thaiboksing forekommer. Stadionet er lokalisert i Lumpini-området i Bangkok. Lower Granite-demningen. Kart med dette anlegget inntegnet. Lower Granite-demningen (engelsk: "Lower Granite Lock and Dam") er en demning med et vannkraftverk som ligger i Snake River i staten Washington i USA, 35 km sør for byen Colfax i Whitman County. Dette er det fjerde siste kraftverket i Snake-elva før denne munner ut i Columbia River i samme delstat. Anlegget ble påbegynt 1965 og ferdigstilt i 1972, med utvidelse i 1979. Det er en installert effekt på 810 MW, med største bruttoeffekt 932 MW, fordelt på seks turbiner. Demningen er 30 meter høy og 975 meter lang. Slusen i dammen er 205 meter lang og 26 meter bred, og gjør det mulig med elvetrafikk videre oppover elva. Demningen skaper Lower Granite Lake, et 65 km langt reservoar i Snake-elva. Nedenfor demningen ligger Bryan Lake, som er et 62 km langt kunstig reservoar skapt av demningen nedenfor – Little Goose-demningen. Ice Harbor-demningen. Kart som viser demningene i Columbia-bassenget, inklusive Snake River. Ice Harbor-demningen (engelsk: "Ice Harbor Lock and Dam") er en demning med et vannkraftverk som ligger i Snake River i staten Washington i USA, 13 km nordøst for byen Burbank i Walla Walla County. Dette er det siste kraftverket i Snake-elva før denne munner ut i Columbia River i samme delstat. Anlegget ble påbegynt 1955 og ferdigstilt i 1961, med utvidelse i 1976. Det er en installert effekt på 603 MW med en største brutto kapasitet på 693 MW, fordelt på seks turbiner. Demningen er 30 meter høy og 860 meter lang. Slusen i dammen er 200 meter lang og 26 meter bred, og gjør det mulig med elvetrafikk videre oppover elva. Inne i demningen er det et severdig besøkssenter. Demningen skaper Lake Sacajawea, et 50 km langt reservoar i Snake-elva som strekker seg opp til neste demning ovenfor – Lower Monumental-demningen. Kombinat. Et Kombinat var en konsernlignende gruppe av bedrifter (Volkseigener Betrieb (Folkeeide bedrifter)) med samme produksjonsprofil i DDR og andre sosialistiske land. Forløperen til kombinater var i DDR de såkalte Vereinigungen Volkseigener Betriebe. Dworshak-demningen. Kart som viser demningene i Columbia-bassenget, inklusive Snake River. Dworshak-demningen (engelsk: "Dworshak Dam") er en demning med et vannkraftverk som ligger i North Fork Clearwater River, en nordøstlig sideelv til Snake River i staten Idaho i USA, 6 km nordvest for byen Orofino i Clearwater County. Dette er det eneste større kraftverket i denne sideelven til Snake-elva, som i sin tur munner ut i Columbia River i delstaten Washington. Anlegget ble påbegynt 1966 og ferdigstilt i 1972. Det er en installert effekt på 460 MW, fordelt på tre turbiner. Demningen er 219 meter høy og 1 002 meter lang. Den er en av de aller høyeste i USA. Demningen skaper Dworshak Reservoar, et 85 km langt kunstig reservoar. Emil Hugo Friedrich Koeber. Emil Hugo Friedrich Koeber (født 1907, henrettet 22. mars 1947 i Trondheim) var Hauptwachtmeister i politiet under andre verdenskrig. Koeber ble henrettet den 22. mars 1947 på Kristiansten festning i Trondheim. Brownlee-demningen. Kart som viser demningene i Columbia-bassenget, inklusive Snake River. Brownlee-demningen (engelsk: "Brownlee Dam") er en demning med et vannkraftverk som ligger i Hells Canyon i Snake River i staten Idaho i USA. Anlegget ble påbegynt ferdigstilt i 1958. Det er en installert effekt på 585 MW, fordelt på fem turbiner. Demningen er 128 meter høy. Demningen skaper Brownlee Reservoar, et 93 km langt kunstig reservoar på 1,76 km³ vannvolum. Hells Canyon-demningen. Kart som viser demningene i Columbia-bassenget, inklusive Snake River. Hells Canyon-demningen (engelsk: "Hells Canyon Dam") er en demning med et vannkraftverk som ligger i Hells Canyon i Snake River i staten Idaho i USA. Anlegget ble ferdigstilt i 1967. Det er en installert effekt på 391 MW, fordelt på fem turbiner. Demningen er 128 meter høy. Demningen skaper Hells Canyon Reservoar, et 10 km² stort kunstig reservoar på 232 km³ (232 mill m³) vannvolum. Oxbow-demningen. Kart som viser demningene i Columbia-bassenget, inklusive Snake River. Owbow-demningen (engelsk: "Owbow Dam") er en demning med et vannkraftverk som ligger i Hells Canyon i Snake River i staten Idaho i USA. Anlegget ble påbegynt ferdigstilt i 1961. Det er en installert effekt på 190 MW, fordelt på fire turbiner. Operatør er Idaho Power Co. Demningen er 53 meter høy. Demningen skaper Oxbow Reservoar, et 4,65 km² stort kunstig reservoar på 72 km³ (72 mill m³) vannvolum. Hans Cappelen (1803–1846). Hans Blom von Cappelen (1803–1846), Gjemsø kloster, Solum, på Klosterøya ved Skien, var en norsk godseier og honorær fransk konsul. Han skrev navnet sitt vanligvis som "Hans Cappelen". Utdannelse og virksomhet. I gutteårene fikk han undervisning og bodde i perioder hos prester på prestegårder i Solum og Fiskum. Han fikk deretter opplæring i farens omfattende virksomhet i Skien og foretok lengre utenlandsreiser med språkopplæring i England, Frankrike og Tyskland. Etter farens død i 1828 overtok han eiendommene og virksomhetene under Gjemsø kloster, bl.a. med jord- og skogbruk i Solum, Solum kirke med tilhørende eiendommer, store skogeeiendommer i Øvre Telemark, flere sagbruk i Skien, skipsrederi og trelasthandel. Han fikk i 1832 ombygd hovedbygningen på Gjemsø kloster, særlig med søyleverandaen i frontsiden mot Skien. Med sin familie hadde han flyttet dit i 1829, fra sin tidligere bolig «Høyergården» i Skien. Han fikk også utvidet hageanleggene på Klosterøya med både prydanlegg og frukttrær i den vestre hagen mot Hjellevannet. Hans Cappelen fortsatte og utvidet farens virksomhet, bl.a. med skipsbyggeri og flere skip. Han fikk bl.a. bygd og eide barken «Gjemsøe Kloster» samt emigrantskip til USA. Han var første ordfører i Solum 1838-39 og varaordfører 1843-46, samt medlem i noen kommunale komiteer og den statlige kommisjonen for tømmerdrift i Grenlandsområdet. I 1838 ble han fransk honorær konsul («konsularagent») og i 1845 var han vararepresentant til Stortinget fra Bratsberg amt. Hans Cappelen var medstifter og bidragsyter bl.a. med byggematerialer, til det barnehjemmet som Hans og Anne Marie Mikkelsen startet og drev ved «Klostergrinden», Solum. Ved Hans Cappelens død døpte Mikkelsen barnehjemmet til «Hans Cappelens Minde». Redaktøren og radikaleren Hans Bagger skrev i nekrolog i avisen «Correspondenten» om Hans Cappelen: "i sin Virksomhed havde han stedse Tanke for den Fattige og Nødlidende, ligesom han var en sjelden Husbond for talrig Arbeidsstok. Hans Død har derfor utbredt almindelig Sorg her i Byen og Egnen." Familie. Hans Cappelen var yngste sønn av eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (1761–1828), Skien, og annen ektefelle Marie Severine født Blom (1778–1832). Hans Cappelen ble den 26.11.1825 gift med kusinen Benedicte Cappelen (1804–1881), til tross for noe motstand fra faren Didrich. Hans og Benedicte fikk seks barn, bl.a. godseier Didrik Cappelen (1836-1914) og banksjef Hans Cappelen (1842-1924) som begge har mange etterkommere som idag lever i flere land. Det eksisterer flere portrettmalerier og silhuetter av Hans Cappelen i familiens eie. Litteratur og kilder. Cappelen, Hans Cappelen, Hans Glen Canyon-demningen. Glen Canyon-demningen (engelsk: "Glen Canyon Dam") er en demning med et vannkraftverk som ligger i elva Colorado i staten Arizona i USA, ved byen Page. I elveløpet skaper reservoaret vannreserver for det tørre området rundt, og gir elektrisitet til industri og boliger. Ved samme tettsted ligger også det kullfyrte varmekraftverket Navajo kraftverk, som yter 2 280 MW. Demningen er 216 meter høy og 475 m lang. Vannkraftverket har åtte turbiner. Det er en installert effekt på 1 300 MW, en reell produksjon er på noe mindre enn 500 MW, med produksjonsmengde 3,2 TWh årlig. Anleggsarbeidene startet i 1956, og demningen med kraftverk stod ferdig i 1966. Demningen demmer opp Powellsjøen, et kunstig reservoar som er 299 km langt og 30-63 km³ i vannvolum. Erich Hoffmann. Erich Hoffmann, født 23. april 1900, henrettet ved henging 15. mai 1946 i Hameln fengsel i Hamburg. Han hadde vært tilknyttet Gestapo i Bergen som sjåfør, senere "fahrdienstleiter" og ble arrestert i Bergen i mai 1945. Han ble stilt for alliert rett i Oslo 10. desember 1945 for drap på krigsfanger (seks nordmenn og en brite på MTB 345 i Bergen sommeren 1943). 13. desember 1945 ble han dømt til døden ved henging, transportert til Hamelin fengsel i Hamburg, og henrettet der 15. mai 1946. Parker-demningen. Parker-demningen (engelsk: "Parker Dam") er en 98 meter høy demning med et vannkraftverk som ligger i elva Colorado som danner grensen mellom Arizona og California i USA, 250 km nedenfor Hooverdammen, og ikke langt fra Lake Havasu City. I elveløpet skaper reservoaret vannreserver for det tørre området rundt, og gir elektrisitet til industri og boliger. Demningen er 98 meter høy. Vannkraftverket har fire turbiner. Det er en installert effekt på 120 MW. Anleggsarbeidene startet i 1956, og demningen med kraftverk stod ferdig i 1966. Demningen demmer opp Havasusjøen, et kunstig reservoar som er 299 km langt og 798 km³ (798 mill m³) i vannvolum. Davis-demningen. Davis-demningen (engelsk: "Davis Dam") er en demning med et vannkraftverk som ligger i elva Colorado i staten Arizona i USA, 70 km nedenfor Hooverdammen, og danner grense til Nevada. Like ved ligger byen Bullhead City. I elveløpet skaper reservoaret vannreserver for det tørre området rundt, og gir elektrisitet til industri og boliger. Demningen er 60 meter høy, og 490 meter lang. Vannkraftverket har fem turbiner. Det er en installert effekt på 250 MW. Anlegget stod ferdig i 1951. Revelstoke-demningen. Kart over demningene i Columbia-vassdraget. Revelstokedemningen er en demning med vannkraftverk som danner en kunstig innsjø i elven Columbia River i British Columbia, Canada, 5 km nord for byen Revelstoke. Detaljkart over Arrow Lakes-reservoaret som ligger nedenfor Revelstoke-demningen, her øverst i kartutsnittet. Demningen er 175 meter høy og skaper Revelstokesjøen som er 130 km lang og 1 km bred. Installert kapasitet i vannkraftproduksjonen er 1.843 MW fordelt på 4 turbiner. Det er planer om å utvide kapasiteten med 500 MW, til ialt 2.765 MW effekt. Anlegget var ferdig i 1984. Ovenfor anleggets reservoar finner vi Micademningen, mens Keenleyside-demningen ligger nedenfor, nær grensen mot USA. Bonneville-demningen. Kart over demningene i Columbia-vassdraget. Bonneville-demningen er en demning med vannkraftverk som danner en kunstig innsjø i grenseelven Columbia River i delstatene Washington og Oregon, USA, 64 km øst for millionbyen Portland. Foto av anlegget mot øst. De to sammenkoblede demningene er 614 meter lange og skaper Bonnevillesjøen som er 77 km lang. Installert kapasitet i vannkraftproduksjonen er 1.093 MW fordelt på to omtrent like store kraftstasjoner med ialt 20 turbiner. Anlegget var ferdig i 1937, etter fire års bygging. Et andre kraftverk med dam ble fullført i 1981, etter fem års byggearbeider. I 1993 ble slusen fra 1938 fornyet og gjort større, tilpasset dimensjonene i de ovenforliggende demningene i Columbia-elva. Jon I den tyske. Jon I den tyske (færøysk: Jóan tann týski), eller Johannes Theutonicus, var en katolsk prest av tysk herkomst. Han var biskop i Kirkjubøur bispedømme på Færøyene fra 1408 til 1430. Han etterfulgte sannsynligvis Halgeir (innsatt 1392, mulig ukonstituert), og ble etterfulgt av Severinus i 1432. Jon befalte en eksaminering av biskop Erlendurs lik i 1420, med konklusjon om at Erlendur var å regne som helgen. Wanapum-demningen. Kart med dette anlegget inntegnet. Wanapum-demningen er en demning med vannkraftverk som danner en kunstig innsjø i grenseelven Columbia River i Grant County i delstaten Washington, USA. Foto av anlegget mot nord. Installert kapasitet i vannkraftproduksjonen er 1.038 MW. Anlegget var ferdig i 1963, etter fire års bygging. Lisensen til å operere anlegget gikk ut i 2005, og etter dette opererer "Grant County Public Utility District" anlegget under strenge økologiske betingelser, med klare krav om bl.a arkeologisk rehabilitering av kulturminner i området. Priest Rapids-demningen lengre nede i elva drives av samme fylkeskraftlag, og under samme betingelser etter at også dette kraftverkets lisens gikk ut i 2005. Rheinisch-Westfälische Sprengstoff. Rheinisch-Westfälischen Sprengstoff (RWS) er en tysk produsent av ammunisjon. Selskapet ble etablert i 1886 i Troisdorf i Tyskland under navnet «Rheinisch Westfälische Sprengstoff-Actien-Gesellschaft» Produksjonen av ammunisjon foregår på RUAG Ammotec GmbH fabrikken i Fürth, hvor fabrikken ble flyttet til fra Nürnberg i 1894. Det produseres fremdeles sprengstoffprodukter, under navnet RUAG Ammotec GmbH. RWS ble en del av Dynamit Nobel i 1931. Tyskland Bremen erkebispedømme. Bremen erkebispedømme (periodevis også "Bremen bispedømme" eller "Hamburg-Bremen erkebispedømme") var et tysk romersk-katolsk erkebispedømme som hadde stor betydning for kristningen av Norden. «Nordens apostel» Ansgar var Hamburg-Bremens første erkebiskop. Erkebispedømmet omfattet hele den tyske Nordsjøkysten med bl.a. byene Hamburg og Bremen. Bremen var metropolitanbispedømmet for middelalderens største kirkeprovins, som inntil opprettelsen av egne nordiske erkebispeseter omfattet hele Nord-Tyskland og Norden. Historie. a>. Siden reformasjonen er kirka protestantisk. Bremen bispedømme ble opprettet i 787 som et suffraganbispedømme av Köln erkebispedømme. Den første biskopen var Willehad. Hamburg erkebispedømme ble utskilt av Bremen bispedømme i 831. Ansgar, som var Hamburgs første erkebiskop fra 834, måtte imidlertid flykte allerede i 845 da vikingene herjet i byen. Av kong Ludvig den tyske ble han i 847 utnevnt til biskop av Bremen, som hadde vært vakant siden 845. Fra da av hadde erkebiskopene av Hamburg sitt bispesete i Bremen og var også (i personalunion) biskoper av Bremen. Bispedømmets offisielle navn ble dermed Hamburg erkebispedømme og Bremen bispedømme eller forkortet Hamburg-Bremen erkebispedømme. Erkebiskopen av Köln prøvde å forhindre sammenslåingen, fordi den innebar at Bremen ble løst fra Kölns kirkeprovins, men pave Nikolaus I bekreftet den i 870. Forholdet mellom Bremen og Hamburg ble formalisert da Bremen i 1072 ble opphøyet til erkebispedømme og Hamburg erkebispedømmet ble opphevet i 1224 til fordel for Bremen. Hamburgs domkapitel (som var plassert i Hamburg) ble imidlertid bestående og hadde spesielle rettigheter ved bispevalgene. Navnet var deretter (og delvis også tidligere) Bremen erkebispedømme. Ansgar og hans etterfølgere betraktet hele Norden som sin misjonsmark og spredte etter hvert kristendommen til store deler av Norden. Blant annet opprettet de mellom 948 og 1080 ni suffraganbispedømmer i Danmark (inkludert Skåne), fem i Norge (inkludert Færøyene og Island) og fire i Sverige. Erkebiskop Adalbert I (død 1072) prøvde å få Bremen opphøyet til Nordens patriarkat, men fikk ikke medhold av paven. Til gjengjeld klarte Adalbert å forhindre opprettelsen av nye erkebispedømmer i Bremens svære kirkeprovins. Hans etterfølgere måtte imidlertid i 1104 godta opphøyelsen av Lund til metropolitanbispesete for Norden. (1152 og 1164 fulgte opphøyelsen av Nidaros og Sigtuna til hhv. Norges og Sveriges erkebispeseter.) Bremen stod etter dette bare igjen med de tre suffraganbispedømmene Lübeck, Ratzeburg og Schwerin, som dessuten var vakante inntil 1160-tallet på grunn av hedenske opprør. På 1200-tallet bidro Bremens erkebiskoper til kristningen av De tyske riddernes ordensstat i Baltikum. Her ble det opprettet åtte bispedømmer, som en kort periode lå under Bremen erkebispedømmet, inntil Riga bispedømme rundt 1250 ble opphøyet til metropolitansbispedømme for ordensstatens bispdedømmer. I løpet av høymiddelalderen bygget erkebiskopene opp en territorialstat, som omfattet omtrent en tredjedel av bispedømmet. I dette erkestiftet var altså erkebiskopen ikke bare kirkelig, men også verdslig hersker. Som fyrsterkebiskop var han også riksfyrste i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Byene Bremen og Hamburg ble imidlertid i hhv. 1186 og 1510 frie rikssteder, hørte altså ikke til erkestiftet. Erkebiskopene hadde derfor stort sett sin residens i borgen Vörde (dagens "Bremervörde"). 1540 ble området reformert. Mens byen Bremen var calvinistisk, ble erkestiftet luthersk. Den siste katolske erkebiskopen døde i 1566 og ble erstattet av protestantiske administratorer. Dermed ble erkebispedømmet i den romersk-katolske kirkens syns opphevet, og området tilfalt det apostoliske vikariat i nord. Territorialstaten (erkestiftet) fortsatte imidlertid å eksistere med de protestantiske administratorene som fyrsterkebiskoper. Med freden i Westfalen (1648) ble imidlertid erkestiftet sekularisert, omvandlet til et verdslig hertugdømme og slått sammen med det likeledes sekulariserte høystiftet Verden til Bremen-Verden. Hertugdømmet tilfalt først Sverige og fra 1715 kurfyrstedømmet Braunschweig-Hannover. McNary-demningen. Kart over demningene i Columbia-vassdraget. McNary-demningen er en demning med vannkraftverk som danner en kunstig innsjø i grenseelven Columbia River i Benton County i delstatene Washington, og Oregon, USA. Installert kapasitet i vannkraftproduksjonen er 1 127 MW, men maksimal produksjonsnivå er 980 MW, fordelt på 14 turbiner. Anlegget var ferdig i 1954, etter sju års bygging. Demningen er 56 meter høy, og 2 246 meter lang. Slusen er 208 meter lang og 26 meter bred, og tillater lasteskip å forsere elva videre oppover. Demningen ligger like nedenfor der hvor den store sideelva Snake River fra Idaho munner ut i Columbia-vassdraget. Ephraim Wolff Koritzinsky. Ephraim Wolff Koritzinsky (født (1883, død 1942) var en jødisk kirurg som blant annet arbeidet som overlege ved sykehuset i Kristiansund (1920 – 1933) og ved Trondhjem sykehus (1933 – 1941). Han var kjent som en rettskaffen og frittalende mann. Ephraim Wolff Koritzinsky var født i Karlstad i Värmland i 1883 av foreldrene Abraham Josef Koritzinsky (1858 – 1928) og Pauline Abrahamson (1858 – 1908). Han gikk på skole i Hamburg fra 1894 til 1898 og tok norsk artium i 1901. Han avla medisinsk embetseksamen i 1909. Fra 1912 kombinerte han egen privatpraksis med et årsvikariat ved sykehuset i Kristiansund. Under første verdenskrig arbeidet han først ved Nordland Amtssykehus i Bodø og deretter i München og Bonn. I perioden 1917 – 1919 arbeidet han ved Ullevål kirurgiske avdeling. Kristiansund. I 1920 ble Koritzinsky ansatt som overlege ved sykehuset i Kristiansund, og han fortsatte i denne stillingen til 1933. I arbeidet sitt ved sykehuset la han vekt på å behandle folk uansett sosial bakgrunn og uten å kreve betaling fra de fattigste. Han la stor vekt på å utbedre helsetjenestene og tilbudet i byen. I 1927 gikk Koritzinsky til injuriesøksmål mot redaktøren av det antisemittiske tidsskriftet Nationalt Tidsskrift og vant på alle punkter. Redaktør Sylten ble dømt til 50 dagers betinget fengsel, 400 kroner i saksomkostninger og til å sette hele dommen på forsiden av Nationalt Tidsskrift innen to uker etter domsavsigelsen. Borgermester Næss gikk da til sak mot dr. Koritzinsky og krevde at uttalelsene måtte kjennes døde og maktesløse. Borgermesteren tapte saken ved enstemmig dom og ble dømt til å betale saksomkostninger til den saksøkte og til statskassen. En av de siste sakene overlege Koritzinsky arbeidet med i Kristiansund var å sikre at det fantes et skikkelig drevet fødehjem i byen. Ettersom Kristiansund kommune hadde blitt satt under offentlig administrasjon på grunn av økonomiske problemer, hadde det blitt vanskeleg å sikre god drift av Røde Kors-hjemmet, som hadde vært drevet med kommunal støtte. Overlege Koritzinsky tok da kontakt med St. Carl Borromeussøstrene i håp om at de kunne ta over driften. Løsningen ble at Borromeussøstrene startet en ny fødeklinikk, Stella Maris fødeklinikk, i Nordmørsgt. 3 (senere Flintegt. 5). Denne fødeklinikken, som også var bolig for nonnene, var i bruk fra 1935 og fram til 1956, da det ble opprettet fødeavdeling på sykehuset. Trondheim. Ephraim Wolff Koritzinsky ble arrestert av de nazistiske myndighetene den 1. desember 1941. Under fengselsoppholdet fikk han kreft. I stedet for å bli deportert ble han overført til Levanger sykehus, der han døde den 15. mai 1942. Keenleyside-demningen. Foto av anlegget med Nedre Arrow Lakes. Midt i bildet Keenleyside-demningen, nede til høyre Arrow Lakes vannkraftverk med tilførselskanalen gående parallelt langs veien. Kart over demningene i Columbia-vassdraget. Keenleyside-demningen, tidligere kjent som "High Arrow Dam", er en demning som danner reservoaret Nedre Arrow Lake, og gir vann til Arrow Lakes vannkraftverk i Columbia River 12 km ovenfor byen Castlegar i delstaten British Columbia, Canada. Detaljkart over demningen og reservoaret. Demningen ligger der hvor Columbia-elva flyter sammen med sideelva Kootenay River. Reservoaret Arrow Lakes ble skapt ved oppdemmingen ved at to opprinnelig atskilte innsjøer smeltet sammen som følge av vannstigningen. Innsjøen er 232 km lang og volumet er på 8,8 km³. Ovenfor innsjøen finner vi neste dam oppstrøms – Revelstoke-demningen. Installert kapasitet i vannkraftproduksjonen er 185 MW, med en årsproduksjon på inntil 772 GWt. Selve demningen var ferdig i 1968. Deretter oppstod det planer om å utnytte den til vannkraft. Det ble etterhvert besluttet å bygge en tilknyttet dam med kraftstasjon litt nedenfor Keenleyside-dammen, med en egen tilførselskanal for vann på sinnsiden av elveløpet. Arbeidet med Arrow Lakes vannkraftverk begynte i mars 1999, og begge generatorene ble idriftsatt våren 2002. Richard Brome. Richard Brome (ca 1590? – 1653) (uttales «Broom») var en engelsk dramatiker under den karolinske tidsalder. I hans aktive tid som dramatiker på i underkant av femten år, fra 1629 til 1642, produserte Brome rundt to skuespill i året. Liv og karriere. Bortimot ingenting er kjent om Bromes private liv, ei heller om hans bakgrunn. Fra gjentatte hentydninger i samtidige verker, som Ben Jonsons "Bartholomew Fair" (1614), indikerer at Brome begynte som en personlig tjener for Jonson. Forskere har tolket hentydningene til å bety at Brome begynte som en enkel tjener, men senere ble en form for sekretær og hovedassistent for den aldrende dramatikeren. En enkeltstående benevnelse av hans families behov synes å vise at han hadde en hustru og barn, og slet for å forsørge dem. Han kan ha hatt en del erfaring som profesjonell skuespiller: en liste fra 1628 nevner ham som et medlem av skuespillerensemblet Lady Elizabeth's Men, fra 1618 kalt The Queen of Bohemia's Men. Dog hadde han allerede begynt å skrive for scenen ved denne tiden. Et tidlig samarbeid, "A Fault in Friendship" (i dag tapt) var lisensiert i 1623 for Prince Charles's Men; et skuespill han skrev alene i 1629, "A Lovesick Maid" (også tapt), var en suksess for King's Men. "The Northern Lass" (1632) var en annen suksess og ga Brome et navn. På grunn av de juridiske dokumenter som har blitt bevart for ettertiden er det mer vi vet om Bromes profesjonelle liv enn hans personlige liv. Etter at han var blitt etablert som dramatiker skrev han for alle de ledende teaterkompaniene i sin tidsalder – for Blackfriars Theatre; for Red Bull Theatre; og fra 1635 og framover, for King's Revels Company og Queen Henrietta's Men ved Salisbury Court Theatre. Bromes "Sparagus Garden" var en stor suksess ved Salisbury Court i 1635, og skaffet ham en inntekt på over £1000. Som et resultat av dette signerte Brome en kontrakt hvor han forpliktet seg til å skrive tre skuespill årlig for en lønn på 15 shillinger i uken pluss profitten fra en dag av forestillingen. Brome var imidlertid ikke i stand til å produsere antallet skuespill innenfor løftet i tide, og hans utbetalinger ble heller ikke gitt. I behov for penger tok Brome tilflukt hos Christopher Beeston, en skuespiller, impresario, og eier av Cockpit Theatre (også kjent som Phoenix) foruten også teateret Red Bull. I august 1635 lånte Beeston ham £6 under forpliktelsen at Brome skrev et skuespill for Beeston. Heton forsøkte å lokke Brome tilbake ved et løfte på å betale ham £10 for en nytt skuespill, men igjen uteble utbetalingene, og Brome vendte seg atter til Beeston. Heton appellerte til sir Henry Herbert, leder av King's Revels Men, for å avgjøre striden, og Herbert besluttet at Brome skulle bli betalt seks shillinger om uken og £5 for hvert nye skuespill, og at han skulle bli betalt selv om teatrene ble stengt. Striden ble vanskeligere ved det faktum at teatrene led under en lengre tvunget lukking på grunn av utbrudd av en pest i denne perioden. De var stengt nesten kontinuerlig fra 10. mai 1636 og fram til 2. oktober 1637. Beeston forviste Queen Henrietta's Men fra Cockpit Theatre i 1636, og tvang således selskapet til å bli oppløst for en tid. King's Revels Men, tidligere ved Salisbury Court, ble oppløst for godt i krisen som fulgte lukkingen. Queen Henrietta's Men klarte å gjenoppstå på grunn av støtte fra Henry Herbert, som hadde en finansiell andel i Salisbury Court Theatre. Da pesten ebbet ut kunne nye oppsetninger bli produsert i oktober 1637, det reorganiserte Queen Henrietta's Men framførte, antar man, Bromes stykke "The English Moor" ved Salisbury Court. Da Bromes kontrakt fra 1635 med Heton ble avsluttet i 1638 oppsto det nye uenigheter mellom Brome, Beeston og Heton; en veksel med klager ble anmeldt mot Brome, men utkommet for denne saken er ukjent. Det synes som at straks puritanerne stengte teatrene i 1642 havnet Brome i store vanskeligheter. Han kan ha vært forfatter til en underholdning, "Juno in Arcadia", for Queen Henrietta Marias ankomst til Oxford i 1643. Han skrev anbefalende dikt for Beaumonts og Fletchers første "folio" (utgivelse) i 1647. I årene 1649–1650 redigerte han et bind av elegier kalt "Lachrymae Musarum" ved dødsfallet til Henry, Lord Hastings. I 1652 beskrev Brome seg selv som «fattig og stolt» i en dedikasjon til Thomas Stanley for en "quarto"-utgave av hans "A Jovial Crew". Samlete verker. "The English Moor" har også blitt bevart i manuskript. Brome samarbeidet med Thomas Heywood i "The Late Lancashire Witches", som ble framført av King's Men og trykt i 1634. Skuespillet var basert på samtidige hendelser i 1633–1634. Alfred Harbage har argumentert at to av John Drydens skuespill, "The Wild Gallant" (1663) og "The Mistaken Husband" (1674), er tilpasninger av ellers to tapte skuespill av Brome, basert på stykkenes indre bevis i stil og handling. I en aktive karriere på knappe femten år, 1629–1642, produserte Brome rundt to skuespill i året. Ved å bedømme den samlete produktiviteten til dramatikerne under engelsk renessanseteater synes dette å ha vært det meste en dramatiker som arbeidet alene greide å overkomme, noe som illustrerer det umulige i Bromes forsøk på å skrive tre stykker i året. Trykte utgaver. To viktige samlinger av Bromes verker kom i 1653 og 1659; begge hadde forvirrende nok den samme tittelen "Five New Plays". I utgaven av 1653, utgitt av Humphrey Moseley, Richard Marriot, og Thomas Dring, inneholdt "A Mad Couple Well-Match'd, The Novella, The Court Beggar, The City Wit," og "The Demoiselle". Det hadde også en Epistle to the Readers (En epistel til leserne) av Alexander Brome, antagelig ingen slektning av forfatteren. Utgaven fra 1659, utgitt av Andrew Crooke og Henry Brome (igjen, intet slektskap), inneholdt "The English Moor, The Lovesick Court, The Weeding of Covent Garden, The New Academy," og "The Queen and Concubine". Da teatrene igjen ble åpnet i løpet av restaureringen og gjeninnføringen av monarkiet ble en håndfull av Bromes stykker framført og utgitt på nytt. Det mest suksessfulle var "A Jovial Crew," som ble framført hyppig og trykt i 1661, 1684, og 1708. Det ble omarbeidet til en opera i 1731. Andre av Bromes skuespill som kom i andre former var eksempelvis "The Debauchee" ved Aphra Behn (trykt 1677), en nyskrivning av Bromes "A Mad Couple Well-Match'd", likeledes var figurenes navn beholdt. Priest Rapids-demningen. Kart med dette anlegget inntegnet. Priest Rapids-demningen er en demning med vannkraftverk som danner en kunstig innsjø i Columbia River i Grant County, 40 km sør for Vantage i delstaten Washington, USA. Installert kapasitet i vannkraftproduksjonen er 955 MW, fordelt på ti turbiner. Anlegget var ferdig i 1959, etter fem års bygging. Demningen er 56 meter høy, og 3 000 meter lang. Slusen er 20 meter lang og 26 meter bred, og tillater lasteskip å forsere elva videre oppover. Lengre oppe i elva, i samme fylke, ligger Wanapum-demningen som drives av samme kraftselskap. "Grant County Public Utility District" har en lisens som utløp i 2005, og driver de to kraftverkene videre under strenge regler for vannregulering og arkeologisk rehabilitering av kulturminner. Thermaenius Mekaniska Verkstad. Thermaenius Mekaniska Verkstad ble stiftet i 1846 av Johan Thermaenius, tidligere mekanikker i Eskilstunas Mekaniska Werkstad. Verkstedet lå ved Holmen i Torshälla, utenfor Eskilstuna i Sverige. I 1847 produserte verkstedet Sveriges første treskeverk. I 1868 flyttet bedriften til Hallsberg og endret navn til Johan Thermaenius & Son. I 1917 slo bedriften seg sammen med Arvikaverken. Sowjetische Besatzungszone. Sowjetische Besatzungszone (SBZ, «Sovjetiske okkupasjonssone») eller Ostzone (forkortet: "Zone") var en av fire okkupasjonssoner i Tyskland etter 1945. Disse fire sonene var okkupert av de fire allierte maktene Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike, etter avtaler inngått på Jaltakonferansen og Potsdamkonferansen. Til SBZ hørte store deler av det landområdet som tidligere ble omtalt som Midt-Tyskland og en stor del av Mark Brandenburg, Mecklenburg og Vorpommern. Områder som ikke hørte til SBZ var østområdene som hadde ligget under det tyske riket. Disse ble overtatt av Polen og Sovjetunionen. I 1949 ble områdene som utgjorde SBZ til det nydannede DDR. I offisiell, vesttysk språkbruk ble DDR lenge omtalt som Sowjetische Besatzungszone (SBZ), i tråd med Hallsteindoktrinen. Etterhvert ble også Midt-Tyskland vanlig. I 1973 gikk man fra offisielt hold over til å bruke betegnelsen DDR, selv om mange i Vest-Tyskland, ikke minst ledende medier, konsekvent skrev navnet i anførselstegn frem til omveltningene i DDR etter Berlinmurens fall. Midt-Tyskland. Midt-Tyskland (tysk: "Mitteldeutschland") blir brukt som geografisk begrep for forskjellige regioner i Tyskland. Innen språkvitenskap beskriver uttrykket området der de midttyske dialekter er utbredt, begrenset i nord av den nordtyske Benratherlinjen til Mainlinjen i syd. I første halvdel av 1900-tallet ble uttrykket også brukt spesielt om området ved Halle og Leipzig. Under den kalde krigen var Midt-Tyskland en vanlig betegnelse på DDR i vesttysk språkbruk. Dermed ville man tydeliggjøre at man holdt fast på de historiske tyske østområdene som etter annen verdenskrig ble "de facto" annektert av Sovjetunionen eller Folkerepublikken Polen. Begrepet ble dermed definert etter en øst-vest-akse snarere enn en nord-syd. Siden gjenforeningen av Tyskland blir ofte området som utgjøres av delstatene Sachsen, Sachsen-Anhalt og Thüringen kalt Midt-Tyskland. Det offentlige kringkastingsselskapet i disse delstatene heter f.eks. Mitteldeutscher Rundfunk. Mizuki Noguchi. Mizuki Noguchi (født 3. juli 1978 i Kanagawa prefektur) er en japansk langdistanseløper som konkurrerer i maraton. Noguchis gjennombrudd kom under VM 2001 der hun var i finalen på 10 000 meter og endte på 13. plass. Under VM 2003 valgte hun å løpe maraton, og tok sølvmedaljen bak Catherine Ndereba. Hun deltok også under OL 2004 i Athen, der hun vant gull på tiden 2:26.20. Etter suksessen i OL har hun også vunnet Berlin maraton i 2005 og Tokyo maraton i 2007. Katarina Witt. Katarina Witt (født 3. desember 1965 i West-Staaken, i dag Berlin) er en av de mestvinnende kunstløperne i de olympiske lekers historie. Hun er den eneste utover Sonja Henie som har forsvart sitt OL-gull i kunstløp for kvinner (Kunstløp under Vinter-OL 1984 og Kunstløp under Vinter-OL 1988). Videre vant hun verdensmesterskapet i 1984, 1985, 1987 og 1988, og seks europamesterskap på rad i perioden 1983 til 1988. Dette gjør henne til en av de mestvinnende kunstløpere gjennom tidene. Katarina Witt ble i 2010 oppnevnt som leder av Münchens markedsføringskomite for Vinter-OL 2018. Boundary-demningen. Kart med dette anlegget inntegnet. Boundary-demningen er en demning med vannkraftverk som danner en kunstig innsjø i Pend Oreille River, en sideelv til grenseelven Columbia River nordøst i delstaten Washington, USA. Reservoaret er nær grensen til Canada. Anlegget opereres og elektrisiteten konsumeres av Seattle kommune. Installert kapasitet i vannkraftproduksjonen er 1 024 MW. Anlegget var ferdig i 1967. Demningen er 105 meter høy, og 130 meter lang. Fatuma Roba. Fatuma Roba (født 18. desember 1973) er en etiopisk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i maraton. Robas fremste meritt er gullmedaljen som hun vant i maratonløpet under OL 1996 i Atlanta. Året før hadde hun blitt nummer nitten i verdensmesterskapet. Øvrige mesterskapsplasseringer er en fjerdeplass fra VM 1999, en trettendeplass fra VM 2001 og niendeplassen fra OL 2000 i Sydney. Hun gikk til topps i maratonløpet i Boston tre ganger på rad (1997–1999). Hennes personlige rekord i maraton lyder på 2.23.21. Finn Egil Eide. Finn Egil Eide (født 1940) er en norsk kunstner. Han har laget verk innen maleri, grafikk og skulptur, illustrert flere diktsamlinger og skrevet egne dikt. Eide er født i Sandnes. Han studerte ved Universitetet i Bergen, NTNU og ved Stord lærarhøgskule. Han bosatte seg senere på Nordfjordeid. Eide har undervist ved Fjordane Folkehøgskule og ved Eid vidaregåande skule. Han var også en drivkraft bak Eidaskulen i grafikk, som startet i 1978. Finn Borgen Førsund. Finn Borgen Førsund (født 20. oktober 1946 i Leirvik i Hyllestad) er en historiker og forfatter. Han har skrevet ca. 20 bøker om lokalhistoriske emner fra Sogn og Fjordane. José Enrique Varela. José Enrique Varela Iglesias (født 17. april 1891 i San Fernando, Cadiz, Spania, død 24. mars 1951 i Tanger, Spansk Marokko) var en spansk militær kommandant som var sentral under den spanske borgerkrig. __NOTOC__ Tidlig karriere. Varela startet sin militære karriere som utskrevet mannskap under Rif-krigen i tre år fra 1909. Han ble her forfremmet til sersjant og begynte på infanteriskolen i Spania hvor han gikk ut som løytnant. Da han kom tilbake til Marokko, utmerket han seg i kampsituasjoner, og kong Alfonso XIII tildelte ham ved to forskjellige tilfeller utmerkelsen San Fernando-korset, Spanias høyeste militære utmerkelse. Han ble forfremmet til kaptein på grunn av sin adferd i felt i flere militære aksjoner, herunder amfibielandingen ved Alhucemas i 1925, som endret utfallet av Rif-krigen. Rett etter ble han forfremmet til oberstløytnant og deretter til oberst ved krigens slutt. På 1930-tallet var han en del av en militære kontingent som ble sendt i utenlandstjeneste, først til Tyskland, Sveits, Belgia og Frankrike, med sikte på å utvikle deres militære kompetanse. Da republikken ble opprettet, tok han del i José Sanjurjos kuppforsøk i 1932 og for dette ble han satt i fengsel. Da han ble løslatt, sluttet han seg til karlistene og organiserte deres milits eller paramilitærw enheter, kalt Requetés, og han utviklet dem til en stor og slagkraftig militær organisasjon, som spilte en stor rolle under den spanske borgerkrig. Forkledd som prest, reiste han rundt i pyreneiske landsbyer og organiserte folk og forberedte dem på den kommende krigen. Han deltok aktiv i planleggingen av kuppet som var utbruddet av borgerkrigen. I april 1936 ble dette avslørt og han ble fengslet. Den spanske borgerkrig. Han satt fengslet i Cadiz da opprøret brøt ut, men ble satt fri 18. juli og hjalp til med å sikre Cadiz for opprørerne. Han deltok i en rekke av slagene under borgerkrigen, herunder, Sevilla, Cordova, Málaga, Extremadura, Tagus-dalen, Alcázar, Madrid, Jarama, Brunete, Teruel og Ebro. Ved borgerkrigens avslutning var han generalmajor og ble krigsminister i den første Franco-regjeringen etter borgerkrigen. Etter Frankrikes nederlag i 1940 ble han en sterk motstander av Hitlers press mot Franco om sterkere deltakelse i andre verdenskrig, men støttet den spanske deltakelsen gjennom Den blå divisjon på Østfronten. I 1942 var det en rekke spenninger mellom karlistene og faøangen, og da Falangen angrep og drepte en rekke karlister under en religiøs samling i Begoña-basilikaen i Bilbao, gikk han av som statsråd. De siste år. I 1946 utnevnte Franco han til høykommisjonær i Tétouan, Marokko, en stilling han hadde fram til sin død. Ved hans død, tildelte Franco ham posthumt adelstittelen marki og utnevnte ham til Marki av San Fernando de Valera. Fredens bolig. Fredens bolig er et parkområde på Stølen i Bergen og ligger rett nord for Krohnengen skole. Navnet skriver seg fra «assistenskyrkjegarden» for Korskyrkjesoknet i Bergen som ble opparbeidet i 1809. Svenske krigsfanger ble sendt fra Østlandet for å være med på opparbeidelsen av kirkegården, som hadde plass til 2200 graver. Kirkegården var i bruk til 1928, og ble formelt nedlagd som gravplass i 1968. Fritz Behrendt. Fritz Alfred Behrendt (født 17. februar 1925 i Berlin, død 4. desember 2008 i Amsterdam) var en internasjonalt kjent tysk-nederlandsk aviskarikaturtegner. Heinz Behling. Heinz Behling (født 9. oktober 1920 i Berlin, død 5. juni 2003) var en tysk kunstner, kjent for sitt arbeid som borger av DDR. Han arbeidet som avistegner, forfatter, karikaturtegner, kunstlærer, LPG-arbeider, grafiker og barnbokforfatter. Han huskes også for å ha tegnet DDRs riksvåpen. Georg Arnestad. Georg Arnestad (født 1948 på Rygg i Gloppen kommune) er en norsk redaktør, sakprosaforfatter og forsker innen kultur. Han er siden 1996 leder for forskning og utvikling (Fou) og avdelingsdirektør ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, og bosatt i Sogndal. Arnestad tok artium i språkfag ved Firda Gymnas i 1967. Han ble utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøgskole (NHH) i 1973, og høyere avdeling i økonomisk historie ved NHH i 1977. Arnestad var vitskaplig assistent ved NHH i årene 1976-1977. Han var deretter konsulent for kulturavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet fra 1978-1981. Han ble forsker og amanuensis ved Sogn og Fjordane distriktshøgskule fra 1981-1987, forsker ved Vestlandsforsking i perioden 1988-1996, med et års opphold 1991-1992, da han ble utnevnt som spesialrådgiver for Kulturdepartementet. I 1996 ble Arnestad forskings- og utviklingsleder ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. I perioden 1981-1987 var Arnestad redaktør for tidsskriftet "Søkelys på Sogn og Fjordane", og "Norsk Kulturårbok" (Samlaget) 1994-1999. Han har vært styreleder for Sogndal Kulturhus AS. Neumark. a>Neumark (tysk for «Ny Mark», polsk: "Nowa Marchia") eller Øst-Brandenburg var en region i de prøyssiske provinser i Brandenburg, Tyskland, øst for elven Oder. Brureika. Brureika er en sommereik ("Quercus robur") som i 2007 ble kåret til Norges største tre "(omkrets, 1,3m over bakken)", foran «Mollestadeika» ved Mollestad i Birkenes. Treet står på gården Lothe ved Utne i Ullensvang i Hardanger. Treet ble målt til en omkrets på 10,80m 1,3m over bakken. Stammen er delt i to deler med felles rot, og de to delene er sammenkoblet med to jernstenger for å unngå videre splittelse. Treet er fredet. Selv om treet er innhult og splittet, er bladverket fremdeles frodig. Statsrådet i DDR. Der Staatsrat der DDR (Statsrådet i DDR) var fra 1960 det kollektive statsoverhodet (presidentmakten) i DDR. Wilhelm Pieck var landets første og eneste president. Hans presidentgjerning strakk seg fra 1949 til han døde i 1960. Etter dette gikk presidentmakten over til det kollektive Statsrådet. Ettersom DDR kopierte Sovjetunionen i det meste, var organiseringen og betydningen av Statsrådet å etterligne sovjetiske ideer. Slik det ville være med en konvensjonell president så var Ministerrådet i DDR, landets regjering, ansvarlig for Statsrådet i DDR, landets kollektive presidentmakt. I virkeligheten ble presidentmakten kun utøvd av formannen i Statsrådet og de andre medlemmene hadde praktisk talt ingen innflytelse. Ministerrat. Ministerrat der DDR (Norsk: Ministerrådet i DDR) var det viktigste utøvende organ i DDR fra 1950 til 3. oktober 1990. Opprinnelig et organ med 18 medlemmer, men besto i 1989 av 44 medlemmer, hvorav 15 ministerier var industriministerier som var ansvarlig for styring av de folkeeide bedriftene Rådet var DDRs regjering og var ment å skulle stå ansvarlig overfor landets kollektive ledelse; Statsrådet i DDR. Guovssu Teahter. Guovssu Teahter er en samisk friteatergruppe i Guovdageainnu (Kautokeino). Sami Al-Jaber. Sami Al-Jaber (født 11. desember 1972 i Riyadh er en saudiarabisk tidligere fotballspiller. Med over 160 landskamper for er han en av de fotballspillerne med flest landskamper uansett nasjonalitet. I 2000 ble han historisk ved å være først saudiarabiske spiller i en engelsk klubb. Han spilte fire kamper for Wolverhampton Wanderers FC. Han trakk seg fra landslagsspill i noen år, men ble overtalt til å gjøre comeback til VM i fotball 2006, der han blant annet scoret mål i 2-2-kampen mot. Viðareiðis kirkja. Viðareiðis kirkja er en steinkirke på Viðareiði på Færøyene. Den ligger vakkert til, med utsikt utover havet og mot Kapp Enniberg og Kunoyarnakkur. I Viðareiðis kirkja befinner det seg en gjenstand som regnes som en av de eldste kirkegjenstandene på Færøyene. Det er et korsbilde fra 1551 som henger på nordveggen i kirken, gitt av handelsmannen Thomas Koppen fra Hamburg i 1533. Til kirken hører prestegården i Ónagerði. Historie. I 1891 ble en ny kirke på Viðareiði planlagt. Denne skulle være gråmalt, 28 alen lang og 12 alen bred, med skifertak og støpejernsvinduer. Kostnadene var beregnet til underkant av 9 000 kroner. Johan Andreas Petersen fra Mikladalur påtok seg å gjøre det meste av arbeidet for 8 000 kroner. Annet småarbeid kom i tillegg, men kostnadsberegningene stemte. Dagens kirke kunne bli inspisert og godkjent av J. Heinesen og S.F. Jacobsen den 20. november 1892, og ble innviet samme dag av prost Jens Christian Evensen. I godværet den dagen hadde mange av bygdefolket kommet sammen, og de gikk sammen den høytidelige prosesjonen fra gammelkirken fra 1831 til den nye kirken, sammen med gjester fra andre bygder på Norðoyar. Med seg hadde de pyntegjenstander og annet fra gammelkirken som de skulle ha i den nye. Etter at kirken ble bygd er det gjort mye vedlikehold, og mange endringer har funnet sted. Blant annet er taket skiftet fire ganger, og støpejernsvinduene er skiftet ut med trevinduer. Kirkesølvet ble gitt i gave av den britiske regjeringen som takk til bygdefolket for at de reddet deler av mannskapet da briggen «Marwood» forliste øst for Viðareiði under en vinterstorm i 1847. Elin Maria Bugge. Elin Maria Bugge, ofte kalt Maja Bugge, (født 15. november 1978) er en norsk animatør og illustratør. Elin Maria Bugge jobbet inntil 2009 som animatør hos dataspillprodusenten Funcom i Oslo. Hun har også illustrert fem lettlestbøker i serien om Korsfarerne skrevet av Steffen Sørum. Tegnestilen hennes har blitt beskrevet som «karikert realisme». Elin Maria Bugge er utdannet ved blant annet animasjonslinja ved Høgskulen i Volda. Richard Steele. Richard Steele (døpt 12. mars 1672 – død 1. september 1729) var en engelsk-irsk skribent og politiker, husket som grunnlegger av det samfunnskritiske tidsskriftet "The Spectator" ("Tilskueren") sammen med sin venn Joseph Addison. Steele ble født i Dublin i Irland av advokaten Richard Steele og dennes hustru Elinor Symes (pikenavn Sheyles); hans søster Katherine ble født det påfølgende året. Som et medlem av den protestantiske lavadel fikk han sin utdannelse ved Charterhouse School hvor han også første gang møtte Joseph Addison. Han gikk deretter på Merton College ved University of Oxford, og begynte deretter ved kavaleriregimentet The Life Guards ved korpset Husholdkavaleriet, men han mislikte livet i den britiske hæren, og hans første bok, "The Christian Hero" ("Den kristne helt", 1701) var et forsøk på peke ut forskjellene mellom fornemmet og reell maskulinitet. Senere skrev han for teateret, og hans komedier som "The Tender Husband" ("Den skjøre ektemann", 1703) fikk en del suksess. I 1706 ble han utpekt for en posisjon i husholdet til prins Jørgen av Danmark og Norge, gemal til Anne av Storbritannia. Han oppnådde også gunst hos Robert Harley, jarl av Oxford. "The Spectator" for 7. juni 1711I 1705 giftet han seg med en enke, Margaret Stretch, som døde det påfølgende året. Ved hennes gravferd møtte han sin kommende andre hustru, Mary Scurlock, som han kalte «Prue», og giftet seg med henne i 1707. I løpet av deres beilingstid og ekteskap skrev han over 400 brev til henne. De var et hengivent par, deres brevveksling er fortsatt vurdert som et av de beste eksempler på et lykkelig ekteskap, men deres forhold var like fullt stormfullt. Mary døde i 1718 på en tid da hun vurderte separasjon. Deres datter Elizabeth (Steeles eneste overlevende og legitime barn) giftet seg med John Trevor, 3. baron Trevor. I 1709 grunnla Steele et satirisk magasin som kom ut tre ganger i uken, "The Tatler", men det varte bare i to år i sin første inkarnasjon. Addison bidro hyppig til tidsskriftet. I kjølvannet av at "Tatler" forsvant grunnla Steele og Addison "The Spectator". Som et medlem av Whig-partiets Kit-Kat Club ble Steele et medlem av Det britiske parlamentet i 1713, men ble snart utvist for å ha utgitt en pamflett i favør av det hannoveriske monarkiet. Pamfletten lønte seg på lengre sikt for da den tysktalende kong Georg I av Storbritannia kom på tronen det påfølgende året ble Steele adlet og gitt ansvaret for det kongelige teater Drury Lane i London. Imidlertid ble han uvenner med Addison og med administrasjonen over lovforslaget for adelskalenderen ("Peerage Bill", 1719), og han trakk seg tilbake til sin hustrus hjemland i Wales hvor han levde resten av livet. Steele forble i Carmarthen etter Marys død, og ble selv gravlagt der ved St Peter's Church. I løpet av kirkens restaurering i år 2000 ble hans hodeskalle oppdaget i en blykiste etter at den tidligere hadde blitt tilfeldigvis gravd opp en gang i løpet av 1870-tallet. Mangonel. Mangonel er en lettere form for onager der det brukes en gryte istedenfor en slynge. Pemphigidae. Gallebladlus (Pemphigidae) er en gruppe med plantelus som hører til gruppen bladlus (i vid forstand), Aphidomorpha. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Man kjenner 20 arter fra Norge, i tillegg ble en hittil ukjent art oppdaget på Svalbard i 2008. Denne har foreløpig ikke blitt gitt et navn fordi man ennå ikke har funnet vingete eksemplarer, den er dermed vanskelig å sammenligne med andre arter. Den er en av bare tre arter bladlus på Svalbard. Utseende. Middelsstore (gjerne 2 – 3 mm), trinne bladlus, ofte grønne men de kan være mørke eller rødlige. De mangler rør på ryggsiden av bakkroppen. Noen undergrupper er tett hårete. Beina og antennene er kraftige. De vingede formene har markert vingemerke (pterostigma). Levevis. Disse bladlusene har gjerne komplekse livssykler. Et typisk mønster er at de veksler mellom å leve på løvtrær om våren, da de gjerne danner galler på bladene, og på røttene av urter eller gress om sommeren. De veksler også mellom ukjønnede og kjønnede, og mellom vingede og vingeløse generasjoner. De kjønnede individene er knøttsmå, og etter parringen legger den kjønnede hunnen ett enkelt, stort egg som gir opphav til en parthenogenetisk hunn. Noen arter av Pemphigidae lever i kolonier med arbeidsdeling mellom individene. Noen er store med forstørrede frambein og spisse framspring på hodet, og virker som soldater som verner resten av kolonien mot fiender. Skadedyr. Flere arter er regnet som skadedyr, for eksempel kan sommergenerasjonen av "Pemphigius bursarius" gjøre skade på salat ved at de ødelegger røttene slik at salaten visner. Travis Wall. Travis Michael Wall (født 16. september 1987 i Virginia Beach, Virginia), er en amerikansk danser, danseinstruktør og koreograf som spesialiserer seg mest i moderne dans, jazzdans og ballett, men danser også hiphop. Han er mest kjent for hans deltakelse i 2006 i den andre sesongen av So You Think You Can Dance, der han endte på 2. plass. Nå er Wall nettopp blitt koreograf for programmet, og fikk dommerne til å reise seg med koreografien til Jeanine Mason og Jason Glover i So You Think You Can Dance (sesong 5). Oppvekst og tidlig karriere. Wall begynte å danse i hans mor, Deniese Wall, sitt studio og trente ballett. Walls adoptivbror, Danny Tidwell endte på 2. plass i So You Think You Can Dance (sesong 3). Wall var tidlig med i en Dr. pepper reklame og et broadwayshow. So You Think You Can Dance. Wall kom på 2. plass i So You Think You Can Dance (sesong 2), som 18-åring. Han var produsenten- og skaperens (Nigel Lythgoes) favoritt den sesongen, og har blitt kalt av mange den beste deltakeren som har vært med i programmet. Mia Michaels vant en Emmy i 2007 i kategorien Outstanding Choreography for nummeret med Wall og Heidi Groskreutz, kalt «The Park Bench» som ble danset til «Calling You» av Céline Dion som en moderne dans. Høsten 2006 var Wall med på turnéen av programmet. So You Think You Can Dance (sesong 4) var Wall med på å lære koreografi til de som hadde gått videre til koreografirunden på auditionrundene. Wall gjorde en overraskelsesaudition sesong 4 som "Danielle Chorizo", som skulle være en jente, og dommerne reiste seg og falt i latterkrampe. Den sjette uken i So You Think You Can Dance (sesong 5), koreograferte han et moderne nummer for Jeanine Mason og Jason Glover til «If It Kills Me» (The Casa Nova Sessions) av Jason Mraz, som fikk dommerne til å reise seg av begeistring for koreografien. Den syvende uken koreograferte han et fellesnummer for de 8 beste. Han var igjen, kritisert for hans supre koreografi. På den 100. episoden av programmet fremførte Wall og Heidi Groskreutz «The Park Bench» igjen. Annet etter So You Think You Can Dance. Wall var med å fremførte et nummer sammen med Wade Robson og andre som en gjesteopptreden på "Dancing with the Stars" i 2007. Wall, sammen med Tidwell og mange andre tidligere deltakere fra So You Think You Can Dance fremførte et nummer på "Idol Gives Back"-programmet i 2008 som også blir produsert av Nigel Lythgoe. Heidi Groskreutz. Heidi Groskreutz er en amerikansk selskapsdanser som kom på 4. plass i So You Think You Can Dance (sesong 2). Hun er kusine til vinneren (Benji Schwimmer) av programmet samme sesong. Ivan Koumaev. Ivan Koumaev (født 16. oktober 1987 i Siberia) er en amerikansk danser som kom på 5. plass i So You Think You Can Dance (sesong 2). Han har vært med i to musikkvideoer med Miley Cyrus, og underviser i hiphopdans fast i USA. Han begynte å danse som 11-åring, etter han så filmen "Breakin". Japans liberaldemokratiske parti. Foto av LDP's hovedkvarter i Tokyo. Det liberaldemokratiske parti (LDP) (自由民主党, Jiyū-Minshutō?) er det ledende partiet i Japan, og partiet har regjert landet nesten uavbrutt siden grunnleggelsen i 1955. Partiet må ikke forveksles med Japans liberale parti (自由党, Jiyūtō?), som slo seg sammen med opposisjonspartiet Det demokratiske parti i 2003. Ideologi. Ideologisk har partiet et liberalt opphav, men har i nyere tid utviklet seg til et mer konservativt parti, med tette bånd til de største bedriftene i japansk næringsliv. Under partileder Junichiro Koizumi spilte partiet i regjering også på sterke nasjonalistiske strenger, eksempelvis gjennom besøk ved Yasukuni-helligdommen, ofte til protester fra nabolandet Kina. Koizumi sendte også japanske bdrag til krigen i Irak, den første utenlandsoperasjonen siden andre verdenskrig. Oppslutning. Sammensetningen av underhuset fra høsten 2005 - etter parlamentsvalget 2005. Sammensetningen av overhuset fra høsten 2007. Sammensetningen av underhuset fra høsten 2009 - etter parlamentsvalget 2009. LDP har styrt Japan nesten uavbrutt siden 1955, med unntak av en kort periode på begynnelsen av 1990-tallet. Ved valget i 2005 vant partiet en stor seier og fikk rent flertall i parlamentet. Japans liberaldemokratiske parti fikk 296 av de 480 representantene i underhuset i Japans parlament, en framgang på 60 mandater. Året etter etterfulgte Shinzo Abe som partileder etter Junichiro Koizumi, og ved suppleringsvalget til overhuset i 2007 gikk partiet på et uventet nederlag og mistet for første gang i historien flertallet i overhuset. 12. september 2007 gikk Abe av som statsminister, og etter en mellomperiode ble Taro Aso partileder og statsminister 1. september 2008. Ved valget 30. august 2009 ble det på forhånd ventet at Japans liberaldemokratiske parti kunne miste sitt flertall også i underhuset, og vike plassen som regjeringsparti til Det demokratiske parti. Ved opptellingen fikk liberaldemokratene bare 119 representanter, mens demokratene fikk 308 av de totalt 480 setene i nasjonalforsamlingens underhus. Liberaldemokratene mistet således hele 177 mandater, i et valg som ble betegnet som et knusende nederlag for partiet. Eksterne lenker. Liberaldemokratiske parti Allison Holker. Allison Renee Holker er en amerikansk danser og skuespiller. Hun kom blant de 8 beste i So You Think You Can Dance 2006. Hun var med i High School Musical og High School Musical 2 som danser. I 2010 var hun med i So You Think You Can Dance igjen som en «All-Star» og danset med deltagerne, første uken med Alex Wong der Mia Michaels mente nummeret var det beste som noen gang hadde vært gjort på programmet foreløpig. VM i friidrett 2009 – 1500 meter herrer. Øvelsen 1500 meter herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin mellom 15 og 19. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Forsøksheat. Kvalifisering: De første 5 utøverne i hvert heat var direktekvalifisert til semifinale og ellers de 4 utøverne med de raskeste tidene til semifinale. Semifinaler. Kvalifisering: De første 5 utøverne i hver semifinale var direktekvalifisert til finalen og ellers de 2 utøverne med de raskeste tidene til finalen. Eksterne lenker. 1500 h Det demokratiske parti (Japan). a> har ledet DPJ siden mai 2009. Han ble 16. september 2009 innsatt som Japans statsminister. Det demokratiske parti (DPJ) (民主党, Minshutō) er et sentrum-venstre-orientert politisk parti i Japan, og fra 2009 det ledende regjeringspartiet i landet. Partiet vant valget i Japan i august 2009 og brøt den langvarige dominansen til Japans liberaldemokratiske parti ved å gå i koalisjon med de mindre partiene Det sosialdemokratiske parti og Folkets nye parti. Partiet ledes av Yukio Hatoyama, som fra september 2009 også er Japans statsminister. Det demokratiske parti ble dannet ved sammenslåing av flere partier i 1996. I 2003 ble også Japans liberale parti sammenslått med Det demokratiske parti. Partiets politikk har endret seg over tid, men det virker rimelig å si at DPJ politisk tilhører sentrum-venstre i japansk politikk. Det er i parlamentet delt inn i fraksjoner med nyanser av liberal eller sosialdemokratisk ideologi. Partiet må ikke forveksles med Japans demokratiske parti («Japan-demokratene») som slo seg sammen med det liberale partiet og dannet det viktigste regjeringspartiet i etterkrigstiden – Japans liberaldemokratiske parti – i 1955. Grunnleggelsen. Sammensetningen av underhuset fra høsten 2005 - etter parlamentsvalget 2005. Sammensetningen av overhuset fra høsten 2007. Sammensetningen av underhuset fra høsten 2009 - etter parlamentsvalget 2009. Her fikk Det demokratiske parti rent flertall, for første gang i landets historie. Stiftelsen av Det demokratiske parti ble kunngjort i september 1996. Ved grunnleggelsen i 1996 hadde det nye partiet med seg 44 representanter fra underhuset i Japans riksdag og fire fra overhuset. Brødrene Yukio og Kunio Hatoyama var de to sentrale kreftene ved grunnleggelsen og partiet ble til med betydelig økonomisk støtte fra medlemmer av Hatoyama-familien. Partinavnet griper tilbake til navnet på partiet Ichirō Hatoyama grunnla, Japans demokratiske parti. Partiet fikk en vanskelig start. De to Hatoyama-brødrene var splittet i synet på forholdet til politikere med bakgrunn i Det nye partiet Sakigake og Japans sosialdemokratiske parti og var uenige om disse som helhet skulle få lov å gå inn i det nye partiet. Særlig kontroversielt var spørsmålet om politikere fra Japans sosialdemokratiske parti, det tidligere sosialistpartiet. Kunio Hatoyama var motstander av å slippe disse inn, mens Yukio Hatoyama var villig til å ta med fraksjoner med bakgrunn i både Japans sosialdemokratiske parti og Det nye partiet Sakigake. Yukio Hatoyama ga imidlertid etter for brorens ønske om å ikke tillate at de to partiene i helhet fikk bli med i den nydannede partiet. Forhandlingene om dannelsen av det nye partiet foregikk delvis i offentligheten og dette bidro til å svekke partiet. Utelatelsen av en prominent politiker som Masayoshi Takemura bidro til det samme. Lanseringen av partiet fant sted med sentrale fagforeningsledere, som tidligere hadde støttet det sosialistiske, senere sosialdemokratiske, partiet til stede. Støtten fra fagforeninger, særlig lærernes fagforbund, var i starten viktig for Det demokratiske parti. Også senere har fagforeningene utgjort en viktig støttegruppe. Den største sammenslutningene av fagforeninger, den japanske landsorganisasjonen Rengō, støtter Det demokratiske parti. Selv om partiet ved starten inneholdt en betydelig sosialdemokratisk fraksjon, lanserte partiet seg med et pragmatisk liberalt program under slagordene "borgerlederskap" og "brorskap". Partiet ønsket å virkeliggjøre en "ansvarlig sosial demokratisk liberalisme", "frata byråkratiet makt" og "bygge et modent, uavhengig og sameksisterende borgersentrert samfunn." Vekten lå på reformer til fordel for borgerne. Ønsket om å bryte jerntriangelet av liberaldemokratiske politikere, byråkratiet og store næringslivsforetak kom tydelig fram. Fraksjoner. Det demokratiske parti ble dannet ved sammenslutning av flere mindre partier, samt av utbrytere fra andre partier, og er fortsatt preget av interne spenninger med utgangspunkt i dette. Partiet har en konservativ fløy, som i utenrikspolitikken ønsker en mer aktiv utenrikspolitikk, men samtidig også en mer liberal fraksjon som vil bevare Japans passive rolle, ikke minst militært. Internt er Det demokratiske partiet preget av fem fraksjoner. Fraksjonen rundt Yukio Hatoyama regnes som den største i partiet. Ved grunnleggelsen utgjorde imidlertid gruppen med bakgrunn i det sosialdemokratiske parti 58% av partiets parlamentsgruppe, mens politikere med bakgrunn fra Det nye parti Sakigake utgjorde 28%. Internt i partiet ble tidligere sosialisters og sosialdemokraters innflytelse de første årene etter partiets grunnleggelse ansett som et problem og som et hinder for at Det demokratiske parti kan framstå som et effektivt politisk alternativ til liberaldemokratene. Over tid har venstresidens innflytelse i partiet avtatt. Politikk og plassering i partisystemet. Det demokratiske partiet lar seg ikke enkelt plassere i en bestemt ideologi. Partiet har skiftet mellom å framstå som et samarbeidsparti og et opposisjonsparti overfor liberaldemokratene. Politikken har noen ganger blitt bestemt mer av hvilket forholdet partiet har hatt til det dominerende regjeringspartiet, enn av en tydelig prinsippbasert, egen politikk. Partiet har også vært internt splittet og rommer flere fraksjoner. Det demokratiske parti strevde etter starten med å definere sin profil og vaklet mellom å framstå som et samarbeidsparti og et opposisjonsparti i forhold til liberaldemokratene. På bakgrunn av det sprikende opphavet ble Det demokratiske partiet i tiden etter etableringen ikke ansett som et klart alternativ til liberaldemokratene. Det er også vist til at partiet ikke har noen enhetlig ideologi. Over tid har partiet derimot markert seg som et tydeligere opposisjonsparti og som et regjeringsalternativ til liberaldemokratene. På bakgrunn av opphavet, den interne splittelsen og den manglende ideologiske enheten beskrives partiet noen ganger som å ligge til venstre for sentrum, andre steder som et sentrumsparti, og andre steder igjen som et konservativt parti. Det demokratiske partiet kan først og fremst forstås som et opposisjonsparti med brodd mot Det liberaldemokratiske parti, som har vært det dominante parti i Japan siden 1955. Partiet ønsker generell systemfornyelse i Japan. På bakgrunn av partiets systemkritikk og opposisjon mot liberaldemokratene kan partiet plasseres til venstre for liberaldemokratene. Etter hvert som partiet har vektlagt sin rolle som regjeringsalternativ tydeligere, er det rimelig å plassere sentrum-venstre-parti. Politisk program og alliansepartnere. Partiet arbeider i likhet med moderne sosialdemokratiske partier "for" sosial utjevning og reform, skattefinansierte velferdsytelser for alle, minstelønnsordninger og likestilling, og "mot" midlertidige ansettelser og ensidig tilknytning til USA. Partiet har etter 2009-valget gått i koalisjon med det sosialdemokratiske partiet, men DPJ er ikke medlem av Sosialistinternasjonalen. Samtidig har partiet også klare liberale trekk, med fokus på avbyråkratisering, desentralisering, forenkling og skattelette for småbedrifter, og enkeltmenneskets ansvar. Partiet har også valgt Folkets nye parti som alliansepartner i den nye koalisjonsregjeringen, et parti som regnes som et sentrum-høyre-parti. Internasjonalt er partiet medlem av Alliansen av demokrater, en sammenslutningen som i hovedsak samler sentrum-høyrepartier. I 2009-valget gikk derimot DPJ til valg på et utenrikspolitisk program med klar skepsis til den ensidige sikkerhetspolitiske knytningen til USA og USAs tilstedeværelse, samt skepsis til framtiden for «krigen mot terror». Her kom partiet i valgkampen til å atskille seg ganske tydelig fra liberaldemokratene. Både kommunistpartiet og sosialistpartiet, de to tradisjonelle opposisjonspartiene på venstresiden i det japanske partilandskapet, har blitt betydelig svekket. Sosialistpartiet ble splittet rett før valget i 1996. Partiet skiftet navn til Det sosialdemokratiske parti, mens en fraksjonen forlot partiet og gikk inn i Det demokratiske parti. Det demokratiske parti har overtatt det som før var sosialistpartiets velgerbasis blant arbeidere. Venstresiden i partiet har over tid blitt mindre. Det demokratiske parti har vært splittet i spørsmål knyttet til nasjonal identitet, som i striden om anerkjennelse av nasjonalsangen og flagget i lovs form. Dette var et kontroversielt spørsmål fordi nasjonalsangen lovpriser keiseren og flagget kan anses knyttet til japansk militarisme. Det liberaldemokratiske regjeringspartiet foreslo i 1999 lovgivning om nasjonalsangen og flagget. Kommunistpartiet og Det sosialdemokratiske parti var sterkt mot lovforslaget, mens Det demokratiske parti, som det eneste partiet, var splittet på midten. Partiets ledelse var også delt i saken og stilte sine representanter fritt. Partiets nåværende leder, statsminister Yukio Hatoyama stemte i underhuset for denne loven og sluttet seg i saken til et mer konservativt standpunkt. Fram mot valget i 2009. Det demokratiske parti har vært liberaldemokratenes hovedmotstander siden 1998. Ved valget i 2003 vant partiet 178 av ialt 480 seter i parlamentet, et relativt skuffende resultat til tross for sammenslåingen med Japans liberale parti før valget. Året etter tok den moderate Katsuya Okada over som partileder etter Naoto Kan, men i valget i 2005 gikk partiet på et kraftig nederlag, mistet 64 mandater og endte med 113 av 480 i underhuset. I september ble Seiji Maehara ny partileder, men ble snart etterfulgt av Ichirō Ozawa etter en partiskandale. Det demokratiske parti vant valget til overhuset i 2007 og ble overhusets største parti med kontroll over 109 av 242 seter. Partiet fratok dermed Liberaldemokratene kontroll over overhuset. Etter en ny skandale, angående pengeinnsamling til partiet, måtte også Ozawa gå av som partileder. I mai 2009 vek han plassen for dagens partileder, Yukio Hatoyama. Han var fram til 1993 medlem av det forrige regjeringspartiet, LDP, men tok i 1996 initiativ til å starte Det liberale parti. DPJ gikk i 2009 til valg på et program med krav om sosiale reformer, styrking av utdanningsstøtten, innføring av barnetrygd, skattelette for småbedrifter, reduksjon av offentlig byråkrati, desentralisering, slutt på store og unødvendige offentlige byggeprosjekter, kamp mot midlertidige ansettelser, høyere minstelønn, reduksjon av landets CO2-utslipp. Partiet kritiserer både byråkrati og de store selskapenes makt, og ønsker generell systemfornyelse i et Japan som partiet anser som stivnet og konservativt. Ved valget 30. august 2009 ble det på forhånd ventet at Japans liberaldemokratiske parti kunne miste sitt flertall også i underhuset, og vike plassen som regjeringsparti til Japans demokratiske parti. Valgresultatet ble at liberaldemokratene bare fikk 119 representanter, mens Det demokratiske parti fikk 308 av de totalt 480 setene i nasjonalforsamlingens underhus. Dermed startet partileder Yukio Hatoyama arbeidet med å danne regjering. Hatoyama ble 16. september 2009 valgt til Japans statsminister. Selv om Det liberale parti alene vant flertall alene, valgte partiet å gå i koalisjon med to mindre partier. Det liberale parti er det dominerende parti i koalisjonen, mens koalisjonspartnerne Det sosialdemokratiske parti og Folkets nye parti hver har en minister. Internasjonal allianse. Det demokratiske parti har sluttet seg til den internasjonale Alliansen av demokrater, en løs sammenslutning av som omfatter en rekke sentrum-høyrepartier, politiske organisasjoner og nettverk. Det demokratiske parti i Japan har gjennom dette medlemskapet fått søsterpartier der Det demokratiske parti i USA, Kongresspartiet i India, Partido Demócrata Cristiano i Chile og Democratic Alliance i Sør-Afrika er blant de mest kjente. I Europa er Det baskiske nasjonalistpartiet, Democrazia è Libertà - La Margherita i Italia og sentrumsgruppering i Europaparlamentet, Alliansen av Liberale og Demokrater for Europa (ALDE), med i Alliansen av demokrater sammen Det demokratiske parti i Japan. Wilhelm Ritter von Thoma. Wilhelm Josef Ritter von Thoma (født 11. september 1891 i Dachau, død 30. april 1948 samme sted) var en tysk offiser som tjenestegjorde i første verdenskrig, den spanske borgerkrig og andre verdenskrig. Bakgrunn. Wilhelm Thoma var sønn av «den kongelige bayerske forstmannen», og tok abitur ved Ludwigs-Gymnasium i München i 1912. 23. september samme år meldte han seg til tjeneste i den kongelige bayerske hæren som kadett og offisersaspirant ved infanteriregimentet 3. Königlich Bayerisches Infanterie-Regiment «Prinz Karl von Bayern» i Augsburg. Ved dette regimentet ble han 20. mai 1913 fenrik og 1. august 1914 løytnant. Første verdenskrig. Under første verdenskrig kjempet han i Vogesene, Lorraine, Nancy, Épinal og ved Somme. Ved Somme ble han 25. september 1914 såret av et streifskudd i hodet, men skaden ble behandlet ved fronten. Han overtok tre dager senere kommandoen over sitt kompani, og 2. oktober ble han såret igjen, denne gang en splintskade i albuen. Han tjenestegjorde også en periode ved Østfronten, men var tilbake på Vestfronten under slaget ved Cambrai. For sin innsats under krigen ble han tildelt Militär-Max-Joseph-Orden 5. juni 1916, hvilket også ga ham et personlig adelskap og tituleringen «Ritter von». I april 1918 ble han utnevnt til "oberleutnant". Rett før fredsslutningen ble han tatt til fange av amerikanerne og satt i amerikansk krigsfangenskap fram til september 1919. Mellomkrigstiden. Etter løslatelsen gikk han inn i Reichswehr, hvor han etter hvert steg i gradene og utdannet seg innen motorisert krigføring. Som bayersk offiser var han med på å slå ned Adolf Hitlers ølkjellerkupp i november 1923. Under den sterke utvidelsen av de tyske militære styrkene etter nasjonalsosialistenes maktovertakelse i 1933, ble Thoma en del av panserstyrkene, og han tjenestegjorde blant andre under Maximilian von Weichs i Weimar og Heinz Guderian i Würzburg. Han ble blant annet spesialist i koordinering av panser/luft-krigføring. Under den spanske borgerkrigen ble Thoma sendt til Spania som oberstløytnant og sjef for bakkestyrkene i Legion Condor. Generalmajor Hugo Sperrle hadde kommandoen over legionen, og Wolfram Freiherr von Richthofen var sjef for luftstridskreftene. 1. april 1938 ble Thoma forfremmet til oberst, og han ble i Spania under hele borgerkrigen. Da den tok slutt, overtok han som panserkommandant for en styrke i Wien. Andre verdenskrig. Under felttoget i Polen i 1939, ledet han sin avdeling fram til elva Bug i Polen. Han ble deretter kommandert til å tjenestegjøre ved Oberkommando des Heeres (OKH) fra 5. mars 1940 hvor han var «general for de hurtige styrkene». Fra 1. august samme år ble han generalmajor og ble sjef for en panserbrigade som han ledet under Operasjon Barbarossa. For sin innsats under det første slaget om Kiev i august/september 1941, ble han tildelt Jernkorsets ridderkors. Han gikk deretter tilbake til sin tidligere posisjon ved OKH og ble utnevnt til generalløytnant 1. august 1942. I september samme år ble han kommandant over den tysk/italienske "Panzerarmee Afrika" i Afrikakorpset. Krigsfange. 4. november 1942 ble han tatt til fange av britene på en høyde vest for El Alamein. Stridsvognen han hadde kjørt var blitt truffet flere ganger og sto i brann. Thoma sto rolig ved siden av de brennende stridsvognene og døde tyskere spredt omkring og ventet på britene. Samme kveld spiste han middag med Bernard Law Montgomery, og Basil Liddell Hart bemerket etterpå at Thoma var rystet over Montgomerys nære kjennskap til de tyske posisjonene og situasjon. Thoma satt resten av krigen i britisk fangenskap, hovedsakelig i «generalleiren» Trent Park i Barnet i London. Da SS-Brigadeführer Kurt Meyer ankom leiren etter å ha blitt tatt til fange i september 1944, bemerket han at Thoma, som var «leir-eldste» sto på svært god fot med britene. Thoma ble løslatt i september 1947, men døde noen måneder senere i sitt hjem i Dachau av hjerteattakk. Tørket frukt. a> er eksempel på tørket frukt. Tørket frukt er frukt som er tørket, enten naturlig, med hjelp av en dehydreringsmaskin eller i industrielle anlegg. Tørking er en av de eldste, kjente konserveringsmetodene for både frukt og andre matvarer. Rosiner eller korinter (fra druer), svisker (fra plommer) og dadler er eksempler på populære tørkede frukter. Andre frukter som er gode tørket inkluderer epler, aprikoser, bananer, tranebær, fiken, kiwi, mango, papaya, pærer, ananas, jordbær og tomater. Mange av disse er handelsvarer som finnes i butikker med spesielt vareutvalg, som helsekost, og i innvandrerbutikker. Frukten kan brukes i matlaging, inklusive baking eller nytes som erstatning for snop. En del frukter kan bare tørkes etter å ha blitt skåret i skiver eller småstykker. Dette er for å unngå råtning eller gjæring innenfra. I tilknytning til skivingen, kan frukten dyppes i f.eks sukkerlake. Tørket frukt er vanlig ingrediens i en del ferdigretter som kjøpes på poser som skal blandes ut i vann og kokes opp. (Toro og Maggi er de mest sette merkene i butikkhyllene per 2009). Industriell tørking. Tre forskjellige tørkemetoder brukes i industriell produksjon av tørket frukt: Frysetørking i vakuum, tørking i varmluftsanlegg og atmosfærisk frysetørking. Peter Andreas Heiberg. P.A. Heiberg (født 16. november 1758 i Vordingborg, død 30. april 1841 i Paris) regnes av mange som en dansk forfatter og filolog fordi han ble født i Vordingborg, men hevdet selv i en rekke bøker etter 1814 at han var norsk. Slekten Heiberg stammer opprinnelig fra Norge og besto av mange lærde prester og skolefolk. P.A. Heibergs far, Ludvig Heiberg, født i Fredrikstad, var rektor på latinskolen i Vordingborg. Moren, Inger Margrethe, var også av slekten Heiberg, hennes far var Peder Heiberg, prest ved Vemmetofte, og hennes mor var Edele Hørning, av en dansk kjøpmannsfamilie. Barndom og ungdom. Hans far, Ludvig Heiberg, døde da Peter Andreas var to år. Deretter flyttet moren med brødrene, som bl.a. inkluderte broren Ludvig Heiberg, til sin far i Vemmetofte. Der vokste Heiberg opp inntil han selv skulle på latinskole. Han ble student i 1774 i København. I 1777 tok han den store filologiske eksamen på Københavns Universitet. I 1779 forlot han København, angivelig pga. spillegjeld. Han reiste til Sverige for å bli soldat. Halvannet år senere frikjøpte hans familie ham for tjeneste, og han dro etter et kort opphold i Uppsala til Bergen. Her tilbragte han de neste tre årene hos sin onkel. I Bergen møtte han mange forfattere, som inspirerte ham til selv å skrive. Da Heiberg kom tilbake til København, brukte han sine språkkunnskaper som tolk. Han oversatte "«Eusebius, eller hva Frukt man høster av Dyden i våre Tider»," av den franske forfatteren Jean-Charles Laveaux. Verket er kritisk mot overklassen. Det var nok grunnen til at Heiberg valgte å utgi det anonymt. I 1790 giftet han seg med den 16-årige Thomasine Buntzen (etter sitt senere ekteskap kjent som forfatterinnen fru Gyllembourg). Deres sønn var Johan Ludvig Heiberg (1791–1860). Forfatterskapet. Tittelblad til første bind av Peter Andreas Heibergs «Rigsdalers-Sedlens Hændelser» fra 1789. Mange av Heibergs forbilder var franske og typisk preget av opplysningstidens tanker, men spesielt den danske samtidige Niels Ditlev Riegels inspirerte og støttet ham til å skrive sine sterkt samfunnskritiske tekster. De to utviklet også et varmt vennskap, bl.a. skrev Heiberg et dikt i anledning av vennen Riegels bryllup. Heibergs debutroman "Rigdalersedlens Hændelser" (1789-1793) forteller kritisk om kjøpmennene, adelen og den tyske innflytelsen i Danmark. Romanen er inspirert av den engelske forfatter Charles Johnstones "Chrysal, or the Adventure of a Guinea", som sett gjennom en pengeseddels øyne beskriver forskjellige sider av livet, i dette tilfellet samtidens København. Etter innføringen av Trykkefrihetsforordningen av 1799 ble det under kronprins Frederik (den senere konge Frederik VI) gjeninnført delvis sensur i Danmark. Heiberg var allerede under anklager etter den gamle lovgivningen og hadde under rettssaken utgitt tidsskriftet "Læsning for Publikum", som var beregnet på å opplyse folk om saken samtidig med at det gikk i strid med makthaverne. Etter den nye forordningen kunne han dømmes til landsforvisning hvis han forhånet eller oppfordret til hat mot landets regjering. Det var nettopp hva Heiberg hadde gjort. Han ble dømt med tilbakevirkende kraft for sine artikler "Politisk Dispache" og "Sprog-Granskning". Dommen falt julaften 1799, og Heiberg forlot for alltid København den 7. februar 1800. En liknende skjebne rammet også dikteren Malthe Conrad Bruun året etter. De endte begge med å velge Paris som sitt oppholdssted. De hadde ikke mye til felles og følte snarere gjensidig uvilje. Heiberg så med forakt på den så radikale jakobineren Malthe Bruun da han omfavnet den eneveldige Napoleon uten betenkning.Thomasine lot seg skille i 1801 for umiddelbart å gifte seg med Carl Frederik Gyllembourg, som hun lenge hadde hatt et forhold til bak Heibergs rygg. Sønnen Johan Ludvig kom først som voksen til Paris for å besøke sin far. Heiberg var da blitt blind. Eksilet. Forvisningen kostet Heiberg både fedreland, språk, ektefelle og barn. Han vendte aldri tilbake til Danmark eller Norge. Han kunne ikke utgi verk i sitt hjemland, men trykket etter 1817 en rekke bøker med politisk-filosofisk innhold i Norge og et par i Paris, bl.a. den viktigste boken i forfatterskapet hans, "Lettres d'un Norvégien de la vieille Roche", eller "Brev fra en nordmann av grunnfjellet", der han drøfter Carl Johans endringsforslag til Grunnloven i 1821. Heibergs argumenter ble to år senere gjentatt i konstitusjonskomitteens innstilling til Stortinget da det enstemmig i mai 1824 forkastet kongens endringsforslag som i praksis ville gitt ham eneveldig makt. Heiberg kom til å leve i selveste verdens navle under Napoleons keiserdømme og kom til å arbeide i Talleyrands utenriksministerium, delvis som sekretær for Talleyrand og delvis som byråsjef for oversettelsesavdelingen. Heiberg fulgte med Talleyrand til de mange fredsslutningene under krigene i Europa, og var i 1807 med til Warzava da Napleon der møtte tsar Alexander. Han deltok også som fransk forhandler etter slaget ved Waterloo i 1815. Heiberg ble oppsagt fra stillingen sin i 1817, etter restitusjonen av huset Bourbon. Han hadde dog ikke mye til overs for utviklingen i Frankrike under Napoleon I. Keiserens autoritære styre og imperialistiske ambisjoner følte Heiberg som en tilbakevendelse til det despoti som han selv hadde bekjempet hele sitt liv. I 1828 utsendte han fra sitt eksil boken "Enevoldsmagtens Indførelse i Dannemark i Aaret 1660 – Historisk og kritisk Undersøgelse" med mottoet fra William Shakespeares Hamlet:«Something is rotten in the state of Denmark» på tittelbladet. Boken er en kritikk av eneveldet i Danmark – spesielt med henblikk på behandlingen av Norge som han følte tilknytning til. Dessuten inneholder den en meget detaljert kritisk gjennomgang av trykkefrihetsforordningen av 1799. Boken ble forbudt i Danmark. Den politisk-filosofiske boken "Politiske Aphorismer" som ble utgitt i Christiania i 1826, ble satt på indeks av Vatikanet fordi Heiberg hevdet at fyrstene fikk makten sin fra folket, og ikke Gud, slik de eneveldige fyrstene gjerne påsto. I 1841 døde Heiberg i Paris, og ble begravet på Cimetière de Montmartre. Han var nesten totalt glemt, inntil hans svigerdatter Johanne Luise Heiberg i 1882 utga brevvekslingen fra skilsmisse- og forvisningsåret 1800 i boken "Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg. En beretning støttet paa efterladte breve". I 1884 kom også "Peter Andreas Heibergs Udvalgte Skrifter" som blant annet inneholder en komplett gjengivelse av "Rigsdalerseddelens Hændelser", og i 1892 H. Schwanenflügels biografi "Peter Andreas Heiberg. En biografisk Studie", som er den første grundige gjennomgangen av Heibergs liv og virksomhet innen hans landsforvisning. Visen ironiserer over makthaverne og eneveldet og handler om den falske offentlige og offisielle ære – og om den virkelige ære ved å være en del av åndseliten. Storfekjøtt. Storfekjøtt er kjøtt fra storfe. Storfekjøtt spises blant annet som biff, eller males til kjøttdeig og anvendes i hamburgere og løvstek. Amerikansk partering. Bildet til høyre viser hovedoppstykking (primal cuts) av storfekjøtt i USA og Canada, bortsett fra at delen som kalles "round" i USA er kjent som "hip" i det canadiske systemet. Britisk partering. Bildet viser hovedoppstykking av storfekjøtt i Storbritanna. * Necks & clod Kjøttfe i Norge. Det er endringer på gang innen norsk storfehold med noe overgang fra bruk som produserer både melk og kjøtt til noe mer spesialisert produksjon. På en rekke gårder satses det også på rene kjøttferaser, som øker tilbudet av kjøtt. Det drives nasjonal avl på rasene Hereford, Charolais, Simmental, Limousin og Aberdeen Angus. I 2002 var det 26 000 storfebesetninger på norske gårdsbruk. Av disse var 19 000 besetninger med primært fokus på melkeproduksjon. Andre populære kjøttferaser er: Brahman, Redpoll, Santa Gertrudis, og Galloway. NM i friidrett 2004. __TOC__ Norgesmesterskapet i friidrett 2004 er en felles betegnelse på flere arrangementer som i løpet av kalenderåret 2004 kåret norgesmestere i friidrettsøvelsene. Hovedmesterskapet ble arrangert i Florø i perioden 6. til 8. august. Arrangører var Florø TIF. Mestvinnende utøver på herresiden ble Henrik Sandstad som ble norgesmester både på 5000 meter, 10000 meter, halvmaraton og 10 km terrengløp. Beste kvinne ble Ragnhild Kvarberg med gull på 1500 meter og 2 km terrengløp, samt sølv på 800 meter. 3000 meter hinder. Kun 2 utøvere deltok i øvelsen Diskos. Snyder mottok kongepokalen for denne seieren Spydkast. Thorkildsen mottok kongepokalen for denne seieren Eksterne lenker. 2004 Friidrett Panafrikanske leker. De panafrikanske leker, også kalt afrikalekene eller allafrikanske leker, er regionale flersportkonkurranser som avholdes hvert fjerde år. De organiseres av Association of National Olympic Committees of Africa (ANOCA). Alle deltakende nasjoner må være fra det afrikanske kontinentet. De første panafrikanske leker ble arrangert i 1965 i Brazzaville i Kongo. Den internasjonale olympiske komite, IOC, anerkjente offisielt lekene som en kontinental flersportkonkurranse, sammen med Panamerikanske leker og Asialekene. Historie. Den moderne olympiadens far, Pierre de Coubertin, hadde ideen til de panafrikanske leker allerede i 1920. Kolonimaktene som hadde kolonisert Afrika i denne perioden var skeptisk til denne ideen, fordi de var redde for at det samlende aspektet ved sport ville bidra til at afrikanske land ville kreve sin uavhengighet. Det ble gjort forsøk på å arrangere slike leker i Alger i Algerie i 1925 og i Alexandria i Egypt i 1928, men til tross for en betydelig innsats fra arrangørene ble det ikke noe av lekene. IOCs første afrikanske medlem, den greskfødte egyptiske sprinteren Angelo Bolanaki, donerte penger til å bygge en stadion, men det skulle likevel ta tre årtier før lekene var i gang. Tidlig på 60-tallet organiserte fransktalende afrikanske land "Vennskapslekene" (Friendship Games). Lekene ble avholdt på Madagaskar i 1960, deretter Elfenbenskysten i 1961. De tredje lekene skulle avholdes i Senegal i 1963. Men, før disse lekene var ferdig planlagt møttes de afrikanske Ungdoms- og sportsministerne i Paris i 1962, der de døpte om lekene til Panafrikanske leker (Pan African Games). Lekene ble offisielt anerkjent av IOC som likeverdig med andre kontinentale leker, som Asialekene og de Panamerikanske leker I juli 1965 ble de første lekene arrangert i Brazzaville i Kongo. Ca 2.500 utøvere fra 30 land deltok. Egypt vant medaljefordelingen sammenlagt. I 1966 ble SCSA (Supreme Council of Sport in Africa) dannet i Bamako; denne står som ansvarlig organisasjon for alle panafrikanske leker. De andre lekene ble tildelt Mali i 1969, men et militærkupp gjorde at lekene måtte kanselleres. Lagos i Nigeria overtok som arrangør i 1971, og de ble endelig arrangert i 1973 etter biafrakrigen. I 1977 ble de tredje lekene planlagt å arrangeres i Algerie, men av tekniske årsaker ble de utsatt et år, og ble arrangert i 1978. Også senere leker ble utsatt; de fjerde lekene skulle arrangeres i Kenya i 1983, men ble først utsatt til 1985, og ble til slutt arrangert i Nairobi i 1987. Siden dette har de fulgt en fireårssyklus, på samme måte som de olympiske leker. Vertsbyer. Vertsby for 2015-lekene er ikke bestemt enda. Accra i Ghana og Kenya har vært nevnt som mulige verter. Eksterne lenker. * Hans Johan Fredrik Berg. Hans Johan Fredrik Berg (født 24. desember 1813, død 25. september 1874) var en norsk maler. Han arbeidet som portrettmaler og med akvareller, men i samtiden var han mest kjent som kopist. H.J.F. Berg var født på handelsstedet Kopardal på Løkta i nåværende Dønna kommune, der faren Anders Berg var handelsmann. Moren Susanne Meldal Berhof døde tidlig og faren giftet seg igjen med en datter av biskop Mathias Bonsak Krogh. I 1835 begynte han å utdanne seg til kunstner, først ved Den Kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania, senere ved kunstakademiet i København. I 1838 vendte han tilbake til Christiania og etablerte seg som portrettmaler. Blant personene han portretterte var Amalie Sofie Bekkevold, som var ektefellen til Henrik Wergeland, fiolinisten Ole Bull, godseier Isak Coldevin og ektefellen hans. Men etterhvert tok fotografiapparatet vekk grunnlaget for en levevei som portrettmaler, og han reiste utenlands for å utvikle seg som kunstner. På 1850-tallet hadde Berg kopiert bilder av de store mestrene. Han reiste omkring på kjente kunstmuseer og kopierte Rembrandt, Peter Paul Rubens m.fl. Kopiene ble stilt ut i Stockholm i 1857 og i Christiania i 1861. I 1863 kom han til London for å lære om akvarellmaling. På 1870-tallet malte han en serie bilder som skildret samisk miljø. NM i kubb. Norgesmesterskapet i kubb er et årlig sportsarrangement avholdt i Folloparken på Orkanger i Sør-Trøndelag. NM i kubb hadde sin begynnelse med mål om 10 deltakende lag sommeren 2009, men endte med over dobbelt så mange lag til start. De lengstfarende dro fra Namsos for å delta. Konkurransen ble spilt som utslagsturnering. Premier. Premiene ble finansiert av et deltakelsegebyr på 50 kroner. Vinnere. Vinnerne i det første norgesmesterskap i kubb ble Ivar Ustad og Johan Pääaho Svanem. Akio Fukuda. Akio Fukuda (福田昭夫, født 17. april 1948) er en japansk politiker som representerer Det demokratiske partiet i Japan, og er medlem av Representantenes hus i Japans riksdag (nasjonale lovgivende forsamling). Han er født i Imaichi, Tochigi og utdannet ved Tohoku-universitetet. Han ble medlem av regjeringen i Imaichi i 1971 og ble ordfører i byen i 1991, og tjenestegjorde i tre perioder som ordfører. Han ble valgt til guvernør i Tochigi i 2000, men ble ikke gjenvalgt i 2004. I 2005 ble han valgt til Representantenes hus for første gang. Simeiz. ‎Simeiz (ukrainsk: Сімеїз – "Simejiz", russisk: Симеиз – "Simeiz", krimtatarisk: "Simeiz") er en by på Krim i Ukraina. Byen ligger ved Svartehavet, i sørhellingen av Krimfjellene, 18 kilometer vest for Jalta. Den viktigste næringsveien er turisme. I 2001 hadde byen 3501 innbyggere. Bermudisk dollar. Bermudisk dollar (ISO 4217:BMD) er valutaen på Bermuda. Det blir normalt forkortet til $ eller BD$ for å skille det fra andre dollarvalutaer. En dollar er delt inn i 100 cent. Imaichi. Imaichi (今市市;-shi) var en by i prefekturet Tochigi, Japan. Den 20. mars 2006 ble Imaichi slått sammen med byen Nikkō. Rådhuset i Imaichi fungerer nå som Nikkōs rådhus. I 2003 hadde byen en befolkning på 62 517 og tetthet på 256,72 personer per km². Det totale arealet var 243,52 km². Byen ble grunnlagt 31. mars 1954. Akio Fukuda ble ordfører i byen i 1991, og tjenestegjorde i tre perioder som ordfører. Krimfjellene. Klipper i Krimfjellene ved Alusjta Krimfjellene (russisk: Крымские Горы – "Krymskije Gory", ukrainsk: Кримскі Гори – "Krymski Hory", krimtatarisk: "Qırım dağları") er en fjellkjede som løper parallelt med sørøstkysten av Krim i Ukraina. Fjellene ligger mellom åtte og 13 km fra havet. I vest faller fjellene bratt mot Svartehavet, mens de i øst gradvis glir over i et steppe-landskap. Den høyeste toppen er Roman-Kosj med 1545 meter over havet. DS «Tromøsund» (1928). DS «Tromøsund» var et norsk kystruteskip som tilhørte Arendals Dampskibsselskab. 30. august 1927 ble skipet bestilt av Arendals Dampskibsselskab i Arendal for bygging ved Nylands Verksted, Oslo (byggenr.291). Det ble levert 18. juni 1928, og ble benyttet som hurtigrutebåt Kristiansand-Oslo. Kom senere inn i kystruten Oslo-Bergen. Hun gikk i kystrutefart frem til 1943. Andre verdenskrig. 15. mars 1942 hadde Kompani Linge-agenter med kaptein Odd Starheim i spissen lykkes å kapre kystruteskipet DS «Galtesund» som også tilhørte Arendals Dampskibsselskab. De førte dette til Skottland, hvor det ble satt inn i alliert krigstjeneste. 28. februar 1943 ble DS «Tromøsund» kapret av Kompani Linge medlemmer, også denne aksjonen var ledet av 25 år gamle kaptein Starheim. Grunnlaget for kapringen var en mislykket aksjon (Operasjon Carhampton) i Norge hvor Starheim og 41 mann ble satt i land av minesveiperen «Bodø» nær Flekkefjord. Gruppen besto av 30 mann fra Kompani Linge og elleve fra marinen, og hadde til hensikt å kapre tyske skip ved Abelsnes i nærheten av Flekkefjord, men det kom til trefninger med tyske styrker og gruppen måtte flykte oppover Setesdalen og ble liggende der utover vinteren. Man måtte finne en måte å komme seg tilbake til England og man bestemte seg for å dele gruppen i to. En dro til Egersund, stjal et skip og dro over Nordsjøen. Den andre (ledet av Starheim) skulle kapre et kystruteskip og ta dette over. Gruppen fra Kompani Linge gikk til aksjon mot «Tromøsund» under anløp i Rekefjord, mens skipet gikk i kystruten Oslo-Bergen. Men kapringen gikk ikke upåaktet hen og det kom til skuddveksling med tyske soldater ved kaien, slik at tyske myndigheter umiddelbart fikk vite om kapringsaksjonen. Etter at de passasjerene som ville hadde gått i land, satte «Tromøysund» kursen til havs i sterk nordvest kuling og tung sjø på vei mot Skottland. Skipet var i kontakt med britiske fly fra Coastal Command 1. mars 1943. Senere på dagen ble hun bombet i senk av tyske fly. Alle ombord omkom, to passasjerer, 26 besetningsmedlemmer, ni norske Kompani Linge-medlemmer, og seks fra den norske marinen. Flyene skal også ha senket to livbåter, hver med åtte personer ombord. Da britiske krigsskip kom til stede, fant man bare vrakgods. Sjøkaptein Rasmus Jacobsen fra Arendal (kaptein på «Tromøsund»), og Starheim drev senere i land ved Tjörn i Bohuslän, Sverige, og en livbåt drev senere i land på Jyllands vestkyst i Danmark. Kilder. Tromøsund Tromøsund Brestir Sigmundsson. Brestir Sigmundsson (født på Skúvoy, død 970 på Stóra Dímun) var en vikinghøvding på Færøyene. Han styrte over halvparten av øyriket sammen med broren Beinir Sigmundsson. De hadde sitt sete på sin gård på Skúvoy. Brestir var sønn av Sigmundur den eldre. Brestir hadde sønnen Sigmundur Brestisson sammen med Cæcilia. Brestir og Beinir ble drept av Svínoyar-Bjarni og den konkurrerende høvdingen Havgrímur da de oppholdt seg på gården på Stóra Dímun. Sigmundur, da syv år gammel, var vitne til drapet og søkte senere hevn for dette. John Birkenhead. John Birkenhead eller "Berkenhead" (24. mars 1616 – 4. desember 1679) var en engelsk politisk skribent og journalist som ble fengslet flere ganger i løpet av Det engelske samveldet (den republikanske regjeringen i 1649–1653) for hans påtrengende rojalisme. Birkenhead ble utdannet ved Wittons gymnas i Northwich. Birkenhead begynte å produsere Englands første offisielle nyhetshefte "Mercurius Aulicus" i 1643. Den mest betydningsfulle skribenten var Peter Heylin mens Birkenhead selv skrev satire, sladder og flengende polemikker som det parlamentariske partiet fant vanskelig å tilbakevise. Hans lojalitet til rojalistenes parti ble belønnet ved gjeninnføringen av monarkiet da han fikk presseprivlegium og ble felles redaktør sammen med Henry Muddiman av den nye offisielle nyhetsheftet "Mercurius Publicus". Hans bidrag til journalistikken etter restaureringen var spinkel, og han konsentrerte seg mer om en politisk karriere og ble valgt inn i parlamentet for Wilton i Wiltshire i juni 1661. Han ble adlet det påfølgende året og var med på å grunnlegge Royal Society. MK «Kvalsund I». MK «Kvalsund I» var en motorkutter fra Nerlandsøya i Herøy kommune på Sunnmøre, bygget i 1939. Den hadde fiskerinummer "M-64-HØ". «Kvalsund I» ble bygget i 1939 ved Einar Hellands båtbyggeri og eiere var Gunnvald Kvalsund, Paul K. Kvalsund og Andreas K. Kvalsund. I begynnelsen var «Kvalsund I» i bruk som fiskebåt, men krigsutbruddet endret forutsetningene og båten ble benyttet i alliert tjeneste, blant annet i Shetlandsbussen. Etter andre verdenskrig gikk «Kvalsund I» tilbake til fiskeriet, før den ble solgt til Garten på Fosen, videre til Skillebotn i Brønnøy og etterhvert havnet båten i Namsos der den ble kjøpt til Surnadal som vrak i 1993. Båten skal nå være bortimot ferdig oppusset og blir benyttet i fritidssammenheng. «Kvalsund I» som fiskebåt. Etter at båten stod ferdig ble den benyttet til håbrannfiske og sildefiske. Etter starten av andre verdenskrig ble «Kvalsund I» ògså brukt til frakte sild for Gerh. Voldnes AS. Etter krigen gikk båten tilbake til fiske av håbrann, sild og annet banklinefiske. «Kvalsund I» under andre verdskrig. 6. oktober 1941 ble det nødvendig å flykte over Nordsjøen med «Kvalsund I», en flukt som var organisert av Joakim P. Kvalsund og Albert Teige. Båten kom til Torshavn på Færøyane 9. oktober med 17 personer ombord. Joakim P. Kvalsund og Albert Teige fortsatte med fraktfart i dette området, men etter at de ble angrepet av et fiendtlig fly og måtte rømem til Klaksvik kom båten etterhvert inn i alliert tjeneste. «Kvalsund I» ble godkjent for tur til Norge etter en inspeksjon av Einar Kristiansen på Shetland. Deretter den den stasjonert i Peterhead i Skottland og la ut på sitt første oppdrag 4. april 1942. Kursen ble satt mot Nord-Norge med våpen, annet materiell og SIS-agenten Einar Johansen. Turen gikk til Hillesøy ved Kvaløya i Troms på 70 grader nord, og ble det lengste vellykkede oppdraget med fiskekutter under krigen med sine 2 500 nautiske mil. Einar Kristiansen var skipper på denne turen. Senere var Hans Feie skipper på den neste turen som gikk til Batalden ved Florø, en vanskelig tur da det var svært dårlig vær. Ubåtjagerne KNM «Hitra», KNM «Vigra» og KNM «Hessa» tok over jobben til «Kvalsund I» langs norskekysten i 1943 og «Kvalsund I» ble liggende i opplag i Peterhead frem til slutten av året. Da måtte båten igjen benyttes til fraktfart til Nord-Norge etter at dårlig vær hadde hindret både fly, motortorpedobåter og andre båter i nå fram til Trænstaven ved Lurøy innenfor Træna. Også denne gangen var Einar Kristiansen skipper på det som ble det siste oppdraget med kutter fra basen i Peterhead. Etter dette, i romjulen 1944, ble «Kvalsund I» med en konvoi nordover, og gikk inn til Petsamo 22. januar 1945. Senere ble båten benyttet under evakueringen av Finnmark, blant annet kaptein Johan Godø og troppen hans på Sørøya. Mot slutten av krigen gikk «Kvalsund I» som minesveiper i havnen i Hammerfest, der en mine gjorde stor skade på båten. Fakta om MK «Kvalsund I». «Kvalsund I» er 67 fot lang og hadde ved bygging i 1939 en Wichmann-motor på 50 hestekrefter. I 1945 lå Kvalsund lenge på verksted etter skaden som oppstod under minesveiping. I 1953 ble motoren oppgradert til en Finnøy diesel med 130 hk. Den ble videre ombygd i 1955/56. Da «Kvalsund I» ble kjøpt fra Namsos, var den i svært dårlig stand og de nye eierne har brukt mye tid og penger for å rette opp i skadene. Militær straffelov. Militære straffelov er en lov som supplerer den danske straffeloven med regler som understøtter militærets disiplin og kommandoforhold. En ny militær straffelov trådte i kraft 1. januar 2006 etter et større kommisjonsarbeid. Ved denne endring mistet militære sjefer adgangen til å tildele (mindre) straffer; de kan nå kun tildele et disiplinarmiddel, mens militære straffer nå tilkjennes kun av auditører (Forsvarets Auditørkorps) og krigsretter. Pliktforsømmelsen kalles også «gummiparagrafen» fordi den ikke bestemmer "hvilke" plikter man kan forsømme seg mot. Jens Mouris. Jens Mouris (født 12. mars 1980) er en nederlandsk landevei- og banesyklist. Som landeveissyklist er han under kontrakt med WorldTour-laget GreenEDGE. Straffeloven (Danmark). Straffeloven eller den borgerlige straffelov er en dansk lov som inneholder en alminnelig og en særlig del. Den alminnelige del inneholder de alminnelige betingelser for straff (for eksempel regler om gjerningsmannens alder (§ 15), hans statsborgerskap og gjerningssted (§ 7), nødverge (§ 13), medvirkning til en forbrytelse (§ 23), forsøk på utførelse av en forbrytelse (§ 21) med videre). Den særlige del inneholder de tradisjonelle forbrytelsene, blant annet forbrytelser mot staten, den offentlige orden, liv og legeme, den personlige frihet, kjønnssedeligheten, vinningskriminalitet, narkotikakriminalitet med mer. Det er dog ikke alle straffbelagte lovovertredelser som finnes i straffeloven. Det følger direkte av straffelovens § 1: «Straf kan kun pålægges for et forhold, hvis strafbarhed er hjemlet ved lov, eller som ganske må ligestilles med et sådant.» Et utall av andre lover inneholder også straffbelagte regler. Man kaller normalt overtredelser av sådanne regler for «særlovsovertredelser», fordi det er tale om overtredelse av en annen lov enn straffeloven. Pliktforsømmelse. Pliktforsømmelse foreligger når man ikke etterkommer de plikter man har, typisk i et ansettelsesforhold. Pliktforsømmelse er lovlig avskjedigelsesgrunn, men avskjedigelsen skal da skje konsekvent fra arbeidsgiverens side. For at arbeidsgiver skal kunne påberope seg pliktforsømmelse som grunn for avskjed, skal der eksistere en felles forståelse av hva pliktene går ut på. Dette kan fremgå ved at arbeidstaker har opplæring/fagbrev, men også ved skriftlig arbeidsreglement og rutinebeskrivelser. For spesifikt arbeidsstedsrelaterte plikter, skal disse være gjort kjent for arbeidstaker. I militære sammenhenger er det et særlig behov for disiplin, herunder at plikter etterkommes. Derfor gjør den militære straffelov pliktforsømmelse straffbart i § 27. Ettersom pliktene ikke spesifiseres nærmere, kalles bestemmelsen også for «gummiparagrafen». Et relatert begrep er lydighetsnektelse. Lydighetsnektelse. Lydighetsnektelse foreligger når man ikke etterkommer en lydighetsplikt, eller når man motsetter seg et lydighetskrav, altså nekter å gjøre som man blir instruert (beordret) til å gjøre. En lydighetsplikt kan foreligge i kraft av et ansettelses- eller kommandoforhold. Kommandoforhold med lydighetsplikt kjennes især fra militæret, men finnes også hos politiet – begge steder hvor en tilspisset situasjon vil kunne kreve disiplinert oppførsel. Ofte er det ikke hjemmel til å kreve en egentlig lydighetsplikt etterkommet, og det er i den situasjon at partene kan være uenige om retten til lydighetsnektelse. Lydighetsplikten foreligger kun såfremt den givne ordre er både "lovlig" og "tjenstlig". En ordre som innebærer overtredelse av en lov, behøver man således ikke overholde, men en beordring vil sammen med nødverge kunne lempe en etterfølgende straff. En ordre som åpenlyst ikke er tjenstlig – eksempelvis krav om at man skal klippe sjefens gressplen – skal heller ikke adlydes. Hvis en undergiven får en ordre som den pågjeldende anser for å være ulovlig eller ikke tjenstlig, kan den pågjeldende – etter omstendighetene – gjøre innsigelse til den som har gitt ordren, klage til en overordnet eller om nødvendig nekte å adlyde ordren. Da manglende lovlighet kan være et fortolkningsspørsmål, er hovedregelen at en ordre som etter innsigelse gjentas, skal adlydes. Lydighetsnektelse vil kunne ha ansettelsesrettslige konsekvenser og i militæret også utløse straff etter militær straffelovs § 11, som behandles av en militær auditør. Planlegger flere soldater eller sivile besetningsmedlemmer sammen lydighetsnektelse, foreligger det mytteri. Et relatert begrep er pliktforsømmelse. Lene Aarnes Westerhaug. Lene Aarnes Westerhaug (født 28. oktober 1968) er en forfatter,matskribent,vinjournalist og foredragsholder. Hun er utdannet bibliotekar og har vinutdannelse på diplomanivå fra Wine & Spirit Education Trust. Hun har jobbet mange år med nettmagasin i ABC Startsiden og som journalist i ABC Nyheter, og har de siste årene (pr 2012) fungert som frilans mat- og vinjournalist. Westerhaug er medeier i selskapet Kraft Byrå, og leverer matartikler og faste vinspalter i en rekke aviser og magasiner, blant dem ukebladet KK, Det gode liv, Maison Mat & Vin Nord, Det Gode liv og Dagsavisen, hun er også redaktør i Mat hele uken, samt redaksjonssjef i Vin og Brennevin. Westerhaug er vinfaglig ansvarlig i Store norske leksikon. Westerhaug har i tillegg vært jurymedlem for den østerrikske vinboken «Österreichs beste Rotweine». Westerhaugs er forfatter av «Akevitt - Livets vann» (2010). og Mat fra våre kjøkken (2011). Westerhaug er en av ti bidragsytere til boken Matmisjonen (2012) Fyrsten av Asturias-prisene. Fra tildelingsseremonien i Teatro Campoamor i Oviedo i 2010 Fyrsten av Asturias-prisene (spansk: "Premios Príncipe de Asturias"; asturiansk: "Premios Príncipe d'Asturies") er en samling utmerkelser som tildeles enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner for fremragende bidrag innenfor natur- og samfunnsvitenskap, humanistiske fag, kunst og kultur, sport, internasjonalt samarbeid og for virke i kampen mot urettferdighet, fattigdom, sykdom, uvitenhet eller for forsvar av friheten. Prisene tildeles uten hensyn til mottagernes statsborgerskap. Prisene ble etablert i 1981 av Fundación Príncipe de Asturias. De har navn etter tittelen til Spanias kronprins. Den består av en skulptur laget av kunstneren Joan Miró. Prisene deles ut årlig i Oviedo og overrekkes av Fyrsten av Asturias personlig. Flyktningkonvensjonen. Flyktningkonvensjonen, også kalt FNs konvensjon om flyktningers stilling, er en konvensjon som ble utarbeidet av De forente nasjoner (FN) i kjølvannet av annen verdenskrig for å sikre at alle flyktninger får de universelle menneskerettigheter som FN formulerte i 1948 (Menneskerettighetserklæringen). Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 28. juli 1951 og trådte i kraft 22. april 1954, etter at 35 stater hadde ratifisert den. Flyktningkonvensjonen er en folkerettslig avtale som omhandler mellomstatlige rettsforhold. Den inneholder vilkårene for anerkjennelse som "flyktning" (artikkel 1 A), men pålegger ikke statene å gi beskyttelse (politisk asyl) til de som faller inn under flyktningdefinisjonen. Det folkerettslige asyl er ikke noe enkeltpersoner eller grupper har krav på. Tvert imot er asylretten en stats "rett" til å gi asyl uten derved å krenke eller foreta en uvennlig handling overfor den stat vedkommende har flyktet fra. Den enkelte flyktnings rett til asyl er derfor overlatt til hver stats interne lovgivning. Bredde-først-søk. Bredde-først-søk (BFS) er en søkealgoritme for grafer som fra en node søker nivå for nivå nedover i en trestruktur. Virkemåte. Animert eksempel av virkemåten til BFS Algoritmen går systematisk gjennom grafen ved å undersøke om noden som kontrolleres har barn. Dersom dette er tilfellet, blir de lagt til i en kø (noden markeres i blått på illustrasjonen). Deretter hentes en og en node ut av køen og sammenlignes med det som søkes etter. Så lenge ikke riktig node er funnet, legges nodens eventuelle barn til i køen, og algoritmen henter ut neste objekt. På denne måten blir alle søskennodene (nodene på samme nivå) søkt gjennom før traverseringen fortsetter ned på neste nivå. Algoritme. NB: Å bruke en stabel i stedet for en kø, gjør søkealgoritmen til et dybde-først-søk (DFS). Royal Society. a>, London (kun de første fire etasjene). Royal Society i London er vitenskapssamfunn som ble grunnlagt i 1660 ved Gresham College i London rett etter en forelesning av Christopher Wren. Samfunnet nevnes første gangen som «kongelig» påfølgende år, og gjør hevd på å være det eldste fram til i dag fortsatt eksisterende lærde samfunn i sitt slag. Nært tilknyttet er Royal Irish Academy, grunnlagt i 1782. Royal Society of Edinburgh er derimot et selvstendig skotsk akademi. Royal Society fungerer som Storbritannias nasjonale vitenskapsakademi og utgjør en medlemsorganisasjon i Science Council (det britiske vitenskapsrådet). Medlemmenes antall er 1240 ("fellows" – forkortes som "FRS" og plasseres etter medlemmenes navn) som velges blant vitenskapsmenn i Storbritannia, Irland, og Samveldet av nasjoner. Forskere fra andre land kan også velges til en av de 125 stolene for utenlandske medlemmer ("foreign members" – "ForMemRS"). Vitenskapssamfunnets fulle navn er «The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge», men benevnes i alminnelighet kun som "the Royal Society", eller selv kun som "the Royal". Det fungerer som et vitenskapsakademi for Storbritannia og mottar finansiering fra regjeringen. Medlemskap, gitt for livet, blir belønnet til vitenskapelige forskere etter at de er valgt av eksisterende medlemmer, og det betraktes som en stor ære. Svenske Carl von Linné (1707–1778), ble utenlandsk medlem den 3. mai 1753. Opprettelsen. Royal Society ble grunnlagt i 1660, kun noen få måneder etter at kong Karl II av England var blitt restaurert, av medlemmer av ett eller to enten hemmelige eller uformelle samfunn. Royal Society nøt tilliten og den offisielle støtten til det gjeninnførte monarkiet. Den «nye» eller «eksperimentelle» form for filosofi hadde generelt blitt nedvurdert av aristoteliske akademier, men det hadde blitt fremmet av Francis Bacon i hans bok "Det nye Atlantis" (1627). Robert Boyle referer til det «usynlige collage» så tidlig som 1646. Et møte for å grunnlegge et nytt vitenskapssamfunn ble holdt i lokalene til Gresham College i Bishopsgate den 28. november 1660, rett etter en forelesning av Christopher Wren, som på den tiden hadde et professorat i astronomi ved Gresham. Grunnleggergruppen besto av 12 naturfilosofer (altså fysikere), inkludert Robert Boyle, John Wilkins og Wren, som besluttet å danne en «Colledge for the Promoting of Physico-Mathematicall Experimentall Learning» («kollegium for fremme av eksperimentell kunnskap i fysikk og matematikk»), og som skulle møtes ukentlig for å overvære eksperimenter og diskutere vitenskap. Ved et andre møte en uke senere kunne Robert Moray, en innflytelsesrik frimurer som hadde hjulpet til å organisere den offentlige framkomsten av gruppen, rapportere at kongen selv hadde gitt sin tillatelse til gruppens møter. Et formet kongelig charter om innlemmelse passerte Rikets store segl (en segl som symboliserte monarkens godkjennelse av betydningsfulle dokumenter) den 15. juli 1662, og således ble «The Royal Society of London» dannet med matematikeren Lord Brouncker som dets første president, og med Robert Hooke utpekt som «kurator» (leder) for eksperimenter i november 1662. Et andre kongelig charter ble gitt segl den 23. april 1663 som navnga kongen selv som samfunnets grunnlegger og endret navnet til «The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge». Hennes majestet dronningen er i dag samfunnets beskytter, og den regjerende monarken har alltid vært beskytter av samfunnet siden dens grunnleggelse. Etter den store bybrannen i London 1666 flyttet samfunnet til Arundel House, hjemmet til hertugen av Norfolk. Det flyttet på nytt i 1710 til Crane Court i Strand, og for andre gang i 1780 til Somerset House. I 1857 flyttet samfunnet til Burlington House i Piccadilly hvor det forble til det flyttet til sitt nåværende lokalitet i Carlton House Terrace i 1967 Royal Societys motto er «Nullius in Verba» (latin for «Av ordene til ingen», eller «ta ingens ord for det», det fulle sitatet fra Quintus Horatius Flaccus – "Nullius addictus judicare in verba magistri" – utvides til en gullstandard for objektivitet: «Ikke tvunget til å sverge til noen herres ord», skjønt samfunnet selv foretrekker oversettelsen «Ingenting i ordene», og det tidligere president Robert May foretrakk «Respektere fakta»), som signaliserer samfunnets forpliktelse til å etablere sannheten i vitenskapelige saker gjennom eksperimenter og bevis enn via å sitere en autoritet. Selv om dette synes opplagt i dag var det filosofiske grunnlag for Royal Society forskjellig fra tidligere filosofier som skolastikken, som etablerte vitenskapelig sannhet basert på deduktiv logikk, i samsvar med himmelsk forsyn og sitat av slike antikke autoriteter som Aristoteles. Faktisk representerte samfunnet den endelige seieren for visjonen til munken Roger Bacon, også kjent som "Doctor Mirabilis", som hadde bekjempet skolastiske autoriteter i et forsøk på å etablere en slik sannhetsbasert lærdom på 1200-tallet. Historisk filosofi og betydning. Royal Society så for seg et nettverk over hele jorden som et felles foretagende, et «verdensrike av lærdom», og strebet etter å fjerne språkbarrierene innenfor vitenskapene. Samfunnet var dedikert til fri flyt av informasjon og oppmuntret kommunikasjon. Særlig Boyle begynte praksisen med å reportere sine eksperimenter stor detalj slik at andre kunne gjenta dem, i motsetning til tidligere alkymister. Isaac Newton var en praktiserende alkymist og hans assistent John Theophilus Desaguliers, en demonstrator for Royal Society, var en framstående frimurer. I løpet av 1700-tallet ble frimurerlosjer i Frankrike en kanal for å distribuere vitenskapelige tekster som ikke kunne bli offentliggjort (se John Toland). Fremgangsmåten ved Royal Society innebar at det rapporterte at eksempelvis kinesiske alkymisters påståtte udødelighetsdrikker ikke var fakta. Royal Society greide faktisk å sette daværende overtro overfor omfattende testing, eksempelvis plassere en edderkopp på et bord og spre en sirkel av salt rundt den for å se om teorien om at den ikke ville gå over saltet var riktig eller ikke. Edderkoppen forlot øyeblikkelig sirkelen, og det motbeviste myten. Kjente medlemmer. Blant de første medlemmene kan nevnes Robert Boyle, John Evelyn, Robert Hooke, William Petty, John Wallis, John Wilkins, Thomas Willis og sir Christopher Wren. Isaac Newton foreleste om sin optiske teori for samfunnet og var president i Royal Society i tiden 1703 til 1727. Andre kjente medlemmer av Royal Society har vært Charles Darwin og Ernest Rutherford, den senere president (se nedenfor). Blant nåværende medlemmer kan nevnes fysikeren Stephen Hawking. Eneste nålevende nordmann som er medlem er Per Andersen. Tidligere norske medlemmer har blant annet vært Bernt Anker, Carsten Anker, Vilhelm Bjerknes, Christopher Hansteen, Johan Hjort, Olaf Holtedahl, Sophus Lie og Lars Onsager. Det har gått gjennomsnittlig 40 år mellom hver gang en nordmann er blitt tatt opp i The Royal Society. Presidenten i Royal Society. Presidenten i Royal Society ("PRS") velges for en mandatperiode på fem år og rekrutteres blant forskerne i Det britiske samveldet. Sittende president er siden 1. desember 2010 genetiker Paul Nurse. Publikasjoner. Royal Societys tidsskrift "Philosophical Transactions", som har vært utgitt siden 1665 (med varianter i titlar og i ulike serier) og en serie "Proceedings of the Royal Society" utgis fortsatt i dag (2009), oppdelt i to underserier, et for biologiske vitenskaper og et annet for matematikk, fysikk og ingeniørvitenskap. Dessuten utgis tidsskriftene "Biology Letters", "Notes and Records" og "Interface". Domhuset i København. Domhuset i København står på Nytorv i København. Det ble bygget i årene til med C.F. Hansen som arkitekt. Det ble opprinnelig bygget som et kombinert rådhus og tinghus og erstattet det gamle rådhuset som brant i 1795. Slik fungerte det inntil det nåværende rådhuset på Rådhuspladsen ble tatt i bruk i 1903, hvor Københavns Byret har holdt til i huset. Bygningen ble oppført i nyklassisisme med seks joniske søyler i inngangspartiet. På siden av huset er det bygget en portal over Slutterigade til arresthuset, som ble oppført samtidig med domhuset, også det av C.F. Hansen. Domhuset er tegnet etter inspirasjon fra Andrea Palladios villaer i Vicenza. Roskilde Ting- og Arresthus. Tinghuset er bygningen til venstre, arresthuset er bygningen til høyre. Ytterst til høyre skimtes Midt-og Vestsjællands nye politigård Roskilde Ting- og Arresthus er et bygningskompleks i Roskilde fra 1878, som huser et arresthus og tinghus for grunnlovsforhør. Historie. Fra starten fungerte bygningen som ting- og arresthus, samt dommerkontor for Voldborg, Tune og Ramsø herreder, samt Roskilde Stad. I 1954 ble dommerkontoret flyttet til den bygningen i Kornerups Vænge som frem til 2007 huset politistasjonen. Ved oppdelingen i 1963 av rettskretsen til en byrettskrets og en herredsrettskrets, fikk byretten innrettet kontorer i en eksisterende kontorbygning i Støden. I 1976 flyttet man til de nåværende lokalene på Helligkorsvej, men valgte å bibeholde bruken av det gamle ting- og arresthuset til grunnlovsforhør og arresthus. I dag anvendes bygningen fortsatt som både domstol og arrest, for rettens vedkommende dog primært til gjennomførelse av grunnlovsforhør. Arresthuset har plass til 25 innsatte og hører dermed til de mellomstore arresthusene i Kriminalforsorgen. Robert Hale Merriman. Robert Hale Merriman (1908-2. april 1938, Gandesa, Spania) var en amerikansk økonomiprofessor ved California-universitetet. Han ble med på den republikanske siden i den spanske borgerkrigen, hvor han kommanderte Abraham Lincoln-bataljonen, som en del av de internasjonale brigadene, som først kom i kamp under slaget ved Jarama. Merriman ble senere drept i kamp i 1938. United States Capitol. United States Capitol er USAs føderale capitol og sete for Kongressen. Bygningen ligger i Washington, DC, på toppen av Capitol Hill i den østlige ende av National Mall. Offisielt blir både den østlige og vestlige side av Capitol referert som fasaden. Historisk er det dog den østlige side som opprinnelig ble bygget til mottagelse av gjester og dignitarer. Bygningen bevoktes av U.S. Capitol Police. Hasna Benhassi. Hasna Benhassi (født 1. juni 1978) er en marokkansk friidrettsutøver som konkurrerer på mellomdistansene.. Benhassis første internasjonale mesterskapsfinale var under innendørs-VM 1999, der hun ble nummer fem på 800 meter. Hun deltok også under OL 2000 der hun gikk til finalen på 800 meter og ble nummer åtte med tiden 1.59,27. Under innendørs-VM 2001 i Moskva tok gull på den lengre distansen 1500 meter. På samme distanse tok hun bronse under det afrikanske mesterskapet i 2002. Under Sommer-OL 2004 i Athen tok hun sølv på 800 meter etter Kelly Holmes og satte samtidig ny personlig rekord med 1.56,43. Hun kvalifiserte seg også til finalen på 1500 meter, men endte helt nede på 12. plass. I VM 2005 i Helsingfors tok hun igjen sølv på 800 meter, denne gangen gikk gullmedaljen til Zulia Calatayud. Under innendørs-VM 2006 tok hun bronse på 800 meter etter et løp på 2.00,34. Ytterligere en 800 meter-medalje ble det under VM 2007 da hun tok sølv etter Janeth Jepkosgei. Hun deltok også under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 3 på 800 meter etter kenyanerne Pamela Jelimo och Jepkosgei. Maciej Bodnar. Maciej Bodnar (født 7. mars 1985 i Wrocław) er en polsk landeveissyklist som sykler for UCI WorldTour-laget Liquigas-Cannondale. Dolores Ibárruri. Dolores Ibárruri Gómez (9. desember 1895-12. november 1989), også kjent under hennes pseudonym La Passionaria (spansk for «lidenskapelig blomst»), var en baskisk spansk kommunistpolitiker og republikanerleder under den spanske borgerkrigen. Ibárruri er særlig kjent for hennes deltagelse i forsvaret av Madrid i 1936, hvor hun brukte slagordet "¡No Pasarán!" ("«[de] skal ikke passere»"), som kom til å bli et internasjonale anti-fasctisk slagord, og blir ellers regnet som en av 1900-tallets største offentlige talere. Etter krigen flyktet hun til Moskva, og hennes eneste sønn Rubén døde i slaget om Stalingrad, hvor han kjempet for de sovjetiske styrkene. Hun vokste opp i byen Gallarta som datteren av en lokal baskisk gruvearbeider og hans kastiljanske kone. Ved sitt ekteskap med den revolusjonære sosialistiske gruvearbeideren Julián Ruiz Gabiña, flyttet Ibarruri til en annen del av Baskerland som blir kalt Bizkaia. Det var her, i løpet av 1920-årene at den katolske unge kvinnen ble til en revolusjonerende militant aktivist og en av de aller første medlemmene av det spanske kommunistpartiet ved partiets opprettelse i 1921. På 1930-tallet ble hun en medforfatter og skribent for den første publikasjonen av bladet "Mundo Obrero". Etter avslutningen på den spanske borgerkrigen og hennes påfølgende eksil fra Spania, ble hun utnevnt til generalsekretær innen sentralkomiteen i det spanske kommunistpartiet. Dette var en posisjon som hun holdt i hele 18 år mellom 1942 og 1960. Etter Francisco Francos død i 1975 dro hun tilbake til hjemlandet, og i 1977, i Spanias første frie valg etter at demokratiet hadde blitt gjeninnført, ble hun valgt inn i det spanske parlamentet. Sammen med framveksten av den andre spanske republikken fra 1931 flyttet Ibarruri til Madrid hvor hun til slutt ble fast redaktør for avisen "Mundo Obrero". Hun ble arrestert for første gang i september 1931 og hun ble satt i fengsel sammen med andre vanlige lovbrytere og kriminelle som hun overtalte til å begynne med en sultestreik for friheten til alle de politiske fangene som hadde blitt fengslet under regimet som den andre spanske republikken hadde ført med seg. I 1933 var hun med på å opprette kvinneorganisasjon "Mujeres Antifascistas" som ønsket velkommen alle kvinners motsetninger til fascisme og krig. Den 18. april 1933 oppdaget den sovjetiske astronomen Grigoriy N. Neujmin en asteroide som han ga navnet «Dolores» etter Dolores Ibarruri. I november 1933 reiste hun til Moskva som en representant for det 13. plenum i eksekutivkomiteen i Den kommunistiske internasjonale (ECCI). Der holdt hun flere foredrag om hvilken fare som fascismen utgjør for verden og trusselen om en nærforestående verdenskrig. I 1934 gikk hun på det første verdensomspennende kvinnekonferansen, "Worldwide Meeting of Women", som var imot krig og fascismen ("Rassemblement Mondial des Femmes contre la guerre et le fascisme") som ble holdt mellom den 4. og den 7. august i Frankrike. Dette møtet ble ledet av Gabrielle Duchêne som var president i den franske grenen av Kvinners internasjonale liga for fred og frihet. Ibárruri var også en av grunnleggerne av den såkalte eurokommunismen, da det spanske kommunistpartiet var det første som fjernet leninismen fra sitt program, og sikret dermed sin uavhengighet fra Sovjetunionen. Ibárruti døde i 1989 av lungebetennelse. Alþingishúsið. Alþingishúsið er en klassisk bygning fra 1800-tallet på Austurvöllur i Reykjavík på Island. Bygningen huser Alltinget, Islands nasjonalforsamling. Alþingishúsið har også huset det islandske nasjonalbiblioteket og oldsaksamlingen, og senere det islandske nasjonalgalleriet. Universitetet på Island benyttet bygningens andre etasje fra 1911 til 1940, og Islands president hadde sine embedskontorer i bygningen frem til 1973. Vestnorsk. Vestnorsk er en av Norges to store dialektgrupper. Den består av de to mindre dialektgruppene vestlandsk og nordnorsk. Den andre store dialektgruppen, østnorsk, består av østlandsk og trøndsk. Vestnorsk sprer seg over et stort område. Dialektene er å finne i fylkene Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark. Til sammen utgjør antall brukere av denne dialektgruppen rundt 1,9 millioner mennesker. Denne oppdelingen er basert på at østnorske dialekter har såkalt kløyvd infinitiv (noen infinitiver ender på -e, andre på -a), mens i de øvrige har infinitivene alltid samme endelse, -e, -a, eller ingen. Little Goose-demningen. Foto av anlegget, sett mot øst. Kart med dette anlegget inntegnet. Little Goose-demningen (engelsk: "Little Goose Lock and Dam") er en demning med et vannkraftverk som ligger i Snake River i staten Washington i USA, 14 km nordøst for byen Starbuck i Columbia County, og ligger ellers også i Whitman County. Dette er det tredje siste kraftverket i Snake-elva før denne munner ut i Columbia River i samme delstat. Den må ikke forveksles med "Little Goose Dam" i Nord-Dakota. Anlegget ble påbegynt 1963 og ferdigstilt i 1970, med utvidelse i 1978. Det er en installert effekt på 810 MW, med største bruttoeffekt 932 MW, fordelt på seks turbiner. Demningen er 29 meter høy og 809 meter lang. Slusen i dammen er 204 meter lang og 26 meter bred, og gjør det mulig med elvetrafikk videre oppover elva. Demningen skaper Lake Bryan, et 62 km langt reservoar i Snake-elva som går helt opp til Lower Granite-demningen. Nedenfor demningen ligger Lake Herbert G. West, som er et 45 km langt kunstig reservoar skapt av demningen nedenfor – Lower Monumental-demningen. Sankthelensk pund. Sankthelensk pund (også bare kalt pund, ISO 4217:SHP) er valutaen som benyttes på det britiske oversjøiske territorit St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha. Den er fastsatt i paritet med britisk pund, og er delt i 100 pence. Gastone Gambara. Gastone Gambara (født 10. november 1890 i Imola, død 1962 i Roma) var en italiensk fascistisk general. Gambara tjenestegjorde under første verdenskrig og den italiensk-abessinske krigen i 1935 og 1936. Under den spanske borgerkrigen var han Corpo Truppe Volontaries fjerde og siste kommandant, og kommanderte de italienske soldatene under Cataloniaoffensiven. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i Albania, Nord-Afrika, Balkan og Italia for Den italienske sosialrepublikken. I 1942 ble han tiltalt for krigsforbrytelser, men etter krigen fortsatte han som en general for Republikken Italia. Bakun-demningen. Bakun-demningen er en demning med vannkraftverk i Sarawak i Malaysia, dvs på den vestlige delen av Borneo. Kraftverket ligger ca 60 km vest for byen Belaga, i ei mindre sideelv til elva Rajang, og ble påbegynt i 1995. Det er ventet at sluttføringen av anleggsarbeidet med igangsetting av kraftproduksjon kan skje i 2015, men det har vært tre utsettelser av prosjektet og dato for ferdigstilling er ikke sikker. Installert effekt blir etter eksisterende planer totalt 2.400 MW. Selve demningen skal bli ca 205 m høy og 750 meter lang, og reservoaret vil demme opp ca 695 km² jungel og elvedal. Prosjektet er økologisk omstridt. Kannagawa vannkraftverk. Foto av demningen Minamiaiki, det øverste av reservoarene til Kannagawa vannkraftverk. Kannagawa vannkraftverk er et pumpekraftverk ved elva Shinano helt øst i prefekturet Nagano ved grensa til prefekturet Gunma, i det sentrale Japan, som drives med pumpeverk for kraftproduksjon fra to reservoarer. Installert effekt er om lag 2 700 MW, og anlegget stod ferdig i 2005. "Minamiaiki-demningen" er det øverste av reservoaret i anlegget, det er en 136 m høy steinfyllingsdam som demmer opp 18,36 millioner m³ vannmasser. Nedre reservoar dannes av en 120 m høy gravitasjonsdam i betong, som demmer opp 19,1 millioner m³. Denne dammen vil levere brorparten av vannkraften til pumpekraftverket. "Ueno-demningen" blir det andre og lavereliggende reservoaranlegget, som vil levere en mindre mengde vannkraft til pumpekraftverket. Okutataragi vannkraftverk. Okutaragi vannkraftverk er et pumpekraftverk i prefekturet Hyōgo i det vestlige Japan nord for Kobe. Det drives med pumpeverk for kraftproduksjon knyttet til elva Tataragi, ei sideelv til Kako-gawa. Installert effekt er om lag 1 240 – 1 932 MW fordelt på seks turbiner, og anlegget stod ferdig i 1975, med utvidelse i år 2000. Det opereres av "Kansai Electric Power Company". Det øvre reservoaret reguleres av "Tataragi-demningen". Høydeforskjellen (hydraulic head) mellom dette og selve kraftstasjonen er 387 – 425 meter. Kazunogawa vannkraftverk. Foto av Kadonogawa-demningen, som danner nedre reservoar for Kazunogawa kraftverk. Kazunogawa vannkraftverk er et pumpekraftverk 11 km fra byen Ōtsuki, ved elva Kazunogawa langt nordøst i prefekturet Yamanashi i Japan, 150 km vest for Tokyo. Anlegget drives med pumpeverk for kraftproduksjon. Installert effekt er om lag 1 600 MW fordelt på fire turbiner "(Kazunogawa 1 + 2)", og anlegget stod ferdig i 1999, etter seks års bygging. Den er plassert i det 65 millioner år gamle Shimantolaget (Shimanto Strata) av sandstein. "Kazunogawa-demningen" danner øvre reservoar høyt oppe i fjellene Kantō-sanchi. Dette er en 87 m høy steinfyllingsdam, mens nedre reservoar dannes av den 105 meter høye betong-gravitasjonsdammen "Kadonogawa-demningen", i elva Kadano. Høydefallet (head) er på 714-782 meter avhengig av vannstand, hvilket er blant de høyeste såkalte "rated head" i verden. Okawachi vannkraftverk. Okawachi vannkraftverk er et pumpekraftverk ved byen Okawachi midt i elva Kanzaki, plassert midt i prefekturet Hyogo nordvest for Kobe i Japan. Fra november 2007 er byen Okawachi sammenslått med Kanzaki og heter heretter Kamikawa. Kraftverket drives med pumpeverk for kraftproduksjon. Installert effekt er om lag 1 280 MW fordelt på fire Francis-turbiner, og anlegget stod ferdig i 1993 med utvidelse fra 1995. "Hase-demningen" danner øvre reservoar, og høydeforskjellen (hydraulic head) er 411-432 meter. Shin-Takasegawa vannkraftverk. Shin-Takasegawa vannkraftverk er et pumpekraftverk ved elva Fudōsawa langt nordvest i prefekturet Nagano i det sentrale Japan, som drives med pumpeverk for kraftproduksjon. Kraftverket er plassert i Chubu-Sangaku nasjonalpark og opereres av Installert effekt er om lag 1 280 MW, fordelt på fire turbiner. Anlegget ble tatt i bruk i 1980, med utvidelse i 1998. "Takase-demningen" er en steinfyllingsdam av 176 m høyde og danner anleggets nedre reservoar på 76,2 millioner m³, mens øvre reservoar på 32,5 millioner m³ dannes av en 125 meter høy steinfyllingsdam som ligger litt lengre oppe i samme elv. Operatør er "Tokyo Electric Power Company". Fallhøyden (hydraulig head) er på 229 meter. Okuyoshino vannkraftverk. Okuyoshino vannkraftverk er et vannkraftverk i Okuyoshino-dalen ved byen Tosa, langt nord i prefekturet Kochi i Japan, som drives med pumpeverk for kraftproduksjon. Det er den svært korte sideelva Okuyoshino til elva Yoshino midt på øya Shikoku som er regulert og gir kraft til anlegget. Installert effekt er om lag 1 206 MW, fordelt på seks Toshiba turbiner/generatorer installerti 1979. Den ene av reservoarene er knyttet til "Asahi-demningen". Fallhøyden (hydraulig head) er på 505 meter. Matanoagawa vannkraftverk. Doyo-demningen er et av reservoarene i Matanogawa kraftverk. Matanoagawa vannkraftverk er et vannkraftverk i Japan, ved elva Doyo i distriktet Shinjo (Shingo) helt nordvest i prefekturet Okayama på sørvestre Honshu. Anlegget er et pumpekraftverk for kraftproduksjon fra to reservoarer. Installert effekt er om lag 1 200 MW, og anlegget stod ferdig i 1999. "Doyo-demningen" er en steinfyllingsdam som regulerer det ene av reservoarene som forsyner Matanoagawa vannkraftverk. Hele anlegget opereres av "Chugoku Electric Power Company". Fallhøyden (hydraulic head) er på 489 meter. Tamahara vannkraftverk. Tamahara vannkraftverk er et vannkraftverk ved elva Tone nord i prefekturet Gunma i det sentrale Japan, nord for Tokyo. Det drives med pumpeverk for kraftproduksjon fra to reservoarer. Installert effekt er om lag 1 200 MW, og anlegget stod ferdig i 1986. Nord for dette verket ligger Yagisawa vannkraftverk, og begge to er eid av "Tokyo Electric Power Company". "Tambara-demningen" er det ene av to reservoarer, og er en 116 meter høy steinfyllingsdam som demmer opp 14,8 millioner m³ vannmasser. Det nedre reservoaret er naturlig og ikke oppdemmet. Fallhøyden (hydraulig head) er på 518 meter. Imaichi vannkraftverk. Foto av Imaichi-demningen, som regulerer nedre reservoar. Imaichi vannkraftverk er et vannkraftverk næ byen Imaichi i sentral-vestlige deler av prefekturet Tochigi i det sentrale Japan, nord for Tokyo. Anlegget drives som pumpekraftverk for kraftproduksjon fra to reservoarer. Installert effekt er om lag 1 050 MW, og anlegget stod ferdig i 1988 med utvidelser i 1991. Øvre demning er en 97,5 meter høy steinfyllingsdam med et reservoar på inntil 7,07 millioner m³ vannmasser. Nedre reservoar reguleres av "Imaichi-demningen" som er en 75,5 meter høy gravitasjonsdam i betong, og demmer opp inntil 9,1 millioner m³ vannvolum. Vassdraget som utnyttes er Tone-vassdraget, via elvene "Ta" og "Omoi", som renner ut i "Kinu", ei norsøstlig sideelv til Tone. Fallhøyden (hydraulic head) er på 524 meter. Shiobara vannkraftverk. Foto av Sabigawa-demningen, som regulerer nedre reservoar. Shiobara vannkraftverk er et vannkraftverk langt nord i prefekturet Tochigi i det sentrale Japan, nord for Tokyo. Demningene står i elva Sabi, ei bielv til Naka. Anlegget drives som pumpekraftverk for kraftproduksjon fra to reservoarer. Installert effekt er om lag 1 050 MW, og anlegget stod ferdig i 1994. Øvre demning er en 90,5 meter høy steinfyllingsdam med et reservoar på inntil 11,9 millioner m³ vannmasser. Nedre reservoar reguleres av "Sabigawa-demningen" som er en 104 meter høy gravitasjonsdam i betong, og demmer opp inntil 10,5 millioner m³ vannvolum. Okuyahagi II vannkraftverk. Foto av Tominagi-demningen, som utgjør et av de to reservoarene i anlegget. Okuyahagi II vannkraftverk er et pumpekraftverk som nytter to reservoarer i vassdraget Yahagi ved Toyone øst for millionbyen Nagoya i prefekturet Aichi, i det sentrale Japan på Honshu. Installert effekt er om lag 780 MW. "Tominaga-demningen" er en betong gravitasjonsdam og regulerer det ene av anleggets to reservoarer. Like nedenfor i samme vassdrag ligger Okuyahagi I vannkraftverk. Begge eies av "Chubu Electric Power Company". Gunvald Hermundstad. Gunvald Hermundstad (f. 1953) er psykolog og faglitterær forfatter. Han ble cand.psychol. ved Universitetet i Oslo i 1980 og ble godkjent spesialist i klinisk psykologi ved Norsk Psykologforening 1986. Han har skrevet en rekke bokanmeldelser og artikler i fagtidsskrifter, bidratt til antologier, og skrevet to bøker: «Østenfor sol og vestenfor måne – Psykoanalytiske tolkninger av nordiske og germanske eventyr, sagn og myter» (1995),og: «Psykiatriens historie» (1999). Hermundstad har også redigert Hamsuns polemiske skrifter (1998). I dag arbeider Hermundstad som psykolog i privat praksis i Oslo. Kuroda-demningen. Kuroda-demningen er en demning og et vannkraftverk i Japan, i byen Toyota i prefekturet Aichi på Honshu. Installert effekt er om lag 315 MW. Til demningen er det også knyttet et annet kraftverk via pumpeverk – Okuyahagi vannkraftverk. Shintoyone vannkraftverk. Sakuma-demningen leverer kraft både til Shintoyone- og Sakuma-kraftverkene. Shintoyone vannkraftverk er et pumpekraftverk ved elva Tenryu i Aichi-prefekturet, øst for Nagoya på Honshu i det sentrale Japan. Kraftverket nytter kraft fra to separate reservoarer, og pumper vannmengder fra nedre til øvre reservoar ved lav etterspørsel. Installert effekt er om lag 1 120 MW, og anlegget stod ferdig i 1972. Shintoyone-demningen er en buedam som er ialt 116,5 meter høy, og 311 meter lang i landsbyen Toyone i prefekturet Aichi på Honshu. Sammen med "Sakuma-demningen", en gravitasjonsdam i betong, leverer den kraft til anlegget. Hovedbruken av Sakuma-dammens vannkraft er derimot Sakuma vannkraftverk (350 MW). Fallhøyden (hydraulig head) er på 203 meter. Don't Play Your Rock'n'Roll to Me. «Don't Play Your Rock'n'Roll to Me» er en popsang med melodi og tekst av Nicky Chinn og Mike Chapman. Det britiske glamrockbandet Smokie har spilt inn sangen. Den ble utgitt på single samt på LP-platen "Changing All the Time" RAK SRAK 517 i 1975. Norsk versjon. Steinar Fjeld har skrevet norsk tekst. Den norske tittelen er «Spill ikke rock'n'roll for meg». Septimus har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Septimusikk 1" (Talent TLS 3009) i 1976. Ure-demningen. Ure-demningen er en demning og et vannkraftverk i elva Ure i Japan, i prefekturet Aichi på Honshu. Kristine Wilhelmsen. Kristine Wilhelmsen (født 1. mai 1969) er en norsk scenograf. Hun har laget scenografien og dekoren i flere norske kort- og reklamefilmer samt i spillefilmene «De usynlige» (2008), «Yatzy» (2009) og storfilmen «Kongen av Bastøy» (2010). Yahagi-demningen. Yahagi-demningen er en demning og et vannkraftverk i Japan, nær storbyen Toyota i prefekturet Aichi på Honshu. Demningen er ialt 100 meter høy, og 323 meter lang. Den stod ferdig i 1970, etter utbygging siden 1962. Anoeciidae. Anoeciidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen bladlus (i vid forstand), Aphidomorpha. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Levevis. Slektene "Aiceona" og "Anoecia" har ganske forskjellig levevis og det er usikkert om denne familien utgjør en monofyletisk gruppe. "Aiceona-"artene, som lever i Øst-Asia, lever på trær i laurbærfamilien (Lauraceae) og har ikke vertsveksling. Et uvanlig trekk er at kjønnede individer blir produsert kontinuerlig, og at disse vanligvis har vinger (hos nesten alle andre bladlus produseres de bare til visse tider og er vingeløse). "Anoecia-"artene har vertsveksling og veksler mellom korneller ("Cornus" spp.) og gress. De kjønnede individene blir bare produsert til visse tider og er vingeløse. Den spanske afrikaarméen. Den spanske afrikaarméen (spansk: "El Ejército Español de África"; arabisk: الجيش الإسباني في أفريقيا) var en spansk hær utplassert i Spansk Marokko fra begynnelsen av det 20. århundre til Marokkos selvstendighet i 1956. Den spanske afrikaarméen besto av både spanske soldater, fremmedlegionærer og loakle marokkoanske infanterister og kavalerister (kalt "regulares"). I 1920- og 1930-årene best Afrikaarméen av 30 000 mann (ut av 100.000 i den spanske hæren), og var den mest effektive og profesjonelle delen av de spanske hærstyrkene. Afrikaarméen kom til å spille en viktig rolle i den spanske borgerkrigen. Under Francisco Francos kommando var den en del av styrkene som gjorde opprør mot den andre spanske republikken i begynnelsen av krigen. Opptil 75 000 marokkanere sloss for nasjonalistene under borgerkrigen i to kolonner under Juan Yagüe og José Enrique Varelas kommando, og de kom til å spille en viktig rolle i krigen helt fram til seieren i 1939. Ved selvstendigheten i 1956 ble størsteparten av "regular"ene overført til den nye kongelige marokkanske hæren. De spanske nordafrikanske suverenitetsområdene blir fortsatt bevoktet av legionærer og "regulares". Mecklenburgisch-Vorpommersch. Mecklenburgisch-Vorpommersch er en dialektgruppe av østlavtysk som blir overveiende snakket i delstaten Mecklenburg-Vorpommern i Tyskland. Disse dialektene er svært like og har ingen skarpe dialektgrenser, men mer flytende overganger. Mark-Brandenburgisch. Brandenburgisch eller Märkisch er en dialekt som tales i Tyskland i de nordlige og vestlige delene av delstaten Brandenburg (regionene Uckermark, Prignitz og Mittelmark samt i Sachsen-Anhalt (Altmark). Språkområdet kan ytterligere bli delt i Nord-Märkisch (Stendal, Wittenberge, Prenzlau) og Sør- (eller Mellom-Märkisch) (Brandenburg an der Havel). Den blir beskrevet som Markgrevskapet Brandenburgs plattyske dialekt, men den har blitt meget påvirket av østmellomtyske dialekter og av standardtysk. Med dannelsen av Berlins hovedstadsområde har den originale brandenburgische dialekten sammen med berlinerisch formet den lokale dialekten berlin-brandeburgerisch, som i dag blir betraktet som en østmellomtysk undergruppe. Spredningen av berlin-brandeburgisch inni det märkische språkområdet er en pågående prosess. Sakuma-demningen. Sakuma-demningen er en demning og et vannkraftverk i Japan, i elva Tenryū som er grenseelv mellom prefekturet Shizuoka og Aichi, nær landsbyen Toyone på Honshu. Installert effekt i "Sakuma vannkraftverk" er om lag 400 MW, og anlegget stod ferdig i 1972. Demningen leverer litt kraft til Shintoyone vannkraftverk (1 200 MW), som får hovedkraften fra Shintoyone-demningen. Av Sakuma-dammens vannkraft går mesteparten (350 MW) til Sakuma vannkraftverk. Demningen er en av Japans høyeste, med 155,5 meters høyde og en lengde på 293,5 m. Den stod ferdig i 1957 etter fem års anleggsarbeider. Den er også blant de største tradisjonelle dam-kraftverkene i landet, de fleste andre, større vannkraftverk i Japan er pumpekraftverk. Frustrerte fruer sesong 4. Frustrerte fruer sesong 4 fortsetter fra der sesong 3 sluttet. Bjarne Sandemose. er en norsk filmmann, kjent for sine oppfinnelser til Ivo Caprino-filmene. Han var sønn av Aksel Sandemose (1899–1965) og flyttet med familien til Norge i 1929. Han ble selvlært smykkekunstner (tinn, glass) under Gunnar Havstad som var nabo på Blylaget og tinnsmed. Andre han lærte hos var Edvard Munch, Rolf Nesch og Guy Krohg, samt Sigurd Winge som han hjalp med frisen for Verdensutstillingen i New York 1939. Etter den andre verdenskrig var han også i København og lærte, samt i Paris der han ble kjent med filmmannen Mattis Mathiesen. Etterhvert ble han Ivo Caprinos primære tekniske støttespiller i lagingen av animasjonsfilmer som foregikk i hans studio på Snarøya, bygget 1952. Sandemose laget kulisser og tekniske innretninger, samt endel kompliserte kamera som supervideografen. Hans kanskje mest kjente kreasjon er de fire utgaver av Il Tempo Gigante på 70-tallet, og brukt i Kjell Aukrust-filmen Flåklypa Grand Prix. Han ble kjent med Ivo Caprinos kusine Sigrid Bryn og hans første tekniske bidrag var til kortfilmen "Tim og Tøffe" (1948). Året etter kom en Storm P-inspirert "Perpetuum Mobile" (1949), en sigarettmaskin til en reklamefilm. Han jobbet også med Nils R. Müller fra 1952, og de to sammen med Sverre Bergli drev firmaet "Müller & Jacobsen Teknik". Sandemose var med i filmteamet som laget Shetlandsgjengen (film) i 1954. Bortsett fra Veslefrikk med fela (film) var han med på alle Caprinofilmene, herunder Klatremus i knipe 1955, Karius og Baktus (film) 1954, Sjuende far i huset 1966, Gutten som kappåt med trollet (dukkefilm) 1967. Bjarne ble 1950 gift med danseren Sigrid Gude Bryn (1922–1999). Hun var datter av patentingeniør Alf Bonnevie Bryn og Sigrid Gude, som igjen var sønnedatter av Hans Gude som også var oldefar til Ivo Caprino. Bjarne og Sigrid fikk kunstneren Iben Sandemose (1950) som skrev summarisk og biografisk i bildebøkene "Det vokser ikke hvitløk på Skillebekk" (1986) og "Ugler i Sandemosen" (Cappelen, 1999). Med datteren utformet han premien i Bokkunstprisen. Barnebarnet Mikkel Sandemose er også filmmann. Kurobe-demningen. Kurobe-demningen er en demning og et vannkraftverk ved den nordgående elva Kurobe i Japan, i distriktet Tateyama i prefekturet Toyama på Honshu. Installert effekt er om lag 335 MW. Den ble innviet i 1963. Demningen er 183 meter høy, og er dermed Japans største vannkraftdam. Den demmer opp Kurobesjøen, et reservoar på 200 millioner m³ vann. Anlegget opereres av "Kansai Electric Power Company". Butjønnseter. ButjønnseterButjønnseter ligger på nordre del av Blefjell, også kalt Storeble. Den tidligere setra kan nås ved å benytte siste (nordligste) avkjørsel fra Numedalen, den såkalte Storebleveien. Dette er en bomvei, der det bare kan benyttes kredittkort. Butjønnseter ligger ved Storebleveiens endepunkt, 804 m over havet. Her er det parkeringsplass, og herfra går det stier til Kroktjønn og videre til Åklinuten. Siste del av stien til Åklinuten er dårlig merket. Noen hundre meter sør for parkeringsplassen går det også merket sti til Eriksbu via den private bomveien til Hukasætra. Om vinteren går det skiløype fra Butjønnseter til bl.a. Mesetre (Meseter). Det går ofte også scooterspor til Kroktjønn og videre til Eriksbu. Liste over artister som har spilt i Drammenshallen. Avlyste konserter: Meat Loaf (1986), Tina Turner (1986) Love Letters in the Sand. «Love Letters in the Sand» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av J. Fred Coots og tekst av Nick Kenny samt Charles Kenny, som blant annet ble gjort kjent av Pat Boone. Sangen ble publisert i 1931 og var løselig basert på en komposisjon fra 1881, «The Spanish Cavalier». Ted Black's Orchestra (med orkesterlederen som vokalist) hadde den første store slageren med denne sangen på Victor 22799. Coverversjonen til Pat Boone med Billy Vaughn's Orchestra ble en stor slager i juni og juli 1957 og lå fem uker øverst på Billboard Hot 100-singlelisten med totalt 34 uker på listen. Boones versjon nådde den britiske singlelisten 6. juli 1957 og lå der i 21 uker med nummer to som høyeste plassering. Engelske Vince Hill med Eddie Lester Singers kom inn på den britiske singlelisten 30. september 1967 og lå der i ni uker med nummer 23 som høyeste plassering. Platens betegnelse var Columbia DB 8268. Arrangør og dirigent var Johnny Harris. Produsent var Bob Barratt. Norske versjoner. Juul Hansen og I. Eriksen har skrevet norske tekster. I Hansens versjon heter den «Kjærlighetsbrev i sand». I Eriksens versjon bærer den tittelen «Kjærlighetsbrev til deg». Innspillinger. De to HMV-platene er samme innspilling. Produsent for innspillingen med Torry Enghs var Bjørn Langli. Indalecio Prieto. Indalecio Prieto Tuero (Oviedo, 30. april 1883-Ciudad de México, 11. februar 1962) var en spansk sosialistisk politiker og en av lederne for Partido Socialista Obrero Español, det spanske sosialistpartiet, i årene før og under den andre spanske republikk. Beretta AR70/90. Beretta AR70/90 er en gassoperert automatrifle og har vært standardvåpen i det italienske militære siden 1990. Den er kamret for patroner i kaliber 5,56 x 45 mm NATO. Den har sikter for granatutskyting, og kan bli påmontert granatkaster. Miguel Cabanellas. Miguel Cabanellas Ferrer (født 1. januar 1872 i Cartagena, død 14. mai 1938 i Málaga) var en spansk offiser før og under den spanske borgerkrigen. Cabanellas var en kavalerioffiser, og som major organiserte han opprettelsen av "regulares"-enheter (marokkanske soldater i den spanske hæren). I 1921 deltok han i gjenerobringen av Rif etter slaget ved Annual. Han ble forfremmet til brigadegeneral og dro som en militær utsending til Menorca. Miguel Primo de Rivera overførte ham til reservestyrkene i 1926, noe som førte til å bli med i et opprør i 1929. For hans støtte til republikanerne ble han 17. april 1931 utnevnt av republikkens provisoriske regjering til øverstkommanderende for Andalucía. Senere ble han utnevnt til kommandør over soldatene i Marokko og overtok José Sanjurjos stilling i Guardia Civils hoveddirektorat. I 1934 var han en av det radikale republikanerpartiets delegater. I juli 1936 var han kommandøren for en divisjon i Zaragoza, hvor han 19. juli erklærte sin støtte til nasjonalistene. På grunn av hans ansiennitet ble han president for den nasjonale forsvarsjuntaen som 28. juli erklærte Francisco Franco som overhode for regjeringen og generalissimo, selv om Cabanellas var den eneste som var uenig i dette valget. Han var senere hærens sjefsinpektør fram til sin død i 1938. Negotin. Negotin (kyrillisk:Неготин) er administrasjonssted i opštinaet (kommunen) med samme navn, øst i Serbia. Byen ligger i okruget Bor i Serbia. Geografi. Donau og kraftverket Đerdap II ligger 7 kilometer nord for byen Negotin. Donau er også riksgrense mot Romania. Mot sørøst er det 9,5 kilometer til elven Timok som også er grensen mot Bulgaria. Byens navn. Negotin nevnes i skriftlige kilder i 1530, men navnet kan også være av eldre, keltisk opprinnelse. Sammensetningen av de keltiske ordene "neges" og "tin" blir festning. En annen teori går ut på at navnet betyr markedsplass, jf det spanske ordet "negocios", som også forekommer i navnet til den makedonske byen Negotino. Ifølge en tredje teori har navnet en slavisk opprinnelse. Det urslaviske ordet "něga" betyr omsorg og suffikset "-ota//-otina" betyr "gjennomført oppgave", med andre ord et sted for retrett og rehabilitering. Habsburgerne. Inntil begynnelsen av det 18. århundret var Negotin en liten by uten særlig strategisk eller kulturell betydning. Under habsburgernes herredømme i byen fra 1717 til 1739 ble det satt igang en vesentlig utbygging av såvel byen som festningen. De serbiske opprørene fra 1804 til 1833. Etter en ny periode med tyrkisk styre ble byen frigjort av Hajduk Veljkos rebeller under det første serbiske opprøret fra 1804 til 1813. Byen vokste og gjorde fremskritt på flere områder, herunder undervisning. Da Napoleon i 1813 hadde erobret store deler av Østerrike-Ungarn og Russland, var det ikke mulig for de to statene å støtte Serbia i kampen mot det osmanske riket. Under det tyrkiske angrepet på Negotin ble Hajduk Veljko truffet av en kanonkule og drept umiddelbart. Han ble lagt i en umerket grav for å hindre at tyrkerne fjernet hodet hans fra kroppen, slik de pleide å gjøre med kristne motstandere. Det andre serbiske opprøret fra 1815 til 1817 medførte lite for Negotin, da kun Beograd og området rundt denne byen ble frigjort. Etter en dyktig diplomatisk innsats fra Miloš Obrenović I ble imidlertid byen frigjort i 1833 praktisk talt uten kamphandlinger. Andre halvdel av det nittende århundret. Da Serbia i 1878 offisielt erklærte sin uavhengighet fra Tyrkia, hadde Negotin utviklet seg videre. Den første statlige skole ble opprettet i 1824, etterfulgt av et gymnas i 1839. En stor katedral ble bygget i 1876. I denne perioden ble det vurdert å flytte byen helt ned til Donaus bredd, men dette ble aldri gjennomført. En ulempe ved byens plassering er at den ligger lavere enn Donau. Byen Zaječar lå dessuten gunstigere til med hensyn til å utbygge veier og jernbane. Ved begynnelsen av den første verdenskrigen hadde Zaječar gått forbi Negotin med hensyn til størrelse og betydning. Mellom de to verdenskrigene. I tiden mellom den første og den andre verdenskrigen mistet Negotin mer av sin relative betydning i Serbia og Zaječar ble det nye regionale sentrumet. I 1930-årene startet regjeringen et omfattende prosjekt med å drenere våtmarksområdene rundt byen, for å skaffe landbruksjord til den voksende befolkningen. Noen få industrielle etableringer kom til men byen fortsatte i sin rolle som handelsby. Den andre verdenskrigen. Mens krigen raste ellers i Europa, ble det jugoslaviske kongedømme spart, i det minste de to første årene. Tyskland, Ungarn, Italia og Bulgaria angrep landet 6. april 1941 og Jugoslavia falt etter to ukers kamp. En rekke soldater fra den serbiske hæren ble tatt som krigsfanger og transportert til krigsfangeleire i Tyskland, Østerrike, Polen og helt til Norge. Bortsett fra noe partisanvirksomhet som ble nedkjempet i 1941 var det få åpne krigshandlinger rundt Negotin. Det var heller ingen store kamper da da partisanene og russerne rykket inn og frigjorde den fra tyskerne 12. september 1944. Demografi. Folketellingen i 2002 viste en befolkning i kommunen på 43 551, hvorav 17 762 i selve byen. Serberne utgjør den største befolkningsgruppen og den som i det forrige hundreåret har økt i forhold til de øvrige gruppene. Vlakisk/rumensk majoritet finnes i landsbyen Kovilovo, mens landsbyen Aleksandovac har en blandet etnisk befolkning. Næringsliv. Den største virksomheten på stedet er "Industrija Hemijskih Proizvoda (IHP) Prahovo – Holding A.D". Bedriften ligger langs Donaus bredd øst for landsbyen Prahovo og som produserer bl.a. gjødsel og uorganiske salter. Fra 20.03.08 er selskapet privatisert og eid av det greske selskapet "Neochimiki L.V. Lavrentiadis S.A." Forøvrig domineres næringslivet av landbruket. Blant annet produseres det i distriktet vin og honning. Klima. Negotin har varme somre og kalde vintre. Om vinteren faller temperaturen jevnlig til -30 °C mens den om sommeren kan komme opp 40 °C i skyggen. Drug court. Drug court er en juridisk veiledningsrett i USA som håndterer lovbrytere som er voldelige stoffmisbrukere. Drug courts opererer etter en spesialisert modell der domstolene, påtalemyndigheten, forsvarer, kriminalomsorg, politi og helsevesenet i fellesskap arbeider sammen for å hjelpe lovbryterene til å bli kvitt avhengigheten og bli produktive borgere. I USA er det i dag over 2 140 drug courts som representerer alle de femti statene. Den første domstolen av dette slaget ble prøvd ut i 1989 i Florida. Cirka 55 000 personer blir behandlet hvert år gjennom narkotika-domstolene. 3. etappe av Vuelta a España 2009. 3. etappe av Vuelta a España 2009 ble kjørt 31. august 2009 og gikk fra Zutphen til Venlo. Rittet forsatte i Nederland med nok en flat etappe. Lars Boom fra Rabobank, Jesús Rosendo fra Andalucía-Cajasur og Vacansoleils Johnny Hoogerland gikk i et tidlig brudd og hadde på det meste en ledelse på over 10 minutter. Etter 92 km kjørte rytterne inn i Tyskland for første gang i rittets historie, med bruddet 7 minutter og 30 sekunder foran hovedfeltet. Hovedfeltet hadde full kontroll på rytterne i front, og kjørte inn Boom og Hoogerland etter 159 km, mens Rosendo støtet fra sine to bruddkammerater like før de ble innhentet. Spanjolen gjorde et ærlig forsøk, men måtte kaste inn håndkleet rundt 12 km før mål. Derfra handlet alt om spurtlagene. Quick Step satt opp farten mens Columbia prøvde å posisjonere sin spurtkaptein André Greipel. Tilslutt viste det seg å være Greipels opptreker Greg Henderson som trakk det lengste strået i spurten. Dette var New Zealands andre etappeseier i Vueltaen, den første ble vunnet av Paul Jesson i 1980. Dette var Hendersons største seier på landeveissykkelen frem til da. Eksterne lenker. 03 Hormaphididae. Hormaphididae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen bladlus (i vid forstand), Aphidomorpha. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. De utmerker seg særlig ved at mange arter har spesielle, sterile soldat-individer som forsvarer kolonien. Levevis. De fleste Hormaphididae har vertsveksling mellom en primær-vertsplante der de danner galler og en sekundær-vertsplante, men noen har bare det ene eller det andre. Gruppen Hormaphidini har som primærvert busker i slekten "Hamamelis" (trollhassel), mens Cerataphidini har som primærvert busker og trær i slekten "Styrax" (Styracaceae). Sekundærvertene er mer varierte og omfatter blant andre gress og palmer. Mange av artene har egne soldat-kaster, særlig i gallene på primærverten, men noen også i stadiene som lever på sekundærverten. Disse er sterile, større enn de andre og har ofte skarpe horn på forkroppen som de bruker til å stikke fiender. De kan også slåss med artsfrender. En spesiell atferd hos denne gruppen er at honningduggen som de skiller ut, blir formet til kuler og pakket inn i voks, før den blir kastet ut av gallen. Dette hindrer at bladlusene drukner i sine egne ekskreter. Liste over Waffenamtkoder. Liste over Waffenamtkoder (WaA) er en liste over de tyske kodene som Heereswaffenamt brukte frem til 1945. Kodene er inspeksjonsmerker som ble satt på våpen og utstyr, og som viste hvor utstyret ble produsert. Kode – Fabrikant – Sted – År W*A142 Gebr. Klinge Dresden 1936 – 38 Sebastián Pozas Perea. Sebastián Pozas Perea (Zaragoza, 1876-México, 1946) var en spansk offiser og embedsmann. Pozas var hadde trent i kavaleriet og hadde tjent mange år i Spansk Marokko, hvor han kjempet i Rifkrigen og ble forfremmet til general etter ordre fra Miguel Primo de Riveras regjering. I 1930-årene tjente Pozas republikken som generaldirektør i Sivilgarden. Da den spanske borgerkrigen brøt ut med nasjonalistenes opprør mot regjeringa 18. juli 1936 forble Pozas lojal og samlet mange politimenn og paramilitære enheter for å forsvare republikken. I krigens første dager omorganiserte han Guardia Civil til "Nasjonalgarden". Pozas tjente en kort periode som innenriksminister før han fikk kommandoen over sentralarméen, som nesten ble overveldet i slaget ved Jarama i februar 1937, men som deretter drev tilbake nasjonalistenes styrker rundt Madrid etter et blodig felttog som nådde høydepunktet under slaget om Guadalajara. I mai ledet Pozas et kostbart angrep mot Huesca, som kostet republikken 10 000 mann. Pozas kjempet også i slaget om Belchite og slaget om Teruel. Under krigen ble han også med i det spanske kommunistpartiet. Etter republikkens endelige nederlag i 1939 flyktet Pozas til México, hvor han døde i 1946. Spark Matsunaga. Spark Masayuki Matsunaga (født 8. oktober 1916 i Kukuiula på Hawaii – 15. april 1990 i Toronto, Canada) var en amerikansk politiker. Han representerte Hawaii og Det demokratiske parti både i USAs senat og Representantenes hus. Han kom inn i Senatet i 1977, etter å ha representert Hawaii i Representantenes hus fra 1971 til 1977. Han døde av prostatakreft i 1990. Matsunaga ble såret to ganger under Den andre verdenskrig mens han kjempet sammen med 442nd Regimental Combat Team. Etter militæret gikk han på Harvard Law School. Life on Earth (TV serie). "Life on Earth: A Natural History by David Attenborough" er en tv-serie laget av BBC i samarbeid med Warner Bros. og Reiner Moritz Productions. Den ble sent i Storbritannia fra 16 januar 1979. Serien drives fremover ved at Attenborough, som følger formatet etablert av Kenneth Clarks "Civilisation" og Jacob Bronowskis "The Ascent of Man", reiser rundt i verdenen for å oppspore historien om evolusjonen av livet på jorden. Som de tidligere seriene, så var denne delt opp i 13 episoder (hver cirka 55 minutter lang) slik at det ville eksakt fylle et kvart år på TV-planen. Produsent var Christopher Parsons og musikken ble komponert av Edward Williams. Arild Nybø. Arild Nybø (født 20. september 1967 på Voss i Hordaland) er en norsk redaktør, journalist og fotograf bosatt i Førde i Sogn og Fjordane. Karriere. I perioden 1988-2005 var han journalist og fotograf i lokalaviser, lokal-TV, P4, NRK Sogn og Fjordane (1996–2005), og faglærer i media. Han fikk Sogn og Fjordane journalistlags pressepris i 2002 sammen med Ottar Starheim, for å ha bygget opp Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. Nybø var ògså med på å bygge opp Nynorsk mediesenter og var faglærar der i 2004. Informasjonssjef i Helse Førde i 2005. Fra 2006 ansatt i Firda som kanalredaktør for firda.no. Fra 2007 redaksjonssjef i Avishuset Firda og kanalsjef i Mediehuset Sogn og Fjordane (Firda og Firdaposten). Philip Massinger. Philip Massinger, kobbergravering av Charles Grignion Philip Massinger (1583 – 17. mars 1640) var en engelsk dramatiker. Hans skuespill med gode handlingsganger omfattet blant annet "A New Way to Pay Old Debts", "The City Madam" og "The Roman Actor", er kjent for deres satire og realisme, og deres politiske og sosiale temaer. Tidlig liv. Som sønn av Arthur Massinger eller Messenger ble han døpt i kirken St. Thomas's ved Salisbury den 24. november 1585. Han tilhørte åpenbart en eldre familie i Salisbury da navnet går igjen i byopptegnelsene så tidlig som 1415. Han er beskrevet ved sin immatrikulering ved St. Alban Hall (i dag Merton College) ved University of Oxford i 1602 som sønn av en herremann. Hans far, som også hadde gått på St. Alban Hall, var et medlem av det engelske parlamentet, og var tilknyttet husholdningen til Henry Herbert, 2. jarl av Pembroke. Herbert anbefalte i 1587 Arthur for kontoret for eksaminator ved "Court of the Marches". Den 3. jarlen av Pembroke, William Herbert, hvis navn har blitt knyttet til William Shakespeares sonetter, arvet tittelen etter sin far i 1601. Det har blitt foreslått at han støttet Massinger ved Oxford, men uteblivelsen av noen referanse til ham i noen av Massingers forord støtter ikke denne antagelsen. Massinger forlot Oxford uten en akademisk grad i 1606. Hans far hadde dødd i 1603, og det kan ha betydd at Massinger også ble uten inntekter. Mangelen på en akademisk grad og ønske om støtte fra lord Pembroke kan forklare antakelsen om at Massinger konverterte til katolikk. Da han forlot universitetet dro han til London for å gjøre sin lykke som dramatiker, men hans navn kan helt sikkert ikke bli knyttet til noe skuespill før femten år senere da "The Virgin Martyr" (registrert med Stationers Company, 7. desember 1621) opptrådte som et verk av Massinger og Thomas Dekker. Første skuespill. I løpet av disse årene samarbeidet han med andre dramatikere. Et felles brev fra Nathan Field, Robert Daborne og Philip Massinger til Philip Henslowe ber om et umiddelbart lån på fem pund for å frigjøre dem fra deres «ulykksalige ekstremitet», pengene skulle bli tatt fra betalingen av «skuespillet av Mr. Fletchers og oss selv». Et annet dokument viser at Massinger og Daborne skyldte Henslowe £3 den 4. juli 1615. Det tidligste notatet dateres til antagelig 1613, og fra denne tiden arbeidet Massinger åpenbart fast med John Fletcher. Sir Aston Cockayne, Massingers faste venn og patron, refererer i tydelige former til dette samarbeidet i en sonett adressert til Humphrey Moseley ved utgivelsen av hans folioutgave av Beaumont og Fletcher ("Small Poems of Divers Sorts", 1658), og i en epitaf (gravskrift) om de to poetene sier han: «Skuespillene de skrev sammen, var gode venner, og nå omfatter en grav dem i deres slutt». Massinger og King's Men. Etter Philip Henslowes død i 1616 begynte Massinger og Fletcher å skrive for skuespillertroppen The King's Men. Mellom 1623 og 1626 produserte Massinger tre skuespill uten støtte for Lady Elizabeth's Men som da framførte ved Cockpit Theatre: "The Parliament of Love", "The Bondman" og "The Renegado". Med unntaket av disse skuespill, og "The Great Duke of Florence", produsert i 1627 av Queen Henrietta's Men, fortsatte Massinger å skrive jevnt for King's Men inntil han døde. Tonen i dedikasjonene i hans siste skuespill har gitt bevis for hans fortsatte fattigdom. I forordet til "The Maid of Honour" (1632) skrev han adressert til sir Francis Foljambe og sir Thomas Bland: «Jeg har ikke ved denne tid utkomme, men at jeg var støttet av deres hyppige høfligheter og begunstninger». Prologen til "The Guardian" (lisensiert i 1633) refererer til to ikke suksessfulle stykker og to år med taushet hvor forfatteren fryktet at han mistet den populære gunst. Det er sannsynlig at dette bruddet i hans produksjon hadde sin grunn i hans politiske aktivitet. I 1631 nektet Henry Herbert, leder av "The Revels", å gi lisens til et stykke av Massinger uten kjent tittel på grunn av «det farlige emnet om avsettelsen av Sebastian, konge av Portugal», antagelig ut fra et ønske om ikke å sette det gode forholdet mellom Spania og England i fare. Det er liten tvil om at det var det samme stykket som "Believe as You List", hvor tid og sted er endret. Antiochus er blitt benyttet framfor Sebastian og Roma framfor Spania. I prologen forsøker Massinger ironisk å unnskylde seg for sin historiske uvitenhet, og innrømmer at hans nøyaktighet er feil om hans bilde kommer for nært «et sent og sørgelig eksempel». Det opplagte «sene og sørgelige eksempelet» av en vandrende prins kan ikke være noen annen enn Karl I av Englands svoger, den valgte Palatinat, Fredrik V av Pfalz. En hentydning til det samme emne kan bli sporet i "The Maid of Honour". I et annet skuespill av Massinger, dog ikke lenger bevart, er Karl I rapportert for at han selv strøk ut et avsnitt som var plassert i munnen til Don Pedro, konge av Spania, som «for uforskammet». Massinger synes å ha stått nær politikken til hans patron, Philip Herbert, 4. jarl av Pembroke, som hadde helninger mot demokrati og som var en personlig fiende av hertugen av Buckingham. Den servilitet henimot kronen som ble vist i dramaene til Beaumont og Fletcher reflekterte lynnet til Jakob I av Englands hoff. Holdningene til Massingers helter og heltinner mot kongene er svært forskjellig. Camiolas bemerkninger om begrensningene av kongelig forrett i "Maid of Honour", akt V, scene v, kunne vanskelig nok bli akseptert ved hoffet. Død. Massinger døde brått i sitt hus i nærheten av teateret Globe, og ble gravlagt i kirkegården ved St. Saviour's i Southwark den 18. mars 1640. I opptegnelsene i sogneregisteret er han beskrevet som en «fremmed», noe som imidlertid ikke trenger bety noe mer enn at han tilhørte et annet kirkesogn. Han er gravlagt i den samme graven som Fletcher. Denne graven kan ses i kirkekoret til hva som i dag er Southwark-katedralen i nærheten av London Bridge på sørbredden av elven Thames. Der er navnene til Fletcher og Massinger på en plakett på gulvet mellom korparkettene. Ved siden av disse er det en plakett som minnes Edmund Shakespeare, en yngre bror av William, som også er gravlagt i katedralen, men det nøyaktige stedet er ukjent. Religion og politikk. Antagelsen at Massinger var katolikk hviler på tre av hans skuespill: "The Virgin Martyr" (lisensiert 1620)," The Renegado" (lisensiert 1624) og "The Maid of Honour" (ca. 1621). Førstnevnte, som Dekker antagelig hadde en større andel av, er egentlig et mirakelspill som handler om martyriumet til Dorothea i tiden under keiser Diokletian, og det overnaturlige elementet er benyttet fritt. Forsiktighet må benyttes i tolkningen av dette stykket som en forklaring på Massingers meninger og syn da det ikke er hans verk alene. I "The Renegado" er imidlertid handlingen dominert av den velgjørerende innflytelsen til en jesuittprest, Francisco, og læren til dåpen som gjenfødelse er påtvungen. I "The Maid of Honour" er en komplisert situasjon løst ved beslutningen til heltinnen, Camiola, ved å ta sløret og bli nonne. For dette er hun holdt opp «til alle etterkommere som et rettskaffent eksempel for edle piker å etterligne». Omvendt er figurer i Massingers skuespill tidvis maskert som katolske prester ("The Bashful Lover") og faktisk hører de troendes skriftemål ("The Emperor of the East") — et brudd på et sakrament som ville ha vært overraskende for en katolikk. Som notert overfor satte Massinger moral og religiøse bekymringer foran politiske betraktninger på måter som fornærmet interessene til kongen og staten i hans generasjon. Mens han ikke var en «demokrat» i en moderne mening (noe ingen i hans samfunn var), hadde Massinger politiske sympatier, i den grad disse kan bli tolket fra hans stykker, som tilsynelatende var sammenfallende med hans patron, jarlen av Pembroke – som fant ut at han ikke kunne støtte kong Karl I i den engelske borgerkrigen, og ble en av de få adelsmenn som støttet den parlamentariske siden. Massinger selv levde ikke lenge nok til å kunne ha en andel i denne konflikten. Stil og innflytelse. Det synes tvilsomt om Massinger noen gang var en allment populær dramatiker da de beste kvalitetene i hans dramaer synes heller å appellere til politikere og moralister enn det ordinære teaterpublikumet. Han bidro derimot til minst en stor og populær figur på den engelske scene. Sir Giles Overreach, i "A New Way to Pay Old Debts", som er en form for kommersiell "Richard III", en sammensetning av løve og rødrev, og rollen ga mange muligheter for en stor skuespiller. Massinger ga et annet betydelig bidrag til en form for komedie, «comedy of manners», i "The City Madam". I hans egen bedømmelse var "The Roman Actor" «den mest perfekte fødsel fra hans Minerva». Det er en studie av tyrannen Domitian, og resultatene av et despotisk styre for despoten selv og hans hoff. Andre gode eksempler på hans høytidelig og beherskede kunst er "The Duke of Milan", "The Bondman" og "The Great Duke of Florence". Massingers verker. Dette skjemaet er basert på forskningen til Cyrus Hoy, Ian Fletcher, og Terence P. Logan. (Se referansene.) Samarbeid. En del av disse ”samarbeidene” var faktisk mer komplekse: revisjonene til Massinger av eldre skuespill av Fletcher og andre. Det er ikke nødvendig å anta at Massinger, Fletcher, Ford, og Rowley-eller-Webster satt i samme rom sammen for å skrive. Mer enn et dusin av Massingers skuespill er etter sigende gått tapt, en del av titlene til en del av disse kan være duplikater av eksisterende skuespill. Elleve av disse tapte stykkene var manuskripter benyttet av John Warburtons kokk for å tenne opp ild og lage mat. Tragedien "The Jeweller of Amsterdam" (ca. 1616–19) kan ha vært et tapt samarbeid med Fletcher og Field. Massingers uavhengige arbeid ble samlet av Coxeter (4 bind., 1759, revidert utgave med introduksjon av Thomas Davies, 1779), av J. Monck Mason (4 bind., 1779), av William Gifford (4 bind., 1805, 1813), av Hartley Coleridge (1840), av Lt. Col. Cunningham (1867), og i utvalg ved mr Arthur Symons i Mermaid-serien (1887–1889). Senere verker om Massinger omfatter Philip Edwards og Colin Gibson (red.), "The Plays and Poems of Philip Massinger" (5 bind., Oxford, 1976), Martin Garrett (red.), "Massinger: the Critical Heritage" (London, 1991), kapitler i Annabel Patterson, "Censorship and Interpretation: the Conditions of Writing and Reading in Early Modern England" (Madison, 1984) og Martin Butler, "Theatre and Crisis 1632–1642" (Cambridge, 1984), og Martin Garrett, "Philip Massinger" i den reviderte "Dictionary of National Biography" (Oxford, 2005). Arne-Ivar Kjerland. Arne-Ivar Kjerland (født 16. oktober 1952 i Granvin i Hardanger) er antikvarbokhandler i Nynorsk Antikvariat i Tvedestrand. Kjerland var leder i Granvin Mållag i perioden 1974–1977 og redaktør av "Granvinsmaole" 1975–1977. Mest kjent er han som mangeårig disponent i nynorskavisen Dag og Tid (1981–2004). I perioden som "Dag og Tid"-disponent var han samtidig sekretær for Riksfondet for nynorsk presse. William Makepeace Thackeray. William Makepeace ThackerayWilliam Makepeace Thackeray (født 18. juli 1811 i Kolkata, India, død 24. desember 1863) var en engelsk forfatter. William Thackerays far arbeidet for Det britiske Ostindiske kompani. Familien var bosatt i England fra 1815 og William Thackeray fikk sin utdannelse blant annet ved Charterhouse og ved Trinity College, Cambridge. Han studerte først jus og siden kunst i Paris, før han bestemte seg for å bli journalist. Han skrev regelmessig artikler i det berømte tidsskriftet "Punch" og Fraser's Magazine. Thackeray er mest kjent for romanen "Forfengelighetens marked" ("Vanity Fair" 1848), og for att ha myntet ordene "snobb" (1848 i "The Book of Snobs") og "kapitalisme" (1854 i "Familien Newcombe"). Til tross for at Thackeray er en av de fremste forfatterne fra det viktorianske England er han ikke den fremste representanten for sin tids estetikk. Forfatteren og æresprofessor David Lodge skriver i "The Art of Fiction" (1992) at Thackeray bare går så langt som den viktorianske smaken tillater. Thackeray var aldri like populær som Charles Dickens. Han var aristokratisk i stilen og som forfatter beundret av betydelig færre. Forfatterskapet er tydelig inspirert av Jonathan Swift og Henry Fielding. "Forfengelighetens marked" ble først publisert heftevis med undertittelen "Pen and Pencil Sketches of English Society". Den ble utgitt som bok i 1848 med undertittelen "A Novel without a Hero". Hovedpersonene er to kvinner, Amelia Sedley som tilsvarer det viktorianske idealet for en kvinne, og Rebecka Sharp som er en intrikat eventyrerske. Thackeray er en satiriker som skildrer menneskers svakheter, dog uten å moralisere i samme grad som sina samtidige forfattere – spesielt de franske – og uten den sentimentalitet som er kjennetegnende for Dickens. Lucy Swann. Lucy Cathrine Swann (født 1981 i Newcastle, England) er en engelsk-norsk musiker, låtskriver og vokalist. Hun var tidligere frontfigur og vokalist i det norske bandet Fountainheads, og har siden lansert solokarriere. Swanns musikk har et rytmisk fokus og er preget av harmonisk kompleksitet. Hun gjør hyppig bruk av effektpedaler og utradisjonelle virkemidler, som beatboxing. Swann er født og oppvokst i Newcastle, og flyttet til Norge da hun var ni. Langøy (Farsund). Langøy er en øy i Farsund kommune i Vest-Agder. Øyas høyeste punkt ligger 85 moh. Øya er et populært turmål, og fra vestre til østre del av Langøy går en kommunal vei på 2,4 km, noe som er unikt i skjærgården. Hello Mary Lou. «Hello Mary Lou» er en amerikansk popsang med melodi og tekst av Gene Pitney og Cayet Mangiaracina. Versjonen til Johnny Duncan ble utgitt på singlen Leader L-812 i 1960. Versjonen til Ricky Nelson ble utgitt på singlen Imperial 5741 i april 1961. Den nådde en niende plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten 28. mai 1961, selv om den andre siden av singelen «Travellin' Man» nådde førsteplassen. Den kom inn på den britiske singlelisten 3. juni 1961 og lå der i atten uker med en andreplass som høyeste plassering. «Hello Mary Lou» ble en slager i størsteparten av Europa, særlig i Norge, hvor den tilbrakte fjorten uker på VG-listas førsteplass i 1961. Sangen inneholder en innflytelsesrik gitarsolo av James Burton, ofte sitert av moderne gitarister, slik som Brian May. Coverversjoner. «Hello Mary Lou» har også blitt spilt inn på fransk av Petula Clark (som «Bye Bye Mon Amour»). Norske versjoner. Karole og Dag Spantell har skrevet norske tekster. Karoles norske versjon bærer tittelen «Hallo Marianne». Spantells norske versjon heter «Hallo Mary Lou». Produsent for versjonen med Torry Enghs og Dag Spantell var Trond Eliassen. Generalissimo. Generalissimo (italiensk "generalissimo" (den øverste general), fra spansk "generalísimo") eller generalissimus (latin) er den øverste militære rangen, over feltmarskalk og flåteadmiral. Historisk ble ordet brukt om offiserer som ledet en hele hæren eller alle de væpnede styrkene for et land, og bare lå under monarken. Mange av disse var diktatorer. Ordet blir også brukt om offiserer som har skaffet seg makten i et land ved hjelp av militære midler. Ordre des Arts et des Lettres. Ordenstegnet for ridder av "Ordenen for kunst og litteratur" L’Ordre des Arts et des Lettres, norsk Ordenen for kunst og litteratur, er en fransk orden, som tildeles av det franske kulturministeriet for å belønne «dem som har utmerket seg gjennom kreativitet innen kunst eller litteratur eller gjennom bidrag som har spredt fransk kunst og litteratur i verden». Den ble innstiftet innstiftet 2. mai 1957. Ordenen er en av dem som overlevde reorganiseringen av ordensvesenet i Frankrike i 1963, da antallet ministerielle ordener ble sanert og samlet i "Den nasjonale fortjenstorden". "Ordenen for kunst og litteratur" rangerer etter "Ordenen for sjøfartsfortjenester", som den sjuende og siste av ordenene i Frankrikes ordensvesen av i dag. Den forvaltes av kulturdepartementet med Frankrikes kulturminister som øverste ansvarlige. Innstillinger om tildeling behandles av et ordensråd. Dette består av tolv representanter fra kulturdepartementet, en fra hver av departementets hovedområder tilsvarende kultursektorer, en representant for "Æreslegionen"s kanselli og tolv framtredende forfattere og kunstnere. Grader. "Ordenen for kunst og litteratur" er inndelt i tre grader. Også andre ministerielle ordener i Frankrike har tre grader, mens "Æreslegionen" og "Den nasjonale fortjenstorden" er inndelt i fem grader. Insignier. Ordenstegnet for "Ordenen for kunst og litteratur" består av et grønnemaljert kors med åtte doble armer med kuler på spissene, forbundet ved arabesker. Midtmedaljongen består av de sammenflettede bokstavene A og L. Medaljongens bord bærer omskriften «ORDRE DES ARTS ET DES LETTRES». Baksiden bærer en avbildning av republikkens personifikasjon, populært kalt Marianne. Ordenstegnet er opphengt i båndet i en krans. For kommandører og offiserer er ordenstegnet i gull, for riddere i sølv. Ordenstegnene er ellers like, bortsett fra i størrelse og ved at de er opphengt i bånd av forskjellig utforming. Kommandører bærer ordenstegnet i bånd om halsen. Offiserer bærer ordenstegnet i et nedvendt bånd med rosett, riddere uten, begge på venstre side av brystet. Ordensbåndet er grønt med fire smale hvite striper. Insigniene er utformet av kunstneren Raymond Subes. Tildeling. "Ordenen for kunst og litteratur" tildeles personer som, i eller utenfor Frankrike, har utmerket seg med sitt kunstneriske virke eller ved sitt forfatterskap. Tidligere ble ordenen "De akademiske palmer" benyttet til belønning også av kulturell og kunstnerisk virksomhet, men denne ble etter opprettelsen av "Ordenen for kunst og litteratur" begrenset til å hedre innsats for utdannelse på alle trinn fra grunnskole til universitetsnivå. En person utnevnes i regelen alltid til ordenens laveste grad og kan deretter forfremmes en eller to ganger, avhengig av om vedkommende har bidratt med ytterligere kunstnerisk eller litterær innsats. Utnevnelse skjer etter dette først til riddergraden. En må være minst 30 år før utnevnelse kan finne sted. Deretter kan forfremmelse skje etter minimum fem år som innehaver av en lavere grad. Utenlandske statsborgere bosatt i andre land omfattes ikke av reglene om forfremmelse fra lavere til høyere grad og kan utnevnes direkte til også de høyere gradene. Unntak fra disse reglene kan i særlige tilfeller også gjøres for franskmenn, dersom ordensrådet går inn for det. Ved innstiftelsen i 1957 ble det satt begrensninger på antallet årlige utnevnelser, med antallet kommandører begrenset til 20, offiserer til 60 og riddere til 200. Dette er senere utvidet, slik at det nå årlig kan utnevnes 50 kommandører, 140 offiserer og 450 riddere. Utenlandske statsborgere, som også bor utenlands, kommer i tillegg og omfattes ikke av begrensningene. Utenlandske statsborgere som bor i Frankrike behandles likevel som om de var franske og omfattes dermed av begrensningene. Medlemmer av nasjonalforsamlingen kan ikke tildeles ordenen så lenge de er innvalgt. Forslag om tildeling rettes til kulturministeren, som søker råd fra prefekten i departementet der den nominerte bor. Nominasjoner av utlendinger behandles av utenriksdepartementet. Nye tildelinger til franskmenn kunngjøres 1. januar og 14. juli. Tildeling til utlendinger kunngjøres separat. Norske innehavere. "Ordenen for kunst og litteratur" er også tildelt nordmenn. Blant disse er Ingeborg Moræus Hanssen, som ble utnevnt til ridder i 1988 og forfremmet til kommandør i 1999, og Lars Roar Langslet, som i 1986 ble utnevnt til kommandør for å ha utbredt forståelsen for fransk kunst og litteratur. Også Ole Henrik Moe er også utnevnt til kommandør. Arne Hestenes og Liv Ullmann er begge utnevnt til offiser av ordenen. Bentein Baardson, Erik Bjørnskau, Haaken A. Christensen, Lars Saabye Christensen, Eyvind Hjelmtveit, Johan Kaggestad, Vigdis Lian, Annie Mowinckel, Carl Nesjar, Johnny Ramm, Svein Erik Søland, Kiki Sørum Dordi Skuggevik Tande og Oscar Klingenberg, er alle utnevnt til riddere. Vidal Sassoon. Vidal Sassoon (født 17. januar 1928, død 9. mai 2012) var en engelsk frisør, moteskaper og forretningsmann. Han ble født i London av jødiske foreldre. Selv om han var for ung til å tjenestegjøre under annen verdenskrig, meldte han seg til den anti-fascistiske organisasjonen 43 Group etter krigens slutt. Han vervet seg til Israels forsvar i 1948 for å delta i den arabisk-israelske krigen. I 1982 grunnla han et senter for forskning på antisemittisme, Vidal Sassoon International Center for the Study of Antisemitism, ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Sassoon ble utnevnt til Commander of the Order of the British Empire (CBE) i 2009. Prosessflytskjema. Et prosessflytskjema er et diagram som brukes i prosessindustrien for å beskrive flyten av råstoffer og produkter i en prosess. Prosessflytskjemaet fokuserer på å gi en overordnet oversikt over prosessen, og inneholder ikke noen detaljert beskrivelse av utstyr og instrumentering. Detaljerte beskrivelser gjøres i et P&ID. Hannu Siitonen. Hannu Juhani Siitonen (født 18. mars 1949 i Parikkala) er en finsk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i Spydkast. Siitonen debuterte i mesterskapssammenheng under EM 1971 i Helsingfors. Han kom på fjerdeplass med et kast på 83,94, bare 38 centimeter fra bronsemedaljen. Året etter, under OL 1972 i München, var han fattige 11 cm fra bronsemedaljen. To år senere vant han EM 1974 i Roma med et kast på 89,58, og under OL 1976 i Montreal tok han sølvmedaljen med 87,92. Karrierens lengste kast var på 93,90, et resultat han oppnådde to ganger, 6. juni og 30. juli 1973, begge ganger i Helsingfors. Resultatet var også finsk rekord frem til 1986, då IAAF endret spydets utforming. Bare Seppo Räty har kastet lenger, i 1991 kastet han 96,96 med en spydtype som ikke lenger er tillatt. Han ble finsk mester i spydkast fem år på rad 1970–1974. KV «Barentshav» (2009). KV «Barentshav» (W 340) er et norsk kystvaktskip i Barentshav-klassen. Skipet ble døpt av finansminister Kristin Halvorsen i Fosnavåg den 22. august 2009. Leveringen av fartøyet ble kraftig forsinket. Dette skyldtes blant annet lav vannstand i Donau, senere problemer med gassmotorene. Opprinnelig var planen at KV «Barentshav» skulle leveres i desember 2007. Skipet er innleid i 2009 av Kystvakten for 15 år fra Remøy Management, som eier skipet. Skipet skal ha kostet omtrent 300 millioner kroner. Skipet vil bli brukt i nordområdene innen fiskerikontroll, oljevern, slepekapasitet, brannvern og søks- og redningsoperasjoner. Skipet er klargjort for Natos transportable ubåt-redningssystem, NSRS (Nato Submarine Rescue System). Kystvakten hadde en periode, som strakk seg i alle fall fram til 2004, et annet bruksvakt-/kystvaktfartøy (KV 22) med samme navn operativt i nordområdene. Dette skipet skal ha vært innleid, ubevæpnet og ble bygget i 1957. Jorma Kinnunen. Jorma Vilho Paavali Kinnunen (født 15. desember 1941 i Pihtipudas) er en finsk tidligere spydkaster, olympisk sølvmedaljør og verdensrekordholder. Jorma Kinnunen tok sølv i OL i Mexico i 1968. Under OL 1964 ble han nummer 6 (landsmannen Pauli Nevala vant) og i München 1972 ble han også nummer seks. 18. juni 1969 satte Kinnunen ny verdensrekord med et kast på 92,70 m under et stevne i Tammerfors. Han ble finsk mester i spydkast i 1964, 1965, 1966, 1968 og 1969. I 1972 og 1975 vant han «Spjutkarnevalen» i Pihtipudas, en finsk spesialkonkurranse for spydkastere som arrangeres på Kinnunens fødested. Kallenavnet til den småvokste Kinnunen var «den lille kjempen fra Äänekoski». Hans sønn, Kimmo Kinnunen, ble verdensmester i spydkast i 1991. Arthur Ratche. Arthur Johan Ratche (født 31. januar 1884 i Bardal (da Hemnes på Helgeland), død 27. november 1956 i Oslo) var en norsk journalist og forfatter. Arthur Ratche tok middelskole i Mosjøen og ble senere journalist i Trondheim og Oslo. I en artikkelserie i Morgenbladet i 1935, publisert i boken "Finsk fare for Finnmark" som kom i 1936, advarte han mot at deler av landet med stort kvensk innslag i framtiden kunne bli en del av et storfinsk rike, siden kvenene holdt på det kvenske språket og i liten grad gikk opp i norsk kultur. Han mente samene var mer nøytrale i denne spenningen, men advarte om at de i tilfelle en folkeavstemning om tilslutning til Norge eller Finland ville stemme slik de selv fant det mest fordelaktig. I 1937 fikk han Petter Dass-medaljen for aktivt arbeid i Nordlændingernes Forening og for Nord-Norge. Pekka Kuvaja. Armas Petter "Pekka" Kuvaja (født 15. juni 1921 i Heinävesi, død 21. november 2003 i Tammerfors) var en finsk langrennsløper og bankmann. Han var den første utlendingen som greide å gå til topps i Vasaloppet. Det skjedde i 1954, da Kuvaja på meget tungt føre vant løpet på tiden 6 timer, 22 minutter og 51 sekunder. Kuvaja var en allsidig idrettsutøver som blant annet hadde deltatt på landslaget i orientering, og han var også en habil kappgjenger med tredjeplass i det finske mesterskapet på 50 km i 1951. Hans fremste resultat i langrenn foruten Vasaloppseieren, var en seier i 1951 på 50 km foran Veikko Hakulinen. Arild Undheim. Arild Undheim (født 4. mars 1969) er en norsk volleyballspiller, volleyballtrener og lærer. På banen spiller Undheim senter, og han har sidan 2006 vært trener for seniorlaget til Førde Volleyballklubb. I flg. Førde VBK sine websider har Undheim tilnavnet «Arildinho». Undheim arbeider til daglig som lærer ved Førde ungdomsskule. Trinidadisk dollar. Trinidad og Tobago dollar (ISO 4217: TTD) er Trinidad og Tobagos valuta. Det blir normalt forkortet til $ eller TT$ for å skille det fra andre dollarvalutaer. En dollar er delt inn i 100 cent. Den erstattet Britisk Vest-India dollar (som senere utviklet seg til dagens Østkaribisk dollar) i 1964, da Trinidad og Tobago trakk seg ut av valutaunionen. Bjørn Hesselberg. Bjørn Theodor Hesselberg (født 24. mars 1949 i Trondheim) er en norsk prest, skolemann og politiker (KrF). Han ble født i Trondheim, og vokste opp i Tromsø og Målselv. Han har vært lærer, menighetssekretær og rektor i Kjøllefjord. Han er lektor med hovedfag i spesialpedagogikk fra 1985, og begynte som pedagog ved Aglo videregående skole i Stjørdal samme år. Som rektor og daglig leder utviklet han skolen og de tilknyttede enhetene betraktelig, og i 2010 hadde den 120 ansatte og 170 elever. Hesselberg er styremedlem i Blå Kors, styreleder i Stjørdal Museum og tidligere leder i RUSfri (tidligere kalt Kristenfolkets Edruskapsråd). Han har også studert teologi ved Universitetet i Tromsø gjennom ukessamlinger 2008–2010, og har vært sogneprest i Hommelvik siden høsten 2010. Hesselberg var formann i Finnmark KrF 1980–1982, medlem av Lebesby kommunestyre 1980–1983 og medlem av Stjørdal kommunestyre 1988–2011. I sistnevnte var han flere ganger gruppeleder og medlem av formannskapet, og har vært Kristelig Folkepartis ordførerkandidat i Stjørdal flere ganger. Han nedstammer fra presteslekten Hesselberg. Axel Jansson. Carl Axel Jansson (født 24. april 1882, død 22. september 1909) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Jansson vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som som kom på andre plass i lagskyting 300 meter rifle, 3 stillinger med 4711 poeng gullvinnerne Norge skjøt 5055. De andre på laget var; Gustaf Adolf Jonsson, Per-Olof Arvidsson, Gustav-Adolf Sjöberg, Claes Rundberg og Janne Gustafsson. Jansson skjøt 801 poeng som var det tredje beste resultatet på det svenske laget. I den individuelle konkurransen på 300 meter rifle, 3 stillinger kom han på sjuende plass Claes Rundberg. Claes J. Rundberg (født 14. november 1874, død 27. mai 1958) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Rundberg vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som som kom på andre plass i lagskyting 300 meter rifle, 3 stillinger med 4711 poeng gullvinnerne Norge skjøt 5055. De andre på laget var; Gustaf Adolf Jonsson, Per-Olof Arvidsson, Gustav-Adolf Sjöberg, Axel Jansson og Janne Gustafsson. Rundberg skjøt 759 poeng som var det nest svakeste resultatet på det svenske laget. Han var også med på det svenske laget som kom på femte plass i 300 meter armégevær. George Barnes. George Barnes (født 1849, død 25. januar 1934) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Barnes vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i 50 og 100 yards rifle bak sine landsmann Arthur Carnell og Harold Humby. Barnes skjøt 385 poeng en poeng mindre enn sølv- og to mindre enn gullmedaljevinneren. Maurice Blood. Maurice Blood (født 15. februar 1870, død 31. mars 1940) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Blood vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i 1000 yards rifle bak amerikaneren Joshua Millner og sin landsmann Kellogg Casey. Blood skjøt 92 poeng en poeng mindre enn sølv- og seks mindre enn gullmedaljevinneren. Blood kom på fjerde plass løpende hjort, enkeltskudd. Lensmannssteinen. Lensmannssteinen ved porten inn til Voss kirke Lensmannssteinen ved porten inn til Voss kirke er en firkantet stein på ca. 60 x 58 cm som stikker 33 cm opp fra asfalten. Steinen er et minne fra den tid da lensmannen hadde ansvar for å formidle informasjon fra sentrale myndigheter og å opplyse om viktige lokale forordninger. Steinen fungerte som et podium hvor kunngjøringene kunne ropes ut etter søndagsgudstjenesten. Fram til 1920 var denne ordningen en institusjonalisert del av offentlig informasjonsvirksomhet. I forbindelse med kulturminneåret 2009 ble lensmannssteinen fredet av Riksantikvaren 11. september 2009. Liste over ordførere i Leksvik. Liste over ordførere i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag. Leksvik Round the Bays. Round the Bays anses for å være verdens største mosjonsløp med hensyn til antall deltagere. Løpet er blitt avholdt hvert år siden 1972 i Auckland, New Zealand, og har vokst fra 1 200 deltagere i det første løpet til et samlet deltagerantall på ca. 70 000 deltagere. Løpet er 8,4 km langt, ruten er flat og følger kaiene i Waitemata havn, med start på Quay St og mål på havnefronten i St. Heliers. Anders Gamborg. Anders Gamborg (født 24. desember 1753, død 11. september 1833) var en dansk filosof og professor ved Københavns Universitet, hvor han bl.a. var lærer for Anders Sandøe Ørsted. Gamborg var født i Kirke Hvalsø på Midtsjælland som sønn av den lokale presten. I 1777 tok han teologieksamen fra Københavns Universitet. I 1788 ble han ansatt ved universitetet som professor i praktisk filosofi og fra 1796 var han også Regensprovst. Han var i sitt virke svært påvirket av spesielt Immanuel Kant og de engelske grenene av deismen. I 1790 utkom hans første store skrift, den sterkt bibelkritiske "Nysa eller Filosofisk-Historisk Undersøgelse af Genesis I-III", som vakte stor oppsikt særlig i det teologiske miljøet på grunn av hans synspunkter om syndefallet. Hans popularitet ble enda mindre da han i 1799 utga "Om Jesu Moral", hvor påvirkningen fra Kant er tydelig. Hans verker ga ham flere fiender i universitetsmiljøet og i 1803 ble det for mye for ham og han ga opp sitt embete i København og slo seg ned i Roskilde som matematikklærer. Her bodde han resten av sitt liv. Av andre verker kan nevnes "Om Forskjel mellem Dyd og gode Handlinger" (1783), "Om hvad der er Pligt" (1794) og "Om Selvmord" (1796). En av de bøkene som gjør at han huskes i dag er den noe kuriøse boken "Om Fuglenes Sang" (1800), i hvilken han argumenterer for at man skal kunne lære gråspurveunger å synge som kanarifugler hvis man bare lot dem vokse opp hos disse. Gamborgs største innflytelse på ettertiden er at han introduserte Anders Sandøe Ørsted til Kant og til de filosofiske grunnbegrepene. Ole Kallem. Ole Kallem. Illustrasjon fra "Verdens Gang", 1885. Ole Kallem (født 1813 i Strand i Ryfylke, død 29. mars 1885 i Skien) var en norsk emissær og avholdsagitator. Ole Kallem var sønn av en husmann i Strand i Ryfylke. Som gutt arbeidet han i syv år som gjeter, uten å få noen særlig skolegang. Etter konfirmasjonen arbeidet han i åtte år som gårdsgutt, og etter farens død overtok han husmannsplassen, der han levde som husmann i 12 år. Da hadde han tjent nok penger til at han kunne kjøpe gården Kallem i Vikedal. På denne tiden begynte han å holde oppbyggelser, som snart ble hans hovedbeskjeftigelse. Han flyttet til Målselv i Troms, og siden til Trøndelag, før han i 1879 bosatte seg i Gjerpen utenfor Skien. I 40 år virket Kallem som oppbyggelsespredikant, på stadig reise over hele Norge. "Verdens Gang" omtaler ham som «Norges mærkeligste og største Lægprædikant næst efter Hans Nilsen Hauge selv». Anton Chr. Bang beskriver Kallems og andre lekpredikanters virksomhet slik: «Det var Mænd uden synderlig Uddannelse, de havde ikke gjennemgaaet nogen Præstelære, og alligevel prædikede de «a Høve», uden Papir, og deres Tale flød som en fossende Strøm». Da Oscar Nissen stiftet Trondhjems Totalafholdsforening i 1879, gikk Kallem i tjeneste for avholdssaken, som han arbeidet for resten av livet. I løpet av denne perioden stiftet han mer enn 100 totalavholdsforeninger og overbeviste mange tusen mennesker til å avgi løfte om totalavhold. Han ble derfor omtalt som en av de fremste innenfor totalavholdsbevegelsen, sammen med Asbjørn Kloster og Oscar Nissen. Knut Kirkhorn. Knut Kirkhorn. Illustrasjon fra "Verdens Gang", 1885. Knut Rasmussen Kirkhorn (født 1830 i Hornindal i Nordfjord, død 1885) var en norsk bonde og politiker (V). Stortingsrepresentant 1877–1885. Han var Hornindals første ordfører. Knut Kirkhorn bodde hele livet på sin gård i Hornindal, hvor han tidlig fikk stillingen som kirkesanger. Samtidig var han huslærer hos presten Nils Dahl, og ble dermed lærer for den senere høyesterettsadvokat Walter Scott Dahl. I 1867, da Hornindal ble utskilt som eget herred fra Eid, ble Kirkhorn dets første ordfører. I 1875 møtte han første gang som vararepresentant fra Nordre Bergenhus amt på Stortinget, og satt der også gjennom hele neste periode. 1880–85 møtte han som amtets 4. representant, hele tiden som medlem av Kirkekomiteen. 1883–84 var hen medlem av riksretten. Fredrik Otto Lindeman. Fredrik Otto Lindeman (født 3. mars 1936) er en norsk språkforsker. Han er professor emeritus i sammenlignende språkforskning ved universitetet i Oslo. Lindeman virksomhet har ligget innenfor indoeuropeistikken. Han har gitt opphav til Lindemans lov, en lydlov som ligner Sievers’ lov. Sammen med Harald Bjorvand utga han i 2000 den over 1100 sider store "Våre arveord", den første etymologiske ordboken for norsk siden Hjalmar Falk og Alf Torps "Etymologisk ordbog over det danske og det norske sprog" (1903–06). Boken kom ut i en revidert og utvidet utgave i 2007. Lindeman har oversatt "Sagaen om Cú Chulainns sykeleie og Emers skinnsyke" fra gammelirsk og "Vardan og armenernes krig" fra gammelarmensk for Thorleif Dahls kulturbibliotek. Ola Morten Teigen. Ola Morten Teigen (født 16. juni 1978) er en norsk politiker (FrP). Teigen er medlem av Nord-Trøndelag fylkesting og Stjørdal kommunestyre, og i sistnevnte er han leder i levekårskomiteen og medlem av formannskapet. Han var formann i Nord-Trøndelag FpU 1999–2009 og ble etterfulgt av sin bror, Espen Teigen. Ola Morten Teigen har også vært leder og politisk nestleder i Nord-Trøndelag Fremskrittsparti. Han er heltidspolitiker og politisk rådgiver for Fremskrittspartiet. Han har avgangseksamen fra Ole Vig videregående skole fra 1996 og kurs fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. Herodas. Herodas (gresk: Ἡρώδας), eller "Herondas" (navnet er stavet ulik de få steder hvor han er nevnt), var en gresk poet og forfatter av korte humoristiske dramatiske scener på vers, «haltejamber», skrevet i løpet av Aleksander den stores tid på 200-tallet f.Kr. Det er mulig at han kan ha oppholdt seg på øya Kos, ettersom handlingen i flere av mimene han skrev utspiller seg der. Disse dramadiktene er kalt for "Mimiamboi" (gresk: μιμίαμβοι, «Mime-jamber»), eller mimer, dog ikke den tause utgaven, men den nedskrevne og kanskje også oppførte mimen. De var et litterært produkt fra Magna Graecia i sørlige Italia og Sicilia, og de mest berømte av dem, som det ble sagt at Platon studerte for deres karakterer, var arbeidene til en annen dikter, Sofron. Herodas' tekster var tapt helt til åtte mimer på et papyrusark ble funnet i 1890 og er den største samlingen av denne særegne sjangeren innenfor ny-komedien i antikkens greske litteratur. Mimene er skrevet som realistiske dikt, men har samtidig form av samtaler, eller dialoger. Herodas skildrer en brutal og sanselig verden, kanskje spesielt i den femte mimen, hvor husfruen mener at hennes yndlingsslave har stilt seg til disposisjon for en annen kvinne. Som straff bestemmer hun seg for å sende ham bort for å motta tusen piskeslag på ryggen og tusen på magen; noe som i praksis er en overdreven dødsdom. I første mime vises en eldre sykepleier i samtale med Metriche, som har en mann som i lang tid har vært borte i Egypt. Sykepleieren forsøker å vekke hennes interesse for en ettertraktet ung mann, som ved første blikk ble helt betatt av henne. Etter å ha lyttet til alle argumentene avslår Metriche, men konsoliderer den gamle kvinnen med et enkelt glass vin. Dette var scener fra dagliglivet, skrevet i et folkelig språk, saftig med vågale ordspråk. Herodas' mimer var skrevet på en gammel jonisk dialekt som disse versemålene siden ble assosiert med, men det går knapt utover valg av ord, setningenes struktur er attisk gresk. Herodas skrev ikke sine mimer på samtidens koiné gresk, men benyttet isteden en eiendommelig gammeldags stil som etterlignet den form for gresk som ble snakket på 500-tallet f.Kr.. Versemålet og det stilistisk sære språket passet godt til tonen i dagliglivets karakterer som Herodas søkte å frammane. Hans figurer snakker i heftige utrop og besluttsomme vendinger med ordspråk og fastelagte fraser, og tidvis med den mest nakne grovhet. En del av disse komiske stykkene har uten tvil blitt framført på den attiske scenen hvor tendensen på 300-tallet hadde gradvis utviklet seg til typefigurer, ikke individer, men generaliseringer av en klasse, en kunstart som Menander mesteret. Deres effekt ble oppnådd med sanne dramatiske virkemidler. De små dramatiske bildene har ikke mistet sin friskhet, og de virker mer interessante etter hvert som man lærer å verdsette deres finurlige poenger. Ghada Shouaa. Ghada Shouaa (født 10. september 1973 i Muhardeh i provinsen Hama) er en syrisk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i mangekamp. Under de olympiske lekene i Atlanta 1996 vant hun Syrias første og hittil eneste olympiske gullmedalje. Hun er også verdensmester i sjukamp fra Göteborg 1995. Karriere. Shouaa begynte som basketballspiller, hun spilte på det syriske landslaget i noen år før hun bestemte seg for å satse på sjukamp i friidrett. Hun gjennomførte sin første sjukamp i 1991, og ble umiddelbart tatt ut til VM 1991 i Tokyo, der hun endte på sisteplass. Senere i sesongen tok hun sølv i sjukamp under det asiatiske mesterskapet. Hun fikk sin OL-debut i Barcelona 1992, der hun skadet seg og kom på 25. plass. Det store gjennombruddet kom ikke før i 1995 da hun først vant en sjukampkonkurranse i Götzis med 6715 poeng, og deretter gikk til topps i VM i Göteborg, der forhåndsfavoritten Sabine Braun måtte trekke seg på grunn av en skade. Shouaa vant på poengsummen 6651, mens sølvvinneren Svetlana Moskalets hadde 6575. Året etter vant Shouaa igjen i Götzis, der hun satte ny asiatisk rekord med 6942 poeng. I OL i Atlanta 1996 vant hun Syrias første og hittil eneste OL-gull med 6780 p (foran sølvvinneren Natalija Sazanovitsj fra Hviterussland som fikk 6563 p). En skade ødela sesongene 1997 og 1998. I 1999 gjorde Shouaa comeback i VM 1999 i Sevilla, der hun tok bronsemedaljen med 6500 p (Eunice Barber vant på 6861 poeng foran Denise Lewis med 6724). Shouaa fikk store deler av karrieren ødelagt av skader, og valgte å legge opp etter OL i Sydney 2000, der hun brøt sjukampen allerede under den første grenen på grunn av en skade. Reisehåndbok. En reisehåndbok er en bok for turister eller reisende, som gir opplysninger om et geografisk område, et turistmål eller en reiserute. Den inneholder vanligvis detaljer slik som telefonnumre, adresser, priser og vurderinger av hoteller og andre overnattingssteder, restauranter og aktiviteter. Ofte inneholder den kart, og av og til opplysninger av historisk og kulturell art. Den moderne reisehåndboken ble oppfunnet av Karl Baedeker i Tyskland (1835) og John Murray i England (1836). Baedeker og Murray utga upersonlige, objektive reisehåndbøker; tidligere verker hadde kombinert faktiske opplysninger med personlige betraktninger. Baedeker- og Murray-bøkene ble svært populære og ble regnet som standardverker for reisende et godt stykke inn på 1900-tallet. 1700-tallet. Den første reisehåndbok for reisende som ble utgitt var "Norsk Veyviser for Reysende" (København, 1774) av Hans Holck. Holck hadde foretatt en handelsreise i Norge sommeren 1769, da han førte en dagbok hvor han oppførte avstander, skysstakster og andre opplysninger. Dette dannet grunnlaget for hans "Veyviser", som beskriver postrutene i Norge mellom Christiania og København, Trondhjem, Bergen og Stavanger. Noe av teksten var dessuten hentet direkte fra Jens Schanches postkart over Norge (1757). Schanches kart over Norge var temmelig dårlig, men i 1786 kom et bedre reisekart, tegnet av Chr. Jochum Pontoppidan. Sammen med kartet kom en bok, "Geographisk Oplysning", som også inneholdt opplysninger for reisende. Fra 1814 til 1940. a> ble berømt for sin reisehåndbok. I 1816 ble det utgitt en anonym "Landeveiene mellem Norges Stæder", som senere utkom i en forøket utgave under navnet "Norske Reise-Router", og i 1827 i en tredje utgave utarbeidet av embetsmannen C. B. Brinchmann. Selv om mesteparten av boken besto av tørre lister over skysskifter, var det også kommet til enkelte opplysninger om historisk interessante steder langs veiene. Etter hvert som Brinchmanns "Reise-Router" ble foreldet, ble markedet overtatt av boktrykker J. Chr. Abelsted og hans "Praktisk Lommereiseroute", som til å begynne med (1840) bare skildret ruten mellom Christiania og Trondhjem, men siden ble utvidet. Utgaven av 1846 omfattet alle skyssruter sør for Nordland. Boken utkom i hele 48 utgaver helt frem til 1890. I samme periode utga forleggeren Chr. Tønsberg "Norge. Illustreret Reisehaandbog" (1874) med 600 sider, for en stor del utarbeidet av Jonas Nicolai Prahm og Emanuel Mohn. Reisehåndboken ble oversatt til engelsk i 1875 og utkom i ny utgave i 1879 som "Illustreret Norge". I 1879 utkom historikeren, geografen og etnologen Yngvar Nielsens "Rejsehaandbog over Norge", som snart stilte de eldre bøkene i skyggen. Nielsen innførte noe helt nytt, en reisehåndbok etter mønster av Baedeker-bøkene. Han fortsatte å holde den "à jour" gjennom hele livet, helt til den 12. utgaven i 1915. Samtidig utkom det egne utgaver for de enkelte byer eller landsdeler. Nielsens reisehåndbok vant en uhørt popularitet, og ble bare kalt «Yngvar» på folkemunne. Etter Yngvar Nielsens død i 1916 tok offiseren Kristen Gran Gleditsch fatt på en ny reisehåndbok, som utkom i fire deler 1925–26. Han rakk bare å beskrive Sør-Norge, men for Nord-Norge utkom i 1926 "Håndbok for reiser i Nord-Norge" av Toralv Hagen. I mellomtiden hadde også NSB begynt å utgi egne reisehåndbøker. Det begynte med et gratis hefte om reisen til Trøndelag (1910). Hver sommer utkom det et hefte for nye landsdeler, som i 1920-årene tilsammen fikk tittelen "Norske Reiseruter", og fra 1932 "Norsk Reisebok". Utgiveren var trafikkinspektør Ole Høgslund, som rakk å utgi ni hefter før sin død i 1940. For fotturer utga advokat Nils Onsager og ingeniør N. Rustad i 1924 "Til fots", en vandrebok for fjellet. I 1930 utkom et nytt bind for skogtraktene på Østlandet. I 1932 ble begge bøkene overdratt til Den norske Turistforening, som foresto nye utgaver. Etterkrigstiden. Etter andre verdenskrig utga G. B. Lampe reisehåndboken "Hele Norge i kart, ord og bilder" (1950), en bok på bare 132 sider, for Landslaget for Reiselivet i Norge. En mer populær reisehåndbok var "Norge Rundt" (1956) av Erling Welle-Strand, som utkom i et nytt opplag i 1969 og i et helt nytt format i 1987. Welle-Strand skrev også den første NAFs veibok (1964). Med bilturismens fremvekst oppsto nemlig et behov for en helt ny type reisehåndbøker. NAFs veibok er senere kommet i en rekke nye utgaver. Turboken "Til fots" utkom i nye opplag i 1948 og 1953, men ble senere delt opp i flere bøker som hver for seg skildret et bestemt fjellområde, slik som Jotunheimen eller Rondane. Disse bøkene ble imidlertid ingen suksess, så i 1986 vendte Turistforeningen tilbake til en samlet bok, "Til fots i fjellet", av Claus Helberg. Helberg utga også boken "På ski i fjellet" (1991). Christian Møinichen Havig. Christian Møinichen Havig. Illustrasjon fra "Verdens Gang", 1885. Christian Møinichen Havig (født 4. april 1825 på gården Havika i Overhalla i Namdalen, nå Namsos kommune, død 1912) var en norsk lensmann og stortingsrepresentant for Nordlands amt 1871–88. Slekt. Havigs slekt stammet fra gården Havika utenfor Namsos. Han ble i 1854 gift med Dorthea Karstine Nergaard (1831–1915), som kom fra Seierstad på Jøa, og var far til stortingsrepresentant (V) Christian Fredrik Nergaard Havig (1855–1927) og lensmann i Vefsn Thorleiv Nergaard Havig (født 1867). Liv. Havig ble født på Havika, men i hans barndom flyttet foreldrene til Vikna lenger nord. Bortsett fra omgangsskolen fikk han lite undervisning. Likevel klarte han på egenhånd å lære seg så mye, at han ble antatt som kontorbetjent hos lensmannen i Nærøy og Vikna. Senere ble han ansatt hos en slektning, lensmann Havig i Namsos, som var stortingsmann. Her innehadde han en periode vervet som byens ordfører og forlikskommissær. I 1848 fikk han fast ansettelse som betjent hos sorenskriveren i Namdalen, hvor han ble inntil han i 1858 ble utnevnt til lensmann i Vefsn i Nordland. Denne stillingen beholdt han helt til 1904, da han ble etterfulgt av sin sønn Thorleiv N. Havig. I 1871 ble Havig valgt til representant for Nordlands amt på Stortinget, og ble gjenvalgt for de følgende stortingsperiodene helt frem til 1888. I perioden 1871–74 var han medlem av Justiskomiteen. I 1875 ble nå medlem av den ordinære Jernbanekomiteen, hvor han fra 1880 var formann. 1874–76 var han sekretær i Odelstinget og senere sekretær i Stortinget. Han var medlem av riksretten 1883–84, en tid som midlertidig president. I 1884 ble han valgt til medlem av den parlamentariske jurykommisjonen, og var lagtingspresident 1885–88. Havig opptrådte etter unionsoppløsningen i 1905 som tilhenger av republikken. Fernand Sanz. Fernando Sanz y Martínez de Arizala (født 28. februar 1881 i Madrid, død 1922 i Nice) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Sanz kom på andre plass på 2000 meter sprint sykling under 1900 i Paris bak Georges Taillandier fra Frankrike. DS «Bjørgvin» (1910). DS «Norge», senere DS «Bjørgvin», var et kystruteskip som gikk i kystrutefart for Arendals Dampskibsselskab i perioden 1910-1960. Kilder. Bjørgvin Bjørgvin Samuel Wanjiru. Samuel Kamau Wanjiru (født 10. november 1986, død 15. mai 2011 i Nyahururu) var en kenyansk friidrettsutøver som spesialiserte seg på langdistanseløp. Wanjiru var bare 18 år da han satte verdensrekord på halvmaraton, under en konkurranse i Rotterdam. Tiden 59.16 var en forbedring av Paul Tergats tidligere rekord. I 2005, under et stevne i Brussel satte han også juniorverdensrekord på 10 000 meter med tiden 26.41,75. I 2007 forbedret han igjen verdensrekorden på halvmaraton da han løp på 58.33. I 2008 ble han nummer to på London Marathon da han for første gang løp under 2.06. Samme år kom karrierens høydepunkt; gull på maratonøvelsen under OL i Beijing. I 2009 vant han London Marathon, på ny løpsrekord som per mai 2011. Wanjiru vant også Chicago Marathon i 2009 og forsvarte sin tittel der i 2010. Han døde søndag 15. mai 2011, etter et fall fra balkongen i 2. etasje i sitt eget hjem i byen Nyahururu, nordvest for hovedstaden Nairobi. Politiet etterforsker dødsfallet som et mulig selvmord. Australian Military Court. Australian Military Court (AMC) var en australsk permanent militærdomstol opprettet i 2007 for å behandle overtredelser av militær strafferett i det australske forsvaret. I august 2009 fant Australias høyesterett at domstolen var grunnlovsstridig. Opprettelse. AMC ble etablert da Australias parlament vedtok en endringslov til den militære disiplinærlov, som trådte i kraft 1. oktober 2007. Loven erstattet det tidligere systemet med individuelt sammenkalte krigsretter og militære forhørsretter med en ny, permanent domstol, AMC. Struktur. Den permanente domstolen bestod av en justitiarius, to permanente militære dommmere og et panel av militære reservedommere. Den første justitiarius var brigader Ian Westwood, som ble tatt i ed sammen med de to faste militære dommerne (oberst Peter Morrison og oberstløytnant Jennifer Woodward) 1. oktober 2007. Avhengig av overtredelsens art og alvorlighet, la lovendringen opp til et differensiert system der saker kunne prøves for en dommer alene eller, i de groveste sakene, for en militær jury. Domstolen hadde sete i hovedstaden Canberra, men var i stand til å høre saker hvor som helst i Australia og på krigsskueplasser der australske styrker tjenestegjorde. Strid mot grunnloven. AMC ble kjent grunnlovsstridig i saken "Lane v. Morrison" som tok til 16. januar 2009. Høyesterett fant at endringsloven som opprettet domstolen ikke var gyldig, da den var i strid med den australske grunnlovens kapittel 3. Etter høyesterettsavgjørelsen bestemte regjeringen seg for å gjeninnføre det opprinnelige systemet med individuelle krigsretter, inntil det er blitt gjennomført en grundig vurdering av det militære rettsvesenet. Louis Duffoy. Louis Duffoy (født 13. januar 1860 i Marseille, Bouches-du-Rhône, Frankrike, død 8. august 1904 samme sted) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Duffoy vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagskyting 50 meter armépistol bak Sveits. De andre på laget var Jules Trinité, Maurice Lecoq, Léon Moreaux og Achille Paroche. Trebisonda Valla. Trebisonda Valla (iblant "Ondina Valla", født 20. mai 1916, død 16. oktober 2006) var en italiensk friidrettsutøver som konkurrerte i hekkeløp i 1930-årene. Vallas noe uvanlige fornavn skyldes at faren kalte henne opp etter den tyrkiske byen Trabzon, som på italiensk heter Trebisonda. Som hekkeløper var hennes fremste meritt gullmedaljen under Sommer-OL 1936 OL 1936 i Berlin. I semifinalen løp hun på 11,6 som var ny verdensrekord. William Wycherley. William Wycherley (ca. 1640 – 31. desember 1715) var en engelsk dramatiker i restaurasjonsperioden, best kjent for sine skuespill "The Country Wife" og "The Plain Dealer". Første år. Wycherley ble født ved Clive, Shropshire i nærheten av Shrewsbury hvor hans familie bosatte seg på et moderat gods for rundt £600 i året. Som John Vanbrugh tilbrakte Wycherley en del år i hans ungdomstid i Frankrike hvor han ble sendt i en alder av femten år for å få en utdannelse i hjertet av «de edle» sirkler ved bredden av Charente. Mens han var i Frankrike konverterte han til katolisismen, og kom tilbake til England kort tid etter at kong Karl II var restaurert til tronen, og han levde ved Queen's College ved University of Oxford hvor Thomas Barlow var domprost. Under Barlows innflytelse vendte Wycherley tilbake til den engelske kirke og protestantismen. Wycherley levde kun i domprostens hus, og det synes ikke som han studerte eller tok noen akademisk grad der. Thomas Macaulay har gitt hentydninger om at grunnen til at han forlot katolisismen hadde mer å gjøre med støtten og den ualminnelig fordomsfriheten til den framtidige Jakob II av England. Som en profesjonell herremann i en periode da en herremann som Wycherley var forpliktet til å være en som levde livet. Hans tilnavn, «Manly Wycherley», synes dog å ha vært noe han fikk for sin likeframme holdning til livet. Første skuespill. Wycherley forlot Oxford og tok oppholdssted ved Inner Temple i London, men synes ikke å studere jus. Underholdning og teateret var hans eneste interesser. Hans skuespill "Love in a Wood" ble produsert tidlig i 1671 ved det kongelige teater i Drury Lane. Det ble trykket året etter. Selv om Wycherley skrøt av å ha skrevet skuespillet da han var nitten år, før han dro til Oxford, er dette sannsynligvis ikke sant. Macaulay har pekt på hentydningene i stykket til herremennes parykker, til guinea, til de vester som kong Karl beordret skulle bli benyttet ved hoffet, til den store brannen i London i 1666, og andre ting, noe som viser at komedien ikke kan ha bli skrevet før han dro til Oxford. Imidlertid, selv om skuespillet hadde blitt skrevet i det året, og forsinket til det ble satt opp i 1672, er det nøyaktig de former for hentydninger til nyere hendelser som enhver dramatiker ville ha et øye for slik dets farger var friske. At skribenten av et skuespill langt mer dristig enn George Etheredges "She Would if She Could" – og langt mer glitrende også – skulle straks bli samtaleemne ved hoffet. Like uunngåelig var det at forfatteren av sangen mot slutten av første akt, i lovprisningen av skjøger og deres avkom, ville tiltrekke oppmerksomheten til kongens elskerinne, Barbara Villiers, 1. hertuginne av Cleveland. Muligens var det Wycherleys hensikt at denne berømte sangen skulle være en forherligelse av hennes nåde og hennes profesjon, for han synes å ha blitt mer begeistret enn overrasket da han ble adressert fra hennes vogn som «kjeltring» og «skurk», og som sønnen av en type kvinne som var nevnt i sangen. Hans svar var «Madam, du har blitt gledet med å skjenke meg en tittel som kun tilhører den heldig.» Da han så at hun mottok komplimenten i den ånd som det var ment, mistet han ingen tid med å oppbevarte henne og fikk fra da hennes gunst som han med stolthet ga hentydninger om i dedikasjonen av stykket til henne. Voltaires fortelling (i hans "Brev til den engelske nasjon") at hennes nåde pleide å gå til Wycherleys rom forkledd som en landsens tøyte i stråhatt og med en kurv i hånden, kan være oppdiktet for en forkledning var overflødig i hennes tilfelle, men det viser hvor generell meningen var at under slik støtte at Wycherley gjorde sin lykke som poet og dramatiker. Kong Karl, som var bestemt på å fostre opp sin sønn hertugen av Richmond som en prins, søkte en lærer som var like kvalifisert som Wycherley for å gi «utdannelse en prins verdig», og det synes klart at om det ikke hadde vært for Wycherleys ekteskap ville denne stillingen ha vært gitt ham som belønning for å ha skrevet "Love in a Wood". Om Wycherley hadde noen erfaringer som marineoffiser, som han gir hentydninger om linjene «On a Sea Fight which the Author was in betwixt the English and the Dutch» før eller etter produksjonen av "Love in a Wood" er av delt mening, men sannsynligvis skjedde det ikke før etter produksjonen av "The Gentleman Dancing Master", i 1673. Macaulay hevdet at han dro til sjøs kun fordi at det var «en høflig» ting å gjøre, som han sier i epilogen til "The Gentleman Dancing Master", «alle herremenn må pakke for sjøen». Denne andre komedien ble utgitt i 1673, men ble sannsynligvis satt opp sent i 1671. I dette stykket er innblandingen av disharmoniske elementer ødeleggende for et stykke som på ingen måter var sterkt budnet sammen. Det er i hans to siste komedier, "The Country Wife" og "The Plain Dealer", som hans berømmelse hviler på. Det første som ble satt opp i 1672 eller året etter og ble utgitt i 1675, er full av skarpsindigheter, åndfullheter og konvensjonell humor. I ektestanden. Det var etter suksessen med "The Plain Dealer" at Wycherleys karriere kom til et vendepunkt. Den store drøm for alle menn i London på denne tiden, noe alle komediene til Wycherley viser, var å gifte seg med en rik, ung og vakker enke, helst en arving, men uansett rik, og deretter sløse hennes penger på brennevin og andre kvinner. Mens han snakket med en venn i en bokhandel i Tunbridge overhørte han at en kvinne spurte etter boken med "The Plain Dealer". Dette var grevinnen av Drogheda, det vil si Letitia Isabella Robartes, den eldste datteren av den 1. jarl av Radnor, og enke etter den 2. jarl av Drogheda. Etter den første introduksjon og kur ble det ekteskap, et hemmelig ekteskap, antagelig i 1680, for Wycherley fryktet å miste kongens gunst og derav inntekter om det var kjent at han var gift. Wycherley mistet likevel kongens gunst da nyheten av hans ekteskap lekket ut, og han fikk den aldri tilbake. Det synes som om hans hustrus kjærlighet var ektefølt, og "Love in a Wood" hadde proklamert at forfatteren var den form for ektemann som har de beste dyder om han blir godt voktet og hvorhen han gikk ble han fulgt av sin hustru. Da hun tillot ham å møte sine venner i et vertshus i Bow Street på motsatt side av hans eget, og selv der måtte han sitte med vinduet åpent slik at hans hustru kunne med selvsyn se at det var ingen kvinner av den typen som hennes ektemanns skuespill hadde advart mot. I gjeld og i fengsel. Hun døde dog, kun året etter at de var blitt gift, og etterlot ham lykkeligvis med hele sin formue, men tittelen til eiendommen ble bestridt. Kostnadene ved rettstvisten ble så kostbare at hans far ikke ville komme ham til hjelp, og resultatet av hans ekteskap med en rik enke var at poeten ble kastet fengsel. Der ble han i de neste syv årene inntil han ble løslatt under den liberale Jakob II. Kongen hadde vært så takknemlig over å se "The Plain Dealer" at han betalte Wycherleys kreditorer og ga ham en pensjon på £200 i året. Annen gjeld ga Wycherley vanskeligheter, og han ble aldri kvitt dem, selv ikke etter at han etterfulgte som eier av familieeiendommen. I en alder av 74 år, ikke langt unna døden, giftet han seg med en ung pike og det var sagt at han gjorde så for å plage sin nevø som var hans arving. Wycherley skrev dikt og da han var svært gammel forberedte han at de skulle bli trykket og utgitt, da med støtte fra en ung Alexander Pope. Selv med Popes forbedringer forble de stort sett av ynkelig kvalitet. Pope utga sin brevveksling med dramatikeren, men disse brevene var sannsynligvis blitt redigert av Pope for å gi et inntrykk av hans egen tidlige utvikling. Vennskapet mellom de to kjølnet, i henhold til Pope selv, etter at Wycherley ble fornærmet av de tallrike korreksjonene til hans dikt. Det synes mer sannsynlig at Wycherley oppdaget at Pope, selv han var en beundrer, drev satire på dramatikeren i sitt "Essay on Criticism" (1711). Død og ettermæle. Wycherley døde den 31. desember 1715, og ble gravlagt i krypten på kirken i Covent Garden. William Wycherly kan ha vært opphavsmannen til uttrykket «nincompoop» i ett av hans stykker. Det benyttes vanligvis for å beskrive en tåpelig eller unyttig person. Ordboken "Oxford English Dictionary" har også sitert Wycherly som den første som benyttet frasen «happy-go-lucky» i 1672. Voltaire var en stor beundrer av Wycherlys stykker, og sa en gang om dem: «Il semble que les Anglais prennent trop de liberté et que les Françaises n'en prennent pas assez» ("Det synes som om de engelske har fått for mye frihet, og de franske ikke nok") For sant til å være godt. "For sant til å være godt" er det kritikerroste debutalbumet til John Olav Nilsen & Gjengen. Albumet ble sluppet 14. september 2009 og debuterte på tredjeplass på den internasjonale og som nummer én på den norske albumlisten til VG. 6. mars 2010 mottok bandet gullplate for over 15 000 solgte av debutplaten og Spellemannprisen for årets rock album. Albumet ble møtt strålende kritikk i norske medier og er at av de mest respekter norske albumene i nyere tid. Camille de La Forgue de Bellegarde. Camille de La Forgue de Bellegarde (født 19. august 1847, død ukjent) var en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Bellegarde vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under Sommer-OL 1900 i Paris. Han kom på tredjeplass i lengdehopp med hesten «Tolla», de hoppet 5,30 meter. William Congreve. William Congreve, oljemaleri av sir Godfrey Kneller, 1709 William Congreve (24. januar 1670 – 19, januar 1729) var en engelsk dramatiker og poet. Tidlig liv. Congreve ble født i Bardsey i West Yorkshire ikke langt fra Leeds. Hans foreldre var William Congreve (1637–1708) og hans hustru, Mary (pikenavn Browning; 1636?–1715); en søster ble gravlagt i London i 1672. Han tilbrakte barndommen i Irland hvor hans far, en kavalier, hadde bosatte seg under regimet til kong Karl II av England. Congreve fikk sin utdannelse ved Trinity College i Dublin hvor han blant annet møtte Jonathan Swift og som ble hans venn resten av livet. Etter eksamen ble han immatrikulert ved Middle Temple i London for å studere jus, men ble isteden tiltrukket av litteratur, drama og bekymringsløst liv. Estetisk var ble han en disippel av John Dryden. Litterære karriere. William Congreve skrev noen av de mest populære engelske skuespill under restaurasjonsperioden på slutten av 1600-tallet. Da han fylte tretti år hadde han skrevet fire komedier, inkludert "Love for Love" (premiere 30. april 1695) og "The Way of the World" (premiere 1700), og en tragedie, "The Mourning Bride" (1697). Beklageligvis endte hans litterære karriere like raskt som den begynte. Etter å ha skrevet fem skuespill fra det første i 1693 og fram til 1700 skrev han ingen flere ettersom den populære smaken hadde vendt seg bort for den type åndssnobbete, seksuelle komedier som han hadde spesialisert seg på. Etter sigende ble han hardt rammet av en kritikk av Jeremy Collier («A Short View of the Immorality and Profaneness of the English Stage») i den grad at han skrev et langt svar, «Amendments of Mr. Collier's False and Imperfect Citations». Som et medlem av Whig-partiets Kit-Kat Club skiftet hans karriere til den politiske sektor hvor han holdt flere mindre politiske posisjoner til tross for hans stilling som en whig blant torier. Senere liv. Congreve trakk seg helt fra teateret og levde resten av livet på omdømmet fra hans tidligste verker. Hans forfatterskap fra 1700 var begrenset til tidvise dikt og en del oversettelser, mest kjent Molières "Monsieur de Pourceaugnac". Han giftet seg aldri; blant sine egne og gjennom påfølgende generasjoner var han kjent for sitt vennskap med prominente skuespillerinner og adelskvinner, blant annet Anne Bracegirdle, som han skrev betydelige deler for i alle sine skuespill, og Henrietta Godolphin, 2. hertuginne av Marlborough, datter av den berømte general John Churchill, 1. hertug av Marlborough, som han sannsynligvis møtte ved 1703 og som han hadde en datter med, Mary (1723–1764). Så tidlig som 1710 led han av både podagra (gikt) og fra katarr på øynene. Han fikk et uhell med kjørevogn i slutten av september 1728, og fra denne ulykken ble han aldri bra (sannsynligvis fikk han en indre skade). Han døde i London i januar 1729 og ble gravlagt i Poetenes hjørne i Westminster Abbey. Julija Nesterenko. Julija Nesterenko (født 15. juni 1979 i Brest) er en hviterussisk friidrettsutøver (sprinter). Nesterenko ble den første ikke-amerikanske utøveren siden OL 1980 som vant OL-gull på 100 meter, noe hun oppnådde under OL 2004 i Athen. Hun satte også personlig rekord på 10,92 under OL. I VM i Helsingfors 2005 ble Nesterenko nummer 8 i finalen, men var med på det hviterussiske laget som tok bronse på 4 x 100 meter. I EM i Göteborg 2006 endte Nesterenko på sjetteplass i 100-metersfinalen, men igjen var hun med på å ta stafettbronse. I tillegg har Nesterenko en individuell bronsemedalje på 60 meter fra innendørs-VM 2004. Hun deltok også på 100 meter under OL 2008 i Beijing, men hun ble utslått i semifinalen. Wall Street-attentatet. Wall Street-attentatet (kjent i USA som Wall Street bombing) skjedde kl. 12:01 den 16. september 1920, i finansdistriktet på Manhattan i byen New York. Attentatet, som ble utført med en hestevogn full av eksplosiver, tok 38 menneskeliv og skadet over 400. Attentatet var mer dødbringende enn attentatet mot "Los Angeles Times"-bygningen i 1910 utført av brødrene McNamara og et av de verste i USAS historie. Angrepet. Ved middagstid 16. september kjørte en hestevogn i gaten Wall Street i New York City. Gaten var full av folk som var ute i lunchærender. Vognen stoppet rett over gaten for hovedkontoret til banken J.P. Morgan Inc. på 23 Wall Street, finansdistriktets mest trafikkerte sted. Inne i vognen eksploderte 45 kg dynamitt med omrent 230 kg jernbiter ved hjelp av en tidsstyrt detonator, som sendte bitene ut i luften med voldsom kraft. Hesten og vognen ble forvandlet til småbiter. Over 30 mennesker døde nesten momentant. Attentatets ofre var hovedsakelig bud, stenografer, kontorassistenter og meglere. Det forårsaket eiendomsskader for over $2 millioner og ødela mesteparten av innsiden av Morgan bank-bygningen. George Lillo. George Lillo (4. februar 1693 – 4. september 1739) var en engelsk dramatiker av tragedier. Svært lite er kjent om hans liv, bortsett fra at han var en gullsmed i tillegg til forfatter av skuespill. Hans familie kan ha kommet opprinnelig fra Flandern. Hans mest kjente skuespiller var "The London Merchant, or The History of George Barnwell" (1731). Det er bemerkelsesverdig for å være det som i dag blir karakterisert som et melodrama og for å ha gitt det augustanske drama en mer melodramatisk retning. Lillo ønsket å skape en ny skuespillersjanger, «den domestiske tragedie», eller «borgerlige tragedie». Isteden for å handle om helter fra klassisk eller bibelsk historie skulle det handle om mennesker fra dagens hverdagsliv og presenterte tragedier som foregikk innenfor husholdningen framfor kongedømmer. Selv om det tidligere jakobinske teater hadde flørtet med handelsmenn og kunstnere i skuespill, eksempelvis Thomas Dekker og Thomas Heywood, var dette en betydelig endring i teateret generelt og i tragedien særskilt. I "The London Merchant" var emnet at lærling måtte kjempe med sin samvittighet. Han gjør ukloke valg og angrer sine lyter for å oppnå kjærligheten til en verdig pike. Lollos hjemlige tragedie reflekterte, i en mening, en vending av teateret bort fra hoffet og mot byen. Hans skuespill var opptatthet av kriser for den teatergående middelklassen framfor de kriser som angikk konger og adelen. Lillo var også opptatt av at skuespill skulle være etisk korrekt og innenfor kristne verdier. Hans neste skuespill var "The Christian Hero" (1735). Det ble fulgt av "Fatal Curiosity" (1736) og "Elmerick, or Justice Triumphant" (1740). Lillo komponerte også en balladeopera, Sylvia, or The Country Burial (1730), og gjorde tilpasninger av William Shakespeares "Pericles" (1738, omdøpt til Marina) og av det anonyme elisabethansk skuespillet "Arden of Feversham" (posthum framført i 1759). Lillos skuespill var forut sin tid i det at melodrama og huslige tragedier ville komme til å dominere engelsk teater på 1800-tallet. Hans middelklassetragedier manglet det spetakkel og store skue og spesialeffekter som var populært hos publikum, selv deres emner var nærmere til publikums egne liv. I sin egen tid fikk hans skuespill kun moderat suksess, og tragedier og komedier i gammel stil beholdt grepet om scenen. Tostrup & Mathiesen. Tostrup & Mathiesen var en av de største bedriftene innen norsk trelastindustri på 1800-tallet, og ble eid av medlemmer av familiene Tostrup og Mathiesen og deres arvinger med andre slektsnavn. Firmaet kjøpte store eiendommer i traktene ved Hurdalssjøen og Eidsvoll, var tidvis det høyest lignede firmaet i Oslo, og etablerte senere hovedkontor i Paris. Firmaet ble etablert i 1842 av Christopher Henrik Holfeldt Tostrup (1804–1881) og Mogens Mathisen (1799–1875), sønn av Haagen Mathiesen (1759–1842). Christopher H.H. Tostrup, som bl.a. eide herregården Kjellestad i Stathelle, hadde før 1842 vært fullmektig hos Haagen Mathiesen, og overtok ved dennes død virksomheten i kompaniskap med Mathiesens sønn. Mogens Mathiesen var imidlertid en inaktiv partner, og firmaet ble i realiteten ledet av Tostrup. Mathiesens sønn Haaken C. Mathiesen trådte tidlig inn i firmaet og overtok farens andel i 1849. Senere trådte Tostrups sønner Oscar Tostrup (d. 1892) og Thorvald Tostrup (d. 1890) også inn i firmaet. Oscar og Thorvald Tostrup var barnløse, og Tostrupfamiliens eierandeler ble overtatt av Christopher Tostrups dattersønn Christopher Tostrup Paus som solgte eierandelene til Mathiesenfamilien i 1892. Mathiesenfamilien drev virksomheten videre under navnet Mathiesen Eidsvold Værk, mens trevarevirksomheten på 1990-tallet ble overtatt av Moelven Industrier. Starlings lov. Starlings lov, også kalt Frank – Starlings lov fastslår at øket utstrekking av hjertemuskelfibrene gir øket kraft under sammentrekningen av fibrene. Dette vil oftest innebære at fylling av hjertekamrene øker kraften av hjertekammeret slik at slagvolumet og trykket av pulsbølgen også øker. Loven gir grunnlaget for at øket venøs tilbakestrømming øker mengden blod som pumpes ut fra hjertet. Det er også beskrevet som Starlings lov at venetrykket hele tiden er 0. Otto Frank og Ernest Starling gjorde de vitenskaplige målingene som ga grunnlaget for loven på begynnelsen av det 20. århundredet. Fysiologi. Loven er resultatet av den økningen i belastning på hver enkelt muskelenhet på grunn av noe ekstra blod som kommer tilbake til hjertet. Det at muskelen strekkes øker forbindelsene mellom calcium og troponin C slik at det dannes flere tverrforbindelser mellom muskel fibrillene som igjen øker sammentrekningskraften i hjertemuskelen. Slagvolum = endediastolisk volum - endesystoliske volum Klinisk eksempel. Ved ekstraslag (ekstrasystoler) i hjertet kommer ett hjerteslag litt for tidlig. Det neste hjerteslaget kommer da etter litt lengre tid, siden det kommer til "normal tid" to tidsintervaller etter det forrige normale slaget. Det unormale, for tidlige ekstraslaget blir svakt siden det var kort tid for å fylle hjertekamrene, men det neste normale slaget etterpå blir endel kraftigere fordi det har vært en lengre pause som gir mer fylling av hjertekamrene. På grunn av disse tidsforskjellene og Starlings lov, kjenner pasienten ikke de unormale ekstraslagene, men det første normale slaget som kommer etterpå. Ved hjertesvikt blir hjertet utvidet/forstørret utover det normale. Selv om hver enkelt fiber gir øket kraft på grunn av øket lengde vil ikke trykket og slagvolumet øke, fordi volumet / tverrsnittet av hjertekammeret blir større. Mindre krumning av muskelveggen i hjertekammeret bidrar også til at trykket ikke blir så høyt. Ved hjertesvikt vil det endesystoliske volumet (volumet etter sammentrekningen) være for stort. Sentral og vestdistriktet. Sentral og vestdistriktet er ett av atten distrikter i den kinesiske spesielle administrative regionen Hongkong. Det ligger på den nordøstlige delen av Hongkongøya. Hongkongs kolonihovedstad Victoria ligger i dette distriktet. Skyskraperen Bank of China Tower ligger også her. 1 Squadron RAAF. 1 Squadron RAAF er en Royal Australian Air Force-skvadron som flyr A-18F Super Hornet-fly fra hjembasen RAAF Amberley. Skvadronen ble dannet som del av Australian Flying Corps (AFC) 1. januar 1916 ved Point Cook i Victoria. Under resten av første verdenskrig tjenestegjorde skvadronen i Sinai og Palestinafelttoget. I løpet av mesteparten av krigen ble den referert til som 67 Squadron RFC for å skille den fra den britiske 1 Squadron RFC. Imidlertid nektet australierne å følge denne navnepolitikken og fortsatte å kalle skvadronen No. 1 Squadron. Skvadronen ble del av RAAF da det ble grunnlagt i 1921. Andre verdenskrig. Etter utbruddet av andre verdenskrig var skvadronen utstyrt med Lockheed Hudson og utstasjonert til Malaya. To timer før den japanske invasjonen av Malaya oppdaget og angrep skvadronens fly japanske skip og senket transportskipet Awazisan Maru, en time før angrepet på Pearl Harbor. Skvadronen led store tap i Malayafelttoget og det senere felttoget i Nederlandsk Øst-India og ble trukket tilbake til Australia og oppløst i mars 1942. 1. desember 1943 ble skvadronen reetablert og fra mars 1944 begynte de operasjoner over Nederlandsk Øst-India fra hjembasen i Darwin. I januar 1945 fikk skvadronen Mosquito-fly og skiftet hjembase til Borneo frem til slutten av krigen. Skvadronen returnerte til Australia i desember 1945 og ble oppløst 7. august 1946. Etterkrigstiden. 23. februar 1948 ble skvadronen reetablert som en tyngre bombeflyskvadron med Avro Lincoln. Fra 1950 til 1958 var den stasjonert i Singapore og fløy oppdrag mot kommunistgerilijaen i Malaysia under Malayakrisa. Da skvadronen kom hjem til Australia i juli 1958 ble den utstyrt med Canberra jetbombefly. Selv om skvadronen gikk over til F-111 i 1968, gjorde tekniske problemer at de fløy F-4 Phantom II fra 1970 til 1973. I 2009 ble F-111-flyene byttet ut med A-18F Super Hornet-fly. Valget i Japan 2009. Sammensetningen av underhuset etter valget høsten 2005. Sammensetningen av underhuset etter valget høsten 2009. Valget i Japan 2009 ble holdt 30. august 2009 for alle de 480 plassene til representantenes hus, som velger landets statsminister. Ved valget ble det på forhånd ventet at Japans liberaldemokratiske parti kunne miste sitt flertall også i underhuset, og vike plassen som regjeringsparti til Det demokratiske parti. Ved opptellingen fikk liberaldemokratene bare 119 representanter, mens Det demokratiske parti fikk 308 av de totalt 480 setene i nasjonalforsamlingens underhus. Statsministeren siden høsten 2008, liberaldemokratenes Taro Aso, vek dermed plassen for Yukio Hatoyama fra Det demokratiske parti. Den 16. september 2009 ble Hatoyama valgt til statsminister, som leder for en koalisjonsregjering av Det demokratiske parti, Det sosialdemokratiske parti og Folkets nye parti. Referaner. Japan Felix Mottl. Felix Josef von Mottl (født 24. august 1856 i bydelen Unter Sankt Veit i Wien; død 2. juli 1911 i München) var en østerriksk dirigent og komponist. Mottl studerte blant annet hos Anton Bruckner og ble etterhvert kjent som en dyktig dirigent av Richard Wagners operaer. I 1876 ble han assistent ved festspillene i Bayreuth med oppgave å forberede uroppføringene av "Nibelungens ring". Fra 1880 til 1903 arbeidet han som hoffkapellmester ved storhertugens hoffkapell i Karlsruhe. Under elleve festspillperioder mellom 1886 og 1906 ledet han tilsammen 69 oppføringer i Bayreuth. Wagners sønn Siegfried var en av Mottls elever. Fra 1898 til 1900 ledet Mottl de engelske oppføringene av Wagners operaer ved Royal Opera House i Covent Garden. Han forberedte den amerikanske førsteoppføringen av "Parsifal" ved Metropolitan Opera i New York i 1903, men trakk seg fra ledelsen rett før framføringene. I sesongen 1903/04 ledet han 62 operaoppføringer og konserter ved Metropolitan Opera. I 1903 ble han førstekapellmester ved hoffoperaen i München, og fra 1907 og fram til sin død "Generalmusikdirektor". Mottl komponerte selv noen operaer, samt tallrike sanger og instrumentalverk. I 1907 spilte han inn noen pianoruller for Welte-Mignon, blant annet sine egne transkripsjoner for klaver fra Wagners opera "Tristan og Isolde". Den 21. juni 1911, midt under sin 100. oppføring av Tristan og Isolde, fikk han et illebefinnende, og døde 2. juli. Mottl ble adlet på grunn av sin fortjenstfulle innsats innen musikken. Mindaridae. Mindaridae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen bladlus (i vid forstand), Aphidomorpha. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Levevis. Mindaridae lever på bartrær, særlig på graner ("Picea" spp.). Angrepene får nålene til å krølle seg og barken på kvistene blir ruglete. Ved kraftige angrep kan granenes tilvekst bli redusert, men ofte skjer det bare kosmetisk skade. Dette kan likevel være svært problematisk ved dyrking av gran for juletreproduksjon. Fossiler. Mindaridae er den eneste bladlus-gruppen der det er kjent nesten like mange fossile som nålevende arter – det er beskrevet seks fossile arter men bare fem nålevende. Minst tre arter er kjent fra Baltisk rav, som stammer fra Eocen-tiden. Én art, "Mindarus harringtoni", ble nylig beskrevet fra et fossil kjøpt på auksjonssiden eBay og det ble vurdert å kalle arten "Mindarus ebayi". Systematisk inndeling. En del inndelinger plasserer Mindaridae som en del av en omfattende familie Aphididae. Skrift i sne. Skrift i sne er en norsk spillefilm fra 1966. Det er den første filmen som Pål Bang-Hansen, som hadde filmutdannelse fra Roma, regisserte. Filmen viser trefningene mellom radikalere fra de harde 1930-åra og fra de samtidige 1960-åra. Den ble presentert i "informativ avdeling", altså utenfor det premiegivende program, ved Filmfestivalen i Berlin, Naoko Takahashi. Naoko Takahashi (født 6. mai 1972 i Gifu) er en japansk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte i maraton. Takahashi deltok under VM 1997 på 5000 meter, og kom i mål på 13. plass. I 1998 vant hun Nagoya maraton, og i 2000 ble hun olympisk mester i maraton under OL i Sydney. Hun slo også verdensrekorden til Tegla Loroupe i 2001 da hun løp på 2.19.46, en rekord hun mistet en måned senere til Catherine Ndereba. Tegla Loroupe. Tegla Loroupe (født 9. mai 1973) er en tidligere kenyansk friidrettsutøver som konkurrerte i langdistanseløp. Loroupe deltok under VM 1993 på 10 000 meter der hun endte på fjerde plass. Under VM 1995 i Göteborg tok hun bronse på samme distanse med tiden 31.17,56. I 1997 endte hun på sjette plass på 10 000 meter under VM i Athen da hun havnet på sjette plass. Hun vant derimot gull under VM i halvmaraton, et gull hun forsvarte i både 1988 og 1989. I 1999 tok hun for andre gang bronse på 10 000 meter da hun løp på 30.32,03 under VM i Sevilla. Hennes siste store internasjonale mesterskap var OL 2000 i Sydney, der hun ble nummer 5. Loroupe har også gjort det skarpt i maraton og vunnet løp i Berlin, Rotterdam, Köln, London, Roma og New York. Hun har også satt verdensrekrod på de mer uvanlige distansene 20 km, 25 km og 30 km, samt én times løp. I perioden 1998–2001 hadde hun også verdensrekorden i maraton. Separatisme. Separatisme refererer til kampen for politisk løsrivelse fra en stat, med sikte på å etablere en ny, uavhengig stat for en befolkningsgruppe. Gruppen kan være definert av kulturelle, etniske eller religiøse kjennetegn som grunnlag for en nasjonal identitet. Separatisme kan være knyttet til retten til nasjonal selvbestemmelse. Prinsippet fikk særlig betydning i tiden etter første verdenskrig, da det ble lagt til grunn for fredsslutningen og oppsplittingen av flernasjonale imperier i selvstendige nasjonalstater. Retten til nasjonal selvbestemmelse ble etter andre verdenskrig nedfelt i FN-pakten. Selv om hensikten her gjaldt kolonifrigjøring, kan påkallelse av prinsippet ligge til grunn for separatisme også fra allerede selvstendige stater. Målet for separatisme kan være opprettelsen av en ny, selvstendig stat for den gruppen som kjemper for løsrivelse. Kurdiske grupperingers kamp for løsrivelse fra Tyrkia, Syria og i Irak, med mål å grunnlegge staten Kurdistan, er et eksempel på separatisme i en folkegruppe som befolker flere stater. Et annet eksempel er Tsjetsjenia, der enkelte ønsker løsrivelse fra Russland, eller Sri Lanka der grupper blant tamilene vil gjøre de tamilske områdene til en selvstendig stat. Målet for separatister kan også være irredentisme, det vil si gjenforening med et annet land. Et eksempel på dette er nasjonalistiske grupperinger i Nord-Irland, som ønsker gjenforening med Republikken Irland. Wolfgang Wagner. Wolfgang Manfred Martin Wagner (født 30. august 1919 i Bayreuth, død 21. mars 2010 samme sted) var en tysk operainstruktør og scenograf. Han var kunstnerisk leder for Festspillene i Bayreuth fra 1966 til 2008. Wolfgang Wagner var den tredje sønnen til Winifred Williams og komponisten Siegfried Wagner, sønnesønn av komponisten Richard Wagner og oldebarn av komponisten Franz Liszt. Sammen med broren Wieland Wagner (1917–1966) drev han festspillene fra oppstarten etter andre verdenskrig (i 1951). De moderniserte, og ikke minst brakte festivalen ut av nazismens skygge og inn i en ny tid. Som instruktør var Wolfgang betydelig mer tradisjonell enn broren, men som leder trakk han store navn til Bayreuth, som instruktøren Patrice Chereau og dirigenter som eksempelvis Carlos Kleiber, Pierre Boulez og Daniel Barenboim. Wagner ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser. I 1974 ble han tildelt stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (tilsvarende kommandør). Han ble i 2005 forfremmet til stort fortjenstkors med stjerne (tilsvarende kommandør med stjerne) og ble i 2009 tildelt stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd (tilsvarende storkors). I 1961 ble han hedret med Den bayerske fortjenstorden og i 1984 ble han utnevnt til medlem av Den bayerske Maximiliansorden for vitenskap og kunst. Wagner ble i 1984 utnevnt til kommandør av den franske Ordenen for kunst og litteratur. Breaking Up Is Hard to Do. «Breaking Up Is Hard to Do» er en amerikansk popsang med melodi av Nel Sedaka og tekst av Howard Greenfield. Den ble utgitt på single for RCA Victor av Sedaka. Sangen er beskrevet av Allmusic som "«to minutter og seksten sekunder med ren popmagikk»". Den blir betraktet som Sedakas signatursang. Sangen ble en stor hit over hele verden, noen ganger med teksten oversatt til fremmede språk. For eksempel ble den italienske versjonen kalt «Tu no lo sai» ("Du vet ikke") og spilt inn av Sedaka selv. «Breaking Up Is Hard to Do» var opprinnelig en uptemposang. Sedaka gjorde en nyinnspilling av den som ballade i 1975. Coverversjoner. Coverversjoner av «Breaking Up Is Hard to Do» har blitt spilt inn av tallrike artister i årenes løp, deriblant The Carpenters, Dee Dee Sharp, Nick Carter, Gloria Estefan, Freddy Fender, The Four Seasons, Eydie Gorme, Lucy Hale, Garrett Haley, The Happenings, Tom Jones, Killola, Ilona Knopfler, Little Eva, Renee Olstead, The Partridge Family, Zoogz Rift, Ruben Studdard under topp fem-kvelden (1960-årene/Neil Sedaka-kveld) på American Idol, sesong to, hvor Studdard mootok stående ovasjoner av Sedaka som gjestedommer samt meddommerne Paul Abdul og Randy Jackson, Svenne & Lotta, Sylvie Vartan (med den franske tittelen «Moi je pens encore a toi» ("Jeg tenker på deg også")), Lenny Welch, en duett med Sedaka og Sissel Kyrkjebø, Mak and the Dudes, Clark Gamul og Damian Mc Ginty fra Celtic Thunder. Norsk versjon. Ove Thue har skrevet en norsk tekst på bergensdialekt og M. Kjøs har skrevet en norsk tekst. Thues versjon bærer tittelen «Si ikkje nei». Kjøs' versjon heter «Det er for trist og si farvel». Listeplasseringer. I Sedakas tilfelle var det første gang at en utøver lå på Billboard Top 10-listen med forskjellige versjoner av samme sang. Rudolf Kempe. Rudolf Kempe (født 14. juni 1910 i Dresden, død 12. mai 1976 i Zürich) var en tysk dirigent. Han ble regnet som spesialist på det senromantiske tysk-østerrikske repertoaret, særlig Richard Wagner, Anton Bruckner, Johannes Brahms, og i enda høyere grad Richard Strauss. Kempe studerte ved orkesterskolen i Dresden og begynte i 1928 som oboist i Dortmund. Fra 1929 til 1936 var han førsteoboist og pianist ved Gewandhausorkesteret i Leipzig og begynte der, 27 år gammel, på sin løpebane som dirigent. I 1949 ble han "Generalmusikdirektor" i Dresden, i 1951 også leder for byens opera. Fra 1952 til 1954 var han musikkdirektør ved Bayerische Staatsoper i München, i 60-årene ledet han Royal Philharmonic Orchestra og Tonhalle-Orchester Zürich. På denne tiden var han en av de mest etterspurte dirigentene i verden (New York, Buenos Aires, Milano, Salzburg). Han ble "Generalmusikdirektor" for Münchner Philharmonikerne i 1967, men hans tidlige død forhindret et lengre samarbeide med dem. Han ble etterfulgt av Sergiu Celibidache. Kempe var en selvbehersket dirigent som stilte hele sin store tekniske viten i orkesteret, musikerne og sangernes tjeneste. Han så og opplevde musikk mindre som en evenement laget for publikum som fra perspektivet felles musikkutfoldelse. Derfor var han en tilhenger av ensembleteatre. Han klare tegngivning understøttet en strukturalistiske interpretasjonsstil som er lett å kjenne igjen ved at han selv i de store senromantiske partiturene gjorde musikkens kammermusikalske kvaliteter, sidestemmene og de fine klangsjatteringene hørbare. Yukio Hatoyama. er en japansk politiker. Han er leder for Det demokratiske parti og ble 16. september 2009 statsminister i Japan. Hatoyama trakk seg som statsminister 2. juni 2010. Hatoyama er utdannet ingeniør med doktorgrad fra Stanford University i USA. Han tilhører fjerde generasjon av politikere i Hatoyama-dynastiet. Etter en ti år lang akademisk karriere gikk Hatoyama i 1986 inn i politikken. Han tilhørte opprinnelig, som sin bestefar, far og bror, Japans liberaldemokratiske parti, men startet sammen med broren i 1996 Det demokratiske parti. Partiet vant en overveldende seier i valget i august 2009 og Hatoyama ble valgt til statsminister. I sin politiske tenkning er Yukio Hatoyama sterkt påvirket av tankene til bestefaren Ichirō Hatoyama. Han bygger på den form for liberal ideologi som bestefaren utviklet og la til grunn for det liberaldemokratiske parti. Tanken om brorskap står sentralt. Han anser at det liberaldemokratiske partiet har sveket denne tanken gjennom et stivnet maktapparat av jerntriangelet bestående av liberaldemokratiske politikere, store næringslivsinteresser og et mektig byråkrati. Hatoyama vil i sin politiske tenkning fornye brorskapstanken og benytter denne som utgangspunkt for å utlede standpunkter til våre dagers utfordringer. Borgerlederskap er et annet viktig begrep for Hatoyama. På grunnlag av tankene om brorskap og borgerlederskap ser Hatoyama for seg et systemskifte i innenrikspolitikken og en fornyet rolle for Japan i utenrikspolitikken. Bakgrunn. Yukio Hatoyama som barn sammen med sin far og sine besteforeldre Hatoyama-familiens residens, bygget i 1924 for Ichirō Hatoyama, er nå omgjort til museum over slektens bidrag til det politiske og akademiske liv i Japan Yukio Hatoyama tilhører en av de mest prominente familier i Japans offentlige liv. Gjennom fire generasjoner har medlemmer av familien Hatoyama besatt sentrale posisjoner som statsminister og andre ministerposter, vært medlemmer av nasjonalforsamlingen, sittet i ledende stillinger i statsadministrasjonen og innehatt akademiske posisjoner. I følge familiens biograf er dens historie «synonym med hele Japans moderne politikk og parlamentariske historie.» På morssiden stammer Yukio Hatoyama fra en industrifamilie, noe som har gjort han til en av Japans mest formuende politikere og dermed økonomisk uavhengig til å bedrive politikk og etablere eget parti. Familiens politiske maktbasis har ligget i hovedstaden Tokyo og på Hokkaido, den nordligste av de største øyene i Japan. Hatoyama-dynastiet. Hatoyama-dynastiet startet med Kazuo Hatoyama (1856–1911), som studerte ved Yale Law School og ble den første japaner som avla juridisk doktorgrad. Han ble medlem av underhuset og underhuspresident, samt viseutenriksminister. Sønnen Ichirō Hatoyama var medlem av underhuset og statsminister i perioden 1954 til 1956. Han grunnla Japans liberaldemokratiske parti, landets dominerende politiske parti i tiden 1955 til 2009. Hans yngre bror Hideo Hatoyama (1884–1946) var en fremtredende jussprofessor, som mot slutten av sitt liv også ble medlem av underhuset. Den fremste familiemedlemmet i tredje generasjon var Iichirō Hatoyama, sønn av Ichirō Hatoyama. Iichirō Hatoyama var administrativ visefinansminister, den ledende administrative stilling i finansdepartementet, før han ble innvalgt i overhuset. Iichirō Hatoyama tjente som utenriksminister fra 1976 til 1977. Iichirō Hatoyama er far til Yukio Hatoyama og Kunio Hatoyama, begge framtredende politikere. Av de to brødrene var det Kunio som tidligst viste politisk interesse og ambisjoner om å videreføre familiens tradisjoner for politisk lederskap. Yukio beskrives som stillere og mer tilbaketrukket enn broren, mer interessert i en akademisk karriere, og som mer av en idealist enn sin mer konservative bror. Yukio anses å ha en tendens til formulere seg abstrakt, slik at det kan være vanskelig å få grep om hva han egentlig mener. Den yngre broren Kunio Hatoyama, som beskrives som mer karismatisk enn broren, men også mer temperamentsfull, gikk inn i politikken på et tidligere tidspunkt enn Yukio og overtok familiens valgkrets og maktbase i Tokyo. Yukio beskrives som tilbakeholden i forhold til maktpolitikk. Han har uttrykt skuffelse over japansk politikk, som preges av politikere drevet av personige interesser og ambisjoner. Yukio beskrives som en person som ikke søker politikken for posisjonenes eller maktens egen del. Sammen med hans vektlegging av politiske idealer, skiller dette etter enkeltes mening Yukio Hatoyama ut som en ny type politiker i Japan. De to brødrene var begge medlemmer av Japans liberaldemokratiske parti, partiet bestefaren grunnla, men de to brøt ut og grunnla i september 1996 Det demokratiske parti. Yukio Hatoyama er sterkt influert av bestefaren Ichirō Hatoyamas politiske tenkning, og den form for liberal ideologi som han utviklet. Han anser seg som den som viderefører bestefarens politiske tenkning i dagens Japan. Mens broren Kunio senere gikk tilbake til Japans liberaldemokratiske parti, ble Yukio værende i Det demokratiske parti, ble dette partiets leder, vant valget i 2009 og videreførte familiens tradisjoner ved å bli statsminister. Han tok over som statsminister etter Taro Aso, som selv tilhører et annet dynasti i japansk politikk. Asos bestefar, Shigeru Yoshida, var også statsminister og den Ichirō Hatoyama i 1954 etterfulgte på denne posten. Arv og formue. Yukio Hatoyamas mor, Yasuko Hatoyama (1922–) har spilt en viktig rolle, både økonomisk og politisk. Hun er datter av grunnleggeren av Bridgestone Corporation og Yukio Hatoyama har gjennom henne arvet betydelige eierandeler i dette selskapet. Formuen hans økte som følge av arv etter faren, som døde i 1993. Yukio Hatoyamas formue er blant de største noen underhusrepresentant har vært i besittelse av. I 2006 rapporterte Yukio Hatoyama den største formue blant underhusrepresentantene, 1656 milliarder yen. Hans 3,5 millioner aksjer i Bridgestone ga i 2008 et utbytte på 84 millioner yen. Moren anses også som viktig gjennom de politiske ambisjoner hun har hatt på vegne av begge sine sønner. Hun har ikke bare vært en pådriver for å få sønnene til å engasjere seg politisk, men også til å samarbeide om stiftelsen av Det demokratiske parti. Moren bidro også økonomisk til dannelsen av partiet. Hokkaido. Hatoyama-familien har vært basert i Tokyo, men har også hatt tilknytning til Hokkaido, den nordligste av de større japanske øyene. Yukio Hatoyama startet sin politiske karriere på Hokkaido. Familiens tilknytning til Hokkaido startet da Kazuo Hatoyama i 1894 kjøpte land der. På denne tiden førte Meiji-regjeringen i Tokyo en politikk for å utvikle Hokkaido som et ledd i oppdemming mot russiske press fra nord. Ved kjøpet av land ble Hatoyama-familien fraværende landeiere. Arealet ble utvidet ved kjøp av nye områder og familien fikk etter hvert 46 leilendinger under seg. Familien tilbrakte somrene på Hokkaido og bygde samtidig opp et nettverk av kontakter som ble viktige politiske, selv etter at jordbrukslandet ble solgt til leilendingene i forkant av jordreformen i 1946. De langvarige politiske kontaktene gjorde det mulig for Yukio Hatoyama å arve valgkretsen i området der familien tidligere eide land, da han i 1986 bestemte seg for å gå inn i politikken. Utdannelse og akademisk karriere. a>, 23. september 2009. Yukio Hatoyama er utdannet i USA og møtte sin kone der Yukio Hatoyama studerte først ingeniørfag ved Universitetet i Tokyo der han avla bachelorgraden i 1969. Han studerte deretter videre i USA, der han i 1976 avla phd-graden i ingeniørvitenskap ved Stanford University. Etter å ha vendt tilbake til Japan, startet Yukio Hatoyama på en akademisk karriere ved Tōkyō Kōgyō Daigaku, det prestisjefylte teknologiske institutt i Tokyo. Han flyttet senere til det private Senshu-universitetet i Tokyo, en beslutning som kan ha hatt sammenheng med økende politiske ambisjoner. Som ansatt ved det offentlige Tokyos teknologiske institutt hadde han forbud mot å drive politikk, noe som ikke var tilfelle ved et privatuniversitet. Ekteskap. Under studietiden ved i San Francisco møtte Yukio Hatoyama den fire år eldre sangerinnen og skuespillerinnen Miyuki Hashimoto (1943–), som han giftet seg med. Den mer utadvendte Miyuki anses å ha spilt en rolle i å styrke sin manns selvtillit slik at han slo inn på en politisk karriere. Miyuki Hatoyama er kjent fra fjernsyn og magasiner som matskribent og matkritiker. Paret har ett barn, sønnen Kiichiro, født i 1976. Inn i politikken. Det demokratiske partis hovedkvarter i Tokyo Etter en ti år lang akademisk karriere gikk Yukio Hatoyama i 1986 inn i politikken. Siden broren allerede var politisk engasjert og hadde overtatt familiens valgkrets i Tokyo, stilte han opp som kandidat for Japans liberaldemokratiske parti i distrikt fire på Hokkaido, omkring byen Muroran. Han kunne her trekke veksler på familiens lange tilknytning til regionen og kunne overta støttegruppen til en av familiens gamle kontakter, som trakk seg fra politikken til fordel for Yukio Hatoyama. De ledende bedriftene i byen støttet også hans kandidatur. Ved valget i 1986 ble Yukio Hatoyama valgt inn i underhuset fra Hokkaido og broren Kunio fra en valgkrets i Tokyo, mens faren Iichirō ble valgt til overhuset, alle fra samme parti. Begge brødrene sluttet seg til Takeshita-fraksjonen i Japans liberaldemokratiske parti. I 1988 sluttet Yukio Hatoyama seg til en parlamentarisk gruppe innen Japans liberaldemokratiske parti der hovedmålet var diskusjon av reformer. Gruppen, som hovedsakelig besto av nylig innvalgte representanter, ble ledet av Masayoshi Takemura. Allerede her viste Yukio Hatoyama et ønske om reformer innad i partiet. I juni 1993 forlot Yukio Hatoyama Japans liberaldemokratiske parti. Sammen med Takemura dannet han Det nye partiet Sakigake (Sakigake betyr «pionerene»), med Takemura som partileder og Hatoyama som generalsekretær. Ved valget led Japans liberaldemokratiske parti nederlag og for første gang siden 1955 gikk regjeringsmakten i august 1993 til en alternativ koalisjon under ledelse av Morihiro Hosokawa. Det nye partiet Sakigake var blant de ni partiene i koalisjonen, som også omfattet Japans sosialistparti. Yukio Hatoyama fikk en underordnet posisjon som visesjefkabinettsekretær i den nye regjeringen. Koalisjonen brøt sammen allerede i april 1994 og en ny koalisjon, uten Det nye partiet Sakigake og Japans sosialistparti, ble dannet. Også denne regjeringen ønsket reformer og hadde brodd mot Japans liberaldemokratiske parti, men tiden i regjeringskontorene ble kortvarig. Etter 59 dager vendte Japans liberaldemokratiske parti tilbake til regjeringsmakten, denne gang i en koalisjon med Det nye partiet Sakigake og Det sosialdemokratiske parti, det nye navnet på det tidligere sosialistpartiet. Japans liberaldemokratiske parti klarte å komme tilbake som det dominerende parti i japansk politikk og reformprosessen, som Yukio Hatoyama støttet, stoppet opp. Forberedelser til partidannelse. Yukio Hatoyama taler, november 2007 I april 1996 startet Yukio og broren Kunio forberedelsene til en ny partidannelse. Broren Kunio hadde også forlatt Japans liberaldemokratiske parti og var først partiløs. Under Hata-regjeringen var han arbeidsminister. Han ble så med i partiet Shinshinto, men forente nå krefter med broren for å starte et nytt politisk parti. Familien bidro med betydelige midler ved oppstarten av det som skulle bli Det demokratiske parti, noe som gjorde at mediene ga partiet kallenavnet «det nye Hatoyamapartiet». Partiet fikk en vanskelig start. Brødrene var splittet i synet på forholdet til politikere med bakgrunn i Det nye partiet Sakigake og Japans sosialdemokratiske parti og om disse som helhet skulle få lov å gå inn i det nye partiet. Særlig kontroversielt var spørsmålet om politikere fra Japans sosialdemokratiske parti, det tidligere sosialistpartiet. Kunio Hatoyama var motstander av å slippe disse inn, mens Yukio Hatoyama var villig til å ta med fraksjoner med bakgrunn i både Japans sosialdemokratiske parti og Det nye partiet Sakigake. Yukio Hatoyama ga imidlertid etter for brorens ønske om å ikke tillate at de to partiene i helhet fikk bli med i den nydannede partiet. Forhandlingene om dannelsen av det nye partiet foregikk delvis i offentligheten, dette bidro til å svekke partiet. Utelatelsen av en prominent politiker som Takemura bidro til det samme. Det demokratiske parti. Stiftelsen av Det demokratiske parti ble kunngjort i september 1996. Partinavnet griper tilbake til navnet på et av partiene Yukio Hatoyamas bestefar grunnla, Japans demokratiske parti. Det nye partiet hadde fra starten med seg 44 representanter fra underhuset og fire fra overhuset. Kunngjøringen av partiet fant sted med sentrale fagforeningsledere, som tidligere hadde støttet det sosialistiske, senere sosialdemokratiske, partiet til stede. Støtten fra fagforeninger, særlig lærernes fagforbund, var viktig for Det demokratiske parti. Partiet lanserte et pragmatisk liberalt program under slagordene «borgerlederskap» og «brorskap», der vekten lå på reformer til fordel for borgerne og der ønsket om å bryte jerntriangelet av liberaldemokratiske politikere, byråkratiet og store næringslivsforetak kom fram. Yukio Hatoyama ble med i ledelsen for det nye partiet, men måtte finne seg i å dele posisjonen med Naoto Kan, som brøt med sosialistpartiet i 1977 og som senere meldte overgang til Det nye partiet Sakigake. Kan hadde oppnådd godt omdømme som helseminister i koalisjonsregjeringen under Ryutaro Hashimoto, da han måtte takle en skandale om helsevesenets bruk av HIV-infisert blod. Det demokratiske parti valgte å operere med dobbelt partilederskap, der Yukio Hatoyama og Naoto Kan begge ble valgt til partirepresentanter, en betegnelse som ble valgt for å gi et mer egalitært inntrykk. Det demokratiske partis valgseier på forsiden av avisene 31. august 2009 Kunio Hatoyama ble en av to visepresidenter, men hans misnøye med partiet økte på bakgrunn av intern splittelse, ideologisk fragmentering, for sterkt innslag av tidligere sosialistpolitikere og fagforeningsfolk, da særlig disses motstand mot grunnlovsreformer. Med broren Yukio Hatoyama i ett nivå over i partiledelsen så hans politiske karriereutsikter også dårligere ut. Også Yukio Hatoyamas stilling i partiet ble endret. Da partiet i september 1997 bestemte seg for å gå bort fra ordningen med delt lederskap, ble Kan valgt til partileder og Yukio Hatoyama ble generalsekretær. Da flere mindre partier i gikk inn i Det demokratiske parti, ble partiledelsen endret på nytt for å gi plass til tidligere statsminister Hata og Yukio Hatoyama rykket ned til visegeneralsekretær. Kunio Hatoyama rykket samtidig ned til en av fire visepresidenter og så sine politiske karrieremuligheter i partiet ytterligere svekket. Han forlot partiet i april 1999. Yukio Hatoyama vendte tilbake til toppen av partiledelsen og var fra 1999 til 2002 partiets leder. Selv om velgerne ga partiet en viss framgang i valget til underhuset i juni 2000, levnet velgerne Yukio Hatoyama liten sjanse til å innta noen ledende posisjon. Etter avbruddet i 1993–1994 var Det liberaldemokratiske parti tilbake i stillingen som landets dominerende parti, uten reelle regjeringsalternativer blant opposisjonspartiene. Det demokratiske parti strevde med å definere sin profil og vekslet mellom å framstå som et samarbeidsparti og et opposisjonsparti i forhold til liberaldemokratene. Yukio Hatoyama hellet til at partiet burde definere seg som et reelt opposisjonsparti og regjeringsalternativ. I meningsmålinger gjennomført i august og november 2000 anså likevel bare 1,3 og 2,2 prosent at Yukio Hatoyama burde være Japans leder i det 21. århundre. Også Yukio Hatoyamas bror Kunio anså på denne tiden at Det demokratiske parti aldri ville bli et regjeringsparti, men var henvist til evig opposisjon, slik sosialistpartiet hadde vært. Partileder og statsminister. Ved valget i august 2009 vant Det demokratiske parti 308 av 480 mandater i underhuset Yukio Hatoyama måtte i desember 2002 igjen vike plassen som partileder, denne gang til Ichirō Ozawa. Ozawa satt som leder av Det demokratiske parti til mai 2009. Yukio Hatoyama var i denne perioden partiets generalsekretær. Da Ozawa gikk av som partileder på bakgrunn av en partifinansieringsskandale, vant Yukio Hatoyama det interne valget om å bli partiets leder mot rivalen Katsuya Okada til tross for at motstanderen nøt større popularitet i meningsmålingene. Straks partiledervalget var over, viste imidlertid en meningsmåling at Yukio Hatoyama ledet over sittende statsminister Taro Aso i spørsmålet om hvem som burde bli landets neste statsminister. Yukio Hatoyamas stilling som opposisjonsleder var styrket etter at Det demokratiske parti vant valget til overhuset i 2007 og ble overhusets største parti med kontroll over 109 av 242 seter. Liberaldemokratene mistet dermed kontroll over overhuset. Yukio Hatoyama kunne dermed lede partiet i valgkampen i august 2009, der Det demokratiske parti framsto som et regjeringsalternativ med et reformprogram som gjenspeilet ønsket om å gjøre slutt på liberaldemokratenes langvarige dominans i japansk politikk. Løfte om å bruke mer penger på forbrukerne, kutte unødvendige budsjettutgifter og redusere byråkratiets makt, framsto som tre innenrikspolitiske saker som dominerte valgkampen. Saker som dette gjenspeiler også Hatoyamas ønske om at regjeringen og den politiske ledelse skal utforme politikken, ikke byråkratene i den sentrale statsforvaltningen, som tidligere har dominert politikkutformingen i Japan. Hans ønske er å gjenerobre politikken for borgerne, slik at disse ikke lenger benyttes som politikkens midler, men som dens mål. Yukio Hatoyama ledet Det demokratiske parti til en overveldende seier i valget til underhuset 30. august 2009. Partiet vant 308 av underhusets 480 mandater. Selv om Det demokratiske parti vant flertall alene, gikk partiet i koalisjon med de langt mindre partiene Det sosialdemokratiske parti og Folkets nye parti. Yukio Hatoyama ble 16. september 2009 valgt til Japans statsminister. Han ble stående i spissen for en regjering på 17 medlemmer, der 15 kom fra Det demokratiske parti og der de to koalisjonspartnerne fikk ett regjeringsmedlem hver. Det demokratiske parti ble fra starten av Hatoyamas regjeringsperiode preget av en partifinansieringsskandale. Hatoyama ble kritisert for å utvise svakt lederskap i regjeringen og for å ikke å ha lykkes i å gjennomføre Det demokratiske partis politikk. Regjeringen klarte ikke å innfri forsvars- og utenrikspolitiske valgløfter og i mai 2010 kunngjorde Hatoyama at regjeringen ikke kom til å gå videre med planene om å få flyttet USAs militærbase på Okinawa, noe som fikk Det sosialdemokratiske partiet til å trekke seg fra koalisjonsregjeringen. Den 2. juni 2010 kunngjorde Hatoyama at han trakk seg som statsminister. Politisk tenkning. Yukio Hatoyama er karakterisert som en idealist, forankret i familiens politiske tradisjoner. Han er sterkt påvirket av tankene til bestefaren Ichirō Hatoyama, som utviklet en form for liberal ideologi som lå til grunn for det liberaldemokratiske parti. Her står tanken om brorskap sentralt. I sin lange tid i regjeringsposisjon har liberaldemokratene, i følge Yukio Hatoyama, glemt betydningen av brorskap, et prinsipp partiet ble grunnlagt på. I stedet anser han at Japan er preget av et stivnet maktapparat av jerntriangelet bestående av liberaldemokratiske politikere, store næringslivsinteresser og et mektig byråkrati. Hatoyama vil i sin politiske tenkning fornye brorskapstanken. På grunnlag av dette begrepet, og et annet sentralt begrep, borgerlederskap, utleder Hatoyama standpunkter til våre dagers utfordringer og ser for seg et systemskifte i innenrikspolitikken og en fornyet rolle for Japan i utenrikspolitikken. Yukio Hatoyama har formulert sine politiske tanker i form av forslag om grunnlovsendring, men også i artikler, blant annet i 1996 under en tittel som kan oversettes til «Min liberale brorskapsrevolusjon». For den engelskspråklige verden har Yukio Hatoyama presentert sin politiske tenkning i et essay, som i sterkt forkortet form også ble offentliggjort av "The New York Times". Ichirō Hatoyama og brorskapstanken. Bestefaren Iichirō Hatoyama har vært en viktig inspirasjonskilde for Yukio Hatoyamas politiske tenkning. Bilde fra ca. 1954–56 Det sentrale tema for Yukio Hatoyama er brorskap (japansk: "yuai"). Han bygger her på den politiske tenkningen til bestefaren Ichirō Hatoyama. Bestefaren ble i mai 1946 utstøtt fra politikken av amerikanske okkupasjonsmyndigheter, som anså han for å være konservativ og representant for japansk militarisme, hvilket nok ikke var riktig. Det kan se ut som utestengelsen mest var bestemt av amerikanske okkupasjonsmyndigheters ønske om å bane veien for rivalen Shigeru Yoshida til posten som statsminister og for å statuere et eksempel med hensyn til japanske politikere med bakgrunn i partipolitikk fra tiden før og under andre verdenskrig uavhengig av om disse var nært knyttet til regjeringen og den militaristiske politikken. Ichirō Hatoyama ble forbudt å inneha politiske verv i fem år. I denne tiden drev han gårdsbruk på landet og benyttet ledige stunder til å lese. I 1950 ble han gitt boken "The Totalitarian State Against Man", opprinnelig utgitt i 1935 av Richard Coudenhove-Kalergi, som i Japan var mest kjent gjennom sin japanske mor Mitsuko Aoyama. Boken, og da særlig kapittelet som bar tittelen «Revolution for Fraternity», gjorde sterkt inntrykk på Ichirō Hatoyama. Han ble særlig påvirket av tankene om at dyrking av frihet og likhet hver for seg ikke ville lede til demokrati, men at det var nødvendig å vektlegge brorskap for å balansere de to andre prinsippene. Ichirō Hatoyama oversatte Coudenhove-Kalergis bok til japansk og fikk den i 1953 utgitt under tittelen "Jiyû-to-Jinsei", som betyr «frihet og liv». I desember samme år grunnla han ungdomsbevegelsen YUAI, «Unge menns forening for brorskap», en politisk organisasjon der frihet og demokrati sto sterk, som alternativer til sosialisme og det bevegelser på venstresiden sto for. Foreningen har som sine grunnprinsipper gjensidig respekt, gjensidig forståelse og gjensidig hjelp. Hatoyama-familien har beholdt lederskapet for organisasjonen. Kunio Hatoyama etterfulgte i 1994 sin far som president i YUAI, mens Yukio Hatoyama ble organisasjonens permanente rådgiver. Det er også argumentert for at de politiske likhetene mellom andre og fjerde generasjon i Hatoyama-dynastiet kommer ikke bare til uttrykk i grunnleggende politisk tenkning, men også i hovedsakene som prioriteres i praktisk politikk. Både Ichirō Hatoyama og Yukio Hatoyama kan sies å legge vekt på tre hovedspørsmål, nemlig å revidere grunnloven, øke byråkratiets ansvarlighet overfor det politiske lederskap og å styre Japan inn på en mer uavhengig utenrikspolitikk. Brorskapsrevolusjonen. Samme år som Yukio Hatoyama deltok i grunnleggelsen av Det demokratiske parti publiserte han et skrift der han under overskriften «brorskapsrevolusjonen» la fram sine politiske tanker. Brorskapstanken bygger på liberalisme for Yukio Hatoyama. Han argumenterte for at likhet, liberalisme og brorskap skulle være demokratiets kjerneverdier, og at det var nødvendig med en «brorskapsrevolusjon» for å gjenreise disse verdiene i det japanske samfunnet. I artikkelen om sin politiske filosofi, som Yukio Hatoyama offentliggjorde ved inngangen til sin statsministerperiode, viet han stor plass til Coudenhove-Kalergi og filosofien bestefaren Ichirō Hatoyama utviklet på grunnlag av hans bok. Brorskap er begrepet som går igjen gjennom hele artikkelen og som politiske standpunkter på dagens utfordringer utvikles fra, enten det gjelder velferdspolitikk, økonomisk politikk, globalisering eller sikkerhetspolitikk. Utfordringene kommer særlig fra det tilstivnede system liberaldemokratene har bygget opp, der jerntriangelet bestående av politikere, næringslivsinteresser og byråkratiet hindrer enhver fornyelse. Samtidig mener Yukio Hatoyama at markedsfundamentalisme og globalisering har gjort at mennesker behandles som midler og ikke mål og at menneskelig verdighet dermed har gått tapt. Yukio Hatoyama mener at brorskapstanken må videreutvikles i lys av disse nye politiske utfordringer i dagens samfunn og peker på individenes uavhengighet og sameksistens som viktige verdier. Under det liberaldemokratiske partiets lange dominans har disse verdiene blitt svekket og politikken har preget av at det har blitt viktigere å vinne og beholde politiske posisjoner enn å utforme en politikk til beste for borgerne. Det hierarkisk oppbygde partiapparatet har stivnet. Et liberalt samfunn må for Yukio Hatoyama bygge på uavhengige individer som handler i brorskapets ånd og demokrati må bygge på horisontale nettverk av uavhengige individer. Yukio Hatoyama argumenterte også for at liberalisme må bygge på sameksistens, både med naturen, mellom japanere og utlendinger innad i Japan og mellom folk og verdensdeler. Under brorskapsprinsippet ønsker Yukio Hatoyama at ingen områder som angår menneskers liv og trygghet, enten det gjelder landbruk, miljø eller helse, skal overlates til globaliseringens omskiftelighet. Han tar til orde for å gjenopprette båndene som binder mennesker sammen, ta hensyn til natur og miljø, gjenreise velferds- og helsesystemene, sørge for bedre utdanningsvesen og omsorg for barna. Her mener Yukio Hatoyama at offentlige tjenester, som har forvitret, på nytt må styrkes. Samtidig ser han for seg en større rolle for sivilsamfunnet og sektoren av frivillige organisasjoner. Yukio Hatoyama legger også vekt på desentralisering. Han finner støtte for dette hos Coudenhove-Kalergi, som tenkte seg samfunnet oppbygd som konsentriske sirkler med individer som danner familier innerst, omsluttet av lokalsamfunn, kommuner, regioner, stater og til slutt verdenssamfunnet. Yukio Hatoyama finner også at prinsippet om subsidiaritet, slik det kommer til anvendelse i europeisk sammenheng, har sin rot i brorskapsprinsippet. Ut fra dette ønsker han å bygge samfunnet nedenfra og reformere japansk toppstyrte og sentralistiske politiske system. Lokalsamfunn og regioner skal få større frihet og mer makt til å bestemme retningen for sin egen utvikling. Også dette vil være et ledd i å gjenskape brorskapsbåndene i det japanske samfunn. Sikkerhets- og utenrikspolitikk. Yukio Hatoyama sammen med John Roos, USAs ambassadør i Japan, 3. september 2009 Regjeringsskiftet i september 2009, da Hatoyama ble statsminister, medførte spekulasjoner om at Japans utenriks- og sikkerhetspolitikk ville føres inn på et nytt spor. Etter den andre verdenskrig fikk Japan en grunnlov utformet i overensstemmelse med de allierte seierherrenes ønske om et demilitarisert Japan som ikke igjen kunne utgjøre en militær trussel. I paragraf 9 i Japans grunnlov avskrev det japanske folk seg for alltid retten til å føre krig sammen med retten til å ha militære styrker på land, på havet eller i luften. Til tross for dette har Japan ved de såkalte selvforsvarsstyrkene skaffet seg betydelig militærmakt. Dette hadde sin bakgrunn i at paragraf 9 raskt ble et problem også for USA, som ved innledningen av den kalde krigen ønsket gjenetablering av japansk militærkapasitet. Det manglende samsvaret mellom grunnloven og de politiske realiteter har lenge vært en kilde til strid, der det også har kommet forslag om å revidere grunnloven for å bringe den i samsvar med de politiske realiteter. Dette har vært politisk kontroversielt og særlig kommunistpartiet og sosialistpartiet, det senere sosialdemokratiske parti, har vært motstandere av enhver endring av den pasifistiske paragraf 9. Paragrafen var lenge også et hinder for japansk deltakelse i militære operasjoner utenlands, selv internasjonale fredsbevarende operasjoner under ledelse av FN. Dette har ledet til kritikk mot at Japan ikke er i stand til å bidra internasjonalt på same mate som andre land, det vil si også med militærmakt om nødvendig. Yukio Hatoyama har ved flere anledninger foreslått grunnlovsendringer som gjelder paragraf 9. I 1999 lanserte han et forslag om grunnlovsendring som gikk ut på å endre paragraf 9 slik at Japan fikk rett til å ha militære styrker, men at landet ikke skal benytte disse til aggresjon. I følge forslaget skulle Japan heller ikke ha rett til å innføre verneplikt. Anerkjennelsen av at landet har militære styrker ville bringe grunnloven i tråd med realitetene, men ville også åpne for en større rolle for Japan internasjonalt, ved at landet fikk muligheten til å delta i internasjonale fredsbevarende operasjoner. Samtidig mente han at Japan burde være «selvhjulpent» når det gjelder egen sikkerhet og militær kapasitet, slik at avhengighetsforholdet til USA på dette området kan avsluttes. Senere har han også gått inn for at Japans rett til kollektivt selvforsvar må anerkjennes. Hatoyama anses som den første ikke-konservative som støttet forslaget om grunnlovsrevisjon som innebærer å fjerne dens pasifistiske bestemmelser. Forslagene hans går lengre enn det mer konservative forslag om grunnlovsendring har gjort. Forslaget kan imidlertid ses som et ledd i et ønske om å gjenopprette Japan som en fullverdig suveren stat, innenfor rammene av anerkjennelse av landets militaristiske fortid. Vel vitende om at grunnlovsforslaget ville innebære at Japan på nytt kunne framstå som en regional militærmakt, argumenterte Yukio Hatoyama for at Japan måtte erkjenne sitt ansvar for aggresjonen mot landets naboland før og under andre verdenskrig, noe konservative krefter i Japan ikke er villige til. Yukio Hatoyama anser en oppriktig erkjennelse på dette punkt som en nødvendig forutsetning for et godt regionalt samarbeid og for en fornyet rolle for Japan internasjonalt. Forslag omtales som «nyliberalt», et begrep som må forstås i forhold til at Yukio Hatoyama definerer forsvar av paragraf 9, kombinert med anti-amerikanisme, som det tradisjonelle liberale standpunkt i japansk etterkrigspolitikk. Grunnlovsforslaget har vært kontroversielt innad i Det demokratiske parti, der særlig fraksjonen av tidligere sosialdemokrater har vært motstandere av grunnlovsendring. I 2005, på et tidspunkt der partilederen prioriterte jakten på regjeringsmakt framfor grunnlovsrevisjon, markerte Yukio Hatoyama seg ved å framsette forslag om revisjon av paragraf 9 på nytt og inviterte liberaldemokratene til samarbeid om dette. Forslagene er uttrykk for Hatoyamas ønske om å gjøre Japan til et «normalt» land igjen, som en suveren stat på lik linje med andre land i verden. Hatoyama ser også et politisk forbilde i Coudenhove-Kalergis paneuropabevegelse og ser på bestrebelsene for å skape et europeisk fellesskap som et forbilde for land i Asia, selv om dette for tiden kan synes som en utopisk tanke. Ved starten på sin statsministerperiode fremmet Yukio Hatoyama ønske om at nasjonalismens innflytelse må reduseres i Østasia og at det bør legges større vekt på regional integrasjon, også dette i brorskapets ånd. Samtidig er Hatoyamas utenrikspolitiske tenkning preget av det tradisjonelle dilemma i Japans forhold til omverdenen etter at landet ble tvunget til å oppgi sin isolasjon mot Vesten, nærmere bestemt å balansere forholdet til Kina og USA. Hatoyama anser USAs verdenshegemoni for å være i ferd med å svekkes på en slik måte at verden går mer i retning av større maktbalanse, ikke minst på grunn av Kina sterkere stilling. I denne situasjonen ønsker Hatoyama å føre en politikk som vektlegger regional integrasjon. Han anser at multilateralisme er å foretrekke framfor bilaterale forbindelser i internasjonal politikk. Phylloxeroidea. Dvergbladlus (Phylloxeroidea'") er en gruppe med plantelus som hører til gruppen bladlus (i vid forstand), Aphidomorpha. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Små, gjerne blekt fargede bladlus. De vingede formene (alatae) har store, skjøre vinger. De mangler "rørene" oppe på bakkroppen som de fleste bladlus har. Siden de gjerne lever i galler ser man ikke ofte disse dyrene. Levevis. Gruppen Phylloxerini lever for det meste på eiker ("Quercus" spp.) og hikkori ("Carya" spp.), dessuten omfatter denne gruppen vinlusen, som lever på vindruer. Phylloxerinini lever på busker i vierfamilien (Salicaceae). Bare få av artene i Phylloxeridae veksler mellom ulike verter. Familien bartrelus (Adelgidae) lever på bartrær, der de danner galler. Skadedyr. Særlig én art fra denne familien har utmerket seg som et økonomisk veldig viktig skadedyr. Den ca. 1 mm lange arten vinlus, "Viteus vitifoliae" stammer opprinnelig fra det østlige Nord-Amerika, der den lever på røttene og bladene av ulike viltvoksende vin-arter ("Vitis" spp.). Disse er forholdsvis resistente mot arten, men det viser seg at den europeiske vindruen ("Vitis vinifera") er svært utsatt for angrep. Nymfenes angrep på røttene kan, sammen med sekundære soppangrep, føre til at røttene blir effektivt ringbarket og vinstokkene dør. "D. vitifolii" ble ved et uhell innført fra Nord-Amerika til Europa på 1860-tallet, og på slutten av 1800-tallet truet den med å rasere europeisk vindyrking fullstendig. Man lykkedes i stor grad i å stoppe ødeleggelsene ved å utvikle resistente vinstokker, dels gjennom krysning med nordamerikanske arter. Enkelte vinkjennere hevder at dette førte til at kvaliteten på europeisk vin sank merkbart. Bartrelusene er til dels alvorlige skadedyr på bartrær i tømmerproduksjon. Hanne-Vibeke Holst. Hanne-Vibeke Holst (født 21. februar 1959 i Hjørring) er en dansk forfatter og utdannet journalist som var ansatt i "Berlingske Tidende" og "Søndags B.T." Hun er datter av forfatterne Knud Holst Andersen (1936–1995) og Kirsten Johanne Høybye (1936–2008). Hun giftet seg i 1984. Holst er medlem av VL-gruppe 67. Boomerang (TV-kanal). Boomerang er en norskspråklig barnekanal som sender animasjons- og tegnefilmer hele døgnet, både klassiske og moderne serier. Kanalen er eid av amerikanske Turner Broadcasting System, som er en del av mediekonsernet Time Warner. Boomerang var til å begynne med et segment på søsterkanalen Cartoon Network, men debuterte som egen fjernsynskanal den 1. april 2000. I Norge er Boomerang tilgjengelig hos betaltv-leverandøren Canal Digital og Viasat Kanalen sender klassiske serier som Scooby-Doo, Ku og Kylling og Familien Flintstones. Program lister. The Adventures of Chuck and Friends My Little Pony - Friendship Is Magic Tidlige. Kanskje kommer nye kanal på Boomerang My Little Pony Vennskap er magi sesong 2 Tofrontskrig. 1942. Tyskland kjempet en tofrontskrig; mot Storbritannia på vestfronten og Sovjetunionen på østfronten. Tofrontskrig er en betegnelse som anvendes når en krig mellem to parter utvides til å foregå på to av hverandres uavhengige kampfronter. Generelt. Normalt foretrekker krigsførende parter kun å kjempe på en front, da en slik taktikk gjør det lettere å konsentrere de militære styrkene og den militære innsatsen. En annen front oppstår som oftest når en alliert griper inn i krigen. Etableringen av en ny front betyr at begge frontene blir svakere ettersom det er vanskeligere å flytte styrker fra en front til en annen enn å flytte dem frem og tilbake langs en enkel front. Ofte vil den ene parten i en tofrontskrig ha en fordel i form av det som kalles "indre linjer". For eksempel hadde Tyskland og Østerrike-Ungarn indre linjer under første verdenskrig hvor de kjempet på østfronten mot Russland og vestfronten mot Frankrike og Storbritannia. De indre linjene gjorde at tyskerne og østerrikerne raskt kunne flytte tropper fra den ene fronten til den andre etter hvert som behovet oppstod, mens tropper fra deres motstandere var nødt til å gjennomføre en meget lang reise for å komme fra østfronten til vestfronten eller omvendt. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig ble Sovjetunionen angrepet av Tyskland i juni 1941. Heretter forlangte Sovjetunionen at de vestallierte skulle etablere en "andre front" mot Tyskland. Med andre ord ønsket Sovjetunionen en invasjon av Tyskland fra vest. Etter Casablancakonferansen økte presset fra Josef Stalin da den planlagte invasjonen i Normandie ble flyttet til 1943. Presset skyldtes i høy grad at Stalin mistenkte vestmaktene for bevisst å utsette etableringen av en annen front, slik at Tyskland og Sovjetunionen kunne svekke hverandre mest mulig. I virkeligheten hadde Storbritannia allerede kjempet mot Adolf Hitler mens Stalin enda var Hitlers forbundsfelle: til vanns, i luften og på land i Nord-Afrika, til tider også i Frankrike og Hellas. I denne perioden forsynte USA Storbritannia materielt, noe som også senere ble tilfellet for Sovjetunionens vedkommende. Fra desember 1941 var USA og Storbritannia i krig med Japan – en krig som Sovjetunionen holdt seg utenfor inntil august 1945, tre måneder etter den tyske kapitulasjonen i Europa den 8. mai 1945. Da gikk Sovjetunionen inn i det japansk-kontrollerte Mansjuria. Her utførte Stalin akkurat det han mistenkte de vestallierte ville foreta seg i krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen. Det var også en del uenighet mellem Storbritannia og USA om etablering av en annen front i Frankrike. De britiske lederne foretrakk å kjempe mot tyskerne på fjerne krigsskueplasser i Afrika og Sør-Europa, hvor det var vanskelig for tyskerne å bringe tropper og forsyninger frem, mens de allierte kunne utnytte deres overlegenhet til sjøs og i luften. En hurtig landgang i Vest-Europa skjønte britene ville bli altfor risikabel, da de forholdsvis lite kamptrenede britiske og amerikanske troppene ville komme til å stå overfor kamptrenede tyske troppene. De amerikanske lederne mente derimot at jo tidligere man gjennomførte landgang i Vest-Europa, desto tidligere kunne man beseire tyskerne. Først da en "prøvelandgang" ved byen Dieppe i Nord-Frankrike i august 1942 utartet til en katastrofe lot amerikanerne seg overtale til å se tiden an og konsentrere seg om sekundære mål ved Middelhavet. I juni 1944 ble den "riktige" andre fronten etablert ved landgangen i Normandie. Trondhjems Hospital. Trondhjems Hospital er en veldedig stiftelse i Trondheim som har vært i kontinuerlig drift siden 1277. Før det har et Mariehospital eksistert på samme sted allerede på 1100-tallet. Hospitalet har alltid ligget på det som nå heter Hospitalsløkkan i utkanten av Trondheim sentrum. Hospitalet driver i dag bl.a. sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenester. Betydelige bygg i stiftelsens besittelse på Hospitalsløkkan ved siden av sykehjems-/omsorgskomplekset er Hospitalskirken fra 1705. Det Kriminalpræventive Råd. Det Kriminalpræventive Råd er et råd under Rikspolitiet som ved hjelp av opplysninger, sikkerhetsfremmende initiativer og samarbeid mellom myndigheter sørger for å forebygge kriminalitet i Danmark. Rådet ble stiftet i 1971 som følge av 1960-tallets voldsomme stigning i kriminaliteten. Rådets formann er dr.jur. Eva Smith. Tilsvarende myndigheter i resten av Norden. Tilsvarende organ i Norge heter Det kriminalitetsforebyggende råd, i Sverige Brottsförebyggande rådet og i Finland Rådet för brottsförebyggande. Buratino. a> utgav i 1936 barneboka "Gullnøkkelen eller Buratinos eventyr", en fortelling som er fritt basert på Pinocchio. Bildet viser et russisk frimerke med en tegning av den populære hovedpersonen Buratino. Buratino (på russisk Буратино) er hovedpersonen i den russiske barneboka «Gullnøkkelen eller Buratinos eventyr» fra 1936 skrevet av den russiske forfatteren Aleksej Tolstoj (1883–1945). Fortellingen er fritt basert på Carlo Collodis «Pinocchio» fra 1883. Da boka kom ut i 1936, ble Burantino raskt svært populær blant barn i Sovjetunionen. Det er den fortsatt, selv om dagens barn er like kjent med den vestlige varianten. Handling. Forfatteren har fortalt at handlingen i boka oppstod da han gjenfortalte og bearbeidet Pinocchio for sine barn fritt etter hukommelsen, ei bok han ikke hadde lest siden han var barn. Buratino er som Pinocchio en levende dokke, men med konstant lang nese, skråret ut av Papa Karlo (папа Карло). Sammen med venner på et dokketeater forsøker Buratino å finne en gullnøkkel til en hemmelig dør i Papa Karlos hus, en nøkkel som også den onde dokketeaterdirektøren Karabas Barabas (Карабас-Барабас) er på jakt etter. Navn. Den russiske skikkelsen har lånt navn fra Burattino (også skrevet Burrattino og Burratino), en mindre viktig tjenerfigur i den italienske teatertradisjonen commedia dell'arte, der "burattino" betyr «dokke (av tre)» eller «sprellemann». Buratino ga navn til flere produkter i Sovjetunionen, blant annet en brus med karamellsmak. Også rakettoppskytningssystemet TOS-1 ble populært kalt "buratino" på grunn av det store nesepartiet. Vannbåren varme. Vannbåren varme er oppvarmingsystemer (eller kjølesystemer) som bruker vann som energibærer, også kalt vamebærer. Begrepet blir mest brukt til å omtale oppvarmingsmetode i bygninger, med vannbåren gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer. Vannbåren varme kan og nyttes om oppvarming av gater og uteareal til snø- og isfjerning da iblandet frostvæske. I bygninger blir rør lagt inn i byggningskonstruksjonen, deretter varmes vann opp av en varmekilde for så å sirkulere i rørsystemet. Eksempler på varmekilder er varmepumpeløsninger, fjernvarme, solcellepaneler, elektrisitet, olje, pellets. Varmekilder kan også kombineres. Vannbårne gulvvarmesystem og vannbårne radiatorrørsystem er de vanligste metodene for bruk av vannbåren varme. På grunn av den store termiske massen, kan vannbårne gulvvarmesystemer og elektriske varmekabler nedstøpt i betong ha dårligere reguleringsegenskaper, sammenliknet med direkte elektrisk oppvarming (eks panelovner), radiator og viftekonvektorer. Dette kan imidlertid kompenseres ved at vanntrmperaturen reguleres i forhold til utetemperatur. Også kalt klimakompensert regulering. Det benyttes mange ulike løsninger for vannbåren gulvvarme. Mange av disse har liten termisk masse, og demed tilsvarende gode reguleringsegenskaper. Calaphididae. Calaphididae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen bladlus (i vid forstand), Aphidomorpha. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Som vanlig for bladlus veksler de mellom vingede og vingeløse stadier. Levevis. Familien omfatter både arter med og uten vertsskifte. Mange har ulike løvtrær og busker som primærvert. Skadedyr. Mange arter i denne gruppen er regnet som skadedyr, selv om de neppe utgjør et like stort problem som Aphidinae. Et eksempel er arten "Eucallipterus tiliae" som angriper lind ("Tilia" spp.). Systematisk inndeling / europeiske slekter. Noen klassifikasjoner regner denne som en undergruppe av en omfattende familie Aphididae (tilsvarende Aphidoidea i klassifikasjonen som er brukt her). Gruppene Drepanosiphidae og Thelaxidae, før regnet som egne familier, hører til her. Slektskapsforholdene i denne gruppen er ikke godt klarlagt, dette er bare en av flere mulige klassifikasjoner. Avspenningsmiddel. Avspenningsmiddel er et produkt til bruk i oppvaskmaskiner. Formålet med avspenningsmiddelet er dels å bløtgjøre vannet, dels å redusere vannets overflatespenning, slik at små dråper av vann ikke setter seg på f.eks. glass, hvor de kan tørke inn og etterlate flekker av kalk. Ved å redusere vannets overflatespenning renner vannet lettere av glassene, og etterlater dermed ingen kalkflekker. Avspenningsmidler inneholder vanligvis fettalkoholalkoxylat, natriumkumensulfonat og sitronsyre. Amarant (farge). Amarant er et fargestoff som er godkjent til å tilsettes i matvarer. Tilsetningstoffet har E-nummeret E 123. Oppholdstillatelse. Oppholdstillatelse er en tillatelse til å oppholde seg i et land for en kortere eller lengre periode. Norge. I Norge kan en utlending oppholde seg utover tre måneder etter å ha fått vedtak om oppholdstillatelse. Permanent oppholdstillatelse kan i følge utlendingsloven gis etter minst tre års sammenhengende, tillatt opphold i Norge. Tidligere ble permanent oppholdstillatelse kalt bosettingstillatelse. Akkord (jus). Akkord er ifølge konkursloven en prosentvis reduksjon av gjelden som en konkurstruet person eller bedrift kan benytte seg av for å lettere betale tilbake det han skylder. På denne måten blir man kvitt noe av gjelden, og unngår muligens konkurs. Bakrus. Bakrus er uttrykk for de plagsomme effektene en person opplever dagen etter inntak av en betydelig mengde alkohol. Det drikkes alkohol i alle land for å oppnå ruseffekten. De fleste våkner opp og er reduserte eller har fyllesyke dagen derpå. Dette kommer av at alkohol indirekte virker vanndrivende, og derfor gjør at kroppen blir dehydrert. Alkohol hemmer utskillelsen av det antidiuretiske hormon. Hormonet reduserer urinproduksjonen i nyrene. Når det frigjøres mindre av dette hormonet sender nyrene ut betydelig mer urin, slik at vedkommende ofte må late vannet under alkoholrus. Det aksepteres stadige toalettbesøk som ellers ville vært plagsomme siden rusen setter folk i bedre humør. Det store urinvolumet inneholder endel mineraler og salter som kroppen behøver, som dessverre forsvinner ut. Hjernehinnene mellom hjernen og kraniet holdes våte og i riktig avstand fra hverandre med væsken og saltene i cerebrospinalvæsken. Denne smøringseffekten blir dårligere med lite væske og salter i kroppen slik at hjernehinnene gnisser mot hverandre og gir skallebank. Når alkohol forbrennes brukes det endel B-vitaminer, men alkoholholdig drikke inneholder altfor lite B-vitaminer i forhold til behovet. Alkoholen virker irriterende på maveslimhinnen og kan gi mavekatarr. Hemming av nervebaner som styrer bevegelser i armer og ben under kraftig alkoholpåvirkning kan gi sjangling og gi skjelving på hendene. Grunnen til at man føler seg varm under effekten av alkohol er at blodårene utvider seg. Dette gir oppvarming av huden med følelse av å være varm, og gir et øket varmetap til omgivelsene. Det er mange som har frosset ihjel ute i snøen på grunn av varmetap med rask nedkjøling under alkoholpåvirkning fordi de ikke greide å ta vare på seg selv, eller ikke ble tatt vare på av andre. Det innebærer stor risiko for dødsfall å la alvorlig alkoholpåvirkede personer være ute uten tilsyn i kaldt vær. Det er forsket på hvilken type alkohol som gir verst fyllesyke, og rekkefølgen er slik fra verst til best: konjakk, whisky, rødvin, øl, hvitvin, vodka og ren etanol. Dette kan ha sammenheng med mengden av andre gjæringsprodukter enn etanol. Behandling av bakrus. Den aller beste måten å forhindre bakrus på, er å drikke moderate mengder alkohol, eller å la være å drikke. Badstu hjelper ikke: alkohol kan ikke ”svettes bort”. Allergimedisiner som inneholder antihistaminer (f. eks Zyrtec, Aerius eller Kestine) har ikke dokumentert effekt når det gjelder bakrus, men kan dempe allergiske symptomer hos personer som reagerer allergisk overfor enkelte stoffer i noen alkoholholdige drikker, eller fra mat som spises samtidig. Eksempel på slike stoffer er såkalte biogene aminer i rødvin og brunt brennevin. Flere opplever allergireaksjoner når de drikker alkohol enn når de drikker alkoholfritt. Det viser data fra Matallergiregisteret. Årsaken er usikker, kanskje kan alkohol forsterke en matallergi, det kan være allergiframkallende stoffer i drikkene, eller man er mindre påpasselig med hva man spiser. Ammoniumdikromat. Ammoniumdikromat er en uorganisk kjemisk forbindelse som har den kjemiske formelen (NH4)2Cr2O7. Generelt. Ammoniumdikromat, (NH4)2Cr2O7, er et kreftfremkallende kjemikalie. Det består av oransje eller rødlige krystaller uten lukt. Ammoniumdikromat skal merkes "eksplosiv", "meget giftig" og "miljøfarlig". Forsøk. Ammoniumdikromat ble tidligere anvendt i folkeskoler til forsøket "ammoniumdikromat-vulkanen" (en dekomponering av ammoniumdikromat som settes i gang ved å oppvarme det med en flamme til det antenner. Victoria (roman). Victoria er en kjærlighetsroman av Knut Hamsun. Den ble skrevet i 1898, og dens viktigste temaer er ulykkelig kjærlighet, ungdomsforelskelse og klasseskille. Boken er en av Hamsuns mest kjente bøker, og innledet litt av den nye epoken, nemlig nyromantikken. Handling. Johannes er hovedpersonen, en møllersønn som i starten av sitt liv ville bli fyrstikkmaker. Han er forfatter og glad i naturen, men kan aldri få den han elsker, «rikmannsdatteren» Victoria. De to møtes første gang når Johannes er 14 år gammel, Victoria er fire år yngre. Vi følger dem helt til voksen alder, og ser særlig hvordan Johannes gjør alt for å imponere Victoria og for å klatre på den sosiale rangstigen. Han prøver å imponere i alt, men lykkes ikke. De møtes flere ganger og forteller om sine følelser, men hindres i å bli sammen på grunn av Victorias høyere stilling i samfunnet. Videre er Victoria nødt til å gifte seg med den rike Otto for at foreldrene hennes skal få de pengene de så sårt trenger. Til slutt dør Victoria i ung alder av tuberkulose, og etterlater seg kun et brev til Johannes der hun forklarer hvorfor hun har avvist Johannes og om det påtvungede ekteskapet med Otto. Epic (Borknagar-album). "Epic" er Borknagars sjette studioalbum og ble utgitt i 2004 Georg Frederik von Krogh (1732). Georg Frederik von Krogh (født 7. oktober 1732 i Trondheim, død 3. august 1818 sammesteds) var en norsk offiser. Han var sønn av generalløytnant Georg Frederik von Krogh, inntrådte 1749 som fenrik i 1. vesterlenske Infanteriregiment, og ble overført 1750 til Grenaderkorpset i København, hvor han 1752 ble sekondløytnant og hoffjunker. Året etter vendte han tilbake til vesterlenske regiment som kaptein og kompanisjef, og begynnelsen var dermed gjort til hans hurtige avansement. Dette skyldes dels slektskap og hoffgunst, men von Krogh var også sin egen lykkes smed. Han hadde gode evner og anlegg for tjenesten, og var fra første stund av besjelet av en glødende interesse for å lære den å kjenne. Dette førte til at han ved syvårskrigens utbrudd søkte og fikk ansettelse i den prøyssiske hær som volontær. Han gjorde seg bemerket av Fredrik den store og fikk tillatelse til å gjøre hele felttoget 1757 i hans generalstab. Under retretten etter slaget ved Kolin, da han ble såret, red han ved siden av kongen da denne ledsaget av få ryttere måtte bane seg vei gjennom en flokk pandurer, som forfulgte dem. Etter at sårene var leget, fikk han ansettelse i feltmarskalk Keiths korps. Han synes å være vendt tilbake til Norge om høsten 1758, deltok i troppesamlingen i Holsten samme år og ble utnevnt til generaladjutant hos Frederik V. 1760 ble han kun 28 år gammel forfremmet til oberst og sjef for 1. throndhjemske Infanteriregiment. I spissen for denne avdeling innfant han seg 1762 i Mecklenburg, da hæren under Saint-Germain skulle ta opp kampen mot russerne. 1768 ble von Krogh kammerherre, 1772 generalmajor av infanteriet og kommanderende general nordenfjells, 1774 hvit ridder, 1781 generalløytnant. Etter regjeringsskiftet i 1784 stod von Krogh fremdeles i høy gunst. Kronprinsen, som hadde lært ham å kjenne under det korte felttoget 1788, lot ham samme år utnevne til kommandant i Trondheim, 1793 til general av infanteriet, 1801 til ridder av Elefantordenen. Han var en av de generalene som både kronprinsen og kongen betrodde seg til og spurte om råd, og ennå 80 år gammel brevvekslet han med kongen. Han fikk avskjed med full gasje 1. januar 1814. Etter Norges adskillelse hedret den svenske regjering ham med Serafimerordenen 1815. von Krogh eide flere gårder, og var den første som dyrket poteter i Norge. Han var gift to ganger; første gang 11. desember 1760 med Elisabeth Schøller (1744–63), annen gang 26. mars 1765 med Margrethe Lerche (1733–1807). Han var far til Georg Frederik von Krogh SBS Broadcasting Group. SBS Broadcasting Group var en europeisk kringkastingsgruppe som drev kommersielle TV-kanaler, radiostasjoner og relaterte virksomheter i Vest-og Sentral-og Øst-Europa. SBS hadde kringkastingstjenester i Norden, Belgia, Bulgaria, Finland, Hellas, Ungarn, Nederland, Romania og Storbritannia. SBS ble grunnlagt av Harry E. Sloan og Brendan Atkinson etter at de kjøpte en eierandel i "København stasjonen Kanal 2" og TVNorge. I 1991 kjøpte Harry svenske Nordic Channel, som snart ble omdøpt til Kanal 5. Selskapet var opprinnelig kjent som TV1, men ble omdøpt til "Scandinavian Broadcasting Systems" i 1991. Etter å ekspandert inn i Benelux og Øst-Europa, ble navnet endret igjen. I 2005 ble SBS kjøpt av kapitalfirmaet Permira og Kohlberg Kravis Roberts (KKR). De kjøpte den tyske kringkasteren "ProSiebenSat.1 Media" tidlig i 2007 og 27. juni 2007 ble det kunngjort at ProSiebenSat.1 Media kjøpte SBS Broadcasting Group for 3,3 milliarder euro. Dermed ble ProSiebenSat.1 Media den nest største kringkasteren i Europa med 48 TV-stasjoner. I Norge eier SBS Radio Norge og Radio 1 Hits i Oslo og Bergen, tidligere også i Trondheim og Stavanger. SBS Radio driver også musikk-TV-kanalen The Voice TV Norge, i tillegg til radiostasjonen The Voice Radio i Oslo, Stavanger og Trondheim. Konstantinordenen. Konstantinordenen, eller Den hellige militære konstantinske Sankt Georgs Orden, er en katolsk ridderorden som i følge sin egen tradisjon ble stiftet av keiser Konstantin i år 313. Mer sannsynlig oppstod den på midten av 1500-tallet. Frem til 1860 ble ordenen utdelt både i Parma og Sicilia. Deretter ble Roma ordenens sentrum. Den arvelige verdigheten som stormester har i mange hundre år ligget hos fyrstehuset Bourbon. Sankt Gregor den stores orden. Ordenstegn for kommandør av Sankt Gregor den stores orden Sankt Gregor den stores orden (latin: "Ordo Sancti Gregorii Magnii") er en pavelig orden. Den ble innstiftet 1. september 1831 av pave Gregor XVI, syv måneder etter at han ble valgt til pave. Ordenen er oppkalt etter pave Gregor I med tilnavnet «den store», pave fra 590 til 604. Ordenen ble innstiftet for å kunne belønne innbyggere i Kirkestaten, særlig slike som ikke var adelige og som dermed ikke ble tildelt "Kristusordenen" eller "Den gylne spores orden". "Sankt Gregor den stores orden" rangerer etter "Den gylne spores orden", som den fjerde av de fem ordener i Den katolske kirke. Insignier. Ordenstegnet for Sankt Gregor den stores orden består av et rødemaljert malteserkors med gullkuler. Midtmedaljongen bærer et portrett av Gregor den store. Den er omgitt av en bord med innskriften «S • GREGORIUS • MAGNUS» og en stjerne. Baksiden bærer innskriften «PRO DEO ET PRINCIPE» ("For Gud og Fyrste"). Korset er opphengt i båndet i en grønn laurbærkrans. Når ordenen tildeles for militære fortjenester, byttes kransen ut med et trofé. Ordenstegnet er det samme for alle grader, men er av ulik størrelse og er opphengt i bånd av ulik utforming. Ordensbåndet er rødt med gule kantstriper. Ordensstjernen er i sølv og har grupper av åtte stråler. Det har ordenskorset i midten. Ordenen har sin egen ordensdrakt med tilhørende fjærhatt. Til uniformen bæres sverd. Tildeling. Ordenen ble opprinnelig tildelt både for sivile og militære fortjenester og ble i særdeleshet bruk som belønning for dem som forsvarte kirkens verdslige makt i de italienske statene der kirken også utøvde den verdslige myndighet. Senere har ordenen blitt til en allmenn fortjenstorden, som tildeles for innsats for Den katolske kirke. Tildeling for militære fortjenester er ikke lenger vanlig. Kvinner er siden 1994 tildelt ordenen på lik linje med menn. Nominasjon skjer gjennom det biskopene og behandles av den pavelige nuntius for de respektive land. Nominasjoner sendes så til statssekretariatet i Vatikanet. Medlemmene har rett til å ride til hest inne i Peterskirken, men denne retten har ikke blitt praktisert på lang tid. Norske innehavere. Lars Roar Langslet ble i 1980 utnevnt til kommandør med stjerne av "Sankt Gregor den stores orden". Ridderordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem. Ridderordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem, også kalt Ordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem, Den Hellige Gravs Orden eller Gravridderordenen, er en katolsk orden innstiftet av pave Pius IX i 1868. Dens latinske navn er "Ordo Equestris Sancti Sepulcri Hierosolymitani", forkortet OESSH. Ordenen er til stede i nærmere 30 land og har omkring 23 000 medlemmer. Bakgrunn og utvikling. Opphavet til Den Hellige Gravs Orden er omspunnet av myter. Tradisjonelle framstillinger hevder at ordenen går tilbake til det første korstog og at den ble stiftet av hertug Godfred av Bouillon i 1099, samme år som Jerusalem ble erobret av de kristne og kongeriket Jerusalem ble opprettet. Det finnes imidlertid ikke kilder som støtter dette. Forestillingen om eksistensen av en ridderorden knyttet til Den hellige grav i Jerusalem, grunnlagt av Godfred av Bouillon, vokste fram i Frankrike tidlig på 1500-tallet. Statutter, angivelig datert 1. januar 1099, som ble publisert i 1613, regnes ikke for å være autentiske, men som et forsøk på å gi inntrykk av eksistensen av en gammel orden med legitime krav. I 1615 ble den framtidige hertugen av Mantua, som selv ikke var slått til ridder ved graven, valgt til stormester av hovedsakelig franske gravriddere og disse søkte pavelig godkjennelse for sin orden. Dette ble imidlertid avvist og den nyvalgte stormester ble tvunget til å frasi seg embetet. Det fantes fra tidlig 1100-tall et brorskap av kanniker ved Den hellige gravs kirke (latin: "Ecclesia sancti Sepulchri") i Jerusalem, men dette var ikke organisert som en ridderorden. Det foreligger ingen organisatorisk eller institusjonell kontinuitet mellom kannikbrorskapet og den moderne katolske Ordenen av Den hellige grav i Jerusalem. Derimot er tradisjonen med å slå riddere ved Den hellige grav vel kjent og dokumentert. Disse riddere inngikk imidlertid heller ikke i noe organisert fellesskap, slik andre riddere gjorde i ordener som Johanitterordenen, Tempelridderordenen eller Den tyske orden. I framstillinger av ordenens historie der dens århundrelange eksistens hevdes, framheves året 1496. Det hevdes da at pave Alexander VI dette året opprettet verdigheten som stormester i ordenen, og knyttet denne direkte til paveembetet. I følge denne tradisjonen skal ha fungert som stormester til 1949. Dette er imidlertid kun basert på at pave Alexander VI i 1485 bekreftet retten den Hellige Gravs beskytter hadde til å slå riddere ved graven i Jerusalem, men uten at det ble organisert en ridderorden. Kannikenes brorskap ble viktige også i deler av Europa, særlig i Spania. Navnelikheten knyttet til betegnelsen «av den hellige grav», er benyttet som belegg for ordenens eksistens og kontinuitet. I De spanske Nederlandene valgte kannikene i 1558 en stormester av det som ble kalt Den Hellige Gravs Orden. Dette reflekterte et ønske fra riddere som hadde mottatt riddersalg i Jerusalem om å etablere et institusjonelt fellesskap. Selv om det ble gitt kongelig godkjennelse, avviste paven å godkjenne ordenen, til tross for gjentatte forsøk, sist i 1563, og det kom ikke mer ut av forsøket. Først i 1892 ble det i Spania igjen opprettet en adelig orden knyttet til Den Hellige Grav og denne fikk i 1902 kong Alfonso XIII av Spania som beskytter. Denne eksisterer fortsatt i Spania. Det foreligger heller ikke noe forbindelse eller kontinuitet mellom dagens orden og kirken og brorskapet viet til Den Hellige Grav som ble etablert i Paris i 1317. Selv om dette opprinnelig ikke var dannet av riddere som hadde mottatt ridderslaget ved Den Hellige Grav i Jerusalem, sluttet etter hvert slike seg til og brorskapet fikk kongelig beskyttelse og pavelig anerkjennelse. Fra midten av 1700-tallet framsto dette som en ridderorden, fra 1771 utstyrt med statutter som angivelig stammet fra 1149, og som ble hevdet å kunne føres tilbake til Godfred av Bouillon som grunnlegger. Denne ordenen overlevde ikke den franske revolusjon, men ble oppløst i 1791 og juridisk avskaffet av nasjonalforsamlingen i 1792. Ordenen ble forsøkt etablert på nytt i 1814 med tillatelse av Ludvig XVIII av Frankrike og utnevnelsen av nye riddere tok til, men ble i 1824 av paven erklært ugyldig som en falsk orden. Ordenen innstiftes. Først i 1847 kom de første pavelige tiltak som ledet til den formelle innstiftelse og organisering av Ridderordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem. Pave Pius IX samlet dette året formelt ridderne av den Hellige Grav organisatorisk og la dem under autoriteten til Den latinske patriark av Jerusalem og med Jerusalemskorset som felles tegn. Den 24. januar 1868 ble Ordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem formelt innstiftet og lagt direkte under pavelig kontroll. Utnevnelser til ordenen skjedde etter dette gjennom paven, som også formelt ble ordenens stormester. Etter innstiftelsen har ordenen utviklet seg fra å være en pavelig orden til å bli en selvstendig katolsk ordensorganisasjon, med en virksomhet som har ekspandert fra Italia og Spania til store deler av den katolske verden. Ordenens formål. Den Hellige Gravs Orden har både åndelig, kirkelig og veldedige formål. Den skal styrke medlemmenes kristne tro og lojalitet til kirkens lære. Samtidig skal ordenen støtte opp under kirkens virksomhet i Det Hellige Land, gjennom å støtte bevaringen og utbredelsen av troen i det Hellige land, og vekke katolikkers interesse for dette arbeidet. Ordenen driver også veldedig arbeid i Israel og Den palestinske selvstyremyndighetens områder. Organisering. Ordenens flagg vaier over hovedkvarteret i Palazzo della Rovere i Roma Ordenen er katolsk, men ikke pavelig. De pavelige ordener hører direkte inn under paven og utnevnelser foretas av ham. Det finnes fem pavelige ordener: Kristusordenen, Den gylne spores orden, Piusordenen, Sankt Gregor den stores orden og Sankt Sylvester-ordenen. Den Hellige Gravs Orden, er sammen med Malteserordenen, de to religiøse ordener inne den katolske kirke og er organisert som selvstendige organisatoriske enheter. Siden 1907 er ordenen inndelt i nasjonale og regionale avdelinger, der organisatorisk stilling og status er avhengig av avdelingens størrelse. De største avedlinger har status av stattholderskap. I større land kan det finnes flere slike. Ordenen har 52 stattholderskap. Medlemskap. a> i 2009. Ordensdrakten for kvinner er svart Rekruttering til Den Hellige Gravs Orden skjer ved invitasjon av personer som har utmerket seg i kirkens liv og ved engasjement for Det Hellige Land. Forslag godkjennes av den lokale biskop og utnevnelse skjer ved stormesteren. Ordenen har i dag omkring 23 000 medlemmer verden over. Både kvinner og menn kan bli medlemmer av ordenen. Under pave Leo XIII fikk kvinner i 1888 tilgang til ordenen, som den første pavelige orden som tillot dette. Nye medlemmer må være minst 25 år. Ordensmedlemmene forventes å engasjere seg aktivt for ordenens formål og i ordenens arbeid gjennom hele livet. Det forventes også økonomiske bidrag til kirken og til Det latinske patriarkatet av Jerusalem. Medlemmene samler årlig inn omkring 10 millioner amerikanske dollar. Inndeling. Den Hellige Gravs Orden har siden innstiftelsen vært inndelt på ulike måter gjennom. Den er etter statuttene godkjent av paven i 1977 organisert i tre klasser, der 2. og 3. klasse er inndelt i fire trinn hver. Insignier. a>et i rødt er ordenstegnet for Ridderordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem Ordenstegnet for Den Hellige Gravs Orden består av et rødt krykkekors, som i korsvinklene har fire mindre greske kors. Korsformen kalles Jerusalemskors. Korset er opphengt i båndet i et ledd utformet som et trofé. Ordensbåndet er svart. Ordensmedlemmer bærer ordensdrakt med ordenstegnet på. For menn er ordensdrakten hvit, for kvinner svart. Muslingskall. I 1901 ble et muslingskall, pilegrinsskjellet, innført som tegn for ordensmedlemmer som har gjennomført pilegrimsreise til Det hellige land. Jerusalemspalmen. I 1949 ble det innført et fortjensttegn i form av en palme, som tildeles personer som har vist spesiell innsats for Det Hellige Land. Jerusalemspalmen tildeles i tre valører: gull, sølv og bronse. Ordenen i Norge. Ordenen fikk sitt første norske medlem i 2004. Ordenens medlemmer i Norge har tidligere vært underlagt stattholderskapet i Sverige. Fra 1. januar 2008 ble det opprettet en avdeling av ordenen i Norge. Denne har status av en "magistral delegasjon", det vil si en selvstendig gruppe underlagt ordenens ledelse i Roma, som ikke er stor nok til å utgjøre et eget stattholderskap. Ved opprettelsen hadde den norske avdelingen åtte medlemmer. I desember 2009 ble det for første gang foretatt investitur av riddere i Norge. I den norske magistrale delegasjonen er Knut Arstad magistral delegat og pater Arne Marco Kirsebom er storprior. Journalisten Liv Hegna og forfatteren Knut Ødegård er blant norske medlemmer av ordenen. Den Hellige Gravs Fortjenstorden. I 1977 ble Den Hellige Gravs Fortjenstorden innstiftet. Denne ordenen tildeles av stormesteren for Den Hellige Gravs Orden og kan gis til både katolikker og ikke-katolikker, som har ytt kirken fortjenester. Fortjenstordenen har tre klasser. Ordenstegnet er et gullkantet rødemaljert krykkekors, men er til forskjell fra ordenstegnet for Den Hellige Gravs Orden uten kors i korsvinklene. Korset er lagt på en tornekrone. Ordenstegnet er opphengt i et hvitt bånd med røde striper. Bus Stop (sang). «Bus Stop» er en britisk popsang med melodi og tekst av Graham Gouldman. Den ble spilt inn på plate av den britiske gruppen The Hollies og utgitt på singlen Parlophone R5469 (Storbritannia) og Imperial 66186 (USA). Produsent var Ron Richards. Gouldman hadde med en versjon på sitt debutsoloalbum, "The Graham Gouldman Thing", i 1968. Den har også blitt spilt inn på plate av Herman's Hermits samt Classics IV. Norsk versjon. G. Johansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Ære være regnværet». Nordre Sving har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Gammalpop 1" (Tambourine TAM 1000) i 1974. Bakgrunn. I et intervju i 1976 fortalte Gouldman at idéen til sangen hadde kommet mens han satt på bussen på vei hjem fra arbeidet. Åpningslinjene ble skrevet av hans far, forfatteren Hyme Gouldman. Graham Gouldman fortsatte med resten av sangen på sitt soveværelse, bortsett fra broen, som han fullførte på bussen på vei hjem til arbeidet (en klesforretning for menn) neste dag. Listeplasseringer. «Bus Stop» var The Hollies første amerikanske Top 10-hit. Alliansekorpset Arna. Alliansekorpset Arna er et janitsjarkorps fra Espeland i Arna i Bergen. Korpset ble stiftet 24. juni 2006 og er en sammenslutning mellom Arna Janitsjar (1998) og Musikklaget Janus (1936). Korpset eier Espelandshallen sammen med Idrettslaget Fri. Kanarifuglen. Kanarifuglen er en norsk dramafilm fra 1973 med Julie Ege og Arne Lindtner Næss i hovedrollene. Den kom på NRK i 1979. Kanarifuglen var en av de første filmene som ble belagt med merverdiavgift Den fikk lunken mottagelse av kritikerne, men ble likevel etter forholdene en godtselgende film. Medvirkende. I hovedrollene var Jan spilt av en debuterende Arne Lindtner Næss, han hadde en kone Gry Enger, som ble kjent med flyvertinnen Kari, spilt av Julie Ege. På jobben var sjefen Pål Skjønberg mens Lasse Kolstad var personalsjef. Kollegaen var Arne Aas og Kjersti Døvigen Jans barn var Bent Bang-Hansen og Simen Bang-Hansen. Andre kjente i små roller var Jan Erik Düring og Bonne Gauguin. Terje Helweg var den som lager film, Sverre Holm var selger av globuser, Elna Kimmestad var den religiøse dame, Lars Andreas Larssen var Jenssen, Sverre Anker Ousdal var en bilselger og Rolf Sand var den kristne mann. Laurentiuskirken. Laurentiuskirken var en middelalderkirke viet Laurentius av Roma (St.Lavrans) på Munkholmen, en øy utenfor Trondheim. Kirken tilhørte Nidarholm kloster på øya. Kirken var muligens en romansk rundkirke ifølge et segl fra 1280, men utgravinger fra 1989, som avdekket deler av en rett korvegg tyder mer på en valig rektangulær kirke. Franz Gürtner. Franz Gürtner (født 26. august 1881, død 29. januar 1941) var tysk justisminister i Adolf Hitlers kabinett og ansvarlig for samordningen av rettsvitenskap i det nazistiske Tyskland. Han ble utnevnt til "Reichsjustizminister" av rikskansleren Franz von Papen i 1932, ble sittende i embetet under etterfølgeren Kurt von Schleicher og fortsatte også under Hitler fram til sin død i 1941. Franz Gürtner var opprinnelig en ikke-nazistisk konservativ politiker, men ble seinere medlem av det tyske nazistpartiet NSDAP. Han mislikte Gestapos og SAs brutale behandling av krigsfanger og innsatte i konsentrasjonleirene, men protesterte forgjeves til Hitler. Han ble værende i stillingen i håp om å endre maktapparatet fra innsiden, men sørget isteden for offisiell godkjenning av og rettslig grunnlag for en rekke kriminelle handlinger under Hitlers administrasjon. Han undertegnet blant annet de antisemittiske Nürnberglovene i 1935 som la grunnlaget for «den endelige løsning på det jødiske problem». Gürtner fikk det tyske jernkorset for krigsinnsatsen sin på vestfronten under første verdenskrig. Han studerte juss i München. True Love (sang). «True Love» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Cole Porter, publisert i 1956, som ble introdusert av Bing Crosby og Grace Kelly i filmmusikalen "Fint folk flørter" (" High Society", 1956). Crosbys og Kellys versjon, akkompagnert av Johnny Green's MGM studio orchestra med et romantisk arrangement av Conrad Salinger, nådde en femteplass på den amerikanske Billboard-listen. Kellys bidrag på platen er relativt liten, og hun synger duett med Crosby kun på det siste refrenget. Ikke dessto mindre er singlen medkreditert henne og det ble hennes første gullplate og den 21. gullplaten for Crosby. «True Love» er navnet på C. K. Dexter Havens yacht, hvor han og Tracy Lord er på bryllupsreise ved Maines kyst. De er fiktive rollefigurer i skuespillet "The Philadelphia Story", som musikalen er basert på. Coverversjoner. En versjon med Jane Powell, utgitt på samme tid som Crosbys og Kellys versjon, ble også populær. Elvis Presley spilte inn en versjon av den i Radio Recorders Studio 1, Hollywood, 23. februar 1957. «True Love» ble utgitt på hans suksessfulle LP-plate "Loving You" (RCA Victor LPM 1515) i juli 1957 og på EP-platen "Loving You, Volume 1" (RCA Victor EPA1 1515) i august 1957. Produsent var Steve Sholes. Ricky Nelson inkluderte en versjon på sitt debutalbum "Ricky" (1957). The Everly Brothers spilte inn en versjon for deres album "Instant Party" (1962) uten kommersiell suksess. I 1962 utgav Patsy Cline en coverversjon på sitt andre studioalbum "Patsy Cline Showcase". Produsent var Owen Bradley. Andre versjoner som oppnådde suksess innbefatter Richard Chamberlains versjon på single for MGM i 1963,Jack Jones (1965) som avslutningssporet på "There's Love and There's Love and There's Love", et album med romantiske klassikere arrangert av Nelson Riddle, en versjon fra 1976 med George Harrison på hans album "Thirty Three & 1/3", en versjon fra 1988 med Shakin' Stevens og en duett fra 1993 med Kiki Dee og Elton John. Den har vært med på flere albumer med Connie Francis. Anne Murray spilte inn en coverversjon av sangen for sitt album "Croonin (1993). Norske versjoner. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Trofast kjærlighet». Andres Vinna. Andres Vinna (født 1834, død 1922) var en spellemann fra Krødsherad i Buskerud. Andres Vinna var en lokal spellemann som ikke reiste stort. Han var mye benyttet til dans, er det blitt opplyst av Truls Ørpen. Vinna hadde lært spel av Knut Fosslia, Kittil Langebakke og Hans Hagen. Truls Ørpen fortalte senere at det var fosslispelet Andres kunne best, fylt med «underlege tak og naturtonetrinn». Han var en dyktig danser, og når Oscar II var på reise, var det Andres som måtte vise seg for kongen. Han mestret blant annet den gamle parhallingen som var vanlig i Krødsherad i gamle dager. Slåtter etter Andres Vinna. Hardingfeleverket har seks slåttenedskrifter etter Vinna, alle gjort av Truls Ørpen på 1920-tallet. De to springerne viser nær kontakt med spelet i Hallingdal. Ulven (Oslo). Ulven er et strøk i Bydel Alna i Oslo. Området grenser mot Hjalmar Brantings vei, Strømsveien, Ulvensplitten og Teisenveien. Tilgrensende strøk er Økern i nord, Teisen i sør og Valle-Hovin i vest. Navnet kommer fra Gården "Ulven". Området består hovedsakelig av lavblokker fra 1950-tallet og terrasseleiligheter. Ulven gård. Ulven gård (gnr. 131) lå i nærheten av Østre Aker kirke. Gårdens opprinnelige navn var «Ulfin», kan komme av dyrenavnet "ulfr" eller "alfr" som betyr grus og "vin". Gården nevnes i Biskop Eysteins jordebok, og ble senere krongods. Hiram Fong. Hiram Leong Fong (født 15. oktober 1906 i Honolulu – 18. august 2004 i Kalahuu) var en amerikansk politiker. Han representerte Hawaii og Det republikanske parti både USAs senat fra Hawaii fikk status som delstat i 1959 til og med 1977. Han var den første asiatisk-amerikaneren som ble valgt inn i senatet, og også den eneste senatoren fra Hawaii som har tilhørt Republikanerne. Han prøvde å bli president to ganger, både i 1964 og 1968, men nådde ikke opp i nominasjonsvalgene. MS «Fjorddrott» (1939). MS «Fjorddrott» var en lokalrutebåt av sjøbuss-type som trafikkerte ruter i Ryfylke for Det Stavangerske Dampskibsselskab i perioden 1939-1972. Den var den første store og bilførende sjøbussen i Norge og videreførte samferdselsrevolusjonen Stavangerske hadde startet to år tidligere med de mindre sjøbussene «Ekspress» og «Ekspress II». «Fjorddrott» var et teknisk kvantesprang i forhold til omtrent alt annet i norsk lokalrutefart på tredvetallet. Den var for det første rask og lettmanøvrert og dermed i stand til å betjene en daglig maratonrute på 164 nautiske mil med en lang rekke anløpsteder, -en umulighet med datidens typiske kullfyrte lokaldamp med maskintelegraf, men den hadde også eget bildekk for 12 biler akterut beregnet på anløp av fergestø og store lyse utsiktsalonger med lange ubrutte vindusbånd mot fjordlandskapet utenfor. Av utseende hadde «Fjorddrott» mer til felles med datidens fly og funkisarkitektur og minnet lite om noe annet norsk fartøy, med delvis unntak av sine to mindre forgjengere. Som disse var også «Fjorddrott» malt lysegul fra vannlinjen og opp, det var først etter krigen den ble hvit. Om den fremsto noe aparte, skulle «Fjorddrott» bli en meget god båt for Stavangerske og bli stamfar for en hel familie vakre, moderne lokalrutebåter som skulle bli velkjent som «Den Hvite Flåte». Den hvite flåte. «Den Hvite Flåte» var betegnelsen på lokalruteskipene av sjøbusstype som Det Stavangerske Dampskibsselskab utviklet mellom 1937 og 1959. De tre første; MS «Ekspress», MS «Ekspress II» og MS «Fjorddrott» ble levert på slutten av tredvetallet og utgjorde en teknisk og visuell revolusjon sammenlignet med alle andre fartøy i norsk rutefart. Dette hadde frem til da vært eldre dampbåter eller saktegående, mindre trefartøy med dunkende semidieselmotorer. Stavangerskes nye båter var raske, slanke motorskip med lyse salonger bak båndvinduer med god utsikt til fjorden. Til overmål var de malt lysegule fra vannlinjen og opp - noe som bare understreket kontrasten til de svartmalte dampbåtene enda mer. MS «Ekspress» og MS «Ekspress II» hadde mange likhetstrekk med datidens turbusser og slik oppsto begrepet «sjøbuss». MS «Fjorddrott» fra 1939 var større, enda raskere og hadde eget bildekk akter. Båtene var utviklet av Stavangerskes tekniske direktør Ludvig Thorsen og til dels også bygget av selskapets eget verksted på Klasaskjæret i Stavanger. Etter andre verdenskrig kjøpte Stavangerske fire utrangerte marinefartøy. Dette var to landgangsfartøy og to ubåtjagere. Tre av disse skulle ombygges til vakre og funksjonelle rutebåter og inngå i den hvite flåte (den fjerde ble nattruteskipet MS «Stavanger»). En ubåtjager ble etter en omfattende ombygning satt i fart i 1947 som MS «Haugesund». Ved levering var dette Norges klart flotteste og raskeste lokalrutebåt. Topphastigheten på 17-18 knop ble da heller ikke tangert av noen rutebåt før hydrofoilene kom i fart rundt 1960. Og MS «Haugesund» var i motsetning til sine forgjengere, hvitmalt fra første stund. En tid hadde den skorstein i tradisjonelle Stavangerske-farger; sort med tre røde ringer, men etterhvert ble skorsteinen malt gul med røde ringer. De tre eldre båtene ble nå malt opp på samme måte og begrepet «Den Hvite Flåte» oppsto og ble brukt aktivt i Stavangerskes markedsføring. I 1948 fulgte to nybygde søsterskip som var en videreutvikling av MS «Fjorddrott». Disse fikk navnene MS «Fjordsol» og MS «Fjordbris». Deretter fulgte det første landgangsfartøyet som etter en omfattende ombygning kom i fart i 1950 som MS «Sauda». Dette skipet var beregnet på større godsmengder enn de mer passasjertilpassede forgjengerne, og hadde lasterom forut og bildekk akter. En av selskapets eldre dampbåter («Sandeid») forliste før jul i 1951 og Stavangerske fikk da et prekært behov for tonnasje tilpasset de korte og mellomlange rutene i Ryfylke. Dette ble løst ved at et nesten nytt, tysk fiskefartøy av passende størrelse ble innkjøpt og omfattende ombygd ved tysk verft. Båten kom i fart på senhøsten 1952 som «Bokn». Dette var et kortere og mer robust fartøy uten forgjengernes elegante linjer, men likefullt en av familien. I 1953 ble det siste landgangsfartøyet levert som MS «Sand» etter lang tids opplag og deretter den samme grundige ombygningen som søsterskipet MS «Sauda». MS «Sand» var ganske lik «Sauda», men større vinduer fikk den til å ligne en yacht. At skipet opprinnelig var bygget som et militært landgangsfartøy var umulig å gjette. Etter MS «Sand» fulgte en pause før tre skip ble levert med et års mellomrom fra 1957. De var alle bygget ved Brødrene Lothe AS Flytedokken i Haugesund, men ble utrustet ved Stavangerskes verksted på Klasaskjæret. Den første var «Skudenes» i 1957. Denne var beregnet brukt på den svært værharde ruten Stavanger-Kvitsøy-Skudeneshavn og var av arrangement nokså lik «Bokn», med bakk, lav bro og tydelig krysserhekk, men der «Bokn» var kort og bastant, var «Skudenes» slank og smekker. I 1958 og 1959 fulgte de to tilnærmet identiske søstrene MS «Rennesøy» og MS «Sjernarøy». Disse var ikke ulike MS «Skudenes», men hadde bildekk akter og broen et halvt dekk høyere og dermed utsikt forover fra salongen. Båtene var både vakre og funksjonelle og skulle gjøre nytte for seg i en rekke ulike ruter i Ryfylkebassenget like frem til 1990-årene. Etter MS «Sjernarøy» i 1959 fikk ikke Stavangerske levert flere lokalrutebåter. Utviklingen gikk i stedet i retning av bilferger og hurtigbåter, men også disse ble malt på samme måte med hvite skrog og overbygg og gule skorsteiner. Dette varte like frem til driften av Stavangerskes lokalruteflåte 1. januar 1990 ble overtatt av Rogaland Trafikkselskap AS og skrogene ble malt sorte. Når «Den Hvite Flåte» opphørte som fenomen er dermed diskutabelt. Bergens Glasværk. Bergens Glasværk var en virksomhet som produserte glass, opprettet i 1875 og nedlagt i 1927. Det hadde vært flere eierskifter og produksjonsstanser på de vel femti årene verket var i drift. Verket ble også kalt Flesland Glasværk. I 1937 ble verket startet opp igjen som Flesland nye glassverk, senere skiftet det navn til A/S Flesland Glassverk. Etter en eksplosjon i et tysk skip på Vågen i Bergen 20. april 1944 hadde Flesland Glassverk fått inn over glasskår etter ulykken, dette ifølge Bergens Tidende den 3. juni samme år. Glasskårene skulle brukes i produksjonen av kavl og annet bruksglass. Driften ble nedlagt ned igjen etter en eksplosjonsartet brann som gikk ut over de fleste bygningene på verket i 1956. Verket lå på Flesland. Det meste av området har nå blitt boligområde og plass til et anlegg for spesialavfall. Som alle glassverk på den tiden ble det lagt i nærheten av kilder for brensel, i dette tilfellet torvmyr. Torvmyrene er nå for det meste dekket av Bergen lufthavn Flesland. I tillegg var tilgangen til rikelig kjølevann fra Fleslandselva viktig, og at råvarer og ferdige glassprodukter lett kunne transporteres inn og ut fra egen kai ved Raunefjorden. Verket produserte mest flasker, men også kavl, særlig i den siste perioden. Kavl merket "F" anses å være fra Flesland Glassverk. Litteratur. Bergens glasverk inntil utgangen av 1907. (Hammer, S. C.: Den norske flaskeindustri. Oslo 1931, s. 45-51. ill.) Oslo S Utvikling. Oslo S Utvikling (OSU) er et Oslo-basert selskap som har som formål å utvikle "OperaKvarteret", et område nær Oslo S i Bjørvika. Selskapet eies av Rom Eiendom, Linstow og Entra Eiendom, som hver eier 1/3. Sammen med HAV Eiendom eier OSU selskapet Bjørvika Utvikling. OSU disponerer nærmere en tredjedel av de totalt ca. 900 000 m² som skal bygges ut i Bjørvika (det vil si omtrent 350 000 m²). Olavskirken (Trondheim). Olavskirken var en kirke i Trondheim beliggende ved Lona, en liten bukt i Nidelva der båter kunne legge til i middelalderen. Bukten eksisterer ikke lenger, men lo øst for der i dag Gamle Rådhus og Folkebiblioteket ligger ved Kongens gate/Kjøpmannsgate. I følge tradisjonen ble liket til Olav Haraldsson (den Hellige) ført i land her etter Stiklestadslaget i 1030. Hans sønn Magnus den Gode reiste en kirke på stedet, den opprinnelige trekirken ble erstattet av en stenkirke på 1100-tallet. Middelalderkirken forfalt, særlig etter reformasjonen 1537 og ble brukt som stenbrudd på 1600-tallet. Til tross for rikelig med historiske tekstdokumenter om kirken er den eksakte beliggenheten noe usikker. Under Trondheims Gamle Rådhus bygget i 1706 ble det funnet kirkefundamenter som vanligvis blir tolket som Olavskirkens. Området ble gravd ut og nøyaktig dokumentert i forbindelse med utvidelsen av Folkebiblioteket på 1980-tallet. Fundamentene og deler av kirkegården kan sees i Folkebibliotekets bygg. Nidarosdomen, der Olav den Hellige ble gravlagt er ikke viet ham, men den hellige Treenighet. Baby Face (sang fra 1926). «Baby Face» er en amerikansk sang med melodi av Harry Akst og tekst av Benny Davis. Den ble publisert i 1926. «Baby Face» har blitt spilt inn av mange plateartister på den tiden og siden dengang, deriblant Al Jolson og The Revelers. The Revelers (under navnet The Merrymakers) spilte inn sin versjon 23. juli 1926 (Brunswick 3289). Den ble fremført av Larry Parks (dubbet av Al Jolson) i spillefilmen "Hele verdens sanger" ("Jolson Sings Again") (1949). Som «Jazz Age»-sang ble «Baby Face» fremført av Julie Andrews i filmmusikalen "Thoroughly Modern Millie" (1967). Norske versjoner. Ove Thue har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Engleblikk». Brødrene Thue D. E. har spilt inn sangen som nummer to i en medley sammen med «Det var tider det» («Those Were the Days»). Den ble utgitt på LP-platen "Gammalpop 1" (Tambourine TAM 1000) i 1974. Produsent var Trygve Thue. Gunnar Jørstad har også skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Baby sveis». Cathy Ryen og Lars Børke har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Vind fra vest" (Studio B) BLP 3002 fra 1982. Produsent var Lars Børke. Bath County vannkraftverk. Bath County vannkraftverk (engelsk: "Bath County Pumped Storage Station (PSP)") er et pumpekraftverk i Bath County i Virginia, USA, i fjellkjeden Appalachene nær grensen til nabostaten Vest-Virginia. Kraftverket for kraft fra to separate reservoaret som har en vertikal høydeforskjell på 380 meter. Installert effekt er ca 2 100 MW. Kraftverket eies av Dominion Generation (60 %) og Allegheny Power Station (40 %). Anlegget stod ferdig i 1985. Pumpeverket fungerer slik at det tappes vann av det øvre reservoaret i perioder med vannoverskudd eller høy etterspørsel, mens det fyres med kull eller råolje i tørke- og nedgangsperioder hvor deler av kraften brukes til å pumpe vann fra det nedre til det øvre reservoaret. Fallhøyden (hydraulig head) er på 380 meter. Ludington vannkraftverk. Ludington vannkraftverk (engelsk: "Ludington Pumped Storage Plant (PSP)") er et pumpekraftverk i Ludington i Michigan, USA. Kraftverket får kraft fra et reservoaret med en vertikal høydeforskjell på 110 meter fra kraftverket. Installert effekt er ca 1 872 MW, fordelt på seks turbiner. Kraftverket eies av Consumers Energy (50%) og Detroit Edison (50%). Anlegget stod ferdig i 1973 og var da verdens største pumpekraftverk. Pumpeverket fungerer slik at det tappes vann fra et høytliggende reservoar ved østbredden av Michigansjøen i perioder med vannoverskudd eller høy etterspørsel, mens det fyres med kull eller råolje i tørke- og nedgangsperioder hvor deler av kraften brukes til å pumpe vann opp igjen til reservoaret. Anlegget bygger på svært avansert ingeniørkunst. Fallhøyden (hydraulig head) er på 110 meter. Raccoon Mountain vannkraftverk. Racoon Mountain vannkraftverk (engelsk: "Racoon Mountain Pumped Storage Station (PSP)") er et pumpekraftverk i Marion County i Tennessee, USA. Kraftverket får kraft fra et reservoaret Nickajack Reservoir i Tennessee River, oppe på Raccoon Mountain. Installert effekt er ca 1 532 MW, fordelt på seks turbiner. Demningen er 70 meter lang og 1 800 m lang, den største steinfyllingsdammen som TVA noensinne har konstruert. Kraftverket eies av Tennessee Valley Authority. Anlegget stod ferdig i 1978 etter åtte års utbygging. Pumpeverket fungerer slik at det tappes vann fra et høytliggende reservoar ved østbredden av Michigansjøen i perioder med vannoverskudd eller høy etterspørsel, mens det fyres med kull eller råolje i tørke- og nedgangsperioder hvor deler av kraften brukes til å pumpe vann opp igjen til reservoaret. Det tar 28 timer å fylle opp reservoaret. Oppe på reservoaret er det et besøkssenter som offentligheten kan besøke. Fallhøyden (hydraulig head) er på 310 meter. Henry Brooke. Henry Brooke (1703 – 10. oktober 1783) var en irsk-engelsk forfatter av poesi, romaner og drama. Han var født i Irland som sønn av en prest, studerte jus ved Trinity College i Dublin, men omfavnet isteden en forfatterkarriere. Han begynte som poet, og hans nå helt glemte diktsamling "Universal Beauty" ble utgitt i 1735. Alexander Pope mente dog at dens stemninger og poesi var nydelige. Brooke vendte seg deretter til teateret ved å omskrive eksisterende skuespill som eksempelvis "The Earl of Essex". Hans politisk syn var i henhold til Tory-partiets synspunkter, og Brooke ble etterhvert en av de mest betydningsfulle dramatikere i augustansk skuespill, skjønt ikke på grunn av hans suksess. Hans teaterstykke "Gustavus Vasa" (1739) skilte seg ut å være det første skuespill som ble bannlyst av "Licensing Act" av 1737, en lov om sensur for engelsk teater som betydde at Lord Chamberlain hadde fullmakt til godkjenne eller forby ethvert skuespill "før" det ble satt opp på scenen. "Gustavus Vasa" hadde handling fra Sveriges frigjøring fra Danmark i 1521, frigjøringen ledet av den historiske Gustav Vasa som selv ble svensk konge. Robert Walpole, medlem av den engelske regjering, mente at skurken i stykket minnet om ham selv. Det ble også gitt et spøkefullt «angrep» på stykket av Samuel Johnson, for øvrig dennes første offentlige skriv. Hans "A Complete Vindication of the Licensers of the English Stage" simulerte en tilsynelatende støtte for Walpole mens skrivet egentlig gjendrev sensurens argumenter til "reductio ad absurdum". Brooke levde det meste av livet i Irland, men han tilbrakte tid i London når hans stykker ble satt opp. I politikken var han radikal i å argumentere åpent for liberalisere lovene som forfulgte katolikkene i Storbritannia. Hans datter Charlotte Brooke var selv en betydningsfull forfatter i presentasjonen av irsk historie og utga "Reliques of Irish Poetry" (1789), og arbeidet for å øke profilen på og anerkjennelsen av irskspråklig poesi. Senere ble Brookes stykke "The Earl of Essex" gjenoppsatt, og igjen tilbød Samuel Johnson sin offentlige støtte for Broole, men da han hørte at jarlen sa mot slutten av Akt II, «Han som hersker over frie menn må selv være fri», svarte Johnson «Han som driver feite okser må selv være feit!». Selv om Johnsons innvending var mot misbruket eller overbruket av begrepet «frihet» og var på denne tiden samtidig innblandet i besværlig debatt over Den amerikanske uavhengighetskrigen (hvor han sa «Hvorfor hører vi de mest høylytte rop for frihet fra de som fører negrer (= slaver)?»). Brooke ble krenket av Johnsons parodi og endret linjen da skuespillet ble trykket i hans samlede verker, "Collected Works". Brooke hadde et besværlig liv og var svært fattig. Sensuren tok fra ham hans viktigste inntektsgrunnlag da han ble den første som ble bannlyst av den. Uansett hvilken beryktet berømmelse dette ga ham gjorde det også umulig for ham å sette opp nye skuespill. Hans største kommersielle suksesser kom fra "The Earl of Essex", og hans to romaner, "The Fool of Quality" (1760–1772) og "Juliet Grenville" (1774) som begge er vakre og stemningsfulle romaner. Presten John Wesley, kjent for å være grunnleggeren av metodistkirken var så begeistret for den førstnevnte, ettersom forfatteren erklærte sin tro på universal frelse, at han forsøkte å få en kopi av boken delt ut til alle de nye metodistkirkene. Henry Brooke ble far til hele 22 barn, men av disse var det "kun" hans datter Charlotte som overlevde barndommen. Etter hans død var hun den som passet på hans samlede verker og fikk dem trykket. Vibrandsøy. Vibrandsøy ligger vest i Haugesund kommune ute i den nordre innseilingen til den travle skipsleden gjennom Karmsundet. Geografi. Vibrandsøy ligger like vest for den tettbygde byøyen Hasseløy og adskilt fra denne av Vibrandsøysundet som er biled for skipstrafikken. Selv om Vibrandsøysundet er smalt er Vibrandsøy ikke landfast og her finnes ingen veier for biler. Vest for Vibrandsøy ligger Karmsundet og nordspissen av Karmøy med Vikjå og Storøy. Det som samlet omtales som Vibrandsøy er i egentlig en rekke mindre øyer som er delvis knyttet sammen av utfyllinger og småbruer. Disse er fra sør Vibrandsøy, Åkerøy, Varøy, Gardsøy og Sørhaugøy lengst nord. Sørspissen på Vibrandøy som ligger inne i Karmsundet heter Møllerodden. Omtrent all bebyggelse ligger på Vibrandsøy i sør. Dette er industribygninger på Møllerodden, større sjøhus inn mot Vibrandsøysundet og byen i øst og våningshus og skolehus på markene midt på øyen og rundt den lune viken Søre Løvågen i øst. Vibrandsøy og Åkerøy er helt fylt sammen med steinfyllinger og dekket av jorder og beitemark. Vest for Åkerøy og forbundet med denne med bro ligger Trollholmen kloss i skipsleden. Nord for Åkerøy ligger skogkledde Varøy. Inne i bassenget som dannes vest for Varøy og de to naboøyene ligger badeplassen Matlaug. Nordover Varøy og Gardsøy erstattes kulturlandskap og skog av fjellknauser og forblåst kystlandskap. Sørhaugøy lengst nord ligger ute i det åpne havstykket Slettå nord for Haugesund. Den er adskilt fra Gardsøy med et smalt sund og har ikke broforbindelse til de øvrige øyene. På Sørhaugøy ligger Sørhaugøy fyr, -som på folkemunne kalles Tonjer fyr (Tonjer er en holme like nord for Sørhaugøy). Den karakteristiske, kirkelignende fyrbygningen ble nedlagt i 1952 og erstattet av elektrisk lykt. Historie. Vibrandsøy inngikk i tidligere Torvastad kommune på Karmøy, men i forbindelse med en større kommunesammenslåing 1. januar 1965 der Torvastad og de øvrige kommunene på Karmøy ble slått sammen til én, større kommune, ble Vibrandsøy krets med 70 innbyggere overført til Haugesund Kommune. Liste over USAs nåværende senatorer. Dette er en liste over de nåværende senatorene i USAs senat. Senatet består av hundre medlemmer, to fra hver av USAs femti delstater. Kun en av de nåværende medlemmene er ikke valgt (Dean Heller fra Nevada), men utpekt av delstatens guvernør. Pyramid Lake vannkraftverk. Foto av Pyramide Lake i nordlige Los Angeles County, California. Regulert vannstand i Pyramid Lake, mars 2008. Pyramid Lake vannkraftverk (engelsk: "Pyramid Lake Pumped Storage Station (PSP)") er et pumpekraftverk som utnytter vann fra to reservoarer i elvene Piru Creek og Castaic Creek i Los Angeles County i California, USA. Hovedvannkilden er ellers den statlige California Aqueduct. Kraftverket får kraft fra Lake Castaic og den langt mindre (men dypere) og høyereliggende Pyramid Lake, som ligger med 10 km avstand fra hverandre. Installert effekt er ca 1 495 MW. Castaic Lake demmes opp av "Castaic-demningen", som demmer opp 401 km³ (401 mill m³) vannmasser i Castaic Lake. Selve kraftverket på Castaic Dam yter bare 11 MW, hele kraftpotensialet brukes i realiteten til Pyramid Lake vannkraftverk. Pyramid Lake demmes opp av "Pyramid-demningen", utbyggingen av denne 118 meter høye demningen ble vedtatt i 1960 og den demmer opp om lag 220 km³ vann i reservoaret. Hovedformålet med oppdemmingene er forsyning av drikkevann via California Aqueduct. Pumpekraftverket fungerer slik at overskuddsvann fra Pyramid Lake ledes via tunneler til den lavereliggende Castaic Lake, og ved høy etterspørsel produserer pumpekraftverket elektrisk kraft ved hjelp av vannmengdene fra begge reservoarene. Fallhøyden (hydraulig head) er på 350 meter. Bergsvein Hov. Bergsvein Hov (1910–92) var en norsk lærer, psykolog og fengselsdirektør. Han ble utdannet lærer i 1934, uteskaminert fra Statens gymnastikkskole i 1938 og ble cand.psychol. i 1950. Hov var først lærer i Oslo, og ble i 1946 leder for Berg Arbeidsskole for unge lovbrytere, og var fra 1961, direktør for Ila sikringsanstalt i Bærum. Han satt som aktiv sosialpolitiker i en rekke komiteer, og var der med på å forme arbeidet for ungdom med tilpasningsvansker. Han var også leder for kriminalomsorgens aspirantkomite. Simeiz-observatoriet. Simeiz-observatoriet (også skrevet «Simeis» og «Simeïs») var et astronomisk observatorium fram til midten av 1950-tallet. Det ligger i 360 meters høyde, på Kosjka-fjellet ved byen Simeiz på Krim i Ukraina. Det er i dag en del av Krim-observatoriet, og brukes til laser-baserte studier av satellittbaner. Simeiz-observatoriet ble opprettet av den velstående amatørastronomen M. Maltsov, som i 1900 bygget et tårn til en refraktor på sin eiendom ved Simeiz, og i 1906 et tårn med kuppel for en Zeiss dobbel-astrograf. Begge tårnene er bevart og er fremdeles i bruk. I 1908 ga Maltsov observatoriet som gave til Pulkovo-observatoriet. Fra Simeiz-observatoriet ble det i alt oppdaget 149 asteroider, de fleste mellom 1913 og 1938 av astronomene Grigorij Neujmin og Sergej Beljavskij. Simeiz-observatoriet er kjent for forskning på interstellart rom og områder hvor stjerner dannes, oppdagelse av stjerners rotasjon, opprettelse av stjernekataloger og studier av stjerners kjemiske sammensetning. Ryan Brathwaite. Ryan Brathwaite (født 6. juni 1988 i Bridgetown) er en barbadisk friidrettsutøver som konkurrerer i hekkeløp. Brathwaite deltok ved VM 2007 i Osaka, men gikk ikke videre fra semifinalen på 110 meter hekk. Også ved Sommer-OL 2008 ble han utslått i semifinalen. Ved VM 2009 var finalen på forhånd åpen, fordi den stora stjernen Dayron Robles skadet seg i semifinalen. I finalen vant Brathwaite gullet på den nye barbadiske rekordtiden 13,14. Seiersmarginen var en hundredel til sølvvinneren Terrence Trammell. Brathwaite var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Phloeomyzidae. Phloeomyzidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen bladlus (i vid forstand), Aphidomorpha. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Man kjenner bare én art. Utseende. Det finnes både vingede og vingeløse former. De vingeløse mangler øyne, og hode og pronotum er tydelig adskilt. Antennene er seks-leddete. Levevis. "Phloeomyzus passerinii" lever på stammer og store greiner av trær i poppel-slekten ("Populus" spp.). De har ingen vertsveksling. Utbredelse. Arten er vidt utbredt i Palearktis inkludert sør- og mellom-Europa. Den forekommer også i det østlige Nord-Amerika men disse bestandene er trolig innført fra Europa. Louis Bach. Det franske laget, USFSA, OL 1900 Louis Bach (født 1882, død ukjent) var en fransk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Bach spilte på det franske laget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget "Upton Park F.C." som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. 4. etappe av Vuelta a España 2009. 4. etappe av Vuelta a España 2009 ble kjørt 1. september 2009 og gikk fra Venlo til Liège. Starten av etappen var preget av mange bruddforsøk, men først etter 21 km klarte en gruppe ryttere å opparbeide seg en betydelig luke til hovedfeltet. Dagens brudd bestod av Lars Boom (Rabobank), Javier Ramírez (Andalucía-Cajasur), Sergej Lagutin (Vacansoleil) og Dominik Roels (Team Milram). Utbryterne hadde på et tidspunkt en ledelse på 15 minutter før regnet begynte å pøse ned. Bruddet klarte å holde hovedfeltet fra seg over alle de kategoriserte stigningene, og Lars Boom var førstemann over streken på alle tre klatringene, og ble dermed den nye innehaveren av klatretrøya. Regnet og sidevind gjorde forholdene vanskelige og førte med seg velt i både i bruddet og i hovedfeltet der ryttere som Jakob Fuglsang og Gerald Ciolek deiset i bakken. Den siste resten av bruddet ble hentet inn med 15 km igjen til mål, og de neste kilometrene ble preget av flere resultatløse angrep. Etter rundt 222 km skjedde det en velt i hovedfeltet som hindret flere ryttere, blant annet sammenlagtlederen Fabian Cancellara, men siden velten skjedde innenfor de siste 3 kilometrene, ble ikke tidstapet til rytterne tatt med i sammendragsberegningen. De første 6-7 rytterne (fra Quick Step og Team Columbia) klarte seg unna velten og fikk en luke, og det tyske laget viste seg som det sterkeste laget for andre dag på rad da André Greipel spurtet inn til sin første etappeseier i Vueltaen i karrieren foran Wouter Weylandt fra Quick Step. Cancellara beholdt ledelsen i sammendraget, men måtte overlate kombinasjonstrøya til Dominik Roels. Greipel tok over ledelsen i poengkonkurransen, mens Liquigas beholdt sin ledelse i lagkonkurransen. Eksterne lenker. 04 Alice Mills. Alice Mary Mills (født 23. mai 1986 i Brisbane, Queensland) er en australsk svømmer som under Sommer-OL 2004, i Athen var med på å vinne gullmedaljer på 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett for Australia. På medleystafetten svømte hun ikke i finalen, men i de innledende heatene. Under Sommer-OL 2008, i Beijing, var hun med på å ta bronsemedalje på 4x100 m frisvømming. Mills har i også en gullmedalje fra langbane-VM i 2005 og tre sølv og en bronse fra langbane-VM i 2003. I tillegg har hun to sølvmedaljer fra kortbane-VM 2008, samt to gull og tre bronse fra Samveldelekene i 2002 og 2006. Mills har også blitt tildelt Order of Australias medalje. Mount Elbert vannkraftverk. Mount Elbert vannkraftverk (engelsk: "Mt. Elbert Pumped Storage Station (PSP)") er et pumpekraftverk som utnytter vann fra "Mt. Elbert Forebay-demningen" i fjellkjeden Sawatch Range, ved byen Leadville i Lake County i det sentrale Colorado, USA. Installert effekt i pumpekraftverket er 200 MW, men maksimal produksjonskapasitet er anslått til inntil 1 212 MW ved full kapasitetsutnyttelse. Anlegget stod ferdig i 1981. Normal årsproduksjon er 313,4 GWh. Vestsiden av fjellkjeden, med blant 4 401 meter høye Mount Elbert, gir vann til flere større elver som starter her, og Gunnison River gir kraft til flere vannkraftverk. Mount Elbert vannkraftverk får vann fra Twin Lakes og Turquoise Lake, og kan kjøre turbinene i revers for å pumpe vann mellom reservoarene. Jesús Hernández. Jesús Hernández (født 28. september 1981 i Ávila) er en profesjonell spansk landeveissyklist som sykler for Saxo Bank-SunGard. Walter McCreery. Walter Adolph McCreery (født 13. august 1871 i Zürich, død ukjent) var en amerikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. McCreery vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1900 i Paris. Han var med på laget "BLO Polo Club Rugby" som etter å ha vunnet semifinalen mot Mexico med 8-0 tapte finalen med 1-3 til "Foxhunters Hurlingham". Laget besto av spillere fra både Storbritannia og USA. Greenideidae. Greenideidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen bladlus (i vid forstand), Aphidomorpha. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utbredelse. I motsetning til de fleste andre bladlus har denne gruppen flest arter i tropiske områder. De aller fleste nålevende artene lever i Sørøst-Asia, med noen få arter i Australia. Arten "Greenidea ficicola", som lever på fiken-slekten ("Ficus" spp.), har spredt seg til Afrika og Sør- og Nord-Amerika. Tidligere har gruppen hatt en videre utbredelse. Det eldste kjente fossilet er "Palaeogreenidea rittae" fra Kritt-tiden i Canada. Fire av de nålevende slektene er kjent fra fossiler fra Miocen-tiden fra Europa. Systematisk inndeling. Greenideidae blir ofte regnet som en undergruppe i en omfattende familie Aphididae (= Aphidoidea i den klassifikasjonen som er brukt her). Jules de Bisschop. Jules de Bisschop (født 7. mars 1879, død 22. desember 1955) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Bisschop vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Oscar de Cock. Oscar de Cock (født 1881, død ukjent) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Cock vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Prospère Bruggeman. Prospère Bruggeman (født 7. mars 1873, død ukjent) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Bruggeman vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Marcel van Crombrugge. Marcel Lucien van Crombrugge (født 13. september 1880, død 23. september 1940) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Crombrugge vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Maurice Verdonck. Maurice Verdonck (født 1873, død ukjent) var en belgisk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Verdonck vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på den belgiske åtteren som kom på andre plass bak USA. ČZ 2000. ČZ 2000 er en tsjekkisk prototype av et våpensystem bestående av rifle, karabin og lett maskingevær. Våpensystemet ble utviklet i 1991 og var i kaliber 5,56 x 45 mm NATO. Våpenet skulle erstatte de daværende tsjekkiske tjenestevåpnene, men det ble aldri gjennomført. Prosjektet ble så nedlagt. Blenheim-Gilboa vannkraftverk. Blenheim-Gilboa vannkraftverk (engelsk: "Blenheim-Gilboa Pumped Storage Power Project (PSPP)") er et pumpekraftverk som utnytter vann fra Schoharie Creek i fjellkjeden Catskill Mountains, ved byen Gilboa i Schoharie County i den sentral-østlige delen av delstaten New York, USA. Installert effekt i pumpekraftverket er 1 000 – 1 200 MW. Anlegget stod ferdig i 1973. Kraftverket leverer elektrisitet til millionbyen New York ved tilfeller av krise eller uventet kraftmangel. Det får vann fra to reservoarer – Blenheim-Gilboa-reservoarene – på totalt 71,6 km³ vannmengde. Fallhøyden (hydraulig head) er på 340 meter. Constantina Diță-Tomescu. Constantina Diță-Tomescu (født 23. januar 1970 i Turburea) er en rumensk friidrettsutøver som konkurrerer i langdistanseløp, fortrinnsvis maraton. I 2004 vant Tomescu Chicago maraton. Året etter (2005) tok hun bronse under VM i Helsingfors. Hennes største prestasjon var seieren i maraton under OL 2008 i Beijing. Ruurd Leegstra. Ruurd Gerbens Leegstra (født 29. juni 1877 i Nederlandsk Østindia, død 17. januar 1933 i Utrecht) var en nederlandsk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Leegstra vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1900 i Paris. Han var med på den nederlandske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Belgia. NORBOAT. NORBOAT er en norsk bransjeorganisasjon som representerer den norske fritidsbåtbransjen. Organisasjonen ble stiftet i 2002, men har røtter helt tilbake til mai 1945 da Norske Båtbyggeries Landsforening (NBL) ble stiftet. Bransjeforbundet ledes i dag av administrerende direktør Erlend Prytz. NORBOAT eies av interesseorganisasjonene Norske Båtbyggeriers Landsforening (NBL), Norges Båtbransjeforbund (NBF) og Motorimportørenes landsforening (MIF). Selskapet har tre heleide datterselskaper; Norboat Båtbransjens Servicekontor AS, Norsk Båtretur AS og Sjøen for alle AS. NORBOAT har ca 400 fritidsbåtbedrifter som medlemmer. NORBOAT arrangerer hvert år båtmessene Sjøen for alle og Båter i sjøen. Johannes van Dijk. Johannes Wilhelmus Maria van Dijk (født 4. juli 1868 i Amsterdam, død 25. august 1938 i Amsterdam) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Van Dijk vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på den nederlandske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Belgia. Walter Middelberg. Walter Middelberg (født 30. januar 1875 i Zwolle, død 15. september 1944 i Zwolle) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Middelberg vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på den nederlandske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Belgia. Joachim B. Olsen. Joachim Brøchner Olsen (født 31. mai 1977 i Ålborg, er en dansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i kulestøt. Olsens gjennombrudd kom i 2002, da han tok sølv både under innendørs-EM i Wien og under utendørs-EM i München. I 2003 kom han til finalen i innendørs-VM, men endte nede på åttendeplassen. Han deltok også under VM i Paris, men kvalifiserte seg ikke til finalen. I 2004 tok han bronse under innendørs-VM i Budapest etter et støt på 20,99. Han deltok under OL i Athen og tok bronse med et støt på 21,07. Året etter gikk han til topps ved innendørs-EM da han støtte 21,19. han kom også til finalen i VM i Helsingfors 2005, men endte på sjuendeplass. Under innendørs-VM 2006 tok han på nytt bronsemedalje, denne gangen etter et støt på 21,16. Samme plassering ble det under EM i Göteborg 2006, der han støtte 21,09. Den siste mesterskapsmedaljen tok han under innendørs-EM 2007 med et støt på 20,55. Både i VM 2007 og OL 2008 deltok han, men uten å ta seg videre til finalen. Tremor (band). Tremor er et norsk black metal-band fra Mosjøen, stiftet av Ole Alexander Myrholt i 2005. Debutalbumet, "This is Primitive Hate – eller Nihilisme som Virkemiddel" ble utgitt av plateselskapet INRI Unlimited i 2006. Gruppens medlemmer var den gang S.O. Tremor (Ole Alexander Myrholt) på trommer, gitar og vokal, samt Hans AG3 (Hans-Aage Holmen) på bass. Myrholt er også vokalist i Enslavement of Beauty. Neste utgivelse, EP-en "Lipsynced with Satan", ble utgitt 08-08-08. Ytterligere to CD-er er planlagt, EP-en "The Poe Sessions", samt et nytt album, "Le Matinée de Enfer - or home is where the flames are highest". Eksterne lenker. __NOTOC__ Hendrik Offerhaus. Hendrik Karel Offerhaus (født 20. mai 1875, død 2. september 1953) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Offerhaus vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på den nederlandske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Belgia. Walter Thijssen. Walter Meijer Timmerman Thijssen (født 28. september 1877 i Yogyakarta i Nederlandsk Østindia, død 3. juli 1943 i Hilversum) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Thijssen vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på den nederlandske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Belgia. Sjøen for alle. Sjøen for alle er en innendørs båtutstilling arrangert av NORBOAT, båtbransjeforbundet i Norge. Sjøen for alle er Norges største fritidsbåtmesse og arrangeres i mars hvert år. Den første utstillingen ble arrangert på Frognerstranda i Oslo i 1956 og hadde 25 000 besøkende. Neste utstilling fant sted i 1961 og ble deretter arrangert annethvert år, før det ble en årlig tradisjon fra 1967. Kong Olav V var i mange år en fast gjest på Sjøen for alle. I 1963 flyttet utstillingen til Norges Varemesse på Sjølyst hvor den ble arrangert frem til 2002, før utstillingen ble med Norges Varemesse til Lillestrøm da den åpnet der i 2003. I 2009 ble Sjøen for alle arrangert for 53. gang og hadde i overkant av 41 000 besøkende. Henricus Tromp. Henricus Tromp (født 19. mars 1878 i Nederlandsk Østindia, død 17. april 1962 i Etterbeek i Belgia) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Tromp vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på den nederlandske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Belgia. Andrass Samuelsens regjering. Andrass Samuelsens regjering var Færøyenes regjering fra 12. mai 1948 til 15. desember 1950. Den var en koalisjon mellom Sambandsflokkurin (SB), Javnaðarflokkurin (JF) og Sjálvstýrisflokkurin (SF), ledet av Andrass Samuelsen (JF). Den var Færøyenes første regjering, og ble stiftet som resultat av Hjemmestyreloven av 1948. Båter i sjøen. Båter i sjøen er en utendørs båtutstilling arrangert av NORBOAT, båtbransjeforbundet i Norge. Fritidsbåtmessen arrangeres i månedsskiftet august/september og er Norges største flytende båtmesse. Utstillingen ble fra 1977 til og med 1984 arrangert av noen privatpersoner ved Solvik Båthavn i Bærum, men i 1985 overtok eierne bak NORBOATs utendørsmesse Sjøen for alle, arrangementet. Bakgrunnen skal ha vært uenighet blant eierne av Sjøen for alle om det skulle stilles ut brukte båter i tillegg til nye på den eksisterende utstillingen. Fra overtakelsen av Båter i sjøen i 1985 og frem til 1997 ble det hvert år stilt ut både nye og brukte båter i Solvik Båthavn. Enkelte av årene ble deler av utstillingen også arrangert på Sjøsenteret Aker Brygge eller Frognerstranda i Oslo. Fra 1998 og frem til i dag har utstillingen holdt til på Kadettangen i Bærum, kun med nye båter. Etter flyttingen til Kadettangen har utstillingen hatt rundt 14.500 besøkende i gjennomsnitt. I 2008 var 15.832 personer innom Båter i sjøen. Vaya con Dios (sang). «Vaya con Dios» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Larry Russell, Inez James og Buddy Pepper, publisert i 1953. Den mest populære versjonen av sangen ble spilt inn av Les Paul og Mary Ford. Innspillingen ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 1386. Den kom inn på Billboard Best Seller-listen 13. juni 1953 og lå der i 31 uker. Sangen nådde førsteplassen 8. august og lå øverst på listen i sammenlagt ni uker. «Vaya con Dios» lå også på førsteplassen på Cash Box-listen. Den kom på den britiske listen 21. november 1953 og lå der i fire uker med nummer syv som høyeste plassering. I 1966 gjorde The McGuire Sisters en innspilling av sangen. Millican & Nesbitt utgav sin versjon i 1973. Den kom inn på den britiske singlelisten 1. desember] 1973 og lå der i elleve uker med nummer tyve som høyeste plassering. Norsk versjon. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Vaya con Dios». Barklus. Barklus (Lachnidae) er en gruppe med plantelus som hører til gruppen bladlus (i vid forstand), Aphidomorpha. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Som vanlig for bladlus veksler de mellom vingede og vingeløse stadier. Lachnidae er forholdsvis store bladlus, gjerne opptil 5 mm lange. De mangler rør oppe på bakkroppen. Øynene er vanligvis forholdsvis store. Levevis. De forskjellige undergruppene har ulik økologi. Lachninae er knyttet til løvtrær, mest i bøkefamilien (Fagaceae), mens den artsrike underfamilien Cinarinae lever på bartrær. Begge disse gruppene holder gjerne til i sprekker i barken. Underfamilien Traminae lever på røttene av urteaktige planter. Ingen av disse artene har vertsveksling. Barklusene skiller ut honningdugg som blir samlet inn av bier. Enkelte steder, blant annet i Kroatia, gir dette grunnlag for en honningproduksjon. Systematisk inndeling. Noen klassifikasjoner regner denne som en undergruppe av en omfattende familie Aphididae (tilsvarende Aphidoidea i klassifikasjonen som er brukt her). Hermanus Brockmann. Hermanus «Herman» Gerardus Brockmann (født 14. juni 1871 i Amsterdam, død 18. januar 1936 i Haag) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Brockmann vant tre olympiske medaljer i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var styrmann på den nederlandske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Belgia. Han var også styrmann på båten som kom på andre plass i firer med styrmann i den andre finalen. Brockmann er også oppført som gullmedaljevinnere av IOC, han var styrmann i semifinalen i toer med styrmann sammen med roerne François Brandt og Roelof Klein, men i finalen hadde de byttet ut ham med en ung fransk gutt som styrmann. Francis De Greef. Francis De Greef (født 2. februar 1985 i Rumst) er en profesjonell belgisk landeveissyklist. I 2007 ble De Greef belgisk U23-mester på tempo. Helms vannkraftverk. Foto av Courtright Reservoar (Courtright Lake) i Fresno County, California. Dette er det øverste av de to reservoarene som driver Helms pumpekraftverk. Helms vannkraftverk (engelsk: "Helms Pumped Storage Station (PSP)") er et pumpekraftverk i fjellkjeden Sierra Nevada langt øst i Fresno County i det sentral-østlige California, USA. Det utnytter vann fra to vertikalt atskilte reservoarer – Courtright Lake og det lavereliggende Lake Wishon – nordøst for byene McCall og Gregg. Installert effekt er ca. 1 212 MW i produksjon, og 900 MW i pumpemodus, fordelt på tre turbiner. Hovedformålet med anlegget har vært å regulere vannstanden og dernest å forsyne elektrisk kraft til storbyområdet Fresno. Total årsproduksjon er mer enn 100 GWh årlig. Anlegget stod ferdig i 1984. Demningen er 96 meter høy og ble fullført i 1958. Pumpekraftverket fungerer slik at overskuddsvann fra Courtright Lake ledes via tunneler 300 meter rett ned til pumpekraftverket som ligger inne i fjellet, og som også sender spillvann vertikalt ut i bunnen av Lake Wishion. Ved lav etterspørsel eller tørke kan pumpekraftverket reversere de tre turbinene og pumpe vann fra Wishion-reservoaret og opp i Courtright-reservoaret. Fallhøyden (hydraulig head) er på 520 meter. Northfield Mountain vannkraftverk. Kart som viser serervoaret og den underjordiske vanntunnelen ned til pumpekraftverket. Northfield Mountain vannkraftverk (engelsk: "Northfield Mountain Pumped Storage Station (PSP)") er et pumpekraftverk som liggeri Connecticut River 8,9 km ovenfor Turners Falls, i Franklin County i det nordvestre Massachusetts, USA. Det ligger nær småbyene Northfild og Erving. Kraftverket har to reservoarer: Northfield Mountain Reservoar (1,2 km²) oppe på 300 moh., og den 32 km lange strekningen av selve Connecticut River som ligger mellom demningen i Turners Falls og demningen i Vernon i Vermont, på 60 moh.. Installert effekt er ca 1 080 MW i produksjon, fordelt på fire turbiner. Total årsproduksjon er mer enn 100 GWh årlig. Anlegget ble påbegynt i 1964 og stod ferdig i 1972. Fallhøyden (hydraulig head) er på 240 meter. Muddy Run vannkraftverk. Foto av Susquehanna Rivers Conowigo-reservoar, som tjener som nedre reservoar for kraftverket. Northfield Mountain vannkraftverk (engelsk: "Muddy Run Pumped Storage Facility") er et pumpekraftverk som ligger i Susquehanna River ved Drumore Township i Lancaster County i det sørøstre Pennsylvania, USA. Installert effekt er 1 071 MW i produksjon, fordelt på fire turbiner. Kraftverket har to reservoarer: Muddy Run Reservoir (4,0 km²) som har en 76 meter høy og 1 463 meter lang demning oppe på 152 moh., og det 20 km lange Conowingo Reservoir i Susquehanna River på 33 moh., som skapes av Conowingo-demningen i Maryland (egenproduksjon 252 MW). Vertikalt fall fra Muddy Run Reservoar er 105 meter. Anlegget stod ferdig i 1968, og var den gang verdens største pumpekraftverk. Det drives av Exelon Co. Bulldogflaggermus. Bulldogflaggermus er en gruppe flaggermus. De fleste artene har en solid kroppsbygning og er gode flygere med relativt lange og smale vinger. Noen av de raskest flygende flaggermusene tilhører denne gruppen. De blir fra 4 til 12 cm lange, pluss halen. De kan veie mellom 8 og 220 gram, avhengig av art. De er vanligvis grå, brune eller svarte på farge, skjønt det finnes noen unntak. Halen strekker seg forbi membranet som forbinder bakføttene med haleroten. De eter insekter og fanger byttet i flukt. Noen arter samler seg i små grupper i hule trær og hulrom i fjell, mens noen huleboende arter danner enorme kolonier på opptil 50 millioner individer. Bad Creek vannkraftverk. Kart over Lake Jocassee-området med reservoarene og pumpekraftverket "Bad Creek" øverst til venstre, samt det ordinære vannkraftverket "Lake Jocassee" nederst til høyre. Lake Jocassee sett fra Bad Creek-tilgangen. Bad Creek vannkraftverk (engelsk: "Bad Creek Pumped Storage Project") er et pumpekraftverk som ligger i Oconee County, under det lille Bad Creek Reservoir i Whitewater River og over det 30 km² store reservoaret Lake Jocassee i det nordvestre Sør-Carolina, USA. Det ble demmet opp av Duke Power i 1973. Installert effekt er 1 065 MW. Anlegget stod ferdig i 1991. Lake Jocassee skapes av en dam – Lake Jocassee-demningen, som selv genererer 610 MW kraftproduksjon i Jocassee vannkraftverk i Pickens County – uavhengig av pumpekraftverket "Bad Creek". Vannet fra dette vannkraftverket slippes ut i Lake Keowee i elva Keowee, eller pumpes tilbake til Lake Jocassee gjennom reversering av turbinene. Også dette vannkraftverket opereres av Duke Power, og stod ferdig i 1973. Fallhøyden (hydraulig head) er på 370 meter. Vejlefjordbroen. Vejlefjordbroen set fra Vejle Havn Vejlefjordbroen er en motorveibro over Vejle Fjord, innviet 1. juli 1980. Broen er et eksempel på en Fritt frambygg-bro i armert betong. I dette tilfelle hviler brodekket på 15 bropillarer, og hvert av de mellomliggende brofag har en lengde på 110 meter. Vejlefjordbroen har en total lengde på 1712 meter, og dette gjør den til Danmarks sjette lengste bro. Broen er en del av Europavei 45 som i Danmark går fra den tyske grense sør for Padborg til Frederikshavn i nord. Det er Danmarks mest trafikkerte bro med ca. 61 400 kjøretøy i døgnet (Vejdirektoratets opgørelse 2006). Jocassee vannkraftverk. Kart over Lake Jocassee-området med reservoarene og pumpekraftverket "Bad Creek" øverst til venstre, samt det ordinære vannkraftverket "Lake Jocassee" nederst til høyre. Lake Jocassee sett fra Bad Creek-tilgangen. Jocassee vannkraftverk (engelsk: "Jocassee Hydro Station") er et pumpekraftverk som ligger i Pickens County, under Lake Jocassee i det nordvestre Sør-Carolina, USA. Vannet fra dette vannkraftverket slippes ut i Lake Keowee i elva Keowee, eller pumpes tilbake til Lake Jocassee gjennom reversering av turbinene. Vannkraftverket får direkte sin kraft fra "Lake Jocassee-demningen" som demmer opp det 30 km² store reservoaret. Det ble demmet opp av Duke Power i 1973, da vannkraftverket også ble igangsatt. Installert effekt er 610 MW. Ovenfor innsjøen, i Oconee County, ligger Bad Creek vannkraftverk fra 1991 under det lille Bad Creek Reservoir i Whitewater River, og over Lake Jacossee som fungerer som nedre reservoar. Installert effekt her er 1 065 MW, og også dette vannkraftverket opereres av Duke Power. Andersonville. Andersonville fengselet (offisielt Camp Sumter) var en konføderert krigsfangeleir under den amerikanske borgerkrigen i Sumter County i Georgia. I dag er leiren et nasjonalt minnesmerke. 12 913 av de ca. 45 000 krigsfangene i leiren omkom på grunn av underernæring, feilærnering eller sykdommer. Den argentinske uavhengighetskrigen. Den argentinske uavhengighetskrigen (spansk: "La Guerra de Independencia de Argentina") var en rekke konflikter og militære felttog som ble utkjempet for å frigjøre Visekongedømmet Río de la Plata, som besto av det som i dag er Argentina, Uruguay, Paraguay, Bolivia og deler av Chile, fra det spanske styret. Denne krigen var en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, som var en serie selvstendighetskamper i Latin-Amerika som etterfulgte den franske invasjonen av Spania i 1808, som igjen var en del av napoleonskrigene i Europa. Dermed hadde denne konflikten militære og politiske forbindelser med de andre selvstendighetskampene på kontinentet, særlig med den chilenske uavhengighetskrigen, og hærer og statsmenn fra hele kontinentet samarbeidet og kjempet på begge sider av de senere nasjonalgrensene mellom de søramerikanske landene. Krigen i Río de la Plata ble utkjempet mellom 1810 og 1818 mellom argentinske styrker under Manuel Belgrano og José de San Martín mot de spanske og amerikanske rojaliststyrkene, som ville opprettholde det spanske styret. Vi kan skille mellom tre hovedfronter i denne krigen: den nordlige, den østlige og fronten på forsiden av Andesfjellene. 9. juli 1816 ble en forsamling samlet i San Miguel de Tucumán, som deretter erklærte Argentinas fullstendige uavhengighet og lagde en provisorisk grunnlov. Krigen fortsatte med felttog i dagens Chile for å frigjøre dét landet, og da selvstendigheten hadde blitt sikret i 1818, etter harde kamper mot rojalistene og mot andre selvstendighetsbevegelser, begynte San Martín å forberede seg på å invadere Peru for å frigjøre resten av kontinentet fra spanjolene. Bakgrunn. Området som i dag er Argentina var på begynnelsen av det nittende århundre en del av det spanske Visekongedømmet Río de la Plata, hvis hovedstad var Buenos Aires. Det ble styrt av en visekonge utnevnt av den spanske kronen og beskyttet av den kongelige spanske hæren. En del av konflikten mellom bosetterne i Argentina og den spanske kronen kan tillegges til det tradisjonelle handelsforbudet, som forbød all handel med andre land enn Spania, inkludert Storbritannia, Frankrike og Portugal, hvis skip dermed ikke kunne handle med Buenos Aires. Til tross for dette ble Buenos Aires' innbyggere kjent som "traficantes", siden de ofte handlet ulovlig med utenlandske handelsfolk. I tillegg hjalp de britiske invasjonene av Río de la Plata i 1806 og 1807 til med å skape en regional identitet. Motstanden mot de britiske invasjonene ble for det meste organisert av spanskættede amerikafødte "criollo"er. Under den første invasjonen flyktet visekongen Rafael de Sobremonte med sin stab fra hovedstaden for å gjemme seg i Córdoba i nord, som også var statsskattekammeret. Dette gjorde at innbyggerne i Buenos Aires anklaget ham for å være en feiging. 13. mai 1810 ankom en britisk fregatt Montevideo, og hadde med seg de siste nyhetene fra den spanske uavhengighetskrigen i Europa. Montevideos innbyggere hørte at Napoléon Bonapartes styrker hadde erobret Andalucía og beleiret Cádiz, som dermed var den siste befestningen ikke erobret av franskmennene i Spania. Videre hadde "den øverste sentraljuntaen" oppløst seg til fordel for et regentskap. Disse nyhetene spredte seg fort i Río de la Plata. I Buenos Aires førte disse nyhetene, at Cádiz var alt som var igjen av et uokkupert Spania, til en rekke hendelser, kjent som mairevolusjonen. Borgerne samlet seg i byhallen ("cabildo"en), og bestemte seg for å kvitte seg med visekongen Baltasar Hidalgo de Cisneros og for å opprette "Primera Junta de Gobierno", eller "den første junta", en provisorisk regjering for å styre visekongedømmet nå som Spania ikke hadde noen anerkjent konge eller regjering. Primera Junta og Junta Grande. "Slaget ved Suipacha", av Nicolás Grondona. Det oppstod et maktvakuum i Amerika da statsmakten i Spania overført til et lite regentskapsråd i Cádiz og byen selv var beleiret av franske soldater. Dette førte til at Primera Junta – den første juntaen – ble opprettet 25. mai 1810 i Buenos Aires, samme dag som den fratok visekonge Cisneros sin makt. Juntaen ble ledet av Cornelio Saavedra, og inkluderte også Mariano Moreno og Manuel Belgrano. Senere ble juntaen utvidet slik at den inkluderte utsendinger fra alle provinsene, og ble dermed Junta Grande – den store juntaen. Revolusjonslederne var formelt lojale til den spanske kongen (Ferdinand VII), mens de krevde retten til å velge sine egne myndigheter (juntaer), i stedet for å bli styrt av en visekonge utvalgt i Spania. Offisielt ønsket juntaen å bevare den tilfangetatte kongens myndighet i Río de la Plata-regionen mot den franske fremmarsjen, selv om den handlet på en måte som virket som den ønsket det motsatte. Juntaen forsøkte også å få støtte fra Øvre Perú, det området som nå for det meste er Bolivia, som lå ved Río de la Platas nordgrense. De første felttogene i Alto Perú og Paraguay. Junta Grande sendte først to felttog for å få støtte for Buenos Aires' revolusjonsidéer. Det første har blitt kjent som "det første Alto Perú-felttoget", og varte fra 1810 til 1811. Den improviserte militsen kommandert av Antonio González de Balcarce forsøkte å trenge inn i Øvre Perú, nå Bolivia. Militsens første sammenstøt med den spanske hæren var slaget ved Suipacha, utkjempet 7. november 1810, som også var patriotenes første større seier. Riktignok endte felttoget med et nederlag etter nederlaget i slaget ved Guaqui (eller Huaqui) i juni 1811. Der ble militsen, støttet av indianske hjelpere beseiret av en mindre rojaliststyrke fra Perú og ble påført store tap. I 1810 startet en annen milits ledet av Manuel Belgrano det som har blitt kjent som "Paraguay-felttoget" ved å invadere den spanske "audiencia"en Charcas ("Audiencia y Cancillería Real de La Plata de los Charcas"). Det første slaget ble utkjempet i Campichuelo, hvor patriotene hevdet å ha seiret, selv om de senere ble helt overveldet av rojalistene i slagene om Paraguarí and Tacuarí. Dermed endte også dette felttoget i et militært nederlag, selv om Paraguay noen måneder senere, 14. mai 1811, erklærte sin egen selvstendighet. Etter flere hundre år med spansk styre og, fram til de ble utvist av spanjolene i 1767, jesuittmissjon ble Paraguay, som tidligere hadde vært en del av visekongedømmene Perú og Río de la Plata, selv om spanjolene lot kolonien forfalle, gjort til en relativt sterk, velstående, sikker og selvstendig, men også veldig isolert nasjon av José Gaspar Rodríguez de Francia, landets diktator, som styrte Paraguay fra 1814, etter å ha etterfulgt landets første leder, Fulgencio Yegros, til hans død i 1840. Det andre Alto Perú-felttoget. Kart over det andre Perú-felttoget med samme fargekode. På grunn av voldelige indre konflikter og mislykkede felttog ble juntaen erstattet av et triumvirat, det såkalte "første triumviratet" ("El Primer Triunvirato"): Feliciano Chiclana, Juan José Paso og Manuel de Sarratea, som startet å utøve sine funksjoner 22. desember 1811. Denne nye regjeringen bestemte seg for å støtte et nytt felttog til Øvre Perú med den omorganiserte Nordarméen ("El Ejército del Norte"). "Det andre Alto Perú-felttoget" startet i 1812. Nordarméens kommandant, Manuel Belgrano, sto nå ovenfor en overveldende invasjon av lojaliststyrker ledet av general Pío Tristán, og bestemte seg for å bruke den brente jords taktikk. Han ga ordre om at folket skulle evakueres og at alt som ble etterlatt skulle brennes for å hindre fienden i å få forsyninger eller ta fanger i byen San Salvador de Jujuy. Det er dette som er blitt kjent som "Jujuy-utvandringen" (spansk: "Éxodo Jujeño"). General Belgrano ledet så nordarméen til seier i slagene om Tucumán og Salta i den nordvestlige delen av dagens Argentina, hvor han tvang størsteparten av rojalisthæren til å legge ned sine våpen. Tristán og hans menn fikk amnesti og ble løslatt. Argentina har aldri siden mistet kontrollen over disse byene. I Perú endte riktignok felttoget nok en gang i et nederlag for patriotene, som ble beseiret i slagene om Vicapugio og Ayohuma. Under felttoget utnevnte triumviratet José de San Martín, som nylig hadde ankommet fra krigen i Spania, til oberstløytnant og ga ham ordre om å opprette den profesjonelle og disiplinerte kavalerienheten som ble kjemt som "Granaderos". Denne divisjonen støttet revolusjonen som styrtet regjeringa og valgte et "annet truimvirat" ("El Segundo Triunvirato" – Antonio Álvarez Jonte, Juan José Paso og Nicolás Rodríguez Peña) sent i 1812. 31. januar 1812 gikk en spansk hæravdeling fra Montevideo i land nær byen San Lorenzo i Santa Fe-provinsen. Det andre triumviratet oppfordret San Martín til å sette en stopper for nye angrep på vestsiden av Paraná-elva. "Granaderos"-divisjonen møtte spanjolene på en mark nær byens kloster og 3. februar 1813 vant de en lett seier mot en større spansk styrke i kampen ved San Lorenzo. Etter dette slaget utnevnte det nye triumviratet San Martín til general. En generalforsamling ("Asamblea del Año XIII" – samlingen i året XIII) ble sammenkalt i Buenos Aires 27. februar av det nye triumviratet for å diskutere framtidige militære felttog siden de fryktet et større spansk angrep. Det ble til slutt bestemt at en skulle oppløse det nye triumviratet og opprette et nytt regime med en enmannsregjering. Denne forsamlingen valgte også den første "øverste direktøren" 31. januar 1814: Gervasio Antonio de Posadas. Posadas bestemte at det skulle opprettes en marine med Juan Larreas hjelp, mens irlenderen William Brown (på spansk kjent som "Guillermo" Brown) ble utnevnt til oberstløytnant og marinens sjefskommandant 1. mars 1814. Denne lille flåten kom i kamp med spanske skip ved kysten utenfor Montevideo i slaget ved Bueco 14.-17. mai 1814 hvor den større spanske flåten ble beseiret. Dette slaget sikret kysten utenfor Buenos Aires, mens William Brown ble utnevnt til admiral for sin seier. Det tredje Alto-Perú-felttoget. Den øverste direktør Posadas ble etterfulgt av Carlos María de Alvear 11. januar 1815, som igjen ble etterfulgt av Ignacio Álvarez Thomas 21. april. Álvarez Thomas utnevnte Alvear til nordarméens nye kommandant etter José Rondeau, men flere embedsmenn anerkjente ikke denne utnevnelsen, og forble lojale mot Rondeau. Dermed ble nordarméen uoffisielt ledet av José Rondeau i "det tredje Alto-Perú-felttoget" i 1815. Rondeau startet felttoget uten tillatelse fra den øverste direktøren Álvarez Thomas, og siden den ikke hadde offentlig støtte, møtte hæren anarki og kom senere til å miste støtten fra Salta-provinshæren, som ble kommandert av Martín Miguel de Güemes. Etter å ha blitt beseiret i slagene ved Venta y Media (21. oktober) og Sipe-Sipe ble de nordlige områdene tapt for patriotene og ble annektert av det spanske visekongedømmet i Peru og utgjør i dag deler av Bolivia. Dette mislykkede felttoget kom til å spre rykter i Europa om at mairevolusjonen var over. Chile-felttoget. Til tross for dette endelige nederlaget i nord ble den spanske hæren til slutt stoppet, og kunne ikke rykke lenger fram. Med kong Ferdinand tilbake på tronen trengte man en bindene avgjørelse om uavhengigheten. 9. juli 1816 møttes en forsamling av representanter fra alle provinsene (bortsett fra de som utgjorde Liga Federal) i Tucumán-kongressen og erklærte Argentinas fullstendige uavhengighet fra den spanske kronen og sørget for en nasjonal grunnlov. Provinsene i Liga Federal, Santa Fe, Entre Ríos og Corrientes, ble også senere med. Det følgende året tok San Martín kommandoen over nordarméen og forberedte en ny invasjon av Øvre Perú, men sa fra seg stillingen kort tid senere, siden han forutså enda et nederlag. Istedet ble han guvernør over Cuyo-provinsen i vest (i dag provinsene Mendoza, San Juan og San Luis). Han utviklet en ny strategi hvor man skulle angripe Visekongedømmet Perú gjennom kapteinatet Chile. San Martín bygde denne planen på den britiske generalen Sir Thomas Maitlands skrifter, som skal ha sagt at den eneste måten å beseire spanjolene i Quito og Lima på var ved å angripe Chile først. På dette tidspunktet ble dermed den argentinske uavhengighetskrigen blandet sammen med den chilenske siden de argentinske og chilenske hærene slo seg sammen. Dette førte til det såkalte "Chile-felttoget" i 1817. San Martín baserte seg i Mendoza og reorganiserte "granderos"-kavalerienhetene sammen med Cuyo-arméen og krysset Andesfjellene for å angripe rojalistene i Chile i begynnelsen av 1817, og han beseiret dem i slaget ved Chacabuco. Hjulpet av den chilenske patrioten Bernardo O'Higgins kunne han gå triumferende inn i den befridde byen Santiago de Chile. De argentinske og chilenske slo seg sammen i den uoffisielle søramerikanske patriothæren og fortsatte sammen kampen mot den spanske divisjonen kommandert av Mariano Osorio. I det andre slaget ved Cancha Rayada ble patriotene overrasket og beseiret av Osorios styrker 18. mars 1818. I forvirelsen som fulgte ble det spredt et rykte om at O'Higgins hadde dødd, noe som skapte panikk hos patriotsoldatene, og det fikk mange til å flykte helt tilbake over Andes til Mendoza. O'Higgins var svekket etter nederlaget ved Cancha Rayada, og overlot hele kommandoen over troppene sine til San Martín. Deretter vant San Marín en avgjørende seier over Osorio i slaget ved Maipú, hvor de gjenværende rojalistene flyktet til Concepción, og startet aldri noe nytt større offensiv mot Santiago. La Liga Federal og Uruguay. a> med bl.a. Tucumán-kongressen og Liga de los Pueblos Lirbres. a> hvor Gervasio beseiret spanjolene, malt av Diógenes Hécquet. I 1815 hadde Liga Federal ("den føderale ligaen") eller Liga de los Pueblos Libres ("de frie folks liga"), blitt opprettet med José Gervasio Artigas som beskytter. Føderalisten Gervasio Artigas, en tidligere offiser i den spanske hæren som hadde kjempet mot britene, hadde tidligere sloss for De forente provinsene, men gikk snart i mot deres regjering. Den nye konføderale staten var basert rundt Montevideo og best av dagens Uruguay og deler av Argentina, og beso dermed av deler av det tidligere visekongedømmet Río de la Platta. Landet var ment å strekke seg utover hele Argentina, men landet ble oppløst etter portugisiske angrep fra Brasil i 1820. Den delen som i dag utgjør Uruguay ble annektert av Brasil, mens det argentinske delen ble annektert av De forente provinsene etter slaget ved Cepeda, mens Francisco Ramírez omgjorde den til den ikke-anerkjente Republikken Entre Ríos ("mellom elvene"), som ble oppløst i 1821. Etter den 500 dager lange Argentina-Brasil-krigen fra 1825 til 1828 ble Uruguay med Montevideotraktaten i 1828 en ny selvstendig stat, som regnes som etterfølgeren til Liga Federal. Ettervirkninger. a> og ble brukt på flagget til San Martíns Andesarmé. Selv om Chile-felttoget regnes som slutten på den argentinske uavhengighetskrigen, forsatte kampene i andre deler av Sør-Amerika. Etter seieren i Chile forberedte San Martín seg på å invadere Peru, hvor rojalistene forsatt hadde kontroll over landet, noe han gjorde i 1820 med en kombinert argentinsk-chilensk hær og flåte, og det følgende året erklærte han Perú et selvstendig land. Disse begivenhetene var en del av San Martíns eget felttog, og var ikke anerkjent av Buenos Aires. I Perú ble ikke krigen ferdig før etter slaget ved Ayacucho, som kan regnes som det avgjørende slaget under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene. Frigjøringshæren, ledet av San Martín og O'Higgins, krysser Andes, malt av Julio Vila y Prades, fra Museo Histórico y Militar de Chile. 26. juli 1822 møtte San Martín den andre store søramerikanske frigjøringshelten, Simón Bolívar, i Guayaquil for å diskutere Latin-Amerikas fremtid i det som har blitt kjent som Guayaquil-konferansen. De fleste detaljene fra konkurransen var hemmelige, og har skapt mye diskusjon blant senere historikere. Enkelte tror at Bolívar nektet å dele kommandoen over de forente styrkene, noe som fikk San Martín til å trekke seg fra sin militære kommando i Perú og slå seg ned som en bonde i Mendoza. Andre mener at San Martín ble overveldet av Bolívars karisma, og unngikk en mulig konfrontasjon. Man tror at begge var medlemmer av frimurerbevegelser ("Lautarolosjen"), og at konferansens resultat kan ha arrangert av skjulte medspillere, men frimurerordenen har nektet for dette. I Argentina regnes selvstendighetskrigen (eller de britiske invasjonene) som begynnelsen på perioden kjent som "el surgimiento del Estado Argentino" (omtrent "opprettelsen av den argentinske stat"), som blir regnet til å vare til slutten av guvernør Rosas' (som hadde styrt siden 1829) andre regjeringsperiode i 1852. I 1821 ble "Pacto Federal" ("føderalpakten"), egentlig en føderal militærallianse, inngått mellom flere argentinske provinser, og ble grunnlaget for Argentinas første grunnlov som gjaldt hele landet i 1853. I dag er "Día de la Revolución de Mayo" ("Mairevolusjonsdagen") 25. mai en årlig offentlig fridag i Argentina, og del av en serie feiringer i mai. Den argentinske uavhengighetsdagen blir feiret 9. juli, da uavhengigheten ble erklært i 1816. Ordenen av Gull- og Rosenkorset. Illustrasjon fra "Geheime Figuren der Rosenkreuzer", 1785. Benevnelsen Ordenen av Gull- og Rosenkorset "(Orden des Gulden- und Rosen Kreutzes)" opptrer første gangen utenfor rammene av frimureriet. I 1710 ble det publisert en bok med tittelen "Den sanne og fullstendige forberedelsen av broderskapet filosofens sten av Ordenen av Gull- og Rosenkorset". Boken ble utgitt under pseudonymene "Sincerus Renatus" og "S.R." i byen Breslau, som idag er en del av Polen. Dette var syv år før opprettelsen av den engelske storlosje, som er grunnlaget for moderne frimureri. Forfatterens navn skal ha vært "Samuel" (eller "Sigmund") "Richter", en luthersk pastor i den lille landsbyen Hartmannsdorf i det nåværende Polen, i nærheten av Landeshut i Silesia. Han studerte protestantisk teologi ved universitetet i Halle. Ordenen av Gull- og Rosenkorset kan også begrenses til å omfatte høygradssystemer i frimureriet, som dukket opp i 1756, 1770 og 1776. Sincerus Renatus (1710). Forordet i den lutherske pastorens publikasjon forteller om en hemmelig orden med avdelinger i Nürnberg og Ancona, som i 1710 forlot Europa for å leve videre under tryggere forhold. Aktivitetene til et hemmelig selskap kan naturligvis ikke verifiseres. Dr. McIntosh påpekte at elementer i publikasjonen kan være inspirert av Julius Sperbers bok "Echo der von Gott hocherleuchteten Fraternitet" («Ekko av det gudsilluminerte broderskap av den ærværdige Orden») fra 1615, og Michael Maiers "Themis Aurea" fra 1618. Enkelte statutter er sammenfallende med den tyske alkymistiske "Orden der Unzertrennlichen" som ble grunnlagt i 1577. Ordensnavnet Gull- og Rosenkorset ble tidligere brukt av Petrus Mormius i "Arcana Totius Naturae Secretissima" («naturens totale hemmelighet») fra 1622. Mormius forteller at Fredrik Rose grunnla et hemmelig selskap med tre medlemmer, under navnet «det gyldne Rosenkorset», i Dauphiné i det sørøstlige Frankrike. Martin Luthers emblem er noen ganger satt i sammenheng med Rosenkorsordenen Ordenen av Gull- og Rosenkorset var ifølge pastoren en initiatorisk orden som ble grunnlagt i Praha. Ifølge forordet var boken heller ikke hans eget verk, men en kopi av et manuskript skrevet av en kunstprosessor som han ikke ville navngi. Etter en alkymistisk avhandling om blant annet de vises sten, presenteres ordenens manifest i form av 52 statutter med klare pietistiske trekk. Manifestet hadde to deler – "practica ordinis minoris" og "practica ordinis majoris". På samme måte var den beskrevne ordenen inndelt i to klart adskilte broderskaper. «Brødrene av Gullkorset» hadde et rødt kors som symbol, mens «Brødrene av Rosenkorset» hadde et grønt kors som symbol (§ 24). Det hemmelige selskapet var svært hierarkisk, og var sammensatt av indre sirkler med sine gjenkjennelsestegn. Liksom i Rosenkorslosjen i Haag (1622) fikk medlemmene et hemmelig navn etter innvielsen. Ordenen ble ledet av en "imperator" som ble valgt på livstid, mens en tidligere forordning om ti års embedstid var blitt forkastet (§ 2). Hvert tiende år endret imperatoren bosted, fornavn og etternavn for å skjule sin identitet for myndighetene (§ 25). Medlemmene reiste mellom ulike land og endret fornavn og etternavn for ikke å gjenkjennes (§ 26). De oppholdt seg aldri mer enn ti år i et land (§ 27). Medlemmer som forlot et sted skulle aldri selge eiendeler, men fordele dem blant fattige (§ 35). Ordenen var lukket for menn som hadde giftet seg (§ 42). De som ønsket å gifte seg måtte leve et «filosofisk liv» med sine hustruer (§ 17). Et medlem forpliktet seg å velge døden fremfor å avsløre ordenens hemmeligheter (§ 44). Ordenen skulle ikke ha flere enn 63 medlemmer (§ 1). Den respekterte katolikker som medlemmer, og det var ulovlig å kritisere medlemmenes religiøse tro (§ 2). Brødre gjenkjente hverandre ved at en av dem sa: "Ave Frater!", den andre svarte med "Roseæ et Aureæ", og den tredje svarte "Crucis". Tilkjennegivelsen ble avsluttet med ordene "Benedictus Dominus Deus noster qui dedit nobis signum" (§ 11). Ved tiltredelsen i ordenen sverget den nye broder overfor den evige og levende Gud om aldri å røpe dens hemmeligheter for utenforstående, hvoretter de innviende brødre avsluttet ritualet med ordene "Frater Aureæ (vel Roseæ) Crucis Deus sit tecum cum perpetuo silentio Deo promisso et nostræ sanctæ congregationi." (§ 45). Manuskriptet "Testamentum der Fraternitet Roseae et Aureae Crucis", erhvervet i 1735 av Johann Adalbert, prins av Buchau, befinner seg i Østerrikes nasjonalbibliotek i Wien. Teksten inneholder lignende statutter, med visse forandringer. Deriblant er antallet medlemmer økt fra 63 til 77. Societas Roseæ et Aureæ Crucis (1756). I 1749 ble boken "Aureum Vellus" publisert under pseudonymet "Hermann Fickuld". Forfatterens egentlige navn var "Johann Heinrich Schmidt von Sonnenberg" (1700–1777). Boken beskriver en orden med samme navn som hos "Sincerus Renatus", og knytter dens røtter til Ordenen det gylne skinn, som i 1430 var blitt grunnlagt av Filip III av Burgund. Inspirert av "Sincerus Renatus", grunnla "Hermann Fickuld" deretter i 1756 innenfor rammene av frimureriet et høygradssystem kalt henholdsvis «Societas Roseæ et Aureæ Crucis» og Ordenen av Gull- og Rosenkorset, og for første gang brukes denne benevnelsen innenfor en historisk ramme. Broderskapet hadde losjer i Frankfurt am Main, Marburg, Kassel, Wien og Praha. «Ordenen av Gullkorset» bestod av fem grader. De innviede i de to første gradene bar et sølvkors, mens de innviede i de tre neste bar et gullkors. De som hadde nådd femte grad, hadde muligheter til å bli opptatt i ordenens indre krets som ble kalt «Gull- og Rosenkorset». I templene til Ordenen av Gullkorset stod et alter med bibelen, en dødningeskalle og et timeglass. Andre symboler i templene var solen, månen, stjernene, en kvinnelig gudinne som presenterte Pansophia, et kompass, en sirkel og tre kloder. Under møtene ble det undervist i at de måtte stige syv trinn oppover til «visdommens kilde» som er «universets høyeste arkitekt». Et sentralt medlem av ordenen var Baron Johann Friedrich von Meinstorff fra Innsbruck, som utad opptrådte under pseudonymet "Baron Prugg von Pruggenheim". Riten ble reformert i 1763 og 1766 på bakgrunn av to forordninger av "Prugg von Pruggenheim" og "Hermann Fictuld". Under ledelse av Dr Bernhard Joseph Schleiss von Löwenfeld (1731–1800) og Joseph Wilhelm Schröder (1733–1788), ble et revidert rituale praktisert mellom 1770 og 1777 i Bayern, Böhmen og Østerrike. Den første frimurerlosjen som tok i bruk det reviderte systemet var «de Tre nøklenes halvmåne» i Regensburg. I 1771 ble den også praktisert av «Håpets losje» i Wien, som senere ble moderlosjen til «de Tre sverdenes losje». Det gamle systemets Orden av Gull- og Rosenkorset (1776). Sentrum for ordenens aktiviteter var den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober i Berlin. Under frimurerkonventet i Praha i 1777 gjennomgikk ritualene enda en reform, og fra konventets dokumenter vet vi at undervisningen i graden Zelator (Junior), bl.a. bestod av 110 sider fra boken "Opus Mago – Cabbalisticum et Theosophicum" av George von Welling, som ble publisert i 1719. Denne boken ble avgjørende for Johann Wolfgang von Goethes interesse for Rosenkorsordenens tenkning. Ritualene og undervisningen i graden Theoricus var inspirert av boken "Novum laboratorium medico-chymicum", som ble publisert av Cristoph Glaser i 1677. I graden Magister Templi inngikk bl.a. to bøker av Heinrich Khunrath i undervisningen: "Confessio de Chao Physici-Chemicorum Catholico" (1596) og "Amphitheatrum Sapientiae Aeternae" (1609). I 1785 og 1788 utga medlemmer av denne ordenen publikasjonen "Rosenkorsernes hemmelige symboler i det 16. og 17. århundre". Blant kjente medlemmer av ordenen kan nevnes Fredrik Vilhelm II av Preussen, Franz Anton Mesmer og Georg Forster. I Frankrike ble ordenen kalt Freres de la rose Croiz d'Or. Legenden om Ormuz. Et særpreg ved det gamle systemets Orden av Gull og Rosenkorset, var legenden om Ormuz. Legenden ble omtalt av Baron de Westerode – et medlem av den franske frimurerlosjen «Philaletene» "(Loge des Philalèthes)", i et brev datert 1784 i Ratisbon. Legenden ble senere gjenfortalt innenfor "Riten av Misraïm" (1805), "riten av Memphis" (1838) og den primitive Rite av Memphis-Misraim (1899). Legenden forteller om en egyptisk Serapis-prest fra Alexandria, som i året 46 var blitt døpt av evangelisten Markus. Hans navn ble gjengitt som Ormuz, Ormus eller Ormissus. Ormuz skal ha forent kristendommen med de gamle egyptiske mysteriereligionene og grunnlagt "Ormuz Orden", som benyttet et rødmalt gullkors som symbol. I året 151 skal den deretter ha blitt forent med Esséerne og endret navn til «Vokterne av Moses, Salomos og Hermes' hemmeligheter». Etter det fjerde århundre hadde denne ordenen aldri mer enn syv medlemmer. På 1100-tallet skal den deretter ha opptatt noen få medlemmer av Tempelridderordenen, og da de kristne tapte Slaget ved Hattin i 1187, ble dens medlemmer spredt rundt om i verden. Tre av dem grunnla «Ordenen av Orientens murere», og innviet den katolske helgenen Raimundus Lullus. Lullus skal ha innviet Edvard I av England i ordenen, og derifra fikk den medlemmer blant huset York og huset Lancaster. Den hvite rose og den røde rose som var disse kongehusenes symboler, skal ifølge denne legenden stamme fra Rosenkorsordenen. Forholdet til Illuminatus-ordenen. Innenfor frimureriet konkurrerte ordenen med Illuminatus-ordenen, som hadde blitt grunnlagt av Adam von Weishaupt i 1776. På sikt kunne ikke begge disse systemene sameksistere, og Ordenen av Gull- og Rosenkorset vant kampen først og fremst gjennom den politiske støtten fra Fredrik Vilhelm II av Preussen. Andre kjente navn er Johann Christoph von Wöllner og Hans Rudolf von Bischoffswerder. Sherone Simpson. Sherone Simpson (født 12. august 1984 i Manchester, Jamaica) er en jamaicansk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint. Simpson deltok under OL 2004 der hun ble nummer seks i finalen på 100 meter på tiden 11,06. I det samme mesterskapet vant hun gull på 4 x 100 meter stafett. Hun deltok også i VM 2005 i Helsingfors der hun igjen ble nummer seks på 100 meter, denne gangen med tiden 11,09. Ved Samveldelekene 2006 ble hun mester på 200 meter. Hon deltok også i OL 2008, der hun tok sølv på 100 meter med tiden 10,98 og ble nummer 6 på 200 meter med tiden 22,36. George LeMieux. George LeMieux (født 21. mai 1969) er en amerikansk advokat og republikansk senator som representerer Florida. Han er styreformann i advokatselskapet Gunster Yoakley & Stewart, og har tidligere vært stabssjef for guvernør Charlie Crist, og visestatsadvokat i Florida. Han er kreditert for mye av suksessen for Crists suksessfulle valgkampanje til guvernørjobben. Crist utnevnte ham som etterfølgeren til senator Mel Martinez. Han tok over embetet 9. september 2009. Han har sagt at han ikke ønsker å stille til valg i 2010. Det spekuleres i at guvernøren selv vil stille til valg da, og at LeMiuex bare passer på plassen. Grigorij Neujmin. Grigorij Nikolajevitsj Neujmin (russisk:) (født, død 17. desember 1946) var en russisk/sovjetisk astronom. Han oppdaget i alt 74 asteroider, hvorav den mest kjente er 951 Gaspra og 762 Pulcova. Han var også oppdager eller med-oppdager av et antall periodiske kometer, inkludert Neujmin, Neujmin, Neujmin, du Toit-Neujmin-Delporte and Jackson-Neujmin. Månekrateret Neujmin er oppkalt etter han, i likhet med asteroiden 1129 Neujmina. Han gjorde sine observasjoner ved Simeiz-observatoriet på Krim. Mannus. Mannus nevnes hos Tacitus som en forfaderskikkelse som germanerne fortalte om. Navnet Mannus betyr simpelthen «mann» eller «menneske». Mannus sies å ha vært sønn av Tuisto. Han kan ikke helt klart identifiseres med noen skikkelse i norrøn mytologi, men han ligner Manu i vedaene. Tuisto. Tuisto var ifølge Tacitus en «gud som var født på jorden» og som germanerne så på som et forfaderskikkelse. Tuisto var far til Mannus. Tuisto ligner Tvastar som er kjent fra vedaene. VM i friidrett 2009 – 1500 meter damer. Øvelsen 1500 meter damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin mellom 18 og 23. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Forsøksheat. Kvalifisering: First 6 in each heat (Q) and the next 6 fastest (q) advance to the semifinals. Semifinaler. Kvalifisering: Utøverne som kom blant de 5 første i hvert semifinale var direktekvalifisert til finalen og ellers de 2 utøverne med de raskeste tidene gikk videre tilfinalen. Eksterne lenker. 1500 d Poststreiken i USA 1970. Richard Nixon beordret militæret til å bryte streiken Poststreiken i USA 1970 var en streik blant ansatte i det amerikanske postverket i mars 1970. President Richard Nixon utkommanderte militæret og Nasjonalgarden i et forsøk på å distribuere posten og bryte streiken. Konflikten førte til en omfattende omorganisering av postverket og innføring av tariffavtale for postansatte. Bakgrunn. På det aktuelle tidspunktet var tariffavtaler i postverket forbudt ved lov. Postansatte følte at arbeidsvilkårene var dårlige, og at arbeidsmiljøet var utrygt og helsefarlig. Postverkets ledelse opptrådte gammeldags og lempfeldig. Uformelle forsøk blant de ansatte på å oppnå høyere lønn og bedre arbeidsforhold, hadde vist seg å være resultatløse. Streiken. Streiken begynte 18. mars 1970. I starten ble kun ansatte i New York berørt, men etterhvert ble mer enn 210 000 ansatte tatt ut av tjeneste. President Nixon opptrådte på fjernsyn og beordret til ansatte tilbake på jobb, men talen hans bidro kun til å forsterke de streikendes besluttsomhet og provoserte postansatte ved ytterligere 671 steder i andre byer til å slutte seg til streiken. Tjenestemenn i andre føderale etater kunngjorde også at de ville streike hvis Nixon gikk til rettslige skritt mot de streikende postansatte. Streiken lammet landets postvesen og stoppet utleveringen av pensjoner, trygdeutbetalinger, skatteoppgjør, folketellingsskjemaer og høringsbrev. Bedrifter leide flyvemaskiner og lastebiler for å levere publikasjoner og brev. Nixon talte til nasjonen igjen 25. mars og beordret 24 000 soldater til å distribuere posten. Operasjon "Graphic Hand" hadde på sitt meste over 18 500 soldater utplassert ved 17 postkontorer i New York. Konflikten ble løst etter to uker med intens megling, der arbeidsminister William Usery jr. spilte en sentral rolle. Følger. Fagforeninger, regjeringsmedlemmer og kongressmedlemmer forhandlet seg frem til en avtale som gav fagforeningene det meste de hadde bedt om, men som også etablerte et rettslig rammeverk for omorganisering av postverket. I henhold til rammeverket fikk fagforeningene rett til å fremforhandle tariffavtaler om lønn og arbeidsvilkår. 1. juli 1971 slo fem fagforeninger seg sammen til American Postal Workers Union, verdens største fagforening for postansatte. Édouard Bourguignon. Édouard Bourguignon (født 18. august 1887, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Bourguignon vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i tautrekking bak det britiske laget "City of London Police" og Nederland. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Alphonse Ducatillon. Alphonse Ducatillon var en belgisk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Ducatillon vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i tautrekking bak det britiske laget "City of London Police" og Nederland. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Rémy Maertens. Raymond «Rémy» Maertens var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Maertens vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i tautrekking bak det britiske laget "City of London Police" og Nederland. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Christin Piek. Christin Albert Piek (født 23. januar 1889, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Piek vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i tautrekking bak det britiske laget "City of London Police" og Nederland. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Charles Van den Broeck. Charles Van den Broeck var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Van den Broek vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i tautrekking bak det britiske laget "City of London Police" og Nederland. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. François Van Hoorenbeek. François Van Hoorenbeek var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Van Hoorenbeek vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i tautrekking bak det britiske laget "City of London Police" og Nederland. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Gustave Wuyts. Gustave Marius Wuyts (født 27. februar 1903, død 13. januar 1979) var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wuyts vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i tautrekking bak det britiske laget "City of London Police" og Nederland. Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Aura å. Aura å (finsk: Aurajoki) er en elv i det finske landskapet Egentliga Finland. Aura å kommer fra åsene i Oripää og renner ut i Skjærgårdshavet ved Åbo. Elven er 70 km lang og renner gjennom kommunene Pöytyä, Aura, Lundo, St. Karins samt Åbo. Vannføringen kommer opp i 7 kubikkmeter per sekund. Sytse Jansma. Sijtse Jansma (født 22. mai 1898 i Leeuwarden, død 4. desember 1977 i Amsterdam) var en nederlandsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Jansma vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandsk laget som tapte finalen i tautrekking til det britiske "City of London Police". Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. John Rich. John Rich (1692–1761) var en betydningsfull direktør og teaterleder i 1700-tallets London. Han åpnet New Theatre ved Lincoln's Inn Fields (1714) og deretter Theatre Royal ved Covent Garden (1732), og begynte å sette opp svært overdådige og publikumsvennlige produksjoner. Han introduserte pantomime på den engelske scene og spilte selv en dansende, stum harlekin i tiden 1707–1760 under scenenavnet «Lun» Biografi. Richs teater spesialiserte seg på hva samtiden kalte for «spetakkel». I dag ville kalle det for «spesialeffekter». Han oppsetninger strebet etter å presentere ekte kanonskudd, levende dyr og tallrike illusjoner av slag. Ved 1728 var John Rich blitt synonymt med råflotte, overdådige og ikke minst suksessfulle sceneproduksjoner. Dog, på samme tid, i 1728, var det året da Rich satte opp John Gays "Tiggeroperaen" ("The Beggar's Opera"), og skuespillet ble en slik suksess at det ble sagt i et kjent sitat at skuespillet «gjorde Gay rik og Rich gay». "Gay" er foruten å være et etternavn har det også betydning «glad og lystig», men har også bibetydningen homse. John Gay var en venn av Pope gjennom mange år bidro hyppig på hans verker. I 1732 åpnet Rich teateret Theatre Royal Covent Garden, det første av tre teatre på dette stedet, i dag kjent som Royal Opera House. Rich mottok en andel på 75 prosent av teateret Lincoln's Inn Fields fra sin far, Christopher Rich, ved dennes død i 1714. Ved dette tidspunktet hadde Rich allerede begynt å spille på scenen og tok hånd om ledelsen og produksjonen. Hans far hadde gitt teateret et omdømme og staket ut dens kunstneriske kurs ved Lincoln's Inn Theatre under den såkalt Teaterkrigen på 1690-tallet, og John Rich fortsatte denne. I særdeleshet overdrev John Rich det teatralske i det spektakulære teateret under restaurasjonen ved å skape en ny form for drama som hadde til hovedmål å tilby massiv, frodig og overdådige kraft på scenen. Etter å ha blitt majoritetseier av Lincoln's Inn Fields, vokste hans kontroll slik at han forsøkte å skaffe seg resten av aksjene. Det var suksess med "Tiggeroperaen" som gjorde det mulig for ham til slutt å åpne det nye teateret ved Covent Garden. I løpet av sin tid som produsent og direktør hadde Rich tallrike strider med sine skuespillere og rivaliserende teaterledere, særlig Colley Cibber. I Cibbers "Apology" legger han skylden på forvitring av teateret og de ekstremt kostbare sceneproduksjonene på nettopp Rich. Den generelle meningen til satirikerne var Cibber var gjennomgående like skyldig som Rich var for utviklingen, og Cibbers barn og etterkommere fortsatte den samme trenden og framgangsmåten til deres far, akkurat som John Rich videreførte og overdrev vanene til sin far. Cibbers teater Drury Lane og Richs teater Lincoln's Inn (og deretter Covent Garden) var i tett konkurranse i hele Richs levetid. Faktisk gikk det så langt at begge teatrene satte to ganger opp det samme skuespillet på samme tid, først William Shakespeares "Romeo og Juliet", og deretter dennes "Kong Lear" i henholdsvis 1756 og 1757. Richs selskap satte også opp et antall sjeldne Shakespeare-skuespill, blant dem "Cymbeline". Thomas Butler. Thomas Butler var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Butler vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Liverpool-politiet" som kom på andre plass i tautrekkingkonkurransen. De vant over Sverige i semifinalen men tapte finalen til "City of London Police". Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag. Patrick Philbin. Patrick Philbin var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Philbin vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Liverpool-politiet" som kom på andre plass i tautrekkingkonkurransen. De vant over Sverige i semifinalen men tapte finalen til "City of London Police". Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag. William Greggan. William Greggan var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Greggan vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Liverpool-politiet" som kom på andre plass i tautrekkingskonkurransen. De vant over Sverige i semifinalen men tapte finalen til "City of London Police". Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag. Todd Lasance. Todd Lasance (født 18. februar 1985 i Newcastle) er en australsk skuespiller. Han er kjent for sin rolle som Aden Jefferies i Home and Away, og har også hatt gjesteroller i Blue Water High, Blackjack med Colin Friels og McLeod’s Daughters. Todd spilte også Frat Boy i Fool's Gold mot Matthew McConaughey og Kate Hudson, som ble spilt inn i Port Douglas og Universal Studios i Hollywood. Han vokste opp i byen Medowie, der han bodde sammen med foreldrene Jan og Rob og broren Chad. Nå deler han en leilihet i Northern Beaches, Sydney sammen med Home and Away-kollega Mark Furze (Ric Dalby). Før han begynte med skuespill drev han aktivt med idrett i 12 år. Han gav også opp sin drøm om å bli politi. Hans drøm nå er å jobbe mer med film. Hans favorittskuespiller er Leonardo DiCaprio. Andre skuespillere han ser opp til er Denzel Washington, Matt Damon og Jake Gyllenhaal. Galina Tsjistjakova. Galina Tsjistjakova, slovakisk Galina Čisťakovová, (født 26. juli 1962 i Izmail, Ukrainske SSR, Sovjetunionen) er en sovjetisk-slovakisk friidrettsutøver (lengdehopper) som innehar verdensrekorden i lengdehopp. Tsjistjakovas gjennombrudd kom i 1985 da hun vant gull i innendørs-EM i Athen med ett hopp på 7,01 meter. Året etter deltok hun i EM i Stuttgart, der hun hoppet 7,09 og tok sølvmedaljen bak tyske Heike Drechsler. Under innendørs-EM 1987 i franske Liévin ble hun igjen slått av Drechsler, og tok sølvmedaljen med et hopp på 6,89. Hun deltok også under VM 1987 i Roma der hun ble nummer fem etter et hopp på 6,99. I 1988 deltok hun i innendørs-EM i Budapest, der hun 7,24 og fikk en ny sølvmedalje, igjen med Drechsler på toppen av seierspallen. 11. juni samme år hoppet hun 7,52 under et stevne i Leningrad, 7 cm lengre enn den daværende verdensrekorden som Drechsler og Jackie Joyner-Kersee innehadde. Hoppet gjorde henne til favoritt foran OL 1988 i Seoul, men der måtte hun nøye seg med bronsemedaljen, slått av Drechsler og Joyner-Kersee. I 1989 vant hun både innendørs-VM og innendørs-EM. Dette året hoppet hun også lengre enn gjeldende verdensrekord i tresteg (14,52), et resultat som IAAF imidlertid ikke har godkjent som rekord. Hennes siste mesterskap ble innendørs-EM 1990, der hun tok gull i både lengde og tresteg. I 1990 gjennomgikk hun en kneoperasjon, og oppnådde aldri de samme lengdene som tidligere. Etter Sovjetunionens fall byttet hun statsborgerskap til slovakisk. Sergej Beljavskij. Sergej Ivanovitsj Beljavskij (russisk: Сергей Иванович Белявский, – 13. oktober 1953) var en russisk/sovjetisk astronom. Han ble født i St. Petersburg og var medlem av Det sovjetiske vitenskapsakademi. Hans arbeidsfelt omfattet astrofotometri, astrometri og studiet av variable stjerner. Han døde i Leningrad. Han oppdaget 36 asteroider, og også kometen 1911 S3 (Beljavskij) som kunne ses med det blotte øye. Han observerte fra Simeiz-observatoriet på Krim. Mellom 1937 og 1944 var Beljavskij direktør for Pulkovo-observatoriet, hvor han etterfulgte Boris Gerasimovitsj Roland Allen. Roland Allen (født 29. desember 1868 i Bristol i England, død 9. juni 1947 i Nairobi i Kenya) var en anglikansk prest, misjonær og missiolog. Liv og virke. Han ble presteviet i 1893 etter studier ved Oxford. I to perioder virket han i det nordlige Kina for Society for the Propagation of the Gospel. Første periode var fra 1895 til 1900; det kom til sin avslutning på grunn av Bokseropprøret. Under dette opprøret måtte Allen søke tilflukt i den britiske legasjon i legasjonsområdet i Beijing. Hans skildringer av denne beleiringen er blant de viktigste kilder for disse begivenheter. Han var kapellan der under meget av den beleiringen som fulgte sommeren 1900. Etter en hvileperiode hjemme i England kom han tilbake til Kina i 1902, men måtte snart gjøre vendereis av helsegrunner. Vel hjemme utviklet han nye tanker om misjonsarbeide, som stod i kontrast med meget av den missiologi som ellers var fremhersklende på den tid. Allen ble en talsmann for at man måtte strebe etter å etablere kirker som fra begynnelsen av ville være selvfinansierende, selvutbredende og selvregjerende, tilpasset de lokale forhold på en måte som hindret at de ble blåkopier av vestlig kristendom. Disse syndspunktene ble han styrket i under en reise til India i 1910 og ved senere forskning i Canada og Østafrika. På denne bakgrunn forfattet Allen boken "Missionary Methods" som kom ut i 1912. Allens tilnærming søkte også næring i studiet av Apostelen Paulus' misjonsmetoder slik de er beskrevet i Bibelen. Hans synsmåter ble etterhvert svært innflytelsesrike. Selv ble Allen mer og mer desillusjonert med de etablerte kirker. Han tilbragte de siste av sine år i Kenya, der han etablerte en egen og nokså særegen kirke. David Neville. David Neville (født 1. juni 1984, Merriville i Indiana) er en amerikansk friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerer på 400 meter. Han deltok under innendørs-VM 2008, der han ble utslått i semifinalen på 400 meter, og ikke fikk løpe finalen. Under OL 2008 var han med på det amerikanske laget som vant gull på 4 x 400 meter stafett. Han tok i tillegg en individuell bronsemedalje på 400 meter og fullbyrdet dermed en amerikansk trippelseier (de andre var LaShawn Merritt og Jeremy Wariner). Khrysopigi Devetzi. Khrysopigi Devetzi (gresk: Χρυσοπηγή Δεβετζή; født 2. januar 1976 i Alexandroupoli) er en gresk friidrettsutøver som konkurrerer i lengdehopp og tresteg. Alle hennes fremste meritter er kommet i tresteg. Devetzis første store mesterskapsfinale var EM 2002 der hun ble nummer sju etter å ha oppnådd 14,15. Hun kom også til finalen i VM 2003, og ble da nummer åtte med et bestehopp på 14,34. Det store gjennombruddet kom i og med bronsemedaljen under innendørs-VM 2004. I OL 2004 i Athen tok hun sølvmedaljen etter Francoise Mbango Etone. Hennes lengste finalehopp målte 15,25, fem centimeter korte enn Etones seiershopp. Devetzi strakk seg imidlertid til hele 15,32 i kvalifiseringsomgangen. VM 2005 i Helsingfors ble mindre vellykket, hun måtte ta til takke med en femteplass. Under EM året etter i Göteborg tok hun sølvmedaljen etter Tatjana Lebedeva. Nok en medalje ble det under VM 2007, denne gangen bronse etter et lengstehopp på 15,04. I 2008 tok hun sølv ved innendørs-VM etter kubanske Yargelis Savigne. Senere på året fikk hun med seg OL 2008, der hun hoppet 15,23 i finalen, men måtte se seg slått av Françoise Mbango Etone og Tatjana Lebedeva. Ana Guevara. Ana Gabriela Guevara Espinoza (født 4. mars 1977 i Nogales, Sonora) er en meksikansk friidrettsutøver. Guevara er spesialist på 400 meter og ble i 2003 den første kvinnen som greide å vinne IAAFs Golden League på denne distansen. Samme år vant hun også VM-gull på 400 meter i Paris. Til tross for at hun var storfavoritt til gullet under OL 2004 i Athen, endte hun på andreplassen etter Bahamas’ Tonique Williams-Darling. Tacloban. Tacloban City (Waray: Ciudad han Tacloban) er en havneby som ligger rundt 575 km sørøst for Manila. Det er den første byen i Øst-Visayas som klassifieres som en HUC (Highly Urbanized City). Byen er hovedstad i provinsen Leyte på Filippinene. Det er den største byen i provinsen når det gjelder befolkning og ses på som det regionale senteret for Øst-Visayas eller Region VIII. Byen var en kort stund hovedsete for den filippinske Commonwealth-regjeringen fra 20. oktober 1944 til 27. februar 1945. Yan (Anshi). Yan (燕; pinyin: "Yān"), også kjent som Store Yan (大燕; "Dà Yān"), var et rike opprettet i 756 av opprørsgeneralen An Lushan, som gikk til angrep på Tang-dynastiet under keiser Xuanzong i 755. Staten ble utslettet i 763, da sønnen av da avdøde Lushans nestkommanderende Shi Siming, Shi Chaoyi, som var sistemann som gjorde krav på tittelen av keiser av Yan, ble drept. Hage-eitermaur. Hage-eitermaur ("Myrmica rubra" (Linnaeus, 1758)), er en liten rødbrun maur i slekten "Myrmica". Utbredelse. Hage-eitermaur er vanlig i store deler av Norge. Den er utbredt i hele Europa og østover i Asia, samt Nord Amerika. Utseende. Hage-eitermaur er brunrøde, mellom 4 og 7 mm lang. Eitermaur har brodd og kan stikke. Levevis. Reiret (tuen) til hage-eitermaur er oftest anlagt på engr, i jorden, vanligst under en stein eller i en gresstue. I reiret finnes ikke sjeldent andre insekter som lever i symbiose med murene, det kan være larver av blåvinger. Selv om blåvingelarvene er rovdyr og spiser maurlarver får de være i fred. Grunnen er at blåvingelarvene har en kjertel på ryggen, som utsondrer en væske mauren melker. Kari Hilde Hodne French. Kari Hilde Rokshana Hodne French (født 6. juni 1949) er en norsk organisasjonsleder og forfatter. Hun er født og oppvokst i India. French har tidligere vært generalsekretær i NOAS (fra 1. august 1995) og i For Livsrett og Menneskeverd. Hun har også vært engasjert i flyktningearbeid i India og menneskerettsarbeid i Afghanistan. I 2000 gav hun ut boka "Zenana. En bok om å sprenge grenser." på Luther forlag. Den kom som lydbok året etter. Kari Hilde Hodne French er datter av misjonæren Olav Hodne og mor til soldaten Joshua French. Francis Rossi. Francis Dominic Nicholas Michael Rossi (født 29. mai 1949 i Forest Hill i London) er medgrunnlegger av det engelske rockbandet Status Quo, hvor han er ledesanger og sologitarist. Status Quo. Sammen med Alan Lancaster grunnla Rossi bandet "The Scorpions" i 1962. Etter flere endringer i sammensetningen, byttet bandet navn til "The Status Quo" i 1967 og endelig til "Status Quo" i 1970. Bandets første album, "Picturesque Matchstickable Messages from the Status Quo", kom i 1968, og det hittil seneste studioalbumet, "In Search of the Fourth Chord", kom i 2007. Lancaster forlot bandet i 1985, og Rick Parfitt har vært med siden navnebyttet i 1967, men Rossi har, som eneste medlem, vært med hele veien siden 1962. Utenfor Status Quo. Rossi har oppnådd mindre suksess med mindre prosjekter utenfor bandet. I 1986, mens Status Quo hadde en pause, spilte han inn to singler og et (så langt uutgitt) album med sin mangeårige låtskriverpartner Bernie Frost. Singlene var «Modern Love (I Want to Fall in Love Again)» (nummer 54 på singlelisten) samt «Jealousy». I 1996 utgav Rossi et soloalbum, "King of the Doghouse", som ikke ble en kommersiell suksess, men som avstedkom en slager, «Give Myself to Love», som ble nummer 42 på listen. Noen år tidligere, i 1976, opptrådte Rossi på soundtrackalbumet og i filmen "All This and World War II", som inneholdt coverversjoner av The Beatles-sanger. Selv om platecoveret krediterte «Getting Better» til Status Quo, inneholdt sporet Rossis sang og London Symphony Orchestra. I 1990 bidro Rossi og Frost med sang på «Ships in the Night», et konseptalbum av Bob Mitchell og Steve Coe med forskjellige andre artister, inklusive Colin Blunstone samt Dan McCafferty. I 1981 produserte og spilte han Coral Sitar, synthesizer og gitar på to spor på "Line-Up" med Graham Bonnet. Ett av dem var topp ti-hiten «Night Games». Utstyr. Rossis hovedgitar er en Fender Telecaster fra 1957 som han kjøpte i 1968 for £ 70. Privatliv. Rossi er i 2009 bosatt i Purley, Surrey, England. Han har åtte barn fra to ekteskap. Når han ikke er på turneer, holder han seg i form ved å svømme og øve. Rossi er koisamler og liker leirdueskyting. Han er kjent blant de øvrige bandmedlemmene som en pastafan. Rossi flyttet nylig fra huset han har bodd i siden han var atten år, fordi han betraktet det som meningsløst i bo i et hus med ti soverom når alle barna hadde flyttet ut av hjemmet. Han etterlot seg «ARSIS (A Roof Somewhere In Surrey)», som ligger i en forlengelse av huset som han har oppført selv. I mars 2009 bestemte Rossi at hans distinktive kjennetegn, hestehalen, som han har hatt de seneste 35 år, skulle klippes av. Hestehalen ble vunnet av en mangeårig Status Quo-fan, Sharon Littleton, i en konkurranse arrangert av avisen The Sun. Ja. Nei. Ja. "Ja. Nei. Ja." er en boksingel av Stig Sæterbakken, utgitt av Flamme Forlag i 2009. Boka er et essay om ensomhet kontra sosialt fellesskap, isolasjon kontra samfunnsmessig deltagelse. Om skrivingen som en produktiv stillingstagen til «deltagelsens problem». Og om hvorfor alle mennesker burde skille seg. Boka er på 14 sider og ble utgitt i forbindelse med forlaget Flammes ettårsfest 1. april 2009. Ikke forlat meg. "Ikke forlat meg" er en roman av Stig Sæterbakken, utgitt av Cappelen Damm i 2009. Romanen handler om 17 år gamle «Aksel» som opplever sin første kjærlighet. Aksel blir så redd for å miste kjæresten «Amalie» at det ødelegger hele forholdet. Lake Placid (innsjø). Lake Placid (den fredelige sjøen) er en innsjø i Adirondack-fjella i den nordøstlige delen av staten New York i USA. Sjøen ligger 566 meter over havet, flateinnholdet er i underkant av 9 kvadratkilometer, og gjennomsnittlig dybde er rundt 15 meter. Lake Placid er drikkevannskilde for byen med samme navn. Det ligger nærmere 300 hus langs sjøen. De fleste er feriehus, som bare brukes deler av året og bare kan nås med båt. Av hensyn til drikkevannet – og for å unngå at det ved uhell innføres nye fiskearter – er det anlagt rensestasjoner ved båtutsettingsplassene. I Lake Placid ligger to store øyer, Buck Island og Moose Island. Placid, Lake Bruny Surin. Bruny Surin (født 12. juli 1967 i Cap-Haïtien på Haiti) er en kanadisk tidligere friidrettsutøver (sprinter). I 1975 forlot Surin hjemlandet Haiti sammen med familien og bosatte seg i den fransktalande Quebec-provinsen i Canada. Surin var aktiv i 1990-årene og avsluttet karrieren i og med verdensmesterskapet 2001. Surin var med på Canadas stafettlag som tok gull på 4 x 100 m både under OL i Atlanta og i VM 1995 og 1997. Indivduelt ble det to sølvmedaljer på 100 meter. Karriere. Surin innledet sin internasjonale karriere som lengdehopper, han ble nummer fem under de panamerikanske lekene i 1987 og i OL 1988. I Samveldelekene 1990 tok Surin bronsemedaljen på 100 meter bak Storbritannias Linford Christie og Nigerias Davidson Ezinwa, mens han måtte nøye seg med sjuendeplassen i lengdekonkurransen. Året etter nådde Surin finalen på 100 meter i VM i Tokyo. Finalen utviklet seg til å bli tidenes beste – alle de seks beste løperne satte personlige rekorder og løp på under 10 sekunder, best av alle var Carl Lewis som satte ny verdensrekord med 9,86. Den unge Surin endte på åttende og siste plass i finalefeltet. Til Stuttgart-VM 1993 hadde Surin definitivt etablert seg i verdenstoppen i sprint, nå var han utvilsomt Canadas fremste løper på 100 meter. I den individuelle finalen krysset han mållinjen som femtemann (vinneren ble Linford Christie). I stafetten løp Surin tredje etappe på Canadas lag som satte ny nasjonsrekord med 37,83 og tok bronsemedaljene bak USA og Storbritannia. Ved Samveldelekene 1994 hjemme i Victoria mislyktes Surin individuelt, men var med på Canadas vinnerlag på 4 x 100 meter. De vant klart på tiden 38,39 foran Australia 38,88 og England 39,39. VM i Göteborg 1995 ble dominert av Surin og landsmannen Donovan Bailey. Bailey vant 100 meter på 9,97 foran Surin som løp på 10,03. Stafetten vant Canadas enkelt på 38,31 foran Australia (38,50) og Italia (39,07) etter at forhåndsfavoritten USA klusset i vekslingen allerede i forsøksheatet. I OL 1996 ble Surin utslått i semifinalen på 100 meter, mens Bailey vant finalen på den nye verdensrekordtiden 9,84 – Surin måtte nå nøye seg med å stå i skyggen av Baileys. Til tross for Baileys verdensrekord og Canadas triumfer de foregående årene, var USA gullfavorittene foran 4 x 100 m stafett. Der viste imidlertid Surin og Bailey at Canada hadde overtatt hegemoniet. Sammen med Robert Esmie og Glenroy Gilbert løp de inn til gull på 37,69 – den beste tiden noensinne av et annet land enn USA – 36 hundredeler bedre enn amerikanernes sølvtid. I VM i Athen 1997 vant Canada igjen overlegent gull, denne gan foran Nigeria og Storbritannia. Individuelt ble Surin nummer 7 på tiden 10,12. To år senere var imidlertid Surin i bedre slag enn noen gang tidligere. I VM-finalen i Sevilla tangerte Surin Baileys canadiske rekord på 9,84 (amerikaneren Maurice Greene innehadde nå verdensrekorden). Tiden 9,84 holdt til sølv bak Greene, som vant på 9,80. Surin ble deretter utslått i semifinalen i OL 2000 i Sydney og måtte trekke seg fra VM 2001 på grunn av skader. Dmitrij Karpov. Dmitri Karpov (født 23. juli 1981 i Qaraghandy) er en kasakhstansk friidrettsutøver som konkurrerer i mangekamp. Karpovs første mesterskap var junior-VM 2000 der han ble nummer fire. Som senior deltok han i VM 2003 i Paris og tok bronsemedaljen. Hans foreløpig beste resultat kom under OL 2004 der han tok bronse på ny personlig rekord med 8725 poeng. Under VM 2005 måtte han bryte konkurransen, men i VM 2007 var han igjen tilbake og tok en ny bronsemedalje. Karpov har også konkurrert i sjukamp innendørs og tok bronse under innendørs-VM 2008. Emma Green Tregaro. Emma Anna-Maria Green Tregaro (født 8. desember 1984 i Bergsjön, Göteborg) er en svensk høydehopper. Karriere. Hun tok bronse i VM i friidrett 2005 ved å sette ny personlig rekord på 1,96. Under det svenske mesterskapet i friidrett i 2005 tok hun gull i både høydehopp (1,97) og lengdehopp (6,41 m). Høydehoppresultatet var dessuten ny personlig rekord. Hun deltok også under OL 2008 i Beijing der hun ble nummer 9 med 1,96. Emma Green kom på sjuende plass under VM i friidrett 2009 i Berlin med 1,96. I EM i friidrett 2010 hoppet hun for første gang over 2 meter med 2,01 og fikk sølvmedaljen. Annet. I mars 2011 giftet hun seg med den kjente svenske hopptreneren Yannick Tregaro. Jekaterina Volkova. Jekaterina Volkova (født 16. februar 1978 i Kursk) er en russisk friidrettsutøver (hinderløp). Volkovas første internasjonale mesterskap var VM i Helsingfors 2005 der hun tok sølvmedaljen på 3000 meter hinder. I finalen satte hun ny personlig rekord med tiden 9.20,49. Hun deltok også i VM 2007 i Osaka der hun løp på 9.06,57, en tid som holdt til seier. Samme år ble hun numme fire i IAAF World Athletics Final 2007 i Stuttgart. Volkova deltok i Sommer-OL 2008 der hun tok bronse med tiden 9.07,64. Hun ble spurtslått av Kenyas Eunice Jepkorir. Oyaka shinju. Oyaka shinju er en japansk selvmordsmetode der enkemødre etter andre verdenskrig tok med seg barnet sitt, bandt det rundt livet og hoppet utfor broer, stup og det som fantes for å ta sitt eget liv og barnet sitt. Johannes Blaskowitz. thumb Johannes Albrecht Blaskowitz (født 10. juli 1883, død 5. februar 1948) var en tysk general under andre verdenskrig. Han var fra Øst-Preussen, og sønn av en prest. Han tjente i den tyske generalstaben under første verdenskrig og var en av de få generaler som ikke ble avsatt da Adolf Hitler avskjediget de fleste i 1938. Blaskowitz var av den oppfatning at de væpnede styrker kunne være politisk nøytrale. Han var sentral under felttoget i Polen i 1939, men ble upopulær blant høytstående nasister da han protesterte over SS' rå behandling av de sivile, spesielt hvilken effekt dette hadde på Wehrmacht-soldater. Hitler avsatte Blaskowitz 29. mai 1940. Under resten av krigen kommanderte han flere mindre avdelinger i det okkuperte Frankrike. Etter invasjonen i Normandie kommanderte han tyske styrker i retrett, og skrev under overgivelsen av tyske styrker i Nederland 6. mai 1945. Etter krigen ble han anklaget for krigsforbrytelser, men begikk selvmord før han rakk å bli stilt for retten. Aphididae. Aphididae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen bladlus (i vid forstand), Aphidomorpha. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Denne gruppen omfatter de fleste artene av bladlus, det er beskrevet rundt 3000 arter. Utseende. Små, trinne insekter (vanligvis under 3 mm lange), kroppen gjerne mer eller mindre pæreformet, vanligvis naken, gjerne grønn eller rødaktig med mørke flekker. Hodet er lite med lange, tynne antenner, nokså små fasettøyne og en lang, tynn sugesnabel. Det finnes både vingede og vingeløse former. Beina er forholdsvis lange og tynne. Oppe på bakkroppen har de vanligvis et par rør (corniculi) der de skiller ut honningdugg. Levevis. Familien omfatter både arter med og uten vertsskifte. Mange har ulike løvtrær og busker som primærvert. Livssyklusen omfatter gjerne veksling mellom kjønnede og ukjønnede, vingede og vingeløse stadier. Denne gruppen danner sjelden galler. Disse bladlusene blir ofte oppsøkt av maur som "melker" dem for sukkerrik honningdugg, og som til gjengjeld verner bladlusene mot fiender. De fleste bladlusene lever i tempererte klimaer med markerte sesongvekslinger, og går gjennom årstidsbestemte utviklingsmønstre. Dette kan variere mye, men det vanligste er at vinteren blir tilbrakt som forholdsvis store og robuste egg. Disse klekkes om våren til parthenogentiske hunner. En slik hunn kalles gjerne "fundatrix" (grunnlegger), og produserer store mengder levendefødte avkom som er identiske med seg selv. I løpet av sommeren går de gjerne gjennom mange generasjoner av parthenogenetiske hunner. Vanligvis har noen av disse vinger (de kalles da "alatae"), slik at de kan spre seg. Hos mange arter skifter de vert, ofte fra et tre til urteaktige planter eller gress, i løpet av sommeren. Når dagene blir kortere og høsten kommer, blir det gjerne produsert en generasjon av kjønnede individer ("sexuparae"). Disse er gjerne små og vingeløse, dette er den eneste tiden da det forekommer hanner av bladlus. Hannene og hunnene parrer seg, og hunnene legger forholdsvis få (noen ganger bare ett) egg før de dør, gjerne i barksprekker eller andre beskyttede steder. På grunn av den raske, ukjønnede formeringen kan bestandene av bladlus bygge seg opp meget raskt på egnede planter. Utviklingen av avkommet begynner gjerne alt før moren blir født, slik at man noen ganger kan se tre generasjoner av bladlus inne i hverandre. Skadedyr. Gruppen omfatter mange alvorlige skadedyr. De gjør skade både ved at de svekker plantene ved å tappe dem for saft, ved at de sprer virus til plantene og ved at honningduggen de skiller ut gir grobunn for muggsopper. Naturlige fiender. Bladlusene er myke og langsomme, og er derfor lette byttedyr for mange rovinsekter, med mindre de blir vernet av maur. Mange insekter har bladlus som eneste eller en meget betydelig næringskilde. Mest kjent er marihøner (Coccinellidae), som spiser store mengder bladlus både som larver og voksne. Nettvinge-familien gulløyer (Chrysopidae) er også gjerne bladlus-spesialister. Det samme gjelder larvene til blomsterfluer i underfamilien Syrphinae. Mer generaliserte rovdyr, for eksempel nebbteger (Anthocoridae) tar også mange bladlus. Det samme gjør en del småfugler, kanskje særlig løvsangeren ("Phylloscopus trochilus"). Mange snylteveps angriper også bladlus, en gruppe som er spesialisert på dem er underfamilien Aphidiinae (familien Braconidae). Systematisk inndeling. Noen klassifikasjoner regner med en omfattende familie Aphididae (tilsvarende Aphidoidea i klassifikasjonen som er brukt her). Aphididae slik det er brukt her tilsvarer Aphidinae i disse klassifikasjonene. Transcaprivi motorvei. Transcaprivi motorvei åpnet i 1999, og går fra Rundu nordøst i Namibia, langs med Caprivistripen til Katima Mulilo ved Zambezi-elva som former grensen mellom Namibia og Zambia. Katima Mulilo-broen spenner seg over elva og til den zambiske byen Sesheke, hvorfra det går en grusvei videre til Livingstone, som igjen slår seg sammen med Lusaka-Livingstone-veien til Lusaka. Denne veien fører videre mot Kopperbeltet. Transcaprivi motorvei er en del av Walvis Bay-korridoren, en handelsrute som kobler det lukkede landet Zambia (og naboland slik som Den demokratiske republikken Kongo, Malawi og Zimbabwe) til Walvis Bay-kaia ved Atlanterhavet. Blant annet kjøres det lastebillass med kopper fra Dikulushi-gruven i Kongo, gjennom Zambia og ned Transcaprivi motorvei til kopper-smelteriet i Tsumeb i Namibia. Det rafinerte kopperet blir herfra eksportert fra de namibiske havnene. Jagriti Vihara. S. Upadhyay (Jaya) - Grunnleggeren av Jagriti Vihara Jagriti Vihara er et skole- og landsbyprosjekt for urbefolkningsgrupper i Ranchi-distriktet i delstaten Jharkhand i India (tidligere Bihar). Jagriti Viharas arbeid fokuserer i hovedsak på utdanning, selvhjelpsgrupper for kvinner og på vannprosjekter. Inspirert av Grundtvig og Gandhi ble skolen startet i 1971, og den har utviklet seg til et livskraftig landsbyutviklingsprosjekt som involverer mennesker i over hundre landsbyer. Jagriti Vihara har organisert fattige urfolk og lavkastebønder til utdanning og sosial landsbyutvikling. Landsbyskolene for barn og ungdom tar utgangspunkt i stammefolkets egen kultur, forener teori og praktisk arbeid og handler om bevisstgjøring av rettigheter. Selvhjelpsgruppene for kvinner, med egen mikrobank og oppstarting av små bedrifter, involverer ca 1500 landsbykvinner. Vannprosjektene har som formål å ta vare på monsun-regnet slik at vannet også kan brukes gjennom den tørre sesongen og dermed sikre flere avlinger pr år. Det er blitt gravet over 300 brønner i området. I tillegg arbeider Jagriti Vihara på mange felt, med bl.a. oppsøkende helsetjenester, familieplanlegging, treplanting og miljøarbeid, murstein- og takstein-produksjon og aktiv støtte til gruvearbeiderne i området. Grunnleggeren av skolen, Sachyanand (Jaya) Upadhyay, fikk ideen til skolen mens han studerte til lærer hjemme i India og lærte om Grundvig og hans betydning for folkehøyskolene i Norden. Etter endt lærerutdanning søkte han om opptak på samtlige nordiske folkehøgskoler, men kom bare inn på to (begge norske), takket ja til den første og begynte deretter som elev ved Hallingdal Folkehøgskule i Gol i 1965. Han gikk senere også på svenske folkehøgskoler og knyttet sterke bånd innen folkehøgskolemiljøet i hele Norden. Han lærte seg både norsk og svensk i løpet av oppholdet her. Sommerferier ble benyttet til å tjene penger til videre studier, og mest mulig av inntekten ble satt av til kjøp av land til skolen han hadde tenkt seg. Da han omsider kom tilbake til India lette han etter et landområde som var passende for å etablere skolen og som var billig nok til at han kunne kjøpe det. Nord i Ranchi-distriktet i delstaten Bihar (fra 15. november 2000 i nyopprettede Jharkhand) kom han over et område med lite fruktbar jord som han fikk kjøpt rimelig. Området ble beplantet med trær. Alle bygningene på skoleområdet er tegnet av ham og er blitt oppført på dugnad, og området fremstår nå som en liten oase i et ellers karrig landskap. Den sterke knytningen mot folkehøgskolesystemet har bidratt til at flere av folkehøgskolene og Inter-Folk (norske folkehøgskolers bistandsorganisasjon) årlig har samlet inn penger til Jagriti Vihara gjennom forskjellige aktiviteter. Også NORAD (Direktoratet for utviklingssamarbeid) og de tilsvarende svenske og finske organisasjoner (SIDA og FINNIDA) har bidratt med penger til enkeltprosjekter. Jagriti Vihara benyttes også aktivt i undervisningen som eksempel på internasjonal solidarisering. Flere skoler arrangerer reisekurs hvor et besøk på Jagriti Vihara er en del av programmet. Jagriti Vihara har sakte, men sikkert vokst til et sentrum for demokratisering og utvikling. Nordiske folkehøgskoleelever reiser hvert år til India, besøker Jagriti Vihara og andre prosjekter. Den norske foreningen «Jagriti Viharas Venner» sender ut informasjonsbrev til alle som støtter opp om Jagriti Viharas arbeid. Det finnes også en tilsvarende svensk venneforening: «Jagritis Viharas Vänner». Rundu. Rundu er hovedstaden i Okavango-regionen, nord i Namibia, på grensen til Angola. Rundu har 44 413 innbyggere (2001), og ligger omtrent 1000 m over havet. Byen er plassert ved Okavango-elva. Hangbrücke Kremsbrücke/Pressingberg. Hangbrücke Kremsbrücke/Pressingberg er en motorveibro i Kremsbrücke i Kärnten, Østerrike. Broen er en 2607 m lang kassebro i betong, og fører motorveien "Tauernautobahn" (A10). Den har 49 spenn, og høyeste pilar er 84 m over bakken. Broen åpnet i 1980. Eksemplarfremstilling. Eksemplarfremstilling er betegnelsen på det å lage kopier eller andre former for nye eksemplar av et åndsverk eller en kunstnerisk prestasjon. Begrepet slik det brukes i åndsverkloven har et noe videre innhold enn det ordet har i dagligtale. Det omfatter enhver varig eller midlertidig fiksering av verket, uavhengig av på hvilken måte eller form dette skjer, og uavhengig av om det skjer en hel eller delvis utnyttelse av verket. Avskrift, fotografi, videoopptak, kopiering, trykking, avstøpning, innspilling, filmopptak og innlesning er alle forskjellige former for eksemplarfremstilling. Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket. Livingstone. Livingstone er en historisk koloniby og nåværende hovedstad i Southern Province i Zambia, et turistsentrum for Victoriafallene (Mosi-oa-Tunya) som ligger 10 km sør på Zambezi-elva, og en grenseby med vei- og togforbindelser til Zimbabwe på den andre siden av fallene. I 2002 var befolkningen estimert til 97 000. Arrivederci Roma. «Arrivederci Roma» er en populærmusikksang med melodi av Renato Rascel og original italiensk tekst av Pietro Garinei samt Sandro Giovannini. Sangen ble publisert i 1953. Carl Sigman skrev den engelske teksten. Den ble introdusert i spillefilmen "Romas syv høyder" ("Seven Hills of Rome") En ny engelsk tekst ble skrevet til samme melodi av Jack Fishman med tittelen «Arrivederci Darling». Den ble spilt inn av de britiske sangerne Anne Shelton og Edna Savage. Norsk versjon. Otto Nielsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Arrivederci Roma». Johann Christoph von Wöllner. Johann Christoph von Wöllner (født 19. mai 1732 i Döbritz, død 10. september 1800 i Großriez ved Beeskow) var en prøyssisk pastor og statsmann. Wöllner var sønn av en pastor. Etter bestått eksamen artium, påbegynte Wöllner sine studier i teologi ved Universitetet i Halle, som han fullførte med gode karakterer i 1754. Samme år ble han pastor i det lille samfunnet Groß Behnitz i nærheten av Berlin, og fikk også jobb som huslærer hos general Friedrich von Itzenplitz. Etter general Itzenplitz' bortgang, nedla Wöllner i 1760 sine kirkelige verv og forpaktet generalens eiendom. I 1768 giftet han seg med generalens eneste datter grevinne "Charlotte Amalie Elisabeth von Itzenplitz" (1742–1801). Denne vielsen mellom en pastor og en adelig falt imidlertid Fredrik II av Preussen tungt for hjertet. Den prøyssiske monarken eksproprierte «Frau Wöllner» og overførte henne til Berlin som husholderske. I løpet av denne tiden forfattet Wöllner enkelte polemiske skrifter, deriblant "Die Aufhebung der Gemeinheiten in der Mark Brandenburg" («Avskaffelsen av lokalsamfunnene i Mark Brandenburg»). Gjennom disse pamflettene kom han i kontakt med Christoph Friedrich Nicolai og ble hans medarbeider ved landbruksbiblioteket "Bibliothek über landwirtschaftliche Fragen". Den prøyssiske monarken nektet frem til sin død den 17. august 1786 å adle Wöllner, som han karakteriserte som «en listig og intrigeskapende pastor». I 1770 ble Wölner utnevnt av prins Henrik av Preussen som rådsmedlem av hans forsvarsdepartement. Etter at prinsen ble innviet i den «gammelprøyssiske» og konservative frimurerordenen Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober, som også monarken og Wöllner tilhørte, trakk Wöllner seg tilbake og vendte seg til Ordenen av Gull- og Rosenkorset. Wöllner grunnla ikke lenge etterpå sin egen Rosenkors-losje, og den 8. august 1781 ble kronprinsen – den senere Fredrik Vilhelm II av Preussen, innviet i Rosenkorsordenen. Over tid fikk Wöllner en viss innflytelse over kronprinsen. Den 26. august 1786 ble Wöllner i hemmelighet utnevnt av den nye makthaveren til minister for økonomi og forsvar "(Finanz-, Kriegs- und Domänenrat)" såvel som til "Oberhofbau"-Intendant. Den 2. oktober samme år ble han endelig adlet, og fikk tilbake sine konfiskerte eiendommer som han hadde arvet etter Itzenplitz. Over tid kom det til å utspille seg en økende intern maktkamp, som førte til at Wöllner ble spilt ut på sidelinjen og erstattet av Karl Abraham von Zedlitz. Istedet fikk Wöllner embedet som justisminister. Som justisminister fikk han den 9. juli 1788 gjennomslag for det såkalte «Wöllnerske religionsedikt». Gjennom denne forordningen ble den Lutherske kirke utsatt for undertrykkelse og utbredelsen av opplysningstidens idéer forsøkt stanset. Ediktene ble ikke opphevet før etter mer enn fem år, den 27. desember 1793. Blant sensur-forordningene innførte Wöllner forbud mot forelesninger i Immanuel Kants filosofi ved den kongelige eksamenskommisjonen. Wöllner angrep de tre største lokale retningene innenfor kristendommen, og truet dens representanter med rettsforfølgelse og avskjedigelse fra sine verv. Etter Wilhelm II's død den 16. november 1797 var Wöllners politiske karriere over. Den 11. mars 1798 ble han avskjediget og bodde på sine eiendommer i Brandenburg, deriblant på landeiendommen Groß-Rietz som han hadde kjøpt i 1790. Der døde han i en alder av 68 år den 10. september 1800. Pretorias flagg. Pretorias flagg er flagget som representerer byen Pretoria, den administrative hovedstaden i Sør-Afrika. Flagget har en enkel utforming, da det kun har to farger, rød og gul. Rød er plassert i øvre halvdel, mens gul er i bunn. Disse fargene er offisielle byfarger. African Window. African Window er et kulturhistorisk museum i Pretoria, Gauteng, Sør-Afrika. Museet ble slått sammen med det Pretoria-baserte Transvaal museum for naturhistorie og Det sørafrikanske nasjonalmuseum for militærhistorie (lokalisert i Johannesburg) den 1. april 1999, for å danne Northern Flagship Institution. Museets samling består av gjenstander slik som arkeologisk materiale og kunst, historiske dokumenter, arkiver, steinalder-, jernalder- og historiske arkeologiske områder, historiske bygninger og tidlige temmede dyr. Apies. Apies-elva er en elv som renner gjennom byen Pretoria, Sør-Afrika. Dens kilde er lokalisert rett syd for byen, og den flyter nordover inntil den munner ut i Pienaars-elva. Elven er kjent som «Apiesrivier» på afrikaans (hvor «Apies» betyr «små aper»), og kalles også tradisjonelt Tshwane-elva av de innfødte. Pretoria selv blir også kalt Tshwane av deler av det afrikanske samfunnet, etter elven. Mamelodi township har også sitt navn fra elven, da dens fulle navn er «Mamelodi ya Tshwane», et kallenavn som ble gitt Paul Kruger Augustin (sang). «Augustin» var Sveriges bidrag i Eurovision Song Contest 1959. Melodien ble skrevet av Bo Harry Sandin og teksten ble skrevet av Åke Gerhard. Siw Malmkvist fremførte sangen i den svenske finalen i Melodifestivalen (1959), hvor den vant med stor majoritet. Brita Borg var imidlertid den artisten som fikk reise til Eurovision Song Contest 1959 i Cannes og fremføre sangen. Dette på grunn av at Siw Malmkvist ble ansett for å være for uerfaren. «Augustin» ble fremført som andre bidrag om kvelden 11. mars 1958 etter Tysklands Alice & Ellen Kessler med «Heute Abend wollen wir tanzen geh'n» og før Sveits' Christa Williams med «Irgendwoher». Det så en stund ut som om Sverige skulle bli poengløs, men fikk til slutt tre stemmer fra Nederland samt én fra Danmark. Bidraget fikk totalt fire poeng, noe som rakk til en niende plass, som den delte med Østerrike. Parodi. Bohème og Gösta Westman har skrevet en parodi kalt «Tuffe Sven». Big Simon Brehm spilte den inn på singlen Karusell KFF 278. Norsk versjon. C.C. Bøyesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Augustin». Jennifer Suhr. Jennifer Suhr (født Jennifer Stuczynski 5. februar 1982 i Chautauqua, New York) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i stavsprang. Stuczynski begynte med stavsprang i 2004, og året etter hoppet hun 4,20. I 2006 ble hun nummer tre i IAAF World Athletics Final og forbedret sin personlige rekord til 4,66. I 2007 hoppet hun 4,88 før VM i Osaka skulle begynne. Hoppet var det nest høyeste noen hadde hoppet, bare verdensrekordinnehaveren Jelena Isinbajeva hadde høyere resultat. VM ble imidlertid en fiasko for Stuczynski, som havnet nede på tiende plass. Stuczynski deltok i innendørs-VM 2008 der hun tok sølvet bak Isinbajeva. I utendørssesongen satte Stuczynski ny personlig rekord på 4,90 under et stevne i Carson, California. Stuczynski deltok i Sommer-OL 2008, og tok sølvmedaljen med et hopp på 4,80. Den eneste som hoppet høyere, var igjen russiske Isinbajeva. Maiken With Pape. Maiken With Pape (født 20. februar 1978) er en dansk kvinnelig fotballspiller som spiller for Stabæk. Pape var egentlig først og fremst en tennisspiller, og en svært lovende en. Imidlertid lå ikke tennisen for henne, og midt i satsingen la hun opp og satset på studier (hun er utdannet Cand. Merc. i design og kommunikasjon). I 2003 prøvde Pape seg som fotballspiller. Hun startet fotballkarrieren i Københavnslaget Skjolds andrelag i fjerde divisjon. Nivået hennes var imidlertid så høyt at hun ble forflyttet til førstelaget i 1. divisjon. Der ble hun oppdaget av de suverene danske mesterne Brøndby, og i 2006 ble hun Brøndby-spiller. I Brøndby var hun med på å vinne serien i samtlige tre sesonger hun spilte. Pape var suveren toppscorer de sesongene. Pape uttalte imidlertid til Jyllandsposten at hun mente at den danske serien holdt for lavt tempo, og dermed ønsket hun å skifte beite. Pape lot det lyse igjennom at både på landslag og på klubblag var hun misfornøyd med både med- og motspillere. I 2009 ble Pape Stabæk-spiller, og fikk dermed kravene sine utfordret i større grad. Det stemte i og for seg. Hun ble ikke toppscorer for Stabæk i 2009, og det var den første sesongen hun ikke var toppscorer, verken i serien eller i klubben. Maiken Pape var skadeforfulgt i begynnelsen av 2010-sesongen, og i en kamp mot Kolbotn røk hun korsbåndet. Hun var dermed ute i hele resten av 2010-sesongen og også 2011. Haavard Haavardsholm. var en norsk forfatter og journalist. Han ble etter sin død kjent for det han visste og skrev om etterretning i Norge mens han var journalist i Arbeiderbladet samt fra 1953-54 da han med stipend dokumenterte Otto Larsens erfaringer fra fangenskapet i Sovjet. I Arbeiderbladet skrev han også under pseudonymet "Howard", den daglige spalte "Glimt fra retten". Etterhvert ble han kulturjournalist og i 1974 redaktør etter Arve Moen. I perioden 1969-71 ledet han Norsk Filmkritikerlag. Hans nevø er forfatter Espen Haavardsholm. DS «Grei» (1895). DS «Kværnes», senere DS «Grei» var i perioden 1895-1948 en lokalrutebåt i fart for ulike ruteselskaper på Nordmøre, lengst for Møre Fylkes Ruteselskap. Da «Grei» ble utrangert som lokalrutebåt i 1948 fikk den i likhet med mange andre mindre rutebåter ombygd til motordrevet fraktefartøy og var i fart som dette like opp på åttitallet. I 1989 ble båten solgt til en stiftelse som gav den tilbake navnet «Kværnes» og ønsket å restaurere den tilbake til dampbåt. Prosjektet strandet og vraket av «Kværnes» ligger i dag sunket på 10-15m dyp utenfor Kristiansund N. Mount Usborne. Mount Usborne (spansk: "Cerro Alberdi") er et fjell på Øst-Falkland og med sine 705 moh. det høyeste fjellet på Falklandsøyene. Fjellet er navngitt etter "Alexander Burn Usborne", assisterende kaptein på HMS «Beagle» som tok Charles Darwin på hans fem år lange jordomseiling fra 1831 til 1836. Mount Usborne er nevnt i kapittel 9 i Darwins bok "Zoology of the Voyage of the Beagle". Botnformasjoner kan ses på Mount Usborne. Fjellet er bare få meter høyere en øygruppens nest høyeste fjell, Mount Adam på Vest-Falkland. Otto Larsen. var en norsk partisan fra Kiberg, kjent som fange i GULag. Han var kommunist og reiste høsten 1940 med trettifem andre i båt til Sovjet der de ble vervet til å drive etterretning for NKVD. For å unngå arrestasjon i en mislykket operasjon, flyktet Larsen til Sverige i 1943. Etter krigen dro han med Bernhard Mikkelsen og Emil Isaksen til Murmansk for å hente brorens skøyte. De tre ble da fengslet, anklaget for spionasje "mot" Russland i tiden etter 1943. Larsen ble i mars 1946 dømt til ti år straff og bedrev i åtte år hogst av tømmer. Etter Stalins død i mars 1953 ble GULag-systemet nedbygd og Larsen løslatt i oktober 1953. Han meddelte at Osvald Harjo var i live så Einar Gerhardsen dro til Moskva og presset slik at også Harjo Bosatt i Oslo ga Larsen i april 1954 ut bok om dette, ført i penn av Arbeiderbladets journalist Haavard Haavardsholm. Han skrev en rekke artikler i pressen og ga en mengde foredrag også i Finnmark. Etter flytting til Stockholm døde han i august 1955 etter komplikasjoner fra et magesår han pådro seg i fangenskapet. Emil Isaksen som hadde overlevd fengslingen, var tilstede ved bisettelsen i Stockholm. Urnen ble satt ned i Kiberg. Bernhard Mikkelsen var død i fangenskapet. De britiske Bertrand Russell og Clement Attlee kommenterte Feltkapasitet. Feltkapasitet er en betegnelse på jordas vanninnhold etter en nedbørsepisode med påfølgende drenering av store porer grunnet gravitasjonskrefter. Vannet som er i jorda ved feltkapasitet blir holdt tilbake av kapillarkrefter. I godt sortert sand og grus vil det meste av vannet renne ut og lite være tilstede ved feltkapasitet. I silt/leire blir derimot en langt større del av vannet værende. Belgias Grand Prix 2002. Belgias Grand Prix 2002 var et Formel 1-løp arrangert den 1. september 2002 på Spa-Francorchamps-banen i Belgia. Det var det fjortende løpet i Formel 1-sesongen 2002. Eksterne lenker. 2002 Ulrik Jensestogun. Ulrik Jensestogun eller og Ulrik i Jensestogun (Ulrik Olsen) (født 5. desember 1850, død 1919) var en kjent spellemann fra Aurdal i Valdres. Ulrik ble født i Jensestogun, som han tok navn etter, og var sønn av kommandersersjant og bonde Ole Eriksson og ektefellen Thora Olsdotter Kjørstad. Ulrik fattet tidlig interesse for felespill, og ble regnet som spellemann fra han var femten år gammel. Han gikk i lære hos Bendik i Nøen, som hadde spel direkte fra Jørn Hilme. Ellers dro Ulrik så langt som til Kongsberg i unge år, men her ble han syk av nervefeber og måtte oppgi tanken om å drive gård. Etter Bendik i Nøen hadde Ulrik mye godt hilmespell, men han var også i kontakt med spellemenn fra Hallingdal og byttet slåtter med dem. Han var videre sammen med med spellemenn lenger sør i Valdres, blant annet Ellef Tollefsrud fra Begnadalen. I tillegg til det gamle valdres-spellet, var Ulrik kjent som en rik kilde for runddansspell. Han fikk mange av disse slåttene fra gudbrandsdølen Eivind Bolleng. Ulrik var notekyndig, og det finnes en hel notebok etter han, med salmer, viser og runddanser. Både Arne Bjørndal og Catharinius Elling skrev ned stoff etter han. Av andre som har nevnt Ulrik, kan en nenne forfatteren Knut Hamsun. Ulrik benyttet en gammeldags teknikk, trolig arvet etter Bendik i Nøen, som krevde kjappe kast med kort felebue (Rundbue). Denne teknikken var også vanlig i Hallingdal på samme tid. «Den som fekk høve til å høyra Ulrik Jensestuen i hans ljose timar, når fingrane sveipte som silkesnorar over gripebrettet, når bogen liksom vogga seg i agelaus eggjande takt, og tonane som sylvklåre doggperlor sildra frå strengen, han vil alltid bera eit hugvarmt minne om kunstnaren, eit minne som aldri kan døy. Det var kunst av allerfinaste slag.» Hardingfeleverket har trykket fem slåttenedskrifter etter Ulrik Jensestogun, fire av dem ved Arne Bjørndal. Eta Carinae. Eta Carinae er en av de lyssterkeste stjernene i Melkeveien. Den har en masse på mellom 100 og 150 ganger solens, og ligger på en avstand av 7500 lysår. På 1840-tallet gjennomgikk den en voldsom eksplosjon som sendte mer enn 10 solmasser materie ut i verdensrommet. Eta Carinae var da en kort tid den nest mest lyssterke stjerna på nattehimmelen sett fra jorda. Eta Carinae er en binær stjerne. Man regner med at Eta Carinae vil eksplodere som en supernova når den går tom for kjernebrensel. Bombardier Recreational Products. Bombardier Recreational Products (BRP) er et canadisk selskap, grunnlagt i 1942. De produserer blant annet snøscootere, beltekjøretøyer og vannscootere, og eier varemerkene Ski-doo, Sea-doo, Can-am og Lynx. Arve Moen. var en norsk jurist og journalist. Som ung var han i Mot Dag, men han ble cand.jur. i 1936 og studerte ellers kunsthistorie. Før den andre verdenskrig jobbet han som dommerfullmektig, men var 1945-49 i Arbeiderbladet som kulturjournalist, der han ble kulturredaktør etter Haavard Haavardsholm i 1955. Ellers satt han som formann i Norsk Litteraturkritikerlag og Norsk Filmkritikerlag, i Det litterære råd fra 1950 og var også medlem av Statens Filmproduksjonsutvalg. Han var også sekretær i Prisdirektoratet. Power Metal (Pantera-album). "Power Metal" er det fjerde studioalbumet av heavy metal-bandet Pantera, som ble gitt ut i 1988 på Metal Magic Records. Albumet har en stil som lener mer mot thrash metal en hard rock, som dannet grunnlaget for bandets tidligere utgivelser, selv om man enda kunne høre spor av glam metal. Phil Anselmo opptrer for første gang som vokalist (og erstatter dermed tidligere vokalist Terry Glaze). Gitaristen, Diamond Darrell, synger på «P·S·T·88» (han sang også på sangene «Caged in a Rage» og «Heard It on the X», fra soundtrackene til 'Supercop" og ', respektivt). «Proud to Be Loud» var skrevet og produsert av Keel sin gitarist, Marc Ferrari, og var egentlig satt til å bli gitt ut på bandets album, "Keel" i 1987, men Keel fikk ikke spilt inn en versjon av sangen før i 1998. Panteras versjon ble brukt som festsangen i filmen "Donnie Darko" fra 2001, kreditert til "The Dead Green Mummies". Glaze hjalp også til med skrivingen av «Down Below», med en tidligere innspilling av sangen som dukker opp på Panteras tredje album, "I Am the Night" (1985). Som deres andre tidlige album har offisielle utgivelser av dette albumet, som ble gitt ut på CD, vinyl og kassett, blitt veldig sjeldne samleobjekter, som ofte blir solgt gjennom nettauksjonssider som eBay. Cao Pi. Cao Pi (kinesisk: 曹丕; pinyin: "Cáo Pī"; født 187 i Luoyang i Kina; død 226) var den første keiser av det kinesiske Wei-dynastiet, og sønn av krigsherren Cao Cao (155–220). Med hans avsettelse av Han-dynastiets siste keiser i 220 begynte De tre rikers tid i Kina. Han var også dikter, likesom sin far. Hans "Svalesang" (燕歌行; "Yàngēxíng") er det første det første kinesiske syvstavelsesdikt (七言詩; "Qīyánshī"). Hans "Diskurs om litteraturen" (典論), et verk som er gått tapt for ettertiden, tok han for seg samtidens forfattere og diktere. St. Kliment Ohridski (forskningsstasjon). De eldste bygningene fra 1988. St. Kliment Ohridski (База св. Климент Охридски, Baza Sv. Kliment Ohridski \'ba-za sve-'ti 'kli-ment 'o-hrid-ski\) er en bulgarsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på sørsiden av Livingston Island i øygruppa Sør-Shetlandsøyene. Basen er kalt opp etter den lærde Klement av Ohrid (840–916), Bulgarias første erkebiskop. Historie. Etter et mislykket ilandstigningsforsøk på Cape Vostok på Alexander Island, ble to prefabrikkerte hytter satt opp på Livingston Island mellom 26. og 29. april 1988 av en bulgarsk firemannsgruppe med støtte fra det sovjetrussiske forskningsskipet «Mikhail Somov». Bygningene ble senere pusset opp og innviet som permanent base den 11. desember 1993. Et utvidelsesprogram ved St. Kliment Ohridski foregikk fra 1996 til 1998, inkludert oppsetting av en ny flerbruksbygning. I 2003 ble St. Ivan Rilski-kapellet bygget som det første ortodokse byggverk i Antarktis. Et postkontor for det bulgarske postvesen har vært i drift ved St. Kliment Ohridski siden 1994/95. Basen besøkes jevnlig av representanter for institusjonene som er ansvarlige for Bulgarias aktiviteter i Antarktis, og president Georgi Parvanov besøkte basen i januar 2005. Bruk. Personell og last fra forsyningsskip blir losset av gummibåter på stranden, om lag 300 meter fra stasjonen. Det ligger også en landingsplass for helikopter i nærheten. En rekke ruter leder fra basen til andre områder av Livingston Island, både kystområder og innlandsområder. Den spanske stasjonen Juan Carlos I ligger 2,7 kilometer lenger sør-sørvest, og kan nås enten sjøveien eller via en 5,5 kilometer lang rute over land. Basen benyttes av vitenskapsmenn fra Bulgaria og andre nasjoner for forskning innen geologi, biologi, glasiologi, topografi og geografiske informasjonssystemer. St. Kliment Ohridski besøkes av cruiseskip fra Hannah Point, et av de mest populære turistmålene i Antarktis, som ligger 12 kilometer lenger vest. Lade gård. Lade gård (eller Lade Gaard), i Trondheim, var i vikingtida sete for Ladejarlene (egentlig Jarlene av Strinda) og var et betydelig maktsentrum i Norge. Den er særlig knyttet til rikssamlingen der Håkon Grjotgardsson Ladejarl var sentral i å stabilisere Harald Hårfagre som konge av Norge. Etter at den siste Ladejarlen Håkon Eiriksson, som også var riksstyrer, omkom i 1029 eller 1030, mistet gården sin nasjonale betydning, men var likeså en rik og viktig gård lokalt. Etter kristendommens innføring ble gården underlagt kirken, etterhvert som klostergods for Bakke kloster. Den ble krongods etter reformasjonen. På slutten av 1500-tallet ser gården ut til å ha kommet i privat eie. Bygninger. Dagens bygninger er for det meste oppført 1810/11 da gården var eid av den trondheimske grossererfamilien Meinecke. De er oppført i empirestil og er sammen med den restaurerte hagen det mest komplette og bevarte empireanlegget i Norge. Undervisningslokaler. I perioden 1922 til 1960 holdt Noregs lærarhøgskole til i lokalene. Fra 1964 til 1994 ble lokalene brukt av Sosialhøgskolen i Trondheim. Eiere. Trondheim kommune kjøpte gården i 1917. Reitangruppen kjøpte gården i 1992 og har gitt den navnet Lade Gaard. Douglas (film). "Douglas" var en norsk film av Pål Bang-Hansen etter Haavard Haavardsholms bok "De skjulte tjenester" fra 1968. Den handlet satirisk om livet til den overivrige etterretningsagenten Douglas og var Rolv Wesenlunds første seriøse rolle. Den fikk fraklippet ti meter av Statens Filmkontroll. Etter denne svarte komedie hadde gått ferdig i Norge, ble filmen kringkastet av Sveriges Radio usensurert. Hans Rudolf von Bischoffswerder. Hans Rudolf von Bischoffwerder (født 13. november 1741 i Ostramonda i Thüringen, død 30. eller 31. oktober 1803 i Marquardt, Potsdam) var en rådgiver av Fredrik Vilhelm II av Preussen. Bischoffwerder kom fra en saksisk adelsfamilie. Faren var kaptein Hans Rudolf von Bischoffwerder. Gjennom hans kone Henriette Wilhelmine av Bünau, kom gården i ridderskapet Ostramondra i Bischoffwerders besittelse. I 1756 studerte Hans Rudolf jus ved Universitetet i Halle. I 1760 ble han ansatt i Preussens kongelige"Leibkarabinierregiment", hvor han i 1761 ble forfremmet til fenrik. Etter syvårskrigen og Freden i Hubertusburg ble han utnevnt til kammerherre ved det kursaksiske hoffet og stallmester til hertug Karl von Sachsen (1733–1796). I 1778 var han igjen i den prøyssiske militære tjeneste. Der møtte han prinsen av Preussen, senere Fredrik Vilhelm II av Preussen, hvor han skaffet seg den største tillit. Etter prinsens bestigelse av tronen ble han i 1786 oberstløytnant og "Flügeladjutant". I 1789 ble han forfremmet til kongens Generaladjutant og sendt som prøyssisk utsending til kongressen i Sistova. Da han kom tilbake i 1791 ble han forfremmet til generalmajor. Han overtalte kongen til å inngå en forsoning med Østerrike for å bygge opp en forståelse av deres holdning til Frankrike, noe som førte til krigen i 1792. Det ugunstige forløpet som denne fikk, førte til et kjøligere forhold mellom han og kongen. Som prøyssisk utenriksminister ved den polske delen av Preussen, skjenket han likevel svære slotts-komplekser til kongen. Som frimurer tilhørte Hans Rudolf i utgangspunktet den retningen som ble kalt den strikte observans. Gjennom Johann Christoph von Wöllner ble han medlem av Ordenen av Gull- og Rosenkorset. Hans Rudolf hadde også kontakt med Greven av Saint Germain, som stod oppført på medlemslisten til Illuminatus-ordenen. I 1777 besøkte han greven, på oppdrag av sin venn Friedrich August von Braunschweig-Wolfenbüttel. Etter Fredrik Vilhelm IIs død i 1797 overrakte han den kongelige Insignia til den nye regenten. Han ble likevel avskjediget og døde den 30. eller 31. oktober 1803 på sin landeiendom Marquardt nær Potsdam. Med hans sønn, som ble generalmajor, forsvant slekten Bischoffwerder i Preussen. Romsdals Dampskibsselskab. Romsdals Dampskibsselskab var et rederi med hovedkontor i Molde, Møre og Romsdal. Det ble etablert i 1888 og drev med lokalruter i romsdalsfjordene. Rederiet var et aksjeselskap, og første styreformann var Ulrich Møller fra Molde. I 1920 ble Romsdals Dampskibsselskab kjøpt opp av av fylket, og flåten bestående av tre dampskip ble innlemmet i det nyopprettede Møre Fylkes Ruteselskap som senere skiftet navn til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). Bakgrunn. Romsdals første dampskipsselskap ble dannet i 1856 i samarbeid med Sunnmøre, og het "Det Søndmør-Romsdalske Dampskibsselskab". Dette rederiet gikk konkurs i 1867, og det samme skjedde i 1879 med etterfølgeren "Det Nye Søndmør-Romsdalske Dampskibsselskab", stiftet i 1869. Sistnevnte rederi var i bunn og grunn et Sunnmørsselskap, og det nyopprettede Molde Dampskibsselskab (etablert 1868) skaffet seg etterhvert egne båter – først DS «Reserven», DS «Beta» (innleid) og senere DS «Molde». Turisttrafikken var i vekst, og i 1888 besluttet Molde Dampskibsselskab å selge sitt gjenværende skip DS «Molde» og innby til aksjetegning for å finansiere et nytt og tidsmessig dampskip. Rederiet stiftes. Det ble tegnet 551 aksjer, noe som resulterte i en aksjekapital på 55 100 kroner. Molde Dampskibsselskab skiftet navn til Romsdals Dampskibsselskab og det nye selskapet ble konstituert 27. oktober 1888. Styret ble satt opp med 4 representanter (inkludert styreformannen) fra Molde, og 3 representanter fra omkringliggende landdistrikter. Skipene. Det første skipet ble overlevert i 1889 fra Akers Mekaniske Verksted i Oslo, og ble døpt DS «Rauma». Kjøpesummen var 56 000 kroner. I 1891 ble DS «Eira» levert fra Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV), men skipet viste seg uegnet og ulønnsomt, og ble i 1896 solgt. Samme år ble et nytt skip – også døpt «Eira» levert fra Akers Mekaniske Verksted for 75 000 kroner. Dette skipet var en suksess, og det forble i rederiets tjeneste til det ble oppkjøpt av Møre Fylkes Ruteselskap i 1920. På begynnelsen av 1900-tallet var planleggingen av Raumabanen begynt, og Romsdal Dampskibsselskab trodde på en rask jernbaneutbygging. Rederiet kontraherte derfor et nytt skip i 1908 – før Raumabanen var endelig vedtatt – for å kunne ta unna den økte trafikken jernbanen ventelig ville føre med seg. Skipet på 282 bruttoregistertonn ble overlevert i 1909 og ble døpt DS «Verma». Utbyggingen av Raumabanen ble imidlertid forsinket, og utbruddet av første verdenskrig gjorde at turisttrafikken stoppet opp. DS «Verma» var for stort for den eksisterende trafikken, og ble solgt i 1916. Etter opprettelsen av Centralmeieriet (Bøndenes Meieri) i Molde, var det stort behov for sikker melketilførsel. Rederiet fikk bygget et motorskip døpt MK «Osa» for å brukes i melkeruter i omlandet, samt å få dekket kommunikasjonsbehovet til Fræna. Skipet var imidlertid plaget med stadig motortrøbbel, og ruten ble svært uregelmessig. MK «Osa» ble solgt i 1916. Et mer vellykket kjøp var DS «Nordfjord» (bygget i 1865) som ble anskaffet i 1915. Skipet ble satt inn i rute Bergen – Romsdal, en rute som senere også omfattet Langfjorden. Første verdenskrig. Utbruddet av første verdenskrig i 1914 medførte etterhvert brennstoffrasjonering, noe som førte til innskrenkinger i rutetilbudet. I tillegg var rederiet utsatt for konkurranse fra Sunnmørs- og Nordmørsrederier samt lokale privateide båter. De fleste rederiene hadde problemer med å generere overskudd, noe som resulterte i at tanken om et samordnet fylkesrederi ble lansert. I 1920 ble Møre Fylkes Ruteselskap opprettet, og de små rederiene – deriblant Romsdals Dampskibsselskab – ble kjøpt opp. Rederiets gjenværende tre skip ble solgt for 360 000 kroner og innlemmet i det nye rederiet. De beholdt imidlertid navnene. Patapon. Patapon er et spill til PlayStation Portable utviklet av Pyramid. I spillet lager spilleren trommerytmer som får Pataponkrigere til å bevege seg fremover og angripe. I begynnelsen lager du enkle trommerytmer for å bevege seg fremover og å angripe, men disse blir mer avanserte etter hvert. Eksempel på rytme er: "Pata, Pata, Pata, Pon" (firkant, firkant, firkant, sirkel) som får krigerne til å bevege seg fremover og "Pon, Pata, Pata, Pon" (sirkel, firkant, firkant, sirkel) som får krigerne til å angripe. Jøder. Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom. I sin tilsynelatende motsetning mellom en klar etnisk/kulturell definisjon på den ene siden og relativt stor geografisk spredning og lokal variasjon i språk og kultur og genetikk på den andre, er problemene med en klar definisjon av jøder som etnisk gruppe ikke ulike de tilsvarende problemene med definisjonen av sigøynere som folkegruppe. Legal definisjon av "jøde" etter halakhá. Etter rabbanittisk-jødisk religiøs lov (se Halakhá) er en person definert som jøde dersom han eller hun Noen andre jødiske grupper regner farsarven som avgjørende for om noen er jødisk. I de moderne rabbanittisk-jødiske retningene reformjødedom og rekonstruksjonistisk jødedom godtar mange rabbinere noen som jødisk enten de har jødisk mor eller far, så lenge de har fått en jødisk oppdragelse. Prester og levitter. I følge Bibelen var israelsfolket opprinnelig inndelt i tolv stammer. Dette stammesystemet brøt i hovedsak sammen for over 2000 år siden, med unntak av Levi (levittene), med sin undergruppe kohanim (prester). Disse to gruppene har fremdeles sine spesifikke roller i synagogen – noe som kan ha vært med på å holde oppe deres identitet. Stammetilknytning blir, i motsetning til det å være jøde, arvet på farssiden. Konvertering. Det jødiske synet på misjon og konvertering har variert mye gjennom historien, og det varierer også mye mellom ulike jødiske grupper. I askenasisk ortodoks jødedom er hovedsynet at misjon er ulovlig og at konvertering bør være en lang prosess med høye krav. Andre retninger av jødedommen har for det meste mer toleranse for misjon og en noe enklere konverteringsprosess – noe som fører med seg at ikke-ortodokse konverteringer ofte ikke blir godtatt av ortodokse rabbinere. Etnisk inndeling. Viktige etniske undergrupper av jøder inkluderer de relativt nært beslektede sefardiske, italienske og askenasiske jødene, og i tillegg mange undergrupper av mizrahiske jøder. Grupper som skiller seg sterkere ut inkluderer blant annet Beta Israel fra Etiopia og bené Israel fra India. Språk. I de fleste jødiske gruppene er hebraisk det grunnleggende språket for kulturelt sammenbindende religiøse ritualer, inkludert livssyklusritualer. De tradisjonelt sett viktigste unntakene er Beta Israel og bené Israel, som hadde mistet hebraisk som språk en gang før nyere tid. Viktige språk med halvsakral status inkluderer arameisk i de fleste jødiske gruppene, og lokalt også språk som jødearabisk, spansk, jødespansk, portugisisk, gresk og jiddisch. Morsmål har tradisjonelt vært et av de ovennevnte språkene eller andre lokale språk i området der en bodde. Blant askenasiske jøder har jiddisch vært morsmål siden middelalderen, og selv om tallet på jøder med jiddisch morsmål er sterkt redusert i vår tid, har språket fremdeles bred appell som kulturelt ikon blant askenasiske jøder – særlig i Europa og Nord-Amerika. Hebraisk gikk av bruk som morsmål en gang rundt begynnelsen av den moderne tidsregningen, men var gjennomgående brukt i religiøs sammenheng ved siden av arameisk og etterhvert arabisk. Fra rundt 1000-tallet av ble hebraisk brukt i økende grad for dikting, jødisk teologi, filosofi og vitenskap. Som muntlig spontanspråk har hebraisk vært i bruk i varierende grad i handel, jødisk utdanning og internasjonalt samkvem mer eller mindre kontinuerlig. I "Éres Jisraél" (det historiske Israel, deler av det historiske landskapet Palestina) har hebraisk vært mye i bruk (ved siden av arabisk og jødespansk) blant sefardiske og mizrahiske jøder siden slutten av 1400-tallet. Hebraisk som morsmål ble gjeninnført av hovedsakleg askenasiske jøder med grunnlag i lokal sefardisk daglig uttale sist på 1800-tallet. Kjente jøder. Filosofen Hannah Arendt, som hadde et nært forhold til Martin Heidegger, fokuserte etterhvert hele sin filosofi mot fremmedgjøring og manglende identitet, som jødene opplever som følge av antisemittisme. Jøder i Norge. I hovedtrekk har askenasiske jøder vært nektet innreise og bosetning i Norge fra 1600-tallet og fram til 1814, med enkelte perioder der innreise (men ikke bosetning) lot seg gjøre med leidebrev. Sefardiske jøder hadde for det meste innreise- og bosetningsrett før 1814, men svært få benyttet seg av dette. Fra 1814 av var det totalt innreiseforbud for alle jøder. Sefardiske jøder fikk bekreftet den tidligere innreise- og bosetningsretten av den norske høyesterett i 1844, men askenasiske jøder fikk ikke innreiserett igjen før grunnlovsendringen i 1851. I 1892 ble den første synagogen opprettet i Oslo og noe senere i Trondheim. På første halvdel av 1900-tallet var det også mindre jødiske samfunn i byer som Bergen, Drammen og Kristiansund, men disse ble stort sett lagt øde under andre verdenskrig med nazistenes deportasjon av norske jøder i 1942 til og andre dødsleire. I okkuperte land som Norge, brukte nazistene ofte lokale myndigheter til å arrestere og bistå ved deportasjonene. Blant annet har Julius Paltiel, en norsk, profilert tidligere Auschwitz-innsatt, uttalt at han og hans familie ble arrestert av vanlig norsk politi. I dag bor det knapt 2 000 jøder i Norge, de fleste i Oslo eller Trondheim hvor det er organiserte jødiske menigheter. I 1999 ble jøder offisielt definert som nasjonal minoritet i Norge i forbindelse med at Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Kjente norske jøder er Tutte Lemkow, Mona Levin, Julius Paltiel, Berthold Grünfeld og Jo Benkow som skrev boken "Fra synagogen til Løvebakken" (1985); "From Synagogue to Parliament" De ni fra Little Rock. De ni fra Little Rock ("The Little Rock Nine") var ni skoleelever som blei de første svarte elevene ved Central High School i Little Rock, hovedstaden i Arkansas i USA. Da de begynte på skolen høsten 1957, vakte det stor lokal motstand. Hendelsene dette skoleåret regnes som svært sentrale i borgerrettskampen. De ni. De ni var Ernest Green (født 1941), Elizabeth Eckford (1941), Jefferson Thomas (1942), Terrence Roberts (1941), Carlotta Walls LaNier (1942), Minnijean Brown (1941), Gloria Ray Karlmark (1942), Thelma Mothershed (1940) og Melba Beals (1941). Green var den eneste som begynte i avgangsklassen, og han skulle dermed bli den første afrikansk-amerikanske eleven som tok avsluttende eksamen ved Central High. Bakgrunn. Da slaveriet blei forbudt i USA, blei det i en rekke stater innført raseskillelover (de såkalte Jim Crow-lovene), som innebar at svarte og hvite måtte leve atskilt (segregert). Ved en dom i høyesterett i 1896 blei det fastslått av det var i samsvar med grunnloven å ha et system med atskilte samfunnstjenester, så lenge disse var likeverdige («separate but equal»), og dette var det legale grunnlaget for raseskillet. Borgerrettsbevegelsen kjempa mot raseskillet med mange midler. En metode var å vise at de tjenestene svarte og hvite fikk, for eksempel i skolene, faktisk "ikke" var likeverdige. I 1954 fastslo høyesterett i saken Brown mot skolestyret at segregasjon i skolene var grunnlovsstridig, og at all delstatlig og lokal praksis med delt skolesystem måtte avvikles. Borgerrettsorganisasjonen National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) satte da i gang en kampanje for å få en del svarte elever til å registrere seg på «hvite skoler». I Arkansas hadde det allerede skjedd integrering på enkelte felt, for eksempel ved juridisk fakultet ved University of Arkansas og ved de offentlige bibliotekene i Little Rock. Byens busser blei desegregert høsten 1956 uten at det vakte særlig oppsikt. I 1955 vedtok skolestyret i Little Rock enstemmig å følge høyesteretts avgjørelse. En plan blei fastlagt om gradvis – over seks år – å gjennomføre integrerte skoler fra og med høsten 1957. I januar 1956 prøvde så 27 svarte elever å registrere seg ved hvite skoler. Alle blei avvist. Det neste året tapte NAACP flere rettssaker (og anker) på vegne av disse. Neste slag gjaldt da høsten 1957. I området som sokna til Central High School bodde det 517 mulige svarte elever. 80 av disse sa seg interessert. Sytten av disse blei valgt ut, men åtte trakk seg seinere. Det var dermed ni svarte elever som blei innmeldt. Disse var utvalgt av NAACP og organisasjonens delstatsleder Daisy Gatson Bates – og også godkjent av skolens ledelse. Elevene måtte være skoleflinke og pliktoppfyllende, og familiene måtte være respektert blant sine egne. Melba Beals forteller imidlertid i si bok om året på Central High at hun hadde tatt avgjørelsen om å søke opptak på eget initiativ, til og med uten å fortelle foreldrene. Skoleårets start. Da opplysningene om integrering blei kjent, tok motstanderne flere initiativer. Flere organisasjoner blei stifta, blant annet "Central High mødreforening" (Mother's League). Fra denne sprang det ut flere rettslige forsøk på å stoppe integreringa. NAACP forventa også protester og uro rundt de ni. I ukene før skolestart blei det derfor gjennomført et intensivt treningsprogram for dem. Ulike scenarier blei gjennomgått, og en diskuterte respons på situasjoner som kunne oppstå. 3. september 1957, dagen før første skoledag, kunngjorde guvernør Orval Faubus (fra Det demokratiske partiet) at de ni ikke kunne starte på skolen. Den offisielle grunnen var at en ikke kunne garantere for deres sikkerhet og at ro og orden i byen var trua. Faubus var av mange regna som liberal, og han hadde godkjent desegregering av offentlig transport i delstaten. Når han nå gikk mot den samme politikken i skoleverket, er det antatt at det skyldtes behov for å knytte til seg partiets høyreside foran valget året etter. En rettskjennelse samme dag sa imidlertid at integreringa skulle iverksettes. De ni møtte dermed opp på skolen 4. september. De blei møtt av store menneskemengder som demonstrerte. Elizabeth Eckford, som ikke ankom skolen sammen med de andre, har fortalt om flokken, som kom stadig nærmere: «Noen starta å rope: 'Lynsj henne! Lynsj henne!' Jeg prøvde å se om det kunne være et vennlig ansikt i mengden – noen som kunne hjelpe meg. Jeg oppdaga ei eldre kvinne med et vennlig fjes, men da jeg så på henne på ny, spytta hun på meg.» Ved skoleinngangen var det utplassert tropper fra Nasjonalgarden, og disse nekta de ni adgang. De neste ukene fortsatte Nasjonalgarden vaktholdet. Presidenten griper inn. a> eskorterer de ni inn på skolen Little Rock-saken vakte stor oppsikt både nasjonalt og internasjonalt. President Dwight D. Eisenhower hadde samtaler med guvernør Faubus og advarte mot å hindre gjennomføring av høyesteretts beslutning. 10. september ba justisdepartementet distriktsretten for det østlige Arkansas om å nedlegge forbud mot bruken av Nasjonalgarden. 20. september fatta retten kjennelse om dette. Guvernøren trakk da garden tilbake, og det blei overlatt til byens politistyrke å holde orden ved skolen. Det var fortsatt hundrevis av hvite demonstranter hver dag. 23. september gjorde de ni et nytt forsøk på å gå på skolen, og denne gangen slapp de inn. De blei plassert i hver sin klasse, og i de fleste klassene var det hvite elever som nekta å sitte i nærheten av dem eller som forlot rommet i protest. Da demonstrantene på utsida fikk vite at svarte elever var kommet inn, gjorde de forsøk på å komme forbi den lille politistyrken. De ni måtte i all hast forlate skolen via en sideinngang. Dagen etter bad ordføreren i Little Rock, Woodrow Mann, i et telegram til president Eisenhower om føderal hjelp til å opprettholde ro og orden og gjennomføre integrasjonsprosessen. Samme dag fastslo presidenten i en tv-tale at det var uakseptabelt at høyesteretts kjennelser blei motarbeidd. Han hadde derfor beslutta å sende hærstyrker til Little Rock for å gjennomføre integreringsvedtaket. Samtidig blei Nasjonalgarden i Arkansas satt under føderalt styre. 24. september ankom så rundt tusen mann fra 101. luftbårne divisjon byen, og påfølgende dag blei de ni eskortert av soldater hjemmefra til sine klasserom. Skolehverdagen. «En ute, åtte igjen» – kort som blei distribuert på skolen etter Browns utvisning Med soldatfølge kunne de ni gå på skolen hver dag. Soldatene blei imidlertid ikke med inn i klasserom, matsal eller toaletter, så her fortsatte trakasseringa, både muntlig og fysisk. Klager til skoleledelsen hadde liten effekt, og de ni trente seg opp til å stå mot plagene. I slutten av november blei 101. divisjon trukket ut, og Nasjonalgarden overtok igjen. Den var nå under føderal kommando, men soldatene var fra området og ofte lite interessert i å hjelpe de svarte elevene. Like før jul kom det til en episode i matsalen, da Minnijean Brown helte maten sin over en hvit elev. For dette blei hun utvist en kort periode. Det blei etter hvert klart at ei gruppe hvite hadde en samordna strategi for å plage de svarte. Et av elementene var å terge dem slik at de mista besinnelsen, og etter en ny episode i februar 1958 blei Brown utvist på nytt, denne gang for godt. NAACP ordna da med finansiering slik at hun fikk gå på en integrert skole i New York. Browns utvisning blei feira som en seier av mange hvite, og det blei spredd kort og plakater med teksten «en ute, åtte igjen». Det forekom at hvite elever opptrådte vennlig, men dette førte gjerne til at disse også blei mobba, så i den utstrekning slikt hadde noen varighet, foregikk det i skjul. Skoleavisa "The Tiger" oppfordra i oktober alle til «fornuftig og fredelig nøytralitet, til å akseptere situasjonen uten demonstrasjoner uansett personlig standpunkt». De ni og familiene deres blei også utsatt for trakassering utenom skoletid. Det forekom trusler på telefon, og i lange perioder kunne biler med hvite stå parkert utafor hjemmene deres. Også andre svarte familier opplevde å bli plaga, for eksempel ved at den vanlige kreditten i dagligvareforretninga blei nekta dem. Slikt førte til en viss grad til splittelse i det svarte samfunnet. Mora til Melba Patillo fikk ikke fornya kontrakten som lærer i nabobyen med klar beskjed om at saken ville bli revurdert om Melba slutta på Central High. Utover våren blei mobbinga mer intens, ettersom det var viktig å hindre de gjenværende åtte i å fullføre et heilt skoleår. Dette lyktes imidlertid ikke, og 27. mai 1958 blei Ernest Green den første afrikansk-amerikaner med avgangseksamen fra Central High. Martin Luther King var blant dem som var til stede ved seremonien, som blei radiooverført. Da Green mottok sitt vitnemål, var det – i kontrast til applausen for alle andre – fullstendig stille i salen. Skolene stenger. I juni 1958 bestemte distriktsretten at skoleintegreringa i Little Rock kunne utsettes i to og et halvt år. I september satte høyesterett denne kjennelsen til side. Samtidig vedtok høyesterett at segregerte privatskoler ikke kunne få offentlige midler. I ei folkeavstemning i Little Rock seinere i måneden gikk 19 470 mot integrering, mens 7 561 var for. 30. september bestemte guvernør Faubus at alle fire offentlige "high schools" i byen skulle stenge. Samtidig støtta han opprettelsen av det private "Little Rock Private School Corporation", som fikk leie de tomme skolebygningene. Dette siste blei imidlertid stansa av høyesterett, som fant at det ville være å omgå beslutninga om desegregering. Vedtaket om stenging blei opprettholdt heile skoleåret, og elevene måtte finne andre steder for undervisning. I de mest sentrale faga blei det gitt forelesninger på fjernsyn. Av 2915 hvite elever gikk 1120 på private skoler i hjembyen og nærområdet, 1152 gikk på skoler andre steder og 643 gikk ikke på skole. Tilsvarende tall for 750 svarte elever var 0, 308 og 442. T.J. Raney High School, som var den største av de private skolene i Little Rock, krevde ikke skolepenger, men dreiv ved offentlige tilskott og private gaver. Stenginga førte etter hvert til tydelig splittelse blant de hvite. I november trakk fem av skolestyrets seks medlemmer seg etter å ha fått et føderalt pålegg om å fortsette integreringa av skolene (som jo var stengt). Et nyvalgt skolestyre bestod av like mange tilhengere som motstandere av å følge rettens pålegg. I mars 1959 vedtok handelskammeret i byen med 819 mot 245 stemmer at skolene burde gjenåpne med en integrasjonsplan som kunne godtas av føderal rett. 5. mai foreslo segregasjonistene i skolestyret å sparke 44 skoleansatte mistenkt for å ha integrasjonssympatier. Tre dager seinere blei det stifta en mødrekomite for gjenåpning av skolene. Samtidig starta kampanjen STOP (Stop this outrageous purge – Stans de urimelige forfølgelsene) for å få fjerna segregasjonistene fra skolestyret. Som en motaksjon blei CROSS (Committee to retain our segregated schools – Komiteen for å bevare våre segregerte skoler) etablert. Ved et valg 25. mai vant STOP med knapt flertall. Protestene fortsatte – her fra august 1959 18. juni 1959 kom det en rettsavgjørelse på at skolene skulle åpne igjen, og 12. august starta skoleåret – en måned tidligere enn vanlig. Guvernør Faubus talte samme dag på et protestmøte i bysentrum, men advarte mot «voldsomme protester». Rundt 250 demonstranter begav seg mot Little Rock High, der de ble møtt av politi med brannslanger. 21 blei arrestert. Jefferson Thomas og Carlotta Walls av «de ni» tok nå sitt avsluttende år ved skolen. Det forekom fortsatt demonstrasjoner mot og mobbing av dem og andre svarte elever, men i atskillig mindre omfang enn tidligere. Vurderinger i ettertid. Hendingene i Little Rock var den første store prøven på hva dommen i saken Brown mot skolestyret ville bety i praksis. At det lyktes åtte av de ni å gjennomføre skoleåret på Central High, førte utvilsomt til at videre integrering av USAs skolevesen gikk lettere, om enn ikke problemfritt. Little Rock blei et symbol i borgerrettskampen, og seieren her gav inspirasjon til de svartes organisasjoner i videre kampanjer for like rettigheter. Dette var i fjernsynets tidlige fase som massemedium, og daglige overføringer av hendingene til heile nasjonen skapte stor interesse for saken. Dette bidro til økt press for og støtte til føderal innblanding i en lokal sak. Det har vært hevda at en årsak til at president Eisenhower valgte å gå inn så sterkt, var internasjonal medieoppmerksomhet. Dette var midt under den kalde krigen, og USA ønska sterkt å framstå som moralsk mer høyverdig enn østblokka. Det som skjedde i Little Rock, var ødeleggende for et slikt bilde. Uansett – borgerrettsbevegelsen trakk av hendingene viktige lærdommer om betydninga av å bruke mediene effektivt. Det var imidlertid først høsten 1972 at de offentlige skolene i Little Rock var fullt integrert på alle klassetrinn. Ved ei markering i september 1977, 20 år etter hendingene ved skolen, gav Ralph G. Brodie, som var elevrådsleder i 1957–58, uttrykk for at det bare hadde vært et lite mindretall som stod bak volden og fordommene, mens flertallet stod for «moderate, stille stemmer» som ønska å følge loven. Han hylla samtidig de ni for motet de hadde utvist. Deltakerne i ettertid. De ni fra Little Rock blei viktige symbolfigurer i borgerrettskampen. De fikk en rekke æresbevisninger innen de svartes rekker. I 1958 fikk de (sammen med Daisy Bates) Springarn-medaljen, den høyeste utmerkelsen fra NAACP. Etter hvert fikk de også anerkjennelse i det offisielle USA, noe som toppa seg da de de i 1999 blei tildelt Kongressens gullmedalje, landets høyeste sivile utmerkelse. Ved trettiårsmarkeringa i 1987 var alle ni igjen samla på Central High. De blei blant annet møtt av Lottie Shackelford, Little Rocks andre afrikansk-amerikanske ordfører. I forbindelse med femtiårsmarkeringa i 2007 blei det utgitt en offisiell minnemynt (dollar/sølv). Central High School er fortsatt i drift og regnes som en av landets beste skoler. I 1977 blei skolen registrert som «historisk sted», og i 1998 blei "Central High School National Historic Site" oppretta ved vedtak i Kongressen. På nabotomta er det oppretta et besøkssenter som drives av nasjonalparktjenesten, og en bensinstasjon vis-à-vis skolen er beholdt i gammel stil og brukes til opplæring om hendingene. Bensinstasjonen fungerte i 1957 som et uformelt pressesenter. Den tidligere "14th Street", som løper langs skolen, er nå omdøpt til "Daisy L Gatson Bates Drive". Guvernør Faubus blei gjenvalgt i 1958. Han satt i alt seks toårs-perioder. Someone in Control. "Someone in Control" er det andre albumet til det amerikanske rockbandet Trapt. Albumet ble utgitt 13. september 2005 hos Warner Bros. Records. Eva Ramm. er en norsk psykolog og forfatterinne, kanskje mest kjent for boken "Med støv på hjernen", som ble filmatisert 1959, og for sine teorier om et flersidig "jeg". I 1948 flyttet Eva Ramm til Oslo. Etter hvert giftet hun seg med Wilhelm Ernst Ramm og fikk graden cand.psychol. ved Universitetet i Oslo i 1955. Deretter var hun lenge bosatt på Nesodden, hvor hun var skolepsykolog 1957-71 og lokalpolitiker i samme periode. Etter redaktørjobb i fagtidsskriftet "Sykepleien" var hun psykolog ved Arbeidspsykologisk kontor i Fredrikstad 1980–82, og rådgiver ved Oslo skoleetat 1984–88. Siden har hun vært selvstendig praktiserende og ofte i avis og fjernsyn. Blant flere verv kan nevnes leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere 1970–72, i Kulturveteranene i Norge 1991–92 og i Kulturveteranene i Oslo 1990–92, samt i Kultur over seksti 1992–95. Eva Ramm er mor til Hans Henrik Ramm (f. 1950) og Lillebil Ramm (f. 1963). Jørgen Jahre. (født 29. oktober 1907 i Tjølling, død 24. april 1998 i Sandefjord) var en norsk skipsreder og fotballspiller, med verv innen idretten. For Sandefjord Ballklubb spilte han fra 1925 til ut på 30-tallet da laget klarte opprykk til eliteserien. Han var leder 1935-49 og klubbens første æresmedlem. Etter examen artium og Oslo Handelsgymnasium studerte han i England og Tyskland. Han ble så sekretær for hvalkokeri-rederiet Kosmos (bedrift) fra i 1939 gikk inn som kontorsjef og etterhvert disponent i Sandefjordfirmaet Sandar Fabrikker A/S samt ble han partner i "Anders Jahre & Co" der han virket frem til 1979. Etter det satt han atter i ledelsen for Bulls Tankrederi noen år. Han var leder i Norges Rederforbund 1960-62, formann i Norges Fotballforbund 1963-65, og formann i Norges olympiske komité 1965-69. Jørgen Jahre sr. ble i 1996 begjært konkurs grunnet et skattekrav fra 1983 i firmaene "Spermacet Whaling & Shipping Company" og "Panova Investment Trust" med Bjørn Bettum. Hans sønn er skipsreder Jørgen Jahre jr. (f. 1940). Referent. Referenten er den som skal sørge for at det som blir besluttet i en forsamling eller et møte blir nedskrevet. I noen fora innebærer det å skrive ned alle ord som blir sagt (eksempelvis i Stortinget). Der kreves ingen spesiell utdannelse for å fungere som referent i hverdagslige sammenhenger, men ved verbatim referering (fra latin, ord-for-ord, nøyaktig) er det nødvendig å skrive så fort, at stenografi er eneste mulighet. I noen typer forsamlinger er kunnskap om terminologi nødvendig. This Ole House. «This Ole House» (noen ganger skrevet «This Old House») er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Stuart Hamblen, publisert i 1953, Historien bak sangen. Hamblen var angivelig på en jaktekspedisjon da han og hans jaktkamerat, skuespilleren John Wayne, kom over en falleferdig hytte i fjellene, mange miles fra sivilisasjonen. De gikk inn i hytta og der, liggende blant avfall og murbrokker i den smuldrende bygningen, lå liket av en død mann. Dette inspirerte Stuart Hamblen til å skrive «This Ole House», som Rosemary Clooney og senere Shakin' Stevens behandlet som et sprettent noveltynummer istedenfor den gravinnskriften for en fjellmann som den var ment å være. Populære innspillinger. Rosemary Clooneys innspilling av «This Ole House» med Thurl Ravenscroft på bassvokal nådde førsteplassen på den amerikanske Billboard-listen i 1954. Versjonen til Clooney kom på den britiske singlelisten 9. oktober 1954 og lå der i atten uker med nummer én som høyeste plassering. Verrsjonen til Billie Anthony kom på den britiske singlelisten 16. oktober 1954 og lå der i seksten uker med nummer fire som høyeste plassering. Versjonen til Alma Cogan and Vocal Group with Felix King, piano and orchestra ble spilt inn i London 2. september 1954. Den ble utigtt av EMI på His Master's voice-etiketten med katalognummer B 10761 og7M 269. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3475. Den andre siden på alle utgivelsene var «Skokiaan». Versjonen til Shakin' Stevens kom inn på den britiske singlelisten 28. februar 1981 og lå der i sytten uker med nummer én som høyeste plassering. Hans versjon ble gjenutgitt i 2005 etter hans opptreden i TV-showet "Hit Me Baby One More Time" og kom på en tyvende plass på den britiske singlelisten. Cathedral Quartet samt Hovie Lister and the Statesmen har også spilt inn en coverversjon som en Southern Gospel-sang, med en lett modifisert tekst, hvor huset blir brukt som en analogi om en gammel kropp som skal dø og sjelen som skal til himmelen. Vanligvis er sangen knyttet sammen med «When the Saints Go Marching in» Den hittil seneste innspillingen er med Bette Midler (i balladeform) på hennes tributt til Rosemary Clooney fra 2003: "Bette Midler Sings the Rosemary Clooney Songbook". Den er også med på samlealbumet "Jackpot: The Best Bette" (2008). Svensk versjon. Den svenske teksten er skrevet av Olle Adolphson. Svensk tittel er «Trettifyran». Den ble fremført av Per Myrberg i en innspilling som lå på Svensktoppen i 39 uker i perioden 26. juni 1964–27. mars 1965. «Trettifyran» lå på den norske VG-lista i åtte uker i 1964 og på en syvende plass i én uke. Norske versjoner. Arvid Müller har skrevet en dansk tekst som én av de norske bygger på. Juul Hansen og Vidar Lønn-Arnesen har skrevet andre norske tekster. Müllers versjon bærer tittelen «Her er våres hus». Hansens versjon har tittelen «Idealet mitt». Lønn-Arnesens versjon har tittelen «Nr. 44». Produsent for "Countryfest 2" var Ola Johansen. Pellagra. Pellagra er en sjelden mangelsykdom, forårsaket av mangel på niacin (Vitamin B3) i kroppen. Dette kan skyldes redusert inntak av niacin eller aminosyrene tryptofan og leucin. Sykdommen kan ses blant annet ved ensidig kosthold med mais, og ved langvarig alkoholisme. Sigurd Winge. Sigurd Winge (født 14. mars 1909 i Hamburg i Tyskland, død 22. januar 1970 i Trondheim) var enn norsk billedkunstner, mest kjent som grafiker og for Hans far var byarkitekt i Hamburg, hvorfra familien flyttet til Kristiania i 1917. Han studerte ved Statens Kunstakademi under Axel Revold fra 1929 til 1932. I 1933 debuterte han på utstillinga "11 unge maleres utstilling" i Kunstnerforbundet i Oslo, og samme året var han også representert på Høstutstillingen. Det var også i 1933 han møtte Rolf Nesch som fikk stor innvirkning på kunsten hans. Winge fikk innpass ved Verdensutstillingene i Paris 1937 og i New York 1939, der han laget en tretti meter lang frise med fiskebåter. Andre utstillinger med hans kunst innbefatter Nasjonalgalleriet i 1956, 1965 og 1978, Bergen billedgalleri 1959. Han foretok utsmykninger i blant annet mosaikk-friseen ved Oslo Handelsgymnasium 1948-56 som var inspirator til Rolf Nesch sitt "Sildefiske" fra 1965. Winge laget også fondveggen i Østre Krematorium sitt "Store kapell" 1957-68. Winge ble professor ved Statens Kunstakademi 1969. Han døde i tragedien Antigone (skuespill) ved Trøndelag Teater i 1970, der sønnen Stein Winge (1940) var regissør. Det var en pulsåre som brast. RNA-spleising. RNA-spleising er en prosess som skjer etter at DNA har blitt transkribert til RNA, der introner fjernes og eksoner skjøtes sammen. Eukaryote budbringer-RNA (messenger RNA, mRNA) kan ikke oversettes direkte til et protein. Etter transkripsjonen kalles RNAet forløper-mRNA (pre-mRNA) og det inneholder overflødige ribonukleotider (intron) som må fjernes. Gjenværende fragmenter (ekson) blir skjøtet sammen og utgjør modent mRNA som et ribosom kan oversette til et protein. Slik blir de modne mRNA kolineære med proteinene de koder for. Spleisingsprosessen blir katalysert av et spleiseosom, som er et stort RNA-protein-kompleks. Spleiseosomet gjenkjenner intron-ekson grenser og fjerner mellomliggende intron slik at to omkringliggende eksonene blir limt sammen. I sjeldne tilfeller kan spleising katalyseres av RNA-trådene på egen hånd. Denne prosessen kalles selv-spleising. Alternativ spleising. Alternativ spleising er et vanlig fenomen i Eukaryota. Ekson fra pre-mRNA kan kobles sammen på mange måter under spleising: noen ekson kan være utelatt, andre skjøtet med bruk av alternative spleisesteder eller intron kan beholdes. Dette resulterer i ett gen kan kode for flere proteinprodukter (isoformer), ofte med ulike funksjoner. Hos familien av gener kalt neurexiner kan hver pre-mRNA bli spleiset på tusenvis av forskjellige måter, og tusenvis av varianter av proteinet kan dermed bli laget fra en primærtranskripsjon. Zoltán Kővágó. Zoltán Kővágó (født 10. april 1979) er en ungarsk friidrettsutøver som konkurrerer i diskos. Kővágós fikk sitt gjennombrudd i 1998 da han ble juniorverdensmester. Han deltok under VM 2001, men gikk ikke videre til finalen. Under EM 2002 var han med i finalen der han ble nummer sju med et kast på 63,63. Under VM 2003 mislyktes han igjen med å kvalifisere seg til finalen. Han deltok under OL 2004 der kastet på 64,04 holdt til andreplass etter Virgilijus Alekna. Han kom opprinnelig på bronseplass, men Robert Fazekas, som hadde det lengste kastet, ble diskvalifisert for doping. Kővágó var også i finalen i VM 2005 og VM 2007 og kom på henholdsvis tiende og niende plass. Han deltok også i OL 2008 uten å komme til finalen. Intron. Et intron er en DNA-sekvens i et gen som blir transkribert til RNA, men som ikke finnes i modent RNA (i motsetning til ekson). Intron blir kuttet ut i løpet av spleisingsprosessen og blir dermed ikke oversatt til proteiner. Navnet «intron» kommer fra engelsk “intragenic region”. DNA inneholder gener som koder for en oppskrift for å produsere proteiner – molekylene som utfører de fleste funksjoner i levende organismer. For å få protein produsert blir et gen lest av et spesielt enzym og en RNA-sekvens som tilsvarer genets DNA-sekvens blir produsert. Prosessen kalles RNA transkripsjon (eller syntese) og resulterer i forløper-mRNA transkript (precursor-mRNA eller pre-mRNA). mRNA-transkriptet (laget i cellekjernen) transporteres så til cytoplasma. Underveis blir transkriptet modifisert og gjort om til mRNA, før mRNA-transkriptet havner hos ribosomet. På ribosomet produseres proteinet. Helle transformasjonen fra DNA til RNA og til proteiner er molekylærbiologiens grunnprinsipp. Eukaryotisk genstruktur. Struktur av et eukariotisk gen og molekylærbiologiens grunnprinsipp I eukaryoter er ekson som oftest transkribert til forløper mRNA (precursor-mRNA, pre-mRNA) for å bli oversatt til proteiner senere. De kan også bli transkribert til andre RNA typer. Hos prokaryoter finnes det ikke intron i gener som koder for proteiner. Likevel finner man introner i gener som koder for andre RNA typer, sånn rRNA og tRNA. Intronstatistikk. Antallet intron i eukaryotisk pre-mRNA varierer betydelig. Gener som koder for proteiner: interferon alfa og c-jun har ingen intron, mens dystrophin-genet har 70 intron. Menneskelige gener har i gjennomsnitt 8 intron som utgjør omkring 90% av den totale mengden pre-mRNA. Størrelsen på et intron kan variere fra mindre enn 100 nukleotider til flere hundre tusen nukleotider. Historikk. Brudd i eucaryotiske gener ble oppdaget i 1977 av Phillip Allen Sharp og Richard J. Roberts. De avdekket dette ved elektronmikroskopistudier av hybrider av mRNA og DNA, og ble tildelt Nobelprisen i Fysiologi eller Medisin i 1993. Navnet «intron» kommer fra “intragenic region”, og ble introdusert av biokjemiker Walter Gilbert i 1978. Først var intronet betraktet som boss i DNAet, men senere forskning har vist at intron kan inneholde elementer som regulerer transkripsjonen av andre gener som kan ligge langt unna i sekvens. Såkalte silencere og enhancere er eksempler på disse elementene. Intronets opprinnelse. To konkurrerende teorier forsøker å forklare opprinnelsen til intron: intron-tidlig ("intron early", IE) og intron-sen ("intron late", IL) modeller. Ifølge IE-modellen var intron tilstede i de tidligste forfedre til prokaryoter og eukaryoter. Sammen med spleisingsprosessen lettet de rekombinasjon av ekson som representerte proteindomener, altså funksjonelle deler, av proteinene. For å kunne vokse mer effektivt begynte prokaryoter å miste intron, og disse kan dermed nå kun observeres i eukaryoter. IL-teorien foreslår at intron oppsto i eukaryotiske genomer etter at eukaryoter skilte seg fra prokaryoter. Denne modellen forklarer intron med fragmenter av DNA som migrerer mellom organismer. De kalles "transposable" elementer og ble akkumulert i genomer i løpet av evolusjonen. Ekson. Et ekson er en DNA-sekvens i et gen som er representert i modent RNA. Ekson er skilt fra hverandre av intron, både i DNA og i forløperen til mRNA (pre-mRNA). Ved RNA-spleising blir intron klippet ut og ekson limt sammen til modent mRNA. Ekson er som oftest proteinkodende sekvenser. Noen av dem kan inneholde sekvenser som ikke er oversatt til proteiner (utranslaterte regioner (UTR)). DNA inneholder gener som er en «oppskrift» for å produsere proteiner – molekylene som utfører de fleste funksjoner i levende organismer. Når en DNA-sekvens utgjør en slik oppskrift heter det at DNA-sekvensen, eller genet, koder for et protein. For å få protein produsert blir et gen lest av et spesielt enzym og en tilsvarende RNA-sekvens blir produsert. Prosessen kalles RNA transkripsjon (eller syntese) og resulterer i forløper-mRNA transkript (precursor-mRNA eller pre-mRNA). mRNA-transkriptet (laget i cellekjernen) transporteres så til cytoplasma. Underveis blir transkriptet modifisert og gjort om til mRNA, før mRNA-transkriptet havner hos ribosomet. På ribosomet produseres proteinet. Hele transformasjonen fra DNA til RNA og til proteiner er molekylærbiologiens grunnprinsipp. Eksonstatistikk. Struktur av et eukaryotisk gen og molekylærbiologiens grunnprinsipp Vanligvis er ekson-sekvensene mye kortere enn intron. Menneskets pre-mRNA har ekson med gjennomsnittlig lengde på 140 nukleotider, og de overstiger sjelden 350 nukleotider. Eukaryotisk genstruktur. I eukaryoter er ekson som oftest transkribert til forløper mRNA (precursor-mRNA, pre-mRNA) for å bli oversatt til proteiner senere. De kan også bli transkribert til andre RNA typer. Hos prokaryoter finnes det ikke intron i gener som koder for proteiner. Likevel finner man introner i gener som koder for andre RNA typer, som rRNA og tRNA. Gunnar Havstad. var en norsk billedhugger, mest kjent som prisbelønt tinnsmed og kannestøper. Som svært ung forsøkte han seg som kobbersmed hjemme på Nordstrand. Han studerte under Carl Milles som var professor ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm. Derpå etablerte han sitt "Havstad Tinn" på Blylaget utenfor Nesodden i 1928. I 1931 ble Aksel Sandemose nabo og medarbeider (han designet blant annet "Jomfrukannen"), og fikk Havstads hjelp til oversettelse av En sjømann går i land utgitt 1931. Sandemoses sønn Bjarne Sandemose gikk i tinnsmed-lære hos Gunnar Havstad. Gunnar Havstad var gift med Iben Sinding som var datter av Sigmund Sinding. Hans produkt ble solgt verden over, og han mottok designpris fra Milano. Sønnene driver i dag bedriften som også leverer spesialiteter til forskningen, og bjella i Bjellesauprisen er fra firmaet. Bedriften var i perioden 1997-2007 lokalisert på Fedje for å øke kapasitet til Atle Brynestads produkter, inntil han flyttet fabrikasjonen til Asia. Dagbot. Dagbot er en bot hvis størrelse fastsettes etter inntekt. Må ikke forveksles med dagmulkt. Når en idømmes dagbøter, står gjerne antallet dagbøter i forhold til forbrytelsen, mens størrelsen på den enkelte dagbot står i forhold til den dømtes inntekt. Slik måte å fastsette bøter på er vanlig i Sverige, Finland og flere andre land. Formålet med å fastsette størrelsen på en bot på denne måten er at straffen skal ramme rike og fattige like hardt. I norsk rett er det samme formålet søkt tilgodesett ved bestemmelsen i strl. § 27 om at det når bot idømmes, ikke bare skal tas hensyn til det straffbare forhold, men også til den dømtes formuesforhold og til hva han etter sine livsforhold antas å kunne utrede. I kontraktsforhold brukes betegnelsen "dagbot" (på engelsk:"liquidated damages") om bøter som påløper dersom man er i mislighold, f. eks ved at den avtale leveranse er forsinket, dersom den aktuelle kontrakten legger til rette for dagbotsanksjonering ved mislighold. I disse tilfellene beregnes vanligvis størrelsen på dagbøtene etter hele- eller deler av kontraktssummen. Dette er mye brukt i standard IT- og entreprisekontrakter. Alexander the Great. «Alexander the Great» er den åttende og siste sangen på Iron Maidens sjette album "Somewhere in Time", utgitt i 1986. Sangen handler om Aleksander den Store som var en mektig makedonsk konge og hærfører, som levde på 300-tallet f.Kr. Breaking Out. "Breaking Out" er det siste musikkalbumet til den norske heavy metal-bandet Road. Albumet ble utgitt på eget selskap i 1986. Bandet ble oppløst ikke lenge etter. Tulla vår. "Tulla vår" er et samlealbum med Wenche Myhre, det ble gitt ut i 2004. Vulgar Video. "Vulgar Video" er den andre hjemmevideoen (uten å tele med selvutgitte "Hot n Heavy Home Vid") fra heavy metal-bandet fra Texas, Pantera. Den ble gitt ut i 1993. Kerry King (Slayer) og Rob Halford (Judas Priest) hadde en gjesteopptreden. Albuminformasjon. Videoen inneholder musikkvideoer og generelt bandopptakk fra tidlig 90-tall. Denne sammen med de to andre hjemmevideoene ble gitt ut på 3 Vulgar Videos from Hell-DVDen i 2000, og ble senere gjenutgitt i 2006. "Vulgar Video". 2. Live fra "Monsters in Moscow-festivalen i 1991. 3. Kiss-cover fremført live med Skid Row. Running Away. "Running Away" er en EP fra det norske heavy metal-bandet Road. Ismail Ahmed Ismail. Ismail Ahmed Ismail (født 10. september 1984 i Khartoum) er en sudansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellomdistanseløp. Under junior-VM 2002 ble Ismail nummer 5 på 800 meter. Han deltok også i VM 2003 i Paris, men kvalifiserte seg ikke til finalen. I det afrikanske mesterskapet i 2004 tok han bronsemedalje på 800 meter, og under OL 2004 i Athen ble han nummer åtte i finalen. I 2006 ble han nummer to i det afrikanske mesterskapet, og karrierens høydepunkt kom under OL 2008 i Beijing. Ismails sølvmedalje var den første medaljen Sudan hadde vunnet i noe OL. Han bar sitt lands flagg under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Maria Cioncan. Maria Cioncan (født 19. juni 1977, død 21. januar 2007) var en rumensk friidrettsutøver som konkurrerte i mellomdistanseløp. Cioncan innledet karrieren med å bli nummer 7 i innendørs-VM 2001 på 1500 meter. Hennes første utendørsmesterskap var VM 2003 i Paris, der hun deltok på både 800 meter og 1500 meter. På den korteste distansen ble hun slått ut i semifinalen. På 1500 meter gikk hun til finalen, der hun endte på niende plass. Hennes største suksess kom under OL 2004 i Athen der hun tok bronsemedalje på 1500 meter. Hun deltok også på 800 meter, her ble hun nummer 7 i finalen. Hennes siste mesterskap var innendørs-VM 2006 i Moskva der hun løp 800 meter uten å kvalifisere seg til finalen. 21. januar 2007 omkom hun i en bilulykke nær Pleven i Bulgaria. Paschendale. «Paschendale» er den åttende sangen på Iron Maidens album "Dance of Death", utgitt i 2003. Sangen er basert på slaget ved Passchendaele i første verdenskrig. Sangen starter med en lys og høy gitarspilling, og varierer fra rolig synging til hard musikk, med alle instrumenter. Joseph Roffo. Joseph Roffo (født 21. januar 1879 i Paris, død 5. februar 1933 samme sted) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Roffo deltok i tautrekkingskonkurransen under OL 1900 i Paris. Det franske laget kom på andre plass i tautrekking, bak et lag med tre svensker og tre dansker. Raymond Basset. Raymond Basset var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Basset deltok i tautrekkingskonkurransen under OL 1900 i Paris. Det franske laget kom på andre plass i tautrekking, bak et lag med tre svensker og tre dansker. Lykkeliten. "Lykkeliten" er et samlealbum med Wenche Myhre, det ble gitt ut i 2004. Albert Amrhein. Albert Amrhein (født 29. desember 1870, død ukjent) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Amrhein var med på det tyske laget i rugby union under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Tyskland spilte en kamp, de tapte til Frankrike med 17-27. I den andre kampen vant Frankrike med 27-8 over et britisk lag. Frankrike ble olympiske mestere og både Tyskland og Storbritannia er av IOC oppført som sølvmedaljevinnere. August Schmierer. August Schmierer (født 28. april 1870, død ukjent) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Schmierer var med på det tyske laget i rugby union under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Tyskland spilte en kamp, de tapte til Frankrike med 17-27. I den andre kampen vant Frankrike med 27-8 over et britisk lag. Frankrike ble olympiske mestere og både Tyskland og Storbritannia er av IOC oppført som sølvmedaljevinnere. Hogsetfeltet. Hogsetfeltet er et tettsted i Sørum kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent ti kilometer øst for kommunesenteret Sørumsand. Tróndur Patursson. a> var til stede ved innvielsen i 1994 "Kosmiska rúmið" fra 1996, da København var Europas kulturby, på et færøysk frimerke fra 2002 Tróndur Sverri Patursson (født 1. mars 1944 i Kirkjubøur) er en færøysk kunstner. Han betraktes som en av de største nålevende fra øygruppen. Patursson har også deltatt i en rekke ekspedisjoner med briten Tim Severin. Tróndur Patursson ble født i Kirkjubøur på Færøyene i 1944, som sønn av Jóannes Patursson d.y. (sønn av Jóannes Patursson) og hans kone Malan. Etter et par vintres privat undervisning hos Ingálvur av Reyni videreutdannet han seg i København 1965–1966, hvor han fikk tegneundervisning hos Hans Christian Høyer på Glyptoteket. Senere gikk han på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo 1966–1967, var en tid i lære hos billedhuggeren Ståle Kyllingstad, og ble deretter opptatt på ved Statens kunstakademi i Oslo, hvor han gikk i tre år. Han holdt sin første separatutstilling på Listasavn Føroya i Tórshavn i 1973. Tróndur er en særdeles eksperimenterende kunstner som har uttrykt seg på flere felter. Han arbeider med skulpturer og relieffer i jern, kobber og andre metaller. Drivtømmer, forkullet tre, hvalknokler, stein og andre av naturens egne materialer anvendes i monumentale skulpturer, hvor det legges vekt på stofflighet, struktur og dekorativ kvalitet. Tróndur Patursson er i dag høyt anerkjent både som maler og billedhugger, særlig for sine glassmalerier, av hvilke det er grunn til å fremheve hans arbeider i Gøta Kirke (1991–1994), Tórshavn katolske kirke (1993), altertavlen i Tornbjerg Kirke, Odense, samt den store speil- og glassinstallasjonen "Kosmisk Rom" som ble laget i forbindelse med Kulturby 1996 i København. Med "Kosmisk Rom" har Tróndur Patursson forsøkt å uttrykke den opplevelse, han hadde, da han seilte med en bambusflåte fra Kina til Amerika sammen med blant andre Tim Severin i 1993. Reisen varte i 106 dager. Han så ingen andre skip og var – på bambusflåten – svært nær vannet, hvilket gjorde, at han kom inn i havets rytme. Denne opplevelsen gav ham en slags kosmisk havfølelse, som er uttrykt i det kosmiske rum. Tróndur Patursson har videre utført en rekke monumentale oppgaver. En av oppgavene er stensettingen utenfor Radiohuset i Tórshavn fra 1985. Fem store basaltblokker er anbragt, som om var de etterlatt av kjemper engang i fordums tid. Basaltblokkene er tatt fra fjellene omkring Tórshavn. Han har dessuten utført en omfattende romutsmykning i kjøpesenteret SMS i Tórshavn, der han har benyttet glass kombinert med stål og marmor. Monumentet består av en dobbelttrapp i marmor, som snor seg omkring en glasskulptur, som er plassert i et vannbasseng. Memex. Memex (en sammentrekning av "memory extender") er navnet på et teoretisk hypertekstsystem beskrevet av Vannevar Bush i artikkelen "As We May Think", første gang utgitt i "The Atlantic Monthly" i 1945. Memex har påvirket utviklingen av senere hypertekstsystemer. Bush beskrev systemet som elektronisk forbundet med et personlig bibliotek og med mulighet for at vise bibliotekets bøker og film, samt til å automatisk følge kryssreferanser fra et verk til et annet. Men Memex skulle ikke bare tilby sammenlenket informasjon til brukeren; Det skulle også tilby et verktøy for å lage slike lenker. Memexen skulle ha to skjermer, slik at man kunne se på flere ting samtidig. Den skulle også gjøre det mulig å se igjennom bøker eller dokumenter veldig raskt, ved hjelp av et par spaker. Lindeberg (Sørum). Lindeberg er et tettsted i Sørum kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent tre kilometer fra tettstedet Frogner, og ca. 16 kilometer fra kommunesenteret Sørumsand. Hovedbanen og Gardermobanen går gjennom Lindeberg, men Lindeberg stasjon benyttes kun av Hovedbanen. Joseph Ebuya. Joseph Ebuya (født 20. juni 1987 i Nyahururu) er en kenyansk løper som har spesialisert seg på 5000 meter. Han er en av få løpere som representerer Turkana-folket. Han omtaler seg som Turkana, selv om han selv er født i Nyahururu. Forbindelsen til Turkana-folket har han fordi familien hans kommer fra Barrkoi in Turkanadistriktet. Han er den yngste av 10 barn. Han er tilknyttet PACE Sports Management, en treningsleir i Kaptagat. One Canada Square. One Canada Square er en skyskraper i London, bygget 1988 til 1991. Den er en av verdens høyeste bygninger og var Storbritannias høyeste bygning inntil skyskraperen The Shard ble ferdigstilt i 2012. Bygningen, som ligger på Canary Wharf, har 50 etasjer og rager 235 meter over bakken. Den er tegnet av den argentinske arkitekten César Pelli og brukes til kontorer. Du, du, du. «Du, du, du» er en populær tysk sang med melodi av Lotar Olias og tekst av Walter Rothenberg. Den ble publisert i 1953. Marlene Dietrich har spilt inn en tysk versjon. Engelsk tittel er «You, You, You». Den engelske teksten ble skrevet av Robert Mellin. The Ames Brothers with Hugo Winterhalter's orchestra and chorus spilte den inn i Manhattan Center, New York City, 16. mai 1951. Den ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-5325A (i USA) og av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10543. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice B 10543. Sangen ble en stor hit på for The Ames Brothers i 1953. Den ble også en hit med Mel Carter på Derby Records i midten av 1960-årene, som en oppfølger til hans store hit «Hold Me, Thrill Me, Kiss Me». Norske versjoner. Gunnar Kaspersen og Tola har skrevet norske tekster. På norsk bærer de også tittelen «Du, du, du». Marija Abakumova. Marija Abakumova (født 15. januar 1986 i Stavropol) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i spydkast. Abakumova fikk sitt gjennombrudd under ungdoms-VM 2003 der hun kom på fjerde plass. Som senior ble hennes første mesterskap VM 2007 i Osaka, her ble hun nummer 7. Bedre gikk det i OL 2008 i Beijing, der hun satte ny personlig rekord med 70,78, et resultat som sikret henne sølvmedaljen. Hun deltok også i VM 2009 i Berlin, der hun hadde kvalifiseringens overlegent lengste kast med 68,92. I finalen greide hun ikke å prestere samme lengden, og lengstekastet på 66,06 holdt til bronsemedalje. Maurren Maggi. Maurren Higa Maggi (født 25. juni 1976 i São Carlos) er en brasiliansk friidrettsutøver som konkurrerer i lengdehopp. Maggis første internasjonale mesterskap var VM 1999 i Sevilla der hun gikk videre til finalen, men endte på åttende plass. Hun deltok også under OL 2000, men gikk ikke videre til finalen. I VM 2001 kom hun på sjuende plass. I 2003 vann Maggi en bronsemedalje ved innendørs-VM i Birmingham. Samme år ble hun tatt for doping og ble utestengt i to år. I 2006 var hun tilbake og vant gull i det søramerikanske mesterskapet. Hun deltok også i VM 2007 i Osaka, der hun ble nummer 6. I 2008 innledet hun sesongen med å ta sølv i innendørs-VM etter Naide Gomes. Senere samme år kom karrierens høydepunkt, da hun tok gull i OL i Beijing. Hun vant gull i lengdehopp under de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Maggi er gift med den brasilianske racerføreren Antonio Pizzonia. Tereza Marinova. Tereza Marinova (født 5. september 1977 i Pleven) er en bulgarsk friidrettsutøver som konkurrerer i lengdehopp og tresteg. Marinova tilhørte den første generasjonen kvinnelige tresteghoppere og vant junior-VM 1996 med et hopp på 14,62. Under VM 1997 i Athen kom hun på sjette plass. Hennes fremste meritt er fra OL 2000 i Sydney der hun vant gullmedaljen med et hopp på 15,20. Året etter, under VM 2001 i Edmonton, tok hun bronsemedaljen. Hennes siste store internasjonale mesterskap var EM 2006 i Göteborg, der hun ble nummer 7 i finalen. Vanderlei de Lima. Vanderlei de Lima (født 11. august 1969) er en maratonløper fra Brasil. De Lima tok bronse i maraton under OL 2004 i Athen. Han ledet klart etter 35 km, men ble rett etterpå angrepet av tilskueren Cornelius Horan – noe som kan ha kostet de Lima gullmedaljen. Han ble tildelt Pierre de Coubertin-medaljen for sportsånden han viste etter løpet. Han la opp som profesjonell utøver etter å ha løpt Saint Silvester-løpet nyttårsaften 2008. Coenraad Hiebendaal. Coenraad Christiaan Hiebendaal (født 10. april 1879 i Gorinchem, død 3. juni 1921 i Amsterdam) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Hiebendaal vant en olympiske sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på båten med roere fra roklubben "Minerva Amsterdam" som kom på andre plass i den andre finalen i firer med styrmann bak Tyskland. De andre roerne var Geert Lotsij, Paul Lotsij, Johannes Terwogt og Hermanus Brockmann som var styrmann. Geert Lotsij. Gerhard Oswald «Geert» Lotsij (født 13. januar 1878 i Dordrecht, død 29. juni 1959 i Hilversum) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Lotsij vant en olympiske sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på båten med roere fra roklubben "Minerva Amsterdam" som kom på andre plass i den andre finalen i firer med styrmann bak Tyskland. De andre roerne var Coenraad Hiebendaal, broren Paul Lotsij, Johannes Terwogt og Hermanus Brockmann som var styrmann. Paul Lotsij. Paulus «Paul» jan Lotsij (født 4. februar 1880 i Dordrecht, død 19. september 1910 i Amsterdam) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Lotsij vant en olympiske sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på båten med roere fra roklubben "Minerva Amsterdam" som kom på andre plass i den andre finalen i firer med styrmann bak Tyskland. De andre roerne var Coenraad Hiebendaal, broren Geert Lotsij, Johannes Terwogt og Hermanus Brockmann som var styrmann. Astrid Langjord. Astrid Langjord (født 1885 i Vefsn, død 1956) var bondekone, dikter og organisasjonskvinne. Astrid Langjord var født på Myrnes ved Fustvatnet. Moren var Berit Danielsdtr., og faren var læreren Olaus Ottesen Myrnes, som døde da Astrid var fem år gammel. Da flyttet moren med fire småjenter hjem til Langjorda i Bjørnådalen. Nitten år gammel giftet Astrid seg med onkelen Harald Langjord, som kom hjem til Bjørnådalen etter å ha vært gullgraver i Amerika. Ut over folkeskolen fikk Astrid et års utdanning på Vefsn Folkehøgskole på Halsøy, og et fire måneders vevkurs på Statens Industriskole i Kristiania. Astrid engasjerte seg i mållaget og ungdomslaget, og i 1926-28 var hun formann i nemnda som skulle granske gamle folkedrakter i bygdene på Helgeland og utarbeide forslag til en nordlandsbunad. Astrid skrev dikt og noveller for håndskrevne lagsblad og for bladet Skuld. I 1951 ga hun ut diktsamlingen "Flyg mine fuglar" og i 1956 "Ei lita gjente gøymer seg". I 1984 gav Vefsn kulturstyre ut samlingen Skrifter 1909-1955. Johannes Terwogt. Johannes Hester Lambertus Terwogt (født 18. mai 1878 i Oude Wetering, død 22. januar 1977 i Amsterdam) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Terwogt vant en olympiske sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på båten med roere fra roklubben "Minerva Amsterdam" som kom på andre plass i den andre finalen i firer med styrmann bak Tyskland. De andre roerne var Coenraad Hiebendaal, Geert Lotsij, Paul Lotsij og Hermanus Brockmann som var styrmann. Du og jeg og vi to! "Du og jeg og vi to!" er et studioalbum med Wenche Myhre, det ble gitt ut i 2001. Ule älv. Ule älv (finsk: Oulujoki) er en elv i de finske landskapene Norra Österbotten og Kajanaland. Elven begynner ved Ule träsk (Oulunjärvi) og renner gjennom kommunene Vaala, Utajärvi og Muhos. Den munner ut i Bottenviken ved Uleåborg. Det er bygd tolv vannkraftverk langs elven, hvorav kraftverket ved Pyhäkoski i Muhos er det største. Sekvenssammenstilling. I sekvenssammenstilling (engelsk "sequence alignment") sammenligner man to eller flere strenger som for det meste er nukleotid- eller aminosyresekvenser. Noen av de første applikasjonene i bioinformatikk ble utviklet for sammenligning av sekvenser på 1970-tallet. I dag er sekvenssammenstilling en viktig del av genomforskning og fylogenetiske analyser. Typiske problemstillinger. Sammenstilling av sekvenser kan vise om to eller flere gener eller proteiner er beslektet («homologe»). Derfor er sekvensene i en sammenstilling arrangert slik at likheten er størst mulig. Om likheten er signifikant bedre enn man skulle forvente ved en tilfeldighet, kan man konkludere med at sekvensene er beslektet. For sekvenser fra både proteiner og DNA betyr slektskapet blant annet at funksjonen og strukturen ligner. Sekvenser fra en og samme art eller fra ulike arter kan sammenstilles. Likheter mellom ulike arter er ofte visualisert med fylogenetiske trær som viser den evolusjonære utviklingen av artene fra, vanligvis ukjente og derfor hypotetiske, forfedre. Hovedprinsipper. Sammenstillingen av to sekvenser kalles parvis sammenstilling, ellers snakker man om multiple sammenstillinger. I parvis sammenstilling skiller man videre mellom global, lokal eller semiglobal sammenstilling. Prinsippet i sekvenssammenstillingen er at man tilordner elementer (dvs. enten nukleotider eller aminosyrer) av en sekvens til elementene av en annen (eller flere) sekvens(er). Rekkefølgen av elementer blir den samme, og hvert element av den første sekvensen blir tilordnet til et annet element eller et såkalt gap (mellomrom). Hvis to elementer som ikke er identiske blir tilordnet til hverandre, så snakker man om en substitusjon (utbytting). Et gap er et tegn på enten en delesjon (sletting) eller en innsetting. Det er også lov å føye inn gap av lengde større en 1 for å sikre en meningsfull sammenstilling. Både substitusjon, gap, delesjon og innsetting er resultatet av mutasjoner. Elementer som blir tilordnet hverandre er ofte identiske eller i hvert fall liknende. Mange identiske eller liknende elementer i samme rekkefølge peker på en evolusjonær eller funksjonell avhengighet. Kostnadsfunksjoner (Scoring). For å finne en optimal sammenstilling bruker man en scoringfunksjon som består av scorer for «match» (identiske elementer), «mismatch» (substitusjon) og gaps (innsetting/delesjon). Et enkelt vurderingsskjema er for eksempel: +1 for en «match», -1 for en «mismatch», og -2 for et gap [av lengde 1] (straff for innsetting eller delesjon). Scoringfunksjoner kan være mye mer kompliserte og detaljerte, siden to elementer som ikke er identiske kan være mer eller mindre liknende. "Liknende" betyr i denne sammenhengen at man prøver å finne en verdi for sannsynligheten for at et bestemt par av elementer opprinnelig var identiske, men at de har endret seg gjennom evolusjonen. Derfor bruker man en såkalt scoring eller likhetsmatrise. Der finnes en score for hvert par av aminosyrer eller nukleotider som kan være både positiv eller negativ. For identiske elementer er scoren høy, for liknende elementer mindre, og svært forskjellige elementer har en negativ score. Vanlige scoringsmatriser er PAM 250 (for nukleotider) eller BLOSUM. Den siste er brukt i BLAST algoritmen. For å finne opprinnelsen av innsetting eller delesjon i evolusjonen bruker man de såkalte "affine gap scores". De er empirisk motivert og som har en konstant score for gapåpning og en annen del som vokser lineart med lengden av gappet. Totalscoren av en sammenstilling er summen av alle match-, mismatch- og gap-scores. En sammenstilling med den høyeste scoren kalles en optimal sammenstilling, men det kan være flere optimale sammenstillinger. Globale sammenstillinger. Global sammenstilling brukes for å finne ut om sekvenser er homologe eller hvor nært beslektet de er. Man sammenstiller to eller flere hele sekvenser, dvs. alle elementer av sekvensene blir brukt i sammenstillingen. Denne metoden brukes ofte når sekvensene er omtrent like lange og når man forventer et nært slektskap. Lokale sammenstillinger. Lokale sammenstillinger brukes for å finne ut om sekvenser inneholder deler som er homologe til hverandre eller finne ut hvor nært beslektet de er. Ofte forventer man ikke likhet på hele lengden, for eksempel når en sekvens er en sub-sekvens av den andre eller når sekvensene har overlappende ender. Et praktisk eksempel er å finne identiske sekvensmotiver i proteiner. Bare deler av sekvensene er inkludert i en lokal sammenstilling. Semiglobale sammenstillinger. Semiglobale sammenstillinger brukes for å finne ut om en sekvens er homolog til deler av en annen. Lengden av sekvensene er ofte svært forskjellig. For beregningen av score teller man bare interne gaps, ikke gaps i enden av sekvensen. Algoritmer for sekvenssammenstilling. Etter hvert har datamengdene blitt for store til å analysere DNA-sekvenser manuelt. Derfor er det behov for smarte algoritmer som kan anvendes på veldig lange sekvenser og store databaser. I sekvensanalyse brukes dynamisk programmering og heuristiske algoritmer. Dynamisk programmering gir optimale resultater, men krever store dataressurser og kan derfor være tidkrevende og upraktisk, mens heuristikker gjør det mulig å søke i de store, globalt tilgjengelige databasene som inneholder milliarder av nukleotider. Folk som jobber med bioinformatikk eller molekylærbiologi bruker for eksempel algoritmer og verktøy som BLAST for å oppdage mutasjoner i DNA-sekvenser. Disse algoritmene brukes også for å sette sammen alle sekvensene som har blitt sekvensert i et genomprosjekt til et helt genom (engelsk: "(genome) assembly"). Kjente algoritmer er Needleman-Wunsch-Algoritmen som gir en effektiv løsning for sammenligningen av to sekvenser og Smith-Waterman-Algoritmen for lokale sekvenssammenstillinger. Andre bruksområder. Sekvenssammenstilling kan også brukes for å løse problemer knyttet til nøyaktig likhet av korte sekvensbiter, for eksempel det å finne DNA-sekvenser som restriksjonsenzymer gjenkjenner, eller automatisk søk etter regulatoriske sekvenser i et genom. Ikke alle delene i genomet er gener, og noen later ikke til å ha noen hensikt, disse kalles junk-DNA. Ernst Felle. Ernst Felle (født 26. april 1876, død 1959) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Felle vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på båten, med roere fra roklubben "Ludwigshafener Ruderverein", som kom på tredje plass i firer med styrmann. De andre roerne var Otto Fickeisen, Carl Lehle, Hermann Wilker og Franz Kröwerath som var styrmann. Carl Lehle. Carl Lehle (født 2. desember 1872, død 1930) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Lehle vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på båten, med roere fra roklubben "Ludwigshafener Ruderverein", som kom på tredje plass i firer med styrmann. De andre roerne var Ernst Felle, Otto Fickeisen, Hermann Wilker og Franz Kröwerath som var styrmann. VM i friidrett 2009 – 5 000 meter herrer. Øvelsen 5 000 meter herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 20. og 23. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Forsøksheat. Kvalifisering: De 5 første utøverne i hvert heat var direktekvalifisert til finalen og ellers kom utvøverne med de 5 raskeste tidene til finalen. Eksterne lenker. 5 000 m herrer Franz Kröwerath. Franz Kröwerath (født 30. juni 1880, død 25. desember 1945) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Kröwerath vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han var styrmann på båten, med roere fra roklubben "Ludwigshafener Ruderverein", som kom på tredje plass i firer med styrmann. Roerne var Ernst Felle, Otto Fickeisen, Carl Lehle og Hermann Wilker. Ole Daniel Bruun. Ole Daniel Bruun (født 7. juli 1933 i Frederiksberg i Danmark) er en norsk arkitekt og forkjemper for bygningsvern. Han har også skrevet flere bøker. Liv og arbeid. Ole Daniel Bruun er utdannet sivilarkitekt ved Norges tekniske høgskole i 1965. Han var ansatt hos Georg Greve-Geir Grung arkitekter 1965–1969 og drev siden egen praksis i Oslo. Ole Daniel Bruun engasjerte seg i bygningsvern etter at Eckersbergs gate 19 i Oslo ble foreslått revet (og senere revet) i 1971. Han meldte seg da inn i Fortidsminneforeningen, og ble rask tillitsvalgt der. Fra 1976 til 1982 var han styreformann i foreningens avdeling for Oslo og Akershus. Blant foreningens største seiere i denne perioden var at Oslo kommune i 1980 vedtok en ny reguleringsplan som bidro til å bevare villabebyggelsen på Frogner. I 1973 stilte Ole Daniel Bruun seg i spissen mot planene om å rive Frogner Menighets Hus, Schafteløkken. Menigheten ønsket å rive Schafteløkken for å utvide sitt aldershjem. Ole Daniel Bruun stilte til valg til Frogner menighetsråd for å motarbeide planene fra innsiden. Han var medlem der fra 1982 til 2005. Ole Daniel Bruun tillegges mye av æren for at Oslo bystyre i 1985 vedtok å verne Schafteløkken. Han sto senere i spissen for menighetens rehabilitering av eiendommen. Fra 1985 til 1997 var Ole Daniel Bruun styreformann i Selskabet for Oslo Byes Vel. Ingen andre har til nå innehatt denne stillingen i så lang tid. I sin formannstid markerte han seg sterkt i flere debatter om Oslos utseende og utvikling. Han engasjete seg mot planene til IN’BY om glasstak over Studenterlunden og Torggata, og for opera i Bjørvika (dog med en annen plassering enn den fikk til slutt). Bestumkilen, Vestbanen, Fjellinjen, Tjuvholmen, fortetting av villastrøk, plassering av ny konteinerhavn og Gimlestrøkets fremtid var andre saker han engasjerte seg i. Med Bruun som formann ble Selskabet for Oslo Byes Vel kritisert for å innta en konservativ tilnærming til byutvikling, med vekt på vern fremfor fornyelse. Av andre ble han sett på som en motvekt mot rivningsiver og manglende respekt for byens egenart. I 2002 ble han derfor hedret med æresprisen Bypatrioten av Oslo Byes Vel for sitt arbeid for vern av Oslos bygningskultur og særpreg. Ole Daniel Bruun flyttet til Oslo fra Danmark som femåring. Chicoasén-demningen. Chicoasén-demningen, også kjent som "Manuel Moreno Torres", er en statlig eid og drevet demning med vannkraftverk i elva Rio Grijalva, 21 km nord for byen Tuxtla Gutiérrez, beliggende i kommunen Chicoasén i delstaten Chiapas i det sørøstlige Mexico. Demningen er hele 261 meter høy, og dermed blant verdens ti høyeste. Kraftverket stod ferdig i 1981, og hadde da en installert produksjonseffekt på 1 500 MW. I ettertiden ble effekten oppgradert og økt til 2 430 MW fra 2002. Dermed er alle 8 opprinnelig planlagte turbiner installert og i produksjon. Kraften konsumeres i Veracruz og i sentrale industristrøk i landet. Margarodidae. Margarodidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Disse skjoldlusene omgir deg gjerne med hvit voks, slik at selve insektet er vanskelig å se. De kan se ganske spesielle ut. De marklevende artene i slekten "Margarodes" (ikke i Europa) er kjent som "ground pearls" ("jordperler"). Ryggen er dekket av et skjold, men ulikt mange andre skjoldlus er beina fortsatt brukbare og gjør at de kan bevege seg noe. På undersiden går det ut en vokskledt eggsekk som kan bli flere ganger så lang som dyret, denne er full av små, røde egg. Levevis. Disse artene er stort sett hermafroditter (noe som er ganske uvanlig mellom insekter) og befrukter seg selv. Dette er gunstig for dyr som er så lite bevegelige som skjoldlusene, og det gjør også at de kan produsere store mengder avkom. I noen bestander finnes også små, vingede hanner, som parrer seg med hermafrodittene. Rene hunner er ukjent i denne gruppen. Når hermafrodittene befrukter seg selv, blir alt avkommet hermafroditter, mens om de blir befruktet av hanner, blir avkommet både hanner og hermafroditter. Skjoldlusene blir spist av ulike marihøner. En del parasitter angriper dem, særlig i snylteveps-familiene Aphelinidae og Encyrtidae. Skadedyr. Arten sitrusskjoldlus ("Icerya purchasi"), internasjonalt kjent som "cottony cushion scale", er et beryktet skadedyr på sitrus-trær som er spredt over store deler av verden i litt varmere strøk. Den har vært en trussel mot sitrusdyrking blant annet i California. Bekjempingen av denne arten er et klassisk eksempel på vellykket biologisk kontroll. I 1888-89, da sitrusskjoldlusen truet med å ødelegge appelsindyrkingen i California, ble marihønen "Rodolia cardinalis" innført. Denne reduserte raskt skjoldlusbestandene til et uskadelig nivå. Senere har også en parasittisk flue, "Lestophonus iceryae" (familien Cryptochetidae) blitt innført for å holde lusene under kontroll. Utbredelse. De fleste av de europeiske artene lever i Middelhavsområdet. Flere arter er funnet i Sverige men ingen så langt i Norge. Systematisk inndeling / europeiske arter. Familien Marchalinidae er nylig skilt ut fra Margarodidae. El Infiernillo-demningen. El Infiernillo-demningen er en statlig eid og drevet steinfyllingsdam med vannkraftverk i elva Balsas, med et reservoar som spenner over delstatene Guerrero og Michoacán i det sørlige Mexico. Selve demningen ligger i kommunen La Unión i Guerrero. Kraftverket ble planlagt fra 1958 og stod ferdig i 1966, med en installert produksjonseffekt på 960 MW fra 1963 og 1 705 MW fra 1966, fordelt på seks turbiner. Demningen er 149 meter høy og 350 meter lang. Reservoaret rommer et vannvolum på 9 km³ (9 mill m³). I 1979 ble demningen rammet av et jordskjelv som forårsaket noe ødeleggelser. DS «Rauma» (1889). DS, senere MS «Rauma» var i perioden 1889-1963 en lokalrutebåt i fart i Møre og Romsdal. Malpaso-demningen. Malpaso-demningen, også kjent som "Netzahualcóyotl", er en statlig eid og drevet demning med vannkraftverk i elva Mexcalapa under hovedvassdraget Rio Grijalva, 115 km sørvest for byen Villahermosa, beliggende i kommunen Tecpatán i nordøstre Chiapas, sørøst i Mexico. Kraftverket stod ferdig i 1981, med en installert produksjonseffekt på 1 080 MW fordelt på seks turbiner. Reservoaret som demmes opp er på 18 km³ (18 mill m³) vannvolum. Tore Moren. Tore St Moren (født 5. november 1969) er en norsk gitarist. Tore begynte å spille gitar som elleve-åring og hadde Guren Hagen som gitarlærer. Den første gitaren var en Sigma Les Paul-kopi. Som 21-åring begynte Moren i bandet Street Legal. Han forlot Street Legal mot slutten av 1998 for å begynne i bandet The Snakes sammen med Jørn Lande, Sid Ringsby og Willy Bendiksen, hvor han tok over gitarjobben etter de tidligere Whitesnake-gitaristene Bernie Marsden og Micky Moody. Samtidig gjorde de også jobber under navnet Wild Willy's Gang med Ronnie Le Tekrø fra TNT. Dette ble starten på bandet Jorn. Samtidig startet Moren opp bandet Carnivora da Jorn i utgangspunktet skulle være soloprosjektet til Jørn Lande. Med seg i Carnivora hadde han vokalist Michael Eriksen (Circus Maximus), Jan Axel Blomberg (Mayhem, Arcturus) på slagverk og Bjarne Torud (Pearly Catz) på bassgitar. Moren og Lande gikk etter dette sammen og skrev Jorns andre musikkalbum "Worldchanger". Etter dette valgte Tore å konsentrere seg om andre prosjekter i en periode. I tiden som fulgte ga han ut albumet "House of Dreams" med det norsk/tyske bandet Rain sammen med vokalisten Michael Bormann. Samtidig startet han Ozzy-tributebandet Ozzmosis sammen med blant andre Eiríkur Hauksson (Artch, Magic Pie, Ken Hensley & Live Fire) som senere ble erstattet av Nils K. Rue fra Pagan's Mind. I denne perioden begynte han også å spille i avant-garde metal bandet Arcturus hvor han var med på utgivelsen Sideshow Symphonies (2005) og konsert DVD-en "Shipwrecked in Oslo". "The Duke" (2006) er den fjerde plata til Jorn og her kom Moren inn i bandet igjen. Etter hvert ble det vanskelig å kombinere Arcturus og Jorn samtidig, da de andre Arcturus-medlemmene også hadde andre band som veide tyngre. Dermed bestemte de seg for og legge ned bandet under en turnè i Australia i 2007. Moren har spilt inn musikk til den siste serien av Brødrene Dal, og vært vikar i DC-coverbandet Heatseekers. La Angostura-demningen. La Angostura-demningen, også kjent som "Belisario Dominguez", er en demning med vannkraftverk ved elva Rio Grijalva, i kommunen Venustiano Carranza 53 km sørøst for byen Tuxtla Gutiérrez i delstaten Chiapas i det sørlige Mexico. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 900 MW, fordelt på fem turbiner. Kraften brukes i industriområdene i det sentrale Mexico. Årsproduksjonen er 2,035 TWh. vannreservoaret som demmes opp er på ca 18 km³ (18 mill m³) vannvolum. Ambrose Philips. Ambrose Philips (1674 – 18. juni 1749) var en engelsk poet og politiker. Pastorale dikt. Han ble født i Shropshire av en familie fra Leicestershire, og fikk sin utdannelse ved først Shrewsbury School og deretter St John's College ved University of Cambridge hvor han ble medlem ("fellow") i 1699. Det synes som om han levde for en kortere tid ved Cambridge før han avga sitt medlemskap i 1708 og hans rekke med hyrdedikt, til sammen kalt for "Pastorals", ble sannsynligvis skrevet i denne tiden. Han arbeidet for bokhandleren Jacob Tonson, og hans "Pastorals" åpnet det sjette bindet av Tonsons "Miscellanies" (1709). Etter Philips’ dikt ble det presentert tilsvarende pastorale dikt av Alexander Pope. Striden med Pope. Politisk holdt Philips seg til whigene, og han var en venn av Richard Steele og Joseph Addison. I nummer 22, 23, 30 og 32 (1713) av avisen The Guardian ble han noe overilt framhevet som den eneste verdige etterfølgeren av Edmund Spenser. Forfatteren av denne påstanden, antagelig Thomas Tickell, ignorerte skarpt Popes pastoraler. I avisen "The Spectator" applauderte Addison dikteren Ambrose Philips for hans enkelhet og for å ha skrevet engelsk ekloger (hyrdedikt) ubeheftet av maskineriet til klassisk mytologi. Popes sjalusi førte til et anonymt innlegg i "the Guardian" (No. 40) hvor han trakk en ironisk sammenligning mellom sine egne og Philips' pastoraler, klandret sine egne og priste Philips' verste avsnitt. Det ble sagt at Philips skal ha truet med å slå til Pope med et spanskrør som han lot henge på Buttons kaffehus med nettopp denne avstraffelsen for øye. På Popes anmodning lot John Gay Philips pastoraler bli drevet satire med i hans "Shepherd's Week" ("Hyrdens uke"), men parodien ble beundret for nøyaktig kvalitet ved dens enkelhet som den forsøkte å gjøre narr av. Samuel Johnson beskrev forholdet mellom Pope og Philips som vedvarende vekselvirkning av uvilje mellom dem. Pope unngikk ikke et eneste mulighet for å spotte Philips som figurerte både i hans "Bathos" og "Dunciad", som Macer i "Characters"; og i instruksjonene til en portner om hvordan å finne Edmund Curlls forfattere, Philips er en pindarsk forfatter i røde strømper. Ulike samfunnsposisjoner. I 1718 startet Ambrose Philips en avis for Whig-politikk, "The Free-Thinker", i forbindelse med Hugh Boulter, den gang sogneprest ved kirken St Olave's (en av de mange kirker oppkalt etter Olav den hellige) ved Southwark. Philips hadde blitt gjort til (ulønnet) fredsdommer for Westminster, og i 1717 kommisjonær for lotteriet, og da Boulter ble gjort til erkebiskop av Armagh i Irland ble han fulgt av Philips som hans sekretær. Mellom 1727 og 1749 satt han i det irske underhuset for Armagh Borough i dagens Armagh (grevskap). Han var sekretær for Lord Chancellor i 1726, og i 1733 ble han dommer ved den prerogative domstolen. Hans patron døde i 1742, og seks år senere kom Philips tilbake til London hvor han døde. Hans omdømme i samtiden hvilte på hans pastoraler og epistler, særlig beskrivelsen av vinteren som han adresserte fra København i 1709 til jarlen av Dorset. I T. H. Wards "English Poets" blir han imidlertid representert av to enkle og sjarmerende stykker som adresserte småbarna til John Carteret, 2. lord Carteret, og av Daniel Pulteney. Disse ble spottet av Jonathan Swift, og forfatteren [Henry Carey (forfatter)|Henry Carey] ga ham tilnavnet «Namby-Pamby» som har betydningen affektert og veik. Carey skrev et dikt ved denne tittelen som en parodi på Ambrose Philips og utga det i sin bok "Poems on Several Occasions" (1725). I dens første utgivelse var tittelen på diktet "Namby Pamby: or, a panegyrick on the new versification address'd to A----- P----", noe som gjorde det ganske lett å tippe hvem som var mottaker av satiren. Grunnen var at Philips hadde skrevet en rekke oder i en ny prosodi (verselære) bestående av syv stavelser på linjen og dedikert dem til «alle aldersgrupper og karakterer». Peñitas-demningen. Peñitas-demningen, også kjent som "Angel Albino Corzo", er en demning med vannkraftverk ved elva Rio Grijalva, 83 km sørvest for byen Villahermosa, beliggende i kommunen Ostuacán i delstaten Chiapas i det sørlige Mexico. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 420 MW fordelt på fire turbiner, og årsproduksjon er 2,035 TWh. Det arbeides med konkrete planer for å øke effekten til 720 MW og årsproduksjonen til 1,85 TWh. El Cajón-demningen (Mexico). El Cajón-demningen, er en statlig eid og drevet demning med vannkraftverk ved elva Rio Grande de Santiago, i delstaten Nayarit i Mexico. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 450 MW fordelt på to turbiner, og årsproduksjonen er på 1,23 TWh. Det ble påbegynt i 2003 og ferdigstilt i 2007. Demningen er 186 meter høy og 640 meter lang, og demmer opp et ca 1,5 km² stort reservoar med 5–12 km³ (5–12 millioner m³) vannvolum. Frans Josef-ordenen. Kommandørkors med stjerne av Frans Josef-ordenen Frans Josef-ordenen (tysk: "Der Kaiserlich-Österreichische Franz-Joseph-Orden") var en østerriksk orden, innstiftet 2. desember 1849 av keiser Frans Josef I til belønning av militære og sivile fortjenester. Ordenen ble innstiftet på ettårsdagen for keiserens tronbestigelse og ble gitt hans navn. Ved Habsburgrikets sammenbrudd og monarkiets avskaffelse i 1918 opphørte også Frans Josef-ordenen. Inndeling. I tilknytning til ordenen fantes et fortjenstkors i fem klasser. Insignier. Ordenstegnet for Frans Josef-ordenen består av et gullkantet rødemaljert kors med utbøyde korsender. Midt i korset er det plassert en medaljong i hvit emalje der bokstavene «FJ» (for Frans Josef) var plassert. Bokstavene er i gull. Det er også borden som omga medaljongen. Baksiden bærer årstallet 1849. Korset er lagt på en svartemaljert keiserlig dobbeltørn, som i nebbene holder et kjede med ordenens motto: «VIRIBUS UNITIS» ("med forente krefter"). Kjedet henger ned fra nebbene slik at mottoet kommer fram under midtmedaljongen i korset, over korsets nedre arm. Korset er opphengt i båndet i en keiserkrone. Ved tildeling for militære fortjenester ble ordenstegnet utstyrt med korslagte sverd, plassert mellom korset og kronen. Ordenstegnene for de forskjellige gradene er like, bortsett fra i størrelse og ved at de er opphengt i bånd med forskjellig utforming. Ordensstjernen er i sølv og har grupper av åtte tagger. Stjernen har ordenstegnet med keiserkronen i midten. Ordensbåndet er rødt. Ved tildeling for militær innsats i krigstid hadde ordensbåndet hvite kantstriper og smale hvite striper i midten av det røde. Tildeling. Frans Josef-ordenen ble tildelt for allmennyttige fortjenester uten hensyn til sosial status eller religiøs tilhørighet. Den kunne tildeles keiserlige undersåtter, så vel som utlendinger. Utnevnelse til ordenen medførte ikke opphøyelse i adelsstanden, slik andre østerrikske ordener kunne. Dette gjorde Frans Josef-ordenen til keiserrikets mest utbredte fortjenstorden. Frans Josef-ordenen ble også benyttet i diplomatisk sammenheng. Norske innehavere. Frans Josef-ordenen ble også tildelt nordmenn, blant dem Fridtjof Nansen. Promotor (Genetikk). Promotor er et område av DNA som signaliserer hvor transkripsjon av et gen skal starte. Promotoren befinner seg som oftest før genet. New Island. New Island (spansk: "Isla de Goicoechea") er den vestligste av de bebodde øyene på Falklandsøyene. Den ligger nord for Beaver Island, og avstanden til hovedstaden Stanley er 238 km. Øya har et rikt dyreliv med store kolonier av pingviner, petreller, seler og albatrosser. Av øyas to eiendommer er New Island South et offentlig naturreservat, mens New Island North, som også drives som et naturreservat, er privateid. Begge reservatene administreres av "New Island Conservation Trust". Historie. New Island var en viktig base for amerikanske sel- og hvalfangere på slutten av 1700-tallet på grunn av ressursrikdommen og de gode havnene som finnes her. Øyas navn kommer av fangstmennenes hjemmehavner – New York, New Bedford, New London med flere. I 1813 berget den amerikanske kapteinen Charles H. Barnard fra Nantucket britiske skipbrudne ved Speedwell Island mens han var på selfangst. Dette var under den britisk-amerikanske krig, og Barnard og hans mannskap på fire ble etterlatt på New Island. I to år var de strandet på øya før unnsetningen kom. Barnard publiserte sin historie i 1829. Det norske hvalfangstselskapet Ørnen, kontrollert av Christen Christensen, sendte sesongen 1905/06 det første moderne flytende hvalkokeri, «Admiralen», til New Island. Skipet ankom øya på julaften 1905 og fanget i løpet av en måned 40 mindre hval. Deretter fortsatte «Admiralen» til Admiralty Bay på Sør-Shetlandsøyene for å jakte på større hval, og var dermed det første flytende kokeri som drev fangst i Antarktis. Fra 1908 opererte det skotske selskapet Chr. Salvesen en landstasjon på New Island under navnet "New Whaling Company". Et transportskip og en hvalbåt ankom 22. desember 1908 og brakte med seg en nedrigget landstasjon fra Fáskrúðsfjörður på Island. Den første hvalen ble skutt 16. januar 1909, men mangel på hval i området førte til at anlegget stengte i 1916. Fremdeles finnes spor etter landstasjonen. Det har også vært drevet sauehold på øya. Litteratur. Barnard, Charles H.: ', New York, 1836 Moll Flanders. Moll Flanders, eller Skjebnen og vanskjebnen til den berømte Moll Flanders, er en moralsk roman skrevet av Daniel Defoe i 1683. Litterær betydning og kritikk. Defoe hadde stor suksess med sin roman "Robinson Crusoe" (1719). Som erfaren journalist hadde forfatteren gjort forskning på reiseskildringer. Også i sin framstilling dro han nytte av sin erfaring; stilen er enkel og likefram. I senere tid har en del lovord blitt gitt til romanen om "Moll Flanders" da Moll Flanders er en langt mer levende figur enn den noe tørre Robinson Crusoe, men noen psykologisk skildrer var ikke Defoe. Hans styrke lå i å skrive de korte, medrivende enkeltepisodene som var troverdige, men den totale fortellingen er utflytende og ikke komponert med en helhet for øye. Hans romaner er skrevet i en jeg-form, noe som gir en direkte og tilsynelatende troverdig deltager til fortellingens gang. Jeg-personens liv og romanens handling består av en statisk psykologi: her forekommer det både lykke og ulykke, skjebne og vanskjebne, "Fortunes and Misfortunes", selv om mennesket selv har det moralske ansvar for sine gjerninger. Deres utvikling er derfor moralsk, og ikke psykologisk. Fortellingen om Robinson Crusoe eller Moll Flanders, eller noen av Defoes andre fortellinger er ikke utviklingsromaner i henhold til Goethe, og heller ikke naturalistiske romaner som forklarer utviklingen i henhold til arv og miljø Fortellingen har blitt kalt både pikaresk og oppbyggelig (moraliserende), og den er egentlig en blanding av begge deler. Det pikareske ligger i at Moll er en person fra underklassen og som beveger seg oppover i samfunnsklassene og viser deres hykleri. Som oppbyggelig fortelling kan den tolkes på minst to måter; på den ene siden kan Molls fortelling blitt sett på som en klassisk tragedie hvor Moll ligger under for hybris ved at hun vil bli en fin dame, noe som ikke var henne forunt, og for å oppnå dette begår hun ekteskapsbrudd, prostituerer seg, forsømmer sine barn og begår dessuten incest. I stedet tvinges hun til bekjennelse, får tilgivelse og etablerer seg i middelklassen hvor hun egentlig hører hjemme. På den andre siden kan fortellingen ses på som en skildring av en kvinne, hvis forbrytelse er at hun har bare seg selv å stole på, uten å være belastet med et kristelig sinnelag og i stedet begår lovbrudd på grunn av syndig stahet, og bare kan få tilgivelse, fred og rikdom ved bekjennelse og anger, og gjennom å underkaste seg den kristne Gud. Gjennom dette får fortellingen et trekk av samtidens konservatisme og liberalisme. Defoe var selv en erklært puritaner. Hans meninger er utvetydige i det at han lever for hardt arbeid og hengivelse og tror på «forsynet» som en guddommelig nåde. Det råder en viss tvil om han så på Moll som en entydig sympatisk person. Romanen, som benytter mange sider for å skildre forbrytelser og synd, men få sider på å redegjøre for anger og bot, kan få leseren til å tvile på om Moll virkelig vil gjøre bot og bedring og få et bedre liv. Hun blir derigjennom en ambivalent figur. Man skal ikke underslå at til tross for Defoes konservatisme, var han også en dreven journalist som visste hvilke historier som ville vekke interesse, og ikke minst pirre, et lesende publikum. Moll Flanders ga således nok av lesestoff på kanten av og hinsides god moral og oppførsel. I den forstand er den oppbyggelige slutten kun et ferniss for forfatterens spekulative side, som betalte seg i inntektene fra salget av romanen. Det har hyppig blitt hevdet at boken ble skrevet for å skaffe forfatteren inntekter, og dette blir også støttet ved det Defoe nevner i sitt forord om at «lidderlige ideer» og «uanstendigheter» skulle være en årsak til at leserne bare skulle lese fortellingen som ren underholdning, framfor som en moralsk oppbyggelig fortelling. Romanen kombinerer Defoes interesse for litterære skildringer med hans erfaringer av og interesse for forbrytelser. "Moll Flanders" var en populær roman som bidro til å øke Defoes berømmelse. Han hadde tidligere skrevet flere fortellinger om forbrytere i ulike tidsskrifter og romanen økte hans ry som en som skildret underverdenen. Etter Moll Flanders skrev han i 1724 om Jack Sheppard, en berømt innbruddstyv i London, og 1725 om Jonathan Wilds liv. Allerede i 1724 vendte Defoe tilbake til temaet om falne kvinner gjennom den vellystige "Roxana: Fortunate Mistress" ("Roxana: Den heldige elskerinne"). Moll Cutpurse, også kjent som Mary Frith (ca. 1584 – 1659), var en notorisk lommetyv og forbryter i den engelske underverden, og som Defoe øyensynlig hadde latt seg inspirere av, selv om hennes liv og personlighet var langt annerledes enn Moll Flanders. Fornavnet «Moll» var for øvrig et oppnavn for Mary, men også et vanlig navn for en ung kvinne, vanligvis en av dårlig rykte. Fra en historisk synsvinkel er "Moll Flanders" en viktig skildring av underverdenens liv, sedvaner og forbrytelse og straff. Foruten å være en av de få detaljerte skildringer av livet i The Mint, et distrikt i Southwark i sørlige London som på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet var kjent for å tilby beskyttelse mot rettsforfølgelse av gjeldsofre og således hadde en status som en «frisone», var det også en av de beste redegjørelsene for livet i fengselet Newgate og de prostituertes liv. Skildringen av pestens herjinger er svært realistisk i 1665, såpass at enkelte har tvilt på Defoes fødselsår da han "må", antar enkelte, ha opplevd den ved selvsyn, eller hatt tilgang til en samtidig skildring. Dessuten ga romanen et godt innsyn i hvordan samtidens England så på USA. Romanen kan delvis si å inneholde en viss propaganda for å emigrere ettersom den skildrer USA som et sted for fred og religiøs toleranse, i alle fall så lenge man ikke vender seg imot protestantismen. I motsetningen til andre romaner som kom senere, eksempelvis Oliver Goldsmiths "The Deserted Village" ("Den forlatte landsby"), er Defoes skildring av puritanismen ganske naiv. Selv om Defoe er partisk, har "Moll Flanders" en viktig plass i kulturhistorien. Tolkninger. Fortellingen har blant annet blitt tolket som en skildring av kapitalismen som en følge av stadig gjentagende vektlegging på penger, avtaler og annet knyttet til økonomi. Alt, inklusivt mennesker, kan kjøpes for penger. Dette kan gi leseren et skinn av at Moll er en beregnende person, men ettersom kapitalismen som begrep ikke var blitt oppfunnet da boken ble skrevet, er det kanskje mer nærliggende å tolke den smalere som en skildring av de sosiale strukturene på 1600-tallet. "Moll Flanders" tvinger leseren å overveie om en forbrytelse som blir begått av ren nød bryter retten og om det i virkeligheten er en forbrytelse. Dog skal man ikke undervurdere den beregnende siden av Moll Flanders’ oppførsel, og måten dette blir beskrevet kan lett gjøre at man får medlidenhet med henne til tross for at ikke unndrar seg på skamløst vis å utnytte godhjertede mennesker for å nå sine egne mål. Eksterne lenker. Moll Flanders Aguamilpa-demningen. Aguamilpa-demningen, også kjent som "Aguamilpa Solidaridad", er en statlig eid og drevet demning med vannkraftverk i elva Río Grande de Santiago i kommunen Tepic i delstaten Nayarit i Mexico. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 960 MW fordelt på tre turbiner, og anlegget stod ferdigbygget i 1994. Boomerang (film). Boomerang er en norsk dokumentarfilm fra 1995 om Politivoldsakene i Bergen på 1970- og 1980-tallet. Regi er ved Trond Kvist / Gunnar Vikene, fotograferingen er ved Kjell Vassdal og klipping ved Erland Edenholm. Produsenter er Hans Otto Nicolaisen / Erland Edenholm og produksjonsselskap er «Montage film & video produksjon as». El Caracol-demningen. El Caracol-demningen, også kjent som "Carlos Ramírez Ulloa", er en statlig eid og drevet demning med vannkraftverk i elva Balsas i kommunen Apaxtla i delstaten Guerrero i det sørvestre Mexico. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 600 MW fordelt på tre turbiner, og anlegget stod ferdigbygget i 1986. Zimapán-demningen. Zimapán-demningen, også kjent som "Fernando Hiriart Balderrama", er en statlig eid og drevet demning med vannkraftverk i kommunen Zimapán i delstaten Hidalgo i Mexico. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 292 MW fordelt på to turbiner. Anlegget ble påbegynt i 1989 og stod ferdigbygget i 1996. Huites-demningen. Huites-demningen, også kjent som "Luis Donaldo Colosio", er en statlig eid og drevet 162 meter høy demning med vannkraftverk i kommunen Choix, øverst i vassdraget Río Fuerte i delstaten Sinaloa i det vestlige Mexico. Denne elva renner ut ved byen Los Mochis. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 422 MW fordelt på to turbiner, og anlegget stod ferdigbygget i 1996. Mazatepec-demningen. Mazatepec-demningen, også kjent som "Luis Donaldo Colosio", er en statlig eid og drevet demning med vannkraftverk i kommunen Tlatlauquitepec i delstaten Puebla i Mexico. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 220 MW fordelt på fire turbiner, og anlegget stod ferdigbygget i 1962. El Novillo-demningen. El Novillo-demningen, også kjent som "Plutarco Elías Calles", er en statlig eid og drevet demning med vannkraftverk i kommunen Soyopa i delstaten Sonora i Mexico. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 135 MW fordelt på tre turbiner. Anlegget stod ferdigbygget i 1964. Comedero-demningen. Comedero-demningen, også kjent som "Raúl J. Marsal", er en statlig eid og drevet demning med vannkraftverk i kommunen Cosalá i delstaten Sinaloa i Mexico. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 100 MW fordelt på to turbiner, og anlegget stod ferdigbygget i 1991. Temascal-demningen. Temascal-demningen, er en statlig eid og drevet demning med vannkraftverk i kommunen San Miguel Soyaltepec i delstaten Oaxaca i Mexico. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 354 MW fordelt på seks turbiner, og anlegget stod ferdigbygget i 1959. Årsproduksjonen er hele 1,54 TWh, som er en meget god utnyttelse av effekten. Agua Prieta-demningen. Agua Prieta-demningen, også kjent som "Valentín Gómez Farías", er en statlig eid og drevet demning med vannkraftverk i kommunen Zapopan i delstaten Jalisco i Mexico. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 240 MW fordelt på to turbiner, og anlegget stod ferdigbygget i 1993. Villita-demningen. Villita-demningen er en statlig eid og drevet demning med vannkraftverk i kommunen Lázaro Cárdenas i delstaten Michoacán i Mexico. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 300 MW fordelt på fire turbiner, og anlegget stod ferdigbygget i 1973. Basil Spalding de Garmendia. Basil Spalding de Garmendia (født 28. februar 1860 i Baltimore i Maryland, død 9. november 1932) var en amerikansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris Spalding de Garmendia vant en olympisk sølvmedalje i tennis under Sommer-OL 1900 i Paris. Sammen med franske Max Décugis kom de på andre plass i doubleturneringen. I finalen, som de tapte med 1-6, 1-6, 0-6, møtte de de britiske brødrene Lawrence og Reginald Doherty. La Yesca-demningen. La Yesca-demningen er en statlig demning under bygging, med vannkraftverk beliggende i delstaten Jalisco i Mexico. Vannkraftanlegget bygges 105 km nordvest for millionbyen Guadalajara, altså i det nordvestre Mexico. Kraftverket får en installert produksjonseffekt på 750 MW fordelt, og ble påbegynt i 2008 med prosjektert ferdigstillelse i 2012. Reservoaret skal bli på opptil 2,4 km³ vannvolum (2,4 mill m³). André Prévost. André Prévost var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Prévost vant en olympisk bronsemedalje i tennis under Sommer-OL 1900 i Paris. I doubleturneringen for menn kom han på tredje plass sammen med Georges de la Chapelle, de tapte semifinalen til det fransk-amerikanske doubleparet Max Décugis og Basil Spalding de Garmendia som siden tapte finalen til brødrene Reginald og Lawrence Doherty. Begge parene som tapte semifinalene fikk bronsemedaljer. Georges de la Chapelle. Georges de la Chapelle var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Chapelle vant en olympisk bronsemedalje i tennis under Sommer-OL 1900 i Paris. I doubleturneringen for menn kom han på tredje plass sammen med André Prévost, de tapte semifinalen til det fransk-amerikanske doubleparet Max Décugis og Basil Spalding de Garmendia som siden tapte finalen til brødrene Reginald og Lawrence Doherty. Begge parene som tapte semifinalene fikk bronsemedaljer. Erland Edenholm. Erland Edenholm (født 17. mai 1963) er en svensk regissør og flimklipper bosatt i Oslo og i Bergen mellom 1983 og 1990. Jelena Romanova. Jelena Nikolajevna Romanova (russisk Елена Николаевна Романова; født 20. mars 1963 i Nesjenskoje), død 28. januar 2007 i Volgograd) var en russisk friidrettsutøver som konkurrerte i mellomdistanseløp. Romanovas første internasjonale mesterskap var VM 1987 i Roma der hun ble nummer fem på 5000 meter. Hun startet også på 10 000 meter, men fullførte ikke løpet. Under OL 1988 i Seoul ble hun nummer fire på 3000 meter. Tiden, 8.30,45, ble hennes personlige rekord på distansen. Romanovas store gjennombrudd kom ved EM 1990 i Split der hun tok gull på 10 000 meter og sølv på 3000 meter. Medalje ble det også under VM 1991 i Tokyo, her fikk hun sølv på 3000 meter etter å ha blitt slått av lagvenninnen Tatjana Samolenko. Romanovas fremste resultat kom under OL 1992 i Barcelona, der hun konkurrerte for Samveldet av uavhengige stater (SUS) på 3000 meter. I finalen slo hun den regjerende mesteren Samolenko og vant gullmedaljen. Etter OL-gullet deltok hun i VM 1993 i Stuttgart der hun ble nummer 6. Samme plassering ble det på 5000-meteren under OL 1996 i Atlanta. Romanova ble funnet død i sin leilighet Volgorad i januar 2007. Dødsårsaken er ikke offentliggjort. Hun ble 43 år gammel. Archibald Warden. Archibald Adam Warden (født 11. mai 1869, død 7. oktober 1943) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Warden vant en olympisk bronsemedalje i tennis under OL 1900 i Paris. Han kom på tredje plass i mixeddoubleturneringen sammen med Hedwiga Rosenbaumová fra Böhmen. De tapte semifinalen til Hélène Prévost og Harold Mahony. Det ble ikke spilt noen kamp om tredjeplassene, og de tapende semifinalistene har i ettertid blitt tildelt bronsemedaljer. Ivo van Damme. Ivo van Damme (født 21. februar 1954, død 29. desember 1976) var en belgisk friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Van Damme debuterte i mesterskapssammenheng i 1973 da han ble nummer 4 i junior-VM. Det store gjennombruddet kom under OL 1976 i Montreal der han tok sølv på både 800 og 1500 meter. Senere samme år omkom van Damme i en bilulykke. Siden 1977 har friidrettsstevnet Memorial van Damme blitt arrangert i Brussel til minne om Ivo van Damme. Hyleas Fountain. Hyleas Fountain (født 14. januar 1981 i Columbus, Georgia) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i mangekamp. Fountain startet karrieren som høydehopper og deltok i junior-VM 2000 uten å kvalifisere seg til finalen. Hennes første seniormesterskap i sjukamp var VM 2005 i Helsingfors der hun kom på tolvte plass. Ved innendørs-VM 2006 i Moskva kom hun på åttende plass i femkamp, og i VM 2007 i Osaka måtte hun bryte konkurransen. Fountains hittil beste resultat kom under OL 2008 i Beijing, der hun ble flyttet opp fra bronse- til sølvplass etter at Ljudmila Blonska, som hadde bedre resultat, ble diskvalifisert for doping. Cahora Bassa-demningen. Cahora Bassa-demningen er det sørlige Afrikas største demning og vannkraftverk, og demmer opp regionens største kunstige innsjø – Cahora Bassa. Kraftverket ligger i provinsen Tete i Mosambik, ved Zambesi-elva. Byggingen av Cahora-Bassa-demningen ble satt i gang i 1969, og fyllingen av demningen startet i desember 1974. Installert kapasitet er 2 075 MW, men maksimal produksjon er normalt 1 760 MW. Den blir drevet av Hidroelectrica de Cahora Bassa. Innsjøen er på 2700 km² med gjennomsnittsdybde 20,9 m, og det demmes opp en vannmengde på 65 km³ (65 mill m³). Demningen er 165 meter høy og 303 meter lang. Cahora Bassa-demningen er en av de tre betydelige demningene i Zambezi-elvesystemet, de andre er Kariba-demningen og Itezhi-Tezhi-demningen. Itezhi-Tezhi ligger ikke på hovedstrømmen til Zambezi, men på bielva Kafue. Siden demningen ble satt i drift, har Zambezi fått en langt mer regulert flyt. Kariba-demningen. Kariba-demningen er det sørlige Afrikas nest største demning og vannkraftverk, og demmer opp Zambesi-elva på grensa mellom Zambia og Zimbabwe. Byggingen av demningen ble satt i gang i 1955, og fyllingen av demningen startet i 1959. Installert kapasitet er 1 320 MW. Kraftproduksjonen forsyner de to eierlandene Zambia og Zimbabwe med ca 6,5 TWh totalt årlig. Innsjøen er på 5 500 km², og med lengde 220 km og bredde inntil 40 km er den det største oppdemmede reservoaret på Zambesi-elva. Det demmes opp en vannmengde på 180 km³ (180 mill m³). Demningen er 128 meter høy og 579 meter lang. Andre betydelige demninger i Zambesi er Cahora Bassa-demningen og Itezhi-Tezhi-demningen. Itezhi-Tezhi ligger ikke på hovedstrømmen til Zambezi, men på bielva Kafue. Itezhi-Tezhi-demningen. Itezhi-Tezhi-demningen er en demning i Zambia, og demmer opp Kafue-elva, en bielv til Zambesi. Byggingen av demningen ble satt i gang i 1974, og fyllingen av reservoaret startet i 1976. Et vannkraftverk med en planlagt kapasitet på 120 MW, fordelt på to generatorer skal stå ferdig i 2013. Innsjøen som demmes opp tjener regulerings- og flomformål, og for innsjøfiske. Men ved å demme opp elva har både fiskebestand, dyreliv og planteliv nedenfor demningen stagnert. Innsjøen som demmes har en vannmengde på 6 km³ (6 mill m³). Demningen er 65 meter høy og 1 800 meter lang. Andre betydelige demninger i Zambesi er Cahora Bassa-demningen og Kariba-demningen., mens den andre viktige demningen på Kafue-elva er Kafue-demningen, som ligger 230 km unna (450 km langs elva). Kafue-demningen. Kafue-demningen er en demning i Zambia. Hovedformålet er generering av vannkraft i det tilsluttede kraftverk, "Kafue Gorge Upper Power Station". Den demmer opp Kafue-elva, en bielv til Zambesi. Den har et forholdsvis lite reservoar og blir regulert med Itezhi-Tezhi-demningen vel 230 km (450 km langs elva) oppstrøms. Byggingen av demningen ble satt i gang i 1964, og fyllingen av reservoaret startet i 1971. Installert kapasitet er 900 MW siden 1972, fordelt på seks generatorer. Kafue elven mister 550 høydemeter i Kafue kløften og en demning til lengre nedstrøms er planlagt (Kafue Gorge Lower Power Station). Utenom kraftproduksjonen tjener demningen til regulerings- og vannforsyningsformål. Innsjøen på 20 km² har en vannmengde på 0,8 km³ (765 mill m³). Demningen er 58 meter høy. Andre betydelige demninger i Zambesi er Cahora Bassa-demningen og Kariba-demningen, mens den andre viktige demningen på Kafue-elva er Itezhi-Tezhi-demningen, som ligger 230 km unna (450 km ovenfor langs elva). Kerron Stewart. Kerron Stewart (født 16. april 1984 i Kingston, Jamaica er en jamaicansk friidrettsutøver (sprinter). Hun fikk sitt gjennombrudd under ungdoms-VM i 2001 der hun tok sølv på 100 meter. Året etter endte hun på fjerde plass i junior-VM på hjemmebane i Kingston. Hun deltok også i VM 2007 i Osaka, der gikk hun til finalen på 100 meter og ble nummer sju. Hun var også med på stafettlaget på 4 x 100 meter som tok sølvmedaljene, bare slått av USA. Hun tok også to medaljer under OL 2008 i Beijing: sølv på 100 meer med tiden 11,06 og bronse på 200 meter med 22,00. Ved Golden League-stevnet i Roma 10. juli 2009 løp hun 100 meter på 10,75. Det var den raskeste tiden siden Marion Jones noterte samme tid i 2000. Etter å ha vunnet fire strake seirer i Golden League 2009, var hun blant de heteste favorittene til gullet på 100 meter i VM 2009. Men der holdt hennes 10,75 bare til sølv, lagvenninnen Shelly-Ann Fraser var to hundredeler raskere og vant på 10,73. Gaustadbekkdalen. Gaustadbekkdalen er et strøk i bydel Nordre Aker i Oslo. Gaustadbekkdalen er avgrenset av Ring 3 i nord, Vestgrensa / t.o.m Trimveien i øst, Gaustadalléen i vest, og Sognsvannsbanen og Rasmus Winderens vei i sør. Dermed grenser strøket til Gaustad i nord, Sogn i øst, Blindern i sørøst, og Vinderen i sør og vest, der strøket slutter ved Blindern stasjon. UiO og forskning svært rådende i Gaustadbekkdalen, området ble allerede i 1952 gjennom et vedtak i Stortinget båndlagt til forskning og undervisning. Navn og geografi. Gaustadbekkdalen er et dalsøkk som ligger sør for det gamle Gaustadjordet, og naturlig nok ved Gaustadbekken. Det er over femti år siden sist Gaustadbekken gikk over bakken, men denne skal frem igjen til overflaten i forbindelse med 2010-byggeprosjektet (se avsnitt lenger nede). Bebyggelse. Området består som sagt av anlegg for forskning og undervisning. I dag er rundt en tredel av Norges samlede forsknings- og Området har også sin egen t-banestasjon og trikkeholdeplass, naturlig nok oppkalt etter Forskningsparken: Forskningsparken stasjon. Helt i strøkgrensene finner man også Blindern t-banestasjon og Gaustadalléen holdeplass for trikk. Videre utbygging. Områdets nordlige del skal bygges videre ut med nye universitetsanlegg fra 2008. Det skal komme forskningsanlegg for kjemi, farmasi og molekylær Life Science. I tillegg skal infrastrukturen legges om, med ny adkomstvei fra Ring 3 og med tilhørende gang- og sykkelveier, samt grøntområder. De største grunneierne er Statsbygg, Norges forskningsråd og Oslo kommune. Studentvelferd. Helt i nordøst (i Trimveien) har studentene hatt velferdstilbud siden siste halvdel av 90-tallet. Her finner man idrettsbygget Domus Athletica (1996) som ga navn til Trimveien, og Vestgrensa studentby (1999). Valentina Jegorova. Valentina Mikhajlovna Jegorova (russisk: Валентина Михайловна Егороваfødt; født 16. februar 1964) er en russisk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i langdistanseløping. Jegorovas fremste meritt er gullmedaljen i maraton fra OL 1992 i Barcelona. Hun tok også sølv i Atlanta fire år senere, da slått av Etiopias Fatuma Roba. Betty Robinson. Elizabeth «Betty» Robinson (født 23. august 1911 i Riverdale i Illinois, død 18. mai 1999) var en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerte i 1920-årene og 1930-årene i sprint. Robinsons første mesterskap var OL 1928 i Amsterdam, der hun ble den første kvinnen som vant gull på 100 meter. Seierstiden innebar også ny verdensrekord på distansen. Hun var også med på det amerikanske stafettlaget som tok bronse på 4 × 100 meter. I 1931 var Robinson i en flyulykke og ble alvorlig skadet. Hun kunne ikke gå på to år og gikk glipp av OL 1932. Hun var imidlertid tilbake til OL 1936 i Berlin, der hun var med på å vinne gull for USA på 4 × 100 meter stafett. Alfred Austin. Alfred Austin (30. mai 1835 – 2. juni 1913) var en engelsk poet som ble utpekt som "poet laureate", en posisjon som offisiell «hoffpoet», i 1896 da Alfred Tennyson døde. Liv. Alfred Austin ble født i Headingley i nærheten av Leeds i 1835. Hans far, Joseph Austin, var en handelsmann i Leeds, og hans mor var en søster av parlamentsmedlemmet Joseph Locke for Honiton. Austin fikk sin utdannelse ved Stonyhurst College (Clitheroe, Lancashire), og ved Universitet i London, fra hvor han ble uteksaminert i 1853. Han ble en skrankeadvokat i 1857 før han forlot lovverket for å konsentrere seg om litteraturen. Politisk var han konservativ, redigerte "National Review" i flere år, et organ for det konservative partiet som han selv var med å grunnlegge, og skrev lederartikler for "The Standard". Ved Tennysons død i 1892 var den almene følelsen at ingen av de da levende poetene, unntatt Algernon Charles Swinburne eller William Morris, som begge var utenfor betraktning av andre grunner, var tilfredsstillende kvalifiserte for å bære laurbærkronen, og i en rekke år var det ikke nominert en ny poet laureate. Til slutt, i 1896, ble Austin utpekt etter at Morris hadde avslått æren. Austin døde av ukjente årsaker i Ashford i Kent i 1913. Poesi. I 1861, etter to falske begynnelser i poesi og prosa, gjorde Austin sin første bemerkelsesverdige opptreden med "The Season: a Satire", som inneholdt flengende linjer, og var merket av en del løfter i både tenksomhet og observasjon. I 1870 utga han et bind med litterær kritikk, "The Poetry of the Period", som ble mottatt som satire ved at teksten angrep Tennyson, Browning, Matthew Arnold og Swinburne på en uhemmet måte. Boken vekket en del diskusjon i sin tid, men dens bedømmelser var meget ukritiske. Den mest effektive karakteristikk av Austins poesi, som den beste av hans prosa, var den ektefølte og intime kjærlighet til naturen. Hans prosaidyll, "The Garden that I love" og "In Veronica's Garden", er preget av behagelig utendørsaroma. Hans lyriske dikt mangler spontanitet og individualitet, men noen av dem har en enkel, velordnet sjarme. Han hadde en sann kjærlighet til England, tidvis ikke uten at man kunne mistenke en form for trangsynhet, men alltid frisk og åpenhjertig. Et drama, "Flodden Field", ble oppført på His Majesty's theatre i 1903. Blant hans mane verker er Pacchiarotto, Prince Lucifer og The Human Tragedy (1862). Hans selvbiografi ble utgitt i 1911, to år før han døde. Nasjonale dikt. Austins selvhøytidelig stil ble ofte gjenstand for spott og han ble karikert som «Sir Austed Alfrin» av Lyman Frank Baum i dennes roman fra 1906, "John Dough and the Cherub". Otis Harris. Otis Harris (født 30. juni 1982) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer på 400 meter. Harris løp på under 45 sekunder for første gang i karrieren i 2003. I 2004 deltok han i sommerlekene i Aten der han løp både 400 meter og stafetten. På 400 meter satte Harris ny personlig rekord med tiden 44,16 idet han tok sølvmedaljen etter landsmannen Jeremy Wariner. På stafettlaget på 4 x 400 meter løp han den første etappen for USA, som tok gullet foran Australia og Nigeria. Samme år ble han nummer tre i IAAF World Athletics Final. Siden det har ikke Harris deltatt i noen større mesterskap. Stephanie Brown Trafton. Stephanie Brown Trafton (født 1. desember 1979 i San Luis Obispo i California) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i diskos. Brown Trafton deltok ved Sommer-OL 2004 i Athen, men hun gikk ikke videre til finaleomgangen. Hun innledet 2008-sesongen ved å sette ny personlig rekord med 66,17. Hun deltok også under OL 2008, og her tok hun USAs første diskosgull siden Lillian Copeland vant i Los Angeles i 1932. Veisalgi. Veisalgi er det latinske navnet for «fyllesyke» - veisalgi stammer fra ordet "kveis", som betyr «mark i hjernen», og det greske ordet "algia", som betyr smerte. I følge en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 21/2000 er ordet omtalt i en artikkel i Annals of Internal Medicine. Ettersom ordet ikke var å finne i medisinske ordbøker, spurte man artikkelforfatteren Michael Shlipak om hvor han hadde ordet fra. Han fortalte da at han hadde funnet på ordet selv, da han mente at ordet hangover trengte en medisinsk term. Benrahterlinjen. Benratherlinjen utgjør den språklige grensen mellom de nordtyske dialekter og det høytyske/mellomtyske dialektområdet. Linjen betegner skillet i isoglossen "maken-machen" innenfor det kontinenental-vestgermanske dialektområde. Den tenkte linjen løper i vest-øst retning fra Eupen i Belgia gjennom Tyskland over Aachen og Benrath (en bydel i Düsseldorf) der den krysser Rhinen, over Olpe, Kassel, Nordhausen, Aschersleben og Dessau-Rosslau, der den krysser Elben, til Berlin og Frankfurt (Oder). Supervideografen. Supervideografen er en norsk innretning for vidvinkelopptak av video, laget av Bjarne Sandemose og Ivo Caprino. Opptak fra fem Sony-kamera skapte et 225 graders bilde. De fem filmer ble overført til laserdisk og vist samtidig på fem lerret og med fem lydkilder i en sal benevnt "Videograf". Ideen kom fra Epcot der ni kamera laget et 360 graders bilde. I 1995 etablerte man firmaet "Caprino Panoramic", ledet av Ivonne Caprino og Chris Newhouse. I 2004 hadde man laget tretti filmer. Inter-Folk. Inter-Folk er en bistandsorganisasjon for norske folkehøgskoler og er den kanalen folkehøgskolene har til å søke midler fra Norad til nye forprosjekter/prosjekter i utviklingsland. Siden all kontakt mellom mennesker kan ses på brobygging er også en bro benyttet som organisasjonens logo. Gjennom de ulike prosjektene skapes kontakt mellom mennesker fra ulike verdensdeler. Inter-Folk ønsker å utfordre til solidaritet med verdens fattige folk og å formidle folkehøgskoletanken til andre verdensdeler. Fox Bay. Fox Bay (spansk: "Bahía Fox" eller "Bahía Zorro") er en bosetning på Vest-Falkland på Falklandsøyene. Den er beliggende ved en bukt ved samme navn på sørøstkysten av øya. Fox Bay deles gjerne inn i Fox Bay West og Fox Bay East, og disse tilsammen utgjør den største bosetningen på Vest-Falkland. Fox Bay er oppkalt etter den utdødde Falklandsreven. I Fox Bay East finnes skole, butikk og et postkontor som åpnet på i 1890-årene. Fox Bay har to flystriper som benyttes av fly av typen Britten-Norman Islander fra Falkland Islands Government Air Service (FIGAS). Det er også en fyllestasjon for militærhelikoptre her. Ortheziidae. Sekkskjoldlus (Ortheziidae'") er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Disse skjoldlusene er gjerne dekket av et tykt, hvitt vokslag, men de er fortsatt gjenkjennelige som insekter, med et markert hode, trådformede antenner og tre par bein. Sugesnabelen er ganske kort. Kroppen er oval og flat, dyrene er gjerne 3 – 5 mm lange. På oversiden er de kledt av et vokslag, men skillene mellom de ulike kroppsavnittene er markerte. På undersiden av bakkroppen har de gjerne en lang eggsekk med stavlignende voksvegger. Noen arter har vingede, spinkle hanner. Disse ligner sterkt på mygg da de har ett par vinger og lange, tynne antenner og bein, men de mangler myggenes svingkøller (halterer). "Orthezia insignis", hann Levevis. "Arcthorthezia cataphracta", som er vanlig i Norge, lever på røttene av gress. Man finner gjerne disse særpreget utseende insektene når man roter i torven på gressmark. Skadedyr. Denne gruppen er ikke regnet som betydelige skadedyr. Tangerin. Tangerin er en sitrusfrukt som er i nær slekt, trolig videreutviklet fra mandarinfrukten ("Citrus x reticulata"). My Tennessee Mountain Home (sang). «My Tennessee Mountain Home» er en amerikansk countrysang med melodi og tekst av Dolly Parton, som også spilte den inn på plate. Den brukte bilder fra hennes barndom, slik som å holde i hverandres hender på verandahusken, nyte naturen og spasere hjem fra kirken. Den var den syvende sangen på hennes konseptalbum "My Tennessee Mountain Home" fra 1973. Sangen ble spilt inn i RCA Studio «B», Nashville, i september 1972 og utgitt på single i februar 1973. Den nådde en femtende plass på den amerikanske countrysinglelisten. Produsent var Bob Ferguson. Maria Muldaur utgav «My Tennessee Mountain Home» på sitt soloalbum fra 1973 med samme tittel som artisten selv. Parton gjeninnspilte sangen på sitt livealbum "Heartsongs" i 1994. En coverversjon med Elisabeth Andreasson ble utgitt på hennes album "Short Stories" fra 2005. En innspilling av det svenske dansebandet Lasse Stefanz med barnekor hadde tittelen «Et bättre liv». Den svenske teksten var skrevet av psevdonymet «Mackan». Sangen ble utgitt på albumet "Den lilla klockan" i 1986. Norsk versjon. Steinar Fjeld har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Barneår». Heme. Heme er en prostetisk gruppe som forekommer bundet til mange proteiner. Det består av et jernatom bundet i sentrum av en stor heterosyklisk organisk ring som kalles porfyrin. Særlig oksygenbindene proteiner som hemoglobin og myoglobin hvor det nyttiggjøres til å binde oksygen, og i cytochromer som blant annet er sentrale komponenter i cellulær respirasjon, har heme som prostetisk gruppe. Heme er vanlig i elektrontransport av oksygen og i noen proteiner. VM i friidrett 2009 – 5 000 meter damer. Øvelsen 5 000 meter damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 19. og 22. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Forsøksheat. Kvalifisering: De 5 første i hvert heat ble direktekvalifisert til finalen og ellers kvalifiserte utøverne med de 5 raskeste tidene seg til finalen. Eksterne lenker. 5 000 m damer As We May Think. As We May Think er en artikkel skrevet av Vannevar Bush, først publisert i "The Atlantic Monthly" i juli 1945. Artikkelen er sentral i hypertekstens historie. Artikkelen skisserer hvordan Bush mente akademisk arbeidskapasitet burde utnyttes i tiden etter andre verdenskrig, når denne ressursen ikke lenger ville være bundet opp til å fremme militære interesser. Den fremholder at forskningsinnsatsen burde rettes mot å skaffe til veie mer effektive måter å lagre og innhente kunnskap på, for på denne måten å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig. Ideer. Viktigheten av komprimering er et sentralt element i hans essay. Som han selv skriver: "The Encyclopedia Britannica could be reduced to the volume of a matchbox. A library of a million volumes could be compressed into one end of a desk." Han påpeker at dagens store, moderne bibliotek ikke brukes til sitt fulle potensial – på det beste rekker de fleste kun å snuse litt innom deler av utvalget, og mye kunnskap står dermed urørt. Komprimering av all denne informasjonen vil gjøre kunnskap lettere å få tak i – og dette leder oss til den virkelige kjernen av det Dr. Bush vil presisere viktigheten av: tilgjengelighet. Han mente at hans samtid hadde lite tilfredsstillende metoder for å gjenfinne informasjon. Disse bestod i all hovedsak av å indeksere materialet, og han påpeker hvor kunstig denne gjenfinningen fungerer. En bedre metode, som mer etterlikner den menneskelige tankegangen, følger et assosiativt spor. I "As We May Think" beskrives utviklingen av et teoretisk hypertekstsystem – en memex – hvor man hyppig kan legge inn informasjon (for eksempel lagret på mikrofilm), knytte mnemoniske lenker mellom de lagrede dokumentene og slik enklere få oversikt over stoff om et gitt tema når man trenger det. Bush mente at ved å bruke mikrofilm ville søk etter informasjon gå meget raskt. Memexen skulle være på størrelse med et vanlig skrivebord, utstyrt med et tastatur, diverse knapper og spaker og en eller flere gjennomskinnelig flater hvor informasjonen skulle prosjekteres. Man kunne dessuten enkelt søke dersom man f.eks. lette etter en spesifikk bok; man slapp den tungvinte veien innom bibliotekets tidvis kompliserte katalogiseringssystem og kartotekoversikt. Jernmangelanemi. Jernmangelanemi oppstår når kroppen har for lite jern til å forsyne de røde blodlegemene med tilstrekkelig jern for oksygentransport. Kelly Smith. Kelly Smith (født 28. oktober 1978) er en engelsk kvinnelig fotballspiller som spiller for det amerikanske fotballaget Boston Breakers i Boston. Kelly Smith er spiss. Smith viste talenter tidlig, og hun fikk som 17-åring plass på Arsenal LFC. Samme år debuterte hun på landslaget. Etter fullført videregående og ett år på West Herts College i hjembyen, begynte hun på Seton Hall University i New Jersey, USA. Der utmerket Smith seg som årets spiller og årets nykommer i samme år, en hendelse som aldri tidligere hadde inntruffet i universitetets historie. Da den amerikanske proffligaen WUSA ble dannet i 2000, ble hun draftet til Philadelphia Charge, og hun ble i laget fram til ligaen og laget ble nedlagt i 2003. Imidlertid fikk hun skade i korsbåndet, noe som satte henne ut i lang tid over flere perioder. Da WUSA ble nedlagt, spilte hun for amatørlaget New Jersey Wildcats, men nok en gang var hun preget av skade, denne gang et brukket ben. Etter fullført år der, dro Smith hjem til Arsenal igjen. Igjen ble hun skadeforfulgt, denne gangen av et tretthetsbrudd i foten. Deretter gikk det bedre i en lang periode, og Smith spilte en viktig rolle i Arsenals storhetsperiode, som ble kronet med seier i ligaen, begge cupene og i UEFA Women's Cup i 2006–2007-sesongen. Smith spilte en viktig rolle i Arsenal igjen, men da WPS dukket opp, bestemte Smith seg for å bli med der, og hun ble draftet til Boston Breakers. Kelly Smith er blitt kåret til FIFAs årets kvinnelige fotballspiller i verden i 2005, og hun ble også rangert som turneringens spiller i VM i Kina. Kelly Smith fikk også tittelen Member of the British Empire i 2008. Ontologi (informatikk). Ontologi er i datateknologien og informasjonsvitenskap en formell representasjon av et sett av begreper innenfor et domene, samt hvordan disse begrepene er relatert til hverandre. En ontologi brukes til å markere dataene sin betydning og lette smart dataprossesering av dataprogrammer i domenet. Women's Professional Soccer. Women's Professional Soccer (WPS) er det øverste nivå i profesjonell fotball for kvinner i USA. Serien begynte den 29. mars 2009. WPS er ofte sett på som oppfølgeren til WUSA, enda det er seks år mellom WUSA ble nedlagt og WPS ble oppstartet. Som de fleste andre amerikanske sportsserier, opererer ikke WPS med nedrykk og opprykk med bakgrunn i sportslige resultater. Imidlertid er allerede ett lag, Los Angeles Sol, forsvunnet som resultat av manglende sponsor. Lag. I alt ni lag har deltatt i WPS. Sju lag deltok i 2009, to nye lag ble stiftet i 2010, men to lag gikk også konkurs i 2010. Tre lag, Boston, Washington og Atlanta, har samme navn som i WUSA. De fleste lagene holder til i utkanten av byen eller i en nærliggende by, gjerne tilknyttet et universitet. Unntaket er Boston Breakers, som spiller i Boston, og Sky Blue, som knytter seg til hele staten New Jersey. Lagene Boston Breakers og Washington Freedom kan trekke sin historie tilbake til WUSA. Turneringsform. Systemet benyttet av WPS er noe annerledes enn det som man finner i europeisk fotball. Alle lagene møttes tre ganger, med enten to hjemmekamper og en bortekamp eller omvendt. Dette ga 18 kamper. I tillegg møtte lagene to tilfeldige lag en gang til, slik at det ble 20 kamper tilsammen. I 2010 ble ligaen utvidet fra sju til åtte lag og sesongen forlenget til 24 kamper; opprinnelig skulle hvert lag møte de andre enten tre eller fire ganger, men dette ble endret underveis i sesongen grunnet konkurs. Hvis tre eller flere lag står likt og lagene ikke har spilt like mange kamper mot hverandre, vil innbyrdes oppgjør ikke telle. Sluttspillet. Laget som vant supersemifinalen gikk til finale mot Los Angeles Sol, vinneren av den regulære serien. Sky Blue FC vant dermed det første sluttspillet i WPS. Spillere. Lagene draftet, det vil si fordelte, de nye spillerne, altså samtlige mellom seg. Den 16. september 2008 ble de amerikanske spillerne fordelt mellom klubbene, med noen unntak, da av de som hadde tidligere erfaringer med en av de to klubbene som spilte i WUSA eller noen av de som bodde i nærheten av et av lagene. Den 24. september ble de internasjonale, altså ikke-amerikanske, spillerne draftet. Det vil si, spillerne ble ikke draftet, men opsjonen på dem, skulle de takke ja, ble det. Listen over aktuelle spillere var sterkt preget av brasilianske spillere, som utgjorde 5 av de 10 høyest rangerte. Med fem til i lavere rangering ble det tilsammen ti brasilianske spillere. Det var i tillegg fire japanske, tre australske, tre kanadiske, to svenske, to franske, to engelske, en islandsk og en kinesisk spiller i første draft. Etter dette kom et nytt draft etter at flere spillere takket nei og listen ble utnvidet. Det er nå 7 kanadiske spillere, men ingen tyske eller norske (to norske spillere Lene Mykjåland og Ingvild Stensland takket nei, og det tyske forballforbund skal ha vært svært skeptisk til den korte amerikanske serien – dette er ikke formelt bekreftet). Andre sesong. Seriespillet i andre sesong vil bli spilt mellom 10. april 2010 og 12. september 2010. Sesongen er forlenget fra 20 til 24 kamper. Los Angeles Sol er blitt trukket grunnet manglende sponsor, og Atlanta Beat og Philadelphia Independence er med igjen. Atlanta Beat spilte også i WUSA, men som tilfellet er med Boston Breakers, er det ingen direkte linje mellom de to lagene. Saint Louis Athletica ble nedlagt med virkning fra 31. mai, etter å ha spilt seks kamper. Deres kamper telte fortsatt i tabellen. Etter at Los Angeles-laget gikk konkurs, er Gold Pride blitt isolert som det eneste laget vest for Mississippi. Den korteste reisen, til Saint Louis, er 2 800 km med fly. Spillere. To norske spillere, Lene Mykjåland og Solveig Gulbrandsen, ble tilbudt kontrakt i henholdsvis Washington Freedom og FC Gold Pride. Begge takket ja, og Mykjåland ble Norges første spiller i WPS. Norge var ett av ti land som leverte spillere for første gang til 2010-sesongen; de ni øvrige var Finland, Island, Mexico, New Zealand, Nederland, Sveits, Spania, Tsjekkia og Tyskland. Shelley Thompson ble den første tyske spilleren, men ble mest brukt som innbytter av Atlanta Beat; de beste tyske spillerne er fortsatt aktive i Bundesligaen. Umeå IKs spillere var også populære: Ramona Bachmann, Johanna Rasmussen og Mami Yamaguchi fikk kontrakt med Atlanta Beat, mens Madelaine Edlund og Elaine dro til Saint Louis Athletica. Dette kom i tillegg til Marta og Frida Östberg, som begge forlot Umeå etter 2008-sesongen. Etter at Los Angeles Sols konkurs ble offentliggjort, ble deres spillere ble spredd ut de andre åtte klubbene i ligaen etter draftsystemet. 2009 års beste spiller Marta ble tatt ut av FC Gold Pride som tredjevalg, bak midtbanespilleren Shannon Boxx (Saint Louis) og målvakten Karina LeBlanc (Philadelphia). Beaver Island (Falklandsøyene). Beaver Island (spansk: "Isla San Rafael") er en av Falklandsøyene, beliggende vest for Weddell Island og sør for New Island lengst vest i øygruppen. Det er en liten bosetning og en flystripe på øya. Beaver Island er oppkalt etter hvalbåten «Beaver» som er registrert som det første hvalfartøyet som rundet Kapp Horn. I oktober 2003 ble vraket av en savnet fransk yacht funnet ved øya. Dyrelivet på øya inkluderer bøylepingviner, grå pampasrev, vandrefalk, gribbkarakara, brungumpkarakara, guanako (lamaslekten), pelssel og mange sjøfuglarter. Ess I Ermet. Ess I Ermet er en rapgruppe fra Drammen og Oslo. Gruppa er mest kjent for sin hitsingle Dette er livet fra sommeren 2008, men ga september 2009 ut albumet Fullt Hus. De første årene. Ess I Ermet ble startet opp i 2004 av Chris, Theodor og to andre (tidligere) medlemmer fra Drammen. Fram mot 2006 var initiativet et hobbyprosjekt der medlemmene jobbet med låter basert på instrumentaler de fant på nettet. Mer eller mindre useriøse låter førte til at gruppa begynte å produsere eget materiale. Låter som Har du noe å si, Folkemusikk og Sommern er her ble laget i kjellerstudioene til Chris og Theodor mellom 2006 og 2008. I tillegg skapte de mye blest på musikknettstedet for låta Sommer som ble spilt inn i Krypton Studios. I 2007 begynte det for alvor å ta form da bl.a Kanal 24 radiolistet låta Fever som en av få raplåter. Planleggingen av album og singler begynte mot slutten av 2007 og gruppa lanserte sommeren 2008 singelen Dette er livet som ble en gjenganger for norske radiolyttere. Høsten 2008 startet arbeidet med et album, samtidig som gruppa passet på å tilføre noe nytt gratismateriale til. Platekontrakt. Etter mange radiospillinger og over 150.000 visninger av ga gruppa 20. april 2009 ut oppfølgeren Typisk. Dette var første single fra albumet gruppa da hadde jobbet med i et halvt år. Etter å A-listeplassering på den lokale radiostasjonen Kanal 1 i Drammen fattet Harald Tømte fra Universal Music interesse for rapperne. Han tok kontakt og etter kort tid fikk verdens største plateselskap distribusjonsrett til albumet. August 2009 kom albumet Fullt Hus ut i norske platebutikker med blandet tilbakemelding fra media. Plata fikk terningkast 4 fra Drammens Tidende og Østlandsavisa, 3 fra Trønderavisa og en beskjeden 2er fra Bergensavisa. Medlemmer. Følgende personer er også involvert i Ess I Ermet Vannevar Bush. Vannevar Bush (født 11. mars 1890, død 28. juni 1974) var en amerikansk forsker og ingeniør som er kjent for sitt arbeid innen analoge regnemaskiner, sin politiske rolle i utviklingen av atombomben og ideen om hypertekst. Han var vitenskapelig rådgiver for president Roosevelt. Bush var direktør for "Office of Scientific Research and Development" (OSRD) 1941–1947, og hadde dermed ansvaret for å koordinere all amerikansk krigsrelatert forskning under andre verdenskrig. Et av OSRDs prosjekter ble forløperen til Manhattanprosjektet, som senere utviklet de første kjernefysiske våpen. Bush har en sentral rolle i hypertekstens historie. Hans artikkel "As We May Think", publisert i "The Atlantic Monthly" i juli 1945, hvor han beskriver det teoretiske hypertekstsystemet Memex, er opphavet til ideen om hypertekst. Systemet ble aldri implementert, men la grunnlaget for senere forskning, og har mange likhetstrekk med World Wide Web. Frans av Assisis bønn. Frans av Assisis bønn er en fredsbønn, som er oppkalt etter Frans av Assisi, fordi den gjenspeiler hans ånd. Den ble antagelig skrevet på begynnelsen av 1900-tallet, og forfatter er ukjent. Bønnen ble først kjent da den ble trykket i 1912 på fransk i det lille franske magasinet «La Clochette» som en anonym bønn. Det finnes flere versjoner, også på norsk. Tranøy (Hamarøy). Tranøy, eller Tranøya, er ei bygd i Hamarøy kommune i Nordland som ligger på nordøstsiden av Nordneset, omtrent 11 kilometer nord for kommunesenteret Oppeid. Tranøyområdet, som også omfatter Sommersel, Helland, Hamlot, Brennvik og noen andre gårdsbruk, har til sammen 53 innbyggere i 2012.. Tranøy har flere servicebedrifter knyttet til turistnæringen med overnattings- og serveringssteder samt gallerier. Tidligere matvarebutikk og grunnskole. Tranøy fyr ligger ut mot Vestfjorden 2,5 kilometer vest for Tranøy. Naturreservat i sørøst. Endepunkt for Fv665. Knut Lindh. Knut Lindh (født 1951) er en norsk forfatter, journalist og oversetter, utdannet ved Norsk journalisthøgskole og University of Minnesota. Han har bl.a. arbeidet i NTB, NRK, Vi Menn og TV 2. Han var den første redaktøren av den norske utgaven av National Geographic Magazine. Lindh har skrevet både skjønn- og faglitterære bøker. Han ble i 2010 tildelt "Maurits Hansen-prisen - Nytt Blod" for romanen "Når den døde våkner". Munningsflamme. Munningsflamme er forbrenningen av kruttgasser ved munningen av et løp på et skytevåpen eller kanon. Flammen oppstår når en patron blir avfyrt. Når kruttet i patronen antennes skaper eksplosjonen et høyt trykk som skyver prosjektilet ut av løpet. Ved munningen av løpet sprer de antente gassene seg utover. Dette skaper munningsflammen. Noen våpen, som for eksempel enkelte skarpskyttergeværer, har en flammedemper ved munningen som fjerner munningsflammen. Bortreist på ubestemt tid. Bortreist på ubestemt tid er en norsk thriller fra 1974 regissert av Pål Bang-Hansen. De ledende rollene spilles av Svein Scharffenberg, Ingerid Vardund, Lasse Kolstad og Julie Ege. Manus var basert på Sigrun Krokviks Rivertonbelønnede vestlands-gyser fra 1972 med samme navn. Filmen ble hovedsakelig spilt inn på Sunnmøre, bl.a. på forfatterens hjemsted Volda, mens enkelte scener, bl.a. en utforkjøringsscene, ble tatt opp i Stryn kommune i Nordfjord. Flere av skuespillere kom fra Teatret Vårt i Molde. Filmen ble vist på NRK i 1981, 2001 og 2011. I 2008 ble den funnet verdig en beskrivelse i boka "100 Norske filmer du må se", utgitt av Orion Forlag. Handling. Maleren Alex bor i en liten bygd med sin kone Christina. Filmen starter med at han dreper henne. Liket plasseres i en fryseboks og han leter etter et sted å grave det ned. Imidlertid treffer han på Helen, en kvinne i et ulykkelig ekteskap, som på impuls har bestemt seg for å ikke dra hjem som planlagt. Hun flytter inn hos Alex og de utvikler et forhold. Snart begynner hun å mistenke Alex for ikke å snakke sant når han forteller at Christina har dratt fra ham og gjør undersøkelser i huset for å finne ut av hvilke hemmeligheter han skjuler. Samtidig gjør Helens mann, Martin, private undersøkelser for å lokalisere sin kone. Filmens klimaks er møtet mellom de tre, der det viser seg at personer ofte ikke er det de gir seg ut for å være. Om filmen. Aftenpostens anmelderen gav den forholdsvis bra omtale og skrev: «Men en jevnt spennende krim har det tross alt blitt og all honnør til Bang-Hansen for et lytefritt gjennomført opplegg». VM i friidrett 2009 – 10 000 meter damer. Øvelsen 10 000 meter damer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 15. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Eksterne lenker. 10 000 m damer Weddell Island. Weddell Island (spansk: "Isla San José") er den tredje største av Falklandsøyene, beliggende vest for Vest-Falkland. På østsiden av øya er det en liten bosetning, resten av øya benyttes som beiteområde for sau. Inntil slutten av 1800-tallet var øya kjent under navnet "Swan Island". Sitt nåværende navn har den etter den engelske oppdageren James Weddell som besøkte Falklandsøyene flere ganger på begynnelsen av 1800-tallet på sine reiser til Antarktis. Weddell Island har et rikt dyreliv som omfatter pingviner, sjøløver og delfiner, i tillegg til introduserte arter som patagoniarev, skunk, nanduer, papegøyer og guanakoer. Virtual assistant. Virtual assistant er et begrep som ble skapt i USA på 1990-tallet for å beskrive selvstendige tilbydere av fjernleverte administrative tjenester og sekretærfunksjoner. Begrepet har ennå ikke fått noen fullgod norsk oversettelse, men «fjernassistent» har vært benyttet. En fjernassistent utfører gjerne arbeid for små og mellomstore bedrifter, meglere og konsulentselskaper. Han/hun jobber på oppdragsbasis, men inngår gjerne langvarige kontraktsforhold med sine oppdragsgivere. Fjernassistenter er uavhengige leverandører som, i motsetning til fast ansatte eller vikarer, selv definerer sine egne priser og oppdragsbetingelser og betaler sin egen arbeidsgiveravgift. Mens andre selvstendige næringsdrivende gjerne spesialiserer seg i ett område (for eksempel regnskapsførere eller webdesignere som jobber hjemmefra), tilbyr en «ekte» fjernassistent de fleste typer administrativ kontorbistand. Selv om fenomenet har grepet om seg de senere årene, er det usikkert hvor mange fjernassistenter det finnes på verdensbasis. Anslagene varierer mellom 5000 og 35 000. Fjernassistenter sies å særlig være på fremmarsj i sentraliserte økonomier, med typisk «fly-in, fly-out» (FIFO) ansettelsespraksis. Tom og Mette på sporet. Tom og Mette på sporet er en norsk kriminalfilm fra 1952 og var, som den første i Norge, basert på en barnebok av samme navn forfattet av Odd Bang-Hansen. Filmen var sentrert om utgravingene på Rødsmyra på brukte ekte arkeologer: Erling Johansen og Anders Hagen. Nedvirkende. Pål Bang-Hansen... Tom Vibeke Falk... Mette Odd Bang-Hansen... Faren Lauritz Falk... Flygeren Anders Hagen... Konservatoren Erling Johansen... Arkeologen Erling Per Skavland... Marineoffiseren Blue Bulls. Program fra 1963 hvor Blue Bulls maskotten for første gang ble vist. The Blue Bulls, av sponsorårsaker kalt Vodacom Blue Bulls, også populært kalt die Blou Bulle (deres navn på afrikaans), er et sørafrikansk rugby union-lag som deltar i den årlige Currie Cup-turneringen. De styres av Blue Bulls Rugby Union og har sin base på Loftus Versfeld stadion i Pretoria i Gauteng-provinsen. Det som tidligere het Northern Transvaal Rugby Union omdøpte seg selv til Blue Bulls Rugby Union på 1990-tallet, og laget Northern Transvaal ble til Blue Bulls på samme tid. Da Vodacom ble lagets største sponsor, ble deres navn også lagt til. Tidligere var laget sponset av Exxon Mobil og kjent som Mobil Blue Bulls. Deres farger er blå og hvit, og deres emblem er en okses hode og horn. Phenacoleachiidae. Phenacoleachiidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. De representerer trolig en rest av en meget gammel gruppe, men i dag er det bare kjent to arter fra de sørligste delene av New Zealand. Utseende. Små skjoldlus, kroppen oval. De har forholdsvis lang, fire-leddet sugesnabel. Første nymfestadium er ca. 1,5 mm lange, avlangt-ovale med korte, kraftige bein og kraftige, 7-leddete antenner. De er spredt hårete. Hannene kan være fullt vingede, kortvingede eller vingeløse Levevis. Disse artene er knyttet til sørbøk ("Nothofagus" spp.). Utbredelse. Denne gruppen finnes bare i den sørlige delen av New Zealand. Den nordligste av artene, "Ph. zealandica", lever på Sørøya, mens "Ph. australis" bare er kjent fra to øyer som ligger litt sør for Sørøya, på det såkalte Campbell-platået. Vodacom. Vodacom er et panafrikansk mobiltelekommunikasjonsfirma, og var det første mobilnettverket i Sør-Afrika. De yter GSM-tjenester til mer enn 35 millioner kunder i Sør-Afrika, Tanzania, Lesotho, Mosambik og Den demokratiske republikken Kongo. Omsetning for året som endte 31. mars 2008, var på 48 178 milliarder sørafrikanske rand. Firmaet var eid 50–50 av den sørafrikanske telekommunikasjonsgruppen Telkom SA og den britiske mobiloperatøren Vodafone. Den 6. november 2008 annonserte Vodafone at de hadde blitt enige om å øke sin andel til 65 %, og Telkom sa de ville kvitte seg med sin resterende andel ved å liste den opp på Johannesburg-børsen. Round robin. Round robin er en konkurranseform der alle deltagere møter alle andre deltagere i interne kamper i en turnering. Turneringsformen forekommer både i lagidretter/spill og i individuelle turneringer, og ansees for den mest rettferdige turneringsformen. Dersom alle lagene møter hverandre to ganger "(f.eks. på hjemmebane og bortebane)", kalles turneringsformen for dobbelt round robin. Denne turneringsformen er vanlig i lagidretter der det er opprettet ligaer (divisjoner). Algoritmer. Hvis formula_1 er antall deltagere i en turnering, vil en ren round robin-turnering kreve formula_2 kamper. Hvis formula_1 er et partall, blir det formula_4 runder, der formula_5 kamper kan avvikles parallelt. Hvis formula_1 er et oddetall, blir det formula_1 runder med formula_8 kamper, og i hver runde vil en av deltagerne ha walkover. Runde 1. (1 spiller mot 14, 2 spiller mot 13...) 1 2 3 4 5 6 7 14 13 12 11 10 9 8 … deretter vil hver deltager "(bortsett fra deltager nr.1)" møte en deltager med 2 nummer lavere betegnelse enn i forrige runde… Runde 2. (1 spiller mot 13, 2 spiller mot 11...) 1 14 2 3 4 5 6 13 12 11 10 9 8 7 Runde 3. (1 spiller mot 12, 13 spiller mot 11...) 1 13 14 2 3 4 5 12 11 10 9 8 7 6 … inntil en ender opp med motstandere med 2 nummer høyere enn i starten. Runde 13. (1 spiller mot 2, 3 spiller mot 14...) 1 3 4 5 6 7 8 2 14 13 12 11 10 9 Dersom antall deltagere er et oddetall, vil det bli tildelt et ekstra nummer (en dummy), som inngår i formelen over, og der den deltageren som møter dummy vil få en walkover-runde. Dionne Warwick. Marie Dionne Warrick, kjent som Dionne Warwick (født 12. desember 1940 i East Orange, New Jersey), er en amerikansk sanger og skuespiller, som ikke minst er kjent for sitt samarbeid med komponistene og produsentene Burt Bacharach og Hal David. Fra 1955 til 1999 har hun hatt 56 hits på Billboards Hot 100 liste, noe som bare overgås av Aretha Franklin. Hun begynte sangkarrieren som gospelsanger da hun var tenåring og sang i den lokale metodistkirken. Da hun fikk en jobb som backingsanger for The Drifters, ble hun oppdaget av Burt Bacharach og Hal David. Det ble begynnelsen på et årelangt samarbeid, hvor Bacharach og David skrev og produserte sanger for henne. Med hiten "Walk on By" fra 1964 befestet hun sin suksess. Senere samarbeidet hun med Stevie Wonder, Isaac Hayes og hennes nå avdøde kusine Whitney Houston. Sangen «I'll Never Love This Way Again» gav Warwick en Grammy Award i 1980 for Best Female Pop Vocal Performance. DNA-sekvensering. Ved DNA-sekvensering finner man rekkefølgen av nukleotider i et DNA-molekyl eller et helt genom. Biter av sekvenser ble først sekvensert i 1975 (fra bakteriofag Phi X 174). Det første genomet til en frittlevende organisme ble sekvensert i 1995 (Haemophilus influenzae). Metoder. De første metodene for DNA-sekvensering ble utviklet på midten av 1970-tallet. Maxam og Gilbert publiserte en metode som er basert på basespesifikk kjemisk spaltning, men denne metoden brukes nesten ikke lenger, fordi den trenger farlige kjemiske reagenser. Dessuten er den vanskeligere å automatisere enn Sanger metoden som ble publisert det samme året. I dag er det flere biokjemiske og bioteknologiske metoder som er beskrevet nedenfor. Sanger Sekvensering. Dideoxymetoden til Sanger er en såkalt enzymatisk sekvenseringsmetode som ble utviklet av Frederick Sanger og Alan Coulson omkring 1975. Med den første fullstendige genom sekvenseringen av bakteriofagen phi X 174 i 1977 ble metoden publisert, og Sanger mottok Nobelprisen i kjemi sammen med Walter Gilbert i 1980. Pyrosekvensering ("Sequencing-by-Synthesis"). Pyrosekvensering bruker DNA-polymerase for syntesen av DNA-tråden. Forskjellen fra Sanger metoden er at man kan se at DNA-polymerasen henger på enkelt nukleotider på en nysyntetisert DNA-tråd. Dette blir omformet til en lysblits ved hjelp av enzymer. Lysblitsene kan registreres, og hvert par av lysintensitet og nukleotid gir en eller flere sammenhengende nukleotider av samme type der lengden er proporsjonal til lysintensiteten (et såkalt "homopolymer run", f.eks. AAA for lysintensitet på 3 og nukleotid A). Utfordringer. Det egentlige problemet er ikke å bare lese sekvensen: På grunn av tekniske restriksjoner blir DNAet sekvensert i tusener av små enheter (engelsk: reads) og må settes sammen (engelsk: assemble) til en hel sekvens med bioinformatiske metoder fra sekvenssammenstillingen. Disse bitene ("reads") er mindre enn 1000 bp (basepar). Et vanlig problem er store datamengder, som krever mye datakraft. Pyrosekvenseringen blir mer og mer et alternativ til Sanger sekvensering. Read lengdene ligger på omtrent 400-500 basepar i den nyeste sekvenseringsgenerasjonen, "GS FLX Titanium", som ble publisert i 2008. Kvalitet av sekvenseringsdataene har blitt bedre i de siste årene, den er ofte målt i andel av feil nukleotider. Hvilken teknologi man velger for et sekvenseringsprosjekt er ofte avhengig av problemstillingen (de-novo sekvensering [sekvensering av noe nytt], resekvensering av et kjent genom, metagenomiske anvendelser osv.), størrelsen av genomet eller delen av genomet som skal bli sekvensert, tids- og pengeressurser, leselengden som trenges for anvendelsen osv. SK 917 har nettopp landet. "SK 917 har nettopp landet" var en skandinavisk miniserie som gikk på NRK høsten 1983. Serien bestod av fire episoder og var innen krimsjangeren. Den var produsert av Nordvision. Hallvard Blekastad var produksjonsleder, mens manus var ved Michael Grundt Spang og Kjell Syversen. De to forfatterne skrev manuset i 1981 og vant førsteprisen ved Nordvisjons store krimkonkurranse i Stockholm. Serien ble en stor publikumssuksess i Norge. Det meste av opptakene ble gjort i Holmenkollen Park Hotel. Rundt 50 mennesker var involvert i produksjonen. Innspillingen foregikk fra 14. februar til 30. april 1983. Handling. Handlingen er lagt til en jumbojet i rute mellom København og New York. Like etter avgang oppdager noen at det er en død mann om bord. Det blir senere klart at han er blitt myrdet. Mordgåten løses før de lander i New York. MK «Osa» (1914). Kilder. Osa Osa The Song from Moulin Rouge. «The Song from Moulin Rouge» (også kjent som «Where Is Your Heart») er en populærmusikksang med melodi av Georges Auric og original fransk tekst av Jacques Larue. Fransk tittel er «Le song de la Seine». Den engelske teksten er skrevet av William Engwick. Sangen ble første gang fremført i spillefilmen "Moulin Rouge" (1952). I filmen blir den kalt «It's April Again», og det nevnes ingenting om frasen «Where Is Your Heart». Et liknende tilfelle forekom i filmen "Romeo og Julie", hvor kjærlighetstemaet hadde tittelen «What Is a Youth?», men ble «A Time for Us» da den ble spilt inn som en populær sang. I "Moulin Rouge" ble temasangen fremført av Muriel Smith som dubbet Zsa Zsa Gabor, som mimet til Smiths sang. Den mest populære versjonen av «The Song from Moulin Rouge» ble utgitt av Percy Faith's Orchestra med Felicia Sanders som vokalist. Innspillingen med Faith og Sanders ble gjort 22. januar 1953 og utgitt av Columbia Records med katalognummer 39944. Den kom på Billboard-listen 28. mars 1955 og lå der i 24 uker med nummer én som høyeste plassering. I Storbritannia ble versjonen med Mantovani den største slageren. Innspillingen med Mantovani lå også på den amerikanske listen. Den ble utgitt i USA av London Records med katalognummer 1328. Den kom på Billboard-listen 16. januar 1953 og lå der i fem uker med nummer tretten som høyeste plassering. Versjonen til Mantovani kom på den britiske listen 30. mai 1952 og lå der i 23 uker med nummer én som høyeste plassering. Sangen kom også på en førsteplass på Cash Box-listen, som kombinerte alle versjonene. Både Faiths og Mantovanias versjoner solgte over én million eksemplarer. Henri René and His Orchestra Saxophone Solo: Alvy West spilte den inn i Manhattan Center, New York City, 20. mars 1953. Melodien ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-5264 (i USA) og av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10483. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3316. Victor Skaarup skrev en dansk tekst. Den danske tittelen er «Sangen fra Moulin Rouge». Raquel Rastenni med Hans Peder Åses orkester spilte den inn i København i 1953. Sangen ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 8136 (i Danmark) og på His Master's Voice A.L. 3265 (i Norge). Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Sangen fra Moulin Rouge». Gruppe A-streptokokker. Gruppe A streptokokker (GAS) er en gruppe streptokokker etter Rebecca Lancefields system for inndeling av beta-hemolytiske streptokokker. Den er nesten ensbetydende med arten "Streptococcus pyogenes", selv om noen få stammer i "Streptococcus milleri" slekten har evnen å reagerer med gruppe A antisera. "Streptococcus pyogenes". "S. pyogenes" er årsaken til streptokokk halsbetennelser. Halsbetennelsen kan ha komplikasjoner som skarlagensfeber, revmatisk feber eller nyrebetennelser (glomerulonefritt). Bakterien kan også angripe andre områder på kroppen med f.eks. rosen (erysipelas), blodforgiftning eller nekrotiserende fasciitt ("kjøttetende bakterier"). Ved siden av dyrkning kan bakterien også påvises i en antistofftest som for eksempel StrepAtest. Alle infeksjoner med S.pyogenes skal behandles med antibiotika for å forhindre utviklingen av komplikasjoner. Penicillin er førstevalget, og man har sålangt ikke funnet "S. pyogenes" som er resistent ovenfor midlet. I tilfelle allergi mot penicillin vil andre antibiotika være aktuell som for eksempel erytromycin. SWAPO. SWAPO - The South West Africa People's Organization, er et politisk parti og en tidligere frigjøringsbevegelse i Namibia. Det har vært det regjerende parti i Namibia siden uavhengighet ble oppnådd i 1990. For valgårsaker refereres partiet til som SWAPO Party. Partiet vant 75,1 prosent av stemmene og 55 av 78 seter i det namibiske parlamentsvalg 15. november 2004. Selv om organisasjonen sterkt motsetter seg betegnelsen Sydvest-Afrika og erstattet det med Namibia så er organisasjonens eget navn for godt kjent og såpass mye brukt at det ikke kan forandres. Rio Grande vannkraftverk. Rio Grande vannkraftverk er en vannkraftstasjon i elva Rio Grande nær byen Santa Rosa de Calamucita i Calmucita-dalen i provinsen Cordoba i Argentina. Anlegget ligger 50 km vest for byen Embalse og 130 km sørvest for millionbyen Córdoba. Byggearbeidene pågikk fra 1974 til 1986. Bare litt lengre øst følger enda et stort oppdememt reservoar ved Tercero-demningen, som tilhører Ministro Pistranini vannkraftverk. Dette er et pumpekraftverk som har en installert produksjonseffekt på 1 000 MW, fordelt på fire turbiner á 250 MW hver. Anlegget ahr blitt utvidet fra de opprinnelige 750 MW. Årlig produksjon er 970 GWh elektrisk kraft. Maskinene står i et anlegg 130 meter fra elveløpet, tilført via vanntunneler. Største vertikale fallhøyde er 226 meter. Kraftstasjonen gir kraft til strømnettet, og utveksler kraft med Embalse kjernekraftverk som ligger ved byen Embalse 50 km unna. Anlegget eies av kraftselskapet Agua y Energia Electrica. Imsroa. Imsroa er en liten grend i Stor-Elvdal i Østerdalen, og ligger ca. 15 km. sør for kommunesenteret Koppang. Elva Imsa som kommer fra Imsdalen renner ut i Glåma her. Riksvei 3 passerer gjennom grenda, hvor det er avkjøring til Imsdalen hvor Ringnes har tappeanlegg for Imsdalsvann. Around the World (sang fra 1956). «Around the World» var temamelodien i den amerikanske spillefilmen "Jorden rundt på 80 dager" fra 1956. Melodien var skrevet av Victor Young og teksten var skrevet av Harold Adamson. Den ble egentlig aldri fremført med tekst i filmen, men det er vokalversjonen som så langt har blitt best kjent. Norsk versjon. Putte Rønneberg har skrevet den norske teksten. Den norske tittelen er «Jorden rundt». Putoidae. Putoidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Gruppen omfatter bare én slekt, "Puto", med rundt 60 kjente arter. Utseende. Forholdsvis store (opptil 5 mm lange), ovale skjoldlus med velutviklede bein og trådformede antenner. Hannene har ett par vinger. Hunnenes kropp er vanligvis dekket av hvit, melaktig voks, med brede flak langs sidene og gjerne en lengdelist av voks langs ryggen. Beina og antennene er røde eller mørke. Under voksen har de to mørke lengdestriper på ryggen. Levevis. "Puto-"artene lever på mange ulike planter, særlig bartrær, ulike busker og gress. De kan finnes på alle deler av vertsplanten. Vanligvis har den én generasjon per år, men de kan bruke opptil fire år på utviklingen. Arten "Puto antennatus", som utvikler seg på bartrær i Alpene, overvinterer som nymfe i barksprekker. Om våren kryper nymfen fram, vandrer til roten av en barnål og setter seg der for å suge sevje. Den skifter hud og blir voksen i mai. Hos disse skjoldlusene er hanner vanlige. Hunnen legger egg i juli som utvikler seg til nymfer som overvinter. Skadedyr. Ingen av artene synes å være notert som skadedyr, selv om noen lever på økonomisk viktige planter. Utbredelse. Putoidae finnes i Nord- og Sør-Amerika, Europa og det meste av Asia. I Europa er slekten funnet nord til Sverige, men foreløpig ikke i Norge. Systematisk inndeling / europeiske arter. Det er uklart om "Puto-"artene bør plasseres i en familie for seg, som her, eller som en undergruppe av Pseudococcidae. Hverdagsliv. "Hverdagsliv" (originaltittel: "A Country Practice") var en australsk dramaserie som gikk på Seven Network fra 1981 til 1993. Den ble også vist på TV 2. Handlingen var lagt til et sykehus i den oppdiktede australske landsbyen Wandin Valley der vi følger livet til både ansatte og pasienter. 5. etappe av Vuelta a España 2009. 5. etappe av Vuelta a España 2009 ble kjørt 3. september 2009 og gikk fra Tarragona til Vinaròs. Denne etappen var den første som ble syklet på spansk jord i 2009-utgaven av rittet, og som på de foregående etappene ble også denne preget av bruddforsøk. Aitor Hernández (Euskaltel-Euskadi), Serafín Martínez (Xacobeo Galicia), Julián Sánchez (Contentpolis-Ampo), Julien El Fares (Cofidis), José Antonio López (Andalucía-Cajasur) og Matthé Pronk (Vacansoleil) stakk tidlig av og hadde på det meste over 6 minutter på hovedfeltet. Bruddet kom først over den eneste kategoriserte stigningen der Hernández kunne innkaserte 10 poeng og ledelsen i klatrekonkurransen. Etter stigningen satt spurtlagene seg fremst i hovedfeltet og kjørte utbrytergruppa sakte men sikkert inn, og etter 156 kilometer var alle rytterne samlet igjen. En drøy mil senere tråkket Philippe Gilbert fra Silence-Lotto til og skaffet en luke, men klarte aldri å riste av seg hovedfeltet. Med drøye 3 kilometer igjen til mål ble Gilbert kjørt inn og feltet organiserte seg til massespurt. Som vanlig viste Team Columbia at de var det beste spurtlaget i sykkelsporten da de dro spurtkaptein André Greipel inn til sin andre strake etappeseier. Tyskeren tok også over ledelsen i sammendraget. Eksterne lenker. 05 Liste over kriger Vietnam har deltatt i (etter 1940). Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Vietnam har vært delaktig i fra og med andre verdenskrig. Se også. Vietnam Østkantfolk. "Østkantfolk" (originaltittel: "EastEnders") er en britisk såpeserie som har gått på BBC One siden 19. februar 1985. Den går også på BBC Entertainment. Serien ble raskt populær blant britiske seere og etter et par år hadde den 20 millioner seere per episode. Romjula 1986 var den oppe i 30 millioner seere. Serien gikk på NRK fra april 1987 til desember 1991. Til tross for seriens popularitet i Storbritannia ble den relativt dårlig mottatt av norske seere. Seertallene var også relativt lave. Etter en noen få år ble serien bedre likt, men seertallene forble beskjedene. Anne Sigrid Hamran. Anne Sigrid Hamran (født i 1959 i Fredrikstad) er havnedirektør ved Oslo Havn KF siden 2003. Hun er er utdannet sivilarkitekt fra NTNU, og var tidligere byplanlegger i Oslo. Hamran har hatt ulike lederjobber i Statens Vegvesen Oslo, og har for øvrig vært ansatt i Plan- og bygningsetaten i Oslo, Arkitektkontoret Meinich og Solbakken, Asplan Viak AS, Miljøverndepartementet og NSB før hun kom til Oslo Havn. Pseudococcidae. Ullskjoldlus (Pseudococcidae) er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Med ca. 2200 kjente arter er dette den artsrikeste familien av skjoldlus. Utseende. Forholdsvis store skjoldlus (hunnene gjerne 3–4 mm), kroppsformen er fortsatt gjenkjennelig som insekter, selv om antenner og bein sjelden er synlige ovenfra hos de voksne individene er de likevel velutviklede. Oversiden er dekket av hvit voks som ofte danner ullaktige tråder. På sidene danner voksen gjerne stav-, pigg- eller hårlignende utskudd. Hannene er ganske små (ca. 1 mm) og har ett par runde vinger uten synlig årenett. Levevis. Både nymfer og voksne er bevegelige. Hunnene dekker både seg selv og eggmassene de legger med store mengder fine, ull-aktige vokstråder. Hannene utvikler seg i sylindriske voksrør. Mange arter skiller ut store mengder honningdugg, dette kan bidra til skader på planter ved at det gir grobunn for muggsopper. Denne store familien finnes på en rekke ulike planter, både på busker, trær og urter, på røtter, grener og blader. Skadedyr. Mange er betydelige skadedyr, både ved at de svekker vertsplantene ved å suge plantesaft, og ved at de sprer virus og andre sykdomsfremkallende organismer. Dessuten kan de klissete honningduggen gjøre planteprodukter lite attraktive, og gi grobunn for skadelige sopper. I Norge er det registrert skader fra epleullskjoldlus på epletrær, fra granullskjoldlus på gran, og fra flere arter på blomster dyrket i veksthus. Likevel skaper skjoldlusene små problemer hos oss sammenlignet med varmere strøk der de er mye mer tallrike. Utbredelse. Pseudococcidae er for det meste utbredt i varme områder og forekommer i Nord-Europa mest innendørs og i veksthus. Bare fire arter av de rundt 2200 kjente er funnet utendørs i Norge. Systematisk inndeling / europeiske arter. Det er uklart om "Puto-"artene bør plasseres i en familie for seg, som her, eller som en undergruppe av Pseudococcidae. Bernt Stilluf Karlsen. Bernt Stilluf Karlsen (født 1950) er en norsk næringslivsleder og politiker for Venstre, bosatt i Lommedalen i Bærum. Han er styreleder i Oslo Havn KF siden år 2000, og har hatt en rekke folkevalgte tillitsverv i Oslo kommune og ulike komiteverv i Venstre. Karlsen er hovdeier i, og driver konsulentvirksomhet for energisektoren gjennom selskapet ProCorp ASA. Stilluf Karlsen har som styreleder hatt en aktiv rolle i Oslo Havns avhendig av havneeiendommer i indre havn, Tjuvholmen og Bjørvika. Han var en sentral aktør bak det såkalte Fjordbyvedtaket 19. januar 2000, hvor Oslo kommune og havnestyret slutter seg til utflytting av Oslo havn til ytre terminalområder i «Sydhavna» ved Sjursøya gjennom Fjordbyplanen av 27. februar 2008. Han har også som styreleder forsvart Oslo havns tilrådning om lagring av miljøgifter fra havnebunnen i det såkalte Dypvannsdeponiet i Oslo. Han har også som styreleder opplevd at det i 2007 ble tatt ut tiltale mot Oslo havn for ulovlig giftdumping. Oslo Havn KF er frikjent i tre rettsinstanser for tiltalen som relaterer seg til de tilfellene av ureglementert dumping av masser i fjorden som Oslo Havn redegjorde for 19. desember 2007. Under Bondevik I-regjeringen ble Karlsen i 1997 utnevnt til leder for Regjeringens forsvarspolitiske utvalg, men fikk ikke fornyet tillit i dette vervet da Stoltenberg I-regjeringen tiltrådte i 2000. Karlsen hadde også oppdrag som tilrettelegegr for det russiske selskapet Yukos ved dets forsøk på å sikre majoritetseierskap i Aker. Longboarding. Longboard er en type rullebrett som er lengre og har bredere hjul enn vanlige rullebrett. Med dette brettet kan man oppnå en hastighet på over 100 km/t på rette underlag. Det arrangeres konkurranser i Longboardkjøring i Ekstremsportveko. Sogneprestens mysterier. "Sogneprestens mysterier" (originaltittel: "Father Dowling Mysteries") var en amerikansk krimserie som gikk på NBC (første sesong) og ABC (andre og tredje sesong). Den har også blitt sendt flere ganger på TVNorge på 90-tallet. Serien var basert på historier om Frank Dowling som ble skapt av Ralph McInerny. Handling. Frank Dowling er en katolsk prest som stadig kommer over mord, bortføringer og andre grove forbrytelser i hjembyen Chicago. Han får hjelp av nonnen Stephanie "Steve" Oskowski, som gjør mye av grovarbeidet for Frank. Søster Steve is en gatevant nonne som vokste opp i nærheten. Hun er god til å kjøre bil og kan lett håndtere skytevåpen. Hun kan gatens språk og kan snakke de flytende. Søndmøre Dampskibsselskab. Søndmøre Dampskibsselskab stiftet 1886, var et rederi med hovedkontor i Ålesund, Møre og Romsdal. Rederiet drev lokalruter og kystpostruter frem til 1920 da selskapet ble oppkjøpt av fylket. Flåten på 6 skip ble innlemmet i det nyopprettede fylkesrederiet Møre Fylkes Ruteselskap (MFR), senere omdøpt Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). Alle skipene beholdt navnene sine. Kyro älv. Kyro älv (finsk: Kyrönjoki), er en elv i de finske landskapene Österbotten og Södra Österbotten. Elven regnes å begynne der hvor elvene Kauhajoki og Jalasjoki flyter sammen i Kurikka kommune. Kyro älv renner så gjennom kommunene Ilmajoki, Seinäjoki, Storkyro og Lillkyro. Elven renner ut i Bottenviken ved Vassorfjärden i Korsholm kommune. Langs elvens nedbørsfelt bor rundt 100 000 mennesker. Det ligger fire større vannkraftverk langs Kyro älv. US Open 2009 (tennis). US Open 2009. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US Open blir arrangert i perioden 31. august til 13. september. Lagercontainer. Lagercontainere er standardiserte enheter som benyttes til lagring. Lagercontainere egner seg godt til lagring av de fleste typer gjenstander og varer. Lagercontainerne er vann- og vindtette, men ikke isolerte. Ved temperaturendringer vil man således kunne oppleve kondens. Dette gir således visse begrensninger mht hva som kan oppbevares. Antikke møbler, bøker og tekstiler bør man i denne forbindelse være oppmerksomme på. Bruksområder. Lagercontainere er meget anvendelig for lagring av verktøy og maskiner på anleggsplass o.l. Lagercontainere blir også benyttet i stor grad av næringslivet forøvrig for lagring av eksempelvis varelager, overskuddsmateriell og arkiv. Kategorier og størrelser. Lagercontainere kan plassere i to hovedkategorienr: Brukte shippingcontainere og originale lagercontainere. Brukte shippingcontainere blir i utstrakt grad benyttet som lagercontainere. Når shippingcontainere er brukt til tørrlast i 10-15 år, blir de som oftest videresolgt som lagercontainere. Kravene til shippingcontainerne gir betydelige kostnader mht vedlikehold, og det er derfor lønnsomt å selge disse unna etter drøye ti år. Containerne vil imidlertid være tilfredsstillende som lagercontainere langt utover denne alderen. Shippingcontainere kommer i standardstørrelsene 20" og 40" Lagercontainere er bygget spesifikt for det formål å bli benyttet til lagring. Kravene for disse er således redusert, og kvaliteten lavere. Dersom man imidlertid har behov for mindre containere til lagring, er lagercontainere løsningen. Disse kommer i standardstørrelsene 10", 8" og 6". Containerbasert minilager. Ved et containerbasert minilager blir lagercontainere benyttet på en systematisk måte. Containerne plasseres på et område, og leies ut til private og bedrifter. Kumo älv. Kumo älv (finsk: Kokemäenjoki) er en elv i de finske landskapene Satakunta og Birkaland. Elven begynner ved innsjøen Liekovesi i Sastamala og renner gjennom kommunene Kumo, Harjavalta, Nakkila og Ulvsby. Den munner ut i Bottenhavet ved Björneborg. Kumo älvs nedslagsfelt (km²) er det fjerde største i Finland. Kumo älv er rik på fisk, og de vanligste fiskeslagene er laks, regnbueørret og sjøørret. Munningen av Kumo älv ligger ved det største estuariet i Norden. Símun Pauli úr Konoy. Símun Pauli Rasmussen úr Konoy (født 5. januar 1876 på Kunoy, død 9. juli 1956) var en færøysk lærer og politiker (SF). Han var utdannet lærer fra 1896, og var lærer i hjembygda Kunoy 1896–1899, privatlærer i København i ett år, samt lærer i Gøta 1905–1945. Símun Pauli úr Konoy var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1906–1910 og 1914–1928, og representerte Sjálvstýrisflokkurin. Han var medlem av Færøyenes skolestyre ("Føroya skúlastjórn") 1918–1925, styremedlem i Føroya Lærarafelag 1914–1927, og formann i Føroya Fiskimannafelag 1911–1926. Han satt dessuten i kommunestyret i Gøtu kommuna 1910–1930, og var borgermester de fleste årene. Joseph Brady. Joseph J. Brady var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Brady vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "St. Rose Parish", som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club" og "Christian Brothers College" fra USA. "St. Rose Parish" tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "Christian Brothers", med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "St. Rose Parish" og "Christian Brothers College" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Brady i tre av de fire kampene. Ule träsk. Beliggenhet for Ule träsk i Finland Ule träsk (finsk: Oulujärvi) er Finlands femte største innsjø. Den ligger i landskapet Kajanaland og er delt mellom kommunene Kajana, Paltamo og Vaala. Ule träsk har et areal på 887 km², og høyden over havet er 123 m. Midlere dybde er 7 m. Elvene Kajana älv og Kiehimäjoki renner ut i Ule träsk. Innsjøen har sitt utløp i Ule älv. A Visit in Hell. "A Visit in Hell" er det andre musikkalbumet fra det norske black metal bandet Wrath Passion. WM-Meyer. WM-Meyer Fahrzeugbau er en tysk produsent av profftilhengere. Selskapet ble etablert i 1965, og har i dag forhandlere i 12 europeiske land, deriblant Norge. Päijänne. Beliggenhet for Päijänne (rødt) i Finland Päijänne er Finlands nest største innsjø. Den ligger i landskapene Päijänne-Tavastland og Mellersta Finland og strekker seg 120 km i nord-sør-retning. Største bredde er 28 km, og arealet er  km². Päijänne er Finlands dypeste innsjø og også den innsjøen med størst vannvolum. Største dybde er 95 m. Innsjøen er en del av vassdraget til Kymmene älv. Hovedstadsregionen rundt Helsingfors får sitt drikkevann fra Päijänne gjennom Päijännetunnelen. Päijänne er et populært ulfluktsområde. I søndre del av innsjøen ligger Päijänne nasjonalpark. Pretty Belinda. «Pretty Belinda» er en britisk popsang, skrevett av Chris Andrews. Andrews' versjon ble utgitt på singlen Pye/Vogue DV 14870 i 1969. Kvinnen det synges om bor i et båthus ved elven. Norske versjoner. A. Epaas, Steinar Fjeld og Yngvar Numme har skrevet norske tekster. Epaas' og Fjelds titler er «Belinda». Nummes tittel er «Søte Belinda». Versjonen med Epaas' tekst ble spilt inn av Septimus. Den ble utgitt på LP-platen "Septimusikk 1" (Talent TLS 3009) i 1976. Også artisten Winnie (alias Solfrid Heier) hadde spilt inn en versjon under tittelen «Betagende Maia» på Telefunken i 1970, men man kan godt si den ikke ble noen suksess – og Solfrid Heier ble nok mer kjent som skuespillerinne. VM i friidrett 2009 – 110 meter hekk herrer. Øvelsen 110 meter hekk herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin på 19. august og 20. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Forsøksheat. Kvalifisering: De 3 første i hvert heat ble direktekvalifisert til semifinalene og utøverne med de 6 beste tidene ellers kvalifiserte seg også til semifinaler. Semifinaler. Kvalifisering: De 2 første i hver semifinale var direktekvalifisert til finalen og de 2 utøverne ellers med de beste tidene kvalifiserte seg til finalen. Se også. 110 hekk Planet Caravan. «Planet Caravan» er en psykedelisk sang av Black Sabbath. sangens tekster og bløte musikk skaper en drømmelignende atmosfære. Sangen dukker først opp på albumet "Paranoid i 1970. Vokalisten Ozzy Osbourne bruker en Leslie-høytaler for å få den rette effekten på stemmen. Fytinsyre. Fytinsyre er et stoff som finnes i en rekke matvarer, bl.a. i korn. For mennesker er fytinsyre ufordøyelig, og det hindrer også fordøyelse og opptak av andre stoffer i kornet gjennom å virke hemmende på enzymer. Ved å behandle maten på forskjellige måter kan vi bryte ned fytinsyren og gjøre næringsstoffene lettere tilgjengelig. Melkesyrekultur er én teknikk man kan bruke for å bryte ned fytin. Bruk av surdeigskultur vil f.eks. bryte ned fytinet som finnes i korn. Drøvtyggere har evnen til å fordøye fytinsyre. Fytinsyre har den kjemiske formelen C6H6(OPO(OH)2)6 Spinnerfiske. Spinnerfiske er en populær fiskemetode. Metoden fungerer til alt fra abbor til laks. Selve spinneren er et roterende blad rundt en metallstreng med en treblekrok i enden. Spinnerbladet kommer i alle regnbuens farger og mange har sin spesielle favoritt. Det kan også være fjær og fargede perler samt ulik type kropp på de ulike modellene. Mest brukte spinnere i Norge er svenske Droppen fra ABU og franske Mepps. NM i friidrett 2010. Norgesmesterskapet i friidrett 2010 er en felles betegnelse på flere arrangementer som i løpet av kalenderåret 2010 kåret norgesmestere i friidrettsøvelsene. Hovedmesterskapet ble arrangert på Sandnes idrettspark i Sandnes i perioden 20. til 22. august. Arrangør var Sandnes IL. __TOC__ Sleggekast. I kvalifiseringsrunden kastet Trude Raad lengst, med 57,86, foran Mona Christine Holm (56,81) og Katja Vangsnes (51,85). 12 utøvere gikk til finalen. 100 meter. Christian Settemsli Mogstad, Peter Rasmussen Osazuwa og Tormod Hjortnæs Larsen vant hvert sitt kvalifiseringsheat, men Philip Bjørnå Berntsen trakk det lengste strået i finalen. 200 meter. Jaysuma Ndure og Christian Mogstad vant hver sine semifinale. 800 meter. Det var to forsøksheat før finalen, der Ådne Svahn Dæhlin vant det ene, og Stian Flo det andre. 1500 meter. Etter to semifinaler, som ble vunnet av hhv. Henrik Ingebrigtsen og Hans Kristian Fløystad, gikk 12 utøvere til finalen. Henrik Ingebrigtsen, som vant sølv på samme distanse året før dro i land seieren i finalen. 5000 meter. 27 deltakere stilte til start, hvorav 23 kom i mål. Høydehopp. Jørgen Landsem slo Frederik Jahr fordi han greide 1,95 på færre forsøk. Eksterne lenker. 2010 Friidrett DS «Jotunheim» (1890). DS «Jotunheim» var i perioden 1892-1955 en kystruteskip i rute Bergen-Ålesund. Mexico under Sommer-OL 1936. Mexico under Sommer-OL 1936. 32 sportsutøvere fra Mexico deltok under Sommer-OL 1936 i Berlin. Mexico kom på 28. plass med tre bronsemedaljer. Izaak Walton. Izaak Walton (født 9. august 1593, død 15. desember 1683) var en engelsk skribent som skrev flere biografier, men er mest kjent for boken "The Compleat Angler" – "Den fullendte sportsfisker", som tilsynelatende er en rettledning i sportsfiske, men består av mye annet: en meditasjon over livet, fritiden og fornøyelser. Den kom i gjentatte nyutgivelser og ble stadig utvidet. Biografi. Walton ble født ved Stafford; i dåpsregisteret ble farens navn oppgitt som Gervase. Faren var vertshusholder og eide et gjestgiveri, men døde før Izaak var tre år gammel. Moren giftet seg deretter med en annen vertshusholder. Han bosatte seg i London hvor han begynte som jernvarehandler i en liten butikk i Thomas Greshams Royal Burse or Exchange i Cornhill. I 1614 hadde han en butikk i Fleet Street, to dører vest for Chancery Lane i sognet til kirken St Dunstan-in-the-West. På omtrent denne tiden ble venn med poeten John Donne, den gang sogneprest i sognekirken. Waltons første hustru var Rachel Floud (gift desember 1626), en slektning av erkebiskop Thomas Cranmer. Hun døde i 1640, og han giftet seg snart på nytt med Anne Ken – den pastorale Kenna i The "Angler's Wish", stesøster av presten Thomas Ken, senere biskop av Bath og Wells. Etter royalistenes nederlag i slaget ved Marston Moor trakk Walton seg tilbake fra sine forretninger. Han slo seg ned i nærheten av sitt fødested i Stafford hvor han hadde kjøpt noe land. Ved 1650 bodde han på nytt i Clerkenwell. Den første utgaven av hans berømte bok "The Compleat Angler" ble utgitt i 1653. Hans andre hustru døde i 1662 og ble gravlagt i Worcester-katedralen hvor det er et monument til hennes minne. En av hans døtre giftet seg med dr. Hawkins, en prebende (en form for pastorat) av Winchester. Sportsfiske. De siste førti år av sitt lang liv synes ha vært tilbrakt med fullendt fritid og å besøke framstående geistlige og andre som også likte sportsfiske, sette sammen biografier av beslektete åndsmennesker, foruten å samle litt her og litt der for å øke sin berømte avhandling. Etter 1662 fant han et hjem ved Farnham Castle sammen med George Morley, biskop av Winchester, som han dedikerte sine verk til, "Livet til George Herbert" og "Livet til Richard Hooker", og fra tid til annen besøkte han Charles Cotton ved dennes fiskerhus ved elven Dove i sentrale England. Han døde i sin datters hus i Winchester, og ble gravlagt i katedralen der. Det er karakteristisk av hans vennlige natur at han etterlot sin eiendom ved Shallowford til nytte for de fattige i sin hjemby. "Den fullendte sportsfisker". "The Compleat Angler" – "Den fullendte sportsfisker" – ble utgitt i 1653, men Walton fortsette å legge nye tekster og utvide den i et kvart århundre. Den var dedikert til John Offley, hans nærmeste venn. Det var en andre utgave i 1655, en tredje i 1661 (identisk med den fra 1664), en fjerde i 1668 og en femte i 1676. I hans siste utgave var de tretten kapitlene i den første utgaven vokst til tjueto, og en andre del var lagt til av hans kjære venn og medfisker Charles Cotton, som videreførte verket ved å fortsette figuren «Venator» der forfatteren hadde etterlatt ham og fullførte hans instruksjoner i fluefiske og håndverket å binde fluer. opptrer i den opprinnelige utgaven. Tilleggene som førte til at verket vokste var ikke kun de tekniske delene, morsomme sitater, nye vendinger og fraser, sanger, dikt og anekdoter som ble ført inn av forfatteren, som skrev verket som en atspredelse, men hadde den alltid med seg og diskuterte inneholdet med sin venner og brødre i ånden og fiske. Det var opprinnelig kun to samtalepartnere i åpningsscenen, «Piscator» og «Viator»; men i den andre utgaven, som ved et svar på en innvending at «Piscator» hadde det litt for mye på sin egen måte i å prise fiske, innførte han en falkoner (falkejeger), «Auceps», endret figurnavnet «Viator» til «Venator», og lot det nye kameratskapet på hver sin måte utbre gledene ved hans favorittsport. Selv om "The Compleat Angler" ikke var Waltons første litterære verk synes det som hans fritidsarbeid som en biograf vokst ut av hans hengivenhet for fluefiske. Det var sannsynligvis som fluefisker at han ble kjent med sir Henry Wotton, men det er klart at Walton hadde mer kjærlighet til fiske og en humoristisk vesen som gjorde at han ble venn med den kultiverte ambassadøren. Wotton hadde hatt ønske om å skrive om livet til John Donne, og hadde allerede brevvekslet med Walton om emnet og overlot oppgaven til ham. Walton hadde allerede bidratt med en elegi til 1633-utgaven av Donnes dikt, og fullførte og utga biografen over dikteren. Boken ble sett på med stor velvilje av de lærde kritikere på 1640-tallet. Sir Henry Wotton døde i 1639, og Walton skrev også om dennes liv. Arbeidet ble fullført i 1642 og utgitt i 1651. Hans biografi over Hooker ble utgitt i 1662, av George Herbert i 1670 og hans biografi over biskop Sanderson i 1678. Alle disse emnene var kjære for Walton og utført med en viss mildhet i disposisjonen og fornøyd omsorg i utførelsen. Tre av dem var iallfall fluefiskere, Donne, Wotton og Herbert, og deres liv ble tydelig skrevet med en kjærlig smerte, på samme makelige måte som hans sportsfiskebok, og som den ligger dens verdi mindre på nøyaktig kunnskap som på de harmoniske og fullstendige bildene av karakterene. Walton presenterte også hengiven tjeneste for minnet av hans venner sir John Skeffington og John Chalkhill, redigerte med innledning til Skeffingtons "Hero of Lorenzo" i 1652, og Chalkhills "Thealma and Clearchus" noen få måneder før hans egen død i 1683. Hans egne dikt og prosafragmenter ble samlet i 1878 under tittelen "Waltoniana". Den best kjente av de eldste utgavene av sportsfiskeboken er J. Majors andre utgave fra 1824. Boken ble redigert av Andrew Lang i 1896, og siden har det kommet flere moderne utgaver. Standardbiografien er den til sir Harris Nicolas, som lå vedlagt en utgave av sportsfiskeboken fra 1836. Det er andre med tilleggsfakta, knyttet til to amerikanske utgaver (1847 og 1857). En utgave av Walton's Lives av G. Sampson kom i 1903, og samme år kom "Izaak Walton and his Friends", ved S. Martin. Den er også tilgjengelig i moderne utgave, blant annet ved Oxford World's Classics, og har generelt vært en av de engelske bøker, bortsett fra Bibelen, som hyppigst har kommet i nyutgaver. Minst to organisasjoner har blitt inspirert av og navngitt etter Izaak Walton. Inspirert av hans sportsfiskebok fikk rikmannen Barron Collier til å danne «Izaak Walton Fly Fishing Club» i 1908 ved Fort Myers i Florida. Den var betraktet som en av de mest eksklusive sportsklubber i verden. «The Izaak Walton League» er en amerikanske fritidsorganisasjon som ble dannet i Chicago i 1922 for å bevarelsen av fiskeelver. Izaak Walton Hotel fra 1600-tallet ved sørenden av Dovedale er en bekreftelse av Waltons nære tilknytning til denne elven, og hotellet eier også fiskerettighetene til elven Dove fra bredden på Staffordshire Terrence Trammell. Terrence Trammell (født 23. november 1978) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i hekkeløp. Trammell har to OL-sølv på rad, fra OL 2000 i Sydney og OL 2004 i Athen. Samme plassering fikk han i VM i friidrett 2003. Under VM 2005 i Helsingfors havnet Trammel utenfor pallen på femte plass. Trammell deltok også i VM 2009 i Berlin. Her var han blant gullfavorittene etter at verdensrekordholderen Dayron Robles skadet seg i semifinalen. I finalen endte han på sølvplass bak Ryan Brathwaite, slått med ett hundredels sekund. Trammell er en av få utøvere som har løpt på en tid under 13 sekunder på 110 meter hekk. Hans personlige rekord er på 12,95 og ble satt under et stevne i 2007 i New York. Han har også blitt verdensmester innendørs to ganger på 60 meter hekk. Jugoslavia under Sommer-OL 1936. Jugoslavia under Sommer-OL 1936. 86 sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. De kom på delt 25. plass med en sølvmedalje. Torfi Bryngeirsson. Torfi Bryngeirsson (født 11. november 1926 i Búastaðar, Vestmannaeyjar, død 15. juli 1995 i Reykjavík) var en islandsk friidrettsutøver som konkurrerte i lengdehopp og stavsprang. Bryngeirsson er mest kjent for gullmedaljen i lengde fra EM 1950 i Brussel. Han vant med et hopp på 7,32, 10 cm lengre enn sølvvinneren Gerard Wessels fra Nederland. Torfi Bryngeirsson har to OL-deltakelser (London 1948 og Helsingfors 1952), begge gangene stilte han opp i stavsprang. I 1948 ble han slått ut i finalen, mens han hoppet 3,95 og ble nummer 14 i fire år senere i Helsingfors. I stavsprang deltok han også to ganger i europamesterskap (Brussel 1950 og Bern 1954), men gikk ikke videre til finalen noen av gangene. Eksterne lenker. Torfi Bryngeirsson Torfi Bryngeirsson Sir B. Mackenzie's Daughter's Lament …. Sir B. Mackenzie's Daughter's Lament for the 77th Mounted Lancers Retreat From The Straits of Loch Knombe, In the Year of Our Lord 1727, on the Occasion of the Announcement of her Marriage to The Laird of Kinleakie er den fullstendige tittelen på en instrumental låt utgitt på plate av Fairport Convention, en britisk folkrock-gruppe som hadde sin storhetstid på 1970-tallet. Selv om det kan være motstridende oppfatninger om hvilken plateinnspilling som har verdens lengste navn, er denne ofte rangert som nummer en. Musikksporet med det lange navnet ble innspilt i juli 1970 for albumet "Full House". Melodien ble ikke benyttet i de opprinnelige utgavene av albumet (men er med på en nyutgivelse av albumet på CD, som kom i 2001). Den ble istedet utgitt som singleplate, der den var B-side på "Now Be Thankful". Det er helt klart at den lange navnet er et resultat av Fairport Conventions ønske om å bli registrert i Guinness Rekordbok, noe de likevel ikke fikk gjennomslag for. «Sir B. Mackenzie's Daughter's Lament...» er heller ikke noe opprinnelig navn på melodien, som i virkeligheten er en medley av tre sanger, «Biff, Bang, Crash» (Trad.), «The Kilfenora» (Trad.) og «Boston Tea Party» (av Dave Swarbrick). Vala Flosadóttir. Vala R. Flosadóttir (født 16. februar 1978 i Reykjavik) er en islandsk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i stavsprang. Vala tilhørte den første generasjonen kvinnelige stavhoppere og tok gull under innendørs-EM 1996 i Stockholm. Hun var også med i innendørs-VM 1997 der hun endte på sjuende plass. Under innendørs-EM 1998 tok hun bronse, og under innendørs-VM 1999 ble det sølvmedalje. Vala deltok også under VM 1999 der hun ble nummer tolv. Valas siste store suksess kom under OL 2000 i Sydney, der hun tok bronsemedaljen etter et hopp på 4,50. Vala ble trent av Stanislaw «Stanley» Szczyrba og konkurrerte for Malmö AI. Hun bor fremdeles (2009) i Lund. Eksterne lenker. Vala Flosadottir Vala Flosadottir Vala Flosadottir Vala Flosadottir Erik Thorsen. Erik Thorsen (født 24. juni 1956) er en norsk næringslivsleder. Han har siden 2000 vært styreformann i elektroselskapet Eltek ASA. I perioden 2005–2009 var han konsernsjef i solenergiselskapet REC, og før det jobbet han 17 år i panteautomatselskapet Tomra. Ni av disse årene var han administrerende direktør i selskapet. Han var også markedsdirektør i kjemikalieselskapet Unitor AS i perioden 1981–1986. I perioden 1996–2002 var han styreformann i Aass Bryggeri. Han har også vært styremedlem i Komplett ASA. Han har en Bachelor of commerce-grad fra Karlstads universitet. Da Thorsen måtte gå av som sjef for REC, fikk han to års etterlønn. Marina (sang). «Marina» er en populær belgisk sang, skrevet av den italienskfødte sangeren Rocco Granata, som fremførte den på italiensk. Granata utgav sangen «Manuela» med «Marina» på B-siden på single i 1959. B-siden, «Marina», ble en internasjonal kjempehit med nummer én på den belgiske singlelisten og listeplasseringer rundt om i Europa samt en 31. plass på den amerikanske singlelisten. «Marina» befant seg på den norske VG-listen i 27 uker og lå på en førsteplass i femten uker. Sangen har solgt titalls millioner eksemplarer over hele verden. I 1989 gav Granata oppdraget til å lage en dance remix av «Marina», og den toppet igjen den belgiske listen samt de i Italia og Vest-Tyskland. Svensk versjon. Den svenske tittelen er også «Marina». Norsk versjo n. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Marina». Pierre Omidyar. Pierre Omidyar (født 21. juni 1967) er en iransk-amerikansk forretningsmann og filantrop. Omidyar startet auksjonsnettstedet eBay i 1995 og ifølge forretningstidsskriftet "Forbes" hadde han en formue på 3,6 milliarder dollar i 2008. Mjøsbyregionen. Mjøsbrua er det sentrale geografiske punkt i Mjøsby-regionen. Mjøsbyregionen er en byregion omkring de tre "Mjøsbyene" Gjøvik, Hamar og Lillehammer. Sammen med mindre tettsteder som Brumunddal, Moelv, Skreia, Kapp og Biri, utgjør de en betydelig befolkningskonsentrasjon i "Mjøsbyregionen", byregionen omkring innsjøen Mjøsa. Etter at området ble bundet sammen ved hjelp av Mjøsbrua, har begrepet "Mjøsbyen" begynt å vokse fram som et navn på en byregion med tre tydelige, men likestilte sentra. Mjøsbyregionen kan derfor betegnes som en flerkjernebyregion. Mjøsbyregionen har kort avstand til landets hovedflyplass, Oslo lufthavn, Gardermoen. Regionens tre byer har alle jernbaneforbindelse til Oslo og to av dem har jernbane til Trondheim. Europavei 6 går gjennom byregionen. I den såkalte "storbymeldingen" fra 2002 defineres 16 by- og storbyregioner i Norge, og Mjøsbyregionen er en av disse. Regionen ble i Storbymeldingen avgrenset til 10 kommuner med en samlet befolkning på 174.316 i året 2002, fremskrevet til 179.000 i året 2010. Valerie Brisco-Hooks. Valerie Brisco-Hooks (født 6. juli 1960, er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 1980-tallet. Brisco-Hooks ble historisk under OL 1984 da hun som første kvinne vant olympisk gull på både 200 meter og 400 meter. I tillegg var hun med på stafettlaget som vant gull på 4 x 400 meter. Under VM 1987 i Roma løp hun den tredje etappen på det amerikanske stafettlaget som tok bronse, slått av DDR og Sovjetunionen. Brisco-Hooks’ siste store mesterskap var OL 1988 i Seoul, der hun ble nummer fire på 400 meter. Hun var også med på det amerikanske stafettlaget som tok sølv på 4 x 400 meter. I denne stafetten slo både vinnerlaget Sovjetunionen og USA den gamle verdensrekorden som DDR innehadde. Oskar Dirlewanger. Oskar Paul Dirlewanger (26. september 1895, Würzburg – 5. juni 1945, Altshausen) var en tysk SS-offiser som er mest kjent for å være kommandant for straffebataljonen 36. Waffen-grenaderdivisjon av SS, bedre kjent som SS-Sturmbrigade «Dirlewanger». Denne besto hovedsakelig av kriminelle og andre straffedømte, og var beryktet for sin brutalitet i kampen mot partisaner på Østfronten, og var ansvarlig for en rekke krigsforbrytelser og overgrep mot sivile, blant annet da de slo ned Warszawaoppstanden i Polen i 1944. Overgrepene var så grusomme at det ble sendt inn massive klager fra andre tyske avdelinger. Bakgrunn. Dirlewanger var sønn av en kjøpmann, og tok abitur i 1913. 1. oktober samme år meldte han seg til offisersutdannelse ved et maskingeværkompani. Han tjenestegjorde som infanterioffiser under første verdenskrig, og fikk en rekke utmerkelser for sin dristige opptreden i felt. Etter krigen, deltok han i en rekke frikorps mens han studerte statsvitenskap i Frankfurt hvor han ble uteksaminert i 1922. Dømt for seksuelle overgrep. Han hadde en rekke ulike stillinger, men ble i 1934 dømt for voldtekt av en 13 år gammel jente som var medlem av Bund Deutscher Mädel, og for ulovlig bruk av offentlig kjøretøy, som ble ødelagt da han kjørte med promille. Han mistet da sitt arbeid og ble fratatt sin akademiske grad, samt ekskludert fra NSDAP. Etter to års avtjent fengselsstraff, ble han igjen arrestert for voldtekt av en ung jente. Han ble da satt i konsentrasjonsleir som seksualforbryter, noe som var vanlig for straffedømte på dette området den gangen. Han kontaktet da sin bekjente Gottlob Berger som satt sentralt i Schutzstaffel som sjef for SS-Hauptamt (hovedkontoret), og var en nær venn av Heinrich Himmler. Ved hjelp av disse kontaktene lyktes det Dirlewanger å bli løslatt og opptatt i SS ved å erklære seg villig til å kjempe i Spania. Den spanske borgerkrig. Dirlewanger gikk etter løslatelsen inn i Legion Condor, og deltok gjennom denne i den spanske borgerkrig, og ble her såret tre ganger. For sin innsats i Spania ble han gjenopptatt i NSDAP og fikk tilbake sin akademiske grad. Andre verdenskrig. Polske sivile drept av Dirlewangers menn i 1944 Da andre verdenskrig rett etter brøt ut, gikk han inn i Waffen-SS, hvor han etter hvert fikk graden SS-Obersturmführer. Han ble satt til å organisere en avdeling for innsatte i tyske fengsler som var dømt for kriminelle forhold. De første som ble satt inn i tjeneste var dømte for krypskytteri, og disse fikk opplæring som skarpskyttere. Himmlers plan var at denne avdelingen skulle tjenestegjøre i andre linje på Østfronten i kampen mot sovjetiske partisanstyrker bak de tyske linjene. Mannskapsmangelen som etter hvert oppstod blant de tyske styrkene, førte til at rekkene ble fylt opp av andre kriminelle, og dømte fra andre Wehrmacht-avdelinger. Kravene sank utover i krigen, og også voldtektsdømte, barneovergripere, drapsdømte og mentalt forstyrrede mennesker ble tatt opp i enheten. Det første stedet de tjenestegjorde var i Generalguvernementet i Polen, senere i Hviterussland og andre steder på Østfronten. Det kom klager på avdelingen, blant annet for å ha langsomt drept jødiske piker i den polske byen Lublin med stryknin som underholdning, men etterforskningen av slike forhold ble stanset av Berger, Dirlewangers beskytter. Dirlewangers styrker ble satt i kampene med å slå ned Warszawaoppstanden etter personlig ordre fra Himmler, da han regnet med at denne avdelingens grusomhet ville knekke den gjenværende polske motstanden, og han ga dem frie hender. Dette førte til en voldsorgie og et blodbad med omfattende drap og overgrep på den sivile befolkningen, voldtekter av kvinner og barn. I bydelen Wola gjennomførte avdelingen en fire dagers massakre som er den største i Polens historie med anslagsvis mellom 40 000 og 100 000 drepte. For denne innsatsen fikk Dirlewanger og hans overordnede Erich von dem Bach-Zelewski tildelt Jernkorsets ridderkors, utdelt av Himmler personlig 30. september 1944. Han fikk sin høyeste rang som SS-Oberführer der reserve 15. august 1944. Han ble såret i kampene ved Oder-Neisse-linjen 17. april 1945, og vendte ikke tilbake til avdelingen. Fritz Schmedes overtok en avdeling uten disiplin og i fullstendig oppløsning, med en rekke deserteringer og mytteri. Da avdelingen i realiteten hadde opphørt å eksistere, tok de fleste seg vestover for å overgi seg til amerikanske styrker. Død. Da andre verdenskrig var over satt han i alliert fangenskap. Han ble slått og torturert av polske fangevoktere i fengselet i Altshausen, og døde av disse skadene 5. juni 1945. Han ble begravet 19. juni 1945. Det gikk lenge rykter om at han hadde rømt fra fengselet, men disse ble avkreftet etter obduksjon av levningene, i følge en obduksjonsrapport av levningene, datert 24. oktober 1960. Flåteliste for MRF. Flåteliste for MRF er en komplett opplisting av fartøy eid av Møre og Romsdal Fylkesbåtar (tidligere Møre Fylkes Ruteselskap) i perioden 1920 – 2001. Fartøy som kun var innleid er ikke listet her. Møre Fylkes Ruteselskap (MFR) var et fylkesrederi som ble opprettet i 1920 ved å kjøpe opp mange lokale rederier. I 1947 ble navnet endret til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). Rederiet drev hovedsakelig med rutetrafikk og fergeruter i Møre og Romsdal, men hadde også ruter utenfor fylket. I 2001 fusjonerte selskapet med Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (FSF) og dannet Fjord1. Viktor Röthlin. Viktor Röthlin (født 14. oktober 1974) er en sveitsisk langdistanseløper som hovedsakelig konkurrerer på maraton. Han har tatt to mesterskapsmedaljer på denne distansen. Under EM 2006 i Göteborg ble det sølvmedalje. Året etter tok han bronse under VM i Osaka. Röthlins personlige rekord stammer fra 2007 i Zürich og er på 2.08.20. Alex Schwazer. Alex Schwazer (født 26. desember 1984) er en italiensk kappgjenger. Schwazers første mesterskap var VM i Helsingfors 2005 da han tok bronse på 50 km kappgang med tiden 3.41.54. Han deltok også i VM i Osaka, der det ble ny bronsemedalje på 50 km, denne gang på tiden 3.44.38. I det samme mesterskapet deltok han også på distansen 20 km, der han endte på niende plass. Karrierens foreløpige høydepunkt kom under OL 2008 i Beijing, der han tok gull på tiden 3.37.09. Schwazers personlige rekord på 50 km er fra 2007 og lyder på 3.36.04. Knut Gløersen. (født 30. januar 1932, død 3. mai 2004) var en norsk filmfotograf fra Elverum, kjent fra nær tyve norske spillefilmer og flere kortfilmer. Han lærte tegnefilm hos ABC Film under Bjørn Aronsen og jobbet med Pål Bang-Hansen, Erik Løchen og Arnljot Berg. I tillegg har han som utstrakt frilans filmet for Forsvarets filmavdeling, Akershus festning Daudmannsodden. a> (997 m.o.h). I forgrunnen langs kysten ses drivis. Daudmannsodden er en 3 km lang odde på det sørvestlige hjørnet av Oscar II Land på Spitsbergen, Svalbard. Det er sørspissen av det flate kystområdet Daudmannsøyra, og stikker ut som høyre (nordlige) bredd av utløpet til Isfjorden. Det står en fyrlykt på odden. Stedet fikk sitt navn av norske fangstmenn som mistet en kamerat i området. Abubaker Kaki Khamis. Abubaker Kaki Khamis (født 21. juni 1989) er en sudansk mellomdistanseløper som har spesialisert seg på 800 meter. Han fikk sitt store internasjonale gjennombrudd i sesongen 2008. Han ble juniorverdensmester på 800 meter, og vant i tillegg gull i innendørs-VM for seniorer. Suksessen har foreløpig uteblitt i de store internasjonale utendørsmesterskapene. Under OL 2008 i Beijing ble han utslått i sitt semifinaleheat, og under VM 2009 i Berlin falt han i semifinalen og måtte bryte løpet. Christina Obergföll. Christina Obergföll (født 22. august 1981 i Offenburg, Baden-Württemberg) er en tysk friidrettsutøver som konkurrerer i spydkast. Obergfölls første store mesterskap var OL 2004 i Athen, der hun ikke gikk videre til finalen. Under VM 2005 slo hun til med ny personlig rekord med 70,03. Dette var samtidig ny europarekord, og resultatet holdt til sølvmedalje etter Osleidys Menéndez fra Cuba. I VM 2007 i Osaka satte hun igjen ny personlig rekord i spydfinalen. Denne gangen kastet hun 70,20, og dette resulterte i en ny sølvmedalje, denne gangen bak Barbora Špotáková. Hun deltok også under OL 2008 i Beijing, der hun tok bronse med et kast på 66,13 Špotáková og Marija Abakumova tok henholdsvis gull- og sølvmedaljen. Kapp Linné. Isfjord radio sett fra vest i juli 2005. Kapp Linné er det nordvestligste punktet til Nordenskiöld Land og er det sørlige punktet på muningen til Isfjorden på Spitsbergen, Svalbard. Stedet har sitt navn etter den svenske botanikeren Carl von Linné (1707–78). På Kapp Linné ligger Kapp Linné fuglereservat som ble opprettet ved kongelig resolusjon 1. juni 1973 og er på 1 891 dekar. På Kapp Linné ligger den nå automatiserte Isfjord radio, som i dag fjernstyres fra Bodø radio. Byggene som tilhørte radiostasjonen blir om vinteren benyttet til overnatting for turister. Om sommeren er byggene for det meste ikke i bruk, bortsett fra enkelte mastergradskurs i regi av UNIS. Stasjonen får strøm fra et dieseldrivet generator. Voula Patoulidou. Paraskevi «Voula» Patoulidou (født 29. mars 1965, er en gresk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i hekkeløp. Etter idrettskarrieren satset hun på en karriere innen politikken. Friidrettskarriere. Patoulidous største suksess kom under OL 1992 i Barcelona, der hun vant olympisk gull på 100 meter hekk. Før mesterskapet hadde Patoulidou en personlig rekord på 12,96. I semifinalen forbedret hun til tiden til 12,88, og deretter vant hun finalen på tiden 12,64. Storfavoritten Gail Devers falt på den siste hekken og endte nede på femteplass. Bortsett fra OL-seieren har hun ingen større meritter fra verdensmesterskap eller olympiske leker. Politikerkarriere. Høsten 2006 Patoulidou kandidat i regionvalget i Tessaloniki for PASOK, men tapte valget. Carayonemidae. Carayonemidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Familien ble nylig (2000) beskrevet og er bare kjent fra den Neotropiske region. Utseende. Mer eller mindre dråpeformede, ovale skjoldlus, kroppen er ganske flat. Beina og antennene er korte og kraftige, antennene har en lang børste ytterst. Åndehullene (spiraklene) på thorax og bakkroppen sitter åpent på oversiden av dyret. Oversiden har spesielle, buskete børster. Bakerst har de en par vedheng, anallober. Levevis. Carayonidae er funnet mellom løvstrø og mose på fuktige steder, man antar at de kan være halv-akvatiske. Hos én art går hunnens utvikling gjennom fire nymfestadier. Ellers er ingenting kjent om biologien deres. Utbredelse. Familien er bare kjent fra den Neotropiske region, med arter beskrevet fra Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Familien blir delt i fire slekter med én art i hver. Ymerbukta. Ymerbukta er en 6 km dyp bukt eller fjord på nordsiden av Isfjorden, sørøst på Oscar II Land på Spitsbergen, Svalbard. Ymerbukta avgrenses i sør av Selmaneset og Erdmannodden og innerst i bukta ligger Esmarkbreen. a> som munner ut i bukta fra nord. Bukta lgger under fjellene Sten De Geerfjellet og Ramfjellet (614 m) i øst, og Värmlandsryggen (575 m) i vest. Umiddelbart vest for denne ryggen starter Trygghamna. Området tilhører Nordre Isfjorden nasjonalpark. David Payne. David Payne (født 27. juli 1982, Cincinnati, Ohio) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i hekkeløp. Payne konkurrerer hovedsakelig på 110 meter hekk, og han fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2007 da han under VM i Osaka satte ny personlig rekord med 13,02 og ble nummer tre i finalen. Tidligere samme år hadde han blitt nummer to i de panamerikanske lekene. Han deltok under Sommer-OL 2008 der han tok sølv etter et løp på 13,17. Under VM 2009 ble det bronse på tiden 13,24. Knut Formos siste jakt. Knut Formos siste jakt var en film fra 1973 med Erik Løchen som regissør, grunnet sykdom ble regien fullført av Jan Erik Düring. Den sagnomsuste Knut Formo på hans deliriske femdagers fjelltur på 1820-tallet for å felle en hvit rein oppi Gudbrandsdalen. Filmen ble vist ved den første Drøbak Filmfestival i 1973. Medvirkende. Knut Husebø som Knut Formo, Anne Marie Ottersen som Huldra, Katja Medbøe som Knuts kjæreste, Espen Skjønberg som Presten og Ola Isene som Klokkeren Borebukta. Borebukta, tidligere kjent som "Tundra Bay", er en 4,5 km bred og inntil 10 km lang lang bukt på nordsiden av Isfjorden, på Oscar II Land, Spitsbergen, Svalbard. Borebukta ligger på vestsiden av Bohemanflya og innerst i bukta ligger Borebreen. I sør reiser fjellet Syltoppen (680 m) seg, mens Ramfjellet (614 m) avgrenser området i sør. I øst er det Bohemanneset med fyrlykt og Boheman fuglereservat som avgrenser bukta. Området tilhører Nordre Isfjorden nasjonalpark. Denise Lewis. Denise Lewis (født 27. august 1972 i West Bromwich) er en britisk friidrettsutøver. Hennes fremste meritt er gullmedaljen i sjukamp fra OL 2000 i Sydney. Hun har også gullmedaljer fra Samveldelekene (1994 og 1998), sølv i VM (både 1997 og 1999) og bronse fra OL 1996 i Atlanta. Oh Carol (Smokie-sang). «Oh Carol» er en popsang med melodi og tekst av Nicky Chinn og Mike Chapman. Versjonen med det britiske glamrockbandet Smokie ble utgitt på en single for RAK Records i mai 1978. Produsenter var Nicky Chinn og Mike Chapman. Norsk versjon. Steinar Fjeld har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Å Kari». Neil Sedakas Oh! Carol. Det finnes én sang til med samme tittel. Melodien er skrevet av Neil Sedaka og teksten av Howard Greenfield. Den ble utgitt på single for RCA Victor med Neil Sedaka i 1959. Hans Lipperhey. Portrett av Hans Lipperhey i boken "De vero telescopii inventore" (1655) Hans Lipperhey (eller "Jan Lipperhey", "Hans Lippershey", "Johannes Lipperhey", "Hans Lippersheim", "Hans Laprey"; født ca 1570 i Wesel i det som nå er Tyskland; død i september 1619 i Middelburg) var en tysk-nederlandsk brillemaker som oppfant teleskopet. Lipperhey flyttet i 1594 til Middelburg i dagens nederlandske provins Zeeland og slo seg ned der som brillemaker. I oktober 1608 fremla han som patentsøknad for Zeelands råd et instrument for å se ting i det fjerne, og fikk i oppdrag om å sette det i produksjon. Det kom på markedet senere samme år, og allerede i 1609 var Lipperheys kikkert, kalt "teleskop", i salg også i Paris. Det kunne forstørre tre ganger (3x). Lippersheys patentsøknad nevnes såvidt vites for første gang mot slutten av en diplomatisk rapport fra en sendeferd til Holland fra Kongedømmet Siam sendt av den siamesiske kong Ekathotsarot: "Ambassades du Roy de Siam envoyé à l'Excellence du Prince Maurice, arrive a La Haye, le 10. septembr. 1608"). Denne diplomatiske rapport ble raskt kjent i store deler av Europa, noe som førte til eksperimenter blant andre forskere. Italieneren Paolo Sarpi, som, mottok rapporten i november 1608, satte i gang, likeså engelskmannen Thomas Harriot i 1609, likeså Galileo Galilei. Det var med en egen forbedret utgave av Lipperhey-teleskopet at Galileo Galilei kom til et gjennombrudd innen astronomien. Lipperheys patentsøknad for sitt rør nådde imidlertid ikke frem. Grunnen var at han i oktober 1608 ikke (lenger) var den eneste som forstod seg på kunsten å bygge kikkerter. Men uansett fikk Lipperhey godt betalt for tegningene til sin oppfinnelse av den nederlandske regjering. Ved siden av Hans Lipperhey gjorde også Jacob Adriaanszon, kalt Metius av Alkmaar, og dessuten Zacharias Janssen, krav på å ha oppfunnet instrumentet. Striden om hvem som var først ute med kikkerten ble første gang skildret i bokform i 1655. Boken het "De vero telescopii inventore" og var skrevet av av Pierre Borel. I denne boken er det også en avbildning av Lipperhey. Sørhaugøy fyr. Sørhaugøy fyr ble bygget i 1846 og ligger i Haugesund kommune. Sørhaugøy er den nordligste øyene i øygruppen som samlet omtales som Vibrandsøy. Sørhaugøy ligger ut mot det værharde havstykket Slettå, i den nordlige innseilingen til den travle skipsleden gjennom Karmsundet og til Haugesund havn. Øyen er adskilt fra de øvrige øyene på Vibrandsøy med et smalt sund uten bro. Fyrets kai og et tilhørende, mindre sjøhus ligger ned til dette sundet. Selve fyret består av sammenbygd fyrtårn og vokterbolig med karakteristisk kirkelignende form. Fyret ble nedlagt i 1952 og erstattet av en lykt på stativ like vest for den gamle fyrbygningen. Sørhaugøy fyr kalles på folkemunne Tonjer. Tonjer er en holme like nord for Sørhaugøy. Sørhaugøy med fyrbygning og sjøhus er fredet etter kulturminneloven og tilhører Karmsund Folkemuseum i Haugesund. Fyret har et restaureringsbehov og er stengt for publikum. Blast. BLAST ("Basic Local Alignment Search Tool") er en samling programmer for analyse av biologiske sekvensdata. Det blir brukt for å sammenligne DNA- eller proteinsekvenser med data fra store databaser. Disse databasene er som oftest tilgjengelige for alle, men det er også mulig å bruke egne data som ikke er offentlig tilgjengelige. Bruk. BLAST krever at brukeren gir en sekvens som startpunkt. BLAST sammenligner denne med sekvensene i databasen, og resultatet den gir tilbake er en rekke lokale sammenstillinger. Hver sammenstilling får en score som sier noe om hvor godt resultatet er, det vil si hvor signifikant sammenstillingen er eller om treffet kan skje ved en tilfeldighet. Dette kan brukes til å identifisere en sekvens, om den allerede er i databasen, eller til å finne ut hvilke andre sekvenser den er evolusjonært i slekt med. Dette siste kan hjelpe til med å finne funksjonen til brukerens sekvens. Algoritmen er basert på matematiske metoder som ble utviklet av Stephen Altschul og Samuel Karlin på 1990-tallet. Idéen bygger på at det er sannsynlig at sammenstillinger med mange treff har små felles biter med stor identitet (likhet). BLAST finner slike biter, og disse blir så forstørret på søk etter bedre og lengre sammenstillinger. Søkeresultater. Likheten mellom søkesekvensen og databasesekvensene er definert ved hjelp av en score og en e-verdi. Scoren er en kvantitativ vurdering av likheten mellom søkesekvensen med en kjent sekvens fra databasen. Hvis scoren er høy, er det også mange likheter mellom sekvensene. E-verdien uttrykker det forventede antall treff som har en score som er minst like høy som den aktuelle verdien. Jo mindre e-verdien er, desto bedre er treffet. Derrick Brew. Derrick Brew (født 28. desember 1977) er en amerikansk friidrettsutøver (sprinter). Brews har opplevd sine største suksesser som del av det amerikanske stafettlaget på 4 x 400 meter. Brew var med på å vinne VM-gull både i 2001 og 2005. USA løp også først over mål i VM 2003, men da det senere fremkom at Calvin Harrison hadde vært dopet, ble USA fratatt seieren, og Frankrike overtok gullmedaljene. Brew deltok også i OL 2004, der USA også vant gull på 4 × 400 meter. Han tok også bronsemedaljen individuelt på 400 meter etter landsmennene Jeremy Wariner og Otis Harris. Yoldiabukta. Yoldiabukta er en 5 km bred bukt på nordsiden av Isfjorden, sørøst på Oscar II Land på Spitsbergen, Svalbard. Yoldiabukta avgrenses i øst av Muslingodden og i vest av en smal morene på nordsiden av Bohemanflya. I botnen av Yoldiabukta munner Wahlenbergbreen og Sveabreen ut i havet, atskilt av fjellrekken Jemtlandryggen (855 m). Bukta har sitt navn etter ishavsskjellet "Yoldia arctica", som nå går under navnet "Portlandia arctica". Benetton Formula. Benetton Formula Ltd., vanligvis bare kalt Benetton, var en Formel 1-konstruktør som deltok fra 1986 til 2001. Teamet var eid av Benetton-familien, som driver en verdensomspennende kjede av klesbutikker med samme navn. I 2000 ble teamet kjøpt av Renault, men deltok under navnet Benetton også for 2001-sesongen. I 2002 ble teamet til Renault F1. Historie. Benetton Group kom først inn i Formel 1 som sponsorselskap for Tyrrell i 1983, og deretter Alfa Romeo i 1984 og 1985 og endelig Toleman i 1985. Benetton Formula Ltd. ble dannet på slutten av 1985 da Toleman-teamet ble solgt til Benetton-familien. Teamet begynte med BMW-motorer og byttet senere til Ford. Teamet ble ledet av Flavio Briatore fra 1990 til 1997. Rocco Benetton, Luciano Benettons yngste sønn, kom inn i teamet som aerodynamikk-ingeniør i 1998 og sparket Briatore. Han erstattet han med Prodrive-sjefen David Richards, som bare varte et år før også han ble sparket på grunn av uenighet med Benetton-familien om framtidig strategi. Etter Richards' avgang ledet Rocco Benetton teamet i tre år til det ble solgt til Renault. Rocco Benetton klarte å oppnå en salgspris som var uhørt i F1 til da. Benetton-teamet er best kjent for sin suksess med Michael Schumacher, som vant 2 førermesterskap og 19 av teamets totalt 27 seire. Etter at de byttet til Renault-motorer vant Bennetton i 1995 også konstruktørmesterskapet med Schumacher og Johnny Herbert. Etter 1995 gikk Schumacher til Ferrari sammen med Ross Brawn, Rory Byrne og 11 andre nøkkelfigurer fra hans to mesterskapssesonger hos Benetton. Etter dette ble Benetton-teamet aldri hva det engang var igjen. 16. mars 2000 ble teamet solgt til Renault for 120 millioner USD. Som et ledd i restruktureringen hentet Renault tilbake Flavio Briatore som teamsjef. Under den siste sesongen i 2001 var førerne, Jenson Button og Giancarlo Fisichella, ofte å finne på de to bakerste plassene i startoppstillingen. Men etterhvert som Renaults overtakelse nærmet seg ble prestasjonene bedre, og mot slutten av sesongen oppnådde Giancarlo Fisichella en flott pallplassering bak Michael Schumacher og David Coulthard. Kontroverser. Under -sesongen, ble det fra andre team hevdet at Benetton hadde funnet en måte å bryte FIAs forbud mot elektroniske hjelpemidler som traction control og launch control. Under undersøkelsene som fulgte oppdaget FIA «startsekvens» (launch control)-software i Benetton B194-bilene, og forskjellige typer ulovlig software i biler fra konkurrerende team. FIA hadde ingen bevis for at softwaren var blitt brukt i løp, så teamene hvor ulovlig software var blitt funnet fikk liten eller ingen straff. Det ble imidlertid ikke funnet traction control-software i Benettons biler. Flavio Briatore, Benettons sjef i 1994, uttalte i 2001 at «Vår eneste feil var at vi på den tid var for unge og folk var mistenkelige». Under 1994-sesongen fjernet Benetton et drivstoffilter fra bensinfyllingsriggen som ble brukt under pitstops. Dette kan ha resultert i en brann som oppsto under Jos Verstappens første pitstop på Hockenheim. Nasjonalitet. Benetton-team hadde en britisk lisens fra 1986 til 1995 og en italiensk lisens fra 1996 til 2001. Benetton-familien ønsket denne endringen i nasjonal tilhørighet for å kunne ha et Formel 1-team fra sitt eget land. Teamet hadde imidlertid hele tiden sin base i Storbritannia. Risdalen. Risdalen er en bekkedal i Østre Toten, mellom Kraby og Lensbygda. Dalen er veldig preget av forurensing fra noen år tilbake, og dette har medført at skogen er derfor i noe som kalles «Eldringsfasen» Risdalen er foreslått vernet på grunn av dets mangfoldige fugle- og planteliv, og søknaden ligger foreløpig under behandling. På Toten er Risdalen et populært ekspedisjonsmål, både for skoleelever og voksne i nærmiljøet. Det som er unikt fra Risdalen i forhold til andre små daler i området, er Fuglefossen. Fuglefossen er en ca. 14 meter høy foss, som videre renner ut i en liten elv. Dette er drikkevann for det lokale fuglelivet. Risdalen og Fuglefossen ligger skjult inne i en stor skog i området, skogens navn er ukjent. Om du vil besøke Risdalen er turen fra Lena Ungdomsskole om lag 4 kilometer. Ved første øyekast vil man se det som en vanlig skog, men når man kommer nærmere vil man se at det er mange bratte kanter å takle før man kommer ned i selve dalen. Playlife. Playlife er et selskap basert i Treviso, Italia. Selskapet eies av kleskonsernet Benetton Group, og er merkenavnet dette selskapet bruker til sine sportsrelaterte produkter. Playlife ble brukt som navn på motorene til Formel 1-teamet Benettons biler fra 1998 til 2000. Playlife-motorene var ommerkede Renault-motorer som var blitt innkjøpt av Mecachrome i 1998 og Supertec i 1999 og 2000. Andre F1-team, som Williams, Arrows og BAR brukte de samme motorene, men beholdt Mecachrome/Supertec-navnet. Benetton beste resultater med Playlife-motorer var tre andreplasser i 1998, og en andre og to tredjeplasser i 2000-sesongen. Buavåg. Buavåg er en bygd i Sveio kommune. Stedet har omtrent 300 innbyggere. Buavåg er mest kjent som ferjekai i forbindelsen Buavåg-Langevåg (Bømlo). Kystsogedagene blir arrangert hvert år i begynnelsen av september. Sveio kommunes første tennisbane er for tiden under oppføring i Buavåg, like ved beachvolleyballbanen. Friidrett under Sommer-OL 1992 – 400 meter hekk herrer. Dette er de offisielle resultatene for friidrettsøvelsen 400 meter hekk herrer ved Sommer-OL 1992 i Barcelona, Spania. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. I finalen satte Kevin Young ny verdensrekord med 46,78 s. Eksterne lenker. 400 m hekk herrer Kamienna Góra. Kamienna Góra (tysk: "Landeshut") er en by sørvest i Polen med i overkant av 21 000 innbyggere (2006). Kamienna Góra ligger i Nederschlesiske voivodskap, omtrent 95 km sørvest for regionshovedstaden Wrocław. Byen er sete i Kamienna Góra fylke og Gmina Kamienna Góra. Regionen var frem til 1945 en del av Tyskland. 36. Waffen-grenaderdivisjon av SS. 36. Waffen-grenaderdivisjon av SS, også kalt SS-Sturmbrigade «Dirlewanger» var en beryktet straffebataljon i Waffen SS under andre verdenskrig, ledet av den like beryktede Oskar Dirlewanger. Enheten ble opprettet av Schutzstaffel som en enhet for straffedømte kriminelle fra tyske fengsler. Enheten ble ledet av Oskar Dirlewanger, selv to ganger straffedømt for voldtekt av mindreårige og tidligere deltaker i den spanske borgerkrig. Enheten het opprinnelig SS-Sondereinheit Dirlewanger, og de første som ble rekruttert var dømte for krypskytteri, og disse fikk opplæring som skarpskyttere. Himmlers plan var at denne avdelingen skulle tjenestegjøre i andre linje på Østfronten i kampen mot sovjetiske partisanstyrker bak de tyske linjene. Mannskapsmangelen som etter hvert oppstod i de tyske styrkene, førte til at rekkene ble fylt opp av andre kriminelle og dømte fra andre Wehrmacht-avdelinger, blant annet dømte for ran og overfall. Kravene sank utover i krigen, og også voldtektsdømte, barneovergripere, drapsdømte og mentalt forstyrrede personer ble tatt opp i enheten,samt andre som ble ansett for å ikke kunne tjenestegjøre i normale militære enheter. Kriminelle som var konsentrasjonsleirfanger, søkte seg inn i avdelingen, og antallet steg fra 84 mann i juli 1940, til over 300 i september samme år. Det første stedet de tjenestegjorde var i Generalguvernementet i Polen, senere i Hviterussland og andre steder på Østfronten. Det kom klager på avdelingen, blant annet for å ha langsomt drept jødiske piker i den polske byen Lublin med stryknin som underholdning, men etterforskningen av slike forhold ble stanset av Dirlewangers beskytter Gottlob Berger. Dirlewangers styrker ble satt i kampene med å slå ned Warszawaoppstanden etter personlig ordre fra Himmler, da han regnet med at denne avdelingens grusomhet ville knekke den gjenværende polske motstanden, og han ga dem frie hender. Dette førte til en voldsorgie og et blodbad med omfattende drap og overgrep på den sivile befolkningen, voldtekter av kvinner og barn, levende spedbarn som ble kastet fra bajonett til bajonett, armer ble kappet av fanger, fanger ble dynket med bensin og satt fyr på. I bydelen Wola gjennomførte avdelingen en fire dagers massakre som er den største enkeltstående massakre i Polens historie med anslagsvis mellom 40 000 og 100 000 sivile drepte. Noen ble slept ut på gaten og stukket i hjel med bajonetter; en stor flokk ble jagd inn på en kirkegård og meid ned med maskingevær; sykehuspasienter ble drept i sengene sine; gravide buksprettet og partert; barn hakket i småbiter. Husene ble deretter brent ned. For denne innsatsen fikk Dirlewanger og hans overordnede Erich von dem Bach-Zelewski tildelt Jernkorsets ridderkors. Utmerkelsene ble utdelt av Himmler personlig 30. september 1944. I den norske boken "De som falt" fra 2009 vises det til at det også var norske frontkjempere med i Dirlewangers styrker da divisjonen slo ned oppstanden i Warszawa. Dirlewanger ble forfremmet og enheten oppgradert til SS-divisjon i februar 1945 da den ble styrket ved overføring av enheter fra hæren. Dirlewanger ble såret i kampene ved Oder-Neisse-linjen 17. april 1945 og vendte ikke tilbake til avdelingen. Fritz Schmedes overtok en avdeling uten disiplin og i fullstendig oppløsning, med en rekke deserteringer og mytteri. Da avdelingen i realiteten hadde opphørt å eksistere, tok de fleste seg vestover for å overgi seg til amerikanske styrker. Dirlewanger selv ble satt i alliert fangenskap. Han ble slått og torturert av polske fangevoktere i fengselet i Altshausen og døde av disse skadene 5. juni 1945. Han ble begravet 19. juni 1945. Det gikk lenge rykter om at han hadde rømt fra fengselet, men disse ryktene ble avkreftet etter obduksjon av levningene, i følge en obduksjonsrapport datert 24. oktober 1960. Tatjana Kotova. Tatjana Kotova (født 11. desember 1976 i Usbekistan) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i lengdehopp. Kotova har tilhørt verdenseliten i lengdehopp på hele 2000-tallet. Gjennombruddet kom da hun ble verdensmester innendørs 1999 etter å ha hoppet 6,86. Samme år deltok hun i utendørs-VM, men greide ikke å kvalifisere seg til finalen. Under OL 2000 hoppet hun 6,83, et resultat som holdt til en fjerdeplass. I 2000 lyktes hun imidlertid, som den første lengdehopperen, å vinne jackpotten i IAAF Golden League. I innendørs-VM 2001 tok hun sølv etter å ha hoppet 6,98. Samme valør ble det utendørs i VM i Edmonton, der hun hoppet 7,01 m i medvind. Hun var bare én centimeter bak gullvinneren Fiona May. Gull ble det i EM 2002 i München. Senere samme år satte hun personlig rekord med 7,42. I 2003 ble hun igjen verdensmester innendørs, og i utendørs-VM i Paris tok hun en ny sølvmedalje, denne gang bak Eunice Barber. Enda en sølvmedalje ble det i innendørs-VM 2004 i Budapest, og senere samme år tok hun bronse i OL i Athen. Nok en sølvmedalje sikret hun seg i VM 2005, men innledet 2006 med å sikre seg sin tredje gullmedalje i innendørs-VM etter seieren i Moskva. Kotova deltok også i VM i Osaka 2007, der 6,90 holdt til bronse etter lagvenninnene Lebedeva og Ljudmila Koltjanova. Hun deltok også i OL 2008, men ble overraskende utslått i kvalifiseringen. Miłoszów. Miłoszów (mi'łoszuf, tysk: "Hartmannsdorf") er en landsby i det administrative distriktet i Gmina Leśna, innenfor Lubań fylke i det Nederschlesiske voivodskap i det sørvestlige Polen, i nærheten av grensen til Tsjekkia. Før 1945 var byen en del av Tyskland. Landsbyen befinner seg omtrent 3 km sørvest for Leśna, 13 km sør for Lubań og 126 km vest for den regionale hovedstaden Wrocław. Landsbyen har en befolkning på 780 innbyggere. SpareBank 1 Hallingdal. SpareBank 1 Hallingdal er resultat av en fusjon mellom Aal Sparebank og Hemsedal Sparebank i 1999. Banken er en del av SpareBank 1 Alliansen. Banken har filialer på Ål, Gol, Geilo og Hemsedal i Hallingdal samt på Fagernes i Valdres. Banken opererer også under merkenavnene SpareBank 1 Hemsedal og SpareBank 1 Valdres. Administrerende banksjef for SpareBank 1 Hallingdal er Knut Oscar Fleten. Fleten har jobbet i banken siden 1998. Historien strekker seg tilbake til 1870 da banken på Ål åpnet. I 1907 ble Hemsedal Sparebank opprettet etter at hemsedølene skilte ut sin andel av banken de hadde sammen med Gol. Colesbukta. Colesbukta er en 4,5 km bred bukt på sørsiden av Isfjorden, nordvest på Nordenskiöld Land på Spitsbergen, Svalbard. Colesbukta ligger omtrent midtveis mellom Adventfjorden (Longyearbyen) og Grønfjorden (Barentsburg). I Colesbukta er det rikt planteliv, blant annet med multe som ellers er svært uvanlig på Svalbard. En oppdagelsesreisende navnga stedet etter Coles Park. Tidvis ble navnet også uttrykt med "Coal", "Kohle", altså «kullbukta». Det nedlagte russiske kullgruveanlegget Grumantbyen ligger på østsiden av bukta og brukte bukta som utskipningshavn. Havneforholdene var for dårlige i Grumant, derfor bygde russerne en jernbanelinje mellom de to stedene slik at kullet ble fraktet til Colesbukta og skipet sørover derfra. På østsiden av bukta ligger Rusanovodden og på vestsiden ligger Kapp Laila. Hvert år går et populært hundespannløp fra Longyearbyen til Kapp Laila, hvor deltakerne snur og returnerer mot Longyearbyen. Scooterløypene til Longyearbyen går gjennom den isfrie Colesdalen som munner ut i bukta fra øst. Scooterløypa vestover til Barentsburg går langs kysten. Sørovergår det scooterløyper via Colesdalen til Reindalen og Sveagruva. De største fjellene over bukta og dalen er Lindholmfjellet (965 m) og Nathorstfjellet (887 m). Northern blot. Northern blot. Northern blot er en molekylærbiologisk metode som brukes for å undersøke mengden av et bestemt mRNA molekyl. Denne prosessen som består i at en RNA-prøve separeres på en agarose-gelé og hybridiseres til en merket RNA-sekvens som er komplementær til strengen som skal måles. Merkingen gjøres ved å binde strengen til radioaktive markører. Komplementære RNA-strenger binder seg til hverandre, og konsentrasjonen av den merkede komplementærstrengen følger derfor konsentrasjonen av den strengen som måles. Northern blotting forutsetter bruk av radioaktive stoffer og kan gi lavere datakvalitet enn mer moderne metoder (fordi målingen gjøres ved å analysere bilder av geleen), men brukes fortsatt. Eriococcidae. Filtskjoldlus (Eriococcidae) er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Hunnene er flate, ovale insekter, antenner og bein finnes men er ikke synlige ovenfra. Under det hvite vokslaget er de ofte rosa til røde, eller grønnlige. Langs sidene har de ofte ullaktige vokstråder. Hunner og eggsamlinger er dekket av en tett, filtlignende vev av fine vokstråder. Disse danner gjerne en ca. 3 mm stor eggsekk. I denne gruppen er nymfene og de voksne hunnene forholdsvis like hverandre. Levevis. Artene lever på ulike treaktige og urteaktige planter. De kan ta i bruk alle deler av plantene bortsett fra de fineste røttene. Noen lever i galler. De to artene som forekommer i Norge finnes på greiner av henholdsvis alm og ask. Skadedyr. Enkelter Eriococcidae er regnet som skadedyr, men familien er av langt mindre økonomisk betydning enn noen av de andre skjoldlus-familiene. Utbredelse. De er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis. Systematisk inndeling / europeiske slekter. Eriococcidae utgjør sannsynligvis ikke en monofyletisk gruppe, men omfatter grupper som er forholdsvis fjernt beslektet med men ligner hverandre. Stephen Ireland. Stephen Ireland (født 22. august 1986 i Cobh i County Cork i Irland) er en irsk fotballspiller som for tiden spiller for den engelske klubben Newcastle United på utlån fra Aston Villa. Han har også kamper for det irske landslaget, men har valgt å ikke spille for landslaget igjen, etter kontroversielle episoder som oppstod da han var på landslaget. Han var Citys beste spiller 2008/2009. 18. august 2010 skrev han under for Aston Villa, hvor James Milner gikk motsatt vei som en del av overgangen. Vannmann. "Vannmann" er et studioalbum med Wenche Myhre, det ble gitt ut i 1997. Rødskrubb. Rødskrubb, "(Leccinum versipelle)" er en sopp, som tilhører rørsoppene. De har et tykt svampaktig rørlag på undersiden av hatten. Den vokser i symbiose med bjørk og vokser over hele landet, ikke minst i fjellbjørkeskog. Kjennetegn. Stilken har svart skrubb, ser «ubarbert ut», mens hatten er mursteinsrød. Hatten kan bli avbleket. Diameteren på hatten kan bli hele 30 cm. Etter gjennomskjæring blir kjøttet både i hatten og stilken grårosa og mørkner etterhvert til svart. Den blir helt svart ved steiking eller koking. Finnested. Der det vokser bjørk, både i lavlandet og i fjellet. Voksemåte. Danner sopprot, Mykorrhiza med vanlig bjørk og fjellbjørk. Vokser både enkeltvis og i klynger. Anvendelse. Rødskrubb er mildt giftig i rå form, den inneholder et stoff som vil gi kvalme og oppkast dersom soppen ikke varmebehandles skikkelig. Steking eller koking i 15-20 minutter er nødvendig. Soppbitene blir svarte ved oppvarming. Forveksling. Rødskrubb kan ikke forveksles med andre sopper. Det er ingen andre sopper med rørlag på undersiden og som har mørk skrubb på stilken, rød hatt og som får samme fargeforandring ved oppskjæring som Rødskrubb. Likeledes at Rødskrubb vokser sammen med bjerk er et kjennetegn. Måling av radioaktivitet. Rødskrubb står på listen over de artene som undersøkes to ganger per sesong, i prosjektet «Overvåking av radiocesium i sopp». Prosjektet er et samarbeid mellom Statens strålevern og Norges sopp- og nyttevekstforbund (tidligere Nyttevekstforeningen). Prosjektet ble igangsatt i 1988, to år etter Tsjernobyl-ulykken. Listen over arter som undersøkes, inneholder både gode matsopper og giftsopper. G-meter. "g"-meter i et russisk fly som står på bakken og viser 1 "g". De røde linjene viser flyets begrensninger. Et "g"-meter er et instrument i enkelte sivile og militære fly som viser hvor stor akselerasjon fly og flyger utsettes for i retningen normalt på vingene. Et "g"-meter er et akselerometer som angir aktuell aksellerasjon i et antall "g". Instrumentet viser positivt verdier når flygeren presses ned i setet, og negativt når flygeren "løftes fra setet" og henger i sikkerhetsselen. Kraften som tyngdekraften forårsaker på et fly som står stille representerer +1 "g". Når flyet flyr rett fram på ryggen viser "g"-måleren -1G. I sving i horisontalplanet med 60 grader krengning utgjør kombinasjonen av tyngdekraft og sentrifugalkraft en resultantkraft normalt på vingen på +2"g". Under flyging rett fram kan man kortvarig rette nesa nedover og fly slik at flygeren er vektløs og måleren viser 0 "g". Når flyet ligger i en krapp sving eller i en loop kan flygeren lett gjøre "g"-kreftene store. "g"-meter er spesielt viktig i fly, seilfly og helikoptere som benyttes til akroflyging og i jagerfly fordi slik flyging kan påføre flyet større belastning enn flyets strukturer tåler. For slik flyging er "g"-meteret et av de viktigste instrumentene i tillegg til fartsmåler og høydemåler. I mange fly finnes det flere instrumenter som benytter gyroer for å vise kunstig horisont, kurs eller svinging. Disse instrumentene kan utsettes for stor belastning med slitasje av kulelagre under akroflyging. Derfor er det enten en ventil eller en bryter som ikke starter opp disse gyroene før akroflyging. Noen av flyene som spesielt er bygget for akroflyging er ikke utstyrt med slike gyroinstrumenter. Fly som er bygget for akroflyging må tåle minimum +6 "g" og -3 "g". Det er bygget fly som tåler opp til + og – 10 "g". Det er spesielt styrken på vingebjelkene som bestemmer flyets begrensninger i antall "g". Det har hendt at vingene har brukket av under akroflyging. Ved store "g" belastninger er det fare for at flygeren kan besvime. Før besvimelsen inntrer kan flygeren merke at synet blir gråere og sidesynet forsvinner med tiltagende lite tunnellsyn. Siden flygeren regulerer "g"-belastningen med høyderoret kan h*n fort redusere belastningen ved å redusere bruken av høyderor. Noen "g"-meter har maksimum-visere som stiller seg på den maksimale belastningen for hver tur. Det må registreres om flyet er belastet mer enn maksimalt tillatt. Ved større belastning må flyet inspiseres, og enkelte deler må røntgenfotograferes. Slik kontroll kan være kostbar. Det finnes også elektroniske "g"-metere som registrerer belastningen kontinuerlig under flere turer og kan gjennomgåes av flytekniker under senere kontroller. Det finnes "g"-måler i enkelte biler, spesielt Formel 1 og enkelte andre konkurransebiler. Da er det ikke kreftene oppover og nedover som måles, men sentrifugalkreftene til begge sider og i noen tilfelle kreftene framover og bakover ved bremsing og fartsøkning. Næringsklynge. Næringsklynge er en betegnelse på en klynge av bedrifter innen samme næring som kan realisere stordriftsfordeler gjennom positive eksternaliteter. Samlet og individuell produktivitet kan dermed økes ved at bedrifter i klyngen bidrar til kostnadsbesparelser eller foretar investeringer som kommer andre i næringsklyngen til gode. Begrepet ble popularisert av Michael Porter i boken "The Competitive Advantage of Nations" fra 1990. Næringsklynger i Norge. To nasjonale klyngestudier ble gjennomført i Norge i løpet 1990-tallet. "Et Konkurransedyktig Norge" ble publisert i 1992 ved SNF/NHH og "Et Verdiskapende Norge" i 2001 ved Handelshøyskolen BI. Et hovedtrekk ved disse studiene var at den norske næringsstrukturen var stabil over tid. I begge studier oppfylte tre næringer kravene om komplett næringsklynge; olje- og gassnæringen, maritim næring og sjømatnæring. La meg være ung – Komplett 1960–1965. "La meg være ung – Komplett 1960-1965" er et samlealbum med Wenche Myhre, det ble gitt ut i 1993. Daniel Markussen. Daniel Markussen (født 13. mai 1974 på Gravdal), kjent under artistnavnet Wrath Passion, er eneste medlem i Wrath Passion. Bandet har spilt inn to album. Daniel Markussen har også bronsemedalje fra Norgesmesterskap på trekkspill i 2003, som gitarist for Flakstad Trekkspillklubb i klassen gammeldansorkester. Han er autodidakt. That Lucky Old Sun. «That Lucky Old Sun» er en populær amerikansk sang fra 1949 med melodi av Beasley Smith og tekst av Haven Gillespie. I likhet med «Ol' Man River» markerer teksten kontrasten mellom slitet og den intense motgangen i sangerens liv med den naturlige verdens glemsomhet. Den største slagerversjonen av sangen var med Frankie Laine. Denne innspillingen ble utgitt på singlen Mercury 5316. Innspillingen med Vaughn Monroe and His Orchestra Vocal: Vaughn Monroe and The Moon Men ble utgitt på 78-platen RCA Victor 20-3531 og på singlen RCA Victor 47-3018 (i USA) og på 78-platen His Master's Voice GB 9826. I Norge ble den utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3042. Innspillingen med Louis Armstrong ble utgitt på singlen Decca 24712. Frank Sinatras konkurrerende versjon ble utgitt på 78-platen Columbia 3868. «That Lucky Old Sun» ble oversatt til russisk og ble presentert overfor det sovjetiske publikumet som en beskrivelse av hvordan en mann fra Vesten slet under motgangen som kapitalismen skapte. Den ble spilt inn på plate av sangeren Mark Bernes tidlig i 1960-årene. En versjon med Ray Charles fantes på hans album "Ingredients in a Recipe for Soul" fra 1963. (Denne innspillingen er dessuten med som bonusspor på CD-gjenutgivelsene av Charles' banebrytende album "Modern Sounds in Country and Western Music" fram til 1988). Jerry Lee Lewis spilte inn en uutgitt soloversjon i Sun Studios i 1956 eller 1957 (En innspilt versjon finnes på albumet "Great Balls of Fire", soundtracket til "filmen med samme navn", hvor Dennis Quaid spilte rollen som Jerry Lee Lewis). Willie Nelson spilte inn en versjon på albumet "The Sound in Your Mind", som også ble utgitt som ekstra spor på det gjenutgitte "Stardust: 30th Anniversary Legacy Edition". Jerry Garcia Band spilte inn en versjon, som ble utgitt på Jerry Garcia Bands livealbum i 1991. Johnny Cashs coverversjon ble utgitt på albumet "American III: Solitary Man" i 2000. Brian Wilson hadde premiere på en sangsyklus inspirert av sangen med tittelen «That Lucky Old Sun (A Narrative)» på Royal Festival Hall, London, England, 10. september 2007. En duett med Kenny Chesney og Willie Nelson er med på Chesneys album "Lucky Old Sun" fra 2008. Norsk versjon. J. Hemming har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Gamle lykk'lige sol». Ijo älv. Ijo älv (finsk: Iijoki) er en elv i det finske landskapet Norra Österbotten. Elven begynner ved innsjøen Iijärvi (254 meter over havet) i Kuusamo kommune og renner gjennom kommunene Taivalkoski, Pudasjärvi og Yli-Ii før den renner ut i Bottenviken ved Ii (eldre svensk: Ijo). Ijo älv er 370 km lang og nedslagsfeltet utgjør km². Langs Ijo älv ligger fem vannkraftverk. Hugo Munthe-Kaas. Hugo Conrad Munthe-Kaas (født 3. februar 1922 i Tromsø, død 19. mars 2012) var en norsk offiser. Han var blant de nordmenn som ble høyest dekorerte for innsats under andre verdenskrig og var hedret med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Innsats under andre verdenskrig. Hugo Munthe-Kaas var sønn av Otto H. Munthe-Kaas og yngre bror av Otto Ulrik Munthe-Kaas, begge militæroffiserer. Faren var før andre verdenskrig sjef ved Setermoen leir og ble ved invasjonen i april 1940 beordret til sjef for Feltbataljon II i Infanteriregiment nr. 16. Munthe-Kaas hadde før krigsutbruddet meldt seg som frivillig for vaktkompaniet i Tromsø og tjenestegjorde etter Tysklands angrep på Norge først der. Han meldte seg deretter for krigskommissariatet i Tromsø og ble godtatt som tjenestegjørende i Infanteriregiment nr. 16, til tross for at han var to år for ung for verneplikten. Munthe-Kaas tjenestegjorde under felttoget i Nord-Norge som ordonnans i kurertjenesten og som skarpskytter, blant annet i kampene ved Narvik. Tjenesten varte fram til kapitulasjonen i juni 1940. Etter Norges kapitulasjon ble Munthe-Kaas demobilisert. Han fortsatte gymnaset i Tromsø til våren 1941. I april 1941 ble han vervet til motstandsarbeid av journalisten Sverre Larsen i avisen "Tromsø". Sensommeren 1941 reiste Munthe-Kaas til Trondheim for å begynne på studentfaglinjen ved Trondheim Handelsgynmas. Han ble i Trondheim på nytt med i motstandsarbeid og drev blant annet etterretningsarbeid mot den tyske ubåthavnen i byen, som gjorde det mulig for britiske fly å bombe den viktige transformatorstasjonen ved ubåthavnen tidlig i 1942. I april samme år kom han over til Storbritannia med skøyten «Sigalos» ført av Leif Larsen. Med utgangspunkt i Storbritannia gjennomførte han gjennom krigsårene flere operasjoner til det okkuperte Norge, både med fly og ubåt. For britene økte behovet for etterretningsinformasjon fra Norge etter at større tyske orlogsfartøyer ble overført til norsk farvann. Britene anså trusselen mot konvoifarten til og fra Sovjetunionen som økende og var spesielt opptatt av faren som slagskipet «Tirpitz» utgjorde etter at skipet ble flyttet nordover. Det var derfor viktig for britene å få etablert et nett av stasjoner fra Nordland og nordover til Troms, slik at det kunne sendes etterretningsinformasjon om tyske skipsbevegelser til Storbritannia. Munthe-Kaas fikk i juli 1942 i oppdrag å bidra til etableringen av et slikt nett av agenter med radiostasjoner og ble natt til 15. juli 1942 landsatt ved Langøya i Vesterålen av et norsk Catalina-fly. Han etablerte radiostasjonen LIBRA og medvirket utover sommeren 1942 til å organisere etterretningsnettverket som overvåket det tyske slagskipet «Tirpitz»' bevegelser i nordnorsk farvann. Etter den første vellykkede operasjon i Norge tok Munthe-Kaas seg, sammen med sin far, som var arrestert, men som Munthe-Kaas fikk overført til sykehus, over til Sverige og reiste deretter tilbake til Storbritannia. Han fikk senere følge av faren, som etter hvert ble Norges militærattache i Washington, DC. Allerede i oktober 1942 ble han involvert i Operasjon Upsilon og i midten av november ble han, sammen med andre norske soldater og 60 tonn utstyr, brakt over igjen til Mefjorden på Senja med den franske ubåten «Junon». Da han kom tilbake til Storbritannia begynte Munthe-Kaas i desember 1942 på den norske Krigsskolen London og fulgte denne til våren 1943. I mars 1943 ble Munthe-Kaas igjen sendt til Norge, også denne gang med den franske ubåten «Junon», under Operasjon Upsilon III. Operasjonens mål var å avlevere nye 60 tonn med forsyninger, samt hente ut to franske og to norske soldater som hadde blitt etterlatt i Mefjorden under forrige tokt. Disse hadde klart å holde seg skjult med hjelp fra innbyggerne i Mefjordvær. Redningen av de fire ble ansett for en betydelig bragd og medførte at Munthe-Kaas ble tildelt en utmerkelse både fra Norge, Frankrike og Storbritannia. Fordi de gjentatte oppdragene i det okkuperte Norge utgjorde en risiko både for ham selv og for etterretningstjenesten, ble Munthe-Kaas i 1943 over ført til annen tjeneste. Etter Krigsskolen fortsatte han med britisk militær utdannelse og ble overført til en Westminster Dragoons, der han var stridsvognkommandør, men uten å bli sendt til fronten utenlands. Våren 1944 meldte Munthe-Kaas seg til tjeneste i det norske Sjøforsvaret i Storbritannia, der han ble stasjonert om bord på MTB 627, som gjorde tjeneste i Den engelske kanal. Under landgangen i Normandie i juli 1944 utgjorde Munthe-Kaas' MTB en del av sjøforsvarsstyrken som beskyttet landgangsflåten mot tyske angrep. Han fortsatte MTB-tjenesten til høsten 1944, da han i september fikk på nytt fikk oppdrag i Norge. Oppdraget var under ledelse av major Paul M. Strande og hadde kodenavn Operasjon Elg. Det gjaldt etableringen av en militær base i Vassfaret-traktene. Basen skulle stå kampklar ved en eventuell alliert invasjon i Norge eller i tilfelle de tyske styrkene i Norge skulle bestemme seg for kamp heller enn kapitulasjon. Sammen med andre norske soldater ble Munthe-Kaas sluppet i fly over Østlandet 26. november 1944. Munthe-Kaas ble sjef for område BA I og var ved Elg inntil Tysklands kapitulasjon. Ved krigens slutt var Munthe-Kaas steget i gradene til fenrik. Etterkrigstiden. Etter freden i 1945 gikk Munthe-Kaas først over i det sivile og arbeidet ved sildeoljefabrikken i Tromsø der faren i en årrekke var disponent. Han gikk imidlertid etter kort tid tilbake til Forsvaret, der han i løpet av karrieren fikk en rekke sentrale stillinger i Hæren. Han tjenestegjorde som etterretningsoffiser i Nord-Norge og tjenestegjorde senere i samme rolle i Tysklandsbrigaden. I 1949 ble han stasjonert i London, der han tjenestegjorde som assisterende militærattaché ved Norges ambassade. Fra 1950 til 1952 var han Norges militærattaché i Storbritannia. Munthe-Kaas deltok som del av den norske militære delegasjon i begravelsesprosesjonen for Georg VI av Storbritannia i London 15. februar 1952. Etter at han vendte tilbake til Norge tjenestegjorde Munthe-Kaas i Hæren der han hadde en rekke sentrale stillinger. Han ble utnevnt til sjef for Garnisonen i Sør-Varanger og var fra 1955 til 1960 assisterende grensekommissær. Han tjenestegjorde også ved flere anledninger utenlands og ble i 1962 ble han beordret til tjeneste ved Supreme Allied Commander Europe i Paris. Fra 1963 til 1964 deltok han i de norske FN-styrkene i Kongo. Munthe-Kaas ble deretter i 1965 stasjonert ved Heistadmoen før han i 1969 ble sjef for Hærens fallskjermjegerskole på Trandum, der han var til 1972. Han gikk ut av tjenesten i Forsvaret i 1983. Utmerkelser. For sin innsats under Upsilon III ble sersjant Munthe-Kaas av kongen i statsråd 2. juli 1943 hedret med Krigskorset med sverd. Innstillingen om tildeling omtalte særlig innsatsen for å redde de to franske og to norske soldatene under operasjonen med den franske ubåten «Junon». Diplomet som medfølger Krigskorset ble besluttet påskrevet «For særlig fortjenstfull innsats i forbinnelse med hemmelig militær virksomhet.» Av Frankrike ble han hedret med utnevnelse til ridder av Æreslegionen og ble tildelt Croix de Guerre med bronsepalme. I 1943 ble han tildelt den britiske Distinguished Service Medal, en utmerkelse han ble dekorert med av First Sea Lord John Cunningham. Munthe-Kaas ble i løpet av andre verdenskrig også tildelt de britiske Atlantic Star, Defence Medal og War Medal. For innsatsen under andre verdenskrig fikk har også norske utmerkelsene Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. I forbindelse med 50-årsjubileet for landgangen i Normandie ble han tildelt Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945. Munthe-Kaas var også innehaver av FNs medalje for ONUC-operasjonen i Kongo. I alt ble Munthe-Kaas' tildelt 17 militære utmerkelser for sitt virke under og etter andre verdenskrig. I 2008 donerte han sine utmerkelser til Krigsskolen i Oslo. Sivilt og politisk virke. I det sivile arbeidet Munthe-Kaas i forliksråd og vergemålsretten fram til 2000. Munthe-Kaas var også politisk aktiv. Han sognet til partiet Høyre fram til 1977, da han meldte seg inn i Fremskrittspartiet. Han var viseformann i Fremskrittspartiet fra 1980 til 1982. Han var fra 1981 til 1985 vararepresentant for Akershus på Stortinget. Fra 1984 representerte han Fremskrittspartiet i Oslo bystyre og formannskap. Han har også vært fylkesformann i Akershus Fremskrittsparti. Munthe-Kaas var æresmedlem i Fremskrittspartiet. Multipleks forsøk. Multipleks forsøk er en prosedyre som utføres i laboratoriet, hvor man måler mange analytter samtidig i et og samme forsøk. Dette skiller seg fra prosedyrer hvor man kun måler en eller bare noen få analytter på en gang. Det allierte kontrollrådet. Det allierte kontrollrådet (engelsk: "The Allied Control Council" eller "Allied Control Authority", kjent på tysk som "Alliierter Kontrollrat") var det sentrale organ i den allierte militære okkupasjonen av Tyskland etter den annen verdenskrig. Medlemmene var USA, Storbritannia og Sovjetunionen. Frankrike ble senere valgt inn men hadde ingen plikter i rådet, selv om de hadde en stemme ved valg. Organisasjonens hovedkvarter lå i Berlin-Schöneberg. Sør-Afrika under Sommer-OL 1936. Sør-Afrika under Sommer-OL 1936. 25 sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok under Sommer-OL 1936 i Berlin. De kom på delt 25. plass med en sølvmedalje. Mikromatrise. Fil:Affymetrix-microarray.jpg|thumb|200px|Eksempel på en DNA mikromatrise fra Mikromatrise er en multipleks mikrobrikke. Mikrobrikken er vanligvis en fast flate av glass eller har en nylonmembran, hvor man måler et stort antall biologisk materiale. Selve testene på mikrobrikken er organisert i form av en 2-dimensjonal matrise, derav navnet mikromatrise. Fjuk skole. Fjuk skole er en barneskole i Sørum kommune i Akershus. Skolens nærmeste nabo er Skåningsrud skole og ressurssenter. Romania under Sommer-OL 1936. Romania under Sommer-OL 1936. Femtitre sportsutøvere fra Romania deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. De deltok i friidrett, boksing, hestesport, fekting, turn, håndball, skyting og bryting. Romania kom på delt 25. plass med en sølvmedalje. Grønberget (Svalbard). Grønberget er et fjell på den nordlige delen av Nordenskiöld Land på Spitsbergen, Svalbard. Grønberget ligger mellom Pilarberget og Grumantbyen. Frogner skole (Sørum). Frogner skole er en barneskole i Sørum kommune i Akershus. Skolen ligger i tettstedet Frogner ved Leirelva og rett i nærheten av Frogner stasjon. Det gamle skolebygget fra begynnelsen av 1900-tallet er tilholdssted for 1. trinn. Nybygget fra 1990 huser 4. og 5. trinn, mens trinn 2, 3, 6 og 7 holder til i det nye skolebygget fra 2006 Latvia under Sommer-OL 1936. Latvia under Sommer-OL 1936. 24 sportsutøvere fra Latvia deltok i fem sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. De deltok i friiidrett, bryting, fekting og skyting. Det var fjerde gang Latvia deltok i et sommer-OL, de kom på 24. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Bjørn Engø. Bjørn Engø (født 19. september 1920 i Oslo, død 2. februar 1981) var en norsk interiørarkitekt, formgiver og emaljekunstner. Han var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Bjørn Engø formgav på 1950-talet modellene for elokseringsvirksomheten Emalox på Ryen i Oslo. Det var blant annet skåler, fat, lysestaker og vaser, alt i aluminium som ble «emaloxert» i mange forskjellige sterke farger. I sitt eget verksted arbeidet han med emalje på kobber, det var ofte solide fat med dekor i flere farger. Han arbeidet også med store utsmykkingsoppdrag i metall og emalje. Axel Cadier. Axel Cadier (født 13. september 1906 i Varberg, død 29. oktober 1974 i Göteborg) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Cadier ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han vant vektklassen lett tungvekt i gresk-romersk stil. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles kom han på tredje plass i gresk-romersk stil mellomvekt bak finske Väinö Kokkinen og Jean Földeák fra Tyskland. Edvins Bietags. Edvins Bietags (født 28. februar 1908, død 29. september 1983) var en latvisk bryter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bietags vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i vektklassen lett tungvekt i gresk-romersk stil bak Axel Cadier fra Sverige. Piratenpartei Deutschland. Piratenpartei Deutschland (forkortet som PIRATEN) er et tysk politisk parti grunnlagt etter modell av Piratpartiet i Sverige, med fokus på informasjonssamfunnet. Det er medlem av Pirate Parties International. Ved delstatsvalget i Berlin 2011 klarte partiet (Piratenpartei Berlin) for første gang å få mandater i et delstatsparlament. Hagtun skole. Hagtun skole er en barneskole i Sørum kommune i Akershus. Skolen ligger i nærheten av tettstedet Blaker. Åshild Vang. Åshild Segtnan Vang (født 23. september 1951) er en norsk politiker (H). Hun er utdannet sykepleier, og jobbet som dette fra 1974 til 1990. Vang har siden 1990 vært kontorleder ved T.N. Vangs Mekaniske Verksted. Hun var leder i Nord-Trøndelag Høyre fra 2000 til 2004. Hun er dessuten styremedlem i et par lokale bedrifter. Vang har vært varaordfører i Inderøy kommune. Sørum skole. Sørum skole er en barneskole i Sørum kommune i Akershus. Skolen ligger like utenfor tettstedet Lørenfallet og ikke langt fra Sørum kirke. Adalberts Bubenko. Adalberts Bubenko (født 16. januar 1910, død 7. juli 1983) var en latvisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bubenko vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass på 50 kilometer kappgang bak britiske Harold Whitlock og Arthur Schwab fra Sveits. Jens Seipenbusch. Jens Seipenbusch (6. august 1968 i Wuppertal) er en tysk fysiker, politiker og var formann i Piratenpartei Deutschland. Seipenbusch studerte fysikk ved Westfälische Wilhelms-Universität i Münster. Arthur Schwab. Arthur Tell Schwab (født 4. september 1896, død 27. februar 1945) var en sveitsisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Schwab vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass på 50 kilometer kappgang bak britiske Harold Whitlock. Han sønn, Erich Schwab, har vunnet to olympiske medaljer i kappgang, sølv på 10 km under Sommer-OL 1952 i Helsingfors og bronse på samme distanse under Sommer-OL 1948 i London Edelweiss (sang). «Edelweiss» er en amerikansk sang fra musikalen "The Sound of Music" med melodi av Richard Rodgers og tekst av Oscar Hammerstein II. Den er oppkalt etter edelweiss, en hvit blomst som vokser høyt i Alpene. Sangen blir fremført av kaptein Georg Ludwig von Trapp idet han gjenoppdager musikk og kjærlighet for sine barn. Senere i musikalen blir den sunget som en trassig erklæring på østerriksk patriotisme av Trapp-familien i lys av presset som blir lagt på kaptein Trapp om å slutte seg til den tyske "Kriegsmarine". Komponering av sangen. Mens The Sound of Music var prøveforestilling i Boston følte Richard Rodgers at kaptein Trapp burde ha en sang, hvor han tar farvel med det Østerrike han kjente og elsket. Han og Hammerstein bestemte seg for å skrive en ekstra sang som Trapp ville synge i konsertsekvensen i Kaltzerg-festivalen (Salzburg-festivalen i filmen) mot slutten av musikalen. Mens de skrev den følte de at denne sangen kunne nyttiggjøre seg de gitarspillende og folkesangsyngende talentene til Theodore Bikel, som skapte rollen som Trapp på Broadway. Manuskriptet til Lindsay og Crouse bidrar med en metafor på edelweiss-blomsten som et symbol på det Østerrike som kaptein Trapp, Maria og barna visste ville leve videre i deres hjerter, trass i Tysklands annektering av deres hjemland. Som sådan bygger metaforen til denne sangen på en tidligere scene da Gretl presenterer en bukett med edelweiss-blomster til Elsa Schraeder under hennes besøk i familien Trapps hjem. Rodgers skrev en valsmelodi til den enkle teksten som Hammerstein skrev om utseendet til edelweiss-blomsten. Sangen viste seg å bli én av de mest elskede sangene i musikalen og også én av de mest elskede sangene til Rodgers og Hammerstein. «Edelweiss» var den siste sangen Rodgers og Hammerstein skrev sammen. Hammerstein led av magekreft, som tok hans liv ni måneder etter at The Sound of Music hadde premiere på Broadway. Filmversjon. Selv om sceneversjonen kun anvender sangen under konsertsekvensen anvender Ernst Lehmans filmmanuskript sangen to ganger. Lehman skapte en scene som gjør ekstra bruk av sangen. Scenen, inspirert av en linje i originalmanuskriptet til Howard Lindsay og Russell Crouse, lar Trapp fremføre sangen med sine barn i familiens stue og gjenoppdager den kjærligheten han følte for dem. Lehmann utvidet også sangens omfang da den ble fremført i konsertscenen i Salzburg-festivalen, slik at kaptein Trapp og hans familie ber publikum til å slutte seg til sangen med dem i trass mot de nasjonalsosialistiske soldatene, som er postert rundt arenaen. Misforståelser omkring sangen. Sangens store popularitet har ført til at mange av dens publikummere har trodd at den er en østerriksk folkesang eller til og med offisiell nasjonalsang. Amerikansk kirkebruk. I løpet av 1970-årene ble melodien til «Edelweiss» populær og ble fremført til velsignelsen i noen kristne kirker. Under en United Methodist Women's Conference ble en revidert tekst levert ut med instruksjon om at den skulle synges til «Edelweiss»' melodi. Trenden spredte seg rundt til forskjellige kristne samfunn, og det er fremdeles meget vanlig å høre velsignelsesteksten («May the Lord, Mighty Lord») bli sunget til orgel- eller pianoakkompagnement til sangen fra "The Sound of Music". Lovdebatt. En nylig debatt har sentrert seg om lovligheten til denne praksisen. Moderselskapet som har rettighetene til Rodgers' og Hammersteins musikk har eksplisitt slått fast at det vil påtale menigheter som fortsetter å anvende sangen uten tillatelse. Norske versjoner. Arne Paasche Aasen har skrevet en norsk tekst. Prima Vera har skrevet en humoristisk norsk tekst. Paasche Aasens norske tittel er også «Edelweiss». Prima Veras norske tittel er «Grethe Waitz». Listeplassering. Versjonen til den engelske sangeren Vince Hill med The Eddie Lester Singers kom på den britiske singlelisten 11. februar 1967 og lå der i 17 uker med nummer to som høyeste plassering. Platens betegnelse var Columbia DB 8127. Sangen ble arrangert og dirigert av Johnny Anthey. Sørumsand skole. Sørumsand skole er en barneskole i Sørum kommune i Akershus. Skolen ligger i kommunesenteret Sørumsand. Skolen ble bygget i 1909 og påbygd i 1933. I løpet av to byggetrinn i 1959 og 1970 ble skolen ytterligere utvidet med sal for kroppsøving og flere klasserom. Senere byggetrinn i 1995 og 1998 har utvidet og oppgradert skolen med blant annet mediatek og musikkrom. 2006 fikk skolen en ny del som i tillegg til klasserom, også er bruksrom for SFO. Støtkoking. Støtkoking er et fenomen som oppstår ved oppvarming av væsker til koking i smale oppvarmingsredskaper, eksempelvis reagensrør. Dersom varmepåvirkningen er sterkest nær bunnen, kan væsken som befinner seg over, over sprute ut når det dannes damp som krever større volum. Fenomenet ble ofte framvist som del av naturfagundervisningen, for å advare mot uforsiktighet. Dersom der legges en liten gjenstand (glassbit, småstein el. lign, vil støtkoking dempes, eller ikke forekomme. Dave Albritton. David Donald Albritton (født 13. april 1913 i Danville i Alabama, død 14. mai 1994) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Albritton vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i høydehopp med et hopp på 2,00 meter bak sin landsmann Cornelius Johnson som vant med 2,03 som var ny olympisk rekord. Både Albritton og Cornelius Johnson hoppet 2,07 meter i New York 12. juli 1936 hvilket var verdensrekord. Delos Thurber. Delos Packard Thurber (født 23. november 1916, død 12. mai 1987) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Thurber vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i høydehopp med et hopp på 2,00 meter bak sine landsmenn og verdensrekordinnehavere Cornelius Johnson og David Albritton. Harriet Bland. Harriet Claiborne Bland (født 13. februar 1915, død 6. november 1991) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bland ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun vant 4 x 100 meter stafett sammen med Annette Rogers, Betty Robinson og Helen Stephens. De vant finalen med tiden 46,9 sju tideler foran Storbritannia. Deepsea Delta. Deepsea Delta er en halvt nedsenkbar plattform. Plattformen ble bygd av det finske verfet Rauma Repola i 1981, og ble ombygd i 1996. Eier av plattformen var Odfjell Drilling, med hovedkontor i Bergen, men ble i 2009 overtatt av Songa. Den endret i 2009 navn til Songa Delta. Vesterskaun skole. Vesterskaun skole er en barneskole i Sørum kommune i Akershus. Skolen ligger i tettstedet Lundermoen. Gujiao. Gujiao (kinesisk: 古交; pinyin: "Gǔjiāo") er et byfylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Taiyuan. Folketallet var på innbyggere i 1999. Gujiao er kjent for sine kullgruver. I februar 2009 fant det sted en alvorlig arbeidsulykke der, med et høyt antall omkomne. Lucy Kabuu Wangui. Lucy Kabuu Wangui (født 24. mars 1984 i Nyeri) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellom- og langdistanseløp. Wangui deltok ved Sommer-OL 2004 på 10 000 meter der hun endte på niendeplass. Under World Athletics Final 2005 kom hun på 10. plass på 5 000 meter. Ved Samveldelekene 2006 vant hun gull på 10 000 meter og endte på tredjeplass på 5 000 meter. Under Afrikamesterskapet kom hun på fjerdeplass på 10 000 meter. Hun deltok også ved Sommer-OL 2008, der hun endte på sjuendeplass. Bingsfoss ungdomsskole. Bingsfoss ungdomsskole er en ungdomsskole i Sørum kommune i Akershus. Skolen ligger i kommunesenteret Sørumsand, like ved Glomma og med Sørumsand stasjon rett i nærheten. Annette Rogers. Annette Rogers Kelly (født 22. oktober 1913 i Chelsea i Massachusetts, død 8. november 2006 Des Plaines i Illinois) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Rogers ble olympisk mester i friidrett under 1932 i Los Angeles. Hun vant 4 x 100 meter stafett sammen med Mary Carew, Evelyn Furtsch og Wilhelmina von Bremen. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin vant hun sin andre olympiske gullmedalje på 4 x 100 meter stafett, da sammen med Harriet Bland, Betty Robinson og Helen Stephens. De vant finalen med tiden 46,9 sju tideler foran Storbritannia. Melvold ungdomsskole. Melvold ungdomsskole er en ungdomsskole i Sørum kommune i Akershus. Skolen ligger i tettstedet Frogner like i nærheten av Frogner stasjon. Sefströmbreen. Sefströmbreen er en isbre i grenseområdet mellom Oscar II Land og James I Land, Spitsbergen, Svalbard og ligger i indre del av Ekmanfjorden, som er en sidefjord til Isfjorden. Den er 15 km lang og 3 km bred. Halve breen ligger i sørøst innenfor Nordre Isfjorden nasjonalpark. I 1896 gjorde Sefströmbreen et dramatisk fremstøt, et surge, Hele brefronten rykket fram og tok med seg deler av fjordbunnen i Ekmanfjorden, hvor bunnmaterialet ble skjøvet fremover og deponert opp over Coraholmen og Flintholmen. Landskapet på de to øyene har i dag tallrike små hauger med fordypninger og små vann innimellom. Sefströmbreen har sitt navn etter den svenske geologen Nils Gabriel Sefström (1787 – 1845). Helje. Helje er et norrønt navn som var vanlig på 1800-tallet. Det stammer fra navnet «Helge» eller «Helga» og betyr hellig. Helje er både et jente- og guttenavn. Helen Stephens. Helen Herring Stephens (født 3. februar 1918 i Fulton i Missouri, død 17. januar 1994 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Stephens ble olympisk mester i friidrett to ganger under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun vant 100 meter individuelt med tiden 11,5 og den korte stafetten sammen med Harriet Bland, Betty Robinson og Annette Rogers. De vant finalen på 4 x 100 meter med tiden 46,9, sju tideler foran Storbritannia. Von Postbreen. Von Postbreen er en 15 km lang og 100 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, innerst i Tempelfjorden og nord for fjellmassivet Coloradofjella, midt i Sabine Land. Inklusive sidebreene er den 21 km lang og 174 km stor², med et totalvolum på 34 km³. Den ligger nordvest for Fimbulisen, vest for Hayesbreen og sør for Tunabreen. Von Postbreen er en fjordbre og er karakteristisk ved at det står et stort nunatak-massiv opp midt i breen – Hampusjfellet. Østgrensen mot Hayesbreen er Panoramaberget. Breen går helt ned til fjorden og fører foran seg store morenemasser som er avsatt utover kysten av Tempelfjorden under Rejmyrefjellet og Kalotten. Hele brekomplekset inngår i østlige del av Sassen-Bünsow Land nasjonalpark. Områdene foran Von Postbreen er viktige hvile- og fødesteder for ringsel. Von Postbreen har sitt navn etter professor Hampus Adolf von Post (1822–1911), en svensk geolog, kjemiker og botaniker. Han underviste ved Ulltuna landbruksskole og jobbet også i 18 år som verksmester ved Rejmyre glassverk. Lappo å. Lappo å (finsk: Lapuanjoki) er en elv i de finske landskapene Österbotten og Södra Österbotten. Elven begynner i Alavus og renner gjennom kommunene Kuortane, Lappo og Kauhava. Den renner ut i Bottenviken ved Nykarleby. De største sjøene i vassdraget er Kuortaneenjärvi, Lappajärvi og Ähtärinjärvi. Disse benyttes mye til rekreasjon og fritidsbebyggelse. Det største vannkraftverket i vassdraget ligger i Hirvikoski. Stephen Kipkorir. Stephen Kipkorir (født 24. oktober 1970, død 8. februar 2008) var en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerte i mellomdistanseløp. Kipkorir deltok i sin første friidrettskonkurranse i mars 1996, da han kom på fjortendeplass under VM i terrengløp i Sør-Afrika, og fem måneder senere deltok han ved sommer-OL 1996, der han vant bronsemedalje på 1500 meter. Hans siste konkurranse var i 2001, da han ble yrkessoldat. Han døde i 2008 i en bilulykke. Dactylopiidae. Dactylopiidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. I motsetning til andre skjoldlus som gjerne er regnet som skadedyr, er disse lusene av positiv økonomisk betydning som produsenter av fargestoffet karmin eller cochenille. Utseende. Hunnen er ca. 5 mm lang, oval med godt synlige antenner og bein, rød på farge, men denne fargen er vanligvis dekket av et vokslag. Hannen er mye mindre og spinklere, med et par runde vinger og et par lange haletråder. Levevis. Alle artene i familien lever på fikenkaktus ("Opuntia" spp.). Hunnene og nymfene sitter i klynger på kaktus-bladene og suger saft. Utviklingen er forholdsvis rask, generasjonstiden er 60 – 80 dager. En hunn kan legge 400 – 600 egg. Hunnene går gjennom tre nymfestadier, hannene fem. De voksne hannene tar ikke næring til seg og lever bare kort tid. Økonomisk betydning. Artene har økonomisk betydning som produsenter av det intenst røde fargestoffet karmin eller cochenille, som er et mye brukt tilsetningsstoff i sukkertøy, kosmetikk og lignende. Produksjon av cochenille ved hjelp av "Dactylopius-"arter i kultur på fikenkaktus har foregått i flere områder. Dette har hatt en indirekte, sterkt negativ økonomisk effekt: både fikenkaktus og cochenille-lus ble innført til Australia for å starte slik produksjon, men kaktusen spredte seg snart ut av kontroll og skapte et massivt problem ved at den tok over store områder. Arten "Dactylopius tomentosus" er planlagt brukt i et forsøk på biologisk kontroll av fikenkaktus i Sør-Afrika (Mathenge m.fl. 2009). Utbredelse. Opprinnelig fantes denne familien etter alt å dømme bare i Amerika, siden fikenkaktus bare vokser naturlig der. Nå har artene imidlertid spredt seg til de fleste områder der fikenkaktus er plantet, dels ved at de har blitt flyttet med plantene, dels på grunn av bevisst utsetting. De finnes nå i varme, tørre områder i alle verdensdeler. I Europa er det bare funnet én art, "Dactylopius coccus", som forekommer vilt på Sicilia, og dessuten finnes i kultur på Kanariøyene og i Spania. Colette Besson. Colette Besson (født 7. april 1946, død 9. august 2005) var en fransk friidrettsutøver som konkurrerte på 1960- og 1970-tallet på sprintdistansen 400 meter. Bessons gjennombrudd kom under OL 1968 der hun etter en sterk spurt slo den britiske favoritten Lillian Board og vant gull på 400 meter. Seierstiden, 52,03, var en kraftig forbedring av hennes personlige rekord. Under EM 1969 i Athen tok un sølv på distansen, slått av lagvenninnen Nicole Duclos. Begge fikk tiden 51,7, som var ny verdensrekord, men Duclos ble dømt først i mål etter granskning av målfoto. I det samme mesterskapet løp Besson ankeretappen for det franske stafettlaget på 4 x 400 meter. Også her trengte man målfoto for å avgjøre hvem som var først, og gullet gikk til Storbritannias lag. Besson deltok også i OL 1972, men gikk ikke til finalen. Hun la opp som friidrettsutøver i 1977. Darren Campbell. Darren Campbell (født 12. september 1973 i Manchester) er en britisk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Campbells fremste meritter er stafettgull med Storbritannia i OL 2004 i Athen og sølv på 200 meter under OL i Sydney 2000. Han har i tillegg tre EM-gull: 100 meter og 4 x 100 m stafett i EM 1998 i Budapest og ytterligere et stafettgull i EM 2006 i Göteborg. Kalajoki (elv). Kalajoki er en elv i det finske landskapet Norra Österbotten. Elven begynner i Reisjärvi kommune, og renner gjennom kommunene Haapajärvi, Nivala, Ylivieska og Alavieska. Den renner ut i Bottenviken ved Kalajoki by. João Carlos de Oliveira. João Carlos de Oliveira (født 28. mai 1954, død 17. mai 1999) var en brasiliansk friidrettsutøver som konkurrerte i tresteg og lengdehopp. Oliveira tilhørte verdenseliten i tresteg på 1970-tallet. 15. oktober 1975 hoppet han 17,89 i et stevne, hele 45 centimeter lengre enn den gjeldende verdensrekorden til Viktor Sanejev. Verdensrekorden stod i 10 år, til den ble slått av Willie Banks. Det var også brasiliansk rekord inntil Jadel Gregório hoppet 17,90 i 2007. I lengde var Oliveiras personlige rekord 8,36. Oliveira deltok to ganger i OL. Under OL 1976 i Montreal kom han på tredje plass i tresteg etter et hopp på 16,90. Sanejev tok gullet foran James Butts. I lengde kom Oliveira på femte plass. Han deltok også i OL 1980 i Moskva, der han fikk en ny bronsemedalje etter et hopp på 17,22. Denne gangen ble han slått av Jaak Uudmäe og Sanejev. Oliveira deltok også denne gangen i lengde, men gikk ikke videre fra kvalifiseringen. I 1981 mistet Oliveira det ene benet etter en bilulykke. Deretter var han talsmann for funksjonshemmede. Polen under Sommer-OL 1936. Polen under Sommer-OL 1936. 111 sportsutøvere fra Polen deltok i 14 sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Polen kom på 22. plass med tre sølv- og tre bronsemedaljer. New Zealand under Sommer-OL 1936. New Zealand under Sommer-OL 1936. Sju sportsutøvere fra New Zealand deltok i tre grener under Sommer-OL 1936 i Berlin. De deltok i friidrett, boksing og sykling. New Zealand kom på delt 20. plass på den uoffisielle medaljestatistikken med en gullmedalje. Kermesidae. Kermesidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. De voksne hunnene har antenner og bein men disse er vanligvis sterkt reduserte og ikke synlige ovenfra. Når de er nyklekte, er de flate og ovale, men ettersom de utvikler egg, svulmer de opp og blir nærmest kulerunde, og ligner på galler. Som unge har de gjerne ulike fargemønstre, striper eller prikker, men disse forsvinner når de vokser. Oversiden er dekt med et hardt skall. Noen arter har et vokslag som unge, men også dette forsvinner når de vokser. Bortsett fra den avvikende slekten "Eriokermes", produserer de ikke noen eggsekk. Levevis. "Kermes-"artene lever på (mest eviggrønne) arter i eikeslekten ("Quercus" spp.), sjeldnere på slektene chinquapin ("Chrysolepis") og "Lithocarpus". Slekten "Eriokermes", som avviker på mange måter fra de andre, lever på einer ("Juniperus" spp.). Disse skjoldlusene har normalt én generasjon per år og overvintrer som nymfer i første eller andre nymfestadium, gjerne i barksprekker. Hunnene utvikler seg gjennom fire nymfestadier (tre hos "Eriokermes"), hannene gjennom fem, begge blir kjønnsmodne på forsommeren. Hunnene (unntatt hos "Eriokermes") utvikler ingen eggsekk, men legger eggene under seg under skjoldet. Ettersom eggmengden øker, svulmer hunnen kraftig opp. Hun kan produsere opptil 3000 egg. Når nymfene klekkes, kryper de ut gjennom en liten pore i bakkanten av morens skjold. Økonomisk betydning. Tidligere ble arten kermesskjoldlus ("Kermes vermilio") samlet inn i Middelhavsområdet for produksjon av et rødt fargestoff. I antikken var denne produksjonen ganske viktig og stoffet ble handlet med over store områder. Denne produksjonen opphørte stort sett når en begynte å importere karmin, produsert av arter i familien Dactylopiidae, fra Mexico, fordi karmin trenges i mye mindre mengder for å gi samme fargestyrke. Holdbarheten på "Kermes"-pigmentet er imidlertid like god som for karmin. Utbredelse. Kermesidae er utbredt i Palearktis, Nord-Amerika, Sørøst-Asia og med én enkelt art i Afrika sør for Sahara. Det største artsmangfoldet finnes i Palearktis. Familien er registrert i Sverige og Finland men ikke i Norge. Systematisk inndeling / europeiske arter. Slekten "Eriokermes" avviker i mange henseende fra de øvrige gruppene, men molekylære data støtter dens plassering i Kermesidae. Evenes flystasjon. Evenes flystasjon er en militær flystasjon ved Narvik lufthavn, Evenes i Evenes kommune, som ble etablert i 1979. Flystasjonen var i full operativ drift fram til 1993, da den ble satt på mobiliseringsstatus. Dette førte til all videre utbygging raskt ble avsluttet. I 2004 ble stasjonen tatt ut av mobiliseringsstatusen. Senere har Evenes flystasjon blitt leid på helårsbasis av Alliert treningssenter nord (ATS/N) i Harstad. 14. juni 2012 vedtok Stortinget at Evenes skal være en fremtidig fremskutt operasjonsbase for kampfly i Nord-Norge. Historie. Arbeidet med å bygge Evenes flystasjon kom i gang sendt på 1970-tallet, flere år etter at den sivile flyplassen åpnet i 1973. Målet var at stasjonen skulle være et knutepunkt for å transportere allierte til Norge, i begynnelsen Bodø hovedflystasjon. Det første personellet kom i 1979. Byggingen skal ha skjedd med svært høyt tempo. Det ble besluttet å forlenge rullebanen, bygge sheltere og hangerer, samt å utstyre flystasjonen med et L60 kanonbatteri, som riktignok ble lagret i en hangar. Noen år senere ble det gravd ut kanonstillinger og flystasjonen fikk et rakettbatteri. Evenes flystasjon fikk ved begynnelsen av 1988 status som en selvstendig administrativ enhet. På det meste hadde flystasjonen 250 til 300 personer ansatt eller stasjonert. Men allerede i 1991 skal de første signalene om en mulig nedtrapping ha kommet, som en følge av slutten på den kalde krigen. Evenes var sammen med Bodø hovedflystasjon og Ørland hovedflystasjon en av kandidatene som fremtidig kampflybase for F-35 Lightning II (JSF). Forsvarssjefen leverte 24. november 2011 sin innstilling om å velge Ørland hovedflystasjon framfor Bodø på grunn av pris, nærhet til skytefelt over både sjø og land samt at Ørland er et område uten sivil trafikk. Forsvarssjefen la også vekt på at den flystripen som allerede er der kan brukes på Ørland i motsetning til i Bodø. 14. juni 2012 vedtok Stortinget at Ørland skal være fremtidig kampflybase med en fremskutt operasjonsbase for Nord-Norge på Evenes. Anlegget i dag. Evenes flystasjon er den nyeste flystasjonen i Norge. Nato og det norske forsvaret skal ha investert mellom tre og fire milliarder kroner i anlegget. Flystasjonen er bygd etter Nato-standard og har et EMP-sikret krigshovedkvarter i fjell, i tillegg til et eget fredshovedkvarter. Stasjonen har mottakskapasitet for tunge transportfly og er fullt utbygd for to kampflyskvadroner, og klargjort for en tredje. Anlegget består av 89 tusen kvadratmeter med bygninger, blant annet forlegning for 320 personer. India under Sommer-OL 1932. India under Sommer-OL 1932. 19 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. India kom på 19. plass med en gullmedalje. Kitinen. Kitinen er en elv i finsk Lappland, og en av sideelvene til Kemi älv. Den har sitt utspring i vannskillet mellom kommunene Kittilä og Sodankylä og renner sørover gjennom Sodankylä. Ved Pelkosenniemi renner Kitinen sammen med Kemi älv. Kitinen er 278 km lang. Langs Kitinen ligger det syv vannkraftverk. I øvre del av Kitinenvassdraget i Sodankylä kommune ligger den kunstige innsjøen Porttipahta. Vannstandsreguleringen medfører at arealet av innsjøen varierer mellom 34 og 214 km². Uruguay under Sommer-OL 1932. Uruguay under Sommer-OL 1932. Én sportsutøvere fra Uruguay, en roer, deltok under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Uruguay kom på 26. plass med en bronsemedalje. Medaljevinnerne. Uruguay Spania under Sommer-OL 1932. Spania under Sommer-OL 1932. Seks sportsutøvere fra Spania deltok i to sporter, seiling og skyting, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Spania kom på en delt 26. plass med en bronsemedalje. Xing Huina. Huina Xing (født 25. februar 1984) er en kinesisk friidrettsutøver som konkurrerer i langdistanseløp. Xings gjennombrudd kom i VM 2003 i Paris der hun ble nummer sju i finalen på 10 000 meter. Tiden hennes, 30.31,55, var ny verdensrekord for juniorer. Hun deltok også på 5000 meter, men kvalifiserte seg ikke til finalen. Xing deltok også under OL 2004 i Athen. Hun ble bare nummer 9 på 5000 meter, men svært uventet vant hun olympisk gull på 10 000 meter foran storfavoritten Ejegayehu Dibaba fra Etiopia. I VM 2005 i Helsingfors ble hun nummer fire på 10 000 meter og nummer fem på 5000 meter. 6. etappe av Vuelta a España 2009. 6. etappe av Vuelta a España 2009 ble kjørt 4. september 2009 med både start og målgang i Xàtiva. Etappens mest fremtredende brudd gikk etter 8 kilometer. José Antonio López (Andalucía-Cajasur), Aitor Pérez Arrieta (Contentpolis-Ampo), Bingen Fernández (Cofidis) og Matthé Pronk (Vacansoleil) fikk etter hvert nesten 7 minutter på hovedfeltet, men forspranget ble aldri større enn at rytterne bak hadde kontroll på utbryterne. Hovedfeltet stresset ikke med å ta igjen forspranget og lot bruddet sykle først over alle de kategoriserte stignignene og de innlagte spurtene. José Antonio López sanket 18 poeng på etappen og tok dermed over ledelsen i klatrekonkurransen. Etter sterk kjøring fra Team Columbia og Quick Step ble alle utbryterne kjørt inn etter 160 km. De neste kilometrene ble preget av flere angrepsforsøk blant annet av regjerende verdensmester Alessandro Ballan og danske Matti Breschel, men med Liquigas i front kjørte hovedfeltet inn alle forsøkene. I spurten var Borut Božič sterkest og tok en flott etappeseier for KontinentalTour-laget Vacansoleil. Eksterne lenker. 06 Los Angeles World Airports. Los Angeles World Airports (LAWA) er den kommunale lufthavnetaten i Los Angeles i USA. Etaten eier og driver Los Angeles internasjonale lufthavn (LAX), Ontario internasjonale lufthavn (ONT), Palmdale regionale lufthavn (PMD) og Van Nuys lufthavn (VNY), samt busslinjen FlyAway Bus. Etaten har omkring 2 500 ansatte og ledes av et styre på syv personer som utnevnes av borgermesteren etter godkjennelse av kommunestyret. Hans Skramstad. Hans Skramstad (født 26. desember 1797, død 15. juni 1839) var en norsk pianist og komponist. LA/Ontario internasjonale lufthavn. LA/Ontario internasjonale lufthavn (IATA: ONT, ICAO: KONT) er en internasjonal lufthavn i Ontario i San Bernardino County i California. I 2008 fløy 6,2 millioner passasjerer til eller fra lufthavnen. Lufthavnen eies av Los Angeles World Airports. I 2011 reiste 54% av passasjerene fra flyplassen med flyselskapet Southwest Airlines. Monique Henderson. Monique Henderson (født 18. februar 1983 i San Diego) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer på 400 meter. Hendersons gjennombrudd kom da hun vant gull på 400 meter under junior-VM 2002. Hun var med i det amerikanske stafettlaget på 4 x 400 meter stafett, som vant gull under OL 2004 i Athen. Året etter deltok hun i VM i Osaka der hun gikk videre til finalen, men endte nede på sjuende plass på tiden 51,77. Hun deltok også i OL 2008 i Beijing, der hun igjen var med på vinne gull på 4 x 400 meter stafett. Jim Anderson. Jim Aleksander Anderson, tidligere Jim Alexander Wolden (født 14. april 1973) er en norsk tidligere forretningsmann. Han startet i 2000 nettverksselskapet T5PC, som gikk konkurs høsten 2004. Han har senere skiftet etternavn til Anderson. I løpet av få år gikk 73 millioner kroner inn og ut på hans private konto. Han skal ha tjent 50 millioner på virksomheten. To år etter konkursen ble Wolden slått personlig konkurs av kemneren i Sørum, da han skulle være skyldig 20 millioner i skatt. Senere ble han dømt til åtte års fengsel for regnskapsrot og momsunderslag, og han påbegynte soning i 2010. Los Angeles Airport Police. Los Angeles Airport Police er en politiavdeling underlagt Los Angeles World Airports (LAWA) i USA. Avdelingen har mer enn 1 100 polititjenestemenn, sikkerhetsvakter og sivilt ansatte, og samarbeider tett med Los Angeles Police Department. Avdelingen har ansvar for sikkerheten ved de fire lufthavnene som eies og drives av LAWA: Los Angeles internasjonale lufthavn (LAX), Ontario internasjonale lufthavn (ONT), Palmdale regionale lufthavn (PMD) og Van Nuys lufthavn (VNY). Sikkerhetsarbeidet finansieres i vesentlig grad av føderale overføringer fra Transportation Security Administration. Olesia Forsjeva. Olesia Aleksandrovna Forsjeva (russisk Олеся Александровна Форшева, født "Krasnomovets" 8. juli 1979) er en russisk friidrettsutøver (sprinter). Forsjeva har deltatt på de russiske stafettlagene (4 x 400 meter) som tok gull i VM 2005 og sølv i OL 2004. Santiago Amat. Santiago Amat Cansino (født 22. juni 1896, død 11. november 1982) var en spansk seiler som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Amat vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i enmanns olympiajolle. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Charlo Halvorsen. Charlo Halvorsen på Nordiske Mediedager 2011. Charlo Jørgen Halvorsen (født 8. august 1959) er underholdningsredaktør i NRK. Han begynte som programleder i NRK i 1985. I perioden 1988–1992 lagde han radioprogrammet "Revolvermagasinet" sammen med Otto Jespersen og Stig Holmer. Han jobbet lenge som prosjektleder i NRKs underholdningsavdeling, hvor han hadde lederansvar i forbindelse med utviklingen av programmer som Lille lørdag, Borettslaget og Skavlan. I følge Morgenbladet har Halvorsen «underholdningsnorges mektigste jobb» Halvorsen er gift med kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Tony Barton. Tony Barton (født 17. oktober 1969 i Washington DC) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i høydehopp. Barton deltok under VM 1993 og kvalifiserte seg til finalen, der han endte på åttende plass med et hopp på 2,31. Han deltok også i innendørs-VM 1995, der han tok bronse med et hopp på 2,32. Han var også i finalen i VM 1995 og ble nummer sju etter et hopp på 2,29. Sondre Olden. Sondre Olden (født 29. august 1992 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller som spiller for det russiske laget Dynamo Minsk. Olden har spilt hockey i M/S siden 5-årsalderen. Her har han utviklet seg og gått gradene i systemet. Olden vant i 2008/2009 poengligaen i U-19 selv om han bare var 17 år gammel. Olden debuterte på A-laget til Manglerud Star mot Grüner 30. august 2008. Han var elev ved Wang videregående skole før han startet på skole i Modo sommeren 2009. Debuterte på A-laget til MoDo Hockey mot Timrå 2. september 2009. Under den årlige NHL-draften ble han i 2010 valgt av Toronto Maple Leafs (3. runde, 79. totalt). Sommeren 2011 ble han draft av russiske Dynamo Minsk i KHL. Senere samme år ble han valgt av juniorlaget Erie Otters i OHL under den årlige import-draften for paraplyorganisasjonen for den canadiske juniorligaen CHL. Joanna Hayes. Joanna Hayes (født 23. desember 1976) er en amerikansk friidrettsutøver (hekkeløper). Hayes konkurrerer i både kort- og langhekk, en temmelig uvanlig kombinasjon. På 400 meter hekk er hennes beste resultat en semifinaleplass i VM i Paris 2003. Året deretter begynte hun å konkurrere i 100 meter hekk i mesterskap, og vant gull under OL i Athen med ny personlig rekord, 12,37. Under VM i Helsingfors 2005 var Hayes storfavoritt, men ble diskvalifisert etter å ha løpt rett inn i den siste hekken. Jacques Lebrun. Jacques Lebrun (født 20. september 1910, død 1996) var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Lebrun ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han vant klassen enmanns olympiajolle. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Gilbert Gray. Gilbert T. Gray (født 1. juni 1902, død 27. juli 1981) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Gray ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var sammen med Andrew Libano på den amerikanske båten «Jupiter» som vant star-båtklassen foran «Joy» fra Storbritannia. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Andrew Libano. Andrew Jackson Libano, Jr. (født 19. januar 1903, død 22. juni 1935 i New Orleans i Louisiana) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Libano ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var sammen med Gilbert Gray på den amerikanske båten «Jupiter» som vant star-båtklassen foran «Joy» fra Storbritannia. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Benetton-familien. Fire medlemmer av den italienske Benetton-familien grunnla i 1965 moteselskapet Benetton Group S.p.A.. De tre brødrene og en søster var alle født i Treviso i Veneto. Gjennom holdingselskapet Edizione srl kontrollerer de et antall andre virksomheter, herunder 30% av Atlantia S.p.A., som står for driften av run dt to tredjedeler av Italias motorveier, 60% av Autogrill, en kjede av vei-restauranter, og investeringer i hotellindustrien. De er også velkjent for sitt eierskap i Formel 1-teamet Benetton Formula, og i høyt profilerte europeiske basketball- og rugby union-klubber. Daniel Sundén-Cullberg. Daniel Hjalmar Sundén-Cullberg (født 6. april 1907, død 27. januar 1982) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Sundén-Cullberg vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var sammen med Gunnar Asther på den svenske båten «Swedisk Star» som kom på tredje plass i starbåt-klassen bak amerikanske «Jupiter» og «Joy» fra Storbritannia. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Gunnar Asther. Gunnar Anton Edvard Asther (født 4. mars 1892, død 28. februar 1974) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Asther vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var sammen med Daniel Sundén-Cullberg på den svenske båten «Swedisk Star» som kom på tredje plass i starbåt-klassen bak amerikanske «Jupiter» og «Joy» fra Storbritannia. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Kelly Sotherton. Kelly Jade Sotherton (født 13. november 1976 i Newport på Isle of Wight, er en britisk friidrettsutøver som konkurrerer i mangekamp og lengdehopp. Sothertons gjennombrudd kom da hun tok bronse i sjukamp under OL 2004. I 2005 ble det sølvmedalje i innendørs-EM i femkamp etter Carolina Klüft, og samme år ble hun nummer fem i sjukamp i VM i Helsingfors. I samme mesterskap kom hun også til finalen i lengde, der hun ble nummer åtte. I 2006 vant hun gull i sjukamp i Samveldelekene. Hun deltok også i EM i Göteborg der hun ble nummer sju i sjukampen. I 2007 tok hun sølv i innendørs-EM i femkamp etter Klüft. I tillegg ble det bronse ved utendørs-VM i Osaka. I 2008 deltok hun først i innendørs-VM der hun ble nummer to i femkamp etter Tia Hellebaut. Utendørs deltok hun i OL i Beijing der hun endte på fjerde plass. Filippinene under Sommer-OL 1932. Filippinene under Sommer-OL 1932. Åtte sportsutøvere fra Filippinene deltok i tre sporter, friidrett, boksing og svømming, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Filippinene kom på en 25. plass med tre bronsemedaljer. John Vanbrugh. Image:John Vanbrugh.jpg|thumb|Sir John Vanbrugh i Godfrey Knellers Kit-cat portrett, i dag i National Portrait Gallery ( John Vanbrugh (etternavnet uttales "Van-bruh") (24. januar 1664 – 26. mars 1726) var en engelsk arkitekt og forfatter av lystspill. Han er kanskje best kjent som designer av Blenheim Palace og Castle Howard. Han skrev to polemiske og frimodige restaurasjonslystspill, "The Relapse" ("Tilbakefall", 1696) og "The Provoked Wife" ("Den forargede hustru", 1697), som begge har blitt favoritter på scenen, men som opprinnelig skrapte store kontroverser. Vanbrugh var på mange vis en radikal gjennom hele livet. Som en ung mann og som hengiven tilhenger av det politiske konservative partiet Whig var han deltager i en plan å velte kong Jakob II, plassere Vilhelm III på tronen og beskytte det engelske parlamentariske demokrati, farlige foretakender som sendte ham i det fryktede fengselet Bastillen i Paris som en politisk fange. I hans karriere som dramatiker fornærmet han mange grupper i restaurasjonen og det engelske 1700-tallssamfunnet, ikke bare på grunn av den seksuelle åpenheten i sine stykker, men også for deres budskap som forsvarte kvinners rettigheter i ekteskapet. Han ble angrepet av begge grunnene, ble et av hovedmålene til teaterkritikeren og teologen Jeremy Colliers antiteater-pamflett "A Short View of the Immorality and Profaneness of the English Stage" ("Et kort syn på umoralen og bespottelsene i det engelske teater", 1698). Som arkitekt var han like modig og dristig slik han var i sin tidlige politiske aktivitet og sine skuespill om ekteskapet, og fremmet støtende konservative meninger om emnet. Han representerer barokkstilen i yppig, men tung form. Hans fornemste byggverk er slottet Blenheim Palace (i nærheten av Woodstock i Oxfordshire). Blant hans øvrige verk er slottet Castle Howard, Seaton Delaval og Grimsthorpe, en del av hospitalet i Greenwich og Haymarket-teateret. Hans arkitektur karakteriseres som djerve og kraftfulle, men ofte også smakløse og med rå og banale detaljer. Tidlig liv. Vanbrugh ble født i London som fjerde barn av 19, og var den eldste overlevende sønnen av Giles Vanbrugh og dennes hustru Elizabeth, enke etter Thomas Barker (som Vanbrughs mor hadde den første av hennes tyve barn, Vanbrughs eldre halvsøster Elizabeth), og datter av sir Dudley Carleton, av Imber Court, Thames Ditton, i Surrey. Vanbrugh vokste opp i Chester hvor hans familie var blitt fordrevet grunnet et større pestutbrudd i London i 1665. En moderne biograf som Kerry Downes har vært skeptisk til tidligere historikere påstander om hans bakgrunn i lavere middelklasse og har vist at en hentydning fra 1700-tallet om at faren Giles Vanbrugh «kan ha vært en «sukkerbaker» ("sugar-baker")» har blitt misforstått. «Sugar-baker» antyder rikdom ettersom begrepet ikke referer til en som produserer sukkertøy, men en som eier et sukkerhus, det vil si en fabrikk som raffinerte råsukker fra Barbados. Sukkerraffinering ville normalt ha vært kombinert med sukkerhandel, noe som var en lukrativ forretning. Downes fremmet et eksempel på et slikt hus i Liverpool som ble beregnet til føre inn 40 000 pund årlig i handel fra Barbados, noe som ved eksempel kaster nytt lys over Vanbrughs sosiale bakgrunn, og ganske forskjellig fra det bilde av sukkertøybutikk i en bakgate i Chester slik det ble framstilt i et maleri av Leigh Hunt i 1840 og gjentatt i senere redegjørelser. For å kunne tilbakevise myten om Vanbrughs beskjedne bakgrunn benyttet Downes store anstrengelser i forske på hans bakgrunn, undersøkte familien og deres forbindelser til hans fire besteforeldre: Vanbrugh, Jacobs ellers Jacobson, Carleton, og Croft, summerte opp det karakteristiske til hver slektslinje og konkluderte at langt unna å være en lav middelklassebakgrunn slektet Vanbrugh tilbake til engelsk-flamske, protestantiske handelsmenn som bosatte seg i London på 1500- og 1600-tallet, lavere hoffmenn, og lavadelige godseiere. Det komplekse nett av slektskap som Downes' forskning avslørte viste at isteden for å komme fra en uklar bakgrunn hadde Vanbrugh bånd til mange Englands ledende handelsfamilier, lav- og adelige familier. Disse båndene avslørte dedikerte protestantiske og tidvis radikale miljø som var med på å forme Vanbrughs egne politiske meninger. De ga ham også et omfattende slektsnettverk som var tilstede i alle deler av hans omfattende karriere: arkitektonisk, seremonielt, dramatisk, militært, politisk og sosialt. Sett i denne sammenhengen, selv om han tidvis har blitt sett på som en merkelig eller ukvalifisert utnevnelse til College of Arms, den offisielle engelske heroldsmyndigheten, er det ikke overraskende, gitt de sosiale forventningene på hans tid, at ved avstamning var hans akkreditiver solide. Hans forfedre, både flamske/nederlandsk og engelske, hadde rett til å bære våpenskjold, og deres våpenskjold kan bli ettersporet i tre av fire tilfeller, noe som viser at Vanbrugh var av adelig avstamming (Jacobson, av Antwerpen og London (familien til hans bestemor Maria på farsiden, datter av Peter, bror til Philip Jacobson, juvelér og pengelåner til etterfølgende engelske konger som Jakob I og Karl I, og finansierte det andre Virginia-selskapet og Det britiske Ostindiske kompani); Carleton, av Imber Court; Croft, av Croft Castle, Herefordshire). Etter å ha vokst opp i en stor husholdningen hos sine foreldre i Chester (12 barn av hans mors andre ekteskap overlevde barndommen), er spørsmålet hvordan Vanbrugh tilbrakte årene fra han var 18 til 22 år etter at han var ferdig med skolen, noe som lenge var et mysterium. En grunnløs hentydning var at han studerte arkitektur i Frankrike (hevdet som et faktum i "Dictionary of National Biography"). I nyere tid har imidlertid Robert Williams vist i en artikkel at Vanbrugh var i India i løpet av del av denne tiden i arbeid for det Ostindiske kompaniet ved deres handelsstasjon i Surat i Gujarat. For resten av hans liv nevnte Vanbrugh aldri denne erfaringen i sine skrifter. Forsker har debattert om det er bevis for hans opplevelse av indisk arkitektur kan spores i noen av hans arkitektoniske formgivning. Bildet av en ungdom med gode forbindelser er styrket av det faktum at Vanbrugh i 1686 tok en offisers kommisjon ved hans fjerne slektning jarlen av Huntingdons regiment. Ettersom kommisjonen var som kommanderende offiser viser hans posisjon at han hadde det slektsnettverket som var nødvendig for en ung mann som ville fram i verden. Det er verd å merke seg at til tross for de fjerne adelige slektningene og den lukrative sukkerhandelen hadde Vanbrugh tilsynelatende aldri senere i livet større kapital å satse på forretningseventyr som Haymarket-teateret, men måtte alltid støtte seg på lån og hjelpere. At han fikk tolv barn å underholde kan forklare den gjeld han opptok og som plaget ham hele livet. Politisk aktivisme og Bastillen. Det beryktede franske statsfengselet Bastillen hvor Vanbrugh ble internert. Fra 1686 arbeidet Vanbrugh i skjul som agent og spilte en rolle i å fremme en bevæpnet invasjon av Vilhelm av Orange, avsette Jakob II av England, og deltagelsen i den ærerike revolusjon i 1689. Han demonstrerte således en intens identifikasjon med Whig-partiets sak for parlamentarisk demokrati, noe han forble opptatt av resten av livet. Da han kom tilbake med Vilhelm av Oranges beskjeder fra Haag ble Vanbrugh arrestert i Calais, anklaget for spionasje (noe Downes konkluderte var oppdiktet) i september 1688, to måneder før Vilhelm invaderte England. Vanbrugh forble i fransk fengsel i fire og et halvt år, deler av tiden i Bastillen i Paris, før han ble løslatt i bytte for en fransk politisk fange. Hans liv er skarpt halvert ved denne fengselserfaringen som han gikk i 24 år gammel og var 29 år da han kun ut, etter som Downes sier det, tilbrakt halve hans voksne liv i fangenskap. Det synes å ha etterlatt ham med en varig avsmak for det franske politiske system, men dog med en interesse for komiske dramatikere og fransk arkitektur. Det hyppig gjentatte påstanden at Vanbrugh skrev deler av hans komedie "Den forargede hustru" i Bastillen er basert på hentydninger i noen langt senere memoarer og blir stort sett betvilt av moderne forskere (se McCormick). Etter å ha blitt løslatt fra Bastillen tilbrakte han tre måneder i Paris, fri til bevege seg rundt, men forhindret til å forlate landet, og med enhver mulighet til å se en arkitektur «uten parallell i England i skala, framsyning, rikdom, smak og raffinement». Han fikk tillatelse til reiste tilbake til England i 1693, og tok del i et sjøslag mot franskmennene i Camaretbukta på nordkysten av Bretagne i 1694. Ved et punkt på midten av 1690-tallet, det er kjent nøyaktig når, byttet han ut sitt militærliv for teaterlivet i London. London. Vanbrughs karriere i London var mangfoldig og variert og besto av å skrive skuespill, gjøre arkitektur og forsøk på å kombinere i disse interessene. En kronologisk oversikt over hans overlappende prestasjoner og forretningseventyr er forvirrende, selv til Vanbrugh selv. Kit-Cat Club. Vanbrugh var hengiven til partiet Whig og var også medlem av partiets Whig Kit-Cat Club, en politisk klubb med sterke politiske og litterære tilknytninger og som hadde møter i vertshuset Trumpet i London, og ved Water Oakley ute på landet i Berkshire. Vanbrughs sjarm og talent for vennskap, noe hans samtidige nevnte gjentatte ganger, gjorde ham til en av de mest populære medlemmene. Mange kunstnere og forfattere møttes her (William Congreve, Joseph Addison, Godfrey Kneller), foruten politikere (hertugen av Marlborough, Charles Seymour, jarlen av Burlington, Thomas Pelham-Holles, sir Robert Walpole) og Richard Temple, 1. vicomte Cobham, som ga Vanbrugh flere arkitektoppdrag ved Stowe. Politisk fremmet klubben whigenes saker om et sterkt parlament, et begrenset monarki, motstand mot Frankrike, og en protestantisk etterfølgelse til tronen. Dog presenterte medlemmene klubben alltid som et spørsmål om middager og festligheter, og denne omtalen har siden blitt videreført til historien. Forskeren Downes har derimot foreslått at klubbens opprinnelse går tilbake til før den ærefulle revolusjonen i 1689 og at dens politiske betydning var langt større før den ble offentlig kjent i 1700 da tiden var blitt roligere og mer preget av whigene. Downes har fremmet en rolle av de tidlige klubbmøtene i den militære invasjonen til Vilhelm av Orange og den ærefulle revolusjonen. Horace Walpole, sønn av Kit-Cat-medlemmet sir Robert Walpole, hevdet at de respektable middelaldrende klubbmedlemmene i var opprinnelig «i virkeligheten de patrioter som reddet Britannia», med andre ord det drivende kraften bak den ærefulle revolusjonen. Hemmelige grupper tenderer til å være dårlig dokumentert, og denne skissen av klubbens forhistorie kan derfor ikke bli bevist, men den unge Vanbrugh var i 1688 en del av et hemmelig nettverk som arbeidet aktivt for Vilhelms invasjon. Om klubbens røtter gikk så langt tilbake er det fristende å spekulere i at Vanbrugh ble medlem ikke bare for dens selskapelighet, men for å være sammen med gamle venner og medkonspiratører. En helt for saken som hadde sittet flere år i fransk fengsel ville selvsagt ha vært ønsket varmt velkommen. Haymarket-teateret. I 1703 begynte Vanbrugh å kjøpe tomter og signerte avtaler med bakmenn som ga finansiell prosjektstøtte for å bygge et nytt teater i Haymarket, tegnet av ham selv og for å bli brukt som en skuespillers samvirkelag ledet av Thomas Betterton. Vanbrugh og hans kompanjong William Congreve håpet at denne virksomheten ville forbedre sjansene for lovlig teater i London. Disse hadde vært truet fra mer fargerike former for underholdning som opera, sjonglering, pantomime (introdusert av John Rich), dyreshow, reisende dansetropper, og besøk fra berømte italienske sangere. De håpet også å tjene penger, og Vanbrugh kjøpte optimistisk opp hele skuespillerselskapet og gjorde seg selv til eneeier. Han var nå bundet til å betale lønn til skuespillerne, og lede teateret, noe som var risikabelt da han ikke hadde lignende erfaring fra før. Den mer praktiske Congreve begynte å trekke seg fra prosjektet mens Vanbrugh måtte strekke seg i flere retninger, lede et teater og samtidig lede byggingen av Blenheim, et prosjekt som etter juni 1705 ofte tvang ham ut av byen. Ikke overraskende under disse omstendigheten viste hans ledelse av Queen's Theatre i Haymarket «tallrike tegn på forvirring, dårlig effektivitet, tapte muligheter, og dårlig bedømmelse», i henhold til Milhous. Etter å ha brent fingrene som teaterdirektør frigjorde Vanbrugh svært kostbart med å selge forretningen i 1708 uten å få den formodete prisen. Han hadde plassert store beløp, hans egne og lånte, i teaterselskapet, noe han aldri klarte å dekke, og det ble bemerket av hans samtidige at han fortsatte å betale skuespillernes lønninger helt og holdent og i rett tid mens de arbeidet for ham, akkurat som han alltid betalte de arbeiderne som han leide for byggoppdrag. Han synes aldri å ha forfulgt de som skyldte ham penger, og gjennom hele hans liv kan hans finanser best beskrives som vaklende. College of Arms. Vanbrughs introduksjon og avansement i College of Arms har forblitt et omstridt emne. Den 21. juni 1703 ble det nå nedlagte embetet Carlisle Herald fornyet for Vanbrugh. Denne utnevnelsen ble fulgt av en forfremmelse til posten som "Clarenceux King of Arms" i mars 1704. I 1725 solgte han dette embetet til Knox Ward og fortalte en venn at han hadde forlot for håndpenger for noe han hadde fått som spøk. Ekteskap og død. I 1719 giftet Vanbrugh seg med Henrietta Maria Yarborough av Heslington Hall i kirken St Lawrence Church i York. Hun var 22 år gammel mot hans 55 år. Til tross for aldersforskjellen var dette tilsynelatende et lykkelig ekteskap som produserte to sønner. I motsetningen til de frilynte heltene og snobbene i hans skuespill var hans eget liv helt uten personlige skandaler. Vanbrugh døde av «astma» i 1726 i det beskjedne huset han hadde tegnet og bygget for seg selv i 1703 på ruinene av Whitehall Palace, og som Jonathan Swift spottet som «en gåsepai». Hans gifte liv ble derimot stort tilbrakt i Greenwich, som den gang ikke ble betraktet som en del av London, i huset på Maze Hill som i dag er kjent som Vanbrugh Castle, et miniatyr av skotsk tårnhus tegnet av Vanbrugh i hans tidligste arkitektkarriere. Skuespill. Skuespiller Colley Cibbers komedie "Love's Last Shift, or Virtue Rewarded" inspirerte Vanbrugh til å skrive "The Relapse, or, Virtue in Danger". a> var en feiret tragedieskuespillerinne som ga dybde til lady Brute i Vanbrughs komedie "The Provoked Wife". komisk heltinneparet sammen med Elizabeth Barry. Vanbrugh kom til London på en tid da det var skandale og interne stridigheter i Londons eneste teaterselskap etter en langvarig konflikt mellom gjerrig ledelse og misfornøyde skuespiller. Denne konflikten toppet seg da mange av skuespillerne marsjerte ut. En ny komedie ble satt opp med de gjenværende i januar 1696, Colley Cibbers "Love's Last Shift", hadde en sluttscene som i Vanbrughs kritiske sinn krevde en oppfølger, og han kastet seg inn i striden for å bevise det. "The Relapse". Colley Cibbers beryktete tårefarse "Love's Last Shift, Or, Virtue Rewarded" ble skrevet og satt opp i midten av en teaterstrid. Londons eneste og vanstyrte teatersekskap, kjent som United Company, ble delt i to i mars 1656 da de eldre skuespillerne startet deres eget skuespillersamvirke, og den neste sesongen var en bitter rivalisering mellom de to selskapene. Cibber, en uanselig ung skuespiller fortsatt ansatt i moderselskapet, grep øyeblikket av unikt behov for nye skuespill og fremmet sin egen karriere på to fronter ved å skrive et skuespill med en stor, fargesprakende rolle for seg selv. Støttet opp av Cibbers egen uhemmete spill ble publikum henført. I den seriøse delen av skuespillet blir hustruens tålmodighet satt på prøve av en ektemann hinsides kontroll, en libertiner av restitueringstiden, og den perfekte hustru blir feiret og belønnet i en klimatisk sluttscene hvor den utro ektemann kneler for henne og uttrykker sine store anger. "Love's Last Shift" har ikke blitt satt opp på nytt siden begynnelsen av 1700-tallet og blir i dag lest kun av de mest dedikerte forskere som tidvis har uttrykt avsmak for dens forretningslignende kombinasjon av fire eksplisitte sexhandlinger. Om Cibber faktisk bevisst forsøkte å appellere til det libertinske og respektable Londonpublikumet var det en suksess. Vanbrughs vittige oppfølger "The Relapse, Or, Virtue in Danger", tilbudt til United Company kun seks uker senere, setter spørsmål ved rettferdigheten til kvinners posisjon i ekteskapet. Han sendte nye seksuelle fristelser i vegen, ikke bare for den reformerte ektemann, men også for den tålmodige hustru, og tillot dem å reagere på en mer troverdig og langt mindre forutsigbar måte enn i deres opprinnelige kontekst, og ga således de flate figurene fra "Love's Last Shift" en dimensjon som i det minste en del kritikere er villig til å betrakte som psykologisk (se Hume). "The Provoked Wife". Vanbrughs andre komedie, "The Provoked Wife", fulgte kort tid etter, også satt opp det opprørske teaterselskapet. Dette stykket er forskjellig i tone fra det hovedsakelige farseaktige "The Relapse" og tilpasset skuespillernes større skuespillerdyktighet enn hva de i moderselskapet hadde. Vanbrugh hadde god grunn til å tilby sitt andre stykke til det nye selskapet, som hadde fått en utmerket start ved premieren av Congreves "Love For Love", det største teatersuksessen i London på årevis. Skuespillernes samvirke hadde etablerte stjerner og Vanbrugh spesialskrev sitt stykke slik at det fremmet deres spesialiteter. Mens "The Relapse" hadde vært skrevet slik at det kunne bli håndtert av amatører og mindre skuespillertalenter kunne han nå stole på allsidigheten til profesjonelle som Thomas Betterton, Elizabeth Barry, og den kommende unge stjernen Anne Bracegirdle til yte rettferdighet til hans figurer, gi dem dybde og nyaner. "The Provoked Wife" er en komedie, men Elizabeth Barry som spilte den misbrukte hustru var særlig berømt for sine tragedier, og hun kraft og dyktighet til å bevege publikum til medynk og tårer. Barry og den yngre Bracegirdle hadde ofte arbeidet sammen som et tragisk/komisk heltinnepar for å føre publikum inn i opplevelsen av følelsesmessige tragisk/komisk berg- og dalbane som var typisk for restitueringstidens drama. Vanbrugh dro fordel av dette skjemaet og disse skuespillerne for øke publikums sympati for den ulykkelige gifte lady Brute og hennes niese Bellinda (Bracegirdle), og særlig stjernerollen til sir John Brute, den brutale ektemann (Betterton), en rolle som ble betraktet som et høydepunkt i hans teaterkarriere. The Provoked Wife var noe så uvanlig som et problemdrama i restitueringstiden. Handlingens forutsetning, at en hustru fanget i et ulykkelig ekteskap kan betrakte å enten forlate det eller ta til seg en elsker, noe som forarget deler av samtidens samfunn. Arkitekt. Som arkitekt (eller "surveyor" som samtidens tittel var) er det antatt at Vanbrugh ikke hadde noen formell utdannelse (se "Tidlig liv" overfor). Hans mangel på erfaring ble kompensert av hans ufeilbare øye for perspektiv og detaljer og hans nære arbeidsforhold med Nicholas Hawksmoor. Sistnevnte, en tidligere medarbeider av sir Christopher Wren, ble Vanbrughs medarbeider i mange av hans mest ambisiøse prosjekter, inkludert Castle Howard og Blenheim. I løpet av hans rundt 30 år som praktiserende arkitekt tegnet og arbeidet Vanbrugh på tallrike bygninger. Mer ofte enn ikke var hans arbeider en ombygging eller remodellering, slik som Kimbolton Castle, hvor han måtte følge instruksjonene til hans patron. Som konsekvens er disse husene, som ofte har Vanbrugh oppført som deres arkitekt, ikke typisk for Vanbrughs egne arkitektoniske konsepter og ideer. Arbeid under utvikling på hver av disse prosjektene overlappet i det neste, noe som ga en naturlig progresjon av tanker og stil. Norge under Sommer-OL 1932. Norge under Sommer-OL 1932. Fem sportsutøvere fra Norge deltok i tre sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Norge vant ikke noen medaljer. Spydkasteren Olav Sunde var flaggbærer under åpningsseremomnien. Mitt lille land. __NOTOC__ «Mitt lille land» er en sang av Ole Paus fra promo-albumet med samme navn (1994). Sangen har blitt beskrevet som en lyrisk beskrivelse av Norge. Den oppnådde stor og plutselig popularitet etter terrorangrepene i Norge i 2011, noe som førte til at den ble omtalt som «den nye nasjonalhymnen» og som «et symbol på samholdet i Norge». Uttrykket «mitt lille land» (eller «vårt lille land») har også gått inn i språket som et kallenavn på Norge. Sangen har gitt navn til to musikkalbum, en konsert, en bok og en TV-serie. Bakgrunn. Sangen ble opprinnelig skrevet som et innlegg i debatten om norsk medlemskap i EU i 1994 på oppdrag fra organisasjonen Fra Nei til Ja, og mange har beskrevet sangen som ironisk. Ole Paus benektet i september 2011 at sangen opprinnelig var ment ironisk. Professor i musikkvitenskap Even Ruud har uttalt Sangen ble utgitt på albumet "Mitt lille land". Sistesporet var en rap med Ole Paus og Grete Knudsen kalt «Sjølråderetten fallera!». Cover-versjoner. Sangen har blitt brukt som melodi på TV 2 Nyhetenes profilerende filmer siden begynnelsen av 1990-tallet, med cover-versjoner av blant andre Sondre Bratland, Christine Guldbrandsen, Maria Solheim, Thomas Dybdahl, Mari Boine (på samisk), Anne Grete Preus, Haddy N'jie, Kurt Nilsen, D.D.E., Sølvguttene, Tone Damli Aaberge og Maria Mena. Sondre Bratlands versjon på nynorsk har tittelen "«Mitt vesle land»". Tone Damli Aaberges versjon på dialekt (sognemål) har tittelen "«Mitt vetle land»". Terrorangrepet 2011. Etter terrorangrepene i Norge i 2011 ble sangen svært populær. Maria Mena la ut sin coverversjon av sangen på Facebook, som hun i samarbeid med TV 2 laget «til minne og trøst», mens Ole Paus' originalversjon klatret nesten til toppen av iTunes' nedlastingsliste. Maria Solheim sang den under rosemarkeringen på Rådhusplassen i Oslo 25. juli 2011. NRKs minnekonsert "Mitt lille land" 30. juli 2011 ble åpnet med at Maria Mena fremførte «Mitt lille land». Ved minnemarkeringen i Oslo 21. august 2011 ble arrangementet åpnet med at Susanne Sundfør fremførte «Mitt lille land». På minnealbumet "Mitt lille land" ble sangen fremført i to versjoner, av Maria Mena og Ole Paus. NRK åpnet i 2012 sin 17. mai-sending med «Mitt lille land». Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012 ble åpnet med at Tine Thing Helseth fremførte «Mitt lille land» på trompet på Rådhustaket. Gul engmaur. En åpnet tue, med maur og larver Reiret eller tuene er lett å kjenne igjen ute i naturen Gul engmaur eller gul jordmaur ("Lasius flavus" (Fabricius, 1781)), er en liten gul maur i slekten "Lasius". Den er ganske vanlig, selv om de fleste knapt har sett den, fordi den lever et skjult liv i jorden. Utbredelse. Gul engmaur er vanlig i store deler av Norge. Den er utbredt i Europa, Nord Amerika og Asia. Utseende. Gul engmaur er lyst gulorange, mellom 2 og 9 mm lang. Den virker noe mer tettbygd og ikke så langstrakt som de andre artene i slekten "Lasius". Levevis. Reiret eller bolet til gul engmaur er oftest anlagt på enger, i jorden, vanligst i en gresstue. Det dannes ofte løse tuer av jord over boletet, slik at gresstuen med reieret er lett synlig. Gul engmaur lever et skjult liv i reiret. De forer opp bladlus og skjoldlus på planterøtter og ernærer seg av lusenes avføring (honningdugg). Biulv. Biulv med bytte, en bie. Biulven minner om en stikkeveps, men disse legger ikke vingene flatt over bakkroppen.. Biulv ("Philanthus triangulum" (Fabricius, 1775)) er en av gravevepsene, en solitær veps som i larvestadiene lever som parasitter på tambier (honningbie). Den tilhører gruppen Crabronidae (Crabronidene) som tidligere var slått sammen med en annen graveveps-familie Sphecidae, men man regner ikke i dag med at det er særlig nært slektskap mellom disse. Biulven tilhører en slekt med ca. 170 kjente arter. De finnes i Nord-Amerika, Mellom-Amerika, Asia og Afrika, men mangler i Sør-Amerika og Australia. Utbredelse. Biulv finnes langs Vestfoldkysten i Norge. Den finnes også lengre sør i Europa og i Nord-Afrika. Siden 1980-årene har varmere somrer gjort at biulven har spredt seg nordover i Europa. Mens den i 1987 bare fantes noen få steder sør og sørøst i England, ble den i 2010 påvist i mange distrikter nord til Yorkshire og en rekke steder på den britiske vestkysten. Utseende. Biulven er svart og gul, slik at den - som flere graveveps - minner om en stikkeveps (jf. mimikry). I sittende stilling kan den skilles fra stikkevepsene ved at vingene ofte ligger flatt over ryggen. Bakkroppen er gul med svarte trekantede flekker i fremkanten av hvert ledd, derav artsnavnet "triangulum". Hodet og brystpartiet (pronotum) er for det meste mørkt (svart). Den har svarte antenner. Beina er hovedsakelig gule. Hunnen er, dvs. som en honningbie eller litt større; hannen er. Levevis. Biulven har larver som lever i små huler moren har gravd ut i sandjord. Gangene kan være flere meter, med en sidegang for hver larve. I hver gang graver hun ut flere ynglekammere. I hvert kammer sleper hun inn 3-6 bier og legger ett egg, men det er beregnet at én biulv kan samle inn over 100 bier i løpet av sesongen. Biene er lammet med et stikk. Larvene lever som parasitoider. Hver larve trenger mellom tre og seks bier for å vokse opp. De voksne (imago) finnes i juni til september. De lever av nektar. Bruker landemerker. Den kjente nederlandske etologen Nikolaas Tinbergen gjorde en kjent studie av arten biulv i Nederland. Denne arten fanger flere bier som den stapper ned i hullet der den har lagt egg på én av dem. Tinbergen undersøkte hvordan vepsen finner tilbake til det lille hullet i et tilsynelatende ganske monotont sanddynelandskap. Han observerte at hunn-vepsen brukte litt tid i åpningen av hullet før hun fløy bort, og tilsynelatende så seg om. Mens vepsen var inne, la han en ring av småsteiner med sentrum i hullet. Når den hadde fløyet bort, flyttet han på steinene slik at hullet ble liggende utenfor ringen. Når vepsen kom tilbake, greide hun ikke å finne hullet (som var noen få centimeter borte) igjen, men lette frenetisk i sentrum av sirkelen av småsteiner. Tinbergen viste dermed at vepsen bruker trekk ved omgivelsene til å finne igjen reiret. Cerceris arenaria. "Cerceris arenaria" (Linnaeus, 1758)) (? sandveps) er en av gravevepsene, en solitær veps som i larvestadiene lever som parasitter på snutebiller. Den tilhører gruppen Crabronidae (Crabronidene) sm tidligere var slått sammen med graveveps-familien Sphecidae, men man regner ikke i dag med at det er svært nært slektskap mellom disse. Utbredelse. "Cerceris arenaria" finnes sør i Norge. Utseende. "Cerceris arenaria" er mellom 10 og 16 mm lang og er en svart veps med gule smale bånd på bakkroppen og brystpartiet (pronotum). Hodet er mørkt (svart). Den har svarte antenner. Beina er rødlige. Levevis. "Cerceris arenaria" har larver som lever i små huler moren har gravd ut i sandjord. De lever som parasitoider, larvene utvikler seg på snutebiller, som moren har fanget og lammet med et stikk. Hver larve trenger et titalls snutebillelarver. De voksne (imago) finnes i mai til september. Noen ganger hender det at det kan være små kolonier på samme lokalitet. Mellinus arvensis. "Mellinus arvensis" (Linnaeus, 1758)) (? bakkeveps) er en av gravevepsene, en solitær veps som i larvestadiene lever som parasitter på fluer. Den tilhører gruppen Crabronidene, de ble tidligere slått sammen med graveveps-familien Sphecidae, men man regner ikke i dag med at det er svært nært slektskap mellom disse. Utbredelse. "Mellinus arvensis" finnes sør i Norge. Utseende. "Mellinus arvensis" er mellom 12 og 15 mm lang og er en svart veps med gule flekker eller bånd, særlig på bakkroppen og brystpartiet (pronotum). Hodet er mørkt (svart) med gult ansikt. Den har svarte antenner. Levevis. "Mellinus arvensis" har larver som lever i små huler moren har gravd ut i sandjord. De lever som parasitoider, larvene utvikler seg på insekter, særlig på fluer, som moren har fanget og lammet med et stikk. Det er hevdet at hver larve trenger om lag seks fluer. De voksne (imago) finnes i juli til september. De er som voksne rovdyr og lever av andre mindre dyr, som den fanger i luften. Crabro cribrarius. "Crabro cribrarius" (Linnaeus, 1758)) er en av gravevepsene, en solitær veps som i larvestadiene lever som parasitter på fluer. Den tilhører gruppen Crabronidae (Crabronidene) sm tidligere var slått sammen med graveveps-familien Sphecidae, men man regner ikke i dag med at det er svært nært slektskap mellom disse. Utbredelse. "Crabro cribrarius" finnes lengst sør i Norge. Den er utbredt i mellom- og sør i Europa. Utseende. "Crabro cribrarius" er mellom 10 og 16 mm lang og er en svart veps med gule flekker, særlig på sidene av bakkroppen. Brystpartiet (pronotum) er svart. Hodet er mørkt (svart). Munnskjoldet har sølv eller gullfarget korte hår. De har svarte antenner. Frambeina har et spesielt skjoldformet vedheng. Levevis. "Crabro cribrarius" har larver som lever i små huler moren har gravd ut i sandjord. De lever som parasitoider, larvene utvikler seg på ulike insekter som moren har fanget og lammet med et stikk. De voksne (imago) finnes i juli og august. De er som voksne rovdyr og lever av andre mindre dyr, særlig på fluer som den fanger i luften. Sølvflekket graveveps. Sølvflekket graveveps ("Ammophila sabulosa" (Linnaeus, 1758)) er en av gravevepsene, en solitær veps som i larvestadiene lever som parasitter på larver av sommerfugler. Den tilhører gruppen gravevepser (Sphecidae). Utbredelse. Sølvflekket graveveps finnes sør i Norge og er vanlig sørover i Europa. Utseende. Sølvflekket graveveps er mellom 12 og 30 mm lang og er en svart veps med sølv flekker særlig på brystpartiet (pronotum). Bakkroppen har to farger, svart med et bredt rødt parti midt på. Hodet er mørkt (svart) og den har svarte antenner. Beina er lange og slanke. Levevis. Sølvflekket graveveps har larver som lever i små huler moren har gravd ut i sandjord. De lever som parasitoider, larvene utvikler seg på insektlarver som moren har fanget og lammet med et stikk. Særlig av sommerfugler. Vepselarven spiser de mindre vitale delene først, slik at sommerfugllarven lever så lenge som mulig. Moren lager en ny hule til hver larve og legger bare ett egg på hver larve. Huleåpningen skjules med en stein. De voksne (imago) finnes i april til september og lever av nektar fra blomster. Sandbier. Åpningen til larvekammeret er lett å se Sandbier ("Andrena") er den største av slektene i familien jordbier (Andrenidae), de lever solitært og hunnene lager sine bol i jorden. Utbredelse. "Andrena" finnes i nesten hele verden, utenom Oseania og Sør-Amerika, men med flest arter i tempererte og tørre områder på den nordlige halvkule. Nærmere 40 arter i Norge, særlig lengst sør. Utseende. Sandbiene er mellom 10 og 14 mm lange. Hodet er generelt ganske bredt. De fleste artene er tett håret over hele kroppen. Bakbeina hos hunnene har lange hår som fungerer som en pollenkurv. Hunnene er karakteristiske med en stripe av hår langs innerkanten av hvert fasettøye. Levevis. "Andrena" finnes vanligvis på varme solrike steder, de voksne sees ofte på blomster i mars til juni. De lever solitært (ikke i samfunn) og lager larvekammer (bol) i jorden. Veggene glattes med spytt. I hvert bol kan det være flere sideganger med larvekammer. Larvene lever av pollen. Bolåpningen tettes eller skjules med småstein. Etter puppestadiet og overvintringen bryer de voksne biene seg ut fra bolet. Mange av artene er spesialisert til å samle pollen fra én planteslekt eller -familie. Det er spesielt mange arter som har en flyvetid på våren og som er synkronisert med seljeblomstringa. Aclerdidae. Aclerdidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Hunnene er ovale, flate skjoldlus. Vanligvis mangler beina helt eller er redusert til noen sklerotiserte plater hos voksne hunner, men det finnes arter med fullt utviklede bein. Antennene er oftest også sterkt redusert, 1-leddete. På farge er de vanligvis rødbrune eller rosa. Bakkroppsspissen er kraftig sklerotisert og mørkbrun. De har vanligvis litt hvit voks på hodet og på underisden, enkelte produserer store mengder voks. Langs sidene av kroppen har de koniske børster. Levevis. De fleste lever på gress (Poaceae), men det er også kjent arter som lever på plantefamiliene Combretaceae, Bromeliaceae og Loranthaceae. Man finner gjerne de voksne lusene inne i bladslirene eller mellom strå og blader ved roten av gresset. Trolig har de én generasjon per år, og utvikler seg gjennom fire nymfestadier hos hunnene, fem hos hannene. Økonomisk betydning. Denne forholdsvis lite kjente familien ser ut til å ha liten økonomisk betydning. Utbredelse. Familien forekommer i alle økosoner, med flest arter i Nearktis. Flere av slektene finnes bare i det sørlige Afrika. Patrick O'Brian. Patrick O’Brian (født 12. desember 1914 i Chalfont St. Peter, Buckinghamshire, England, død 2. januar 2000 i Dublin; egentlig "Richard Patrick Russ") var en engelsk forfatter først og fremst kjent for Maturin-serien: 20 marinehistoriske romaner fra Napoleonskrigene sentrert rundt vennskapet mellom den engelske marineoffiseren Jack Aubrey og den irsk–katalanske legen Stephen Maturin og kjent for sin grundige research og detaljerte beskrivelse av livet tidlig på 1800-tallet. En delvis ferdigstilt 21. roman i serien ble publisert posthumt. Biografi. Patrick O'Brian var sønn av en tysk lege, og en engelsk mor av tidligere irsk avstamming. Moren døde da han var tre år og biografene beskriver en barndom preget av sykdom, med sporadisk skolegang, og lange perioder hjemme med faren og stemoren. I 1934 forsøkte han å bli pilot i Royal Air Force, men mislyktes. Han bodde i London fra 1935. I London giftet han seg med sin første kone, Elizabeth i 1936, og sammen fikk de to barn. O'Brian forlot familien for å bosette seg i deres avsidesliggende hytte. Han vendte tilbake til London hvor han arbeidet under krigen. Kommentatorer, samt biografen Dean King har hevdet at O'Brian var aktivt involvert i etterretningsarbeid og kanskje spesialoppdag utenfor England, og at disse erfaringene har inspirert karakteren Stephen Maturin, som er en etterretningsagent. O'Brians stesønn Nikolai Tolstoy har imidlertid imøtegått disse påstandene, selv om han bekrefter at O'Brian arbeidet som frivillig ambulansesjåfør under Londonblitzen, og at det var slik han møtte Mary, som var separert fra den russiskfødte adelsmannen og advokaten grev Dimitri Tolstoy. Mary og Patrick bodde sammen under krigens siste år og giftet seg i juli 1945, etter at begge var blitt skilt fra sine respektive ektefeller. Fram til da hadde O'Brian gått under navnet Richard Patrick Russ, men måneden etter bryllupet endret han navn til Patrick O'Brian. Mellom 1945 og 1949 bodde ekteparet i en avsidesliggende dal i Wales, og i denne perioden levde de på Marys lille lønn og den begrensede inntekten Patricks forfatterskap innbrakte. I 1949 bosatte de seg i den katalanske landsbyen Collioure i Syd-Frankrike. O'Brians anseelse i England økte gradvis gjennom de førti årene de bodde her, både som forfatter og som oversetter av franske bøker, blant annet den kjente "Papillon" av Henri Charrière. Tidlig på 1990-tallet ble Maturin-serien relansert på det amerikanske markedet, noe som førte til kritikernes oppmerksomhet og en dramatisk økning av salget av bøkene hans både i USA og Storbritannia. De syv første bøkene i Maturin-serien foreligger i norsk oversettelse ved Dag Heyerdahl Larsen. Patrick O'Brian beskyttet privatlivet sitt intenst, han oppga ikke biografiske opplysninger på bøkenes omslag. Ble han presset ga han så lite privat informasjon som mulig, og lot gjerne feilaktige opplysninger stå uimotsagt, for eksempel gikk han lenge for å være irsk. Han døde januar 2000 i et hotell i Dublin, og er gravlagt i Collioure ved siden av Mary O'Brian. Betaflak. β-tråder (markert i gult) utgjør hoveddelen av dette proteinet. Et β-flak er en sekundærstruktur i proteiner som består av flere "β-tråder". En β-tråd er en del av en proteinkjede hvor ryggraden er nesten helt utstrekt, og flaket dannes når flere β-tråder danner hydrogenbindinger. Dersom trådene går i samme retning, kalles de parallelle, og hvis trådene går i motsatt retning kalles de antiparallelle. Et β-flak kan inneholde begge typer eller bare ha en type kobling mellom β-flaket er en noe mindre vanlig sekundærstruktur enn α-heliksen. Bildet til høyre viser et eksempel på en "β-tønne", hvor β-flaket danner en sirkulær, stabil struktur som utgjør hoveddelen av proteinet. Dette proteinet hjelper til med å transportere vitamin A i kroppen. Den vanligste formen av β-flak er ikke sirkulær, selv om flaket er fleksibelt og kan bøye seg i ulike retninger. Antall tråder i ett flak og hvor mange flak som finnes i proteinet varierer mye mellom ulike proteiner. Proteinene i edderkoppsilke består stort sett av β-strukturer. Strukturelle egenskaper. Deler av en proteinkjede som danner et lite anti-parallelt β-flak. Retningen av ryggraden ses som piler. Hydrogenbindingene kan ses som stiplede blå linjer. Som for α-heliksen er hovedkreftene som holder β-flaket sammen hydrogenbindinger mellom aminogruppene og karboksylgruppene på ryggraden av proteinkjeden. En enkel β-tråd er ikke stabil siden det ikke finnes hydrogenbindinger eller andre krefter som stabiliserer den utstrekte tråden. Først når to eller flere tråder samles og danner et hydrogenbindingsnettverk blir strukturen stabil. Alle bindingene dannes mellom tråder som ligger ved siden av hverandre. Tråder som ligger i midten av flaket danner I antiparallelle β-flak går de ulike β-trådene i motsatt retning. Hydrogenbindingene som dannes mellom trådene står omtrent vinkerett på trådens retning. Dette gir både stabilitet og fleksibilitet i flaket. Når β-trådene er parallelle er hydrogenbindingene antagelig noe svakere, siden vinkelen på hydrogenbindingen ikke er like optimal som mellom antiparallelle tråder. Alle hydrogenbindingene går i samme retning. Sidekjedene fra aminosyrene vil enten stikke opp fra eller ned fra planet som dannes av flaket. Annenhver sidekjede stikker opp, og den andre er rettet nedover. Sidekjedene langs samme tråd har derfor lite eller ingen interaksjoner med hverandre, siden avstanden mellom dem er stor. Sidekjeder i ulike tråder kan lettere ha interaksjoner, siden de ligger ganske nær hverandre. Tyrosin, fenylalanin, tryptofan, treonin, valin og isoleucin finnes ofte i midten av et β-flak, mens prolin gjerne finnes i trådene på i enden av flaket. β-flak varierer langt mer i form enn α-heliksen. Både antall tråder og retningen på trådene varierer, men i tillegg kan hele flaket vri seg i ulik grad. I noen proteiner, som eksempelet overfor, er flaket vridd slik at det blir en tønne, mens i andre proteiner kan det være nesten flatt. Flere β-flak kan også finnes i samme protein, for eksempel ved at to flak ligger oppå hverandre. Emo (selskap). Emo AS er en norsk leverandør av kontor- og datarekvisita. Bedriften har ca. 100 ansatte og omsatte i 2011 for ca. 620 mill. kroner. Alt salg foregår gjennom forhandlere som geografisk dekker hele Norge. Emo har ca. 2 500 kunder og leverer blant annet til kontor- og dataforhandlere, alle bok- og papirhandlere, tele- og elektroforhandlere, dagligvarekjedene, fotobutikker og et stort antall andre butikker. Emo lagerfører 9  500 produkter og har miljø som et viktig kriterium i driften. Det gjelder både varesortiment, eget internt forbruk og transport av varer inn og ut av lager. De er en stor aktør innen logistikk. Emo AS har vært Miljøfyrtårn-sertifisert i perioden 2009-2012. Vinteren 2012 startet prosessen med ISO-9001 og ISO-14001 sertifisering. Emo jobber for å bli ISO-sertifisert i løpet av 2012. Emo AS er en direkte fortsettelse av Emil Moestue AS som ble etablert i 1883. Forretningsidé. Emos forretningsidé lyder slik: Emo skal gjennom effektiv distribusjon av produkter fra ledende produsenter av merkevarer tilby en rasjonell og lønnsom verdikjede for forhandlere. Emo skal styrke samarbeidspartneres konkurransekraft gjennom tilleggstjenester som bedrer lønnsomhet og vekst. Miljøvennlig kontor- og datarekvisita. I tillegg til sin ordinære katalog har Emo lansert en egen katalog for miljøvennlig kontor- og datarekvisita. Katalogen inneholder 450 produktnummer og dekker mye av det en virksomhet trenger av kontorrekvisita. Miljømerkede produkter står allerede for 14 prosent av Emos omsetning. Katalogen er produsert som en vanlig katalog med bilder og produktbeskrivelser, men den er ikke trykt på papir og ligger på Emos nettside. Produktene har merker fra en rekke forskjellige merkeordninger som Svanen, Blomsten, som er den del av EØS-avtalen, Grønt punkt, Blå engel, svenske TCO, Energy star, Fairtrade og Emos eget merke for produkter som har tilfredsstillende dokumentasjon, men ikke er del av en av merkeordningene. Bestillingene foregår på miljøvennlig vis. Ca. 85 prosent av ordrene kommer inn elektronisk, og fakturaene går ut like elektronisk. Organisasjon. Administrasjon og lager ligger på Skjetten, rett nord for Oslo, og virksomheten er organisert i en salgs- og markedsavdeling, en økonomiavdeling og en logistikkavdeling. Svein Ravneberg er administrerende direktør. Siden 2006 har Emo et søsterselskap i Sverige, Emo AB i Växjö, som har hele Sverige som marked og selger for ca. 100 mill. norske kroner i året. Emo fra 1883 til i dag. Emo AS har vært aktiv på det norske marked i over 125 år og har vokst til å bli den ledende distributøren i markedet for og kontor- og datarekvisita. Virksomheten ble etablert under navnet Emil Moestue i 1883, og i 1977 gikk selskapet fra å være familieeid til å bli en del av Borregaard (Orkla) og fikk navnet Emo. I 1994 ble Emo kjøpt av Røkke-selskapet RGI, som solgte det videre til finske Tamore i 1999. Tamore solgte Emo til Andvord i 2002. I 2005 ble Andvord fusjonert med Tybring-Gjedde, og i 2006 ble Andvord Tybring-Gjedde kjøpt av det nederlandske selskapet Buhrmann, som i 2007 byttet navn til Corporate Express. Corporate Express ble så kjøpt av Staples som er verdens største aktør innen kontor- og datarekvisita. Corporate Express har nå endret navn til Staples. Senior Bowl. Senior Bowl er en bridge-turnering for lag (team) som avholdes på samme sted som, og parallelt med Bermuda Bowl og Venice Cup. Begivenheten startet i 2001, og fra 2002 fikk mesterskapet betegnelsen verdensmesterskapet i bridge for veteraner. Før 2005 måtte deltagerne være minst 55 år for å delta. I 2005 bestemte World Bridge Federation (WBF) at minimumsalderen skulle økes med et år per år frem til 2010, da minimumsalderen vil bli 60 år. Gautrain. Gautrain er en 80 kilometer lang undergrunnsjernbane under konstruksjon i Gauteng-provinsen, Sør-Afrika, som vil koble Johannesburg, Pretoria og OR Tambo internasjonale lufthavn sammen. Målet er at banen skal føre til redusert biltrafikk mellom Johannesburg og Pretoria, og gi pendlerne et godt alternativ til veitransport, da Johannesburg har begrenset kollektivtilbud. Sør-Afrikas president. Sør-Afrikas president er stats- og regjeringssjef under Sør-Afrikas konstitusjon. Fra 1961 til 1994 ble statssjefen kalt "statspresident". Presidenten velges av medlemmer av nasjonalforsamlingen, underhuset i parlamentet, og er vanligvis lederen i det største partiet, som har vært African National Congress (ANC) siden valget 27. april 1994. Den første presidenten som ble valgt under den nye konstitusjonen var Nelson Mandela, som ble etterfulgt av Thabo Mbeki i 1999. Mbeki ble etterfulgt av Kgalema Motlanthe i september 2008, som var president frem til mai 2009, da Jacob Zuma overtok. I §5, seksjon 88, i konstitusjonen begrenses en presidents makttid til to perioder. Presidenten blir valgt etter hvert parlamentariske valg, noe som gir enhver president en periode på mellom fem og ti år. Bullion. En bullion er en mynt som har verdi tilsvarende metallverdien. Eksempler på bullioner er Krugerrand, Maple leaf og Kookaburra (Australsk mynt oppkalt etter fuglen). Myntene er vanligvis i edle metaller som gull, sølv eller platina. Myntene selges vanligvis til metallverdien + 2 til 5%. Mange investerer i bullions som en investering i metallene de er laget av, verdien av dem svinger med metallprisene. Som mynter er de fritatt for MVA i de fleste land. Noe barrer ikke alltid er. Det finnes også eksempler på at bullions er samlerobjekter. Enkelte mynthandlere selger bullions til samlere for opptil 3 ganger metallverdien, mens det er mulig å kjøpe dem for nær metallverdien hos metallhandlere. Sebastian Bach. Sebastian Philip Bierk (født 3. april 1968 i Freeport, Bahamas) bedre kjent under artistnavnet Sebastian Bach, er en kanadisk heavy metal-vokalist. Bakgrunn og privatliv. Han vokste opp i Peterborough, Ontario, og gikk på Lakefield College School. Han er av norsk, fransk/kanadisk og indiansk avstamming. Han bor i New Jersey sammen med kona Maria Bierk og sine tre barn, to sønner og en datter. Sønnen Paris har spilt trommer i bandet Severed Hand, og spiller nå i The Infinite Staircase. Musikkkarriere. Som 13-åring ble han med i bandet Kid Wikkid. I perioden 1986-1988 var han med som vokalist i bandet Madam X. Bach ble invitert som medlem i heavy metal-bandet Skid Row i 1987 som 18-åring, etter at gitarist Dave Sabo hadde hørt han synge i et bryllup. Han ble senere sparket i 1996. Samme år startet han bandet «The Last Hard Men», som ga ut ett musikkalbum, kun i 1000 eksemplarer. Han startet så sitt eget soloprosjekt under navnet «Sebastian Bach». I 2000 begynte han på Broadway, og var med i «Jekyll & Hyde». I 2002 ble han programleder for programmet «Forever Wild» på VH1. Samme år fikk han hovedrollen i rockeoperaen Jesus Christ Superstar. Han ble sparket året etter grunnet sin oppførsel. TV. Fra 2004 til 2007 hadde han en rolle i TV-serien Gilmore Girls, som «Gil», gitarist i bandet Hep Alien. I 2006 var han med i reality-serien «SuperGroup» på VH1, sammen med Ted Nugent, Evan Seinfeld, Jason Bonham og Scott Ian, hvor de startet bandet «Damnocracy». I løpet av serien får en se at Bach slet med store alkohol- og samarbeidsproblemer med de andre deltakerne. Si;D. Si;D er Aftenpostens debattside for ungdom. Siden ble opprettet i 2005, som en daglig side i Aftenpostens kulturdel viet til debattinnlegg skrevet av ungdom mellom 13 og 18 år. I 2007 ble satsningen utvidet til én side også i helgeavisene. Foruten daglig debattinnlegg skrevet av ungdom trykker Si;D også innlegg fra politikere, ministre eller andre debattanter over aldersgrensen, i spalten «Det fossile hjørnet». Si;D var Norges første debattside for ungdom. I ettertid har også Bergens Tidene og Adresseavisa startet lignende satsninger. Regler og krav. For å få sitt innlegg på trykk kreves det at man sender ved fullt navn, fødselsdato, bostedsadresse og eventuelt "nick" hvis man ikke vil fremstå i avisen med sitt eget navn. Kommentatorer. Si;D spalten har også et debattpanel med ungdommer innenfor aldersgrensen som kommenterer aktuelle saker eller skriver innlegg de er opptatt av. Per Juni 2012 er det 10 faste kommentatorer på debattsiden. 3 Watch It Go. "3 Watch It Go" er den tredje videoen fra heavy metal-bandet Pantera. Den ble gitt ut på VHS gjennom Elektra Records i 1999. I videoen ser man forskjellige filmklipp, samt musikkvideoer for «Planet Caravan», «I'm Broken», «5 Minutes Alone» fra "Far Beyond Driven" (1994), og for «Drag the Waters» fra "The Great Southern Trendkill" (1996). Ross Brawn. Ross Brawn (født 23. november 1954 i Manchester, England) er en britisk motorsports-ingeniør. Han er siden 2010 teamsjef i Formel 1-teamet Mercedes GP. Han har tidligere arbeidet for mange F1-team, blant annet som teknisk direktør for Benetton og Ferrari. Han tok et sabbatsår fra sporten i 2007 men vendte tilbake til F1 for 2008-sesongen som teamsjef for Honda Racing F1. Da Honda på slutten av 2008 annonserte at de ville trekke seg fra F1 kjøpte Ross Brawn teamet, som i 2009-sesongen konkurrerte under navnet Brawn GP og vant både fører- og konstruktørmesterskapet. Etter sesongen solgte Brawn teamet sitt til Mercedes-Benz, og ble selv med videre som teamsjef i Mercedes GP. Ross Brawn bor i landsbyen Stoke Row ved Henley-on-Thames i Oxfordshire. I 2006 mottok han en æresdoktorgrad i ingeniørkunst fra Brunel University for sine prestasjoner innen motorsport. Karriere. Brawn gikk på skole i Reading i Berkshire. Tidlig på 1970-tallet ble han opptatt som lærling ved United Kingdom Atomic Energy Authority ved forsknings- og utviklingsanlegget i Harwell i Oxfordshire, hvor han studerte instrumentering. Hans karriere innen motorsport begynte i 1976 da han begynte hos March Engineering i byen Bicester som operatør av en fresemaskin. Like etterpå begynte han som mekaniker i Formel 3-teamet til March. Brawn ble i 1978 ansatt av Sir Frank Williams som maskintekniker for det nystartede Formel 1-teamet Williams. Han steg raskt i gradene og arbeidet i forsknings- og utviklingsavdelingen og som aerodynamiker i teamets vindtunnel. Etter kortere perioder i de nå nedlagte F1-teamene Haas Lola og Arrows ble han i 1989 ansatt i Jaguar, etter at de hadde merket seg hans prestasjoner. Han begynte i divisjonen for sportsbilracing, og brakte med seg så mye F1-teknologisk erfaring som han kunne, og lyktes i å designe Jaguar XJR-14-bilene som vant verdensmesterskapet for sportsbilracing i 1991. Benetton. Senere i 1991 vendte Brawn tilbake til Formel 1 som teknisk direktør for Benetton-teamet, og bidro til lagets to førermesterskap i 1994 og 1995 med Michael Schumacher, og konstruktørmesterskapet i 1995. Brawn ble av store deler av spesialistpressen tillagt stor betydning for disse mesterskapsseirene, spesielt med henblikk på utarbeiding av løpsstrategier. Ferrari. På slutten av 1996-sesongen fulgte Ross Brawn etter Schumacher over til Ferraris F1-team, på slutten av Schumachers første år der. Igjen ble han berømt for sine løpsstrategier etter hvert som teamet begynte å kjempe om mesterskap igjen fra 1997, tross overlegenheten til Williams-bilene det året og McLarens biler fra 1998 og framover. Etter disse årene med «gjenoppbygging», bidro han som Ferraris tekniske direktør til at Ferrari vant tilbake heder da laget tok konstruktørmesterskapet i, det første av seks titler på rad, og Schumacher tok fem førermesterskap på rad, fra til. Brawns bidrag til denne seiersrekken uten sidestykke har gjort at mange regner han som et vitalt medlem av Ferraris «dream team», sammen med Schumacher, teamsjefen Jean Todt og sjefsdesigneren Rory Byrne. I fant Ferrari aldri helt formen, og måtte se at titlene gikk til Renault og Fernando Alonso. I hadde Ferrari en dårlig start på sesongen, men hadde helt klart den raskeste bilen på slutten av sesongen. 26. oktober 2006 annonserte Ferrari at Brawn skulle forlate teamet. Det ble antatt at han ville ta et sabbatsår slik at andre medlemmer av Ferraris tekniske avdelinger kunne rykke opp innen teamet. Honda. Mot slutten av 2007 ble det rapportert at Brawn skulle begynne i Red Bull, som en del av en pakke som forsøkte å lokke den dobbelte verdensmesteren Fernando Alonso over til teamet, men i november 2007 ble det annonsert at han i stedet skulle begynne i Honda F1 som teknisk direktør. 12. november 2007 ble Brawn offisielt annonsert som den nye teamsjefen i Honda F1. Da det på slutten av 2008 ble annonsert at Honda skulle trekke seg fra Formel 1 var Brawn i praksis ute av sporten med mindre en kjøper kunne finnes raskt. Dette var uheldig for Brawn ettersom han trodde at teamet hadde en «løpsvinnende bil» for 2009. Brawn GP. Den 5. mars 2009 fullførte Brawn et 100% oppkjøp av Honda F1 og annonserte at de ville starte i 2009-mesterskapet under det nye navnet Brawn GP. Mange aspekter ved Honda F1 ble beholdt under det nye eierskapet, inkludert de to erfarne førerne Rubens Barrichello og Jenson Button. Brawn GP valgte å kjøpe motorene for 2009-sesongen fra Mercedes-Benz. I det første løpet i 2009 i Australia kvalifiserte Button seg i pole position med Barrichello på andre plass, og de fullførte løpet på samme plasseringer. Per 23. august 2009 er det kjørt 11 Grand Prix-løp, og Jenson Button har vunnet 6 av dem mens teamet har klart dobbeltseire i 3 løp, og Brawn GP leder konstruktørmesterskapet med 6 løp igjen å kjøre. Brawn-teamet fikk et finansielt løft like før Australias GP da Virgin-sjefen Sir Richard Branson kunngjorde at han ville være sponsor for teamet. Teamet har nå også en annen sponsor, det sveitsiske meglerfirmaet MIG Investments. Klipp og Lim Media. Klipp og Lim Media AS er et mediebyrå i Trondheim, etablert i 1999. Selskapet jobber blant annet med strategisk rådgivning, utvikling av identitet og profil, grafisk design, lyddesign og musikk, illustrasjon, web- og interaksjonsdesign, webutvikling, animasjon og motion graphics. En stor del av Klipp og Lims kunder er i teknologi, kultur- og kunnskapssektoren. Lars-Jacob Krogh. Lars-Jacob Krogh (formelt uten bindestrek) (født 26. september 1938 i Nes på Romerike, død 14. april 2010) var en norsk journalist og nyhetsreporter som var ansatt i NRK i flere tiår. Krogh studerte ved Universitetet i Oslo 1958–63 og avla en cand.mag.-grad ved Wadham College, University of Oxford, 1960–61 og Certificat ved Europa-colleget i Brugge 1964–65. I 1961 giftet han seg med NM-vinner i diskos, Stefi Koht. De fikk tre barn: Bodil Koht Krogh, Hanna Koht Krogh og Ellen Koht Krogh, først- og sistnevnte elitespillere i håndball. Selv representerte Krogh University of Oxford i spyd. I 1965 startet Krogh i NRK, hvor han blant annet arbeidet med "Dagsnytt", "Dagsnytt 18" og "Dagsrevyen" samt flere valgsendinger. Han studerte ved Forsvarets Høgskole 1975–76. Sammen med broren Thor Krogh og Gunnar Dalby drev han Kroda A/S, eiendomsmegling på Sardinia (1989). Krogh jobbet for TVNorge i perioden 1994–96, blant annet med EU-folkeavstemningen 1994 og sitt eget show "LJK". Tilbake i NRK var han ett år i NRK Sporten i 1997 før han for en periode var tilbake i nyhetsavdelingen. Han var i flere perioder involvert i næringslivets reklamebyrå Executive Channel, også som redaktør. Krogh var bosatt på Kongsvinger, der han løp en etappe med ild for Vinter-OL 1994. Fra 2003 var han redaktør for Radio Kongsvinger. Under krattrydding ble Krogh bitt av flått og forvandlet til pleiepasient i løpet av noen måneder. Legene konkluderte med ALS. Leger i Tyskland fant imidlertid Borrelia-bakterier i blodet hans, og Kroghs etterlatte har opprettet et fond som blant annet skal bidra til forskning på koblingen mellom flåttbakterier og ALS. Krogh er bestefar til Kongsvinger IL-spiller Lars Christian Krogh Gerson. Kurt Masur. Kurt Masur med familie, februar 1981 Kurt Masur (født 18. juli 1927 i Brieg i Schlesien) er en tysk dirigent, spesielt kjent for sin tolkning av tysk romantisk musikk. The Singles 1991–1996. "The Singles 1991–1996" er en samleboks bestående av 6 singler fra bandet Pantera som ble gitt ut den 23. september 1996, kun i Australia. Albuminformasjon. Samlingssettet inneholder 6 singler, alle pakket inn i en pappeske. Dette har blitt en ganske sjelden gjenstand, og mange har ødelagte bokser. Strand restaurant. Strand restaurant på Høvik i Bærum kommune åpnet i juni 1924. Bygninger og eiendommen Strandbakken ble kjøpt i 1923 og eies i dag av Bærum kommune. Anlegget er tilrettelagt for restaurantvirksomhet og leies ut. Det ble også bygget badehus og plass for småbåter på eiendommen. På området er det også et friluftsteater. Området er et viktig fritids- og rekreasjonsområde, åpent for alle. Historikk. Eiendommen Strandbakken er opprinnelig en husmannsplass. I 1873 ble eiendommen kjøpt av høyesterettsadvokat Henrik Homan som landsted. Homan-familien bygget i 1920-årene den bygningen som i dag er kjent som Strand restaurant. Bærum kommunestyre (herredsstyre) vedtok enstemmig å kjøpe eiendommen «Strand» i 1923. Samlet areal var da på 56 mål, med over 200 meter strandlinje. Store deler av eiendommens skogareal opp mot Drammensveien ble fradelt og solgt i 1920-årene. Hovedbygningen på Strand ble utvidet av med en ekstra etasje av Bærum kommune på 1920-tallet. Stedet har også vært fergeleie for lokalfergene «Bærum I» og «Bærum II». Sea Lion Island. Sea Lion Island (spansk: "Isla de los Leones Marinos") er en av Falklandsøyene, beliggende 13 kilometer sør for Øst-Falkland. Det er en liten bosetning og to flystriper på øya. Bosetningen er den sørligste på Falklandsøyene. Historisk har Sea Lion Island blitt benyttet til sauehold og utvinning av olje fra pingviner. Det holdes fremdeles noen sauer på øya, men økoturisme har etterhvert blitt mer dominerende. De private eierne solgte øya i 1990 til Falkland Islands Development Corporation. Sea Lion Island er en lang og smal øy, åtte kilometer fra øst til vest og om lag to kilometer på det bredeste, og består hovedsakelig av sandstein og leirstein. Sørvestsiden består av klipper, og ved øyas høyeste punkt, Bull Hill, er det reist et minnesmerke over de omkomne fra HMS «Sheffield», som ble senket under Falklandskrigen i 1982. Dyrelivet på øya er svært rikt, mye grunnet øyas isolerte beliggenhet og at det ikke har blitt introdusert gnagere og katter. Alle fem pingvinarter som finnes på Falklandsøyene lever her, i tillegg til enorme kolonier av skarver, petreller og brungumpkarakara. Av pattedyr finnes blant annet sjøelefanter og sjøløver, samt spekkhoggere i farvannet rundt øya. Sea Lion Island ble utpekt til Ramsarområde i 2001. Galileoskop. Et galileoskop er et lite (5 cm) masseprodusert refraktorteleskop, laget for å øke offentlighetens interesse i astronomi og vitenskap. Det ble utviklet til Det internasjonale astronomiåret 2009. Det er ment å være et billig hjelpemiddel for å gjøre millioner av mennesker i stand til å se de samme tingene som Galileo Galilei så, slik som kratrene på jordens måne, fire av Jupiters måner, og Pleiadene. Galileoskopet bruker en 1¼-tommers fokusering, noe som gir teleskopet stor fleksibilitet. Det bruker også akromatiske linser for å hindre kromatisk aberrasjon og gi et klarere bilde. Linsene er av glass. Avhengig av oppsettet bruker teleskopet 4, 6 eller 8 linser. Gaoping (Jincheng). Gaoping (kinesisk: 高平; pinyin: "Gāopíng") er et byfylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jincheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing i Indre Mongolia, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jinan, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Filmmagasinet. Filmmagasinet var et norsk TV-program om spillefilm som ble sendt på NRK fra 1961 til 1992. Posten het opprinnelig "Filmnytt" og ble i begynnelsen ledet av Kåre Hegseth og Gunnar Oldin. I 1961 overtok filmjournalist Sven Krohn i Aftenposten og i 1964 overtok Arnljot Berg. Programmet ble samme år omdøpt til "Filmmagasinet". Ole Christian Lagesen var innom i 1967, før Pål Bang-Hansen tok over i 1967 og ledet det frem til det siste programmet ble sendt i 1992. Innholdet var stort sett aktuelle filmer, intervju og reportasjer fra Filmfestivalen i Cannes. I 1979 ble det boikottet av filmimportørene. I 1985 var programmet et ledd i Lørdagsbilaget der Bang-Hansen var delleder. Magasinet fikk konkurranse fra nye TV-kanaler ut på 1980-tallet og mistet endel av oppslutningen. Som det svenske "Filmkröniken", ble "Filmmagasinet" nedlagt i 1993. I en overgangsperiode ble det i 1990-92 komplettert med På kino i kveld også ledet av Pål Bang-Hansen sammen med Hege Øygarden. Filmjournalistikken ble heller innlagt som element i mer generelle kulturprogram, som Kulturoperatørene. Samtidig startet TV Norge programmet "Take one" ledet av Sverre Holm. På TV 2 kom den ukentlige "Filmguiden". I 1997 ble tidsskriftet "Filmmagasinet" etablert. Felt (heraldikk). Felt brukes i beskrivelser (blasoneringer) av heraldiske våpenskjold som betegnelse på klart avgrensede deler av skjoldflaten. Det kan være skjoldflater som er delt inn to, tre, fire eller flere felter. I stedet for ordet «felt», brukes ordet «bunn», når skjoldflaten ikke er inndelt i felter. Hvert felt i et skjold har normalt både en bakgrunnsfarge og en eller flere fargelagte figurer. Med farge menes da de heraldiske tinkturene som er enten de såkalte «metallene» sølv og gull, eller fargene rødt, blått, svart, grønt og til dels purpur. Når skjold med felter blir beskrevet heraldisk, blir hvert felt gitt en egen tallbetegnelse etter en tradisjonell rekkefølge. Generelt har skjoldfelter øverst og til venstre for tilskueren («heraldisk høyre»), rekkefølge foran de andre feltene i skjoldet. Når et skjold er firedelt (kvadrert), så er «første felt» øverst til venstre, mens det ved siden av er «andre felt», under første felt er «tredje felt» og under andre felt er «fjerde felt». Firedelt skjold kalles ofte «kvadrert skjold», når det er samme tinkturer og figur(er) i første og fjerde felt, mens annet og tredje felt har samme tinkturer og figur(er), men forskjellige fra første og fjerde felt. Avgrensninger av flaten i et skjoldfelt kan bli gjort med heraldiske snitt, som f.eks. kan være bølgeformet. Skjold inndelt i felter finner vi i alle land med europeisk heraldikk, i hele tiden fra middelalderen til i dag, og i både offentlige og private våpenskjold. Men i heraldikkens første tid på 1100- og 1200-tallene, var det mest vanlig med skjold som ikke var oppdelt i felter. Deretter oppsto en del våpen med flere felter ved at to eller flere våpenskjold ble slått sammen til ett våpen, f.eks. våpen med den norske løve og den svenske folkungaættens løve, og de spanske rikene Leon og Castilla med løve og kastell (borg). Skjold satt sammen av flere våpen, kalles unionsvåpen. I de siste generasjoners norske, offentlige heraldikk – spesielt i kommunevåpen – brukes ikke oppdelte skjold, dersom det ikke foreligger spesielle grunner, f.eks. gjenopptakelse av et gammelt våpen. I norske og andre skandinaviske privatvåpen for foreninger, slekter m.m., finnes flere skjold oppdelt i to felter. Fire eller flere felter finnes f.eks. i skjoldet til den norske slekten Kielland, men er uvanlig. I enevoldstiden kom det en del firedelte skjold i danske og svenske våpen for grever og baroner, f.eks. Holberg og Wedel Jarlsberg. Vi kan se skjold oppdelt i svært mange felter, bl.a. i våpnene til flere tidligere, mellomeuropeiske fyrstehus og engelsk høyadel. Slike våpenskjold regnes blant de fleste av dagens heraldikere, som å være uheldige eller direkte dårlige våpenskjold. Dette fordi skjoldene da er vanskelige å se tydelig og å oppfatte, når våpnene befinner seg på litt avstand. Differensiering (heraldisk). Differensiering er i heraldikken en type sammensetting av figurer og/eller farger (tinkturer) i våpenskjold. Differensiere er å konstruere et nytt våpen på grunnlag av et annet våpen, slik at disse våpnene framstår som nokså like; det vil si at våpnene da ligner hverandre, men de er ikke identiske eller helt like. Differensiering forekommer helt fra middelalderen og i alle land med europeisk heraldikk. Rent tilfeldig og utilsiktet likhet mellom våpenskjold, regnes ikke som differensiering, f.eks. Vestfolds fylkesvåpen og Krone Kaffes kjennetegn, Sørreisas kommunevåpen og slektsvåpenet til Dons, Steinkjers kommunevåpen og Toreidættens våpen. Sarpsborgs borg og bjørn med antatt opprinnelse i et personvåpen fra middelalderen Fredrikstads borg og bjørn antas å være en videreføring av Sarpsborgs byvåpen, med annen plassering av figurene og med andre tinkturer Differensiering gjøres blant annet i våpenmerker innenfor det norske forsvaret, ved å endre tinkturer i avdelingsmerker. Fredrikstads byvåpen er antatt å være en differensiering av Sarpsborgs opprinnelige våpen, særlig fordi begge har figurene borg og bjørn. Kommunevåpen kan være differensieringer ved at de har endrede tinkturer og eller figurer fra gamle privatvåpen, f.eks. Troms fylkesvåpen med Bjarkøyættens våpen, og Hurums kommunevåpen med Huitfeldts slektsvåpen. I mange slektsvåpen og i mange land, har grener av slekter endret et opprinnelig våpen. De har da skiftet ut og/eller lagt til noen av tinkturene og figurene i skjoldet og/eller i hjelmtegnet. Dette er kjent fra for eksempel de norske slektene Heyerdahl og Kielland. Personer i noen slekter med slektsnavn som ligner andres navn, har uten at de er i slekt, tatt i bruk de andres våpen, men med differensieringer, f.eks. i slektene Aall, Anker, Blom fra Skien, Broch og Treschow. I England og Skottland finnes egne systemer for differensieringer hos slektsmedlemmer. Systemene er kalt for brisering. Heroldsmyndighetene (College of Arms og Lord Lyon King of Arms) i disse landene, tildeler nye våpen til personer idag, mot god betaling. Da bruker de ofte differensieringer av gamle våpen fra slekter med samme eller lignende navn, uten at det er påvist noe slektskap mellom personene. Noen personer ble i enevoldstiden tildelt adelskap av den dansk-norske unionskongen. Da fikk de ofte i adelsbrev et nytt våpenskjold som var en differensiering av et våpen de allerede brukte fra før, for eksempel Cort Adeler, Knagenhjelm, Løvenskiold og von Munthe af Morgenstierne. I Danmark har den kjente heraldikeren Sven Tito Achen tatt til orde for å bruke ordet "similarisering", for å uttrykke at våpen med hensikt er konstruert slik at de ligner på hverandre, men uten å være identiske. «Similarisering» brukes imidlertid nokså lite av andre heraldiske forfattere. Deponi. Et deponi, tidligere kalt søppelfylling, er en åpen plass hvor avfall deponeres. Deponering var lenge den vanligste måten å kvitte seg med avfall på. I dag er det et uttalt mål at man vil legge minst mulig avfall på deponi. Begrepet brukes om alle typer mer eller mindre midlertidige lagre av noe en ønsker å bli kvitt, slik som snødeponier og slamdeponier, Europeiske deponiforbud. Miljøkrav fra EU krever at avfall skal sorteres og gjenvinnes, og derfor forekommer ikke denne formen for avfallshåndtering lenger så ofte i Europa. I mange U-land er deponier fremdeles vanlige, da disse landene ikke tar seg råd til moderne avfallsgjenvinning. Norske deponiforbud. Siden 2004 har det vært forbudt å deponere matavfall i Norge. Siden 1. juli 2009 har det vært forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall i Norge. Deponiforbudene betyr at blant annet papir, trevirke og tekstiler må finne andre behandlingsalternativer enn deponering. Formålet med forbudene er å minke utslipp av klimagasser, minke utslipp av miljøgifter og øke produksjon av avfallsbasert energi. Det er også et mål at forbudet skal føre til økt materialgjenvinning. MF «Tingvoll». MF «Tingvoll» er en bilferge som eies av rederiet Fjord1 MRF. Den ble bygget i 1972, og har en kapasitet på 50 personbiler/ 195 passasjerer. Eksterne lenker. Tingvoll Robert Ekpete. Robert Ekpete (født 5. januar 1963 i London) er en norsk friidrettsutøver, og tidligere norsk rekordholder på 110 m hekk (første nordmann under 14.00 med elektronisk tidtagning). Han representerte Frol IL og Strindheim IL i sin aktive karriere. Resultater. Robert Ekpete deltok i Junior-EM i 1980 og 1986. Videre vant han det amerikanske studentmesterskapet divisjon 2 NCAA på 110 m hekk i 1985 og i Tikamp i 1986. Pebble Island. Pebble Island (spansk: "Isla Borbón") er den femte største av Falklandsøyene, beliggende nord for Vest-Falkland. Øya har en liten bosetning, etablert i 1846, som livnærer seg av sauehold og kvegdrift. Under Falklandskrigen i 1982 ble øya befestet av en argentinsk styrke på 300 mann, men ble stormet og gjenerobret av britiske Special Air Service (SAS) 14-15. mai. På øya er det satt opp både britiske og argentinske krigsminnesmerker. Bosetningen er beliggende på et eid som deler øya i to. Østsiden er myrlendt og har rikelig med svømmefugler og vadefugler, inkludert villand, lappedykkere og svartnakkesvaner. Vestsiden er berglendt og har kolonier av klippehopperpingviner, gulltoppingviner, kongepingviner og hornpingviner. Nor-Fishing. Nor-Fishing er en internasjonal fiskerimesse som avholdes annnethvert år i Trondheim Spektrum i Trondheim. Messen ble første gang arrangert i 1960. Stiftelsen Nor-Fishing arrangerer både Nor-Fishing og oppdrettsmessen Aqua Nor. Disse avholdes vekselvis annethvert år. Nor-Fishing har de seneste år hatt rundt 15 000 besøkende fra over 50 land. I 2014 arrangeres Nor-Fishing 19.–22. august. Dopingtelefonen. Dopingtelefonen er en norsk riksdekkende informasjonstjeneste for alle som har spørsmål om doping og slankepreparater. Den består av en hjemmeside og gratistelefonnummeret 800 50 200. Tjenesten er gratis og anonym. Dopingtelefonen driver antidopingarbeid gjennom informasjon og undervisning og er knyttet til hormonlaboratoriet ved Oslo universitetssykehus, Aker. Tjenesten finansieres av Helsedepartementet. Vanlige spørsmål. Spørsmålene som stilles på Dopingtelefonen omhandler ofte anabole, androgene steroider (AAS) som anadrol, clenbuterol, durabolin, dianabol(russere), efedrin, nandrolon (deca), parabolan, primobolan, depot, sentralstimulerende, sustanon, winstrol, mgf, igf-1, epo (erytropoietin), hcg, melanotan (barbiedop), stack, genotropin mm. Tema er ofte testosteron, østrogen, tyroksin, veksthormoner og insulin som er naturlige hormoner som man tilsetter kroppen kunstig og i unaturlige mengder. Bivirkninger. I kjølvannet av dopingbruk følger en del bivirkninger og bekymringer. Endringer i personlighet og oppførsel (aggresjon) er alvorlige bivirkninger som pårørende gjerne vil snakke om. Mannepupper (bitch-tits, gynekomasti), økt behåring eller hårtap, kviser, maskulinisering, femininisering, neseblod, diabetes, hodepine, skader på lever og nyrer opptar også mange. Doping i forhold til vekst, utvikling og pubertet er også relevant å ta opp, samt bivirkningen akromegali. Andre problemer som tas opp er problemer med impotens (decadick),sædceller (infertilitet), endret størrelse på klitoris, kjønnslepper, penis, prostata og testikler. Dopingtelefonen får også henvendelser om sex, sexlyst, graviditet og foster, blodverdier, testing, dopingkontroll, avhengighet, rus, megareksi mm. Dopingtelefonen gir ikke råd og tips (bruksanvisning) om bruk av doping. Grønt Punkt. Grønt Punkt Norge AS (tidligere Materialretur AS), etablert i 1997, er et selskap som administrerer finansieringen av norsk næringslivs ordninger for innsamling og behandling av emballasje. Medlemmene i Grønt Punkt Norge er alle typer bedrifter som bringer emballasje til det norske markedet; emballasjeprodusenter, emballasjeimportører, vareprodusenter (pakker/fyller), vareimportører og grossister. Oppgavefordelinga mellom Grønt Punkt Norge og materialselskapene er at Grønt Punkt Norge påser at medlemmene innrapporterer sin emballasjebruk. Basert på dette, innkreves "emballasjevederlag" som sendes videre til materialselskapene. Disse står for organiseringen av innsamlings- og gjenvinningsordningene. Fra 1. februar 2008 drifter Grønt Punkt Norge AS i tillegg innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong. Bare bedrifter som er medlem i Grønt Punkt Norge har rett til å bruke Grønt Punkt-merket på sine produkter. Grønt Punkt Norge har per 31. desember 2009 3295 norske bedrifter som medlemmer. I tillegg betales emballasjevederlaget fra ytterligere ca. 4000 bedrifter gjennom såkalt produsentinnkreving. Administrerende direktør i selskapet er Jaana Røine. Green Green Grass of Home. «Green Green Grass of Home» er en amerikansk countrysang med melodi og tekst av Claude «Curly» Puttman. Den ble opprinnelig gjort populær av Porter Wagoner i 1964 og av Bobby Bare i 1965. Tom Jones' versjon av «Green Green Grass of Home» ble senere utgitt på plate for Decca Records i 1966. Produsent var Peter Sullivan. Sangen kom på den britiske singlelisten 12. november 1966, nådde førsteplassen på den britiske singlelisten 1. desember og lå der i sammenlagt syv uker. Den lå på singlelisten i 22 uker. (Den hadde blitt spilt inn plate tidligere samme år av Jerry Lee Lewis uten noe stor suksess). Platen med Tom Jones nådde en ellevte plass på Billboard Hot 100-listen og en tolvte plass på Billboard Easy Listening-listen. Norske versjoner. Michael Aas har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Min barndoms by». Innhold. En mann vender tilbake til sitt barndomshjem. Det blir implisert at dette er hans første besøk hjemme siden han forlat det i sin ungdom. Han forteller at han vender tilbake til sin lille hjemby på landet. Da han stiger ned fra toget, berører han det grønne gresset. Hans foreldre og «sweet Mary» er der for å ønske ham velkommen. Han observerer kjennemerker fra sin barndom, innbefattet "«The old oak tree [I] used to play on»". Mannen våkner i virkeligheten opp bare timer før sin henrettelse, og at han kun vil vende tilbake når han er død og begravet: "«Yes, they'all all come to see me in the shade of that old oak tree, as they lay be 'neath the green green grass of home»". Den norske sangeren Tor Endresen har utgitt en versjon hvor han bytter ut "«a guard and there's a sad old padre»" med "«a garden and a sad old partridge»". Lumphini. Lumphini (også Lumpini eller Lumpinee) er ett av 154 underdistrikter i Bangkok og dekker området rundt Lumphini park. Den har geokode 100704, og er en del av distriktet Khet Pathum Wan. Noen av de store attraksjonene i underdistriktet er Lumphini park, Suam Lum nattbasar og Lumphini boksestadion, senteret for Muay Tai- (kickboksings-) verdenen. På den sydlige enden av parken ligger Bangkok Metros stoppested kalt Lumphini stasjon. Navnets opphav. Navnet tilsvarer fødestedet til Buddha, Lumbini. Historikk over verdensmesterskapsrekorder 400 m hekk. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for 400 meter hekk ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. 400 hekk Colin Ratsey. George Colin Ratsey (født 30. juli 1906, død 12. mars 1984) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Ratsey vant en olympisk sølvemedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var sammen med Peter Jaffe på den svenske båten «Joy» som kom på andre plass i starbåt-klassen bak amerikanske «Jupiter». Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Bangkok eight. Boka "Bangkok eight" er forfattet av John Burdett. Den er oversatt til norsk. Den er en krimnovelle som omhandler diverse subkulturer i Thailand, blant annet politietaten ("Royal Thai Police"). I bokas forord, står det at thailandske medier refererer daglig til diverse ukultur i forbindelse med politiet. Det refereres også til andre deler av samfunnet, inkludert forskjellige bransjer som bardrift, kirurgi og prostitusjon. Handlingen foregår for det meste i Bangkok, men også noe i Chiang Mai og Pattaya. Gardner Boultbee. Jack Gardner Boultbee (født 23. april 1907, død 2. august 1980) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Boultbee vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Caprice» som kom på tredje plass i 6-meterklassen bak «Bissbi» fra Sverige og den amerikanske båten «Gallant». Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Caprice» var; Boultbee, Gerald Wilson, Kenneth Glass og Philip Rogers. Ture. Ture er et lite brukt fornavn i Norge, men har en viss utbredelse i Sverige. Ordet finnes elles som substantiv og verb om å feire, gjerne tilsatt rikelige mengder drikke og dans. Man turet gjerne bryllup i «tre dager til endes» i folkeeventyr med lykkelig slutt. En kjent svensk navnebærer er Ture Nerman, som har fått en vei i Fyllingsdalen oppkalt etter seg. Asterolecaniidae. Asterolecaniidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Disse skjoldlusene er nærmest runde sett ovenfra. Antenner og bein magler helt hos de voksne hunnene. Kroppen er dekket av et hornaktig skjold. De to første nynmfestadiene dekker seg med et gjennomsiktig sekret. Levevis. De lever på ulike urter og løvtrær. Den eneste arten i Norge lever på kvister av eik. Vanligvis sitter disse skjoldlusene i små groper på greiner av vertsplanten. Langs kanten har de frynser av voks som tetter åpningen. Hunnen utvikler seg gjennom tre nymfestadier, hannene, som er sjeldne i denne gruppen, gjennom fem. Hunnen legger eggene sine bak seg under skjoldet, og skrumper selv etter hvert inn til den fremre delen. Utbredelse. Asterloecaniidae finnes i alle økosoner, men har flest arter på den nordlige halvkulen. Total Drama Action. "Total Drama Action" er oppfølgeren til det canadiske animerte Reality-TV-serien Total Drama Island som sendes på Cartoon Network. Den hadde premiere 10. september 2009 og sluttet 2. september 2010. Den forsetter med oppfølgeren Total Drama World Tour. Serien ble skapt av Jennifer Pertsch og Tom McGillis. Handling. De 14 deltagerne som returnerer fra forrige sesong, Gwen, Trent, Heather, Lindsay, Owen, Beth, DJ, E-Scope (egentlig Izzy), Harold, Duncan, Geoff, Bridgette, Justin og Leshawna, ankommer et forlatt filmsett i Toronto i Canada. Chris er fremdeles programleder og Chef er fremdeles kokk. Deltagerne skal kjempe mot hveandre i utfordringer basert på forskjellige filmsjangere. Marshmellow seremoniene heter Gylden Chris seremonier hvor de ikke utstemte deltagerne får skjokkoladetrukne Chrisfigurer i gullpapir kalt Gylden Chris, og den utstemte må ta Skammensvei og ta Taperbilen, også kalt Taperlimoen. De stemmer med maskiner. Deltagerne blir delt inn i to lag: Hylende Nikkere og Dødelige Riggere. Hvis det er premieutfordring får vinnerlaget en premie, mens taperlaget slipper å stemme ut noen. Senere starter Bridgette og Geoff, de to første utstemte, showet "TDA: Hva skjedde?", også kalt "TDA: Etterspillet", med de 8 utstemte deltagere fra forrige sesong, Ezekiel, Eva, Noah, Katie, Tyler, Cody, Sadie og Courtney, som kommentatorer, fans som publikum, og utstemte gjester fra denne sesongen. Senere i serien kommer deltageren Courtney inn i serien etter en rettssak fordi hun ble stemt ut urettferdig sist sesong. Vinneren får en million dollars. José Antonio López. José Antonio López Gil (født 11. juli 1976) er en spansk landeveissyklist. Tone Damli Aaberge. Tone Damli Aaberge (født 12. april 1988 i Sogndal) er en norsk sanger. Damli Aaberge gikk på musikk, dans og drama ved Firda videregående skole fra 2004. Hun avsluttet skolegangen etter at hun i 2005 deltok i TV-programmet "Idol" på TV 2. Hun kom på andreplass etter Jorun Stiansen, og det var etter dette hun fikk sitt gjennombrudd som artist. Finalen ble sett av 1 475 000 seere, og gikk dermed inn i historien som det mest sette underholdningsprogrammet i TV 2s historie (per 2012). Hun ga ut sitt første musikkalbum, "Bliss", 5. desember 2005. Albumet solgte til gullplate det året. Hun hadde så en av hovedrollestemmene i animasjonsfilmen "Over hekken", som hadde norgespremiere i september 2006. Hun deltok i andre sesong av "Skal vi danse" på TV 2 høsten samme år. Hun endte på tredjeplass. I 2007 ga hun ut oppfølgeralbumet "Sweet Fever". Hun deltok i Melodi Grand Prix 2009 med sangen «Butterflies», og kom til finalen 7. februar 2009. Hun endte på andreplass, slått av Alexander Rybak med sangen «Fairytale», som senere vant Eurovision Song Contest 2009. Singelen «Butterflies» solgte til platinaplate, og lå på VG-lista i 17 uker, med en 2. plass som beste plassering. Sangen var med på musikkalbumet "I Know", som ble utgitt 30. mars 2009. Jiexiu. Jiexiu (kinesisk: 介休; pinyin: "Jièxiū") er et byfylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jinzhong. Folketallet var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Hejin. Hejin (kinesisk: 河津; pinyin: "Héjīn") er et byfylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yuncheng. Kulturminner. Hoututempelet i landsbyen Guduocun ("Guduo Houtu miao", 古垛后土庙) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Starfire. "Starfire" er debutalbumet til norske Jørn Landes sitt band; Jorn. Albumet ble utgitt på Frontiers Records 21. november 2000. Sporliste. Alle spor av Jørn Lande unntatt hvor annet er nevnt Yuanping. Yuanping (kinesisk: 原平; pinyin: "Yuánpíng") er et byfylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Xinzhou. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom fylket. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Kinas riksvei 208 fører gjennom området. Den begynner i Erenhot og fører via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi i provinsen Shanxi. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1932. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1932. Sju sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i tre sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Tsjekkoslovakia kom på 17. plass med en gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Frontiers Records. Frontiers Records er et italiensk plateselskap. Selskapet satser hovedsakelig på melodiøs rock og hardrock. Det ble etablert i 1996 og har base i Napoli, Italia. Giant (band). Giant er et amerikansk hardrock-band fra Nashville i Tennessee, etablert i 1987. Haldis Hjort. Haldis Hjort (født 1940) er en norsk psykolog, dr. psychol., spesialist i klinisk psykologi og seniorforsker ved SINTEF. Hun er datter av Johan Bernhard Hjort, og barnebarn av Johan Hjort (1869–1948) og Wanda Maria von der Marwitz. Hennes bror var Johan Hjort (1922). Nederland under Sommer-OL 1932. Nederland under Sommer-OL 1932. Tjuefire sportsutøvere fra Nederland deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Nederland kom på 13. plass med to gull- og fem sølvmedaljer. OL-troppen besto av sju friidrettsutøvere, tre ryttere, fem svømmere, to fektere, to seilere, to roere, to syklister og en deltakere i moderne femkamp. Rytteren Charles Pahud de Mortanges, som vant en gull- og en sølvmedalje i feltritt, var flaggbærer under åpningsseremonien. Playboard. Playboard Magazine er et frittstående og uavhengig magasin som henvender seg til den norske snow-, skate- og surfemiljøet. Magasinet ble etablert i 1997 med hovedkontor i Oslo, men etter et eierskifte i 2003 ble hovedkontoret flyttet til Stavanger. Magasinet utkommer fire ganger i året. La novia (sang). «La novia» (Engelsk tittel: «The Wedding». Noen ganger kreditert som «The Wedding (La novia)») er en argentinsk sang med melodi av Joaquin Prieto og engelsk tekst av Fred Jay, som ble inkludert på Julie Rogers' EP-plate i 1964. Den hadde også tittelen "The Wedding". Sangen har vært på forskjellige samlealbumer i årene etter at den den ble utgitt. Opprinnelse. Joaquin Prieto, en argentinsk musiker, skrev og spilte inn en sang i 1960 som han kalte «La novia» ("Bruden"). Både den originale spanskspråklige versjonen og en engelsk oversettelse av Fred Jay ble snart velkjent i Europa og i USA, og tallrike artister spilte inn versjoner av sangen i begynnelsen av 1960-årene. Blant de artistene som spilte inn versjoner av «The Wedding» på denne tiden er Anita Bryant og Malcolm Vaughan. Rogers' versjon. Julie Rogers hørte sangen da hun arbeidet i Spania i begynnelsen av 1960-årene og i 1964 var hun vokalist hos bandlederen Terry Foster. Etter å ha spilt inn en versjon av sangen «It's Magic» og utgitt den som sin debutsingle, foreslo Rogers «The Wedding» som dens oppfølger, siden det var en sang hun mintes kjærlig fra sin tid i Spania. Singlen Mercury 72332 ble utgitt av Jule Rogers with Johnny Andthey and His Orchestra and Chorus i Storbritannia i august 1964, og var hennes første sang på den britiske singlelisten. Den klatret støtt på listen og lå på en tredjeplass i oktober og november det året. Rundt denne tiden ble Rogers' innspilling utgitt i USA. Den nådde en tiende plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten og lå tre uker på toppen av Billboard Middle-Road Songs-liste (senere kjent som Adult Contemporary-listen). Sangen nådde også toppen av australske Kent Music Report og ble også en slager i andre land. I midten av 1970-årene ble det anslått at mer enn syv millioner eksemplarer av sangen hadde blitt solgt og i mange år etter sin utgivelse har den vært et populært valg på bryllupsseremonier verden over. Norsk versjon. C.C. Bøyesen og Jack Billy har skrevet en norsk tekst. I Bøyesens versjon bærer den tittelen «Kjærlighetsklokkene». Billys versjon heter «Nå og for alltid». I Pia Skaars versjon er Rero er kreditert sammen med Joaquin Prieto som opphavsperson til «La novia». Det er ikke kjent om han har skrevet en norsk tekst. Døden i gatene. Døden i gatene var en norsk film av Arnljot Berg. Den omhandlet den kraft som ligger i oppstand og demonstrasjoner i samfunnet og Medvirkende. Hovedroller: Grynet Molvig som Judith, Per Tofte som Thomas, Arne Lindtner Næss som Alex og Arne Lie som Mike Christopher Benjamin, Adolf Bjerke, Jonas Brunvoll, Frimann Falck Clausen, Ingeborg Cook, Juni Dahr, Kari Diesen, Edel Eckblad, Kyrre Haugen Bakke, Gerd Jørgensen, Eyolf Soot Kløvig, Finn Lange, Lars Andreas Larssen, Britta Lech-Hanssen, Finn Mehlum, Sonja Mjøen, Lars Nordrum, William Nyrén og Gisle Straume Fiona May. Fiona May (født 12. desember 1969 i Slough) er en italiensk tidligere friidrettsutøver (lengdehopper). May begynte å konkurrere for England, men i 1994 giftet hun seg med en italiensk stavhopper. May har to OL-sølv, og har blitt verdensmester i lengde to ganger. Mays personlige rekord er på 7,11 fra EM i Budapest 1998, der hun likevel måtte seg seg slått av Tysklands Heike Drechsler. May la opp i 2005 og arbeider som modell og innen TV. Hiram Tuttle. Hiram Edwin Tuttle (født 22. desember 1882, død 11. november 1956) var en amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Tuttle vant to olympiske bronsemedaljer i dressur under OL 1932 i Los Angeles. I den individuelle konkurransen i dressur kom han på tredje plass med hesten «Olympic», bak de franske rytterne Xavier Lesage på «Taine» og Charles Marion på «Linon». Han var også med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i dressur. Rolls-Royce Marine Power Operations. Rolls-Royce Marine Power Operations Ltd er et datterselskap av selskapet Rolls-Royce plc og ble opprettet i 1954 i Storbritannia. Da selskapet ble dannet het det "Rolls-Royce og Associates", men den 15. januar 1999 ble navnet forandret til Rolls-Royce Marine Power Operations Ltd og står for del av den marine virksomheten til Rolls-Royce plc. I august 1960 begynte de med behandling av uran slik at det kunne brukes som drivstoff og de jobbet med fabrikasjon av kjernereaktorer for Royal Naval-ubåter. William Nyrén. var en norsk skuespiller fra Oslo, kjent fra filmer såvel som hovedstadens scener. Biografi. Han satt fengslet i Tyskland under den andre verdenskrig. Etter hjemkomst ble han engasjert i det nystartede Studioteatret frem til 1952. Han har også hatt flere roller for Radioteatret og Fjernsynsteatret samt vært fast i Riksteatret 1954-66. Utover 70-tallet ble det roller ved Nationaltheatret og Det Norske Teater. Han var far til gitaristen Nils Petter Nyrén (f. 1947). André Jousseaume. André Jousseaume (født 27. juli 1894, død 26. mai 1960) var en fransk rytter som deltok i flere olympiske leker, 1932 i Los Angeles, 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Jousseaume ble olympisk mester i dressur første gang under OL 1932 i Los Angeles. Med hesten «Sorelta» var han med på det franske laget som vant dressurkonkurransen De andre deltakere på dressurlaget var Xavier Lesage på hesten «Taine» og Charles Marion på «Linon». Seksten år senere, under Sommer-OL 1948 i London, vant han sin andre olympiske tittel. Han og hesten «Harpagon», sammen med Maurice Buret på «Saint Quen» og Jean Saint-Fort Paillard på «Sous Les Ceps» vant lagkonkurransen i dressur. Thomas Byström. Thomas Byström (født 28. november 1893, død 22. juli 1979) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Byström vant en olympisk sølvmedalje i dressur under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Med hesten «Gulliver» var han med på det svenske laget som kom på andre plass bak Frankrike i lagkonkurransen i dressur. De andre på laget var Gustaf Boltenstern på «Ingo» og Bertil Sandström på «Kreta». I den individuelle konkurransen kom Byström og «Gulliver» på fjerde plass. Historikk over verdensmesterskapsrekorder på 10 000 m. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for 10 000 meter ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. 10000 Gustaf Boltenstern. Gustaf Adolf Boltenstern, Jr. (født 15. mai 1904, død 31. mars 1995) var en svensk rytter som deltok i flere olympiske leker, 1932 i Los Angeles, 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Stockholm. Boltenstern vant en olympisk sølvmedalje i dressur under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Med hesten «Ingo» var han med på det svenske laget som kom på andre plass bak Frankrike i lagkonkurransen i dressur. De andre på laget var Thomas Byström på «Gulliver» og Bertil Sandström på «Kreta». I den individuelle konkurransen kom Byström og «Ingo» på åttende plass. Han var sønn av Gustaf-Adolf Boltenstern som vant en olympisk sølvmedalje i dressur under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Isaac Kitts. Isaac Leonard Kitts (født 15. januar 1896, død 1. april 1953) var en amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Kitts vant en olympisk bronsemedaljer i dressur under OL 1932 i Los Angeles. Med hesten «American Lady» var han med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i dressur. De andre på laget var Hiram Tuttle på «Olimpic» og Alvin Moore på hesten «Water Rat». I den individuelle konkurransen i dressur kom Kitts på en sjette plass. Alvin Moore. Alvin Hovy Moore (født 11. november 1891, død 9. november 1972) var en amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Moore vant en olympisk bronsemedaljer i dressur under OL 1932 i Los Angeles. Med hesten «Water Rat» var han med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i dressur. De andre på laget var Hiram Tuttle på «Olimpic» og Isaac Kitts på hesten «American Lady». I den individuelle konkurransen i dressur kom Moore på en sjuende plass. 7. etappe av Vuelta a España 2009. 7. etappe av Vuelta a España 2009 ble kjørt 5. september 2009. Etappen var en tempoetappe og ble arrangert i Valencia. Dette var etappen da sammenlagtfavorittene skulle kjøre seg opp i sammendraget etter flere korte etapper der spurterne hadde dominert på både etappene og i trøyebeholdningen. Den markerte også skillet mellom de mange flate etappene og de neste etappene som var klassifisert som fjelletapper. Som vanlig var Fabian Cancellara den store favoritten til etappeseieren. Den dobbelte verdensmesteren på tempo startet femte sist og hadde fordelen av å kjøre på tidene til konkurrentene. Dette var en fordel sveitseren mest trolig ikke trengte, for Team Saxo Bank-rytteren knuste konkurrentene nok en gang og vant etappen over halvminuttet foran David Millar. Cancellara tok også tilbake ledelsen i sammendraget Eksterne lenker. 07 Bente Klemetsdal. Bente Klemetsdal (født 1969) er administrerende direktør i SBS Radio Norge og ansvarlig redaktør i Radio Norge. Hun er styreleder i Radio Norge, Cutting Edge Productions og The Voice TV Norge. Klemetsdal har tidligere jobbet innen markedsføring og har vært markedsdirektør og administrerende direktør i Canal+ Norden. Hun har også vært styreleder i Norsk Lokalradioforbund. Historikk over verdensmesterskapsrekorder i maraton. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for maraton ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. Maraton Det islandske fallosmuseet. Det islandske fallosmuseet (islandsk: Hið Íslenzka Reðasafn) er et museum i Reykjavík, og er viet til falloser. Pr september 2009 har museet 272 eksemplarer fra 92 dyrearter. Disse er balsamert i formaldehyd eller ligger tørket i montre. Museet forsøker å samle penisprøver fra alle pattedyr på Island, inkludert flere arter som er truet eller utdødd på Island. Sigurður Hjartarson, tidligere lærer i historie ved et institutt i Reykjavík, er grunnlegger og nåværende leder av museet, som også viser prøver fra pattedyr som ikke bor på Island, så vel som folkloristisk eksemplarer (påståtte alver, troll, havmonstre etc.), samt penisbasert kunst. Museet har en menneskelig eksemplar,(Páll Arason, født i 1915 og avled 95 år gammel) donert, posthumt, sin penis. Worldchanger. "Worldchanger" er det andre studioalbumet til norske Jørn Landes band Jorn. Albumet ble utgitt 20. juni 2001 på Frontiers Records. Sporliste. Alle spor av Jørn Lande unntatt hvor annet er nevnt William Rosenberg. William Rosenberg (født 12. februar 1920) er en dansk skuespiller. Han var i en periode gift med skuespillerkollega Helle Virkner som senere ble dansk ministerfrue. Jackie Collins. Jackie Collins (født 4. oktober 1937) er en amerikansk forfatter som har skrevet en rekke bøker om det glamorøse livet i Hollywood. Blant bøkene hun har skrevet er "Rockstar", "American Husbands" og "American Wives". Jackie Collins er søster til Joan Collins som spilte Alexis i Dynastiet. Tomás Katari. Tomás Katari (også stavet Catari og Qatari – navnet kommer visstnok fra katarerne; henrettet 15. januar 1781) var en aymarahøvding ("cacique") fra Chayanta (i Potosí) som ledet et mislykket folkeopprør som startet i 1779 hvor han krevde større rettigheter for indianerne i Øvre Perú, dages Bolivia, da en del av det spanske visekongedømmet Río de la Plata, på slutten av 1700-tallet. Tomás Katari ble en forløper for andre indianske opprørere i området, hvorav de viktigste var Túpac Amaru II og Túpac Katari. "Mit'a"en, den obligatoriske samfunnstjenesten som spanjolene brukte til å tvinge indianere til å jobbe i sølvgruvene, som Katari hadde kjempet mot, ble til slutt avskaffet i 1791. Ås (tettsted). Ås er et tettsted og administrasjonssenteret i Ås kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent tolv kilometer vest for Drøbak og ca. åtte kilometer sør for Ski sentrum. Her ligger blant annet Ås stasjon og Ås videregående skole. Hobbs måler. a>isk Hobbs måler fra ca. 1970. Hobbs måleren er en enkel timeteller som er vanlig på dashbordet på mange fly. Måleren kalles i noen sammenheng for «motor time-teller». Den registrerer tiden som en klokke med timer og tiendedels timer. Hobbs- navnet er varemerke for målere produsert av Honeywell, men det produseres også slike målere av ENM og Datcom. Det er timene på denne måleren som registreres som flygerens flytid, og det er denne tiden som det er vanlig at leien for flyet blir betalt etter i flyklubber, for privat utleie og i utleiefirmaer. Tachometermåleren er en annen tidsteller i mange fly. Den er koblet til motoren slik at den følger turtallet og kun teller riktig tid om vanlig turtall på cruise er benyttet. Dersom motoren på en tur er kjørt langsommere/ med mindre turtall, vil denne telleren registrere kortere tid. Vedlikeholdsprogrammet til flyene følger denne telleren. Hermann Weber (historiker). Hermann Weber (født 23. august 1928 i Mannheim) er en tysk historiker og statsviter. Liv. Hermann Weber ble i 1945 med i Kommunistische Partei Deutschlands og studerte deretter under dekknavnet Hermann Wunderlich fra 1947 til 1949 ved Parteihochschule Karl Marx sammen med Herbert Mies. Partihøyskolen lå i den sovjetiske okkupasjonssonen (det senere DDR) og ble styrt av SEDs sentralkomite. Han var deretter sjefredaktør for FDJs avis i Vest-Tyskland. I 1951 ble han på grunn av manglende anerkjennelse overfor et telegram fra Josef Stalin avsatt av Erich Honecker. I 1954 ble han utstøtt av KPD. Siden 1955 var Weber medlem av SPD. Weber studerte fra 1964 til 1968 i Marburg og Mannheim. Fra 1975 til 1993 hadde han en lærestol i statsvitenskap og samtidshistorie ved universitetet i Mannheim. Siden 1981 har han ledet forskningsgruppen for DDR-historie ved samme universitet. Weber er medlem av stifelsesrådet i Stiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur og den tysk-russiske historikerkommisjon. Som det viktigste funn i hans vitenskapelige karriere regner han selv oppdagelsen av den i femti år forsvunne originalteksten til stiftelsesprotokollen til KPD fra 1918/1919 som han fant i 1968. NM i friidrett 2003. __TOC__ Norgesmesterskapet i friidrett 2003 er en felles betegnelse på flere arrangementer som i løpet av kalenderåret 2003 kåret norgesmestere i friidrettsøvelsene. Hovedmesterskapet ble arrangert i Fredrikstad i perioden 8. til 10. august. Arrangører var Fredrikstad IF og Østfold FIK. Bente Landøy tok tre NM-gull på distansene 5000 meter, 10000 meter og 6 km terrengløp. På herresiden tok Marius Bakken, Karl Johan Rasmussen og Gjøran Sørli alle 2 NM-titler hver. 3000 meter hinder. Kun 2 utøvere deltok i øvelsen 4 x 400 meter stafett. Kun 2 lag deltok i øvelsen Eksterne lenker. 2003 Friidrett Asbjørn Aarseth. Asbjørn Kristen Aarseth (født 1935, død 31. august 2009) var en norsk professor emeritus i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Aarseth tok magistergraden ved Universitetet i Bergen i 1963, og la i de følgende årene ned en pionerinnsats innen forskning og formidling. Under studieårene i USA ble Asbjørn Aarseth inspirert av nykritikken, og var en av retningens ivrigste talsmenn her hjemme. I de senere år var han mer opptatt av hermeneutikken, som hos ham gjerne dannet utgangspunkt for overraskende og nyskapende innspill i de forskjelligste studier av litteraturhistoriske problemstillinger. I 1967 var Aarseth den første som fikk fast stilling i faget "allmenn litteraturvitenskap" ved Universitetet i Bergen, og han skulle bidra sterkt til å befeste fagets stilling, dets prestisje og popularitet ved lærestedet. Også som faglitterær forfatter gjorde Aarseth en solid innsats. "Lyriske strukturer" (1968), som han skrev sammen med kollega Atle Kittang, og "Episke strukturer" (1979), er talende eksempler, som mange studenter opp gjennom årene har fått stifte nærmere bekjentskap med. Sin interesse for allmenne og teoretiske problemstillinger tok han med seg da han i 1985 ble kalt til professor i nordisk litteratur samme sted. Hans innsats som forsker, foreleser og redaktør utgjør en sentral del av litteraturfagets historie. Han ble også professor II ved NTNU i Trondheim og ved Senter for Ibsen-studier. Dessuten var han i mange år redaktør for litteraturtidsskriftet "Edda". Innenfor hans brede faglige forfatterskap, er tyngdepunktet først og fremst de tallrike studiene innenfor Ibsens dramatikk, og på dette feltet pleiet han et stort internasjonalt nettverk av Ibsenforskere. Mot slutten av karrieren fikk han rikelig anledning til å rendyrke sine Ibsen-interesser, da han av professor Vigdis Ystad ble trukket inn i arbeidet med den vitenskapelige, tekstkritiske kommentarutgaven av "Henrik Ibsens skrifter". Innenfor dette prosjektet fikk han en sentral posisjon og ble som en av hovedredaktørene en bærebjelke i arbeidet. Innsatsen for Henrik Ibsen fortsatte ufortrødent etter at han gikk av med pensjon, og han fulgte nesten helt til veis ende ved å være den som mottok og ordnet kommentarer til det avsluttende variabindet. Houma (Linfen). Houma (kinesisk: 侯马; pinyin: "Hóumǎ") er et byfylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Linfen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Monacos Grand Prix 2002. Monacos Grand Prix 2002 var et Formel 1-løp arrangert den 26. mai 2002 på Circuit de Monaco i Monaco. Det var det syvende løpet i 2002-sesongen- __FORCETOC__ Eksterne lenker. 2002 Huozhou. Huozhou (kinesisk: 霍州; pinyin: "Huòzhōu") er et byfylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Linfen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturarv. Hallen "Huozhou zhoushu datang" (霍州州署大堂) med Huozhou keramikkbrenneri ("Huozhou yaozhi", 霍州窑址) fra Songdynastiet til og med Yuandynastiets tid, Guanyintempelet ("Huozhou Guanyin miao", 霍州观音庙) og Wahuangtempelet ("Wahuang miao", 娲皇庙) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Debbie Ferguson-McKenzie. Debbie Ferguson-McKenzie (født 16. januar 1976 i Nassau) er en friidrettsutøver fra Bahamas som konkurrerer i sprint. Ferguson-McKenzie var med på å ta sølv med Bahamas lag på 4 x 100 meter stafett under OL 1996. På den individuelle 100-meteren ble hun utslått i semifinalen. Ved VM 1999 vant hun gull sammen med Savatheda Fynes, Chandra Sturrup og Pauline Davis-Thompson på 4 x 100 meter stafett. Individuelt ble hun nummer fem på 200 meter på tiden 22,28. I OL 2000 i Sydney ble hun nummer fem på 200 m. Hun kom også til finalen på 100 meter, men endte sist på tiden 11,29. Jamaicas lag kunne imidlertid triumfere på stafetten, de vant gull med nøyaktig samme lagoppstilling som verdensmesterlaget året i forveien. I VM 2001 ble hun verdensmester på 200 meter på tiden 22,52. Opprinnelig fikk hun tildelt sølvmedaljen bak Marion Jones, som ble fratatt medaljen da hun innrømmet at hun hadde vært dopet. Under Samveldelekene 2002 i Manchester vant hun tre gullmedaljer: på 100 meter, 200 meter og 4 x 100 meter stafett. VM året etter i Paris ble mislykket for henne, hun ble utslått i semifinalen på 100 meter og allerede i kvartfinalen på 200 meter. Det gikk bedre i OL 2004 da hun tok bronse på 200 meter. Hun gikk også til finalen på 100 meter, der hun ble nummer sju. I VM 2007 ble hun utslått i semifinalen på både 100 og 200 meter. Det gikk bedre i OL 2008 i Beijing, der ble hun nummer sju på begge de individuelle sprintdistansene. I VM 2009 i Berlin tok hun sine foreløpig siste mesterskapsmedaljer, bronse på 200 meter og sølv på 4 x 100 m stafett. Torvik (Nesodden). Torvik (også kalt Torget) er et tettsted i Nesodden kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger øst på Nesoddlandet, omtrent seks kilometer sør for kommunesenteret Nesoddtangen. Her ligger middelalderkirken Nesodden kirke. Takeichi Nishi. Baron Nishi med hesten «Uranus» Takeichi Nishi (født 12. juli 1902, død 17. mars 1945 på Iwo Jima) var en japansk offiser og rytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Nishi ble olympisk mester i hestesport under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på første plass i sprangridningkonkurransen med hesten «Uranos» foran amerikanske Harry Chamberlin på «Show Girl». Nishi døde i stid under Slaget om Iwo Jima. Åkrene. Åkrene er et tettsted i Fet kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Riksvei 22 omtrent fem kilometer nordvest for kommunesenteret Fetsund og fem kilometer sørøst for sentrum av byen Lillestrøm i nabokommunen Skedsmo. Gaustadbekken. Gaustadbekken er en bekk i Oslo. Den har gitt navn til Gaustadbekkdalen. Mesteparten av bekken er lagt i rør, med unntak av en liten bit fra Blindern stasjon til Frøen. Gaustadbekken begynner i Langmyrene nord for Kringsjå, og renner ut i Sognsvannsbekken, og videre ut i Frognerelva. Fordi avløpssystemet i Korsvollområdet er utilstrekkelig dimensjonert så kommer det kloakkvann med tarmbakterier herfra ut i Gaustadbekken ved store regnskyll. Et prosjekt med å få bekken opp i dagen har startet i forbindelse med byggingen av Ole-Johan Dahls hus. Vannet som renner forbi bygningen går foreløpig (2011) i en lukket sløyfe ved hjelp av pumper inntil byggeprosjektene på over- og nedsiden er fullført. Fjellsrud. Fjellsrud er et tettsted i Fet kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent ti kilometer sør for kommunesenteret Fetsund. Luiz Eduardo Magalhães vannkraftverk. Luiz Eduardo Magalhães vannkraftverk er et vannkraftverk i Brasil, på elva Tocantins. Installert effekt i turbinene er 903 MW, og demningen er 74 meter høy og 2 100 meter lang. Byggeprosjektet foregikk i årene 1998–2002. Det er oppdemmet et reservoar på 630 m². Karel Schummelketel. Karel Johan Schummelketel (født 24. september 1897 i Breda, død 8. januar 1981 i Harderwijk) var en nederlandsk rytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Schummelketel vant en olympisk sølvmedalje i feltritt under OL 1932 i Los Angeles. Han og hesten «Duiveltje» var med på det nederlandske laget som kom på andre plass, bak USA, i lagkonkurransen i feltritt. De andre på laget Charles Pahud de Mortanges på «Marcroix» og Aernout van Lennep på hesten «Henk». Schummelketel ble nummer seks i den individuelle konkurransen i feltritt på «Duiveltje». Henry Borden vannkraftverk. Henry Bordon vannkraftverk er et vannkraftverk i Brasil, som ligger i Cubatão i delstaten São Paulo, men får kraft fra framledet vann fra elva Tietê som er ei nordlig sideelv til Paraná. Installert effekt i turbinene er 889 MW. Utbyggingen av anlegget var ferdig i 1956, og kraftverket drives av selskapet Eletropaulo. Ask (Gjerdrum). Ask er et tettsted og administrasjonssenteret i Gjerdrum kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger syv kilometer vest for tettstedet Kløfta i nabokommunen Ullensaker. Riksvei 120 går gjennom Ask. Aernout van Lennep. Aernout van Lennep (født 23. februar 1898 i Den Helder, død 17. desember 1974 i Haag) var en nederlandsk rytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Lennep vant en olympisk sølvmedalje i feltritt under OL 1932 i Los Angeles. Han og hesten «Henk» var med på det nederlandske laget som kom på andre plass, bak USA, i lagkonkurransen i feltritt. De andre på laget Charles Pahud de Mortanges på «Marcroix» og Karel Schummelketel på hesten «Duiveltje». Schummelketel ble nummer ni i den individuelle konkurransen i feltritt på «Henk». Dana Zátopková. Dana Zátopková (født 19. september 1922 i Karviná-Fryštát) er en tsjekkisk tidligere spydkaster. Hun vant gullmedalje i spydkast i OL 1952 i Helsingfors (bare en time etter at hennes mann, Emil Zátopek, hadde vunnet 5000 meter). Åtte år senere tok hun sølvmedaljen i OL i Roma. Hun var også europeisk mester to ganger, i Bern 1954 og Stockholm 1958. I 1958 satte hun verdensrekord med et kast på 55,73 m. Três Marias-demningen. Três Marias-demningen er en meget stor demning i elven São Francisco i det østre Brasil, nordvest i delstaten Minas Gerais. Den demmer opp et av landets største kunstige reservoarer: "Três Marias-reservoaret". Til demningen er det anlagt et vannkraftverk, som heter "Bernardo Mascarenhas vannkraftverk". Installert kapasitet etter utbyggingen i 1961 er 396 MW. Dette er den største demningen i São Francisco-elva, men vannkraftverkets effekt er betydelig mindre enn hos de fem større kraftverkene i elva. Den ligger 276 km fra Belo Horizonte og 438 km fra Brasilia. Demningen er 75 meter høy, og 2 700 meter lang, og hovedhensikten med oppdemmingen var flomregulering, vanntilførsel, og dessuten kraftproduksjon. Reservoarets areal er 1 040 km², og vannvolumet er hele 21 km³ (21 mrd m³) ved full oppdemming. Eksosgasstemperaturmåler. Eksosgasstemperaturmåler, EGT, er et instrument på dashbordet på mange småfly. Det måler temperaturen enten på topplokket, eller i eksosmanifoilen. Temperaturen på eksosgassen har nær sammenheng med blandingen mellom luft og bensin som kommer inn i sylinderen og blir antent. Når flyet klatrer og kommer opp i tynnere luft blir fort blandingen "for fet", det vil si har for lite luft i forhold til bensinmengden. Miksture. På dashbordet i flyet er et rødt håndtak, betegnet «miksture», oftest ved siden av throttlen/ gasshåndtaket som gjør blandingen magrere når det trekkes ut. Når flyet har kommet opp i en høyde der det skal fly over litt tid, vil flyveren justere dette utover enten ved å trekke det tilbake, eller ved å skru det mot klokka da det går sakte utover. Når blandingsforholdet blir riktig vil eksosgasstemperaturen stige. En forhåndsinnstilt gul viser indikerer nivået for riktig eksosgasstemperatur. Dersom miksture trekkes lenger ut vil motoren miste turtall og eksosgasstemperaturen viser høyere verdi enn den forhåndsinnstilte. Dersom flyet flyr over tid med for mager blanding og dermed for høy eksosgasstemperatur vil temperaturen skade motoren, spesielt ventilene. Motoren stoppes etter flyturen ved å trekke Miksture helt ut. Etterat motoren er stoppet slåes tenningen av. Xiaoyi. Xiaoyi (kinesisk: 孝义; pinyin: "Xiàoyì") er et byfylke i Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Lüliang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Xiaoyi er kjent for sine mineralressurser – kull, jernmalm og bauxitt. Fylket er også kjent for valnøtter og skyggespill. Historie. Byen Xiaoyi ble til under staten Jin i 594 f.Kr., og fikk navnet Guayang i Vår- og høstannalenes tid. Den fikk det nye navnet Zhongyang i De tre rikers tid og Yong'an under Det nordlige Wei. I 627 (Tang-dynastiet) fikk byen navnet Xiaoyi av keiser Taizong av Tang. Kulturminner. Zhongyangbygningen ("Zhongyang lou", 中阳楼) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Balbina-demningen. Balbina-demningen er en demning i elven Amazonas i det nordligeBrasil, 100 km nord for Manaus. Den demmer opp et av landets største kunstige reservoarer: "Balbina-reservoaret". Til demningen er det anlagt et vannkraftverk, med installert kapasitet på 250 MW fordelt på fem turbiner. Dette er den nest lengste demningen i Amazonas-bekkenet, men har relativt lav strømproduksjon. Demningen er 31 meter høy og hele 2 920 meter lang. Reservoarets areal er 2 360 km², og vannvolumet er hele 17,5 km³ (17,5 mrd m³). Kraftproduksjonen dekker stort sett behovet til storbyen Manaus. Serra da Mesa-demningen. Serra da Mesa er en demning og et vannkraftverk i Tocantins-elven i det sentrale Brasil, nord i delstaten Goiás. Installert effekt for vannkraftproduksjon er 1 275 MW, fordelt på 3 turbinstasjoner – en av de største stasjonen i Tocantins-elva, men langt mindre enn Tucuruí-demningen (8 000 MW). Arbeidet med dammen ble sluttført i 1998, og med 14.750 m³/s er avrenningen ikke spesielt høy i forhold til elvas potensial. Dammen er 154 meter høy og 1 544 meter lang. Selve damfyllingen er på 12,7 millioner m³. Reservoaret, "Lago Serra da Mesa", har et betydelig areal på 1 784 km², og et meget stort oppdemmet vannvolum på 54,4 km³ (54,4 mrd m³). Três Irmãos-demningen. Kart over hele Parana-vassdraget, hvor demningen er angitt i grønn skrift litt over midten av kartutsnittet. Três Irmãos-demningen er en demning i Brasil, som ligger i delstaten São Paulo. Demningen ligger i elva Tietê på et sted like før den munner ut i den større, sørgående elva Paraná. Dammen gir kraft til to vannkraftverk: "Três Irmaos vannkraftverk" som har en ytelse på 880 MW, og dessuten avgis vann til et vannkraftverk 9,6 km lengre nede i Paraná-elva, nemlig Ilha Solteira vannkraftverk, via kanalen "Pereira Barreto". Demningen er 62 meter høy, og det er installert fem turbiner i kraftanlegget. Utbyggingen var ferdig i 1990. Reservoaret er på totalt 13,8 km³, men ikke alt utnyttes til kraftproduksjon. Det er mulig å seile med frakteskip mellom reservoaret og Jupiá-reservoaret og São Simão-reservoaret. Marimbondo-demningen. Marimbondo-demningen er en demning i Brasil, som ligger i elva Rio Grande, på grnsen mellom delstatene Minas Gerais og São Paulo. Installert vannkrafteffekt er 1 440 MW, fordelt på 8 turbiner. Byggingen startet i 1971, og anlegget stod ferdig i 1977. Demningen er 94 meter høy og 3 100 meter lang, og demmer opp et reservoar på 438 km² overflateareal, og med et vannvolum på 14,4 km³. Grønvoll. Grønvoll er et tettsted i Nittedal kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger i Hakadal på østsiden av Nitelva og Riksvei 4, omtrent fire kilometer nord for tettstedet Åneby og ti kilometer nord for kommunesenteret Rotnes. Tettstedet Løstad ligger rett over Nitelva, ca. en kilometer i luftlinje vest for Grønvoll. Løstad. Løstad er et tettsted i Nittedal kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger i Hakadal på vestsiden av Nitelva og Riksvei 4 omtrent ni kilometer nord for kommunesenteret Rotnes. Tettstedet Grønvoll ligger rett over Nitelva, omtrent en kilometer i luftlinje øst for Løstad. Varingskollen, Burås og Hakadals verk ligger i Løstad. Água Vermelha-demningen. Água Vermelha-demningen er en demning i Brasil, som ligger i elva Rio Grande, på grensen mellom delstatene Minas Gerais og São Paulo. Installert vannkrafteffekt er 1 396 MW, fordelt på 6 turbiner. Byggingen startet i 1973, og anlegget stod ferdig i 1979. Demningen er 67 meter høy og 3 940 meter lang, og demmer opp et reservoar på 647 km² overflateareal, og med et vannvolum på 11,0 km³. Corumbá-demningen. Corumbá vannkraftverk er en demning og et vannkraftverk i Brasil, som ligger i elva Corumbá i kommunen Luziânia i delstaten Goiás midt i landet. Installert vannkrafteffekt er 1 275 MW, fordelt på 6 turbiner. Anlegget stod ferdig i februar 2006, og gir blant annet strøm til hovedstaden Brasilia. Demningen er 76 meter høy og 1 290 meter lang, og består av 9 mill m³ masser. Det oppdemmede reservoaret er på 3,5 km³ vannvolumer. Lü Buwei. Lü Buwei (kinesisk: 吕不韦; pinyin: "Lǚ Bùwéi", Wade-Giles: "Lü Pu-wei", d. 291 f.Kr. i det som nå er det nordligste Henan i Kina, død 235 f.Kr.) var adelsmann og høylærd innen konfucianismen fra staten Wei. Han ble takket være sitt politiske talent minister i staten Qin under siste del av Zhou-dynastiet, under den periode som kalles "De stridende staters tid". Lü Buwei forsørget seg til å begynne med som handelsreisende. Da han var i staten Zhao traff han prins Yiren av Qin (senere kong Zhuangxiang av Qin) som var i Zhao som gissel for at Zhao ikke skulle bli invadert av Qin. Lü Buwei gav sin dansepike til prinsen og så gjennom sine kontakter til at prinsen kunne hjem til Qin og bli adoptert som kronprins av enkekeiserinne Huayang. Da prins Yiren ble konge, ble Lü Buwei utsett til førsteminister. Og da kongen senere døde, ble han gjort til formynder for den mindreårige kong Zheng av Qin, som senere ble Kinas første keiser (Qin Shi Huangdi). For hans skyld skrev han det konfucianske verket "Lüshi chunqiu" (Herr Lüs annaler), som var en bok med didaktiske eksempler fra historien. Bokens hovedhensikt var å veilede den unge kongen i hans maktutøvelse. Visse historikere fra Han-dynastiet hevdet senere at dansepiken allerede var gravid med Lü Buwei da hun ble gitt til prins Yiren, og dermed utpekte de Lü Buwei som Qin Shi Huangdis biologiske far. Etter lang tids maktkamp med legalistene innen Qinhoffet og med sin tidigere disippel Li Si, som nå var gått over til legalismen, mistet Lü Buwei sin innflytelse og ble til slutt tvunget til å begå selvmord etter å ha blitt knyttet til et kuppforsøk planlagt av kongens mor og hennes elsker, den falske evnukken Lao Ai (markien av Shanyang). Etter at Lü Buwei døde ble legalismen totalt dominerende ved Qinhoffet og ble også statsfilosofi i Qinriket och senere i hele Kina. Som et ledd i å skape den nye sterke staten ble mange av konfucianismens viktigste verker ødelagt eller glemt bort, så også "Lüshi chunqiu". Lü Buwei fikk posthumt heder under Han-dynastiet som en av de gamle konfucianske lærde. Blant annet har han fått sin biografi skrevet i Sima Qians "Shiji" (Den store historikers nedtegnelser). Eidsvoll (tettsted). Eidsvoll er et tettsted og administrasjonssenteret i Eidsvoll kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og inkluderer sentrumskjernen Sundet med tilliggende boligområder. Finnbråtan. Finnbråtan er et tettsted i Eidsvoll kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på østsiden av Vorma to kilometer øst for Eidsvoll sentrum. Prestegårdshagen. Prestegårdshagen er et tettsted i Hurdal kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på vestsiden av Hurdalssjøen, to kilometer sør for kommunesenteret Torget. Denis Nizjegorodov. Denis Nizjegorodov (født 26. juli 1980 i Saransk) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i kappgang. Nizjegorodov har i karrieren stort sett konkurrert på den lengste distansen, 50 km. Det internasjonale gjennombruddet kom under VM 2003 i Paris, der han ble nummer 5. Enda bedre gikk det i OL 2004 i Athen, der han tok sølvmedaljen. Under VM 2007 i Osaka kom han på fjerde plass, og i OL 2008 i Beijing tok han bronse. Torget (Hurdal). Torget er et tettsted og administrasjonssenteret i Hurdal kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger nord for Hurdalselvas utløp i nordenden av Hurdalssjøen. Eunice Jepkorir. Eunice Jepkorir (født 17. februar 1982) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer på 3000 meter hinder. I begynnelsen av karrieren løp Jepkorir hovedsakelig flatt, men gikk fra 2005 over til å konkurrere på 3000 meter hinder. VM 2007 ble hennes første mesterskap, og hun tok bronsemedaljen på hinderdistansen. Samme år satte hun ny kenyansk rekord på distansen, da hun løp på 9.14,52 i Athen. Jepkorir deltok i OL 2008 i Beijing der hun satte ny personlig rekord med tiden 9.07,41. Det holdt til sølvmedalje, bak Gulnara Samitova. Machadinho vannkraftverk. Machadinho vannkraftverk er et vannkraftverk i elva Pelotas i Brasil, på grensen mellom kommunen Piratuba i delstaten Santa Catarina, og kommunen Maximiliano de Almeida i Rio Grande do Sul. Vannkraftverket har installert effekt på 1 140 MW, fordelt over tre turbiner. Smestad (Rælingen). Smestad er et tettsted i Rælingen kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på vestsiden av Øyeren omtrent fire kilometer sør for kommunesenteret Fjerdingby. Andreas Krieger. Andreas Krieger (tidligere Heidi Krieger, født 20. juli 1966 som kvinne i Berlin) er en tysk tidligere kulestøter. Krieger konkurrerte som kvinne på det østtyske friidrettslandslaget og vant EM-gull i kulestøt i 1986. Krieger ble systematisk dopet av sine trenere fra hun var 16 år, og tror selv at dette er en delforklaring til den transseksualiteten som førte til at Krieger gjennomgikk en kjønnsskifteoperasjon i 1997 og byttet navn til Andreas. Etter dette har han arbeidet mot doping og har vitnet i flere rettssaker mot tidligere ledere for det østtyske friidrettsforbundet og dopingprogrammet. Fjellstad (Rælingen). Fjellstad er et tettsted i Rælingen kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på vestsiden av Øyeren omtrent ti kilometer sør for kommunesenteret Fjerdingby. Messapiere. Oldtidens italiske stammer og andre folk på den italienske halvøya. Messapiere ("Messapii") var et oldtidsfolk som bodde i området i det sørøstlige Italia, i det som nå er Apulia og Salento, og som den gang het Messapia og som ligger i den sørøstlige delen av Salento, også kjent som hælen i den italienske støvelen. Messapias byer, som nesten alle var reist på høydedrag, het i henhold til romerne Uzentum (dagens Ugento), Rudiæ (dagens område Rugge), Brundisium (dagens Brindisi) og Hyria. Ved at messapiere bodde i umiddelbar nærhet av Magna Graecia, greske kolonier i sørlige Italia ble de sterkt kulturelt påvirket av sine naboene, men var også tidvis i konflikt med dem, særlig kolonien Taranto. En større konflikt var i år 473 f.Kr. da Taranto forsøkte å plyndre messapiske byer, noe som førte til konflikt med Taranto og Reggio. Messapiere gikk seierrike ut av striden, noe som hadde sin årsak i at de benyttet hester. Den greske historikeren Herodot beskrev slaget som en ren massakre. Nederlaget vakte oppmerksomhet i Hellas og ble nevnt av selv Aristoteles. Etter år 272 f.Kr. ble messapiere underlagt Romerriket og romanisert. Etymologi. Den østerrikske lingvisten Julius Pokorny har avledet etnonymet "Messapii" fra Messapia og tolket det som «(stedet i) midtvannene», "Mess-" fra urindoeuropeiske "*medhyo-", «midtre» og "-apia" fra urindoeuropeiske "*ap-", «vann» (sammenlign med et annet toponym, Salapia, «saltvann»). Historie. Messapiske keramikk, Det arkeologiske museum i Oria, Apulia. Herodot har nedtegnet en tradisjon at en tid etter at kong Minos var død seilte en stor gruppe av kretere for Sikania på Sicilia og beleiret Camicus i fem år. Etter å feilet i å ta byen, og etter lidd av sult, reiste de fra Sikania og begynte på seilturen tilbake dit hvor de kom fra. En fryktelig storm møtte dem til havs, ikke langt fra kysten av hva som senere ble Iapygia. Stormen kastet dem mot kysten og knuste deres skip, og da de ikke lenger hadde noen muligheter til å komme seg til Kreta, grunnla de byen Hyria og «endret deres navn fra kretere til messapiske iapygiere». Messapieres sanne opprinnelse er blitt diskutert, men den fremste teorien er at de kom fra Illyria. De synes å innvandret i Salento i slutten av jernalderen. Rundt 600- og 500-tallet f.Kr. begynte de å bygge hus med sokkel framfor hytter. Messapiere var et av tre iapygerfolkene, det vil si et indoeuropeisk, men ikke et italisk folk i sørlige Italia. Messapiere snakket messapisk, et indoeuropeisk språk, som synes å være beslektet med illyrisk, og av den grunn er det antatt at messapiere var opprinnelig av illysisk opprinnelse fra Illyria i det nordvestlige Balkan. Denne forbindelsen er dog ikke sikker. De tilpasset greske alfabetet fra Tarantas til å kunne skrive med deres eget språk. Det er bevitnet i rundt femti bevarte inskripsjoner, men kun delvis og ubestemt tolket så langt. På 400-tallet f.Kr. preget de også egne mynter med avbildninger av Athene, Herakles og Zevs, igjen et vitnemål av den nær kulturelle innflytelsen fra grekerne. Etter at Hyria ble grunnlagt, antagelig en gang på 1700-tallet f.Kr., ble flere andre byer dannet. En lengre tid senere ble de angrepet av grekere fra Tarantas (dagens Taranto), den eneste spartanske kolonien i Magna Graecia. Iapygiere slo tilbake de greske angrepene, og påførte dem et fryktelig nederlag i år 473 f.Kr., på grunn av deres overlegne kavaleri. Byene i Messapia var uavhengige av hverandre og hadde handelsforbindelser med de greske samfunnene. En korps med messapiske bueskyttere kjempet med athenere i en krig mot Siracusa på Sicilia. Vergil omtaler messapiere i sitt store episke verk om romerne, "Æneiden". Messapiere ble senere erobret av romerne og ble oppslukt i den latinske og gresktalende befolkningen. Fjerdingby. Fjerdingby er kommunesenteret i Rælingen kommune i Akershus, og er en del av tettstedet Oslo. Her finner vi blant annet Rælingen rådhus og Marikollen skisenter. Rælingen kommune arbeider aktivt for å klarere profilere Fjerdingby som kommunens sentrum for både handel og fritidsaktiviteter. I Fjerdingby holder også Fjerdingby Innebandyklubb til. Moss (tettsted). Moss er et tettsted som strekker seg fra Rygge og Moss kommuner i Østfold og inn i Vestby kommune i Akershus. Tettstedet har totalt innbyggere per 1. januar, og består av den nordligste tettbebygde delen av Rygge kommune, byen Moss med tilliggende områder, samt den sørligste tettbebygde delen av Vestby kommune. Større steder som inngår i tettstedet Moss inkluderer blant annet Jeløya, Vansjø og Son. Tverrelvdalen. Tverrelvdalen er et tettsted og en grunnkrets i Alta kommune i Finnmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 15 kilometer sørøst for byen Alta. Grunnkretsen har 908 innbyggere. Choo Choo Ch'Boogie. «Choo Choo Ch'Boogie» er en populær amerikansk sang med melodi og tekst av Denver Darling, Vaughn Horton og Milt Gabler. Opphavsmennene. Selv om «Cho Choo Ch'Boogie» nå blir sett på som personifiseringen av stilen som er kjent som jump blues, ble den laget av hvite låtskrivere med bakgrunn i country and western-musikk. Denver Darling (1909-1981) var en hillbilly-gitarist og låtskriver. Det var også Vaughn Horton (1911-1988), som var hans låtskriverpartner av og til. Hortons første suksess som låtskriver var med «Pensjonat Rosenhill» (Amerikansk tittel:«Mockin' Bird Hill»). Han arbeidet også med Darling på slike sanger som «Address Unknown», en slager for The Ink Spots i 1939, og arbeidet med Gene Autry. Hans andre låtskriversuksesser innbefattet «Dixie Cannonball» og «Muleskinner's Blues». Den tredje krediterte opphavsmannen var Milt Gabler (1911–2001), dengang visepresident for Decca Records og Louis Jordans plateprodusent. Få år senere, fremdeles på Decca, var Gabler også ansvarlig for å produsere Bill Haleys epokedefinerende «Rock Around the Clock» (og Haley, i sin tur, spilte inn en versjon av «Choo Choo Ch'Boogie» som ble utgitt på hans album "Rock'n'roll Stage Show"). Louis Jordans versjon. Sangen ble først spilt inn på plate i januar 1946 av Louis Jordan & His Tympany Five. Den bidro som en viktig lenke mellom blues og country. «Choo Choo Ch'Boogie» bebudet utviklingen av rock and roll noen få år senere. Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Bomull i øra». Vazelina Bilopphøggers har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "På tur" (Tiger SLP 99002) i 1983. Listeplasseringer. Louis Jordans versjon toppet den amerikanske R&B-listen i atten uker fra august 1946, en rekord som kun ble oppnådd av en annen slager, «The Honeydrippers». Platen var én av Jordans største slagere noensinne hos både et svart og hvitt publikum. Den nådde en syvendeplass på den nasjonale listen. Life in Cold Blood. "Life in Cold Blood" er en BAFTA-vinnende naturdokumentarserie skrevet og presentert av David Attenborough. Den ble først vist i Storbritannia fra 4. februar 2008 på BBC One. Den omhandler amfibier og krypdyr. Haron Keitany. Haron Keitany (født 1. januar 1984) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer på 1 500 meter. Keitanys gjenombrudd kom da han vant gull ved Afrikamesterskapet i friidrett 2008 på 1500 meter, med tiden 3.43,47. Han kvalifiserte seg ikke til Sommer-OL 2008, fordi han bare kom på fjerdeplass ved det kenyanske mesterskapet. Under friidrettsåret 2008 vant han gull ved IAAF World Athletics Final 2008 i Stuttgart på tiden 3.37,92. Carlos Nine. Carlos Nine (født 22. februar 1944 i Haedo i Argentina) er en argentinsk illustratør, tegneserieskaper og forfatter. Han arbeider også med animasjon, maleri og skulptur. Carlos Nine har studert bildekunst og arbeidet som maler og illustratør med utgivelser både i hjemlandet, i Brasil, Taiwan, Hongkong, USA og Europa. I 1988 begynte han også med tegneserier. Nine har hatt utstillinger verden over, deriblant i Bergen. Han har mottatt en lang rekke priser for sine arbeider og bildefortellinger, blant annet pris som beste utenlandske forfatter ved den internasjonale tegneseriefestivalen i Angoulême i Frankrike i 2001, der han også har vært æresgjest. Nines tegninger og malerier er preget av sikkert tegnerhåndverk og maleriske lys- og skyggeeffekter. Bildene inneholder ofte merkelige, deformerte figurer, menneskeliknende gjenstander og karikerte former. Relieffene hans har liknende kvaliteter i en mer collagepreget stil. Tiina Pystynen. Tiina Pystynen (født 1955) er en finsk forfatter, grafiker og tegneserieskaper. Hun debuterte som forfatter i 1987 og har skrevet romaner og sakprosa, illustrerte dikt og selvbiografiske bilderomaner for voksne, blant annet «En enkedronnings memoarer», en bilderoman om livet til en familie etter farens selvmord, og «Ensom kvinnes kjærlighetshistorier». Out to Every Nation. "Out to Every Nation" er det tredje studioalbumet til norske Jørn Landes band Jorn. Albumet ble utgitt 11. mai 2004 i Japan, og 26. oktober i Europa, på AFM Records / The End Records. Sporliste. Alle spor av Jørn Lande og Jørn Viggo Lofstad Earl Foster Thomson. Earl Foster Thomson (født 14. august 1900, død juli 1971) var en amerikansk rytter som deltok i flere olympiske leker, 1932 i Los Angeles, 1936 i Berlin og 1948 i London. Thomson ble olympisk mester i hestesport under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på laget var Thomson på hesten «Jenny Camp», Edwin Argo på «Honolulu Tomboy» og Harry Chamberlin på «Pleasant Smile». I den individuelle konkurransen i feltritt kom han på andre plass. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, kom han på andre plass i feltritt med hesten «Jenny Camp» bak tyske Ludwig Stubbendorff på «Nurmi». Scottish National Portrait Gallery. Scottish National Portrait Gallery er et kunstmuseum som holder til på Queen Street i Edinburgh i Skottland. Der ligger den nasjonale samlingen av portretter av berømte og betydningsfulle skotter blant annet Sean Connery, Alex Ferguson, David Hume, Walter Scott, Adam Smith og Tilda Swinton. Clarence von Rosen jr.. Clarence von Rosen jr. (født 10. november 1903, død 7. juli 1933) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Von Rosen vant to olympiske bronsemedaljer i hestesport under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Med hesten «Empire» kom han på andre plass i sprangridning bak japanske Takeichi Nishi på «Uranus» og amerikanske Harry Chamberlin på hesten «Show Girl». Sin andre bronsemedalje vant von Rosen i feltritt med hesten «Sunnyside Maid». Han var sønn av Clarence von Rosen. Gaz de France. Gaz de France (GDF) var et selskap som ble grunnlagt av den franske staten i 1946 og ble nedlagt den 22. juli 2008. Selskapet produserte, transporterte og solgte naturgass rundt om i verden. Frankrike var det viktigste markedet, men selskapet var også særlig aktiv i Belgia, Storbritannia, Tyskland og andre europeiske land. Gjennom sitt deleide belgiske datterselskap SPE var selskapet også involvert i kjernefysisk kraftproduksjon. Den 25. februar 2006 kunngjorde den franske statsminister Dominique de Villepin sammenslåingen av GDF og det likeverdige selskapet Suez. Dette ville gjøre det sammenslåtte selskapet til ett av verdens største flytende naturgass-selskap. Siden den franske staten eide over 80% av Gaz de France, var det nødvendig å få igjennom en ny lov for å gjøre fusjonen mulig. Fusjonen ble overvåket av RN Rothschild & Sons Investment Bank. Selskapet gjennomførte sammenslåingen med Suez den 22. juli 2008 og ble hetende GDF SUEZ. I 2001 etablerte Gaz de France et norsk datterselskap, Gaz de France Norge AS, som skulle drive med utvinning og produksjon av olje og gass på norsk sokkel. Etter fusjonen ble selskapet hetende GDF SUEZ E&P Norge AS. Anneli Giske. Anneli Giske (født 25. juli 1985) er en norsk fotballspiller. Hun spiller midtbane for Fløya, der hun er kaptein. Hun har tidligere spilt for Salangen og Medkila. Under EM i fotball for kvinner 2009 scoret hun 2-0-målet i kvartfinalen mot Sverige. Kockums. Kockums AB i Malmö er et skipsverft og et heleid datterselskap i det tyske ThyssenKrupp-konsernet. Kockums lager i dag for det meste militære fartøyer og ubåter. Verftet sprang ut fra Kockums Mekaniske Werksted som ble grunnlagt i 1840 av Frans Henrik Kockum. Selskapet begynte hovedsakelig med produksjon til husholdninger og landbruket. I 1850 startet de med produksjon av jernbanevogner og i 1870 ble det et skipsverft i Malmö. Verftet vokste kraftig, og i 1952 og 1953 levrte Kockums mest tonnasje av alle veftene i hele verden. På grunn av økonomiske problemer på 1970-tallet ble verftet overtatt av det statseide selskapet Svenska Verv AB, og den sivile produksjonen ble lagd ned i 1978. I 1989 gikk Kockums sammen med Karlskronavarvet, før de gikk inn i det tyske selskapet Howaldtswerke Deutsche Werft AG. I 2004 omsatte verftet for cirka 1,2 milliarder svenske kroner, og i 2003 var det 1 200 som jobbet der. Fra 2005 har Kockums vært organisert i ThyssenKrupp Marine Systems. Joseph Lister. Joseph Lister (født 5. april 1827, død 10. februar 1912) var en skotsk kirurg som oppdaget at karbolsyre påvirker bakteriene. Ved å rense sår og å legge på desifiserte bandasjer, klarte han å unngå infeksjoner hos flere pasienter. Listers metode innebar også at kirugene skulle vaske seg med karbolsyreløsninger før og etter operasjoner. Middelet skulle dessuten sprøytes i operasjonssalen under operasjoner. Lister greide å redusere dødsraten ved amputasjoner fra nesten 50 til 15 prosent. Det antiseptiske munnskyllemiddelet Listerine er oppkalt etter Lister. Krisztián Pars. Krisztián Pars (født 18. februar 1982 i Körmend) er en ungarsk sleggekaster. Pars ble nummer fem i OL 2004 i Athen. Året etter ble han nummer sju i VM i Helsingfors. De to neste årene oppnådde han en sjetteplass i EM 2006 i Göteborg og en femteplass i VM 2007 i Osaka. Den første mesterskapsmedaljen fikk han ved OL 2008 i Beijing. Opprinnelig hadde han det fjerde lengste kastet i finalen, men etter at de hviterussiske kasterne som kom på andre og tredje plass, Vadim Devjatovskij og Ivan Tsikhan ble tatt for doping, gikk sølvmedaljen til Pars. Hans personlige rekord er 82,45 fra et stevne i 2006. Christian Schacht. Christian Schacht (født 24. juni 1976) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på sprintdistansene. Hans fremste meritt er at han var en del av det tyske laget på 4 x 100 meter stafett som tok bronsemedaljene ved EM 2002 i München. Adam Królikiewicz. Adam Łukasz Królikiewicz (født 9. desember 1894 i Lwow, død 4. mai 1966) var en polsk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Królikiewicz vant en olympisk bronsemedalje under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i sprangridningskonkurransen med hesten «Picador», bak sveitsiske Alphonse Gemuseus på «Lucette» og italienske Tommaso Lequio di Assaba på hesten «Trebecco». Królikiewicz døde i en ulykke i 1966, han falt av en hest under en filminnspilling. Kyriakos Ioannou. Kyriakos Ioannou (gresk: Κυριάκος Ιωάννου, født 26. juli 1984 i Limassol) er en kypriotisk friidrettsutøver som konkurrerer i høydehopp. Ioannou deltok i sitt første verdensmesterskap i Helsingfors 2005, der han ble nummer 10. Han vant sin første internasjonale mesterskapsmedalje i Samveldelekene 2006 i Melbourne da han hoppet 2,23. Under VM 2007 i Osaka tok han en ny bronsemedalje da han satte ny personlig rekord med 2,35, og den tredje bronsemedaljen kom under innendørs-VM 2008 etter et hopp på 2,30. Han deltok under OL 2008, men greide ikke å kvalifisere seg til finalen. Under VM i Berlin 2009 oppnådde han sin hittil beste plassering, da han tok sølvmedaljen. Astrid Kloster. Astrid Kloster (født 1. april 1970) er en norsk artist og låtskriver. Hun var i årrekke frontfigur i visepopgruppen Aftenlandet. Hun var vokalist på debutplaten "Aftenlandet" som kom ut i 1997. Platen var basert på tekster av Jakob Sande. Hun var også vokalist på platene "Morgon i mai", "God morgon høst" og "Min ville vind". Astrid Kloster har også gjort innspillinger og holdt konserter sammen med en rekke andre artister som Jon Eikemo, Odd Nordstoga, Jan Ingvar Toft, Heine Totland, Kenneth Sivertsen, og Göran Fristorp. I 2007 utgav hun sin egen plate "Spor" som er basert på visene til sin gode venn og kollega Kenneth Sivertsen. Platen som også er en hyllest til Kenneth Sivertsen fikk svært gode kritikk. Hans Bühler. Hans E. Bühler (født 12. april 1893, død 1. juni 1967) var en sveitsisk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Bühler vant en olympisk sølvmedalje under OL 1924 i Paris. Han og hesten «Sailor Boy» var med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i dressur bak gullvinnerne fra Sverige. De andre på laget var Alphonse Gemuseus på «Lucette» og Werner Stuber på «Girandole». I feltritt ble han nummer fjorten med hesten «Mikosch» og i lagkonkurransen i feltritt kom de på fjerde plass. Werner Stuber. Werner Stuber (født 27. januar 1900, død 7. februar 1957) var en sveitsisk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Stuber vant en olympisk sølvmedalje under OL 1924 i Paris. Han og hesten «Girandole» var med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i dressur bak gullvinnerne fra Sverige. De andre på laget var Alphonse Gemuseus på «Lucette» og Hans Bühler på «Sailor Boy». Florian Schwarthoff. Florian Schwarthoff (født 7. mai 1968 i Dortmund) er en tysk tidligere hekkeløper, som tok bronse på 110 meter hekk i OL 1996 i Atlanta. Han var den dominerende hekkeløperen fra Tyskland i 10 år, inntil Falk Balzer overtok denne posisjonen omkring 1997. Schwarthoff ble tysk mester 12 ganger. OL-bronsen var karrierens største triumf, ved siden av sølvmedaljen fra EM 1994 i Helsingfors. I 1995 så det ut til at Florian Schwarthoff, som nylig hadde satt tysk rekord med 13,05, hadde sjanser til å vinne et internasjonalt mesterskap. Han var imidlertid uheldig og falt i semifinalen under VM i Göteborg. Lene Byberg. Lene Byberg (født 25. november 1982 i Stavanger) er en profesjonell norsk terrengsyklist. Hun er bosatt i Sandnes. I 2009 vant hun VM-sølv i terrengsykling i øvelsen rundbane. 2009-sesongen. I 2009 vant hun VM-sølv i terrengsykkel (rundbane), 13 sekunder bak russiske Irina Kalentieva. I august 2009 vant hun verdenscuprittet i rundbane i Canada, og hun kom på andreplass i verdenscupen sammenlagt for 2009. Hun ble kåret til "Årets Syklist 2009" av brukerne av landeveissnettsiden syklingensverden.no foran ryttere som Edvald Boasson Hagen, Thor Hushovd og Gunn-Rita Dahle Flesjå Annet. Byberg er avbildet i en kalender for 2010 som produseres av det tyske selskapet Cyclepassion. Gunnarstranda. Gunnarstranda er en romankarakter som opptrer i kriminallitteratur skrevet av forfatteren Kjell Ola Dahl. Gunnarstranda arbeider som drapsetterforsker ved Volds- og sedelighetsseksjonen i Oslo Politidistrikt. Han opptrer første gang i kriminalromanen "Dødens investeringer". Gunnarstranda er 54 år gammel og enkemann. Han har et menneskesyn preget av en distansert kynisme som brått kan vike for tilstedeværende empati i møte med mennesker. Gunnarstrandas helse er sviktende på grunn av røyking gjennom mange år. Gunnarstranda samarbeider i mange fortellinger med etterforskeren Frank Frølich. Connie Francis. Connie Francis, egentlig Concetta Rosa Maria Franconero (født 12. desember 1938 i Newark i New Jersey i USA) er en amerikansk tidligere sanger. Connie Francis hadde en lang rekke internasjonale hits opp gjennom 1960-årene. Blant de best kjente er «Who's Sorry Now?», «Lipstick on Your Collar», «Somewhere My Love» og «Stupid Cupid». Hun toppet hitlistene flere ganger; best kjent er nok «Everybody's Somebody's Fool». Hun spilte inn plater på tretten språk i løpet av sin karriere: Engelsk, fransk, gresk, italiensk (og på dialekten napolitansk), hawaiisk, hebraisk, japansk, jiddisch, latin, nederlandsk, portugisisk, svensk og tysk. Under en "live"-konsert i Braşov i Romania i mars 1970, sang hun også på rumensk. Sveits under Sommer-OL 1924. Sveits under Sommer-OL 1924. 148 sportsutøvere fra Sveits deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. Sveits kom på sjette plass med sju gull, åtte sølv- og ti bronsemedaljer. Walter Dietrich. Walter Dietrich (født 24. desember 1902, død 27. november 1979) var en svetsisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Dietrich vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svetsiske laget som kom på andre plass, bak Uruguay, i fotballturneringen. Sveits vant over Litauen med 9-0 i den innledende runden. I åttendelfinalen møtte de Tsjekkoslovakia, første kampen sluttet uavgjort 1-1 og omkampen vant Sveits med 2-1. De beseiret Italia med 2-1 i kvartfinalen og Sverige med 2-1 i semifinalen. Finalen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 41 000 tilskuere, tapte de til Uruguay med 0-3. Cato Wadel. Cato Wadel, (født 29. mars 1936 i Oslo, død 21. april 2011) var en norsk sosialantropolog. Han studerte tidlig i særlig grad fiskermiljøer og utkantmiljøer i Norge og på Newfoundland, men etter hvert ble forskningen mer rettet mot studiet av arbeid generelt. Han har vært en svært produktiv forfatter som i tillegg til å gi ut bøker på flere forlag også sitt eget forlag i Flekkefjord, Seek forlag. Biografi. Han tok magistergrad ved Universitetet i Bergen i 1966 på en avhandling om kapitalforvaltning under ekstrem usikkerhet, basert på eksempler fra norske fiskere. Fra 1967 til 1970 var han «assistant professor» ved Memorial University of Newfoundland. I 1970 ble han amanuensis ved Universitetet i Oslo og i 1972 førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, to år senere ble han professor i samfunnsvitenskap der. Han flyttet så til Flekkefjord og var fra 1986 førsteamanuensis ved Høgskolesenteret i Rogaland, hvor han ble professor i 1993, en stilling han hadde til 2005. Fra 1990 var han også professor II ved Universitetet i Tromsø, hvor han var knyttet til Norges fiskerihøgskole. Amtsskolen på Apalset. Amtsskolen på Apalset (Amtsskulen på Apalset) var den første amtsskolen i Sogn og Fjordane, etablert i på gården Apalset vest for Vereide i Gloppen kommune i 1876. Skolens lokalisering ble avgjort etter at bonde Gullbrand Hjelmeset tilbød husrom, lys og fyringsved på gården sin på Apalset. De andre kandidatene til plassering av skolen var Eid, Stryn og Kinn, men økonomiske hensyn ble vektlagt. I Gloppen hadde Jakob Hjelmeset etablert den første friskolen for bondegutter etter folkehøgskole-idèen året før, i 1875. Amtsskolene kom som en kristen konservativ motvekt mot de mer radikale folkehøgskolene og friskolene som ble etablerte fra midten av 1800-tallet. De første styrerne av skolene var vanligvis prester. I Gloppen var presten Oskar Schøtt Revers den første styrer. Kommunen bidro med tilskudd til drift av skolen. Lærer Elias Melvær innførte nynorsk ved amtsskolen gjennom gratisundervisning i fritida i 1883–1884. Amtsskolen var da flyttet til prestegården på Vereide. Motstandere av nynorsk, med den konservative ordføraren Ole Josefson Hestenes i sentral posisjon arbeidet for å få Melvær avsatt. De klarte ikke å avsette læreren, men stoppet i stedet kommunens tilskudd til drift. Amtsskolen måtte dermed flytte fra kommunen, og ble etablert i Innvik (i nåværende Stryn kommune) i 1886. I 1900 flyttet skolen til Nordfjordeid, og ble forløperen til Fjordane Folkehøgskole. Ted Osborne. Ted Osborne (født 6. februar 1900 i Oklahoma, død 12. mars 1968 i California) var en amerikansk forfatter av tegneserier, radioprogrammer og animerte filmer. Han er kanskje spesielt kjent for alle sine bidrag til Walt Disneys tegnefilmer. Det var han som fant opp Ole, Dole og Doffen som er Donald Ducks nevøer, som dukket opp i en tegneseriestripe for første gang den 17. oktober 1937. Amtsskole. Amtsskole var en skole for ungdommer som ble drevet av fylkene (amtene), gjerne med tilskudd fra kommunene. De første ble etablerte i 1875. Fra 1920 ble de kalt fylkesskoler, og fra 1949 ble de slått sammen med folkehøgskolene. Amtsskolene kom som en kristen konservativ motvekt mot de mer radikale folkehøgskolene og friskolene som ble etablerte etter midten av 1800-tallet. De første styrerne av skolene var vanligvis prester. Tom Sverre Tomren. Tom Sverre Tomren (født 1966 i Bergen), er en norsk prest, teolog og lærer. Han innehar diverse lederverv i kristne organisasjoner og innen miljøbevegelsen. Tomren var kommunestyremedlem i Meland kommune i perioden 2004-2007, da for Kristelig Folkeparti. Høsten 2011 ble han igjen valgt som kommunestyremedlem, og dessuten som medlem av fylkestinget i Hordaland, nå som representant for Miljøpartiet De Grønne. Tomren var initiativtager, grunnlegger og første leder av «Kirkelig nettverk for miljø og rettferd», og deltok under Kyoto-forhandlingene som utsending fra Mellomkirkelig råd i Den norske Kirke. Tomren er skribent og redaktør av bøkene "Grønn postill" (Verbum 2001) og "Økoteologi" (Tapir 2006). Han har også arbeidet som lærer, konsulent, sogneprest, døveprest, misjonær og lærer på Det lutherske teologiske fakultetet i Meiganga i Kamerun, utsendt av Det Norske Misjonsselskap. Han er idag prest på Osterøy. Antwon Tanner. Antwon Tanner (født 14. april 1975 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin rolle som Antwon "Skills" Taylor i TV-serien One Tree Hill. Tanner begynte som skuespiller i 1996 i filmen "Sunset Park" der han spiller basketballspillere Drano. Han begynte å spille i One Tree Hill i 2003. Tanner ble arrestert av politiet den 16. april 2009 og erklærte seg skyldig i en føderal domstol i Brooklyn for å selge mer enn et dusin trygdeopplysninger for cirka til sammen. Dommen han er satt til å sone skal etter planen starte 20. november 2009. Margaret E. Hillestad. Margaret Eide Hillestad (født 14. februar 1961 i Oslo) er en norsk politiker (Sp). Hillestad er utdannet cand.oecon fra Universitetet i Oslo. Hun har vært leder av "Senterkvinnene på landsplan" og sentralstyremedlem i Senterpartiet. Hun har tidligere vært vararepresentant til Stortinget (1993–1997) og Oslo bystyre (1991–1995). Hun er også tidligere leder, nå nestleder, i Oslo Senterparti, og tidligere leder av "Oslo Nei til EU". Hillestad var medlem at NOU 1996:13 Overføringsordninger til barnefamilier, oppnevnt av regjeringen Brundtland. Hillestad var medlem av KS landsting og oppnevnt medlem av Kvaløyutvalget nedsatt av KS sitt sentralstyre i 1996, for å utrede forholdet mellom stat og kommune, "Kan løver temmes?". Stine Andreassen. Stine Andreassen er en norsk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller for Røa i Toppserien. I sin fotballkarriere har Andreassen stort sett spilt i Hordaland. Hun er opprinnelig fra Voss, og har spilt for både Ørnar og Fotballklubben Voss. I sistnevnte klubb har hun over 70 A-lagskamper. I 2001 ble imidlertid Andreassen Arna-Bjørnar-spiller, og hun spilte for klubben i nesten ni sesonger. Hun har scoret i samtlige ni sesonger, og hun har scoret tilsammen 35 toppseriemål for klubben (i 2005 var Arna-Bjørnar i 1. divisjon, disse målene er ikke inkludert). Da kaptein Randi Skår ble skadet i oppkjøringen til 2007-sesongen, ble Stine Andreassen utnevnt til kaptein. Stine Andreassen beholdt kapteinsbindet helt til hun i slutten av 2009-sesongen bestemte seg for å dra til Oslo for å fullføre utdannelsen. Andreassen påpekte ikke selv hvor karrieren hennes fortsatte, men Arna-Bjørnars hjemmeside fastslo at hun ble fristilt til å spille for Røa ut sesongen. Det kom ikke klart fram av pressemeldingen om Andreassen skulle spille for Røa eller Arna-Bjørnar i 2010. Andreassen meldte seg imidlertid av toppfotballen en liten stund, før hun kom tilbake igjen til Røa. I 2010-sesongen ble Stine Andreassen fast på Røas venstreside. Hun spilte samtlige kamper fra start bortsett fra tre. I cupfinalen scoret hun ingen mål, men hun hadde en målgivende pasning til Ada Finskud. Andreassen er for det meste aktiv mellom lagenes sekstenmetre, og scorer sjelden mål, men har mange målgivende pasninger. Otto Laurits Fuglestad. Otto Laurits Fuglestad (født 3. september 1939 på Brusand) er en norsk pedagog som var professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Biografi. Fuglestad tok embetseksamen i 1967 med pedagogikk som hovedfag. Han ble så knyttet til Høgskolesenteret i Rogaland, hvor han var førsteamanuensis i en årrekke før han ble ansatt ved Universitetet i Bergen. Han tok doktorgrad i 1993 på en studie av klasseromskommunikasjon. Max Abegglen. Max «Xam» Abegglen (født 11. april 1902, død 25. august 1970) var en svetsisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Abegglen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på som kom på andreplass, bak, i fotballturneringen. Sveits vant over med 9-0 i den innledende runden. I åttendelfinalen møtte de, første kampen sluttet uavgjort 1-1 og omkampen vant Sveits med 2-1. De beseiret med 2-1 i kvartfinalen og med 2-1 i semifinalen. Finalen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 41 000 tilskuere, tapte de til Uruguay med 0-3. Abegglen spilte 68 landskamper for og scoret 34 mål og er sammen med Kubilay Türkyilmaz den med flest mål for Sveits. Félix Bedouret. Félix Bédouret (født 1897, død ukjent) var en svetsisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Bédouret vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svetsiske laget som kom på andre plass, bak Uruguay, i fotballturneringen. Sveits vant over Litauen med 9-0 i den innledende runden. I åttendelfinalen møtte de Tsjekkoslovakia, første kampen sluttet uavgjort 1-1 og omkampen vant Sveits med 2-1. De beseiret Italia med 2-1 i kvartfinalen og Sverige med 2-1 i semifinalen. Finalen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 41 000 tilskuere, tapte de til Uruguay med 0-3. Karl Ehrenbolger. Karl Ehrenbolger (født 13. november 1899, død ukjent) var en sveitsisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Ehrenbolger vant en sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det sveitsiske laget som kom på andre plass, bak Uruguay, i fotballturneringen. Sveits vant over Litauen med 9-0 i den innledende runden. I åttedelsfinalen møtte de Tsjekkoslovakia, første kampen sluttet uavgjort 1-1 og omkampen vant Sveits med 2-1. De beseiret Italia med 2-1 i kvartfinalen og Sverige med 2-1 i semifinalen. Finalen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 41 000 tilskuere, tapte de mot Uruguay med 0-3. Jason Gardener. Jason Gardener (født 18. september 1975 i Bath) er en britisk friidrettsutøver. Han er kjent som en av verdens raskeste 60-meterløpere (innendørs), men han har også vært blant Europas beste 100-meterløpere (utendørs) den siste tiårsperioden. Hans personlige rekord på 100 meter er 9,98, notert i Lausanne, Sveits i 1999. Gardeners fremste meritt er gullmedaljen med Storbritannia på 4 x 100 meter stafett i OL 2004 i Athen, der Gardener løp den første etappen (fulgt av Campbell, Devonish og Lewis-Francis). Edmond Kramer. Edmond Kramer (født 1902, død ukjent) var en svetsisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Kramer vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svetsiske laget som kom på andre plass, bak Uruguay, i fotballturneringen. Sveits vant over Litauen med 9-0 i den innledende runden. I åttendelfinalen møtte de Tsjekkoslovakia, første kampen sluttet uavgjort 1-1 og omkampen vant Sveits med 2-1. De beseiret Italia med 2-1 i kvartfinalen og Sverige med 2-1 i semifinalen. Finalen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 41 000 tilskuere, tapte de til Uruguay med 0-3. Adolphe Mengotti. Adolphe Mengotti (født 12. november 1901, i Valladolid i Spania, død ukjent) var en svetsisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Mengotti vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svetsiske laget som kom på andre plass, bak Uruguay, i fotballturneringen. Sveits vant over Litauen med 9-0 i den innledende runden. I åttendelfinalen møtte de Tsjekkoslovakia, første kampen sluttet uavgjort 1-1 og omkampen vant Sveits med 2-1. De beseiret Italia med 2-1 i kvartfinalen og Sverige med 2-1 i semifinalen. Finalen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 41 000 tilskuere, tapte de til Uruguay med 0-3. August Oberhauser. August Oberhauser (født 4. mars 1895, død ukjent) var en svetsisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Oberhauser vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svetsiske laget som kom på andre plass, bak Uruguay, i fotballturneringen. Sveits vant over Litauen med 9-0 i den innledende runden. I åttedelsfinalen møtte de Tsjekkoslovakia, første kampen sluttet uavgjort 1-1 og omkampen vant Sveits med 2-1. De beseiret Italia med 2-1 i kvartfinalen og Sverige med 2-1 i semifinalen. Finalen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 41 000 tilskuere, tapte de til Uruguay med 0-3. Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober. Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober (tysk: "Die Große National-Mutterloge Zu den drei Weltkugeln") er en frimurerorden som ble grunnlagt i Berlin i 1740. Den er Tysklands eldste storlosje, og eksisterte innenfor Det tyske rike frem til 1935. Storlosjen hadde sin største utbredelse i 1933 med 22 700 medlemmer fordelt på 177 losjer. Den ble gjenopprettet i 1946, og ble i 1949 tilsluttet Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. Historie. Natten mellom den 14. og 15. august 1738 ble Fredrik Vilhelm I av Preussen innviet som "Lærling" (I º) i en St. Johannesloge i Braunschweig. I denne frimurerlosjen steg han senere til gradene "Medbroder" (II º) og "Mester" (III º). Uvitende om farens tilknytning til frimureriet, inviterte den daværende kronprinsen og senere kong Fredrik II av Preussen de to personene Baron von Oberg og Freiherr von Bielfeld til slottet Rheinsberg, for å be om hjelp til opprettelsen av losjen "La loge première/La loge du Roi notre grand maître". Etter å ha besteget tronen førte han selv losjens arbeid videre og avholdt dens første møte den 20. juni 1740. Den 13. september 1740 grunnla deretter medlemmer i Berlin, under ledelse av kongen og Losjerådets leder Etienne Jordan, den nye losjen "Aux trois globes" etter forbilde av den engelske storlosje, uten likevel å ma mottatt noe charter fra England. Etter utbruddet av den første schlesiske krig samme år, ble losjen "La loge première" oppløst, og dens medlemmer gikk over til nye losjer. Disse losjene grunnla selv nye losjer, i Meiningen, Frankfurt an der Oder, Breslau, Dresden, og Neuchâtel. Den 24. juni 1744 dannet de storlosjen "Große Königliche Mutterloge zu den drei Weltkugeln", som den 5. juli 1772 skiftet navn til "Große National-Mutterloge der Preußischen Staaten". Den 5. mars 1767 ble losjen "L’union" tilsluttet moderlosjen Til de tre glober. Losjen "L’union" var en avlegger av den strikte observans, som var blitt grunnlagt av Karl Gotthelf von Hund i 1751. I 1778 trakk losjen seg uoffisielt, og deretter den 10. november 1783 offisielt ut av den strikte observans. Etter frimurerkongressen i Wilhelmsbad i 1782, som markerte slutten på den strikte observans, erklærte losjen seg selvstendig og adopterte høygradene i Det rektifiserte system. I 1776 ble storlosjen Til de tre glober også sentrum for Ordenen av Gull- og Rosenkorset. I et forsøk på å imøtekomme de fiendtlige anklagene fra makthaverne under Det tredje rike, skiftet storlosjen navn til «Den nasjonale, kristne Orden Fredrik den Store» ("Nationalen christlichen Orden Friedrich der Große"). Dette var uten virkning, og i 1935 ble storlosjen oppløst. Etter andre verdenskrig ble storlosjen gjenopprettet i 1946. Dens arbeidsområde etter krigen var i begynnelsen primært begrenset til den amerikanske sektor i Berlin. Den 19. juni 1949 ble 42 av dens losjer tilsluttet Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere, mens 5 gjenværende losjer i Vest-Tyskland fortsatt var tilsluttet moderlosjen Til de tre glober. I 1970 ble Til de tre glober tilsluttet sammenslutningen Tysklands forente storlosjer. Organisering. Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober ledes av en stormester. Ved sin side har han siden 1797 hatt et råd ("Bundesdirektorium") bestående av brødre med storlosjens høyeste grad. Storlosjen praktiserer et høygradssystem. Utover St. Johanneslogens tre grader, finnes "Allgemeine Altschottische Loge" for graden «skotsk mester» (IV º) og "Inneren Orient" for gradene «Utvalgt broder» (V º), «Innviet i det Indre Tempel» (VI º) og «Fortrolige med Fullbyrdelsen» (VII º). Paul Fässler. Paul Fässler (født 13. juni 1901, død 26. mars 1983) var en sveitsisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Fässler vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svetsiske laget som kom på andre plass, bak Uruguay, i fotballturneringen. Sveits vant over Litauen med 9-0 i den innledende runden. I åttedelsfinalen møtte de Tsjekkoslovakia, første kampen sluttet uavgjort 1-1 og omkampen vant Sveits med 2-1. De beseiret Italia med 2-1 i kvartfinalen og Sverige med 2-1 i semifinalen. Finalen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 41 000 tilskuere, tapte de til Uruguay med 0-3. George Chapman. George Chapman (født rundt 1559, død 12. mai 1634) var en engelsk dramatiker, oversetter og dikter. Chapman var klassisk skolert, og hans verk viser influens fra stoikerne. Chapman er best kjent for sine oversettelser av Homers "Iliaden "og" Odysseen" og Homerparioden "Batrachomyomachia. Christlich-Demokratische Union Deutschlands (DDR). Christlich-Demokratische Union Deutschlands (CDU) var et blokkparti i DDR. I 1990 ble partiet slått sammen med det vesttyske CDU, Christlich Demokratische Union Deutschlands. I DDR-tiden hadde DDR-CDU liten mulighet til å føre noen annen politikk enn det statsbærende kommunistpartiet SED. Som blokkparti var det representert i DDRs forskjellige statsorganer, men SED bestemte hvem som kunne nomineres, og valgene i landet var ikke demokratiske. All virkelig makt lå hos kommunistpartiet. DDR tillot blokkpartier for å gi et skinn av flerpartisystem. I praksis var det sterkeste uttrykket for opposisjon da flere CDU-representanter i Folkekammeret stemte mot å liberalisere abortlovgivningen. Først på senhøsten 1989 forlot blokkpartiene den SED-ledede «demokratiske blokken» og ble virkelige opposisjonspartier. Etter kommunistregimets sammenbrudd fikk DDR-CDU massiv valgkampstøtte av det vesttyske CDU og vant det første og siste frie valget i DDR, i mars 1990, overlegent. Valgalliansen Allianz für Deutschland, der CDU var det dominerende partiet, overtok regjeringsmakten i DDR sammen med sosialdemokrater og liberale, med CDUs Lothar de Maizière som statsminister. De startet da prosessen som ledet til Tysklands gjenforening samme år. Lindströmfjellet. Lindströmfjellet er et fjell på 966 moh beliggende på den nordlige delen av Nordenskiöld Land på Spitsbergen, Svalbard. Lindströmfjellet ligger øst for Colesbukta og har isbreén Grumantbreen liggende inntil seg. Fjellet har fått sitt navn etter den svenske zoologen og paleontologen Gustaf Lindström (1829–1901) National-Demokratische Partei Deutschlands. NDPDs hus i Øst-Berlin, 1950 National-Demokratische Partei Deutschlands (NDPD) var et blokkparti i DDR. Det ble grunnlagt i 1948 og gikk i 1990 med i det fellestyske partiet Freie Demokratische Partei (FDP). Robert Pache. Robert Pache (født 26. september 1897, død 31. desember 1974) var en svetsisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Pache vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svetsiske laget som kom på andre plass, bak Uruguay, i fotballturneringen. Sveits vant over Litauen med 9-0 i den innledende runden. I åttendelfinalen møtte de Tsjekkoslovakia, første kampen sluttet uavgjort 1-1 og omkampen vant Sveits med 2-1. De beseiret Italia med 2-1 i kvartfinalen og Sverige med 2-1 i semifinalen. Finalen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 41 000 tilskuere, tapte de til Uruguay med 0-3. Demokratische Bauernpartei Deutschlands. Demokratische Bauernpartei Deutschlands, Distriktsledelse Schwerin (1990) Demokratische Bauernpartei Deutschlands (DBD) var et blokkparti i DDR. Det ble grunnlagt i den sovjetiske okkupasjonsonen i Mecklenburg i april 1948 etter initiativ fra den sovjetiske millitæradministrasjonen (SMAD). I Schwerin fant 29. april 1948 den offiseille grunnleggelseskonferansen sted. Aron Pollitz. Aron Pollitz (født 11. februar 1896, død 13. november 1977) var en svetsisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Pollitz vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svetsiske laget som kom på andre plass, bak Uruguay, i fotballturneringen. Sveits vant over Litauen med 9-0 i den innledende runden. I åttendelfinalen møtte de Tsjekkoslovakia, første kampen sluttet uavgjort 1-1 og omkampen vant Sveits med 2-1. De beseiret Italia med 2-1 i kvartfinalen og Sverige med 2-1 i semifinalen. Finalen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 41 000 tilskuere, tapte de til Uruguay med 0-3. Hans Pulver. Hans Pulver (født 28. desember 1902, død 8. april 1977) var en svetsisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Pulver vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svetsiske laget som kom på andre plass, bak Uruguay, i fotballturneringen. Sveits vant over Litauen med 9-0 i den innledende runden. I åttendelfinalen møtte de Tsjekkoslovakia, første kampen sluttet uavgjort 1-1 og omkampen vant Sveits med 2-1. De beseiret Italia med 2-1 i kvartfinalen og Sverige med 2-1 i semifinalen. Finalen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 41 000 tilskuere, tapte de til Uruguay med 0-3. Herm (øy). Herm er en av kanaløyene i den Engelske kanal, nær kysten av Normandie i Frankrike. Kanaløyene består av en nordlig og en sørlig del, Guernsey og Jersey. Herm tilhører den nordlige gruppen, og ligger omtrent 3 km øst for hovedstaden St. Peter Port på hoved-øya Guernsey. Øya er på bare 2 km², og befolkningen er for tiden omtrent 60, ifølge engelsk wikipedia. Rudolf Ramseyer. Rudolf Ramseyer (født 17. september 1897, død 13. september 1943) var en svetsisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Ramseyer vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svetsiske laget som kom på andre plass, bak Uruguay, i fotballturneringen. Sveits vant over Litauen med 9-0 i den innledende runden. I åttendelfinalen møtte de Tsjekkoslovakia, første kampen sluttet uavgjort 1-1 og omkampen vant Sveits med 2-1. De beseiret Italia med 2-1 i kvartfinalen og Sverige med 2-1 i semifinalen. Finalen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 41 000 tilskuere, tapte de til Uruguay med 0-3. Monacos Grand Prix 1959. Monaco Grand Prix 1959 var det første av ni løp i Formel 1-sesongen 1959. Det ble arrangert på Circuit de Monaco i Monaco den 10. mai 1959. Adolphe Reymond. Adolphe Reymond (født 4. september 1896, død 7. mars 1976) var en svetsisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Reymond vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svetsiske laget som kom på andre plass, bak Uruguay, i fotballturneringen. Sveits vant over Litauen med 9-0 i den innledende runden. I åttendelfinalen møtte de Tsjekkoslovakia, første kampen sluttet uavgjort 1-1 og omkampen vant Sveits med 2-1. De beseiret Italia med 2-1 i kvartfinalen og Sverige med 2-1 i semifinalen. Finalen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 41 000 tilskuere, tapte de til Uruguay med 0-3. Paul Schmiedlin. Paul Schmiedlin (født 2. juni 1897, død 2. juli 1981) var en svetsisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Schmiedlin vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svetsiske laget som kom på andre plass, bak Uruguay, i fotballturneringen. Sveits vant over Litauen med 9-0 i den innledende runden. I åttendelfinalen møtte de Tsjekkoslovakia, første kampen sluttet uavgjort 1-1 og omkampen vant Sveits med 2-1. De beseiret Italia med 2-1 i kvartfinalen og Sverige med 2-1 i semifinalen. Finalen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 41 000 tilskuere, tapte de til Uruguay med 0-3. Paul Sturzenegger. Paul Sturzenegger (født 7. juni 1902, død 1970) var en svetsisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Sturzenegger vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svetsiske laget som kom på andre plass, bak Uruguay, i fotballturneringen. Sveits vant over Litauen med 9-0 i den innledende runden. I åttendelfinalen møtte de Tsjekkoslovakia, første kampen sluttet uavgjort 1-1 og omkampen vant Sveits med 2-1. De beseiret Italia med 2-1 i kvartfinalen og Sverige med 2-1 i semifinalen. Finalen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 41 000 tilskuere, tapte de til Uruguay med 0-3. Himmelske åpenbaringer. Himmelske åpenbaringer (svensk "Himmelska uppenbarelser", latin "Reuelaciones celestes") til er en svensk bok fra middelalderen som inneholder Den hellige Birgittas åpenbaringer, hele syv hundre til sammen. Disse ble gitt til henne i form av en dialog mellom henne selv og hennes himmelske samtalepartnere – Kristus, jomfru Maria, og i enkelte tilfeller en helgen som sankt Agnes. For Birgitta ble kalt av Gud var hun stormanns hustru, gift fra 13 års alderen til Ulf Gudmarsson av Ulvåsa i Östergötland som hun fødte åtte barn, og hun tilhørte selv de rikeste slektene i Sverige. Både hun og ektemannen var meget troende, og de valfartet sammen til hellige steder, blant annet i Nidarosdomen i Norge i 1339. Ved tiden for ektemannen Ulfs død i 1344 begynte Birgitta alt oftere å få åpenbarelser, og hun kjente seg kallet til å bli «Kristi brud og språkrør» ("canale"). Åpenbaringene ble nedskrevet eller diktert på gammelsvensk og så oversatt til latin. Birgitta var selv involvert i utformingen av den latinske versjonen, som ble formulert i samarbeid med hennes skriftefedre og medarbeidere. Samleversjonen "Himmelske Åpenbaringer" ble utgitt i syv bøker av hennes siste skriftefar, biskop Alfonso, i 1377. En viktig grunn for utgivelsen var nok at boken inngikk i prosessen om å få henne helgenerklært. Den første trykte utgivelsen av Birgittas latinske åpenbarelser, bestående av 1400 sider, kom i 1492 i Lübeck på oppdrag av Birgittinerordenens moderkloster i Vadstena. Det var fra hennes liv som stormannshustru som hun hentet sine lignelser, fra brygging, baking og barnepass. De religiøse åpenbaringene, som i stor grad bygde på det gamle testamentes profetbøker og Johannes' åpenbaring som ga materiale til hennes syner, men det var også rasende refseler av moralsk forfall, om politiske motsetninger og om hennes eget program for å reformere kirken. Jesu lidelse og sorg over dem som vender ryggen til ham og hans lidelse, forblir viktige temaer i Birgittas Kristusmystikk. Hun er eidetiker – bildet og betraktningen er det som står sentralt i hennes fromhet. Både syn, hørsel og luktesans hører med til hennes meditative begavelse og hun mente selv at hun kunne lukte ugudelighet i et annet menneske. Hun fikk også praktiske instrukser fra Kristus som den lange "Frelserens klosterregel", en detaljert ordensinstruks for det kloster han ville at hun skal grunnlegge til Marias ære i Vadstena. Kort tid før hun døde rakk Birgitta å dra på pilegrimsferd til Det hellige land. Her fikk hun to betydningsfulle visjonsåpenbaringer, en detaljert visjon om korsfestelsen i Jerusalem og en fødselsvisjon mens hun mediterte i Fødselskirken i Betlehem. Disse ble mottatt som en troverdig avbildning av hvordan Jesu fødsel skjedde i store kretser innen den romersk-katolske kirke. Axel Alfredsson. Axel Alfredsson (født 2. mai 1902 i Helsingborg, død 9. august 1966 i Nacka) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Alfredsson vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredjeplass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. Alfredsson spilte 31 landskamper for i perioden 1924 til 1932 Nanna Kiønig. Nanna Kiønig (født 15. februar 1876 i Saltdal, død april 1954 i Seljord) var en norsk maler. Hun var datter av skogmester Wilhelm A. Kiønig som bodde på skogvoktergården på Storjord. Hennes oppvekst på skogvoktergården i Øvre Saltdal fikk stor innflytelse på hennes senere kunstneriske virksomhet som maler. Som så mange andre kunstmalere ble hun påvirket til å skildre den natur som hadde gjort et sterkt inntrykk i barndommen. Nanna Kiønig fikk en meget solid kunstnerisk utdannelse selv om hennes far ikke var begeistret for hennes planer. I årene 1911–1913 gikk Nanna Kiønig på Statens Kunstakademi under Christian Krohg. Hun var også elev hos Oda Krohg. Sin formelle utdannelse avsluttet hun ved en malerskole i Stockholm i 1915. Debututstillingen til Nanna Kiønig fant sted i Christiania Kunstforening i 1919. Her viste hun en rekke landskapsmalerier som ble holdt i kraftige farger utført med brede uvørne strøk. Hun hentet ofte motivene sine fra Telemarks fjellbygder etter at hun og Ture Holm slo seg ned her. Fram til sin død i Seljord i april 1954 stilte hun og Ture jevnlig ut sine malerier på separatutstillinger i Østlandsområdet, bl.a. på Rjukan og Gjøvik. Hvert år hadde de utstillinger i Sverige og solgte godt. Pia Myrvold. Pia Myrvold, (født 8. januar 1960 i Stavanger) er en norsk billedkunstner med klær som ett av sine uttrykksmidler. Hun studerte sammen med blant annet maleren Charles Walter i California i 1977 og i 1978. Hennes kunstneriske uttrykk har resultert i malerier, grafikk, "klær som media" og og design av motekolleksjoner. Hun debuterte som billedkunstner på Vestlandsutstillingen i 1981 og deltok på Høstutstillingen i 1982. Hun hadde sin første separatutstilling i Haugesund Kunstmuseum i 1984. I 1991 bosatte hun seg i Paris og ble nominert til årets mest talentfulle unge designer da hun stilte ut sin andre kolleksjon der i 1993. De siste 15 årene har hun deltatt i utstillinger på Galleri F-15, Hå gamle prestegard, i Stavanger, Trondheim, København, Roma, New York og Paris. Hun deltok også på Pulpit Rock Festival under Stavanger 2008. Charles Brommesson. Fritz Johan Charles Brommesson (født 12. august 1903 i Helsingborg, død 1. september 1978 i Helsingborg) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Brommesson vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. Anhuiklikken. Anhui-klikken (kinesisk: 皖系; pinyin: "Wǎn Xì") var en av flere rivaliserende klikker eller fraksjoner som brøt ut av Beiyang-klikken under Krigsherrenes æra tidlig i Republikken Kinas historie. Den fikk navn etter provinsen Anhui ettersom mange av dens generaler, blant dem klikkens grunnlegger Duan Qirui, var født i Anhui. Man kunne betrakte den som en arv fra Anhui-fødte Li Hongzhang som skapte og bygre opp ett nettverk av offiserer under og etter Taipingopprøret. Ettersom Anhui-klikken organiserte seg på et svært tidlig tidspunkt, var den politisk mer avansert enn sine krigsherrerivaler. Med japansk større og underkuelsen av Mandsjurestaurasjonen ble klikken den mektigste i Kina under årene fra 1916 til 1920. Den hadde en skjør koeksistens med Zhili-klikken og Fengtian-klikken i Beiyangregjeringen. Den gikk inn for en fast og hard linje under konstitusjonsbeskyttelseskrigen. Fjerde mai-bevegelsen svekket dens innflytelse, og førte etterhvert til Zhili-Anhui-krigen i 1920 som endte med et overraskende nederlag for Anhui-klikken. Duan fratrådte, og klikken var uten en nasjonal leder i fire år, mens alle de provinser som den hadde kontrollert gradvis frem til sommeren 1924 var blitt overtatt av Zhili-klikken. (Shandong skilte seg ut, ettersom Zhili-klikken utnevnte en Anhui-general i 1923 på den betingelsde at han holdt seg nøytral; dette hang sammen med Shandongproblemet. Zheng Shiqi ledet så Anhui-klikken til 1925, da ledelsen etter avtale med Duan ble overført til Fengtians Zhang Zongchang. Etter Beijingkuppet hentet Feng Yuxiang og Zhang Zuolin frem Duan som leder av en provisorisk regjering. Ettersom han ikke hadde noen vesentlig militærmakt i ryggen, spilte han og hans få gjenværende støttespillere Feng og Zhang ut mot hverandre. Men de fjernet ham så fra makten, og hans siste tilhengere sluttet seg til Fengtian-klikken. Anhui-klikken hadde også en politisk avdeling som, var kjent som Anfu-klubben (navnet betyr "Fred og Lykke-klubben", og var samtidig et ordspill på provinsnavnene Anhui og Fujian). Her deltok politikere som satset på at Duan ville ende opp som den dominerende. Klubben ble dannet 7. mars 1918 av Xu Shuzheng og Wang Yitang; den stilte til valg for Republikken Kinas nordlige forsamling og endte opp med tre firedeler av taburettene, for det meste fordi Anhui-krigsherrene kjøpte stemmene. Det ble et disiplinert politisk parti som fremmet Duans interesser gjennom lovgivning. For eksempel valgte de sitt partimedlem Xu Shichang til republikkens president. Klubben ble oppløst etter Zhili-Anhui-krigen, da forsamlingen ble nedlagt. Klikkens økonomiske avdeling var Ny kommunikasjon-klikken (1916–1919) ledet av Cao Rulin. Den rivaliserte med Liang Shiyis gamle kommunikasjonsklikk. Caos opptreden under fredsforhandlingene i Paris førte til Fjerde mai-bevegelsen og til hans egen fratreden. Albin Dahl. Albin Dahl (født 2. januar 1900 i Landskrona, død 15. februar 1980 i Helsingborg) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Dahl vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. Dahl spilte 29 landskamper for i perioden 1919 til 1931 og scoret 21 mål. Han ble svensk mester med Helsingborg IF tre ganger 1929, 1930 og 1933 Gustaf Carlsson. Gustaf J. Carlsson (født 22. juli 1894, død 12. august 1942) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Carlsson vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. Pilot Corporation. To penner fra Pilot, Pilot G-2 og Pilot G-2 XS. Pilot Corporation er en produsent innen skriveredskaper. Pilot Corporation ble etablert i 1918, som "Namiki Manufacturing Company" og eier idag fire fabrikker i Japan, samt en fabrikk i USA, Frankrike og Brasil. Selskapet har hovedsete i Tokyo. Andrés Mazali. Andrés Mazali (født 22. juli 1902, død 30. oktober 1975) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Mazali ble olympisk mester i fotball to ganger, under OL 1924 i Paris og i 1928 i Antwerpen. Mazali spilte 20 kamper for Uruguays herrelandslag i fotball i perioden 1923 til 1929. Health points. HP ("Helsepoeng", fra engelsk: "Health Points") blir ofte brukt i elektronisk spillsammenheng og er blant de vanligste forkortelsene. Generelt. HP blir mye brukt i nesten alle spillkategorier, blant dem RPG (rollespill), actionspill, eventyrspill, plattformspill og simulatorspill. HP er mindre brukt i barnespill, puzzlers, lek og lær-spill og kort og brettspill. HP har ofte en standard verdi på 10 eller 100. I løpet av spillet gjelder det å ikke miste disse poengene, fordi dette kan føre til at karakteren dør. Det er også vanlig at karakteren kan fylle opp nye liv etterhvert som han går igjennom spillet. Tony Sheridan. Tony Sheridan (født Anthony Esmond Sheridan McGinnity 21. mai, 1940 i Norwich, Norfolk), er en engelsk rockeartist og gitarist. Han er best kjent for tidlig samarbeid med The Beatles, (selv om platen ble gitt under navnet «The Beat Brothers») en av to ikke-medlemmer av The Beatles som har fått navnet sitt på en plate av gruppen (den andre er Billy Preston) Guds hevn. Guds hevn (også kjent som "Kidon") var en spesialavdeling innen den Israelske etterretningsorganisasjonen Mossad som ble opprettet da Golda Meir var statsminister i Israel. Først og fremst skulle denne gruppen ta livet av palestinere som de mente var med i München-massakren i 1972. Gruppen er antatt å ha vært hovedaktører i Operasjon Guds vrede. Avdelingen hadde også som oppgave å likvidere palestinske intellektuelle rundt om i Europa. De skulle ikke ta seg av palestinere som drev med militære operasjoner mot Israel, men isteden ta hånd om palestinske diktere, forfattere og journalister som drev med propaganda til fordel for Palestina. Etter å ha likvidert en palestiner satte de ut rykter om at drapet var begått av rivaliserende palestinske grupper. Altså at det var palestinere som drepte hverandre. Avdelingen ble lagt ned i 1973 etter at de drepte feil person på Lillehammer. Dette drapet ble senere kjemt som Lillehammer-drapet. May it be. May it be er en sang av den irske sangeren Enya. Den ble opprinnelig utgitt som singel i 2002 sammen med "Isobella" og "The First of Autumn". Den kom på første plass på hitlistene i Tyskland, men nådde aldri helt til topps på Top 40-listen i Storbritannia. Sangen ble brukt i filmen Ringenes Herre - Ringens Brorskap, som bidro til å gjøre den kjent og populær. Lengden på sangen er 3 minutter og 32 sekunder. Zoilo Saldombide. Zoilo Saldombide (født 18. mars 1902, død 4. desember 1981) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Saldombide ble olympisk mester i fotball under OL 1924 i Paris. Han har også vunnet Copa Amerika to ganger, 1924 og 1926. Han var også med på under VM 1930 i Montevideo men han spilte ikke noen kamper. Sven Friberg. Sven Richard Friberg (født 7. februar 1895 i Lysekil, død 26. mai 1964 i Göteborg) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Friberg vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. Friberg spilte 41 landskamper for i perioden 1915 til 1926. Nordmør Dampskibsselskab. Nordmøre Dampskibsselskab var et rederi med hovedkontor i Kristiansund. Rederiet ble konstituert 29. desember 1902, og fra 1. januar 1903 ble rutene og de seks skipene til Christiansunds Dampskibsselskab overtatt. Rederiet kjøpte samme år DS «Tourist» som kunne ta 120 passasjerer. I 1906 ble nybygget DS «Øren» levert, og i 1909 «Driva». I februar 1915 fikk rederiet overlevert nybygget DS «Surendalsfjord» som var ment å settes inn i rute mellom Kristiansund og Sunndalsøra i forbindelse med utbyggingen av Aura-kraftverket. DS «Surendalsfjord» var med sine 440 bruttoregistertonn rederiets største skip, men første verdenskrig førte til stopp i Aura-utbyggingen, og skipet ble allerede juli 1916 solgt til Russland. Under første verdenskrig ble også skipene DS «Mørejarlen» og DS «Christiansund» solgt for å gjøre rederiet gjeldfritt. Selskapet drev rutetrafikk i Nordmøre og Romsdal samt en rute til Trondheim. I 1920 ble rederiets 7 gjenværende skip overtatt av det nyopprettede fylkesrederiet Møre Fylkes Ruteselskap (MFR) for 1 050 000 kroner. I 1947 endret MFR navn til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). Rederiets skorsteinsmerke var sort skorstein med et gult belte omgitt av smale hvite linjer over og under, Flåteliste. Nordmør Dampskibsselskabs DS «Statsraad Riddervold» i Lurvika, Aure kommune. Bildet er tatt en gang mellom 1903 og 1910.Ukjent fotograf Karl Gustafsson. a>, Nils Andersson, Ove Erickson, Thodde Malm, Erik Börjesson, Kalle Ansén, Sven Olsson, Erik Bergström och Hans Lindman. Karl «Köping» Gustafsson (født 16. september 1888 i Köping, død 20. februar 1960 i Köping) var en svensk fotballspiller som deltok i flere olympiske leker 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Gustafsson ble historisk da han scoret Sveriges første mål mot Norge i Sveriges første landskamp, 12. juli 1908 i Göteborg. Kampen endt med seier til Sverige med 11-3. Fritjof Hillén. Elof Fritjof Valentin Hillén (født 19. mai 1893, død 7. november 1977) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hillén vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. María Vasco. María Vasco (født 26. desember 1975) er en spansk friidrettsutøver som konkurrerer i kappgang. Vasco første seniormesterskap var VM 1995 i Göteborg der hun kom på 26. plass på 10 km. Hun deltok også under VM 1999 i Sevilla, da på distansen 20 km, og ble nummer 10. Hun fikk sitt store gjennombrudd under OL 2000 i Sydney ved å ta bronse på tiden 1:30.23. Under VM 2001 i Edmonton ble hun nummer fem på 20 km. Hun deltok også i OL 2004 og ble nummer sju. I VM i Helsingfors 2005 ble hun nummer fire, og to år senere, under VM 2007 i Osaka, tok hun bronse. Vascos tredje olympiske start var OL 2008 der hun ble nummer fem på tiden 1:27.25, ny personlig rekord. Knittelvers. Knittelvers er tysk eller nordgermansk stilisk poesiform (hvor verseradene følger uten mellomrom eller i lengre diktverk i ujevnt plasserte mellomrom) fra middelalderen med ganske fri rytme. Knittelvers ble hyppig brukt på en form for prosafortellinger som hadde rim. Den eneste regelen med knittelvers er at det alltid må rime på to påfølgende radene ("parrim"). I hver verserad skal det finnes tre eller fire betonte stavelser, i midten av raden en "cesur" (pause eller takthvile) og i slutten av hver rad et rim eller en assonans. Det har blitt hevdet at knittelvers er oppkalt etter den tyske poeten og abbeden Benedikt Knittel (død 1732), men det er ikke riktig. Oversatt betyr knittelvers rett og slett «vers på rim». Flere middelalderromanser, som "Eufemiavisene", og rimkrøniker som "Erikskrøniken" ble skrevet på knittelvers. En tysk forfatter som i særlig grad er knyttet til poesiformen er Hans Sachs. I moderne tid skrev Henrik Ibsen større deler av "Peer Gynt" på knittelvers. På engelsk er knittelvers betraktet som mindreverdig eller av liten litterær verdi, og nedsettende kalt for «doggerel», antagelig avledet fra dog (= hund), antyder enten stygghet eller usmakelig (som i mat «kun passende for en hund»). Det engelske begrepet er første gang dokumentert på 1200-tallet, og det synes ikke som det eksisterte et tilsvarende begrep for «frie» vers. Mens poesi på tidlig middelalder og tidligere var kompleks og med strenge regler, var knittelvers en form for «modernisme» med sitt enkle formuttrykk. I moderne tid har flere engelske poeter, eksempelvis Ogden Nash, Pam Ayres og Christina Rossetti, tilsynelatende skrevet knittelvers eller "doggerel". I uttrykket er disse diktene enkle, kanskje også med åpenbare tekniske feil, men ved nærlesning viser seg å være både skarpsindige og underholdende med stundom en humoristisk eller satirisk effekt. Generelt har bruken av knittelvers i hovedsak ebbet ut siden slutten av 1800-tallet, eller når det benyttes er det enten amatører eller en bevisst forsøk på å antyde banal poesi. Ain't Nobody Here But Us Chickens. «Ain't Nobody Here but Us Chickens» er en amerikansk sang fra 1946 med melodi og tekst av Alex Kramer og Joan Whitney. Den ble spilt inn på plate av Louis Jordan and His Tympany Five. Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Får itte mere pudding tjukken». Vazelina Bilopphøggers har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Blå lys" (Philips 6327 067) i 1982. Listeplasseringer. Platen med Louis Jordan & His Tympany Five lå på førsteplassen på R&B-listen og som nummer seks på poplisten. B-siden, en sang med tittelen «Let the Good Times Roll», nådde som høyest en andreplass på R&B Juke Box-listen. Julija Petsjonkina. Julija Sergejevna Petsjonkina (russisk Юлия Сергеевна Печёнкина, født 21. april 1978 i Krasnojarsk) er en russisk friidrettsutøver som har spesialisert seg på 400 meter hekk. Petsjonkina fikk sitt gjennombrudd ved VM i Edmonton 2001 der hun tok sølv på 400 meter hekk, et resultat hun forbedret ved VM i Helsingfors 2005, der hun vant. Petsjonkina har også vært med på Russlands lag på 4 x 400 meter i tre VM på rad. I et stevne i 2003 i Tula slo Petsjonkina til med tiden 52,34, som er gjeldende verdensrekord. Hennes personlige rekord på 400 meter flatt er 52,22. Cuba under Sommer-OL 1904. Cuba under Sommer-OL 1904. Fire sportsutøvere fra Cuba deltok i to sporter, fekting og friidrett, under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Cuba kom på tredjeplass med fire gull- to sølv- og tre bronsemedaljer. Ole Haavardsholm. Ole Haavardsholm (født 18. juli 1989) er en norsk syklist. Han sykler for det norske kontinentallaget Team Joker Bianchi. Stavanger-gutten er ansett som et av norges største sykkeltalenter. I 2006 og 2007 tok han en rekke poduimsplasseringer i junior-ritt i Belgia og Nederland, i tillegg til ta bronse i Europamesterskapet i landeveissykkling for juniorer i 2007. Foran 2008-sesongen signerte han for Team Joker Bianchi, og året etter tok han sin første UCI-seier ved å vinne «Poreč Trophy» i Kroatia. Frankrike under Sommer-OL 1908. Frankrike under Sommer-OL 1908. 208 sportsutøvere fra Frankrike, alle menn, deltok i flere sporter under Sommer-OL 1908 i London. Frankrike ble fjerde beste nasjon med fem gull-, fem sølv- og ni bronsemedaljer. Beautiful Ohio (sang). «Beautiful Ohio» er den offisielle sangen til den amerikanske deltstaten Ohio. Historie. Melodien er skrevet av Robert A. «Bobo» King, som brukte navnet Mary Earl, og den opprinnelige teksten er skrevet av Ballard MacDonald. Den ble skrevet i 1918. Et lovforslag vedtatt av Ohio General Assembly i 1968 gjorde den til delstatens offisielle sang og vedtok i 1989 et tillegg til seksjon 5.09 i Ohio Revised Code, som forandret de opprinnelige ordene til en ny tekst skrevet av Wilbert McBride. «Beautiful Ohio» ble opprinnelig skrevet som en kjærlighetssang av Ballard MacDonald, hvis tekst skildrer et «paradise of love divine». Da McBride omskrev teksten til 1989-versjonen, gav han et mer nøyaktig portrett av Ohio ved å inkludere delstatens byer og industri enn to imaginære kjærester. Moderne bruk. Selv om «Beautiful Ohio» opprinnelig ble skrevet som en vals, er den vanligste versjonen av sangen i dag en marsj arrangert av Richard Heine. Den blir vanligvis fremført av The Ohio State University Marching Band når det reiser og representerer delstaten Ohio, innbefattet deres tilstedeværelse i innsettelsesparaden til president George W. Bush i 2005 og i innsettelsen av president Barack Obama i 2009. Norsk versjon. Erich Erichsen har skrevet en dansk tekst som den norske bygger på. Den norske tittelen er «Lykkelige timer». Innspilling. Åse Wentzel og Thor Raymond, Robert Normann og hans kvintett. Innspilt 10. mai 1955. Utgitt på 78-platen Odeon ND 7263 og på EP-platen Odeon GEON 2 Anne Hoff. Anne Hoff (født 1. mai 1963) er en prisbelønt norsk filmjournalist fra Oslo, oppvokst i Bærum. I sine yngre dager var hun radioprogram-leder for RadiOrakel. Hun har studert ved Universitetet i Oslo og arbeidet i 2003 med et hovedfag. Hoff ble kjent fra sitt prisbelønte virke i Arbeiderbladet. Etter at Filmmagasinet ble nedlagt i 1993 ble Hoff leid inn av NRK til programmet KulturEn med Henry Notaker og Pål Bang-Hansen som debuterte 19. mars 1996, og hennes eget Cinemaskopet (med Pål Bang-Hansen som makker) som startet 9. april 1996. Samme høsten 1996 ble hun medarbeider i kulturprogrammet Underholdningsavdelingen og 1997-99 ledet hun Gydas vei (TV-program) med Karin Westrheim på torsdager. Andre program med Anne Hoff var Stereo (TV-serie) fra 2002. Samme året var hun fast filmreporter i Sommeråpent og med i radioprogrammet "Filmfront" på P2 radio, som ble en del av "Radiofront" i 2006. I 2009 var hun tidvis vikar for Einar Guldvog Staalesen sitt radioprogram Mørkets opplevelser. I tillegg har hun jobbet for Norsk Filminstitutt og vært jurymedlem i en rekke filmpris-komiteer, blant annet Aamot-statuetten i 2006. Historikk over verdensmesterskapsrekorder i lengdehopp. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for lengdehopp ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. Lengde Sofiemyr stadion. Sofiemyr stadion er hjemmebanen til Kolbotn Idrettslag. Banen er en friidrettsbane med 400 sitteplasser under tak og flere plasser under åpen himmel. Banerekorden er på 1547 tilskuere, og stammer fra en vennskapskamp i fotball for kvinner mellom Norge og Australia den 31. august 1997. Norge har spilt fire landskamper for kvinner på Sofiemyr. I tillegg har Kolbotns kvinnelag spilt ni europacupkamper, inkludert en semifinale og to kvartfinaler, i tillegg til uavbrutt toppseriefotball siden 1992. Tjelmen. Tjelmen er et jakt, fiske og stølsområde i Sauda i Rogaland. Tjelmen ligger unedr tregrensen i en høyde på 360m. Tidlig på 1900 tallet ble der bygget hytter for fritidsbruk. I 1990 årene ble det bygget skogsbilvei fram til Napen. Denne ble forlenget til Krugdal i 2011. I 2009 ble Sagåne vassdraget regulert til kraftproduksjon. Tjelmen er utgangspunkt for turer til Skaulen, Temprei, Reinsnuten, Finnabu, Lauvåsheia, Vattendalen, Maldalstølane og Hylsfjorden. Museumsparken. Museumsparken er parken rundt Stavanger Museum. I parken står minnesmerket over de som deltok i krigen 1807-1814. Den ble reist 17.de mai 1914. I mange år sto også minnesteinen etter Erling Skjalgsson her, før den ble flyttet inn i museet. Stedet var et yndet utgangspunkt for malere og fotografer som tok bilder av byen med Breiavatnet i forgrunnen og Stavanger Domkirke i bakgrunnen. Slike bilder er bevart fra 1790-tallet og framover. Før museet ble bygget sto sommerstedet Bellevue på eiendommen. Det ble bygget av Søren Cortsen i 1800 og kjøpt av Peder Valentin Rosenkilde i 1819. Det brant ned i 1864. Første del av Stavanger Museum ble bygget i 1893. Ved gravingen av sørfløyen på museet ble det i 1928 funnet store mengder klebersteiner på tomten av ukjent opphav. De ble lagt i krypten på Stavanger Domkirke. Parken har blitt gradvis mindre etter som Stavanger Museum har utvidet, det har blitt behov for parkeringsplassen og veiene omkring parken har krevd mer plass. Omvendt psykologi. Omvendt psykologi (engelsk: "reverse psychology") er et begrep som benyttes innen psykologi, sosiologi og dagligtale. En type eksempler på begrepet,er når barn skal påvirkes til å gjøre noe de egentlig ikke vil. (Barn har en mindre grad av psykologisk forståelse og en høyere grad av "reactance"(en emosjonell reaksjon som kan føre til at en person tar til seg/lar forsterke et syn(eller en holdning) som er motsatt av et syn(eller holdning) som er blitt presentert av en annen, samtidig som motstand mot påvirkning/overtaling, økes.) Georges André. Georges «Géo» Yvan André (født 13. august 1889 i Paris, død 4. mai 1943 Tanger) var en fransk friidrettsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. André vant en sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på delt andreplass i høydehopp med et hopp på 1,88 samme høyde som István Somodi fra Ungarn og britiske Cornelius Leahy. Amerikanske Harry Porter ble olympisk mester med 1,905 som var ny olympisk rekord. Tolv år senere, under Sommer-OL 1920 i Antwerpen, vant han sin andre olympiske medalje, han var med på det franske stafettlaget som kom på tredjeplass på 4 x 400 meter, bak Storbritannia og Sør-Afrika. De andre på laget var Gaston Féry, Maurice Delvart og Jean Devaux. André avla den olympiske ed på vegne av deltakerne under åpningsseremonien for Sommer-OL 1924 i Paris. The Duke. "The Duke" er det fjerde studioalbumet til norske Jørn Landes band Jorn. Albumet ble utgitt 4. april 2006 på AFM Records / Candlelight Records. For første gang har Lande med to gitarister med på et studioalbum, men begge har tidligere Sporliste. Alle spor av Jørn Lande og Jørn Viggo Lofstad unntatt hvor annet er nevnt Hanna E. Marcussen. Hanna Elise Marcussen (født 4. september 1977) er en norsk politiker. Hun er nasjonal talskvinne for Miljøpartiet De Grønne og var partiets førstekandidat i Oslo ved stortingsvalget i 2009. Ved kommunevalget 2011 var Marcussen nr 2 på MDGs liste i Oslo, og kom inn som 1. vara for Harald August Nissen. Marcussen har hatt flere verv i Miljøpartiet De Grønne. Først i Oslo som sekretær (2007 – 2008) og talskvinne (2008 – 2010), hvor hun fra 2008 ble valgt til nasjonal talskvinne av landsmøtet i Bergen. Marcussen er født i Arendal og oppvokst på Sandøya utenfor Tvedestrand. Hun flyttet til Oslo da hun var 15 år for å gå Steinergymnas i Bærum. Førstegangstjenesten med befalskurs gjennomførte hun fra 2000 til 2001. Marcussen er utdannet arkeolog ved Universitetet i Oslo, hvor hun gjennomførte bachelorgrad og mastergrad fra 2002 – 2009. Lars Ove Hansen. Lars Ove Hansen (født 1958 i Drammen) er en norsk entomolog og naturfotograf. Hansen har vært med å utgi en rekke publikasjoner og bøker på sine fagfelt. Han var bilderedaktør i 100- års jubileumsboken om Norsk entomologisk forenings historie. Hansen er cand. scient. i økologi fra Universitetet i Oslo. Han er fagkonsulet ved Naturhistorisk museum og har ansvar for samlingen av veps og gresshopper. Sammen med Leif Aarvik var Hansen egasjert med å registrere de nasjonale museumssamlingene i en digital database. Hansen har, i samarbeid med Geir Søli, laget internett presentasjonen "Norges gresshopper, kakerlakker og saksedyr". Lars Ove Hansen har hatt flere feltopphold (feltarbeid) i Sør-Amerika, blant annet i Tula, Hidalgo, Mexico, hvor han arbeidet særlig med vepser. Han er styremedlem i stiftelsen Norsk Naturarv og har hatt en rekke verv i Norsk Entomologisk Forening, blant annet som nestformann. Hansen er en ivring formidler av sin kunnskap på insekter, og har skrevet flere artikler i tidsskriftet Insekt-Nytt, hvor han i perioder også har sittet i redaksjonen, blant annet som redaktør. Han er ofte brukt av media, blant annet NRK. Hansen har vært redaksjonssekretær i Norwegian Journal of Entomology Heinzelnisse. Heinzelnisse er en nettside hvor du kan oversette fra- og til norsk (bokmål) og tysk. Siden har også et program som kan hjelpe deg å forbedre gloser, man får tilfeldige gloser som skal oversettes fra norsk til tysk eller omvendt. Heinzelnisse er en blanding av heinzelmännchen og husnisse, begge bygger på samme karakter; De hjelper til hvis man er snill mot dem, er man ikke det kan de bli slemme. På siden er det også et forum hvor spørsmål kan stilles. Historikk over verdensmesterskapsrekorder i tresteg. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for tresteg ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. Tresteg Willy Bendiksen. Willy Ragnar Bendiksen (født 1957) er en norsk trommeslager. Han er kjent for å blant annet å ha spilt med Jørn Lande i en årrekke i forskjellige band, samt spilt for artister som John Norum fra Europe, Brian Robertson fra Thin Lizzy, Bernie Marsden fra Whitesnake og Ken Hensley fra Uriah Heep. Av norske artister har han spilt for Ronni Le Tekrø, Marius Müller og Gry Jannicke Jarlum Den Amerikanske Canadiske storlosje. Den Amerikanske Canadiske storlosje er en sammenslutning av frimurerlosjer som er tilsluttet det tyske storlosjeforbundet Tysklands forente storlosjer. Storlosjen ble grunnlagt i Vest-Tyskland etter andre verdenskrig, og var opprinnelig en milliær losje for frimurere blant allierte NATO-styrker fra Canada og USA. Storlosjens arbeidsspråk er engelsk, men er også åpen for tyskere og menn fra andre nasjoner. Karin Michaëlis. Karin Michaëlis – (født "Katharina Marie Bech Brøndum" i Randers 20. mars 1872, død i København 11. januar 1950) var en dansk forfatter og kulturpersonlighet. Oppvekst. Karin Michaëlis var datter av telegrafist "Jacob Anthonius Brøndum" (1837–1921) og hustru "Nielsine Petrine Bech" (1839–1932). Moren bidro til familiens beskjedne økonomi som kransebinder. Især bestemoren og en eldre tante fikk stor betydning for Karins utvikling i unge år. I "Pigen med Glasskaarene" (første bind av hovedverket "Træet på Godt og Ondt" skrevet i perioden 1924–30) har hun skildret oppvekstmiljøet. I skolen ble Karin ertet fordi hun var liten, keitet og skjeløyd. Ekteskapene. Som ganske ung hadde Karin Michaëlis i et par år en stilling som privatlærer, først på Læsø, så på en herregård nord for Randers. Senere flyttet hun til København for å utdanne seg til spillelærer hos en kjent pianist. Hos noen venner møtte hun Sophus Michaëlis, som var fem år eldre enn henne. Han var forfatter og magister i fransk, tysk og latin. De forelsket seg og ble gift i 1895. Ekteskapet ble oppløst i 1911. I 1912 ble hun gift for andre gang med den norskamerikanske akademikeren Charles Stangeland, som hun traff på en båtreise mellom USA og København. Ekteskapet var en fiasko allerede fra begynnelsen av, noe som for en stor del skyldtes at Stangelands sykelige sjalusi. Likevel ble ekteskapet først oppløst i 1930. Begge ekteskap var barnløse. Problemene i hennes andre ekteskap gjorde at hun opprettholdt kontakten med sin første ektemann, som også begynte å ferie nær henne på Svendborg. I 1908 bygde de huset ”Torelore” på Thurø, hvor de tilbrakte somrene sammen frem til skilsmissen. Deretter benyttet Karin Michaëlis huset som helårsbolig, hvor hun i årene frem til 2. verdenskrig ga husly til en lang rekke tyske emigranter på flukt fra nazismen. Forfatter, debattør og foredragsholder. Karin Michaëlis' forfatterskap var uselvstendig og skrantet i begynnelsen. Hun så på sin ektemann som et litterært forbilde og forsøkte å skrive som ham, men med heller dårlig resultat. Debuten "Højt Spil" fra 1898 og hennes neste par bøker ble kritisert. Forløsningen som forfatter skjedde i 1902 da Sophus reiste på en tre ukers tur til utlandet. Fraværet førte til en personlig frigjøring for Karin, som i løpet av disse tre ukene skrev en liten dagboksroman, kalt "Barnet". Dette verket ble hennes gjennombrud som forfatter. Samme år kom også brevromanen "Lillemor", en gotisk gyser om en barnebrud, som ender med å kaste seg i brønnen. Begge disse bøkene ble utgitt av Gyldendal. Stilen i de to bøkene fra 1902 var helt personlig, og romanene ble først oversatt til tysk, og dernest til 10 språk til. I årene frem til Hitlers maktovertakelse i 1933 var Karin Michaëlis en mye etterspurt og omdiskutert foredragsholder i de tyskspråklige delene av Europa. I et radiointervju, som Karl Bjarnhof laget med Karin Michaëlis i 1947, omtalte hun "Barnet" som den av romanene hennes som hun holdt mest av. Under 1. verdenskrig stilte Karin Michaëlis seg til rådighet for pasifismen og for filantropisk arbeid i Wien. I 1930-årene hjalp hun tyskere på flukt fra Hitler og bygget trehus til dem i sin hage på Thurø. Blant andre den tyske dramatikeren Bertolt Brecht og hans kone, skuespilleren Helene Weigel ble hjulpet inn i Danmark på den måten. Michaëlis støttet den kommunistiske organisasjonen "Rote Hilfe Deutschlands" (RHD), som ble grunnlagt i 1924 og oppløst av Gestapo i 1936. Idealismen, foredragene og bøkene om undertrykte dyr, barn, kvinner og all verdens folkeslag ble i den danske samtid oppfattet som pinlig, men temaene ga Karin Maichaëlis' både ry og formue. Begge deler skulle snart brytes ned for henne igjen. I løpet av 50 år skrev hun 36 romaner for voksne, ni barnebøker, to selvbiografier pluss mange andre bøker og en mengde avis- og tidsskriftsartikler. Sentrale verk er romanen "Kvindehjerter. En Brevveksling" fra 1910, som Karin Michaëlis skrev sammen med skuespillerinnen Betty Nansen. Samme år utkom også den kontroversielle dobbeltromanen "Den farlige Alder" og "Elsie Lindtner" (1912), som ble startskuddet for Karin Michaëlis' omfattende foredragsturneer rundt om i Europa. Et hovedtema er at kvinner er seksuelle vesner også etter overgangsalderen. Dette var et standpunkt som den gang vakte atskillig furore. Romanen ble filmatisert både i Tyskland, Danmark og USA. I 1914 kom "Glædens Skole", som handlet om en reformskole i Wien, som venninnen, den østerrikske pedagogen Eugenie Schwarzwald, var leder av. Romanen "Syv søstre sad" utkom i 1923. "Bibi"-bøkene kom i sju bind i perioden 1929–39, og ble en ny, stor internasjonal suksess. I disse ungpikeromanene møter vi stasjonsforstanderens datter "Bibi", som er morløs, men av samme grunn fullstendig fri. Hun er en idealistisk «guttejente», som reiser gratis med statsbanene og kjemper uforferdet for dyrenes sak. "Hjertets Vagabond" kom i 1930 og "Mors Øjne" i 1940. De to sistnevnte romanene foregår delvis i USA. Endelig ble selvbiografiene "Little Troll" og "Vidunderlige Verden" utgitt i 1940-årene. Gjennom alle år var hun uhyre produktiv, selv på sine mange reiser, og hun skrev nærmest hver dag. Reisevirksomhet. Allerede sammen med Sophus Michaëlis kom Karin til å reise vidt omkring. I 1904 nådde de helt til Egypt. Så ofte det var mulig, besøkte hun også sine mange venner i Wien. Hun foretok atskillige foredragsturneer over hele Europa og til Sovjetunionen. Hun reiste også flere ganger til USA, hvor hennes søstre bodde. Karin Michaëlis var en ekte "europeer", og erkjente allerede fra midten av 1920-årene faresignalene knyttet til den sterkt voksende nasjonalistiske bevissthet, og protesterte høylytt gjennom skrift, tale og handling mot krig, politisk forfølgelse og undertrykking. Dette kan leses i mange debattinnlegg fra denne perioden, blant annet i "Der Fall d’Annunzio" fra 1925, og dessuten i den antiautoritære romanen "Den grønne Ø. Roman for ungdommen", som utkom på tysk i 1933, og på dansk i 1937. Mens Karin Michaëlis var på besøk i USA i 1939, ble hun advart mot å reise tilbake til Danmark på grunn av nazismens fremmarsj. Liksom mange andre europeere ble hun derfor politisk flyktning i USA frem til fredsslutningen, og vendte først tilbake til Danmark i 1946. Som forfatter og foredragsholder tjente hun mange penger, men hadde likevel i blant økonomiske problemer, noe som for en del skyldtes verdenskrigene. Profilert som hun var var hennes tilstedeværelse utelukket på de største bokmarkedene, og i tillegg gjorde oppholdet i USA sitt til for at inntektene ble minimale. I 1946 vendte hun tilbake til Danmark. Her ble hun tildelt Kong Christian X's Frihedsmedalje for sin innsats for Danmark i USA under krigen. Hun ble også utnevnt til æresborger på Thurø og mottok stadig besøk på tross av at hun hadde pådratt seg svak helse. Karin Michaëlis og Norge. Karin Michaëlis reiste i 1908 til Aulestad og møtte Bjørnstjerne Bjørnson og hans hustru, Karoline. Med fru Bjørnson innledet hun et vannskap som varte så lenge den gamle dikterhustruen levde. Karin Michaëlis tok også inn til Kristiania og besøkte Suzannah Ibsen som nå var blitt enke. Hennes beskrivelse i "Die kleine Kobold" av fru Ibsens liv i det lukkede hjemmet i Arbins gate 1, er av de ytterst få skildringer av henne fra de siste år hun levde. Litterære temaer. Første del er en utpensling av pike- og kvinneundertrykkelse, som nettopp er særlig virksom, fordi kvinnene selv finner lyst i lidelsen. Den senere del er derimot en hyllest til de barnlige, frigjørende sider av kvinneligheten. Kvinnelige masochister – for eksempel den oppofrende morsskikkelse – er et sentralt motiv i de cirka 70 verkene, som utgjør det store og ujevne forfatterskapet, og det utfoldes med voksende dobbelthet. Et annet grunntema er forholdet mellom undertrykking og frigjørelse, især for kvinner og barn. Hvor de tidlige romanene mest stiller skarpt på lidelse og ydmykelse, handler de senere i høyere grad om kontroll av og opprør mot omverdenen, men masochisten er fortsatt et grunntema. Bruken av brev og dagbøker, som gir mulighet for å fremstille en tvangsfri indre monolog, er et stilistisk middel, som Karin Michaëlis mestrede i sjelden grad. Ettermæle. I første halvdel av det 20. århundre var Karin Michaëlis den mest kjente blant de kvinnelige, danske forfatterne, og hadde et stort navn i Tyskland, Østerrike og Italia. Flere av hennes romaner om ulike kvinneskjebner og om parforholdets mange aspekter utkom i store opplag og på flere enn 20 språk, liksom hennes skildringer av piken "Bibi" hørte til de mest leste barnebøker i Europa. I dag er hun upåaktet i den brede offentlighet, men huskes og leses stadig i akademiske kretser. Hun ligger begravd på Thurø kirkegård. Maurice Schilles. Maurice Schilles (født 25. februar 1888, død 22. desember 1950) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Schilles ble olympisk mester i sykling under OL 1908 i London. Han vant 2000 meter tandem sammen med André Auffray. På 5000 meter kom han på andre plass bak britiske Benjamin Jones André Auffray. André Auffray (født 2. september 1884, død 3. november 1954) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Auffray ble olympisk mester i sykling under OL 1908 i London. Han vant 2000 meter tandem sammen med Maurice Schilles. På 5000 meter kom han på tredje plass bak britiske Benjamin Jones og sin landsmann Maurice Schilles. Little Rock Central High School. Little Rock Central High School er en skole ("high school") i Arkansas' hovedstad Little Rock. Den har elever på 9. til 12. klassetrinn. Skolen er kjent for å ha vært åsted for en av de viktigste stridighetene under afrikansk-amerikanernes borgerrettskamp på 1950-tallet. Skolen blei åpna i 1927 med navnet "Little Rock Senior High School". Dagens navn er fra 1953. Skolebygningene er grandiose både i stil og størrelse. Den blei i si tid betegna som «USAs vakreste high school» av American Institute of Architects. Den hadde ved åpninga 100 klasserom og plass til mer enn 2000 elever. Den fungerte i tillegg som kultursenter for byen, idet det store auditoriet med scene blei brukt til konserter og annen kultur. Striden om desegregering. I 1954 fastslo USAs høyesterett at segregerte (rasedelte) skoler var grunnlovsstridig. Høsten 1957 var tida kommet til å iverksette beslutninga i Little Rock. Ni svarte elever skulle da begynne ved den ellers hvite Central High School. Det kom til store protester, og delstatens guvernør Orval Faubus plasserte ut tropper fra Nasjonalgarden for å hindre de ni i å begynne på skolen. President Dwight D. Eisenhower sendte som mottrekk inn styrker fra hæren for å få gjennomført rettens beslutning. Hendingene ved Central High vakte stor oppsikt både nasjonalt og internasjonalt. Det var ei av de første begivenhetene som fikk en fyldig løpende presentasjon på fjernsyn. Gjennom heile skoleåret blei de svarte elevene fysisk og psykisk plaga, men åtte av dem klarte likevel å fullføre. De blei viktige symboler i borgerrettskampen. Påfølgende høst valgte guvernør Faubus å stenge alle fire offentlige "high schools" i Little Rock for å hindre videre integrering. Høsten 1959 blei han tvunget til å åpne skolene igjen, og fra da av blei Central High og de øvrige skolene i byen sakte, men sikkert desegregert. Central High som nasjonalt monument. I 1977 blei skolen registrert som «historisk sted», og i 1998 blei Central High School National Historic Site oppretta ved vedtak i Kongressen. På nabotomta er det oppretta et besøkssenter som drives av nasjonalparktjenesten, og en bensinstasjon vis-à-vis skolen er beholdt i gammel stil og brukes til opplæring om hendingene. Bensinstasjonen fungerte i 1957 som et uformelt pressesenter. Den tidligere 14th Street, som løper langs skolen, er nå omdøpt til "Daisy L Gatson Bates Drive", oppkalt etter den viktigste borgerrettsforkjemperen i byen under hendingene. En anerkjent skole. USA har ei rekke opplegg for priser og stipender til elever som utmerker seg, og skoler måles etter hvor mange deltakere de har i slike programmer. Central High har ofte vært blant skolene i Arkansas som har kommet best, og i enkelt sammenhenger kommer den også godt ut i nasjonal sammenheng. I en artikkel i "Newsweek" i 2008 er skolen rangert som den 36. beste i USA. Den har hatt høyere plasseringer tidligere. Ved opptak til universiteter er en eksamen fra Central High høyt anerkjent. Skolen er en såkalt «magnetskole» innen internasjonale studier. Det vil si at den har undervisning på et så høyt nivå at den kan verve elever også ut over eget geografisk distrikt. Også utenom det strengt faglige har skolen vunnet priser, blant annet for skoleavisa "The Tiger", årboka "The Pix" og kunst- og poesitidsskriftet "The Labyrinth" – og innen tale- og debattkunst, quiz, cheerleading og liknende. Den deltar i luftforsvarets program for utdanning av junior-reserveoffiserer. Evolusjon eller kreasjon. Spørsmålet om å kunne undervise i evolusjonslæra har flere ganger vært rettslig vurdert i USA. I 1968 var biologilæreren Susan Epperson ved Central High den formelle klageren i en sak mot Arkansas. Delstatens lover hadde da forbud mot å undervise blant annet om utvikling ved naturlig utvalg. I høyesterett vant Epperson, og forbudet måtte avvikles. Émile Demangel. Émile Demangel (født 22. juni 1882, død 11. oktober 1968) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Demangel vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1908 i London. Han kom på andre plass, bak britiske Victor Johnson, på den korteste distansen i banesyklingen, 660 yards. Det var 46 syklister fra ni nasjoner som deltok. Svein Erik Vold. Svein Erik Vold (født 31. oktober 1985) er en norsk bane- og landeveissyklist. Han har siden 2005 syklet for det norske kontinental-laget Team Joker Bianchi. Svein Erik har blitt Norgesmester på banesykling på 1000 meter hele 6 ganger, både som junior og senior. Hesnesøya. Hesnesøya er ei øy som ligger på Sørlandskysten utenfor Grimstad. Den er kjent fra Henrik Ibsens dikt «Terje Vigen». Øya er et populært mål for båtturister om sommeren. Dashbord. Dashbord er delen av et kjøretøy eller fartøy foran fører/flyger/rormann med få eller mange instrumenter, strømbrytere, sikringer, navigasjons- og radioutstyr. Dauphiné. Dauphiné eller Dauphiné Viennois er en tidligere provins i det sørøstlige Frankrike, som omtrentlig tilsvarer de nåværende franske departmentene Isère, Drôme og Hautes-Alpes. Dauphiné var en uavhengig stat fra 1040 til 1349, som ble styrt av grevene av Albon, før den ble tilsluttet det Franske kongedømmet. Som fransk provins hadde den fortsatt autonomi inntil 1457. Dens historiske hovedstad var Grenoble og dens andre større byer var Vienne, Valence, Montélimar, Gap og Romans-sur-Isère. Dens innbyggere blir kalt "dauphinois" og "dauphinoises". "Le Dauphiné Libéré" er en kjent regional fransk avis; den organiserer det årlige sykkel-rittet Critérium du Dauphiné Libéré. Lively Island. Lively Island (spansk: "Isla Bougainville") er en øy beliggende øst for Øst-Falkland på Falklandsøyene. Det er øygruppens største rottefrie øy, og den har derfor et svært rikt fugleliv. Lively Island har en dypt innskåret kystlinje, og øya har mange bekker og dammer. Øya benyttes som beiteområde for sauer. Øyas spanske navn stammer fra den franske kapteinen Louis-Antoine de Bougainville som i 1760-årene etablerte den første bosetningen på Falklandsøyene, i Port Louis på Øst-Falkland. "Slaget ved Seal Cove" utkjempet seg i nærheten under Falklandskrigen. Gipsdalen. Gipsdalen er en 22 km lang isfri dal på den sørlige delen av Bünsow Land på Spitsbergen, Svalbard. Gipsdalen munner ut i Gipsvika i Sassenfjorden, som er en sidefjord til Isfjorden. Dalen har sitt navn etter gipsforekomstene i fjellene i området. I dalbunnen renner Gipsdalselva. Ingvild Isaksen. Ingvild Landvik Isaksen (født 10. februar 1989) er en norsk fotballspiller fra Drøbak som spiller for Kolbotn og landslaget. Ingvild gikk på Ski videregående skole. Hun deltar for tiden i EM i Finland. Ingvild er en hurtig spiller, med gode avslutningsegenskaper. Historikk over verdensmesterskapsrekorder i høydehopp. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for høydehopp ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. Høyde Svensk litteratur. Svensk litteratur omfatter all litteratur som er nedtegnet på det svenske språket, og omfatter således også åländsk og finlandssvensk litteratur. Den svenske litteraturen begynner i førkristen tid hvor rundt 2500 runeinnskrifter vitner om en rik kultur og en tapt myte- og sagnlitteratur. Med innførselen av kristendom er det først fra rundt 1100 at skriftlige kilder kan dokumenteres, men det som er bevart er av religiøs litteratur av liten betydning. Fra 1200-tallet finnes det en mystisk-religiøs tradisjon, nedtegnelser av lovverk, og en form for nasjonal historieskrivning på vers i form av "Erikskrøniken" (1320). De svenske folkevisene står i den sammen tradisjon som de norske og danske, og peker på en kulturutveksling i Norden. Reformasjonen og humanismen kom samtid med boktrykkerkunsten i 1483, og den første den første fullstendige bibeloversettelsen kom i 1541. Sverige fikk økt nasjonal selvbevissthet og knyttet samtid kulturelle bånd til kontinentet. Olof Rudbeck d.e. forsøkte i 1679 å gi en Sverige en storslått om enn oppdiktet heroisk fortid. Frihetstiden i årene 1718–1772 brakte med seg en ny blomstring innen svensk vitenskap og litteratur. Den gustavianske tidsalder (1772–1809) fremmet en hoffkultur i hovedstaden, og etter fransk mønster ble Svenska Akademien og svensk opera opprettet. På romantikkens 1800-tall ga Erik Gustaf Geijer nasjonalfølelsen lyrisk uttrykk innenfor Götiska Förbundet i Stockholm, mens Per Daniel Amadeus Atterbom sammenfattet romantikkens livssyn i "Lycksalighetens ö". Under påvirkning fra dansk og norsk kultur toppet litteraturen i det moderne Sverige seg på 1880-tallet og fram mot århundreskiftet. Ved nye filosofiske og vitenskapelige strømninger ble kulturen radikal, og ledet av August Strindberg gikk de radikale til angrep på kirke og samfunn. Fra og med 1900-tallet ble den svenske litteraturen mangfoldig og flere store forfattere markerte seg, også internasjonalt: Pär Lagerkvist, Vilhelm Moberg, Ivar Lo-Johansson, Edith Södergran, Karin Boye, Stig Dagerman, Sara Lidman, Göran Tunström, Lars Norén, Per Olov Enquist og andre. I nyere tid har en håndfull svenske forfattere etablert seg internasjonalt, men dette er hovedsakelig håndverksmessige dyktige forfattere av underholdningslitteratur: Henning Mankell, Stieg Larsson og Jan Guillou. Det største navnet internasjoanlt er kanskje fortsatt Astrid Lindgren. De tidligste tider. Den svenske litteraturens historie begynner med de første spor av skrift som finnes på et uvanlig rikt antall runesteiner, bortimot 2500 i alt, skrevet på urnordisk og senere språkvarianter. Tekstene på runesteinene er imidlertid som regel svært kortfattet, som en stein i sørlige Uppland med inskripsjonen: «Bjørn, Finnvids sønn, lot hogge denne stein til minne om seg selv». Det finnes dog noen få lysende unntak, i særdeleshet den lange innskriften på Röksteinen i Östergötland fra rundt år 800 e.Kr. er et litterært verk, skapt i den hensikt å ære og bevare et stykke norrøn mytologi. Av den grunn betegnes Rökstenen som begynnelsen på svensk litteraturhistorie. Middelalderen. De eldste tekstene på svensk ble gjort var middelalderens landskapslover som ble nedtegnet i løpet av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet. Disse var skrevet i en meget gammel form, men deres innhold gjenspeilet i alminnelighet føydale lover som var kommet sør fra kontinentet. Eksempelvis kom store deler av Upplandsloven, som hadde betydning for utforming av andre svenske lover, ved stormannen Birger Perssons fortjeneste og ble stadfestet av kongen i 1296. Teksten i lovene har fått sin preg av de lovmenn som muntlig framførte dem på landstingene. Språket er enkelt og oppbyggingen av mening består nesten utelukkende av hovedsatser. Derimot forekommer det ofte episk tretall og allitterasjon. Tekstene inneholder derimot få juridiske definisjoner som vi i dag assosierer med lover, og isteden forklares lovene ofte av dramatiske fortellinger fra middelalderens hverdag som tidvis kunne være humoristiske. De kan stykkevis leses som ren litteratur og er derfor viktige kulturhistoriske dokument. Fra middelalderen finnes det sparsomt med litteratur bevart. Nesten all litteratur som ble skrevet på denne tiden var av religiøs art og forfattet på latin. Den norske havnebyen Bergen var en innfallsport til kontinental kultur og litteratur, og dronning Eufemia, ektefelle av kong Håkon V Magnusson, fikk oversatt flere ridderromaner til svensk på 1300-tallet, skrevet på knittelvers og kjent som "Eufemiavisene". Fra dette miljøet oppsto antagelig også den nordiske balladetradisjonen etter franske forbilder. Ovennevnte Birger Perssons datter Birgittas kloster i Vadstena var et kultursentrum på denne tiden. Den senere helgenerklærte Birgitta var framfor alt en av sin tid mest betydningsfulle religiøse personligheter og medlem av en av Sveriges rikeste slekter. Birgitta av Vadstena vil i dag beskrives som en profetisk mystiker og ekstatiker med dominerende selvbevissthet og en markert kirkelig visjon og tjeneste, men hennes visjonære og personlige stil med beskrivende bilder fra naturen og hennes samtids hverdag gjorde henne til en forfatter i moderne forstand. Hun diktet sine "Himmelske åpenbaringer" på svensk, og de ble senere oversatt til latin. Hennes tekster handlet foruten om de religiøse åpenbaringene også om samtidens moralske forfall, om politiske motsetninger og om hennes program for å reformere kirken. Sveriges eldste historiske kildeskrift er "Erikskrøniken", et bestillingsverk skrevet på knittelvers, og den eldste i en suite av rimkrøniker som utførlig skildret middelalderens politiske historie i Sverige fra rundt 1250 og fram til kongevalget 1319. "Erikskrøniken" ble forfattet en gang på 1320-tallet eller i begynnelsen av 1330-tallet. Det er således også det eldste kjente eksempelet på svensk propaganda. "Herr Peder och Näcken" av W. J. Wiegand Ved hoffet ble det under middelalderen framført fortellende viser som akkompagnement til ringdans og langdans. En forsanger framførte teksten og alle de tilstede stemte i omkvedet. Disse balladene tapte sin popularitet hos adelen, men levde videre hos bøndene i folkelige sammenkomster som til dels fortsatt er en bevart tradisjon. Det finnes rundt 200 kjente svenske ballader hvor de eldste antas stamme fra 1300- og 1400-tallet. Deres forbilder var antagelig franske ble først importert til Sverige fra Norge og siden fra Danmark ("se ovenfor"). Middelalderballadene er stundom naturmystiske og beskriver hvordan nøkkens makt ble beseiret, eksempelvis i "Harpans kraft" (på norsk kjent som "Villemann og Magnhild"), eller hvordan overnaturlige vesen blir beseiret, eksempelvis i "Herr Olof och älvorna" (på norsk kjent som "Olav Liljekrans"). De såkalte riddervisene skildret isteden i alminnelighet tragiske kjærlighetshistorier fra adelens liv, eksempelvis i "Ebbe Skammelsson". Populære kristne motiv forekom også, eksempelvis "Staffan stalledräng" (en nordisk versjon av martyren Stefanus) og "Liten Karin" (som bygger på sagnet om helgenen Katarina av Alexandria). Mot slutten av middelalderen kunne også historiske motiv forekomme, eksempelvis Slaget ved Lena, og skjemtviser som ikke stammet fra hoffet ble vanligere, eksempelvis "Skämtan om abbotar" fra 1400-tallet og "Bakvända visan". Gjennom den muntlige tradisjonen som balladene fikk fortellingene en form hvor assonans (halvrim) og allitterasjon (lydlikhet/rim) var vanlig. Visene ble bygd opp ved rader på to eller fire strofer og benyttet seg ofte av ulike former for gjentagelser: episk tretall, parallellisme og anafor. Person og miljøbeskrivelsene er vanligvis knappe og stilisert, og det vanlige er en allvitende forteller. Reformasjonslitteratur. a> kalles for «den svenske skaldekunstens far». Den svenske reformasjonslitteraturen er den litteraturen som ble skrevet i tidsrommet 1526 og 1658, og betraktes ikke som et høydepunkt i henhold til litterær verdi, heller et skritt tilbake. Hovedgrunnen var at kong Gustav Vasa ønsket å holde på kontrollen og sensurerte alle utgivelser, og resultatet var at kun "Bibelen" og noen få andre religiøse tekster ble utgitt. På samme tid ble katolske klostre plyndret og katolske bøker brent. Kongen fant ikke ut at høyere utdannelse hadde større betydning og Uppsala universitet, som ble opprettet i 1477, forfalt. Den første svenske oversettelsen av "Bibelen" kom under Gustav Vasas regjeringstid; "Det nye testamente" i 1526 og hele "Bibelen" i 1541; se Gustav Vasas bibel samt Olaus Petri. Språket i oversettelsen spredte seg raskt og fikk stor innflytelse, selv om stavingen ikke var normert og derfor inkonsekvent og variert, og dessuten dominert av tysk ordforråd. Det var nødvendigvis få forfattere på denne tiden. Byborgerne hadde liten innflytelse mens de geistlige hadde fått sin betydning redusert. De svensker som ønsket høyere utdannelse måtte reise utenlands, vanligvis til universitetene i Rostock eller Wittenberg. Renessanselitteraturen. Perioden mellom 1630 og 1718 er kjent som den svenske storhetstiden og tilsvarte også en uavhengig litterær periode, og markerte begynnelsen på den svenske litteraturtradisjonen. Renessanselitteraturen er markert i tiden mellom 1658 og 1732. Da Sverige ble en stormakt kom også middelklassen til større velferd. I motsetningen til tiden under reformasjonen var utdannelsen ikke lenger et spørsmål om teologiske studier. Typisk renessanselitteratur på svensk kom ikke før på 1600-tallet. På midten av 1600-tallet skjedde det tre viktige hendelser: 1665–1668 ble den første romanen utgitt på svensk, "Stratonice" av Urban Hiärne. Det sistnevnte året trykte Georg Stiernhielms diktsamling "Musæ Suethizantes", som var den første diktsamlingen av større betydning skrevet på svensk. Av den grunn kalles Stiernhielm for «den svenske skaldekunstens far». Hans mest kjente dikt er "Hercules", trykt første gangen i 1658, et kort episk dikt i heksameter, om hvordan Hercules i sin ungdom blir fristet av Fru Lusta og hennes døtre. Det var det første svenske dikt som benyttet et slikt versemål. Samtidig med disse var Lars Wivallius som forfattet folkeviser og leilighetsdikt. Disses erobring av litteratur på svensk var epokegjørende, og andre forfattere i samme epoke av en viss betydning var Skogekär Bergbo, Samuel Columbus, og Lasse Lucidor. Sakprosaens fremste representant under denne tiden er Olof Rudbeck d.e., som med sin særegne "Atlantica" kom til å gjøre den storsvenske "göticism" populær. Denne nasjonalromantiske bevegelsen fra stormaktstiden konstruerte et nasjonalsvensk bilde hvor svenskene nedstammet fra gotere, eller at oldtidens gotere kom fra Sverige, mer bestemt i Götaland. Denne oppkonstruerte gotiske arven ble benyttet som propaganda under stormaktstidens Sverige, blant annet for å egge folket til krig. I Rudbecks historierevisjon var Sverige gudenes bolig og Sverige utspringet for alle større folkeslag. Rudbeck gjorde også endringer og forfalskninger, blant annet i den berømte "Codex argenteus", den såkalte Sølvbibelen, for å få Jesus til å besøke tempelet i Uppsala. For noe som hevdet å være en skildring av faktisk hendelser var det knapt mulig å være mer fiktiv. Bortsett fra ren kunstprosa og poesi i humanismens og renessansens ånd, forekom det to betydningsfulle sjanger: hyllingsdikt og åndelig litteratur. Haquin Spegel forfattet flere salmer og epos med bibelsk motiv i John Miltons kjølvann, selv Johannes Paulinus Lillienstedt, Carl Johan Lohman og Jacob Frese kan nevnes i denne sjangeren. Noen framstående hyllingsdiktere var Gunno Eurelius Dahlstierna, Torsten Rudeen og Israel Holmström. Sophia Elisabet Brenner (1659–1730) var den første kvinnelige dikteren av betydning, og opponerte mot 1700-tallets kvinnesyn, som i "Det Qwinliga Könetz rätmätige Förswar", 1693. I 1713 fikk hun trykket sin første diktsamling, "Poetiske dikter". Frihetstiden og gustaviansk tid. Mange impulser som styrket det svenske kulturlivet hadde sin opprinnelse i den europeiske opplysningstiden, hovedsakelig fra Tyskland, England og Frankrike. Svensk språk ble beriket med franske ord, og ideer om frihet var basert etter engelsk modell. En viktig reform kom med forordning av trykkefrihet ("Tryckfrihetsförordningen", 1766) med forbud mot sensur. Etter utenlandsk mønster utkom Olof von Dalins tidsskrift "Then Swänska Argus" ukentlig fra 1732 til 1734. Gjennom sin store spredning og modernisering av språket fikk tidsskriftet også stor betydning for skriftspråkets utvikling. Frihetstiden ble avsluttet gjennom det gustavianske statskuppet i 1772, men det forhindret ikke en fortsatt litterær utvikling. Gustav III bidro til å fremme kulturen på mange måter, blant annet ved å opprette Svenska Akademien hvor poeten Johan Henric Kellgren (1751–1795) ble første sekretær. I løpet av 1700-tallet dalte bruken av latin som skriftspråk i favør av svensk. En av de første forfattere som rettet sine bøker direkte mot den generelle offentligheten var den verdenskjente botanikeren Carl von Linné (1707–1778). Den forfattere fra denne tiden som overlevd best til i dag er Carl Michael Bellman (1740–1795), Sveriges nasjonalskald. Hans parodiske blandinger av bibelspråk eller lignelser med antikke guder i kontrast med sangenes hovedfigurer, drankere og horer, ble folkekjære, og best huskes kanskje diktsyklusene "Fredmans epistler" og "Fredmans sanger". Hedvig Charlotta Nordenflycht (1718–1763) var ikke bare én av Sveriges første feminister og en av 1700-tallets fremste poeter, men også den første kjente svenske kvinnelige forfatteren som kunne forsørge seg selv på sin diktning. Romantikken. I europeisk historie er perioden mellom rundt 1805–1840 kjent som romantikken. Den gjorde også et sterkt inntrykk på Sverige på grunn av innflytelse fra Tyskland. I løpet av denne relative korte tiden var det så mange store svenske poeter at i svensk litteraturhistorie er tiden referert til som gullalderen i svensk poesi. a>s meget populære vikingpastisj "Frithiofs Saga" (1876). Perioden begynte rundt 1810 da flere tidsskrift avviste litteraturen på 1700-tallet og utgikk i stor grad fra Auroraforbundet, grunnlagt 1807, og deres tidsskrift "Phosphoros" som utkom i årene 1810-1813. Her hørte P. D. A. Atterbom (1790–1855), sterkt påvirket av Schellings filosofi. Mindre kjente i sin samtid, men posthumt oppvurderte er dikteren Stagnelius (1793–1823) og forfatteren og fengselsreformatoren Clas Livijn (1781–1844). Et viktig samfunn var Götiska Förbundet, et litterært selskap som ble stiftet i Stockholm i 1811. Dets formål var å gjenskape «de gamle göters frihetsanda, mannamod och redliga sinne». Deres tidsskrift Iduna så romantisk bakover i tid mot den før nevnte "götisismen". I "Iduna" ble Erik Gustaf Geijers (1783–1847) første dikt trykket. Motsetningene mellom etterkommerne til romantikken, den såkalte Nya skolan, og de som representerte det tidligere litteratursyn (Gamla skolan) tørnet sammen i en sterk polemisk tone. Perioden mellom 1835–1879 er kjent som den tidlige liberalistiske tiden i svensk historie. Synspunktene til romantikerne ble etterhvert oppfattet som svulstig og tynget av formalitet. Den første uttalte liberale avisen i Sverige var Aftonbladet, grunnlagt i 1830, og ble rask den ledende avisen for sine synspunkter og kritisk av samtidens politiske forhold. Avisen spilte en rolle i vri litteraturen i en mer realistisk retning på grunn av sin mer konsise bruket av skriftspråket. I Finland kom Johan Ludvig Runeberg (1804–1877) med "Fänrik Ståls sägner" å skape et finsk nasjonalepos omkring hendelsene under Finskekrigen (1808–1809). Et sentralt forfatterskap i den svenske romantikken er Carl Jonas Love Almqvist (1793–1866) hvis store romanprosjekt "Törnrosens bok" i fjorten bind er det mest ambisiøse svenske forsøket på å virkeliggjøre Novalis’ ideal om universalpoesi. Samtidig var Almqvist gjennom romanen "Det går an" (1839), som har handling innenfor rammen av "Törnrosens bok", og andre prosatekster banebrytende for den litterære realismen. Hans romanserie med sosiale og politisk radikale fortellinger angrep både ekteskapet og kirkens institusjoner. Flere av hans tanker er fortsatt interessante for moderne lesere, særlig "Det går an" som var på den tyske bestselgerlisten så sent som 2004. Naturalisme eller realisme. Naturalisme er hva man kaller den aktive litterære perioden mellom 1880-1900. I Sverige er denne epoken kjent som realismen, delvis ettersom 1880-tallet hadde et sterkt fokus på sosial realisme, og delvis ettersom 1890-tallet ble betraktet som en egen epoke, preget av nittitallspoetene. Slutten på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet gjorde nordisk litteratur sitt første (sagalitteraturen unntatt) og så langt sitt siste inntrykk på verdenslitteraturen. Fra Sverige var det mest betydningsfulle navnet August Strindberg (1849–1912), men Ola Hansson (1860–1925), Selma Lagerlöf (1858–1940) og Victoria Benedictsson (1850–1888) har også fått omfattende anerkjennelse. Særlig Strindberg med sin voldsomme personlighet dominerte den svenske litteraturen i løpet av 1880-tallet og fram til sin død, og var en av de første som introduserte den litterære naturalismen i Sverige. Denne var en radikal form for realisme som påvirket tidens naturvitenskapelige strømninger, først og fremst fremmet av Émile Zola som skrev et manifest for den litterære naturalisme i "Le roman expérimental" (1880). Gjennombruddet for realismen i Sverige skjedde i 1879 da Strindberg utga "Röda Rummet", en satirisk roman som ubarmhjertig angrep de politiske, akademiske, filosofiske og religiøse institusjonene. Strindbergs eksepsjonelle talent og komplekse intellekt var stadig omdiskutert og han var ofte involvert i personlige kriser. Hans samlede verker består av flere romaner, noveller og drama som regnes som sentrale og banebrytende i svensk litteratur. Han var også nyskaper i bruken av språket uansett sjanger, men internasjonalt er han mest kjent som dramatiker. Han var også en del av den nordiske kulturen hvor samtidens nordiske kulturpersonligheter kjente til hverandre og omgikk, særlig i Berlin hvor han var venner med blant andre Edvard Munch og Ola Hansson. Nittitallspoetene og fin de siècle. Portrett av Verner von Heidenstam, 1931. Nils Holgersson på et tysk frimerke. Svensk 1890-tall er kjent for dens poetiske nyromantikk, en reaksjon på den sosialrealistiske litteraturen tiåret før. I januar 1888 tok den unge Verner von Heidenstam (1859–1940) kontakt med forleggeren Albert Bonnier og overlot til ham et manuskript som han arbeidet med i drøyt tiår. Våren 1888 ble Heidenstams debut "Vallfart och vandringsår" utgitt. Diktsamlingen innebar et brudd med naturalismen og realismen, og isteden skrev Heidenstam om romantikk, individualisme og sensualisme. At en ny litterær epoke hadde blitt innledet i Sverige sto klart med Gustaf Frödings (1860–1911) debutbok "Guitarr och dragharmonika" i 1891. Selma Lagerlöf var uten tvil den mest skinnende av stjernene fra 1890-tallet, og hennes innflytelse har vart fram til våre dager. To av hennes betydeligste verker har blitt oversatt til flere språk. Den ene er "Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige", en bok for yngre og eldre lesere, utgitt i to bind i 1906 og 1907. Den andre er "Gösta Berlings Saga", hennes første roman som ble utgitt i 1891. Ved hjelp av ulver, snø, overnaturlige elementer og eksentriske figurer fra overklassen manet hun fram et eksotisk bilde av 1820-tallets Värmland, en roman med elementer av magisk realisme. I år 1901 ble Nobelprisen i litteratur utdelt for første gangen. I 1909 fikk Lagerlöf, som den første svenske, Nobelprisen i litteratur, hovedsakelig for sine egenskaper som forteller. I 1916 fikk en annen som var knyttet til 1890-tallet prisen, Verner von Heidenstam. Den stridbare Strindberg fikk den derimot aldri. Modernisme. På 1910-tallet begynte en ny litterær periode med den aldrende August Strindberg som utga flere kritiske artikler hvor han utfordret mange konservative verdier. Med framveksten av sosialdemokratene og storstilte streiker snudde det svenske samfunnet seg langsomt mot sosiale reformer. Den svenske lyrikken var sterkt påvirket av modernismen. Den ble eksperimenterende, og overga versemål. (Se avsnittet "Poesi" nedenfor) Den dominerende litterære uttrykket var likevel romanen. En av de tidligste romanforfatterne var Hjalmar Söderberg (1869–1941) som skrev i noe kynisk med overtoner av Nietzsche, desillusjonisme og pessimisme. I 1901 utga han utviklingsromanen "Martin Bircks ungdom" som var delvis selvbiografisk. Den ble priset for sine litterære kvaliteter, men også for sin rike beskrivelse av byen Stockholm. Et høydepunkt i hans forfatterskap ble dagboksromanen "Doktor Glas" (1905), som beskriver hvor hovedpersonen dreper presten Gregorius. Romanen belyser det evige spørsmålet om noen noensinne har rett til å drepe. Det er romanens språklig fullenthet som gjør at den regnes som en av de beste som er skrevet på svensk språk. Arbeiderlitteratur. Svensk 1900-tallslitteratur utmerker seg gjennom den store mengden litteratur som skildrer de lavere samfunnsklassene, framfor alt innenfor jordbruket. Svensk jordbruk var dominert av et system med arbeidere som ble kalt for "statare" hvor de ble betalt kun i produkter og hus. "Statarskolan" er en undersjanger av arbeiderlitteraturen hvor flere svenske arbeiderforfattere tilhørte, ofte selvlærte, som Ivar Lo-Johansson (1901–1990), Jan Fridegård (1897–1968), og Moa Martinson (1890–1964). Deres arbeid, bortsett fra deres levende bilder av de underpriviligerte, var viktig for å få avviklet det urettferdige systemet. En velkjent proletarforfatter som fikk økt berømmelse etter den andre verdenskrig var Vilhelm Moberg (1898–1973). Han skrev vanligvis om livene til folk flest og særlig bøndene. Hans monumentale verk ble utgitt kort tid etter krigen, "Utvandrerne" i fire bind fra 1949 til 1959, som fortalte om den svenske utvandringen til Nord-Amerika. Her beskrev Moberg noe sentimentalt, men ektefølt om et svensk ektepar i løpet av deres reise til den nye verden og deres mange strider og vanskeligheter som de måtte overkomme. Barnelitteratur. På 1930-tallet kom en ny oppmerksomhet til barns lesebehov. Dette manifesterte seg kort tid etter verdenskrigen da Astrid Lindgren (1907–2002) utga "Pippi Langstrømpe" i 1945; en uvøren og anarkistisk pikeskikkelse knapt noen hadde opplevd tidligere, «Iggy Pop for de minste», som Torgrim Eggen uttrykte det, men motmodellen til Pippis verden er Tommy og Annikas verden. Pippis opprørske oppførsel skapte først motstand blant de som ville forsvare konservative verdier, men hun ble etter hvert både akseptert og elsket. Med Pippi ble barnelitteraturen etter hvert fri fra forpliktelsen om å fremme moralisme. Astrid Lindgren fortsatte å utgi mange bestselgende barnebøker som etterhvert gjorde henne til den mest leste svenske forfatter uansett sjangre med over 100 millioner kopier trykket over hele verden og oversatt til over 80 språk. I mange andre bøker viste Lindgren sine forståelse for barns tanker og verdier. I "Brødrene Løvehjerte" (1973) fortalte om hun død, men også om tapperhet. "Mio, min Mio" (1954) var et eventyr om vennskap. Ikke alle hennes bøker hadde et dypere budskap. De tre bøkene om "Karlsson på taket" (1955, 1962 og 1968) er om en liten, lubben og ertesyk mann med en propell på ryggen som blir venn med en gutt. Bøkene ble omgjort til en tegneserie i Sovjetunionen som ble ekstremt populær på 1970-tallet. I tillegg skrev Lindgren tolv bøker om "Emil fra Lønneberget", en gutt som levde på landet i Småland tidlig på 1900-tallet. Omgivelsene var trygge og nostalgiske mens Emil stadig havnet i bråk for sine skøyerstreker. Også denne ble med hell filmatisert, noe samtlige bøker av Lindgren innbød til. En av de få forfattere innenfor fantastisk litteratur i svensk litteratur var den finske forfatteren Tove Jansson (1914–2001) som skrev på svensk om Mummitrollet. Disse runde og godslige trollene lever i et samfunn, Mummidalen, som er økonomisk og politisk uavhengig og har ingen materielle bekymringer. Mummibøkene kan være både eventyrlige og dramatiske, og de appellerte til både voksne og barn i mange land. Janssons bøker har blitt oversatt til over 30 språk. Vel så viktige i opplevelsen var hennes egne illustrasjoner og hun hadde en parallell karriere som billedkunstner. Kriminalromaner. Før den andre verdenskrigen var de svenske kriminalromaner basert på amerikanske modeller. Etter krigen utviklet den seg i en uavhengig retning. På 1960-tallet samarbeidet Maj Sjöwall (1935–) og Per Wahlöö (1926–1975) ti kriminalromaner i politiserien "Roman om ett brott" med Martin Beck som hovedperson. Den mest suksessfulle forfatter av detektivromaner er Henning Mankell (1948–) med sin serie om Kurt Wallander. De har blitt oversatt til 37 språk og ble bestselgere i hjemlandet og i Tyskland. Den produktive Mankell har også skrevet i andre sjanger, eksempelvis Comédia infantil (1995), om en forlatt gategutt i byen Maputo i Mosambik hvor Mankell har bodd i mange år. I tillegg har han skrevet drama og filmmanus. Flere andre svenske kriminalforfattere har blitt populære i utlandet, særlig i Tyskland: Liza Marklund (1962–), Håkan Nesser (1950–), Åsa Larsson (1966-), Leif G. W. Persson (1945-) og andre. En forfatter på egne premisser er den radikale spenningsforfatteren Jan Guillou (1944–) om hans særdeles dyktige spion Carl Hamilton. Av hans andre bøker finnes den historiske Arn-trilogien om tempelridderen Arn Magnusson og hans selvbiografiske roman med den metaforiske tittelen "Ondskan" (1981). Mange av Guillous bøker har blitt filmatisert, men ikke alltid med like heldig resultat, som i det kostbare tilfellet med filmatiseringen av "Arn – Tempelridderen". Ballader. Den svenske balladetradisjonen ble innledet av Carl Michael Bellman på slutten av 1700-tallet. På 1800-tallet dalte kvaliteten på poetisk komposisjoner med framveksten av studentkor fram til den ble gjenoppfrisket på 1890-tallet. Poeter i økende grad fortsatte tradisjonen med å få deres poesi satt til musikk for å gi den et større publikum. Tidlig på 1900-tallet var det blitt komponert musikk til mye av poesien til Gustaf Fröding og Erik Axel Karlfeldt, og populariteten til disse lyrikerne var i stor grad avhengig av trubadurene. Uten tvil den mest berømte og kjære av de svenske trubadurene på 1900-tallet var imidlertid Evert Taube (1890–1976). Han etablerte seg selv som utøvende kunstner i 1920 og turnerte i Sverige i de neste tre tiårene. Han er best kjent for sine sanger om sjømenn, ballader om Argentina, og nære sanger om den svenske naturen. Taube ble også meget populær i Norge. Mellom 1962 og fram til hans død var den fremste sanger-låtskriver i den svenske balladetradisjonen Cornelis Vreeswijk (1937–1987). Hans sanger var opprinnelig radikale protestsanger hvor han påtok seg å tale for de underpriviligerte i samfunnet, men Vreeswijk var også vurdert for sine poetiske kvaliteter. Poesi. På 1930- og 1940-tallet var poesien påvirket av modernismens idealer. Tendensene var ønsket om å eksperimentere, og forsøke en rekke stiler, vanligvis frie vers uten rim eller versemål. Den ledende modernisten viste seg snart å være Hjalmar Gullberg (1898–1961). Han skrev mange mystiske og kristen-påvirkede samlinger som "Andliga övningar" (1932) og andre. Etter en poetiske pause i årene 1942–1952 kom han tilbake med en ny stil på 1950-tallet. Ateistisk på overflaten ble han en ledefigur for en yngre generasjon. Harry Martinson (til venstre) og Ivar Lo-Johansson, 1940 Gunnar Ekelöf (1907–1968) har blitt beskrevet, grunnet hans første poesisamling, den nihilistiske "Sent på jorden" (1932), et verk som knapt ble forstått av hans samtidige, men Ekelöf bevegde seg mot romantikken og med hans andre samling "Dedikationen" i 1934 ble han akseptert i de brede kretser. Han fortsatte å skrive til inn i alderdommen, og holdt en dominerende posisjon i svensk poesi. Hans stil har blitt beskrevet som tung av symbolisme og gåtefull, men samtidig plaget og ironisk. En annen betydningsfull modernistisk poet var Harry Martinson (1904–1978) som hadde en følelse for naturen som knapt hadde sitt sidestykke i Sverige, unntatt Carl von Linné. Som typisk for hans generasjon skrev han fri vers, men også romaner hvor et klassisk verk er den selvbiografiske "Nässlorna blomma" i 1935. Hans mest bemerkelsesverdige verk var imidlertid "Aniara" (1956), en fortelling om et romskip på vandring gjennom verdensrommet. En annen som gjorde seg kjent var Tomas Tranströmer (1931–) med en poesi merket av kristen mystikk som bevegde seg på kanten av drøm og virkelighet, det fysiske og metafysiske. På samme tid utviklet det seg på 1960-tallet en sterk tradisjon av historisk avantgarde. Og den svenske bevegelsen av konkret poesi ble en av tre globale representanter for eksperimentell poesi på denne tiden med representanter som Öyvind Fahlström (1928–1976), som tilsynelatende utga det første manifest for konkret poesi i verden i 1954: «Hätila ragulpr på fåtskliaben» i tidsskriftet "Odyssé"; Åke Hodell (1919–2000); Leif Nylén (1939-) og andre. I en reaksjon mot de eksperimentelle sekstiårene ble beat-tradisjonen fra USA tatt opp i en videreføring av avantgarden som resulterte i et lite tidsskrift som trykte poesi, en stensilbevegelse fra hvor en av dagens mest framtredende svenske poeter, Bruno K. Öijer (1951-) vokste, og utviklet en lyrisk forestilling med inspirasjon fra Antonin Artauds «Grusomhetens teater», rock’n’roll og såkalt «performance» Drama. Per Olov Enquist på Bok & biblioteksmässan i Göteborg 2008. Flere dramatikere dukket opp etter den andre verdenskrig. På 1950-tallet var revyer populære, noe navn fra denne tiden var humoristene Povel Ramel og Kar de Mumma. Duoen Hasseåtage fortsatte komedietradisjonen i 1962 og ble noe av en institusjon i svensk revy for de eneste tyve årene med radio, fjernsyn og film. På slutten av 1960-tallet kom det et gjennombrudd for alternativt drama som var fri i sin vesen, og teateret ble mer et møtested for populær smak. I de to neste tiårene var de meste kjente av de tyngre dramatikerne Lars Norén (1944-) og Per Olov Enquist (1934-). Populære sangtekster. Ulf Lundell på scenen i Karlskoga i 2009. Påvirket av sangere og grupper fra England og USA på 1960-tallet begynte mange unge musikere i Sverige å etterligne sine modeller, men det var først på 1970-tallet at en uavhengig musikkbevegelse dukket opp. I et tiår nådde ung grasrotmusikk sunget på svensk uventet popularitet. Ettersom disse gruppene tilhørte venstresiden og uttrykte det i musikken ble de kalt for «progg», forkortelse for progressiv. Om mange raskt forsvant igjen var det en del som sto ut, blant annet Nationalteatern som var mer enn kun en musikkgruppe, men også teaterskuespillere. En annen var rock- og visesangeren Mikael Wiehe (1946–) fra musikkgruppa Hoola Bandoola Band, som videreførte den svenske balladetradisjonen på utmerket vis med lyriske og radikale tekster. En av rebellene på 1970-tallet var Ulf Lundell (1949–) som forlot grasrotbevegelsen for direkte rock'n'roll og ble det nærmeste Sverige fikk en Bob Dylan. I 1976 utga han sin debutroman "Jack", en beatnik-roman som kom til å representere en hel generasjon. Boken solgte stort i alle de tre nordiske landene, ble også filmatisert, men imponerte ikke kritikerne, og det viste seg at Lundell skrev mer fullendte romaner senere. Finlandssvensk litteratur. Svensk er et offisielt språk i Finland hvor rundt 5,6 prosent av befolkningen har det som førstespråk. Av den grunn blir svensk litteratur lest i Finland og det er flere svensktalende finske forfattere som Bo Carpelan (1926-) og Christer Kihlman (1930-). Finlands nasjonalskald Johan Ludvig Runeberg (1804–1877) var en svenskspråklige dikter som nådde et stort publikum i finske oversettelser. En egen sammenslutning for svensk litteratur i Finland står solid på nasjonale finske verdier, til dels i opposisjon til nordiske fellesverdier. Til tross for den minskende andelen av svensktalende i Finland er den svenskspråklige litteraturen i Finland både rik og levende. Fag- og referanselitteraturen. "Svenska Akademiens ordbok" er et etymologisk oppslagsverk over det svenske språket som blir utgitt av Svenska Akademien. Arbeidet begynte i 1786. Svenska Akademiens ordliste er en konsentrert ordbok uten ordforklaringer i et bind. Første opplaget kom i 1874 og den siste i 2006. Ordlisten er en rettesnor for god svensk. Et antall større fag- og referanseverk har blitt skrevet på svensk. Utgivelsen av Nordisk familjebok begynte i 1876. I 1989 begynte utgivelsen av oppslagsverket Nationalencyklopedin. "Boken om San Michele" av Axel Munthe skal være den 1900-tallets mest spredte bok av en svensk forfattere. Den har blitt utgitt i flere opplag og i flere land enn både "Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige" og bøkene om Pippi Langstrømpe. Det lesende publikum. I henhold til beregning basert på salg og utlån av bøker eksisterte det 10 000 faste lesere i Sverige omkring år 1800, noe som tilsvarte 0,3 prosent av hele befolkningen. Et hinder for spredning av litteratur var den høye prisen på bøker. Gleerups bokhandel i Lund tok 1 riksdaler og 24 skilling for et eksemplar av Tegnérs "Frithiofs saga" i 1828, noe som tilsvarer 1800 kroner i pengeverdi i 2004. I år 1817 kostet et eksemplar av Cederborghs "Ottar Tralling" riksdaler banco. I henhold til en redegjørelse fra Svenska bokförläggareföreningen eksisterte det 61 utsalgssteder for bøker i 1844, hvorav 22 av dem var bokhandlere. appresiering John Martyn. John Martyn (født Iain David McGeachy 11. september 1948 i New Malden, Surrey, død 29. januar 2009 i Kilkenny i Irland) var en sanger, låtskriver og gitarist. Foreldrene var sangere og ble skilt da Martyn var 5 år, noe som resulterte i at han delte sin tid mellom England og Skottland. Sterkest tilknytning hadde han til Glasgow, hvor han bodde hos sin bestemor og gikk på skole på Shawlands Academy. Musikalsk begynnelse. Martyn startet sin karriere i en alder av 17 med en stil inspirert av amerikansk bluesartister som Robert Johnson og Skip James, skotsk tradisjonsmusikk og Davey Grahams eklektisk folkemusikk (Graham forble en innflytelse og et forbilde for Martyn gjennom hele karrieren). Med hjelp av sin mentor, Hamish Imlach, begynte Martyn å gjøre seg bemerket i musikkmiljøet og flyttet etter hvert til London, hvor han frekventerte klubber som «Les Cousins» og «The Kingston Folk Barge», som også tiltrakk seg artister som Bert Jansch, Ralph McTell og Al Stewart. Island Records grunnlegger Chris Blackwell ble på denne tiden oppmerksom på Martyn og gjorde ham til den første hvite soloartist som sluttet seg til hans reggae-baserte plateselskap. Debut 1968. Debutalbumet "London Conversation" (februar 1968) bare antydet hva som skulle komme i Martyns karriere. Albumet inneholdt blues og Martyns rytmiske gitarspill og særpregete stemme, men var for det meste en ganske standard britisk folk-utgivelse. Med sitt oppfølgingsalbum senere samme år, Al Stewart-produserte "The Tumbler", begynte Martyn å utforske nye musikalske retninger i samarbeid med anerkjente musikere som blant annet jazz-fløytist Harold McNair. Stemmen hans fikk også et sterkere jazzvokal-preg. John var blant annet inspirert av saksofonisten Pharaoh Sanders, spesielt hans album "Karma". «Grunnen til at jeg skaffet meg echoplex var utelukkende fordi jeg ville etterligne Sanders lange saksofon-toner på gitar.» Selv på turné fortsatte Martyn å eksperimentere med lydbildet og å legge forskjellige effekter på sitt gitarspill, blant annet ved hjelp av fuzzbox og Maestro Echoplex, som gjorde det mulig å spille inn looper av eget gitarspill mens man fortsetter å spille over den innspilte lyden. Dette ble en integrert del av Martyns innspillinger og konserter i 70-årene. I 1969 giftet John seg med Beverley Kutner, soloartist fra Coventry, som han opprinnelig ble engasjert som gitarist for på hennes kommende soloalbum. 1970-tallet. John og Beverly slo seg sammen både privat og musikalsk og duoen ga ut to plater sammen i 1970, "Stormbringer" og "The Road to Ruin", spilt inn i Woodstock, USA, med amerikanske musikere, inkludert medlemmer av The Band. På ett av sporene på deres andre album ble Pentangle-bassisten Danny Thompson hyrt inn, og han ble en fast samarbeidspartner for John gjennom mesteparten av 70-tallet, men også senere i karrieren, både på scenen og i studio. John planla sitt tredje soloalbum da Beverley trakk seg tilbake for å ta seg av parets barn, noe som angivelig også var etter press fra Island Records for å kunne relansere John som soloartist. De neste par årene videreutvikler Martyn sin unike blanding av folkemusikk, blues, rock og jazz samt musikk fra Midtøsten, Sør-Amerika, og Jamaica. Stemmen hans fortsetter å utvikle seg både med hvert album og i konsertsammenheng; den ble røffere, men uten å miste sin myke side. "Bless the Weather" (1971) og "Solid Air" (1973) var med på å danne grunnlaget for Martyns økende anerkjennelse, og inneholder noen av hans mest avholdte sanger: «Solid Air», skrevet om hans nære venn og kollega, sanger og låtskriver Nick Drake, som døde året etter (1974); «May You Never», senere spilt inn av Eric Clapton; «Head and Heart», senere spilt inn av America. Innen neste utgivelse i 1973, "Inside Out", hadde Martyns bruk av echoplex tatt stadig mer over, mens hans vokal ble mer av et instrument; dypere og mer bluespreget, med en sløret diksjon hvor ord glir over i hverandre. På midten av 70-tallet gikk Martyn inn i en mye omtalt periode med alkoholisme som begynte å påvirke karrieren hans. Han ble en uberegnelig og til tider selvdestruktiv artist. Han kunne servere en kveld med elektroniske gitareksperimenter for et folkemusikkinteressert publikum eller et sett av tradisjonelle akustiske ballader når han spilte for et rock-interessert publikum. Hans konsertprestasjoner varierte fra det tragiske hvor han falt beruset av scenen til ren musikalsk briljans, som fanget på den uavhengig utgivelsen "Live at Leeds" (1975). Konserten fra Leeds University 13. februar 1975 var tenkt som et live album, men Island Records var ikke interessert, så John tok selv ansvar både for produksjon, albumdesign og markedsføring av albumet. Det begrensede opplaget på ti tusen plater ble solgt på postordre fra Johns hjem i Hastings og er nå et samlerobjekt. Hendelsen bekreftet Martyns skepsis til plateindustrien, noe han ga uttrykk for gjennom hele karrieren. Han likte ikke musikkbransjens båssetting av artister, forståelig nok med tanke på det varierte musikalske uttrykket og den genreoverskridende musikken han selv stod som eksponent for. September og november 1975 var Martyn på turne igjen og ved utgangen av året var han helt utmattet. Han bestemte seg for å ta et sabbatsår og brukte alle sine sparepenger på en tur til Jamaica, hvor han møtte Lee «Scratch» Perry. Oppmuntret av Perry begynte han å spille igjen og dukket opp på Burning Spears "Man In The Hills". Sabbatsåret fortsatte gjennom mesteparten av 1976. Etter "Sunday's Child" (1974), "Live At Leeds", og 1977’s best-of samling, forlot Martyn for en stor del sitt akustiske gitaruttrykk til fordel for en slags rock, world og jazz fusion. One World utgitt i november 1977 ble kritikerrost, hadde kommersiell appell og solgte relativt godt. Stilistisk og stemningsmessig variert, fra «Big Muff» skrevet sammen med Lee Perry, til den romantiske «Couldn't Love You More», som har blitt omarrangert og spilt inn flere ganger siden og fremdeles er en favoritt blant Martyn-tilhengere. Albumet avsluttes med den fortryllende «Small Hours» – en «live» echoplex-utflukt sammen med en flokk kanadiske gås! 1980-tallet. Selv om Martyn stilmessig fjernet seg mer fra sine musikalske røtter, beholdt sangene hans lidenskapen og intensiteten fra hans tidlige periode. "Grace and Danger" (1980) skildret på pinlig og ærlig vis hvordan John og Beverleys ekteskap smuldrer bort i noen av hans mest følelsesladde sanger på mange år. Det så også ut til at interessen for Martyns karriere steg. Ved hjelp av vennen Phil Collins, signerte Martyn for WEA, hvor han spilte inn to plater, "Glorious Fool" (1981) og "Well Kept Secret" (1982). Glorious Fool, en utmerket utgivelse, var produsert av Collins og med Eric Clapton på gitar og Collins på trommer, piano og vokal. Det så ut til å være hans beste sjanse til å oppnå kommersiell suksess, men utgivelsen klarte ikke å utvide hans kultstatus. Martyn ga ut sitt andre uavhengige live-album, praktfulle "Philentropy", før han gikk tilbake til Island Records og ga ut to studioalbum, et livealbum og en 12" singel, som inneholdt en versjon av Bob Dylans «Tight Connection to My Heart». Han ble droppet av Island i 1988. 1990-tallet. Martyn fortsetter å kjempe med sin alkoholisme, men gjenopptok karrieren i 1990 med "The Apprentice" og 1992's "Cooltide". Han ga også ut et album med nyinnspillinger av sine klassiske låter med et musikalsk stjernelag som Phil Collins, David Gilmour fra Pink Floyd, og Levon Helm fra The Band, samt ulike samleplater og live-innspillinger. Etter fire år ga Martyn ut "And", et album med sterke jazz, trip-hop og funk overtoner, etterfulgt i 1998 av "Church with One Bell", en samling coverlåter. I 1999 ga han også ut et dobbelt live-album fra en klassisk konsert fra The Shaw Theatre i 1990 med tittelen "Dirty Down & Live". 2000 og fremover. "Glasgow Walker" fra århundreskiftet ble meget godt mottatt, og sørget for at Island-katalogen ble remastret og gjenutgitt – to av hans album, "One World", og "Grace and Danger", fikk Universals «deluxe»-behandling med bonusplater. I 2003 sprekker en cyste i John Martyns ene ben som resultat av diabetes. Det ender med amputasjon, men Martyn fortsatte å turnere med samme utrettelige energi og opptre med bandet sitt – i rullestol. Martyn trakk på skuldrene av det hele med utsagnet: «Jeg har blitt ranet i New York og kjempet meg ut av det. Jeg har blitt skutt et par ganger også, men jeg la meg bare ned og lot som om jeg var død.» I 2007 dukket det opp to DVDer, "Live at the BBC" fra 1970, og Voiceprint's dokumentar "The Man Upstairs". I 2008 var Martyn ute med nye utgivelser. 4. februar 2008 mottok Martyn utmerkelsen lifetime achievement award av BBC Radio 2 Folk awards. Plateselskapet hans One World stod bak et par live utgivelser, den beste av disse var "The Simmer Dim", og i desember ga Universal/Island ut den retrospektive boksen "Ain't No Saint". I januar 2009 ble Martyn utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire, en ironisk tildeling siden han var en opprører av en skotte. Martyns helse var redusert som følge av et hardt liv med alkohol og rus. I de tidlige morgentimer 29. januar 2009 gikk han bort i en alder av 60 år, etter å ha pådratt seg dobbeltsidig lungebetennelse. "Heaven and Earth" er John Martyns siste album, som ble utgitt posthumt i 2010. Sangene ble spilt inn i løpet av de åtte siste årene av John Martyns liv. Med sitt karakteristiske backslap akustiske gitarspill, hans effektdrevne og eksperimentelle elektriske gitarspill, og hans katalog av gode låter og sjelfulle, jazzinspirerte sangstil, vil John Martyn forbli en viktig og innflytelsesrik artist i britisk musikkhistorie. Karl Neumer. Karl Neumer (født 23. februar 1887, død 16. mai 1984) var en tysk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Neumer vant to olympiske medaljer i sykling under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass, bak britiske Victor Johnson og Émile Demangel fra Frankrike, på den korteste distansen i banesyklingen, 660 yards. Det var 46 syklister fra ni nasjoner som deltok. Neumer var også med på det tyske laget som kom på andre plass på 4000 meter. De andre på laget var Max Götze, Richard Katzer og Hermann Martens. DS «Driva» (1909). DS «Driva» var i perioden 1909-1950 et kystruteskip i kystrutefart på Nordvestlandet. Skipet havnet i begivenhetenes sentrum da den norske gullbeholdningen ble evakuert til England etter det tyske angrepet på Norge i 1940. Sverige under Sommer-OL 1908. Sverige under Sommer-OL 1908. Sportsutøvere fra Sverige deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1908 i London. Sverige ble tredje beste nasjon med åtte gull-, seks sølv- og elleve bronsemedaljer. Herskap og tjenere. Herskap og tjenere (originaltittel: "Upstairs, Downstairs") som gikk på ITV fra 1971 til 1975. Den ble også sendt på NRK på 70-tallet og TV 2 på 90-tallet. Serien følger herskapet og tjenestefolkene i herskapsvillaen "Eaton Place" i perioden 1903-1930. Serien beskriver tiden under fra 1903 til 1930-tallet, handlingen følger familiernes liv og tar utgangspunkt i den historiske tidsepoken i datidens Britannia. Historikk over verdensmesterskapsrekorder i stavsprang. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for Stavsprang ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. Stav Dashbord (fly). a> som var skolefly i flyvåpenet fra 60-tallet. Plasseringen av instrumentene er ennå ikke standardisert. a>e instrumenter. Informasjonene tilsvarende standardinstumentene (oppe til venstre) står likevel på samme måte i forhold til hverandre på en skjerm. For andre betydninger av dashbord, se pekersiden dashbord. Dashbord i et fly regnes som en eller flere flater foran plassen til flygeren der det er mange instrumenter, varsellamper, brytere, elektriske sikringer, radioutstyr, navigasjonshjelpemidler og kontrollhendler. Oppbyggingen av dashbord har forandret seg endel over mange år. Spesielt er det etterhvert standardiserte plasseringer av flere av gjenstandene på dashbordet, slik at det er lettere for flygeren å skifte fra flytype til flytype. Det kan likevel ta tid å finne mindre sentrale enheter som turteller, timeteller, tankmåler, vakuummåler osv. Enkelte flyfabrikker, som Airbus, legger vekt på at alle de forskjellige modellene skal ha cockpit og dashbord som ser nær identisk ut slik at opplæring (såkalt «utsjekk» eller «type rating») på en flymodell blir mye enklere om flygeren tidligere har opplæring på en annen av fabrikkens modeller. Bildene i denne artikkelen er små for å spare plass. Ved å klikke på bildene blir de betydelig større og enklere å granske. I fly benyttes venstre sete av flygeren i fly med en flyger, og av fartøysjefen i fly med to flygere. Derfor er hovedinstrumentene vanligvis foran venstre sete. I helikopter sitter flygeren/ fartøysjefen vanligvis i høyre sete. Radioutstyr plasseres ofte over hverandre midt på dashbordet. Øverst er det vanlig å plassere audiopanelet som er en enhet som kobler hodetelefonene med mikrofoner til intercomsystem, til de riktige radioene og gir mulighet for å høre på lydutsendelse med morsesignaler fra radionavigasjonssendere. Nederst av radioene sitter ofte transponderen som er en enhet som kan gi svar til flykontrollens radarer med flyets identitet, posisjon og høyde. På rutefly er det ofte et konsoll mellom setene der radioutstyret er på bakerste del med navigasjonsutstyr lenger framme. På større fly med autopilot sitter ofte innstillingene for autopiloten på et eget lite panel ovenfor dashbordet under frontruta. I småfly sitter ofte en rekke brytere og sikringer nederst på dashbordet. Enkelte fly har slike bryterpaneler over frontvinduene. Hendlene for forgasservarme, gass (throttle), miksture og flaps sitter ofte lavt på dashbordet midt på så de nåes lett fra begge setene. På litt større fly er disse på en egen enhet ofte kalt kvadrant. Enklere fly som mikrofly, seilfly og akrobatikkfly har ofte ikke instrumenter for ren instrumentflyging, og greier seg med fartsmåler, høydemåler og eventuelt variometer og/eller G-måler. Disse har i liten grad standardisert plassering. Fly som ikke skal fly i kontrollert luftrom kan fly lovlig uten flyradio og uten transponder, men det er likevel få fly som ikke har slikt utstyr. Administrative inndelinger i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag er og har vært delt inn i en rekke ulike områder til å administrere ulike funksjoner. Nord-Trøndelag Ganja-dronningen. "Ganja-dronningen" er en dokumentarfilm fra 2007 av Janine Hosking om Schapelle Corby, en australsk kvinne som ble arrestert på Bali i 2004 og året etter dømt til 20 års fengsel for narkotikasmugling. Corby mener hun er uskyldig dømt, og saken har blitt en stor belastning i forholdet mellom Indonesia og Australia. Dokumentaren ble vist på NRK i september 2009. Filmen er også utgitt på DVD. En utvidet versjon, med tittelen "Schapelle Corby: The Hidden Truth", ble sendt av Nine Network i Australia i juni 2008. Denne versjonen ble nominert til «Most Outstanding Documentary or Documentary Series» under utdelingen av Logie Awards i 2009. Janine Hosking. Janine Hosking er en australsk dokumentarfilmskaper. Hun vant Walkley Award i 1997 for dokumentaren "Tjandamurra", om Tjandamurra O'Shane, som ble laget for Seven Network. Hun har også laget flere andre dokumentarfilmer, som "My Khmer Heart" (Ikandy Films, 2001), "Mademoiselle and the Doctor" (Ikandy Films, 2004), "With This Ring" (2005) og "Ganja-dronningen" (2007). Løten (tettsted). Løten er et tettsted og administrasjonssenteret i Løten kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Rørosbanen går gjennom tettstedet. Stedet ble kommunesenter etter at Løten stasjon ble lagt hit i 1862. Heimdal (Løten). Heimdal er et tettsted i Løten kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 7,5 kilometer fra kommunesenteret Løten. Stange (tettsted). Stange (eller Stangebyen) er et tettsted og administrasjonssenteret i Stange kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger 13 kilometer sør for Hamar. Her ligger blant annet Stange rådhus. La Roux. Elly Jackson i La Roux La Roux (uttales /la'ru:/) er en britisk electropop duo bestående av Eleanor «Elly» Jackson og Ben Langmaid. Musikken blir skrevet og produsert av de to i fellesskap, mens Jackson alene fremstår som frontfigur og vokalist. Musikken er inspirert av 80-tallets synthpop, der Yazoo, The Human League, Heaven 17 og Blanc er blant mange band som har påvirket dem. La Roux var oppvarmingsband for Lily Allen på hennes UK-turne i mars 2009. La Roux opptrådte også på Jimmy Kimmel Live show i USA 23. juli 2009. Første konsert i Norge fant sted 4. september 2009 som en intimkonsert for 420 tilskuere på klubben Blå i Oslo. Sørbygdafeltet. Sørbygdafeltet (eller Starhellinga) er et tettsted i Stange kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger fem kilometer øst for kommunesenteret Stange. Våler (tettsted). Våler er et tettsted og administrasjonssenteret i Våler kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Her ligger blant annet Våler torvdriftmuseum, Vålbyen skole og Våler ungdomsskole. Elverum (tettsted). Elverum er en by og et tettsted og administrasjonssenteret i Elverum kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Tettstedet og byen består av sentrumsområdet og tillliggende områder. Elverum erklærte seg som by i 1996. Sentrum i Elverum kalles Leiret, trolig fordi den første sentrumsbebyggelsen oppsto rundt militærleiren Christianfjeld festning. Andaquí-demningen. Andaquí-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Japurá i Colombia, beliggende på grensen mellom provinsene Cauca og Putumayo. Mulighetsstudiene ble fullført 1994–1997 av selskapet Ingetec S.A., og installert total vannkrafteffekt er planlagt til mellom 705 MW og 2 100 MW. Utbygger er selskapet Isagen S.A. San Carlos vannkraftverk. San Carlos vannkraftverk er et vannkraftverk mellom elvene Rio San Carlos og Rio Samana Norte i Colombia. Vannes ledes gjennom et kunstig vannledning fra reservoaret Embalse de Punchiná som dannes av Punchiná-demningen (San Carlos-demningen). Demningen ble konstruert fra 1978 og stod ferdig med vannkraftverk i 1984. Installert vannkraftkapasitet er 1 240 MW. Porce III-demningen. Porce III-demningen er en demning under bygging i elven Medellín i Colombia, svært nær storbyen Medellín. Rundt storbyen kalles denne delen av elva for "Porce". Demningen som er under utbygging skal etter planen være ferdig for igantsetting av vannkraftverket Porce III i 2010. Installert vannkraftkapasitet skal bli 660 MW. Steinfyllingsdammen er 140 m høy og 400 m lang. Tolga (tettsted). Tolga er et tettsted og administrasjonssenteret i Tolga kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Glåma 21 kilometer nordøst for Trysil og 21 kilometer sørvest for Os. Her ligger blant annet barneskolen Tolga skole og Dølmotunet. Jordskjelvet nær Java 2009. Jordskjelvet nær Java 2009 var et styrke 7.3 jordskjelv den 2. september 2009 klokken 14:55 lokal tid ved Vest-Java, Indonesia, som depte minst 63 mennesker. Mange mennesker er savnet. Mer enn 87000 hjem er ødelagt. Jordskjelvet kunne føles i hovedstaden Jakarta. Det var Indonesia's dødeligste jordskjelv siden 2006. Tynset (tettsted). Tynset er et tettsted og administrasjonssenteret i Tynset kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av sentrumsområdet med tilliggende bebygde områder. Tynset ligger 23 kilometer nord for Alvdal og omtrent 21 kilometer sørvest for Tolga. Utsikt over Tynset sett fra bygda Beauharnois-demningen. Beauharnois-demningen er en demning med et vannkraftverk i St. Lawrence-elva i Canada. Det har en installert total vannkrafteffekt på 1 903 MW. Anlegget stod ferdig konstruert i 1932. Dette er et såkalt elvekraftverk (engelsk: "run-of-river") som ikke magasinerer opp reservoar men utnytter den løpende vannføringen i vassdraget. Outardes 3 vannkraftverk. Outardes 3 vannkraftverk er et vannkraftverk i Outardeselva i Canada, i det østlige Québec. Elva renner ut i Atlanterhavet via St. Lawrence-bukta. Vannkraftverket har en installert total vannkrafteffekt på 1 145 MW. Anlegget stod ferdig konstruert i 1969. Historikk over verdensmesterskapsrekorder i kulestøt. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for kulestøt ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. Kule Shipshaw-demningen. Shipshaw-demningen er en demning og et vannkraftverk i elva Saguenay River, nedenfor dennes utspring fra Saint-Jean-sjøen i Québec, Canada. Det har en installert total vannkrafteffekt på 896 – 925 MW. Kraftverket stod ferdig i 1943 og endelig med andre trinn i 1963, og utnytter et fall (hydraulic head) på 64 meter. Dette anlegget magasinerer ikke opp noe reservoar, men er et såkalt elvekraftverk (run-of-river). Operatør og eier er metallelskapet Rio Tinto Alcan, og anlegget støtter aluminiumsindustrien i området. Laforge 1-demningen. Laforge 1-demningen er en demning med et vannkraftverk i La Grande-elva i Canada, i det vestlige Québec. Elva renner ut i Hudsonbukta. Vannkraftverket har en installert total vannkrafteffekt på 878 MW. Anlegget stod ferdig konstruert i 1994. Demningen magasinérer opp det store Laforge 1-reservoaret. Bersimis 2-demningen. Bersimis 2-demningen er en demning med et vannkraftverk i Bersimis-elva i Canada, i det østlige Quebec. Elva renner ut i Atlanterhavet. Vannkraftverket har en installert total vannkrafteffekt på 845 MW. Anlegget stod ferdig konstruert i 1959. Det etterfulgte Bersimis 1-demningen (1 125 MW) som ble bygget i 1956. Bersimis 1-demningen. Bersimis 1-demningen er en demning med et vannkraftverk i Bersimis-elva i Canada, i det østlige Quebec. Elva renner ut i Atlanterhavet. Vannkraftverket har en installert total vannkrafteffekt på 1 125 MW. Anlegget stod ferdig konstruert i 1956. Det ble bygd tre år forut for Bersimis 2-demningen (845 MW) som ble ferdig i 1959. Laforge 2-demningen. Laforge 2-demningen er en demning med et vannkraftverk i La Grande-elva i Canada, i det vestlige Québec. Elva renner ut i Hudsonbukta. Vannkraftverket har en installert total vannkrafteffekt på 319 MW. Anlegget stod ferdig konstruert i 1996. Demningen magasinérer opp det store Laforge 2-reservoaret. Outardes 4 vannkraftverk. Outardes 4 vannkraftverk er et vannkraftverk i Outardeselva i Canada, i det østlige Québec. Elva renner ut i Atlanterhavet via St. Lawrence-bukta. Vannkraftverket har en installert total vannkrafteffekt på 785 MW. Anlegget stod ferdig konstruert i 1972. Seven Mile-demningen. Kart over demningene i Columbia-vassdraget. Seven Mile-anlegget er ikke avtegnet. Seven Mile-demningen er en demning med vannkraftverk i elven Columbia River i British Columbia, Canada. Anlegget sto ferdig utbygd i 1979. Installert kapasitet i vannkraftproduksjonen er 790 MW. Sølvklumpen. Sølvklumpen er en norsk filmpris delt ut av Norske Kinosjefers Forbund, til den beste kinofilm i året som gikk. Prisen er en sølvklump med inskripsjon fra Den Kongelige Mynt og er på engelsk benevnt The Silver Nugget. En egen klump blir utdelt Peace Canyon-demningen. Peace Canyon-demningen er et vannkraftverk fra 1980 i elven Peace River i provinsen British Columbia, Canada. Den ligger 23 km nedstrøms fra W. A. C. Bennett-demningen, og 6 km oppstrøms fra byen Hudson's Hope. Installert vannkrafteffekt i anlegget er 800 MW, fordelt på fire turbiner. Demningen er 61 meter høy og 325 meter lang, og er en gravitasjonsdam i betong. På høyre bredd fortsetter en 21 meter høy og 200 meter lang jordfyllingsdam. Demningen demmer opp Dinosaur Lake, som strekker seg helt opp til W. A. C. Bennett-demningen 23 km lengre oppe i elva. Reservoaret er relativt lite i areal og volum. Historikk over verdensmesterskapsrekorder i diskoskast. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for diskoskast ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. Diskos Unlocking the Past. "Unlocking the Past" er et musikkalbum med coverlåter fra norske Jorn. Albumet er Jorns femte utgivelse, men inneholder ikke noe nytt materiale. Albumet har derimot coverlåter fra band som er blant Jorns største innflytelser; Deep Purple, Black Sabbath, Thin Lizzy, Whitesnake og Kiss. Alle sporene er innspilt spesielt for albumet, unntatt «The Day the Earth Caught Fire» og «Burn», som er fra Jorns debutalbum "Starfire". På albumet opptrer flere gjestemusikerne, blant annet gitarist Ronni Le Tekrø (TNT), Ralph Santolla, keyboardist Don Airey (Deep Purple) og tidligere trommeslager i TNT, John Macaluso. Albumet ble utgitt 29. januar 2007, samme dag som samlealbumet "The Gathering" ble utgitt. Gunnar Holmberg. Gunnar Josef Agaton Holmberg (født 6. mai 1897 i Göteborg, død 21. oktober 1975 i Borås) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Holmberg vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. Holmberg spilte 12 landskamper for i perioden 1924 til 1930. Per Kaufeldt. Per Ludvig Gösta Kaufeldt (født 1. august 1902 i Stockholm, død 21. mars 1956 i Stockholm) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Kaufeldt vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. Kaufeldt spilte 33 landskamper for i perioden 1921 til 1933 og scoret 23 mål. Konrad Hirsch. Konrad Hirsch (født 19. mai 1900, død 17. november 1924) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Holmberg vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. Rudolf Kock. Rudolf «Putte» Kock (født 29. juni 1901, død 31. oktober 1979) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Kock vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. Kock spilte 37 landskamper for og to i ishockey. Han var også en fremragende bridgespiller, og spilte på det svenske landslaget som tok sølvmedalje i Bermuda Bowl i 1953. DS «Geiranger» (1885). DS «Geiranger» og senere «Ivar Aasen» var i perioden 1885-1955 en lokalruteskip i fart på Sunnmøre. I 1955 ble «Ivar Aasen» ombygd til motordrevet fraktefartøy. Den gikk deretter i fraktfart på kysten frem til 1970 da den gikk til opphugging. Evert Lundquist. Evert Viktor Lundquist (født 27. februar 1900 i Göteborg, død 19. februar 1979 i Göteborg) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Lundquist vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. Lundquist spilte ni landskamper for i perioden 1924 til 1927. Sigfrid Lindberg. Sigfrid «Sigge» Oskar Lindberg (født 25. mars 1897 i Helsingborg, død 4. januar 1977 i Helsingborg) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Lindberg vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. Lindberg spilte femti landskamper for i perioden 1921 til 1930. Sven Lindqvist. Sven Lindqvist (født 6. mars 1903, død 25. januar 1987) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Lindqvist vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. Sten Mellgren. Sten R. E. Mellgren (født 28. august 1900, død 3. september, 1989) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Mellgren vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. Harry Sundberg. Harry Sundberg (født 9. januar 1898 i Stockholm, død 16. mai 1945) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Sundberg vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. Sundberg spilte tretten landskamper for i perioden 1922 til 1924. Thorsten Svensson. Thorsten Svensson (født 8. oktober 1901, død 29. juni 1954) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Svensson vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass, bak Uruguay og Sveits, i fotballturneringen. Sverige vant åttendelfinalen med 8-1 over Belgia og i kvartfinalen beseiret de Egypt med 5-0. De tapte siden semifinalen til Sveits med 1-2. I bronsefinalen mot Nederland spilte de uavgjort 1-1 og omkampen, som ble spilt 9. juni 1924 på Stade de Colombes med 40 522 tilskuere, vant de med 3-1. Lorenzo Henrie. Lorenzo James Henrie (født 29. juni 1993 i Los Angeles) er en amerikansk skuespiller. Han har spilt i filmer og serier som Ghost Whisperer, Star Trek og. Han er også kjent som David Henries lillebror. Jacob Black. Jacob Black er en svært viktig person i bokserien Twilight Saga, skrevet av Stephenie Meyer. Jacob er med i de samtlige bøkene, Twilight, New Moon, Eclipse og Breaking Dawn. Samtlige av bøkene er i tillegg blitt filmatisert, der Jacob Black blir spilt av Taylor Lautner. Jacob blir for første gang presentert i Twilight,(Evighetens kyss på norsk). Han blir beskrevet som en voksen tenåring, med rødbrun hud og langt, bølgete og mørkt hår. Han og Bella møttes for første gang på La Push stranden, og Bella får da vite at Jacob er sønn av Billy Black, som er Bellas far beste venn. Siden da er Jacob og Bella gode venner. Jacob er ikke så mye med i første boka, men allerede da kan man ane at han er interessert i Bella, blant annet på ballet da Bella spør om han ser noen han liker, og han svarer: "Ja, men hun er opptatt.". New Moon (Under en ny måne) I New Moon får Jacob Black mer plass siden at Edward forlater Bella, er det Jacob som hjelper og støtter Bella gjennom sorgen. Jacob og Bella bygger sterke bånd gjennom boka, og etterhvert skjønner Bella at hun har ett veldig sterkt behov for å være sammen med Jacob. Han er hennes trygge havn og beste venn. Jacob vokser enormt mye gjennom denne boka. Bella beskriver det som om "La Push guttene går på hormon-kur." Han blir omtrent 2 meter, og får større muskelmasse. Jacob, som er hodestups forelsket i Bella, skjønner etterhvert at Bella bare er interessert i ham som en venn, men han har ikke tenkt å gi opp av den grunn. En dag blir Jacob syk, og hverken ringer Bella eller tar telefonen når hun ringer. Bella skjønner at han har blitt en del av gjengen i La Push, som Jacob tidligere var sterkt i mot. Det viser seg da at Jacob og gjengen hans er hamskiftere, som eksisterer for å beskytte menneskeheten mot vampyrer, deres verste fiende. Dette setter Bella i en vanskelig situasjon. I Eclipse må Bella stå ovenfor et vanskelig valg; Kjærligheten til Edward eller vennskapet til Jacob. Siden vampyrene og varulvene ikke går overens, må Bella hele tiden vakle mellom Jacob og Edward. Selv om Bella har valgt Edward som sin sjelevenn, prøver Jacob å overbevise Bella om at hun elsker ham ògså. En dag kysser Jacob Bella, og det ender med at Bella slår til Jacob, så hun brekker handa. I denne situasjonen sier Jacob blant annet: "Det der må ha følest bedre enn å kysse en stein." Jacob er gjennom tredje boka litt opp og ned i humør, siden han ikke liker at Bella er sammen med Edward. Jacob prøver hele tiden å få Bella til å innse han hun elsker ham, og sier blant annet at han er bedre for henne, at hun trenger og være sammen med noen mer menneskelig. Uten at det står direkte i bøkene, vet man at Jacob jobber seg hardt gjennom en smertefull hjertesorg. Bella har hele tiden dårlig samvittighet fordi hun vet at hun knuser Jacobs hjerte når hun avviser ham. Men til slutt blir Bella overbevist: hun elsker Jacob. Men det er ikke nok siden hun elsker Edward mer. I slutten av boka, når Bella og Edward forlover seg, blir Jacob så knust at han rømmer vekk, i sin ulveform. I fjerde og siste boka, Breaking Dawn, får vi ett større innblikk i Jacobs tilstand. I del 2 av boken er vi i Jacobs synsvinkel, og vi forstår bedre hvordan han har det, og hvor knust han er. I begynnelsen av boka er alle svært bekymret for Jacobs fravær. Men I bryllupet til Bella og Edward dukker han opp igjen, og er fortsatt like knust over at Bella har giftet seg med Edward. Bella lengter svært etter Jacob og ber han på knær om at de kan vere beste venner igjen, men Jacob tror ikke at det er mulig. Men ting forandrer seg. Etter at Bella blir gravid, er det noe som binder Jacob til Bellas barn. Etterhvert viser det seg at Jacob gjør imprint på barnet, og godtar da bedre at Bella ikke han bli hans. Renesmee, Bella og Edwards datter, blir Jacob utvalgte. Så til slutt blir også Jacob lykkelig igjen. Jacobs mest kjente og sårbare kommentar i bøkene er: "I'm sorry I can't be the right kind of monster for you, Bella." Historikk over verdensmesterskapsrekorder i spydkast. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for spydkast ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. Spydkast Vannmokkasin. Vannmokkasin ("Agkistrodon piscivorus" på latin) er en giftig slange som kan levere et smertefult og potensielt dødelige bitt. Dette er verdens eneste semi-akvatiske hoggorm, og blir vanligvis funnet i eller i nærheten av vann, særlig i saktegående og grunne innsjøer og bekker. Slangens måltider består hovedsakelig av fisk, firfisler og frosker, men kan også inneholde åtsler. Det er blitt funnet slanger av denne arten som har vokst til å bli over 180 cm lange. Men de vanligste lengden er cirka 80 cm. Arten er blitt funnet i det østlige USA. I Virginia, på Florida-halvøya, i Kansas, østlige og sørlige Oklahoma, og i øst-og sentral-Texas helt på grensen til Mexico. Sør-Afrika under Sommer-OL 1924. Sør-Afrika under Sommer-OL 1924. 29 sportsutøvere, alle menn, fra Sør-Afrika deltok i seks sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. OL-troppen besto av fire boksere, tolv friidrettsutøvere, en seiler, sju skyttere, en syklist og fire tennisspillere. Sør-Afrika kom på attende plass med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje. DS «Statsraad Riddervold» (1877). DS «Statsraad Riddervold» var et dampskip bygd i 1877 for Kristiansunds-rederiet Parelius & Johnsen. Skipet var byggenummer 43 ved Bergen Mekaniske Verksted (BMV) og ble satt inn på ruten Kristiansund – Trondheim. Etter flere rederi-sammenslåinger ble DS «Statsraad Riddervold» innlemmet i flåten til det nyopprettede fylkesrederiet Møre Fylkes Ruteselskap (MFR), senere omdøpt Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). I 1950 sank skipet mens det lå i opplag. Vraket ble ikke hevet. Skipet var oppkalt etter kirkestatsråd Hans Riddervold (1795 – 1876). Historie. DS «Statsraad Riddervold» ble overlevert rederiet Parelius, Parelius & Johnsen i Kristiansund i 1877, og skipet ble satt inn i den nyåpnede ruten Kristiansund – Trondheim med avganger tre ganger i uken. Jernbanen var nylig kommet til Trondheim, og postforsendelser til Nordmøre gikk med denne ruten. I 1891 slo Parelius & Johnsen seg sammen med reder Nicholay H. Knudtzon og dannet Christiansunds Dampskibsselskab, men «Statsraad Riddervold» fortsatte i Trondheimsruten. 29. desember 1902 ble Nordmør Dampskibsselskab stiftet, og fra og med 1. januar 1903 ble skipene til Christiansunds Dampskibsselskab overtatt av det nye rederiet, men «Statsraad Riddervold» fortsatte i Trondheimsruten. I 1914 fikk skipet ny kjele og maskin. I juni 1920 ble fylkesrederiet Møre Fylkes Ruteselskap (MFR) opprettet, og nok en gang fikk skipet nye eiere. Hun forble i MFR (omdøpt Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF) i 1947) til hun ble solgt i 1949, 72 år gammel. Andre verdenskrig. Under det tyske angrepet på Norge i april 1940 ble flere av MFR's skip utsatt for flyangrep. DS «Statsraad Riddervold» var i rute fra Kristiansund til Surnadal 28. april 1940 da tyske bombefly gikk til angrep med bomber og mitralsjøser utenfor Kvalvik, Frei. Den eneste bomben som traff passerte styrhuset, gikk gjennom billettkontoret og ble stående i et asfaltfat nede i lasterommet uten å detonere. Skipet hadde omkring 50 passasjerer ombord under angrepet. Resten av krigen fortsatte skipet i rute for MRF uten å bli utsatt for flere krigshandlinger. Etterkrigstiden. Etter krigen var rederiets skip gamle og nedslitte, og et nybyggingsprogram var nødvendig. DS «Statsraad Riddervold» var nå et av flåtens eldste skip, og var uøkonomisk i drift. Hun fortsatte en stund i rute, men ble i desember 1949 solgt til Arthur F. Holck, Ålesund og lagt i opplag. I september 1950 sank hun mens hun lå i opplag, og ble ikke hevet. Vraket ligger på mellom 20 og 40 meters dyp. Skipet. DS «Statsraad Riddervold» hadde jernskrog, og ved levering var tonnasjen 201,93 bruttoregistertonn og 108,83 nettoregistertonn. Hovedmaskinen ved levering var en kullfyrt, tosylindret compound dampmaskin med arbeidstrykk 125 psi. Oppgitt ytelse var 60 nhk (nominelle hestekrefter) og 250 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga en fart på 11 – 12 knop. I tillegg til dampmaskinen var hun også rigget for å kunne føre hjelpeseil (noe som var et krav for dampskip inntil Det Norske Veritas avskaffet påbudet i 1909). Skipet hadde to lasterom, et foran og et bak maskinrommet, og lasting og lossing foregikk gjennom lasteluker med hver sin lastebom. I 1907 var skipet sertifisert for 298 passasjerer i spesifisert rute, og passasjerbekvemmelighetene var inndelt i to klasser. 1. plass (1. klasse) lå bak det aktre lasterommet og besto av salong, damesalong og røkesalong (i huset på promenadedekket). 2. plass passasjerer hadde én salong under dekk, forut for fremre lasterom. Midtskips på babord side lå postkontoret, og byssa var plassert over kjelen. Birmingham Oratory. The Birmingham Oratory er katolsk kirke på Hagley Road i Birmingham, England. Kirken ble bygd mellom 1907 og 1910 i barokkstil som et minnesmerke til kardinal Newman som var grunnleggeren av den engelske Oratory. Kirken ble tegnet av arkitekt E. Doran Webb, og er også kjent som lille Roma i Birmingham. Den verneverdige kirken er betjent av kongregasjonen Oratorianerne, som også betjener Brompton Oratory i London og Oxford Oratory. J. R. R. Tolkien som er forfatteren av Ringenes herre-bøkene, var med i denne menigheten i rundt syv år. Tom Sturridge. Thomas Sidney Jerome Sturridge (født desember 1985 i London i England) er en engelsk skuespiller som er best kjent for sine roller i filmene "Being Julia", "Like Minds" og "The Boat That Rocked". Estland under Sommer-OL 1924. Estland under Sommer-OL 1924. 37 sportsutøvere fra Estland deltok i fem sporter, bryting, boksing, fotball, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 1924 i Paris. Estland kom på 17. plass med en gull-, en sølv og fire bronsemedaljer. Sølvmedaljevinneren fra OL 1920 i maraton Jüri Lossmann var Estlands flaggbærer under åpningsseremonien. Liste over ordførere i Overhalla. Liste over ordførere i Overhalla kommune i Nord-Trøndelag. Kommunen ble opprettet da formannskapslovene ble innført i 1837. 1. januar 1964 ble Galguften og Hauknes i Høylandet kommune, med 15 innbyggere, overført til Overhalla. Kilder. Overhalla Jaan Kikkas. Jaan Kikkas (født 5. juni 1892 i Valga, død 9. mars 1944 i Tallinn) var en estisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Kikkas vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i den tredje letteste klassen, mellomvekt opp til 75 kg som ble avviklet 23. juli 1924. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Kikkas løftet sammenlagt 450,0 kilo, 42,5 kilo mindre enn gullvinneren Carlo Galimberti fra Italia og fem kg mindre enn lansmannen Alfred Neuland. Det var 25 utøvere fra 13 nasjoner i vektklassen mellomvekt. Kikkas døde under et bomberaid fra sovjetiske fly under andre verdenskrig. Kaare Børstad. Kaare Børstad (født 7. november 1920 i Stjørdal) er en tidligere norsk offiser og politiker (Ap). Han er utdannet gartner fra Staup hagebruksskole, og arbeidet som dette frem til 1953. En tid var han også småbruker ved siden av annet arbeid. I 1953 begynte han en 27 år lang karrière i Forsvaret, i militærpolitiet ved Værnes Flystasjon. Han pensjonerte seg som løytnant. Børstad var medlem av Stjørdal kommunestyre både før og etter kommunesammenslåingen 1. januar 1962, varaordfører 1980–1983, formann i skolestyret og bygningsrådet, mangeårig formann i Stjørdal Arbeiderparti, og leder i eldrerådet. Han har lenge vært medlem av Hegra festnings venner, hvorav åtte år som formann. Federica Pellegrini. Federica Pellegrini (født 5. august 1988 i Mirano) er en italiensk svømmer, verdensrekordholder på 200 meter fri. Pellegrini satte verdensrekord under VM 2009 i Roma med tiden 1.52,98 I OL 2004 i Athen tok Pellegrini sølv på 200 meter fri. Fire år senere, under OL 2008 i Beijing, tok hun gullmedaljen på den samme distansen. I 2009 vant hun to VM-gull, både på 200 og 400 meter fri. Håkon Børset. Håkon Kjell Børset (født 16. august 1938) er en tidligere norsk lærer, banksjef og politiker (Sp). Han var lærer ved Stjørdal realskole fra 1962, og overtok samtidig hjemgården Lerfaldnes i Hegra. I 1987 ble han ansatt som banksjef i Hegra Sparebank, etter 25 år i skoleverket. Han var medlem av Stjørdal kommunestyre i tre perioder, og var varaordfører 1975–1979. Børset var også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1991–1999. Spike Jonze. Spike Jonze (født Adam Spiegel 22. oktober 1969) er en amerikansk regissør, mest kjent for filmene "Being John Malkovich" og "Adaptation". Han har også regissert mange musikkvideoer og reklamer, og har vunnet flere priser for disse. Musikkvideoen til Beastie Boys' «Sabotage» har av MTV blitt kåret til den sjuende beste musikkvideoen laget. Han er kreditert som en av skaperne av "Jackass". De siste årene har arbeidet med filmatiseringen av barneboken "Til huttetuenes land", som kom høsten 2009. Biografi. Adam Spiegel ble født i Rockville, Maryland. Han vokste opp både i Bethesda, Maryland og Gulph Mills, Pennsylvania. Freestylin'. Han ble interessert i BMX og fikk jobb i en lokal sykkelbutikk. Der fikk han kallenavnet Spike, på grunn av håret sitt. Han var også frilanser for BMX-magasinet "Freestylin’". Etter å ha fullført high school søkte han på seks forskjellige college, men fikk bare tilbud fra ett av dem. Sommeren 1987 dro han sammen med en venn til USAs vestkyst, til Torrance i California, og fikk fast jobb hos "Freestylin’". Lokalet til magasinet var et samlested for mange personer, og Jonze har selv sagt at de hadde alt, og at det «var mye bedre enn college.» Han tok stort sett bilder for magasinet, og senere startet han sammen med vennene sine skateboard-magasinet "Homeboy". Han møtte den profesjonelle skateren Mark Gonzales, som ga Jonze i oppdrag å lage en promoteringsvideo for sitt nye skateboardfirma. Den 24-minutter lange "Video Days" ble sett på som et innovativt, lite mesterverk i skateboardkretsene. Skateopptak Jonze hadde filmet ble brukt i Sonic Youths musikkvideo «100%». Sabotage. Han var med å starte magasinet "Dirt", gutteversjonen av tenåringsjentebladet "Sassy". Til forsiden av det første nummeret tok han bilde av Beastie Boys, og etter at "Dirt" ble lagt, ble han spurt om han kunne lage musikkvideoen til deres «Sabotage». Musikkvideoen var inspirert av tv-serier Jonze så mye av på den tiden, som "Starsky and Hutch" og "The Streets of San Francisco". Videoen ble filmet uten tillatelse med hånd. Stuntene ble utført av Jonze og Adam Yauch. I løpet av de to dagene de spilte inn ble to kameraer ødelagt, et av dem kostet 84 000 dollar. Musikkvideoen ble spilt mye på MTV i 1994, og ble nominert til beste musikkvideo og beste regissør under MTV Video Music Awards. I 1999 kåret MTV den til den sjuende beste musikkvideoen laget. Han regisserte også Weezers «Buddy Holly», som var sterkt basert på tv-serien "Happy Days". a> skrev manus til Jonzes to første filmer. Jonze arbeidet i over et år med filmatiseringen av barneboken "Harold and the Purple Crayon" av Crockett Johnson, som det var meningen han skulle regissere. Under arbeidet møtte han også forfatteren Maurice Sendak. Filmen skulle blande animasjon og virkelighet, men produksjonsselskapet TriStar mente det ble for dyrt, og trakk seg to måneder før opptakene skulle starte. Jonze har sagt at det nærmest var en lettelse, fordi selskapet hadde presset på for å få ham til å endre manuset til et punkt hvor han knapt kjente det igjen. Being John Malkovich. Han takket nei til flere spillefilmprosjekter, men viste interesse for manuskriptet til "Being John Malkovich" av Charlie Kaufmann. Den handler om en mann som holder på med dukketeater, men som finner en måte å komme seg inn i hodet på skuespilleren John Malkovich. Filmingen startet i 1998, og ble filmet uten ekstra lys, for å gi filmen en mørkere følelse. Produksjonsselskapet PolyGram kjøpte filmen med inntrykk av at det var en «merkverdig» komedie de hadde kjøpt, men klippene de fikk se var mye mer depressive enn de hadde trodd. De truet med å stoppe produksjonen, men fusjonerte våren 1998 med Universal. Det tok tid før de nye sjefene fikk full oversikt, og da var filmen nesten ferdig redigert. Filmen kom ut i september 1999, og fikk veldig gode kritikker. Jonze ble Oscar-nominert for beste regissør. Filmkritiker Roger Ebert ga filmen fire av fire, og roste regissørens bruk av manuset. I 1999 utkom også "Three Kings", hvor Jonze spiller «menig Conrad Vig», en av hovedpersonene i filmen. Den spilte inn over 60 millioner dollar, og er sånn sett den mest suksessfulle filmen Jonze har deltatt i. Filmen var regissert av David O. Russell, som hadde skrevet manuset til "Harold and the Purple Crayon", som Jonze egentlig skulle regissere. Rollen som Conrad Vig ble skrevet inn av Russell med tanke på Jonze. Samme år fikk musikkvideoen til Fatboy Slim's «Praise You» tre priser under MTV Video Music Awards, blant annet for beste regi og beste koreografi. Musikkvideoen kostet 800 dollar å lage, og ble tatt opp uten tillatelse utenfor en kino i Westwood, California. Den viser sju dansere som danser til «Praise You» mens folk i kinokø ser på. Midt i videoen kommer eieren og skrur av musikkanlegget, og ber dem slutte. Adaptation. Jonzes neste jobb ble "Adaptation" med Nicolas Cage i hovedrollen. Manuskriptet var nok en gang skrevet av Charlie Kaufmann, og handler om manusforfatteren «Charlie Kaufmann» som sliter med å adaptere en bok til film, fordi boken ikke har et vanlig plott. Også denne filmen fikk strålende kritikk, og av 193 anmeldelser Rotten Tomatoes har målt, er 91% av dem positive. Under begge filmene har Spike Jonze havnet i skyggen av manusforfatter Charlie Kaufmann. Kaufmann kom inn i Hollywoods verden som et friskt pust med "Being John Malkovich" i 1999, og har blitt en av de første store stjernene i byen som er manusforfatter. Where the Wild Things Are. Jonze hadde blitt spurt flere ganger av forfatteren Maurice Sendak om han kunne tenke seg å lage film av Sendaks bok "Til huttetuenes land" (på engelsk: "Where the Wild Things Are"). Sendak og Jonze hadde holdt kontakten siden arbeidet med "Harold and the Purple Crayon". Men Jonze ønsket ikke å gjøre en bok med kun ti setninger fremmed for de som kjente boken. Etter bruddet med Sofia Coppola ombestemte han seg, og fortalte at han ønsket å lage filmen allikevel. Han flyttet til San Francisco og skrev manuset sammen med forfatteren Dave Eggers. Selv om de skrev fantasy, ønsket de at det skulle føles så virkelig mulig. Universal fikk først tilbud om filmen, men takket nei på grunn av manuskriptet. De syns det manglet et lettfattelig plott i manuset, og var dessuten redd filmen ville bli for dyr. Warner Brothers valgte å kjøpe filmen, og filmingen begynte september 2006 nær Melbourne, Australia. I desember ba Jonze om mer penger til ytterligere filming, men ble bedt om å lage en «director's cut». Den ble vist i september 2007, og gjorde sjefene i Warner Brothers bekymret. Den var «for treg» og «for intens for barn». En blogger som var på en test-visning skrev at filmen ikke var for små barn. I løpet av de neste månedene var uenighetene mellom studio og regissør så store at ryktene gikk om at Jonze ville få sparken. De kom til enighet i mars 2008, etter at Jonze skrev et revidert manus, der han fjernet én scene og la til to. Studioet ga ham pengene til å avslutte filmen. Under San Diego-messa Comic-Con i 2009 ble det vist et ti-minutters klipp fra filmen. En journalist fra Slashfilm.com sa at «Den er så sinnssykt sprø og flott og utradisjonell. Det føles som en film som er skrevet av et barn som visste hva han gjorde men aldri har sett en film før.» Privatliv. Jonze var gift med regissør Sofia Coppola fra 1999 til 2003. Daisy Gatson Bates. Daisy Lee Gatson Bates (født 11. november 1914 i Huttig i Arkansas, død 4. november 1999 i Little Rock) var en afrikansk-amerikansk journalist og borgerrettsforkjemper, som er særlig kjent for sin rolle i opphevinga av segregerte (raseskilte) skoler i hjemstaten. Hun fungerte som rådgiver og mentor for De ni fra Little Rock, de første svarte elevene ved Little Rock Central High School. Oppvekst. Gatson voktse opp i Huttig, en liten by dominert av et sagbruk, som stod for de fleste jobbene og som eide de fleste boligene og butikkene. I sjølbiografien sin forteller hun at hennes første opplevelse av de svartes undertrykte stilling var da hun sju år gammel fikk kjeft i en butikk fordi hun ikke venta til alle hvite var ekspedert. Noe seinere ble Gatson klar over at det ikke var foreldrene hun bodde hos, men noen venner av dem. Mora hadde nemlig blitt drept av tre hvite menn, da hun motsatte seg et voldtektsforsøk. De tre blei aldri stilt for retten. Like etter hadde faren forlatt byen. 15 år gammel (i 1929) blei Gatson kjent med en eldre mann, L.C. Bates, som jobba dels som forsikringsselger, dels om journalist. Starter egen avis. Gatson og Bates var sammen i lang tid, og i 1942 gifta de seg. Han hadde ofte drømt om å kunne konsentrere seg fullt og heilt om journalistikken, og hun var også interessert i dette feltet. I 1941 leide de derfor et lite trykkeri og etablerte avisa "Arkansas State Press" i Little Rock. Første utgave kom ut 9. mai. Avisa blei fort et ivrig og poulært talerør for de svartes rettigheter. Den hadde omfattende dokumentasjon av politivold mot svarte og av svarte soldaters problemer når de vendte hjem fra andre verdenskrig. Særlig vakte en sak oppsikt: en svart veteran var blitt drept av en hvit politimann. Avisas krasse redaksjonelle kommentarer til saken blei ikke godt mottatt i hvite kretser, noe som førte til reduserte annonseinntekter og økonomiske problemer. Ekteparet Bates vurderte å flytte fra Little Rock, men endte med å bli. De fortsatte arbeidet, var fortsatt populær i svarte kretser – og dermed fortsatt attraktiv for annonsører. Avisa tok opp saker som sanitærforholda i de svarte bydelene og urett innen det juridiske systemet. På flere felt kunne de etter hvert se ei viss bedring. Samtidig som hun skreiv for avisa, og i perioder fungerte som redaktør, studerte Daisy Bates bedriftsøkonomi, PR og andre fag som var nyttige innen avisdrift. Hun tok også flytimer en periode. I 1946 blei ekteparet arrestert og dømt for forakt for retten, etter at de hadde støtta streikende arbeidere og kritisert en dommer i en arbeidsrettssak. Dommen blei seinere omstøtt av delstatens høyesterett. Skolestriden i Little Rock. Daisy og L.C. Bates hadde vært medlemmer av borgerrettsorganisasjonen National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) sia de kom til Little Rock. Oppslutninga om organisasjonen økte etter krigen, og den blei radikalisert. Svarte soldater hadde sloss og ofra liv og helse for USA, og det virka da ekstra urimelig å komme hjem og bli møtt med diskriminering og vold. I 1952 blei Daisy valgt til leder for NAACP i Arkansas. I 1954 falt høyesteretts dom i saken Brown mot skolestyret: segregerte (raseskilte) skoler blei sett på som grunnlovsstridige, og de statene som hadde et slikt system, blei pålagt å avvikle det «så raskt som mulig». Nettopp tidsaspektet blei et kjernepunkt, og flere steder blei det vedtatt svært langsomme planer for integrering. NAACP på si side arbeidde for å få satt dommen ut i livet raskt, og organisasjonen lagde kampanjer for å få dyktige elever til å søke seg inn på hvite skoler. I Little Rock blei kampanjen leda av Daisy Bates. Et nitid arbeid resulterte i at ni elever kunne begynne på Little Rock Central High School høsten 1957. Det var forventa en viss uro, og elevene blei godt forberedt på ting som kunne skje og hvordan de skulle reagere på motstand. Omfanget av protestene blei imidlertid svært mye større enn forventa. Guvernør Orval Faubus nekta elevene å begynne på skolen «av sikkerhetsgrunner», og han stasjonerte ut Nasjonalgarden for å hindre dem adgang. Som mottrekk sendte president Dwight D. Eisenhower inn hærstyrker for å få gjennomført høyesteretts beslutning om integrering. Elevene fikk gjennomført skoleåret, men heile tida under utstrakt fysisk og psykisk mobbing. Utenfor skolen var det stadige voldsomme demonstrasjoner, og det kom trusler om lynsjing av de involverte og om bombing av deres hjem. Heile skoleåret var Daisy Bates den ledende organisatoren og rådgiveren. De ni møttes jamnlig i hennes hjem for å diskutere situasjonen og søke støtte. Som journalist visste hun også betydningen av aktivt mediearbeid, og hun sørga for at konflikten i Little Rock fikk omfattende omtale i nasjonale og internasjonale medier. På et tidspunkt beordra bystyret Bates og andre NAACP-ledere arrestert for ikke å ha levert inn pliktige opplysninger om medlemmene i organisasjonen, noe som – i den spente situasjonen – rimeligvis ville utsatt medlemmene for stor fare. Bates blei bøtelagt, men dommen blei seinere oppheva av USAs høyesterett. Bates var kontinuerlig utsatt for trusler, både anonyme og direkte, fra segregasjonistene. Dukker som forestilte henne, blei hengt, og det blei kasta bomber mot huset hennes. En større kampanje mot annonsering i "Arkansas State Press" var vellykka, og i 1959 måtte avisa gå inn. Seinere virke. Etter at avisa var nedlagt, fikk L.C. Bates ei stilling i NAACP, og denne beholdt han inntil han gikk av med pensjon i 1971. Daisy flytta til New York og brukte to år på å skrive boka "The Long Shadow of Little Rock", som kom ut i 1962 med et forord av Eleanor Roosevelt, som anbefalte alle amerikanere å lese den. Daisy Bates flytta så til Washington, D.C., der hun arbeidde først for Det demokratiske partiet, og seinere med fattigdomsspørsmål i administrasjonen til president Lyndon B. Johnson. I 1965 blei hun ramma av slag. Hun flytta tilbake til Arkansas og var der sterkt involvert i arbeid for å bedre svartes levekår. Ektemannen døde i 1980. De hadde lenge hatt et ønske om å starte avisa igjen, og i 1984 lyktes det å skaffe finansiering. Daisy Bates var sjef og majoritetseier i tre år, før hun solgte seg ut. I 1986 kom "The Long Shadow of Little Rock" ut på nytt. Den fikk litteraturprisen "American Book Award". Det var første gang en nyutgivelse mottok prisen. På 80-årsdagen blei Daisy Bates hylla av 1 400 mennesker, og i forbindelse med sommer-OL i Atlanta i 1996 var hun – sittende i rullestol – en av fakkelbærerne. Æresbevisninger. I 1958 fikk Bates – sammen med de ni elevene fra Little Rock – Springarn-medaljen, NAACPs høyeste utmerkelse. I 1984 ble hun æresdoktor ved juridisk fakultet ved University of Arkansas i Fayetteville. Universitetet har også ei stor samling av materiale etter henne. I Little Rock er en grunnskole oppkalt etter henne, og den tidligere "14th Street", som går forbi Central High School, bærer nå hennes navn. I USA er George Washingtons fødselsdag en offentlig festdag, som feires tredje mandag i februar. Dagen omtales også gjerne som "President's Day", og flere stater feirer minnet om også andre presidenter, gjerne noen med tilknytning til staten. I Arkansas har dagen imidlertid det offisielle navnet "George Washington's Birthday and Daisy Gatson Bates Day". Historikk over verdensmesterskapsrekorder i sleggekast. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for sleggekast ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. Sleggekast Ljudmila Bragina. Ljudmila Ivanovna Bragina, russisk Людмила Ивановна Брагина, (født 24. juli 1943 i Sverdlovsk) er en russisk tidligere friidrettsutøver som på 1970-tallet konkurrerte på mellomdistanser for Sovjetunionen. Bragina tilhørte verdenseliten og hadde verdensrekorder på 1500 meter og 3000 meter. Hennes fremste meritt kom under OL 1972 i München der hun tok gull på 1500 meter. I tillegg til OL-gullet tok hun sølv på 3000 meter ved EM 1974. Under OL 1976 i Montreal ble hun nummer fem på 1500 meter. Liste over fylkesrådsledere i Nord-Trøndelag. Liste over fylkesrådsledere i Nord-Trøndelag fylkeskommune etter at parlamentarisk styringsmodell ble innført i 2003. Historikk over verdensmesterskapsrekorder i mangekamp. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for mangekamp det vil si tikamp for herrer og sjukamp for damer ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. Mangekamp Johan Christopher Hempel. Det gamle rådhuset i Trondheim, som i dag fungerer som bibliotek. Johan Christopher Hempel (også nevnt som J. Christoffer H.) (fødselsdato ukjent, død 1729) var en historisk arkitekt og byggmester i Trondheim, i historiske dokumenter betegnet som «murmester», sannsynligvis opprinnelig fra Nederland. Hempel kom til Trondheim etter bybrannen i 1681 og ble deretter utnevnt til «Stadens Byg- og Murmester». Han har tegnet og/eller ledet oppføringen av flere viktige bygg i Trondheim i begynnelsen av 1700-tallet. Hybridfrosk. Hybridfrosk er en type frosk som tilhører familien ekte frosker. Den kalles også spiselig frosk, selv om mange andre froskearter også blir spist. Hybridfrosken er en krysning mellom latterfrosk og damfrosk. Utseendet minner mest om damfrosk, men den har ofte lengre bakbein. Hunnene er 5–9 cm lange, og hannene 6–11 cm. Utbredelsen er den samme som for damfrosk. Arten finnes i alle biotoper der damfrosk eller latterfrosk forekommer, og den tåler også brakkvann. Den lever som regel i blandede kolonier med damfrosk, men av og til lever den sammen med latterfrosk, og en sjelden gang lever alle tre typene sammen. I det nordøstlige Tyskland og Danmark finnes det rene kolonier av hybridfrosk. De fleste hybridfrosker har ett sett kromosomer fra latterfrosk og ett fra damfrosk. Hos hybrider mellom andre dyrearter blandes som regel kromosomene på grunn av overkrysninger, men hybridfrosken bevarer rene kromosomsett fra foreldreartene. Når en hybridfrosk parer seg med en damfrosk, er kromosomene fra latterfrosken aktive, og resultatet blir en ny hybridfrosk. Når en hybridfrosk parer seg med en latterfrosk, er derimot kromosomene fra damfrosken aktive, og resultatet blir også da en ny hybridfrosk. I tillegg finnes det også triploide hybridfrosker, som har to kromosomsett fra en art, og ett fra den andre. Hybridfrosk er strengt tatt ikke en egen art, selv om den tidligere ble kalt "Rana esculenta". En setter nå forkortelsen «kl.» mellom slektsnavnet og artsepitetet. Forkortelsen står for "klepton", det greske ordet for «tyv», ettersom hybridfrosken «stjeler» kromosomer fra andre arter. De søreuropeiske "Pelophylax"-froskene er nå skilt ut som egne arter, og her finnes det andre hybrider. "Rana" kl. "grafi" i Sør-Frankrike og Nord-Spania er antakelig en hybrid mellom "R. perezi" og hybridfrosk, mens "Rana" kl. "hispanica" i Italia, Kroatia og Slovenia er en hybrid mellom "R. bergeri" og enten hybridfrosk eller latterfrosk. Robert Harting. Robert Harting (født 18. oktober 1984 i Cottbus) er en tysk friidrettsutøver som konkurrerer i diskos. Hartings første store mesterskap var EM i Göteborg 2006 der han ikke kvalifiserte seg til finalen. I VM 2007 i Osaka slo Harting til med 66,68 og tok sølvmedaljen. Han deltok også i OL 2008 der han ble nummer fire etter et kast på 67,09. Under VM 2009 i Berlin stod gullkampen mellom Harting og Polens Piotr Małachowski. Małachowski hadde to ganger forbedret sin polske rekord, og Harting lå på andre plass før siste omgang. Harting fikk opp et kast på 69,43, og sikret dermed gullmedaljen med ny personlig rekord. 8. etappe av Vuelta a España 2009. 8. etappe av Vuelta a España 2009 ble kjørt 6. september 2009 og gikk fra Alzira til toppen av Alto de Aitana. Dette var den første klatreetappen i denne utgaven av Vueltaen og den hadde hele åtte kategoriserte stigninger. Som på de foregående etappene ble starten preget av flere bruddforsøk, men det gikk 37 kilometer før en gruppe ryttere klarte å skaffe seg en solid luke. Pieter Weening (Rabobank), David Moncoutié (Cofidis), Johnny Hoogerland (Vacansoleil), Sébastien Hinault (ag2r-La Mondiale), Paul Voss (Team Milram) og William Bonnet (Bbox Bouygues Télécom) opparbeidet seg etterhvert et forsprang på over 15 minutter og la beslag på alle klatrepoengene frem til den siste stigningen som ble avsluttet på målstreken på Alto de Aitana. Etter sterk kjøring av Caisse d'Epargne ble de fleste rytterne i bruddet syklet inn. Moncoutié og Hoogerland stakk ifra sine bruddkamerater før feltet tok dem igjen, og klarte lenge å holde avstanden tilbake til sammenlagtfavorittene. 4 km før toppen stakk Moncoutié fra Hoogerland for å sikre seg etappeseieren og ledelsen i klatrekonkurransen. I hovedfeltet stakk Damiano Cunego og etterhvert også Robert Gesink ifra. Cunego tok fort igjen Hoogerland og klarte etterhvert å komme opp til, og å sykle ifra Moncoutié. Den lille italieneren tok sin første etappeseier foran Moncoutié som overtok den røde klatretrøya. Cadel Evans tok over ledelsen i både sammendraget og i kombinasjonskonkurransen. Eksterne lenker. 08 Ingrid Berge. Ingrid Aarvik Berge (født 30. november 1987) er en trommeslager i bandene Norma Sass og The Switch. Oppvekst. Ingrid Berge vokste opp på Blylaget, Nesodden. Da hun var 15 år startet hun på Oslo By Steinerskole i Oslo sentrum. Her gikk hun på billedkunstlig fordypningslinje. I 2006 begynte hun på Einar Granum Kunstfagskole, hvor hun gikk fram til hun tok sin bachelorgrad i grafikk på KHIO mellom 2008 og 2011. I 2007 ble hun trommeslager i bandet Norma Sass. I 2011 begynte hun å spille med det Oslo-baserte bandet The Switch. Sergej Kirdjapkin. Sergej Aleksandrovitsj Kirdjapkin (russisk: Сергей Александрович Кирдяпкин; født 18. juni 1980) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i kappgang. Kirdjapkins fremste meritter er to VM-titler og ett OL-gull på den lengste distansen, 50 km kappgang. Han gikk til topps under VM 2005 i Helsingfors og fire år senere under VM 2009 i Berlin. Han tok gull på 50 kilometer kappgang under Sommer-OL 2012 i London. Han er gift med Anisia Kirdjapkina, som også er utøver i kappgang. Sveinung Rotevatn. Sveinung Rotevatn (født 15. mai 1987 i Nordfjordeid) er en norsk politiker (V). Han er leder i Unge Venstre fra 2010, og førstekandidat for Sogn og Fjordane Venstre ved stortingsvalget 2013. Rotevatn startet sin Unge Venstre-karrière som økonomiansvarlig i Bergen Unge Venstre i 2007, men rykket snart opp som sentralstyremedlem i 2008 og deretter 1. nestleder i 2009. Han var også aktiv studentpolitiker for Liberal Liste ved Universitetet i Bergen 2007–2009. I 2009 var han valgkampssekretær for Sogn og Fjordane Venstre, og han satt som styremedlem i fylkeslaget 2009–2011. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 ble Rotevatn valgt inn i Eid kommunestyre. Fra 2012 er han også styremedlem i Noregs Mållag. Rotevatn har tidligere tjenestegjort i musikktroppen til Hans Majestet Kongens Garde. Han studerer rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. I 2012 ble han kåret til årets europeer av Europeisk Ungdom. Skeivsnuen Danselag. Skeivsnuen Danselag ble etablert i 2006 i Oslo, organisert som en undergruppe av LLH Oslo og Akershus. Det danses norsk folkedans, som for eksempel Rørospols, reinlender, polka, vals og Finnskogspols. Både homser og lesber deltar i dansegruppen. Den første tiden møttes dansegruppen ukentlig hver tirsdag for danseøving en kveld med instruktør, unntatt i jula og sommermånedene. Første instruktør var Ronny Eie. Øvingslokaler var på SinPecado, tidligere Potpurriet (Potta) i Øvre Vollgate 13, Oslo, og senere i kjelleren hos LLH Oslo og Akershus og på Høgskolen i Oslo. Skeivsnuen Danselag bygger på tradisjon fra dansegruppen Drengeleik. Den ble etablert som møtested for homofile som ønsker å lære god danseteknikk, og ha det gøy med dans sammen med andre homofile. Frans-Albert Schartau. Franz-Albert Schartau (født 13. juli 1877, død 6. juni 1943) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Schartau vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen rifle 50 og 100 yards bak Storbritannia. Sverge fikk 737 poeng og Storbritannia 771. De andre på laget var Vilhelm Carlberg, Johan Hübner von Holst og Eric Carlberg. Schartau skjøt 186 poeng det nest beste resultatet på det svenske laget. Sorry. "Sorry" er et album av det norske rockebandet, King Midas. Albumet ble utgitt i 2007 av Universal. Albumet er produsert av K.M.I. Sporliste. Alle sanger er skrevet av King Midas. Tekster av Ando Woltmann. Drengeleik. Drengeleik er en folkedansgruppe i Oslo bare for karer. Gruppa startet i 1999. Det ble utprøvd ulike navn på dansegruppa, blant annet "Glideringen". Men det slo ikke an. Så navnet ble Drengeleik, en dansering for kåte karer. Dansegruppa ble markedsført som "Skikkeleg mannfolkedans for homofile drenger". Drengeleik var en undergruppe av LLH Oslo og Akershus. Drengeleik drev voksenopplæring med statsstøtte for å arrangere dansekurs. De drev grunnopplæring særlig i runddans og Rørospols. Det var ingen forutsetning å ha dansekunnskaper for å bli med i dansegruppa. Kontaktperson for gruppa var Jan Heier Gulbrandsen som også instruerte dansegruppa i mange år. Gruppa var ikke en konkurrent til andre dansegrupper, men et supplement. Den vokste frem på grunnlag av at homofile menn hadde ønske om å danse med andre menn, ikke bare kvinner som i tradisjonell pardans. Det var ca 20 homofile karer som danset sammen først annen hver tirsdag, så hver tirsdag i måneden, unntatt i sommermånedene. Karene som ble ført fikk en klesklype festet på seg, slik at det ble lettere å holde orden på danserollene ved hyppig partnerbytte, noe som er vanlig i norsk folkedans. Gruppa møttes i LLH Oslo og Akershus' lokaler, både i BLS-gården i Nordahl Bruns gate ved Blitz huset og Kongens gate 12. I overgangen i flyttingen fra Kongens gate 12 danset gruppa i lokale på Mortensrud skole. Sommeren 2000 danset Drengeleik i homoparaden i Oslo, i World Pride i Roma og under Oslo sin 1000 års feiring. Drengeleik ble også intervjuet på Dagsrevyen på NRK, samt i flere avisartikler. Tegninger. Drengeleikkarene ble flere ganger tegnet av bildekunstner Harald Aadnevik. Tauseleik. Det ble i 2004 tatt initiativ til å danne en tilsvarende dansegruppe for kvinner: Tauseleik. Tauseleik ble i 2006 sammenslått med det nydannede Skeivsnuen Danselag. Bømlo musikk-og kulturskole. Bømlo musikk-og kulturskole ligger i Bømlo kommune, vest i Hordaland. Skolen har tilbud innen musikk, teater, dans og kunst. Om lag 600 elever fra hele kommunen spiller et slag av instrument, danser, synger eller driv med andre kulturelle aktiviteter der. Administrasjonen holder til i Kulturhuset på Svortland. Musikk. Kulturskolen har også tilbud tilrettelagt for barn og voksne med utviklingshemming. Kunst. Dette tilbudet er tilrettelagt kreative barn og ungdom. Her kan du lære ulike teknikker gjennom praktisk arbeid, og bruke fantasien til å utvikle kunstneriske uttrykk. Teater. Dette tilbudet er tilrettelagt barn og ungdom som liker å spille andre karakterer enn bare seg selv. Her lærer du å karakterisere følelser, uttrykk, handling og livsstil. Dans. Dette tilbudet er tilrettelagt barn og ungdom som liker å bevege både kropp og sinn. Her kan du virkelig uttrykke deg selv ved hjelp av kroppsspråk. Det blir undervist i bl.annet klassisk og moderne dans, jazz og step. Paul Voss. Paul Voss (født 26. mars 1986 i Rostock) er en profesjonell tysk landeveissyklist som sykler for Endura Racing. Transtech. Transtech AS er et norsk selskap som leverer transmisjoner. Firmaet ble grunnlagt i 1979 og holder til i Larvik. Planoise. Planoise er et strøk som ligger sørvest for Besançon i Frankrike. Historie. Utgravninger i området fant de en menneskelig tilstedeværelse siden neolittisk tid. Et snev av flint og ulike gjenstander beviser tilstedeværelsen av hjemme siden -3500 år før Jesus Kristus. I middelalderen området er et jordbruksareal, produserer hovedsakelig hvete. Etter krigen, er det nødvendig å rekonstruere mange bygninger. Nettstedet Planoise blir en av de største byggeplass i Frankrike på 1970-tallet mer enn 8000 boliger ut av jorden. I dag Planoise har over 20700 innbyggere Geografi. Området ligger sørvest for Besançon, og grenser til landsbyen Avanne-Aveney. Området er omgitt av to åser. Mercedes-Benz 190SL. Mercedes-Benz 190SL var en todørs såkalt GT-roadster produsert av den tyske bilprodusenten Mercedes-Benz fra 1955 til 1963. Prototypen ble første gang presentert på bilutstillingen i New York i 1954. 190SL ble solgt parallelt med den dyrere og raskere Mercedes-Benz 300SL, og bilene var svært like både i utseende og oppbygning. Begge modeller var utstyrt med såkalt Dobbel wishbone-hjuloppheng foran og pendelaksel bak. 190SL var dog ikke bygget på 300SLs plattform, W198, men derimot på en forkortet utgave av R121-plattformen, som var hentet fra Mercedes-Benz' W121-plattform, opprinnelig laget for mindre sedanmodeller. 190SL var utstyrt med en nyutviklet 1,9-liters rekkemotor med fire sylindre og overliggende kamaksel, som var basert på den sekssylindrede motoren fra 300SL. Motoren, som hadde en ytelse på 105 hestekrefter, var utstyrt med doble Solex-forgassere, og ble også benyttet i modellene W120 180 og Mercedes-Benz W121 190. Bilen var tilgjengelig som cabriolet med stofftak, eller med en avtagbar hardtop. De tidlige modellene kunne også leveres som spesielle racingmodeller med en mindre frontrute, laget av plast, samt dører av aluminium. Både 190SL og 300SL ble erstattet av 230SL i 1963. Johnny Hoogerland. Johnny Hoogerland (født 13. mai 1983) er en nederlandsk landeveissyklist som sykler for KontinentalTour-laget Vacansoleil. Mercedes-Benz 300SL. Mercedes-Benz 300SL var en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Mercedes-Benz, som ble introdusert i 1954. Modellen var en toseters sportsbil med såkalte måkevingedører, og ble også produsert som åpen roadster. Bilen var ved introduksjonen den raskeste produksjonsbilen i verden. Bilen, som internt hadde modellkoden W198, var løst basert på selskapets svært suksessrike racingbil ved samme navn. Racingmodellen, som hadde modellkode W194, hadde dog noe mindre effekt enn produksjonsmodellen, som ble introdusert etter et forslag fra Max Hoffman. Det amerikanske markedet var svært hett etter andre verdenskrig, og for å utnytte dette introduserte Mercedes-Benz modellen på bilutstillingen i New York i 1954. Betegnelsen 300SL betød at bilen hadde et sylindervolum på tre liter, mens «SL» stod for "Sport Leicht" (Sport Lett). 300SL var mest kjent for sine distinktive måkevingedører, og var den første bensindrevne produksjonsbilen med bensininnsprøytning direkte i forbrenningskammeret. Måkevingeutgaven var tilgjengelig fra mars 1955 til 1957, mens roadstermodellen var i produksjon frem til 230SL ble introdusert i 1963. Racerbil for gatebruk. Den offisielle Mercedes-importøren for det amerikanske markedet, Max Hoffman, foreslo for Mercedes-Benz' hovedkvarter i Stuttgart produksjon av en gateversjon av 300SL, og mente dette ville bli en kommersiell suksess, spesielt i USA. Mer enn 80% av de totalt 1 400 produserte bilene ble solgt i USA, noe som var første gang en Mercedes-Benz hadde solgt i store volum utenfor hjemmemarkedet. 300SL har dermed fått æren for at Mercedes-Benz' rykte på det amerikanske markedet gikk fra å produsere solide, men kjedelige biler til å produsere sportslige modeller. Court of Ecclesiastical Causes Reserved. Court of Ecclesiastical Causes Reserved, «Domstol for kirkesaker», er en kirkelig domstol som hører til under den engelske kirke. I denne domstolen behandler de saker som omfatter kirkens lære, og den har jurisdiksjon over begge kirkeprovinsene av Canterbury og York. Domstolen ble opprettet i 1963, men møtes svært sjelden. Per 2009 har retten møttes kun to ganger siden den ble opprettet. I domstolen sitter det fem dommere som utnevnes av den britiske monarken. To av disse må være dommere som har eller eller tidligere har hatt høye juridiske stillinger og må være medlemmer av kirken. Tre av dommerne må være eller tidligere ha vært biskoper i bispedømmene i England. Saker. Den første saken behandlet introduksjonen av et ikon og en lysestake til en kirke uten at fakultet (unntak fra den vanlige praksis) hadde gitt tillatelse på forhånd. Den andre saken tillot bruken av en marmorstatue av skulptøren Henry Moore som et alterbord. Hit the Road Jack. «Hit the Road Jack» er en amerikansk sang med melodi og tekst av rhythm and blues-artisten Percy Mayfield. En versjon med sangeren og pianisten Ray Charles ble på single utgitt for ABC i 1961. Sangen er rangert som nummer 377 på magasinet Rolling Stones liste over The 500 Greatest Songs of All Time. Norsk versjon. Viggo Sandvik har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «For en råtass». Sandvik har spilt inn sangen. Den ble utgitt på albumet "Fisking i Valdres" (Slagerfabrikken/Opal SLP 99009 (LP), Slagerfabrikken/Opal SCD 99009 (CD)) i 1988. Produsent var Philip A. Kruse.¨ Listeplasseringer. Ray Charles versjon kom på den britiske singlelisten 21. oktober 1961 og lå der i tolv uker med nummer seks som høyeste plassering. «Hit the Road Jack» lå på førsteplassen på den amerikanske Billboard Hot R&B Sides-listen i fem uker og ble Charles' sjette nummer én-plassering på den listen. Den lå på førsteplassen i to uker på Billboard Hot 100-listen fra mandag 9. oktober 1961. Petria Thomas. Petria Ann Thomas (født 25. august 1975 i Lismore, New South Wales) er en australsk svømmer som under sommer-OL 2004, i Athen, vant tre gullmedaljer på 100 m butterfly, 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett. Hun har også fire sølvmedaljer og en bronsemedalje fra sommer-OL 1996 og 2000. Thomas har i tillegg fire gullmedaljer, åtte sølvmedaljer og fire bronsemedaljer fra VM, samt ni gullmedaljer, to sølvmedaljer og en bronsemedalje fra Samveldelekene Thomas har også blitt tildelt Order of Australias medalje, Den australske sportsmedaljen og den australske Hundreårsmedaljen. Historikk over verdensmesterskapsrekorder på 400m. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for 400 meter ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. 400 Jodie Henry. Jodie Clare Henry (født 17. november 1983 i Brisbane, Queensland) er en australsk svømmer som under sommer-OL 2004, i Athen, vant tre gullmedaljer på 100 m frisvømming, 4x100 m frisvømming og 4x100 m medley stafett. Hun har også tre gullmedaljer, en sølvmedalje og to bronsemedaljer fra VM, samt fire gullmedaljer og tre sølvmedaljer fra Samveldelekene. Henry har også blitt tildelt Order of Australias medalje. Mesterlærerprinsippet. Mesterlærerprinsippet henspeiler på at barn er en del av den sosiokultrelle verden. Med den sosiokulturelle verden tenker man på skole, barnehage og fritidsaktiviteter, og her blir barnet en del av kulturelt organiserte aktiviteter -de inngår i et praksisfellesskap. Mesterlærerårinsippet er med andre ord læring gjennom kulturelle prosesser, hvor det fokuserers på barnets aktive rolle i den delen av livet som baserer seg på overleverte tradisjoner og klare målsetninger. Læringen blir kontekstuell, læringen blir sett på som noe som skjer og blir bundet til et aktuelt praksisfelt. The Gathering (album). "The Gathering" er det første samlealbumet fra norske Jorn. Albumet ble utgitt 29. januar 2007 i Europa, samme dag som albumet "Unlocking the Past", mens et ble først utgitt i USA på samme dag ett år senere. Albumet inneholder låter fra Jørn Landes solokarriere samt fra band han har vært med i, som Milliennium, ARK og The Snakes, og fra hans samarbeid med Russell Allen. Norsk Vinkelnerforening. Norsk Vinkelnerforening er en interesseorganisasjon for personer med utdannelse og arbeidsbakgrunn fra hotell og restaurantbransjen. Foreningen ble stiftet 3. november 1990, og arbeider for å profesjonalisere yrket og styrke fagets anerkjennelse. Det arbeides også med utdannelse og deltakelse i internasjonale organisasjoner. Foreningens bransjeblad er Apéritif. Foreningens president har siden 2004 vært Ken Engebretsen. Styret består av følgennde personer for perioden 2010- 2012. Visepresident Heini Petersen, Styremedlemmmer er Lene Ski, Daniel Johansen, Merete Bø, Kerstin Anlen og Svein Lindin. Forenigen består av rundt 400 medlemmer med Vinkelnerutdannelse fra Kulinarsk Akademi, Norsk Sommelier Utdannelse, Norsk Vinfagskole Stictococcidae. Stictococcidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Hunnene er ovale og flate og kan kjennes på at ytterkanten er opphøyd (de er nærmest myntformede), mens hannene ser ut mer som normale insekter. Et spesielt trekk ved hunnene er at anus sitter midt under dyret, ikke i bakenden. Segmentgrensene er markerte på oversiden som dype furer. På undersiden er de kledt av melaktig voks, langs ytterkanten ofte med en frynse av hår. Beina er fullstendige men korte og spinkle, ikke synlige ovenfra. Levevis. Utviklingen er ganske ulik hos de to kjønnene og like fra de kommer ut av egget ser de ganske ulike ut. Hunnenes utvikling går gjennom tre nymfestadier, hannens gjennom fem stadier. Det første hunn-stadiet ligner på den voksne hunnen, hannen ser mer ut som et vanlig insekt men har ikke funksjonelle munndeler på noe stadium, men er helt avhengig av matressurser fra moren. Økonomisk betydning. Familien er meget allsidig når det gjelder vertsplanter, og selv om det bare er kjent 15 arter, er de registrert fra minst 38 ulike plantefamilier. Vertsplantene omfatter økonomisk viktige planter som kaffe, kakao, kolanøtter, pepper og maniok (ingen av disse er hjemmehørende i de områdene der skjoldlusene lever), og denne familien er derfor viktige skadedyr. Utbredelse. Familien forekommer bare i Afrika sør for Sahara. The Snakes. The Snakes var et norsk/britisk hardrock-band. Bandet ble opprinnelig startet av Whitesnake-medlemmene Bernie Marsden og Micky Moody, under navnet "Saints and Sinners". De fikk med seg Neil Murray og Cozy Powell, samt amerikanske John West på vokal, og spilte kun Whitesnake-låter. Bandet skiftet etter kort tid navn til The Snakes og den norske vokalisten Jørn Lande overtok etter West, samt den norske bassisten Sid Ringsby og trommeslageren Willy Bendiksen kom med i bandet, istedenfor Murray og Powell. Bandet ga ut et studioalbum og et konsertalbum. Det første ble produsert av av Ronni Le Tekrø, tekniker var Dag Stokke. Etter at bandet ble oppløst i 1999, startet Marsden og Moody bandet The Company of Snakes. (Where Do I Begin?) Love Story. «(Where Do I Begin?) Love Story» er en populær amerikansk sang med melodi av Francis Lai og tekst av Carl Sigman. Den ble publisert i 1970. Melodien ble først lansert som instrumentaltema i spillefilmen "Love Story" fra 1970. Teksten ble lagt til etter at temamusikken var blitt populær. Coverversjoner. Det har blitt utgitt flere coverversjoner av sangen. Andy Williams har spilt inn den største slageren. Den lå på en niende plass på den amerikanske Billboard Hot 100-listen og på førsteplassen på den amerikanske Billboard Easy Listening-listen. Sangen ble også spilt inn av Lai selv med fullt orkester, av Henry Mancini, Nino Tempo & April Stevens, Rick Astley, Johnny Mathis, Shirley Bassey, Patricia Kaas, Nana Mouskouri, Paul Mauriat, Donald Braswell og Richard Clayderman. Williams fremførte sangen med Miss Piggy i en episode av "The Muppet Show". Det finnes også en rumensk coverversjon med Aurelian Andreescu samt en fransk med Mireille Mathieu. Ray Conniffs versjon erstattet pronomenet «she» (som refererer til Ali McGraws rollefigur i filmen) med «you». N.E.X.T. har også utgitt denne sangen i en instrumentalversjon på deres album "The Return of Next / Part 2". De australske sangeren Alfio har spilt inn sangen i 2008 på sitt album "Classic Rewinds" som en tributt til Al Martino og fjorten andre italiensk-amerikanske sangere. Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Søker etter ord». Anne Lise Gjøstøl med Erik Bottolfsens kor og orkester har såilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Columbia GN 1852 og LP-platen "Sterke norske" (Music for Pleasure MFP 50166). Samples. «(Where Do I Begin?) Love Story» har blitt samplet av DJ SS i Drum & Bass-sangen «Lighter» og ble også samplet i piano og brukt i sangen «Dance With the Devil» av rapperen Immortal Technique. I tillegg samplet Hi-Tek Andy Williams' versjon på sporet «Where It Started (NY)». 16. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 16. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 14. august og ble avsluttet med Glimt 2 – Korsvoll 17. august. Resultater. 16 Tippu Tip. Tippu Tip eller Tib, egentlig "Hamad bin Muḥammad bin Jumah bin Rajab bin Muḥammad bin Sa‘īd al-Murgabī", arabisk: مد بن محمد بن جمعة بن رجب بن محمد بن سعيد المرجبي‎; født 1837, død 13. juni 1905 i Zanzibar) var en handelsmann, plantasjeeier og guvernør fra Zanzibar. Han styrte flere handelsruter i Østafrika. Han er en av historiens mest kjente slavehandlere. Han handlet også med elfenbein. Tippu Tip støttet en rekke europeiske forskningsreisende, blant dem Henry Morton Stanley, og arbeidet periodevis for det belgiske kongehus og for Det tyske rike, og var den mest innflytelsesrike personlighet i Østafrika på sin tid. Strikkepinne. Strikkepinner er redskaper som brukes til håndstrikking. De kan være lagd av metall, plast eller bambus, og finnes i ulike størrelser. I Norge har strikkepinnene nummer etter diameteren målt i millimeter. Flere andre systemer for nummerering finnes. Hanomag 20 B. Hanomag Typ 20 B er et tysk kjøretøy produsert av Hanomag. Den sorterte under kjøretøygruppe: «Leichte gelände Einhets-Personenkraftwagen» ("lett enhets-terrengbil"). Den opprinnelige produksjonen foregikk hos Stoewer, hvor det ble produsert ca 2 000 enheter. Kapasitetsproblemer gjorde at både BMW og traktorprodusenten Hanomag ble medprodusenter. Totalt ble det produsert omtrent 10 000 enheter. Kjøretøyene har 4-hjulstrekk, men som særpreg 4-hjulsstyring ved en styrbar bakaksel, hvor inn- og utkobling skjer med en spak mellom forsetene. Tyskerne etterlot seg noen av disse kjøretøyene i Norge i 1945, hvor i ettertid enkelte eksemplarer ble solgt til norske kjøpere for privat bruk. Guanzhong. Det tilsvarer det sentrale Shaanxi og den aller vestligste del av Henan. Guanzhongsletten ligger på om lag 500 meters høyde. Xi'an, hovedstad for Shaanxi, er slettens største by. De øvrige byer av noe størrelse er Tongchuan, Baoji, Xianyang og Weinan. Sletten var det sentrale område underlagt staten Qin under de stridende staters tid. Det var denne staten som etterhvert forente Kina. Bruno Söderström. Bruno Söderström (født 28. oktober 1881, død 1. januar 1969) død 24. mai 1976) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og også under Ekstralekene 1906 Athen. Söderström vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på delt tredje plass i stavsprang med et hopp på 3,58 samme høyde som Edward Archibald fra Canada og amerikanske Charles Jacobs. Det ble delt første plass også, Edward Cook og Alfred Gilbert, begge fra USA delte seieren med 3,71 som var ny olympisk rekord. Isklar. Isklar er varemerke for norsk naturlig mineralvann tappet på flaske, produsert av Isklar AS, som ble startet i 2005. Vannet kommer fra en kilde som ligger under Folgefonna i Hordaland og tappes direkte på flaske. Isklar ble lansert i Storbritannia våren 2008. og i Norge i februar 2009. Sommeren 2008 ble det kåret til verdens beste flaskevannskonsept under Water Innovation Awards. Isklar er Norges eneste karbonnøytrale vann og det har et balansert lavt innhold av mineraler. Eierskap. Aksjene i Isklar AS eies av det norske selskapet Jova Holding AS, som igjen eies av familien Hvide, og det omanske selskapet Sabco LLC. Den omanske Prins H.E. Sayyid Khalid bin Hamad bin Hamood Al Bu Said sitter som styremedlem i Isklar AS i gjennom sitt eierskap i Sabco LLC. Sabco LLC har investert omtrent 100 millioner norske kroner i Isklar- prosjektet. Isklar har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. National Association for the Advancement of Colored People. The National Association for the Advancement of Colored People (Nasjonalforbundet for de fargas interesser) er en av de eldste og mest innflytelsesrike borgerrettsorganisasjonene i USA. Navnet forkortes NAACP (på engelsk uttalt «N-double-A-C-P»), og til vanlig er det stort sett bare forkortelsen som benyttes, ikke det fulle navnet, der en av tradisjonshensyn fortsatt bruker betegnelsen «colored people» om afrikansk-amerikanere. Formålet til organisasjonen er å «sikre alle personer like rettigheter når det gjelder politikk, utdanning og sosiale og økonomiske forhold, samt å fjerne rasehat og rasediskriminering». NAACP deler hvert år ut priser til afrikansk-amerikanere for fortjenstfullt virke; Image Awards innen kunst og underholdning og Spingarn-medaljen for positiv virksomhet av ethvert slag. Organisasjon. NAACP har hovedkvarter i Baltimore i Maryland og regionkontorer i statene California, New York, Michigan, Missouri, Georgia og Texas. Det finnes lokalavdelinger i byer og distrikter og på utdanningsinstitusjoner. Videre er det lokale ungdomsgrupper. Avdelingene i hver region samles regelmessig til regionkonferanser som planlegger arbeidet og gir retningslinjer for regionkontorets aktivitet. Nasjonalt har NAACP et styre med 64 medlemmer. Leder er for tida senator Julian Bond fra Georgia. Styret peker ut organisasjonens daglige leder, som har tittelen president. Fra våren 2007 er dette Benjamin Jealous. Et kontor i Washington, D.C. har ansvaret for lobbyvirksomhet mot regjeringa og Kongressen. Per 2007 hadde NAACP rundt 425000 medlemmer. Historisk bakgrunn og start. På slutten av 1800-tallet opplevde svarte i USA – særlig i Sørstatene – tilbakeslag i sine rettigheter. I flere stater blei det vedtatt nye regler som enten innskrenka stemmeretten eller gjorde det vanskeligere å få benytta den. I 1905 samla ei gruppe kjente talsmenn for de svartes sak, under ledelse av W.E.B. Du Bois, seg for å drøfte hva som kunne gjøres. Deltakerne var både svarte og hvite, og ettersom hotellene i USA var segregerte, fant møtet sted over grensa – i den kanadiske delen av Niagara Falls. Gruppa fikk derfor navnet Niagara-bevegelsen. Den regnes som en forløper til NAACP. I 1908 var det store opptøyer i Springfield i Illinois, der hvite angrep og ødela boliger og butikker eid av svarte. Dette gav et signal om at noe måtte gjøres og at det var behov for en effektiv borgerrettsorganisasjon. Journalisten William English Walling og sosialarbeiderne Mary White Ovington og Henry Moscowitz møttes i New York in januar 1909 for å diskutere saken. De sendte ut en invitasjon til 60 framtredende borgere om å møtes på hundreårsdagen for Abraham Lincolns fødsel, 12. februar. Enda om møtet faktisk ikke fant sted før flere måneder seinere, regnes dette som stiftelsesdatoen for NAACP. Møtet, som var 30. mai 1909, samla over 40 deltakere, og disse vedtok å stifte National Negro Committee. Året etter skifta den navn til "National Association for the Advancement of Colored People". Organisasjonen var i stor grad leda av hvite; Du Bois var den eneste svarte i det første valgte styret. Faktisk var det først i 1975 at NAACP fikk en svart daglig leder (president). Kamp mot Jim Crow og lynsjing. En av de viktigste aktivitetene til NAACP var rettslig kamp mot de såkalte Jim Crow-lovene, lover som fastslo at raseskille i det offentlige liv var tillatt. I 1913 innførte president Woodrow Wilson raseskille i offentlig administrasjon (med blant annet atskilte kontorbygninger for svarte og hvite ansatte), og protester mot dette var en av NAACPs første kampanjer. Under første verdenskrig sloss organisasjonen for svartes mulighet til å bli offiserer. I 1915 var NAACP aktiv i rettssaken "Guinn mot Harris" om Oklahomas stemmerettsregler. Staten hadde stramma inn på hvem som kunne stemme for å hindre svart valgdeltakelse. For å unngå at de nye reglene også skulle ramme hvite, blei det innført et unntak for personer dersom vedkommende eller forfedrene hadde hatt stemmerett før borgerkrigen. Rettssaken endte med at høyesterett erklærte slike unntak som grunnlovsstridige. I en annen sak i 1917 ("Buchanan mot Warley") bestemte høyesterett at det ikke var lov å lage egne valgkretser for afrikansk-amerikanere. NAACP var også opptatt av kulturlivet. I 1915 hadde de en nasjonal protestkampanje mot D.W. Griffiths film "En nasjons fødsel", som glamoriserte Ku Klux Klan. Resultatet var at ei rekke byer ikke viste filmen. I 1916 blei juristen og diplomaten James Weldon Johnson ansatt som distriktsansvarlig i NAACP. Han viste seg å være en svært dyktig organisasjonsbygger, og på fire år økte medlemstallet fra 9000 til nesten 90000. I 1920 blei Johnson valgt til NAACPs første svarte leder, et verv han hadde i ti år. En viktig sak i denne perioden var kampen mot lynsjing, som forekom ofte i Sørstatene. Det blei gjort nærmere 200 forsøk på å gjøre lynsjing til en føderal forbrytelse, slik at nasjonale myndigheter kunne gripe inn overfor ofte lemfeldig lokal etterforsking. Kongressmedlemmene fra Sørstatene klarte imidlertid alltid å stoppe slike lover. (Etter andre verdenskrig valgte en imidlertid i noen tilfeller å behandle lynsjing som brudd på borgerrettighetene, og saker kunne da behandles av føderale domstoler.) Kamp for desegregering. Etter hvert blei det å føre rettssaker om svartes borgerrettigheter en stadig viktigere sak for NAACP. Under ledelse av fremragende jurister som Charles Hamilton Houston og Thurgood Marshall iverksatte organisasjonens juridiske avdeling en flere tiår lang kamp for å fjerne raseskille basert på regelen om «atskilte, men likeverdige» tilbud. Denne praksisen, som i stor grad var rådende i Sørstatene, hadde rettslig begrunnelse i en høyesterettsdom fra 1896 i saken Plessy mot Ferguson. I 1940 blei det etablert et eget fond ("NAACP Legal Defense Fund") for å finansiere slike saker. NAACP vant flere viktige saker. I 1935 blei Donald Gaines Murray avvist som student ved det eneste offentlige juridiske fakultetet i Maryland. Han blei imidlertid tilbudt hjelp til å studere i en annen stat. I saken Murray mot Pearson beslutta retten at delstaten hadde plikt til å gi alle et likt utdanningstilbud innafor statens grenser. Så lenge det bare var en institusjon med det aktuelle tilbudet, måtte dette være for både svarte og hvite. Saken gikk ikke til føderal høyesterett, og den hadde derfor ikke nasjonal rettsvirkning. Det fikk imidlertid en tilsvarende dom i 1938 (Missouri og Gaines mot Canada). Den største milepælen var kanskje seieren i 1954, da høyesterett enstemmig fastslo at segregering av statsstøtta grunnskoler var i strid med Grunnloven (Brown mot skolestyret). Etter dette hadde NAACP omfattende aktivitet for å få avvikla raseskillet i skolene i praksis, med kampen rundt De ni fra Little Rock som den mest dramatiske. Men også andre felt enn skolen stod sentralt. I desember 1955 iverksatte organisasjonen (med Rosa Parks som en nøkkelperson) en 381 dager lang boikott av offentlige busser i Montgomery i Alabama. Boikotten førte til at USAs høyesterett avgjorde at segregert offentlig transport var i strid med Grunnloven. Staten Alabama gjorde en rekke rettslige forsøk på å stoppe NAACPs arbeid, blant annet ved å forlange organisasjonens medlemslister utlevert. Også dette blei til sist stoppa av høyesterett (NAACP mot Alabama). På slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet mista NAACP delvis sin posisjon som den viktigste organisasjonen for afrikansk-amerikanere. Nye organisasjoner, som Southern Christian Leadership Conference (SCLC) og Student Nonviolent Coordinating Committee (SNCC), lanserte mer aktivistiske arbeidsmåter i borgerrettskampen basert på massemobilisering og direkte folkelige aksjoner. Organisasjonen hadde imidlertid fortsatt stor betydning, og den var blant arrangørene av Washington-marsjen for arbeid og frihet i august 1963. NAACP stod også sentralt i arbeidet med å få vedtatt en borgerrettslov i 1964 og en stemmerettslov i 1965. De seinere år. Begynnelsen av 1990-tallet var ei problematisk tid for NAACP. Organisasjonen var prega av dårlig økonomi og personalproblemer. Ved flere anledninger måtte ledere forlate sine stillinger etter beskyldninger om misbruk av midler. Staben måtte kuttes fra 250 til rundt 50. Mot slutten av århundret lyktes det imidlertid å komme i mer ordna forhold igjen. Foran presidentvalget i 2000 hadde NAACP en massiv kampanje for å få svarte til å stemme. Dette blei en suksess, og tallet på afrikansk-amerikanske velgere økte med en million i forhold til 1996, noe som særlig styrka den demokratiske kandidaten, Al Gore. I 2000-valget blei NAACP ellers satt på prøve da Lee Alcorn, leder for Dallas-avdelinga, gikk ut med sterk kritikk av Gores valg av jødiske Joe Lieberman som visepresidentkandidat. Alcorns uttalelser, som av mange blei sett på som antisemittiske, blei umiddelbart tatt avstand fra av organisasjonens ledelse. Dette førte til At Alcorn meldte seg ut og starta "Coalition for the Advancement of Civil Rights" (Samling for fremme av borgerrettigheter). I 2004 var George W. Bush den første sittende presidenten sia Herbert Hoover som unnlot å tale til NAACPs landsmøte. Han uttalte da at forholdet til organisasjonens ledelse var «i bunn og grunn ikke-eksisterende. Dere har hørt retorikken deres og hva de kaller meg.» I 2006 var han imidlertid på plass på landsmøtets talerstol. På landsmøtet i 2004 blei for øvrig Bush og andre politikere sterk kritisert av NAACP-leder Julian Bond. Dette førte til at skattevesenet satte i gang gransking for å vurdere NAACPs skattefrihetsstatus. USAs skattelov har nemlig en generell klausul som forbyr organisasjoner med skattefritak «å direkte eller indirekte å delta i (...) noen slags politisk kampanje for eller mot en kandidat til et offentlig verv». Konklusjonen på granskinga blei imidlertid at statusen blei beholdt. Otto Nilsson. Sven Otto Nilsson (født 26. februar 1879, død 10. november 1960) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Nilsson vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i spydkast med et kast på 47,10 meter, bak sin landsmann Eric Lemming som satte ny verdensrekord med 54,83 og Arne Halse fra Norge med 50,57. Han deltok også i diskos og spydkast fristil men han kvalifiserte seg ikke til de finalene. 1. deild 1983. 1. deild 1983 var den færøyske eliteserien i fotball for herrer i 1983-sesongen. Serien besto av 8 lag. Den ble vunnet av GÍ Gøta, mens MB Miðvágur rykket ned og mistet plassen sin til NSÍ Runavík. Fimbulisen (Svalbard). Fimbulisen er en 15 km lang og 100 km² stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, nordøst for fjellmassivet Coloradofjella, midt i Sabine Land. Den ligger nordvest for Nordmannsfonna, vest for Hayesbreen og sør for Von Postbreen. Fimbulisen er en ren innlandsbre og har bare en sidebre som graver seg ned til en dal (Sassendalen) og fører foran seg vesentlig morenemasser. Den vestlige to tredjedel av brekomplekset inngår i Sassen-Bünsow Land nasjonalpark. I sørøst glir Klauvbreen fra Nordmannsfonna over i Rabotbreen. I øst er en fjellrekke barriære mot Hayesbreen, med Hallberget (864 m) som den mest massive i den nord-sørgående rekken av nunataker. Fimbulisen har sitt navn etter «fimbul» som betyr tøff, barsk eller hard. Wollmar Boström. Wollmar Filip Boström (født 15. juni 1878, død 7. november 1956) var en svensk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Boström vant en olympisk bronsemedalje i tennis under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i innendørsturneringen i double sammen med Gunnar Setterwall. Cerococcidae. Cerococcidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Hunnene er ovale, flate skjoldlus med sterkt reduserte, en-leddete antenner og sterkt reduserte eller helt manglende bein. De dekker seg med et skjold av voks som ofte har påfallende overflatemønstre. Dette er vanligvis blekgult til brunt, men kan være oransje, gult, rødt eller hvitt. Sugesnabelen er kort og tre-leddet. Levevis. Disse skjoldlusene lever på busker og trær, sjelden på urteaktige planter. De sitter helst på nye skudd og kvister. Hunne utvikler seg gjennom tre nymfestadier, hannen gjennom fem. Hanner finnes hos de fleste artene. I alle fall noen nordamerikanske arter overvintrer som egg under (den døde) morens skjold. De har én generasjon hvert år. Det første nymfestadiet klekkes om våren og kryper ut gjennom en liten pore bakerst på skjoldet. De blir kjønnsmodne på ettersommeren, parrer seg og hunnene legger egg. Utbredelse. Gruppen er utbredt i alle Jordens faunaregioner, de fleste artene er tropiske. GÍ Gøta. Gøtu Ítróttarfelag, vanlig forkortet GÍ Gøta, var en fotballklubb fra Norðragøta på Færøyene. Klubben ble stiftet i 1926. I 2008 slo GÍ Gøta seg sammen med klubben Leirvík ÍF fra Leirvík, og dannet den nye klubben Víkingur som deltok i den færøyske eliteserien for første gang i Vodafonedeildin 2009-sesongen. Traktkantarell. Traktkantarell (craterellus tubaeformis, cantharellus tubaeformis, cantharellus infundibuliformis, cantharellus lutescens) er en av våre mest populære og beste matsopper. Enkelte soppsankere på USAs vestkyst kaller den "Yellow Foot." Den er mykorrhizal, hvilket betyr at den danner en symbiotisk relasjon med planter, noe som gjør den vanskelig å kultivere. Kjennetegn. Traktkantarellen er ofte mindre enn kantarellen og litt vanskeligere å få øye på, med farver som går i ett med naturen. Den har i likhet med vanlig kantarell kantarellribber på undersiden av hatten. Traktkantareller er tyntkjøttet med en gul og hul stilk. Hatten er dyp traktformet. Tubaeformis har en mørkebrun hatt med lyse, grågule ribber, og en hul gul stilk, mens lutescens har en mer orange farve på stilk. Begge disse variantene er gode matsopper. Utbredelse. Soppen finnes gjerne i fuktig, mørk og mosekledt skog, helst under gran men kan også forekomme under furu. Den liker seg best i moserik skog hvor den kan vokse dypt nedi mosen. De kommer som regel sent i sesongen, og kan godt vokse langt ut i november om den unngår frost. Forvekslingsmuligheter. Siden traktkantarellen ofte vokser i samme miljø som den meget giftige spiss giftslørsopp har den noen ganger blitt forvekslet med denne, selv om soppene har ganske forskjellige og distinkte trekk.Har soppen kantarellribber under hatten er det traktkantarell. Det er viktig når man plukker traktkantareller at man ikke klipper av dem buntevis med saks, slik flere gjør. Det kan gjemme seg giftig sopp inni gruppene med traktkantareller som man ikke ser. Plukker man en og en sopp om gangen kan man være trygg på at man plukker med seg kun traktkantarell og dermed unngår man å få med seg spiss giftslørsopp (eller annen sopp). Matlaging. Traktkantareller er god til steking, i soppsauser til pasta, i stuinger, gratenger og pai. Den brukes også i supper sammen med grønnsaksbuljong, sjalottløk, créme fraîche og tomatpuré. Soppen er utmerket til tørking. Storbritannia under Sommer-OL 1908. Storbritannia under Sommer-OL 1908. 767 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i 25 sporter under Sommer-OL 1908 i London. Hjemmenasjonen Storbritannia ble beste nasjon med 56 gull-, 51 sølv- og 39 bronsemedaljer, totalt 146 medaljer; mer enn tre ganger flere enn USA som kom på andre plass. Darold Williamson. Darold Williamson (født 19. februar 1983) er en amerikansk friidrettsutøver (sprinter). I 2002 ble Williamson juniorverdensmester på 400 meter. Under OL 2004 var han med på det amerikanske laget som vant stafetten på 4 × 400 meter. I VM 2005 var han igjen med å ta stafettgull. Individuelt ble han nummer sju i finalen på 400 meter. DeeDee Trotter. De'Hashia Tonnek «DeeDee» Trotter (født 8. desember 1982 i California) er en amerikansk friidrettsutøver (sprinter). Trotter deltok i VM 2003 i Paris der hun gikk til semifinalen. Under OL 2004 i Athen løp hun førsteetappen på det amerikanske stafettlaget som tok gull på 4 × 400 meter. Hun gikk også til finalen på 400 meter individuelt, og satte ny personlig rekord på 50,00. Det holdt til en femteplass, bare 11 hundredeler fra en medalje. Under VM 2005 i Helsingfors ble Trotter igjen nummer fem, og samme plassering fikk hun i VM 2007 i Osaka. I dette mesterskapet var hun igjen med på å ta stafettgull for USA. I 2008 fikk hun en alvorlig kneskade som satte henne veldig mye tilbake. Under OL i London i 2012 ble Trotter nummer tre på 400 meter. Igjen var hun med på å ta stafettgull for USA på 4x400 meter. Trotters personlige rekord på 400 meter er på 49,64 sekunder og er fra 2007. Inger Miller. Inger Miller (født 12. juni 1972) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Millers storhetstid var på slutten av 1990-tallet. Hun var med på det amerikanske stafettlaget på 4 x 100 meter som tok gull både i OL 1996 i Atlanta og i VM i Athen i 1997. Høydepunktet i Millers karriere var VM i Sevilla 1999 der hun både vant gull på 200 meter og sølv på 100 meter bak Marion Jones. Millers personlige rekorder er fra dette året: 10,79 på 100 meter og 21,77 på 200 meter. Miller var også med på laget som opprinnelig vant 4 × 100 meter under VM 2001, men laget mistet medaljene på grunn av dopingskandalen ved BALCO-laboratoriet. Jørstadmoen/Fåberg. Jørstadmoen/Fåberg er et tettsted i Lillehammer kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av de tettbebygde delene av stedene Jørstadmoen og Fåberg. Stedene var tidligere hvert sitt tettsted, men har vokst sammen til ett tettsted. Jørstadmoen ligger vest for Gudbrandsdalslågen, mens Fåberg ligger på østsiden. Elven Gausa renner ut i Lågen her. Polisflyget. Politihelikopter av typen Eurocopter EC135 P2. Polisflyget er det svenske politiets flyavdeling. Avdelingen ble opprettet i 1964 og er organisert under Rikskriminalpolisen. Den er oppsatt med syv helikoptere av typen Eurocopter EC 135, stasjonert i Stockholm, Göteborg, Östersund, Boden og Malmö. Virksomhet. Polisflygets oppgaver er blant annet å bistå de øvrige delene av politiet med å Forlegninger. Polisflyget har base på fem ulike plasser rundt om i Sverige Inga-Lill Nicolin. Wanja Inga-Lill Nicolin (født 1950 i Göteborg) er en svensk forretningskvinne. Hun har en stilling underlagt konsernledelsen i Handelsbanken. Nicolin var i perioden 2003–2008 administrerende direktør i den norske delen av Handelsbanken. Hun har også vært styremedlem i Finansnæringens Hovedorganisasjon og Finansnæringens Servicekontor. Hun har tidligere vært leder i Handelsbanksregionen Stockholm City og filialsjef i Solna og Stenungsund. Vingrom. Vingrom er et tettsted i Lillehammer kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på vestsiden av Mjøsa omtrent ti kilometer sør for sentrum av kommunesenteret Lillehammer. Vingrom kirke og Vingrom skole ligger her. Olof Rudbeck d.e.. Olof Rudbeck d.e., portrett av Martin Mijtens d.e. (1696) Olof Rudbeck den eldre (også skrevet "Olaus Rudbeck", født januar 1630 i Västerås, død 17. september 1702) var en svensk naturforsker, historiker; professor i Uppsala, og sønn av biskopen i Västerås, Johannes Rudbeckius (d.e.) og hans andra hustru Magdalena Hising. Han var far til Olof Rudbeck d.y., og svensk naturforsker og språkforsker, professor i medisin ved Uppsala universitet. Olof Rudbeck ga Sverige et verdensnavn i anatomi. Allerede som 20-åring oppdaget han de fine kar som inneholder lymfer og og som senere benevnes som lymfesystemet, dette blir ansett som den første betydelig vitenskapelige oppdagelsen i Sverige. Han anla også en botanisk hage ved Svartbäcken i Uppsala, ga ut en katalog over dens vekster, og fikk studentene til gå ut fra lesekamrene og ut i naturen. Han var således en forgjenger til Carl von Linné. Hans navn har derimot mest blitt knyttet til hans forherlige og overdrevet fantasifulle skildring av Sveriges påståtte storhet i verket "Atlantica" ("Atland eller Manheim", 1677) som hevdet at Sverige var gudenes bolig og opprinnelsen til alle store folkeslag i verden. Rudbeck var en av de fremste forkjempere for denne historierevisjonismen, som kalles for "götisisme", og han var den som drev denne fiksjonen lengst. Han utførte også endringer og forfalskninger i den berømte "Codex argenteus", den såkalte Sølvbibelen. Gjennom å endre originalteksten framsto den plutselig som at Jesus hadde besøkt tempelet i Uppsala. Hensikten var å gjøre Uppsala til den vestlige sivilisasjons vugge. Oppdageren av lymfesystemet. Olof Rudbeck gikk på Västerås by skole og gymnasium før han i 1648 ble student i Uppsala. Der valgte han medisin som sitt hovedemne og fulgte forelesningene til Frank og Stenius. Han forsket selv på de finere detaljer i kroppens strukturer og oppdaget blant annet lymfesystemet, et viktig framskritt for fysiologien. Han kalt lymfekarene for "vasa serosa". Det er mulig at han tidligere hadde lest "Gasparo Asellius"’ skrift om samme emne, "De Lactibus", 1627. Ryktet om oppdagelsen spredde seg hoffet og ved dronning Kristinas besøk i Uppsala i april 1652 utførte Rudbeck en disseksjon hvor han demonstrerte lymfekarene for dronningen og flere av rikets fornemste menn. Straks derpå besøkte han henne i Stockholm hvor han ga henne to plansjer som han hadde tegnet og som demonstrerte lymfekarene. Den 22. mai 1652 disputerte han med avhandlingen "De circulatione sanguinis", der han på grunnlag av egne eksperimenter utviklede det harveyske teorien (som til da var ukjent i Sverige) om blodomløpet. Ved begynnelsen av sommeren 1653 utga han "Nova exercitatio anatomica exhibens ductus hepaticos aquosos et väsa glandulorum serosa", hvor han publiserte sine disseksjoner av mer enn 400 dyrekropper for å avdekke lymfesystemet. "Gustavianum" med det anatomiske teateret og dens kuppel. Han ønsket å fortsette sine studier i Nederlandene og dronningen skjenket ham med 800 riksdaler, med krav om at han ble professor ved hjemkomsten, og greve Axel Oxenstierna ga ham 200 riksdaler. I juni 1653 foretok reisen og besøkte da hovedsakelig Leiden hvor han hørte på Hoorne og Hemsterhuis. Under utenlandsbesøket forsvarte han sin oppdagelse mot dansken Thomas Bartholin, som hevdet å ha kommet med oppdagelsen før ham. Denne striden, hvor Rudbeck deltok med to skrifter, foregikk lenge, men ble til slutt løst til Rudbecks fordel.For andre tidligere oppdagere av lymfesystemet, se Gasparo Aselli og Jean Pecquet. Rudbecks forskning førte til at dronningen støttet hans karriere. For å underlette sine studier av menneskelig anatomi fikk han bygd en kuppel på toppen av "Gustavianum", den tidligere hovedbygningen av Uppsala universitet, og i den ble det bygd en arenalignende "Theatrum anatomicum", hvor disseksjoner ble utført foran studenter. Kuppelen er fortsatt et landmerke i Uppsala. Bygningen står foran katedralen og er fortsatt en del av universitet. "Atlantica". Det ryktet som Rudbeck fikk som «oldtidsforsker» har stort sett ført hans øvrige sider av hans livsgjerning i glemselen. Mens han ble hilset og hyllet av samtiden som opphavsmannen til de synspunkter som ble framstilt i "Atlantica" har ettertiden plukket det fantastiske systemet fra hverandre i objektiv granskning, men allerede i samtiden var det andre intellektuelle som stilte seg mer enn tvilende til at Sverige var Atlantis, kilden til all sivilisasjon, og at svensk var det opprinnelige språket til Adam og hvor latin og hebraisk utviklet seg fra. hans verk ble kritisert av flere andre nordiske forfattere, blant annet dansk-norske Ludvig Holberg, og selv i Sverige gikk forfatteren og legen Andreas Kempe imot konstruksjonen, og begge skrev satirer basert på Rudbecks verk. "Atlantica" ble senere benyttet av Denis Diderot i artikkelen «Etymologie» i "Encyclopédie" som et advarende eksempel på bedragersk kobling mellom etymologi og mytisk historie. Olof Rudbecks "Atlantic" eller som tittelen egentlig lød, "Atland" eller "Manheim dedan Japhetz ajkomne... slechter ut till hela werlden... utgångne äro..." (latin "Olavi Rudbeckii Atlantica sive Manheim...)" det siste og mest svulstige uttrykket for den svenske stormaktstankegangen på 1600-tallet, og Rudbecks fantasifulle oppfatning av landets tidlige historie hadde allerede kommet til uttrykk hos Johannes Magnus. Rudbecks hensikt var å vise at de gamle skriftene som fortalte om sagnlandet Atlantis hvor verdens åndelige kultur har utgått fra passer utmerket på Sverige, dets natur og folk, dets sagn og forhistorie. Antikken og norrøn mytologi, fortellinger om forhistoriske folkeslag, folkevandringstidens skjebne, gammel tidsregning – alt finner sin forklaring i de tidlige forholdene i Norden i henhold til Rudbeck. I utformingen av denne fantastiske «arkeologiske romanen» viste han til en omfattende utdannelse i alle mulige emner, en enestående sammenstilling av navn og data, den livligste innbilningskraft og nær total mangel på kritisk sans. Ettertiden kjenner verket uansett som ren historieforfalskning. Årsaken til verket omtaler Rudbeck selv i tillegget til første del at Olof Verelius’ nyutgivelse av "Hervors saga" ga ham tanken på å skrive verket. I 1677 begynte trykkingen og i mars 1679 var den første delen ferdig og filologen Andreas Nordenhielm satte i gang en latinsk oversettelse av den svenske teksten. I denne delen finnes det varianter av de falske årstallene 1675 og 1679 framfor 1681. Andre opplaget, kun på latin, begynte trykkingen i 1696, og tredje opplaget på både svensk og latin, var ikke ferdig trykt ved brannen i Uppsala i 1702. Samtidig med den første delen kom det ut et stort atlas for hele verket. Begge disse opplagene gikk bortimot tapt ved brannen og gjenværende eksemplarer av dem er meget sjeldne. En fotolitografisk opplag av fjerde del ble utgitt i 1863. Den latinske oversettelsen av begge de siste delene tilhører P. Salan, forfatterens nevø. Allerede første del inneholder arbeidets kjerne, de følgende er bare utlegginger, utførlige «bevis» og lignende. «I alla fall tröttar jätteboken mindre genom vidden i och för sig själv än genom det myckna, som i denna vidd röjer sig vara en följd av den tumultuariska brådskan vid både författandet och tryckningen» (Atterbom). Framstillingen er, tross sine feil, ofte gladlynt, kvikk og naiv, og tilogmed ærlig på sine premisser. Verket ble mottatt i samtidens Sverige som et mesterverk, og i utlandet med forbauselse, beundring og erkjennelse, iallfall i henhold til de «Testimonia» fra lærde menn som Rudbeck selv videreførte. Kun noen få trakk bokens dristige slutninger i tvil, blant disse var tyskeren Morhof og hollenderen Möller, men i Sverige dannet verket skole, og blant disse regnes Rudbecks egen sønn, Johan Peringskiöld og hans sønn Johan Fredrik Peringskiöld, Biörner, Göransson og Gustaf Bonde. Lenge var det få som våget å opponere mot de nye dogmene. Olof Celsius d.e. var dog ikke villig til å godta det, men det var egentlig Olof von Dalin som først våget offentlig å forkaste Rudbecks slutninger ved vitenskapelig historiemetode. Til tross for kritikken mot Rudbecks lingvistiske teorier forble Rudbeck et nasjonalt ikon i Sverige i mange år. Hans sønn Olof Rudbeck d.y. fortsatte hans lingvistiske verk og ble også involvert i framskaffe en ”intellektuell grunn” for makt i løpet av en periode da Sverige aspirerte til posisjonen som en av stormaktene i Europa. Sønnen Rudbeck d.y. la til spekulasjoner om forholdet mellom samiske språk og hebraiske språk til farens lange liste av fantastiske lingvistiske forbindelser. Ettermæle. Rudbeck var aktiv i mange vitenskapelige områder, også astronomi og skrev dessuten dikt, og det er mange spor fortsatt synlige i byen Uppsala etter ham. Det ble sagt at han også var en god sanger med en sterk stemme. Han skal ha vært sta og således ikke alltid lett å være sammen med. I løpet av brannen i Uppsala i 1702 gikk en stor del av hans skrifter tapt. Rudbeck selv ledet slokningsarbeidet, skrek ordrer fra et hustak mens huset hans brant ned. Han døde det samme året, kort tid etter brannen, og ble gravlagt i Uppsala domkirke i tverrskipet. Nobel-familien, blant annet forretningsmannen Ludvig Nobel og hans bror Alfred Nobel, grunnleggeren av Nobelprisen, var etterkommere av Rudbeck gjennom hans datter Wendela som giftet seg med en av hennes fars tidligere studenter, Peter Olai Nobelius. Blomsten Solhatter, vitenskapelig navn "Rudbeckia", ble oppkalt av den store svenske botanikeren Carl von Linné til ære for Olof Rudbeck og hans sønn. Midtskips. Midtskips betegner den midtre delen av et skip både langskips og tverrskips. "Midtskips ror" innebærer å ha eller legge roret i midtstilling. "Midtskips overbygning" innebærer at overbygningen er plassert mellom for- og akterskip. Paute-Mazar-demningen. Paute-Mazar-demningen, også kalt "Daniel Palacios-demningen", er en demning med vannkraftverk i provinsen Azuay i det sørøstlige Ecuador i Sør-Amerika. Den ligger i "Rio Paute", ei 10-12 km lang bielv til Upano som igjen renner ut i Rio Santiago, vest i Amasonas-vassdraget. Demningen ligger 125 km fra byen Cuenca. Kraftverket har et opprinnelig installert vannkraftpotenial på 1 200 MW, men er oppgradert til 1 769 MW produksjonseffekt hvorav 1 000 MW utnyttes (2009). Anlegget ble påbegynt i 1976 og stod ferdig i 1983, mens fase C startet i 1988 og ble fullført i 1992. Dette er landets kraftigste vannkraftverk. Mellom tørre og nedbørrike år varierer årsproduksjonen fra 2,6 TWh til 5,14 TWh elektrisk kraft. Demningen er 170 meter høy og 720 meter lang, og er en gravitasjons-buedam. Historikk over verdensmesterskapsrekorder på 800 m. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for 800 meter ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. 800 Orascom. Foto av "Nile City Towers", hvor Orascom Construction Industries har hovedkontorer i det høyre tårnet på bildet. Orascom er et egyptisk konsern, som har ulike forretningsvirksomheter i en rekke land i Afrika og Asia. Konsernet eier selskaper innen jernbane, skipsfart, telekommunikasjon, IT og ulik industri. Konglomeratet ble grunnlagt i 1950 av den koptiske egypteren Onsi Sawiris. Selskapet er børsnotert i Kairo og ved London Stock Exchange, og har hovedkvarter i Kairo. Gjennom "Orascom Telecom Holding" har Orascom eierinteresser i blant annet Pakistans største teleoperatør – Mobilink, som er Telenors fremste konkurrent i dette landet. Orascom er også mobiloperatør i Nord-Korea. "Orascom Telecom Holding" kontrollerer selskaper med ialt 80 millioner mobilabonnenter per mars 2009. Orascom-selskapene. Selskapene i Orascom-konsernet omfatter blant andre Jørgen Nordby. Jørgen Nordby Henriksen (født 7. april 1986 i Fredrikstad, bosatt i Oslo) er en norsk musiker. Han er trommeslager og perkusjonist i indie-pop-bandet My Little Pony, samt med artisten Moddi. Nordby har også spilt live med bl.a. Sandra Kolstad, Team Me, The Little Hands of Asphalt, Einar Stray, Therese Aune, Like Spinning og Matt Johnson. Arnhild Dyrhaug Odfjell. Arnhild Dyrhaug Odfjell (født 1970) er en norsk sivilingeniør og forretningskvinne. Odfjell er utdannet sivilingeniør innen marinteknikk fra NTH 1993. Hun har arbeidet som forsker ved MARINTEK og som leder i Aboitiz Jebsen på Filippinene og har siden 2001 hatt lederstillinger i Kleven Design, i 2005 som administrerende direktør. I 2006 startet hun et eget skipsdesignfirma, Sevmash Marine Design. Odfjell var fram til 2009 styreleder i Green Reefers ASA. Odfjell er bosatt i Bergen og er gift med skipsreder Dan Odfjell. Nationale Front. Pavilljon for den nasjonale front i Leipzig Nationale Front der Deutschen Demokratischen Republik DDRs Nasjonale Front (til 1973 Nationale Front des demokratischen Deutschland) var en sammenslutning av partier og masseorganisasjoner i DDR. Gjennom den nasjonale front skulle alle grupper i samfunnet ha politisk innflytelse. Den reelle situasjonen var at den nasjonale front var et middel for kommunistpartiet SED for å sikre sin totale kontroll i samfunnet gjennom blokkpartiene og masseorganisasjonene. Partier og organisasjoner i Den Nasjonale Front. Fra 1949 til 1989 fantes følgende partier og masseorganisasjoner i DDRs Nasjonale Front. Liste over olympiske medaljevinnere i svømming (herrer). Dette er en komplett liste over olympiske medaljevinnere i svømming for herrer, fra 1896 til 2008 Se også "Liste over olympiske medaljevinnere i svømming (damer)", "Svømming under sommer-OL" og "Olympiske gullvinnere" Qinling. Qinling (kinesisk: 秦岭; pinyin: "Qin Ling") er et fjellparti sentralt i Folkerepublikken Kina. Det strekker seg ca 650 km i vest-øst-retning, og i en bredde på inntil 170 km, fra sør i provinsen Gansu og tvers over hele det sørlige Shaanxi og øst til den sentrale del av Henan. Fjellkjedens høyeste fjell er Taibai Shan, på 3 767 moh. Også ett av daoismens fem hellige fjell, Hua Shan, ligger i Qinling. I nord avgrenses fjellene av elvesletten til elven Wei og i sør av elven Han Jiang. Disse to elvene renner ut i hver sin hovedflod, Guleelven og Yangtze. Fjellene utgjør et markant vegetasjonsskille. Nord for fjellene er det store tørre løssområder som egner seg for dyrking av hvete. Sønnafjells begynner de varmere og fuktigere landskaper som preges dels av store skoger, dels av risfelt. Samferdsel. Baoji-Chengdu-jernbanen løper gjennom området. Den knytter Baoji i Shaanxi til Chengdu i Sichuan. Lonely are the Brave. "Lonely are the Brave" er det femte studioalbumet fra Jørn Landes soloprosjekt Jorn. Albumet ble utgitt 6. juni 2008 på Frontiers Records. Sporliste. Alle spor av Jørn Lande og Jørn Viggo Lofstad, unntatt hvor annet er nevnt Apéritif (tidsskrift). Apéritif er et norsk bransjeblad om mat og drikke. Bladet utgis av selskapet "Apéritif AS" i samarbeid med Norsk Vinkelnerforening. Utgiveren står også bak de supplerende nettsidene "aperitif.no", som kaller seg «Nordens største nettsted om mat og drikke». Apéritif AS utgir også tidsskriftet "BAR Apéritif". Bladene inneholder annonser for alkoholholdige drikker, og er derfor kun tilgjengelige gjennom abonnement til ansatte i bedrifter med skjenkebevilgning. Abonnementet gir ni nummer i året av Apéritif og fire nummer av BAR Apéritif. Conception. Conception er et norsk progressiv metal-band. Bandet ble etablert i 1989 av gitarist Tore Østby, vokalist Dag Østby, trommeslager Werner Skogli og bassist Freddy Samsonstuen. I 1990 ble Werner Skogli erstattet av Arve Heimdal, mens Ingar Amlien erstattet Freddy Samsonstuen. I 1991 sluttet Dag Østby, og etter å ha hørt flere vokalister bestemte bandet å ta med Roy Khan. Debutalbumet ble gitt ut på eget selskap; CSF Records, mens oppfølgeralbumet ble utgitt på Noise Records i 1993. Etter to musikkalbum til ble bandet oppløst i 1998. Bandet ble gjenforent i 2005, og de spilte på den amerikanske progressiv metal-festivalen ProgPower USA samme år. Hermann Kant. Hermann Kant (født 14. juni 1926 i Hamburg) er en tysk forfatter. Han lever for tiden i "Prälank" ved Neustrelitz i Mecklenburg. Werner Bräunig. Werner Bräunig, 1968 Werner Bräunig (* 12. mai 1934 i Chemnitz; † 14. august 1976 i Halle an der Saale) var en tysk forfatter. Sort trompetsopp. Sort trompetsopp ("Craterellus cornucopioides") er en helt sort sopp i kantarellslekten. Den er en populær matsopp som er lett å tørke. Soppen sies å vokse på jordbunn der eik og hassel forekommer. Det finns også en variant som heter gul trompetkantarell som er mer lik traktkantarellen. Sort trompetsopp regnes som en 3-stjerners sopp. Dieter Noll. Signering med Dieter Noll, 1979 Dieter Nolls gravstein i Wernsdorf Dieter Noll (født 31. desember 1927 i Riesa, død 6. februar 2008 i Zeuthen) var en tysk forfatter. Hans hovedverk er tobindsromanen "Die Abenteuer des Werner Holt" fra 1960-tallet. Den var solgt i to millioner eksemplarer da han døde. Günter de Bruyn. a> som deltakere på "Berliner Begegnung zur Friedensförderung" Günter de Bruyn (født 1. november 1926 i Berlin i Tyskland) er en tysk forfatter. De Bruyn har mottatt Brandenburgs fortjenstorden. Collets bro. Colletts bro er en bro som krysser Mesnaelven på Lillehammer. Den er oppført på slutten av 1800-tallet i stein og er en typisk spennbro med romanskbue som er typisk for denne perioden. Broen er sentralt motiv i flere internasjonalt kjente malerier av de såkalte «Lillehammerkunstnerne», som bl.a. Thawlow, som arbeidet i byen og laget mange arbeider med motiver fra elven og broen. Lindeman & Sachs. Lindeman & Sachs er en roman av Kjell Ola Dahl, utgitt i 2006. "Lindeman & Sachs" er første bind i en slektskrønike, og er en skjønnlitterær framstilling av nyere norsk finanshistorie. Handlingen i "Lindeman & Sachs" starter i 1973. Sjøfartsnasjonen Norge opplever virkningene av Yom Kippur-krigen i Midtøsten og den påfølgende oljekrisen. I fortellingen er den etablerte etterkrigsgenerasjonen representert ved skipsreder Georg Spenning. Hans høyre hånd, Vebjørn Lindeman, har to sønner. Hovedpersonen i Lindeman & Sachs er Anders Lindeman, Vebjørns yngste sønn. Han er tolv år i 1973. I familekrønikens form forteller romanen om kriseårene for Handelsflåten og framveksten av en ny tid i Norge. Sosialdemokratiets strengt regulerte økonomi må gradvis slippe taket. Norge er i forandring. Oljefunn på Ekofiskfeltet legger grunnlaget for etablering av norsk offshore-næring. Redergenerasjonen faller. Det skapes nye formuer og det vokser fram en ny generasjon forretningsfolk. Noen bruker redelige midler, andre utnytter mulighetene i et lite oppdatert lovverk til å berike seg urettmessig. Anders Lindeman tar bohemens posisjon. Han dras allikevel inn i familiens konflikter og maktkamper – gjennom sytti-tallet og siden gjennom åtti-tallet og jappetiden – inntil børskrakket i 1987 Handling. Boken åpner med at Anders og Per Ole er på besøk hos sine besteforeldre på gården Bakketeig. Leseren introduseres også for kameraten til Anders, Freddy Bogen. Anders og broren er på gården fordi moren og faren er i bryllupet til Georg Spennings datter: Bette Line, som gifter seg med Erling Sachs. Bette Line har tidligere vært Vebjørn Lindemans elskerinne, og leseren forstår både at Vebjørn Lindeman har et alvorlig alkoholproblem samt er i konflikt med Erling Sachs. Georg Spenning henter en ny medarberider til rederiet, Brede Gran. Kort etter slutter Vebjørn hos Spenning og begynner isteden i bank. I starten arbeider han sammen med Erling Sachs, men de to kameratene/fiendene går snart hver sin vei: Vebjørn Lindeman begynner som valutamegler i Christiania Bank og Kreditkasse. Sachs begynner som fondsmegler i Den norske Creditbank. Når Norsk Hydro finner olje i Nordsjøen får Sachs i oppdrag å megle aksjer på vegne av styrtrike utenlandske investorer. Han benytter sjansen til å tjene urettmessige penger ved selv å gå inn i dealene. Dette blir oppdaget av bankens ledelse, men Sachs vrir seg unna og slutter tilsynelatende frivillig i banken. Nå har Sachs skaffet startkapital. Han og kameraten Plesner begynner for seg selv. De starter meglerforretningen Kapitalinvest. Vebjørn Lindeman opplever en dyp krise i livet. Først gjør han en formiddabel tabbe på jobben. Dernest får han sitt livs sjokk på et seminar som Sachs arrangerer for norske finanstopper. På den annen side slutter han med å drikke. Etter utallige oppfordringer begynner han på ny å jobbe for Spenning. Han får frie hender til å legge om driften av rederiet. Anders blir kjæreste med Renate. De har et intenst forhold, men begynner etter en tid å gli fra hverandre. Per Ole, utdanner seg til siviløkonom i St. Gallen i Sveits. Når Per Ole kommer hjem, starter han aksjerådgivning sammen med kameraten Jim Klafstad. Anders begynner etterhvert et samarbeid med en frynsete karakter, Jonny Stene. De to lever et utsvevende liv og svindler småbedrifter med et katalogselskap. Når Anders kjenner det brenne under føttene, reiser han utenlands. Den norske påtalemakten mistenker Georg Spenning for å ha saltet ned store formuer i utlandet opp gjennom seksti- og syttitallet. Han blir satt under etterforskning. Imens drifter Vebjørn det nye selskapet Spenning AS til et svært vellykket og lønnsomt konsern. Men når regjeringen Høyre slipper økonomien løs på åttitallet, blir Spenning AS et fristende objekt for den nye generasjonen aksjespekulanter. Brede Gran er tilbake og sikter på oppkjøp og slakt av bedriften. Bokas siste del utgjør en kamp om bedriften, et oppgjør som i realiteten er en tvekamp mellom Vebjørn Lindeman og Erling Sachs. Andre bind av krøniken, "Lindemans tivoli", utkom i 2008. The Finger of Suspicion (Points at You). «The Finger of Suspicion (Points at You)» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Paul Mann og Al Lewis, publisert i 1954, som ble spilt inn på plate av Dickie Valentine i Storbritannia og av Jane Froman i USA. Valentines versjon nådde førsteplassen på den britiske singlelisten, den første av to sanger med ham som gjorde slik dette året. Valentines versjon ble produsert av Dick Rowe og utgitt av Decca Records med katalognummer F 10349. Norsk versjon. Jacob Hjelte har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Den skyldige er du». Primavera Sound Festival. Primavera Sound Festival er en musikkfestival som arrangeres årlig Parc del Forum i Barcelona, vanligvis i mai og juni. Festivalen ble startet i 2001 og har en sterk helling mot alternativ musikk. En eller flere artister inntar i anledning av hvert arrangement rollen som festivalens kurator(er) og bookingansvarlig(e). 2005. Art Brut, Maxïmo Park, Arcade Fire, Vitalic, Jesu, Max Tundra, Broken Social Scene, Iggy & The Stooges, New Order, The Human League, Ron Sexsmith, Brigitte Fontaine, American Music Club, Mercury Rev, Kristin Hersh, Micah P. Hinson, Sondre Lerche, Antony & The Johnsons, Josh Rouse, Steve Earle & The Dukes, Sonic Youth, Gang Of Four, The Wedding Present, They Might Be Giants, The Go! Team, The Futureheads, M83, Vic Chesnutt, Tortoise, Echo & the Bunnymen 2006. Akron/Family, Alexander Kowalski feat. Khan, Animal Collective, Babyshambles, Big Star, Centro-Matic, Constantines, Dinosaur Jr., DJ Rush, Drive-By Truckers, Ellen Allien, Erol Alkan, ESG, Ferenc, Final Fantasy, Flaming Lips, French Toast, Gang Gang Dance, Joris Voorn, José González, Justice, Killing Joke, La Buena Vida, Lambchop, LD & The New Criticism, Marko Nastic, Mick Harvey, Mogwai, Motörhead, No-Neck Blues Band, Rex The Dog, Richard Hawley, Shellac, Sisa, Sleater-Kinney, South San Gabriel, Stereolab, Stuart Staples, Surfin Bichos, Television Personalities, The Boredoms, The Deadly Snakes, The Drones, The MFA, The New Christs, The Robocop Krauss, Umek, Undertow Orchestra, Vashti Bunyan, Violent Femmes, Why?, Xiu Xiu, Yeah Yeah Yeahs, Yo La Tengo 2007 edizione (31/5, 1-2/6/2007). The Smashing Pumpkins, Patti Smith, Bad Brains, Barry Adamson, Built To Spill, Slint, Wilco, Modest Mouse, Sonic Youth Band of Horses, Matt Elliott, Sr. Chinarro, Explosions In The Sky, Mus, Alexander Tucker, Fennesz & Mike Patton, Nathan Fake, The Apples In Stereo, Ginferno, Oakley Hall, Apse, Girl Talk, Oliver Huntemann, Architecture in Helsinki, Girls Against Boys, Patti Smith, Band of Horses, Grizzly Bear, Pelican, Barry Adamson, Grupo De Expertos Solynieve, Play Paul, Battles, Hell, The Rakes, Beirut, Herman Düne, Reinhard Voigt, Billy Bragg, Isis, Robyn Hitchcock And The Venues, Black Mountain Ivan Smagghe, The Sadies, Blonde Redhead, Jonathan Richman, Shannon Wright, Bola, Justice, Slint, Bonde Do Role, Kid Koala, Smashing Pumpkins, Brightblack Morning Light, Kimya Dawson, Sonic Youth, Built To Spill, Klaxons, Spank Rock, Buzzcocks, Lisabö, Spiritualized acoustic mainlines, Centro-Matic, The Long Blondes, Standstill, Comets On Fire, Los Planetas, Technasia, David Carretta, Low, Ted Leo & The Pharmacists, David Thomas Broughton, Luke Slater, The Good The Bad & The Queen, Death Vessel, Luomo, Toktok, Diplo, Matt Elliott, Umek, Dirty Three, Maxïmo Park, Veracruz, DJ Yoda, Melvins, The White Stripes, Dominik Eulberg, Mijk Van Dijk, Wilco,The Durutti Column, Modest Mouse, X-Wife, Erol Alkan, Múm 2008. 808 State, A Place to Bury Strangers, Alan Braxe, Animal Collective, Apparat Band, Dj Assault, Atlas Sound, Autolux, Awesome Color, Bill Callahan, Bishop Allen, Bob Mould Band, Bon Iver, Boris, British Sea Power, Buffalo Tom, Caribou, Cat Power, Clipse, The Cribs, De La Soul, Deerhunter, Digital Mystikz, Dinosaur Jr., Dirty Projectors, Dr. Octagon aka Kool Keith + Kutmasta Kurt, Edan & MC Dagha, El Guincho, Ellen Allien, Enon, Eric's Trip, Fanfarlo, The Felice Brothers, Fuck Buttons, Dj Funk, Gentle Music Men, The Go! Team, Grande-Marlaska, Health, Holly Golightly & The Brokeoffs, Holy Fuck, It's Not Not, Kavinsky, Kinski, Les Savy Fav, Lightspeed Champion, Madee, Man Man, The Mary Onettes, Mary Weiss, The Marzipan Man, Menomena, Messer Chups, Midnight Juggernauts, Mission Of Burma, Mixmaster Mike, Model 500, MV & EE with The Golden Road, Nick Lowe, No Age, The Notwist, Okkervil River, Om, Para One, Pissed Jeans, Polvo, Port O'Brien, Portishead, Prinzhorn Dance School, Public Enemy performing It Takes A Nation Of Millions To Hold Us Back, Robert Hood, Rufus Wainwright, The Rumble Strips, Scout Niblett, Sebadoh, Shipping News, Silver Jews, Simian Mobile Disco, Six Organs Of Admittance, Stephen Malkmus & The Jicks, The Strange Death Of Liberal England, Subterranean Kids, Supermayer, Surkin, The Swell Season, Tachenko, Tarántula, Thomas Brinkmann, Throbbing Gristle, Tiefschwarz, Tindersticks, Träd Gräs och Stenar, Vampire Weekend, Vórtice, Voxtrot, White Williams, Why?, Young Marble Giants, Yuri Landman (masterclass), McEnroe, Lidia Damunt, Tachenko + Abraham Boba, Russian Red + Havalina, The Right Ons, Holy Fuck, Aaron Thomas, Kinski, Lightspeed Champion, Stephen Malkmus, La Bien Querida, Manos De Topo, Cultural Solynieve 2009. A Certain Ratio, A-Track, Alela Diane, Andrew Bird, Angelo Spencer, Aphex Twin, Ariel Pink, Art Brut, Bat For Lashes, Black Lips, Bloc Party, Bowerbirds, Carsick Cars, Chad VanGaalen, Crystal Antlers, Crystal Stilts, Cuzo, Damien Jurado, Dan Deacon Ensemble, Deerhunter, Dj Mehdi, Ebony Bones, El-P, Extra Life, Extraperlo, Fucked Up, Gang Gang Dance, Ghostface Killah, Girl Talk, Girls, Jarvis Cocker, Jason Lytle, Joe Crepúsculo, Joe Henry, John Maus, Karl Blau, Kimya Dawson, Kitty, Daisy and Lewis, Lemonade, Lightning Bolt, Magik Markers, Magnolia Electric Co., Mahjongg, Marnie Stern, Michael Mayer, Michael Nyman, My Bloody Valentine,Neil Young, Oneida, Phoenix, Plants & Animals, Ponytail, Rosvita, Shearwater, Shellac, Simian Mobile Disco, Skatebård, Sleepy Sun, Sonic Youth, Spectrum, Spiritualized, Squarepusher, Sunn O))), The Bad Plus, The Bug, The Drones, The Extraordinaires, The Jayhawks, The Jesus Lizard, The Lions Constellation, The Mae Shi, The New Year, The Pains of Being Pure at Heart, The Secret Society, The Soft Pack, The Tallest Man on Earth, The Vaselines, Throwing Muses, Uffie, Veracruz, Vivian Girls, Wavves, Women, Wooden Shjips, Yo La Tengo, Zombie Zombie. Osbadet. Osbadet KF er et badeland som ligger i Os kommune i Hordaland. Badet hadde sin offisielle åpning 20. september 2006, og kostet den gang 70 millioner kroner å bygge. Osbadet har de siste årene levert gode besøkstall og bidratt sterkt til økningen av svømmeundervisningstilbudet i kommunen som har hatt en tredobling siden åpningen. Leif Gunnar Borgen er i dag daglig leder for Osbadet og har vært det siden åpningen i 2006. Borgen styrer driften sammen med Trond Erik Nilsen som er teknisk sjef. Badet har hatt en solid stamme av faste ansatte, mens det har vært større utskiftinger blant unge deltidsansatte. Afrikaneren. "Afrikaneren" er en norsk film fra 1966 basert på Sigurd Evensmos fortelling, som var hans vinnerbidrag i Bokklubbenes og I-films konkurranse året før, i 1965. Handling. Filmen omhandlet en sørafrikansk student ved et norsk universitet og hadde jazz-musikk utøvd av Bjørn Johansen saksofon, Bernt Anker Steen trompet og Frode Thingnæs trombone. Produksjon. a>, der noen av opptakene ble gjort. Opptakene ble gjort ved Egil Monn-Iversens landsted like i nærheten av Vøra ved Sandefjord og inne i S sine filmatelier på Jar. Falklandssundet. Falklandssundet skiller de to hovedøyene på Falklandsøyene. Falklandssundet (engelsk: "Falkland Sound", spansk: "Estrecho de San Carlos") er et sund på Falklandsøyene. Det strekker seg om lag 130 kilometer fra sørvest til nordvest og deler de to hovedøyene Vest-Falkland og Øst-Falkland. På det smaleste er sundet 4,6 kilometer bredt. Navn. Kaptein John Strong på «Welfare» foretok de første registrerte innlandstigningene på begge sider av sundet 29. januar 1690. Han navnga sundet etter Anthony Cary, 5. vicomte av Falkland, og navnet ble først senere overført til øygruppen og de to hovedøyene. Det spanske navnet, "Estrecho de San Carlos", henspeiler til skipet «San Carlos» som besøkte øygruppen i 1768. Geografi. Det ligger en rekke øyer i sundet, blant annet Narrows Island, Great Island, Tyssen Islands og Swan Islands. Arch Islands og Eddystone Rock ligger henholdsvis ved den sørlige og nordlige enden. Av bosetninger ved sundet finnes blant annet Ajax Bay, Port San Carlos og San Carlos på Øst-Falkland og Port Howard og Fox Bay på Vest-Falkland. Rusavhengighet. Rusmiddelavhengighet som er en tilstand der et individ må ha stadige tilførsler av et rusmiddel for å oppleve å fungere, eller for å unngå abstinenssymptomer. Det skilles ofte mellom fysisk og psykisk avhengighet. En annen måte å skille på er etter hvilket rusmiddel en er avhengig av. Alexander Rybak. Alexander Igorjevitsj Rybak eller Aljaksandr Igaravitsj Rybak (født 13. mai 1986 i Minsk, Hviterussiske SSR, i tidligere Sovjetunionen) er en hviterussisk-norsk musiker, komponist og skuespiller, oppvokst på Nesodden utenfor Oslo i Norge. Rybak ble internasjonalt kjent etter at han vant finalen i Eurovision Song Contest 2009 med sangen «Fairytale», som han har skrevet selv. Han ble kåret til Årets Spellemann under Spellemannprisen 2009 og i 2010 til årets nykommer av MUZ-TV, som er den mest prestisjetunge musikkprisutdeling i russisk musikkindustri. Bakgrunn. Alexander Rybak er sønn av Natalia Valentinovna Rybak (født 1959), som spiller piano, og Igor Alexandrovitsj Rybak (født 1954), som spiller fiolin. Familien bodde i Hviterussiske SSR frem til han fylte fire år, da de flyttet til Nesodden i Akershus. Etternavnet har sitt opphav fra den hviterussiske yrkestittelen "rybak" – «fisker», som er avledet fra "ryba", «fisk». Tidlig karriere. Alexander Rybak har spilt fiolin og piano siden han var fem år gammel, men han valgte etter hvert å konsentrere seg mest om fiolinen. Alexander øvde på fiolin sammen med sin far Igor Rybak helt til han ble tenåring, da begynte Alexander å studere hos professor Isaac Schuldman ved Norges Musikkhøgskole. Han spilte i den perioden også for Vivaldi-orkesteret (ledet av hans far) og Barrat Dues Juniororkester. Perioden 2000–2008. I perioden fra 2000 til 2003 var Alexander elev hos fiolinisten, dirigenten og pedagogen Alf Richard Kraggerud, som ble etterfulgt av studier hos Eileen Siegel, 3. konsertmester i Oslo-filharmonien, og hos Lena Rist-Larsen, fiolinpedagog og norgesmester i trekkspill. Han har også hatt timer og masterclasses med bl.a. Piotr Janowski, Ole Bøhn, Henning Kraggerud, Ilya Konovalov, Mauricio Fuks, Detlef Hahn, Geir Inge Lotsberg, Eduard Gratch, Roland Vamos og Harald Aadland. Sommeren 2002 ble Alexander belønnet med et stipend i form av et gratis kurs i Meadowmount School of Music New York, der han studerte under Stephen Shipps, og der han ble valgt til å gjennomføre en masterclass med Pinchas Zukerman. Alexander Rybak har vært med på flere norske kurs og festivaler som blant annet Valdres Sommersymfoni og den internasjonale Hemsedal-festivalen for dansere og musikere der Rybak deltok som en av musikerne. Han har vært konsertmester under Halsnøys symfoniprosjekt sommeren 2004, og vært solist med flere gode orkestre som Minsk kammerorkester og Kringkastingsorkesteret. Han har vært på turne i bl.a. Chicago, Spania, Russland og Polen. Han har blant annet opptrådt sammen med Arve Tellefsen, Morten Harket, Stephen Ackles og Knutsen & Ludvigsen, ofte sammen med Thomas Stanghelle. Høsten 2005 uroppførte Rybak den unge komponisten Daniel Thornhills fiolinkonsert "Musica Avventurosa" sammen med orkesteret Ung Symfoni i Korskirken i Bergen. Alexander røk ut tidlig da han deltok i talentprogrammet Idol i 2005. Men høsten 2006 vant han talentkonkurransen Kjempesjansen på NRK. Tre år tidligere ble han vraket fra den samme konkurransen fordi NRK og Dan Børge Akerø da vurderte ham som «litt for spe og litt for ung». Sommeren 2008 ble han lokalkjendis på Nordvestlandet da han som omreisende trubadur på øyene Valderøy, Vigra, Giske og Godøy tilbød seg å spille huskonsert mot mat og overnatting, noe som blant annet førte til omtale i "Sunnmørsposten" og enda større etterspørsel etter konserter. Det var på Giske Fairytale ble til,sommeren 2008. I 2008 var Alexander også med på barneplaten "Magiske kroker & hemmeligheter" produsert av Linn Skåber og Jacob Young, med sangen «Vinteren er her». Elisabeth Andreassen inviterte i november samme år med seg Rybak på en turné i 2009 med sanger fra hennes plate "Spellemann", med musikk fra både Norge og Sverige med inspirasjon av folketoner. Den norske finalen. Rybak etter at han hadde vunnet Eurovision Song Contest 2009. Rybak vant finalen i Melodi Grand Prix 2009 med sangen «Fairytale», som han har skrevet selv. Rybak har beskrevet sangen som en kjærlighetssang inspirert av følelser til en tidligere kjæreste. Låten er satt sammen av russisk-inspirerte ompa-rytmer og norsk folkemusikk gjennom Rybaks fele. Etter kvalifiseringen ble han av mange utpekt som klar favoritt til å vinne den norske finalen. Singelen solgte umiddelbart over 5000 eksemplarer og ble nr. 1 på VG-lista. «Fairytale» ble utgitt som singel av selskapet BpopMentometer, og solgte til gull. Den 21. februar 2009 vant han den norske finalen i Melodi Grand Prix med nærmere 750 000 stemmer, noe som var over 600 000 flere stemmer enn Tone Damli Aaberge på andreplass. Alexander Rybak var assistert på scenen av Hallgrim Hansegård, Torkjell Børsheim og Sigbjørn Rua fra dansegruppen «Frikar», samt kordamene Jorunn Hauge og Karianne Kjærnes. Den internasjonale finalen. Den 16. mai 2009 vant Rybak den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest med 387 poeng, noe som var ny poengrekord for konkurransen. Det norske bidraget fikk et poenggjennomsnitt på 9,44 poeng fra hvert land. Det var den høyeste totalsummen og det høyeste gjennomsnittet i konkurransens historie. 169 poeng skilte Norge fra Islands bidrag på andreplass. Dette gav en seiersmargin på 78 prosent flere poeng enn annenplassen, den største seiersmarginen siden dagens poengsystem ble innført i 1975. Turné 2009. Umiddelbart etter seieren i ESC innledet Alexander Rybak sin Norgesturné. Hans konserter på både større og mindre steder i Norge ble utsolgt og var populære. Etter dette begynte Rybak på en Europaturné sammen med Frikar dansekompani. Rybak spilte konserter i de fleste land i Europa, men flest i Russland, Finland og Sverige. Annet i 2009. Fredag 27. februar 2009 var Rybak gjest i programmet Fin fredag på NRK Super, hvor han fremførte melodien I'm yours av Jason Mraz. «Fairytale» ble lagt til som nr. 10 på listen over Higlights of the year 2009 på YouTube. Kontrovers om Lukasjenko. Rybak ble kritisert av KrFU for at han skulle ha hyllet den hviterussiske presidenten Aleksandr Lukasjenko. Russland-kjennere mente imidlertid at kritikken av Rybak var uberettiget av forskjellige grunner. Rybak har uttalte selv i intervjuer at Lukasjenko "holder gatene rene", og at kun mennesker som har vært i Hviterussland kan se forskjellen. Året 2010 og videre fremover. Som følge av europagjennombruddet fikk Rybak tilbud om å opptre på populære TV-show i flere andre land, og var særlig ettertraktet i de russiskspråklige landene. Han underholdt på Ukrainas X-faktor i 2011 med sin egen sang «Nebesa Evropy», en russisk versjon av «Europe's Skies». Høsten 2011 spilte Rybak inn flere sanger for "Jaka to melodia" på polsk TV, Våren 2011 var han deltaker i det svenske tv-programmet "Let's Dance" på TV4, den svenske versjonen av "Skal vi danse". Rybak endte på en fjerdeplass i konkurransen. Våren 2012 var Rybak pauseunderholdningen i både den danske og den norske finalen av Melodi Grand Prix. Skuespillerkarrière. Rybak hadde sin første større rolle som felespilleren i Oslo Nye Teaters oppsetning av musikalen Spelemann på taket i 2007, og ble belønnet med Heddaprisen for sin innsats.a> Alexander har vært med i den internasjonale suksessoppsetningen av operamusikalen "Some Sunny Night" av Thomas Stanghelle, med regi av Daniel Bohr. Oppsetningen hadde forestillinger i Kina, Belgia og USA. Høsten 2009 spilte Alexander selv hovedrollen som Ketil Moe, i en oppsetting i Lillesand som 10-årsmarkering etter Ketil Moes død. Høsten 2010 skulle Rybak spille den samme rollen under oppsettinger i Beijing og Wuhan i Kina. Kineserne avlyste imidlertid arrangementet som en reaksjon på fredspristildelingen 2010 til Liu Xiaobo. Rybak fikk rollen som fiolinspilleren "Levi" i den norske barnefilmen "Yohan" fra 2010. Levi var sønnen til "Yussuf" (spilt av Morten Harket) og stesønnen til sigøynerkvinnen "Lexya" (spilt av Aylar Lie) Alexander hadde stemmen til Hikken i den norske versjonen av animasjonsfilmen «Dragetreneren» (2011). Conrad Pringle. født og oppvokst i New York City, kjent fra sine opphold august 1955 som medlem av Harlem Modernique Dancers som opptrådte ved Casino Non Stop på Huk. I august 1961 gjestedanset han ved Edderkoppen med Carsten Byhring ledet av Jens Book-Jenssen. I 1966 etter var han danser og koreograf ved Chat Noir og bidro ved "Club Manhattan" i Frimurerlogen, der det ble danset "Go-go" til Big Chief Jazzband. Samme året var han birolle-innehaver i Afrikaneren, en film av Barthold Halle. Pringle koreograferte Pål Skjønbergs "Blues for Mr. Charlie" i 1967 ved Det Norske Teatret. Til en ukjent. "Til en ukjent" er en norsk film fra 1990. Filmen er Unni Straumes første spillefilm. Handling. En ung kvinne sitter på et tog. Så sitter hun på hos en drosje. Handlingen avbrytes stadig av varierte scener med en liten pike på et gårdsbruk. Medvirkende. Moldenseren Hilde Aarø spiller studenten Ane som haiker med Harald Heide-Steen Jr. til Romsdalen. Ane som barn er ved Toril Brevik, Inger Heldal og Jan Hårstad og Ragnhild Michelsen er bestemor. Svein spilles av Even Rasmussen. Produksjon. Opptakene er fra Oslo og En lånegaranti på 7,7 millioner kroner fra Statens filmproduksjonsutvalgt utløste produksjonen som kostet Den åpnet ved Den Nordiske Filmfestivalen i Kristiansand den 28. mars 1990 og ved kinoen dagen etter. Assisterende klipper var Michael Lesczylovski og noen mente da også at filmen lignet på Andrej Tarkovskijs filmer. Filmen ble nominert til Amanda-prisen 1990 og Mottakelse. I Norge spilte filmen inn 300 000 kroner og grunnet den lave interesse ble filmen kjøpt av René Bjerkes og Stockholm den 8. november 1990. Svenske anmeldere gjentok at dette var en "road movie" med Theo Angelopoulos. I desember 1991 ble den lansert i Belgia og i Paris. Scenestorm. Scenestorm er et produksjonsselskap for konserter, teater og revy. Selskapet eies og drives av Karen Sylte Hammeren og Lars Petter Holm. Anders Danielsen Lie. Anders Danielsen Lie (født 1. januar 1979) er en norsk filmskuespiller, lege og fagbokforfatter. Han er mest kjent for sine hovedroller i filmene "Reprise" fra 2006 og "Herman" fra 1990. Sammen med Maria Øverås og Harald Moi skrev han fagboken "Sex og sånt" som de vant Kultur- og kirkedepartementets fagbokpris i 2007 for. For Oslo, 31. august (2011) fikk han blant annet skuespillerprisen ved Premiers Plans Film Festival 2012 og Kanonprisen 2012 for beste mannlige hovedrolle. I 2011 utga han albumet "This is autism.", basert på kassettopptak fra oppveksten. Han er sønn av skuespillerinnen Tone Danielsen. Strand (Bærum). Strand er et område i Bærum mellom Stabekk, Høvik og Fornebu. Strand er hovedsakelig et boligområde, men er også kjent som et frilufts- og rekreasjonsområde. Historikk. Området er plassert vest for Stabekk og Fornebu, og øst for Høvik. I sør ligger Holtekilen, en del av Oslofjorden. Området har opprinnelig sitt navn fra eiendommen Strandbakken. I 1886 ble eiendommen skilt ut fra Store Stabekk gård og solgt til advokat Henrik Homan, som bygde en bolig på eiendommen. Denne ble siden kjent som Strand restaurant. Kommunikasjon. Fra 1931 hadde Strand egen togstasjon langs linjen til Drammen. Stasjonen ble stengt for persontrafikk i 1973. I 1978 ble stasjonen nedlagt. Europavei 18 skjærer gjennom den nordlige delen av Strand. Busstasjonen Strand langs E18 betjenes av bussrutene 151 og 169. RAF Mount Pleasant. RAF Mount Pleasant (også kjent som Mount Pleasant Airport) er en flystasjon tilhørende Royal Air Force. Den er beliggende på Falklandsøyene, om lag 37 kilometer sørvest for Stanley på Øst-Falkland og huser et militært personell på mellom 1 000 og 2 000 personer. I tillegg til militær aktivitet tjener flyplassen som internasjonal lufthavn for øygruppen. Flyplassen ble bygget etter Falklandskrigen i 1982 og åpnet i 1985. Historie. RAF hadde tidligere en liten base ved Stanley lufthavn etter Falklandskrigen, men den britiske regjeringen mente at Stanley lufthavn ikke var den beste løsningen for en stor, permanent base som skulle hindre nye invasjonsforsøk. Det ble derfor vedtatt å bygge en ny flystasjon og gjøre den til hovedsete for det betydelig økte forsvaret av øygruppen. Mount Pleasant vest for Stanley ble valgt som lokalisering av den nye stasjonen. Flyplassen ble åpnet i 1985 av prins Andrew, som deltok i Falklandskrigen, og ble fullt operasjonell året etter. Militære enheter. Ved basen er det stasjonert fire Tornado F3 tilhørende "No 1435 Flight", "No 1312 Flight" med ett VC10 tankfly og ett Hercules C130, samt "No 78 Squadron " med Chinook og Sea King helikoptre. Flytrafikk. LAN Airlines opererer ukentlige flygninger til og fra Santiago i Chile via Punta Arenas. En gang i måneden mellomlander denne flygningen også i Río Gallegos i Argentina. Royal Air Force opererer flygninger med Lockheed TriStar til RAF Brize Norton i Oxfordshire i England med mellomlanding på Ascension. Flygningene er åpne for sivile passasjerer. British International Helicopters opererer to Sikorsky H-3 Sea King helikoptre for United Kingdom Ministry Of Defence, hovedsakelig for transport av militært personell, utstyr og forsyninger omkring på øyene. Eksterne lenker. Mount Pleasant Snowbird (sang). «Snowbird» er en kanadisk sang med melodi og tekst av Gene MacLellan, og selv om den har blitt spilt inn på plate av mange utøvere (innbefattet Elvis Presley), er den best kjent gjennom Anne Murrays honningssøte versjon. Den ble spilt inn i 1969 og utgitt av Capitol Records i mai 1970. Produsent var Brian Ahren. For Murray satte denne sangen i gang en lang karriere med internasjonal eksponering. «Snowbird» nådde en åttende plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten, lå to uker i toppen på den amerikanske Billboard Adult Contemporary Singles-listen og ble også en overraskende amerikansk Top Ti-countryslager. Sangen kom på den britiske singlelisten 24. oktober 1970 og lå der i tolv uker med nummer 23 som høyeste plassering. Den ble sertifisert som gullplate av RIAA. Temaet og tilnærmelsen likner meget på den tidlgere kjempeslageren «Yellow Bird» ved å sammenlikne fortelleren som har kjørt seg fast på stedet til sin hjertesmerte med fuglens evne til å fly avsted. «Snowbird» solgte godt over én million eksemplarer og ble nylig plukket ut som nummer nitten på -listen, en delvis populistisk tilnærmelse til å definere de mest innflytelsesrike sangene med kanadiere. Norsk versjon. Einar Jemtland har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Gjør din drøm til virkelighet». Sangen ble utgitt av Anne Marie Kvien med Erik Bottolfsens orkester på LP-platen "Sterke norske" (Music for Pleasure MFP 50166). Historikk over verdensmesterskapsrekorder på 1 500 m. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for 1500 meter ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. 1500 Climb Ev'ry Mountain. «Climb Ev'ry Mountain» er en amerikansk sang med melodi av Richard Rodgers og tekst av Oscar Hammerstein II. Den er hentet fra musikalen The Sound of Music fra 1959, hvor den blir fremført av Moder Abbedisse på slutten av første akt. Rollen som Moder Abbedisse ble spilt av Patricia Neway i originalproduksjonen. Sangen er tematisert som et åndelig stykke, for å oppmuntre mennesker til å ta ethvert steg for å oppnå sine drømmer. «Climb Ev'ry Mountain» deler åndelige overtoner med sangen «You'll Never Walk Alone» fra musikalen "Karusell". De blir begge fremført av kvinnelige mentor-rollefigurer i musikalene og blir anvendt for å gi styrke til protagonistene i historiene. De blir begge gitt kraftfulle gjentakelser på slutten av deres respektive musikaler. Imidlertid, da Hammerstein II skrev teksten utviklet den sine egne åndelige overtoner langs linjene til en tidligere Hammerstein-sang: «There's a Hill Beyond a Hill». Han følte at metaforene med å klatre i fjell og vade over elver passet bedre på Marias leting etter sitt åndelige kompass. Imidlertid var mentoren bak sangen Søster Gregory, dramasjef på Roslyn college i Illinois. Brevene hun sendte til Hammerstein II og til Mary Martin, den første Maria von Trapp på Broadway, beskriver parallellene mellom en nonnes valg for et religiøst liv med de valgene menneskene må ta for å finne hensikt og retning i livet. Da Søster Gregory leste manuskriptet til teksten, tilstod hun at det «drev [henne] til kapellet», fordi teksten formidlet «en lengsel... som vanlige mennesker føler men ikke kan meddele». Selv om sangen har paralleller med «You'll Never Walk Alone», deler den musikale likheter med sangen «Something Wonderful» fra musikalen "Kongen og jeg". Begge sangene blir spilt i et liknende bredt tempo, og begge sangene har akkompagnementer avbrutt av tunge akkorder i orkesternotene. Opprinnelig fremførte Moder Abbedisse sangen i slutten av første akt, men da Ernst Lehman skrev manuskriptet til filmversjonen byttet han scene, slik at «Climb Ev'ry Mountain» ble den første store sangen i andre akt. Da Robert Wise og hans team filmet denne scenen, hadde Peggy Wood visse reservasjoner overfor teksten, som hun syntes var for «pretensiøs». Så Peggy Wood ble filmet i silhuett mot veggen i settet med Abbedissens kontor. En del av syngingen ble besørget av Marjorie Mc Kay, hustruen til øvelsespianisten Harper Mc Kay, ettersom Miss Wood ikke var i stand til å synge de høye tonene i sangen. Andre versjoner. Tony Bennett hadde en meget mindre hit i 1960 med sin innspilling av sangen. I 1961 spilte den walisiske sangeren Shirley Bassey med Geoff Lowe and His Orchestra den inn og utgav den på en dobbelt A-sidet single med «Reach for the Stars». Den nådde en førsteplass på den britiske singlelisten og lå der i atten uker. I 2003 ble Guy Sebastians sjelfulle stemme og moderne tolkning hørt av Tv-seere på Australian Idol sesong 1, da han fremførte den på temakveld 1960-årene. Sebastian gikk hen og vant og ble den første Australian Idol. I 2004 spilte han inn «Climb Ev'ry Mountain» på plate, og den finnes på hans single «All I Need Is You», som lå som nummer én på den australske singlelisten. Norsk versjon. G. Gjerstad har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Se over fjellet». I reklamebruk. Den ble tilpasset fjernsynskampanjen «Confidence» for National Australia Bank (2007). René Bjerke. er en prisbelønt norsk filmskaper og journalist. Med Bent Rognlien grunnla han "Kinoteket" i Oslo (1980) et par år etter at de satte i gang gateselskapene i Uranienborg terrasse. For TV3 ledet han programmet "René's Cinema 3" rundt 1987-88. Før det var han vert i radioprogrammene "Nattkino" og "Notabene" på P2. samt filmskribent for Aftenposten. Han er gift med Charlotte Bjerke som har drevet Charlotte iskrem-fabrikkene i Asker og Vågå. Jon Hartvig Børrestad. Jon Hartvig Børrestad (født 26. august 1977) er en norsk journalist fra Drammen. Han er tidligere elev ved Danvik Folkehøgskole. Børrestad har bakgrunn fra lokal-tv i hjembyen og har arbeidet i TV 2 siden 2003. Børrestad er sportsanker i sporten og ledet også åpningsshowet for håndball-EM for menn i 2008. Jon Hartvig Børrestad er nå anker i Premier League studioet til TV 2. Europa XS. Europa XS og forgjengeren Europa Classic er to seters en motors glassfiber småfly som selges som byggesett og vanligvis bygges av eieren selv og sertifiseres under «experimental». Flyet ble konstruert av Ivan Shaw og aerodynamikeren Donald H. Dykins. Ivan Shaw startet selskapet som produserte byggesettet de første årene, men firmaet ble etterhvert solgt. Europa Classic med enkelt hjul som understell. Den strømlinjeformede flykroppen og det lave overbygget har bidradd til høy marshastighet (ca.150 knop/250 km/t) og lavt drivstofforbruk, ca. 0,5 liter/10km. Motoralternativer. Byggesettet kan kjøpes uten motor, men leveres også med Rotax 912UL på 80 hk eller Rotax 912 ULS på 100 hk eller Rotax 914UL turbo med 115 hk. Det finnes også motorinstallasjoner med Wilksch diesel flymotor, Jabiru flymotorer og ombyggede Subaru bilmotorer. Vinger. De tidligste modellene ble levert med ferdigskårne former som ble trukket med glassfiber. Siden er vingene levert med glassfiberbeleggget ferdig, noe som reduserer byggetiden betydelig. Flyet kan leveres enten med vanlige vinger, eller med seilflyvinger og kan derfor registreres og brukes enten som vanlig småfly eller som motorglider. Det er samme vingebjelke og koblinger for flaps på de vanlige vingene, som brukes til luftbrems på seilflyvingene. Vingene kan fjernes på under 5 minutter. Flyet kan leveres med tilhenger til bil med enkle festemuligheter for flykroppen, vingene og haleflatene. Dette gir mulighet for å ha flyet hjemme i garasjen i stedet for å leie hangarplass. Donald H. Dykins er aerodynamiker som har arbeidet som nestkommanderende aerodynamiker ved Hawker Siddeley flyfabrikk og som sjefsaerodynamiker under vingekonstruksjonen av Airbus flyene. Han har konstruert begge vingetypene til Europa og kontrollregnet hele flyet aerodynamisk. Dette har gitt flyet perfekt balanse siden første prøveflyging. Understell. Europa kan leveres med vanlig nesehjulsunderstell og to hovedhjul under flykroppen. Like vanlig er en modell med ett enkelt hovedhjul under flykroppen kalt «monowheel» som er mer vanlig i seilfly, og ett halehjul som styres med pedalene. På denne modellen er det mulig å trekke hovedhjulet nesten opp i flykroppen mellom setene. Det er to tynne støtter under vingene med små hjul som hindrer at ene vingen legger seg ned på bakken. Når flaps settes ut flyttes støttene fra en liggende stilling under vingene til en nesten vertikal stilling ned mot bakken. Denne modellen har noe mindre luftmotstand, men det er litt større fare for «groundloop», siden det ikke er mulighet for å svinge med forskjellig bremsekraft på to hovedhjul, og det ene hovedhjulet sitter litt lenger fram, og foran tyngdepunktet. Bensinsystem. Bensintanken på 68 liter er plassert i flykroppen bak setene. Avhengig av motorinstallasjon og nasjonale regler kan både flybensin (100LL) eller 98 oktan bilbensin benyttes. Det er mulig å installere en ekstra bensintank for inntil 105 liter for å fly ekstra lange strekninger. Bensinfylling skjer ved tanklokk oppe bak på flykroppen som er lett tilgjengelig og ikke gir problem om det kommer litt bensin utenom åpningen. Ytelser. Med Rotax 912 bruker flyet 10 liter i timen med 55% cruiseinnstilling ved 95-100 knops fart og kan fly 1060 km med vanlige tanker eller 1720 km med 105 liters tank. (inkludert reserve drivstoff og oppstart.) Med samme motor kan flyet klatre 1000 fot/minutt. (alt ifølge produsentens hjemmeside.) Bagasje. Det er plass til inntil 36 kg bagasje like bak setene. Det er planer om å produsere flyet også som ferdigbygget vanlig sertifisert småfly i England. I noen år har den grunnleggende konstruksjonen blitt produsert som Liberty XL2 i USA. Audun Strype. Audun Strype (født 1959) er en norsk lydtekniker. Han eier masteringstudioet Strype Audio i Oslo. Strype startet karrieren rundt 1975 med lydteknikk for AKP(m-l), og ble senere aktiv i punkrock-miljøet. Samtidig jobbet han som sjauer for Tollpost Globe på Sørenga i Oslo for å finansiere kjøp av effektbokser. Siden har han jobbet med mer enn 5000 musikkutgivelser og konserter. Han er sønn av kantinemedarbeider Rannveig Strype og bygningsarbeider Johannes Strype, begge av småbrukerslekt. Liste over personer med tilknytning til Nesodden. Nesoddinger. Her listes notable personer som har mer enn en tilfeldig tilknytning til Nesodden. De kan være født på Nesodden, eller ihvertfall hatt en betydelig botid i kommunen. Men også nyinflyttede er listet, og for enkelte har tilknytning som "landsted", "sommeratelier" eller "langvarig arbeidsforhold" på Nesodden kvalifisert til en plass på denne listen. Det kan forekomme dobbeltoppføringer, fordi enkelte er kjent fra mer enn én arena. Andre notable. Nesodden Streymnes. Streymnes (, dansk: "Strømnæs") er en bygd på Færøyene, og er en del av Sunda kommuna. Bygda ligger i Saksunardalur på Streymoys østkyst, rett nord for Hvalvík. Det er ingen andre bygder i dalen bortsett fra Saksun i helt motsatt ende. Streymnes er første gang nevnt i 1584. Nordmenn bygde Færøyenes første hvalfangststasjon på Gjánoyri ved Streymnes i 1893, og denne var i drift inntil 1927. 1. januar 2009 hadde Streymnes 211 innbyggere, mot 165 i 1985. Hjemmebanen for Streymur, "Við Margáir", ligger på Streymnes. Liste over ordførere i Grimstad. Liste over ordførere i Grimstad kommune i Aust-Agder. Grimstad Louise Michel. Louise Michel (født 29. mai 1830 i Haute-Marne, Frankrike, død 9. januar 1905 i Marseille i Frankrike) var en fransk anarkist og lærerinne som var aktiv sanitetskvinne under Pariskommunen i 1871. Under pseudonymet "Clémence" ble hun også kjent som "den røde jomfru fra Montmartre". Barndom. Louise Michel ble født i slottet Vroncourt i Haute-Marne den 29. mai 1830, som datter av tjenestepiken Marianne Michel og husets sønn Etienne Charles Demahis. Hun vokste opp hos foreldrene, og fikk en liberal utdannelse. Etter bestefarens død i 1850 ble hun utdannet som lærer, men nektet å arbeide i en offentlig skole på grunn av sine politiske antipatier mot Napoleon III av Frankrike. Sosialarbeider og lærerinne. Som militant motstander av bonapartistene, fant hun i 1866 veien til en skole i bykvartalet Montmartre i Paris, hvor hun samtidig arbeidet som sosialarbeider blant byens fattige og ble en politisk aktivist for revolusjon. Pariskommunen. Uniformert Louise Michel under Pariskommunen. Under Pariskommunen arbeidet hun som sanitetskvinne som behandlet de skadde ved barrikadene. Da Paris ble beleiret fra 19. september 1870 til 28. januar 1871, holdt hun utrettelig flammende taler for å vedlikeholde den franske motstanden mot Preussen. Ved Pariskommunens etablering vervet hun seg til nasjonalgarden. Som hevn mot at Paris hadde overgitt seg, foreslo hun å gå til angrep på byen, og tilbød seg også å skyte den franske statsministeren Louis-Adolphe Thiers. Hun kjempet sammen med "kommunardene" da de holdt deres siste skanse i gravgården til Montmartre, og hun var en nær alliert med Théophile Ferré. Ved hans bortgang skrev hun et avskjedsdikt til Ferré, med tittelen "l’œillet rouge" («Den røde nellik»). Det var også uten tvil Louise Michel som Victor Hugo hadde i tankene, da han skrev diktet "Viro Major". Hans glødende støtte til Michel var muligens også en viktig moralsk faktor i hennes politiske aktiviteter. Dømt av krigsdomstolen. I desember 1871 ble Michel arrestert og bragt inn til domstolen til det sjette krigsråd. Der ble hun anklaget og funnet skyldig i en rekke forhold, deriblant for forsøk på å styrte regjeringen, for å oppfordre franske borgere til å bevæpne seg, for selv å bære våpen og for å bære en militær uniform. I sin forsvarstale sverget hun evig troskap overfor Pariskommunens idéer, og spurte dommerne om de hadde mot til å dømme henne til døden. Under rettssaken skal hun også ha sagt at "«Ettersom det kan synes som om ethvert hjerte som banker for frihet ikke har noen rettigheter til noe annet enn en liten slurk med bly, krever jeg min andel. Dersom dere lar meg leve, skal jeg aldri opphøre med å skrike om hevn»". Louise Michel tilbragte 20 måneder i fengsel og ble dømt til deportasjon. Pressen i Versailles på denne tiden omtalte henne som "la Louve rouge, la Bonne Louise" (den røde hunn-ulven, og den gode Louise). Deportasjon. Den 8. august 1873 ble Louise Michel ble sendt med skipet "Virginie" for deportasjon til Ny-Caledonia i Stillehavet, hvor hun ankom fire måneder senere. Ombord på skipet ble hun kjent med polemikeren Victor Henri Rocheford, som ble hennes venn frem til hennes død. Hun møtte også anarkisten Nathalie Lemel, som også hadde vært en politisk aktivist i Pariskommunen. Det er sannsynlig at kontakten med Lemel førte til at Michel selv ble anarkist. Hun ble værende i Ny-Caledonia i syv år. Der ble hun kjent med kanakene, den melanesiske urbefolkningen, og forsøkte å gi dem en utdannelse. Michel tok deres parti under revolten i 1878, og skal ha sendt deler av sitt halstørkle til opprørslederen "Ataï", som en sympati-erklæring overfor opprørerne. I det påfølgende år fikk hun autorisasjon til å arbeide som lærer i Nouméa for barn av andre deporterte fanger, deriblant barn av Kabyler som i 1871 hadde deltatt i Sjeik Mokranis opprør. Hun arbeidet også som lærerinne i pikeskoler. Gjenkomst til Frankrike. Den sorte fane som anarkismens symbol Louise Michel ga opphav til den sorte fane som anarkismens symbol‎ Etter at "kommunardene" ble tildelt amnesti, vendte Louise Michel tilbake til Paris i 1880. Med uforandrede revolusjonære holdninger, avholdt hun en offentlig tale den 21. november 1880. Michel fortsatte sine revolusjonære aktiviteter i Europa, og deltok på anarkist-kongressen i London i 1881, der hun ledet demonstrasjoner, holdt taler i større folkemengder, og ledet en libertariansk skole. Ved én anledning ledet hun en demonstrasjon mot fattigdommen i Frankrike, til minne om Pariskommunen. Louise tok av seg den svarte silkeunderkjolen, festet den på et kosteskaft, og brukte den som fane for sine anarkistiske synspunkter. Dette er også den historiske bakgrunnen til anarkismens sorte fane som et politisk symbol. Michel reiste rundt omkring i Frankrike og forkynte revolusjon. I 1883 ledet hun en gruppe demonstranter i Paris som ranet en bakeributikk. Hun ble dømt til seks års fengsel for handlingen, men ble løslatt i 1886 sammen med Pjotr Kropotkin og andre fremtredende anarkister. Etter en kortere periode i frihet, ble hun igjen arrestert for å holde flammende politiske taler. Hun ble raskt løslatt, men fikk vite at hennes politiske motstandere hadde planer om å bruke psykiatri som politisk virkemiddel, og sperre henne inne i et psykiatrisk sykehus. Dette fikk henne til å flykte til England i 1890. Hun vendte tilbake i 1895, og deltok i den politiske agitasjonen som var blitt fremprovosert i kjølvannet av Dreyfus-saken og justismordet mot Alfred Dreyfus i 1898. Etter denne saken deltok hun i en rekke konferanser og oppholdt seg blant venner i London. Hun ble mange ganger arrestert under politiske demonstrasjoner, og ble igjen idømt en fengselsstraff på seks år. Hun ble løslatt etter tre år takket være inngrep fra Georges Clemenceau, slik at hun fikk anledning til å besøke sin syke mor på dødsleiet. Hun var mer eller mindre konstant forfulgt av det franske politiet, og ble etter dette arrestert en rekke ganger for politisk agitasjon, selv om det bare var for kortere perioder. Louise Michel døde den 10. januar 1905 på rom 11, Hotell Oasis, Marseille, mens hun var på en turné i Frankrike og holdt foredrag om sine anarkistiske synspunkter. Hennes begravelse i Paris samlet en enorm forsamling som ikke kunne unngå å imponere samtiden. En rekke fremtredende talere holdt taler under begravelsen. Også stormesteren i frimurelosjen "Losjen det Universelle Broderskap" holdt tale i kirken denne dagen, og uttrykte sin takknemlighet over at losjens medlemmer fikk lov til å gi henne sin siste ære. Han beklaget at hennes stormfulle liv hadde hindret henne i å innvies i losjen, som hun hadde besøkt et år før sin død. Ettermæle. Statue av Louise Michel i Levallois-Perret, Paris Louise Michel ble høyt beundret av franske arbeidere og revolusjonære, særlig på grunn av hennes tilknytning til Pariskommunen. Fra hennes død frem til 1916, ble det hvert år avholdt en demonstrasjon ved hennes grav i Levallois-Perret. Som en legende i arbeiderbevegelsen er hun blitt kalt "Bonne Louise" (den gode Louise) og "Vierge rouge" (den røde jomfru). Sammen med George Sand var hun en av få kvinner på 1800-tallet som en eller annen gang i løpet av sine liv bar mannlige klær som symbol på feminisme. Michel forfatteten en rekke teoretiske essay, dikt, legender og eventyr, inkludert barnefortellinger. Mange småskoler i franske byer er oppkalt etter henne som et symbol på den franske skolelærer innenfor fransk kultur. Den 1. mai 1946 ble Paris Metroen "Vallier" oppkalt etter henne, og fikk sitt nåværende navn «Louise Michel». I 1975 ble borggården foran katedralen Sacré-Cœur oppkalt etter henne, og inngangs-skiltet proklamerer henne som en «helt av kommunen». Under 200-års markeringen etter hennes bortgang i 2005 ble det avholdt to seminarer: "Bonne Louise" og et seminars i mars, ledet av Valérie Morignat og organisert av borgermesteren i Paris og kulturforeningen "Actazé", under tittelen "Louise Michel, en skikkelse innenfor transversabilitet". Hennes innflytelse vedvarer fortsatt på universiteter i USA, blant instituttene "American Feminine Studies", i form av hennes novelle "La misère", som kritiserte den sosiale krisen i storbyenes forsteder, lenge før dette ble anerkjent som et problem. Historikk over verdensmesterskapsrekorder 3 000 / 5 000 m. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for 3000 meter og 5000 meter ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. 5000 Evolusjonær utviklingsbiologi. Evolusjonær utviklingsbiologi er faget hvor man studerer hvordan forskjellige dyr og planter utvikler seg for å forstå det evolusjonære slektskapet mellom dem, og hvordan utviklingsprosessene har endret seg gjennom evolusjonen. Starten på den moderne forskningen på feltet var funnet av gen som styrte fosterutviklingen i modellorganismer. De samme genene ble funnet i forskjellige organismer, og der hadde de lignende eller samme funksjon. Det viser seg at evolusjonære nyskapninger innen utvikling oftest skjer ved gjenbruk og endringer av gennettverk som finnes fra før. Dette vil si at gener som har blitt brukt i en kroppsdel blir brukt i en annen kroppsdel til et annet formål. Det første som ble studert inne evolusjonær utviklingsbiologi var hvordan de samme cellulære og molekylære mekanismene styrer utviklingen av kroppsplan og organutvikling i forskjellige arter. Nå studeres det også hvordan endringer i utviklingen fører til artsdannelse. Mye av forskningen skjer ved å sammenligne ulikheter mellom kromosomer og protein- og DNA-sekvenser fra ulike arter ved hjelp av bioinformatiske metoder. Målet er å finne ut hvordan evolusjonære endringer i form og funksjon (fenotypiske endringer) oppstår gjennom endringer av gener og de delene av DNA som styrer når gener blir uttrykt (som [enhancer- og promotor_(genetikk). En måte å studere dette på er ved å se på ulikheter når det gjelder hvor et gen uttrykkes i forskjellige organismer, og på hvilket steg i utviklingen. Viktige konsept i evolusjonær urviklingsbiologi. Utviklingen av planter og dyr er lettere å forstå om vi tenker at de består av moduler, og at disse modulene utvikler seg delvis uavhengig av hverandre. Eksempel på moduler er fingre, ribbein og kroppssegment. Det forskere forsøker å forstå er hvilke gener som hjelper til med å danne disse modulene, hvordan disse genene virker sammen, og hvordan modulene har oppstått i evolusjonen. Et annet viktig konsept er at enkelte genprodukter fungerer som brytere som slår av eller på andre gener, og andre som signaler som sprer seg fra et punkt utover i kroppen, morfogener. Et eksempel på slike brytere er Hox-gener. Disse bestemmer hva et kroppssegment skal bli til. For eksempel: hos virveldyr, som oss, bestemmer Hox genene hvilke ryggvirvler som skal bli til nakke, hvor armene skal plasseres langs ryggraden, osv. Eksempel på hva de gjør hos en flue er at de bestemmer hvilke deler som er overkropp, og hvilken del av overkroppen som skal ha vinger. Et eksempel på et morfogen er proteinet Sonic Hedgehog. Dette er innblandet i mange prosesser og er dermed også et eksempel på gjenbruk av gener i evolusjonen av utviklingsprosesser. En av tingene Sonic Hedgehog gjør er at det bestemmer den ene retningen på lemmer: det angir retningen fra bakerst på et lem til fremst. På en arm vil dette være fra hvor lillefingeren skal være til tommelen. Denne funksjonen vet man er bevart fra bruskfisker til mennesker. Disse tingene gjør at en del forskere tenker seg at grunnen til at organismer utvikler seg på ulikt vis skyldes endringer i reguleringen av hvor og når i en organisme gener blir uttrykt, mer enn det skyldes endringer av selve genene. Det vil si at det skjer mutasjoner i promotor og enhancer regionene til genene. Innen evolusjonær utviklingsbiologi tenkes det også at utviklingen er tøyelig, det vil si at den ikke bare er bestemt av genene, men er også påvirket av ytre faktorer, som miljøet. Dermed kan evolusjon skje ved at en endring av fenotype kommer før en endring av genene. Litteratur. L. Wolpert et.al. (2007). Principles of Development. Oxford University Press, Oxford, 3rd edition. SB Carroll (2005). Endless Forms Most Beautiful Simbaopprøret. Simbaopprøret var et opprør i 1964 i de tidligere Belgisk Kongo. Det begynte angivelig som en reaksjon på overgrep fra den kongolesiske sentralregjering. Opprørersledelsen tilhørte venstrefløyen politisk. Flertallet av deres styrker var stammefolk fra provinsene Kivu og Orientale. Mange av dem kom fra tradisjonelle afrikanske kulturer med animistisk religiøst grunnlag. Navnet «Simba» kom fra at stammekrigerne ble fortalt av sine shamaner at de ville være immune mot kuler, og at de ville bli forvandlet til "simba"er" (på kiswahili betyr "sumba" «løve») når de kom i kamp. Simbaene klarte å skremme to velutstyrte bataljoner regjeringssoldater til å trekke seg tilbake uten kamp. Snart begynte simbaene å erobre viktige byer. Innen få uker kontrollerte de om lag halvparten av Kongo. Stanleyville, en stor by, ble overtatt da regjeringsstyrken på 1500 mann flyktet og etterlot seg ammunisjon, bombekastere og pansrede kjøretøyer. Angrepet på Stanleyville ble ledet av shamaner i spissen for førte simbaopprørere - ingen skudd ble avfyrt av simbaene. Sara Margrethe Oskal. Sara Margrethe Oskal (født i 1970) er en samisk forfatter og skuespiller. Hun gikk ut fra Teaterhögskolan i Helsingfors, Finland i 2003. I januar 2010 disputerte hun med sitt kunstneriske utviklingsarbeid "Skealbma ut i verden – samisk gjøglertradisjon i fortellinger og joik, og moderne sceneuttrykk" ved Kunsthøgskolen i Oslo. I 2009 hadde hun urpremiere på forestillingen "The Whole Caboodle - Full Pakke - Guksin Guollemuorran" Riddu Riđđu festivalen. Hun har spilt den prisvinnende soloforestillingen på festivaler i Norge, Finland, Sverige, Island, Russland og Australia. Linda Wibe Larsen. Linda Wibe Larsen (født 10. april 1977) er en norsk syklist fra Arendal. Larsen jobber i Bedriftidretten, og er personlig trener og spinning-instruktør på treningstudioet Spenst på Stoa i Arendal. Hun har drevet med ski, judo, håndball, fotball, svømming, skøyter, styrketrening og aerobic. Larsen begynte med sykling i 1999 som 23 åring, og var på landslaget i landeveissykling fra 2001 til 2005. Hun har åtte norgesmestermedaljer i sykling (2010), og i 2007 og 2010 ble hun norgesmester i maratonsykling. I Birkebeinerrittet 2009 ble hun nummer to på tiden 3.34.53 i eliteklassen, kun slått av Gunn-Rita Dahle Flesjå. I 2010 vant hun, og slo løyperekorden med omtrent en minutt, på det 84 kilometer lange Raumerrittet, på tiden 2 timer og 55 minutter. Hun ble norgesmester i terrengsykkelmaraton da hun overlegent vant kvinneklassen i Markatråkket 2010 på 3 timer og 43 minutter, nesten 20 minutter foran nummer to. Hun vant også kvinneklassen i Farrisrunden 2010 med over ti minutter til nestemann. I NM terreng-rundbane 2010 tok hun en fjerdeplass. Hun tok andreplassen i dameklassen i Birkebeinerrittet 2010 med tiden 3:31:19. Larsen sykler i Grimstad Sykleklubb og for Team Merida 96 9. etappe av Vuelta a España 2009. Eksterne lenker. 09 Liste over ordførere i Fosnes. Liste over ordførere i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag. Fosnes Bernhard Goetz. Bernhard Hugo Goetz (født 7. november 1947 i Queens i New York) er en amerikaner mest kjent for å ha skutt fire unge menn etter at en av dem fremmet et krav om et pengebeløp fra Goetz under omstendigheter som Goetz oppfattet som truende. Hendelsen skjedde på undergrunnsbanen på Manhattan i 1984, og den utløste en landsomfattende debatt om oppfatningene av rase og kriminalitet i de store byene, og de juridiske grensene for selvforsvar. Goetz ble et symbol på newyorkernes frustrasjoner mot den høye kriminaliteten som fantes i New York på midten av 1980-tallet. Dom. Goetz fikk etter anke en dom på ett år, for ulovlig besittelse av et skytevåpen. Han sonet åtte måneder av dommen. Kandidat til valg av borgermester. I 2001 samlet Goetz minst signaturer for å stille som kandidat ved valg av borgermester i New York City. LDK. LDK Kosovos demokratiske liga ("Lidhja Demokratike e Kosovës, LDK") er det nest største politiske partiet i Kosovo. Det er et konservativt/ liberalkonservativt parti som utgjør tyngden av den politiske høyresiden. Partiet fikk 45,4% av stemmene ved valget i 2004, og fikk 47 av de 120 setene i parlamentet (syv av de folkevalgte har siden skiftet parti). Partiets leder og president var Ibrahim Rugova, som også ble Kosovos første president til han døde 21. januar 2006. Ved parlamentsvalget i 2007 fikk partiet 22,6% av stemmene og 25 seter, men gikk i koalisjon med Hashim Thaçis Kosovos demokratiske parti (PDK). Johannes Sandstad. Johannes Sandstad (født 21. juli 1949 på Ytterøy) er en norsk politiker (KrF). Han er medlem av Nærøy kommunestyre, og har tidligere vært medlem av Levanger kommunestyre og formannskap. Sandstad var 2. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1997–2001, og møtte to dager i nasjonalforsamlingen. Sandstad var fylkesråd for miljø, helse og fornyelse 2007–2011 og leder i Nord-Trøndelag KrF 2010–2012. Han har vært fylkesvaraordfører og nestleder i Plan- og økonomikomiteen siden 2011. Han var rektor ved Val landbruksskole i Nærøy 1994–2007. Vereeniging. Vereeniging er en by ved Vaal-elva i Gauteng-provinsen, Sør-Afrika, med et innbyggertall på mer enn 474 681 (2006). Byen er en del av det såkalte Vaal-triangelet og var tidligere en del av Transvaal-provinsen. Vereeniging er lokalisert syd i Gauteng, og er nabo med Vanderbijlpark (vest), Three Rivers (øst), Meyerton (nord) og Sasolburg (syd). Navnet "Vereeniging" kommer fra det afrikaanse/nederlandske ordet for «forening». Det dominerende språket i Vereeniging er afrikaans, og deretter engelsk og sesotho. Byens motto er «Per Pacem ad Industriam» ("gjennom fred til industri"). Like ved Vereeniging ligger også Sharpeville, som var åsted for Sharpeville-massakren i 1960. Historie. Byen ble grunnlagt i 1892, og mye av byens tidlige vekst var på grunn av nærliggende kull-gruver. Byen er antakeligvis mest kjent for å være stedet hvor Vereeniging-traktaten ble fremforhandlet, som gjorde slutt på den andre boerkrigen (1899–1902). Under denne konflikten ble det etablert en konsentrasjonsleir i området, av det britiske militæret. Byen er i dag et av de viktigste industrielle områdene i Sør-Afrika, og leverer hovedsakelig jern, stål, rør, murstein, fliser og kalk. Det er også en rekke kull-gruver i området, med reserver på ca. 4 milliarder tonn (estimert). Lethabo kullkraftverk fra 1990 er et av verdens kraftigste målt i installert effekt. Lecanodiaspididae. Lecanodiaspididae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. De voksne hunnene er flate, ovale insekter. Antennene er forholdsvis velutviklede, kjegleformede med flere ledd, mens beina er redusert til små, sklerotiserte plater. Sugesnabelen er 1- eller 2-leddet. Kroppen er dekket av et papiraktig voks-skjold, på farge gulhvitt til rødbrunt. Skjoldet har en opphøyd lengdekjøl i midten og 7-9 tverr-kjøler. Analåpningen sitter bakerst og er gjerne omgitt av en opphøyd kant. Levevis. Denne familien lever for det meste på stamme og greiner av busker og løvtrær, sjelden på urter og ikke på gress. De bruker planter fra minst 67 ulike familier, flest arter finnes på erteblomstfamilien (Fabaceae), også en god del arter på planter i bøkefamilien (Fagaceae), myrtefamilien (Myrtaceae), morbærfamilien (Moraceae) og rutefamilien (Rutaceae). Hunnen utvikler seg gjennom tre nymfestadier, hannen gjennom fem. De har gjerne én generasjon per år og overvintrer som egg under morens skjold. Hanner finnes trolig hos de fleste artene. Utbredelse. Familien forekommer i alle økosoner, med flest arter i Sørøst-Asia. I Europa finnes det bare én art i sør. Richards Bay. Richards Bay, på afrikaans Richardbaai og norsk Richardbukta, er en by med nærmere 320 000 innbyggere i den sørafrikanske Kwazulu Natal-provinsen. Den ligger ved en 30 kvadratkilometer stor lagune ved utløpet av Mhlatuze-elva. Lagunen danner grunnen for en av Afrikas største havner, blant annet og verdens største utskipningshavn for kull. Skip med lasteevne inntil 200 000 tonn anløper havnen. Jeffreys Bay. Jeffreys Bay ("afrikaans": Jeffreysbaai, "også kjent som" J-bay) er en by lokalisert i Eastern Cape-provinsen i Sør-Afrika. Byen ligger like ved hovedveien N2, omtrent én times kjøring sydvest for Port Elizabeth. N2 (Sør-Afrika). N2 er en av Sør-Afrikas riksveier og er hovedveien langsmed kysten mot det indiske hav. N2 begynner i Cape Town i Western Cape og går igjennom byer som Port Elizabeth og East London i Eastern Cape og Durban i KwaZulu-Natal, helt til den ender i Ermelo i Mpumalanga. Andre større byer langsmed N2 er blant annet Somerset West, Grabouw, Caledon, Swellendam, Mossel Bay, George, Knysna, Humansdorp, Grahamstown, King William's Town, Bhisho, Mthatha, Kokstad, Port Shepstone, KwaDukuza, Empangeni og Piet Retief. Lidia Șimon. Lidia Elena Șimon (født 4. september 1973) er en rumensk maratonløper. Șimons første store internasjonale mesterskap var OL 1996 i Atlanta, der hun endte på sjette plass. Under VM 1997 og 1999 tok hun bronsemedaljer. Medalje ble det også under OL 2000 i Sydney, der hun tok sølvmedaljen etter japanske Naoko Takahashi. Året etter, i VM 2001, opplevde Șimon sin store mesterskapstriumf da hun vant VM-gull i maraton. Tännforsen. Tännforsen er en foss i Åre kommune i den vestre delen av Jämtland i Sverige. Fossen er en av Sveriges største, med en total fallhøyde på 38 meter, herav et loddrett fall på 32 meter. Den er 60 meter bred. Vannføringen varierer sterkt i løpet av året. Den er høyest under vårflommen i mai-juni, med 400 m³/s, og lavest mellom desember og februar, når Tännforsen er dekket av is. Den største registrerte vannføring på 1900-tallet er 740 m³/s, under vårflommen i 1995. Fossen ligger i Indalsälven mellom innsjøene Tännsjön over fossen og Östra Noren nedenfor. Tännforsen er et av Jämtlands få ikke utbygde vannfall, og er et av Jämtlands mest besøkte turistmål. Fossen var truet av kraftutbygging, først og fremst på 1940-tallet, men ble reddet gjennom den kraftfulle folkeopinionen mot utbyggingen. Idag er Tännforsen klassifisert som et Natura-2000-område. Vinterstid er fossen frosset i dramatiske isformasjoner som også er belyst enkelte kvelder i uka. Espevær skule. Espevær skule er en barneskole som ligger til på øygruppen Espevær i Bømlo kommune, Hordaland. Skolen er også 2-delt, og her går det omtrent 14 elever. Skolen ble bygd i 1954, og ligger fint til både hav og natur. Liste over olympiske medaljevinnere i svømming (damer). Dette er en komplett liste over olympiske medaljevinnere i svømming for herrer, fra 1912 til 2008 Njupeskär. Njupeskär er en foss i Njupån i det nordvestlige Dalarna i Sverige. Den er Sveriges høyeste foss, med en total fallhøyde på 125 meter, hvorav 93 meter loddrett fall. Njupeskär og området rundt inngår i Fulufjällets nasjonalpark. Mary Wineberg. Mary Wineberg (født 3. januar 1980 i Brooklyn) er en amerikansk friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerer på 400 meter. Wineberg deltok i VM 2007 i Osaka der hun ble nummer åtte og sist i finalen med tiden 50,96. Hun deltok også på stafettlaget på 4 x 400 meter som vant gull. I OL 2008 i Beijing ble hun slått ut i semifinalen på 400 meter, men igjen fikk hun være med på å ta gull med stafettlaget. Ristafallet. Ristafallet er en foss i Indalsälven i det vestre Jämtland i Sverige. Fossen ligger 355 meter over havet, 17 km fra Åre og like inntil E14. Fallet er 14 meter høyt, omtrent 50 meter bredt, og den største vannføringen, i vårflommen, er på rundt 400 m³/s. Frederick Connah. Frederick Connah var en walisisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Connah vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det walisiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen, bak England og Irland. Wales tapte sin første og eneste kamp i turneringen, semifinalen mot Irland med 1-3. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Blanke ark. "Blanke ark" var en norsk realityserie, sendt på TV Norge høsten 2009. Serien fulgte åtte ungdommer fra niendeklasse som ikke fant sin plass i skolesystemet, og lå etter i forventet skoleutvikling i forhold til læreplaner. Serien fulgte elevene i seks uker, der de fikke tilpasset opplæring med lærer Håvard Tjora, som da var lærer ved Tåsen skole i Oslo. Den første episoden hadde 456 000 seere, noe som anses som svært godt. Yang Wenyi. Yang Wenyi (forenklet kinesisk: 杨文意; tradisjonell kinesisk: 楊文意; pinyin: Yáng Wényì; født 15. februar 1972 i Shanghai) er en kinesisk tidligere svømmer som under sommer-OL 1992, i Barcelona, vant gullmedalje på 50 m frisvømming. Hun tok også sølvmedalje på samme distanse under sommer-OL 1988, i Seoul. Hun har i tillegg en gullmedalje fra sommer-Universiaden i 1991, Sheffield, og en sølvmedalje fra Stillehavslekene i 1989, Tokyo. Llewellyn Evans. Llewellyn Evans (født 1879, død 16. desember 1963) var en walisisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Evans vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det walisiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen, bak England og Irland. Wales tapte sin første og eneste kamp i turneringen, semifinalen mot Irland med 1-3. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Zhuang Yong. Zhuang Yong (forenklet kinesisk: 庄泳; tradisjonell kinesisk: 莊泳; pinyin: Zhuāng Yǒng; født 10. august 1972 i Shanghai) er en kinesisk tidligere svømmer som under sommer-OL 1992, i Barcelona, vant gullmedalje på 100 m frisvømming. Hun tok også to sølvmedaljer på 50 m frisvømming og 4×100 m frisvømming stafett under de samme lekene. Under sommer-OL 1988, i Seoul, tok hun sølvmedalje på 100 m frisvømming. Under langbane-VM 1991, i Perth, tok hun gullmedalje på 50 m og bronsemedalje på 100 m frisvømming. Hun har i tillegg en gullmedalje fra sommer-Universiaden i 1991, i Sheffield, samt en gullmedalje og en bronsemedalje fra Stillehavslekene i 1989, i Tokyo. Edwin Richards. Edwin William Gruffydd Richards (født 15. desember 1879, død 10. desember 1930 i Ipswich) var en walisisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Richards vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det walisiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen, bak England og Irland. Wales tapte sin første og eneste kamp i turneringen, semifinalen mot Irland med 1-3. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Bertrand Turnbull. Bertrand Turnbull (født 19. april 1887 i Cardiff, død 17. november 1943 i Cardiff) var en walisisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Turnbull vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under Sommer-OL 1908 i London. Han var målvakt på det walisiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen, bak England og Irland. Wales tapte sin første og eneste kamp i turneringen, semifinalen mot Irland med 1-3. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Philip Turnbull. Philip Bernard Turnbull (født 1879 i Cardiff, død 20. oktober 1930) var en walisisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Turnbull vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det walisiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen, bak England og Irland. Wales tapte sin første og eneste kamp i turneringen, semifinalen mot Irland med 1-3. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. James Williams. James Ralph Williams (født 28. juli 1878 i Cardiff, død ukjent) var en walisisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Williams vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det walisiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen, bak England og Irland. Wales tapte sin første og eneste kamp i turneringen, semifinalen mot Irland med 1-3. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Frederick Phillips. Frederick Gordon Phillips (født 13. mars 1884, død ukjent) var en walisisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Phillips vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det walisiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen, bak England og Irland. Wales tapte sin første og eneste kamp i turneringen, semifinalen mot Irland med 1-3. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Richard Lyne. Richard F. Lyne var en walisisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lyne vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det walisiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen, bak England og Irland. Wales tapte sin første og eneste kamp i turneringen, semifinalen mot Irland med 1-3. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Charles Shephard. Charles W. Shephard var en walisisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Shephard vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det walisiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen, bak England og Irland. Wales tapte sin første og eneste kamp i turneringen, semifinalen mot Irland med 1-3. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England, sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Blanket on the Ground. «Blanket on the Ground» er en amerikansk sang, skrevet av Roger Bowling. Den ble gjort berømt av countrysangeren Billy Jo Spears. Sangen ble spilt inn i 1974 og utgitt på singlen United Artists XW584-X i februar 1975. B-siden var «Come on Home» februar 1975. «Blanket on the Ground» var hentet fra LP-platen med samme tittel (United Artists 390G). Den ble utgitt i 1975. Spears versjon kom inn på den britiske singlelisten 12. juli 1975 og lå der i tretten uker med nummer seks som høyeste plassering. Norske versjoner. Lars Børke og Britt Viberg har skrevet en norske tekster. Børkes versjon bærer tittelen «Driver dugg, faller regn». Vibergs versjon heter «Eng i måneskinn». Britta Steffen. Britta Steffen (født 16. november 1983 i Schwedt, Brandenburg) er en tysk svømmer som under sommer-OL 2008, i Beijing, vant gullmedalje på 50 m og 100 m frisvømming. Steffen har også to gullmedaljer fra langbane-VM i 2009, i Roma, samt tre sølvmedaljer og to bronsemedaljer fra tidligere mesterskap. Under langbane-EM 2006, i Budapest, vant hun to individuelle og to lag-gull, samt et lag-sølv. Inti. Inti er solguden i det gamle inkariket en kilde for varme og lys og liv og en beskytter av mennesket. Inkaene trodde at keiseren var en direkte etterkommer av Inti. Inti ble betraktet som den viktigste guden i Inkaenes mytologi Historie og Status. Solen var kanskje det viktigste aspektet av livet fordi det ga varme og lys. Inti er derfor også kjent som livets giver. Han ble dyrket mest av bøndene som var avhengig av solen for å få gode avlinger. Selv om han var den nest mest ærverdige guden etter Viracocha,var det han flest ba til. Familie. Han var gift med Mama Quilla måneguden og barnene hans var Manco Capac den første sapa inkaen og hans søster og hustru Coya Cusirimay. Solfestivalen. Solfestivalen (Inti Raymi) hedrer Inti den feires i Cuzco og tiltrekker seg mange turister den dag i dag. Festivalen ble holdt i løpet av vintersolverv, som var rundt den 24 juni i Inkariket. Festivalen ble fulgt av alle fire sektorer i Tahuantinsuyu. I Quechua, Inti Raimi, betyr «oppstandelse solen" eller "vei / sti av solen." Militære kapteiner var embetsmenn, og vasaller som gikk kledd i sine beste kostymer, og bar sitt beste våpen og instrumenter. Katalin Szőke. Katalin Szőke (født 17. august 1935 i Budapest) er en ungarsk tidligere svømmer som under sommer-OL 1952, i Helsingfors, vant to gullmedaljer på 100 m frisvømming og 4×100 m frisvømming stafett. Hun er bosatt i California, USA, hvor hun bor sammen med sin mann, den ungarske vannpolo-spilleren Kálmán Markovits. Dawn Fraser. Dawn Lorraine Fraser (født 4. september 1937 i Balmain, New South Wales) er en australsk tidligere svømmer som under sommer-OL 1956, i Melbourne, vant to gullmedaljer på 100 m frisvømming og 4×100 m frisvømming stafett. Hun vant også sølv på 400 m frisvømming under de samme lekene. Under sommer-OL 1960, i Roma, og sommer-OL 1964, i Tokyo, vant hun ytterligere to gullmedaljer på 100 m frisvømming, og tre sølvmedaljer på 4×100 m frisvømming og medley stafett. Kinetisk kunst. En kinetisk skulptur av Lyman Whitaker Kinetisk kunst er kunst som inneholder bevegelige elementer eller bare er bevegelig. De mest kjente frembringelser fra eldre tider, er vindharper og mobiler. De beveges gjerne av vann, vind, motorer eller av tilskueren. Termen kinetisk skulptur refererer vanligvis til arbeider fra sent 1950-tall og opp mot 1970. Begrepet ble lansert av skulptørene Naum Gabo og Antoine Pevsner som del av et manifest om konstruktivisme (Moskva 1920). Marcel Duchamps sykkelhjul fra 1913 regnes likevel for å være den første kinetiske skulpturen. Nordnesgaten 25 (Glassmesterhuset). Nordnesgaten 25 eller "Glassmesterhuset" er et lite bolighus fra Sliberget på Nordnes i Bergen som er flyttet til Gamle Bergen Museum i Sandviken. Bygningen. Huset ble trolig bygd like etter bybrannen i 1756. Huset er første gang nevnt i branntaksten fra 1765. Bygningen lå i forlengelsen av Strandgaten, som fram til 1945 het Nordnesgaten. Huset har halvannen etasje med utsvaiet saltak og ark. Arken er yngre enn huset og første gang nevnt i branntaksten i 1778. Opprinnelig sto bygningen på en stor kjeller som trolig har tilhørt et noe større hus som brant ned i 1756. Huset ble trolig satt istand og modernisert en gang mellom 1778 og 1787, da husets verdi i branntakstene økte fra 70 til 200 riksdaler. Husets dører og listverk kan tidfestes til 1780-årene. Hovedfasadens vinduer ble skiftet ut i empiretiden, mens inngangsdøren er i rokokko. Fredning, demontering og gjenreising. Nordnesgaten 25 ble fredet av Riksantikvaren i 1927, sammen med de fem nærliggende bygningene Nordnesgaten 23, Allersgården og Sliberget 1-3. Huset ble kjøpt av Gamle Bergen Museum i 1943 og på tross av fredningen, ble huset demontert og revet i 1956. Årene 1961-1963 ble trebygningen (uten kjeller) gjenreist på Gamle Bergen Museum. Barbara Krause. Barbara Krause (født 7. juli 1959 i Øst-Berlin) er en østtysk tidligere svømmer som under sommer-OL 1980, i Moskva, vant tre gullmedaljer på 100 m, 200 m frisvømming og 4×100 m frisvømming stafett. Krause tok også gullmedalje på 100 m frisvømming under langbane-VM 1978, i Berlin, samt tre sølvmedaljer på 200 m frisvømming, 4×100 m frisvømming og medley stafett. I tillegg har hun to gullmedaljer, en sølvmedalje og en bronsemedalje fra langbane-EM 1977, i Jönköping. Krause ble, som mange andre østtyske svømmere på den tiden, dopet av sine trenere, etter instruksjon fra Stasi. Under sommer-OL 1976, i Montreal, ble Krause tvunget ut av det østtyske OL-laget, fordi lagets lege hadde «feilberegnet dosen med doping, og var derfor redd for at hun skulle teste positivt under lekene». Herbert Haresnape. Herbert Nickal «Bert» Haresnape (født 2. juli 1880, død 1962) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Dam vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i finalen på 100 meter rygg, bak tyske Arno Bieberstein og Ludvig Dam fra Danmark. William Robinson (svømmer). William Walker Robinson (født 23. juni 1870, død ukjent) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Robinson vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1908 i London. Han kom på andre plass i finalen på 200 meter rygg, bak sin landsmann Frederick Holman som vant med tiden 3.09,2 som var ny verdensrekord. Liste over fylkesråder i Nord-Trøndelag. Liste over fylkesråder i Nord-Trøndelag etter at parlamentarisk styringsmodell ble innført i 2003. Fylkesrådslederne omfattes ikke i denne listen, men har sin egen liste på Liste over fylkesrådsledere i Nord-Trøndelag. Fylkesrådene slik de opprinnelig ble vedtatt kan sees på Fylkestingsvalg i Nord-Trøndelag. Fylkesrådene er sortert etter saksområder, og kan derfor opptre i flere lister. Micah Kogo. Micah Kogo (født 3. juni 1986) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i langdistanseløp. Kogos internasjonale gjennombrudd kom i 2006, da han løp 10 000 meter på tiden 26.35,63 under et stevne i Brussel, en tid som da var den sjette raskeste tiden noensinne på distansen. Samma år deltok han i IAAF World Athletics Final på 5000 meter der han endte på sjette plass. Året etter ble han nummer to i IAAF World Athletics Final, bare slått av landsmannen Edwin Cheruiyot Soi. Kogos største meritt er tredjeplassen på 10 000 meter fra OL 2008 i Beijing, der etiopierne Kenenisa Bekele og Sileshi Sihine kom på de to første plassene. Le Jingyi. Le Jingyi (forenklet kinesisk: 乐靖宜; tradisjonell kinesisk: 樂靖宜; pinyin: "Lè Jìngyí"; født 19. mars 1975 i Shanghai) er en kinesisk tidligere svømmer som under sommer-OL 1996, i Atlanta, vant gullmedalje på 100 m frisvømming. Hun tok også sølv på 50 m frisvømming og 4×100 m medley stafett under de samme lekene, samt sølvmedalje på 4×100 m frisvømming stafett under sommer-OL 1992, i Barcelona. Jingyi har i tillegg tretten gullmedaljer og to bronsemedaljer fra langbane- og kortbane-VM, og to gullmedaljer fra sommer-Universiaden 1993, i Buffalo, samt en gullmedalje og to sølvmedaljer fra Stillehavslekene i 1997, Fukuoka. Coccidae. Skallskjoldlus (Coccidae) er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. En Coccidae sett fra undersiden De to første larvestadiene er bevegelige, eldre hunner sitter permanent sugd fast på næringsplanten. Skallet er hvelvet, gjerne brunaktig på farge, hornaktig men forholdsvis tynt. Disse skjoldlusene skiller ikke ut noe egentlig skjold, men hunnens ryggside hardner til et skall. Sett ovenfra varierer formen mye – de kan være runde, ovale, stjerneformede, kvadratiske eller dråpeformede. Noen har et par knøler i hode-enden. Beina er små og svake men finnes, antennene trådformede med mange ledd, men stikker ikke utenfor skallet. Noen dekker skallet med et hvitt voks-lag, som er ull-aktig hos slekten "Pulvinaria", mer kompakt hos "Ceroplastes." Levevis. Denne gruppen lever på en rekke ulike plantegrupper, mest på busker og trær. De skiller gjerne ut store mengder honningdugg, derfor blir de ofte vernet om av maur. Økonomisk betydning. Mange arter i denne familien er betydelige skadedyr. I tillegg til skaden de gjør med å tappe vertsplanten for næring, gir honningduggen de skiller ut grobunn for ulike svertesopper som kan skade planten. Utbredelse. Familien forekommer i alle økosoner. Systematisk inndeling. Slekter med over 20 kjente arter, eller som har arter i Norge, er tatt med her. Leslie Rich. Leslie George Rich (født 29. desember 1886 Somerville i Massachusetts, død oktober 1969 i Dade City i Florida) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Rich vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri, bak Storbritannia og Ungarn. De andre svømmerne på laget var Harry Hebner, Leo Goodwin og Charles Daniels. Rich ble nummer fire på 100 meter fri. Jakten på den 6. sans. Jakten på den 6. Sans er en programserie på TV Norge. Programmet går ut på at utvalgte synske deltakere blir testet i forskjellige prøver. Etter hvert program bli den dårligste deltakeren eliminert fra konkurransen. Den som vinner får en pokal i krystall med «Jakten på den 6. Sans» inngravert på den. Første sesong ble vist i 2008. Programledere er Tom Strømnæss og Laila Back. Sesonger. Fjerde sesong hadde premiere på TVNorge 20. mars 2011. Karl Marx-monumentet. Frimerke med Karl-Marx-monumentet som motiv Karl-Marx-monumentet i Chemnitz er en over syv meter høy (med sokkel er den over 13 meter høy) skulptur som forestiller Karl Marx sitt hode. Det er det mest kjente landemerket i Chemnitz og befinner seg i byens sentrum. Dette monumentet, laget av Lev Kerbel er den største bysten i verden. Bak bysten sees en vegg der et kjent sitat fra det kommunistiske manifest «Arbeidere i alle land, foren dere!» kan leses på engelsk, fransk, russisk og tysk. Veggen er laget av et kunstnerkollektiv der blant annet grafikeren Helmut Humann var med. Veggen tilhører bygget som fungerte som distriktshovedkvarter for SED, kommunistpartiet i DDR. Jason Lalla. Jason Lalla (født 12. mai 1971 i Bradford i New Hampshire) er en tidligere amerikansk handikappidrettsutøver og paralympisk gullvinner. Han måtte amputere den ene foten etter en motorsykkelulykke i 1989, og konkurrerte i klassen LW2. NM i friidrett 2002. __TOC__ Norgesmesterskapet i friidrett 2002 er en felles betegnelse på flere arrangementer som i løpet av kalenderåret 2002 kåret norgesmestere i friidrettsøvelsene. Hovedmesterskapet ble arrangert på Sandnes idrettspark i perioden 16. til 18. august. Arrangører var Sandnes IL. Knut Erik Rame utmerket seg ved å ta 3 NM-gull på 10000 meter, 5000 meter og 10 km terrengløp, i tillegg til sølv på 3 km terrengløp. På kvinnesiden ble Tanja Longe mestvinnende med gull på 100 meter hekk og i kulestøt, og hun tok også sølvet i lengdehopp. For andre år på rad tok IK Tjalve 5 stafett-gull, tildels grunnet lav deltakelse på stafettene. 1500 meter. Pedersen mottok kongepokalen for sine seire på 800 meter og 1500 meter 3000 meter hinder. Kun 2 utøvere deltok i øvelsen 4 x 100 meter stafett. Kun 1 lag deltok i øvelsen 4 x 400 meter stafett. Kun 1 lag deltok i øvelsen 4 x 800 meter stafett. Kun 2 lag deltok i øvelsen Sjukamp. Kun 2 utøvere deltok i øvelsen Spydkast. Fagernes mottok kongepokalen for denne seieren Eksterne lenker. 2002 Friidrett Natalja Nazarova. Natalja Viktorovna Nazarova (født 26. mai 1979) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer på 400 meter. Hun har vært med på å ta flere medaljer med det russiske laget på 4 x 400 meter stafett. Individuelle resultater. Nazarovas gjennombrudd kom i 1998 da hun ble verdensmester for juniorer. Året etter deltok hun i VM i Sevilla, der hun kom på sjette plass i finalen med tiden 50,61. Hun tok sin første individuelle medalje da hun vant gullmedaljen i innendørs-VM 2003 i Birmingham, et gull hun forsvarte i VM 2004. Hun kom på åttende plass i finalen under OL 2004 i Athen, og i innendørs-VM 2008 i Valencia tok hun sølvmedaljen etter Olesja Zikina. Stafettresultater. Nazarovas stafettmeritter er imponerende. Hun har to OL-medaljer, sølv fra Athen 2004 og bronse fra Sydney 2000. I utendørs-VM har hun gull fra Sevilla 1999 og sølv fra Paris 2003. I tillegg har hun sølvmedalje fra EM 2002. Innendørs har hun fem gullmedaljer i stafett. Sjælsø. Sjælsø sett fra vest, med Hørsholm kommune til venstre, og Rudersdal til høyre. Sjælsø er en liten innsjø på Sjælland, delt mellom Hørsholm kommune og Rudersdal kommune. Arealet er 293 hektar, og største dybde er 5,5 meter. Den ligger som en grønn lunge mellom byene Allerød, Hørsholm og Birkerød, og er et meget viktig rekreasjonssted for de to kommunene. Innsjøen har utløp via Usserød Å, som renner østover og ut i Øresund ved Nivå. Vannløpet er en del av Nivå-systemet. Marinebrigade Ehrhardt. Marinebrigade Ehrhardt, egentlig "2. Marine Brigade", var en frikorps ("Freikorps") gruppe med rundt 6 000 medlemmer, stiftet av korvettenkapitän Hermann Ehrhardt 17. februar 1919 i Wilhelmshaven, og dette må sees som en del av ettervirkningene av første verdenskrig. Den tok del i kampene i det sentrale Tyskland og i de nordvestlige havnene, og i tillegg var det en utløsende faktor av Kappkuppet. Brigaden var satt sammen av mannskaper fra den tidligere tyske keiserlige flåte innenfor "Generalkommando des Garde-Korps" (Berlin). Den var under kommando av den konservative nasjonalisten Hermann Ehrhardt og kjempet sammen med "Freiw.Landesschützenkorps" under general Roeder i gjenerobringen av tyske havner, som Bremen, Cuxhaven og Wilhelmshaven tidlig i 1919. Deretter marsjerte brigaden til de sentrale industriområdene i det sentrale Tyskland, og kjempet her sammen med frikorpsgrupper som "Freiw.Landesjägerkorps", "I Marine Brigade", "Freikorps Hülsen", "Freikorps Görlitz" og "Freikorps von Oven") for å slå ned lokale kommunistiske opprør. Første innsats var i Braunschweig allerede i april.. Deretter slo korpset, sammen med de øvrige frikorpsene ned den Den bayerske sovjetrepublikken i mai 1919, etter at kommunistene hadde henrettet åtte menn son angivelige «kontrarevolusjonære». Under kampene ble anslagsvis 1 000 kommunistiske soldater drept, og over 800 kvinner og menn ble arrestert og henrettet av de seirende frikorpsene. I august samme år, dro de til Øvre Schlesien hvor de sammen med lokale frikorps slo ned et opprør blant polske nasjonalister. For å imøtekomme bestemmelsene i Versaillestraktaten, ble det i mars 1920 beordret at korpset ble oppløst. Korpset appellerte til støtte i Reichswehr, og dette utløste Kappkuppet. Hans von Seeckt, sjef for Truppenamt, forholdt seg tilbaketrukket i forhold til kuppmakerne, og dette falt sammen på grunn av manglende støtte og den iverksatte generalstreiken mot kuppmakerne. Korpset ble deretter beordret oppløst, men ble i det store og det hele videreført i andre organisasjoner, som Organisation Consul. Blant medlemmene i brigaden var forfatteren Ernst von Salomon og Julius Schreck, som senere ble den første kommandanten for Schutzstaffel. Bleaker Island. Bleaker Island (spansk: "Isla Maria") er en av Falklandsøyene, beliggende sørøst for Øst-Falkland. Den er 19 kilometer lang, men maksimalt 2,5 kilometer på det bredeste. Kystlinjen bukter seg i en rekke viker og nes, og kystlandskapet varierer mellom lave klipper med skrånende steinstrender, vide sandbukter og beskyttende viker. Innenfor kysten er det et åpent lynglandskap med en rekke dammer, hvorav mange har et rikt fugleliv. Øya har en liten bosetning som livnærer seg av sauehold og kvegdrift. Eierne har oppført en selvbetjent turisthytte på øya, og det er mulig å komme hit med fly fra Stanley. Nordsiden av øya har vært et naturreservat siden 1967. En undersøkelse i 2003 identifiserte 46 fuglearter, hvorav minst 37 hekket på øya. Av hekkende arter finnes blant annet klippehopperpingvin, magellanpingvin, bøylepingvin, knoppskarv og magellanskarv, samt en rekke rovfugler og småfugler. Sjøløver og sjøelefanter forekommer på strendene. Rotter ble ved et uhell introdusert på Bleaker Island på 1980-tallet. Det er iverksatt tiltak for utrydde rottebestanden for å verne fuglelivet. Ad nauseam. Ad nauseam er et latinsk uttrykk. «"Nausea"» er latin for kvalme, altså betyr uttrykket på norsk noe i nærheten av «"til det kvalmende"». Uttrykket anvendes gjerne i forbindelse med diskusjoner hvor et argument eller poeng er gjentatt til det kjedsommelige. Chandra Sturrup. Chandra Sturrup (født 12. september 1971) er en friidrettsutøver fra Bahamas som konkurrerer på 60, 100 og 200 meter. Individuelle meritter. Sturrup deltok i OL 1996 der hun ble nummer fire på 100 meter med tiden 11,00. I 1997 tok hun sølv på 60 meter i innendørs-VM i Paris bak USAs Gail Devers. I 1998 tok hun gull på 100 meter i Samveldelekene. I 2000 deltok hun i OL i Sydney, der hun ble nummer seks på 100 meter. I 2001 ble hun verdensmester innendørs på 60 meter i VM i Lisboa. Den første medaljen i et utendørs-VM kom under VM 2001 i Edmonton, der hun tok bronse på 100 meter, slått av Zjanna Pintusevitj-Block og Ekaterini Thanou. Opprinnelig ble hun nummer fire, men sølvvinneren, Marion Jones ble senere fratatt medaljen på grunn av doping. Under VM 2003 i Paris ble hun igjen nummer tre, denne gang bak Torri Edwards og Pintusevitj-Block. Hun deltok også i OL 2004 i Athen, der hun ble utslått i semifinalen. Bedre gikk det i VM 2005 i Helsingfors der hun kom på fjerde plass. Etter Helsingfors-VM har hun hatt få fremskutte plasseringer, hun ble utslått i semifinalen både i VM 2007 og under Sommer-OL 2008. Stafettmeritter. Som en del av Bahamas stafettlag på 4 x 100 meter har hun blitt både olympisk mester og verdensmester. I VM 1999 tok hun gull sammen med Savatheda Fynes, Pauline Davis-Thompson og Debbie Ferguson, foran Frankrike og Jamaica. Det samme laget deltok i OL 2000 og vant på tiden 41,95 foran Jamaica. Hun deltok også på Bahamas' stafettlag som fikk sølv på 4 x 100 meter stafett ved VM i friidrett 2009 i Berlin, sammen med Sheniqua Ferguson, Christine Amertil og Debbie Ferguson-McKenzie. Historikk over verdensmesterskapsrekorder på korthekk. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for 100 meter hekk og 110 meter hekk ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. 110 hekk N1 (Sør-Afrika). N1 er en av Sør-Afrikas riksveier og går fra Cape Town til Beitbridge ved grensen til Zimbabwe. Det er også hovedkoblingen mellom Johannesburg og Cape Town, og danner første del av Cape til Kairo-veien. De fire plagers kampanje. De fire plagers kampanje, eller oftere omtalt som den store spurvekampanjen (kinesisk: 打麻雀运动; pinyin: "Dǎ Máquè Yùndòng"), også kjent som "Drep en spurv-kampanjen" （kinesisk: 消灭麻雀运动; "Xiāomiè Máquè Yùndòng") var en av de første kampanjene under Det store spranget i Folkerepublikken Kina fra 1958 til 1962. De fire plagene som skulle utryddes var rotter, fluer, mygg og spurv. Kampanjen. Kampanjen ble igangsatt av Mao Zedong, Folkerepublikken Kinas politiske leder. Spurvene ble medtatt på listen fordi de åt kornfrø, og dermed var en plage innen landsbruket. Det ble bestemt at alle Kinas bønder skulle slå på gryter og kar ute på markene for å jage unna spurvene. Spurvereder ble revet ned, egg ble knust, og spurvekyllinger drept. Til å begynne med førte kampanjen til større avlinger. Men forholdet var at spurv livnærer seg mer av insekter enn av såkorn, slik at jo færre spurv, jo verre insektsplage. Denne forsinkede innsikten førte til at Mao erklærte «glem det» (算了; "Suàn le"), og stanset kampanjen mot spurven. Men helomvendingen kom i seneste laget. Med så stort spurveunderskudd økte gresshoppepopulasjonene enormt. Dette bidro til at de problemene i landbruket som andre aspekter ved "Det store spranget" utløste en stor hungersnød som skulle koste rundt 30 millioner mennesker livet. Karun 2-demningen. Karun 2-demningen, også kalt "Masjid-e-Soleiman-demningen", er en demning med et vannkraftverk i den trange og fjellpregede elva Karun i provinsen Khūzestān i det sørvestre Iran. Den ble ferdig for produksjon i 2001 etter byggearbeider og utvidelser siden 1993, og har en installert vannkrafteffekt er 2 000 MW, fordelt på 8 turbiner. Årsproduksjonen er 3,7 TWh. Demningen er en 164 meter høy og 480 meter lang steinfyllingsdam, og demmer opp 228 mill m³ vannmasser. Vannstrømmen er på inntil 27 300 m³/sek. 23,5 km lengre oppe i Karun-elva finner vi Karun 1-demningen "(Shahid-Abbaspur)", og 113,5 km oppe i elva finner vi Gotvand-demningen i samme elv. Karun 3-demningen. Karun 3-demningen er en demning med et vannkraftverk i den trange og fjellpregede elva Karun i provinsen Khūzestān i det sørvestre Iran. Den ble ferdig for produksjon i 2004 etter byggearbeider og utvidelser siden 1994, og har en installert vannkrafteffekt er 2 000 MW, fordelt på 8 turbiner. Årsproduksjonen er 3,7 TWh. Selve vannkraftverket ligger nede i fjellet 500 meter under demningen. Demningen er en 185 meter høy og 831 meter lang buedam, og demmer opp 2 970 mill m³ vannmasser. Reservoaret er 48 km² i overflateareal, og 60 km langt. Vannstrømmen er på inntil 13 300 m³/sek. Demningen ligger 30 km ovenfor Gotvand-demningen, 120 km ovenfor Karun 1-demningen "(Shahid-Abbaspur)", og 143,5 km ovenfor Karun 2-demningen "(Masjid-e-Soleiman)" i samme elv.. Karun 4-demningen. Foto av anlegget under bygging. Karun 4-demningen er en demning med et vannkraftverk under bygging i den trange og fjellpregede elva Karun i provinsen Chahar Mahaal og Bakhtiari i det sørvestre Iran. Den skal bli ferdig for produksjon i 2009 eller 2010, etter byggearbeider som har pågått siden 1993. Demningen vil få en installert vannkrafteffekt på først 1 000 MW (fire turbiner), og etter hvert 2 000 MW, fordelt på 8 turbiner. Årsproduksjonen i første fase blir 2,1 TWh. Demningen blir en av verdens høyeste – en 230 meter høy og 440 meter lang buedam – som demmer opp 2 190 mill m³ vannmasser. Vannstrømmen i avrenningen blir på inntil 8 600 m³/sek. Oppdemmingen av vannmassene var på det nærmeste fullført i 2008. Atli Dams fjerde regjering. Atli Dams fjerde regjering var Færøyenes regjering fra 10. januar 1985 til 5. april 1988. Den var en sentrum-venstrekoalisjon mellom Javnaðarflokkurin (JF), Tjóðveldisflokkurin (TF), Sjálvstýrisflokkurin (SF) og Kristiligi Fólkaflokkurin (KrF), ledet av Atli Dam (JF). Atli Dams femte regjering. Atli Dams femte regjering var Færøyenes regjering fra 5. april 1988 til 18. januar 1989. Den var en sentrum-venstrekoalisjon mellom Javnaðarflokkurin (JF), Tjóðveldisflokkurin (TF), Sjálvstýrisflokkurin (SF) og Framsóknarflokkurin (FrF), ledet av Atli Dam (JF). Forskjellen fra den foregående regjeringen var at Kristiligi Fólkaflokkurin var byttet ut med Framsóknarflokkurin. De borgerlige partienes valgseier ved lagtingsvalget 1988 gjorde at regjeringen allikevel måtte gå av, bare et knapt år etter at den tiltrådte. Gotvand-demningen. Gotvand-demningen er en demning med et vannkraftverk i den trange og fjellpregede elva Karun i provinsen Khūzestān i det sørvestre Iran. Den ble ferdig for produksjon i 2009 etter byggearbeider og utvidelser siden 1997, og har en installert vannkrafteffekt er 1 000 MW, fordelt på 4 turbiner. Årsproduksjonen er 4,25 TWh. Demningen er en 178 meter høy og 244 meter lang steinfyllingsdam, og demmer opp 4 530 mill m³ vannmasser. Reservoaret er 90 km langt. Demningen ligger 30 km nedenfor Karun 3-demningen, og 90 km ovenfor Karun 1-demningen "(Shahid-Abbaspur)" Me'Lisa Barber. Me'Lisa Barber (født 4. oktober 1980) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint.. Barbers gjennombrudd kom da hun var med på det amerikanske stafettlaget som tok gull på 4 x 400 meter under VM 2003 i Paris. I VM 2005 deltok hun på 100 meter og kom på femte plass i finalen. I dette mesterskapet var hun også med på å forsvare gullmedaljen på kortstafetten. I innendørs-VM 2006 i Moskva vant Barber gull på 60 meter på tiden 7,01. Edmund Bury. Edmund William Bury (født 4. november 1884, død 4. desember 1915) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Bury vant en olympisk sølvmedalje i rackets under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i doubleturnering sammen med Cecil Browning. Bury døde i strid under første verdenskrig. Siah Bisheh vannkraftverk. Siah Bisheh vannkraftverk er et pumpekraftverk ved landsbyen Kandovan langt nord i Iran, i fylket Chalus. Det ligger plassert 125 km nord for Tehran ved den korte elva Chalus, som renner nordover fra Elbruz-fjellene med start 50 km rett nord for hovedstaden, og utløp i Kaspihavet ved byen Chalus. Den har gjennomgått byggearbeider og utvidelser siden 1996, og har en installert vannkrafteffekt er 1 140 MW. Det er et såkalt pumpekraftverk med to reservoarer. Utbyggingen startet i 2003, etter planlegging og prosjektering helt siden 1970. Øvre dam ligger i en øvre V-dal, og er en steinfyllingsdam med betongoverflate, 85 m høy og 438 m lang. Reservoaret er på 3,5 mill m³. Nedre dam er også en steinfyllingsdam med betongoverflate beliggende 500 meter nedenfor der Chalus-elva møter Garmrudbar-elva, og 101,5 m høy of 332 m lang, med et reservoar på 3,6 mill m³. Cecil Browning. Cecil Browning (født 29. januar 1883, død 23. mars 1953) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Browning vant en olympisk sølvmedalje i rackets under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i doubleturnering sammen med Edmund Bury. Historikk over verdensmesterskapsrekorder 3 000 m hinder. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for 3000 meter hinder ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. 3000 m hinder Per Daniel Amadeus Atterbom. Per Daniel Amadeus Atterboms gravstein på Uppsala gamla kyrkogård. Per Daniel Amadeus Atterbom (født 19. januar 1790 i Åsbo i Östergötland, død 21. juli 1855 i Stockholm) var en svensk romantisk poet, medlem av Svenska Akademien, og skrev det romantiske verket "Lycksalighetens ö". Atterbom var professor av estetikk og filosofi ved Uppsala universitet. Han representerte en av de mest nedbrytende tendenser i svensk romantikk, reflekterte den estetisk-religiøse revolusjon og den konservative-nasjonalistiske overgangen opp til middelalderens utopier. Han var ekstremt påvirket av tysk romantikk, særlig Friedrich von Schelling som han møtte på sin reise til Tyskland og Italia i 1817–1819. Atterbom ble professor i teoretisk filosofi vid Uppsala universitet 1828 og i estetikk og moderne litteratur 1835, leder av Svenska Akademien i 1839. Han var farfar til oversetteren Ebba Atterbom. Han var lærer for den framtidige kong Oscar I i årene 1819–1821. Slekten Atterbom nedstammer fra bonden Lars Hemmingsson i Ledberg i Östergötland, som ble født en gang på andre halvpart av 1500-tallet. Slektsnavnet ble tatt av dennes sønnesønn, "komminister" Jonas Hemmingi Atterbom etter bostedet Attorp i sognet Rappestad hvor han ble født i 1663. Atterboms skjønnlitterære forfatterskap er både musikalsk og følelsesmessig, og behandlet ofte fritt sagn som er omarbeidet. Kritikerne mener at Atterbom aldri greide å fjerne seg fra sin egen egosentrisme da hans egne sjelkonflikter gjennomsyrer alt hva han skrev. Mest kjent er han for det poetiske eposet "Lycksalighetens ö" og "Fågel blå", som han selv karakteriserte som «sagospel» og som kan oversettes til «eventyrdrama». Disse arbeidet han på fra 1811. Den første ble utgitt i 1824 og 1827 i to deler, og det andre ble utgitt fra begynnelsen av 1814 som et fragment i "Poetisk Kalender". "Svenska siare och skalder" i seks bind var Sverige første egentlige forsøk på en samlet litteraturhistorie, og ble skrevet av Atterbom i årene 1841–1855, og for den har han fått anerkjennelse for i den svenske estetikken. Før den tid hadde han utgitt "Studier till philosophins historia och system" (1835). Til tross sine mange store framganger var Atterbom også skarpt kritisert av mange i sin samtid og stundom også direkte hånet. Hans konservative kristne tro og lyriske romantikk sto i skarp kontrast til den voksende liberalismen og dens realisme i kunsten. Jenny Palmqvist. Jenny Palmqvist (født 2. november 1969) er en svensk fotballdommer. Hun har blant annet dømt OL i 2004, da hun dømte finalen mellom USA og Brasil. Under OL i 2008 dømte hun kvartfinalen mellom USA og England. Hun dømte også i EM 2009 og VM 2011. Biografi. Jenny Palmqvist ble født i Sør-Korea, men vokste opp hos adoptivforeldre i Falköping i Sverige. Hun jobbet som avdelingsleder i et innredningsfirma i Alingsås, men ble i 2009 ansatt i det svenske fotballforbundet som dommer. Hun dømte sin første kamp i 1996 og ble året etter godkjent som dommer i svensk 1. divisjon. I 1999 ble hun godkjent som dommer i Damallsvenskan, hvor hun har dømt over 140 kamper. Parallelt dømte hun også i 3. divisjon for herrer. I 2005 ble hun «Årets kvinnelige dommer» i Sverige. I 2002 fikk hun FIFA-sertifikat. Da hun i 2004 dømte finalen mellom USA og Brasil i OL, forstuet hun foten. Da kampen måtte ha ekstraomganger, måtte hun overlate dømmingen til sin dommerkollega Dianne Ferreira-James fra Guyana. Sabine Braun. Sabine Braun (født 19. juni 1965 i Essen) er en tysk tidligere friidrettsutøver (mangekjemper). Braun tilhører tidenes beste sjukjempere. Hennes internasjonale karriere startet i august 1982 da hun ble nummer to i junior-EM. Under OL 1984 i Los Angeles ble hun nummer seks, og åtte år senere, under OL 1992 i Barcelona tok hun bronsemedaljen etter Jackie Joyner-Kersee fra USA og Irina Belova fra Russland. Braun vant to VM-gull i sjukamp (1991 og 1997). I tillegg tok hun sølv i 1993 etter Jackie Joyner-Kersee. I tillegg ble det to EM-gull og ett EM-sølv. Brauns personlige rekord på 6985 poeng er fra 1992. Hun la opp i 2002. Kirsi Heikkinen. Kirsi Heikkinen (født 26. september 1978) er en finsk fotballdommer. Hun har blant annet dømt EM i fotball for kvinner 2009, der hun dømte kvartfinalen Nederland–Frankrike og semifinalen Tyskland–Norge. Hun dømte også i finalen i U19 i 2007, og ble tatt ut til VM i fotball for kvinner 2011. Dez-demningen. Dez-demningen er en demning med et vannkraftverk i den trange og fjellpregede elva Dez i provinsen Khūzestān i det sørvestre Iran. Den ble ferdig for produksjon i 1963 etter byggearbeider siden 1959, og har en installert vannkrafteffekt er 520 MW, fordelt på 8 turbiner. Årsproduksjonn er 1,78 TWh. Demningen er en 203 meter høy og 212 meter lang betong-buedam, og demmer opp 3 340 mill m³ vannmasser. Avrenningen er på inntil 600 m³/sek. Reservoaret har et areal på 65 km², og er 64,9 km langt. Wilson Boit Kipketer. Wilson Boit-Kipketer (født 6. oktober 1973) er en kenyansk tidligere friidrettsutøver kom konkurrerte i hinderløp. Boit-Kipketer slo igjennom i VM 1997 i Athen der han vant gull på 3000 meter hinder. To år senere, i VM 1999 tok han sølv. Samme resultat ble det i OL 2000 i Sydney. Boit-Kipketers personlige rekord på 3000 meter hinder er 7.59,08 fra Zürich i 1997, en tid som den gang var verdensrekord. Rekorden ble forbedret bare 11 dager senere av landsmannen Bernard Barmasai. Halina Konopacka. Halina Konopacka (født 11. november 1900 i Rawa Mazowiecka, død 28. januar 1989 i Daytona Beach, Florida) var en polsk friidrettsutøver som konkurrerte i diskos. Konopacka vant gull i diskos under OL 1928 i Amsterdam, og ble med det den første kvinnelige olympiske mester i friidrett. I en periode på 1920- og 30-tallet hadde hun verdensrekorden i diskos. I 1939 var hun med på å flytte det polske gullet til Frankrike, før tyskerne fikk tak i det. Etter andre verdenskrig flyttet hun til USA og arbeidet som forfatter. Henry Brougham. Henry J. Brougham (født 8. juli 1888, død 18. februar 1923) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Brougham vant en olympisk bronsemedalje i rackets under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i singleturneringen i rackets, bak sine landsmenn Evan Noel og Henry Leaf. Kinas hellige fjell. Kinas hellige fjell er inndelt i to grupper som er tilknyttet henholdsvis taoismen og buddhismen. Den taoistiske gruppen er kjent som "Fem mektige fjell" (pinyin: Wu Yue Shan), mens gruppen som er tilknyttet med buddhismen betegnes som "De fire berømte fjell" (pinyin: Sida Ming Shan). Alle disse hellige fjell har vært og tildels er viktige mål for pilegrimsferder, noe som klinger med i det kinesiske uttrykket for «pilegrimsferd» (朝圣; pinyin: "cháoshèng") som er en kortform for et uttrykk som ordrett lyder «å vise respekt for et hellig fjell» (朝拜圣山; pinyin: "Cháobài shèng shān"). Sands kirkja. Sands kirkja er en trekirke på Færøyene. Den ligger i bygda Sandur på Sandoy. I 1969 ble kirken restaurert. Den var da i dårlig forfatning, og mye av tømmeret måtte skiftes ut. Da man tok opp gulvet og gravde der, fant man raskt rester fra fem eldre kirker oppå hverandre. Den eldste, som er en stavkirke, er sannsynligvis lagd i Norge og senere fraktet til Færøyene, anslagsvis i tidsrommet år 1000–1100. Historie. Gammelkirken som stod på samme sted, var bare 76 år gammel da den ble ansett for å være i så dårlig stand at den ble revet. Hovedårsaken var likevel at den var altfor liten. Etter størrelsen å dømme, 13 m x 4,9 m, rommet neppe gammelkirken mer enn 80 personer, og i 1839 hadde folketallet i sognet vokst til rundt 250 personer. Sommeren 1839 ble gammelkirken revet, og en ny kirke ble oppført på samme sted. Den nye kirken var nesten dobbelt så stor som gammelkirken, og rommet 230 personer. Tømmerarbeidet ble ledet av seks arbeidsformenn. Jógvan í Beiti var allikevel øverste myndighet på byggeplassen, og fikk høyest dagslønn. Snekkerarbeidet ble utført av Niels Kristoffur Winther, men søylene mellom koret og kirkeskipet ble lagd av to dreiere fra Tórshavn. Den 8. november samme år ble kirken innviet. Brian Welch. Brian Phillip Welch (født 19. juni 1970), bedre kjent under artistnavnet Head, er en amerikansk musiker kjent fra bandet Korn, der han var gitarist frem til han forlot bandet i 2005 på grunn av egen tro, og for å fokusere på livet som far. Etter dette har han gitt ut et soloalbum med Driven Music Group, og også en selvbiografi. Begge under tittelen "Save Me From Myself". Det musikalske uttrykket minner mye om Korn, og sjangre er nå metal, alternativ metal, og kristen metal. Head er kristen, og døpt i Jordan i Israel. Rackets. Rackets spilles i et fengsel Rackets eller Racquets er en innendørssport som spilles i Storbritannia, USA og Canada. Sporten blir også omtalt som «hard rackets» muligens for å skille den fra den beslektede sporten squash som opprinnelig ble omtalt som «squash rackets». Rackets er fra 1700-tallet og ble utviklet fra sporten "fives" av fangene i gjeldsfengsel som Fleet fengsel. De begynte å ta i bruk tennisracket og fikk dermed en raskere sport. De bruke fengselmurene og sporten spreds videre til skolene som først brukte skoleveggene men etterhvert ble det oppført egne haller. Rackets spilles på en bane som er 9,14 x 18,28 meter (30 x 60 fot). Veggene skal ha en høyde av minimum 9,14 meter (30 fot). Det spilles både single og double på samme bane. Rackets har vært med på det olympiske programmet en gang, under OL 1908 i London. Det ble spilt en single- og en double turnering for menn med kun britiske spillere. Ammonal. Ammonal er et sprengstoff, oftest i pulverform, bestående av ammoniumnitrat (sprengstoffet) og aluminiumspulver (brenslet). Dette er et jevnt over kraftig sprengstoff som har vært i bruk lenge, og som fortsatt er i militær og sivil bruk i dag. Ammonal detonerer pålitelig og er relativt stabilt. Det brukes også som eksplosivt mål i rifleskyting. I USA får man fritt kjøpt en blanding ved navn «Tannerite», som inneholder 75% ammoniumnitrat, 15% ammoniumperklorat og 10% aluminiumpulver. Denne blandingen brukes som eksplosivt riflemål. ANFO. ANFO er en forkortelse for ammoniumnitrate/fuel oil, og er et meget stabilt høyeksplosivt sprengstoff. ANFO består av ca. 95 vekt% ammoniumnitrat og 5 vekt% diesel, og er det mest brukte sprengstoffet i verden. Ammoniumnitrat er også mye brukt i forskjellige sprengstoffblandinger til militære formål, for eksempel Ammonal. Bomber som er basert på ANFO blir ofte omtalt som «kunstgjødselbomber», ettersom ammoniumnitrat er mye brukt som kunstgjødsel på grunn av sitt høye nitrogeninnhold. Hallvor Nordskog. Hallvor Nordskog (født 1908 i Morgedal, Telemark, død 2002). Han var utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo 1929–1931 og 1969–1970, og ved norske og svenske kurs og private studier, samt studiereiser. Han deltok flere år ved Telemarkutstillingen og hadde ellers mange separate utstillinger. Götiska Förbundet. Götiska Förbundet var et svensk nasjonalt selskap i romantikkens ånd som ble stiftet i Stockholm år 1811. Hensikten var å gjenskape «de gamle göters frihetsånd, mannsmot og redelige sinnelag». Forbundet ble stiftet av en rekke svenske poeter og forfattere som en sosial klubb for litterære studier blant akademikere i Sverige for å bedre samfunnets moral ved fordypning i nordisk forhistorisk tid, «till forskning i de Gamle Göthers sagor och Häfder vare hvarje förbundsbroder ovillkorligen förpliktigad». Forbundet ble formelt oppløst i 1844 etter å ha vært dominerende i det svenske samfunnet i mer enn ti år. Bakgrunnen for opprettelsen. Bakgrunnen for at Götiska Förbundet ble opprettet har blitt antatt å være de urolige tidene i europeisk politikk i samtiden. Nordisk familjebok skrev at særlig keiser Napoléon Bonapartes forakt for andre nasjoners rett til selvstendighet vekket nasjonalfølelsen til liv, særlig hos de folk som sto i fare for å tape sin selvstendighet under keiserens militære framrykninger. Til dem hørte svenskene som hadde mistet Finland i 1809 og fryktet at selv Sverige var truet. I begynnelsen hadde Götiska förbundet en spøkefull karakter, men endret seg snart til å bli tatt på fullt alvor av dets leder Jakob Adlerbeth. Lengselen etter en ærefull fortid. I konteksten av den pågående debatten over hvor egnet norrøn mytologi er som emne for kunsten. Hvor den tunge nyklassisistiske treningen til nordiske kunstakademier, både svenske og danske, fremmet med stor kraft bibelske og klassiske emner som det eneste velegnet for kunst, søkte medlemmene av Götiska Förbundet å gjenoppleve den såkalte «vikingeånden», det vil si å søke tilbake til nordisk forhistorie. Da Københavns Universitet i 1800 hadde gjort debattene til et emne for en konkurranse, uttrykte den danske romantikeren Adam Gottlob Oehlenschläger (1779–1850))at han ønsket norrøn mytologi ettersom den var dansk, hadde ikke blitt hverdagslig og (karakteristisk for tankegangen i Nordens romantikk) var uansett overlegen gresk mytologi. I 1817 utlyste Götiska förbundet en skulpturkonkurranse i nordiske emner. Forbundet utga et tidsskrift, "Iduna", hvor det ble trykket en god del poesi, og luftet synspunkter, særlig i henhold til studiet av gammel norrøn litteratur og historie. Medlemmene skrev omfattende om æsene og andre deler av norrøn mytologi. Forfatterskapet til Olof Rudbeck d.e. som ble trukket fram fra glemselen igjen, særlig hans bok "Atlantica" ("Atland eller Manheim", 1677), og benyttet for å skape et livlig billedspråk. Rudbecks "Atlantica" var derimot preget av både oppfinnsomme forfalskninger og rent sludder i hans jakt på å konstruere en storslått fortid for Sverige hvor han hevdet at Sverige var alle store sivilisasjoners opprinnelse, at Sverige var gudenes bolig, at latin og hebraisk hadde utviklet seg fra svensk og at Jesus Kristus hadde besøkte tempelet i Uppsala. I forbundets poesi, særlig i de rike illustrasjoner ble norrøne billedelementer blandet med andre elementer som den keltiske, greske og romerske for å konstruere forbundets egen moderne mytologi av Nordens storslått fortid. Blant de mest berømte medlemmene var Esaias Tegnér (1782–1846) og Erik Gustaf Geijer (1783–1847), som begge var redaktører av "Iduna". En del av deres mest kjente dikt ble skrevet under innflytelsen av ideene og nasjonalfølelsen til Götiska Förbundet, særlig "Frithiofs saga" av Tegnér, foruten andre mindre dikt kalt «Vikingen», «Odalbonden» og «Skidbladner». Det sistnevnte ble trykket i "Iduna". Andre velkjente medlemmer var Arvid Afzelius (1785–1871), en redaktør av grunnleggende antologi av svenske folkesanger, "Svenska visor från forntiden", den lyriske poeten Karl August Nicander (1799–1839), Wilhelm Gumælius (1789–1877), forfatteren av den historiske romanen, "Tord Bonde", og Pehr Henrik Ling (1776–1839), gymnastikkpedagog og dikter. Forbundets medlemmer skrev omfattende om vikingene, som regel på måte som beskrev dem som et tappert og edelt folkeslag som hadde lite til felles med de folk som faktisk levde i vikingtiden. Selv hadde medlemmene sammenkomster hvor de bar hjelmer med horn på, noe som det ikke finnes bevis for at det var tilfellet med de faktiske vikinger. I 1844 ble forbundets bibliotek og dets arkiv overført til biblioteket til Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien i forbindelse med at Götiska Förbundet ble nedlagt Mytologien og billedspråket til denne bevegelsen ble svært populært i Tyskland hvor tilsvarende samfunn var del av Völkisch-bevegelsen som igjen ble tatt opp i Nazi-Tysklands ideologi og har forblitt populært i blant nazister den dag i dag. Ideologisk er det dog ingen opplagt forbindelse, bortsett fra en delt interesse i sentimentale patriotiske interesser i nasjonal folkeminne, historie og et ønske om tilbake til fortiden, og motstand mot det urbane, noe som gjentagende temaer i nasjonal romantikk. Sissy-bar. Sissy-bar ("feiging-stang") er et engelsk begrep for ryggstøtte på en motorsykkel. De er som oftest laget av en metallstang, ofte formet som en omvendt U. De finnes i utførelser for både fører og passasjer. Lee Majors. Lee Majors (født Harvey Lee Yeary 23. april 1939) er en amerikansk skuespiller. Han spilte blant annet Colt Seawers i TV-serien "The Fall Guy", eller "Stuntmannen", som den het på norsk. Serien ble i Norge sendt på TV3. Estadio Ricardo Saprissa. – på Estadio Ricardo Saprissa i februar 2009 Estadio Ricardo Saprissa Aymá er det største fotballstadionet i Costa Rica. Det har en kapasitet på 24 000 tilskuere og er hjemmebanen til Deportivo Saprissa. hadde også stadionet som hjemmebane fram til 2011. Det ligger i Tibás nord i San José. Stadionet er oppkalt etter Deportivo Saprissas grunnlegger, Ricardo Saprisaa Aymá. Saprissa Jim Jones. James Warren «Jim» Jones (født 13. mai 1931 i Indiana, USA, død 18. november 1978 i Jonestown, Guyana) var grunnleggeren og lederen av Folkets tempel. Jones ble født i Indiana og startet Folkets Tempel i denne staten på 1950-tallet. Senere flyttet han tempelet til California. På midten av 1970-tallet ble tempelets hovedkvarter flyttet til San Francisco. Jim Jones og Folkets Tempel er best kjent for 18. november 1978, da det døde mer enn 900 Tempel-medlemmer i Jonestown, Guyana. Dette var det største tapet av amerikanske sivile liv i en ikke-naturkatastrofe frem til terroraksjonen den 11. september 2001. Tragedien i Guyana var også en av de største masseselvmord i USAs historie. Den 18. november 1978 dør det 909 medlemmer av Peoples Temple i Jonestown, Guyana. 276 av disse var barn. Alle sammen hadde dødd av cyanid-forgiftning. Ingen video ble tatt av denne selvmordsmessen, men FBI fant et 45 minutters lydopptak av selvmordet i fremgang. Senere har det kommet frem at det muligens kan være snakk om massemord.Tim Carter er en av 9 overlevende etter denne hendelse.Han påstår i programmet "Most Evil" på TLC at det var snakk om massemord,ikke masseselvmord.Dette er en påstand,som man ikke så lett kan avfeie.Han mistet både sin sønn og kone. Experimental Aircraft Association, Chapter 573 Norway. Experimental Aircraft Association er en internasjonal organisasjon av privatpersoner som bygger fly selv med omkring 160 000 medlemmer. Organisasjonen har hovedkontor i Oshkosh, Wisconsin i USA og har omkring 1000 lokalforeninger i et stort antall land. Det kan dannes lokalforening om det er 10 eller flere medlemmer i et geografisk område. Paul Poberenzy har vært president i organisasjonen de fleste årene siden den ble dannet i 1953. Foreningen gir ut et eget tidsskrift «Sport Aviation». Den arrangerer to svære flystevner i året. Det ene i Oshkosh i august og det andre «Sun and Fun» i Lakeland i Florida i april. De lokale og nasjonale foreningene arrangerer medlemsmøter og «Fly in» som er samlinger av mange selvbyggere og interesserte, gjerne på en idyllisk liten flyplass dit de fleste kommer i eget selvbygget fly. Selvbyggerfly. Flyene kan enten bygges fra egne tegninger, fra kjøpte tegninger, eller flyet kjøpes som byggesett med mange grader av ferdigstilling fra fabrikk. Alle som bygger selvbyggerfly i Norge må være medlem av EAA for å få de offisielle godkjenninger som er nødvendig for å bruke flyet. Flyene godkjennes etter regelverk for «experimental» fly. Luftfartstilsynet utsteder prøveflygingstillatelse, luftdyktighetsbevis og registreringsdokumenter. Under byggingen følges et fastsatt inspeksjonsprogram og det oppnevnes en godkjent kontrollant før byggingen begynner. Inspektøren er medlem av organisasjonen og gjør inspeksjonen som frivillig oppdrag. Inspeksjon og dokumentasjon skjer i et samarbeide mellom luftfartstilsynet og EAA med endel delegasjoner fra luftfartstilsynet til EAA. Ett av mange krav i regelverket er at det skal være skrevet «EXPERIMENTAL» i flyet, på en slik måte at det er umulig å overse når en setter seg inn i flyet. Eieren skal ha utført halvparten av byggearbeidet på flyet for å få prosjektet godkjent. For små fly som kommer inn under regelverket for mikrofly er det et annet regelverk som følges i et samarbeide mellom luftfartstilsynet og mikroflyseksjonen i Norsk Luftsportsforbund. Det er ekstremt uvanlig å tegne flyet selv og bygge det. Det har skjedd at flyingeniører eller aerodynamikere har bygget slike fly privat. For enkelte eldre flymodeller er det mulig å kjøpe tegningene og bygge etter disse. Det finnes mange leverandører av moderne flybyggesett. De leverer det aller meste av materialene og deler som halvfabrikata, eventuelt unntatt lakk, lim, tepper, radioutstyr, flyinstrumenter, motor, propell etc. Ved bygging av selvbyggerfly kan store deler av investeringen utsettes til flyet er nesten ferdigbygget, siden de dyreste enhetene er motor og propell. Flyinstrumenter og flyradioutstyr er også dyre enheter som kan kjøpes og monteres på slutten av prosjektet. Selvbyggere som har annen fulltidsjobb og bygger flyet i tilknytning til hjemmet, bruker ofte omkring ett år dersom det meste av tilgjengelig fritid benyttes. Mange selvbyggerprosjekter har tatt et stort antall år før det ferdigstilles, og det er mange selvbyggerprosjekter som står mer eller mindre halvferdige. Hanna Ljungberg. Hanna Carolina Ljungberg (født 8. januar 1979) er en svensk tidligere fotballspiller som spilte for Umeå IK. Hanna Ljungberg var spiss. Ljungberg er født og oppvokst i Umeå, men for å spille fotball på høyt nivå måtte hun til nabobyen Skellefteå, der Sunnanå BK tilhørte midtsjiktet i Damallsvenskan. Ljungberg var delaktig i at laget hevet seg til rett under medaljestriden i de fire årene hun spilte der. Under tiden i Sunnanå fikk hun også tillit på landslaget, og hun debuterte i en landskamp mot Spania i 1996. Da Umeå IK rykket opp for annen gang i 1998, og denne gangen satset på å bli det beste laget i Damallsvenskan, forlot Ljungberg Sunnanå, som rykket ned sesongen etter, til fordel for laget fra hjembyen. I Umeå kom Ljungberg til rette som en av verdens beste spisser. Hun var instrumentell i forvandlingen av Umeå IK til et av verdens beste lag. Hennes spisskvaliteter var svært høye, noe man kan se i og med at hun scoret 196 mål på de 227 kampene hun spilte for klubben (et snitt på 0,86 mål per kamp). Toppåret var muligens 2002/2003 da hun ble toppscorer og årets spiller i Damallsvenskan, toppscorer og vinner av UEFA Women's Cup, og vesentlig i å få landslaget til finalen i VM. Ljungbergs kvaliteter var så store at den italienske Serie A-klubben Perugia Calcio (herrelaget) alvorlig vurderte å få henne til å spille der. Saken ble avsluttet før FIFA rakk å presisere at fotball måtte fortsette å være kjønnsdelt. Ljungbergs viktighet for landslaget kan heller ikke underdrives. Da hun spilte i VM i 1999, var hun en viktig spiller, og rakk å score to mål mot Australia før hun i kampen mot Ghana fikk en korsbåndskade. Ljungberg måtte ta en pause, og Sverige gikk ut i kvartfinalen, den første kampen uten henne, mot da regjerende verdensmester Norge. Ljungberg var for den saks skyld forfulgt av skader. I 2004 gikk mesteparten av sesongen på grunn av en ny korsbåndskade, hun fikk hjernrystelse i 2006 og hun måtte trekke seg fra OL i Beijing som følge av en lårskade. Ljungbergs eventyrlige karriere tok slutt ironisk nok der den begynte. I et bortemøte mot Sunnanå den 5. juli røk Ljungbergs korsbånd delvis av. Det viste seg å være så alvorlig at Ljungberg den 20. august 2009 meldte at hun sluttet med aktiv fotball. Den 3. september samme år annonserte hun at hun kom til å fortsette som assistenttrener med vekt på det offensive spillet. Šárka Kašpárková. Šárka Kašpárková (født 20. mai 1971) er en tsjekkisk tidligere friidrettsutøver (tresteghopper). Kašpárková begynte karrieren som høydehopper og har personlig rekord på 1,92. I 1992 begynte hun med tresteg og ble nummer sju i VM 1993. Under OL 1996 satte Kašpárková ny personlig rekord med 14,96, det holdt til tredjeplassen bak Inessa Kravets og Inna Lasovskaja. Lasovskaja hoppet nøyaktig like langt, men hadde et bedre nest lengste hopp. Kašpárková fremste meritt er fra VM 1997 der hun utkjempet en kamp mot rumenske Rodica Petrescu-Mateescu. Petrescu-Mateescu innledet med 15,16 i sitt første hopp, og først i femte omgang slo Kašpárková til med ny personlig rekord på 15,20 og sikret seg dermed gullmedaljen. Morfogen. Et morfogen er et stoff som angir hvor i et vev ulike celletyper skal være. Det sprer seg fra et spesielt punkt i vevet og det dannes en gradient av stoffet. Stoffet har ulik påvirkning på cellene i vevet avhengig av konsentrasjon. Så ved en viss høy konsentrasjon vil cellene endres på én måte, og ved en lavere konsentrasjon vil de endres på en annen måte, og få en annen skjebne. Altså, ulike konsentrasjoner av morfogenet slår på uttrykkingen av forskjellige gener, og gennettverk i cellene. Et eksempel på hvordan et morfogen virker er hvordan proteinet Sonic Hedgehog virker på hånden i fosterutviklingen. Proteinet blir skilt ut fra vevet som skal bli til lillefingeren, og det er høyest konsentrasjon der. Konsentrasjonen av stoffet blir svakere, og ved en lavere konsentrasjon lenger inn i vevet vil cellene danne det som kommer til å bli ringfingeren, ved en enda lavere konsentrasjon, lenger unna, får vi langfingeren, og så videre. Et morfogen er et viktig begrep innen evolusjonær utviklingsbiologi. Proteinstrukturprediksjon. Proteinstrukturprediksjon er et aktivt forskningsfelt hvor målet er å forutsi den tredimensjonale strukturen til proteiner utfra sekvensen (primærstrukturen). Dette er en tverrfaglig disiplin i bioinformatikk som i tillegg til bioinformatiske metoder bruker kunnskap fra fysikk, matematikk, statistikk, visualisering, informatikk og kjemi. I naturen finnes det utallige proteiner som deltar i alle prosesser som gjør at en organisme kan utvikle seg, vokse og vedlikeholde seg. Proteiner har dermed blitt studert nøye helt siden forskere oppdaget at det fantes proteiner. Den første strukturen ble bestemt i 1958, og siden den gang har mer enn 59 000 strukturer blitt eksperimentelt bestemt og publisert i den offentlige databasen Protein Data Bank. Bare i menneskekroppen finnes det mellom 20 og 30 000 gener som koder for proteiner, og ett gen kan gi opphav til flere proteiner gjennom spleisingsprosessen som foregår i alle eukaryotiske organismer. Når det i tillegg finnes utallige andre arter og organismer, både planter og dyr, blir det klart at proteinene vi kjenner strukturen til bare utgjør en liten del av hva som faktisk finnes. Strukturen til et protein henger nøye sammen med hvilken funksjon proteinet har, og det er dermed viktig å vite strukturen. I noen tilfeller er dette innen rekkevidde selv om bare sekvensen til proteinet er tilgjengelig, siden mange proteiner er beslektet og har samme funksjon i ulike organismer. Strukturen til et protein kan være nesten identisk mellom to beslektede arter, og hvis strukturen i ene arten er kjent kan denne brukes som et utgangspunkt for å gjette strukturen til det andre, tilsvarende proteinet. Dette kalles homologimodellering. Noen forskere mener at vi snart kan bruke bare homologimodellering for å finne strukturene til resten av proteinene vi ikke kjenner strukturen til. Nyere homologimodelleringsmetoder kan bruke flere proteiner som utgangspunkt dersom sekvensen indikerer at strukturen er en kombinasjon av ulike andre proteiner. I noen tilfeller er det umulig å finne slektskap mellom en kjent struktur og proteinsekvensen som ikke har struktur. Da brukes "ab initio"-prediskjon. "Ab initio" er latin og brukes i betydningen "fra begynnelsen". Metoder for å gjøre "ab initio"-prediksjon prøver å gjette strukturen kun utfra sekvensen. Noen aminosyrer har en tendens til å forme bestemte sekundærstrukturer, og denne informasjonen kan brukes til å danne et bilde av hvordan sekundærstrukturen i proteinet kan være. Eksisterende proteinstrukturer analyseres stadig for å prøve å finne generelle trekk som gjør dem stabile, og dette kan brukes i gjetningen av strukturer. Prediksjon av proteinstruktur når den eneste informasjonen tilgjengelig er sekvensen er et meget vanskelig problem å løse, og krever store ressurser. Et beslektet problem er å prøve å finne den overordnede ordningen av proteinkjeden, kalt proteinets fold. Her er ikke målet å finne nøyaktige koordinater for alle aminosyrene, men å finne ut hvordan proteinkjeden krøller seg sammen. Denne informasjonen må være på plass før detaljer som nøyaktig hvor hver enkelt aminosyre befinner seg kan komme på plass. Dersom en kjent struktur er utgangspunkt kan denne jobben allerede være gjort. Når plasseringen av selve ryggraden er utført, gjenstår fortsatt plasseringen av sidekjedene i aminosyrene. Funksjonen til et protein er nesten alltid avhengig av hvordan sidekjedene er plassert og jobber sammen. Det er ikke alltid nødvendig å finne en god plassering for alle sidekjedene, men de som er involvert i funksjonen til proteinet, som oftest i proteinets overflate, er viktige å få på plass. En kompliserende faktor her er at sidekjeder er fleksible og kan ha flere konformasjoner. Bridge over Troubled Water (sang). Bridge over Troubled Water er en amerikansk folkrocksang, skrevet av Paul Simon. Den ble spilt inn i 1969 og ble utgitt på single av Columbia Records 26. januar 1970. «Bridge over Troubled Water» var dessuten tittelsangen på Simon and Garfunkels siste album. Produsenter var Roy Halee, Paul Simon og Art Garfunkel. Sangens innspillingsprosess eksponerte mange av de underliggende spenningene som til slutt førte til oppløsningen av duoen etter at albumet var ferdigstilt. Mest merkbart var Paul Simons gjentatte ganger uttrykte irritasjon på at Art Garfunkel fremførte denne sangen, ettersom det fokuserte oppmerksomheten mot Garfunkel og sendte Simon i bakgrunnen. Art Garfunkel ønsket ikke i begynnelsen å synge førstestemmen og følte at det ikke var rett for ham. «Han følte at jeg skulle ha gjort det», avslørte Simon i Rolling Stone i 1972. Garfunkel sa at det øyeblikket han fremførte den i Madison Square Garden i 1972 var «nærmest bibelsk». Hans stemme på nettopp denne sangen har blitt karakterisert som høydepunktet i hans karriere som sanger, og sangen forbindes i stor grad med nettopp ham. I nyere opptredenener i «Old Friends»-turnéen deler Simon og Garfunkel på å synge versene. Komponering og innspilling. Sangen ble skrevet sommeren 1969 mens Garfunkel filmet "Catch-22" i Europa. Sangen hadde opprinnelig to vers og en annerledes tekst. Simon skrev den spesielt for Garfunkel og konsentrerte den rundt akkompagnement av et piano. Teksten til refrenget var delvis inspirert av Claude Jeters linje «I'll be your bridge over deep water if you trust in me», som Jeter fremførte med sin gruppe The Swan Silvertones i sangen, «Mary Don't You Weep», fra 1958. Garfunkel likte angivelig Simons falsett på demoen og foreslo at Simon skulle synge sangen. Han og produsent Roy Halee syntes også at sangen trengte tre vers og et 'større' lyd mot slutten. Simon var enig og skrev det siste verset, selv om han mente det ble mindre sammenhengende med de forrige versene. Garfunkels første to forsøk på å spille inn sangen ble mislykket. De to første versene ble til slutt spilt inn i New York og det siste verset ble spilt inn først, i Los Angeles. En del av sangen ble først hørt offentlig 30. november 1969, da det var med på lydsporet til én times langt TV-program med duoen, og som ble vist på CBS. Sangen ble fremført i bakgrunnen i et klipp med John F. Kennedy, Robert Kennedy samt Martin Luther King jr.. Larry Knechtel tilbrakte fire dager på å arbeide med pianoarrangementet. Garfunkel kom opp med de mellomliggende pianoakkordene mellom versene mens han arbeidet med Knechtel. Idet sangen slutter, bygger trommer, strykere og piano opp et crescendo til et ekstraordinært klimaks. Den siste tonen, på en fiolin, er en lang, uttrukket ess som varer i ti sekunder. Priser. Sangen vart en Grammy Award for Record of the Year og Sing Award under Grammy-utdelingen i 1971. Dens album vant også flere priser samme år. En gospelinspirert versjon med Aretha Franklin, hentet fra hennes album "Aretha Live at Filmore West", vant en Grammy Award for Best Female R&B Performance under Grammy-utdelingen i 1972. I 1999 kåret BMI «Bridge over Troubled Water» til den nittende mest fremførte sangen i det tyvende århundre. Rolling Stone gav den en 47. plass på listen over The 500 Greatest Songs of All Time. I 2006 fikk den en fjerde plass i det australske TV-showet "20 to 1"s "Greatest Songs of All Time"-episode, slått av «(I Can't Get No) Satisfaction» (med The Rolling Stones, «Stairway to Heaven» (med Led Zeppelin) og «Imagine» (med John Lennon). Elvis Presley. Elvis Presley spilte den inn i RCA Studio B, Nashville, 5. juni 1970 og ble utgitt på albumet "Elvis – That's the Way It Is" (RCA LSP 4445) i desember 1970. Produsent var Felton Jarvis Han tok den med i spillelisten for sine neste engasjementer i Las Vegas, som innbefattet filmingen av dokumentaren "Elvis - That's The Way It Is" i 1970. Den innbefattet versjonen fra middagsshowet 11. august. Under sommersesongen i Vegas overvar Paul Simon ett av showene og etter å ha sett Elvis Presley fremføre sangen ble han rapportert å ha sagt: «Vi kan like godt alle gi opp nå» («We might as well all give up now»). Presley fortsatte å fremføre sangen under sine liveopptredener, innbefattet sin siste liveopptreden i Indianapolis 26. juni 1977. Når det gjelder studioversjonen skriver Robert Matthew Watson i sin bok «Heartbreak Hotel»: «Presleys fremstående synging er ikke maskert. Dette er en fabelaktig versjon, brennende med oppriktighet og kraft og som finner dybder som ikke er avslørt av komponistene». Norske versjoner. Arne Bendiksen og Jan Eggum har skrevet norske tekster. Bendiksens versjon bærer den norske tittelen «Som en bro over virvelstrømmer». Eggums versjon heter «Bro over mørke farvann». Richard Limo. Richard Limo (født 18. november 1980) er en kenyansk friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Limo var med i OL 2000 i Sydney og ble nr. 10 på 5000 meter. Denne plasseringen forbedret han ettertrykkelig under VM i Edmonton 2001, der han vant gull på 5000 meter. Etter dette mesterskapet har ikke Limo konkurrert i internasjonale mesterskap på bane, men hovedsakelig deltatt i terrengløp. Tariku Bekele. Tariku Bekele (født 28. februar 1987) er en etiopisk friidrettsutøver som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han er en yngre bror av Kenenisa Bekele. Bekeles gjennombrudd kom i VM for ungdom i 2003 der han ble nummer to på 3000 meter. Året etter deltok han i junior-VM og ble nummer tre på 5000 meter. Han deltok også i VM 2005 i Helsingfors der han gikk til finalen på 5000 meter og kom på sjuende plass. I 2006 ble han juniorverdensmester på 5000 meter, og samme år vant han gull på 3000 meter ved IAAF World Athletics Final. I 2007 deltok han i VM i Osaka, der han ble nummer fem på 5000 meter. 2008-sesongen innledet han med å ta gull på 3000 meter under innendørs-VM i Valencia. Under Sommer-OL 2012 i London tok Bekele bronse på herrenes 10.000 meter. Akribe forlag. Akribe AS er et spesialforlag som i hovedsak utgir faglitteratur og elektroniske produkter rettet mot sykepleie og helse- og sosialfag. Forlaget har blant annet utviklet det elektroniske prosedyreverket PPS - Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten. Forlaget ble startet i 1999 av dagens forlagssjef Marit Landsem Berntsen. I 2001 gikk Norsk Sykepleierforbund inn som eier og i 2004 ble forlaget etablert som aksjeselskapet Akribe AS. I mars 2012 ble forlaget solgt til Cappelen Damm. Susana Feitor. Susana Paula de Jesus Feitor (født 28. januar 1975) er en portugisisk friidrettsutøver (kappgjenger). Feitor vant 5 km kappgang i junior-VM allerede i 1990. Som senior tok det flere år før hun oppnådde en medalje, først under EM 1998 fikk hun bronse på 10 km. Sju år senere fikk hun en ny bronsemedalje, denne gangen på 20 km under VM 2005 i Helsingfors. Feitors personlige rekord på 20 km kappgang er fra 2001 og lyder på 1:27.55. PPS – Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten. PPS – Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten er et elektronisk system for dokumentasjon og kvalitetssikring. PPS inneholder ca. 300 prosedyrer (jf. NS-EN ISO 9000) og utfyllende kunnskapsstoff. Systemet er utviklet av Akribe AS i samarbeid med fagspesialister og konsulenter med sykepleiefaglig og medisinsk bakgrunn. Utvikling av nye og oppdatering av eksisterende prosedyrer blir gjennomført etter anerkjente metoder og systematiske arbeidsprosesser (jfr. AGREE). Prosedyrene i PPS kan brukes som direkte dokumentasjon i pasientjournalen og som verktøy for å motvirke rutinesvikt og avvik. PPS blir oppdatert og ajourført årlig med basis i blant annet ny forskning og endringer i lovmessige krav. PPS ble etablert av Akribe AS i 2001 som et offentlig forsknings- og utviklingsprosjekt, støttet av Innovasjon Norge og av KUP (Kompetanseutviklingsprogrammet i VOX). Rikshospitalet HF, Sykehuset Telemark HF og Høgskolen i Østfold har vært med på utviklingen av PPS gjennom OFU-prosjektet. MS «Tonjer» (1953). MS «Tonjer» var i perioden 1953-1969 et lokalrutebåt tilhørende Haugesund Dampskibsselskab, Haugesund. Hermann Ehrhardt. Hermann Ehrhardt (født 29. november 1881 i Diersburg i dagens Hohberg, Baden-Württemberg, død 27. september 1971 i Krems i Niederösterreich) var en tysk frikorps-leder under den urolige perioden i årene 1918–1920 under Weimarrepublikken i Tyskland, da han hadde kommandoen over den kjente II.Marine Brigade, bedre kjent som Ehrhardt-brigaden eller "Marinebrigade Ehrhardt". Bakgrunn. Ehrhardt kom fra en protestantisk prestefamilie, men gikk i 1899 inn i Den tyske keiserlige flåte. I 1904 deltok han som løytnant i å slå ned Herero-oppstanden i Tysk Sydvest-Afrika. Første verdenskrig. Under første verdenskrig tjenestegjorde han på torpedobåt og deltok blant annet i slaget ved Jylland og fra oktober 1916 var han stasjonert i Flandern hvor han tjenestegjorde i u-båtstøtte i Den engelske kanal. I 1917 ble han forfremmet til Korvettenkapitän og fra september samme år og resten av krigen var han sjef for en torpedobåtflotilje. Da krigen sluttet, førte han fartøyene til Scapa Flow hvor de året etter senket dem selv. Da det ble brøt ut uro blent mannskapet på fartøyet som fraktet de tyske marinemannskapene tilbake til Tyskland, tok Ehrhardt kommandoen over skipet. Frikorps. Han var en sterk motstander av Versaillestraktaten, og utviklet sterke monarkistiske standpunkter. Han dannet II.Marine Brigade rett etter Det tyske keiserrikes nederlag i første verdenskrig. Til tross for at han bare hadde grad av Korvettenkapitän (som tilsvarer graden major i hæren), hadde han kommando over en styrke på 6 000 mann. Styrken hans kjempet både i Nord-Tyskland og og de sentrale delene av landet, samt var med på å slå ned en polsk nasjonalistisk oppstand i Øvre Schlesien. og Den bayerske sovjetrepublikken og deltok i det mislykkede Kappkuppet i 1920, som ble utløst av at myndighetene ville oppløse brigaden. Videre politisk virke. Etter at Kappkuppet ble slått ned, flyktet han fra Tyskland, men vendte snart tilbake. I Bayern, som da ble styrt av Gustav von Kahr, dannet han Organisation Consul, og deretter Viking Bund, og disse var hemmelige militære sammenslutninger. Under Ølkjellerkuppet nektet Ehrhardt og hans nestkommanderende Eberhard Kautter å hjelpe Adolf Hitler og de andre kuppmakerne. Ehrhardt skulle senere uten hell utfordre Hitler som leder av de høyreorienterte, ekstremistiske gruppene, og i motsetning til de fleste av hans menn, sluttet han seg ikke til NSDAP. Ehrhardt var på listen over de som skulle drepes under De lange knivers natt, men han klarte å komme seg unna til Østerrike. Han ble senere invitert tilbake til det nasjonalsosialistiske Tyskland. Resten av livet. Han forble i Østerrike resten av livet, hvor han fra 1936 bodde med familien på Schloss Brunn am Wald, ikke langt fra Krems i Niederösterreich. Han livnærte seg som godseier og bodde. Sammen med ektefellen fra 1927, Margarethe Viktoria Prinzessin zu Hohenlohe-Öhringen (1894–1976) tok de og deres datter og sønn, østerriksk statsborgerskap fra 1948. Han var fram til sin død i 1971 ikke mer politisk eller militært aktiv. Han ligger begravet sammen med sin ektefelle i Lichtenau im Waldviertel. Ari Hjelm. Ari-Juhani Hjelm (født 24. februar 1962 i Tammerfors) er en finsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er den nåværende hovedtreneren for Tampere United i Veikkausliiga. I sin karriere som spiller var Hjelm spiss. Han spilte for den tyske Bundesliga-klubben Stuttgarter Kickers i 1988-1989. Klubben rykket ned og Hjelm spilte der også i 1989-1990-sesongen. 10. etappe av Vuelta a España 2009. Eksterne lenker. 10 Chelsea Johnson. Chelsea Johnson (født 20. desember 1983 i Atascadero, California) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i stavsprang. Hun er datter av Jan Johnson, som tok bronsemedalje i stavsprang under OL 1972 i München. Chelsea Johnsons første internasjonale mesterskap var VM 2009 i Berlin, der hun tok sølvmedaljen med et hopp på 4,65. Hun ble bare slått av polske Anna Rogowska, som hoppet 4,75. David Oliver. David Oliver (født 24. april 1982) er en amerikansk friidrettsutøver (hekkeløper). Hans personlige rekord på 110 meter hekk er 12,95 og stammer fra et løp i Doha 9. mai 2008. Oliver deltok i Friidrett under Sommer-OL 2008 der han tok bronse på tiden 13,18. Senere det året løp han distansen nok en gang under 13 blank da han fikk notert tiden 12,99 i Zürich. Hans personlige rekord innendørs er 7,45, satt i 2009. Benedicte Schilbred Fasmer. Benedicte Elisabeth Schilbred Fasmer (født 1965) er en norsk siviløkonom. Hun har siden 2007 vært direktør for Kapitalmarked i Sparebanken Vest. Fasmer er utdannet siviløkonom fra NHH. Han har erfaring fra shipping og banknæring. Hun sitter i kontrollkomiteen til Storebrand Bank, og er nestleder i styret i Oslo Børs ASA. Hun er siden 2008 leder for ressursgruppe Finans i Bergen Næringsråd. Hun har også vært nestleder i styret i Vesta Forsikring og styremedlem i Fana Sparebank. I 2005 fikk hun Sunnivaprisen av Bergen Næringsråd. Fasmer bor i Bergen. Hun er gift og har to barn. Deon Hemmings. Deon Hemmings (født 10. september 1968) er en jamaicansk tidligere friidrettsutøver som tilhørte verdenseliten på 400 meter hekk på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Hemmings største bragd er det olympiske gullet på 400 meter hekk fra OL 1996. Den største favoritten var den regjerende verdensmesteren og verdensrekordinnehaveren Kim Batten. Hemmings vant foran Batton på ny olympisk rekord, 52,82. Hemmings greide ikke å følge opp prestasjonen under OL 2000 da Irina Privalova vant gull foran Hemmings. Det ble derimot gull på 4 x 400 meter etter at USA, som først ble tildelt gullmedaljene, ble diskvalifisert på grunn av Marion Jones’ dopingmisbruk. I tillegg til gullet i Atlanta vant Hemmings fire VM-medaljer. Germaine Mason. Germaine Mason (født 20. januar 1983 i Kingston) er en Jamaica-født friidrettsutøver som siden 2006 har konkurrert for Storbritannia i høydehopp. Masons gjennombrudd kom under junior-VM 2000 der han fikk sølv. Han deltok i sitt første seniormesterskap i VM 2003 i Paris, der han ble nummer fem. Samme år hadde han ny personlig rekord med et hopp på 2,34. I 2004 tok han bronse i innendørs-VM i Budapest, hans første medalje i et internasjonalt seniormesterskap. Under OL 2008 i Beijing tangerte han sin personlige rekord på 2,34, og tok med det sølvmedaljen, bare slått av russiske Andrej Silnov. Cargolink. Cargolink er et norsk jernbaneselskap etablert av billogistikkselskapet Autolink i 2008 med hovedkontor i Drammen. Selskapet fikk tillatelse til å frakte gods på det norske jernbanenettet 17. september 2008. Cargolink ble opprinnelig opprettet for å stå for kjøringen av morselskapets biltog etter at Autolink brøt med Ofotbanen AS, men selskapet tar også andre godsoppdrag. Direkte-USB. Direkte-USB er en USB-minnepinne eller en ekstern USB-harddisk som inneholder en komplett operativsystem som kan bli oppstartet. En direkte-USB er nært knyttet til direkte-CDer, men en USB har noen ganger muligheten til å lagre innstillingene og permanent installere programvarepakker tilbake på USB-enheten. Katrineholm, Gävle kommun. Katrineholm er en liten landsby i Hamrånge i den svenske kommunen Gävle. Landsbyen ligger ca 25 km fra byen Gävle. Gamle E4 passerte her før, men nå veien 583 krysser landsbyen. Landsbyen ligger ikke langt fra innsjøen Hamrångefjärden. Det bor rundt 35 mennesker i landsbyen. Denne landsbyen ligger i landskapet Gästrikland. Hatem Ghoula. Hatem Ghoula (arabisk حاتم غولا, født 7. juni 1973 i Paris, Frankrike) er en tunisisk friidrettsutøver (kappgjenger). Ghoula er en av Afrikas beste kappgjengere, han har blitt afrikansk mester på 20 km fire ganger. Hans største meritt er VM-bronsen på 20 km fra VM i Osaka 2007. Historikk over verdensmesterskapsrekorder på 200 m. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for 200 meter ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. 200 Geir Christensen. Geir Christensen (født 24. mai 1952) er en politiker som sitter i kommunestyret og formannskapet på Nesodden for Rødt, i perioden 2007-2011. Han var også 1. kandidat i Akershus ved stortingsvalget 2009. Bakgrunn. Geir Christensen er oppvokst i Nordfjord og Oslo. Han er utdannet som kontaktledningsmontør/E-verksmontør gruppe A, og han har arbeida i Jernbaneverket siden 1977. Christensen har lenge vært aktiv i fagbevegelsen. Politisk karriere. Christensen var sentralstyremedlem i Yrkesskolenes og lærlingenes interesseorganisasjon fra 1974 til 1976. Han har hatt flere faglige tillitsverv, bl.a. leder i Elektropersonalets forening, Oslo, fra 1984 til 1986, og han var medlem av landsstyret og arbeidsutvalget i Rød Valgallianse fra 1991 til 1997. Han har også vært leder i Akershus RV/Rødt Akershus, i periodene 1997-2004 og 2005-2009, også er han representant for Rødt i kommunestyret og formannskapet på Nesodden, i perioden 2007-2011. Jenny Kallur. Jenny Margareta Kallur (født 16. februar 1981 i Huntington, New York i USA) er en svensk hekkeløper. Jenny Kallur er tvillingsøster til Susanna Kallur og datter til ishockeyspilleren Anders Kallur. Faren spilte i NHL for New York Islanders, og Jenny Kallur ble født i USA og har dobbelt statsborgerskap. Hun er oppvokst og bosatt i Falun. På grunn av skadeproblemer besluttet Jenny Kallur i mai 2011 å avslutte friidrettskarrieren. Marek Plawgo. Marek Plawgo (født 25. februar 1981 i Ruda Śląska) er en polsk friidrettsutøver som konkurrerer på 400 meter hekk. Under OL 2004 kom han på sjette plass. Plawgo tok sølv i EM 2006 i Göteborg. Han satte ny personlig rekord og polsk rekord med sitt bronseløp under VM 2007 i Osaka med tiden 48,12. Han var også med på det polske stafettlaget som tok bronse på 4 x 400 meter i samme mesterskap. Han deltok under OL 2008 der han ble nummer seks på 400 meter hekk med tiden 48,52. Gullik Gulliksen AS. a> i samarbeid med Lund Hagem Arkitekter AS. a> er tegnet av landskapsarkitekt Gullik Gulliksen AS. Gullik Gulliksen AS er et av landets ledende landskapsarkitektfirmaer. Firmaet ble etablert i 1983 av landskapsarkitekt Gullik Gulliksen og har i dag kontor i Sandefjord, Oslo og Ulsteinvik. Gullik Gulliksen AS har samarbeidet med store nasjonale og internasjonale arkitektfirmaer som Bjarke Ingels Group, Renzo Piano og Niels Torp AS. Priser og nominasjoner. Marienlyst Park fikk hederlig omtale av Oslo kommune i forbindelse med Oslo bys Arkitekturpris i 2002. Paul Hartmann. Paul Ernst Wilhelm Hartmann (født 12. oktober 1878 i Kongsberg, død 5. desember 1974 i Oslo) var en norsk jurist og embetsmann, mest kjent som finansminister i Johan Nygaardsvolds regjering under andre verdenskrig og som borgermester (finansrådmann) i Oslo i perioden 1928 til 1948. Biografi. Hartmann vokste opp i Kongsberg og tok examen artium i Kristiania i 1896, før han startet med jusstudier og ble Cand. jur. i 1901. Etter noen år som blant annet sakfører ble han sekretær i Kirkedepartementet i perioden 1906 til 1909, før han deretter arbeidet i flere ulike kommunale stillinger til han ble utnevnt til rådmann for lønns– og personalsaker i 1923. I 1925 ble Hartmann utnevnt til første sysselmann på Svalbard, men han takket nei på grunnlag av at han ikke fikk permisjon fra sin rådmannsstilling. Mellom 1926 til 1928 var Hartmann økonomidirektør for Vinmonopolet, før han på høsten sistnevnte år ble utnevnt til borgermester (finansrådmann) i Oslo. Denne stillingen holdt han helt til sommeren 1941 da han meldte avskjed på grunn av samarbeidsproblemer med NS. Paul Hartmann ankom London i begynnelsen av september 1941 som representant for motstandsbevegelsen "Kretsen", og samarbeidet med eksilregjeringen i forholdet mellom ute og hjemme. 19. september 1941 ble han utnevnt til konsultativ statsråd, og 28. november samme år ble han utnevnt til finansminister i Johan Nygaardsvolds regjering. Som minister utmerket han seg som bidragsyter for å sikre økonomisk og finansiell trygghet ved avviklingen av okkupasjonsstyret. Hartmann var en av de første i eksilregjeringen som ankom Norge i maidagene 1945, som én av fem i Regjeringsdelegasjonen. I slutten av juni gikk han av sammen med resten av Nygaardsvolds regjering. Umiddelbart etter dette fortsatte han i stillingen som finansrådmann i Oslo kommune frem til han gikk av med pensjon i 1948. I perioden 1945 til 1953 var han styreformann i Vinmonopolet, og i 1948 var han medlem av granskningskommisjonen om Nasjonalhjelpen. I 1948 ble han også utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, og senere til kommandør av Dannebrogordenen, Nordstjerneordenen, St. Hallvardsmedaljen og Æreslegionen. I 1955 utgav han sine memoarer fra krigstiden kalt "Bak fronten". Paul Hartmann døde den 5. desember 1974 i Oslo. Nelson Prudêncio. Nelson Prudêncio (født 4. april 1944 i São Paulo) er en brasiliansk tidligere tresteghopper. I femte omgang i trestegfinalen under OL 1968 i Mexico by hoppet han 17,27 m, et resultat som var ny verdensrekord. I sjette og siste omgang hoppet imidlertid Viktor Sanejev 12 cm lenger og vant. I München 1972 tok Prudêncio bronse med 17,05 m. Prudêncio tok også to medaljer i de panamerikanske lekene, gull i 1967 i Winnipeg og sølv i 1971 i Cali. Reiko Tosa. Reiko Tosa (født 11. juni 1976) er en japansk friidrettsutøver (maratonløper). Tosa slo gjennom i VM 2001 der hun tok sølv. Under OL 2004 havnet hun utenfor seierspallen og ble nummer fem. Under VM 2007 i Osaka ble Tosa den som forsvarte hjemlandets farger da hun tok den eneste japanske medaljen, en bronsemedalje i maratonløpet. Tosa har også vunnet Tokyo maraton og blitt nummer tre i Boston maraton. Hennes personliga rekord i maraton er fra London maraton 2002 da hun løp på 2:22.46. Mercedes-Benz W210. Mercedes-Benz W210 er en bilmodell fra Mercedes-Benz produsert fra 1995 til 2002. W210 var en etterfølger av Mercedes-Benz W124 og ble selv etterfulgt av Mercedes-Benz W211. En facelift ble introdusert mot slutten av 1999, hvor hele 1800 detaljer ble endret og forbedret. Nye baklykter, støtfangere, en front som var senket 2 cm og blinklys integrert i sidespeilene er av de mest synlige endringene. Multifunksjonrattet er det mest synlige i interiøret. Automatkassen fikk det Mercedes kaller tipshift-funksjon, hvor man kan gire opp eller ned ved enten å dytte girspaken til høyre eller venstre. Bildet viser her en amerikansk facelift-utgave, som skiller seg ut ved å ha en orange refleks på forskjermen, som forsåvidt samtlige amerikanske utgaver har. Representant. En representant er en person som er valgt eller utpekt av en gruppe mennesker til å tale for gruppen i en offisiell sammenheng. Politikk. I politiske sammenhenger snakker vi om personer som gjennom et avstemningsvalg er gitt fullmakter til å representere et politisk parti ved et Stortingsvalg, et fylkestingsvalg, eller et kommunevalg. Forretningsverden og organisasjoner. Det er videre vanlig å velge lokale representanter til å delta i hovedforsamlinger, slik som til generalforsamlinger i kommersielle foretak, ideelle organisasjoner o.l., eller til årsmøter eller ting i kirkelige sammenhenger. Uttrykket «salgsrepresentant» brukes om en person som på vegne av sitt kommersielle firma presenterer dette firmaets produkter eller tilbud, og en profilert idrettsutøver omtales gjerne som en «glimrende representant for sin idrett». Akka bakka bonka rakka. Akka bakka bonka rakka er en regle som ble brukt til å «elle» – det vil si velge ut eller peke ut en deltaker i en barnelek, for eksempel hvem som skal «stå» når man begynner en lek av type gjemsel eller sisten. John Regis. John Lyndon Regis (født 13. oktober 1966 i Lewisham, London) er en engelsk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Han konkurrerte hovedsakelig på 200 meter og var den første brite til å underskride 20 sekunder på distansen. 31. juli 1994 løp han 200 meter på 19.87, som fortsatt er britisk rekord. Hans fremste meritter er kanskje sølvmedaljen på 200 meter fra VM 1993 i Stuttgart, fulgt av bronsemedaljen på samme distanse i VM 1987 i Roma og gullmedaljen fra 4 x 400 meter under VM 1991 i Tokyo. Han er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Anastasia Kelesidou. Anastasia Kelesidou (født 28. november 1972 i Hamburg) er en gresk tidligere diskoskaster som konkurrerte på 1990- og 2000-tallet. Hennes første internasjonale mesterskap var VM 1995 i Göteborg der hun ble nummer 11. I EM 1998 ble hun nummer 7, og året etter i VM 1999 kom hennes første mesterskapsmedalje da hun tok sølvmedaljen bak tyske tyske Franka Dietzsch. Ved OL 2000 i Sydney ble det igjen sølv, denne gangen bak hviterussiske Ellina Zvereva. I VM 2001 vant Zvereva gull, og Kelesidou tok bronse, også slått av rumenske Nicoleta Grasu. Videre ble det bronse under EM 2002 og nok en sølvmedalje i VM 2003. Kelesidous siste mesterskap var OL på hjemmebane i 2004, her fikk hun igjen sølv. Denne gangen var det russiske Natalja Sadova som vant. Gunnar Hellesen. Gunnar Fredrik Hellesen (født 23. februar 1913 i Haugesund, død 7. juli 2005) var en norsk bankmann og politiker (H). Han er mest kjent som forsvarsminister i Per Bortens regjering 1970–1971, og var dessuten fylkesmann i Rogaland 1968–1973 og stortingsrepresentant 1961–1969. __NOTOC__ Karriere. Hellesen ble født i Haugesund i 1913, som sønn av kaptein Gunnar Elias Hellesen (1876–1915) og husmor Gina Johannessen (1878–1966). Han gikk middelskole og handelsskole, og begynte sin karriere som kontorist i forsikringsbransjen 1929–1935. Han var reiseinspektør i Haugesund Sjøforsikringsselskap 1936–1940, formann i Haugesunds idrettslag 1937–1938, samt formann i Haugesund Unge Høyre i 1940. Hellesen ble arrestert for motstandsvirksomhet av tyskerne under andre verdenskrig i august 1940, og ble egentlig dømt til døden, men ble heller benådet og fengslet i Hamburg 1940–1945. Hellesen uttalte senere i intervju at «krigsårene lærte oss å være uenige på en ordentlig måte». I 1945 var han igjen formann i Haugesund Unge Høyre, og var senere medlem av Unge Høyres sentralstyre 1947–1948. Akkvisisjonssjef i Haugesund Sjøforsikringsselskap 1945–1959, soussjef samme sted 1959–1969. Medlem av Haugesund bystyre 1945–1963, og ordfører i 1955 og 1958–1959. Styremedlem i Rogaland Høyre 1955–1956 og 1959–1960, samt medlem av Høyres landsstyre 1958–1962. Hellesen var 1. vararepresentant til Stortinget fra Rogaland 1958–1961, samt innvalgt på eget mandat 1961–1969. Han var medlem av Stortingets finans- og tollkomité 1961–1965, og formann 1965–1969. I 1968 ble han utnevnt til fylkesmann i Rogaland, og tiltrådte da stortingsperioden utløp året etter. Han fratrådte som fylkesmann i 1973 og ble banksjef i Den norske Creditbank i Haugesund, en stilling han beholdt frem til 1980. Som fylkesmann hadde han dessuten et avbrudd som statsråd i Forsvarsdepartementet i Per Bortens regjering fra 5. juni 1970 til 17. mars 1971. Gunnar Hellesen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1979. En sjømann går i land. "En sjømann går i land" (utgitt på Gyldendal forlag i 1931) var Aksel Sandemoses første roman på norsk etter at han og familien hadde emigrert til Norge senhøstes 1929. Den beskriver Espen Arnakke fra Nykøbing Mors, Sandemoses hjemsted. Arnakke får hyre på en skonnert til Newfoundland der han går i land. På land havner Arnakke i diverse trøbbel med samfunnet og seg selv, blant annet på tettstedet Misery Harbour. Dette står på i seks år og Sandemose utgir i 1933 en fortsettelse i "En flyktning krysser sitt spor". På 90-tallet forberedte Sigve Endresen og Kenny Sanders et film-manuskript basert på Espen Haavardsholms bok "Mannen fra Jante". Denne film om Arnakke ble til Nils Gaups film "Misery Harbour" i 1999. Debbie Meyer. Deborah ("Debbie") Elizabeth Meyer (født 14. august 1952 i Annapolis, Maryland) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1968, i Mexico by vant tre gullmedaljer på 200 m, 400 m og 800 m frisvømming. Shane Gould. Shane Elizabeth Gould (født 23. november 1956 i Sydney) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1972, i München vant tre gullmedaljer på 200 m og 400 m frisvømming, og 200 m individuell medley. Gould ble i 1981 medlem av Order of the British Empire. Reidar Otto. (født 1890 i Chicago, død 1959 i Oslo) Han studerte teater og sang ved skoler i Dresden, Roma og Stockholm. Vel tilbake ledet han Studentersamfundets Theater i 1916. Han ble meddirektør ved Centralteatret i 1919 sammen med sin far Harald Otto (1865–1928) som overtok det i 1902. Reidar Otto ledet det 1928-48 og overlot roret til sønnen Harald Ottho. Familiens lederskap endte i 1959 det året Reidar Otto døde. Otto var etter den andre verdenskrig formann i Norsk Teaterlederforening. Han ledet også Privatteaterlederforeningen og var Moses Tanui. Moses Tanui (født 20. august 1965 i Kenya) er en kenyansk tidligere friidrettsutøver (langdistanseløper) som vant gullmedalje under VM 1991 i Tokyo på 10 000 meter. Under VM 1993 i Stuttgart mistet han den ene skoen en runde før mål etter et sammenstøt med vinneren Haile Gebrselassie, og fullførte som andremann. Andre meritter. I 1996 og 1998 vant han Boston Marathon. Tanui var den første i verden til å løpe halvmaraton under 60 minutter, da han 3. april 1993 løp på 59:47 i Milan, en tid som stod i fem år inntil landsmannen Paul Tergat slo rekorden. Naide Gomes. Enezaide do Rosário «Naide» da Vera Cruz Gomes (født 20. november 1979 i São Tomé og Príncipe) er en portugisisk friidrettsutøver som konkurrerer i mangekamp og lengdehopp. Gomes begynte å konkurrere for São Tomé og Príncipe, som hun representerte under OL 2000, der hun også var fanebærer ved åpningsseremonien. I 2001 byttet hun statsborgerskap og begynte å konkurrere for Portugal. 2002 ble Gomes nummer to i femkamp i innendørs-EM i Wien. To år senere ble det en ny sølvmedalje ved innendørs-VM i Budapest. I 2005 valgte Gomes å stille opp i lengde under innendørs-EM i Madrid, og der vant hun sin første internasjonale tittel. Hun har fortsatt med å satse på lengde, og tok sølv under utendørs-EM 2006 i Göteborg. I 2007 tok Gomes gull i innendørs-EM i Birmingham. Dette året hoppet hun også over 7 meter for første gang (7,01 i et stevne i Madrid). Senere samme år deltok hun i VM i Osaka, der hun ble nummer fire i lengdefinalen. I 2008 ble hun verdensmester innendørs etter et hopp på 7,00. Utendørs deltok hun i OL 2008, men hun ble overraskende slått ut i kvalifiseringen. Vestlig musikk. Vestlig musikk er de musikksjangrene som først dukket opp i den Vestlige verden (Europa og kontinentets tidligere kolonier) inkludert europeisk klassisk musikk, amerikansk jazz, country og western, popmusikk og rock and roll. Ordet "Vestlig" kan være feilvisende, da definisjonen på den vestlige verden har endret seg over tid, og på bgrunn av inkluderingen av sjangere som er påvirket av vestlig musikk. Anita Włodarczyk. Anita Włodarczyk (født 8. august 1985 i Rawicz) er en polsk friidrettsutøver som konkurrerer i sleggekast. Hun var innehaver av verdensrekorden på 77,96 meter til Betty Heidler forbedret den på 21. mai 2011. Włodarczyks første internasjonale mesterskapsfinale var i OL 2008 der hun ble nummer seks med et kast på 71,56. Samme år ble hun nummer tre i IAAF World Athletics Final i Stuttgart med et kast på 70,97. I VM 2009 i Berlin sikret hun seg gullmedaljen ved å sette verdensrekord med 77,96. Resultatet kom i den andre omgangen. Da hun forstod hvor langt det var, løp hun jublende mot publikum. I gledesrusen forstuet hun foten og ble nødt til å stå over de resterende omgangene. Alison Sydor. Alison Sydor (født 9. september 1966 i Edmonton, Alberta) er en kanadisk terrengsyklist. Hun tok sølvmedalje i terrengsykling ved sommer-OL 1996 og har vunnet 3 verdensmesterskap gullmedalje (1994 i Vail; 1995 i Kirchzarten, Tyskland; 1996 i Cairns, Australia; og 2002 baneløp i Kaprun, Austria.) Sydor har også vunnet fem sølvmedaljer (1992, 1999, 2000, 2001 og 2003) og tre bronse (1998, 1999 (baneløp), 2004) under VM i mountainbike og biketrial, og en bronse under VM i landeveissykling (1991). I tillegg har Sydor vunnet 17 World Cup (cross-country) ritt, og i 13 etterfølgende år (1992–2004) aldri vært dårligere enn top-5 i VM. I 1995 og 1996 ble Sydor tildelt Velma Springstead Trophy som Canadas topp kvinnelige sportsutøver. Sydor ble innlemmet i the Mountain Bike Hall of Fame i 2007 og British Columbia Sports Hall of Fame Class for 2008. Gyrid Listuen. Gyrid Listuen (født 1961) er radiodokumentarskaper, dokumentarkonsulent og Lightning Process instruktør. Listuen er utdannet programingeniør (NRK) og journalist (Norsk Journalisthøgskole). Hun har også studert spansk ved Universitetet i Oslo og NLP coaching ved Phil Parker Training Institute i London. Hun arbeider nå som Lightning Process Practitioner, og driver firmaet Gyrid Listuen Coaching. Listuen har laget en rekke dokumentarer som er sendt i NRK radiodokumentaren på NRK P2. Mary Wayte. Mary Alice Wayte (født 25. mars 1965 i Mercer Island, Washington) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1984, i Los Angeles vant gullmedalje på 200 m frisvømming. USA vant også gullmedalje på 4×100 m frisvømming stafett, men Wayte svømte kun de innledende heatene. Under sommer-OL 1988, i Seoul, var hun med på å vinne sølvmedalje på 4×100 m medley og bronsemedalje på 4×100 m frisvømming stafett. Hun har i tillegg en gullmedalje og en sølvmedalje fra Pan amerikanske leker i 1983, i Caracas, samt en gullmedalje på 4×200 m frisvømming fra Stillehavslekene i 1985, Tokyo. Irina Kalentjeva. Irina Kalentjeva under Sommer-OL 2012 Irina Nikolajevna Kalentjeva (russisk Ирина Николаевна Калентьева, født 10. november 1977 i Batyrevskij distrikt, Tsjuvasjia) er en profesjonell terrengsyklist fra Russland. Hun vant VM i mountainbike og biketrial i 2007 og 2009. Richard Chelimo. Richard Chelimo (født 24. februar 1972, død 15. august 2001) var en kenyansk friidrettsutøver (langdistanseløper) som hovedsakelig konkurrerte på 10 000 meter. Chelimos gjennombrudd kom i 1990 da han fikk andreplass i junior-VM i terrengløp. Samme år tok han gullmedalje på 10 000 meter i junior-VM. Under VM 1991 i Tokyo vant Chelimo sølvmedalje på samme distanse, syv tiendedeler bak landsmannen Moses Tanui. Fra gull- til sølvmedalje. Under OL 1992 i Barcelona tok han sølvmedalje bak Khalid Skah, etter først å ha fått tilkjent seieren. Da Chelimo og Shah som ledet løpet tok igjen marokkaneren Hammou Boutayeb med en runde, hindret Boutayeb kenyaneren, og Skah løp inn til seier. Etter løpet ble Skah beskyldt for å ha tjent på denne hindringen, og ble diskvalifisert. Det marokkanske friidrettsforbundet protesterte, og avgjørelsen ble omgjort. Det spanske publikumet gav høylytt uttrykk for hva de mente om hendelsen, da Skah ble møtt av en øredøvende pipekonsert ved premieutdelingen. Verdensrekord. 5. juli 1993 i Stockholm satte Chelimo verdensrekord på 10 000 meter med tiden 27.07,91. En rekord som ble forbedret kun fem dager senere, da landsmannen Yobes Ondieki løp på 26.58,39 under Bislett Games. Dødsfall. I 2001 døde Chelimo av kreft. Heike Friedrich. Heike Friedrich (født 18. april 1970 i Karl-Marx-Stadt, Sachsen) er en tidligere svømmer fra Øst-Tyskland, som under sommer-OL 1988, i Seoul, vant gullmedalje på 200 m frisvømming og sølvmedalje på 400 m frisvømming. Under langbane-VM 1986, i Madrid, vant hun fire gullmedaljer, hvorav to var individuelle og to på stafett. Hun har også ni gullmedaljer fra langbane-EM. Johan Joachim Reichborn. Johan Joachim Reichborn, født i 1715 i Hamburg, død 18. juni 1783 i Bergen, var en tysk-norsk arkitekt. Liv og virke. Han regnes som Norges første faglærte arkitekt da han hadde utdannelse som Zeichenmeister i Tyskland. Han ble engasjert av stiftamtmann Ulrik Frederik de Cicignon for å bygge opp igjen offentlige bygninger etter bybrannen i 1756. De mest kjente verkene hans er Nykirken og Tollboden. Reichborn er også kjent for tegningene han laget til Hildebrand Meyers Bergensbeskrivelse, eller "Samlinger til den Berømmelige og Navnkundige Norske Handel-Stad" som er en bybeskrivelse forfattet i 1764. 22 tegninger fra 1768 viser fremtredende bygninger tegnet i projeksjon og to perspektiviske byprospekter. Susie O'Neill. Susan ("Susie") O'Neill (født 2. august 1973 i Brisbane, Queensland) er en australsk tidligere svømmer som under sommer-OL 1996, i Atlanta, vant gullmedalje på 200 m butterfly, og under sommer-OL 2000, i Sydney, vant gullmedalje på frisvømming. Hun har også fire sølvmedaljer og to bronsemedaljer fra OL. I tillegg har hun tre gullmedaljer, fem sølvmedaljer og fem bronsemedaljer fra VM, syv gullmedaljer, fem sølvmedaljer og en bronsemedalje fra Stillehavslekene, samt ti gullmedaljer og fem sølvmedaljer fra Samveldelekene. Benedikt av Nursia. St Benedikt av Nursia (født 480, død 547) var en grunnleggende organisator av munkevesenet i den katolske kirken. Han ble kanonisert som helgen av pave Honorius III i 1220 og utnevnt til vernehelgen for Europa av pave Paul VI i 1964. Benedikt grunnla flere kloster, blant annet det berømte klosteret Monte Cassino i Sør-Italia. De klosterreglene som han utarbeidet, ofte kalt Benedikts regel, har dannet grunnlaget for det meste av senere klostervesen i Europa. I disse reglene la han spesiell vekt på arbeidet. Benediktinerordenen er en katolsk orden navngitt etter Benedikt fra Nursia, men ordenen er ikke grunnlagt av han. Liv. Den eldste omtale av Bendedikt finner en i det andre bindet av pave Gregor I sitt fire-bindsverk Benedikt var sønn av en romersk adelsmann i fra Nursia, en eldre navneform for byen Norcia i Umbria. Etter tradisjonen vokste han opp med tvillingsøsteren Scholastica. Etter først å ha reist til Roma for å studerte, dro Benedikt ut i landligere omgivelser for å leve som eremitt. Et ry for gudfryktig levesett gjorde at han tiltrakk seg elever og sympatisører, og en kort periode fungerte han som abbed for et kloster i Vicovaro nordøst for Roma. Benedikt kom imidlertid i konflikt med munkene der, som forsøkte å forgifte han. Omkring 525 flyttet Benedikt til Monte Cassino. Der grunnla han et eget kloster i 529, og resten av livet fungerte han der som abbed. Det var for dette klosteret han skrev reglene som senere fikk så stor betydning for europeisk klostervesen. Etter tradisjonen døde Benedikt i Monte Cassino 21. mars 547. Benedikt ble utnevnt til vernehelgen for Europa av pave Paul VI i 1964. Benedikts regel. Benedikts regel er en samling av regler i 73 kapitler, som omhandler både åndelig og praktisk veiledning til mange forskjellige sider av klosterlivet: religiøse seremonier og messer, tidebønner, overtredelser og avstraffelser, måltid, arbeid, klesdrakt, opptak av nye munker og plikter for abbeden. Camelia Potec. Camelia Alina Potec (født 19. februar 1982 i Brăila) er en rumensk svømmer som under Sommer-OL 2004 i Athen, vant gullmedalje på 200 m frisvømming. Hun har også en sølvmedalje og to bronsemedaljer fra VM, fire gullmedaljer, fire sølvmedaljer og ni bronsemedaljer fra EM, samt tre gullmedaljer og en bronsemedalje fra sommer-Universiaden. Kerriidae. Kerriidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Det mest kjente medlemmet av gruppen er lakkskjoldlusen ("Kerria lacca"), som skiller ut et harpiks-aktig stoff, lakk, som kan brukes til å lage skjellakk. Utseende. De voksne hunnene er svært redusert, beina er helt borte, antennene er ganske små og 2-leddete. De er dekket av et bredt, høyt hvelvet skjold av lakk eller et hornaktig stoff. Ofte sitter de så tett sammen at skjoldene gror sammen til et felles tak. Skjoldet er ofte delt i flere lober og har markert overflateskulptur, og har tre åpninger, en analåpning og to spirakel- (åndehull-) åpninger. Også hannen produserer et skjold under utviklingen, men dette er mindre og smalere. De voksne hannene kan være vingede eller vingeløse. Levevis. Kerriidae lever på ulike busker og trær, og sitter helst på stammene av unge skudd. Hunnen utvikler seg gjennom 3-4 nymfestadier, hannen gjennom 5 stadier. Lakkskjoldlusen har 2 – 3 generasjoner hvert år. Hunnen legger opptil 1000 egg i et eggkammer under skjoldet, og skrumper selv inn slik at det blir plass til eggene. De nyklekte nymfene kryper ut ved analåpningen og kryper til nye skudd, der de setter seg fast. Hos de fleste artene forkommer hanner, men alle ser også ut til å være i stand til å formere seg ved parthenogenese. Noen arter er rent parthenogenetiske, uten hanner, blant andre den brysomme skadearten "Paratachardina pseudolobata". Økonomisk betydning. Lakkskjoldlusen ("Kerria lacca") skiller ut lakk, et seigt, harpiks-lignende stoff som får en blank overflate når det størkner. dette har vært brukt mye til overflate-behandling av ulike gjenstander og i klebemidler. Det ferdige produktet kalles skjellakk. Skjellakk er mistenkt for å være kreftframkallende og stoffet brukes ikke lenger i noen særlig grad til dekorasjon av matvarer, men på grunn av den særlig attraktive, blanke overflaten det gir brukes de fortsatt i noen grad til finere møbler (særlig ved restaurering av gamle møbler) og musikkinstrumenter. Det har også vært vanlig brukt til omranding av mikroskopiske preparater, fordi det danner en holdbar, tett hinne. Det ble også tidligere brukt til å lage grammonfonplater. Til mange av bruksområdene er det i dag erstattet av syntetiske materialer. Andre arter av Kerriidae er skadedyr, dette gjelder særlig arten "Paratachardina pseudolobata", som kan angripe over 300 ulike busker og trær. Den har gjort betydelig skade i Florida og Karibia, og på Christmas-øya i Australia. Utbredelse. De er utbredt i alle faunaregioner bortsett fra Antarktis, men mangler i Europa. Flest arter er det i Sørøst-Asia. Ove Eriksen. Ove Eriksen (født 1944) er en norsk sportskommentator i NRK. Han har kommentert skøyter, sykkel og svømming siden 1993. Han kom fra NRK Telemark, Buskerud og Vestfold, og erstattet blant annet Knut Bjørnsen som skøytekommentator. Han har også jobbet en del som vanlig reporter, f.eks. under VM i friidrett i Göteborg i 1995, hvor han var den første som sa til Gwen Torrence at hun var disket fra seieren på 200 m. Eriksen fikk et illebefinnende under 1000 m i Heerenveen 11. november 2006. Det viste seg å være hovedpulsåren som plutselig hadde blitt forstørret, noe som kan være alvorlig hvis det ikke behandles raskt. Hoa Binh-demningen. Hoa-Binh-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Da i Vietnam, nær byen Hoa Binh] 60-70 km sør for Hanoi. Kraftverket har en installert effekt på 1 920 MW, mens største (brutto) vannkraftkapasitet er 1 960 MW, fordelt på åtte turbiner. Årsproduksjonen av elektrisk kraft er 8,16 TWh. Demningen er 128 meter høy og 670 meter lang. Reservoaret er på 208 km² overflateareal, og har en vannmengde på 9 km³ (9 mrd m³). Hele anlegget stod ferdig i 1994. Son La-demningen. Son La-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging ved elva Da i det nordlige Vietnam, nær byen Son La. Kraftverket vil få en installert effekt på 2 400 MW, fordelt på seks turbiner. Demningen blir 177 meter høy og reservoaret blir på 44 043 hektar overflateareal. , og hele anlegget skal stå ferdig i 2012. Generator nr 1 ble idriftsatt med vellykket test i desember 2010. Det har vært sterke protester mot utbyggingen, som gir en oversvømming som fører til flytting av minst 100.000 personer i Vietnam. Torgeir Gråtrud. Torgeir Gråtrud (født 1962) er en norsk offiser. Han har rang av oberst, men er utnevnt til midlertidig brigader. I 2012 ble han sjef for Spesialoperasjonsavdelingen (NORSOCOM), Forsvarsstabens operative ledelse for Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen. Gråtrud var tidligere sjef for Hærens jegerkommando i Rena Leir. Han overtok jobben etter Karl Egil Hanevik i 2004. Utmerkelser. Gråtrud ble i 2012 tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren «for på fremragende måte å ha utvist personlig tapperhet og ledelse under kamp i internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2005 og 2007.» Han ble med det den første mottakeren av denne medaljen for handlinger foretatt etter andre verdenskrig. Videre er Gråtrud tildelt Forsvarsmedaljen, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner (med to stjerner), Forsvarets operasjonsmedalje (Afghanistan), Hærens vernedyktighetsmedalje (med tre stjerner), FN-medaljen (UNIFIL), NATO-medaljen (Tidligere Jugoslavia, Kosovo og Afghanistan) og Nijmegenmedaljen. Mr. Capone-E. Mr. Capone-E er en Amerikansk rapper fra California. Startet det uavhengige plateselskapet Hi Power Music i 2002, hvor han slapp ut sitt første album "Dedicated 2 the Oldies". Han har også signert flere kjente artister som: Lil' Flip, Bizzy Bone, Mr. Criminal og Bad Azz. Og flere artister som kanskje ikke er verdensberømt, men som har gjort det stort i det "hardcore" hip hop miljøet. Som: Malow Mac, Miss Lady Pinks, Mr. Silent, Stomper og den Texasbaserte Hip hop gruppen Southern Kappin' Soldiers. Mr. Capone-E slapp nylig ut sitt nye album "Diary of a G". Han har jobbet med kjente rappere som: Snoop Dogg, The Game, Bone Thugs-n-Harmony, WC, Lil Eazy-E, Twista og mange flere. Yali-demningen. Yali-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Se San i Vietnam, en sideelv til Mekong. Vannkraftverket ligger ved Gia Lai, 70 km fra grensen til Kambodsja. Kraftverket har en installert effekt på 740 MW, fordelt på fire russiske turbiner. Årsproduksjonen av elektrisk kraft er 3,7 TWh. Hele anlegget ble påbegynt i 1993 og stod ferdig i 2001. Det har vært sterke protester mot utbyggingen, som gir en oversvømming som førte til flytting av minst 8.500 personer i Vietnam, mens 55.000 personer nedstrøms i Kambodsja fikk redusert vannkvalitet, tap av fiskerier, eller andre negative følger. Likefullt ble nye demninger foreslått i 2009. Dnestrovsk-demningen. Dnestrovsk vannkraftverk, også kalt "Dnestr vannkraftverk", er en demning og et vannkraftverk midtveis i elva Dnestr i Ukraina, ovenfor Mogilev-Podolsk. Kraftverket har en installert effekt på 702 MW, fordelt på seks turbiner. Anlegget stod ferdig i 1983. Demningen er en jordfyllingsdam. House of Pain. House of Pain var en irsk-amerikansk hip-hopgruppe som ga ut tre album på 1990-tallet. Gruppen er best kjent for singelen "Jump Around" fra 1992. Denne hiten kom på tredje plass i USA, sjette i Irland og åttende plass i Storbritannia. Tasjlyk vannkraftverk. Tasjlyk vannkraftverk er et vannkraftverk i Juzjnoukrainsk i Ukraina. Kraftverket er et såkalt pumpekraftverk og har en installert effekt på 915 MW, som for tiden er under utvidelse til 1 325 MW. Det stod ferdig i 1983, men utvidelsesprogrammet ble startet i 2007. Kraftverket ligger like ved Sør-Ukraina kjernekraftverk, og utnytter fallhøyden mellom kjernekraftverkets kjølevannsbasseng og elva Søndre Bug. Rockville. Rockville er en by i delstaten Maryland i USA. Den er hovedstad i Montgomery County og har 60 734 innbyggere (2008). Det er den nest største byen i Maryland, etter Baltimore. Bethlem Royal Hospital. Bethlem Royal Hospital (opr. "Saint Mary of Bethlehem") var et viktoriansk sinnssykehus, som fungerte gjennom det 18. århundre og var opprinnelsen til det engelske ord "bedlam", på norsk "dårekiste". Det lå i Lambeth, daværende Londonforstad, som var preget av dagleiere og forurensning. Broadmoor-anstalten ble oppført i 1863 av militærarkitekten sir Joshua Jebb som avlastning for den belastede pasientkvotienten. Bygningene huser i dag Imperial War Museum. Phoenicococcidae. Phoenicococcidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Gruppen omfatter bare arten "Phoenicococcus marlatti", som hittil ikke har latt seg plassere i andre skjoldlus-familier. Utseende. "Phoenicococcus marlatti" er en liten skjoldlus, voksne hunner ca. 1,5 mm lange, ovale og noe flate. De er røde eller rødbrune på farge, gjerne mer eller mindre dekket av et hvitt vokslag, men dette slites lett av. Beina er helt bortreduserte og av antennene er det bare ett lite ledd igjen. Levevis. Som mange andre skjoldlus, går utviklingen gjennom tre nymfestadier hos hunnene og fem hos hannene. Under gunstige forhold tar hele livssyklusen ca. 60 dager, og man finner gjerne flere overlappende generasjoner sammen. Denne arten lever på palmer, helst på daddelpalmer ("Phoenix" spp.) men også på andre arter. Skjoldlusene sitter helst på de lyse områdene ved roten av palmebladene, men kan også finnes på avdekte røtter. Utbredelse. I dag er "Phoenicococcus marlatti" vidt utbredt, og forekommer i Nord- og Sør-Amerika, Palearktis og Sørøst-Asia. Trolig stammer den opprinnelig fra Nord-Afrika, men er spredt vidt med palmer som har blitt transportert av mennesker. I Europa finnes den i sørvest. Kaniv-demningen. Kaniv-demningen er en jordfyllingsdam med et vannkraftverk i elva Dnepr i Ukraina, ved småbyen Kaniv og ikke langt fra storbyen Tsjerkasy. Anlegget for også vann fra Krementsjuk-reservoaret via en underjordisk tilførselstunnel. Kraftverket har en installert effekt på 434 – 444 MW, fordelt på 24 små turbiner. Vertikal fallhøyde er inntil 14,8 meter, og vannføringen på stedet er ca 22.730 m³/sek. Anlegget stod ferdig i 1975. Årsproduksjonen er 820 – 970 GWh (0,82 – 0,97 TWh). Et utvidelsesprogram ble stoppet i 1994 på grunn av pengemangel. Bakhjulsdrift. Prinsippskisse som viser tradisjonelt design med motor foran og drivhjul bak Bakhjulsdrift, eller bakhjulstrekk, vil si at et kjøretøy har sin drivkraft mot bakken overført via bakre hjul, sett fra hovedfartsretningen. Så godt som alle tohjulte kjøretøyer som sykler, scootere og motorsykler bruker bakhjul som drivhjul, mens etterhvert de fleste, mindre firehjulinger har forhjulsdrift. Styring er vanligvis koplet til forhjulene. De første bilene hadde ikke forhjulsoppheng og kraftoverføringsmidler som kunne håndtere både trekkkraft og styring på samme hjulpar. Bakhjulstrekk var derfor den foretrukne konstruksjon for biler i nesten 100 år. Forhjulstrekk ble utviklet og satt i bilproduksjon omkring 1930, men ble først populært utover fra 1990-årene. Bakhjulsdriften med motoren foran på bilen, av vektfordelingsårsaker, var så vanlig, at Volkswagens «Beetle» med motor og kraftfordeling på bakakselen, var en særegenhet i lang tid. Kijev vannkraftverk. Kijev vannkraftverkved "Kijev-demningen" er to integrerte vannkraftverk ved byen Kijev, som får vannkraft fra en egen jordfyllingsdam i elva Dnepr i Ukraina. Deler av produksjonen kommer fra et pumpekraftverk og deler fra et tradisjonelt vannkraftverk 25 km nedenfor pumpeverket. Vannføringen fra demningen er 14.440 m³/sek, og vertikal fallhøyde inntil 12,0 meter. Pumpekraftverket bruker det oppdemmede reservoaret på 3 km³ til vannkraftverket som sitt nedre reservoar. Totaleffekten er 603 MW. Det tradisjonelle vannkraftverket har en installert effekt på 378 MW fordelt på 20 turbiner, mens pumpekraftverket yter 235 MW (netto 135 MW) fordelt på 6 turbiner. Årsproduksjonen er inntil 625 GWt elektrisk kraft. Damanlegget stod ferdig i 1968, mens pumpekraftverket stod ferdig i 1972. Demningen har sluser for elvetrafikk. Jostein Gripsrud. Jostein Gripsrud (født 1952) er en norsk medieviter. Gripsrud er professor (dr. philos) i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han var universitetslektor i norsk språk og litteratur ved Stockholms universitet i 1980 og 1981 før han ble professor i 1991. Gripsrud har publisert en rekke bøker og artikler på flere språk om teater, populærlitteratur, filmhistorie, tv, journalistikk, populærmusikk, medie- og kulturpolitikk – samt relevant samfunns- og kulturteori for alle disse medier, genre og kulturelle former. Han har ledet en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, for tiden «Democracy and the Digitisation of Audiovisual Culture», (DigiCult). I tillegg har Gripsrud vært involvert i kulturpolitisk arbeid, blant annet har han vært medlem av den norske UNESCO-kommisjonen og leder av Allmennkringkastingsrådet. Gripsrud er dessuten en aktiv mediekommentator og har vært fast spaltist i Dagens Næringsliv siden 1998. Han skrev manus for og var programleder i tv-serien «Kulturell uorden» (seks episoder) som gikk i to NRK- kanaler våren 2003. Han tok initiativet til og var første ansvarlige redaktør for nettmagasinet Vox Publica, et forum for "«alle som interesserer seg for demokrati og ytringsfrihet»". Hans bror, Geir Gripsrud, er professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Willem Visser 't Hooft. Willem Visser 't Hooft (født 20. september 1900, død 4. juli 1985) var en nederlandsk reformert teolog og kirkeleder. Han ble i 1948 den første generalsekretæren i Kirkenes verdensråd. Visser 't Hooft studerte teologi ved universitetet i Leiden og gikk deretter over i en karriere i diverse økumeniske fora i Nederland og internasjonalt. Han var blant annet en periode leder for World Christian Student Federation. Under andre verdenskrig støttet han den tyske bekjenneseskirken som stod i opposisjon til nazistene. Da Kirkenes verdensråd ble stiftet i 1948 var han en av foregangsmennene, og ble organisasjonenes første generalsekretær. Han stod i stillingen helt fram til 1966. Visser 't Hooft mottok flere utmerkelser. I 1958 fikk han det store fortjenestekorset ("Große Verdienstkreuz der Bundesrepublik Deutschland") fra Tyskland, i 1959 ble han ridder av den franske æreslegionen, i 1966 fikk han de tyske bokhandleres fredpris, i 1967 Sonningprisen, i 1968 ble han ærespresident i det økumeniske organet Vollversammlung og i 1977 ble han tildelt "Den hansiske Goetheprisen". Han publiserte en mengde bøker. Visser 't Hooft døde i 1985 i Genève, en by han da hadde blitt æresborger i. City of New Orleans (sang). «City of New Orleans» er en amerikansk folkesang fra 1970, skrevet av Steve Goodman, Den beskriver en togreise fra Chicago til New Orleans i bittersøte og nostalgiske termer. Goodman fikk idéen til sangen mens han reiste med toget «City of New Orleans» på besøk til sin hustrus familie. Han fremførte sangen for Arlo Guthrie i The Quiet Night, en bar i Chicago, og Guthire var enig i å legge den til sitt repertoar. Sangen ble en singlehit for Guthrie i 1972. Den var hentet fra hans album "Hobo's Lullaby", og er nå nært knyttet til ham, selv om Goodman fortsatte å fremføre den til sin død i 1984. Coverversjoner har også blitt utgitt på plate av Willie Nelson, John Denver, Johnny Cash, Judy Collins, Jerry Reed og andre. Willie Nelsons versjon. Steve Goodman vant en posthum Grammy Award for Best Country Song i 1984 for Willie Nelsons versjon. Den ble utgitt på single for Columbia Records. Sangen ble også inkludert på albumet med samme navn i 1984. Produsent var Chip Moman. Coverversjoner. I 1972 anvendte Joe Dassin melodien til sin franskspråklige hitsang «Salut les amoreaux». I 1975 anvendte den nederlandske entertaineren Rudi Carrell melodien til den tyske Topp ti-hitsinglen «Wann wird's mal wieder richtig Sommer». I september 2005 fremførte Jimmy Buffett sangen på Wrigley Field som en tributt til ofrene for orkanen Katrina. Konserten var den første som ble spilt på Wrigley Field uten tilknytning til en baseballkamp. I oktober 2006 fremførte gitaristen John Frusciante fra Red Hot Chili Peppers sangen under bandets opptreden på Voodoo Music Festival i New Orleans Norske versjoner. Øystein Sunde, Arve Sigvaldsen og Eldar Vågan har skrevet norske tekster. I Sundes versjon heter den «Liten og grønn», i Sigvaldsens versjon har den tittelen «Hei mamma Norge» og i Vågans versjon heter den «Hei gamle Valdresfjell». Innspillinger. Innspillingen med Øystein Sunde ble også utgitt på en reklamesingle i totusen eksemplarer for flyselskapet Widerøe. Den hade katalognummeret DC-6, som er typenummeret til Twin Otter-en. Sundes tekst ble også fremført av Kari Svendsen på forestillingen "Press i pysjen" i 1979]. Conchaspididae. Conchaspididae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. De voksne hunnene er forholdsvis gjenkjennelige som insekter, med korte bein og tynne, 3-5 leddete antenner, og markert kroppssegmentering, særlig på bakkroppen. Beina (som mangler hos én art) når ut til kroppens ytterkant. Leggen og foten er sammenvokst. Kroppen er vanligvis dekket av et skjold av voks som er mer eller mindre kjegleformet, gjerne med kjøler som stråler ut fra toppen ("vulkanformet"). På farge er de som oftest hvite, også voks-skjoldet er hvitt. Levevis. Familien lever på en rekke ulike planter, mest på busker og trær, men også på orkidéer, vortemelk-planter og flere andre grupper. Hunnene går gjennom fire nymfestadier, hannene gjennom fem. Utbredelse. Familien finnes i alle økosoner bortsett fra Antarktis, men forekomsten i Australia og Palearktis begrenser seg trolig til innførte arter. De fleste er tropiske, men familien forekommer også i et ganske kjølig klima i det sørlige Sør-Amerika. De finnes ikke i Europa. Historikk over verdensmesterskapsrekorder på 10 km/20 km kappgang. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for 10 km og 20 km kappgang ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. 20 km kappgang Shirley Strickland. Shirley Strickland (født 18. juli 1925, død 11. februar 2004) var en australsk friidrettsutøver som konkurrerte på 1940- og 1950-tallet i sprint og hekkeløp. Hun deltok totalt i tre olympiske leker og vant sju medaljer. Hennes første OL var London 1948, der hun tok bronse på både 100 meter og 80 meter hekk. Hun deltok også på det australske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter etter Nederland. Hun tok sin første gullmedalje under OL 1952 i Helsingfors da hun vant 80 meter hekk. I tillegg ble det bronse på 100 meter. Hun fikk enda bedre uttelling under OL 1956 i Melbourne. I tillegg til å forsvare gullet på 80 meter hekk deltok hun på laget som vant gull på 4 x 100 meter stafett. I tillegg til den olympiske suksessen vant hun tre gull og to sølv under Samveldelekene i 1950. Etter den aktive karrieren arbeidet hun med det australske olympiske laget foran de olympiske lekene i 1968 og 1976. Røde skogsmaur. Røde skogsmaur er en gruppe maur i slekten skogmaur ("Formica") som er samlet i en egen underslekt (med samme latinske navn: "Formica"). De finnes helst nær eller i barskog og bygger de velkjente maurtuene av barnåler. Utbredelse. Røde skogsmaur finnes nær sagt over hele kloden, vanligvis i barskog. Utseende. Røde skogsmaur er rødlig brune med mørkere brunsvart farge, mellom 4 og 11 mm lang. De utgjør en liten gruppe svært like arter som er vanskelig å skille fra hverandre. Levevis. Røde skogsmaur er vanlig i skogtrakter, helst i barskog, hvor de lever eusosialt i store samfunn i maurtuer som de bygger av strå, små pinner og ikke minst barnåler. Maurtuene kan bli store med hundretusenvis av individer. Kolonien kan ha drabanttuer, det vil si at det kan være et samfunn med flere større og mindre tuer, med maurstier imellom. Slike kolonier kan bestå av over én million individer. Vanligvis går det flere stier ut fra hver tue. Stiene kan strekke seg opptil hundre meter fra tuen, vanligvis ender de hos en bladluskoloni, eksempelvis i et tre. Bladlusene utsondrer en væske (honningdugg) fra en kjertel på ryggen, denne blir spist av maurene som samtidig beskytter bladlusene mot predatorer (rovdyr). Larvene i maurtuen lever av insekter og andre mindre dyr. Maur danner samfunn med arbeidere (sterile hunner), hanner og dronninger (fertile hunner). Hver tue kan ha flere dronninger. I mai og juni skjer svermingen, vingede hanner og hunner (dronninger) svermer ut og parrer seg i luften. De befruktede dronningene vil danne nye samfunn. Overvintringen skjer dypt ned i tuen, som kan gå ett par meter dypt. Tidlig om våren kommer maurene opp på tuen, om det er kaldt er de passive, men straks solen varmer opp maurene blir de aktive. Tatjana Tsjernova. Tatjana Tsjernova (født 29. januar 1988 i Krasnodar) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i mangekamp. Tjernova slo igjennom ved ungdoms-VM i 2005 der hun vant gull. Året etter deltok hun i junior-VM, der hun også tok gull. Under VM 2007 i Osaka måtte hun bryte konkurransen og fikk ikke noe resultat. I 2008 deltok hun i innendørs-VM i Valencia, der hun ble nummer sju i femkamp. Hun deltok også i OL 2008 i Beijing, der hun først havnet på fjerde plass. Men etter at hun som ble nummer to, ukrainske Ljudmila Blonska, ble diskvalifisert for doping, gikk bronsemedaljen til Tsjernova. Under VM i friidrett innendørs 2010 i mars fikk hun bronse i femkamp, og senere på året, ved EM i friidrett 2010 i Barcelona ble hun nummer fire i sjukamp med 6512 poeng. Zhou Chunxiu. Zhou Chunxiu (周春秀; pinyin: "Zhōu Chūnxiù"; født 15. november 1978 i Henan) er en kinesisk friidrettsutøver som konkurrerer i maraton. Chunxiu deltok i OL 2004 i Athen der hun endte på 33. plass. Hun deltok i sitt første verdensmesterskap i Helsingfors i 2005, der hun ble nummer fem. Større suksess hadde hun i VM 2007 i Osaka, der ble det sølvmedalje. Samme år vant hun også London Marathon. I OL 2008 på hjemmebane i Beijing kom hun på tredje plass, bare ett sekund fra sølvmedaljen. Dawn Harper. Dawn Harper (født 14. juni 1984 i East Saint Louis i Illinois) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i hekkeløp. Harpers første internasjonale mesterskap var OL 2008, der hun deltok i 100 meter hekk. Storfavoritt til å vinne distansen var lagvenninnen Lolo Jones, som imidlertid kolliderte i nest siste hekk og havnet helt nede på sjuende plass. I stedet ble det Harper som tok en uventet gullmedalje. Hun løp på 12,54, som også var ny personlig rekord. Sally Pearson. Sally Pearson (født 19. september 1986 i Sydney) er en australsk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint og hekkeløp. Pearson deltok under sitt døpenavn, Sally McLellan, i ungdoms-VM i 2003 der hun tok gull på 100 meter hekk og ble nummer fem på 200 meter. Året etter var hun med i junior-VM, der hun ble nummer tre på 100 meter og nummer fire på 100 meter hekk. I 2006 ble hun australsk mester på 100 meter hekk og tok bronse under Samveldelekene 2006 i 4 x 100 meter stafett. I 2007 deltok hun på både 100 meter og 100 meter hekk i VM i Osaka, men kom ikke til finalen i noen av øvelsene. Året etter gikk det langt bedre under OL i Beijing der hun uventet tok sølvmedaljen. I VM 2009 i Berlin ble hun nummer fem på 100 meter hekk. Shalane Flanagan. Shalane Flanagan (født 8. juli 1981 i Boulder, Colorado) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellom- og langdistanseløping. Hun deltok under OL 2004 i Athen der hun ble nummer 11 på 5000 meter. Hun løp den samme distansen i VM 2005 og 2007, og kom da på henholdsvis sjuende og åttende plass. I OL 2008 i Beijing valgte hun å stille opp på både 5000 og 10 000 meter. Det endte med bronsemedalje på den lengste distansen og en tiendeplass på 5000 meter. New York (magasin). "New York" er et amerikansk magasin som kommer ut hver uke. Det skrives om livet, kulturen, politikken og moten i New York by. Det ble grunnlagt i 1968 av Milton Glaser og Clay Felker som en konkurrent til "The New Yorker". I 2005 var opplaget på 437 181 – 94,6 % av disse kom fra abonneringer. Nettsiden har 1,1 millioner brukere hver måned. MS «Bokn» (1947). Kilder. Bokn Bokn Bokn (1947) Historikk over verdensmesterskapsrekorder på 50 km kappgang. Dette er en liste over utviklingen av mesterskapsrekorder for 50 km kappgang ved verdensmesterskapene i friidrett utendørs. Se også. 50 km kappgang Aqua Nor. Aqua Nor er en internasjonal fiskeoppdrettsmesse som avholdes annnethvert år i Trondheim Spektrum i Trondheim. Messen ble første gang arrangert i 1979. "Stiftelsen Nor-Fishing" arrangerer både Aqua Nor og Fiskerimessen Nor-Fishing. Disse avholdes vekselvis annethvert år. Den kommende Aqua Nor skal arrangeres 13.–16. august 2013. Else Marie Mustad Astrup. Else Marie Mustad Astrup (født 1950) er en norsk forretningskvinne og forfatter. Astrup er medeier i Mustad Industrier AS. Hun er også styreleder for Marie Og Else Mustads Legat. Else Marie Mustad Astrup er gift med forretningsmannen Ebbe C. Astrup. Spirit Black. "Spirit Black" er det sjette studioalbumet fra Jørn Landes soloprosjekt Jorn. Albumet ble utgitt i Europa 5. juni, 2009, og i USA 9. juli samme år. Albumet ble innspilt i 2008 i Jailhouse studio i Danmark. 17. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 17. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 21. august og ble avsluttet med Tromsø 2 mot FF Lillehammer 24. august. Resultater. 17 Spiss giftslørsopp. Spiss giftslørsopp ("Cortinarius rubellus") er en av de giftigste soppene som vokser naturlig i Norge. Soppen er vanlig i fuktig, sur granskog i Sør-Norge og Trøndelag. Den blir 5–13 cm høy og er rødbrun med gule belter på stilken. Hatten er 3–7 cm bred og sporeavtrykket er brunt. Toksisitet. Spiss giftslørsopp inneholder giftstoffet orellanin. Dette virker sakte og skader lever og nyrer. Selv små mengder sopp kan være dødelig. Ved mistanke om inntak av slik sopp må man straks forsøke å fremkalle brekning (oppkast) og oppsøke lege snarest. Forvekslingsfare. Spiss giftslørsopp har blitt forvekslet med den gode matsoppen traktkantarell, selv om soppene har ganske forskjellige og distinkte trekk. Frans II av Frankrike. Frans II av Frankrike, fransk "François II de France" (19. januar 1544 – 5. desember 1560) var kongegemal av Skottland (1558–1560), og konge av Frankrike (1559–1560). Han ble født ved det kongelig slott ved Fontainebleau som sønn av Henrik II, konge av Frankrike (1519–1559) og Katarina av Medici (1519–1589). Han var sønnesønn av Frans I, konge av Frankrike, og Claude av Frankrike, og var bror av Karl IX, konge av Frankrike, og av Henrik III, også konge av Frankrike. Kongegemal av Skottland. Ved dødsfallet av kong Jakob V av Skottland ble hans seks dager gamle datter Maria Stuart, og eneste barn som var født i ekteskap, kronet til Skottlands dronning ved Stirling Castle den 9. september 1543 da hun var ni måneder gammel. Ekteskapet mellom Maria Stuart, skottenes dronning, og Frans, "dauphin" (tronarving) av Frankrike, ble arrangert av kong Henrik II av Frankrike i 1548 da Frans var kun fire år gammel. Da ekteskapsavtalen hadde blitt formelt blitt bekreftet ble den seks år gamle Maria sendt til Frankrike for å vokse opp ved det franske hoff inntil hun var gammel nok til bli gift. Til tross for det faktum at Maria Stuart var høy for sin alder og snakket fransk flytende og Frans var unormalt liten og stammet, skal kong Henrik II ha kommentert at «fra den aller første dagen de møttes har min sønn og hun gått meget godt sammen som om de hadde kjent hverandre i lang tid». Den 24. april 1558 ble den 14 år gamle tronarving gift med skottens dronning i en forening som ville gi de framtidige kongene av Frankrike den skotske trone og derigjennom også et krav på den engelske trone ettersom kong Henrik VII av England var Marias oldefar. Imidlertid fikk Maria og Frans ikke noen barn sammen i løpet av deres kortvarige ekteskap. Grunnene kan være flere, blant annet deres unge alder, Frans’ sykdom eller hans ikke nedsunkne testikler. Konge av Frankrike. Et år etter at Frans ble gift døde hans far Henrik II og Frans, fortsatt kun femten år gammel, ble kronet til konge av Frankrike ved Reims. Kongekronen var så tung at adelen måtte holde den på plass for ham. Hans mor, Katarina av Medici, ble utpekt som regent, men historikerne mener at det var Marias onkler François de Guise og Charles de Guise som i virkeligheten hadde denne reelle makten i Frankrike på denne tiden. Frans II, som hele livet hadde vært et sykelig barn, døde den 5. desember 1560 i Orléans, Loiret, da han var seksten år gammel. En infeksjon i øret hadde forverret seg og førte til en byll (abscess) i hjernen. Han ble gravlagt i Klosterkirken Saint-Denis. Hans hustru, skottenes dronning, dro tilbake til sitt hjemland Skottland. Frans ble etterfulgt av sin bror, Karl IX (1550–1574). Rui Silva. Rui Silva (født 3. august 1977) er en portugisisk friidrettsutøver som konkurrerer i mellomdistanseløp, hovedsakelig 1500 meter. Silva deltok i junior-VM i 1996 og ble nummer seks på 1500 meter. Det store gjennombruddet fikk han i 1998, da han ble europamester innendørs og tok sølv i EM utendørs i Budapest. Han kvalifiserte seg til finalen og ble nummer fem i innendørs-VM 1999. I 2000 tok han sølv i innendørs-EM på 3000 meter. Han deltok også i OL 2000 i Sydney, der ble han imidlertid slått ut i de innledende heatene. I innendørs-VM på hjemmebane i Lisboa i 2001 ble han verdensmester på tiden 3.51,06. Utendørs kom han til finalen i VM i Edmonton samme år, og ble nummer sju på tiden 3.35,74. I 2002 ble han igjen europamester innendørs på tiden 3.49,93. Han tok i tillegg bronse ved EM i München. I 2003 ble han nummer fem i VM i Paris, denne gang på tiden 3.33,68. I 2004 ble han sølvmedaljør på 3000 meter i innendørs-VM i Budapest. I OL i Athen tok han bronse. I VM 2005 ble det bronsemedalje på 1500 meter på tiden 3.38,02. På grunn av skader måtte han stå over EM 2006, VM 2007 og OL 2008. Han innledet 2009 med å bli europamester innendørs på 1500 meter. Viktorija Stjopina. Viktorija Ivanivna Stjopina, ukrainsk Вікторія Іванівна Стьопіна (født 21. februar 1976 i Zaporizjzja) er en ukrainsk friidrettsutøver som konkurrerer i høydehopp. Stjopinas første internasjonale mesterskapsfinale var VM-finalen 1999 da hun kom på sjuende plass med 1,96. I VM 2003 ble hun nummer ni etter å ha gått over 1,90. Karrierens foreløpige høydepunkt kom under OL 2004 da hun gikk over 2,02 for første gang og tok bronsemedaljen bak Jelena Slesarenko og Hestrie Cloete. Samme år ble hun nummer to bak Slesarenko ved IAAF World Athletics Final i Monaco. Hun var også i finalen i VM 2005 i Helsingfors og ble nummer sju. I OL 2008 i Beijing holdt Stjopinas bestehopp på 1,93 bare til en tolvteplass. 1. Solum. 1. Solum speidergruppe (grunnlagt 8. desember 1953) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Gruppen har tilholdssted på speiderhuset ved Skien fritidspark. Godfrey Khotso Mokoena. Godfrey Khotso Mokoena (født 6. mars 1985 i Heidelberg) er en sørafrikansk friidrettsutøver som konkurrerer i lengdehopp og tresteg. Mokoena slo igjennom under junior-VM 2004, der han vant gull i tresteg og sølv i lengde. Han deltok også under OL 2004 i Athen, der han ikke gikk videre til trestegfinalen. Samme skjebne led han i VM 2005 i Helsingfors. Den første virkelige bragden på seniornivå kom under Samveldelekene 2006 der han tok sølv i tresteg og ble nummer fire i lengde. I 2007 var han med i VM i Osaka og ble nummer fem i lengde. Han innledet 2008-sesongen ved å ta gull i lengde i innendørs-VM i Valencia. Utendørs hadde han også suksess – han tok sølv i OL i Beijing. I 2009 tok han så sølvmedalje i lengde under VM i Berlin. Øvelsen ble vunnet av Dwight Phillips med et hopp på 8,47 meter. Drakensberg vannkraftverk. Prinsippskisset over Drakensberg vannkraftsystem, Sør-Afrika. Kilburn-reservoaret bak Kilburn-dammen er det nederste av to reservoarer i vannkraftkomplekset. Spioenkop-demningen er den nederste dammen i Drakensberg-komplekset. Drakensberg vannkraftverk er en gruppe av fem sammenhengende pumpekraftverk i Wilge-vassdraget i Drakensberg-fjellene i Sør-Afrika, i provinsen Fristaten nær grensen like nordøst for Lesotho. Totalt installert vannkrafteffekt i anlegget er 2 000 MW, men bare 1 000 brukes til kraftproduksjon i Drakensberg-komplekset via elven Tugela, som renner ut i Indiske hav. En like stor kapasitet avses fra anleggets demninger til Vaal-demningen 100 km lengre nord via Wilge-elva i Vaal-vassdraget, som renner ut i Atlanterhavet via Fristaten. Slik inngår Drakensberg-komplekset i "Tugela-Vaal-vannsystemet". Drakensberg-prosjektet består av fire (fem) demninger, og fem vannkraftverk. Blant demningene er Driekloof-demningen øverst en integrert del av Sterkfontein-demningen som har en total produksjonskapasitet på 1 000 MW, mens de tre øvrige demningene har en tilsvarende stor kapasitet tilsammen. Vann fra Driekloof-demningen renner over når den er full og ned i Sterkfontein-reservoaret. Kilburn-demningen danner det nederste av de to hovedreservoarene, og ligger 500 meter lavere enn reservoaret til Sterkfontein-demningen. Pumpesystemets fire turbiner overfører vann mellom disse to reservoarene. Turbinene har hver 250 MW produksjonskapasitet og 270 MW pumpekapasitet. I perioder med lavere etterspørsel etter kraft brukes vann- og varmekraftverk til å pumpe vann tilbake fra det nedre til det øvre reservoaret. Gjennom den ukentlige syklusen varierer vannstanden i Driekloof-reservoaret med 22 meter, og i Kilburn-reservoaret med 21 meter. Dessuten kan vann pumpes over fra Tugela-elva til den nordgående Wilge-elva (Vaal) i perioder med større vann- eller kraftbehov i de store industriområdene i nord. Her vil vannet fra Sterkfontein-reservoaret gi kraft til Vaal-demningen i nord, som ligger bare 56 km sør-sørøst for Johannesburg. Sterkfontein-demningen kan altså porsjonere vann enten via Driekloof til Drakensberg-komplekset av vannkraftverk i Tugela-elva, eller nordover til Vaal-demningen via Wilge-elva. Gjennom overføring av vann fra Sterkfontein-reservoaret kan vannføringen i Vaal økes fra det naturlige 1 545 mill m³ per år til maksimalt 2 345 mill m³ årlig. Den høyeste fallhøyden (hydraulig head) er på 505 meter. Footvolley. Footvolley er en internasjonal idrett som spilles som en kombinasjon av sandvolleyball og fotball, uten bruk av hender. Spillerne bruker føttene, låret, hodet, skuldrene og ikke minst brystet. Idretten krever en god porsjon teknisk fotballkunnskap, men det er ikke nødvendigvis slik at gode fotballspillere automatisk vil bli gode footvolleyspillere. Norges Footvolleyforbund ble dannet i 2008. Banestørrelse. Footvolley spilles barbeint på sandvolleybaner. I World Cup og VM spiller man på baner som måler 18×9 meter, mens i Europa Cup spilles sporten på baner som måler 16×8 meter. Grunnen til dette er at sporten har fått sin utbredelse i Europa etter at banestørrelsen i sandvolleyball ble redusert til 16×8 meter, slik at det europeiske forbundet bestemte at europeiske turneringer spilles med mål de fleste landene bruker i trening. Nettet i footvolley er 2,20 meter høyt. Ball. Ballen som brukes i footvolley skiller seg noe fra vanlige fotballer. Den er lik i størrelse, men er noe tyngre, spretter mindre og er laget av et annet materiale enn vanlige fotballer. Mikasa produserer ballene som oftest blir brukt i mesterskap. Også andre merker har utviklet baller til bruk i footvolley. Regler. Det er to spillere på hvert lag i footvolley. Det er kun lov med ett touch per spiller og maksimalt tre touch per lag før ballen må over nettet. Når ballen treffer sanden, er poenget ferdigspilt. Serven spilles fra sanden, gjerne fra en liten forhøyning som spilleren bygger opp selv. Serven kan berøre nettet på vei over. Det samme kan skje i spillets gang. Spillerne har ikke lov til å berøre nettet. Normalt spilles en kamp over tre sett til 18 poeng, med løpende score, men dette varierer fra turnering til turnering. Historie. Footvolley ble oppfunnet i Brasil på 1960-tallet og tok for alvor av på 80-tallet, da store øl-produsenter begynte å sponse mesterskapsserier i Brasil og USA. Brasilianske spillere har senere tatt sporten med til andre deler av verden, og de siste 10 årene har footvolley for alvor tatt av også i Europa, USA og Asia. En lang rekke forbund er stiftet de siste årene, og i dag konkurrerer lag fra hele verden i turneringer overalt på kloden. Internasjonale Turneringer. Det arrangeres både VM og World Cup-turneringer hvert år. Den siste tiden er det også startet en egen Europa-cup. I Brasil finnes det i dag dusinvis av spillere som lever av sporten, og i 2008 ble The Pro Footvolley Tour lansert i USA. Norges Footvolleyforbund er den siste greinen på det raskt voksende footvolleytreet. Det har deltatt norske lag i internasjonale turneringer siden 2004. Norgesmesterskap. Historien første Norgesmesterskap ble avholdt ved Norges Idrettshøgskole i august 2009. Wojciech Szczęsny. Wojciech Tomasz Szczęsny (født 18. april 1990 i Warszawa) er en polsk fotballspiller som spiller for Arsenal i Premier League. Han er sønn av den tidligere landslagsspilleren Maciej Szczęsny. Szczęsny ble tatt ut av trener Leo Beenhakker i s tropp til VM-kvalifiseringskampene mot og i september 2009 og fikk sin endelige debut mot 18. november 2009 som innbytter for Tomasz Kuszczak. 2010/2011 sesongen ble polakkens gjennombrudd på klubbnivå. Szczęsny fikk med seg en rekke kamper for Arsenals førstelag – inkludert spill i Europas gjeveste turnering, Champions League. Ind-Eks-huset. Indekshuset er et kontor- og forretningsbygg som i dag er matrikulert til Henrik Ibsensgate 100, på Solli plass i Oslo. Det er oppført på tomten hvor «Det engelske kvarter» stod (Drammensveien 26–42, frem til det ble revet 2. januar 1962). Bygningen ble oppført som kontor- og representasjonslokaler for Norges Industriforbund og Norges Eksportråd, derav navnet «Industriens- og Eksportens Hus», eller «Indekshuset». Indekshuset er utført i prefabrikkerte betongelementer forblendet med hvit granitt, og første byggetrinn ble ferdigstilt i 1964. Det er tegnet av arkitekt John Engh, som mottok arkitekturprisen «Betongtavlen» for dette betongbygget. Fondveggen i hovedvestibylen er utsmykket med det 33m² store mosaikk-verket «Sildefisket» av Rolf Nesch. Bygget er 57 meter høyt og har ca. 27 000 m² gulvflate, inkludert fire etasjer under bakken. Over bakken er det 17 etasjer. Både Regjeringskvartalet og Norsk Hydros bygg i Hydroparken (Bygdøy allé 2) er fra samme tidsepoke. YIMBY. YIMBY er et partipolitisk uavhengig løst organisert grasrotnettverk i Norge og Sverige som er åpent for alle urbanister. YIMBY betyr "Yes In My Back Yard", og er en motreaksjon på den omfattende NIMBYismen (Not In My Back Yard) som har organisert seg i flere nordiske byer og tettsteder. En YIMBY er positivt instilt til forandringer og nybygninger av ulike slag. Organisasjonen ønsker at norske og svenske byer skal vokse ut utvikle seg, og at denne veksten skjer på en bærekraftig måte. De ønsker tett bebygde byer med blandet bebyggelse som legger til rette for kollektivtrafikk, sykkelbruk og fotgjengere snarere enn biler. De vil ha dynamiske og funksjonelle bymiljøer som gir levende byer fremfor isolerte boligfelt som er typisk for norske og svenske byer i dag. Beesoniidae. Beesoniidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. De fleste Beesoniidae lever i galler og de voksne hunnene ser man sågodtsom aldri. De voksne hunnene er svært forenklet og man finner få gjenkjennelige strukturer som viser at de er insekter. Sett ovenfra er de gjerne omtrent sirkelrunde. Gallen ligner ofte på en frukt eller en bladknopp. Levevis. De slektene som lever i den gamle verden (alle unntatt "Limacoccus") er knyttet til tre-slektene "Dipterocarpus" og "Shorea" (familien Dipterocarpaceae), med noen få arter på eikeslekten ("Quercus"). De lever i oppsvulmede galler. Hunnen utvikler seg gjennom tre (slekten "Gallacoccus") eller fire nymfestadier, hannen gjennom fem stadier. Hos slekten "Beesonia" forlater den voksne hunnen aldri den avkastede huden etter det siste nymfestadiet. Hos noen arter finnes det to eller flere former (morfer) av det første nymfestadiet, man antar at noen av disse kan være en steril soldatkaste som har til oppgave å forsvare gallen mot inntrengere, men dette er ikke sikkert vist. Hannene utvikler seg vanligvis inne i morens galle. Slekten "Limacoccus" fra Sør-Amerika lever på palmer og danner ikke galler. Utbredelse. De fleste av artene lever i Sørøst-Asia, bortsett fra slekten "Limacoccus" fra Sør-Amerika. Den eneste arten som forekommer naturlig i Palearktis er "Beesonia napiformis" i Asia. I Europa forekommer ingen arter naturlig, men den søramerikanske "Limacoccus brasiliensis" har etablert seg noen steder. Det finnes også én art i Australia. Lolo Jones. Lori Jones, kjent som Lolo Jones (født 5. august 1982) er en amerikansk hekkeløper. Hun ble nummer seks i VM-finalen i Osaka 2007 og vant 60 meter hekk ved innendørs-VM i Valencia 2008. Jones ble den nest raskeste amerikaner på 60 meter hekk gjennom tidene med 7,77 da hun kom på andre plass bak Susanna Kallur da sistnevnte satte ny verdensrekord i Karlsruhe. Under det amerikanske OL-uttaket i Eugene 5. august 2008 løp Jones 100 meter hekk på tiden 12,29. Løpet ble gjennomført i kraftig medvind (+ 3,8 m/sek), så tiden kan ikke godkjennes som rekord. Det er imidlertid den raskeste tiden som noen sinne er notert på distansen i medvind, og den raskeste tiden på seks år (blant både godkjente og ikke-godkjente resultater). Under OL 2008 i Beijing var Jones favoritt foran finalen 100 meter hekk etter å ha løpt på 12,43 i semifinalen. I finalen kom hun borti den nest siste hekken, tapte litt tid, og havnet helt nede på sjuende plass. Hun satte ny mesterskapsrekord på 60 meter hekk ved VM i friidrett innendørs 2010, med tiden 7,72, og vant gull foran Perdita Felicien og Priscilla Lopes-Schliep. Deena Kastor. Deena Kastor (født 14. februar 1973) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i langdistanseløping, blant annet maraton. Kastor deltok på 10 000 meter under VM 1999 og ble nummer 11 med tiden 32.11,14. Hun deltok også i OL 2000 i Sydney, men der ble hun utslått allerede i forsøket. Hun var i VM-finalen på 10 000 meter både i 2001 og 2003, og kom på henholdsvis 11. og 12. plass. Under OL 2004 i Athen valgte hun å stille opp i maraton, og tok bronse. Under VM 2007 i Osaka stilte hun igjen til start på 10 000 meter og ble denne gang nummer seks på tiden 32.24,58. I tillegg til mesterskapsmerittene vant hun London maraton i 2006 og Chicago maraton i 2005. Manuela Machado. Maria Manuela Castro Machado (født 9. august 1963) er en portugisisk tidligere friidrettsutøver (maratonløper). Machado er en av 1990-tallets største stjerner innen kvinnelig maratonløping. På merittlisten finner vi gull fra VM 1995 i Göteborg og to VM-sølv (fra 1993 og 1997). Machado etablerte seg som en av Europas beste på distansen med dobbelt EM-gull fra 1994 og 1998. Det eneste som mangler i premiesamlingen er en medalje fra OL. Hennes beste olympiske plassering er nummer sju, den plasseringen fikk hun både i (Barcelona 1992 og Atlanta 1996). Paul Kipkoech. Paul Kipkoech (født 6. januar 1963, død 16. mars 1995) var en kenyansk friidrettsutøver (løper). Kipkoech slo igjennom ved OL 1984 i Los Angeles, der han kom på femteplass på 5000 meter. Enda bedre gikk det i VM 1987 der Kipkoech tok gull på 10 000 meter. Samme år ble han også afrikansk mester på 10 000 meter. Kipkoech la opp i 1988 på grunn av sykdom og døde i 1995, bare 32 år gammel. Sapere aude. Sapere aude er et latinsk uttrykk som betyr «våge å vite», det vil si «ha mot til å bruke din egen forstand uten andres veiledning!». Uttrykket stammer opprinnelig fra en epistel av den romerske dikteren Horats. Det er imidlertid særlig blitt kjent som motto for opplysning i den tyske filosofen Immanuel Kants innledning til hans traktat «Hva er opplysning?» ("Was ist Aufklärung") fra 1784. Også mange universiteter og læresteder har brukt "sapere aude" som motto. Tore Bjørn Skjølsvik. Tore Bjørn Skjølsvik (født i Tvedestrand i 1939), er en norsk skulptør og maler med atelier i Oslo. Han står bl.a. bak skulpturer Vesleblakken ved Bull-museet i Rendalen, Cissi Klein i Trondheim, «Arbeideren» på Lillestrøm og bysten av «Gatebarnas Far» Arne Skarpsno ved «Plata» ved Oslo S. Han studerte ved SHKS i 1958-59, og ved Central School of Arts and Crafts i London i 1960. Elev av Schøenfeldt i 1962. Elev av Per Palle Storm ved Statens Kunstakademi i 1963-66 Han har vært vitenskapelig assistent ved Institutt for form og farge, NTH 1968 -72. I 1986 og 1987 var Skjølsvik i juryen for Høstutstillingen, Skulptur. Tore Bjørn Skjølsvik er representert i Nasjonalgalleriet, Oslo, og Trondheims faste galleri. Innkjøpt av Utenriksdepartementet (treskulptur som i dag er plassert i den norske ambassade i Roma) Save the Last Dance for Me (sang). «Save the Last Dance for Me» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Doc Pomus og Mort Shuman. Den ble først spilt inn på plate i 1960 av Ben E. King og The Drifters på Atlantic Records. Innspillingen ble produsert av Jerry Leiber og Mike Stoller, to anerkjente amerikanske plateprodusenter. På den tiden hadde den da ukjente Phil Spector en lærlingrelasjon til dem. Selv om Spector arbeidet med Leiber og Stoller på denne tiden, er det ukjent hvorvidt han assisterte ved produksjonen av denne platen. Imidlertid har Spector-fans bemerket likheter mellom denne platen og annen musikk han etter hvert produserte på egen hånd. I sangen sier fortelleren til sin kjæreste at hun er fri til å blande seg og sosialisere gjennom kvelden, men må forsikre ham om at hun vil reservere den siste dansen til ham. Sangen gir mannens perspektiv ved klagende å fortelle sin hustru å ha det moro med dansingen, men minner henne om hvem som vil ta henne hjem og "«in whose arms you wanna be»". Norske versjoner. Karl Ove har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er "Hvor er du?". Sangen ble innspilt av Michelles. Den ble utgitt på singlen Troll TR 253 i 1968. Arve Sigvaldsen har også skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Spar den siste dansen til meg». Sangen ble innspilt av Lillian Askeland. Den ble utgitt på LP-platen "Souvenirs" (Talent) i 1984. Terje Tranaas og Sturla Hustad har skrevet en tekst på trøndersk. Deres tittel er «Du kainn dains». Versjonen med Swingers ble utgitt på CD-albumet "Trønderdains" (Tylden & Co. GTACD 8071) i 1996. Listeplasseringer med The Drifters. The Drifters' versjon lå på den norske VG-lista i ti uker i 1961 med nummer to som høyeste plassering. The Drifters' innspilling kom på den britiske singlelisten 5. november 1960 og lå der i atten uker med nummer to som høyeste plassering. The Drifters' versjon lå tre ikke-sammenhengende uker som nummer én på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten i tillegg til å ligge én uke på toppen av den amerikanske Billboard R&B Singles-listen. Tom A. Schankes Parti. Tom A. Schankes Parti var et norsk politisk parti som stilte til valg ved Stortingsvalget i 1981 etter å ha samlet inn 3300 underskrifter. Initiativtaker var Tom A. Schanke, en kjent kjent støttespiller for norsk fotball. I valgkampen skal han blant annet ha foreslått å utnevne Åge Hareide til fiskeriminister. Partiet stilte bare til valg i Oslo og fikk 826 stemmer, eller en oppslutning på 0,3 prosent i Oslo og 0,03 prosent på landsplan. Partiet kom ikke inn på Stortinget og stilte ikke til valg igjen. Partiet ble registrert i Guinness rekordbok 1981 som verdens minste politiske parti med bare ett medlem – Schanke selv. Rainbow CMS. Rainbow er et åpen kildekode innholdsstyringssystem (CMS – Content Management System). Det bygger på ASP.NET og er skrevet i programmeringsspråket C_Sharp (C#). Rainbow er i dag tilgjengelig på 29 språk og inneholder mer enn 75 moduler som fritt kan lastes ned, bl.a e-shop, XML News Feed, Flash, Kart, Nyhetsbrev, spørreundersøkelser, forum. dokumentbehandling, lister og mer. Det er i tillegg enkelt å utvikle egne moduler. Misery Harbour. "Misery Harbour" er en norsk film fra 1999 basert på Aksel Sandemose sine romaner om Espen Arnakke som reiser til Newfoundland, spesielt "En sjømann går i land" fra 1931 og "En flyktning krysser sitt spor" fra 1933. Nordisk Film- og TV-fond ga to millioner kroner. Kun Italia stemte mot da filmen mottok knapt fire millioner kroner kom fra Europarådets filmfond "Eurimages". Filmen var den første som mottok støtte fra den Norsk-Canadiske avtalen om filmsamarbeid signert av kulturminister Anne Enger Lahnstein i 1998. Ken Pittmann fra Red Ochre Production i Newfoundland ble således Gaups medhjelper. Fra Norsk Filminstitutt kom det 11,3 millioner kroner. I Norge debuterte den ved Filmfestivalen i Haugesund før den ankom hovedstadens kinoer den 3. september Samtidig var den vist ved Festival des films du monde de Montréal, som nominert til "Grand Prix des Amériques". Den ble utgitt som "Flugten fra Jante" i Danmark der den ikke fikk starte før i april 2000. Også utgitt i Sverige som I Finland het den "Surun Satama". Filmen ble nominert til Amanda-prisen 2000. Tross en lunken mottagelse i Norge ble den vist på de skandinaviske filmdagene i Seattle i 2000, støttet av Utenriksdepartementet. Medvirkende. De viktiste rollene hadde den danske Nikolaj Coster-Waldau som Espen Arnakke og iren Stuart Graham som John Wakefield. Fra Norge var Anneke von der Lippe venninnen Jenny og Bjørn Floberg Johan Hoeg, Den walisiske Hywel Bennett spilte kapteinen. Fra Canada kom Margot Finley som Eva og Graham Greene som Burly. I mindre roller var Anne Krigsvoll og Espen Haavardsholm kafegjester servert av kelner Sturla Berg-Johansen. Vega Forlag. Vega Forlag er et norsk forlag som ble etablert i mai 2003. Selskapet er privat eid og holder til i Oslo. Forlaget gir ut oppslagsverk, skjønnlitteratur, fakta- og håndbøker. Blant bestselgerne er "Ingrid Bjørnovs Pianobok". Omsetningen i 2008 var 15 millioner kroner. Forlagssjef er Finn Jørgen Solberg. Carlo Airoldi. Carlo Airoldi (født 21. september 1869 i Origgio), død 18. juni 1929 i Milano) var en italiensk maratonløper, berømt for å ha gått til fots fra Milano til Athen for å være med i OL 1896. Livet før OL. Airoldi var født i Origgio, i nærheten av Saronno, i en jordbrukerfamilie. Han begynte å delta i idrettskonkurranser, først lokalt, deretter i nasjonal og internasjonal sammenheng, der han beseiret sin store rival, Louis Ortègue fra Marseille. I 1892 vant Airoldi løpet Lecco–Milano, og året etter vant han Milano–Torino. Han ble regnet blant tidens fremste maratonløpere. Den største triumfen var seieren i Milano–Barcelona (september 1895), et løp med tolv etapper på totalt 1050 kilometer. Han fikk 2000 pesetas for denne seieren. Olympiaden. Airoldi ville delta i OL i Athen i 1896, der han ville ha gode sjanser til å vinne. Han trengte imidlertid penger for å reise til den greske hovedstaden. Han ble sponset av sjefen for et kjent tidsskrift, "La Bicicletta". Airoldi tilbød seg å reise billig, han skulle ferdes til fots gjennom Østerrike, Tyrkia og Hellas – en eventyrlig reise med dagsetapper på 70 kilometer for å nå fram til Athen i tide. Avisen skulle dokumentere reisen og bistå Airoldi med nødvendig informasjon. Reisen begynte, og strekningen mellom Milano og Split, gjennom Trieste og Fiume, forløp uten bekymringer. Airoldi hadde tenkt å følge Kroatias kyst for deretter å passere gjennom Kotor og Korfu. Før han kom fram til Dubrovnik, falt han og skadet hånden, så han ble tvunget til å ta en to dagers pause i et telt. Han ble frarådet å krysse Albania til fots, så han gikk om bord på et østerriksk fartøy som førte ham til Patras, og derfra fortsatte han turen til Athen langs jernbanelinjene, siden det ikke fantes veier. Etter den 28 døgn lange ferden viste det seg at Airoldi dessverre ikke kunne delta i maratonløpet. Da han dro til slottet for å melde seg på, ble han intervjuet av OL-komiteen, som mente at pengene som Airoldi hadde vunnet i løpet Milano–Barcelona, innebar at Airoldi var å betrakte som profesjonell idrettsutøver, og dermed var utelukket fra å delta i olympisk sammenheng. Det ble sendt telegram fra Italia, men til ingen nytte: Airoldi fikk ikke lov til å delta. I Italia var oppfatningen at arrangørene ikke ville la en sterk motstander delta i et løp som grekerne selv ville vinne. Airoldi aksepterte aldri avgjørelsen, og ville utfordre maratonløpets seierherre, grekeren Spyridon Louis, men det ble aldri gjennomført. Etter OL. På hjemveien forsøkte Airoldi flere ganger å slå Spiridon Louis' rekord, uten å lykkes. Han fortsatte å løpe, hovedsakelig i Lombardia og i Sveits, der han giftet seg og hadde sitt arbeid (han arbeidet i Bern og Zürich). Senere flyttet han til Sør-Amerika for å prøve lykken der. Elizabeth Barrett Browning. Elizabeth Barrett Browning (født 6. mars 1806 i Durham, England, Storbritannia, død 29. juni 1861 i Firenze, Toscana, Italia) var en engelsk poet. Hennes far, en rik forretningsmann og presbyterianer som hadde tjent en formue på en sukkerplantasje på Jamaica, var nærmest en hustyrann. Familien, som bestod av tolv barn, bodde på en stor eiendom utenfor Durham. Som barn kom hun ut for en rideulykke, hun falt av sin ponny. hun skadet ryggraden og ble siden behandlet som invalid av sin far. Hun hadde ingen egentlige helseproblemer etter ulykken, men ble betraktet som "nervesyk" og fra 1821 ble hun satt på opium av familiens huslege. Hun var interessert av litteratur, hadde lest Shakespeares samlede verk, og de greske og italienske klassikerne. Hun var i prinsippet helt autodidakt, lærde seg latin, gresk og til og med så meget hebraisk att hun kunne lese Gamle testamentet på originalspråket. Med årene ble hun fascinert av Rousseau, Voltaire og Mary Wollstonecraft Shelley og deres kamp for menneskerettigheter. Hun var også meget interessert i metafysikk. Som nittenåring utga hun en diktsamling og i 1844 kom hennes "Poems" ut. Faren gikk på en rekke økonomiske tap på 1830-talet og flyttet til Wimpole Street i London. På grunn av sin sykdom flyttet hun 1837 sammen med en av sine brødre til Torquay i sørlige England, der klimaet ble sett på som mer gunstig. Under oppholdet der druknet broren og dette ble en stor sorg for henne. De følgende årene tilbrakte hun sengeliggende, helt isolert i sitt soveværelse. Tidlig på 1840-talet begynte hun å lese Robert Brownings poesi og skrev et brev til ham. Browning hadde satt pris på hennes diktsamlinger, særlig "The Cry of the Children". De begynte å brevveksle og etterhvert, i mai 1845, fikk Browning tillatelse att besøke henne. Hun hadde da vært sengeliggende i flere år og hennes hovedmåltid bestod av en "eggetoddy", eggeplommer og litt portvin. Deres første møte ble starten til et dypt vennskap som modnet til kjærlighet; den "syklige" Elizabeths helse ble merkbart forbedret. Under Brownings oppvartning av henne skrev hun ett av sine mest kjente verk, "Sonnets from the Portuguese" (utgitt 1847), under påvirkning fra Luís de Camões verk. Av frykt for hennes tyranniske far giftet de seg i hemmelighet i august 1846 og rømte siden til Italia. Under reisen over Alpene tok til og med den tidligere så "syklige" Elizabeth kommando over hestedrosjen og satte seg på kuskens plass! Paret bosatte seg i Firenze og deres ekteskap var meget lykkelig; hun fødte en sønn, Robert, den 9 mars 1849. Hennes far gjorde henne imidlertid arveløs. Faren kunne ikke akseptere at noen av hans døtre ble oppvartet og giftet seg. Under årene i Italia skrev hun flere politiske dikt. Hun engasjerte seg i fattige barns levekår, og til og med i Italias frihetskamp og forening. Hun beundret Napoleon III, som ga håp om et forent Italia. I 1851 utgav hun diktsamlingen "Casa Guidi Windows", som var oppkalt etter det hus i Firenze der ekteparet bodde, og 1857 blankverset "Aurora Leigh". Hun døde 1861, i sin ektemanns armer. Noen av hennes mest kjente og nydelige kjærlighetsdikt er fra "Sonnets from the Portuguese", som hun skrev på den tiden Robert Browning i hemmelighet oppvartet henne. "First time he kissed me, he but only kissed, The fingers of this hand wherewith I write;, And, ever since, it grew more clean and white..., Slow to world-greetings... quick with its "Oh, list", When the angels speak. A ring of amethyst, I could not wear here, plainer to my sight, Than that first kiss. The second passed in height, The first, and sought to the forehead, and half missed,´ Half falling on the hair, Oh, beyond meed; That was the chrism of love, which love's own crown, The third upon my lips were folded down, In perfect purple state; since when indeed, I have been proud and said, "My love, my own" "How do I love thee? Let me count the ways, I love thee to the depth and breadth and height, My soul can reach, when feeling out of sight, For the ends of Being and ideal Grace, I love thee to the level of every day's, Most quiet need, by sun and candelight, I love thee freely, as men strive for Right, I love thee purely, as they turn from Praise, I love thee with the passion put to use, In my old griefs, and with my childhood's faith, I love thee with a love I seemed to lose, With my lost saints – I love thee with the breadth, Smiles, tears, of all my life! – and, if Good choose, I shall but love thee better after death" Film. Elizabeth Barretts voksne liv frem til Italiareisen har blitt skildret i to amerikanske filmer, begge med tittelen "The Barretts of Wimpole Street". I filmen fra 1934 hovedrollen spilt av Norma Shearer og i filmen fra 1951 spilte Jennifer Jones tilsvarende rolle. Park CD-N. "Park CD-N" er et dobbelt samlealbum laget til støtteaksjon for bygging av park i Barbu. Etter at det ble fremlagt planer om bygging av seks boligblokker med 125 leiligheter i Barbu i Arendal, ble aksjonsgruppa «Kreative krefter», med Mari Dale som leder, stiftet for bevaring av nærområdet Barbu, og for utbygging av park i Barbubukta. I september 2009 ble samlealbumet "Park CD-N" utgitt til støtte for bygging av park, hvor store deler av musikkmiljøet i Arendal bidrar. Et stort antall av byens kunstnere og forfattere bidro med en 16 siders minihefte som utgis med CD-en. Kunstmaleren Leonard Rickhard har tegnet omslaget. De ble holdt release-konsert (Parkkonsert) i Barbu søndag 20. september 2009, hvor det var gratis inngang og flere av bandene på CD-en deltok. Felleskjøpet Agri. Felleskjøpet Agri er en samvirkebedrift eid av 43 000 bønder. Konsernet har om lag 2 300 medarbeidere i 15 fylker (2009). Bedriftens hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Salgsorganisasjonen omfatter hovedområdene butikk, maskin, innendørsmekanisering, verksted, kraftfôr og plantekultur. Konsernet satser også mot forbrukermarkedet, på områder som hagesektoren og kjæledyr, gjennom Felleskjøpets butikker. Felleskjøpet Agri har egne produksjons- og distribusjonsfunksjoner for kraftfôr, såvare, gjødsel, plantevern og kornmottak. Kornhandel er en viktig del av virksomheten. Anine Kierulf. Anine Kierulf (født 3. mars 1974) er stipendiat ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Hun arbeider med en avhandling om domstolenes prøvelsesrett og utviklingen av norsk ytringsfrihetsbeskyttelse i lys av jussens overnasjonalisering. Kierulf har juridikum fra Universitetet i Oslo og LL.M. fra Northwestern University, Chicago (2001). Hun har vært rådgiver for Europarådet, arbeidet i Advokatfirmaet Schjødts prosedyreavdeling (2001–2007), og var dommerfullmektig ved Ringerike tingrett (2004–2006). Kierulf er medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og styremedlem i ICJ-Norge, og Morgenbladet. Hun er bosatt i Oslo og gift med professor og idéhistoriker Rune Slagstad. Tesfaye Tola. Tesfaye Tola (født 19. oktober 1974 i Arssi) er en etiopisk friidrettsutøver som konkurrerer i maraton. Han fikk sitt gjennombrudd da han tok bronse under OL 2000 på tiden 2:11.10. Året etter deltok han i VM i Edmonton, der han ble nummer fire. Han deltok også i VM 2007 i Osaka, men fullførte ikke løpet. Bram Som. Bram Som (født 20. februar 1980) er en nederlandsk friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Soms spesialdistanse er 800 meter, og han har vært med i OL to ganger (2000 og 2004). Hans beste OL-prestasjon er fra 2004, da han ble nummer fem i sitt semifinaleheat. Under EM 2006 i Göteborg vant han 800 meter og tok dermed sin første mesterskapsmedalje. Hans personlige rekord på 800 meter er 1.43,45 fra 2006. Tobias Unger. Tobias Benjamin Unger (født 10. juli 1979 i München) er en tysk friidrettsutøver som konkurrerer på sprintdistansene. Ungers første internasjonale finale var innendørs-VM 2004 da han tok bronse på 200 meter med tiden 21,02. Han var også i finalen i OL 2004 på 200 meter og kom på sjuende plass med tiden 20,64. Han deltok i innendørs-EM 2005 og tok gull med tiden 20,53. I VM 2005 i Helsingfors kom han på sjuende plass på 200 meter. Han løp 100 meter i OL 2008, men ble utslått i kvartfinalen. André Niklaus. André Niklaus (født 30. august 1981 i Berlin) er en tysk friidrettsutøver som konkurrerer i mangekamp. Niklaus fikk sitt gjennombrudd i 2000 da han tok bronse i tikamp under junior-VM. Han deltok også i VM 2003 der han ble nummer åtte, og i VM 2005 kom han på fjerde plass. Under innendørs-VM 2006 vant han gull i sjukamp, og ved VM 2007 i Osaka kom han på femte plass. Han deltok også i OL 2008 der han ble nummer åtte. Thor Raymond Zetterström. var en norsk sanger fra Stavanger. Med artistnavnet Thor Raymond var han en av sin tids mestselgende plateartister. I landet. Selvlært som artist gikk han i fotolære i hjembyen Stavanger, samt spilte i band med Rasmus Dahl. Litt revy i Haugesund ble det i 1947-48. Kledd ut som cowboy solgte han ti tusenvis av plater med låter som "Red River Valley". Med Åse Wentzel solgte han hundretusener med "Vaya con Dios (sang)", "Et brev med tre kjærlige ord". "I dag har jeg brent mine kjærlighetsbrev", "En liten leilighet i attende etasje", "Lykkelige timer", Så fikk han senebetennelse og fortsatte fotovirket i Oslo før han ble småbruker på Toten. Så reiste han hjem igjen, til Jelsa, Sola og Klepp. Avslutningskonserten var et radioprogram i 1970 fra Atlantic Hall ved SAS Radisson i Stavanger. Edwin Cheruiyot Soi. Edwin Cheruiyot Soi (født 3. mars 1986) er en kenyansk friidrettsutøverer som konkurrerer i mellomdistanse- og langdistanseløping. Soi begynte karrieren som terrengløper, men gjennombruddet som baneløper kom under IAAF World Athletics Final 2006 i Stuttgart, der han ble nummer to på både 3000 meter og 5000 meter. I 2007 vant han gull på begge distansene i IAAF World Athletics Final. I 2008 ble han nummer fire i innendørs-VM i Valencia. Det store gjennombruddet kom da han tok bronsemedaljen på 5000 meter under OL 2008 i Beijing. Han deltok ikke ved VM i friidrett 2011, men ved VM i friidrett innendørs 2012 fikk han bronse på 3000 meter. Bai Xue. Bai Xue (født 13. desember 1988 i Heilongjiang) er en kinesisk friidrettsutøver som konkurrerer i langdistanseløp. Bai ble asiatisk mester på både 5000 og 10 000 meter i 2005. Året etter ble hun nummer fire på 5000 meter i junior-VM. Som senior deltok hun i OL 2008 på 10 000 meter og ble nummer 21. I VM 2009 valgte hun å stille opp i maraton, og hun gikk helt til topps med en vinnertid på 2:25.15. Genuttrykksprofilering. Heatmap kan brukes til å vise resultater fra analyse av genuttrykksdata. Figuren representerer et fargekart hvor for eksempel rød farge betyr at et gen er oppregulert og grønn farge betyr nedregulering, samt to uavhengige hierarkiske kløstringer, en for gruppering av prøvene (dendrogram på toppen av figuren) og en for gruppering av genene (dendrogram på høyre side av figuren). Resultatet er en figur hvor prøver og gener som ligner hverandre sammen danner fargemønstre som kan fremheve interessante gener. Genuttrykksprofilering går ut på at man måler aktiviteten (genuttrykket) til tusenvis av gener på en gang, slik at man får et globalt bilde av cellens funksjon eller tilstand. For eksempel kan man ved å gjøre mikromatriseforsøk med celler fra forskjellige vev, se om der er gener som kun er slått på i bestemte vev, eventuelt se om de har et høyere eller lavere uttrykk. Det samme kan gjelde for enkelte sykdommer hvor et bestemt uttrykksmønster kan fungere som en slags signatur for sykdommen. Mikromatriseforsøk som måler genuttrykk sies derfor å gjøre profilering av genuttrykk, eller genuttrykksprofilering. DNA mikromatriser måler aktiviteten til kjente gener. Sekvensbaserte teknikker, som Serial analysis of gene expression (SAGE) eller SuperSAGE, brukes også til genuttrykksprofilering. SuperSAGE er spesielt nøyaktig og kan måle aktiviteten til et hvilket som helst aktivt gen, også ukjente gener. Anvendelsen av høygjennomstrømnings sekvensering (eng: high throughput sequencing) har gjort sekvensbasert uttrykksanalyse til et "digitalt" alternativ til mikromatriser. __TOC__ Bakgrunn. Profilering av genuttrykket er det neste naturlige steget etter sekvensering av et genom: Sekvenseringen inneholder koden for hva en celle potensielt sett kan gjøre, mens uttrykksprofilene viser hva cellen gjør under gitte omstendigheter. Genene inneholder informasjonen som trengs for å lage alle de forskjellige typene messenger RNA (mRNA), men i realiteten er mange av genen inaktive ved et gitt tidspunkt. Dersom et gen brukes til å produsere mRNA sier man at genet er "på", ellers er det "av". Det er mange faktorer som er med å på å avgjøre om et gen er på eller av, evt har et høyere eller lavere uttrykk, som tid på døgnet, celledeling og kjemiske signaler fra andre celler. Hudceller, leverceller og nerveceller skrur på forskjellige gener, noe som er en viktig grunn til at de er forskjellige. I mange forsøk som involverer profilering av genuttrykk måles genuttrykket under to eller flere eksperimentelle tilstander, og man ønsker å identifisere de genene som er endret mellom tilstandene. Grunnen til dette er at, en endring i mengden mRNA kan være en indikasjon på at cellen trenger mer eller mindre av proteinene som et bestemt mRNA koder for. For eksempel så kan høyere nivå av mRNA som koder for alkohol dehydrogenase tyde på at en celle eller vev svarer på økt nivå av etanol i miljøet deres. På samme måte kan det tenkes at en bestemt membranreseptor kan være involvert i brystkreft dersom en brystkreftcelle uttrykker høyere nivå enn en normalcelle av mRNA molekylet som koder for reseptoren. Medisiner som virker på denne reseptoren vil dermed kunne ha mulighet til å hindre eller behandle brystkreft. Profilering av genuttrykk vil muligens kunne bli viktig for diagnostisk testing. Genomikk versus proteomikk. Det humane genomet inneholder mellom 25 og gener. Tilsammen er disse genene opphav til en størrelsesorden av proteiner. Grunnen til det store spriket i disse tallene er at proteinene gjennomgår viktige endringer etter at de er laget, noe som resulterer i at de får endret funksjon. Kunnskap om nøyaktig hvilke proteiner cellen lager (proteomikk) er derfor langt mer relevant enn å vite hvor mye mRNA som produseres fra et bestemt gen, men siden man kun greier å identifisere rundt proteiner, eller rundt 0,2 % av totalen, i et enkelt massespektrometriforsøk, så gir genuttrykksprofilering fortsatt det beste globale bildet i et enkelt forsøk. Hypotesegenerering og testing. Noen ganger har man en hypotese som man ønsker å teste ved hjelp av et genuttrykksstudie. Studien vil så kunne vise om hypotesen var riktig eller gal. Men ofte har man ingen klar hypotese før man gjør genuttrykksstudier, gjerne på grunn av at der ikke finnes nok informasjon om hvilke gener som er involvert eller hvordan de påvirker hverandre. Det er derfor ofte vanskelig å finne en hypotese som kan testes. I stedet kan genuttrykksprofilering bidra til å identifisere hypoteser som kan testes i fremtidige studier. Denne formen for analyse kalles "klasseoppdaging". En måte å gjøre klasseoppdaging på er å gruppere lignende gener eller prøver ved å bruke grupperingsmetoder som K-means eller hierarkisk kløstring. En annen form for klasseoppdaging er å list alle gener hvis uttrykk har endret seg mellom to tilstander. Dette kalles differensielt uttrykk. Begrensninger. De virkelig interessante endringene skjer ofte på proteinnivå, men siden det er vanskeligere å måle disse endringene på et globalt nivå, brukes genuttrykksprofilering som en erstatning. Genuttrykksprofilering gir et bilde på hva som kan skje, men det er ikke alltid korrelasjon mellom endringene i genuttrykket og endringene på proteinnivå. Det vil derfor være nødvendig å gjøre oppfølgingsstudier på proteinnivå for utvalgte proteiner for å vise om endringen også skjer der. Siden cellen også har andre mekanismer enn endring av mRNA nivå for regulering av mengde protein så kan genuttrykket forbli uendret selv om proteinnivået endres. Gjentakelse av det samme forsøke fra mange biologiske kilder, ofte kalt biologiske replikater, er viktig både for at de statistiske metodene skal fungere, men også for at resultatet skal ha en mer generell gyldighet. Budsjettrammer kan være en begrensning i mikromatrisestudier. Begrensede midler fører ofte til at antall replikate forsøk reduseres. Dette skaper problemer for den statistiske styrken i forsøket, noe som gjør det vanskelig å oppdage små endringer i genuttrykket. Sist men ikke minst kreves det mye arbeid for å tolke den biologiske meningen av de observerte endringene. Bruk av statistiske tester som inkluderer informasjon om genbeskrivelser fra KEGG og Genontologi har bidratt til at det er blitt enklere å oppdage grupper av gener som er endret. Utfordringene her er fremdeles store ettersom kvaliteten av denne analysen ikke kan bli bedre enn kvaliteten på genbeskrivelsene som brukes. Ofte taes bare utvalgte gener med i en publikasjon. De utvalgte genene er ofte de som havner på topp etter en statistisk test som rangerer genene. Dette gjør det vanskelig å sammenligne lignende forsøk gjort i forskjellige laboratorier, ettersom de kanskje ikke får nøyaktig de samme genene på topp. Krav fra forskningsmiljøer og tidsskrifter om at mikromatrisedata må gjøres tilgjengelig i offentlig tilgjengelige databaser har gjort at det er mulig å gå tilbake til rådata fra andre studier for å sammenligne med eget arbeid. Validering. Genuttrykksendringer funnet ved hjelp av mikromatriser blir ofte sjekket (validert) ved hjelp av qPCR. Dette er en teknikk som bygger på de samme prisippene som DNA mikromatriser. Det forventes derfor at disse teknikkene gir lignende resultater, selv om de ikke alltid korrelerer. Siden endringer i genuttrykk ikke alltid korrelerer med endring i proteinnivå, vil validering på proteinnivå, feks ved bruk av western blot, gi svar på om endringen også kan sees på proteinnivå. Statistisk analyse. En mikromatrise gir et øyeblikksbilde av genuttrykket ved et bestemt tidspunkt. Cellen er dynamisk, så genuttrykket endrer seg hele tiden. Det er derfor i mange tilfeller svært interessant å se på utvikling over tid. Tidsserier krever mye både i form av eksperimentelt design, analyse og ikke minst penger. Mange velger derfor å bare sjekke virkningen av en bestemt behandling ved et gitt tidspunkt og man ønsker å identifiere gener som viser endret uttrykk ved dette tidspunktet. Tidligere var det vanlig å si at et gen hadde endret uttrykk dersom den gjennomsnittlige endringen blant replikater tilsvarte en dobling eller halvering av genuttrykk. Der er flere problemer med å analysere data ut ifra dette enkle kriteriet: Siden mange mikromatrisestudier ofte har fem eller færre replikater i hvert tilstand som testes, så vil en enkelt prøve som avviker fra resten kunne dra opp eller ned gjennomsnittet for gruppen nok til at flere gener kan se ut som om de har endret uttrykk. I tillegg så vil det å velge en tilfeldig grense som dobling av genuttrykket utelate mange gener som kanskje helt klart er endret, men som kanskje har en mindre endring. I stedet for å basere seg på en bestemt tallverdi for endring er det derfor vanlig å bruke statistiske tester som beregner en p-verdi på bakgrunn av variansen blant replikatene, i tillegg til den gjennomsnittlige endringen mellom to tilstander. P-verdien er et mål på sannsynligheten for at den observerte endringen er en tilfeldig observasjon, med andre ord så er p-verdien et mål på hvor troverdig eller signifikant resultatet er. En p-verdi på 0,05 er generelt sett i statistikken ansett å være en gyldig grense. Dette betyr i realiteten at der er 5 % sjanse for at funnet er tilfeldig. Men heller ikke p-verdier er helt rett frem å bruke for mikromatrisedata. Grunnen til dette er at p-verdien gir sannsynligheten for at observasjonen er tilfeldig, gitt at man bare har testet dette ene genet. I mikromatriseforsøk testes ikke bare et enkelt gen, men mange gener med krav om å finne genene med lavest p-verdi. Dersom 10000 gener er med i forsøket og 0,05 blir satt som grense for troverdige resultater, så betyr det av de 10000 genene som blir testet så forventes 10000 gener * 0,05 = 500 gener å bli funnet differensielt uttrykte ved en tilfeldighet. En opplagt løsning er å bruke en strengere p-verdigrense. En annen løsning er å korrigere p-verdien for multippel testing. Bonferroni korrigering eller beregning av feilrate er vanlige måter å korrigere p-verdien på, som tar hensyn til antall tester som er gjort. Der finnes mange forskjellige metoder for å rangere differensielt uttrykte gener på, og de fleste av disse oppgir enten en p-verdi eller en feilrate, sammen med gjennomsnittlig endring mellom tilstander. Vanlige metoder inkluderer modifiserte t-tester som Significance Analysis of Microarrays (SAM), empiriske Bayes metoder og Rank product. Andre metoder inkluderer bootstrapping (statistikk), maskinlæring og Monte Carlo metoder. Forskjellige metoder gir ofte forskjellige resultater, ettersom de gjør forskjellige antagelse som ligger til grunn for metodene. Etterhvert som det er blitt vanligere å inkludere flere replikater i forsøkene er spriket mellom resultatene fra metodene blitt mindre. Genannotasjon. En liste med differensielt uttrykte gener gir ikke så mye mening i seg selv, og for å kunne tolke listen er det viktig å vite hvilke proteiner genene koder for, og hva funksjonen til disse proteinene er. Genannotasjon er ment å skulle hjelpe med dette, men der er fortsatt store utfordringer. Funksjonen til mange proteiner er bare delvis kjent og for andre proteiner kjenner man ikke funksjonen i det hele tatt. Dette fører til at mye av genannotasjonen er mangelfull. Databasene oppdateres hele tiden etterhvert som ny kunnskap blir kjent, så den samme genlisten kan muligens tolkes forskjellig et år etter at den første tolkningen ble gjort. Et annet problem er at forskjellige databaser bruker forskjellige navn for å referere til det samme proteinet. Standardisering av gennavn hjelper til med å adressere dette problemet. Et annet problem når det gjelder genannotasjon er at når man annoterer et nytt genom, så gjøres det ofte blastsøk mot andre organismer for å se om et bestemt gen allerede er annotert der. Dette kan potensielt gi misvisende annotasjon ettersom det samme genet i to organismer kan ha forskjellige funksjoner. Lilija Nurutdinova. Lilija Foatovna Nurutdinova, russisk Лилия Фоатовна Нурутдинова (født 15. desember 1963 i Naberezjnyje Tsjelny, Russland) er en russisk tidligere friidrettsutøver (mellomdistanseløper) som gjennom hele karriren konkurrerte for Sovjetunionen, med unntak av OL i 1992 hvor hun representerte SUS. Nurutdinova tilhørte verdenseliten på 800 meter på begynnelsen av 1990-tallet. Hennes fremste prestasjoner er gullmedaljen fra VM 1991 i Tokyo og sølvmedaljen fra OL 1992 i Barcelona. I Tokyo-VM beseiret hun kubanske Ana Fidelia Quirot med kun seks hundredeler. Under OL i Barcelona, hvor hun kun ble slått av nederlandske Ellen van Langen, løp kun karrierens raskeste 800 meter med tiden 1.55,92. Wanda Panfil. Wanda Panfil (født 26. januar 1959 i Tomaszów Mazowiecki, Polen) er en polsk tidligere maratonløper. Hennes eneste mesterskapsmedalje som senior er gullmedaljen fra VM 1991 i Tokyo. Panfil har mellom annet vunnet London Marathon, Boston Marathon og New York Marathon. I 1990 og 1991 ble hun kåret til årets sportskvinne i Polen. Halimococcidae. Halimococcidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. De voksne hunnene er vanligvis pæreformede i omriss, med hvelvet overside. Kroppen er dekket av et hardt skall. Beina er helt redusert bort og antennene er redusert til en-leddete stumper. Levevis. Halimococcidae lever for det meste på palmer men forekommer også på slekten "Pandanus" (Pandanaceae). Utbredelse. De er utbredt i alle økosoner bortsett fra Antarktis, men mangler i Europa. Ismael Kirui. Ismael Kirui (født 20. februar 1975 i Kapcherop) en en kenyansk tidligere friidrettsutøver (langdistanseløper), som vant gullmedaljer på 5000 meter både i VM 1993 i Stuttgart og VM 1995 i Göteborg. I Stuttgart i 1993 ble han med sine 18 år og 177 dager tidenes yngste VM-vinner. Tiden 13:02.75 var samtidig ny mesterskapsrekord. Sølvmedaljør ble favoritten Haile Gebrselassie. Annet. Ismael Kirui er en yngre bror av avdøde Richard Chelimo og søskenbarn til Moses Kiptanui. Diaspididae. Panserskjoldlus (Diaspididae) er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Med over 2400 kjente arter er de den artsrikeste av skjoldlus-familiene. Utseende. Små skjoldlus, sett ovenfra runde til kommaformet, hvelvede. Kroppen er dekket av et hardt, gjerne brunlig skall av voks. De voksne lusene har restene av tidligere larvehuder sittende fast i skallet som en mørk flekk, midt på hos de runde artene og i forenden hos de avlange. De voksne hunnene er svært reduserte, beina mangler helt og antennene er reduserte til et par små knopper. Hos hunnen har bare det første nymfestadiet bein. Hos denne gruppen danner også hannene skjold, men de er mindre og smalere enn hunnenes. Levevis. Diaspididae lever for det meste på busker og trær, med en del arter på gress men ganske få på urter. Familien er funnet på hele 180 ulike plantefamilier. Den plantefamilien som har flest registrerte arter er erteblomstfamilien (Fabaceae, 230 registrerte arter), men alle de følgende familiene er verter for 100 eller flere arter: gressfamilien (Poaceae), vortemelkfamilien (Euphorbiaceae), myrtefamilien (Myrtaceae), rosefamilien (Rosaceae), morbærfamilien (Moraceae), oljetrefamilien (Oleaceae), palmefamilien (Arecaceae), rutefamilien (Rutaceae), laurbærfamilien (Lauraceae) og furufamilien (Pinaceae). Hunnene utvikler seg gjennom tre stadier, hannene gjennom fem. Eggene legges under hunnens skjold og de nyklekte nymfene kryper ut gjennom en slisse i bakenden. De har fra én til seks eller flere generasjoner per år, og kan overvintre i de fleste stadier. Økonomisk betydning. Mange av disse artene er skadedyr på ulike kulturplanter. San José-skjoldlusen ("Diaspidiotus perniciosus"), som er registrert fra over 700 ulike plantearter, er et alvorlig skadedyr særlig på frukttrær i varme klima. Den har foreløpig ikke etablert seg i Norge, men blir av og til funnet på importert frukt. Pileskjoldlusen ("Chionaspis salicis") kan også angripe en rekke ulike busker og trær. Den har av og til masseforekomster på blåbær, der den tapper plantene for kraft og fører til at bærene faller av før de modner. Kommaskjoldlusen ("Lepidosaphes ulmi") kan også opptre som et brysomt skadedyr, blant annet på epler. Utbredelse. Familien forekommer i alle økosoner. Systematisk inndeling / norske arter. Slekter med over 20 kjente arter, eller som har arter i Norge, er tatt med her. Christopher Kosgei. Christopher Koskei (født 14. august 1974 er en kenyansk tidliger friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 3000 meter hinder. Koskei gjorde seg bemerket da han barfot vant sølvmedalje på 3000 meter hinder under VM 1995 i Göteborg. Karrieren ble kronet med gullmedalje på samme distanse i VM 1999 i Sevilla. Erró. Erró, pseudonym for Guðmundur Guðmundsson, en internasjonalt kjent islandsk bildekunstner, født i Ólafsvík på Island 19. juli 1932. Han studerte ved Statens kunstakademi i Oslo, reiste seinere til Spania og Italia, bosatte seg i Paris på 1960-tallet, der han fortsatt bor og arbeider. Han hadde sin første utstillinger på 1960-tallet; deltok på de såkalte mot-rettssakene («anti-procès»), protestutstillinger som ble arrangert i Paris, Venezia og Milano mot Frankrikes kolonikrig i Algerie. Etter en reise til New York i 1964 ble massekulturens tegneserier, tegnefilmer, reklame- og propagandabilder den viktigste inspirasjonskilden til hans kunst, som i alminnelighet har referanse til politiske hendinger eller fenomener. Nord-Trøndelag Fremskrittsparti. Nord-Trøndelag Fremskrittsparti er Fremskrittspartiets fylkesforening i Nord-Trøndelag. Leder er Einar Almaas, mens Inge Johansen og Leif Arne Hafstad er henholdsvis politisk og organisatorisk nestleder. Det har lokalforeninger i Flatanger, Inderøy, Leksvik, Levanger, Meråker, Namsos, Namskogan Nærøy, Overhalla, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Verdal, Verran og Vikna. Nord-Trøndelag FrP er representert på Stortinget ved Robert Eriksson, og har seks fylkestingsmedlemmer med Endre Skjervø som gruppeleder. Foreningen har generelt sett oppnådd stadig stigende oppslutning i kommunestyre-, fylkestings- og stortingsvalg de siste årene. Ungdomsorganisasjonen Nord-Trøndelag FpU ble stiftet i 1978 og ledes av Bjørn Emil Nesset. Bernard Barmasai. Bernard Barmasai (født 6. mai 1974 i Keiyo) en kenyansk friidrettsutøver (3000 meter hinder og maraton). Barmasai sine fremste meritter er bronsemedaljene på 3000 meter hinder fra VM 1997 i Athen og 2001 i Edmonton. I Köln 24. august 1997 satte han ny verdensrekord på 3000 meter hinder med tiden 7:55.72 m, en rekord som holdt seg til Brahim Boulami slo tiden i 2001. De siste årenes har han konsentrert seg mest om maraton. Cantharis fusca. "Cantharis fusca" (Linnaeus, 1758)) er en av storbløtvingene (Cantharinae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). På norsk er denne bløtvingen blitt kalt svartbrun bløtvinge. Utbredelse. "Cantharis fusca" finnes vanlig sør i Norge. Utseende. "Cantharis fusca" er mellom 11 og 15 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Bakhodet er mørkt (svart). De har svarte lange antenner, med de innerste leddene er rødlige. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er rødt med en svart midtflekk som når fremkanten av brystskjoldet. Flekken kan en sjelden gang mangle. Brystskjoldet har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avrundet avsatt, men ikke utstående. Beina er svarte. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Buksiden er rød. Dekkvingenes grunnfarge er svarte eller brunsvart, med spredt nedliggende hårbekledning. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen. Den ligner "Cantharis rustica", men er litt større. Levevis. "Cantharis fusca" finnes som voksne (imago) på blomster, trær og busker, i mai og juni, men ellers er de å se nær overalt, langs skogsbryn, i busker og gressenger. De er rovdyr og lever både som larver og voksne av andre mindre dyr. Larvene lever på jorden. Overvintringen skjer i larvestadiet og larvene har stor toleranse ovenfor kulde, det hender de tidlig om våren kryper på snø. Khalid Boulami. Khalid Boulami (født 7. august 1969) er en marokkansk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 5000 meter. Gjennombruddet kom i 1994 da han under Grand Prix-finalen i Paris tok andreplass på 5 000 meter. Under VM 1997 i Athen tok han sølvmedalje på samme distanse bak vinneren Ismael Kirui. I OL 1996 i Atlanta ble det bronsemedalje, denne gang bak Vénuste Niyongabo og Paul Bitok. Hans siste mesterskapsstart ble VM 1997 i Athen, hvor han kun ble slått av Daniel Komen, verdensrekordholder på 3000 meter. Rhagonycha fulva. "Rhagonycha fulva" (Scopoli, 1763) er en av storbløtvingene (Cantharinae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). På norsk er denne bløtvingen kalt både rødgul bløtvinge og prestebille. Utbredelse. "Rhagonycha fulva" finnes sør i Norge og er vanlig. Den er også svært vanlig i Europa, og finnes i Nord Amerika Utseende. "Rhagonycha fulva" er mellom 7 og 10 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Hodet er ofte smalere bak de noe utstående fasettøynene, enn det er lengre fremme. Den har lange antenner, som er mørkt svarte med mer rødgul rot (nærmest hodet). Antennens andre ledd er lengre enn det er bredt. Det tredje leddet er en halv gang lengre enn andre ledd. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldet (pronotum) har bare en svak innbuktning midt på bakkanten og har en overflate som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets sidekanter er svakt rundet, og tydelig smalere i fremkant og dets bakhjørner er tydelig avsatt. Brystpartiet og hodet er rødt. Føttene er mørke ofte nær svarte. Leggene på mellom- og bakbeina er rette, og ikke krummet inn mot kroppen. Dekkvingene er rødgule, mens bakkroppens spiss er mørk, nær svart. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har generelt kort oppstående behåring. Levevis. "Rhagonyncha fulva" har larver som lever i jorden. De voksne (imago) finnes i juni og juli, særlig ved midtsommer. De oppsøker gjerne åpne blomster, særlig på arter innen skjermplantefamilien. Men de kan observeres også på trær og busker. Selv om de oppsøker blomster er de rovdyr og lever både som larver og voksne av andre mindre dyr. Tranøy galleri. Tranøy galleri er et kunstgalleri som ligger på Tranøya i Hamarøy i Nordland. Galleriet rommer, foruten skiftende utstillinger, en permanent utstilling av maleren Tor-Arne Moens Hamsun-serie. Galleriet ble oppført på 1990-tallet, med basis i den gamle nedlagte skolestua på stedet, med tre separate men sammenhengende nybygg i tillegg. Ain't It Cool News. Ain't It Cool News er et nettsted som er grunnlagt og drevet av Harry Knowles. Det legger ut nyheter, rykter og anmeldelser om nye og fremtidige filmer, med trykk på sjangrene science fiction, fantasy, horror, filmer basert på tegneserier og actionfilmer. Nettsiden ble lansert i 1996. Reinsnuten. Reinsnuten er et fjell i Sauda. Den har en høyde på 1167 moh. Oliver-Sven Buder. Oliver-Sven Buder (født 23. juni 1966 i Erlabrunn, Øst-Tyskland) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i kulestøt. Buder var en av de mest profilerte kulestøterne på 1990-talet, med to sølvmedaljer fra VM i 1997 og 1999 som de fremste merittene. To sølvmedaljer tok han også under EM (1990 i Split og 1998 i Budapest). Dukebox. "Dukebox" er den norske vokalisten Jørn Landes andre samlealbum under bandnavnet Jorn. Musikkalbumet ble utgitt 28. august 2009, og inneholder spor fra albumene "Starfire", "Worldchanger", "Out to Every Nation", "The Duke", og "Lonely are the Brave". To av sporene er ny-innspilt. Will You Love Me Tomorrow (sang). «Will You Love Me Tomorrow» er en amerikansk sang, skrevet av Gerry Goffin og Carole King, som har blitt spilt inn på plate av mange forskjellige artister. Den ble rangert som nummer 125 på Rolling Stones liste over The 500 Greatest Songs of All Time. The Shirelles' versjon. I 1960 utgav The Shirelles sin versjon av sangen på singlen Scepter 1211, med «Boys» på B-siden. Da hun først ble present for sangen, ønsket ikke ledesangeren Shirley Owens (senere kjent som Shirley Alston-Reeves) å spille den inn, fordi hun syntes den var «for country». Hun endret seg etter at et strykearrangement ble lagt til. I 1961 ble singlen nummer én på Billboard Hot 100-listen. The Shirelles' innspilling kom på den britiske singlelisten 11. februar 1961 og lå der i elleve uker med nummer fire som høyeste plassering. Owens mintes imidlertid på Jim Parsons syndikaliserte oldies-radioprogram "Shark Rattle Moontime" at noen radiostasjoner forbød spilling av platen, fordi de følte at teksten var for seksuell. Denne versjonen av sangen er nå rangert som den 101ste «greatest song of all time» samt kåret til «best song of 1960» av Acclaimed Music. «Not Only Tomorrow, But Always». Tony Orlando spilte inn en svarsang med tittelen «Not Only Tomorrow, But Always» under navnet Bartell Douche. Norsk versjon. Gunnar jørstad og S. O. Berg har skrevet norske tekster. Jørstads versjon bærer tittelen «Jeg glemmer aldri den kvelden». Bergs versjon heter «Tør vi møte en morgen». Truls Pedersen. Truls Pedersen (født 5. juni 1975 på Kløfta) er en norsk programleder for NRKs Barne-TV. Han var i 2000 en av deltakerne i "Robinsonekspedisjonen". Pedersen er utdannet lærer, men begynte som cateringsjåfør på Gardermoen etter endt utdannelse. Han fikk første gang medieomtale i 2000, da han var deltaker i andre sesong av "Robinsonekspedisjonen". Hans deltakelse i "Robinson" huskes særlig fra den episoden hvor han fridde til kjæresten sin som hadde kommet på besøk til øya. Episoden satte ny seerrekord for serien. Samme høst deltok han og vant 160 000 kroner i gameshowprogrammet "Det perfekte kupp" på TV3. Fra 2000 hadde han ulike oppdrag for lokal-TV, og fra 2001 ansatt i mediaselskapet Fabelaktiv som har produsert en rekke barneprogrammer for NRK-TV. Her fikk han høsten 2001 programlederjobben i Puggandplay, et leksehjelp-program som var en del av "Etter skoletid" på NRK1. Han har etter det vært programleder for NRK-sendte barneprogrammer som "Energikampen", "Pysj Pop Baluba", "Hut i Heita", og "Utfordringen". Han var i tillegg redaktør for barneserien "Klar ferdig gå" (2007) og har senere tatt over jobben som programleder i dette programmet. I 2005 var han programleder for Amandusfestivalen. Han er idag programleder for NRKs tippeprogram Ekstratrekning Zsolt Németh. Zsolt Németh (født 9. november 1971) er en ungarsk tidligere friidrettsutøver som som konkurrerte i sleggekast. Némeths fremste meritt er sølvmedaljen bak Karsten Kobs under VM 1999 i Sevilla. Samme året vant han Universiaden. Kreative Krefter. Barbubukt, park eller stål og betong? Aksjon med konsert 29. april 2010 Kreative Krefter er en aksjonsgruppe i Arendal som arbeider for et politisk vedtak om å etablere bypark i Barbu. Barbusaken. Etter at det ble fremlagt planer om bygging av seks boligblokker med 125 leiligheter i Barbubukt i Arendal, ble aksjonsgruppa "Kreative Krefter", med Mari Dale som leder, stiftet for bevaring av strandstedet Barbu, og for utbygging av park i Barbubukta. Gitaristen Bård Torstensen fra Clawfinger er prosjektleder og en av initiativtakerne og arrangementleder. Etter at bystyret stemte ned forslaget om utbygging gikk Arendals ordfører Torill Rolstad Larsen ut og sa at «Det er ingen som ønsker park i Barbu, bortsett fra SV», og konkluderte med at det aldri vil bli park i Barbu. En meningsmåling Synovate utførte på oppdrag fra Agderposten viste derimot at to av tre spurte i Arendal (69 %) ønsker park i Barbu Etter en demonstrasjon av Kreative Krefter, Byparkaksjonen og Barbu vel 29. april 2010 avholdt bystyret en avstemming om bygging av blokker. Forslaget ble nedstemt 26 mot 13 stemmer. Bystyret vedtok så å opprette en bredt politisk sammensatt arbeidsgruppe som i samråd med grunneier + berørte parter skal legge premissene for en ny reguleringsplan for hele Barbu. Etter en ny behandling i et bystyre preget av kaos ble det allikevel vedtatt en plan om bygging av høyhus i Barbu, med et mindre parkanlegg, tross innbyggernes meningsmåling. Dette førte til en politisk aksjon der det ble lagt ut parkvennlige valglister til kommunevalget, og flere av parktilhengerne i de forskjellige partiene ble valgt inn i bystyret, mens en av de argeste motstanderne som var toppkandidat for Senterpartiet ble vraket fra bystyret ved at parktilhengerne gå enkeltstemmer til parkvennlige politikere lengre nede på listen. CD. I september 2009 ble samlealbumet "Park CD-N" utgitt til støtte for bygging av park, hvor store deler av musikkmiljøet i Arendal bidro. Et stort antall av byens kunstnere og forfattere deltok, musikere, låtskrivere og tekstforfattere. Av kjente bidragsytere er bandet Melkesyra, forfatteren Håvard Rem, og kunstmaleren Leonard Rickhard, som har tegnet omslaget. Konserter. I både 2008 og 2009 ble det holdt konserter i Barbu til støtte for park, og for bevaring av stedet med et stort utvalg av byens artister. 29. april 2010 ble det tatt opp i bystyret om det skulle tillates bygging av blokker i Barbu, og Kreative Krefter arrangerte på nytt konsert og demonstrasjon, denne gang på Sam Eydes plass foran Arendal rådhus og kulturhus. Flere artister opptrådte til støtte for aksjonen, blant andre Inger Marie Gundersen, Tom Rudi Torjussen, Espen Larsen og Melkesyra. Arquebus krigshistorisk museum. Arquebus krigshistorisk museum ble stiftet i 1980 og første utstilling i egne lokaler ble åpnet i 1995. Museet ligger i Førresfjorden i Tysvær kommune. Hovedtema for utstillingen er okkupasjonen av Norge under andre verdskrig 1940-1945. Det er lagt vekt på handelsflåtens rolle under krigen, de maritime krigshandlingene og dagliglivet i krigsårene, spesielt i Nord-Rogaland og Sunnhordland. Museet er oppkalt etter kodenavnet Arquebus som motstandsmannen Sverre K. Andersen benyttet da han drev en illegal radiosender på Bjoa i Ølen kommune. Anguimorpha. Anguimorpha er en gruppe skjellkrypdyr som blant annet omfatter vår hjemlige stålorm og den største av alle øgler, komodovaranen. Utbredelsen omfatter nesten hele verden, og kroppsbygning og levevis varierer mye. En trodde tidligere at giftøglene var de eneste øglene som kunne produsere gift, men giftkjertler er nå også påvist blant annet hos varaner. Noen systematikere plasserer derfor Anguimorpha sammen med Iguania og slanger i gruppen Toxicofera. Systematikk og evolusjon. Følgende kladogram bygger på en morfologisk studie av nålevende og utdødde arter publisert av Jack L. Conrad i 2008. Bare et utvalg av utdødde taksoner fra studien er tatt med, og er da merket med et kors (†). Nålevende taksoner er vist ned til slektsnivå, unntatt stålormene der en bare viser familien. Conrad antar at aigialosaurene er en parafyletisk gruppe, og hans Mosasauria omfatter blant annet "Dolichosaurus", aigialosaurer og mosasaurer. Det er usikkert om Mosasauriformes hører til Goannasauria, eller om de er utenfor Varanoidea. Tidligere systematikere har samlet alle arter som ikke tilhører Platynota, i den parafyletiske gruppen Diploglossa. Ofte blir "Anniella" og den utdødde "Apodosauriscus" plassert i en egen familie, Annielidae, men "Anniella" står morfologisk svært nær stålormslekten "Anguis". Kinesisk krokodilleøgle ("Shinisaurus") blir ofte plassert i Xenosauridae, men både morfologiske og molekylære data viser at den må regnes til Platynota. Den øreløse varanen ("Lanthanotus") har hatt en usikker posisjon, men det er nå vist at den er søsterarten til varanene. │ └─kinesisk krokodilleøgle │ │ ├─øreløs varan Chris Huffins. Chris Huffins (født 15. april 1970 i New York) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i mangekamp. Hans fremste prestasjoner er bronsemedaljen fra OL 2000 i Sydney, fulgt av bronsemedaljen under VM 1999 i Sevilla. Carcass Island. Carcass Island (spansk: "Isla del Rosario") er en av Falklandsøyene, beliggende nordvest for Vest-Falkland. Den er 10 kilometer lang fra nordvest til sørøst, men maksimalt 2,5 kilometer på det bredeste. Navnet Carcass Island ("Skrottøya") stammer fra skipet HMS «Carcass» som undersøkte øya i 1766. I Port Patterson sørvest på øya finnes en liten bosetning som livnærer seg av sauehold. Det er tre verneverdige bygninger på øya – et båthus, et skur og en lagerbygning. Carcass Island har et svært rikholdig dyreliv, som blant annet omfatter natthegre, brungumpkarakara, brunhodegås, bøylepingvin, magellanpingvin og sel. Bergur Jacobsen. Ólavur Bergur Jacobsen (født 29. mars 1947 i Klaksvík) er en færøysk prest og tidligere politiker (SF). Han har examen artium fra 1971, og er utdannet teolog fra 1976. Han var sogneprest på Sandoy fra 1976 til 1982, og prest i London fra 1982 til 1986. Jacobsen var ansvarlig for aftenskolen i Genner i England fra 1986 til 1987, og siden prest i Ordrup i Danmark fra 1987 til 1988. Deretter jobbet han i Útvarp Føroya inntil 1995 og som redaktør i "Tingakrossur" i 1990, og har fra 1995 vært prest i Samuelskirken i København. Jacobsen var Færøyenes kultur- og skoleminister i Marita Petersens regjering fra 24. april 1993 til 15. september 1994. Niels Winther Poulsen. Niels Christoffer Winther Poulsen (født 3. oktober 1902 i Skopun, død 19. mars 1990) var en færøysk lærer og politiker (SF). Han var utdannet lærer fra Jonstrup seminarium i Danmark fra 1928. Poulsen jobbet som lærer i Hvalba fra 1928 til 1931, Sumba fra 1932 til 1940, og i Skopun fra 1940 til 1969. Han var styremedlem i Føroya Lærarafelag fra 1956 til 1959. Poulsen var borgermester i Sumbiar kommuna fra 1935 til 1939, og senere også i Skopunar kommuna fra 1950 til 1958. Han var kommunal-, skole- og landbruksminister fra 1959 til 1963, og deretter kommunal-, kultur- og skoleminister fra 1963 til 1967. Glory Alozie. Glory Alozie Oluchi (født 30. desember 1977 i Nigeria) er en spansk friidrettsutøver som konkurrerer på 100 meter hekk. Alozie som er født i Nigeria slo gjennom i junior VM 1996 hvor hun ble nummer to. Karrierens høydepunkt er trolig sølvmedaljen i OL 2000 i Sydney, bak Ludmila Engquist. Hennes eneste mesterskapsgull som senior vant hun under EM 2002 i München. Acoyte undergrunnsstasjon. Acoyte undergrunnsstasjon (tidligere José María Moreno undergrunnsstasjon) er en stasjon på Linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane. Den ligger mellom stasjonene Río de Janeiro og Primera Junta. Stasjonen ligger under krysset mellom Avenida Rivadavia og Avenida Acoyte, i bydelen Caballito. Den ligger i nærheten av "Dr Julio A. Méndez sanatorium" og "Dr Carlos Durand sykehus". Det er mange butikker i området, og et kinokompleks og mange forskjellige gallerier. Det er også parker i området, og flere skoler. Stasjonen ble åpna i tredje etappe av linja, den 1. juli 1914, og forente Primera Junta og Plaza de Mayo undergrunnsstasjoner. Den het tidligere "José María Moreno undergrunnsstasjon". Argentina Annlis Bjarkhamar. Annlis Bjarkhamar (født 20. januar 1974 i Vágur) er en færøysk tjenestekvinne, lærer og politiker (T). Hun var lærervikar i Porkeri 1996–1997, ansatt i Útvarp Føroya 1997–2000 og lærervikar ved Eysturskúlin i Tórshavn 2001–2002. Hun har senere utdannet seg til lærer, og fra 2008 er hun ansatt som rådgiver hos Færøyenes samarbeid mellom skoleverket, sosiale myndigheter og politi (SSP). Fra 1998 var Bjarkhamar formann i Tjóðveldisflokkurins gjenopprettede ungdomsorganisasjon, Unga Tjóðveldið. Hun var kulturminister i Anfinn Kallsbergs andre regjering 2002–2003. Primera Junta undergrunnsstasjon. Primera Junta undergrunnsstasjon er en stasjon på Linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane. Den ligger mellom Acoyte og Puan undergrunnsstasjoner. Fram til Puan og Carabobo undergrunnsstasjoner åpna i desember 2008 var Primera Junta endestasjon på linje A. Primera Junta ligger under krysset mellom "Avenida Rivadavia" og "Del Barco Centenera", i bydelen Caballito. I nærheten av stasjonen ligger mange butikker og skoler. Stasjonen ble åpna som del av tredje etappe på linje A, den 1. juli 1914, og gjorde at Linje A strakte seg fra Primera Junta til Plaza de Mayo. Den planlagte linje I vil ha en stasjon med tilknytning til Primera Junta, Rivadavia. Argentina Antonietta Di Martino. Antonietta Di Martino (født 1. juni 1978) er en italiensk friidrettsutøver (høydehopper). Di Martino begynte karrieren som mangekjemper, men fra og med VM 2001 valgte hun å konsentrere seg om høydehopp. I hennes første store mesterskapsfinale, ved innendørs-VM 2006 i Moskva, ble hun nummer seks. Under EM 2006 i Göteborg kom hun på 10. plass. Bedre gikk det ved EM innendørs 2007 da hun tok sølvmedaljen, bare slått av Tia Hellebaut. Under VM 2007 i Osaka tangerte Di Martino sin personlige og italienske rekord da hun gikk over 2,03, og kom dermed på delt sølvplass etter Blanka Vlašić. Di Martino deltok også under OL 2008 i Beijing, der ble hun nummer 10 etter å ha hoppet 1,93. Etter to sesonger i verdenstoppen, men uten store høydepunkter (2009 og 2010), klarte hun i februar 2011 en ny italiensk innedørsrekord med 2,04. Hun fulgte opp med å vinne EM innendørs i Paris i mars med 2,01 m. Den 1,69 m høye di Martino har den inoffiselle verdensrekorden for størst differanse mellom personlig rekordhøyde og kroppshøyde med 35 cm The Pipkins. The Pipkins var en kortlivet noveltyduo fra England. Den var best kjent for sin hitsingle, «Gimme Dat Ding», skrevet av Albert Hammond og Mike Hazlewood. Den lå på sjetteplassen på den britiske singlelisten samt niende plassen på den amerikanske singlelisten i 1970. The Pipkins bestod av Roger Greenaway, best kjent som medlem av flere låtskriverteam samt Tony Burrows, som frontet flere grupper (ofte samtidig), som Edison Lighthouse, White Plains, The First Class og Brotherhood of Man. Duoen utgav også to oppfølgersingler, «Yakety Yak» og «Are You Cooking, Goose?», men uten suksess. Coverversjoner. «Gimme Dat Ding» har flere ganger blitt covret og brukt i komiske sammenhenger, blant annet av Bjelleklang på platen YppeRu’ dOnK. Tom Pappas. Tom Pappas (født 6. september 1976) er en amerikansk friidrettsutøver (mangekjemper). Pappas fremste meritt er VM-tittelen i 2003 i Paris. Pappas har blitt amerikansk mester i tikamp fire ganger (2000, 2002, 2003 og 2006). Han ble nummer fem i OL 2000 i Sydney. Han deltok også under OL 2004, men måtte bryte konkurransen etter en skade. Hans personlige rekord fra 2003 er på 8784 poeng. Wibecke Nagell-Erichsen. Wibecke Margrete Nagell-Erichsen (født 1959) er en norsk forretningskvinne. Wibecke Nagell-Erichsen og broren Einar Nagell-Erichsen arvet i 1995 Schibsted-aksjer for 525 millioner kroner. I 1996 solgte Wibecke Nagell-Erichsen seg ut og startet investeringsselskapet Armadillo. Nagell-Erichsen eier også kleskjeden Zimba. Nagell-Erichsen var tidligere også medeier i luksusskipet «The World». Nagell-Erichsen har studert ved Colorado Institue of Art i Denver, Colorado i USA. Privatliv. Wibecke Nagell-Erichsen er datter av Cathrine «Tini» Nagell-Erichsen, bror til Einar Nagell-Erichsen og niese til Tinius Nagell-Erichsen. Hun var tidligere gift med Engebret O. Fekene. Torsten Voss. Torsten Voss (født 23. mai 1963) er en tysk tidligere friidrettsutøver (tikjemper) og bobkjører. Friidrett. Voss begynte karrieren som tikjemper og tok sølv i junior-VM i 1981. Året etter satte han ny juniorverdensrekord med 8387 poeng. Under VM 1987 i Roma ble han verdensmester i tikamp med 8680 poeng (en poengsum som ble hans personlieg rekord i tikamp). Under OL 1988 i Seoul tok Voss sølv med 8399 poeng etter landsmannen Christian Schenk (8488 poeng). Bobsleigh. I 1994 valgte Voss å bytte sport til firerbob der han tok tre VM-medaljer i Tysklands andrebob. Alle disse gangene gikk gullmedaljene til Tysklands førstebob. I OL i Nagano 1998 kom andreboben (med Voss) på åttende plass, samtidig som Tysklands førstebob tok gullet. Julija Gusjtsjina. Julia Gusjtsjina (født 4. mars 1983) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer på sprintdistansene. Gusjtsjinas første internasjonale mesterskapsfinale var VM 2005 der hun deltok på 200 meter og kom på sjette plass på tiden 22,75. I EM 2006 tok hun sølv på 200 meter etter Kim Gevaert på tiden 22,93. I samme mesterskap var hun med på laget som vant 4 x 100 meter stafett. I innendørs-VM 2008 var hun med på det russiske stafettlaget på 4 x 400 meter som tok gull. Samme år kom hun på fjerdeplass på 400 meter i OL i Beijing. Hun var også med på begge stafettene, og tok gull på 4 x 100 meter og sølv på 4 x 400 meter. Brekken flyplass. Brekken flyplass er en privat flyplass i Brekken tettsted nordøst for Røros og like vest for svenskegrensen og skiutfartstedet Funäsdalen i Sverige. Flyplassen ligger ca. 100 meter fra en strand ved østre ende av innsjøen Aursunden. Flyplassen er ubetjent og ligger i ukontrollert luftrom, men under Røros TMA. Flyplassen er bygget på dugnad med omkostninger på 5000 kroner. Den ble innviet 29. august 2009. Rullebanedekke er gress. Muna Lee. Muna Lee (født 30. oktober 1981) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer på sprintdistansene. Lee var med på det amerikanske stafettlaget som vant gull i VM 2005 i Helsingfors. Individuelt er hennes største meritt en sjuendeplass fra OL 2004 i Athen på 200 meter. Ketere. a>. En gruppe Ketere omkring et leirbål. Folkene i bakgrunn med hatter er russere. Ketere (russisk: "Кеты") er et folk i Sibir som snakker det ketiske språket. I det russiske keiserdømmet ble de kalt "Ostyaker", som var en fellesbenevnelse på forskjellige etniske grupper som talte språk tilhørende ulike språkfamilier. Senere ble de kjent som "Yenisej ostyaker", fordi de bebodde det midterste og sørlige tilsigsfeltet av elven Jenisej i distriktet Krasnojarsk kraj i Russland. De moderne ketere bebodde området øst for elvens midterste del, før de ble politisk assimilert av Russland fra 1600-tallet og fremover gjennom 1800-tallet. Historie. Keterne er ansett som de eneste overlevende etter et urgammelt nomade-folk som man antar opprinnelig bebodde store deler av det sentrale sørlige Sibir. På 1960-tallet ble Yugh folket identifisert som en adskilt, men beslektet etnisk gruppe. Dagens ketere er etterkommere av stammer, som adopterte enkelte av de kulturelle trekkene hos de opprinnelige ket-talende stammene i Sør-Sibir. De tidligere stammene livnærte seg av jakt og fiske på taigaen langs Yenisej, og endog av reinsdyr i de nordlige områdene. På 1600-tallet ble de innlemmet i den russiske stat. Keternes bestrebelser på å motsette seg assimileringen var nytteløse, ettersom russerne deporterte dem til forskjellige steder for å bryte ned deres motstand. Dette ødela også deres strengt organiserte patriarkiske sosiale system og deres levevei. Keterne endte opp med stor gjeld til russere. Noen døde av hungersnød, andre av sykdommer som kom fra Europa. På 1800-tallet var ikke lenger keterne istand til å overleve uten matvarehjelp fra den russiske stat. På 1900-tallet ble keterne påtvunget et kollektivisert landbruk av Sovjetunionen. De ble offisielt anerkjent som en etnisk gruppe på 1930-tallet, da Sovjetunionen begynte gjennomføringen av urfolks politiske rettigheter til å definere sin identitet. Keternes tradisjoner ble likevel fortsatt underkuet, og selvstendige initiativ ble motarbeidet av styresmaktene. Kollektiviseringen var fullført på 1950-tallet, og den russiske livsstil og det russiske språk ble påtvunget dem. Antallet etniske ketere har vært relativt stabilt siden 1923. Under folketellingen i 2002 var det 1494 ketere i Russland, sammenlignet med 1200 under folketellingen i 1970. Keterne bor idag i små landsbyer langs elvebreddene og er ikke lenger nomader. Språk. Ketisk, og de andre språkene som utgjør den jeniseiske språkgruppen, er totalt forskjellig fra alle andre språk i Sibir. De tilhører verken den uralske eller den altaiske språkfamilien. Ketisk er blitt satt i sammenheng med Na-dené-språkene i Nord-Amerika, og danner sammen med dem den dene-jeniseiske språkfamilie. "Ket" (flertall: "deng") betyr «menneske». Keterne langs elvene Kas, Sym og Dubches benytter "jugun" som etnonym. I 1788 publiserte P. S. Pallas de tidligste observasjoner av keternes språk i sin reisedagbok (Путешествия по разным провинциям Русского Государства, Puteshestviya po raznim provintsiyam Russkogo Gosudarstva). I 1926 levde det 1428 ketere, hvorav 1225 (85,8%) snakket sitt morsmål. Under folketellingen i 1989 fantes det 1113 etniske ketere, hvorav bare 537 (48,3%) talte ketisk. Ifølge Ethnologue ble det talt av mellom 550 og 990 mennesker i 1995. Ifølge deres tall fra 2009 blir det idag talt av bare 190 mennesker av en etnisk befolkning på 1 494. Kultur. Ketiske kvinner og barn, 1914 Den tradisjonelle ketiske kulturen har vært gjenstand for forskning av Matthias Castrén, Vasiliij Ivanovitsj Anuchin, Kai Donner, Hans Findeisen og Yevgeniya Alekseyevna Alekseyenko. Sjamanisme var en levende praksis på 1930-tallet, men på 1960-tallet var det nesten ingen ketisk sjamaner igjen. Ketisk sjamanisme hadde enkelte fellestrekk med sjamanismen blant tyrkiske og mongolske folkeslag. Det fantes flere ulike typer ketiske sjamaner, med ulike funksjoner (sakrale riter, helbredelse), makt og tilknyttede maktdyr (rein, bjørn). Liksom tilfellet er med flere andre sibirske folkeslag som f.eks. karagassene, forekommer det eksempler med bruk av skjelett-symbolikk. Hoppál tolker dette som et symbol på sjamanistisk gjenfødsel, selv om det også kan symbolisere beinene til lommer. Lommefuglene var sjamanens hjelpende dyr, som forente luften med det underjordiske vannet, på samme måte som sjamanen også foretok reiser til både himmelen og underverdenen. Blant andre sibirske kulturer representerte skjelett-symbolikken den sjamanistiske gjenfødsel. Enkelte forfattere har fremlagt hypoteser om at keterne kan nedstamme fra det gamle folket Dingling ved Bajkalsjøen, som tilhørte Tasjtykkulturen. Ifølge Leonid Kyzlasov ble keterne beskrevet av historikere ved det kinesiske hoffet som et sibirsk folk med blå øyne og lyst hår, men han nevner ikke hvilken spesifikk kinesisk kilde han refererer til. Vyacseslav Vsevolodovitsj Ivanov og Vladimir Toporov sammenlignet keternes mytologi med mytologier blant uralske folkeslag, og anvendte flere former for semiotikk innenfor komparativ mytologi. De foretok også typologiske sammenligninger. Blant sammenligninger av myter fra en rekke ulike uralsk-talende folk, omtaler de eksplisitt mytologiene til Ob-ugriske og Samojediske folkeslag. Andre forfattere har diskutert analogier til uralske folkeslag, i form av lignende temaer innenfor folklore, rent typologiske betrakninger og visse felles symboler, for å relatere dette materialet til en dualistisk organisering av samfunnet. Enkelte dualistiske elementer er blitt påvist gjennom sammenligninger mellom keterne og uralske folk. Når det gjelder keterne, foreligger det imidlertid ingen omfattende forskning som tilsier noen dualistisk organisering av samfunnet eller noen dualistisk kosmologi. Dersom slike trekk overhodet eksisterte, må de enten ha blitt svekket eller forblitt uoppdaget av de fleste forskere. Det finnes enkelte rapporter om en inndeling av samfunnet i to ulike patriarkalske slekter, hvor det har blitt praktisert exogami. Det finnes også en forklore om konflikter mellom mytologiske skikkelser og også om to høyere vesener som samarbeidet om skapelsen av landet, et tema for sjamanenes reise ned i den vannfylte underverdenen. Dette temaet forekommer i mange kulturer i forskjellige varianter. I en av fortellingene får verdens skaper hjelp av en vann-fugl, ved at fuglen dykker ned i vannet og henter jord som skaperen kan lage landet av. I noen kulturer konkurrerer skaperen og det jord-hentende vesenet med hverandre, og det sistnevnte kan ha demoniske egenskaper eller anta formen til en lomme-fugl. I andre kulturer, deriblant hos keterne, er disse vesener ikke konkurrenter, men samarbeider med hverandre. I en bredere forstand er dessuten dualistiske motiver i mytologien ikke avgrenset til enkelte uralske folkeslag, men kan bli påvist på alle kontinenter over hele jorden. Charles Kamathi. Charles Kamathi (født 18. mai 1978 i Nyeri) er en kenyansk friidrettsutøver (langdistanseløper). Kamathis største meritt er VM-gullet 2001 på 10 000 i Edmonton. I forsøket på å forsvare VM-tittelen ved VM 2003 ble han nummer sju. Kamathi var også med i OL 2004 i Athen, der han kom på 13. plass i finalen. Han debuterte på maratondistansen i 2007 i Milan og kom på fjerde plass med tiden 2.11.25. Han kom på tredje plass i sitt andre maratonløp, i Rotterdam i 2008, der han forbedret sin bestenotering til 2.07.33. Ariane Friedrich. Ariane Friedrich (født 10. januar 1984 i Nordhausen, Thüringen, DDR) er en tysk friidrettsutøver som konkurrerer i høydehopp. Friedrich er 1,78 m høy og vekten blir angitt med 59 kg. Idrettskarriere. Friedrichs gjennombrudd kom da hun i 2003 ble junioreuropamester. Hun ble også nummer tre i Universiaden i 2005. Hun deltok i innendørs-VM 2008 og ble nummer åtte. Samme år ble hun nummer sju under OL 2008 i Beijing. 2008-2009. I Golden League-stevnet Memorial van Dammei Brussel 2008 slo hun Blanka Vlašić, noe som innebar at Vlašić mislyktes med å vinne alle seks Golden League-stevnene og dermed ta del i potten på 2,5 millioner dollar. I 2009 hoppet hun 2,05 innendørs ved et stevne i Karlsruhe, et resultat som plasser henne som nummer fem på verdensstatistikken. Bare Kajsa Bergqvist, Stefka Kostadinova, Heike Henkel og senere Blanka Vlašić har hoppet høyere innendørs. Friedrich vant gull i innendørs-EM 2009 med ett hopp på 2,01. I Golden League-stevnet på Olympiastadion i Berlin 14. juni 2009 hoppet Friedrich 2,06 m (tysk utendørsrekord). Dette resultatet gjorde henne til en av gullfavorittene foran VM 2009 i Berlin. Der hoppet hun 2,02 og tok bronsemedaljen. 2010-2011. Hun avsluttet 2009 sesongen etter noen dårlige resultater og fikk ingen god oppbygging til 2010 sesongen på grunn av skader. Etter å ha mistet innendørssesongen 2010 og mye av utendørssesongen ble hun likevel tredje under EM 2010 i Barcelona etter Vlašić og svenske Emma Green. I desember 2010 røk hun akillessenen og vil derfor i det minste miste store deler av 2011 sesongen. Utenom idretten. Friedrich har en politiutdannelse med en påbygging i etterforskning. Høvdingen. "Høvdingen" var en prisbelønt norsk film fra 1984, den første Terje Kristiansen regisserte, med seg selv i hovedrollen i en tid da han var kinosjef på Ås. Uttalelsen «James Bond as he really is» ble i 1983 forsøkt anmeldt fra USA. Fra utenriksdepartementet ble det straks sendt en nominasjon til Den hadde sin debut 27. september 1983 med hovedrollene i åpen bil og på rød løper. Tross at filmen som tiltenkt, ble forbudt vist ved kinoen i Sem, mottok den "Grammygrisen" fra rolleinnehaver Drøbak båtforening og spilte inn over en million kroner. Kristiansen satte da opp busser fra Sem til Oslo. Året etter fikk Kristiansen sølvklumpen. Filmen hadde i 2001 en nypremiere på Ås der Kristiansens filmselskap befinner seg. Et skuespill avledet av filmens manuskript hadde debut i 2009 med Kristiansen i hovedrollen. Medvirkende. Terje Kristiansen er høvdingen, hans kone Vibeke Løkkeberg er kone og Eva von Hanno en svigermor. Døtrene er hans egne Tonje og Marie Kleivdal Kristiansen. I meget mindre roller var Klaus Hagerup, Arne Hestenes, Sverre Anker Ousdal og bestefar Sigbjørn Bernhoft Osa. Erik Höglund. Erik Höglund (født 1932 i Karlskrona, død 1998) var en svensk maler, skulptør, tegner, grafiker, glasskunstner og formgiver, faren til glasskunstneren Erika Höglund. Arbeid. Erik Höglund var knyttet til Boda glasbruk som formgiver i perioden 1953-1973. Der arbeidet han frem et helt særegent rustikt uttrykk i glasset, og han formgav også lysekroner i smijern og glass. Videre formgav han møbler i tre og skulpturer i keramikk, stein, tegl og bronse. Han skapte nærmere 150 større verk til utsmykning av offentlige områder. Etter noen års opphold tok han på slutten av 70-talet opp igjen glassarbeidet, denne gangen ved Pukeberg Glasbruk samt ved glasshyttene Transjö, Åhus og Vrigstad. Fra 1988 samarbeidet han mest med Studioglas Strömberghyttan. Han fikk Lunningprisen i 1957. Daimí Pernía. Daimí Pernía (født 27. desember 1976 i Pinar del Río) er en kubansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 400 meter hekk. Under VM 1999 i Sevilla gjorde hun sitt livs løp da hun senket sin personlige rekord fra 55,51 til 52,89, noe som holdt til seier. Hun klarte ikke å følge opp suksessen under OL året etter, og fikk kun fjerdeplass. I VM 2001 i Edmonton vant hun bronsemedalje. Niurka Montalvo. Niurka Montalvo (født 4. juni 1968 i Havana) er en spansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i lengdehopp. Montalvo konkurrerte for Cuba inntil hun skiftet til spansk statsborgerskap i 1999. Karrierens høydepunkt kom under VM 1999 i Sevilla hvor hun tok gullmedalje. Hun ble nektet av det kubanske friidrettsforbundet å stille for Spania i OL i 2000, og stod over mesterskapet. I VM 2001 i Edmonton, hvor hun representerte Spania, vant Montalvo bronsemedalje. Willien Nedrebø. Willien Nedrebø, født 30. juli 1866 i Bjerkreim, bonde, bygdefilosof og forfatter. Hans første bok fra 1898 er en fascinerende framtidsutopi der han tenker seg at alle har hvert sitt fly og veiene er blitt unødvendige. Tankene hans om at bankene kommer til å bli blitt erstattet med automater har faktisk allerede slått til. Trond Schea. Schea var sønn av en lastebileier på Oppsal. Selv ble han i 1948 maskinist hos Wilh. Wilhelmsen, før han tilbake i byen ble lastebilsjåfør. Han spilte fotball og bandy for Sagene I.F. og drev skihopp og vektløfting. Han ble oppdaget av Aage Bræin rundt 1961 da han kjørte Ford Anglia. Kontrakt med Ford Motorsport fikk han i 1964. Med Greger Strøm som motortrimmer, kjørte Schea etterhvert Ford Cortina i "Lotus"-utgave og dominerte isrally på Harestuvannet vinterstid og Bjerke Travbane foran 20 000 tilskuere. Andre biler var Ford Escort og Ford Mustang. Schea vant Norgesløpet 1964, KNAs vinterrally 1965-66, Finnskog vinterrally i 1965 og 1970 samt Med tilnavnet «The flying Norwegian» ble han i England og Europa den dominerende Ford-kjører i Europa i 1969. Schea vant NM i bakkeløp og isbane 1971 og I ett tilfelle kjørte han ned bob-banen i Cortina d'Ampezzo. Schea har også kjørt 24 timer i 187 km/t snitt, en rekord i utholdenhet for Autodromo Nazionale di Monza utenfor Milano. Schea deltok i konkurranser frem til 1997 og frem til 2005 kunne han stille opp i fremvisninger. Det var Schea som kjørte politibil i filmen Olsenbanden og Dynamitt-Harry 1970. Schea er bosatt i Drammen. I 2000 var han leder for en produsent av spylevæske, der han i 1994 ble tiltalt og frikjent i en sprit-smuglersak. Elisa Rigaudo. Elisa Rigaudo (født 17. juni 1980) er en italiensk friidrettsutøver som konkurrerer i kappgang. Rigaudo fikk sitt gjennombrudd i junior-EM 2001, der hun vant gull. Hun kom på tiende plass i VM 2003, og nummer seks i OL 2004 i Athen. I VM 2005 i Helsingfors endte hun på niende plass. Hun tok sin første medalje som senior i EM 2006 i Göteborg, der hun ble nummer tre. Den samme plasseringen oppnådde hun i OL 2008 i Beijing. Fabiana Murer. Fabiana Murer (født 16. mars 1981) er en brasiliansk friidrettsutøver som konkurrerer i stavsprang. Murer var i finalen i VM 2007 i Osaka, der hun kom på sjette plass etter å ha gått over 4,65. I innendørs-VM 2008 satte hun ny personlig rekord innendørs med 4,70, det resultatet holdt til bronsemedalje. I 2008 satte hun ny søramerikansk rekord ved å hoppe 4,80. Hun deltok i OL 2008 i Beijing, der hun kom på 10. plass i finalen etter et hopp på 4,45. Hun vant sølv i stavsprang under de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico Gary Reed. Gary Reed (født 25. oktober 1981) er en kanadisk friidrettsutøver som først og fremst konkurrerer på 800 meter. Reed deltok i VM i Paris 2003 der han ble utslått i kvalifiseringen. Han deltok også under OL 2004 i Athen, igjen uten å gå videre til finalen. Han kom til sin første mesterskapsfinale i VM 2005 i Helsingfors der tiden 1.46,20 holdt til en tiendeplass. Reeds store gjennombrudd kom da han tok sølv i VM 2007 i Osaka, bare slått av kenyaneren Alfred Yego. Reed deltok også i OL 2008 i Beijing der han igjen gjorde et bra løp og kom på fjerdeplass, bare 12 hundredeler bak Yego, som tok bronsemedaljen. Ljudmila Galkina. Ljudmila Galkina (født 20. januar 1972 i Saratov, Russland) er en tidligere russisk friidrettsutøver som konkurrerte i lengdehopp. Hennes fremste meritt var gullet under VM 1997 i Athen, hvor hun oppnådde karrierens lengste sprang med 7,05. I Barcelona i 1995 vant hun VM innendørs. Galkina har en bronsemedalje fra EM 1998 i Budapest. Hun la opp som aktiv utøver i 2004. Igor Spasovkhodskij. Igor Spasovkhodskij (født 1. august 1979 i Moskva) er en russisk friidrettsutøver som deltar i tresteg. Han deltok under OL 2000, uten å kvalifisere seg til finalen. Karrierens foreløpige høydepunkt er VM 2001 i Edmonton hvor han sikret seg bronsemedalje med et sprang på 17,44. Konkurransen ble vunnet av Jonathan Edwards, foran Christian Olsson. Som i OL i 2000, klarte han heller ikke å ta seg til finalen i EM 2002 og VM innendørs 2003. Under EM innendørs i 2005 sikret han seg gullet med et hopp på 17,20. I EM innendørs i 2009 vant Spasovkhodskij bronsemedalje. Sabine Spitz. Sabine Spitz (født 27. desember 1971 i Herrischried/Bad Säckingen) er en tysk terrengsyklist. Spitz vant bronse i kvinnenes terrengsykling under Sommer-OL 2004, gull under Sommer-OL 2008 og sølv under Sommer-OL 2012. Videre ble Spitz verdensmester i 2003 og verdensmester i terrengsyklingsmaraton i 2009. Oleana (sang). «Oleana» er en harselerende sang diktet av Ditmar Meidell i 1853 om Ole Bulls feilslåtte forsøk på å grunnlegge en norsk koloni i Pennsylvania. Kolonien skulle hete «Oleana» eller «New Norway». I 1852 hadde Ole Bull kjøpt området og inviterte immigrantene til å slå seg ned der. Mange kom, men allerede året etter var det klart at jordsmonnet var for dårlig til jordbruk. Ole Bull hadde blitt offer for svindlere, og immigrantene dro videre vestover. Da fiaskoen ble kjent i Norge, skrev Ditmar Meidell, redaktøren i vittighetsbladet "Krydseren", den satiriske visa. Melodien var hentet fra en eldre vise med tittelen «Rio de Janeiro». Visa ble straks populær både i Norge og blant emigranter i USA. Martin B. Ruud oversatte teksten til engelsk og Pete Seeger tok den opp på sitt repertoar, noe som har gjort at barn i USA kjenner den som «THE summer-camp song». Den er også blitt sunget av bl.a. Alan Lomax og Theodore Bikel. Lillebjørn Nilsen har spilt inn sangen både alene og i duett med Pete Seeger. Tekst. I Oleana der er det godt at være, i Norge vil jeg inte Slavelænken bære! I Oleana der faar jeg Jord for Intet, af Jorden voxer Kornet, — og det gaar gesvint det. Aa Kornet det tærsker sig selv oppaa Laaven, imens ligger jeg aa hviler mig i Koven. Hej Markedsgang! Poteterne skulde Du se, Du. Der brændes mindst en Pot af hvereneste en Du. Ja Bayerøl saa godt, som han Ytteborg kan brygge, det risler i Bækkene til Fattigmandens Hygge. Aa Laxene dem springer saa lystig i Bække, dem hopper selv i Gry den aa roper: dem ska' dække! Åa brunstegte Griser de løber om saa flinke åa forespør sig høfligt, om Nogen vil ha' Skinke. Aa Kjørene dem melker aa kjærner aa yster liksaa naturlig som Else, mi Syster. Åa Storstuten sjelve staar inte og hænger, han banker sine Kalve, fordi de gaar og slænger. Aa Kalvene de slagter sig hurtig og flåar sig aa stejker sig fortere end man tar en Taar sig! Aa Høna værper Æg saa svære som Stabur, mens Hanen angir Tiden som et ottedags Slaguhr. Fra Skyerne det regner med Kolerakaker. Aa Gubevare Dere vel for dejlige Saker! Aa Sola hu skinner saa trufast hele Natta saa atte man kan se i Mørke liksom Katta! Aa Maanen hver Aften er fuld — det er sikkert. Jeg ligger just aa ser paa'n med Flaska tel Kjikkert. Ja to Daler Dagen det faar Du for at svire, aa er Du rektig doven, saa kanske Du faar fire. Åa Kjærringa og Unger dem falder paa Kommynen. Betaler dem ikke, såa faar dem paa Trynen! Kronarbejde findes ej — nej det var saa ligt da! jeg såd nok ikke ellersen saa frisk her aa digta. Vi gaar i Fløjelsklæder besat med Sølverknapper, Aa ryker af Merskum, som Kjærringa stapper. Aa Kjærringa maa brase aa styre aa stelle — aa blir hu sint, saa banker hu sig sjelv — skal jeg fortælle. Aa Fiolin det speller vi Allesammen — hejsan! Aa Danser en Polskdans, aa den er'nte lejsan. Ja rejs til Oleana, saa skal Du vel leve, den fattigste Stymper herover er Greve! I Oleana langt heller vil jeg være, end længer i Norg min Slavelænke bære! Alkoholforbudet på Færøyene. Alkoholforbudet på Færøyene varte fra 1907 til 1992. Fra 1907 innførte man et totalforbud mot all omsetning, produksjon og servering av alkohol. Lovverket ble myket opp i flere trinn før man opphevet det generelle forbudet i 1992. I motsetning til alle andre land som innførte et slikt forbud (jamfør forbudstiden), opprettholdt Færøyene dette svært lenge, noe som gjorde at Færøyene skilte seg ut fra resten av Danmark. Den mest brukte argumentasjonen for et slikt forbud var at alkoholisme førte til store sosiale problemer på øyene. Særlig religiøse krefter på øyene var for å begrense tilgangen til alkohol. Fra 1928 var det lov å importere til privat bruk fra Danmark, forøvrig med restriksjoner i form av rasjonering. Dette førte til en bivirkning hvor den alkoholnytende delen av befolkningen heller bestilte større partier brennevin, i stedet for øl, for å spare utgifter over tid. Ved opphevelsen av det generelle forbudet i 1992, opprettet man de statskontrollerte utsalgene Rúsdrekkasøla Landsins etter mønster fra Vinmonopolet, Systembolaget og Alko (men som ikke eksisterer i Danmark). Per i dag er det seks slike utsalg på øyene. Produkter som kan kjøpes i dagligvarebutikker i det øvrige Norden kan på Færøyene kun kjøpes ved disse utsalgene. I 1994 var det gjennomsnittlige alkoholkonsumet per færøying omlag halvparten av en danskes. Færøyene omtales ofte spøkefullt som «det tørreste landet i Europa». Før forbudet. Det var en vanlig oppfatning særlig blant religiøse på Færøyene i 1890-årene at alkoholmisbruk var svært utbredt, og at dette var grunnen til mange sosiale problemer på øyene. Avholdsbevegelsen vokste seg stadig større, med mål om å lovfeste en begrensning av alkoholomsetningen, mens totalavholdsbevegelsen ønsket et fullstendig forbud. Avholdsbevegelsen beskrev sitt eget arbeid som et ledd i arbeidet med å «sivilisere» færøyingene. I 1905 hadde de færøyske avholdsforeningene skaffet 5 600 underskrifter for å avgrense alkoholsalget. Sjelden har en sak fått så stor støtte blant det færøyske folket, ettersom dette var 65 prosent av de som var 20 år. Lagtinget vedtok i 1905 en uttalelse om at alkoholsalget burde avgrenses. En av hovedpersonene bak vedtaket var avholdsmannen Oliver Effersøe fra Sambandsflokkurin. En av de viktigste politikerne på Færøyene på den tiden, Jóannes Patursson fra Sjálvstýrisflokkurin, hadde et mer liberalt syn på alkoholomsetningen. I Folketinget hadde han ikke gjort noe for å få Lagtingets vedtak videre vedtatt, og som lagtingsmedlem talte han midt imot forslaget om avgrensning. Den kjente kongsbonden kom dermed i konflikt med både Lagtinget og flertallet i folket. I Sjálvstýrisflokkurins partiavis "Tingakrossur" hånet han underskiftskampanjen fra avholdsbevegelsen, uttalte at Rigsdagen neppe ville vedta forslaget, og at han ville «la kaggene rulle hjem til Færøyene med god samvittighet». Uttalelsen var av en slik karakter at den i dag ville blitt kalt et politisk selvmord. Patursson ble gjenstand for harselas fra sine meningsmotstandere, og disse satte "Brændevinspartiet", eller "Brennivínsflokkurin", opp imot "Ædruelighedspartiet". Patursson representerte da Brændevinspartiet, og det ble sagt at han lagde veldig bra hjemmebrent. Forbudet innføres. Ettersom Patursson ikke ville gjøre noe med saken i Folketinget, valgte avholdsforeningene og Rasmus Christoffer Effersøe å dra til København med sine 5 600 underskrifter. Patursson hadde rett i at de danske politikerne ikke støttet lovforslaget, da de syntes det var noe ufritt over, i en liberal tid, å nekte folk å få seg akevitt eller en øl. For dansker, som anså en øl og et glass akevitt for å være en del av det sosiale samværet mellom folk, var et forbud helt uhørt. Det var fordi at saken dreide seg om Færøyene alene, og at presset var såpass stort, at avgrensningen av alkoholomsetningen på Færøyene ble vedtatt med lov i Rigsdagen. Folkeavstemning. Det er lett å se sammenhengen mellom Jóannes Paturssons fall som folketingsmedlem og hans standpunkt til alkohol og avholdsbevegelsen. Alkoholsaken fikk stor betydning i valgkampen til Folketinget, som Patursson tapte mot Oliver Effersøe i 1906. Foran lagtingsvalget 1906 lanserte Patursson sin plan for hvordan Færøyene skulle bli en selvstendig stat, men alkoholsaken veide tungt, og trakk oppslutningen ned til at Sjálvstýrisflokkurin endte opp med 8 av 20 mandater. For mange var folkeavstemningen et vendepunkt, og en stor parade med gutter og jenter med flagg og sang ble arrangert av avholdsbevegelsen i Tórshavn. Dimmalætting mente at folk nå ville begrense sitt alkoholforbruk, mens Tingakrossur hevdet at mannfolkene ville komme fra alle hjørner av øyriket og samles der hvor det var mulig å kjøpe brennevin, slik at de kunne sikre seg litt av de siste dråpene. De fleste av lagrene i Tórshavn ble tømt med en gang. Lenge var det menn som solgte svart til de som trengte brennevin da julen kom. Etter forbudet. Da man opphevet forbudet i 1992, opprettet man de statskontrollerte utsalgene Rúsdrekkasøla Landsins etter mønster fra Vinmonopolet, Alko og Systembolaget. Et slikt monopol eksisterer ikke i Danmark. I dag er det seks slike monopolutsalg på øyene. Produkter som kan kjøpes i dagligvarebutikker i det øvrige Norden, kan på Færøyene kun kjøpes ved disse utsalgene. Det ene unntaket er det lyse ølet, «"ljóst pilsnar"», med knapt 2,8 volumprosent alkohol. Ilja Konovalov. Ilja Konovalov (født 4. mars 1971 i Kursk oblast, Russland) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i sleggekast. Konovalovs første internasjonale mesterskapsfinale var VM 1995 i Göteborg, hvor han endte på sjuendeplass med et kast på 76,50. I OL 1996 klarte han sjetteplass med 78,72. Samme plassering ble oppnådd året etter, i VM 1997 i Athen. I EM 1998 ble det niendeplass og under VM 1999 endte han som nummer ti. Bedre gikk det i OL 2000 i Sydney hvor han endte på femteplass med 78,56. Karrierens foreløpige høydepunkt kom under VM 2001 i Edmonton med bronsemedalje etter å ha kastet 80,27. Dette er hans eneste medalje fra et seniormesterskap til nå. I 2007 ble han utestengt i to år for doping. Krike. "Krike", krika (lat.: "Prunus domestica ssp. insititia") er et (dialektalt i Vestfold og Grenland) norsk navn på det primitive plommeslaget damaskusplomme eller villplomme eller sviskeplomme. Slaget er botanisk sett en underart av den ekte plommen (Prunus domestica). Kriken er en spiselig stenfrukt. Den er liten og kulerund med en avlang sten som er spiss i begge ender. Fruktene kan minne noe om slåpebær, men er større og – ikke minst – de smakar godt, om noe syrlig. Kriker kan brukes der man elles ville brukt plommer: til syltetøy, i desserter og kaker. Kriketreet (Prunus domestica ssp. insititia) er en løvfellende busk eller et lite tre. And I Love Her. «And I Love Her» er en sang innspilt av The Beatles og er det femte sporet på deres tredje album, "A Hard Day's Night". Sangen er skrevet av Paul McCartney og John Lennon og den ble innspilt den 27. februar 1964. Den ble lansert 20. juli 1964 sammen med «If I Fell» som en singel fra plateselskapet Capitol Records i USA der den nådde nummer 12 på den amerikanske Billboard-listen. Historie. Paul McCartney skrev overraskende få låter i første halvdel av 1964, og grunnen kan ha vært at han var helt oppslukt i sin nye kjæreste, Jane Asher. Hun inspirerte ham til å lage noen av de fineste og mest romantiske ballader i Beatles-katalogen. «And I Love Her» var den første av disse – en melodi fremført i et smakfullt, akustisk arrangement med gitarer som hadde mer til felles med Andrés Segovia enn Chuck Berry. Det tok imidlertid tre dager å komme frem til det arrangementet som passet sangen best. Første forsøk, 25. februar, ble gjort med full besetning – kassegitar, elektrisk gitar, bass og trommer. Denne versjonen, som kan høres på "Anthology 1", skaper en totalt annerledes stemning, spesielt i solopartiet, hvor George Harrisons innsats på en 12-strengers Rickenbacker utmerker seg. Versjonen mangler varme og subtilitet sammenlignet med det mer kjente resultatet som ble utgitt, men opptaket er likevel en viktig «reservedel» i Beatles-katalogen. Elektriske gitarer og dominerende trommer klarer ikke å overdøve den sterke melodien til McCartney. Dagen etter denne halvelektriske innspillingen byttet Ringo Starr trommesettet ut med bongotrommer, og George hentet frem en nylongstrengsgitar, men det var først på den tredje dagen at bandet klarte å finne den rette stemningen. Stil. Likheten mellom «And I Love Her» og «Till There Was You» var stor, og slett ikke tilfeldig. Paul sang dem begge, og viste med denne komposisjonen at han var i stand til å skrive ballader så gode som noen. Han hadde den samme evnen som Lennon (og senere Harrison) til å «signere» sangene sine med detaljer som skilte dem fra andres komposisjoner. På «And I Love Her» var det strofen i slutten av hvert vers som skilte seg ut – den ble hengende igjen i luften som om den ventet på ledsagende linje, slik sangeren ventet på sin elskede. En annen detalj som skapte variasjon, var at solopartiet ble flyttet en halvtone til G Moll. Igjen fulgte George sang melodien slavisk på gitaren, men i motsetning til forsøket på «I Should Have Known Better», fungerte det denne gangen perfekt. Senere tid. «And I Love Her» ble tidlig en av de mest tolkede Beatles-låter, men det tok nesten 30 år før komponisten våget å gjøre en soloversjon. Den var selvskreven på repertoaret da Paul McCartney laget sin "Unplugged (The Official Bootleg)" i 1991, men de som forventet seg ren plankekjøring av en gammel favoritt, fikk seg en positiv overraskelse: McCartney tonet tempoet ned til det halve av originalen og skapte en nesten sakral stemning i duett med Hamish Stuart. De gamle mesterene tok innersvingen da man minst ventet det. Anjanette Kirkland. Anjanette Kirkland (født 24. februar 1974 i Pineville, Louisiana) er en tidligere amerikansk hekkeløper. Karrierens høydepunkter kom i 2001 med gullmedaljene under VM innendørs i Lisboa og VM i Edmonton, hvor hun løp på 12.42. I VM 1997 og VM 2003 kom hun ikke til finalen. VIA Travel. VIA Travel er Nordens største kjede av forretningsreisebyråer, med kontorer i Norge, Sverige, Danmark og Finland. VIA Travel Norge har en markedsandel på 33%, årlig omsetning på kr. 4,7 mrd., 48 byråer og 575 ansatte. VIA Travel dekker alle krav innen kvalitetsstyring og er sertifisert etter. Kjeden er i tillegg miljøsertifisert etter. VIA Travel er partner i en av verdens største byråkjeder, RADIUS. DS «Havda» (1881). DS «Havda» var i perioden 1922-1944 en kystruteskip i kystrutefart på strekningen Steinkjer-Trondheim-Bergen-Stavanger-Sandnes for Indherreds Aktie-Dampskibsselskab. Før dette tilhørte skipet i perioden 1903-1918 Søndmøre Dampskibsselskab som «Hjørungavaag». «Havda» ble bombet i senk av britiske fly i Askvoll like før jul i 1944. 6 mennesker omkom. Arachnitis. "Arachnitis uniflora" er en rankvoksende, bladgrøntfri og urteaktig plante og den eneste arten i slekten "Arachnitis". Den er en mykotrof plante som får sin næring fra sopp. "Arachnitis uniflora" lever i stor grad under bakken, bare sjelden dannes blomsterstengler som vokser over bakken. Først etter komplett dannelse av rotsystemet spirer 6 til 40 centimeter lange og opp til 7 millimeter tykke enkeltstående stengler. Fargen varierer mellom hvit, gul og lilla. Den forekommer i hele Sør-Amerika og på Falklandsøyene. LaTasha Jenkins. LaTasha Jenkins (født 19. desember 1977) er en tidligere amerikansk sprinter. Karrierens høydepunkter kom i 2001 med medaljene på 200 meter i VM innendørs i Lisboa og VM i Edmonton. I Lisboa, hvor hun kun ble slått av Jamaicas Juliet Campbell, løp hun på tiden 22,96. I Edmonton holdt 22,85 til sølvmedalje bak vinneren Debbie Ferguson. Han Mass og han Lasse. Han Mass og han Lasse er ei folkevise av den typen vi kaller en skjemteballade. I TSB katalogen har den typenummer TSB F 54. Visa handler om Mass og Lasse som først skyter en bjørn. De drar bjørnen hjem og feirer jakta med en fest som ender i slagsmål der Lasse dreper Mass, men alt er humoristisk framstilt. Visa har vært populær rundt i landet og mange varianter og melodier er dokumentert. M. B. Landstad har den med i sin Norske Folkeviser fra 1854. Den har også vært populær i Sverige og Danmark. Refrenget til den mest kjente melodien ble brukt som fanfare i vinterolympiaden i Oslo 1952. Amy Mbacké Thiam. Amy Mbacke Thiam (født 10. november 1976 er en senegalesisk friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerer på 400 meter. Karrierens desiderte høydepunkt er gullet på 400 meter under VM 2001 i Edmonton. Hennes andre mesteskapsmedalje er bronse fra samme distanse under VM 2003 i Paris. Region Hovedstadens Psykiatri. Region Hovedstadens Psykiatri er et psykiatrisk sykehus med tilhørende helsesentra ved København. Region Hovedstadens Psykiatri har overtatt tidligere psykiatriske helsetjenester fra sykehusene Amager Hospital, Bispebjerg Hospital, Frederiksberg Hospital, Glostrup Hospital, Herlev Hospital, Hvidovre Hospital og Rigshospitalet. Region Hovedstadens Psykiatri har 5000 ansatte og behandler 35000 pasienter årlig som er 40 % av behandligstilbudet i Danmark. Decadick. Decadick er uttrykk for impotens i forbindelse med bruk av doping. I kroppsbyggermiljøer er dette et kjent problem. Navnet skriver seg fra "Deca" som er kallenavn for nandrolon som er kjent for akkurat denne bivirkningen. I prinsippet har de fleste dopingmidler denne effekten, da de etterlikner hormonet testosteron. Tilførsel av kunstig testosteron, gjør at kroppens egenproduksjon av testosteron i testiklene slår seg av. Etter en kur, tar det tid før kroppen starter å produsere nok testosteron til å få ereksjon. Noen får varige problemer med ereksjonssvikt. Accidents Never Happen (album). "Accidents Never Happen" er et musikkalbum fra 2009 utgitt av gruppa Accidents Never Happen. Albumet er spilt inn i The Motor Museum i Liverpool, hvor også band som Arctic Monkeys og Echo & the Bunnymen har spilt inn låter. Produsent er Simon Cullwick som avslo å jobbe med Razorlights "Slipway Fires" da han tok jobben. I tillegg til gruppas faste medlemmer deltar bassist Tord Øverland Knudsen fra The Wombats på innspillingen. Sjangeren er i grenselandet mellom indierock og alternativ rock. Jaroslav Bába. Jaroslav Bába (født 2. september 1984 i Karviná) er en tsjekkisk høydehopper. Bába ble nummer ni i innendørs-VM 2003 etter å ha hoppet 2,25. Han oppnådde samme høyde i utendørs-VM samme år i Paris, og ble nummer elleve der. Den første store meritten var bronsemedaljen i innendørs-VM 2004. Bába satte ny personlig rekord under OL 2004 i Athen, han gikk over 2,34 og tok bronse, slått av Stefan Holm og Matt Hemingway. I 2005 forbedret han sin personlige rekord da han hoppet 2,36 under et stevne i Praha 8. juli. Dette året ble han nummer fem i VM i Helsingfors. Han ble nummer åtte i VM 2007 i Osaka og nummer seks i OL 2008 i Beijing. Islas del Atlántico Sur. Islas del Atlántico Sur er ett av de fire departementene som utgjør den argentinske provinsen Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur. Departementet består av øygruppene Falklandsøyene, Sør-Georgia, Sør-Sandwichøyene og Sør-Orknøyene og har et samlet areal på 16 955 km². Falklandsøyene og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene er under britisk administrasjon og anses av Argentina som ulovlig okkupert. Argentina okkuperte øyene i 1982, men Storbritannia gjenerobret dem i løpet av den 74 dager lange Falklandskrigen. Sør-Orknøyene ligger sør for 60 grader sørlig breddegrad, og omfattes dermed av Antarktistraktaten. Stater som har tiltrådt traktaten skal ikke gjøre noe for å hevde, støtte eller benekte territorielle krav i Antarktis, men traktaten slår også fast at statene ikke har oppgitt sine territoriale krav ved tiltredelse. Både Argentina og Storbritannia, som begge har tiltrådt traktaten, gjør krav på øygruppen. Berhane Adere. Berhane Adere (født 21. juli 1973) er en etiopisk friidrettsutøver som konkurrerer i langdistanseløp. Aderes første internasjonale mesterskap var VM 1993 hvor hun ble utslått i kvalifiseringen på 10 000 meter. Hennes første mesterskapsfinale endte med 18. plass på 10 000 meter under OL 1996 i Atlanta. Atskillig bedre gikk det i VM 1997 da hun fikk fjerdeplass med tiden 31.48,95. Gjennombruddet kom under VM 2001 i Edmonton med sølvmedalje på 10 000 meter bak Derartu Tulu. I 2002 ble det gull på 5 000 meter i afrikamesterskapet, samt gull i halvmaraton. I 2003 innledet hun friidrettsåret med å bli verdensmester på 3000 meter. Karrierens foreløpige høydepunkt kom under VM 2003 i Paris med seier på 10 000 meter med tiden 30.04,18, etiopisk rekord inntil Tirunesh Dibaba slo rekorden i 2008. I VM 2005 i Helsingfors ble det sølvmedalje på 10 000 meter, bakom overnevnte Dibaba. Annet. Adere er goodwillambassadør for UNICEFs program for utdanning av jenter. Ben (sang). Ben er en hitsang skrevet av Don Black og Walter Scharf, sunget av Michael Jackson spilt inn for Motown i 1971 og utgitt i 1972 som singel. Sangen er en av sangene på Michael Jacksons andre studioalbum, med samme tittel, Ben. Sangen "Ben" ble brukt i filmen med samme navn, Ben. Rock with You. Rock with You er en sang skrevet av Rod Temperton, og sunget og fremført av Michael Jackson. Rock with You er en sang på albumet Off the Wall, som er albumet før "Thriller". Dirty Diana. Dirty Diana er en sang fra albumet "Bad". Sangen er skrevet og sunget av Michael Jackson og utgitt som singel. Leave Me Alone. Leave Me Alone er en sang skrevet av Michael Jackson. Den er også fremført av Michael Jackson. Den har også sin egen musikkvideo, med Michaels kjeledyr med, apen Bubbles. Sangen er produsert av Michael Jackson sammen med Quincy Jones og spilt inn i 1987. "Leave Me Alone" er den siste sangen på originalutgaven av Michaels album, "Bad". Joachim Holbek. (født 1957 i Kongens Lyngby) er en dansk trommeslager og komponist fra København, i Norge kjent fra flere filmer. Han studerte i hjembyen på musikkakademiet, skrev videre for teatre og ballett i Danmark, og spilte slagverk i jazz-ensemble, blant annet fra 1978 i den jevngamle Jacob Vejslevs orkester. Som filmkomponist debuterte han i svogeren Lars von Trier sin "Medea" (1988), hvis film Europa (film) fra 1991 han også laget musikk til. Hjemlandet ga han også Robertprisen for årets musikk i 1994 for von Trier sin Riget. Med Ole Bornedal har han også skrevet, blant annet til gyseren Nattevakten i 1994. Verk for pauke har han komponert. I Norge er han kjent fra Aksel Sandemose-filmen Misery Harbour 1999 og I 2008 debuterte han for opera med Brødrene Løvehjerte ved Det Kongelige Teater. Joachim Holbek er sønn til skuespilleren Hanne Holbek (f. 1933), og flyttet til Norge etter at moren i 1962 giftet seg med Aksel Sandemose og bodde i Søndeled. Hans søster er Cæcilia Holbek Trier (f. 1953) som var gift med Lars von Trier 1987-96. Med søstrene Cæcilie og Ursula (f. 1954), tilbrakte Joachim skolemånedene 1962-69 på Grefsen drevet av St. Josephsøstrene, som forøvrig drev St. Sunniva skole der søskenene gikk. Derfra laget Cæcilia filmen Nonnebørn i 1997. Etter at moren giftet seg med Odd Hjorth-Sørensen i 1969 flyttet de til Danmark. Alle tre var i 1970 skuespillere i Kåre Bergstrøms film Bjurra fra Lofoten. Yughisk. Yughisk (Yugisk) er et jeniseisk språk, nært beslektet med ketisk, som tidligere ble talt av Yugh-folket, en etnisk gruppe langs den sørlige delen av elven Jenisej i det sentrale Sibir. Det ble tidligere forvekslet som en dialekt av ketisk, som lenge ble ansett som et isolert språk. I 1991 ble språket talt av 2 eller 3 personer innenfor en etnisk gruppe på 19 mennesker, og språket er idag ansett som utryddet. Emma Darwin. Emma Darwin (født 2. mai 1801, død 7. oktober 1896) var hustruen til den berømte biologen Charles Darwin, som også er kjent for evolusjonsteorien. De giftet seg 29. januar 1839 og ble foreldre til ti barn. Tre av dem døde i ung alder. Tidlig liv. Hun ble født på familieeindommen Maer Hall i Maer, Staffordshire, som den yngste av de syv barna til Josiah Wedgwood II og hans hustru Bessie (Elizabeth). Hennes farfar Joseph Wedgwood hadde skapt seg en formue i pottemakeri. I likhet med mange andre som ikke var medlemmer av aristokratiet var de norkonformister og tilhørte Den unitare kirke. Charles Darwin var hennes fetter, fordi deres elles besteforeldre var Josiah og Sarah Wedgwood, og siden Wedgwood og Darwin-familiene var nære allierte, hadde hun kjent ham siden barndommen. Hun stod sin søster Fanny nær. De to var kjent i familien som «The Doveleys» og var sjarmenerede og tullete. Emma hadde klengenavnet «Little Miss Slip Slop». Emma hjalp sin eldre søster Elizabeth med søndagsskolen som ble holdt i Maer Halls vaskeri og skrev enkle moralske historier for å bistå med instruksjon og gi seksti landsbybarn den eneste formelle trening i lesing, skriving og religion. I en periode i sin ungdom ble hun sendt til Paris, hvor hun studerte piano under den feirede polske komponisten Frederic Chopin og utførte en grand tour i Europa. I 1826 ble Emma med sin søster Fanny for å være hos deres tante Jessie (Madame de Sismondi, hustruen til historikeren Jean Charles Leonard de Sismondi) i åtte måneder nær Geneve. Da hennes far kom for å samle dem ble han ledsaget av Caroline Darwin og tok også Charles Darwin så langt som til Paris, hvor de alle møtte opp igjen før de vendte hjem i juli 1824. Hun var også dyktig i utendørsidretter og ble en «Dragoness» i bueskyting. På Maer, 31. august 1831, var hun med sin familie da den hjalp Charles Darwin med å velte hans fars innvendinger mot The Voyage of the Beagle. Les feuilles mortes. «Les feuilles mortes» (Norsk: «De døde løv») er en meget innspilt fransk sang fra 1945 med melodi av Joseph Cosma og tekst av poeten Jacques Prévert. Den amerikanske låtskriveren Johnny Mercer skrev en engelsk tekst til den i 1947. Den engelske tittelen er «Autumn Leaves». Jo Stafford var blant de første til å fremføre denne versjonen. «Les feuilles mortes»/«Autumn Leaves» har blitt en popstandard og jazzstandard i begge språk, både som instrumental og med sang. Yves Montand introduserte «Les feuilles mortes» i 1946 i spillefilmen, "Les Portes de la nuit". Den franske sangeren Edith Piaf fremførte både en fransk- og engelskspråklig versjon i radioprogrammet "The Big Show", 24. desember 1950, med Tallulah Bankhead som vert. Andre versjoner. The Melachrino Strings Dir.: George Melachrino. Innspilt i London 18. august 1950. Melodien ble utigitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 9952. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3154). Karl-Lennart har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «En stjärna föll». Nora Brockstedt, Egil Monn-Iversens orkester spilte den inn i Oslo i november 1955. Sangen ble utigtt på 78-platen Cupol 4958. I spillefilmen "Høstgule blade" ("Autumn Leaves") (1956) fremførte Nat King Cole sangen i tittelsekvensen. I 1993 spilte den britiske elektroniske hip hop-gruppen Coldcut inn en egen versjon på plate og plasserte betoningen på strykere- og trommebeatdelene. Eva Cassidy utgav den på albumet "Live at Blues Alley" fra 1996. Den franske låtskriveren Serge Gainsbourg hyllet «Les feuilles mortes» i sin sang «Le chanson de Prévert». I 1993 spilte den britiske elektroniske hip-hop-gruppen Coldcut inn en egen versjon på plate og plasserte betoningen på strykere- og trommebeatdelene. Den er korpssangen til Bluecoats Drum and Bugle Corps. Norske versjoner. Egil Hagen og Anne Lande har skrevet norske tekster. Hagens versjon bærer tittelen er «Høstgule blader». Landes versjon heter «Savn». Listeplasseringer. I 1955 gjorde Roger Williams den til en nummer én-hit i USA, den eneste pianoinstrumentalen til å nå førsteplassen. Den lå i denne posisjonen i fire uker. Williams la i 1965 til et kor og denne versjonen lå på en tiendeplass på Billboard Easy Listening-listen med tittelen «Autumn Leaves 1965». Jelena Soboleva. Jelena Soboleva (født 3. august 1982) er en russisk friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Sobolevas første store mesterskap var VM 2005 i Helsingfors, der hun ble nummer fire på 1500 meter. Samme plassering oppnådde hun i EM i Göteborg 2006. I 2006 satte hun ny innendørs verdensrekord på 1500 meter med tiden 3.58,28, og bare en måned senere to hun sølv i innendørs-VM i Moskva. Under VM 2007 i Osaka ble det nok en sølvmedalje, hun hadde bare Maryam Yusuf Jamal foran seg. Året etter, i innendørs-VM tok hun sin første mesterskapstittel. Hun gikk til topps på 1500 meter og slo sin egen verdensrekord fra Moskva, den nye rekorden lød på 3.57,71. I 2008-sesongen valgte hun å satse på 800 meter, og under et stevne i Tula 5. juli løp hun på 1.55,7. I det russiske mesterskapet 2008 slo hun Pamela Jelimos årsbestenotering da hun noterte 1.54,85. Dette var den sjuende raskeste tiden noen sinne på distansen, og den raskeste noe hadde løpt siden 1997, da Ana Fidelia Quirot løp på 1.54,82. Foran OL 2008 ble hun utestengt på grunn av dopingmistanker. De ble senere bekreftet av det russiske friidrettsforbundet, som 20. oktober samme år gav henne to års utelukkelse for bloddoping. Michel Suleiman. Michel Suleiman eller Sleiman (født 21. november 1948) er Libanons president. Han ble innsatt den 25. mai 2008. Michel Sleiman ble valgt av parlamentet med 118 av 127 stemmer. Seks stemmesedler var blanke. Michel Sleiman hadde vært sjef for Libanons væpnede styrker siden 1998. Landet hadde stått uten president siden november året før. Valget kom etter at det ble inngått en avtale mellom opposisjonspartierne og regjeringen. Suleiman er maronitt. Jesús España. Jesús España (født 21. august 1978 i Valdemoro) er en spansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellomdistanseløping. Españas gjennombrudd kom i og med bronsemedaljen på 3000 meter under innendørs-EM 2002. Senere samme år var han i finalen på 5000 meter i EM i München, der han til slutt ble nummer 11. I innendørs-VM 2003 ble han nummer fire på 3000 meter. Den første store triumfen kom i EM 2006 da han vant gull på 5000 meter med tiden 13.44,70. Han tok en ny bronsemedalje på 3000 meter under innendørs-EM 2007. Han var også i finalen i VM 2007 i Osaka, her ble han nummer sju. I OL 2008 i Beijing havnet han nede på 14. plass på 5000 meter, og året etter sikret han seg bronsemedaljen på 3000 meter under innendørs-EM. Arnold Newman. Arnold Abner Newman (født 3. mars 1918 i New York, NY, død 6. juni 2006 samme sted) var en amerikansk fotograf, som er mest kjent for sine portretter av kjente personer, tatt i typiske miljøer. Han har også laget abstrakte stilleben. Vegar Bergli. Vegar Bergli (født 19. april 1989) er en norsk skiskytter fra Skonseng i Mo i Rana, Nordland. Han var ankermann på Norges stafettlag i Junior-VM i 2008, hvor han ledet Norge inn til sølvmedalje. I dette mesterskapet tok han også en 7.-plass individuell. Siden 2002 har han bygget et rykte som en av Norges største talenter, og han har vunnet flere NM-gull for juniorer. For sesongen 2008-2009 og 2009-2010 ble han tatt ut til juniorlandslaget. Personality (sang). «Personality» er an amerikansk rhythm and blues/popsang fra 1959, skrevet av Harold Logan og Loyd Price. Den ble utgitt på single av Price. Singlen lå i tre uker som nummer to på Billboard Hot 100-listen og ble én av Prices mest populære crossoverhits. Den lå dessuten på toppen av den amerikanske R&B-listen i fire uker. Versjonen til Lloyd Price kom inn på den britiske singlelisten 13. juni 1959 og lå der i ti uker med nummer ni som høyeste plassering. Den lå også på den norske VG-lista i ni uker i 1959 og på en sjette plass i to uker. En versjon med den britiske sangeren Anthony Newley kom på den britiske singlelisten 13. juni 1959 og lå der i tolv uker med nummer seks som høyeste plassering. Norske versjoner. Bjørn Borkenhagen og Bjørn Lindquist har skrevet norske tekster. Borkenhagens norske versjon bærer tittelen er «Bittens aftenshow». Lindquists norske versjon heter «Digger dataspill» Massif des Écrins. Massif des Écrins er et fjellmassiv som utgjør kjerneområdet av nasjonalparken Parc national des Écrins i departementene Isère og Hautes-Alpes Frankrike. Det ligger i fjellkjeden Dauphiné-Alpene, som igjen er en del av Alpene. Fjell i massivet. De høyeste toppene i Parc national des Écrins Territorialstater. Bystatene var blant annet kjennetegnet ved at de hadde et begrenset territorium. det fantes også stater som styrte over store geografiske områder og som godt kunne omfatte mange byer. slike stater kaller vi gjerne territorialstater. denne gruppen omfattet alt fra regionale kongedømmer som Makedonia i Nord-Hellas, Armenia i Kaukasus og Kush og Meroe i Sudan, til multietniske verdensriker som Romerriket, Perserriket og det kinesiske keiserriket. disse største territorialstatene kaller vi imperier, og ved siden av bystaten var imperiet den vanligste måten å organisere statssamfunn på i antikken Kerstin Walther. Kerstin Walther (født 15. april 1961 i Altenburg) er en tidligere tysk friidrettsutøver som under VM 1983 var med på å ta gull på 4 x 400 m stafett med DDRs lag. I finalen løp hun sammen med Sabine Busch, Marita Koch og Dagmar Rübsam. Under junior-VM 1979 hadde hun vunnet 100 meter, 200 meter og 4 x 100 meter stafett. I 1983 ble hun østtysk innendørsmester på 200 meter. Hun representerte klubben SC DHfK Leipzig. Team Sky. Team Sky er et britisk sykkellag som startet opp foran 2010-sesongen.i et forsøk på å overføre britenes suksess i banesykling til landeveien. Koblingen til British Cycling er sterk, ved at Dave Brailsford leder begge deler. Også deler av støtteapperatet er hentet fra British Cycling. Det uttalte målet til Team Sky er «å vinne Tour de France innen fem år», etter å først ha sagt de skulle vinne med en brite innen fem år. I 2012 vant de rittet, med Bradley Wiggins i den gule trøya og Edvald Boasson Hagen som hjelperytter. Videre ønsker laget å ispirere folk i alle aldre til å sykle, og å styrke britisk konkuransesykling. Blant lagets mest kjente ryttere er Bradley Wiggins, Juan Antonio Flecha, Geraint Thomas, Mark Cavendish og Edvald Boasson Hagen. Laget har tilhold i Manchester i velodromen hvor også British Cycling holder til. Sponsorer. Hovedsponsor og eier er det britiske kringkastingsselskapet British Sky Broadcasting, som har forpliktet seg ut 2013. Laget sykler på sykler fra Pinarello, og bruker tøy sponset av Adidas. Laget bruker biler fra Jaguar, mens Marks and Spencer, Oakley, Gatorade og IG Markets er andre sponsorer. Oppstarten. Etter at ryktene hadde gått en stund ble opprettelsen av laget bekreftet 26. februar 2009. Laget gikk høyt ut og ville skape den første britiske vinneren av Tour de France innen fem år. Bakgrunnen for denne ambisjonen var den britiske suksessen på bane under sommer OL i Beijing. Der tok de syv av ti gullmedaljer på bane. I en årrekke har British Cycling fått fram talenter gjennom et eget talentprogram, ledet av Rod Ellingworth. Dette programmet holdt til i Toscana,Italia. Ryttere som Geraint Thomas og Mark Cavendish er et resultat av dette. Team Sky startet jobben med å skape et slagkraftig lag, med en stamme av briter. De første seks som ble bekreftet var Geraint Thomas, Steve Cummings, Chris Froome, Russell Downing, Ian Stannard og Peter Kennaugh, alle briter. Senere ble ti nye navn lansert, deriblant endel utlendinger for å sikre at laget ble konkurransedyktig. Edvald Boasson Hagen, Thomas Löfkvist, Kurt Asle Arvesen, Simon Gerrans, Juan Antonio Flecha, Kjell Carlström, John-Lee Augustyn, Greg Henderson, Lars Petter Nordhaug og Morris Possoni. Dermed var mye av stallen klar, det som manglet var kapteinen, den som skulle ledet laget i Tour de France. Bradley Wiggins, som kom på fjerdeplass i Tour de France året før, var under kontrakt med Garmin-Transitions, mens verdens mestvinnende spurter, Mark Cavendish, var under kontrakt med Team HTC-Highroad. Løsningen ble at Team Sky til slutt kjøpte fri Wiggins fra Garmin. Kottisk. Kottisk (russisk:Коттский язык) er et utdødd språk innenfor den Jeniseiske språkfamilie som tidligere ble talt i det sentrale Sibir langs breddene av Manaelven, som er en tilførselselv til elven Jenisej. Språket døde ut på 1850-tallet. Enkelte språkforskere betrakter assanisk som en dialekt av kottisk, mens de fleste betrakter dem som to adskilte språk som utgikk fra et felles kottisk-assanisk urspråk omkring 1200. Kottisk var også nært beslektet med ketisk, som fortsatt blir talt lenger nord langs elven Jenisej. I 1858 publiserte Matthias Castrén en kombinert grammatikk og ordbok ("Versuch einer jenissei-ostjakischen und kottischen Sprachlehre"), som inkluderte materiale både på kottisk og ketisk. Southwest Cay. Southwest Cay er den nest største av de vietnamesisk okkuperte øyene i Spratlyøyene, og den sjette største i øygruppen totalt. Øyen var tidligere hekkested for fugler, og var dekket av trær. Forekomster av guano var store, noe som økte verdien til øya. Kina, Taiwan, Filippinene og Vietnam gjør alle krav på den. I 1974 var det en større trefning mellom Filippinene, Nord-Vietnam og Sør-Vietnam om kontrollen over øya. Da Vietnam ble forent etter Vietnamkrigen, tok den nye staten over konflikten. Et sammenstøt mellom Vietnam og Filippinene fulgte, hvor Vietnam valgte å prioritere Southwest Cay framfor naboøya Northwest Cay, som allerede var okkupert. Vietnam trakk seg fra sistnevnte til fordel for Southwest Cay, og okkuperte øya i 1975. Øya forblir omstridt, men Vietnam utøver den egentlige kontrollen. Hiromi Suzuki. Hiromi Suzuki (født 6. desember 1968) er en japansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i langdistanseløping. Suzuki løp både maraton og 10 000 meter ved internasjonale mesterskap. Under OL 1992 i Barcelona stilte hun opp på 10 000 meter, men greide ikke å kvalifisere seg til finalen. Finaleplass ble det i VM 1995 i Göteborg, det endte med en åttendeplass. Ved OL 1996 i Atlanta havnet hun nede på 16. plass. Samme år noterte hun sin personlige rekord på 10 000 meter, 31.19,40. Året etter kom karrierens høydepunkt, da hun i VM i Athen vant VM-gullet i maraton. Den personlige rekorden hennes i maraton stammer fra Osaka maraton i 1996, der hun løp på 2:26.27. Vuttudal. Vuttudal er ei lita jordbruksbygd som ligger i Snillfjord kommune. Bygda ligger langs Fylkesvei 301 (Sør-Trøndelag). Den frodige dalen hadde pr. 10.09.2009 39 innbyggere. Vuttudalen er kjent for dens vakre natur, med mektige og typiske kystfjell som strekker seg opp mot himmelen. Midt gjennom dalen renner den vakre Vuttudalselva, som har sitt utløp ved Skorild ved Snillfjorden. Fjorden som også har gitt navn til kommunen, er en sidearm fra Hemnefjorden. Elva har sitt utspring i Hemnekjølen, og heter til å begynne med for Nyslettdalsbekken. Elva skifter navn til Kudalsbekken når den når Kudalen, som vassdraget heter helt øverst mot fjellet. Her møter den Storslettbekken fra Omnfjellet, og får navnet Vuttudalselva. Øverst i seterdalen Vuttudalsætra, møter den Tverrelva fra fjella i sør. Etter Vuttudalssætra flyter elva gjennom et vakkert og uberørt parti, hvor elva deler seg og danner såkalte lører. Slike lører eller deltaområder er etter hvert blitt en sjeldenhet i gjennomregulerte jordbruksdaler. Navnet Vuttudal, eller tidligere Vutudal kommer fra det gammelnorske "Vutu" og dal. Det siste er selvforklarende, men ordet vutu betyr fuktig engstykke. Noe som kan komme av at området er svært nedbørsrikt. I tidligere tider var bebyggelsen og gårdene plassert tett sammen i den nordøstlige delen av Vuttudalen, og bar preg av landsbybebyggelse. Noe som var utypisk for bygder ellers i Trøndelag. I dag ligger gårdene spredt, med hovedvekt langs den store og bratte moreneryggen som reiser seg nord i bygda. Som andre grisgrendte bygder sliter jordbruket med fraflytting og nedleggelse av gårdsbruk. Vassdraget er variert, og har rikt dyre- og fugleliv. Hjort er typisk for kystnære dalstrøk som Vuttudalen, men også elg og rådyr finnes. Av fugler finner vi sjeldne arter som hvitryggspett, hubro og varsler. IT tjenesteadministrasjon. IT tjenesteadministrasjon (IT Service Management) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) «organisering av IT for å levere verdi til kunder ved bruk av tjenester». Drac. Drac er ei elv i departementene Hautes-Alpes og Isère i den sørøstlige delen av Frankrike. Den er er ei venstre sideelv til Isère, og er 130 km lang, med et nedslagsfelt på 3 350 km². Elva dannes ved samløpet av elvene "Drac Noir" og "Drac Blanc", som begge har sitt utspring i den sørlige delen av Massif des Écrins. Den renner gjennom flere reservoarer, inkludert Lac de Monteynard-Avignonet. Den munner ut i Isère ved Grenoble. Den største sideelva er Romanche. Navnet Drac, opprinnelig "Drau", kommer fra det occitanske "drac" – «smådjevel», som igjen stammer fra det latinske "dracō" – «drage». Det er dokumentert i formene "Dracum" (c. 1100), "Dravus" (1289), og "ribière dou Drau" (1545). I mange legender er «drac occitan» en ond vannånd, eller endog en form av Satan, som trekker til seg barn og drukner dem. I desember 1995 ble seks barn og læreren deres dratt ned i elva etter at vannstanden steg som følge av at damlukene var blitt åpnet. De var der for å se bevere, men omkom. Assanisk. Assanisk (russisk: Ассанский язык) er et utdødd språk innenfor den jeniseiske språkfamilien som døde ut omkring 1800. Språkforskere antar at assanisk og kottisk, skilte lag som to adskilte språk og utgikk fra et felles kottisk-assanisk urspråk omkring 1200. Assanisk var også nært beslektet med ketisk, som fortsatt blir talt lenger nord langs elven Jenisej. Enkelte forskere har også fremmet hypotesen om at assanisk og kottisk var restene av et språk som en gang ble talt av en av stammene i føderasjonen som utgjorde Xiongnu nord for Kina. Fakir Musafar. Fakir Musafar (født 10. august 1930 i Aberdeen, South Dakota) er regnet som far til den moderne primitive bevegelsen. Han har eksperimentert på sin egen kropp med kroppens modifikasjonsteknikker som piercing, tatovering og understell. Han deler og underviser andre mennesker som en del av hans livsverk som gjør ham til en av de underjordiske ikoner i BDSM som er et kink og fetish-lokalsamfunn. I en alder av fire hevdet Musafar å ha hatt drømmer om sitt tidligere liv. Han fikk tak i sin første piercing da han var tolv år gammel. Han utførte O-Kee-Pa-oppheng i 1966 eller 1967. Hans første offentlige opptreden som var på "First International Tattoo Convention" i Reno, Nevada i 1977. Ivan Popov (general). Ivan Todorov Popov (Иван Тодоров Попов, født i Svisjtov, død 16. april 1925 i Sofia) var en bulgarsk generalmajor. Popov tjenestegjorde blant annet som kommandør for en bulgarsk infanteridivisjon under den andre balkankrigen. Micheline Ostermeyer. Micheline Ostermeyer (født 23. desember 1922 i Rang-du-Fliers, død 18. oktober 2001 i Bois-Guillaume) var en fransk friidrettsutøver og pianist. Ostermeyers familie flyttet til Tunisia da hun var et lite barn. Der lærte hun å spille klaver. Hun lærte raskt og spilte etter et par år så godt at hun ble sendt tilbake til Frankrike for å studere ved musikkonservatoriet. Etter utbruddet av andre verdenskrig dro Ostermeyer tilbake til Tunisia. Hun oppdaget idrettstalentet sitt, spilte først basketball og gikk senere over til friidrett. Etter krigen deltok hun i friidrettsstevner og viste seg å være en svært allsidig utøver. Hun vant franske mestertitler i alle mulig disipliner (løp, kast og hopp). Under EM 1946 i Oslo tok hun sølv i kulestøt. Karrierens høydepunkt ble OL 1948 i London. Der vant hun gullmedaljer i kulestøt og diskos samt bronse i høydehopp. Prestasjonene ble bare overgått av Nederlands Fanny Blankers-Koen som vant fire gullmedaljene i de samme lekene. I EM 1950 i Brussel tok hun bronsemedaljer på 80 meter hekk og i kulestøt, og la deretter opp som idrettsutøver. Hun konsentrerte seg deretter om musikkarrieren og gav konserter opp til i høy alder. Louis Comfort Tiffany. Louis Comfort Tiffany (født 18. februar 1848, død 17. januar 1933) var en amerikansk kunstner og designer som arbeidet med kunsthåndverk og er mest kjent for sitt arbeid med farget glass. Han er den amerikanske kunstneren som var mest knyttet til art nouveau og deres estetiske bevegelser. Tiffany var tilknyttet flere velrenommerte samarbeidende designere innenfor Associated Artists, noe som inkluderte Lockwood de Forest, Candace Wheeler, og Samuel Colman. Tiffany lagde for det meste glassmalerier og lamper, glassmosaikk, blåst glass, keramikk, smykker, emalje og metall. Crowbar. Crowbar er et amerikansk sludge metal-band fra New Orleans, Louisiana, som er kjent for sine ekstremt sakte, mørke og tunge sanger, som også inneholder noen kjappe hardcore punk-overganger. Crowbar blir sett på som et av de mest innflytelsesrike metal-bandene som noensinne har komt fra New Orleans. Begynnelsen (1988-1991). Bandet stammer tilbake til 1988, da Kirk Windstein ble med i hardcore punk-bandet Shell Shock i New Orleans. Her møtte han Jimmy Bower, som var deres trommis, og begge ble snart gode venner. Bandet kollapset da Mike Hatch, gitaristen deres, begikk selvmord sent i 1988. Kevin Noonan erstattet Hatch, og bandet endret navn til Aftershock hvor Windstein og Bower begynte å spille mørk hardcore punk mikset med doom metal. Under dette navnet gav de ut en demo i midten av 1989, før de igjen skiftet navn til WREQIUEM, idet Mike Savoie, bassisten, forlot bandet (han begynte istedenfor å regissere musikkvideoer for Down og Pantera), og Todd Strange ble med dem. I 1990 endret de igjen navn til The Slugs, og gav ut en demo midt i 1990, men bandet kollapset snart. Kirk vurderte å bli gitarist for Exhorder, men han og Todd bygde bandet opp igjen, med Craig Nunenmacher på trommer, og Kevin Noonan på gitar. Bandet endret navn til Crowbar i midten av 1991. Karriere (1991-nå. Crowbars debutalbum, "Obedience Thru Suffering", ble gitt ut i 1991, men ble ikke kjent. Albumet "Crowbar" ble gitt ut i 1993, produsert av personlige venn Phil Anselmo (Pantera, Down og Superjoint Ritual), som eventuelt ledet til at det ble vist på MTVs Headbangers Ball. I tillegg ble videoene for "All I Had (I Gave)" og "Existence is Punishment" spilt på Beacis and Butthead. Etter denne suksessen fortsatte bandet å spille inn musikkvideoer, gå på store turneer med Pantera, og spille inn flere album. Sceneshowet deres, som ble foreviget i Panteras "Home video 3" og Crowbars "Like Broken Glass" hjemmevideo, ble kjent. Bandet fortsatte å spille inn og turnere. I Pantera sin video for sangen 'I'm Broken' i 1994, viste Philip Anselmo seg med en Crowbar/Eyehategod t-skjorte. Originale trommis Craig Nunenmacher forlot bandet i 1996, og ble erstattet med Jimmy Bower fra Down og Eyehategod, og Anselmo sang backup på noen av sporene på deres utgivelse fra 1996, "Broken Glass". I 2000, etter å ha spilt inn og utgitt "Equilibrium" med Sid Montz på trommer, ble Craig Nunenmacher med i bandet igjen, før "Penchant For Violence Tour" sammen med "the Brotherhood of Brewtality", Black Label Society og Sixty Watt Shaman. Halvveis gjennom turneen erstattet Nunenmacher BLS sin trommis, Phil Ondich, og spilte for begge band resten av turneen, før han eventuelt ble med i BLS permanent. Bandet fortsatte å spille, og lånte medlemmer fra band som Goatwhore og Acid Bath. I deres nye utgivelse i 2005, "Lifesblood for the Downtrodden", spilte Panteras bassist, Rex Brown både bass og keyboard for dem. Downs produsent, Warren Riker, assisterte i produksjonen av albumet. "Existence" dukket også opp på i 2005. I mars 2008 ble det annonsert at albumene deres - "Crowbar" (1993), "Time Heals Nothing" (1995) og "Live+1" EP (1995) skulle bli gjenutgitt i Europa den 21. april 2008, med bonus og multimedia-spor. Bandet er også kjent for å covre andre bands materiale, og lage en heavy twist på det. Crowbar covrer Gary Wrights "Dream Weaver" på deres Equilibriumalbum, Iron Maidens "Remember Tomorrow" på "Odd Fellows Rest", og Led Zeppelins "No Quarter" på "Crowbar". Kirk har også sagt at det kommer et nytt album i 2009, og en lang turne for å markere bandets 20. bursdag. Den 24. mai 2009, ble det annonsert at Phil Anselmos Housecore Records skulle gjenutgi Crowbars album. Ness (elv). Ness er ei elv i Great Glen i Skottland. Den renner fra Loch Ness til munningen i Moray Firth ved Inverness. Både Loch Ness og Inverness har havn etter elva. Elva er bare 12 km lang, men med et nedslagsfeltet på 1850 km² har elva en middelvannføring på 300 m³/s, en av de høyeste i Storbritannia. Tjeneste (ITIL). Tjeneste (Service) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) «verktøy for å levere verdi til en kunde, uten at kunden skal være delaktig i risikoen eller kostnaden knyttet til tjenesten». Definisjonen kan bli utvidet, men en tjeneste er en måte å levere noe av verdi til en kunde. Organisasjonen som leverer tjenesten kan definere verdioverføringen på flere måter, men helt grunnleggende så skjer det en verdioverføring når tjenesten stilles til disposisjon for kunden. Prosess (ITIL). Prosess (Process) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) «aktiviteter som kombinerer evner og ressurser for å produsere et verdifullt resultat for en kunde». Filiberto Ojeda Ríos. Filiberto Ojeda Ríos (født 16. april 1933 i Naguabo, Puerto Rico, død 23. september 2005 i Hormigueros, Puerto Rico) var øverstkommanderende for en "hemmelig" paramilitær organisasjon i Puerto Rico som het "Boricua Popular Army". Boricua Popular Army ble svartelistet av USAs rettshåndhevende byråer fordi den blir regnet for å være en terroristorganisasjon. Organisasjonen er basert på øya Puerto Rico og har avdelinger på fastlands-USA og i enkelte andre land. Boricua Popular Army er en politisk gruppe som oppfordrer til uavhengighet for Puerto Rico med voldelige midler. Organisasjonen ser på USA som en kolonimakt som driver undertrykkende kolonisering over Puerto Rico. Filiberto Ojeda Ríos ble drept den 23. september 2005 da medlemmer av FBI hevder de forsøkte å tjene en arrestordre på ham. Han ble skutt mens FBI hadde omringet huset hans i Hormigueros, Puerto Rico hvor han gjemte seg. Indikator for nøkkelytelse (ITIL). Indikator for nøkkelytelse (Key performance indicator – KPI) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) en statistikk som gir «enheter for å måle effektiviteten til en prosess». Hendelse (ITIL). Hendelse (Event) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) «en hendelse som har viktighet for drift av en IT-tjeneste eller et IT-system». Beyond Twilight. Beyond Twilight er et progressiv metal-band fra Danmark. Bandet ble startet i 1990 som et power metal-band under navnet «Twilight». De skiftet navn til «Beyond Twilight» i 1999, og har gitt ut tre studioalbum. Varsling (ITIL). Alarm (Alert) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) «en hendelse som forteller at en grense er oversteget, noe som har endret seg eller en feil har oppstått». Tilgangsforespørsel (ITIL). Tilgangsforespørsel (Access request) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) «en forespørsel fra en bruker om tilgang til informasjon, en IT-tjeneste eller et IT-system». Tjenesteforespørsel (ITIL). Tjenesteforespørsel (Service request) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) «en forespørsel fra en bruker om informasjon, råd eller en vanlig endring (Standard endring)». En tjenesteforespørsel er knyttet til en tjeneste og ikke til varer. Et typisk eksempel er endring av passord for å kunne logge på en tjeneste. Tjenesteforespørsler er vanligvis håndtert av en service desk uten at det må gis en endringsforespørsel. Oksehakkere. Oksehakkere er en liten gruppe som blir ansett som en egen delgruppe spurvefugler, og ikke en delgruppe stærer. Oksehakkere er små fugler som lever på ryggen til store pattedyr i Afrika, hvor dekravler rundt på ryggen og plukker opp parasitter. Dette kalles mutualisme, fordi begge arter nyter fordel av samarbeidet. Oh, Pretty Woman. «Oh, Pretty Woman» er en amerikansk sang, skrevet av Roy Orbison og Bill Dees. Den ble spilt inn av Orbison i Nashville og utgitt på singlen Monument 851 i august 1964. Produsent var Fred Foster. Sangen ble en verdensomspennende suksess for Roy Orbison. Tekstens innhold. Teksten forteller om en mann som ser enn vakker kvinne gå forbi. Han lengter etter henne og undrer, så nydelig som hun er, om hun er like ensom som ham. I siste minutt snur hun og slutter seg til ham. Norske versjoner. Trond Eliassen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Skjønne jomfru». Lars Mjøen har skrevet en humoristisk norsk tekst. Hans norske tittel er «Kvinnenes Kjell». Utmerkelser. Orbison vant posthumt Grammy Award 1991 for «Best Male Vocal Performance» for konsertinnspillingen av sangen fra hans TV-show "Roy Orbison and Friends, The Black and White Night". I 1999 ble sangen hedret med en Grammy Hall of Fame Award og ble kalt én av Rock and Roll Hall of Fame's 500 Songs that Shaped Rock and Roll. I 2004 rangerte magasinet Rolling Stone den på en 222. plass på listen over The 500 Greatest Songs of All Time. Arinsk. Arinsk er et utdødd språk innenfor den Jeniseiske språkfamilie som døde ut omkring 1800. Språket ble talt langs elven Jenisej mellom Jenisejsk og Krasnojarsk. Språket er klassifisert som et sørjensiseisk språk. Språkforskere antar at arinisk og pumpokolsk skilte lag som to adskilte språk og utgikk fra et felles arinisk-pumpokolsk urspråk omkring år 550. Benevnelsen "Ar" eller "Ara" er antatt å ha vært et etnonym som talerne av språket benyttet om seg selv. Bute (øy). Bute (engelsk: Isle of Bute, skotsk gælisk: Eilean Bhòid) er en øy i fjorden Firth of Clyde på vestkysten av Skottland. Øya har et areal på 122,17 km², og er med det den 13. største øya i Skottland etter areal. Det er fergeforbindelse fra det største tettstedet Rothesay til fastlandet. Pumpokolsk. Pumpokolsk er et utdødd språk innenfor den jeniseiske språkfamilien. Språket døde ut omkring 1750. Språket er klassifisert som et sørjensiseisk språk. Språkforskere antar at arinisk og pumpokolsk skilte lag som to adskilte språk og utgikk fra et felles arinisk-pumpokolsk urspråk omkring år 550. Bankveien. Bankveien ligger på Hosle i Bærum og går som kommunal vei fra Wilhelm Wilhelmsens vei, krysser Dyrefaret og fortsetter videre som privat blindvei. Opprinnelsen til navnet er at Norges Bank i 1955 hadde flere eiendommer langs veien som var ment for egne ansatte. Geir Østberg. Geir Østberg (født 1980) er en ishockeymålvakt med erfaring fra diverse klubber i Elite og 1. divisjon. Han spilte 08/09 sesongen hos Gjøvik Mammuts, men ble hentet opp til eliteserien og comet i 2009. Orkdalsregionen. Orkdalsregionen er et distrikt og et interkommunalt samarbeidsområde i den sørvestlige delen av Sør-Trøndelag fylke, som omfatter de ti kommunene i og ved Orkladalføret (Orkdal, Meldal, Skaun, Rennebu og Oppdal) og kystkommunene sør for Fosenhalvøya (Hitra, Frøya, Hemne, Snillfjord og Agdenes). Området har et samlet areal på 7 077 km² med 46 251 innbyggere (1. juli 2009). Regionsenteret er Orkanger. Hitra, Frøya, Hemne, Snillfjord og Agdenes var inntil nylig regnet som en del av nabodistriktet Fosen, som opprinnelig tilhørte "Nordmærafylki" (Nordmøre) under den gamle Frostatingsloven, og senere Fosens Len og Fosens fogderi under Søndre Trondhjems amt. De resterende deler av distriktet sammenfaller med det gamle uttrønderske småfylket "Orkdælafylki" og det senere forgderiet Orkedalens fogderi, med unntak av Skaun som tilhørte Strinden og Selbu fogderi. Hitra og Frøya inngår i dag i domsmyndighetsområdet til Fosen tingrett, mens de øvrige kommunene er underlagt Sør-Trøndelag tingrett, begge under Frostating lagdømme. Oppdal og Rennebu tilhører Gauldal prosti, mens de resterende kommunene utgjør virkeområdet til Orkdal prosti, begge under Nidaros bispedømme i Den norske kirke. Alle kommunene unntatt Oppdal deltar i regionrådet "Samarbeidskomiteen for Orkdalregionen", som også inkluderer Rindal kommune i Møre og Romsdal. Orkdal og Skaun deltar samtidig i regionrådet Trondheimsregionen. Trollveien. Trollveien ligger på Jar i Bærum og går fra Øvrevollveien og ender i samme vei. Et gammelt almetre som ligger ved Trollveien 10 er opprinnelsen til navnet Trollveien. Dette treet, som ble kalt trolltreet, ble vernet i 1956. Karsten Hoydal. Karsten Hoydal (født 28. mars 1912 i Hoydal, død 4. april 1990) var en færøysk agronom, forfatter og politiker (TF). Han tok en utdannelse innen landbruks- og fiskerinæring. Han var agronom i Klaksvík fra 1946 til 1950, og deretter leder ved Fiskerinæringskontoret ("Fiskiídnaðarstovan") i samme by inntil 1970. Med unntak av dette var han industri- og landbruksminister i Hákun Djurhuus' regjering fra 1963 til 1967, og han arbeidet for FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) i Sør-Amerika fra 1954 til 1957. Hoydal var formann i Færøyenes forfatterforening ("Rithøvundafelag Føroya") fra 1976 til 1980. Han representerte Tjóðveldisflokkurin på Lagtinget fra 1966 til 1970, innvalgt fra Suðurstreymoy. Hoydal mottok M.A. Jacobsens Heiðursløn for skjønnlitteratur i 1961 og for annet kulturelt verk i 1988. Han var far til Gunnar Hoydal og farfar til Høgni Hoydal. Selja bispedømme. Selja bispedømme var et av landets tre opprinnelige bispedømmer. Bispesetet ble opprettet på Selje i 1068 og flyttet til Bergen i 1180. Andi Almqvist. Andi Almqvist (født 2. juli 1968 i Wien, Østerrike) er en svensk musiker og tegner (Sydsvenskan). Almqvist har turnert med blant andre Kaizers Orchestra, B.B. King og Woven Hand, og har sluppet soloalbumene "Can't Stop Laughing" (2005) og "Red Room Stories" (2007). Han ga ut sitt tredje album "Glimmer" i løpet av høsten 2009. L. David Mech. Lucyan David Mech (født 18. januar 1937 i Auburn i New York) er en amerikansk adferdsforsker, som er kjent for sitt arbeid med ulver. Marc Burns. Marc Burns (født 7. januar 1983) er en friidrettsutøver fra Trinidad og Tobago. Burns' første internasjonale meritt var sølvmedaljen på 4 x 100 meter i VM 2001 i Edmonton. Han tok også sølv på 100 meter i junior-VM i 2002. I VM 2005 kom han til finalen på 100 meter og kom på sjuende plass med tiden 10,14. I samme mesterskap var han med på å vinne sølv på stafetten. Under VM 2007 i Osaka endte han sist i 100-meterfinalen med tiden 10,29. I OL 2008 i Beijing kom han på sjuende plass i 100-meterfinalen med tiden 10,01. Igjen ble det stafettsølv, på plassen bak Jamaica. Resultatene ble nøyaktig de samme under VM 2009 i Berlin – sjuende plass på 100 meter og sølv på kortstafetten (igjen bak Jamaica). Ved VM i friidrett innendørs 2012 kom han på 5. plass på 60 meter, med tiden 6,62. Burns var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Agnieszka Grochowska. Agnieszka Grochowska (født 31. desember 1979 i Warszawa) er en polsk skuespiller. Hun har spilt i 20 polske filmer og vært "Shooting Star" under Filmfestivalen i Berlin. Hun spilte polske "Maria" i den norske spillefilmen "Upperdog" fra 2009, regissert av Sara Johnsen. For denne rollen ble hun tildelt Amandaprisen 2010 for beste kvinnelige hovedrolle. Holmenbrannen. Holmenbrannen den 13. mars 1860 er den største kjente brannen i Stavanger. Det brant opp 210 bygninger nord for en linje trukket fra sjøen i Østervåg, like sør for Salvagergata, over til Steinkargata, opp til Kirkegata over Valberget til Skagen. 2000 mennesker ble husløse, men det gikk ingen menneskeliv tapt. Brannen oppstod i Østervåg og bredte seg nord- og vestover til Valberget og Holmen. Etter brannen ble gateløpene endret i området. Veiene ble laget bredere for å motvirke at branner skulle bre seg så lett, og blant annet Breigata og Nedre Holmegate ble anlagt. Gregers Joensen. Gregers Joensen (født 14. desember 1835 på Eiði, død 12. juni 1897), kalt Grækaris Joensen, var en færøysk lærer og politiker. Han var utdannet lærer fra 1871 og var den første som fullførte Føroya Læraraskúli. Han jobbet som lærer på Eiði frem til sin død i 1897. Han satt på Lagtinget for Eysturoy fra 1875 til 1887, og igjen fra 1895 til sin død. Han var dessuten den første borgermesteren i Eiðis kommuna fra 1894 til 1897. Salhus fergekai. Salhus fergekai er den eneste fredete fergekaien i Norge. Den var i bruk fram til 1986, da den bandt Frekhaug sammen med fastlandet over Salhusfjorden. Siste ferge som traffikerte sambandet var MF/Lindås. Halictus. "Halictus" er en slekt med bier. Utbredelse. "Halictus" finnes i hele verden, vanligvis på varme solrike steder. Fire arter i Norge, særlig lengst sør. De finnes særlig på den nordlige halvkule. Utseende. "Halictus" er små til middels store, ofte mørke eller grønnskimrende bier. Hodet er generelt ganske bredt. De er mellom 6 og 13 mm lange. Levevis. "Halictus" finnes vanligvis på varme solrike steder med sand eller leireholdig grunn. De voksne sees i april til september og lever solitært (ikke i samfunn), men det hender at de etablerer et slags sosialt samliv ved at hunner på et sted samarbeider med bolbygging og forsvar mot fiender. Larvene lever av pollen som hunnen frakter til bolet. Micrococcidae. Micrococcidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Hunnene er bredt ovale, rosa eller røde skjoldlus. Beina er korte og kraftige, antennene er 2-leddete, munndelene er korte og robuste. Slekten "Molluscococcus" folder seg rundt gressrøttene de lever på og ligner små muslinger. Også hannene er vingeløse, naturlig nok for insekter som lever under jorden. Levevis. Såvidt man vet, lever alle artene på røttene til gress. De finnes ofte i tuer av maur-slekten "Tapinoma". Hunnene utvikler seg gjennom fire stadier, hannene gjennom fem. De har trolig én generasjon hvert år. Utbredelse. Familien forekommer bare i Middelhavsområdet og i det sørlige Afrika. Systematisk inndeling. Micrococcidae har blitt regnet som en undergruppe av familiene Coccidae, Eriococcidae eller Pseudococcidae. Arthur Brooke. Arthur Brooke (eller Arthur Broke) (død ca 1563) var en engelsk poet. Det eneste arbeidet som er kjent fra hans hånd er "The Tragicall History of Romeus and Juliet" (1562), som regnes som William Shakespeares hovedinspirasjonskilde til stykket "Romeo og Julie". Selv om Brookes dikt utgir seg for å være en oversettelse fra italiensk etter en fortelling av Matteo Bandello, er det i realiteten en friere gjenfortelling. En prosaversjon av "Romeo and Juliet" ble i 1567 utgitt i samlingen "The Palace of Pleasure", redigert av statstjenestemannen William Painter. Painter utga to bind med slike gjenfortellinger av italienske noveller under samme tittel, én i 1566 og én i 1567. Painters versjon regnes vanligvis som svakere enn Brookes. Man vet lite annet om Arthur Brookes liv enn at han omkom i et forlis under en reise til Newhaven, East Sussex i 1563 eller tidligere. Noen år senere, i 1567, utga den engelske poeten og adelsmannen George Turberville en samling dikt kalt "Epitaphs, Epigrams, Songs and Sonnets". Her finnes blant annet "An Epitaph on the Death of Master Arthur Brooke Drownde in Passing to New Haven". Herrene av den skotske kongregasjonen. Herrene av den skotske kongregasjonen (engelsk "Scottish Lords of the Congregation") var en gruppe av skotske, protestantiske adelige som var imot inngåelse ekteskap mellom den unge, katolske Maria Stuart, skottenes dronning, med Frans, "dauphin" (arveprins) av Frankrike – den senere kong Frans II av Frankrike. Den skotske dronningen ble gift med den franske arveprinsen i desember 1557. Maria Stuart ble da dronninggemal av Frankrike, og deres eventuelle barn vil bli katolske monarker av unionen Frankrike og Skottland. De opprinnelige medlemmene var jarlen av Argyll, hans bror Colin Campbell, jarlen av Glencairn, jarlen av Morton, og John Erskine av Dun, skjønt andre, som William Douglas av Whittinghame fulgte raskt med. I 1559 oppsto det en uro over graden av fransk og katolsk innflytelse i Skottland, og gruppen skaffet militær støtte til den protestantiske opprøreren John Knox for at han skulle stå i mot soldatene og hoffet til Maria av Guise, Maria Stuarts franske mor som fungerte som regent mens Maria Stuart var både mindreårig og var fraværende i Frankrike. For å bekjempe den franske og den katolske innflytelsen inngikk herrene av den skotske kongregasjonen en politisk forbindelse med Skottlands gamle arvfiende England i konflikt med interessen til den skotske monarken, se Edinburgh-trakten. Se også Den skotske reformasjonen Vepsebier. Vepsebier er en slekt med solitære bier i familien Apidae. Navnet kommer av at flere arter ligner stikkvepser. Alle artene er kleptoparasitter. Utbredelse. Vepsebiene finnes i hele verden, vanligvis på varme solrike steder. Ca. 20 arter i Norge, flest lengst sør. Utseende. Vepsebiene ligner stikkvepser og de fleste artene er gule, svarte og ofte noe røde. De er mellom 6 og 14 mm lange. Levevis. "Nomada" finnes vanligvis på varme solrike steder med sand eller leireholdig grunn. De voksne (imago) sees i mars til august. Larvene lever som for-parasitter (parasittoider) i bolet til solitære sandbier ("Andrena") og bier i familien Halictidae. Når hunnen finner et slikt bol vil den trenge seg inn og legge egg på foret (pollen) i bolet. Sphecodes. "Sphecodes" er en slekt med bier som lever solitært på steder med sandholdig grunn. De er blitt omtalt som både blodbier og snyltebier, på norsk. Utbredelse. "Sphecodes" finnes i hele verden, vanligvis på varme solrike steder. Noen arter i Norge, særlig lengst sør. Utseende. "Sphecodes" er små, ofte mørke bier, vanligvis med blodrød bakkropp. Hodet er generelt ganske bredt. De er mellom 5 og 10 mm lange. Levevis. "Sphecodes" finnes vanligvis på varme solrike steder med sand eller leireholdig grunn. De voksne sees i mai til september og lever solitært (ikke i samfunn). Larvene lever som for-parasitter (parasittoider) i bolet til solitærebier i gruppene jordbier (Andreninae) og Halictinae. Når hunnen finner et slikt bol vil den trenge seg inn og legge egg på foret (pollen) i bolet. Murerbier. Murerbier er en slekt med buksamlerbier som lever solitært. De murer opp et bol (rede) for larvene. De er blitt omtalt som murerbier på norsk. Utbredelse. Murerbier finnes på den nordlige halvkule, vanligvis på varme solrike steder. Tolv arter i Norge. Utseende. Murerbiene er mellom 9 og 12 mm lange. Hodet er generelt ganske bredt. Levevis. Murerbier finnes vanligvis på varme solrike steder, de voksne sees ofte på blomster i april til juli. De lever solitært (ikke i samfunn) og murer opp små bol eller reder på og i murer. Bolet fores innvendig med leire. Larvene lever i bolet av pollen som hunnen frakter dit. Bladskjærerbier. Bladskjærerbier er en slekt med bier i familien Megachilidae som lever solitært. De tapetserer et bol (rede) med blad de har skåret løs med de kraftige kjevene. Utbredelse. "Megachile" finnes i hele verden, vanligvis på varme solrike steder. Ti arter i Norge, særlig i sør. Utseende. "Megachile" er mellom 8 og 12 mm lange. Hodet er generelt ganske bredt. Levevis. Bladskjærerbiene finnes vanligvis på varme solrike steder, de voksne sees ofte på blomster i mai til august. De lever solitært (ikke i samfunn) og lager sylindriske bol i gammelt morkent treverk eller i hulrom i jorden. Bolet fores innvendig med biter av blad fra ulike trær, som roser, pære og andre. Larvene lever i bolet av såkalte biebrød, en blanding av nektar og pollen, som hunnen etterlater seg sammen med egget. Etter puppestadiet bryter (skjærer) den voksne bien seg ut fra bolet. Utenlandske arter. Nest etter honningbia er "Megachile (Eutricharaea) rotundata" den biearten med størst økonomisk betydning. Den brukes kommersielt til bestøving av lusern. Artens opprinnelige utbredelse er tempererte deler av Eurasia, men ikke Nord-Europa, den er nå innført til Nord-Amerika. Livshistoriene til de mellom- og syd-europeiske "Megachile (Chalicodoma) parietina" og "Megachile (Chalicodoma) sicula" ble dokumentert av den franske entomologen og forfatteren Jean-Henri Fabre. Verdens største bie er "Megachile (Callomegachile) pluto". Den finnes på øygruppa Molukkene i Indonesia og bygger bol i termittuer. "Megachile (Callomegachile) sculpturalis" kommer opprinnelig fra Øst-Asia, men har nå spredd seg til USA hvor den ble rapportert første gang i 1994. I 2008 ble den fotografert i Frankrike. Det er en stor art som vekker mye oppsikt. Edward Vajda. Edward Vajda er en forsker innenfor sammenlignende lingvistikk ved Western Washington University. Han er blitt kjent for sitt arbeide med de dene-jeniseiske språk, og har arbeidet med å bevise at ketisk i Sibir og Na-dené-språkene i Nord Amerika har sitt opphav i et felles urspråk. Vajda innledet sine studier av ketisk på 1990-tallet, etter Sovjetunionens oppløsning, intervjuet ketisk-talende i Tyskland og reiste senere til Tomsk i det sørvestlige Sibir for å utføre feltarbeid. Lauritz Stang. Lauritz Leganger Stang (født 1775, død 1836) var en norsk embetsmann. Han var sorenskriver i Ryfylke 1814–1827 og i Nordhordland 1827–36. Lauritz Stang er også kjent som far til statsminister Frederik Stang. Slekt. Lauritz Stang tilhørte den yngre grenen av Stang-slekten, og var en yngre sønn av kjøpmann i Fredrikshald (Halden) Thomas Andersen Stang (født 1721) og Anna Sylvia Leganger. Han var oppkalt etter sin morfar, sogneprest til Aremark Lars Leganger (også skrevet Lauritz). I 1799 ble han gift med Johanne Margrethe Conradi (død 1820), datter av postmesteren i Fredrikshald. De to to fikk åtte barn. Den mest berømte av dem var Frederik Stang (1808–84), jurist og norsk statsminister. I 1836 giftet han seg på ny med Fredrikke Johanne Marie Pihl. Med henne fikk han en sønn. Liv. Siden Lauritz Stang var en yngre sønn, lot faren ham studere, noe som var uvanlig for sønner fra en handelsslekt. Etter å ha gått på skole på Kongsberg og i Kristiania, tok han "examen artium" med "laud" i 1796 og begynte å studere til juridisk embetseksamen ved Københavns universitet. Han tok seg imidlertid god tid med studiene, for han kom fra en velstående familie. I 1799 ble han dessuten gift. To år senere tok han embetseksamen med "haud". En slik eksamen ville ikke gi ham noe embete i København, derfor vendte han i 1802 tilbake til Norge, hvor han begynte som prokurator i Tønsberg. På grunn av en forordning fra 1796 var det nemlig mulig å nå frem til et juridisk embete dersom man viste seg som en dyktig sakfører. Han bodde på gården Rostad i Stokke, hvor den berømte sønnen Frederik ble født 4. mars 1808. I løpet av tiden i Tønsberg søkte Stang flere embeter, uten å få noe. En gang han hadde vært i København for å fremme søknaden sin, ble skipet han reiste med stanset av et engelsk kaperskip. Stang ble imidlertid løslatt i Göteborg. Først i 1814 lyktes det ham å få et embete, nemlig som sorenskriver i Ryfylke. Som sorenskriver hadde han bolig i Stavanger, fra 1815 i bygningen som nå er Kongsgård skole. I 1820 døde Stangs hustru, 41 år gammel. Det yngste av barna hennes var bare to år gammelt. Husholdningen ble overtatt av den eldste datteren, Caroline. Økonomien var trang, og Stang var en streng far; etter tapet av hustruen var han en nedbrutt mann. En samtidig, prost Alexander Lange, omtaler ham som en mann med «udmerkede evner og kundskaper, men ogsaa med voldsomme lidenskaper og vistnok blittet for kristelig erkjendelse og tro». Politisk var han mer liberal enn vanlig blant tidens embetsmenn. I forbindelse med en rundspørring blant embetsmennene angående et utkast til formannskapslov fra 1826 skilte han seg ut ved å fraråde at embetsmennene fikk noe med valget til formannskapet å gjøre. I 1821 sendte Stang de to sønnene Thomas og Frederik til latinskolen i Bergen. En annen av sønnene, Lauritz, begynte på denne tiden å hjelpe faren i sorenskriverembetet. Da Frederik hadde tatt "examen philosophicum" i Christiania i 1825, måtte også han hjem for å hjelpe faren en tid, mens Lauritz var borte. Men alt neste vår vendte han tilbake til Christiania. Lauritz kom tilbake samme sommer og ble værende ved farens side, også etter at Stang i 1827 overtok sorenskriverembetet i Nordhordland, med bosted i Bergen. Han hadde lenge ønsket seg vekk fra Ryfylke, hvor de lange embetsreisene var slitsomme. Det viste seg imidlertid at forholdene i Nordhordland ikke var bedre. Etter en tid i Bergen flyttet han ut til gården Ny Krohnborg utenfor byen, hvor han bodde til sin død. Han hadde giftet seg på nytt 5. juni 1836, og døde bare noen dager senere. Inerti. Inerti betyr treghet på latin. Uttrykket brukes i fysikk for å beskrive et legemes tendens til enten å forbli i ro, eller fortsette i en gitt bane og hastighet så lenge det ikke påvirkes av ytre faktorer. Fenomenet er beskrevet av Isaac Newton. Inertia utnyttes for eksempel ved gyroskoper, der bevegelsesmønsteret i rotoren (svinghjulet) holder akselen i en fast posisjon. Måling/registrering er av kreftene som påvirker gyroskopet brukes til å fortelle om gyroskopet er i relativ ro, eller beveger seg og i hvilken retning. Beiyang. Beiyang (kinesisk: 北洋; pinyin: "Běiyáng"; Wade-Giles: "Peiyang"; som betyr «Nordlige hav») er et uttrykk som ble tatt i bruk mot slutten av Qing-dynastiets tid i Kina, og det betegnet de kystnære regionene i provinsene Zhili, Liaoning og Shandong i det nordøstre Kina. MS «Haugesund» (1943). MS «Haugesund» var i perioden 1949-1976 et lokalruteskip tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. «Haugesund» var et av to identiske, amerikanskbygde patrulje- & kysteskortefartøy DSD kjøpte inn og lot ombygge til sivilt formål etter krigen. Det andre var nattruteskipet «Stavanger». Kilder. Haugesund Haugesund Haugesund Haugesund Haugesund (1943) Beiyangregjeringen. Beiyangregjeringen (kinesisk: 北洋政府; pinyin: "Běiyáng zhèngfǔ") eller "krigsherreregjeringen" er en betegnelse som benyttes om en rekke militærregjeringer som styrte fra Beijing fra 1912 til 1928, med sete i Zhongnanhai. Den ble internasjonalt anerkjent som Republikken Kinas rettmessige regjering. Yuan Shikai og hans militærregjering etter hans utnevnelse til president Navnet er avledet fra Beiyanghæren som dominerte regjeringenes politikk. Hæren kom til en slik dominerende stilling med Yuan Shikai, som var general fra Qing-dynastiets siste år. Selv om Yuans død førte til at hæren ble splittet i konkurrerende fraksjoner, var regjeringen hele tiden kontrollert av beiyanggeneralene, skjønt med en konstitusjonell og sivil fasade. Den fraksjon som kontrollerte Beijing nøt godt av en aura av legitimitet, hadde kontroll med tollvesenet og dets inntekter, og var lettere i stand til å oppta lån i utlandet. På hjemmebane ble beiyangregjeringens legitimitet fra 1917 av utfordret av Sun Yat-sens Guangzhoubaserte Kuomintangregjering (KMT). Suns etterfølger, Chiang Kai-shek, anførte Nordekspedisjonen i 1926-28, og den feide til slutt krigsherrene i Beijing til side. Etter dette var det Koumintangtregjeringen, nå i Nanjing, som nøt internasjonal anerkjennelse. Tasjtykkulturen. Begravelsesmaske fra Tasjtyk i Moskvas statlige historiske museum Tasjtykkulturen var en kultur som blomstret fra 300-tallet f.Kr. til det første århundre f.Kr. i Minusinsksenkningen i Jenisej-dalen, i den østlige delen av det nåværende Kemerovo Oblast i Krasnojarsk. Tidsmessig overlapper kulturen Jenisej kirgisernes bosetning i området fra 200-tallet f.Kr. til 800-tallet. Den var etterfølgeren til Tagarkulturen. Tasjtykk-bosetninger og bygdeborger har blitt avdekket over hele Jenisej-regionen, spesielt i Sajanfjellenes canyon-område langs Jenisej, men også langs Minusa-elven og i skogs-steppene i nærheten av dagens Atsjinsk og Mariinsk. Deres mest imponerende monumenter var enorme gravhaug-strukturer med krypter, steinvegger og tømmertak. I Tasjtykk-kulturen forekom det både rituelle begravelser og kremering, med oppføring av steler til minne om de avdøde. I gravene er det funnet store mengder med leir-skåler og ornamenter av metall. Under sin utgraving av gravstedet Oglahty sør for Minusinsk, oppdaget arkeologen Leonid Kyzlasov flere mumier med rikt dekorerte dødsmasker laget av gips. Det ble også oppdaget intakte pels-hatter, silkeklær og fottøy, som nå er oppbevart i Eremitasjen i St. Petersburg. Enkelte graver inneholdt lærmodeller av menneskekropper med hodene inntullet i lyst malt tøy. Inne i modellene var det små lær-sekker som trolig symboliserte magen, og som inneholdt brente menneskebein. Nedskalerte kopier av sverd, buer og pilkogger ble funnet i nærheten. Gjenstandene som er funnet fra denne kulturen omfatter våpen, seler, belter, dekorativ kunst, arbeidsverktøy og keramikk. I tillegg er det avdekket tallrike petroglyffer etter Tasjtykkulturen. Etter dødsmaskene å dømme, var Tasjtyk-stammene europide, muligens en blanding mellom tyrkere, iranske folk og Tocharere. Dødsmaskene av gips tilhører Jenisej-kirgisernes tidsepoke. Uttrøndelag. Uttrøndelag er en benevnelse som iblant brukes om omgivelsene rundt og dalstrøkene innenfor de ytre deler av Trondheimsfjorden i Trøndelag. Det opprinngelige Uttrøndelag omfattet områdene sør for Frosta og øst for Agdenes, og var i Frostatingsloven inndelt i småfylkene "Stiordælafylki", "Strindafylki", "Gauldælafylki" og "Orkdælafylki" med fellesting på Øra ved Nidelvosen (nå Trondheim). Den tilsvarende enheten Inntrøndelag omfattet da nåværende Innherred i Nord-Trøndelag, og var likeledes inndelt i fire småfylker med fellesting på Mære. Senere har begrepet Uttrøndelag kommet til å bli benyttet om hele dagens Sør-Trøndelag fylke, mens kommunene Leksvik, Frosta, Stjørdal og Meråker som hører til Nord-Trøndelag fylke har kommet til å bli regnet til Inntrøndelag sammen med Innherred. Eksempler på dette er "Uttrøndelag politidistrikt" og "Inntrøndelag politidistrikt" frem til 2001, og vedtaket om opprettelsen av "Inntrøndelag tingrett" samme år med samme omfang som det tidligere politidistriktet. I dialektale sammenhenger brukes begrepene inntrøndersk og uttrøndersk som klassifiseringer av språklige kjennetegn. Det inntrønderske dialektområdet inkluderer da også indre deler av Uttrøndelag og indre deler av Namdalen, mens det uttrønderske dialektområdet omfatter Nordmøre og hele Trøndelagskysten. Uhell (ITIL). Uhell (Incident'") er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) «en ikke-planlagt hendelse som reduserer kvaliteten på en IT-tjeneste til et lavere nivå enn det som står avtalt i SLAen"». Problem (ITIL). Problem er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) «et eller flere uhell (incidents) med ukjent underliggende årsak». Feil (ITIL). Feil (Error) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) «et problem med kjent underliggende årsak». Kjent feil (ITIL). Kjent feil (Known error) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) «en feil med dokumentert løsning». Konfigurerbar enhet (ITIL). Konfigurerbar enhet (Configuration item) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) «en konfigurerbar enhet som er en del av en tjenesteleveranse». Endring (ITIL). Endring (Change) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) «en permanent endring i en konfigurerbar enhet». Standard endring (ITIL). Standard endring (Standard change) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) «en forhåndsautorisert endring som kan utføres av andre enn Endringsadministrasjon». Nick Willis. Nicholas Ian «Nick» Willis (født 25. april 1983) er en friidrettsutøver fra New Zealand som konkurrerer i mellomdistanseløping. Han kom på fjerde plass i junior-VM i 2002. I de to første store seniormesterskapene Willis deltok i (OL 2004 i Athen og VM 2005 i Helsingfors) ble han slått ut i semifinalen. Han vant sin første store tittel i Samveldelekene 2006, da det ble gull på 1500 meter. I VM 2007 gikk han til finalen, men endte på 10. plass. Willis tok sølv under OL 2008 i Beijing, det var New Zealands første mannlige OL-medalje siden 1976. Han var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Willis ble i 2008 utnevnt til medlem av New Zealands fortjenstorden. Funksjon (ITIL). Funksjon (Function) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) et logisk konsept som refererer til en automatisert prosess og/eller en gruppe mennesker og verktøyene de bruker for å utføre en eller flere prosesser eller aktiviteter. Eksempler på en slik aktivitet er funksjonen Service Desk, E-post-tjenester eller ekspedering av varer til kunder. Innen Quality Assurance (QA) er det vanlig å bruke begrepet funksjon om det minste fragmentet en aktivitet kan deles opp i, med prosesser som det overordnede begrepet og prosedyrer på det midlere nivået. Edinburgh-traktaten. Edinburgh-traktaten var en avtale som ble trukket opp av det skotske parlamentet i 1560 i et forsøk på formalisere en avslutning på Auld-alliansen, en forsvarsallianse med Frankrike som også Norge var opprinnelig en tredjepart av. Imidlertid ble ikke traktaten bekreftet av dronning Maria Stuart av Skottland, den regjerende monark, til tross for betydelig press på henne for å gjøre det i denne perioden og fram til 1587. Til tross for Marias verging fikk saken den ønskelige effekt ved at de franske troppene ble trukket tilbake fra Skottland, og til slutt også at den katolske kirke ble veltet. Traktaten var også en bekreftelse på at Skottland var blitt protestantisk. En betydelig hendelse som førte fram til avtalen var beleiringen av Leith hvor franske tropper befestet havnen i Leith. Levninger av en artillerifestningen, "Somerset's Battery", som var involvert i beleiringen ble avdekket i 2006 i Edinburghs parkanlegg Pilrig Park, i området Pilrig i utkanten av byen. En trussel mot den engelske trone. I 1560 var Maria Stuart, skottenes dronning, 18 år gammel. Hun hadde vokst opp i Frankrike og ble i 1558 gift med Frans II av Frankrike, tronarving til den franske krone. Da Henrik II av Frankrike døde i 1559 ble Frans II den neste konge av Frankrike, og samtidig ble Maria, skottenes dronning, dronninggemal av Frankrike. Hjemme i Skottland var Marias franske mor, Maria av Guise, regent i hennes fravær. Allerede den 5. desember 1560 døde den svakelige Frans II, og Maria dro tilbake til Skottland etter å ha vært fraværende i tretten år. Etter at dronning Maria I av England døde hadde Henrik II av Frankrike fått sin sønn Frans II og svigerdatter Maria proklamert som konge og dronning av England. Fra da av insisterte Maria Stuart å bære det kongelige engelske våpenskjold og hennes krav på den engelske trone var pågående strid mellom henne og Elisabeth I av England. Det var også grunnen til at Maria Stuart gjentagende nektet å signere Edinburgh-trakten. I øynene på mange katolikker var Elisabeth I ikke den rettmessige monarken av England da hun ble betraktet som illegitim. Av den grunn var Maria Stuart den rettmessige til å etterfølge Maria I av England. Det tok tid før Maria kom tilbake til Skottland. Først den 19. august 1561 gikk hun i land i Leith. Til tross for hennes mange talenter var hun ikke forberedt på å bedømme eller behandle den farlige og komplekse politiske situasjonen i Skottland på denne tiden. Berwick. Starten på Edinburgh-traktaten begynte allerede den 27. februar 1560 i byen Berwick ved den skotsk-engelske grensen hvor det hadde kommet en enighet i et hemmelig møte mellom skotske og engelske representanter. Møtet var en del av en diplomatisk revolusjon. Denne gruppen av skotske protestantiske adelsmenn, Herrene av den skotske kongregasjonen, ville bryte forbindelsen med katolske Frankrike og Auld-alliansen, og isteden gå inn i en ny allianse med deres tradisjonelle fiende England. En grunn var å få engelsk militær støtte mot Skottlands regent i Maria Stuarts fravær, Maria av Guise og hennes franske soldater. Avtalen i Berwick unngikk behendig enhver trussel mot Skottlands uavhengighet (som Auld-alliansen til da hadde garantert), og nevnte i særdeleshet ingenting om Englands kongelige krav på Skottlands som hadde vært tudormonarkenes tradisjonelle politikk overfor Skottland, i særdeleshet Henrik VIII av England aggressive politikk for å få Maria Stuart gift med hans egen sønn prins Edvard som i 1543 ble inngått med Greenwich-traktaten. Denne avtalen ble derimot avvist av det skotske parlamentet etter katolsk innflytelse, særdeleshet av erkebiskopen av St Andrews, David Beaton, og deretter av James Hamilton, 2. jarl av Arran. Fra denne tiden og fram til 1551 drev Henrik VIII sin politikk «truende frieri» hvor han med militær makt og ødeleggelser forsøkte å tvinge igjennom ekteskapet og i praksis en union mellom Skottland og England. Da Maria Stuart ble sendt til Frankrike og senere gift med den franske arveprinsen ble det et opphold i de engelske angrepene. Et spesielt trekk med avtalen i Berwick var at Elisabeth I ikke inngikk en formell allianse med en annen monark, men med en gruppe adelsmenn som bekjempet sin egen regent og hennes datter, den skotske dronningen. Avtalen var ikke i henhold til den engelske dronningens personlige og politiske instinkter, men hadde blitt presset igjennom av hennes fremste rådgiver William Cecil, og hennes kongelige råd ("Privy Council"). Skottene lovte også å hjelpe England med å gjøre Irland lydige, noe som signaliserte en hel ny politikk i Britannia for både skotter som engelskmenn. England gikk tilbake til den diplomatiske isolasjon som hadde fulgt Henrik VIIIs brudd med Roma som offisielt skjedde i 1535 og førte til at England ble protestantisk. I 1559 var det en åpenbar trussel om at de to ledende katolske stormaktene i Europa, Frankrike og Spania, kunne kombinere sine militære makt for å invadere England og avsette den kjetterske Elisabeth I. Selv om dette aldri skjedde, styrte frykten for en stor katolsk konspirasjon det engelske statsapparatet og dets politikk. Avtalene i nord var første skritt til å forene de ulike rikene på de britiske øyene i kampen mot trusselen fra Europa, og i særdeleshet var Skottland bakdøren inn til England. Tankegangen om et forent, protestantisk Britannia ble ønsket velkommen av en del overbeviste skotter som av finansielle og ideologiske grunner søkte en allianse med den gamle fiende. Til tross for tallrike militære invasjoner av Skottland hadde England alltid hatt problemer med holde landet erobret med makt. William Cecil var overbevist om at den beste måten å hindre en trussel fra nord var ikke erobring, men en allianse, og skotske protestanter var bevisst den hjelp protestantiske England kunne bidra til deres sak, men også for at de reelt fryktet at Skottlands uavhengighet var truet av Frankrike med Maria Stuarts ekteskap med den franske tronarvingen Frans II. Ved sommeren 1559 var de skotske protestantene ikke bare organiserte, men også gått ut i åpent opprør og førte dem, ledet av Archibald Campbell, 5. jarl av Argyll, til hemmelige forhandlinger med engelskmennene i Berwick tidlig i 1560. Politikken til både Argyll og Cecil møttes i grensebyen Berwick, og denne første kontakten ledet til konklusjonen i Edinbourg-traktaten sommeren 1560. De to statsmennene delte visjonen om et protestantisk Britannia, noe som ble åpenbart i to dokumenter som ble fullført i juli 1560. Det første garanterte en protestantisk herredømme i Skottland og fastslo en engelsk-skotsk allianse, noe som betydde opphevelsen av den tidligere skotsk-franske forsvarspakten Auld-alliansen, og var på mange måter et vendepunkt i britisk historie. Det andre dokumentet var en personlig enighet hvor jarlen av Argyll lovte betydelig skotsk militærmakt og hans personlige politiske autoritet for å hjelpe England å undertrykke Ulster på Irland, noe som var et historisk brudd med den tradisjonelle skotsk-irske alliansen. Reformasjon og revolusjon. Da Maria Stuart, skottenes dronning, var installert i Skottland året etter nektet hun å underskrive Edinbourg-traktaten. Hun hadde flere grunner for det: hun var tett og familiært knyttet til Frankrike; hun hadde en fransk mor, hadde selv vokst opp i Frankrike, og hadde kortvarig vært gift med en fransk konge. En annen og mer formell grunn kan være at hun nektet å akseptere avtalen da den offisielt erklærte Elisabeth I av England for Englands rettmessige monark, noe som ble benektet av katolikkene og ved at Maria Stuart selv hevdet sin arverett til den engelske trone Fra engelsk side kom Edinbourg-traktaten i stand ettersom England og den engelske dronningen ble alarmert over at Maria Stuart var blitt fransk dronning, noe som ga Frankrike lovlig grunn til å kreve den engelske tronen, men franskmennene var i 1560 ikke i posisjon til å sette større makt bak kravet. Maria av Guises posisjon i Skottland var således svak og hun kjempet for overlevelse i et land som var i ferd med å bli protestantisk, ledet av den religiøse opprøreren John Knox. Høsten og vinteren 1559 var Skottland i en tilstand av revolusjon. Da franske tropper tok til Leith erobret protestantene Edinburgh, og den 24. oktober 1559 avsatte Skottlands adel formelt Maria av Guise fra regentskapet. Hennes sekretær, William Maitland av Lethington, skiftet side og tok sine administrative dyktighet med seg, og i praksis overtok han også John Knox’ politiske rolle. Maitland appellerte til skotsk patriotisme om kamp mot fransk herredømme, og i mars 1560 kom en betydelig engelsk militærstøtte som gikk sammen med de skotske protestantiske styrkene. Vendepunktet kom den 10. juni 1560 da Maria av Guise brått døde i Edinburgh Castle og således endte endte også stridighetene. Det førte fram til Edinburgh-traktaten som igjen sikret at både engelske som franske soldater forlot Skottland. Selv om Maria Stuart aldri ratifiserte Edinburgh-traktaten var den et historisk vendepunkt i løpet av den skotske reformasjonen, og en bestanddel i den framtidige unionen av Skottland og England som først skjedde i 1707. Coelostomidiidae. Coelostomidiidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Hunner av Coelostomidiidae har vanligvis et avrundet, hvelvet, tykt skall av hard voks. Fra bakenden stikker det oftest ut et hvitt voksrør. Slekten "Coelostomidia" og "Mimosecerya" har velutviklede bein og antenner, hos de øvrige er beina redusert til kjegleformede knopper. Levevis. Denne familien kan leve på en rekke ulike planter, men helst på busker og trær. Hunnene utvikler seg gjennom fire stadier, hannene gjennom fem. Artene som lever på New Zealand er forholdsvis godt kjente. Hos i alle fall noen av disse legges eggene under hunnens skjold, og hun skrumper inn ettersom eggene blir lagt. De nyklekte nymfene kryperut gjennom en åpning i den bakre enden av skjoldet, finner seg en barksprekk og slår seg ned der og begynner å suge plantesaft. De danner et voksrør i den bakre enden og skiller ut et tykt lag av bomullsaktig voks som etter hvert herdes. De voksne hunnene har reduserte munndeler og tar ikke til seg næring, men lever på reserver fra nymfetiden. Hannene utvikler seg temmelig likt hunnene i det to første stadiene, det tredje stadiet er ganske aktivt men det fjerde stadiet er et hvile- ("puppe") stadium. De voksne hannene er igjen bevegelige og aktive. Utbredelse. Familien forekommer i Mellom- og Sør-Amerika og på New Zealand. Marchalinidae. Marchalinidae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Utseende. Store (opptil 11 mm) skjoldlus, vanligvis gule. Kroppsformen er avlangt-oval. Beina er fullstendige men korte, antennene ganske korte. Hunnene produserer en hvit eggsekk på underisden. Levevis. Disse skjoldlusene lever bare på bartrær i slekten furu ("Pinus"), edelgran ("Abies") og gran ("Picea"). Hunnene utvikler seg gjennom fire stadier, hannene gjennom fem. I alle fall "M. caucasica", som lever i stor høyde i Kaukasus, bruker to år på utviklingen. Utbredelse. De tre kjente artene forekommer henholdsvis i Nord-Amerika, i Kaukasus og i Hellas. Systematisk inndeling. Tidligere har artene blitt regnet til Margarodidae, eventuelt til Coelostomidiidae eller Monophlebidae. Sergej Mikhalkov. Sergej Vladimirovitsj Mikhalkov (Сергей Владимирович Михалков) (født i Moskva, død 27. august 2009 samme sted) var en russisk barnebok-forfatter og dramatiker. I løpet av en sekstiårsperiode, skrev han teksten til nasjonalsangen hele tre ganger. Rachel Grepp. (født 5. mars 1879 i Bergen, død 24. mai 1961 i Oslo) var en norsk journalist og politiker, kjent fra kvinnekampen. Hun var datter av skipsreder Peter Helland. Etter examen artium 1899 studerte hun filosofi i København og fransk i Paris og tok kurs i pedagogikk ved Universitetet i Oslo 1902. Hun virket som lærervikar før hun i 1904 giftet seg med politikeren Kyrre Grepp og fikk fem barn, deriblant skuespiller Ole Grepp (1914–76), journalisten Gerda Grepp (1907–40) og politikeren Asle Grepp (1919–45). I tiden frem til mannens bortgang i 1922, skrev hun for hans Vor Tid og for Arbeiderkvinnen. I perioden 1922-49 skrev hun for Arbeiderbladet og satt i samme periode i Oslo Bystyre for Arbeiderpartiet, innvalgt i formannskapet 1935 og vara til Stortinget 1928-36. En kort periode med i Mot Dag. For S satt hun i styret fra 1935, og hun var medlem og formann i styret for Oslo Kino. Hun var i representantskapet for Oslo Filharmoniske Orkester, Nationaltheatret og Folketeatret. Hun hadde massevis av andre verv også. UFC 102. UFC 102: Couture vs. Nogueira var et MMA-arrangement i regi av promotøren UFC i Portland, Oregon USA 29. august 2009. Hovedkampen var mellom tidligere Heavyweight og Light Heavyweight tittelholder Randy Couture og tidligere PRIDE Heavyweight tittelholder og tidligere UFC Interim Heavyweight tittelholder Antônio Rodrigo Nogueira. Utbetalte bonuser. Utøverne ble tildeld $60,000 i bonuser. Coatzacoalcoselva. Coatzacoalcoselva er ei elv i Mexico. Den har sitt utspring i Sierra de Niltepec, krysser Oaxaca ved Tehuantepec-eidet, og renner deretter gjennom den sørlige delen av Veracruz. Elva er 282 kilometer lang og renner ut i Mexicogolfen ved byen Coatzacoalcos. Ifølge legenden seilte den aztekiske guden Quetzalcoatl nedover Coatzacoalcoselva på en flåte av slangeskinn helt til han ble borte i horisonten. Denne hendelsen er opprinnelsen til navnet Coatzacoalcos, som betyr «Slangens gjemmested» på nahuatl. Gerda Grepp. Fil:Bundesarchiv Bild 183-17036-0005, Spanischer Bürgerkrieg, Nordahl Grieg, Ludwig Renn.jpg|thumb|Gerda Grepp inni bilen med Nordahl Grieg (t.v.) og den tyske eksilforfatter Ludwig Renn (t.h.) i 1937. Gerda Helland Grepp (født 1907, død i august 1940) var en norsk journalist. Hun arbeidet som moren Rachel Grepp, for Arbeiderbladet. Hun ble den første norske journalist som rapporterte fra Den spanske borgerkrigen, hvor hun jobbet med Arthur Koestler, Nordahl Grieg og Lise Lindbæk. Hun representerte det franske "Agence Espagne" i Paris 1937–38. Hun var først gift med den italiensk-sveitsiske keramiker Mario Mascarin (1901–66). De fikk datteren Solveig Marie Alexandra «Sacha» Grepp (født 4. desember 1933), oppkalt etter revolusjonspolitiker og familievenn Aleksandra Kollontaj, og i tiden 1935–1945 oppvokst på Fjøsanger utenfor Bergen der Helland-familien har bodd fra ca 1875. Gerda Grepp døde som sin far Kyrre Grepp (1922) og broren Peter Andreas Grepp (1933), av tuberkulose. Asle Grepp. (født 27. november 1919 i Oslo, død 9. februar 1945) var en norsk politiker og motstandsmann. Grepp studerte medisin og var med i ledelsen for Norges Kommunistiske Parti. Under den andre verdenskrig arbeidet han i motstandskampen, og sommeren 1944 var basen på gården "Skriulægret" i Øystre Slidre. I aksjon "Almenrausch" den 13. juni 1944 ble basen stormet og Grepp en av de 38 arresterte; mange ble drept og Peder Furubotn kom seg unna. Grepp satt fengslet ved Akershus Festning og senere henrettet. Grepp er sentral i NRK-Filmen "Rød og illegal", laget av Forsvarsdepartementets medieavdeling i 2002, basert på boken "Død over de tyske okkupanter" fra 1988. Han var sønn av Rachel Grepp (1879–1961) og Kyrre Grepp (1879–1922), bror til journalisten Gerda Grepp (1907–40), skuespiller Ole Grepp (1914–76) og pianisten Peter Grepp (d. 1933). Paul Otto Johnsen. Paul Otto Johnsen (født 12. september 1924 i Haugesund, død 13. februar 2012) var ordfører i Kristiansand fra 1978 til 1991. Han representerte Høyre og hadde før han ble ordfører vært informasjonssjef i Hansen-Tangens rederi fra 1975. Biografi. Johnsen vokste opp i Haugesund og engasjerte seg i Unge Høyre i hjembyen i tiden etter andre verdenskrig. Han var medlem av bystyret i Haugesund og ble fylkessekretær i Rogaland Høyre, siden i Akershus Høyre. Fra 1954 til 1958 var han redaktør av Fjordenes Tidende i Måløy, og i 1966 flyttet han til Kristiansand for å bli redaktør av Christianssands Tidende. I hans tid byttet avisen navn til Sørlandske Tidende, men i 1975 måtte avisen gå inn. Verv. Johnsen hadde en rekke styreverv og vært engasjert på mange områder i samfunnet: Norsk Havneforbund, Norsk Flyktningeråd, Kontaktforum for innvandrere og regjeringen, Jernbanerådet, KLPs forsikringsutvalg, Sparebanken Sør, Sparebanken Pluss, Christianssands Byselskab, Vest-Agder krets av Norsk Pensjonistforbund, Vest-Agder fylkes eldreråd, rådet for Strømmestiftelsen og Kristiansand havnevesen er noen av hans mange styreverv. Anna Jesień. Anna Jesień (født 10. desember 1978) er en polsk friidrettsutøver (hekkeløper) som har spesialisert seg på 400 meter hekk. Jesień har deltatt i tre OL, Sydney 2000, Athen 2004 og Beijing 2008. Hun kom ikke til finalen i 2000 eller 2004, men i 2008 endte hun på femte plass i finalen med tiden 54,29. Hun har bedre resultater fra verdensmesterskap, der hennes beste plassering er en tredjeplass fra VM 2007 i Osaka. Ved VM 2005 ble hun nummer fire. Jesień tok bronse på 400 meter hekk ved EM 2002 i München, og i EM 2002 og 2006 løp hun for det polske stafettlaget som ved begge anledninger tok bronsemedaljene på 4 x 400 meter. Charles Hubert Millevoye. Charles Hubert Millevoye (født 4. desember 1782, død 12. august 1816) var en fransk lyrisk dikter med betydelig suksess i sin tid. Levde et liv i relativ luksus, delvis understøttet av Napoleon. Mest kjent for sine elegier, særlig «Fallende løv» («La chute des feuilles»). Gjenstand for et dikt av Herman Wildenvey om berømmelsens forgjengelighet («Charles Millevoye» i "Ildorkesteret", 1923). IFK Mariehamn. IFK Mariehamn (forkortet MIFK) er en finsk fotballklubb som hører hjemme i byen Mariehamn på Åland. Klubben spiller for tiden i Finlands øverste divisjon, Veikkausliiga. Klubbens fotballtrener heter Pekka Lyyski, og laget spiller sine hjemmekamper på Wiklöf Holding Arena, som er en multisportsarena oppført i 1932 med plass til 4 000 tilskuere. Eksterne lenker. Mariehamn Mariehamn Brittney Reese. Brittney Reese (født 9. september 1986 i Gulfport, Mississippi), er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i lengdehopp. Hun er regjerende verdensmester i lengde både innendørs og utendørs. Karriere. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd da hun kom til finalen i VM 2007 i Osaka, der hun ble nummer åtte etter et hopp på 6,60. Hun vant NCAA-mesterskapet utendørs i 2007 og 2008, og ved USAs uttakningskonkurranse til sommer-OL 2008 satte hun ny personlig rekord på 6,95 meter, og ble kvalifisert til OL 2008 i Beijing. Der ble hun nummer fem etter å ha hoppet 6,76 meter i finalen. Reese vant gull ved VM i friidrett 2009 i Berlin og VM i friidrett 2011 i Daegu, og hun vant VM innendørs både ved VM innendørs 2010 og 2012. Hun ble med det den første kvinnen i historien som vant VM innendørs to mesterskap på rad. Hun er USA-mester utendørs i årene 2008 til 2011, og innendørs i 2009 og 2010. FC Inter Turku. FC Inter Turku ("Football Club International Turku") er en fotballklubb fra Åbo i Västra Finlands län i Finland. Inter spiller i Veikkausliiga, som er den øverste divisjonen i Finland. Klubben ble grunnlagt 1990, og allerede i 1996 spilte laget for første gang i Veikkausliiga. Klubben rykket ned året etter, men var tilbake i 1999 og har oppholdt seg i den øverste divisjonen for herrer siden. Klubben vant for øvrig Veikkausliiga i 2008, og ble dermed finsk seriemester for første gang. Inter Turku deltok også i 2010, hvor de røk ut av turneringen i andre kvalifiseringsrunde etter et sammenlagttap mot FC Sheriff Tiraspol. Eksterne lenker. Inter Turku Inter Turku Meltwater Group. Meltwater Group er et privateid programvareselskap, startet i Norge i 2001. Selskapet har i dag over 900 ansatte, og mer enn kunder fordelt på over 50 kontorer i hele verden. Meltwater tilbyr digitale løsninger som hjelper kundene å navigere i den digitale verdenen, og å maksimere ROI ("Return on Investment") på nettet. Meltwater Group mottok i 2012 prisene "Great Place to Work" i Norge, Finland, Sverige, og Tyskland, samt "Britain Top Employer" i England. Meltwaters ideelle organisasjon, Meltwater Foundation, driver Meltwater Entrepeneurial School of Technology (MEST), som ble grunnlagt i Accra, Ghana, i 2007. Målet med programmet er å lære MEST-studentene ferdigheter de trenger for å lansere globale selskaper, og dermed gjøre dem i stand til å skape arbeidsplasser lokalt for å stimulere den afrikanske økonomien. Rørfornying. Rørfornying er et samlebegrep for å rehabilitere avløpsrør både inne i boligene, og i det kommunale rørnettet – fra hus til renseanlegg. I mange land benevnes dette ofte som "Relining". Prinsippet er å reparere de gamle, skadede rørene ved å lage nye rørvegger på innsiden av det gamle røret. Det er flere institusjoner som utsteder Teknisk godkjenning for slike systemer. I skandinavia er det to institusjoner som utfører tester og utsteder godkjenninger for material, system og utførelse. Disse er SP/SITAC i Sverige og SINTEF Byggforsk i Norge. SP/SITAC i Sverige tester rør med kjemilkalier og belastning som rørene normalt blir utsatt for ved vanlig bruk. I SINTEF Byggforsk sin test må imidlertid entreprenøren utbedre en hel rigg som er tilnærmet rør innvendig i bygninger før de blir utsatt for belastningen. SINTEF Byggforsk er Skandinavias største uavhengige testlaboratorium og utsteder Teknisk Godkjennelse (TG) etter strenge krav. På samme måte som det er krav ved elektriske installasjoner og rørinstallasjoner, er det nå kommet krav til godkjennelse ved rørfornying. Det er pr okt 2011 tre firmaer som har TG. Metode 1. Den eldste og mest kjente metoden (99 % av alle rør som blir rørfornyet i Europa): Å blåse inn et vevet tekstil/ non-woven "rør" («strømpe») innsatt med herdeplast (epoxy/polyester). Denne herdes i luft eller med ekstern varmetilføring (luft, damp, varmt vann eller lys). Hull freses i grener og forskjellige rørdeler i strømpemateriale brukes for å bygge opp et rørsystem Ofte brukt på større rørdimensjoner / kommunale rørledninger, men i senere tid også på mindre rørdimensjoner i bygg. Rørfornying med strømpe er utviklet og tatt først tatt i bruk i England/ Tyskland. Første gang i i Norge i 1977. Metode 2. Å støpe et nytt rør med herdeplast ved hjelp av en sprøyteprosess. Selvherdende plastmasse som støpes innvendig i røret. Benyttet sporadisk i større rørdimsnsjon. Rørfornying innvendig i bygg kommer for alvor fra midten/slutten av 90' tallet i Sverige og fra 2005 i Norge. Utvendig rørfornying på kommunale vann og avløpsledninger er svært ofte brukt og har en historikk tilbake til 1977 (Oslo) der den erstattet utskifting av eldre og sprukne rør. Innendørs rørfornying (inne i og under bygninger)er er relativt nytt i Norge. Likevel rehabiliteres pr 2010 anslagsvis 3-4000 boenheter i Norge. Antallet er sterkt stigende, mye på grunn av dårlige rør installert tidlig på 1900-tallet og frem til 70-tallet. Brian Lewis. Brian Lewis (født 5. desember 1974) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på sprintdistansene, hovedsakelig 100 meter. Lewis deltok i VM 1999, men han ble utslått i semifinalen på 100 meter. I det samme mesterskapet løp han for USAs stafettlag som tok gull på 4 x 100 meter. Sammen med Jon Drummond, Bernard Williams og Maurice Greene løp han også 4 x 100 meter stafett under OL 2000 i Sydney, der USA igjen gikk til topps. FF Jaro. FF Jaro JS (Fotbollsföreningen Jaro Jalkapalloseura) er en finsk fotballklubb som spiller i den øverste divisjonen Veikkausliiga og som hører hjemme i den lille tospråklige kystbyen Jakobstad. Klubbnavnet "Jaro" kommer fra "JA-RO" ("Jakobstads rostfria"), som er en lokal metallindustri og som var hovedsponsor under foreningens tidlige år. Klubben har hatt den største fremgangen under de to siste tiårene, hvor klubben sammenlagt har spilt 16 sesonger (1989, 1991-98, 2002-) i den øverste divisjonen. Den beste tabellplasseringen klubben har hatt var en fjerdeplass i 1991. FF Jaro har også spilt to cupfinaler i 1992 samt i 1999. Eksterne lenker. Jaro Jaro Jaro Kirkjuliga Heimamissiónin í Føroyum. Kirkjuliga Heimamissiónin í Føroyum eller Kirkelige hjemmemisjon på Færøyene er en lavkirkelig kristen vekkelsesbevegelse innenfor den evangelisk-lutherske Fólkakirkjan på Færøyene. Bevegelsen er den største vekkelsesbevegelsen på Færøyene ved siden av Brøðrasamkoman, men regner seg tilsluttet Fólkakirkjan i motsetning til Brøðrasamkoman (selv om heller ikke denne ikke er formelt registrert som et eget kirkesamfunn). I 1904 kom den danske forkynneren Aksel Fredrik Moe til Færøyene, utsendt fra indremisjonen i Danmark. Han startet forkynnelsesvirksomhet i private hjem og i de kirkene som åpnet dørene for ham, og en etter en tid førte dette til en omfattende vekkelse. Bedehus ble bygget i alle de største bygdene, det første i Vágur i 1916. I 1921 ble Heimamissiónin (da under navnet "Indre Mission") formelt tatt opp i det danske Indremisjonsselskapet med et eget rådgivende råd for Færøyene. I 1990 ble de en selvstendig organisasjon uavhengig av moderorganisasjonen. Heimamissiónin driver i dag blant annet søndagsskolearbeid, sjømannshjem og regelmessige forkynnelsmøter. Saunders Island (Falklandsøyene). Saunders Island (spansk: "Isla Trinidad") er den fjerde største av Falklandsøyene, beliggende nordvest for Vest-Falkland. På østkysten av øya finnes en liten bosetning som driver sauehold. Øya har en kompleks form, og strekker seg 21 kilometer fra øst til vest, og omtrent like mye fra nord til sør. Tre høylandsområder er adskilt fra hverandre med smale eid. Sauders Island har et variert landskap med våtmarksområder, innsjøer og sanddyner, samt steile klipper på den nordre og den vestlige kysten. Den første britiske bosetningen på Falklandsøyene, Port Egmont, ble etablert av John Byron på Saunders Island i 1765. I 1770 ble britene drevet vekk av spanjoler, men året etter fikk de komme tilbake. I 1776 forlot britene stedet, men etterlot en plakett der de krevde suverenitet over Falklandsøyene. Dagens bosetning kalles Saunders Island Settlement og består av et tyvetalls bygninger og en flystripe. Én bygning, "The Stone Cottage", er vernet. Sauders Island har et rikholdig dyreliv, som blant annet omfatter klippehopperpingvin, bøylepingvin, magellanpingvin, kongepingvin, svartbrynalbatross, brunhodegås og om lag 40 andre fuglearter. Både elefantsel, søramerikansk sjøløve og søramerikansk pelssel forekommer på strendene. På 1990-tallet ble det registrert 176 forskjellige plantearter, hvorav åtte endemiske. Stadig flere turister besøker øya, og 200–500 passasjerer fra forbipasserende cruiseskip er innom Saunders Island årlig. Det er overnattingsmuligheter i ubetjente hytter ved Saunders Island Settlement og ved «The Neck», en times kjøretur fra bosetningen. Jyväskylän Jalkapalloklubi. JJK eller Jyväskylän Jalkapalloklubi er en finsk fotballklubb fra byen Jyväskylä stiftet i 1923. JJK er den første klubben fra Jyväskylä som har spilt i den høyeste divisjonen Veikkausliiga. Laget tok steget opp til den høyeste divisjonen gjennom å vinne førstedivisjon Ykkönen i 2008–sesongen. Fotballen i Jyväskylä fikk sitt startskudd i 1923 da idrettsforeningen Jyväskylän Palloilija ble grunnlagt. Foreningen drev med både ishockey og fotball, men i 1977 gikk disse grenene fra hverandre og fotballen fortsatte under det nye navnet "JyP-77". Dette laget spilte hovedsakelig i den finske andredivisjonen, men hadde også korte opphold i Ykkönen. Da JyP-77 rykket ned til tredjedivisjon i 1992 grunnla man en ny fotballklubb i byen, og denne var en sammensluttning av JyP-77 og JyPKs representasjonslag under navnet JJK. Klubben rykket opp igjen til Ykkönen i 2006, og sesongen etter endte laget på en tredjeplass før de i 2008 rykket opp til Veikkausliiga for første gang. Pia mater. Pia mater (årehinnen) finnes på hjernen og ryggmargens overflate og følger alle innbuktninger. Små kar går fra pia og inn i hjernen og forsyner overfladiske deler av hjernen med blod. Minusinskgropen. Minusinskgropen eller Khakass-Minusinskgropen (russisk: Минусинская (Хакасско-Минусинская) котловина) er den sørlige delen av den vidstrakte Minusinsksenkningen i Khakasia, Krasnojarsk kraj, Russland som befinner seg langs fjellene i det sørlige Sibir. Området grenser til Kuznetsk Alatau i vest, og til Sajanfjellene i øst. Høyden varierer mellom 200 og 700 meter over havet, og består av en slette med spredte småhauger og enkelte daler. Elven Jenisej og dens større tilførselselver Abakan, Oya og Tuba renner gjennom dalen. De to større byene i området er Minusinsk og Abakan. Minusinskgropen inneholder mange innsjøer, deriblant ennkelte med saltvann. Gropen er et viktig jordbruksområde, og inneholder også kull-forekomster. Sverre Årnes. Sverre Årnes (født 15. mai 1949 i Surnadal) er en norsk forfatter og tegneserieskaper. Årnes er utdannet lærer, og underviste blant annet på folkehøgskole inntil han i 1978 ble forfatter på heltid. Han er mest kjent for sine serieromaner, inkludert den 13 bind lange serien "Blodsbånd" (1994–1997), "Vaterlandsjenta" (16 bind, 2003–?) og flere bøker om merkevarehelter som Knut Gribb (5 bøker) og Clay Allison (18 bøker). På sine hjemmesider oppgir Årnes å ha utgitt «minst 163 romaner». Ved siden av bokutgivelsene er Årnes også aktiv som forfatter av tegneseriemanus. Blant annet forfattet han i perioden 1991–98 19 Fantomet-serier. I 2011 var han tekstforfatter for den første nye historien i tegneserien om Vangsgutane på 30 år. Han har også skrevet filmmanus, hørespill for NRK Radioteateret og produsert dokumentarfilm. Tone Norum. Tone Norum (født 18. september 1965 i Norge) er en svensk sanger og låtskriver. Norum var aktiv med musikkalbumutgivelser på 1980- og 1990-tallet, innen sjangeren pop / rock. Hun er søster til John Norum kjent fra hardrock-bandet Europe. Kuopion Palloseura. Kuopion Palloseura (KuPS) er en finsk fotballklubb fra Kuopio. Klubben ble grunnlagt i 1923 og er per 2011 i den øverste divisjonen Veikkausliiga. KuPS holder for øyeblikket den finske rekorden for flest antall sesonger i den øverste divisjonen gjennom 1949 til 1992. Klubben spiller hjemme på Magnum Areena og supporterklubben heter Banzai. Tagarkulturen. Tagarkulturen (russisk: Тагарская культура) var en arekologisk kultur fra bronsealderen som blomstret mellom 600-tallet f.Kr. og 200-tallet f.Kr. i det sørlige Sibir. Dens horisont tilsvarer dagens Khakasia i den østlige delen av Kemerovo oblast i den sørlige delen av Krasnojarsk kraj. Sivilisasjonen er oppkalt etter øyen Tagar i elven Jenisej, og var en av de største sentre for bronsesmelting i det gamle Eurasia. Tagar-stammene antas å ha vært Europoide, og en del av den geografiske, politiske og kulturelle enhet som senere ble kjent som Skytere. De bodde i tømmerhus oppvarmet av leirovner og store, åpne ildsteder. Enkelte bosetninger var også omgitt av festninger. De levde av bufe, som hovedakelig bestod av hester, geiter, sauer og hjortedyr. Innhøstingen ble foretatt med ljå og bronse-sigder. Deres kulturgjenstander var svært påvirket av Skytisk kunst fra Ukokplatået. Kulturen er også kjent for sine svære kongelige gravhauger, omgitt av steiner, med fire vertikale gravhaug-steler som markerte gravens fire hjørner. Tagar-kulturen ble etterfulgt av Tasjtykkulturen. Silvio Leonard. Silvio Leonard Sarría (født 20. september 1955 i Cienfuegos) er en cubansk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Han var nummer to i verden til å løpe 100 meter under 10 sekunder med elektronisk tidtaking, da han i Guadalajara 11. august 1977 løp på 9.98. Den første var olympisk mester fra OL i 1968 Jim Hines. Leonard løp den raskeste 200 meteren i verden i 1977, med tiden 20.08. Hans fremste meritt er sølvmedaljen på 100 meter fra OL 1980 i Moskva. Panamerikanske leker. Leonard var tre ganger panamerikansk mester, 1975 på 100 meter og i 1979 på 100- og 200 meter. Brøðrasamkoman. Brøðrasamkoman (Brødremenigheten) er det nest største trossamfunnet på Færøyene etter Fólkakirkjan. Det blir anslått at om lag 10% av øyenes befolkning tilhører Brøðrasamkoman, men ettersom forsamlingen ikke registrerer medlemmer finnes ikke noe nøyaktig tall. Brøðrasamkoman har røtter i den internasjonale kristne vekkelsesbevegelsen kjent som Plymouth Brethren som oppsto på De britiske øyer på begynnelsen av 1800-tallet. Til Færøyene spredde vekkelsen seg gjennom arbeidet til den skotske evangelisten William G. Sloan som var aktiv på Shetland, Orknøyene og Færøyene fra 1860-tallet. I 1879 bosatte Sloan seg på Færøyene og lot opppføre et forsamlingshus hvor han hadde regelmessige vekkelsesmøter. I løpet av 1880 lot de første av tilhengerene hans seg døpe, og 12. november 1880 da forsamlingen for første gang feiret nattverd regnes som brødreforsamlingens fødselsdag. Den nye forsamlingen møtte sterk motstand, blant annet holdt Fólkakirkjans sokneprest i Tórshavn en serie foredrag hvor han advarte mot Sloans virksomhet, likeså var den rekke leserbrev i avisene fra prester og andre lutheranere. Forsamlingen vokste likevel sakte men sikkert, og ble etterhvert spredt på alle øyene. I dag finnes det et 30-talls menigheter med egne forsamlingshus rundt om Færøyene. Brøðrasamkoman har ikke noen egne bekjennelsesskrifter, men holder Bibelen som den eneste autoritet. Menighetens lære regnes likevel å være i tråd med den apostoliske trosbekjennelse. Ettersom de praktiserer voksendåp med full neddykking i tråd med det baptistiske dåpssyn blir de på folkemunne på Færøyene ofte kalt «baptister» selv om de ikke har noen direkte forbindelse til baptismesamfunnene. Forsamlingen er prinsipielt i mot enhver sentral organisasjon og medlemsregister. De har derfor ikke søkt om status som registrert trossamfunn, og har følgelig ikke vigselsrett. Det er en lekmannsbevegelse uten pastorer eller andre ansatte, og de forskjellige lokale forsamlingene er selvstendige. FC Lahti. FC Lahti er en finsk fotballklubb fra Lahtis i Finland. Klubben ble grunnlagt i 1996 og har siden 1999 hatt et representasjonslag i landets øverste fotballserie for herrer kalt Veikkausliiga. Lagets beste plassering i Veikkausliiga er en bronseplassering de oppnådde i 2008, etterfulgt av en femteplass fra 2003. Fotballklubben ble grunnlagt gjennom en sammenslutning av klubbene "Lahden Reipas" og "Kuusysi", som begge var fra Lahti. I den første sesongen spilte klubben i den nest øverste divisjonen i Finland. Klubben vant for øvrig den finske ligacupen (Liigacup) i 2007. Eksterne lenker. Lahti Lahti Lahti Petar Petrov. Petar Nikolov Petrov (født 17. februar 1955 i Svisjtov) er en bulgarsk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 100 meter. Hans fremste meritt er bronsemedaljen på 100 meter under OL 1980 i Moskva, bak vinneren Allan Wells og Silvio Leonard. Junior-EM. I 1973 vant han sølvmedaljer på 100 og 200 meter. Den internasjonale bank for økonomisk samarbeid. Den internasjonale bank for økonomisk samarbeid var en institusjon som lå under Comecon. Dens oppgave var å lette det økonomiske samvirket mellom medlemslandene. Den ble stiftet i 1964. Frank Schaffer. Frank Schaffer (født 23. oktober 1958 i Eisenhüttenstadt) er en øst-tysk tidligere friidrettsutøver som spesialiserte seg på 400 meter. Karrierens høydepunkt var medaljene under OL 1980 i Moskva. Etter å ha satt personlig rekord med 44.87 s på 400 meter tok han bronsemedalje bak Viktor Markin (vinner) og Rick Mitchell. På langstafetten ble det sølvmedalje sammen med lagkameratene Klaus Thiele, Andreas Knebel og Volker Beck. Per 1. september 2006 holder 44.87 s til åttendeplass blant tyske 400 meter-løpere, bak Thomas Schönlebe, Erwin Skamrahl, Ingo Schultz, Karl Honz, Hartmut Weber, Mathias Schersing og Jens Carlowitz. Regnbed. Et regnbed er en nedsenkning i terrenget, plantet med naturlig og stedstilpasset vegetasjon, som fremmer oppsamling, fordrøyning og infiltrasjon av overvann ved å etterlikne det naturlige hydrologiske kretsløpet, samt behandle urbant overvann ved å utnytte fysiske, kjemiske og biologiske prosesser som naturlig foregår i grunnen. Falkland Islands Government Air Service. FIGAS BN Islander, VP-FBD i 1994 Falkland Islands Government Air Service (FIGAS) er et flyselskap som er basert i Stanley på Falklandsøyene. Det opererer fem Britten-Norman BN2B Islander, hvorav tre i innenrikstrafikk og to til kystovervåkning. Hovedbasen er Stanley lufthavn. Flyselskapet ble etablert i 1948, med første flygning 24. desember samme år. Det kom i stand for å bedre tilbudet av legetjenester og postdistribusjon til utkantstrøk. Før Falklandskrigen ble det benyttet en flåte med de Havilland Canada DHC-2 Beaver, som alle ble ødelagt i krigshandlingene. Etter krigen ble flygningene tatt opp igjen, først med et erobret argentinsk Bell UH-1 Iroquois, deretter ble dagens Islander-flåte bygget opp. Ruteplanene bestemmes avhengig av passasjerenes behov, og ankomst og avgang annonseres over radio kvelden i forveien. Ved de fleste bosetningene finnes det mindre rullebaner med gressdekke. Selskapet opererer på tilsammen 29 destinasjoner. I tillegg til FIGAS, opererer British International (BRINTEL) to Sikorsky H-3 Sea King helikoptre for UK Ministry of Defence, hovedsakelig for transport av militært personell, utstyr og forsyninger omkring på øyene. Nikolaj Kirov. Nikolay Ivanovich Kirov (født 22. november 1957 i Homel) er en hviterussisk tidligere friidrettsutøver som representerte Sovjetunionen. Han konkurrerte hovedsakelig på 800 meter. Karrierens høydepunkt var utvilsomt OL 1980 i Moskva hvor han tok bronsemedalje bak den britiske duoen Sebastian Coe (vinner) og Steve Ovett. På 1500 meter under EM 1982 i Athen ble Kirov kun slått av Steve Cram. Afanasjevokulturen. Kart over den omtrentlige utstrekningen til Afanasjevokulturen (grønt) og den vestlige Andronovokulturen (oransje). Afanasjevokulturen var en sivilisasjon som blomstret i det indre av Sentralasia mellom 3500 f.Kr. og 2500 f.Kr., fra slutten av kobberalderen frem til begynnelsen av bronsealderen. Kulturen ble første gang oppdaget i 1920 under en arkeologisk utgravning av tre gravhauger ved Afanasyevskaya-fjellet i Minusinsksenkningen i Krasnojarsk kraj i det sørlige Sibir. Senere ble det avdekket at kulturens horisont også omfattet det som idag utgjør det vestlige Mongolia, den nordlige delen av Xinjiang, de østlige og sentrale delene av Kasakhstan, Aral og Kulturens økonomi var halvveis nomadisk, og baserte seg på bufe som sauer og geiter, hester og tamfe. En rekke bosetninger er også oppdaget, og det er funnet en rekke objekter av metall, sammen med rester av vogner med hjul. Kulturen er kjent for sine karakteristiske gravhauger. Ved fjellet Afanasyevaskaya er det funnet 238 gravhauger på 19 funnsteder, mens det lenger østover ved fjellkjeden Altaj er avdekket 17 gravhauger på 8 funnsteder, tilhørende denne kulturen. Gravene inneholder kun en eller to personer. Den avdøde ble lagt på rygg eller på siden (med bøyde knær) med hodet i en nordøstlig eller sørvestlig retning. Gravene var koniske eller rektangulære innhengninger, en gravskikk som også er kjent fra Yamnakulturen. Gravene bærer også likhetstrekk med de som er avdekket fra Sredny Stog kulturen, katakombekulturen og poltavkakulturen. De tre siste kulturene ble av Marija Gimbutas satt i sammenheng med det urindoeuropeiske språket i hennes kurgan-hypotese. Afanasjevokulturen er noen ganger blitt antatt å ha vært en indoeuropeisk kultur, og forfedrene til talerne av Tokariske språk. Det er vanskelig å fastslå forbindelsen mellom Afanasjevokulturen og den mer vestlige Andronovokulturen. Afanasjevokulturen ble fortrengt av Okunevkulturen og Karasuk-kulturen. Arbeiderkvinnen. Arbeiderkvinnen (etablert 1. desember 1909, nedlagt 1957) var et tidsskrift utgitt av Arbeiderpartiets kvinneforbund. Først benevnt Kvinden hadde det redaksjonen Nina Haugen, Inger Kristiansen, Helga Nitteberg og Gunhild Ziener. Journalist var Fernanda Nissen som manet til deltakelse i politikken. En strid i 1918 gjorde at Nissen og Ziener forlot. Under nytt navn Arbeiderkvinnen og med Rachel Grepp og Sigrid Syvertsen som redaktører mer marxistisk linje og stoff fra Clara Zetkin. Etter Grepp kom Thina Thorleifsen inn som redaktør, Aase Lionæs var det 1936-1954, etterfulgt av Elsa Rastad Bråten og Randi Bratteli. Det ble nedlagt i 1957, men visse elementer fortsatte i tidsskriftet Kvinnen etablert 1957. Pinsebevegelsen på Færøyene. Pinsebevegelsen på Færøyene er en sammenslutning av fire frie menigheter på Færøyene, to i Tórshavn og en hver i Skopun og Vestmanna. Menighetene deler lære og felllesskap med den nordiske og internasjonale pinsebevegelsen. Pinsevekkelsen kom først til Færøyene gjennom Petra Andersen, som hadde bodd i Norge og deltatt i pinsebevegelsens møter der. Hun kom tilbake til Færøyene sommeren 1924, og begynte å holde bønnesamlinger med sine venner i sitt eget hjem. Ved et slikt bønnemøte andre juledag 1924 ble hun og noen av hennes venner åndsdøpt og begynte å tale i tunger. I 1936 mellomlandet den norske forkynneren Thomas Ball Barratt på Færøyene underveis fra Norge til Island, og under hans besøk ble den første pinsemenigheten på Færøyene grunnlagt med 21 medlemmer. Ved hjelp av tilreisende predikanter fra Norge og Danmark vokste vekkelsen, og det første fosamlingshuset, "Evangeliihúsið", ble bygget like etter. I 1972 ble menigheten i Tórshavn splittet, og den nye menigheten "Filadelfia" ble grunnlagt. Pinsebvegelsen er det tredje største trossamfunnet på Færøyene etter Fólkakirkjan og Brøðrasamkoman, men talte i 1991 likevel bare 1,5 % av øyenes innbyggere. Litteratur. Faeroeyene Vor Tid. "Vor Tid" (1908–1922) var et ukentlig magasin med Kyrre Grepp som redaktør og hans kone Rachel Grepp blant skribentene. Det hadde i sine beste år, før 1920, et opplag på. Coca-Cola Enterprises Norge. Coca-Cola Enterprises Norge AS har ansvar for produksjon, salg og distribusjon av Coca-Cola-produkter i Norge. Dette har selskapet hatt siden 1997, og er i dag landets største leverandør av alkoholfrie drikkevarer. Selskapet er heleid av Coca-Cola Enterprises. Hovedkontoret og produksjonsanlegg ligger på Robsrud i Lørenskog utenfor Oslo. På dette anlegget produseres rundt 70 prosent av selskapets årlige salgsvolum. Selskapet har regionale salgskontorer i Trondheim, Bergen, Stavanger, Stokke og Tromsø, samt over ti distribusjonssteder rundt om i landet. Selskapet har rundt tusen ansatte. CCEN har avtaler med Macks Ølbryggeri. Telemark Kildevann tapper mineralvannet Bonaqua Silver i Fyresdal i Telemark. Selskapets produkter selges hovedsakelig via dagligvarebutikker, kiosker, bensinstasjoner, service og serveringssteder. I Norge er det Coca-Cola Norge som har hovedansvar for markedsføring av produktene. Samt beskyttere av merkevarene. Totalt har selskapet 46 ulike nasjonaliteter fordelt på 5 religioner blant sine ansatte her til lands, og har derfor lagt store ressurser i å bli en moderne mangfoldsbedrift med en omfattende strategi for integrering og brobygging. I 2010 vant selskapet Mangfoldsprisen. Historikk. Coca-Cola har sitt hovedkontor på Robsrud i Lørenskog I 1998 etablerte The Coca-Cola Company sitt eget norske tapperi på Robsrud i Lørenskog kommune utenfor Oslo, selskapet het Coca-Cola Drikker AS. I oktober 2010 ble Coca-Cola Drikker AS kjøpt opp av Coca-Cola Enterprises, som er et eget selskap separat og uanvengig av The Coca-Cola Company som var den tidligere eieren. Selskapet skiftet navn til Coca-Cola Enterprises Norge AS. Coca-Cola Norge. Coca-Cola Norge AS skal ivareta merkevareinteressene til The Coca-Cola Company i Norge, mens søsterselskapet Coca-Cola Drikker har ansvar for salg, produksjon og distribusjon av selskapets produkter i Norge. Coca-Cola Norge ble etablert i desember 1979, og er heleid av The Coca-Cola Company. Det norske selskapet har ansvar for utviklingen av store nasjonale markedsføringsaktiviteter. Coca-Cola Norge har en tapperiavtale med Coca-Cola Drikker AS Selskapet har rundt ti ansatte, men er nært knyttet opp mot hovedkontoret for den nordiske regionen som ligger i København, og som har cirka 80 ansatte. Leif Atle Viken. Leif Atle Viken (født 1966) er administrerende direktør i Coca-Cola Drikker AS, selskapet som produserer, selger og distribuerer The Coca-Cola Companys produkter i Norge. Viken har jobbet i selskapet siden 1998. Viken er styremedlem i Bryggeri- og drikkevareforeningen, vararepresentant i styret for NHO Mat og Drikke, samt styremedlem i Coca-Cola Drikker AS. Leif Atle Viken har tidligere vært aktiv syklist, og syklet blant annet på det norske juniorlandslaget. Jürgen Straub. Jürgen Straub (født 3. november 1953 i Weitersroda) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte for Øst-Tyskland, hovedsakelig på 1500 meter. Han overrasket stort ved å vinne sølvmedalje på 1500 meter i OL 1980 i Moskva, da han splittet den britiske duoen Sebastian Coe (vinner) og Steve Ovett. Straub fikk tredjeplass under Verdenscupen i friidrett i 1977 og 1979. Tiden 3:33.68 plasserer han på sjetteplass på den tyske adelskalenderen (per 1. september 2006), bak Thomas Wessinghage, Harald Hudak, Jens-Peter Herold, Dieter Baumann og Rüdiger Stenzel. Straub hevdet seg også stort på 3000 meter hinder, hvor han vant tre nasjonale titler. Bulgarias kommuner. Dette er en liste over Bulgarias kommuner. De 28 provinsene (области, "oblasti") i Bulgaria er delt i 287 kommuner (общини, "obsjtini"). Blagoevgrad oblast. Kart over kommuner i Blagoevgrad oblast Sofia (provins). Kommuner i provinsen Sofia. Denne provinsen dekker omegn rundt Sofia, mens selve hovedstaden, byen Sofia, er en egen oblast. Veliko Tarnovo oblast. Kommuner i Veliko Tarnovo oblast Rovaniemen Palloseura. Rovaniemen Palloseura eller RoPS er en fotballklubb i Rovaniemi i Finland, som under 2011-sesongen spiller i den øverste divisjonen Veikkausliiga. Klubben, som i de siste årene har profilert seg som en importør av zambiske fotballspillere ble grunnlagt i 1950. Laget spiller hjemmekampene sine på Rovaniemen keskuskenttä. Kaarlo Maaninka. Kaarlo Hannes Maaninka (født 25. desember 1953 i Posio) er en finsk tidligere langdistanseløper. Han er mest kjent for sølvmedaljen fra 10 000 meter og bronsemedaljen på 5000 meter, begge fra OL 1980 i Moskva. På 10 000 meter ble han slått av landsmannen, løperlegenden Lasse Virén. Mercedes-Benz SLS AMG. Mercedes-Benz SLS AMG er en bilmodell av Grand tourer-typen fra den tyske bilprodusenten Mercedes-Benz. Det er den første Mercedes-modellen som er fullt utviklet av underavdelingen Mercedes-AMG, og erstatter Mercedes-Benz SLR McLaren. Mercedes-Benz beskriver SLS AMG som en etterfølger til 1950-tallets Mercedes-Benz 300SL, ikke minst på grunn av måkevingedørene, som de to modellene har til felles. Bilen ble presentert første gang på bilmessen i Frankfurt i 2009, og vil være tilgjengelig for kunder fra våren 2010. I Europa koster bilen 177 310 euro, mens den i Norge har en pris på 2,9 millioner kroner. Bilen brukes også som sikkerhetsbil i Formel 1 i 2010. Design. SLS AMG er utviklet for å være en moderne variant av den klassiske Mercedes-modellen 300SL Gullwing. Bilen har derfor et langt panser, kupéen er plassert svært langt bak – rett foran bakakselen – og bilens hekk er svært kort. Coupévarianten av SLS AMG er også utstyrt med måkevingedører, som svinger oppover, i stedet for såkalte sommerfugldører som på SLR McLaren – som svinger opp og frem. Ved en rundvelt kan begge dørene løsnes fra bilen slik at passasjerene kan komme seg ut av bilen. SLS AMG med elektrisk drift. Mercedes-Benz planlegger også en elektrisk utgave av SLS AMG. Denne modellen inneholder fire elektriske motorer på hvert hjul, med en kombinert effekt på 392 kW og 800 Nm. Batteriene er væskekjølte litium ion-batterier på 400V. Ergene. Ergene (bulgarsk: "Ергене", gresk: "Agrianes", tyrkisk: "Ergene Nehri") er ei elv i den europeiske delen av Tyrkia. Den er ei venstre sideelv til Maritsa, og er 283 km lang, med et nedbørfelt på 17 323 km² og en middelvannføring på 27,5 m³/s. Elva har utspring i den sørlige delen av Strandzja-fjellene, og renner derfra mot vest og sørvest gjennom et bredt og åpent dalføre. Elveløpet er svært svingete, og den nederste delen av elva er i stor grad kanalisert og rettet ut. Samløpet med Maritsa ligger 20 meter over havet, på grensa mellom Tyrkia og Hellas, 12 km nord for byen İpsala. Turun Palloseura (fotballklubb). Turun Palloseura eller TPS er en finsk fotballklubb fra Åbo som ble stiftet i 1922. Klubben spiller for tiden i Finlands øverste divisjon, Veikkausliiga. Klubbens fotballtrener heter Pasi Rautiainen, og laget spiller sine hjemmekamper på Veritas Stadion sammen med naboklubben FC Inter Turku. Mohammed Kedir. Mohamed Kedir (født 18. september 1954) er en etiopisk tidligere friidrettsutøver (langdistanseløper) som vant bronsemedalje på 10 000 meter under OL 1980 i Moskva. I 1982 vant VM i terrengløp lang løype. 11. etappe av Vuelta a España 2009. Eksterne lenker. 11 Monaco under Sommer-OL 1936. Monaco under Sommer-OL 1936. Seks sportsutøvere, alle menn, fra Monaco deltok i en sport, skyting, under Sommer-OL 1936 i Berlin. Monaco vant ingen medalje Latvia under Sommer-OL 1932. Latvia under Sommer-OL 1932. To sportsutøvere fra Latvia deltok i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Det var tredje gang som Latvia deltok i et sommer-OL og de vant sin første olympiske medalje. Latvia kom på 22. plass med en sølvmedalje. Okunevkulturen. Okunevkulturen (russisk: Окуневская культура), også kalt Karakolskayakulturen, var en kultur som oppstod i det indre av Sentralasia i bronsealderen omkring 2500 f.Kr. Kulturen hår fått sitt navn etter området "Okunev Ulus" i Minusinskgropen i det sørlige Sibir, der den første gang ble oppdaget i 1928. Da avdekket arkeologen S. A. Teplouhovym en gravhaug tilhørende denne kulturen. Okunevkulturen erstattet den tidligere Afanasjevokulturen. Island under Sommer-OL 1936. Island under Sommer-OL 1936. Tolv sportsutøvere fra Island deltok under Sommer-OL 1936 i Berlin. Det var andre gang Island deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Malta under Sommer-OL 1936. Malta under Sommer-OL 1936. Elleve sportsutøvere fra Malta deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 1936 i Berlin. Det var andre gang som Malta deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Nederland under Sommer-OL 1912. Nederland under åpningseremonien OL 1912 Nederland under Sommer-OL 1912. Trettitre sportsutøvere fra Nederland, alle menn, deltok i sju sportsgrener under Sommer-OL 1912 i Stockholm. OL-troppen besto av elleve fektere, femten fotballspillere, tre brytere og en deltaker i friidrett, skyting, moderne femkamp og i tennis. Nederland kom på attendeplass på medaljestatistikken med tre bronsemedaljer. Jetze Doorman. Jetze Doorman (født 2. juli 1881, død 28. februar 1931) var en nederlandsk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Doorman vant to olympiske bronsemedaljer i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på de nederlandske lagene som kom på tredje plass i lagkonkurransen i både sabel og kårde. Fiskivinnuflokkurin. Fiskivinnuflokkurin ("Fiskeripartiet") var et politisk parti på Færøyene. Det ble stiftet på 1970-tallet, og var et sentrumsparti med basis i fiskerinæringen. Det ble hele veien ledet av sjømannen Adolf Hansen. Partiet gikk i 1978 inn i Framburðsflokkurin og ble til Framburðs- og Fiskivinnuflokkurin, senere kjent som Kristiligi Fólkaflokkurin. Arie de Jong. Adrianus Egbert Willem «Arie» de Jong (født 21. juni 1882 i Nederlandsk Østindia, død 23. desember 1966 i Haag) var en nederlandsk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam, han deltok også i ekstralekene 1906 i Athen. De Jong vant to olympiske bronsemedaljer i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på de nederlandske lagene som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i både sabel og kårde. Elsa Rastad Bråten. (født 1. februar 1918 i Oslo, død 21. desember 1999) var en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Etter en tid som journalist i Arbeiderbladet 1945-51 før hun ble redaktørte Arbeiderkvinnen 1953-62. Så fikk hun sitte i Oslo bystyre sekretær for Familie- og forbrukerdepartementet 1959-65. I Trygve Brattelis første regjering 1971-72 var hun statssekretær i Justis- og politidepartementet. Likestillingsmessig var hun formann i Likestillingsrådet 1972-77. For Oslo møtte hun på Stortinget 1973-77. Så gikk hun til Forbrukerdepartementet 1977-85. Sandsæteråsen. Sandsæteråsen er et fjell i Hof kommune i Vestfold. Det har en høyde på 537 meter over havet og er det tolvte høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Oppsalfjellet. Oppsalfjellet er et fjell i Lardal kommune i Vestfold. Det har en høyde på 534 meter over havet og er det 13. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kolsflaket. Kolsflaket er et fjell i Lardal kommune i Vestfold og Siljan kommune i Telemark. Det har en høyde på 534 meter over havet og er det 13. høyeste fjellet i Vestfold av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skog-Slettåsen. Skog-Slettåsen er et fjell i Sande kommune i Vestfold. Det har en høyde på 532 meter over havet og er det 15. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Alejandro Casañas. Alejandro Francisco Casañas Ramírez (født 29. januar 1954 i Havana) er en cubansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 110 meter hekk. Hans fremste meritter er sølvmedaljene fra OL 1976 i Montreal og OL 1980 i Moskva. Verdensrekord. Under Universiaden i Sofia i 1976 satte han ny verdensrekord på korthekken med tiden 13,21, en rekord som stod i to år. Dette var cubansk rekord inntil Emilio Valle, Anier García og Dayron Robles forbedret tiden. Aleksandr Putsjkov. Aleksandr Putsjkov (født 25. mars 1957 i Uljanovsk) er en russisk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 110 meter hekk for Sovjetunionen. Karrierens høydepunkt var bronsemedaljen fra OL 1980 i Moskva. Beinir Sigmundsson. Beinir Sigmundsson (født på Skúvoy, død 970 på Stóra Dímun) var en vikinghøvding på Færøyene. Han styrte over halvparten av øyriket sammen med broren Beinir Sigmundsson. De hadde sitt sete på sin gård på Skúvoy. Beinir var sønn av Sigmundur den eldre. Han fikk sønnen Tori sammen med Tóra. Brestir og Beinir ble drept av Svínoyar-Bjarni og den konkurrerende høvdingen Havgrímur da de oppholdt seg på gården på Stóra Dímun. Sigmundur, sønnen til Brestir, som da var syv år gammel, var vitne til drapet og søkte senere hevn for dette. Vasilij Arkhipenko. Vasilij Albertovitsj Arkhipenko, russisk "Василий Альбертович Архипенко", ukrainsk "Vasil Albertovytsj Arkhypenko" (Василь Альбертович Архипенко) (født 28. januar 1957) er en ukrainsk hekkeløper som representerte Sovjetunionen på 400 meter hekk. Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen fra OL 1980 i Moskva. Johnson South Reef-trefningen. Johnson South Reef-trefningen i 1988 var et større sjøslag mellom Vietnam og Kina om kontrollen over enkelte øyer i øygruppene Spratlyøyene og Paracel-øyene i Sørkinahavet. Bakgrunn. Trefningen ble et resultat av kinesiske aktiviteter på Johnson South Reef. Den 21. januar 1988 forsøkte Kina å bygge en observasjonspost på Johnson South Reef, men vietnamesiske tropper okkuperte området for å forhindre dette. Den 22. februar og den 5. mars sendte Kina tre fregatter til Johnson South Reef, mens Vietnam sendte forsterkninger fra Ho Chi Minh-byen seks dager senere. Sammenstøtet. Begge parter sendte militære til øyene. Klokken 07:30 på morgenen forsøkte vietnameserne å reise det vietnamesiske flagget på Johnson South Reef. Kineserne gikk til angrep, og vietnameserne svarte ved å løse skudd mot dem. Kineserne gjorde et motangrep av stor skala klokken 08:47, og den vietnamesiske fregatten HQ-604 ble senket. Et lignende slag den samme morgenen fant sted mellom det kinesiske skipet Yingtan og det vietnamesiske skipet HQ-505 ved Collins Reef. Det resulterte i at det vietnamesiske skipet ble senket. Klokken 09:15 ankom det kinesiske skipet Xiangtan ved Lansdowne Reef, og oppdaget at 9 vietnamesiske tropper fra HQ-605 allerede hadde gått i land på øya. En skyteepisode fant sted, som endte med at HQ-605 ble sterkt skadet, og trakk seg tilbake. Etter slaget. Vietnam gjør fortsatt krav på øyene. Kina argumenterer med at øyene er nevnt i gamle kinesiske kilder. Vietnam avviser dette, og et av argumentene er at øyene er bebodd av vietnamesere. At Kina tok øyene med makt gjør dem ikke juridisk til en del av Kina, og dessuten bryter Kina internasjonale lover i sin okkupasjon av øyene. En internasjonal dom over fremtiden til øyene ser ut til å være den eneste løsningen, men hittil har ikke dette skjedd. Kinas kontroll over øyene er fortsatt en splint i øyet for Vietnam, men det er ikke så mye landet kan gjøre med det selv, ettersom Sovjetunionens oppløsning tvang Vietnam til å starte en forsoningspolitikk med Kina, ettersom de ikke hadde særlig valg når de ikke lenger var støttet av sin gamle allierte. John Tomac. John Tomac på Interbike 2007 John Tomac (født 3. november 1967 i Owosso, Michigan) er en tidligere profesjonell landeveissyklist og terrengsyklist i disiplinene rundbane og utfor. Han har nasjonale og internasjonale titler i fire disipliner. Tomac ble innlemmet i The Mountain Bike Hall of Fame i 1991. Etter proffkarrieren etablerte han blant annet et selskap som markedsfører sykler under merkenavnet Tomac Bikes. Primærkilder. Forretningsfolk Gary Oakes. Gary James Oakes (født 21. september, 1958 i London) er en britisk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 400 meter hekk. Karrierens høydepunkt er utvilsomt bronsemedaljen fra OL 1980 i Moskva. Hochstraße Elbmarsch. Hochstraße Elbmarsch er Tysklands lengste veibro, med en lengde på 4258 meter. Broen er en del av autobahnen Bundesautobahn 7 gjennom Hamburg. Byggverket har seks kjørebaner, og går over industri- og havneområdet Elbmarsch. Selve broen er 3840 m lang, og har ramper på 418 m. Det planlegges en utvidelse med ett ekstra felt per kjøreretning. Broen ble bygget mellom 1971 og 1974. Eshetu Tura. Eshetu Tura (født 19. januar 1950) er en etiopisk tidligere friidrettsutøver som vant bronsemedalje på 3000 meter hinder under OL 1980 i Moskva. Han har også vunnet to sølvmedaljer i Afrikamesterskapet i friidrett, i 1979 på 3000 meter hinder og 1982 på 5000 meter. Patrick J. Fitzgerald. Patrick J. Fitzgerald (født 22. desember 1960 i Brooklyn, New York) er den nåværende United States Attorney for the Northern District of Illinois og medlem av "US Department of Justice Office of Special Counsel". Han var den føderale påtalemyndigheten med ansvaret for etterforskningen av Valerie Plame-affæren, som førte til tiltale og domfellelse av Visepresident Dick Cheney og stabssjef Scooter Libby. Han har også vært involvert i en rekke andre høyt profilerte rettssaker. Han var blant annet innblandet i rettssaker mot Illinois-guvernør George Ryan, media-mogulen Conrad Black, flere hjelpere til Chicago-borgermester Richard M. Daley og Chicago-detektiv og torturist Jon Burge. I 1996 ble Fitzgerald "National Security Coordinator for Office of the US Attorney for Southern District of New York". 1. september 2001 ble han nominert til stillingen som statsadvokat for Northern District of Illinois på anbefaling fra senator Peter Fitzgerald (som han ikke er i slekt med). Den 24. oktober 2001 ble nominasjonen bekreftet av senatet. Kort tid etter ble han statsadvokat for Northern Illinois. Fitzgerald startet en etterforskning av politiske oppnevnelser av den republikanske Illinois-guvernøren George Ryan, som var mistenkt for å ta imot bestikkelser for å gi lisenser til ukvalifiserte lastebilsjåfører. Fitzgerald måtte snart utvide etterforskningen da den avdekket et nettverk av politiske bestikkelser. Til slutt førte dette til mer enn 60 tiltaler. Ryan ble siktet i desember 2003. Ved avslutningen av rettssaken i april 2006 ble Ryan funnet skyldig på alle de atten tiltalepunktene mot ham. Ryans medsammensvorne, Chicago-forretningsmann Larry Warner ble dømt for pengeutpressing og konspirasjoner, bedrageri, forsøk på utpressing og hvitvasking av penger. De to ble dømt 6. september 2006. Ryan fikk en dom på seks og et halvt år, og Warner fikk en dom på tre år og fem måneder i fengsel. Fitzgeralds kontor var i 2008 under oppsyn på grunn av påståtte konspirasjoner om å selge Barack Obama sitt ledige sete i Senatet til den høystbydende. Dette førte til arrestasjonen av Illinois-guvernør Rod Blagojevich den 9. desember 2008 på grunn av anklager om korrupsjon. USA under Sommer-OL 1908. USA under Sommer-OL 1908. USA ble nest beste nasjon bak arrangørlandet Storbritannia under de olympiske leker 1908 i London med tjutre gull-, fjorten sølv- og fjorten bronsemedaljer. Satymkul Dzjumanazarov. Satymkul Dzjumanazarov (født 17. september 1951, død 2. april 2007) var en kirgisisk friidrettsutøver som representerte Sovjetunionen i maraton. Karrierens høydepunkt var bronsemedaljen under OL 1980 i Moskva. Amphipterygidae. Amphipterygidae er en gruppe av øyenstikkere som hører til gruppen vannymfer (Zygoptera). Denne artsfattige gruppen finnes bare i tropene. Utseende. Forholdsvis store og robuste vannymfer, gjerne gråblå på farge. Vingene er klare med markert vingemerke. De skiller seg fra de fleste andre vannymfer ved at de i hvile holder vingene rett ut fra kroppen, i likhet med libeller. Larvene er temmelig kraftige, bakkroppen ender i tre sekkaktige gjelleblader som ender i en spiss, ofte med lange børster. Levevis. Amphipterygidae er knyttet til rasktrennende elver og bekker. Larvene ser ut til å fange en rekke forskjellige små, vannlevende leddyr, kanskje særlig mygglarver. Systematisk inndeling. Slektene "Diphlebia", "Lestoides" og "Philoganga" ble nylig skilt ut fra Amphipterygidae og plassert i en familie for seg, Diphlebiidae. Liantunnelen. Liantunnelen er en 1 774 meter lang veitunnel på Fylkesvei 15 på Grytøya i Troms. Tunnelen går mellom Dale og Alvestad på Harstads del av øya. Byggingen av tunnelen startet i oktober 2008, gjennomslaget kom 17. september 2009, og tunnelen ble åpnet 5. november 2010. Tunnelen har ett kjørefelt (to i tunnelåpningene) og møteplasser. I tillegg til tunnelen blir det bygd 600 meter vei i dagen, tørrmurer samt en 200 meter lang rasvoll på Alvestad. Liantunnelen ble bygd til erstatning for en svært rasfarlig veistrekning. Alvestad og Grøtavær fikk veiforbindelse til Bjørnrå lengre øst på Grytøya gjennom Toppentunnelen i 1996. Etter veiåpningen ble ferga Alvestad – Stornes nedlagt, og trafikken går via den kortere fergestrekningen Bjørnrå – Stornes. Men ras og stor rasfare mellom Alvestad og Dale har ført til hyppige stengninger av veien, i snitt 23 døgn pr. år i perioden 1996-2005. Når veien er stengt, går ferga mellom Stornes og Bjørnrå ekstraturer til Alvestad. Jörg Freimuth. Jörg Freimuth (født 10. september 1961 in Rathenow) er en øst-tysk tidligere høydehopper. Under OL 1980 i Moskva tok han bronsemedalje med et hopp på 2.31 m, karrierens beste. Annet. Jörg er tvillingbror til den tidligere mangekjemperen Uwe Freimuth. Etter at han avsluttet sin aktive karriere i 1982, begynte han å jobbe som elektriker. Ejlert Bjerke. Ejlert Bjerke (født 14. mars 1887 i Oslo, død 1963) var en norsk forfatter. Ejlert Bjerke skrev både romaner, dikt, noveller, skuespill, essay og reiseskildringer. Han oversatte også verk av andre forfattere til norsk, blant annet Johann Wolfgang von Goethe, Charles Dickens og Oscar Wilde. Ejlert Bjerke var faren til André Bjerke. Ejlert Bjerke debuterte som forfatter med novellesamlingen "Mennesker og fauner" i 1909. Frank Paschek. Frank Paschek (født 25. juni 1956 i Bad Doberan, Mecklenburg-Vorpommern) er en øst-tysk tidligere lengdehopper. Karrierens høydepunkt er utvilsomt sølvmedaljen fra OL 1980 i Moskva. Kjøttbransjen. Bladet Kjøttbransjen er regnet som fagbladet innen norsk kjøttbransje. KLF Media AS med direktør og ansvarlig redaktør Per A. Sleipnes gir ut fagbladet Kjøttbransjen ti ganger i året, med et opplag på 3000. Trialis. Trialis er et grammatisk tall som representerer tallet "tre". Norsk har ingen egne trialisformer. Eksempelvis der man i språket larike sier "aridu", sier man på norsk "vi tre". Skulle man rett fram sagt "vi tre" i larike, ville man sagt "ami tidu". Språk som har trialis er blant annet: tolomako, manam og larike. "singularis > pluralis > dualis > trialis" Systemet ovenfor forklarer at intet språk har trialis hvis det ikke har dualis. Likeledes at intet språk har dualis hvis det ikke har pluralis. Trialis i larike. Larike er et sentral-mukkisk språk i Indonesia. Språket har trialisformer i pronomene. Disse formene viser "kun" til tre. Ikke tre - fire. Se tabellen under 1 Menneskelig. Larikes pronomener skiller blant annet mellom menneskelig og ikke menneskelig. Den fullverdige engelske oversettelsen av dette er følgende: "We three own that house". På norsk noe som: "Vi tre eier det huset". Det er imidlertid også mulig å møte på den ikke-sammensmeltede formen, men da må også passende klassifisering legges til:. Betydninga blir fortsatt "Vi tre eier det huset", men klassifisering ("CLASS") er tatt med. Klassifiseringa her er "masi" som angir at det er snakk om mennesker. Trialis i tok pisin. Tok pisin er ofte sagt å ha trialis i pronomen. Trialis i na'vi. Det kunstige språket na'vi, oppfunnet av James Cameron og Paul Frommer til bruk i filmen i Avatar, har trialis. For å danne trialis i dette språket, legger man til et prefiks, dvs en bøying som settes på foran ordet. 1Viperwolf er et fiksjonelt vesen i Avatar-filmen. Dersom "ee" oppstår som følge av prefikset, fjernes den ene e-en. "eveng" - et barn → "px'"eveng" - tre barn. (*"pxee'"veng") Valerij Podluzjnyj. Valerij Vasiljevitsj Podluzjnyj, russisk Валерий Васильевич Подлужный, ukrainsk "Valerij Vasyljovytsj Pidluzjnyj" (Валерій Васильович Підлужний) (født 22. august 1952 i Donetsk) er en ukrainsk lengdehopper som representerte Sovjetunionen. Hans fremste meritter er bronsemedaljen fra OL 1980 i Moskva og gullmedaljen fra EM 1974 i Roma. Evergrey. Evergrey er et svensk progressiv metal-band. Bandet ble startet i Göteborg i 1996, og har utgitt åtte studioalbum. Happy Days. Happy Days var en amerikansk situasjonskomedie som gikk på tv-kanalen ABC fra 1974 til 1984, og presenterte en idealisert visjon av livet i USA på 1950 og 1960-tallet. Serien fulgte familien Cunningham. Av andre kjente rollefigurer har særlig Arthur «The Fonz» Fonzarelli blitt kjent. Han ble spilt av Henry Winkler. Den senere filmregissøren Ron Howard spilte rollen som Richie Cunningham. TV-serien var den mest sette i USA i 1976–77. Gulph Mills. Gulph Mill. Foto ca. 1922«Gulph Rock» eller «Hanging Rock». Foto ca. 1919 Gulph Mills er et område som hører tilUpper Merion Township i Montgomery County i Pennsylvania. Det blir betjent av Upper Merion Area School District. En malemølle som ble bygget her i 1747 leverte mel til Den kontinentale armé når den holdt til i Valley Forge. En annen kjent attraksjon er «Hanging Rock». Det skal ha vært et sted George Washington ledet troppene sine utfra. Aleksandr Barysjnikov. Aleksandr Barysjnikov (født 11. november 1948 i Khabarovsk kraj) er en russisk tidligere kulestøter som konkurrerte for Sovjetunionen. Karrierens høydepunkter er bronsemedaljen i OL 1976 i Montreal og sølvmedaljen fra OL 1980 i Moskva. I overgangen til 1970-tallet var både russere og amerikanere i gang med å eksperimentere med en ny, roterende teknikk. I Europa er rotasjonsteknikken ofte referert til som «Barysjnikov», etter Aleksandr Barysjnikov. Verdensrekord. Den amerikanske kulestøteren Brian Oldfield støtte 22,86 m i El Paso, Texas, 10. mai 1975. I denne konkurransen flyttet Oldfield verdensrekorden 3 ganger: 21,94 m, 22,25 m og 22,86 i tredje forsøk, hvorpå han gav seg. Tre støt tre rekorder. På denne tiden var det en profesjonell liga med friidrettsutøvere i USA, og siden Oldfield var profesjonell ble ikke rekorden ratifisert av IAAF. Da Barysjnikov støtte 22.00 m i 1976 var han den som offisielt ble kreditert som verdens første 22 meterskaster. Diphlebiidae. Diphlebiidae er en gruppe av øyenstikkere som hører til gruppen vannymfer (Zygoptera). Denne artsfattige gruppen finnes bare i tropisk Asia og Australia. Utseende. Nokså store, kraftige vannymfer, kroppen er blå i alle fall hos hannene. Vingene har vanligvis mørke områder. Ulikt de fleste andre vannymfer holder de vingene ut fra kroppen i hvile. Levevis. Diphlebiidae er knyttet til rennende vann. Systematisk inndeling. Inntil nylig ble disse slektene regnet til familien Amphipterygidae. Noen klassifikasjoner regner også slekten "Lestoidea" til denne gruppen. Sergej Zjelanov. Sergej Zjelanov (født 14. juni 1957 i Aleksin, Russland) er en russisk tidligere mangekjemper som representerte Sovjetunionen. Karrierens høydepunkt er bronsemedaljen fra OL 1980 i Moskva. Ljudmila Kondratjeva. Ljudmila Kondratjeva (født 11. april 1958 i Sjakhty) er en russisk tidligere friidrettsutøver (sprinter) som representerte Sovjetunionen. Kondratjeva sitt gjennombrudd kom i EM 1978 i Praha med gull på 200 meter, foran øst-tyske Marlies Göhr. Karrierens høydepunkt var imidlertid gullet på 100 meter under OL 1980 i Moskva. En skade under løpet hindret henne fra deltakelse på 200 meter og på 4 x 100 meter. Kondratjevas siste mesterskap ble OL 1988 i Seoul hvor hun tok bronsemedalje på kortstafetten. Verdensrekord. Før OL 1980 satte hun ny verdensrekord med 10,87 s. MK «Riskafjord I» (1905). MK «Riskafjord I» var i perioden 1923-1950 en lokalrutebåt tilhørende AS Riskafjord, Stavanger og ble benyttet i dette selskapets lokalrute Stavanger-Riskalandet-Hommersåk i Ryfylke. Mac-dynastiet. Mạc-dynastiet (vietnamesisk: "Nhà Mạc") var et herskerdynasti som regjerte de nordligste av Vietnams provinser fra 1527 til 1592, da de tapte kontrollen over Hanoi for siste gang. Senere hersket Mạc-dynaster over provinsen Cao Bằng (med direkte støtte fra det kinesiske Qing-dynastiet) frem til 1677. Norge under Vinter-OL 2002. Norge under Vinter-OL 2002. Åttien sportsutøvere fra Norge deltok i elleve sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Norge ble beste nasjon med totalt 25 medaljer, tretten gull-, fem sølv- og sju bronsemedaljer. Ole Einar Bjørndalen tok fire gullmedaljer. Norges flaggbærer under åpningsseremonien var skiskytteren Liv Grete Skjelbreid Poirée. Charles Jacobs. Charles Sherman Jacobs (født 15. februar 1872, død i februar 1945) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Jacobs vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1908 i London. Han kom på delt tredje plass i stavsprang med et hopp på 3,58 meter sammen med Bruno Söderström fra Sverige og canadiske Edward Archibald. Det ble delt første plass mellom Edward Cook og Alfred Gilbert som vant på ny olympisk rekord 3,71 Edward Archibald. Edward Blake Archibald (født 29. mars 1884, død 1965) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Archibald vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på delt tredje plass i stavsprang med et hopp på 3,58 meter sammen med Bruno Söderström fra Sverige og amerikanske Charles Jacobs. Det ble delt første plass mellom Edward Cook og Alfred Gilbert som vant på ny olympisk rekord 3,71 Daniel Kelly. Daniel Joseph Kelly (født 1. september 1883, død 9. april 1920) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Kelly vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under 1908 i London. Han kom på andre plass i lengdehopp med et hopp på 7,09 meter bak sin landsmann Frank Irons som vant lengdekonkurransen med 7,48 ny olympisk rekord. Merritt Giffin. Merritt Hayward Giffin (født 20. august 1887, død 11. juli 1911 i Joliet i Illinois) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Giffin vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under 1908 i London. Han kom på andre plass i diskos med et kast på 47,70 meter bak sin landsmann Martin Sheridan som vant diskoskonkurransen med 40,49 ny olympisk rekord. USA vant alle tre medaljene, bronset gikk til Marquis Horr. Marquis Horr. Marquis Franklin «Bill» Horr (født 2. mai 1880, død 1. juli 1955) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Horr vant to olympiske medaljer i friidrett, begge i diskos, under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i diskos gresk stil, bak sin landsmann Martin Sheridan og på tredje plass i diskos også denne gang bak Martin Sheridan og Merritt Giffin. Denis Horgan. Denis Horgan (født 18. mai 1871, død 2. juni 1922) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Horgen vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i kulestøt med et støt på 13,62 meter, bak amerikaneren Ralph Rose som vant med 14,21 Ingrid Auerswald. Ingrid Auerswald (født 2. september 1957 i Jena) er en tidligere tysk friidrettsutøver som konkurrerte for Øst-Tyskland på 100 meter. Hennes fremste prestasjon individuelt er bronsemedaljen på 100 meter fra OL 1980 i Moskva, hvor hun også tok gull på 4 x 100 meter sammen med lagvenninnene Marlies Göhr, Bärbel Wöckel og Romy Müller. Tiden 41,60 s var samtidig ny verdensrekord. Under VM 1983 i Helsingfors og EM 1986 i Stuttgart ble det nye øst-tyske gull på stafetten. I hennes siste mesterskap i OL 1988 i Seoul, ble det sølvmedalje på 4 x 100 meter, bak USA. Verdensrekord. I Verdenscupen i Canberra i 1985 løp Göhr, Silke Gladisch-Möller og Sabine Günther 4 x 100 meter på tiden 41,37 s, en tid som per 12. september 2009 fortsatt er verdensrekord. Bärbel Wöckel. Bärbel Wöckel (født Eckert 21. mars 1955 i Leipzig, Øst-Tyskland) er en tysk tidligere friidrettsutøver som representerte Øst-Tyskland på sprintdistanser. Wöckel vant totalt fire OL-gull under OL 1976 i Montreal og OL 1980 i Moskva – to på 200 meter og to på 4 x 100 meter, i tillegg til tre gull og et sølv fra EM utendørs. Verdensrekorder. Hun ble den første kvinnen under 11 sekunder på 100 meter, da hun løp på 10,95 i Dresden, 1. juli 1982. Sammen med Doris Maletzki, Renate Stecher og Christina Heinich satte hun flere verdensrekorder på kortstafetten, den siste fra 8. september 1974 i Roma. Operaallmenningen. Operaallmenningen er en fremtidig allmenning i Bjørvika i Oslo, som vil bli Oslos største byrom når Bjørvika-utbyggingen er ferdig. Operaallmenningen blir et sammenhengende bredt byrom med åpen siktlinje mellom Jernbanetorget fra Karl Johans gates sluttpunkt til Operahuset. Allmenningen utgjøres av Christian Frederiks plass (gammel), vannkilen foran tollbodene (ny) og "Operaforplassen" (ny) som er "foran" (og ikke det samme som) Kirsten Flagstads plass på Operaen og det nye Deichmanske bibliotek. I tillegg vil allmenningen krysse Dronning Eufemias gate og Operagata. Natalja Bokhina. Natalja Bokhina (født 4. januar 1962 i St. Petersburg) er en russisk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte for Sovjetunionen, hovedsakelig på 200 meter. Karrierens høydepunkt var sølvmedaljene fra OL 1980 i Moskva, på 200 meter og 4 x 100 meter. Christina Brehmer-Lathan. Christina Lathan (født Brehmer 28. februar 1958 i Altdöbern) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte for Øst-Tyskland, hovedsakelig på 400 meter. Hennes fremste mesterskap var OL 1976 i Montreal med gull på 4 x 400 meter og sølv på 400 meter. Europamester for junior. Under junior-EM i 1975 vant hun tre gullmedaljer, 400 meter, 4 x 100 meter og 4 x 400 meter. Verdensrekord. I 1976 løp hun på 49.77 s, den første elektroniske tiden under 50 sekunder. Bare en måned senere forbedret Polens Irena Szewińska rekorden. Butt giftslørsopp. Butt giftslørsopp "(Cortinarius orellanus)" er en dødelig giftig sopp som ligner på spiss giftslørsopp, men mangler spissen på hatten. Soppen blir 5–13 cm høy og er rødbrun til brun med gule belter på stilken. Hatten er 3–8,5 cm bred. Sporeavtrykket er brunt. Butt giftslørsopp inneholder giftstoffet orellanin. Dette virker sakte og skader lever og nyrer. Selv små mengder sopp kan være dødelig. Ved mistanke om inntak av slik sopp, må man straks forsøke å fremkalle brekning (oppkast), og oppsøke lege snarest. Utbredelse. Soppen er vanlig i hele Europa, bortsett fra nordlige områder. Nordgrensen ansees å være Sørlandet, hvor den er funnet i eikeskog. Olga Minejeva. Olga Pavlovna Minejeva (født 1. oktober 1952 i Degtjarsk, Sverdlovsk oblast) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerte for Sovjetunionen på 800 meter. Hennes fremste meritter er sølvmedaljen fra OL 1980 i Moskva og gullmedaljen under EM 1982 i Athen. I Moskva ble det hel sovjetisk på 800 meter, med 1:54.81 splittet hun Nadezjda Olizarenko (vinner) og Tatjana Providokhina. I EM 1982 i Athen fikk hun sin første og eneste mesterskapstittel som senior. Hypolestidae. Hypolestidae er en gruppe av øyenstikkere som hører til gruppen vannymfer (Zygoptera). Utseende. Middelsstore, metallisk fargede vannymfer med klare vinger. Familien kjennes på visse særtrekk ved vingenes årer. Det er to tverr-årer i antenodal-området, de postnodale tverr-årene er mer eller mindre ensrettet med tverr-årene lenger bak i vingen. Diskoidalcellen er rektangulær. Larvene har et stort (bredere enn thorax), nærmest kvadratisk hode, fasettøynene er rundede og stikker lite ut fra hodets ytterkant. Beina er ganske lange og kraftige, bakkroppen kjegleformet, bakerst med tre, forholdsvis korte, sekk-aktige gjelleblader som er tilspisset ytterst. Vingeknoppene er temmelig lange og når nesten til ytterkanten av femte bakkroppsledd. Levevis. Familien har larver i rennende vann, der de jakter på ulike små leddyr. Slekten "Lestoidea" kan være et godt eksempel, disse larvene lever i steinete bekker i tropisk regnskog i Queensland. Systematisk inndeling. Inntil nylig ble noen av disse slektene regnet til familien Amphipterygidae, eventuelt til Diphlebiidae som i så fall bør skifte navn til Lestoideidae, fordi dette navnet er eldre. Thina Thorleifsen. (født 17. januar 1885, død 8. september 1959) var en norsk politiker fra Hokksund, kjent for sin kamp for kvinnesaken. Etter å ha tjent i Drammen hos Per Sivle, dro hun i 1904 til Kristiania og ble i 1910 medlem i "Den kvindelige tjenerstands forening", en av de første organisasjoner for kvinnesak, ikke lite inspirert av Rachel Grepp som engasjerte henne som hushjelp. For styret i Arbeiderpartiets Kvindeforening satt hun 1919–52, siden 1923 fast ansatt kvinne-sekretær. Mellom 1918 og 1923 var hun i styret for Arbeiderpartiet. Som Grepp var hun i Oslo bystyre 1932–34, redaktør i Arbeiderkvinnen, og hun engasjerte seg i sosiale forhold og avholdssaken. Hun ble da også i styret for Oslo Forsikringskasse og Arbejdernes Afholdsavdeling. Nicolas Vouilloz. Nicolas Vouilloz (født 8. februar 1976 Nice, Frankrike) er en fransk tidligere profesjonell terrengsyklist og rally kjører. Han har vunnet verdensmesterskapet i disiplinen utfor ti ganger. Første seier kom som junior i 1992, og den siste som senior i 2002. I 2000 var dårligste plassering, nummer 8. Han har videre vunnet seksten World Cup utforritt. I 2000 startet Vouilloz å kjøre rally i lokale og deretter nasjonale rallyserier. Han debuterte i World Rally Championship ved 2001 Monte Carlo Rally. Hans beste resultat i WRC er 9. plass ved 2004 Wales Rally GB, da han kjørte en Peugeot 206 WRC for Bozian Racing team. I 2008 vant han Intercontinental Rally Challenge i Super 2000 klassen Peugeot 207, foran lagkamerat Freddy Loix. Etter flere års avbrekk gikk Vouilloz tilbake til terrengsykling profesjonelt i 2007 ved 4. runde i World Cup i Champery, Sveits. Han sykler for Lapierre Ultimate Cycles. Hukasætra. HukasætraHukasætra eller Hukaseter ligger på Blefjell i Flesberg kommune i Buskerud. Den gamle setra ligger ca 800 meter over havet, i enden av en sidevei til Storebleveien. Storebleveien er en bomvei, som har avkjørsel fra Numedalen. Den siste kilometeren til Hukasætra er en privat bomvei, og er ikke åpen for allmenn ferdsel med bil. Herfra går det merket tursti til Eriksbu via Revlivatna. Hukabekken renner forbi Hukasætra. Den kommer fra Kroktjønn. John Ferguson MacLennan. John Ferguson MacLennan (født 14. oktober 1827, død 16. juni 1881) var en skotsk advokat og etnolog. MacLennan var en av flere britiske jurister som på slutten av det 19. århundre studerte sosiale strukturer av ikke-europeiske folkeslag. I den publiserte studien "tilbedelsen av dyr og planter" antydet MacLennan en sammenheng mellom sosiale strukturer og primitive religioner, og han innførte begrepet totemisme for sosial funksjon av primitiv religion. Denne kortfattede begrepet viste seg å være svært nyttig for senere historikere av religion og sosiologer som William Robertson Smith og Emile Durkheim. MacLennan er også kjent for sine senere arbeider innenfor tidligere historie. Harrison Schmitt. Scmitt da han var astronaut Harrison Schmitt (født 3. juli 1935 i New Mexico, USA) er en amerikansk geolog, en tidligere NASA-astronaut, universitetsprofessor og senator. Han var den siste av Apollo-astronautene som satte sin fot på månen. Schmitt var også den første og hittil eneste personen som har gått på månen, og som aldri har vært medlem av USAs væpnede styrker. I august 1975 trakk Schmitt seg fra NASA for å stille til valg representant det republikaner til USAs senat som representant for New Mexico, hvor han ble innvalgt og tok sete 3. januar 1977 og satt fram til 3. januar 1983 Birgit Prinz. Birgit Prinz (født 25. oktober 1977 i Frankfurt am Main) er en tysk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller spiss for 1. FFC Frankfurt i tysk Bundesliga. Birgit Prinz har blitt kåret til FIFA World Player of the Year tre ganger på rad, og har i tillegg blitt kåret til den nest beste spilleren fem ganger, senest i 2010. På landslaget har Prinz spilt siden 1994, og rukket å bli europamester fem ganger (senest i 2009-EM) og verdensmester to ganger. Hun har også rekorden for flest antall scoringer i VM, med 14 tilsammen. Birgit Prinz er kaptein for det tyske landslaget. Belgia under Sommer-OL 1912. Belgias innmarsj i 1912 på Stockholm olympiastadion Belgia under Sommer-OL 1912. Trettini sportsutøvere fra Belgia, 38 menn og en kvinne, deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Belgia kom på trettendeplass på medaljestatistikken med to gull- en sølv- og tre bronsemedaljer. Boston Breakers. Boston Breakers er et fotballag fra Boston i Massachusetts i USA. Boston Breakers spiller sine hjemmekamper på Harvard Stadium ved Harvard universitet. Laget er et rent kvinnelig fotballag, og de spiller i Women's Professional Soccer. Boston Breakers er en av tre lag som også spilte i WUSA, den kortlivede profesjonelle serien fra tidligere forsøk på begynnelsen av 2000-tallet. Imidlertid har ikke dette Boston Breakers direkte røtter tilbake til WUSA-laget, og må sees på som selvstendig, enda navn og logo er lik. Boston Breakers ble dannet i 2008, men planene for laget ble lagt før. Treneren til laget, Toni DiCiccio, ble valgt ut allerede i september 2007. DiCiccio har trent det amerikanske kvinnelandslaget til seier i VM i 1999. Breakers skaffet seg etablerte navn som Kristine Lilly, stjerner som Kelly Smith og Fabiana og spennende spillere som Amy Rodriguez og Alex Scott. Lenge så det ut til at Breakers skulle ta fjerdeplassen og dermed bli kvalifisert til sluttspillet, men tre tap på rad mot slutten ødela det. Etter at 2009-sesongen var over og de to nye lagene Atlanta Beat og Philadelphia Independence valgte spillere, mistet Breakers i hovedsak flere forsvarsspillere. Flere andre, inkludert Rodriguez, ble fristilt fra kontraktene, men er offisielt del av Boston. Fabiana hadde en dårlig sesong for Boston, og er knyttet til Boston Aztecs, et amatørlag fra den nest øverste divisjonen. Per desember 2009 har dermed Boston Breakers et noe tynt lag. Adei Ad. Adei Ad (hebraisk: "עדי עד", betydning "For alltid") er en israelsk bosetning på Vestbredden. Bosetning ligger like ved Shvut Rachel. Bosetningen ble etablert i 1998 av en gruppe Yeshiva-studenter i Shvut Rachel. DS «Forra» (1893). DS «Øibuen» og senere «Forra» var i perioden 1893-1912 og 1930-1949 en lokalrutebåt i fart i Ryfylkebassenget. «Øibuen» tilhørte først Øernes Dampskibsselskab som i 1899 fusjonerte inn i Ryfylke Dampskibsselskab (det andre). Våren 1909 overtok Det Stavangerske Dampskibsselskab Ryfylke Dampskibsselskab med ruter og dampbåtene «Øibuen» og DS «Fjordbuen» og ble slik kvitt en brysom konkurent. Etter en brann i 1912 ble «Øibuen» kondemnert og solgt, men ble reparert av andre eiere. Den var trolig ute av rutefarten mange år inntil den i 1930 ble solgt til Stavanger & Omegns Meieri som «Forra» og satt inn i en lokal melkerute. I 1938 ble Stavangerske eier for annen gang og ble benyttet i selskapets ruter frem til den ble utrangert 1949. Men også etter dette fikk den gamle båten et nytt liv, -denne gang som fraktefartøy «Strandbuen». Den ble endelig kondemnert i 1970 og trolig senket fire år senere. Shvut Rachel. Shvut Rachel (hebraisk: "שבות רחל") er en israelsk bosetning i Efrayim-/Binyamin-regionen nordvest på Vestbredden, 45 kilometer nord for Jerusalem på Highway 60, like ved den palestinske landsbyen Turmus Ayya, øst for Shilo. Andre nærliggende israelske bosetninger er blant annet Giv'at Har'el, Esh Kodesh, Keeda og Adei Ad. Det bor omtrent hundre familier i landsbyen. Yeshiva. Yeshiva eller yeshivah er en ortodoks jødisk skole for studier av Torah, Misjná og Talmud, hvor det hovedsakelig går mannlige studenter. Caymansk dollar. Dollar (valutakode "KYD") er valutaen på Caymanøyene. Den forkortes vanligvis med dollartegnet "$", eller "CI$", for å skille den fra andre dollar-valutaer. Den er delt opp i 100 cents. Dollaren ble introdusert i 1972, og erstattet den jamaicanske dollaren. Både jamaicansk valuta og den nye caymanøyene-valuaten var lovlige inntil 31. august 1972, da den jamaicanske valutaen utgikk. Den caymanske dollaren har blitt låst mot den amerikanske dollaren på 1 caymansk dollar = 1,2 amerikanske dollar, siden 1. april 1974. Zimbabwisk dollar. Zimbabwisk dollar var den offisielle valutaen i Zimbabwe mellom 1980 og 12. april 2009. Den zimbabwiske dollaren var delt inn i 100 cents. Den ble vanligvis forkortet med dollartegnet "$", eller "Z$", for å skille den fra andre dollar-valutaer. Den var en av de minst verdifulle valutaene i verden. På grunn av den store inflasjonen i Zimbabwe samt tre revalueringer, ble dollaren til slutt suspendert helt den 12. april 2009. I dag benyttes andre valutaer for transaksjoner i Zimbabwe, først og fremst sørafrikansk Rand, amerikansk dollar og botswansk Pula. Historie. Den zimbabwiske dollaren avløste den rhodesiske dollaren som var landets valuta fra 1970 til 1980. Zimbabwe-dollaren var opprinnelig en halv britisk pund. Rhodesia fulgte Sør-Afrika, Australia og New Zealand når de opptok desimalsystemet, og bestemte seg da for å bruke halvpund istedenfor helpund. Grunnen til at navnet «dollar» ble valgt, kom av det faktum at den reduserte verdien av den nye enheten var nærmere en amerikansk dollar enn et britisk pund. Første dollar. Den første zimbabwiske dollaren ble introdusert i 1980 og erstattet den rhodesiske dollaren til samme verdi. Den første ISO 4217-koden var "ZWD". Da valutaen ble introdusert var den mer verdt enn amerikansk dollar, hvor 1 zimbabwisk dollar = 1,47 amerikanske dollar. Til tross for dette, falt verdien av valutaen drastisk de neste årene, og 26. juli 2006 hadde den zimbabwiske dollaren falt ned til én million mot britisk pund. Andre dollar. I oktober 2005 proklamerte Dr. Gideon Gono, leder for Reserve Bank of Zimbabwe, at «Zimbabwe vil få en ny valuta neste år». Nye sedler og mynter skulle erstatte den daværende zimbabwiske dollaren. Gono oppga intet navn for den nye valutaen. I juni 2006 fastslo visefinansminister David Chapfika at Zimbabwe måtte oppnå makroøkonomisk stabilitet (dvs. tosifret inflasjon) før en ny valuta ville bli introdusert. Dollaren ble revaluert den 1. august 2006 hvor 1 revaluert dollar = 1000 gamle dollar. Den nye dollaren ble delt inn i 100 cents, selv om cents aldri ble brukt i praksis. Samtidig som revalueringen senket styresmaktene veriden på dollaren med 60 % mot den amerikanske dollaren, fra 101 000 gamle dollar (101 revaluert) til 250 revaluerte dollar. ISO ga i utgangspunktet en ny valutakode til den revaluerte valutaen, nemlig "ZWN", men Reserve Bank of Zimbabwe kunne ikke takle et valutabytte. Derfor forble valutakoden "ZWD". Revalueringen, som Gideon Gono kalte «Operation Sunrise», ble fullført 21. august 2006. Det er anslått at omtrent ti trillioner gamle zimbabwiske dollar (22 % av pengemengden) ikke ble byttet inn i denne perioden. Neste år, den 2. februar 2007, avslørte RBZ at en ny (tredje) dollar ville bli utgitt snart, og det ble gitt noen detaljer om de nye sedlene. Med firesifret inflasjon på den tiden, forble sedlene på lager. I samme måned erklærte RBZ at inflasjon var ulovlig, og forbød all heving av priser på visse handelsvarer mellom 1. mars og 30. juni 2007. Flere ledere av zimbabwiske firmaer ble arrestert for å ha økt prisene på sine produkter. Generelt sett enes økonomer om at slike tiltak er ineffektive og ikke vil løse slike problemer over tid. Økonomist Eddie Cross rapporterte den 15. juni 2007 at «det er snakk om at nasjonalbanken vil fjerne tre nuller til fra valutaen neste uke, og det vil bety av én zimbabwisk dollar vil være lik én million av den gamle dollaren. Kaos regjerer innen handel og industri, og de i offentlig sektor er paniske» Den Zimbabwiske dollaren ble igjen revaluert den 6. september 2007, denne gangen senket med 92 %, som ga en offisiell vekselsrente på 30 000 zimbabwisk dollar til 1 amerikansk dollar, selv om svartemarkedets vekselsrente var beregnet til 600 000 zimbabwiske dollar mot 1 amerikansk dollar. Galina Ustvolskaja. Galina Ivanovna Ustvolskaja, også Oustvolskaja (russisk "Гали́на Ива́новна Уство́льская"; født 17. juni 1919 i Petrograd (dagens St. Petersburg), død 22. desember 2006 i St. Petersburg) var en russisk komponist. Liv. Ustvolskaja studerte fra 1937 til 1947 hos Dmitrij Sjostakovitsj ved konservatoriet i Leningrad, hvor hun fra 1948 selv ga komposisjonsundervisning. Ved siden av Sofia Gubaidulina regnes hun som Russlands mest betydelige kvinnelige komponist. Som modernist fikk hun få anledninger til offentlige forestillinger; inntil 1968 ble ingen av verkene hennes framført annet enn patriotiske stykker som var skrevet for offentlige anledninger. Fram til Sovjetunionens fall ble bare fiolinsonaten fra 1952 spilt med noen regelmessighet, men senere har musikken hennes i økende grad blitt framført i vest. Stil. Ustvolskaja utviklet sin egen helt spesielle stil som hun selv beskrev slik: «Det finnes overhode ingen link mellom min musikk og musikken til noen annen komponist, levende eller død». Et særtrekk ved musikken hennes er bruken av gjentatte, homofone lydblokker, som fikk den nederlandske kritikeren Elmer Schönberger til å kalle henne "the lady with the hammer". Hun anvendte også uvanlige instrumentkombinasjoner, som åtte kontrabasser, piano og slagverk i Komposisjon nr. 2) og en utstrakt bruk av ekstrem dynamikk (som i piano sonate nr. 6). Videre tok hun i bruk instrumentgrupper for å framstille tone clusters og hun kunne bruke piano eller slagverk for banke ut en jevn uforanderlig rymten – i alle sine anerkjente verk bruker hun enten piano eller slagverk, i mange brukte hun begge. Galina Ustvolskajas musikk er ikke «avantgarde» i vanlige forstand og ble derfor ikke åpent sensurert i Sovjetunionen. Hun ble likevel anklaget for være uvillig til å kommunisere, for å være «snever» og «sta». Det er bare relativt nylig at hennes kritikere har begynt å forstå at disse antatte svakhetene faktisk er det som gir musikken hennes særpreg. Komponisten Boris Tishchenko sammenlignet «sneverheten» i musikken hennes med et konsentrert laserstråle som er i stand til å skjære i metall. Kjerringklumpen. Kjerringklumpen (601 moh.) er det høyeste fjellet i Leksvik kommune på Fosenhalvøya. Fjellet er godt synlig når man kjører fylkesvei 82 langs Storvatnet på Fosenhalvøya. Fjellet er et markant landemerke i de såkalte «Fosenalpene». Det er svært flott utsikt over Trondheimsfjorden fra toppen. Tatjana Prodivokhina. Tatjana Providokhina, russisk Татьяна Провидохина (født 26. mars 1953 i St. Petersburg) er en russisk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte for Sovjetunionen, hovedsakelig på 800 meter. Hennes fremste meritter er bronsemedaljen på 800 meter fra OL 1980 i Moskva og gullet fra EM 1978 i Praha på samme distanse. Verdensrekord. 20. august 1978 i Podolsk løp hun 1000 meter på 2:30,6 m, en rekord som ble forbedret først i 1995 av Maria Mutola, da hun 25. august 1995 løp på 2:29,34 m. Babil. Babil (arabisk: بابل) er en provins i Irak. Den ligger like sør for Bagdad mellom de store elvene Eufrat i vest og Tigris i øst. Byen, Al Musayyib og Babylons ruiner ligger i provinsen. Yangshaokulturen. Yangshaokulturen (kinesisk: 仰韶文化; pinyin: "Yǎngsháo wénhuà") utbredte seg ved siden av Peiligangkulturen og Cishankulturen i tiden fra 5000 til 2000 f.Kr. i endel områder av det sentrale og det nordlige Kina samt i kystområdene østenfor. Med over 1000 funn av gravsteder fra Hebei over Henan, Shaanxi, Shanxi, og helt til Qinghai og Gansu langs Huang He er denne kulturen særlig godt dokumentert arkeologisk. Kulturen er oppkalt etter Yangshao i provinsen Henan, den først utgravde representative landsby av denne kultur, som ble oppdaget i 1921 av den svenske arkeologen Johan Gunnar Andersson (1874–1960). Det er en kultur fra neolittisk tid, og karakteristisk for den er blant annet dens fargerike keramikk. Deres krukker ble laget til uten bruk av dreieskive (i motsetning til den senere Longshankulturen), og ble bemalt svart og rødt på en bunn med brun og teglfarget grunnfarge. Forsiringene var dels geometriske figurer, dels figurative. Både funnstedene Banpo og Jiangzhai har gitt funn av omdiskuterte innrissede merker på keramikk, og noen har tolket dette som tall, og kanskje som forløpere til kinesisk skrift. Men slike konklusjoner er det kanskje for tidlig å trekke. Yangshaokulturen benyttet redskaper av polert stein eller av knokler. Det ble benyttet pil og bue, harpun, fiskekroker og spyd. Næringsgrunnlaget var dyrking av hirse, svine- og hundehold (og mer sjeldent kveg, geit og sau), og jakt og fiske. Man gikk på jakt etter hjort, hest, neshorn, antilope, leopard, harer og andre dyreslag. Kulturen var også kjent med silkeormen. Som typisk Yangshaobosetting kan nevnes den som er blitt utgravd i landsbyen Banpo (eller Banpocun) ved Xi'an i provinsen Shaanxi. Bosettingen var oval over et areal på 50 000 m². Bolighus, fellesskapshus, forrådssiloer og dyreskjul var omgitt av en seks meter bred og dyp grav. Begravelsesfeltene lå i nord, skjønt små barn ble bisatt i urner i boligdelen. De døde ble begravd med næringsmidler og andre gaver, og av det kan man slutte av kulturen hadde forestillinger om et liv etter døden. Husene kunne firkantede, helt kvadratiske eller runde, og var relativt stabile. Tak og delvis murer ble delvis holdt oppe av trebjelker. Man kan på grunnlag av forskjeller mellom keramikktypene skjelne mellom en rekke undergrupper innen yangshaokulturen, med navn etter funnsteder: Banpo, Shijia, Miaodigou, Xiwangcun, Qinwangzhai, Hougang, Dasikongcun og Xiawanggang. Selve funnstedet ved landsbyen Yangshao ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Christiane Stoll-Wartenberg. Christiane Wartenberg (født "Stoll" 27. oktober 1956 i Prenzlau, Brandenburg) er en tysk tidligere friidrettsutøver som representerte Øst-Tyskland hovedsakelig på 1500 meter. Hun er mest kjent for sølvmedaljen fra OL 1980 i Moskva, hvor hun satte øst-tysk rekord med tiden 3:57,71 m. Sentralt Ungdomsråd i Oslo (SUR). Sentralt Ungdomsråd i Oslo (SUR) er et høringsorgan for byrådet i saker som angår ungdom og tar seg av byomfattende saker. SUR har også ansvaret for å følge opp sakene som vedtas i Ungdommens Bystyremøte i Oslo. BURO har sekretariatsfunskjonen til Sentralt Ungdomsråd på oppdrag fra Oslo kommune. I tillegg driver de opplæring og veiledning av de lokale ungdomsrådene i byen. SUR har sine møter på rådhuset en gang i måneden. Ledelsen i SUR består av leder Andreas Svela fra bydel St. Hanshaugen og Balder Morsund fra bydel Gamle Oslo. SUR. SUR er et offisielt høringsorgan for ungdom mellom 13 og 18 år, og likestilles med Rådet for Innvandrerorganisasjoner, Eldrerådet og Rådet for utviklingshemmede. SUR består av én representant og én vara fra hvert av de 15 lokale ungdomsrådene i Oslo, i tillegg til leder og nestleder. Rådet møtes primært en gang i måneden på Rådhuset. Rådet er et partipolitisk uavhengig organ der ungdom får reell påvirkningsmulighet gjennom politisk arbeid. 

SUR ble opprettet som en prøveordning i 2005, etter ønske fra Ungdommens Bystyremøte i Oslo. Bystyret har vedtatt at rådet skal få permanent status i 2008. SUR ligger under byrådsavdeling for Kultur og Utdanning. UngOrg ved Ung Medbestemmelse har sekretariatet og er rådgiver for SUR. Rådet har også to representant i Nasjonalt Ungdomspanel (NUP) som tilsvarer SUR på nasjonalt plan. BURO og SUR arrangerer Ungdommens Bystyremøte i Oslo sammen. SURs lederskap velges på dag 2 av Ungdommens Bystyremøte (UBM). SUR har fire ulike grupper som jobber med sakene som blir prioriterte på UBM. UBM avholdes over to dager i starten av februar. I dag består arbeidsutvalget av lederskapet, i tillegg til Tina Athari, Anette Arneberg, Astrid Brakstad og Teodor Bruu. - "Se utdypende artikkel: Ungdommens Bystyremøte i Oslo" Sentralt Ungdomsråd sitt hovedfokus ligger på forrige UBM sine vedtak, men tidligere UBM-saker følges også tett av SUR. Mange saker vedtas også på nytt flere år på rad. Pescara Calcio. Delfino Pescara 1936 (også kjent som bare Pescara eller Pescara Calcio'") er en italiensk fotballklubb fra byen Pescara i regionen Abruzzo. Klubben ble grunnlagt i 1936, og spiller i Serie A (2013). Caveses draktfarger er lyseblå med hvite striper, med en helblå bortedrakt. Klubbens nåværende trener heter Antonello Cuccureddu. Pescara har hatt seks sesonger i Serie A: 1977-1978, 1979-1980, 1987-1988, 1988-1989, 1992-1993, 2012-2013. Vera Komisova. Vera Komisova (født 11. juni 1953 i St. Petersburg) er en russisk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte for Sovjetunionen på 100 meter hekk. Hennes fremste meritt er gullet fra OL 1980 i Moskva, hvor hun beseiret regjerende Europamester på distansen, Johanna Schaller. Komisova var også på det sovjetiske 4 x 100 meter laget som endte som nummer to bak Øst-Tyskland. Aarberg. Aarberg er en kommune i distriktet Aarberg i kantonen Bern i Sveits. Aarberg ligger 20 kilometer fra Bern ved elva Aare. Aarberg grenser til Bargen, Kappelen, Lyss, Radelfingen og Seedorf. Aarburg må ikke forveksles med Aarburg i Aargau eller med Aarbergen i Tyskland. Byen lå en stund på en øy omsluttet av Aar-elva og lille Aar-elva. Gamlebyen vokste rundt øyas kyst med en stor offentlig plass i midten. I tillegg til gamlebyen omfatter Aarberg også nye bebyggelser og landsbyene Spins, Mühletal og Grafenmoos. Tjenestestrategi (ITIL). Tjenestestrategi (Service strategy) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) en overordnet strategi for IT-tjenester og for IT-tjenesteadministrasjon. Sentrale begreper er utvikling av tjenestemarked, karakterisering av interneog eksterne tilbydertyper, eide tjeneseter, tjenesteportfolio, og implementering av strategi gjennom hele livsløpet til tjenesten. Tjenestestrategi handler om at organisasjonen skal være i posisjon for å håndtere kostnader og risikoer forbundet med deres tjenesteportfolios. Det handler ikke bare om operasjonell effektivitet, men om å nå distinkte måltall. For å nå desse drives tjenestedesign, tjenesteskifte og tjenestedrift. Det engelske begrepet er også tittel på en av kjernepublikasjonene i ITIL-rammeverket. Ryggetangslettås. Ryggetangslettås er et fjell i Sande kommune i Vestfold. Det har en høyde på 530 meter over havet og er det 16. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tjenestedesign (ITIL). Tjenestedesign (Service design) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) et trinn i en livssyklus for en IT-tjeneste. Det inneholder et antall prosesser og funksjoner. Trinnet er det hvor tjenestestrategi kommer til uttrykk, og hvor prinsipper og metoder for å omsette strategiske mål blir brukt for å skape tjenesteportfolio og eide tjenester. Det engelske begrepet er også tittel på en av kjernepublikasjonene i ITIL-rammeverket. Tjenesteskifte (ITIL). Tjenesteskifte (Service transition) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) et trinn i en livssyklus for en IT-tjeneste. Det inneholder et antall prosesser og funksjoner. Trinnet gir retningslinjer for hvordan utvikling og forbedring av tjenester kan overføres til tjenestedrift, slik at kravene fra tjenestestrategi slik de er gitt i tjenestedesign kan bringes over i tjenesteoperasjonen med minst mulig risiko for forstyrrelser og avbrudd. Det engelske begrepet er også tittel på en av kjernepublikasjonene i ITIL-rammeverket. Tjenestedrift (ITIL). Tjenestedrift (Service operation) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) et trinn i en livssyklus for en IT-tjeneste. Det inneholder et antall prosesser og funksjoner. Trinnet er den daglige driften og administrasjonen av tjenestene. De strategiske målene oppnås gjennom tjenestedrift for å nå målene til kunden og tjenestetilbyder. Det engelske begrepet er også tittel på en av kjernepublikasjonene i ITIL-rammeverket. Kauarberget. Kauarberget er et fjell i Lardal kommune i Vestfold. Det har en høyde på 525 meter over havet og er det 17. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bjørnestillingsåsen. Bjørnestillingsåsen er et fjell i Hof kommune i Vestfold. Det har en høyde på 520 meter over havet og er det 18. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Navnet mer enn antyder at det i tidligere tider fantes en eller flere bjørnestillinger der. Lauvkollen. Lauvkollen er et fjell i Sande kommune i Vestfold og Drammen kommune i Buskerud. Det har en høyde på 517 meter over havet og er det 19. høyeste punktet i Vestfold av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Johanna Schaller. Johanna Schaller (født 13. september 1952 i Artern, Øst-Tyskland) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte for Øst-Tyskland på 100 meter hekk. Hennes fremste meritter var gullmedaljen fra OL 1976 i Montreal, sølvet fra OL 1980 i Moskva og gullet fra EM 1978 i Praha. I OL i Montreal vant hun med knappest mulig margin, ett hundredel foran Tatjana Anisimova. Falkenbergs FF. Falkenbergs FF, også kjent som Falkenberg eller FFF er en svensk fotballklubb som hører hjemme i Falkenberg. Klubben ble grunnlagt den 3. februar 1928 mens klubbens kvinnelag ble grunnlagt i 1955. Falkenberg spiller for øyeblikket i Superettan, som er landets nest høyeste avdeling. Løpende tjenesteforbedring (ITIL). Løpende tjenesteforbedring (Continual Service Improvement) er i Information Technology Infrastructure Library (ITIL) et trinn i en livssyklus for en IT-tjeneste. Det inneholder et antall prosesser og funksjoner. Trinnet angir forbedringer til IT Service Management Process og til IT-tjenester. Ytelsen til IT-tjenestetilbyder blir målt og prosesser, IT-tjenester og IT-infrastruktur blir forbedret fortløpende for å øke effektivitet (efficiency) og effektivitet (effectiveness) og kosteffektivitet. Det engelske begrepet er også tittel på en av kjernepublikasjonene i ITIL-rammeverket. Lucyna Kałek. Lucyna Langer-Kałek (født 9. januar 1956 i Mysłowice) er en polsk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 100 meter hekk. Hennes fremste meritter er bronsemedaljen fra OL 1980 i Moskva og gullmedaljen under EM 1982 i Athen. I 1984 ble Kałek også Europamester innendørs på 60 meter hekk. Jönköpings Södra IF. Jönköpings Södra IF (også kjent som J-Södra) er en svensk semiprofessjonell fotballklubb basert i Jönköping. Klubben ble grunnlagt den 9. desember 1922. Jönköpings Södra spiller for øyeblikket i Superettan, som er landets nest høyeste avdeling. Klubben har spilt ti sesonger i den øverste divisjonen Allsvenskan, hvor siste opphold var i 1969. J-Södra har en andreplass i serien fra 1949–50 som beste plassering. Klubbens har sin hjemmebane på Stadsparksvallen med en kapasitet på 5 200, og trenes for øyeblikket av den legendariske Olle Nordin. Tatjana Kolpakova. Tatjana Kolpakova (født 18. oktober 1959 i Alamedin, Kirgisistan) er en kirgisisk friidrettsutøver (lengdehopper) som representerte Sovjetunionen og senere Kirgisistan. Hennes fremste meritt er gullmedaljen fra OL 1980 i Moskva, hvor hun hoppet 7.06 m. Alex P. Schmid. Alex Peter Schmid (født 3. november 1943) er en internasjonalt anerkjent forsker fra Nederland som studerer terrorisme. Han har tidligere vært Officer-in-Charge ved "Terrorism Prevention Branch" i FN. I 2006 ble han utnevnt til professor i internasjonale relasjoner ved St. Andrews University samtidig som han etterfølger Magnus Ranstorp som direktør ved "Centre for the Study of Terrorism and Political Violence" (CSTPV). Åke Hasselgård. (født 4. oktober 1922 i Sundsvall, død 23. november i Decatur, Illinois) var en svensk jazzmusiker (klarinett) som gjorde bebop-karriere i USA. Han vokste opp i Bollnäs og startet med klarinetten 16 år gammel. Ved Universitetet i Uppsala spilte han i "Royal Swingers", i 1945 var han i kvintett med Arthur Österwall på Nalen, og startet sin egen "Royal Singers" group før han var to år i Simon Brehm sin sekstett. Han reiste til New York City sommeren 1947 og med artistnavnet «Stan Hasselgard» spilte med storhetene Jack Teagarden og Max Roach og ble sogar solist i Benny Goodmans sekstett i 1948. Hans gjorde flere opptak som ble utgitt, det siste 16. november 1948, fire dager før sin død i en bilulykke. Brigitte Wujak. Brigitte Wujak (født 6. mars 1955 i Karl-Marx-Stadt) er en tysk tidligere lengdehopper som konkurrerte for Øst-Tyskland og SC Dynamo Berlin. Karrierens lengste sprang kom under OL 1980 i Moskva, med 7.04 sikret hun sølvmedaljen, bak russiske Tatjana Kolpakovas 7.06. Dette hoppet skulle også bli Kolpakova sitt lengste i karrieren. Per 1. september 2006 er det kun tre tyske utøvere som har prestert lengre hopp enn Wujak, Heike Drechsler, Helga Radtke og Sabine Paetz. Tatjana Skatsjko. Tatjana Viktorovna Skatsjko, russisk Татьяна Викторовна Скачко, ukrainsk "Tetjana Viktorivna Skatsjko" (Тетяна Вікторівна Скачко) (født 18. august, 1954 i Luhansk) er en ukrainsk tidligere friidrettsutøver som representerte Sovjetunionen i lengdehopp. Hennes fremste meritt er bronsemedaljen fra OL 1980 i Moskva, hvor hun hoppet 7.01 meter. Svetlana Kratsjevskaja. Svetlana Ivanovna Kratsjevskaja (russisk Светлана Ивановна Крачевская, ukrainsk "Svitlana Ivanivna Kratsjevska" (Світлана Іванівна Крачевська); født 23. november 1944 i Odessa) er en ukrainsk kulestøter som vant sølvmedalje for Sovjetunionen under OL 1980 i Moskva med et støt på 21.42 meter. Vinneren var Ilona Slupianek som fikk opp ett kast på 22.41 meter. Chicago Red Stars. Chicago Red Stars er et fotballag fra Bridgeview rett utenfor Chicago, Illinois. Red Stars er et rent kvinnefotballag som spiller i Women's Professional Soccer. Imidlertid deler laget stadion (Toyota Park) med Chicago Fire, et herrefotballag i Major League Soccer. Navnet «Red Stars» har ingenting med den femtakkede røde stjerne, men spiller på byen (Chicago)s fire sekstakkede stjerner i sitt flagg. Emblemet til fotballaget har en av disse fire stjernene i seg. Navnet ble valgt som følge av avstemning blant fansen. Chicago Red Stars sikret seg Ella Masar som hadde hatt stor suksess for Team Strømmen relativt tidlig. Andre store navn inkluderte Frida Östberg, Cristiane, Megan Rapinoe og Karen Carney. På tross av relativt gode navn, endte Red Stars nest sist, og var, sammen med sistelaget FC Gold Pride, godt bak de andre lagene. Etter avsluttet sesong ble Cristiane fristilt, og det er usikkert om hvor Frida Östberg spiller. Margitta Droese-Pufe. Margitta Droese-Pufe (født 10. september 1952 in Gera, Thüringen) er en tysk tidligere friidrettsutøver som representerte Øst-Tyskland. Hun hevdet seg internasjonalt både i kulestøt og diskoskast, med bronsemedalje i kulestøt fra OL 1980 i Moskva som fremste prestasjon. Under EM 1978 i Praha fikk hun sølvmedalje i diskos og bronsemedalje i kule. IFK Norrköping. IFK Norrköping er en svensk fotballklubb basert i Norrköping. Klubben ble grunnlagt den 29. mai 1897, og spiller for øyeblikket i Superettan, som er landets nest høyeste avdeling. IFK Norrköpings mest suksessfulle periode var på 1940-tallet under ledelse av den ungarske treneren Lajos Czeizler (1942–1948). Norrköping dominerte svensk fotball i etterkrigstiden og vant førstedivisjon elleve ganger under en tyveårsperiode som kulminerte med en ligatriumf i 1963. Det tok klubben videre 26 år før de vant sitt tolvte seriemesterskap. FC Gold Pride. FC Gold Pride er et fotballag fra Santa Clara rett i nærheten av San Jose i California i USA. Laget er et rent kvinnelig fotballag, og de spiller i Women's Professional Soccer. Gold Pride spilte ikke i den tidligere serien WUSA, men de regnes som en fortsettelse av San Jose CyberRays fra den serien. FC Gold Pride spiller sine hjemmekamper på Buck Shaw Stadium ved Santa Clara University. Laget kom på 7. og siste plass i sin første sesong i WPS. I første sesong var FC Gold Pride det eneste laget uten europeiske fotballspillere. Til gjengjeld hadde laget fire brasilianske spillere, flere enn noe annet lag i WPS. I 2010-sesongen forsvant alle fire, bortsett fra Sissi, som gikk over til å bli trener. Nye spillere ble Solveig Gulbrandsen og Candace Chapman, sistnevnte fra Canada. Som resultat av at Los Angeles Sol kollapset sikret FC Gold Pride seg flere gode spillere både før og etter den offisieller kollapsen, blant annet Camille Abily og Marta. Gold Pride gikk dermed fra å være et bunnlag til å lede serien omtrent like klart som Los Angeles Sol gjorde året før. Solveig Gulbrandsen bestemte seg imidlertid for å avslutte sitt USA-opphold, og spilte sin siste kamp den 17. juli 2010 (18. juli norsk tid). Eksterne lenker. Gold Pride Gold Pride Chlorocyphidae. Chlorocyphidae er en gruppe av øyenstikkere som hører til gruppen vannymfer (Zygoptera). Utseende. Forholdsvis kraftige, metallisk fargede vannymfer. De kan kjennes fra de aller fleste andre vannymfer på at bakkroppen er forholdsvis kort og ikke når til spissen av vingene når det hviler med sammenfoldete vinger. Vingene har vanligvis mørk spiss eller mørke tverrbånd. Levevis. Larvene lever i rennende vann, gjerne bekker som ligger i skyggen i skog. Som andre vannymfer er de rovdyr som jakter på små, virvelløse dyr. Tatjana Lesovaja. Tatjana Lesovaja (født 24. april 1956 i Almaty) er en kasakhstansk tidligere diskoskastere som representerte Sovjetunionen (til 1991) og senere Kasakhstan. Hennes fremste prestasjon er bronsemedaljen fra OL 1980 i Moskva. Saida Gunba. Saida Gunba (født 30. august 1959 i Abkazia) er en georgisk tidligere spydkaster som representerte Sovjetunionen. Hennes fremste meritt er sølvmedaljen fra OL 1980 i Moskva. Qviding FIF. Qviding Fräntorps Idrottsförening er en svensk fotballklubb som er basert i Göteborg. Klubben ble grunnlagt i oktober 1987 gjennom en sammenslåing av klubbene BK Qviding og Fräntorps IF. Qviding FIF spiller for øyeblikket i Superettan, som er landets nest høyeste avdeling. Siden opprykket til Superettan i 2007 har tilhengerskaren til Qviding vokst stabilt både hjemme og utenlands. Mest markant er en tilhengerkoloni i Irland. Klubbens mest kjente spiller er Dan Corneliusson, som blant annet ble "Allsvenskans skyttekung" for IFK Göteborg i 1982. Hermann Mayer Salomon Goldschmidt. Hermann Mayer Salomon Goldschmidt (født 17. juni 1802 i Frankfurt am Main, død 26. april 1866 i Fontainebleau), var en tysk astronom og maler som bodde i Frankrike en stor del av sitt liv. Han ble født i Frankfurt som sønn av en jødisk handelsmann. Han arbeidet først i sin fars virksomhet, men begynte senere å studere malerkunst, først under Schnorr och Cornelius i München, senere i Paris, hvor han bosatte seg i 1834 og livnærte seg som historiemaler. Fra 1847 vendte han sin oppmerksomhet til astronomi, og gjorde fra vinduet i sin bolig en hel del observasjoner av variable stjerner, kometer m.m.. Mellom 1852–61 oppdaget han fra Parisobservatoriet 14 asteroider, og passerte med det rekorden til John Russell Hind, som hadde oppdaget 10 asteroider. For disse oppdagelsene ble han i 1861 tildelt Royal Astronomical Societys gullmedalje. Krateret Goldschmidt på Månen og asteroiden 1614 Goldschmidt er oppkalt etter han. Ute Hommola. Ute Hommola (født 20. januar 1952 i Sachsen) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i spydkast for Øst-Tyskland. Hennes fremste prestasjoner er bronsemedaljene fra OL 1980 i Moskva og EM 1978 i Praha. Observasjon. Observasjon er enten en aktivitet hvorved et levende vesen (så som et menneske) mottar kunnskap om omverdenen gjennom sansene, eller en registrering av data ved hjelp av vitenskapelige instrumenter. Uttrykket kan også henvise til ethvert av de enkelte data-elementer som innhentes under denne aktiviteten. Nadezjda Tkatsjenko. Nadezjda Vladimirovna Tkatsjenko, russisk Надежда Владимировна Ткаченко, ukrainsk "Nadija Volodymyrivna Tkatsjenko" (Надія Володимирівна Ткаченко) (født 19. september 1948 i Krementsjuk) er en ukrainsk tidligere friidrettsutøver (mangekamp) som representerte Sovjetunionen. Hennes fremste meritt er gullmedaljen fra OL 1980 i Moskva. Hun vant også femkamp i EM 1974 i Roma og under Universiaden i 1973. Pizzeria. Pizzeria er et etablissement som selger eller serverer pizza. Spesielt i Italia finnes det mange. Pizza som serveres der er ofte annerledes enn i Nord-Europa og andre deler av verden. Den vanligste formen for pizza blir ofte assosiert med det som kalles deep pan pizza. I Italia skilles det på typer av pizzeria; de som opptrer som restaurant og har en egen bakemester, de som opptrer i "take away"-segmentet og de som leverer hjemme hos de som bestiller. I Norge er det vanlig at pizzeriaer opptrer i flere segmenter. Av norske kjeder av pizzarestauranter kan nevnes Dolly Dimple's, Pizzabakeren og Peppes Pizza. Internasjonale er blant annet Pizza Hut. Liangzhukulturen. a> fra Liangzhukulturen. Denne rituelle gjenstanden er et symbol for rikdom og militær styrke. Liangzhukulturen (kinesisk: 良渚文化, pinyin: "Liángzhǔ wénhuà") fra 3400 f.Kr. til 2250 f.Kr. var den siste neolittiske jadekultur i Yangtzeflodens delta i Kina. Kulturens innflytelsessfære strakk seg fra rundt Taisjøen nordover til Nanjing og langs Chang Jiang, østover til Shanghai og havet, og sør til dagens Hangzhou. Kulturen hadde en svært lagdelt struktur, der gjenstander av jade, silke, elfenben og lakk utelukkende er å finne i elitens graver, mens keramikk ble lagt i de fattiges graver. Kulturen har navn fra funnstedet Liangzhu i fylket Yuhang i provinsen Zhejiang, som ble utgravd første gang av Shi Xingeng i 1936. Kulturen hadde et avansert jordbruk, med irrigasjon, rismarker i kunstig anlagte overflommingsfelter, og akvakultur. Husene stod ofte på stylter i elver eller langs elvebreddene. Jaden fra denne kulturen er karakterisert av nøye utarbeidede store rituelle jader, ofte med innrisset taotiemotiv. Mest typiske for denne kulturen er dens "cong"-sylindere. Den største "cong" funnet veiet 3,5 kg. Bi (runde plater) og Yueøkser (seremonielle økser) er også blant funnene. Jadependanter fra kulturen kar avbildninger av småfugler, duer og fisker. Mange jadegjenstander fra Liangzhoukulturen hadde et melkehvitt beinaktig aspekt på grunn av steintypen tremolitt og påvirkningen av vannbaserte væsker i gravfeltene, selv om man også har funnet jader laget av actinolitt eller serpentin. Et neolittisk alter fra Liangzhukulturen, utgravd i Yaoshan i Zhejiang, viser at de religiøse strukturer var svært forseggjorte. Et nytt funn av rester av gamle bymurer ble kunngjort av Zhejiangs provinsregjeringg den 27. november 2007. Det ble konkludert at funnstedet må ha vært Liangzhourikets hovedstad. Dette riket strakk seg på det merste helt nord til Shandong. Et nytt Liangzhu kulturmuseum ble ferdig og åpnet i 2008. Stedet er 17,5 kilometers nordvest for det nordøstlige hjørne av Vestsjøen i Hangzhou. I tillegg til de ovennevnte er andre særlig betydningsfulle funnsteder for denne kulturen i Fanshan, Sidun, Mojiaoshan og Huiguanshan. IK Sirius. IK Sirius er en idrettsklubb som hører hjemme i Uppsala i Sverige. Historikk. IK Sirius ble grunnlagt den 9. august 1907 i området Svartbäcken i Uppsala. Foruten idrett hadde klubben underholdning med foredrag, sang og musikk som tok plass i forsamlingslokaler. Idrettsklubben fikk gjennom de kulturelle innslagene en egen profil og medlemstilveksten var markant. Gjennom byggingen av Studenternas idrottsplats i 1908 som den første moderne idrettsplassen i Uppsala ble forutsetningene forbedret for å bedrive en tilfredsstillende virksomhet. Klubbens første "Distriktsmästerskap" "(DM)" ble vunnet allerede i 1912. Det gjaldt blant annet terrengløp og 1500 meter. De største fremgangene i klubben har kommet innenfor bandy og fotball. Sirius bandyklubb hadde blant annet stor sportslig fremgang på 1960-tallet. IK Sirius FK. IK Sirius FK er en svensk fotballklubb innenfor idrettsklubben IK Sirius som er basert i Uppsala. Klubben ble grunnlagt 1907 og spiller for øyeblikket i Superettan, som er landets nest høyeste avdeling. Sirius spiller hjemme på Studenternas idrottsplats, og lagets nåværende trener heter Jens T Andersson. Klubben debuterte i Allsvenskan i 1969, men har siden med unntak av 1973 og 1974 hatt tilhold i de nedre divisjonene. Klubben rykket opp til Superettan i 2006 etter seier i kvalifiseringen mot FC Väsby United. Olga Rukavisjnikova. Olga Aleksandrovna Rukavisjnikova (født 13. mars 1955 i Severodvinsk, Arkhangelsk) er en russisk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i mangekamp for Sovjetunionen. Hennes fremste meritt er sølvmedaljen fra OL 1980 i Moskva, hvor hun splittet lagvenninnene Nadezjda Tkasjenko (vinner) og Olga Kuragina. Fra OL 1984 i Los Angeles ble femkamp erstattet med syvkamp. Djinn. a> som forestiller en bevinget djinn med pollen til livstreet. Djinn eller jinn, i flertall djinner eller jinner (av det arabiske verbet جن, "Janna", «å skjule», «dulgt»), er et åndevesen eller en demon som forekommer i førislamsk arabisk mytologi, i "Koranen" og arabisk folketro. Djinnene betegner noe som er skjult, usynlig, fjernt eller utskilt, og de kan være gode, vennlige og hjelpsomme eller onde og farlige. Djinner er skapt av Allah og består av «en røykfri ildflamme», "simoon" ("Koranen" 55:15, 15). De vises i åndeverden og spiller en viktig rolle i den muslimske verden. Djinner er hyppig nevnt i "Koranen", og det er en sura kalt Sūrat al-Jinn. Mens den kristne tradisjonen antyder at Lucifer var en engel som gjorde opprør mot Guds ordre, opprettholder islam at den sterkeste djinnen ved navn Iblīs var en djinn som ble gitt særlige rettigheter til å leve blant englene "før" han gjorde opprør. Etter opprøret ble han gitt en frist til å lede menneskene på villspor før dommens dag. Imidlertid har Iblis ingen makt til å villede sanne troende. Selv om en del lærde har bestemt at det er frafall å mistro i en av Guds skapelser har troen på djinner dalt sammenlignet med troen på engler i andre abrahamittisk tradisjoner. Beskrivelse. Som mennesker så betraktes også djinner å være skapt for å tilbe Gud. De fleste av åndene velger likevel ikke å underkaste seg Gud; av den grunn er de blitt forbundet med "shaitans" (djevler) isteden for ånder. Djinner som velger å snu seg vekk fra Gud betraktes som medlemmer av hæren til den sterkeste djinnen (Iblis = «djevelen», «mørkets herre»). Muslimsk troende djinner pleier man å henvise til Muhammeds tid da profeten var den første som omvendte ikketroende djinner ved å lese høyt fra Koranen. Djinner betraktes ellers å være relativt like mennesker da de både spiser mat, inngår ekteskap, får barn og kan dø, selv om deres livstid overstiger menneskenes betydelig. På samme vis som menneskene skal bli dømt av Gud på dommens dag kommer også djinnene å møte Gud. Da vil de bli gitt det samme valg som et vanlig menneske; paradiset eller helvete. Ulikt menneskene har mange djinner i henhold til islam mange overnaturlige krefter. Blant annet er det trodd at de er i stand til å ta en hvilken som helst fysisk form som vil, det være trær, dyr, mennesker og videre. I senere tid har mange muslimer tolket rapporter om UFO og fenomener om bortførelser som møte med djinner i ulike skikkelser. Djinnenes hjem har forblitt ukjent, selv om det som regel er blitt assosiert med et ørkenlandsskap. I henhold til persisk mytologi nedstammer de fra en by ved navn "Djinnistan". Andre forestillinger hevder at djinner mangler et hjemsted helt og holdent. Olga Kuragina. Olga Kuragina (født 21. april 1959 i Kirov) er en russisk friidrettsutøver som representerte Sovjetunionen i mangekamp. Hennes fremste meritt er bronsemedaljen fra OL 1980 i Moskva etter lagvenninnene Nadezjda Tkasjenko (vinner) og Olga Rukavisjnikova. Fra OL 1984 i Los Angeles ble femkamp erstattet med syvkamp. Royal Astronomical Societys gullmedalje. Royal Astronomical Societys gullmedalje er den høyeste av utmerkelsene som utdeles av den britiske Royal Astronomical Society. Den gis for prestasjoner innen geofysikk, solfysikk, sol-jord-fysikk, planetologi, astronomi, kosmologi, astropartikkel-fysikk og kosmokjemi. Prisen ble første gang utdelt i 1824. Historie. I de første årene ble det hvert år ofte utdelt flere medaljer, men fra 1833 ble det bare utdelt en medalje per år. Dette forårsaket et problem da Neptun ble oppdaget i 1846, ettersom mange mente at både John Couch Adams og Urbain Le Verrier burde få en pris. En strid oppsto, og det ble ikke utdelt noen medalje for 1847. Striden ble løst ved å utdele «anerkjennelses-priser» ("Testimonial Awards") i 1848 til 12 prisvinnere, inkludert Adams og Le Verrier. Fra 1849 ble prisen igjen utdelt som før, med en grense på en per år. Adams og Le Verrier fikk ikke sine gullmedaljer før henholdsvis i 1866 og i 1868, da Adams, som president, utdelte medaljen til Le Verrier. Praksisen med å utdele en medalje per år varte fram til 1963. Dog ble to medaljer utdelt både i 1867 og 1886, og noen år ble det ikke utdelt noen medalje. Etter 1964 har det de fleste årene blitt utdelt to medaljer, en ('A') for astronomi, kosmologi, astropartikkel-fysikk og kosmokjemi, og den andre ('G') for geofysikk, solfysikk, sol-jord-fysikk og planetologi. Lost in France. Lost in France er en britisk sang med melodi og tekst av Steve Wolfe og Ronnie Scott, som ble spilt inn av Bonnie Tyler på singlen RCA 2734 i 1976. Produsenter var Steve Wolfe, David Mackay og Ronnie Scott. Sangen lå på singlelistene i mange land. Svensk versjon. Det svenske dansebandet Wizex spilte inn en cover-versjon i 1977 på albumet "Som en sång" med Kikki Danielsson som vokalist. Norsk versjon. Arve Sigvaldsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jeg har drømt i natt». Sangen ble utgitt av Inger Lise Rypdal på LP-platen "Tider kommer – tider går" (Talent TLS 3023) i 1977. Produsent var Arve Sigvaldsen. Henry av Grosmont, 1. hertug av Lancaster. Henry av Grosmont, hertug av Lancaster (ca 1310 – 23. mars 1361), også jarl av Derby og Leicester, var et medlem av den engelske adelen på 1300-tallet, og en framstående engelsk diplomat, statsmann og soldat. Som sønn og arving av Henry Plantagenet, 3. jarl av Lancaster, og Maud Chaworth, ble han en av kong Edvard III av Englands mest betrodde kapteiner i de tidligste fasene av Hundreårskrigen (1337–1360), også kalt for «Den edvardianske krig», og utmerket seg med seier i slaget ved Auberoche. Han var med på å opprette ordenen Hosebåndsordenen, og i 1351 ble han opphevet til tittelen hertug. Grosmont var også forfatteren av boken "Livre de seyntz medicines"; en meget personlig andaktsavhandling. Han huskes også en av de som var med på å grunnlegge Corpus Christi College ved Universitetet i Cambridge, som ble etablert av to av laugene i byen i 1352. Han var selv en av patronene. Familiebakgrunn og tidlig liv. Grosmonts onkel, Thomas av Lancaster, var sønn og arving av bror av kong Edvard I av England, kalt for Edmund Crouchback. Gjennom sin arv og et heldig ekteskap ble Thomas en av de viktigste adelsmenn i England, men hans stadige strider med kong Edvard II førte til at han ble henrettet i 1322. Da han ikke hadde arvinger gikk Thomas’ eiendommer og titler til hans yngre bror Henry – Grosmonts far. Jarl Henry av Lancaster bidro til avsette Edvard II i 1327, men han forble ikke lenge i gunst hos regentskapet til dronning Isabella og Roger Mortimer. Da Edvard III selv tok personlig kontroll over regjeringen i 1330 bedret hans forhold til kronen, men på denne tiden slet den aldrende Henry allerede med dårlig helse og blindhet. Lite er kjent om Grosmonts første år, men det synes klart at han var født i festningen Grosmont i Monmouthshire, og at han ble født ca 1310, ikke ved århundreskiftet som tidligere trodd. I henhold til hans egne memoarer var han bedre i kampsport enn i akademiske emner, og lærte ikke å lese før senere i livet. I 1330 ble han slått til ridder og representerte sin far i parlamentet. Det neste året er han nedtegnet som deltagende i en kongelig ridderturnering ved Cheapside. I 1333 deltok han i Edvards skotske hærtokt, skjønt det er uklart om han deltok i den store engelske seieren i slaget ved Halidon Hill. Etter å ha tjenestegjort i nord ble han utpekt som kongens løytnant i Skottland i 1336.. Det neste året var han en av seks menn som Edvard III fremmet for høyere adelsnivå. En av farens mindre titler, jarl av Derby, ble gitt til Grosmont. Tjeneste i Frankrike. Ved utbruddet av Hundreårskrigen i 1337 ble Grosmonts oppmerksomhet vendt mot Frankrike. Han tok del i flere diplomatiske reiser og i mindre hærtokt, og var tilstede ved den store engelske seieren i sjøslaget ved Sluys i 1340. Senere det samme året ble det krevd at han stilte seg til rådighet som gissel i Nederlandene for kongens betydelige gjeld. Han forble gissel fram til neste år, og måtte betale en stor sum løsepenger for å bli sluppet fri. Da han kom tilbake ble han igjen gjort til kongens løytnant i nord og han var i Roxburgh fram til 1342. De neste årene tilbrakte han med diplomatiske forhandlinger i Nederlandene, Castilla og Avignon. I 1345 planla Edvard III et betydelig angrep på Frankrike. Et tregreinet angrep ville ha jarlen av Northampton angripende fra Bretagne, kongen selv fra Flandern, mens Grosmont ble sendt til Aquitaine for å forberede et angrep fra sør. Ved å forflytte seg raskt gjennom landet konfronterte han comte d’Isle i slaget ved Auberoche den 21. oktober, og der fikk han en seier som ble beskrevet som «den største enkeltprestasjonen i hele Lancasters militære karriere». Løsepengene som ble skaffet for fangene har blitt beregnet til 50 000 pund. Det neste året, mens Edvard bedrev sin kampanje i Crécy beleiret og erobret Grosmont Poitiers, før han dro tilbake til England i 1347. Hertug av Lancaster. Våpenskjoldet til Edmund Crouchback, jarl av Lancaster, og hans etterfølgere. I 1345, mens Grosmont var i Frankrike, døde hans far. Den yngre Henry ble nå jarl av Lancaster – den rikeste og mektigste andel adelsmann i riket. Etter å ha deltatt i beleiringen av Calais i 1347 ble han belønnet av kongen ved å inkludere ham som en av grunnleggerne i Hosebåndsordenen i 1348. Noen få år senere, i 1351, begunstiget Edvard en enda større ære på ham da han ble opphøyd til hertug av Lancaster. Hertugtittelen var av relativ ny opprinnelse i England; kun en eneste annen hertugtittel eksisterte før ham. I tillegg til dette ble Lancaster gitt en grevskapsstatus for landområdet Lancashire som kunne holde en særskilt administrasjon uavhengig av kronen. Denne gunst var ganske eksepsjonell i engelsk historie; kun to andre fylker ble gitt grevskapsstatus: Durham som var en gammel geistlig grevskap, og Chester som var krongods. Det var et tegn på Edvards høy vurdering av Lancaster at han ville gi ham slike store privilegier. De to mennene var også fettere ved deres oldefar Henrik III av England, og praktisk talt jevnaldrende (Edvard ble født i 1312). En annen faktor som kan ha påvirket kongens beslutning var det faktum at Henry ikke hadde en mannlig arving slik at begunstningen ble gitt for kun jarlens levetid, og ikke hadde til hensikt å være arvelig. Ytterligere prestisje. Lancaster tilbrakte 1350-tallet ujevnt og periodevis mellom å drive krig og forhandle fredsavtaler med Frankrike. I 1350 var han tilstede i sjøseieren i slaget ved Winchelsea hvor han etter sigende skal ha berget livene til Edward, den svarte prinsen og John av Gaunt. I årene 1351–1352 var han deltager i en del krigføring i Prøyssen. Her skjedde det en krangel med Otto, hertug av Braunschweig som nesten førte til en duell mellom de to mennene og ble kun avverget av den franske kongen, Johan II av Frankrike. I den siste halvdelen av tiåret fortsatte hærtoktene i Frankrike. Etter en "chevauchée", en form av bevæpnet angrep, i Normandie i 1356 og beleiringen av Rennes i 1358 deltok Lancaster i den siste store offensiven av den første fasen av Hundreårskrigen: hærtokten i Reims i nordøstlige Frankrike i 1359–1360. Han ble deretter utpekt som hovedforhandler for fredsavtalen av Brétigny hvor England oppnådde gode vilkår. Da han kom tilbake til England i november 1360 ble han syk tidlig neste året og døde ved Leicester Castle den 23. mars. Det er sannsynlig at dødsårsaken var pest som dette året herjet England for andre gang. Private liv. Lancaster ble gift med Isabel av Beaumont, datter av Henry de Beaumont, "jure uxoris" jarl av Buchan og "suo jure" 1. baron Beaumont, i 1330. De to hadde ingen sønner, men to døtre: Matilda (Maude) og Blanche. Mens Matilda ble gift med hertugen av Bayern ble Blanche gift med Edvard IIIs yngre bror John av Gaunt. John endte opp med å arve Henry Lancasters eiendommer, gods og titler, men det var ikke før i 1377, da den døende kong Edvard III var arbeidsufør at han greide å gjenopprette de grevskapelige rettighetene for fylket Lancaster. Da John Gaunts sønn Henry av Bolingbroke ranet til seg tronen i 1399 og ble kong Henrik IV ble den omfattende arven Lancaster lagt inn under kronen som hertugdømmet Lancaster. Vi vet mer om Lancasters karakter enn om de fleste av hans samtidige ved hans memoarer "Livre de seyntz medicines" ("Boken om De hellige doktorer"). Denne boken er en meget personlig avhandling om emner som religion og fromhet, men inneholder også detaljer av historisk interesse. Det er, blant andre emner, avslørt at Lancaster da han i en alder av 44 år gammel skrev boken, led av gikt. Boken er dog hovedsakelig et fromt verk; det er organisert rundt de syv sårene som Henry hevdet å ha, og som symboliserte De syv dødssynder. Lancaster bekjenner sin synder, forklarer ulike sanne og mytiske medisinske botemidler i henhold til deres teologiske symbolisme, og formaner leseren til å leve i større sedelighet. Eksterne lenker. 101 Monsegaard. Monsegaard, Fjell kommuneTjønna ved MonsegaardKystgården Monsegaard er en gård i Fjell kommune i Hordaland på øya Geitanger. Gården er lokalisert midt på øya ved vannet Tjønna. Gården har vært i samme slekt i flere generasjoner og bygger på tuftene etter kystskipper Mons Olai Geitanger (1914–1986),og hans to søstre Borghild Nilsine og Anna Bertine sitt barndomshjem. Opprinnelig het gården Trappo (Nordre Trappo) og har hatt drift fra før 1691. Ved nyetablering og revitalisering av gården i 2000, ble gården gitt navnet Monsegaard. Foruten at navnet Mons er benyttet i denne slekta gjennom flere slektsledd, betyr det «fjell» på latin. I dag er kystgården Monsegaard tilrettelagt for småskala sauedrift og birøkt med honningproduksjon. Lydvaloftet. Lydvaloftet er et loft i to etasjer som ligger på gården Lydvo i Gullfjordingen på Voss. Det ligger et kort stykke vest for Finnesloftet. Lydvaloftet er bygget før Svartedøden i 1349, kanskje også før 1300, og har laftverk i begge etasjer. Det opprinnelige navnet på loftet var "Oppigardsloftet", og det stod i tunet på gården Lydvo. Lydvaloftet ble kjøpt av Fortidsminneforeningen i 1909, og flyttet dit det nå står etter utskiftingen og oppløysningen av gårdstunet på Lydvo. Tai Hu. Tai Hu eller Taisjøen (kinesisk: 太湖; pinyin: "Tài Hú", «Store sjø») er med sine 2.250 km² den tredje største innsjøen i Folkerepublikken Kina. Den ligger i Yangtzeflodens delta nær byen Wuxi. Sjøen er kjent for sine taihusteiner, som er gjennomhullede og underlig utformede kalksteiner som ofte benyttes i kinesiske hager. Det beste utblikket over Tai Hu er av Xihui-parken (錫惠公園), vest for Wuxi ved Dragelyspagoden (龍光塔; pinyin: "Lóngguāngtǎ"). Innsjøen er i gjennomsnitt bare to meter dyp, og har rundt 90 øyer. Den er knyttet sammen til Keiserkanalen og er hovedvannkilde for flere elver, som for eksempel Suzhou. På Sanshanøyene er det store statuer av Buddha, bl.a. er Lingshanbuddhaen på Ma Shan-halvøya 88 meter høy. Jelena Firsova. Jelena Olegovna Firsova (russisk: "Елена Олеговна Фирсова", født 21. mars 1950 i Leningrad, nå St Petersburg) er en russisk komponist. Biografi. Jelena Firsova er datter av atomfysikeren og leninprismottakeren Oleg Firsov, en medarbeider av Igor Kurtschatov, «den russiske atombombens far». Fra 1963 til 1970 gikk hun på musikkskole, deretter på konservatoriet i Moskva fram til 1975. Hun tilegnet seg sin egen komposisjonsteknikk gjennom lengre studier og møter med Edison Denisov og Webern-eleven Philip Herschkowitz som emigrerte fra Wien til Moskva. I 1976 ble Firsova medlem av det sovjetiske komponistforbundet, men som en av "Khrennikovs syv" ble hun på forbundets 6. kongress (1979), erklært «uegnet til å representere sovjetisk musikk i utlandet». Foranledningen var at det var blitt oppført verker av disse syv ved musikkfestivaler i Köln og Venezia uten at det var blitt offisielt sanksjonert. Blant Khrennikovs syv var også Vjateslav Artjomov, Sofia Gubaidulina, Edison Denisov og Dmitri Smirnov. Sistnevnte er Firsovas ektemann. Følgen var at verk av disse komponistene senere knapt ble kringkastet eller oppført på konserter i Sovjetutinonen. Firsova var i 1990 med på nyopprettelsen av det russiske selskap for ny musikk. Fra 1991 har Jelena Firsova bodd i Storbritannia. Verk. Jelena Firsova skapte mer enn ett hundre verk i ulike kunstmusikalske sjangre, blant annet bestillingsverk for Amsterdams Concertgebouworkester, Brodsky Quartet, BBC Proms og Expo 2000 i Hannover. Hennes forlegger er blant annet Boosey & Hawkes og Hans Sikorski. Verk i utvalg. For cello, celeste, harpe og strykere For sopran, kor og orkester etter tekster av Anna Akhmatova For sopran, bass, kor og kammerorkester. Basert på bibeltekster, tekster av Franz Kafka og en salme fra KZ Buchenwald av anonym forfatter For mezzosopran og orkester etter tekster av Osip Mandelstam Kantate for mezzosopran og strykekvartett etter tekster av Osip Mandelstam Kantate for sopran og kammerorkester etter tekster av Osip Mandelstam For baryton, kor og bajan Kirk Windstein. Kirk Windstein (født 14. april, 1965 i Middlesex, England) er en amerikansk sludge metal-sanger og gitarist for bandene Crowbar, Down (band) og Kingdom of Sorrow. Kirk er vokalist og gitarist i Crowbar og gitarist i Down. Tidligere jobbet han også, som et sideprosjekt, i et band som het Valume Nob som bassist, men sluttet i 2006, og sa at grunnen var at han ikke hadde nok tid til å legge sjelen i arbeidet sitt. I februar 2005, med Jamey Jasta fra Hatebreed, grunnla de Kingdom of Sorrow. Debutalbumet deres, med gjesteartister, ble gitt ut den 19. februar, 2008. Han begynte karrieren som gitarist i 1987, for et coverband, Victorian Blitz som covret sanger av Judas Priest og Iron Maiden, men bevegte seg videre til hardcore punk-bandet Shell Shock i 1988, som vokalist og gitarist. Utstyr. I februar 2008 begynte Kirk å spille på en svart ESP LTD Viper-400 og en spesiallagd (lilla) ESP Viper via forskjellige pedaler, inkludert en Maxon 808 Overdriv, inn i en Marshall JCM800 2203X 100W Head og fire Marshall 1960B straight-front 300W 4x12 Cabinets som brukte 75W Celestion-høytalere. Victorian Blitz. Kirk var med i et Judas Priest/Iron Maiden coverband, Victorian Blitz som deres gitarist i 1987. Det er lite som er kjent om dette bandet, annet en at trommisen var Sid Montz, som spilte med Kirk i Crowbar og Valume Nob, og Kevin Noonan, som skulle blir Crowbars gitarist fra 1989 til 1993, og et av de første medlemmene. Victorian Blitz ble også grunnlagt av bassisten deres, Danny Theriot fra Metarie, Louisiana, og en gitarist som sluttet da han ble gift. Det originale Victorian Blitz var ikke et coverband, men et band som foretrakk å spille originale sanger i settene sine, som "The Veldt", "Living A Nightmare", "Coming Out Swinging", "Eldorade", "She Knows", "Always", "Heading For A Fall" og "Savior". Det originale bandet bestod av Kirk Windstein (vokalist og gitar), Paul Bibeau (medeier av Spitfire Records, gitar), Danny Theriot (bass), og Sid Montz (trommer). Victorian Blitz ble grunnlagt i løpet av videregående, i de urbane deler av New Orleans, og fikk seg en fast fanskare. Fans ville same seg for å høre deres originale sanger og en ufattelig rask cover-versjon av Iron Maidens "Phantom of the Opera". Bandet spilte gjennom Gulf Coast. De begynte som åpningsnummer for Lillian Axe, Zebra og Anthrax, frem til fanbasen ble stor nok til å støtte dem som hovedartister. Mike og Greg Hatch fra Shell Shock var venner med alle fire medlemmene, og hjalp Blitz i å dele ut lapper og markedsføring, samt scener, lys, lyd og pyroteknikk. De ble booket av Big J Productions, og presset begynte å vokse i takt med ønsket om mer coversanger. Som et resultat rekrutterte bandet et femte medlem, vokalist Derrick Lefevre, og ble tvunget til å spille flere covers av Maiden, Priest, Crue, Metallica osv. for å spille på større scener. Med mindre originale sanger på spillelisten og et femte hjul, bestemte Paul Bibeau seg for å slutte i 1986, og følge en karriere innen musikkindustrien i Chicago med Relativity Records, og senere i New York med Relativity, Mayhem/Fierce og Spitfire. De byttet gitarister og vokalister frem til Krik sluttet og begynte i Shell Shock (da Aftershock). Kirk Windstein og Paul Bibeau fortsatte vennskapet sitt, og Bibeau hjalp Kirk med å få Crowbars første platekontrakt med Grindcore International i Chicago. Bibeau signerte senere Crowbar til Mayhem/Fierce, og enda senere, Spitfire. Shell Shock. Etter å ha forlatt Victorian Blitz, ble Kirk med i det større hardcore punk-bandet Shell Shock i New Orleans, som ny gitarist og vokalist. Med Kirk i bandet begynte de å spille en mer crossover thrash-stil istedenfor en ben hardcore punk-stil, da dette passet bedre til Kirks stemme, og at det nå var to gitarister i bandet. Mens bandet spilte inn det nye albumet "No Tomorrow", begikk gitaristen, Mike Hatch, selvmord. Kevin Noonan erstatte Hatch under Shell Shocks siste show i 1988, før bandet ble til det som nå er Crowbar. Crowbar. Bandet dateres tilbake til 1988, da Kirk Windstein ble med i hardcore punk-bandet Shell Shock i New Orleans. Her møtte han Jimmy Bower, som var trommis, og de to ble snart venner. Bandet kollapset da Mike Hatch begikk selvmord i 1988. Bandet erstattet Hatch med Kevin Noonan, og fortsatte under navnet Aftershock, som spilte en form for mørk hardcore punk blandet med doom metal. Under dette navnet gav de ut en demo i midten av 1989, og endret navn til WEQIUEM, da Mike Savoie, bassisten, sluttet i bandet, og begynte å lage musikkvideoer for Crowbar, Down og Pantera. Todd Strange ble med i bandet som en erstatning. I 1990 endret de igjen navn til The Slugs, og gav ut en demo i midten av 1990, men bandet kollapset. Kirk vurderte å bli gitarist for Exhorder, men han og Todd bygde bandet opp fra bunnen igjen, med Craig Nunenmacher som trommis, og Kevin Noonan på gitar. Bandet endret navn til Crowbar midt i 1991. Bandet var under kontrakt med Pavement Records, og gav ut "Obedience Through Suffering" i 1991. Barndomsvennen Phil Anselmo (som da var i Pantera) produserte deres neste album i 1993. Albumet fikk stor internasjonal suksess, med sanger som "All I Had (I Gave)," "Existence is Punishment" og "No Quarter" (av Led Zeppelin). MTVs Headbangers Ball begynte å spille musikkvideoen for "All I Had (I Gave)", som også ble nevnt på "Beavis and Butthead". Etter denne suksessen turnerte bandet med Pantera, og de to ble kjent for festene de hadde. De ble ofte filmet, og noen havnet på Panteras "Home Video 3" og Crowbars "Like Broken", hvor Kirk kledde seg ut som Hulken. Phil tok etter hvert en pause fra Pantera, og grunnla Down, som ble grunnlagt i 1993. Etter at Down hadde gitt ut sitt første album i 1995, begynte Crowbar å gi ut et nytt album nesten hvert år. I 2001 var Crowbar satt på vent, mens Kirk jobbet med andre band. Da han returnerte, gav Crowbar ut sitt siste album, Lifesblood for the Downtrodden i 2005, og 2 år senere gav de ut en live DVD som ble kalt "Live: With Full Force". Da 2009 er 20-årsdagen for Crowbar, påstår Windstein at det skal bli mye turnering og et nytt album. Down. Down gav ut debutalbumet sitt, "NOLA" på Elektra Records i 1995, med Kirk på gitar og bass, Phil som vokalist, Pepper Keenan på gitar, og Jimmy Bower (Crowbar, Superjoint Ritual, og Eyehategod) på trommer. Bandet spilte en 13-konserters turne med Todd Strange på bass, og albumet fikk Gull av RIAA. Etter turneen, gikk hvert av bandmedlemmene tilbake til sine respektive band. Crowbar gav ut tre band før Down møttes igjen for å gi ut " i 2002. Etter utgivelsen turnerte bandet med Ozzfest, på den andre scenen, og fortsatte å turnere videre med "An Evening With... Down"-turneen. Nok en gang gikk medlemmene tilbake til sine hovedprosjekter (utenom Phil og Jimmy), og Kirk fikk da spille inn Crowbars "Life's Blood for the Downtrodden" med Rex Brownpå bass, Craig Nunenmacher (Black Label Society og originalt medlem av Crowbar) på trommer, og Warren Riker, produsent for Down, i våren 2005. I 2007 gav Down ut sitt siste album. De jobber for øyeblikket med et fjerde album. Kingdom of Sorrow. I 2005 slo Kirk seg sammen med Jamey Jasta fra Hatebreedfor å grunnlegge et nytt sideprosjekt, kalt Kingdom of Sorrow. Bandets debutalbum ble gitt ut den 19. februar, 2008 av Relapse Records. Den debuterte som #131 på U.S. Billboard-listene, og solgte 6,000 eksemplarer i løpet av sin første uke. Albumet ble spilt inn på Planet Z studios, med produsenten Zeuss B. Held, kjent for sitt arbeid med Shadows Fall. Referanser. Windstein, Kirk Windstein, Kirk Windstein, Kirk Windstein, Kirk Eierseksjonsloven. Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) av 23. mai 1997 regulerer en særlig form for sameie der hver sameier har enerett til å bruke en bolig eller et lokale, og der hver sameieandel behandles som en egen eiendom, se nærmere eierseksjon. Jenisejkirgiserne. Jenisejkirgiserne (kinesisk: 黠戛斯, pinyin: "xiájiásī") var et gammelt folk som var bosatt ved Jenisej-elvedalen og Minusinsksenkningen i de sentrale delene av det nordlige Asia. Kinesiske historikere omtaler dem første gangen i året 201 f.Kr. som boende langt oppe i det fjerne nord, nord for den etniske gruppen "Dīnglíng". Der var de bosatt frem til 800-tallet e.Kr. Fra det første til det tredje århundre e.Kr. var de en del av Tasjtykkulturen. Denne kulturhorisonten er noen ganger også blitt betegnet som ekvivalent med Jenisejkirgiserne. Fra 500-tallet og fremover, var de underlagt forskjellige folkeslag, deriblant göktyrkerne, xueyantuo, kineserne og uighurene. Opprinnelse. Begravelsesmaske fra Tasjtyk i Moskvas statlige historiske museum Jenisei kirgiserne oppstod som en del av Tasjtykkulturen. Under sin utgraving av gravstedet Oglahty sør for Minusinsk, oppdaget arkeologen Leonid Kyzlasov flere mumier med rikt dekorerte dødsmasker laget av gips. Det ble også oppdaget intakte pels-hatter, silkeklær og fottøy, som nå er oppbevart i Eremitasjen i St. Petersburg. Enkelte graver inneholdt lærmodeller av menneskekropper med hodene inntullet i lyst malt tøy. Inne i modellene var det små lær-sekker som trolig symboliserte magen, og som inneholdt brente menneskebein. Nedskalerte kopier av sverd, buer og pilkogger ble funnet i nærheten. Gjenstandene som er funnet fra denne kulturen omfatter våpen, seler, belter, dekorativ kunst, arbeidsverktøy og keramikk. I tillegg er det avdekket tallrike petroglyffer etter Tasjtykkulturen. Etter dødsmaskene å dømme, var Tasjtyk-stammene europide, muligens en blanding mellom tyrkere, iranske folk og Tocharere. Dødsmaskene av gips tilhører Jenisej-kirgisernes tidsepoke. Kinesiske historikere under Han-dynastiet omtalte Jenisei kirgiserne under navnene Gekun og Jiankun. I motsetning til Dingling, var de et folk som var bosatt i det fjerne nord også etter slutten av Han-dynastiet. De var bosatte i omtrent det samme område frem til 800-tallet, da de deltok i statskuppet som styrtet Uighur-imperiet. Henry Stuart, lord Darnley. Henry Stuart, 1. hertug av Albany (7. desember 1545 – 10. februar 1567), vanligvis kjent som Lord Darnley, var prinsgemal av Skottland, fetter og andre ektemann av Maria Stuart, skottenes dronning, og far til hennes sønn Jakob VI av Skottland som også etterfulgte dronning Elisabeth I som kong Jakob I av England. Tidlig liv. Darnley ble født i 1545 i Temple Newsam ved Leeds i West Riding of Yorkshire i England som sønn av Matthew Stewart, 4. jarl av Lennox, og hans hustru Margaret Douglas. Hans far levde i landflyktighet i England i 22 år før han dro tilbake til Skottland i 1564. Darnley var også i slekt med sin framtidige hustru på minst fire måter: de delte en bestemor i den engelske prinsessen Margaret Tudor (Maria Stuart nedstammet fra Margarets ekteskap med Jakob IV av Skottland, Darnley fra Margarets ekteskap med Archibald Douglas, 6. jarl av Angus), noe som plassert både Maria Stuart og Darnley høyt på listen av etterfølgere til den engelske trone; Darnley var en etterkommer av en datter av Jakob II av Skottland, og således sto han også i arverekkefølgen til den skotske tronen; begge var etterkommere av Joan Beaufort, skotsk dronning (Maria via Joans ekteskap med Jakob I av Skottland, Darnley gjennom hennes ekteskap med sir James Stewart, den svarte ridder av Lorn); og Darnleys familienavn Stuart (egentlig Stewart) var grunnet et langt mer fjernt slektskap med hans stamfar på farssiden, Alexander Stewart, 4. High Steward av Skottland. Ekteskapet ble inngått søndag den 29. juli 1565, i kapellet i Holyrood Palace i Edinburgh. Den 30. juli ble Darnley gitt tittelen som «konge av skottene» ved en proklamasjon publisert i "Cross of Edinburgh", men det var en høflighetstittel – han var kun kongegemal uten kongelig makt. Atskillelse fra dronningen. Hans ekteskap med dronning Maria Stuart var en katastrofe. Darnley var tre år yngre enn Maria (deres fødselsdager var dog kun en dag fra hverandre) og ikke særlig moden. Han var upopulær hos de andre adelige og hadde i sitt vesen et brutalt og voldelig trekk, øket av et alkoholproblem. I løpet av kort tid ble Maria gravid, men Darnley ble mer og mer krevende. Han utviklet sjalusi overfor dronnings sekretær, David Rizzio, som det urimelig ble sagt var den som hadde gjort henne gravid, og hatet endte i et blodig mord på Rizzio av Darnley og en gruppe av hans støttespillere. Det hele skjedde i nærvær av den gravide dronning selv mens hun var i konferanse med sin sekretær i Holyrood Palace. Archibald Douglas, sogneprest av Douglas klarte å sikre benådning av alle de som var involvert. I kjølvannet av fødselen til deres sønn, den framtidige Jakob VI, var etterfølgen til den skotske tronen sikret; og i 1566 og tidlig i 1567 synes det som om Darnley og Maria var nær en forsoning da hun hyppig ble sett i hans kammer. Men Darnley var upopulær og lunefull og fornærmet mange som kunne ha blitt hans naturlige støttespillere. Maria ble frustrert over at han insisterte på han skulle bli gitt til konge med lik rett til å regjere som sin dronning. Det var også en del bevis på at han var smittet av syfilis. Den 10. februar 1567 ble likene til Darnley og hans tjener oppdaget i hagen ved Hamiltons hus Kirk o' Field i Edinburgh. Darnley var kun kledd i nattskjorten, noe som antydet at han hadde flyktet i all hast fra sitt soverom. En voldsom eksplosjon hadde skjedd i huset om natten, men bevis tydet på at Darnley hadde unnsluppet et forsøk på snikmord, kun for å bli myrdet da han kom ut. Det var sterke bevis på at Darnley og hans kammertjener ble kvalt og at eksplosjonen var blitt utført for å dekke over mordene. Etterspill. Mistanken falt på James Hepburn, 4. jarl av Bothwell, og hans tilhengere, i særdeleshet Archibald Douglas, sogneprest av Douglas. Dennes sko ble funnet ved åstedet, og av Maria Stuart selv. Bothwell «kidnappet» siden dronning Maria og holdt henne fanget i en uke inntil hun til slutt gikk med på å gifte seg med ham. Darnleys død var en nøkkelhendelse i den synkende spiralen som førte til at hun tapte den skotske tronen. Referanser. Henry Stuart, Lord Darnley 401 Canadas Grand Prix 2002. Canadas Grand Prix 2002 var et Formel 1-løp arrangert den 9. juni 2002 på Circuit Gilles Villeneuve i Montréal, Canada. Løpet. Løpet ble vunnet av Ferraris Michael Schumacher, og dette var Scuderia Ferraris 150. seier i Formel 1. Seieren kom imidlertid ikke uten kamp, da Montoya var i ferd med å hente han inn, men dessverre for colombianeren sviktet motoren hans akkurat da han begynte å true Schumacher. Rubens Barrichello regnet med å ha en god sjanse til å vinne løpet, men fikk løpet spolert da sikkerhetsbilen kom ut tidlig etter at Jaques Villeneuves fikk stopp på et farlig sted. David Coulthard kjempet hardt for andreplassen mot Barrichellos angrep mot slutten. 18. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 18. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 29. august og ble avsluttet med Bærum mot Stabæk 1. september. Resultater. 18 Stallordre. Stallordre er en praksis i motorsport hvor en fører, etter ordre fra teamledelsen, slipper forbi en fører fra samme lag eller konstruktør for å oppnå en bedre posisjon for laget som helhet. De mest kjente eksemplene er stallordre fra Formel 1-team til førerne. Stallordre i Formel 1. En stallordre gis vanligvis når en fører ligger bak i et enkelt løp, men foran i mesterskapet for sesongen. Teamet vil da gi ordre til førerne sine om å bytte posisjonene på banen for å gi poengene til føreren som trenger dem mest. En annen grunn til stallordre er når begge førerne ligger lang foran feltet og er praktisk talt sikret seier. En stallordre kan da gis for å hindre dem å kjempe mot hverandre, for derved å redusere risikoen for uhell og mekaniske problemer som kunne frata laget seieren. Slike stallordre var tidligere lovlige og forventet innen motorsport. I de første Formel 1-sesongene var det endog lov for en sjåfør å gi bilen sin til teamets førstefører hvis hans hadde havarert, noe som for eksempel skjedde i Storbritannias Grand Prix 1957. På slutten av 1990-tallet begynte media å rapportere mere framtredende om tilfeller av stallordre, og opinionen begynte å snu seg mot dem (Se Europas Grand Prix 1997 og Australias Grand Prix 1998). Den mest notoriske hendelsen var under Østerrikes Grand Prix 2002, hvor Rubens Barrichello fikk ordre om å slippe Ferrari-teamkompisen Michael Schumacher forbi så denne kunne vinne løpet. Dette fikk mye negativ oppmerksomhet fra tilskuere og media, ettersom ordren ble gitt like før begge førerne krysset mållinjen, og ettersom Barrichello praktisk talt hadde dominert både kvalifiseringsrundene og selve løpet. I Formel 1 var «stallordre som kan påvirke utfallet av et løp» etter regelverket forbudt fra til og med -sesongen. Frank Emmelmann. Frank Emmelmann (født 15. september 1961 i Schneidlingen) er en tysk tidligere sprinter som konkurrerte på 100 meter og 200 meter for Øst-Tyskland. I EM 1982 i Athen vant han 100 meter og ble nummer tre på 200 meter. Sammen med lagkameratene Thomas Munkelt, Detlef Kübeck og Olaf Prenzler vant han sølvmedalje på kortstafetten. Under EM 1986 i Stuttgart ble det igjen sølv på 4 x 100 meter, denne gang sammen med Thomas Schröder, Steffen Bringmann og Olaf Prenzler. Tyske rekorder. Hans personlige rekord på 100 meter, 10.06 s fra juni 1986 i Berlin, er per 1. september 2006 tysk rekord. 20.23 s på 200 meter, fra august 1985 i Moskva, var tysk rekord inntil Tobias Unger løp på 20.20 i juli 2005. Pierfrancesco Pavoni. Pierfrancesco Pavoni (født 21. februar 1963 i Roma) er en italiensk tidligere sprinter fra Italia. Hans fremste meritt er sølvmedaljen på 100 meter EM 1982 i Athen. I tillegg har han to bronsemedaljer fra innendørs-VM. Colombiansk peso. Colombiansk peso (ISO 4217:COP) er valutaen som benyttes i Colombia. Pesoen har symbolet $, og har vært Colombias valuta siden den erstattet realen i 1837. Marian Woronin. Marian Jerzy Woronin (født 13. august 1956 i Grodzisk Mazowiecki) er en polsk tidligere sprinter som hovedsakelig konkurrerte på 100 meter. Under EM 1978 i Praha vant han gullmedalje på 4 x 100 meter. Karrierens høydepunkt var kanskje sølvmedaljen på 4 x 100 meter fra OL 1980 i Moskva. I EM 1982 i Athen ble det bronsemedalje på 100 meter. Tidenes raskeste "hvite løper". Woronin sin personlige rekord på 100 meter, 10.00 s fra 1984, var den raskeste tiden av en utøver med ikke-afrikansk- (inkludert aboriginere) eller asiasisk bakgrunn i 26 år, før Christophe Lemaitre fra Frankrike satt ny rekord (9.98) i Juli 2010. Hans Wilhelm Blomberg. Hans Wilhelm Blomberg (født 27. september 1906 i Westfalen, død 10. januar 1946 i Oslo) var kommandør i Sipo i Kristiansand 1940, Tromsø 1940–1941, Bergen 1941–1944 og Hamburg 1944–1945. Han var dr. juris, og hadde tittel SS-Obersturmbannführer og Oberregierungsrat. Han ble arrestert i 1945 og stilt for alliert domstol i Oslo i desember 1945. Han ble dømt til døden 13. desember 1945 som ansvarlig for drap på krigsfanger (seks nordmenn og en brite) fra MTB 345 i Bergen i 1943. Han ble henrettet på Akershus festning i Oslo 10. januar 1946. Andreas Mikkelsen. Andreas Mikkelsen (født 22. juni 1989) er en norsk rallykjører, oppvokst i Oslo og i Sveits, den yngste sjåfør som har tatt WRC-poeng noensinne, tidligere landslagsutøver i alpint og motocross. Den 5. november 2011 vant han det såkalte Intercontinental Rally Challenge et slags U-VM rett under nivået til rally-VM. Sammen med kartleser Ola Fløene tok han en suveren seier i Rally Kypros, og takket være at det var doble poeng i dette løpet, vant Mikkelsen også totalt med 1,5 poengs forsprang til tsjekkeren Jan Kopecky. I 2010 signerte han for Skoda for 2011-sesongen. Tidlig idrettskarriere. I 2003 og 2004 konkurrerte Mikkelsen i motocross, og han var på det norske junior-landslaget. Han var tidligere også på det norske juniorlandslaget i alpint. Rallykarriere. Få dager etter sin 17-årsdag fikk Mikkelsen førerkort i England, hvorpå han debuterte som rallyfører og vant Quinton Stages rally. Han er dermed den yngste som har vunnet dette løpet. Andreas Mikkelsen har flere trenere og mentorer, blant andre Roy Snellingen, Henning Solberg og Marcus Grönholm. Kartleser har frem til og med 2009-sesongen vært erfarne Ola Fløene. I 2008 ble han kåret til årets idrettsutøver ved NTG Bærum. 2009-sesongen. Ved juletider 2008 fikk Mikkelsen beskjed av faren, en velstående forretningsmann som frem til da hadde finansiert store deler av Andreas' rallyaktiviteter, at sønnen ble nødt til å reise finansiering for 2009-sesongen på egenhånd. For den 19 år gamle Mikkelsen var dette en tung beskjed, i den grad at han trodde karrieren var over. WRC-bilen han frem til da hadde levert gode prestasjoner med i internasjonale WRC-løp har en prislapp på rundt 5 millioner kroner. Mikkelsen kom tidlig i 2009 i kontakt med med et team fra Kongsvinger, drevet av Erik Veiby i Betong Øst, som tok ham under vingene. I 2009 kjører Mikkelsen gruppe N4 i Norge, med en standard Subaru gruppe N-bil til 500'000 kroner og et driftsbudsjett på totalt 5 millioner kroner. 12. september 2009 kjørte Mikkelsen og hans kartleser Ola Fløene av veien på fartsetappen Hvarnes-Høyjord under Rally Larvik. Bilen traff en 10 år gammel jente som senere døde av skadene. Politiets foreløpige vurdering etter å ha gått gjennom videoopptak av hendelsen var at det er snakk om en ulykke med tragisk utfall. 2008-sesongen. Under Rally Sverige 2008 kom Mikkelsen på en 5. plass, til tross for store problem med bilens turbo på fredagens etapper, og han slo dermed Matthew Wilsons rekord fra 2006 som den yngste sjåføren som har tatt poeng i et WRC rally. Mikkelsen vant i 2008 også Rally Finnskog og Rally Numedal. 2007 og tidligere. Etter at han fikk britisk førerkort begynte Mikkelsen å kjøre rally i Storbritannia. Han vant Quinton Stages, the Coracle, the Plains, the Bulldog og the Cambrian Rally, i tillegg til Saaremaa Rally i Estland. Mikkelsen debuterte i WRC ved Rally Storbritannia 2006. I 2007 kjørte han åtte WRC-løp, og deltok også i the Irish Tarmac Championship i tillegg til Norgescupen. Hans beste resultater i WRC var en niendeplass i Rally Irland 2007 og tiendeplasser i Norge og Portugal. Eksterne lenker. Mikkelsen Mikkelsen, Andreas Autostrada A1 (Italia). Autostrada A1 eller Autostrada del Sole (“Solens motorvei”) er en italiensk motorvei som forbinder Milano med Napoli via Bologna, Firenze og Roma. Den går gjennom regionene Lombardia, Emilia-Romagna, Toscana, Umbria, Latium og Campania. Med en lengde på 759,6 km er motorveien den lengste autostradaen i Italia og den blir ofte betraktet som «ryggmargen» i landets veinettverk, siden den forbinder de største byene i Italia med hverandre. A1 er en del av europaveiene E35 og E45. Byggingen av motorveien begynte i 1956 og hele veibanen ble åpnet i 1964 med daværende president Antonio Segni til stede. Alle regjeringene i 1950- og 1960-årene ønsket å gjøre veien klar til bruk raskest mulig, ettersom den var av stor betydning for økonomisk vekst i Italia. Frem til 1988 hadde motorveien to separerte klassifikasjoner, "A1 Milano – Roma" og "A2 Roma – Napoli". Rute. A1 er Italias lengste autostrada og går fra Milano til Napoli. Henry Aas. Henry Aas (født 1901 på Stord, død 1977) var en politiker i Norges Kommunistiske Parti. Han var kjent som en av de mest fremstående kommunistiske ideologene i lokalsamfunnet. Han jobbet ved Stord Verft. I 1931 var Aas elev ved Lenin-skolen i Moskva, en skole som bare har hatt ca. 40 norske elever. I 1937 ble han valgt inn i kommunestyret på en fellesliste med Arbeiderpartiet, og satt troleg i kommunestyret i flere perioder. Han var sentral i utgivelsen av partiavisen Sunnhordland Arbeiderblad, sammen med blant annet Torborg Nedreaas. Aas var aktiv i fagforeningsarbeid, i opposisjon til Arbeiderpartiet. Han gjorde en stor innsats for å få arbeiderne på Stord til å organisere seg i fagforeninger. Til sammen var han med og stiftet ni lokale fagforeninger, blant annet Stord Bygningsarbeiderlag i 1939. Han satt som leder i Stord Jern- og Metallarbeiderforening i 1955. Under krigen satt Aas i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen fra 1942 til 1945 på grunn av de politiske sympatiene sine. I følge historien ble han pågrepet etter en filmfremvisning, der han skal ha kalt en tysk propagandafilm for «løgn og forbanna dikt». NorgesLexi. NorgesLexi er nettbasert, norsk, politisk oppslagsverk. Det ble startet som et samarbeid mellom Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og Fjell kommune. Prosjektet har fått støtte fra Kirke- og Undervisningsdepartementet i 1998 og 2000. Tanzim Qa’idat al-Jihad fi Bilad al-Rafidayn. Tanzim Qa'idat al-Jihad fi Bilad al-Rafidayn er en gruppe som er synonymt med Al-Qaida i Irak. Gruppen ble startet av Abu Musab al-Zarqawi som var fra Jordan. Jama'at al-Tawhid wal-Jihad ble startet i samarbeid med frivillige hovedsakelig kurdiske islamistiske sympatisører. Han hadde reist til Afghanistan for å kjempe i den sovjetisk-afghanske krigen, men hadde kommet til Irak via Jordan etter at de sovjetiske troppene hadde dratt fra Afghanistan. Han ledet Al-Qaida i Irak helt til han døde i 2006. Gruppen er nå antatt å være ledet av Abu Hamza al-Muhajir. De uttalte målene for Al-Qaida i Irak er å tvinge igjennom en tilbaketrekning av de amerikansk-ledede styrkene fra Irak, velte den midlertidige irakiske regjeringen og myrde alle som samarbeider med "okkupasjon-styrken" altså amerikanerne og deres allierte. Gruppen har har også som mål å marginalisere den sjia-muslimske delen av den irakiske befolkningen og så etablere en ren islamsk stat. Hvis disse målene noen sinne blir nådd er deres neste mål å fortsette deres globale Jihad helt til de har etablert en pan-islamsk stat og har fjernet alt det vestlige som påvirker den muslimske verden. Organisasjonens styrke er ukjent, men anslag varierer fra ca 850 til flere tusen heltids krigere. I 2006 vurderte det amerikanske utenriksdepartementets "Bureau of Intelligence and Research" at Al-Qaida i Irak hadde en kjerne på mer enn 1000 personer. Disse tallene inkluderer ikke de andre islamske grupperingene som ikke er med i Al-Qaida men som på egen hånd driver jihad mot amerikanerne. Al-Qaida i Irak sies å lide av høye tapstall. Dette er mye på grunn av alle menneskene som sprenger seg i lufta for å dø martyrdøden. Men i det lange løp synes dette å ha liten eller ingen virkning på gruppens styrke og evner, noe som tyder på en konstant strøm av frivillige både fra Irak og andre land. Ifølge en rapport som ble skrevet av den amerikanske regjeringen i 2006 er denne Al-Qaida i Irak helst assosiert med utenlandske terroristceller som bare opererer i Irak, og som både er rettet mot internasjonale styrker og sivile irakiske statsborgere. Ifølge rapporten er de aller fleste av de operative lederne i gruppen ikke irakere. De kommer i stedet fra andre islamske land, og de strømmer for det meste over grensen mellom Irak og Syria. Al-Qaidas virksomhet er hovedsakelig Irak-basert, men "U. S. Department of State" påstår at gruppen opprettholder et omfattende logistisk nettverk over hele Midtøsten, Nord-Afrika, Iran, Sør-Asia og i Europa. Gruppen har lenge fått tak i penger gjennom ulike aktiviteter som tilfeldige kidnappinginger, biltyverier (noen ganger dreper de førerne, og andre ganger ikke) og kapring av lastebiler som kjører drivstoff. dette bringer inn titalls millioner dollar til Al-Qaida. Lucia Morelli. Lucia Morelli (født 17. mars 1979 i San Severo i Puglia) er en italiensk kvinnelig profesjonell bokser. Den 12. september 2009 utfordret hun Cecilia Brækhus om verdensmestertitlene WBC og WBA, og hadde 13 seire på 13 kamper som profesjonell før denne kampen. Brækhus vant imidlertid denne kampen, og beholdt titlene. Hermann Tittel. Hermann Karl Richard Eugen Tittel, (født 12. november 1888, død 22. august 1959) var generalmajor i artilleriet og sjef for den tyske 69. divisjon ved angrepet på Norge i 1940. Han startet sin militære karriere i 1908, og tjenestegjorde under hele første verdenskrig, på Vestfronten 1914-1915 og 1917-1918 (ved Verdun), i Makedonia 1915-1916 og på Østfronten 1916-1917. Som oberst ble han 26. august 1939 utnevnt til kommandant for 69. divisjon, like før starten av andre verdenskrig. Han ble generalmajor 1. oktober 1939. Under operasjon «Weserübung-Nord», det tyske kodenavnet på invasjonen av Norge i 1940, ledet han 69. divisjon vest i Norge. Han etablerte hovedkvarter i Bergen. Hermann Tittel ble generalløytnant 1. september 1941, og 29. september samme år fikk han kommandoen over 169.infanteridivisjon, som da sto i Finland for å angripe russerne og å avskjære jernbanekommunikasjonen til Murmansk. Han sto som sjef for denne divisjonen til 22. juni 1943, da han ble satt til å lede det 70. armekorps i Sør-Norge. Han ble utnevnt til kommanderende general 1. september 1943, og satt med kommandoen over dette armekorpset til 9. mai 1945. Hermann Tittel ble arrestert i Oslo og satt internert i engelske leire til 12. mai 1948. Hirsch Glik. Hirsch Glik (født 1922 i Vilnius, som da var i Polen; død 1944 i Estland) var en jiddischspråklig dikter. Allerede tidlig i ungdomstiden skrev Hirsch Glik dikt. Etter at Hitler-Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen, ble Glik arrestert av tyskerne og ført til konsentrasjonsleiren Waisse Wake og senere til ghettoen i Vilnius. Der sluttet han seg til partisanbevegelsen, og tok i 1942 del i en oppstand i ghettoen. Han skrev hele tiden dikt og sangtekster, blant annet den berømte partisansangen på jiddisch Zóg nit kein mól, og Shtil, di nakht iz oysgeshternt, som også handler om jødiske partisaner. Glik skal ha blitt tatt til fange av tyskerne i 1943 og ført til en konsentrasjonsleir i Estland. Han skal så ha greid å rømme fra leiren og ut i et skogsområde i 1944, men har falt kort tid senere i kamp mot tyske styrker. Tom Pillibi. «Tom Pillibi» var Frankrikes vinnerbidrag i Eurovision Song Contest 1960 med melodi av André Popp og tekst av Pierre Cour og ble fremført på fransk som nummer tretten om kvelden 29. mars 1960 av Jacqueline Boyer etter Italias Renato Rascel med «Romantica». Da avstemningen var fullført, hadde «Tom Pillibi» fått 32 poeng og ble nummer én blant tretten deltakere. Dette var Frankrikes andre seier i løpet av konkurransens første fem år. Innhold. Den kvinnelige sangeren forteller om sin elsker, tittelfiguren. Hun beskriver hans materielle rikdom (to slott, skip, andre kvinner som ønsker å være med ham) før hun innrømmer at han har «kun én feil» og det er at han er «slik en løgner». Ingenting av det hun tidligere har sagt om ham er sant. Ikke dessto mindre, synger hun, elsker hun ham fremdeles. Norsk versjon. Kari Borg Mannsåker har skrevet en norsk tekst. Colombiansk real. Colombiansk real var en valuta, som ble benyttet i Colombia frem til 1837, da den ble erstattet av den Colombianske pesoen. Realen ble innført i 1820, som en erstatning for Spansk koloni real, en felles valuta for Spanias koloniland i Amerika. Jasenovac. Konsentrasjonsleiren Jasenovac i Kroatia var den største utrydningsleiren på Balkan under andre verdenskrig. Leiren ble opprettet sommeren 1941 av Ustasja-regimet, med de tyske leirene som forbilder, og fikk tilnavnet Auschwitz på Balkan. Ofrene var etniske serbere (ortodokse), sigøynere, jøder og antifascistiske kroater. I tillegg til å være utrydningsleir, var Jasenovac også samleleir for transporter til andre dødsleire. Tallet på ofre i Jasenovac har vært omstridt og anslagene varierer, det kan ha vært mellom 500 000 og 600 000. Fra 1941 til 1945 var det mer enn 25 konsentrasjonsleire i Kroatia. Konsentrasjonsleiren Jasenovac ble frigjort og oppløst av jugoslaviske partisaner 17. april 1945. Asiatech. Asiatech var et selskap som kjøpte eiendelene til Peugeots Formel 1-motorprogram ved slutten av 2000-sesongen og leverte Peugeot-baserte motorer i to år. Historie. I 2001 leverte Asiatech sine V10-motorer gratis til Formel 1-teamet Arrows. De var imidlertid stort sett uten suksess, og året etter bestemt Arrows seg for å betale og brukte Cosworth-motorer i stedet. I 2002 leverte Asiatech motorer til Minardi-teamet, men var igjen uten nevneverdig suksess. I mai 2002 ble det rapportert at Asiatech skulle levere motorer til Jordan for 2003-sesongen, eller endog kjøpe ut teamet. Dette kom etter at Honda bestemte seg for å konsentrere seg om BAR-teamet, og bekjentgjorde at de ikke lenger ville levere motorer til Eddie Jordans team etter 2002-sesongen. I løpet av 2002-sesongen begynte Asiatech også å undersøke muligheten for å starte sitt eget Formel 1-team, og kjøpte opp et tidligere Williams designfirma i Didcot. De hentet også inn Enrique Scalabroni, som designet en prototype F1-bil. Bilen var først ment som et testested for Asiatech-motorer, for deretter å skulle meldes på for 2004-sesongen. Asiatech gikk imidlertid konkurs ved slutten av 2002-sesongen. I februar 2003 ble Asiatechs eiendeler solgt på en auksjon i Paris. Her ble det blant annet solgt 18 motorer, et dynamometer, et utvalg av maskinverktøy, samt elektronisk måleutstyr. Nathan Followill. Ivan Nathan Followill (født 26. juni 1979), også kjent som Nathan Followill, er trommeslageren i det amerikanske rockebandet, Kings of Leon. Han er broren til bandmedlemmene, vokalisten Caleb Followill, bassgitarist Jared Followill og fetteren til gitaristen Matthew Followill. Heliocharitidae. Heliocharitidae er en gruppe av øyenstikkere som hører til gruppen vannymfer (Zygoptera). Utseende. Middelsstore (ca. 5 cm), slanke, metalliske vannymfer med klare vinger. Beina er uvanlig lange og tynne. Vingene er temmelig lange og smale med tallrike, kvadratiske celler. Vingemerket er smalt men tydelig. Levevis. Som andre vannymfer er de rovdyr som jakter på små, virvelløse dyr. Tilkoblingsagent. En tilkoblingsagent (engelsk: "connection broker") er en programvare som styrer datatilkoblinger mellom brukere (klienter) og virtuelle skrivebordløsninger. Tilkoblingsagenten vil kunne fortelle klientene om tilgjengelige virtuelle skrivebord og oppgi adressen til disse, samt aktivere og deaktivere skrivebordene. En viktig fordel ved denne løsningen er at maskinvareressursene blir bedre utnyttet og fordelt mellom ulike behov. Dominikansk peso. Dominikansk peso (ISO 4217:DOP) er valutaen som benyttes i Den dominikanske republikk. Pesoen har symbolet $, og har vært Den dominikanske republikks valuta siden den erstattet Haitisk gourde i 1844. I 1877 ble pesoen delt inn i 100 centavos. Mellom 1891 og 1897 ble franco innført, men den erstattet ikke pesoen. Men i 1905 ble den amerikanske dollaren innført som erstatning for pesoen. Pesoen ble deretter gjeninnført i 1937, og ble frem til 1947, brukt sammen med dollaren. Mellom bakkar og berg (reklamefilm). Mellom bakkar og berg (reklamefilm) er en tre minutters reklamefilm sendt på norsk tv i september 2009. Filmen er en del av reklamesatsingen «Made in Norway» av Aker. Filmen er produsert av Bates United og regissør Erik Poppe. Filmen ønsker antakelig å rette søkelyset mot industriens betydning og verdiskapingen for samfunnet. Diktet «Nordmannen» («Millom bakkar og berg») av Ivar Aasen spiller en sentral rolle i filmen. Og i den anledning har Aker inngått et samarbeid med Ivar Aasen-tunet. Haitisk gourde. Haitisk gourde (kreolsk: goud; ISO 4217:HTG) er valutaen som benyttes på Haiti. Gourden ble innført i 1813, da den erstattet den haitiske livren, og er delt inn i 100 centimer. I 1870 ble gourden revaluert, med et forhold på 10:1, og kun sedler ble utstedt for denne andre gourden. I 1872 ble gourden nok en gang revaluert, denne gang med et forhold på 300:1. De første årene etter revalueringen var det kun sedler som ble utstedt. Todd Strange. Todd Strange (født 31. januar, 1966) er bassisten som spilte på det første albumet fra Down, "NOLA" og med Crowbar. Han grunnla Crowbar sammen med Kirk Windstein (Down), Matt Thomas og Craig Nunenmacher (Black Label Society), og gav ut de bestselgende albumene på bandets diskografi. Dette inkluderte Crowbars LP med bandets navn, med hitene"All I Had (I Gave)", "Existence is Punishment", "No Quarter" (av Led Zeppelin) og "I Have Failed", produsert av Phil Anselmo. I 1994 satte Phil bandet sitt, Pantera, til sides, og brakte Down opp igjen, som hadde blitt satt til sides til fordel for Pantera i slutten av 90-tallet. Bandet gav ut NOLA, en referanse til bandets hjemby, New Orleans, Louisiana, og spilte 13 show. Etter hvert solgte albumet 500,000 kopier, og fikk gull av RIAA. Like etter returnerte Phil til Pantera, og Crowbar fortsatte, og de to bandene slo seg sammen for turneer i 1996. Som et resultat dukket Todd, Kirk og resten av Crowbar opp på Panteras "Home Videos 3", i rulleteksten, og Kirk og bandet er sett i noen scener, inkludert den kjente hvor Kirk er utkledd som Hulken. Dette kunne også bli funnet på Crowbar sin hjemmevideo fra 1996, "Like Broken", men med en litt annerledes film. Innen Down hadde kommet sammen igjen, og Crowbar hadde spilt inn "Sonic Excess in its Purest Form", hadde Todd droppet helt ut av musikken. Han jobber for øyeblikket med å reparere maskiner i River Ridge, Louisiana. Kirk Windstein spilte bass under studioinnspillingen av NOLA, og Todd tok rollen som bassist live. Lisel Bjørneboe. Lisel Bjørneboe, opprinnelig Lisel Funck (født 6. juni 1918 i Berlin, død 15. februar 2001 i Järna, egentlig fornavn "Louise Charlotte"), var en tysk fotograf og antroposof, og er best kjent som Jens Bjørneboes første kone og kunstneriske mentor. Ifølge henne selv hadde hun jødisk far og kristen mor (ved navn Anna Maria Funck). Foreldrene skulle ikke ha vært gift, og derfor vokste hun opp på et barnehjem og hos en fostermor. Som hun selv hevdet, gjorde hennes jødiske bakgrunn det senere umulig å fullføre noen utdannelse i hjemlandet. Det hefter seg imidlertid noen uklarheter til dette. Hennes påståtte far, flypioneren Hellmuth Hirth (1886–1938), var tilsyntelatende ikke av jødisk herkomst, dessuten var han gift med skuespillerinnen Käthe Funck (1890–1950) siden 1915. I september 1938, bare to måneder før den såkalte krystallnatten, natten mellom 9. og 10. november 1938, da det tyske naziregimet iverksatte omfattende voldshandlinger mot jøder og jødisk eiendom i Tyskland og Østerrike, kom Lisel Funck til Sverige. 29. april 1939 inngikk hun et pro forma-ekteskap med fotografen Lars Cassel for å få oppholdstillatelse i landet. I Stockholm jobbet hun som fotograf og ble etter hvert en ledende kraft i det antroposofiske miljøet. Hun var en uvanlig kvinne for sin tid, liten av vekst, streng og ironisk, usnobbete, åndelig og metafysisk interessert, og gikk alltid i herreklær. Før hun ble antroposof var hun marxist. I Stockholm ble hun kjent med Jens Bjørneboe, som kom dit i 1943 for å unnslippe arbeidstjenesten. De ble gift i 1945. Ifølge Jens Bjørneboe var deres 15 år lange ekteskap helt aseksuelt, men de var oppriktig glade i hverandre og han beundret hennes intellekt og kulturelle ballast. Hun ble en mentor for ham, både som antroposof og forfatter, og lærte ham mye om tysk kultur, poesi og malerkunst. Hun var den første kritiske førsteleser av alle hans arbeider i perioden de var gift. Siden skulle Jens Bjørneboe komme til å oppsummere deres ekteskap slik: «Lisel var eldre enn meg, og i nesten alle disse år bestemte hun over meg, over hva jeg skulle tenke og mene, og fremfor alt hva som var 'moral'.» Lisels ambisjon var å bli prest i Kristensamfunnet, og hun dro i 1949 sammen med Jens til presteseminaret i Stuttgart. Etter noen måneder fikk hun imidlertid vite at hun hun var uskikket til å bli prest, noe som var hennes livs nederlag. I perioden 1952–1957 arbeidet hun tidvis ved steinerskolen i Oslo, og i 1958 dro hun til Dornach for å ta steinerpedagogisk utdannelse. Jens og Lisels samliv tok slutt etter at Lisel fikk et psykisk sammenbrudd på slutten av 1950-tallet. Lisel dro etter skilsmissen i 1961 tilbake til Stockholm, der hun ble lærer ved steinerskolen i Stockholm. Hun beholdt navnet Bjørneboe til sin død. I Bjørneboes forfatterskap dukker det opp en rekke skikkelser (riktignok alltid menn) som er basert på Lisel, «som et ideal gjennom hele hans livsverk: europeeren, jøden, emigranten, outsideren. Mennesket som er kastet ut i historiens strøm og dermed satt utenfor det gode selskap, men med stor åndelig kraft og inngående kjennskap til europeisk kultur». F.eks. er figuren Johannes Marx i "Jonas" en foreldreløs, liten og spinkel, forfulgt tysk jøde fra Berlin som ikke passet inn i det samfunnet han var født i, som gikk på en marxistisk og sosialt frigjort skole i Berlin før nazistene tok makten, flyktet til Sverige og etter krigen endte opp i Oslo, der han ble lærer ved steinerskolen (hvor også Lisel jobbet da romanen ble utgitt). Marx er en av romanens mest sympatiske figurer. Tore Rems Bjørneboe-biografi fra 2009, "Sin egen herre", vier adskillig plass til Lisel Bjørneboe og belyser hennes innflytelse på hans diktning. Ekserserpatron. Ekserserpatroner ("en:Dummies") er ammunisjon uten tennhette, krutt og prosjektil. Disse brukes oftest til militær eksersering, og er da avhengig av å ikke være skarp. Ammunisjonen kan ikke avfyres, i motsetning til løspatroner. Ekserserpatroner er klemt litt sammen midt på hylsa for ikke å bli forvekslet med skarp ammunisjon. Brit Volden. Brit Volden (født 4. april 1960) er en norsk orienteringsløper. Hun ble verdensmester i 1987 og fikk sølv i 1979. Hun er gift med Øyvin Thon, de konkurrerer for Kongsberg orienteringslag. Syrianska FC. Syrianska FC er en svensk/arameere fotballklubb som er basert i tettstedet Södertälje i Stockholms län. Klubben ble grunnlagt i 1977 og spiller for øyeblikket i Allsvenskan, som er landets høyeste avdeling. Syrianska spiller hjemme på Södertälje Fotbollsarena, og lagets nåværende trener heter Özcan Melkemichel. Klubben ble grunnlagt under navnet "Syrianska Föreningen" i bydelen Geneta av kristne ungdommer fra Syria og Tyrkia. Foreningen byttet til det nåværende navnet i 2002. Leif Arne Pedersen. Leif Arne Pedersen (født 31. desember 1964), er en norsk klarinettist og dirigent. Han har vært Oslo-Filharmoniens soloklarinettist siden 1990. Pedersen begynte sin musikerkarriere ved Forsvarets Stabsmusikkorps (1985–87) og senere Bergen Filharmoniske Orkester (1987–88) før han kom til Oslo-Filharmonien som alternerende soloklarinett (1988–90). Han studerte med Bendt Neuchs Sørensen i København, og Larry Combs i Chicago. Rolf Wallins "Concerto for Clarinet and Orchestra" er skrevet for ham, og Wallin mottok Nordisk Råds pris for dette verket. Pedersen har i tillegg medvirket ved et høyt antall plateinspillinger som kammermusiker og orkestermusiker. Leif Arne Pedersen underviste ved Norges Musikkhøyskole 1992-2001. Han er fra høsten 2011 kunstnerisk leder for Luftforsvarets Musikkorps i Trondheim og hadde samme jobb i Kongelige Norske Marines Musikkorps fra 2003 til 2008. Han dirigerer alle de profesjonelle millitærkorpsene i Norge jevnlig i tillegg til å være aktiv som kammermusiker, pedagog og solist. Under en hårdere himmel. "Under en hårdere himmel" er en roman av Jens Bjørneboe, utgitt på forlaget Cappelen i 1957. Den er et oppgjør med landssvikoppgjøret i Norge etter andre verdenskrig og utløste sterk debatt da den kom. Bjørneboe kritiserer særlig bruken av dødsstraff og lover med tilbakevirkende kraft, og mener oppgjøret alt var hardt, hadde preg av brutal og usivilisert hevn, og rammet mange rettskafne mennesker. Den onde hyrde. "Den onde hyrde" er en roman av Jens Bjørneboe, utgitt i 1960. Romanen er en sterk kritikk av det norske fengselsvesenet. Hovedpersonen Tonnie er en ung gutt som snart skal løslates fra fengsel, og romanen handler om hvordan det går når han prøver å leve et normalt liv. PhpMyAdmin. phpMyAdmin er et web-basert administrasjonsverktøy for MySQL-databaser, skrevet i PHP og utgitt som åpen kildekode. 12. etappe av Vuelta a España 2009. Eksterne lenker. 12 Lars-Olof Mattsson. Lars-Olof Mattsson (født 1954 i Värmland) er en svensk fotballtrener. «LO» Mattsson trener i dag FC Trollhättan, men har tidligere vært trener i bl.a. Säffle, Degerfors, Ljungskile, Häcken, Moss FK og FK Tønsberg. På 1990-tallet var han trener for det svenske U21-landslaget. Delilah (sang fra 1968). «Delilah» er en britisk sang, skrevet av Les Reed (melodi) og Barry Mason (tekst). Den ble spilt inn av Tom Jones i 1968 og utgitt på singlen Decca F 12747 i februar 1968. Produsent var Peter Sullivan. Innhold. Jones fremfører sangen som en bedratt elsker som spionerer på sin kvinne, der hun fremstår i en siluett på vinduet, mens hun har samleie med en annen mann. Selv om han innser at hun ikke er til gagn for ham, blir han midlertidig sinnssyk. Han venter til at hennes elsker har forlatt henne, banker på døren, finner henne leende og stikker henne til døde. Så ber han henne om tilgivelse før politiet kommer for å hente ham bort. Navnet "Delilah" er en referanse til den bibelske kvinneskikkelsen Dalila fra Dommernes bok i Det gamle testamente. Det var hun som førte helteskikkelsen Samson ut i ulykken, og navnet hennes er blitt stående som prototypen på en femme fatale. Coverversjoner. Sangen har blitt innspilt i coverversjoner av mange artister, innbefattet Ray Adams, en tyskspråklig versjon med Peter Alexander (Tekst: Kurt Feltz), en reggaecover med Horace Andy, gothrockbandet Inkubus Sukkubus på albumet "Wild", det irske punkrockbandet Flogging Molly på livealbumet "Alive Behind the Green Door" samt The Sensational Alex Harvey Band. Denne nådde en syvendeplass på den britiske singlelisten. I 1988 spilte Paddy Goes to Holyhead inn en coverversjon. Den versjonen finnes på boksen med fire CD-plater, "The Hannover Sessions", med The Sweet. Det finske rockbandet Leningrad Cowboys fremførte en versjon av denne sangen på Total Balalaka i 1993. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den også tittelen «Delilah». FC Trollhättan. FC Trollhättan er en svensk fotballklubb som er basert i Trollhättan i Västergötland. Klubben ble grunnlagt i 2001 gjennom en sammenslåing av klubbene Trollhättans IF og Trollhättans FK. FC Trollhättan spiller for øyeblikket i Superettan, som er landets nest høyeste avdeling, og spiller hjemme på Edsborgs idrottsplats. Klubbens nåværende trener heter Lars-Olof Mattsson. Jimmy Bower. Jimmy Bower (født 19. september, 1968) er en amerikansk sludge og heavy metal-gitarist og trommeslager som har spilt med seks band, hvor de største er Eyehategod, Crowbar, Down, og Superjoint Ritual. Jimmy Bower er kjent i enkelte samfunnssirkler som «the Godfather of Southern Metal» for hans engasjement i New Orlans sin metalscene metal- og hardcorescene, samt for å være et av de grunnleggende medlemmene i de legendariske sludge metal bandene Eyehategod og Crowbar, som er en stor innflytelse på mange av hardcore og heavy metal-bandene som senere dukket opp i sørstatene. Jimmy er også ett av de grunnleggende medlemmene i Down og Superjoint Ritual, sammen med tidligere vokalist fra Pantera, Phil Anselmo. Jimmy har også spilt en stor del i historien for band som Corrosion of Conformity og Crowbar som turnetrommis. Elisæus Vatnaland. Lars Elisæus Vatnaland (født 18. april 1892 i Bokn i Rogaland, død 9. mars 1983) var en norsk gårdbruker, organisasjonsmann og politiker (Sp). Han arbeidet som fisker, gårdbruker fra 1916, samt fiskeriinspektør for Vestlandet fra 1937 til 1962. Vatnaland var 1. vararepresentant til Stortinget fra Bondepartiet i Rogaland fra 1934 til 1945, og var stortingsrepresentant fra 1945 til 1961. Vatnaland var varapresident i Stortinget fra 1948 til 1959, lagtingspresident fra 1959 til 1960, og deretter varapresident i Stortinget igjen inntil 1961. Vatnaland var dessuten Bondepartiets parlamentariske leder fra 1948 til 1958, etter å først ha vært nestformann i gruppestyret fra 1945. Styremedlem i Rogaland bondeparti fra 1930 til 1940 og igjen fra 1945. Medlem av landsstyret fra 1938 til 1949, nestformann fra 1949 til 1959. Medlem av arbeidsutvalget fra 1945 til 1948, og varaformann her fra 1949 til 1959. I Bokn var Vatnaland ordfører fra 1925 til 1934, varaordfører fra 1937 til 1941, og igjen ordfører i 1945. Formannskapsmedlem fra 1945 til 1947. Fylkestingsmedlem fra 1925 til 1934. Formann i Bokn bondeparti fra 1927 til 1940. Kommunerevisor fra 1914, formann i ligningsnemnda, overligningsnemnda, skolestyret, Bokn branntrygdelag, Bokn sparebank, samt havnenemnda i Rogaland og Norges Småbruks- og Bustadbanks avdeling i Rogaland. Medlem i sildelovkomiteen, tilsynsnemnda for Rogaland sykehus, sildelagskomiteen, sildemelkomiteen, makrellagskomiteen og valgordningskommisjonen. Styremedlem i Rogaland avdeling av Norges bondelag fra 1923 til 1940, og medlem av representantskapet i Norges bondelag fra 1945 til 1960. Vasalunds IF. Vasalunds IF er en svensk fotballklubb som er basert i Solna i Stockholm. Klubben ble grunnlagt i 1934 og spiller for øyeblikket i Superettan, som er landets nest høyeste avdeling. Vasalunds IF spiller hjemme på Skytteholms idrottsplats, og klubbens nåværende trener heter Peter Lenell. Klubben slo seg i 2002 sammen med Essinge IK, og gikk derfra under navnet "Vasalund/Essinge IF" før de på årsmøtet i november 2007 besluttet å fortsette under det nåværende navnet på grunnlag av historikken som lå bak Vasalunds IF. Nobuharu Asahara. Nobuharu Asahara (født 21. juni 1972 i Kobe) er en japansk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint og lengdehopp. Asahara har deltatt i fire OL (1996, 2000, 2004 og 2008). Individuelt er hans fremste meritt en femteplass i semifinalen i 1996 på 100 meter. I OL 2008 var han med på å ta bronse i stafetten over sammen med Naoki Tsukahara, Shingo Suetsugu og Shinji Takahira. Han har også deltatt i seks verdensmesterskap i friidrett (1995, 1997, 2001, 2003, 2005 og 2007). Han har vært i én VM-finale, VM 1995 i Göteborg der han ble nummer tolv i lengdehopp. Tsuyoshi Ogata. Tsuyoshi Ogata (født 11. mai 1973) er en japansk friidrettsutøver (maratonløper). Ogata ble nummer 12 i maratonløpet i VM 2003 i Paris. To år senere stod han på seierspallen som bronsemedaljør. Ogatas personlige rekord på maraton ble satt under et løp i 2003 i den japanske byen Fukuoka, der han løp på 2:08.37. Folkefronten for Palestinas frigjøring – Generalkommandoen. Folkefronten for Palestinas frigjøring - Generalkommandoen (arabisk:, engelsk: Popular Front for the Liberation of Palestine - General Command) er en palestinsk nasjonalistisk og marxistisk organisasjon, støttet av Syria og Iran. Organisasjonen ble dannet i 1968 og ledet av Ahmed Jibril og har trolig tilholdsted i Saida i Sør-Libanon. Den er definert som en terrororganisasjon av USA, FN og Canada. PLP-GC blir ifølge israelske kilder støttet av Syria og er den mest syrisk-vennlige organisasjon innen PLO. Organisasjonen har trolig færre enn 1 000 medlemmer. Ahmed Jibril leder denne fra Rehandistriktet i Damaskus, og organisasjonen benytter syriske treningsleire, som stilles til disposisjon. Selv om gruppen i utgangspunktet var et medlem av Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO), har de aldri støttet Yasir Arafat og de motsetter seg enhver politisk løsning med Israel. De har heller aldri deltatt i fredsprosessen på noen som helst måte. Organisasjonen har begrenset innflytelse i den palestinske politikken, men de er fortsatt innflytelsesrike i de mange palestinske flyktningleirene i Syria og Libanon. Historikk. I 1970-og 1980-årene gjennomførte gruppen en rekke angrep på israelske soldater og sivile. Og de fikk rykte på seg for sin bruk av spektakulære virkemidler. Et eksempel på slike virkemidler er da et medlem av gruppen fløy inn med en motorisert hangglider (tilsynelatende levert av Libya) og landet i nærheten av en israelsk militærleir i Nord-Israel den 25. november 1987. Han drepte seks israelske soldater og såret flere andre, før han til slutt ble skutt og drept selv. Denne handlingen har ofte blitt sett på som det som sørget for utbruddet av den første intifadaen. Organisasjonen har ikke vært involvert i noen større angrep på israelske mål siden tidlig på 1990-tallet, men de skal angivelig ha samarbeidet med Hizbollah-geriljaen i Sør-Libanon. Den 21. februar 1970 brukte gruppen sine første barometer-triggere for å detonere to passasjerfly nesten samtidig. Organisasjonen var ansvarlig for Avivim-massakren i 1970 og Kiryat Shmona-massakren i 1974. Politikk. De har hele tiden benektet Holocaust, og har hevdet at "jødene har klart å forfalske historien i henhold til deres interesser og at tallet på 6 millioner jøder (drept av nazistene) er en " inflasjon, forfalskning, og overdrivelse ". De har videre hevdet at "Hvis Adolf Hitler hadde vunnet, ville vi ha lest en annen versjon av historien" og at "Hitler ikke var noe verre enn George W. Bush. Litteratur. Katz, Samuel M. Israel versus Jibril, The thirty year war against a master terrorist, Paragon House, New York 1993, First edition. FC Väsby United. FC Väsby United er en fotballklubb i Upplands Väsby i Sverige som spillar i landets nest høyeste avdeling Superettan. Väsby United ble grunnlagt i 2005 gjennom sammenslåing av stockholmsklubbene Väsby IK FK og FC Café Opera. Klubbens nåværende trener er Thomas Lagerlöf, og har sin hjemmebane på Vilundavallen. Väsby United, som erstattet FC Café Opera i Superettan 2005, er dermed et av de yngste lagene i svensk elitefotball. Klubben rykket ned av Superettan i 2006, men etter ett års spill i førstedivisjon kvalifiserte laget seg for spill i Superettan 2008. Väsby samarbeider for øvrig aktivt med AIK. Richard Mateelong. Richard Kipkemboi Mateelong (født 14. oktober 1983) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i hinderløp. Mateelong slo igjennom under de afrikanske lekene i 2004 der han ble nummer to på 3000 meter hinder. Han deltok også i VM 2007 i Osaka, der han tok bronsemedaljen. Han sikret seg en ny bronsemedalje under OL 2008 i Beijing. Under VM 2009 i Berlin satte han ny personlig rekord i finalen da han løp på 8.00,89. Det holdt til sølvmedalje, han ble bare slått av landsmannen Ezekiel Kemboi. Sigrunn Hole Hosaas. Sigrunn Hole Hosaas (født 7. august 1954) er en norsk lærer og politiker (Sp). Hun er utdannet adjunkt. Hosaas var ordfører i Bokn kommune i Rogaland inntil 1999, og 3. vararepresentant til Stortinget fra 2001 til 2005. Liste over ordførere i Bokn. Liste over ordførere i Bokn kommune i Rogaland. Bokn Ängelholms FF. Ängelholms FF er en svensk fotballklubb i Ängelholm i Skåne län som spiller i landets nest høyeste avdeling Superettan. Väsby United ble grunnlagt i 1975 gjennom sammenslåing av fotballavdelingen i Ängelholms IF og Skörpinge GIF som begge hadde tilhørighet i Ängelholm. Klubbens nåværende trener er Roar Hansen, og har sin hjemmebane på Ängelholms idrottsplats. The Rockets. The Rockets var et amerikansk rockeband som ble oppdaget av Neil Young etter deres debutalbum "The Rockets" i 1968. Albumet solgte bare omtrent 5 000 eksemplarer, men Young var en av bandets fans og fikk med Danny Whitten, Bill Talbot og Ralph Molina på sitt andre soloalbum "Everybody Knows This Is Nowhere" i 1969. De dannet bandet War Babies, som Young raskt døpte om til Crazy Horse. The Rockets ble oppløst da Young ønsket å samarbeide mere med Whitten, Talbot og Molina. Senere samarbeidet de fleste andre medlemmene av bandet også med Young på diverse album. Norsk harehund. Norsk harehund er et navn som refererer til en sammenslåing av hunderasene dunker og hygenhund. Disse rasene ble mellom 1925 og 1934 slått sammen til en og samme hunderase av NKK, selv om Norsk Harehundklub var sterkt imot dette. Etter at avlsarbeidet med dunker og hygenhund tok seg opp i mellomkrigsåra ble rasene i 1934 igjen skilt fra hverandre, med hver sine rasestandarder. Valéria Gyenge. Valéria Gyenge (født 3. april 1933 i Budapest) er en ungarsk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1952, i Helsingfors vant gullmedalje på 400 m frisvømming. I 1978 ble hun medlem av svømmingens Hall of Fame i Fort Lauderdale, Florida. Ólavur á Heygum. Olaf Johannes Olsen (født 3. august 1866 i Vestmanna, død 15. juni 1923), kalt Ólavur á Heygum'", var en færøysk kjøpmann, bonde og politiker. Han var også en pionér innen telefoni på Færøyene, og tok initiativet til opprettelsen av den første telefonlinjen på Færøyene i 1905. Sommeren 1907 la han en vannledning fra Fossá og til en turbin som skulle produsere elektrisk kraft til bygda. Ólavur satt i kommunestyret i Vestmanna kommuna fra 1902 til 1910, og var borgermester fra 1904 til 1908. Han satt på Lagtinget fra 1903 til 1906 for Norðurstreymoy. 13. etappe av Vuelta a España 2009. Eksterne lenker. 13 Autostrada A3 (Italia). Autostrada A3 er en motorvei som går mellom Napoli og Reggio Calabria via Salerno, sør i Italia. Veien er ialt 494,9 km lang og går gjennom tre regioner i Italia: Campania (171 km), Basilicata (30 km) og Calabria (293,9 km). Avkjøringen fra A3 mot Cosenza Hele veien er mer eller mindre en motorvei av varierende kvalitet. Veistrekningen fra trafikkmaskinen ved motorvei A1 i Napoli til avkjøringen mot Pompeii ble bygget gjennom 1920-årene som en lokal bomvei. Senere ble veien modernisert til motorveistandard. I 1974 ble veien klassifisert som en autostrada. I dag gjennomgår motorveien enkle moderniseringsforsøk på enkelte strekninger og knutepunkter. Mange av knutepunktene langs A3 har veldig smale hjørner og korte avkjøringsfelt; dette gjelder spesielt strekningen Napoli – Salerno, hvor det ved enkelte knutepunkter er satt opp stoppskilt for trafikk som skal inn på veien. Veiskuldre er sjeldent å finne langs hele strekningen, bortsett fra tilfeldige plasser for nødstopp som kommer med jevne mellomrom. Generelt sett er størsteparten av motorveien ofte sterkt overfylt. Den sørlige delen av A3 (Salerno – Reggio Calabria) er tollfri og blir vedlikeholdt av ANAS, det statseide selskapet som har ansvar for offentlige veier. Ettersom veien går gjennom et fjellendt område, er den kjent for å stor trafikk (spesielt ved begynnelsen og slutten av feriene), og det dårlige vedlikeholdet av veien sammenlignet med andre italienske motorveier. ANAS har sakte oppgradert de dårlige strekningene i løpet av de siste 30 årene, men fortsatt gjenstår mye. Rute. A3 går fra Napoli til Reggio Calabria i det sørlige Italia. HB Køge. HB Køge er en dansk fotballklubb i Køge i Region Sjælland som spiller i landets nest høyeste divisjon 1. divisjon. HB Køge ble grunnlagt i 2009 gjennom en sammenslåing av klubbene Herfølge Boldklub og Køge Boldklub. Klubbens nåværende trener er Aurelijus Skarbalius, mens hjemmebanen er Herfølge Stadion. Olaf Prenzler. Olaf Prenzler (født 2. april 1958 i Käsdorf) er en tysk tidligere friidrettsutøver (sprinter) som representerte Øst-Tyskland. Hans fremste meritt er gullet på 200 meter under EM 1982 i Athen. I tre europamesterskap på rad (1978, 1982 og 1986) var han på det øst-tyske laget som innkasserte sølv på kortstafetten. Cameron Sharp. Robert Cameron Sharp (født 3. juni 1958 i Ayrshire) er en skotsk tidligere friidrettsutøver som representerte Storbritannia internasjonalt på 100- og 200 meter. Karrierens desiderte høydepunkt var sølvmedaljen på 200 meter under EM 1982 i Athen. Silkeborg IF. Silkeborg IF er en dansk fotballklubb fra Silkeborg i Region Midtjylland. Klubben ble grunnlagt den 26. april 1917 og spiller for øyeblikket i Superligaen, som er landets høyeste divisjon. Silkeborg IF spiller hjemme på Silkeborg Stadion, og lagets nåværende trener heter Troels Bech. Klubben kom fra den danske andredivisionen til Superligaen og ble seriemester i 1993/1994–sesongen det første året i den øverste divisjonen under ledelse av trener Bo Johansson. Han ble deretter landslagstrener for. Klubben vant også UEFA Intertoto Cup i 1996 sammen med En Avant Guingamp og Karlsruher SC, samt Landspokalturneringen i 2001. Den sino-vietnamesiske krig. Den sino-vietnamesiske krig (vietnamesisk: "Chiến tranh biên giới Việt-Trung", kinesisk: 对越自卫反击战, pinyin: "Duì yuè zìwèi fǎnjī zhàn") var en krig mellom Folkerepublikken Kina og Vietnam i 1979. Foranledningen var at Vietnam tidigere hadde invadert Kambodsja og styrtet Røde Khmer fra makten. Kina invaderte Vietnam og truet med å erobre hovedstaden Hanoi. De ble møtt av hard motstand fra vietnamesiske styrker og kineserne slo retrett etter noen ukers kamphandlinger. Kinas offisielle forklaring er at man hadde ment å «gi Vietnam en lærepenge». Sovjetunionen og de fleste andre Warszawapaktslandene uttrykte sin støtte til Vietnam, men uten å gripe inn. Krigen ansees som et sjeldent eksempel på at den sterkeste parten, her Kina, kastet bort sine fordeler. Kulturrevolusjonen førte til store problemer i den kinesiske hæren, som stort sett benyttet seg av menneskelige bølger i krigen. I etterkant ble det gjort en modernisering av den kinesiske hæren. Bakgrunn. I Kambodsja hadde Vietnam støttet Røde Khmer mot den USAstøttede regjeringen ledet av Lon Nol. Da Røde Khmer og Pol Pot tok makten ble relasjonene med Vietnam imidlertid. forverret, samtidig som Røde Khmer knyttet seg nærmere til Kina. På grunn av at soldater fra Kambodsja foretok innfall inn på vietnamesisk område og på grunn av ideologiske forskjeller invaderte Vietnam landet og avsatte Røde Khmer. For Kina som hadde sett Vietnam alliere seg med Sovjet, noe som hadde forsuret relasjonene mellom landene, innebar dette en ytterligere forverring av relasjonene. Krigen. Den 17. februar 1979 begynte kinesisk artilleri å skyte inn mot vietnamesisk territorium og kort deretter invaderte Kina med 80 000 mann langs hele grensen mellom de to landene. Dette skjedde etter at Deng Xiaoping hadde besøkt Japan og USA og sagt at Vietnam skulle straffes for sin handlemåte i Kambodsja. Angrepet bestod i menneskelige bølger der man forsøkte å vinne fordel med hjelp av sin tallmessige overlegenhet i antall soldater. Men angrepet tapte raskt farten, og de kinesiske styrkene opplevde voldsomme menneskelige tap. Den vietnamesiske milits-styrken ble ansett som den mest erfarne i verden, og lyktes i å påføre den første angrepsbølgen store tap. Kommunikasjonen ble sabotert, og vellykkede vietnamesiske grenseraid og påfølgende sabotering av Kinas ammunisjonslagre førte til at de kinesiske styrkene gikk tom for artilleri-ammunisjon allerede på et tidlig stadium. Dette førte til at kineserne ble lette mål for vietnamesisk artilleri. De kinesiske styrkene fikk også store problemer med å bryte forbi tungt befestede vietnamesiske maskinvåpen-posisjoner på grunn av mangelen på artilleristøtte. Minelegging og plassering av skarpe bambusstenger var to taktikker som de vietnamesiske troppene benyttet seg av under krigen, og som viste seg å være svært effektiv. Etter en uke med kamper innstilte kineserne. Det innledende angrepet hadde vært dårlig utført, og styrkene hadde lidd store tap. Åtte nye divisjoner ble mobilisert til grensen. En fornyet angrepsbølge klarte å erobre provinshovedstadene i provinsene Dong Dang, Lao Cai, Cao Bang og Ha Giang. Stilt ovenfor dette, benyttes vietnameserne den samme strategien som tidligere hadde gitt suksess under slaget ved Dien Bien Phu; de trakk seg ut fra byene, og tok kontroll over de omkringliggende åsene. Kineserne opplevde dermed det samme som franskmennene hadde opplevd i 1954; de ble omringet, uten mulighet til å slå til mot fienden. Vietnamesisk artilleri var lett å gjemme i åsene, og det var altfor farlig for okkupasjonsstyrkene å bevege seg langt utenfor de okkuperte byene. Gjentatte forsøk på å slå ut de vietnamesiske styrkene medførte store tap på kinesisk side, og hadde liten effekt mot de vietnamesiske styrkene. På papiret hadde nå de kinesiske styrkene kontroll over alle de nordligste provinshovedstadene, selv om dette riktignok hadde en svært begrenset strategisk verdi. Vietnamesiske angrep fra alle kanter gjorde at de kinesiske styrkene aldri var trygge, og det var umulig å slå tilbake mot den usynlige fienden. På et eller annet tidspunkt bestemte kineserne seg for å starte en ensidig tilbaketrekning, men før dette ønsket de å ta kontroll over Lang Son. Den 2. mars ble angrepet satt igang, selv om mesteparten av styrkene allerede var på vei ut. Her benyttet vietnameserne Flygende Tigre-regimentet, og en eliteenhet ble gjort klar til å beskytte Lang Son. Imidlertid ble disse aldri satt i aksjon, ettersom man mente militsene gjorde en god nok jobb. Til slutt ble byen inntatt, samtidig som vietnameserne sikret kontroll over de omkringliggende åsene. Kineserne kontrollerte nå fire lommer på vietnamesisk territorium, men vietnamesiske geriljaaktiviteter umuliggjorde noen konsolidering av kontrollen over disse områdene. Den kinesiske planen om å tvinge Vietnam til å trekke sine styrker ut av Kambodsja for å kjempe i nord, hadde mislyktes totalt. Tre dager senere meddelte Kina at man skulle trekke ut sine soldater, men først den 16. mars 1979 forlot den siste kinesiske soldaten Vietnam etter omfattende ødeleggelse av vietnamesisk infrastruktur under tilbaketrekningen. Resultat. Begge sider hevdet etter krigen at de hadde vunnet. En viktig årsak til krigen fra Kinas side var Vietnams engasjement i Kambodsja og avsettelsen av Pol Pot. Vietnams nærvær ble ikke påvirket av Kinas invasjon, så i dette henseende var krigen mislykket for Kina. Den grensekonflikten som fantes mellom Kina og Vietnam ble heller ikke løst. Forfatteren Gerald Segal uttrykker i boken Defending China at den kinesiske krigsinnsatsen var totalt mislykket: Kina feilet i å tvinge Vietnam ut av Kambodsja, de feilet i å stoppe grensestridighetene mellom de to kommuniststatene, de feilet i å kaste tvil rundt Sovjetunionens styrke, feilet i å fremstille Kina som en sterk nasjon, og feilet i å få USA med i en anti-sovjet-koalisjon. Noe som kan ha vært et annet mål for Kina, selv om det aldri ble fremført offentlig, var å teste styrken i det samarbeide som rådde mellom Sovjetunionen og Vietnam og som var en splint i øyet på de kinesiske lederne. Sovjet uttalte sin støtte til Vietnam men truet aldri Kina militært. Dette kan ha berodd på at Vietnam så ut å klare seg selv, men kan også ha hatt å gjøre med at forholdet mellom Vietnam og Sovjet ikke var så hjertelige som de så ut til å være utad. En tredje grunn kan ha vært den ulumske geografiske beliggenheten Vietnam hadde i forhold til Sovjet, som umuliggjorde noen omfattende mobilisering av sovjetiske tropper til Vietnams unsetning. Det eneste realistiske alternativet ville vært å gjenopplive den sino-sovjetiske grensekonflikten, noe som sannsynligvis ikke var ønskelig for noen av partene. Den diskriminering som forekom av kinesere i Vietnam og som ble brukt som en offisiell forklaring av krigen fra Kinas side ble forverret etter krigen, og mange kinesere valgte å flykte eller flytte fra Vietnam. Etter krigen. Etter krigen var Vietnam meget bestemt på å forhindre en fremtidig kinesisk invasjon, og for å gjøre dette befestet de hele den sino-vietnamesiske grensen og stasjonerte 600 000 tropper der. Kina svarte med å stasjonere 400 000 tropper på sin side av grensen, og en kald krig begynte. Mindre sammenstøt forekom på 1980-tallet, framfor alt i 1984. Landene forsøkte senere å tilnærme seg hverandre og Vietnam var det første land som gav Kina støtte for Massakren på Den himmelske freds plass i 1989. En grenseavtale ble inngått i 1999 og resulterte i at Vietnam ga bort noen deler av sitt territorium til Kina. Vietnam har tidligere krevd en unnskyldning for krigen fra Kina, men har etter at relasjonene ble forbedret ikke lenger gjentatt dette krav. Kilder. Den 1 Norsk Harehundklub. Norsk Harehundklub ble stiftet i 1902 og organiserer i dag jegere og harehunder i Oslo og Akershus. Klubben er tilsluttet Norske Harehundklubbers Forbund (NHKF). Klubben har som formål å informere og arbeide for et riktig og ansvarlig hundehold, være med på å utvikle alle hunderaser som hører inn under NHKF, arrangere jaktprøver og utstillinger, utdanne jaktprøvedommere, formidle kontakt mellom medlemmer og de respektive rasers avlsråd for veiledning i avls- og oppdrettsspørsmål, samt valpekjøp, drive opplysning og samfunnsnyttig arbeid av kynologisk art, arbeide for å fremme human jakt og ansvarsbevisst ferdsel i skog og utmark, samt iverksette øvrige tiltak som antas å gagne formålet. Hartmut Weber. Hartmut Weber (født 17. oktober 1960 i Kamen) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte for Vest-Tyskland på sprintdistanser, hovedsakelig 400 meter. I EM 1982 i Athen oppnådde han karrierens høydepunkt med gull på 400 meter, med tiden 44.72 s. I samme mesterskap ble det også seier på langstafetten sammen med Erwin Skamrahl, Harald Schmid og Thomas Giessing. Den siste mesterskapsmedaljen ble sølvet på 4 x 400 meter under VM i Helsingfors i 1983, denne gang sammen med Erwin Skamrahl, Jörg Vaihinger og Harald Schmid. Tiden 44.72 s rangerer han som nummer fem blant tyske 400 meter-løpere (per 1. september 2006), bak Thomas Schönlebe, Erwin Skamrahl, Ingo Schultz og Karl Honz. Dorcus Inzikuru. Dorcus Inzikuru (født 2. februar 1982) er en ugandisk friidrettsutøver (hinderløper). Inzikuru tok Ugandas første gullmedalje i friidrett da hun under VM 2005 i Helsingfors vant 3000 meter hinder. Året etter vant hun samme distanse under Samveldelekene. Inzikurus ugandiske rekord på 3 000 meter hinder lyder på 9.15,04 og ble satt i Athen i 2005. SønderjyskE. Sønderjysk Elitesport er et dansk idrettslag som bedriver elitesport i både fotball, håndball og ishockey. Klubben ble grunnlagt i 2004 gjennom sammenslåing av en rekke lokale klubber av ulike idretter. Sønderjysk Elitesport er basert i Sønderjylland, og har en felles administrasjon som er lokalisert i Haderslev. Herrelaget i fotball har sin hjemmebane på Haderslev Fodboldstadion, mens Michael Hemmingsen er lagets hovedtrener. Andreas Knebel. Andreas Knebel (født 21. juni 1960 i Sangerhausen) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte for Øst-Tyskland (sprintdistanser). Karrierens høydepunkt er sølvmedaljene fra OL 1980 i Moskva på langstafetten og på 400 meter under EM 1982 i Athen. Stafettlaget i OL bestod av Klaus Thiele, Frank Schaffer og Volker Beck. Lesothisk loti. Loti (flertall "maloti"; ISO 4217:LSL) er valutaen i kongeriket Lesotho. Den er delt inn i 100 "lisente" (entall "sente"). Den er låst mot sørafrikansk rand – hvor én loti er verdt én rand – av Common Monetary Area, og begge valutaene er aksepterte i Lesotho. ISO 4217-koden for valutaen er "LSL". Mosambikisk metical. Metical (flertall: "meticais"; ISO 4217:MZN) er valutaen som benyttes i Mosambik, forkortet med symbolet "MZN" eller "MTn". Den er delt inn i 100 centavos, men de er ikke lenger i bruk på grunn av inflasjon etter valutaens introduksjon. Norske Harehundklubbers Forbund. Norske Harehundklubbers Forbund (NHKF) er en sammenslutning av distriktsklubber som organiserer 18 harehundklubber rundt om i Norge. Forbundet ble stiftet i 1954 og utgir årlig fire utgaver av tidsskriftet "Harehunden". Arbeidet med de ulike støverrasene (12) organiseres i såkalte "raseringer" (11). Av de tolv hunderasene som inngår i forbundet har elleve egne raseringer. Istarskistøver mangler fortsatt egen rasering. Malawisk kwacha. Kwacha (MWK) har vært myntenheten i Malawi siden 1971. Da erstattet den malawiske pund med en kurs på 2 kwacha = 1 pund. Den deles i 100 tambala. Kwacha er også myntenheten i Zambia. Navnet kwacha er avledet av macâca betyr «soloppgang» på Bemba, mens tambala betyr «hane» på Nyanja. Hans-Peter Ferner. Hans-Peter Ferner (født 6. juni 1956 i Neuburg an der Donau) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte for Vest-Tyskland på mellomdistanse. Hans store meritt er gullmedaljen på 800 meter fra EM 1982 i Athen, hvor han overraskende slo løperlegenden Sebastian Coe. Victorie Wiltersen. Victorie Wiltersen (f. ca 1998) er en fiktiv person, og barnet av Rulle Wiltersen og Fleur Delacour i bøkene om Harry Potter. Det er avslørt at hun hadde et forhold med Nymfadora Dult og Remus Lupus' sønn Teddy Lupus. Jorma Härkönen. Jorma Kalevi Härkönen (født 17. mai 1956 i Saari) er en finsk tidligere mellomdistanseløper, best kjent for å ha vunnet bronsemedalje på 800 meter under EM 1982 i Athen. I dette løpet slo øst-tyske Hans-Peter Ferner overraskende storfavoritten Sebastian Coe. José Manuel Abascal. José Manuel Abascal (født 17. mars 1958 i Alceda, Cantabria) er en spansk tidligere mellomdistanseløper. Karrierens høydepunkt er bronsemedaljen på 1500 meter fra OL 1984 i Los Angeles. Bronsen fra EM 1982 i Helsingfors på samme distanse henger nok også høyt, fulgt av sølvmedaljen under VM innendørs 1987 i Indianapolis. Thomas Wessinghage. Thomas Wessinghage (født 22. februar 1952 i Hagen) er en tysk tidligere mellom- og langdistanseløper som konkurrerte for Vest-Tyskland, hovedsakelig på 1500 meter og 5000 meter. Karrierens høydepunkt var gullet på 5000 meter under EM 1982 i Athen. Johannes Vigdal. Johannes Hansson Vigdal (født 1851, død 1929) var en norsk lærer, kirkesanger, gårdbruker og fjellfører. Han var fra gården Nedre Vigdal i Jostedalen i Luster i Sogn. Fra 1877 var han ansatt som lærer i Solvorn i Hafslo, også i Sogn. Han kjøpte et gårdsbruk på Valaker og drev dette ved siden av lærergjerningen. I 1881 ble han spurt av den britiske fjellklatreren William Cecil Slingsby om han ville være med han som fjellfører. Vigdal skal da ha svart at han var villig til å følge Slingsby hvor det skulle være. Samme sommeren besteg de Knutsholstinden, Hellstugutinden og Mjølkedalstinden. I de to neste tiårene var Vigdal en ledende fører i norske fjell. Mange briter som søkte jomfruelige fjell, hyret Vigdal til sine turer. Sammen med skotten Cecil W. Patchell gikk han mange nye ruter til talløse fjelltopper i Jotunheimen. Sommeren 1897 var Vigdal med på flere førstebestigninger på Sunnmøre, alle sammen med en eller to briter. Vigdal hadde ry på seg for å være en utmerket klippeklatrer. Harehunder. Harehunder er en gruppe jakthunder som i hovedsak har blitt alet fram for jakt på haredyr. Harehundene er drivende hunder som inngår blant støverne. Dette er hunder utmerker seg med spesielt god luktesans og stor utholdenhet. De er gjerne mellomstore til store i størrelse, glatthårede, hardføre og har ofte stor jaktlyst. De fleste harehunder er også gode familiehunder, men de krever gjerne ganske mye mosjon for å trives. Harehundene passer derfor best for aktive friluftsmennesker og jegere. I Norge organiseres mange av harehundklubbene av Norske Harehundklubbers Forbund. Tre harehundraser er norske av opprinnelse. Dette er dunker, haldenstøver og hygenhund. Haldenstøveren er relativt populær, mens dunker og hygenhund i dag må regnes som truede hunderaser. I 2008 ble det registrert henholdsvis 15 og 17 dunkere og hygenhunder av NKK. Dette skyldes i hovedsak både konkurranse fra utenlandske harehundraser og fallende interessse for harejakt i Norge. Blant de mest populære harehundrasene i Norden i dag er finsk støver. Ryan Donaldson. Ryan Donaldson (født 1. mai 1991) er en engelsk fotballspiller som er spiss for Gateshead FC. Donaldson fikk sin seriedebut for Newcastle United den 31. august 2009 da han kom inn som innbytter for Danny Guthrie i 1-0-seieren over Leicester City. Den tyske ørns fortjenesteorden. Den tyske ørns fortjenesteorden (tysk:"Verdienstorden vom Deutschen Adler", også kalt "Deutscher Adlerorden") var en tysk nasjonalsosialistisk orden. Den ble opprettet 1. mai 1937 og ble gitt hovedsakelig til ikke-tyske diplomater. Få unntak ble likevel gjort, Joachim von Ribbentrop ble tildelt etter at han ble utenriksminister 4. februar 1938, Reichsführer-SS Heinrich Himmler fikk tildelt en, og Konstantin von Neurath fikk tildelt en 20. april 1939. Antall utdelte er ukjent, og ordenen opphørte etter Det tredje rikes fall i 1945. Design. Utmerkelsen er et kors basert på malteserkorset, med tyske ørner i gull i hjørnene, bærende på et hakekors i klørne. Til militære (etter desember 1943) hadde korset også kryssede sverd. Korset henger i et 46 mm rødt bånd med striper av hvitt, sort og hvitt i sidene. De to høyeste klassene har en seks eller åttekantet stjerne festet bak korset, og er uten bånd. Utmerkelsen var basert på designet til Den sorte- og Den røde ørns orden. Mottakere. En spesialutgave av storkorset i gull med diamanter ("Grosskreuz des Deutschen Adlerordens in Gold und Brillanten") ble tildelt Benito Mussolini 25. september 1937. Uighur-imperiet. Uighur-imperiet (kinesisk: 回纥 / 回鶻) var et tyrkisk imperium som eksisterte i omkring et århundre fra 742 til 848. Riket var oppbygd som en stamme-konføderasjon under ledelse av adelen blant Orkhon uighurene (回鶻), og ble av kineserne også kalt de «ni klaner» (昭武九姓, Jiuxing). Folkets Mujahedin. Folkets Mujahedin (People's Mujahedin of Iran på engelsk, forkortet til PMOI) er en islamsk sosialistisk organisasjon som arbeidet for avsettelsen av regjeringen i Iran. Gruppen ble stiftet i 1965, og de opprinnelige målene til PMOI var væpnet kamp mot sjahen av Iran, kapitalisme og vestlig imperialisme. Gruppen hevdet i 2001 å ha gitt avkall på vold. Den nåværende lederen av gruppen er antatt å være Seddigeh Hosseini. PMOI hevder å ha tipset USAs etterretning om Irans atomprogram i 2002 og 2008. PMOI ble antatt å ha en hær på mellom30 000 og 50 000 gerilja-soldater som var basert i Irak før krigen i 2003, men etter det ble et medlemstall på mellom 15 000 og 20 000 ansett som et mer sannsynlig tall. Den første militære aktivitetene til PMOI var en bombing av fabrikker i Teheran, og mislykkede flykapringer som ble gjennomført i august 1971. Dette gjorde de i protest mot feiringen av Irans monarki som fylte 2500 år i det året. Ni medlemmer av grupperingen ble arrestert, og under tortur ga av ett medlemmene ut informasjon som senere førte til at 66 andre medlemmer i gruppen ble arrestert. I mai 1975 gjennomgikk PMOI en ideologisk splittelse. Majoriteten av lederne i PMOI som ikke hadde vært i fengsel stemte for å godta marxismen og erklære at organisasjonen skulle bli marxist-leninistisk. Dette ble uttrykt i en pamflett som ble kalt manifestet på ideologiske spørsmål, der den sentrale ledelsen erklærte "at etter ti år med hemmelig eksistens, fire år med væpnet kamp, og to år med intens ideologisk nytenkning, så hadde de kommetfrem til at det var marxismen og ikke islam som var den sanne revolusjonære filosofi. Andre medlemmer av gruppen var ikke enige i dette så i mai 1975 ble PMOI gjort om til to rivaliserende grupper. Hver med sin egne organisasjoner, egne publikasjoner, og sine egne aktiviteter og terrormål. Den 28. juni 1981 ble flere bomber detonert i hovedkvarteret til et politisk pari i Iran. Rundt 70 høytstående tjenestemenn, inkludert høyesterettsjustitiarius Muhammed Beheshti (som var den nest mektigste figuren i revolusjonen etter Ayatollah Khomeini på den tiden), regjeringsmedlemmer, og valgte medlemmer av parlamentet ble drept. People's Mujahedin of Iran har aldri offentlig bekreftet eller benektet at de var dem som hadde plassert bombene, men de uttalte at angrepet var en naturlig og nødvendig reaksjon mot regimets grusomheter. PMOI flyttet sitt hovedkvarter til Irak i 1986, under Iran-Irak krigen. Ifølge US State Department, mottok PMOI all sin militære støtte og de fleste av den økonomiske bistanden fra Saddam Husseins regjering før USAs invasjonen av Irak i 2003. Etter invasjonen av Irak i 2003 fikk PMOI flere av treningsleirene sine bombet av koalisjonsstyrkene på grunn av sin allianse med Iraks diktator Saddam Hussein. PMOI ble utpekt som en terrororganisasjon av USA i 1997, og senere også av Canada og Iran. PMOI ble legalisert i Storbritannia den 24. juni 2008, etter en seks måneder lang kamp i en domstol angående lovligheten sin. I mai 2005 avslørte Human Rights Watch at PMOI hadde flere fangeleire i Irak der de begikk alvorlige brudd på menneskerettighetene. Den 26. januar 2009 ble EUs ministerråd enige om å fjerne PMOI fra EU sin terrorliste. PMOI sa at det var resultatet av en sju år lang juridisk og politisk kamp. David Moorcroft. David Robert Moorcroft (født 10. april 1953) er en engelsk tidligere mellom- og langdistanseløper som en periode var verdensrekordholder på 5000 meter. Hans fremste meritter er bronsemedaljene fra EM 1978 i Praha og EM 1982 i Helsingfors, på henholdsvis 1500- og 5000 meter. Verdensrekorder. Under Bislett Games i 1982 løp han 5000 meter på 13:00.41, en forbedring av eksisterende verdensrekord med 5.79 sekunder, uten bruk av fartsholder. Tiden ble slått av Said Aouita først i 1985. I 1993 satte han verdensrekord i klasse 40+, ved å løpe en engelsk mil på 4:02.53. Los Angeles Sol. Los Angeles Sol var et kvinnelig fotballag fra Carson rett utenfor Los Angeles i California i USA. Laget spilte i Women's Professional Soccer. Den 28. januar 2010 ble det bestemt at laget ble nedlagt med øyeblikkelig virkning. Los Angeles Sol var det første kvinnelige fotballaget fra Los Angeles-området både i WPS og WUSA, men flere spillere spilte tidligere for San Diego Spirit fra San Diego. I sin første og eneste sesong i WPS bemerket Los Angeles Sol seg likevel som en sportslig og publikumsmessig suksess (i kvinnefotballmålestokk), og Los Angeles Sol, med stjernespissen Marta, levde opp til det enorme forhåndsfavorittstempelet og vant serien overlegent. I sluttspillet tapte imidlertid Los Angeles Sol for Sky Blue FC i finalen. I november returnerte Anschutz Entertainment Group sine aksjer i Los Angeles Sol til WPS, og det ble opp til WPS å finne noen nye sponsorer. WPS opplyste at den lovede sponsoren trakk seg i ellevte time, og dermed var mulighetene til å redde Los Angeles Sol borte. Lagets spillere blir fordelt utover de andre lagene i tradisjonell draft-stil. Eksterne lenker. Sol Davorin. Davorin er den bosniske musikkprisen. Den ble grunnlagt i 2002, i Zenica, av Josip Dujmović. Navnet på premien ble gitt i ære fore den mest kjente bosniske pop/rock vokalisten Davorin Popović, fra Indexi. It's a Heartache. «It's a Heartache» er en britisk countrypop-sang med melodi og tekst av Steve Wolfe og Ronnie Scott, som ble spilt inn på plate av Juice Newton i 1977 samt av Bonnie Tyler (på RCA) og Ronnie Spector (fra The Ronettes) i 1978. Produsenter for Tylers plate var Steve Wolfe og Ronnie Scott. Tylers versjon viste seg å bli den største listehiten med en tredjeplass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten og en fjerde plass på den britiske singlelisten. Tylers innspilling ble også en amerikansk Top Ten countrymusikk-hit. Newtons versjon ble utgitt i 1977 på de utenlandske utgivelsene av hennes album "Come to Me". Singleplaten solgte til gull i Mexico og var den opprinnelige listeversjonen i USA med en 86. plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten i 1978 før Tylers raskt utgitte coverversjon formørket Newtons singleliste-suksess. Coverversjoner. Siden 1977 har tallrike coverversjoner blitt utgitt på plate. Countrypopgruppen Dave & Sugar utgav en coverversjon i 1981. Den nådde en 32. plass på den amerikanske countrylisten. Trick Pony utgav en coverversjon på albumet "R.I.D.E". Den ble utgitt på single i 2005 og nådde en 22. plass på samme liste. En versjon finnes på Arab Straps "Ten Years of Tears". Norske versjoner. Arne Bendiksen, Prima Vera samt Kruse og Hamnes har skrevet norske tekster. Bendiksens norske tittel er «Du er ensom». Prima Veras versjon bærer tittelen «Gi meg penger». Kruses og Hamnes' versjon heter «For et topplag». Innspillinger. Produsent for Johansens versjon var Jan Høiland. Johannes Vinjum. Johannes Vinjum (født 1930 i Aurland i Sogn, død 1991 i Oslo) var kunstmaler og grafiker. Vinjum gjennomførte kunststudier i Oslo. Flere av arbeidene hans er å finne i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Museet for samtidskunst. Hans kjæreste motiv var fjellene i Aurland, katedralen i Chartres og barneportretter. Vinjum var festspillutstiller i Bergen i 1984. Etter at han døde, gav familien en stor malerisamling til Aurland kommune. Denne samlingen er nå å finne i Galleri Vinjum på Aurlandsvangen. Litteratur. Flor, Rostad, Hougen: "Johannes Vinjum" ISBN:82-90455-00-3 Andrej Prokofjev. Andrej Prokofjev (født 6. juni 1959, død 19. juni 1989) er en tidligere russiske friidrettsutøver som representerte Sovjetunionen på korte distanser. Hans fremste meritt var trolig gullmedaljen på 4 x 100 meter under OL 1980 i Moskva, fulgt av sølvmedaljen på 110 meter hekk i EM 1982 i Helsingfors og sølvmedaljen på 4 x 100 meter i VM 1983 i Helsingfors. Allen Coombs. Allen William Mark «Doc» Coombs (født 23. oktober 1911, død 30. januar 1995) var en britisk elektronikkingeniør på Post Office Research Station, Dollis Hill. Han var en av designerene av Mark II eller produktversjonen av Colossus-dataen, som ble brukt i Bletchley Park for å knekke koder under andre verdenskrig, og tok over som leder for prosjektet da Tommy Flowers bevegte seg videre til andre prosjekter. Konstantin von Neurath. Konstantin Freiherr von Neurath (født 2. februar 1873 i Vaihingen, Kongeriket Württemberg, død 14. august 1956 i Enzweihingen, Baden-Württemberg) var en tysk diplomat, utenriksminister (1932–1938), og guvernør i Böhmen-Mähren fra 21. mars 1939 til 24. august 1943. Han ble dømt til 15 års fengsel for krigsforbrytelser i Nürnbergprosessen i 1946, og slapp ut fra Spandau-fengselet i 1954 av medisinske årsaker, etter å ha hatt ett hjerteinfarkt. Bakgrunn. Neurath var født i Kongeriket Württemberg i en schwabisk lavadelsfamlie som sønn av godseieren, politikeren og kammerherren Konstantin Sebastian von Neurath. Han studerte juss ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen og ved Humboldt-Universität zu Berlin. Etter avlagt eksamen arbeidet han ved et lokalt advokatkontor i hjembyen, men gikk inn i offentlig tjeneste i 1901 da han ble ansatt ved det tyske utenriksdepartementet i Berlin. I perioden 1903 til 1914 tjenestegjorde han ved den tyske ambassaden i London, og deretter som ambassaderåd i Konstantinopel. Første verdenskrig. a> Konstantin von Neurath til hest ved fronten i 1914 Etter utbruddet av første verdenskrig ble han beordret som offiser ved et infanteriregiment, hvor han i desember 1914 ble tildelt Jernkorset. Etter å ha blitt alvorlig skadet i 1916, ble han dimittert fra militær tjeneste og vendte tilbake til sin diplomatiske post i Det osmanske riket. Fra slutten av 1917 og resten av krigen ledet han regjeringen i Württemberg hos Vilhelm II av Württemberg. I 1919 vendte han tilbake til diplomatisk tjeneste, som sendemann til København, og fra 1921 og fram til 1930 i Roma. Politiker. Etter Gustav Stresemanns død, var det Neurath som president Paul von Hindenburg ønsket som den nye utenriksministeren, men dette ble ikke politisk mulig før i 1932 da Franz von Papen dannet regjering. Han beholdt denne posten under de kommende regjeringer av Kurt von Schleicher og Adolf Hitler, hvor Neurath sto som en eksponent for en konservativ, faglig rettet embetsutøvelse. Neurath ble bestyrtet over Hossbach-protokollen, da denne gjorde Hitlers krigsplaner tydelige, og etter Blomberg-Fritsch-affæren gikk Neurath av 4. februar 1938 og ble erstattet med sin gamle rival Joachim von Ribbentrop. Hitler utnevnte ham da som minister uten portefølje, noe som medførte at Neurath var formelt sett regjeringsmedlem helt fram til krigens avslutning, men uten noe politisk makt. Etter den tyske innmarsjen i Tsjekkoslovakia 15. mars 1939 ble Neurath såkalt "riksprotektor" for Böhmen-Mähren. Hitler var imidlertid misfornøyd med at Neurath ikke brukte harde nok midler til å slå ned den tsjekkiske motstandsbevegelsen og hans stedfortreder Reinhard Heydrich fikk i september 1941 overdratt alle Neuraths fullmakter. Neurath søkte om avskjed, men denne ble ikke innvilget før i august 1943 og erstattet av Wilhelm Frick. I mellomtiden hadde Kurt Daluege overtatt fullmaktene etter motstandsbevegelsens likvidering av Heydrich. Kutre Dulecha. Kutre Dulecha (født 22. august 1978 i Sidamo) er en etiopisk friidrettsutøver som konkurrerer i mellomdistanse- og langdistanseløp. Dulechas store gjennombrudd kom med bronsemedaljen på 1500 meter under VM 1999 i Sevilla. Hun ble nummer fire ved OL 2000 i Sydney. Under innendørs-VM 2004 ble hun verdensmester på 1500 meter. I tillegg til merittene på mellomdistansene ble hun i 2000 verdensmester i terrengløp. Hun har også vunnet Amsterdam maraton (2005). Jared Tallent. Jared Tallent (født 17. oktober 1984) er en australsk friidrettsutøver (kappgjenger). Tallent deltok i junior-VM 2001 der han endte på 19. plass i 10 km kappgang. Som senior deltok han i VM 2005 i Helsingfors der han endte på 18. plass. Bedre gikk det i Samveldelekene 2006 der han tok bronse i 20 km kappgang. Under OL 2008 stilte han opp på både 20- og 50-kilometeren, og tok medalje i begge øvelsene. Det ble sølv på den lengste distansen og bronse på den korteste. Aleksander Jazevitsj. Aleksander Jazevitsj (født 8. september 1956) er en tidligere friidrettsutøver som representerte Sovjetunionen. Han er best kjent for sølvmedaljen på 400 meter hekk under EM 1982 i Athen. Uwe Ackermann. Uwe Ackermann (født 12. september 1960 i Zwickau) er en tysk tidligere friidrettsutøver som representerte Øst-Tyskland på 400 meter hekk. Hans fremste prestasjon er bronsemedaljen fra EM 1982 i Athen, hvor han løp på 48.64. Pokémon HeartGold og SoulSilver. "Pokémon HeartGold" og "SoulSilver" er oppgraderte versjoner av "Pokémon Gold og Silver" til Game Boy, på lik linje med Pokémon FireRed og LeafGreen som var nye og oppgraderte versjoner av Pokémon Red og Blue. HeartGold og Soulsilver er så langt de fjerde og femte spillene lansert i Pokémonserien under "Generation IV". Spillene ble sluppet den 12. september 2009 i Japan, 14. mars 2010 i Nord-Amerika, 4. februar 2010 i Korea, 25. mars 2010 i Australia og 26. mars i Europa. PokéWalker. PokéWalker er et pedometer som følger med alle "HeartGold" og "SoulSilver"-spill. Du kan overføre dine Pokémon til denne, og mens man går i det virkelige liv, vil pokémon man har overført til denne, få erfaringspoeng på lik linje med at den går bak deg i spillene. Pokémonen vil også bli mer lykkelig av dette, også dette som i spillene. Den vil også ha en «Item Finder», som gjør at plukker opp diverse «item» til deg. Den vil i tillegg ha en slags «PokéRadar», som gjør at en kan fange diverse pokémon i PokéWalkeren. Fengtianklikken. Fengtianklikken (kinesisk: 奉系; pinyin: "Fèng Xì") var en av flere klikker eller fraksjoner som brøt ut fra Beiyangklikken under krigsherretiden i Republikken Kina. Den har sitt navn etter provinsen Fengtian (nå Liaoning) og ble anført av Zhang Zuolin. Fengtianklikken kjempet mot Zhiliklikken om kontrollen over Beijing under Første Zhili-Fengtian-krig (1922) og Andre Zhili-Fengtian-krig (1924). Fengtianklikkens styrke begynte å avta under Nordekspedisjonen som Kuomintang satte inn mot de nordlige krigsherrer. Under retretten nordover i 1928 sprengte Zhang Zuolins japanske støttespillere opp hans tog og tok livet av ham. Etter japanernes snikmord av ham overtok hans sønn, Zhang Xueliang, lederskapet av klikken. Zhang Xueliang gikk deretter over til Chiang Kai-Shek med hele sin hær. Domingo Ramón. Domingo Jesús Ramón Menargues (født 10. mars 1958 i Crevillente, Alicante) er en spansk tidligere friidrettsutøver, best kjent for bronemedaljen fra 3000 meter hinder under EM 1982 i Athen. Ramón sin personlig rekord 8:15.74, ble satt 21. juli 1980 i OL i Moskva. Antonio Corgos. Antonio Corgos Cervantes (født 10. mars 1960 i Barcelona, Catalonia) er en spansk tidligere lengdehopper. Han vant to sølvmedaljer i EM innendørs, men karrierens høydepunkt var udiskutabelt sølvmedaljen fra EM utendørs 1982 i Athen. Jan Leitner. Ján Leitner (født 14. september 1953 i Znojmo, Sydmähriske region) er en tsjekkisk tidligere lengdehopper. Hans to fremste meritter er sølvmedaljen i EM 1982 i Athen og gullmedaljen fra VM innendørs 1985 i Paris. Leitner vant innendørs-EM i 1984 og fikk tredjeplass i 1986. Nash Ambassador. Nash Ambassador var modellnavnet på Nash Motors' største bilmodeller fra 1932 til 1957. Fra 1958 og frem til slutten av 1974 ble Ambassador produsert av American Motors Corporation (AMC), som fortsatte bruken av navnet på sine største modeller. Fra 1927 til 1932 ble Ambassador-navnet benyttet som betegnelse for det høyeste utstyrsnivået på Nash's bilmodeller. Ambassador Sedan 1927-1932. 1931 Nash Eight-90 Ambassador sedan. Nash Motors' første bruk av navnet Ambassador var allerede i 1927, da en firedørs sedanutgave av modellen «Nash Advanced Six» med svært mye ekstrautstyr ble utviklet. Dette var den dyreste bilmodellen i programmet, og bilen hadde en pris på 2 090 dollar. Ambassador mistet dog posisjonen som Nash Motors' dyreste bilmodell i 1929, da sedan- og limousinemodeller med syv seter ble introdusert. Ambassador var det høyeste utstyrsnivået på Advanced Six-modellene frem til 1930, da navnet i stedet ble benyttet på «Nash Twin Ignition Eight»-modellene. I 1931 ble dette navnet erstattet av det enklere modellnavnet «Eight-90». Nash Ambassador, 1932-1948. 1937 Nash Ambassador Six sedan. I 1932 introduserte Nash «Ambassador Eight» som frittstående modellrekke som var tilgjengelig med flere ulike karosserityper. Bilen, som var bygget med enten 3 378 mm eller 3 607 mm akselavstand, var svært godt utstyrt og fikk et godt rykte. Ved siden av General Motors var Nash den eneste amerikanske bilprodusenten som gikk med overskudd i 1932. I 1934 introduserte Nash en ny modell, kalt «Speedstream», som fikk mye ornamentikk på karosseripaneler og støtfangere samt en svært strømlinjeformet design. Ambassador Eight-serien dette året ble kun produsert som firedørs sedanmodeller. I 1935 fikk modellen nok en ansiktsløftning, denne gang med navnet «Aeroform», og ytterligere én karosseritype, denne gang en todørs sedan. Denne modellen ble bygget på et langt kortere chassis en tidligere, og hadde kun 3&nbsP;175 mm akselavstand. Nash Ambassador Slipstream firedørs sedan. Mens Ambassador kun hadde vært tilgjengelig med Nash Motors' rekkemotor med åtte sylindre fra 1932 til 1935 ble den også tilgjengelig med selskapets største sekssylindrede motor fra 1936 av. Denne modellen, med navnet «Ambassador Six», var bygget på en ramme med 3 073 mm akselavstand, og overtok for den tidligere modellen kalt Advanced Six. I 1937 kjøpte Nash Kelvinator Corporation, og George W. Mason overtok som direktør for det nye selskapet kalt Nash-Kelvinator Corporation. Dette året kom også Ambassador tilbake med coupé- og cabrioletkarosserier. I 1941 og 1942 hadde samtlige Nash-modeller navnet Ambassador, og ble bygget på ulike plattformer med kort eller lang akselavstand. Nash Ambassador 600 ble den første utbredte bilmodellen med karosseri av en sømsveiset såkalt «monocoque»-konstruksjon, hos Nash kalt «Unitized». Fra 1941 til 1948 bygget Nash alle sine modeller med et slikt karosseri, som så ble plassert på en konvensjonell ramme. Dette gjorde at bilene ble svært solide. Under 2. verdenskrig måtte Nash, etter ordre fra amerikanske myndigheter, legge ned produksjonen av personbiler. Da produksjonen ble startet igjen etter krigen var Eight-modellene ikke lenger en del av modellprogrammet, og «Ambassador Six» var den dyreste modellen i 1946. 1949-1951. Nash fortsatte bruken av Ambassador-navnet på sine dyreste modeller fra 1949 til 1957. Direktør George Mason hadde stor sans for aerodynamikk i bildesign, noe som ikke var spesielt utbredt på denne tiden, og etterkrigstidens Ambassador huskes nok mest av alt for sine lukkede skjermer med skjulte dekk foran. Da Nash lanserte sin «Airflyte» som to- eller firedørs sedaner solgte de svært godt fra 1949 til 1951. Airflyte-modellene var blant annet utstyrt med nedfellbare seter som gjorde det mulig for tre voksne å overnatte i bilen, noe som også gav bilen et rykte for å være den foretrukne bilen for klinesyke tenåringer på 1950-tallet. I 1950 ble Ambassador den første bilmodellen fra andre enn General Motors som var utstyrt med GMs Hydramatic automatiske girkasser. Mason var overbevist om at så fort selgers marked tok slutt (en følge av verdenskrigen) ville Nash Motors' beste sjanse til å overleve var å produsere modeller ingen andre bilprodusenter kunne tilby, og viktigst av alt: Kompakte modeller. Tidlig på 1950-tallet startet derfor Mason et prosjekt som skulle ende med utviklingen av den kompakte Nash Rambler. Nash Ambassador fikk sin siste store redesign i 1952, som skulle forbli nesten uendret frem til 1954. Modellen med navn «The Golden Anniversary Pininfarina Nash», som var designet av italienske Pinin Farina, fikk flere prestisjefylte designpriser, men grunnet materialmangel på grunn av Koreakrigen falt salget dramatisk i 1952. Da krigen sluttet startet en krig for markedsandeler mellom Ford og Chevrolet, som betød at begge produsentene sendte biler til forhandlerne sine uavhengig av om det var noen bestillinger på dem. Ford og GM-forhandlerne var ofte større, hadde bedre økonomi og tilbød store rabatter for å få solgt disse bilene. Dette gikk ut over de uavhengige bilprodusentene, og Nash var intet unntak. I 1955 fikk Airflyte-modellene en ny ansiktsløftning, og modellen ble også tilgjengelig med V8-motorer. Disse motorene var hentet fra Packard, og ble koblet med Packards Ultramatic automatiske girkasse. Nash-modellene fikk nye ansiktsløftninger i 1956–1957, og ble produsert i en rekke ulike to- og trefargevarianter. 1957-modellene var de første som ble utstyrt med firedoble hovedlykter som standard. Bilene var også utstyrt med Nash Motors' såkalte Weather Eye varme- og ventilasjonssystem, og kunne også utstyres med selskapets avanserte luftkondisjoneringssystem. Mens de fleste andre produsenter leverte slike systemer med en stor og tung kompressor montert i bagasjerommet, valgte Nash et system som var billig, kompakt, fikk plass under panseret og kunne både sirkulere frisk eller resirkulert luft. Systemet kostet også rundt halvparten av konkurrentenes systemer. Nash-Kelvinator fusjonerte med Hudson Motor Car Company i januar 1954, og opprettet dermed American Motors Corporation. Ambassador forble i produksjon en stund, men salget sank stadig, og den siste Nash Ambassador ble produsert sommeren 1957. Navnet ble dog benyttet under merkene Rambler og AMC helt frem til 1974. DS «Eira» (1896). DS «Eira» var et dampskip bygd for Romsdals Dampskibsselskab i Molde som erstatning for DS «Eira» fra 1891. Skipet ble bygd ved Akers mekaniske verksted i Oslo, og overlevert i 1896. DS «Eira» ble overtatt av det nyopprettede fylkesrederiet Møre Fylkes Ruteselskap (MFR) i 1920. I 1947 skiftet rederiet navn til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). Under andre verdenskrig ble skipet senket to ganger, men ble hevet og reparert begge gangene. I den andre senkingen omkom 13 personer. I 1954 ble DS «Eira» solgt for opphugging. I hele sin karriere gikk skipet i lokalruter i Møre og Romsdal. Historie. I 1888 ble Romsdals Dampskibsselskab stiftet for å drive lokalruter. I 1891 ble lokalruteskipet DS «Eira» innkjøpt. Dette skipet viste seg imidlertid utilstrekkelig, og et nytt og større skip ble kontrahert ved Akers mekaniske verksted i Oslo. I juli 1896 ble det nye skipet overtatt og døpt «Eira». Etter overtakelsen ble skipet satt inn i lokalruter i Møre og Romsdal. I 1920 ble fylkesrederiet Møre Fylkes Ruteselskap opprettet, og Romsdals Dampskibsselskabs tre skip ble overtatt. Skipet fortsatte i lokalruter, men ble sommeren 1936 benyttet i turistruten Geiranger – Sjøholt – Geiranger. Andre verdenskrig. Under det tyske angrepet på Norge i april 1940 kom Storkaia i Molde under angrep fra tyske bombefly 15. april. DS «Eira» var i ferd med å legge til, og sprang lekk da en bombe traff kaia like ved. Det lyktes å forhale skipet til en kai med grunnere vann, slik at hun ikke sank helt under vann. Ingen ble skadet i angrepet, og DS «Eira» ble i løpet av noen dager hevet og reparert. Skipet fortsatte i lokalruter, men 24. oktober 1944 ble hun igjen utsatt for flyangrep – denne gangen fra allierte fly. Hun var ved Lepsøyrevet underveis fra Kjerstad via Skjelten til Roald på Sunnmøre, da fem fly gjennomførte et angrep som varte i 20 minutter. Skipet ble satt på grunn mens flyene pepret henne med mitraljøser. Av de 40 ombord ble 13 drept. Etter angrepet kom mange båter fra Lepsøya ut for å hjelpe. De fikk slått inn trepropper i hullene i skroget for å holde skipet flytende. Etter at de døde og sårede var bragt i land, gikk DS «Eira» for egen maskin til Kjerstad. SIS-agenten Erling Rønneberg som rapporterte tyskkontrollert skipstrafikk i området, sendte en kraftig protest mot det som hadde hendt, og truet med å slutte å rapportere til London dersom noe lignende skulle skje igjen. Etterkrigstiden. Etter krigen fortsatte DS «Eira» i lokalruter i Møre og Romsdal. I 1947 skiftet rederiet navn til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). Skipet var nå blant de eldste i flåten, og var uøkonomisk i drift. I 1954 ble hun solgt til Andreas Aarsæther i Ålesund for å hugges opp. Skipet. DS «Eira»s tonnasje var ved levering 132,29 bruttoregistertonn og 61,70 nettoregistertonn. Fremdriften ble besørget av en trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 170 psi som drev en propell. Kjelen hadde to fyrganger og hadde et forbruk på omtrent to hektoliter kull i timen. Oppgitt ytelse var 260 ihk (indikerte hestekrefter, og 39 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 11,5 knop. Skipet var i 1907 sertifisert for 222 passasjerer i innenskjærs fart. Mannskapet besto samme år av to offiserer, en maskinist, tre dekksfolk, to maskinfolk, og tre i forpleining. Philippe Le Hardy de Beaulieu. Philippe Le Hardy de Beaulieu (født 1887, død 1942) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm, han deltok også under Ekstralekene 1906 i Athen. Le Hardy de Beaulieu vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i den individuelle konkurranseb i kårde, bak sin landsmann Paul Anspach og Ivan Osiier fra Danmark. Seks år tidligere, under Ekstralekene 1906 i Athen, var han med på det belgiske laget som kom på tredje plass, bak Frankrike og Storbritannia, i lagkonkurransen i kårde. Bagatur. Bagatur (kinesisk: 巴特尔, pinyin: "Bate'er", født i februar 1955 i Kangping i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en mongolskettet kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Han to magstergrad i politisk økonomi og ble yrkesaktiv i 1973. Han gikk inn i Kinas kommunistiske parti i 1981 og besatte deretter en rekke stillinger i forskjellige lokale grener av partiet, blant annat i Beijing. Årene 1989–1990 studerte han i Japan. Han er for tiden ordførende i den autonome regionen Indre Mongolia. Gerard Nijboer. Gerard Nijboer (født 18. august 1955 i Hasselt) er en nederlandsk tidligere maratonløper. Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen fra OL 1980 i Moskva og seieren i EM 1982 i Athen. Etter gullmedaljen i Athen ble han kåret til årets nederlandske utøver. Nijboer sin personlige rekord er på 2:09:01 fra Amsterdam Marathon, 26. april 1980, som på denne tiden var tidenes nest raskeste etter Derek Claytons 2:08:34 fra 1969. Jean Hoffman. Jean Hoffman (født 29. september 1893, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hoffman vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det belgiske vannpololaget som kom på tredje plass bak Storbritannia og Sverige. Lars Johan Bucht. Lars Johan Bucht (født i Karungi i Norrbotten i Sverige 3. juli 1813, død 8. november 1852 i Kautokeino), var lensmann. Bucht var lensmann i Överluleå fra ca. 1838 til 1848, da han ble suspendert for «försummelse i tjänsten» og søkte avskjed. Fra 1848 til 1849 arbeidet han i Mounioniska i Finland som kontorassistent. Her engasjerte han seg også i arbeidet mot læstadianismen, som hadde fått stor oppslutning i distriktet. Fra 1849 søkte han arbeid på Finnmarkskysten, og fikk etter en stund arbeid hos en handelsmann i Talvik. I september 1851 reiste han med handelsmann Carl Johan Ruth til Kautokeino for å hjelpe han med forretningsdriften. I Kautokeino var det på den tiden stor religiøs uro knyttet til den læstadianske vekkelsen. Lensmann Ole Isaksen Hætta var selv tilknyttet vekkelsen, og sokneprest Stockfleth sendte klage til futen over at lensmannen ikke greide å sørge for ro på stedet, slik at han kunne gjennomføre gudstjenestene. Stockfleth rådet futen til å gi Bucht fullmakt til å virke som lensmann. Da Ole I. Hætta ble avsatt 8. desember 1851, ble Bucht foreløpig ansatt i lensmannstillingen. Som lensmann fikk Bucht ansvar for å gjennomføre arrestasjoner og innkreving av saksomkostninger for de som var dømt etter uroen. De åndelig vakte samene så på Bucht som en fiende, og ved Kautokeino-opprøret 8. november 1852 ble både Bucht og handelsmannen drept. Kilder. fra nederlandsk av Trond Kirkeby-Garstad. – Nesbru: Vett & viten; Oslo: i samarbeid med Norsk folkemuseum, 1997. – 558 s..(Samiske samlinger; B.18, red.: Ove Pettersen). Armand Parmentier. Armand Parmentier (født 15. februar 1954 i Waregem, Vest-Flandern) er en belgisk tidligere maratonløper, som vant sølvmedalje under EM 1982 i Athen. Félicien Courbet. Félicien Courbet (født 25. februar 1888, død 1967) var en belgisk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Courbet vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det belgiske vannpololaget som kom på tredje plass bak Storbritannia og Sverige. Han klarte ikke å vinne noen medalje i svømming i de tre olympiske lekene han deltok i. Han satte ny europarekord på 100 meter bryst med 1.22,6 i Brussel 30. september 1909. Per N. Hagen. Per N. Hagen (født 12. juni 1936, død 9. januar 2010) var en norsk bonde og politiker som representerte Senterpartiet. Hagen var ordfører i Tynset fra 1972 til 1987. Deretter var han statssekretær i kommunal- og regionaldepartementet i to perioder, først under Johan J. Jakobsen perioden 1989 til 1990 og deretter under Ragnhild Q. Haarstad i perioden 1997 til 1999. Hagen var vararepresentant på Stortinget for Hedmark Senterparti i perioden 1977 til 1981. Han var også leder for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) fra 1996 til 1997. Robert Hennet. Robert Joseph Charles Hennet (født 22. januar 1886, død 1930) var en belgisk fekter som deltok under Sommer-OL 1912 i Stockholm og Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hennet ble olympisk mester i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det belgiske laget som vant gull i lagkonkurransen i kårde. Janusz Trzepizur. Janusz Trzepizur (født 21. mai 1959 i Namysłów) er en polsk tidligere høydehopper, best kjent for å ha vunnet sølvmedalje i høydehopp under EM 1982 i Athen. Han har også sølvmedalje fra innendørs-EM i 1982, begge gangene bak Dietmar Mögenburg fra tidligere Vest-Tyskland. Haugsjåsund. Haugsjåsund er ei grend i Nissedal kommune i Telemark. Stedet ligger langs riksvei 41, ca sør for Treungen, og ca nord for Åmli i Aust-Agder. Haugsjåsund har blant annet en landhandel, en barnehage og en familiecamping. Stedet er også kjent for sine jettegryter, som er et populært badested. Speedwell Island. Speedwell Island (tidligere "Eagle Island", spansk: "Isla Águila") er en av Falklandsøyene, beliggende i Falklandssundet sørvest for Lafonia på Øst-Falkland. Den strekker seg om lag 17,5 kilometer fra nord til sør, og er opptil 5 kilometer bred. Øya har vært drevet som sauefarm i over hundre år og har en liten bosetning på østkysten. Speedwell Island er fri for gnagere og har dermed en rikt fugleliv, med over 40 arter registrert. Det er store forekomster av arter som magellanpingvin, bøylepingvin, brunhodegås, magellanmåke, sørkjempepetrell og Cobb's Wren. Sjøløver yngler på øya, og sørlig elefantsel forekommer også i området. Aleksandr Krupskij. Aleksandr Krupskij (født 4. januar 1960 i Irkutsk) er en russisk tidligere stavhopper som representerte Sovjetunionen og senere Russland. I 1982 vant han EM i Athen. I tillegg har han tre medaljer fra innendørs-EM. Gap (bioinformatikk). I sekvenssammenstilling av protein- eller DNA-sekvenser blir elementer av to eller flere sekvenser parvist tilordnet til hverandre. Noen ganger er det nødvendig å føye inn et gap, dvs. at et element i den første sekvensen ikke har et tilhørende eller liknende element i den andre sekvensen eller motsatt. Det samme gjelder multiple sammenstillinger med mer enn to sekvenser. Et gap kan ha lengde større en 1 (dvs. at det tilsvarer flere sammenhengende elementer i den/de andre sekvensen/sekvensene) og er et tegn på enten innsetting eller delesjon. Det avhenger av om sekvensen de begge stammer fra inneholdt dette elementet eller ikke. Hvis det gjelder innsetting, så er det et element som har blitt føyet inn hvor gappet er nå. Hvis det gjelder delesjon, så betyr det at et element har blitt slettet i løpet av evolusjonen. Fordi man ofte ikke vet om gappet er en innsetting eller en delesjon, snakker man også om "indels". Gaps i algoritmer for sekvenssammenstilling. Kostnader for et gap i sekvenssammenstilling deles ofte opp i GOP (gap opening penalty) og GEP (gap extension penalty). Den første står for kostnader for å åpne et gap, den siste står for å forlenge et gap. Det er ofte "billigere" å forlenge et gap enn å åpne et gap. Dette er fordi mekanismene som forårsaker mutasjoner i evolusjonen kan slette eller sette inn flere sammenhengende basepar på en gang. Det er altså mer sannsynlig at det har skjedd en mutasjon der flere baser har blitt satt inn eller fjernet på en gang enn at det har skjedd mange mutasjoner der en og en har blitt fjernet/lagt til. Verdiene for GOP og GEP settes slik at de best reflekterer dette. Vanligvis bruker man en såkalt "affine gap kostnad", dvs. at GOP er konstant og GEP er produktet av en konstant og lengden av gappet. Dette inkluderer også særtilfellet av "linær gap kostnad" der GOP er på 0 slik at kostnadssummen er proporsjonal til lengden av gappet. MS «Kavholm». MS «Kavholm» var i perioden 1948-1979 en snurper, senere ringnotsnurper med eiere fra Vedavågen på Karmøy og Haugesund. I likhet med flere av større snurperene på femti- og sekstitallet, hadde «Kavholm» fortid som hvalbåt. Den var opprinnelig bygget i 1930 som HVB «Globe V» for Hvalfangerselskapet Globus AS / v. Melsom & Melsom i Larvik. Under andre verdenskrig var «Globe V» i alliert tjeneste som minesveiper for The Royal Navy, -først som «Karmøy» med norsk besetning, -siden som HMS «Fiery Cross». Etter krigen ble «Globe V» ikke vurdert regningsvarende å sette i stand for ny hvalfangst. Den ble i stedet en av mange eldre hvalbåter som ble solgt for ombygning til snurpere og fraktefartøy. Slike ombygninger var alltid omfattende. Det var stort sett bare skroget som ble benyttet videre. Som snurper på femtitallet var båten fast på Islandsfiske om sensommeren / høsten, og stor- og vårsildfiske på kysten om vinteren. De første årene gikk «Kavholm» også i likhet med andre snurpere i fraktfart mellom sesongene, men den kom etterhvert over i fiske på heltid. I 1979 ble «Kavholm» tatt ut av fiske og kondemnert. Etter å ha blitt rigget ned og strippet for brukbart utstyr, ble den senket på dumpingsfeltet i Nedstrandsfjorden på nyåret 1980. Navnet Kavholm er hentet fra en værhard holme utenfor Vedavågen på vestsiden av Karmøy. Navnet har senere vært benyttet på en industritråler fra samme sted. Sarpsborg østre batteri. Sarpsborg østre batteri ligger nord for Sarpsborg sentrum like vest for Glengshølen. Sammen med Sarpsborg vestre batteri sto anlegget klart allerede i 1899, innviet av Oscar II. Batteriet hadde et lavt brystvern over en lengda på ca 70 m med standplass for seks feltkanoner. Mellom standplassene var det dekningsgroper med ammunisjonsnisjer. Skytset hadde en rekkevidde på 6 km og skulle i første rekke dekke overgangen ved Sarpefossen og forterrenget. På batteriets venstre fløy stod et ammunisjonhus. Et kanonskur stod noe hundre meter lenger bak langs batteriveien. Batteriet hadde også et orienteringbord i granitt. Batteriområdet er i dag i privat eie, men historien lever i gatenavnene: "Batteriveien" og "Depotveien". Se også. Foto av gjenværende ammunisjonshus og kanonskur ved Fetsund batteri Kilder. Kurt Ore Linn, "Forsvarsverk langs Glomma", 1998 Vladimir Poljakov. Vladimir Poljakov (født 17. april 1960) er en russisk tidligere stavhopper som representerte Sovjetunionen og senere Russland. Hans fremste meritt er sølvmedaljen fra EM 1982 i Athen. Verdensrekord. 26. juni 1981 hoppet Poljakov 5.81 m, og slo Thierry Vignerons seks dager gamle rekord. To år senere ble rekorden slått av Pierre Quinon, som hoppet 5.82. Polythoridae. Polythoridae er en gruppe av øyenstikkere som hører til gruppen vannymfer (Zygoptera). Utseende. Middelsstore til store, slanke vannymfer. Vingene har vanligvis en eller annan form for mørke tegninger. Hos slekten "Chalcopteryx" er bakvingene hos hannene mørkt metallfargede, de andre slektene har gjerne mørke tverrbånd eller spissflekker. Larvene er kraftig bygde, hodet stort og rektangulært med relativt lange antenner (omtrent så lange som hodet). Vingeknoppene er relativt små, de tre gjellebladene på bakkroppsspissen er korte og brede, ofte med fingeraktige utskudd. Levevis. Som andre vannymfer er de rovdyr som jakter på små, virvelløse dyr. Danmark under Sommer-OL 1912. Danmark under åpningseremonien OL 1912 Danmark under Sommer-OL 1912. 152 sportsutøvere fra Danmark deltok i 13 sportsgrener under Sommer-OL 1912 i Stockholm. De deltok i sykling, friidrett, hestesport, skyting, fekting, fotball, turn, moderne femkamp, roing, seiling, svømming, bryting og tennis. Arne Højme var dansk flaggbærer under åpningsseremonien. Danmark kom på fjortendeplass på den uoffisielle medaljestatistikken med en gull- seks sølv- og fem bronsemedaljer. Keith Connor. Keith Leroy Connor (født 16. september 1957 i Anguilla, Karibien) er en tidligere friidrettsutøver som konkurrerte for Storbritannia i tresteg. Karrierens høydepunkt er gullmedaljen fra EM 1982 i Athen og bronsemedaljen under OL 1984 i Los Angeles. Avanserte slanger. Avanserte slanger er en delgruppe av slanger, og omfatter over 80 % av alle slangearter. De er utbredt i hele verden, unntatt i kalde strøk, og på noen øyer som Island, Irland og New Zealand. Det er medlemmene i denne gruppen de fleste forbinder med slanger. Kroppen er som regel tynn og smidig, og de beveger seg raskt. Gruppen kjennetegnes ved at det ikke finnes spor etter verken bekkenbeltet, eller coronoidbeinet i underkjeven. Det er bare høyre lunge som fungerer. De aller fleste artene slynger seg ikke om byttet for å klemme det i hjel. I stedet drepes byttet med gift, eller svelges levende. Alle giftige slanger tilhører de avanserte slangene. De avanserte slangene deles i to undergrupper: vorteslanger og Colubroidea. Den sistnevnte gruppen deles her i fire familier, men systematikken varierer mye. Ofte regnes havslanger og gruveslanger som egne familier. De fleste artene i Colubroidea tilhører snokene, men denne store familien er parafyletisk, og vil nok bli splittet opp i fremtiden. Typisk for Colubroidea er de store bukskjellene, og det spesielle arrangementet av skjellene på hodet. Giftige snoker har giftennene bak i munnen. Hos jordviperne varierer plasseringen av gifttennene, mens giftsnoker og hoggormfamilien har gifttenner framme i munnen. Skjellene på hodet hos snoken "Amphiesma stolata" Thora Castenschiold. Thora Gerda Sofie Castenschiold (født 1. februar 1882 i København, død 30. januar 1979 i Helsingborg) var en dansk tennisspiller som deltok under OL 1912 i Stockholm. Castenschiold vant en olympisk sølvmedalje i tennis under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Hun kom på andre plass i innendørsturneringen i single for damer. Hun tapte finalen til britiske Edith Hannam med 4-6, 3-6. Delesjon. En delesjon (fjerning/sletting) er en mutasjon der en del DNA sekvens (fra en enkel til en rekke baser) mangler, dvs. at den har blitt slettet i løpet av evolusjonen. Delesjon betyr alltid et tap av genetisk materiale. I sekvenssammenstilling ser man dette som et gap i forhold til et element i den «eldre» sekvensen. Innsetting. En innsetting er en mutasjon der en DNA sekvens (eller også en enkel base) har blitt føyet inn i løpet av evolusjonen. I sekvenssammenstilling ser man dette som et gap i forhold til et element i den «yngre» sekvensen. Vasilij Grisjtsjenkov. Vasilij Grisjtsjenkov (født 23. januar 1958) er en tidligere tresteghopper som representerte Sovjetunionen. Han er best kjent for sølvmedaljen fra EM 1982 i Athen. Béla Bakosi. Béla Bakosi (født 18. juni 1957 i Kemecse, Szabolcs-Szatmár-Bereg) er en ungarsk tidligere tresteghopper. Han har hele seks medaljer fra innendørs-EM. Karrierens høydepunkt var imidlertid bronsemedaljen fra EM utendørs 1982 i Athen. Finland under Sommer-OL 1912. Finland under åpningseremonien OL 1912 Finland under Sommer-OL 1912. 164 sportsutøvere fra Finland deltok i ti sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Finland ble fjerde beste nasjon med ni gull-, åtte sølv- og ni bronsemedaljer. Heino Puuste. Heino Puuste (født 7. september 1955 i Lagedi, Harju) er en estisk tidligere spydkaster som representerte Sovjetunionen og senere Estland. Han endte som fjerdemann både i OL 1980 i Moskva og under VM 1983 i Helsingfors. Karrierens høydepunkt var utvilsomt sølvmedaljen fra EM 1982 i Athen. Puuste har også to andreplasser fra Universiaden (1979 og 1981). Detlef Thorith. Detlef Thorith (født 27. september 1942 i Berlin) er en tidligere diskoskaster som representerte Øst-Tyskland. Han ble europamester under EM i friidrett 1966 i Budapest.Thorith deltok også under Sommer-OL 1972 i München, der han kom på 6. plass. Igor Nikulin. Igor Nikulin (født 14. august 1960 i Moskva) er en russisk tidligere sleggekaster som konkurrerte for Sovjetunionen (SUS i OL 1992). Han var en av 1980-tallets fremste sleggekastere. Gjennombruddet kom med sølvmedaljen i EM 1982 i Athen, bakom landsmannen, og verdensrekordholder Jurij Sedykh. Under VM 1983 i Helsingfors ble det fjerdeplass etter et kast på 79,34 meter. Under EM 1986 i Stuttgart ble det bronse, etter et kast på 82,00 meter. Til tross for at han satte ny verdensrekord, så ble det altså kun tredjeplass bak legendene Sedykh og Sergej Litvinov. I VM 1987 i Roma gav 80,18 bare en femteplass. Under EM 1990 i Split ble det en ny bronsemedalje, denne gang etter Igor Astapkovitsj og Tibor Gecsek. Hans siste store mesterskap, OL 1992 i Barcelona, ble karrierens høydepunkt med en bronsemedalje. Nestori Toivonen. Nestori Kallenpoika Toivonen (født 25. mars 1865, død 6. april 1927) var en finsk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Toivonen vant to olympiske bronsemedaljer i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i både den individuelle og i lagkonkurransen 100 meter løpende hjort, enkeltskudd. Åtte år senere, under Sommer-OL 1920 i Antwerpen, vant han en sølv- og en bronsemedalje i lagskyting. Han var med på det finske laget som kom på andre plass på 100 meter løpende hjort enkeltskudd bak Norge. De andre på laget var Robert Tikkanen, Kaarlo Lappalainen, Yrjö Kolho og Magnus Wegelius. Han var også med på det finske laget som kom på tredje plass på 100 meter løpende hjort dobbeltskudd bak Norge og Sverige. De andre på laget var Robert Tikkanen, Yrjö Kolho, Vilho Vauhkonen og Magnus Wegelius. Siegfried Stark. Siegfried Stark (født 12. juni 1955 i Rehna, Mecklenburg-Vorpommern) er en tysk tidligere mangekjemper som konkurrerte for Øst-Tyskland. Han vant bronsemedalje i tikamp både i EM 1978 og EM 1982. Sharlto Copley. Sharlto Copley (født 27. november 1973) er en sørafrikansk filmprodusent, skuespiller og filmregissør som er best kjent for sin rolle som Wikus van de Merwe i filmen "District 9". Copley har også vært med i filmen "The A-Team" med Liam Neeson, Bradley Cooper, Quinton Jackson og Jessica Biel. De neste årene har han flere kjente filmer på gang, som Neill Blomkamp-regisserte "Elysium" med Matt Damon og Jodie Foster, "Maleficent" med Angelina Jolie, Sam Riley og Elle Fanning, samt "Old Boy" med Josh Brolin, en Spike Lee-regissert nyinnspilling av den sør-koreanske filmen "Oldboy" (2003). Axel Fredrik Londen. Axel Fredrik Londen (født 5. august 1859 i Fredrikshamn, død 1928 i Helsingfors) var en finsk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Londen vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen 100 meter løpende hjort, enkeltskudd. De andre på laget var Nestori Toivonen, Iivar Väänänen og Ernst Rosenqvist. Iivar Väänänen. Iivar «Iivo» Väänänen (født 17. september 1887, død 13. april 1959) var en finsk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Väänänen vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen 100 meter løpende hjort, enkeltskudd, bak Sverige og USA. De andre på laget var Nestori Toivonen, Axel Fredrik Londen og Ernst Rosenqvist. Ernst Rosenqvist. Ernst Edvard Rosenqvist (født 24. august 1869, død 27. mai 1932) var en finsk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Rosenqvist vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen 100 meter løpende hjort, enkeltskudd, bak Sverige og USA. De andre på laget var Nestori Toivonen, Axel Fredrik Londen og Iivar Väänänen. William Painter. William Painter (født ca 1540 i Kent, død februar 1594 i London) var en engelsk forfatter. Han studerte ved St John's College i Cambridge fra 1554. I 1561 ble han ansatt som kasserer ved Tower of London, en stilling som tilsynelatende gav ham anledning til å erverve midler fra offentlige kasser. I 1586 tilsto han underslag av 1000£, og året etter ble han anklaget for ytterligere underslag. Som forfatter er Painter kjent for to bind med fortellinger utgitt under tittelen "Palace of Pleasure" i 1566 og 1567. Det første bindet inneholdt 60 noveller, mens det påfølgende inneholdt 34. En utvidet utagve i 1575 inneholdt 7 nye fortellinger. Painter hentet sine fortellinger fra tidligere forfattere som Herodot, Boccaccio, Plutark, Aulus Gellius, Claudius Aelianus, Livy, Tacitus, Quintus Curtius; og fra Giovanni Battista Giraldi, Matteo Bandello, Giovanni Fiorentino, Giovanni Francesco Straparola, dronning Margrete av Navarra og flere andre. Disse novellesamlingene inngitt i en litterær trend av fortellinger fra italiensk miljø, som fikk avgjørende innflytelse på engelsk renessanseteater. Historier fra Italia var mote ved teateret. Historiene om "Appius og Virginia", og om "Tancred og Gismund" var begge hentet fra "The Palace of Pleasure"; og det samme gjelder følgende Shakespeare-stykker: "Romeo og Julie", "Timon fra Athen", "Edward III", "Når enden er god, er allting godt" (etter en fortelling av Giletta fra Narbonne); foruten Francis Beaumont og og John Fletchers "Triumph of Death" og Shirley's "Loves Cruelty". Nic Nessa. Nic Nessa var en norsk kunstmaler fra Rogaland. Han ble i 1933 antatt med en kulltegning på Statens 50. Kunstutstilling, 1933. Austra Skujytė. thumb Austra Skujytė (født 12. august 1979 i Biržai) er en litauisk friidrettsutøver. Skujytė konkurrerte først i mangekamp og har en sølvmedalje i sjukamp fra OL 2004 i Athen som sitt fremste mesterskapsresultat. Det samme året tok hun bronse i femkamp under innendørs-VM i Budapest. Skujytės sterkeste grener var kulestøt og spydkast. Med sine 189 centimeter var hun blant de høyeste kvinnelige mangekjemperne. Hun konkurrerte også i tikamp, som enda ikke har status som offisiell mesterskapsgren for kvinner. 15. april 2005 satte Austra Skujytė ny verdensrekord i tikamp med 8366 poeng. Etter et par sesonger uten medaljer, hvor hun blant annet brøt sjukamp under OL 2008 etter å ha fått null poeng i lengde, bestemte Skujytė seg for å konkurrere bare i kulestøt. Hun har forbedret sin personlige rekord i den grenen med en drøy halvmeter, og nådde finalen i EM 2010, men ble der nr. 12. Sabine Günther. Sabine Günther (født 6. november 1963 i Jena som Sabine Rieger) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte for Øst-Tyskland på sprintdistanser. Günthers gjennombrudd var EM-gullet for juniorer i 1981 på 200 meter. I EM 1982 ble det gull på 4 x 100 meter sammen med Gesine Walther, Bärbel Wöckel og Marlies Göhr. På 200 meter ble det tredjeplass. Verdensrekord. Under verdenscupen i Canberra i 1985 var hun på laget som satte verdensrekord på 4 x 100 meter med tiden 41,37. Det øst-tyske laget bestod forøvrig av Silke Gladisch, Marlies Göhr og Ingrid Auerswald. Tiden er fortsatt verdensrekord. Samme lag ble europamestere i EM 1986. Günther tok sitt tredje, og siste, europamesterskap på kortstafetten under EM 1990. Annelie Ehrhardt. Annelie Ehrhardt (født Jahns), født 18. juni 1950 i Ohrsleben) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 1970-tallet for Øst-Tyskland på 100 meter hekk. Ehrhardt tilhørte grenens pionerer og deltok under Europamesterskapet 1971 der hun tok sølv etter Karin Balzer. Året etter dominerte Ehrhardt grenen, hun satte to verdensrekorder og vant i OL i München. Under EM 1974 vant Ehrhardt på tiden 12,66, som var ny mesterskapsrekord. Ljudmila Veselkova. Ljudmila Veselkova (født 25. oktober 1950 som "Semeniuta") er en russisk mellomdistanseløper, som representerte Sovjetunionen på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet. Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen bak lagvenninnen Olga Minejeva 800 meter under EM 1982 i Athen. Tiden 1:55.96 m skulle vise seg å bli karrierens raskeste på distansen. Assefa Mezgebu. Assefa Mezgebu (født 19. juni 1978) er en etiopisk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i mellom- og langdistanseløp. Mezgebu deltok i VM 1995 i Göteborg der han ble nr. 14 på 10 000 meter. To år senere, under VM 1997 i Athen, forbedret han seg til sjette plass. Enda bedre gikk det under VM 1999 i Sevilla, der han tok bronsemedaljen. Han deltok også i OL 2000 der han tok bronse på 10 000 meter. Hans siste mesterskap ble VM 2001 der han tok sølv, bare slått av Kenyas Charles Kamathi. Margrit Klinger. Margrit Klinger (født 22. juni 1960 i Wildeck) er en tysk tidligere mellomdistanseløper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Hun er best kjent for bronsemedaljen på 800 meter under EM 1982 i Athen, hvor hun forøvrig løp karrierens raskeste 800-meter, 1:57.22. Olga Dvirna. Olga Dvirna (født 11. februar 1953) er en tidligere mellomdistanseløper som konkurrerte for Sovjetunionen på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Hennes fremste meritt er gullmedaljen på 1500 meter fra EM 1982 i Athen. Dvirna har en personlig rekord på distansen på 3.54,23 fra Kiev, 27. juli 1982. Svetlana Ulmasova. Svetlana Ulmasova (4. februar 1953 – 6. april 2009) er en kirgisisk tidligere langdistanseløper som representerte Sovjetunionen. Hennes fremste meritter er gullmedaljene på 3000 meter fra EM 1978 og EM 1982. Ulmasova er også tidligere verdensrekordholder på distansen. I tillegg har hun tre gull og en sølvmedalje fra lagkonkurransen i VM i terrengløp. Jelena Sipatova. Jelena Sipatova (født 7. juni 1955) er en russisk tidligere langdistanseløper som representerte Sovjetunionen. Hennes fremste meritt er bronsemedaljen på 3000 meter fra EM 1982 i Athen. Fra VM i terrengløp har Sipatova to gull og en sølvmedalje i lagkonkurransen, samt en bronsemedalje individuelt. Hun vant Roma Maraton i 1995. Krigsskip i hellenistisk tid. a> på et podium som representerte forstavnen av et skip, formodentlig en "trihemiolia". Fra det fjerde århundret f.Kr ved innledningen på den hellenistisk tid (323 f.Kr - 31 f.Kr) dukket nye typer åredrevne krigsskip opp i den østlige Middelhavet som fortrengte den lette triremen i de dominerende marinene. Skipene ble stadig større og tyngre, inkludert noen av de største skip oppført i tre som var bygget. Denne utviklingen foregikk for det meste i den hellenistiske verden som omfattet hele det østlige middelhavsområdet, men var også i stor grad delt av marinene i det vestlige Middelhavet, nærmere bestemt Karthago og den romerske republikk. Mens de velstående diadoki-rikene i øst bygget svære krigsskip («polyremes»), i de intense sjøkonfliktene mellom Karthago og Roma kjent for ettertiden som Punerkrigene var mellomstore krigsskip foretrukket. I samtiden tok marinene også i bruk en rekke ulike små og raske fartøyer for mindre oppdrager, som også var brukt av allestedsnærværende pirater. Etter det romerske hegemoniet var etablert i hele Middelhavet etter Slaget ved Actium, kom en fredelige periode til sjøs uten maritime trusler for flere århundrer. De større krigsskipene beholdes kun som flaggskip, gradvis erstattet av de lette liburniere som fungert meget godt under senantikken. Kunnskap om byggingen av de større krigsskipene hadde gått tapt i mellomtiden. Semantikk. Mesteparten av krigsskipene i den hellenistiske tid var kjennetegnet av deres navn, som var bestanddeler av et tall og en endelse. Det engelske begrepet «"quinquerem"» stammer fra det latinske "quinque-Remis" med det greske ekvivalentet πεν-ηρης. Begge begreper er forbindelser med et prefiks som betyr «fem»: Latin "quinque", gammelgresk πεντε. Det romerske suffikset er fra "remus" for «åre», derav begrepet «fem årer». Ettersom fartøyet ikke kan ha hatt fem rekker med årer, må ordet betyr noe annet. Det finnes en rekke muligheter. Ordet -ηρης skjer kun i et suffiks, avledet fra ερεσσειν, «ro». Som «roer» er "eretēs" og «åre» er "eretmon", -"eres" betyr ikke noen av dem, men er basert på et verb som må betyr «ror». Dette er ikke klarere enn den latinske tolkningen av begrepet. Den opprinnelige kunnskapen om «fem årer» eller «fem rader» i den aktuelle skipstypens konstruksjon for det meste hadde gått tapt eller blitt nedskrevet ved et seneste tidspunkt som det femte århundret e.Kr. Det nye klassifiseringssystemet på de hellenistiske krigsskipene basert på antall årer og roere er dermed omdiskutert med ulike tolkninger som fortsetter den dag i dag. Designs utvikling. Under de store krigene i den klassiske antikken under det femte århundret f.Kr var triremer de dominerende krigsskipene i det østlige middelhavet. Den typiske triremen hadde tre rekker med årer på hver side, bemannet med en mann per åre, delt inn i vertikale seksjoner med en roer på hver nivå fra topp til bunn. Tidlig i det fjerde århundret begynte nye varianter av den velkjente og etablerte skipstypen å dukke opp i fjerne kanter: Opprinnelsen av «quinquerem» og «hexarem» (gresk: hexērēs, «sekser» eller «seks-årer») er kreditert til tyrann Dionysios I av Syrakus på Sicilia av historikeren Diodorus Siculus. Aristoteles ment Karthago fortjente æren for å ha oppfunnet varianten «quadrirem» (gresk: tetrērēs, «firer» eller «fire-årer»). Åresystem. 1800-tallets tolkning av åresystemet på quinqueremen, med fem nivåer av årer Med fragmentariske og selektive litterære bevis sammen med manglende avbildninger i ettertiden er kunnskap om konstruksjon og utseendet på disse hellenistiske skipene utenom triremen meget uklart og vagt. Middelalderske historikere hadde latt seg forledes av vitenen om at triremen hadde tre rekker med årer ("trikrotos naus") til å konkludere med den logikk med at utformingen av de nyere skipene som «firere», «femmere» f.eks betyr antallet på rekker med årer. En quadrirem ville ha fire rekker med årer mens quinqueremen skulle ha fem rekker. Men videre opplysninger om større skip betegnet som «seksere», «syvere», «åttere», «niere» og «tiere», gjorde denne logiske antakelsen usannsynlige. Således under renessansen og frem til 1800-tallet trodde man deretter at åresystemet på triremen og dens etterkommere var lik det samtidige åresystemet på galeier, det såkalte «"alla sensile"» åresystemet, der flere årer ble rodd med en roer hver fra samme nivå. Nyere teorier og bedre undersøkelser fulgt raskt i det tjuende århundret til den konklusjonen om at antikkens krigsskip ble rodd på ulike nivåer med tre rekker med årer som den maksimale praktiske grensen. Dermed hadde man sluttet seg til den konklusjonen om at høyere tall i klassifiseringssystemet på krigsskipene referert til antallet roere per vertikale seksjon med tre nivå. Den vanligste teorien om arrangementet av roerne i de nye skipstyper er ved bruk av doble banker, dvs. quadriremen ble videreutviklet fra en birem (krigsskip med to nivåer av årer) ved å plassere to roere på hver åre. Quinqueremen kunne ha to roere på de to øverste nivåer, og senere hexeresen ved å plassere to roere på hvert nivå (fra topp: "thranitai", "zygitai" og "thalamitai" ifølge gresk terminologi). Andre tolkninger av den meste benyttede skipstypen quinqueremen inkluderer ett arrangement på årer videreutviklet fra biremen med tre og to roere på hvert nivå, eller et arrangement på kun ett nivå med fem roere for hver åre. Teorien om doble banker på de øverste nivåer støttes av opplysninger om at skroget på en quinquerem synes å ha vært av den samme bredden som triremen (ca. 16 fot, eller 5,3 m) siden begge typer delte det samme skuret. Dette beviste teorien om at triremen var videreutviklet inn i de nyere skipstyper. Årsakene bak utviklingen av de store «polyremer» er ikke presist kjent, men det har blitt argumentert om at dette skyldes mangel på faglært arbeidskraft for bruk av triremen som et effektivt vedderfartøy bygd for å vedde andre skip. En veltrente og samordnet besetning av roere trent for effektiv benyttelse av åredrift under kompliserte taktikk var en nødvendighet under de mange sjøslagene, få stater utenom Athen hadde de nødvendige midler og en sosial struktur som gjorde det mulig å ruste ut et stort antall åredrevede krigsskip. Det nye åresystemet med flere roere gjorde det mulig å få færre erfarne roere som satt ytterst ut og flere mindre trent roere. Den erfarne roeren fikk en ledelsesrolle for de andre roere på det samme nivået og dermed bestemte takten på åretak. Frie menn gjennom hele antikkens tidsregning var foretrukket fremfor alt annet, men bruk av mindre trent personell var blitt en naturlig del av antikkens sjøkrig. Det økte antallet roere kreves et bredere skrog, som på den ene side redusert skipenes fart, men på den andre siden tilbys flere andre fordeler. Beskyttelsen på skrogene mot ramming ble bedre med en vekst i størrelse med større bæreevne enn tidligere, dette ledet til bruk av tyngre skip for vellykkede angrep. Den minste angrepsfarten på 10 knop for å kunne vedde et fiendtlige skip med de nyere skipstyper ledet til en endring på taktikker under sjøslag, istedenfor veddertaktikk ble entringstaktikken med et større antall stridsmenn tatt i bruk i større grad enn tidligere. Bruk av krigsskip som plattformer for artilleri som katapulter og styrker med større bruk av prosjektiler som pil og stein var også blitt mulig. Det har blitt foreslått av Lionel Casson om at de romerske quinqueremer under Slaget ved Ecnomus i det tredje århundret f.Kr var av monoreme design med et nivå og fem roere per åre. En slik konstruksjon skulle være i stand til ha 120 legionærer ombord under det samme sjøslaget. Konstruksjon. Det var to skipsbyggingstradisjoner for de nyere krigsskipene i Middelhavet, den greske og den fønikiske/karthagenske, som senere ble kopiert av romerne. Som sett i triremen preget de greske skipsbyggerne å projisere det øverste nivået av årer gjennom en utrigger ("parexeiresia"), mens den karthagenske tradisjonen i senere tid utvide bredden på skipet så alle de tre nivåer av årer kom direkte fra skroget i senere tid. Basert på ikonografiske bevis fra mynter, hadde det blitt fastslått at den karthagenske triremen i det femte og begynnelsen på det fjerde århundre f.Kr var stort sett lik sine greske motstykker inkludert en utrigger. Fra midten av det fjerde århundret hadde de første skipene av typen quinqueremen oppstått i Fønikia uten utriggere. Dette fulgt til at det midterste nivået ble plassert mer innover i en ny konstruksjon forskjellige fra tidligere praksis. De karthagenske «femmere» fra midten av det tredje århundret fikk et egne «boks» som rommet roere over dekket på skroget som styrkes med økt bæreevne. Roere fikk bedre ventilasjon som et resultat gjennom den nye endringen i konstruksjonen. Det er imidlertid uklart om dette var brukt for tyngre krigsskip, selv om romerne kopierte karthagenske modell av erobrede skip for deres quinqueremer, har rikelige mengder med avbildninger bevist bruk av krigsskip utstyrt med utriggere fram til slutten på den keiserlige perioden. I den athenske ekspedisjonen til Sicilia 415-413 f.Kr, ble det oppdaget at det øverste nivået av roere ble utsatt for voldsomme angrep med piler og katapulter på deres ubeskyttede triremer under angrep av de syrakusanske krigsskipene som hadde fått midlertidige beskyttelse på seg. I senere tid etterhvert som entringstaktikken ble det dominerende valget under sjøslag, ble fartøyene deretter bygget som et lukket skip med et øverst dekk lagt ovenpå for soldatene og katapulter. Quadrirem. Plinius den eldre berettet om at Aristoteles tilskrevet oppfinnelsen av quadriremen (Latin: "quadriremis;" Gresk: "tetreres") til Karthago. Selv om den eksakte datoen er ukjent, er det ansett for være sannsynlig at typen var utviklet først i siste halvdel av det fjerde århundret. Første gang denne skipstypen var omtalt med deres utseendet var under beleiringen av Tyr i år 332 f.Kr av den makedoniske kongen Aleksander den store. I den turbulente perioden etter Aleksanders død (323 f.Kr) viste quadriremen seg meget populær: athenerne laget planer om å bygge 200 av disse skipene, og Antigonos som hadde dannet et kongedømme på Lilleasia, hadde en flåte på 240 skip, hvorav 90 skip var «firere». Rhodos som hadde brutt ut og blitt et egne maritimt rike i den hellenistiske perioden, generelt hadde «fireren» som det største krigsskipet i den profesjonelle marinestyrke i det østlige Middelhavet. Under slaget ved Mylae i 36 f.Kr i den romerske borgerkrigen var Sextus Pompeius`s flåte stort sett av quadriremer. Det er kjent fra ulike referanser nedskrevet av romerne i ettertiden at den typiske quadriremen hadde to nivåer av rorere, og derfor var lavere enn quinqueremen, men som samtidig er av omtrent samme bredde (ca. 5,6 m). Deplasementet på skipstypen måtte ha vært på rundt seksti tonn med en kapasitet på ca. 75 marinesoldater i sin bæreevne. «Fireren» var klassifisert som et «stort skip» av romerne ("maioris formae"), men som et lett krigsskip sammenlignet med andre krigsskiper i den hellenistiske verden medregnet Egypt. Denne skipstypen var spesielt verdsatt for sin store hastighet og manøvrerbarhet, ideelt for kystnære operasjoner med grunn dypgang. Quinquerem. Kanskje den meste kjente av alle skipstyper i den hellenistiske tid, på grunn av den omfattende bruk av Karthago og det romerske republikket under Punerkrigene er quinqueremen som betegnes som en «femmer» (Latin: "quinqueremis", gresk: "penteres"). Skal ha blitt oppfunnet i den greske kolonien Syrakus i tyrannen Dionysios I av Syrakuss regjeringstid (406-367 f.Kr) i 399 f.Kr som en del av et opprustningsprogram mot den fønikiske kolonien på Nord-Afrika som var blitt en maritim stormakt, Karthago. Under det meste av det fjerde århundret var «femmere» den tyngste skipstypen, som ofte brukes som flaggskip i flåtene som normalt besto av triremer og quadriremer. Havnebyen Sidon på Levanten hadde quinqueremen i egne flåte ved 351 f.kr, og Athen tok denne skipstypen i bruk først ved 324 f.Kr. På det østlige middelhavet ble de etterhvert erstattet som det tyngste skipet av de massive polyremer som ble satt i bygging i de siste to tiårene av det fjerde århundret, men forble selve kremen i den karthagenske marinen på det vestlige middelhavet. Etter Roma var blitt involvert i den første punerkrigen, startet det romerske senatet et byggingsprogram for å ha en flåte på 100 quinqueremer og 20 triremer. Ifølge Polybios fant romerne et forlist karthagensk krigsskip av type quinquiremen, og brukt det som en blåkopi for sine egne skip. Det har blitt uttalt om at de romerske kopier var tyngre enn de karthagenske skipene som var bedre bygget. Den romerske «femmeren» ble arbeidshesten i den romerske marinen og var så allestedsnærværende at denne skipstypen ble gjerne omtalt som «krigsskip» av Polybios. Ifølge Polybios skulle den romerske quinqueremen ha en besetning på 300 ombord. Om man skulle akseptere tolkningen 2-2-1 mønsteret av roere i den vertikale seksjonen, ville krigsskipet ha 90 årer på hver side delt opp i tretti roere hver rekke i tillegg til kontingenten på tjue mann på dekket. En utrustet «femmer» kunne ha en marinestyrke på mellom 70 til 120 legionærer ombord, noe som gir en total bemanning på ca. 400 på dette krigsskipet. Det er antatt at den romerske quinqueremen vil være ca. 45 meter lang og rundt 5 meter bred på vannlinjen med en høyde til det åpne dekket på 3 meter over havet. «Femmeren» ble utropt som et overlegent skip i forhold til den eldre triremen av Polybios. Beretninger av Livius og Diodorus Siculus som har blitt bevart, forklart at den tyngre «femmeren» klarte seg bedre enn triremer i hardt vær. Hexarem. a> av et krigsskip, beskrevet som en «femmer» eller «sekser» av gresk tradisjon som bevist med utriggeren. Skipstypen hexarem eller sexirem (Latin: "hexaremis"; Gresk: "hexeres") har blitt bekreftet av historikerne Plinius den eldre og Aelian for å ha blitt oppfunnet i den greske byen Syrakus på Sicilia. «Seksere» var absolutt til stede i flåtene for tyrannen Dionysios II av Syrakus (regjeringstid: 367-357 e.Kr og 346-344 f.Kr), men kan godt ha blitt oppfunnet i de siste årene av hans far Dionysios Is regjeringstid. Seksere var sjeldnere enn mindre skipstyper, og hovedsakelig var redegjort som flaggskip i kildene: Under slaget ved Ecnomus hadde de to romerske konsuler hver sin hexarem også betegnet som «sekser». I slaget ved Actium mellom Octavian og Marcus Antonius var sekserne tilstede i begge flåtene, men med en betydelig forskjell: Seksere var de største krigsskipene i Octavians flåte mens de var den neste minste etter quinqueremer i Marcus Antonius`s flåte. En enslig hexarem under navnet «"Ops"» har blitt registrert som det tyngste skipet som tjente den viktige "classis Misenensis" (flåten fra Misenum på Campania, sørlige Italia) som var overordnet samtidige romerske flåter i det romerske keiserdømmet. Det eksakte arrangementet av årer og roere på «sekseren» er uklart. Hvis den hadde utviklet seg naturlige fra tidligere skipstyper som triremen, vil den ha vertikale seksjoner med tre nivåer med to roere per åre. Det mindre sannsynlige alternativet er at den den hadde to nivåer med tre roere i hver. Rapporter om «seksere» brukt i det første århundret f.Kr under de romerske borgerkrigene tilsier at de var av den samme høyde som quinqueremer på ca. 2,9 til 3 meter, utrustet med tårner reist på dekket for bueskyttere og katapulter. Marcus Junius Brutus som hadde en ledende rolle i konspirasjonen som utførte drapet på Cæsar i 44 f.Kr, hadde en sekser som sitt flaggskip. Septirem. Plinius den eldre tilskrevet opprettelsen av skipstypen septirem (Latin: "septiremis"; Gresk: "hepteres") til ingen mindre enn den makedoniske kongen Aleksander den store. Denne opplysningen har blitt bekreftet av Curtius som rapporterte at kongen hadde planlagt en sjøekspedisjon for å seile rundt den arabiske halvøya og videre til østlige Afrika. Som ledd i forberedelsene var det gitt ordre om å kutte ned trær i Libanon for å bygge 700 septiremer. Den makedoniske kongen Demetrius Poliorcetes (r. 294-288 f.Kr) hadde syv slike skip betegnet som «syvere», bygget i Fønikia. Ptolemaios II (r. 283-246 f.Kr) som grunnlagte et nytt dynasti i Egypt sammen med sin far hadde latt 36 septiremer bygges for den egyptiske marinen. Pyrrhos som først var konge av Epirus og deretter Makedonia i 306 til 272 f.Kr tilsynelatende hadde minst én «syv», som var erobret av karthagenerne og tapt under slaget ved Mylae i 260 f.Kr til romerne. Antagelig ble septiremen videreutviklet fra hexaremen ved å tilføye en stående roer til det laveste nivået som dermed vil ha roere i ett 2-2-3 arrangement delt i tre nivåer. Octeres. a>, beskriver en stor polyrem av det tredje århundret f.Kr med for- og akterkasteller. Veldig lite er kjent om octeres (Gresk: "okteres") som betyr «åttere». Minst to av denne typen var i Filip V av Makedonias flåte under slaget ved Chios i 201 f.Kr i kamp mot Rhodos med deres allierte. De ble veddet av de rhodesiske skipene med suksess under sjøslaget i baugene. Deres siste opptredenen i historien er ved Actium, der Marcus Antonius ifølge Plutark skulle ha hatt mange «åttere». Basert på kommentarer av Orosius om at skipene i Antonius`s flåten bare var lik høy som den typiske quinqueremen (dekket ca. 3 m over havet), er det antatt at «åtteren» ble rodd i to nivåer av roere. En meget usedvanlig stor «åtte» som het «"Leontophoros"» ble bygget av Lysimakhos som var konge av Thrakia, Lilleasia og Makedonia i 305 til 281 f.Kr i den turbulente tiden etter Aleksander den stores død. Den greske forfatteren Memnon av Heraklea fra det samme stedet som skipet var bygget i, registrerte dette storskipet for ettertiden. Det var rikt dekorert med en uante størrelse med en besetning på 1600 roere (8 rekker på 100 per side) og 1200 marineinfanterister. Bemerkelsesverdig nok for et skip av sin størrelse var resultatene ved drift meget gode ifølge opplysningene. Enneres. Skipstypen "enneres" som betyr «nier» først ble rapportert for ettertiden i 315 f.Kr etter tre skip av den nye typen var blitt inkludert i Antigonus Monophthalmus`s armadaen. En «nier» var beslaglagt av kong Pyrrhos i den greske byen Syrakus i 278 f.Kr, betegnet som en «kongelig nier». Den egyptiske marinen i Ptolemaios IIs regjeringstid (284-246 f.Kr) hadde 30 «niere». Den makedoniske kongen Filip V hadde med seg én nier under slaget ved Chios. Florus og Dio Cassius mente det hadde vært slike fartøyer definert som «niere» i Antonius`s flåte ved Actium, men Plutark nevnte bare «åttere» og «tiere». Åresystemet på denne skipstypen kan ha vært en endring av arrangementet på quadriremen med to rekker på fem og fire roere. En relieff funnet i Palestina som har blitt datert til det andre århundret f.Kr, viser et stort krigsskip antakelig av egyptiske opprinnelse som kan være en nier med to rekker av massive årer. Deceres. Likesom septiremen er også æren for oppfinnelsen av "deceres" tilskrevet Aleksander den store av Plinius, men har ikke blitt bekreftet på annet hold. Det er mulig at dette kan være riktig fordi «tiere» utgjorde en viktig del av den store armadaen opprettholdt av Antigonus Monophtalmus i 315 f.Kr åtte år etter den sagnomsuste erobrerens død. Det er faktisk mest sannsynlig at «tieren» var en «nier» med en ekstra roer i et arrangement på 5-5 i to nivåer. Antigonus`s armadaen hadde 10 tiere. En tier er nevnt som flaggskipet for den makedoniske kongen Filip V under slaget ved Chios i 201 f.Kr. Deres siste opptreden i historien var ved Actium ifølge Plutarch og Dio Cassius i Antonius`s flåten som tapte det avgjørende sjøslaget mot Octavian. Større polyremer. Tendensen om å bygge stadige større skip stoppet ikke med «tieren» i det fjerde århundret i det østlige middelhavsområdet. Demetrius Poliorcetes som tok kontrollen over Kypros og senere Athen, gjorde seg kjent for å bygge umåtelige store skip som en «elleve» og en «trettener», deretter «fjortener», «femtener» og «sekstener» i hans flåte på 500 skip. Disse typene formodentlig var praktisk nok for bruk av de ulike mariner. Den egyptiske marinen under Ptolemaios II inkludert 14 «ellever», 2 «tolver», 4 «trettener», 1 «tjue» og 2 «trettier». I slutten overgikk Ptolemaios IV (r. 221-204 f.Kr) alle andre ved å introdusere den enestående " tessarakonteres", som betyr førti. Historikeren Callixeinus rapporterte dette monsteret av et skip betegnet som en «førti» med påfølgende opplysninger om en besetning på 4000 roere og 400 andre menn som kunne i tillegg ha 3000 soldater ombord. Det må imidlertid bemerkes at det er ikke indikasjoner på at de større skipstyper større enn en «tier» faktisk deltar i kamp, og de større har blitt antatt for å være skip med doble skroger som kjempemessige katamaraner. John Morrison har argumentert for at samtidige typer betegnes som «polyremer» med unntak av tessarakonteres-skipet må ha hatt deres roere på to nivåer. Lette krigsskip. Flere hurtige fartøyer ble brukt i den hellenistiske perioden av marinene på Middelhavet som etterfølgere av de lette krigsskipstypene fra 600- og 500-tallet f.Kr kjent som «"triacontor"» (Gresk: "triakontoroi", som betyr «tretti årer») og «"pentecontor"» (Gresk: "pentēkontoroi" som betyr «femti årer») Deres primære bruk var som piratfartøyer og spaning, men de har også funnet sin plass i slaglinjen under sjøkrigene. Lembos. Begrepet "lembos" (i latin "lembus"), generelt brukes for mindre fartøyer, deretter mer spesifikt for et mindre og lett krigsskip som vanligvis forbindes med aktiviteter av de illyriske stammer hovedsakelig for piratvirksomhet på Adriaterhavet ved Dalmatia. Denne fartøytypen ble også vedtatt for marineoppdrag av den makedoniske kongen Filip V, deretter av Selevkidriket, romerriket og Sparta som gjorde et sist forsøk på å gjenoppbygge den spartanske marinen under den spartanske konge Nabis (r. 207-192 f.Kr) I stedet for en bestemt type fartøy er begrepet «lembos» blitt brukt av moderne historikerne som en klassedefinisjon fremfor en beskrivelse av skipstypen. Betydelige variasjoner er tydelige i kildene som omtalte fartøyer som var betegnet som «lembos»: antall årer varieres fra 16 til 50 stykker enten i et eller to nivå, noen av variantene hadde ikke vedderbaug f.eks. Hemiolia. "Hemiolia" eller "hemiolos" har blitt betegnet som et lett og hurtigt krigsskip fra det fjerde århundret f.Kr som var særlig foretrukket av pirater i det østlige Middelhavet, men også av ulike mariner etter 346 f.Kr. Aleksander den store hadde brukt denne typen så langt bort i øst som elvene Indus og Hydaspes i 336 f.Kr. Romerne benyttet denne skipstypen som et tropptransportfartøy. Det er svært mulig at typen var oppfunnet av pirater, sannsynligvis i Karia. Navnet på skipstypen skyldes et unik arrangement av roere og årer som ble delt i en og en halv rekker på hver side. Aleksander den stores fartøyene på elvene var betegnet som «triacontorer» ifølge Ptolemaios`s beretninger med femten årer på den ene siden, og antagelige hadde hemioliaen en rekke med ti roere og den halve rekken med fem roere på den ene siden av skroget som var langt og slankt med størst bredde midtskips. Trihemiolia. Relieff av et rhodesisk krigsskip, mest sannsynlig en trihemiolia, hugget ut i fjellet under Akropolisen Lindos. I året 304 f.Kr under beleiringen av Rhodos by gjennomført uten suksess av general Demetrios Polikorketes som senere ble en diadok med kongetittel, hadde rhodierne sendt ut en mindre skvadron som besto av tre såkalte «"trihemiolia"» som var mest sannsynlig oppfunnet som et mottiltak mot piratene av den rhodiske marinen. Skvadronen forårsaket store ødeleggelser med deres hurtige egenskaper til sjøs. Denne lovende begynnelsen på den nye skipstypen ble også startspunktet for den rhodesiske maritime makten i den hellenstiske perioden. Rhodierne verdsatte fartøyene så meget at etter marinen var formelt avskaffet av den romerske Gaius Cassius Longinus i 46 f.Kr, fikk de tillatelse til å beholde et par trihemioliaer som seremonielle fartøyer. Fartøytypen ble klassifisert som trirem ved å ha to hele rekker og en halv rekke roere på hver side. Basert på undersøkelsene av viktige skulpturer som den berømte Nike fra Samothrake som gjenviste vitale detaljer tatt fra krigsskip identifisert som "trihemioliai", har det blitt konkludert med at de to øverste nivåer ville ha vært innkvartert i et boks lagt ovenpå det slanke skroget og den halve rekken underst i en klassisk "thalamites" plassering som på en klassisk trirem. En stor relieff hugget inn i fjellet på akropolisen i Lindos representerte ikke bare et krigsskip man antok er en trihemiolia, men også nedskrivninger med en liste på 288 navner på medlemmer av besetningene i to "trihemioliai". Besetningen skulle være på 144 mann, hvorav 120 roere. En moderne rekonstruksjon basert på skulpturene og relieffen vist et relativt lavt skip med et bokslikende overbygg som kan ha et deplasement på 40 tonn. "Trihemioliaen" var meget vellykket, og ble tatt i bruk av forskjellige mariner som Egypt og Athen blant annet. Selv om de ble klassifisert som lette krigsskip, ble de ofte tatt i bruk i slaglinjen under et sjøslag som sett under Slaget ved Chios der rhodierne vant en knusende seier over sine motstanderne. Åresystemet på "trihemiolia" er en fortsettelse av det samme arrangementet på "hemiolia" med et ekstra nivå i tillegg til det hele nivået og det halve nivået. De to øverste nivåer vil ha 24 roere hver mens den nederste halve rekken skulle ha 12 roere, dermed minst seksti årer på den ene siden. Liburniere. Birem romerske krigsskip, trolig liburnier, i Donau-flåten under Trajans dakiske krigene Liburnien (Latin: "Liburna", Gresk: "libymis") er ansett som en variant av den kjente fartøytypen "lembos" utviklet av stammen liburni i en kystregion mot nordøstlige Adriaterhavet. Opprinnelig brukt som piratfartøy, deretter tatt i bruk av romerne under Illyrerkrigene (229 f.Kr til 168 f.Kr). Fartøyene av denne typen i slutten skulle utgjøre hoveddelen av de romerske flåtene i Romerriket etter Actium, etterhvert fortrengte de tyngre krigsskipene. Spesielt de provinsielle romerske flåtene nesten bare utelukkende bestod av liburniere. Forfatterne Livius, Lucan og Appian hadde alle beskrevet liburnien som som en birem med to nivåer av roere i et helt dekket skip som ble betegnet som «"cataphract"», med en mer strømlinjeformet skrogform for større hastighet og en kraftig vedderbaug. I forhold til fart var liburnien trolig tregere enn en trirem, men lik raskt som en «femmer». Bevæpning og taktikk. I forbindelse med innføringen av de større åredrevede krigsskipene med større deplasement i den skipsteknologiske utviklingen fra den lette triremen som var et effektivt vedderfartøy med hovedvekten på å ramme sitt fiendtlige motstykket med et vedderbaug, ble de sjøtaktiske prinsipper endret om fra veddertaktikk til entringstaktikk. Prosjektilvåpen. Rekonstruksjon av en mindre ballista fra 2007. Innføringen av entringstaktikken som det ledende prinsippet under et sjøslag mellom krigsskip utstyrt med vedderbaug skyldes utplassering av katapulter på dekket på fartøyene. Aleksander den store hadde brukt det nye våpenet montert på sine skipene med betydelig effekt under beleiringen av Tyr fra havet i 332 f.Kr. Formålet med katapulten gikk ikke ut på å senke fiendtlige skip, men heller skade eller drepe roere for å svekke det fiendtlige skipets ytelser med sin avhengighet på åredrift. På lengre avstand ble det mulig å bombardere hverandre med prosjektiler fra deres katapulter oppstilt på dekket eller i midtertidige stridstårner reist på dekket. Allerede under sjøslagene mellom athenerne og syrakusanerne ved Syrakus i 413 f.Kr oppdaget man at roere på det øverste nivået, "thranitai", var sterkt sårbart for fiendtlige prosjektiler ettersom de var blottstilt med bare det lette konstruerte dekket ("katastroma") som beskyttelse ovenpå. Krigsskip uansett type og størrelse med en slik konstruksjon som blottstilte roere har fått betegnelsen «"aphract"» mens disse som hadde lukket konstruksjon omkring deres roere også helt opp til dekket, betegnes som «"cataphract"». De lette krigsskipene opptil triremen normalt er av "aphract" type som bare hadde vertikale skjermer og lette overhenger som midtertidig beskyttelse, men ikke mot katapulter med deres kraftigere prosjektiler. Alle krigsskip i den hellenistiske tiden som deltok i slaglinjen under et sjøslag måtte deretter være av "cataphract"-typen. Det vanligste prosjektilvåpenet ombord på de hellenstiske krigsskipene har oppgitt å være katapulter eller mer presist ballista som for første gang var nedskrevet for å ha vært brukt i Syrakus rundt 400 f.Kr. En ballista ligner en gigantisk armbrøst som skjøt steiner, bolter eller piler. Svakheten med disse våpnene på et stort skip er at det ikke er mulig å skyte under horisont, at en blindsone rundt dette skipet på kloss hold oppstod. Bruk av disse massive prosjektilvåpner på et stridsplattform i stadige bevegelse under et sjøslag var ikke enkelt, og kunne være mer fordelaktige som et defensivt tiltak enn som et offensivt våpen. Det var lettere å treffe et skip på langs enn på tvers med nedfallende prosjektiler. Soldatene som måtte stod på deres post uten å bevege seg mye på det åpne dekket, var langt mer utsatt for de dødelige prosjektiler enn roere. En ballista kunne skyte ut minst tre bolter per minutt for å rydde rent dekket for fiendens soldater. For å forårsake skader på fartøyet deriblant å slå seg gjennom dekket ned til roere, ble massive stein benyttet. Den største "lithobolos" (steinskytende ballista) skjøt et 27 kg prosjektil av stein med en rekkevidde på 500 m. Som sett under slaget ved Actium var katapulten eller ballistaen et morderisk og nådeløst våpen for å ødelegge fiendtlige skip som nektet å kapitulere ved bruk av ildpåsettende prosjektiler. Rambukk. Rambukken funnet i havet ved Athlit, Israel i 1980. Den var støpt i bronse, er 226 cm lang og 76 cm bred, 96 cm i høyde. Bruk av ramming som taktikk under sjøstridighetene hendt under de fleste sjøslagene i perioden, men hensikten med å vedde det fiendtlige skipet var ikke om å senke det, men om å slå overende dette ute av stand til å slåss videre. Den greske forfatteren Thukydid beskriver i sitt hovedverk Historien om Peloponneskrigen (fra det femte århundre) skip som var slått ut, med verbene "diaphtheirein" («slå ut») eller "katadyein" («senke»). Etter å ha blitt veddet av fienden, ville det ikke være mulig å kontrollere det beskadige skipet som var blitt stillestående med mye vann innabords. Rambukken ofte støpt i bronse egentlige var ikke ment for å penetrere det fiendtlige skipets bordkledningen, men for å bryte opp plankene på bordkledningen i skroget. Den vanligste typen blant rambukkene på krigsskipene har flere sløve horisontale finner forrest designet for å rette enorme krefter ved sammenstøt på et mindre kontaktområde, men uten å penetrere for langt inn. Skipbyggingsteknikken i antikken er basert på tappsammenføyningen med bruk av låste tretapper i tapphull som forbandt plankene kant mot kant. Med denne type rambukken var det mulig å bryte opp sammenføyningen på skroget og skape omfattende lekkasjer så vannet strømmet inn. I moderne tid har en rambukk fra det tredje århundret f.Kr blitt funnet i Athlit, Israel. Denne rambukken som trolig hadde tilhørt en «femmer» har et stykkvekt på 465 kg. Etter slaget ved Actium hadde Octavian reist et seiermonument med rambukker tatt fra de erobrede skipene. De største veiet opptil 2 tonn. Rhodierne fra Rhodos var ansett som eksperter på veddertaktikk med deres mindre og raskere skip som lettere kunne manøvreres. I møte med bedre beskyttede og større skip tok de fram en meget effektiv veddertaktikk med vektforskyvning. Det angripende skipet av type "trihemiolia" midt under et angrep ble tvunget dypere i vannet ved å flytte så mange menn som mulig framover, så rambukken skulle støte rett inn i skroget under vannlinjen. Det finnes to forskjellige typer vedderbaug med tilhørende rambukk, disse med rambukken liggende i vannlinjen og disse med rambukken hevet over vannlinjen, betegnet som «"anasteiroi"», utelukkende de større typer av krigsskipene som foranledning til entring. Et krigsskip med rambukken over vannlinjen skulle hugge seg fast på det fiendtlige skipet ved sammenstøtet for at deres soldatene skulle være i stand til å borde og innlede entringskamp med de fiendtlige soldatene. Entring. Under et sjøslag måtte den stående kontingenten av stridsmenn eller marinesoldater oppholdt seg på dekket midtskips for deretter å forflytte seg mot forstevnen når angrepet startes. Et "anasteiroi" skip med rambukken hevet over vannet skulle dermed ramme det fiendtlige skipet langt over vannlinjen for å penetrere langt inn i det lette konstruerte «bokset» som rommet de to øverste nivå roere. Det var langtfra uvanlig å ramme hverandre i baug mot baug. For å entre var det ikke nok med å kjøre sitt skip inn i det fiendtlige skipet, entredregg ble benyttet for å forankre seg fast for at den angripende troppen skulle ta seg over til det andre skipet. Romerne som utviklet deres egne sjømilitære taktikk basert på entringskamp under punerkrigene om å entre fiendens skip, hadde først benyttet et spesielt bordingsutstyr kalt "corvus" som ikke var mer enn en bro med nedvendte spiss styrt fra en påle reist forrest på forstevnen. Men innretningen var en stor byrde for skipene som deretter ble ustabilt som et resultat, og deretter erstattet med entredregger. I slutten på de romerske borgerkrigene i det første århundret f.Kr hadde Octavian kommet inn i en dramastisk sjøkrig med admiral Sextus Pompeius i 40 til 36 f.Kr. Octavians admiral Agrippa vant sjøkrigen ved å introdusere en ombordsinnretning kalt "harpax", en slags harpun med dregg forbandt med en massiv snøre av tauverk tilbake til ballistaen på skipet. Agrippa kunne med denne innretningen skyte ut store harpuner som ble sittende fast i det fiendtlige skipet. Snøren ble rullet opp så skipene møttes for entringskamp. Entringsstridighetene som en regel uansett tidsepoke er meget intenst og blodigt mellom flokker av menn som sloss med sverd, dolke og spyd i brutale basketak. Fra de reiste stridstårner omtalt som "propugnacula" skjøt stridsmenn ("propugnatores") pil og kaste spyd som sten nedover på det fiendtlige skipets dekket. Den romerske marinen. Den romerske marinen besto av triremer, quadriremer og quinqueremer for det meste, men drives som et supplement til den romerske hæren som en vital sjømilitær assistanse i den romerske erobringen av Middelhavsområdet. Gjennom historien ble marinen aldri helt omfavnet av den romerske staten som forble meget landbasert, og dermed aldri eksistert som en selvstendig militærorganisasjon. Etter å ha blitt stiftet ca. 311 f.Kr var det ikke før den første Punerkrigen med Karthago marinen ble utvidet og omgjort til et kraftig våpen i hender på den romerske republikken. Krigen sluttet med en martitim seier som skulle bli startspunktet for en oppstigning til det maritime hegemoniet et par århundrer senere. Det tredje århundret. Den romerske flåten på ca. tjue skip etter ca. 311 f.Kr var mest sannsynlig rettet mot å bekjempe piratvirksomhet og for å yte assistanse til det landbaserte militæret for ekspansjon på den italienske halvøya. Marinen manglet erfaring i sjøkrig, og var dermed en ubetydelig sjømakt i forhold til de fleste mariner i Middelhavsområdet fram til utbruddet på den første punerkrigen i 264 f.Kr. Underveis ble den romerske flåten utvidet med allierte deltagelse fra de søritalienske byene med gresk bakgrunn, "socii Navales". Den første romerske ekspedisjonen utenfor fastlandet Italia var mot øya Sicilia i 264 f.Kr under ledelse av konsul Appius Claudius Caudex over det trange Messinastredet. Dette startet den første større sjøkrigen for den romerske staten. Selv om Roma hadde stolte på sitt militæret for erobringen av Italia, måtte operasjonene på Sicilia understøttes av en flåte sterk nok til å konfrontere den maritime stormakten Karthago som behersket det vestlige Middelhavet. Caudex som satte over Messinastredet, var nødt til å låne skipene i Neapolis og andre allierte hellenske byer i Italia som hadde inngått forbundstraktater om å levere skip til det romerske militæret. Men dette var klart utilstrekkelig mot kartagerne. Dermed i 261 f.Kr begynte det romerske senatet arbeidet med å bygge en flåte på 100 quinquiremer og 20 triremer, hjulpet av tilgjengelighet på en betydelig verftskapasitet på Italia og større mengder skipstømmer enn Karthago hadde. Den nye flåten ble kommandert av romerske høytstående offiserer, men majoriteten av den maritime kompetansen var fremdeles knyttet til det brede laget av offiserer, for det meste grekere. Etter den langvarige sjøkrigen var vunnet i 241 f.Kr under Slaget ved de egatiske øyer, oppnådde romerne en fredslutning som gav dem kontroll over Sardinia og Korsika. Den romerske marinen hadde vunnet herredømmet over det vestlige Middelhavet, hvilken tvunget Hannibal til å bringe krigen over landet til den italienske halvøya fra sine baser i den iberiske halvøya i begynnelsen på den andre punerkrigen (218-201 f.Kr). Samtidig hadde den romerske republikkens ekspansjon spredt seg nordøstover til Balkan over Adriaterhavet og til den hellenistiske verden omkring det østlige Middelhavet. Under den andre punerkrigen var den romerske flåten engasjert hovedsakelig med raid utenfor den afrikanske kysten, holdt et øye med en potensiell innblanding av mulige allierte fra Hellas, og forhindret karthagenske konvoier med forsyninger og forsterkninger for Hannibals hær til Italia. Ekspedisjonen over til Afrika i 202 f.Kr avsluttet krigen og eliminterte trusselen fra Karthago. Deretter kunne den romerske marinen konsentrere seg om den hellenistiske verden i øst. Roma hadde allerede vært engasjert i den første makedonske krigen som startet i 214 f.Kr etter Filip V av Makedonia intervenerte i den andre punerkrigen for egne vinning, men den var stort sett utført mellom Romas greske allierte og kongeriket Makedonia. Den romerske marinen i større grad samarbeidet med sine allierte og hadde tvunget seg inn i Egeerhavet før krigens slutt i 205 f.Kr som en betydelig sjømakt. I 205 f.Kr startet Filip V en ny krig mot Romas allierte, kongedømmet Pergamon på vestlige Lilleasia og Rhodos i et sist forsøk på å undertvinge seg de siste gjenværende greske stater. Krigen endte i en stillstand etter slaget ved Chios hadde sluttet med en seier for den rhodesiske marinen støttet av Pergamon i 201 f.Kr. Pergamon og Rhodos appellerte til Roma om hjelp, og den andre makedonske krigen startet i 200 f.Kr. Det andre århundret. Nesten umiddelbart etter kongedømmet Makedonia var avgjørende slått med deres marine utradert i 197 f.Kr, ble romerne involvert i en ny krig med den neste greske stormakten, Selevkidriket fra 192 f.Kr. Denne krigen også ble avgjort hovedsakelig på land, men den romerske marinen i samarbeid med den rhodiske marinen vant også sine seire til sjøs og besørget de landbaserte tropper med transport, forsyninger og forsterkninger. Romerne hadde forlengst forstått seg på viktigheten av sjømakt, og deretter avsluttet deres seirene med ileggelse av fredsavtaler som forbød vedlikehold og opprettholdelse av alt annet enn symbolske marinestyrker. Den tredje makedonske krigen (171-168 f.Kr) som ødelagt kongedømmet Makedonia for godt, sikret det romerske hegemoniet fra midten av det andre århundret f.Kr på hele Middelhavet. I den siste halvdelen av århundret, romersk kontroll over alt det som senere blir kalt "Mare Nostrum" («vårt hav») hadde blitt etablert. I fravær av en sterk sjømilitær tilstedeværelse annetsteds ble den romerske marinen drastisk redusert, avhengige av sine greske allierte til å levere skip og mannskap etter behov. Piratvirksomheten som et resultat blomstret over hele Middelhavet, spesielt i Kilikia, men også Kreta og andre steder. Det første århundret. Potensielle utfordrere som kong Mitridates VI av Pontos bidro sterkt til piratenes virksomhet med penger og krigsskip i hensikten om å anvende disse mot romerne. Den romerske konsul Sulla var nødt til å rekvirere skipene som kunne benyttes for å motvirke dette, og klarte å beseire den pontiske marinen under slaget ved Tenedos i 86 f.Kr i den første mitridateskrigen (89-85 f.Kr) Men selv om en permanent styrke på ca. hundre fartøyer var blitt etablert i Egeerhavet ved hjelp av bidragene fra Romas maritime allierte stater mot trusselen fra Pontos, var denne styrken utilstrekkelig mot piratene. I løpet av de neste tiårene var plaget fra piratene blitt så sterk at Roma trues av hungernød etter den enorme forsendelsen av korn og andre næringsmidler fra Afrika og Egypt var hardt rammet. Marcus Antonius Creticus ble utnevnt som "praetor" med ekstraordinære fullmakter i form av "imperium" i 74 f.Kr med instruks om å bekjempe sjørøvere, men ble beseiret av kretanerne som hadde allierte seg med de samme sjørøverne i 72 f.Kr under et sjøslag. Til slutt i 67 f.Kr ble det vedtatt at hærføreren Pompeius skulle gis kommando over flåten, så vel som et "imperium" som skulle gjelde for hele Middelhavet. Vedtaket vist seg å være et klokt skritt, Pompeius med sine organisatoriske evner klarte i en massiv og samordnet offensiv i løpet av flere uker å rydde rent havet for pirater. Den raske suksessen skyldes sosiale tiltak ved å tilby piratene godt jordbruksland mot overgivelse fremfor bruk av vold. Etterpå ble flåten redusert igjen til mindre plikter som politioppdrag mot de gjenværende pirater. For første gang var en romersk flåte engasjert i kamp utenfor Middelhavet i 56 f.Kr da Julius Cæsar konfronterte den galliske stammen Veneti som hadde gjort opprør mot det romerske overherredømmet. Romerne hadde meget store vansker med venetenes skip som var bedre bygd, men beseiret dem til slutt ved å bruke innretninger som forårsaket store skader på venetenes rigging. Dermed hadde den romerske marinen etablert deres tilstedværelse på Atlanterhavet for flere århundrer framover. Borgerkrigene. De romerske borgerkrigene som hadde deres sprede begynnelse i forbundsfellekrigen (91-88 f.Kr) og maktkampen mellom Sulla og Gaius Marius, rystet det store romerske imperiet. De indre stridighetene likevel forstyrret ikke den romerske ekspansjonen mot til dels alvorlige ytre trusler. Den romerske marinen på nytt skulle utspille en viktig rolle under de indre stridigheter, spesielt etter Cæsars kryssing av Rubicon den 10. januar 49 f.Kr. Under den romerske borgerkrigen i hans navn gjenopprettet Cæsar Romas herredømme i det østlige Middelhavet etter å ha underlagt seg Levanten og elimintert den siste gjenværende militære trusselen i Lilleasia, Pontos. Etter mordet på Cæsar brøt borgerkrigene ut på nytt i 44 f.Kr. I øst hadde den republikanske fraksjonen etablert sin kontroll over Egeerhavet med sine sjøstyrker som overfalte og plyndret triumviratets allierte Rhodos. Den siste uavhengige marinen i Egeerhavet ble oppløst med makt av Gaius Cassius Longinus i 43 f.Kr. I vest hadde Sextus Pompeius som var utnevnt som admiral av senatet for den italienske flåten, sluttet seg til den republikanske fraksjonen og gjorde Sicilia til sin base. Octavian fikk til oppgave om å sikre triumvirenes herredømme i det vestlige Middelhavet mens Marcus Antonius dro østover for å gjøre likedan. Etter å ha lidd et nederlag i 42 f.Kr mot Sextus, startet Octavian en massive utrustning for å bygge seg en flåte under kommando av sin nære medarbeider Marcus Vipsanius Agrippa. Til slutt beseiret Agrippa Sextus i Slaget ved Naulochus i 36 f.Kr, med dette var borgerkrigen mellom triumvirene og den republikanske fraksjonen avsluttet. Octavians makt ble ytterligere forsterket etter sin seier mot de kombinerte flåtene av Marcus Antonius og den egyptiske dronningen Kleopatra i Slaget ved Actium i 31 f.Kr. Dette siste sjøslaget i den romerske republikkens ære hadde ikke bare etablerte Octavian som enehersker over Roma og Middelhavsområdet, men også rensket Middelhavet for potensielle maritime utfordrere mot romerne. Den romerske marinen etter borgerkrigene var nå den eneste marineorganisasjon i det romerske "Mare Nostrum". Aragóns krone. Aragóns krone var en permanent union av flere stater som var underlagt Kongen av Aragón. I unionens storhetstid på 1300- og 1400-tallet omfatta den store deler av det som i dag er det østlige Spania, sørvestlige Frankrike, sørlige Italia og østlige Hellas. De ulike områdene var ikke en politisk enhet borstett fra at de var samla under én konge. Aragóns krone fungerte dermed mer som en konføderasjon enn som én enkelt stat. Aragóns krone må ikke forveksles med Kongedømmet Aragón, som var en av delområdene i unionen. Kongedømmet Aragón. Kongeriket Aragón (aragonesisk: "Reino d'Aragón", katalansk: "Regne d'Aragó", latin: "Regnum Aragonum", spansk: "Reino de Aragón") var et kongedømme på den iberiske halvøy i middelalderen og tidlig moderne tid (fra 1035 til 1516). Hovedstaden var Zaragoza. Deler av området utgjør dagens region Aragón. Det bør ikke forveksles med det større Aragóns krone, som var en union som kongen av Aragón ble medlem av sammen med andre områder som kongedømmet Valencia eller provinsen Provence, som alle var under styret til Aragóns konge. Aragón var tidligere en del av kongedømmet Navarra, og ble selvstendig først da Sancho III av Navarra overga det til sin sønn Ramiro I. Aragón opplevde en rekke blodige kriger mot maurerne. I 1516 ble det slått sammen med Kastilja, og nasjonen Spania ble til. Uavhengig kongedømme. Kongedømmet Aragón ble opprettet da Sancho III av Navarra delte opp sitt kongedømme i 1035 og fordelte det mellom sine tre sønner. Kongedømmet var opprinnelige et frankisk føydalt len rundt byen Jaca da det på den andre halvpart av 700-tallet ble en vasallstat av kongedømmet Pamplona (senere Navarra), dets eget dynasti av grever døde ut uten mannlige arvinger i 922. Navnet Aragón er det samme som elven Aragón som flyter gjennom Jaca. Det kan være avledet fra det baskiske ordet "aragoi" i betydningen «dyp dal». Da Sancho III døde i 1035 ble kongedømmet Navarra delt i tre deler: 1) Navarra med en del baskiske områder; 2) Castilla; og 3) Sobrarbe, Ribagorza og Aragón. Som den viktigste kristne monarken på den iberiske halvøy og konge over alle spanjoler, ble hver hans 3 landområder omgjort til egne kongeriker. Sanchos sønn Gonzalo arvet Sobrarbe og Ribargorza, men Gonzalo ble drept kort tid etter og de områdene han hadde arvet gikk til han illegitime bror Ramiro I, den framtidige kongen av Aragón. Ved å beseire sin bror, García Sánchez III av Navarra, oppnådde Ramiro tilnærmet uavhengighet for Aragón. Etter hvert som kongedømmet strakte seg sørover, erobret land fra al-Andalus, ble hovedstaden flyttet fra Jaca til Huesca i 1096, og senere til Zaragoza i 1118. Ved 1285 var det området som lå lengst sør tatt fra maurerne. Dynastisk union med Catalonia. Petronilla av Aragón, og Ramon Berenguer IV, greve av Barcelona, avbildet sent på 1500-tallet. Kongeriket Aragón ga navn til Aragóns krone etter den dynastiske unionen i 1150 med en greve av Barcelona (Ramon Berenguer IV) med en dronning av Aragón (Petronella av Aragón), og deres sønn arvet de respektive områdene til Huset Aragón. Kongene av Aragón hadde også tittelen greve av Barcelona og styrte områder som besto ikke bare av den nåværende administrative regionen Aragón, men også Catalonia, og senere kongedømmene Majorca, Valencia, Sicilia, Napoli og Sardinia. Kongen av Aragón var den direkte kongen av regionen Aragón og holdt også titlene greve av Provence, greve av Barcelona, herre av Montpellier, hertug av Athens, og Neopatria. Hver av disse titlene ga ham overherredømme over en særskilt region, og disse titlene ble endret etter hvert som han vant eller tapte områder. På 1300-tallet ble hans makt i stor grad begrenset av unionen Aragón. Aragóns krone ble effektivt oppløst etter den dynastiske foreningen med kongedømmet Castilla som foreslo en "de jure" forening til av det spanske kongedømmet etter en del tid som "de facto" forening under en felles monark. Etter at dette skjedde, beholdt Aragón en del politiske institusjoner fram til Nueva Planta-resolusjonene, kunngjort mellom 1711 og 1715, som endelig avsluttet det. Jiří Antonín Benda. Jiří Antonín BendaJiří Antonín Benda, eller Georg Benda, (født 30. juni 1722, død 6. november 1795) var en tsjekkisk kapellmester, fiolinist og komponist. Han var født i Staré Benátky i Bøhmen, og var 19 år gammel da hertug Fredrik II i 1741 utnevnte ham til andrefiolinst i slottskapellet i Berlin. Året etter kom han til Potsdam som komponist og arrangør for sin eldre bror Franz, som selv var en dyktig komponist og fiolinist. I 1749 trådte han i tjeneste for Fredrik III som kapellmester. Her videreutviklet han sine ferdigheter som komponist, både innen religiøs musikk, og innen opera. Hertugen lot også Benda reise til Italia for å studere opera. Bendas største musikalske fortjeneste var innen musikkdramatikken, særlig med melodramaet, hvor også Mozart lot seg påvirke av Benda. "Ariadne auf Naxos" fra 1775 regnes som Bendas fremste verk. Foruten operaene skrev han en operette for barn, kirkemusikk, vokalmusikk, om lag 30 symfonier, klaversonater, ti cembalokonserter og 11 filionkonserter. Han døde i Bad Köstritz, 73 år gammel. Sønnen Friedrich Ludwig Benda (1752–1796), som kun overlevde sin far med et snaut år, var orkesterleder i Hamburg, Mecklenburg og Königsberg. Al-Jihad. Al-Jihad eller Egyptisk islamsk jihad er en egyptisk islamistisk gruppe som har vært aktiv siden slutten av 1970-tallet. Siden 1991 har gruppen blitt ledet av Ayman al-Zawahiri. Organisasjonens opprinnelige primære mål var å styrte den egyptiske regjeringen og erstatte den med en islamsk stat. Senere utvidet de sine mål til å inkludere angrep på USAs og Israels interesser i Egypt og i andre land. Organisasjoner har en blind-celle-struktur, dvs. at medlemmer i en gruppe ikke vet om identiteten eller aktivitetene i noe av de andre cellene. På den måten kan ikke ett medlem som blir tatt til fange komme til å røpe resten av medlemmene i organisasjonen. Men egyptiske myndigheter klarte å fange en av lederne som hadde lister over alle de andre medlemmenes navn lagret på en datamaskin. Der var det oppført hvert medlems adresse, aliaser og potensielle skjulesteder. På den måten klarte de å arrestere over 800 medlemmer av al-Jihad-gruppen uten at et eneste skudd ble avfyrt. I august 1993 forsøkte Al-Jihad å drepe den egyptiske innenriksministeren Hasan al-Alfi. som var leder for kampen mot militante islamister og deres terrorkampanje. En bombe på en motorsykkel eksploderte like ved statsrådens bil. Eksplosjonen drepte selvmordsbomberen men ikke statsråden. Dette angrepet markerte den første gangen som sunni-islamister hadde gjort bruk av selvmord for å nå sine mål. Noen måneder senere, i november 1993 prøvde Al-Jihad å gjøre et annet attentat, denne gangen skulle de drepe Egypts statsminister Atef Sidqi. Bilbomben som skulle drepe ham eksploderte i nærheten av en jenteskole i Kairo som ministerern skulle kjøre forbi. Statsråden som var beskyttet av sin pansrede bil ble ikke skadd i eksplosjonen, men den såret 21 mennesker og drepte en liten skolejente. De egyptiske myndighetene hadde sett se lei på alle attentatsforsøkene, og arresterte 280 medlemmer av organisasjoner. 6 av disse fikk en dødsdom. I juni 1995 utførte de et mislykket attentat som forårsaket et enda større tilbakeslag for dem. De skulle utføre et attentat på Egypts president Hosni Mubarak mens han var i Etiopia på en konferanse. Dette angrepet hadde blitt planlagt i mer enn et år. For å få til attentatet fikk de hjelp fra den sudanske etterretningstjenesten, som smuglet våpnene som de skulle bruke inn på ambassaden i Etiopia. Poenget med dette attentatet var å skape et stort maktvakuum i Egypt som islamistene kunne fylle. Dessverre for dem ble dette angrepet forhindret av en granatkaster som slo seg vrang og av at presidenten brukte en skuddsikker limousin til å kjøre seg rundt. Den 19. november 1995 bombet organisasjonen den egyptiske ambassaden i Islamabad der de drepte 16 og såret 60 personer. Angrepet var en prototype for hvordan de fremtidige angrepene til deres søsterorganisasjon al-Qaida skulle komme til å se ut. I 1998 plasserte medlemmer av Al-Qaida bomber utenfor amerikanske ambassader i Afrika. Palestine Liberation Front. Palestine Liberation Front (PLF) er en palestinsk, militant gruppe, som er utpekt som en terrororganisasjon av flere land. Gruppen ble stiftet i 1961, og den er for tiden ledet av Abu Nidal al-Ashqar. Inntil nylig var lederne av PLF aktive i PLO med Abu Abbas som PLF-representant i PLOs eksekutivkomité. Etter 1993, da PLO undertegnet Oslo-avtalen, ble gruppen enig om å forlate terrorisme og anerkjenne Israel sin rett til å eksistere. Bevegelsen opprettholdt kontorer i de palestinske områdene, i Libanon og i Irak, men gruppens aktiviteter skrumpet inn. Den har en lav oppslutning på Vestbredden og på Gazastripen, og dens største styrke ligger i de palestinske flyktningleirene i Libanon, der det er rapportert at den er koordinert med Fatah. I november 2001 ble 15 medlemmer av en PLF-celle arrestert av israelske myndigheter. Noen av dem som ble fanget hadde fått militær opplæring i Irak. Cellen hadde planlagt flere angrep i Jerusalem, Tel Aviv og på Ben Gurion-flyplassen. Cellen hadde tidligere vært involvert i terrorist-aktiviteter, inkludert bortføring og drap på den israelske tenåringen Yuri Gushstein. Gruppen stilte til valg i Palestina i 2006 under navnet "Martyr Abu Abbas", men den klarte ikke å vinne et eneste sete. Asbat al-Ansar. Asbat al-Ansar eller A Osbat al-Ansar (League of the Partisans på engelsk) er en Libanon-basert, sunni-fundamentalistisk gruppe som ble etablert tidlig på 1990-tallet. Ahmed Abd al-Karim al-Saadi er den angivelige lederen av gruppen, men siden han gikk i dekning i 1999, har gruppen blitt ledet av hans bror, Abu Tariq. Osbat al-Ansar er anslått å ha mellom 100 og 200 medlemmer. De fleste medlemmene er palestinske flyktninger i Ain al-Hilweh. Osbat al-Ansar er på USA sin liste over terrororganisasjoner for angivelige forbindelser til Osama bin Ladens al-Qaida. Den amerikanske administrasjonen besluttet å fryse alle bankkontoene til Osbat al-Ansar etter angrepene den 11. september 2001. Gruppen har også angivelig mottatt finansiering fra Abu Musab al-Zarqawi. Organisasjonen står også oppført som en terrorist gruppe av Australia, FN, Storbritannia og Canada. Osbat al-Ansar er koblet til flere forskjellige fundamentalistiske grupper som Osbat al-Nour, Jund Ash Sham, The Dinniyeh Group og Takfir wal Hijra. Osbat al-Ansar fikk offentlig oppmerksomhet i Libanon etter at medlemmer av gruppen drepte lederen for Al-Ahbash (politisk parti i Libanon) i januar 1995. Osbat al-Ansar har gjennomført flere terrorangrep i Libanon siden. Det første angrepet skjedde tidlig på 1990-tallet. Gruppen står ansvarlig for å ha myrdet libanesiske, religiøse ledere og bombet nattklubber, teatre og butikker som solgte brennevin på 1990-tallet. I løpet av 2000 var gruppen ansvarlig for to angrep mot libanesiske og internasjonale mål. Den var involvert i sammenstøt nord i Libanon i desember 1999 og foretok en rakettdrevet granat-angrep på den russiske ambassaden i Beirut i januar 2000. Medlemmer av Osbat al-Ansar skjøt og drepte fem dommere 8. juni 1999 i byen Sidon. Attentatmennene overlevde og rømte tilbake til Ain al-Hilweh. Gruppen er også antatt å være ansvarlig for den drapet på den amerikanske misjonæren Bonnie Witherall i Sidon den 21. november 2002. I april 2003 ble Osbat al-Ansar mistenkt for å være ansvarlig for å plassere en bilbombe utenfor en McDonalds-restaurant i en forstad i Beirut. Ifølge regjeringene i Canada og Australia er det endelige målet til Osbat al-Ansar å styrte den libanesiske regjeringen og etablere en radikal, sunni-islamsk stat i Libanon. Tove Kvammen Midelfart. Tove Elisabeth Kvammen Midelfart (født 1951) er en norsk advokat og forretningskvinne. Etter cand.mag. i filologi (språkfag) startet hun sammen med Aase Valente klesbutikken «Bella Nova» i Kirkeveien (Oslo) med italienske merker. Så ble hun jurist (skatterett) og åpnet eget advokatkontor med kolleger. Fra 1987 har hun vært daglig leder for "Concert & Artist Management" og vært personal manager for Arve Tellefsen. På 80-tallet ble hun også ansvarlig for sponsoravtalene for Kammermusikkfestivalen i Oslo, som hun i 1989 ble leder for. Hun ble i 1997 utnevnt av sin venn Fyrst Rainier III til honorær konsul for Monaco i Oslo, etter sin ektemann Finn-Erik Midelfart som hadde vervet fra 1973 til sin død i 1995. Verdiene i hans firma "Midelfart & Co." ble i 1997 delt mellom tre investeringsselskaper: "Pagano" (eid av Kvammen Midelfart), "Bari" (eid av Celina Midelfart) og "Pescara" (eid av Hermine Midelfart). Samme året kjøpte hun Ihleholmen i Indre Oslofjord av Kjell Inge Røkke, før hun i 1999 overtok etter ham som styremedlem i Midelfart & Co, der Celina ble sjef i 2000. Selskapet fusjonerte i 2006 med svenske Sonesson, og hun solgte seg i 2009 ut av firmaet Midelfart Holding. I 1998 ba Shimon Peres henne lede et nettverk med målsetning å sikre freden i Midtøsten, og hun ledet frem til 2002 en venneforening med Stein Erik Hagen, Terje Rød-Larsen og Jens P. Heyerdahl. Året efter ledet hennes selskap, støttet av Røkke sitt Aker RGI ASA, konserter med blant andre FN sin "goodwill-ambassadør" Barbara Hendricks, til inntekt for ofrene etter Jugoslavia-krigene. Hun er styremedlem i en rekke stiftelser og foreninger, blant annet Oslo Kammermusikkfestival, Norge Amerika Foreningen og Radiumhospitalets venner. Hun var i styret for Vetle Lid Larssen sitt "Vetle & Co.". I 2001 ble hun styremedlem i Reitan Narvesen. Diablo III. Diablo III er et rollespill med mørkt fantasi/grøsser-tema, der man skal bekjempe monstre. Spillet er utviklet av Blizzard Entertainment. Dette er det tredje spillet i Diabloserien. Diablo III ble for første gang annonsert 28. juni 2008 på Blizzard Worldwide Invitational i Paris, Frankrike. Spillet ble lansert 15. mai 2012 i Nord-Amerika, Latinamerika og Europa. I Russland ventes spillet først den 7. juli 2012. Diablo III slo flere rekorder og ble det mest forhåndsbestilte spillet gjennom tidene på Amazon.com Karakterer. Helt siden Diablo III ble annonsert har det blitt annonsert flere karakterklasser. Det finnes nå fem ulike karakterer med han- og hunkjønn, The Barbarian, The Witch Doctor, The Wizard, The Monk og The Demon Hunter. Stående armé. En stående armé eller stående hær er en armé som består av fulltidssoldater, som «står over», altså som ikke blir sendt hjem i fredstid. De skiller seg fra en militærreserve, som bare blir aktivert under krig eller naturkatastrofer. Stående hærer er som regel bedre utrustet, bedre trente og bedre forberedte for krisesituasjoner, avskrekkingsforsvar eller for krigssituasjoner. Den ungarske kongen Matthias Corvinus hadde en stående hær fra 1460-tallet kallet Fekete Sereg, som var en uvanlig stor hær på denne tiden, og som vant en rekke slag og erobret deler av Østerrike, Wien (1485) og deler av Böhemen. Den første «moderne» stående hæren i Europa var janitsjarene til Det osmanske riket opprettet på 1300-tallet. Latterfrosk. Latterfrosk (latinsk navn "Rana ridibunda") er en fremmed art i norske økosystemer, og den har fått navnet sitt på grunn av sin høye og relativt øredøvende «latter». Latterfroskene ler sjelden alene, og lydene kan derfor bli svært høye og plagsomme for forbipasserende eller nærboende. Janis Bojars. Janis Bojars (født 12. mai 1956) er en latvisk tidligere kulestøter som representerte Sovjetunionen, best kjent for å ha vunnet sølvmedalje i EM 1982 i Athen. Han har en personlig rekord på 21.74 m fra et stevne i Riga 14. juli 1984. Finn-Erik Midelfart. Finn-Erik Midelfart (født 18. august 1943, død 2. juli 1995) var administrerende direktør i kosmetikkonsernet Midelfart. Han var siviløkonom fra University of Washington i 1968, og fikk arbeid hos faren Finn-Erik Midelfart (1906-74) sitt firma "Midelfart & Co." som drev innen parfyme og kosmetikk. Etter farens død overtok han som leder. Han var både eier, styreformann og daglig leder i bedriften. Konsernet hadde agenturer for blant annet Wella, Procter & Gamble, Bristol-Myers, Johnson & Johnson og GlaxoSmithKline Beecham. Som leder for Kosmetikkleverandørenes landsforening med sine 20 medlemsbedrifter, ivret han i 1991 for fjerning av 32,5 prosent avgift på kosmetikk, som ble fjernet fra 1993. Verdien av firmaet ble anslått til å være over en halv milliard kroner ved Midelfarts død. De ble fordelt likt på tre investeringsselskaper eid av hans kone Tove Kvammen Midelfart og døtrene (fra et tidligere ekteskap med Kristine Hermine Muhle) Hermine Midelfart (født 1971) og Celina Midelfart (født 1973). Ny leder i selskapet etter Finn-Erik Midelfart ble Barbara R. Thoralfsson, mens Christian Ringnes ny ble styreleder. Sigurd Armand Hauge overtok formannsvervet i Kostmetikkleverandørenes landsforening. Midelfart var også Monaco sin honorære konsul i Oslo, et verv han overtok i 1972 fra Eigil Heyerdahl, og som ble overtatt i 1997 av Tove Kvammen Midelfart. For magasinet Farmand skrev han på 70-tallet under pseudonymet «Mr. Flopp». Av motemagasinet Tique ble han med Anette Stai kåret til «Årets mest velkledde» i 1990. Wolfgang Warnemünde. Wolfgang Warnemünde (født 8. mai 1953 i Grevesmühlen) er en tysk tidligere diskoskaster som representerte Øst-Tyskland. Han er best kjent for å ha vunnet bronsemedalje under EM 1982 i Athen. St. Goarshausen. St. Goarshausen er en by i delstaten Rheinland-Pfalz i Tyskland. Byen har 1585 innbyggere (2002). Tar man med landsbyene Ehrental, Wellmich og Heide, er innbyggertallet på over 2000. Med tanke på turisme er stedet mest kjent for sin nærhet til Lorelei-klippen. Laura Fogli. Laura Fogli (født 5. oktober 1959 i Comacchio) er en italiensk tidligere maratonløper, best kjent for sine to sølvmedaljer i EM (1982 og 1986). Ann-Louise Skoglund. Ann-Louise Skoglund (født 28. juni 1962) er en svensk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 400 meter hekk. Karrierens desiderte høydepunkt var gullmedaljen under EM 1982 i Athen. I 1982 hadde hun årets beste tid på distansen. Tormund. Tormund er et mannsnavn dannet av det norrøne gudenavnet "Þórr" (Tor) og norrøne "mundr", «beskyttelse». "Þórmundr" var den norrøne formen av navnet, og "Þórmundur" er den islandske formen av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. AC Horsens. AC Horsens er en dansk fotballklubb som spiller i landets øverste divisjon. Hjemmebanen heter Casa Arena Horsens og ligger i Horsens på østre del av Jylland. Klubben ble grunnlagt i 1994 gjennom en sammenslåing av "Horsens Forenede Sportsklubber" (grunnlagt 1915) og "FC Horsens". Klubben spilte i Superligaen i perioden 2005 til 2009, men rykket deretter ned en divisjon. Dens beste plassering gjennom tidene var før øvrig en femteplass i Superligaen 2007-08, året før de rykket ned til 1. divisjon. Petra Pfaff. Petra Pfaff (født 16. oktober 1960 i Hoyerswerda) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte for Øst-Tyskland på 400 meter hekk. Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen fra EM 1982 i Athen, bak svenske Ann-Louise Skoglund. Pfaff sin personlige rekord på 54.64 ble satt under VM 1983 i Helsingfors. Rhabdomyosarkom. Rhabdomyosarkom er vanligste bløtvevssarkom hos barn og unge. Det oppstår i tverrstripet muskulatur. Aggressiv, rammer først og fremst hode, nakke og genitourinært system (steder med lite skjelettmuskel). Ca 2/3 av barn kureres, voksne har dårligere prognose. Chantal Rega. Chantal Réga (født 7. august 1955 i Nîmes) er en fransk tidligere friidrettsutøver (sprinter og hekkeløper), best kjent for å ha vunnet bronsemedalje på 400 meter hekk i EM 1982 i Helsingfors. Hun stilte i OL to ganger (1976 og 1980), og vant totalt femten nasjonale titler på idrettsbanen. Kjetil Johnsen (1966). Kjetil Johnsen (født 1966) er en norsk serieforfatter, journalist og redaktør. Han er oppvokst på Melhus i Sør-Trøndelag. I dag bor han i Nittedal utenfor Oslo. Johnsen har bakgrunn som journalist og redaktør i flere ukeblader og magasiner, inkludert Se og Hør, Topp, NÅ, Hytteliv, Western, Romantikk, Vi og gutta og 4U. Han er ansatt som forlagsredaktør og business area manager i Egmont Serieforlaget. Johnsen har utgitt flere bøker for Gyldendal forlag. Som forfatter har han utgitt flere romanserier for ungdom, blant annet "Tusen biter" (18 bind, 2002–05), "3venner" (10 bind, 2007–08) og "Den 4. parallell" (2009–). Han er oversatt til svensk, dansk, tysk og russisk. Misty (sang). «Misty» er en amerikansk jazz-standard, skrevet av pianisten Erroll Garner i 1954 og spilt inn på musikkalbum av The Erroll Garner Trio samme år. «Misty» ble opprinnelig komponert som en instrumental som følger det tradisjonelle 32-takters formatet. Johnny Burke skrev en engelsk tekst i 1955. Den ble signatursangen til Johnny Mathis. Mathis' versjon lå på en tiende plass på den amerikanske R&B Singles-listen og en tolvte plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten i 1959. Den kom også på den britiske singlelisten 30. januar 1960 og lå der i tolv uker med nummer tolv som høyeste plassering. Coverversjoner. «Misty» har blitt spilt inn på album i tallrike coverversjoner, kanskje mest kjent med Ella Fitzgerald, Sarah Vaughan (1959), Billy Eckstine (1960), Frank Sinatra og Earl Grant (1961), Lloyd Price (1963) samt Ray Stevens (1975), som en countrysang. Prices versjon lå på en ellevteplass på den amerikanske R&B Singles-listen og en 21. plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten i 1963. Stevens' versjon lå på en tredjeplass på den amerikanske Country Singles-listen og en fjortende plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten i 1975. Den kom også på den britiske singlelisten 21. juni 1975 og lå der i ti uker med nummer to som høyeste plassering. Grammy Hall of Fame. Misty i originalversjonen ble innlemmet i Grammy Hall of Fame i 1991, og Mathis' versjon ble innlemmet i Grammy Hall of Fame i 2002. Norske versjoner. Øystein Sunde, Arne Riis og Tande-P har skrevet norske tekster til musikken. Sundes versjon har tittelen «Se på meg (Jeg er gær'n etter deg)», Riis' versjon heter «Hør på meg», mens Tande-Ps versjon heter «Drømmeprinsen». Misty - mørkets melodi. Sangen spiller en nøkkelrolle i intrigen til filmen "Misty - mørkets melodi" (1971). Clint Eastwood og Universal betalte $ 25 000 for å anvende sangen i filmen. Referanser. __NOTOC__ Vali Ionescu-Constantin. Vali Ionescu-Constantin (født 31. august 1960 i Turnu Măgurele) er en rumensk tidligere lengdehopper. Hennes første store triumf var gullmedaljen i EM 1982. Karrierens høydepunkt var trolig sølvmedaljen under OL 1984 i Los Angeles, etter landsvenninnen Anisoara Cușmir. Verdensrekord. 1. august 1982 forbedret både Ionescu og Anisoara Cușmir den eksisterende verdensrekorden på 7,09, først Cușmir med 7,15, deretter Ionescu med 7,20. Mesterjobb bemanning. Mesterjobb Bemanning er et norsk vikarbyrå som leier ut faglært arbeidskraft til entreprenører i bygge- og anleggsnæringen. Selskapet ble etablert i 2006 og er eiet av Motivus Holding AS (33 %), Kasin Holding AS (33 %) og Wiksen Holding AS (33 %). Mesterjobb Bemanning er majoritetseier (51 %) i datterselskapet Mesterjobb Human Resources PL, et polsk rekrutteringsselskap med hovedsete i Płock. Selskapet har hovedkontor på Fornebu og distriktskontor i Alta. Mesterjobb Bemanning omsatte i 2008 for 60,5 millioner. MS «Framstig» (1914). MS «Framstig» er en tidligere lokalrutebåt bygget ved Risør Baatbyggeri i 1914. Kilder. Framstig Romeo og Julie (1936 film). "Romeo og Julie" (originaltittel: "Romeo and Juliet") er en romantisk dramafilm fra 1936 regissert av George Cukor. Hovedrollene som Romeo og Julie spilles av Leslie Howard og Norma Shearer, mens andre sentrale roller spilles av John Barrymore, Edna May Oliver, og Basil Rathbone. Filmen er basert på Shakespeares klassiske historie om "Romeo og Julie". Denne filmen regnes blant de mest kjente filmatiseringene av "Rome og Julie". Filmen ble nominert til fire Oscar-priser, blant annet for beste film. Den har (per 2007) fått 63% på Rotten Tomatoes. Handling. En filmatisering av Shakespeares berømte kjærlighetsdrama som ligger ganske nær boka. Handlingen dreier seg om striden mellem Montague og Capulet, Romeo og Julies kjærlighet, som koster både Mercutios og Tybalts liv – og derpå de to unges. Den bakvendte visa. Den bakvendte visa er ei humoristisk folkevise med balladeform, men har likevel ikke fått plass i TSB katalogen. Visa skildrer en verden der alt er satt på hodet i en karnevalesk tradisjon. Alt tyder på at visa er gammel, og den har vært svært populær. En dansk variant er dokumentert allerede på midten av 1500-tallet. Visa er trykt i M. B. Landstads Norske Folkeviser 1853 side 833, men Landstad setter den under avsnittet "Røglur og heimløysur". I følge Moltke Moe og Knut Liestøl skal den eldste norske oppskrift være fra 1645, Hallingdal. Visa er siden blitt trykt i en rekke visebøker og skolesangbøker. Også mange norske visesangere har hatt denne på sitt repertoar, blant annet Lillebjørn Nilsen og Alf Cranner. Fra Cranners første plate "Fiine antiquiteter" er denne visa med. Folkeskoleloven av 1889. Folkeskoleloven av 1889 (egentlig Lov om Folkeskolen paa Landet og Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne) etablerte grunnlaget for folkeskolen som gav lik rett til skolegang for alle barn i Norge. Med denne loven skulle man gjennomføre en enhetsskole, dvs. én skole for alle befolkningsgruppene, og én skole lengst mulig før elevene spesialiserer seg i ulike skoleveier eller arbeid. Antje Kempe. Antje Zöllkau (født Kempe, 22. juni 1963 i Saalfeld) er en tysk tidligere spydkaster som representerte Øst-Tyskland. Gjennombruddet kom i junior-EM i 1981 hvor hun vant sølvmedalje. Karrierens høydepunkt kom året etter, under EM 1982 i Athen med en ny sølvmedalje. Med 72.16 meter fra mai 1984, er det kun Petra Felke (verdensrekordholder med 80.00) av tyske utøvere som har kastet lengre med den gamle spydtypen. Sofia Sakorafa. Sofia Sakorafa (født 29. april 1957 i Trikala) er en gresk tidligere spydkaster. Karrierens høydepunkt var bronsemedaljen fra EM 1982 i Athen. Verdensrekord. 16. september 1982 kastet hun 74.20 meter, ny verdensrekord. Denne lengden var gresk rekord med den gamle spydtypen. The Night Has a Thousand Eyes. The Night Has a Thousand Eyes er en populær amerikansk sang med melodi og tekst av Benjamin Weisman, Dorothy Wayne og Marilynn Garrett, som ble gjort berømt av Bobby Vee på hans album med samme navn på Liberty Records fra 1963. Den populære sangen lå på en andreplass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten, en tredjeplass på Billboard Easy Listening-listen samt en niende plass på Billboard R&B Singles-listen. «The Night Has a Thousand Eyes» kom også på den britiske singlelisten 9. februar 1963 og lå der i tolv uker med nummer tre som høyeste plassering. En versjon av sangen med et langsommere tempo ble fremført av Anita Kelsey i filmen "Dark City" (1998). Vannfall. Vannfall er et konsentrert fall eller fallstrekning i ei elv, og brukes vanligvis i forbindelse med vurdering av muligheter for utbygging av vannkraft. I vanlig tale brukes uttrykket vanligvis synonymt med, eller som en fellesbetegnelse for, foss og stryk Uttrykket vannfall brukes også om ornamentale og dekorative vannkonstruksjoner innen landskapsarkitektur og hagedesign, eller endog innendørs. Zhang Xuan. Zhang Xuan (kinesisk: 張萱, pinyin: "Zhāng Xuān", W.-G.: "Chang Hsüan"; født 713 i Xi'an i provinsen Shaanxi i Kina, død 755) var en ledende maler under Tang-dynastiet (618–907) i Kina. Han hadde en stor kunstnerisk produksjon, men er mest kjent for et verk som ikke lenger eksisterer, nemlig maleriet "Hoffdamer forbereder nyvevd silke". Men det eksisterer en kopi av det malt av keiser Huizong av Song (regjeringstid 1100–1125) fra tidlig på 1100-tallet. Han malte også "Tanghoffets vårutflukt", som skulle bli imitert av en rekke senere malere. Galina Savinkova. Galina Savinkova (født 15. juli 1953) er en russisk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i diskoskast for Sovjetunionen. Savinkovas fremste meritt er bronsemedaljen fra EM 1982 i Athen, med et kast på 67,82 meter. Året etter satte hun ny verdensrekord med 73,26 og slo dermed Maria Petkovas tre år gamle rekord. Året etter ble rekorden forbedret av øst-tyske Irina Meszynski. Nunu Abasjidze. Nunu Abasjidze (født 27. mars 1955 i Novovolynsk, Volhynia) er en ukrainsk tidligere kulestøter som representerte Sovjetunionen, best kjent for å ha vunnet bronsemedalje under EM 1982 i Athen. Hun har en personlig rekord på 21.53 m fra et stevne i Kiev, 20. juni 1984. Julie Solem Skjæraasen. Julie Solem Skjæraasen (født 23. mai 1928) er en norsk lege. Hun er pensjonert professor i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Skjæraasen er utdannet lege fra Universitetet i Oslo. Hun ble i 1965 cand. med. og avla i 1979 den medisinske doktorgraden. Skjæraasen ble i 1982 utnevnt til dosent ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo, med fagkretsen gynekologi og obstetrikk. Hun var den første norske kvinnelige professor innen denne fagkretsen. Skjæraasen arbeidet ved Rikshospitalet fram til hun gikk av med pensjon. I 1993 ble Skjæraasen utnevnt til medlem av Bioteknologinemnda. Hun har vært leder for denne. Det kongelige hoff kunngjorde 11. september 2009 at kongen har utnevnt Skjæraasen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes samfunnsnyttige innsats.» Romeo og Julie (1968). "Romeo og Julie" (originaltittel: "Romeo and Juliet") er en prisbelønnet britisk-italiensk romantisk dramafilm fra 1968 regissert av Franco Zeffirelli. Rollene som Romeo og Julie spilles av Leonard Whiting og Olivia Hussey. Filmen er basert på William Shakespeares kjente teaterstykke med samme tittel. Denne filmatiseringen av "Romeo og Julie" regnes som en av de mest kjente og kritikerroste. Den ble godt mottatt av filmkritikerne og ble også en publikumssuksess i USA. Den fikk også en rekke filmpriser, blant dem to Oscar-priser i 1969 og ytterligere to nominasjoner. Den ble også tildelt en BAFTA-pris og tre Golden Globes. Det må også nevnes at den vant hele fem Silver Ribbons ved den italienske filmfestivalen Nastri d'Argento. Handlingen skjer i den italienske byen Verona. De to rike familiene Capulet og Montague er bitre fiender. Folk fra disse familiene er ofte i kamp med hverandre. Historien begynner da Romeo, som er en sønn i Montague familien er på et maskeradeball hos Capulet familien. Der får han plutselig øye på Julie. Han blir stormende forelsket ved første blikk. Det gjør også Julie. Romeo synes Julie er fantastisk, og han er helt fra seg av glede over hennes skjønnhet. Gleden tar en brå slutt da han finner ut av hun er datter av herr Capulet. Etter det blir alt mye vanskeligere for Romeo og Julie. Anmelderne og publukum. Den ble godt mottatt av filmkritikerne og har oppnådd så mye som 97% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter. Den ble en publikumssuksess på amerikanske kinoer, hvor den innbrakte $38,9 millioner. Priser og nominasjoner. Filmen ble tildelt to Oscar-priser i 1969 (beste foto og beste kostyme) og ble nominert i ytterligere to kategorier. Den ble også tildelt en BAFTA-pris for beste kostyme, og tre Golden Globes for beste engelskspråklige film, beste mannlige nykommer (Leonard Whiting) og beste kvinnelige nykommer (Olivia Hussey). Det må også nevnes at den vant hele fem Silver Ribbons ved den italienske filmfestivalen Nastri d'Argento (blant annet for beste regi), og en NBR Award for beste regi ved National Board of Review Awards. I Norge. Filmen ble satt opp på norske kinoer i romjula 1968. VGs anmelder var middels fornøyd og gav den terningkast tre. Anmelderen skrev følgende: «"Mange gode kvaliteter i Franco Zeffirellis filmatisering av Shakespeares kjærlighetstragedie. Forsøket på aktualisering av temaet imidlertid ikke helt vellykket. Betagende spill av Leonard Whiting og Olivia Hussey"». Sabine Everts. Sabine Everts (født 4. mars 1961 i Düsseldorf) er en tysk tidligere mangekjemper som representerte Vest-Tyskland. Hennes fremste meritt er bronsemedaljen fra OL 1984, fulgt av bronsen under EM 1982. I tillegg har Everts gull- og bronsemedalje fra innendørs-EM. Eyehategod. Eyehategod (også forkortet og referert til som EHG) er et amerikansk sludge metal-band fra New Orleans, som ble grunnlagt i 1988. De har blitt et av de mest kjente og viktigste bandene som har komt fra New Orleans. Gjennom årene deres har bandet bestått av hovedsakelig de samme, med unntak av bassisten, som har blitt byttet ut flere ganger. Eyehategod har nevnt Melvins, The Obsessed, Black Flag og Black Sabbath som store påvirkninger på musikken deres. Tunge, nedstemte og bluesy gitarriff dominerte bandets lyd. De er kombinert med sterk feedback og torturert vokal, for å lage en sterk misantropisk lyd. Albumene deres har blitt gitt ut gjennom Century Media Records siden starten, mens det siste ble gitt ut av Emetic Records. Flere split-album har også blitt gitt ut på andre plateselskap. Bandet er gode venner med Anal Cunt, og spilte med A.C. under den første konserten etter at Seth Putnam kom ut av koma. Tidlige år - "In the Name of Suffering". Veldig lite er kjent om begynnelsen av Eyehategod. Jimmy Bower og Joey LaCaze grunnla bandet den 20. april 1988, og de rekrutterte Mike Williams, Brian Patton og Steve Dale. Bandet spilte inn demoen "Lack of Almost Everything" i 1990, og sendte den til forskjellige plateselskap. De fikk til slutt en kontrakt med et lite fransk plateselskap, Intellectual Convulsion, og gav ut deres første album, "In the Name of Suffering" den 1. desember 1992. Albumet hadde en mye råere og mer primitiv lyd en deres senere utgivelser (da den ble spilt inn billig, og bandmedlemmene var ganske uerfarne), og hadde en mer hardcore punk-følelse over seg. Plateselskapet ble oppløst etter kun å ha trykt et par tusen kopier, og tvang bandet til å lete etter et nytt plateselskap. De ble snart plukket opp av Century Media, som gjenutgav "In the Name of Suffering", som den er kjent i dag. "In the Name of Suffering" ble også gjenutgitt i 2006 med fire bonusspor. Disse fire sporene var de samme som på den originale demoen, "Lack of Almost Everything". "Take as Needed for Pain". Eyehategod fortsatte med å spille inn "Take as Needed for Pain" i 1993, med den nye bassisten Mark Schultz, som også hjalp til på "In the Name of Suffering". Albumet ble stilt inn på Studio 13, et lite plateselskap som jobbet fra den trettende etasjen i et nedlagt varemagasin i en gammal kanalgate i New Orleans. Bandet samlet daglig i løpet av denne perioden for å spille inn nye spor for albumet. På denne tiden var Mike Williams hjemløs (han ble kastet ut av sin tidligere kjæreste) og bodde i et forlatt, lus-infisert rom over en strippeklubb, kun et par minutter fra studioet. Lyden på "Take as Needed for Pain" virket mye nærmere det bandet prøvde på, enn det man kunne høre på "In the Name of Suffering", samt en renere, mer distinktiv lyd, med bedre riff. Southern rock, blues og doom-innvirkningen er mye tydeligere på dette albumet. Etter utgivelsen av albumet begynte bandet å turnere med band som Buzzov*en, White Zombie og Corrosion of Conformity. Etter turneringen splittet bandet opp en liten stund. Mike Williams begynte å medvirke i "Metal Maniacs", mens Jimmy Bower spilte trommer på Crowbars "Broken Glass", samt Downs debutalbum, "NOLA". Brian Patton spilte in Soilent Greens debutalbum, "Pussysoul". "Dopesick". Bandet hadde spilt inn flere demoer, som ble gitt ut på forskjellige 7"-skiver og split-albums på forskjellige plateselskaper, men slo seg endelig til ro med et fullstendig album i 1996, med Pepper Keenan fra Corrosion of Conformity som plateprodusent, og den nye bassisten Vince LeBlanc, som endte opp med å hete "Dopesick". På denne tiden bodde Mike Williams i Clinton Hill, Brooklyn i New York, og måtte reise mellom der og New Orleans for å spille inn i studio. Innspillingssesjonene var kaotiske, og det ble rapportert at studioeeieren ringte Century for å spørre om bandet var mentalt syke, og truet med å kaste dem ut. Akkurat denne hendelsen skjedde etter at Mike Williams prøvd å spille inn en lyd av et knusende glass i begynnelsen av filmen, ved å knuse en flaske på gulvet i studioet. I prosessen kuttet han hånden sin, og blødde over hele gulvet (denne innspillingen havnet i introen på det første sporet, "My Name is God (I Hate You)"). Et av bandmedlemmene skrev deretter ordene "Hell" og "Death to Pigs" i blod. Brian Patton og Joey LaCaze tok deretter fly ut til San Francisco for å mikse albumet. Dette albumet var mye mer kaotisk enn det forrige, men hadde fremdeles den spesielle sørlige, blues-aktige følelsen, noe som skilte den fra "In the Name of Suffering". Bandet la ut på en USA-turne i våren 1997 for å støtte albumet, og spilte med White Zombie og Pantera, noe som brakte musikken deres til et bredere publikum, og dermed gjorde sludge metal litt mer kjent, samt at de ble kjent som ett av de grunnleggende bandene innen sjangeren. "Confederacy of Ruined Lives". Eyehategod gikk deretter videre til en serie indre krangler, og gikk på en uoffisiell pause mens medlemmene ble spredt for å spille inn og turnere med forskjellige sideprosjekter, som Soilent Green, Corrosion of Conformity og Crowbar. I 2000 kom bandet sammen igjen (igjen med en ny bassist, Daniel Nick) for å samle singler, 7"-skiver og split-album fra "Take as Needed for Pain" og "Dopesick"-perioden, inn i ett album, "Southern Discomfort". Dette gav bandet initiativet til å lage enda ett nytt album, som ble albumet "Confederacy of Ruined Lives", gitt ut i 2000. Albumet var en mye bedre polert, edru affære, og hørtes derfor mye mer ut som en oppfølger til "Take as Needed for Pain" enn "Dopesick". Etter utgivelsen begynte bandet å turnere mye (for første gang gikk de på verdensturne, med konserte i Europa og Japan), mens medlemmene fremdeles sjonglerte med forskjellige sideprosjekter. I løpet av denne tiden spilte Down inn sitt andre album, og Bower startet et instrumentalt band, The Mystick Krewe of Clearlight, mens Soilent Green også gav ut sitt tredje album. Mike Williams grunnla også Outlaw Order og Arson Anthem. I løpet av all denne aktiviteten fikk Eyehategod tid til å samle og gi ut livealbumet sitt, "10 Years of Abuse (and Still Broke)" (som hovedsakelig ble gitt ut grunnet kontrakten med Century Media), og spilte inn og gav ut enda flere split-album og 7"-skiver. Med utgivelsen av livealbumet, var bandet fri fra Century sin kontrakt, og valgte å skrive under med Emetic Records (med deres femte og nåværende bassist, Gary Mader) for utgivelsen av deres samlealbum i 2005, "Preaching the "End-Time" Message", med noen aldri før utgitte studioalbum. Nyere Tid. Etter Orkanen Katrina, ble Mike Williams og hans kjæreste på den tiden, Alicia Morgan (medlem av sludgecore-bandet 13) arrestert i Morgan City, Louisiana for en narkotika-relatert forbrytelse. Williams tilbrakte 91 dager i Morgan City-fengselet, og ble kvitt sin velkjente heroinavhengighet. Med hjelp fra bandmedlemmene i Eyehategod og Phil Anselmo ble Williams sluppet ut av fengsel den 2. desember 2005. Bandet spilte et sett under Mardi Gras-festivalen i 2006, den første etter katastrofen. Emetic Records gav ut et hyllestalbum til Eyehategod den 20. mars 2007, med navnet "For the Sick". Bandet spilte et par show i sørlig Amerika i mai. Jimmy Bower annonserte i et nytt intervju at Eyehategod fremdeles er aktive, og at de jobber på et nytt album. Singler og EPer. Bandet har også dukket opp på flere samlealbum, som "Gummo"-lydsporet, "Cry Now, Cry Later" serien med 7", og på Melvins hyllestalbum, ' hvor de covrer "Easy As It Was". Outlaw Order. Mens Jimmy Bower var opptatt med å spille trommer for Down, grunnla de andre fire medlemmene fra Eyehategod et sideprosjekt som de kalte for Outlaw Order (forkertet til OO%). Bandet gav ut en begrenset utgave av en 7" EP i 2003, kalt "Legalize Crime", som siden har blitt gjenutgitt på CD med et bonus livespor, og er tilgjengelig gjennom Eyehategod sin nettbutikk. Det kriminelle temaet er sannsynligvis fordi da bandet ble grunnlagt var alle fem medlemmene på prøvesløslatelse, og hadde flere problemer med loven opp gjennom tidene. Marc Shultz er for øyeblikket i fengsel, og Justin Grisoli erstattet ham. Bandet spilte inn sitt debutalbum, "Dragging Down the Enforcer", og ville gi dette ut enten den 13. oktober 2008, eller 14. oktober 2008, gjennom Season of Mist. Romeo + Juliet. "Romeo + Juliet" er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1996 regissert av Baz Luhrmann. Hovedrollene som Romeo og Julie spilles av Leonardo DiCaprio og Claire Danes. Dette er en modernisert filmatisering av Shakespeares klassiske scenestykke. Handlingen er lagt til 1990-tallet. Den ble forholdsvis godt mottatt av filmkritikerne. Den ble en publikumssuksess og innbrakte $147 millioner på verdensbasis og $46 millioner i USA. Filmen ble belønnet med tre BAFTA-priser og to priser ved Berlin International Film Festival. Den ble nominert til en Oscar for "Best Art Direction-Set Decoration". Det kan også nevnes at Claire Danes ble tildelt en MTV Movie Award for sin rolleprestasjon i filmen. Handling. En ny, annerledes og forfriskende vri på den kjente og elskede William Shakespeare klassikeren. En blendende revlusjonær verden full av fantastiske elementer som fremhever og avslører fortellingen om de to berømte og evig elskerne. Om filmen. Filmen fikk forholdsvis gode kritikker og har oppnådd 70% på Rotten Tomatoes. Den ble en moderat publikumssuksess i USA og innbrakte $46 millioner på kinoene der. Den innbrakte $101 millioner utenfor USA og endte opp med en total på $147,5 millioner globalt. Pepper Keenan. Pepper J. Keenan, (født 8. mai, 1967), er vokalist og kompgitarist i heavy metal-bandet Corrosion of Conformity. Han spiller også gitar for bandet Down, sammen med gitarist og vokalist fra Crowbar, Kirk Windstein og tidligere vokalist i Pantera, Phil Anselmo og bassist Rex Brown. Keenan ble med i Corrosion of Conformity i 1990, men ble ikke vokalist før innspillingen av "Deliverance", som ble gitt ut i 1994 (selv om han sang på sporet "Vote With A Bullet" på "Blind". Keenan ble født i Oxford, Mississippi, men bor nå i New Orleans, Louisiana, hvor han eier en bar som heter "Le Bon Temps Roule". Faren, en tidligere musiker, er en lokal eiendomsmegler i New Orleans. Mens han utviklet spillestilen sin i New Orleans, spilte Pepper i et lokalt band, Graveyard Rodeo, og møtte og ble vennlig med Corrosion of Conformity under deres show på Frankling Avenue VFW Hall i New Orleans. Han spiller gitar og synger en del av det andre verset av Metallicas cover av Lynyrd Skynyrds sang, "Tuesday's Gone". Han spilte også inn flere andre sanger i løpet av den samme sesjonen, men dette fikk kun en utgivelse (på albumet "Garage Inc."), de andre ble kun tilgjengelige på bootlegs. Keenan er god venn av vokalist og gitarist James Hetfield. Hetfield sang i bakgrunnen på "Man or Ash" fra Corrosion of Conformitys Wisebloodalbum. Keenan prøvespilte også for Metallicas åpne bassiststilling da Jason Newsted sluttet, men tapte mot tidliger Suicidal Tendencies/Ozzy Osbourne-bassist, Robert Trujillo. Keenans audition vises i Metallica-dokumentaren "Some Kind of Monster". I tillegg til hans arbeid på sangen 'Tuesdays Gone' har Pepper også spilt med Metallica på scenen under Download Festival i Donington, England, i 2006, sammen med Matt Heafy fra Trivium for å spille støttevokalist på sangen "Die, Die My Darling". Denne sangen ble spilt på slutten av Metallicas sett, og dukker opp på albumet 'Garage Inc.' Down gav ut sitt tredje album, den 25. september, 2007. Sosialtjenestemedaljen. Sosialtjenestemedaljen ("Ehrenzeichen für deutsche Volkspflege") er en tysk utmerkelse ifra Det tredje rike. Medaljen ble innstiftet 1. mai 1939 som en erstatning for Tysk Røde kors medalje, og ble tildelt sanitetsparsonell og offiserer som anerkjennelse av godt utført arbeid. Design. Medaljen utført som kors i bronse på 52 x 52 millimeter (3. klasse er 41 x 41), og har hvit emalje på begge sider med en tynn gullkant, samme som Tysk Røde kors medalje. På advers er det tredje rikes riksvåpen med hakekorset i klørne, i senter. Medaljen i den laveste klassen er rund og i forsølvet sink eller bronse. På advers er et kors med det tredje rikes riksvåpen med hakekorset i klørne, i senter. På revers står inskripsjonen «Medaille Fur deutsche volkspflege» ("Medalje for den tyske sosialtjeneste"). Medaljen er 38 millimeter i diameter, har løs ring med 31 mm bredt medaljebånd med 5 mm hvite kanter. Somethin' Stupid. «Somethin' Stupid» er en amerikansk sang med melodi og tekst av C. Carson Parks. Han skrev den høsten 1966. Sangen ble opprinnelig utgitt på plate i 1967 av Parks og hans hustru, Gaile Foote, som «Carson and Gaile». Sangen er best kjent i slagerversjonen med Frank Sinatra og datteren Nancy. Originalversjonen med Carson og Gayle. I begynnelsen av 1960-årene var Carson folkesanger i Los Angeles. Han var tilfeldig medlem av The Easy Riders og opptrådte også med The Steeltown Three, som innbefattet hans yngre bror Van Dyke Parks. I 1963 dannet han Greenwood County Singers, senere kjent som The Greenwoods, som hadde to mindre slagere og innbefattet sangeren Gaile Foote. Før The Greenwoods ble oppløst giftet Parks og Foote seg med hverandre og som, «Carson and Gaile», spilte inn et album for Kapp Records, "San Antonio Rose". Det innbefattet «Somethin' Stupid». Innspillingen ble så brakt til Frank Sinatras oppmerksomhet. Frank og Nancy Sinatra. Den mest suksessfulle og best kjente versjonen ble utgitt av Frank og Nancy Sinatra på Franks album, "The World We Knew", på Reprise Records. Billy Strange produserte sangen. Frank Sinatra spilte Parks' innspilling for datteren Nancys produsent, Lee Hazlewood som mintes: «Han spurte meg. Liker du den? Og jeg sa: Jeg elsker den, og hvis du ikke synger den med Nancy, vil jeg. Han sa: Vi vil gjøre det, book et studio». Sangen lå i fire uker som nummer én på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten og i ni uker på toppen av Billboard Adult Contemporary Singles-listen og ble Mr. Sinatras andre gullsingle, sertifisert av RIIA, og Miss Sinatras tredje. Det var det første og eneste tilfellet med en far/datter nummer én- sang øverst i USA. Innspillingen med Frank og Nancy Sinatra kom på den britiske singlelisten 25. mars 1967 og lå der i atten uker med nummer én som høyeste plassering. Al Casey var gitarist på denne innspillingen. Andre versjoner. Det har blitt utgitt mange coverversjoner i årenes løp siden sangen opprinnelig ble utgitt. Den britiske sangeren Robbie Williams spilte inn «Somethin' Stupid» som duett i 2001 med den Oscar-vinnende austrlske skuespilleren Nicole Kidman. Sangen ble inkludert på Williams' album "Swing When Your're Winning" (Chrysalis) fra 2001. Produsenter var Steve Powell og Guy Chambers. Den kom på den britiske singellisten 12. desember 2001 og lå der i tolv uker med nummer én som høyeste plassering. Singlen solgte 98.506 eksemplarer i sin første uke og 366.000 eksemplarer sammenlagt, noe som gav en Silver Certification av BPI. Sangen var den trettiende mest solgte singlen i Storbritannia i 2001. «Somethin' Stupid» ble også en nummer én-single for Williams i New Zealand, ble sertifisert til gull. og ble på denne tiden hans bestselgende single i Europa med plasseringer innenfor topp ti-listene i de fleste land. I Australia ble den hans fjerde topp ti-single og gav en Gold Certification for over 35 000 solgte eksemplarer. Norske versjoner. Arne Bendiksen og Jan Vincents Johannessen har skrevet norske tekster. Bendiksens versjon bærer tittelen «Noe så dumt». Johannessens versjon heter «Forelsket». Kulturelle referanser. I The Simpsons-episoden med tittelen «Black Widower» fra tredje sesong (episode 8F20) ble «Somethin' Stupid» fremført som duett i en karaokebar av Sideshow Bob (Kelsey Grammer) og hans forlovede Selma Bouvier (Julie Kavner). Senere i episoden planlegger Bob å drepe Selma og synger en lett endret linje til seg selv: "«And then I go and spoil it all / By doing somethin' stupid like explode you»". En musikkvideo med sangen finnes i ett av videospillene World of Warcraft. I kultkomedien "Peep Show" gjorde protagonisten Mark Corrigan (David Mitchell) seg selv flau ved å levere en beskjed på sin kjære Sophies telefonsvarer ved å synge "«And then I go and spoil it all by somethin' stupid...like I like you»". Høre. Høre er ei bygd lengst øst i Vang kommune i Oppland. Den er ei landbruksbygd med lange tradisjoner og gammel bosetning. Det finnes mange kulturminner, så som gravrøyser, jernvinne og rester etter en bygdeborg. Klyngetunet Kvien har røtter tilbake til vikingtida, og like ved ligger Høre stavkirke, bygget i 1180. Sari Essayah. Sari Essayah (født 21. februar 1967 i Haukivuori) er en finsk tidligere friidrettsutøver (kappgjenger) og riksdagsrepresentant. Siden 2009 er hun medlem av Europaparlamentet. Essayah konkurrerte hovedsakelig på 10 km og var best på midten av 1990-tallet. Høydepunktene i karrieren var VM-gullet i 1993 i Stuttgart og EM-gullet i 1994 på hjemmebane i Helsingfors. Etter OL 1996, der Essayah ble nr. 16, valgte hun å legge opp. Fra 2003 til 2007 var Essayah representant i Finlands riksdag for Kristdemokraterna i Finland. Tour of Britain 2009. Åttende og siste etappe foregikk i London Tour of Britain 2009 ble arrangert mellom 12. og 19. september 2009. Rittet startet i Scunthorpe og ble avsluttet i Whitehall i London. Årets utgave av rittet er en del av UCI Europa Tour, og er den sjette utgaven av den moderne versjonen av Tour of Britain. Fra Norge deltok Edvald Boasson Hagen fra Team Columbia-HTC og Alexander Kristoff, Stian Remme, Lars Petter Nordhaug, Sondre Gjerdevik Sørtveit, Frederik Wilmann og Svein Erik Vold fra Team Joker Bianchi. Edvald Boasson Hagen vant fire etapper på rad, og tok sammenlagtseieren. 1. etappe. 12. september: Scunthorpe – York, 172 km 2. etappe. 13. september: Darlington – Gateshead, 153 km 3. etappe. 14. september: Peebles – Gretna, 154 km 4. etappe. 15. september: Stanley Park – Blackpool, 148 km 5. etappe. 16. september: Britannia Stadium – Stoke-on-Trent, 134 km 6. etappe. 17. september: Frome – Bideford, 184 km 7. etappe. 18. september: Hatherleigh – Yeovil, 160 km 8. etappe. 19. september: Whitehall – Whitehall, 93 km Yrjö Nikkanen. Jouko Yrjö Nikkanen (født 31. desember 1914 i Kanneljärvi, Karelen, Finland, nå Russland, død 18. november 1985 Suoniemi, Nokia) var en finsk spydkaster. Nikkanen vant sølv under OL 1936 i Berlin med et kast på 70,77 meter, og to ganger forbedret han verdensrekorden i spydkast med resultatene 77,86 og 78,70. Hans andra verdensrekord stod i 14 år og 11 måneder, til 8. august 1953, da amerikanske Bud Held ble første mann over 80 meter med et kast på 80,40. Christina Scherwin. Christina Illum Scherwin (født 11. juli 1976) er en dansk friidrettsutøver (spydkaster). Scherwin ble dansk mester i spydkast i 2000 og 2002-2006. Hun var med i OL 2004 i Athen, men gikk ikke videre til finalen. Under VM 2005 i Helsingfors ble hun nummer fire og i EM 2006 i Göteborg ble hun nummer fem. Scherwins personlige rekord er på 64,83 fra 2006. Marathariket. Marathariket eller Marathaforbundet (marathi: मराठा साम्राज्य; "Marāṭhā Sāmrājya", også transskripert "Mahratta") var en hindustat i det som i dag er Republikken India mellom 1674 og 1818. På sin storhetstid styrte dette riket over store deler av Sør-Asia. «Maratha» er betegnelsen på en hinduistisk kaste og kan også referere til den marathitalende befolkningen. Marathariket oppsto i det syttende århundre da hinduen Shivaji gjorde opprør mot mogulkeiseren Aurangzeb. Riket kom til å bli dominert av fem familier: Peshwa fra Pune, rikets arvelige førsteminister, Bhonsle, Shivajis familie, Scindia fra Gwalior i det nåværende Madhya Pradesh, Holkar fra Indore i det nåværende Madhya Pradesh og Gaekwad fra Baroda i det nåværende Gujarat og Maharashtra. Imperiet hadde en stor ekspansjon i India etter Aurangzebs død i 1707, men tapte senere Punjab til det afghanske Durrani-dynastiet under Ahmed Shah Durrani i det tredje slaget ved Panipat. Senere ble riket delt opp i mindre marathastater (derav Marathaforbundet), som deretter tapte mot britene i de tre anglo-maratha-krigene hvor britene annekterte stadig mer av marathaenes områder. Tre av marathastatene overlevde som britiske vasallstater fram til de ble innlemmet i det selvstendige India i 1947–1948. Huset Chhatrapati Shivaji. Chhattrapati Shivaji Raje Bhosale, Marathaforbundets grunnlegger, malt av M.V. Dhurandhar. Equass. European Quality Assuranse for Sosial Services (forkortet Equass) er et europeisk kvalitetssikringssystem for sosialtjenester. Virksomheter som skal sertifiseres må kunne svare ja på 100 spørsmål som er delt inn i ni prinsipper. Idag er det i særlig grad Attføringsbedrifter organisert i NHO / Service / Attføringsbedriftene som tar denne sertifiseringen. Sertifiseringen gjennomføres av en revisor oppnevnt i Brussel. Shivaji. Shivaji Raje Bhosle (marathi: शिवाजीराजे भोसले, //) (19. februar, 1627 – 3- april, 1680), ofte kjent som Chhatrapati Shivaji Maharaj (छत्रपती शिवाजी महाराज, //) var Maratharikets grunnlegger og første herkser. Pakistansk rupi. Pakistansk rupi (urdu: روپیہ; ISO 4217:PKR) er valutaen som benyttes i Pakistan, og den har symbolet Rs. Rupien ble satt i sirkulasjon etter at landet ble uavhengig fra den britiske kolonien India i 1947. De første månedene etter at de ble selvstendige, ble det brukt indiske mynter og sedler med «"Pakistan"» stemplet på. Nye mynter og sedler ble utstedt i 1948. Frankrike under Sommer-OL 1912. Frankrike under åpningseremonien OL 1912 Frankrike under Sommer-OL 1912. 112 sportsutøvere fra Frankrike, 111 menn og én kvinne, deltok i 13 sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Frankrike ble femte beste nasjon med sju gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljer. Albert Canet. Albert Canet (født 17. april 1878, død 26. juli 1930) var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker i 1912 i Stockholm. Canet vant to olympiske bronsemedaljer i tennis under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i både double- og mixeddoubleturneringen. Edouard Mény de Marangue. Edouard Marie Marc Mény de Marangue (født 30. november 1882, død 23. januar 1960) var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker i 1912 i Stockholm. Mény de Marangue vant en olympisk bronsemedalje i tennis under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i både doubleturneringen utendørs sammen med Albert Canet. Kaposis sarkom. Kapasis sarkom er en ondartet hudkreft som er forårsaket av en infeksjon med Kaposis sarkomassosiert virus (også kalt humant herpesvirus 8). Den opptrer først og fremst hos personer med betydelig svekket immunsystem, særlig HIV-infiserte. Opprinnelig er det en sjelden observert kreftform som ble først beskrevet av den ungarske dermatolog Moritz Kaposi i Wien. Sykdommen ble veldig vanlig i forbindelse med AIDS-epidemien på 1980-tallet og er en av de AIDS-definerende diagnosene (dvs. en komplikasjon av en HIV-infeksjon som tilsier at sykdommen har kommet sålangt at pasienten har AIDS). Diagnosen blir stilt gjennom en vevsprøve og/eller påvisning av Kaposis sarkomassosiert virus. Behandlingen består først og fremst i å forbede pasientens immunforsvar hvis mulig, f.eks. gjennom antivirale midler (mot HIV eller direkte mot HHV-8) Russland under Sommer-OL 1912. Russland under åpningseremonien OL 1912 Russland under Sommer-OL 1912. Sportsutøvere fra Russland deltok i flere sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Russland kom på 16. plass med to sølv- og tre bronsemedaljer. Epallagidae. Epallagidae (også kjent som Euphaeidae) er en gruppe av øyenstikkere som hører til gruppen vannymfer (Zygoptera). De er utbredt fra Middelhavsområdet til Indonesia, men har bare én nålevende art i Europa. I tillegg til de nålevende artene er det beskrevet en del fossile arter fra så langt tilbake som Paleocen. Utseende. Epallagidae er ganske kraftige vannymfer som overflatisk kan minne om libeller (Anisoptera). På farge er de oftest metalliske, sidene av thorax og bakkroppen har ofte gule skråstriper eller flekker. "Stilken" innerst på vingene, som er et typisk trekk for vannymfer, er ganske kort eller mangler helt. Vingene har et meget tett årenett, og de har 15-38 såkalte antenodal-årer. Diskoidalcellen er svært kort, og vingemerket tydelig. Vingene kan være helt klare, eller bakvingen kan ha mørke eller metalliske tegninger. Larvene kan kjennes lett på at de i tillegg til de vanlig tre gjellebladene som sitter på bakkroppsspissen har 7 par trådaktige gjeller langs sidene av bakkroppen, et ganske uvanlig trekk hos øyenstikkere. Levevis. Som andre vannymfer er de rovdyr som jakter på små, virvelløse dyr. Disse artene har larver som lever i raskt strømmende bekker, vanligvis under steiner, men også mellom råtnende plantedeler i bakevjer eller kulper. De voksne hannene er territorielle og forsvarer sitterplasser i solen, mens hunnene gjerne holder seg mest inne i skyggen der de sitter og venter på at passende bytte skal passere innen rekkevidde. Parringen varer bare 2-3 minutter, men det er vanlig at hannen holder et tak i hunnen etterpå og at de flyr i tandem. Hunnen kan krype opptil en halv meter under vannoverflaten for å legge egg på vegetasjonen, og kan bli under vann opptil en halv time. Det er vanlig at hannen venter over vannet mens dette skjer, for å hindre at hunnen parrer seg med en annen hann når hun kommer opp. Det er også observert at hunnen kan stupe ned i vannet fra noen høyde for å legge egg. Utbredelse. De aller fleste artene lever i varme områder av Asia. Én art går så langt vest som Hellas, mot øst går de til Indonesia. Sam Graddy. Samuel Louis «Sam» Graddy III (født 10. februar 1964 i Gaffney, Sør-Carolina) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver (sprinter) og utøver av amerikansk fotball. Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen på 100 meter under OL 1984 i Los Angeles, bak legendariske Carl Lewis på tiden 10,19. Han var i samme mesterskap med på stafettlaget (4 x 100 meter) som tok gull på tiden 37,83, ny verdensrekord. Graddy sin siste mesterskapsmedalje var sølvmedaljen på 60 meter i innendørs-VM 1985 i Paris. Han spilte amerikansk fotball for Denver Broncos og Los Angeles Raiders. Amos Kasj. Amos Kasj (russisk: Амос Каш; født, død ukjent) var en russisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Kasj vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det russiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen 30 meter militærpistol bak Sverige. De andre på laget var Nikolaj Melnitskij, Pavel Vojlosjnikov og Grigorij Pantelejmonov. Kirk Baptiste. Kirk Baptiste (født 20. juni 1963 i Beaumont, Texas) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerte på 200 meter. Karrierens høydepunkt var udiskutabelt sølvmedaljen på 200 meter under OL 1984 i Los Angeles. Thomas Jefferson (friidrettsutøver). Thomas Jefferson (født 8. juni 1962 i Cleveland, Ohio) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerte på 200 meter. Karrierens høydepunkt var udiskutabelt bronsemedaljen på 200 meter under OL 1984 i Los Angeles, bak amerikanerne Carl Lewis og Kirk Baptiste. Pieter Vanspeybrouck. Pieter Vanspeybrouck (født 10. februar 1987 i Tielt) er en belgisk landeveissyklist som sykler for kontinentallaget Topsport Vlaanderen-Mercator. Saint Louis Athletica. Saint Louis Athletica er et tidligere fotballag fra Fenton, en forstad til St. Louis i Missouri i USA. Laget var et rent kvinnelig fotballag, og de spilte i Women's Professional Soccer i ligaens første sesong. Da laget ble dannet, var det nytt for kvinnefotballen. Saint Louis hadde tidligere ingen lag i den kortlivede profesjonelle kvinneserien WUSA. Saint Louis Athletica ble dermed det første kvinnelaget i toppen av en profesjonell liga noensinne. Formelt sett spilte laget i begynnelsen i Edwardsville, Illinois, men identiteten var alltid knyttet til St. Louis. Etter hvert skiftet laget hjemmebane til Anheuser-Busch Center (også kalt Soccer Center). Athletica endte på andreplass i sin første sesong i WPS. I sluttspillet tapte de imidlertid for Sky Blue FC i den såkalte supersemifinalen. I den andre sesongen måtte laget trekke seg fra WPS grunnet dårlig økonomi. Laget ble det andre i WPS' historie som måtte trekke seg. Nord-Sel. Nord-Sel (også kalt Sel) er et tettsted i Sel kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Lågen i Gudbrandsdalen, omtrent 13 kilometer fra kommunesenteret Otta. Dovrebanen går gjennom Nord-Sel på vestsiden av Lågen og betjente tidligere Sel stasjon, og Europavei 6 går på østsiden av Lågen. Nord-Sel kirke ligger på Nord-Sel. Nord-Sel var tidligere kommunesenter i Sel kommune, men etter at Dovrebanen kom og Otta stasjon ble gjort til knutepunkt mot Ottadalen og videre vestover, overtok Otta som kommunesenter. Dale (Sel). Dale er et tettsted i Sel kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved elven Otta i Ottadalen, omtrent tre kilometer vest for kommunesenteret Otta. Gabriel Tiacoh. Gabriel Tiacoh (født 9. februar 1963, død 4. april 1992 i Atlanta, Georgia) var en sprinter fra Elfenbenskysten, best kjent for å ha vunnet landets så langt eneste OL-medalje, sølvmedalje på 400 meter under OL 1984 i Los Angeles, på tiden 44.54 s, ny afrikansk rekord. Bjølstadmo. Bjølstadmo (Bjølstad) er et tettsted i Sel kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger i Heidal ved elven Sjoa. Cadizbukta. Cadizbuktas beliggenhet i forhold til de omkringliggende land og hav. Cadizbukta (spansk: "Golfo de Cádiz") er ei bukt i Atlanterhavet mellom Cabo de São Vicente i Portugal og Kapp Trafalgar ("Cabo Trafalgar") lengst vest i Gibraltarstredet. To store elver, Guadalquivir og Guadiana munner ut i bukta, sammen med de mindre elvene Odiel, Guadalete og Tinto. De største byene ved bukta er Cadiz og Huelva i Spania og Faro i Portugal. Sandbumoen. Sandbumoen er et tettsted i Sel kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på østsiden av Lågen i Gudbrandsdalen, omtrent åtte kilometer sør for kommunesenteret Otta. Antonio McKay. Antonio McKay (født 9. februar 1964 i Atlanta, Georgia) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 400 meter. Olympiske leker. McKay sitt gjennombrudd kom med bronsemedaljen under OL 1984 i Los Angeles, med tiden 44,71. I samme mesterskap var han på gullaget på 4 x 400 meter. I OL fire år senere ble det en ny seier på 4 x 400 meter. Innendørs-VM. Han har to gullmedaljer fra innendørs-VM på 400 meter (1987 og 1989), samt sølvmedalje på langstafetten fra 1991. Lia. Lia (også kalt «Baksia») er et tettsted i Sør-Fron kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger sør for Lågen, midt imot kommunesenteret Hundorp. Elva Fossåa deler området i Søre Lia som ligger i øst, og Nørdre Lia som ligger i vest. Grunnen til at det blir sagt Søre og Nordre lia er hvilken vei man må reise for å komme nordover og sørover i Gudbrandsdalen. Det meste av Sør-Fron som krysser Gudbrandsdalen er der dalføret går øst-vest. På de flate vollene ved Lågen er det et industriområde, og ved Fossåa mellom Fossehaugen og Haverstadbakken ligger Kleiva eller Kleivroa som tidlegere var et sentrum med butikker og kafé. Fremdeles ligger skolen, Liene oppvekstsenter, og bygdahuset Lidarende («avholdshuset») her. Lia har også andre større og mindre boligfelter. Både Søre og Nordre Lia har en god del gårdsbruk og småbruk fra nede på vollene der det er flom hver sommer, til langt oppe i lia og nesten inne på fjellet der siste snøen ikke er borte før 17. mai. Grøntjernkollen. Grøntjernkollen er et fjell i Hof kommune i Vestfold og Kongsberg kommune i Buskerud. Det har en høyde på 512 meter over havet og er det 20. høyeste fjellet i Vestfold av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Earl Jones. Earl Jones (født 17. juli 1964 i Chicago, Illinois) er en amerikansk tidligere mellomdistanseløper, best kjent for å ha vunnet bronsemedalje på 800 meter under OL 1984 i Los Angeles, bak Joaquim Cruz (vinner) og Sebastian Coe, med ny personlig rekord, 1.43,83. Gjøvik tingrett. Gjøvik tingrett er en førsteinstansdomstol under Eidsivating lagdømme. Tingretten ligger i Gjøvik i Oppland og dekker kommunene Gjøvik, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten. Tingretten ble opprettet den 1. januar 2009 ved at Toten tingrett og Hadeland og Land tingrett ble slått sammen. Domstolen består av sorenskriver Ingjerd Thune, tre dommere og tre dommerfullmektiger. Markus Ryffel. Markus Ryffel (født 5. februar 1955 i Bern) er en sveitsisk tidligere friidrettsutøver (langdistanseløper). Hans fremste meritt er sølvmedaljen på 5000 meter under OL 1984 i Los Angeles, fulgt av sølvmedaljen på samme distanse i EM 1978 i Praha. Tiden fra OL på 13.07,54 er fortsatt sveitsisk rekord. Sky Blue FC. Sky Blue i kamp mot Saint Louis Athletica. Sky Blue i oransje.Sky Blue FC er en fotballklubb fra Piscataway Township i New Jersey i USA. Klubben har et rent kvinnelag som spiller i Women's Professional Soccer (WPS). Sky Blue FC spiller sine hjemmekamper på Yurack Stadium ved Rutgers University. Sky Blue spiller ofte i enten helt lyseblå eller i helt oransje drakter. Sky Blue FC ble startet i forbindelse med etableringen av WPS, og har ingen erfaring fra WUSA, den kortlivede, profesjonelle serien fra begynnelsen av 2000-tallet. Det nærmeste laget var New York Power, som Gro Espeseth, Anita Rapp og Ann Kristin Aarønes spilte for. Enda det er to forskjellige stater, og enda laget ofte omtales som New Jersey Sky Blue, er laget knyttet til New York. Hjemmesiden til laget har for eksempel suffixet ny (New York) i stedet for sb (Sky Blue) eller nj (New Jersey), som ville ha vært mer passende. En av spillerne fra New York Power, Christie Rampone, spilte også på New York Power. Rampone er Sky Blues kaptein og midlertidige trener etter at laget har mistet to trenere på kort tid. I sin første sesong i WPS endte laget på 4. plass, men laget vant sluttspillet. Sletta. Sletta er et tettsted i Østre Toten kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent fire kilometer nord for kommunesenteret Lena. Steindalskarvene. Steindalskarvene er et fjell i Lardal kommune i Vestfold. Det har en høyde på 507 meter over havet og er det 21. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Lensbygda. Lensbygda er et tettsted i Østre Toten kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger tre kilometer sør for kommunesenteret Lena, mellom Kolbu i vest og Skreia i øst. Mike McLeod. Michael («Mike») James McLeod (født 25. januar 1952 i Northumberland) er en britisk tidligere langdistanseløper som hovedsakelig konkurrerte på 10 000 meter. Karrierens høydepunkt er sølvmedaljen på 10 000 meter fra OL 1984 i Los Angeles. McLeod endte opprinnelig på bronseplass, men sølvmedaljør Martti Vainio ble disvalifisert for bruk av anabole steroider. Pyramus og Thisbe. Pyramus og Thisbe er hovedpersonene i Ovids dikt «Pyramus og Thisbe» fra verket "Metamorfoser" Pyramus var en tragisk helt som elsket Thisbe. Hennes foreldre forbyr dem å møtes, men de trosser forbudet, og kommuniserer gjennom en sprekk i muren. De avtaler å møtes under et tre, men når Thisbe kommer dit finner hun ikke Pyramus. Hun får se en blodig løve, og rømmer. Når Pyramus kommer, tror han at hun er død, og tar sitt eget liv. Thisbe kommer tilbake, og tar sitt eget når når hun finner sin elskede død. Shakespeare bruker fortellingen om de to som komisk innslag i stykket "En midtsommernattsdrøm," og historien er dertil, ad omveier, en av de eldste foreleggene til historien om "Romeo og Julie." Michael Musyoki. Michael Musyoki (født 28. mai 1956) er en kenyansk tidligere langdistanseløper, best kjent for å ha vunnet bronsemedalje på 10 000 meter under OL 1984 i Los Angeles. I Philadelphia i 1982 satte han ny verdensrekord på halvmaraton med tiden 1.01.36. I 1983 ble han kåret til "Road Racer of the Year" av Running Times. Brandbu/Jaren. Brandbu/Jaren er et tettsted i Gran kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av de to sammenvokste stedene Brandbu og Jaren som ligger på Hadeland. Jaren er administrasjonssenteret i Gran kommune. Norges Biljardforbund. 20. november 1981 Rolf Jensen WCBS, WPA, EPBF, I.B.S.F, U.M.B, CEB Jörgen Sandman Norges Biljardforbund er et særforbund under Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité som organiserer pool, snooker og carambole i Norge. Forbundet organiserer ca. 6 000 medlemmer i 45 klubber pr. 2009. Det arrangerer NM og Norges Cup, og har også vært arrangør av EM tre ganger, i 1986, 1993 og 1997. Kirkevalget i Sverige 2009. Kirkevalget i Sverige 2009 var et valg i Svenska kyrkan som ble gjennomført den 20. september 2009, med mulighet for å forhåndstemme fra 7. september. I kirkevalget får alle i Sverige folkbokförda medlemmer stemme, så lenge de senest på valgdagen har fylt 16 år. I kirkevalget stemmer man på nomineringsgrupper. Valget gjelder hvem som skal styre Svenska kyrkan lokalt (sogn og fellesråd), regionalt (stift) og på nasjonalt nivå (kirkemøte). Charles Spedding. Charles ("Charlie") Spedding (født 19. mai 1952 i Bishop Auckland, County Durham) er en engelsk tidligere maratonløper som vant bronsemedalje for Storbritannia under OL 1984 i Los Angeles. I 1984 vant han London Maraton. AC3Filter. AC3Filter er et program som gjør at man kan spille av filmer med lyd som er kodet i AC3-formatet. AC3Filter er en høykvalitets gratis lyddekoder og prosessorfilter. Den lar mediaspillere spille filmer med AC3 og DTS lydspor. Den kan også behandle eventuelle lydspor, mye av behandlingens alternativer kan justere lyden i nesten hvilken som helst måte. Det er mulig å upmix enhver lydkilde til 6 kanaler. Filteret kan gjøre mange kanaler og digital (SPDIF) utgang. Det kan kodes enhver lydkilde til AC3 on-the-fly, og sende det over SPDIF til mottakeren. AC3Filter har egen configurator på startmenyen. Joseph Mahmoud. Joseph Mahmoud (født 13. desember 1955 i Safi, Marokko) er en fransk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 3000 meter hinder. Han er best kjent for å ha vunnet sølvmedalje på distansen under OL 1984 i Los Angeles. Mahmoud har en personlig rekord på 8.07,62 fra Brussel, 24. august 1984. Under VM i Helsingfors året før måtte han ta til takke med den utakknemlige fjerdeplassen. Gerontofili. Gerontofili (eller Gerontofil) betyr seksuell tiltrekning til eldre personer, motsatt av pedofili. Ordet stammer fra gresk. "Geron" betyr gammel mann og "philie" betyr kjærlighet. Spillefilmen "Harold og Maude" forteller kjærlighetshistorien mellom en ung mann og en eldre kvinne. Pionsat. Pionsat er en kommune i Puy-de-Dôme departementet i Auvergne sentralt i Frankrike. Brian Diemer. Brian Lee Diemer (født 10. oktober 1961 i Grand Rapids, Michigan) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 3000 meter hinder. Han er best kjent for å ha vunnet bronsemedalje på distansen under OL 1984 i Los Angeles. Knausen i Viksdalen. Knausen er et fjell i Viksdalen i Gaular kommune. Fjellet ligger ved Hov, på sørsiden av Eldalsdalen. Toppen er et populært turmål med god utsikt over store deler av dalføret. I 2008 ble det for første gang arrangert motbakkeløp på fjellet, dette var gjort i sammenheng med 70-årsmarkeringen av veien over Gaularfjellet. West Point Island. West Point Island (tidligere navn: "Albatross Island", spansk: "Isla Remolinos") er en av Falklandsøyene, beliggende nordvest for Vest-Falkland. Den er om lag seks kilometer lang og maksimalt fire kilometer på det bredeste. På vestkysten reiser klippene seg opp mot 350 meter, mens det på østkysten finnes en liten bosetning som driver sauehold. Ved bosetningen er det anlagt en 640 meter lang flystripe, men den er dårlig vedlikeholdt og sjelden i bruk. I november 2006 havarerte en Britten-Norman Islander fra FIGAS under landing på West Point Island. Svartbrynalbatrosser på West Point Island. I likhet med mange andre steder på Falklandsøyene, var West Point Island på begynnelsen av 1800-tallet et populært sted for fangst av sel og pingviner for utvinning av olje. I 1860-årene ble det etablert en sauefarm på øya, og den drives fremdeles av samme slekt. Dyrelivet på West Point Island omfatter blant annet klippehopperpingviner, magellanpingviner, svartbrynalbatrosser og commersondelfiner. Gary Honey. Gary Ronald Honey (født 26. juli 1959) er en australsk tidligere lengdehopper. Han vant sølvmedalje under OL 1984 i Los Angeles, med et hopp på 8,24 meter, bak legendariske Carl Lewis. Bronsemedaljør var italienske Giovanni Evangelisti. I tillegg har han to gullmedaljer fra Samveldelekene (1982 og 1986). Nikolaj Melnitskij. Nikolaj Melnitskij (russisk: Николай Мельницкий; født, død 16. november 1918) var en russisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Melnitskij vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det russiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen 30 meter militærpistol bak Sverige. De andre på laget var Amos Kasj, Pavel Vojlosjnikov og Grigorij Pantelejmonov. Grigorij Pantelejmonov. Grigorij Pantelejmonov (russisk: Григорий Пантелеймонов, født, død ukjent) var en russisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pantelejmonov vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det russiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen 30 meter militærpistol bak Sverige. De andre på laget var Amos Kasj, Pavel Vojlosjnikov og Nikolaj Melnitskij. Pavel Vojlosjnikov. Pavel Ivanovitsj Vojlosjnikov (russisk: Павел Иванович Войлошников; født, død 19. november 1938) var en russisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Vojlosjnikov vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det russiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen 30 meter militærpistol bak Sverige. De andre på laget var Amos Kasj, Grigorij Pantelejmonov og Nikolaj Melnitskij. Giovanni Evangelisti. Giovanni Evangelisti (født 11. september 1961 i Rimini) er en italiensk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i lengdehopp. Karrierens høydepunkt kom under OL 1984 i Los Angeles med bronsemedalje, etter et hopp på 8,24. Samme resultat ble det i tre innendørs-VM (1985, 1989 og 1991). Bronsemedalje ble det også i EM 1986 i Stuttgart. Dovre (tettsted). Dovre er et tettsted og administrasjonssenteret i Dovre kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 13 kilometer sør for tettstedet Dombås. Janne Holmén. Janne Holmén (født 26. september 1977 i Jomala, Åland) er en finsk friidrettsutøver. Han er sønn av europamesteren Nina Holmén. Janne Holméns fremste sportslige meritter er gullmedaljen i maraton ved EM 2002 i München samt en niendeplass i VM 2007 i Osaka. Ved siden av idretten er Holmén historiker. Han disputerte 5. mai 2006 ved Uppsala universitet på doktoravhandlingen "Den politiska läroboken: Bilden av USA och Sovjetunionen i norska, svenska och finländska läroböcker under Kalla kriget". Holmén er gift med Laila Skah fra Marokko, søster av Khalid Skah, gullvinner på 10 000 meter under OL i Barcelona 1992. I juni 2009 meddelte Holmén at han hadde bestemt seg for å legge opp på grunn av skadeproblemer. Ungarn under Sommer-OL 1912. Ungarn under åpningseremonien OL 1912 Ungarn under Sommer-OL 1912. 119 sportsutøvere fra Ungarn deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Ungarn kom på niendeplass med tre gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Nina Holmén. Siv "Nina" Anette Holmén (født "Wärn" 29. september 1951 i Esse) er en finsk friidrettsutøver som konkurrerte på mellom- og langdistanser. Under EM 1974 tok Nina Holmén EM-gull på 3000 meter med tiden 8.55,10. Hun ble nummer ni på 1500 meter ved OL 1976. I terrengløp tok Holmén VM-sølv i 1974. Holmén konkurrerte for Helsingfors IFK. Hun er mor til Janne Holmén, som er europamester på maraton. Dave Laut. David "Dave" Lester Laut (født 21. desember 1956 i Findlay, Ohio, død 27. august 2009 i Oxnard, California) var en amerikansk kulestøter. Karrierens høydepunkt var bronsemedaljen fra OL 1984 i Los Angeles. I 1979 vant han De Panamerikanske leker og i 1979 ble det bronsemedalje i verdenscupen. Han har en personlig rekord på 22,02 meter, oppnådd i Koblenz i august 1982. Laut ble i 2009 skutt og drept av en ukjent gjerningsmann ved sitt hjemsted Oxnard, California. John Powell (friidrettsutøver). John Gates Powell (født 25. juni 1947 i San Francisco, California) er en amerikansk tidligere diskoskaster. I 1975 satte han verdensrekord med et kast på 69,08 m. Powell har en personlig rekord på 72,08 m fra 1984. Han gikk under kallenavnet «Roadrunner» pga. sin hurtige rotasjon i diskosringen. Karrierens fremste meritter er bronsemedaljene fra to OL (1976 i Montreal og 1984 i Los Angeles), fulgt av sølvmedaljen fra Roma-VM i 1987. László Berti. László Berti (født 24. juni 1875, død 23. juni 1952) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1924 i Paris. Berti ble olympisk mester i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. Tolv år senere, under OL 1924 i Paris, tok han to fektmedaljer, begge i lagkonkurranse. Han var med på det ungarske laget som tok sølv i sabel og bronse i florett. NOLA (album). "NOLA" er Downs debutalbum, gitt ut 19. september 1995. Sangene på albumet ble hovedsakelig skrevet av Phil Anselmo og Pepper Keenan mellom 1991 og 1995. "NOLA" solgte til platina, med 1 000 000 kopier solgt i USA. Bandet tok en pause i 1996, mens alle medlemmene gikk tilbake til hovedbandene sine. De kom sammen igjen i 1999 for bandets andre album, "Down II", gitt ut i 2002. Tittelen er en forkortelse for New Orleans (N.O.), Louisiana (La.). Coveret er av Jim Debarros og David Manteau, og bruker mange gamle fotografier av Clarence John Laughlin. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Anselmo/Keenan, unntatt hvor annet er notert. Gjestemusikere. Big Ross Karpelman – Keyboard på «Jail» Listeplasseringer. Album – Billboard (North America) Ervin Mészáros. Ervin Mészáros (født 2. april 1877, død 21. mai 1940) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Mészáros ble olympisk mester i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. I den individuelle konkurransen i sabel vant han fem av sju kamper og endte på tredje plass bak sine landsmenn Jenő Fuchs og Béla Békéssy. Béla Békéssy. Béla Békessy (født 16. november 1875 i Debrecen, død 6. juli 1916) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Békessy vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass i den individuelle konkurransen i sabel, han vant fem av sju kamper, bak sin landsmann Jenő Fuchs. Jukka Keskisalo. Jukka Pekka Sakari Keskisalo (født 27. mars 1981 i Varkaus) er en finsk friidrettsutøver som konkurrerer på 3000 m hinder og 1500 m. Hans fremste meritt er gullmedaljen på 3000 m hinder fra EM 2006 i Göteborg. Tommi Evilä. Tommi Evilä (født 6. april 1980 i Tammerfors) er en finsk friidrettsutøver som konkurrerer i lengdehopp. Tommi tok hjemmenasjonen Finlands eneste medalje under VM 2005 i Helsingfors. Han satte først finsk rekord med 8,18 i kvalifiseringen, og fulgte deretter opp med 8,25 i finalen, et resultat som holdt til bronse. Hoppet kunne imidlertid ikke godkjennes som finsk rekord, siden det ble gjort i for sterk medvind (2,5 m/s). I Finnkampen 2007 hoppet Evilä hele 8,41 cm, men også denne gangen hindret for sterk vind (3,8 m/s) at det kunne godkjennes som rekord. Evilä deltok også under OL 2008 i Beijing, der han ble utslått i kvalifiseringen. Deaflympics. Deaflympics 2009, «Power in Me Warming Event» Deaflympics, tidligere "Verdenslekene for døve" og "De internasjonale døvelekene" er et IOK-støttet arrangement for døve. Lekene, som også blir kalt "døve-OL", er organisert av International Committee of Sports for the Deaf siden de første sommerlekene i 1924 i Paris i Frankrike. Fra 1949 ble det også innført vinterleker, da i Seefeld in Tirol iØsterrike Historie. Deaflympics arrangeres hvert fjerde år, og er med det det lengste vedvarende flersportsarrangement bak De olympiske leker. De første lekene i Paris, 1924, var de første internasjonale sportsarrangement for personer med funksjonshemning. Lekene har vært avholdt kontinuerlig med fire års intervaller siden starten, med unntak av opphold i forbindelse med andre verdenskrig. Fra 1949 ble også Deaflympics vinterleker etablert. Under de første lekene i Paris deltok 145 utøvere fra ni europeiske nasjoner. Under de 20. lekene i Melbourne, Australia, i 2005 oppgir Deaflympics nettsider at over 3200 utøvere og deaf athletes and officials from 67 nations" participated. Lekene fikk offisielt navnet "International Games for the Deaf" (Internasjonale leker for de døve) i 1924, og frem til 1965. Fra 1966 til 1999 ble navnet endret til "World Games for the Deaf" (Verdenslekene for døve). Siden 2000 har lekene hatt sitt nåværende navn, "Deaflympics". På norsk er begrepet Døve-OL etablert som navn på lekene. Utøverne som kvalifiserer for lekene må ha en hørselshemming på minst 55 db på det øret med best hørsel. Høreapparater, cochleaimplantat og lignende er ikke tillatt brukt i konkurransene, for at alle utøverne skal stille likt. Arrangørland og -byer. Følgende lister gi en historisk oversikt over arrangørlandene og vertsbyene til Deaflympics' sommerleker og vinterleker. The Tables. The Tables var et indie-pop-band fra Oslo som ble etablert i 1988 av Bartleby (Tore Sørensen), Reg Trademark (Ståle Caspersen) og Robert Birdeye (Steinar Buholm). Utgivelser. De tre spilte inn en firespors EP ved navn "The Diary EP". Denne ble utgitt i 1000 kopier på det nystartede plateselskapet Voices of Wonder. Like etter ble Mono (Benedikte Sterner) og Sandy Shore (Kjersti Gravklev) med i bandet. I 1990 kom flexisinglen "The Lantern Light". Denne fulgte med i et eksemplar av tidsskriftet Vinyl, og kom også i et lite opplag utenom bladet. Det ble også laget to kassetter beregnet på gruppas fanklubb: "From Trash To Gloss" som inneholdt 14 spor, og "Live At Bootleg" med ni spor. I 1989 spilte de fem inn musikkalbumet "Shady Whims & Obstacles" i Endless Sound Studio, som nettopp hadde blitt startet av Eystein Hopland og Ulf Knudsen fra bandet Sister Rain. "Shady Whims & Obstacles" var det første albumet som ble spilt inn i dette studioet. Albumet skulle egentlig utgis på plateselskapet Voices of Wonder, men etter at det var ferdig innspilt, var bandet og plateselskapet så uenige at samarbeidet opphørte. LP-en ble derfor gitt ut på The Tables' eget plateselskap Schtooopid Records. LP-en ble utgitt i 1990, og fikk svært gode anmeldelser både i Norge og i utlandet. Den franske avisa Libération kalte The Tables «Beatles i lommeformat», mens Mick Dillingham i magasinet Bucketfull of Brains mente albumet inneholdt en overflod av ideer og psykedeliske eventyr. I 1997 kom albumet "Holiday At Wobbledef Grunch", og i 2003 ga bandet ut albumet "Nevermynd The Hillocks (Treble Without A Cause)". Megapodagrionidae. Megapodagrionidae er en gruppe av øyenstikkere som hører til gruppen vannymfer (Zygoptera). Utseende. Små til meget store, slanke vannymfer, vanligvis med mer eller mindre metallfarget kropp og klare vinger. Vingene har en markert "stilk" ved roten og et tydelig men kort vingemerke i spissen. De kan kjennes på at de hviler ved vingene vidt spredt, ikke sammenfoldet som de fleste andre vannymfer. Larvene har et temmelig stort, rektangulært hode og tre bladformede gjelleblader i bakenden som holdes flatt. Levevis. Larvene lever i ferskvann og er rovdyr som fanger små, virvelløse dyr. De fleste lever i lever og bekker, men det er også en del arter som lever i myrer og myrsig, og i vannfylte hulrom i trær. Hunnen legger sine egg på planter under vannet, mens dette skjer blir hun gjerne bevoktet av hannen. Ionela Târlea. Ionela Târlea (som gift "Târlea-Manolache", født 9. februar 1976 i Râmnicu Vâlcea) er en rumensk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint og hekkeløp. Târleas ble juniorverdensmester på 400 meter hekk i 1994. Hun deltok i VM 1995 i Göteborg og kom på sjuende plass. Hun deltok også i OL 1996 i Atlanta, der hun igjen kom på sjuende plass på 400 meter hekk. Hun vant sin første mesterskapsmedalje som senior da hun ble europamester på 400 meter hekk under EM 1998 i Budapest, og året etter ble hun innendørsverdensmester på 200 meter. Târlea deltok i OL 2000 i Sydney der hun ble nummer seks. I VM 2001 i Edmonton ble hun igjen nummer seks, men i EM året etter gikk hun til topps i hekkeøvelsen. Den beste plasseringen i et utendørs-VM kom i Paris 2003 der hun ble nummer fire. I sitt tredje OL (Athen 2004) tok hun sølv, bare slått av hjemmefavoritten Faní Halkiá. I VM 2007 i Osaka deltok hun i tre øvelser (200 meter, 400 meter og 400 meter hekk), men greide ikke å kvalifisere seg til noen av finalene. I sitt fjerde OL (Beijing 2008) konkurrerte hun bare på 200 meter, og ble utslått i kvartfinalen. Økonomiregelverket for staten. Økonomiregelverket for staten er interne, overordnede regler for hvordan statens økonomiske virksomhet skal innrettes. På øverste nivå i økonomiregelverket er "Reglement for økonomistyring i staten" («reglementet»), fastsatt av Kongen i Statsråd i 2003. Finansdepartementet har, jf. reglementet § 3, fastsatt utfyllende regler i "Bestemmelser om økonomistyring i staten" («bestemmelsene») og i rundskriv. "Reglementet" skal blant annet sikre at midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, at fastsatte mål nås, midlene brukes effektivt og statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte. Det er videre et krav om at alle virksomheter opptrer i samsvar med lover og regler, inkludert etiske regler, og har styring, kontroll og forvaltning som er tilpasset vesentlighet og risiko. Overordnede organer pålegges å kontrollere at underliggende virksomheter utfører sine oppgaver på en forsvarlig måte, og at tilskuddsmottakere oppfyller vilkårene. For å få informasjon om måloppnåelse, effektivitet og resultater skal alle virksomheter gjennomføre evalueringer på sine ansvarsområder. Finansdepartementet har i hovedsak delegert forvaltningen av økonomiregelverket til Direktoratet for økonomistyring (DFØ), med unntak av bestemmelsenes kapittel 1 om departementenes styring av underliggende virksomheter. DFØ veileder om hvordan regelverket skal forstås. Kang Youwei. Kang Youwei (kinesisk: 康有為, pinyin: "Kāng Yǒuwéi", Wade-Giles: "K'ang Yu-wei"; født 19. mars 1858 i Foshan i provinsen Guangdong i Kina, død 31. mars 1927 i Qingdao i provinsen Shandong) var en kinesisk reformator og forfatter. Han ble utdannet etter det gamle kinesiske eksamenssystemet og nådde helt til topps i det systemet. Omkring 1888 begynte Kang Youwei å forfatte politiske småskrifter. I dem gikk han inn for et energisk reformarbeide på konfuciansk basis som redning fra européernes erobringslyst, men med bruk av vestens hjelpemiddel. Som forbilde holdt han frem reformarbeidet i Japan fra 1868. Kang dannet etter den første sino-japanske krig et reformselskap, ble kalt til Beijing og trådte der i personlig berøring med Guangxu-keiseren, som ble fascinert av hans tanker. Det var under Kangs påvirkning at keiseren fra juni til september 1898 utferdiget 27 reformedikt (Hundredagersreformen), noe som vakte livlige bekymringer innen embetsmannkretser og foranlediget den palassrevolusjon i september samme år som gav enkekeiserinnen Cixi tilbake den faktiske regjeringsmakten. Flere reformvenner ble halshogd, og Kang flyktet på et engelsk fartøy til Japan. Han forble i landflyktighet til den kinesiske revolusjon i 1912 og besøkte imens blant annet USA. Under sitt eksil besøkte Kang også Sverige flere ganger och kjøpte i 1906 Korsholmen, en øy utenfor Saltsjöbaden, der han bodde en tid sammen med sin datter. Etter hjemkomsten gjorde Kang, som var blitt avløst av yngre menn som reformleder, seg bemerket blant annet ved et memorandum i 1917 der han innstendig gikk inn for at Kina skulle holde seg nøytralt under Første verdenskrig. Falkland Islands Company. Falkland Islands Companys historiske bygning i Stanley. Falkland Islands Company (FIC) er et selskap tilholdene på Falklandsøyene. FIC har også et kontor i London som yter støttetjenester, blant annet innkjøp og administrasjon av eksport. Historie. Firmaet ble etablert i 1851 av Alexander Ross Lafone og engasjerte seg opprinnelig i jordbruk og handel. I over 100 år var hovednæringen salg av ull fra selskapets mange sauefarmer. I 1945 eide FIC 4 900 km² jord på Falklandsøyene og dreve både forretninger og rederi. I 1962 ble selskapet notert på London-børsen. Etter flere salg, ble selskapet igjen uavhengig i 1997 gjennom etableringen av Falkland Islands Holdings. I mellomtiden var jordbrukseiendommene solgt til myndighetene på Falklandsøyene. Sebragås. Sebragås eller Magellangås ("Chloephaga picta") er et sør-amerikansk medlem av andefamilien Anatidae. Hannfugler har hvitt hode og bryst, mens hunnene er brune med svart-stripete vinger og gule føtter og kan forveksles med brunhodegås. Fuglene blir 60–72 cm lange og veier 2,7–3,2 kilo. De forekommer på åpne gressletter. Underarten "Chloephaga picta leucoptera" (engelsk: "Upland Goose") er endemisk på Falklandsøyene med en populasjon på om lag 60 000 hekkende par. Maskeblomstfamilien (roman). "Maskeblomstfamilien" er en roman fra 2003 av Lars Saabye Christensen. Handling. "Maskeblosmtfamilien" handler om en ung gutt ved navn Adrian. Han sliter på det sosiale plan og blir tidlig satt på prøvelser ettersom hans far dør mens Adrian bare er 12 år gammel. Han får etter hvert ansvaret for moren som innesluttet lukker seg inne og forsvinner med sine egne problemer, så Andrians tante blir en ny støttespiller i familien etter at hun får ansvaret for gutten. Det viser seg at oppgaven ikke blir så lett for tanten; Adrian er en forstyrret gutt som har behov for å tøye grenser og teste tillitsbånd. Han går gjennom mange prøvelser i livet som former han på sin egen, ikke nødvendigvis beste måte. Den ble filmatisert i 2010 med Maria Bonnevie i den kvinnelige hovedrollen. The Snapper (film). "The Snapper" er en irsk dramafilm fra 1993, regissert av Stephen Frears med Tina Kellegher og Colm Meaney. Filmen er basert på novellen med samme navn av den Irske forfatteren Roddy Doyle, om Rabbitte-familien og deres indre opplevelser og problemer. Thallium-drapet i Trondheim. Thallium-drapet i Trondheim var et giftdrap som fant sted i 1999. En norsk ingeniør forgiftet sin tidligere kjæreste med det giftige tungmetallet thallium. Han vedkjente å ha utført udåden. Tidlig på 1990-tallet innledet ingeniøren Terje Wiik og en nabokvinne et forhold. I januar 1999 ble kvinnen lagt inn på Regionsykehuset i Trondheim etter å ha hatt sterke smerter over en lengre periode, og legene påviste at hun var forgiftet av tungmetallet thallium. Politiet beslagla en flaske konjakk hjemme hos henne, og analysene påviste giften thallium. 1. februar samme år ble Wiik pågrepet. Han nektet først kjennskap til saken, men dagen etter ble han varetektsfengslet, da politiet fikk bekreftet at han hadde bestilt 125 gram thallium gjennom sin arbeidsgiver Statoil. Wiik erkjente så å ha forgiftet både brus og konjakk ekskjæresten. Wiik forgiftet henne ved minst tre anledninger. Hun døde 17. februar 1999 av forgiftningen. I retten hevdet Wiik å ha forgiftet sin kjæreste for å stimulere en Florence Nightingale-effekt der pasienten skulle få sympati for sin omsorgsperson. I 1999 ble Wiik dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drap. Frostating Lagmannsrett reduserte dommen til 21 års fengsel. Svarthalssvane. Svarthalssvane ("Cygnus melancoryphus") er et sør-amerikansk medlem av andefamilien Anatidae. Hannfuglene blir 115–140 cm og 4,5–6,7 kg, hunnfuglene 102–124 cm og 3,5–4,4 kg. De hekker ved ferskvannssjøer og næringen består av akvatisk vegetasjon og virvelløse dyr. Fuzzylogikk. Fuzzylogikk innebærer at man baserer avgjørelser på 'godt nok' eller 'nær nok' vurderinger. Det finnes mange former for Fuzzylogikk og mange ulike algoritmer for å beregne nærhet. Et eksempel er innen navnematching. En person som heter Petter Hansen kan feilaktig registreres som Peter Hansen eller Petter Hanssen. Dermed kan dubletter i registere oppstå, og man får behov for å slå sammen variasjoner av ett individ. Nå er kun navn en svak indikasjon alene, men om man vet feks alder og adresse også øker sannsynligheten for match. I Fuzzylogikk ville man feks kunne slå sammen dobbeltregistreringer på personer med samme eller nesten samme navn, gitt at alder og adresse eller nesten samme adresse stemmer. Anne Merete Steensland. Anne Merete «Menne» Steensland (født 3. februar 1953) er en norsk forretningskvinne. Steensland er medlem av bedriftsforsamlingen i Norsk Hydro ASA. Hun er også styremedlem i en rekke firmaer innen shipping, eiendom og finans. Steensland er medeier i Stavanger Aftenblad, SR-Bank og Sandnes Sparebank, og har rekke eiendommer i Stavanger. Privatliv. Anne Merete Steensland er datter av skipsmegler Inge Steensland. Sigrid Syvertsen. Sigrid Marie Syvertsen (født 1885, død 1974) var en norsk typograf, politiker og kvinneaktivist. Som utdannet typograf var hun organisert og ble med i Arbeiderpartiets kvinneforening og For Arbeiderpartiet satt hun 1919-59 i Oslo bystyre. Syvertsen var i styret for Oslo Samvirkelag og satt i sentralstyret for DS «Romsdal» (1889). DS «Romsdal», senere «Fjørtoft» var i perioden 1889-1955 en lokalrutebåt i fart i Møre og Romsdal. Skuddpremie. Skuddpremie er fellesnavn for belønninger fra det offentlige for avliving av «skadevilt». Det har gjerne vært kommunalt anliggende å få tatt ut flest mulig rødrev, villmink, jerv og andre predatorer, som enten tok husdyr, eller reduserte mengden jaktvilt, som hare og skogsfugl. Også kråke og skjære har blitt regnet med. Vanlig måte å kreve skuddpremie på, er ved å legge fram en avhogd fot eller to som bevis for drapet. Flere av artene en før ga skuddpremie for, er nå fredet. Falklandssmett. Falklandssmett ("Troglodytes cobbi") er en fugl i gjerdesmettfamilien. Den forekommer bare på Falklandsøyene, der det hekker om lag 2 000 par. Den blir om lag 13 cm lang. Hann- og hunnfuglene er relativt like av utseende. Ian Bel. Ian Bel er en norsk indiemusiker. Han har utgitt albumene "Limelight" i 2005 og "Dubious Believer" i 2006. Albumene ble utgitt på UNO Record Company Norway og distribuert via MUDI. Liste over stortingsrepresentanter 2009–2013. __NOTOC__ Liste over alle stortingrepresentanter i perioden 2009 til 2013. Listen omfatter alle som ble valgt til Stortinget ved stortingsvalget 2009, 14. september 2009. Det er totalt 169 representanter, fordelt på 64 til Arbeiderpartiet, 41 til Fremskrittspartiet, 30 til Høyre, 11 til Sosialistisk Venstreparti, 11 til Senterpartiet, 10 til Kristelig Folkeparti, og 2 til Venstre. Det velges 150 distriktsmandater i tillegg til ett utjevningsmandat fra hvert fylke (i alt 19). I henhold til Grunnlovens paragraf 68, tiltrer de nye stortingsrepresentantene den første «søgnedagen» (virkedagen) i oktober, altså torsdag 1. oktober 2009. Gjennomsnittsalderen til stortingsrepresentantene ved tiltredelse var 47 år. Senterpartiets representanter var de yngste, med en gjennomsnittsalder på 38 år, mens Venstres representanter var de eldste, med 50 år i snitt. Yngste representant var Mette Hanekamhaug (Frp) fra Møre og Romsdal, født 4. juni 1987 (23 år ved tiltredelse), mens den eldste var Arne L. Haugen (Ap) fra Sør-Trøndelag, født 25. juli 1939 (71 år ved tiltredelse). Se fordeling etter alder for hvert parti. Den fylkesvise oversikten nedenfor følger samme rekkefølge og alfabetiseringsprinsipp (som "Agder, Vest") som representantenes plassering i stortingsssalen. Listen viser derfor også partienes oppslutning i det enkelte fylke, ved at den første representanten i hvert fylke kommer fra det partiet som fikk flest stemmer i fylket. Deretter følger representantene etter den beregningsmetode som brukes. Ved norske stortingsvalg brukes en modifisert versjon av St. Laguës metode; dette forklarer også hvorfor representantene fra det enkelte fylke ikke er samlet partivis. Navn på representanter markert med rosa farge er utjevningsmandater. Eksterne lenker. Stortingsrepresentanter 2005-2009 Alice Brown. Alice Regina Brown (født 20. september 1960 i Jackson, Mississippi) er en amerikansk tidligere sprinter. Karrierens høydepunkt er sølvmedaljen på 100 meter i OL 1984 i Los Angeles, med tiden 11,13 s. I det samme mesterskaper vant hun gullmedalje på 4 x 100 meter, på tiden 41,60, over et sekund foran toer Canada. Nytt gull ble det på kortstafetten under Seoul-OL 1988, denne gang foran Øst-Tyskland. Mongolske språk. Mongolske språk er en språkgruppe som tales i det østlige Sentral-Asia og Sibir, samt områdene omkring Kalmykia. Den innbefatter mongolsk, som er hovedspråket i de fleste deler av Mongolia, og som tales av 5,2 millioner mennesker (2005) i Mongolia og Indre Mongolia. Mongolske språk er noen ganger gruppert sammen med tyrkiske språk og tungusiske språk som en del av den større altaiske språkfamilien. I Mongolia skrives mongolsk med kyrillisk ortografi (Монгол Хэл), mens man i det Indre Mongolia benytter den vertikale uighuriske skriften ("Mongγol Kele"). Tibe T. Tibe T er et reklamebyrå som holder til i Trondheim. Byrået ble etablert i 1996 under navnet Byrå 96. Byrået har vokst betraktelig de senere åra og er i dag en del av Skandinavias største kommunikasjongruppe, A-Com. Chandra Cheeseborough. Chandra Danette Cheeseborough (født 10. januar 1959 i Jacksonville, Florida) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver (sprinter), best kjent for suksessen på hjemmebane under OL 1984 i Los Angeles. Karriere. Hun var tidlig en lovende sprinter, og allerede som 16-åring satte hun amerikansk rekord på 200 meter, da hun vant øvelsen under de Panamerikanske leker i 1975 på tiden 22,77. I 1976 under det nasjonale mesterskapet løp hun 100 meter på 11,13 og satte dermed ny amerikansk juniorrekord. Gjennombruddet på 400 meter kom i 1984, med to amerikanske rekorder på distansen, og sølv under OL på hjemmebane. Tiden 49,05 i OL-finalen ble karrierens raskeste. Cheeseborough ble samtidig historisk med å ta gull på både 4 x 100 meter og 4 x 400 meter. Hun ble dermed den første som vant begge stafettene i et OL. Kim Gallagher. Kim Ann Gallagher (11. juni 1964 i Philadelphia – 18. november 2002 i Oreland) var en amerikansk friidrettsutøver, best kjent for medaljene på 800 meter i to påfølgende OL (1984 og 1988). Under OL på hjemmebane i 1984 tok hun sølv bak rumenske Doina Melinte. Fire år senere, etter karrierens raskeste løp, 1.56.91, ble det bronsemedalje etter øst-tyskerne Sigrun Wodars (vinner) og Christine Wachtel. Gallagher døde i 2002 av kreft. Rebellion (Sonic Syndicate-EP). "Rebellion" er navnet på den kommende EP-en til det svenske melodic death metal-bandet Sonic Syndicate. Det kommer til å være den første utgivelsen fra bandet med deres nye vokalist, Nathan J. Biggs. EP-en vil bli sluppet den 6. november 2009 og kommer til å inneholde to helt nye sanger fra bandet. Det antas at de andre sangene (hvis det er) kommer til å være live-inspillinger eller ny-innspilte versjoner av deres gamle sanger sammen med deres nye sanger. Den første singelen, «Burn This City», blir sluppet 25. september 2009. Fița Lovin. Fița Lovin (født 14. januar 1951 i Braniștea, Galați) er en rumensk tidligere friidrettsutøver (mellomdistanseløper), best kjent for å ha vunnet bronsemedalje på 800 meter under OL 1984 i Los Angeles. Hun har også sølvmedalje på 1500 meter fra innendørs-VM 1985. Keith Floyd. Keith Floyd (født 28. desember 1943, død 14. september 2009) var en engelsk kokk som ledet en rekke matprogrammer på BBC og gav ut en stor samling kokebøker og reisebøker. Han tjenestegjorde som sekondløytnant (tilsvarer den norske fenrik) i Royal Tank Regiment i den britiske armeen. Sitt voksne liv levde Floyd i den franske byen Avignon. Han var gift fire ganger, alle ekteskapene endte i skilsmisse. Corrosion of Conformity. Corrosion of Conformity (også kjent som C.O.C.) er et amerikansk heavy metal-band fra Raleigh, North Carolina, som ble grunnlagt i 1982. Tidlige år (1982–1987). Corrosion of Conformity (C.O.C.) ble grunnlagt i Raleigh, North Carolina av bassist og vokalist Mike Dean, gitarist Woody Weatherman og trommis Reed Mullin tidlig på 80-tallet. Deres 20 spor lange, hardcore punk-orienterte debut, "Eye for an Eye"—det eneste albumet med vokalist Eric Eycke—ble gitt ut i 1984 (senere gjenutgitt av Caroline Records i 1990). Snart etter forlot Eycke bandet, og C.O.C. fortsatte med Dean og Mullin som vokalister i oppfølgeren i 1985, "Animosity". I 1987 rekrutterte COC Simon Bob Sinister fra felles Carolina-band, Ugly Americans. Bandets utgivelse i 1987, "Technocoracy" viste en hektisk blanding av thrash fra COC med en mye renere stemme enn før. Mike Dean forlater bandet, pause, og "Blind" (1987 - 1992). Mike Dean frlot bandet i 1987, og Simon Bob gikk snart samme veien, noe som etterlot COC i ruiner ett par år. De gjenstående medlemmene fikk seg en ny oppstilling, og postet en etterlysning i Flipside Fanzine for en vokalist som lignet på "James Hetfield or Ozzy Osbourne". Caroline Records gav på denne tuden ut noen spor med Mike som synger på EP, som de kalte for "Six Songs With Mike Singing". Etter å ha lett lenge, ble Karl Agell rekruttert som vokalist, Phil Swisher som bassist og Pepper Keenan som andregitarist. COC beveget seg mer mot en simpel heavy metal-lyd. Innen 1991s "Blind" hadde de blitt et skikkelig heavy metal-band. "Blind" var det første albumet av COC som fikk oppmerksomhet på den store scenen. Videoen for "Vote With A Bullet" ble sendt på MTV, og albumet nådde Billboard Heatseekers-listene tidlige i 1992. Albumet har solgt rundt 250.000 kopier i USA per dags dato. "Deliverance" og "Wiseblood" (1993 - 1998). I 1993 forlot Agell og Swisher bandet, og grunnla Leadfoot. Dean kom tilbake, og Keenan tok over som vokalist. Det neste året skrev COC kontrakt med Columbia Records, og utgivelsen av "Deliverance" førte bandet videre mot Southern metal, en lyd som også ble ført videre i "Wiseblood" og "America's Volume Dealer". I 1994 dukket sangen deres, "Big Problems" opp på lydsporet til Clerks. Sangen "Clean My Wounds" kunne høres på. "Deliverance" var bandets mestselgende album. Dette var hovedsakelig fordi singlene "Albatross" og "Clean My Wounds" kom inn på Top 20 på rockeradio, og album tilbrakte nesten fire måneder på Billboard Top 200, med høyeste plassering som 155. På Heatseekers-listen kom den på #5, og varte nesten i ett år på den listen. Salg i USA for albumet var like over 440,000 ved slutten av 2005, og albumet kommer sannsynligvis til å få gull-sertifisering. "Wiseblood" ble gitt ut i oktober, 1996. Til tross for at den fikk en Topp 30-radiohit, med "Drowning In A Daydream", samt en verdensomspennende turne med MEtallica, nådde ikke dette albumet samme salgstall som det forrige. Totale salg i USA er bare like over 150,000. COC ble nominert til Grammy Award i "Best Metal Performance" for sangen "Drowning In A Daydream". "America's Volume Dealer" og "In the Arms of God" (1999 - 2006). Snart etter utgivelsen av "Wiseblood" ble COC droppet av Columbia, og gikk videre til Sanctuary Records. Bandet gav ut sitt første album for dette plateselskapet, "America's Volume Dealer", i november, 2000. Albumet var en enda større kommersiell tabbe en Wiseblood, og nådde ikke engang Billboard Top 200. Singelen "Congratulations Song" skaffet derimot bandet nok en Topp 30-hit. Ingen videoer bla laget for dette albumet. Mullin forlot badnet i 2001. Siden da har bandet jobbet med en serie trommere: Jimmy Bower fra Eyehategod, lokale Merritt Partridge, Stanton Moore fra Galactic, og Reeds tidligere trommetekniker, Jason Patterson, som hadde spilt trommer i Cry of Love. I april 2005 gav COC ut "In the Arms of God". Albumet gjorde det mye bedre en de to tidligere, og debuterte som nummer 108 på Billboard Top 200, og toppet Heatseekers-listen. Dette var uten en eneste radiohit fra albumet. En video ble laget for sangen "Stonebreaker", som ble sendt på MTV2s nylig gjenoppstartede "Headbanger's Ball". Bandet brukte resten av året på å turnere i USA og Canada. De var oppvarmingsband for Motörhead og Disturbed, og spilte også turneer med Crowbar, Fu Manchu, Alabama Thunderpussy og Danko Jones. En europeisk turne var planlagt til september/oktober 2005, men ble kansellert etter at Orkanen Katrina ødela Keenans adopterte hjemby, New Orleans. En turne i Storbritannia med Clutch begynte i januar 2006. Nyere historie (2007 - nå). Bandet er for øyeblikket på pause mens Pepper spiller inn og turnerer med Down. Fra mars 2009 har Karl Agell og Reed Mullin gårr på turne med Jerry barrett, Scott Little og Jason Browning som "COC-Blind", og spiller Blind-albumet. Det har vært rykter om at COC-Blind skal lage originalt materiale fremover. Reed Mullin og Mike Dean sammen med Jason Browning er også på turne i et nytt band med "Righteous Fool". Samarbeid/sideprosjekter. Bandet har også jobbet sammen med flere andre artister: James Hetfield fra Metallica hjalp til med stemmen på "Man or Ash" fra "Wiseblood"; Warren Haynes fra Allman Brothers' Band og Gov't Mule spilte gitar på "Stare Too Long" fra "America's Volume Dealer"; og Stanton Moore fra Galactic spilte trommer på "In the Arms of God". Medlemmer fra COC har også vær med på flere samarbeid: Keenan spiller gitar med supergruppen Down, og Dean sang på et spor kalt "Access Babylon" på Dave Grohls Probot-prosjekt. Pepper spiller gitar på Metallicas Garage Inc., og synger andre verset på Lynyrd Skynyrd sin "Tuesday's Gone". Han er også med i Metallica sin dokumentar, "Some Kind of Monster", hvor han prøvespiller som erstatning for Jason Newstead. Wendy Smith-Sly. Wendy Smith-Sly (født 5. november 1959 i Hampton, London) er en britisk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 3000 meter. Karrierens desiderte høydepunkt var sølvmedaljen fra distansen under OL 1984 i Los Angeles. Lynn Williams (friidrettsutøver). Lynn Williams (født 11. juli 1960 i i Regina, Saskatchewan) er en canadisk tidligere mellomdistanseløper som hovedsakelig konkurrerte på 3000 meter. Karrierens desiderte høydepunkt var bronsemedaljen fra distansen under OL 1984 i Los Angeles. Fire år senere kom hun på femteplass på 1500 meter under OL i Seoul. Perilestidae. Perilestidae er en gruppe av øyenstikkere som hører til gruppen vannymfer (Zygoptera). Utseende. Små (ca. 50 mm lange), spinkle vannymfer. De kjennes lettest på at bakkroppen er svært lang og tynn og når langt bakenfor vingespissene. Vingene er klare og har en markert "stilk" ved roten, nær spissen et markert men kort vingemerke. Larvene er temmelig slanke med lange, spinkle bein og avrundede gjelleblader. Levevis. Perilestidae lever i tropisk regnskog i Sør- og Mellom-Amerika. Benita Fitzgerald. Benita Fitzgerald-Brown (født 6. juli 1961 i Warrenton, Virginia) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 100 meter hekk. Karrierens desiderte høydepunkt er gullmedaljen på korthekken fra OL 1984 på hjemmebane. Hun løp på den nokså ordinære tiden 12.84 s, men på grunn av østblokkens boikott deltok ikke flere av de antatt sterkeste løperne, som dagens verdensrekordholder Jordanka Donkova, så det holdt til gull med 0.04 s foran forhåndsfavoritten Shirley Strong. Shirley Strong. Shirley Elaine Strong (født 18. november 1958 i Cuddington, Cheshire) er en britisk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 100 meter hekk. Karrierens desiderte høydepunkt er sølvmedaljen på korthekken fra OL 1984. Hun løp på den nokså ordinære tiden 12.88 s, men på grunn av østblokkens boikott deltok ikke flere av de antatt sterkeste løperne, som dagens verdensrekordholder Jordanka Donkova, så det holdt til sølv, 0.04 s bak amerikanske Benita Fitzgerald. Fitzgerald løp sitt livs løp, så sølvmedalje var trolig en liten skuffelse for forhåndsfavoritten Strong. Kim Turner. Kim Turner (født 21. mars 1961 i Birmingham, Alabama) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 100 meter hekk. Karrierens desiderte høydepunkt er bronsemedaljen på korthekken fra OL 1984 på hjemmebane. Hun løp på den svært ordinære tiden 13.06 s, men på grunn av østblokkens boikott deltok ikke flere av de antatt sterkeste løperne, som dagens verdensrekordholder Jordanka Donkova, så det holdt til delt bronse sammen med franske Michèle Chardonnet. Michèle Chardonnet. Michèle Chardonnet (født 27. oktober 1956 i Toulon) er en fransk tidligere friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerte på 100 meter hekk. Karrierens desiderte høydepunkt er bronsemedaljen på korthekken fra OL 1984. Hun løp på den svært ordinære tiden 13,06, men på grunn av østblokkens boikott deltok ikke flere av de antatt sterkeste løperne, som dagens verdensrekordholder Jordanka Donkova, så det holdt til delt bronse sammen med amerikanske Kim Turner. Pseudolestidae. Pseudolestidae er en gruppe av øyenstikkere som hører til gruppen vannymfer (Zygoptera). Utseende. "Pseudolestes mirabilis" er en umiskjennelig vannymfe. Bakvingene er mye kortere enn forvingene og sterkt fargede. På oversiden er de farget i svart og oransje, på undersiden er de oransje områdene kledt med bittesmå, hvite skjell slik at fargen blir svart og hvit. "Rhipidolestes-"artene, som gjerne blir regnet til familien Megapodagrionidae, er slanke vannymfer med meget lang bakkropp. Systematisk inndeling. Ofte blir "Lestomima" og "Rhipidolestes" regnet til familien Megapodagrionidae. Pseudolestidae har i så fall bare én art, "Pseudolestes mirabilis." Judith Brown-King. Judith «Judi» Lynne Brown-King (født 14. juli 1961 i Milwaukee, Wisconsin) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 400 meter hekk. Karrierens desiderte høydepunkt er sølvmedaljen på distansen fra OL 1984 på hjemmebane. I tillegg vant hun to gullmedaljer på langhekken fra de Panamerikanske leker (1983 og 1987). I 1987 ble hun kåret til "Sportsman of the year" av Sports Illustrated for sitt samfunnsengasjement. X-102. X-102 er en dansk seilbåt konstruert av Niels Jeppesen. Det ble angivelig laget totalt 174 stykker X-102 i perioden 1981–87. Byggenr. 1 til 50 er Mk 1-versjon (1981–83) og nr. 50–174 er Mk 2-versjon (1983–87). X-102 ble designet i henhold til IOR regler. Tord Dale. Tord Dale (født i 1978) er en norsk sykepleier og politiker som representerer Arbeiderpartiet. Dale var politisk rådgiver for for statsråd Anniken Huitfeldt i Barne- og likestillingsdepartementet i 2009, og fra juni 2010 til 2012 politisk rådgiver for statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen i Helse- og omsorgsdepartementet. Fra 3. mars til 11. mai 2011 vikarierte han som statssekretær i samme departement. Fra 2012 er han politisk rådgiver for Lisbeth Berg-Hansen i Fiskeri- og kystdepartementet. Dale har arbeidet som sykepleier i Helse Førde. Han har flere verv og sittet to perioder (4 år) i sentralstyret i AUF og en periode som representant i Sogn og Fjordane fylkesting for Arbeiderpartiet. Pietro Speciale. Pietro Speciale (født 29. september 1876 i Palermo, død 9. november 1945 i Palermo) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Speciale vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass i den individuelle konkurransen i florett bak sin landsmann Nedo Nadi. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, ble han olympisk mester i fekting. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i florett. Roberto Moya. Roberto Moya (født 11. februar 1965) er en spansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i diskoskast. Han konkurrerte for Cuba til og med 2001, da han ble spansk statsborger. Moyas fremste meritt er bronsemedaljen fra OL 1992 i Barcelona. Han har også en gullmedalje fra de panamerikanske lekene i 1995. Percival Davson. Percival May Davson (født 30. september 1877, død 5. desember 1959) var en britisk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Davson vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass, bak Belgia, i lagkonkurransen i kårde. Synlestidae. Synlestidae er en gruppe av øyenstikkere som hører til gruppen vannymfer (Zygoptera). Familien har også vært kalt Chlorolestidae, men navnet Synlestidae er eldre og bør derfor brukes. Utseende. Ganske store, slanke, metallisk fargede vannymfer. Noen har fargede bakvinger, hos andre er begge vingepar klare. Systematisk inndeling. Arten "Chorismagrion risi" har vært regnet med her, men blir i dag gjerne ført til en familie for seg, Chorismagrionidae. Sydney Martineau. Sydney Martineau (født 6. januar 1863, død 1945) var en britisk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Martineau vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass, bak Belgia, i lagkonkurransen i kårde. Cristeana Cojocaru. Cristeana Cojocaru (født 2. januar 1962 som "Matei") er en rumensk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 400 meter hekk. Hennes fremste meritt er bronsemedaljen på langhekken fra OL 1984 i Los Angeles, bak Nawal El Moutawakel (gull) og Judith Brown-King. Cojocaru er tre ganger rumensk mester på 400 meter hekk (1982–1984), samt en gang på 400 meter (1983). I 1985 vant hun 800 meter under innendørs-VM i Paris. Arthur Everitt. Arthur Francis Graham Everitt (født 27. august 1872 i Paddington, død 10. januar 1952) var en britisk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Everitt vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass, bak Belgia, i lagkonkurransen i kårde. George van Rossem. George van Rossem (født 30. mai 1882 i Haag, død 14. januar 1955) var en nederlandsk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen. Van Rossem vant to olympiske bronsemedaljer i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på de nederlandske lagene som kom på tredje plass i lagkonkurransen i både sabel og kårde. Gamleveien (Ringerike). Gamleveien er et tettsted med største delen i Ringerike kommune i Buskerud og som strekker seg inn i Jevnaker kommune i Oppland. Tettstedet har totalt innbyggere per 1. januar. Tettbebyggelsen av Åsbygda som grenser til Jevnaker, utgjør hoveddelen av tettstedet. Joni Huntley. Joni Luann Huntley (født 4. august 1956 i McMinnville, Oregon) er en amerikansk tidligere høydehopper, best kjent for å ha vunnet bronsemedalje under OL 1984 i Los Angeles, med karrierens høyeste hopp, 1,97 meter. Ingebjørg Godskesen. Ingebjørg Amanda Godskesen (født 26. mai 1957) er en norsk politiker (FrP). Hun har sittet på Stortinget for Aust-Agder siden 2009, da hun var 1. kandidat for Aust-Agder Fremskrittsparti. Godskesen satt i Arendal bystyre fra 2003 til 2009, og var medlem av planutvalget og formannskapet, samt kommunens miljø-, kultur- og næringskomité. Hun har også vært fylkesstyremedlem i KS Agder. Godskesen sitter i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité (2009–2013). Bakgrunn. Godskesen har fagbrev innen økonomi fra Økonomisk gymnas fra 1977, og har fullført studium i data og Internett fra Høgskolen i Agder fra 1978. Hun jobbet innenfor administrasjon og kontor i NSB fra 1977 til 1986, da hun startet firmaet ABC-Text Økonomi. Hun gikk over til å bli salgskonsulent for Dagligvareservice i 1995. Heltidsansatt som distriktssekretær i Fremskrittspartiet fra 2003, og regionsekretær fra 2007. Godskesen er bosatt på Nedenes i Arendal og har samboer og fire egne barn, tre jenter og en gutt. Willem Hubert van Blijenburgh. Willem Peter Hubert van Blijenburgh (født 11. juli 1881 i Zwolle, død 14. oktober 1936 i Bilthoven) var en nederlandsk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Van Rossem vant to olympiske bronsemedaljer i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på de nederlandske lagene som kom på tredje plass i lagkonkurransen i både sabel og kårde. Sue Hearnshaw. Susan Christina Hearnshaw (født 26. mai 1961 i Liversedge, West Yorkshire) er en engelsk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i lengdehopp for Storbritannia. Karrierens desiderte høydepunkt var bronsemedaljen fra OL 1984 i Los Angeles, hvor hun var kun èn centimer bak sølvvinner Vali Ionescu. Røn. Røn er et tettsted i Vestre Slidre kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger mellom nordenden av Strondafjorden og sørenden av Slidrefjorden, omtrent syv kilometer sørøst for kommunesenteret Slidre. I Røn ligger barneskolen Røn skole, og her finnes også en idrettssplass og et butikksenter. Røn kirke ligger omtrent en kilometer nord for tettstedet. Hovednæringa i bygda er tradisjonelt jordbruk, men TINE meierier har et anlegg på plassen som sysselsetter mange. Leonardus Nardus. Leonardus «Leo» Nardus (født 5. mai 1868 i Utrecht, død juni 1955) var en nederlandsk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Nardus vant en olympisk bronsemedaljer i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på de nederlandske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Belgia og Storbritannia. Slidre. Slidre er et tettsted og administrasjonssenter i Vestre Slidre kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på østsiden av Slidrefjorden. I Slidre finner man blant annet et sykehjem, Slidredomen samt barne- og ungdomsskolen Slidre skole. Chorismagrionidae. Chorismagrionidae er en gruppe av øyenstikkere som hører til gruppen vannymfer (Zygoptera). Familien omfatter bare én kjent art. Utseende. "Chorismagrion risi" er en svært slank vannymfe, svart med hvite tegninger, med litt metallisk skinn. Bakkroppen er mye lengre enn vingene, som er klare med mørke vingemerker. Den kan kjennes på vingenes årenett. Det er to antenodale tverr-årer, og diskoidalcellen er spiss ytterst. I forvingen er denne cellen åpen ved roten. Levevis. Larvene lever under steiner og mellom døde blader i stilleflytende deler av bekker i tropisk regnskog i det nordlige Queensland. Systematisk inndeling. "Chorismagrion risi" har vært regnet til Synlestidae tidligere. Dirk Scalongne. Dirk Scalongne (født 12. desember 1879 i Amsterdam, død 1. april 1973 i Amstelveen) var en nederlandsk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Scalongne vant en olympisk bronsemedaljer i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på de nederlandske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Østerrike. Moane. Moane er et tettsted i Øystre Slidre kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger mellom Heggefjorden og Volbufjorden omtrent fire kilometer sørøst for kommunesenteret Heggenes. Hendrik de Iongh. Hendrik de Iongh (født 4. august 1877 i Dordrecht, død 9. august 1962 i Haag) var en nederlandsk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. De Iongh vant en olympisk bronsemedaljer i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på de nederlandske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Østerrike. Roa/Lunner. Roa/Lunner er et tettsted i Lunner kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av de to stedene Roa og Lunner. Roa er også administrasjonssenteret i Lunner kommune. Pseudostigmatidae. Pseudostigmatidae er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Denne familien, som bare finnes i Sør- og Mellom-Amerika bortsett fra én art i Afrika, omfatter noen slanke arter med vingespenn på opptil 19 cm, og kroppen opptil 13 cm lang, de er dermed i alle fall de lengste av alle øyenstikkere. De har en meget spesialisert økologi, de voksne vannymfene har spesialisert seg på å plukke edderkopper ut fra nettene sine. Utseende. Til dels svært store (vingespenn opptil 19 cm), meget langstrakte vannymfer. Vingene har gjerne store, fargede flekker i spissen. Bakkroppen er svært slank og tydelig lengre enn vingene. Kroppen er mørk med en svak, metallisk glans. Levevis. Pseudostigmatidae lever i tropisk regnskog og har meget spesialiserte levesett. Mens de fleste voksne øyenstikkere er generalister som fanger mange slags bytte, er denne familien sterkt spesialisert, såvidt man vet lever de bare av nett-byggende edderkopper som de plukker ut fra nettene. Vannymfen har en langsom, helikopter-lignede flukt og kan henge i ro i lufta. Når den har oppdaget og nærmet seg en edderkopp, flyr den først baklengs, så kjapt inn mot (men ikke i kontakt med) nettet, der den griper edderkoppen med de lange beina og napper den løs. De dreper edderkoppen, biter av beina og spiser den. På grunn av den spesielle flygeatferden unngår de å bli fanget i nettet, men bruker likevel gjerne litt tid på å fjerne nett-rester etterpå. Edderkoppnett som henger i solflekker er særlig utsatt for angrep, kanskje fordi vannymfen kan se disse bedre. De voksne insektene er temmelig langlivede, levetid på opptil 7 måneder i det voksne stadiet er kjent. Regnskog-miljøet der de lever har få steder med åpent vann, og såvidt man vet har alle disse artene sine larver i vannfylte hulrom i planter, såkalte phytotelmata. Eksempler på slike kan være vannet som samler seg inne i bladrosettene til planter i ananasfamilien (Bromeliaceae), vannfylte hulrom i trær, råtnede palmeblader fylt med vann og store, vannfylte fruktskall. Larvene (najadene) lever av andre dyr i disse hulrommene, for eksempel mygg- og fluelarver, rumpetroll og andre øyenstikkeres larver. Kvinna. "Kvinna" (færøysk for «kvinne») er Færøyenes eneste kvinnemagasin. Ansvarlig sjefredaktør er Lena L. Mohr, og magasinet utgis av Sansir. "Kvinna" ble første gang utgitt 11. november 2004, noe som ble offentliggjort ved et arrangement på Listasavn Føroya. Den 13. november ble det arrangert en kvinneaften på Hotel Føroyar med ca. 300 deltagere (kun kvinner), hvorav enkelte reiste helt fra Danmark. I forbindelse med den første utgaven lanserte "Kvinna" også en musikk-CD med sanger av 12 kjente færøyske kvinnelige artister, bl.a. Eivør Pálsdóttir, Guðrun Sólja Jacobsen og Lena Anderssen. I tillegg til kvinnemagasinet og arrangementer lanserte "Kvinna" den 11. november 2004 også sin egen hjemmeside med et debattforum ("kjak" på færøysk), som er Færøyenes største. Opptil 2 000 besøker hjemmesiden hver dag. I dag leser 41 % av alle færøyinger over 15 år "Kvinna". Magasinet utkommer 6 ganger i året. Mihaela Loghin. Mihaela Loghin (født 1. juni 1952 i Roman, Neamț) er en tidligere kulestøter fra Romania. Hennes fremste meritt er sølvmedaljen fra OL 1984 i Los Angeles, kun èn centimer bak vest-tyske Claudia Losch, med 20,47 meter. Samme året fikk hun opp karrierens lengste støt med 21,00 meter. Gael Martin. Gael Patricia Mulhall-Martin (født 27. august 1956 i Melbourne, Victoria) er en australsk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i kulestøt og diskoskast. Hennes fremste meritt er udiskutablet bronsemedaljen i kulestøt fra OL 1984 i Los Angeles, hvor hun ble den første australier til å vinne en olympisk-medalje i en kastøvelse. Enslavement of Beauty. Myrholt og Tunheim, fra "Mere Contemplations", 2007 Enslavement of Beauty er et norsk melodisk metal band stiftet i 1995. Debutalbumet "Traces O' Red" ble utgitt 1999 på plateselskapet Voice of Wonder. Historie. Ole Alexander Myrholt (vokal) og Tony Eugene Tunheim (gitar, keyboard) stiftet bandet i januar, 1995. Den første demoen, "Devilry and Temptation", ble spilt inn i 1998, og året etter ble debutalbumet "Traces O' Red" gitt ut. På det neste albumet, "Megalomania", som kom i 2001, medvirker også Asgeir Mickelson på trommer, og Hans-Aage Holmen på bass. "Mere Contemplations", bandets tredje album, ble gitt ut i 2007. På dette medvirker alle de opprinnelige medlemmene, Tunheim og Myrholt, samt en kvinnelig gjestevokalist, Lisa T. Johnsen. 15. januar 2009 gav bandet ut en seks-spors plate, "The Perdition EP", på INRI Unlimited. Den ble mikset og mastret av Henrik Ryøsä i Studio MHQ, i Luleå. En video til låten «Lush» ble spilt inn i Bergen i løpet av våren 2008, med Sten Brian Tunheim som regissør. Den ble publisert på Youtube samt på bandets Myspace den 12. desember 2008 Myrholt og Hans-Aage Holmen spiller også i black metal-bandet Tremor. Demoer. All musikk av Tony Eugene Tunheim. Teksten til «Sonnet #CXLIV» er av William Shakespeare, øvrig tekst av Ole Alexander Myrholt. Total spilletid 20:00 Kilder. "Deler av artikkelen har følgende kilder:" Operasjon Performance. Performance Leslie Deniz. Leslie Jean Deniz (født 25. mai 1962 i Oakland, California) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte i diskoskast. Hennes fremste meritt var helt klart sølvmedaljen i diskos fra OL 1984 i Los Angeles. Florența Crăciunescu. Florența Țacu-Crăciunescu (født 7. mai 1955 i Craiova, Dolj, død 8. juni 2008) var en rumensk diskoskaster, best kjent som bronsevinner i øvelsen fra OL 1984 i Los Angeles. Hennses personlige rekord var på 69,50 m, fra august 1985. Love Ghost. "Love Ghost" er det andre albumet til Chris Lee – utgitt 9. november 2009 på Oslo Records/Bonnier Amigo. Albumet ble belønnet med gode anmeldelser (6/6 i Natt og Dag, 5/6 i Dagbladet og Aftenposten) og havnet på Aftenposten og Dagbladets lister over årets beste album i 2009. Singlene «Monkey Remix» (feat. Joddski & OnklP), «Talk to the Hand» og «Drunk Dialer» nådde henholdsvis 10., 2., og 9. plass på VG-lista sommeren, høsten og vinteren 2009. Albumet har et markant elektronisk preg til forskjell fra de akustiske gitarene som dominerte debutalbumet Worry No. Albumet er produsert av artisten selv med hans samarbeidspartnere i Press Rewind Productions, Basmo Family, Silverplate og Jonas Lie Theis. Kåre Simensen. Kåre Simensen (født 30. august 1955 i Alta) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Han ble innvalgt på Stortinget ved valget i 2009, som partiets andrekandidat fra Finnmark. Simensen var ved valget fylkesråd i Finnmark og dessuten varaordfører i Alta, et verv han har hatt siden 2007. Kåre Simensen er utdannet IT-ingeniør fra Gjøvik ingeniørhøgskole og har dessuten lederutdannelse innen økonomi. Gjennom sin periode som Stortingsrepresentant har han blant annet jobbet som saksordfører for digitaliseringen av radiomediet. Tyskland under Sommer-OL 1912. Tyskland under åpningseremonien OL 1912 Tyskland under Sommer-OL 1912. Ethundreåttisju sportsutøvere, 182 menn og fem kvinner, fra Tyskland deltok i flere sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Tyskland kom på sjetteplass med fem gull-, tretten sølv- og sju bronsemedaljer. Glynis Nunn. Glynis Nunn (født 4. desember 1960 i Toowoomba, Queensland) er en australsk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i sjukamp og 100 meter hekk. Etter en nervepirrende avslutning på sjukampen i OL 1984 slo hun legendariske Jackie Joyner-Kersee, med kùn fem poeng, og fikk poengsummen 6390. Etter OL skiftet hun til 100 meter hekk, og oppnådde som best bronse under Samveldelekene i 1986. Nunn har også blitt tildelt Order of Australias medalje og Den australske sportsmedaljen. Beauchene Island. Beauchene Island (spansk: "Isla Beauchene") er en av Falklandsøyene, beliggende om lag 50 kilometer sør for Sea Lion Island. Den ble oppdaget i 1701 av Jacques Gouin de Beauchêne og oppkalt etter ham. Beauchene er den mest isolerte øya i øygruyppen. Den er ubebodd, men det finnes ruiner etter en gruppe bygninger fra 1830-tallet på øyas vestside. På motsatt side av øya finnes en naturlig ankringsplasss, men den er bare anvendlig i godt vær. Øya er delt i to av et sandeid. Sørenden består av en 82 meter høy ås med klipper på østsiden, mens nordenden stiger slakt opp mot 30 meter. På vestsiden er det steinstrender. Store deler av øya er dekket av den tuedannende gressarten "poa flabellata ("Tussac Grass"). Beauchene Island er et naturreservat og har verdens nest største koloni av svartbrynalbatrosser og klippehopperpingviner, som teller henholdsvis 100 000 og 60 000 hekkende par. I tillegg hekker om lag 10 000 par alvehvalfugl på øya, samt et titalls andre sjøfuglarter. Alethinophidia. Alethinophidia er en delgruppe av slanger, og omfatter alle nålevende slanger unntatt ormeslangene. De fleste artene jakter på forholdvis store byttedyr, som regel virveldyr. Etter at de har slukt et bytte, kan de gå i lang tid uten mat. Det har vært vanlig å dele slangene i tre infraordener: ormeslanger, primitive slanger og avanserte slanger. I gruppen primitive slanger (Henophidia) har en samlet arter som har beholdt opprinnelige bygningstrekk, som er forsvunnet hos de avanserte slangene. De mest kjente primitive slangene er kvelerslangene, altså boa- og pytonslangene, men gruppen omfatter også noen mindre kjente, gravende arter. Primitive slanger har en ekstra knokkel, coronoidbeinet, i underkjeven, og de har som regel to fungerende lunger. Bukskjellene er ikke så brede som hos de avanserte slangene. Noen primitive slanger har rester av bekkenbeltet i form av to sporer som stikker ut på hver side av analåpningen. Ingen primitive slanger har giftig bitt. I følge Lee "et al." er primitive slanger er en parafyletisk gruppe, noe en ikke ønsker i moderne systematikk. Flere genetiske studier viser at Alethinophidia er en naturlig gruppe. Vidal & Hedges hevder i en artikkel fra 2009 at evnen til å gape høyt (makrostomi) er en opprinnelig egenskap hos Alethinophidia. Falsk korallslange og de asiatiske artene i gruppen Uropeltoidea har sekundært har mistet denne egenskapen i forbindelse med overgang til et gravende liv. Slangene utviklet seg sannsynligvis i de vestlige delene av superkontinentet Gondwana. Da Sør-Amerika og Afrika skilte lag i midten av kritt, ble Alethinophidia delt i to grupper. Den søramerikanske gruppen Amerophidia omfatter falsk korallslange og dvergboaer, mens den opprinnelig afrikanske gruppen Afrophidia omfatter alle andre arter. Afrophidia har i ettertid spredd seg over hele verden, og er i dag den dominerende gruppen også i Sør-Amerika. Følgende kladogram viser slektskapsforholdene innenfor Alethinophidia i følge Vidal & Hedges. Den lite kjente sørøstasiatiske slekten "Xenophidion" er ikke tatt med i denne studien. Afrophidia utenom de avanserte slangene danner en naturlig gruppe som eventuelt kan kalles Henophidia. Rutger Smith. Rutger Smith (født 9. juli 1981 i Leek) er en nederlandsk friidrettsutøver som konkurrerer i kulestøt og diskos. I 1999 ble Smith junioreuropamester i både kulestøt og diskos, og i 2000 ble juniorverdensmester i kulestøt og tok bronse i diskos. To år senere, under EM 2002 i München kom han til finalen i kulestøt og ble nummer åtte med 19,73. Han deltok i begge grenene i VM 2003, men ble utslått i kvalifiseringen i både diskos og kule. Ved U23-EM i friidrett 2003 fikk han gull i diskos og bronse i kulestøt. Ved VM i friidrett innendørs 2004 deltok han bare i kulestøt, og ble slått ut i kvalifiseringen med 19,67 meter, og ved OL 2004 i Athen ble han igjen slått ut i kvalifiseringen i både kulestøt og diskos. Under innendørs-EM 2005 tok han sølv i kule etter et støt på 20,79, kun slått av danske Joachim Olsen. Samme år tok han også sølv i VM utendørs i Helsingfors, denne gang støtte han 21,29 og ble slått av amerikaneren Adam Nelson. Han deltok i begge øvelsene under EM 2006 i Göteborg, der han ble nummer fire i kulestøt og nummer sju i diskos. Under VM 2007 i Osaka tok han bronse i diskos etter å ha kastet 66,42, og i kulefinalen kom han på fjerde plass med 21,13. Ved VM i friidrett innendørs 2008 kom han på femteplass i kulestøt. Ved OL 2008 i Beijing ble det igjen to finaler, denne gangen ble han nummer sju i diskos og nummer ni i kulestøt. Han slet med ryggproblemer etter OL, og konkurrerte ikke igjen før i april 2011. Han deltok i diskos ved VM i friidrett 2011, men ble slått ut i kvalifiseringen med 62,12 meter. I 2012 nådde han finalen ved VM i friidrett innendørs 2012, og kom på 7. plass med 20,30 meter. Steffen Bringmann. Steffen Bringmann (født 11. mars 1964 i Leipzig) er en tysk tidligere friidrettsutøver som spesialiserte seg på 100 meter. Hans store år var 1986, med to medaljer fra EM. På 100 meter løp han inn på 10.20 s, og fikk sølv 0.05 s bak legendariske Linford Christie. På 4 x 100 meter ble det en ny sølvmedalje. Laget, som forøvrig bestod av Thomas Schröder, Olaf Prenzler og Frank Emmelmann, kom i mål 35 hundredeler bak Sovjetunionen, på tiden 38.64 s. Bringmann har en personlig rekord på 100 meter på 10.13 s, fra et stevna i Jena i 1986. Endgame. Endgame er en roman av den norske forfatteren Knut Braa. Romanen tilhører genren politisk thriller. Innledningen (London, 1978). En norsk politiker har ubeskyttet sex med en engelskspråklig flyvert. Politikeren blir forelagt bilder av samleiet av en etterretningsagent. Juli 2003. Nå er etterretningsagenten blitt general (Moore). Han krever at den norske politikeren skal sørge for at det sendes FSK-soldater til Irak, for å finne dokumenter som er blitt gjemt av livlegen til Saddam Hussein. Papirene forventes å inneholde kompromitterende info om politikeren, generalen, med flere. Politikeren argumenterer mot oppdraget, men generalen sier: "Hva er problemet... ? Dere sender vel allerede i dag FSK-soldater til Balkan. Soldater alle tror befinner seg i Afghanistan?" Videre refereres det til operasjon "Cleansweep", som forventes å føre til "collateral damage" i form av seks tusen dødsfall i landsbyen Al-Mishraq,som et resultat av bomber som skal slippes fra fly, for å dekke over økonomisk kriminalitet som generalen og hans medsammensvorne har satt i verk. Under FSK-oppdraget i Irak, blir en av soldatene, Sigurd Jenssen, myrdet av en annen FSK-soldat(etter at Jenssen har funnet og lest i de kompromitterende dokumentene). Tom Falck nøster opp i trådene, og finner FSK-soldatens morder, Jan Fiskum. Før morderen dør, røper han politikerens identitet: statsminister Truls Otto Jæger. Falck presser statsministeren til å bruke sin innflytelse til å stanse den planlagte bombingen. Persongalleriet. Statsminister Truls Otto Jæger beskrives som den «liberale kristne politikeren som virket så from, så mild, så empatisk...». Han er en som bruker beskrivelsen "humanitære soldater" om den norske militære innsatsen i Irak. Han er assosiert med "The Fellowship Foundation"(som i boka blir definert som "en ultrakonservativ, amerikansk kristen gruppe..." som "jobber for å skaffe seg og sitt syn makt i hele verden") og "National Prayer Breakfast". Han refereres også til som «jokeren»: «Amerikanerne hadde kjent til Arne Treholts kontakt med russerne lenge. For å få den egentlige jokeren unna fokus, varslet de sine norske kolleger om Treholts forræderi.» Jokeren har hatt en mentor innen norsk politikk som hadde en karriere som "nådde sitt toppunkt ved at forhandlingene med russerne om Barentssonen ble sluttført". Jokeren har tidligere hatt verv som «øverste sjef for FN i regionen» i tiden rundt Srebrenica-massakren. Jokeren har også hatt verv som FN-ambassadør for flyktninger på Balkan. Tom Falck er offisielt tilknyttet Forsvaret som «midlertidig kaptein». General Moore er en «amerikansk» offiser. Joachim Olsen Solberg. Joachim Olsen Solberg (født 11. april 1989) er en norsk fotballspiller som representerer Mjøndalen IF. Han har tidligere spilt for Strømsgodset og kan enten spille back eller midtbane. LL Cool J. James Todd Smith, mest kjent under artistnavnet LL Cool J'", (født 14. januar 1968) er en amerikansk rapper og skuespiller. Artistnavnet står for «"Ladies Love Cool James"» (Kvinner elsker kule James). Han er bosatt i Nassau County i New York med sin ektefelle og deres fire barn, og spiller for tiden i fjernsynsserien '. Sven Gangdal. Sven Gangdal (født 1954 på Lillehammer, død 13. september 2009) var fagkonsulent i Norges Idrettsforbund og ivrig fjellklatrer. Han var bror av klatreren Jon Gangdal. Gangdal har som deltaker og leder deltatt på ni Himalaya-ekspedisjoner. Han var en av Norges mest erfarne ekspedisjonsklatrere. Han besteg fem av 8000-metrene: Mount Everest (8848 moh – 1996), Shishapangma (8046 moh – 1999, leder), Manaslu (8163 moh – 2002, leder), Makalu (8463 moh – 2004, leder) og Lhotse (8516 moh – 2006, leder). Han var den første nordmann som besteg 5 fjell over 8000 meter (det er tilsammen 14 fjell over 8000 meter). Gangdal jobbet i Idrettsforbundet fra 1999 til hans død i 2009. Han omkom i en båtulykke i Mefjorden i Vestfold. Elisabeth Røkke. Elisabeth Monsen Røkke (født 1986) er en norsk student. I 2007 kåret avisen VG Elisabeth Røkke til den mest sentrale av arvingene til de rikeste i Norge. Røkke har studert ved University of San Francisco i California. Privatliv. Elisabeth Monsen Røkke er datter av Kjell Inge Røkke og Kari Monsen Røkke. Chris O'Donnell. Christopher Eugene O'Donnell (født 26. juni 1970) er en amerikansk skuespiller. O'Donnell ble modell i en alder av 13 år, men sluttet da han var 16 år og gikk over til å lage reklamefilmer istedet. Da han var 17 år ønsket han å slutte, men ble overtalt av sin mor å gå på audition for filmen "Men Don't Leave". Hun lokket med å kjøpe en bil til ham, så han gjorde et forsøk og fikk rollen. Dette ble starten på hans karriere som filmskuespiller. I tillegg til film, har han også opptrådt i flere TV-serier, blant annet i Grey's Anatomy. Bruno Marie-Rose. Bruno Marie-Rose (født 20. mai 1965 i Bordeaux) er en fransk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 100- og 200 meter. I OL 1988 i Seoul ble det bronse på 4 x 100 meter, sammen med lagkameratene Gilles Quénéhervé, Daniel Sangouma og Max Morinière. Utenom denne prestasjonen er det nok bronsemedaljen på 100 meter under EM 1986 i Stuttgart som rager høyest. Verdensrekord. I EM 1990 i Split satte det franske stafettlaget på 4 x 100 meter ny verdensrekord med 37,67 s. Laget bestod forøvrig av Morinière, Sangouma, Jean-Charles Trouabal og Marie-Rose. I VM innendørs i Indianapolis i 1987 satte Marie-Rose ny verdensrekord innendørs på 200 meter med tiden 20,36. Alf Egil Holmelid. Alf Egil Holmelid (født 13. desember 1947 i Fjaler i Sunnfjord) er en norsk sivilingeniør og stortingspolitiker som representerer Sosialistisk Venstreparti i Vest-Agder. Han er forskningsdirektør ved Universitetet i Agder, hvor han siden 1997 har vært tilknyttet ingeniør- og økonomiutdanningene. Holmelid var medlem av landsstyret i SV i seks år på 1980-tallet, samt i perioden 2003–07. Han har også vært leder av partiets lokallag i Kristiansand. Han har vært medlem av bystyret i Kristiansand i 16 år (1987–2003), i tolv av disse også formannskapet. Han har vært medlem av Teknologirådet og av styret for Innovasjon Norge. Ved stortingsvalget 2009 ble Holmelid innvalgt på utjevningsmandat for Vest-Agder. Han er medlem av næringskomiteen. Alf Holmelid er utdannet sivilingeniør innen kybernetikk fra NTNU, med eksamen fra 1973. Han har vært forskningssjef ved Elkems forskningsavdeling på Fiskå i Kristiansand, hvor han arbeidet fra 1976 til 1997. Han ble så førsteamanuensis og seinere dekan ved Fakultet for teknologi ved Høgskolen i Agder. Fra 2002 er han forskningsdirektør ved høgskolen (nå Universitetet i Agder). Vladimir Krylov. Vladimir Valentinovitsj Krylov (født 26. februar 1964 i Sengilej, Uljanovsk oblast) er en russisk tidligere friidrettsutøver som representerte Sovjetunionen. Han var sovjetisk mester på 100-, 200 og 400 meter. Karrierens høydepunkt var trolig gullmedaljen på 200 meter fra EM 1986 i Stuttgart, tett fulgt av stafettseieren (4 x 100 meter) i OL 1988 i Seoul. 19. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 19. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 5. september og ble avsluttet med Stabæk 2 mot Raufoss 7. september. Resultater. 19 Fred Jonny Hammerø. Fred Jonny Hammerø (født 21. september 1981 på Gossen), mest kjent under pseudonymet Fred Jonny™, er en norsk fotograf. Hammerø er utdannet ved Norsk Fotofagskole i Trondheim. Hammerø er særlig kjent som reklame- og motefotograf. Han bor og har for tiden sitt eget fotostudio i Sandviken (Bergen). Hammerø har mottatt sølv i Gullblyanten 2009 og gull i BT-Prisen for sitt bidrag til et identitesdesign for dansegruppen Carte Blanche. Jürgen Evers. Jürgen Evers (født 29. april 1964 i Stuttgart) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 200 meter for Vest-Tyskland. Karrierens høydepunkt er sølvmedaljen fra EM 1986 i Stuttgart, bak russiske Vladimir Krylov. Han har en personlig rekord på 200 m på 20.37 s, fra august 1983 i Schwechat. DS «Nordalsfjord» (1914). DS «Nordalsfjord» var i perioden 1914-1955 et lokalruteskip i fart i Møre og Romsdal. Skipet var byggenummer 51 ved AS Mjellem & Karlsen i Bergen, og ble overlevert Søndmøre Dampskibsselskab i Ålesund våren 1914. I 1920 ble skipet overtatt av det nyopprettede fylkesrederiet Møre Fylkes Ruteselskap (MFR) – som endret navn til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF) i 1947. I 1955 ble skipet solgt til opphugging. Andrej Fedorev. Andrej Fedorev (født 11. august 1963 i Lviv) er en ukrainsk friidrettsutøver (sprinter), som representerte Sovjetunionen. Karrierens høydepunkt var bronsemedaljen på 200 meter fra EM 1986 i Stuttgart. Fedorov var fire ganger nasjonal mester på distansen. Mathias Schersing. Matthias Schersing (født 7. oktober 1964 i Halle) er en tysk tidligere friidrettsutøver som representerte Øst-Tyskland på 400 meter. Hans fremte meritt er bronsemedaljen fra EM 1986 i Stuttgart, med karrierens beste tid, 44,85 s. Oviedo. Oviedo (asturiansk: "Uviéu") er hovedstaden i den autonome regionen Asturias i det nordlige Spania, mellom elvene Nalón og Nora. Byen har 221 202 innbyggere (2007). Kommunens areal er på 186,65 km². Oviedo utgjør sammen med byene Gijón og Avilés et av Spanias største industridistrikter. Oviedo sies å ha blitt grunnlagt av munkene Máximo og Fromestanus i 761. Arkeologer har imidlertid funnet spor etter bosetting allerede i det første århundret. På slutten av 700-tallet blei Oviedo hovedstad i Kongedømmet Asturias. Byen mista denne statusen på 900-tallet, og var dermed heller ikke lenger like viktig som før. I 1388 ble Fyrstedømmet Asturias oppretta av Juan I, og Oviedo ble igjen hovedstad. Henning Astrup (1982). Henning Eivindssøn Astrup (født 10. april 1982) er en norsk seiler. Astrup drev tidligere ski- og livsstilsbutikken Skirurgene i Nydalen i Oslo. Han var også alpintrener i Idrettslaget Heming for elitegruppen Starlight. Astrup er i dag analytiker i familieselskapene Bjørgvin AS og Pactum AS. Privatliv. Henning Astrup er sønn av forretningsmannen Eivind Astrup og bror til politikeren Nikolai Astrup. Tom McKean. Tom McKean (født 27. oktober 1963 i Bellshill, North Lanarkshire) er en skotsk tidligere mellomdistanseløper, best kjent for å ha vunnet 800 meter under EM 1990 i Split. McKean var en av favorittene i VM 1987 i Roma, men kom bort i en konkurrent, fikk ødelagt løpet, og endte helt sist. I EM 1986 splittet han de to landsmennene Sebastian Coe (vinner) og Steve Cram. Han har en personlig rekord på 800 meter fra London i 1989 på tiden 1.43.88 m. 20. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 20. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 12. september og ble avsluttet med tre kamper 14. september. Resultater. 20 Han Kulker. Johannes ("Han") Nicolaas Maria Kulker (født 15. august 1959 i Leidschendam, Zuid-Holland) er en nederlandsk tidligere mellomdistanseløper, som vant bronsemedalje på 1500 meter under EM 1986 i Stuttgart, bak britene Steve Cram (vinner) og Sebastian Coe. I 1987 ble det bronsemedalje i VM innendørs i Indianapolis. Jack Buckner. Jack Richard Buckner (født 22. september 1961 Wells, Somerset) var en av de store britiske løperne på midten av 1980-tallet. Gjennombruddet kom under Samveldelekene i 1986, hvor han endte som nummer to på 5000 meter bak legendariske Steve Ovett. Samme året vant han 5000 meter under EM i Stuttgart, på tiden 13.10.15 m. Karrierens høydepunkt var trolig sølvmedaljen på samme distanse i VM 1987 i Roma, bak løperlegenden Saïd Aouita (vinner) og Domingos Castre. Stefano Mei. Stefano Mei (født 3. februar 1963 i La Spezia) er en italiensk tidligere friidrettsutøver, som spesialiserte seg på 5000 meter og 10000 meter. Karrierens høydepunkt var udiskutabelt gullmedaljen på 10 000 meter fra EM 1986 i Stuttgart, med sølvmedaljen på 5000 meter fra samme mesterskapet som en god nummer to. Fire år senere, under EM 1990 i Split ble det bronsemedalje på 5000 meter. Mei har ellers to seirer på distansen fra Universiaden (1985 og 1989). Salvatore Antibo. Salvatore Antibo (født 7. februar 1962 i Altofonte) er en italiensk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 5000- og 10 000 meter. Det internasjonale gjennombruddet med en femteplass på 10 000 meter i OL 1984, kom i skyggen av landsmannen Alberto Cova sin seier på distansen. I EM 1986 i Stuttgart ble det bronse på distansen, denne gang var det italieneren Stefano Mei som stakk av med seieren. Etter sølvmedaljen på 10 000 meter i Seoul-OL i 1988 befestet han plassen som Italias ubestridte langdistanseløper. Antibos store mesterskap var EM 1990 i Split, hvor han tok gull på både 5000- og 10 000 meter. Zuzanna Radecka. Zuzanna Radecka (født 2. april 1975) er en polsk friidrettsutøver som konkurrerer på sprintdistansene. Radeckas fremste meritt er at hun var med på det polske stafettlaget som tok bronse på 4 x 400 meter under EM 2002. Individuelt deltok hun i OL 2000 på 200 meter, der hun ble utslått i forsøkene. Hun har også deltatt i to verdensmesterskap (1999 og 2007), men ble begge ganger utslått før semifinalen. Tim Hutchings. Tim Hutchings (født 4. desember 1958 i London) er en engelsk tidligere mellom- og langdistanseløper som representerte Storbritannia. Hans fremste meritt er bronsemedaljen på 5000 meter under EM 1986 i Stuttgart, bak landsmannen Jack Buckner (vinner) og Stefano Mei. Hutchings har i tillegg bronse på samme distanse fra Samveldelekene i 1986. Orlando Pizzolato. Orlando Pizzolato (født 30. juli 1958 i Thiene, Vicenza) er en italiensk tidligere friidrettsutøver (maratonløper). Hans fremste meritter er trolig de to seirene i New York Maraton (1984 og 1985), fulgt av bronsemedaljen på samme distanse under EM 1986 i Stuttgart. Herbert Steffny. Herbert Steffny (født 5. september, 1953 i Trier) er en tysk tidligere maratonløpere, som representerte Vest-Tyskland. Hans fremste meritt er bronsemedaljen fra EM 1986 i Stuttgart, bak de to italienerne Gelindo Bordin og Orlando Pizzolato. Stéphane Caristan. Stéphane Caristan (født 31. mai 1964 i Créteil) er en fransk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 110 meter hekk. Hans fremste meritt er gullmedaljen på korthekken fra EM 1986 i Stuttgart, tiden 13,28 s var ny europeisk rekord, og raskest på distansen i 1986. Carlos Sala. Carlos Sala (født 20. mars 1960 i Barcelona, Catalonia) er en spansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 110 meter hekk. Karrierens høydepunkt var bronsemedaljen fra EM 1986 i Barcelona, etter Stéphane Caristan (vinner) og Arto Bryggare. Han har en personlig rekord på 13,44 s, fra august 1987 i Barcelona. Sven Nylander. Sven Olof Nylander (født 1. januar 1962 i Varberg) er en svensk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 400 meter hekk. Hans fremste meritter er sølvmedaljene fra EM (1990 og 1994), fulgt av EM-bronsen fra 1986. Nylander har en personlig rekord på 47.98 s fra Atlanta, Georgia, 1. august 1996. Den evige firer. Han er kanskje mest kjent for sine mange fjerdeplasser fra internasjonale mesterskap (VM 1983, VM 1987, OL 1984 og OL 1996). Kokain. Under EM 1986 i Gøteborg ble han, sammen med Patrik Sjöberg og Patrik Lövgren tatt av politiet for bruk av kokain. Dette var etter at han hadde lagt opp som aktiv utøver. Fundació Antoni Tàpies. Bygninga til Fundació Antoni Tàpies, med Tàpies' kunstverk Núvol i Cadira på taket Fundació Antoni Tàpies er et kulturelt senter og museum i Carrer d'Aragó i Barcelona i Catalonia. Det er hovedsakelig dedikert til kunstneren Antoni Tàpies liv og verker. Stiftelsen ble åpna i 1984 av kunstneren selv, for å promotere studiet av og kunnskapen om moderne kunst og samtidskunst. Bygningen som stiftelsen holder til i, er tegna av Lluís Domènech i Montaner. CosmoCaixa Barcelona. CosmoCaixa Barcelona er et vitenskapsmuseum i Barcelona. Det het tidligere "Museu de la Ciència de Barcelona", men bytta navn da det ble bygd om med støtte fra La Caixa i 2004. CosmoCaixa ble kåra til årets museum i Europa i 2006. Museu del FC Barcelona. Inngangen til Museu del FC Barcelona Noen av FC Barcelonas trofeer Museu del FC Barcelona («FC Barcelona-museet») er et museum som befinner seg i installasjonene til fotballstadionet Camp Nou i Barcelona. Museet har blant annet trofeene som FC Barcelona har vunnet opp gjennom tidene. Inngangsbilletten inkluderer også en guida tur rundt på stadion, hvor man blant annet får se garderobene og presserommet, samt en tur ned på grassmatta. Museet ble åpna i 1984 og har et areal på 3 500 m². Museu d'Arqueologia de Catalunya. Museu d'Arqueologia de Catalunya («Catalonias arkeologiske museum», forkorta MAC) er et museum med avdelinger flere steder i Catalonia. Det tar for seg arkeologiske funn i Catalonia. Museets hovedkvarter holder til i en bygning i Barcelona som ble bygd i forkant av verdensutstillinga i 1929. Museu d'Història de Catalunya. Museu d'Historia de Catalunya («Catalonias historiske museum», forkorta MHC) er et museum i Palau del Mar i Barceloneta i Barcelona som tar for seg Catalonias historie. Museet er delt inn i åtte seksjoner med ulike temaer. Det ble åpna i 1996. Museu d'Història de la Ciutat. Museu d'Historia de la Ciutat («Museet for byens historie») er et museum i den katalanske byen Barcelona som tar for seg byens historie. Hovedutstillinga ligger ved Plaça del Rei. Store deler av denne utstillinga er under bakken, hvor de romerske ruinene befinner seg. Museet har også andre utstillingssentre, blant annet Pedralbesklosteret. Museu Marítim. Museu Marítim («Det maritime museet») er et museum i Drassanes i Barcelona. Det tar for seg byens sjøfartshistorie, og stiller ut blant annet skipsmodeller, gamle kart og gallionsfigurer. Inngangsbilletten inkluderer også et besøk på "Santa Eulàlia", et restaurert seilskip fra 1918. Isostictidae. Isostictidae er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Utseende. Middelsstore til store vannymfer, slanke med smale, klare vinger. På farge er de lyst gulbrune til mørkt grønnlig grå, noen ganger med gule tegninger, sjelden med metallglans. I vingenes årenett finnes det to antenodale tverr-årer, og quadrilateral-cellen er nesten rektangulær. Vingemerket er lite men tydelig. Bakkroppen er svært slank og tydelig lengre enn vingene. Nymfene eller larvene er slanke med stort, bredt hode, tynne bein, smale vingeknopper og tre to-leddete trakégjeller (bladgjeller) på bakkroppsspissen. Levevis. Larvene lever for det meste i rennende vann, men kan også finnes i smådammer. Systematisk inndeling. Noen inndelinger fører Isostictidae som en underfamilie av Protoneuridae. Vladimír Weiss (1989). Vladimír Weiss (født 30. november 1989 i Bratislava i Tsjekkoslovakia) er en slovakisk fotballspiller som for tiden spiller for Pescara. Han spiller offensiv midtbane. Weiss startet sin karriere for Manchester City i Premier League borte mot Bolton i 2008/2009 sesongen. Han spilte 90 minutter Citys kamp mot Barcelona 19. august 2009, foran på Camp Nou i kampen City vant 1-0. Hekking. Hekking er fuglers aktivitet med å parre seg, bygge rede, legge egg og ruge disse fram til klekking samt oppaling av unger. O store Gud. «O store Gud» er en kristen salme basert på diktet skrevet av Carl Gustav Boberg (1859–1940) i Sverige i 1885. Teksten ble for første gang publisert i "Mönsterås-Tidningen" den 13. mars år 1886. Melodien er en svensk folkemelodi. Baptistpresten Knut Josef Andersen oversatte sangen til norsk i 1956. Jorulf Aarvold har også laget en oversettelse, og det er denne som brukes i pinsebevegelsens sangbok. De fleste andre norske sangbøker bruker Andersens tekst. Rita Engebretsen og Gunnar Jørstad har skrevet en norsk tekst med tittelen «En herlig tid». Salmen ble trykt i "Sanningsvittnet" den 16. februar 1891, og ble oversatt til tysk i 1907 av Manfred von Glehn (1867–1924) i Estland, med navnet «Wie groß bist Du» (først «Du großer Gott») I år 1927 publiserte Ivan Stepanovitj Prochanov en russisk versjon, som misjonæren Stuart K. Hine fant i Ukraina og oversatte til engelsk som «How Great Thou Art» (samtidig som han la til to egne vers i sin komposisjon). I den formen synges sangen rundt om i engelsktalende land, og spesielt ble den sunget under evangeliseringsmøter i England under andre verdenskrig. Salmen ble senere svært populær som følge av George Beverly Shea og Cliff Barrows fremføringer under Billy Graham-korstogene. Sangen ble stemt frem til Storbritannias favorittsalme av BBCs "Songs of Praise." «How Great Thou Art» ble rangert som nummer to (etter «Amazing Grace») på en liste over favorittsalmer gjennom tidene i en undersøkelse av "Today's Christian"-magasinet i 2001. Sangen har også blitt sunget av flere kjente musikere, slik som Artur Erikson, Elvis Presley og Alan Jackson. Den var signaturmelodien til den svenske sangeren Einar Ekberg. Elvis Presley kalte den sin "favorittsalme", og det skal ha vært den eneste sangen av skandinavisk opprinnelse som han hadde på sitt repertoar. B.J. Penn. Jay Dee Penn (født 13. desember 1978 i Kailua, Hawaii), er en amerikansk MMA og BJJ utøver. Han er den eneste i UFC, ved siden av Randy Couture, som har holdt mesterskapstitler i to forskjellige vektklasser, nærmere bestemt welterweight og lightweight. Hans nåværende kampstatistikk er 16 – 6 – 1. Sanningsvittnet. Forsiden av "Sanningsvittnet" fra 1877 "Sanningsvittnet" er en eldre svensk kristen avis. Flere kjente salmer og kristne sanger ble først publisert i denne avisen, for eksempel «Fröjdas, vart sinne» (22. desember 1881), «Framåt, det går igenom» (12. januar 1882), «Min framtidsdag är ljus och lång» (8. november 1883) og «O store Gud» (16. februar 1891). Presbyacusis. Presbyacusis er aldersrealtert hørselstap. Det er progressivt, symmetrisk og bilateralt (dvs. lik nedgang for begge ører), og mest markant for de høyere frekvensene. Presbyacusis er en del av aldringsprosessen, og dermed naturlig og irreversibelt. Det kan imidlertid forverres av flere faktorer, som hypertensjon, diabetes og aterosklerose. Emil Foyn. Kjell Emil Emanuel Lindholm Foyn (født november 1990) er en norsk ishockeyspiller som startet karrieren sin i Sparta Warriors. I 2008 gikk han over til Stjernen Hockey. Metropol Jazz Club. Metropol Jazz Club alias Metropol Jazzsenter alias (startet 19. november 1959, nedlagt 1965) var en norsk jazzklubb ledet av Big Chief Jazzband, som en fortsettelse klubben de i 1952 hadde startet i Majorstu-huset. Metropol i lokalene til Odd Becker sitt Hotell Metropol i Akersgaten. Med tilnavnet "Kunstnerkroa" hadde den i startfasen kun tirsdags-jazz, og den var, som klubbene "Ribo" og "Stratos" klassifisert Klubben varte frem til juni 1965, hvorefter det i restauranten ble popklubb. Under navnet "The Big Chief's Dixieland House" fortsatte man i november 1965 i Sjøfartskafeen, Kongens gate (Oslo) 6. Det ble mest dixieland der, og kortvarig var man i gang igjen med Metropol i mars 1966. Istedet fikk man Club Manhattan og Down Town Jazzklubb. Fast husband ved Metropolitan var Big Chief Jazzband. En av de tidligste kjente gjester var Dutch Swing College Band som kom flere ganger, i likhet med New Orleans-klarinettisten Albert Nicholas som gjestet fire ganger. Den 21. april 1960 spilte Stan Getz med Kjell Karlsens orkester. Den 10. mai 1961 spilte Benny Bailey med Mikkel Flagstad, Ole Jacob Hansen, Erik Amundsen og Kjell Karlsen. Den 24.-27. september 1962 var en syk Bud Powell gjest i trio med Amundsen/Jacob Hansen avløst av Jon Christensen/Bjørn Pedersen. Uken etter var det Cecil Taylor trio, og i november kom Dexter Gordon i samspill med Amundsen, Christensen og Einar Iversen. Og Don Byas spilte i januar 1963 med Christensen, Iversen og Pedersen, tett fulgt av tre dager med Coleman Hawkins i februar. Etter en tid i Bergen kom atter Dexter Gordon i november, med Tore Sandnæs, Hansen og Pedersen. Sommeren 1964 kom Johnny Griffin og Art Taylor, assistert av Iversen og Pedersen. Pianisten Bengt Hallberg kom i desember 1964. Under musikerstreiken i regi av Norsk Musikerforbund i januar 1965 var Griffin og Taylor, samt Kenny Drew gitt dispensasjon til to konserter ved Metropol. Etter streiken kom Ben Webster i februar, kompet av Karl Otto Hoff og Pedersen, men Iversen hadde ikke tid, ble erstattet av Sandnæs. En av de siste stjerner var Stuff Smith. NAC Breda. Noad Advendo Combinatie Breda (også kjent som bare NAC Breda) er en nederlandsk fotballklubb fra Breda. Klubben spiller for øyeblikket i landets høyeste divisjon, Eredivisie. NAC Breda ble grunnlagt den 19. september 1912, og spiller sine hjemmekampet på Rat Verlegh Stadion. Klubbens nåværende trener er Robert Maaskant. NAC Breda ble for øvrig seriemester i 1921 og cupmester i 1973. Anderson Silva. Anderson da Silva (født 14. april 1975) er en brasiliansk MMA-utøver som for tiden tilhører arrangøren UFC, der er han også Middelweight tittelholder. Han har også rekorden for flest antall seiere på rad i UFC som er 10 seiere. Hans nåværende kampstatistikk er 32 – 4. Han har og tilnavnet "The Spider" Han er også kjent for å veksle mellom vektklasser. I UFC har han gått to kamper mot større motstandere, James Irvin og Forrest Griffin. Begge kampene endte i seier til Silva. Etter den siste kampen har Silva ytret et ønske om å prøve seg mot enda større motstandere (Heavyweight) og har utpekt Frank Mir som den han ønsker å møte. Presidenten i UFC Dana White, har uttalt at Silva først må møte flere motstandere i Light Heavyweight klassen før han tillater en slik kamp. Han rangeres som den beste MMA-utøveren i verden i medium weight klassen av flere medier og blir også ansett til å være den beste utøveren uansett vektklasse av Sherdog og Yahoo! Sports. Polypp (medisin). En polypp er en abnormal utvekst fra en mukøs membran (slimhinne). Vanlige steder for polypper er i nese (nasalpolypper), magesekk, tykktarm, urinblæren og livmoren. I prinsippet kan de oppstå i alle slimhinner, for eksempel i cervix og tynntarm. Grenlandsmål. Grenlandsmål er det tradisjonelle norske talemålet i det litt upresist definerte området Grenland. "Tradisjonelt norsk talemål" skal her forståes som talemål med røtter i norrønt, i motsetning til talemål med røtter i bokmål/riksmål/dansk. "Grenland" skal her forståes i trangeste betydning, som kommunene Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan. Grenlandsmålet regnes oftest som ei undergruppe av de vikværske dialektene, som er sørøstlandske. Grenlandsmålet står likevel på grensa mellom østnorske og vestnorske dialekter. Grenlandsmålet i forhold til vikværsk og andre norske dialekter. De fleste variantene av grenlandsmålet skiller seg fra andre vikværske dialekter – unntatt målet i Larvik og søndre Østfold – ved å mangle kløyvd infinitiv. Det heter med andre ord både ²kaste 'kaste' og ²kome 'komme', mot ²kaste 'kaste' og ²koma 'komme' i de fleste andre vikværske dialektene. Dette forholdet gjør at Sandøy (1987) rekner grenlandsmålet til sørlige e-mål, en undergruppe av vestlandsk. Fra gammalt av har likevel skillet mellom dialekter med og uten kløyvd infinitiv gått tvers gjennom Grenland. Dalene (1947) forteller at bygdedialektene mellom Porsgrunn og Skien hadde kløyvd infinitiv på slutten av 1800-tallet. Midt på 1900-tallet måtte en to-tre kilometer nordafor Skien sentrum for å finne kløyvd infinitiv. Siden det i dag heter både ²kaste 'kaste' og ²kome 'komme' over alt, har grenlandsmålet på dette punktet nettopp nærma seg de sørlige e-måla. I dag står grenlandsmålet på «trygg» sørøstlandsk grunn når det gjelder bruken av såkalt «tjukk l», det vil si (retrofleks eller apikal flapp, men også på dette punktet har grensa tidligere gått gjennom Grenland. Bymålet i både Brevik og Langesund mangla tidligere «tjukk l», slik bymålet i Kragerø fremdeles gjør. På dette punktet har grenlandsmålet blitt mer østlandsk. Grenlandsmålet har flere vestnorske drag, for eksempel at fremmedord ikke har konsekvent aksent på første stavelse, som i tradisjonelt østnorsk. På grenlandsk, som videre vestover, heter det 'musikk' og diːa¹lekt 'dialekt', mens det i Vestfold og ellers på Østlandet tradisjonelt heter 'musikk' og 'dialekt'. Språklig variasjon i Grenland. Som i andre deler av den industrialiserte verdenen varierer talespråket i Grenland både sosialt og geografisk. Sosial variasjon. Den sosiale variasjonen i talespråket i Grenland er av samme type som ellers på sørøstlandet. Med andre ord står det tradisjonelle grenlandsmålet sterkest mellom småbønder og i arbeiderklassen, mens det i middelklassen og overklassen er vanlig å snakke bokmål/riksmål med ulike grader av grenlandske innslag i fonologien. Geografisk variasjon. Grenlandsmålet varierer i overraskende liten grad i bystrøka fra Skien via Porsgrunn, Brevik og Stathelle til Langesund, og det er vanskelig eller umulig å «heimfeste» folk innafor dette området på grunnlag av talemålet deres. Dette sentrale bymålet brer seg til hele Grenland, også til områder som inntil for få tiår siden hadde et mer konservativt grenlandsmål, som geografisk «perifere» deler av de gamle kommunene Eidanger, Gjerpen, Solum og Siljan. Litteratur om grenlandsmålet. Den mest omfattende skildringa av grenlandsmålet under ett er Dalene (1947). Også Endresen (1976) og Roksund (2002) er mente å dekke hele området. En del generelt om grenlandsmålet finnes også i Theil (2005). Forholdet mellom grenlandsmålet og vikværsk generelt er skildra i Endresen (1990). Historiske merknader. Språkendringene som er omtalt nedafor, er eksemplifiserte i artikkelen Historien til grenlandsmålet. Merk at de doble konsonantene tt og nn ikke faller, men blir til t og n. Vokaler. Grenlandsmålet har – som de fleste variantene av norsk – ni korte og ni lange monoftonger og sju diftonger. Det er et særkjenne ved grenlandsmålet at det er klare kvalitetsskiller mellom de fleste korte og lange vokalene. Klarest er dette ved de halvtrange vokalene //, // og // og de åpne vokalene //. Dette innebærer at de lange vokalene, og ikke faller i hop med de tilsvarende korte når de blir forkorta i trykksvak stilling. De seks diftongene blir. Diftongene har en del fellestrekk, f.eks. er alle stigende, bortsett fra de to siste, som er avvikende ved å ha to trange vokaler. Diftongen blir uttalt eller. Konsonanter. Grenlandsmålet har et typisk sørøstlandsk konsonantsystem med 22 fonem. Bymåla i Brevik og Langesund mangla tidligere (inntil første halvdelen av 1900-tallene) fonemet, og en benytta l i steden, for eksempel 'nymalte golv (pl.)', mot andre steder. Bymålet i Kragerø mangler fremdeles, i motsetning til de tilgrensende bygdemålene. Substantiv. Substantivene blir bøyde etter flere ulike mønster, og genuset avgjør hvilke mønster som er vanligst. Verb. Verba i grenlandsmålet kan deles i svake verb og sterke verb. Svake verb ender på en trykksvak stavelse i preteritum, sterke verb ender på en trykksterk stavelse i preteritum. Sterke verb. De sterke verba kan deles inn i fire grupper, SV1, SV2, SV3 og SV4. De tre første er til en viss grad produktive, mens SV4 er ei restgruppe med mange undergrupper. Nasalpolypp. Nasalpolypper er abnormale utvekster fra slimhinnen i nesen eller bihulene. De er formet som grålige dråper, og er uømme og bevegelige. De er utvekster av normalt vev, og ikke neoplasmer eller relatert til malignitet. Tilstanden er uvanlig blant personer under 20 år. Hvis barn får nasalpolypper tyder dette på cystisk fibrose. Symptomer og funn. Polyppene er uømme og bevegelige. Symptomene man merker vil være trykkfølelse i nesen og eventuelt ansiktet rundt, potensielt nedsatt luktesans og tiltagende nasal tale. Noe sekresjon fra nese kan også forekomme. Små polypper kan være tilstede uten at man merker noe. Man undersøker for nasalpolypper med fremre rhinoskopi. De fremtrer som glassaktige, dråpeformede utvekster, noe grålig i farge og med en glinsende overflate. Oftes vil de finnes på begge sider i nesen. Uten behandling vil polyppene fortsette å vokse, og føre til økende irritasjon og økt hyppighet av infeksjoner i nese-/svelg-regionen. Behandling. Pasienter skal henvises av sin fastlege til ØNH-avdeling for utredning. Medikamentelt kan man bruke slimhinneavsvelgende dråper og lokal kortikosteroidebehandling. Dette kan redusere størrelsen på og plagene ved polyppene. Ofte må de likevel fjernes kirurgisk. Dette gir god bedring, men tilbakefall er meget vanlig. Yisrael Beitenu. Yisrael Beitenu (hebraisk: "ישראל ביתנו", "Israel er vårt hjem") er et nasjonalistisk politisk parti i Israel grunnlagt i 1999 av Avigdor Lieberman, som også er partiets nåværende leder. Partiet beskriver seg selv som «en nasjonal bevegelse med en klar visjon om å følge i Vladimir Jabotinskys modige fotspor». Jabotinsky var grunnleggeren av revisjonistisk sionisme. De kjører en hard linje mot israelske arabere og palestinere, karakteristert ved 09-valgets slagord: «Ingen lojalitet, intet statsborgerskap». Et av deres hovedmål innebærer opprettelsen av en palestinsk stat, samt bytte av hovedsakelig araber-bebodde områder av Israel mot hovedsakelig jøde-bebodde deler av Vestbredden. Partiet holder ved antiklerikalismen, og støtter sosiøkonomiske muligheter for nye innvandrere, samtidig som de arbeider med å øke jødisk innvandring. Under valget vant partiet 15 seter, noe som er deres beste til nå, og er nå det tredje største partiet ved Knesset. Telemarkslunden. Telemarkslunden er et vernet skogsområde nær Værne Kloster og Ekeby gård i Rygge. I Telemarkslunden finnes en rekke gravhauger fra gamle tider, bl.a. «Tingstedet». Det er er et gravsted med 12 gravsteiner som danner en stor sirkel i «åpningen» av Telemarkslunden og her er det panoramautsikt mot Oslofjorden. Det sies at stedet ble brukt som et møtested i vikingtiden hvor de store høvdingene møttes årlig for å diskutere fremtiden. Falklandsskovleand. Falklandsskovleand ("Tachyeres brachypterus") er en fugl i andefamilien. Den forekommer bare på Falklandsøyene, der det hekker om lag 30 000 par. Det er den eneste arten ved siden av falklandssmett som er endemisk til Falklandsøyene. Falklandsskovleand kan ikke fly, men er nesten identisk med patagoniaskovleand ("Tachyeres patachonicus") som kan fly, men som vanligvis foretrekker å ikke gjøre det. Den blir om lag 65 cm lang. DS «Erik Jarl» (1889). DS «Erik Jarl» var i perioden 1889-1919 et lokalruteskip i fart i Trondheimsfjorden. Mellom 1919 og 1951 gikk skipet i ulike ruter i Møre og Romsdal. «Erik Jarl» var opprinnelig bygget som hjuldamper, -men ble allerede etter to år ombygd til propelldrift. Brunhodegås. Brunhodegås ("Chloephaga rubidiceps") er et sør-amerikansk medlem av andefamilien Anatidae. Den hekker på åpne gressletter på Ildlandet og på Falklandsøyene. Fuglene blir om lag 55 cm lange. Arten kan lett forveksles med sebragåshunner. Likebyrdighet. Likebyrdighet eller standsmessighet er betegnelser på likhet i stand etter fødsel. I mange land var likebyrdighet innen adelsrett regnet som en forutsetning for videreføring av adelskapet. I mange land gikk ikke skillet nødvendigvis mellom adelige og ikke-adelige; ekteskap mellom høyere og lavere adel kunne bli regnet som ikke standsmessig (en "mésalliance") og juridisk bli inngått som et morganatisk ekteskap. For personer av fyrstelig byrd ble gjerne ethvert ekteskap med en ikke-fyrstelig person betraktet som ulikebyrdig. Også i situasjoner hvor likebyrdighet ikke har noen juridisk side, er sosialt press om å ikke gifte seg under sin klasse svært utbredt i store deler av verden. Norsk Spisevognselskap. A/S Norsk Spisevognselskap (etablert 1918, opphørt 1975) ble etablert som et heleid datterselskap av Norges Statsbaner som ønsket inntekter og sentralisert drift og kontroll. Opprinnelig drev NSS servering i spisevognene, senere ble driften utvidet til kafe og restauranter ved jernbanestasjonene, endog drift av hoteller som Hotel Viking i 1952. NSS begynte med trillevognservering i 1956. Selskapet fusjonerte med Narvesen i 1975. Frączków. Frączków (tysk "Franczdorff") er en landsby i det administrative distriktet Gmina Pakosławice, i Nysa County, Opole Voivodeship, sør-vest i Polen. Før 1945 var området en del av Tyskland Referanser. Fraczkow Hagen Melzer. Hagen Melzer (født 16. juni 1959 i Bautzen) er en tysk tidligere friidrettsutøver som representerte Øst-Tyskland på 3000 meter hinder. Under EM 1986 i Stuttgart ble det gullmedalje foran italienske Francesco Panetta og vest-tyske Patriz Ilg (bronse). Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen i VM 1987 i Roma, etter overnevnte Panetta, på ny nasjonal rekord 8.10.32 m. Denne tiden plasserer han som nummer to blant tyske løpere, etter Damian Kallabis, som løp på 8.09.48 m i 1999. Melzer vant syv nasjonale øst-tyske titler (1980, 1983 og 1985-1989). Han reresenterte sportsklubben SC Einheit Dresden, og etter Tysklands gjenforening, Dresdner SC. Han ble i 1991 tysk mester for sin nye klubb. Oppdraget. Oppdraget er en årlig casekonkurranse mellom studentlag fra NHH, BI og NTNU som arrangeres av Bekk Management Consulting. Studentlagene blir presentert for et reelt oppdrag basert på en reell problemstilling som en norsk virksomhet står overfor, der de konkurrerer om å presentere de beste strategiske rådene. Oppdraget gjennomføres i Oslo i februar, og gi studentene et unikt innblikk i både konsulenthverdagen og aktuelle problemstillinger i næringslivet. Historie. Oppdraget ble første gang arrangert i 2008, da studentlagene fikk i oppgave å identifisere nye markedsmuligheter for KLP. Laget fra NTNU vant og donerte kr 25 000 kroner til Strømmestiftelsen og deres arbeid med mikrofinans. I 2009 fikk studentlagene i oppdrag å utarbeide strategiske anbefalinger for Bring Logistics basert på deres utfordringer i pakkemarkedet. NHH-laget stakk av gårde med seieren og førstepremien på 25 000 kroner. I tillegg valgte de å donere tilsvarende beløp til NHH-Aids skolebyggingsprosjekt i Malawi. Sergej Lajevskij. Sergej Lajevskij (født 3. mars 1959) er en ukrainsk tidligere lengdehopper som representerte Sovjetunionen og senere Ukraina. Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen i EM 1986 i Roma, hvor han splittet Robert Emmijan (vinner) og Giovanni Evangelisti. Han har i tillegg bronsemedalje fra innendørs-EM (1985). Vasilij Bubka. Vasilij Bubka (født 26. november 1960 i Luhansk er en ukrainsk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i stavhopp for Sovjetunionen. Han er eldre bror av Serhij Bubka. Bubka deltok under VM innendørs i 1985, hvor han tok bronsemedalje med et hopp på 5,60. Under EM i Stuttgart året etter ble han sølvmedaljør etter broren Sergej, etter et hopp på 5,75. Hans siste mesterskapsstart var i VM 1993 hvor han fikk niendeplass etter å ha klart 5,70. Philippe Collet. Philippe Collet (født 13. desember 1963 i Nancy) er en fransk tidligere stavhopper. Karrierens desiderte høydepunkt er bronsemedaljen fra EM 1986 i Stuttgart, hvor vinneren var legendariske Serhij Bubka, foran broren Vassilij Bubka. Elveng. Elveng er ei bygd i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Den ligger sør for Breiåa (Storelva) i Teksdalsvassdraget, rundt 15 kilometer øst for kommunesenteret Botngård. Elveng ble ryddet og dyrket på midten av 1930-tallet i regi av bureisningsselskapet Ny Jord, og bygda ble derfor lokalt ofte kalt "Nyjord". Riksvei 710 går gjennom bygda. Næringsliv. Elveng er preget som jord og skogbruksbygd med melk og kjøttproduksjon av storfe og småfe. Bjugn Bilopphuggeri holder stand her. Friluftsliv. Nordelva har sin passasje rennende gjennom grensen til Rissa kommune. Det er også store jaktmuligheter på småvilt og storvilt. Historie. Nyjord har en lang historie tilknyttet Fosenhalvøya. Mektige Fru Inger av Austrått hadde landområder her som ble senere skilt ut ved salg på midten av 1800 tallet. Storgodset Varghiet Gård ligger her med sine 55 000 dekar jord og som er Fosens største gårdsbruk. Gården hadde eget sagbruk, Grøtan Sagbruk AS som gikk konkurs for noen år tilbake. Gårdsbruket ble også en tid drevet som planteskole. Grøtan Sagbruk AS hadde i perioden 1932 til 1936, Johan Richter som forstkandidat, senere industriutvikler. Mannen som står for utviklingen av celluoseindustrien i Norge og som har preget næringen verden over. Under den annen verdenskrig var stedet en redningsplass for mange rømte fanger fra Austråttleiren på Ørlandet. Flere steder fikk de god hjelp, både men mat og klær og nødvendig medisinsk behandling. Disse var Leonard Lilleli, Gunnhild og Peder Øyan på bureisningsfeltet, Reidar Rødsjø mm. Autosomal dominant. Et autosomalt dominant gen sitter på et autosom, og blir uttrykt i en heterozygot tilstand. Genet trenger dermed kun å være tilstede på det ene av to homologe kromosomer for å bli uttrykt. Dette i motsetning til autosomalt recessive gener, som må være tilstede på begge homologe kromosomer for å bli uttrykt. I praksis vil dette si at et autosomalt dominant gen kun trenger å arves fra én av foreldrene for at egenskapen det koder for skal uttrykkes, mens recessive gener må arves fra begge foreldrene for å kunne uttrykkes. Bakgrunn. Mennesket har 23 kromosomer, hvorav 22 er kalt autosomer og det siste er kjønnskromosomet. I alle celler utenom kjønnscellene (sædcellene og egget) har vi to kopier av hvert av disse kromosomene. Man sier at de to kopiene av samme kromosom er "homologe". Selv om de kalles kopier, er ikke de to homologe kromosomene i et par helt like, som regel kommer de jo fra hvert sitt individ (mor og far). Et gen for en gitt egenskap har en fast plass(kalt locus) på et kromosom. Det kan imidlertid være ulike varianter kalt alleler (eller genutgaver) på en gitt locus på to homologe kromosomer. Dette gir små ulikheter fra individ til individ, selv om hoveddelene er like. Eksempelvis er menneskers øyne svært like rent anatomisk, men fargen på iris kan variere. Noen genvarianter har den egenskapen at de kun trenger å være tilstede på ett av to homologe kromosomer for å bli uttrykt. Disse er de autosomalt dominante. DS «Mørejarl» (1909). DS «Mørejarl» var et dampskip bygd i Skottland ved Dundee Shipbuilding Company, Dundee. Skipet ble kjøpt av Møre Fylkes Ruteselskap (MFR) i 1925 og gikk i kystrute mellom Trondheim og Bergen. Hun var en periode under andre verdenskrig beslaglagt av den tyske okkupasjonsmakten. I 1951 ble hun solgt til opphugging. Historie. I 1925 var Møre Fylkes Ruteselskap på utkikk etter et nytt skip for kystruten til Bergen. Ingen passende skip var tilgjengelig i Norge, og valget falt derfor på DS «Industry», et britisk skip bygd i 1909. Før skipet ble satt inn i trafikk, ble hun sendt til Storviks Mekaniske Verksted i Kristiansund for å bygges om. Det ble blant annet bygd et mellomdekk for å kunne transportere levende dyr. Kjøpet og ombyggingen kostet tilsammen 480 000 kroner. Skipet ble døpt Mørejarl, og var med sine 753 bruttoregistertonn rederiets største fartøy. DS «Mørejarl» ble i 1925 satt inn på Bergensruten, som samtidig ble forlenget til Trondheim. Hun avløste det innleide lasteskipet DS «Aardal», og gikk fast i ruten fram til april 1940. Under angrepet på Norge tirsdag 9. april 1940 lå DS «Mørejarl» og lastet for nordgående rute i Bergen. Byen ble okkupert om morgenen, og skipet ble rekvirert av tyske myndigheter. «Mørejarl» ble sammen med rekvirert hurtigruteskip DS «Nordstjernen» opplagt ved Marineholmen og benyttet til losjiskip for norske krigsfanger. Krigsfangene ble 16. april 1940 overført til rekvirerte passasjerskip DS «Jupiter» og TS «Leda» som lå ved Eidsvågneset. Først i årsskiftet 1940/1941 fikk rederiet «Mørejarl» tilbake. Skipet fortsatte seilingene under krigen, og ble i 1951 solgt til opphugging. Skipet. DS «Mørejarl»s tonnasje var 753 bruttoregistertonn. Fremdriften ble besørget av en dampmaskin som drev en propell. Skipet var sertifisert for 219 passasjerer i liten kystfart og hadde to klasseinndelinger. Karo Espeseth. Karoline (Karo) Espeseth (født 1903, død 1991) var en norsk forfatterinne. Hun utga kun to bøker. Den første, "Sår som ennu blør", ble kritisert for å være utuktig og spilte dermed en rolle i 1930-årenes kulturkamp i Norge. Hun var gift med den tyske turkologen Gerhard von Mende (1904–1963) og mor til sinologen Erling von Mende (født 1940). Karo Espeseth kom fra Haugesund. Hun studerte jus, sosialøkonomi, litteraturhistorie, kunsthistorie og psykologi i Oslo, Strasbourg, Berlin, Köln og Paris. I 1931 utga hun sin første roman, "Sår som ennu blør", hos Gyldendal. Med denne boken plasserte Espeseth seg i den psykoanalytiske retningen innenfor norsk litteratur, sammen med blant andre Sigurd Hoel og Aksel Sandemose. Romanen handler om et sadomasochistisk forhold mellom en tysk mann som har opplevd første verdenskrig, og en norsk studine. Boken var uvanlig ved at den var skrevet nærmest som et prosadikt. Litteraturhistorikeren Philip Houm mener den med full rett kunne kalles «en slett etterligning av tysk ekspresjonisme. "Sår som ennu blør" spilte en rolle i striden omkring litteraturens moral i Norge på begynnelsen av 1930-tallet. Sammen med Rolf Stenersens "Godnat da du", Sigurd Hoels "En dag i oktober" og Hans Backer Fürsts "Duskregn" ble den omtalt i Fredrik Ramms artikkel «En skutten strøm flyter utover landet» i "Morgenbladet" 28. oktober 1931. Forlaget hadde kalt boken «dristig», men Ramm mener at «boken er ikke dristig, men sadistisk, og kommer inn som en god nr. 1 i den norske konkurranse om literært svineri Gyldendal Norsk Forlag har arrangert i høst.» Senere ble Espeseth medlem av Nasjonal Samling, og hun ble gift med den tyske turkologen Gerhard von Mende, som hadde tilknytning til den høytstående nazisten Alfred Rosenberg. I 1983 utga Espeseth sin andre bok, "Livet gikk videre". "Sår som ennu blør" ble gjenutgitt i 1995. SEV. a> på et frimerke fra 2001 Elfelagið Streymoy-Eysturoy-Vágar (SEV) er et interkommunalt kraftselskap på Færøyene. De fleste kommunene på Streymoy, Eysturoy og Vágar var med på å stifte SEV i Vestmanna den 1. oktober 1946, og etterhvert har SEV vokst seg til å ha alle færøyske kommuner som medlemmer samt å være en av Færøyenes største arbeidsplasser. Selskapet fungerer den dag i dag som et sameie mellom alle medlemskommunene. Revheim skole. Revheim skole er en ungdomsskole som ligger på Revheim i Madla like utenfor Stavanger. Ungdomsskolen har 360 elever fordelt på 13 klasser per 2009. En rehabilitering av skolen ble foretatt i 1998 og 1999. Skolen har egen svømmehall og et uteanlegg tilrettelagt for friidrett, samt kunstgressbane, håndballbane og basketballbane. 14. etappe av Vuelta a España 2009. Eksterne lenker. 14 Mette Hanekamhaug. Mette Hanekamhaug (født 1987 i Molde) er en norsk politiker (FrP). Hun ble innvalgt på Stortinget fra Møre og Romsdal i 2009, og er dermed Stortingets yngste representant. Hun er medlem i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité. Hanekamhaug gikk først medier og kommunikasjon ved Romsdal videregående skole. Hun er senere utdannet markedsøkonom og innen PR og kommunikasjonsledelse fra Handelshøyskolen BI. Hun var formann i Molde FpU 2003–2005. Studieleder i Møre og Romsdal FpU 2004–2005, politisk nestformann 2005–2006, og formann i 2006. Hospitant i Fremskrittspartiets stortingsgruppe 2007–2008. Medlem av Møre og Romsdal fylkesting og varamedlem av Molde kommunestyre fra 2007 til sitt innvalg på Stortinget. 21. september 2009, under fintellingen av stortingsvalgsstemmene, ble det meldt at Hanekamhaug allikevel ikke hadde fått plass på Stortinget, men at Møre og Romsdals utjevningsmandat heller gikk til Torgeir Dahl (H). Rundt én time senere viste dette seg å være en regnefeil fra Telemark som hadde gjort utslaget, og Hanekamhaug var dermed inne på Stortinget igjen. Māris Bružiks. Māris Bružiks (født 25. august 1962 i Pļaviņas) er en latvisk tidligere tresteghopper som representerte Sovjetunionen og senere Latvia. Hans fremste meritt er sølvmedaljen fra EM 1986 i Stuttgart, bak bulgarske Khristo Markov. Tidligere på året, under innendørs-EM, satte han ny mesterskapsrekord med 17,56 meter. Denne lengden tangerte han utendørs i september 1988. Francisco Javier Fernández. Francisco Javier (Paquillo) Fernández Peláez (født 6. mars 1977 i Guadix) er en spansk kappgjenger. Fernández' gjennombrudd kom i 1996, da han ble juniorverdensmester på 10 km. Hans første internasjonale seniormesterskap var EM 1998 i Budapest der han tok bronse på 20 km. Året etter deltok han i VM 1999 i Sevilla og ble nummer fem på 20 km. Fernández deltok under OL 2000 i Sydney og kom på sjuende plass. I EM 2002 vant han sin første internasjonale tittel da han tok gullet på 20 km. Dette året satte han verdensrekord på 20 km i Åbo med tiden 1:17.22. Under VM 2003 i Paris tok han sølv på plassen bak Jefferson Pérez, som forbedret Fernández verdensrekord. Under Sommer-OL 2004 i Athen ble det en ny sølvmedalje, denne gangen ble han slått av italieneren Ivano Brugnetti. Nok en sølvmedalje ble det i VM 2005, og igjen var det Jefferson Pérez som vant gullet. Spanjolen vant imidlertid sitt andre EM-gull på rad i Göteborg 2006. I VM 2007 gjentok mønsteret seg igjen fra de to tidligere verdensmesterskapene, Fernández havnet på sølvplassen bak Pérez. I OL 2008 i Beijing havnet han nede på en sjuendeplass, og havnet utenfor seierspallen i et stort internasjonalt mesterskap for første gang siden 2001. Tony Mowbray. Anthony Mark Mowbray (født 22. november 1963 i Saltburn-by-the-Sea, Redcar and Cleveland, England) er en engelsk fotballtrener, som tidligere har vært profesjonell fotballspiller i den engelske klubben Middlesbrough FC, den skotske klubben Celtic FC og til slutt i den engelske klubben Ipswich Town FC, hvor han på disse lagene spilte midtstopper. Han er nå manager i Middlesbrough. Trenerkarriere. Han begynte sin trenerkarriere som trener i Ipswich i 2002, og gikk deretter til den skotske klubben Hibernian FC i de to sesongene i årene 2004 til 2006. For den første sesongen ble han utnevnt til "Manager of the Year". Han gikk deretter til den engelske klubben West Bromwich Albion FC, som han siste sesongen trente til seier i Football League Championship og opprykk til Premier League, men dette førte også til nedrykk den kommende sesong. Den 8. juni 2009 ble det klart at han erstattet Gordon Strachan som hovedtrener for Celtic. 12. september 2009 ble han kåret til "Manager of the Month" for august i Skottland. Imidlertid ble han avskjediget som manager 25. mars 2010 etter mange svake resultater, særlig et tap 4-0 mot St.Mirren. Den 26. oktober 2010 ble Mowbray ansatt som ny manager i klubben han spilte ni år for, Middlesbrough. Han overtok etter Gordon Strachan etter en rekke svake resultater. Cantharis rustica. "Cantharis rustica" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Cantharis rustica" finnes i Europa og østover i Asia, vanlig i Norge. Utseende. "Cantharis rustica" er 10-14,5 mm lang. Bakhodet er svart farget. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er rødt med en svart midtflekk som aldri når fremkanten av brystskjoldet. Brystskjoldet har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men ikke tydelig utstående. Beina er svarte og røde. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Lårene er røde, men mørke mot spissen. Dekkvingene har spredt nedliggende hårbekledning. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en svart eller brunsvart grunnfarge. Ligner "Cantharis fusca", men er litt mindre. Levevis. "Cantharis rustica" finnes på blomster, trær og busker. juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis rustica" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Oleg Protsenko. Oleg Protsenko (født 11. august 1963 i Soltsy, Novgorod) er en russisk tidligere tresteghopper som representerte Sovjetunionen. Han vant bronsemedalje under EM 1986 i Stuttgart og sølvmedalje i innendørs-VM 1987. Protsenko har en personlig rekord på 17,75 fra juni 1990. Ove Mikkelsen. Ove Pauli Mikkelsen (født 24. mars 1920 i Vágur, død 25. mai 1995) var en færøysk sjømann, handelsmann og politiker (TF). Han var utdannet styrmann fra 1942, og skipper fra 1958. Han var fisker og seiler 1936–1941 og 1945–1967, og tjenestegjorde i Royal Air Force (RAF) i Storbritannia under andre verdenskrig 1943–1944. Mikkelsen var senere innen næringslivet i Vágur frem til sin død i 1995. Mikkelsen var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1970–1978 og 1980–1984. Viktor Jevsjukov. Viktor Jevsjukov (født 6. oktober 1956 i Donetsk, Ukraina) er en kasakhstansk tidligere spydkaster som representerte Sovjetunionen og senere Kasakhstan. Karrierens høydepunkt er sølvmedaljen fra VM 1987 i Roma, etterfulgt av bronsemedaljen fra EM 1986 i Stuttgart. Han har en personlig rekord på 85,16 m fra juni 1987 i Karl-Marx-Stadt. Georgij Kolnotsjenko. Georgij Vasiljevitsj Kolnotsjenko (russisk: Георгий Васильевич Колноотченко; født 7. mai 1959) er en hviterussisk diskoskaster som representerte Sovjetunionen. Hans fremte meritt er sølvmedaljen fra EM 1986 i Stuttgart. Kolnotsjenko har en personlig rekord på 69,44 m, fra Indianapolis, USA, 3. juli 1982. Vaclovas Kidikas. Vaclavas Kidykas (født 10. oktober 1961 i Klaipeda) er en litauisk diskoskaster som representerte Sovjetunionen. Hans fremste meritt er bronsemedaljen fra EM 1986 i Stuttgart. Kidykas har en personlig rekord på 68,44 m fra Sotsji, 1. juni 1988. Eugene Carson Blake. Eugene Carson Blake (født 7. november 1906 i St. Louis, død 31. juli 1985 i Stamford) var en amerikansk protestantisk kirkeleder på 1950- og 60-tallet. Han var president i National Council of Churches i USA fra 1954 til 57 og generalsekretær i Kirkenes verdensråd fra 1966 til 1974. En preken av Blake blir regent som starten på det som 40 år senere endte i den økumeniske uttalelsen Consultation on Church Union, en uttalelse som søkte å samle ti ulike protestantiske kirkesamfunn i USA. Han var utdannet fra Princeton University og University of Edinburgh. Fra 1928 til 29 underviste han på Forman Christian College i Lahore. Fra 1935 til 1951 var han prest i ulike presbyterianske kirker i USA, og fra 1951 til 58 var han sekretær for generalforsamlingen for kirkesamfunnet Presbyterian Church og fram til 1966 for United Presbyterian Church. Han er gravlagt på Long Ridge Union Cemetery i Stamford. Cantharis livida. "Cantharis livida" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger småbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Fargevariabel, noe som har medført at det er beskrevet flere underarter. Utbredelse. "Cantharis livida" finnes i Europa, østover i Asia, vanlig i Norge Utseende. "Cantharis livida" er 10-13,5 mm lang. Hodet er lyst rødgult foran. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er helt rødgult, uten mørk midtflekk, overflaten er nær helt glatt uten punktur. Brystskjoldet har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er avrundet avsatt, ikke utstående. Beina er ganske lyse. Lårene er sjeldent mørke. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Den ene kloen på alle beina har en liten men tydelig rottann. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en gul eller rødbrun grunnfarge. Hos underarten "rufipes" er dekkvingene svart eller brunsvart grunnfarge. Hos underarten "C. l. scapularis" er dekkvingene mørke med en rødlig langsgående flekk ved scutellum. Kan ligne enkelte lyse eksemplar av "Cantharis rufa" og "Cantharis quadripunctata". Levevis. "Cantharis livida" finnes på blomster, trær og busker, i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis livida" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Podabrus alpinus. "Podabrus alpinus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Podabrus alpinus" er utbredt, men ikke den vanligste bløtvingen. Den finnes i Europa, men er sjeldnere helt i sør. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge Utseende. "Podabrus alpinus" er 11-14 mm lang. Hodet er i bakkant innsnøret slik at det framkommer en tydelig hals. Fasettøynene er tydelig framstående. Palpenes (munnføtter) endeledd er knivformet og ikke smalt, ovalt. Antennene hos hannen, om de legges bakover, like lange som dekkvingene. Hunnen har kortere antenner. Brystskjoldets (pronotum) har en bred innbuktning i hele dens bakkant, samt at bakhjørnene er tannformet og utstående. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen. En fargevariabel art, brystet og buken svart til lysere brun. Vanligvis med mørkt bakkant på hode og midtparti på brystskjoldet. Dekkvingene er også vanligvis svarte. Levevis. "Podabrus alpinus" finnes på trær og busker i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Podabrus alpinus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Anelia Nuneva. Anelia Nuneva (født 30. juni 1962 i Byala, Ruse) er en tidligere friidrettsutøver (sprinter) som representerte Bulgaria. Karrierens høydepunkt er sølvmedaljen fra EM 1986 i Stuttgart på 100 meter. På 100 meter under OL 1988 i Seoul, fikk hun en pangstart, og fulgte Florence Griffith-Joyner opp til om lag 70 meter, da hun fikk strekk og måtte bryte. Nuneva har sølvmedalje på 60 meter fra innendørs-VM 1987 i Indianapolis. Danske bibeloversettelser. Den første danske bibeloversettelse ble trykket i 1524, og var bestilt av Christian II. Den brukte Luthers oversettelse av Bibelen til tysk som grunnlag. Siden har det kommet mange reviderte utgaver og nyoversettelser fra grunnspråkene, hebraisk og gresk, eller med andre oversettelser som grunnlag. I dag er det på dansk] en autoriseret kirkebibel, som er den mest utbredte. Dette er en oversettelse av hele Bibelen fra 1992. I tillegg er det flere andre oversettelser som også brukes i dag, bl.a. Bibelen på hverdagsdansk. Marie-Christine Cazier. Marie-Christine Cazier-Ballo (født 23. august 1963 i Paris) er en fransk tidligere sprinter som spesialiserte seg på 200 meter. I løpet av karrieren satte hun tre nasjonale rekorder på distansen, den siste på tiden 22,32 s, da hun tok sølvmedalje under EM 1986 i Stuttgart, bak legendariske Heike Drechsler. Cazier-Ballo har også medalje fra VM innendørs, sølv fra Paris i 1985. 4. serierunde i Premier League 2009/10. 4. serierunde i Premier League 2009/10 begynte lørdag 29. august 12:45 med Chelsea mot Burnley. Klokka 15:00 ble det spilt fem kamper, før Manchester United og Arsenal spilte 18:30. Søndag 30. august ble det spilt tre kamper. Protoneuridae. Protoneuridae er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Utseende. Små vannymfer, gjerne mørke med et visst metallisk skinn, noen med gule eller lysgrønne tegninger. Vingene er vanligvis klare, med to antenodale tverrårer, postnodale tverrårer vanligvis ensrettet med årene bak dem, diskoidalcelle nesten rektangulær, analåre mangler. Bakkroppen er tydelig lengre enn vingene og svært tynn. Levevis. De fleste artene ser ut til å ha larver i stillestående eller sakteflytende ferskvann. Eggene legges trolig i mudder. Systematisk inndeling. Noen inndelinger fører også gruppen Isostictidae som en underfamilie av Protoneuridae. Det er sukkert om de tre underfamiliene representerer naturlige grupper. Emilio Castro. Emilio Castro (født 1927) er en uruguayansk metodistisk prest og kirkeleder. Han var generalsekretær i Kirkenes verdensråd fra 1985 til 1992. Castro har markert seg som en dyktig taler og med en teologisk linje som er preget av den søramerikanske frigjøringsteologien, samtidig som han er påvirket av evangelikal kristendom og misjonsbevegelsen. Før han ble generalsekretær i Kirkenes verdensråd hadde han hatt vervet som leder for organisasjonens avdeling for misjon og evangelisering. Han var da en av hovedmennene bak det viktige dokumentet "En økumenisk bekreftelse: Misjon og evangelisering" som kom i 1982. Han har også skrevet fler bøker. Armed Islamic Group. Armed Islamic Group (GIA) er en muslimsk organisasjon som ønsker å styrte regjeringen i Algerie og erstatte den med en islamsk stat. Mellom 1992 og 1998 gjennomførte GIA flere voldelig massakrer på sivile. Noen ganger tørket hele landsbyer ut på grunn av massakrene deres. GIA blir betraktet som en terroristorganisasjon av regjeringene i Algerie, Frankrike og USA. Utenfor Algerie er GIA tilstedeværende i Frankrike, Belgia, Storbritannia, Italia og USA. Helt fra GIA ble etablert har de prioritert å gjennomføre drap på personer som samarbeider med eller støtter de algeriske myndighetene, herunder offentlig ansatte som lærere og embetsmenn. De har også myrdet flere journalister og intellektuelle. GIA ble utpekt som den mest høyprofilerte geriljahæren i 1994. Men imidlertid gjorde gruppens gjentatte massakrer på sivile at den folkelige støtten i Algerie ble drenert. GIA gjennomførte en rekke bombeangrep i Frankrike i 1995 og i 1996. Analyser av en bombe som hadde en mislykket utløsermekanisme gjorde det mulig å identifisere et av medlemmene som het Khaled Kelkal. Han ble skutt og drept av franskmennene den 29. september 1995. Sent i 1999 ble flere GIA-medlemmer dømt av en fransk domstol for bombeangrepene i 1995. I 1998, før VM, gjennomførte Frankrike i samarbeid med andre europeiske land en omfattende forebyggende operasjon mot GIA. Rundt 100 påståtte medlemmer av gruppen ble arrestert rundt om i Europa. I Belgia fant sikkerhetsstyrkene våpen, detonatorer og falske identitetspapirer. 11. juni 1999 annonserte GIA en jihad på fransk territorium i et truende brev som ble adressert til media. Petra Schersing. Petra Schersing (født 18. oktober 1965 i Quedlinburg som "Müller") er en tysk tidligere friidrettsutøver som representerte Øst-Tyskland på 400 meter. Hun har totalt åtte medaljer på 400 meter og langstafetten i internasjonale mesterskap. Under EM 1986 i Stuttgart vant Schersing bronsemedalje både på 400 meter og i stafetten. Stafettlaget bestod forøvrig av Kirsten Emmelmann, Sabine Busch og Marita Koch. I VM 1987 i Roma ble det sølvmedalje på 400 meter og gull på stafetten. I 1988 i Seoul ble det en ny sølvmedalje på 400 meter, som i VM i Roma var vinneren Olga Bryzgina. På 4 x 400 meter ble det bronsemedalje. Under EM 1990 i Split ble det gullmedalje i stafetten og sølvmedalje på 400 meter. Schersing har en personlig rekord på 400 meter på 49,30 s, fra Jena, i juni 1988. Platystictidae. Platystictidae er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Utseende. Små, slanke vannymfer. De ligner mye på artene i familien Protoneuridae. Bakkroppen er svært lang og tynn, gjerne nesten dobbelt så lang som vingene, som vanligvis er klare. Árja. Árja (nordsamisk for «innsatsvilje») er et norsk, samisk politisk parti. De ble stiftet i Jergul 24. mai 2008, og partileder er Láilá Susanne Vars. Sametingsvalget 2009. De stilte til valg ved Sametingsvalget 2009, og stilte lister i fem av de syv valgkretsene. Jákup Sverri Kass. Jákup Sverri Fonsdal Kass (født 19. januar 1977 i Tórshavn) er en færøysk næringslivsleder. Han har examen artium fra 1997 og er cand.ling.merc. fra Handelshøjskolen i Århus (i dag en del av Aarhus Universitet), hvor han studerte 2001–2006. Kass var formann i studentorganisasjonen Landsfelag Føroyinga í Útbúgving (LFÚ) i 2000 samt styremedlem i Meginfelag Føroyskra Studenta (MFS) 2002–2006. Kass jobbet i rederiet Smyril Line fra 1998, blant annet som selskapets salgs- og markedsdirektør 2005–2009. Fra 2009 er han salgs- og markedsdirektør i flyselskapet Atlantic Airways. Han var tidligere medlem av Sjálvstýrisflokkurin. Kass var 1. vararepresentant til Lagtinget fra Suðurstreymoy 1998–2002 og møtte fast for Helena Dam á Neystabø 1998–2001. Han skrev seg da inn i historien som den yngste som hadde møtt fast på Lagtinget, bare 21 år gammel. (Jørgen Niclasen var fortsatt yngst da han møtte som 20-åring i 1989.) Kass var nestformann i en av Lagtingets spesialkomiteer, «§19-komiteen» (granskningskomiteen for finanskrisen i 1990-årene), 1998–2000 samt medlem av Lagtingets næringskomité 1998–2001. Fra 2011 er han varamedlem av Framsókns sentralstyre. Ravilija Agletdinova. Ravilija Agletdinova (født 10. februar 1960 i Kurgan-Tjube i nåværende Tadsjikistan, død 25. juni 1999 i Hviterussland) var en hviterussisk friidrettsutøver (mellomdistanseløper) som representerte Sovjetunionen. Hennes fremste meritt er gullmedaljen på 1500 meter under EM 1986 i Stuttgart, med tiden 4.01,19, foran Tatjana Samolenko. Láilá Susanne Vars. Láilá Susanne Vars (født 19. august 1976 i Láhpoluoppal i Kautokeino kommune) er en norsk, samisk politiker. Hun er partileder for partiet Árja som ble stiftet i 2008 og Visepresident i sametinget 2009-2013. Hun er utdannet cand.jur fra 2001, og jobbet som rådgiver for Sametinget fra 2001 til 2004, før hun begynte som universitetsstipendiat i 2004. Hun har publisert flere artikler om samiske tema. 28. januar 2010 disputerte for den juridiske doktorgrad med tema "The sámi people's right to self-determination". Ved Sametingsvalget 2009 var hun partiets førstekandidat i valgkrets 2 (Ávjovári valgkrets), og ble stemt inn på Sametinget for perioden 2009-13, da hun tok førstemandatet i valgkretsen sin foran de to tidligere Sametingspresidentene Egil Olli (Ap) og Aili Keskitalo (NSR). 25. februar 2010 besluttet Sametingets plenumsmøte at sametingsrådets medlemmer skal tre ut av Sametingets plenum, og bli erstattet av sine varamedlemmer. Alf Isaksen overtok da hennes plass som sametingsrepresentant. Hun er bosatt i Kautokeino kommune. Anthony Roux. Anthony Roux (født 18. april 1987 i Verdun) er en fransk profesjonell landeveissyklist. Han ble profesjonell i det franske laget Française des Jeux i 2008. Hans største seier hittil i karrieren er 17. etappe i Vuelta a España 2009. Tito & Tarantula. Tito & Tarantula er et meksikansk/amerikansk rockband som ble startet i Hollywood i California i USA i 1992. Bandet spiller både på engelsk og spansk, og har bidratt til filmmusikken til filmene "Desperado" (Antonio Banderas) og "From Dusk Till Dawn" (George Clooney). Alf Isaksen. Alf Isaksen (født 27. februar 1946) er en norsk, samisk politiker som sitter som sametingsrepresentant for perioden 2009-13. Ved Sametingsvalget 2009 stilte han som tredjekandidat for partiet Árja i valgkrets 2 (Ávjovári valgkrets). Han ble ikke valgt inn, men 25. februar 2010 besluttet Sametingets plenumsmøte at sametingsrådets medlemmer skal tre ut av Sametingets plenum, og bli erstattet av sine varamedlemmer. Alf Isaksen overtok da Láilá Susanne Vars sin plass som sametingsrepresentant. Han er brannsjef av yrke, og er bosatt i Karasjok. Han er gift og har to barn. Yvonne Murray. Yvonne Murray (født 4. oktober 1964 i Musselburgh) er en skotsk tidligere friidrettsutøver (langdistanseløper) som konkurrerte for Storbritannia. Gjennombruddet kom med bronsemedalje på 3000 m i Samveldelekene i 1986. Samme året tok hun bronsemedalje i EM på samme distanse. Karrierens høydepunkt er trolig bronsemedaljen på 3000 m under OL 1988 i Seoul, etterfulgt av gullet i 1990-EM i Split. Murray er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Petaluridae. Petaluridae er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Selv om familien bare omfatter 11 kjente, nålevende arter er den trolig den eldste av de nålevende øyenstikker-familiene, kjent fra 190 millioner år gamle fossiler. dem omfatter også den største av de nålevende øyenstikkerne, den australske "Petalura ingentissima" som blir over 10 cm lang og 16 cm i vingespenn. Utseende. Svært store (opptil 12,5 cm lange og 17 cm i vingespenn), slankbygde øyenstikkere, mørkbrune eller svarte, ofte med gule tegninger. Fasettøynene støter ikke sammen i pannen. Vingene er store og klare, vingemerket er uvanlig langt. Bakkroppen er lang og slank, hos hannen med påfallende, bladformede vedheng i spissen. "Petalura eximia", en av flere fossile arter Levevis. Et særtrekk ved denne familien er at larvene stort sett er semiakvatiske, de lever ikke helt under vann men ved bredden av elver der de holder til i utgravde ganger, eller mellom vissent løv. De kan puste i luft og overleve utenfor vannet i flere uker. De er nattaktive. De voksne hannene forsvarer territorier der hunnene passerer. Utbredelse. Bortsett fra "Tachopteryx thoreyi" i det østlige Nord-Amerika lever alle artene rundt Stillehavet. Familiens største artsmangfold finnes i New Zealand (2 arter) og Australia (5 arter), mens det finnes én art i hvert av områdene Japan, vestlige Nord-Amerika og Chile. Fossile arter er kjent blant annet fra Argentina. Inger Eline Eriksen. Inger Eline Eriksen (født 15. september 1987) er en norsk, samisk politiker. Hun representerte tidligere NSR, der hun bl.a. var sekretær i styret, men representerte ved Sametingsvalget 2009 partiet Árja, der hun var femtekandidat i valgkrets 2 (Ávjovári valgkrets). Ulrike Bruns. Ulrike Bruns (født 17. november 1953 i Cottbus som "Klapezynski") er en tysk tidligere friidrettsutøver som representerte Øst-Tyskland, hovedsakelig på 1500 meter og 3000 meter. Karrierens høydepunkt er bronsemedaljen på 1500 meter fra OL 1976 i Montreal, fulgt av bronsemedaljen på 10 000 meter fra VM 1987 i Roma. No Sacrifice, No Victory. "No Sacrifice, No Victory" er det sjuende studioalbumet av HammerFall Albumet ble utgitt 20. februar 2009 og er det første med gitarist Pontus Norgren. Eritreisk nakfa. Eritreisk nakfa (ISO 4217:ERN) er valutaen som benyttes i Eritrea. Valutaen ble innført i 1997, som erstatning for birren, og fikk navnet etter byen Nakfa. Jekaterina Khramenkova. Jekaterina Khramenkova (født 16. oktober 1956) er en hviterussisk tidligere maratonløper som representerte Sovjetunionen, best kjent for å ha vunnet bronsemedalje under EM 1986 i Stuttgart. Nakfa (by). Nakfa (Tigrinja: ናቕፋ) er en by i den nordlige delen av Eritrea, og er hovedstaden i et distrikt med samme navn. Valutaen i Eritrea, nakfa, er oppkalt etter denne byen. Under den eritreiske selvstendighetskrigen var Nakfa hovedbasen for opprørsgruppen, Det eritreiske folks frigjøringsfront. Under krigen ble Nakfa bombet til hele byen lå i ruiner, og bare moskeen sto igjen. Andre ting som sykehus, fabrikker, radiostasjoner og college ble bygd under bakken av opprørerne i Eritrea. Byen er fortsatt omringet av kratere. Cornelia Oschkenat. Cornelia Oschkenat (født 29. oktober 1961 i Neubrandenburg, Mecklenburg-Vorpommern som "Riefstahl") er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 100 meter hekk for Øst-Tyskland. Hennes fremste meritt er bronsemedaljen fra VM 1987 i Roma, med tiden 12,46 s. I det samme mesterskapet ble det sølvmedalje på 4 x 100 meter, sammen med lagvenninnene Silke Gladisch, Kerstin Behrendt og Marlies Göhr. Nakfa (distrikt). Nakfa er et distrikt som ligger ved Rødehavet, i den nordlige delen av Eritrea. Byen Nakfa er hovedstaden i distriktet. Tommaso Costantino. Tommaso Costantino (født 23. juni 1885 i Tunis, død 28. februar 1950 i Brindisi) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Costantino ble olympisk mester i fekting to ganger. Han var med på de italiendske lagene som vant lagkonkurransen både i kårde og florett. Historien til grenlandsmålet. Historien til grenlandsmålet er grundigst skildret i Dalene (1953). Vokaler i trykksvak stavelse. I norrønt vísa og kasta har trykkveik a blitt til e sist i ordet. I norrønt hestar og kastar har trykksvak a blitt til æ foran r. I norrønt hestarnir har trykksvak a holdt seg som a, og ikke blitt til æ, mens r har falt bort. I norrønt vísan, kastaði og kastat har a holdt seg som a foran konsonantene n ð t, som seinere har falt bort. I norrøn gestinn, gestir, gestirnir, hestinn og hestarnir har trykksvak i blitt til e. I norrøn vísurnar har trykksvak u blitt til e. Når også trykksvak a her har blitt til e, trass i at han er fulgt av en konsonant, har det trulig morfologiske årsaker, ved bortfall av genus-skillet mellom -nir (hankjønn) og -nar (hokjønn). Bibliografi. Dalene, Halver 1953. "Lydverket i solumsmålet." (Skrifter fra Norsk målførearkiv ved Sigurd Kolsrud.) Oslo. Fonologien til grenlandsmålet. Fonologien til grenlandsmålet er hvordan grenlandsmål blir uttalt. Denne uttalen differansierer seg fra mye annen norsk uttale, bl.a ved at det er stor forskjell mellom korte og lange vokaler Vokaler. Grenlandsmålet har – som de fleste variantene av norsk – 9 korte og 9 lange monoftonger og 7 diftonger. Det er et kjennetegn ved grenlandsmålet at det er klare kvalitetsskiller mellom de fleste korte og lange vokalene. Klarest er dette ved de trang-midtre vokalene /e eː/, /ø øː/ og /o oː/ og de åpne vokalene /a aː/. Dette innebærer at de lange vokalene /eː/, /øː/, /oː/ og /aː/ ikke blir uttalt sammen med de tilsvarende korte når de blir forkortet i trykksvak stilling. De seks diftongene er. Diftongene har en del fellestrekk, f.eks. at alle er stigende. Det eneste unntaket er her de to siste diftongene, som er avvikende fra de andre siden den har to trange vokaler. Diftongen /æʉ/ blir her uttalt [æᵿ] eller [æʋ]. Konsonanter. Bymålene i Brevik og Langesund manglet tidligere (inntil første halvdel av det 20. århundre) fonemet ɽ, og man benyttet i stedet l, for eksempel ²nyːˌmaːla ²golver 'nymåla gulv (pl.)', mot ²nyːˌmaːɽa ²goɽverjer andre steder. Bymålet i Kragerø mangler fremdeles ɽ, i motsetning til de tilgrensende bygdemålene. Substantivbøying i grenlandsmålet. Substantivbøyinga i grenlandsmålet likner sterkt på substantivbøyinga i nynorsk. Substantivene blir bøyde etter flere ulike mønstre, og genusspiser avgjør hvilke mønstre som er vanligst. Adjektivbøying i grenlandsmålet. Adjektivbøyinga i grenlandsmålet er omtrent som i nynorsk. Pronomen i grenlandsmålet. Denne artikkelen handler om pronomen i grenlandsmålet. Personlige pronomen. Når det i ei rute står flere former med semikolon (;) mellom, er formene foran semikolon eldre former som er på vei ut. Når det i ei rute står flere former med ~ mellom, er det full valfridom mellom dem i "enklitisk" posisjon, mens bare formene foran ~ kan brukes ellers. Når det i ei rute står flere former med skråstrek (/) mellom, blir formene etter skråstreken, nærmere bestemt ¹den, den og ¹diː, brukt om hankjønns- og hunjønnsord som ikke viser til mennesker. Eldre talere bruker formene etter skråstreken mindre, bortsett fra ¹diː. Dino Urbani. Dino Urbani (født 8. mars 1882 i Livorno, død 9. mai 1958 i Varese) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Urbani ble olympisk mester i fekting to ganger. Han var med på de italiendske lagene som vant lagkonkurransen både i kårde og florett. Homologe kromosomer. Homologe kromosomer inneholder gener for de samme egenskaper på samme posisjon(locus) i sin DNA-kode. I mennesker er alle kromosomer med unntak av kjønnskromosomene organisert i homologe par (noe som gjør mennesket til en diploid organisme). Merk at homolog ikke betyr nøyaktig kopi. De gener som koder for øyets egenskaper, vil ligge på samme, bestemte sted i begge kromosomene i et homologt par, men "innholdet" i genet kan variere mellom de to. Eksempelvis vil genet for øyenfarge være å finne på samme sted i homologe kromosomer, men fargen genet beskriver kan variere. Verbbøying i grenlandsmålet. Verbbøyinga i grenlandsmålet følger i hovedsak de samme prinsippene som i nynorsk. Verbene i grenlandsmålet kan deles i svake verb og sterke verb. Svake verb ender på en trykksvak stavelse i preteritum, sterke verb ender på en trykksterk stavelse i preteritum. Sterke verb. De sterke verbene kan deles inn i fire grupper, SV1, SV2, SV3 og SV4. De tre første er til en viss grad produktive, mens SV4 er ei restgruppe med mange undergrupper, hvor det her bare vil bli nevnt noen få eksempler. Baldo Baldi. Baldo Baldi (født 19. februar 1888 i Livorno, død 21. desember 1961 i Livorno) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Baldi ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italiendske laget som vant lagkonkurransen i sabel foran Frankrike og Nederland. Marina Stepanova. Marina Stepanova (født Marina Makejeva, 1. mai 1950 i Meglevo) er en russisk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte for Sovjetunionen. Hun er den første kvinne under 53,00 s på 400 meter hekk. Tidlig karriere. Marina Stepanova startet sin internasjonale karriere i 1978 under EM 1978 i Praha, med en sjetteplass i sitt semifinaleheat. Dette året hadde hun en personlig rekord på 56,19 s på langhekken. Året etter satte hun ny verdensrekord for første gang (54,78 s), da hun slo regjerende verdensmester Tatjana Zelentsova. Hun skulle senere senke verdensrekorden to ganger til. Fødselsavbrudd og comeback. I 1981 tok hun en konkurransepause etter å ha født en datter. Hun gjorde en vellykket tilbakekomst i 1983. I 1984 senket hun sin personlige rekord til 54,34 s, deretter 53,67 s. Under EM 1986 i Stuttgart, tok hun gull og satte ny verdensrekord med tiden 53,32 s. Tre uker senere i Tasjkent, ble Marina første kvinne i verden under 53 blank, med tiden 52,94 s. Året etter la hun opp som 37-åring. Sterilisering. Sterilisering er en kirurgisk teknikk for å gjøre et mannlig eller kvinnelig individ ute av stand til å formere seg. Det er en prevensjonsmetode. For ikke-kirurgiske grunner til sterilitet, se ufrivillig barnløshet. Ufrivillig barnløshet. Ufrivillig barnløshet, infertilitet eller ufruktbarhet vil si at et kvinnelig og et mannlig individ mangler evnen til å få barn sammen på naturlig måte, til tross for ønske om dette. Det kan være mange grunner til dette, blant annet sterilitet hos en av partene, men fortsatt er mange av årsakene ukjente for medisinen. Infertilitet rammer omtrent 10–15 % av norske par. Gjennom tidene har folk utført ulike ritualer for å blant annet øke sjansen for å få barn. Par eller kvinner som ikke fikk barn kunne for eksempel besøke hellige steder eller utføre særskilte ofre. I dag finnes det mange medisinske metoder som kan hjelpe ufrivillig barnløse par å få unger likevel, for eksempel prøverørsmetoden. En annen måte å behandle barnløse på kan være gjennom adopsjon eller oppfostre unger andre ikke kan ta vare på. Primær og sekundær infertilitet. Primær infertilitet er en betegnelse som brukes om kvinner hvor graviditet aldri er oppnådd, mens sekundær infertilitet benyttes om kvinner som tidligere har vært gravid – enten hvor svangerskapet endte i normal fødsel, for tidlig fødsel, spontanabort eller svangerskapsavbrytelse. Cornelia Ullrich. Cornelia Ullrich (født "Feuerbach" 26. april 1963 i Halberstadt) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 400 meter hekk for Øst-Tyskland. Hun representerte sportsklubben SC Magdeburg. Ullrich vant bronsemedalje i både EM 1986 i Stuttgart og under VM 1987 i Roma. Hennes bestetid 53.58 s, er fra august 1987 i Potsdam. Dette resultatet rangerer henne som nest beste tysker, kun slått av Sabine Busch (per 1. september 2006). Olga Turtsjak. Olga Turtsjak (født 5. mars 1967 i Almaty) er en kasakhstansk tidligere høydehopper som representerte Sovjetunionen. Hun har en personlig rekord på 2,01 m fra et stevne i Moskva, 7. juli 1986, som fortsatt er. Turtsjak sin fremste meritt er bronsemedaljen fra EM 1986 i Stuttgart. Hun har ellers en fjerdeplass fra OL 1988 i Seoul. Liburnia. Liburnia var i oldtiden landet til liburnere, en antatt illyrisk folkegruppe, et område som strakte seg langs den østlige delen av Adriaterhavet, fra elvene Raša (Arsia) til Krka (Titius), i hva som i dag er hovedsakelig Kroatia. Grensene til området endret seg i henhold liburnernes dominans i tiden mellom 1000- og 100-tallet f.Kr. Tilstedeværelsen av Liburnia og deres talassokrati (havsherredømme) er bekreftet av flere skribenter i antikken, men arkeologene har definert et område for deres materielle kultur mer nøyaktig til nordlige Dalmatia, Kvarnerbukta og østlige Istria. Historisk bakgrunn. Den liburnske kulturgruppe utviklet seg mot slutten av bronsealderen og i løpet av jernalderen etablert seg i regionen som i hovedsak utgjør dagens Kroatia, særlig kysten og øyene. I innlandet ble området avgrenset av fjell og elver. I nordvest var nabofolket i Istria, i nord folket japodere og i sørøst dalmatiske kulturgrupper. Liburnsk kultur hadde særtrekk som skilte seg betydelig fra deres naboer. Deres isolasjon fra innlandet og levevis knyttet til havet, formet deres etniske utvikling som egen folkegruppe, men de hadde også forbindelser og likheter med de større illysike og adriatiske områdene. De utviklet dyktig sjømannskap og på 700-tallet f.Kr. navigerte ruter langs den østlige delen av Adriaterhavet med strategiske punkter som øyene Hvar og Lastovo, og opprettet egne kolonier langs den vestlige delen av Adriaterhavskysten, særlige i italienske regionen Picenum. Fra 800- til 500-tallet f.Kr. var de bestemt en kulturell enhet i Adriaterhavet og hvor liburneres overlegenhet til havs ga dem både politisk og økonomisk autoritet som varte i flere århundrer. I henhold til historikeren Strabon var liburnerne herrer over øya Korkyra (Korfu) fram til 735 f.Kr. da de forlot den under press fra den greske herskeren Hersikrates fra Korint i den tiden da denne greske bystaten ekspanderte til sørlige Italia, Sicilia og Det joniske hav. Imidlertid var liburnernes posisjon i Adriaterhavet fortsatt sterk i de neste århundrene. Først på 500-tallet f.Kr. begynte deres herredømme i Adriaterhavet å minske. De mistet deres handelskolonier i Italia grunnet invasjonen fra umbrere og gallere, framprovosert av ekspansjonen av det etruskiske forbundet på Posletten. På 400-tallet f.Kr. begynte gresk kolonisering av det sørlige Adriaterhavet, og til sist trakk liburnerne seg tilbake til sitt kjerneområde grunnet de militære og politiske aktivitetene til greske Dionysios I av Syrakus på Sicilia på 300-tallet f.Kr. Liburnia var godt befestet, men gresk kolonisering nådde fram til deres strategiske besittelser samtidig galliske invasjoner fra vest passerte Liburnia på 300-tallet f.Kr., men deres nordlige naboer i Istria var under betydelig mer press. Liburnerne grep anledningen til å utvide sitt område inn Kvarnerbukta og østkysten av Istria fram til elven Raša. Det er ikke sikkert hvor lenge de hadde herredømme over disse kyststrøkene. Grensene til Liburnia endret seg ikke før det kom til konflikt med Dalmatia i år 51 f.Kr. og de tapte sin by Promona (Drniš) i sør og antagelig landområder rundt elven Krka. På denne tiden var allerede romerne, den nye stormakten i Middelhavet, begynt krigføring mot nabofolkene til Liburnia: Istria, Dalmatia og Illyria Romerriket underla seg Liburnia ved å beseire deres flåte i 33 f.Kr. og landet ble en del av den romerske provinsen Dalmatia. Som en del av Romerriket ble befolkningen assimilert i den større romerske kultur, og deler av deres opprinnelige kultur, blant annet liburnisk språk, gikk tapt eller ble oppgitt. Ved oppløsningen av Romerriket og antagelig fra 490 e.Kr. ble Liburnia innenfor Dalmatia underlagt dominansen til østgotere. Den bysantinske keiseren Justinian I den store erobret det meste av Dalmatia og en del av Liburnia i sørøst rundt Skradin i 536 i hans bestrebelser på å gjenerobre det tidligere Romerriket. På midten av 500-tallet begynte slavere å strømme inn i Illyria og Dalmatia. Mot slutten av 700-tallet erobret den frankiske kongen Karl den store Liburnia og Dalmatia, men de viktigste byene langs kysten forble under bysantinsk kontroll. Mellom 500-tallet og til 800-tallet var de geografiske navnene Liburnia og Dalmatia fortsatt i bruk, men uten nødvendig å betegne at Liburnia var en selvstendig politisk enhet. Det meste av Liburnia var under direkte frankisk styre og adskilt fra det kroatiske fyrstedømmet Dalmatia fram til 820. Etter at Dalmatia ble organisert som en vasallstat med kroatiske fyrster, fikk Borna av Krotia på 800-tallet tittelen "dux Dalmatiae atque Liburniae", men etter Borna erstattet de kroatiske fyrstene «Liburnia» med «Kroatia» i sine titler. Således gikk det geografiske navnet Liburnia ut av bruk og har siden kun vært en betegnelse på et historisk land. Liburnisk språk. Liburnisk ble i oldtiden talt i området Liburnia på Balkan. Språket var etter alt å dømme beslektet med illyrisk. Pisidisk. Pisidisk er et medlem av et utdødd anatolisk gren av den indoeuropeiske språkfamilien som ble snakket i Pisidia, en region i oldtidens Lilleasia. Språket er kjent fra to dusin korte inskripsjoner, og det tyder på at det var nært beslektet med lykisk. Det kan hende at språket hadde blitt påvirket av frygisk og sidetisk. Helga Radtke. Helga Radtke (født 16. mai 1962 i Rostock) er en tysk tidligere friidrettsutøver, som konkurrerte i lengdehopp og tresteg for Øst-Tyskland. Radtke ble bronsemedaljør i lengdehopp både i EM 1986 og EM 1990. Hun ble den første verdensmesteren i lengdehopp innendørs i 1985 og sølvmedaljør i innendørs-VM 1987. Beate Peters. Beate Edeltraud Peters (født 12. oktober 1959 i Marl) er en tysk tidligere spydkaster som representerte Vest-Tyskland. Hun ble nummer syv under VM 1983 og i OL året etter. Peters tok bronsemedalje i EM 1986. Karrierens høydepunkt kom året etter, med en bronsemedalje i VM i Roma. Hun ble vest-tysk mester i 1985 og 1986. Privat. Beate Peters er åpent lesbisk og bor sammen med den tidligere mangekjemperen Sabine Braun. Natalja Akhrimenko. Natalja Akhrimenko (russisk: Наталья Ахрименко; født 12. mai 1955 i Novokujbysjevsk, Samara oblast) er en russisk tidligere kulestøter, best kjent for å ha vunnet bronsemedalje i EM 1986 i Stuttgart, for Sovjetunionen. Hun har ellers to syvendeplasser fra OL (1980 og 1988). Harry Aikines-Aryeetey. Harry Aikines-Aryeetey (født 29. august 1988 i Carshalton) er en britisk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint. Aikines-Aryeetey deltok i VM for ungdom i 2005, og vant gull på både 100 meter og 200 meter. I 2006 ble han juniorverdensmester på 100 meter. Under VM 2009 deltok han sammen med Simeon Williamson, Marlon Devonish og Tyrone Edgar i stafettlaget på 4 x 100 meter. Laget tok bronse med tiden 38,02, slått av Jamaica og Trinidad og Tobago. I 2011 var han med på det britiske laget som vant gull på 4 x 100 meter stafett ved Lag-EM i friidrett ("Super League") i Stockholm. Laget bestod av Christian Malcolm, Craig Pickering, James Ellington og Harry Aikines-Aryeetey, og de løp på 38,60, som var ny mesterskapsrekord. Annarita Sidoti. Annarita Sidoti (født 25. juli 1969) er en italiensk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i kappgang. På 1990-tallet var Sidoti blant verdens fremste kvinnelige kappgjengere, hun vant to EM-gull og ett VM-gull på 10 km. Hun la opp etter EM 2002, der hun ble nummer åtte på 20 km. Oscar Bernadotte. Prins Oscar av Sverige og Norge, hertug av Gotland Oscar Carl August Bernadotte (født 15. november 1859 på Drottningholm Slott nær Stockholm, død 4. oktober 1953 i Grödinge, Stockholms län), prins, "greve af Wisborg", var den andre sønnen til kong Oscar II og dronning Sofia og den yngre broren til Gustaf V. Da han giftet seg med Ebba Munch av Fulkila mistet han retten til å være tronfølger og tittelen kongelig høyhet. Ivar Bleiklie. Ivar Bleiklie (født 17. desember 1948 i Bergen) er norsk statsviter og professor ved Universitetet i Bergen. Forskningsinnsatsen til Bleiklie har vært konsentrert rundt offentlig forvaltning og politikk om tema som spenner fra forholdet mellom forvaltningen og den enkelte til kryssnasjonale studier av biopolitikk og høyere utdanningspolitikk. Hovedtyngden av hans internasjonale publikasjoner er studier av norsk og europeisk høyere utdanningspolitikk, -forvaltning og -organisering. Bleiklie er utdannet cand.polit. med hovedfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap og avla dr.philos-graden i 1990 på en avhandling publisert som "Service Regimes in Public Welfare Administration". Han har vært ansatt ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen siden 1986 som førsteamanuensis og som professor fra 1998. I perioden 2005–09 var han ansatt som Instituttleder. Bleiklie var knyttet til Norsk senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring (LOS-senteret) som forsker fra 1992 til 1998 og som direktør fra 1999 til 2002. Han var en av intiativtagerne til etableringen av Rokkansenteret i 2002 og var siden knyttet til senteret først som nestleder og senere forsker i perioden 2002–07. Bleiklie har hatt flere forskningsopphold ved utenlandske institusjoner som gjesteprofessor ved Institut d’Etudes Politiques de Paris (Science Po), og gjesteforsker ved Harvard University, State University of New York, Stanford University og Boston College. Han har hatt en rekke nasjonale og internasjonale verv som: redaktør av Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 1998–2000; programstyreleder for NFR sitt forskningsprogram Kunnskap, Utdanning og Læring 2002–2008; medlem av NFRs planutvalg for forskning om Latin-Amerika 2008; medlem av UNESCOs Scientific Committee for Europe and North America of the UNESCO Forum on Higher Education, Research and Knowledge 2004-2009; medlem av styret i Scandinavian Consortium for Organizational Research (Scancor) ved Stanford University 2004–08; styremedlem i Consortium for Higher Education Researchers (CHER) 2001–09; medlem av den vitenskapelige komitéen til Institut Francilien Recherche, Innovation Société (IFRIS) fra 2008; og medlem av den vitenskapelige komiteen til forskningsprogrammet Higher Education and Social Change (EuroHESC) under European Science Foundation (ESF) 2009–12. Bleiklie er medlem av redaksjonsrådene i tidsskriftene Higher Education, European Journal of Education og Vest, Journal for Science and Technology Studies. Police (by). Police ("tysk": "Pölitz") er en by i det vestlige Polen, i Vestpommerske voivodskab. Police er administrativt senter for fylket Powiat policki. Police ligger på Policesletten ved elvene Oder og Gunica, like ved byen Szczecin. Innbyggertallet i 2007 var 34 274 Sónar. Sónar er en festival for elektronisk og eksperimentell musikk som avholdes i Barcelona hvert år i midten av juni. Festivalen varer tre dager og er en av Europas mest prestisjefylte i sin sjanger. Den ble starta opp i 1994 av Ricard Robles, Enric Palau og Sergi Caballero, og arrangeres i dag av selskapet Advanced Music. Festival Grec. Festival Grec er en internasjonal musikkfestival som arrangeres i Barcelona hvert år siden 1976. Festivalen varer halvannen måned, fra slutten av juni til starten av august. Festivalen samler artister fra den internasjonale musikk- og dansescenen. Den arrangeres av Barcelonas bystyre. Navnet kommer av at festivalen de første åra ble arrangert kun i Teatre Grec på Montjuïc. I dag avholdes det konserter på mange ulike scener rundt om i byen. Orquestra Simfònica de Barcelona i Nacional de Catalunya. Orquestra Simfònica de Barcelona i Nacional de Catalunya («Barcelonas symfoni- og Catalonias nasjonalorkester», forkorta OBC) er et symfoniorkester i Barcelona. Det er det største symfoniorkesteret i Catalonia og blant de største i Spania. Det er medlem av Asociación Española de Orquestas Sinfónicas. Orkesterets nye hovedsete er auditoriet l'Auditori, som sto ferdig i 1999. Teatre Nacional de Catalunya. Teatre Nacional de Catalunya («Catalonias nasjonalteater», forkorta TNC) er et offentlig teater i Barcelona i Catalonia. Det drives av kulturdepartementet til Generalitat de Catalunya. Teatret er et av Catalonias viktigste kultursentre. Bygninga sto ferdig i 1999 og er tegna av den postmoderne arkitekten Ricardo Bofill. Moses Kipsiro. Moses Ndiema Kipsiro (født 2. september 1986) er en ugandisk friidrettsutøver (langdistanse) og terrengløper. Han har VM-medalje både i friidrett og terrengløp, og ble afrikamester på 10.000 meter i 2006. Karriere. Kipsiro konkurrerer hovedsakelig på 5000 meter. Hans første mestersskap var VM 2005 i Helsingfors der han ikke gikk videre fra kvalifiseringen. Han ble nummer sju i Samveldelekene 2006. Kipsiros første pallplassering kom ved det afrikanske mesterskapet i 2006, der han vant 10 000 meter og tok bronse på 5000 meter. I VM 2007 i Osaka stilte Kipsiro opp på 5000 meter og ble nummer tre. Han deltok også under OL 2008 i Beijing. Der kom han på fjerdeplass på 5000 meter. I 2011 tok han sitt fjerde ugandiske mesterskap i terrengløp. Han deltok også ved VM i terrengløp 2011 i Punta Umbría i Spania, der han kom på 11. plass individuelt, men fikk bronse i lagkonkurransen sammen Stephen Kiprotich, Geofrey Kusuro og Dickson Huru. 2011-sesongen ble ødelagt da han fikk malaria og tyfus, og gikk glipp av VM i friidrett 2011. Da han var tilbake forsvarte han gullet sitt ved de Panafrikanske leker, foran Yenew Alamirew. 2012 startet med terrengløpet "Cross Internacional de Itálica", der han kom på tredjeplass. Ved VM i friidrett innendørs 2012 i mars kom han på syvendeplass på 3.000 meter. Midlertidig forføyning. Midlertidig forføyning er et begrep i sivilprosessen som betegner en midlertidig rettsavgjørelse som innebærer at den fysiske eller juridiske personen som avgjørelsen retter seg mot, er forpliktet til å unnlate, gjøre eller tåle noe i påvente av en mer omfattende rettssak om temaet. Den norske tvisteloven ("Lov om mekling og rettergang i sivile tvister av 17. juni 2005 nr. 90") kap. 34 regulerer adgangen til midlertidig forføyning i norsk rett – tidligere fantes reglene i lov om tvangsfullbyrdelse. Etter § 34-3, første avsnitt, kan «forføyning kan gå ut på at saksøkte skal unnlate, foreta eller tåle en handling, eller på at et formuesgode skal settes ut av saksøktes besittelse og tas under forvaring eller bestyrelse». Vilkår for midlertidig forføyning. Vilkårene for å ta kravet til følge, fremgår av § 34-2 og § 34-3. Saksøkeren må sannysnliggjøre både at han har en rett eller et "krav" og at det foreligger en "sikringsgrunn". At retten eller kravet må sannsynliggjøres innebærer at det ikke kreves fullt bevis, det er tilstrekkelig at retten finner det mest sannsynlig. Normalt skal en rett eller et krav forfølges ved ordinær rettergang og et krav om midlertidig forføyning innebærer en form for "køsniking" ved at saken behandles hurtig og forføyningen kan iverksettes straks. Kravet om sikringsgrunn skal sikre at det bare gis midlertidige forføyninger der det foreligger behov for å gripe inn hurtig. Det kreves derfor enten at Det første alternativet kan f.eks. være aktuelt om naboen urettmessig fyller ut masser i en innsjø eller står iferd med å sage ned et fredet tre eller rive et verneverdig hus. Det annet alternativ kan brukes der noen ved selvtekt har tatt seg til rette slik at den tidligere rettstilstand gjenopprettes, f.eks. hvis utleier skifter lås for å få leieren ut. Saksbehandlingen. Det er tingretten som først tar stilling til kravet, men i Oslo er det Oslo Byfogdembete som er rett domstol – ikke Oslo tingrett. Retten må vurdere om vilkårene er oppfylt basert på saksøkers fremstilling av saken og hvis det haster meget, kan kravet tas til følge uten at motparten høres. Haster det ikke så meget, er det vanlig at partene innkalles til et rettsmøte der de får gjøre rede for saken og retten treffer deretter avgjørelse ved kjennelse som kan ankes til lagmannsretten. Har tingretten tatt kravet til følge uten å høre motparten, kan kjennelsen ikke ankes, istedet kan det kreves muntlige forhandlinger før tingretten på ny avgjør kravet. Ved denne nye behandling kan resultatet bli at kravet forkastes eller at det kreves sikkerhet eller at det gis en mindre inngripende forføyning. Artur Svensson. Artur Svensson (født 16. januar 1901, død 20. januar 1984) var en svensk sprinter og mellomdistanseløper (400 m og 800 m). Han konkurrerte for Finspångs IK. Han hadde svensk rekord på 800 m fra 1925 til 1928. Under OL 1924 i Paris ble han slått ut på 800 m før finalen. Det gikk langt bedre på 4 x 400 m stafett, der han var med på å ta sølv for Sverige. De andre på stafettlaget var Erik Byléhn, Gustaf Weijnarth og Nils Engdahl). Synthemistidae. Synthemistidae (før kalt Synthemidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). De finnes bare i Australia og Ny-Guinea. Utseende. Stort sett små til middelsstore, slanke øyenstikkere med påfallende smal bakkropp. De er gjerne farget i gult og svart. Vingene er klare. Larvene er korte og kompakte, litt flate, gjerne gulbrune, hodet stort og bredt med nyreformede fasettøyne, thorax ganske kort, vingeknoppene tilspissede. Klørne ytterst på labium (som egentlig er omdannede palper) er brede og kraftige. Larvene er kledt med korte, oppstående hår. Levevis. Larvene lever for det meste i rennende vann, gjerne grunne bekker med grus på bunnen. I alle fall noen arter bruker trolig to år på utviklingen. Nils Engdahl. Nils Engdahl(født 4. november 1898 i Västerhaninge, død 10. september 1983) var en svensk friidrettsutøver (sprinter). Nils Engdahl tok bronse på 400 meter under OL 1920 i Antwerpen, og under OL 1924 i Paris var han med på det svenske stafettlaget som tok sølv på 4 x 400 m. Han løp sammen med Artur Svensson, Erik Byléhn og Gustaf Weijnarth. Erik Byléhn. Erik Byléhn (født 15. januar 1898, død 14. november 1986) var en svensk friidrettsutøver (sprinter og mellomdistanseløper). Byléhn deltok på det svenske laget på 4 x 400 meter stafett, som tok sølv under OL 1924 i Paris. De andre på laget var Artur Svensson, Gustaf Weijnarth og Nils Engdahl) Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam, tok han en individuell sølvmedalje på 800 meter. Også denne gang deltok han på 4 x 400 meter stafett, men denne gangen måtte svenskene nøye seg med fjerde plass. Byléhn hadde den svenske rekorden på 800 meter fra 1928 til 1933. Gustaf Weijnarth. Gustaf Weijnarth (født 24. april 1902 i Eskilstuna, død 22. april 1990 i Örebro) var en svensk sprinter. I 1921 ble Weijnarth svensk mester på 400 meter med tiden 49,8. Han var med i OL 1924 i Paris, der han var med på å ta sølv på 4 x 400 meter stafett (han løp sammen med Erik Byléhn, Artur Svensson og Nils Engdahl). Kalle Blomkvist. Kalle Blomkvist er en detektiv i Astrid Lindgrens forfatterskap. Med vennene Eva-Lotta og Anders ("Endre" i de norske oversettelsene av bøkene) er han ridder av den Hvite Rosen som kjemper mot Røde Rosen om troféet "Stormumriken", som for utenforstående ser ut som en alminnelig stein. Kalle kommer også på sporet av mystiske hendelser som Eva-Lotta og Anders/Endre hjelper ham med å etterforske. De tre vennene opererer da gjerne under kodenavnet "Kalotten" («Ka» for Kalle, «lott» for Eva-Lotta og «en» for Endre). Denne «detektiv-virksomheten» utgjør hovedtemaet i Lindgrens bøker og filmene basert på dem. He Pingping. He Pingping (kinesisk: 何平平; født 13. juli 1988 i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina, død 13. mars 2010 i Roma) var, ifølge Guinness rekordbok, verdens korteste mann som har evnen til å gå. Han målte 73 cm i høyden, og var tredje barn i en familie i Huade fylke, i byen Wulanchabu i Nord-Kinas Indre Mongolia. Han hadde to søstre som begge har normal vekst. I følge hans far, He Yun, var He Pingping så liten ved fødselen at han passet inn i håndflaten til et voksent menneske. Da det ble klart at ungen vokste veldig sakte, ga legene diagnosen Osteogenesis imperfecta (benskjørhet), som hindrer normal benvekst og kroppshøyde. Saltburn-by-the-Sea. Saltburn-by-the-Sea er en badeby i grevskapet Redcar and Cleveland og i det seremonielle grevskapet North Yorkshire i England. Byen ligger rundt 19 km øst for Middlesbrough med en befolkning på 5 912 ved folketellingen i 2001. Byen ble anlagt i 1861 som et feriested. Shirin Ebadi. Shirin Ebadi (persisk شیرین عبادی) (født 21. juni 1947) er en iransk jurist som har arbeidet med menneskerettigheter i en årrekke. For dette arbeidet ble hun i 2003 tildelt Nobels Fredspris og i 2001 Raftoprisen. Hun er den første muslimske kvinnen som har mottatt fredsprisen. Ebadi er født i Hamadan. Hun begynte på universitetet i Teheran i Iran og utdannet seg til jurist. Fra 1975 til 1979 var hun dommer ved bydomstolen i Teheran og landets første kvinnelige dommer. Da Ayatolla Khomeini kom til makten i 1979 fikk hun ikke være dommer mer. Hun har siden slutten av 1980-tallet arbeidet som advokat og menneskerettighetsforkjemper i Iran. Spesielt for forfulgte og deres familier. Hun har også skrevet flere bøker om kvinner og barns rettigheter. En av hennes viktigste kampsaker er at kvinner og menn i Iran skal ha de samme rettighetene. Hun har også etablert et krisesenter for barn med egen krisetelefon. Hun har levd delvis i eksil siden sommeren 2009. Bakgrunnen var at hun hadde kritisert det omstridte valget i juni 2009 og iranske myndigheter for behandlingen av demonstrantene som aksjonerte etter valget. I 2009 besøkte Ebadi Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim, ISFiT, under festivaltemaet fredsbygging. Hanif Kureishi. Hanif Kureishi (født 5. desember 1954 i Bromley, Kent) er en britisk forfatter. Kureishi har skrevet i flere genrer men er mest kjent som romanforfatter og forfatter av filmmanus. Bakgrunn. Kureishi vokste opp i en av Londons sydlige forsteder. Moren var fra England og faren Rafiushan fra Pakistan. Faren stammer opprinnelig fra Madras, men kom til Storbritannia for å studere jus. Han ga etterhvert opp studiene og arbeidet ved den pakistanske ambassaden i London. Rafiushan giftet seg med Audrey Buss og paret bosatte seg i Bromley. Der ble Hanif Kureishi født. Kureishi gikk på Bromley Technical High School. Han studerte filosofi, først ved universitetet i Lancaster, siden ved King's College i London. Forfatterskap. Kureishi fikk sitt gjennombrudd som manusforfatter till spillefilmen "My Beautiful Laundrette" fra 1985. Filmen, som ble regissert av Stephen Frears, handler om en pakistansk-britisk ung mann som vokser opp i 1980-talets London. Gjennombruddet som forfatter kom med romanen "Bydels-Buddha" (1990). Boken ble filmatisert av BBC og sendt som tv-serie. Musikken til serien ble komponert av David Bowie. Kureishi ble i 2008 utnevnt til kommandør av Den britiske imperieordenen. Mary Travers. Mary Allin Travers (født 9. november 1936 i Louisville, Kentucky, død 16. september 2009 i Danbury, Connecticut) var ett av medlemmene i musikktrioen Peter, Paul and Mary. De andre to var Peter Yarrow og Noel «Paul» Stookey. Gruppen var en av de mest populære på 60-tallet. Peter, Paul and Mary ble grunnlagt i 1961 og skiltes i 1970. Etter dette startet Travers en solokarriere og utga fem album. Gruppen gjenoppsto i 1978. Jock Stein. John «Jock» Stein (født 5. oktober 1922 i South Lanarkshire, død 10. september 1985 i Cardiff) var en skotsk fotballspiller og fotballtrener. Han ble den første trener av et lag fra De britiske øyer som vant Europacupen for serievinnere, og dette var med Celtics «Lisbon Lions» i 1967. Stein ledet også Celtic til ni sammenhengende nasjonale mesterskap i årene 1966 til 1974. I tillegg var Jock Stein den første ikke-katolikken til å være manager for klubben, og en av de første ikke-katolikkene til å spille for Celtic (1951–1956). Stein måtte legge opp som profesjonell fotballspiller i 1956 etter å ha skadet seg stygt i ankelen i en treningskamp i Colraine. Det ble betennelse i såret i ankelen, og det var årsaken til den karakteristiske haltingen i ganglaget, som Stein var kjent for. Som hans gode venn Bill Shankly, var også Stein sosialist, en politisk overbevisning som han utviklet i gruvene i Coatbridge, der han jobbet fra han var 17 år gammel, kombinert med spill for bl.a. Albion Rovers. Først etter overgangen til walisiske Llanelli i 1950, ble Stein fulltids profesjonell fotballspiller. Han mottok da £12 i ukelønn, noe som var svært bra på den tiden. Etter et 44-dager langt opphold som manager for Leeds United i 1978, ble Stein på nytt utnevnt til skotsk landslagssjef. Han førte Skottland denne gangen til to VM-sluttspill (1982 og 1986), men fikk aldri oppleve det siste sluttspillet. I siste kvalifiseringskamp, 10. september 1985, spilte Skottland 1-1 borte mot Wales på Ninian Park i Cardiff. På slutten av kampen fikk Stein hjerteinfarkt og han døde kort tid etter i den skotske garderoben på Ninian Park, bare 62 år gammel. Dødsfallet var et sjokk for hele den skotske fotballfamilien, men særlig for den skotske assistenttreneren, Alex Ferguson, som regnet Stein som sin mentor og store forbilde. Ferguson ledet Skottland i VM i Mexico i 1986, men laget kom ikke lenger enn de tre kampene i innledende gruppespill. Blant Jock Steins meritter er ett europeisk mesterskap (Celtic FC i 1967), ti skotske ligamesterskap, ni skotske cupmesterskap og seks skotske ligacupmesterskap. Alle mesterskapene ble vunnet med Celtic, bortsett fra ett cupmesterskap med Dunfermline Athletic FC i 1961. I 1964 gikk ferden videre til Easter Road i Edinburgh. Stein var manager i én sesong for Hibernian FC (1964-1965), før engelske Wolverhampton Wanderers ønsket hans tjenester. Ved en slags budkrig fikk styreformann Kelly i Celtic overtalt ham til å ta over roret på Parkhead. Etter et kort opphold i Leeds United AFC i 1978, ble han samme år, og fram til sin død i 1985. Han ble i 2003 valgt til den beste skotske fotballtrener noensinne i avisen "Sunday Herald". Stein var kommandør av Order of the British Empire. Sunnmøre Museum. Båthallene til Sunnmøre Museum sett fra Nørvasundet Sunnmøre Museum er et folkemuseum som ligger i Borgundgavlen i Ålesund på Sunnmøre. Det har en omfattende samling av blant annet hus og båter. Museet ble stiftet i 1931. Sunnmøre Museum er en avdeling av Stiftinga Sunnmøre Museum som har det administrative hovedansvaret for museene som er med i denne stiftelsen. Bakgrunn. Kyrkjebuene flyttet til museet fra Stranda a> ved kai ved Sunnmøre Museum Stabbur fra Ørsta - 1600-tallet Ålesund Museum, som ble startet i 1903, mistet alt de hadde av samlinger under Bybrannen i Ålesund et år etter. Da de gjenopptok arbeidet etter brannen samlet de inn mye gammelt fra bygdene omkring Ålesund. I 1910 kom tanken om å opprette et Sunnmørstun under Ålesund Museum. Det var vanskelig å finne plass til dette i byen. Omkring 1920 våknet interessen for museumsarbeid i flere bygder på Sunnmøre. Ettersom mye av det Ålesund Museum hadde samlet inn kom frå sunnmørsbygdene var det mange som mente bygdekommunene burde være representert i styret. Etter en heftig strid kom det forslag om dette på årsmøtet til Ålesund Museum i mars 1931. Forslaget fikk ikke det nødvendige to tredjedels flertall og ble forkastet. Den 11. ble Sunnmøre museum stiftet. Striden mellom de to partene pågikk en stund fremover og arbeidet for sammenslåing førte ikke frem. Oppbygging av museet. Sunnmøre Museum fikk overta en festetomt på 28 mål under Borgund prestegård. Sunnmøre Ungdomssamlag stilte som garantist. De som stod først i arbeidet for å få Sunnmøre Museum stiftet, og som stod bak arbeidet med å få det i drift var: Rasmus Buset, Anders Vassbotn, Olai Bjørlykke, Martin Bjørndal og Ivar Myklebust. De dro på samlereiser rundt på Sunnmøre. Driften ble fra starten av delvis finansiert ved tilskudd fra kommunene; 1,5 øre for hver innbygger. På museumsområdet ble det opparbeidet stevneplass, og tilstelninger der ga etter hvert brukbare inntekter. Opp gjennom 1930-tallet ble det flyttet en del gamle bygninger til museet. Byggingen av et ildsikkert hus ble påbegynt. Selv om det ikke var økonomi til inventar ble åpningsdatoen satt til 9. april 1940. På grunn av krigsutbruddet ble åpningen utsatt. Under krigen var det mange som fikk benytte det tomme betonghuset til lagerplass, legalt og illegalt. Mange verdifulle arkiv ble blant annet reddet på denne måten. En periode lå to lingekarer i dekning i bygget. Det ildsikre huset ble åpnet 16. juni 1946 av daværende kronprins Olav. Båtsamlingen. Helt fra starten overtok Sunnmøre Museum flere gamle bruksbåter. For å ta vare på denne etter hvert store båtsamlingen ble det i 1955 reist fire sammenhengende båthaller. I 2009 rådet museet over vel 40 båter. De fleste er gamle bruksbåter av sunnmørstypen og møringstypen. Man finner også nyere båter og båter fra andre distrikter. Museet samarbeider med Sunnmøre Kystlag og andre båtentusiaster for å skape et levende miljø rundt båtsamlingen. Husene. De første gamle husene ble reist på museet i 1934. Etter hvert ble mange eldre bygninger flyttet til museet. Det var for det meste gamle gårdshus som stovehus, fjøs, løe, stabbur, stall, smie, eldhus og kvernhus. I nyreisingen av husene la man vekt på å bygge opp tun og miljø som ligner det de hadde vært plassert i. Etter hvert har det kommet til hus med tilknytning til sjøen, naust, sjøbu og fiskerstuer. I 2009 sto det 55 hus på museet. Faste utstillinger. Det ildfaste huset, fra slutten av 1930-tallet, har blitt påbygd med kafeteria, auditorium, museumsbutikk, toalettavdeling, kontor, magasin og verkstader. De fleste utstillingene skifter, men noen er faste fra år til år. «Middelaldermuseet». Bygningen til «middelaldermuseet» er reist over tufter av Borgundkaupangen. Dette handelsstedet fra middelalderen er delvis utgravet. Arkeologiske funn fra utgravingene er utstilt i «middelaldermuseet». Kaupangområdet ligger sørøst for Borgund kirke, og en sti fører fra friluftsmuseet til «middelaldermuseet». «Middelaldermuseet» ble åpnet i 1987. Hovdenrommet. I 1910 fikk dikterpresten Anders Hovden treskjæreren og snekkeren Lars Kinsarvik til å lage et staselig stuemøblement. Disse møblene ble gitt til Sunnmøre Museum av etterkommerne til Hovden. Møblene er laget i den spesielle kinsarvikstilen, med malte utskjæringer. Blant alle detaljene finner man Kari og Anders Hovden skåret i relieff. I rommet finner man også flere gjenstander som har tilhørt Hovden, slik som bøker og kopier av manuskript. Bjørn Breigutu. Bjørn Breigutu (født 25. april 1924, død 29. juni 2004) var en prisbelønt norsk filmmann. Biografi. Bjørn Breigutu var utdannet innen tegning ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han jobbet for S på Jar utenfor Oslo fra 1946 og hadde sin første klipp i 1950 med Filmavisen. Etterhvert ble han Arne Skouens faste klipper. I alt klippet han 26 spillefilmer og regisserte over 60 kortfilmer. Som fagforeningsmann var han med på å starte Norsk Filmforbund. Hans virke er beskrevet av Gunnar Iversen i "Portrett av en usynlig mann – Om Bjørn Breigutu og hans filmer" (1989). Eivind Astrup. Eivind Haraldssøn Astrup (født 1945) er en norsk forretningsmann. Astrup er administrerende direktør i Bjørgvin og styreleder i Pactum. Disse firmaene fokuserer på shipping, eiendom og finans. Han er også styremedlem i Viken Eiendomsutvikling. Astrup satt tidligere i økonomistyret i Oslo Høyre. I 2002 ble han kritisert for å ha samlet inn hemmelige pengegaver til partiet samtidig som han var aktiv i byens eiendomsmarked. Astrup har tidligere jobbet i Storebrand, og har også vært finansiell leder i oljeselskapet DNO. Han er utdannet siviløkonom fra Ecole des Hautes Etudes Commerciales i Paris og Université de Genève i Sveits. Privatliv. Eivind Astrup har fire sønner, og er far til politikeren Nikolai Astrup og seileren Henning Astrup. United Self-Defense Forces. United Self-Defense Forces eller Group of Colombia er en paraplyorganisasjon for alle regionale paramilitære grupper i Colombia som alle har til hensikt å beskytte ulike lokale økonomiske, sosiale og politiske interesser ved å bekjempe opprørere i sine områder. Det er anslått at organisasjonen har mer enn 20 000 soldater. Gruppen blir betraktet som en terroristorganisasjon av mange land og organisasjoner, inkludert USA og EU. Organisasjonen ble dannet i april 1997, og de hevder at deres primære målet er å beskytte sine sponsorer og støttespillere fra opprørere og deres aktiviteter, fordi den colombianske stat historisk sett aldri har klart å gjøre det. Selv om det blir hevdet at gruppe ble demobilisert i begynnelsen av 2006, så har det vært flere drapstrusler som har blitt utstedt av dem etter det. Ett eksempel på dette var den 8. mai 2008, da ansatte i en radiostasjon som het Sarare FM stereo mottok en melding der det sto "Av velvære for deg og dine kjære, ikke bland deg i ting som ikke angår en radio stasjon. Ifølge det colombianske politidirektoratet gjennomførte gruppen i de første ti månedene av 2000 804 attentatet, 203 kidnappinger, og 75 massakrer med til sammen 507 ofre. Tidlig i mai 2004 arresterte venezuelanske myndigheter minst 100 personer som de anklaget for å være colombianske paramilitære og intrigante, sammen med deler av den venezuelanske opposisjonen, for å begynne en serie planlagte angrep mot tungt befestede militære mål i Caracas, som hadde sikte på å styrte president Hugo Chávez. Temmelburken. Temmelburken ("Ture Sventon-prisen") er en kulturpris som deles ut hvert år til personer og institusjoner som arbeider innen den svenske barne- og ungdomskulturen. Prisen ble innstiftet av tidsskriftet Jury i 1999. Prisen deles ut hvert år ved Bok- och biblioteksmässan i Göteborg. Priset ble lagt ned i 2009. Toivo Hyytiäinen. Toivo «Topi» Armas Hyytiäinen (født (12. november 1925 i Saarijärvi, død 21. oktober 1978 i Saarijärvi) var en finsk spydkaster. Hyytiäinen fikk sitt internasjonale gjennombrudd med EM-gull i Brussel 1950, og to år senere tok han olympisk bronse på hjemmebane under OL i Helsingfors 1952 med et kast på 71,89. Dette ble lekenes eneste friidrettsmedalje til Finland. Hyytiäinens personlige rekord var på 78,98 og ble oppnådd i 1954. Demonoid. Demonoid er en privat BitTorrent-tracker for peer-to-peer-distribusjon av filer. Siden har et offentlig tilgjengelig søkeverktøy, selv om medlemskap er nødvendig for å laste ned torrents. Medlemskap krever iblant invitasjoner, og andre ganger kan alle delta. De som er medlem av siden, kan sende ut invitasjoner til andre. Abbateggio. Abbateggio er en liten kommune og landsby i provinsen Pescara i regionen Abruzzo i Italia. Kommunen har flere frazioni: Catalano, Cusano, Di Mezzo, Le Piane, San Martino og Scalelle. Historie. De første dokumentene om landsbyens grunnleggelse er veldig gamle, men fra ukjent tid. Økonomi. Folket i Abbateggio livnærer seg først og fremst på blandet jordbruk. Innbyggerne holder husdyr og i avlingene vokser korn, oliven, vindruer og frukttrær. Ost og honning blir også produsert. Bygninger. I Cusano-distriktet i kommunen finnes ruiner av et slott fra antikken og andre bygninger fra tidlig middelalder. Omringet. "Omringet" er en prisbelønt norsk film fra 1960, regissert av Arne Skouen. Handling. Filmen beskriver hvordan motstandsmannen Knut Magne Haugland i 1944 opererte en illegal telegrafi-stasjon på Rikshospitalets tak under den andre verdenskrig. Medvirkende. Telegrafisten er Ivar Svendsen og Skouens kone, pianist Kari Øksnevad (f. 1926) spilte Rolf Kirkvaags kone, klaverpedagogen som ville hjelpe Alf Malland da han skulle besøke konen Henny Moan. Da hverken Sverre Holm eller Tom Tellefsen så tyskerne, var det vaktmesteren Egil Hjorth-Jenssen som trådte til, og Aud Schønemann som var sykesøster. Mottakelse. Ved premieren på Klingenberg kino den 12. september 1960 kom både Kronprins Harald, hans søster Prinsesse Ragnhild. Det var første gang Knut Magne Haugland tillot filmatisering av sine erfaringer i Milorg, og han ga da sine inntekter til veldedighet. Den mottok Sølvklumpen for beste kinofilm og forhånds-hyllet for sin kryssklipping av temaene krig og barn. Yoshimi Ozaki. Yoshimi Ozaki (født 1. juli 1981) er en japansk friidrettsutøver som konkurrerer i maraton. Ozaki deltok i VM i halvmaraton i 2007 og kom på tredjeplass. Under VM 2009 i Berlin stilte hun opp i maraton, og tok sølvmedaljen bak kinesiske Bai Xue, med tiden 2:25.25. Henry Modell 1860. Henry Modell 1860, også kjent som "Henry riflen" eller bare "Henry", er ett magasinmatet repetergevær med bøylemekanisme. Våpenet ble utviklet mot slutten av 1850-tallet av Benjamin Tyler Henry og produsert av New Haven Arms Company. New Haven Arms Company ble senere Winchester Repeating Arms og produserte forbedringer og videreutviklinger av Henry Modell 1860 i form av Winchester Modell 1866 og Modell 1873. Historie. Den originale Henry-riflen ble utviklet av Benjamin Tyler Henry som en forbedring av den mislykkede Volcanic Repeating Rifle. Fra sommeren til oktober 1862 ble 900 rifler produsert. Da produksjonen nådde maks i 1864 lå produksjonen på 290 rifler i måneden. Ved produksjonsslutt i 1866 var det blitt produsert ca. 14 000 våpen. På det amerikanske samlermarkedet ligger prisen på en original Henry på $14 000 og oppover, og våpen er blitt solgt for så mye som $60 000 (i november 2006). Moderne Produksjon. Det produseres i dag nye våpen, såkalte replicaer, av Henry riflen. I 1973 kjøpte Louis Imperato våpenprodusenten Iver Johnson og begynte å lage en.22LR-versjon av M1 Karabin. I 1993 startet Imperato ett firma som ble kalt Henry Repeating Arms Co. som produserer en.22LR-rifle som utseendemessig er lik Henry-rifler, men er mekanisk mer lik Marlin-bøylerepeterrifler. Firmaet har heller ingen tilknytning til Benjamin T. Henry, New Haven Arms Co. eller Winchester. Uberti produserer også en mer tro kopi av Henry-riflen, men disse leveres i kaliber som.44-40 og.45 Long Colt, da randtente.44 Henry-patroner ikke produseres lenger. Disse våpnene brukes ofte i konkurranseformer som cowboyskyting og av borgerkrigsreenactors i USA. Stein Rømmerud. Stein Rømmerud (født 1970) er direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Coca-Cola Drikker. Har tidligere hatt tilsvarende stillinger i samme selskap, og var i perioden 2006 til 2009 direktør for avdelingen for merkevarer og markedskommunikasjon i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller. Var i perioden 1996 – 2002 redaktør i motorsykkelbladet Bike, og har selv vært aktiv motorsyklist, testfører, baneinstruktør og tidligere aktiv utøver i roadracing. Kommenterer roadracing på Eurosport og Viasat Motor, og ble kåret til årets norske kommentator på Eurosport i 2002. California-øya. Kart over California, circa 1650 «California-øya» vist på et kart fra 1650 av Nicolas Sanson California-øya viser til en langvarig europeisk misforståelse tilbake på det 16. århundre, om at California ikke var en del av fastlandet i Nord-Amerika, men heller en stor øy separert fra kontinentet av et sund nå kjent som Californiabukta. Mistforståelsen er en av de mest kjente kartografiske feilene i historien, og ble avbildet på en rekke kart i det 17. og 18. århundre, til tross for motstridende beviser fra forskjellige oppdagere. Til å begynne med gikk legenden ut på at California var et slags paradis, lik Edens hage eller Atlantis. Første gangen legenden om «California-øya» ble nevnt var i romanen "Las sergas de Esplandián" av Garci Rodríguez de Montalvo i 1510, oppfølgeren til Montalvos mer kjente historie om Amadis de Gaula. Shinji Takahira. Shinji Takahira (født 18. juli 1984 i Asahikawa) er en japansk friidrettsutøver som konkurrerer på sprintdistansene, hovedsakelig 200 meter. Takahira deltok under OL 2004 der han ble nummer fem i forsøksheatet, og ikke gikk videre til kvartfinalen. Han deltok også i VM 2005 i Helsingfors, der han igjen røk ut i forsøksheatet. Takahira deltok også i VM 2007 i Osaka, der han løp på 20,77 og ble nummer 7 i kvartfinalen, ikke raskt nok til å nå en semifinale. Under OL 2008 i Beijing ble han igjen utslått i kvartfinalen. Han fikk imidlertid bronse på stafetten over 4 x 100 meter, sammen med Naoki Tsukahara, Shingo Suetsugu og Nobuharu Asahara. Sandarcupen. Sandarcupen er en internasjonal fotballturnering for gutter og jenter i alderen 11 – 19 år. Sandarcupen er Norges største helgeturnering med deltagere fra hele Norden og Brasil, og arrangeres i uke 32 hver sommer i Sandefjord, Vestfold. Sandarcupen er et samarbeid mellom Sandar Idrettslag og naboklubbene Fevang, GØIF, Helgerød, Runar, Sandefjord Ballklubb, Sporty, Stokke, Store Bergan og Tjølling, slik at alle lag er sikret topp baner og topp garderobeforhold. Det spilles på gressbaner. Cup'en er lagt opp slik at det kun spilles på én arena pr. dag. De fleste lagene overnatter på skolene eller campingplasser i Sandefjord. Lagene bor og spiser på eller i nærheten av arenaene. Sandarcupen arrangeres i 2011 av Sandar ILs fotballgruppe for 33. år på rad. Sandarcupen arrangeres alltid i uke 32, datoene for 2011 er fredag 12 – søndag 14 august. Deltagelse. Cupen er Vestfolds største og mest tradisjonsrike turnering. Parallelt arrangerer Sandar håndballcupen Sandefjord Open. På hele 90-tallet har det vært internasjonal deltagelse. I 2010 deltok det lag fra både Sverige og Brasil. Gjennom tidene har ca. 3.780 lag fra ca. 545 forskjellige klubber deltatt i Sandarcupen. Runar, Kvik Halden og Store Bergan er de klubbene som oftest har gjestet Sandarcupen. Store Bergan har stilt med hele 98 lag gjennom historien, mens Runar og Kvik Halden følger tett på med 93 lag. 2010-cupens største klubber var Kvik Halden med 11-elve lag fulgt av Sandar og Kvik Halden med henholdsvis 8-åtte og 7-syv lag hver. Av disse 545 klubbene har hele 83 klubber vunnet en eller flere A-finaler i Sandarcupen. Flest seire har Pequeninos fra Brasil, de har vunnet hele 13-tretten ganger. Av utenlandske gjester har Pequeninos fra Brasil vunnet flest finaler, de har vunnet tretten ganger. Haderslev fra Danmark har vunnet to ganger. Ellers har både Lysekil og IFK Strømstad fra Sverige, Jetsmark fra Danmark, SFA Zambia også vunnet hver sin finale i Sandarcupen. Alfons-Bokalen. Alfons-Bokalen er en svensk pris som belønner forbilledlig arbeid innen barnekulturen og ble innstiftet i 1992 av forfatteren Gunilla Bergström og Rabén & Sjögren ved 20-årsjubileet for den første boken om Alfons Åberg (på norsk Albert Åberg). 1. Bamble. 1. Bamble speidergruppe (grunnlagt 8. september 1976) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Gruppen har tilholdssted i speiderhuset på Rugtvedt i Bamble. Historikk. Speidergruppa ble startet opp som en avdeling under 1. Brevik speidergruppe 4. oktober 1975, men siden pågangen for å bli speider var stor ble det søkt Norsk Speidergutt-Forbund om å bli en selvstendig speidergruppe. 1. Bamble speidergruppe ble dermed den første speidergruppen i Norge som hadde felles program for jenter og gutter. Fredrik Theokar Salicath. Fredrik Theokar Salicath (født 1847, død 22. oktober 1911) var en norsk politimester og redaktør. Han ble cand. jur i 1870 og arbeidet som kopist i Kirke- og undervisningsdepartementet fra 1877. Han ble politifullmektig i 1883. Han ble senere konstabelinspektør i Bergen. I Bergen forbød han buekorpsene, sannsynligvis den største forbrytelse en innflytter kunne gjøre. Han ble så upopulær i Bergen at han flyttet til Stavanger i og ble politimester der i 1892. Da han hadde slått rot i Stavanger var han med og stiftet St. Johanneslogen St. Svithun og han var den første Ordførende Mester. I Stavanger la han seg også ut mot befolkningen og Lars Oftedal spesielt. Det toppet seg da Salicath beordret en redaktør og en oberstløytnant arrestert fordi de hadde sunget "Mellom bakkar og berg" i gaten i Stavanger. Oftedal forlangte at politimesteren ble fjernet og la til at han gjerne kunne bli lensmannsdreng i Kautokeino. Han måtte forlate Stavanger i 1897 og ble deretter politimester i Larvik samme år. I Larvik la han seg også ut mot befolkningen. Han oppførte seg så bøllete mot ofrene etter en brann at det førte til opptøyer utfor hans bolig og politistasjonen ble bombardert med stein. Politimester Salicath måtte da innkalle hæren for å slå ned opprøret. Etter denne episoden trakk Salicath seg tilbake som politimester og ble redaktør av Norsk Lovtidende i 1904. I Stavanger ble uttrykket "Å Salicath" benyttet som et finere banneord frem til vår tid. Ørjan Hopen. Ørjan Hopen (født 19. mars 1992) er en fotballspiller fra Sogndal som spiller på Sogndal Fotball. Han er sønn av tidligere Sogndalspiller Arild Hopen. Hopen fikk sitt gjennombrudd i 2011-sesongen for Sogndal, og gjorde seg bemerket i Tippeligaen med sin skuddsikre venstrefot. Hopen signerte ny kontrakt for Sogndal høsten 2011, som gjør han til Sogndal-spiller ut 2014-sesongen Yuko Arimori. Yuko Arimori (født 17. desember 1966) er en japansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i maraton. Arimori deltok i VM 1991 i Tokyo der hun kom på fjerde plass. Under OL 1992 i Barcelona tok hun sølvmedaljen, bare åtte sekunder bak gullvinneren Valentina Jegorova. Hun deltok også under OL 1996 i Atlanta, der hun ble nummer tre etter Fatuma Roba og Jegorova. Lucky Lips. «Lucky Lips» er en amerikansk sang, skrevet av Jerry Leiber og Mike Stoller. Den ble opprinnelig spilt inn på single av Ruth Brown i 1957 og av Cliff Richard og The Shadows i Abbey Road Studios, London, 8. mars 1963. Produsent var Norrie Paramor. Richards tyskspråklige versjon, «Rote lippen soll man küssen», med tekst av Hans Bradtke, ble en nummer én-hit i Vest-Tyskland. Andre versjoner. Med svensk tekst av Christer Jonasson heter den «Slit och släng». Siw Malmkvist hadde en ni uker lang hit med sangen på Svensktoppen i perioden 5. november 1966 – 14. januar 1967, med topplasseringen # 2. I 1969 ble en katalansk versjon, «Llavis de mel» ("Honninglepper"), inkludert på "Tots Som Pops", den første LP-platen til den katalanske gruppen La Trinca. Teksten var oversatt av forfatteren Jaime Picas. Norske versjoner. Day Seedland, Steinar Fjeld, G. Johansen (fritt etter Frimann Clasen) og Viggo Sandvik har skrevet norske tekster. Seedlands versjon bærer tittelen «Slit og strev», Fjelds versjon heter «Heldiggris», Johansens versjon heter «Lykkelitens lykkelige liv», mens Sandviks versjon heter «Mørke slips og pene jakker». Ari Ichihashi. Ari Ichihashi (født 22. november 1977) er en japansk friidrettsutøver som konkurrerer i maraton. Ichihashis fremste meritt er sølvmedaljen (bak Jong Song-ok) under VM 1999 i Sevilla. Hund deltok også under OL 2000 i Sydney, der ble hun nummer fire. Junko Asari. Junko Asari (født 22. september 1969) er en japansk tidligere friidrettsutøver (maratonløper). Asari ble verdensmester i maraton under VM 1993 i Stuttgart. I tillegg deltok Asari under OL 1996 der hun ble nr. 17. Asari har også vunnet Tokyo maraton to ganger. Asaris personlige rekord på maraton er 2.26.10 fra Osaka i 1994. Stortingsvalget 2009 i Nordland. Stortingsvalget 2009 i Nordland ble avholdt den 13. september og 14. september 2009, og var Nordland fylkes deltagelse i Stortingsvalget 2009. I Nordland ble det valgt 9 mandater til Stortinget. 15 partier stilte lister i fylket. Det var 178 981 stemmeberettigede i fylket, hvorav 129 816 avla stemme. Valgdeltagelsen var dermed 72,5%. Resultatet for hele fylket. Utjevningsmandatet gikk til Torgeir Trældal fra Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet (ved Trældal) var også nærmest til å ta sistemandatet fra SV. Ut av Stortinget gikk Hill-Marta Solberg (A), Åsa Elvik (SV), Torny Pedersen (A), Alf Ivar Samuelsen (Sp) og Jan Sahl (KrF). Bare sistnevnte stilte til gjenvalg. Alstahaug. Kommunen hadde 5 404 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 68,9%. Bindal. Kommunen hadde 1 278 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 78,3%. Brønnøy. Kommunen hadde 5 643 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 69,7%. Dønna. Kommunen hadde 1 091 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 67,8%. Grane. Kommunen hadde 1 174 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 73,9%. Hattfjelldal. Kommunen hadde 1 110 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 81,2%. Hemnes. Kommunen hadde 3 411 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 75,5%. Herøy. Kommunen hadde 1 276 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 65,6%. Leirfjord. Kommunen hadde 1 629 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 71,3%. Lurøy. Kommunen hadde 1 445 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 75,1%. Nesna. Kommunen hadde 1 289 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 74,6%. Rana. Kommunen hadde 19 182 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 73,6%. Rødøy. Kommunen hadde 949 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 73,2%. Sømna. Kommunen hadde 1 548 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 75,2%. Træna. Kommunen hadde 311 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 74,9%. Vefsn. Kommunen hadde 10 270 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 73,4%. Vega. Kommunen hadde 992 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 77,4%. Vevelstad. Kommunen hadde 404 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 73,5%. Beiarn. Kommunen hadde 924 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 74,2%. Bodø. Kommunen hadde 34 646 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 76,2%. Fauske. Kommunen hadde 7 300 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 73,5%. Gildeskål. Kommunen hadde 1 617 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 73,3%. Hamarøy. Kommunen hadde 1 370 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 72,0%. Meløy. Kommunen hadde 4 987 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 69,5%. Saltdal. Kommunen hadde 3 656 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 74,1%. Steigen. Kommunen hadde 2 036 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 71,2%. Sørfold. Kommunen hadde 1 557 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 76,2%. Ballangen. Kommunen hadde 2 019 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 70,0%. Evenes. Kommunen hadde 1 047 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 75,0%. Lødingen. Kommunen hadde 1 759 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 72,7%. Narvik. Kommunen hadde 13 727 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 73,8%. Tjeldsund. Kommunen hadde 1 071 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 75,8%. Tysfjord. Kommunen hadde 1 589 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 74,1%. Flakstad. Kommunen hadde 1 051 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 67,7%. Moskenes. Kommunen hadde 846 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 63,0%. Røst. Kommunen hadde 450 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 73,1%. Vestvågøy. Kommunen hadde 7 867 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 68,7%. Værøy. Kommunen hadde 517 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 72,3%. Vågan. Kommunen hadde 6 761 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 69,4%. Andøy. Kommunen hadde 3 892 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 72,5%. Bø. Kommunen hadde 2 210 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 71,6%. Hadsel. Kommunen hadde 6 051 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 71,2%. Sortland. Kommunen hadde 7 333 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 70,3%. Øksnes. Kommunen hadde 3 316 stemmeberettigede. Valgdeltagelsen var 69,0%. Nordland Acciano. Acciano er en kommune og landsby i provinsen L'Aquila i regionen Abruzzo i Italia. Den lille, middelalderske byen ligger i Subequana-dalen og er en del av Sirentina fjellsamfunn. Landsbyen er godt kjent i Italia for dens produksjon av rødvin av høy kvalitet. Acciano har flere frazioni: Beffi, Roccapreturo, San Lorenzo og Succiano. Geografi. Omgitt av grønn eikeskog, ligger Acciano på stein mellom fjellene Bufame Fitte. Denne beliggenheten sørger for et vakkert syn over høydedragene i Sirente. De bratte skråningene omgir dalen som elven Aterno renner igjennom. Området ligger 450-1303 moh. Landsbyen ligger omtrent 35 km fra L'Aquila som er hovedstaden både i regionen Abruzzo og provinsen L'Aquila. Sulmona ligger ca. 37 km unna. Bygninger. I landsbyen finnes enkelte historiske bygg som stammer fra middelalderen. På den tid var byen befestet. Det historiske senteret i Acciano som er lukket av vegger på alle sider, finnes fortsatt. Bygningene her ble bygget i det 14. århundre, og på 1600-tallet ble mange bygg bygget om eller rehabilitert. Viktige monumenter i landsbyen inkluderer SS Peter og Lourence-kirken, S. Petronillakirken og renessansefontenen. Al-Mishraq. Al-Mishraq er en bedrift lokalisert ved Mosul som produserer svovel. Den eies av statsapparatet i Irak. I juni 2003 forekom en brann som forårsaket det største menneskeskapte utslippet av svoveldioksid som er blitt registrert. Brannen regnes for å ha vært påsatt. Helsekostbutikk. Helsekostbutikk er en butikk som først og fremst selger helsekost i form av kosttilskudd og naturmidler. Normalt omfatter også sortimentet økologiske matvarer, økologisk hudpleie, hjelpemidler, sportsernæring, samt andre velværeprodukter. 90% av helsekostbutikkene i Norge er medlem av Bransjerådet for Naturmidler. Bransjerådet er en serviceorganisasjon for helsekostbransjen i Norge. BRN arbeider langsiktig og overgripende med utdanning, produktkontroll, myndigheter, forbrukerinformasjon og internasjonale kontakter. BRNs målsetning er å skape tillit til helsekostbransjen. Helsekostbransjen, de utsalgsstedene som selger helsekost, består først og fremst av helsekost- dagligvare- og apotekkjedene. I 2009 hadde disse tre salgskanalene over 85% av markedet totalt. I 2009 mistet helsekost- og dagligvarekjedene andeler av salget, mens apotek og nettbutikkene vokste som salgskanal i denne bransjen. I 2009 hadde postordre- og nettbutikker ca. 8% av totalsalget i bransjen. Prins Escalus. Fyrst Escalus er en karakter fra William Shakespeares kjente tragedie, Romeo og Julie. Han er prins i Verona, ledende i byen og megler mellom de stridende familiene. Fyrst Escalus forekommer bare tre ganger i teksten og kun for å bestemme hva som er rett i feiden mellom familiene Capulet og Montague. I første akt straffer han lord Capulet og lord Montague for krangelen mellom Tybalt, Benvolio og en gruppe tjenere. Han kommer tilbake i tredje akt, for sent til å stoppe den fatale krangelen mellom Tybalt og Mercution og deretter Tybalt og Romeo. Escalus er beredt til å henrette Romeo for hans lovbrudd, drapet på Tybalt, men endrer dommen til livslang forvisning fra byen da Benvolio insisterer på at Tybalt startet krangelen ved å myrde Mercutio, en slektning til prinsen. Han fremtrer til sist i den femte og siste akten, etter Romeo og Juliets dobbeltselvmord og beordrer overhodene for de to familiene til å slutte fred. Alvar Appeltoffts Minnespris. Alvar Appeltoffts Minnespris (Alvarpriset) er en svensk pris som deles ut for "omfattende og betydningsfullt ideelt arbeid av varig verdi innen svensk science fiction-fandom". Prisen, som består av et kunstverk og en pengesum, deles ut etterfølgende år. Prisen for 2007 deles altså ut i 2008. Gilles Quénéhervé. Gilles Quénéhervé (født 17. mai 1966 i Paris) er en fransk tidligere friidrettsutøver (sprinter) som hovedsakelig konkurrerte på 200 meter. Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen under VM 1987 i Roma, bak amerikanske Calvin Smith, med tiden 20,16, som fortsatt er fransk rekord. Året etter, i OL i Seoul, ble det bronsemedalje på 4 x 100 meter, sammen med lagkameratene Bruno Marie-Rose, Daniel Sangouma og Max Morinière. Heterozygot fordel. En heterozygot fordel oppstår når samme mutasjon har negativ effekt på individer som er homozygote for mutasjonen og positiv effekt for individer som er heterozygote. Den er kun aktuell for autosomalt recessive tilstander. Enhver mutasjon i et gen vil endre noe ved organismen det gjelder. I svært mange tilfeller fører mutasjoner til nedsatt funksjonsevne. Noe er «feil», og organismen fungerer ikke så bra som den ville ha gjort uten mutasjonen. Individer med slike mutasjoner vil etterhvert dø ut, ettersom de stiller svakere enn normale (ikke-muterte) individer i kampen for å overleve (negativ seleksjon). Antall individer med en gitt mutasjon vil altså i løpet av noen generasjoner gå ned mot null, eller i det minste holde seg lavt (under 1%), dersom mutasjonen har negative følger. I noen tilfeller ser man imidlertid at antallet holder seg høyt, selv om mutasjonen er negativ. Dette skyldes det man kaller heterozygot fordel. Fordelen gjelder kun autosomalt recessive tilstander/sykdommer/mutasjoner. Disse vil ikke uttrykkes hos individer som er heterozygote for mutasjonen (altså de som kun har mutasjonen på det ene av to homologe kromosomer). Samtidig kan de likevel potensielt føre til andre, positive effekter, som faktisk uttrykkes. Dermed får de heterozygote bærerne av mutasjonen en fordel, både ovenfor normale individer, og ovenfor homozygote bærere (som er svekket i forhold til normalen). I mennesket er sigdcelleanemi et vanlig eksempel. Mutasjonen som gir sigdcelleanemi, gjør samtidig en heterozygot bærer av mutasjonen mer resistent mot malaria. I områder der malaria er en vanlig sykdom, vil derfor denne mutasjonen overleve gjennom flere generasjoner. Den økte dødeligheten på grunn av sigdcelleanemi (blant de som er homozygote for mutasjonen) vil bli veid opp av den økte overlevelsen av malaria blant de som er heterozygote for mutasjonen. Dagens Nyheters kulturpris. Dagens Nyheters kulturpris er en svensk kulturpris som ble innstiftet av avisen "Dagens Nyheter" 8. mai 2007. Prisvinneren får SEK 50 000 og en statue av Eva Lange. Avisens lesere stemmer via sms eller på nettet på fem kandidater, utpekt av avisens kritikere i innen musikk, litteratur, film, scenekunst og kunst & form. Dessuten finnes en jury, bestående av Benny Andersson, Sune Nordgren, Monika Fagerholm, Leif Zern, Nina Persson og Maria Schottenius. Nominerte 2009. Det ble Frida Hyvönen som fikk Dagens Nyheters kulturpris 2009. Nominerte 2008. Det ble Mikael Marcimain som fikk Dagens Nyheters kulturpris 2008. Nominerte 2007. Det ble klarinettisten Martin Fröst som fikk Dagens Nyheters kulturpris 2007. Han fikk over 40 % av lesernes stemmer. Jan Thore Grefstad. Jan Thore Grefstad (født 30. januar 1978 i Tromsø) er en norsk vokalist. Han er best kjent fra heavy metal-bandene Highland Glory og Wild Willy's Gang. Han var i en periode medlem av black metal-bandet Frostmoon. Han forlot Highland Glory i oktober 2007 for å danne Saint Deamon sammen med Ronny Milianowicz og Magnus 'Nobby' Norberg fra Dionysus. Innocent Egbunike. Innocent Ejima Egbunike (født 30. november 1961) er en nigeriansk tidligere sprinter, best kjent som sølvvinner på 400 meter i VM 1987, samt bronsemedaljør på 4 x 400 meter fra OL 1984. Hans personlige rekord på 200 meter, 20,43 ble, ble satt da han vant Universiaden i 1983. Annet. Egbunike er trener for Angelo Taylor, gullvinner i 2008-OL (400 meter hekk). Peter Elliott. Peter Elliott (født 9. oktober 1962 i Rotherham, Yorkshire) er en engelsk tidligere friidrettsutøver som representerte Storbritannia internasjonalt. Karrierens høydepunkt er sølvmedaljen på 1500 meter fra OL 1988, etterfulgt av sølvmedaljen på 800 meter fra VM 1987. Det noe bemerkesesverdige med Elliot's karriere er at han hadde en fulltidsstilling utenom. Bakkhest. Bakkhesten er en mytologisk vannhest beslektet med nøkken. I svensk folketro er den kjent som "Bäckahäst" mens den i keltisk mytologi er kjent som "Kelpie". Bakkhesten blir fremstilt både som svart og som hvit. Det sies at den er en savnet ponni og blir i gjenkjent på den konstant dryppende manen. Hårlaget til bakkhesten er som en sels, glatt men iskaldt når det blir tatt på. Winchester Modell 1866. Winchester Modell 1866 er et magasinmatet bøylerepetergevær videreutviklet fra Benjamin Tyler Henry's Henry Modell 1860. Modell 1866 bruker den samme .44 Henry patronen som Henry Modell 1860. Våpenet ble produsert av Winchester Repeating Arms, tidligere New Haven Arms Company. Historie. Modell 1866, også kjent under kallenavnet Yellowboy pga. metallet i låsekassen (en bronselegering kalt «Gunmetal», men ofte feilaktig kalt messing), var den første Winchester riflen. Den ble ofte bare refert til som "Winchester" frem til introduksjonen av Modell 1873. Den viktigste forbedring fra Henry Modell 1860 var at man la til en ladeport i låsekassens høyre side og fjernet ladeåpningen i front av rørmagasinet. Dette gjorde også at man kunne ha et lukket magasinrør på Modell 1866, istedenfor det åpne røret der patroner, tilbringer og fjær var eksponert for fuktighet og skitt som Henry riflen hadde. Modell 1866 fikk også et forgrep i tre, noe Henry Modell 1860 ikke hadde hatt, som en beskyttelse mot det varme løpet. Deler av disse forandringene er kreditert en ansatt ved fabrikken ved navn Nelson King. José Barbosa. José Luíz Barbosa (født 27. mai 1961 i Três Lagoas) er en brasiliansk tidligere mellomdistanseløper, som vant sølvmedalje på 800 meter i VM 1991 i Tokyo. Noen uker før mesterskapet hadde han vunnet distansen under et stort stevne i Zürich, og var favoritt før VM, men måtte se seg slått av kenyanske Billy Konchellah. Karrierens raskeste 800 meter, 1.43,08 i Rieti, ble gjennomført kun kort tid etter Tokyo-VM. Halvor Løvold. Halvor Løvold (født 14. mai 1875 på Røed i Øyestad) var en norsk stortingsrepresentant og ordfører for partiet Høyre. Bakgrunn. Løvold var sønn av kjøpmann Thomas Løvold (1836–1924) og Birgithe Jensen (1844–1924), og tok utdannelse som sjøoffiser i 1896. Han tjenestegjorde i Marinestyret fra 1902 til 1907, og var kaptein i marinen fra 1904 til 1919. Han satt som administrerende direktør i Arendals Dampskibsselskab fra 1907 til 1945. Edvardpriset. Den svenske Kvällspostens Edvard-pris ble innstiftet til minne om skuespilleren og underholderen Edvard Persson. Prisen består av en statuett laget av Malmöskulptøren Thure Thörn og tildeles årets svenske underholder. Prisen har blitt utdelt hvert år siden 1979. South of the Border. «South of the Border» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Michael Carr (melodi) og Jimmy Kennedy (tekst). Den beskriver en reise til Mexico. Sangen ble publisert i 1939 til filmen med samme navn med countrystjernen Gene Autry i hovedrollen. Innhold. I teksten ser en mann tilbake med anger og smerte for å ha løyet til kvinnen han ikke kunne glemme ("«...and now as I wonder, my thoughts ever stray...»") og returnerte for sent, nettopp idet hun forberedte seg på bryllup. Teksten er sidestilt med musikken, som swinger med synkopert glede. Versjoner. Sangen ble en hit i 1939 for Shep Fields med sang av Hal Derwin. Den har blitt spilt inn på plate av mange artister, men de best kjente versjonene er med Autry samt Frank Sinatra (1953). Sangen ble spilt inn i august 1961 av Patsy Cline og utgitt på albumet "Patsy Cline Showcase". Den finnes på Herb Alperts album "South of the Border" fra 1964. Norske versjoner. Tola (Torleif Larssen) har skrevet en norsk tekst og Øystein Sunde har skrevet en mer humoristisk norsk tekst. Tolas versjon bærer tittelen «Sollyse dager ved Mexicos strand». Sundes versjon heter «Saus over bordet». Grunnmurspapp. Grunnmurspapp er en tykk asfaltpapp som brukes etter støping av grunnmur. Pappen skal være minst like bred som muren som skal støpes. Domingos Castro. Domingos Silva Castro (født 22. november 1963 i Guimarães) er en portugisisk tidligere friidrettsutøver (langdistanseløper), best kjent for å ha vunnet sølvmedalje på 5000 meter under VM 1987 i Roma. I tillegg har han seirer i Paris Marathon (1995), på 2.10.06 og Rotterdam Marathon (1997), på karrierens bestetid, 2.07.51. Aielli. Aielli er en kommune og landsby i provinsen L'Aquila i regionen Abruzzo i Italia. Den er lokalisert på sletten der den tidligere Fucinosjøen lå, i Marsica. Kommunen med ca. 1 500 innbyggere har Aielli Stazione som frazione. Aielli ble nevnt som "Ajelli" for første gang i 1280. Dette ordet stammer fra det latinske ordet "Agellum". Byen ble skadet av et jordskjelv i 1915, men har et tårn fra middelalderen som nå huser et astronomisk observatorium åpent for alle. Ahmed Salah. Hussein Ahmed Salah (arabisk: حسين أحمد صلاح; født 31. desember 1956 i Ali Sabieh) er en djiboutisk tidligere maratonløper, best kjent for å ha vunnet bronsemedalje under OL 1988, samt sølvmedaljer i VM (1987 og 1991). I tillegg har han seier fra «IAAF World Marathon Cup» (1985). Salah har en personlig rekord på 2.07.07, fra april 1988 i Rotterdam. Dette er også den nasjonale rekorden. Han har også nasjonal rekord på 10 000 meter, 28.17.4. Olli-Pekka Karjalainen. Olli-Pekka Karjalainen (født 7. mars 1980 i Töysä) er en finsk friidrettsutøver som konkurrerer i sleggekast. Karjalainen ble juniorverdensmester i 1998 og satte samtidig juniorverdensrekord med 78,33 meter. Karjalainen var i finalen under VM 1999 og kom på ellevte plass. En plass høyere kom han i VM 2001. Han var også med under OL 2004 i Athen, men han kvalifiserte seg ikke til finalen. Han ble nummer fem i VM på hjemmebane i 2005, og året etter tok han sin første mesterskapsmedalje under EM 2006 i Göteborg. Han kastet 80,84 og tok sølv. I VM 2007 i Osaka ble han nummer ni, og året etter ble han sjettemann i OL i Beijing. Jon Ridgeon. Jonathan ("Jon") Peter Ridgeon (født 14. februar 1967 i Bury St. Edmunds, Suffolk) er en britisk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 110 meter hekk. Gjennombruddet kom i 1985 med gullmedalje i junior-EM, foran landsmann Colin Jackson. I 1986 ble det sølvmedalje i junior-VM, etter overnevnte Jackson. Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen fra VM 1987 i Roma. Ridgeon fikk en kort karriere pga. mye skadeproblemer. Soini Nikkinen. Soini Mikael Nikkinen (født 19. juli 1923 i Kiuruvesi, død 2. juni 2012) var en finsk spydkaster. Nikkinen vant EM-bronse i spydkast i Bern i 1954 med et kast på 73,38 meter. I OL i 1948 i London ble han nummer tolv, og i OL i 1952 på hjemmebane ble han nummer åtte. 24. juni 1956 satte Nikkinen ny verdensrekord med 83,56 meter, men rekorden ble bare stående i seks dager, inntil polske Janusz Sidło kastet 83,66 meter i Milano. Heracles Almelo. Heracles Almelo (normalt bare kjent som Heracles) er en nederlandsk fotballklubb fra Almelo i provinsen Overijssel. Klubben spiller for øyeblikket i landets øverste divisjon, Eredivisie. Heracles Almelo ble grunnlagt den 3. mai 1904, har vunnet Eredivisie to ganger i henholdsvis 1927 og i 1947. Klubben trenes av Gert Heerkes, og spiller sine hjemmekamper på Polman Stadion. Dai Tamesue. Dai Tamesue (født 3. mai 1978) er en japansk friidrettsutøver (hekkeløper). To ganger har han tatt bronsemedalje i internasjonale mesterskap, i VM 2001 i Edmonton og VM 2005 i Helsingfors. I Edmonton satte han sin personlige rekord på 400 meter hekk med tiden 47,89. Ove Andersen. Ove Andersen (født: 5. mai 1878, død 21. juni 1928) var en norsk høyesterettsadvokat, sorenskriver og stortingsrepresentant for partiet Høyre. Bakgrunn. Andersen ble født i Arendal og var sønn av sorenskriver Ove S. Andersen (1841–1923) og Hildborg Elisabeth Conradi (1855–1878). Han ble utdannet Cand. jur. i 1901. Han var overrettssakfører i Arendal fra 1903 til 1910, deretter høyesterettsadvokat. Han ble utnevnt til sorenskriver i Nedenes 12. november 1926. Shingo Suetsugu. Shingo Suetsugu (født 2. juni 1980 i Kumamoto) er en japansk friidrettsutøver som konkurrerer på sprintdistansene. Suetsugu deltok i OL 2000 i Sydney der han løp 200 meter, men ble slått ut i semifinalen. Han deltok på samme distanse i VM 2001 i Edmonton, men kom heller ikke denne gangen til finalen. Det gikk imidlertid bedre under VM 2003 i Paris, der han tok bronse på 200 meter etter amerikanerne John Capel og Darvis Patton. Suetsugu deltok på 100 meter under OL 2004 i Athen, men gikk ikke videre fra kvalifiseringen. Han var med på det japanske stafettlaget på 4 x 100 meter stafett som ble nummer fire. I VM 2005 i Helsingfors ble han utslått i semifinalen på 200 meter, og i VM 2007 i Osaka gikk han ikke videre fra sitt forsøksheat. Under OL 2008 deltok han på 200 meter individuelt, men gikk ikke videre fra kvalifiseringen. I tillegg var han med på stafetten, der Japan tok bronsemedaljene etter Jamaica og Trinidad og Tobago. De andre på laget var Nobuharu Asahara, Naoki Tsukahara og Shinji Takahira. Skipsoffiser. Skipsoffiser er en betegnelse som brukes om de personene ombord på et skip, både handelsfartøy og krigsfartøy, som er særlig utdannet for å føre skipet og ivareta andre ledende funksjoner. Begrepets motsetning er mannskap. Inndelingen i offiserer og mannskap har sin parallell i det militæres inndeling i offiserer og soldater. Eksempler på skipsoffiserer er kaptein (også kalt skipper, skipsfører o.a.), styrmann (evt. overstyrmann, første, andre, tredje styrmann, på virkelig store skip kan det være flere styrmenn som fjerde og femte styrmann) og skipslege. Skipsoffiserene har en klar kommandolinje der kapteinen er øverst, fulgt av styrmennene etter rang. Går kapteinen bort overtar over- eller 1. styrmann som kaptein osv. Kapteinen ombord på et skip fører ikke bare skipet, men har historisk domsmakt over alle ombord og en en rekke andre fullmakter. Tradisjonelt er skipsoffiserer og mannskap strengt adskilt, og offiserene er en del av skipets «dannede» selskap sammen med evt. passasjerer. Det har vært en tydelig forskjell i sosial bakgrunn for offiserer og mannskap, slik det også var i det militære, der offiserene kom fra borgerskapet og mannskapet fra arbeiderklassen. Offiserene og mannskapet sov og spiste i forskjellige deler av skipet, historisk med langt bedre standard for offiserene. Joseph Hammer. Joseph Josephsen Hammer (født 4. november 1869, død 1. januar 1957) var ordfører i Arendal fra 1917 til 1919. Han ble født i Arendal og var sønn av konsul og skipsreder Joseph Hammer (f. 1830) og Jacobine Lindved Tomasdatter Toft (f. 1835), og hadde fire søsken. Han giftet seg med Ebba Marie Irgens (f. 1878) 6. november 1900. Hun døde 14. november 1901, seks dager etter at hun fødte Ebba Irgens Hammer, deres eneste barn. International Sikh Youth Federation. International Sikh Youth Federation (ISYF) er en militant gruppe som ble grunnlagt i Storbritannia som en internasjonal avdeling i 1984. Gruppen har som mål å skape et eget hjemland for alle sikher som skal hete Khalistan og ligge i India. Gruppen blir regnet som terroristgruppe i henhold til terrorismelovverket i Storbritannia, India, Canada og USA. I 1985 bombet gruppen flyet Air India Flight 182. Det blir regnet som det dødeligste flyangrepet før terrorangrepet den 11. september 2001. ISYF-medlemmer har vært engasjert i terrorangrep, drap og bombeangrep mot både indiske mål og mot moderate sikher som ikke støtter deres væpnede kamp for Khalistan. Organisasjonen har også samarbeidet og er assosiert med andre sikh-terrororganisasjoner. Safting. Safting er konservering av de vannoppløste delene av frukt og bær. Også enkelte grønnsaker kan saftes. Safting var en vanlig høstaktivitet i mange hjem, der en brukte stort sett egenplukkede råvarer og tilsatte sukker. Noen bær- og frukttyper lar seg kaldsafte, dvs. presses etter at eventuelle kjerner og uønskede fruktdeler er tatt vekk. Dersom innholdet av naturlige konserveringsmidler er stort nok, kan saften tappes på flasker og lagres uten tilsetninger av noe slag. Slik saft kalles gjerne «rå» eller for utenlandske frukter: juice. Epler behandlet slik kalles most, dersom der er ufrasilt fruktkjøtt med. Eple- og/eller pæresaft kalles også for sider, og fås med og uten alkohol. Mere vanlig var varmebehandling ved koking eller damping og siling. Slik saft ble gjerne tilsatt både sukker og konserveringsmidler og var beregnet på å serveres fortynnet med vann til drikken som heter saftogvann. Safting og sylting er etterhvert blitt en sjeldnere hjemmeaktivitet. Produksjonen er nå industrialisert og saft og syltetøy fås kjøpt i dagligvarebutikkene. Syðrugøta. Syðrugøta (, dansk: "Sydregøte") er en bygd på Færøyene. Den ligger i Gøtuvík sørvest på Eysturoy, og er en del av Eysturkommuna. Syðrugøta har en liten sandstrand, som er et sjeldens fenomen på Færøyene. Sammen med nabobygdene Gøtugjógv og Norðragøta, omfattes Syðrugøta oftest bare av begrepet Gøta (men som allikevel er vanligst navn for Norðragøta). Utgravninger viser at Syðrugøta har vært bebodd siden vikingtiden, og Syðrugøta alene er første gang nevnt skiftlig i 1584. Like ved Syðrugøta ligger bygda Gøtueiði, grunnlagt rundt 1860. Syðrugøta har blant annet et ullspinneri og et maskinstrikkeri, som selger vidkjente ullprodukter som er populære blant både lokale og tilreisende. 1. januar 2009 hadde Syðrugøta 416 innbyggere, mot 368 i 1985. Historie. Navnet «Gøta» betyr «gate», og henspiller på at det mest brukte vandringsleden fra Skálafjørður til de nordre og østre bygdene på Eysturoy passerte nettopp her. Den første delen av navnet forteller at den er en av to bygder. Det er usikkert hvilken av de to bygdene som er eldst, men Norðragøta er den bygda som oftest kalles Gøta, og dermed regnes den som den bygden som er nevnt i Færøyingesaga, som var høvdingesete for Tróndur í Gøtu. En gammel legende vil ha det til at Gøtu kirkja opprinnelig ble oppført i Syðrugøta, men senere flyttet til Norðragøta som en kollektiv straff for en forbrytelse. Det er fortsatt skilt som peker til stedet hvor kirken og kirkegården lå. En annen legende forklarer Syðrugøtas store utmarksområder, som strekker seg fra bebyggelsen og ut til et nordlig nes, med at bygdas gjetere hadde et overnattingshus på dette neset om de ikke rakk hjem før det ble mørkt. En av bygdas gjetere var Jákup Dintil, som var kjent for å kunne løpe veldig fort. En natt han var i dette huset tok han to sauetyver på fersk gjerning, og løp hjem og fortalte om tyvene, slik at de ble pågrepet. Opprinnelig var det to forholdsvis adskilte grender i Syðrugøta, nemlig Niðri við í Hús og Úti Grógv, men disse har vokst sammen for lenge siden. På bygdas sandstrand har G! Festival blitt arrangert årlig siden 2002. Mange unge finner veien dit, spesielt når festivalen blir større for hvert år. Sommeren 2005 hadde festivalen 5 000 besøkende, altså en tiendedel av den færøyske befolkningen. Foruten færøyske musikere, var det også konserter med internasjonale band som Europe og Nephew. Kez. Kez er et norskspråklig nettsamfunn, som ble startet opp i 2008. Kez eies av norsk-svenske Erik Holm, som også er gründer av NorskeFans. Siden er idag Norges største uteliv-nettsamfunn. Cantharis. "Cantharis" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Cantharis" er utbredt i hele verden, unntatt Antarktis og Arktisk. Utseende. "Cantharis" er vanligvis mellom 5-20 mm lange. Flere av artene er svært lik hverandre, samtidig som noen har tendens til å være fargevariable. Mange har et lyst framhode og mørkt bakhode. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er ofte lyst, gjerne rødgult, med en mer eller mindre tydelig midtflekk. Det har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er vanligvis avrundet avsatt, men ikke tydelig utstående. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Dekkvingene skjuler normalt hele bakkroppen og er dekt av fine hår. Levevis. "Cantharis" finnes på blomster, trær og busker. vanligvis i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Red Hand Defenders. Red Hand Defenders (RHD) er lojale og fundamentalistisk protestantiske paramilitær gruppe som ble dannet i 1998 er aktive i Nord-Irland. Gruppen er sammensatt av medlemmer fra Ulster Defence Association og Loyalist Volunteer Force, hvorav de fleste er fortsatt en del av sistnevnte organisasjonen. RHD ble først ble kjent da de påtok seg ansvaret for et bombeangrep den 7. september 1998. Dette angrepet drepte Frankie O'Reilly som var offiser i Royal Ulster Constabulary (RUC). Gruppen påtok seg også ansvaret for drapet på Brian Service som var en katolsk sivil den 2. november 1998. Og de påtok seg ansvaret for drapet på Rosemary Nelson, en katolsk advokat, i Lurgan den 15. mars 1999. I tillegg til drapene har RHD også stått bak en rekke bombeangrep på katolske familier i Nord-Irland. Det hevdes at RHD hadde ansvaret for å forlate en bombe i kontorene til republikanere i Vest-Belfast. Denne bomben ble senere vellykket uskadeliggjort og skadet ingen. I [januar] 2002 bombet gruppen et fengsel i Nord-Belfast. William Van Dijck. William Van Dijck (født 24. januar 1961 i Leuven) er en belgisk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 3000 meter hinder. Han var den første belgier til å vinne en medalje i VM, bronsemedalje i 1987. Bronse ble det også under EM 1994. I 1986 ble han kåret til årets sportsmann i Belgia. Van Dijck la opp i 1997 og jobber no i en bank i Tessenderlo. Birgit Eriksen. Birgit Eriksen (født 1946 i Oslo som Birgit Andersen) ble Frøken Norge i 1966. Hun kom på sjette plass i Miss World samme år. Birgit jobber idag for Hjemmet Mortensen og er bosatt på Kjelsås. Elizabeth Loftus. Elizabeth Loftus (født 16. oktober 1944) er en amerikansk psykolog som har spesialisert seg på menneskelig hukommelse. Hun har utført omfattende forskning på feilinformasjonseffekten (misinformation effect) og naturen til falske minner. Loftus har blitt anerkjent over hele verden for sitt arbeid og har mottatt tallrike priser og æresgrader. Loftus har blitt rangert som nummer 58 i en liste over de hundre mest innflytelsesrike forskerne innen psykologi, og er den høyest rangerte kvinnen på listen. DS «Kværnes» (1906). DS «Kværnes» var et lokalruteskip bygd i 1906 ved Kristiansund Mekaniske Verksted. Skipet ble overlevert rederiet Kværnes og Grip Dampskibsselskab, og gikk i lokalrute mellom Kristiansund, Averøy og Grip på Nordmøre. I 1920 ble skipet overtatt av det nyopprettede fylkesrederiet Møre Fylkes Ruteselskap (MFR) som i 1947 skiftet navn til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). DS «Kværnes» ble som MRFs siste dampskip solgt til opphugging i 1959. I hele sin karriere gikk skipet i lokalruter i Møre og Romsdal. Historie. Rederiet Kværnes og Grip Dampskibsselskab ble stiftet i 1894 av bygdefolk på Averøy og Grip. I 1895 ble DS «Kværnes» anskaffet, men viste seg etterhvert for liten til oppgaven. I 1906 ble et nytt og større skip levert, og dette nybygget overtok navnet «Kværnes» (gamle «Kværnes» ble omdøpt og solgt samme år). Nye DS «Kværnes» overtok ruten mellom Kristiansund, Grip, Averøy og Svanviken på Eide. I 1920 ble Kværnes og Grip Dampskibsselskabs to skip overtatt av det nyopprettede fylkesrederiet Møre Fylkes Ruteselskap. DS «Kværnes» slapp uskadet fra krigshandlingene i april 1940, og fortsatte i rute under hele andre verdenskrig. I 1947 skiftet Møre Fylkes Ruteselskap navn til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). I 1959 var hun det siste dampskipet i MRFs flåte da hun ble solgt til Arendals Skibsophugningscompagni for å hugges opp. Skipet. DS «Kværnes»' tonnasje var ved levering 133 bruttoregistertonn. Fremdriften ble besørget av en dampsmaskin som drev en propell. Skipet var sertifisert for 200 passasjerer. Oleg Sakirkin. Oleg Jevgenjevitsj Sakirkin (russisk: Олег Евгеньевич Сакиркин; født 23. januar 1966 i Tsjimkent) er en kasakhstansk tidligere tresteghopper. Sakirkin's gjennombrudd kom i VM 1987, med bronsemedalje etter et hopp på 17,43, dette ble også karrierens store høydepunkt. Året etter vant han EM-innendørs. Austropetaliidae. Austropetaliidae er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Utseende. Temmelig store, slanke øyenstikkere, brune og gule. Fasettøynene er helt skilte eller møtes i et punkt i pannen. Vingenes framkanter har rekker av rødbrune flekker. Larven er kraftige med stort hode og har fem-leddete antenner og tre-leddete føtter. Beina er påfallende knudrete. Bakkroppen er flat, ledd 1-8 er trekantet utvidet mot siden. Levevis. Larvene lever i elver, bekker, torvmyrer eller i sprutsonen under fossefall. Utbredelse. Austropetaliidae finnes bare i Australia og det sørligste Sør-Amerika (Chile og Argentina). Systematisk inndeling. Slekten "Archipetalia" blir ofte plassert i en familie for seg, Archipetaliidae, med bare én art. Jæger – i krig med eliten. "Jæger – i krig med eliten" er en bok forfattet av Thomas Rathsack (i samarbeid med Dennis Drejer), tidligere kommandosoldat i den danske spesialstyrken Jægerkorpset. Boka er oversatt til norsk med tittelen "Elitesoldat: i krig på fremmed jord". Boka ble utgitt som en spesialseksjon av avisa Politiken 16. september 2009. Samtidig forsøkte Forsvaret i Danmark å stoppe utgivelsen av boka. Den 21. september 2009 avviste Fogedretten å forby utgivelse av boka. Retten viste til at boka allerede var offentliggjort, men la samtidig til grunn «"at Forsvarsministeriet havde sandsynliggjort, at bogen indeholder fortrolige oplysninger, som er omfattet af jægersoldatens tavshedspligt, og som skal hemmeligholdes af militære og sikkerhedsmæssige årsager og af hensyn til Danmarks forhold til fremmede magter, og at offentligheden derfor ikke skulle have adgang til at få indsigt i oplysningerne."» Saken fikk opposisjonspartiene til å kreve en redegjørelse fra Danmarks statsminister, grunnet nye opplysninger vedrørende oppdrag til danske spesialstyrker i Afghanistan, som er kommet i offentlighetens lys pr. september 2009. I en fortrolig orientering for den utenrikspolitiske nemnd i Folketinget 24. september 2009 understreket forsvarsminister Søren Gade sikkerhetsrisikoen, blant annet på bakgrunn av at en arabisk oversettelse var lagt ut på internett. Etter at det viste seg at oversettelsen var laget av en ansatt i den danske Forsvarskommandoen, påtok forsvarssjef Tim Sloth Jørgensen seg ansvaret for saken og den 4. oktober gikk han av. Ann Dunham. Ann Dunham Soetoro, født 29. november 1942 i Wichita, Kansas, USA som Stanley Ann Dunham, senere kjent som Ann Obama, S. Ann Dunham Soetoro og som voksen Ann Dunham Sutoro', død 7. november 1995 i Honolulu på Hawaiʻi, var en amerikansk antropolog som spesialiserte seg på utviklingen av landsbygden. Hun ble født i Kansas, tilbragte tenårene i Mercer Island ved Seattle, Washington og største delen av sitt voksne liv på Hawaii. Hun var gift med kenyaneren Barack Hussein Obama 1961-1964 (skilt) og med indonesiske Lolo Soetoro 1965-1980 (skilt). Dunhams og Obamas sønn, Barack Hussein Obama II, er nå USAs president siden den 20. januar 2009. John Brenner. John Brenner (født 4. januar 1961) er en amerikansk tidligere kulestøter og diskoskaster. Som student ved UCLA, ble han i 1984 NCAA mester i både kule og diskos. Brenner er to ganger nasjonal mester i kule (1986 og 1987). Karrierens høydepunkt er bronsemedaljen i kule fra VM 1987 i Roma. Libor (navn). Libor er et tsjekkisk mannsnavn. Det er av latinsk opprinnelse, og er avledet av enten "libare" («offer») eller "liborius" («fri»). Gustave Buchard. Gustave Buchard (født 17. februar 1890, død ukjent) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bushard vant to olympiske medaljer i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i både den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen i kårde. Thomas Rathsack. Thomas Rathsack (født 4. mars 1967) er en forfatter og tidligere kommandosoldat i den danske spesialstyrken Jægerkorpset. Han har skrevet boka "Jæger – i krig med eliten". og har deltatt i operasjoner i Irak og Afghanistan. Skjelving. Skjelving er en kroppsfunksjon som trer i kraft ved hypotermi hos mennesker og andre varmblodige dyr. Når kroppstemperaturen synker under et vist nivå, utløses skjelverefleksen. Muskelgrupper rundt vitale organer begynner å riste for å skape varme. Skjelving kan også forårsakes av feber. Grand-Maison vannkraftverk. Grand-Maison vannkraftverk er et vannkraftverk i elva Eau d'Olle i Frankrike, like øst for storbyen Grenoble. Det er et såkalt pumpekraftverk, og ligger mellom reservoaret Lac de Grand Maison, som er oppdemt gjennom den enorme demningen "Barrage du Grand-Maison" øverst i dalen, og den mindre "Barrage du Verney", som ligger nederst i dalføret og skaper nedre vannmagasin. Installert effekt var opprinnelig 1 224 MW ved anleggets ferdigstillelse i 1985, senere oppgradert til 1 820 MW i 1987. Konfigurasjonen er på 8 peltonturbiner, x 4 reversible turbiner. Fallhøyden er hele 955 meter, og kraftverket ligger plassert 730 m.o.h.. Årsproduksjonen er 1,4 TWh elektrisk kraft årlig. Revin vannkraftverk. Revin vannkraftverk er et vannkraftverk i Ardennene på elva Meuse ved byen Revin i nordlige Frankrike. Anlegget ligger 30 km nord for Charleville-Mezieres i departementet Ardennes. Dette er et såkalt pumpekraftverk med installert vannkrafteffekt på 800 MW produksjonskapasitet. Rodolfo Terlizzi. Rodolfo Terlizzi (født 17. oktober 1896 i Firenze, død 11. juli 1971 i Firenze) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1932 i Los Angeles. Terlizzi ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransene i florett. Tolv år senere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles, var han med på laget som vant en sølvmedalje i lagkonkurransen i florett. Pavel Tarnovetskij. Pavel Tarnovetskij (født 22. februar 1961 i Lipetsk) er en russisk tidligere mangekjemper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han vant bronsemedalje i tikamp i VM 1987 i Roma, med 8375 poeng. Denne prestasjonen plasserte han som nummer tre på verdensstatistikken det året. Serre Ponçon-demningen. Serre Ponçon-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Durance, ei bielv til Rhone i det sørøstlige Frankrike, departement Hautes-Alpes i regionen Alpes-de-Haute-Provence. Vannkraftverket har en installert vannkrafteffekt på 720 MW produksjonskapasitet. Demningen demmer opp et av landets største reservoarer – "Lac de Serre Ponçon" ved fjellmassivet Dauphiné. Nærmest større tettsted er byen Gap, mens Grenoble ligger 130 km mot nord. Anders D. Geelmuyden. Anders Dedekam Geelmuyden (født 29. juni 1832, død 11. januar 1912) var en norsk skipsreder og ordfører i Arendal i 1871. Geelmuyden ble født i Arendal av foreldre Augustinus Ebbell Geelmuyden (1789–1857) og Augusta Dedekam (1806–1841). Han giftet seg i Arendal 12. januar 1859 med Anna Sophie Dedekam (1835–1864). Sammen fikk de to døtre, den første var Augusta (1861–1924). Anna døde 18. oktober 1864, en måned etter hun fødte den siste, som ble oppkalt Anna Sophie etter henne. Hun giftet seg med Mads Henrik Smith, sønn til Julius M. Smith, av Handelshuset Thommesen - Smith. Geelmuyden døde i Oslo i 1912. Se også. Liste over ordførere i Arendal Francesco Gargano. Francesco Gargano (født 26. april 1896, død 29. oktober 1975) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Gargano ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i sabel. Giorgio Santelli. Giorgio Santelli (født 25. november 1897 i Budapest, død 8. oktober 1985) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Santelli ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italiendske laget som vant lagkonkurransen i sabel. Kirsten Emmelmann. Kirsten Emmelmann (født som "Siemon" 19. april 1961 i Warnemünde, Mecklenburg-Vorpommern) er en tysk tidligere friidrettsutøver som representerte Øst-Tyskland på 400 meter. Hennes største suksess kom i VM 1987 i Roma med gull på langstafetten og sølv på 400 meter. Under OL 1988 i Seoul ble det en ny bronsemedalje på stafetten. La Rance tidevannskraftverk. La Rance tidevannskraftverk i elva Rance, Frankrike. La Rance tidevannkraftverk er et kraftverk i munningen av den korte, men vannrike elva Rance i det nordvestre Frankrike. Kraftverket ligger ved byen Saint-Malo i bretagne, på sørkysten av den Engelske kanal. Dette er et tidevannskraftverk, med installert effekt på ialt 240 MW vannkraftkapasitet fordelt på 24 turbiner. Årlig produksjon av elektrisk kraft er ca. 0,6 TWh (600 GWh), det vil si at gjennomsnittseffekten gjennom døgnet hele året er 68 MW. Damanlegget er 750 meter langt, og strekker seg over elva 5 km sør for Saint-Malo og byen Dinard. Tidevannsmøller er ikke noe nytt i elva Rance, som har meget stor forskjell på flo of fjære – inntil 13,5 meter akkurat her. Drenering og bygging av kraftanlegget startet i 1963, etter at oppdemmningen (1960–63) var fullført. Det ble åpnet i november 1966 av president Charles de Gaulle, som verdens første og fremdeles største kraftproduserende tidevannsanlegg. Tidevannsbassenget er på inntil 22,5 km². Anlegget har ført til en del tilmudring av vannløpet, med den følge at sammensetningen av fiskebestandene er endret. Tobis "(Ammodytes tobiatus)" har forsvunnet, mens havabbor "(Dicentrarchus labrax)" har returnert til elva etter å ha vært borte fra området. Podabrus. "Podabrus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Podabrus" finnes i Europa og Asia. En art er registrert fra Norge. Utseende. "Podabrus" er vanligvis mellom 8-15 mm lange. Hodet er i bakkant innsnøret slik at det framkommer en tydelig hals. Fasettøynene er tydelig framstående. Palpenes (munnføtter) endeledd er knivformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldets (pronotum) har en bred innbuktning i hele dens bakkant, samt at bakhjørnene er tannformet og utstående. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen. Levevis. "Podabrus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore (rovdyr). NEC Nijmegen. Nijmegen Eendracht Combinatie (normalt bare kjent som NEC eller NEC Nijmegen) er en nederlandsk fotballklubb fra Nijmegen i provinsen Gelderland. Klubben spiller for øyeblikket i landets øverste divisjon, Eredivisie. NEC Nijmegen ble grunnlagt den 15. november 1900, men har ikke vunnet en større turnering eller cup annet enn andreplasser i KNVB Cup i henholdsvis 1973, 1983, 1994, og 2000. Klubben trenes av Wiljan Vloet, og spiller sine hjemmekamper på McDOS Goffertstadion. Telephlebiidae. Telephlebiidae er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Utseende. Store, slanke øyenstikkere, oftest svarte og gule eller rødlige. De kan minne om mosaikkøyenstikkere (Aeshnidae) eller kongeøyenstikkere (Cordulegastridae). Fasettøynene støter sammen i pannen. Thorax har ofte et metallisk skinn. Vingene er klare, eventuelt med en rødlig fremkant (slekten "Austrophlebia" med to meget store arter). Bakkroppen er lang og tynn. Levevis. Larvene til denne familien lever for det meste i rennende vann, i miljøer som spenner fra fjellområder til regnskog og dynelandskap. Noen yngler i vannløp som tørker ut i tørketiden. Noen arter har trolig semiakvatiske larver, som lever i vannkanten. De fleste er sterke flygere. Noen er for det meste aktive i skumringen. Utbredelse. Telephlebiidae finnes bare i Australia. Bortsett fra én art som lever i sørvest er alle utbredt i det østlige Australia. Systematisk inndeling. Artene i Telephlebiidae ble inntil nylig regnet til familie Aeshnidae. Vilhjálmur Einarsson. Vilhjálmur Einarsson (født 5. juni 1934) er en islandsk tidligere friidrettsutøver. Han tok sølvmedalje i tresteg under OL 1956 i Melbourne, Australia. Vilhjálmur vokste opp i fiskerlandsbyen Reyðarfjörður. I 1956 satte Vilhjálmur en ny olympisk rekord ved å hoppe 16,26 m, men rekorden ble ytterligere forbedret av brasilianeren Adhemar da Silva. Den islandske sølvmedaljen var et av de mest overraskende resultatene i lekene og var landets første medalje i et OL. I EM 1958 i Stockholm tok han en ny medalje, denne gangen var valøren bronse. Einarssons personlige rekord på 16,70 ble satt i 1960 i Laugardalsvöllur på Island. Sønnen hans, Einar Vilhjálmsson, har tre ganger representert Island i OL. Han deltok i spydkast i 1984, 1988 og 1992. Silvano Abba. Silvano Abba (født 1911, død 24. august 1942) var en italiensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Abba vant en olympisk bronsemedalje i moderne femkamp under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i konkurransen bak tyske Gotthard Handrick og Charles Leonard fra USA. Don't be evil. «Don't be evil'"» ("vær ikke ond") er Googles uformelle verdimålsetting, først foreslått av de to Google-ansatte Paul Buchheit og Amit Patel på et møte. Buchheit, grunnleggeren av Gmail, sa at han «ønsket noe som, når det var bestemt, ville være vanskelig å fjerne», og la til at slagordet «også [var] et stikk mot andre firmaer, spesielt våre konkurrenter, som på den tiden, etter vår mening, på en måte utnyttet brukerne til en viss grad.» Christine Wachtel. Christine Wachtel (født 6. januar 1965 i Altentreptow, Mecklenburg-Vorpommern) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 800 meter for Øst-Tyskland. Wachtel's gjennombrudd kom i 1983 med sølvmedalje i junior-EM på 800 meter. Idrettsåret 1987 startet med gull i VM innendørs på tiden 2.01,32. Samme året ble hun nummer to i VM, slått av landsmannen Sigrun Wodars. Wachtels tid i finalen 1.55,32, ble hennes beste noensinne på distansen. Innendørs ble hun Europamester foran Wodars. Wachtel deltok i OL 1988 i Seoul hvor det atter en gang ble en duell med Wodars. Wodars vant foran Wachtel, som løp på 1.56,64. I innendørs-VM året etter i Budapest forsvarte hun gullet, da hun vant på tiden 1.59,24. Wachtel deltok også i EM 1990 hvor hennes 1.56,11 rakk til sølv, atter en gang bak Wodars. Ved innendørs-VM 1991 forsvarte hun gullet, og vant for tredje gang på rad, denne gang på tiden 2.01,51. Utendørs deltok hun i VM i Tokyo hvor hun kun endte på sjetteplass med tiden 1.58,90. Derimot ble det medalje med Tyskland i langstafetten, bak Sovjetunionen og USA. I OL 1992 i Barcelona ble hun utslått allerede i forsøket. Hennes siste mesterskapsstart ble VM i Stuttgart 1993 der hun ble utslått i semifinalen. Paul Buchheit. Paul Buchheit er en amerikansk dataprogrammerer og entreprenør. Han var grunnleggeren og den ledende utvikleren av Gmail. Han utviklet også den originale prototypen til Google AdSense som en del av sitt arbeid med Gmail. Buchheit foreslo også firmaets nå kjente slagord: «Don't be evil» under et møte i 2000 om firmaverdier. Neopetaliidae. Neopetaliidae er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Slik slektskapsforholdene nå blir forstått, omfatter gruppen bare én art, "Neopetalia punctata" fra Chile og Argentina. Utseende. En middelsstor til stor øyenstikker. Kroppen er ganske sterkt hårete, særlig er det påfallende kvaster av lange, svarte hår på ryggsiden av bakkroppsledd 5-8. Fasettøynene møtes i et punkt i pannen. Vingene har fire rødlige flekker lanmgs framkanten. Hannens bein har korte kjøler på alle legger. Hunnen har redusert eggleggingsrør (ovipositor). Larven er kraftig med et stort, firkantet hode og nyreformede fasettøyne. Kroppen er spredt kledt med nokså lange hår. Beina er temmelig korte og kraftige. Vingeknoppene er små og ligger parallelt. Levevis. Larvene finnes i vannsig fra kilder, dammer med silt-dekt bunn og små bekker i skog. Denne arten har en vek, flagrende flukt. Utbredelse. "Neopetalia punctata" er bare kjent fra det sørlige Chile og Argentina. Systematisk inndeling. De artene som nå blir regnet til Austropetaliidae, ble før regnet til denne gruppen, som nå står igjen med bare én art. Ancistronycha. "Ancistronycha" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Ancistronycha" finnes i Europa og Asia, én art er registrert fra Norge. Utseende. "Ancistronycha" er vanligvis mellom 8-20 mm lange. Levevis. "Ancistronycha" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore (rovdyr). Balansesans. Når barn balanserer, øver de opp balansesansen. Balansesansen er en sans som forteller dyr og mennesker hvilken stilling kroppen har i forhold til tyngdekraften. På den måten kan kroppen holdes oppreist når en står, går eller løper. Sansen er avhengig av flere organer: labyrinten i det indre øret, øynene, føleceller i musklene, og følelsen i huden. Denne sansen blir utfylt av den kinestetiske sansen som forteller individer hvordan kropp og lemmer befinner seg i forhold til hverandre. Denne sansen blir brukt dersom en kommer ut av balanse, men også dersom en beveger seg i mørke. Proprioseptoriske nervesentra registrerer fortløpende enhver bevegelse som skjer, slik at hjernen kan danne seg et bilde av dette. En vanlig enkel test for å undersøke dette er å lukke øynene og ta på nesetippen, mens balanse testes ved at en står på en fot av gangen. Hildegard Körner. Hildegard Körner (født som "Ullrich" 20. desember 1959 i Urnshausen) er en tysk tidligere friidrettsutøver som representerte Øst-Tyskland på 800- og 1500 meter. Körner's fremste meritt er sølvmedaljen på 1500 meter under VM 1987 i Roma. Hun konkurrerte for sportsklubben SC Turbine Erfurt. Erik Stock. Erik Stock (født 10. mai 1971 i Oslo) er en tidligere norsk fotballspiller som er mest kjent for sin proffkarriere i nederlandsk fotball på 1990-tallet. Stock spilte ungdomsfotball for Fagerborg BK, Frigg Oslo FK og PSV Eindhoven før han signerte proffkontrakt med NEC Nijmegen i 1991. Med denne klubben fikk han to sesonger i Eredivisie fra 1994 til 1996. Stock fikk også én sesong i den norske Tippeligaen med Viking FK i 1996, men gikk videre året etter til FC Oss. Han avsluttet karrieren med én sesong i VVV-Venlo etter å ha spilt flere sesonger i Helmond Sport. Med unntak av de to sesongene i Eredivisie med NEC og en sesong i norsk fotball spilte han samtlige kamper i Eerste divisie, som er den nederlandske førstedivisjonen. Erik Stock fikk også flere kamper på aldersbestemte landslag for Norge, fra G15 til G19. Hans Moser. Hans Moser (født 19. januar 1901, død 18. november 1974) var en sveitsisk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Moser ble olympisk mester i dressur under Sommer-OL 1948 i London. Med hesten «Hummer» vant han den individuelle konkurransen i dressur foran franske André Jousseaume på «Harpagon». Pitch Black. Pitch Black (også kalt "The Chronicles of Riddick: Pitch Black") er en amerikansk science fiction-spenningsfilm fra år 2000, regissert av David Twohy. Den anses som gjennombruddsfilmen til Vin Diesel, som spiller hovedrollen. Handling. Den farlige morderen Richard B. Riddick (Vin Diesel) blir transportert til et fengsel i et romskip. Når romskipet blir skadet av en kometstorm og må nødlande på en tom ørkenplanet, rømmer Riddick. Men når flyvende, kjøttspisende aliens begynner å angripe de overlevende, samarbeider Riddick med mannskapet for å lage en plan for å komme vekk fra planeten. Jelena Zjupijeva. Jelena Zjupijeva (født 18. april 1960 i Arkhangelsk) er en ukrainsk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 10 000 meter for Sovjetunionen. Hun konkurrerte under OL 1988 i Seoul, hvor hun tak bronsemedalje på 10 000 m. Året før, under VM løp hun karrierens raskeste på distansen, 31.09,40, som holdt til sølv bak Ingrid Kristiansen. Epithalamus. Epithalamus er en region i hjernen, og ligger i diencephalon. Epifysen er en del av epithalamus, og det samme gjelder pinealøyet som finnes hos noen dyr. Kathrin Wessel. Kathrin Wessel (født "Ullrich" 14. august 1967 i Annaberg-Buchholz) er en tysk tidligere friidrettsutøver (langdistanseløper) som representerte Øst-Tyskland, hovedsakelig på 10 000 meter. Hun konkurrerte for SV Dynamo. Hennes fremste meritt er bronsemedaljen på 10 000 meter under VM 1987 i Roma. Leslie Djhone. Leslie Djhone (født 18. mars 1981 i Abidjan, Elfenbenskysten) er en fransk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint. Djhone begynte karrieren som lengdehopper og deltok ved junior-VM 1998, uten å gå til finalen. Som løper ble hans første store meritt at han inngikk i det franske stafettlaget som tok bronse på 4 x 400 meter ved EM 2002. Han deltok også i VM 2003, der ble han nummer fem i finalen på 400 meter med tiden 44,83. Sammen med Marc Raquil, Naman Keïta og Stéphane Diagana vant han gull på 4 x 400 meter. Opprinnelig fikk Frankrike sølv, men USA, som vant stafetten, ble senere fratatt gullmedaljen etter at Calvin Harrison ble tatt for doping. Under OL 2004 var han igjen finalist på 400 meter, denne gang ble han nummer sju med tiden 44,94. Han løp også for stafettlaget, men de ble slått ut i forsøksheatet. VM 2005 ble en skuffelse, da han ble utslått i forsøket på 400 meter. Stafettlaget kom denne gang på sjette plass. Det gikk bedre i EM 2006, der tok han bronse på 400 meter. Videre vant han gull på 4 x 400 meter stafett sammen med Idrissa M'Barke, Keïta og Raquil. Han var igjen finalist under VM 2007 i Osaka, denne gang ble han nummer fem. Den samme plasseringen fikk han i OL året etter. Virginiahalvøya. Kart over Virginiahalvøya (i oransje) Virginiahalvøya er en halvøy i den amerikanske delstaten Virginia. Halvøya omringes av elvene York og James, Hampton Roads og Chesapeake Bay i Atlanterhavet. Halvøya ligger i den sørøstlige delen av Virginia. På halvøya finnes det 2 fylker (James City County og York County) og 4 byer (Hampton, Newport News, Poquoson og Williamsburg). Wilhelm Foss. Wilhelm Johannesen Foss (født 5. desember 1816 i Arendal, død 15. november 1876) var en norsk stortingsrepresentant, kjøpmann, skipsreder og ordfører i Arendal kommune i 1861. Han giftet seg 4. april 1842 i Arendal med Agnes Fürst (f. 1815) og sammen fikk de to barn. Ydrissa M'Barke. Ydrissa M'Barke (født 30. mars 1983) er en fransk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint. M'Barke deltok i innendørs-EM 2005 i Madrid, der han ble slått ut i semifinalen på 200 meter. Han deltok også i EM 2006 der han løp på det franske stafettlaget som vant gull på 4 x 400 meter. I tillegg til M'Barke bestod laget av Leslie Djhone, Naman Keïta og Marc Raquil. Podistra. "Podistra" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Podistra" finnes i Europa og Asia, to arter er registrert fra Norge. Utseende. "Podistra" er vanligvis mellom 5-15 mm lange. De fleste er gulbrune arter. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldet (pronotum) har ingen innbuktning i bakkanten og har en overflate som ikke er grovt rynket eller punktert. Leggene på mellom- og bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har ganske lang oppstående behåring. Levevis. "Podistra" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore (rovdyr). Systematisk inndeling med europeiske arter. Oversikten har med europeiske arter. Slekten er hos Fauna Europaea plassert som underslekt av "Podistra", mens den andre steder står som egen slekt. Zoja Ivanova. Zoja Aleksandrovna Ivanova (russisk: Зоя Александровна Иванова; født 14. mars 1952 i Saton, Petropavlovsk) er en kasakhstansk tidligere maratonløper som representerte Sovjetunionen. Ivanova, var opprinnelig langrennsløper, før hun satset på løping. Hun var sovjetisk mester i maraton i årene 1981-1984. I 1982 vant hun Tokyo Maraton på tiden 2.34.26. Hun lyktes ikke under VM i 1983, og kom helt nede på 23. plass. I 1985 fikk hun sølvmedalje under «IAAF World Cup Marathon», og i 1987 ble det gull. Karrierens høydepunkt kom i 1987 under VM i Roma, med sølvmedalje bak portugisiske Rosa Mota Morten Smith Dedekam. Morten Smith Dedekam (født (31. januar 1793, død 28. april 1861) var kjøpmann, konsul, museumsmann og Arendals første ordfører. Han var sønn av Johan Collett Dedekam og Sophie Hedevig Smith. Han tok utdannelse i København i Danmark og i England, og startet egen forretning ved hjemkomst til Arendal. Han innledet sin politiske karriere i 1823, ble Arendals første ordfører i 1837, og satt til sin død i 1861. Dedekam skrev også flere lokalhistoriske bøker, og var med og stiftet Arendals Skoles offentlige Bibliothek og Museum i 1832, og var museets første konservator. Han stod for oppbyggingen av oldsaksamlingen ved museet, og i 1845 var han én av stifterne av den norske avdelingen av Det kongelige nordiske oldskriftselskab. Han giftet seg på Hisøy i 1819 med Margarethe Sophie Ebbell (1802–1854). De er begge gravlagt på familiegravgården på Tangen på Hisøy. Cantharis nigricans. "Cantharis nigricans" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Cantharis nigricans" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge Utseende. "Cantharis nigricans" er 9-11 mm lang. Hodet gulrødt fremme og mørk bak. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men ikke tydelig utstående. Brystskjoldet er gulrødt, med en variabel mørk flekk. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en svart eller brunsvart grunnfarge. Kroppen ellers er rødlig. Men det finnes fargevariasjoner der med mørkt (lite rødgult) farge. Levevis. "Cantharis nigricans" finnes på blomster, trær og busker i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis nigricans" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cantharis lateralis. "Cantharis lateralis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Cantharis lateralis" finnes i Europa og Nord-Afrika, østover i Asia. Finnes ikke i Norge, men er registrert fra Danmark, hvor den er ikke regnet som vanlig. Utseende. "Cantharis lateralis" er 5-7 mm lang. Hodet gulrødt fremme og mørk bak. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) har en rødgul farge, og noen ganger med to små svarte flekker. Brystskjoldet har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men ikke tydelig utstående. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en svart eller brunsvart grunnfarge, med en smal lys sidekant. Kroppen mørk, brunlig, men innerste del av antennen og beina vanligvis gulrøde. Levevis. "Cantharis lateralis" finnes på blomster, særlig skjermplanter i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis lateralis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Johannes Westergaard. Johannes Aschielsen Westergaard (født 8. januar 1814, død 6. juni 1900) var en norsk skipsreder og kjøpmann, samt ordfører i Arendal i 1862. Westergaard var sønn av Lars Larsen Westergaard og Elisabeth Charlotte Aschielsen. Han giftet seg med Ottilia Dedekam (1815–1882) og sammen fikk de seks barn. De ble begge gravlagt på Arendal kirkegård. Cantharis paludosa. "Cantharis paludosa" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. En av de minste bløtvingene i Norden. Utbredelse. "Cantharis paludosa" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge, utbredt, men er ikke vanlig. Utseende. "Cantharis paludosa" er 5-6 mm lang. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er avrundet avsatt, men ikke utstående. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Den ene kloen på alle beina har en liten rottann. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en svart eller brunsvart grunnfarge. Resten av kroppen er mørkt farget, men kan ha enkelte lysere parti, særlig roten (nærmest kroppen) av antennenes ledd og leggene, samt brystskjoldets sider. Levevis. "Cantharis paludosa" finnes på blomster, trær og busker. Lever i eller nær skogsmiljøer. juni og juli. i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis paludosa" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cantharis obscura. "Cantharis obscura" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Cantharis obscura" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes vanlig i Norge. Utseende. "Cantharis obscura" er 9-13 mm lang. Hodet er helt svart, men noe lysere rødgul på siden. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennenes tredje ledd er litt kortere (1,8 ganger så langt) enn antennens andre ledd. Brystskjoldet (pronotum) svart med bredt rødgul på sidene og vanligvis med en smal rødgul kant både foran og bak. Brystskjoldet har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er avrundet avsatt, men ikke utstående. Beina er svarte. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Dekkvingene med svakt oppstående hårbekledning, som ikke ligger bakoverrettet, men rett ut til sidene. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en svart eller brunsvart grunnfarge. Ligner svært mye på den litt mindre "Cantharis pulicaria". Kan skilles på dekkvingenes behåring og det tredje leddet i antennen. Levevis. "Cantharis obscura" finnes på blomster, trær og busker. juni og juli. i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis obscura" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cantharis pulicaria. "Cantharis pulicaria" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Cantharis pulicaria" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes ikke i Norge, den finnes nord til Lübeck i Tyskland. Den er ikke blant de vanligste artene. Utseende. "Cantharis pulicaria" er 7-8 mm lang. Hodet er helt svart, men noe lysere på siden. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Dekkvingene Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennenes tredje ledd er dobbelt så langt som antennens andre ledd. Brystskjoldet (pronotum) svart med bredt gulrødt på sidene og vanligvis med en smal gulrød kant både foran og bak. Brystskjoldet har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er avrundet avsatt, men ikke utstående.Beina er svarte. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot. Dekkvingene med svakt oppstående hårbekledning, som ikke ligger rett ut til sidene, men litt skrått bakoverrettet. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en svart eller brunsvart grunnfarge. Ligner svært mye på den litt større "Cantharis obscura". Levevis. "Cantharis pulicaria" finnes på blomster, trær og busker. juni og juli. i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis pulicaria" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cantharis pellucida. "Cantharis pellucida" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Cantharis pellucida" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge, den er ikke uvanlig. Utseende. "Cantharis pellucida" er 10-13,5 mm lang. Hodet er lyst foran. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er helt rødgult, uten mørk midtflekk, overflaten er nær helt glatt uten punktur. Brystskjoldet har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er avrundet avsatt, ikke utstående. Beina er ganske lyse. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Den ene kloen på alle beina har en liten men tydelig rottann. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en svart eller brunsvart grunnfarge. Buken er normalt rødgul, likeså brystet, men dette kan være svart. Levevis. "Cantharis pellucida" finnes på blomster, trær og busker. juni og juli. i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis pellucida" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cantharis annularis. "Cantharis annularis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Cantharis annularis" finnes i Mellom-Europa, østover i Asia. Finnes ikke i Norge, den er registrert fra Danmark, men er ikke regnet for å være vanlig. Utseende. "Cantharis annularis" er 11-18 mm lang. Bakhodet er svart farget. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er rødt med to svart midtflekker som hverken når framkanten eller bakkanten av brystskjoldet. Flekkene kan en sjelden gang mangle. Brystskjoldet har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men ikke tydelig utstående. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Frambeina er normalt helt røde, mens mellom- og bakbeina er svarte. Leggene og føttene kan være lysere ved roten. Føttene er rødlige. Dekkvingene har spredt nedliggende hårbekledning. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en svart eller brunsvart grunnfarge. Ligner både "Cantharis fusca" og "Cantharis rustica", men er generelt en del større. Levevis. "Cantharis annularis" finnes på blomster, særlig skjermplanter i juni. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis annularis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cantharis rufa. "Cantharis rufa" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Fargevariabel, noe som har medført at det er beskrevet underarter. Utbredelse. "Cantharis rufa" finnes i Europa, Nord-Afrika, østover i Asia. Finnes i Norge, den er ikke uvanlig. Utseende. "Cantharis rufa" er 7-11 mm lang. Både hodet og brystskjoldet er rødgult. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennene er mørke, men leddene er lysere i roten. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er stumpvinklet avsatt, men ikke utstående. Beina er generelt mørke. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Den ene kloen på alle beina har en liten men tydelig rottann. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en rødlig brun grunnfarge. Hos underarten "darwiniana" er dekkvingene svart eller brunsvart grunnfarge. Buken og delvis brystet er mørkt. Behåringen på dekkvingeneer ganske tett og av samme lengde, svakt oppstående. Ligner mye på "Cantharis pallida", men er generelt større. Levevis. "Cantharis rufa" finnes på blomster, trær og busker i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis rufa" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cantharis cryptica. "Cantharis cryptica" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Cantharis cryptica" finnes vanligst i Mellom-Europa, samt Midtøsten. Finnes ikke i Norge, men er registrert fra Sverige. Utseende. "Cantharis cryptica" er 6,5-8 mm lang. Hodet er normalt rødgult, men kan være mørkt i bakhodet. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennen er mørkere mot spissen. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er rødgult og har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men ikke tydelig utstående. Beina er lyse, men kan ha mørkere parti, særlig knærne og føtteneLeggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Den ene kloen på alle beina har en liten men tydelig rottann. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en okergul eller rødgul grunnfarge. Buken er svart, bortsett fra sidekantene som er lysereBehåringen på dekkvingeneer ganske tett og av samme lengde. Ligner mye på "Cantharis pallida", og er skilt ut fra denne på grunn av ulikheter i hannenes kjønnsorgan (aedeagus). Levevis. "Cantharis cryptica" finnes på blomster, trær og busker i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis cryptica"tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jocelyne Villeton. Jocelyne Villeton (født 17. september 1954 i Vals-les-Bains, Ardèche) er en fransk tidligere langdistanseløper, som vant bronsemedalje i maraton under VM 1987 i Roma. Cantharis figurata. "Cantharis figurata" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Fargevariabel, noe som har medført at det er beskrevet underarter. Utbredelse. "Cantharis figurata" finnes i Nord- og Mellom-Europa, østover i Asia. Finnes i Norge, den er ganske vanlig. Utseende. "Cantharis figurata" er 6-8 mm lang. Både hodet og brystskjoldet er rødgult. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennene er mørke, men leddene er lysere i roten. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er stumpvinklet avsatt, men ikke utstående. Beina er rødgule, men kan ha mørkere parti. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Den ene kloen på alle beina har en liten men tydelig rottann. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en okergul eller rødlig grunnfarge. Buken og delvis brystet er mørkt. Behåringen på dekkvingeneer ganske tett og av samme lengde, svakt oppstående. Ligner og kan forveksles med både "Cantharis rufa" og "Cantharis pallida". Levevis. "Cantharis figurata" finnes på blomster, trær og busker i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis figurata" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cantharis decipiens. "Cantharis decipiens" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Cantharis decipiens" finnes i Europa og Nord-Afrika. Finnes i Norge, den er ikke vanlig. Utseende. "Cantharis decipiens" er 6-8 mm lang. Hodet er lyst, men mørkt i bakhodet. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennene er lyse og mørkere mot spissen. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er lyst med en tydelig midtflekk og har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er avrundet avsatt, men ikke utstående. Beina er lyse, men kan ha mørkere parti. Leggene på bakbeina er bare svakt krummet inn mot kroppen. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen. Behåringen er spredt og lett oppstående og består av både korte og lengre hår. Buken er nær helt svart. Levevis. "Cantharis decipiens" finnes på blomster, trær og busker i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis decipiens" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Gloria Siebert. Gloria Siebert, (født som "Kovarik", "Uibert" før hun ble skilt, 13. januar 1964 i Ortrand) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte for Øst-Tyskland, hovedsakelig på 100 meter hekk. Hun vant sølvmedalje under OL 1988 i Seoul, som hun gjorde året før under VM i Roma. Tiden i Roma, 12,44 var karrierens raskeste. Sølvmedaljer ble det både i junior-EM i 1981 og under EM 1990 i Split. Siebert representerte sportsklubben SC Cottbus, og ble øst-tysk mester i 1987, 1990 og 1984 (400 meter hekk). Cantharis quadripunctata. "Cantharis quadripunctata" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Cantharis quadripunctata" finnes særlig øst i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge Utseende. "Cantharis quadripunctata" er 9-11 mm lang, generelt en stor bløtvinge. Hodet er rødgult, men bakhodet kan være mørkt (svart). Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennene er mørke, men de to første leddene som er nærmest hodet er lyse. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er rødgult, vanligvis med en større eller mindre mørk midtflekk. Brystskjoldet har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er klart avsatt, men ikke utstående. Beina er mørke, men kan har lysere rødlige parti. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Den ene kloen på alle beina har en liten men tydelig rottann. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en okergule eller rødlig grunnfarge. Buken er mørk, men har ofte lyse sider og bakkroppsspiss. Behåringen på dekkvingene er gullfarget og ganske tett og av samme lengde. Normalt fargede dyr er generelt lett å skille fra andre på de mørkfargede beina. Men lyst fargede dyr kan ligne andre bløtvinger i slekten "Cantharis", særlig "Cantharis rufa" og "Cantharis livida". Levevis. "Cantharis quadripunctata" finnes på blomster, trær og busker i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis quadripunctata" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cantharis pallida. "Cantharis pallida" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Cantharis pallida" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes ikke i Norge. Utseende. "Cantharis pallida" er 6,5-8 mm lang. Hodet er normalt rødgult, men kan være mørkt i bakhodet. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennen er mørkere mot spissen. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er rødgult og har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men ikke tydelig utstående. Beina er lyse, men kan ha mørkere parti, særlig knærne og føtteneLeggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Den ene kloen på alle beina har en liten men tydelig rottann. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en okergul eller rødgul grunnfarge. Buken er svart, bortsett fra sidekantene som er lysere. Behåringen på dekkvingeneer ganske tett og av samme lengde. Ligner mye på "Cantharis cryptica", og er skilt ut fra denne på grunn av ulikheter i hannenes kjønnsorgan (aedeagus). Den ligner også "Cantharis rufa", men er generelt mindre. Levevis. "Cantharis pallida" finnes på blomster, trær og busker i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis pallida" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jelena Belevskaja. Jelena Belevskaja (født 11. oktober 1963 i Jevpatorija, Ukraina) er en hviterussisk tidligere friidrettsutøver som representerte Sovjetunionen i lengdehopp. Belevskaja deltok i VM innendørs 1987 og skaffet seg en bronsemedalje, etter et hopp på 6,76. Samme år ble hun sølvmedaljør under VM utendørs i Roma, etter Jackie Joyner-Kersee, denne gang med et hopp på 7,14. Dette året fikk hun opp karrierens lengste sprang, 7,39. I OL 1988 ble det en fjerdeplass. Hennes siste mesterskap var VM 1991, som endte med en skuffende åttendeplass. Susanne Beyer. Susanne Beyer (født 24. juni 1961 i Suhl som "Susanne Helm") er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i høydehopp for Øst-tyskland på 1980-tallet. Beyer deltok i VM 1983 i Helsingfors hvor hun fikk syvendeplass etter et hopp på 1,88. I EM innendørs året etter, ble hun nummer to bak Stefka Kostadinova, etter å ha klart 1,94. Under EM 1986 ble det fjerdeplass, etter et hopp på 1,90. I innendørs-EM i 1987 ble det bronsemedalje, etter å ha klart 1,91. Samme år ble hun sølvvinner under VM innendørs, da hun passerte 2,02. Kostadinova satte i denne konkurransen en ny verdensrekord med 2,05. Beyer avsluttet året med å bli bronsemedaljør i VM i Roma med ett hopp på 1,99. Elizabeth Tilney. Elizabeth Tilney, grevinne av Surrey (født før 1445, død 4. april 1497) var den første hustruen til Thomas Howard, 2. hertug av Norfolk, og mor til Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk. Gjennom hennes datter Elisabeth ble hun på morsiden bestemor til Anne Boleyn, og gjennom sin sønn Edmund ble hun farsiden bestemor til Katarina Howard; begge dronninggemaler av kong Henrik VIII av England. Elisabeths oldebarn ble dronning Elisabeth I av England. Familie. a> hvor Elizabeths første ektemann sir Humphrey Bourchier ble drept. Elizabeth ble født ved godset Ashwellthorpe Manor i Norfolk, en gang før 1445. Hun var datter og arving av sir Frederick Tilney, av Ashwellthorpe i Norfolk, og Boston i Lincolnshire, med hans hustru Elizabeth Cheney, av Fen Ditton, Cambridgeshire. Hennes far døde da hun var et lite barn. Kort tid før 1. desember 1446 giftet Elizabeths mor seg med hennes andre ektemann, sir John Say av Broxbourne, ordstyrer av underhuset, og med ham fikk hun tre sønner, William Say, som ble gift med Elizabeth Fray, Thomas Say, og Leonard Say, som senere ble en prest; og fire døtre som overlevde, Anne Say, som giftet seg med Henry Wentworth, Mary Say, hustru av sir Philip Calthorpe, Elizabeth Say, hustru av Thomas Sampson, pg Katherine Say, gift med Thomas Bassingbourne. En femte datter, hvis navn ikke er kjent, døde som barn. Dronniggemal Jane Seymour nedstammet fra Margaret Wentworth, datter av Henry Wentworth og Anne Saye. Elizabeths besteforeldre på farsiden var sir Philip Tilney pg Isabel Thorpe. Hennes besteforeldre på morsiden var sir Laurence Cheney av Fen Ditton pg Elizabeth Cockayne, enke av sir Philip Butler. Elizabeth Cockayne var dater av sir John Cockayne, Chief Baron of the Exchequer (skattkammeret) og Ida de Grey. Ida var en datter av lord ved den waliske grensen (Marcher Lord), Reginald Grey, 2. baron Grey de Ruthyn og Eleanor Le Strange av Blackmere. Gjennom hennes mor var Ida en direkte etterkommer av den walisiske prinsen Gruffydd II ap Madog, herre av Dinas Bran og hans hustru Emma de Audley. Elizabeth var medarving av godsene i Fisherwick og Shelfield i Walsall, Staffordshire ved å nedstamme fra Roger Hilary, justitiarius av sivile søksmål, som hadde dødd i 1356. Ekteskap. Rundt 1466 giftet Elizabeth seg med sin første ektemann, sir Humphrey Bourchier, sønn av John Bourchier, 1. lord Berners og Margery Berners. Ekteskapet produserte en sønn, John Bourchier, 2. lord Berners, og to døtre. Sir Humphrey ble drept i slaget ved Barnet den 14. april 1471 kjempende på side med Huset York. Elizabeth giftet seg med sin andre ektemann, Thomas Howard, den 30. april 1472. Hans far John Howard, 1. hertug av Norfolk ble drept i slaget ved Bosworth mens han kjempet for sin konge Rikard III som også var hans nære venn og ridder. Thomas, som hadde ble kreert jarl av Surrey den 28. juni 1483, ble såret i slaget og satt fengslet i flere år, og hans rett til hertugdømmet Norfolk ble tatt fra ham. Han fikk ikke tittelen igjen før i 1514. Etter at hans jarldømme og eiendommer ble gitt tilbake til ham fortsatt han i tjeneste for Tudorkongen Henrik VII. Ekteskapet produserte ni barn, inkludert Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk, Elizabeth Howard, mor til Anne Boleyn, og lord Edmund Howard, far av Katerine Howard. a>, barnebarn av Elizabeth Tilney ved hennes andre ektemann, Thomas Howard, 2. hertug av Norfolk Elizabeths barn. Hennes barnebarn av hunkjønn omfattet ikke bare Katarina Howard og Anne Boleyn, men også tre av Henrik VIIIs elskerinner, Elizabeth Carew, Mary Boleyn og, ble det sagt, Mary Howard, hertuginne av Richmond og Somerset. I løpet av regimet til Henrik VIII ble familien Howard ledet av Elizabeths sønn, den 3. hertug av Norfolk, som ble den fremste familien i England. Død. Elizabeth Tilney døde den 4. april 1497. Hun holdt aldri tittelen av hertuginne av Norfolk. Fire måneder etter Elizabeths død giftet Thomas Howard seg for andre gang med hennes kusine, Agnes Tilney. Med Agnes fikk han ytterligere åtte barn. I litteraturen. En fiktiv omtale av Elizabeth Tilneys liv ble skrevet av Juliet Dymoke i "The Sun in Splendour" som avbildet Elizabeth, kjent som «Bess», ved hoffet til kong Edvard IV av England. Det er en meget romantisert fortelling og kan ikke bli betraktet som biografisk. Kathrin Neimke. Kathrin Neimke (født 18. juli 1966 i Magdeburg) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i kulestøt. Før Tysklands gjenforening representerte hun Øst-tyskland. Neimke tilhørte de fremste kulestøterne på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Hennes gjennombrudd kom med andreplassen i VM 1987 i Roma, med et støt på 21,21, slått av dagens verdensrekordholder Natalija Lisovskaja. Dette støtet skulle vise seg å bli karrierens lengste. I OL i Seoul året etter, ble det atter en gang sølvmedalje etter Lisovskaja. I OL 1992 endte hun på bronseplass, med lengden 19,78. I VM 1993 rakk 19,71 til en ny bronemedalje. Neimke sin siste internasjonale mesterskapsmedalje ble gullet i innendørs-VM 1995 i Barcelona, etter at hun klarte 19,40. I VM-finalen 1995 ble det fjerdeplass, med et støt på 19,30. Ines Müller. Ines Müller (født "Reichenbach" 2. januar 1959 i Grimma, Muldentalkreis, Sachsen) er en tysk tidligere friidrettsutøver (kulestøter) som representerte Øst-Tyskland på 1980-tallet. Hennes største suksess ble VM 1987 i Roma, hvor hun vant bronsemedalje etter å ha støtt 20,76 i første omgang. Višegrad. Višegrad (serbisk: Вишеград) er en by og en kommune lengst øst i Republika Srpska, i Bosnia-Hercegovina. Den hadde 21 199 innbyggere i 1991. Verdensarvstedet Mehmed Paša Sokolović-broen fra 1500-tallet, som krysser elva Drina, ligger i byen. Filmpennan. Filmpennan er en svensk utmerkelse som deles ut til filmkritikere av Filmpublicisternas förening. Chlorogomphidae. Chlorogomphidae er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Utseende. Middelsstore til store, kraftig bygde øyenstikkere. Mange arter har fargerike tegninger på vingene. Larvene er forholdsvis lange og slanke. Levevis. Chlorogomphidae lever mest i fjellområder i Asia, larvene lever i rasktflytende fjellbekker og elver. De voksne kan observeres svevende høyt over elvekløfter og rundt fjelltopper. En av de mest spektakulære artene er den store (vingespenn ca. 12 – 14 cm) "Chlorogomphus papilio", som har vinger med mørkbrune og kremfargede flekker. Hunnen har uvanlig brede bakvinger. Denne arten kan i flukten minne on en stor sommerfugl i gruppen fuglevinger (Troidini). Utbredelse. Familien finnes bare i den Orientalske økosonen. Det største artsmangfoldet finner man i det nordlige Vietnam og det sørlige Kina, inkludert Taiwan. David Twohy. David Neil Twohy (født 18. oktober 1955) er en amerikansk filmregissør og manusforfatter. Han er utdannet ved California State University i Long Beach, med en grad innen radio/fjernsyn/film. Hans mest kjente filmer er: (som manusforfatter) "Jaget" ("The Fugitive") med Harrison Ford i hovedrollen, og (som manusforfatter og regissør) "Pitch Black", og oppfølgeren "The Chronicles of Riddick". Macromiidae. Macromiidae er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Utseende. Store, slanke øyenstikkere, ligner på mosaikkøyenstikkere (Aeshnidae). Kroppen er gjerne farget i svart med gule tegninger. Fasettøynene er grønne, og møtes såvidt i pannen. Larvene er korte og brede, hårete med lange, tynne bein. Levevis. Disse artene har larver som lever på bunnen i elver og bekker, eller i innsjøer på steder der vannet er i bevegelse. De voksne øyenstikkerne flyr ofte i rette linjer langs midten av elveløp, eller også over brede veier. Hunnen mangler eggleggingsrør (ovipositor), og legger eggene fritt i vannet mens hun flyr over og dypper bakkroppsspissen nedi. Systematisk inndeling. Macromiidae ble tidligere regnet som en underfamilie av libeller (Libellulidae). Evfimios av Suzdal. Ikonet til Evfimios av Suzdal Ikon av Kristus med knelende Sergij Radonezjskij og Evfimios Evfimios (født 1316, død 1. april 1404) var en munk og klosterforstander fra Suzdal og er i dag en helgen i den russisk-ortodokse kirken. Han ble født i 1316 i Nizjnij Novgorod i en gudfryktig og dydig familie. Han sluttet tidlig med å leke og startet i stedet med stor iver å lese og forstå evangeliet. Den unge mannen gikk ofte i kirken og sto der alene for at ingen skulle forstyrre han mens han bad til Gud. Årene gikk og en dag hørte Evfimios ordene «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg» (Lukas 9,23) og bestemte seg for å vie sitt liv i Guds tjeneste. Ikke så langt borte fra Nizjnij Norgorod lå Petsjerskij kloster som var dedisert til Kristi himmelfartsdag, som ikke lenge før dette hadde blitt grunnlagt av Dionysius, munken av Grotteklosteret og venn av St. Sergij Radonezjskij (senere erkebiskop av Suzdal og metropolitt av Kiev (15. oktober 1384)). Til dette klosteret kom han for å bli munk gjennom løfte og velsignelse fra St. Dionysius. Med stor iver og kjærlighet utførte han typiske munkegjerninger og etterlevde viljen til klosterforstandaren sin. Uansett hva han gjorde, som å bære vann, hogge ved, gjøre kjøkken- eller jordbruksarbeid, glemte han aldri at han tjente Gud. Evfimios jobbet utrettelig om dagen og sov nesten ikke om natten, da han i stedet heller bad. Han fastet hele tiden, spiste seg aldri mett og drakk bare vann. Gud gjorde han så følsom at han ikke en gang kunne spise brød uten å gråte. Menn i klosteret så handlingene hans og æret ham ikke som et menneske, men som en Guds engel på jorden. I 1352 ville den gudfryktige knjazen av Suzdal Boris Konstantinovitsj bygge et kloster i Suzdal. Derfor bad han St. Dionisij om en som kunne bygge og være forstandar for det nye klosteret. Dionisij valgte da Evfimios. På vei til Suzdal (5 km unna Gorokhovets) grunnla Evfimios med velsignelse fra sin forrige veileder katedralen oppkalt etter Basilios den store. Plassen der katedralen ble opprettet var et fint område ved en innsjø dypt inne i en skog. Dette området tilhørte Spaso-Efimov kloster frem til 1764 da det ble nedlagt. Evfimios stav er bevart i katedralen til klosteret. Etter å ha fått velsignelse fra Ioann ga Evfimios løfte om ikke å forlate klosteret som han hadde opprettet. Han tok en øks og laget seg en kiste av stein ved den nordlige inngangen til alteret. Liket hans ble lagt der da han døde 52 år seinere. Evfimios ble ansett av Ioann som arkimandrit. Boris Konstantinovitsj, knjaz av Suzdal, så en gang Guds engel i alteret da svjatitel Ioann holdt en gudstjeneste (guddommelig liturgi). Engelen tjente sammen med Ioann og Evfimios. Klosteret utviklet seg fort og snart var det mer enn 300 munker der. Med Ioanns velsignelse bygde Evfimios en katedral oppkalt etter prepodobnyj Johannes Klimakos i klosteret, og deretter ble det bygd spisesal av stein ved siden av katedralen slik at munkene kunne samles der for å be og spise. Til minne om at knjazen av Suzdal, Andrej Konstantinovitsj, ble frelst av Evfimios da det var storm på Volga, ble Pokrovskij kloster bygd på venstresiden av elven Kamenka. Prepodobnyj Evfimios levde et strengt munkeliv. Akkurat som Sergij Radonezjskij kledde han seg i vanlige munkeklær. Han var streng og upartisk både mot seg selv og de andre. Brønnen og bigården han laget for hånd ble et minnesmerke over han. Fattige og svake fikk mat i klosteret hans og syke fant et sted for å bli værende i ro og fred. Han betalte ofte for de som skyldte penger og de som var urettferdig dømt av en domstol eller av mektige mennesker. De kunne stole på nøytral hjelp og vern hos Evfimios. Evfimios levde et dydig liv og ble en gammel mann. Da han følte at livet på jorden var i ferd med å ta slutt kalte han til seg munkene og fortalte dem mange trøstende ting. Han velsignet og tilga dem alle og ba om tilivelse. Etter å ha inntatt nattverd 1. april 1404 døde prepodobnyj Evfimios fredelig i en alder av 88 år. Etter at han døde ble han kjent for mirakler og helbredelser. Romtjeneren Ciprianus brøt en gang klosterets regler ved å spise et måltid alene, noe som ikke var tillatt ettersom man bare skulle ha felles måltider. Evfimios kom til han i en drøm om natten med en stav og lysende lys i hendene. Romtjeneren angret seg, men glemte snart det hele. Etter neste besøk straffet Evfimios han ved å gi han lammelser i alle kroppsdeler. Ciprianus ble først helbredet ved kisten til Evfimios etter å ha innrømmet sin synd for alle. 4. juli 1507 ble levningene av Evfimios funnet da man startet å grave for å bygge en ny katedral for klosteret. Etter velsignelsen av katedralen i 1511, ble også den eldre katedralen, som nå var gjennoppbygd etter en brann, velsignet i prepodobnyj Evfimios sitt navn. Kanoniseringen av St. Evfimios for hele Russland skjedde på et kirkemøte i Moskva i 1549. 22. februar 1657 ble kisten med liket hans båret til katedralen i klosteret. Livshistorien til Evfimios er nedskrevet av munken Gregor. Radha Mitchell. Radha Rani Amber Indigo Anunda Mitchell (født 12. november 1973 i Melbourne) er en skuespiller fra Australia. Karriere. Mitchell hadde sin første betydelige rolle i den australske såpeserien "Neighbours", hvor hun i 1994 spilte fallskjermlæreren Cassandra Rushmore, og fra 1996 til -97 studenten Catherine O'Brien. I 1997 spilte hun i to filmer – "High Art" og "Everything Put Together" – som begge vant en Independent Spirit Award. Snart fulgte andre filmer, som "Pitch Black", "Phone Booth" og "Man on Fire". Mitchell fikk anerkjennelse for sitt spill i den Oscar-vinnende "Finding Neverland", hvor hun spilte mot Johnny Depp og Kate Winslet og sammen ble de nominert til en Screen Actors Guild Award for «Outstanding Cast in a Motion Picture». Mitchell fikk deretter tittelrollen i Woody Allen's "Melinda and Melinda", etterfulgt av hovedrollen (sammen med Josh Hartnett) i "Mozart and the Whale", og i filmatiseringen av videospillet "Silent Hill". Hennes siste film (2008) er "The Children of Huang Shi". Fred Åkerström-stipendet. Fred Åkerström-stipendet (Svensk: "Fred Åkerström-stipendiet") ble innstiftet i 1987 av Visfestivalen i Västervik i samarbeide med Länsförsäkringar. Stipendet tildeles hvert år "en person som på en betydningsfull måte har arbeidet for å bevare, utvikle og/eller skape svensk visekunst." Stipendet deles ut i forbindelse med Visfestivalen i Västervik. Guldskeppet. Guldskeppet, Litteraturfrämjandet tidligere Boklotteriet innstiftet i 1970 en svensk hederspris som skulle tilfalle en kulturpersonlighet som hadde gjort særskilt stor innsats for kulturen. Denne prisen ble utdelt for første gang i 1970 og tilfalt Astrid Lindgren. Guldskeppet bestod av en statuett formgitt av professor Karl Göte Bejemark. Guldäpplet. Guldäpplet er en svensk pris som årlig deles ut til en kunstner som er bosatt i eller har tilknytning til Västerbotten. Prisen ble innstiftet av Umeå Folkets hus. Prisen er på SEK 30 000 og kriteriet er «Ung i sin kunst». Næringslivsutvalget (Høgskolen i Ålesund). Næringslivsutvalget ved HiÅ (NLU) er bindeleddet mellom studentene ved flere ulike høgskoler eller universitet som ved Høgskolen i Ålesund og næringslivet i inn- og utland. NLU har som hovedformål å skape kontakt mellom bedrifter som ønsker å rekruttere nyutdannede både økonomer, ingeniører, skippere, helsepersonell og andre aktuelle studenter som jobber mot en bachelor- eller mastergrad. Medlemmene i NLU sitter i de ulike vervene for ett skoleår av gangen. Med andre ord holdes det hvert år i september et nyvalg av alle medlemmene. Sist valg ble holdt 15.september 2009. I 2009 ble NLU momspliktige grunnet stor omsetning. Derfor vil arrangementene fra og med 2010 bli påkrevd mva fra bedrifter som stiller opp. Videre er NLU non-profitt organisasjon som bruker inntektene på å drifte Arbeidslivsdagen og Gründerdagen, samt andre arrangement som fremmer studentene og bedriftene sine interesser. Derfor har heller ingen av medlemmene i NLU lønn for arbeidet som blir nedlagt. Arbeidslivsdagen går hvert år av stabelen i begynnelsen av februar, og er et av høgskolens største studentstyrte arrangement, og har som formål å hjelpe studentene med å knytte relasjoner til arbeids- og næringsliv, slik at de kan sikre seg drømmejobben etter endt utdanning! På Arbeidslivsdagen kommer en rekke nasjonale og internasjonale bedrifter, for å ha stands i vrimlearealet, og bedriftspresentasjoner i Høgskolen i Ålesund sine auditorier. Ved å delta på Arbeidslivsdagen får du som student muligheten til å utforske dine fremtidige muligheter i arbeidsmarkedet, og finne ut mer om hvem som har bruk for nettopp din kompetanse! Benytt muligheten til å knytte relasjoner til interessante bedrifter, kanskje legger disse relasjonene grunnlaget for din yrkesaktive karriere? For studentene er Arbeidslivsdagen en mulighet til å bli kjent med næringslivet og hva som forventes av den enkelte ved endt utdanning. Gründerdagen går hvert år av stabelen i begynnelsen av mars. Gründerdagen er et arrangement som setter fokus nytenking, nyskaping og verdiskaping, og å gi inspirasjon til skapervilje. Formålet med arrangementet er å øke kunnskapen omkring det å etablere egen bedrift og å styrke forståelsen av prosessen som gjør en drøm til en virkelighet. På Gründerdagen kommer flere vellykkede gründere på besøk for å fortelle sine historier, og dele av sine erfaringer, på godt og vondt, om det å starte for seg selv. De vi holde åpne foredrag i skolens auditorier. Ved å delta på Gründerdagen får du en unik mulighet til å se og høre om veien en gründer må gå for å få realisert sin idé, og få gode tips om hva du bør og ikke bør gjøre i en etableringsprosess. Foredragene vil være av høy faglig kvalitet, samtidig som de tar opp spennende og interessante tema. Målet er å synliggjøre de mulighetene som ligger i å satse på noe man virkelig tror på, samtidig som man blir mer bevisst på de feilene mange gjør. Du vil også få mulighet til å bli litt bedre kjent med ulike støtteinstitusjoner som Inovasjon Norge og hoppid.no som gjør det litt lettere å gi liv til ideen din. Og du vil møte foredragsholdere som vil inspirere deg til å gi drømmen en sjanse. Gründerdagen samarbeider også med Fylkesmessen for kåring av kandidater til NM i studentbedrift. Denne messen har de siste årene større oppslutning en Norgesmessen i Lillestrøm. Cắt Tê. Cắt Tê, (Vietnamesisk for "seks kort"), eller catte, er et kortspill med mål om å samle flest stikk. Spillet er populært i Vietnam og blant vietnamesiske emigranter i utlandet. Spillet spilles av 6 spillere og hver spiller får tildelt 6 kort (kalt for "6 runder"), hvor av de første 4 rundene er kvalifiseringsrunder til selve "finalen". De som ikke kvalifisere seg, blir diskvalifisert ("Ruc tûng") og må kaste sine kort. Den som vinner den siste kvalifisereingsrunden bestemmer det 5 kortet. Hvis noen av de som er kvalifisert til finalen klarer å slå han som bestemmer så er det denne spilleren som må vise siste kort (6 runde). Hvis ingen av de kvalifiserte klarer å slå det siste kortet, så blir den som viser det siste kortet kåret som vinner. Transkripsjonsfaktor. En transkripsjonsfaktor er et protein som binder til visse DNA sekvenser (i en promotor eller enhancer) og dermed styrer hvorvidt et gen blir transkribert. Sekvensene de gjenkjenner er korte, oftest 5-12 basepar lange. RNA polymerase er enzymet som transkriberer, altså lager en RNA kopi av en viss DNA sekvens. Transkripsjonsfaktorer vil fungere som bindeledd mellom RNA polymerasen og DNA, og vil sørge for at enzymet binder seg ved et spesielt sted og transkriberer genet der. I noen tilfeller kan en transkripsjonsfaktor hindre at RNA polymerase bindes, og vil dermed sørge for at genet ikke blir uttrykt. Fliksidedøgnfluer. Fliksidedøgnfluer eller svømmedøgnfluer (Siphlonuridae) er en familiegruppe av døgnfluene. Nymfene er kjent for å svømme fritt i vannmassene. Ved klekking vil subimagostadiet flyte opp til overflaten, hvorpå døgnfluen svømmer inn til land. Dette har bidratt til gruppens norske navn, svømmedøgnfluer. Utseende. Middelsstore, slanke døgnfluer, oftest brunlige på farge. Hodet er forholdsvis stort, hos hannen med store, oppsvulmede fasettøyne. Vingene er lange og temmelig smale, som oftest glassklare, med markerte, mørke årer. Fra den bakerste lengdeåren i forvingen går det flere, korte, bølgete tverr-årer til bakkanten. Beina er spinkle, frambeina lange og tynne, bakfoten (tarsen) er lengre enn leggen (tibia). De voksne dyrene har to lange haletråder. Nymfene (najadene) er avlange, omtrent spoleformede, vanligvis gulbrune. Hodet har ganske store, runde fasettøyne. Langs bakkroppssidene har de bladformede trakégjeller med tydelige, mørke trakéer. De har tre sylindriske haletråder som er kortere enn bakkroppen. Levevis. Denen familien lever mest i sakteflytende elver. Nymfene er aktive svømmere. Fliksidedøgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (Eng.). Ved klekking vil subimagostadiet flyte opp til overflaten, hvorpå døgnfluen svømmer inn til land. Der kryper den opp i vegetasjonen før imago klekkes. Systematisk Inndeling med norske arter. I Norge er det 5 arter. I 1993 ble det i bladet Insekt-Nytt, publisert en liste, med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening. Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg "døgnfluelarvene". Nomenklaturen følger Puthz. Familien Ameletidae har før blitt regbet til denne familien. Gunn Wållgren-stipendet. Gunn Wållgren-stipendet (Svensk: Gunn Wållgren-stipendiet), stipendiene fra Gunn Wållgrens minnefond deles ut i fellesskap av Kungliga Dramatiska Teatern, Kungliga Operan og Kungliga Musikaliska Akademien til «kunstnerlig fortjente dramatiske og lyriske artister». Gennettverk. Et gennettverk (engelsk "gene regulatory network") er en rekke gener som enten virker på hverandre (indirekte via RNA, proteiner eller andre stoff i cellen) eller danner en kaskade, og ulike gennettverk styrer genuttrykkingen i hver celle. Genene kan kode for proteiner som påvirker strukturen og formen til cellen, og som endrer cellens fysiske egenskaper. De kan også kode for enzymer som hjelper til med å bryte ned energikilder (som sukker eller fett) eller giftstoffer; eller de kan kode for transkripsjonsfaktorer, proteiner som har som oppgave å styre hvorvidt andre gener er skrudd av eller på. Disse transkripsjonsfaktorene er nøkkelfigurene i de regulatoriske gennettverkene. De binder til promotorregionen ved starten til de genene de slår på, eller i enhancerregionene til disse genene, og leder dermed transkripsjonsmaskineriet til å uttrykke disse genene. Sekvensene en transkripsjonsfaktor binder til kan finnes mange steder i genomet, og hver enkelt av transkripsjonsfaktorene kan dermed styre uttrykkingen av mange gener. I encellende organismer vil de regulatoriske nettverkene reagere på miljøet, slik at cellen til enhver tid kan vokse og dele seg fortest mulig i det miljøet den befinner seg i. For eksempel vil en gjærcelle som er i et miljø med sukker skru på genene som brukes til å bryte ned sukkeret og danne alkohol. Og under miljømessig stress - som matmangel, eller annet - vil Gram-positive bakterier skru på genene som gjør at de danner en endospore, en struktur som kan tåle uttørking, varme, nedbrytende enzymer, og stråling langt bedre enn bakterien ville kunne gjøre i en vanlig dvaletilstand. I flercellede dyr brukes det samme prinsippet i genkaskader som bestemmer kroppsform. Hver gang en celle deler seg har begge de to dattercellene det samme genomet, men ulike gener kan være uttrykt i dem. Via epigenetiske mekanismer som endrer kromatinstrukturen til DNA kan en celles identitet – som altså avhenger av hvilke gennettverk som er slått på, og hvilken tilstand de er i – bevares, selv i videre celledelinger, slik at de samme genene uttrykkes. Robson da Silva. Robson da Silva (født 4. september 1964 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 100- og 200 meter. Silvas første internasjonale mesterskap var VM i Helsingfors 1983 hvor han ble utslått i semifinalen på 100 meter. Det samme skjedde i OL året etter. Hans første internasjonale mesterskapsmedalje ble bronsemedaljen på 200 meter i VM innendørs 1987 i Indianapolis. Senere samme år deltok han under VM utendørs i Roma, hvor han røk ut i kvartfinalen på 100 meter, og oppnådde fjerdeplass på 200 meter. Med tiden 20,22 var han bare seks hundredeler bak vinneren Calvin Smith. I 1988 satte han karrierens bestenotering på 100 meter, 10,00 i et stevne i Mexico. Samme år oppnådde han bronsemedalje på 200 meter med tiden 20,04 under OL i Seoul, karrierens desiderte høydepunkt. Silva ble nummer fem på 100 meter på tiden 10,11. I 1989 løp han 200 meter på 19,96 i Brussel, karrierens raskeste. Neste større mesterskap var VM 1991 i Tokyo hvor han endte som fjerdemann på 200 meter og syvendemann på 100 meter. En ny fjerdeplass på 200 meter ble det i OL 1992 i Barcelona, med tiden 20,45. Under VM 1995 i Göteborg ble det atter en gang fjerdeplass på 200 meter. Hans siste mesterskap, OL 1996 i Atlanta ble kronet med bronsemedalje på 4 x 100 meter. Danny Everett. Danny Everett (født 1. november 1966 i Val Astyne, Texas) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 400 meter. Som 21-åring deltok han i Seoul-OL i 1988, hvor han vant bronsemedalje på 400 meter og gullmedalje på langstafetten. I VM 1991 i Tokyo ble han treer på samme distanse, bak landsmannen Antonio Pettigrew og Roger Black fra Storbritannia. I 1992 under OL-uttaket i New Orleans, løp Everett på 43,81 sekunder, som da var nest raskest gjennom historien. I 1992 var han storfavoritt til gullet, men ble stoppet av en skade før finalen. Hallvard Sørum. Hallvard Sørum (født 24. oktober 1975) er en norsk curlingspiller. Han spiller for Oslo Curlingklubb (OCK), sammen med lag Lag Due/Sørum. Sportslig karriere. Sørum startet å spille curling i Vikingskipet på Hamar i 1992 for Hamar Idrettslags (HIL) curlinggruppe. Her spilte han sammen med tvillingbroren, Øystein Sørum, og spillere fra det lokale fotballaget. Han har spilt i eliteserien siden 1995, med andreplasser i sesongene 2002, 2005 og 2009. I Norgesmesterskapene har han deltatt siden 1993, med unntak av i 2006. Sammen med Magnus Utgård, Hanne Kjeldahl, Charlotte Hovring og Anja Karlsvik har Sørum sølv fra mix-NM i Oppdal Curlinghall i 1999. Da for Snarøen CK. Han har et sølv og en bronse fra junior-NM, og kvalifiserte seg til nordisk mesterskap for juniorer i 1995 og 1997. Hallvard har også representert Norge som seniorutøver. I 2001 tok laget han spilte på 2.plass under "Karuizawa winter festival" i Japan. Laget bestod av Sørum, Øystein Sørum, Magnus Utgård, Kenneth Andersen og Thomas Due. I 2003 representerte han Norge i vinter Universiaden i Italienske Tarvisio, der de tok en 7. plass. I 2007 tok laget hans Lag Sørum med Øystein Sørum, Magnus Utgård, og Marianne Rørvik andreplass under "Danish Open" i Hvidovre i Danmark Sørum har også representert Skottland (Keith Maclennan) og Frankrike (Thomas Defour) under den største internasjonale turneringen i Norge, Oslo Cup. Jens-Peter Herold. Jens-Peter Herold (født 2. juni 1965 i Neuruppin) er en tysk tidligere mellomdistanseløper som representerte Øst-Tyskland og senere Tyskland på 1500 meter. I VM 1987 ble han sjettemann på 1500 meter. Året etter ble det bronsemedalje bak Peter Rono (vinner) og Peter Elliott i Seoul-OL. I 1990 tok han først gullmedalje i innendørs-EM i Glasgow, deretter gull i EM utendørs i Split. Herold var beryktet for sine spurtegenskaper som flere ganger sikret han seirer over antatt sterkere konkurrenter, men i VM 1991 tapte han en nærmest sikker bronsemedalje på mållinjen, da han ble slått av landsmannen Hauke Fuhlbrügge, mens Noureddine Morceli og Wilfred Kirochi vant gull og sølv. I 1992 ble han sjettemann i Barcelona-OL. Samme år satte han ny personlig rekord med 3.32.77 i Rieti. I VM 1993 i Stuttgart måtte han gi seg etter en skade i kvalifiseringen. Han konkurrerte for sportsklubbene ASK Vorwärts Potsdam, SC Neubrandenburg og SC Charlottenburg gjennom sin aktive karriere. IUM. IUM er en del av Interpublic Group of Companies, IPG, som er et av verdens største kommunikasjonsselskaper. IPG eier to mediebyrånettverk i Europa; Initiative Media og UM – under paraplyen Mediabrands. I Norge er disse mediebyråene slått sammen til ett selskap – IUM AS. I Norge er IUM en del av McCann Worldgroup og søsterselskap til designbyrået Scandinavian Design Group (SDG), reklamebyrået McCann og Mediafront. Kipkemboi Kimeli. Kipkemboi Kimeli (født 30. november 1966, død 6. februar 2010) var en kenyansk langdistanseløper som vant bronsemedalje på 10 000 meter under OL 1988 i Seoul. Kristin Lund. Kristin Lund (født 16. mai 1958) er en norsk generalmajor, utnevnt i Statsråd 18. september 2009. Lund er første kvinne i Norge som er utnevnt til offiser på generalnivå i Hæren. Samtidig med utnevnelsen ble hun beordret som Generalinspektør for Heimevernet. Lund startet som Heimevernsungdom i Heimevernet før hun gikk Befalsskolen for Hærens transportkorps og intendantur i 1980 og Krigsskolen i 1983. Hun har også Forsvarets stabsskole, Forsvarets høyskole, og har i tillegg US Army War College. Kristin Lund har omfattende og variert tjenestebakgrunn, såvel innenlands som utenlands. Før utnevnelsen til generalmajor, var hun nestkommanderende for Hærens styrker og sjef Østerdal Garnison. Utmerkelser. Lund er innehaver av en rekke norske og utenlandske utmerkelser. Hun er tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Forsvarsmedaljen, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, Forsvarets innsatsmedalje og Hærens vernedyktighetsmedalje. Hun har også mottatt FNs UNIFIL-medalje, FNs UNPROFOR-medalje, NATOs SFOR-medalje, NATOs ISAF-medalje, den britiske Gulfmedaljen, den kuwaitiske Frigjøringsmedaljen av 3. klasse, og den saudiarabiske Medaljen for frigjøring av Kuwait. Ameletidae. Ameletidae er en familiegruppe av døgnfluene. Utseende. Middelsstore, smalvingede døgnfluer. Hodet har store, oppsvulmede fasettøyne hos hannen. Forvingene er store og forholdsvis smale, glassklare med tydelig årenett, lengdeårene mye kraftigere enn tverrårene. Bakvingene er velutviklede. Beina er spinkle og middels lange. Bakkroppen er nokså lang, kjegleformet, med to haletråder. Nymfene (najadene) er avlange, spoleformede med temmelig korte bein, gjerne gulbrune, ofte med fargetegninger. Trakégjellene er bladformede, nesten gjennomsiktige, trakeene er lyse og lite synlige. Bakerst har de tre haletråder som er kortere enn bakkroppen, ofte med en mørk sone i midten. Levevis. Denne familien lever i rennende vann, fra små bekker til store elver. Til tider kan den vise ganske stort mangfold og opptil 12 arter kan forekomme på én lokalitet i Nord-Amerika. I Europa finnes det bare to arter. Systematisk Inndeling med norske arter. I Norge er det én art. I 1993 ble det i bladet Insekt-Nytt, publisert en liste, med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening. Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg "døgnfluelarvene". Nomenklaturen følger Puthz. Ameletidae har før blitt regnet til familien Siphlonuridae. Tony Campbell. Anthony ("Tonie") Eugene Campbell (født 14. juni 1960 i Los Angeles, California) er en amerikansk tidligere hekkeløper, som vant bronsemedalje på 110 meter hekk i OL 1988 i Seoul. Som student i 1980 ved University of Southern California, var han kvalifisert for Moskva-OL, men pga. USA's boikott av mesterskapet, ble han forhindret fra å delta. Han var en av flere amerikanere som undersøkte mulighetene for å delta under OL-flagget, men trusler om inndragelse av pass og visum stoppet videre planer. Campbell deltok i OL 1984 i Los Angeles, med femteplass. Amadou Dia Ba. El Hadj Amadou Dia Ba (født 22. september 1958) er en senegalesisk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 400 meter hekk. I OL 1988 i Seoul løp han karrierens raskeste på distansen, 47,23, som innbrakte han sølvet bak amerikanske Andre Phillips. Peter Koech. Peter Koech (født 18. februar 1958 i Arwos, Nandi) er en kenyansk tidligere friidrettsutøver som vant sølvmedalje på 3000 meter hinder i OL 1988 i Seoul, bak landsmannen Julius Kariuki. I 1989 løp han distansen på ny verdensrekord, 8:05,39. Mark Rowland. Mark Rowland (født 7. mars 1963 i Watersfield, West Sussex, England) er en britisk tidligere friidrettsutøver (3000 meter hinder), som vant en særdeles overraskende bronsemedalje i OL 1988 i Seoul på tiden 8.07,96, etter Julius Kariuki (vinner) og Peter Koech. To år senere ble han slått i spurten av italienske Francesco Panetta i EM i Split, hvor han endte som nummer to. Away We Go. "Away We Go" er en amerikansk dramakomedie fra 2009, regissert av Sam Mendes og skrevet av ekteparet Dave Eggers og Vendela Vida. Filmen ble første gang vist i USA 5. juni 2009, og får sin norske premiere 2. oktober samme år. Handling. Filmen handler om et par i tredveårene som venter sitt første barn. Når de skjønner at barnets besteforeldre flytter til Antwerpen i Nederland, innser de at de ikke har noen grunn lenger til å bo i den avsidesliggende byen. De legger derfor ut på en rundreise for å besøke slektninger og venner i USA og Canada i et forsøk på å finne det perfekte stedet for deres kommende barn å vokse opp. På veien lærer de gjennom andre par hva de bør og ikke bør gjøre når de blir foreldre. Stridor. Stridor er en høyfrekvent, hvesende lyd som oppstår ved obstruksjon eller sykdom i luftveiene. Som hovedregel er den mest merkbar på innpust. Stridor kan skyldes alt fra et fremmedlegeme eller en tumor i luftveiene, til akutte tilstander som epiglotitt. Stridor regnes som et potensielt alvorlig sykdomstegn, og man skal alltid forsøke å finne årsaken så hurtig som mulig. Enhancer. En enhancer er en DNA region som kan øke uttrykkingen av et (eller flere) gen, men som ikke ligger like foran genet. En enhancer kan ligge langt unna genet det regulerer, opptil flere hundretusen basepar unna. Det kan ligge foran eller bak målgenet, eller til og med inne i et intron. Selv om enhanceren ligger langt unna målgenet når man måler i basepar, så kan DNAet i cellen være bøyd slik at regionene fysisk er i nærheten av hverandre. Transkripsjonsfaktorer som gjenkjenner sekvensene inne i enhanceren vil binde til den, og vil kunne binde til og påvirke RNA polymerasekomplekset ved promotoren. Noen av de DNA sekvensene som har blitt best bevart gjennom evolusjonen, fra fisk til mennesker, fungerer som enhancere for gener som er viktige i fosterutviklingen. Larynxcancer. Larynxcancer er kreft i strupehodet. De fleste tilfeller av larynxcancer er plateepitelcarcinomer, hvilket vil si at de utgår fra epitelvevet som dekker larynx overflate ut mot lumen. Den vanligste lokalisasjonen er stemmebåndene (glottis), mens kreft over (supraglottisk) og under (subglottisk) stemmebåndene er mindre vanlig. Symptomer og funn. Dersom en person har vært hes i tre uker eller mer, uten kjent årsak som forkjølelse e.l., skal denne undersøkes med indirekte laryngoskopi. Diagnosen blir stilt ved endoskopi av det aktuelle området, der man samtidig tar ut en vevsprøve(biopsi). Vevsprøven blir undersøkt histologisk, og dersom dette bekrefter at det er kreft, vil man sette i gang behandling. Prognose og behandling. I Norge ligger insidensen (antall tilfeller) på rundt 120 årlig. Prognosen av henger av hvor tidlig kreften blir oppdaget, og hvorvidt den har spredd seg. Den kan variere fra over 90% helbredelse ved mindre tumorer på fortsatt bevegelig stemmebånd, til under 50% femårs overlevelse for større, langtkomne tilfeller. Behandlingen kan bestå av stråling, kjemoterapi, kirurgi, eller en kombinasjon av disse. Dette avhenger av størrelse og plassering. I noen land fjerner man små tumorer kirurgisk, men i Norge foretrekkes strålebehandling. For større tumorer utføres laryngektomi. Abu Nidal Organization. Abu Nidal Organization eller Fatah-The Revolutionary Council var en militant palestinsk gruppe som ble grunnlagt av Abu Nidal i 1974. På høyden av sin makt i 1980-tallet ble Abu Nidal allment betraktet som den mest farlige og hensynsløs av alle de palestinske politiske lederne. Han fortalte til det tyske nyhetsmagasinet "Der Spiegel" i 1985: «Jeg er den onde ånden som går rundt kun om natten forårsaker mareritt». Det blir antatt at Abu Nidal skal ha beordret angrep og mord i minst 20 land, og han skal ha drept eller skadet over 900 personer. Gruppens mest beryktede angrep var på to flyplasser i Roma og Wien i desember 1985 da arabiske væpnede menn som var høye på amfetamin åpnet ild mot passasjerer. De drepte 18 og såret minst 120 personer. Abu Nidal døde av mellom ett og fire skuddsår i Bagdad i august 2002. Palestinske kilder tror han ble drept på ordre fra Saddam Hussein, men den irakiske regjeringen insisterte på at han hadde begått selvmord. Abu Nidals første operasjonen fant sted den 5. september 1973, da fem bevæpnede menn tok seg inn på ambassaden til Saudi-Arabia i Paris, der de tok 11 gisler og truet med å sprenge hele bygningen i lufta hvis myndighetene ikke møtte kravene deres. Deres eneste krav var at personer som satt i fengsel i Jordan skulle slippe fri. Etter langvarige forhandlinger ble gisseltagerne flydd til Jordan, der de overga seg og slapp gislene fri den 8. september 1973. Personene som de ville ha ut fra fengsel ble løslatt to uker senere. Endoskop. Endoskopi er en medisinsk prosedyre for å undersøke indre deler av kroppen (tarm, spiserør, mage, osv). Dette blir vanligvis gjort med en fleksibel eller stiv tube (endoskopet) som føres inn gjennom en kroppsåpning. I tillegg til at instrumentet gjør det mulig å observere, har det ofte også ekstrafunksjoner som gjør det mulig å ta vevsprøver (biopsi) eller fjerne fremmedlegemer. Brungumpkarakara. Brungumpkarakara ("Phalcoboenus australis") er en rovfugl i falkefamilien som lever i sørlige Sør-Amerika og på Falklandsøyene, der den er kjent under navnet "Johnny Rook". Populasjonen av hekkende fugler er begrenset til omtrent 1 000 totalt, hvorav om lag halvparten på Falklandsøyene. Star-crossed lovers. Shakespeares Romeo og Julie, det paret som er mest kjent for sin skjebnebestemte kjærlighet Star-crossed lovers er et engelsk uttrykk for et kjærlighetspar hvis forhold er ansett for å være dømt fra starten, på norsk kan en tilsvarende si at «det lå i stjernene». Uttrykket kommer opprinnelig fra astrologien og er knyttet til troen på at stjernenes stilling ved en persons fødsel bestemmer over vedkommendes skjebne. At et forhold er «star-crossed» betyr følgelig at det forstyrres av en negativ stjerne eller at stjernene arbeider mot forholdet. Uttrykket er mest kjent fra skuespillet Romeo og Julie av den kjente engelske dikteren William Shakespeare hvor det er i prologen. «From forth the fatal loins of these two foes, / a pair of star-cross'd lovers, take their life.» Uttrykket viser også til skjebnen og det uunngåelige i at de to karakterenes veier krysses. Det betyr vanligvis uheldig, fordi Romeo og Julies forhold endte i tragedie. Videre viser det til at de to ble forenet uten nødvendig omtanke eller forberedelse, at de kanskje ikke hadde nok kunnskap om hverandre eller at de ikke tenkte rasjonelt. Correnderapiplerke. Correnderapiplerke ("Anthus correndera") er en fugl i erlefamilien som lever i Sør-Amerika. Underarten "Anthus correndera grayi" («Falklandpiplerke») er endemisk til Falklandsøyene. Grigorij Jegorov. Grigorij Jegorov (født 12. januar 1967) er en kasakhstansk, tidligere friidrettsutøver som representerte Sovjetunionen, og senere Kasakhstan i stavhopp. Jegorovs gjennombrudd kom under OL 1988 i Seoul da han vant bronsemedalje, i en sovjetisk trippel sammen med Serhij Bubka og Rodion Gataullin, etter et hopp på 5,80 m. Året etter vant han innendørs-EM og ble sølvmedaljør i innendørs-VM. I 1990 vant han sølvmedaljer, i innendørs-EM i Glasgow og utendørs-EM i Split, begge gangene slått av Gataullin. Beseiret av Gataullin ble han også, da han fikk sølv i innendørs-EM i 1993. Under VM i Stuttgart samme år ble Jegorov kun slått av Bubka, etter ny personlig rekord, 5,90 m. Fargekodet tiltro. Fargekodet tiltro (WikiTrust, WikiReputation) er modeller for å synliggjøre tiltro til innhold i Mediawiki, som blant annet brukes av Wikipedia, og lignende dugnadsbaserte publikasjonssystemer som bruker crowdsourcing. Det er to forskjellige modeller; "WikiTrust" som er basert på "tiltro" til teksten utfra "omdømmet" til skribentene, og "WikiReputation" hvor "omdømmet" til teksten beregnes direkte utfra antall sidevisninger hvor endringen har vært fremvist. Et omdømme er i denne sammenhengen en verdi som kan beregnes utfra målbare forhold, mens en tiltro er en sannsynlighet. Begge forhold brukes for å fargekode en tekst med en farge som representerer hvor stor tillit en kan tillegge teksten. Slike metoder er antatt å kunne gi en vesentlig bedre sluttkvalitet på bidra på en wiki med ukjent opphav da ny tekst blir synliggjort, eventuelt utfra skribentens tidligere historikk på nettstedet. Dermed blir eventuelle feil eksponert sterker og iterasjonene for å rette disse feilene blir tettere. Algoritmer. Omdømme utfra revertering er brukt i "WikiTrust" eller "Trust coloring demo". Denne løsningen baserer seg på en automatisk evaluering av omdømme til den enkelte skribent og med beregning av tiltro til teksten. Rent teknisk blir omdømmet til skribentene fastsatt gjennom teksten de bidrar med, hvordan denne omskrives og endres, og eventuelt blir fjernet. Noen av skribentene bidrar med tekst som har lang levetid, og noen av de bidrar med tekst som til slutt ender opp i den endelige utgaven. Det brukes algoritmer som søker å følge endringer av teksten skribentene bidrar med, og identifiserer summen av skribentens bidrag. Metodene er relativt robuste for påvirkning, men da endringen drives frem av antall redigeringer så er prosessen langsom. Det er et kjent problem at en etablerer et midlere omdømme til en skribent, mens vedkommende innen spesifikke områder kan være svært forutinntatt. Fargekodingen er kalkulert utfra redigeringsavstand fra den originale teksten, og skribentens omdømme er akkumulert over samtlige bidrag. Tiltro for teksten beregnes på bakgrunn av dette, hvor hvit tekst har full tiltro og desto mer gul bakgrunnen er, desto lavere tiltro har teksten. Omdømme utfra aldring er brukt i "WikiReputation". Dette er en løsning som baserer seg på levetiden til det enkelte tekstfragment, og i den enkleste utgaven så blir all tekst merket med maksimal usikkerhet når den først legges inn. Teknisk blir aldringen gjort ved å telle antall sidevisninger fra teksten første gang ble gjort tilgjengelig. Deretter vil teksten bli gitt stadig høyere tiltro inntil den til slutt blir gitt samme tiltro som resten av teksten. Et kjent problem er at antall sidevisninger er langt enklere å manipulere enn antall redigeringer foretatt av en bruker. Metoden vil vanligvis gi en raskere konvergens for nye og ukjente brukere. Den er også nøytral ovenfor områder hvor vedkommende er forutinntatt. En slik fargekoding vil bruke en bakgrunnsfarge for å vise hvordan alderen (antall sidevisninger) til versjonene går fra eldste ord frem det yngste ordet. Fargen vil dermed vise hvordan økende alder gir bedre omdømme for teksten. Flere varianter er foreslått, deriblant bruk av tiltro som startverdi for fargekodingen (apriori) og deretter en moderering utfra aldring (aposteriori) og også varianter som baserer seg på bruk av Bayes' teorem. Slike sammensatte metoder vil kunne gi rask konvergens for nye og ukjente brukere, samtidig som det gir mer fornuftige startverdier for etablerte brukere. I noen grad gir en fargekoding uttrykk for "trusted users", men dette kommer som følge av andres redigeringshistorikk eller lesehistorikk og ikke som følge av en eksplisitt utnevnelse. En kobling mot stabile versjoner skjer først når bruken av denne får som resultat endringer i artikkelen eller endringer i lesemønster. Bent Sølves-ulykken. Bent Sølves-ulykken var en flyulykke i 1969 der fem av de seks medlemmene i Bent Sølves poporkester omkom. Flyet var et tidligere Vestfold Frakt-fly av merket Beechcraft Travel Air (LN NPO) Det tok av fra Fornebu kl. 13.31 den 1. mai 1969 og skulle til Linköping. Flygeren snudde kl. 14.18 grunnet dårlig vær. Like før landing gikk det i spinn ved Holmen i Drammen. Det traff bakken og gjorde et hopp på 30 meter før det ble liggende. Siste melding til flytårnet var at en motor hadde stanset. Flyet forsvant fra radarskjermene kl. 14.59. Alle ombord omkom, herunder piloten, sangeren Vigdis Mostad fra Orkanger, de tre Molde-musikerne Bjørn Solstad, Svein Jens Thorsø og Geir Schumann, og Kåre Furuholmen fra Oslo. Dette ble bivånet av blant annet Morten Harket. Karl Gerhards Hederspris. Karl Gerhards Hederspris er en pris som hvert år deles ut av "Karl Gerhards Hedersfond" som ble stiftet av Svenska Teaterförbundet ved Karl Gerhards 70-årsdag 1961 gjennom en innsamling. Fondets midler ble siden økt, i henhold til testamentet, med inntekter fra Karl Gerhards litterære etterlatenskaper. I henhold til Karl Gerhards ønske kan prisen også tilfalle danske, norske og finske artister. Bra (by). Bra er en by og en kommune i provinsen Cuneo i regionen Piemonte i Italia. Den ligger 50 km sør for Torino og 50 km nordøst for Cuneo i området Roero. Innbyggertallet var 29 169 i 2007. Bra er fødebyen til den feministiske filosofen Adriana Cavarero og til aktivisten Carlo Petrini, grunnleggeren av Slow Food-bevegelsen. Den er også hjemby for verdens første universitet for gastronomisk vitenskap ("Università di Scienze Gastronomiche"). I Bra arrangeres også annet hvert år den internasjonale ostefestivalen «Cheese», organisert av Slow Food og med deltakelse fra ostemakere fra hele verden. MK «Heland». MK «Heland» er en fiskekutter som i tillegg til fiske ble brukt i Shetlandsfarten under andre verdskrig. Den er nå fredet og tilhører Sunnmøre Museum. «Heland» ble bygget i 1937 hos Einar Hellands båtbyggeri på Vestnes i Romsdal. Eiere av båten var Sevrin A. Roald, Arne A. Roald og Olaf Røssvik på Vigra. Prisen på nybygget var 30 000 kroner. Lengden var 63 fot. Stavn, spant og kjøl var dimensjonert for mulig forlengelse senere. Den ble utrustet med 85 HK Haahjem-motor og rigget med fokk, storseil og mesan. Fiskebåten. Slik det var vanlig med fiskekuttere på Mørekysten ble «Heland» brukt til helårsfiske. Om vinteren var det drivgarnfiske etter sild, så var det torskefiske til den i mai ble utrustet til fangst av brugde og småhval. Det var helst springere og vågehval den fanget. Hvalfangsten foregikk i Barentshavet, farvannet rundt Island og i Nordsjøen. Om høsten var det kveitefiske på Storegga. «Heland» hadde køyeplass til ti mann, men det var bare på sildefiske det var så mange. Shetlandsfarten. Høsten 1941 ble skipper Sevrin A. Roald spurt om å gå til Shetland med Kompani Linge som hadde vært på oppdrag i Norge. 4. november gikk «Heland» vestover med passasjerene. Etter en strabasiøs, men vellykket tur, returnerte de til norskekysten og tok til med å fiske. De tok en ny tur til Shetland i januar 1942. På slutten av februar foretok de så den tredje og siste turen som startet i Norge. De hadde da med flere som hadde kommet seg unna arrestasjonene som fulgte etter Henry Rinnans infiltrasjon av motstandsarbeidet i Ålesund. Etter dette ble «Heland» en del av marineavdelingen Shetlandsbussen. I alt gikk den 6 turer til norskekysten, men bare en av disse var vellykket. Den siste turen var i februar 1943. «Heland» ble på disse turene ført av andre enn Sevrin A. Roald. Han hadde for god kjennskap til motstandsarbeidet i Ålesund til at det kunne risikeres at han ble arrestert. Museumsbåt. MK «Heland» ble kondemnert i 1972. I stedet for å bli senket, slik det var vanlig å gjøre med kondemnerte båter, ga eierne den til Sunnmøre Museum. Der inngår båten som en viktig del av museets formidling av utviklingen av fiskeriene, og er et flytende krigsminne. «Heland» fikk status som verneverdig fartøy av riksantikvaren i 1977. Midt på 1990-talet gjennomgikk båten en storstilt restaurering ved Hardanger Fartøyvernsenter. Dette prosjektet ble støttet faglig og økonomisk av riksantikvaren. Kilder. Heland Haga stadion. Haga stadion er et fotball- og friidrettsanlegg som ligger i Nes kommune i Akershus, 10 minutter fra Auli. Anlegget består av en stor gressbane, grusbane, friidrettsbane, sandvolleyballbane, håndballbane samt noen mindre gressbaner. Det er garderober, kiosk, kontor og lager. Hver sommer arrangeres det fotballskole her. Klodøgnfluer. Klodøgnfluer (Ametropodidae) er en familiegruppe av døgnfluene. Utseende. Slanke, gulaktige, middelsstore døgnfluer, kroppen ganske jevnbred. Forvingene er lange og smale, ganske skjøre, glassklare med et fint årenett. De har to tverrårer mellom de to bakerste lange årene. Bakvingene er nokså små og ovale. Beina er spinkle. Bakkroppen har to lange, tynne haletråder. Slekten "Siphloplecton" er mørkfargete, og vingene har mørke flekker. Nymfene er forholdsvis kraftig bygde, noe sammentrykte fra sidene. Forbeina er mye kortere enn de to bakre beinparene. Alle beinpar har tydelige klør på føttene, disse er tynne og krumme på det første beinparet, lange og rette på de to bakerste. Trakégjellene er bladformede og ovale, langs kanten med en frynse av hår. På bakkroppsspissen har de tre haletråder. Levevis. Disse døgnfluene lever helst i bekker og elver med sandbunn og frodig vegetasjon. Nymfene (najadene) lever mesteparten av tiden halvveis nedgravd i sanden, med hodet, ryggen og gjellene frie, men de svømmer også godt, med frambeina strakt framover og det to andre beinparene dinglende bak. Klørne på føttene hjelper dem til å grave i sanden. Man finner ofte nymfene i nedstrøms-enden av sandbanker. De voksne er raske flygere. Systematisk Inndeling med norske arter. I Norge er det én art. I 1993 ble det i bladet Insekt-Nytt, publisert en liste, med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening. Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg "døgnfluelarvene". Nomenklaturen følger Puthz. Noen klassifikasjoner plasserer familien i Heptagenioidea. "Metreplecton", "Metretopus" og "Siphloplecton" blir av og til plassert i familien Metretopodidae. Igor Lapsjin. Igor Lapshin (født 8. august 1963 i Minsk) er en hviterussisk tidligere tresteghopper som representerte Sovjetunionen. Han er best kjent som sølvmedaljør i OL 1988 i Seoul. I juli 1988 oppnådde han karrierens lengste hopp med 17,69 m. Eivør Pálsdóttir. Eivør Pálsdóttir (født 21. juli 1983 i Syðrugøta på Færøyene) er en færøysk sangerinne og komponist. Hun ble blant annet kåret til "Ársins føroyingur 2004" (Årets færøying 2004), og har opptrådt med norske musikkgruppa Vamp. Eivør er den eldste av tre døtre av Sædis Eilifsdóttir og Páll Jacobsen. Hun har bodd flere år på Island hvor hun studerte musikk, og senere i København, men bor i dag i sin hjemby Syðrugøta på Færøyene. Hun har blitt kalt for «den færøyske Björk», og som Bjørk er hun kjent ikke bare på Færøyene, men også på Island og i Norge. Hennes røtter ligger i færøyske kvad, gamle ballader som synges til dans, men hun har et bredt musikalsk spekter fra jazz og folkemusikk til kristelig sang (som Thomas Kingos salmer) og klassisk musikk. På samme vis som lyset på Færøyene er hennes sopranstemme på en lys og var, og samtidig fylt med saft og natur, og kan også bryte ut i dramatiske rop og skrik på scenen. Musikkarriere. Tolv år gammel reiste Eivør sammen med et færøysk kor til Italia. Som 13-åring var hun for første gang på færøysk fjernsyn og vant en nasjonal sangkonkurranse. Fra 1999 spilte hun sammen med rockebandet Clickhaze og i 2000 utga hun sitt første selvtitulerte musikkalbum, "Eivør Pálsdóttir". Albumet er en blanding av eldre færøyske ballader, kun akkompagnert av gitar, og med tekster av færøyske diktere. Albumet avsluttes av to religiøse sanger som er sunget på dansk, men ellers er sangene på færøysk. I 2001 vant hun sammen med Clickhaze Prix Føroya. Siden 2002 har hun studert jazz og klassisk sang i Reykjavík, mens Kristian Blak, den store lederen av den færøyske musikkscene, inviterte henne til å spille med bandet Yggdrasil, som utga et album med samme navn dette år. Etter at hun hadde utgitt sitt andre soloalbum, "Krákan", ble hun nominert til Islands musikkpris, og ble valgt til den beste sangerinne og kunstner i 2003. Kristian Blaks opera "Firra" kom ut i 2004 med Eivør som solist. Hun synger også sammen med Færøyenes symfoniorkester. Hennes tredje album, "Eivør" fra 2004, produserte hun sammen med den kanadiske musikeren Bill Bourne. Dette albumet førte til at hun ble igjen nominert til den islandske musikkpris, da i konkurranse med Bjørk, en konkurranse som hadde en gitt utgang. Derimot ble hun 9. februar 2005 kåret til «ársins føroying», årets færøying, for 2004, og da hun kom tilbake fra Island var det kanskje opp til 300 som holdt mottagelse i Norðragøta. Sammen med Danmarks Radios Big Band utkom albumet "Trøllabundin" den 7. mars 2005. Etter suksess i Danmark i 2005 ble hun nominert i seks kategorier av tolv mulige for dansk pris for folkemusikk. Utdelingen skjedde den 11. mars 2006 i Tønder hvor hun ble valgt som årets ‘danske’ vokalist og hennes album "Eivør" fikk prisen årets danske visealbum. Det samme året opptrådte hun blant annet på Tønderfestivalen og i Tivoli. Hun vant sangkonkurransen til Atlantic Music Awards på Færøyene med sangen «Grát ei» («Do Not Wheep» i den engelske versjon som utkom samtidig). Den 16. juli 2007 ble hun utnevnt til æreskunstner i Studenterforeningen. Aleksandr Kovalenko. Aleksandr Kovalenko (født 8. mai 1963 i Mahiljoŭ oblast) er en russisk tidligere tresteghopper som representerte Sovjetunionen. Han vant bronsemedalje under OL 1988 i Seoul. I juli 1987 oppnådde han karrierens lengste sprang, da han hoppet 17,77 meter. De Havilland Canada DHC-2 Beaver. De Havilland Canada DHC-2 Beaver er et enmotors, propelldrevet STOL-fly, utviklet av de Havilland Canada. Det brukes primært som frakt- og passasjerfly, til jordbruksformål og blir også benyttet av US Army Air Force som søke- og redningsfly. 1 657 DHC-2 Beaver ble produsert frem til 1967, da den opprinnelige produksjonen ble lagt ned. Stig Egede-Nissen. Stig Egede-Nissen (født 11. desember 1907, død 4. oktober 1988) var en norsk skuespiller og sjøoffiser. Biografi. Han avbrøt sine studier i medisin og studerte ved NTH frem til 1935, før han studerte teaterkunst ved Carnegie Institute of Technology i Pittsburgh 1935-38. Tilbake i Trondheim debuterte han ved Trøndelag Teater men flyttet til Oslo der han var ved Carl Johan Teatret 1940-42. I tiden 1942-45 flyktet han via Sverige til England, og var i Royal Navy og lærte seg telegrafi før han ble stasjonert på HMS Wensleydale i 1944. Som løytnant plukket han opp og dekodet meldinger fra tyskerne. Han tok del i D-dagen i 1944 og var med på Operasjon Polar Bear VI i 1945. Han var igjen ved Trøndelag Teater 1945-47. Fra 1947 til 1967 var han ved Det Nye Teater, leste ofte for NRK radio og hadde en sesong for Riksteatret. Han avsluttet med frilans ved Det Norske Teatret, Trøndelag Teater og Nationaltheatret 1967-76. Egede-Nissen var i styre og stell for Norsk Skuespillerforbund. Han var av slekten Egede-Nissen. Hans far var Adam Egede-Nissen og han var bror til kjente skuespillere som Gerd Grieg, Oscar Egede-Nissen, Ada Kramm, Aud Richter og Gøril Havrevold. På 50-tallet begynte han å restaurere fem av 1600-tallsboligene i Damstredet (Oslo), et virke som ble overtatt av hans kone Unni Gärtner Egede-Nissen. Dave Steen. David Lee Steen (født 14. november 1959 i New Westminster, British Columbia) er en canadisk tidligere mangekjemper, tre ganger OL-deltaker, og første canadier til å klare over 8000 poeng i tikamp. Han er oppkalt etter onkelen, David Lorne Steen, som vant kulestøt for Canada i Samveldelekene i 1966. Faren, Don Steen, var canadisk mester i tikamp i 1956. Han vant en bronsemedalje i kulestøt under de Panamerikanske leker 1967 i Winnipeg i Canada. Steen vant gull i tikampen i Canada Games i 1977. Karrierens høydepunkt var gullmedaljen i OL 1988 i Seoul. Steen er medlem av Order of Canada. Ingvald Bjørneboe. Ingvald Bjørneboe (født 28. juli 1875 i Arendal, død 20. mai 1939 i Kristiansand) var en norsk skipsreder fra Kristiansand og belgisk konsul. Han grunnla Ingvald Bjørneboes Rederi og tjente en formue under første verdenskrig. Ingvald Bjørneboe var far til forfatteren Jens Bjørneboe. Liv. Han kom fra en gammel sjøoffisersslekt, og var sønn av skipsfører og reder Ole Andreas Jensen Bjørneboe (1832–1907). Som ung oppholdt han seg i flere år (1892–1900) i England, USA og Belgia. I Belgia drev han trelastforretning og var samtidig knyttet til det norske generalkonsulatet der. Etter at han kom tilbake til Norge drev han først en trelastforretning i Arendal, men i 1901 flyttet han til Kristiansand. Etter først å ha arbeidet med trelast begynte han med skipsrederi, og grunnla etterhvert Ingvald Bjørneboes Rederi. Han hadde også en rekke verv i den norske skipsfartsnæringen, bl.a. som formann i Kristiansands Rederforening, medlem av arbeidskomitéen for opprettelse av Den norske Amerikalinje 1910-12, viseformann for Chr.sands Skibsassuranseforening, medlem av representantskapet for Norsk Veritas, visepresident i Alliance Francaise, varamedlem av direksjonen for Baltic and International Maritime Conference i København, varamedlem av Norges Rederforbunds hovedstyre, medlem av representantskapet for Den norske krigsforsikring og varamedlem av Norges Rederiforbunds fraktutvalg. Etter opprettelsen av Den norske Amerikalinje fikk han hovedagenturet for Sørlandet. Videre representerte han Høyre i bystyret i Kristiansand og satt i mange år i Høyres råd i Kristiansand. Han ble belgisk konsul i 1908 og mottok flere ordener. Bl.a. var han ridder av den belgiske kroneorden, mottok den belgiske sivilmedalje og kong Alberts fortjenstmedalje i gull 1. klasse. Han var gift med Maja Svensson, kalt «Sørlandets vakre Maja» i sin ungdom. Hun var 18 år yngre enn ham, og etablerte seg etter bryllupet raskt som Kristiansands «grande dame», som med liv og sjel deltok i «all slags dannet syssel: barneball, voksenball, vaudeville-teater, veldedighet». De hadde en datter, Eva Kristine Svensson Bjørneboe gift Ødegaard (1916–1998), og to sønner, Ole Andreas Kærup Bjørneboe (1917–1990) og Jens Ingvald Bjørneboe (1920–1976). Ole Andreas ble skipsreder, mens Jens ble forfatter. Hans svoger var Ejlert Bjerke. Grace Jackson. Grace Jackson (født 14. juni 1961) er en jamaicansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 100- og 200 meter. Jacksons første internasjonale mesterskap var VM 1983 i Helsingfors hvor hun endte på femteplass med tiden 22,63 s. Samme plassering ble det året etter, i OL 1984, på tiden 22,20 s, samt femteplass på 100 meter med tiden 11,39 s. I innendørs-VM 1987 i Indianapolis vant hun bronsemedalje på 200 meter på tiden 23,21 s. Karrierens høydepunkt kom året etter, med sølv på 200 m i OL i Seoul. Tiden 21,72 ble karrierens raskeste på distansen, men hun van sjanseløs da Florence Griffith-Joyner satte nye verdensrekord med tiden 21,34 s. På 100 meter ble det fjerdeplass, 14 hundredeler bak Heike Drechslers bronseplass. Under VM innendørs 1989 i Budapest ble det en ny andreplass på 200 meter, med tiden 22,95 s, denne gang bak landsmannen Merlene Ottey. Hennes siste mesterskap ble OL 1992 i Barcelona med sjetteplass på 200 meter på tiden 22,58 s. Lateral halscyste. Laterale halscyster er væskefylte rom under huden på siden av halsen. Lignende cyster kan også finnes midt på halsen, de kalles da mediane halscyster. Årsak og utvikling. De laterale halscystene stammer fra en anomali i 2.gjellebue. Gjellebuene er ulike «lag» eller nivåer menneskekroppen utvikler seg i. Noen anatomiske strukturer oppstår i ett nivå, men flytter seg senere bort fra dette. Den gangen som oppstår under flyttingen(kalt fistelgang) skal normalt lukke seg etterpå. Cyster oppstår når gangen ikke har lukket seg skikkelig igjen etter flytting. For laterale halscyster sin del, går fistelgangen fra mandlene ned mot fossa supraclavicularis, altså like over kragebeinet. Cystene kan i prinsippet oppstå hvor som helst på den strekningen. Den vanligste lokalisasjonen er fra kjevevinkelen og ned, foran eller under sternocleidomastoideus-muskelen. Cystene oppstår vokser ofte sakte, og er i utgangspunktet ikke ømme. De kan begynne veksten i barndommen, men ofte ikke bli merkbare før i tenårene eller ung voksen alder. Veksten kan også akselerere plutselig, spesielt i forbindelse med øvre luftveisinfeksjon. Komplikasjoner. Cyster kan ha et hull(fistel) ut mot overflaten av huden, hvor det lekker ut væske. Cyster med fistel står i fare for å infiseres, og blir da ømme og røde. Ameletopsidae. Ameletopsidae er en familiegruppe av døgnfluene. De finnes bare på den sørlige halvkulen. Utseende. De voksne insektene er nokså store, avlange døgnfluer med temmelig parallellsidig kropp. Forvingene er lange og smale, brunlige, med tett årenett og litt mørkere framkant. Bakvingene er forholdsvis store og avrundet trekantede. På bakkroppsspissen har det to haletråder. Nymfene er store (opptil 30 mm lange) og robuste. Hodet er stort og firkantet, fasettøynene noe flattrykte, antennene litt lengre enn hodekapselen. Munndelene er store og skarpe, tilpasset et levesett som rovdyr. Beina er temmelig lange, føttene består av fire ledd. Bakkroppen er oval i tverrsnitt. Trakégjellene består av en bladformet øvre del og en trådformet nedre del. Den øvre delen er kraftig sklerotisert (hard) langs ytterkanten, med små pigger. Innerkantene av haletrådene har tette hårfrynser. Levevis. Nymfene (najadene) er rovdyr som lever i elver. Den australske slekten "Mirawara" lever i elver med steinete bunn. Nymfene graver seg ned i bunnen om dagen, men kommer fram for å jakte på fjærmygglarver, andre døgnfluer og andre smådyr om natten. Hunnen kan legge opptil 8000 egg, i små klynger på vannoverflaten. Olga Nazarova (friidrettsutøver). Olga Vladimirovna Nazarova (russisk: Ольга Владимировна Назарова; født 1. juni 1965 i Tula) er en russisk tidligere friidrettsutøver, som på 1980- og 1990-tallet konkurrerte på 400 meter for Sovjetunionen. Nazarovas førsta mesterskap ble VM 1987 i Roma, hvor hun løp andre etappe på stafettlaget (4 x 400 meter) som endte som nummer to bak Øst-Tyskland. På 400 meter kom hun sist i finalen. I OL 1988 i Seoul ble det bronsemedalje, bak Olga Bryzgina og Petra Schersing. I stafetten ble det derimot gull med ny verdensrekord, 3.15,17 som fortsatt gjelder. I VM 1991 og OL 1992 ble det gullmedalje på stafetten. I OL 1992 i Barcelona ble det fjerdeplass på 400 meter, fire hundredeler fra bronse. Nazarova har ingen medaljer fra EM- eller VM-innendørs. Laimute Baikauskaite. Laimutė Baikauskaitė (født 10. juni 1956 i Klaipėda) er en litauisk tidligere mellomdistanseløper som representerte Sovjetunionen og senere Litauen. Hun konkurrerte hovedsakelig på 1500 meter. Karrierens desiderte høydepunkt var sølvmedaljen på distansen under OL 1988 i Seoul. Cristiane Rozeira de Souza Silva. Cristiane Rozeira de Souza Silva (født 15. mai 1984), bedre kjent som Cristiane, er en brasiliansk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller for Chicago Red Stars, men er lånt ut til Santos FC ettersom Red Stars midlertidig er lagt ned mens de leter etter penger til å fortsette. Cristiane debuterte på Brasils kvinnelandslag i fotball i 2003, men hennes virkelige gjennombrudd som spiller kom i OL året etter. Hun var med fem mål turneringens toppscorer sammen med Birgit Prinz, om enn målene kom mot relativt beskjeden motstand fra Hellas' og Mexicos landslag. Det brasilianske landslaget kom til finalen, og enda det ble tap mot USA, var dette den beste innsatsen til Brasils kvinnelandslag noensinne. Cristiane spilte også en vesentlig rolle for Brasil i VM i 2007, der landslaget nok en gang tapte finalen, denne gangen for Tyskland. Under OL etter var hun nok en gang viktig, nok en gang ble hun toppscorer, og nok en gang scoret hun fem mål. På klubbnivå har Cristiane ikke hatt den samme eventyrlige suksessen. Hennes overgang til tysk fotball introduserte henne til mer fysisk fotball enn hun var vant til, og hun ble verken en hit i Turbine Potsdam eller i Wolfsburg. Etter et kort opphold i Linköpings FC mens hun ventet på OL, dro hun tilbake til Brasil, denne gangen til Corinthians. I 2009 viste Chicago Red Stars interesse for henne, og hun fikk kontrakt med klubben. På grunn av den lange pausen mellom avsluttet sesong i august og ny sesong i mars, ble hun lånt ut til Santos FC. Dette var med andre ord den tredje klubben i Brasil hun spilte på, om enn som utlånt. Både i 2007 og 2008 ble Cristiane kåret til årets spiller. Therapon Hümmerich. Therapon Johannes Hümmerich (født 9. juni 1900 i Sveits, død 3. juni 1988 i Nedre Eiker) var munkeprest og leder for Hellige Nikolai menighet i Oslo fra 1952 til slutten av 1970-tallet. Han var født og oppvokst i Sveits. Han flyttet deretter til Alsace i Frankrike, og fikk senere som kall å lede menighetsarbeidet for russiske emigranter og flyktninger til Norge. Fader Therapon deltok i det økumeniske arbeide i Norge. Da han kom til Norge i 1952 og tok over ledelsen i den ortodokse menigheten i Oslo, førte dette til blandede reaksjoner fra menighetens medlemmer. Fader Therapon var både konvertitt og ikke-russer, noe som mange mente svekket det russiske preget på menigheten. Fader Therapon fikk Flyktningerådet til å opprette flyktningehjemmet «Granlien» på Helgøya i Mjøsa. Dette ble etter hvert et hjem der det stort sett bodde russere, og han fikk derfor bygget et ortodoks kapell der. Han kom til kapellet for å holde messe flere ganger i året. I dag er både flyktningehjemmet og kapellet revet, men man finner mange russiske kors på Helgøye kirkegård på grunn av dette. Det var også på denne kirkegården Hümmerich ble gravlagt da han døde i 1988. Siden da holder den ortodokse menigheten hvert år en minnegudstjeneste på kirkegården til minne om dem som ligger der. Da Hümmerich på slutten av 1970-tallet ble for syk til å kunne holde messe, var dette et hardt slag for menigheten som i noen år etterpå eksisterte på et tilnærmet nullpunkt. Top of the World (The Carpenters' sang). «Top of the World» er navnet på en amerikansk sang fra 1973 med duoen The Carpenters. Sangen toppet de amerikanske hitlistene samme år og ble også duoens andre amerikanske single som gikk til topps. Sangen var opprinnelig ment å være en sang på et album av The Carpenters, men Lynn Anderson gjorde sin utgave av den og denne versjonen nådde andreplass på de amerikanske singellistene i midten av 1973. Suksessen til Andersons versjon fikk the Carpenters til å gjøre en ny versjon som singel (A&M Records 1468) med Richard Carpenter, Jack Daughterty og Karen Carpenter som produsenter. Sangen er således like mye kjent med The Carpenters som med Lynn Anderson. Karen Carpenter spilte inn en ny versjon for gruppas første samlealbum ettersom hun var aldri helt fornøyd med den første versjonen. Hennes bror, Richard Carpenter, som skrev sangen sammen med John Bettis, mikset sangens vokal på nytt senere, nyligst for deres 35. års jubileumssamling «Gold». Norsk versjon. Arne Riis har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «På verdens tak». Sangen ble utgitt av Kirsti & Benny (Kirsti Sparboe og Benny Borg) på singlen Polydor 2052.057 i 1973]. Listeplasseringer. I magasinet "Cash Box" var «Top of the World» nummer én 1. desember 1973. Lisa Martin. Lisa Martin (født 12. mai 1960 i Gawler, Sør-Australia) er en australsk tidligere maratonløper som vant sølvmedalje i OL 1988 i Seoul, kun 13 sekunder bak Portugal's Rosa Mota. Hun har ellers seirer fra Samveldelekene (1986 og 1990). Martin's beste løp var trolig New York Maraton i 1992, som hun vant på ny rekord 2.24.40. Denne tiden stod i ni år. Hun er tidligere gift med Kenya's løper Yobes Ondieki, som hun har en datter med. Katrin Dörre-Heinig. Katrin Dörre-Heinig (født som "Dörre" 6. oktober 1961 i Leipzig, Sachsen) en en tysk tidligere maratonløper som først representerte Øst-Tyskland, og etter gjenforeningen Tyskland. Karrierens høydepunkt er bronsemedaljen fra OL 1988 i Seoul. Hun har ellers tre seirer fra Osaka Maraton. Dörre-Heinig har 35 løp under 2.34 t, med en personlig rekord på 2.24.35 fra Hamburg Maraton (1999). Claudia Zackiewicz. Claudia Zaczkiewicz (født som "Reidick" 4. juli 1962 i Oberhausen) er en tysk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 100 meter hekk for Vest-Tyskland. Karrierens høydepunkt er bronsemedaljen fra OL 1988 i Seoul, bak Jordanka Donkova (vinner) og Gloria Siebert, med tiden 12,75. Maurice Buret. Maurice Buret (født 21. mai 1909, død 23. august 2003) var en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Buret ble olympisk mester i dressur under Sommer-OL 1948 i London. Med hesten «Saint Quen» var han med på det franske laget som vant dressurkonkurransen foran USA og Portugal. De andre deltakere på dressurlaget var André Jousseaume på «Harpagon» og Jean Saint-Fort Paillard på «Sous Les Ceps». Roy Powell. Roy Powell (født 2. oktober 1965 i Langham) er en engelsk jazzpianist, organist og komponist. Utdannelse og tidlige liv. Powell studerte på Royal Northern College of Music (RNCM) i Manchester 1984-88, og kom til Norge i 1995. Karriere. Powell har markert seg sterkt spesielt gjennom egne utgivelser. CD-en «Solace» høstet glimrende kritikk i blant annet jazz «bibelen» Down Beat Magazine i USA. «North by Northwest» ble kåret til «Best Jazz CD of 2001» på Amazon.co.uk. I tillegg har Powells ballettstykke «Bow Out» blitt fremført av Oakland, Richmond, Cincinnati og Florida ballettkompani. I Norge har Powell jobbet tett med Sigurd Køhn i Johansen Sextet. CD-innspillingene til Powell har blitt anmeldt i blant annet «Gramophone Jazz Good CD guide», «Gramophone Classical Good CD guide», «the Lord Discography» og «The new Grove Powell har blant annet spilt med Art Farmer, Eddie Daniels, Jeff Berlin, Hadrian Feraud, Lorenzo Feliciati, Reggie Washington, Bobby Shew, Bob Wilber, Phil Wilson, Anthony Braxton, Vince Mendoza, Mike Gibbs, Iain Ballamy, Martin France, Frode Berg, Erik Smith, Arild Andersen, Terje Rypdal, Mike Walker, Sigurd Køhn, Jarle Vespestad, Nils Olav Johansen, Roy Hargrove og Dave Liebman. Jean Saint-Fort Paillard. Jean Saint-Fort Paillard (født 4. august 1913, død 16. januar 1990) var en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Paillard ble olympisk mester i dressur under Sommer-OL 1948 i London. Med hesten «Sous Les Ceps» var han med på det franske laget som vant dressurkonkurransen foran USA og Portugal. De andre deltakere på dressurlaget var André Jousseaume på «Harpagon» og Maurice Buret på «Saint Quen». Elna Matland. Elna Matland, født Rekve (født 28. april 1921, død 23. november 2011), barneskolelærer og kommunepolitiker, aktiv i kultur- og samfunnslivet i Norge siden krigsårene og fram til i dag. Elna Rekve ble født i Bergen. Hun gikk på Stord lærarhøgskule fra 1942 til 1944. Som nyutdannet lærer ble hun under den andre verdenskrig tilsatt som guvernante på Fefor Høifjellshotell, der hun underviste både de tre barna til direktør Walter og et barn fra Bergen som var evakuert dit. Etter dette arbeidet hun i barneskolen i Bergen og senere i Sauda, der mannen hennes, Johan Matland, ble personaldirektør for Union Carbide Norge. Etter at hun ble enke flyttet Elna Matland tilbake til Bergen i 1981 og pensjonerte seg. Men fremdeles er hun en aktiv, kulturorientert samfunnsdebattant og en populær kåsør. Li Meisu. Li Meisu (født 17. april 1959 i Hebei) er en kinesisk tidligere kulestøter. Lis' fremste meritt er bronsemedaljen fra OL 1988 i Seoul. Hun har vært i VM-finaler to ganger (1987 og 1997), hvor hun kom på henholdsvis syvende- og sjette plass. Jive. Jive er en rask dans i 4/4 takt, som oppstod i USA på 1940-tallet. Det er ganske likt swing (mest østkystswing) i grunnstegene. Jive er en av de fem internasjonale latin-selskapsdansene. Jive er den femte dansen som danses på hvert mesterskap i Norge. Quickstep. Quickstep er en veldig rask internasjonal standard selskapsdans, og har enten 2/4 eller 4/4 takt, slik som foxtrot. En sang som veldig ofte danses quickstep til er Louis Primas "Sing Sing Sing". Quickstep regnes som en veldig rask foxtrot. Rumba. Rumba er en internasjonal latin selskapsdans, og er en "sakte" cha cha cha. En enda saktere versjon av rumba er bolero. Rumba er den dansen med tregest tempo av de internasjonale fem latin-selskapsdansene. Rumba stammer fra Cuba. Pasodoble. Pasodoble er en av de fem internasjonale latin selskapsdansene. Karakterene i pasodoble er at mannen er en tyrefekter og kvinnen er mannens røde kappe. En sang som oftest brukes bare til å danse paso doble til er «España Cañí» komponert av André Reiu. På spansk, betyr "paso doble" dobbelt steg. Island under Sommer-OL 1948. Island under Sommer-OL 1948. Tjue sportsutøvere fra Island, sytten menn og tre kvinner, deltok under Sommer-OL 1948 i London. OL-troppen besto av tolv friidrettsutøvere og åtte svømmere, fem menn og tre kvinner. Island vant ikke noen medalje. Oniscigastridae. Oniscigastridae er en familiegruppe av døgnfluene. De lever bare på den sørlige halvkulen. Utseende. De voksne insektene kan blant annet kjennes på at de har mørke flekker langs framkanten av forvingene. Det første fotleddet på bakfoten er delvis sammenvokst med leggen (tibia) og omtrent like langt som denne. Nymfene har et lite, nedbøyd hode. Antennene er litt lengre enn hodekapselen. Beina er middels lange, føttene er lengre enn leggene, klørne glatte. Bakkroppen er flattrykt, med knøler midt på ryggen og side-utskudd bakerst på hvert ledd. De har bare trakégjeller på de fire fremste leddene, gjellene på det første leddet er større enn de andre og ligger som et lokk over gjellene på ledd 2–4. Levevis. Nymfene lever i kalde innsjøer og sakteflytende elver med siltbunn. De spiser detritus-partikler. De voksne insektene svermer om dagen, gjerne i solskinn. Etter parringen legger hunnen opptil 1500 egg. Petter Jakobson Falk. Petter Jakobson Falk (født 1591, død 1643) var fut på Helgeland fra ca. 1619 til ca. 1640. Han kan regnes som stamfar til Falk- eller Falchslekten på Helgeland, en slekt som hadde stor makt i regionen de neste generasjonene. Sammen med sin ektefelle samlet han seg et stort gods med landeiendommer. Petter Falk var født i Romsdalen rundt 1591. Faren Jakob Pederson var dansk, fut i Romsdalen og senere lagmann i Trondheim og Jemtland. Moren var Margrete Petersdotter Falkener, født i Trondheim. I 1624 giftet han seg med Anne Jonsdotter. Han ble utnevnt til fut for Helgeland i 1618, og bosatte seg på kronens tjenestemannsgård på Nord-Herøy. I løpet av sin tid som fut fikk han i sitt eie mange gårder, i 1642 eide han et gods med en samlet landskyld på 47 våg, det var 33 matrikkelgårder og rundt 60 bruk. Etter at han døde, fortsatte enken godssamlingen. Petter og Anne har 9 kjente barn, blant dem Maren Falk, moren til dikterpresten Petter Dass. Beate Koch. Beate Koch (født 18. august 1967 i Jena, Thüringen) er en tysk tidligere spydkaster som konkurrerte for Øst-Tyskland. Hennes fremste meritt er bronsemedaljen fra OL 1988 i Seoul. Afghanistan under Sommer-OL 1948. Afghanistan under Sommer-OL 1948. Trettien sportsutøvere, alle menn, representerte Afghanistan under Sommer-OL 1948 i London. Dette var andre gang Afghanistan deltok i et OL. De deltok i to grener, fotball og landhockey, men vant ingen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1948 Chile under Sommer-OL 1948. Chile under Sommer-OL 1948. 54 sportsutøvere fra Chile deltok i ni sporter under Sommer-OL 1948 i London. Chile vant ikke noen medaljer. Colombia under Sommer-OL 1948. Colombia under Sommer-OL 1948. Seks sportsutøvere fra Colombia deltok under Sommer-OL 1948 i London. Colombia vant ikke noen medaljer. Polen under Sommer-OL 1948. Polen under Sommer-OL 1948. Tjuefire sportsutøvere fra Polen deltok i friidrett, boksing, fekting og padling under Sommer-OL 1948 i London. Polen kom på delt 34. plass med en bronsemedalje. Bjerregaardsgates Boligselskap. Bjerregaardsgates Boligselskap er et boligselskap som holder til i Waldemar Thranes gate 47 og 49 og Bjerregaards gate 56 på Ila, nær St. Hanshaugen i Oslo. Borettslaget er med i OBOS og består av 160 boenheter. Størrelsen på boenhetene varierer fra til. Gården ble bygget på 1930-tallet.Omfattende rehabilitering / oppussing startet i 2009 med blant annet utskifting av vannrør, rehabilitering av soilrør, overgang til fjernvarme, installasjon av fiberoptisk internetttilkobling og opppussing av oppganger. Aleksy Antkiewicz. Aleksy Antkiewicz (født 12. november 1923, død 3. april 2005 Gdańsk) var en polsk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Antkiewicz vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 58,0 kg, bak italienske Ernesto Formenti og Dennis Shepherd fra Sør-Afrika. Acanthametropodidae. Acanthametropodidae er en familiegruppe av døgnfluene. Det er kjent tre arter, fra Nord-Amerika og Øst-Asia, i tillegg er det beskrevet en fossil art fra Eocen-perioden. Familien ble først oppdaget i 1948, trolig fordi nymfene til disse døgnfluene holder seg i områder (elvebunn med løs sand) der det er få andre vanninsekter, og der det derfor sjelden blir samlet insekter. Dessutene er de raske og smidige svømmere som trolig lett unngår å bli fanget. De hører til en liten gruppe døgnfluer som er rovdyr. Utseende. De voksne insektene er foreløpig ukjente i alle fall for "A. pecatonica". De er slanke døgnfluer, forvingene er avlange med tett årenett. Hannen har store fasettøyne. Bakvingene er forholdsvis store. De har to haletråder. Nymfene er kraftige, avlange insekter. Hodet er kraftig med store, litt utstående fasettøyne. Antennene er tynne og omtrent så lange som hodet. Beina er slanke, hårløse, og ligner beina til krabber. Bakkroppen har to torneaktige utvekster på ryggen av hvert ledd. Trakégjellene er bladformede med lange frynser langs kanten, på det første paret er frynsene så lange at hele gjellen blir buskformet. Haletrådene er nakne. Levevis. Nymfene lever i elver med bunn av løs sand og grus og er raske, frittsvømmende rovdyr som jakter blant annet på fjærmygglarver. Cuba under Sommer-OL 1948. Cuba under Sommer-OL 1948. Femtitre sportsutøvere fra Cuba, alle men, deltok i tolv grener under Sommer-OL 1948 i London. Cuba kom på delt 34. plass i den uoffisielle nasjonsrangeringen med én sølvmedalje. Iran under Sommer-OL 1948. Iran under Sommer-OL 1948. Trettiseks sportsutøvere fra Iran, alle menn, deltok i fem sporter, basketball, bryting, boksing, skyting og vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Iran kom på delt 34. plass med en bronsemedalje, som var landets første medalje i et OL. Dette var andre gang Iran deltok i et OL, forrige gang var under sommer-OL 1900. Sotbergkall. Sotbergkall ("Cinclodes antarcticus") er en fugl i familien ovnfugler. Underarten "Cinclodes antarcticus antarcticus" («Tussockbird») er endemisk til Falklandsøyene. Dipteromimidae. Dipteromimidae er en familiegruppe av døgnfluene. Familien er regnet som en av de mest primitive døgnflue-familiene, og omfatter bare to kjente arter fra Japan. Utseende. De voksne insektene er slanke, langbeinte døgnfluer med bittesmå bakvinger og tre haletråder som er nær dobbelt så lange som kroppen, gjerne gulbrune på farge. Hannens fasettøyne er moderat store og oppsvulmede. Forvingen er avlang med fint årenett, bakvingen er redusert til et lite skjell. Nymfen er avlang, parallellsidig, med forholdsvis lite hode, korte bein, smalt bladformede trakégjeller og tre nokså korte haletråder. Levevis. Nymfene til denne familien lever i små fjellbekker. De har en ettårig livssyklus. Store genetiske forskjeller. Man antar at disse døgnfluene har dårlig spredningsevne, og siden de bare lever i små fjellbekker, er de ulike bestandene trolig sterkt isolerte fra hverandre. Tojo (2008) viste at de ulike bestandene av disse artene er uvanlig ulike genetisk, noe som tyder på at de har vært isolert fra hverandre lenge. Jafar Salmassi. Mohammad Jafar Salmassi (persisk: محمد جعفر سلماسی født 1918 i Kadhimiya, død 1999 i Tehran) var en iransk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Salmassi vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den nest letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris, Los Angeles og Berlin. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Salmassi løftet sammenlagt 312,5 kilo, tjue kilogram mindre enn gullvinneren Mahmoud Fayad fra Egypt og fem kilo mindre enn Rodney Wilkes fra Trinidad og Tobago som fikk sølv. Salmassi vant gullmedaljen i 60 kg-klassen i de første Asialekene 1951 i New Delhi i India Metretopodidae. Metretopodidae er en familiegruppe av døgnfluene. I den inndelingen som er brukt her, blir disse artene ført til familien klodøgnfluer (Ametropodidae). Utseende. Ganske store, mørke døgnfluer. Hannen har moderat store fasettøyne. Forvingen er avlangt trekantet, glassklar med fine, mørke årer, en stor, mørkbrun flekk ved roten, en flekk nær framkanten midt i vingen og en nær vingespissen. Bakvingen er liten og tynn. Beina er lange og tynne, spesielt frambeina. Bakkroppen er sylindrisk, og de har to haletråder. Nymfene er slanke og spoleformede, hodet er temmelig lite med middelsstore fasettøyne. Beina er temmelig små. Trakégjellene er bladformede, gjennomsiktige med mørke trakéer. Bakkroppen er langstrakt, bakerst med tre haletråder som er omtrent halvparten så lange som bakkroppen. Levevis. Hannene er raske flygere og flyr høyt over elvene de klekkes fra. Nymfene er svært raske svømmere. India under Sommer-OL 1948. India under Sommer-OL 1948. 77 sportsutøvere fra India deltok i landhockey og vannpolo under Sommer-OL 1948 i London. India kom på delt 22. plass med en gullmedalje. Uruguay under Sommer-OL 1948. Uruguay under Sommer-OL 1948. Førtifire sportsutøvere fra Uruguay, deltok i åtte sporter, basketball, boksing, friidrett, roing, moderne femkamp, fekting, sykling og svømming under Sommer-OL 1948 i London. Uruguay kom på 26. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Stabile versjoner (Mediawiki). Stabile versjoner (FlaggedRevs, Pending changes) er en utvidelse av programvaren for Mediawiki, som blant annet brukes av Wikipedia, for å merke revisjoner av artikler som holder spesifikke kvalitative mål slik som språkvask, nøyaktighet, objektivitet og lignende. I enkleste utgave opereres det kun med hva som er patruljert. Merkingen brukes for signalere til leseren hvilken artikler som har nådd disse måltallene slik at leserne selv kan velge om de vil lese siste kvalitetssikrede utgave av artiklen, eller den aller ferskeste utgaven. Programvaren kan da angi hva som er standard for lesere. En arbeidsmetodikk som denne er kjent fra programvarebransjen og andre fagfelt som bruker crowdsourcing og er kjent for å frembringe gode versjoner, men med økt arbeidsmengde som kostnad. Stabile versjonene kan vises for skribenter og lesere på flere måter, men den varianten som har skapt mest diskusjon er en hvor leseren alltid blir vist den siste stabile versjonen. Ofte blir stabile versjoner blandet sammen med trusted users, noe også Der Spiegel gjorde i en artikkel i onlineutgaven. De hevdet at kun «trusted users» skal få lov til å redigere på Wikipedia. Denne feilslutningen er påpekt av flere, blant annet Information Week har en artikkel om arbeidet med å avmystifisere stabile versjoner. Den engelske utgaven av Wikipedia innledet 15. juni 2010 et to måneder langt forsøk med en variant kalt "pending changes". Dette er en versjon hvor revisjonshåndtering settes per artikkel og hvor fokus er å bruke verktøyet som et alternativ til full låsing av artikkelen. Algoritme. Flere underprosjekter av Wikipedia bruker, eller har brukt, en kvalitetssikringsmetode omtalt som patruljering. Forskjellen mellom denne og stabile versjoner er at mens patruljering kun har en enkelt målestokk for kvalitet, patruljert eller upatruljert, så har stabile versjoner alternative målestokker. Som et grensetilfelle kan en sette opp samme måltall som patruljering bruker idag. En annen viktig forskjell er at stabile versjoner kan levere sider som tilfredsstiller leserens krav til kvalitet, slik at er siste versjon for dårlig så vil den ikke bli fremvist, mens en eldre versjon med tilstrekkelig kvalitet vil bli fremvist. Dette kan eventuelt kun skje om artikkelen er gitt en spesiell beskyttelse. Utvidelsen kan opereres i flere moduser. I en utgave har den to spesielt merkede versjoner, en stabil versjon og en ustabil. Siste stabile versjon fremvises for de som ber eksplisitt om det eller som redigerer artikkelen. Dette er den mest restriktive formen som brukes. Sammen med andre utvidelser kan den settes opp slik at det kreves en eksplisitt godkjenning av nye artikler. Denne restriktive formen var målet med utviklingen av løsningen. I en annen utgave vil alltid den ustabile versjonen vises og en må eksplisitt be om den stabile versjonen. Et verktøy kan brukes slik at lesere kan velge hvilket kvalitetsnivå de vil ha på artiklene de leser. I en tredje utgave er det ingen forskjell på den stabile og den ustabile versjonen, det kun er de ekstra verktøyene som blir gjort tilgjengelig. Det er flere prosjekter som har signalert at de ønsker å bruke utvidelsen på dette viset. Satt opp slik, og uten ekstra vurderinger utover «patruljert», så er utvidelsen i praksis identisk med ordinær patruljering. Det skapes to nye grupper av brukere. En gruppe som autogodkjenner sine egne endringer og en gruppe som angir godkjenning på andres artikler. Metoden har mekanismer for automatisk utnevnelse av skribenter som kan egengodkjenne sine bidrag. Når disse skriver så vil deres bidrag alltid bli godkjent. Dette starter når de oppnår bestemte krav. Gruppen som godkjenner andres bidrag har tilgang til bedre verktøy for å finne frem blant upatruljerte bidrag. Dette kan settes opp slik at en kan patruljere innenfor kategorier, noe som er viktig når fagpersoner patruljerer sitt fagfelt. Det er også mulig å få tilbakemelding fra brukere på kvaliteten til artikler, noe som er viktig for å oppdage artikler med graverende feil og mangler. Slik tilbakemelding om kvalitet på artikler er spesielt ønskelig i kombinasjon med fargekoding av tiltro av teksten. Når stabile versjoner brukes slik at kun en stabil versjon fremvises så vil den påvirke fargekoding knyttet til antall sidevisninger. Flere har påpekt at det er viktig å finne ut av hvordan dette påvirker arbeidsmetodene inne på Wikipedia og hvordan de nye brukerklassene påvirker nettsamfunnet. Det finnes allerede et utall rettigheter i programvaren som tilordnes bestemte brukergrupper. Det er derfor hevdet at de ekstra brukergruppene i liten grad forstyrrer dagens opplevde hierarki på Wikipedia. Nesameletidae. Nesameletidae er en familiegruppe av døgnfluene. Denne er en av døgnflue-familiene som bare finnes på den sørlige halvkulen. Utseende. Middelsstore døgnfluer. De voksne har avrundet trekantede, klare forvinger med tett årenett. Bakvingene er ganske små. Nymfene har trakégjeller som er bladformede med tydelige trakéer, tre nokså korte haltråder med lange hårfrynser. Levevis. Nesameletidae lever i små bekker og vann-sig som ofte er helt dekket av vegetasjon. Nymfene er raske svømmere. Utviklingen tar ett år. Eduardo Risso. Eduardo G. Risso Salaverría (født 1. november 1925) var en uruguayansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors) Risso vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Han kom på andre plass i singelsculler bak Mervyn Wood fra Australia. Tollef Omholt. Tollef Omholt (født 1818, død 1893) var en norsk skipsreder og ordfører i Arendal. Tollef Omholt var sønn av Adam Tellefsen Omholt (1781–1827) og Birgitte Lund Rostrup (1797–1884). Han hadde en bror, Edvard (1823–1921). Omholt var ordfører i Arendal fra 1863 til 1870. Han drev eget rederi i Arendal, som gikk konkurs i 1879. Omholt har fått en vei oppkalt etter seg på Tromøy, Tollef Omholts vei. Juan Rodríguez. Juan A. Rodríguez Iglesias (født 9. juli 1928) var en uruguayansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors) Rodríguez vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1948 i London. Han kom på tredjeplass i dobbeltsculler sammen med William Jones. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors vant han en ny bronsemedalje i dobbeltsculler denne gangen sammen med Miguel Seijas. Han vant en sølvmedalje i singelsculler under de Panamerikanske leker 1955 i Mexico. Rallidentidae. Rallidentidae er en familiegruppe av døgnfluene. Denne er en av døgnflue-familiene som bare finnes på den sørlige halvkulen, og omfatter bare én kjent art, "Rallidens mcfarlanei" fra New Zealand. William Jones (roer). William Jones var en uruguayansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors) Jones vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1948 i London. Han kom på tredjeplass i dobbeltsculler sammen med Juan Rodríguez. Alanno. Alanno er en bygd og kommune i provinsen Pescara i regionen Abruzzo i Italia. Den første bosetningen i bygden var langobardere. Senere tok arvingene til Ettore Fieramosca området i besittelse. Alanno har følgende frazioni: Alanno Stazione, Case, Catena, Colle Grande, Costa delle Plaie, Feliceantonio, Fraticelli, Gobeo, Madonnella, Maltempo, Oratorio, Pennesi, Petricca, Ponte Fara, Prati, Sperduto, Tarantolà, Ticchione og Zampetta. Arkitektur. Interiøret i kirken "Santa Maria delle Grazie". Det viktigste landemerket i Alanno er renessansekirken "Santa Maria delle Grazie", som ble bygget rundt 1485 for å hedre en mirakuløs tilsynekomst av Madonna. Kirken er lokalisert 3 km utenfor bygden, og har en elegant inngang (1505) som er omgitt av en lunett med freske av "Avsettelsen" (en: "the Deposition"). Det ene midtskipet ender i en apsis med freskomaleriene fra Andrea De Litios verksted (1522) og 15. århundrets triptyk med "Madonna, Englene og Helgenene". Interiørets dekorasjon er ellers i barokkstil. Alteret som ble bygget ferdig i 1642, har en kostbar triptyk fra det 15. århundre med "Madonna mellom St. Sebastian og en Hellig Pave". Andre seerverdige bygg i bygden inkluderer de tre tårnene, som er ruiner av vegger med opphav i middelalderen, og St. Francis-kirken fra det 16. århundre. Den grønne oasen med en rik fauna som kjennetegnes av en rekke fuglearter og en rik elvevegetasjon, setter også sitt preg på Alanno. Ole Schrøder. Ole Schrøder (født 3. april 1834 i Tønsberg, død 23. mars 1892 i Arendal) var en norsk stortingsrepresentant for partiet Høyre, og ordfører i Arendal. Giftet seg med Dorothea Kallevig (1834–1863) 16. november 1860. Sammen fikk de Hans Schrøder, som også ble ordfører i Arendal. Dorothea døde åtte dager etter fødselen. Tok cand. jur. i 1856. Fra 1859 var han overrettssakfører i Arendal, i 1884 ble han byfogd samme sted. Satt som ordfører i Arendal i periodene 1872–1878 og 1880–1884. Martinius Skaugen. Brynjulf Martinius Skaugen (født 1980) er en norsk forretningsmann. Skaugen er daglig leder i Properties AS, et datterselskap av rederiet B Skaugen. Han er også eier av investeringsfirmaet Holdings AS. Privatliv. Martinius Skaugen er sønn av skipsreder Brynjulf Skaugen. Sigmund Lystrup. Sigmund Lystrup ble født i 1909 på Kvamsøya på Sunnmøre. Han døde 8. mai 2006 i Asker. Han flyttet til Rælingen med familien sin da han var tre år gammel. Han var nest eldst i en søskenflokk på 7. Han studerte til å bli prest. I tillegg til sitt kall hadde han også et kunstnerisk kall. Han var sogneprest i Vinje kirke i Vinje i Telemark på 50-tallet. Han var god venn med Henrik Sørensen, Harald Kihle og Tarjei Vesaas som alle holdt til i Vinje på den tiden. Hans høydepunkt i kunstnerlivet var på 60-tallet. Han malte og lagde materialbilder. På 60-tallet flyttet han til Asker og viet seg fullt og helt til kunsten. Han giftet seg med Gina Langmoen på 40-tallet og fikk tre barn som heter Schack, Geirr og Marianne. Kunstnerpresten er omtalt i mange avisartikler omkring 1960-tallet, og forfatteren Dag Kullerud har skrevet en biografi om ham. Norge under Sommer-OL 1948. Norge under Sommer-OL 1948. 80 sportsutøvere, 77 herrer og tre damer, deltok for Norge i elleve sporter under Sommer-OL 1948 i London. I tillegg deltok en dame i kunstkonkurransen. Norge kom på nittende plass med en gull-, tre sølv- og tre bronsemedaljer. Godtfred Holmvang var flaggbærer under åpningsseremonien. Ladoga-Karelen. Lagoga-Karelen (finsk: "Laatokan Karjala", russisk: Ladozjskaja Karelija (Ладожская Карелия)) kalles det området av det tidligere Viborgs län i Finland som ble avstått til Russland i 1944 og som i dag ligger i russisk Karelia. Til Ladoga-Karelen hører også de tilgrensende områder av det tidligere Kuopio län som likeledes ble avstått til Russland i 1944. Ladoga-Karelen grenser i sør til innsjøen Ladoga. Ladoga-Karelen hadde 1939 rundt innbyggere. Største by er Sordavala. MF «Geiranger» (1937). MF «Geiranger» var en bilferge bygd for Statens Vegvesen i 1937 av Trondhjems Mekaniske Værksted. Fergen ble utleid til Møre Fylkes Ruteselskap (MFR) fram til 1947. I sommersesongene gikk fergen i turistrute på Geirangerfjorden og Storfjorden. I vintersesongene gikk hun som avløser-oppdrag og godsruter. To ganger ble MF «Geiranger» herjet av brann. Etter den andre brannen i 1947, kjøpte Møre og Romsdal Fylkesbåtar (tidligere MFR) vraket og bygde fergen opp igjen. I 1966 grunnstøtte og sank MF «Geiranger» i Storseisundet mellom Vevang og Averøy på Nordmøre. Vraket ble hevet og senere kondemnert og solgt. MF «Geiranger» endte sin karriere som sandlekter på Sunnmøre. Kilder. Geiranger Geiranger Ene Franca Idoko. Ene Franca Idoko (født 15. juni 1985) er en nigeriansk friidrettsutøver som konkurrerer på 100 meter. Idoko første mesterskapsfinale var innendørs-VM 2008 der hun ble nummer sju på 60 meter. Hun deltok sammen med Gloria Kemasuode, Halimat Ismaila og Oludamola Osayomi på Nigerias landslag på 4 x 100 meter under OL 2008, og laget tok bronse etter Russland og Belgia. Hun deltok på 100 meter i samme mesterskap, men ble utslått i kvartfinalen. Matt Hemingway. Matt Hemingway (født 24. oktober 1972 i San Pedro, California) er en amerikansk friidrettsutøver (høydehopper). Hemingways største meritt er sølvmedaljen på plassen bak Stefan Holm ved OL 2004 i Athen. Hemingway tangerte sin personlige rekord på 2,34 i finalen, og det holdt altså til sølv. Tidligere hadde Hemingway blitt nummer 12 i VM 2003 i Paris og nummer 11 i VM 2005 i Helsingfors. Hemingways farfar var fetter til forfatteren Ernest Hemingway. Leonel Suárez. Leonel Suárez (født 1. september 1987 i Santiago de Cuba) er en cubansk friidrettsutøver som konkurrerer i mangekamp. Suárez' første internasjonale mesterskap var OL 2008, der han deltok i tikamp. Han satte ny personlig rekord i fem av de ti grenene og forbedret sin personlige rekord i tikamp fra 8156 til 8527 poeng, noe som holdt til bronsemedalje. Han deltok også i VM 2009 i Berlin der han tok sølvmedaljen bak amerikanske Trey Hardee. Han vant gull i tikamp under de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Shereefa Lloyd. Shereefa Lloyd (født 2. september 1982 i Clarendon) er en jamaicansk friidrettsutøver som konkurrerer på 400 meter. Lloyds første internasjonale mesterskap var VM 2007 i Osaka, der hun ble nummer fem i sin semifinale og dermed ikke gikk videre til finalen. I det samme mesterskapet løp hun for Jamaicas stafettlag som tok sølv på 4 x 400 meter. To år senere var hun med på å ta ytterligere et VM-sølv på stafetten i Osaka. Hun deltok også i OL 2008 i Beijing på 4 x 400 meter stafett, der Jamaica tok bronsemedaljene. Yamaha YZF-R1. Yamaha YZF R1 er en sports-motorsykkel fra Yamaha, introdusert i 1998. Den yter 180 hk (fra 2009) har en toppfart på 298 km/t uten trim og turbo. Skipsmegler. Skipsmegler er en person som er mellommann ved forhandling og kontraktsingåelse av kontrahering (bestilling) og utleie (charter) av skip og andre maritime konstruksjoner og tjenester. Skipsmegler er ingen beskyttet tittel og før var det vanlig at man ble opplært internt i ulike skipsmeglerfirma. Peter L. Lund. Peter Lorentz Jessen Lund (født 1810, død 1892) var en norsk konsul, skipsagent og skipsreder. Han stiftet skipsmeglerselskapet Chr.Th.Boe & Sön A/S i 1836, og skal ha vært Norges første skipsagent. Han hadde i sitt rederi i 1878 37 skip, som han overførte til sine svigersønner Christian Th. Boe og Axel Nicolai Herlofson. Han var ordfører i Arendal kommune i 1879, og satt også som styreformann i Arendals Søforsikringsselskab. Knut Østby. Knut Østby (født 12. november 1922 i Modum, død 6. august 2010) var en norsk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Østby vant en olympisk sølvmedalje i padling under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i K2 10 000 meter sammen med Ivar Mathisen bak svenskene Gunnar Åkerlund og Hans Wetterström. På K2 1000 meter ble de nummer fire. Mini-z. Mini-Z er små batteridrevne radiostyrte biler, produsert og levert av Kyosho. Foreløpig kommer bilene i 12 forskjellige varianter, ikke medregnet Mini-Z Lit, som er i en annen skala. Varianter. MR01, MR015 og MR02 og AWD er "gatebiler", Forskjellen på MR01, MR015 og MR02 er chassiset eller "understellet". Bilene fåes kjøpt i såkalte "ReadySet" som inneholder bil, radio og bruksanvisning. Fredrikstad og Fredrikshald minedetasjement. Fredrikstad og Fredrikshald minedetasjement ble opprettet i 1899 med standplass og magasin på Isegran i Fredrikstad. Oppgaven var minelegging av Svinesund og Glommas to utløp. Det ble anlagt et mindre bestrykningsbatteri ved Alshus på Kråkerøy med to hurtigskytende 6,5cm kanoner. Tilsvarende et batteri på det tidliger Huth fort i Glommas vestre løp. Fredrikstad og Fredrikshald mineforsvar ble lagt ned i 1935. Litteratur. Fredrikstad museums årbok: "Mindre Alv VII 1996-1997" Finskebuktens utøyer. Beliggenhet for Hogland og Tyterskär i Finskebukten. Lavansaari og Seitskär ligger noe lenger øst. Ifølge artikkel 13 i fredsavtalen av 1917 mellom Finland og Russland skulle alle disse øyene være finske demilitariserte områder. Bare på holmene Sommarö og Nervö var det tillatt med militære observasjonsposter. Samtlige av øyene er i dag russiske militære områder, og det er ikke tillatt for utlendinger å gå i land. Litteratur. R. Hamari, M. Korhonen, T. Miettinen og I. Talve: Suomenlahden ulkosaaret, Lavansaari, Seiskari, Suursaari, Tytärsaari ("Finskebuktens utøyer, Lavansaari, Seitskär, Hogland, Tyterskär"), Finska litteratursällskapet, Helsingfors 1996, ISBN 951-717-879-4. Sigve Lie. Sigve Lie (født 1. april 1906, død 18. mars 1958 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Lie ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på båten Pan, sammen med Thor Thorvaldsen og Håkon Barfod, som vant drakebåtklassen. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors vant de en ny gullmedalje i samme klasse med samme båt. Eivind Skabo. Eivind Halfdan Skabo (født 17. august 1916 i Bærum, død 18. april 2006 i Oslo) var en norsk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Skabo vant en olympisk bronsemedalje i padling under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i K1 10 000 meter bak svenske Gert Fredriksson og Kurt Wires fra Finland. Malta under Sommer-OL 1948. Malta under Sommer-OL 1948. En sportsutøver fra Malta deltok under Sommer-OL 1948 i London. Det var tredje gang som Malta deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Liechtenstein under Sommer-OL 1948. Liechtenstein under Sommer-OL 1948. To sportsutøvere fra Liechtenstein, begge menn, deltok i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Det var andre gangen Liechtenstein deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Luxembourg under Sommer-OL 1948. Luxembourg under Sommer-OL 1948. Førtifem sportsutøvere, førtito menn og tre kvinner, fra Luxembourg deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1948 i London. Det var syvende gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Færøyenes flora. Færøyene har en forholdsvis rik flora, det er registrert over 400 arter karplanter, over 400 arter moser og ca. 250 lavarter. Vegetasjonen domineres av gresshei som i høyden går over i fjellvegetasjon. Lynghei med røsslyng og blåbær er vanlig, det er også noe krattvegetasjon med vier og einer. Store arealer er myrlendte. Den færøyske naturen er karakteristisk i sin mangel på trær, og minner om Connemara og Dinglehalvøya i Irland og de skotske øyene. På flere av øyene er det plantet bartrær, hvorav de aller fleste artene er av ikke-europeisk opprinnelse. Det meste av lavlandet er gresskledt, og røsslyng dominerer mye av det ulendte kystlandskapet. Naturlige arter. Det er ingen naturlige skoger på Færøyene, og bare noen få trevekster er å finne. Funn av stammer fra dunbjørk og grener i jorden, datert til ca. 2 300 år f. Kr., og funn av pollen fra hassel, indikerer at det i det minste var noen områder med bjørk og hassel på Færøyene før mennesker bosatte seg på øyene. Fire arter av vierslekten forekommer fortsatt på Færøyene: Musøre ("Salix herbacea") er veldig vanlig i fjellene, men de tre andre artene, grønnvier ("Salix phylicifolia"), "Salix lanata" og "Salix arctica", finnes are noen få steder grunnet kraftig nedbeiting av dyr. Bare én eviggrønn art vokser naturlig på øyene, nemlig einer ("Juniperus communis"), og vokser rundt omkring på øyene, men er av en eller annen grunn veldig vanlig på Svínoy. Færøyenes nasjonalblomst er engsoleie, som heter "sólja" () på færøysk. Introduserte arter. Det ekstreme atlanterhavsklimaet, med vinder som blander store mengder havsalt i luften, lager veldig dårlige vekstforhold for trær. Noen få arter fra Sør-Amerika har blitt introdusert siden 1970-årene. En av dem, kjent for sin skjønnhet og hardførhet, er skjellgranen ("Araucaria araucana") fra Argentina og Chile. Trearter fra Ildlandet, som "Drimys winteri", "Maytenus magellanica", "Embothrium coccineum", "Nothofagus antarctica", "Nothofagus pumilio" og "Nothofagus betuloides", har også stått seg i dette kalde havklimaet. I 1979 ble 6 000 små sydbøker flyttet fra Ildlandet til Færøyene, hvilket gjorde den til da største sydbøkpopulasjonen i Europa. Arter fra Alaskas kyst har også tilpasset seg det færøyske klimaet, spesielt vrifuru ("Pinus contorta"), sitkagran ("Picea sitchensis"), "Salix alaxensis", Vestamerikansk balsampoppel ("Populus trichocarpa") og grønnor ("Alnus viridis"). Det høyeste, alaskiske furutreet ("Pinus contorta") i Europa (i bredde, ikke høyde) finnes i plantasjen ved Selatrað på Færøyene. Generelt kan arter fra havklimaer i Alaska, New Zealand, Ildlandet og Tasmania introduseres på Færøyene, mens arter fra mer kontinentale klimaer i Skandinavia og Europa ikke klarer å tilpasse seg vinden og mangelen på sommervarme. Luxembourg under Sommer-OL 1936. Luxembourg under Sommer-OL 1936. Førtifire sportsutøvere, alle menn, fra Luxembourg deltok i ni sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Det var sjette gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Monaco under Sommer-OL 1948. Monaco under Sommer-OL 1948. Fire sportsutøvere, alle menn, fra Monaco deltok i en sport, skyting, under Sommer-OL 1948 i London. Monaco vant ingen medalje Panama under Sommer-OL 1948. Panama under Sommer-OL 1948. En sportsutøver fra Panama deltok under Sommer-OL 1948 i London. Panama kom på delt 32. plass med to bronsemedaljer. Det var Panamas første olympiske medaljer. Arthur Ney. Arthur Ney (født 28. november 1887 i Potsdam; død 13. desember 1963 i Villars-sur-Ollon, Sveits) var en tysk-sveitsisk komponist og dirigent. Sin musikalske utdannelse fikk han i Potsdam. I 1920 ble han sveitsisk statsborger. Han dirigerte blåseorkesterne ("Musikkselskapene") i Interlaken, Spiez, Lyss, Schwyz, Sursee, Beckenried og Luzern. Ved siden av tallrike høyt verdsatte og svært mye spilte marsjer også mange ouverturer som også er populære og mye spilt. Morten Berglia. Morten Berglia (født 3. august 1958) er en norsk tidligere orienteringsløper. Han har en individuell gullmedalje og en bronsemedalje fra VM i orientering. Han har også tre gullmedaljer fra stafett, hvor han har løpt sammen med bla. Øyvin Thon, Tore Sagvolden, Harald Thon, Atle Hansen og Håvard Tveite. Lloyd La Beach. Lloyd Barrington La Beach (født 28. juni 1924 i Panama by, død 17. februar 1999 i New York) var en panamansk friidrettsutøver som deltok under Sommer-OL 1948 i London. La Beach vant to olympiske bronsemedaljer under OL 1948 i London. Han kom på tredje plass på både 100- og 200 meter. Han ble dermed Panamas første medaljevinnere under et OL. På 100-meterfinalen fikk han tiden 10,4. Han ble slått av amerikanerne Harrison Dillard, som vant med tiden 10,3 som var ny olympisk rekord, og Barney Ewell. La Beach deltok også i lengdehopp. Stor ryggjelledøgnflue. Stor ryggjelledøgnflue ("Ephemerella aurivilli") er en døgnflue som tilhører familiegruppen ryggjelledøgnfluer. Den er den største av de tre norske artene og klekker litt tidligere enn de to andre. Voksne (imago). Kroppen er 10-13 millimeter lang. Kroppen er gul eller oliven på farge. Vingene er mer grå eller gråblå, de er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 10-13 millimeter lange. De har fem gjellepar, men det bakerste er dekket av det foran, slik at det ser ut som den bare har fire. Gjellene ligger langs kroppen uten å stikke ut. Bakkroppsleddene har noen torne lignende utvekster oppe, på sidene, disse er omtrent et halvt bakkroppsledd langt. Haletrådene har korte spredte hår og mørke bånd og ikke bare smale ringer. Levevis. Stor ryggjelledøgnflue finnes i små bekker og større elver med mose og gress. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever på mose og gress i elven. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Stor ryggjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne flyr fra juli til september. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Rød ryggjelledøgnflue. Rød ryggjelledøgnflue ("Ephemerella ignita") er en døgnflue som tilhører familiegruppen ryggjelledøgnfluer. Den fått sitt norske navn på grunn av at hanner her røde øyne. Voksne (imago). Kroppen er 6-10 millimeter lang. Kroppen er gul eller oliven på farge. Vingene er mer grå eller gråblå, de er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci). Hanner har røde øyne. Den ligner på liten ryggjelledøgnflue både i størrelse og på farge. Nymfer/larver. Nymfene er mellom 6-10 millimeter lange og har en rød eller mer orange kropp. De har fem gjellepar, men det bakerste er dekket av det foran, slik at det ser ut som den bare har fire. Gjellene ligger langs kroppen uten å stikke ut. Bakkroppsleddene har hver to tydelige, torne lignende utvekster på sidene, på det tredje til sjette bakkroppsleddet. Haletrådene har korte spredte hår. Levevis. Rød ryggjelledøgnflue finnes i små bekker og større elver med mose og gress. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever på mose og gress i elven. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Rød ryggjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne flyr fra juli til september. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Høyrehendthet. Å være høyrehendt vil si at man bruker sin høyre hånd mer enn den venstre, og dermed favoriserer den hånda. Flere studier viser at 70% til 90% av verdensbefolkningen er høyrehendt framfor "ambidekstres" eller venstrehendt. Liten ryggjelledøgnflue. Liten ryggjelledøgnflue ("Ephemerella mucronata") er en døgnflue som tilhører familiegruppen ryggjelledøgnfluer. Den er den minste av de tre norske artene. Voksne (imago). Kroppen er 6-7 millimeter lang. Kroppen er gul eller oliven på farge. Vingene er mer grå eller gråblå, de er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci). Den ligner på rød ryggjelledøgnflue både i størrelse og på farge. Nymfer/larver. Nymfene er mellom 6-7 millimeter lange og har en rød eller mer orange kropp. De har fem gjellepar, men det bakerste er dekket av det foran, slik at det ser ut som den bare har fire. Gjellene ligger langs kroppen uten å stikke ut. Bakkroppsleddene har noen torne lignende utvekster oppe, på sidene, disse er bare en femdel eller en fjerdedel av bakkroppsleddets lengde. Haletrådene har korte spredte hår, uten mørke bånd, men med noen tynne ringer. Levevis. Liten ryggjelledøgnflue finnes i små bekker og større elver med mose og gress. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever på mose og gress i elven. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Liten ryggjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne flyr fra august til september. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Abu Sayyaf Group. Abu Sayyaf Groupe (ASG) er en av flere militante islamistiske separatististgrupper som er basert i og rundt de sørlige øyene i Filippinene og i Bangsamoro. På Filippinene har ulike muslimske grupper vært engasjert i flere opprør for å få en egen stat som er uavhengig av resten av Filippinene som i hovedsak er katolsk. Siden gruppen ble grunnlagt i 1991 har de gjennomført bombinger, kidnappinger, henrettelser og utpressing i det de beskriver som deres kamp for en selvstendig islamsk stat på Filippinene. Abu Sayyaf Group er anslått til å ha en kjerne på ca 200 medlemmer med et utvidet medlemskap på over 2000 personer. Gruppens lave medlemstall indikerer en mangel på støtte blant lokalbefolkningen. Jeffrey Schilling, en amerikansk statsborger og som hadde konvertert til islam ble kidnapped av Abu Sayyaf Group mens han besøke en terroristleir sammen med sin kone. Abu Sayyaf krevde at $ 10 millioner dollar skulle bli betalt i løsepenger for at han skulle bli løslatt, men Schilling klarte å rømme etter mer enn 7 måneder i fangenskap og ble plukket opp av "Philippine Marines Corps" den 12. april 2001. Det var flere som var kritiske til Jeffrey Schilling fordi han var på besøk i terroristleir da han ble kidnappet. Schilling hevder at han ble invitert gjennom en slektning av kona, som var medlem av Abu Sayyaf Group. Den 27. februar 2004 eksploderte en bombe ombord på en ferge utenfor Filippinene som drepte 116 mennesker. Dette regnes som det verste terrorangrepet i Filippinenes historie, og er verdens dødeligste terrorangrep til havs. Til tross for krav fra terroristgrupper, ble eksplosjonen i utgangspunktet tenkt å ha vært en ulykke som ble forårsaket av en gasseksplosjon ombord på båten. Men etter at dykkere gjennomsøkte fergen fem måneder etter at den sank, fant de flere bevis for at det var en bombe som hadde eksplodert. Siden 2000 er Abu Sayyaf Group blitt anklaget for å ha kidnappet minst 20 journalister (for det meste utenlandske journalister), og alle sammen ble til slutt løslatt mot betaling av løsepenger. De fleste av ofrene til Abu Sayyaf har vært fra Filippinene. Imidlertid har gruppen også kidnappet vestlige utlendinger på grunn av muligheten for at de kan kreve mer i løsepenger for å sette dem fri. Dessuten går de etter amerikanere av ideologiske grunner. I 1993 kidnappet Abu Sayyaf en amerikansk bibeloversetter på xen sørlig filippinske øya. I 2000 kidnappet Abu Sayyaf en amerikansk muslim som besøkte øya Jolo og de krevde at USA skulle slippe Sjeik Omar Abdel Rahman og Ramzi Yousef ut fra fengslet der de satt på grunn av sitt engasjement i bombingen av World Trade Center i 1993. Grønnøyet klodøgnflue. Grønnøyet klodøgnflue ("Metretopus borealis") er en døgnflue som tilhører familiegruppen klodøgnfluer. Utbredelse. Grønnøyet klodøgnflue finnes helt nord i Nord-Amerika og Europa, muligens litt østover i Asia. Finnes i Norge. Voksne (imago). Kroppen er 10-12 millimeter lang. Kroppen er grå eller litt oliven på farge. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Den ligner nordlig klodøgnflue, men denne er i norge kun registrert fra Troms fylke. Nymfer/larver. Nymfene er mellom 10-12 millimeter lange. Gjellene er enkle, avrundet og asymmetriske. De har en lang og tynn klo på det andre og tredje beinpar. Levevis. Grønnøyet klodøgnflue finnes i rennende ferskvann. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Grønnøyet klodøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Nordlig klodøgnflue. Nordlig klodøgnflue ("Metretopus alter") er en døgnflue som tilhører familiegruppen klodøgnfluer. Utbredelse. Grønnøyet klodøgnflue finnes helt nord i Nord-Amerika og Europa, muligens litt østover i Asia. Finnes i Norge, men er bare registrert i Troms. Voksne (imago). Kroppen er 10-12 millimeter lang. Kroppen er grå eller litt oliven på farge. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Den ligner grønnøyet klodøgnflue, som er vanligere og registret fra alle norske fylker. Nymfer/larver. Nymfene er mellom 10-12 millimeter lange. Gjellene er enkle, avrundet og asymmetriske. De har en lang og tynn klo på det andre og tredje beinpar. Levevis. Nordlig klodøgnflue finnes i rennende ferskvann. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Nordlig klodøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadium kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Ove S. Andersen. Ove Severin Andersen (født 1841, død 1923) var sorenskriver i Nedenes og ordfører i Arendal fra 1895 til 1896. Andersen var gift med Hildborg Elisabeth Conradi (1855–1878), og sammen hadde de sønnen Ove Andersen som ble høyesterettsadvokat, og senere sorenskriver, stortingsrepresentant, og ordfører i Arendal (1919–1922). Norske Reserveoffiserers Forbunds hederstegn. Båndstripe for Norske reserveoffiserers forbunds hederstegn Norske Reserveoffiserers Forbunds hederstegn er en utmerkelse som tildeles av Norske Reserveoffiserers Forbund. Medaljen regnes som en offisielt anerkjent norsk utmerkelse og er godkjent til bruk på norsk militær uniform. Norske Reserveoffiserers Forbund ble etablert i 1975 og hederstegnet er innstiftet samme år. Foreningen er en videreføring av "Vernepligtige Officerers Forening", stiftet i 1896, og denne foreningens emblem benyttes som utgangspunkt for hederstegnet. Hederstegnet er utformet som en medalje i gull og har som motiv to korslagte sabler med brennende bomber, symbolet for artilleri, i tre av vinklene dannet av sverdene. Over dette er det plassert et bånd med mottoet «PRO PATRIA» ("for fedrelandet") i svartemaljert bokstaver. Det hele er omgitt av en eikekrans. En kongekrone er plassert øverst på eikekransen. Medaljen er opphengt i et bånd med lyseblå og hvite striper. Norske Reserveoffiserers Forbunds hederstegn tildeles den som har ytt en særdeles verdifull innsats for foreningen og dens formål. Tildeling skjer ved foreningens forbundsstyre. Både nordmenn og utlendinger er tildelt medaljen. Blant norske mottagere er kong Olav, kong Harald og dronning Sonja, alle også æresmedlemmer av foreningen. Også kronprins Haakon er innehaver av Norske Reserveoffiserers Forbunds hederstegn. Sjømilitære Samfunds fortjenstmedalje. Båndstripe for Sjømilitære Samfunds fortjenstmedalje Sjømilitære Samfunds fortjenstmedalje er en utmerkelse som tildeles av Sjømilitære Samfund. Medaljen regnes som en offisielt anerkjent norsk utmerkelse og er godkjent til bruk på norsk militær uniform. Sjømilitære Samfunds fortjenstmedalje ble innstiftet i 1901. Medaljen er i gull (forgylt sølv) og bærer på forsiden Norges riksvåpen med krone satt over et arrangement av korslagte flagg, anker, tauverk og forskjellige våpen. Etter unionsoppløsningen i 1905 fikk medaljen ny utforming med Norges nye riksvåpen. Innskriften «SJØMILITÆRE SAMFUND» er plassert i en bue øverst på medaljens forside. Baksiden har en krans av eikeløv og grankvister. Inne i kransen står innskriften «GLORIA CORONAT OPUS» ("æren kroner verket") fordelt over tre linjer. Medaljen er gravert av Ivar Throndsen. Bortsett fra innskriftene er medaljen lik den som tildeles for Sjømilitære Samfunds prisoppgave, kalt Sjømilitære Samfunds medalje for besvarelse av prisoppgave. Sjømilitære Samfunds fortjenstmedalje er opphengt i et blått bånd som har to smale gule striper langs kantene. Båndet er utstyrt med metallklemmer øverst og nederst. Den øverste bærer mottagerens navn. Sjømilitære Samfunds fortjenstmedalje tildeles foreningens æresmedlemmer. Utnevnelse til æresmedlemskap forekommer svært sjeldent. Blant mottagerne er kong Haakon, kong Olav, kong Harald og kronprins Haakon. Karin Lie. Karin S. Lie (født 18. september 1934 i Trøgstad) fikk Aust-Agder fylkes kulturpris i 1992 for sitt engasjement i Arendal og Omegn Golfklubb, som hun var en av initiativtakerne til. I 1964 flyttet hun med mann og fire barn til Nederland, hvor de bodde til 1980. Da flyttet de tilbake til Norge og bosatte seg på Tromøya i Arendal kommune. Hun var leder av Senter for Eldre i Arendal i 8 år. Som pensjonist har hun bosatt seg i Horten. Wienervals. Winervals er en raskere versjon av valsen. Den er en av de fem internasjonale standard selskapsdansene. Den ble funnet opp i Wien i Østerrike Sofia Helin. Sofia Margareta Götschenhjelm Helin (født 25. april 1972 i Hovsta, Örebro län) er en svensk skuespiller, mest kjent for den Guldbaggenominerte hovedrollen i "Masjävlar". Hun spiller også hovedrollen "Cesilia Algodotter" i filmen Arn, en filmatisering av Jan Guillous bøker om Arn Magnusson. Hun ble uteksaminert fra Teaterhögskolan i Stockholm i 2001. Stikkaåsen. Stikkaåsen er et tettsted i Sarpsborg kommune i Østfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ni kilometer nordvest for byen Sarpsborg og ca. syv kilometer sørøst for Missingmyr. Tsegay Kebede. Tsegay Kebede (født 15. januar 1987) er en etiopisk friidrettsutøver som konkurrerer i maraton. Kebede tok bronse under OL 2008 i Beijing. Han lå lenge på fjerdeplass, men på oppløpet tok han igjen landsmannen Deriba Merga og spurtet inn til tredjeplassen. Året etter deltok han i VM i Berlin, der han sikret seg en ny bronsemedalje. Meritter. 1. plass i 2010 London Marathon, 2:05:19 Aleksandra Fedoriva. Aleksandra Fedoriva (født 13. september 1988 i Moskva) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint og hekkeløp. Fedoriva deltok under junior-VM 2006 på 100 meter hekk, og endte på en fjerdeplass. I OL 2008 i Beijing deltok hun på 200 meter, men ble utslått allerede i semifinalen der hun endte sist i sitt heat. Hun var imidlertid med på å ta gull på 4 x 100 meter med det russiske stafettlaget. Andretti Bain. Andretti Bain (født 1. desember 1985 i Nassau) er en friidrettsutøver fra Bahamas som konkurrerer på 400 meter. Bain deltok i OL 2008 i Beijing, der han ble nummer sju i sitt semifinaleheat på 400 meter, og dermed ikke kvalifiserte seg til finalen. Det ble derimot sølv på stafetten over 4 x 400 meter, etter det amerikanske laget. De andre deltakerne på Bahamas lag var Michael Mathieu, Andrae Williams og Chris Brown. Thorvald Christian Christensen. Thorvald Christian Christensen (født 9. juli 1833, død 6. januar 1913) var en norsk jurist, stortingsrepresentant og ordfører i Arendal. Christensen ble født i Stavanger av byfogd og stortingsmann Halvor Olaus Christensen (1800–1891) og Inger Severine Holth (1805–1878). Han var sønnesønn av Eidsvollsmannen Christian Christensen Kollerud (1767–1833). Han reiste til Oslo for å studere i 1849. Han tok juridisk embetseksamen (Cand. Jur.) i 1856, og ble ansatt i Finansdepartementet, hvor han ble byråsjef i 1872. Han var norsk kommissær ved verdensutstillinggen i Paris 1867, og ble kammerherre ved det norske hoff samme år. I 1881 flyttet Christensen til Arendal, hvor han fikk arbeid som tollinspektør, og var bosatt som ungkar resten av sitt liv. Han engasjerte seg politisk, og var ordfører i byen fra 1886 til 1895. I 1875 takket han nei til å bli dommer ved den internasjonale domstolen i Egypt. I 1889 ble han stortingsrepresentant som 1. representant for Arendal og Grimstad for partiet Høyre. Han var sterkt kunstinteressert og tok initiativ til opprettelsen av portrettgalleriet i Arendal rådhus. Utmerkelser. Christensen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1867, og til kommandør av 2. klasse i 1895, ridder av Vasaordenen, kommandør 2. klasse av Zähringerløvens orden og ridder av franske Æreslegionen. Laryngektomi. Laryngektomi betyr fjerning av strupehodet. Dette blir gjort i alvorlige tilfeller av larynxcancer. Etter en laryngektomi puster pasienten gjennom et hull i halsen. Alba Adriatica. Alba Adriatica er en by og kommune med rundt 12 000 innbyggere i provinsen Teramo i regionen Abruzzo i Italia. Byen er kjent som en av "de syv søstrene" på den nordre Abruzzokysten. For eksempel er byen på 7. plass når det gjelder antall turister på besøk i regionen, de seks andre kommunene inkluderer (fra nord til sør) Martinsicuro, Tortoreto, Giulianova, Roseto degli Abruzzi, Silvi Marina og Pineto. Kommunen ble opprettet i 1956 ved å splitte området fra Tortoreto. Alba Adriatica blir også kalt "Spiaggia d'argento" («Sølvstranden») på grunn av den fine stranden som går langs byen. Stranden har fått tildelt europeisk Blå Flagg i 2003, 2004, 2007 og 2008. Kommunen består av følgende tre frazioni: Basciani, Casasanta og Villa Fiore. Alfedena. Alfedena er en landsby og kommune i provinsen L'Aquila i regionen Abruzzo i Italia. Den er lokalisert i Abruzzo, Latium og Molise nasjonalpark, i øvre del av Sangrodalen i nærheten av den vesle fjellkjeden Monti della Meta. Landsbyen ble grunnlagt av samnitterne, som kalte den "Aufidena". Alfedena huser et forhistorisk nekropolis som ble oppdaget i 1882 (sannsynligvis bygget i perioden 7. århundre f.Kr. – 3. århundre f.Kr.). I området ligger også en befestning (Curanofestningen) som kontrollerte Sangro-området. Ars subtilior. En chanson om kjærlighet, "Belle, bonne, sage", av Baude Cordier, hjerteformet med røde noter som indikerer rytmiske endringer. Ars subtilior (subtil kunst) betegner en musikalsk stilepoke som var på moten fra Machauts død i 1377 til Guillaume Dufay dukket opp i 1420. Stilen kjennetegnes av stor rytmisk og notasjonsmessig kompleksitet. Komponister. De fleste "ars subtilior" musikerne tjenestegjorde i et hoffkapell, særlig de franske under kong Karl V (1364–1380) og kong Karl VI (1380–1422) i Paris, men også ved hoffene i Aragon og Castilla såvel som på Kypros, samt pavehoffet i Avignon. Noen komponister, som Magister Zacharias og Mateo da Perugia virket i Italia. MF «Tre Måker» (1964). MF «Tre Måker» var i perioden 1964-1973 et bilferge i Haugesund Dampskibsselskabs rute Haugesund-Stavanger. Fergen var likevel kontrahert og eid av AS Jøsenfjord Rutelag, men var trolig aldri tiltenkt dette selskapets ruteområde i Ryfylke. Grunnen til at Jøsenfjord-selskapet endte som eier av fergen var nok at Knutsen O.A.S. i Haugesund eide rundt 40% av Haugesund Dampskibsselskab og kontrollerte Jøsenfjordselskapet via selskapet Vestenfjeldske Oljeselskap NOR. «Tre Måker» ble derfor bygd av Jøsenfjord og leid ut til Haugesund Damp på bareboat-basis (dvs. uten besetning). Fergen ble noe beryktet for slingring på den værharde krysningen av Boknafjorden og fikk snart økenavnet «Tre Kråker». At Det Stavangerske Dampskibsselskabs konkurrerende skip på strekningen, «Haugesund», hadde særdeles gode sjøegenskaper kan nok ha vært en medvirkende årsak til dette. Selv om «Tre Måker» teknisk sett var en moderne bilferge for sin tid, utgjorde den i ruten Haugesund-Stavanger et ganske kort mellomstadium mellom tradisjonelle lokalruterskip og moderne riksveg-fergesamband. Selve rutemønsteret hadde vært det samme siden DS «Karmsund»s tid. Det var skipet som var fremkomstmiddelet og bilene ble transportert fra by til by nærmest på lik linje med annet gods. Men på sekstitallet var transportmønsteret langs kysten i endring. Veitrafikken økte raskt og bilen ble viktigste fremkomstmiddel mellom byene. Nå ble det et poeng at fergesambandene skulle være korte fjordkrysninger som forserte hinder langs riksveiene på lik linje med broer og tuneller. Da Stavangerske i 1970 åpnet det kortere Skudenes-sambandet som krysset Boknafjorden mellom Skudeneshavn på sørspissen av Karmøy og Mekjarvik i Randaberg, var de mye lengre, bilførende rutene fra Haugesund til Stavanger med Haugesund Damp's «Tre Måker» og Stavangerskes «Haugesund» og «Tungenes» utdaterte. Rutene varte et par år til før de ble nedlagt. Begge selskap konsentrerte seg deretter om ren passasjerbefordring med hurtigbåter på denne strekningen. Zähringerløvens orden. Zähringerløvens orden (tysk: "Orden vom Zähringer Löwen") var en orden tildelt i det tyske Storhertugdømmet Baden. Ordenen ble innstiftet 22. januar 1809 av storhertug Karl Ludvig Fredrik til belønning av trofast innsats, enten denne var sivil eller militær. Ordenen ble innstiftet til minne om hertugene av Zähringen, hvis slekt storhertugen tilhørte. Zähringerløvens orden ble tildelt så lenge Baden var et monarki, det vil si inntil 1918. Insignier. Ordenstegnet for Zähringerløvens orden består av et grønnemaljert kors med spenner i korsvinklene. Midtmedaljongen bærer et bilde av ruinen av Zähringer-slektens stamborg i flerfarget emalje. Baksiden bærer en løve på rød grunn. Løven ga ordenen navn. Ordenens motto, «FÜR EHRE UND WAHRHEIT» ("for ære og sannhet"), var plassert i omskrift rundt midtmedaljongen. For de lavere grader var innskriften plassert på baksiden, rundt løven, mens ordensstjernen for høyere grader hadde omskriften på forsiden, rundt midtmedaljongen med tårnet. Ordensbåndet er grønt med smale striper i guloransje ved kantene. Fra 1866 kunne ordenen tildeles med sverd for militær fortjeneste. I 1815 ble det tilføyd eikeblad med bokstaven L, som et tilleggstegn. Bokstaven falt bort i 1866. Tildeling. Zähringerløvens orden ble tildelt innbyggere av Baden og også utlendinger, blant annet i diplomatisk sammenheng. Norske innehavere. Også nordmenn ble tildelt Zähringerløvens orden. Thorvald Christian Christensen ble utnevnt til kommandør av 2. klasse. Diplomaten Fritz Wedel Jarlsberg var ridder av 1. klasse, mens Ove Gude var ridder av 2. klasse. Christian Tønsberg ble også tildelt Zähringerløvens orden. Przewalskihest. Przewalskihesten ("Equus ferus przewalskii"; mongolsk "Takhi", kinesisk "Yehmah/Yěmǎ") er verdens siste overlevende villhest. Den var opprinnelig stedegen på steppene i Sentral-Asia. Underarten er meget sjelden og sterkt truet av utryddelse, selv om det eksisterer et program for å sikre dens framtid. Przewalskihesten minner om en fjordhest i utseende, men denne underarten er fysisk mindre og har en mer tønneformet kroppsbygning enn vanlige hester. I likhet med fjordhesten har også Przewalskihest stående kortvokst (stri) man. Przewalskihesten var utbredt i Mongolia og i tilstøtende landområder på Kinas side av grensen mellom disse landene, og da spesielt i enkelte områder av Gobiørkenen. Den eurasiske villhesten døde ut i vill tilstand på 1960-tallet, men 13 eller 14 individer overlevde i dyrehager rundt om i verden. Den tyske zoologen Friedrich von Falz-Fein var den første som fanget en Przewalskihest og klarte å få den til å formere seg i fangenskap. Etterkommere av hans avl dannet siden grunnlaget for å restituere villhesten, som nå bare overlever i egenskap av przewalskihesten. I 1945 var populasjonen av villhester i fangenskap på 31 dyr, et antall som etter planmessig avl var økt til cirka 150 dyr på begynnelsen av 1990-tallet. Eksemplarer etter dette avlsarbeidet har siden blitt ført tilbake til sitt naturlige habitat i Mongolia, der villhesten nå trives og formerer seg fritt i naturen. Et program for å sikre at artens framtid som villhest er også igangsatt. Przewalskihesten døde faktisk ut i vill tilstand og måtte gjenskapes, basert på eksemplarer som overlevde i ulike dyrehager rundt om i verden. En liten gruppe slike hester er siden gjenintrodusert i Mongolia, der hestene nå lever fritt igjen. For å bevare denne unike villhesten har man beskyttet hestens naturlige beiteområder som nasjonalpark. I 2005 ble denne villhestbestanden beregnet til 258 dyr. Per januar 2008 var det i følge IUCN omkring 325 frittlevende przewalskihester i Mongolia. I tillegg finnes det omkring 120 slike villhester som brukes i avl av kinesiske myndigheter. Cand.psychol.. Cand.psychol. (candidata psychologiae for kvinner og candidatus psychologiae for menn, fra latin) er den akademiske graden man oppnår som resultat av gjennomført profesjonsstudium i psykologi i Norge. Graden åpner for søknad om autorisasjon som psykolog. Utdanning. Graden oppnås på grunnlag av avsluttende eksamen på psykologstudiet. Dette studiet omfatter minst 12 semester (normert studietid). De aller fleste bruker, i mange tilfeller betraktelig, mer tid enn de normerte 12 semestrene på grunn av svært vanskelige opptakskrav. Profesjonsstudiet i psykologi finnes ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Ved alle universitetene bortsett fra Oslo og NTNU søker man først opptak til årsenhet i psykologi før man søker seg videre til et femårig profesjonsprogram på bakgrunn av karakterene fra årsenheten. Ny opptaksordning. Fra høstsemesteret 2007 endret Universitetet i Oslo opptaksprosedyre, og det er nå kun mulig å søke opptak til cand.psychol.-studiet ved UiO via Samordna opptak på bakgrunn av karakterer fra videregående skole. Dette studiet er nå et integrert seksårig studium. De øvrige universitetene vurderer om de også skal endre opptaksprosedyre og følge den nye modellen som blir benyttet ved Universitetet i Oslo. Ved Universitetet i Bergen ble denne inntaksmodellen nedstemt høst 2010, og det tidligere systemet opprettholdes. Yrke. Cand.psychol.-graden danner i Norge grunnlag for autorisasjon som psykolog. Graden alene er ikke nok til å praktisere som psykolog, og man må altså søke om autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell for å bli offentlig godkjent psykolog. Rød (Hvaler). Rød er et tettsted i Hvaler kommune i Østfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på Asmaløy omtrent ni kilometer nordvest for kommunesenteret Skjærhalden. NM i fotball for kvinner 2002. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2002 er en norsk fotballturnering. Det var det 25. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Trondheims-Ørn ble norgesmestre etter å ha slått Arna-Bjørnar i en svært jevn finale, som ble spilt lørdag 2. november på Ullevaal Stadion i Oslo. Trondheims-Ørn kom til finalen ved å slå Verdal, Byåsen, Team Strømmen og Kolbotn. Arna-Bjørnar kom til finalen ved å slå Voss, Follese, Klepp og Røa. 1. runde. De fleste kampene ble spilt ondsdag den 15. mai. 2. runde. 4=Torsdag 30. mai. 5=Torsdag 6. juni 6=Lørdag 8. juni. 7=Søndag 9. juni 4. runde/Kvartfinale. Lørdag 10. august Eksterne lenker. Fotball Norges Skytterforbunds hederstegn. Båndstripe for Norges skytterforbunds hederstegn Norges Skytterforbunds hederstegn er en utmerkelse som siden 1938 tildeles av Norges Skytterforbund. Medaljen regnes som en offisielt anerkjent norsk utmerkelse og er godkjent til bruk på norsk militær uniform. Norges Skytterforbunds hederstegn tildeles i to valører, gull og sølv. Medaljen er utformet som et pilkors i blå og hvit emalje. Midtmedaljongen er i rød emalje og har en bueskytter fra vikingtiden er det sentrale motiv. Motivet er omgitt av en eikekrans. Medaljen er opphengt i et rødt bånd med hvit midtstripe og blå kantstriper. Hederstegnet i gull har en gullstjerne på båndet. Norges Skytterforbunds hederstegn tildeles av Norges Skytterforbunds forbundsstyre som «belønning for særlig fremragende ytelser på skyttersakens område». Hederstegnet kan tildeles både nordmenn og utlendinger. Det tildeles bare ett hederstegn i gull hvert år. Foreningens Forbundsting velger en ordenskansler og varakansler, som sammen administrerer hederstegnet og fører protokoll over tildelinger. Kong Harald er blant mottagerne av Norges Skytterforbunds hederstegn. Hauge (Hvaler). Hauge er et tettsted i Hvaler kommune i Østfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på Vesterøy 8,5 kilometer nordvest for Rød og omtrent 17 kilometer nordvest for kommunesenteret Skjærhalden. Utgård. Utgård er et tettsted i Hvaler kommune i Østfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger sør på øya Vesterøy omtrent elleve kilometers kjøring vest for Rød og tre kilometer sør for Hauge. Skivika. Skivika er et tettsted i Fredrikstad kommune som strekker seg inn i Sarpsborg kommune i Østfold. Tettstedet, som vesentlig omfatter stedet Skjærviken, har innbyggere per 1. januar. Av disse bor 1077 i Fredrikstad og 40 i Sarpsborg. Skivika ligger 10,5 kilometer øst for Fredrikstad sentrum og 11,5 kilometer sørvest for Sarpsborg sentrum. Cheeseburger. Cheeseburger (engelsk for "osteburger") er en hamburger med en smeltet osteskive oppå. Osten er skivet og legges på rett før hamburgeren er ferdig stekt, lenge nok til at den smelter. Mange ostetyper kan brukes, som for eksempel cheddarost, sveitserost, mozzarella, eller goudaost, og i Norge brukes også Norvegia. En skive cheddarost kan tilføre 100 kalorier og 5 gram fett ekstra til retten. Flere har påstått at de har «oppfunnet» osteburgeren. Varianter. En «Jucy Lucy» er en hamburger hvor osten er inni kjøttet, slik at osten smelter når hamburgeren blir stekt. Kong Olav Vs minnemedalje. Kong Olav Vs minnemedalje 30. januar 1991 er en medalje som ble innstiftet til minne om Kong Olav V i anledning hans begravelse. Gravferden fant sted 30. januar 1991. Medaljen rangerer som nummer 35 i rekken av offisielle norske utmerkelser. Tildeling. Minnemedaljen ble tildelt medlemmer av den kongelige familie, utenlandske kongehus og gjester i begravelsen, medlemmer av Det kongelige hoffs stab, samt personer som hadde oppgaver i forbindelse med kongens gravferd. Den ble tildelt i både gull og sølv. Utførelse. Medaljen føyer seg inn i rekken av kongelige jubileums- og minnemedaljer, alle i utforming basert på Kongens erindringsmedalje. En tilsvarende minnemedalje, Kong Haakon VIIs minnemedalje, ble utdelt i forbindelse med Kong Haakons gravferd i 1957. Medaljen har på advers kongens venstrevendte portrett. Portrettet er omgitt av omskriften «OLAV • V • NORGES • KONGE •». Revers viser en variant av kongens monogram med bokstavene OVR, for "Olav V Rex". Medaljongen har en kongekrone på toppen. Den er opphengt i et rødt bånd, som har en sølvspenne med innskriften «30. JANUAR 1991». Medaljen er utformet av myntgravør Øivind Hansen. 15. etappe av Vuelta a España 2009. Eksterne lenker. 15 Stud.psychol.. Stud.psychol. er en uoffisiell tittel som kan brukes av psykologstudenter ved de norske profesjonsutdanningene i psykologi i Norge. Ettersom tittelen ikke har noen offisiell stilling er den ikke beskyttet. Tittelen ble tatt i bruk etter 1948 etter modell av de tradisjonelle betegnelsene stud.theol, stud.jur. og stud.med. som er brukt fra gammelt av. Profesjonsstudiet i psykologi. Denne utdanningen kalles også cand.psychol.-studiet og finnes kun ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Profesjonsstudiet er det eneste studiet som fører frem til graden cand.psychol. og gir utgangspunkt for autorisasjon som psykolog i Norge. Stud.psychol. er underlagt helsepersonelloven på bakgrunn av pasientkontakt/-behandling og håndtering av sensitiv informasjon i forbindelse med klinisk praksis. Psykologistudenter. Studenter som studerer psykologi på årsenhet-, bachelor- eller masternivå bruker ikke tittelen stud.psychol., men omtales normalt bare som psykologistudenter, i motsetning til betegnelsen psykologstudenter. Doktorgradsstipendiater i psykologi kalles ikke stud.psychol. Disse jobber mot en doktorgrad i psykologi og har enten allerede fullført cand.psychol.-studiet, og er ferdig utdannede psykologer, eller har fullført en mastergrad. 16. etappe av Vuelta a España 2009. Eksterne lenker. 16 Indre og ytre by i Oslo. Grensen for indre by, med Ring 1 (i rødt), laget av Plan- og bygningsetaten i Oslo i 2012, basert på politivedtekt. Indre by og ytre by brukes om delingen av bybebyggelsen i Oslo i den tette byen som ligger rundt Oslo sentrum og den mindre tettbebygde delen av byen bestående av hovedsakelig forstadsbebyggelse. Grensene tilsvarer omtrentlig det som historisk var Oslo kommune og det som var Aker kommune fram til 1948. Oversikt. Byen er for statistiske og andre formål delt i soner og hver sone er delt i roder, som igjen er delt i kvartaler. Avgrensning av indre by. Indre by tilsvarer stort sett den utstrekning Kristiania kommune, fra 1925 med navnet Oslo, hadde fra 1878 fram til sammenslutningen med Aker i 1948. Dagens avgrensning omfatter et noe større område på strekningen Majorstuen-Sinsen, men et noe mindre område på Ensjø og i Gamlebyen. Indre øst og vest. Grensen mellom Østkant og vestkant i Oslo som går langs Uelands gate gjelder også i indre by: Man kan dele opp i indre øst og indre vest. "Indre vest" ligger hovedsakelig innenfor Ring 2 («Kirkeveiringen»), som går i en halvsirkel fra Skøyen til Kværner, om lag 2 kilometer i luftlinje fra Karl Johans gate. Unntaket her er Marienlyst og deler av Majorstuen. "Indre øst" strekker seg derimot i sin helhet langt utover Ring 2, her er hele området mellom Uelands gate og Gjøvikbanen en del av indre by. Av strøk i indre øst som ligger fullt ut utenfor ring 2 kan nevnes: Kampen, Torshov, Rosenhoff, Bjølsen, Sandaker og Sinsen, de tre siste opp til 4 kilometer fra Karl Johans gate. Siden østkant/vestkant-begrepet er fra før kommunesammenslåingen i 1948, er det nettopp fra disse områdene begrepet stammer. Historisk var indre øst den «tradisjonelle østkanten» i Oslo, som var beryktet for fattigdom og slum. På grunn av dette flyttet folk ut av tettbebyggelsen i indre by og til forstadene i forbindelse med boligbyggingen i tiårene etter krigen. Befolkningen i indre by sank konstant fra toppunktet i 1946 på 286.000 innbyggere, til under halvparten ved bunnpunktet (etter krigen) i 1990 på 132.000 innbyggere. I ytterligere noen år etter dette var indre øst den delen av Oslo med dårligst levekår, bl.a. ga FAFO i 1994 ut en rapport som het «den delte byen» som omhandlet dette. Deretter begynte imidlertid endringer blant befolkningssammensetningen å skje: I 2007 påpekte FAFO i en rapport at de største gruppene med dårlige levekår bor ikke lenger i Oslo indre øst, men har flyttet til forstader i øst, mens tilstrømningen av unge, hvite, urbane, utdannede mennesker med middelklassebakgrunn har forandret bybildet på Grünerløkka, Grønland og Sagene. Dette har bl.a medført at prisnivået i indre øst har økt mye, og nærmet seg det i indre vest. Dette har igjen ført til at det har blitt gunstigere for folk med lav inntekt å flytte fra indre øst til drabantbyene i ytre øst, og dermed forsterket effekten. Skillet mellom indre vest og indre øst er med andre ord i ferd med å avta, mens levekårsforskjellene mellom ytre vest og drabantbyene i ytre øst er høyst levende. Situasjonen er dermed stikk motsatt nå av hvordan den var for 100-150 år siden, da daværende Aker kommune bestod i stor grad kun gårdbruk uten særlige levekårsforskjeller mellom det som i dag er ytre vest og ytre øst, mens det var store forskjeller mellom indre øst og indre vest. Befolkning. Byggesonen med befolkningstetthet (mørk farge er tett befolkning). Fra utkast til kommunedelplan grøntplan for Oslo, Plan- og bygningsetaten, 2009, side 38 Befolkningen i indre by var 1 januar 2008 174 188, av byens samlede folkemengde på 560 484. Dette utgjør 31% av byens befolkning. Andelen som bodde i indre by var over 90% mellom 1890 og 1910. Da var det meste av Aker landbruksbygd. I 1949 var andelen 70%. Etter den store utbyggingen av drabantbyer i det tidligere Aker i 1940-, 60- og 70-årene var andelen sunket til 33% i 1980. Andelen har øket svakt siden 1991, da den var 29%. Det skyldes at boligbyggingen har været særlig sterk i indre by i perioden siden. Befolkningstettheten er mer enn tre ganger så stor i indre som i ytre by. I 2008 var tettheten cirka 10 personer per dekar i indre by, og knapt 3 i ytre by. Aldersfordelingen er svært forskjellig. Indre by har en ekstremt høy andel beboere mellom 20 og 40 år med 51,5%, mens ytre by har 28,0% og landsgjennomsnittet er 26,7%. Andelen barn og ungdom (0-19 år) er tilsvarende lav i indre by (14,4% mot 25,9% i ytre by). Andelen eldre er også høyest i ytre by. Inn- og utflyttingen er sterkere i indre enn i ytre by, og mønsteret er at det kommer innflyttere fra resten av landet til indre by, som så flytter videre til ytre by og omegnen utenfor kommunen. Bebyggelse. I indre by er boligbebyggelsen overveiende bygårder og blokker med mer enn 3 etasjer: av 108 504 boliger i 2001 i bydelen 1-5 tilhørte 99 789 denne kategorien. Antall eneboliger var 2782. I ytre by utgjorde bygårder og blokker noe over halvparten, mens eneboliger, rekkehus og vertikaltdelte boliger utgjorde noe over en tredel av alle boliger. Bebyggelsen er preget av leiegårder og forretningsgårder i kvartaler i indre by, mens drabantbyer, villaområder og næringsområder med frittliggende bygninger er det dominerende i ytre by. Oslo by. Indre by og kjernene rundt, pr 2005. Laget av Plan og bygningsetaten. Parlamentsvalget i Tsjekkia 2010. Parlamentsvalget i Tsjekkia 2010 var et parlamentsvalg i Tsjekkia som ble avholdt 28.-29. mai 2010. Alle de 200 setene i Deputertkammeret ("Poslanecká sněmovna") var på valg. Bakgrunn. Etter at Mirek Topolánek tiltrådte statsministerembetet 16. august 2006 hadde opposisjonen, bestående av "Česká strana sociálně demokratická" (sosialdemokratene) og "Komunistická strana Čech a Moravy" (kommunistene), forsøkt å felle Topoláneks regjering gjennom en rekke mistillitsvotum i det tsjekkiske deputertkammeret ("Poslanecká sněmovna"). Mellom 16. august 2006 og 2009 stillte opposisjonen fire mislykkede mistillitsvotumer mot Topolánek-regjeringen. Den 24. mars 2009 stemte det tsjekkiske deputertkammeret for femte gang om et mistillitsforslag mot Topoláneks regjering. Forslaget lyktes å få et flertall og ble vedtatt med 101 stemmer mot 96 ettersom at fire medlemmer av Topoláneks koalisjonsregjering (inkludet to av hans eget parti "Občanská demokratická strana") valgte å stemme med opposisjonen. Etter at han tapte mistillitsvotumet sa Topolánek at han ville trekke seg som statsminister i samsvar med grunnloven, hvoretter han fortsatte: «Vi mener at presidenten bør også følge skikk og utnevne meg til å danne en ny regjering». Mistillitsforslaget førte til en konstitusjonell krise i Tsjekkia. Den 28. mars 2009 ble lederen for ČSSD, Jiří Paroubek, og lederen for ODS, Mirek Topolánek, enige om å avholde nyvalg den 9.-10. oktober 2009 og at en interimregjering bestående av eksperter (halvdelen nominert av ČSSD og den andre halvdelen nominert av den avtroppende regjeringen bestående av ODS, KDU–ČSL og De grønne) ledet av Jan Fischer. en 10. september dømte konstitusjonsdomstolen valgdatoen ugyldig, og dagen etter ble en lov med formålet om en konstitusjonell endring og en lov om forkortelse av valgfrister vedtatt. President Václav Klaus undertegnet loven den 12. september, og parlamentet planla å oppløse seg 15. september. Men i et overraskende trekk kunngjorde ČSSD den 15. september at partiet ikke vil stemme i favør av oppløsning av parlamentet, ettersom at den nye loven trolig ville bli utfordret, og dette igjen ville så tvil om lovligheten av valget, og at de nå var i favør av å avholde valget i midten av 2010. Valgresultatet. a>). Den høyeste valgdeltakelsen var i Praha-Vest (71,69 %) og den laveste i Sokolov (50,89 %). Emma Hjorth. Emma Hjorth (født på Lippestad i Hobøl 21. mai 1858, død 2. juli 1921) var en norsk pedagog og pleiehjemsstifter. Emma Hjorth var fra 1879 lærer ved "Torshov offentlige skole for psykisk utviklingshemmede" i Oslo. Emma Hjorth etablerte "Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem" i 1898. Institusjonen lå først i Asker og ble senere flyttet til gården Tokerud i Vestre Bærum. Senere het den Emma Hjorths Hjem og ble en del av Bærum sykehus. Institusjonen ble nedlagt i 1996 og et museum ble etablert i 1998. Emma Hjorth var søster av skolemannen Johan Anton Lippestad. Hun var gift med arkitekt Ingvar Hjorth. 17. etappe av Vuelta a España 2009. Eksterne lenker. 17 Vitesse. Stichting Betaald Voetbal Vitesse (også kalt Vitesse, Vitesse Arnhem eller SBV Vitesse'") er en nederlandsk fotballklubb fra Arnhem i provinsen Gelderland. Klubben spiller for øyeblikket i Eredivisie, som er landets høyeste divisjon. Vitesse ble grunnlagt den 14. mai 1892, og spiller sine hjemmekamper på Gelredome med plass til 26 600 tilskuere. Klubbens trener er Theo Bos. Ofelia Østrem Ossum. Ofelia Østrem Ossum (født 16. august 1990) er en norsk cellist og pianist fra Stabekk, utenfor Oslo. Tross klassisk oppvekst, er Ossum kanskje mest kjent for å ha spilt med norske indie-artister som Einar Stray, Moddi, Kråkesølv, Kollwitz, Team Me, My Little Pony og Therese Aune. Våren 2009 fikk hun utdelt Budstikkas kulturstipend på 30 000 kroner for sitt musikalske talent og innsats. Emma Hjorths Hjem. Emma Hjorths Hjem var 1898-1996 sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede i Akershus. "Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem for Dannelsesudygtige Aandssvage" ble åpnet på Sjøvolden i Vollen i Asker 12. november 1898 av Emma Hjorth for barn som ikke kunne følge med i vanlig skole. I 1903 ble skolevirksomheten flyttet til Tokerud gård i Bærum, mens behandling og opphold for psykisk utviklingshemmede også for voksne ble videreført gjennom HVPU-reformen. Vernepleierutdannelsen i Norge har utspring i internopplæring ved Emma Hjorth fra 1949, og ble videreført som Oslo og Akershus vernepleierhøgskole fra 1990. Ole B. Munch var overlege på Emma Hjorths Hjem i 1946 – 1975. Willem II Tilburg. Willem II Tilburg er en nederlandsk fotballklubb fra byen Tilburg i provinsen Noord-Brabant. Klubben spiller for øyeblikket i Eredivisie, som er landets øverste divisjon. Klubben ble grunnlagt under navnet "Tilburgia" den 12. august 1896, men ble den 12. januar 1898 oppkalt etter den kong Vilhelm II av Nederland Klubben spiller sine hjemmekamper på Willem II Stadion, og treneren er Alfons Groenendijk. Willem II har tre ganger vunnet Eredivisie, i 1916, 1952 og 1955, samt vunnet KNVB Cup to ganger, i henholdsvis 1944 og i 1963. Eksterne lenker. Nederland Norges Forsvarsforenings hederstegn. Båndstripe for Norges forsvarsforenings hederstegn Norges Forsvarsforenings hederstegn er en utmerkelse som tildeles av Norges Forsvarsforening. Medaljen regnes som en offisielt anerkjent norsk utmerkelse og er godkjent til bruk på norsk militær uniform. Norges Forsvarsforenings hederstegn består av et kors i sølv, som i midten bærer foreningens emblem. Emblemet viser en mann med gevær foran en kvinne og et barn. Korset bæres i et grønt bånd med to smale sølvstriper i midten. Båndet er utstyrt med en spenne med innskriften «HEDERSTEGNET». Hederstegnet tildeles av foreningens presidentskap til den som har «har vist foreningen særlig interesse, eller som har ydet fremragende arbeide til fremme av dens formål.» Algeta. Algeta er en norsk farmasibedrift, etablert i 1997 og notert på Oslo børs, firmaet har om lag 40 ansatte og er spesielt kjent for utviklingen av kreftbehandlingsmedikamentet Alpharadin Valgeir Sigurðsson. Valgeir Sigurðsson (født 1971) er en islandsk musikkprodusent, komponist, og musiker. Sigurðsson eier Greenhouse Studio i Reykjavik, og har jobbet med artister som Björk, Múm, Bonnie 'Prince' Billy, Kate Nash, CocoRosie, Maps, samt nordmennene Bertine Zetlitz, Ane Brun og Moddi. Johannes Sundvor. Johannes Sundvor (født 1871 i Os i Hordaland, død 1941) var en norsk tambur og folkemusikksamler. Sundvor samlet og noterte trommeslåtter på begynnelsen av 1900-tallet, etter de gjenlevende tamburene på Vestlandet. Han holdt også foredrag om trommeslåttradisjonen og gjorde opptak for NRK i 1937. Oslo Militære Samfunds hederstegn. Båndstripe for Oslo Militære Samfunds hederstegn Oslo Militære Samfunds hederstegn er en utmerkelse som tildeles av Oslo Militære Samfund. Hederstegnet ble innført i 2001. Medaljen regnes som en offisielt anerkjent norsk utmerkelse og er godkjent til bruk på norsk militær uniform. Oslo Militære Samfunds hederstegn finnes i tre valører: gull, sølv og bronse. Medaljen bærer på forsiden foreningens emblem som motiv. Emblemet har som det sentrale motiv en liggende løve med hellebard, med kongeflagg, norske flagg, tromme og forskjellige våpen bak. Motivet er omgitt av eikeløv. Baksiden bærer innskriften «Oslo Militære Samfunds Hederstegn». Medaljen er opphengt i et blått bånd med en midtstripe i gult, grønt og rødt og med kantstriper i rødt og hvitt. Hederstegnet tildeles «personer som har gjort en fortjenstfull innsats for Oslo Militære Samfund», i praksis dem som har har hatt tillitsverv i foreningen eller som på annen måte har gjort en spesiell innsats for foreningen. Hederstegnet ble første gang tildelt i 2002. Kong Harald er foreningens høye beskytter, æresmedlem og bærer Oslo Militære Samfunds hederstegn i gull. Også dronning Sonja og kronprins Haakon er innehaver av Oslo Militære Samfunds hederstegn. Paul Christian Eugen Holmsen. Paul Christian Eugen Holmsen (født 29. november 1841 i Christiania, død 12. april 1892 i samme by) var en norsk politimann, forfatter og oversetter. Liv. Paul Holmsen var sønn av sorenskriver Holmsen på Eidsvoll og bror av sangerinnen Karen Holmsen (1832–1912). Han ble student i 1860, "cand. jur." i 1866, og var deretter sorenskriverfullmektig og senere konstituert borgermester i Trondhjem. I 1875 ble han kopist i statsrevisjonen, og var fra 1879 politiadjutant i Kristiania. Holmsen tilhørte kretsen omkring historikeren Yngvar Nielsen, og beskrives som «den strålende munstrasjonsråd i kretsen» Han hadde litterære og musikalske interesser. Ifølge Yngvar Nielsen hadde han «en pragtfuld Stemme, der under andre Forhold vilde have gjort ham til en betydelig Operasanger». De litterære interessene ga seg utslag i oversettelser av hymner og oder av Horats. Som politimann skrev han dessuten "Kristiania politis historie 1624–1884" (1884) og en "Haandbog i politilovgivningen" (1890). Bryllupstambur. Bryllupstambur var betegnelse på en tambur som ikke var opplært i det militære, men som hadde lært seg å spille trommeslåtter på annet vis. Jens T. Thommesen. Jens Thomas Thommesen (født 1. desember 1902, død 13. september 1975 i Arendal) var direktør for Handelshuset Thommesen - Smith og ordfører i Arendal. Thommesen ble født i Arendal av Thor Thommesen (1873–1947) og Birgithe (Bibbi) Thommesen (1877–1941). Han var eneste sønn i en søskenflokk på tre. Thommesen var gift to ganger, med Céline Jeanne Hellesen (1913–1943), og Sigrid Platou (1914–1979). Han fikk to sønner med førstnevnte, Thor Thommesen (1936) og Nils Hilmar Thommesen (1938–2012), og to døtre med sistnevnte. Han satt som i ordfører i Arendal fra 1948 til 1967. I 1969 tok han over som styreformann i Arendals Søforsikringsselskab etter advokat Tore Herlofson. VM i friidrett 2009 – Tikamp herrer. Øvelsen Tikamp herrer ved VM i friidrett 2009 ble avholdt på Olympiastadion i Berlin den 19. og 20. august. Norge var ikke representerte i øvelsen. Eksterne lenker. Tikamp Blessing Okagbare. Blessing Okagbare (født 10. september 1988 i Sapele) er en nigeriansk friidrettsutøver som konkurrerer i lengdehopp og tresteg. Okagbare deltok i junior-VM 2006, men kom ikke til finalen verken i lengde eller tresteg. Hun deltok også i OL 2008 i lengde, men kom på 13. plass i kvalifiseringen, en plass for svakt til å være kvalifisert til finalen. Imidlertid ble finaleklare Ljudmila Blonska fra Ukraina diskvalifisert for doping, og Okagbare kom likevel til finalen. Der forbedret hun sin personlige rekord og endte på en overraskende tredjeplass. Okagbare studerer ved University of Texas i El Paso i USA. Ibrahim Camejo. Ibrahim Camejo (født 28. juni 1982) er en cubansk friidrettsutøver som konkurrerer i lengdehopp. Camejo deltok i VM 2005 i Helsingfors uten å kvalifisere seg til finalen. Han deltok også under OL 2008 i Beijing, der han tok bronse med et hopp på 8,20. Hans personlige rekord er 8,46 fra et stevne i Bilbao. Axel Smith. Axel Christian Rosenkrantz Smith (født 23. august 1856, død 29. april 1935) var en norsk stortingsrepresentant for Høyre, skipsreder, banksjef og ordfører. Han ble født i Arendal som sønn av rektor Axel Christian Rosenkrantz Smith (1813–1876) og Anne Sophie Amalie Kløcker (1823–1919). Han giftet seg 16. juni 1880 med Olga Evensen fra Hisøy (1860–1949). Sammen fikk de en sønn, høyesterettsadvokat Oscar Smith. Axel Smith var farfar til høyesterettsjustitiarius Carsten Smith. Axel Smith var 1. representant til stortinget fra Arendal og Grimstad for partiet Høyre, og satt på stortinget fra 1899 til 1900. Han var ordfører i Arendal fra 1902 til 1907. I'll Never Fall in Love Again. «I'll Never Fall in Love Again» er en populær amerikansk sang med melodi av Burt Bacharach og tekst av Hal David. Den ble opprinnelig skrevet til musikalen "Promises, Promises" (1968) og ble snart én av Bacharachs og Davids mest varige sanger. «I'll Never Fall in Love Again» ble nominert som "Song of the Year" under Grammy-utdelingen i 1969. Sangeren grubler over de forskjellige problemene som det å forelske seg bringer – innbefattet «nok bakterier til å pådra seg lungebetennelse» og erklærer (i det minste til i morgen) at «hun aldri vil bli forelsket igjen». En versjon med studiosangere ble utgitt på single under Burt Bacharachs navn i 1969. «I'll Never Fall in Love Again» ble en hit med Bobbie Gentry i Storbritannia i 1969. Dionne Warwick spilte også inn sangen i 1969, produsert og arrangert av Burt Bacharach. Ella Fitzgeralds versjon ble en mindre hit i september 1969 og lå i kort tid på listen. En coverversjon var på EP-platen "Four Bacharach & David Songs" med det skotske bandet Deacon Blue. Norsk versjon. Andreas Diesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Tør aldri bli forelsket mer». Wenche Myhre med Marcus Österdahls orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Polydor NH 66826 i 1969. De Graafschap. VBV De Graafschap (også bare kjent som De Graafschap) er en nederlandsk fotballklubb fra Doetinchem i provinsen Gelderland. Klubben spiller for øyeblikket i Eerste divisie, som er landets nest øverste divisjon. De Graafschap ble grunnlagt den 1. februar 1954, og spiller sine hjemmekamper på De Vijverberg. Klubbens nåværende trener er Darije Kalezić. Eksterne lenker. Graafschap, De Afterglow. "«Afterglow»" er en sang skrevet av Terry Britten og Graham Lyle, gitt ut på singel med Tina Turner i 1987. Singelen er fra albumet "Break Every Rule", og ble kun utgitt i USA. David García. David García Dapena (født 30. september 1977 i Pontevedra) er en spansk landeveissyklist. García begynte sin karriere i 1999 for det portugisiske sykkellaget L.A.-Pecol. Året etter skiftet han til Cantanhede-Marques de Marialva, hvor han i 2001 vant en etappe i Grand Prix Philips. I 2003 vant han en etappe i Grand Prix Cantanhede og han vant to ganger ved Grand Prix Abimota. Til sesongen 2004 skiftet han tilbake til L.A.-Pecol, hvor han vant etapper i henholdsvis Volta a Terras de Santa Maria og Volta a Tras os Montes e Alto Duoro. Året etter vant han fjerde etappe av Grand Prix Abimota og i 2006 vant han første etappe av Volta a Terras de Santa Maria. Fra 2007 syklet García for det spanske profesjonelle kontinentallaget Karpin Galicia. Der syklet han Vuelta a España, hvor han på to etapper kom i topp-10 og fikk 23. plass sammenlagt. Året etter vant García sammenlagtkonkurransen i Presidential Cycling Tour of Turkey. Senere i sesongen 2008, etter at laget hadde skiftet navn til Xacobeo Galicia, vant han 15. etappe av Vuelta a España. I 2009 vant han Vuelta a la Rioja. Under Vuelta a España 2010, der han endte på 11. plass, testet han positivt på EPO og HES og ble utestengt i to år. What's Love Got to Do with It (singel). "«What's Love Got to Do with It»" er en sang skrevet av Terry Britten og Graham Lyle, utgitt på singel med Tina Turner i 1984. Sangen er fra albumet "Private Dancer", og ble Tina Turners første singel på 1. plass på Billboard Hot 100-listen i USA. Break Every Rule (singel). "«Break Every Rule»" er en sang skrevet av Rupert Hine og Jeanette Obstoj, gitt ut på singel med Tina Turner i 1987. Singelen er fra albumet "Break Every Rule", og kom på 74. plass på Billboard Hot 100 i USA og på 43. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. FC Volendam. Football Club Volendam (normalt bare kjent som FC Volendam) er en nederlandsk fotballklubb fra landsbyen Volendam i provinsen Noord-Holland. Klubben spiller for øyeblikket i Eerste divisie, som er landets nest øverste divisjon. FC Volendam ble grunnlagt den 1. juni 1920, og spiller sine hjemmekamper på Kras Stadion. Klubbens nåværende trener er Frans Adelaar. Inception. "Inception" er en amerikansk sciencefictionfilm fra 2010, regissert av Christopher Nolan. Handling. Handlingen er satt til en verden hvor drømmer i stor grad styrer verdens rundgang. Dom Cobb (Leonardo DiCaprio) er verdens beste på en illegal ting kalt "extraction" – han kan bryte seg inn i folks drømmer og stjele ideer – noe han både har profittert på og tapt på, siden han også mistet familien på grunn av evnene sine, og samtidig er en av Amerikas mest ettersøkte menn. Sammen med sin trofaste kompanjong Arthur (Joseph Gordon-Levitt) utgjør han et uslåelig team – inntil arkitekten deres gjør en alvorlig feil, og Cobbs høyeste ønske om å få dra hjem til barna går i vasken. Men han ser en ny mulighet når den innflytelsesrike asiateren Saito (Ken Watanabe) ønsker å ta over et firma, som ble eid av en nylig avdødd mann. For å gjøre dette, må de gjøre "Inception" – innplanting av ideer – på mannen som arver firmaet, Fischer (Cillian Murphy). Dette er sett på som umulig og blir ikke tatt godt imot av Cobbs allianse. Men Cobb er villig til å gjøre hva som helst for å få livet sitt tilbake, og setter sammen det optimale teamet som skal gjøre det umulige mulig: Hans faste og lojale hjelper Arthur, den talentfulle arkitektspiren Ariadne (Ellen Page), sin gamle, macho kollega Eames (Tom Hardy) og den gale sjåføren Yusuf (Dileep Rao), samt Saito, som ikke aner noen ting om "drømmenes verden" og egentlig bare er blindpassasjer. Sammen setter de ut på sin aller siste reise – uansett utfall. Men det viser seg at Fischer er langt bedre til å forsvare seg enn man hadde ventet, og derfor havner man i tidstrøbbel. Dessuten må Cobb overvinne flere motstandere enn "sikkerhetsvaktene" i drømmene til Fischer; hans avdøde kone Mal (Marion Cotillard) oppsøker og saboterer stadig drømmene hans... Addicted to Love (singel). "«Addicted to Love»" er en sang skrevet av Robert Palmer. «Addicted to Love» ble første gang spilt inn og gitt ut på singel av Palmer i 1986. Tina Turner ga ut en konsertversjon på singel i 1988 og på albumet "Tina Live in Europe". Altino. Altino er en by og kommune i provinsen Chieti i regionen Abruzzo i Italia. Den er lokalisert på et imponerende høydedrag med utsikt over dalen som elven Aventino renner gjennom. Dalen er godt kultivert med beplantning av trær og busker, frukt, druer og oliven. Byen har sin opprinnelse i middelalderen. Det mest kjente bygget i kommunen er kirken "Madonna delle Grazie", som har freskomalerier fra 1355. Altino består av følgende frazioni: Briccioli, Colli, Fonte, Luzio, Mandrella, Rio Secco, Sant'Angelo, Scosse og Selva. Svein Tenol-Tuxen. Svein Tenol-Tuxen (født 18. august 1920, død 8. juli 2008) var en norsk billedkunstner, musiker og komponist. Tenol-Tuxen ble utdannet som fiolinist ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1937. Han var aktiv i Sogn Symfoniorkester og komponerte blant annet stykket «Vidda». Hans kunstverk er kjøpt inn av blant andre Fylkesgalleriet i Sogn og Fjordane, Norsk Kulturråd og Sentralsykehuset i Førde. 18. etappe av Vuelta a España 2009. Eksterne lenker. 18 FC Emmen. Football Club Emmen (normalt bare kjent som FC Emmen) er en nederlandsk fotballklubb fra byen Emmen i provinsen Drenthe. Klubben spiller for øyeblikket i Eerste divisie, som er landets nest øverste divisjon. FC Emmen ble grunnlagt den 21. august 1925, og spiller sine hjemmekamper på Univé Stadion. Klubbens nåværende trener er Harry Sinkgraven. Ancarano. Ancarano er en landsby og kommune i provinsen Teramo i regionen Abruzzo i Italia. Kommunen består av følgende to frazioni: Casette og Madonna della Carità. Ole Bull Munch. Ole B. Munch (født 1905, død 1996), spesialist i psykiatri og barnepsykiatri, direktør/overlege ved Emma Hjorths Hjem frem til han var 70 år gammel. Munch var også Statens konsulent for åndssvakesaker. Han var den ideologiske drivkraft bak opprettelsen av vernepleie. Han drev privatpraksis i psykiatri og barnepsykiatri og skrev en rekke artikler om psykiatriske og barnepsykiatriske emner, fortrinnsvis om mentale utviklingshemninger med vekt på et psykodynamisk syn på disse tilstandene. Ole B. Munch var medstifter av "Barnepsykiatrisk forening" den 25. oktober 1957 og var formann fra 1962. Han ble utnevnt til æresmedlem i 1982. Ole B. Munch var sønn av sogneprest i Dverberg Peter Andreas Munch (1866–1954) og bror til sosiologen Peter Andreas Munch (1908–84). Go Ahead Eagles. Go Ahead Eagles er en nederlandsk fotballklubb fra byen Deventer i provinsen Overijssel. Klubben spiller for øyeblikket i Eerste divisie, som er landets nest øverste divisjon. Go Ahead Eagles ble grunnlagt den 2. desember 1902, og spiller sine hjemmekamper på Adelaarshorst. Klubben har vunnet Eredivisie fire ganger, og nåværende trener er Mike Snoei. Johan Theofron Munktell. Johan Theofron Munktell (1805–1887) var en svensk industriherre, født i Kärrbo, Västmanland. Han gikk i lære hos Gustaf Broling i Stockholm, som var regnet som en av de beste metallurgene i Sverige på denne tida. 17 år gammel ble Munktell ansatt ved Kungliga Myntverket, der han ble ansvarlig for å utvikle nye myntprentemaskiner. Samtidig begynte han å interessere seg for dampmaskiner. I 1832 flyttet Munktell til Eskilstuna, der han stiftet Eskilstunas mekaniska werkstad. På 30-tallet gjorde han en studiereise til England, for å sette seg inn i moderne støpejernteknologi. Munktell var en nyskapende person, og firmaet hans var med på å føre Sverige inn i den industrielle tidsalderen. I 1853 produserte firmaet det første damplokomotivet i Sverige; det ble kalt «förstlingen». I 1859 laget firmaet det første treskeverket i Sverige. I 1879 ble firmaet et aksjeselskap og byttet navn til «Munktells Mekaniska Verkstads Aktiebolag». Selv om sønnen hans, Johan Theofron Munktell junior, og søstersønnen hans, Theofron Boberg, hadde kommet inn i ledelsen, var Johan Theofron aktiv helt til han døde 82 år gammel. Han fikk en rekke utmerkelser for arbeidet han hadde utført for Eskilstuna og Sverige. Et viktig produkt for Munktells Mekaniska Verkstads Aktiebolog var damplokomobiler. I 1913 startet firmaet traktorproduksjon. Den første traktoren, med typebetegnelsen 30-40, var et monster på 8,3 tonn. I 1932 gikk firmaet sammen med J & C G Bolinders Mekaniska Verkstads AB i Stockholm. Det nye firmaet ble liggende i Eskilstuna og fikk navnet AB Bolinder Munktell. I 1943 startet AB Bolinder Munktell et samarbeid med AB Volvo i Göteborg, og i 1950 ble AB Bolinder Munktell kjøpt opp av Volvo. Anversa degli Abruzzi. Anversa degli Abruzzi er en bygd og kommune i provinsen L'Aquila i regionen Abruzzo i Italia. Kommunen har Castrovalva som frazione. Archi. Archi er en landsby og kommune i provinsen Chieti i regionen Abruzzo i Italia. Kommunen har følgende frazioni: Caduna, Canala, Cannella, Colle della Guardia, Colle Verri, Fara d'Archi, Fonte Cittadone, Fonte Maggiore, Grotte, Ischia d'Archi, Macchie Pianello, Montagna, Piane d'Archi, Pianello, Rascitti, Rongiuna, Ruscitelli, San Luca, Sant'Amico, Solagne, Valle Franceschelli og Zainello. Kurkijoki. Beliggenhet for Kronoborg kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Kurkijoki (russ.: Куркиёки, svensk: "Kronoborg", finsk: Kurkijoki) er et tettsted i Lakhdenpokhja rajon i russisk Karelia. Antall innbyggere var 1220 i 1996. Før 1944 var Kronoborg en finsk kommune i Viborgs län. Antall innbyggere var i 1939. I nødsårene 1867–1868 begynte svensktalende nybyggere fra Österbotten å slå seg ned i Kronoborg. De grunnla en ny bygd ved navn "Sorjos" (finsk: "Sorjo") inni skogen. Mot århundreskiftet utgjorde nybyggerne en koloni på rundt 200 personer. Kolonien var lenge en svensk språkøy i det ellers finskspråklige Karelen. Sorjos hadde egen svenskspråklig skole i årene 1890–1940. I Kronoborg lå den finskspråklige "Kronoborgs högre landtbruksläroverk". Elisenvaara var et viktig jernbaneknutepunkt i Kronoborg. Det ble bombet under fortsettelseskrigen den 20. juni 1944. Over hundre mennesker døde da bombene traff et tog med karelske flyktninger. Vestlandsheimen. Vestlandsheimen var sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede på Breistein utenfor Bergen. Institusjonen ble etablert 1963 og gradvis bygget ut til opp til 400 plasser. Etter HVPU-reformen ble den nedlagt på begynnelsen av 1990-tallet, og deler av den har fungert som asylmottak fram til 2005. Ari (Italia). Ari er en landsby og kommune i provinsen Chieti i Regioner i Italia Abruzzo i Italia. Ari er en veldig liten landsby, bygd på et høydedrag mellom de to små elvene Valle Cupa og Turri. Landsbyen er omringet av beplantede områder og vinmarker, og er også kjent for dens store produksjon av vin. Adelsslekten Orsini styrte i dette området. Historisk sett ble Ari for første gangt nevnt i en henvisning til kirken "San Pietro di Ari", som også ligger landsbyen. Kirken tilhørte klosteret San Liberatore a Majella. Noen kjente steder i kommunen inkluderer Orsini palass og kirken "Madonna delle Grazie" med en utskjæring av Jomfru Maria som holder sitt barn i armene. Kommunen består av følgende frazioni: Curci, Foro, Pianagrande, San Antonio, San Pietro, Santa Maria og Turrimarchi. Siphlaenigmatidae. Siphlaenigmatidae er en familiegruppe av døgnfluene. Denne er en av døgnflue-familiene som bare finnes på den sørlige halvkulen, og det er bare kjent én art hver fra New Zealand. Utseende. De ligner på familiene Siphlonuridae og Baetidae, enkelte har plassert dem i én av disse familiene. Forvingene er avrundede og forholdsvis brede, lengdeårene er ganske tydelige mens tverr-årene er utydelige og skyggeaktige bortsett fra nær vingespissen. Bakvingene er ovale og middels store (til døgnfluer å være). Forekomst i Australia eller rot med etiketter? Lugo-Ortiz & McCafferty (1998) publiserte en andre art ("Siphlaenigma edmundsi") i familien, basert på 30 år gammelt larvemateriale som i følge etikettene skulle stamme fra New South Wales, Australia. De framholdt at dette viste et godt eksempel på en gruppe som har holdt seg temmelig uendret gjennom lang tid, siden New Zealand og Australia ble skilt fra hverandre ved kontinentaldrift for ca. 80 millioner år siden. Materialet stammet fra en samling som omfattet eksemplarer både fra Australia og New Zealand, og ved nærmere undersøkelse viste det seg at eksemplarer i den samme samlingen som helt åpenbart var australske, var etikettert som fra New Zealand. Siden det har vært samlet inn mye materiale fra den lokaliteten der arten skulle være funnet i Australia, uten at den er funnet igjen, konkluderte McCafferty (1999) med at materialet av "Siphlaenigma edmundsi" med høy sannsynlighet var fra New Zealand, og at de to nominelle artene var én og samme art. Arielli. Arielli er en bygd og kommune i provinsen Chieti i regionen Abruzzo i Italia. Kommunen har følgende frazioni: Colle Martino, Contrada Valle, Fonte delle Chiavi, Fonte delle pere, Fonte grande, Pescarese, San Romano og Villa Carloni. Al-Gama’a al-Islamiyya. Al-Gama’a al-Islamiyya er en egyptisk islamistisk bevegelse som begynte som en paraplyorganisasjon for militante studentgrupper i Egypt. Gruppen regnes som en terrororganisasjon av USA, EU og egyptiske myndigheter. Gruppens endelige mål er å styrte den egyptiske regjeringen og erstatte den med en islamsk stat. Gruppen er rapportert å være ansvarlig for drapene på hundrevis av egyptiske politimenn og soldater, sivile og mangfoldige turister i en voldelig kampanje på 1990-tallet. I 2003 ga gruppen avkall på blodsutgytelse, og en rekke høytstående medlemmer av gruppen ble etter det satt fri fra fengsel av de egyptiske myndighetene, og gruppen har efått lov til å gjenoppta semi-legal fredelige aktiviteter. I sine tidlige dager var gruppen primært aktive på universitetets campuser, og gruppen hovedsakelig består av studenter. I tillegg rekrutterte Al-Gama'a al-Islamiyya enkelte innsatte i egyptiske fengsler. Etter hvert ble det færre medlemmer i gruppen, og de som ble medlemmer var yngre og hadde mindre utdannelse. Gruppens hovedbase for rekruttering bevegde seg etter hvert vekk fra universitetene og til de fattige nabolagene i byene og i distriktene. I 1997 hadde store deler av bevegelsen blitt lammet. Minst 20000 av gruppens medlemmer satt i fangenskap i Egypt og flere tusen var blitt drept av sikkerhetsstyrkene. I juli 1997 meglet Al-Gama'a al-Islamiyya og den egyptiske regjeringen frem et ikkevold initiativ. I avtalen de lagde måtte gruppen formelt gi avkall på vold. Året ettere slapp Egypt 2000 medlemmer av den islamske gruppen ut av fengsel som en del av avtalen som de underskrev i 1997. Al-Gama'a al-Islamiyya ga endelig avkall på blodsutgytelse i 2003, og i september 2003 satte Egypt fri endaat de ville inngå en allianse med Al Gama'a al-Islamiyya. Dette gjorde han i en video som ble sluppet på internett. Donato Brambani. Donato Gaspare (Caspar) Brambani (født i Christiania 24. februar 1834, død i Sandvika 17. desember 1906) var forretningsmann. Industrigründer. Brambani etablerte to store kalkfabrikker i Sandvika: Sandvikens Kalkfabrik og Teglværk (1871) og Kampebraatens Kalkfabrik (1874). Tidlig på 1890-tallet oppførte han dessuten en stor kalkovn på Brønnøyas nordøstside. Det er denne siste som ble gjort til kommunesymbol for Bærum. Blant hans øvrige virksomheter i Sandvika kan nevnes Bjørnegaard Teglverk, Løkke Teglverk, Sandvikens Teglstensfabrik, en kjemisk fabrik for desinfeksjonspulver og Sandvikens Blikvarefabrik. Den var til eksport av desinfeksjonspulver han etablerte blikkvarefabrikken. Den kom til å bli den første norske fabrikk som kunne påføre påtrykt dekorasjon på blikkembalasje, og den ble ført videre: Den regnes som starten for det som i dag heter Noblikk-Sannem. Brambani-familien. Caspar var sønn av Donato Gaspare Brambani (1800–1842) fra Germasino ved Comosjøen i Nord-Italia og hustru Johanne Caroline f. Rumi også italiensk og født i Christiania. Det var driftige italienske innvandrere som satte spor etter seg. De drev jernvarehandel. Moren ble tidlig enke og giftet seg igjen med sin handelsassistent Oluf A. Onsum fra Gudbrandsdalen som senere skulle bli kjent som stifter av både Christiania Spigerverk og Kværner Brug. Caspar og broren Carlo fikk god utdannelse med opphold både i Tyskland og England. Broren førte jernvareforretningen videre. Caspar overtok sin stefars forretning med glass, stentøy og galanterivarer. Caspar giftet seg med Elisabeth Sofie Malling i 1859(?) datter av boktrykker Peter Tidemand Malling fra Drammen og hans første hustru. De kom til Sandvika i 1870, kjøpte der et hus ved Sandvikselven der de holdt til i fem måneder hver sommer til 1900. Caspar drev sin virksomhet med kontor i Kristiania – i Sjøgaten 18, og solgte sine produkter der i byen og i utlandet. Kalk- og teglverkene leverte byggematerialer til den store byggevirksomheten som pågikk i Kristiania i disse årene. I 1900 flyttet han ut av sommerhuset ved elven og tok inn i "Villa Bergli" i Anthon Walles vei 34 i Sandvika, der han døde i 1906. Ettermæle. Caspar Brambani etterlater minnet om en driftig gründer med stor omhu for kvaliteten i sin gjerning. Han etablerte trygdeordninger for folkene sine. Han sørget for rennende vann til Sandvika – vann fra Ståvivann. Han var stifter og første formann i Sandvika Vel (Selskabet til Sandvikens Vel), og han arbeidet for å få gatelys i Sandvika. Mot slutten av hundreåret ble han kalt "borgermester" i Sandvika, heter det på folkemunne. Theresia Kiesl. Maria Theresia Kiesl (født 26. oktober 1963 i Sarleinsbach) er en østerriksk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i mellomdistanseløping. Kiesl deltok i VM 1993 der hun ble nummer seks på 1500 meter. Hun deltok også i OL 1996 der hun tok bronse på 1500 meter. Under innendørs-EM 1998 vant hun gull på 1500 meter. Dánjal av Rana. Dánjal av Rana (født 1925) er en tidligere færøysk kontorist og lokalpolitiker. Han jobbet i sine siste yrkesaktive år ved Lønnsutbetalingskontoret ("Lønútgjaldsstovan"). Han var kommunestyremedlem i Tvøroyrar kommuna for Felleslisten 1981–2000, og var borgermester 1985–1992. Dánjal av Rana er bosatt i Trongisvágur, og er far til Jenis av Rana. Baetoidea. Baetoidea er en gruppe (overfamilie) av døgnfluer som trolig omfatter de mest primitive, nålevende døgnfluene. Gruppen omfatter en rekke familier, de fleste av dem er artsfattige og har ganske begrenset utbredelse. Sju av elleve familier har færre enn 10 kjente arter hver. Utseende. Kroppen er fra lys gul-brun, til mørkere brun eller svart på farge og mellom 3 og 14 millimeter lang. Artene i denne gruppen har to haletråder (cerci) som voksne, nymfene har tre haletråder. Hannen har mer eller mindre oppsvulmede fasettøyne. Vingene er vanligvis klare uten særlige fargetegninger, men ofte er de noe gule i framkanten. Framvingene er lange, avrundet, men ikke så spiss som hos enkelte andre familiegrupper. Bakvingene er små eller kan være svært reduserte. Levevis. Nymfene lever vanligvis i rennende vann. Selv om de stort sett holder seg på bunnen, er de raske svømmere. Systematisk Inndeling med norske arter. I Norge er det arter. I 1993 ble det i bladet Insekt-Nytt, publisert en liste, med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening. Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg "døgnfluelarvene". Nomenklaturen følger Puthz. En alternativ, mye brukt inndeling, plasserer familien Baetidae for seg i Baetoidea, eventuelt sammen med den ene arten i Siphlaenigmatidae, og de øvrige gruppene i en overfamilie Siphlonuroidea. Tim Harden. Tim Harden (født 27. januar 1974) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på sprintdistansene. Sammen med Jon Drummond, Mike Marsh og Dennis Mitchell deltok Harden på det amerikanske stafettlaget på 4 x 100 meter som tok sølv i OL 1996 etter Canada. I innendørs-VM 1999 tok Harden sølv på 60 meter etter landsmannen Maurice Greene på tiden 6,43. Han deltok også i utendørs-VM 1999; der ble han femtemann på 100 meter på tiden 10,02. Hans siste store mesterskap ble innendørs-VM 2001 da han ble verdensmester på 60 meter på tiden 6,44. Tim Forsyth. Tim Forsyth (født 17. august 1973 i Mirboo North, Victoria) er en australsk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i høydehopp. Forsyths gjennombrudd kom da han som 18-åring tok bronse i OL 1992 i Barcelona med et hopp på 2,34. Senere samme år tok han sølv i junior-VM med et hopp på 2,31. Han deltok i VM 1993 i Stuttgart og ble nummer ni. Han ble mester i Samveldelekene i 1994, og i VM 1995 ble han nummer åtte etter å ha gått over 2,25. Han deltok også i OL 1996 i Atlanta, men kom bare på sjuende plass etter et hopp på 2,32. Under VM 1997 tok han igjen bronse. I VM 1999 OL ble han utslått i kvalifiseringen. Sunday Bada. Sunday Bada (født 22. juni 1969, død 12. desember 2011 i Lagos) var en nigeriansk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Badas gjennombrudd kom da han tok sølv på 400 meter i innendørs-VM 1993 i Toronto med tiden 45,75. Han kom også til finalen i utendørs-VM samme år – der ble han nummer fem med tiden 45,11. I innendørs-VM 1995 tok han igjen sølv, denne gang på tiden 46,38. Under utendørs-VM 1995 i Göteborg ble han nummer åtte på 400 meter, men han var med på det nigerianske laget som tok bronse på 4 x 400 meter. Badas siste store individuelle meritt kom under innendørs-VM 1997 der han tok gull på 400 meter på tiden 45,51, som var ny afrikansk rekord. Han ble utslått før finalen på 400 meter både i VM 1997 og 1999. Det samme hendte under Sommer-OL 2000 i Sydney, der han imidlertid var med på å ta sølv i stafett. Etter et mislykket VM i 2001 valgte han å avslutte løperkarrieren. Børstekjevedøgnfluer. Børstekjevedøgnfluer (Arthropleidae) er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. Utseende. Disse døgnfluene kjennes lettest på at både nymfene og de voksne har uvanlig brede, flate hoder. De voksne er mørkbrune til svarte, kroppen glinsende. Hodete er bredt, hos hunnen er pannen omtrent så bred som ett fasettøye, med to store punktøyne (ocelli). Fasettøynene står litt på stilk, mest hos hannen. Antennen har et kort og bredt første ledd, resten er tynn og børsteaktig. Beina er middels lange. Forvingene er avlange, glassklare, med tydelige lengdeårer men nesten usynlige tverr-årer. Bakvingene er middels store og ovale. De har to haletråder. Hos nymfene er hodet bredere enn resten av kroppen, med en bred, avrundet «snute». Fasettøynene er utstående og festet på sidene av hodet nær bakkanten. Beina er temmelig lange og kraftige. Trakégjellene er bladformede med tydelige, mørke trakéer. Systematisk Inndeling med norske arter. I Norge er det én art. I 1993 ble det i bladet Insekt-Nytt, publisert en liste, med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening. Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg "døgnfluelarvene". Nomenklaturen følger Puthz Puthz 1978. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Sheena Tosta. Sheena Tosta (født Johnson den 1. oktober 1982 i Camden, New Jersey) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i hekkeløp. Tostas første internasjonale mesterskap var OL 2004 i Athen, der hun ble nummer fire i finalen på 400 meter hekk. Ved samme anledning satte hun sin personlige rekord på 52,95. Hun deltok også i VM 2007 i Osaka, men der ble hun utslått i semifinalen. Hennes fremste meritt kom under OL 2008 i Beijing der hun tok sølvmedaljen på 400 meter hekk etter Jamaicas Melaine Walker. Saul Weigopwa. Saul Weigopwa (født 14. juni 1984 i Adamawa State i Nigeria) er en nigeriansk friidrettsutøver (sprinter). Weigopwa deltok i OL 2004 i Athen, der han ble utslått i semifinalen på 400 meter. Han var også med på det nigerianske stafettlaget på 4 x 400 meter, der han løp sammen med James Godday, Musa Audu og Enefiok Udo-Obong. Laget tok bronsemedaljene på plassen bak USA og Australia. Han deltok også i OL 2008 i Beijing, og måtte nok en gang se seg utslått i semifinalen på 400 meter. 19. etappe av Vuelta a España 2009. Eksterne lenker. 19 Lagtingets finanskomité. Lagtingets finanskomité (færøysk: "Fíggjarnevndin") er den fagkomiteen som behandler finans-, økonomi-, skatte- og avgiftssaker på Lagtinget på Færøyene. I dagens finanskomité inngår også den gamle Skattekomiteen. De fleste partiene på Lagtinget pleier å være representerte i Finanskomiteen, som teller syv medlemmer. Kildevangen. Kildevangen er en av Opplands mest kjente eiendommer og ligger ved porten av Totenåsen med utsikt over Totenbygdene, helt til Synfjellet. Historie. Kildevangen ble bygget i 1978 og var tidligere boligen til Inger Lise Rypdal og Terje Rypdal. I 2001 ble eiendommen omgjort til Kildevangen Behandlingssenter. Geografi. Kildevangen ligger ved inngangen til Totenåsen på Skreia i Østre Toten kommune i Oppland fylke. Kildevangen Behandlingssenter. Kildevangen er i dag et behandlingssenter for mennesker med alkoholproblemer eller andre misbruks- og avhengighetsproblemer som ble etablert i 2001 av klinikkleder Trond Malmedal. Coloburiscidae. Coloburiscidae er en familiegruppe av døgnfluene. Den er en av flere artsfattige familier av døgnfluer som bare finnes på de sørligste kontinentene: Australia, New Zealand og det sørligste Sør-Amerika. Utseende. Nymfene er middelsstore (opptil 20 mm), litt flate. Munndelene, som sitter på undersiden av hodet, er store og tilpasset å filtrere matpartikler fra vannet. Både mandiblene, maxillepalpene og labialpalpene har kammer av lange hår. Antennene er otmrent så lange som hodet er bredt. Beina og trakégjellene er kledt med kraftige pigger som hjelper dem til å holde seg fast i den raske strømmen. Trakégjellene er delt i to deler, den øvre delen er to-fliket, den nedre trådformet. Bakerst har de tre hårete haletråder som er lengre enn bakkroppen. Levevis. Disse døgnfluene lever i kalde, rasktstrømmende bekker, også i stryk, helst med steinbunn. Larvene lever av å filtrere partikler fra vannet. De bruker beina og trakégjellene til å kile seg fast mellom steiner, men kan også svømme godt, med nikkende hodebevegelser. Siden de bruker trakégjellene til å holde seg fast med, kan de ikke vifte med disse for å øke oksygenopptaket, og der er derfor avhengige av svært oksygenrikt vann. Hunnen kan legge opptil 12 000 egg. Utviklingen fra egg til voksent insekt kan ta fra seks måneder til tre år. 20. etappe av Vuelta a España 2009. Eksterne lenker. 20 Tom Lindstrøm. Tom Louis Lindstrøm (født 30. september 1954 i Tønsberg) er en norsk matematiker. Han er professor ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo. Lindstrøm studerte matematikk og fysikk ved universitetet i Oslo og ble "cand. real." i matematikk i 1979. Han ble førsteamanuensis ved universitetet i 1986 og professor i 1993. Fra 2003 har han også vært ansatt ved Senter for matematikk for anvendelser. Han har blant annet skrevet matematikkbøkene i "Kalkulus"-serien. Hovedforskningen hans omhandler matematisk analyse og sannsynlighetsteori. Minnesota Multiphasic Personality Inventory. Minnesota Multiphasic Personality Inventory (MMPI) er en psykologisk test som kartlegger personlighet og psykopatologi. For at testen skal kunne beholde sin kliniske og diagnostiske integritet i anvendt klinisk psykologi publiseres kun generell informasjon om testen. Informasjon om fortolkning av testresultater, skåringsskalaer/-nøkler og spesifikke testledd vil ikke bli omtalt. Bruksområder. MMPI benyttes i klinisk virksomhet av psykologer og leger for å kartlegge menneskers personlighet og psykopatologi. Testen kan også legge føringer for behandlingsforløpet til den enkelte pasient/klient. MMPI bør i hovedsak ikke benyttes som seleksjonstest i forbindelse med for eksempel ansettelser. Historie. MMPI ble utviklet av Starke R. Hathaway og J. Charnley McKinley mellom 1939 og 1943 som en objektiv og diagnostisk test til bruk innenfor psykisk helsevern. Testen sto ferdig omkring 1945. Oppbygging. MMPI baserer seg på selvrapportering av atferd og holdninger i form av en rekke spørsmål som deltakeren selv besvarer. Den som administrerer testen overværer vanligvis gjennomføring av testen, og det er også denne personen som i etterkant bearbeider resultatene, tolker svarene og gir tilbakemelding til deltakeren. MMPI-II. Fra 1989 har den reviderte versjonen av MMPI (MMPI-II) vært tilgjengelig. Dette ble gjennomført for å sikre høyere grad av gyldighet og pålitelighet som følge av at den opprinnelige testen ble lansert på midten av 40-tallet. Den nye testen er nesten identisk med den gamle, men enkelte ledd har blitt skiftet ut på grunn av svak eller manglende relevans i dagens samfunn. Enkelte av leddene inneholdt også ord som i dag ikke finnes i det vanlige ordforrådet, eller disse ordene har en annen betydning enn tidligere. En annen viktig faktor for at man så behovet for en revidert utgave av MMPI var at samfunnet har endret seg i stor grad i form av holdninger, typisk atferd og moral, samt hva som oppfattes som normalt og unormalt. MMPI på norsk. MMPI-versjonen for voksne er oversatt til norsk. Ejército de Liberación Nacional. National Liberation Army (på spansk: Ejército de Liberación Nacional, ELN) er en revolusjonært og marxistisk gerilja-gruppe som har vært i drift i flere regioner i Colombia og ble etablert i 1964. Gruppen ble opprinnelig grunnlagt av kubansk-trente Fabio Vásquez Castaño som sammen med sin bror og andre slektninger som i begynnelsen hadde viktige posisjoner i organisasjonen. ELN-geriljaen er mindre kjent enn den største colombianske opprørsgruppen FARC, og deres medlemstall er anslått til å ligge mellom 3500 til 6000 medlemmer. I motsetning til FARC som har en sterk ortodoks marxistisk bakgrunn, ble ELN, iallfall i begynnelsen, sterkt påvirket av frigjøringsteologien. USAs utenriksdepartement har ført opp ELN som en utenlandsk terroristorganisasjon, angivelig på grunn av sitt beryktede omdømme for å få løsepenger fra kidnappinger og væpnede angrep på Colombias infrastruktur. I april 2004 ble ELN lagt til på EU sin liste over terrororganisasjoner på grunn av deres handlinger og gjentatte brudd på de humanitære lovene. Den 26. mai 2008 skrev ELN et brev til sekretariatet i FARC, og søkte om samarbeid med Colombias største opprørsgruppe slik at de kunne overvinne "de vanskelighetene vi opplever i dagens samfunn i Colombia". Brevet ble offentliggjort på ELN sitt nettsted. Swiss Lady. «Swiss Lady» var Sveits' bidrag i Eurovision Song Contest 1977, som ble fremført på tysk av Pepe Lienhard Band. Melodi og tekst ble skrevet av Peter Reber. Sangen handler ikke, som man kunne tro, om en sveitsisk lady, men om Sveits' nasjonalinstrument alpehornet. Sangen ble fremført som det tolvte bidraget om kvelden 7. mai 1977 etter Israels Ilanit med «Alhava Hi Shir Lishnayim» og før Sveriges Forbes med «Beatles». Da avstemnningen var ferdig, hadde den fått 71 poeng og endte på en sjetteplass blant atten deltakere. Norsk versjon. Gunnar Hordvik har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Swiss Lady». Lagtingets velferdskomité. Lagtingets velferdskomité (færøysk: "Trivnaðarnevndin") er den fagkomiteen som behandler sosial-, helse-, arbeidsmarkeds- og boligsaker på Lagtinget på Færøyene. Dagens velferdskomité ble dannet da Arbeidskomiteen og Sosial- og helsekomiteen ble slått sammen i 1995, og formannen i Sosial- og helsekomiteen, Kristian Magnussen, ble den første formannen i Velferdskomiteen. Komiteen har syv medlemmer. Next. Next er en amerikansk actionthriller og sciencefictionfilm fra 2007. Den er regissert av Lee Tamahori og er basert på science-fiction novellen "The Golden Man" av Philip K. Dick. Hovedrollene spilles av Nicolas Cage, Julianne Moore og Jessica Biel. Filmen kom ut 27. april 2007. Gullbarbe. Gullbarbe er en art i karpefamilien. Det er en liten fisk som lever i ferskvann, nærmere bestemt Den røde elv sørøst i Kina. Den blir opptil 8 cm lang. André Sainte-Laguë. André Sainte-Laguë (født 20. april 1882 i Saint-Marin-Curton i Aquitaine i Frankrike, 18. januar 1950) var en fransk matematiker og en pioner innen matematisk grafteori. Hans forskning vedrørende partibaserte forholdstallsvalg (publisert i 1910) førte til at ett av mandatfordelingssystemene ble oppkalt etter ham (Sainte-Laguës metode). Også Sainte-Laguë-indeksen for målingen av proporsjonaliteten av et valgresultat ble oppkalt etter ham. Han er også kjent for en beregning som skulle bevise matematisk at humler ikke skulle kunne fly, presentert i innledningen til 'Le Vol des Insectes' (Hermann og Cle, Paris, 1934) av entomologen August Magnan. Denne kalkulasjonen var basert på en saammenligning mellom et fly og en humle, og la til grunn at humlens vinger var glatte og flate. Han, og andre, korrigerte raskt for denne feilaktige forutsetningen, men han huskes likevel som den vitenskapsmann som «beviste» at humlen ikke kan flyve. Francisco José Martínez. Francisco José Martínez, Euskal Bizikleta 2008. Francisco José Martínez Pérez (født 14. mai 1983 i Churriana de la Vega) er en spansk syklist. Francisco José Martínez startet sin karriere i 2005 i det spanske kontinentallaget Andalucía-Paul Versan (i dag kjent som det profesjonelle kontinentallaget Andalucía-Cajasur). I sitt andre år i laget oppnådde han i endagsrittet Clasica a los Puertos en sjette plass. I sesongen 2007 ble han nummer 10 på en etappe i Volta ao Alentejo og ble blant annet nummer to i spurtkonkurransen i Catalonia rundt. I Catalonia rundt 2008 ble han nummer 3 i klatrekonkurransen. Pervomajskoje. Beliggenhet for Kivinebb kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Pervomajskoje (russ.: Первомайское, svensk: "Kivinebb", finsk: "Kivennapa") er et tettsted i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Pervomajskoje" ble tildelt i 1948. Antall innbyggere i Pervomajskoje var i 2002. Før 1944 var Kivinebb en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen lå langs Finlands daværende grense mot Russland. Antall innbyggere i kommunen var i 1939. Kivinebb ble første gang nevnt i historiske kilder i 1445. Forfatterinnen Edith Södergran (1892–1923) bodde i Raivola i Kivinebb kommune. "Lintula ortodokse nonnekloster" lå i Kivinebb. Det ble 1944 overflyttet til Heinävesi i Södra Savolax. Falilat Ogunkoya. Falilat Ogunkoya (født 12. mai 1968) er en nigeriansk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Ogunkoya var i finalen på 400 meter i VM 1995 i Göteborg der hun ble nummer seks. Sitt beste løp gjorde hun i OL 1996, da hun ble nummer tre etter Marie-José Perec og Cathy Freeman. I 1999 tok hun sølv i innendørs-VM i Maebashi etter Tysklands Grit Breuer. Utendørs samme år ble hun nummer fire i VM i Sevilla på tiden 50,03. Hennes siste store mesterskapsfinale var under OL 2000 der hun ble nummer sju med 50,12. Oludamola Osayomi. Oludamola Osayomi (født 26. juni 1986 i Osun State i Nigeria) er en nigeriansk friidrettsutøver som konkurrerer på 100 meter. Osayomi deltok under OL 2004 der hun var med i finalen på 4 x 100 meter, men laget havnet nede på sjuende plass. Samme plassering ble det i stafetten under VM 2005. Osayomi kom til finalen på 100 meter under VM 2007, men endte sist på tiden 11,26. Under OL 2008 løp hun på det nigerianske stafettlaget på 4 x 100 meter, sammen med Ene Franca Idoko, Halimat Ismaila og Gloria Kemasuode. De tok bronsemedaljene etter Russland og Belgia. I det samme mesterskapet deltok hun også på 100 meter, der hun ble utslått i semifinalen. Deji Aliu. Deji Aliu (født 22. november 1975) er en nigeriansk friidrettsutøver (sprinter). Blant hans individuelle meritter er et gull på 100 meter under det afrikanske mesterskapet i 2003, en fjerdeplass på samme distanse under Samveldelekene 2002, og en femteplass i VM 2003 i Paris. Innendørs har han to VM-finaleplasser: en femteplass i Maebashi 1999 og en åttendeplass fra Birmingham 2003. Har har også den afrikanske rekorden på 50 meter. Under OL 2004 i Athen tok Ailu bronse sammen med Olusoji Fasuba, Uchenna Emedolu og Aaron Egbele på 4  × 100 meter. Under VM i Sevilla 1999 deltok han også på stafettlaget som løp inn til tredje plass, men laget ble senere diskvalifisert fordi Innocent Asonze ble tatt for doping. Uchenna Emedolu. Uchenna Emedolu (født 17. september 1976 i Anambra State i Nigeria) er en nigeriansk friidrettsutøver (sprinter). Emedolu deltok i OL 2000 i Sydney, der han ble utslått i forsøkene på 200 meter. Han deltok også i VM 2001, der han ble utslått i semifinalen på både 100 meter og 200 meter. Under Samveldelekene 2002 tok han sølv på 100 meter på tiden 10,11. Han var også i finalen på både 100 og 200 meter i VM 2003 og ble nummer seks på 100 meter og nummer åtte på 200 meter. Under OL 2004 i Athen tok han bronse 4 x 100 meter stafett. Individuelt ble han utslått i finalen på 100 meter. Undet det afrikanske mesterskapet 2006 vant han gull på 200 meter og sølv på 100 meter. OL 2008 i Beijing ble imidlertid en skuffelse, han ble slått ut allerede i forsøkene på 100 meter. James Godday. James Godday (født 9. januar 1984 i Kaduna) er en nigeriansk friidrettsutøver (sprinter). Godday deltok i OL 2004 der han var med på laget som tok bronse på 4 x 100 meter stafett sammen med Musa Audu, Saul Weigopwa og Enefiok Udo-Obong. Han deltok også i VM 2005 i Helsingfors, men ble utslått i semifinalen på 400 meter. Da han deltok i OL 2008 ble han nummer seks i sin semifinale på 400 meter og gikk ikke videre til finalen. Musa Audu. Musa Audu (født 18. juni 1980) er en nigeriansk friidrettsutøver (sprinter). Audu har ingen individuelle meritter fra noe internasjonalt mesterskap. Derimot deltok han på 4 x 400 meter stafett sammen med James Godday, Enefiok Udo-Obong og Saul Weigopwa under OL 2004 i Athen, der Nigerial tok tok bronse på plassen bak lagene fra USA og Australia. Impilakhti. Beliggenhet for Impilahti kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Impilakhti (russ.: Импилахти, finsk: "Impilahti", eldre svensk: "Impilax") er et tettsted i Pitkjaranta (finsk: Pitkäranta) rajon i russisk Karelia. Før 1944 var Impilahti en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen lå ved nordenden av innsjøen Ladoga. I 1939 var antall innbyggere. I Impilahti lå den finskspråklige "Östra Karelens folkhögskola". I tettstedet Pitkäranta ble rike kobber- og sølvforekomster utnyttet av "Pitkäranta bergverk". Susanthika Jayasinghe. Susanthika Jayasinghe (født 17. desember 1975 i Atnawala på Sri Lanka) er en srilankisk friidrettsutøver (sprinter). Jayasinghe vokste opp i en fattig familie seks mil nord for hovedstaden Colombo. Etter å ha tatt VM-sølv i 1997 flyttet hun til USA for å trene der. Under OL 2000 i Sydney tok Jayasinghe Sri Lankas første OL-medalje siden 1948 da hun tok bronse på 200 meter bak Marion Jones og Pauline Davis-Thompson. Førstnevnte er senere blitt diskvalifisert for doping. 9. desember 2009 besluttet IOK at Pauline Davis-Thompson var gullmedaljenvinnere og sølv til Jayasinghe på 200 meter for damer under sommer-OL 2000 i Sydney. Mahiedine Mekhissi-Benabbad. Mahiedine Mekhissi-Benabbad (født 15. mars 1985 i Reims, Frankrike) er en fransk friidrettsutøver med algirsk bakgrunn som konkurrerer i hinderløp. Mekhissi-Benabbad deltok i junior-VM 2004 og ble nummer 10 på 3000 meter hinder. Hans første verdensmesterskap som senior var VM 2007 i Osaka der han kom på sjette plass. Under OL 2008 satte han ny personlig rekord i finalen da han løp på 8.10,49. Tiden holdt til en overraskende sølvmedalje, og han var bare bare 15 hundredeler etter gullvinneren Brimin Kipruto. Tjongsfjord. Tjongsfjord er en bygd i Rødøy kommune i Helgeland, Nordland, med omkring 300 innbyggere. Stedet har vært bebodd siden steinalderen. Bygda har en egen skole, barnehage en gjestegård. Tjongsfjorden kirke ble bygd i 1962. Tjongsfjord idrettslag ble grunnlagt 4. oktober 1964. NM i fotball for kvinner 2001. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2001 er en norsk fotballturnering. Det var det 24. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Ørn ble norgesmestre etter å ha slått Asker i en jevn finale som ble spilt lørdag 3. november på Ullevaal Stadion i Oslo. Trondheims-Ørn kom til finalen ved å slå Medkila, Fortuna, Kolbotn og Arna-Bjørnar. Asker kom til finalen ved å slå Bækkelaget, Fossum (Skien), Klepp og Team Strømmen. 1. runde. De fleste kampene ble spilt Onsdag 2. mai 1=Mandag 30. april. 2=Torsdag 3. mai. 2. runde. 3 Denne og de resterende kampene (minus Bækkelaget – Asker) ble spilt torsdag 24. mai 4 Tirsdag 29. mai 3. runde. 5= Tirsdag 24. juli 4. runde/Kvartfinale. Tirsdag 14. august Eksterne lenker. Fotball Friidrett under Sommer-OL 2000 – Tikamp herrer. Øvelsen Tikamp ved Sommer-OL 2000 fant sted ved Stadium Australia i Sydney, Australia den 27. og 28. september Trond Høiby representerte Norge, men fullførte ikke. Etter første dag av konkurransen, ledet Chris Huffins med åtte poeng foran Dean Macey. Erki Nool og Tom Pappas fulgte på de neste plassene. Den neste dagen falt Nool til femteplass etter 110 meter hekk, men klatret igjen etter den kontroversielle diskos-konkurransen. Etter å ha begynt med to ugyldige kast, ble også det tredje og siste kastet til Nool opprinnelig kjent ugyldig, noe som hadde ført til han hadde fått 0 poeng og falt ut av den ledende gruppen. Men Nool fikk omgjort beslutningen og fikk målt kastet til 43,66 meter, som gjorde at han klatret en plass. Den britiske delegasjonen protesterte, men til ingen nytte. Etter Nools sterke resultat i spyd var Huffins sin ledelse bare 14 poeng før 1500 meteren. Da dette var den svakeste øvelsen til Huffins syntes han å være ute av medaljekampen, men han klarte å senke sin personalige rekord med tolv sekunder og tok bronsemedaljen. Regjerende verdensmester og verdensrekordholder Tomáš Dvořák kjempet med et kneproblem gjennom hele konkurransen og fullførte på en skuffende sjette plass. Medaljevinnere. Šebrle satte verdensrekord i 2001 og vant gullmedaljen ved Sommer-OL i 2004 med ny olympisk rekord. Huffins la opp sin internasjonale friidrettskarriere etter sesongen. Eksterne lenker. Tikamp Elin Ulfsdotter Snakenborg. Elin Ulfsdotter Snakenborg, markise av Northampton, i England kjent som Helena (ca 1549 – 10. april 1635) var en svenskfødt adelskvinne, hoffdame for Elisabeth I av England, og titulert "Marchioness of Northampton" ("markise" = en markis hustru). Familie og slekt. Hun ble født i Sverige som Elin Ulfsdotter av Fyllingarum i provinsen Östergötland i enten 1548 eller 1549 som en yngre datter av Ulf Henriksson, herre av Fyllingarum (død ca 1565), rikdagsmann, og hans hustru Agneta Knutsdotter, arving av Norrnes. Hennes far støttet Gustav I av Sverige, bedre kjent som Gustav Vasa, Sveriges konge. I nedtegnelser ble Elin nevnt som en vakker kvinne med store brune øyne, rødlig hår og med lys hud. Hun ble beskrevet som selvstendig og egenrådig. Elin hadde to brødre og tre søstre som overlevde barndommen og hadde deretter egne barn. Elin ble døpt og gitt navn etter sin bestemor på farsiden, Elin Ulfsdatter av den norske slekten Sudrheim, og hennes bestefars bestemor på farsiden, en annen Elin Snakenborg. Navnet Snakenborg var tatt fra Elins bestefars bestemor på farsiden, den nevnte Elin Henriksdotter Snakenborg. Disses forfedre på farsiden var opprinnelig fra Mecklenburg. Det synes som om Elins mor var en etterkommer av Agnes Håkonsdatter, en datter utenfor ekteskap av norske kong Håkon V Magnusson, som ble gift med lendmannen Havtore Jonsson til Sudrheim og Borregård. Motstridende til diverse krav presentert i en del slektsforskning har det ikke vært mulig å bevise at Elins slekt også omfatter middelalderens norrøne jarler på Orkneyøyene, og hun synes heller ikke å slekte på en søster av den hellige Birgitta av Vadstena. Reise til England. Elin var en av seks unge svenske adelskvinner som ble hoffdamer i følge til Cecilia Vasa, den nesteldste datteren av kong Gustav Vasa og dronning Margareta. Høsten 1564 reiste de fra Sverige med skip til England på invitasjon fra dronning Elisabeth I av Sverige. Det ryktes at Elin var på reisen for å forhandle et ekteskap mellom hennes halvbror kong Erik XIV av Sverige og den engelske dronningen. Ettersom Danmark-Norge var fiendtlig til Sverige på denne tiden ble reisefølget tvunget til en større omveg over land. De reiste gjennom Finland, Livland, Polen og Tyskland før de til slutt nådde fram til havnebyen Calais. Reisefølget hadde blitt plaget med dårlig vær og den siste strekningen av sjøsyke. Hele reisen tok bortimot et år før de nådde fram den 8. september 1665 ved Dover. Cecilia Vasa var i niende måned av sin graviditet. Velkomsten ved Dover var ledet av sir William Parr, 1. marki av Northampton (1513–1571), den eneste overlevende sønnen av sir Thomas Parr av Kendal Castle, og bror av Katarina Parr. Markise av Northampton. I London bosatte de seg i Bedford House. Ved deres ankomst ble de mottatt av mange prominente medlemmer av den engelske adelen, blant dronning Elisabeth selv. Elin Ulfsdotter trakk til seg oppmerksomheten til den eldre marki av Northampton som snart begynte å kurtisere seg hos henne. Han øste mange kostbare gaver over henne som klær og juveler, og (i henhold til rapporter) «ved å være en imponerende og romantisk unge pike ble Helena overveldet av den erfarne, eldre mannen». Andre bedømmelser har pekt på at Elin, eller Helena, synes å ha forstått fordelene av en rik og eldre ektemann og muligheten av rik enkestand i nær framtid. Hennes brev til sin svenske familie snakket om frierens rikdom, høy sosial rang, posisjon ved hoffet og prestisje, men ingenting om hans alder eller personlige karakter. Etter hva det fortelles var prinsesse Cecilia et ødeland som skaffet seg stor gjeld på grunn av hennes utsvevende livsstil. I april 1566 forlot hun England i et forsøk på å unngå sine kreditorer. I mellomtiden skal tilsynelatende Elisabeth ha dannet et vennskap med Elin til tross for deres aldersforskjell. Prinsesse Cecilia ønsket å ta Elin med seg, men den unge damen trivdes i England og hadde fanget inn en rik marki var ikke interessert i å følge med. Hennes ønske om å bli ble innvilget av dronning Elisabeth som etter sigende var knyttet til familien Parr. Markiens søster Katarina Parr, den siste dronninggemal av kong Henrik VIII av England, hadde vært Elisabeths stemor og fostret henne i hennes ungdom. Lord Northampton håpet på å gifte seg med Elin, men ble forhindret fra dette ettersom hans første hustru, om enn skilt, Anne Bourchier, 7. baronesse Bourchier, levde fortsatt. De hadde blitt skilt i 1552, men den engelske kirke anerkjente ikke påfølgende ekteskap av skilte personer før den tidligere partneren var død. Hoffdame. Dronning Elisabeth ble glad i den unge Helena og utpekte henne som hoffdame ved sitt hoff ("Maid of Honour") fra en gang rundt 1567, før hun ble forfremmet til gentlewoman ved det kongelige private kammer ("royal privy chamber"). Helena ble en av dronningens mest intime støtte og kontrollerte tilgangen til dronningen. I denne posisjonen fikk hun mange privilegier, blant annet sine egne rom ved Hampton Court Palace, tjenere, og en hest. Hun var imidlertid ikke et betalt medlem av dronningens indre gemakker, og det er ikke kjent hvor ofte hun var tilstede ved det kongelige hoff. Da Anne Bourchier døde den 28. januar 1571 var Northampton og Helena endelig i stand til gifte seg. Bryllupet fant sted i mai 1571 i Elisabeths nærvær i dronningens kammer i Whitehall Palace med all den prakt som fulgte med. Bruden var 22 år og brudgommen 57 år. Paret synes lykkelige sammen og de delte deres tid mellom deres hus i Guildford i Surrey, og ved Stanstead Hall i Essex. Ekteskapet kom derimot til en brå slutt noen måneder senere da markien døde den 28. oktober 1571. Det var ingen barn. Som enke mottok Helena en betydelig enkes boslodd. I henhold til engelsk skikk, som enke hvis tittel har blitt utslettet, hadde hun selv tittelen "marchioness" – markise resten av livet. Helena synes også ha vært kjent som «Den gode lady markise» («Good Lady Marquess»). Andre ekteskap. Ganske kort tid etter fikk Helena en ny beundrer, Thomas Gorges av Langford, en tremenning av den avdøde Anne Boleyn, mor til dronningen, og av adelig familie og som nedstammet fra den første hertug Howard av Norfolk. Dronningen var i begynnelsen positiv til Thomas’ frieri, men endret seg og nektet å gi sin tilslutning for ekteskap, kanskje et resultat av hennes notorisk seksuelle sjalusi overfor for sine hoffdamer eller ettersom hun hadde sterke syn på ulike ekteskap: Helena var markise og ved ekteskap dronnings familie. Gorges var enn kunne en "gentleman" – herre. Han var tilskrevet som en ærlig og bestikkelig, noe som førte til at han ble betrodd flere oppdrag på vegne av dronningen. Thomas Gorges og Helena giftet seg i all hemmelighet en gang i 1576. Da dronning fikk høre om deres fordekte handling ble Helena forvist fra hoffet, og Thomas ble arrestert og sendt til Tower of London for en kort periode. Imidlertid ble Helena senere igjen reinstallert ved hoffet, muligens ved hjelp av hennes innflytelsesrike venn, lord chamberlain Thomas Radclyffe, 3. jarl av Sussex. Snart vant hun også dronningens gunst. Helena og Thomas fikk åtte (overlevende) barn. Parets første barn ble født i juni 1578 og ble gitt navnet Elizabeth (1578–1659) etter dronningen som sto som gudmor- Deres første sønn, Francis Gorges (død i eller før 1599), ble sannsynligvis født i 1579, og etter sigende navngitt etter en nær venn, sir Francis Drake. De fikk ytterligere to døtre, Frances Gorges (1580–1649) og Bridget Gorges (1584-ca 1634), og fire sønner, alle ble gjort til riddere: Edward Gorges, første baron Gorges av Dundalk (født 1582/3, død i eller før 1652), Theobald Gorges (1583–1647), Robert Gorges (1588–1648), og Thomas Gorges (født 1589, død etter 1624). Aktet av dronningen. Paret hadde deres byhus ved Whitefriars. Helena overtalte ektemannen til ombygge eiendommen ved Longford i Wiltshire. Våningen hadde blitt ødelagt av brann da han skaffet seg det og en erstatning ble fullført til store utgiftet ved 1591 under den endelige ledelse av John Thorpe. Longford Castle var modellen for «Castle of Amphialeus» i sir Philip Sidneys dikt "Arcadia". Thomas Gorges av Langford ble gjort til ridder i 1586. Dronning Elisabeth ga Helena gods i Huntingdonshire og Wiltshire. Hun var fortsatt høyt ansett av dronningen og fungerte ofte som hennes stedfortreder ved dåpen av distingvert adelens barn, særlig ved slutten av dronningens regime da hennes helse ble skrøpeligere. Det har blitt rapportert at Helena ikke deltok i hoffintrigene og var isteden hengiven til sin egen familie. I 1582 ble Thomas sendt som engelsk sendebud til Sverige og møtte da medlemmer av Helenas familie. Helena fortsatte brevskrivingen med sine slektninger i Sverige, også hertug Karl av Södermanland, sin venn fra barndommen, den senere kong Karl IX av Sverige. I 1584 ga dronningen eiendommen ved Sheen til Helena og Thomas på livstid. Det var et tidligere kloster som lå rett nord for dronningens hovedresidens, Richmond Palace i nærheten av City of London. Det betydde at Thomas og Helena var i stand til leve sammen med deres barn samtidig som de tjenestegjorde ved hoffet. Under ny monark. Dronning Elisabeth døde i mars 1603. Markise Helena var den fremste sørgende i likfølget i den kongelige begravelsesprosesjon som senior adelsdame ettersom Arbella Stuart nektet å ta denne rollen og kong Jakob hadde ennå ikke kommet til London. I begravelsesprosesjon gikk hun først støttet av finansminsteren og høyadmiralen. Dette er nevnt som et høydepunkt i hennes karriere. I juli 1603 deltok Thomas og Helena i kroningen av en ny monark, Jakob I av England og hans hustru, Anna av Danmark. Kort tid etter flyttet de til Langford for komme seg vekk fra pesten som herjet i London. Den nye monarken betydde at Helena ble degradert fra dronningens indre gemakker, men begge tjente tidvis det nye hoffet og i andre kongelige tjenester. Helena meglet kongens forbindelser med Sverige; eksempelvis det svenske forsøket på å få prinsesse Elizabeth, kongens eldste datter, som brud for den svenske arvingen Gustav II Adolf av Sverige, sønn av Karl IX av Sverige. Hele prosjektet ble blokkert av den danskfødte dronningen. Sir Thomas Gorges døde den 30. mars 1610 i en alder av 74 år, etter at markise Helena i økende grad hadde trukket seg tilbake fra offentlig liv. Hun er rapportert blitt en hengiven medlem av Den engelske kirke. Det meste av tiden bodde hun ved hennes hus i Sheen i nærheten av hoffet, men mot slutten trakk hun seg tilbake til Redlynch i Somerset, godset til hennes sønn sir Robert Gorges. Brev viser at Helena hadde nær kontakt med sine barn og barnebarn. Markise Helenas siste bevarte brev, datert 8. september 1634, til hennes sønnesønn, er signert med åpenbar skjelvende hånd, naturlig nok. Helena døde 86 år gammel den 10. april 1635 ved Redlynch, og ble gravlagt den 14. mai i Salisburykatedralen. Etter sigende hadde hun ikke mindre en 92 direkte etterkommere da hun døde. Eksterne lenker. Northampton, Helena, markise av Tohalet smådøgnflue. Tohalet smådøgnflue ("Baetis lapponicus") er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Voksne (imago). Kroppen er 5-7 millimeter lang og har en grålig eller litt kremfarget oliven farge. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Bakvingen er liten, mye mindre enn framvingen, den er fint oval på form. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 5-7 millimeter lang. Den har tre haletråder, som er kortere enn kroppen. Den miderste redusert og lite synlig, herav kommer navnet "tohalet...". Haletrådene har ikke mørke smale ringer. De to ytre haletrådene har bare små korte hår på innsiden. Beinas kloledd har små fine hår på hver klospiss. Det er sju par små bladformede gjeller bokover på siden av bakkroppen. Levevis. Tohalet smådøgnflue finnes i små bekker og større elver med rennende vann. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 1 år. Tohalet smådøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne flyr fra mai til september. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Friedrich de la Motte Fouqué. Friedrich de la Motte Fouqué Friedrich de la Motte Fouqué (pseudonymer «Pellegrin» og «A.L.T. Frank»; født 12. februar 1777 i Brandenburg an der Havel, død 23. januar 1843 i Berlin) var en tysk forfatter innenfor romantikken. Friedrich Heinrich Karl Freiherr de la Motte Fouqué stammet fra en gammel fransk adelig hugenottfamilie. Etter en kort militær karriere i den prøyssiske arme – han deltok i rhinfelttoget i 1794 – egnet han stort sett resten av livet til litterær virksomhet. Han er fremfor alt kjent for romanen "Undine" (Berlin 1811), en fortelling delvis i eventyrform med fantastiske elementer. Romanen inspirerte E.T.A. Hoffmann til å produsere en opera og den franske komponisten Maurice Ravel til å skrive pianostykket "Gaspard de la nuit" i 1906. "Sigurd der Schlangentödter, ein Heldenspiel in sechs Abentheuren" (1808), var den første moderne tyske dramatiseringen av Nibelung-legenden som kombinerte islandske kilder som Volsungesagaen og det tyske Nibelungenlied. Dette skuespillet og de to påfølgende, "Sigurds Rache" (1809) og "Aslauga" (1810) ble i 1810 utgitt samlet under tittelen "Der Held des Nordens". Trilogien påvirket senere versjoner av historien, slik som Friedrich Hebbels "Nibelungen" og Richard Wagners "Der Ring des Nibelungen". I Fouqués bøker fløt elementer fra de nordeuropeiske heltesagaene og middelalderens franske ridderfortellinger sammen til en fantastisk verden. Guløyet smådøgnflue. Guløyet smådøgnflue ("Baetis fuscatus") er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Voksne (imago). Kroppen er 5-7 millimeter lang. Kroppen er lys oliven eller litt brunlig olivenfarget. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Bakvingen er liten, mye mindre enn framvingen, den er fint oval på form. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 5-7 millimeter lang. Den har tre haletråder, som er kortere enn kroppen, og den miderste er litt kortere en de to på siden. De har et tydelig mørkt bånd. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Beinas kloledd har ikke små fine hår på hver klospiss. Bakkroppen har små lyse flekker, det femte, niende og tiende bakkroppsleddet er blekere enn de andre. Det er sju par små bladformede gjeller bokover på siden av bakkroppen. Den er svær lik hvitflekket smådøgnflue ("Baetis scambus"), men kan skilles fra denne på labialpalpens ytre (tredje) ledd. Det er ikke kortere, men omtrent like langt som det miderste (andre) leddet. Levevis. Guløyet smådøgnflue finnes i små bekker og større elver med rennende vann. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 1 år. Guløyet smådøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Hvitflekket smådøgnflue. Hvitflekket smådøgnflue ("Baetis scambus") er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Voksne (imago). Kroppen er 5-7 millimeter lang. Kroppen er lys oliven eller litt brunlig olivenfarget. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Bakvingen er liten, mye mindre enn framvingen, den er fint oval på form. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 5-7 millimeter lang. Den har tre haletråder, som er kortere enn kroppen, og den miderste er litt kortere en de to på siden. De har et tydelig mørkt bånd. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Beinas kloledd har ikke små fine hår på hver klospiss. Bakkroppen har små lyse flekker, det femte, niende og tiende bakkroppsleddet er blekere enn de andre. Det er sju par små bladformede gjeller bokover på siden av bakkroppen. Den er svær lik guløyet smådøgnflue ("Baetis fuscatus"), men kan skilles fra denne på labialpalpens ytre (tredje) ledd. Det er kortere enn det miderste (andre) leddet. Levevis. Hvitflekket smådøgnflue finnes i små bekker og større elver med rennende vann. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 1 år. Hvitflekket smådøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Breivika Tekniske Fagskole. Breivika Tekniske Fagskole er er en fylkeskommunal, teknisk fagskole i Troms lokalisert i Tromsø. Fagskolen er samlokalisert med Breivika videregående skole, men i praksis er denne utdanninga definert som en selvstendig enhet med egen avdelingsleder. Historie. Breivika tekniske fagskole ble etablert i 1972, med en avdeling for elektronikk og en avdeling for anlegg og husbygging. Skolen drev betonglab for Tromsødistriktet i mange år. Høsten 2001 gikk skolen over til nettbasert undervisning med samlinger på skolen. Det var en av de første skolene som begynte med nettbasert undervisning. Første nettbaserte undervisningsplattform var Imentor som var utviklet av Opus Troms som ble byttet ut med it's Learning høsten 2007. Skolen i dag. Staben består av avdelingsleder, sekretær, tekniker og 14 lærere. Skolen og utdanningen er godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Skolen er medlem i NUTF (Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning). NUTF er en interesseorganisajon for tekniske fagskoler. Odines syndrom. Odines syndrom, eller kongenitalt sentralt alveolært hypoventilationssyndrom, er en sjelden sykdom som innebærer at det autonome nervesystemet ikke sørger for et automatisk åndedrett, noe som gjør det svært farlig når pasienten sovner. Pasienter med denne sykdommen er derfor avhengige av respirator under søvnen. Innsjøsmådøgnflue. Innsjø smådøgnflue ("Baetis macani") er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Voksne (imago). Kroppen er 5-8 millimeter lang. Kroppen er olivengrønn. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Bakvingen er liten, mye mindre enn framvingen, den er fint oval på form. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 6-8 millimeter lang. Den har tre haletråder, som er kortere enn kroppen, og den miderste er litt kortere en de to på siden. Haletrådene har ikke noe mørkt bånd. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Beinas kloledd har ikke små fine hår på hver klospiss. Låret (femur) er besatt av små svarte pigger (krever god forstørrelse for å se). Bakkroppen har mer uskarpe tegninger. Det er sju par små bladformede gjeller bokover på siden av bakkroppen, de er tre til fire ganger så lange som de er brede. Levevis. Innsjø smådøgnflue finnes i små bekker og større elver med rennende vann. Den er den eneste norske arten i slekten "Baetis" som også lever i innsjøer. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 1 år. Innsjø smådøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. 21 Guns (sang). 21 Guns er den andre singelen fra albumet 21st Century Breakdown, som er det åttende studioalbumet til det amerikanske punkrock-bandet Green Day. Låta ble lagt ut for digital nedlastning 25. mai 2009, og kom i salg som CD-singel i USA 14. juni 2009. 21 Guns er også å finne på soundtracket til sammen med bl.a. Linkin Park-låta New Divide. Musikkvideoen. Musikkvideoen til 21 Guns ble regissert av Marc Webb og filmet i Los Angeles 6. juni 2009, og hadde premiere på MySpace 22. juni 2009. Dette er for øvrig den tredje musikkvideoen til Green Day hvor Jason White medvirker. De to andre er Wake me up when September ends og Working Class Hero. Under MTV Video Music Awards, 14. september 2009, stakk 21 Guns av med alle prisene den var nominert for; "Best Rock Video", "Best Direction in a Video" og "Best Cinematography in a Video". Sydlig smådøgnflue. Sydlig smådøgnflue ("Baetis vernus") er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Voksne (imago). Kroppen er 5-8 millimeter lang. Kroppen er lys oliven eller olivengrønn. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Bakvingen er liten, mye mindre enn framvingen, den er fint oval på form. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 5-8 millimeter lang. Den har tre haletråder, som er kortere enn kroppen, og den miderste er litt kortere en de to på siden. Haletrådene har ikke noe mørkt bånd. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Beinas kloledd har ikke små fine hår på hver klospiss. Låret (femur) er besatt av små svarte pigger (krever god forstørrelse for å se). Bakkroppen har mer uskarpe tegninger. Det er sju par små bladformede gjeller bokover på siden av bakkroppen. Labialpalpen (underleppen) har en "lobus" formet utvekst, slik at labialpalpen ligner litt på en vott. Den er svært lik fjellsmådøgnflue ("Baetis subalpinus"), men kan skilles fra denne på pannen (frons) som er trekantet (triangulær) i bakre del, samt på at den har en sydlig utbredelse i Norge. Levevis. Sydlig smådøgnflue finnes i små bekker og større elver med rennende vann. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 1 år. Sydlig smådøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Fjellsmådøgnflue. Fjellsmådøgnflue ("Baetis subalpinus") er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Voksne (imago). Kroppen er 5-7 millimeter lang. Kroppen er kremfarget oliven eller mer gråoliven. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Bakvingen er liten, mye mindre enn framvingen, den er fint oval på form. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 5-7 millimeter lang. Den har tre haletråder, som er kortere enn kroppen, og den miderste er litt kortere en de to på siden. Haletrådene har ikke noe mørkt bånd. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Beinas kloledd har ikke små fine hår på hver klospiss. Låret (femur) er besatt av små svarte pigger (krever god forstørrelse for å se). Bakkroppen har mer uskarpe tegninger. Det er sju par små bladformede gjeller bokover på siden av bakkroppen. Labialpalpen (underleppen) har en "lobus" formet utvekst, slik at labialpalpen ligner litt på en vott. Den er svært lik sydlig smådøgnflue ("Baetis vernus"), men kan skilles fra denne på pannen (frons) som er bred og rund, ikke trekantet (triangulær) i bakre del, samt på at sydlig smådøgnflue bare har en sydlig utbredelse i Norge. Levevis. Fjellsmådøgnflue finnes i små bekker og større elver med rennende vann. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 1 år. Fjellsmådøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Sandsmådøgnflue. Sandsmådøgnflue ("Baetis muticus") er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Voksne (imago). Kroppen er 5-7 millimeter lang. Kroppen er gråsvart farget. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Bakvingen er liten, mye mindre enn framvingen, den er fint oval på form. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 5-7 millimeter lang. Den har tre haletråder, som er kortere enn kroppen, og den miderste er litt kortere en de to på siden. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Beinas kloledd har ikke små fine hår på hver klospiss. Det er sju par små bladformede gjeller bokover på siden av bakkroppen. Den høyre overkjeven (mandibel) har to kraftige hår (krever god forstørrelse). Pannen (frons) er smalt v-formet i bakkant. Levevis. Sandsmådøgnflue finnes i små bekker og større elver med rennende vann. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 1 år. Sandsmådøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Sortvinget smådøgnflue. Sortvinget smådøgnflue ("Baetis niger") er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Voksne (imago). Kroppen er 5-7 millimeter lang. Kroppen er gråsvart farget. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Bakvingen er liten, mye mindre enn framvingen, den er fint oval på form. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 5-8 millimeter lang. Den har tre haletråder, som er kortere enn kroppen, og den miderste er litt kortere en de to på siden. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Beinas kloledd har ikke små fine hår på hver klospiss. Det er seks par små bladformede gjeller bokover på siden av bakkroppen, den bakerste er mye mer oval enn de andre. Pannen (frons) er smalt v-formet i bakkant. Alle antennens ledd har en kombinasjon av fine korte børster og små skjell (krever god forstørrelse). Tungen (glossa) har flere små hår (mer enn fem) på overflaten, nær enden. Levevis. Sortvinget smådøgnflue finnes i små bekker og større elver med rennende vann. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 1 år. Sortvinget smådøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Seksgjellet smådøgnflue. Seksgjellet smådøgnflue ("Baetis digitatus") er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Voksne (imago). Kroppen er 5-8 millimeter lang. Kroppen er gråsvart farget. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Bakvingen er liten, mye mindre enn framvingen, den er fint oval på form. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 5-8 millimeter lang. Den har tre haletråder, som er kortere enn kroppen, og den miderste er litt kortere en de to på siden. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Beinas kloledd har ikke små fine hår på hver klospiss. Det er seks par små bladformede gjeller bokover på siden av bakkroppen, den bakerste har en konkav innerkant (ikke ovalt rund). Pannen (frons) er smalt v-formet i bakkant. Alle antennens ledd har fine korte børster, men ikke i kombinasjon med små skjell (krever god forstørrelse). Tungen (glossa) har bare to til fire hår på overflaten, nær enden. Levevis. Seksgjellet smådøgnflue finnes i små bekker og større elver med rennende vann. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 1 år. Seksgjellet smådøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Lansettvingedøgnflue. Tohalet smådøgnflue ("Centroptilum luteolum") er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Voksne (imago). Kroppen er 6-7 millimeter lang og har en olivengrønn eller litt lys oliven farge. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Bakvingen er liten, mye mindre enn framvingen, den er fint oval på form. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 6-8 millimeter lang. Den har tre omtrent like lange haletråder, med mørke ringer og ofte mørkte bånd. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Beinas kloledd har ikke små fine hår på hver klospiss. Det er sju par små, enkle, smale (tilspisset) gjeller bokover på siden av bakkroppen. Labialpalpens ytre (underleppens tredje ledd) ledd har en konkav tverrende og det indre hjørnet er rettvinklet (krever god forstørrelse). Pannen (frons) er u-formet. Levevis. Lansettvingedøgnflue finnes i små bekker og større elver med rennende vann. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 1 år. Lansettvingedøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne flyr fra mai til september. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Bokkemyråsen. Bokkemyråsen er et fjell i Hof kommune i Vestfold. Det har en høyde på 494 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Elgmyrkollene. Elgmyrkollene er et fjell i Hof kommune i Vestfold. Det har en høyde på 492 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Mjøvannskarva. Mjøvannskarva er et fjell i Hof kommune i Vestfold. Det har en høyde på 489 meter over havet og er det 25. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Oscar Lundegaard. Oscar Lundegaard (født 19. januar 1887, død 14. august 1971) arbeidet som disponent og var ordfører i Arendal fra 1926 til 1931. Lundegaard ble født i Arendal, og var sønn av Niels og Anna Lundegaard. Han giftet seg seg 4. januar 1912 i Arendal Trefoldighetskirke med Marianne Caroline Sørensen (1889–1978) fra Hisøy. Sammen fikk de fire barn. Nicolai B. Herlofson. Nicolai Benjamin Herlofson (født 5. august 1876, død 1945) var ordfører i Arendal fra 1932 til 1934. Herlofson var sønn av skipsreder Oscar Herlofson (1844–1892) og Thora Smith (f. 1855). Giftet seg i 1901 med Sigrid Dedekam (1873–1934), datter av Anders E. Dedekam (f. 1845) og Anna Oline Hansen (f. 1853). Fikk fire barn: Oscar Herlofson, Hans Herlofson, Tore Herlofson, og Helene Agnethe Herlofson. Giftet seg senere med Sophie Herlofsen (1887–1967). Sigurd Ledaal. Sigurd Bertram Ledaal (født 23. mars 1942) er en lokalpolitiker for Høyre i Arendal. Leedal er sønn av Sverre (1917-) og Randi Ledaal (1915–2002), og er en av fire søsken. Han er gift med Anne Berit (1943-) og har fire barn. Han var ordfører i Moland fra 1989–1992 og i Arendal fra 1996 til 1999. Ledaal er daglig leder av selskapet Skogsvarme AS. Minde Idrettslag. Minde Idrettslag (stiftet 21. mars 1915) er i dag en av de eldste fotballklubbene i Bergen. Hovedtilholdssted er på Paradis i bydelen Fana. Klubben sokner hovedsakelig til områdene Minde, Fjøsanger og Paradis hvor den i snart 100 år har vært en aktiv deltaker i det lokale barne- og ungdomsarbeidet. I november 2009 fikk laget ferdigstilt en ny kunstgressbane på Paradis. Klubben har i dag ca. 600 medlemmer. Sommeren 2011 ble det arrangert treningsleir til Polen for de alderbestemte lagene, og totalt 130 spillere med foreldre tilbragte en suksessrik uke i landsbyen, Gniewino. Klubben har også gjennom flere år arrangert fotball skole i sommerferien med stor deltakelse. Foran 2012 sesongen meldes det om rekordstor påmelding av lag til kretsserien. Drakter. Minde Idrettslags draktfarger har alltid vært grønn og svart. Ved lagets oppstart var mange av de konkurrerende klubbene allerede ikledd røde eller blå drakter, så grønt ble valgt for å hindre unødig sammenblanding. Trolig var de opprinnelige draktene utformet med grønn trøye som hadde en svart stolpe i midten. I dag har de fleste av klubbens lag drakter med grønne og svarte striper. En rekke europeiske proffklubber har hatt lignende overdeler, og mest kjente er tyske Wolfburg, svenske GAIS og de to engelske klubbene Swansea og Coventry. Historie. Lagets hovedaktivitet har i alle år vært fotball, selv om det i perioder også har vært aktive grupper innen friidrett, orientering, gang og ski. Stor aktivitet i sistnevnte gruppe gjorde at laget i 1919 fikk sin egen hytte på Totland utenfor Bergen. For et lag som på denne tiden hadde begrenset med tilgang til lokaliteter i byen, ble hytten en viktig sosial så vel som sportslig tilvekst for klubbens medlemmer. Under mottoet; "Søk fjellet – der er helse i hver tur" ble hytten nyttet som viktig samlingsted for trening og helsebot i lagets første fase. På 1920 tallets markerte en av klubbens dommere seg både nasjonalt og internasjonalt. Fredrik «Fedden» Schieldrop var Hordaland Fotballkrets' første dommer i en Cupfinale, da han i 1920 ledet kampen mellom Ørn og Frigg. Senere i karrieren ble han også gitt i oppgave å dømme landskampen mellom og i 1928. Schieldrop ble i 1937 utnevnt som klubbens første æresmedlem. Fotballgruppen hadde sin sterkeste tid fra midt på 1920-tallet, og soga vil ha det til at man ved en anledning slo SK Brann 3-2, og det på selveste Brann Stadion. Laget vant også den prestisjetunge Lynturneringen i 1935 der alle byens beste lag var med (bragden ble repetert i 1957). I 1937-38 sesongen deltok klubbens A-lag i Norgesserien, men kom på siste plass bak storheter som Hardy, Årstad, Djerv, Brann og Viggo. Likevel var deltakelsen her et bevis på at man var blant byens beste lag i disse årene. Også klubbens gutte- og juniorlag gjorde seg sterkt gjeldene i kretskampene de siste årene før krigen. Under den annen verdenskrig mistet fem av lagets medlemmer livet. Disse var; Andreas Wernøe (1916 – 1944), Henning Wernøe (1909 – 1945), Einar Ramm (1900 – 1939), Johannes Anthun (1911 – 1944) og Andreas Lavik (1920 – 1942). Ved Storetveit Kirke er det satt opp en bautastein til minne om de fem falne. Fra slutten av 1970-tallet fikk Minde IL fast tilholdssted på Paradis banen. Behovet for egne klubblokaler ved anlegget medførte at Mindehytten på Totland ble solgt, og pengene benyttet til å bygge et eget klubbhus ved Paradis banen. Det stod ferdig senvinteren 1981. Paradis banen ble blant lokale fotball spillere stort sett omtalt som «Myren». Navnet var ikke tilfeldig, da banen en regntung høstdag kunne minne mer om et gjørmehav enn en fotball bane. Av spillere fra klubben som har markert seg på nasjonalt nivå, er Frode Birkeland den som har nådd lengst. Birkeland forlot Minde IL høsten 1993, og etter et opphold i Eik-Tønsberg ble han senere Tippeligaspiller for klubber som Lyn, Lillestrøm og Ham-Kam. Mangeårig seniortrener Perry Fedje hadde også en karriere på høyt nivå, da han tidlig på 1970-tallet spilte 20 cup- og seriekamper for Brann. Klubbens A-lag har de siste sesongene spilt i 5. divisjon, men etter en svak høstsesong i 2009 endte det med nedrykk til 6. divisjon. En må helt tilbake til 1977 for å finne sist gang klubbens seniorlag spilte på et så lavt nivå. Det så ut som om "nedrykket" skulle bli kortvarig da et av 5. divisjonslagene trakk seg på senvinteren 2010, og Minde IL fikk fornyet plass på dette nivået. Dessverre ble heller ikke 2010 sesongen som ventet, og etter det andre nedrykket på to år, ble det klart at klubben måtte ta den lange veien ned i 6. divisjon foran 2011 sesongen. En var nær opprykk ved første forsøk, men klubben med 4. divisjons potensial måtte spille 6. divisjonsfotball også i 2012. Fredag 12. oktober 2012 var oppholdet i 6. divisjon over, da A-laget rykket opp i 5. divisjon etter å ha vunnet 15 av sesongens 18 kamper. I årene fra 1989 til 1993 ble det satset godt i seniorgruppen, og flere kjente bergenske fotballnavn fant veien til Paradismyren. I lokalpressen vakte det store oppslag sommeren 1991, da Arne Møller (tidligere Brann) kom fra tilværelse som profesjonell spiller i Hellas til spill i den grønne Mindetrøyen. A-laget rykket opp til 3. divisjon i 1991, men holdt seg på dette nivået i kun en sesong. Fra midten av 1990-tallet begynte klubben å oppleve stor medlemsøkning i de yngre årsklassene. Og, etter 81 år som «gutteklubb», ble det i 1996 endelig registrert et rent jentelag i klubben. Seniorlaget på kvinnesiden spiller i den lokale 4. divisjonen. Kenneth Løkken. thumb Kenneth Løkken (født 26. oktober 1976) er mest kjent som skuespiller fra NRK TV-serien "Seiern er vår". Han spilte Sondre Skuggedal, stilhopper og sønn av Ola (Eldar Vågan). Han er også Liverpool supporter og travtrener. Libyan Islamic Fighting Group. Libyan Islamic Fighting Group (også kjent som Al-Jama’a al-Islamiyyah al-Muqatilah bi-Libya) er den sterkeste radikale fraksjonen som fører jihad mot oberst Moammar Abu Minyar al-Qadhafi som ble leder i Libya etter et kupp i 1969. Kort tid etter angrepene den 11. september 2001 ble gruppen forbudt over hele verden på grunn av deres forhold til Al-Qaida) Gruppen ble grunnlagt høsten 1995 i Libya. De fleste av de første medlemmene hadde slåss mot de sovjetiske styrkene i Afghanistan. Formålet til gruppen er å etablere en islamsk stat i Libya som skal styrte dagens regime som ifølge gruppen er undertrykkende, korrupte og anti-muslimske. Gruppen påtok seg ansvaret for et mislykket attentat mot Qadhafi i februar 1996, som ble delvis finansiert av det britiske MI6. Den 10. oktober 2005 ble gruppen forbudt i Storbritannia hjemmekontoret sammen med fjorten andre militante grupper som opererer i Storbritannia. Medlemmer av en gruppen blir straffet med 10 år i fengsel. Islam i New Zealand. Islam i New Zealand er et forholdsvis nytt fenomen. De første muslimer kom på 1870-tallet. Det er nå over 36 000 muslimer i New Zealand. Den første muslimske organisasjon, "New Zealand Muslim Association", ble etablert i Auckland i 1950. Det første islamske senteret ble åpnet i 1959. Litteratur. New Zealand Utleggstrekk. Utleggstrekk vil si at en namsmyndighet, etter begjæring fra kreditor, nedlegger trekk i lønn eller andre ytelser hos den skal utbetale en godtgjørelse til skyldner, for eksempel opptjent lønn. Trekkbeløpet utbetales direkte til kreditor til dekning av kravet. Ordinær namsmann er namsfogden i byene eller lensmannen i distriktet. Særnamsmenn er for eksempel kemner og Statens innkrevingssentral. For å kunne oppnå utleggstrekk må det foreligge et tvangsgrunnlag, for eksempel dom i forliksrådet eller gjeldsbrev hvor kravsbeløpet er misligholdt. Formålet med utleggstrekk, er å hindre at skyldner unnlater å betale sin gjeld selv om han har betalingsevne eller forfordeler enkelte kreditorer. Etter gjeldende rett kan utleggstrekk tas i lønn eller annen godtgjørelse i den utstrekning inntekten overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand, jf. dekningslovens § 2-7. Rimelig husleie og rimelig boliglån har skylder også rett til å betale før det er aktuelt med utleggstrekk. En skyldner kan hindre utleggstrekk dersom han betaler ned sin gjeld etter evne og fordeler ledige midler forholdsmessig mellom kreditorene etter kravenes størrelse, jf dekningslovens § 2 -7 i.f.. Dersom det blir nedlagt flere utleggstrekk hos samme skyldner, og det som kan trekkes etter dekningslovens § 2-7 ikke er tilstrekkelig regulerer dekningslovens § 2-8 prioriteten mellom trekkene, eksempelvis skal bidrag og krav på skatt og offentlig avgift gis fortrinnsrett før alminnelige kreditorer. Endring av utleggstrekk som følge av senere trekkpålegg kan endres med hjemmel i tvangsfullbyrdelseslovens § 7-24. 21. etappe av Vuelta a España 2009. Eksterne lenker. 21 Privat gjeldsrådgiver. Privat gjeldsrådgiver er normalt en uavhengig rådgiver som tilbyr tjenester innenfor gjeldsordninger. Privat gjeldsrådgivning er en tjenesteform som har vært drevet til alle tider. Rådgiveren kan være ansatt eller han/hun kan være en selvstendig næringsdrivende, men rådgivningen kan også utføres utenfor næring. Hvis rådgiveren bistår overfor tredjemann blir han/hun skyldners fullmektig, jf. avtalelovens § 10. Normalt vil rådgiveren informere om muligheten for gjeldsforhandling med kreditorene hvis gjelden er blitt for tyngende. Ofte vil rådgiveren også kontakte kreditorene etter fullmakt fra skyldner for å få i stand betalingsordninger. Gjeldsforhandling. Gjeldsforhandling (gjeldsmekling) vil være forhandling mellom skyldner og kreditor eller kreditorene for å få en endring av betalingsvilkårene. Formålet med forhandlingen kan være å oppnå gjeldssletting eller endring av (låne)vilkårene slik at gjelden kan nedbetales uten mislighold. Det normale er egenforhandling, men forhandling kan også skje via en fullmektig (se avtalelovens § 10) for eksempel en offentlig eller privat gjeldsrådgiver (uavhengig rådgiver). Gjeldsforhandling kan være utenrettslig (privat) gjeldsforhandling innenfor gjeldende rett eller offentlig gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven av 1992 eller konkursloven av 1984. Økonomiforhandling. Økonomiforhandling vil si at en utfører en eller annen form for økonomirådgivning. Forskjellen mellom økonomiforhandling og andre former for forhandlinger, er at økonomiske spørsmål står sentralt. Økonomiforhandling omfatter også begrepet gjeldsforhandling. Gjeldsordningsloven av 1992 som retter seg mot privatpersoner, krever at skyldner etter evne starter en økonomiforhandling/gjeldsforhandling med kreditorene med siktemål å få etablert en frivillig gjeldsordning. Men hvis forhandlingen ikke fører frem kan det være aktuelt å søke offentlig gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven for gjeldsordning med kreditorene. Gjeldsforhandling etter konkursloven av 1984 kan også være aktuelt, men loven retter seg normalt mot næringsdrivende. Fråtseri. Fråtseri er en av den kristne læres syv dødssynder. Forståelsen av hva fråtseri består i, har variert gjennom tidene, men er ofte illustrert med enkelte romerske keiseres spise- og drikkeorgier. Hvis man til et slikt overdådig måltid ikke hadde plass til mere, skulle man ta et brekkmiddel og få spydd og tømt magesekken slik at en kunne fortsette spisingen. Hensikten med dette er ikke entydig, det kunne være en ren hedonistisk livsnyting, eller en markering av ubegrenset rikdom og makt til bare å velge det beste. Fråtseri bør derfor ikke forveksles med bulimi som er en psykologisk diagnose Enkelte samfunnskritikere mener at fråtsing i dag dekker både overforbruk av matvarer og naturressurser i de mest industrialiserte landene i verden. Odd R. Antonsen. Odd Reidar Antonsen (født 1937) er en norsk orkester- og storbandleder, mest kjent som Odd R. Antonsen eller bare Odd R. Han trakterer også klarinett og saksofon. Odd R. holder til på Ridabu i utenfor Hamar, og er leder av blant annet Odd R. Antonsen Storband og Odd R. Antonsen Symphonic Band (ORASB) som ble etablert i 1982 og ga ut over fire langspillplater. Til tiårsjubileet i 1992 på Oslo Plaza fremførte de Sigurd Jansen sin "Posters for Symphonic Band" og Helge Hurum sin "Saksofonkontraster". I 1996 ble de hovedattraksjon på den 11. "Pacific Basin Music Festival" i Honolulu. I 1997 var han leder for det nystartede Det Norske Jentestorbandet. Han var i flere år også tilknyttet Toneheim folkehøgskole. Antonsen er far til de kjente musikerne Ole Edvard Antonsen, Jens Petter Antonsen og Tom Erik Antonsen. Han er frimurer av X grad og har virket som dirigent for Hamar Frimurerkor. Peter Mohr Dams første regjering. Peter Mohr Dams første regjering var Færøyenes regjering fra 9. januar 1959 til 4. januar 1963. Den var en koalisjon mellom Javnaðarflokkurin (JF), Sambandsflokkurin (SB) og Sjálvstýrisflokkurin (SF), ledet av Peter Mohr Dam (JF). Den var den første regjeringen hvor alle ministerne hadde ansvaret for klart definerte saksområder, i motsetning til de tidligere regjeringene med ministre uten portefølje. .44-40. .44-40, også kjent som ".44-40 Winchester" eller ".44 Winchester Center Fire (.44 WCF)" er en sentertent patron introduset av Winchester i 1873 for bruk i den nye Winchester Modell 1873 riflen. Historie. I 1873 introduserte Winchester en ny rifle, Modell 1873, kamret for en ny patron kalt.44 Winchester Center Fire (.44 WCF). Riflen og patronen ble en suksess for Winchester, og patronen viste seg og være veldig populær. Kort tid etter introduserte både Remington og Marlin revolvere og rifler som brukte den samme patronen, fulgt av Colt som introduserte en ny modell av sin populære Peacemaker kalt Frontier Six-Shooter. Frontier Six-Shooter var Colt's navn på alle modellvariasjoner kamret for.44-40, og ble brukt på "SAA/Peacemaker", "Modell 1878 Double Action" og "SAA/1895 Bisley" når disse var kamret for.44-40. .44-40 er antatt å ha vært den mest populære patronen i den såkalte «Ville Vesten», og er historisk den nest mest brukte patronen på hjortejakt i USA, bare overgått av.30-30. Patronen fikk navnet.44-40 da Union Metallic Cartridge Company ("U.M.C.") begynte å lade patroner for kommersielt salg. U.M.C. hadde ikke lyst til å drive reklame for konkurrenten Winchester, og istedenfor.44 WCF som var navnet på den tiden, brukte de betegnelsen.44-40.44 designerer kulediameter i tommer, 40 designerer vekten av kruttladningen, 40 grains (2.6 gram) med svartkrutt. Etter hvert ble.44-40 mer utbredt som navn på patronen enn de andre variasjonene, og selv Winchester tok til slutt i bruk denne designasjonen fremfor de andre. Ladninger. Den originale standardladningen for.44-40 var 40 grains (2.6 gram) med svartkrutt som sendte en 200 grains (13 gram) kule avgårde i ca. 1,245 fps (~380 m/s). I 1886 introduserte U.M.C. en ny ladning som brukte en 217 grains (14.1 gram) kule med den samme 40 grains (2.6 gram) kruttladningen, denne kombinasjonen gav kulen en hastighet på 1,190 fps (360 m/s). Winchester begynte også å tilby denne ladningen, men U.M.C. droppet denne ladningen i 1905. I 1895 byttet Winchester til en ladning som kombinerte en 200 grains kule og 17 grains (1.1 gram) DuPont No. 2 røksvakt krutt som gav en utgangshastighet på 1,300 fps (400 m/s). I 1896 fulgtU.M.C. etter med en ny ladning som sendte en 217 grains kule avgårde i 1,235 fps (376 m/s). Kort etter begynte begge firmaene og markedsføre mantlede kuler. I 1903 introduserte Winchester en ladning kalt W.H.V. ("Winchester High Velocity") som brukte en 200 grains kule som oppnådde 1,500 fps (460 m/s) når den ble skutt i et våpen med et løp på 24 tommer (610 mm). Andre ammunisjonsprodusenter som U.M.C. og Peters Cartridge Company ("Peters") introduserte lignende ladninger i sine vareutvalg. Petter Solli (motorsport). Petter Solli (født 2. september 1982 i Lørenskog) er en norsk motorsyklist. Han startet med roadracing i 2000 og fikk tildelt prisen som årets debutant. I årene som fulgte har han vunnet flere Norgesmesterskapsløp, og vært på pallen i mange Europamesterskapløp. I 2004 ble han norgesmester i roadracing 600ss. I 2005 og 2006 deltok han i World superstock 1000cc- (VM Roadracing) hvor han hadde sin beste plassering på 5. plass i Brno, Tsjekkia. Siden 2008 har han kjørt i IDM (Internasjonal tyske mesterskap) Ian Kershaw. Ian Kershaw (født 29. april 1943 i Oldham, Lancashire i England) er en britisk historiker som spesielt har forsket på og skrevet om det 20 århundres Tyskland, særlig perioden under nasjonalsosialistisk styre, altså Tysklands historie (1933–1945). Kershaw er spesielt kjent for sin massive biografi om Adolf Hitler, som har blitt omtalt som «sobert objektiv». Kershaw var den ledende støttespiller for den avdøde tyske historikeren Martin Broszat og inntil han gikk av med pensjon, professor ved University of Sheffield. Kershaw har omtalt Broszat som en inspirerende mentor som gjorde mye for å forme hans forståelse for Tyskland under nasjonalsosialismen. Kershaw har bidratt som historisk rådgiver ved flere dokumentarserier produsert av BBC. Undine (roman). Undine er en roman fra 1811 av Friedrich de la Motte Fouqué om en vann-ånd ved navn Undine, som gifter seg med ridderen Huldebrand for å bli tildelt en sjel. Romanen tilhører den tidlige epoken av den tyske romantikken, og er blitt oversatt til engelsk og en rekke andre språk. Den var svært populær på 1800-tallet. I 1843 ble den omtalt av The Times som "«en bok som du er garantert å finne utlånt, blant alle de andre, dersom du ber om den i et utenlandsk bibliotek.»" Fortellingen, som bærer likhetstrekk med "Den lille havfrue" av Hans Christian Andersen, bygger i stor grad på det franske folke-eventyret om Melusine, en vann-ånd som gifter seg med en ridder på den betingelse at han aldri får lov til å møte henne på lørdager, når hun antar formen til en havfrue. Fortellingen er også inspirert av en tekst av Paracelsus, og romanen hentet sin tittel fra Undinene, som av Paracelsus ble beskrevet som vannets elementærånder. En uforkortet engelsk utgave av romanen ble utgitt i 1909, med illustrasjoner av Arthur Rackham. "Undine" var en av de mest elskede barnebøker for mange barn på 1800-tallet. Den skotske poeten George Macdonald beskrev "Undine" som «den aller vakreste» av alle eventyr-fortellinger. I "The Daisy Chain" (1856) av Charlotte Mary Yonge, såvel som i "Little Women" (1868–1869) av Louisa May Alcott, finnes varianter av den samme fortellingen. Den første fremføringen av "Undine" var E.T.A. Hoffmanns opera i 1814. Den kom til gjennom et samarbeid mellom Hoffmann, som komponerte partituret og Friedrich de la Motte Fouqué, som anvendte sitt eget verk i en libretto. Operaen fikk en rosende kritikk. Carl Maria von Weber beundret den som en type komposisjoner som tyskere ønsket, "«et kunstverk som er fullbyrdet i seg selv, hvori delvise bidrag fra beslektede og medvirkende kunstarter smelter sammen, opphører, og ved sitt opphør på en måte former en ny verden.»" Sandro Floris. Sandro Floris (født 12. juni 1965 i Cagliari) er en italiensk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Floris konkurrerte hovedsakelig på 200 meter. Hans fremste meritt er seieren på 200 meter i innendørs-EM 1990. Han endte på fjerdeplass under innendørs-VM 1989. Han deltok på Italias lag på 4 x 100 meter stafett og tok bronse i VM 1995 og to ganger i EM (både 1990 og 1994). Edith Södergran-prisen. Edith Södergran-prisen (Svensk: "Edith Södergran-priset") deles ut av Edith Södergran-selskapet til personer som aktivt og fortjenestefullt har forsket i og spredd kunnskap om Edith Södergrans liv og verker. Paolo Camossi. Paolo Camossi (født 6. januar 1974 i Gorizia) er en italiensk friidrettsutøver som konkurrerer i tresteg. Camossi deltok i VM 1999 i Sevilla der han endte på femte plass med et hopp på 17,29 meter. Han tok bronse under innendørs-EM 2000 med et hopp på 17,05. Han deltok også under OL 2000 i Sydney og ble nummer åtte i finalen. Hans fremste meritt kom under innendørs-VM 2001, der han tok gull med et hopp på 17,32. Han var også i finalen under VM 2001 i Edmonton der han ble nummer 11. Stephen McGinn. Stephen McGinn (født 2. desember 1988 i Glasgow) er en skotsk fotballspiller som spiller for den engelske Championship-klubben Watford FC. Han hadde tidligere bare spilt i Scottish Premier League-klubben St. Mirren i karrieren. Han fikk sin debut i det høyeste nivået i skotsk fotball i januar 2007, da han spilte mot Celtic, hvor hans bestefar forøvrig har vært formann. McGinn kvitterte ved å score St. Mirrens eneste mål i en kamp de tapte 1-5. I april 2009 debuterte han på Skottlands U-21-landslag i en kamp mot Albania hvor det skotske laget vant 5-2 og McGinn scoret et av de skotske målene. 15. januar 2010 ble han solgt til den engelske Championship-klubben Watford FC, hvor han debuterte på banen som innbytter i en kamp mot Newcastle United 27. februar 2010. Maria Guida. Maria Guida (født 23. januar 1966 i Vico Equense) er en italiensk tidligere friidrettsutøver (langdistanseløper). Guida deltok i VM 1993 på 10 000 meter og kom på 12. plass. Under VM 1995 i Göteborg ble hun nummer fire på samme distanse med tiden 31.27,82. Dette ble hennes personlige rekord på distansen. Etter VM i Göteborg begynte hun å konkurrere på lengre distanser, og hun deltok i VM i halvmaraton i 1998. Karrierens høydepunkt kom under EM 2002 der hun vant gull i maraton. Siriprisen. Siriprisen (Svensk: "Siripriset") er en svensk litterær pris som ble innstiftet i. Det er en alternativ pris (skyggepris) til Augustpriset. Prisen er oppkalt etter Siri von Essen. Manuel Martínez. Manuel Martínez Gutiérrez (født 7. desember 1974 i León) er en spansk friidrettsutøver som konkurrerer i kulestøt. Martínez tilhørte verdenseliten i kulestøt i slutten av 1990-årene og begynnelsen av 2000-årene. Til tross for dette har han ikke lyktes ved de store utendørsmesterskapene. Han har deltatt fire ganger i OL. Det nærmeste han kom medalje, var fjerdeplassen i OL 2004 i Athen. I utendørs-VM er også den beste plasseringen en fjerdeplass, fra VM 2001. Martínez vant gull i bantamvekt under de Panamerikanske leker 1987 i Indianapolis i USA. Han vant finalen over Michael Collins fra USA. Innendørs har han imidlertid blitt både verdensmester og europamester (se medaljeoversikten) HFC Haarlem. Haarlemsche Football Club Haarlem (også bare kjent som HFC Haarlem) var en nederlandsk fotballklubb fra byen Haarlem i provinsen Noord-Holland. Klubben spilte sin siste kamp i Eerste divisie i slutten av januar 2010 før den meldte seg selv konkurs like etter, noe som førte til øyeblikkelig ekskludering av det nederlandske fotballforbundet. HFC Haarlem ble grunnlagt den 1. oktober 1889, og spilte sine hjemmekamper på Haarlem Stadion. Klubben har vunnet den øverste divisjonen Eredivisie én gang, KNVB Cup to ganger og Eerste divisie tre ganger. Klubbens siste trener var Jan Zoutman. HFC Haarlem fusjonerte i april 2010 med amatørklubben "HFC Kennemerland" under det nye navnet Haarlem Kennemerland. Jon Drummond. Jonathan «Jon» A. Drummond (født 9. september 1968 i Philadelphia) er en amerikansk tidligere sprinter. Han ble olympisk mester på 4 x 100 m stafett under OL 2000 i Sydney. I VM 1993 i Stuttgart var Drummond startmann på USAs lag på kortstafetten og vant sitt første VM-gull. Samtidig tangerte laget verdensrekorden på 37,40. I VM 1997 ble Drummond nummer sju på 200 meter. I VM 2003 i Paris ble Drummond diskvalifisert i kvartfinalen på 100 m for tjuvstart. Han protesterte på avgjørelsen og ropte flere ganger «I did not move» («jeg rørte meg ikke»). Konkurransen ble forsinket i nesten en time fordi Drummond nektet å forlate banen. Han la seg blant annet ned i løpebanen en periode, før han til slutt gråtende forlot banen. Senere kom det fram at Drummond hadde beveget seg to ganger i startblokken, men ikke tjuvstartet. Derek Riordan. Derek George Riordan (født 16. januar 1983 i Edinburgh) er en skotsk fotballspiller som spilte i den kinesiske superligaklubben Shaanxi Chanba ved begynnelsen sesongen 2011-2012, men avsluttet denne sesongen for St. Johnstone i Scottish Premier League. Riordan startet sin karriere i Hibernian, der han etablerte seg blant de unge, lovende nye spillerne. Han vant prisen for årets beste ungdomsspiller i 2005 og debuterte på Skottlands herrelandslag i fotball samme år, men fikk riktignok bare én landskamp dette året. Han gikk over til Celtic i 2006, men klarte ikke å etablere seg på førstelaget under manager Gordon Strachan og vendte tilbake til Hibernian i 2008. Riordan er en naturlig venstrebeint spiller som veksler mellom å spille venstre kant og spiss. Kontrakten hans med Hibernian løp ut i mai 2011. Den skotske hovedstadsklubben forsøkte å få Riordan til å skrive ny kontrakt, men han var uvillig til å fortsette med spill i Skottland. Torsdag 7. juli 2011 skrev Riordan under på en toårskontrakt med den kinesiske klubben Shaanxi Chanba. Det er forventet at denne kontrakten vil innbringe £ i uka for Riordan. Denne kontrakten ble imidlertid annullert etter fire måneder etter avtale partene imellom. 30. mars 2012 Riordan skrev kontrakt med St. Johnstone for den resterende del av 2011-12 sesongen Controller Area Network. Controller Area Network (CAN eller CAN-bus) er en protokoll utviklet for bruk i kjøretøy der de forskjellige kontrollerne på bussen kan kommunisere med hverandre uten en sentral datamaskin. Selv om standarden er laget for kjøretøy har det vist seg at standarden er meget anvendelig innen automatisering. Historie. I 1983 startet Bosch et internt prosjekt for å tilfredsstille behovet for en standard for å koble sammen de forskjellige enhetene i kjøretøyer. i 1986 ble dette presentert som Controller Area Network (CAN) på Society of Automotive Engineers (SAE) kongressen og året etter kom Intel og Philips Semiconductors med kretser for CAN. Bosch CAN versjon 2.0 ble presentert for internasjonal standardisering tidlig på 90-tallet og i november 1993 ble ISO 11898 anerkjent. Tandemtraktor. Tandemtraktor er en type ombygd traktor som forekom fra etterkrigstiden og en tid fremover før det ble vanlig med firehjulstrekkere. Man fjernet framakslingene fra to bakhjulsdrevne traktorer, og koblet dem etter hverandre med et ledd med hydraulisk rammestyring. Slik fikk man en sterk firehjulstrekker med én motor for framakslingen og én motor for bakakslingen. Slike ombygginger ble både gjort av privatpersoner og av bedrifter. Tandemtraktorene hadde mye større trekkraft enn andre traktorer på denne tida og på grunn av rammestyringa var heller ikke svingradiusen alt for stor. Historie. Den første tandemtraktoren var trolig Allis-Chalmers Duplex, fra 1920-tallet. Den ble laget ved at to Allis-Chalmers 6/12 ble koblet sammen med et ledd, med bakendene mot kvarandre. Denne traktoren ble ingen suksess og bare noen få ble laget. Tandemtraktorene dukket så opp på 1950-tallet for å dekke etterspørselen etter traktorer med større trekkraft enn man fikk fra de største bakhjulsdrevne traktorene som da var på markedet. Doe-traktorer. I 1957 var George Pryor, som drev et stort gårdsbruk med stiv leirejord i Navestock i Essex i Storbritannia, på leting etter en kraftig traktor. Han likte ikke beltetraktorer, og han fant ikke store nok hjultraktorer på markedet. Han fjernet derfor framakslingene fra to Fordson New Major og satte dem sammen med et ledd på midten, slik at han fekk ein firehjulsdriven rammestyrt traktor. Leddet var festet til bakenden av den fremste og til framenden på den bakerste traktoren. De to traktorene ble styrt ved å vinkle leddet med hydrauliske sylindre. Hydraulikkpumpa på den fremste traktoren blebrukt for styresylindrene. Føreren satt på den bakerste traktoren, der han hadde best oversikt over bakmontert redskap. Ernst Doe and Sons, som hadde spesialisert seg på å tilpasse maskiner til spesielle formål, så potensialet i konstruksjonen og kjøpte rettighetene til å produsere tandemtraktoren. Den første tandemtraktoren fra Doe, Doe Dual Power, var bygd på to Fordson Super Major, som hver hadde en effekt på 54 hk. Koblingspedalene på de to traktorene var synkroniserte med hydraulisk overføring og pådraget til motorene var kobla sammen med kabel, slik at begge motorene fikk omtrent samme turtal. Det viste seg å være en fordel at turtalet på den fremste motoren var litt høyere enn på den bakerste. Fordson Power Major hadde 6 hastigheter framover pluss revers. I tillegg hadde den høy-lav-gir, med fri i midten. På de første Doe tandemtraktorane, som ble solgt i 1958, var høy-lav-girskiftet på de to traktorane kobla sammen med mekaniske stag, men for å skiftr mellom de 6 gira framover og revers, måtte traktoren stoppes og settes i fri med høy-lav-girspaka, og føreren måtte gå fram til den fremste traktoren for å skifte gir. Andre tandemtraktorer. I 1959 og 1960 kom det nye versjoner, som lot føreren skifte gir på begge traktorene og koble inn differensialsperren fra førerplassen. Bare noen hundre maskiner av denne typen ble laget. Da Ford 5000 kom på markedet i 1964, bygde Doe tandemtraktoren Doe 130, basert på to Ford 5000, men bare noen få ble solgt. Tandemtraktorane kunne ikke konkurrera med ordinære rammestyrte traktorer og mot slutten av 1960-tallet la Doe ned produksjonen. Selv om Doe kanskje er den best kjente produsenten av tandemtraktorer var de ikke de første til å lage slike traktorer. I Australia ble det eksperimentert med tandemtraktorer så tidleg som i 1953, basert på to Field Marshall traktorar. I 1955 kopla Iowa Agricultural Experimental Station i USA sammen en Ford 8N og en Ford 860 og i 1957 utførte Michigan State University forsøk med to Ford 860 i tandem. Flere andre foretak markedsførte tandemtraktorar. I 1959 presenterte Bolinder-Munktell en tandemtraktor, basert på to BM 36. Senere ble BM Volvo Boxer 350 brukt. I Sovjetunionen ble to Vladimir T28 brukt som basis for en tandemtraktor. Noen bygde også sine egne tandemtraktorar, som f.eks A.H. Steinberger i Nederland, som brukte to International Harvester 436 i tandem. I Danmark virker det som om det har vært større interesse for tandemtraktorer enn mange andre steder. Så sent som i 1982 ble det på det danske godset Frijsenborg & Wedellsborg Landbrug bygd en tandemtraktor, basert på to Volvo BM 700. Ross Forbes. Ross Forbes (født 3. oktober 1989 i Glasgow) er en skotsk fotballspiller som fra sesongen 2007-2008 spiller for Scottish Premier League-klubben Motherwell. Han var i noen måneder våren 2009 utlånt til 3. divisjonsklubben (nivå 4) Dumbarton hvor han hjalp dem med å vinne divisjon og opprykk. Han scoret et mål i den avgjørende kampen mot Berwick Rangers Sylfer. Sylfer, også kalt sylphider er mytiske skikkelser i den vestlige tradisjon. I sitt verk om alkymi, ble de beskrevet av Paracelsus som luftens elementærånder. De andre elementæråndene var ifølge Paracelsus undiner, som er vannets ånder, salamandere, som er ildens ånder, og gnomene, som er jordens ånder. Det er svært få mytologiske forestillinger knyttet til dem. Hagstova Føroya. Hagstova Føroya ("Færøyenes statistikk") er den sentrale færøysk institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk. Hagstova Føroya er organisert som et selvstendig direktorat under Innenriksdepartementet, og var 1991 en statistikkavdeling direkte under Færøyenes regjering. Viktige statistikkområder er befolkning (herunder også navn), kriminalitet, valg, miljø, utdanning, innvandring, arbeidsmarked, helse og lønn. Direktør er Hermann Oskarsson, mens avdelingsleder i Statistikkavdelingen er Axel H. Nolsøe. Hans Pauli Strøm har også vært avdelingsleder. Hagstova Føroya har sitt hovedkvarter på Argir i Tórshavn. Selkier. Færøysk frimerke fra 2007, som avbilder den mytologiske Selkvinnen "(kópakonan)" Selkier, også kjent som silkier og selchier, er mytologiske vesener som forekommer i folketroen på Færøyene og Island, såvel som i irsk mytologi og skotsk mytologi. Ifølge folketroen kan de forvandle seg fra seler til mennesker. Legenden ser ut til å ha oppstått på Orknøyene, hvor "selch" og "selk(ie)" er det skotske navnet på sel, avledet av det gammelengelske ordet "seolh". ReCAPTCHA. reCAPTCHA er et system opprinnelig utvikla av Carnegie Mellon University som bruker CAPTCHA til å digitalisere teksten i bøker samtidig som det holder roboter ute fra nettsteder de ikke skal ha tilgang til. 16. september 2009 ble reCAPTCHA kjøpt opp av Google. Prosjektet arbeider per 2009 med digitalisering av New York Times’ arkiv. De har digitalisert 20 års arkiver, og håper å være ferdige medh 110 år til innen 2010. reCAPTCHA sender bilder av ord som tekstgjenkjennelsesteknologi (OCR) ikke har klart å tyde til samarbeidende nettsider. Nettsidene, som som regel ikke har noe å gjøre med digitaliseringsprosjektet å gjøre, gir dermed sine brukere i oppgave å løse disse ordene på samme måte som med annen CAPTCHA, som del av en valideringsprosess. De sender dermed resultatet tilbake til reCAPTCHA, som bruker disse i digitaliseringsjobben. Systemet har rapportert å løse 200 millioner CAPTCHA-oppgaver per dag (per 2010), og samarbeider med sider som Facebook, Twitter, TicketMaster, Craigslist og StumbleUpon. Bjørt Samuelsen. Bjørt Samuelsen (født 2. mars 1965 i Tórshavn) er en færøysk journalist og politiker (T). Hun har sittet på Lagtinget siden 2008, og var Færøyenes næringsminister fra 4. februar til 15. september 2008. Hun er oppvokst i Tórshavn, og flyttet til Paris som nittenåring. Senere flyttet hun til København for å studere bromatologi, og er utdannet cand. brom. Deretter tok hun veien til Oslo, og gikk ved Norsk Journalisthøgskole. Hun arbeidet som journalist i Aftenposten og Forbruker-rapporten, samt Forbrukerinspektørene på NRK. Hun var styremedlem i Fagpressens Journalistforum fra 1998 til 2000, og sekretær og kasserer i Norsk-færøysk lag fra 1994 til 2000. Etter at hun flyttet tilbake til Færøyene høsten 2000, har hun jobbet i Kringvarp Føroya og som selvstendig næringsdrivende som rådgiver innen kommunikasjon. Hun har også undervist ved Fróðskaparsetur Føroya. Andre tillitsverv hun har bekledt omfatter styremedlem i programnemnden hos Útvarp Føroya fra 2002 til 2003, kasserer i Føroya Blaðmannafelag fra 2001 til 2004, styremedlem i Føroyska Málnevndin fra 2004 til 2005, kasserer i URD fra 2006 til 2008, styremedlem i kveik.fo og Hansen International fra 2007, samt medlem av Landsbanki Føroyas omsynsråd fra 2007. Ved lagtingsvalget 2008 ble Samuelsen valgt inn på Lagtinget for Tjóðveldi. Samme dag, den 4. februar, ble hun utnevnt til næringsminister i Jóannes Eidesgaards andre regjering. Heidi Petersen møtte på Lagtinget. Regjeringssamarbeidet brøt sammen i september samme år, og Samuelsen er tilbake som lagtingsmedlem. Norrlands litteraturpris. Norrlands litteraturpris (tidligere Rörlingstipendiet) er en svensk litteraturpris på SEK 10 000 som deles ut av Norrländska litteratursällskapet/Författarcentrum Norr (tidigere Norrländska författarsällskapet). Prisen ble innstiftet i til minne om forfatteren Arnold Rörling og skal deles ut til «et lovende forfatterskap med norrländsk tilknytning». Fra og med 2008 har prisen hatt navnet "Norrlands litteraturpris". Heavy Airlift Wing. Styrkens sjef, oberst John Zazworsky taler ved overtakelsen av det første C-17, 14. juli 2009, Long Beach, California Heavy Airlift Wing (HAW) er en flernasjonal flytransportstyrke stasjonert på Pápa Air Base i Ungarn. Vingen disponerer tre Boeing C-17 Globemaster III tunge militære transportfly. Bak står ti medlemsland i NATO; Norge, Bulgaria, Estland, Ungarn, Litauen, Nederland, Polen, Romania, Slovenia og USA. I tillegg er Partnership for Peace-medlemmene Sverige og Finland med. HAW er den flyoperative delen av NATO Strategic Airlift Capability (NSAC eller bare SAC), som ble opprettet for å gi mindre NATO-nasjoner mulighet for strategisk lufttransport uten å måtte gå til tunge anskaffelser av store transportfly. Utgifter og flytid deles mellom deltakernasjonene i henhold til en samhandelsavtale. Norge skal disponere om lag 400 flytimer av styrkens 3500 flytimer per år. USA, som har finansiert ett av flyene, topper listen med 1000 årlige flytimer, Sverige skal disponere flyene i 550 timer, mens Estland og Litauen må nøye seg med 45 årlige timer. Det var i utgangspunktet fem nasjoner til med i prosjektet. Danmark og Slovakia trakk seg i 2007, mens Italia, Latvia og Tsjekkia trakk seg ut i 2008. Vingen ble offisielt aktivert 27. juli 2009, ikke lenge etter at det første C-17-flyet ble levert på Pápa. Det andre flyet ble levert i september, og det tredje og siste flyet ankom Pápa 12. oktober 2009. Hver av deltakernasjonene stiller med personell, og Norge stiller med tre flygere, to lasteledere og en crew chief, i tillegg til diverse annet personell. Drift og vedlikehold skal utføres av ansatte fra Boeing som også er stasjonert på Pápa. Flyene er nøytralt merket; på halen er et grått ungarsk flyvåpenmerke, et banner med de ungarske flaggfargene, bokstavene SAC, bokstavene PÁPA (etter basen enheten er stasjonert på) på blå bunn, og flyets nummer, og foran på flykroppen kun et grått emblem merket Heavy Airlift Wing. NATO har også et annet prosjekt for strategisk lufttransport der Norge inngår. Strategic Airlift Interim Solution (SALIS) er et NATO-samarbeid mellom atten nasjoner som disponerer flere Antonov An-124-fly. Helgi Abrahamsen. Helgi Abrahamsen (født 24. november 1966 i Fuglafjørður) er en færøysk politiker (SB). Han har examen artium fra matematikk- og samfunnsfagslinjen fra den videregående skolen i Gøtugjógv fra 1987. Abrahamsen jobbet blant annet i filmindustrien før han var partisekretær i Sambandsflokkurn 1999–2008. Som partisekretær var han en aktiv debattant i færøyske aviser. Abrahamsen møtte fast på Lagtinget for Kaj Leo Johannesen 2008–2011 og er innvalgt på eget mandat fra 2011. Basket Case. Basket Case er gjennombruddsingelen til det amerikanske punkrock bandet Green Day. Sangen ble utgitt som den tredje singelen fra deres gjennombruddsalbum Dookie i 1994. Sangen ble en stor internasjonal hit, og toppet bl.a. "Modern Rock tracks" (USA) i hele 5 uker. Beste plasseringa på VG Lista Topp 20 kom i 1995 med en 2. plass. Bakgrunn for sangen. Sangen ble skrevet av Billie Joe Armstrong om hans kamp mot angst før han fikk diagnosen panikklidelser. I senere tid har Armstrong kommentert følgende: "The only way I knew how to deal with it was to write a song about it." Coverversjoner. Det er blitt gjort mange coverversjoner av sangen. Bl.a. lagde Haruna Ikezawa en coverversjon av sangen for den japanske duoen Puffy Amiyumi til deres album "Splurge" fra 2006. "Weird Al" Yankovic inkluderte låta på sitt album "The Alternative Polka" fra 1996. I tillegg brukte den kanadiske sangerinnen Avril Lavigne sangen under hennes "Try To Shut Me Up Tour" i 2003. Musikkvideo. Musikkvideoen ble regissert av Mark Kohr og filmet på et mentalsykehus kalt Agnews Developmental Center i Santa Clara County, California på anmodning fra bandmedlemmene. Mentalsykehuset hadde blitt nedlagt for en god stund siden, men det meste av strukturen forble i en nedbrutte tilstand. Bandmedlemmene fant også gammel pasientfiler og dype riper i veggene. Videoen har mange referanser til filmen One Flew Over The Cuckoo's Nest. Videoen ble faktisk filmet i sort/hvitt for så å få lagt på farger i ettertid. Dette bidro til den surrealistiske effekten av videoen. Videoen ble også nominert til mange priser under MTV Video Music Awards i 1995; "Video of the Year", "Best Group Video", "Best Hard Rock Video", "Best Alternative Video", "Breakthrough Video", "Best Direction", "Best Editing", "Best Cinematography", og "Viewer's Choice Award". Nunarput utoqqarsuanngoravit. "Nunarput utoqqarsuanngoravit" ("Du, vårt gamle land") er nasjonalsangen til Grønland. Teksten er skrevet av Henrik Lund, og musikken er komponert av Jonathan Petersen. Den ble offisielt nasjonalsang i 1916, men siden 1979 har også sangen «Nuna asiilasooq», som brukes av de selvstyrte Kalaallitene, vært offisielt anerkjent av regjeringen. Salamander (fabeldyr). a>, folio 423 recto, før 512 f.Kr. Salamandere er i folketroen navnet på en skapning med en øgle-lignende form, som vanligvis knyttes til det klassiske elementet ild. I sitt verk om alkymi, ble de beskrevet av Paracelsus som ildens elementærånder. De andre elementæråndene var ifølge Paracelsus undiner, som er vannets ånder, sylfer, som er luftens ånder, og gnomene, som er jordens ånder. David Kamoga. Davis Kamoga (født 17. juli 1968) er en ugandisk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Kamoga deltok i VM 1995 i Göteborg på 400 meter, men ble utslått i forsøksheatene. Under OL 1996 i Atlanta tok han bronse. Enda bedre gikk det i VM 1997 i Athen der han tok sølvmedaljen bak Michael Duane Johnson 44,37. Sometimes When We Touch. «Sometimes When We Touch» er en amerikansk ballade fra 1977 med melodi av Barry Mann og tekst av David Hill, som ble utgitt av Hill på albumet "Longer Fuse". Sangen ble også utgitt på singlen K-Tel TU 2750 i 1977. Den ble hans største slager og nådde en tredje plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten. Versjonen til den britiske dancevokalisten Newton kom på den britiske singlelisten 15. februar 1997 og lå der i tre uker med nummer 32 som høyeste plassering. Den nådde en femteplass på den australske singlelisten, også i 1995. Newtons versjon solgte til gull i Australia. Tina Turner spilte i 1978 inn en coverversjon på sitt album "Rough". Skabandet Five Iron Frenzy fremførte også en coverversjon under dets avskjedsturné i 2004. Det finnes også en versjon innspilt i 1980 med vokalisten Cleo Laine og fløytisten James Galway på LP-platen med samme navn. Tammy Wynette spilte inn en coverversjon i 1985 med country-popsangeren Mark Gray. Deres duettversjon nådde en sjetteplass på den amerikanske country-singlelisten samme år. Den britiske vokalisten Rod Stewart har også spilt inn denne sangen på albumet "If We Fall in Love Tonight" fra 1996. Den britiske veteranentertaineren Tommy Steele har spilt inn sangen på sitt "Family Album" (Ronco Records RTD2041) fra 1979. När vi rör vid varann. Det finnes også en svenskspråklig versjon kalt «När vi rör vid varann», skrevet av Ingela «Pling» Forsman. Den ble ble spilt inn av Kikki Danielsson i 1980, av Monica Silverstrand også i 1980 samt av Susann Alfvengren i 1984. «När vi rör vid varann» har blitt Alfvengrens signatursang. Versjonen til Silverstrand lå på Svensktoppen 24. februar–2. mars 1980, med en niende og en sjette plass som resultat. Andre versjoner. En estniskspråklig versjon finnes også med tittelen «Puudutus». Den blir ofte fremført som duett. Sangen har blant annet blitt spilt inn som cover-versjon av Koit Toome og Marja-Liisa Ilus. På Toomes akustiske «Greatest Hits»-album er sangen med som solostykke med melodi kreditert «H. Dan». Norske versjoner. Gunnar Jørstad, Odd Kåre Ørke, Runar Borge og Erik Molnes Husabø har skrevet norske tekster. Jørstads norske tittel er «Kontakt». Ørkes versjon heter «Når du tar meg i din favn». Borges versjon heter «Når du er helt nær». Molnes Husabøs versjon heter «Når du berører meg». Albin Hagströms Minnespris. Albin Hagströms Minnespris ble utdelt, mellom 1997 og 2006, av Kungliga Musikaliska Akademien til minne om den legendariske trekkspilleren, trekkspillmakeren og fabrikanten fra Älvdalen, Hagströms grunnlegger Albin Hagström. Prisen ble gitt til en trekkspiller eller gitarist og prisvinneren ble utpekt av Kärstin Hagström-Heikkinens Musikprisfond. Fra og med 2007 utdeles istedet flere stipender til trekkspillere og gitarister innen populærmusikkens område. Søkeren kan ikke være eldre enn 35 år gammel og må være svensk statsborger. Stipendiene gis også bare til enkelt individer. Frédérique Bangué. Frédérique Bangué (født 31. desember 1976 i Lyon) er en fransk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Bangué deltok i VM 1995 på 100 meter, men ble utslått allerede i semifinalen. I innendørs-VM 1997 tok hun bronse på 60 meter på tiden 7,17. Under utendørs-VM 1997 ble hun utslått i semifinalen på 100 meter. I EM 1998 i Budapest var hun med på å ta gull på 4 x 100 meter stafett sammen med Katia Benth, Sylviane Félix og Christine Arron. Bangués siste store mesterskap var VM 2001, der hun ble utslått i forsøkene på 100 meter. Det gikk bedre på kortstafetten, der Frankrike tok sølv. Sylviane Félix. Sylviane Félix (født 31. oktober 1977 i Créteil) er en fransk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Félix’ største meritter kom som medlem av det franske stafettlaget på 4 x 100 meter som tok flere medaljer i internasjonale mesterskap på 1990- og 2000-tallet. Det store høydepunktet var gullmedaljen på hjemmebane under VM 2003 i Paris. Sammen med Christine Arron, Muriel Hurtis og Patricia Girard slo de USA med fem hundredels sekund. Ytterligere en stor meritt var den olympiske bronsemedaljen i Athen 2004, sammen med Véronique Mang, Arron og Hurtis. Denne gangen måtte de se seg slått av Jamaica og Russland. Individuelt var hun i finalen på 200 meter i VM 1997, da hun kom på åttende plass. I EM 2002 ble hun nummer fire, og i EM 2006 ble hun nummer fem på 200 meter og nummer sju på 100 meter. I OL 2004 ble hun utslått i semifinalen på 200 meter. Georgia Brown. Georgia Brown, psevdonym for Rosanna Monti, (født 29. juni 1980) er en italiensk-brasiliansk sangerinne, kjent for sine særegne vokalprestasjoner. I Guinness Rekordbok (Guinness World Records som er tittelen på engelsk) holder hun verdensrekorden for største vokale rangering, hele åtte oktaver, fra G2-G10. Hun innehar også verdensrekorden for å ha prestert den høyeste noten noe menneske har klart. Mexico under Sommer-OL 1948. Mexico under Sommer-OL 1948. Åttiåtte sportsutøvere, åttien menn og sju kvinner, fra Mexico deltok under Sommer-OL 1948 i London. Mexico kom på 17. plass med to gull-, en sølv og to bronsemedaljer. Nuna asiilasooq. Nuna asiilasooq er, sammen med «Nunarput utoqqarsuanngoravit» nasjonalsangen på Grønland. «Nuna asiilasooq» betyr «Det lange land», og brukes av Kalaallitene. Det er brukt offisielt siden 1916, og er komponert av Jonathan Petersen, med tekst av Henrik Lund, som begge er grønlendere. I 1979 ble den offisielt nasjonalsang for Grønland. Humberto Mariles. Humberto Mariles Cortés (født 13. juni 1913 i Corral i Chihuahua i Mexico, død 7. desember 1972) var en meksikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Mariles ble olympisk mester i hestesport to ganger under Sommer-OL 1948 i London. Med hesten «Arete» vant han den individuelle konkurransen i sprangridning foran sin landsmann Rubén Uriza Castro på «Hatvey». Mariles var også med på det meksikanske laget som vant lagkonkurransen i sparangridning. De andre på laget var Rubén Uriza Castro på «Hatvey» og Alberto Valdez Ramos på «Chihuchoc». Han vant også en bronsemedalje i lagkonkurransen i feltritt med hesten «Parral» sammen med Raúl Campero på «Tarahumara» og Joaquín Solano Chagoya på «Malinche». Einar Livolden. Einar Livolden (født 1. november 1919, død 17. februar 2002) var båtbygger og lokalpolitiker. Han bodde på Lindtveit på Rykene, hvor han drev Livolden Båtbyggeri. Han satt som ordfører for Senterpartiet i Øyestad. Han satt også som ordfører i Arendal i perioden 1992 til 1995, som første ordfører etter kommunesammenslåingen i 1992, hvor Arendal ble slått sammen med Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad. Rubén Uriza Castro. Rubén Uriza Castro (født 27. mai 1919, død 30. august 1992) var en meksikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Uriza ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1948 i London. Med hesten «Hatvey» var han med på det meksikanske laget som vant lagkonkurransen i sparangridning. De andre på laget var Humberto Mariles på «Arete» og Alberto Valdez Ramos på «Chihuchoc». I den individuelle konkurransen i sprangridning kom han på andre plass bak sin landsmann Humberto Mariles. Ivar Bollmann Pedersen. Ivar Bollmann Pedersen (født 1945) er en tidligere lokalpolitiker fra Arendal. Han satt som ordfører i Arendal kommune for Arbeiderpartiet fra 1988 til 1991. Han er leder for NAV Arbeidslivssenter i Aust-Agder, og har sittet som president for Arendal Rotary Klubb. Alberto Valdés Ramos. Alberto Valdés Ramos (født 25. juni 1919, død 30. september 1992) var en meksikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Valdés ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1948 i London. Med hesten «Chihuchoc» var han med på det meksikanske laget som vant lagkonkurransen i sparangridning foran Spania og Storbritannia. De andre på laget var Humberto Mariles på «Arete» og Rubén Uriza Castro på «Hatvey». Sanatorium. Sanatorium er en eldre betegnelse på et helsehjem, kursted, rekreasjonssted og en klinikk for langtidsbehandling. Begrepet har sin opprinnelse fra det latinske ordet "«sanare»" hvilket betyr helbrede eller gjøre frisk igjen, og ble særlig benyttet i Norge og andre land om institusjoner for behandling av personer med tuberkulose. En senere anvendelse av begrepet var "nervesanatorium". Disse ble primært innrettet til å ta mot og behandle pasienter med nevroser og nervøse lidelser der pasienten ikke var så virkelighetsforskjøvet og urolig at lukket behandling ble nødvendig. Sanatoriene hadde sin glanstid før antibiotikaens tid. Den tyske legen Herrmann Brehmer hevdet i 1853 at den alvorlige lungesykdommen tuberkulose kunne helbredes, og åpnet i 1863 det første sanatoriet, Brehmerschen Heilanstalt für Lungenkranke in Görbersdorf, Sokołowsko i Polen. Behandlingen måtte starte tidlig etter sykdomsutbruddet, pasientene skulle være i frisk luft og landlige omgivelser, spise næringsrik mat, ha mye ro og hvile, og drive forsiktig trening. Rasjonalet var at pasienters immunforsvar ville styrkes, og dermed i større grad være i stand til overvinne pulmonologiske tuberkuløse infeksjoner. Tuberkulose-sanatorier ble vanlige over hele Europa fra slutten av 1800-tallet og frem til effektive medisiner ble oppdaget. Nordlandshus. Nordlandshus er en bygningstype fra Nordland med en og en halv etasje. Langveggen på loftet er ikke høyere enn ca en meter, og loftet har skrå himling. De enkleste utgavene har tre rom; kjøkken, stue og kammers. Husene har vinduer på to motstående vegger, og med samme rominndeling i andre etasje som første. Raúl Campero. Raúl Campero Núñez (født 29. november 1919, død 31. oktober 1980) var en meksikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Campero vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under Sommer-OL 1948 i London. Med hesten «Tarahumara» var han med på det meksikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt bak USA og Sverige. De andre på laget var Humberto Mariles på «Parral» og Joaquin Solano Chagoya på «Malinche». Joaquín Solano Chagoya. Joaquín Solano Chagoya (født 2. juni 1913, død 15. februar 2003) var en meksikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Solano vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under Sommer-OL 1948 i London. Med hesten «Malinche» var han med på det meksikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt bak USA og Sverige. De andre på laget var Humberto Mariles på «Parral» og Raúl Campero på «Tarahumara». Tadeusz Rut. Tadeusz Rut (født 11. oktober 1931 i Przeworsk, død 27. mars 2002 i Warszawa) var en polsk friidrettsutøver som konkurrerte i sleggekast. Rut deltok ved tre anledninger i OL (1956, 1960 og 1964). Det beste resultatet kom i OL 1960 i Roma der han tok bronse. Han har i tillegg en gullmedalje fra EM 1958 i Stockholm. Toby Stevenson. Toby Stevenson (født 19. november 1976) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i stavhopp. Stevenson deltok i innendørs-VM 2004 og ble da utslått i kvalifiseringen. Han fikk sitt store gjennombrudd da han tok sølv under OL 2004 i Athen etter å ha gått over 5,90. Han ble bare slått av landsmannen Timothy Mack. Etter OL-suksessen har han ikke deltatt i noen internasjonale mesterskap, men har deltatt i Golden League-stevner i Europa. Stevenson er ellers kjent for å være en av få stavhoppere som konkurrerer med hjelm. Haakon Sørbye. Haakon Sørbye (født 16. mars 1920 i Oslo) var en norsk ingeniør og motstandsmann under den andre verdenskrig hvor han var medlem av Skylark B. Etter krigen var han professor ved NTH. Han ble avslørt og tatt til fange av Gestapo, og plassert i tysk fangenskap. I august 1943 ankom han konsentrasjonsleiren Natzweiler i Frankrike. Han ble flyttet mellom forskjellige leire, og reddet av Røde Kors nær krigens slutt. Tilbake i Trondheim fortsatte han studiene sine, og var engasjert i regigjengen ved Studentersamfundet i Trondheim. Han jobbet med UKA i 1939, under UKA 1945 var han regisjef. Han har vært guide for Hvite Busser, og er æresmedlem av Studentersamfundet. Utmerkelser. For sin innsats under krigen ble Sørbye tildelt Haakon VIIs Frihetsmedalje og Deltagermedaljen, samt britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom. Portugal under Sommer-OL 1948. Portugal under Sommer-OL 1948. Førtini sportsutøvere fra Portugal deltok i sju sporter, friidrett, fekting, hestesport, roing, seiling, skyting og svømming, under Sommer-OL 1948 i London. Portugal kom på delt 26. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Véronique Mang. Véronique Mang (født 15. desember 1984 i Douala) er en fransk friidrettsutøver (sprinter). Mang konkurrerte for Kamerun inntil 2003, da hun ble fransk statsborger. Hun deltok i OL 2004, der hun sammen med Muriel Hurtis-Houairi, Sylviane Félix og Christine Arron tok bronse på 4 x 100 meter stafett etter Jamaica og Russland. I det samme mesterskapet ble hun utslått i kvartfinalen på 100 meter. Hun deltok også i EM 2006 i Göteborg, her ble hun utslått i semifinalen på 100 meter. Bedre gikk det ved EM i friidrett 2010 i Barcelona, her ble det sølv på både 100 meter og 4 x 100 meter stafett. Boeing Yellowstone. Yellowstone er et prosjekt av Boeing Commercial Airplanes for å erstatte alle sivile flymaskiner med flymaskiner som har avansert teknologi. Muriel Hurtis-Houairi. Muriel Hurtis-Houairi (født 25. mars 1979 i Bondy) er en fransk friidrettsutøver (sprinter). Individuelle meritter. Hurtis-Houairis gjennombrudd kom da hun i 1999 ble juniorverdensmester på 200 meter. Hun deltok også under OL 2000 i Sydney der hun ble utslått i semifinalen. Hennes første store prestasjon var da hun i 2002 ble europamester innendørs, og senere europamester utendørs da hun vant EM i München på tiden 22,43. Året etter fulgte hun opp seieren med å bli innendørsverdensmester. Opprinnelig ble hun nummer to etter USAs Michelle Collins, men hun ble senere frakjent gullmedaljen på grunn av brudd på dopingreglementet. i VM 2003 i Paris tok Hurtis-Houairi bronse på 200 meter på tiden 22,59. I OL 2004 i Athen ble hun utslått allerede i kvartfinalen. Hun kom heller ikke til finalen i VM 2005 i Helsingfors eller VM 2007 i Osaka. Hun deltok også i OL 2008 i Beijing, men ble igjen utslått i semifinalen. Stafettmeritter. Hurtis-Houairi har også flere meritter på det franske laget i 4 x 100 meter stafett. I VM 1999 tok Frankrike sølv etter Bahamas på tiden 42,06, som var ny fransk rekord. Laget forsvarte sølvmedaljen i VM 2001, da med tiden 42,39. Den fremste meritten ble gullmedaljen på hjemmebane i VM 2003, da hun sammen med Patricia Girard-Léno, Sylviane Félix og Christine Arron vant med knapp margin foran USA. Sammen med Félix, Arron og Véronique Mang ble det i tillegg bronse under OL 2004 etter Jamaica og Russland. Luís Mena e Silva. Luís Falcão de Mena e Silva (født 24. januar 1902, død ukjent) var en portugisisk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Mena e Silva vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Med hesten «Fossette» var han med på det portugisiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Tyskland og Nederland. De andre på laget var Domingos De Sousa Coutinho på «Merle Blanc» og José Beltrao på «Biscuit». I den individuelle konkurransen i sprangridning kom han på tjueførste plass. Tolv år senere, under Sommer-OL 1948 i London vant han sin andre bronsemedalje. Med hesten «Fascinante» var han med på det portugisiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i dressur bak Frankrike og USA. De andre på laget var Fernando Paes på «Matamas» og Francisco Valadas på «Feitico». I den individuelle konkurransen i dressur ble han nummer tolv. Ina Tandberg. Ina Tandberg (født 19. november 1986) var leder for Studentenes landsforbund i 2009-2010, og var også medlem av styret i Universitets- og høgskolerådet. Tandberg ble siste leder av Studentenes Landsforbund, siden organisasjonen slo seg sammen med Norsk Studentunion fra 1 juli 2010. Hun har tidligere vært internasjonalt ansvarlig i Studentenes Landsforbund, og var også leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Buskerud fra 2006-2008. Som studentpolitiker har hun hatt en rekke styreverv i Universitets og høgskolesektoren, deriblant SAIH, Senter for Internasjonalisering av Høgere Utdanning og Samordna Opptak. Tandberg var medlem i den norske delegasjonen til ministermøtet i Bolognaprosessen i 2010. Tandberg studerte statsvitenskap med menneskerettigheter og flerkulturell forståelse ved Høgskolen i Buskerud, avdeling Kongsberg fra 2005 til 2008, og har senere studert russisk og påbegynt en master i Statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. For tiden er hun også sakkyndig i NOKUTs bedømmelseskomite for evaluering av kvalitetssystemer ved universiteter og høgskoler. Eskilstunas Mekaniska Werkstad. Eskilstunas Mekaniska Werkstad var en bedrift grunnlagt av den 27 år gamle Johan Theofron Munktell i Eskilstuna i Sverige i 1832. I 1853 produserte verkstedet Sveriges første damplokomotiv, den såkalte "förstlingen", og i 1859 laget de sitt første treskeverk. I 1879 ble bedriften gjort om til aksjeselskap og skiftet navn til Munktells Mekaniska Verkstads AB. Da Munktells døde i 1887, ble det sønnen Johan Theofron Munktell junior og søstersønnen Theofron Boberg som tok over ansvaret for bedriften, og for å føre den munktellske arven videre. Et viktig produkt for Munktells Mekaniska Verkstads AB var damplokomobiler. I 1913 begynte firmaet med traktorproduksjon. Den førsta traktoren, type 30-40, var et monster på 8,3 tonn. Hundre år etter grunnleggingen, dvs. 1932, fusjonerte selskapet med J & C G Bolinders Mekaniska Verkstad AB i Stockholm. Det nye selskapet fortsatte virksomheten i Eskilstuna under navnet Bolinder-Munktell. Bolinder-Munktell slo seg senere sammen med AB Volvo til Volvo BM. Burma under Sommer-OL 1948. Burma under Sommer-OL 1948. Sportsutøvere fra Burma deltok for første gang i et OL under Sommer-OL 1948 i London. Burma vant ingen medalje Sansebedrag. Sansebedrag kan dreie seg om enten hallusinasjoner eller ved at sansene oppfatter signaler de ikke kan tolke – og tyr til tidligere kjente mønstre som gir feil resultat i forhold til det som virkelig finnes. "Fantomsmerter" er en egen variant: Personer som har mistet et lem kan oppleve smerter i de ytterste leddene som mangler. Trebeinet som verker når det ventes storm, er en kjent litterær klisje fra ungdomslitteratur fra tidligere tider. Det kan dreie seg om lydsekvenser som tolkes til noe annet enn det som kan registreres. Synsinntrykk i form av figurer eller streker, der en enten skal bestemme størrelse eller retning, er velkjent som psykologieksperimenter, og brukes for å finne ut av hvordan bevisstheten bearbeider sansninger. De enkleste går igjen som selskapsleker. Mye av det vi kaller kunst, kan også beskrives som sansebedrag som går ut på å få publikum med på en skapt illusjon. Denne siden av kunstfenomenet ble skarpt påpekt i René Magrittes «Dette er ingen pipe»- bilde. Burma under Sommer-OL 1952. Burma under Sommer-OL 1952. Fem sportsutøvere fra Burma deltok for andre gang i et OL under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Burma vant ingen medalje Fluebinding. Fargeillustrasjon av stegene i fluebinding (1860) Fluebinding er kunsten å lage kunstige fluer som brukes til agn i sportsfiske. Det ferdige produktet kalles fiskeflue, og fiske med denne typen agn kalles fluefiske. Mange fiskefluer etterligner en insektart som naturlig står på menyen hos fisken man ønsker å fange, men det finnes også modeller som kan være effektive for å fange fisk uten at de etterligner noe eksisterende insekt. Det benyttes både naturlige og kunstige materialer. Det er vanlig å binde forskjellige typer fuglefjær, pels og/eller syntetiske materialer til en fiskekrok med tråd. Fluebinding er utbredt som en hobby, men utøves også av profesjonelle fluebindere. Ceylon under Sommer-OL 1948. Ceylon under Sommer-OL 1948. Sju sportsutøvere fra Ceylon deltok under Sommer-OL 1948 i London. Ceylon deltok for første gang i et OL, og kom på delt 28. plass med en sølvmedalje. Duncan White. Duncan White (født 1. mars 1918 på Ceylon, død 3. juli 1998 i England) var en friidrettsutøver fra Ceylon som deltok under Sommer-OL 1948 i London. White vant en olympiske sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass på 400 meter hekk bak Roy Cochran fra USA. Han ble dermed Ceylons første medaljevinnere undere et OL. Nigerkongo-språk. Nigerkongo-språk er en språkfamilie som inneholder rundt 1 400 språk som snakkes av drøyt 400 millioner mennesker i Afrika sør for Sahara. Den er Afrikas største, og en av verdens største språkfamilier både når det gjelder utbredning og antall brukere. Nigerkongo-språka er en av fire afrikanske språkenheter som ble etablert av den amerikanske språkforskeren Joseph Greenberg. De andre var de afroasiatiske språka, nilosahariske språka og khoisan-språka (en oversikt fins i artikkelen Språk i Afrika). Nigerkongo-språka grenser i nordvest og ytterst i nordøst til de afroasiatiske språka, sentralt og i øst mot nilosahariske språk. I sør danner khoisan-språka en enklave blant nigerkongo-språk. Den mest betydningsfulle undergruppa av nigerkongo-språka er bantuspråka, som snakkes fra østlige Nigeria i nord til Sør-Afrika i sør. Betegnelsen. Den tidligere brukte betegnelsen "nigerkordofanske språk", brukt av Joseph Greenberg (1963), impliserer en todeling av språkfamilien i kordofanske språk og resta av nigerkongo-språka. De seks hovedgruppene av nigerkongo-språk anses imidlertid i dag som likestilte, og den mer nøytrale betegnelsen nigerkongo-språk – innført av Greenberg i 1949 – er den mest brukte betegnelsen på språkfamilien. "Før" Greenbergs arbeid ble de språka som ikke er bantuspråk kalt vestsudanske språk; deres genetiske slektskap ble erkjent relativt sent (Westermann 1927). At de vestsudanske språka og bantuspråka var i slekt kom ikke fram før med Greenbergs arbeid (fra 1949), men Diedrich Westermann kom til samme konklusjon nesten på samme tid. Greenberg plasserte bantuspråka som ei under-undergruppe av nigerkongo-språka; ei analyse som var kontroversiell i 1950, men som i dag har allmenn aksept. Statistikk. Det fins 1 400 nigerkongo-språk, med mange tusen dialekter, og dette gjør nigerkongo-språka til den mest språkrike språkfamilien i verden, etterfulgt av de austronesiske språka med 1 100 språk. Etter antall brukere (370–400 millioner) re nigerkongo-språka den tredje største språkfamilien, etter indoeuropeiske språk (2,7 milliarder) og sinotibetanske språk (1,3 milliarder). Rundt 45 % av Afrikas befolkning snakker et nigerkongo-språk, og 70 % av alle afrikanske språk tilhører denne språkfamilien. Den største homogene undergruppa av nigerkongo-språka er bantuspråka, med 500 nært beslekta språk og 210 millioner brukere. Det gjennomsnittlige nigerkongo-språket har under 300 000 brukere, språkfamilien har altså stor flerfoldighet. Store nigerkongo-språk. Det er rundt tjue nigerkongo-språk med mer enn fem millioner brukere, og av disse er de fleste bantuspråk. Mange av disse er handelsspråk som ikke læres som morsmål, men har mange andre- og tredjespråksbrukere som bruker det utenfor sin egen folkegruppe eller stamme. For noen språk er antallet andrespråksbrukere større enn antall morsmålsbrukere (f.eks. swahili). Det mest brukte nigerkongo-språket er swahili, som brukes som "lingua franca" av 30–40 millioner mennesker i Øst-Afrika. Nest størst er joruba som brukes i Nigeria, med 20–25 millioner brukere. Fulfulde er et stort dialektkontinuum blant de atlantiske språka i Vest-Afrika med over 20 millioner brukere. Igbo snakkes av rundt 20 millioner i sørøstlige Nigeria. Joruba og igbo er begge benue-kongo-språk. Shona, zulu, chichewa, lingala (alle bantuspråk), bambara i Mali, akan i Ghana og wolof er alle nigerkongo-språk med rundt 10 millioner brukere. Klassifikasjonsoversikt. Følgende oversikt baserer seg på den allmenne konsensusen blant språkforskere. Til grunn ligger Bendor-Samuel 1989 og Williamson-Blench (i Heine-Nurse 2000). Klassifikasjonens historiske utvikling kartlegges i avsnittet «Klassifikasjonens historie». Det er ikke avgjort om grupperingene "benuekongo" og "nordbantoide språk" er genetiske enheter. De språklige og statistiske egenskapene til de enkelte gruppene fins under «Undergreiner av nigerkongo». Nigerkongo som genetisk enhet. Med over 1400 språk i familien er det ikke overraskende at et urspråk ikke har kunnet rekonstrueres. Dette faktumet ble brukt – og brukes til en viss grad fortsatt – til å hevde at nigerkongo ikke er en genetisk enhet. Spørsmålet stilles om nigerkongo er en genetisk enhet, altså at ordforrådet og de grammatiske likhetene fins fordi språka stammer fra et felles urspråk, eller om de kun er en samling typologisk like språk som har gått gjennom kontaktpåvirkning av hverandre. Struktur og funksjon. Mange grener av nigerkongospråka har et utprega nominalklassesystem som deler inn alle (eller de fleste) subastantiver i klasser. For tellbare substantiv deles de inn parvis i entalls- og flertallsklasser, og for massebetegnelser, væsker og abstraksjoner inn i egne klasser. Markeringa (kjennetegnet) til klassene er av klassene skjer med affikser til nomenet – klasseaffikset, for det meste ved prefiks, og noen ganger (men sjelden) ved infikser. Substantivets klasse fører ofte med seg samsvarsbøyning av underordnede komponenter av nominalfrasen (genitivattributt, adjektivattributt, tallord, eiendomspronomen, demonstrativer), og/eller predikatet til setningen. Noen ganger brukes egne affikser for å samsvarsbøye adjektiver o.l., andre ganger brukes samme affiks som hos substantivet. Nominalklassesystemet kommer klarest fram i bantuspråka; i andre nigerkongospråk er det omforma eller redusert; noen steder har det også forsvunnet helt, for eksempel i mandespråka. For disse greinene må andre kriterier brukes for å fastslå genetisk slektskap. Nominalklasser i bantuspråka. For å illustrere begrepene nominalklasse, klasseprefiks og samsvarsbøyning av disse brukes ofte bantuspråk som eksempel, siden disse fenomenene er tydeligst her. Det var omtrent tjue klasser i urbantu. Noen nåværende språk (f.eks. luganda) har fortsatt så mange klasser, i andre er det redusert til rundt ti klasser. I bantuspråk merkes klassene kun med prefiks. Det er samsvarsbøyning mellom substantivet og andre elementer av nominalfrasen, og mellom subjektet og verbalet, men samsvarsprefikset kan være forskjellig for de forskjellige ordklassene. Samsvarsbøyning i bantuspråka. Følgende eksempler fra swahili demonstrerer klassene og samsvarsbøyning av dem. Når man bruker adjektiv, tallord og demonstrativer i swahili er rekkefølga som følger: "Substantiv + adjektiv + tallord + demonstrativ". Alle orda i en nominalfrase forholder seg til substantivets klasse. Her er alle merkene identiske med subsnantivets klasseprefiks. Man har med andre ord alliterasjon. I språk med utprega klassesystem må det også være samsvarsbøyning mellom subjekt og predikat Nominalklassenes innholdskategorier. De opprinnelige klassene hadde opprinnelig klart definert innhold, for eksempel mennesker, dyr, planter, massebegreper, væsker, stedsnavn, abstrakter og lignende. De enkelte prefiksene var trolig betydningsbærende morfemer som senere ble grammatikaliserte slik at deres etymologi ikke lenger er gjenkjennelig. Selv om det i dagens nigerkongo-språk er vanskelig å bestemme klassenes semantiske innhold, har det blitt gjort mye forskning på området. Et sammendrag av resultatene, med spesiell fokus på bantuspråka, fins i Hendrikse og Poulos (1992), sitert i Nurse (2003). Et sammendrag av betydningskategoriene fins i tabellen i neste avsnitt. Denne tabellen viser flere overlappende felter i betydningskategoriene til hver klasse; for eksempel kan dyr høre til i klasse 3–4, 5–6, 7–8 og 9–10. Det er derfor vanskelig å forutsi hvilken klasse en viss betydningskategori tilhører. Et unntak er substantiver som har med mennesker å gjøre, disse er nesten bestandig i klasse 1–2. Ellers er klasse et leksikalsk trekk. Formelle likheter i klasseaffiksene. Det argumenteres ofte med at klassesystemet bare er et typologisk trekk uten genetisk relevans, og at klassesystemet er utbredt i nesten alle språk i Afrika, men dette avvises av de aller flest eksperter på disse språka. Det fins flere forskjellige nominalklassifiseringssystemer i andre afrikanske språk; de afroasiatiske språka har et genussystem; nordlige khoisan-språk har et lite antall nominalklasser, men disse markeres ikke på substantivene; sentrale khoisan-språk har et genussystem med hunkjønn, hankjønn og intetkjønn. Noen nilosahariske språk har enkle nominalklassesystemer, noe som kan antyde et slektskap mellom nigerkongo og nilosahariske språk (se mer om dette under «Nigerkongo og nilosaharisk»). Naturligvis fins det også nominalklassesystemer også i språkfamilier utenfor Afrika – f.eks. i noen kaukasiske språk, australske språk og jeniseiske språk. Det som er kritisk for at en kan bruke klassesystemet som argument for genetisk forbindelse er imidlertid at de forskjellige klassene har felles betydning i de forskjellige greinene av nigerkongo-språk. Fordi klassenes betydninger og/eller form er like tyder det på at de stammer fra et felles urspråk. Verbbøying. Verbformer dannes i nigerkongo-språk ved at man legger til suffiks til en verbstamme (avledning). Ved hjelp av suffikser kan man danne kausativer, intransitiver, resiproker (gjensidig handling), benefaktiver, refleksiver, passiver og andre former av et grunnverb. Noen avledningsendelser har samme form i flere greiner av nigerkongo-språka, noe som igjen tilsier et felles opphav. Kausativmarkøren "-Vsha" fins som "-Vsha" i swahili, "-ithia" i gikuyu, "-Vtsa" i shona, "-Vsa" i sesotho og "-isa" i lingala. («V» står her for en vilkårlig vokal.) Felles grunnord. Følgende tabell gir eksempler på noen ord som har lignende former i de forskjellige greinene av nigerkongo. Det er dessverre ikke mulig med dagens forsning å gi rekonstruerte eksempler fra hver greins urspråk, så det er i stedet brukt ord fra språk i de enkelte greinene som har korresponderende former. (Navnet på språket i eksempelet står i parentes.) Den oppførte sammenligninga inneholder ikke vidstrakte «panafrikanske» ord som f.eks. «vite», «kjøpe», «kne», «hals»/«nakke», «tunge», «tann», «måne», «stein» eller «ås», siden disse ikke bidrar til å vise genetisk slektskap blant nigerkongo-språka (men kan være indisier på sammenheng mellom de forskjellige afrikanske språkfamiliene). Alt i alt er det tilgjengelige etymologiske materialet stort (mange hundre ord), men inneholder få kordofanske eksempler. Fonologi. Fordi det ikke fins noen omfattende rekonstruksjon av urnigerkongo, fins det ingen definitiv fonemliste for urspråket presenterest. Derfor kun noen få merknader om fonologien her (per Bendor-Samuel 1989). Noen sørlige bantuspråk har gjennom språkkontakt fått klikkelyder fra khoisan-språka. dette gjelder spesielt Guthrie-gruppene S40 og S50, deriblant zulu (12 klikkelyder) og xhosa (15 klikkelyder). For urnigerkongo opererer man med et system på opptil ti vokaler. Av disse har urbantu beholdt sju. Det er vokalharmoni i nigerkongo-språka, og vokalene deles ideelt sett inn i to klasser med henholdsvis vokalene /,, / og /,, /. Som et resultat av vokalharmoni farges vokaler i verb- og substantivaffikser av rotvokalen. Dette praktiseres i varierende grad i moderne nigerkongo-språk. Nasalisering av vokaler er utbredt og har fonemisk betydning. Man kan anta at urnigerkongo var et tonespråk (hvilket kun er typologisk relevant, ikke genetisk), da de fleste greiner av nigerkongo-familien har to eller tre betydningsbærende toner. Rundt 95 % av bantuspråka er tonespråk – swahili er det mest kjente unntaket. Følgende tabell gir en oversikt over bruken av toner i forskjellige greiner av nigerkongo. Det skilles mellom opptil fem forskjellige toner: H "høy", L "lav", M "middels" ("vanlig"), og i enkelte tilfeller VH "veldig høy" og VL "veldig lav". Informasjonen i tabellen kommer fra Bendor-Samuel 1989. Undergreiner av nigerkongo. Nigerkongo-språka er, som de foregående avsnittene viser, en genetisk enhet, altså en språkfamilie, der språkas fonologiske, grammatiske og leksikalske likheter kun kan forklares med at de stammer fra et felles urspråk, "urnigerkongo". Det viktigste – om ikke det første – skrittet i oppdagelsen av dette ble tatt av Joseph Greenberg i 1948 (med den ikke omstridte metoden "leksikal massesammenligning"). Greenbergs resultater og underklassifisering av språka, som han oppsummerte i sin bok i 1963, har blitt endra i detaljer, men består hovedsakelig slik han la det fram, og danner grunnlaget for videre forskning. På grunn av språkfamiliens størrelse og alder (minst 10 000 år gammal) har det imidlertid ikke blitt rekonstruert et urspråk for språkfamilien som sådan, men det fins rekonstruksjoner for urspråk i enkelte undergrupper av nigerkongo, det mest grundige for bantuspråka. Primærgreinene av nigerkongo. Tallene for antall språk og brukere er fra den eksterne lenka om klassifisering av nigerkongo-språk. For disse tallene gjelder vanlige slingringsmonn (se Liste over språkfamilier). Man kan ikke forvente at alle primærgreinene av nigerkongo-familien stammer fra samme variant av urnigerkongo. Ifølge nyere forskning (Williamson og Blench i Heine-Nurse 2000) var de kordofanske språka de første til å skille seg fra urnigerkongo, fulgt av mandespråka og de atlantiske språka (man veit ikke hvilke av disse to som var først). Etter dette kom de små gruppene ijoide språk og dogon, og det som da var igjen ble voltakongo-språka. Det er meget vanskelig å finne fram til korrekt informasjon om den absolutte kronologien til primærgreinene. Urnigerkongo er minst 10 000 år gammelt, og den nyligste oppdelinga – voltakongo, som inneholder bantuspråka – er mellom 4500 og 5000 år gammel; det har med andre ord gått en periode på 5000 år mellom primærgreinenes inndeling. Ehret (i Heine-Nurse 2000) gir følgende omntrentlige dateringer på avspaltinga av de forskjellige greinene: Kordofanske språk, ca 10 000 år siden; mandespråk og atlantiske språk, ca 8000 år siden; ijoide språk og dogon, ca 6000 år siden; dette markerte også begynnelsen på voltakongo-språka. Referanser til urnigerkongos hjemland er sjeldne i litteraturen. Hjemlandet lå sannsynligvis i vestlige Sudan, hvor nigerkongo-språka i dag viser størst flerfoldighet. Den østlige beliggenheten til de kordofanske språka må derfor forklares med en tidlig folkevandring, eller ved at hjemlandet strakte seg øst helt til Nilen, hvilket er heller usannsynlig. Nigerkongo-språkas spredning over sentrale, østlige og sørlige deler av Afrika kom takket være bantuspråkas brukere. Kordofanske språk. De kordofanske språka er ei lita gruppe på rundt 25 språk med til sammen 320 000 brukere, og snakkes i Nubafjella i Republikken Sudan. Navnet «kordofanske språk» ble innført av Greenberg i 1949, men er en noe unøyaktig da Nubafjella ikke ligger i Kurdufan-regionen, men bare grenser til den. Det kordofanske språka utgjør en eksklave fra den ellers ganske helhetlige nigerkongo-regionen – de er omringa av nilosahariske språk og arabisk på alle sider. De viktigste kordofanske språka er koalib, tira, moro, dagik-ngile og tegali, som har mellom tretti og førti tusen brukere hver. Ingen kordofanske språk har fått noen omfattende grammatisk beskrivelse; noe forsøk på rekonstruering av urkordofansk har derfor ikke vært mulig. Siden de kordofanske språka var de første som skilte seg fra urnigerkongo har de relativt få fellestrekk med resten av nigerkongo-språka. Man mener likevel at de fellestrekkene som fins er nok til å etablere at kordofanske språk faktisk er en del av nigerkongo-familien. Greenberg (1963) og Scahdeberg (1981) påpeker at nominalklasseaffiksene i kordofanske språk samsvarer med de i andre nigerkongo-språk. Det er imidlertid lite leksikalsk samsvar mellom de kordofanske språka og andre nigerkongo-språk, og dette medfører at det fortsatt er tvil om kordofanske språks klassifisering som nigerkongo-språk. nominalklassesystemet brukes i varierende grad i kordofanske språk. I noen språk er det systemer med rundt 15 klasser med forskjellige prefikser for entall og flertall av konkrete substantiv. Kun egennavn og slektskapsord mangler prefiks, mens flertall av slektskapsord dannes med suffikser. Hver nominalklasse kan inneholde veldig heterogene ord, slik at man vanskelig kan snakke om semantiske dekningsområder for klassene (disse har i tilfelle blitt ugjenkjennelige). I andre språk mangler substantivene prefiks, og flertall dannes ved vokalprefiks og/eller -suffiks. I språka som har klasseprefiks er det også samsvarsbøyning, dvs. at ord som avhenger av substantivet bøyes med samme prefiks som substantivet. Verbalavledning er vanlig i alle kordofanske språk, men det dreier seg som regel om innovasjoner (nydanninger som ikke har opphav i urnigerkongo). Ordstillinga er som regel SVO (subjekt–verb–objekt). I nominalfraser kommer substantivet først, fulgt av modifiserende ord (attributter, eiendomspronomen, tall og demonstrativer). Mandespråk. Mandespråka skilte seg – i likhet med de kordofanske språka – relativt tidlig fra urnigerkongo, og har mange spesielle trekk; blant annet mangler de nominalklasser. Deres posisjon som nigerkongo-språk regnes imidlertid som sikker, til tross for at flere forskere har funnet likhetstrekk mellom dem og de nilosahariske songhai-språka. Allerede på 1800-tallet ble mandespråka identifisert som ei gruppe beslekta språk. Sigismund Wilhelm Koelle brukte som førstemann navnet «Mandenga» om denne gruppa i 1854, et navn som er derivert fra lokale befolkningsnavn. De rundt 60 mandespråka snakkes av omtrent 19 millioner mennesker i Vest-Sudan i statene Mali, Guinea, Liberia, Elfenbenskysten og Burkina Faso. De deles inn i to greiner; den større vestlige gruppa (16 millioner brukere) og den østlige gruppa med 2–3 millioner brukere. De mest betydningsfulle mandespråka er bambara (handelsspråk i Mali med 10 millioner brukere inkl. andrespråksbrukere), dioula eller jula (4 millioner inkl. andrespråksbrukere), maninka (2 millioner) og mandinka (1,2 millioner), alle i mandinggruppa av vestlige mandespråk. Siden mandespråka ikke har nominalklasser har deres tilhørighet til nigerkongo-språka ofte blitt ispørresatt. De fleste mandespråka er tonespråk med opptil tre tonehøyder, og toner brukes også til å skille mellom entall og flertall, og tonen er da bundet til morfemer heller enn til stavelser. Det fins frie og bundne substantiv; sistnevnte følges vanligvis av et eiendomspronomen; til disse orda hører slektskapsbetegnelser og kroppsdeler (mao. blir det da «min, din … hånd», aldri «hånda»). Atlantiske språk. De rundt 50 atlantiske språka (av Joseph Greenberg opprinnelig kalt «vestatlantiske språk») snakkes av 27 millioner mennesker langs atlanterhavskysten fra Senegal i nord til Liberia i sør – atlantiske språk fins i landene Senegal, Gambia, Guinea, Sierra Leone, Mali, Niger, Nigeria, Ghana og Burkina Faso. Det klart viktigste atlantiske språket er fulfulde, som snakkes som morsmål av 18 millioner, og av minst 4 millioner andrespråksbrukere. Andre viktige nordatlantiske språk er wolof (8 millioner brukere, hovedspråk i Senegal), serer-sine (1,2 millioner brukere, Senegal og Gambia) og temne (1,5 millioner brukere, Sierra Leone). De atlantiske språka deles i tre hovedgreiner. Den største er de nordatlantiske språka (24,5 millioner brukere), fulgt av de søratlantiske språka (2,5 millioner brukere) og språket bijago, som er atlantisk men ikke kan klassifiseres nærmere – det kan dermed sies å være et isolert atlantisk språk. De atlantiske språk skilte lag med urnigerkongo på omtrent samme tid som mandespråka. De atlantiske språka hadde opprinnelig et fulldanna nominalklassesystem som ble markert med prefikser og augment (pre-prefikser), og som medførte samsvarsbøyning gjennom hele setninga. Klasseprefikset forsvant seinere og ble erstatta av suffikser og augmenter. Endring av første konsonant i et ord har grammatisk betydning, og markerer ofte flertall. Den vanlige ordstillinga er SVO (subjekt–verb–objekt), vanligvis med preposisjoner. I nominalfraser er substantivet som regel først, fulgt av attributter og andre modifikatorer. Dogon. Dogon er et språk som innad i nigerkongo er isolert, og dermed utgjør en primærgrein for seg sjøl; alle forsøk på å knytte dogon til andre greiner av nigerkongo har hittil mislyktes. Dogon snakkes av rundt 600 000 personer av dogonfolket i Mali og Burkina Faso. Hovedområdet for dogonkulteren er dogonlandet i sentrale Mali, med hovedbyen Bandiagara, som ligger ca 60 km øst for byen Mopti. Mange dogoner – først og fremst menn og ungdommer – behersker også mandespråket bambara. Det er vanskelig å si bestemt hvorvidt dogon er ett språk med mange ganske forskjellige dialekter, eller om det er en liten språkgruppe med fem–åtte forskjellige språk. Det fins rester av nominalklassesystemet i dogon, men det er intet klasseprefiks. Betegnelser for menneskelige vesener har spesielle flertallssuffiks. Ordstillinga er SOV (subjekt–okjekt–verb). I nominalfraser står substantivet først, fulgt av attributter, eiendomspronomen, demonstrativer og antall. Ijoide språk. Den ijoide gruppa er en liten språkgruppe med rundt 10 språk, som snakkes av totalt 1,6 millioner mennesker ved Nigerdeltaet i Nigeria. Den ijoide gruppa deles i to, hvorav den ene delen består av ett språk (defaka), og den andre – ijo-gruppa – består av ni språk. Blant dem har man ijo (også kalt "ijaw") med én million brukere, kalabari og kirike med rundt 250 000 brukere hver, samt seks mindre språk. De ijoide språka er nært beslekta med hverandre, og danner – med unntak av defana – et dialektkontinuum. Ijoide språk skiller seg fra andre nigerkongo-språk på flere punkter; de har bare rester av nominalklassesystemet, for menneskelige vesen er det egne klassesuffiks. I pronemenene har det blitt danna et genussystem (med hankjønn, hunkjønn og delvis intetkjønn), hvilket er uvanlig blant andre nigerkongo-språk. Som i mandespråka og dogon er ordstillinga SOV (subjekt–objekt–verb), mens de fleste andre nigerkongo-språk bruker SVO (se Claudi 1993). Oversikt og inndeling. Voltakongo-gruppa er den desidert største og mest komplekse primærgreina av nigerkongo. De drøyt 1250 voltakongo-språka snakkes i vestlige, sentrale og sørlige deler av Afrika. Voltakongo-språka deles inn i to grupper, nord-voltakongo med 276 språk og 28 millioner brukere totalt, og sør-voltakongo med 977 språk og 300 millioner brukere, deriblant bantuspråka. Nord-voltakongo-språka deles videre inn i greinene kru, gur, senufo og adamawa-ubangi. de blir snakka i Vest-Afrika mellom Liberia og Kamerun. Sør-voltakongo-språka, som etter antall brukere er ti ganger større enn den nordlige greina, deles inn i kwa- («vest-kwa» etter Greenberg) og benuekongo-språk, som igjen deles inn i vest-benuekongo-språk («øst-kwa» etter Greenberg) og øst-benuekongo-språk. Hvorvidt benuekongo-språka (en betegnelse brukt siden Greenberg) faktisk utgjør én genetisk enhet er ikke helt klart. De rundt 75 kwa-språka snakkes av totalt 21 millioner mennesker i Elfenbenskysten, Ghana, Togo, Benin og Nigeria. Vest-benuekongo-språka, som består av 73 språk fordelt på undergruppene joruboide, edoide, igboide, nupoide og idomoide språk, samt noen mindre grupper, snakkes av totalt 48 millioner mennesker i Togo, Benin og sørlige Nigeria. Øst-benuekongo-gruppa inneholder 800 språk med 225 millioner brukere, og deles i hovedgruppene platoide språk (deriblant kainji-språk og jukunoide språk) og bantoid-cross-språk. Sistnevnte består av cross-river-språka og de bantoide språka. Cross-river-gruppa består av rundt 70 språk med totalt seks millioner brukere i sørøstlige Nigeria og Kamerun. De bantoide språka inneholder alle de ca 500 bantuspråka samt noen andre språkgrupper som snakkes i sørlige Nigeria og Kamerun (jarawoide, tivoide, beboide og ekoide språk, savannespråk osv.), som er nært beslekta med bantuspråka. Flere detaljer om voltakongo-språka kan fins i språktreet og tabellen nedenfor. Se også de utdypende artiklene om språkgruppene. Betegnelsen "X-oide språk" er ei gruppe med språk "X" og andre nært beslekta språk; f.eks. består de igboide språka av igbo og andre mindre språk. Disse gruppene utgjør som regel et dialektkontinuum, og regnes av noen språkforskere for å være ett enkelt språk. Kru-språk. De rundt 30 kru-språka tilhører den nordlige greinen av voltakongo-språk, og tales av 2,3 millioner mennesker i Elfenbenskysten og sørlige Liberia. Navnet «kru» er tydeligvis en forvansking av språknavnet «klao» – det er nok blanda med det engelske ordet «crew», siden kru-menn ofte var mannskap på europeiske skip. Westermann (1927) og Greenberg (1963) regna kru-språka til kwa-språka, men etter Bennett og Sterk (1977) har de blitt regna til nord-voltakongo-greina. Kru-språka deles inn i en østlig og en vestlig grein, samt tre isolerte språk. Det er nesten ingen rester av nominalklassesystemet i kru-språka; flertall dannes ved suffikser og endring av utlydsvokaler. I nominalfraser er det samsvarsbøyning. Kru-språka bruker også verbbøying aktivt, med bøyningsformativer for bl.a. kausativ, benefaktiv, inkoativ og passiv. De personlige pronomena i noen av språka skiller mellom hankjønn og hunkjønn i tredje person flertall, ellers er det ingen kjønnsdistinksjoner. Ordstillinga er SVO (subjekt–verb–objekt), og man har postposisjoner. Mens «genitivattributter» og possessiver settes foran nomenet kommer adjektiver, demonstrativer og tall bak. Gur-språk. Gur-språka, også kalt voltaiske språk, er ei stor språkgruppe med 75 språk som snakkes i et sammenhengende område fra sørøstlige Mali og strekker seg over nordlige Elfenbenskysten, Ghana, Togo og Benin og rekker til Burkina Faso og Nigeria. De snakkes av totalt 15 millioner mennesker. Navnet «gur» ble tatt i bruk av Gottlob Krause i 1895, fordi mange av språkas navn på seg selv begynner med "gur-" (gurma, gurunsi, gurenne). Betegnelsen «voltaiske språk» kommer fra elva Volta, og brukes først og fremst i franskspråklig litteratur ('). Det genetiske sektskapet mellom språka i kjernegruppa sentrale gur-språk har vært etablert lenge, men tilhørigheten til enkelte språk utafor denne kjernen er mindre sikker. Tidligere ble dogon og senufo-språka regna til gur-språka (f.eks. i Bendor-Samuel 1971 og De Wolf 1981). Den genetiske nærheten mellom gur-språka og kwa- og benuekongo-språka førte til innføringa av betegnelsen voltakongo. Det viktigste gur-språket er mòoré, som snakkes av sju millioner mennesker. Det er et anerkjent regionalspråk i Burkina Faso, og brukes også i Mali, Togo, Benin og Elfenbenskysten. Andre gur-språk med minst en halv million brukere er dagaari, frafra, dagbani, kusaal, gurma, konkomba, tem, kabiye, loribi og bariba. De fleste gur-språka har et nominalklassesystem, og de fleste har også samsvarsbøyning. Det er i gjennomsnitt elleve klasser, som markeres ved hjelp av suffikser; noen språk har også klasseprefikser. Ordstillinga er SVO, og man bruker som regel postposisjoner. Genitivattributter og eiendomspronomen står foran substantivet de gjelder, mens adjektiver, demonstrativer og tall kommer etter substantivet. De fleste gur-språka er tonespråk med to eller tre tonemer; bariba er et ekstremt tilfelle som har seks tonemer. Senufo-språk. Senufo-språka danner ei lita gruppe på 15 språk som blir snakka av totalt 2,7 millioner mennesker i Burkina Faso, Elfenbenskysten, Mali og Ghana. Det mest brukte senufo-språket er cebara med én million brukere; andre viktife senufo-språk er supyire, mamara, shempire, tagwana, djimini og syenara. Senufo-språka deles videre inn i seks greiner, hvor supyire-mamara, tagwana-djimini og senari er de mest betydningsfulle, resta består av mindre språk. Adamawa-ubangi-språk. Adamawa-ubangi-språka består av to undergrupper – adamawa og ubangi – som inneholder totalt 160 språk og blir snakka av åtte millioner mennesker. Adamawa-ubangi-språka strekker seg fra nordvestlige Nigeria over nordlige Kamerun, sørlige Tsjad, Den sentralafrikanske republikk, nordlige Gabon, Republikken Kongo og Den demokratiske republikken Kongo og sørvestlige Sudan, altså gjennom det meste av Sentral-Afrika. Sango er et kreolspråk med grunnlag i ubangi-språket ngbandi. Andre store språk er zande, ngbaka, gbaya, mumuye, mundagn og tupuri. Greenberg (1949) grupperte først adamawa-ubangi-språka som ei egen undergruppe av nigerkongo-språka under navnet "adamawa-østlige språk". Inndelinga av gruppa i to deler forklares med at det er fonologiske forskjeller (adamawa-språka har en tendens til å ha lukkede stavelser, noe som sjelden er tilfelle i ubangi-språka) og leksikale særpreg i begge greinene (Boyd 1989). I følge Bennett (1983) er det imidlertid språkkontinuum mellom de to gruppene, så ei klar inndeling i to undergrupper kan være problematisk. Det har vært lite forskning på adamawa-språka, da forskere har konsentrert seg om den større ubangi-gruppa. Nominalklassesystemet er redusert; klassesuffikser brukes, og det er delvis samsvarsbøyning i noen språk. Verbutvidelse er ikke vanlig, og skjer for det meste med iterasjon, benefaktiv og kausativ. Den vanlige ordstillinga er SVO, og kun preposisjoner brukes. Substantivet står foran genitiv, adjektiver, tall og demonstrativer; i ubangi-språka kan adjektiver også stå foran substantivet. Kwa-språk. Kwa-språka danner sammen med benuekongo-språka sør-voltakongo-greina eller kwa-benuekongo-greina. De rundt 75 kwa-språka blir talt av 21 millioner mennesker i Elfenbenskysten, Ghana, Togo, Benin og sørvestlige Nigeria. I nord grenser kwa-språka mot gur-språkas område, i øst til de platoide språka og i vest mot mande- og kru-språka. De viktigste kwa-språka er akan (Ghana, 10 mill.), ewe (Ghana og Togo, 4 mill.), baule (Elfenbenskysten, 2 mill.), fon (Benen, 1,7 mill.), ga-dangme (Ghana, 1,4 mill.) og anyin (Elfenbenskysten, 1 mill.). De gjenværende kwa-språka tilsvarer da Greenbergs «vest-kwa». Det er nå allmenn aksept for denne tolkninga. Kwa-språka har nominalklassesystemer i forskjellig grad; i ega er det et fullverdig klassesystem, mens andre språk har reduserte eller rudimentære systemer. Vanligvis bruker morfologien morfologiske prefikser, men også noen flertallssuffikser. Første konsonant kan variere, men dette har foneiske og og ikke semantiske grunner. Kausativ («få til å elske»), refleksiv («elske seg sjøl») og resiprok («elske hverandre») dannes ved hjelp av verbalaffikser. Personlige pronomen i tredje person skiller mellom kategoriene "levende" og "ikke-levende". Ordstillinga er SVO (subjekt–verbal–objekt), og det brukes kun postposisjoner. Nominalfraser har ingen enhetlig struktur, men har ofte genitiv og possessiver foran substantivet og adjektiver, tall og demonstrativer etter. Noen kwa-språk har "serielle verbkonstruksjoner"; dersom verb i samme tid, modus og aspekt, og med samme subjekt og objekt, kommer etter hverandre vil subjekt og objekt kun markert i det første verbet. De fleste kwa-språk er tonespråk, og skiller mellom to eller tre (av og til også fire) tonemer. Noen språk har også vokalharmoni. Benuekongo-språk. Sammen med kwa-språka danner benuekongo-språka den sørlige greina av voltakongo-språk. De rundt 900 benuekongo-språka snakkes av av over 270 millioner mennesker i vestlige, sentrale og sørlige Afrika. Benuekongo-språka deles i to store undergreiner av ulik størrelse, nemlig vest-benuekongo-språka (70 språk med 50 millioner brukere totalt i Togo, Benin og Nigeria) og øst-benuekongo-språka (830 språk med 225 millioner brukere i sørøstlige Nigeria og resten av sentrale og sørlige Afrika). De østlige benuekongo-språka inneholder også bantuspråka. Navnet "benuekongo-språk" ble tatt i bruk i 1963 av Joseph Greenberg, som delte denne gruppa inn i fire underenheter, nemlig "platåspråk", "jukunoide språk", "cross-river-språk" og "bantoide språk". Etter Shimizu (1975) og Gerhardt (1989) har gruppene platåspråk, tarokoide språk og jukunoide språk blitt ansett som éi gruppe, nemlig platoide språk. Bennett og Sterk (1977) inkluderte Greenbergs kwa-språk, altså joruboide, edoide, igboide, nupoide og idomoide språk, i benuekongo-språka; etter Blench (1989) har disse språka blitt ansett som "vest-benuekongo-språk", mens Greenbergs opprinnelige benuekongo-språk har blitt ansett som "øst-benuekongo-språk". De språklige egenskapene til benuekongo-språka behandles i avsnitta Vest-benuekongo-språk, Platoide språk, Cross-river-språk og Bantoide språk. Vest-benuekongo-språk. Vest-benuekongo-språka er den mindre undergruppa av benuekongo-språka, og tilsvarer omtrent Greenbergs øst-kwa-språk fra 1963. Gruppa består av rundt 70 språk som snakkes av rundt 48 millioner mennesker i Togo, Benin og sørlige Nigeria. De fem viktigste språka i denne gruppa er joruba (20–22 millioner brukere), igbo (18 millioner), edo (1 millioner), nupe (1 millioner) og idoma (600 000), som alle snakkes i sørlige Nigeria. Disse fem språka danner sammen med andre mindre språk vest-benuekongo-språkas undergrupper joruboide språk, igboide språk, edoide språk, nupoide språk og idomoide språk. Videre fins det fire mindre undergrupper, nemlig akokoide språk, ayere-ahan-språk, oko-språk og ukaan-akpes-språk. Substantivklassesystemet har ulik grad av utvikling i de forskjellige vest-benuekongo-språka. I språket gade har man et fullt klassesystem, man har et redusert system i edoide språk, mens joruba har et grunnleggende system som bruker klasseprefiks. Verbavledningene er som regel innovasjoner, det vil si at de ikke har rot i urnigerkongo). Adjektiv kan dannes ved reduplikasjon med høy tone av den første stavelsen i stativverb. Det finnes uavhengige personlige pronomen og avhengige subjekts-, objekts- og eiendomspronomen. Språka har SVO-ordstilling og bruker preposisjoner, ikke postposisjoner. Nominalfraser har alltid samme sammensetning; nomenet står alltid først. Øst-benuekongo-språk. Øst-benuekongo-språka (i Greenbergs terminologi kalt "benuekongo") består av to ulike genetiske underenheter; platoide språk og bantoid-cross-språk. De platoide språka – også kalt "sentralnigerianske språk" – omfatter 120 språk som snakkes av 3,5 millioner mennesker i sentral-Nigeria, og bantoid-cross-språka omfatter rundt 700 språk med over 200 millioner brukere i Nigeria, Kamerun og sentrale og sørlige Afrika. Etter antall brukere er øst-benuekongo-språka den mest betydningsfulle enheten av voltakongo-språka, i og med at den omfatter den store bantugruppa. Platoide språk. De rundt 120 platoide språka snakkes i nordlige, nordøstlige og sentrale Nigeria av rundt 3,5 millioner mennesker, og sentrum for språkgruppa er Josplatået. Kainji- og platåspråka er lite dokumentert; den beste beskrivelsen av dem er gjort av Ludwig Gerhardt i Bendor-Samuel 1989. Undergruppene av de platoide språka er "kainji" (54 språk, 1 million brukere), "josplatå-språka", "tarokoide språk" og "jukonoide språk". Det er bare noen få store språk i denne gruppa, deriblant berom, tarok og kaje, med rundt  brukere hver. I gjennomsnitt har hvert platoide språk omtrent  brukere, og utbredningsområdet til hvert språk er dermed ganske lite. Jukun var språket i det mektige Jukunriket (på slutten av det første årtusenet e.Kr.), og dets etterfølgere – jukunoide språk – har til sammen rundt  brukere. Følgende klassifisering er basert på Williamson-Blench 2000 og den eksterne lenka (Kausen), og lister opp de største språka. De fleste kainji- og platåspråka og enkelte jukunoide språk har nominalklassesystemer, mens de øvrige jukunoide og tarokoide språka kun har reduserte nominalklassesystemer. De fleste språka bruker prefikser for å klassifisere klassene, men enkelte bruker suffiks. Verbavledning er utbredt. Den normale ordstillinga er SVO, og man bruker kun preposisjoner, ikke postposisjoner. Nomenet kommer foran andre ledd i nominalfraser, slik at grunnformen er "nomen + genitiv", "nomen + adjektiv", "nomen + possessiv" og "nomen + tall". Cross-river-språk. Øst-benuekongo-språka deler seg inn i hovedgruppene "platoide språk" og "bantoid-cross-språk", og sistnevnte deler seg videre inn i "cross-river-språk" og "bantoide språk". De rundt 70 cross-river-språka snakkes av rundt seks millioner mennesker i sørøstlige Nigeria, i delstaten Cross River, og i nordvestlige Kamerun. Cross-river deler seg inn i "bendi" (ti språk,  brukere) og "delta-cros" (ca. seksti språk, 5,2 millioner brukere). De desidert viktigste språka er de nær beslekta efik ( morsmålsbrukere, til sammen 2,4 millioner med andrespråksbrukere), ibibo (to millioner) og anaang (én million), som alle tilhører delta-cross-gruppa. Noen cross-river-språk har fullt utprega nominalklassesystemer, mens andre har reduserte systemer med begrensa samsvar. Det er tallrike verbavledninger, og de vanlige pronomenene: uavhengige personalpronomen og avhengige subjekts-, objekts- og possisivpronomen. Ordstillinga er SVO, og kun preposisjoner brukes. Nomenfrasen har rekkefølga "bestemt pronomen + determinativ", men adjektiv kommer ofte foran nomenet. Verbbøying skjer gjennom prefikser, sjelden via suffikser. Reduplikasjon av verbrota gjør at verbet blir fokusert på, og reversering av ordstillinga (OSV i stedet for SVO) gjør at objektet blir fokusert på. Bermuda under Sommer-OL 1948. Bermuda under Sommer-OL 1948. 12 sportsutøvere fra Bermuda deltok for annen gang i et OL under Sommer-OL 1948 i London. De vant ikke noen medaljer. Brasil under Sommer-OL 1948. Brasil under Sommer-OL 1948. Syttisju sportsutøvere, sytti menn og sju kvinner, fra Brasil deltok i ti sporter under Sommer-OL 1948 i London. Brasil kom på delt 34. plass med en bronsemedalje. Sylvio de Magalhães Padilha var Brasils flaggbærer under åpningsseremonien som han også var i 1936. Borys Lankosz. Borys Lankosz (født 31. mars 1973 i Krakow) er en polsk filmregissør og manusforfatter. Han er uteksaminert ved den polske Filmhøyskolen i Łódź. Hans første spillefilm "Rewers" (norsk: "Revers") ble tildelt den prestisjetunge filmprisen Zlote Lwy (Gyldne Løver) under Den polske filmfestivalen i Gdynia i 2009. Filmen er polsk kandidat til Oscar for beste utenlandsk film i 2010. Lankosz er regissør og manusforfatter til flere dokumentarfilmer og kortfilmer, bl.a. "Radegast" (dokumentar), "Obcy VI" (kortfilm). Han spilte også i rollen som Vavrek i filmen "Janosik. Prawdziwa historia", samt hovedrollen som Krzysiek i barneserien "Szesc milionow sekund". Eksterne lenker. Lankosz, Borys Lankosz, Borys Egypt under Sommer-OL 1948. Egypt under Sommer-OL 1948. 98 sportsutøvere fra Egypt deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1948 i London. Egypt kom på sekstendeplass med to- gull- to sølv og en bronsemedalje. Lotte Lien. Lotte Lien (født 7. september 1988 i Trondheim) er en norsk amatørbokser. Hun bor i Trondheim og representerer bokseklubben Trym. Pr september 2009 har hun bokset 49 kamper, og vunnet 40 av disse. Den 20. september 2009 ble hun europamester i weltervekt, ved å slå polske Katarzyna Furmuniak 5-0 i finalen. I åpningskampen i EM slo hun svenske Klara Svensson på knock-out i tredje runde. Hun slo russiske Jirina Potejeva i kvartfinalen, og franske Gayade Lagmiri i semifinalen. I september 2010 kom hun på femteplass under VM. Hun tapte kvartfinalen mot Savannah Marshall. Tidligere i turneringen slo hun bl.a. Kimberley Gittens. Imatrademningen. Imatra-demningen i Vuoksa-elva ved utslipp av vann for turistformål. Foto fra 1982. Imartademningen er en demning og et vannkraftverk i elva Vuoksa i det sørøstlige Finland, ca 5 km fra grensen mot Russland. Vannkraftverket stod ferdig i 1951 og har en installert kapasitet på 178 MW. Vannføringen er på dette stedet 600 m³/sek. Det forsyner store industrianlegg som ble anlagt her da byen Imatra ble grunnlagt i 1948, ikke minst Stora Ensos papirindustrii. Like ved byen Imatra faller Vuoksa-elva 18,4 meter i en trang granittslukt, over en total lengde på 500 meter. Vannfallet – "Imatrafossen" – ble bygget ut for kraftproduksjon første gang i 1929, og i dag er Imatrademningen ovenfor vannfallet regulert og slipper bare vann gjennom slukten for turistformål på bestemte tidspunkt i juni-august. Kraftverket eies av det finske energiselskapet Fortum Oy. Naoki Tsukahara. Naoki Tsukahara (født 10. mai 1985 i Okaya, Nagano) er en japansk friidrettsutøver (sprinter) som hovedsakelig konkurrerer på 100 meter. Under Asialekene 2006 i Doha tok han sølv på 100 meter etter Saudi-Arabias Yahya Hassan Habeeb. I det samme mesterskapet var han med på å ta sølv på 4 x 100 meter stafett. Tsukahara deltok også i VM 2007 i Osaka der han ble utslått i kvartfinalen etter et løp på 10,31. Under OL 2008 i Beijing ble han nummer sju i semifinalen, og gikk dermed ikke til finalen. Han var imidlertid med på å vinne en bronsemedalje i stafetten over sammen med Shingo Suetsugu, Shinji Takahira og Nobuharu Asahara. Mahmoud Fayad. Mahmoud Fayad (født 17. desember 1926, død 17. desember 2002) var en egyptisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Fayad ble olympisk mester i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 60 kg. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris, Los Angeles og Berlin. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Fayad løftet sammenlagt 332,5 kilo, femten kilogram mer enn sølvmedaljevinneren Rodney Wilkes fra Trinidad og Tobago. Agn. Agn eller beite er det man setter på en fiskekrok for å få en fisk til å bite på og eventuelt prøve å spise det. Hensikten er å få fiskekroken så langt inn i munn eller svelg på fisken, at kroken setter seg fast og fisken kan trekkes inn og tas opp. Å sette agn på krok kalles "egning". Noe agn er levende, som maddiker og meitemark, mens andre agn består av biter av fiskekjøtt. Noen fiskere bruker marinader for å gjøre agnet ekstra lokkende. Også brødbiter og andre godbiter har vært forsøkt med vekslende hell. Linefiskere bruker i dag egne maskiner for å få agn på noen hundre kroker i slengen. Rosemarie Whyte. Rosemarie Whyte (født 8. september 1986) er en jamaicansk friidrettsutøver som konkurrerer på 400 meter. Whyte deltok i OL 2008 i Beijing, der hun gikk til finalen på 400 meter og kom på sjuende plass med tiden 50,68. Sammen med Shericka Williams, Shereefa Lloyd og Novlene Williams deltok hun på Jamaicas lag på, som tok bronsemedaljene etter USA og Russland. Under VM 2009 i Berlin tok de fire samme utøverne sølv på. Hvalfangstselskapet Skytteren. Hvalfangstselskapet Skytteren A/S var et norsk selskap som drev hvalfangst i Sydishavet. Det ble stiftet i Tønsberg i 1928 av hvalskyttere som regnet med at det ville være mest lønnsomt å eie, jobbe for og dele overskuddet i sitt eget selskap. Disponenter for selskapet var firmaet Hvistendahl, Sørlle & Co. Selskapet gikk til anskaffelse av linjeskipet DS «Suevic» som hadde trafikkert ruten Liverpool - Cape Town - Sydney siden 1901. Skipet ble omdøpt FLK «Skytteren» og ombygd til hvalkokeri ved Friedrich Krupp Germaniawerft i Kiel. Det ble bygget fem hvalbåter, og totalt kom kostnadene opp i 5,45 millioner kroner. Til tross for at eierne kom meget godt ut av sin investering, ble «Skytteren» med seks hvalbåter i 1936 solgt for 3,5 millioner kroner til det nyopprettede selskapet AS Finnhval ved disponent Jørgen Krag. Krag handlet på vegne av det tyske Margarine-Verband, som leide inn skipet på totalbefraktning for fire år. Utleieordningen var et resultat av at det etter 1935 var blitt forbudt å selge norske hvalkokerier til utlandet. Novlene Williams-Mills. Novlene Williams-Mills (født 26. april 1982) er en friidrettsutøver fra Jamaica som konkurrerer på 400 meter. Williams-Mills deltok under OL 2004 i Athen, der hun ble utslått i semifinalen på 400 meter. Hun var også med på laget som tok bronsemedaljer på. Hun var også med på å ta sølv for Jamaica på stafetten året etter under VM i Helsingfors. I 2006 tok hun bronse på 400 meter under Samveldelekene. I VM 2007 i Osaka tok hun bronse på 400 meter på tiden 49,66, samt sølv på stafetten. Hun deltok også i OL 2008 i Beijing, der hun som fire år tidligere ble utslått i semifinalen, og tok bronse på stafetten. I VM 2009 i Berlin var hun i finalen på 400 meter. Her kom hun på fjerdeplass med tiden 49,77. Stafettlaget oppnådde denne gang sølvmedaljer, bare slått av USA. Mahmoud Ali Hassan. Mahmoud Ali Hassan mer kjent som Ali Hassan var en egyptisk bryter som deltok i de olympiske leker OL 1948 i London. Hassan vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 57 kg, bak Kurt Pettersén fra Sverige. Nathpa Jhakri vannkraftstasjon. Nathpa Jhakri vannkraftstasjon er et vannkraftsystem med 6 turbinstasjoner og underjordiske vannledningsanlegg i delstaten Himachal Pradesh i det sørlige India. Dammens lengde er 20 000 meter og den er den nest største steinfyllingsdammen i Asia. Elven som demmes opp er Satluj. Produksjonseffekten er på 6 x 255 MW, totalt 1 530 MW, som gjør dette til et av Indias aller største vannkraftkomplekser. Poduksjonsanlegget er et joint venture mellom sentralregjeringen og delstaten. En 220 kV forbindelse til Haryana er anlagt. Anlegget ble satt i produksjon i 2003, etter ti års arbeider. Kværner, ABB og Siemens har vært blant utbyggerne og samarbeidspartnerne for det tekniske utstyret. De seks Francis-turbinene ble levert av Kværner Brug Oslo, mens generatorene er levert av ABB og Siemens. Ibrahim Orabi. Ibrahim Orabi var en egyptisk brytere som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Orabi vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 87,0 kg i gresk-romersk stil, bak Karl-Erik Nilsson fra Sverige og finske Kelpo Gröndahl. Shericka Williams. Shericka Williams (født 17. september 1985) er en friidrettsutøver fra Jamaica som konkurrerer i sprint. Williams var med på det jamaicanske laget som tok sølv på 4 x 400 meter i VM i Helsingfors 2005. Under VM 2007 i Osaka ble hun nummer fire i semifinalen på 400 meter, men gikk ikke videre til finalen. Derimot ble det et nytt stafettsølv. Under OL 2008 i Beijing tok hun sølv på 400 meter på tiden 49,69, bare slått av Christine Ohuruogu. Hun tok også bronse på stafetten over 4 x 400 meter. I VM 2009 i Berlin satte hun ny personlig rekord i finalen på 400 meter. Hun løp på 49,32, og det holdt til sølvmedaljen bak suverene Sanya Richards. I tillegg ble det nok en sølvmedalje på. Attia Hamouda. Attia Hamouda var en egyptisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Hamouda vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den tredje letteste vektklassen, lettvekt opp til 67,5 kg. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris, Los Angeles og Berlin. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Hamoda løftet sammenlagt 360,0 kilo, samme resultat som gullvinneren og landsmannen Ibrahim Shams og tjue kilo mer enn James Halliday fra Storbritannia som fikk bronse. Mats Lysen. Mats Lysen (født 16. desember 1991) er en norsk rallycrossfører, født og oppvokst på Brandval utenfor Kongsvinger. Mats Lysen startet med motorsport i 2004, og tok norgescupgull i crosskart i. 2006. Året etter ble han svensk mester i samme motorgrenen. Mats Lysen debuterte i rallycross i 2008, og samme sesong tok han sin første pallplass. Det skjedde i Höljes i Sverige. I ble Mats Lysen 2009 tidenes yngste europamester i rallycross, da han vant divisjon 1A. Mats Lysen har også blitt tatt ut i den norske talentkonkurransen "Bilsporttalentet", både i 2008 og i 2009. Maevatandria. Maevatandria er en by i Madagaskar, omtrent 200 kilometer nord for hovedstaden Antananarivo. Filippinene under Sommer-OL 1948. Filippinene under Sommer-OL 1948. Tjuefire sportsutøvere fra Filippinene, alle menn, deltok i sju sporter, basketball, boksing, bryting, friidrett, skyting, svømming og vektløfting, under Sommer-OL 1948 i London. De vant ikke noen medaljer. Northern Nevada Aces. Northern Nevada Aces var et amerikansk fotballklubb, basert i Reno, Nevada. Britisk Guyana under Sommer-OL 1948. Britisk Guyana under Sommer-OL 1948. Fire sportsutøvere fra Britisk Guyana deltok for første gang i et OL under Sommer-OL 1948 i London. De vant ikke noen medaljer. Hellas under Sommer-OL 1932. Hellas under Sommer-OL 1932. 10 sportsutøvere fra Hellas deltok under Sommer-OL 1932 i Los Angeles, de vant ikke noen medaljer. Hellas under Sommer-OL 1936. Hellas under Sommer-OL 1936. 40 sportsutøvere fra Hellas deltok under Sommer-OL 1936 i Berlin. De vant ingen medaljer. Hellas under Sommer-OL 1948. Hellas under Sommer-OL 1948. 57 sportsutøvere fra Hellas deltok under Sommer-OL 1948 i London. De vant ikke noen medaljer. Irak under Sommer-OL 1948. Irak under Sommer-OL 1948. Elleve sportsutøvere fra Irak deltok i to sporter under Sommer-OL 1948 i London. Det var første gang Irak deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Alice Babs Jazzstipend. Alice Babs Jazzstipend (Svensk: "Alice Babs Jazzstipendium") ble innstiftet av Sveriges rikskonserter og Svenska artisters och musikers intresseorganisation (SAMI) i 2004 for å støtte og oppmuntre unge jazzmusikere. Prisen er på SEK 50 000. Stipendet, som deles ut årlig, skal gå til unge musikere og artister som vil studere musikk eller gjøre studiereiser i Sverige eller utenlands i den hensikt å utvikle sin egen musikalske originalitet innen jazzsjangeren. Det kan også brukes til å støtte vitenskapelig forskning innen jazzområdet. Stifterne er Rikskonserter, Svenska Jazzriksförbundet, Stiftelsen Carpe Vitam, Kungliga Musikhögskolan i Stockholm, Musikhögskolan Ingesund, Mera Jazz i Sverige og Musik i Syd. Sør-Norge Aluminium. Sør-Norge Aluminium er en norsk aluminiumsprodusent. Selskapet ble opprettet i 1965 på Husnes. Jamaica under Sommer-OL 1948. Jamaica under Sommer-OL 1948. 13 sportsutøvere fra Jamaica deltok under Sommer-OL 1948 i London. Jamaica deltok for første gang i et OL, og kom på delt 20. plass med en gull- og to sølvmedaljer. Alfred Vågsvold. Alfred Vaagsvold (født 7. april 1946) er en norsk autodidakt billedkunstner fra Farsund. I 2000 fikk han Vest-Agder fylkes kulturpris for sitt arbeide som kunstformidler og billedkunstner. Herb McKenley. Herbert «Herb» Henry McKenley var en jamaicansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. McKenley vant en sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass på 400 meter bak sin landsmann Arthur Wint. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors ble han olympisk mester, han var med på Jamaicas lag som vant 4 x 100 meter stafett på ny verdensrekord 3.03,9 et tiendedels sekund foran USA. De andre på laget var Leslie Laing, Arthur Wint og George Rhoden. McKenley kom på andre plass på både 100- og 400 meter. McKenley har mottatt Fortjenstordenen og Jamaicaordenen. Jugoslavia under Sommer-OL 1924. Jugoslavia under Sommer-OL 1924. Trettisju sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i åtte sporter, bryting, friidrett, fotball, hestesport, sykling, svømming, tennis og turn under Sommer-OL 1924 i Paris. Jugoslavia kom på fjortendeplass med to gullmedaljer. Begge ble vunnet av turneren Leon Štukelj og var landets første medaljer i et OL. Jugoslavia under Sommer-OL 1948. Jugoslavia under Sommer-OL 1948. Nittiseks sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i sju sporter under Sommer-OL 1948 i London. Jugoslavia kom på 24. plass med to sølvmedaljer. Branko Stanković. Branislav «Branko» Stanković (født 31. oktober 1921 i Sarajevo, død 20. februar 2002) var en serbisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors Stanković vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, vant han sin andre olympiske sølvmedalje. Etter å ha beseiret med 3-1 i semifinalen, tapte Jugoslavia finalen til med 0-2. Stanković var midtbanespiller og spilte 61 landskamper og scoret tre mål for Jugoslavia. Tanit. Fønikisk gravstein. Museet i Haifa. Tanit var en fønikisk månegudinne, dyrket som en beskytter av Kartago, hvor hennes navn fra 400-tallet f.Kr. og framover var assosiert med dyrkelsen av Baal Hammon, og hun ble gitt tilnavnet "pene baal" («Baals ansikt») og tittelen "rabat", hunkjønnsformen for "rab" (sjef/høvding). En basisk form av Tanit-symbolet. Tanit ble dyrket i punisk sammenheng i vestlige Middelhavet fra Malta i øst til Gades (Cádiz i sørlige Spania) i vest. I Nord-Afrika, hvor det flere inskripsjoner og materielle levninger, var hun, foruten å være gemalinne for Baal, også en himmelsk krigsgudinne, en jomfrulig modergudinne og gudinne for amming og syke, og noe mindre særskilt også en fruktbarhetsgudinne. Flere betydelige greske gudinner ble identifisert med Tanit ved synkretisk "interpretatio graeca", som gjenkjente greske guddommer i utenlandske gudeskikkelser i de fleste av de ikke-hellenistiske kulturene som omga antikkens Hellas. Hennes helligdom som avdekket ved Sarepta i sørlige Fønikia avslørte en inskripsjon som identifiserte henne for første gang i hennes hjemland og knyttet henne med sikkerhet til den fønikiske gudinnen Astarte (Ishtar). Et annet sted hvor Tanit ble avdekket er på halvøya Cap Bon i Tunis. Opprinnelsen til Tanit er funnet i panteontempelet ved Ugarit (Syria), særlig i den ugaritiske gudinnen Anat, en forbruker av kjøtt og blod. Det er betydelig bevis, skjønt disse er omdiskuterte, av både arkeologiske spor og innenfor antikke skrifter som peker mot ofring av barn som en del av dyrkelsen av Tanit og Baal Hammon. Tanit var også en gudinne blant berberne i Nord-Afrika. Hennes symbol, funnet på mange gamle steinutskjæringer, framstår som en parallelltrapes lukket av en horisontal linje på toppen og overgått av en overgått i midten av en sirkel: de horisontale armene ble ofte avsluttet med enten to korte oppovergående linjer i rette vinkler, eller av kroker. Senere ble parallelltrapes hyppigere erstattet av en likebent triangel. Symbolet er blitt tolket av Hvidberg-Hansen som en kvinne som løfter sine hender. På egyptisk betyr hennes navn «Neiths land». Neith var en krigsgudinne. I moderne tider har navnet, da med stavemåten Tanith, blitt brukt som et kvinnenavn, både for virkelige mennesker, og i skjønnlitteratur av okkult innhold. Franjo Šoštarić. Franjo Šoštarić (født 1. august 1919 i Zagreb, død 27. august 1975 i Beograd) var en kroatisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Šoštarić vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var målvakt på som kom på andre plass i fotballturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Šoštarić var målvakt og spilte atten landskamper for Jugoslavia. Ljubomir Lovrić. Ljubomir Lovrić (født 28. mai 1920 i Novi Sad, død 26. august 1994 i Beograd) var en serbisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Lovrić vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var målvakt på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Lovrić var målvakt og spilte fem landskamper for Jugoslavia. Bela Palfi. Bela Palfi (født 16. februar 1923 i Zrenjanin, død 9. september 1995 i Zrenjanin) var en serbisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Palfi vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Palfi var midtbanespiller og spilte tre landskamper for Jugoslavia. Webe Karlsen. Wenche-Brit Karlsen (født 19. september 1953) begynte å synge med Kjell Karlsens Orkester i en alder av 13 år. Hun hadde mange hits, blant annet «Kom Sol kom regn», produsert av Arne Bendiksen. Hun er datter av orkesterlederen Kjell Karlsen. Webe Karlsen utgav blant annet sangen «If You Could» (Arne Bendiksen-Kjell Karlsen) fra filmen "Operasjon V for Vanvidd" på singlen Triola TN 572 i 1970 Sammen med Dag Spantell og Geir Wentzel fremførte hun sangen «Vi vil tro det vi synger» i den norske finalen i Melodi Grand Prix 1971. Den kom på en tredjeplass. Tezz. Tezz, eller Therese Louise Karlsen er en norsk sangerinne, låtskriver og artist, født 23 september 1974. Hun er barnebarn av orkesterlederen Kjell Karlsen og datter til Wenche-Brit Karlsen (Webe Karlsen). Hun vant kvinneklassen under det uoffisielle Norgesmesterskapet i karaoke i Bergen 1996 med jazzlåta «Cry me a River». Hun har også medvirket i flere mindre filmroller og TV-serier, blant annet "Reprise", "Sejer", "Skolen", og sist i "Elling, Elsk meg i morgen". Californiahalvøya. Californiahalvøya (spansk "Baja California") er en lang og smal halvøy nordvest i Mexico som befinner seg mellom Californiabukta og det åpne Stillehavet. Den er omkring 1 200 km lang og maksimalt 240 km bred og strekker seg fra området ved Mexicali og sørover til Cabo San Lucas. Den dekker et areal på 143 396 km². Administrativt sett er halvøya delt mellom delstatene Baja California og Baja California Sur. Flere fjellkjeder befinner seg i området, og nær Santa Rosalía er det vulkansk aktivitet. Oligoneuriidae. Oligoneuriidae er en familiegruppe av døgnfluene. Den er en forholdsvis artsfattig familie, men er representert i alle verdensdeler bortsett fra Australia og New Zealand, men mangler i Norge. Utseende. Middelsstore, forholdsvis tettbygde døgnfluer med sterkt redusert vinge-årenett ("Oligonura" betyr få-året). De vanlig vingeårene finnes på vingeknoppene til nymfen, men er sterkt redusert hos det voksne insektet. Kroppen er nokså jevnbred, gjerne gulbrun. Forvingen er trekantet, ganske tynn, med fem lengdeårer, men bare med noen få tverr-årer som forbinder de tre fremste lengdeårene. Den bakerste åren spalter av to korte skrå-årer mot vimgens bakkant. Bakvingen er forholdsvis stor, med fire lengde-årer, uten tverr-årer. Bakkroppen har tre haletråder som er omtrent så lange som resten av bakkroppen. Nymfene er kraftige og litt flate, de kjennes lettest på at hodet er bredt og skovlformet, og at beina er svært kraftige. Hodet er flatt utvidet, forkanten skovlaktig, fasettøynene, som sitter nær bakkanten, er forholdsvis små og nesten trekantede. Antennene er forholdsvis lange. Beina er temmelig korte og svært kraftige. Trakégjellene er bladformede. De tre haletrådene er løedt med lange hår, og knapt så lange som halve bakkroppens lengde. Levevis. Disse døgnfluene lever mest i store, klare elver. De voksne insektene kan ha svære massesverminger, og utmerker seg ved rask flukt sammenlignet med andre døgnfluer. Juliet Cuthbert. Juliet Cuthbert (født 6. april 1964) er en jamaicansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 100 meter og 200 meter. Individuelle meritter. Cuthberts første internasjonale mesterskapsstart var VM 1983 i Helsingfors, der hun ble utslått i kvartfinalen på 100 meter. Året etter deltok hun i OL 1984 i Los Angeles der hun kom til semifinalen, men endte sist i sitt semifinaleheat. I neste OL, OL 1988 i Seoul, gikk hun til finalen på 100 meter og endte på sjuende plass med tiden 11,26. I VM 1991 i Tokyo ble hun nummer seks på 100 meter med tiden 11,33. De første individuelle medaljene kom under OL 1992 i Barcelona, der hun deltok på både 100 meter og 200 meter. På 100 meter tok hun sølv med tiden 10,82 i finalen, bare ett hundredels sekund bak USAs Gail Devers. På 200 meter ble det også sølv, denne gang ble hun slått av Gwen Torrence fra USA. I semifinalen løp Cuthbert på 21,75, dette er hennes personlige rekord på distansen. Hun deltok også i VM 1995 i Göteborg, der ble hun sist i finalen på 100 meter. I innendørs-VM 1997 i Paris ble det sølvmedalje på 200 meter etter greske Ekaterini Koffa. Samme år deltok hun i utendørs VM i Aten, der hun ble utslått i semifinalen på 200 meter. Stafettmeritter. I tillegg til de individuelle merittene var Cuthbert en suksessrik stafettløper for Jamaica på 4 x 100 meter. Hennes første VM-medalje kom allerede i 1983, da Jamaica tok bronse etter Øst-Tyskland og Storbritannia. Høydepunktet kom under VM 1991, da hun sammen med Dahlia Duhaney, Beverly McDonald og Merlene Ottey vant VM-gull på tiden 41,94. Nøyaktig samme lag ble fire år senere, under VM i Göteborg, sølvvinnere etter USA. Sammen med Michelle Freeman, Nicole Mitchell og Ottey tok hun bronse ved OL 1996 i Atlanta, denne gang etter USA og Bahamas. Hennes siste opptreden var i VM 1997, der hun sammen med McDonald, Merlene Frazer og Beverly Grant tok sølv etter USA. Lorraine Fenton. Lorraine Fenton (født "Graham" 8. september 1973) er en tidligere friidrettsutøver fra Jamaica (sprinter). Fenton er blant de mestvinnende jamaicanske friidrettsutøverne med sju VM-medaljer og to OL-medaljer. De fleste er kommet som del av stafettlaget på. Den største meritten er sølvmedaljen på 400 meter etter Cathy Freeman i OL 2000 i Sydney, samt gullet på 4 x 400 meter under VM 2001 i Edmonton. Husavik (Austevoll). Husavik ligger i Austevoll kommune i Hordaland sør på øya Huftarøy. I 1563 kan man første gang lese om gården Husavik. Lokalt uttales navnet "Husavikjo". På grunn av gode havneforhold og sentral plassering er Husavik i dag blitt et knutepunkt for fergetransport fra Austevoll og sørover til Sandvikvåg på Stord, via fergesambandet Husavik-Sandvikvåg. Husavik var en av de første plassene i kommunen som hadde industriarbeidsplasser. Her ble det så tidlig som rundt 1910 etablert slipp og fabrikk for produksjon av båtmotorer av Aksel Olai Haukanes. Han utnytta fossekraften fra elva som renner ned fra Husavikvannet til å drive utstyret i fabrikken. Selv i dag finnes det motorer som er produsert i Husavik. Asida. Asida ("arabisk:" عصيدة) er en kjent muslimsk dessert. Det er en slags pudding med karamellsaus, og spises gjerne på Id ul-Fitr, etter endt Ramadan. Montpellier HSC. Montpellier Hérault Sport Club (normalt bare kjent som Montpellier HSC) er en fransk fotballklubb fra Montpellier i regionen Languedoc-Roussillon. Klubben spiller for øyeblikket i landets øverste divisjon, Ligue 1 og ble grunnlagt under sitt nåværende navn i 1974 etter tidligere å ha vært kjent under navnet "SO Montpellier". Klubben spiller sine hjemmekamper på Stade de la Mosson. Klubben vant serien i sesongen 2011/2012 og har tre cuptriumfer, Coupe de France i henholdsvis 1929 og 1990, samt Coupe de la Ligue(ligacupen) i 1992. I 1999 markerte Montpellier seg på den internasjonale fotballscenen da de vant UEFA Intertoto Cup. Xenofon fra Efesos. Xenofon fra Efesos var forfatter av "Ephesiaka", en av de få bevarte romaner fra antikken, også kjent som en av kildene til Shakespeares "Romeo og Julie". Verk. Xenofon skrev "Ephesiaka" («Efesiske historier») i Romertiden, trolig i det 2. århundre, på gresk språk. Handlingen dreier seg om det unge ekteparet Anthia og Habrokomes og deres mange opplevelser på en reise. Opplevelsene er typiske for den antikke romanen: skipbrudd, atskillelse, antatt utroskap og lignende. Verket tolkes iblant religiøst, som et lovskrift over den egyptiske gudinnen Isis. Ingenting er kjent om Xenofon, kanskje valgte han navnet som et pseudonym etter den mer kjente forfatteren, historikeren og hærføreren Xenofon fra Aten. Valgstyre. Valgstyrer er ulike organer som har ansvar for gjennomføring av valg og fastsetting av resultatet. I Norge finnes valgstyrer på kommune-, fylkes- og riksnivå. I tillegg finnes "stemmestyrer" for det enkelte stemmested. Valgstyrenes oppgave framgår av valgloven. Valgstyret i kommunen. Hver kommune skal ha et valgstyre, som velges av kommunestyret. Det er ingen særskilte regler om sammensetning, men de generelle reglene om offentlige organer gjelder, det vil si at begge kjønn skal være representert og med minst 40 prosent dersom antallet medlemmer er over tre. Tidligere gjaldt at formannskapet fungerte som valgstyre, og mange steder er det i praksis slik fortsatt. Det er vanlig å sørge for brei politisk representasjon i valgstyret. I kommunene skal det også være et samevalgstyre for gjennomføring av valg til Sametinget. Dette er gjerne identisk med valgstyret. Det meste av oppgavene er trivielle og utføres av administrasjonen på fullmakt. Valgstyret kan videre ha et arbeidsutvalg, som behandler mindre saker, men prinsipielle spørsmål skal alltid opp til behandling i valgstyret som sådan. Vedtak i valgstyret kan påklages til Kommunal- og regionaldepartementet. Fylkesvalgstyret. Fylkesvalgstyret oppnevnes av fylkestinget. Reglene om sammensetning og saksbehandling er som for det kommunale valgstyret. Når det gjelder valg i Oslo, er det fylkesmannen som er kontrollinstans. Riksvalgstyret. Riksvalgstyret oppnevnes av Kongen i statsråd i de år det skal avholdes stortingsvalg. Det skal ha minst fem medlemmer. Riksvalgstyrets viktigste oppgaver er fordeling av utjamningsmandatene ved stortingsvalg og utferdigelse av de formelle fullmaktene til samtlige valgte stortingsrepresentanter. Stortinget foretar sjøl endelig godkjenning av fullmaktene. Styret er også klageinstans for en del forhold ved stortingsvalg. Kommunal- og regionaldepartementet er sekretariat for riksvalgstyret. Stemmestyrer. Når det i en kommune skjer valg på flere stemmesteder, skal det oppnevnes et stemmestyre for hvert sted. Det består av minst tre medlemmer og oppnevnes av kommunestyret (eller valgstyret ved delegasjon). Stemmestyret har ansvaret for gjennomføringa av valget på stemmestedet. På mange steder foretar stemmestyret også ei foreløpig opptelling av stemmene. Jaish-e-Mohammed. Jaish-e-Mohammed er en stor islamsk mujahedin-organisasjon i Sør-Asia. Organisasjonen ble dannet i 2000 og er basert i den islamske republikken Pakistan. Gruppas hovedmål er å skille Kashmir skal bli en del av Pakistan. For å nå dette målet har gruppen utført en rekke angrep primært i indisk Kashmir. Gruppen blir regnet som en terrorist-organisasjon av flere land, blant annet Storbritannia, India og USA. Et medlem av FBI infiltrerte Jaish-e-Mohammed og hjalp politiet med å arrestere fire personer som angivelig la planer om å bombe en synagoge i New York, samt å skyte Stinger-raketter mot militære fly i USA. Arrestasjonen av de fire terroristene fant sted i mai 2009. Harakat ul-Mujahidin. Harakat ul-Mujahidin er en Pakistan-basert islamsk militant gruppe som primært opererer i Kashmir. I 1997 ble organisasjonen utpekt som en terroristorganisasjon av USA. Gruppen var opprinnelig en del av Harkat-ul-Jihad-al-Islami (HuJI) som var en pakistansk organisasjon som ble dannet i 1980 for å slåss mot de sovjetiske soldatene i Afghanistan. I 1993 fusjonerte gruppen med Harkat-ul-jehad-al-Islami og dannet Harkat-ul-Ansar. Umiddelbart etter fusjonen arresterte indiske sikkerhetsstyrker tre høytstående medlemmer av den fusjonerte gruppen. Som et svar på arrestasjonen gjennomførte gruppen flere kidnappinger i et forsøk på å frigjøre deres ledere. Alle disse forsøkene mislyktes. Gruppen kom i søkelyset til USA etter terrorangrepet 11. september 2001. Da ble gruppen forbudt av daværende president George W. Bush. Gruppen er antatt å ha flere tusen væpnede tilhengere i den pakistanske delen av Kashmir. Organisasjonen ble forbudt av Storbritannia 10. oktober 2005 sammen med fjorten andre terroristgrupper som opererer fra baser i Storbritannia. Et medlem av denne gruppen blir straffet med fengsel i 10 år. AS Nancy. AS Nancy-Lorraine (normalt bare kjent som AS Nancy'") er en fransk fotballklubb fra Nancy i regionen Lorraine som for øyeblikket spiller i landets øverste divisjon, Ligue 1. Klubben ble grunnlagt i 1967 og spiller sine hjemmekamper på Stade Marcel Picot. Klubbens nåværende trener er uruguayaneren Pablo Correa, som tidligere har spilt for klubben. Klubbens største triumf kom i 1978, da de vant den franske pokalturneringen Coupe de France. I nyere tid var 2006 et stort år, hvor man med seier i den mindre ligacupen sikret seg adgang til UEFA-Cupen. Her overrasket AS Nancy ved å slå ut den antatt sterkere tyske klubben Schalke 04. US Boulogne. Union Sportive de Boulogne Côte d'Opale (normalt bare kjent som Union Sportive de Boulogne eller US Boulogne) er en fransk fotballklubb fra Boulogne-sur-Mer i regionen Nord-Pas-de-Calais. US Boulogne har spilt én sesong i landets øverste divisjon Ligue 1, men rykket ned med klar margin. US Boulogne har aldri vunnet noen titler, men klubbens største bedrift er en semifinaleplass i pokalturneringen Coupe de France i 1937. FC Lorient. FC Lorient Bretagne Sud (normalt bare kjent som FC Lorient) er en fransk fotballklubb fra byen Lorient i regionen Bretagne som for øyeblikket spiller i landets øverste divisjon Ligue 1. Klubben ble grunnlagt i 1926 og spiller sine hjemmekamper på Stade du Moustoir. FC Lorients nåværende trener er Christian Gourcuff. FC Lorients til dags dato største triumf kom da klubben i 2002 vant den franske pokalturneringen Coupe de France etter en finaleseier på 1-0 over SC Bastia. Olav Nygaard (musiker). Olav Johan Nygaard (født 22. mai 1972) er en norsk musiker. Han er mest kjent som bassist i Brønnøysund-bandet Publiners, hvor han har spilt siden 1998. Valenciennes FC. Valenciennes Football Club (også bare kjent som Valenciennes FC) er en fransk fotballklubb fra byen Valenciennes i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais som for øyeblikket spiller i landets øverste divisjon Ligue 1. Valenciennes FC ble grunnlagt under navnet "Union Sportive Valenciennes-Anzin" i 1913, men skiftet til nåværende navn i 1996. Klubben spiller sine hjemmekamper på Stade Nungesser, og nåværende trener er Philippe Montanier. Klubben har aldri vunnet noen titler, men i 1951 spilte de seg frem til finalen i pokalturneringen Coupe de France som de tapte til fordel for RC Strasbourg. Kevin Kyle. Kevin Alistair Kyle (født 7. juli 1981 i Stranraer) er en skotsk fotballspiller som fra sesongen 2010-2011 spiller for Scottish Premier League-klubben Heart of Midlothian. Han scoret mål i sin debutkamp for Kilmarnock, og dette var også det første målet som ble scoret på St. Mirrens nye bane New St. Mirren Park. Den 11. april 2009 laget han sitt første hat trick som profesjonell fotballspiller, da han scoret alle målene mot Falkirk FC. Revolutionary Road. "Revolutionary Road" er en amerikansk-britisk dramafilm fra 2008, regissert av Sam Mendes med Leonardo DiCaprio og Kate Winslet i hovedrollene. Filmmanuset, skrevet av Justin Haythe, er basert på boken ved samme navn av Richard Yates. Filmen hadde sin premiere i USA 26. desember 2008, og kom til Norge 16. januar 2009. Dette er første gang DiCaprio og Winslet spiller sammen i en film siden "Titanic" fra 1997. Filmen ble nominert til 3 Oscar, deriblant beste mannlige birolle for Michael Shannons skuespillerprestasjon. Trænstaven. Trænstaven er et fjell på øya Sanna i Træna kommune i Nordland. Det har en høyde på 338 meter over havet. Fjellet er et velkjent landemerke på Helgeland. Bergen bibelskole. Bergen bibelskole er en ettårig fulltids bibelskole med fokus på bibelforståelse, praktisk menighetsliv og evangelisering. Skolen ligger i Møllendalsbakken 6 på Årstad i Bergen. Skolen har 35 plasser og har en stab på 6 faste medarbeidere. I tillegg er det knyttet en stor gruppe ledere og lærere til skolen gjennom kontaktene i menigheten Kristent Fellesskap i Bergen og menighetsnettverket Kristent Nettverk. Bergen bibelskole ble startet i 1989 som et redskap for trening av kristne medarbeidere i tilknytning til menigheten Kristent Fellesskap i Bergen og det som nå er stiftelsen Kristent Nettverk. Skolens første ledere var Noralv Askeland og Erling Thu og fokuset var å formidle en forståelse av Guds rike og Guds plan slik at den enkelte kristne kunne leve sine liv i lys av dette. Trainee. Trainee er et begrep som ofte blir brukt om en nyutdannet med høyere utdanning som får en praksisperiode i en eller flere bedrifter i en tidsbestemt periode. Dette er en ordning som har blitt mer og mer vanlig med årene. Direkte oversatt fra engelsk betyr trainee; praktikant, opplærings/kandidat eller aspirant. To hovedordninger. Det skilles gjerne mellom to hovedordninger: Regionale traineeordninger og konserntrainee. Hensikt. Ansettelse av trainee, det være seg via en regional traineeordning eller konserntrainee er for å rekruttere og trene opp unge og høyt nyutdannede kandidater for senere fast ansettelser, gjerne innen ulike lederposisjoner. Medial halscyste. Mediale halscyster er væskefylte hulrom som kan oppstå langs midtlinjen på halsen. De er vanligvis ufarlige, men kan være utsatt for infekjsoner, og kan være til hinder for pusting og tale dersom de blir svært store. Tilstanden er en av de vanligste årsakene til klump på halsen hos barn. Bakgrunn. I fosterlivet blir skjoldbruskkjertelen (thyroidea) dannet nær tungen. Rundt 3.uke av svangerskapet flytter den seg nedover gjennom vevet, til den når sin endelige posisjon på skjoldbrusken, fremme på halsen. Kanalen som oppstår under denne flyttingen kalles ductus thyreoglossus, og går fra tungen, via tungebeinet, ned til thyroidea. Vanligvis vil kanalen lukke seg innen 10. uke. Noen ganger skjer imidlertid ikke dette. Da vil små hulrom vær igjen inne i halsen, og disse kan potensielt fylles opp av væske og danne cyster. Cystenes opphav speiles tydelig i det engelske navnet; "Thyroglossal duct cyst". Symptomer og funn. Mediale halscyster ligger i midtlinjen eller like utenfor denne, oftest i området mellom tungebeinet og ned til thyroidea. I teorien kan de også oppstå over tungebeinet, i tungen, men dette er sjeldent. De er uømme, jevne og har myk konsistens. Ofte vil de bevege seg oppover hvis tungen stikkes ut. Cysten vokser oftest svært sakte, og over 1/3 av de affiserte er 20 år før de søker lege. Infeksjoner kan gjøre at cysten blir øm og vokser plutselig, for så å gå tilbake igjen. Behandling. Ettersom cystene ikke er farlige, kan man i mange tilfeller la være å behandle. Antibiotika kan være indisert dersom man mistenker infeksjon. Ved hyppige infeksjoner, ved tale/puste-problemer eller av kosmetiske hensyn, kan mediale halscyster fjernes kirurgisk. Man opererer da vekk hele området der ductus thyreoglossus ligger, for å hindre nye cyster i å oppstå. Dette involverer å fjerne midtre deler av tungebeinet. Tilbakefall er sjelden etter slike operasjoner. Se også. Lateral halscyste Augustinus Johannessøn Sellevold. Augustinus Johannessøn Sellevold (født 3. mai 1803 på Bø ved Bjørnskinn, død 3. februar 1893 på Sellevold på Andøya) var en norsk fiskerbonde og politiker. Sellevold dro på fiske første gang ved ti års alder, og dette var hovedbeskjeftigelsen hans inntil han var 24 år. Da hadde han blant annet anskaffa seg rorbu og hjellbruk i Nyksund, og han hadde gifta seg med Inger Olsen fra Bleik. I 1837 kjøpte han gården Sellevold, bosatte seg der og dreiv kombinasjon landbruk/fiske. Sellevold hadde – som de fleste av sine samtidige – sparsomt med utdannelse. Han hadde imidlertid stor iver, og han leste allerede fra barndommen det han kunne komme over. Da han etter hvert fikk rimelig inntekt, kunne han også kjøpe seg bøker, og han lærte seg blant annet tysk ved sjølstudium. Han var i samtida kjent også som dikter av salmer og andre vers, som han gjerne forfatta mens han rodde fiske. Lite av tekstene er bevart for ettertida, men høsten 2009 blei imidlertid hans «Stenkjærs klagesang» fra 1854 utgitt på cd, sunget av Ola Fjellvikås. Sellevold representerte Nordlands amt på Stortinget i periodene 1845–47 og 1848–50, og står da oppført med tittel forlikskommisær. Han var også aktiv i lokalpolitikken, og satt lenge i herredsstyret og formannskapet i Dverberg. Han var ordfører i 1840–44, 1848–52, 1856–60, formann 1861–62 og viseordfører 1863–64. Han var også medlem av amtstinget en del år. Fra rundt 1850 var han plaga av tiltakende døvhet, noe som gjorde at han unnveik å ta politiske verv utenom de heilt lokale, der han kjente sakene godt. Sellevold stifta i 1860 Dverberg Misjonsforening. Han var også aktiv for avholdssaken. Han blei 80 år gammel tildelt Borgerdådsmedaljen. Ved Dverberg kirke står det en bauta over Sellevold. Lafonia. Lafonia er en halvøy som utgjør den sørlige delen av Øst-Falkland, den største av Falklandsøyene. Halvøya har et flateinnhold på om lag 2 400 km² og er nesten ubefolket. Geografi og geologi. Lafonia er lavtliggende og henger sammen med nordre del av Øst-Falkland gjennom et fire kilometer bredt eid. Falklandssundet ligger vest for Lafonia og skiller halvøya fra Vest-Falkland. Øyene Barren Island, Bleaker Island, George Island, Lively Island, Sea Lion Island og Speedwell Island ligger utenfor Lafonia. Den nordvestre delen av Lafonia har en permisk geologi som gjenfinnes i deler av Ecca Pass i Sør-Afrika. Slettene på Lafonia består av sandholdige sedimenter, og senkninger i sedimentene er formet der de ble kuttet vertikalt av basaltårer. Falkland Gold and Minerals Ltd har siden begynnelsen av det 21. århundre lett etter gullforekomster på Lafonia. Historikk og befolkning. Kveg- og skinnhandleren Samuel Fisher Lafone fra Río de la Plata ervervet i 1845 den sørlige delen av Øst-Falkland fra staten, og i 1851 solgte han området som har tatt hans navn videre til det nyetablerte Falkland Islands Company. Lafonia har blitt benyttet til sauehold siden begynnelsen av 1800-tallet av bosetningene i Darwin og Goose Green, begge beliggende på eidet mellom Lafonia og resten av Øst-Falkland. North Arm Settlement og Walker Creek er de eneste vesentlige bosetningene på Lafonia. De første landtrefningene under Falklandskrigen foregikk på Lafonia. En styrke på over 1 000 argentinere var stasjonert i Goose Green og holdt lokalbefolkningen på over 100 innbyggere internert i samfunnshuset. Deler av Lafonia, spesielt nær Darwin og Goose Green, er fremdeles sterkt minelagt. Dyreliv. Charles Darwin kartla områdets dyreliv under sitt besøk med HMS «Beagle» i 1833. Blant fugleartene som finnes her er blant annet sørblesand, sølvand og spisshaleand. Babbar Khalsa. Babbar Khalsa er en av flere indiske organisasjoner som har som mål å opprette en selvstendig stat for sikher. Denne staten, kalt Khalistan (som betyr Landet av Khalsa) av sine tilhengere, vil omfatte territorium i det indiske Punjab, og de punjabi-talende områdene i Haryana, Himachal Pradesh og Rajasthan. I disse områdene er det et flertallet av sikher i befolkningen. I likhet med andre beslektede organisasjoner var Babbar Khalsa mest aktive på slutten av 1970-tallet og på begynnelsen av 1980-tallet. De fleste av gruppens voldshandlinger blir hovedsakelig sponset av utenlandsboende sikher, spesielt fra Storbritannia og Canada. Organisasjonen står oppført som en terrororganisasjon av Storbritannia, EU, Canada, India og USA. USA har utpekt de Babbar Khalsa ansvarlig for bombingen av flyet Air India Flight 182. Opprinnelsen til navnet Babbar Khalsa er mulig å spore tilbake til Babbar Akali-bevegelsen fra 1920, som agiterte mot det britiske kolonistyret i India. Babbar Khalsa ble grunnlagt av Sukhdev Singh Babbar, Talwinder Singh Babbar og Amarjit Kaur. Til tross for gruppens tilbakeslag på begynnelsen av nittitallet, er Babbar Khalsa fremdeles aktiv, men ikke i den graden den en gang var. Organisasjonen er i dag hovedsakelig aktiv i USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Belgia, Norge, Sveits og Pakistan. Konrad Raiser. Konrad Raiser (født 25. januar 1938 i Magdeburg i Tyskland) er en tysk teolog, prest og tidligere generalsekretær i Kirkenes verdensråd. Raiser studerte teologi ved universiteter i Tübingen Bethel, Heidelberg og Zürich før han ble ordinert som prest i 1964. Han jobbet da allerede i den evangeliske kirken i Württemberg. Der jobbet han frem til 1965, da han dro til Harvard i USA for videre studier. Han kom tilbake til Tyskland i 1967, og jobbet som assistent i praktisk teologi ved Universitetet i Tübingen. I 1970 tok han doktorgrad i teologi. I 1969 begynte han å jobbe ved Kirkenes verdensråds hovedkvarter i Geneve. Han jobbet da somstudiesekretær for Faith and Order-avdelingen. I 1973 ble han utnevnt til visegeneralsekretær med ansvar for avdelingen for rettferdighet og tjeneste. I denne perioden var han også i programkommiteene for KVs generalforsamlinger i Nairobi og Vancouver. Han vendte tilbake til Tyskland i 1983 og inntok en stilling som professor i systematisk teologi ved Ruhr-Universität Bochum. Der var han samtidig leder for universitetets økumeniske institutt. Fra 1983 til 1993 var han også leder for "Deutschen Evangelischen Kirchentag", et økumenisk forum for tyske protestantiske kirker. han var også redaksjonsleder for tidsskriftet Ökumenische Rundschau, og han var med i forbredelsekomiteene for den europeiske økumeniske kirkekonferansen i Basel i Sveits i 1989 og KVs verdensforum for rettferdighet, fred og skaperverkets integritet i Seoul i Sør-Korea i 1990. I 1991 var han utsending fra sitt kirkesamfunn til KVs generalforsamling i Canberra. I 1992 ble han valgt av sentralkomiteen i Kirkenes verdensråd til organisasjonenens generalsekretær for en femårsperiode. Han startet arbeidet i vervet i januar 1993, og i september 1996 ble han gjenvalgt for en ny femårsperiode. Denne gikk ut 2002, men på grunn av interne prosesser i organisasjonen ble den utvidet med ett år, og gikk ut 2003. Raiser er æresdoktor ved det teologiske akademiet i Budapest og ved universitetet i Geneve. Han har gitt ut fire bøker og en rekke artikler i tidsskrifter. Som generalsekretær for Kirkenes verdensråd var han også redaktør for tidsskriftet "The Ecumenical Review". Harkat-ul-Jihad-al-Islami. Harkat-ul-Jihad-al-Islami (HuJI) er en sunni-islamsk fundamentalistisk paramilitær organisasjon som er mest aktive i de sørasiatiske landene Pakistan, Bangladesh og India. HuJI ble dannet i 1984, og har vært aktiv siden tidlig på 1990-tallet. Organisasjonen ble forbudt i Bangladesh i 2005. Den operative sjefen for HuJI, Ilyas Kashmiri, antas å ha blitt drept i et amerikansk Predator-drone-angrep i det Taliban-kontrollerte Nord-Waziristan den 14. september 2009. HuJI begrenset først sin virksomhet til Afghanistan for å bekjempe kommunistene, men etter at sovjeterne trakk seg tilbake begynte organisasjonen med jihad i de indiske delstatene Jammu og Kashmir under beskyttelse av ISI og de pakistanske myndigheter. De utvidet virksomheten sin til å omfatte Bangladesh da de etablerte en egen avdeling der i 1992 med direkte hjelp fra Osama bin Laden. Hallelujah (Gali Ataris og Milk and Honeys sang). «Hallelujah» var Israels vinnerbidrag i Eurovision Song Contest 1979, som ble fremført på hebraisk av Gali Atari og Milk and Honey. Melodien var skrevet av Kobi Oshrat og teksten var skrevet av Shimrit Orr. Gruppen ble skapt spesielt for konkurransen etter at sangens opprinnelige utøvere, bandet Hakol Over Habibi, avslo muligheten til å synge den. Dette var den fjerde gangen at vertslandet vant Eurovision Song Contest (Sveits, Spania og Luxembourg hadde oppnådd det tidligere) og det har til dags dato skjedd to ganger til (Irland vant én gang i Millstreet og én gang til i Dublin). Uvanlig nok, kunne Israel verken stå som vert eller konkurrere i neste Eurovison Song Contest, fordi den sammenfalt med Yom Hazikaron. Sangen er en ballade som langsomt bygger seg opp, hvor gruppen priser Gud for verden og alle de gode tingene i den. Dette er, til dags dato, den mest religisiøst-tematiserte sangen som har vunnet i Eurovision Song Contest. «Hallelujah» blir betraktet som en klassiker i konkurransen, noe som i stor grad skyldes den originale opptredenen, hvor Atari og hennes backingsangere entrer scenen én etter én istedenfor samlet. Den ble også fremført på slutten av Eurovision Song Contest 1999 av alle deltakerne som en tributt til ofrene for krigene på Balkan. «Hallelujah» har også blitt noe av en moderne jødisk standardsang, gjenkjent av mange nordamerikanere som kanskje aldri har hørt om Eurovision Song Contest. Den ble fremført som tiende bidrag om kvelden 31. mars 1979 etter Tysklands Dschinghis Khan med «Dschinghis Khan» og før Frankrikes Anne-Marie David med «Je suis l'enfant soleil». Da avstemningen var ferdig, hadde den fått 125 poeng, noe som gav den en førsteplass blant nitten deltakere. Frem til siste avstemningsrunde ledet Spania og det var Spanias jury som gav seieren til Israel. Norske versjon. Ola Selvær har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Hallelujah». Welcome to Paradise. Welcome to Paradise er en sang av det amerikanske punk rock bandet Green Day opprinnelig utgitt på deres andre studioalbum, "Kerplunk", men re-innspilt og utgitt som den andre singelen fra deres gjennombruddsalbum "Dookie". Versjonen fra "Dookie" ble også tatt med på samlealbumet "International Superhits!" fra 2001. Bakgrunn for sangen. Sangen er basert på bandmedlemmenes erfaring fra å flytte fra foreldrene til et forlatt hus i Oakland, California, hvor bandmedlemmene sammen med mange andre bodde uten å betale husleie eller skatt. Huset var ganske nedslitt og falleferdig, men for dem ble det et hjem. Billie Joe Armstrong skal ha uttalt følgende om perioden de levde i huset: "It's about West Oakland, living in a warehouse with a lot of people, a bunch of artists and musicians, punks and whatever just lived all up and down, bums and junkies and thugs and gang members and stuff that just lived in that area. It's no place you want to walk around at night, but it's a neat warehouse where you can play basketball and stuff." Musikkvideo. Det ble laget en musikkvideo til sangen der bandet spiller live, mens studio versjonen fra Dookie albumet spilles under bandets prestasjoner. Skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalg skal finnes ved alle grunnskoler og videregående skoler, enten som eget organ eller ved at samarbeidsutvalget tar skolemiljøutvalgets oppgaver. Skolemiljøutvalget skal bidra til arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. Utvalget består av representanter for elevene, foreldrerådet, de tilsatte, skoleledelsen og kommunen. Elevene og foreldrene skal ha flertall i utvalget. Fantomøy. En fantomøy er en øy som en trodde eksisterte og som var tegnet inn på tidlige kart (tidvis i flere århundre), men som senere ble fjernet da det ble påvist at de ikke eksisterte likevel. Fantomøyene ble vanligvis rapportert av tidligere sjømenn som utforsket nye områder. Enkelte av disse øyene var faktiske øyer, men som ble rapportert som nye øyer fordi en ikke visste nøyaktig hvor hen de var. Pepysøya var f.eks. egentlig en forveksling av Falklandsøyene. Thule var kanskje oppdaget på 300-tallet, men ble ikke funnet igjen. Senere ble den identifisert av gamle oppdagere og geografer som Shetland, Island, Skandinavia eller ikke-eksisterende. Andre fantomøyer har antakeligvis blitt «observert» på grunn av navigasjonsfeil, mistolking av isfjell og tåkebanker, eller optiske illusjoner. Enkelte «feilaktige» observasjoner kan ha blitt gjort med hensikt. Phelipeaux- og Pontchartrainøyene som i mange år var tegnet inn på kart over Lake Superior, ble oppkalt etter Louis Phélypeaux, marquis de La Vrilliere, comte de Pontchartrain. Phélypeaux var en minister som prøvde å skaffe midler til oppdagelsesferder. Mange fantomøyer har aldri eksistert, men et par, som for eksempel Thompsonøya, kan ha eksistert før den ble ødelagt av vulkanske eksplosjoner, jordskjelv eller undersjøiske ras, eller de kan ha vært lavtliggende øyer eller sandbanker som ikke lenger stikker opp over havoverflaten. Hode- og hals-kreft. Hode- og hals-kreft (HHK) er en gruppe krefttyper som kan oppstå i øvre luftveier, svelg, munnhule og nesehule. Årsak/Etiologi. Forholdet mellom risikofaktorene og den faktiske sykdommen er stort sett uavklart. Personer som i utgangspunktet har lav risiko, kan likevel utvikle kreft i hode og hals. Hyppighet/Epidemiologi. I tall fra USA utgjør hode- og nakke-kreft 3-5% av alle maligne tilfeller. Dette utgjør rundt 17 nye tilfeller pr 100 000 innbygger hvert år. Menn er langt hyppigere rammet enn kvinner, med en ratio på over 3:1. For larynxcancer er ratioen på opptil 4-5:1. Forskjellen har minket litt de siste år, noe som kan skyldes at kvinner i økende grad bruker tobakksprodukter. I India og Sørøst-asia er insidensen av hode-/hals-kreft høyere enn ellers, på opptil 25 pr 100 000 pr år. Dette er trolig grunnet forbruket av betel-nøtter i denne regionen. Jeanine Mason. Jeanine Mason (født 14. januar 1991 i Pinecrest, Florida, USA, bodde i Miami, Florida lenge, bor nå i Los Angeles, California) er en cubansk-amerikansk danser som spesialiserer seg i moderne dans. Hun er mest kjent for hennes deltagelse i 2009 som vinneren av den femte sesongen av virkelighetsdramaprogrammet "So You Think You Can Dance", der hun vant tittelen «USAs Favorittdanser» og pengepremien på 250,000 dollar. Programmet går på Fox Broadcasting Company, og hun er den yngste vinneren som har vunnet. Mason begynte denne høsten på University of California i Los Angeles. Veldig tidlige år. Mason vokste opp i en danseorientert familie i Pinecrest, Florida med hennes mor og to søstre, som også danset og elsket dans. Mason begynte å danse da hun var rundt 3 år gammel, i ballett og lyrisk dans, og senere jazz, akrobatikk, hiphop og moderne. Mason måtte gå på fire dansestudioer før hun fant det som passet for henne. Mason sa senere at hun ikke fant en instruktør, for hun var alt for dårlig. Da hun var 9 år gammel, fant hun en mentor i Amanda Tae, eieren av Focal Point Dance Studios, som ble imponert av Masons disiplin og energi. Da begynte hun å synes det var virkelig gøy, da Mason begynte å jobbe med Tae. Hun tok ofte undervisning hos henne. Senere år. Når hun gikk på den videregående skolen "Ransom Everglades School", studerte hun musikalteater, og hjalp å koreografere. Mason går nå på University of California i Los Angeles, som hun begynte på denne høsten. På University of California studerer hun journalisme, men holder også på med skuespill og dans i fritiden. So You Think You Can Dance. Når Mason var 18 år, deltok hun i den femte sesongen av So You Think You Can Dance, som går på Fox Broadcasting Company. Hun gikk først på audition i Miami, Florida den 3. februar 2009, hvor hun fikk direktebillett til Las Vegas-uken. Derfra, kom hun seg til de direktesendte livesendingene. Masons audition ble ikke vist på TV, og hun ble kun sett i en montage på Vegas-uken. Uke 1-5 på livesendingene danset hun med poppingdanseren Phillip Chbeeb, og var i faresonen 2 uker. Uke 6 danset hun en moderne dans koreografert av Travis Wall sammen med Jason Glover. Nummeret endte med et ikke-koreografert tungekyss, og hele koreografien fikk stående applaus og ble valgt som Mary Murphys favorittnummer. Mason danset senere med Brandon Bryant, Ade Obayomi, Evan Kasprzak og Kayla Radomski. Den 6. august 2009 ble Mason avslørt som vinneren av programmet, der hun vant tittelen «USAs Favorittdanser» og pengepremien på 250,000 dollar. Dommerne sa at enten Mason eller konkurrenten Brandon Bryant burde vinne. Etter Mason vant, sa Nigel og de andre at det var sterkt fortjent at Mason vant konkurransen. Mason turnerte rundt i 41 byer i USA, sammen med de topp 12 i "So You Think You Can Dance". Etikette. Engelsk karikaturtegning fra 1796 om etikette, eller mangel på sådan, mennene glaner på de to kvinnene og presser dem ut i gaten Etikette henviser til regler for skikk og bruk i selskapslivet, særlig ved hoffet og i diplomatiet. I bredere forstand betegner etikette et sett av regler som influerer forventninger for sosial oppførsel, i samråd med gjeldende konvensjonelle normer innen et samfunn, en klasse eller en gruppe. Takt er et begrep for å vise omdømme og hensyn i sosiale forhold. Takt innebærer at man ikke invaderer på andre menneskers heder eller personlige integritet. Det er en viktig del av sosial kompetanse. Vestlig etikette skiller ofte mellom formelle og uformelle sammenheng. De formelle reglene for etikette gjelder i arbeidslivet, kontakt med myndighetene, og i religionsutøving. De uformelle reglene gjelder familieliv og fritid. Etymologi. Etikette kommer fra lavtysk, "stice", «stift», men ordets reelle opprinnelse er avledet fra franske "étiquette" som bokstavelig betyr «billetten» eller «merkelappen», og er også kilde for engelsk "ticket". En særskilt anvendelse av ordet i tidligere tider var for små kort hvor det var skrevet eller trykket instruksjoner for hvordan å oppføre seg ved hoffet, derav ordets overførte mening til å bety «forordning for sosial oppførsel». Som «kultur» er etikette et ord som gradvis har vokst til flertall, særlig innenfor fleretniske samfunn med mange uoverensstemmelser i forventninger. Det er således mulig å referere til «en etikette» eller «en kultur», og innse at disse ikke nødvendigvis er universelle. I Storbritannia har «etikette» blitt beskrevet som et ord som treffende for livet under regimet til dronning Victoria. Leukoplaki. Leukoplaki er hvitlige flekker på slimhunnen i munnhulen eller på tungen. Blant årsakene er kronisk irritasjon (f.eks. fra tannrpotese), røyking, alkohol, HPV og Candida albicans. Utseendet varierer mye. Leukoplaki er viktig å få undersøkt, fordi det kan være en premalign tilstand, det vil si et forstadie til kreft. Forekomst. Leukoplaki er mest vanlig hos folk over 40 år, og klart vanligst hos menn. Såkalt "hairy lekuplakia" er et av de første tegn på HIV/AIDS. Diagnose. Man må ta biopsi (vevsprøve) og få denne undersøkt histologisk for å fastslå om det er kreft. Prognose. Vanligvis er leukoplaki ufarlig, og vil forsvinne en stund etter at man fjerner utløsende årsak. Rundt 3% av leukoplakier vil utvikle kreft. Good Riddance (Time of Your Life). Good Riddance (Time of Your Life), også kalt Time of Your Life (Good Riddance) eller bare Time of Your Life er en sang utgitt av det amerikanske punkrock-bandet Green Day i 1997. Sangen er den andre singelen fra albumet Nimrod fra 1997. Bakgrunn for sangen. Sangen ble opprinnelig skrevet like etter lansering av suksessalbumet "Dookie" i 1994, men ble ikke utgitt før på albumet Nimrod i 1997. Den appellerte også som B-side på singelen "Jaded" fra albumet Insomniac i 1996. I motsetning til det tidligere materialet til Green Day, er "Good Riddance (Time of Your Life)" roligere og mer fortrolig med akustisk musikk. Bandmedlem Mike Dirnt har uttalt at utgivelsen av denne sangen, antagelig er den "mest punkete" tingen de har gjort. Sangen ble bare promotert som "Time of Your Life", og ble en stor radiohit, og den klart bestselgende singelen fra albumet. "At the time I wrote Good Riddance, I was breaking up with a girl that was moving to Ecuador, and I was trying to be as understanding about it as I could. I wrote the song as kind of a bon voyage. I was trying not to be bitter, but I think it came out a little bit bitter anyway... I thought that calling the song "Time of Your Life" was just a little too level-headed for me, so I had to come up with something different" På albumversjonen, i begynnelsen, gjør Billie Joe Armstrong en feil (3. og 4. strenger på åpne G / D-akkord spilles i stedet for 2. og 3.), prøver igjen, gjentar feilen, og i sinne sverger i knapt hørbar stemme. Denne feilen ble spilt inn på formål og inkludert i sangen for å lage litt komikk i det som regnes som en av Green Days mer seriøse sanger. Musikkvideo. Musikkvideoen er regissert av Mark Kohr, og framstiller Billie Joe Armstrong som spiller på en akustisk gitar i et soverom innblandet med scener som viser forskjellige mennesker som gjør hverdagslige ting. Bandmedlemmene Mike Dirnt og Tré Cool gjør gjesteopptredner i videoen som en person som fyller bensin (Dirnt) og en skadet sykkelist (Cool). I 1998 vant Green Day sin første MTV Video Music Awards for "Best Alternative Video" for "Good Riddance (Time of Your Life)". De var også nominert i kategorien "Viewer's Choice" Erythroplaki. Erythroplaki er et flatt eller lett hevet rødlig område i munnhulen. Det kan være såraktig, og blø dersom man skraper borti det. Slike områder kan være precancerøse (altså et forstadie til kreft), og det er derfor viktig å undersøke dem hvis de vedblir lengre enn to-tre uker. Erythroplaki har større sannsynlighet for å utvikle seg til kreft enn leukoplaki. ANZUS. ANZUS er en militærallianse, forkortelse for "Australia, New Zealand, United States Security Treaty", og knytter Australia og USA, og adskilt Australia og New Zealand, til et militært samarbeid ved forsvaret av Stillahavsområdet, selv om det i dag oppfattes som gjeldende for militære angrep uansett område. Alliansen var opprinnelig en fullstendig forsvarspakt mellom tre nasjoner, men etter uenigheter mellom USA og New Zealand i 1984 om retten til amerikansk krigsskip som var væpnet med atomvåpen eller drevet av atomkraft, til å ligge i newzealandske havner førte til at avtalen ble opphevet mellom disse to statene. Det gjelder dog separat mellom Australia og New Zealand. I motsetning til NATO har ANZUS ingen integrert forsvarsstruktur eller reaksjonsstyrker, men likevel utfører Australia og USA en rekke felles militære øvelser og aktiviteter, både til lands og vanns, og standardisering av utstyr og operasjonell doktrine. Rammestyring. Holder småtraktor frå 1964 med rammestyring. Rammestyring (eller "midjestyring") betyr at kjøretøyet er «leddet» på midten, slik at framdelen og bakdelen kan vinkles i forhold til hverandre. På moderne maskiner skjer dette ved hjelp av hydrauliske sylindere. Ved å plassere leddet midt mellom akslingene oppnår man at hjula på samme side sporer hverandre når maskina svinger. Dette resulterer i et lettmanøvrert kjøretøy med liten svingradius. Man trenger heller ikke differensial mellom fram- og bakakslingen, ettersom hjula på samme side tilbakelegger samme distanse. En ulempe med rammestyring er at tyngdepunktet forskyver seg når maskina svinger, slik at stabiliteten blir dårligere. Rammestyring blir blant annet benyttet på skogsmaskiner, anleggsmaskiner, selvgående gressklippere, noen beltevogner og store traktorer. Ved kjøring i vanskelig terreng kan rammestyringen brukes til å «vri» maskina løs hvis den kjører seg fast. Historie. De første rammestyrte maskinene ble styrte med muskelkraft. Det italienske foretaket Motomeccanica produserte to rammestyrte traktorer/terrengkjøretøy, P4 på 2,3 tonn (fra 1918 til 1930) og P4M på 3,3 tonn (fra 1919 til 1942), og det tyske foretaket Lantz produserte den rammestyrte traktoren HP, på rundt 1,7 tonn, (fra 1923 til 1926). Disse hadde alle manuell styring. Så lenge det ble benyttet muskelkraft var rammestyring begrenset til relativt små maskiner. Det var først da hydrauliske komponenter ble tilgjengelige på 1950-tallet at det ble mulig å bruke rammestyring på større maskiner. Rammestyring ble da tatt i bruk på maskiner som hjullastere og lunnetraktorer. Mixermobile Manufacturers i Portland i Oregon i USA sies å ha vært det første foretaket som benyttet hydraulisk manøvrert rammestyring, da de i 1953 markedsførte den rammestyrte hjullasteren Scoopmobile Model LD-5. Den første vellykkede landbrukstraktoren med hydraulisk manøvrert rammestyring var Wagner TR-14, som kom på markedet i 1956. Den hadde en motoreffekt på 160 hk og fire like store hjul. Rock 'n' Roll Kids. «Rock 'n' Roll Kids» var Irlands vinnerbidrag i Eurovision Song Contest 1994, som ble fremført på engelsk av Paul Harrington og Charlie McGettigan. Melodi og tekst er skrevet av Brendan Graham. Det var første gangen at en mannlig duo vant og første gang en vinnersang ble fremført uten orkesterarrangement. McGettigans gitar og Harringtons piano var de eneste musikkinstrumentene som trengtes. Sangen var Irlands sjette seier i Eurovision Song Contest og det er hittil eneste gang at et land har vunnet tre sammenhengende finaler (1992, 1993 samt 1994). Tekstmessig er «Rock 'n' Roll Kids» en klagesang til to sangeres tapte ungdom. De minnes oppveksten og lyttingen til populærmusikken i 1962 (Jerry Lee Lewis og Elvis Presley). Sangens innhold flyttes deretter til nåtiden, hvor begge menn er "«too busy running to a different beat»" og til og med å ha nær kontakt med hverandre, mens deres barn "«don't wanna be around us no more»". «Rock 'n' Roll Kids» ble fremført som tredje bidrag om kvelden 30. april 1994 etter Finlands CatCat med «Bye Bye Baby» og før Kypros' Evridiki med «Imre Anthropos Ki Ego». Da avstemningen var ferdig, hadde den fått 226 poeng, noe som gav den en førsteplass blant 25 deltakere. Dette var første gang vinneren fikk over 200 poeng. Norsk versjon. R. Dahl Bjørnsen og Eldar Vågan har skrevet norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Mere rock'n'roll før». Sangen ble utgitt av Vazelina Bilopphøggers på CD-platen "Gammel Oppland" (Slagerfabrikken/Opal SCD 99014) i 1994. Isonychiidae. Isonychiidae er en familiegruppe av døgnfluene. Den er en forholdsvis artsfattig familie, med rundt 20 arter i én slekt. Utseende. Små og spinkle døgnfluer med smale vinger, de voksne vanligvis lyst fargede. Forvingene er avlange, glassklare med et fint, tett årenett. Den bakerste, lange åren (Cu2) går omtrent parallelt med bakkanten. Bakvingen er forholdsvis stor og oval. Beina er lange og tynne. Bakkroppen har to lange haletråder. Nymfene er brune, avlange, nokså kraftig bygde. Levevis. Disse døgnfluene utvikler seg i elver. Arten "Isonychia bicolor" i Nord-Amerika kan ha spektakulære masseklekkinger og det er derfor svært populært å lage imitasjoner av denne arten som fiskefluer. Anton Kokorin. Anton Sergejevitsj Kokorin, russisk Антон Сергеевич Кокорин (født 5. april 1987 i Tasjkent) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer på 400 meter. Kokorin deltok i OL 2008, der han deltok på det russiske laget som tok bronse på 4 x 400 meter stafett. Jamie Baulch. Jamie Steven Baulch (født 3. mai 1973 i Nottingham, England) er en britisk friidrettsutøver. Han har oppnådd sine beste plasseringer i stafetter (se medaljeoversikten). Han innehar europarekorden på 4 x 400 meter stafett, sammen med Iwan Thomas, Roger Black og Mark Richardson. Lee Bong-ju. Lee Bong-ju (født 11. oktober 1970 i Seoul) er en sørkoreansk friidrettsutøver som konkurrerer i maraton. Han ble nummer 11 i VM 2003 i Paris. Crysis Warhead. Crysis Warhead er et førstepersons science-fiction skytespill, utviklet av det ungarske firmaet Crytek Budapest, og utgitt av Electronic Arts. Crysis Warhead er et selvstendig spill, og er ikke avhengig av Crysis for å spilles. Spillet kom ut 12. september 2008 i Europa, og bruker Microsoft Windows som plattform. Handling. Crysis Warhead foregår som det originale Crysis på en øy øst for Filippinene. I enspillerkampanjen spiller du som SAS Delta Force operatør Sergeant Michael Sykes, som har kodenavnet, Psycho. Handlingen er parallell med Crysis. Ljudmila Sjevtsova. Ljudmila Ivanovna Sjevtsova, russisk Людмила Ивановна Шевцова, ukrainsk Людмила Іванівна Шевцова – Ljudmyla Ivanivna Sjevtsova, (født 26. november 1934) er en ukrainsk tidligere friidrettsutøver som i 1960-årene konkurrerte for Sovjetunionen, fortrinnsvis på 800 meter. Hennes fremste meritt er gullmedaljen på 800 meter under OL 1960 i Roma. I tillegg satte hun verdensrekord på 800 meter noen måneder før lekene, da hun løp på 2.04,3 – en verdensrekord som ble stående i tre år. Synergieffekt. Synergieffekt er et uttrykk som brukes blant annet i økonomien og i politikken om den mereffekt som oppnås ved at to eller flere tiltak tilsammen gir større eller bedre resultater enn summen av tiltakene hver for seg. Investering på ett felt kan gi innsparinger på et annet felt, og ofte vil satsingen på det sekundære tiltaket betale seg selv. Pseudironidae. Pseudoironidae er en familiegruppe av døgnfluene. Gruppen omfatter bare én eneste art, "Pseudiron centralis", fra Nord-Amerika. Familien er trolig nokså nært beslektet med familiene Heptageniidae og Arthropleidae. Utseende. Nymfene er temmelig flate, særlig hodet er flatt, med kraftige, krabbelignende bein spedt ut til siden. Levevis. Arten lever i elver med sandbunn, gjerne på litt grov sand som danner sandbanker som hele tiden er i endring. Nymfen er et rovdyr som kan grave seg ned i sanden, men også en meget rask svømmer. Den er utbredt over store deler av Nord-Amerika på passende lokaliteter. Torsten Lindberg. Torsten Gustav Adolf Lindberg (født 14. april 1917 i Nässjö, død 31. august 2009 i Malmö) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Lindberg ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var målvakt på det svenske laget som vant fotballturneringen. Sverige vant åttendedelsfinalen med 3-0 over Østerrike og i kvartfinalen beseiret de Korea med 12-0. I semifinalen møtte de som de beseiret med 4-2 og finalen vant de med 3-1 over Jugoslavia. Lindberg var målvakt og spilte nitten landskamper for. Coo-Trois-Ponts vannkraftverk. Tverrsnitt av kraftverket Coo-Trois-Ponts, med reservoarer og vannveier. Coo-Trois-Ponts vannkraftverk ("Centrale hydroélectrique de Coo-Trois-Ponts") er et vannkraftverk i Ardennene i det sørøst-sentrale Belgia, rundt 35 km sørøst for Liége. Dette er et såkalt pumpekraftverk med to reservoarer i forskjellig høyde, og har en total installert kraftproduksjonseffekt på 1 100 MW. Vannkraftverket stod ferdig utbygd i 1979. Kraftverket ligger i nedslagsfeltet til elva Amblève. Det fungerer ved at vann pumpes opp til et reservoar på toppen av Brume-åsen når belastningen på strømnettet er liten og kraftprisen er lav, som regel om natten. I perioder med høy belastning kjøres vannet motsatt vei, gjennom kraftturbinene, og ut i det lavereliggende reservoaret, som ligger i en av Amblèves gamle meandere. Duncan James. Duncan James (født 7. april 1978 i Salisbury, England) er en britisk sanger og skuespiller. James var medlem i det britiske boybandet Blue. Henning Lystad. a> i Inderøy kommmune i Nord-Trøndelag der Henning Lystad har vært daglig leder siden 2009. Henning Lystad (født 27. juli 1972) er en norsk illustratør, tegner og gallerileder. Han har laget egne tegneserier og illustrert barne- og skolebøker. Siden 2009 har han vært daglig leder ved Nils Aas Kunstverksted i Inderøy i Nord-Trøndelag. Henning Lystad er gift med illustratøren, designeren og forfatteren Kari Stai. Being John Malkovich. "Being John Malkovich" er en amerikansk film fra 1999. Den ble regissert av Spike Jonze, og hadde John Cusack, Catherine Keener, John Malkovich og Cameron Diaz i hovedrollene. Manuskriptet ble skrevet av Charlie Kaufmann. Det var debutfilmen til både Jonze og Kaufmann. Filmen ble nominert til tre Oscar-priser: beste regissør, beste kvinnelige birolle og beste originalmanus. Det kostet 13 millioner dollar å lage "Being John Malkovich", og den spilte inn 22 863 596 dollar i USA. Knut Nordahl. Knut Erik Alexander Nordahl (født 13. januar 1920 i Hörnefors, død 28. oktober 1984 i Föllinge) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og i VM i fotball 1950 i Brasil. Nordahl ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det svenske laget som vant fotballturneringen. Sverige vant åttendedelsfinalen med 3-0 over Østerrike og i kvartfinalen beseiret de Korea med 12-0. I semifinalen møtte de som de beseiret med 4-2 og finalen vant de med 3-1 over Jugoslavia. Knut Nordahl spilte tjueseks landskamper for 1945–50. Arve Kambe. Arve Kambe (født 1974) er en norsk politiker (H). Han ble valgt inn på Stortinget fra Rogaland i 2009. Han er cand.mag. med rettsvitenskap grunnfag, mellomfag historie, mellomfag sammenliknende politikk, og har fullført tre eksamener i hovedfag sammenliknende politikk. Han har jobbet som markedssjef i Trygge Barnehager. Han var bystyremedlem i Haugesund 1995–2009, formannskapsmedlem fra 2001, og gruppeleder fra 2003. Han var også fylkestingsmedlem fra 1999 til 2003. Kambe var nestleder i Unge Høyre fra 1998 til 2000. I 2009 var han Rogaland Høyres 3. kandidat til Stortinget, og ble valgt inn sammen med Bent Høie og Siri A. Meling. Kambe er gift med Birgit Amalie Nilssen, som er teatersjef ved Haugesund Teater. NM i fotball for kvinner 1978. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1978 er en norsk fotballturnering. Det var det første offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. BUL ble norgesmestre etter å ha slått Trondheims-Ørn i finalen den 3. september. 1. til 3. runde i turneringen ble avviklet i form av 8 miniturneringer helga 19.-20. august, der de 8 gruppevinnerne gikk videre til kvartfinalen. Resten av sluttspillet, kvartfinaler, semifinaler og finale, ble spilt i Oslo mellom den 1. og 3. september. Finalen ble spilt på Ullevaal Stadion og ble avgjort på straffespark. Kvartfinaler. Fredag 1. september Semifinaler. Lørdag 2. september Eksterne lenker. Fotball for kvinner Erik Nilsson. Erik Henry Sixten Nilsson (født 6. august 1916 i Malmö, død 9. september 1995 i Höllviken) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors og VM i fotball 1950 i Brasil. Nilsson ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det svenske laget som vant fotballturneringen. Sverige vant åttendedelsfinalen med 3-0 over Østerrike og i kvartfinalen beseiret de Korea med 12-0. I semifinalen møtte de som de beseiret med 4-2 og finalen vant de med 3-1 over Jugoslavia. Erik er blant Sveriges eldste spillere som har fått et profftilbud. Når AC Milan gjestet Malmö fikk han tilbudet om å komme til Italia. Men når de fikk høre hvor gammel Erik Nilsson var, 34 år gammal, trakk de tilbudet. Nilsson spilte femtisju landskamper for i perioden 1938–52. Bertil Nordahl. Karl Bertil Emanuel Nordahl (født 26. juli 1917 i Hörnefors, død 1. desember 1998 i Degerfors) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Nordahl ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det svenske laget som vant fotballturneringen. Sverige vant åttendedelsfinalen med 3-0 over Østerrike og i kvartfinalen beseiret de Korea med 12-0. I semifinalen møtte de som de beseiret med 4-2 og finalen vant de med 3-1 over Jugoslavia. Bertil Nordahl spilte femten landskamper for i perioden 1945–49. Paulo Freire. Paolo Freire på slutten av 1970-tallet. Paulo Freire, født 19. september 1921 i Recife, Brasil, død 2. mai 1997 i São Paulo, Brasil var en pedagog, teoretiker og kristen sosialist. Han var virksom i Brasil på 1960-tallet og deltok i en stor pedagogisk kampanje mot analfabetismen. Freires hadde en kristen-humanistisk menneskesyn til grunn for sitt arbeide og dess grundtes var at "de fattiga inte skulle mata de fattiga med den rika världens kunskaper, utan ge dem möjlighet att själv komma till medvetenhet och erövra sin värld".Engasjerte pedagoger, som i relasjon og dialog med de fattige veiledet dem mot forståelse av sin situasjon og dermed frigjørelse og medvitende handling var viktige for å erobre denne bevissthet. Freires arbeide mot fattigdom, sult og analfabetisme opplevdes som en trussel for det totalitære samfunn Brasil ble etter en militærkupp, og innebar for Freires del fengsel og senere utvisning til det mer frie Chile, der arbeidet og kampen mot analfabetismen fortsatte. Freire analyserte kritisk det som han ment var tradisjonell undervisning og mente at "undervisa är inte att programmera utan att problematisera, inte att ge svar på frågor utan att kasta fram frågor, inte att överföra uppfostraren till eleven utan att provocera till självbestämning". Paulo Freire har skrevet "De undertryktes pedagogikk". Sune Andersson. Sune «Mona-Lisa» Andersson (født 22. februar 1921 i Södertälje, død 29. april 2002 i Solna) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og i VM i fotball 1950 i Brasil. Andersson ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det svenske laget som vant fotballturneringen. Sverige vant åttendedelsfinalen med 3-0 over Østerrike og i kvartfinalen beseiret de Korea med 12-0. I semifinalen møtte de som de beseiret med 4-2 og finalen vant de med 3-1 over Jugoslavia. Andersson var midtbanespiller og spilte tjueåtte landskamper og scoret fire mål for. Mads Hansen (fotballspiller). Mads André Hansen (født 2. februar 1984) er en norsk fotballspiller som fra januar 2011 spiller i Fredrikstad Fotballklubb. Han har tidligere spilt indreløper for Lier IL, Strømsgodset og Mjøndalen. 25. oktober 2009 ble han matchvinner i kampen mellom Mjøndalen og Hønefoss etter et raid fra egen banehalvdel. Målet er sammenlignet med Maradonas mål for mot i kvartfinalen i VM i Mexico i 1986. Med seier 2–1 mot serielederen Hønefoss sikret Mjøndalen plassen i Adeccoligaen. Målet ble også kåret til Årets Mål under Gullballen på NRK1 6. november 2009. Heptagenioidea. Heptagenioidea er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. De er utbredt i hele verden, bortsett fra de kaldeste stedene som Antarktis og Arktis. De fleste av artene føres til den artsrike og vidt utbredte familien flatdøgnfluer (Heptageniidae). Alle de øvrige familiene omfatter færre enn 50 kjente arter. Flere av døgnfluene i gruppen Heptagenioidea er modell for fluefiskere som binder fiskefluer. Utseende. Kroppen er brunlig på farge og mellom 4 og 15 millimeter lang. Ellers varierer de voksne mye av utseende, de kan være slanke eller mer kraftige, vingene kan være smale (Isonychiidae) eller brede (Oligoneuriidae), med tallrike eller ganske få (Oligoneuriidae) årer. Bakerst har de to eller tre haletråder. Nymfene har en flat kroppsform med tre haletråder. Beina og særlig lårene (coxa) er store og kraftige. De har utvendige gjeller på bakkroppen. De er oftest flate og vanligvis mørkt farget. Levevis. Døgnfluene i Heptagenioidea har nymfer som for det meste lever i rennende vann. Gruppen omfatter både rovdyr og arter som lever av å filtrere næringen sin fra vannet. Systematisk Inndeling med norske arter. I Norge er det 5 arter. I 1993 ble det i bladet Insekt-Nytt, publisert en liste, med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening. Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg "døgnfluelarvene". Nomenklaturen følger Puthz, unntatt for slekten "Nixe" som følger Flowers. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Subansiri-demningen. Subansiri-demningen, også kalt "Kamla-demningen", er den midterste prosjekterte demningen med vannkraftverk under utbygging i elva Kamla, en bielv til Subansiri i Brahmaputra-vassdraget, i distriktet Nedre Subansiri i Arunachal Pradesh, nordøstlige India. Demningen blir plassert 3,5 km fra byen Tamen, ca 205 km fra North Lakhimpur i Assam. Det skal installeres en total produksjonskapasitet på 2 000 MW. Anleggsarbeidene med dam og kraftverk startet opp i 2005, og skal etter planen ferdigstilles i 2012. Demningen skal bli 213 meter høy, og være en steinfyllingsdam. Birger Rosengren. Birger Eugen Rosengren (født 29. oktober 1917 i Norrköping, død 15. oktober 1977 i Norrköping) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Rosengren ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var lagkaptein på det svenske laget som vant fotballsturneringen. Sverige vant åttendedelsfinalen med 3-0 over Østerrike og i kvartfinalen beseiret de Korea med 12-0. I semifinalen møtte de som de beseiret med 4-2 og finalen vant de med 3-1 over Jugoslavia. Rosengren spilte ni landskamper for i perioden 1945–48. Bankett (bygningsdel). Bankett brukes innenfor bygg- og anleggsbransjen i betydningen fundamentsåle. Banketten overfører lastene fra bygningen og ned til grunnen. Vanligvis plasstøpes banketten på stedet. Den lages således i betong. Hvordan banketten armeres, og bredden på banketten, må avgjøres ut i fra lastpåkjenning (bygningens «tyngde») og hvilket jordsmonn man bygger på. Henry Carlsson. Nils Gustav Henry Carlsson (født 27. oktober 1917 i Falköping, død 28. mai 1999 i Solna) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Carlsson ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det svenske laget som vant fotballturneringen. Sverige vant åttendedelsfinalen med 3-0 over Østerrike og i kvartfinalen beseiret de Korea med 12-0. I semifinalen møtte de som de beseiret med 4-2 og finalen vant de med 3-1 over Jugoslavia. Carlsson spilte tjueseks landskamper og scoret nitten mål for i perioden 1941–49. Øvre Subansiri-demningen. Øvre Subansiri-demningen er den øverste av tre prosjekterte demninger med vannkraftverk i elva Subansiri, nærmere bestemt i de øvre strøkene av Subansiri-elva – Siang i Brahmaputra-vassdraget. Anlegget skal bygges i distriktet Øvre Subansiri i Arunachal Pradesh, nordøstlige India. Demningen blir plassert ovenfor landsbyen Menga, ca 360 km fra North Lakhimpur i Assam. Det skal installeres en total produksjonskapasitet på 2 500 MW. Anleggsarbeidene med dam og kraftverk skal starte opp i femårsplan-perioden som starter i 2012. Demningen skal bli 265 meter høy, og være en kombinert betong- og steinfyllingsdam. Kjell Rosén. Kjell Bertil Gunnar Rosén (født 24. april 1921 i Malmö, død 13. juni 1999 i Bunkeflostrand) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Rosén ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det svenske laget som vant fotballsturneringen. Sverige vant åttendedelsfinalen med 3-0 over Østerrike og i kvartfinalen beseiret de Korea med 12-0. I semifinalen møtte de som de beseiret med 4-2 og finalen vant de med 3-1 over Jugoslavia. Rosén spilte tjueto landskamper og scoret seks mål. Börje Leander. Oscar Börje Leander (født 7. mars 1918 i Avesta, død 30. oktober 2003 i Mora) var en svensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Leander ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det svenske laget som vant fotballsturneringen. Sverige vant åttendedelsfinalen med 3-0 over Østerrike og i kvartfinalen beseiret de Korea med 12-0. I semifinalen møtte de som de beseiret med 4-2 og finalen vant de med 3-1 over Jugoslavia. Leander var midtbanespiller og spilte tjuetre landskamper og scoret fire mål for i perioden 1941–50. Nedre Subansiri-demningen. Nedre Subansiri-demningen er den nederste av tre prosjekterte demninger med vannkraftverk i elva Subansiri, nærmere bestemt i distriktet Nedre Subansiri i Arunachal Pradesh på grensen til Assam, hvor nedbørfeltet vil ligge overveiende i Arunachal Pradesh. Venstre bredd av demningen og venstre krafthus vil ligge i distriktet Dhemaji i Assam, plassert i det nordøstlige India. Demningen blir plassert ved landsbyen Gogamukh, ca 70 km fra North Lakhimpur i Assam, og 470 km fra Assams største by Guwahati. Det skal installeres en total produksjonskapasitet på 2 000 MW. Anleggsarbeidene med dam og kraftverk har vært planlagt for å starte opp i femårsplan-perioden som begynte i 2002. Demningen skal bli 116 meter høy, og være en betong gravitasjonsdam. Željko Čajkovski. Željko Čajkovski (født 5. mai 1925 i Zagreb) var en kroatisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Čajkovskivant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Čajkovski var midtbanespiller og spilte nitten landskamper og scoret tolv mål for Jugoslavia i perioden 1947–51. Aleksandar Atanacković. Aleksandar Atanacković (født 29. april 1920 i Beograd, død 12. mars 2005) var en serbisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Atanacković vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Atanacković var midtbanespiller og spilte femten landskamper og scoret et mål Jugoslavia i perioden 1946–50. Kosta Tomašević. Kosta Tomašević (født 25. juli 1923, død 13. mars 1976) var en serbisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Tomašević vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Tomašević spilte ti landskamper og scoret fem mål for Jugoslavia i perioden 1946–51. Poljany. Beliggenhet for Nykyrka kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Poljany (russ.: Поляны, svensk: "Nykyrka", finsk: "Uusikirkko") er et tettsted i Vyborg rajon i Leningrad oblast i Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Poljany" ble tildelt i 1949. Før 1944 var Nykyrka en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Mikael Agricola døde i Nykyrka på hjemreise fra Moskva i 1557. Sardar Sarovar-demningen. Foto av Sardar Sarovar-demningen, delvis ferdigstilt. Sardar Sarovar-demningen er en av flere prosjekterte demninger med vannkraftverk og irrigasjonsformål i elva Narmada, i delstaten Gujarat. Regulering av Narmada-elven ble diskutert allerede i 1940, men ikke prosjektert før i 1979 som følge av langvarig uenighet mellom delstatene Gujarat og Madhya Pradesh. Anlegget er under bygging, og installert vannkraftkapasitet blir 1 450 MW, fordelt på 1 200 MW i et kraftverk i selve elveløpet, og 250 MW i et kraftverk plassert i enden av en irrigasjonskanal. Sistnevnte kraftanlegg vil ligge på grensen mellom Gujarat og Rajasthan, 458 km fra selve dammen. Sardar Sarvoar-demningen er en gravitasjonsdam i betong, og blir 1 210 meter lang og 163 meter høy. Det blir Indias tredje høyeste betong-gravitasjonsdam. Avrenningen fra anlegget blir på inntil 85 949 m³/sek, som blir blant de høyeste avrenningspotensialene i verden. Det skal ialt anlegges 16 kanaler tilknyttet dammen, som skal gi vann til 18 000 km² av de tørre jordbruksområdene i Gujarat og Rajasthan. Protester. Det har vært sterke protester mot utbyggingen, som gir en oversvømming som førte til flytting av minst 205 000 personer ved det som blir reservoaret, mens 157 000 personer som bor ved kanalene må flytte. Særlig elvefiske har blitt truet eller ødelagt. Sterke protester i 2008 førte til at en ytterligere økning i damhøyden ble kansellert. Reservoaret blir 214 km langt og inntil 16 km bredt, men i gjennomsnitt bare 1,77 km bredt. Vannstanden blir oppdemmet 110,6 – 140 meter, avhengig av fyllingsgrad. Arealet på den kunstige sjøen blir 377 km². Reservoaret vil berøre dyrkningsarealet i 193 landsbyer i Madhya Pradesh, 33 landsbyer i Maharashtra og 19 landsbyer i Gujarat, mens 3 landsbyer (i Gujarat) blir direkte oversvømmet. Monique Hennagan. Monique Hennagan (født 26. mai 1976 i Columbia, South Carolina) er en amerikansk friidrettsutøver (sprinter). Hennagan deltok i innendørs-VM 1999 der hun var med på det amerikanske stafettlaget som tok bronse på 4 x 400 meter. Året etter deltok hun på 400 meter under OL 2000 i Sydney, men ble utslått i forsøkene. I det samme mesterskapet var hun med på å vinne 4 x 400 m stafett, sammen med Jearl Miles-Clark, Marion Jones og LaTasha Colander. Laget ble imidlertid fratatt medaljene i 2008, etter at Jones hadde innrømmet misbruk av doping. Hennagan deltok i VM 2001 i Edmonton, men ble igjen utslått på et tidlig stadium. Ved innendørs-VM 2003 var hun igjen med på å ta bronse på 4 x 400 meter stafett. I OL 2004 i Athen kom hun på fjerde plass på 400 meter på tiden 49,97. I tillegg var hun med på å vinne stafetten, sammen med DeeDee Trotter, Monique Henderson og Sanya Richards. Ivan Gubijan. Ivan Gubijan (født 23. september 1923, død 4. januar 2009 i Beograd) var en jugoslavisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Gubijan vant en olympiske sølvmedalje under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i sleggekast med et kast på 54,27 meter bak Imre Németh fra Ungarn som vant med 56,07 som var ny olympisk rekord. Priscilla Lopes-Schliep. Priscilla Lopes-Schliep (født 26. august 1982) er en canadisk friidrettsutøver som konkurrerer i hekkeløp. Lopes-Schliep deltok i OL 2004 i Athen, der hun ble utslått i forsøkene på 100 meter hekk. Hun kom heller ikke til finalen i VM 2005 eller 2007. Det gikk bedre under OL 2008 i Beijing, der hun uventet tok bronse. I VM 2009 var hun blant gullfavorittene. Hun tok sølv bak Brigitte Foster-Hylton, på tiden 12,51. Også ved VM i friidrett innendørs 2010 fikk hun medalje, denne gang bronse på 60 meter hekk med tiden 7,87. LoLo Jones vant gull, foran Perdita Felicien. Samme år vant hun 100 meter hekk sammenlagt ved Diamond League 2010. Hun fødte barn i september 2011, men begynte å konkurrere igjen i februar 2012. Owen Tudor. Owen Tudor (Owen ap Meredydd), (født ca. 1400, død 2. februar 1461), var en fattig, walisisk adelsmann, hvis slekt hadde fått sine familieeiendommer konfiskert av engelskmennene i 1412. Han tok morfarens navn (Tudor ap Goronwy) og bega seg til England og den unge Henrik VI av Englands hoff, der han fikk tjeneste som page. Owen Tudor, som før øvrig ble ansett for å være samtidens stiligste mann, steg i gradene og ble "Clerk of the Wardrobe" hos den unge kongens mor, enkedronning Katherine av Valois, enken etter Henrik V av England. I Owens arbeidsoppgaver inngikk å vokte juvelene hennes og bestille stoff til hennes garderobe. De to ble forelsket i hverandre. En historie forteller at Owen Tudor fikk beskjed om å danse for enkedronningen. Han kom til å vingle og falt rett i fanget hennes og den måten som Katherine reagerte på denne "intimitet" fikk ryktene om at de hadde et forhold til å florere. Owen Tudor og Katherine giftet sig i all hemmelighet og fikk fem barn sammen, tre sønner og to døtre. Ekteskapet ble ikke sett på med bilde øyne av de ledende i England og i 1436 ble moren fratatt barna og hun selv ble tvunget i kloster. Owen Tudor ble satt i fengsel, men klarte å rømme derfra. Han kom på et senere tidspunkt til å delta i Rosekrigene og var tilhenger av Henrik V. I slaget ved Mortimer ble han tatt til fange den 4. februar 1461 og halshugget på befaling av Edvard av York (den kommende Edvard IV av England). Owen Tudor var far til Edmund Tudor og farfar til Henrik VII av England, den første regenten av Huset Tudor. Collettgården. Fotografi av Collettgården fra 1915, før den i 1939 ble revet og flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy Collettgården var den vanlige betegnelsen på en gammel bygård med adresse Kirkegata 15 i Christiania, revet i 1939 og flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Gården ble senere også kalt «Cappelengården» fordi den i tiden 1843-1939 var eid av medlemmer av den såkalte forlagsgrenen av slekten Cappelen. Norsk Folkemuseum innførte etter 2000 nydannelsen «Collett- og Cappelengården». Den eldste delen av anlegget var fløyen i to etasjer på hjørnet av Tollbugata, oppført før midten av 1600-tallet. Den hadde et bratt tak avsluttet med gavl mot Kirkegata. Taket ble omgjort til valmtak på 1700-tallet, antagelig i forbindelse med en reparasjon etter krigsskader som oppsto under Karl XIIs beleiring av Akershus festning i 1716. På langsiden som vendte mot Tollbugata, hadde huset et karnapp. Hovedbygningen fikk sin endelige form omkring 1760, da fløyen mot Kirkegata ble forlenget og påbygget til to etasjer. Samtidig fikk fasaden midtstilt inngangsparti og frontispis (midtgavl) i barokk stil. Hovedbygningen hadde i tillegg til de to fløyene vendt mot gatene også sidefløyer som omsluttet en gårdsplass omgitt av svalganger. Bak dette firefløydede anlegget fantes enda en gårdsplass inne i kvartalet, omgitt av driftsbygninger knyttet til eiernes næring. Disse bakbygningene ble ikke tatt med ved flyttingen til Folkemuseet. Gården ble i 1703 kjøpt av trelasthandler James Collett, innvandret fra England i 1683, stamfar til den norske familien Collett. Gården tilhørte hans etterkommere i 125 år til 1828. Fra 1843 drev Cappelen-familien bokhandel og forlag i gården. Den var fredet som kulturminne, men ble likevel revet i 1939 da forlagets nye forretningsgård skulle oppføres. Hovedbygningen med tilstøtende sidefløyer ble demontert og flyttet til Norsk Folkemuseum, hvor den etter 25 års lagring ble gjenreist fra 1963 til 1982, men den er ennå ikke helt ferdig innredet. Kulturminne. Collettgården er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Grimstad Gartneri. Grunnleggeren av Grimstad Gartneri, Thomas Kristensen fra Randers. Grimstad Gartneri ble etablert i 1885 og var på størstedelen av 1900-tallet Norges største produsent av fruktvin og også landets største leverandør av gartnerifrø. I 1955 ble virksomheten delt i to aksjeselskap: "Grimstad Gartneri A/S" (senere endret til Fuhr A/S), som produserte fruktvin, eplemost og blomster og " Grimstadfrø A/S", som produserte gartnerifrø. I 1975 ble det i Norge innført forbud mot reklame for drikkevarer med høyere voluminnhold av alkohol enn 2,5%. Dette ble en alvorlig hendelse for hele virksomheten, og ansees som starten på bedriftens nedleggelse. Frøhandelen ble solgt i 1985 til LOG i Oslo. Blomsterproduksjonen stanset i 1990. Den siste vinen ble satt i 1993 og de siste flaskene omsatt på Vinmonopolet i 2005. Produksjonen av eplemost (inkludert merkenavnet "Fuhr's eplemost") ble solgt til firmaet K.G.Puntervold i 2001. Historien. Grimstad Gartneri ble etablert i 1885 av gartner Thomas Kristensen fra Borup sogn i Randers amt i Danmark. Han leide da 16 dekar dyrket mark (Vardaasvolden) av skipreder N. Ribe i Grimstad. Bedriften ble først drevet som handelsgartneri. Havebrugsskolen. Nedenæs Amts Havebrugsskole ble etablert som Norges første havebrukskole på Lillenes ved Søm på Fevik i 1880. Da skolen ble besluttet nedlagt i 1892, ville gjerne Kristensen fortsette driften. På det leide arealet var det i 1800 oppført en tingstue som nå kunne brukes som skolebygning og internat for 6 elever. Øvrige bygninger var et drivhus, en smie og en butikk for frøhandel. I 1895, da Kristensen fikk anledning til å overta farsgården i Randers, besluttet han seg for å nedlegge skolen og selge gartneriet. Det hører med til historien at familien Kristensen var blitt svært populær i Grimstad, og da familien med 8 barn og tjenestefolk den 6. oktober 1895 la ut fra Grimstad i en yacht for å reise til Fredrikshavn, var en stor folkemengde møtt opp på bryggen, og redaktør Hartmann i «Lillesands-Grimstad-Posten» holdt avskjedstale. Mons Fuhr overtar. Mons Sjursen Fuhr fra Luster i Sogn, som var elev ved skolen, så muligheter for fortsatt drift av gartneriet, og ved låneopptak kjøpte han lagerbeholdningen av planter og firmanavnet og overtok leieforholdet til eiendommen med bygninger. Overtakelsen fant sted 1. oktober 1895, og det dyrkede arealet var da utvidet til 34 dekar. Driften startet forsiktig med leveranser av blomster til utplanting, samt binding av buketter og kranser. I starten hadde bedriften ansatt to gutter med samlet årslønn på kr. 1 000,- Det var imidlertid frøene som var Fuhrs største interesse, og det var denne virksomheten som først ble utvidet, ved egen produksjon og innkjøp (mest fra Danmark) for videresalg. I starten ble det særlig satset på kålrotfrø. Prisen var den gang svært høy på slikt frø (ca. kr. 10,- pr. kilo). Snart engasjerte også bedriften kontraktdyrkere av frø, i starten i distriktet, senere også i Vest Agder, Rogaland og andre steder i landet. Det ble også inngått kontrakt med frøavlere i utlandet. I 1902 var virksomheten økt til seks fast ansatte + sesongarbeidere. Frukttrær, bærbusker og frø ble levert over hele Sørlandet. Frøavlen utviklet seg videre, og det ble i tillegg til kålrot egetprodusert stamfrø av gulrot, sukkererter, bete, timian, salvie, hodekål, spisskål, pastinak, bønner, nepe, redikk, spinat m.fl. I tillegg ble det laget blomsterfrø av stemorsblomster, tusenfryd, forglemmegei, nemesia, iberis, helichrysum, kornblomst og ringblomst. Frøene ble kontrollert for spiringsprosent og avling på egne prøvefelt. Det ble utgitt en egen frøkatalog i lommeformat (Grimstadkatalogen). I 1906 ble eiendommen frikjøpt, noe som ble starten på en svært aktiv tid. Frøavlen og frøhandelen hadde da utviklet seg slik at et «frørenseri» var påkrevd. I 1907 ble det oppført et bygg som inneholdt frørenseri og kjellerplass til 30 000 liter vin. Avfallet fra frørensingen ble nyttiggjort som "grøpp" til husdyrfor. I 1908 ble det bygget en «grøppkvern» og i 1909 en «sammaltkvern» og «grovsikt». I 1910 ble det oppført en kornmølle, og frørenseriet ble flyttet til denne bygningen. Denne bygningen brant imidlertid ned i 1919. Frørenseriet ble straks gjenoppbygget, mens møllen ble først gjenreist i 1925 (det var på den tid 2 andre store møller i distriktet). Videre ble det bygget flere drivhus, og arbeiderboliger. Frøavdelingen fikk eget trykkeri, og det ble opprettet sagbruk, kassefabrikk og bødkerverksted. En nærliggende møbelfabrikk ble innkjøpt og omgjort til husdyrbruk for svin, høns og hester. Vinproduksjonen. Et par dager etter overtakelsen i 1895 giftet Fuhr seg med Juliane Marie ("Julla") Johnsen fra Stavanger. Juliane delte sin manns interesser for havebruk, og ville gjerne også gjøre egne forsøk. Hun startet derfor forsøk med legging av rabarbervin, og i 1900 var den første vinen, 300 flasker, klar for salg. Salget var vellykket, og de neste årene økte produksjonen med ca. 100% årlig. Grimstad garneri ble snart landets desidert største produsent av vin, og Grimstad ble kalt «Norges vinby». Vinproduksjonen startet på loftet i hovedbygningen i 1897 i 30 liters ankere. Den første vinen var en blandet fruktvin. Etter 3 års lagring var vinen klar for salg hos lokale kjøpmenn. Salget gikk bra, og snart ble det behov for større lagerplass, og kjelleren under tingstuen ble utgravet, med plass til 6-7, senere 12 000 liter vin på små eikefat à 300 liter. Fra 1901 ble utelukkende rabarber brukt som fruktråstoff, og vinen ble solgt over hele Sørlandet («Fuhrs Rabarber-vin»). Allerede i 1907 måtte det bygges ny kjeller som rommet 30 000 liter, og året etter måtte denne utvides til plass for 90 000 liter. I 1914 ble det så bygget enda en ny vinkjeller, 10 meter bred og 40 meter lang. Denne ble også snart for liten (Under 1. verdenskrig var det problemer med import av vin, og stor etterspørsel etter norskprodusert vin), og i 1922 ble en ny stor betongbygning oppført (visstnok datidens største betongbygning) i 6 etasjer a 800m² (20m x 40m), med sentraloppvarming, heiser og med moderne maskiner. I 1926 ble det startet produksjon av Vermouth, ved tilsetning av en spesiell urteblanding. I 1930 kom Fuhr's hete fruktvin, som var så sterk som det den gang var mulig å få den (15-16%). I 1933 ble så «FUHR's Ekstra» lansert, som var en hetvin med 19% alkoholstyrke. Dette var en direkte konkurrent til spansk «madeira» og portugisisk «portvin», men da det ikke var tillatt å tilsette sprit til vinen, ble alkoholstyrken oppnådd ved en egen oppfunnet separator, som fjernet vann fra vinen. Vinlaboratoriet. I 1933 ble landets første vinlaboratorium etablert i øverste etasje av vinkjelleren. Laboratoriets bestyrer, næringsmiddelkjemiker K.G. Puntervold, var utdannet ved NTH i Trondheim. (Han startet forøvrig i 1951 en egen bedrift med fremstilling av "Kargus" vingjær og "Dux" vinenzym). Laboratoriets oppgave var å videreforedle stedets særegne vingjær, samt jevnlig prøvetaking av vinen i samtlige vinankere. Sjur Fuhr's inntreden og produksjon av eplemost. I 1932 tiltrådte Fuhrs sønn Sjur Fuhr firmaet, etter å ha gjennomgått vinskolen i Geisenheim am Rhein, deretter vinskolen i Montpellier, og studert vinavl i ulike land i Europa. I 1935 ble han sjef for vinavdelingen. Ved 50-års jubileet i 1935 hadde bedriften 65 fast ansatte funksjonærer og arbeidere. I sesongen ble det leiet inn betydelig ekstrahjelp. Prislisten på frø, som også inneholdt dyrkingstips, var på 64 kvartsider og ble utgitt i 25 000 eksemplarer. I 1936 startet produksjonen av eplesaft (Fuhrs eplemost) ved «leiepressing» av epler; det vil si at bedriften tok imot epler fra bønder og haveeiere fra hele Sørlandet, som, ved å levere et antall kilo epler for pressing, kunne kjøpe tilbake ferdig eplesaft tilsvarende leveransen av epler (1,25kg epler pr. 0,7l eplemost) til redusert pris (ca. 40% rabatt). Kjøperne kunne også levere 0,7 liters glassflasker med skrukork. Dette opplegget ble nærmest umiddelbart en suksess, og førte til en hektisk høstsesong ved bedriften helt frem til bedriftens nedleggelse. I 2001 ble hele konseptet (inkludert merkenavnet) overtatt av K.G. Puntervold A/S, og Fuhrs Eplemost er stadig for salg i dagligvareforretninger over store deler av landet. 1940 - 1945. I krigsårene valgte Mons Fuhr "(som tidligere hadde gode forretningskontakter i Tyskland)" å samarbeide med okkupantene for at bedriften kunne fortsette som tidligere. For bedriften var dette samarbeidet vellykket, men det fikk alvorlige konsekvenser ved rettsoppgjøret etter krigen. Ettervirkninger. Ved rettsoppgjøret etter krigen ble Mons Fuhr, som også var ordfører i Grimstad i krigsårene, dømt til åtte års husarrest, en bot på 1 million kroner, samt fradømt retten til å drive bedriften i åtte år. Boten ble betalt, og Erstatningsdirektoratet (ED) overtok bedriftsledelsen. Den nye ledelsen fungerte imidlertid svært dårlig, og bedriften forfalt. Etter fem år sendte de ansatte derfor en samlet henvendelse til justisdepartementet med krav om at Sjur Fuhr måtte gjeninsettes i ledelsen. Kravet ble imøtekommet. Republikken Kina under Sommer-OL 1936. Republikken Kina under Sommer-OL 1936. Femtifire sportsutøvere fra Republikken Kina deltok i sju sporter, basketball, boksing, fotball, friidrett, svømming, sykling og vektløfting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Republikken Kina vant ikke noen medaljer. Republikken Kina under Sommer-OL 1948. Republikken Kina under Sommer-OL 1948. Sportsutøvere fra Republikken Kina deltok under Sommer-OL 1948 i London. Republikken Kina vant ikke noen medaljer. Epanastatikos Laikos Agonas. Epanastatikos Laikos Agonas (Επαναστατικός Λαϊκός Αγώνας, «Revolusjonær Folkelig Kamp») eller Epanastatiki Pyrines (Επαναστατικοί Πυρήνες, «Revolusjonære Kjerner») er en revolusjonær organisasjon som holder til i Hellas og ble dannet i 1995. Gruppen antas å ha svært få medlemmer og har høyst sannsynlig ikke vært ansvarlig for et eneste terrorangrep siden 2000. Organisasjonen er kun ansvarlig for én persons død. Organisasjonen blir sett på som en terrorgruppe av US State Department og EUs felles utenriks-og sikkerhetspolitikk. Sør-Korea under Sommer-OL 1948. Sør-Korea under Sommer-OL 1948. Femti sportsutøvere fra Sør-Korea deltok i sju sporter, basketball, bryting, boksing, friidrett, fotball, sykling og vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Det var første gang Sør-Korea deltok i et OL, de kom på delt 32. plass med to bronsemedaljer. Arendal misjonsmenighet. Arendal misjonsmenighet (Arendal misjonskirke) er en menighet i Arendal, etablert 21. mars 1925. Menigheten ble startet i 1925 i Arendal under navnet «Den lille Indremisjon». 37 personer var med å starte foreningen, men allerede på første medlemsmøtet, 30. mars, hadde flokken vokst til 83 medlemmer, og innen utgangen av året var medlemstallet 100. I 1932 sluttet menigheten seg til Det Norske Misjonsforbund (DNM). Siden 1937 har menigheten hatt fast pastor, og blitt i hovedsak betjent av pastorer med DNM bakgrunn. Menigheten har hatt ulike lokaler, men siden 1967 har menighetslokale vært en hjørnegård i Arendal sentrum, Nygata 5, frem til nybygget på 1 850 m² stod klart på Myra. Nybygget ble innviet i september 2008, og menigheten har opplev en vekst i medlemsmassen etter dette. Det er særlig to perioder som i historien særlig fremheves. I 1943 opplevde menigheten hva de selv karakterisere på følgende måte: «Det intense vekkelsesarbeid ved våre predikanter i og omkring byen er blitt kronet med hell» 74 medlemmer ble tatt opp dette året. En annen periode som fremheves er tidlig på 1970-tallet, i 1971 var det vekkelse-kampanje med evangelist Freddy Fredriksen som varte i 12 uker, og mange ble frelst. Menigheten har fra 2007 tre ansatte, hovedpastor Terje Vatne, evangelist og fengselsprest Rino Rudsli, og musikkpastor Tony Gulbrandsen. Menighetens øverste organ er årsmøte, hvor alle medlemmer har lik stemmerett. Årsmøtet velger et styret, hvor hvert medlem velges for to år. Halve styret er på valg per år for å sikre kontinuitet. Fra 2009 er styrets lederrolle delt mellom Olav Vikse og Kåre Andersen. Barkholt. Barkholt er den tekniske betegnelsen på en hudplanke som er tykkere enn de tilliggende plankene i et sjøfartøys bordkledningen på skroget. Hudplanken gjerne er plassert i fribordet der skipet er bredest i tverrsnittet, og hadde eksisterte siden antikken for over to tusen år siden. En av de første bevisene på bruk av barkholt som forsterkning av skroget er sett på en vase fra 500-tallet f.Kr som viser et lite gresk handelsskip. Barkholtet fungerer dels som sliteflate når fartøyet ligger fortøyet mot kai eller bolverk. Det første arkeologiske beviset på dette er fra Kyrenia-vraket som har blitt datert til ca. 300 f.Kr, på den intakte bordkledningen var den tolvte bordgangen et barkholt over dobbelt så tykk som det gjennomsnittige. Balkholtet kom med kravellbyggingen til Skandinavia deriblant Norge der betegnelsen ble benyttet for én eller en rad kraftige planker eller bjelker brukt som ytterkledning på skipssiden rett ut for eller like under et dekk. I norske kilder støttet man på både enkelte og dobbelte barkholt, som trolig går på den aktuelle tykkelsen. I den dansk-norske trelastforordningen den 2. september 1628 var det forholdsbestemt på 6-8 tommer i tykkelse og 15 tommer i bredde på et barkholt. Revolutionary People's Liberation Party/Front. Revolutionary People's Liberation Party-Front (på tyrkisk: Devrimci Halk Kurtuluş Partisi-Cephesi eller DHKP-C) er et marxistisk-leninistisk parti i Tyrkia. Organisasjonen ble dannet i 1978. Organisasjonens ideologi er at den tyrkiske regjeringen er under kontroll av vestlig imperialisme og deres endelige mål er derfor å ødelegge denne kontrollen med voldelige midler. Det finansierer sin virksomhet hovedsakelig gjennom donasjoner og utpressing fra sponsorer i Tyrkia og Europa. Organisasjonen har også forskjellige finanskilder som for eksempel tyveri, løsepenger ved kidnappinger, forfalskning og hvitevasking av penger, menneskehandel og smugling av narkotika. Siden slutten av 1980-årene har gruppen brukt vold primært mot nåværende og pensjonerte tyrkiske sikkerhets-og militære tjenestemenn. I løpet av 1990-årene ble angrep mot USAs militære og diplomatiske personell og fasiliteter i Tyrkia inkludert i organisasjonens agenda. I 2001 brukte gruppen sine første selvmordsbombere. Organisasjon står oppført blant de 12 aktive terroristorganisasjonene i Tyrkia per 2007. Insomniac. "Insomniac" er det fjerde studioalbumet til det amerikanske punk rock bandet Green Day lansert 10. oktober 1995. "Insomniac" var oppfølgeralbumet til Green Days store suksessalbum "Dookie" fra året før. Men "Insomniac" solgte ikke på langt nær like mye som sin forgjenger. Dette mye fordi albumet inneholdt mye mørkere og tyngre punk enn forgjengeren. Bakgrunn. "Insomniac" ble møtt med gode skussmål da den ble lansert høsten 1995. "Rolling Stone" ga dem f.eks. 4 av 5 stjerner sammen med følgende kommentar: «In punk, the good stuff actually unfolds and gains meaning as you listen without sacrificing any of its electric, haywire immediacy. And Green Day are as good as this stuff gets.» Før de bestemte seg for navnet "Insomniac", hadde de egentlig tenkt å bruke "Tight Wad Hill" (etter det trettende sporet på albumet) som navn på albumet. Men da de besøkte collegekunstneren Winston Smith som skulle utforme coveret til albumet, spurte Billie Joe han hvordan han fikk til alle de små detaljene på så kort tid. Winston Smith svarte: «It's easy for me. I am an insomniac.» Singler. Det ble utgitt 4 singler fra albumet: "Geek Stink Breath", "Stuck with Me" (begge i 1995), "Brain Stew/Jaded" og "Walking Contradiction" (2 siste utgitt i 1996). Christen Knudsen. Christen Knudsen (født 25. januar 1813 på Saltrød, død 7. april 1888 i Porsgrunn) var en norsk skipsreder og stamfar for slekten Knudsen fra Saltrød. Yrke og virksomhet. Allerede i 1827 tok han sin første hyre på et skip, i 1835 tok han navigasjonseksamen i Kristiansand, og i 1836-37 var han på sildefiske. Han ble styrmann og båtsmann på flere skip. Sin første skipspart kjøpte han i 1841 i et skip der han også var skipper. Samme år tok han borgerskap som skipper i Arendal. Etterhvert kjøpte han parter i flere skip der han selv var skipper. Han startet skipsverft i 1851 ved Saltrød og fikk der bygd flere seilskip som han eide sammen med andre (partrederi) eller alene. Blant annet på grunn av Krimkrigen oppnådde han gode frakter til skipene og god fortjeneste. For å kunne utvide virksomheten kjøpte han i 1854 den store eiendommen Frednes ved Porsgrunn. Med sitt skip «Reform» seilte han dit i 1855 med hele sin familie. På Frednes bygde han flere seilskip som han eide helt eller delvis, han solgte og kjøpte skip, samt sørget for frakter til og drift av skipene. I 1873 var han eier av 16 skip og skipsparter. Han var blant de første som fikk skipene klassifisert av Det Norske Veritas. Etterhvert overdro han skipene til sine barn, sønnene Jørgen Christian Knudsen og Gunnar Knudsen fortsatte farens rederi, og Christen Knudsen trådte ut av virksomheten. Christen Knudsen var med og stiftet Arendals Søforsikringsselskab som han hadde agenturet for i Porsgrunn, og han var med på å opprette Den Østlandske Skibsassuranceforening. Christen Knudsen kjøpte eiendommer som grenset til Frednes, og fikk der oppført huset Øvre Frednes som han og familien flyttet til i 1862. Han solgte i 1863 gården Saltrød til sin svoger John Aanonsen. Personlig. Christen Knudsen var en typisk selvlært, nevenyttig sjømann for sin tid, og han kunne bl.a. selv skjære til seilduk til skip, slik at han ikke trengte seilmaker. Han lærte seg flytende engelsk og fransk på sine mange reiser. Både på Saltrød og i Porsgrunn holdt han nær forbindelse til mange slektninger som bl.a. fikk hyre på skipene – noen også som skippere og partredere. Christen Knudsen ga mange pengebidrag til skoler, kirker og misjonen både i Arendalsområdet og Grenlandsområdet. Videre bekostet han et veilanlegg og opprettet legater til «trengende huseiere» og til sin egen familie. Han etterlot seg en stor formue og testamenterte penger til bl.a. «Diakonisseanstalten i Kristiania», «Husflidsskole i Klevstrand», kapell i Langangen m.m. Familie. Christen Knudsen var eneste barn til bonde Knud Christensen (1775–1858), Saltrød, gift med Elen Paulsen (død 1851). Forfedrene til Christen Knudsen var bønder på Saltrød tilbake til 1600-tallet. Christen Knudsen ble i 1836 gift med Guro Aadnesdatter (med navnet fordansket til Gurine Aanonsen) (1808–1900) fra Vikstøl gård, Lislevann, Vegusdal i Setesdal. Hennes slekt var bønder der i mange generasjoner bakover. Blant Christen og Guros barn var sønnene Jørgen Christian Knudsen og Gunnar Knudsen, samt datteren Serine gift med skipsreder Johan Jeremiassen, Porsgrunn. Sønnene var skipsredere og politikere: Jørgen stortingsrepresentant (H) og odelstingspresident i 1906, mens Gunnar ble stortingsrepresentant (V), statsråd og senere statsminister. Både sønnene og Serine har mange etterkommere idag. Litteratur. Knudsen, Christen Knudsen, Christen Knudsen, Christen Knudsen, Christen Libanon under Sommer-OL 1948. Libanon under Sommer-OL 1948. Åtte sportsutøvere fra Libanon deltok under Sommer-OL 1948 i London. Det var første gang Libanon deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Sylvia Jebiwott Kibet. Sylvia Jebiwott Kibet (født 28. mars 1984) er en kenyansk langdistanseløper. Hun vant bronse på 5000 meter ved Afrikamesterskapet i friidrett 2006, og kom på femteplass på 3000 meter ved IAAF World Athletics Final 2006. I 2007 vant hun bronse på 5000 meter ved Panafrikanske leker, der Meseret Defar vant. Samme år vant hun bronse ved de panafrikanske leker og fikk fjerdeplass under VM i friidrett. Ved World Athletics Final kom hun på femteplass på 3000 meter og andreplass på 5000 meter. I 2008 kom hun på fjerdeplass under VM i friidrett innendørs med ny kenyansk innendørsrekord på 8.41,82. Kibet er fra Kapchorwa i Nandi-distriktet. Hennes eldre søster, Hilda Kibet, og deres kusine, Lornah Kiplagat, er også løpere, begge disse representerer Nederland. Pravdino. Beliggenhet for Muolaa kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Pravdino (russ.: Правдино, finsk: "Muolaa", eldre svensk: "Mola") er et tettsted i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Pravdino" ble tildelt i 1948. Før 1944 var Muolaa en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. New Zealand under Sommer-OL 1948. New Zealand under Sommer-OL 1948. Sju sportsutøvere fra New Zealand deltok i fem sporter, boksing, friidrett, svømming, sykling og vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. New Zealand vant ikke noen medaljer. Katherine av Valois. Katherine av Valois (født 27. oktober 1401, død 3. januar 1437), engelsk dronning, gift med Henrik V av England, var yngste datter av Karl VI av Frankrike og Isabella av Bayern. Barndom. Katherine hadde ingen lykkelig barndom – hennes far hadde psykotiske perioder med irrasjonell oppførsel og hennes mor hadde rykte på seg for å være løsaktig. Det sies at Katherine og hennes søsken ofte var kledd i filler og at de ikke fikk nok mat. Dronning. Allerede i 1413, som tolvåring, fikk hun spørsmål om giftermål fra Henrik V av England, men frieriet ble avslått og Henrik erklærte da krig mot Frankrike. Dette ledet til invasjonen av Normandie og slaget ved Agincourt, der England beseiret Frankrike. Henrik V invaderte Frankrike igjen 1417 – 1419, og erobret byen Rouen. Dette resulterte i fredsoverenskomsten i Troyes, der et av kravene var at Katherine skulle gifte sig med Henrik V – for å sikre en fred for all fremtid mellom de to landene´- og bryllupet fant sted 2. juni 1420. I 1421 fødte Katherine en sønn, den kommende Henrik VI av England. Året etter, 1422, ble den unge Katherine enke da ektefellen døde av dysenteri på slottet Vincennes rett utenfor Paris. Owen Tudor. Noen år etter ektefellens død giftet Katherine seg i hemmelighet med Owen Tudor, en fattig adelsman fra Wales. Owen Tudor hadde først tjent som page hos hennes sønn, og kom senere til å ta seg av enkedronningens garderobe og juveler (hans offisielle tittel var "Clerk of the Wardrobe"). Katherine og Owen Tudor fikk fem barn sammen, blant annet Edmund Tudor, som ble far til Henrik VII av England, den første regenten av Huset Tudor. Det ble ansett som utilbørlig at enken efter Englands konge hadde giftet seg på nytt med en fattig waliser, og i 1436 ble barna tatt fra henne. Katherine ble tvunget til å gå i kloster, der hun døde i barselseng i januar 1437. Etter sin død. Samuel Pepys (1633–1703) forteller i et dagboknotat fra 1669 at han i Westminster Abbey fikk forevist den balsamerte kroppen til Katherine av Valois, som han kysset på leppene som var bevart, selv om hun døde i 1437. Katherine var blitt gravd opp igjen under restaureringsarbeider i 1502, og ble en attraksjon i katedralen, inntil liket hennes var så medtatt av all oppmerksomheten at hun ble begravd igjen i 1878. John Kibowen. John Kibowen (født 21. april 1969 i Changach) er en kenyansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i mellomdistanseløp og terrengløp. Kibowen fikk sitt gjenombrudd da han to ganger, i 1998 og 2000 vant VM-gull i terrengløp. Han deltok ved VM 2001 der han løp 5 000 meter og endte på tredjeplass. Han deltok også ved VM 2003 der han kom på fjerdeplass. ved både Sommer-OL 2004 og VM 2005 endte han på sjetteplass. Fjell i Østfold. Dette er en liste over dei 25 høyeste fjellene i Østfold med primærfaktor på minst 50 meter. Behningiidae. Behningiidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Utseende. Nymfene har et ganske uvanlig utseende. Hodet er stort og bredt, med ganske små, runde fasettøyne og temmelig kraftige antenner. Mandiblene mangler tenner, dete skiller dem fra andre Ephemeroidea. Thorax er kort og bred. Frambeina er korte og spinkle, mellom- og bakbeina er omdannet for å verne om trakégjellene, som sitter på undersiden av bakkroppen. Vingeknoppene er korte og trekantede. Bakkroppen er kjegleformet, med hårdusker på sidene. De voksne insektene utmerker seg blant annet ved at beina er uvanlig tynne og svake. Levevis. Nymfene lever på sandbunn i elver. De er rovdyr som graver i sanden. Schandorffs plass. Schandorffs plass er en plass på Hammersborg i Oslo, åpnet som plass med parkanlegg 21. september 2009. Anlegget er tegnet av landskapsarkitektene "Østengen og Bergo AS". Plassen het tidligere Schandorffs gate. Plassen ligger inntil Trefoldighetskirken på nordsiden av denne, mellom Akersgata og starten på Fredensborgveien. Mot øst ligger arkaden til Deichmanske bibliotek og Krist kirkegård, mot vest, over Akersgata, Keysers gate. På plassen står Nic Schiølls statue av «Grønlands apostel», Hans Egede, støpt i bronse og avduket i 1965. Schandorffs plass ble etablert i 2009, ved at Høegh Eiendom, som i 2005 kjøpte eiendommene Akersgata 64, 68 og 73 nord for plassen, bekostet det meste av opparbeidelse med parkanlegg. Plassen ligger i en helling mot vest, og har fått gangbaner som slynger seg opp til Fredensborgveien, slik at den er tilgjengelig for barnevogner og rullestoler. Under plassen er det i 2009 bygget parkeringsanlegg. Før 1864 ble gaten kalt Kirkegårdsgangen. Navneskiftet i 2009 fra gate til plass skjedde ved vedtak i bydelsutvalget i bydel St. Hanshaugen, som også skal drifte parken etter overleveringen fra Høegh Eiendom. Schandorffs gate mellom Fredensborgveien og Grubbegata, der den går i nordkanten av Krist kirkegård, beholder navnet. Gaten ble i 1864 oppkalt etter ekteparet Schandorff. Jacob Christlieb Schandorff (1775–1842) var farmasøyt, sekretær for det norske Sunnhetscollegium fra opprettelsen i 1809 til det ble nedlagt i 1815, og senere byråsjef for Medicinalkontoret i flere departementer frem til sin død. Schandorff var også med i ledelsen av Oslo Byes Vel i mange år. Hans hustru Maria (1784–1848) etablerte i 1827 Eugenias Stiftelse, en oppdragelsesanstalt for fattige og foreldreløse piker, i Teatergata 2 (tomten med nåværende Togagården) på hjørnet mot Akersgata, og drev denne til sin død. Litteratur. Oslo byleksikon, 2000-utgaven, side 126, 380, 431 NM i fotball for kvinner 1979. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1979 er en norsk fotballturnering. Det var det andre offisielle offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. BUL ble norgesmestre etter å ha slått Sprint-Jeløy i finalen. 1. til 3. runde i turneringen ble avviklet i form av 8 miniturneringer helga 25.-26. august, der de 8 gruppevinnerne gikk videre til kvartfinalen. Resten av sluttspillet, kvartfinaler, semifinaler og finale, ble spilt i Oslo mellom den 7. og 9. september. Finalen ble spilt på Bislett stadion i Oslo. Eksterne lenker. Fotball for kvinner Kerplunk! "Kerplunk!" er det andre albumet til det amerikanske punkrockbandet Green Day, utgitt i 1992. Dette var også det siste albumet Green Day ga ut på det uavhengige plateselskapet Lookout! Records før de gikk over til det mer kommersielle plateselskapet Reprise Records. Dette var også det første albumet hvor trommeslageren Tré Cool medvirket etter å ha tatt over for John Kiffmeyer. Albumet ble en stor suksess i undergrunnsmiljøet, og skal ha vært det bestselgende albumet utgitt av et uavhengig plateselskap med blant annet 10 000 solgte eksemplarer allerede etter første dagen ute på markedet. Dette fikk mange av de store plateselskapene til å få øynene opp for Green Day og "Kerplunk!". Green Day erklærte at de hadde vokst seg for store for Lookout!, og skrev under for Reprise Records, plateselskapet de har vært hos siden den gang. Den offisielle versjonen inneholder 12 spor, men versjonene utgitt på CD og kassett inkluderer 4 sanger fra EP-en "Sweet Children", deriblant en coverversjon av The Who-låta «My Generation». Det er også verdt å merke seg at den originale versjonen av «Welcome to Paradise» – gjeninnspilt for "Dookie" – er å finne på dette albumet. Bonusspor. "Merk: På bonussporene er det John Kiffmeyer som spiller trommer." Hilde Diesen. Hilde Diesen (født 23. mai 1949 i Oslo) er en norsk billedkunstner, illustratør og forfatter. Hun har utdannelse innen tegning og maleri fra Fachhochschule für Design i Münster i Tyskland. Diesen debuterte på Høstutstillingen i 1979. Hun har holdt flere separatutstillinger i Norge og i Tyskland og deltatt på en rekke kollektive utstillinger. I 2000 utga hun en biografi om Hanna Winsnes. I bøkene "Utrolige Drammen", "Kjære Lillehammer", "Dikterhus" og "Hytteskogen" har hun markert seg med sine karakteristiske hustegninger, utført i tusj og akvarell. Diesen er bosatt i Drammen, og er medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Buskerud Bildende Kunstnere og Tegnerforbundet. Hilde Diesen var litteraturukekunstner under Litteraturuka i Drammen i 2009. Cloeon inscriptum. "Cloeon inscriptum" er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. "Cloeon inscriptum" er vanlig og ofte tallrik i Norge. Den er tidligere blitt forvekslet med gul damdøgnflue, som har vist seg å være sjelden i Norge. Larvene er viktig føde for fisk. Voksne (imago). Kroppen er 6-10 millimeter lang og lys brunlig eller mer kremfarget gul kropp. Framvingene har et lyst åpent årenett i fremkant av vingen. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Alle døgnfluene i slekten "Cloêon" har helt tilbakedannede (mangler) bakvinger. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Hannen har noen ekstra øyne i tillegg til de vanlige. Den kan forveksles med brun damdøgnflue ("Cloêon simile"), men kan skilles på det markerte årenett i vingeframkanten. Den er svært lik og vanskelig å skille fra gul damdøgnflue ("Cloêon dipterum"). Nymfer/larver. Larvene er mellom 6-10 millimeter lange og har tre haletråder (cerci), som er kortere enn kroppen, og den miderste er litt kortere en de to på siden. De har ikke mørke ringer, men kan ha et mørkt bånd. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Det er sju par små trakégjeller (bladgjeller) med rund bladform bakover på siden av bakkroppen. De første seks er doble (to gjelleblad), den siste er enkel (ett gjelleblad). Bakkroppen smaler bakover i en spiss, fargen er grå med mørkere og lysere flekker. Hodet er kraftig og like bredt som brystet. Labialpalpens (de korteste og nederste «munnføttene») ytre (tredje) ledd er spist med et tydelig vinklet ytre hjørne. Maxillarpalpens (de lengste og øverste «munnføttene») har tre ledd. Den er svært lik og vanskelig å skille fra gul damdøgnflue ("Cloêon dipterum"). Gul damdøgnflue har noen mørke flekker ytterst på låret (femur), på det andre og tredje beinpar, samt at bladgjellene generelt er litt mindre enn hos "Cloêon inscriptum". Levevis. "Cloeon inscriptum" har nymfestadiet i ferskvann. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. nymfer. Larvene finnes frittvømmende på bunnen og lever av alger på steiner og planter. Om de blir forstyrret svømmer de bort med vrikkende bevegelser. De voksne spiser ikke. "Cloeon inscriptum" tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hunnen kan leve opptil 14 dager før hun legger egg. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Systematisk inndeling. Nyere undersøkelser av innsamlet materiale fra Norge, viser at det har vært en sammenblanding av artene. En regnet tidligere med at det var gul damdøgnflue ("Cloêon dipterum") som var den vanlig arten i Norge, men det viste seg at det er "Cloêon inscriptum" som er vanlig utbredt over hele landet. Etter revideringen viser det seg at funn av gul damdøgnflue er svært sjelden, slik at det har vært noe tvil om den finnes i Norge. Den er representert i Sverige, men nyere norske funn tyder på at den er en norsk art. Fuzzsuckers. Fuzzsuckers var et bergensk rockeband stiftet i 1992 og oppløst i 1996. MS «Stolmen» (1929). MS «Stolmen» var i perioden 1953-1973 et lokalruteskip i Haugesund Dampskibsselskabs værharde rute Haugesund-Bergen ytre led. I likhet med sin mer legendariske forgjenger i ruten, DS «Karmsund», rakk den å bli noe av en institusjon i ruteområdet, særlig i Ytre Sunnhordland, og var kjent som en god båt i uvær. Men stadiet som lokalrutebåt var likevel «Stolmen»s andre liv. Den var opprinnelig bygget som britisk hvalbåt «Southern Gem» i 1929, før den kom til Haugesund som Knut Knutsen O.A.S.' «Suderøy VI», en av mange hvalbåter som fanget for Knutsens hvalkokeri FLK «Suderøy». Holen skole. Holen skole er en kommunal barne- og ungdomsskole på Laksevåg i Bergen kommune. Skolen er dimensjonert for 700 elever. Ungdomstrinnets elever kommer fra Damsgård og Nygårdslien barneskoler i tillegg til Holens eget barnetrinn. Historie. Holen skole åpnet den 20. august 1920 med 12 klasser, 12 lærere og 375 elever. Skolen hadde 12 klasserom, spesialrom for tegning, skolekjøkken, sløyd og naturfag, skolebad og gymnastikksal. Fra 1931 ble skolen en kombinert folkeskole og framhaldsskole. Under andre verdenskrig, den 4. oktober 1944, skulle de allierte bombe u-båtbunkeren Bruno på Laksevåg (se bombingen av Laksevåg). To flybomber slo ned i den søndre halvdelen av Holens skolebygning. Senere slo en bombe rett ned i kjelleren. Der oppholdt to gutteklasser seg og deres lærere. Tragedien endte med at vaktmesteren, to lærere, 67 av skolens 350 elever og mange fra det sivile luftvernet ble drept av bombingen. Et minnesmerke over disse er reist like ved skolen. På steinen står navnet på skolen, og teksten «Til minne om de som omkom på skolen 4 oktober 1944.» Etter dette ble elevene evakuert og spredt rundt omkring, både på andre byskoler og på landet. Etter krigen ble brakker på Jansonmarken ovenfor Laksevåg kirke innrettet for skolebruk, og skolen flyttet inn der 18. mars 1946. Først i 1954 fikk man bygget nye Holen skole (skolebygningen som senere ble Håstein skole). Skolen hadde ved innflyttingen 772 elever fordelt på 25 klasser i folkeskolen, 5 klasser i framhaldskolen og 1 realskoleklasse. I 1959 fikk realskolen eget bygg (skolebygningen som senere ble Holen skole). Da den obligatoriske ungdomsskolen ble innført i 1970, byttet realskolen og folkeskolen bygg, slik at barneskolen tok over realskolebygget, og ungdomsskolen tok over folkeskolebygget. Ungdomsskoledelen ble da en egen skole med navnet Håstein skole, mens barneskolen beholdt navnet Holen skole. Skolene ble gjenforent som en kombinert barne- og ungdomsskole med navnet Holen skole den 1. august 2009. Luigi da Porto. Luigi da Porto (født 1485 i Vicenza, død 10. mai 1529 samme sted) var en italiensk forfatter som skrev novellen Romeo og Julie som William Shakespeare skrev om til et skuespill. da Porto skrev novellen sin villa i Montorso Vicentino i nærheten av Vicenza. Tittelen var "Historia novellamente ritrovata di due nobili amanti" («En nyskrevet historie om to adelige elskende»), publisert ca 1530. Opphavet til historien om de to ulykkelige elskende er omstridt, men da Porti fikk sannsynligvis ideen fra en historie av Masuccio Salernitano, også kalt "Mariotto e Ganozza", men innførte mange nye elementer som ble gjenbrukt i Shakespeares drama. da Porto plasserte historien i Verona, dengang en strategisk viktig by for Venezia, på Bartolomeo I della Scalas (1301–1304) tid. Navnene Romeus (senere Romeo) og Giulietta (Julie) stammer fra ham. Han skapte også karakterene Mercutio, Tybalt, Laurenzo og Paris. Sæterfjellet. Sæterfjellet er et fjell på 597 moh. opp i Brønnøy kommune. Oppstigning gjøres best fra "Bakken" ved Sæterlandet eller fra Vedal. Fjelltrimmen. Fjellet er enkelte år med i den lokale Fjelltrimmen. Traseen er 2,6 km lang og har en stigning på ca. 470 m. Oppstigningen tar mellom 45 og 90 minutter. Damsgård skole. Damsgård skole er en kommunal barneskole på Damsgård i Laksevåg bydel i Bergen kommune. Skolen har plass til 400 elever fra 1. til 7. klassetrinn. Historie. Damsgård skole ble opprettet i 1859, i et nyoppført skolehus i Skolegaten i Laksevåg sentrum. Dette ble erstattet av et nytt skolehus på samme sted i 1897. Den nåværende skolebygningen ble tatt i bruk den 8. mai 1967, og ligger i Herman Grans vei 2 like ovenfor Damsgård hovedgård. Dwight Thomas. Dwight Thomas (født 23. september 1980) er en jamaicansk friidrettsutøver (sprinter og hekkeløper). Thomas’ gjennombrudd kom da han i 1998 ble nummer tre på 100 meter. Under OL 2000 i Sydney ble han utslått på 200 meter allerede i innledningsheatene. Det gikk bedre i Samveldelekene 2002 da han ble nummer fire på 100 meter med tiden 10,15. Under OL 2004 i Athen ble han utslått i semifinalen på 100 meter. Han gikk imidlertid til finalen i VM 2005 der han ble nummer fem på tiden 10,09. Under OL 2008 i Beijing løp han i forsøkene for Jamaicas lag på 4 x 100 meter stafett. Laget tok gull i finalen. I VM 2009 i Berlin stilte han opp på 110 meter hekk. Han gikk til finalen og ble nummer 7. Han var også med på det jamaicanske stafettlaget som tok gull på 4 x 100 meter. Etter OL i Beijing i 2008 ble Thomas utnevnt til offiser av Utmerkelsesordenen. Elana Meyer. Elana Meyer (født 10. oktober 1966 i Albertinia) er en tidligere friidrettsutøver fra Sør-Afrika. Hennes store internasjonale suksess var 10 000 meter-løpet under OL 1992 i Barcelona, der hun tok sølvmedaljen bak Derartu Tulu fra Etiopia. Løpet huskes kanskje best for deres felles seiersrunde etter løpet, hånd i hånd. I tillegg til OL-sølvet har hun en femteplass på 10 000 meter fra VM 1995 i Göteborg. Hun deltok også i OL 2000 i Sydney, der hun ble nummer åtte. Hun deltok også i halvmaraton og vant VM-gull i 1994 og sølv i 1998. Severin Diderik Cappelen. Severin Diderik Cappelen (født på lille Mæla i Gjerpen den 3. desember 1820 og død den 7. januar 1881 i Christiania), Ulefoss, var jernverkseier og eide Ulefos Jernværk, Holden hovedgård med mer. Utdannelse og virksomheter. Severin Diderik Cappelen flyttet i 1835 med foreldrene til Ulefoss da faren kjøpte jernverket med tilhørende eiendommer. Han tok artium i Skien 1839, ble cand.jur. 1843, var utenlands og kom våren 1848 tilbake til Ulefoss. Han trådte i 1850 inn som interessent i jernverket og virksomhetene sammen med faren, og kjøpte faren ut i 1854. Han fikk oppført en stor masovn, men nedla denne og sluttet med bergverksdrift. Han fikk oppført nytt støperi og verksted på Ulefoss, med produksjon av handelsstøpegods der støpejernsovner var tyngdepunktet. Etter den tysk-franske krig i 1871, ble det stor etterspørsel i England etter malm. Dette førte til betydelig gruvedrift i Fensgruvene og en større modernisering av driften, men den opphørte igjen i 1880 på grunn av sviktende markeder. Severin Diderik Cappelen sørget for store ombyggingsarbeider og utvidelser av hovedgården på Holden, og han kjøpte inn store skogeiendommer i 1870-årene. Han var i flere år ordfører i Holla, og i 1861 medlem av en regjeringsoppnevnt skattelovskomité. Han ga Holla ny kirke som ble innviet i 1867, og opprettet et legat til fordel for de ansatte i virksomhetene. Familie. Han var sønnesønn til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (død 1828), Skien, og sønn til jernverkseier Diderik Cappelen (1795–1866) gift med E. S. M. Henriette Løvenskiold (1796–1876) som var søster til stattholder Severin Løvenskiold. Severin Diderik Cappelen var bror til maleren August Cappelen (1827–1852), og nevø til konsul Hans Blom Cappelen, Gjemsø kloster, mens forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen, Christiania, var hans fars fetter. Severin Diderik Cappelen var gift med Julie Mathea Sophie Faye (1830–1889) som var datter til generalkonsul Hans Faye (død 1852), Hafslund hovedgård, gift med Margrethe E. Nielsen (død 1837). De var foreldre til jernverkseier, kammerherre Diderik Cappelen (1856–1935), og deres etterkommere eier fortsatt Ulefos Jærnverk, Holden, tilknyttede virksomheter og eiendommer. Masuccio Salernitano. Masuccio Salernitano (også "Tommaso Guadato von Salerno", født rundt 1420 i Salerno, død 1480 samme sted) var en italiensk forfatter. Masuccio Salernitano levde på andre halvdel av 1400-tallet ved det fyrstehoffet til Aragóns krone i Napoli og er kjent som forfatter av "Il Novellino" (Napoli 1476, Milano 1483, Venezia 1484 og 1492), en samling 50 noveller. Novellene gir et livaktig, ofte vovet tidsbilde, og er derfor en viktig kilde om italiensk kunst, skikker og lokalhistorie på 1300- og 1400-tallet. Samlingen er dedisert Hippolyta av Aragonia. Hver av novellene inneholder et forord hvor novellen dediseres til en berømt person, og med en epilog som forklarer historiens «moral». Historiene har en klar antiklerikal tendens som førte til at "Il Novellino" ble satt på den katolske kirkes ideks i 1557. Den 33. novellen er historien om Mariotto og Giannozza, som Luigi da Porto (1485–1529) omarbeidet, først som "Giulietta e Romeo", senere som "Historia novellamente ritrovata di due nobili amanti" («Nyskrevet historie om to adelige elskende»). Disse tre historiene, pluss en senere av Matteo Bandello og den engelske oversettelsen av Arthur Brooke til diktet "Tragicall Historye of Romeus and Juliet" (1562) ser ut til å ha vært kilden for Shakespeares berømte skuespill Romeo og Julie. Michael Mathieu. Michael Mathieu (født 24. juni 1984 i Grand Bahama) er en friidrettsutøver fra Bahamas som konkurrerer på 400 meter. Mathieu deltok også på 400 meter i OL 2008 i Beijing, der han ble nummer seks i semifinalen og dermed ikke kom til finalen. Han var derimot med på å ta sølv på stafetten over 4 x 400 meter etter USA. Charles Asati. Charles Asati (født 3. mars 1946) er en kenyansk tidligere 400-meterløper. Han deltok på de kenyanske stafettlagene som tok sølv på 4 x 400 m stafett under OL 1968 i Mexico by med tiden 2.59,64, og gull i OL 1972 i München med tiden 2.59,83. Asatis personlige rekord på 400 meter, 45,01, satte han under Samveldelekene i 1970, der han vant gull på distansen, noe han også gjorde i 1974. Han holdt også internasjonalt høy klasse på 200 meter med en personlig rekord på 20,66. Davian Clarke. Davian Clarke (født 30. april 1976) er en jamaicansk friidrettsutøver (sprinter). Clarke var i mange år en viktig brikke på Jamaicas sprintlandslag. Han har tre VM-sølv og to VM-bronser, samt en OL-bronse på 4 x 400 meter stafett, i tillegg til flere medaljer fra innendørs-VM (se medaljeoversikten for nærmere informasjon). Under innendørs-VM 2004 tok Clarke sin første individuelle medalje da han ble nummer to på 400 meter. Hjullaster. Hjullaster er en anleggsmaskin med hjul som brukes til lasting og planering av jord, grus og stein, samt arbeid som lasting av tømmer og trelast, rydding av snø osv. Hjullastere kan være utstyrt med et kraftig lasteapparat foran, på hvilket man kan koble ulike redskap som skuffe, pallegaffel, tømmerklo, skjær, snøfreser, kantklipper og kostemaskin m.m. Med unntak av noen små maskiner er moderne hjullastere rammestyrte, med motoren på den bakre og lasteapparatet på den fremre delen. Historie. De første hjullasterne hadde bakhjulsstyring, såkalte baklastere og det var ikke før på 1950-tallet at rammestyring ble innført. I 1953 kom Scoopmobile Model LD-5, produsert av Mixermobile Manufacturers i Portland i Oregon i USA, på markedet og var trolig den første maskina som var utstyrt med hydraulisk rammestyring. Hjullastere har gjerne høyere hastighet og er mer smidige enn bulldosere (med belter). Brun damdøgnflue. Brun damdøgnflue ("Cloeon simile") er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Larvene er viktig føde for fisk. Voksne (imago). Kroppen er 6-8 millimeter lang og lys eller mer kremfarget olivenfarget kropp. Framvingene har et ganske markert (mørkt) åpent årenett i fremkant av vingen. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Alle døgnfluene i slekten "Cloêon" har helt tilbakedannede (mangler) bakvinger. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Hannen har noen ekstra øyne i tillegg til de vanlige. Den kan forveksles med gul damdøgnflue eller "Cloêon inscriptum"), men kan skilles fra disse, som har et mindre markert årenett i vingeframkanten. Nymfer/larver. Larvene er mellom 6-8 millimeter lange og har tre haletråder (cerci), som er kortere enn kroppen, og den miderste er litt kortere en de to på siden. De har ikke mørke ringer, men kan ha et mørkt bånd. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Det er sju par små trakégjeller (bladgjeller), med spiss bladform, bakover på siden av bakkroppen. De første seks er doble (to gjelleblad), den siste er enkel (ett gjelleblad). Bakkroppen smaler bakover i en spiss, fargen er grå med mørkere og lysere flekker. Hodet er kraftig og like bredt som brystet. Labialpalpens (de korteste og nederste «munnføttene») ytre (tredje) ledd er spist med et avrundet ytre hjørne. Maxillarpalpens (de lengste og øverste «munnføttene») har to ledd. Den er svært lik gul damdøgnflue eller "Cloêon inscriptum"), men disse har tre ledd i maxillarpalpene, et mer markert, vinklet, ytre hjørne på labialpalpene. De har også en mer avrundet form på bladgjellene. Levevis. Brun damdøgnflue har nymfestadiet i ferskvann. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. nymfer. Larvene finnes frittvømmende på bunnen og lever av alger på steiner og planter. Om de blir forstyrret svømmer de bort med vrikkende bevegelser. De voksne spiser ikke. Brun damdøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hunnen kan leve opptil 14 dager før hun legger egg. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Peru under Sommer-OL 1948. Peru under Sommer-OL 1948. 41 sportsutøvere fra Peru deltok i sju sporter, blant andre basketball og skyting under Sommer-OL 1948 i London. Peru kom på delt 22. plass med en gullmedalje. Det var Perus første olympiske medaljer. Birthe Marie Løveid. Birthe Marie Løveid (født 20. september 1949) er en norsk billedhugger bosatt i Fredrikstad. Hun har utdannelse i keramikk fra 1970-73 på Statens Håndverk- og Kunstindustriskole, Oslo og 1973-77 Statens Kunstakademi, Oslo, skulptur. Deretter studerte hun skulptur på Kungliga Konsthögskolan, Stockholm, og i 1979 studerte hun på grafikklinjen ved Statens Kunstakademi, Oslo. I mange år underviste hun på Kunstakademiet i Bergen, hvor hun også var rektor. Hun har professorkompetanse i tredimensjonal billedkunst, og hennes kunstneriske virksomhet har i stor grad dreid seg om kunst i det offentlige rom. Fra 2003 har hun Statens garantiinntekt for kunstnere. Hun har vært styremedlem i Utsmykningsfondet og Henie Onstad Kunstsenter. Hun er styreleder i Fredrikstad Utvikling og Østfold Kunstnersenter. Hun er styremedlem i Norske Billedkunstneres Vederlagsfond og var juryleder for nordnorsk samtidskunsttriennale 2008. Edwin Vásquez. Edwin Vásquez Cam (født 28. juli 1922 i Lima, død 9. mars 1993) var en peruansk pistolskytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Vásquez ble olympisk mester i skyting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant skytekonkurransen 50 meter pistol med 545 poeng foran Rudolf Schnyder fra Sveits og svenske Torsten Ullman begge med 539 poeng. Det var Perus første og hittil er det den eneste olympiske gullmedaljen de har vunnet. Omkareshwar-demningen. Omkareshwar-demningen er en demning med vannkraftverk og irrigasjonsbruk i elva Narmada i det sentral-vestlige Madhya Pradesh, beliggende i distriktet Khargon 80 km fra Indore, og 40 km nedenfor Indira Sagar-demningen i samme elv. Installert vannkrafteffekt i kraftproduksjonen er 520 MW (8 turbiner), og anlegget stod ferdig og ble igangsatt med produksjon i 2007, etter bare fire års arbeider. Demningen er en gravitasjonsdam i betong, som er 949 meter lang og 53 meter høy. Ikke langt fra anlegget ligger den hellige tempelbyen Omkareshwar. 5. serierunde i Premier League 2009/10. 5. serierunde i Premier League 2009/10 begynte lørdag 12. september med syv kamper klokka 15:00 og Tottenham Hotspur – Manchester United 17:30. Søndag 13. september spilte Birmingham City og Aston Villa klokka 12:00, mens Fulham og Everton avslutta runden klokka 16:15. Kappa Futsal Klubb. Kappa Futsal Klubb (stiftet 17. mai 2003 på Harrys Sportsbar i Oslo) er en norsk futsalklubb fra Oslo, medlem av paraplyorganisasjonen KappaHajduk. Laget opererte under navnet Colosseum fra 2000 til 2003. Klubben ble først stiftet under navnet Team Kappa, men skiftet navn til Kappa Futsal Klubb i 2008. Grunnlegger er Kim Robin Søimer Haugen. Klubben har totalt 32 titler, blant annet ett Skandinavisk mesterskap i futsal (2005), ett Norgesmesterskap i innendørsfotball (2006) og ett Norgesmesterskap i beachsoccer (2004). Drakt. Kappa har vært hovedsponsoren helt siden starten i 2003. Draktsponsorer er Kombat.no og teamkappa.net. Klubben henter inn en ny kolleksjon med to draktsett foran hver sesong. Baklaster. "Dette er en artikkel om hjullasteren baklaster. For traktorredskapet, se baklaster (redskap)." En baklaster er en eldre type hjullaster som i sin opprinnelige form var en jordbrukstraktor med skiftet kjøreretning og lasteapparat montert over traktorens drivaksling. Med lasteapparatet over drivhjulene fikk man lettere styring, bedre manøvrerbarhet samt høyere brytekrefter enn med en såkalt frontlaster. Baklasterne hadde en enkel, meget robust og slitesterk konstruksjon. Nærheten til redskapen og sikten over disse er også meget god. Løftekraften er høy i forhold til vekten (f.eks 3,2 tonn løftekraft for en LM 621 på 7 tonn). Baklasternes størsta bakdel var at den eneste rimlige måten å ta seg inn og ut av den trange hytten var forfra. Enten klatrer man over eller kryper under løftearmene. De store framhjulene og lastearmene gjorde at man ikke kunne bruke dører på hyttens side. Maskin AB Gigantic i Järbo monterte riktignok dørene i for eksempel sin firehjulsdrevne F30-modell i hyttesiden, ovenfor hjulene. Imidlertid var problemene med å klatre opp på jord- og leirebefengte hjul, eller for storvokste personer å ta seg inn gjennom den lille døren, så store at disse maskinene vanligvis ble forsynt med en dør i fronten av sine eiere. Med rammestyringens introduksjon fikk hjullasteren ikke bare en mindre svingradius, men også muligheten til å plassere lasteapparatet foran hytta, og dermed vanlige dører på hyttesidene. Historie. På begynnelsen av 50-tallet fantes det noen småskalaprodusenter av dissa maskinene. Den mest framgangsrike var Bröderna Lundbergs Mekaniska i Skellefteå der den av manga anses ha sitt egentlige opphav. I 1951 ble den første laget på en Fordson traktor, og i 1957 kom det i stand en avtale med AB Volvos davarande dotterselskap Bolinder-Munktell, og disses traktorer ble anvendt. Fram til 1984 produserte så Lundbergs 26 000 baklastere til BM. Cirka 7000 baklastere av modell LM 840/LM 841 ble produsert i årene 1966–1978 på BMs anlegg i Arvika. Etterhvert ble baklasterne mindre traktorlike, skjønnt visse designelementer som de store framhjulene oog styringen på de små bakhjulene ble beholdt. Baklastere var en svensk spesialitet før teknikkutviklingen sprang fra dem og rammestyringsteknikken revolusjonerte hjullasterne. I 2004 feiret Volvo Construction Equipment 50 år som produsent av lastemaskiner, og som forfader regnes da den førsta "BL-lasteren" (Bröderna Lundbergs) produsert i 1954 med en BM 35 jordbrukstraktor som basismaskin. Peugeot 604. Peugeot 604 er en pininfarinadesignet modell av Peugeot, basert på den tidligere utgitte Peugeot 504. Modellen virket som en oppgradering snarere enn en reell, ny modell. Til tross for at den ble utstyrt med den helt nye 2.7 V6 PRV motoren på 145 hk, var 604 en flopp. Dette skyldes blant annet det faktum at den franske bilprodusenten benyttet noen av den gamle 504 som utgangs punkt for 604, hvilket resulterte i en modell som ikke appellerte nok til kjøperne. Bilen ble presentert av Peugeot for første gang på bilutstillingen i Genève i 1975. Komfort – Livet om bord. Interiøret i en Peugeot 604 TI 1979 Størrelsen på Peugeot 604 gjorde den til en behagelig bil inni. Kjørestillingen var komfortabel, baksetene var lett tilgjengelig og benplassen god. Bilder. Klikk på bildene for å se dem i stort format. Bulgarias historie. Bulgarias historie som det atskilte landet Bulgaria begynte i år 681 e.Kr. Etter at Det storbulgarske rike gikk oppløsning på grunn av ekspansjon av khazarene, et halvnomadisk tyrkisk folk fra Sentral-Asia, som kom inn fra øst, krysset en bulgarsk leder eller khan, Asparuh, sørover over Donau og inn i området som er dagens Bulgaria. Her beseiret han hærene til Østromerriket (eller det bysantinske riket). I 680/681 ble den østromerske keiser tvunget til å signere en fredsavtale som anerkjente Det første bulgarske riket som en uavhengig stat lokalisert på erobret bysantinsk land, bebodd av lokale slaviske befolkningsgrupper. Som et land midt i den etniske, kulturelle og lingvistisk mangfoldige balkanske halvøya ble Bulgaria et sted for mange omskiftninger og strider gjennom sin lange historie, og det har vært et framgangsrikt rike som på det meste strakte seg til kystene ved Svartehavet, Egeerhavet og Adriaterhavet. Det første og det andre bulgarske riket tjente som kulturelle sentre for det slaviske Europa, men landet var også dominert av utenlandske stater to ganger i sin historie, en kortere tidsperiode av Østromerriket (1018–1185), og en lengre tidsperiode av Det osmanske rike (1396–1878). Forhistorie. En horisontal reist steinplate med relieff av et menneske gjort av Hamangia-kulturen, i dag utstilt i det historiske museum i Romania. De forhistoriske kulturer omfatter den neolittiske Hamangiakulturen og Vinčakulturen (5000-tallet til 2000-tallet f.Kr.), kobberalderens Varnakulturen (4000-tallet f.Kr. Varna Nekropolis), og bronsealderens Ezerokulturen. Karanovo-kronologien har tjent som en tidsmessig målestokk for forhistorien til den vidtrekkende Balkanregionen. Trakerne. De indoeuropeiske stammene trakerne (som har gitt navn til ladet Thrakia og de dakisk-geteiske befolkningene levde i det området som tilsvarte dagens Bulgaria før innvandrigen av slavere. Det er uvisst om deres antikke språk allerede var utdødd før slaverne kom, eller om det skjedde senere, men deres kulturelle innflytelse ble uansett meget redusert på grunn av gjentatte invasjoner på Balkan tidlig i middelalderen av hunere, gotere, keltere, og sarmatere, fulgt av en vedholdende hellenisering, latinisering og senere slavisering. Trakerne er regnet som ett av de tre opphavlige folkeslagene som dagens moderne bulgarere stammer fra, og de har etterlatt seg varige spor over hele Balkan. Trakerne levde i adskilte stammer fram til kong Teres forente de fleste av dem en gang midt på 400-tallet f.Kr. i det odrysiske kongedømme (odrysere var en trakisk stamme). Dette kongedømmet nådde sitt høydepunkt under de respektive kongene Sitalkes og Kotys I. I tiden etter ble de underlagt kongedømmet Makedonia, og trakerne ble viktig deltagere i de internasjonale krigene og erobringene til de hellenistisk-makedonske kongene Filip II og dennes sønn Aleksander den store. I 188 f.Kr. invaderte Romerriket Thrakia, men motstanden fortsatte fram til 45 e.Kr., da Roma til sist endelig erobret området. Trakisk og romersk kultur blandet seg i stor utstrekning, skjønt de viktigste tradisjonene til trakerne i hovedsak ble videreført. Ved 300-tallet hadde trakerne en sammensatt, stedegen identitet som kristne «romere», men var fortsatt av sine gamle hedenske tradisjoner. Slaverne. Slaverne kom fra sitt opprinnelige hjemland, som antagelig lå i det østlige Europa, tidlig på 500-tallet, og de spredde seg over mesteparten av det østlige Sentraleuropa, Øst-Europa og Balkan. Slik formet de tre adskilte grener; vestslavere, østslavere og sørslavere. De østligste sørslaverne bosatte seg på området til dagens Bulgaria i løpet av 500-tallet. Etterhvert som slaverne spredde seg sørover og inn i Balkan, oppsto det en gjensidig påvirkning med de tallrike folkene og kulturene i området. Ettersom deres levevis var basert på jordbruk, var det først og fremst fruktbart jordbruksland langs de større ferdselsveiene de flyttet seg langs. Forskjellige låneord tyder på en viss sameksistens mellom de ulike folkegruppene. Over tid ble de latintalende innfødte assimilert, særlige utenfor byene, mens de befestede byene beholdt sin kultur og sitt språk lengre. Over tid ble folkegruppene sammenblandet til et felles folk med likeartet kultur og språk, basert på slavisk. Bulgarere. Bulgarere (også kalt bolgarere eller protobulgarere / før-bulgarere) var et seminomadisk folk, antagelig av tyrkisk avstamning, opprinnelig fra Sentral-Asia som fra 100-tallet e.Kr. og framover drev rundt på slettene nord for Kaukasus og langs breddene av elven Volga. En gruppe av dem var opphavet til Det storbulgarske rike. De var styrt av khaner, en arvelig posisjon som høvding. Det var flere aristokratiske familier som dannet en herskerklasse. Bulgarerne var monoteistiske og dyrket som sin øverste guddom Tangra. Det storbulgarske rike. I 632 dannet bulgarerne, ledet av khan Kubrat, en stammesammenslutning, i ettertid kalt for Det storbulgarske rike (også kjent som "Onoguria") mellom de nedre løpene av elvene Donau i vest, Kuban i øst og Donets i nord, og Svartehavet og Azovhavet i sør. Hovedstaden var den gamle antikke byen Fanagoria på Tamanhalvøya ved Kertsjstredet. Etter Kubrats død gikk hans stat i oppløsning. En av etterfølgerne var Asparuh, som flyttet seg vestover og okkuperte dagens sørlige Bessarabia. Etter en seierrik krig med Østromerriket i 680 kunne han innledningsvis underlegge seg Skytia Minor, tilsvarende dagens Dobrudsja (med mesteparten i dagens Romania og en mindre del i dagens Bulgaria), og hans rike ble anerkjent som en uavhengig stat under den påfølgende fredsavtalen med Østromerriket i 681. Dette året blir tradisjonelt sett på som året for etableringen av dagens Bulgaria, og Asparuh blir bdetraktet som den første bulgarske hersker. En annen bulgarsk flokk, ledet av Asparuhs bror Kuber, kom til å bosette seg i Pannonia og senere i Makedonia. Det første bulgarske riket. Det første bulgarske rikets største territoriale omfang under regimet til Simeon den store. I løpet av det sen romersk tid dekket flere romerske provinser områder som i senere perioder har tilhørt Bulgaria: Skytia (Skytia Minor), Moesia (øvre og nedre), Thrakia, Makedonia (første og andre), Dakia (kyst og innland, begge sør for Donau), Dardania, Rhodope og Haemismontus. De hadde en blandet befolkning av bysantinske grekere, trakere, og dakere. De fleste av disse snakket enten gresk eller varianter av vulgærlatin. Flere påfølgende bølger av slavisk innvandring gjennom 500-tallet og tidlig på 600-tallet førte til dramatisk endring av befolkningsfordelingen i regionen, og den ble bortimot helt slavisk. På begynnelsen av 700-tallet inviterte den bysantinske keiseren Justinian II khan Tervel til å danne et forbund for å stå imot de invaderende araberne fra sør. Forbundet beseiret araberne, og khan Tervel fikk den bysantinske tittelen «khesar», som står for «neste til keiseren». Under krigerkhanen Krum (802-814) ekspanderte Bulgaria nordvestover og sørover, okkuperte landområder mellom midtre Donau og Moldovaelvene, alle i dagens Romania, Sofia i 809 og Adrianopel i 813, og truet faktisk Konstantinopel selv. Krum satte i gang en lovreform for å redusere fattigdommen og styrke de sosiale båndene i sin omfattende stat. I løpet av regimet til khan Omurtag (814-831) ble de nordvestlige grensene mot Frankerriket fastsatt langs midtre Donau. Et praktfullt palass, hedenske templer, herskerens residens, festning, citadell, vannrenner og bad ble bygget i den bulgarske hovedstaden Pliska, hovedsakelig av stein og murstein. Under Boris I av Bulgaria ble bulgarerne kristne, og det økumeniske patriarkat i Konstantinopel tillot en selvstendig bulgarsk erkebiskop i Pliska. Misjonærer fra Konstantinopel, sankt Kyrillos og sankt Methodios, konstruerte det glagolittiske alfabetet, som ble tatt i bruk i det bulgarske riket en gang rundt 886. Alfabetet og det gammelbulgarske språket som utviklet seg fra slaviske språk skapte grobunn for en rik litterær og kulturell aktivitet sentrert rundt Preslavs og Ohrids litterære skole, etablert på ordre av Boris I i 886. Tidlig på 900-tallet ble et nytt alfabet utviklet ved Preslavs litterære skole; Det kyrilliske alfabetet, basert på gresk og glagolittisk håndskrift. En alternativ teori er at alfabetet ble utviklet ved Ohrids litterære skole av sankt Klemens av Ohrid, en bulgarsk lærd og en disippel av de før nevnte Kyrillos og Methodios. Ved slutten av 800-tallet og tidlig på 900-tallet strakte Bulgaria seg ut til området Epirus og Thessalia i sør, til Bosnia i vest, og i nord kontrollerte det hele området som i dag utgjør Romania og det østlige Ungarn. En serbisk stat ble skilt ut fra det bulgarske riket. Under tsar Simeon I av Bulgaria («Simeon den store»), som hadde sin utdannelse fra Konstantinopel, ble Bulgaria igjen en alvorlig trussel for Østromerriket. Simeon håpet å erobre Konstantinopel og selv bli keiser av både bulgarere og grekere, og han utkjempet en rekke kriger med bysantinerne i løpet av sin lange regjeringstid (893-927). Rikets grense mot slutten av hans regime nådde helt til Peloponnes i sør. Simeon proklamerte seg selv som «tsar (keiser) av bulgarerne og romerne», en tittel som ble anerkjent av paven, men absolutt ikke av den bysantinske keiseren. Bulgaria under Østromerriket. Østromerriket hersket over Bulgaria fra 1018 til 1185. Den tidligere uavhengige bulgarske ortodokse kirke ble underlagt det økumeniske patriarkat i Konstantinopel, men ellers blandet bysantinerne seg lite inn i lokale bulgarske affærer. Etter soldatkeiseren Basileios II, senere kjent under hedersnavnet «Bulgarerdreperen», gikk det bysantinske riket inn i en ustabil periode. Det ble gjort opprør mot bysantinsk styre i 1040-1041 under krigene mot normannerne og på nytt på 1070-tallet og 1080-tallet, da det var krig med seldsjukkene. Etter dette kom Huset Komnenos til makten og gjorde slutt på keiserdømmets nedgang, og Østromerriket opplevde ny framgang, til tross for at korsfarere ver en økende ytre trussel. I 1180 døde den siste handlekraftige keiseren av Komnenos-dynastioet, Manuel I Komnenos, og han ble erstattet av det relativt inkompetente Huset Angelos, som ikke kunne hindre at bulgarerne igjen tok sin selvstendighet. Det andre bulgarske riket. I 1185 ledet Peter IV og Ivan Asen, to framtredende adelsmenn av angivelige bulgarsk, kumansk, valakisk eller blandet opprinnelse, et opprør mot det bysantinske styret, og Peter erklærte seg selv som tsar. Det påfølgende året ble Østromerriket tvunget til å anerkjenne Bulgarias uavhengighet. Peter selv titulerte seg som «tsar av bulgarerne, grekerne og valakerne». Det gjenoppståtte Bulgaria okkuperte området mellom Svartehavet, Donau og Balkanfjellene, inkludert en del av det østlige Makedonia og dalen Morava. Det utøvet også kontroll over Valakia og Moldova. Tsar Kaloyan (1197–1207) inngikk en avtale med pavedømmet i Roma og sikret seg således anerkjennelse for at han var «Rex», men det var tittelen «keiser» eller «tsar» han egentlig begjærte. Han gikk til krig mot Østromerriket, og etter 1204, da korsfarere i det fjerde korstog overfalt og okkuperte Konstantinopel, grep han anledningen til å erobre store deler av Thrakia, Rodopifjellene og hele Makedonia. Makten til ungarerne og til en viss grad også serberne forhindret en betydelig utvidelse mot vest og nordvest. Under Ivan Asen II (1218–1241) ble Bulgaria igjen en regional makt og okkuperte Beograd og Albania. I en inskripsjon fra Tarnovo i 1230 titulerte han seg selv som «I Kristus Herren trofaste Tsar og Autokrat av bulgarerne, sønn av gamle Asen». Det bulgarske ortodokse patriarkat ble gjenopprettet i 1235 med godkjennelse fra alle østlige patriarker, og dermed ble det slutt på forbindelsen med Roma. Ivan Asen II hadde omdømme som en klok og human hersker, og han åpnet kontakt med det katolske Vesten, særlig de italienske bystatene Venezia og Genova for å redusere bysantinernes innflytelse i Bulgaria. Imidlertid var et svekket Bulgaria på 1300-tallet ikke en likeverdig motstander for en ny trussel fra sør, de osmanske tyrkerne, som invaderte Europa i 1354. I 1362 erobret muslimene Philippopolis (Plovdiv), og i 1382 tok de Sofia. Deretter vendte de seg mot serberne, som de omringet ved Kosovo Polje i 1389. I 1393 okkuperte muslimene Tarnovo etter tre måneders beleiring. Det er antatt at den sørlige porten ble åpnet fra innsiden, slik at angriperne kunne trenge inn i festningen. I 1396 var kongedømmet Vidin også okkupert, og det markerte slutten for Det andre bulgarske riket og den bulgarske uavhengigheten. Det osmanske Bulgaria. a> førte erobringskrig i 25 år på Balkan. I 1393 erobret osmanerne Tarnovo, hovedstaden i det andre bulgarske riket, etter tre måneders beleiring. I 1396 falt kongedømmet (eller tsardømmet) Vidin etter at kristne korsfarere tapte i slaget ved Nikopolis. Med dette kunne osmanerne endelig underlegge seg hele Bulgaria. Et polsk-ungarsk korstog ledet av Vladislav III av Polen kom for å frigjøre Balkan i 1444, men osmanerne beseiret dem i slaget ved Varna, hvor den polsk kongen stupte. De nye herrene oppløste de bulgarske institusjonene og la den særskilte bulgarske kirke inn under det økumeniske patriarkat i Konstantinopel (skjønt et lite, selvstendig (autokefalt) erkebispedømme i Ohrid overlevde fram til januar 1767). Nederlaget i slaget ved Varna i 1444 førte til at Bulgaria forble underlagt det osmanske riket. Osmanerne reorganiserte de bulgarske områdene som "beylik" Rumelia, behersket av en "beylerbey" i Sofia. Dette området, som omfattet Moesia, Thrakia, og Makedonia, ble delt inn i flere sancaker, hver styrt av en "sancakbey" som sto ansvarlig hos en "beylerbey". Betydelige deler av det erobrede landet ble delt ut til sultanens tilhengere som føydale len (små "timars", mellomstore "ziyamet", og store "hases") direkte fra ham. Denne kategorien land kunne ikke bli solgt eller gå i arv, men gikk tilbake til sultanen når lensherren døde. Det øvrige landet ble organisert som private eiendommer tilhørende sultanen eller den osmanske adelen, kalt for «mülk», og var også en økonomiske base for religiøse stiftelser som ble kalt «vakιf». Bulgarerne måtte gjentatte ganger betale ulike skatter som tiende («yushur»), koppskatt (skatt for hver person, «dzhizie»), landskatt («ispench»), skatt på handel og annen virksomhet, og dessuten forskjelligartede og ujevnt innsamlede skatter, naturalytelser og pliktarbeid («avariz»). Muslimer slapp mange av disse skattene. Osmanerne krevde normalt ikke at kristne måtte bli muslimer, men uansett var det mange tilfeller hvor enkeltindivider eller store grupper ble påtvunget islam, særlig i Rodopifjellene. Var man ikke muslim, ble man også utestengt fra posisjoner i et samfunn som var todelt mellom muslimer og ikke-muslimer. Det indirekte presset for å la seg omvende var derfor stort, men ikke nødvendigvis av religiøse grunner. Ikke-muslimer kunne ikke tjene i sultanens hær. Unntaket til dette var en del grupper av befolkningen med særlig vedtekter, vanligvis brukt i hjelpetroppene eller forsyningsjenester, og den berømte «tributt av barn» (eller «blodskatt»), også kjent som «devsirme», hvor hvert femte guttebarn ble tatt for å bli trent som soldat for riket. Disse guttene gikk gjennom en streng muslimsk og militær trening som forvandlet dem til elitesoldater underordnet sultanen. De bemannet et militærkorps kalt janitsjarer (yenicheri eller «ny styrke»), en eliteenhet i den osmanske hær. Det teokratiske osmanske systemet begynte å vise tilbakegang på 1600-tallet, og ved slutten av 1700-tallet hadde det kollapset. Sentralregjeringen var svekket i løpet av tiårene, og dette hadde ført til at en rekke lokale osmanske landholdere å etablere personlige herredømme over enkeltregioner. På 1700-tallet og særlig på 1800-tallet ble forholdene bedre i noen områder. En del byer, som Gabrovo, Tryavna, Karlovo, Koprivchtitsa, Lovetj og Skopje, blomstret. De bulgarske bøndene kunne faktisk eie sine jordeiendommer, skjønt de offisielt tilhørte sultanen. 1800-tallet førte også til bedret kommunikasjon, transport og handel. Den første fabrikken i Bulgaria ble åpnet i Sliven i 1834, og den første jernbane (mellom Ruse og Varna) ble åpnet i 1865. Gjennom fem århundre under osmanske herredømme organiserte bulgarerne flere forsøk på å reetablere sin egen stat. Bulgarias nasjonale vekkelse ble en av nøkkelfaktorene i kampen for frigjøring. 1800-tallet så dannelsen av "Den bulgarske revolusjonære sentralkomite" og "Den indre revolusjonære organisasjon" ledet av liberale revolusjonære som Vasil Levski, Hristo Botev, Lyuben Karavelov og mange andre. Nasjonal vekkelse. Bulgarsk nasjonalisme våknet opp på begynnelsen av 1800-tallet under påvirkning fra vestlige ideer som liberalisme og nasjonalisme, og kom sivende inn i landet etter den franske revolusjonen, hovedsakelig fra Hellas. Det greske opprøret mot osmanerne som begynte i 1821 påvirket også den lille utdannede bulgarske samfunnsklassen, men gresk innflytelse var hindret av at bulgarerne oppfattet den greske kontrollen av den bulgarske kirken som en krenkelse, og kampen for å gjenoppvekke og gjenreise den uavhengige bulgarske kirke var det som først vekket bulgarerne til nasjonal bevissthet. I 1870 ble et bulgarsk eksarkat opprettet ved sultanens edikt, og den første bulgarske eksark, Antim I, ble den naturlige leder av den framvoksende nasjonen. Patriarken i Konstantinopel reagerte med å bannlyse det bulgarske eksarkat, noe som bare styrket bulgarsk vilje til uavhengighet. I april 1876 gjennomførte bulgarerne det såkalte Aprilopprøret. Opprøret var dårlig organisert og begynte også før det var planlagt. Det var hovedsakelig begrenset til regionen Plovdiv, skjønt folk i enkelte distrikter i det nordlige Bulgaria, i Makedonia og i området Sliven også deltok. Opprøret ble knust med stor brutalitet av osmanerne, som også benyttet irregulære osmanske soldater ("bashi-bazouks") hentet utenfra. Tallrike landsbyer ble plyndret og titusener av mennesker ble massakrert, de fleste av dem i opprørske byer som Batak, Perushtitsa og Bratsigov i området Plovdiv. Massakrene førte til en bred offentlige reaksjon fra liberale europeere som William Gladstone, som startet en kampanje mot «de bulgarske redsler». Kampanjen ble støttet av en rekke europeiske intellektuelle og offentlige personer. Den sterkeste reaksjonen kom imidlertid fra Russland. Det store offentlige oppstyr som Aprilopprøret hadde ført til i Europa ga russerne en lenge etterlengtet sjanse til å gjennomføre sine langsiktige mål for å bekjempe det osmanske riket. Med et rykte på spill hadde Russland ikke noe annet valg enn å erklære krig mot osmanerne i april 1877. Bulgarerne kjempet side ved side med de fremadstormende russerne. Sammen påførte de osmanerne et avgjørende nederlag i slaget ved Shipkapasset og i Pleven. I januar 1878 hadde de frigjort det meste av Bulgaria. Fyrstedømmet Bulgaria. Freden i San Stefano den 3. mars 1878 fastsatte betingelsene for en uavhengig bulgarsk stat som geografisk skulle strekke seg over regionene Moesia, Thrakia og Makedonia. Men i et forsøk på å bevare maktbalansen i Europa og av frykt for etableringen av en stor russisk satellittstat på Balkan var de vestlige europeiske stormaktene motstandere av fredsavtalen. De innklate derfor til Berlinkonferansen samme år under overoppsyn av Otto von Bismarck fra Tyskland og Benjamin Disraeli fra Storbritannia, som endte med at den første fredsavtalen ble annullert ved Traktaten i Berlin, 1878. Grensene for den foreslåtte bulgarske staten ble skjøvet betydelig tilbake, og den ble delt i to. Det autonome fyrstedømme Bulgaria ble dannet mellom Donau og Balkanfjellene med hovedstad i den gamle bulgarske hovedstaden Veliko Tărnovo, og det omfattet også Sofia. Denne staten skulle nominelt (i navnet) være underlagt osmansk overherredømme, men bli styrt av en fyrste valgt av en kongress av bulgarske adelige og godkjent av stormaktene. Vestmaktene insisterte på at fyrsten ikke kunne være russisk, og som et kompromiss ble Alexander av Battenberg valgt, en nevø av tsar Aleksander II av Russland. Samtidig ble en autonom osmansk provins under navnet Øst-Rumelia opprettet sør for Balkanfjellene. Bulgarerne i Makedonia og det østlige Thrakia ble overlatt under sultanens styre. En del bulgarske områder ble også gitt til Serbia og Romania. Etter dette ble det dannet en revolusjonær organisasjon i Øst-Rumelia kalt «VMORO» (som står for «Indre Makedonsk-Adrianopelske Revolusjonære Organisasjon»). Disse virket for sammenslutning med fyrstedømmet, og de klarte å gjennomføre foreningen mellom Bulgaria kongedømmet og Øst-Rumelia i 1885. Et opprør endte med at hovedstaden Plovdiv ble inntatt 18. september og generalguvernøren tvunget til å gå av. Fyrst Alexander kom raskt til Plovdiv og proklamerte foreningen mellom Bulgaria og Øst-Rumelia. Russland reagerte negativt fordi fyrsten hadde brytt sitt løfte om ikke å endre maktbalansen på Balkan, og alle russiske militære rådgivere ble trukket tilbake, slik at hæren ble stående uten høyere offiserer. Også Serbia ble bekymret over den ekspanderende nabostaten, og fyrst Milan II utnyttet Bulgarias militære svekkelse til å erklære krig 13. november. Bulgarias hær var konsentrert ved grensen i sør av frykt for osmansk reaksjon, og måtte i all hast forflytte set til grensen mot Serbia. I slaget ved Slivnitsa 17.-19. november vant bulgarerne en overlegen seir og drev serberne tilbake over grensen. De kunne ha rykket helt fram til Beograd om ikke Østerrike-Ungarn hadde intervenert og truet med angrep dersom de ikke trakk seg tilbake. Krigens utfall førte til at det forente Bulgaria ble anerkjent internasjonalt. Sultanen gikk med på en avtale som innebar at han hvert femte år skulle utnevne den bulgarske fyrsten til sin generalguvernør. Men seieren førte også til at bulgarerne kom til å overvurdere sin egen militære styrke. Fyrst Alexander ble imidlertid kritisert for ikke å ha oppnådd større innrømmelser fra sultanen, og han hadde mange politiske motstandere innenlands. Russland støttet opposisjonen, og i august 1886 gjennomførte en gruppe offiserer et kuppforsøk. Det ble slått ned av statsminister Stefan Stambolov. Men da fyrstens anmodning om russisk støtte ble avvist, besluttet han å abdisere. Den 7. september 1886 forlot fyrst Alexander Bulgaria for alltid. Fyrst Ferdinand og opprettelsen av kongedømmet. Etter Alexander abdikasjon ble styret overtatt av et regentskap, ledet av Stambolov. En nasjonal kongress ble innkalt for å velge ny fyrste, samtidig som den politiske uroen fortsatte, og opprør ved flere militæravdelinger ble slått brutalt ned. Nasjonalforamlingen valgte imidlertid i juli 1887 Ferdinand av huset Sachsen-Coburg-Gotha til ny fyrste. Ferdinand beholdt Stambolov som statsminister. Han slo hardt ned på opprørsforsøk og oppnådde en politisk seier da Det osmanske rike overførte bispedømmene Skopje, Ohrid og Bitolja fra den greske til den bulgarske ortodokse kirke. Dette bedret forholdet mellom stat og kirke, selv om Ferdinand unnlot å konvertere, i strid med Bulgarias grunnlov. Ferdinand giftet seg i 1893 med den katolske prinsesse Marie-Louise av Bourbon-Parma. Etter at tsar Alexander III døde, ble også forholdet til Russland bedre. Russlands vilkår for å anerkjenne Ferdinand var at han konverterte, og den 14. februar 1896 lot han seg døpe med den nye tsaren Nikolai II som fadder. To uker senere anerkjente sultanen Ferdinand som sin generalguvernør i Øst-Rumelia. Ferdinand hadde ambisjoner om å utvikle og modernisere Bulgaria ved å bygge ut industri, kommunikasjoner og ved å fornye lovverket. Jernbanen mellom Wien og Konstantinopel ble kontrollert av tyske og østerrikske eiere, og han begynte derfor å bygge en parallell bane, som imidlertid aldri ble fullført. Industrialiseringen ble støttet av subsidier på bekostning av småbøndene. Dette førte til misnøye på landsbygda, og i 1899 stiftet bøndene en organisasjon som snart utviklet seg til et politisk parti, Bondepartiet. I 1892 ble også et sosialdemokratisk parti stiftet. I 1903 ble det splittet i en revolusjonær og en reformistisk fraksjon. Makedonia, som etter Berlin-konferansen var tilbakeført til osmansk styre, var åsted for stadige opprør fra slavisk-talende innbyggere som enten ønsket autonomi eller forening med Bulgaria. Geriljabevegelsen i grensetraktene bekymret Russland, som tvang Bulgaria til å avvikle støtten til opprørerne. I 1903 ble alle makedonske organisasjoner forbudt. Et nytt opprør i Makedonia samme år ble brutalt knust, og førte til at mange flyktet over grensen eller utvandret. Men Bulgaria kunne ikke gripe inn på grunn av press fra Russland, og fordi osmanernes seier over Hellas i 1897 viste at riket fortsatt var en militærmakt å regne med. 5. oktober 1908 ble Bulgaria endelig anerkjent som en helt uavhengig stat. Fyrst Ferdinand utropte seg samtidig til «Tsar Ferdinand I av Bulgaria», men utlandet anerkjente ham bare som konge. Bakgrunnen var at ungtyrkerne i juli samme år hadde tatt makten i Konstantinopel og truet med å gjeninnlemme Øst-Rumelia i riket. Balkankrigene. Bulgarerne overmanner de tyrkiske stillinger med bajonetter, ved den tsjekkiske maleren Jaroslav Věšín. I 1911 dannet nasjonalistenes statsminister Ivan Gesjov en allianse med Hellas og Serbia for å kunne gå til et felles angrep på Det osmanske rike. I februar 1912 ble en hemmelig avtale undertegnet mellom Bulgaria og Serbia, og i mai 1912 ble en tilsvarende avtale inngått med Hellas. Kongedømmet Montenegro ble også tatt med i pakten. Avtalene innebar en deling av Makedonia og Thrakia mellom de allierte, skjønt delelinjene ble trukket opp farlig vage. Etter at osmanerne nektet gjennomføre reformer i de omdiskuterte områdene, brøt Den første balkankrigen ut i oktober 1912. Bulgaria angrep mot det østlige Thrakia, men ble stoppet i utkanten av Konstantinopel. Serbia angrep sørover mot Skopje og Monastir. Hellas angrep halvøya Khalkidiki og Makedonia gjennom Sarantaporo, og etter invasjonen av Thessaloniki gikk den forente greske og serbiske hæren nordover og mot vest. Den osmanske flåten ble to ganger beseiret av den greske. Osmanerne valgte å fortsette krigen, og bulgarske styrker med støtte fra den serbiske hæren erobret Adrianopel, mens den greske hæren tok Ioánnina etter å ha beseiret osmanerne i slaget ved Bizani. Krigen ble avsluttet med Freden i London den 17. mai 1913. Av de allierte var det Bulgaria som hadde hatt de største tapene. Landet mente derfor at det hadde krav på den største gevinsten av seieren. Særlig serberne var uenige og nektet å avgi noe av territoriet som de hadde erobret i det nordlige Makedonia (dette området tilsvarer i grove trekk den nåværende Republikken Makedonia). De hevdet derfor at den bulgarske hæren hadde forsømt å oppnå det målet som var avtalt før felttoget mot Adrianopel (å erobre byen uten serbisk hjelp), og at avtalen fra før krigen om delingen av Makedonia derfor måtte bli revidert. En del kretser i Bulgaria var uvillige til å gå til krig mot Serbia og Hellas på grunn av denne konflikten, men var i mindretall. I juni 1913 dannet Serbia og Hellas en ny allianse mot Bulgaria. Den serbiske statsministeren Nikola Pašić lovet Hellas at landet kunne få Thrakia om Hellas hjalp Serbia å holde Bulgaria ute av den serbiske delen av Makedonia. Den greske statsministeren Eleftherios Venizelos gikk med på dette. Tsar Ferdinand av Bulgaria så dette som en overtredelse av avtalene fra før krigen, og i all hemmelighet oppmuntret av Tyskland og Østerrike-Ungarn, erklærte han krig mot Serbia og Hellas. Den bulgarske hæren angrep den 29. juni. De serbiske og greske styrkene ble i begynnelsen drevet tilbake fra Bulgarias vestgrense, men fikk snart overtaket og tvang bulgarerne til å trekke seg tilbake. Kampene var svært harde og med mange falne, særlig under nøkkelslaget ved Bregalnitsa. Kort tid etter gikk Romania inn i krigen og angrep Bulgaria fra nord. Det osmanske rike så sin sjanse og angrep Bulgaria fra sørøst. Mot denne overmakten måtte Bulgaria gi tapt. Våpenstillstand ble inngått 31. juli, og ved freden i Bucuresti den 10. august måtte Bulgaria avstå det fruktbare Sør-Dobrudsja til Romania og gi oppgi sine krav på landevinninger i Makedonia, mens Det osmanske riket fikk Adrianopel tilbake. Det eneste Bulgaria fikk beholde av sine erobringer i den første balkankrigen var en mindre del av Makedonia og en ti mil lang kyststrekning langs Egeerhavet. Den første verdenskrig. I kjølvannet av balkankrigene dreide den bulgarske folkeopinion seg i retning av en mer fiendtlig innstilling til Russland og vestmaktene, som ikke hadde gjort noe for å hjelpe landet. Landet trengte penger for å betale krigsskadeerstatninger, og tyske banker lånte ut 500 millioner leva i juli 1914. Da første verdenskrig brøt ut, forsøkte både ententemaktene og sentralmaktene å vinne kong Ferdinand og statsminister Vasil Radoslavov over på sin side, men landet fastholdt foreløpig sin nøytralitet. Det hadde en strategisk beliggenhet mellom Det osmanske riket og de vestlig orienterte landene Serbia og Hellas, og det hadde den største hæren på Balkan. Nederlaget i 1913 hadde skapt revansjelyst, og da Det tyske keiserrike og Østerrike-Ungarn tilbød hele Makedonia og store deler av Thrakia som belønning for å slutte seg til sentralmaktene, kunne ententemaktene ikke overby dem. Den bulgarske regjeringen inngikk en allianse med sentralmaktene, selv om dette også innebar at de sluttet seg til sin tradisjonelle fiende, Det osmanske rike. Bulgaria hadde på denne tiden ingen krav rettet mot osmanerne, mens Serbia, Hellas og Romania (alle allierte av Storbritannia og Frankrike) hadde erobret land som i Bulgaria ble oppfattet som bulgarsk. Bulgaria forholdt seg passiv gjennom det første året av verdenskrigen for å komme til hektene etter nederlaget i den siste balkankrigen. Men sommeren 1915 traff tsar Ferdinand sitt valg etter at sentralmaktene hadde hatt fremgang. Bulgaria mobiliserte den 21 september, erklærte krig mot Serbia og angrep landet 11 oktober. Storbritannia, Frankrike og Italia erklærte deretter krig mot Bulgaria, og i august 1916 gikk også Romania med i krigen på ententens side. Bulgaria hadde i begynnelsen stor fremgang og trengte langt inn i Serbia, som allerede var hardt presset av sentralmaktene. I oktober 1915 ble Skopje erobret. Bulgarerne rykket i 1916 også inn i den delen av Makedonia som var annektert av det foreløpig nøytrale Hellas, etter invitasjon fra statsminister Venizélos, og i september samme år kunne de erobre Dobrudsja fra Romania. Men krigen ble stadig mer upopulær blant bulgarerne som ble hardt rammet økonomisk, og som likte dårlig å kjempe mot sine ortodokse trosfeller i allianse med de muslimske tyrkerne. Bondepartiets leder, Aleksander Stamboliyski, ble fengslet på grunn av sin motstand mot krigen. Den russiske revolusjon i februar 1917 bidro til økt misnøye med monarkiet og krigen i hæren og hos bybefolkningen. Radoslavovs regjering gikk av i juni 1917, og det brøt ut mytteri i avdelinger av hæren. Kongen ble nødt til å løslate Staboliyski og be ham om å danne en ny regjering. Tiltagende problemer med matforsyningen og tilløp til hungersnød forsterket kravene om fred. Da britiske og franske styrker rykket inn i Bulgaria fra brohodet i Saloniki 15. september 1918, var motstandsevnen minimal. Avtale om våpenhvile ble inngått 29 september, og tsar Ferdinand abdiserte og forlot landet 3. oktober. Han overlot tronen til sin sønn Boris III for å demme opp for bølgen av republikansk og revolusjonær begeistring. Ved Neuilly-sur-Seine-traktaten den 27. november 1919 måtte Bulgaria avstå alt erobret territorium. Romania fikk tilbake Sør-Dobrudsja og Hellas sikret seg kystrekningen mot Egeerhavet. Bulgaria måtte anerkjenne den nye staten som senere kalte seg Jugoslavia, og avgi bortimot hele Makedonia. Landet måtte også betale krigserstatninger på 2250 millioner gullfranc og redusere sin hær til bare 22 000 soldater. Bulgarerne betegnet resultatet av fredsavtalen som «den andre nasjonale katastrofen». Mellomkrigsårene. Valgene i mars 1920 ga bondepartiet et stort flertall, og Aleksandar Stamboliyski dannet Bulgarias første bonderegjering. Han sto overfor store sosiale problemer, men klarte å gjennomføre mange reformer, skjønt opposisjonen fra middelklassen og de øverste klassene, jordeierne og militæroffiserene, forble mektige. I mars 1923 undertegnet Stamboliyski en avtale med kongeriket Jugoslavia som anerkjente den nye grensen, og han gikk med på å forby Den indre makedonske revolusjonære organisasjon (VMRO) som ønsket å gå til krig for å erobre Makedonia fra Serbia. Dette utløste en nasjonal reaksjon, og under et statskupp den 9. juni 1923 ble Stamboliykski myrdet. En høyreorientert regjering under Aleksandar Tsankov tok makten, støttet av hæren og VMRO, og gjennomførte en hvit terror mot bondepartiet og kommunistene. I 1926 overtalte tsar Boris Tsankov til å gå av, og en mer moderat regjering under Andrej Ljaptsjev kom på plass. Det ble gitt amnesti, unntatt for kommunistpartiet, som fortsatt var ulovlig. En opposisjonell folkelig valgallianse som også omfattet det reorganiserte bondepartiet vant valget 21. juni 1931 under betegnelsen «Folkeblokken». Den besto av demokrater, liberale og bønder, ledet av Aleksandar Malinov, som senere samme år ble avløst av Nikola Musjanov. Landet var hardt rammet av den internasjonale økonomiske krisen, men ble hjulpet av Hoover-moratoriet 1931-32, som fritok det for betaling av gjeldsrenter. Etter utløpet av moratoriet i juli 1932 måtte Bulgaria imidlertid fortsatt innstille betalingene. Nabolandene fryktet bulgarsk revansjisme, og 9. februar 1934 dannet Tyrkia, Hellas, Jugoslavia og Romania Balkanpakten, som uttrykkelig var rettet mot Bulgaria. I mai 1934 skjedde et nytt statskupp som fjernet «Folkeblokken» fra makten og etablerte et autoritært militærregime ledet av Kimon Georgiev. Regjeringen Georgiev gjennomførte straks en politiske omveltning og opphevet deler av grunnloven fra 1879. Drastiske innsparinger i de offentlige utgiftene ble gjennomført. Antallet kommuner ble redusert fra 2500 til 800, og antallet funksjonærer ble skåret ned. I juni ble parlamentet og de politiske partiene oppløst, pressesensur ble innført, og det lokale selvstyret avløst av statlig kontroll. Det nye styret søkte tilnærming til Nazi-Tyskland og det fascistiske Italia, men dette vakte motstand i befolkningen og hos vestmaktene. Kort tid etter kuppet ble de makedonske organisasjonene forbudt i den hensikt å normalisere forholdet til Jugoslavia. Jugoslavia reagerte positivt og inngikk i mai 1934 en handelsavtale med Bulgaria, den første på 30 år. I 1934 ble det også opprettet diplomatiske forbindelser med Sovjetunionen. Men militærstyret klarte ikke å forsone seg med de tidligere politiske bevegelsene, og i januar 1935 måtte Georgiev gi fra seg makten. I løpet av det følgende året ble de militære gradvis skjøvet til siden, og 3. mars 1936 kunne tsar Boris III med støtte fra royalistiske offiserer ta makten i egne hender. Han gjeninnførte en form for parlamentarisk styre (uten de politiske partiene), men under hans egen faste kontroll. Han gjeninnførte forfatningen og oppløste høyreekstreme organisasjoner og partier. Regjeringen Tosjev ble i november 1935 avløst av en regjering ledet av tsarens fortrolige medarbeider Georgi Kioseivanov, som beholdt makten til 1940. Staten støttet seg ikke til bestemte partier, men samarbeidet med enkelte elementer fra det parlamentariske demokrati. I mars 1937 ble det avholdt kommunevalg, og året etter parlamentsvalg, men uten at kandidatene representerte politiske partier, men var frittstående. Da palamentet ble åpnet i 1938, fikk regjeringen tillit fra 106 av 170 representanter. Det kongelige diktaturet erklærte seg nøytralt, men søkte økonomisk samarbeid med Tyskland. Den andre verdenskrig. Ved utbruddet av den andre verdenskrig erklærte den bulgarske regjering ledet av statsminister Bogdan Filov at landet skulle være nøytralt. Den stilte seg avventende, men håpet å oppnå territoriale gevinster uten kamphandlinger, særlig landområder med betydelig bulgarsk befolkning som nabolandene hadde okkupert etter den siste balkankrigen og den første verdenskrig. Det ble imidlertid klart at Bulgarias sentrale geopolitiske beliggenhet på Balkan nødvendigvis måtte føre til sterkt press fra begge sider. Tyrkia hadde inngått en ikkeangrepspakt med Bulgaria. Bulgaria lyktes med støtte fra Aksemaktene å gjenvinne Sør-Dobrudsja, som hadde vært en del av Romania siden 1913. Craiova-traktaten, som ble inngått 7. september 1940 etter forhandlinger med Romania, styrket det bulgarske håpet om løse territoriale problemer uten at landet ble direkte involvert i krigen. Bulgaria i løpet av den andre verdenskrig. Bulgaria ble tvunget til å gå sammen med Aksemaktene i 1941, da tyske tropper som forberedte invasjonen av Hellas fra Romania hadde nådd den bulgarske grensen og krevde tillatelse til å passere bulgarsk territorium. Truet av direkte militær konfrontasjon hadde tsar Boris III ikke annet valg enn å bli med i den fascistiske blokken. Dette skjedde offisielt da Bulgaria sluttet seg til tremaktspakten 1. mars 1941. Det var liten motstand i Bulgaria mot denne avgjørelsen, siden Sovjetunionen på dette tidspunkt fremdeles var bundet av Molotov–Ribbentrop-pakten, ikkeangrepspakten med Tyskland. Etter at Tyskland hadde angrepet og okkupert Hellas i april 1941, fikk Bulgaria som takk for hjelpen sine deler av krigsbyttet: Vestre Thrakia og noen øyer i Egeerhavet fra Hellas, og store deler av Makedonia fra Jugoslavia. Tsar Boris var fortsatt innstilt på beholde så stor handlefrihet som mulig, og han lot ikke Bulgaria delta i angrepet på Sovjetunionen. Istedet ble bulgarske tropper satt til å avløse tyske okkupasjonsstyrker i Jugoslavia. Han avviste også tyske krav om å utlevere bulgarske jøder til nazistenes utryddelsesleire, noe som reddet rundt 50 000 jødiske liv. De ble likevel forfulgt, og mange ble plassert i landets egne arbeidsleire, og i de nylig okkuperte områdene i Thrakia og Makedonia fikk tyskerne anledning til å deportere jødene. Den 15. august 1943 vendte tsar Boris tilbake til Bulgaria etter et møte med Hitler i Berlin. Han ble få dager senere rammet av en hjertesykdom og døde den 28 august. Siden kronprins Simeon var umyndig, ble det opprettet et regentskap ledet av statsminister Filov. Mot slutten av krigen ble Sofia bombet under luftangrep, og regjeringen begynte å manøvrere for å trekke landet ut av krigen. Hemmelige kontakter med USA gjorde det imidlertid klart at de allierte ikke ville godta noe annet enn betingelsesløs kapitulasjon. Men regjeringen antok at befolkningen ikke ville gå med på å oppgi de nyvunne landområdene, og tysk nærvær i landet gjorde det vanskelig å bryte med Tyskland. Under sovjetisk press krevde Bulgaria i juli 1944 at tyskerne skulle evakuere sine tropper fra Varna. 17 august erklærte Bulgaria seg som en nøytral stat og krevde en uke senere at alle tyske tropper måtte forlate landet. Men da sto den Røde Armé allerede i Romania, og Sovjetunionen meddelte at den ikke ville respektere Bulgarias nøytralitetserklæring. Tvertimot sendte Sovjetunionen krigserklæring til Bulgaria 5. september. Tyskerne hadde trukket seg ut av landet 7. september, og samme dag erklært Bulgaria krig mot Tyskland. Likevel gikk sovjetiske styrker over Donau 8. september og nådde Sofia den 17. september. Den venstreorienterte "Fedrelandsfronten" hadde da gjort oppstand i hovedstaden og allerede 9. september sammen med krigstrette soldater tatt kontroll over de viktigste regjeringsbygningene og styrtet regjeringen. Bulgarias hær deltok deretter i krigen på de alliertes side, og sammen med den Røde Armé rykket den inn i Ungarn og videre inn i Østerrike. Som en konsekvens av den andre verdenskrig ble et kommunistregime installert i Bulgaria med Georgi Dimitrov i spissen. Monarkiet ble avskaffet og tsar Simeon II gikk i eksil. Paristraktatene i 1947 bekreftet at Sør-Dobrudsja fortsatt skulle være en del av Bulgaria, noe som betydde at Bulgaria var den eneste av Tysklands allierte som økte sitt landområde på grunn av krigen. De okkuperte områdene ved Egeerhavet og i Makedonia grenser ble gitt tilbake, mens 150 000 bulgarere ble utvist fra det vestlige Thrakia. Bulgaria under kommunistregimet. Josef Stalin og Georgi Dimitrov, 1936. I tiden 1944 til 1989 var Bulgaria kjent som «Folkerepublikken Bulgaria» (PRB) og ble styrt av "Det bulgarske kommunistpartiet" (BCP). Kommunistpartiet omformet seg selv i 1990 ved å endre navn til "Det bulgarske sosialistparti", og er for øyeblikket (2009) i en del av regjeringskoalisjonen. Selv om Georgi Dimitrov hadde blitt sendt i eksil siden 1923 og hovedsakelig oppholdt seg i Sovjetunionen var han langt fra en stråmann for russerne. Han hadde vist stort mot i Nazi-Tyskland i løpet av rettssaken etter Riksdagsbrannen i Berlin i 1933, og han ble senere leder av Komintern under perioden med Folkefronten. Han sto også nær den jugoslaviske kommunistlederen Tito, og mente at Jugoslavia og Bulgaria som nært beslektede sørslaviske folk burde danne en føderasjon. Denne ideen ble ikke støttet av Josef Stalin, og det har lenge vært mistanke om at Dimitrovs plutselige død i juli 1949 ikke var tilfeldig, skjønt dette har aldri blitt bevist. Dette sammenfalt med Stalins utstøtelse av Tito fra Kominform, og ble fulgt av en klappjakt på titoister i Bulgaria. Dette kulminerte med en skueprosess og henrettelse av visestatsminister Traicho Kostov. Den aldrende Vasil Kolarov døde i 1950, og makten gikk da videre til den ekstreme stalinisten Vulko Chervenkov. Bulgarias stalinistiske fase varte mindre enn fem år. Jordbruket ble kollektivisert og bøndene gjorde hyppig opprør. Arbeidsleirer ble satt opp, og da undertrykkelsen var på sitt verste, var rundt 100 000 mennesker internert. Den ortodokse patriark fikk husarrest i et kloster, og kirken selv ble underlagt statens kontroll. I 1950 ble de diplomatiske forbindelsene med USA brutt. Den tyrkiske minoriteten ble forfulgt, og det var stadige grensetvister med Hellas og Jugoslavia. Landet levde i en tilstand av frykt og isolasjon. Men Chervenkovs støtte selv innenfor kommunistpartiet var for svak til at han kunne overleve da hans beskytter Stalin var borte. Stalin døde i mars 1953, og i mars 1954 ble Chervenkov avsatt som partisekretær med godkjennelse fra det nye lederskapet i Moskva. Han ble erstattet av Todor Zhivkov, men Chervenkov fortsatte som statsminister fram til april 1956, da han endelig ble avsatt og erstattet av Anton Yugov. Den mest alvorlige konflikten med kommuniststyre var i forhold til den tyrkiske befolkningen i Bulgaria, som utgjorde ca 10 % av befolkningen. Tyrkisk som undervisningsspråk ble forbudt i 1970-årene, og på midten av 80-tallet ble det satt i gang en stor assimileringspolitikk. Tyrkiske navn ble forbudt, og det var ulovlig å snakke på offentlige steder. Assimilasjonspolitikken nådde toppen i 1989 med etnisk rensing da 350.000 tyrkere ble drevet på flukt eller utvist til Tyrkia. Selv tyrkiske pasientjournaler og navn fra gravstener ble forsøkt slettet. Først i 2012 kom Bulgaria med en offisiell unnskyldning.. Republikken Bulgaria. Da Mikhail Gorbatsjovs reformprogram i Sovjetunionen ble merkbare i Bulgaria på slutten av 1980-tallet, hadde kommunistene, som deres leder, vokst seg for ynkelige og hjelpeløse til å stå imot krav om endringer for lenge. I november 1989 var det demonstrasjoner om økologiske saker i Sofia, og disse utviklet seg snart til en generell kampanje for politiske reformer. Kommunistene reagerte ved å avsette den aldrende og falleferdige Todor Zhivkov og erstatte ham med Petar Mladenov, men dette trekket ga dem kun en utsettelse. I februar 1990 ga kommunistpartiet frivillig opp makten, og i juni 1990 ble de første frie demokratiske valgene siden 1931 holdt. De ble vunnet av den moderate fløyen av kommunistpartiet, omdøpt til "Det bulgarske sosialistpartiet". I juli 1991 ble det innført en ny forfatning med en svak presidentmakt og en statsminister som med ansvar for den lovgivende makt. Som andre tidligere kommunistregimer i Øst-Europa opplevde Bulgaria overgangen til kapitalismen langt mer smertefull enn de selv hadde forventet. "Den antikommunistiske forening av demokratiske styrker" (UDF) kom til makten, og mellom 1992 og 1994 gjennomførte de privatisering av landområder og industri ved å utstede aksjer i regjeringsforetak til alle borgere, men disse ble fulgt av stor arbeidsledighet da den lite konkurransedyktige industrien ble avviklet og den mangelfulle industrien og infrastrukturen i landet ble avslørt. Sosialistene så seg selv som de svakes forsvarer mot overgrepene fra de frie markedskreftene. De negative reaksjonene mot de økonomiske reformene tillot Zhan Videnov fra BSP å ta makten i 1995, men året etter var også denne regjeringen i vanskeligheter. I presidentvalgene i 1996 ble Petar Stoyanov fra UDF valgt. I 1997 kollapset BSP-regjeringen og UDF kom til makten. Arbeidsledighet forble høy og velgerne var i økende grad misfornøyde med begge partier for deres manglende evne til å løse landets økonomiske problemer. Den 17. juni 2001 vant Simeon II under sitt borgerlige navn "Simeon Sakskoburggotski", sønn av tsar Boris III og selv tidligere statsoverhode som tsar av Bulgaria fra 1943 til 1946, en knepen seier i valgene. Tsarpartiet, «Nasjonalbevegelsen Simeon II» («NMSII»), fikk 120 av 240 seter i parlamentet. Simeons popularitet dalte hurtig i løpet av hans fireårsperiode som statsminister, og BSP vant valgene i 2005, men kunne ikke danne en flertallsregjering alene og måtte søke støtte i en koalisjon. I parlamentvalgene i juli 2009 vant høyre-sentrum partiet GERB til Boyko Borisov rundt 40 prosent av stemmene. Siden 1989 har Bulgaria hatt demokratiske valg med flere partier og privatisert økonomien, men de økonomiske vanskelighetene og en bølge av korrupsjon har ført til at over 800 000 bulgarere, mange høyt kvalifiserte og utdannede, har emigrert, noe som har ført til en såkalt «hjerneflukt». Reformpakken som ble introdusert i 1997 ga en positiv økonomisk vekst, men førte også til økende sosiale forskjeller. Bulgaria ble medlem av NATO i 2004 og Den europeiske union i 2007, og er generelt anerkjent for at landet praktiserer ytringsfrihet og opprettholder menneskerettighetene. I 2007 ble Bulgaria rangert på 36. plass (mellom Kina og Island) av 122 land på Globaliseringsindeksen. Syria under Sommer-OL 1948. Syria under Sommer-OL 1948. Sportsutøvere fra Syria deltok for førstre gang i et OL under Sommer-OL 1948 i London. Syria vant ikke noen medalje. Maheshwar-demningen. Maheshwar-demningen er en demning med vannkraftverk og irrigasjonsbruk i elva Narmada i det sentral-vestlige Madhya Pradesh, beliggende i distriktet Khargon, nedenfor Omkareshwar-demningen i samme elv. Installert vannkrafteffekt i kraftproduksjonen er 400 MW. Bouquet garni. Bouquet garni er en krydderblanding som består av persille, timian og laurbærblader som brukes ved matlaging. Urtene er knyttet sammen som en blomsterbukett. Eksempel på oppskrift. Ingredienser: Fersk purre, rosmarin, timian, laurbærblader, gressløk, persille og estragon, samt tråd til å holde dette sammen. Venezuela under Sommer-OL 1948. Venezuela under Sommer-OL 1948. Sportsutøvere fra Venezuela deltok for første gang i et OL under Sommer-OL 1948 i London. Venezuela vant ikke noen medalje. Emmanuel Callander. Emmanuel Callander (født 10. mai 1984) er en friidrettsutøver fra Trinidad og Tobago som konkurrerer på 100 meter. I OL 2008 i Beijing deltok han på Trinidad og Tobagos stafettlag på 4 x 100 meter, og landet tok sølvmedaljene etter Jamaica. Under VM 2009 i Berlin konkurrerte han på både 100 meter og 200 meter. På den korteste distansen ble han utslått i kvartfinalen, og på 200 meter i semifinalen. Han var igjen med på landets stafettlag, og igjen ble det sølv bak suverene Jamaica. Ljudmila Litvinova. Ljudmila Litvinova (født 8. juni 1985) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer på 400 meter. Litvinova var med på det russiske stafettlaget på 4 x 400 meter under OL 2008 i Beijing, der russerne tok sølvmedaljene på plassen bak USA. Hun deltok også på stafettlaget som tok bronse på 4 x 400 m i VM 2009 i Berlin. Madeline Manning. Madeline Manning (født 11. januar 1948 i Cleveland) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 400 meter og 800 meter. Manning konkurrerte mellom 1967 og 1981 og vant i alt 10 nasjonale mesterskap. Hun deltok i tre OL (1968, 1972 og 1976). Under OL 1968 i Mexico by tok hun gull på 800 meter. I OL 1972 i München deltok hun på USAs stafettlag som tok sølvmedaljene etter Øst-Tyskland. Hun vant gull på 800 meter under de Panamerikanske leker 1967 i Winnipeg i Canada. Løs på tråden. "Løs på tråden" var et norsk direktesendt talkshow- og underholdningsprogram som gikk på TV3 i 1992. Programleder var Ragnar Otnes. Programmet hadde en løssluppen stil og ble raskt omstridt på grunn av sine kontroversielle tema, og omtalt som såkalt «Trash-TV». Monarki, reklame, spøkelser, hasj, kjendisjournalistikk, religiøse sekter og kåring av Miss Norway var noen av temaene som ble tatt opp i programseriens levetid. Innhold. Programmet tok opp ulike tema til uhøytidelig debatt og gjestene hadde frie tøyler til å si hva de mente. Hvert program inneholdt også musikalske og humoristiske innslag. Seerne hadde i tillegg mulighet til å ringe inn. I det første programmet var det utroskap og homofili som ble debatert. Gjestene var Cupido-redaktør Anne Lise Hammer, Frps Jan Erik Fåne, den homoseksuelle levemannen og revyartisten Dag von der Lippe, samt KrFs Valgerd Svarstad Haugland. Sendinger. Programmet ble i starten sendt på lørdager kl 22:30, men fra 12. juni og til august ble det sendt både på fredager og lørdager. Fra høsten av gikk de atter tilbake til en sending per uke. Kick the burger. En scene fra programmet fikk en viss oppmerksomhet på internett og i mediene i 2008 grunnet et klipp som ble lagt ut på Youtube. Klippet het «kick the burger» og viser Otnes som i studioet forsøker å instruere en ung Mads Ousdal til å sparke ned en hamburger som er festet på en stokk. Klippets særpreg ligger i Otnes forsøk på å snakke på amerikansk «rap-språk». Klippet oppnådde en viss kultstatus på youtube. Klippet har per 2011 blitt sett av over 160 000 personer. Reaksjoner. Programmet fikk alt fra slakt til konstruktiv kritikk av TV-anmelderne, og programlederen fikk en rekke «hatbrev» fra irriterte seere. I september ble Otnes skjelt ut via telefon av TV3-sjefen, Jan Steinmann, i ett av sin program. Temaet var partnerbytte, sadomasochisme og homsesex. Otnes hadde i tillegg nakne damer i studio og Steinmann ringte tvert og forlangte en stopp. Vidar Ullenrød, informasjonssjef i TV3, uttalte til VG like etter at Otnes var kommet i konflikt med TV3s programprofil, og at de var flaue over det programmet. I november ble det kjent at programmet skulle legges ned i løpet av desember. Otnes grunngav at han følte seg utbrent og klar for andre oppgaver. I tillegg uttalte TV3 at de ikke lenger følte at programmet var attraktivt. Potamanthidae. Potamanthidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. I Europa finnes det bare én art, "Potamanthus luteus", som er utbredt over det meste av kontinentet men mangler i Skandinavia. Utseende. De voksne insektene er nokså store, slanke, gjerne gule døgnfluer. Hodet er ganske lite, fasettøynene runde, godt skilt også hos hannen. Forvingene er store og trekantede med et tett nett av fine årer. Bakvingene er middelsstore og ovale. De har tre lange haletråder. Nymfene er avlange, omtrent jevnbrede med svært kraftige bein. Trakégjellene er delt i to tynne, hårete fliker. Bakerst har de tre, middels lange, hårete haletråder. Levevis. Nymfene lever i store, rasktflytende elver. De filtrerer fødepartikler fra vannstrømmen. Disse artene kan ha spektakulære massesverminger. Mark Lewis-Francis. Mark Lewis-Francis (født 4. september 1982 i Darlaston, England) er en britisk friidrettsutøver (sprinter). Lewis-Francis regnes blant Storbritannias og Europas fremste løpere på 100 meter, han har blant annet gull på 4 x 100 meter stafett fra OL 2004 i Athen Individuelt. Som 19-åring sjokkerte Lewis-Francis mange da han vant sin VM-kvartfinale på 9,97. Det ville normalt ha vært juniorverdensrekord, men på grunn av manglende vindmåling ble den ikke godkjent (mistanke om sterk medvind). På denne tdien ble Lewis-Francis regnet som et større talent enn Asafa Powell, Justin Gatlin og Tyson Gay (født samme år, Lewis-Francis hadde tidligere slått dem i junior-VM), men har ikke hatt den samme utviklingen som disse tre i ettertid. Lewis-Francis fremste meritt individuelt er seieren på 100 meter under junior-VM 1999 i polske Bydgoszcz. Stafett. Lewis-Francis har de siste årene vanligvis hatt rollen som ankermann på det britiske stafettlaget over 4 x 100 meter. Karrierens største øyeblikk kom 28. august 2004 i Athen i OL-finalen på 4 x 100 meter. Det britiske laget vekslet for tredje og siste gang (Devonish til Lewis-Francis) to meter foran storfavorittene USA med daværende verdensrekordholder Maurice Greene på sisteetappen. Lewis-Francis innfridde alle forventninger og holdt unna for Greene, slik at Storbritannia vant gullet på 38,07, bare ett hundredels sekund foran USA. Mindre heldig var Lewis-Francis i stafetten under VM 2007. Lewis-Francis gikk ut på sisteetappen ved siden av USAs Leroy Dixon, men måtte slippe både Dixon og Jamaicas Asafa Powell forbi seg. Dermed fikk britene og Lewis-Francis bronse som i VM 2005. Doping. Lewis-Francis tok sølv på 60 meter under innendørs-EM i Madrid i mars 2005. Han ble imidlertid fratatt medaljen etter at hadde testet positivt på cannabis. Storbritannias olympiske komité utestengte dermed Lewis-Francis fra all videre deltakelse i olympisk sammenheng. Det britiske friidrettsforbundet vurderte det imidlertid annerledes, nemlig at han ikke hadde brukt substansen i prestasjonsfremmende øyemed, og tillot ham derfor å konkurrere igjen. Oddmund Harsvik. Oddmund HarsvikOddmund Harsvik (født 29. november 1950 i Fosnavåg i Herøy på Sunnmøre), er en norsk redaktør, journalist, forfatter og foredragsholder. Han startet som sjømann da han var 16 år, og tok styrmannsutdannelse. Han flyttet til Kristiansand i 1973, og har bodd der siden. Harsvik har senere jobbet offshore, deriblant har han sittet som heltids fagforeningsleder. I mer enn 20 år har Harsvik jobbet som journalist, forfatter og foredragsholder. Harsviks spesialfelt er rusproblematikk. Harsvik er gründeren bak Stiftelsen Klar, en stiftelse som arbeider med forebygging, holdningsskaping og lavterskel opp mot rusproblematikken. Han etablerte gatemagasinet Klar i september 2006. Gatemagasinet selges på gaten av rusavhengige som betaler 25 kroner per magasin, og selger det for 50 kroner. Fortjenesten beholder de selv. Harsvik er ansvarlig redaktør, daglig leder og journalist i prosjektet. I tillegg er han styreformann og daglig leder av Stiftelsen Klar. Bibliografi. Han har også utgitt boken "Et hælvetes liv", forfattet av Morten Leander Aasen på sitt eget forlag Harsvik Media. Stephanie Graf. Stephanie Graf (født 26. april 1973 i Klagenfurt) er en østerriksk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 800 meter. Graf deltok i VM 1997 i Athen, der hun ikke gikk videre fra sitt kvalifiseringsheat. Det gikk bedre i VM 1999 i Sevilla, nå ble hun nummer sju i finalen på tiden 1.57,92. Det store gjennombruddet kom da hun ble nummer to i OL 2000 i Sydney på ny personlig rekord, 1.56,64. Den eneste som løp raskere enn Graf var Maria Mutola. Det samme mønsteret gjentok seg i 2001, både under innendørs-VM i Lisboa og utendørs-VM i Edmonton tok Graf sølv på plassen bak Mutola. Det samme skjedde også i innendørs-VM 2003. Grafs siste mesterskap ble utendørs-VM 2003 i Paris der hun ble utslått i semifinalen. NM i fotball for kvinner 2000. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2000 er en norsk fotballturnering. Det var det 23. offisielle norgesmesterskap. Asker slo Bjørnar 4-1 i finalen som ble spilt lørdag 28. oktober på Ullevaal Stadion i Oslo. Asker kom til finalen ved å slå Bingen, Lørenskog, Klepp og Kolbotn. Bjørnar kom til finalen ved å slå Follese, Voss, Byåsen og Ørn. Første runde. De fleste kampene ble spilt torsdag 26. april 1Mandag 24. april 2Tirsdag 25. april 3Torsdag 4. mai Andre runde. De fleste kampene ble spilt torsdag 10. mai 4Mandag 8. mai 5Tirsdag 9. mai 6Fredag 11. mai 7Lørdag 12. mai Tredje runde. De fleste kampene ble spilt fredag 9. juni 8=Torsdag 8. juni 9=Lørdag 10. juni Fjerde runde. Kampene ble spilt tirsdag 8. august Semifinale. Kampene ble spilt tirsdag 22. august Eksterne lenker. Fotball Mats Knutsen. Mats Knutsen (født 22. oktober 1987) er en norsk ishockeyspiller. Han spilte for Vålerenga Ishockey i sesongene 06/07 og 07/08, deretter for Stjernen Hockey i sesongen 08/09. Hans posisjon på banen var løper. William Davenant. William Davenant, også William D'Avenant (født februar 1606 i Oxford, død 7. april 1668 i London) var en engelsk lyriker, dramatiker og teaterdirektør. Sammen med Thomas Killigrew var Davenant en av de få figurene innen det engelske renessanseteateret som fikk en karriere i karolinsk tid og under restaurasjonen, og som var aktiv både før og etter den engelske borgerkrigen, samt under protektoratet og det engelske interregnum. Biografi. Davenant var sønn av ekteparet Jane Sheperd og John Davenant, borgermester og innehaver av Crown Tavern (eller Crown Inn) i Oxford. William Shakespeare var fadder, og ryktet ville ha det til at han var guttens biologiske far. Shakespeare bodde ofte på Crown Tavern under sine reiser mellom London og Stratford-upon-Avon, og det ganske løse ryktet ser ut til å stamme fra en kommentar av Samuel Butler: "«For [William Davenant] selv syntes hans litteratur å stamme fra samme kilde som den Shakespeare skrev fra, og han hadde ikke noe i mot å bli kalt hans sønn»". Butler mente også selv at noen tekstutdrag var grunnlagt nok til å påvise et slektskap. Da forfatteren Benjamin Jonson døde i 1637 ble Davenant utnevnt til etterfølgende Poet Laureate. Han ble dømt for høyforræderi i 1641, men som forkjemper for stuartene støttet Davenant kong Karl I. Kongen adlet ham i 1643, og sendte ham blant annet som uoffisiell ambassadør til Frankrike. I 1649 utnevnte kong Karl II Davenant til skattmester i den amerikanske kolonien Virginia. "The Duke's Theatre" lå på elvebredden i Dorset Gardens, og var Londons mest overdådige teaterbygning. På begynnelsen av restaurasjonen, 21. august 1660, tildelte Karl II to privilegiebrev som ga Davenant og Thomas Killigrew tillatelse til å danne hvert sitt teaterselskap. Killigrews ensemble be sponset av kongen selv, og ble kalt King's Company. Davenants ensemble ble finansiert av hertugen av York, senere kong Jakob II, og ble kalt "Duke's Company". Duke-ensembelets stjerne var Thomas Betterton, en av tidens mest kjente skuespillere. Sir William Davenant døde 62 år gamel den 7. april 1668 etter nesten 40 års problemer med syfilis. Han er bisatt i «Poet's Corner» ved Westminster Abbey; på gravsteinen står: "«O rare Sir William Davenant»". Med sine komedier og dramaer skapte Davenant de første teaterstykkene i restaurajonstiden, og han blir dermed betraktet sin Johnsons etterfølger. "The siege of Rhodes" (1656), med musikk av blant annet Henry Lawes og Matthew Locke er den første engelske opera. Forhåndsstemming. Forhåndsstemming er avgivelse av stemme i forkant av en ordinær stemme- eller valghandling. Ved vanlige møter i foreninger og organer er det normalt ikke mulig å avgi forhåndsstemme. En hovedgrunn er at saken det gjelder, stort sett diskuteres og belyses på møtet, og at det ville være urimelig om noen skulle få avgi stemme før debatten. Annerledes er det ved generelle valg til folkevalgte forsamlinger. Her foregår debatten over lang tid, de stemmeberettiga er spredt geografisk, og det er ønske om størst mulig valgdeltakelse. Stortingsvalg og lokalvalg. I Norge reguleres forhåndsstemming ved valg til Stortinget, fylkestingene, kommunestyrene og direktevalgte bydelsutvalg av valglovens kapittel 8. Forhåndsstemminga starter 10. august i valgåret innenriks og 1. juli utenriks samt på Svalbard og Jan Mayen. Den avsluttes fredagen før valget innenriks, på Svalbard og Jan Mayen og ei uke tidligere utenriks. Det er likevel opp til den enkelte velger å stemme så tidlig at en er sikker på at stemmen når fram til hjemkommunen innen utløpet av ordinær valgtid (valgdagen klokka 21). Det er fra 2009 også innenriks mulig – ved særskilt behov – å avgi forhåndsstemme mellom 1. juli og 10. august («tidligstemmegiving»), men dette må avtales særskilt. Tidligere var forhåndsstemming forbeholdt personer som av en eller annen grunn ikke kunne møte på ordinære valgting. I dagens regelverk er det ingen regler som begrenser muligheten til å forhåndsstemme, og antallet som benytter seg av denne har da også økt betraktelig. Ved stortingsvalget 2009 var det 707 489 som forhåndsstemte, mer enn 200 000 flere enn den tidligere rekorden fra 2001. I kommunene er det valgstyret som oppnevner stemmemottakere og organiserer forhåndsstemminga. På Svalbard er det sysselmannen. Ved utenriksstasjoner med lønna personell er det alltid forhåndsstemming; annen stemming skjer etter beslutning i Kommunal- og regionaldepartementet. Utenriks kan en også – etter nærmere regler – stemme ved å sende stemmeseddel i brev til stasjonen. Ved stemming i egen kommune vil velgeren normalt ha tilgang på de fullstendige stemmesedlene, og det kan dermed gjøres endringer som på valgdagen. Ved stemming utafor kommunen en er manntallsført i, vil en måtte bruke generelle stemmesedler, der navn på alle registrerte partier er oppført og en krysser av for det en ønsker å stemme på. Om en ønsker å stemme på ei lokal liste (ikke registrert som parti), må en føre på denne sjøl. Avgitte forhåndsstemmer sendes snarest råd til kommunen der den hører hjemme. Der kontrolleres stemmen mot manntallet, og det krysses av der, slik at det ikke er mulig for vedkommende velger å stemme også på valgdagen. Opptelling av forhåndsstemmer skjer på valgdagen mens ordinær stemming pågår, forutsatt at det er avgitt så mange forhåndsstemmer at det ikke er mulig å knytte den enkelte stemmeseddel og velger sammen. Sametingsvalg. Ved valg til Sametinget reguleres forhåndsstemming av "forskrift om valg til Sametinget" gitt med hjemmel i sameloven. Reglene er i det alt vesentlige de samme som for stortingsvalg. I kommuner med færre enn 30 manntallsførte samer er det imidlertid bare mulig å forhåndsstemme. Det kan ikke stemmes på valgdagen. Slike stemmer telles opp samla i valgkretsen for ikke å undergrave bestemmelsen om hemmelig valg. Endringer i valgordninga. I 1892 blei det første gang åpna adgang for en slags forhåndsstemming. Den som hadde «lovlig forfall» fra å møte på valgtinget, kunne da sende skriftlig stemmeseddel til valgstyret. I 1930 blei forhåndsstemming av dagens type innført. Det var imidlertid krav om å oppgi forfallsgrunn, og om denne ikke blei godkjent av valgstyret, blei stemmen å forkaste. I 1979 blei kravet om å oppgi grunn (og vurdering av denne) fjerna, men ordninga med forhåndsstemming var fortsatt beregna på dem som ikke kunne møte til ordinært valgting. Fram til 1997 blei forhåndsstemmene registrert i manntallet først etter det ordinære valget. Dette betydde at det var mulig å stemme på nytt valgdagen, og at dette i så fall blei den gyldige stemmen. Nå er det i prinsippet den først avgitte stemmen som gjelder. Unntak vil bare være dersom forhåndsstemmen ankommer valgstyret for seint (etter at manntallet er utlevert til stemmestyret) eller dersom forhåndsstemmen forkastes av en eller annen grunn. I 1997 overtok Posten som mottaker av forhåndsstemmer. Systemet blei avvikla igjen i 2003, i hovedsak fordi det blei stadig færre regulære postkontorer (overgang til Post i butikk). Slaget ved Falklandsøyene. Slaget ved Falklandsøyene var et sjøslag under første verdenskrig mellom den britiske og den tyske marine i Sør-Atlanteren den 8. desember 1914. Britene var satt i forlegenhet etter slaget ved Coronel utenfor Chile den 1. november og hadde sendt en stor styrke for å spore opp og nedkjempe den tyske krysserskvadronen som hadde påført britene nederlaget. Admiral Graf Maximilian von Spee ledet den tyske skvadronen med de to armerte krysserne SMS «Scharnhorst» og SMS «Gneisenau» samt de tre lette krysserne SMS «Nürnberg», SMS «Dresden» og SMS «Leipzig». Tyskerne skulle forsøke å raide den britiske forsyningsbasen i Port Stanley på Falklandsøyene, der en britisk skvadron bestående av slagskipene HMS «Invincible» og HMS «Inflexible», de tre armerte krysserne HMS «Carnarvon», HMS «Cornwall» og HMS «Kent» samt de to lette krysserne HMS «Bristol» og HMS «Glasgow» hadde ankommet dagen i forveien under ledelse av admiral Doveton Sturdee. De fremrykkende tyske krysserne ble oppdaget tidlig i det fine, klare været. Klokken ni om morgenen var den britiske skvadronen i hurtig forfølgelse av de fem tyske krigsskipene som forsøkte å flykte side om side mot sørøst. Alle unntatt «Dresden» ble senket. Ti briter ble drept og 19 skadet i slaget, men ingen av skipene ble alvorlig skadet. Tyskerne mistet 1 871 mann i sammenstøtet, deriblant admiral Spee og hans to sønner. Ytterligere 215 overlevende ble reddet og endte opp som krigsfanger. SMS «Dresden» unnslapp britene og streifet omkring i tre måneder før hun ble oppdaget av en britisk skvadron ved Juan Fernández-øyene den 14. mars 1915. Etter en kort sammentrefning evakuerte kapteinen skipet og senket det ved å detonere ammunisjonslageret. Eksterne lenker. Falklandsøyene Knut Jørgen Berg. Knut Jørgen Berg (født 6. juni 1979) er en norsk futsal- og fotballspiller som er kaptein og assistenttrener for Kappa Futsal Klubb. Han er sønn av den tidligere Lyn-spilleren Knut Helmer Berg. Hans onkel er den tidligere Glimt-spilleren Harald Johan «Dutte» Berg, og er fetter av Ørjan Berg, Runar Berg og Arild Berg. Han er blant annet Skandinavisk mester i futsal og dobbel Norgesmester i innendørsfotball. Cuptitler (30). Sparebank Cup Askim 2001, 2002, 2004, 2005, 2007 Coca-Colacup Fredrikstad 2004, 2005, 2006, 2008 Coca-Colacup Drammen 2004 x2, 2005 x2 Coca-Colacup Tistedalen 2005, 2006, 2007 x2 Norgesmester i innendørsfotball Vallhall Oslo i regi av NFF 2005, 2006 NFF kvalik til Eliteserien i futsal 3. runde Askim 2008 Annet (2). Årets spiller Sportsklubben Hajduk Bergen 2006 Charlotte Saunders Cushman. Charlotte Cushman som Meg Merriles Charlotte Saunders Cushman (født 23. juli 1816 i Massachusetts, død 18. februar 1876 i Boston, Massachusetts) var en amerikansk skuespiller. Etter et mislykket forsøk på å bli operasanger debuterte hun i 1836 i New Orleans som skuespiller. Hun ble en av sin tids mest suksessrike skuespillere, og spilte både i USA og England. Hun bodde i London i flere år, hvor hun ble kjent med forfatteren Geraldine Jewsbury som i romanen "The Half Sisters" (1848) baserte en karakter på Cushman. I Boston 1835 opptrådte Cushman i operaen Figaros bryllup. De følgende årene debutere hun som Lady Macbeth i Macbeth, og hennes rolletolking var mer energisk enn tidligere vanlig. Etter en suksessfylt teatersesong i New Orleans vendte hun tilbake til New York City hvor hun spilte ved "Bowery Theater". Deretter opptrådte hun med gode kritikker på nytt i rollen som Lady Macbeth i Albany, New York. I 1837 spilte Cushman mot grunnleggeren av amerikansk scenekunst, Edwin Forrest, i stykket The Lady of Lyons. Cushman var ingen attraktiv kvinne i tradisjonell forstand. Hun ble i unge år regnet som en guttejente: sterk og selvsikker, og det var hennes kraftfulle utstråling og energi som fengslet publikum. I 1839 giftet hennes yngre søster Susan Cushman seg med "Nelson Merriman". Da han forlot henne straks etter at hun ble gravid tok Charlotte Cushman seg av den bare 14 år gamle søsteren. Susan var også skuespiller, og de følgende årene ble begge berømte for sine roller i Romeo og Julie, hvor Charlotte spilte "Romeo". Charlotte Cushman forelsket seg i 1843 i "Rosalie Sully", en datter av kunstneren Thomas Sully, men romansen tok slutt i 1844. Cushman begynte å spille på ulike steder, og Rosalie Sully døde kort tid etter. I 1848 traff Cushman journalisten, forfatteren og deltidsskuspilleren "Matilda Hays", og de utviklet et nært vennskap som etter en tid gikk over i et lesbisk forhold. De to var sammen de neste ti årene, de kledte seg likt, og i Europa ble de offentlig omtalt som et par. Cushman returnerte til USA i 1849, og bestemte seg for å trekke seg tilbake fra scenen i 1852. Deretter bosatte hun seg med Hays i Roma hvor de vanket i et amerikansk miljø som stort sett besto av lesbiske kunstnere og skulptører. Cushman brukte sin berømmelse til å promotere den afroamerikanske skulptøren "Edmonia Lewis" som hadde blitt en nær venn, og som Cushman beundret. In 1854 forlot Matilda Hays Cushman til fordel for skulptøren Harriet Hosmer, noe som førte til en serie sjalusiscener mellom de tre kvinnene. Hays vendte etter en tid tilbake til Cushman, men forholdet var ikke som før, og i 1857 hadde Cushman en hemmelig affære med skulptøren Emma Stebbins. Matilda Hays oppdaget forholdet og brøt forbindelsen med Cushman. Hays gikk offentlig ut og bebreidet Cushman fordi hun hadde ofret sin egen karriere til fordel for Cushmans, og hevdet at hun derfor hadde krav på erstatning. Cushman betalte henne en ukjent sum, og de to skilt lag for alltid. Kort tid etter at Hays hadde flyttet ut, flyttet Emma Stebbins inn. Noen månedere senere reiste Cushman til Amerika hvor hun, tross at hun bedyret sin kjærlighet til Stebbins, hadde en affære med den 18 år gamle skuespilleren "Emma Crow". Da Cushman reiste til Italia igjen, fulgte og Emma Crow med henne, men hun ble kjent med Cushmans nevø Ned Chushman, og Emma og Ned giftet seg i april 1861. Cushman vendte tilbake til USA og Emma Stebbins. I 1869 fikk Cushman konstatert brystkreft. Stebbins neglisjerte sin egen karriere som skulptør for å kunne ta seg av henne. Cushman døde i en alder av 59 år av lungebetennelse og ble gravlagt i Mount Auburn Cemetery i Cambridge, Massachusetts. Cushman ble innlemmet i New York Universitys Hall of Fame i 1915. (I'd Like to Get You on a) Slow Boat to China. «(I'd Like to Get You on a) Slow Boat to China» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Frank Loesser. Den ble publisert i 1947. Sangen er en velkjent popstandard, innspilt av mange artister, innbefattet Rosemary Clooney, Jimmy Buffet, Fats Domino samt Ella Fitzgerald Bette Midler og Barry Manilow fremførte sangen på Bettes album "Bette Midler Sings the Rosemary Clooney Songbook" (2003). Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «I en robåt til Kina». I film og på TV. Miss Piggy fremførte sangen med skuespilleren Roger Moore i en episode av The Muppet Show. Sangen hadde en fremtredende plass i Peter Greenaways film "2 kvinne". I filmen ble den fremført av John Standing og Matthew Delamere. NM i karaoke. NM i karaoke er en norsk nasjonal konkurranse i karaoke. 2002. Første gang NM i karaoke ble holdt var i 2002. Bak konkurransen stod Ragnar Christiansen fra Fredrikstad, og Roar Edvardsen fra Harstad, via selskapet MultiEntertainment og varemerket KaraokeXpressen. Hovedsponsor for arrangementet var Norsk Karaoke. I tillegg til at det var deltagere fra alle landets fylker, ble det kjørt et eget Forsvarsmesterskap i karaoke for det norske Forsvaret, hvor et tyvetalls avdelinger var med. Finalen i 2002 ble holdt på Oscarteateret i Fredrikstad. I juryen satt den gamle pop- og platekongen Arne Bendiksen, musikkredaktør Arild Rønsen, og fra arrangøren var Roar Edvardsen. Første offisielle Norgesmester i karaoke ble Christine Aas Hals fra Nordkjosbotn. Andreplassen gikk til Jørn Grepperud fra Trøgstad. Begge disse gikk videre til Karaoke World Championship i Finland, hvor det ble konkurrert i dame- og herreklase. Rettelse: NM i karaoke ble avholdt mange år før 2002. I 1996 i Bergen ble det avholdt NM i Karaoke etter utvelgelse fra hele landet. Kvinneklassen ble vunnet av Therese (Tezz) Karlsen med jazzlåta "Cry me a river". 2003. Det andre NM i karaoke ble holdt i 2003. For andre gang klarte initiativtagerne å få deltagere fra alle landes fylker med. I tillegg ble Forsvarsmesterskapet i karaoke gjennomført for andre gang, og vinneren kvalifiserte seg direkte til NM-finalen. På nytt var Norsk Karaoke hovedsponsor. Finalen i 2003 ble holdt på revyscenen Røde Mølle i Fredrikstad. I juryen satt dansebandvokalisten Kai Robert Johansen (blant annet kjent fra dansebandet Fryd & Gammen), og fra arrangøren var Roar Edvardsen. Norgesmester i 2003 ble Marianne Furberg fra Fredrikstad, og som nummer to kom Elisabeth Jensen fra Vestfold. I Karaoke World Championship i Finland kom Marianne Furberg på 5 plass. I 2003 startet en også opp med riksdekkende konkurranser i Sverige og Danmark. 2004. I 2004 ble konseptet overført til et dansk selskap som så i 2005 videreførte det til noen nordmenn som skulle videreføre dette. Av forskjellige årsaker ble dette ikke gjennomført. Parallelt med dette fortsatte den opprinnelige initiativtageren Ragnar Christiansen med å kjøre egne mesterskap for Forsvaret. 2006. NM i karaoke ble i 2006 holdt 21. april på Bellman Pub i Notodden. Vinnerne ble Anett Lunde fra Østfold & Kim Rune Hagen fra Telemark (delt førsteplass), og tredjeplassen gikk til Kenneth Pedersen fra Rogaland. 2009. I 2009 kjøpte Ragnar Christiansen tilbake domenene karaokexpressen.no og karaokexpressen.com Atterbergpriset. Opphavsrettorganisasjonen Stim belønner hvert år en svensk komponist med Atterbergpriset. Prisen er oppkalt etter komponisten Kurt Atterberg som spilte en vesentlig rolle da Stim ble stiftet i 1923. Han var også en av initiativtakerne til Föreningen svenska tonsättare. Stims styre peker ut prisvinnerne. De som kommer på tale for å få prisen har som regel i likhet med Atterberg arbeidet for å forbedre komponistenes kår. Prisseremonien finnes sted i tilknytning til Kurt Atterbergs fødselsdag den 12. desember. Rothera (forskningsstasjon). Rothera er en av forskningsstasjonene til British Antarctic Survey (BAS) i Antarktis. Den er beliggende på Adelaide Island vest for den antarktiske halvøy og benyttes til forskning innen blant annet meteorologi, biologi, geologi og glasiologi. Den fungerer også som forsyningsbase for forskningsstasjonene som ligger på det antarktiske kontinentet. I tillegg til kaianlegg for forsyningsskip har stasjonen en 900 meter lang rullebane. BAS opererer en flyforbindelse til Falklandsøyene med et fly av typen de Havilland Canada Dash 7. Rothera erstattet i 1975 Adelaide Station (1961–1977). Stasjonen er helårsbemannet og har en kapasitet på 130 personer, mens gjennomsnittlig vinterbemanning ligger på 22 personer. Oslo2002. Oslo 2002 var en paraplyorganisasjon bestående av enkeltpersoner og organisasjoner som er kritiske til Verdensbanken. Organisasjonen ville bruke bankens ABCDE-konferanse på Holmenkollen Park Hotel i Oslo i juni 2002 til å markere denne motstanden. Hovedparolen for Oslo 2002 var «Vår verden er ikke til salgs. Stopp Verdensbankens markedstvang». Oslo2002. I 2002 arrangerte en koalisjon av norske fagforeninger, politiske ungdomsbevegelser, miljøbevegelsen og mange andre NGO'er en demonstrasjon som en protest mot Verdensbanken, WTO og IMF, og disse tre institusjonenes innvirkning på verdens fattige land. Koalisjonen ble kalt Oslo2002. Demonstrasjonen trakk til seg mer enn 10 000 deltagere i Oslo den 24. juni 2002. Bakgrunn. WTO hadde lagt sin årlige konferanse «World Bank Conference on Development Economics» (også kjent som ABCDE) til Oslo, og dette ga støtet til at store deler av det sivile samfunn i Norge besluttet å danne en gruppe for å arrangere en markering og en demonstrasjon for å vise den store og brede folkelige motstanden mot WTO, IMF og Verdensbankens rådende politikk. Oslo2002 ble et nettverk av organisasjoner og bevegelser som ønsket å markere seg mot det Verdensbanken (VB) står for i forbindelse med VBs forskerkonferanse (ABCDE) i Oslo 24.-26. juni 2002. Fra organisasjonen ble det sagt: "Vil vil demonstrere 24. juni, og ellers bidra til å få fram kritikk og alternativer til VBs politikk." - «Verdensbanken er et udemokratisk instrument for å fremme rike lands styring over fattige land. Verdensbanken er sammen med organisasjoner som WTO og IMF med på å overkjøre enkeltland ved at beslutninger med stor betydning for landets økonomi, velferd og demokrati blir tatt uten at de har noen innflytelse over dette. VB fremmer dermed nykolonialisme». Mount John Laurie. Mount John Laurie er et fjell i Alberta, Canada. Det offisielle navnet er «Mount John Laurie», også kjent som «Mount Laurie», men det er best kjent under navnet som de innfødte har gitt det; «Yamnuska». Yamnuski betyr "vegg av stein". John Laurie var stifteren av «The Indian Association of Alberta». Fjellet er populært for fjellklatrere, og har over 100 ruter i forskjellige vanskelighetsgrader. Euthyplociidae. Euthyplociidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. De er utbredt i Asia, Sør-Amerika, Afrika og på Madagaskar. Utseende. De voksne insektene kan kjennes på at hodet er ganske lite med små fasettøyne, men temmelig store punktøyne ("ocelli") hos begge kjønn, og at åren R1 i forvingen er gaffelgrenet ganske nær roten. Forvingene er brede, omtrent halvparten så brede som lange. Nymfene er flate, forbeina er mer eller mindre avflatet. Hodet er stort og bredt, med nokså små fasettøyne. Mandiblene (overkjevene) er lange og sigdformede, med lange hårfrynser på begge sider. Beina er ganske lange, lårene tykke og brede, leggene forholdsvis smale, bortsett fra framleggene hos slekten "Afroplocia". Vingeknoppene møtes nesten på midten. Trakégjellene er smale med lange hårfrynser langs kantene. Bakkroppsleddene er delvis kledt med lange hår langs sidene. De tre haletrådene er nesten uten fine hår. Levevis. Nymfene lever gjerne på store steiner og blokker i rasktstrømmende elver og bekker. Strømsbu gård. thumb Strømsbu gård (opprinnelig Strømsbo gård) er en fredet rikmannsgård i Arendal, vest for Arendal sentrum, bygget i 1760. Strømsbu gård hadde sammen med Langsæ gård alt areal i Arendal, og Arendal sentrum ble utskilt fra disse gårdene. Gården er eid siden 1804 av slekten Herlofson, da statshauptmann Peter Herlofson overtok gården, og ga bygningen sin nåværende form. Nicolai B. Herlofson, tidligere ordfører i Arendal, kommer fra gården. Strømsbu gård har gitt navn til bydelen Strømsbu, som lå utenfor bygrensen fram til 1902 da kommunene Arendal og Barbu ble slått sammen. Før 1878 lå Strømsbu i Østre Moland kommune, og var den vestligste gården i kommunen. Strømsbu gård hadde skipsverft på Svinodden, og Axel og Oscar Herlofsen bygde «Strømsbo dampsag» i 1883 innerst i Strømsbubukt. Mathilde Munch. Mathilde Munch, født 3. august 1866, død 20. april 1953, var norsk pedagog og lærebokforfatter. Hun er særlig kjent for lesebøkene "Min første læsebok" og "Hjemme og ute". Begge kom i mange opplag og på begge målføre. Hun laget også en del barnesanger og redigerte to samlinger av sanger med melodier. Grupos de Resistencia Antifascista Primero de Octubre. Grupos de Resistencia Antifascista Primero de Octubre (GRAPO) en spanskmaoistisk organisasjon som ble etablert i 1975. gruppens mål er å styrte den spanske staten og danne en spansk marxist-leninistisk republikansk stat som er basert på det maoistiske Kina. De er sterkt imot Spanias medlemskap i NATO og deres retorikk er ekstremt anti-amerikansk. Gruppen var ganske aktiv på slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, og har i dag et synkende medlemstall, de mangler pengedonasjoner og flere av de øverste medlemmene er arrestert. Ifølge spanske myndigheter ble GRAPO oppløst etter at seks av medlemmene ble arrestert i juni 2007, men formelt har gruppen enda ikke annonsert sin oppløsning. GRAPO står oppført på EU sin liste over terrororganisasjoner. Selv om GRAPO økte sin terrorvirksomhet fra 1979 og utover nådde de ikke frem med noen av sine mål, og den offentlige sympatien de i begynnelsen fikk fra venstreorienterte kretser avtok på 1980-tallet og ble aldri sett på som noen heroisk revolusjonær gruppe. GRAPO har i dag et ekstremt lavt nivå av folkelig støtte. I 1984 vedtok spanske myndigheter en ny anti-terrorlov som var inspirert av den italienske modellen og som muliggjorde i større grad at politiet kunne slå til mot GRAPO. Gruppen brukte for det meste mobile kommandosoldater, som jobbet meget hurtig og enklere kunne forsvinne etter at det var ferdig med en jobb, og de ble dermed vanskeligere å spore opp. Siden starten i 1975 og til dags dato er gruppen mistenkt for å ha drept 84 mennesker, de fleste av disse var politimenn, militært personell og dommere og resten av dem var sivile. De drepte døde enten i bombeangrep eller under skyteepisoder. GRAPOs leder Manuel Perez Martinez 'Arenas' ble dømt i en fransk domstol i 2000 for kriminell sammensvergelse med terrorisme som hensikt. Den spanske staten har utstedt en forespørsel om at han umiddelbart skal utleverer fra Frankrike til Spania. GRAPO har ikke offentliggjort navnet på hans etterfølger. Caster Semenya. Caster Mokgadi Semenya (født 7. januar 1991 i Polokwane) er en Sør-Afrikansk mellomdistanseløper. Hun deltok i Junior-VM i friidrett 2008, men kvalifiserte seg ikke fra de innledende rundene. Semenya vant både 800 m og 1500 m ved det afrikanske mesterskapet for junior i 2009. Semenyas tid på 800 meter, 1.56,72, var både nasjonal rekord og mesterskapsrekord, og var en forbedring av hennes gamle personlige rekord (2:00.58) med nesten fire sekunder. Den tidligere sørafrikanske rekorden var på 1.58,85, og var satt av Zelda Pretorius. Hun slo også Zola Budds nasjonale juniorrekord på 2.00,9. Det er stilt spørsmåltegn ved om Semenya virkelig er kvinne. Ukene før friidretts-VM 2009 ble hun bedt om å ta en kjønnstest av IAAF. Hun vant gull på 800 meter under VM i friidrett 2009, med tiden 1.55,45 i finalen. Semenya var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Voksenåsen Kultur- og konferansehotell. Voksenåsen Kultur- og konferansehotell er et hotell og konferansesenter på toppen av Voksenåsen i Oslo. Stedet eies av det svenske kulturdepartementet. Det er Norges nasjonalgave til Sverige som takk for hjelpen under andre verdenskrig og gjenoppbyggingen etter krigen. Opprinnelig het stedet Svenskhemmet. I 1955 ble eiendommen på over 30 mål overrakt fra statsminister Einar Gerhardsen til statsminister Tage Erlander. På Voksenkollen, i en høyde av 501 moh. skulle det svenske og det norske flagget vaie side om side. Stedet ble opprinnelig kalt Svenskhemmet Voksenåsen da det sto klart i 1960 og skulle være et sted hvor det svenske folk skulle få lov til å oppleve Norge. Eiendommen er på over 30 mål og ble overrakt Sveriges statsminister Tage Erlander av Norges statsminister Einar Gerhardsen i 1955. Svenskhemmet sto klart i 1960 etter at arkitektene Hans-Kjell Larsen og Terje Thorstensen hadde vunnet den utlyste arkitektkonkurransen. Voksenåsens drift baserer seg på kultur- og konferansevirksomhet. Hotellet har en stor samling kunst, bestående av malerier, glass og skulpturer. Wilhelm Stenhammar. Carl Wilhelm Eugen Stenhammar (født 7. februar 1871 i Stockholm, død 20. november 1927 samme sted) var en svensk komponist, pianist og dirigent. Biografi. Stenhammar studerte klaverspill fra 1887 til 1892, orgel og komposisjon i Stockholm, og debuterte som pianist våren 1892. Høsten samme år fortsatte han klaverstudiene i Berlin, og avsluttet studiene der året etter. Etter den tid var Stenhammar aktiv som internasjonal konsertpianist. Han opptrådte ofte i kammermusikalsk sammenheng med fiolinisten Tor Aulin, enten som duopartner eller med Aulin-kvartetten. Oktober 1897 opptrådte han for første gang offentlig som dirigent, og resten av livet dirigerte han hyppig ved siden av komponistgjerningen. I årene 1900 og 1901 var Stenhammar kapellmester ved Stockholmsoperaen før han i 1907 ble sjefsdirigent ved det nyopprettede Göteborgs symfoniorkester. Denne posten hadde han til 1922. I 1916 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Göteborg. Årene 1923 til 1925 var han igjen kapellmester ved Stockhomsoperaen. Stenhammar var i sin levetid en høyt aktet personlighet innen det skandinaviske musikkliv, og venn av flere berømte musikerkolleger. Stil. Stenhammar har røttene sine i senromantikken. Først var han svært påvirket av Anton Bruckner og Richard Wagner og skrev mektige, klangfulle verk full av voldsom patos. Påvirket av sine venner Jean Sibelius og Carl Nielsen begynte han å tvile på denne estetikken og vendte seg etterhvert vekk fra den tyske musikken. Fra 1910 forsøkte Stenhammar å oppnå et «nordisk» tonespråk, hans ideal var blitt en «klar og ærlig musikk» uten de voldsomme virkemidlene. Verkene fra denne tiden har en folketoneaktig melodikk, preget av kirketonearter og en tørr enkelthet med en et umiskjennelig «skandinavisk» tonespråk. Han utviser likevel en høy grad av teknisk dyktighet, noe som spesielt kommer til uttrykk i en uttalt polyfoni. Et typisk verk i denne stilen er den andre symfonien som i lange partier går i dorisk modus og med en finale komponert som en doppeltfuge. Det verket som blir hyppigst spilt er "Serenade op. 31" for stort orkester (uvanlig for en serenade), et ganske romantisk klingende verk. Stenhammar er en av Sveriges viktigste komponister. Sammen med den jevnaldrende Hugo Alfvén skrev han de første viktige svenske symfoniene etter Franz Berwald. I det hele tatt har hans skaperverk en uvanlig høy kvalitet, noe som burde rettferdiggjøre en større oppmerksomhet rundt denne komponisten. Arsita. Arsita er en middelalderlandsby og kommune i provinsen Teramo i regionen Abruzzo i Italia. Den er lokalisert i naturparken som er kjent som "Gran Sasso e Monti della Laga nasjonalpark". Kommunen består av følgende frazioni: Cacciafumo, Collemesolo, Figliolarsita, Pantane og Valleiannina. Geografi. Arsita ligger på 470 meters høyde i fjellene ved elven Fino, nord i Abruzzo. Landsbyen ligger på østsiden av fjellet Gran Sasso, 36 km fra Teramo. I kommunens område finnes det flere pre-romerske ruiner som stammer fra det 8. århundre f.Kr.. Romerske mynter, enkelte etasjer fra bygninger og små statuer fra kristendommens grunnleggelse er blant ruinene som finnes i Arsita. Historie. Arsita ble bygget i senmiddelalderen rundt et befestet slott som ble kalt Castello Bacucco, og som til å begynne med tilhørte greven av Chieti. Senere var det munkene i Montecassino som tok kontroll over slottet, før Casa d'Este til slutt oppholdt seg der. Frem til 1905 var landsbyen kjent som Bacucco, oppkalt etter slottet i området. Landsbyen ble i 1853 solgt til Margaret av Østerrike. Andre historikere mener at Bacucco fikk sitt navn etter det latinske ordet for guden Bacchus. I det 12. århundre lå landsbyen i hendene til den regjerende Acquaviva-familien. I 1806 kom området under styret til nabobyen Penne. I løpet av Napoleonstiden kontrollerte en rekke brigander territoriet i og rundt Arsita. Enkelte trefninger fant sted i denne perioden. Tidlig på 1800-tallet ble det sagt at vannet fra en kilde i dette området hadde en helbredende effekt. Høytider og viktige dager. I fellesskap med landsbyene Cermignano, Tossicia og Bisenti feirer innbyggerne i Arsita innbyggerne i Arsita et festmåltid for St. Antonio Abate 17. januar hvert år. En annen festival finner sted når byfolket er kledd i kostymer som representerer årets tolv måneder. Brynjulf Skaugen. Brynjulf «Bryn» Skaugen (født 9. desember 1951) er en norsk skipsreder og forretningsmann. Bryn Skaugen har vært eier og styreformann i B. Skaugen Shipping AS og investeringsfirmaet Skaufoss AS. I 2008 var Skaugen daglig leder i investeringsfirmaet Bras Kapital AS. Fram til 2002 var Skaugen stor aksjonær i Tusenfryd. Skaugen var i 2002 også aksjonær i cruiseskipet «The World». Fram til 2005 var han aksjonær i Bankia Bank. Privatliv. Brynjulf Skaugen er sønn av skipsreder Brynjulf Skaugen senior og Anette Skaugen, født Cappelen fra Ulefoss. Han er fetter til skipsreder Morits Skaugen. Han er gift med Nina Skaugen og de er foreldre til bl.a. forretningsmannen Martinius Skaugen. Ateleta. Ateleta er en landsby og kommune i provinsen L'Aquila i regionen Abruzzo i Italia. Den har omtrent 1 200 innbyggere. Kommunen har følgende frazioni: Carceri Alte, Carceri Basse, Colli og Sant'Elena. Kniplersken. "Kniplersken" (fransk: "La dentellière") er en dramafilm fra 1977, regissert av Claude Goretta, med skuespiller Isabelle Huppert. Filmen er basert på den Goncourt-vinnende romanen "La Dentellière" av Pascal Lainé. Rent bord. "Rent bord" (fransk: "Coup de Torchon") er en fransk film fra 1981, basert på Jim Thompsons roman fra 1964, "Pop. 1280". Filmen er regissert av Bertrand Tavernier. Filmen følger boka relativt godt, men har endret lokasjonen fra en hurtigvoksende landsby i Vest-Texas til en liten by i Fransk Vest-Afrika. Thomas Falck. Thomas Falck (født 20. juni 1966) er en norsk næringslivsleder, engelinvestor og risikokapitalist, tidligere styreleder i NVCA. Falck var fra 2001 til 2007 partner i venturefondet Four Seasons Venture III, og deretter operativ leder for Verdane Capital IV AS / Four Seasons Venture IV AS, som privatiserte SND Invest. Etter dette arbeidet han i et eget investerings og rådgivningsselskap. Falck ble utdannet ved Sjøkrigsskolen i Bergen, tjenestegjorde deretter i undervannsbåt, og tok senere en MBA ved The Darden School of Business Administration ved The University of Virginia. Atessa. Atessa er en by og kommune i provinsen Chieti i regionen Abruzzo i Italia. Den har en befolkning på rundt 10 000, og ligger på 435 meters høyde. Kommunen har et veldig gammelt og tradisjonelt persisk navn som betyr "lik brann"; "Ate" er det persiske ordet for brann, og "-ssa" er en persisk forkortelse for "lik". Atessa var også hustruen til Daryoush (Darius), en av Irans tidligere konger. Atessa er hjembyen til fotballaget Polisportiva Val di Sangro. Kommunen består av følgende frazioni: Aia Santa Maria, Boragna Fontanelle, Boragna San Paolo, Campanelle, Capragrassa, Carapelle, Carriera, Casale, Castellano, Castelluccio, Ceripollo, Colle Comune, Colle d'Aglio, Colle delle Pietre, Colle Flocco, Colle Grilli, Colle Martinelli, Colle Palumbo, Colle Quarti, Colle Rotondo, Colle San Giovanni, Colle Sant'Angelo, Colle Santinella, Colle Santissimo, Cona, Coste Iadonato, Croce Pili, Fazzoli, Fontegrugnale, Fontesquatino, Forca di Iezzi, Forca di Lupo, Fornelli, Giarrocco, Ianico, Lentisce, Mandorle, Mandrioli, Masciavò, Masseria Grande, Molinello, Montecalvo, Montemarcone, Monte Pallano, Monte San Silvestro, Osento, Passo del Vasto, Passo Pincera, Piana Ciccarelli, Piana dei Monaci, Piana dell'Edera, Piana Fallascosa, Piana La Fara, Piana Matteo, Piana Osento, Piana Sant'Antonio, Piana Vacante, Pianello, Piazzano, Pietrascritta, Pili, Querceto, Quercianera, Rigatella, Riguardata Scalella, Rocconi, Saletti, San Giacomo, San Luca, San Marco, Sant'Amico, San Tommaso, Satrino, Sciola, Scorciagallo, Siberia, Solagna Longa, Solagna Rigatella, Sterpari, Vallaspra og Varvaringi. Et panoramabilde som viser Atessa og naboområder. Salafist Group for Call and Combat. Salafist Group for Call and Combat også kjent som Al-Qaida i Nord-Afrika er en islamistisk milits som har som mål å styrte den algeriske regjeringen og etablere en islamsk stat i steden. Ble etablert i 2002 og blir ledet av Abu Musab Abdel Wadoud. Gruppen har erklært sin intensjon om å angripe algerisk, franske og amerikanske mål. Det har vært utpekt som en utenlandsk terroristorganisasjon av USA og EU. I februar 2003 kidnappet gruppen 32 europeiske turister. En av de kidnappede døde, 17 gisler ble hentet ut av algeriske soldater den 13. mai 2003, og 14 ble satt fri i august 2003. I 2007 drepte gruppen 44 personer og såret 19 i selvmordsaksjoner, bombeangrep og skyteepisoder. Den 30. juli 2009 ble 11 algeriske soldater drept i et bakholdsangrep av islamske ekstremister mens de eskorterte en militær konvoi utenfor kystbyen Damous nær Tipasa. Longview. «Longview» er den første singelen utgitt av det amerikanske punkrockbandet Green Day på et kommersielt plateselskap, og også den første singelen utgitt fra suksessalbumet "Dookie". Green Day ble i 1995 nominert til Grammy i kategoriene «Best New Artist» og «Best Hard Rock Performance» for sangen. Bakgrunn for låta. "«It's about boredom, and smoking dope.»" - Billie Joe Armstrong Teksten i låta beskriver intens kjedsomhet, og handler om en dag sittende i et hus og gjøre absolutt ikke noe viktig, onanere til det ikke lengre er gøy, ikke ha noen jobb, og heller ikke noe liv. Sangen fanget oppmerksomheten til mange unge samtidig med utilslørt hentydninger til onani. "«I guess it was just living in the suburbs in a sort of shit town where you can't even pull in a good radio station. I was living in Rodeo, California, about 20 minutes outside of Oakland. There was nothing to do there, and it was a real boring place.»" "«When Billie gave me a shuffle beat for «Longview», I was frying on acid so hard. I was laying up against the wall with my bass lying on my lap. It just came to me. I said, 'Bill, check this out. Isn't this the wackiest thing you've ever heard?' Later, it took me a long time to be able to play it, but it made sense when I was on Drugs.»" Musikkvideo. Videoen foregår i en dårlig belyst kjellerenhet i et hus i Berkeley, California som bandet brukte å bo i. Bandmedlemmene sa at utseendet var forsettlig «grungy». I videoen er vokalist Billie Joe Armstrong vist sittende i en sofa og ser på TV, før han blir «sinnssyk» og river opp sofaen senere i videoen. Noen minutter før filmingen tok til, hadde Armstrong sittet i den samme sofaen og sett på nyhetene at Kurt Cobain var død. Dette var Green Days første musikkvideo, og var regissert av Mark Kohr. Musikkvideoen ble senere nominert i 3 kategorier under MTV Video Music Awards 1994 i kategoriene «Best Group Video», «Best Alternative Video» og «Best New Artist». Polymitarcyidae. Polymitarcyidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. I Europa forekommer to arter av slekten "Ephoron", men disse mangler i Norden. Utseende. Hannene er forholdsvis store, slanke og jevnbrede, brungule døgnfluer. Fasettøynene er ganske små. Vingene er melkehvite med hvite årer, bortsett fra de fremste kantårene som er brunlige. Forvingen er trekantet, har et fint, hvitt årenett og et påfallende, ovalt "vindu" ved roten av framkanten. Bakvingen er oval og middels stor. Bakkroppen er lang og sylindrisk, med to lange, tynne haletråder. Hunnene utvikler seg aldri lenger enn til subimago-stadiet før de parrer seg,legger egg og dør. Nymfen er temmelig lang og smal. Hodet er fremoverrettet, kjevene (mandiblene) lange og utstyrt med hårfrynser. Beina er ganske korte og kraftige, tibia og føttene med frynser av lange hår. Pronotum har spisst framskutte forhjørner. Vingeknoppene har gjerne en markert knekk på yttersiden, "skuldre". Bakkroppen er lang og slank, trakégjellene er to-flikete, smale, med hårfrynser langs sidene. Bakerst har de tre ganske kraftige, fint hårete haletråder. Levevis. Nymfene lever i store, sakteflytende elver og i innsjøer, der de holder til i U-formede ganger de har gravd ut i mudderet. Nymfen sitter i gangen og skaper en vannstrøm gjennom den ved å vifte med trakégjellene. Hårfrynsene på munndelene og frambeina fanger opp fødepartikler fra vannet. Eggene, som legges om sommeren, må gjennom en kuldeperiode før de kan klekkes, og klekkes når vanntemperaturen overstiger 10 ° Celsius. Slik tilbringer de gjerne 8-9 måneder av året som egg, larveutviklingen tar 3-4 måneder slik at livssyklusen blir ettårig. De voksne insektene kan ha svære massesverminger om natten, og kommer gjerne til lys i stort antall. De danner svermer like over vannflaten, der hunnene flyr for å påarre seg. Parringen varer bare noen få sekunder, hunnen lar seg deretter falle ned på vannflaten, legger egg og dør. Hannene lever heller ikke lenge, men regner med at alle er døde etter 1 1/2 times sverming. Muldvarpen (tegnefilm). Muldvarpen (tsjekkisk: "Krtek" eller "Krteček") er en animert karakter i en rekke tegnefilmer av den tsjekkiske animatøren Zdeněk Miler. Den ble først sett i 1956 i Praha, da Miler ønsket å lage en barnefilm om hvordan lin blir laget. Han ønsket at tegneserien skulle ha et preg av Disney, og valgte en muldvarp i hovedrollen, etter at han støtte på et muldvarpshull under en gåtur. Den første filmen, som het "Jak krtek ke kalhotkám přišel" («Hvordan muldvarpen fikk buksene sine») ble sluppet i 1956, og den søte hovedpersonen ble veldig populær i mange østeuropeiske land, Tyskland, Østerrike, India og Kina. Produksjon av flere episoder startet i 1963, og siden den gang har over 50 episoder blitt produsert. I den første episoden ble det brukt en fortellerstemme, men Miler ønsket at tegnefilmen skulle bli forstått i alle land i verden, så han bestemte seg for å bruke sine døtre som stemmeskuespillere, og reduserte all tale til korte utbrudd, kun for å uttrykke muldvarpens følelser og inntrykk. Døtrene hans ble også flaskehalsen i skapelsesprosessen av filmene, da disse så dem først, og Miller brukte dem for å finne ut om filmens budskap nådde frem til barna eller ikke. Musikk. Musikk utgjør en viktig del av tegneserien, siden figurene nesten aldri snakker (de bruker kun uforståelige emosjonelle lyder innimellom). Musikken i de originalle seriene bruker tradisjonelle musikkinstrumenter. Albert W. Owesen. var en norsk tekstilmann, mest kjent som filmskaper og naturforkjemper. Biografi. Han voks opp i Oslo på Vinderen hovedgård hos bestefaren. Så startet han Oslo Smalfilmklubb og "Owesen-Tekstil A/S". Hans "Owesen-Film A/S" produserte to av Arne Skouens filmer Det brenner i natt! (1955) og Barn av solen (1955), etter at S hadde nektet pengestøtte. Owesens kinosuksess "Villmarken kaller" ble av Per Høst kritisert for å filme dyr bak gitter. Han tilbrakte fra 1980 over tyve vintre med filming av dyrelivet i Afrika. Parliament Street. Det er ikke lett å gå to personer i bredden på Parliament Street Parliament Street er en 50 meter lang gate i byen Exeter, Devon i England. Den kobler High Street til Waterbeer Street, og stammer tilbake fra det 14. århundre. Den er omtrent 0,64 meter bred på sitt smaleste, og omtrent 1,22 meter bred på sitt bredeste. Veien er, i følge noen kilder, verdens smaleste vei. Guinness rekordbok har forøvrig erklært Spreuerhofstraße i Reutlingen, Tyskland, som verdens smaleste gate, med en bredde på kun 0,31 meter. Flemming Mikkelsen. Flemming Mikkelsen (født 21. november 1930 i Vágur) er en tidligere færøysk politiker (SB). Han har realeksamen fra 1947, og gikk i læren som smed fra 1948 til 1952. Han jobbet på skipsverftet i Vágur fra 1952 til 1979. Han var styremedlem i arbeiderforeningen Framtíðin i noen år, styremedlem i Vágurs ligningsnemnd fra 1962 til 1966, samt styremedlem i forsikringskassen Føroya Vanlukkutrygging fra 1982 til 1996. Mikkelsen var kommunestyremedlem i Vágs kommuna fra 1976 til 1984. Han satt på Lagtinget for Suðuroy fra 1978 til 1994, og igjen fra 1998 til 2002. Jodelle Micah Ferland. Jodelle Micah Ferland (født 9. oktober 1994) er en kanadisk skuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle som «Sharon/Alessa» i filmen "Silent Hill" fra 2006. Ferland er den yngste skuespilleren som er blitt nominert til en «Daytime Emmy Award», da hun som 4-åring ble nominert for sin rolle i TV-filmen "Mermaid". Hun har også spilt i skrekkfilmen "case 39" som Lillith Sullivan en jente med en merkelig og mystisk fortid. Det er nå også blitt kjent at hun skal spille den nyfødte vampyren, Bree Tanner, i den tredje filmen i Twilight-sagaen, Eclipse. Both Sides Now (sang). «Both Sides Now» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Joni Mitchell. Det er én av Mitchells mest kjente sanger (med «Big Yellow Taxi», «Woodstock» og «A Case of You»). Den ble skrevet i april 1967 og var inspirert av et avsnitt fra "Henderson The Rain King" av Saul Bellow. Hennes innspilling var først med på albumet "Clouds" fra 1969 og ble også utgitt på singlen Elektra Records WK-45639. Produsent var Mark Abramson. Mitchell gjeninnspilte sangen i jazzstil. Den fantes på albumet med samme navn, utgitt i 2000. Judy Collins gjorde den første kommersielt utgitte innspillingen i 1968. Fairport Convention spilte inn sangen som demo i 1967. Bandets innspilling ble ikke tilgjengelig før i 2000, da den fantes på "The Guv'nor Vol 4" med Ashley Hutchings (En liveinnspilling med Judy Dryble fra 1981 var inkludert på Fairports album "Moat on the Ledge"). Rolling Stone rangerte sangen på en 170. plass på listen over The 500 Greatest Songs of All Time. Coverversjoner. Hancocks versjon ble nominert for en Grammy Award for Best Instrumental Jazz Solo i 2008. Albumet vant en Grammy for Album of the Year i 2008. Norsk versjon. Stein Ove Berg har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Skyer». Berg har spilt inn sangen på LP-platen "La dette bli min sang" (EMI 7C 062-37333) i 1976. Nynorsk versjon. Johannes Gjerdåker har skrevet en nynorsk tekst. På nynorsk bærer den tittelen «Båe sider». En versjon med Herborg Kråkevik ble utgitt på EP/CD-platen "Songen om mitt liv" (Universal 015 229-2) i 2001. Fremføringer. Tori Amos fremførte den på flere konserter. I filmer. «Both Sides Now» ble fremført i filmen "Love Actually" (2003). Den ble en mindre slager i Storbritannia og Canada med det irske bandet Clannad i duett med den britiske sangeren Paul Young. Den ble spilt i filmen Switch. Det var den neste listeplasseringen for Clannad på Canadian RPM 100 Singles Chart. En coverversjon med bandet Dengue Fever, sunget på kambodsjansk, fantes på soundtracket til filmen "City of Ghosts" (2002). Kristiansand Orienteringsklubb. Holger Hott under World Cup-løpet på Hovden i juni 2007 Kristiansand OK (KOK) er en spesialklubb for orientering fra Kristiansand. Klubben ble stiftet 23. november 1973 av tidligere medlemmer av orienteringsgruppa i IK Start. Klubben har i 2009 rundt 250 medlemmer Kristiansand OK deler klubbhus med IK Gimletroll ved Prestheia i utkanten av turområdet Jegersberg i Kristiansand. Dette ble innviet i november 2008. Klubben vant Tiomila i 2008 og 2009, og Jukola i 2009. I 2006 var Holger Hott Johansen den første KOK-løper til å ta en individuell VM-tittel, da han vant mellomdistansen i Silkeborg i Danmark. Hott har også vunnet ett VM-gull i stafett. Sveitseren Daniel Hubmann, som også løper for klubben, vant VM-gull på langdistansen i 2008, samt stafetten i 2009. To andre løpere har også stafett-gull som KOK-medlemmer, det er Jørgen Rostrup (2 ganger) og Jon Duncan (UK). Jon Tvedt og Anders Nordberg har også løpt for Kristiansand OK. Lagtingets utenrikskomité. Lagtingets utenrikskomité (færøysk: "Uttanlandsnevndin") er den fagkomiteen som behandler utenriks-, markeds- og forsvarssaker på Lagtinget på Færøyene. Utenrikskomiteen ble opprettet ut fra Markedskomiteen i 1995, og Markedskomiteens siste formann, Helena Dam á Neystabø, ble den nye Utenrikskomiteens første formann. Det legges vanligvis vekt på at alle partiene skal være representerte i Utenrikskomiteen, som teller syv medlemmer. Holy Land Foundation for Relief and Development. Holy Land Foundation for Relief and Development er den største islamske veldedighetsgruppen i USA, og ble grunnlagt i 1989. Gruppen er et fond for okkuperte land. De fikk alle sine verdier frosset av EU og USA, og ble forbudt av den amerikanske regjeringen etter oppdagelsen av at de støttet Hamas med pnger og utstyr. I 2009 fikk grunnleggerne av organisasjonen livstid i fengsel for å ha gitt $12 millioner til Hamas som blir regnet som terrorganisasjon. Organisasjonens nettsted uttalte "Vår misjon er å finne og iverksette praktiske løsninger for å lindre menneskelig lidelse gjennom humanitære programmer som påvirker livene til vanskeligstilte og fordrevne mennesker som lider av menneskeskapte og naturlige katastrofer". Gruppens primære fokusområde var med palestinske flyktninger i flyktningsleirene i Jordan, Libanon og på de palestinske territoriene. De har også gitt sin støtte til ofre etter katastrofer og kriger i Bosnia, Kosovo, Tyrkia og i USA (som flommen iIowa, tornadoene i Texas, og Oklahoma City-bombingen). Blant grunnleggerne av The Holy Land Foundation er Mousa Mohammed Abu Marzook som er en av de politiske lederne i Hamas, som har gitt betydelige midler The Holy Land Foundation tidlig på 1990-tallet. Han og to andre personer ha blitt belastet med en 15 års fengsel for å ha skaffet penger til antatte terrorangrep mot Israel. Jemaah Islamiya Organization. Jemaah Islamiya Organization er en sørasiatisk militant islamsk organisasjon som kejmper for etablering av en islamsk stat ("Daulah Islamiyah") i Indonesia, Malaysia, det sørlige Filippinene, Singapore og Brunei. Jemaah Islamiya Organization (JI) er en av mange terrororganisasjoner som er knyttet til Al-Qaida og Taliban. JI har sine røtter i Darul Islam som var en radikal islamsk bevegelse i Indonesia på 1940-tallet. JI ble formelt stiftet 1. januar 1993 av Abu Bakar Bashir og Abdullah Sungkar, som på det tidspunktet var på rømmen i Malaysia. JIs voldelige virksomhet begynte under den kommunale konflikten i Maluku og Poso. Rekruttering, opplæring, indoktrinering, finansielle og operasjonelle koblinger mellom JI og andre militante grupper, som Al-Qaida og Abu Sayyaf Group (ASG), har eksistert i mange år, og koblinger mellom disse finnes den dag i dag. Jemaah Islamiah er kjent for å ha drept hundrevis av sivile med en bilbombe på Bali den 12. oktober 2002. Det JI har også vært direkte og indirekte involvert i en rekke bombeangrep i den sørlige Filippinene, vanligvis i ledtog med ASG. I april 2008 erklærte tingrett i Sør-Jakarta at JI var en ulovlig organisasjon og tidligere leder Zarkasih og gruppens militære kommandant fikk Abu Dujana begge 15 års fengsel på grunn av deres bruk av terrorisme. Betongtavlen. Betongtavlen er en ærespris som gis til byggverk i Norge, «hvor betong er anvendt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte.» Prisen utdeles av Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) og Norsk Betongforening (NB) og tildeles etter innstilling av en komité bestående av to medlemmer oppnevnt av NAL og tre oppnevnt av NB. Prisen ble delt ut første gang i. Indirekte valg. Indirekte valg er en prosess hvor de stemmeberettigede velgerne i et valg velger valgpersoner, ofte kalt elektorer, som foretar det endelige valg. Formelt er det fortsatt slik USAs president velges. The Sorrow. The Sorrow er et metalcoreband fra Østerrike som startet i 2005. I 2006 fikk de en platekontrakt med Drakkar Records. Største konsertopptreden var på Wacken i 2007. Nå er de på europaturne sammen med Sepultura. Birger Halvorsen. Birger Halvorsen (født 19. februar 1905, død 7. september 1976) var en norsk friidrettsutøver. Han representerte Horten FIK. Han vant sølv i høydehopp ved EM 1934 i Torino med et hopp på 1,97 meter, noe som var norsk rekord. Den gangen hoppet de med «saksestil», og dette hoppet ble hans høyeste hopp gjennom karrieren. Han deltok aldri i OL. Han ble norsk mester i høydehopp fire år på rad, fra 1931 til 1934. I tillegg til høydehopp drev han også med andre friidrettsøvelser, og hadde kretsrekorden både i stav og på 110 meter hekk. Circus Maximus (band). Circus Maximus er et norsk progressiv metal-band etablert i 2000. Bandet ble til etter at bandet Total Blackout ble lagt ned. Dette bandet besto av brødrene Mats og Truls Haugen, gitarist Trond Henriksen, bassist Lyes Abid og etterhvert Michael Eriksen på vokal. Gruppen ble opprettet rundt 1993, og holdt til på Lambertseter Ungdomsklubb frem til 1998. Etter to demoer kom debutalbumet "The 1st Chapter" i 2005. Musikkalbumet ble innspilt i diverse studioer i Norge, og mikset i oktober 2004 i Danmark i Jailhouse Studios av Tommy Hansen (Helloween, Jorn, TNT, Wuthering Heights). Vokalen til Eriksen er omtalt som lik til Tony Harnell og Joey Tempest. I 2005 spilte bandet på flere festivaler og hadde flere konserter i Skandinavia sammen med blant andre Jorn, Kamelot, Pagan's Mind og Glenn Hughes. I 2006 og 2007 spilte bandet på ProgPower Festivalen i Atlanta, USA. "Isolate" er bandet oppfølgeralbum fra 2007, og Tommy Hansen ble igjen satt til å mikse albumet. Samme år spilte bandet på flere festivaler, blant andre ProgPower Europe, ProgPower Scandinavia, Sweden Rock Festival og Metal Heart Festival. De var også oppvarmingsband for amerikanske Queensrÿche og Kamelot. De var i 2008 oppvarmingsband på Europaturneen til det amerikanske progressiv metal bandet Symphony X. Fear Factory. Fear Factory er et amerikansk heavy metal-band. Det ble grunnlagt i 1989, og har gitt ut syv fulle album og et antall singler og remikser. I løpet av karrieren har de utviklet seg fra flere forskjellige stiler, og samtidig skapt seg et rykte i sjangrene death metal, groove metal, thrash metal og industriell metal. Den resulterende lyden viste seg å ha en utrolig stor innflytelse på metalscenen fra midten av 90-tallet og utover. Deres siste album, "Transgression", beskrevet som ett mer eksperimentelt og annerledes prosjekt, inneholdt også elementer av popmusikk og progressiv metal. Fear Factory ble løst opp i mars 2002 etter noen indre krangler, men møttes igjen samme år, uten Dino Cazares, og med den nye bassisten, Byron Stroud, og Christian Olde Wolbers som gitarist. I april, 2009, ble en ny oppstilling annonsert, hvor Cazares kom tilbake som gitarist, og med Gene Hoglan som trommis. Bell og Stroud forble i sine roller, og bandet er for øyeblikket i studio for å spille inn nytt materiale. Tidligere medlemmer, Christian Olde Wolbers og Raymond Herrera (spiller for tiden i Arkaea) har reist spørsmål om hvorvidt den nye oppstillingen er legitim, og det foregår en krangel fra begge sider. Bandet har turnet med blant annet Black Sabbath, Pantera, Iron Maiden, Slayer, System of a Down, Megadeth, Dream Theater, Mastodon, Misery Index og Rammstein; har spilt på Ozzfest tre ganger, samt den første Gigantour, og har hatt singler på US Mainstream Rock Top 40 og album på Billboard Top 40, 100 og 200. De er for øyeblikket i førproduksjonsstadiet av innspillingen av et nytt album, og, for øyeblikket, jobber de uten et plateselskap. Før 2001 har de turnert rundt 200 show. De har solgt over 1 million album bare i USA. De tidlige år. Fear Factorys røtter ligger i en oppstilling, satt opp av Dino Cazares (spilte før i "The Douche Lords") og trommis Raymond Herrera i Los Angeles, California i 1989. Deres første oppstilling ble fullført etter en prøvespilling med Burton C. Bell (tidligere i "Hate Face"), som skal ha blitt rekruttert av Cazares, som ble veldig overrasket etter å ha hørt ham synge New Year's Day av U2. Cazares spilte bass på de første 3 albumene fra Fear Factory, "Concrete", "Soul of a New Machine" og "Demanufacture". Bandet startet under navnet Ulceration, som visstnok skal ha blitt valgt uten annen grunn en at Burton C. Bell og/eller andre medlemmer mente at det ville være et kult navn for bandet, men de skiftet til Fear Factory i 1990; et navn som reflekterte den nye lyden deres, som var death metal, påvirket like mye av tidlig britisk industriell metal, industriell musikk og grindcore, som det beholdt sine røtter i en ganske konservativ ekstrem metal. Bandets nye lyd åpnet for et mye større publikum. De tidligste demoene fra bandet er veldig like det tidligere arbeidet fra Napalm Death og Godflesh, som er nevnt av bandet som en stor innflytelse. Demoene er kjent for å integrere disse innflytelsene inn i death metal-lyden sin, og for Burton C. Bells blanding av growling og vanlig sang i den samme sangen, som har blitt veldig viktig og et kjent element for bandets lyd gjennom hele karrieren. Bruken av grynt og "halssang" kombinert med ren stemme har senere blitt en del av definisjonen av nu metal og andre nye sjangere innen metal. Mange vokalister i dagens metalscene bruker to eller flere syngemetoder. Bandet lagte to sanger til "L.A. Death Metal Compilation" i 1990. De spilte deres første show på onsdag 31. oktober, 1990. "Concrete". I 1991 fortsatte Fear Factory med å spille inn flere kutt som skulle settes sammen til debutalbumet deres, med Ross Robinson, en ganske ukjent produsent på tiden, i Blackie Lawless sitt studio. Materialet ble derimot ikke utgitt på denne tiden, da bandet var misfornøyde med klausulene i kontrakten. De beholdt rettigheten til sangene, og spilte mange av disse inn igjen med en annen produsent, Colin Richardson, for å inkludere dem på debutalbumet deres, "Soul of a New Machine", i 1992. I mellomtiden skaffet Ross Robinson seg rettighetene til innspillingen, som han brukte til å reklamere for seg selv, og dermed få stor suksess innen nu metal-eksplosjonen, som skjedde på slutten av 90-tallet. Han jobbet da med band som Korn, Limp Bizkit og SlipKnot, som egentlig hadde veldig lite til felles med Fear Factory i 1991. Innspillingen fikk etter hvert en skikkelig utgivelse gjennom Roadrunner Records i 2002, under tittelen "Concrete". Det ble sett på som en kontroversiell utgivelse, som ble gitt ut til tross for at det ikke var avtalt i kontrakten, og uten å forsikre seg om at alle medlemmene i bandet var enige. Selv om fans var veldig splittet om hvorvidt Ross Robinsons produksjon fanget den intrikate lyden bandet hadde rett, da det ferdige produktet var mer brutalt og inneholdt Robinsons spesielle trommelyd, har det "hemmelige" albumet blitt veldig viktig for fans av den tidligere Fear Factory-lyden, og kan bli sett på som en bro mellom demoene og debutalbumet deres, "Soul of a New Machine", samt en kilde for bandets senere sanger og b-sider. Max Cavalera anbefalte dem å forflytte seg til Roadrunner Records, basert på lyden på "Concrete", og de ble snart tilbudt en platekontrakt. Etter bruddet gikk bandet gjennom flere bassister for å finne en som passet, og endte opp med Andrew Shives. "Soul of a New Machine". "Soul of a New Machine" ble spilt inn med produsent Colin Richardson og gitt ut i 1992, og åpnet for et mye større publikum en før, da det ble sett på som noe av det første innen industriell death metal, som kombinerte Bells harde og melodiske stemme, Herreras maskinlignende batteri, de integrerte, industrielle samplingene og de nedstemte, rytmiske death metalriffene fra Dino Cazares. På grunn av den ekstreme naturen av musikken ble ikke albumet en suksess innen det større mediet, og til den dag i dag er det enda stort sett hardbarka fans som liker den, og den fikk ikke den automatiske populariteten deres andre album fikk. Bandets stil skiftet seg absolutt mer bort fra death metal etter hver utgivelse, og man kan absolutt se på "Soul of a New Machine" som bandets siste utgivelse som lå trygt innenfor death metalsjangeren. Keyboardisten Reynor Diego ble tatt opp i bandet, før bandet la ut på lange turneer over USA med Biohazard, Sepultura, og Sick Of It All, og en turne i Europa med Brutal Truth, senere Cannibal Corpse, Cathedral, og Sleep. Det følgende året ansatte de Rhys Fulber fra Front Line Assembly for å lage en remix av noen av sangene fra albumet, noe som demonstrerte bandets vilje til å eksperimentere med musikken sin, så tidlig i karrieren. Resultatet tok en veldig industriell form, og ble gitt ut på en EP i 1993, under navnet "Fear Is the Mindkiller" (både "Soul of a New Machine" og "Fear is the Mindkiller" ble gjenutgitt av Roadrunner Records i 2004). I 1994 ble Andrew Shives tvunget til å forlate bandet. Samme år møtte bandet en ferierende Christian Olde Wolbers (originalt fra Belgia) i LA, gjennom Evan Seinfeld fra Biohazard, som de tok med i bandet som deres nye permanente basist. Selv om Christian ble med i bandet øyeblikkelig, fikk han ikke spilt inn bassdelene for alle sangene, på grunn av en deadline på studioet, og med Cazares som hele tiden endret litt på gitardelene, og Cazares endte derfor opp med å spille bass på de resterende sangene. "Demanufacture". Fear Factory gav ut sitt andre album, "Demanufacture", i 1995, som hadde en litt mindre brutal tilnærming en de tidligere bandene, og ligner mye mer på industriell metal, karakterisert av en blanding av thrash metal/industriell metalriff i gitar, en pulserende trommerytme, ropende (istedenfor growling, men fremdeles aggressiv) vokalist, som også lager rom til melodisk synging og en sterk basslinje. Produksjonen av albumet var også mer refinert, og integrasjonen av atmosfæriske keyboard-seksjoner og en industriell tekstur gjorde sangene mye mer kliniske, kalde og maskinlignende, noe som gav bandet en futuristisk følelse, og mange anmeldere beskrev musikken deres som 'Cyber-Metal'. Mange fans ser på Rhys Fulbers involvering med bandet som en av grunnene til denne lyden. Reynor Diego hadde også mye å gjøre med lyden, med sampling, loops og elektronikk. "Demanufacture" er sett på som et av albumene som definerer Fear Factory, og fikk mye støtte fra kritikere da det ble gitt ut. Albumet fikk hele fem av fem stjerner i det britiske Kerrang!-magasinet. Videre ble albumet et ganske suksessrikt album. Mens "Soul of a New Machine" ikke kom inn på noen lister, havnet "Demanufacture" på topp 10 på Billboard Heatseekers-listene, og en video ble filmet til sangen "Replica". Sangen "Zero Signal" kan bli funnet på lydsporet for "Mortal Kombat", fra 1995. En instrumental versjon av "Demanufacture" ble senere brukt i PC-spillet "Carmageddon". Fear Factory brukte de neste par årene på å turnere med band som Black Sabbath, Megadeth og Iron Maiden. De var også med på flere musikkfestivaler, blant disse var Ozzfest i 1996 og 1997. I denne tidsperioden gav Limp Bizkit ut en musikkvideo for Counterfeit, hvor man kunne se en Fear Factory sin t-skjorte. I mai 1997 gav bandet ut et album satt sammen av remixer fra "Demanufacture", fra artister som DJ Dano eller Junkie XL (nå kjent som JXL), kalt "Remanufacture - Cloning Technology", som markerte bandets første album på Billboard 200. Albumet kom også inn på Billboard Heatseekers-listen. Roadrunner Records gjenutgav "Demanufacture" og "Remanufacture" i 2005, for å feire 10 årsdagen, i en pakke som lignet på gjenutgivelsen av "Soul of a New Machine", i 2004. Denne utgaven inneholdt også bonussporet fra digipak-versjonen av "Demanufacture", som også ble gitt ut 1995. "Obsolete". I juli 1998 ble Fear Factorys tredje studioalbum gitt ut, under navnet "Obsolete". Bandet hadde kansellert en konsert på Dynamo Open Air Festival for å ferdigstille albumet litt tidligere. "Obsolete" hadde en lyd som var lik den fra "Demanufacture", men også med flere progressiv og alternativ metal-elementer, og det var også det første albumet Christian Olde Wolbers spilte inn som et skikkelig bandmedlem. Dino Cazares hadde stemt gitaren sin fra standard stemming (B,E,A,D,G,B,E,), til A-stemming (A,D,G,C,F,A,D,). Dette gjorde det muligere for ham å ha en enda mørkere lyd en før. Man merker også Rhys Fulbers økte engasjement i bandet på dette albumet. Mens Fear Factory hadde utforsket temaet "Mann mot Maskin" i sine tidligere verk, var "Obsolete" det første skikkelige konseptalbumet som fortalte en historie kalt "Conception 5", skrevet av Bell, som finner sted i en futuristisk verden hvor menneskeheten er blitt merket som "overflødig" av maskinene, med figurer som "Edgecrusher", "Smasher/Devourer" og overvåkningssystemet "Securitron". Historien blir presentert i tekstheftet som følger med. Albumet ble gitt ut i slutten av 90-tallet, da alternativ metal var på vei opp, og dette, kombinert med turneer med Slayer og Rammstein, samt en konsert under Ozzfest i 1999 (som en siste utvei da Judas Priest kansellerte), førte til at albumet ble bandets bestselgende album, og markerte også bandets inntog i Top 100 på Billboard-listene. Albumet skapte også singler, i "Descent" og i bonussporet fra digipaken, "Cars", ett cover av den kjente sangen av Gary Numan (med en gjesteopptreden av Numan både på sangen og i musikkvideoen), som kom seg inn på Mainstream Rock Top 40 i 1999, og i videospillet Test Drive 5. Numan har også en sample på tittelsporet. En video ble filmet for sangen "Resurrection". Til dags dato er "Obsolete" det eneste albumet fra Fear Factory som har solgt til gullsertifisering i USA. "Digimortal" og nedfallet. Tidlige i 2001 ble Fear Factory spurt om de ville være hovedbandet på SnoCore Rock. Suksessen fra "Obsolete" og "Cars" ble et vendepunkt for bandet, og Roadrunner Records var nå veldig hyppe på å kapitalisere på bandets salgspotensiale, og presse dem til å spille inn mer album for deres neste album, "Digimortal", som skulle bli gitt ut i 2001. Mens "Digimortal" fortsatte i samme spor som bandets lyriske utvikling, nå med Bell som sang om Mennesket og Maskin, som umulig kunne splittes fra bandet uten å volde stor skade musikalsk sett, gjorde bandets endring til mindre ekstrem, mer radiovennlig musikk, at de mistet noen av sine eldre hardbarka fans, og albumet blir av noen sett på som dårligere enn de tidligere utgivelsene. Fanskarens meninger, derimot, er sterkt delt mellom de som ser på albumet som en stor tabbe, som assosierer det med nu metal, og andre som mener at musikken enda er Fear Factory, og som snakker varmt om Rhys Fulbers produksjonsjobb. "Digimortal" kom inn på Top 40 hos Billboard album-listene, topp 20 i Canada, og topp 10 på det australske albumlistene. "Linchpin" fra albumet nådde Mainstream Rock Top 40. En remix av sangen "Invisible Wounds" ble inkluder på lydsporet til "Resident Evil-filmen, og et instrumentalt digipak-bonusspor kalt "Full Metal Contact", som originalt ble skrevet for videospillet "Demolition Racer". En utgivelse på VHS og DVD kalt "Digital Connectivity" ble gitt ut ikke lenge senere, i januar 2002, som dokumenterer perioden over de fire albumene med intervjuer, liveklipp, musikkvideoer og turne/studioklipp. Videoen er ikke sett på som veldig bra satt sammen. Selv om "Digimortal" hadde en suksessrik start, nådde ikke salgene i nærhet av "Obsolete" sine salgstall, og bandet fikk lite støtte på turneene sine. Albumets retning, sammen med personlige uenigheter innad bandet som førte til en rift som eskalerte over tid, førte til at Bell annonserte at han sluttet i mars 2002. Bandet løste opp umiddelbart etter. Bandets kontrakt med Roadrunner var derimot ikke fullført, og plateselskapet slapp dem ikke før de hadde gitt ut albumet "Concrete" (originalt fra 1991) i 2002, og samlingen av b-sider og sjeldne innspillinger, kalt "Hatefiles" i 2003. I løpet av perioden vekke fra Fear Factory startet Bell et sideprosjekt med John Bechdel, kalt Ascension of the Watchers, som gav ut sin første EP, "Iconoclast", uavhengig via nettbutikken deres i 2005. Tilbakekomst. Over tid viste det seg at riften mellom bandets medlemmer hovedsakelig var mellom gitaristen Dino Cazares og de andre medlemmene, hovedsakelig Bell. Cazares var den første som snakket ut etter bruddet, og kom med påstander mot Bell og de andre medlemmene i mai 2002 i et intervju med Blabbermouth.net. Nesten alle disse anklagelsene ble svart på og avvist av Herrera i et senere intervju, hvor han snakket for alle de andre bandmedlemmene. Olde Wolbers og Herrera slo seg sammen igjen senere i 2002, og la grunnmuren for det som senere ble Fear Factory sin tilbakekomst. Cazares var nå permanent ute av oppstillingen, og en demo ble spilt inn og gitt til Bell, som ble såpass positivt overrasket at han igjen ble med i bandet, og Fear Factory var igjen grunnlagt. Christian byttet til å spille gitar, og Byron Stroud fra Strapping Young Lad begynte som bassist i bandet, hvor han har vært siden 2003. Dino Cazares har fortsatt å spille inn og fremføre med sideprosjektene sine, Asesino, et mexikansk deathgrind-band med Tony Campos fra Static-X som vokalist. Fra 2007 begynte han også en ny gruppe, kalt Divine Heresy, med Tim Yeung fra Hate Eternal og Vital Remains på trommer. "Archetype". Fear Factory kom tilbake til livescenen som mysteriebandet på den australske Big Day Out-festivalen i januar 2004, etterfulgt av deres første amerikanske show siden de startet opp igjen, på Jägermeister-turneen, sammen med Slipknot og Chimaira. Den nye oppstillingens første album, "Archetype", ble gitt ut den 20. april 2004, gjennom det nye plateselskapet Liquid 8 Records, som hadde hovedkvarter i Minnesota. "Archetype" viste et Fear Factory som vendte tilbake til en alternativ og delvis industriell metal-lyd, og er av mange sett på som en sterk og 'tilbake-i-form'-utgivelse, som ikke er særlig innovativ, med mesteparten av bandets varemerkeelementer på plass. Det ble spilt inn videoer for sangene "Cyberwaste", "Archetype" og "Bite the Hand that Bleeds", hvor den senere kan bli funnet på lydsporet til filmen Saw, fra 2003. Videre turneer med Lamb of God og Mastodon i USA, og med Mnemic i Europa, satte bandet tilbake på verdenskartet. Det nye Fear Factory hadde stort sett lagt temaet om "Man versus Machine" bak seg, og tok heller for seg temaer som religion, krig og korporativisme. "Transgression". Til overraskelse for mange fans, avslørte Fear Factory snart sine planer for å spille inn og gi ut et nytt album over en kort tidsperiode med produsent Toby Wright (kjent for å jobbe med band som Korn og Alice in Chains). Dette skal ha vært fordi deres nye plateselskap, Calvin Records, presset dem, og trakk albumets utgivelsesdato fra fire måneder frem i tid, til kun en og en halv måned, så bandet skulle ha et ferdigstilt album klart til Gigantour, hvor de hadde blitt invitert til å spille av Dave Mustaine. Resultatet, "Transgression", ble gitt ut knapt et år etter "Archetype" den 2.. august, 2005, i Storbritannia, og den følgende dagen i Nord-Amerika, til veldig varierende anmaledlser, hvor noen kritikere hyllet albumet som en annerledes og progressiv opplevelse, mens andre ikke mottok albumet like bra. Selv om albumet begynner som en typisk Fear Factory-plate, inkluderer følgende sanger milde og alternative rockesanger som "Echo of my Scream" (med Billy Gould fra Faith No More på bass) og "New Promise", en poprock-sang i "Supernova", samt et cover av U2s "I Will Follow". Christian Olde Wolbers uttrykte misnøye med det ferdige produktet, og kalte det for halvferdig, og har lagt skylden på plateselskapet for en utrolig streng tidsfrist for innspillingen, og for å ha inkludert et cover av U2, men Burton C. Bell har stått fast på at han er stolt over albumet, og sier at det virker som om bandet "krysser grenser". I løpet av 2005-2006 fortsatte Fear Factory å reklamere for albumet på deres suksessrike verdensturné, "Fifteen Years of Fear", for å feire bandets femtende bursdag, og inviterte band som Darkane, Strapping Young Lad og Soilwork med dem under konsertene i USA, og Misery Index med på de europeiske konsertene. I slutten av 2006 turnerte Fear Factory igjen i USA på "Machines at War"-turneen, med en stjernespekket death metaloppstilling, bestående av Suffocation, Hypocrisy og Decapitated, hvor de spilte gamle klassikere fra "Soul of a New Machine" som "Crash Test", som de ikke hadde spilt live på flere år. Pause og andre prosjekter. En uttalelse fra Wolbers på nettet i desember, 2006, indikerte at bandet skulle tilbake til studio for å spille inn et nytt album, produsert av bandet, like etter at de hadde fullført turneringen for "Transgression". Den samme måneden bekreftet Burton C. Bell i et intervju at bandet skulle skille lag fra Liquid 8 Records. Istedenfor å begynne på et nytt studioalbum, gikk medlemmene hver sin vei, og begynte å jobbe med andre prosjekter. Bell sang på sangene "End of Days, Pt.1", "End of Days, Pt. 2" og "Die In a Crash" på Ministry sitt album fra 2007, "The Last Sucker", og turnerte senere med bandet for å støtte albumet. Bell refererte til dette som "en drøm som kom i oppfyllelse" i et intervju, og beskrev frontmann i Ministry, Al Jourgensen som "en av [hans] helter." I det samme intervjuet snakket Bell lenge om det nye bandet sitt, Ascension of the Watchers, noe som gav litt innsikt til inspirasjonen bak prosjektets start. Christian Olde Wolbers og Raymond Herrera startet sitt eget band, kalt Arkaea, med vokalist Jon Howard og bassist Pat Kavanagh fra Threat Signal. Når han skulle beskrive bandet, sa Wolbers at "Ironically, half of the Arkaea album consists of songs that were intended to be the next Fear Factory record." Arkaea gav ut debutalbumet sitt, Years in the Darkness den 14, juli, 2009. En tredje oppstilling og juridiske komplikasjoner (2009 - nå). På den 7. april, 2009, annonserte Burton C. Bell og tidligere gitarist, Dino Cazares at de hadde fikset vennskapet sitt, og at de hadde begynt på et nytt prosjekt med Stroud på bass og Gene Hoglan på trommer (Death og Strapping Young Lad). Den 28. april ble det avslørt at dette bandet var en ny versjon av Fear Factory, uten Herrera og Wolbers. Bell svarte, når han ble spurt om hvorfor Herrera og Wolbers ikke ble inkludert, at "[Fear Factory]'s like a business and I'm just reorganizing...We won't talk about [their exclusion]". I juni 2009 snakket endelig Christian Olde Wolbers og Raymond Herrera om dette på radioprogrammet "Speed Freaks". Istedenfor å legge frem en grunn for å ha forlatt gruppen, avslørte Herrera at, teknisk sett, hadde han og Wolbers aldri forlatt bandet. "[Christian and I] are actually still in Fear Factory... [Burton and Dino] decided to start a new band, and furthermore, they decided to call it Fear Factory. They never communicated with us about it", sa Herrera. Herrera fortsatte med å si at de originale fire medlemmene (Bell, Cazares, Wolbers og han selv) er ifølge en kontrakt sett på som Fear Factory Incorporated, og sa at "it's almost like them two against us two, so it's kind of a stalemate." Herrera sa også at han og Wolbers hadde skrevet åtte sanger for den neste utgivelsen fra Fear Factory, men at "personlige uenigheter" hadde dukket opp mellom dem og Bell, som gjorde at Bell ikke lenger ville jobbe med bandet. Fear Factory med Bell og Cazares skulle gjøre sin livedebut den 21. juni under Metalway Festival i Zaragoza, Spania. Showet ble derimot kansellert i siste øyeblikk, på grunn av juridiske komplikasjoner fra Herrera, som hadde klaget på bruken av navnet "Fear Factory". Resten av den oppstillingens planlagte fremstillinger til den datoen, som inkluderte en turné i Storbritannia, Tyskland, Australia og New Zealand i august, 2009, har også blitt kansellert. Gruppen påstår derimot at de kansellerte disse planene for å kunne gjøre seg ferdig med skriving og innspilling av deres neste album. Til tross for pågående uenigheter mellom de to partiene, beveger det nye Fear Factory seg sakte frem i innspillingsprosessen. Sent i juli 2009 ble en kort vide spilt inn på en mobil av Dino som spiller inn trommespor med Rhys Fulber lagt ut. Ifølge nyere intervju med Bell og Cazares er bandet omtrent halvveis gjennom innspillingsprosessen, og prøver å få en utgivelse i begynnelsen av 2010. De har ikke valgt et plateselskap enda. Arv og innflytelse. Fear Factory sin innovative tilnærmelse og blanding av sjangrene industriell metal, death metal og alternativ metal har satt et varig merke på heavy metalscenen siden utgivelsen av deres første album i 1992. Fear Factory er merkbart innen sin generasjon for deres lyriske fokus på science fiction, hvor mye av musikken deres forteller en historie som strekker seg over flere konseptalbum. Bandet har ofte blitt sett på som et band som hjelper de som lytter på mainstream til å bevege seg lenger inn i mindre kjente/mer ekstreme band. I gjenutgivelsen av "Soul of a New Machine", har vokalist i Machine head, Robert Flynn, vokalisten i Chimaira, Mark Hunter og gitarist fra Spineshank, Mike Sarkisyan, skrevet ned Fear Factory som en innflytelse. Robert Flynn sa at hans sangstil ble påvirket av Burton Bells stil, og at Machine Head har fått feilaktig ære for denne stilen. mark Hunter har sagt at Chimarias trommespill ble sterkt påvirket av Raymond Herrera. Andre band som har Fear Factory som innflytelse er Disturbed, Static-X og Coal Chamber. Moderne band som Mnemic, Scarve og Sybreed har tydelige innflytelser fra bandets teknikk, og har også gitt mye ære, og vist takknemlighet ovenfor bandet. Peter Tägtgren fra Hypocrisy har sagt at “Fear Factory are close to our hearts” og at “"Soul of a New Machine" was the influence for me to start my other project, 'Pain'”. Palingeniidae. Palingeniidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Utseende. Store døgnfluer (jamtover den mest storvokste av døgnflue-familiene) med to lange haletråder. Hannens frambein er kortere enn hos de fleste andre døgnfluer. For "Palingenia-"artene er de voksne dyrene 25-40 mm lange, i tillegg kommer haletrådene som er 40-75 mm hos hannene og 20-40 mm hos hunnene. Kroppen er lyst brunlig med mørke tegninger på oversiden av bakkroppen. Hodet er middels stort med runde fasettøyne. Vingene er brunlige eller gråbrune, med et tett nettverk av årer av samme farge som resten av vingen. Forvingen er trekantet og bred, langs ytterkanten med tallrike, korte årestubber som er bundet sammen med tverr-årer i tillegg til de lange årene. Bakvingen er oval, men med en utvidelse fremover ved roten. Nymfene er avlange, hodet stort med et fremspring i pannen som har små tenner i fremkant. Mandiblene er lange og utstyrt med frynser av lange hår, det samme er frambeina. Trakégjellene er to-flikete, flikene med hårfrynser langs kantene. De tre haletrådene er omtrent 1/3 så lange som resten av kroppen. Levevis. "Palingenia longicauda," som er Europas største døgnflue, lever i store elver i Europa, mest i den sentrale og østlige delen. Denne arten bruker tre år på larveutviklingen, men som andre døgnfluer kan den ikke ta til seg næring som voksen og er avhengig av fettreserver lagret fra nymfetiden. Hunnene utvikler seg aldri lenger enn til subimago-stadiet før de parrer seg og legger egg, og flyr derfor lite, mens hannene svermer på jakt etter hunner. Fettreservene holder imidlertid bare til omtrent en halv times sverming. Arten har en svært koordinert masseklekking, der nesten hele åsrkullet klekker i løpet av noen minutter. Fordelen med dette er at alle fugler, fisk, frosker og andre grupper som gjerne spiser døgnfluene, bare kans spise en liten del av de tallrike insektene på den korte tiden de er tilgjengelige. Under svermingen blir hannene tiltrukket av alt som kan ligne på en hunn, men ikke av lukten av hunner. Nymfene lever i U-formede ganger i leire- eller siltbunn, der de sitter og filtrerer næring fra vannet. De er avhengige av høyt oksygeninnhold i vannet og forsvinner derfor lett på grunn av forurensing. Skriftlige kilder tyder på at den oppsiktsvekkende "Palingenia longicauda" tidligere har fantest i elver over det meste av det kontinentale Europa, så langt vest som Nederland, mens den nå bare finnes i deler av Donau og tilstøtende elver i Sentral- og Øst-Europa. The 1st Chapter. "The 1st Chapter" er debutalbumet til det norske progressiv metal-bandet Circus Maximus. Albumet ble utgitt 14. mai 2005 i Norge på Frontiers Records, og 7. juni samme år i USA på Sensory Records. Tekstene til «Glory of the Empire» refererer sterkt til filmen "Gladiator". Isolate. "Isolate" er et studioalbum fra det norske progressiv metal-bandet Circus Maximus Albumet ble utgitt 7. august 2007 i Norge på Frontiers Records, og 4. september samme år i USA på Sensory Records og 24. oktober i Japan på Soundholic Records. Sigrid Bonde Tusvik. Sigrid Bonde Tusvik født 2. februar 1980 er en norsk komiker og forfatter bosatt i Oslo. Hun har utdannelse som reklameforfatter ved Westerdals School of Communication og har vært stand up-komiker siden 2003. Hun har vært reporter for Rikets Røst, og er i 2010 programleder i SMS-rulett, en konkurranse mellom kjendiser som går på VGTV. Samme år medvirket hun på NRK i "Sigrid søker kjæreste". I 2011 var hun vikar for Henriette Steenstrup i Torsdag Kveld fra Nydalen. I 2012 ble hun fast medlem av gjengen etter at Morten Ramm sluttet. I Torsdag kveld fra Nydalen jobber hun sammen med blant andre Henrik Thodesen som er hennes tidligere kjæreste. Briseis. Briseis (gresk: Βρισηΐς, "Brisēís"), også kjent som Hippodameia (gresk: Ἱπποδάμεια, "Hippodámea") var en mytisk dronning i Anatolia på tiden under Trojakrigen. Hennes figur ligger i sentrum for en krangel mellom Akilles og Agamemnon og som driver intrigen i Homers epos "Iliaden". Fortellingen. I henhold til gresk mytologi var Briseis, en datter av Brises, var en prinsesse av Lyrnessos (et antikt sted i Dardanellene). Det ble sagt at Briseis hadde blondt hår, blå øyne og lys hus, og ble betraktet som meget vakker og klok. Hennes ektefelle var Mynes. Da Akilles ledet angrepet på denne byen under Trojakrigen, drepte han hele hennes familie, inkludert hennes far, mor og tre brødre og hennes ektefelle. Selv ble Briseis tatt til fange og ble deretter gitt til Akilles som krigsbytte for å bli hans frille. Akilles' nærmeste kampfelle, Patroklos, trøstet Briseis i hennes redsel for å være alene blant sine fiender og hennes sorg over tapet av sitt land, sin familie og sin frihet. Han lovte å få Akilles til å gjøre henne til sin hustru og at han ville gi en bryllupsfest for dem etter at de hadde reist tilbake til Phthia etter at krigen var over. I henhold til bok 1 av "Iliaden", da Agamemnon ble tvunget av Apollon til å oppgi sin egen kvinne, Kryseis, krevde han Briseis som erstatning. Det utløste en krangel med Akilles som endte med at Briseis ble levert til Agamemnon og Akilles nektet å delta i krigshandlingene mot Troja. Hans fravær fikk katastrofale konsekvenser for grekerne. Til tross for at Agamemnon forsøkte å overtale ham med store rikdommer og kvinner, nektet Akilles på ikke å ta opp sverdet igjen, ikke før hans kampfelle Patroklos ble drept. I "Iliaden" elsker Akilles Briseis (og hun skal ha elsket ham tilbake), og han sammenlignet deres forhold til det til ektemann og hustru (han refererte hyppig til henne som sin brud og hustru) og sammenlignet det også med forholdet mellom Menelaos og Helena, som til syvende sist krigen handlet om. Akilles er rasende på Agamemnon og koket av sinne i sitt telt, rasende over tanken på at Agamemnon sov med Briseis. Da han vendte tilbake til kampen for å hevne Patroklos' død og Agamemnon har gitt Briseis tilbake, sverger Agamemnon på at han og kvinnen aldri har delt seng. Briseis var blant de som sørget og gråt over Patroklos' død. Hun ble hos Akilles til han døde. Hans død sendte henne inn i en stor sorg og hun tok på seg ansvaret å forbedre ham for etterlivet. I middelalderens romanser som begynte med "Roman de Troie" (Troja-romanen eller Trojaromansen) på midten av 1100-tallet, var Briseis blitt til "Briseida" og er gjort til en datter av Kalkas. Hun elsker og er elsket av Troilos og deretter av Diomedes. Hun er senere forvekslet med Kryseis, og under variasjoner av dette navnet at figuren er utviklet videre og ble til sist William Shakespeares Kressida (i stykket "Troilus og Kressida", 1602). Kuna (språk). Kuna ("dulegaya") er et språk som snakkes av rundt 60 000 medlemmer av kuna-folket i Panama og Colombia, hovedsakelig på de panamanske San Blas-øyene i det selvstyrte territoriet Kuna Yala. Det tilhører den chibchanske språkfamilien. Kuna er offsielt språk i Kuna Yala. Ettersom territoriet er selvstyrt, står språket sterkt, og det er mange enspråklige talere. Det snakkes også av flere tusen kunaer i Panama by. Fonologi. Kuna har 4 vokalfonemer og 17 konsonantfonemer. Dagfinn Skre. Dagfinn Skre (født i 1954 i Bergen) er en norsk arkeolog, siden 1974 bosatt i Oslo. Siden 1992 har Skre vært ansatt ved Universitetet i Oslo, fra 2001 som professor. Ved UiO arbeidet han først ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, fra 2010 ved Kulturhistorisk museum som samlingsansvarlig for jernalder og vikingtid. Tidligere var Skre ansatt ved en rekke utgravningsprosjekter (1975–1990), vesentlig hos Riksantikvaren. Deretter fylkesarkeolog i Akershus fylkeskommune (1990–1991), og saksbehandler hos Riksantikvaren (1991–1992). Oppvekst og utdannelse. Skre er sønn av cand. philol. Ivar Skre (f. 1923) og mag. art. Brita Skre (f. Gjerdåker 1923). Familien var bosatt i Fana, Voss, Stord, Gausdal, og fra 1970 Elverum, der Skre avla eksamen realartium på Elverum kommunale høyere allmennskole i 1973. Han gikk Nansenskolens vinterkurs 1973–1974, og studerte fra 1974 arkeologi, etnologi og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo frem til magistergraden i Nordisk arkeologi i 1984. I 1997 disputerte han for graden dr. philos. samme sted. Karriere. Mest kjent er Skre for sin ledelse av Kaupang-undersøkelsen, et prosjekt han i 1997 overtok fra førstekonservator Charlotte Blindheim ved Universitetets Oldsaksamling. Etter to års forberedelser startet utgravningene på Kaupang i Tjølling i Vestfold, den såkalte Skiringssal-kaupangen. Utgravningene 2000–2003 påviste en helårsbosetning i hus som lå på parseller på ca 6x8–12 m, og atskilt av gater, grensegjerder og grøfter. Det ble påvist at Kaupang ikke var en av Skandinavias mange sesongvise handelsplasser fra vikingtid, men en av dens byer. De øvrige er Birka (ca. 770–970), Hedeby (ca. 808–1070), og Ribe (ca. 710–850, fast bosatt fra ca. 790). Skre har fremsatt den tolkning at Kaupang ble grunnlagt av Danekongen som den nordligste av tre byer i hans rike, som da også omfattet Viken. Kaupangs faste bosetning kunne tidfestes til ca. 800–930, deretter med sporadisk virksomhet frem til ca. 960–980. Under utgravningene løftet Skre Kaupang frem i offentligheten gjennom en lang rekke innslag i TV, radio og aviser. Siden 2004 har han samlet kreftene om å publisere det store vitenskapelige materialet. Publiseringsprosjektet har engasjert 30 forskere fra hele Nord-Europa, og har foreløpig resultert i to bøker og en rekke artikler. Den tredje og siste boken fra prosjektet er ventet i 2010. En populærvitenskapelig bok ble utgitt i forbindelse med Kaupang-utstillingen på Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo i 2004. For tiden arbeider Skre med utgravninger på Avaldsnes på Karmøy i Rogaland. Avaldsnes-området oppviser svært rike arkeologiske funn, bl.a. med Skandinavias rikeste mannsgrav fra romertid i Flaghaug (ca. 200 e.Kr.), og de to skipsgravene fra 700-tallet i Storhaug og Grønhaug. Arkeologen F.-A. Stylegar påviste i 2009 at Osebergskipet er bygget i Avaldsnes-området. I følge Snorre var Avaldsnes Harald Hårfagres kongsgård, og ca. 1250 bygde Håkon Håkonsson ett av sine 14 kongelige kapeller på gården. Avaldsnes ligger ved en innsnevring av seilingsleden langs den norske vestkysten, den såkalte Norðrvegr, som har gitt navnet til Norge, og denne beliggenheten er med til å forklare gårdens historiske betydning. I oktober 2010 ga riksantikvar Jørn Holme tillatelse til å gjennomføre utgravningene, og Skre gjennomfører nå et stort forskningsprosjekt med utgangspunkt i utgravningen av boplassen på Avaldsnes. Utgravningen ble gjennomført i 2011-12. Skre har arbeidet med en rekke temaer innenfor nordisk jernalder og middelalderarkeologi, som bydannelse, bosetningshistorie, kristning, kirkeorganisasjon. Hans forskning kjennetegnes ved stor bredde innenfor vesentlig historiske og kulturhistoriske temaer, samt ved en konsekvent tverrfaglighet med inndragelse av kildemateriale og forskningsresultater fra samfunnsvitenskapelige (sosialantropologi, sosialøkonomi) og humanistiske fag (historie, onomastikk, nordisk filologi). Verv og utmerkelser. Skre har hatt en rekke faglige verv, bl.a. medlem av Kungliga Gustav Adolfs Akademien (Uppsala, siden 2012), medlem av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (siden 2011), redaktør i tidsskriftet "Collegium Medievale" (1997–2000), styreleder for Norske institutt i Athens fond (2006–2008), medlem og nestformann for styret for Det norske institutt i Athen (2001–2008), medlem av Norges museumsforbunds faglige råd (siden 2004), og medlem i Forskningsrådet ved Arkeologisk museum i Stavanger (2006–2008). I 2000 mottok han formidlingsprisen fra Historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Skre er mye benyttet som opponent ved doktordisputaser ved nordiske universiteter. En liten gyllen ring. "En liten gyllen ring" er en kriminalroman av Kjell Ola Dahl. Romanen kom ut i2000 og er den andre romanen om politiførstebetjent Gunnarstranda. Dahl mottok Rivertonprisen for romanen dette året. Romanen kom ut hele sju år etter den første boken i serien om politiførstebetjent Gunnarstranda, "Dødens investeringer" fra 1993. Andre bøker i serien er "Mannen i vinduet", "Lille tambur", "Den fjerde raneren", "Svart engel" og "Kvinnen i plast". I "En liten gyllen ring" opererer parhestene Gunnarstranda og Frank Frølich slik de også gjorde i den første romanen. "En liten gyllen ring" er den første boka hvor leseren møter Tove Granaas, kvinnen som Gunnarstranda innleder et forhold til. "En liten gyllen ring" er romanen hvor politimannen Yttergjerde dukker opp første gang. Det er også den første romanen hvor leseren møter Gunnarstrandas kjæledyr, gullfisken Kalfatrus. Handling. Romanen er komponert i tre deler. I den første delen møter leseren Katrine Bratterud, en tidligere tung narkoman som i lang tid har vært til behandling på narkokollektivet "Vinterhagen". Som ledd i arbeidstrening arbeider hun på reisebyrå, og er i den fasen hvor hun blir betraktet som rehabilitert og snart skal flytte for seg selv. I åpningsscenen blir Katrine overfalt på arbeidsplassen av karakteren Raymond Skau, en hendelse som skremmer både henne og hennes foresatte på jobben. Katrines løsrivelse fra kollektivet skal samme kveld markeres med et selskap, en sommerfest hjemme hos ekteparet Gerhardsen/Ås, som driver kollektivet. Katrine går til selskapet sammen med sin kjæreste, Ole. Selskapet utvikles til en gedigen fyllefest hvor Katrine, selv om hun ikke drikker, blir syk. Det er også tydelig at hun deler en tvilsom fortid med verten Bjørn Gerhardsen. Hun forlater festen på egenhånd. En gruppe andre gjester, deriblant kjæresten Ole, tar drosje til Oslo Sentrum. Katrine treffer nå karakteren Henning, som er sivilarbeider på kollektivet. De reiser fra festen sammen i hans bil, en tur som ender i et stevnemøte ved Gjersjøen utenfor Oslo. Henning sovner i bilen. Katrine forlater bilen og møter en truende person ved vannet. I starten på bokas andre del er Katrine blitt funnet drept ved Hvervenbukta badeplass. Denne delen av romanen omhandler etterforskningen. Gunnarstranda og Frank Frølich forsøker å få oversikt over Katrines siste bevegelser. De intervjuer mange aktører om hendelsene i bokas første del, og det blir klart for leseren at flere aktører lyver eller fortier sanheten på annen måte. Dermed kommer flere av festdeltakerne i politiets søkelys. Etterforskningen leder i en retning som tilsier at politiet vil finne løsningen i Katrines fortid. Nøkkelen til hennes fortid blir episoden i åpningsscenen, overfallet på arbeidsplassen hennes. I bokas tredje del forløses historien ved at leseren følger gjerningsmannen i hans desperate forsøk på å skjule sin identitet samt unnslippe politiet. Feng Guozhang. Feng Guozhang (tradisjonell kinesisk: 馮國璋, forenklet kinesisk: 冯国璋, pinyin: "Féng Guózhāng", Wade-Giles: "Feng Kuo-chang"; født 7. januar 1859 i Hejian i Zhili i Kina, død 12. desember 1919 i Beijing) var en kinesisk militær og politiker. Han var Republikken Kinas president i 1917-18. Feng ble i keisertidens siste år kjent som dyktig militær og var deretter en av Yuan Shikais favoritter som general i Beiyanghæren som medhjelper i kampen mot opprørere i det sørlige Kina. Blant annet erobret han Nanjing i 1913. Han var imidlertid uenig i Yuan Shikais planer om å gjeninnføre monarkisk styreform og ble derfor kalt av Yuan til Beijing, i navnet for å bli generalstabssjef, men faktisk for å holdes øye med. Feng valgte imidlertid å forbli i Nanjing under påskudd av å undertrykke et nytt opprør (1916), og hans faste råd til Yuan Shikai om å fratre som keiser bidro i vesentlig grad til at Yuans stilling ble uholdbar. Etter Yuan Shikais død samme år ble Feng valgt til visepresident, og da den nyvalgte presidenten Li Yuanhong i juli 1917 ble styrtet av et monarkistisk opprør, ble Feng utsett til fungerende president. Etter at det monarkiske opprøret var nedkjempet ble han så valgt til ordinær president. I denne egenskap utferdiget han i august samme år Kinas krigserklæring mot Tyskland. På grunn av press fra Anhuiklikken tok han inn Duan Qirui i statsministerstillingen. Feng fullførte den femårs presidentperioden som var innledet av Yuan i 1913, og fratrådte den 10. oktober 1918. Som president var Feng vaklende og svak. Han døde av sykdom året etter. Brynjulf Skaugen (1918). Brynjulf Skaugen (født 11. juni 1918, død 14. august 2002), Oslo, var en norsk skipsreder. Han var sammen med sine brødre Morits og Sigurd Skaugen eier av rederiet I. M. Skaugen. Sammen med sin bror Morits Skaugen og sin bankforbindelse, fikk han i 1988 eierkontoll over rederiet S Kosmos. De splittet så opp selskapet. Brynjulf Skaugen var sønn av skipsreder Isak Martinius Skaugen. Han giftet seg 26. august 1950 med Anette Cappelen av slekten Cappelens gren fra Holden, Ulefoss. De er foreldre til skipsreder Brynjulf Skaugen, Severin Skaugen, Sigurd Skaugen og Anette Skaugen gift med Gabi Gleichmann. Green Days diskografi. Green Days diskografi omfatter åtte studioalbum, seks konsertalbum, tre samlealbum, fire EPer, trettitre singler og to filmalbum. Green Day var opprinnelig en del av punkrock scenen på 924 Gilman Street i Berkeley, California. Tidlige utgivelser på det uavhengige plateselskapet Lookout! Records ga en grasrotnivå base, og noen tidlige fans følte seg fremmedgjort når bandet signert med et kommersielt plateselskap. Likevel ble debuten på det kommersielle plateselskapet Reprise Records, "Dookie" (1994), det store gjennombruddet og en stor suksess. Albumet solgte 10 millioner eksemplarer bare i USA, og 15 millioner på verdensbasis. Som et resultat, fikk Green Day stor respekt i musikkmiljøet, og sammen med andre punkband fra California som The Offspring og Rancid, fikk de gjenreist interessen for punkmusikk i USA. De tre neste albumene, "Insomniac", "Nimrod" og ', ble ikke på langt nær så suksessfulle som "Dookie", men de solgte likevel bra. Bl.a. oppnådde "Insomniac" og "Nimrod" dobbel platina og "Warning" oppnådde gull i USA. Green Days 7. studioalbum, rock operaen "American Idiot" gjenreiste derimot bandets popularitet blant yngre generasjoner, og solgte fem millioner eksemplarer bare i USA. Green Day har solgt over 65 millioner album på verdensbasis, inkludert 23 millioner bare i USA alene. De har i tillegg fire Grammy Awards, "Best Alternative Album" for "Dookie", "Best Rock Album" for "American Idiot", "Record of the Year" for "Boulevard of Broken Dreams" og Best Rock Album for 21st Century Breakdown. Referanser. Diskografi Keppel Island. Keppel Island (spansk: "Isla de la Vigia") er en av Falklandsøyene, beliggende nord for Vest-Falkland og mellom Saunders Island og Pebble Island. En bred, flat dal strekker seg langs midten av øya med en rekke innsjøer som danner en viktig habitat for andefugler. I nordøst er kystlinjen dypt innskåret av flere bukter og sandstrender. Øya er oppkalt etter admiral Augustus Keppel (1725–1786) som tjenestegjorde i Royal Navy under syvårskrigen og den amerikanske uavhengighetskrigen. Fra 1855 til 1898 ble det drevet en misjonsstasjon på øya, beregnet på ildlendere. Enkelte av bygningene fra misjonsstasjonen er bevart. I 1885 ble en sauefarm etablert på Keppel Island, og denne var i drift frem til 1992. Øya er nå ubefolket og er vernet som naturreservat. Fuglelivet på Keppel Island omfatter, i tillegg til andefugler som brunhodegås og falklandsskovleand, arter som klippehopperpingvin, magellanpingvin, bøylepingvin og svartbrynalbatross. En stor bestand av brunrotter legger en begrensning på mangfoldet i fuglelivet. Mannen i vinduet. "Mannen i vinduet" er en kriminalroman av Kjell Ola Dahl. Boka kom ut i 2001. Romanen er den tredje i serien om politiførstebetjent Gunnarstranda og hans kompanjong Frank Frølich. Andre bøker i serien er "Dødens investeringer", "En liten gyllen ring", "Lille tambur", "Den fjerde raneren", "Svart engel" og "Kvinnen i plast". Handling. Romanen er komponert i tre deler. I bokas første del, møter leseren Reidar Folke Jespersen, en mann i syttiårene, som driver en antikvitetesforretning i Thomas Heftyes gate i Oslo. Han og ektefellen (som er adskillige år yngre enn ham) bor i leiligheten over butikken. Reidar Folke Jespersen er krigshelt fra andre verdenskrig, og en stolt og selvbevisst karakter. Reidar har en sønn fra et tidligere ekteskap. Denne sønnen er gift, har et barn og bor på Røa. Bokas første del omhandler en dag i Reidar Folke Jespersens liv, fredag den trettende. Dagen begynner med at han reiser til en kafé i Jacob Aalls gate på Majorstua, der han setter seg for å drikke kaffe. Her sitter han til han ser sin kone komme gående og forsvinne inn i gården der hennes elsker bor. Nå reiser Reidar til et møte med sine to brødre. De to er sameiere i butikken og de ser begge på den som en ekstra pensjon. De ønsker å selge butikken og har avtalt et møte med en kjøper. Når Reidar ankommer, spolerer han møtet både for brødrene og kjøperen. Han forlater så sine brødre og ringer til sin kones elsker fra en telefonautomat. Han ber den forfjamsede mannen om å få snakke med sin kone. Etter denne samtalen reiser Reidar Folke Jespersen til et privat kontor på Ensjø, der han og brødrene har et stort lager av antikviteter. Etter en tid ankommer en mystisk kvinne som gjennomfører en striptease mes de to sammen gjennomfører et rollespill. Reidar Folke Jespersen forlater senere kontoret sammen med kvinnen. En bil følger etter dem. Denne bilen blir kjørt av kvinnens sjalu kjæreste. Reidar setter kvinnen av og reiser hjem. Her blir han møtt av en tidligere medarbeider som han har gitt sparken., Denne mannen truer ham. Senere samme natt våkner Reidars ektefelle alene i sengen. Hun ser spor av snø på golvet. Noen har vært der inne mens hun sov. Hun begriper ikke hvor ektemannen er og ringer hans sønn for å få hjelp. Men sønnen er ikke hjemme. Det er sønnens kone som tar telefonen. Hun er brysk og avvisende. Romanens andre del åpner med at Frank Frølich går gjennom Frognerparken. Han får en telefon fra Gunnarstranda. Det har dukket opp et lik. Reidar Folke Jespersen er funnet drept i sin egen butikks utstillingsvindu. Han er naken og har en underlig inskripsjon i pannen. De to politimennene starter en etterforksning som leder dem helt tilbake til krigen og spesielt dagene etter frigjøringen. Sentralt i denne etterforskningen står Reidars to brødre og den mystiske kvinnen på Ensjø. Romanes tredje del kulminerer i et dramatisk gisseldrama der morderens skjebne besegles. Lütje Lützen. Lütje Lützen (født 9. februar 1848 i Tórshavn, død 1. mars 1922) var en færøysk embetsmann. Han var cand.jur. fra 1872, og var ansatt ved fogdens kontor i Tórshavn fra 1872 til 1880. Han var ansatt hos byfogden i Korsør fra 1880 til han gikk av med alderspensjon. Han var den første redaktøren i Dimmalætting fra 1878 til 1880, og hatt også på Lagtinget for Suðurstreymoy i samme periode. Bernard Vukas. Bernard «Bajdo» Vukas (født 1. mai 1927 i Zagreb, død 4. april 1983, i Zagreb) var en kroatisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Vukas vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, vant han sin andre olympiske sølvmedalje. Etter å ha beseiret med 3-1 i semifinalen, tapte Jugoslavia finalen til med 0-2. Vukas spilte femtini landskamper og scoret tjueto mål for Jugoslavia i perioden 1948–57. How I Met Your Mother. "How I Met Your Mother" er en amerikansk situasjonskomedie som hadde premiere på CBS den 19. september 2005. Serien ble skapt av Craig Thomas og Carter Bays. Serien handler om hovedpersonen Ted Mosby (Josh Radnor) som i år 2030 forteller sin sønn og datter om hendelsene som førte til møtet med deres mor. Den fremtidlige Ted Mosby blir stemmesatt av Bob Saget. Seriens andre hovedpersoner er Marshall Eriksson (Jason Segel), Robin Scherbatsky (Cobie Smulders), Barney Stinson (Neil Patrick Harris) og Lily Aldrin (Alyson Hannigan). Handling. I år 2030, samler den fremtidige Ted Mosby sin datter og sønn for å fortelle historien om hvordan han møtte moren deres. Sesong 1. Historien begynner i 2005 med Ted, en 27 år gammel arkitekt som bor sammen med sine to beste venner fra Wesleyan University, Marshall Eriksson, som studerer juss, og førskolelæreren Lily Aldrin, som også er Marshalls kjæreste gjennom 9 år. Deres engasjement gjør at Ted begynner å tenke på ekteskap og finne sin sjelefrende, til stor avsky for hans andre bestevenn Barney Stinson, som han møtte på en bar. Barney er kjent som en skjørtejeger som alltid går i dress, og har en navnløs jobb. Ted begynner sin søken etter den perfekte damen. Han blir introdusert for den ambisiøse unge reporteren Robin Scherbatsky, da Barney drar i gang spillet han oppfant som går ut på å introdusere Ted for kvinner: "Har du møtt Ted?" Ted blir raskt forelsket i Robin og tenker på å bosette seg, men Robin er ikke klar. Men seerne får vite at Robin ikke er "moren" da Ted, mens han snakker med sine barn, viser til Robin som deres "tante". Etter hvert som serien utvikler seg, begynner Ted å date bakeren, Victoria, som han møter i et bryllup, noe som gjør Robin sjalu og men som også gjør at hun innser at hun ikke har følelser for ham. Victoria flytter til Tyskland, og hun og Ted prøver seg på et langdistanseforhold. Men når Ted tror at Robin har følelser for ham, forteller han henne at han har slått opp med Victoria, noe som fører til at de nesten ha sex, før Victoria ringer og Robin svarer ved en feiltakelse. Ted og Victoria slår deretter opp, noe som gjør at Robin blir sint på Ted en rekke episoder. Men de skværer opp til slutt. Ted får senere en telefon fra Love Solutions, et ekteskapsrådgivningsselskap, som tidligere har kjempet for å finne en passende dame for ham. De har endelig funnet en som passer Ted perfekt. Men Ted bestemmer seg for å ikke møte opp på blind-daten fordi han fremdeles tror Robin er den rette. Samtidig begynner Lily å lure på om hun har gått glipp av noen muligheter på grunn av hennes forhold til Marshall, og bestemmer seg for å bli kunstner i San Francisco, noe som også fører til at hun og Marshall slår opp. Sesongen avsluttes med Ted kommer tilbake til leiligheten morgenen etter han har tilbragt natten med Robin for første gang, for å finne Marshall ute i regnet med Lilys forlovelsesring. Sesong 2. Ted og Robin er endelig et par. En knust Marshall må nå gå videre og forsøke å fortsette livet uten Lily, og motvillig begynner han å date andre mennesker. Da hun innser at hun er ikke en kunstner, drar Lily tilbake til New York. Hun blir gjenforent med Marshall, og sesongen kulminerer i ekteskapet deres. Barney taper et "slap bet", som tillater Marshall å klapse ham i ansiktet fem ganger til enhver tid i fremtiden, når Marshall selv vil, som han gjør to ganger i løpet av denne sesongen. Det blir også avslørt at Barney har en homofil, svart bror ved navn James. Barney tar en tur til California for å bli med i gameshowet "The Price is Right", delvis fordi han mener at programlederen Bob Barker er hans biologiske far, selv om han ikke egentlig sier det. Etterhvert avsløres det at Robin var en canadisk tenårig popstjerne tidlig på 90-tallet. Musikkvideoen hennes "Let's go to the Mall", blir sett av Barney hundrevis av ganger, og blir en felles vits i løpet av showet. I sesong-avslutningen, forteller Ted og Robin til Barney at de hadde slått opp i en lengre periode før Marshall og Lilys bryllup. De hadde ikke fortalt noen det før fordi de ikke ønsket å ta oppmerksomheten bort fra Marshall og Lily. Ted og Robin blir enige om å være venner. Sesongen avsluttes med at Barney er begeistret av tanken på at han og Ted begge er ungkarer og kan dra på byen og gjøre hva de vil igjen. Sesong 3. Robin kommer hjem fra hennes Argentina-reise, og Ted må tilpasse seg livet som bare vennen hennes. Marshall og Lily velger å flytte ut på egen hånd, og forelsker seg i et sted de ikke har råd til. Marshall innser at Lily har en dårlig kredittvurdering på grunn av hennes trang til å kjøpe ting. Etterhvert blir de endelig i stand til å kjøpe drømmeleiligheten, for så å oppdage den dårlige beliggenheten, samt at leiligheten er dårlig konstruert. Barney blir klapset til for tredje gang på Thanksgiving, som Marshall kaller «Slapsgiving." Det er åpenbart at hvordan Ted møtte "moren" er gjennom en historie med den gule paraplyen, som han finner og tar i episoden "No Tomorrow". Ted forsøker å beile Stella (Sarah Chalke), en hudlege han treffer for å fjerne en pinlig tatovering. Dette kulminerer i et stevnemøte, som inneholder lite snakk, middag, en film, kaffe, to drosjeturer, og et god natt kyss, alt på to minutter. Samtidig begynner en ukjent kvinne å sabotere Barneys forsøk på å hekte damer. Barneys sabotør blir senere avslørt for å være Abby (Britney Spears), Stellas resepsjonist som driver et personlig vendetta mot ham fordi han ikke ringte henne etter at de hadde sex. Robin ligger med Barney da han trøster henne etter at hun slår opp med en kjæreste, noe som gjør at Barney bryter "the Bro Code". Som resultat, bestemmer Ted seg for å slutte å være venn med Barney. I den siste episoden, "Miracles", blir Ted og Barney bestekompiser igjen etter at begge blir involvert i hver sin bilulykke (Ted er i en drosje ulykke og kommer ut av det uten en skramme, mens Barney blir overkjørt av en buss i det han løper til sykehuset for å finne ut hvordan det gikk med Ted etter han hørte om ulykken). På slutten av episoden, frir Ted til Stella. I episoden "Ten Sessions", avslører Stella at hun dro på en fest på St. Patrick's Day, som kan ha vært den samme Ted deltok. Ted fortalt sine barn at deres fremtidige mor var på festen, men at de ikke hadde sett hverandre. Det blir også sterkt antydet at Barney har følelser for Robin. Sesong 4. Gjengen fortsetter å modne nå som de alle sammen har nådd 30 år. Stella sier "ja" til Ted's forslag om ekteskap, men forlater ham ved alteret for å bli sammen med faren til datteren sin, Tony. Ted skværer opp med dem over tid. Barney sliter med sine følelser for Robin. Selskapet Barney er ansatt i, Goliath National Bank (GNB), flytter ham over til ledelse for nye oppkjøp, og Barney skaffer Marshall en jobb i banken og en kontrakt for Teds firma for å designe GNB nye hovedkvarter på Manhattan. Marshall og Lily har endelig flyttet inn i sin nye leilighet, men er uenige om hvorvidt de er klare til å få barn. Robin får en ny jobb i Japan, men sier raskt opp jobben fordi den viste seg å være enda verre enn hennes gamle jobb i "Metro News One". Hun vender så tilbake til New York for å være i Teds bryllup med Stella. Kort tid etter at Robin kommer tilbake, blir hun samboer med Ted, og får en jobb som programleder for klokken 4:00 nyhetene etter at Barney sender hennes video-CV til en rekke medieselskaper. Ted finner ut om Barneys følelser for Robin når Ted og Robin hele tiden ligger med hverandre for å unngå krangel om hverandres dårlige vaner. Spenningen begynner å stige mellom Barney og Robin. Ted finner ut Lily har sabotert alle forholdene han har hatt med noen hun ikke har godkjent, og at hun indirekte kan ha gjort at han slo opp med Robin. Robin og Ted ender opp med å snakke om det, slik at vennskapet deres går mot en mer positiv tone. Ted blir sagt opp fra å designe GNBs nye hovedkvarter, noe som resulterer i han oppretter sitt eget selvstendige selskap som døper "Mosbius Designs". Barney klarer endelig å ligge med sin tohundrede dame, og gnir nyheten i ansiktet på barndomsbøllen som hånet ham og oppmuntret ham til å forfølge det. Spørsmålet blir da hva drivkraften og motivasjonen til å fortsette i det samme sporet vil bli nå. I samme slengen blir han stadig mer sikker på sine følelser for Robin. I det Ted bærer den gule paraplyen han fant, møter han på Stella og Tony. Tony bestemmer seg senere for å besøke ham for å vise sin sympati med Ted på grunn av han ikke fikk Stella. Tony tilbyr ham en jobb som arkitekturprofessor, noe som Ted takker nei til. Ted avslører at han ikke savner Stella og at han ikke vil ha noe med henne å gjøre etter at hun forlot ham ved alteret. Dette fører til Tony slår opp med Stella. Ted klarer senere å gjennforene de to som deretter flytter til California. Lily forlater gjengen og forsvinner i fire uker etter å ha blitt utsatt for en skitten spøk fra Barney (Dette ble iverksatt fordi Alyson Hannigan som spiller Lily skulle føde barn). I sesongfinalen finner Robin ut om Barneys følelser for henne, som hun også har for ham. Ted bestemmer han er ferdig som arkitekt, og velger i stedet å undervise i arkitektur. Finalen avsluttes med at det antydes at "moren" er elev i klassen Ted underviser i. Sesong 5. Sesong 5 hadde premiere den 21. september 2009 i USA Sesong 6. Sesong 6 hadde premiere den 21. september 2010 i USA Mollusker (hudsykdom). "Molluscum Contagiosum" er en ufarlig hudinfeksjon hos mennesker forårsaket av Molluscum Contagiosum-viruset. Etiologi og patogenese. Viruset smitter gjennom kontakt, og kan overføres både direkte og indirekte via håndklær, leker, etc. Etter en inkubasjonstid på mellom 2 uker og 6 måneder, med et gjennomsnitt på 6 uker, dannes et utslett. Dersom utslettet ikke behandles, vil pasienten opparbeid immunitet, og det vil vanligvis forsvinne av seg selv etter 2 uker til 6 måneder, men kan vare mye lenger. Etter 2 år er imidlertid de aller fleste symptomfri. Diagnose. Diagnose blir stilt på bakgrunn av utslettet. Symptomer. Utslettet består av enkeltsående, glatte elementer, 1-5 mm store. De er navleformede, ofte finnes mange enkeltmollusker i samme område av huden. Behandling. Vanligvis vil legen ikke behandle utslettet, fordi det ikke er nødvendig. En eventuell behandling er både smertefull, og gir økt risiko for arrdannelse. Ved ønske om behandling kan molluskene punkteres og desinfiseres med klorheksidin. Andre behandlingsalternativer er skraping med en skarp skje eller frysing med flytende nitrogen. Zhiliklikken. Zhiliklikken (kinesisk: 直(隶)系军阀 pinyin: "Zhí (Lì) Xì Jūn Fá") var en av flere gjensidig rivaliserende klikker eller fraksjoner som brøt ut fra Beiyanghæren under krigsherretiden tidlig i Republikken Kinas historie. Denne fragmenteringen fant sted etter at Yuan Shikai; han hadde vært den eneste som kunne holde Beiyanghæren samlet. Navnet er fra det område der klikken opprinnelig hadde sin maktbase, provinsen Zhili (nå Hebei). Denne klikken ble dannet av offiserer som mente seg diskriminert av statsminister Duan Qirui hva gjaldt posteringer og forfremmelser. De fylket seg om president Feng Guozhang som var nødt til å dele makten med Duans dominante Anhui-klikk i Beiyangregjeringen. Men de hadde ikke de sterkeste lojalitetsbånd seg imellom, og mange av dem sviktet eller forrådte andre klikkmedlemmer. Etter den konstitusjonelle beskyttelseskrig gikk de inn for en mykere linje. Etter Fengs naturlige død gikk lederskapet over til Cao Kun. Cao gikk seirende ut av Zhili-Anhui-krigen (1920), skjønt det skyldtes innsatsen til hans viktigste stedfortreder, Wu Peifu, som kan anses som Kinas dyktigste strateg på denne tiden. Relasjonene til Fengtianklikken, som gav nominell støtte i kampen mot Anhuiklikken, forverret seg. Igjen klarte Wu å seire, nå i Første Zhili-Fengtian-krig (1922). Under de påfølgende to år gikk Zhiliklikken fra den ene seier til den andre, og det hele ble kronet med at Cao Kun ved bestikkelser klarte å bli valgt til Republikken Kinas president. Caos ambisjoner førte hans fiender sammen mot ham og sådde også splid i hans egen klikk. Zhiliklikken kunne antagelig ha klart å vinne Annen Zhili-Fengtian-krig (1924) og deretter klart å forene hele Kina, hadde det ikke vært for Feng Yuxiangs forræderi ved Beijingkuppet. Cao ble fengslet og lederskapet gikk over til Wu, som sammen med Sun Chuanfang maktet å kontrollere det sentrale Kina de neste to årene. Under Kuomintangs Nordekspedisjon gikk de inn i en fortvilt allianse med sine gamle fiender i Fengtianklikken, men ble likevel totalt knust. Zhiliklikken var den eneste av krigsherreklikkene som ble knust av Nordekspedisjonen alene. Klikken var sterkt antijapansk. Vestmaktene var velvillig overfor den, men gav den ingen støtte – utover den som kom fra utenlandske forretningsinteresser som satte pris på klikkens antikommunisme og anti-fagforeningspolitikk i 1923. Wu Peifu hadde til å begynne med søkt kommunistenes samarbeid for å bryte Kommunikasjonsklikkens strupetak på jernbanene, men skulle komme til å betrakte kommunistene som en større trussel, og gikk løs på dem og slo dem ned. Baetis bundyae. "Baetis bundyae" er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Utbredelse. "Baetis bundyae" har en nordlig utbredelse i Europa og Nord-Amerika. Den finnes helt nord og i fjellet i Norge. Voksne (imago). Kroppen er 5-8 millimeter lang. Kroppen er olivengrønn. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Bakvingen er liten, mye mindre enn framvingen, den er fint oval på form. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 6-8 millimeter lang. Den har tre haletråder, som er kortere enn kroppen, og den miderste er litt kortere en de to på siden. Haletrådene har ikke noe mørkt bånd. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Beinas kloledd har ikke små fine hår på hver klospiss. Låret (femur) er besatt av små svarte pigger (krever god forstørrelse for å se). Bakkroppen har mer uskarpe tegninger. Det er sju par små bladformede gjeller bokover på siden av bakkroppen, de er tre til fire ganger så lange som de er brede. Levevis. "Baetis bundyae" finnes i små bekker og større elver med rennende vann. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 1 år. "Baetis bundyae" tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Systematisk inndeling. "Baetis bundyae" er listet som en norsk art i "Aquatic insects of North Europe.", men den mangler i "Limnofauna Norvegica". Begge publikasjonene er fra 1996 og gir oversikt over norske døgnfluer. På grunn av at arten nokså nylig ble beskrevet (1973), samtidig som den er svært lik innsjø smådøgnflue ("Baetis macani") er det sannsynlig at endel av det norske materialet av innsjø smådøgnflue i virkeligheten er "Baetis bundyae". Rajko Mitić. Rajko Mitić (født 19. november 1922 i Bela Palanka, død 29. mars 2008 i Beograd) var en serbisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors Mitić vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, vant han sin andre olympiske sølvmedalje. Etter å ha beseiret med 3-1 i semifinalen, tapte Jugoslavia finalen til med 0-2. Mitić spilte 59 landskamper og scoret trettito mål for Jugoslavia i perioden 1946–57. Dødens investeringer. "Dødens investeringer" er en kriminalroman av Kjell Ola Dahl. Boka kom ut i 1993. Romanen var Kjell Ola Dahls litterære debut og den første i serien om politiførstebetjent Gunnarstranda og hans kompanjong. Dødens investeringer er en kriminalroman med økonomisk kriminalitet som sentralt tema. Etter Dahls debut med "Dødens investeringer" fulgte en bølge av norsk kriminallitteratur hvor politiet var sentrale aktører, såkalte politiromaner. Handling. "Dødens investeringer" åpner med at en ung mann våkner sammen med en kvinne i hennes leilighet i en gård på Grünerløkka i Oslo. Det er tidlig morgen etter et nachspiel. Han forlater henne. Kvinnen blir neste dag funnet drept og den unge mannen utsettes for mistanke. Problemet er bare at han ikke synes å ha motiv. Det er på den annen side andre som kunne ha motiv. Når den unge mannen også blir funnet drept i sin leilighet må Gunnarstranda og Frølich gå bredere ut i sin etterforskning. De velger å fokusere på kvinnens arbeidsplass og finner at hennes kolleger er svært tilbakeholdne med informasjon. Kvinnen arbeider i selskapet Software Partner, et selskap som utvikler programvare. Gunnarstranda og Frølich finner ut at selskapet har likviditetsproblemer og at det er noe merkelig med en emisjon selskapet har foretatt. Politimennene søker nå mot selskapets likviditet, forretningspraksis og den rollen som den drepte kvinnen har hatt på en forretningsreise. De klarer å snøre nettet om morderen og handlingen kulminerer i en dramatisk sekvens hvor morderen også avsløres. Ephemeroidea. Ephemeroidea er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. De er utbredt i hele verden, unntatt Australia og på de kaldeste stedene som Antarktis og Arktis. Flere av artene er modell for fluefiskere som binder fiskefluer. Utseende. Middelsstore til store døgnfluer (noen arter av Palingeniidae kan bli over 10 centimeter lange om man regner med haletrådene). De har to eller tre lange haletråder. Forvingene er mer eller mindre trekantede, med tallrike årer. Nymfene er lange og tynne, vanligvis med korte, kraftige bein. De fleste har lange, sigdformede mandibler som har frynser av lange hår som de bruker til å filtrere fødepartikler fra vannet. Trakégjellene er to-flikete med frynser langs kanten. Levevis. Disse døgnfluene lever på nymfestadiet i ferskvann, vanligvis i rennende vann. De fleste har nymfer som garver i elvebunnen og lever av å filtrere næringen fra vannet. Levetiden som voksne er ofte meget kort, og de kan ha spektakulære masseklekkinger. Systematisk inndeling med norske arter. I Norge er det 2 arter. I 1993 ble det i bladet InsektNytt, publisert en liste, med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening. Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg "døgnfluelarvene". Nomenklaturen følger Puthz. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Božo Broketa. Božo Broketa (født 4. desember 1922 i Dubrovnik, død 1985 i Dubrovnik) var en kroatisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Broketa vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Šoštarić var forsvarsspiller og spilte tre landskamper for Jugoslavia i perioden 1947–48. Yuelufjellet. Yuelu Shan (岳麓山; pinyin: "Yuèlǔ Shān") er et fjell på vestre bredd av elven Xiang Jiang i Changsha i provinsen Hunan i Kina. Høyeste topp, "Yunlu", er 300 meter høy. Yuelufjellet er et naturskjønt omrtåde. Her er også severdigheter og kulturminner som Qingfengkløften, Aiwanpaviljonen, Lushantempelet, Yunlupalasset, Hvite Trane-kilden og Den flyvende sten. Qingfengklæften ligger mellom Yueluakademiet og Lushantempelet. Her er Aiwanpaviljongen (en av det gamle Kinas fire berømte paviljonger), Shelitårnet, og gravmonumentene til Huang Xing (Huang Hsing) og Cai E (Tsai E). Frane Matošić. Frane Matošić (født 25. november 1918 i Split, død 29. oktober i Split) var en kroatisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Matošić vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Matošić spilte seksten landskamper og scoret seks mål for Jugoslavia i perioden 1938–53. Nana Hedin. Nana Ann-Helen Hedin Pranschke, mer kjent som bare Nana Hedin, NaNa eller Na Na (født 24. mai 1968 i Eskilstuna), er en svensk artist og sanger. Hedin har som korsanger eller frontsangerinne blant annet blitt benyttet av artister som Dr. Alban, Stakka Bo, E-Type, Britney Spears, Celine Dion, Ace of Base og en rekke svenske eurodancegrupper i 1990-åra. Hedin og E-Type bidro med låten Paradise i Melodifestivalen 2004 og gikk til finale i Globen. På E-Types album "Loud Pipes Save Lives", som kom samme år, medvirker Hedin på flere av sangene, men trass i at hun også å ha stilt opp på de tidligere skivene hans har ikke Hedin deltatt på seinere utgivelser fra E-Type. I Melodifestivalen 2005 stilte hun selv opp med bidraget «Wherever You Go». Første gangen hun deltok i Melodifestivalen var i 2000, da som korsanger med sangeren Guide. Hedin har også medvirket i Jonas Gardells oppsetninger, herunder "En finstämd kväll med Jonas Gardell", "I Mellanmjölkens Land", "Livet" og "Väckelsemöte". Hun deltok i september 2007 i den musikalske spørreleken Doobidoo på SVT i par med Janne Loffe Carlsson, mot Ingela «Pling» Forsman i par med Jan Johansen. Hedin var dessuten med i musikkprogrammet "Så ska det låta" den 2. mai 2008. Musikalstjernen Fred Johansson var lagkamerat mot Sarah Dawn Finer og Patrik Isaksson. I august 2009 fikk Hedin påvist kreft i tunga og begynte behandling, men det er usikkert om hun vil kunne synge igjen. I et intervju med den svenske avisa Aftonbladet fortalte hun at legene ville gått så langt som å fjerne hele tunga dersom hun ikke var artist. Hun fortalte også at hun hadde vansker med å klare seg økonomisk, men at hun fikk mye støtte fra Dr. Alban og Jonas Gardell. Stjepan Bobek. Stjepan Bobek (født 3. desember 1923 i Zagreb, død 22. august 2010 i Beograd i Serbia) var en kroatisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Bobek spilte sekstitre landskamper og scoret trettiåtte mål (flest av alle) for i perioden 1946–56. Bobek vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6–1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3–1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1–3 til. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, vant han sin andre olympiske sølvmedalje. Etter å ha beseiret med 3-1 i semifinalen, tapte Jugoslavia finalen til med 0–2. Guløyet aftendøgnflue. Guløyet aftendøgnflue ("Procloeon bifidum") er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Voksne (imago). Kroppen er 6-7 millimeter lang og har en lys eller litt kremfarget oliven farge. Framvingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Bakvingene er tilbakedannet (mangler). Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 6-7 millimeter lang. Den har tre haletråder som er like lange. Haletrådene er kortere enn kroppen og med mørke ringer. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare små korte hår på innsiden. Det er sju par små enkle bladformede runde gjeller bokover på siden av bakkroppen. Labialpalpens (de korteste og nederste «munnføttene») ytre (tredje) ledd er innoverbøyd og har et avrundet indre hjørne. Levevis. Guløyet aftendøgnflue finnes i små bekker og større elver med rennende vann, men også i innsjøer. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 1 år. Guløyet aftendøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Yu (konge). Yu (kinesisk: 禹, pinyin: "Yǔ") er i kinesisk mytologi den første kongen av Xia-dynastiet. Han var sønn av Gun og far til Qi. Yu ble ifølge mytene født ut av sin døde fars mage i en drages skikkelse. Akkurat som sin far forsøkte Yu å kontrollere den storflommen som truet landet. Men til forskjell fra faren lyktes han i det, med bistand av Huang-Di. Med meget besvær klarte han å styre alle jordens vannveier. Han beseiret også en rekke monster og nedtegnet verdens geografi. Plautdietsch. Plautdietsch, eller mennonittisk nedertysk, var opprinnelig en lavprøysisk dialekt av østnedertysk, med påvirkning fra nederlandsk. Det ble brakt til Amerika av mennonittiske innvandrere på 1700-tallet. Det snakkes i dag over store deler av det amerikanske kontinentet, særlig i Canada, samt i enkelte områder i Europa, men antallet brukere er fallende. Noen mener at plautdietsch er et eget språk, mens andre mener det er en dialekt av nedertysk. Bibelen på svensk. Det finnes flere ulike oversettelser og utgaver av Bibelen på svensk. Den eldste kjente tilhørte kong Magnus Eriksson. Den har dessverre gått tapt, og man vet ingen detaljer om den. Nedenfor følger et utvalg av de mest kjente utgavene på svensk. Ratko Kacijan. Ratko Kacian (født 18. januar 1917 i Zadar, død 18. juni 1949 i Zagreb) var en kroatisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Kacian vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Kacian spilte ti landskamper og scoret et mål for i perioden 1940–43 og en landskamp for Jugoslavia i 1946. Pakistan under Sommer-OL 1948. Pakistan under Sommer-OL 1948. Trettini sportsutøvere fra Pakistan deltok i sju grener; bryting, boksing, friidrett sykling, svømming og vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Det var første gang Pakistan deltok i et OL og landet vant ikke noen medaljer. Ovnsmuseet på Bærums verk. Verksgata på Bærums Verk. Til venstre et hjørne av hovedbygningen fra 1764. Ovnsmuseet på Bærums verk holder til i den gamle støperibygningen på Bærums verk. Museet har en samling antikke støpejernsovner og andre støperigjenstander som i sin tid ble støpt på Bærums Jernverk gjennom 250 år og tildels tidligere (Verkets historie gjennom 400 år). Neil Patrick Harris. Neil Patrick Harris (født 15. juni 1973 i Albuquerque i New Mexico) er en amerikansk skuespiller. Han er kanskje best kjent som skjørtejegeren Barney Stinson i How I Met Your Mother, tittelrollen i Doogie Howser, MD og den fiktive versjonen av seg selv i Harold & Kumar serien. I tillegg har han spilt i filmen Smurfene. Han var også vert for den 63. Tony Awards 7. juni 2009, og den 61. Primetime Emmy-utdelingen den 20. september 2009. Oppvekst. Harris ble født i Albuquerque i New Mexico, og vokste opp i Ruidoso i New Mexico der foreldrene, Sheila og Ron, drev en restaurant. Hans eldre bror, Brian, var han som sørget for at Neil begynte med skuespill da han overtalte ham til å bli audition til en skoleoppsetning av Trollmannen fra Oz i fjerde klasse. Han gikk på La Cueva High School i Albuquerque, og var aktiv når det gjaldt skuespill og musikaler der. Harris ble uteksaminert som æresstudent i 1991. Chorotega (språk). Chorotega, også kjent som mangue, er et utdødd otomangueansk språk som ble snakka av chorotegaene i Honduras, Costa Rica og Nicaragua. Det var det viktigste språket på vestkysten av Nicaragua og det nordvestlige Costa Rica da spanjolene ankom på 1500-tallet, men døde ut noen få århundrer seinere. I Costa Rica forsvant chorotega allerede på 1700-tallet, mens det i Nicaragua ble borte på slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. Chorotega var både sørligste av de otomangueanske språka og det sørligste mesoamerikanske språket. Dets nærmeste slektning var chiapanekisk, som ble snakka i Chiapas i Mexico. Historie. Chorotegaene holdt opprinnelig til i den meksikanske delstaten Chiapas. De var underlagt olmekerne, som undertrykka og mishandla dem. Som en følge av dette forlot chorotegaene Chiapas og vandra sørover. Dette skjedde i perioden mellom 800-tallet og 1200-tallet, litt før nicaraoene, en undergruppe av nahuaene, også dro sørover fra Chiapas. Chortegaene slo seg ned i området som i dag utgjør Rivas i Nicaragua, men måtte flykte videre da nicaraoene kom til det samme området på 1200-tallet. Til slutt endte hovedgruppa av chorotegaer opp så langt sør som på Nicoyahalvøya i dagens Costa Rica, som ble deres kjerneområde og markerte Mesoamerikas sørlige grense. Chorotegaene spredte seg over et stort område som kalles Stor-Nicoya, som de delte med nicaraoene og flere andre mindre folkegrupper. Stor-Nicoya omfatter Nicoyahalvøya, området rundt Nicaraguasjøen, Rivas-eidet, den vestlige delen av Cordillera de Guanacaste, leiet til Tempisqueelva og kystregionen som strekker seg til Punta Herradura. Dette tilsvarer den nordvestlige delen av dagens Costa Rica, hele vestkysten av Nicaragua og en liten del av det sørvestlige Honduras. I tillegg til Nicoya var det fire chorotegiske provinser: Chorotega og Orotiña i den østlige delen av Stor-Nicoya, og Cangel og Paro i vest. Chorotegaene hadde nær kontakt med de andre mesoamerikanske folkeslaga som bodde i området, og språket deres tilegna seg en rekke av de typiske trekka til de mesoamerikanske språka. Særlig innflytelse fikk det fra nahuatl, som var språket til nicaraoene og fungerte som lingua franca langs hele den mellomamerikanske Stillehavskysten. Da de spanske erobrerne ankom Nicoyahalvøya på 1500-tallet var chorotegaene den ledende folkegruppa der, og chorotega det viktigste språket. Som en følge av dette var det chorotegaene som fikk mest oppmerksomhet fra spanjolene, og det var de som ble utsatt for størst grad av hispanifisering. Da et kongelig dekret fra Karl II av Spania i 1696 forbød all bruk av indianske språk i Ny-Spania, gikk det hardt utover chorotega. Språket døde ut i Costa Rica i det påfølgende århundret, mens det døde ut i Nicaragua på slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. De eneste etterkommerne av chorotegaene holder i dag til i indianerreservatet Matambú på Nicoyahalvøya. Andre språk i disse landa som ble snakka av mindre og mer isolerte folkegrupper, slik som bribri, cabécar, miskito og sumo, ble ikke utsatt for det samme presset, og lever fremdeles i beste velgående. Klassifisering. Chorotega tilhører den otomangueanske språkfamilien. Det alternative navnet på språket, mangue, er opphavet til den andre delen av ordet «otomangue», ettersom det var det sørligste språket i familien. Den første delen kommer av otomí, et av familiens største språk, som snakkes i Mexico. Av og til brukes begrepet chorotega bare for å referere til de dialektene som ble snakka på Nicoyahalvøya i dagens Costa Rica, mens variantene som ble snakka i dagens Nicaragua og Honduras regnes som et eget språk, mangue. Som nevnt, brukes også disse to navna som synonymer og viser til alle disse variantene som ett felles språk. På grunn av mangel på dokumentasjon er det usikkert hvor store de dialektale forskjellene var, og om det har noe for seg å snakke om mer enn ett språk. Den nærmeste slektningen til chorotega er altså chiapanekisk, som ble snakka i Chiapas i det sørlige Mexico fram til slutten av 1900-tallet. Üstra Hannoversche Verkehrsbetriebe. En av Üstras trikker i drift. Üstra Hannoversche Verkehrsbetriebe driver den offentlige kollektivtrafikken i Stor-Hannover som partner i Großraum-Verkehr Hannover (GVH). Üstra Hannoversche Verkehrsbetriebe driver et stort nettverk av sporveislinjer som kjører både i tunneler og på gateplan. Nettet består av tolv linjer; linje 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 og 17, samt 3 ekstralinjer; 10, 16 og 18. Sporveisnettet åpnet 19. mai 1893. Det er normalsporet (1435 mm). Lagtingets kontrollkomité. Lagtingets kontrollkomité (færøysk: "Landsstýrismálanevndin") er den fagkomiteen som behandler saker relaterte til kontroll av regjeringen samt konstitusjonelle spørsmål på Lagtinget på Færøyene. Kontrollkomiteen teller tre medlemmer. Donau-Iller-Nahverkehrsverbund. Donau-Iller-Nahverkehrsverbund (DING) står for den offentlige kollektivtrafikken i Ulm, Biberach, og Neu-Ulm i Bayern. Selskapet ble opprettet 1. januar 2003 ved at 34 selskaper kom under DING. I 2005 fraktet DING 59,2 millioner mennesker. Trinidad og Tobago under Sommer-OL 1948. Trinidad under Sommer-OL 1948. Fem sportsutøvere fra Trinidad og Tobago, alle menn, deltok i tre sporter, friidrett sykling og vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Det var første gang Trinidad og Tobago deltok i et OL, de kom på delt 28. plass med en sølvmedalje. Dampskibsselskabet Torm. «Torm Fox», en av rederiets tankskip Dampskibsselskabet Torm er en av verdens største transportører av raffinerte oljeprodukter, men selskapet står også for transport av tørrlast. Rederiet ble grunnlagt i 1889 og eier i dag omkring 100 moderne skip, de fleste av dem i et poolsamarbeid. Selskapet opererer rundt om i hele verden, og har hovedkontor i Hellerup nord for København. Selskapet er notert på Københavns Fondsbørs og NASDAQ. Torm omsatte i 2008 for 1 184 millioner USD og oppnådde et resultat på 361 millioner USD. Administrerende direktør fra 2008 til 2010 var Mikael Skov. Han avløste Klaus Kjærulff som ble avskjediget efter kontovers med storaksjonær Gabriel Panayotides. Fra 1. april 2010 er Jacob Meldgaard administrerende direktør i rederiet, som har en samlet gjeld på 10 milliarder danske kroner. Øyvind Risjord. Øyvind Risjord (født 25. april 1982) er en norsk futsal- og fotballspiller som er visekaptein og styreleder for Kappa Futsal Klubb. Han er nå spillende assistenttrener for Melbo IL. Fra 2005 til 2011 spilte han for Ullern Fotball, hvor han var kaptein fra 2005 til 2009, og visekaptein fra 2009-11. Han er blant annet Skandinavisk mester i futsal, Norgesmester i beachsoccer og innendørsfotball. Etter sesongen 2009/10 tok han overgang fra Kappa Futsal til Vålerenga Futsal sammen med lagkamerat Henrik Salveson. Risjord spilte kun 4 kamper for Vålerenga Futsal før han igjen gikk sammen med lagkamerat Henrik Salveson til Frigg Futsal i starten av året 2011. I Frigg ble Risjord gjenforent med flere tidligere lagkamerater fra Kappa Futsal Klubb. Frigg Futsal og Risjord vant 1.divisjonsavdeligen sin sesongen 2010/2011. Fotball. 4. divisjon 1999 Melbo IL 3. divisjon 2008 Ullern Fotball Futsal. 1. divisjon NFF Futsal 2008/2009 (Kappa Futsal) 1. divisjon NFF Futsal 2010/2011 (Frigg Futsal) Cuptitler (30). Sparebank Cup Askim 2001, 2002, 2004, 2005, 2007 Coca-Colacup Fredrikstad 2004, 2005, 2006, 2008 Coca-Colacup Drammen 2004 x2, 2005 x2 Coca-Colacup Tistedalen 2005, 2006, 2007 x2 Norgesmester i innendørsfotball Vallhall Oslo i regi av NFF 2005, 2006 NFF kvalik til Eliteserien i futsal 3. runde Askim 2008 Nattcup Stranda 2002, 2005, 2008, 2012 Norway Cup 2001 Annet (2). Årets spiller i Ullern Fotball 2007 Eivind Kvamme. Eivind Kvamme (født 1974 i Bergen) er en musiker kjent for å ha vært gitarist i bandet Poor Rich Ones. Eivind jobber for øyeblikket som lærer på en ungdomsskole. Puerto Rico under Sommer-OL 1948. Puerto Rico under Sommer-OL 1948. Ni sportsutøvere fra Puerto Rico, alle menn, deltok i tre sporter, boksing, friidrett og skyting under Sommer-OL 1948 i London. Det var første gang Puerto Rico deltok i et OL, de kom på en delt 34. plass med en bronsemedalje. Elvefliksidedøgnflue. Elvefliksidedøgnflue ("Ameletus inopinatus") er en døgnflue som tilhører familiegruppen Ameletidae. Utbredelse. Elvefliksidedøgnflue finnes helt nord på den nordlige halvkule. I Norge lever den i fjellet, men er vanligere også i lavlandet lengst nord. Voksne (imago). Kroppen er 9-11 millimeter lang. Brunlig på farge. Framvingene er smalt trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. De er glassklare med et tydelig årenett, der lengdeårene er kraftigere enn tverrårene. Bakvingene er velutviklede. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Hannen har store noe utstående (oppsvulmede) fasettøyne. Nymfer/larver. Nymfene er mellom 9-11 millimeter lange og har tydelige parvise flekker på oversiden av alle bakkroppsleddene. De bladformede trakégjellene (bladgjellene) er enkle (ikke doble) og nesten gjennomsiktige. Bak på bakkroppen er det tre haletråder som er kortere enn bakkroppen. Haletrådene har et mørk bånd. Maxillarpalpens (de lengste og øverste «munnføttene») har en kraftig, rett børstekant. Levevis. Elvefliksidedøgnflue finnes i og ved ferskvann der vannet er klart (reint), i mindre innsjøer, små bekker og større elver. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Elvefliksidedøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne finnes fra juli og utover sommeren, de kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Systematisk inndeling. Tidligere var slekten "Ameletus" plassert i familien fliksidedøgnfluer (Siphlonuridae). Juan Evangelista Venegas. Juan Evangelista Venegas (født 2. juni 1929 i San Juan i Puerto Rico, død på 1980-tallet) var en puertoricansk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Venegas vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 54,0 kg, bak ungarske Tibor Csik og Giovanni Zuddas fra italia. Trafikkorpset. Trafikkorpset i Oslo består av ca. 35 polititjenestemenn, som har trafikktjeneste som prioritert oppgave. Hovedfokus for trafikkorpset er hovedveinettet i Oslo, men tjenestemennene bistår andre seksjoner ved behov. Trafikkorpset utfører i hovedsak sin tjeneste med motorsykkel, og har således en unik mulighet til rask og enkel forflytning i hovedstadens kompliserte trafikkbilde, men benytter seg også av sivile biler for å fange opp «verstingene» i trafikken. Trafikkorpset bemanner i tillegg hovedstadens trafikkulykkespatrulje (T-38), som utfører åstedsgranskning ved store, og alvorlige trafikkulykker. Ved statsbesøk, eller andre store begivenheter, er det Trafikkorpset som bistår med trafikkryddetjeneste (eskortering), eller ledsagelse av VIP personell. Tjenestemennene ved trafikkorpset har en utstrakt utdannelse og kursing innen tjeneste både med og uten motorsykkel, og utgjør således hovedstadens spydspiss mot forebygging og iretteføring av brudd på vegtrafikklovgivningen. Trafikkorpset benytter i den daglige tjenesten BMW K1200RS motorsykler på sommertid, og BMW GS1200 på vinterstid. Trafikkorpset er bortimot det eneste politi i verden som benytter seg av motorsykkel i tjenesten også på vinterstid. Zdeněk Miler. Zdeněk Miler (født 21. februar 1921 i Kladno, Tsjekkoslovakia, død 30. november 2011) var en tsjekkisk animatør, illustratør og regissør best kjent for sin "Muldvarpen"-karakter ("Krtek" eller "Krteček" originalt) og dens eventyr. Zhang Wenxiu. Wenxiu Zhang (født 22. mars 1986 i Liaoning) er en kinesisk friidrettsutøver som konkurrerer i sleggekast. Zhang var med i VM 2001 i Edmonton, der hun ble nr. 11. I VM 2003 kvalifiserte hun seg ikke til finalen. I sitt første OL, Athen 2004, ble hun nummer sju. Litt bedre gikk det i VM 2005 da hun ble nummer fem. VM 2007 ble en ytterligere forbedring for Zhang, som tok bronsemedaljen. Bronse ble det også på hjemmebane under OL 2008 etter et kast på 74,32. Zhangs personlige rekord er på 74,86. Hamangiakulturen. Hamangiakulturen var en midtre neolittisk kultur i Dobrudsja (Romania og Bulgaria) på den høyre bredden av Donau i Muntenia og i sør på andre halvdel av 6000-tallet f.Kr.. Kulturen har sitt navn etter det arkeologiske funnstedet som ble oppdaget i 1953 langs innsjøen Golovița, i Baia-Hamangia i Romania. Opprinnelse. Steintavle med menneskefigur i relieff fra Hamangia-Baia, utstilt i Histria Museum, Romania. Hamangiakulturen er forbundet med den neolittiske kulturen i Donau-deltaet og ved Dobrudsja. Den omfatter elementer fra Vinčakulturen, Dudeștikulturen og Karanovokulturen (III), men kan også være basert på en opprinnelig og stedegen jeger- og samlerkultur. Hamangiakulturen utviklet seg til den etterfølgende Karanovokulturen, Boiankulturen, og Varnakulturen i sen kobberalder uten merkbare brudd. Hamangiakulturen har blitt delt inn i tre faser, og det antas at den begynte på midten av 6000-tallet f.Kr. Bosetningene besto av rektangulære hus med et eller to rom, bygget av kvistflettverk og mørtel, tidvis med grunnmur av stein (som i Durankulak). De var normalt arrangert på en rektangulær nett og kan ha dannet små landsbyer. Bosetningene er lokalisert langs kysten, langs bredden av innsjøer, på nedre og midtre elveterrasser, og tidvis i huler. De la sine døde sammenkrøpne eller utstrakte begravelser på egne gravsteder. Gravgaver tenderte til å være uten steingods i Hamangia I. Gravgaver besto av flint, bearbeidet skjell, redskaper av bein og pyntegjenstander i skjell. Kunstgjenstander. Et karakteristisk trekk ved kulturen var dekorative vaser pyntet med kompliserte geometriske tegninger (spiralmotiver) og terrakottafigurer av mennesker som tilsynelatende uttrykker en dyp åndelighet, særlig to figurer kjent som «Tenkeren» og «Sittende kvinne» (se bilder) som anses som kunstneriske mesterverk fra steinalderen. Artur Partyka. Artur Jerzy Partyka (født 25. juli 1969 i Stalowa Wola) er en polsk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i høydehopp på 1990-tallet. Partykas første internasjonale mesterskap som senior var innendørs-VM 1991 der han tok sølvmedaljen etter et hopp på 2,37. Samme år deltok han i utendørs-VM i Tokyo der han ble nummer 12 i finalen. Partyka deltok i OL 1992 i Barcelona og hoppet 2,34, et resultat som holdt til delt bronsemedalje med Hollis Conway og Tim Forsyth. I VM 1993 hoppet han 2,37 og tok sølvmedaljen bak Javier Sotomayor som gikk over 2,40. I EM 1994 ble det også sølv etter et hopp på 2,33, to centimeter lavere enn gullvinneren, nordmannen Steinar Hoen. I VM 1995 i Göteborg tok Partyka igjen medalje – denne gangen bronsemedalje med 2,35, to centimeter lavere enn Troy Kemp og Sotomayor. Året etter ble det sølv i OL i Atlanta, gullmedaljen gikk til amerikaneren Charles Austin som gikk over 2,39. Dette året satte Partyka sin personlige rekord på 2,38 i et stevne i den tyske byen Eberstadt. Under VM 1997 i Athen ble det en ny sølvmedalje, igjen ble han slått av Sotomayro. Partykas siste internasjonale mesterskap ble EM 1998 i Budapest, og for første gang ble det medalje av edleste valør. Han vant med et hopp på 2,34. Baklaster (redskap). "Dette er en artikkel om traktorredskapet baklaster. For forløperen til den moderne hjullasteren, se baklaster." Baklaster er et traktorredskap til å løfte og laste med. I motsetning til frontlasteren er baklasteren montert bak traktoren, derav navnet. Den består vanligvis av en vertikal ramme med en hydraulisk sylinder, som kan heve og senke en skuffe eller pallegaffel i vertikal retning, som på en gaffeltruck. Etter at frontlasteren ble godt utviklet, har baklasteren nesten gått ut av bruk. Athanasia Tsoumeleka. Athanasia Tsoumeleka (gresk: Αθανασία Τσουμελέκα; født 2. januar 1982) er en gresk friidrettsutøver som konkurrerer i kappgang. Tsoumeleka deltok i EM 2002 i München der hun ble nummer ni på 20 km. Hun deltok også i VM 2003 der hun ble nummer sju. Den største suksessen opplevde hun i OL 2004 på hjemmebane i Athen, der hun vant gull på 20 km. Hun deltok også i OL 2008 i Beijing, der hun endte på niende plass. 29. april 2009 ble det annonsert at hun hadde testet positivt på CERA under OL 2008. Ørnulf G. Christensen. Ørnulf Gunerius Christensen (født 16. mars 1925, død 13. mars 1994) var advokat, statsautorisert revisor og lokalpolitiker i Arendal. Christensen satt som ordfører for Høyre i Arendal kommune fra 1972 til 1987. Han var 2. og 3. vararepresentant for Høyre i Aust-Agder på Stortinget i periodene 1973–1977 og 1977–1981. Christensen var frimurer i losjen St. Johanneslogen Fraternitas til de tvende Fyrtaarn, hvor han var ordførende mester fra 26. april 1983 til 8. mars 1994. Han var også aktiv i Arendal Lions Club, og var en av to initiativtakere til å opprette Moland Lions Club 28. september 1966. Vladislav Frolov. Vladislav Frolov (født 25. januar 1980) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer på 400 meter. Frolovs gjennombrudd kom under EM 2006 i Göteborg der han tok sølv på 400 meter, etter Marc Raquil. Frolovs finaletid på 45,09 er hans personlige rekord. I 2007 var han med å ta sølv på 4 x 400 meter stafett under innendørs-EM. Utendørs deltok han i VM i Osaka, der han ble utslått i kvalifiseringen. Han deltok også i OL 2008, der han var med på å sikre Russland bronsemedaljene på stafett. Ann Packer. Ann Packer (født 8. mars 1942 i Oxfordshire) er en britisk tidligere friidrettsutøver (mellomdistanseløper) som konkurrerte i 1960-årene. Packer var med på det britiske stafettlaget på 4 x 400 meter som tok bronse i EM 1962 i Beograd og som tok sølv i Samveldelekene 1962 i Perth i Australia. Packer deltok i OL 1964 i Tokyo. Opprinnelig hadde hun tenkt å bara løpe favorittdistansen 400 meter. Etter å ha tatt sølv, slått med to tideler av Australias Betty Cuthbert, valgte hun å stille til start på 800 meter. Det var en distanse Packer hadde løpt bare fem ganger tidligere. Etter så vidt å ha gått videre til finalen, gjorde hun sitt livs løp og spurtet forbi ledende Maryvonne Dupureur fra Frankrike. Dermed vant Packer gull på ny verdensrekord, 2.01,1. Etter OL valgte Packer å avslutte idrettskarrieren, bare 22 år gammel. Packer er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Øvre Siang vannkraftverk. Øvre Siang vannkraftverk er et prosjektert, men ikke igangsatt utbyggingsprosjekt for vannkraft i elva Siang i det nordøstre India, med nedbørsfelt i delstatene Andhra Pradesh og Assam. Vannkraftverket er tenkt utbygd i øvre del av Siang i Brahmaputra-vassdraget, som også har andre vannkraftprosjekter i dette området. Totalt prosjektert vannkrafteffekt i denne delen av Siang-elva er potensielt 12 000 MW. Ghazi Barotha-demningen. Ghazi Barotha-demningen er en demning i Indus i North-West Frontier Province, Pakistan. Demningen ligger nedenfor Tarbela-demningen, og avgir vann til et kanalanlegg med et vannkraftverk lengre nede i elva, der hvor Indus og Haro renner sammen ved byen Barotha. Totalt installert vannkrafteffekt i produksjonsanlegget er 1 450 MW. Vannet som ledes i kanaler til vannkraftstasjonen, sluses etter kraftproduksjon tilbake til Indus-elva. Anlegget stod ferdig i 2002. Mangla-demningen. Foto av kraftanlegget og demningen. Mangla-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Jhelum, som inngår i Indus-bekkenet i provinsen Azad Kashmir i Pakistan. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 1 000 MW, fordelt på 10 turbiner. Anleggsarbeidene startet i 1961, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1967. Den ble bygget med midler fra Verdensbanken. Det ligger om lag 100 km sørøst for Islamabad. Demningens lengde er 3 140 meter, og høyden 138 meter. Dette er en av verdens største demninger. Reservoaret har et vannvolum på 7,25 km³, eller 7 250 millioner m³. Gjensynsgleder. "Gjensynsgleder" er en novellesamling skrevet av forfatteren Kjell Ola Dahl. Boka kom ut i 2002. Samlingen består av fem noveller, alle skrevet i første person entall – et fortellende jeg. Sentrale tema for novellene er kjærlighetsrelasjoner og besettelser, vennskap, kunst og litteratur. Novellene henter handling både fra Norge og utlandet. Novellen som heter "Maskerade" har handling fra Venezia. Novellen som heter "Herskerinnen" har handling fra Kisumu ved Victoriasjøen i Kenya. Ceciliaprisen. Ceciliaprisen (Svensk: "Ceciliapriset") er Stockholms stifts musikkpris oppkalt etter kirkemusikkens skytshelgen Cecilia. Torvald Fiskå. Torvald Fiskå (født 3. november 1899 i Strand, død 23. januar 1944 i Natzweiler) var en norsk offiser og motstandsmann. Torvald Fiskå vokste opp på Fiskå i Strand i Rogaland. Foreldre var Taletta Gjerde og Johan Fiskå. Etter konfirmasjonen gikk han en vinter på framhaldsskole i Strand, deretter en vinter på Utgarden fylkesskole, og til sist underoffisersskolen i Kristiansand. I 1931 ble han gift med Johanna Grødem fra Strand. Sammen hadde de fire barn. Ved krigsutbruddet i 1940 var han bonde, men også vernepliktig løytnant. Han deltok på norsk side i kampene ved i Gloppedalen og Dirdal, som sjef for en bombekasteravdeling. Da kampene var over satt han fanget i omtrent to uker. Vel hjemme igjen fikk han arbeid på Stålverket på Jørpeland. Med sin offisersutdanning var han en naturlig medarbeider når de lokale motstandsgruppene skulle organiseres i Distrikt 19 (Strand) i Milorg. Han var tidlig interessert i å få tak i de militære mannskapsrullene for Strand og Ryfylke, som var lagret i Somaleiren i Sandnes. En lokal kontakt i Stavanger gjennomførte et innbrudd og sikret seg mannskapsrullene. Med utgangspunkt i disse kunne Fiskå sette opp en militær plan for styrker som ville være mulig å mobilisere i Strand. Til hjelp i arbeidet hadde Torvald Harald Brekke, som gjennomførte arbeidet med å etablere lister for området rundt Jørpeland. Håkon Barkve i Bjørheimsbygd satte opp lister for midtre Strand, mens Torvald Alsvik hadde oppgaven for nordre Strand. Organiseringen var satt opp troppevis, med utvalgte skarpskyttere. Fagfolk var ført opp, slik at en visste hvem som kunne gjennomføre elektrikerarbeid, sprengning, sjåføroppgaver osv. Sammen med annen type etterretningsinformasjon inngikk mannskapslistene i en større rapport som ble smuglet ut til styresmaktene i London høsten 1942. I løpet av høsten 1942 ble en rekke av deltakerne i Milorg i Strand arrestert av Gestapo. Fiskå ble arrestert 29. november 1942. Han satt fengslet i Stavanger og på Grini før han ble sendt i tysk konsentrasjonsleir. Han døde i Natzweiler 23. januar 1944. Torvald Fiskå ble i 1945 post mortem tildelt Krigsmedaljen. En minnestøtte over Torvald Fiskå er reist på Fiskå, avduket 6.juni 1948. Christ Johnson-prisen. Christ Johnson-prisen, er en svensk musikkpris innstiftet i 1958. Prisen gis til komponister og er inndelt i to klasser, det 'store' og den 'lille' prisen. En prisnemnd ved Kungliga Musikaliska Akademien peker ut prisvinnerne, vanligvis innen klassisk musikk. Prisene deles ut av kong Carl XVI Gustaf på akademiens høytidsdag. Per Mårtensson. Per Mårtensson, født 1967 i Östersund, er en svensk komponist, musikkskribent og musiker (sanger, bassgitar). Mårtensson var medlem i Stonecake fra 1995. Han underviser i komposisjon ved Gotlands Tonsättarskola, der han også er kunstnerlig leder. Fangeleir. Fangeleir er betegnelsen på et avsperret område (leir) hvor en sperrer inne fanger, slik som kriminelle, krigsfanger eller politiske fanger. Konsentrasjonsleirer er fangeleirer med særlig grufulle forhold, og folk blir ofte sendt dit uten lov og dom. Noen av disse konsentrasjonsleirene blir også kalt "dødsleirer", da hele poenget med de var å drepe flest mulig fortest mulig. Dette var særlig tilfelle med noen av de største nasjonalsosialistiske leirene, der flertallet av de sivile fangene ble valgt ut og sendt rett i gasskammerene for å dø uten å en gang ha fått fangenummer eller blitt registrert. Om fangene ble tvunget til å arbeide, kan en fangeleir blir kalt en "arbeidsleir". Gemini 1. Gemini 1 var den første romferden i NASA sitt Gemini-program. Hovedmålet var å teste den nye bærerraketten Titan-II, samt integriteten til selve kapselen. Ferden varte i 3 dager og 23 timer. Gemini 1 vendte tilbake til jordatmosfæren over Sør-Atlanterhavet et sted mellom Sør-Amerika og Afrika. Kro (anatomi). Kroen hos fuglene er en del av fordøyelsessystemet. Dette er en utposing på spiserøret som fungerer som midlertidig lagringsplass før maten går videre til kjertelmagen og kråsen. Kroen gjør det mulig for en fugl å spise en stor mengde f.eks. frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan fordøye føden. Gediminas Kirkilas. Gediminas Kirkilas (født 30. august 1951 i Vilnius) er en litauisk politiker, og var statsminister i Litauen fra 4. juli 2006 til 9. desember 2008. Han representerer "Litauens sosialdemokratiske parti" (Lietuvos socialdemokratų partija). Han var også forsvarsminister. Gelasium. Gelasium er en alder. Det er omdiskutert om den hører til i epoken pliocen eller til pleistocen. Den startet for 2 588 000 ± 50 000 år siden og sluttet for 1 806 000 ± 50 000 år siden. Gelasium kommer etter chattium og før burdigalium. International Union for Quaternary Research (INQUA) har foreslått å flytte gelasium fra pliocen til pleistocen siden den geologiske tidsskalaen da ville være mer konsistent med de viktige endringene i klimaet, havene og biotaen på jorda for 2,588 millioner år siden. Gene Dalby. Gene-Haavard Dalby (født 5. mai 1957 på Veitvet i Oslo) er en norsk lyriker. Han debuterte i 1979 med diktsamlingen "Linedanser på piggtråd". Gene Krupa. Gene Krupa (født 1909, død 1973) var en amerikansk trommeslager. Krupa begynte å spille trommer i ung alder, og deltok på sin første plateinnspilling i Chicago i 1927. To år senere flyttet han til New York, og i 1935 begynte han i Benny Goodman sitt storband. Han ble her kjent for sitt spektakulære sceneshow. Krupa gjorde stor suksess i bandet til Goodman, og han nådde stjernestatus med den karakteristiske låta «Sing, sing, sing» i 1938. Samme året sluttet han i bandet, og begynte for seg selv. Solokarrieren stoppet brått da Krupa ble arrestert for misbruk av narkotika i 1943, men etter at han ble frikjent gikk han tilbake til Goodman, og senere Tommy Dorsey, og i 1951 begynte han som bandleder igjen. I løpet av 1950- og 1960-åra spilte han inn flere plater, både som bandleder og med andre artister, og han reiste på mange turneer for Jazz at the Philharmonic før han trakk seg tilbake fra rampelyset. Inuktun. Inuktun er et inuitspråk i den eskimoisk-aleutiske språkfamilien. Ioneradius. Ioneradius er radien av et ion. For ion av bare ett atom er radien av kation mindre enn radien av et nøytralt atom av samme grunnstoff, mens radien av et anion er større enn av det nøytrale atomet. Ioneradien er avhengig av hva slags ladning ionet har og hva slags grunnstoff det er dannet av. Innen samme grunnstoff vil ion med få elektroner ha mindre radius enn ion med mange elektroner. Trenden er at ioneradien øker når en går nedover i gruppene i periodesystemet og mot høyre i periodene. Villmarken kaller. "Villmarken kaller" er en prisbelønt naturfilm fra 1964 av Albert W. Owesen som ville vise naturens mangfold og øke folks bevissthet om natur og miljø. Handling. Filmen handler om diverse dyr i norsk natur, presentert gjennom omtrent de fire årstider. Noe spesielt plott mangler. Produksjon. Lyd var ordnet av Roger Arnoff, Kjell Jensen og Hærnes. Blant fotografene var Hans Hvide Bang, Knut Evensen, Olav Eikøtter og Kjell Søgård. Zoologisk konsulent var Edvard K. Barth. Filmen tok fire år å ta opp og ett år å redigere de over 100 000 meter film ned til 2 700 meter. Mottakelse. Den debuterte på Scala kino i Oslo den 14. september 1964 og ble sendt femten uker til ende. Den solgte bra og mottok derfor Sølvklumpen den 1. oktober 1965 for kinoåret 1964. Den satte flere rekorder ved kinoer rundt om i landet, men skolebarna betalte jo reduserte billetter. Kritikk. Filmmaterialet ble senere delt opp i flere kortfilmer om bevere og rørsangere. Per Høst anklaget Owesen for å ha filmet elger bak et gitter, at rørsangeren med gjøk i redet egentlig var svensk, og for at musene var filmet i Per Hafslunds kjeller, noe Hafslund ikke ville kommentere. Owesen sa at elgsekvensene var av svenske Kurt Hellstrøm samt Owesen, fra Skrukkelia i Hurdal, i samarbeid med viltassistent Sterner. I et motsvar sa Owesen at Per Høst hadde brukt tamme rever i opptakene på en øy ved Larkollen, til sin film om "Dyreliv i Oslomarka". Til dette svarte Høst at det dreide seg om at en rev ble filmet med en død og utlagt hare i munnen. Eplekake. Eplekake er en type bakst som er lagd av sukkerbrød som inneholder epler og kanel med sukker som topping. Som kake til kaffen kan den godt serveres kald, men som dessert oftest lunken, med vispet krem eller vaniljekrem. Platinanummer. Et platinanummer er et telefonnummer med mange like siffer sammenhengende i form av tallet 0. Også er det bestemt av hvordan tallene står plassert i tallkombinasjonen. I motsetning til gullnummer som ikke er definert som annet enn et telefonnummer med flere like siffer eller siffergrupper er det visse kriterier som ligger til grunn for platinanummer. De siste fem siffer i nummeret skal være bestående av tallet 0 og hvor de tre foregående tallene ikke er bestemt av annet enn at det aller første tallet enten vil starte med 9 eller 4. Et platinanummer vil se slik ut: XXX-00000,hvor kun X-ene representerer de mulige tallkombinasjonene. I Norge opererer man idag kun med to nummerserier for mobiltelefonnummer hvor den ene serien starter med tallet 4 og den andre med 9. Det er per i dag ingen telefonnummer tilgjengelig for markedet der de seks siste siffer kun er bestående av tallet 0. Dette er derfor et kriterium slik at nummeret skal ta seg ut og være rundt i sluttkombinasjonen uansett oppdelingsmåte der det enten blir delt opp i fire deler bestående av to og to nummer, eller der de tre første siffer står alene eller ved at alle åtte siffer står samlet. Et platinanummer kan være en ettertraktet vare siden det vil kunne gjøre det enklere for en bedrift å synliggjøre seg i konkurransen om kundene. Verdien av et slikt telefonnummer vil i første omgang gjenspeile tilgangen til slike nummer i et åpent marked. Også vil tallkombinasjonen av de tre første siffer ha stor betydning. Som et eksempel vil et nummer som 911-00000 kanskje være et mer verdifullt nummer for den rette enn et nummer som 90900000 selv om det siste nummeret har flere siffer bestående av tallet 0. Det er fordi 911 er et sosialt betinget tall hos de fleste og som assosieres med 911 nødtelefon i USA eller til bilprodusenten Porsche og deres legendariske modell 911. På samme måte som 911 assosieres med noe spesifikt vil andre tallkombinasjoner i et platinanummer kunne assosieres med noe annet. Noen få platinanummer i Norge har skiftet eier og det til en betydelig sum men som oftest er det bare kjøper og selger som kjenner til sluttsummen. Det mest kjente tilfellet av salg av telefonnummer i Norge er dekkleverandøren Tommy Sharif sitt kjøp av gullnummeret til investor Idar Vollviks med daværende nummer 92410000 til en verdi av 400.000 kroner. Dette var ikke et platinanummer. Auksjonen var tilknyttet veldedige formål og gjenspeiler således ikke telefonnummerets reelle verdi. På det internasjonale markedet har det flere ganger blitt solgt telefonnummer for høye summer. I kinesisk kultur er tallene 6, 8 og 9 av stor betydning og regnes for å bringe hell og lykke. Under en veldedighetsauksjon I Taipei solgte Chungwha Telecom gullnummeret 988-888-888 for én million kroner. Zonic Entertainment. Zonic Entertainment er et norsk nisjeforlag med musikk relatert til den amerikanske komponisten/artisten Frank Zappa. Forlaget ble opprettet 2007 og eies av Hot Club Records. Strange News From Mars. "Strange News From Mars" er et norsk musikkprosjekt mot et bakteppe av science-fiction, av komponisten og billedkunstneren Jon Larsen som ble påbegynt i 2006. Dens tekstur er en form for surrealistisk ekspedisjon til planeten Mars i det imaginære romskipet «BigEar III». Kunstprosjektet er en pseudodokumentar om ekspedisjonen i artikler, plateutgivelser, billedutstillinger, konserter, og lignende. En rekke av Frank Zappas tidligere medmusikanter har deltatt: Tommy Mars (keyboard), Jimmy Carl Black (vokal/perkusjon), Bruce Fowler (trombone), Don Preston (keyboard/vokal), Bunk Gardner (sax, vokal), Arthur Barrow (bass/lydtekniker), og andre. Også en rekke norske musikere har deltatt: Knut Reiersrud, Rob Waring, Ola Kvernberg, Ole Morten Vågan, Håkon Mjåset Johansen, Roar Engelberg og andre. Annegret Richter. Annegret Richter (født 13. oktober 1950 i Dortmund) er en en tysk tidligere friidrettsutøver som på 1970-tallet konkurrerte for Vest-Tyskland på sprintdistansene. Richters første mesterskap var EM 1971 der hun løp for det tyske laget som vant gull på 4 x 100 meter stafett. Under OL 1972 i München ble hun nummer fem på 100 meter og var med på laget som vant stafettgull på ny verdensrekord. Foran OL 1976 i Montreal var storfavorittene på 100 meter den regjerende olympiske mesteren Renate Stecher og Vest-Tysklands Inge Helten, som hadde slått Stechers verdensrekord. Det ble imidlertid Stechers øyeblikk. Hun satte verdensrekord på 100 meter i semifinalen med 11,01. I finalen vant hun med knapp margin og løp på 11,08. Stecher tok sølv, Helten bronse. Tre dager senere fulgte hun opp gullet med sølv på 200 meter og i stafetten. Grep (program). grep er et lite program for søking i tekst. Programmet er en viktig kommando på nær sagt alle operativsystemer basert på Unix/Linux. Tempur. Tempur er et viskoelastisk og temperatursensitivt materiale med åpne celler. Materialet føyer seg nøyaktig etter konturene i kroppen. Grand Canyon Railway. Damplokomotiv på endestasjonen i Williams.Grand Canyon Railway er et jernbaneselskap som driver passasjerdrift på strekningen mellom Williams og Grand Canyon National Park South Rim (på den sørlige siden av kløften) i Arizona i USA. Historie. I 1882 anla "Atchison, Topeka and Santa Fe Railway" en jernbanelinje fra Santa Fe, New Mexico gjennom Williams til California. I 1901 ble jernbanen ført igjennom fra Williams til Grand Canyon Village ved Grand Canyons sørlige kant, en strekning på 103 km. Det første toget kjørte på strekningen 17. september samme år. Jernbanens viktigste formål var å transportere turister til Grand Canyon. For å tilby turistene overnattingsmuligheter oppførte jernbaneselskapet i 1905 El Tovar Hotel, som fortsatt er det fineste hotellet i Grand Canyon Village, og som ligger kun 6 meter fra kløftens rand. I 1968 ble strekningen mellom Williams og Grand Canyon Village nedlagt på grunn av et fallende passasjertall, primært forårsaket av den økte biltransporten. På den siste turen i juli 1968 var det kun tre passasjerer med på toget. Jernbaneselskapet brukte dog fortsatt sporene til godstransport fram til 1974. I 1974 ble strekningen helt oppgitt, og mange av bygningene som tilhørte jernbanen ble fjernet. I 1977 forsøkte man å gjenopplive jernbanelinjen men uten hell. Grand Canyon Railway i dag. Endestasjonen i Grand Canyon Village.I 1988 ble jernbanelinjen kjøpt av "Max" og "Thelma Biegert", et ektepar fra Phoenix, Arizona. Strekningen ble gjenskapt og i 1989 begynte man igjen å transportere passasjerer på strekningen, nå som et selvstendig selskap under navnet Grand Canyon Railway. Den første turen ble kjørt 17. september til minne om den aller første kjøreturen som fant sted 17. september 1901. I 2006 ble driften av jernbanen overtatt av Xanterra Parks & Resorts, fra Denver i Colorado, som i forveien drev hoteller og restauranter i Grand Canyon National Park og mange andre nasjonalparker i USA, blant andre Yellowstone National Park. I dag transporterer Grand Canyon Railway igjen et stort antall passasjerer fra Williams til Grand Canyon. I 2006 nådde passasjertallet 240 000. Ut over de daglige avgangene fra Williams til Grand Canyon (Williams Flyer), brukes jernbanelinjen også til spesielle arrangementer. I vinterhalvåret kjøres Polar Express som kjører fra Williams til stasjonen North Pole, ca. 30 km nord for byen. 78 000 passasjerer var med på disse turene i 2008. Den gamle og nå restaurerte stasjonsbygningen fra Atchison, Topeka and Santa Fe Railway i Williams fungerer som sørlig endestasjon for jernbanen, og "Grand Canyon Depot" som eies og vedlikeholdes av National Park Service, er den nordlige endestasjonen. Turen. Utsikt fra toget. Langt fremme ses røyken fra damplokomotivet.Det tar to timer og 45 minutter å kjøre de rundt 100 km, noe som svarer til en gjennomsnittshastighet på 37 km/t. Det er ca. 45 minutter raskere enn da ruten ble åpnet i 1901. Endestasjonen i Williams ligger i 2 060 meters høyde over havet og endestasjonen ved Grand Canyon i 2 133 meters høyde. Underveis kjører toget dog ned i ca. 1 500 meters høyde, og opp igjen. Underveis går jernbanelinjen både gjennom furuskog i de høyest beliggende områdene og ørken og præriegress i de lavest liggende områdene. Materiell. Inntil 2008 ble jernbanestrekningen betjent med damplokomotiver om sommeren og diesellokomotiver om vinteren, men på grunn av energikrisen besluttet man i 2008 å gå helt over til dieseldrift. De to damplokomotivene ble utstilt på stasjonen i Williams. I september 2009 gjenopptok man dog kjøringen med damplokomotivene. Damplokomotivene drives nå av vegetabilsk avfallsolje. Imidlertid kjøres det fortsatt også med restaurerte diesellokomotiver fra 1950- og 1970-årene. Alle vognene er gamle, restaurerte togvogner hentet fra andre jernbaner. Blant disse er "Pullmann"-vogner fra 1923, "Budd"-vogner fra 1950-årene og mange andre. To eller tre av vognene på hver avgang har vinduer med 360 graders utsikt, og bakerst i toget finner man normalt sett en såkalt "parlor car" med utsiktsterrasse. Det kan velges mellom fire klasser, som er knyttet til bestemte vogntyper. Underholdning. "Togrøveri" på gang.På turen til og fra Grand Canyon serveres forskjellige forpleininger (avhengig av den valgte klassen). På turen er det begge veier underholdning av lokale kunstnere, og på hjemturen fra Grand Canyon til Williams utsettes passasjerene for et "togrøveri". På samme måte underholdes passasjerene med et mindre "ville vesten-show" ved avgang på stasjonen i Williams. Karl Engstrøm. (født 5. oktober 1908 i Kristiania, død 17. januar 1955 samme sted) var en norsk jazzmusiker (klarinett og saksofon) og bandleder med flere plateutgivelser. Han ble ansatt i Kringkastingsorkestret da dette ble etablert 1. september 1946. I det fullsatte Kringkastingsorkestret spilte han bratsj mens han spilte altsaxofon når orkestret skiftet ham til NRK Danseorkestret. Han var med i Willie Vieth sitt "Kaba"-orkester og dannet i 1934 den internasjonalt anerkjente kvartetten Funny Boys med Finn Westbye, Gunnar Sønstevold og Svein Øvergaard. De ga ut plate i 1938. Under den andre verdenskrig ble han med i "Bristol"-orkestret ledet av Øyvind Bergh, samt Alf Søgaard sin kvintett som spilte ved "Humlen". Selv ledet han også et orkester. Engstrøm var også arrangør. Med Sverre Bergh laget han regimevennlige versjoner av «Kostervalsen», «Tyven Tyven», «Melodi», Glenn Millers «Midnatt Serenade» og «Fantasi over Pål sine høner» Han ga også ut arrangement i samarbeid med gitaristen Robert Normann. Etter den andre verdenskrig trappet han ned, men var i NRK radio's solistparade den 24. mai 1947 med Kringkastingsorkestret. Den 10. juni 1949 spilte han saksofon mens Ragnhild Hald leste fra Barbra Ring sin "Han hadde bare en feil". Langfredag 1950 spilte han saksofon da Aagot Didriksen leste Vilhelm Krag sine Han var gift med Lilly Engstrøm (1914–56) Antigravitasjon. Antigravitasjon er en hypotetisk fysisk kraft som opphever tyngdekraften. Hittil har ingen demonstrert at antigravitasjon kan fungere. Imidlertid er det noen fysikere som mener det kan la seg gjøre å lage antigravitasjon. Antigravitasjon er meget utbredt innenfor science fiction. Kontravekt. En kontravekt av betong på en kran. En kontravekt eller en motvekt er en eller flere tunge deler som monteres på maskiner for å unngå at de velter når de løfter tunge gjenstander. På grunn av den harde belastningen er slike vekter ofte laget av stål eller betong. Kontravekter ses oftest på gaffeltrucker, mobilkraner og gravemaskiner, men også andre maskiner og redskaper benytter motvektsprinsippet. Vektens funksjon er å erstatte eller supplere støtteben eller støttehjul på den siden hvor byrden løftes ved at tyngdepunktet rykkes tettere på maskinens loddrette akse. Kontravekter kan lages på mange måter; alt fra den traktormonterte oljetrommelen fylt med stein eller betong og betongfliser stablet inntil den korrekte motvekten oppnås, og til store spesielt utformede stålklosser som skal transporteres på en blokkvogn. Mike Love. Michael Edward «Mike» Love (født 15. mars 1941 i Los Angeles) er en USA-amerikansk sanger og låtskriver, mest kjent fra gruppa The Beach Boys, som han starta sammen med brødrene Brian, Carl og Dennis Wilson og vennen Al Jardine. Love var – sammen med Brian Wilson – gruppas hovedsanger, særlig i de første åra. Han synger førstestemmen på hits som «Surfin' Safari», «Surfin' USA», «Little Deuce Coupe», «Be True to Your School», «Fun, Fun, Fun», «Little Saint Nick», «I Get Around», «When I Grow Up (To Be a Man)» og «California Girls». Det er han som synger den velkjente basslinja på «Good Vibrations». På turneer var Love vanligvis den som introduserte de enkelte låtene. Love var med å skrive tekstene på en rekke av gruppas sanger, noe han blei kreditert for etter en rettssak på 1990-tallet. Love var tilhenger av at gruppa skulle holde seg til sin velprøvde og suksessrike musikkstil (med «sol og surfing»), og han var en tydelig motstander av Brian Wilsons eksperimentering med prosjekter som "Pet Sounds" og "Smile". Etter denne tida varierte det en del hvem av de originale Beach Boys som var ledende i gruppa, men fra slutten av 1970-tallet var det utvilsomt Love. Han er den eneste av de fem som i dag er medlem i gruppa. I 1988 blei Love (sammen med tre andre) nominert til Golden Globe og Grammy for sangen «Kokomo», som er den eneste BB-sangen uten Brian Wilson som har blitt nummer 1 på listene i USA. Love har hatt en del forsøk på karriere utenom The Beach Boys. Han var med på to album (og bidrog til ytterligere ett) med bandet "Celebration" på 1970-tallet. På denne tida spilte han også inn to soloalbum, som aldri blei utgitt. Noen av sangene er seinere brukt av The Beach Boys. I 1981 kom soloalbumet "Looking Back With Love". Seinere har han hatt en del gjesteopptredener med andre artister. The Beach Boys blei i 1988 innvotert i Rockens æresgalleri. Love har vært gift fem ganger og har ni barn. Sønnen Christian (1968–) har i perioder spilt med The Beach Boys. Dattera Shawn (1964–2003) var gift med Dennis Wilson. Lyddusj. Lyddusj, også skrevet lyd-dusj er en retningstyrt høyttaler som fokuserer lyden mot lytterens hode, samtidig som lyden isoleres i størst mulig grad fra omgivelsene. Konstruksjonen er enten parabelformet eller en halvkule. Lydgiveren peker opp i halvkulen som igjen reflekterer lyden direkte mot fokuspunktet. De enkleste modellene gjengir kun mono (lydteknikk), mens de halvkuleformede (hemissfæriske) også er istand til å gjengi lyd i Stereofoni. En lyddusj henger i de fleste tilfelle fra taket og "dusjer" lyden over lytterens hode (derav navnet). Det primære formålet med en lyddusj er å fokusere lyden til et spesielt punkt, samtidig som uønsket lyd (spillover) til omgivelsene reduseres til et minimum. Den beste lydseparasjonen oppnås med halvkuleformede (Hemissfæriske) lyddusjer Det finnes også andre varianter av retningsstyrte høyttalere. Dette omfatter både flate paneler og og datastyrte fokuserte høyttalere. Bruksområder. Lyddusjer brukes på steder er hvor det er ønskelig å styre et budskap (tale eller lydopplevelse) til en mottaker uten at omgivelsene til stadighet blir forstyrret. Museer, opplevelsessentre, lyttestasjoner, kunstinstallasjoner og trafikkinformasjon er vanlige brukere. På Oslo lufthavn, Gardermoen inngikk flere lyddusjer som et kunstnerisk element, enkelte av disse er stadig aktive. Noen steder hvor halvkuleformede (hemissfæriske) lyddusjer er i daglig bruk. Fotballmuseet, Teknisk Museum, Norsk vegmuseum, Skimuseet, Eidsvoll 1814 utstillingen... NRK Aktivum Opplevelsessenter, VilVite Senteret, Aftenposten, VG, IKEA, Coca Cola, Drammens Tidende, Det Danske Folketing, Jyllandsposten Time videregående skole. Time vidaregåande skole ligger på Bryne, handels- og skolesenteret på Jæren, i Time kommune. Skolen ligger 300 meter sør for Bryne stasjon, der det går tog til og fra Stavanger, Sandnes, Nærbø, Egersund og Oslo, og buss til Lye og Hognestad. Skolekomplekset består av fem bygg (A-D). Fylkespolitikerne i Rogaland har vedtatt at Time vidaregåande skole skal slås sammen med Bryne vidaregående skule, og at den nye skolen, som skal hete Bryne vidaregåeande skule, skal stå ferdig til skolestart i 2014. Den nye skolen skal lokaliseres langs jernbanen på Bryne. Ved skolevalget i 2007 stemte hele 49,4 % av elevene på Fremskrittspartiet. Mer enn noen annen skole i Norge. VG1 betyr videregående første året, VG2 er andre året og VG3 tredje året i et utdanningsprogram. Rektor ved Time vidaregåande skole er Lars Tore Helgeland (fra 2009). Skolen har som mål at undervisningen skal være i tråd med den amerikanske CRISS-metodikken. Khalistan Commando Force. Khalistan Commando Force (KCF) er en militant gruppe i India som er en del av Khalistan-bevegelse for å skape et hjemland kalt Khalistan for alle sikher via væpnet kamp. Ifølge US State Department og assisterende "Inspector General of Punjab Police Intelligence Division" er KCF ansvarlig for drapene på tusenvis av mennesker i India. I løpet av 1980-årene myrdet organisasjonen Arun Vaidya som ledet den indiske styrkene i "Operation Blue Star" som var en operasjon rettet mot Khalistan-bevegelsen. Gruppen angrep også selgere av alkohol, sigaretter og andre elementer som er forbudt ifølge religionen til konservative sikher. KCF led store nederlag på slutten av 1980-tallet, men de fortsatte likevel sin kamp i løpet av 1990-årene, noen ganger jobbet de sammen med andre militante grupper som også jobbet for et eget hjemland for sikher. I juni 1991 plasserte gruppen bomber på et passasjertog nordvest i Punjab som drepte nesten femti personer. De fleste av passasjererne var hovedsakelig hinduister. I 1995 ble KCF oppført som en av de fire største militante gruppene som kjempet for et fritt Khalistan. Paramjeet Singh Panjwar er den nåværende lederen av KCF. Han opererer fra Pakistan, og ble i 2008 etterlyst for å være blant de topp 10 mest ettersøkte kriminelle i India. I løpet av juni 2009 gjennomførte gruppen 2 angrep på militære mål, 5 på politiet, og 10 mot sivile. MIPS (RISC-arkitektur). MIPS (opprinnelig en forkortelse for Microprocessor without Interlocked Pipeline Stages) er en familie med RISC mikroprosessorer som blir utviklet av MIPS Technologies (tidligere "MIPS Computer Systems"). Det finnes flere revisjoner av instruksjonssettet til MIPS, deriblant MIPS I, MIPS II, MIPS III, MIPS IV, MIPS V, MIPS32 og MIPS64. De første MIPS-arkitekturene var 32-bit, mens MIPS64 er 64-bit. MIPS32 og MIPS64 er de to revisjonene som er i bruk idag. I tillegg til instruksjons-settet, definerer MIPS32 og MIPS64 også et sett med kontroll-registre. Flere utvidelser til arkitekturen finnes også, inkludert MIPS-3D som er et sett SIMD desimaltalls-instruksjoner for 3D-grafikk, MDMX (MaDMaX) som er et mer omfattende SIMD instruksjons-sett der 64-bit desimaltallsregistere benyttes til heltalls-beregninger, MIPS16e som tilføyer kompresjon av instruksjonene etter modell fra RISC-arkitekturen ARM, og MIPS MT som tilføyer multitråder. Ved universiteter og høyskoler har MIPS-arkitekturen vært gjenstand for omfattende studier. Arktitekturen har fått stor innflytelse på senere RISC-arkitekturer, deriblant DEC Alpha. MIPS er blitt benyttet i flere innebygde systemer, deriblant TiVo, utstyr med Windows CE, rutere fra Cisco Systems, nettverksmodemer og en rekke spillkonsoll som f.eks. Nintendo 64, Sony PlayStation, PlayStation 2 og PlayStation Portable. Frem til den 29. desember 2006 ble MIPS RISC-prosessorer benyttet i arbeidsstasjoner og servere fra Silicon Graphics, som kjørte operativsystemet IRIX. På slutten av 1980-tallet og på 1990-tallet ble MIPS-prosessorer også benyttet i datamaskiner fra Digital Equipment Corporation, NEC Corporation, Pyramid Technology, Siemens Nixdorf Informationssysteme, Tandem Computers og flere andre selskaper. Al Jardine. Alan Charles «Al» Jardine (født 3. september 1942 i Lima i Ohio) er en USA-amerikansk gitarist, sanger og låtskriver. På high school – etter at han og familien hadde flytta til California – blei Jardine kjent med Brian Wilson og brødrene hans Carl og Dennis. Sammen med Mike Love starta de The Beach Boys, som skulle bli et av historias mest populære popband. Jardine spiller bass på gruppas første plate, «Surfin'» fra 1961. Tidlig i 1962 forlot han bandet, men kom tilbake et drøyt år seinere – og var så med i rundt 35 år. Han spilte stort sett rytmegitar og sang harmonistemmer, men han har også førstestemmen på en del sanger, for eksempel «Help Me, Rhonda», «Cotton Fields» og «Peggy Sue». Jardine har en falsettstemme nokså lik Brian Wilsons, og han har derfor ofte erstatta denne på turne. Jardine har også skrevet og produsert enkelte av gruppas sanger. Jardine forlot The Beach Boys i 1998, da Carl Wilson døde. Han har seinere turnert med "Endless Summer Band", som blant annet består av tidligere BB-turnemusikere. Høsten 2006 spilte han sammen med Brian Wilson på en kort turne i anledning 40-årsjubileet for "Pet Sounds". I 2010 gav Jardine ut sitt første solo-studioalbum, "A Postcard from California", med bidrag både fra BB-kollegene og andre musikere, som Neil Young og Steve Miller. I 1988 blei The Beach Boys (med opprinnelig besetning) innvotert i Rockens æresgalleri. Flavio Briatore. Flavio Briatore (født 12. april 1950) er en italiensk forretningsmann. Han har vært leder eller teamsjef for to Formel 1-team, først for Benetton Formula, og fra 2000 til 2009 for ING Renault F1. Siden 2007 har han vært deleier og styreformann for fotballklubben Queens Park Rangers i London. 16. september 2009 ble Briatore tvunget til å trekke seg fra Renaults F1-team på grunn av sin innblanding i løpfiksing-skandalen under Singapores Grand Prix 2008. Etter en gransking gjennomført av FIA ble Briatore utestengt på livstid fra alle FIA-sanksjonerte arrangementer. Weisse Rosen aus Athen. «Weisse Rosen aus Athen» var en slager med Nana Mouskouri. Den var bearbeidet av en gresk folkemelodi av komponisten Manos Hadjidakis. Den tyskspråklige teksten ble skrevet av Hans Bradtke I 1961 sang Nana Mouskouri på soundtracket til en tysk dokumentar om Hellas. Det resulterte i den tyskspråklige sangen «Weisse Rosen aus Athen» på platemerket Fontana. Den ble en stor slager og solgte i over én million eksemplarer i Tyskland. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hvite roser fra Athen». Coryphoridae. Coryphorinae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. Gruppen omfatter bare én art, "Coryphorus aquilus", fra Colombia. Utseende. En nokså liten (kroppslengde og vingelengde ca. 5 mm), spinkel døgnflue med ett par vinger og tre haletråder. Fasettøynene sitter festet på sidene av hodet og er skilt av en panne som er omtrent så bred som ett fasettøye (hannen) eller minst tre ganger så bred som ett fasettøye (hunnen). Hos hannen er de store og halvkuleformede. Det finnes tre punktøyne ("ocelli"), de på sidene er større enn det i midten. Antennene består av et tykt, ovendt kjegleformet første ledd, et smalt, sylindrisk andre ledd og en tynn antennebørste. Hodet har en markert og forholdsvis lang "hals". Frambeina er lange og tynne. Forvingen er avrundet, nærmest oval, mørk i den fremre halvdelen. Den har tallrike tverr-årer i den fremre halvdelen med ingen i den bakre. Bakvingen mangler helt. Bakkroppen ender i tre haletråder, men disse har ikke vært intakte i de eksemplarene som hittil har vært undersøkt. Nymfen har store fasettøyne som står opp fra pannen, andre ledd av antennen er tykt og langt, og pronotum har en knøl i midten bak. På bakkroppen er ryggplatene utvidet sidelengs slik at de danner et "lokk" over trakégjellene. Levevis. De kjente, voksne eksemplarene er fanget i lysfeller ved elver i høylandet i Colombia. Systematisk Inndeling. Fra 2001 til 2006 ble artenb regnet som en familie for seg, Coryphoridae, men den er nylig () ført tilbake til familien Leptohyphidae. The Bonnie Banks O' Loch Lomond. «The Bonnie Banks O' Loch Lomond» er en tradisjonell skotsk sang (Roud No. 9598). Den ble første gang publisert i 1841 i «Vocal Melodies of Scotland». Loch Lomond er en stor skotsk innsjø som er beliggende mellom de tradisjonelle fylkene Dunbartonshire og Stirlingshire. «The Bonnie Banks O' Loch Lomond» er ofte det siste musikkstykket som blir spilt under en kveld med festing (diskotek, middag etc.) i Skottland, et fenomen som ikke finnes i andre deler av Storbritannia. Tolkning. Det finnes flere tolkninger av sangens mening. En tolkning er at den er tilskrevet en jakobittisk highlander som ble tatt til fange etter oppstanden i 1745. Englenderne spilte spill med jakobittene og sa et én av dem kunne leve og at én ville dø. Denne sangen blir sunget av den som ble dømt til døden. Begge vil reise tilbake til deres Loch Lomond, men mens det ene vil ta reisen på virkelighetens nedre vegen, «The low road» vil den andre ta den øvre vegen, «the high road», vegen i himmelen. En annen tolkning er at sangen blir sunget av elskerinnen til en tilfangetatt opprører som skal henrettes i London etter en showrettegang. Hodene til de henrettede opprørerne ble satt på påler og utstilt i alle byer mellom London og Glasgow i en prosesjon langs «The high road», mens opprørernes slektninger gikk tilbake langs «The low road» (den vanlige veien beferdet av bønder og vanlige borgere). Den fanger noe av den romantiske ånden til tapte saken til prins Charles Edward Stuarts, «the Bonnie Prince Charlie». Andrew Long. Omkring 1876 skrev den skotske poeten og folkloristen Andrew Long et dikt basert på sangen «The Bonnie Banks O' Loch Lomond». Tittelen har noen ganger året 1745 tilføyd. Det var året for nederlaget til Bonnie Prince Charlies opprør og hengingen av noen av hans tilfangetatte tilhengere. "Morag" – den store på gælisk – refererer til Bonnie Prince Charlie, som flyktet til Frankrike etter at hans styrker ble beseiret. "Wuddy" betyr galge, ifølge Longs eget notat om diktet, "dawing" er daggry. «Sergeant Mòr» er John Du Cameron, en tilhenger av Bonnie Prince Charlie som fortsatte å kjempe som en løvløs til han ble hengt i 1753. Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Bakom fjellet». Sangen ble utgitt av Anita Thallaug på singlen Nor-Disc NOR-63. Arrangementet var skrevet av svenskene Claes Rosendahl og Anders Burman. NM i fotball for kvinner 1999. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1999 er en norsk fotballturnering. Det var det 22. offisielle norgesmesterskap. Ørn slo Athene Moss i finalen som ble spilt lørdag 29. oktober på Ullevaal Stadion i Oslo. Trondheims/Ørn kom til finalen ved å slå Ørn, Verdal, Byåsen og Asker. Athene Moss kom til finalen ved å slå Bækkelaget, Larvik, Høland og Klepp. Første runde. De fleste kampene ble spilt tirsdag 27. april Molde gikk videre på walk over 1Søndag 25. april 2Mandag 26. april Andre runde. De fleste kampene ble spilt tirsdag 4. mai 3Onsdag 5. mai 4Fredag 7. mai 5Onsdag 19. mai 6Tirsdag 27. mai 7Onsdag 9. juni 8Søndag 13. juni Tredje runde. De fleste kampene ble spilt tirsdag 17. august. 9= Onsdag 18. august Fjerde runde/Kvartfinale. Kampene ble spilt tirsdag 31. august. Kilder. Fotball for kvinner Jernbanealliansen. Jernbanealliansen er en allianse av elleve organisasjoner som ønsker å fremme jernbanen i Norge. Alliansens formål er å arbeide for økte bevilgninger til utbygging av jernbaneprosjekter og opprustning av det eksisterende jernbanenettet. Lobbyvirksomhet er blant alliansens viktigste oppgaver. Gjennom direkte påvirkning av beslutningstakere og informasjonsarbeid rettet mot opinionen, skal den arbeide for å øke jernbanens andel av person og godstrafikk i Norge. Organisasjonen ble formelt opprettet 10.februar 2009. Styreleder er Lars Haukaas, daglig leder i arbeidsgiverforeningen Spekter. Daglig leder er Tore Killingland, som leder sekreteriatet som holder til på Skøyen i Oslo. Wide Awake in America. "Wide Awake in America" er den andre EP-platen fra det irske rockebandet U2, utgitt i 1984. International Superhits! "International Superhits!" er et samlealbum fra det amerikanske punkrockbandet Green Day utgitt 13. november 2001. Samlealbumet inneholder alle utgitte singler fra albumene "Dookie" (1994), "Insomniac" (1995), "Nimrod" (1997) og ' (2000) samt to nye spor, "«Maria»" og "«Poprocks & Coke»". Samlealbumet ble gitt ut sammen med DVD-en International Supervideos!, som inneholder alle musikkvideoene som er laget til Green Days singler fra de samme albumene. Renneløkke. Renneløkke beskriver det å få en løkke i enden av et tau til å bli selvstrammende når det dras i tauet. En kan enten lage en renneløkkeknute hvorav der finnes flere, eller la tauet gå gjennom en kause eller øyespleis. Renneløkker brukes til lassoer, snarer, ved festing og sikring av last – og ved henrettelse ved hengning. Knuten som da brukes, kalles på engelsk for "Hangmans knot" eller på norsk "bøddelknuten". Magnus Nedregotten. Magnus Nedregotten (født 24. oktober 1990) er en norsk curlingspiller. Han spiller inneværnede sesong på lag Mellemseter i Internasjonal gruppe. Ephemerythidae. Ephemerythidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. Utseende. Hannens fasettøyne er udelte. Bakvinger finnes hos "Limnokijara", men mangler hos "Ephemerythus." Nymfen har bladformede trakégjeller på bakkroppsledd 2-5 eller 2-6. Hildegard Falck. Hildegard Falck (født "Janze") (født 8. juni 1949) er en tysk tidligere friidrettsutøver (mellomdistanseløper). 11. juli 1971 ble Falck historisk da hun som første kvinne i historien brøt 2-minuttersgrensen og løp på 1.58,5, to sekunder raskere enn den tidligere rekorden til Jugoslavias Vera Nikolić. I EM 1971 i Helsingfors var hun med på det tyske stafettlaget som tok sølv på 4 x 400 meter etter Øst-Tyskland. Falcks fremste meritt er fra OL 1972 i München der hun vant gull på 800 meter og deltok på det tyske stafettlaget som tok bronse på 4 x 400 meter. Mosuldemningen. Mosuldemningen er en demning med et pumpekraftverk for utnyttelse av vannkraft i elva Tigris, ovenfor byen Mosul i det nordøstre Irak. Den forsyner denne storbyen med vann og elektrisk kraft. Det er installert fire turbiner på 200 MW hver, men det antas at reell kraftproduksjon varierer fra 320 MW til 1 010 MW. Anlegget er Iraks største demning og et av de største vannkraftverkene i Midtøsten. Kraftverket ble ferdigstilt i 1986. Demningen er 135 meter høy. Grunnen under og rundt demningen består av mye gips, og det er derfor en begrunnet frykt for at deler av anlegget kan begynne å rase ut. Under invasjonen i 2003 var det geriljastyrker fra Kurdistans patriotiske union som bevoktet damanlegget og hindret at det raste ut som følge av bombeangrep eller sabotasje. International Supervideos! "Internatinal Supervideos!" er en DVD utgitt av Green Day for å komplimentere samlealbumet International Superhits! som ble lansert sammen med DVD-en. DVD-en inneholder alle musikkvideoer laget til Green Days singler fra albumene "Dookie" (1994), "Insomniac" (1995), "Nimrod" (1997) og ' (2000). De eneste musikkvideoene fra disse albumene som ikke er tatt med, er "«Welcome to Paradise»" (Dookie, 1994) og "«Macy's Day Parade»" (Warning:, 2000). Det er fortsatt ikke kjent årsaken til dette. Hilmar Kass. Poul Martin Hilmar Kass (født 2. desember 1926 på Strendur) er en tidligere færøysk lærer og politiker (SF). Han avla styrmannseksamen i 1950, senere skippereksamen samme år, og navigatøreksamen i 1951. Han avla senere eksamen ved Føroya Læraraskúli i 1962. Kass har vært sjømann og skipper, og var lærer ved Tórshavnar millum- og realskúli 1962–1963, ved Føroya Studentaskúli 1963–1969, og ved Føroya Sjómansskúli 1969–1994. Ved sistnevnte var han assisterende rektor 1973–1993 og rektor i første halvår av 1994. Kass var forøvrig sensor ved Føroya Sjómansskúli 1966–1969. Kass var styremedlem i Tryggingarsambandið Føroyar 1982–1997 (formann fra 1985), styremedlem i Føroya Barnaheimi 1981–1984, styremedlem i Hvíldarheimin Naina 1981–1984, samt medlem av Sjøretten 1963–1969. Hilmar Kass var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1966–1988. Han var formann i Lagtingets markedskomité, forløperen til Lagtingets utenrikskomité, 1970–1974 og 1981–1988. Jukola. Jukola-stafetten (finsk Jukolan Viesti) er en orienteringsstafett i Finland. Konkurransen avholdes den tredje lørdagen i juni hvert år. I 2009 deltok nærmere 14 000 løpere, noe som gjør den til verdens største orienteringsstafett. Jukola er navnet på herrenes syvmanns-stafett, mens damene konkurrerer i Venla, som går over fire etapper. Siden 1985 har det også vært avholdt en Jukola-stafett for ungdom; denne holdes i august. Navnet (og antall etapper) er hentet fra det finske nasjonalepos "Syv brødre" av Aleksis Kivi. Herreklassen starter klokken 23 lørdag kveld og har målgang mellom 6 og 7 søndag morgen. De syv etappene er fra 6 km til 17 km lange, og hvert lag tilbakelegger totalt 70-80 km i løpet av natten. Dameklassen har start klokken 15 lørdag ettermiddag. Etappelengdene her varierer mellom 5 og 8 km, og vinnerlaget bruker rundt 3 timer på de fire etappene. Jukola-stafetten ble arrangert første gang i 1949. De to første årene ble den avholdt i Helsingfors-området, men senere har den blitt arrangert rundt omkring i hele Finland. Opprinnelig var arrangementet kun for menn, men i 1951 ble starett man med et dameløp, Venla-løpet, en individuell konkurranse med fellesstart. Først i 1978 kom damestafetten med på programmet. I 1958 deltok Nydalens Skiklub som det første norske laget i stafetten. Den første norske seieren kom i 1979 ved Ski- og fotballklubben Lyn, med bl.a. Ivar Formo på laget. Siden den gang har det blitt norske seire ved Halden SK (6 ganger), Bækkelagets SK (3), NTHI (3) og Kristiansand OK (1). Bækkelagets SK og Halden SK har begge vunnet dameklassen tre ganger. Jukola-arrangementet ledes av foreningen "Kaukametsäläiset" sammen med det finske orienteringsforbundet og det finske forsvaret. De lokale arrangørene utnevnes 4-5 år i forveien, og er gjerne et samarbeid mellom 2-3 lokale klubber. Å holde et Jukola-arrangement krever 12000 – 15000 dagsverk, og de siste årene har det vært normalt å ha 1500 dugnadsarbeidere i sving de to døgnene arrangementet varer. Stephen Jordan. Stephen Robert Jordan (født 6. mars 1982 i Warrington, England), er en engelsk fotballspiller som spiller for League One-klubben Huddersfield Town på utlån fra Sheffield United som forsvarspiller. Han har tidligere spilt for Manchester City. Kause. En kaus(e) er en metall- eller plastfôring som legges inn i en spleiset løkke i enden på et tau eller vaier. Kausen skal beskytte mot gnisning og slitasje og samtidig sikre at løkken holder seg åpen med en viss diameter. Formen er en halvsirkel med spiss avslutning som er tilpasset at der skal ligge en spleiseløkke rundt. Bruksområder for løkker med kause er blant annet der tauet skal festes til en tapp, men kunne fjernes enkelt og settes tilbake like enkelt. Det er også enklere å tre tynnere snører gjennom (stort nåløye). Kauser gjør også renneløkker mere smidige i bruk. Anomaly. "Anomaly" er det fjerde soloalbumet til tidligere Kiss gitarist Ace Frehley. Albumet ble utgitt 15. september 2009. Altklarinett. Altklarinetten er et musikkinstrument i treblåserfamilien. Den er et transponerende instrument i Eb, selv om instrumenter i F og E er blitt lagd. Den er en klarinett som er lavere stemt enn den vanlige sopranklarinetten i Bb, men lysere stemt enn bassklarinetten. Opptreden og bruk. Altklarinetten er ikke så veldig vanlig å ha i korps i Norge, men det meste av korpsmusikk har sin egen altklarinettstemme. Grunnene for den relativt sjeldne opptredenen i korpsene, er bl. a at den er dyr og den nesten alltid dobles av et annet instrument. Fordelen med altklarinetten er at der sopranklarinetten har et svakt register, har altklarinetten så å si «smørregisteret» sitt. Arnold Klein. Arnold Klein (født 27. februar 1945) er en amerikansk dermatolog og professor ved the David Geffen School of Medicine i Los Angeles, California. Klein var Michael Jacksons hudlege. Aslanbek Bulatsev. Aslanbek Bulatsev (født 1963 i Mikhaylovskoye i den tids Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk) er en ossetisk politiker og embetsmann. Han var tidligere ligningssjef i Nord-Ossetia, men ble 22. oktober 2008 utnevnt til statsminister i Sør-Ossetia av det sør-ossetiske parlamentet. Han gikk offisielt av av helsemessige årsaker 4. august 2009, og ble erstattet av Vadim Brovtsev, som fram til dette ledet et russisk byggefirma. Bulatsev ledet en regjering med 19 ministre, og Hasan Soslanovich Pliev var første visestatsminister. Shenanigans. "Shenanigans" er et samlealbum av det amerikanske punkrockbandet Green Day utgitt 2. juli 2002. Albumet inneholder i all hovedsak B-sider til tidligere utgitte singler, samt noen coverversjonen, og den hittil ikke utgitte sangen «Ha Ha You're Dead». Sporliste. Alle sporene er skrevet av Billie Joe Armstrong unntatt der annet er merket Spekulasjoner rundt låta «D.U.I». Det har vært en del spekulasjoner og forvirring rundt en låt som het «D.U.I» skrevet av Tré Cool som opprinnelig sto oppført i sporlista, men som ikke var på albumet. «D.U.I» er listet opp mellom sang nr. 9 («Tired of Waiting for You») og sang nr. 10 («Sick of Me)». All informasjon om sangen forutenom navnet, er skjult av en stor flekk spraymaling. Dette førte til mange år med spekulasjoner fram til i 2006, da Mike Dirnt lettet på sløret på hjemmesiden til fanklubben "Idiot Club". Mike uttalte spøkefult at den var fylt med «gode råd». Senere uttalte Billie Joe at han likte uansvarlighet, men ikke så mye uansvarlighet. Sangen skal forøvrig ha begynt med følgende strofe: "«Let's get drunk and go out driving...»" Vadim Brovtsev. Vadim Brovtsev (født 26. juli 1969 i Tsjeljabinsk) er en russisk forretningsmann som har vært statsminister i Sør-Ossetia siden 5. august 2009. Han ble nominert av president Eduard Kokoity, og ble stemt inn med 24 mot 3 stemmer i parlamentet. Hans forgjenger, Aslanbek Bulatsev gikk av som statsminister av helsemessige årsaker. Fra 2005 og fram til han overtok som statsminister har han vært styreformann ved det russiske konstruksjonsselskapet "Vermikulit". Han er gift og har to barn. Synsfeil. Med synsfeil menes at ett eller begge øyne, alternativt nervesystemet som behandler synsinntrykk, ikke fungerer slik en regner med at det normalt skal. De vanligste synsfeilene er nærsynthet, langsynthet, astigmatisme (skjev hornhinner eller linse), strabisme (skjeling), katarakt (grå stær) glaucom (grønn stær) m.fl. Leger som bare behandler synsproblemer kalles oftalmologer, mens optikere kompenserer for synsfeil som skyldes hornhinne- og linseavvik med korrigerende linser enten innsatt i briller eller direkte på øyet som kontaktlinser. Ole Aarnæs. Olav «Ole» Augunsen Aarnæs (født 27. mai 1888 i Sauherad, død 3. februar 1992 i Notodden) var en norsk høydehopper. Han deltok i friidrett under Sommer-OL 1912, der han greide 1,75 meter, men nådde ikke finalen. Han ble aldri norsk mester i høydehopp, til tross for at Sverre Grøner vant NM-gull samme år med høyden 1,68. Siste skygge av tvil. "Siste skygge av tvil" er en kriminalroman av Kjell Ola Dahl. Romanen kom ut i 1998. Romanen dveler ved tema som kunst og besettelser, erotiske som psykologiske, og ikke minst sannhet og løgn. Romanen ble i 2003 dramatisert som kriminalserie i fire deler for Radioteatret i NRK av Jan Faller. "Siste skygge av tvil" ble sommeren 2009 i avisen Dagbladet kåret til en av Norges 25 beste kriminalromaner gjennom tidene. Handling. John Hammersten er en tidligere drosje-eier som nettopp er sluppet ut fra fengsel. Selv mener han at han er uskyldig dømt. Handlingen i romanen blir Hammerstens forsøk på å finne sannheten, forklaringen på hvorfor han måtte sone for noe han ikke hadde gjort. Romanen åpner med at Hammersten oppsøker en kvinne ved navn Grethe Lindeman. Møtet er svært ladet. Han forteller at han leter etter sin gamle venn Abel. Grethe har hatt et forhold til Abel tidligere. Grethe sier hun ikke vet noe og Hammersten må forlate henne med uforrettet sak. Men leseren forstår at Grethe, Abel og Hammersten deler en mørk fortid. Senere på kvelden, bår Hammersten er hjemme i leiligheten på Ola Narr, oppdager han en skikkelse som lurer utenfor –– politimannen Jorfall. Denne politimannen spilte en sentral rolle da Hammersten måtte i fengsel. Hammersten forstår da at det er fler enn ham selv som søker sannheten om forbrytelsen som ble begått. Neste dag går han for å finne en annen karakter fra fortiden, fotografen Arne Fratang. Her møter han Vibeke, en av fotografens modeller. Vibeke utdanner seg til skuespiller. Historien blir en reise i sannhet og løgn, hendelsene kretser hele tiden rundt den mystiske fortiden. John Hammersten oppdager at det er mange som ikke ønsker at han skal finne ut sannheten. Når Fratang, også kalt Arnie, blir funnet drept blir Hammersten først arrestert, men slipper løs da Vibeke gir ham alibi. Hammersten graver videre. Kampen om sannheten kulminerer i et oppgjør hvor ingen står tilbake som seierherre. Halfdan Bjølgerud. Halfdan Bjølgerud (født 13. februar 1884 i Hamar, død 18. april 1970 i Oslo) var en norsk høydehopper. Han representerte Idrettsforeningen Ørnulf i Kristiania, dagens Oslo. Under Sommer-OL 1906 kom han på sjetteplass i høydehoppfinalen, med et hopp på 1,67 meter. Han ble norsk mester i 1903 og 1906, med hhv 1,71 og 1,75, og fikk NM-sølv i 1902 bak Wilhelm Blystad. Pioneer-anomalien. a>, er også med på bildet. Overraskende nok er det ikke registrert noen fartsnedsettende effekt på de to Voyager-sondene. MESSENGER's nesten symmetriske bane. Sonden kom inn mot Jordens bane (i august 2005) ved 31° nord og passerte forbi 32° sør. Pioneer-anomalien er et uttrykk for et avvik fra den forventede hastigheten som er målt på ubemannede romfartøyer som har blitt sendt ut i solsystemet. Pioneer 10 var ved siste kontakt med sonden 400 000 km ute av kurs. Pioneer 11, som befinner seg i den motsatte siden av solsystemet, 22 milliarder kilometer fra den andre sonden, mister også hastighet hurtigere enn forventet. Det er som om noe uforklarlig holder sonden tilbake med en styrke som svarer til en akselerasjon på aP = (8.74 ± 1.33) × 10−10 m/s². Man vet dette fordi signalene man mottar, ikke stemmer overens med beregningene. Dette kan beregnes ut fra dopplereffekten. Bestemmelsen skjer ved at det fra Jorden sendes et signal som omgående returneres fra sonden. Ved returnering til Jorden inneholder signalet et tidspunkt som viser signalets avsendelse fra sonden. Problemet er at klokken på Jorden ikke passer med sondens ur. Anomalien for begge Pioneer-sondene er registrert da de var mellom 20 og 70 astronomiske enheter fra Solen. Ut over dette foreligger det ikke ytterligere opplysninger, annet enn at ikke alle data er gjennomgått og at det pga. mange manøvrer underveis kan være vanskelig å klargjøre dette ytterligere. Fordi begge sondene mister hastighet, må muligheten for eksistensen og gravitasjonspåvirkningen av uoppdagede planeter utelukkes. "Flyby"-anomalien. Pioneer-anomalien er kun kjennetegnet ved deakselerasjon. Nært beslektet med denne er "flyby"-anomalien. "Flyby" brukes for å akselerere et fartøy ytterligere ved gravity assist manøvre. Dette vil si at man bruker en planets tyngdekraft for videre akselerasjon. "Flyby"-anomalien er i motsetning til Pioneer-anomalien akselererende. Førende forskere innenfor fagfeltet har oppdaget at det formentlig er en matematisk sammenheng mellom disse anomaliene og det himmellegemets rotasjon hvor manøveren foretas. Den eneste av de fem undersøkte romsondene som oppførte seg nøyaktig som forventet, var Messenger. Messenger nærmet seg jorden utenfor 31° grader og passerte forbi utenfor 32° syd. Ifølge den amerikanske forskeren John Anderson hadde denne sonden den nesten perfekte symmetrien omkring ekvator, hvorved hastighetsendringen var så liten at eksistensen av anomalien ikke med sikkerhet kunne bekreftes. De fire andre romsondenes inn- og utgående bane var alle asymmetriske i forhold til deres orientering med Jordens ekvator. Near nærmet seg utenfor 20° syd og passerte forbi utenfor 72° syd. Dermed fløy den 13 millimeter per sekund hurtigere enn forventet. Pioneer 10 mistet i løpet av ca. 30 år i rommet 400 000 km – noe som betyr at den i gjennomsnitt gikk 400 mm/s langsommere enn forventet. Til sammenligning vinner sonder i elliptiske kretsløp (ved flyby) avstander per tid, – i samme størrelsesorden som det Pioneer-sondene tapte. Til tross for at kreftene som påvirker sondene ved "flyby" er akselererende og kreftene som påvirket Pioneer-sondene er deakselererende (og dermed er motsetninger), så mener førende eksperter på området allikevel at årsaken neppe kan være den samme. I 2011 skal romsonden Juno sendes ut i rommet, og den forventes å nå Jupiter i år 2016. Den skal kretse om Jupiter i ett år hvis alt går som planlagt, deretter forventes ferden avsluttet i 2017. En av de mange viktige oppgavene som Juno har er systematisk å måle hastighetsvariasjonen under turen. Til dette medbringer Juno et ur som er svært presist. Ut over dette tar også Juno med et trianguleringsutstyr (utviklet av DTU), som også i høy grad forventes å kunne medvirke til å innsnevre årsaksproblemstillingen med tanke på disse merkelige anomalienes mysterium. Kollisjon. En kollisjon, et sammenstøt eller bare støt finner sted når to objekter kommer i fysisk kontakt med hverandre. I en kollisjon utløses relativt sterke krefter på kollisjonsobjektene i en kort tidsperiode. Alle kollisjoner har den samme bevegelsesmengden før og etter en kollisjon. Eksempler på kollisjoner inkluderer bilkollisjoner, en sprettende ball og når en biljardkule treffer andre kuler eller veggene i biljardbordet. Kollisjoner i trafikken får ofte fatale konsekvenser. I Norge står frontkollisjoner for en stor del av de menneskelige og materielle tapene i trafikken hvert år. To biler kan støte sammen, eller en bil kan kollidere med et tre ved veikanten. Skip kan kollidere med isfjell, noe som skjedde med passasjerskipet "Titanic" i 1912. Fly kan kollidere med hverandre i luften eller på bakken. Atomer støter sammen hele tiden, og gjør de det raskt nok kan det bli en stor eksplosjon i form av en atombombe eller en mer fredelig og kontrollert utvikling av energi. I telekommunikasjon kan man i et ethernet oppleve kollisjoner når nettet overbelastes. I overført betydning, men også under praktiske transportforhold, kan to objekter komme på kollisjonskurs. Elastiske kollisjoner. I eksemplet med biljardkulen eller den sprettende ballen, finner det sted en elastisk kollisjon. En slik kollisjon skjer vanligvis når en elastisk eller hard gjenstand opplever en kollisjon som fører til at en annen elastisk eller hard objekt spretter av gårde, slik at den kinetiske energien og bevegelsesmengden er bevart (samme før og etter kollisjonen). I et eksperiment vil uansett en liten mengde energi forsvinne som følge av friksjonen mellom overflaten og objektene. For elastiske kollisjoner gjelder formula_1, dvs. Inelastiske kollisjoner. Bilkollisjoner er inelastiske kollisjoner. Denne typen kollisjoner finner sted når en myk gjenstand opplever en kollisjon som ikke resulterer i spretting eller tilbakeslag. Dermed har all den kinetiske energien gått bort i en slik kollisjon, siden energien har blitt omformet til andre energityper (krefter). Bevegelsesmengden er den samme før og etter kollisjonen. I elastiske kollisjoner blir kollisjonsobjektene mer eller mindre deformerte. Det skjer også en liten temperaturendring som gjør at vi hører et smell. Noe av den kinetiske energien har gått over til andre energiformer. Altså er formula_6. Todimensjonale kollisjoner. I en todimensjonal kollisjon er reglene for elastiske og inelastiske kollisjoner fortsatt de samme, men vektorene blir brukt til å finne bevegelsesmengden før og etter en kollisjon. She's Not You. «She's Not You» er en amerikansk sang fra 1962, skrevet av Doc Pomus i samarbeid med Jerry Leiber og Mike Stoller, som ble gjort kjent av Elvis Presley. Sangen ble spilt inn av Presley i RCA Studio B, Nashville, 19. mars 1962. Den ble utgitt på singlen RCA Victor 47-8041 17. juli 1962. Produsent var Steve Sholes og tekniker var Bill Porter. B-siden var «Just Tell Her Jim Said Hello». Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst på dialekt og Tande-P har også skrevet en norsk tekst. Vågans norske versjon bærer tittelen «Lada tel Hønefoss». Tande-Ps versjon heter «Hun æ'kke min». Kirkevoll Basketballklubb. Kirkevoll Basketballklubb holder til på Fana i Bergen kommune og ble stiftet 7.april 1991. Klubben har ca 70 medlemmer fordelt på syv aktive lag, hovedsakelig i yngre årsklasser. Målsetningen for klubben er å være en aktiv og inkluderende klubb der ungdommer i alle aldre kan utfolde seg i basketball, på ulike nivåer. Klubben trener hovedsakelig i nye gymsal på Kirkevoll skole, men har også treninger på Rådalslien skole og på Nordahl Grieg videregående skole. Wilhelm Blystad. Wilhelm Arnt Blystad (født 15. september 1881 i Oslo, død 4. juli 1954 samme sted) var en norsk friidrettsutøver. Han representerte IK Tjalve. Han deltok i Sommer-OL 1908, der han først konkurrerte i 110 meter hekk, men fullførte ikke løpet, og ble slått ut. Sernere kom han på åttendeplass i stående høydehopp, med et hopp på 1,42. På nasjonalt nivå ble han norsk mester på 110 meter hekk i 1904, og vant sølv i 1900 og 1902. Han ble også norgesmester i høydehopp i 1902, og vant sølv i 1903 og 1904. U218 Videos. "U218 Videos" er en DVD med musikkvideoer av U2, utgitt samme dag som "U218 Singles" i 2006. Samlingen inneholder deres mest poulære videoer fra «New Year's Day» i 1983 til «The Saints Are Coming» i 2006. DVDen inneholder to versjoner av «Walk on» og «Stuck in a Moment You Can't Get Out of». U218 Singles. "U218 Singles" er et samlealbum utgitt av det irske rockebandet U2 i 2006. Albumet inneholder 16 gamle låter, en hittil ikke utgitt, og en coverversjon av «The Saints Are Coming» som ble gjort sammen med Green Day. Sovetskij (Leningrad oblast). Beliggenhet for kommunen St. Johannes i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Sovetskij (russ.: Советский, svensk: "Sankt Johannes", finsk: "Johannes") er et tettsted i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Sovetskij" ble tildelt i 1948. Før 1944 var Sankt Johannes en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Birger Brodtkorb. Birger Brodtkorb (født 3. juli 1891 i Tjøtta i Alstahaug, død 24. juli 1935 i Oslo) var en norsk friidrettsutøver som spesialiserte seg i stille høyde- og lengdehopp. Han representerte Kristiania IF. Han deltok under Sommer-OL 1912, der han kom på 12. plass i stille lengde. Han deltok også i stille høyde, men hoppet 1,40 meter og kom ikke til finalen. Han ble aldri norsk mester, men fikk NM-sølv i 1912, bak sin klubbkamerat Henry Olsen. Tonstad skole. Tonstad skole er en skole på Tiller i Trondheim. Skolen ble bygd i 1981, og har (høsten 2009) ca. 450 elever. Rektor er Oddlaug Brastad (2009). Ved siden av Tonstad skole ligger Tonstad kunstgressfotballbane. Spartaco Bandinelli. Spartaco Bandinelli (født 27. mars 1921 i Roma) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Bandinelli vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den letteste vektklassen, fluevekt opp til 51,0 kg. Han tapte finalen til Pascual Pérez fra Argentina. Alessandro D'Ottavio. Alessandro D'Ottavio (født 27. august 1927 i Roma) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. D'Ottavio vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i vektklassen weltervekt opp til 67,0 kg, bak Július Torma fra Tsjekkoslovakia og amerikanske Horace Herring. Ivano Fontana. Ivano Fontana (født 25. november 1926) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Fontana vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i vektklassen mellomvekt opp til 73,0 kg, bak László Papp fra Ungarn og britiske John Wright. Anthony Cary, 5. vicomte av Falkland. Anthony Cary, 5. vicomte av Falkland (født 16. februar 1656, død 24. mai 1694) var en skotsk adelsmann og politiker. Han var sønn av Henry Cary, 4. vicomte av Falkland. Som medlem av det engelske parlamentet ble han edsvoren til det kongelige råd i 1692 og tjente som First Lord of the Admiralty fra 1693 til 1694. Falklandsøyene er navngitt til hans ære. Vicomtene av Falkland har sitt navn fra de skotske monarkers residens Falkland Palace i Fife i Skottland. Han Su-an. Han Su-an (koreansk: 한수안) (født 18. juni 1926, død 4. januar 1998 i Seoul) var en koreansk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Han vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den letteste vektklassen, fluevekt opp til 51,0 kg, bak Pascual Pérez fra Argentina og italienske Spartaco Bandinelli. Svend Wad. Svend Wad (født 3. februar 1928 i Haderslev) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Wad vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den fjerde letteste vektklassen, lettvekt opp til 62,0 kg, bak sørafrikanske Gerald Dreyer og Joseph Vissers fra Belgia. John Wright. John «Johnny» Alan Wright (født 19. mai 1929, død 12. juli 2001) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Wright vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 73,0 kg. I finalen tapte han til ungarske László Papp. John Arthur. John Duncan Arthur (født 29. august 1929, død 19. mai 2005) var en sørafrikanske bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Arthur vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 80,0 kg, bak Rafael Iglesias fra Argentina og svenske Gunnar Nilsson. Georg Rosef. Georg Selmer Rosef (født 26. november 1916 – død 8. oktober 2006) var en norsk kommunist og medlem av Norges Kommunistiske Parti, mangeårig sekretær i Sambandet Norge-Folkedemokratiene (SNF), og overlevende fra nazismens konsentrasjonsleirer. NN-fange. Han ble arrestert som NN-fange 8. september 1942 etter å ha vært involvert i motstandsarbeid på Sørlandet. Han var fange på Grini før han ble deportert til Tyskland og var blant annet i konsentrasjonsleirene Sachsenhausen, Natzweiler, Stutthof og Dachau. Under fangetransport rømte han i mars 1945 og klarte å nå de sovjetiske styrkene. Han vendte hjem til Norge sommeren 1945. Han har fungert som tidsvitne for Hvite busser til Auschwitz. Sekretær i SNF. Rosefs arbeid for SNF startet da han tok over stillingen som formann i DDR-komiteen i SNF etter Leif Eriksen i 1956. Året etter ble dette vervet overtatt av Sigurd Mortensen som beholdt det til sin død i 1975. Rosef ble i mars 1958 valgt til ny organisasjonsekretær etter Thorleif Dyrlund og han hadde denne stillingen inntil en reorganisering fant sted på tidlig 1980-tall. Da han innledet sitt arbeid for DDR-komiteen i 1956 var han stud.jur og hadde tidligere vært sekretær i Kommunistisk Studentlag. Han var i kraft av sin stilling i Sambandet Norge-Folkedemokratiene i en årrekke en av DDR-regimets viktigste kontakter i Norge. Han hadde også tilknytning til Stasi. Hans aktivitet førte til at han ble overvåket av Politiets sikkerhetstjeneste. Rob Cavallo. Rob Cavallo er en amerikansk musikkprodusent opprinnelig fra Washington, DC, men som nå bor i California. Karriere. Cavallo har produsert album for mange store rockeband og artister siden 90-tallet, og er mest kjent for å produsere punkrock, men han har også produsert musikk i andre genrer. Hans tette samarbeid med Green Day som han har produsert 4 studioalbum for (Dookie, Insomniac, Nimrod og American Idiot), må nok sies å være mest kjent. Men han har i tillegg også produsert album og sanger for band og artister som Goo Goo Dolls, Alanis Morrisette, My Chemical Romance, Kid Rock, Jewel, Paris Hilton, Avril Lavigne og Paramore. Han skal også produsere det hittil ikke navngitte albumet til Meat Loaf som er ventet å komme i butikkhyllene i 2010. Andre artister. Alt som står ramset opp er album, hvis ikke annet opplyst. Thomas Vonn. Thomas Vonn (født 3. desember 1975) er en tidligere alpinist. Han kjørte hovedsakelig storslalåm, og hans beste resultat i et internasjonalt mesterskap var niendeplassen i Super-G-rennet under OL 2002 i Park City. Han deltok også i storslalåm, der han endte som nummer 19. I verdenscupen kjørte han 55 renn i disiplinene storslalåm og Super-G i tidsrommet 1998 til 2004, men nådde aldri helt opp i verdenseliten. Han oppnådd verdenscuppoeng i 13 renn, den beste plasseringen var en 13. plass i Super-G-rennet i Beaver Creek, Colorado i desember 2002. Han er gift med den kvinnelige alpinisten Lindsey Vonn, som har vunnet verdenscupen sammenlagt flere ganger. Petter Folkedal. Petter Folkedal (født 1975), bedre kjent som "Sergeant Petter", er en norsk musiker fra Bergen. Han slo gjennom med debutalbumet "It´s a Record" i 2003. Han har spilt på både Roskilde og Quart. Sergeant Petter har blitt nominert til Alarmprisen og Spellemannprisen. Han jobber i tillegg som lærer på samme skole som Eivind Kvamme fra Poor Rich Ones og Dankert Loodtz, bedre kjent som Double D. Viðvík. Viðvík (, dansk: "Vedvik") er en vik i Viðareiðis kommuna ca. 2,5 kilometer nordøst for Hvannasund på øya Viðoy i den nordøstlige delen av Færøyene. Vika er omgitt av høye fjell, noe som gjør den forholdsvis utilgjengelig uten vei- eller stiforbindelser, og det er ingen bebyggelse ved den. Til tider organiseres det turer fra Hvannasund. Viðvík, og etterhvert også øya, har fått navn etter de store mengdene rekved som driver i land her. Viðvík er godkjent for "grindadráp" (hvalfangst), og dette har forekommet åtte ganger i løpet av historien: 28. november 1804, 31. juli 1815, 21. februar 1829, 3. juli 1833, 6. august 1847, 16. august 1942, 30. desember 1971 og 27. september 1986. Anna Maria Jopek. Anna Maria Jopek (født 14. desember 1970 i Warszawa) – er en polsk jazzsangerinne. Hun synger også pop og folkemusikk. Samtidig er hun pianist, komponist og låtskriver. Hun har opptrådt med kjente musikere som: Pat Metheny, Chris Botti, Tord Gustavsen, Mino Cinelu, Dhafer Youssef, Richard Bona, Tomasz Stańko, Leszek Możdżer, Kayah og andre. Jopek representerte Polen i Eurovision Song Contest 1997 med sangen "Ale jestem" (Men jeg er). 39/Smooth. "39/Smooth" er debutalbumet til det amerikanske punkrockbandet Green Day utgitt april 1990 av det uavhengige plateselskapet Lookout! Records. Albumet ble senere re-lansert i 1991 under navnet "Smoothed Out Slappy Hours", og inkluderte også sangene fra EPene "1,000 Hours" og "Slappy". Mottakelse. "39/Smooth" ble i begynnelsen dårlig mottatt. Selv om det ikke var veldig godt kjent da det ble lansert, ga de fleste kritikere dette albumet en gjennomsnittlig rating. Det synes å være det minst populære albumet av Green Day – fans av bandet vil si at det ikke er deres beste, og at det er veldig «bleikt» og bandet har åpenbart ikke brukt mye arbeid på det. Albumet skal angivelig ha blitt spilt inn på 22 timer. På rateyourmusic.com, har albumet en snittkarakter på 3,16 basert på 766 tilbakemeldinger. Allmusic gir albumet 3, og sier «"1,039/Smoothed Out Slappy Hours" er i utgangspunktet ikke noe bra album. Men det er heller ikke noe dårlig album på noen måte, og med litt finpussing, kunne det meste uproblematisk vært overført til album som "Dookie", "Insomniac" og "Nimrod" uten at noen ville blunket med så mye som et øyelokk.»" Børstekjevedøgnflue. Børstekjevedøgnflue ("Arthroplea congener") er en døgnflue som tilhører familiegruppen børstekjevedøgnfluer. Det norske navnet kommer av den fjær- eller børteformede kjeven (maxillarpalpen), som omslutter nesten hele hodet hos nymfene. Utbredelse. Børstekjevedøgnflue er utbredt på østlandet, i Trøndelag og nordover. Den mangler eller er sjelden på sør- og vestlandet. Voksne (imago). Kroppen er 7-10 millimeter lang, med en uvanlig bred kropp, særlig hodet og de kraftige beina. Den er mørkt, svart eller brunlig på farge, gjerne noe glinsende (blank). Framvingene er trekantet, avlange og glassklare, med tydelige lengdeårer men nesten usynlige tverr-årer. Bakvingene er middels store og ovale. De holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Pannen hos hunnen er omtrent like bred som ett fasettøye, den har to punktøyne (ocelli). Hos hannen er fasettøynene litt utstående. Antennen har et kort og bredt første ledd, resten er børsteaktig og tynn. Nymfer/larver. Nymfene er mellom 7-10 millimeter lange med en uvanlig bred og flat kropp, med lange og kraftige bein og et hode som er bredere enn resten av kroppen. Fasettøynene er utstående og festet på sidene av hodet nær bakkanten. Hodet har en bred, avrundet «snute». Dette gjør at den skiller seg ut fra mange andre arter, men ligner noe på flatdøgnfluer. Trakégjellene finnes bakover på hvert bakkroppsledd og er enkle (ikke doble), med bladformede med tydelige, mørke trakéer.. Maxillarpalpens (de lengste og øverste «munnføttene») omslutter hodet, de ligner fjær og har lange børter eller hår på det siste (ytterste) leddet. Levevis. Børstekjevedøgnflue finnes i bølgesonen i innsjøer og sakterennende rolige elver. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Børstekjevedøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Når den ny vin blomstrer. "Når den ny vin blomstrer" er et skuespill av Bjørnstjerne Bjørnson utgitt i 1909. Stykket er en komedie og handlingen utspiller seg på familien Arviks landsted. Pretty Maids. Pretty Maids er et dansk heavy metal-band fra Horsens. Bandet ble startet av Ronnie Atkins og Ken Hammer i 1981, og hadde sin storhetstid på 1980-tallet. Bandet har aldri hatt det store gjennombruddet, men har turnert med band som Black Sabbath (oppvarmingsband for Black Sabbath i Drammenshallen 18. august 1983), Whitesnake, Deep Purple, Alice Cooper og Saxon. De opptrådte på Monsters of Rock i 1987 (Tyskland), 2007 og 2008 (Spania), på Sweden Rock Festival i 2010, og skal spille på ProgPower USA 2012. I heavy metal tidsskriftet Kerrang! ble de i kåret til «Årets band» i 1983. Pirahã. Pirahã er en indiansk folkegruppe som lever som jegere og samlere ved bredden av Maicielva i regnskogen i Amazonas i Brasil. Det er bare rundt 200 pirahãer igjen, noe som er en kraftig nedgang i forhold til for noen tiår siden, og folkegruppa står i fare for å forsvinne. Pirahãene selv kaller seg for "hi'aiti'ihi". De snakker språket pirahã. Sammalt mel. Sammalt mel er mel der man bruker hele kornet, både skall og kjerne. Navnet betyr sammenmalt mel, da begge bestanddeler males sammen. Melet lages i flere finhetsgrader, og inneholder mer næringsrike stoffer enn fint mel, da disse sitter hovedsakelig i skallet. Man bruker sammalt mel til grovbakst, som grovbrød, grove rundstykker, knekkebrød og flatbrød. Danny McFarlane. Danny McFarlane (født 14. februar 1972) er en jamaicansk friidrettsutøver som konkurrerer i hekkeløp og sprint. McFarlane har siden midten av 1990-tallet tilhørt verdenseliten, først på 400 meter flatt og deretter 400 meter hekk. Hans første VM i friidrett var Göteborg 1995, der han ble utslått i semifinalen på 400 meter. På 4 x 400 meter stafett var han med på laget som tok sølv. Under VM 1997 i Athen ble det bronse på 4 x 400 m stafett. I VM 1999 i Sevilla ble han igjen utslått i semifinalen på 400 meter, men Jamaica tok igjen sølv på stafetten. Opprinnelig endte laget på tredje plass, men etter at USA ble diskvalifisert i etterkant, fikk laget sølvmedaljene. McFarlane deltok i OL 2000 i Sydney der han ble nummer åtte i finalen på 400 meter. Det ble en ny stafettmedalje, denne gang bronse. I VM 2001 deltok han bare på stafettlaget, som igjen fikk bronse. Foran VM 2003 skiftet han gren til 400 meter hekk, og han ble nummer fire i finalen. På stafetten var han med på å ta sølv. I OL 2004 i Athen kom endelig McFarlanes første individuelle mesterskapsmedalje, han ble nummer to på 400 meter hekk etter Felix Sanchez. VM 2005 ble en skuffelse for McFarlane, han ble utslått i semifinalen. I VM 2007 i Osaka ble han nummer fem, og i sin tredje OL-start (OL 2008 i Beijing) ble han nummer fire. McFarlane ble i 2008 ble utnevnt til offiser av Utmerkelsesordenen. Monika Zehrt. Monika Zehrt (født 29. september 1952 i Riesa) er en tysk tidligere friidrettsutøver. På 1970-tallet konkurrerte hun på 400 meter for Øst-Tyskland. Zehrt ble junioreuropamester på 400 meter i 1970. Året etter var hun med på å vinne 4 x 400 meter stafett under EM 1971 i Helsingfors. Monika Zehrt satte samtidig ny verdensrekord med tiden 51,0 (manuell tidtaking), en rekord som ble slått to år senere av Irena Szewińska. Zehrts fremste meritt kom under OL 1972 i München der hun vant gull på 400 meter og gull på stafetten. Det østtyske laget på forbedret verdensrekorden både i forsøksheatet og i finalen. Pirahã (språk). Pirahã ("xapaitíiso"; også skrevet "pirahá" eller "pirahán") er et språk som snakkes av pirahãene ved Maicielva, som er ei sideelv til Amazonas i Brasil. Man tror at pirahã er det eneste gjenlevende språket i den muranske språkfamilien. Det er bare et par hundre brukere av språket, men det regnes ikke som utrydningstrua, ettersom de fleste talerne er enspråklige og motsetter seg å lære noe annet språk. Selv om pirahã er et lite språk, har det blitt svært kjent i forskningsmiljøene fordi det hevdes å ha en rekke bemerkelsesverdige trekk som skiller det fra alle andre kjente språk. Størsteparten av forskningsarbeidet på pirahã er gjort av Daniel Everett, som har bodd sammen med pirahãene i flere år. Det mest oppsiktsvekkende trekket til pirahã er ifølge Everett at det er det eneste språket i verden som mangler en rekursiv struktur. Pirahã har svært få fonemer. Det har tre vokaler, mens antallet konsonanter avhenger av kjønnet til den som snakker: kvinnene har sju konsonantfonemer, mens mennene har åtte. Språket mangler tallord, og har ikke andre fargebetegnelser enn «lyst» og «mørkt». Everett hevder også at pirahã har det simpleste systemet for å uttrykke familieforhold av alle verdens språk: ordet "baíxi" brukes for å uttrykke et hvilket som helst familieforhold, enten man refererer til mor, far eller en fjernere slektning. Pirahã har heller ikke ord for «høyre» og «venstre» eller andre relative retningsangivelser. Pirahã kan også plystres eller nynnes. Matic Osovnikar. Matic Osovnikar (født 19. januar 1980 i Kranj) er en slovensk friidrettsutøver (sprinter). Han deltok i OL 2004 i Athen, men kom bare til andre runde i forsøksheatene. Osovnikar tok imidlertid bronsemedalje under EM 2006 i Göteborg. I VM 2007 i Osaka kom han på sjuende plass i finalen. Han har en personlig rekord på 10,13. Tessarakonteres. Tessarakonteres (gresk τεσσαρακοντηρς "førti" på norsk) er et enestående stort skip som var bygget og sjøsatt i det tredje århundret f.Kr på foranledning av Ptolemaios IV av Egypt for den store ptolemeer-egyptiske marinen. Navnet kom av åresystemet på et av de største fartøyene som er dokumentert for ettertiden, det skulle være "førti roere" i én vertikal seksjon. Kilder. Dette enorme fartøyet har blitt beskrevet av Callixenus fra Rhodos, en hellenistiske forfatter fra det tredje århundret f.Kr som etterlot seg verket «Peri Alexandreias» som bestod av fire bøker som var meget benyttet av den kjente retorikeren Athenaios i begynnelsen på det tredje århundret e.Kr. Opplysningene har blitt videreført fra Callixenus`s verket til Athenaios`s tredje og det eneste bevarte verket innenfor den antikke litteraturen, "Deipnosophistæ" som består av femten bøker som inneholder enkeltstående skrifter eller verker samt tidligere litterære verker av andre forfattere som har gått tapt i mellomtiden. Beskrivningen av det ptolemiske storskipet overlever til våre dager i dette overlevende verket. Hvor mange rader med årer? Triremen var det viktigste greske krigsskipet i flere århundrer inn i den hellenistiske perioden som begynte i slutten på det fjerde århundret etter Aleksander den stores død i 323 f.Kr med tre nivå roere i én av de opptil tretti vertikale seksjoner på skroget. Flere nye krigsskipstyper ble introdusert med tiden omkring en videreføring fra eldre åresystemer på to eller tre nivå roere. Deres betegnelser som «firer», «femmer», «sekser» og så videre skyldes antall roere i den samme vertikale seksjonen, tendensen fortsatte videre inn i de større «polyremer» med mer enn ti roere helt opp til «seksten» f.eks. Meget lite konkret har blitt bevart om alle disse gigantiske skipene, og deres navnene har vist seg vanskelig å tolke ettersom det åpnet for ulike hypoteser om det aktuelle åresystemet. Den meste sannsynlige hypotesen om åresystemet er at skip av typen «polyrem» var egentlige bare større versjoner av biremen med to nivå roere og triremen med tre nivå med mer enn én roer per åre. Fra senere tid omkring galeier brukt i middelalderen og renessansen samt tidlig moderne tid er det kjent at det maksimale tallet på menn som kan operere én åre effektivt er normalt åtte. Etter et slikt åresystem ville det største og praktiske krigsskipet hatt tre benker med åtte mann per åre på tre nivå, derav en «tjuefire». En av de meste hyppige nevnte storskipene fra den hellenistiske perioden var betegnet som en «seksten». Dette kan ha hatt to nivå med årer på hver side likesom en birem, med hver åre opereres av åtte mann. Til tross for denne sannsynlige hypotesen om «sekstenere», er det fremdeles et problem med å finne en tilfredsstillende forklaring på arrangementet omkring årer og roere som kunne produsere en «førti». Konstruksjon. Et skrog bygget i enorme dimensjoner på 280 greske alen eller 128 meter vil medføre meget store belastninger på konstruksjonen av en uante størrelse. Skipbyggingsteknikken for et krigsskip i antikken er basert på tappsammenføyningen ved bruk av tretapp og tapphull som var hugd ut innbyrdes på plankene for bordkledningen. Etter bordgangene var satt på plass med tappene, ble det satt inn trenagler for å låse fast tappene med plankene for ytterlig forsterkning. Dette er en meget arbeidsintensiv prosess som gjorde byggingen av et krigsskip i den samme størrelse som en trirem på cirka førti meter lengde meget kostbart, og dette skyldes at tretappene måtte settes inn i stor tetthet. Tretappen måtte være av mye hardere tresort som tyrkisk eik enn resten av skroget gjerne bygget av tømmer fra furutrær for å tåle stresset i konstruksjonen. Med triremen var de greske skipsbyggerne nådde deres maksimale begrensninger innenfor skipsbygging i forholdet lengde mot bredde på skrogskonstruksjonen som dermed utsettes for sterke krefter fra sjøen i hogging som buet ned stevnene i vannet. For å motvirke dette strammet man konstruksjonen med to kraftige innvendige trosser mellom tverrgående bjelker i for- og akterstevnene. Denne kalles "«hypozomata»". Hvordan skipsbyggerne hadde bygget de mye større «polyremer» har aldri blitt forklart for ettertiden utover hypoteser og teorier om hvordan de større skipstyper videreutviklet fra triremen var gjort mulig. Det har ikke vært gjort arkeologisk funn av ét krigsskip fra antikken som kunne ha vært til stor hjelp. Den gjeldende teorien om «Tessarakonteres» er at dette skipet bygget for Ptolemaios IV var en overdimensjonell katamaran med doble skrog eller to separate skipsskroger med en stor plattform lagt ovenpå med plass for flere tusen menn ombord. Beskrivningen av utseendet på skipet har blitt bevart, indikerte om at det hadde doble baug og doble stevn samt minst syv rambukk, hvorav den ene av meget stor størrelse. Det hadde tolv "hypozomata" innvendige trosser på over 900 fot lengde (275 m) mens en vanlig trirem hadde to og to i reserve. Lionel Casson kom med et overbevisende argument om hvordan åresystemet på en «førti» var mulig, det er antatt at skipet som en katamaran egentlige bestod av to «tjue» med tre nivå roere fordelt på femti vertikale seksjoner. Arrangementet på «tjue» kunne forklares ved at det øverste nivået, "«thranite»" vil ha åtte mann, deretter "«zygite»" med syv mann og sist "«thalamia»" på fem mann. En «tjue» deretter skulle ha ett tusen roere ved årene. Frode Unneland. Frode Unneland (født 14. april 1967 i Bergen) er en norsk musiker, hovedsakelig trommeslager men han spiller også gitar, bassgitar, synth, piano og er vokalist. Han har spilt i band som Savoy, Chocolate Overdose, Unge Frusterte menn og Popium. Leptohyphidae. Leptohyphidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. Utseende. Små til middelsstore døgnfluer (nymfene er 3-10 mm lange). Nymfene er litt flate, hodet bredt og avrundet med ganske små fasettøyne og lange antenner. Thorax er forholdsvis langstrakt, beina korte med kraftige lår. Bakkroppen er temmelig kort med trakégjeller på sidene av ledd 2-6. De på ledd 2 er store og danner et skjold som dekker de øvrige gjellene og verner dem fra mudder. De øvrige gjellene er enkle eller to-flikete. De tre haletrådene har bare korte hår og er omtrent så lange som bakkroppen. Levevis. Disse døgnfluene lever mest i sakteflytende elver, der nymfene vandrer rundt på bunnen. De er hovedsakelig planteetere. Systematisk Inndeling. Fra 2001 til 2006 ble Coryphoridae regnet som en egen familie, men den er nylig () ført tilbake til familien Leptohyphidae. Fylogenetiske undersøkelser ser ut til å tyde på at Coryphorinae er søstergruppen til resten av Leptohyphidae, så det blir nokså vilkårlig om denne gruppen bør ha status som en familie for seg eller inkluderes i Leptohyphidae. Kenia Sinclair. Kenia Sinclair (født 14. juli 1980) er en jamaicansk friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Sinclair deltok på 800 meter i VM 2005 i Helsingfors, der hun ble utslått i semifinalen. Under innendørs-VM 2006 i Moskva tok hun sølv på tiden 1.59,54, slått bare av Maria Mutola. Senere samme år tok hun sølv på 800 meter i Samveldelekene på tiden 1.58,16. Denne gangen gikk gullmedaljen til Janeth Jepkosgei. I VM 2007 i Osaka ble hun utslått i semifinalen, men hun kom til finalen i OL 2008 i Beijing og ble nummer seks. Kaliese Spencer. Kaliese Spencer (født 6. mai 1987 i Westmoreland) er en jamaicansk friidrettsutøver (hekkeløper). Spencer begynte å konkurrere på 800 meter, men valgte senere å gå over til 400 meter hekk. I 2006 vant hun VM-gull for juniorer i Beijing. Året etter deltok hun i VM 2007 i Osaka der hun ble nummer åtte i sin semifnale på 400 meter hekk. I VM 2009 i Osaka var hun i finalen på 400 meter hekk og ble nummer fire på tiden 53,56. Hun løp også i forsøksheatene for Jamaicas lag på 4 x 400 meter stafett. Laget ble nummer to i finalen, bak USA. Davita Prendagast. Davita Prendagast (født 16. desember 1984 i Westmoreland (er en jamaicask friidrettsutøver (sprinter). Prendagast deltok i junior-VM 2002, der hun ble nummer fem i sin semifinale på 400 meter, noe som ikke holdt til finaleplass I VM 2007 i Osaka løp hun sammen med Shericka Williams, Shereefa Lloyd og Novlene Williams på Jamaicas lag på 4 x 400 meter stafett. Jamaica endte på andreplass etter USA. Delloreen Ennis-London. Delloreen Ennis-London (født 5. mars 1975 i Saint Catherine) er en jamaicansk friidrettsutøver (hekkeløper). Ennis-Londons gjennombrudd kom i 1999, da hun forbedret sin personlige rekord på 100 meter hekk fra 13,27 til 12,71. Samme år deltok hun i sin første mesterskapsfinale da hun ble nummer sju i VM i Sevilla. Hun deltok i OL 2000 i Sydney og ble nummer fire på 12,80. Under OL 2004 fire år senere gikk det mindre bra, der ble hun utslått allerede i semifinalen. I VM 2005 i Helsingfors ble hun nummer to på samme tid som landsmannen og bronsevinneren Brigitte Foster-Hylton. Hun fulgte opp med å ta bronse ved både Samveldelekene 2006 og VM 2007. Hun deltok også i OL 2008 i Beijing – her ble hun nummer fem i finalen. I VM 2009 ble det en ny bronsemedalje, denne gang på tiden 12,55. Ennis-Londons personlige rekord er på 12,50 (fra 2007). Kantarellfamilien. Kantarellfamilien'" ("Cantharellaceae") er en soppfamilie i Kantarellordenen. Den inneholder flere kantarell-lignende slekter, blant annet kantarellslekten (genus "Cantharellus"), som inneholder flere spiselige arter. Sopper i kantarellfamilien har vaselignende kropp, og vokser i skogen. Greg Haughton. Greg Haughton (født 10. november 1973) er en jamaicansk tidligere friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 400 meter. Haughtons første verdensmesterskap var VM 1993 i Stuttgart der han ble nummer seks. I VM 1995 i Göteborg tok han bronse på 400 meter, og satte samtidig sin personlige rekord på distansen, 44,56. Han deltok også på Jamaicas lag på 4 x 400 meter stafett som tok sølv. Hans første olympiske deltakelse var i OL 1996 i Atlanta der han var med på å ta bronse med stafettlaget. I VM 1997 i Athen ble det igjen stafettbronse. Enda bedre gikk det for Haughton og Jamaica i Samveldelekene i 1998, der laget tok gull på stafetten. I VM 1999 i Sevilla ble det sølv i stafett. Laget løp inn til tredjeplass, men etter at USA i etterkant ble diskvalifisert, gikk sølvmedaljene til Jamaica. I mesterskapet løp Haughton også 400 meter individuelt, og ble her nummer seks. Hans andre olympiske deltakelse var OL 2000 i Sydney. her ble det bronse både på 400 meter individuelt og på stafetten. Dobbelt bronsemedaljør ble han også i VM 2001 i Edmonton. Glogerakademiet. Glogerakademiet er en del av Kongsberg Menighet og har hovedansvaret for kulturformidling og konsertvirksomhet i Kongsberg Kirke. Akademiet arrangerer de årlige Glogerfestspillene og «For alle»-konsertene (vekselvis Bachs "Juleoratorium" og Händels "Messias"). Siden 2008 har Glogerakademiet arrangert «Kongsberg Internasjonale orgelsommer», en serie sommerkonserter med hovedsakelig internasjonale utøvere. Glogerakademiet har et tett samarbeid med Kongsberg Kantori, og er medarrangør på korets høst- og vårkonserter. Muranske språk. Muranske språk er en liten språkfamilie i Amazonas i Brasil. Det eneste gjenlevende muranske språket er pirahã, som har et par hundre brukere. De andre språka har dødd ut som følge av at brukerne gikk over til å bruke portugisisk. De muranske språka kjennetegnes av at de er agglutinerende og har et svært lite antall fonemer. Ås (huskonstruksjon). En ås er en langsgående bærebjelke i en takkonstruksjon. Mønsåsen er åsen som ligger øverst i mønet. Henry Home, Lord Kames. Henry Home, senere Lord Kames (født 1696 i Berwickshire, død 27. desember 1782), var en skotsk jurist og filosof. I 1752 ble Home dommer («raised to the bench») i den skotske sivilretten ("Court of Session") og fikk i den forbindelse tittelen "Lord Kames". Han skrev mye om betydningen av eiendom i samfunnet. I "Essay Upon Several Subjects Concerning British Antiquities", skrevet rett etter jakobittopprørene i 1745 beskrev han hvordan skotsk politikk var basert på lojalitet til land som kongen hadde delt ut for å sikre seg lojalitet, og ikke til kongene eller dronningene i seg selv slik jakobittene selv hevdet. De to avhandlingene skapte sjangeren sivilisasjonshistorie og la grunnlaget for antropologi- og sosiologifagene, og dermed for moderne historieforskning de siste to hundre årene. Spesielt "Sketches of the History of Man" ble av stor betydning for J.G. Herders historiefilosofi ("Auch eine Philosophie der Geschichte zur Bildung der Menschheit", 1774). Home satt i dommerpanelet som i 1769, i forbindelse med saken om slaven Joseph Knight som var tatt med fra Jamaica, avgjorde at slaveri var forbudt i Skottland ("«the state of slavery is not recognised by the laws of this kingdom, and is inconsistent with the principles thereof [...]»"). Matthias Anger. Matthias Anger (1971) er født og utdannet i Berlin. Han begynte sin musikalske utdanning som cellist, og etter hvert som sanger i det prestisjetunge kringkastingskoret Wernigerode (Tyskland). Tangentinstrumenter ble sentralt i utdanningen allerede før han begynte å studere kirkemusikk i Berlin. Med utgangpunktet i hans erfaringer både som cellist og utdannet kontratenor fordypet han seg senest i Berlin i historisk fremføringspraksis. Han flyttet til Nord-Norge i 1997 og studerte noen år senere hovedfag piano i Tromsø hos Tori Stødle. Hans første arbeidssted ble kantorstillingen i Grønnåsen menighet (Tromsø). I Tromsø jobbet ham også som dirigent av flere kor (bl.a. Tromsø Domkirkes kammerkor), og ledet en lang rekke ulike tverrfaglige kunstneriske prosjekter. Han har vært ansatt som lektor for kirkemusikk ved KUN (Kirkelig utdanningssenter i nord). Fra 2009 var han ansatt som kantor i Kongsberg menighet og som kunstnerisk leder og dirigent for Kongsberg kantori. Eggum. Eggum er en plass i Vestvågøy kommune i Lofoten, det er ca. 100 mennesker som bor der. Vest for Eggum ligger Eggum naturreservat. Remburs. Remburs (letter of credit) er en oppgjørsform for internasjonal handel, både import og eksport, hvor kjøpers bank forplikter seg å betale for varen såfremt selger oppfyller betingelsene i kontrakten (rembursen). Selger er dermed ikke lenger avhengig av kjøpers evne eller vilje til å betale. Tin Pan Alley. Bygninger mellom 6th Avenue og Broadway på 28th Street i New York. Her holdt noteutgiverne til først på 1900-tallet. Minneplaketten for Tin Pan Alley i New York. Tin Pan Alley er navnet på flere musikkdistributører og låtskrivere som dominerte popmusikken i USA fra seint på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Starten for Tin Pan Alley regnes vanligvis til omtrent 1885, da flere musikkdistributører slo seg ned i samme distriktet på Manhattan i New York City. Slutten for Tin Pan Alley er mindre tydelig. Enkelte meiner slutten kom med starten på den store depresjonen i 1930-årene da grammofonen og radioen tok over for noter som den viktigste musikkformidlingen i amerikansk popmusikk, mens andre regner at Tin Pan Alley fortsatte til 1950-årene da rock & roll tok over. Tin Pan Alley var opprinnelig et spesifikt sted i New York City, West 28th Street mellom Fifth og Sixth Avenue. Det er en plakett på fortauet på 28th St mellom Broadway og Fifth som viser stedet. Opprinnelsen til navnet «Tin Pan Alley» er uklart. Den mest populære historien er at det var en nedsettende referanse til lyden en kunne høre i gaten av mange piano som spilte forskjellige sanger samtidig, støy som hørtes ut som noen slo på tinngryter ("tin pans"). Etter hvert ble dette kallenavnet populært og mange år seinere ble det brukt for å skildre den amerikanske musikkindustrien generelt. Uttrykket ble enkelte ganger også brukt for å skildre alle typer områder i storbyer med mange musikkdistributører eller musikkbutikker – som for eksempel Denmark Street nær Covent Garden i London. I 1920-årene ble gaten kalt «Britain's Tin Pan Alley». Nå blir Tin Pan Alley Festival holdt her hvert år i juli. Opprinnelse. På midten av 1800-tallet ble opphavsretten til melodier lite regulert i USA, og mange konkurrerende musikkforlag trykte sine egne utgaver av sanger som var populære på den tiden. Stephen Foster sine sanger førte trolig til store inntekter gjennom salg av musikknoter for forlagene, men Foster så lite til disse pengene og døde i fattigdom. Med sterkere opphavsrettslover seinere i hundreåret, startet låtskrivere, komponister, tekstforfattere og forlag å samarbeide for å tjene penger på musikken. De største musikkhusene samlet seg i New York City. Små lokale forlag (ofte knyttet til kommersielle trykkeri eller musikkbutikker) dukket opp over heile landet, og det fantes viktige regionale musikkforlagssenter i Chicago, New Orleans, St. Louis og Boston. Når en melodi ble en lokal hit, ble rettighetene til den vanligvis kjøpt fra det lokale forlaget av en av de store bedriftene i New York. Gullalder. Musikkhusene på Manhattan var et livlig sted og mange låtskrivere, varieté og Broadway-artister og musikere kom og gikk. Ambisiøse låtskrivere kom for å vise fram sangene de håpte å selge. Når sanger vart kjøpt fra ukjente uten hitter, ble navnet på enkelte i bedriften ofte lagt til som medlåtskriver (for å skaffe høyere inntekter for bedriften), eller alle rettighetene til sangen ble kjøpt for en enkeltsum (inkludert retten til å føre opp et annet navn som komponist). Låtskrivere som ble etablerte produsenter av kommersielt suksessrike sanger ble ansatt i musikkhusene. De mest suksessrike av disse, som Harry Von Tilzer og Irving Berlin, stiftet sine egne forlag. "Song pluggers" var pianister og sangere som levde av å demonstrere sanger for låtskriverne. De fleste musikkbutikkene hadde slike "pluggers" ansatt hos seg. Andre var ansatt hos forlagene for å reise rundt å spille de nye sangene for folk. Når varietéartistene spilte i New York City, besøkte de ofte forskjellige Tin Pan Alley-bedrifter for å finne nye sanger de kunne framføre. Mindre kjente artister måtte ofte betale for å få rett til å spille en ny sang, mens kjente stjerner fikk gratis kopier eller ble betalte av forlagene for å spille de, siden dette var verdifull reklame. I starten spesialiserte Tin Pan Alley seg på melodramatiske ballader eller komiske sanger, men etter hvert tok de til seg nye, populære musikkstiler som cakewalk og ragtime. Seinere ble jazz og blues en del av industrien, men de holdt seg likevel til sanger rettet mot amatørsangere eller småbyband som kunne spille sangene de trykte og gav ut. Siden improvisering, blåtoner og andre karakteristiske trekk ved jazz og blues ikke var enkel å få ned på notearkene, ga Tin Pan Alley i stedet ut jazz- og bluesaktige pop- og dansesanger. De fleste i allmennheten seint i 1910-årene og 1920-årene visste ikke forskjellen mellom disse kommersielle produktene og autentisk jazz og blues. Påvirkning på lov og forretninger. En gruppe musikkhus i Tin Pan Alley stiftet "Music Publishers Association of the United States" den 11. juni 1895, men de klarte ikke å få myndighetene til å vedta Treloar Copyright-lova, som ville ha forlenget opphavsretten for utgitt musikk til 40 år og at denne opphavsretten kunne fornyes i nye 20 år. American Society of Composers, Authors, and Publishers (ASCAP) ble stiftet i 1914 for å støtte og verne interessene til etablerte forlag og komponister. Nye medlemmer ble bare vedtatt ved at de sponset eksisterende medlemmer. Mot slutten av 1910-årene ble det estimert at over 90 % av notearkene og grammofonplatene som ble solgt i USA, ga honorar til ASCAP. Baccha. Nåleblomsterfluer (slekten "Baccha") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Gruppen omfatter bare én, umiskjennelig art i Norge, "Baccha elongata". Utseende. Små, slanke blomsterfluer som lett kjennes på at bakkroppen er nåleaktig smal, særlig hos hannene langt stilket. På farge er de svarte med gule tverrbånd på bakkroppen. Hodet er ganske stort, hos hannene møtes fasettøynene i pannen. Vingene er smale, glassklare eller brunlige, med brune årer. Beina er slanke og gule eller gulbrune. Levevis. Nåleblomsterfluene finnes gjerne i skogkanter, ofte der det vokser skogsvinerot ("Stachys sylvatica"). De holder seg gjerne i halvskyggen og er ikke så lette å oppdage. De besøker blomster, men er ikke å finne her så hyppig som mange andre blomsterfluer. I likhet med svært mange andre Syrphinae lever larvene av bladlus. De overvintrer som larver, voksne fluer kan påtreffes hele sommerhalvåret. Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen. Systematisk inndeling med norske arter. Tidligere ble "Baccha obscuripennis" Meigen, 1822 regnet som en egen art, men denne er trolig bare en variant av "Baccha elongata". Malahat Nasibova. Malahat Nasibova (født 1970) er en aserbajdsjansk journalist og menneskerettighetsforkjemper. Hun mottok Raftoprisen 2009. Hun er korrespondent for det uavhengige aserbajdsjanske informasjonsbyrået Turan og for Radio Free Europe/Radio Liberty. Hun leder også menneskerettighetsorganisasjonen Democracy and NGO's Development Resource Center i den isolerte autonome republikken Nakhitsjevan som er en del av Aserbajdsjan. Nasibova fikk prisen for sin modige og urokkelige innsats for en fri og uavhengig presse. Brottsförebyggande rådet. Brottsförebyggande rådet er en svensk statlig forvaltningsmyndighet som sorterer under Justitiedepartementet og har til oppgave å bidra til kunnskapsutviklingen innen det kriminalpolitiske området og fremme kriminalitetsforebyggende arbeid. Virksomhet. Rådet, som ble opprettet i 1974, er et senter for forskning og utvikling og skal bistå rettsvesenets myndigheter i deres kunnskaps- og metodeutvikling. Rettsvesenet består av myndigheter som politiet, Åklagarmyndigheten, domstolene og Kriminalvården. Rådet gjør utvärderingar og kunnskapssammanställningar som holder vitenskapelig kvalitet og som kan anvendes som underlag av beslutningstagere innen rettsvesenet og av regjering og riksdag. Myndigheten følger og analyserer kriminalitetsutviklingen. Rådet driver skoleportalen "Brottsrummet" som er en faktabank om kriminalitet for ungdommer. Tilsvarende myndigheter i resten av Norden. Tilsvarende organ i Norge heter Det kriminalititetsforebyggende råd, i Danmark Det Kriminalpræventive Råd og i Finland Rådet för brottsförebyggande. Melanostoma. Gressblomsterfluer (slekten "Melanostoma") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Gruppen omfatter over 50 beskrevne arter, av disse finnes tre i Norge. Utseende. Små, slanke blomsterfluer, svarte (inkludert ansiktet), blanke med mer eller mindre omfattende lyse støvflekker, vanligvis med gule flekker på bakkroppen som hos hunnen gjerne er trekantede. De skiller seg fra den nærtbeslektede slekten "Platycheirus" på at beina alltid er slanke. Vingene er glassklare. Larvene er litt gjennomsiktig grønne. Levevis. Gressblomsterfluene er ofte meget tallrike på gressenger, men også på våtmark, i lysninger i skogen og på ulike slags kulturmark. De besøker mange slags blomster, og kan være aktive ved så lave temperaturer som 8 ° Celsius. De spiser mest pollen. I likhet med svært mange andre Syrphinae lever larvene av bladlus. De overvintrer som larver, voksne fluer kan påtreffes hele sommerhalvåret. Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen. Færøysk hvalfangst. Færøysk hvalfangst (færøysk: "grindadráp",) omfatter oversaklig fangst av grindhval ("Globicephala melaena") i de indre farvannene av Færøyene. Den har lange, historiske og matkulturelle tradisjoner, og kan dateres tilbake til 1584. Fangsten er strengt lovregulert, og overvåkes alltid av den lokale sysselmannen, tilsvarende en lensmann. Rundt 950 grindhvaler blir fanget årlig, hovedsakelig i sommermånedene. Fangsten er ikke-kommersiell og organisert av de enkelte bygdene. Alle kan delta, og hele fangsten blir fordelt likt mellom alle i bygdas manntall i etterkant. Fangstmennene omringer grindhvalene med en stor halvsirkel av båter, og driver så hvalene inn i en bukt eller en fjord. Når de kommer nært nok land, blir hvalene fanget og slaktet av fangstmenn på land. Internasjonale dyrevernaktivister kritiserer fangsten, og beskriver den som kaldblodig og unødvendig, mens deltakerne til gjengjeld hevder at de utenlandske journalistene som rapporterer fra fangsten ikke har nok kunnskap om fangstmetodene og dens økonomiske betydning. Opprinnelse. Hvalfangst har vært vanlig veldig lenge. Det er kjent at det ble praktisert på Island, Hebridene, Shetland og Orknøyene. Arkeologiske funn fra den tidlige, norrøne bosettingen på Færøyene for ca. 1200 år siden, i form av beinrester fra hval funnet i husrester i Gøta, indikerer at grindhvaler har hatt en sentral rolle i færøyingenes hverdagsliv. Kjøttet og spekket fra hvalen har vært en viktig matkilde for øyboerne. Spesielt spekket har vært høyt verdsatt, både som mat og for å kokes til olje, som ble brukt til tennvæske og til andre formål. Deler av skinnet ble også brukt til tau og fiskegarn, mens mageinnholdet har vært fiskeagn. Lovregulering rundt hvalfangsten har eksistert siden middelalderen. Det er funnet henvisninger til den i tidlige, norske lovdokumenter. Det eldste lovdokumentet som spesielt omtaler Færøyene, det såkalte Fårebrevet fra 1298, nevner reglene for fordelingen av både strandede og fangede hvaler. Eksterne lenker. Hvalfangst Platycheirus. Fotblomsterfluer (slekten "Platycheirus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Gruppen er meget artsrik og omfatter rundt 170 beskrevne arter, nye oppdages stadig, av disse er 39 til nå funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (5-11 mm), slanke blomsterfluer, svarte (inkludert ansiktet), blanke med mer eller mindre omfattende lyse støvflekker, vanligvis med gule eller sølvfargede flekker på bakkroppen, noen ganger helt svarte (melanistiske). Som vanlig hos blomsterfluer møtes fasettøynene midt i pannen (holoptiske) hos hannene, mens de er helt adskilte (dichoptiske) hos hunnene. De skiller seg fra den nærtbeslektede slekten "Melanostoma" på at forbeina nesten alltid har en eller annen form for modifikasjon, ved at leggen er utvidet i den ytterste delen, og/eller at fotleddene er mer eller mindre kraftig utvidete. Frambeina har ofte påfallende, lange hår som kan være krøllede, og ordnet på uliike måter. Bakbeina har ofte et oppsvulmet første fotledd. Artene bestemmes ofte lettest på formen på hannens frambein. Vingene er glassklare eller litt brunlige. Larvene er litt gjennomsiktig grønne. Levevis. Fotblomsterfluer treffes særlig på fuktige steder som fuktenger, myrer og kjerr. De holder seg mest lavt i vegetasjonen og gjør ikke mye av seg til tross for at de kan være svært tallrike. Som hos de aller fleste Syrphinae lever larvene av bladlus. Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen. Utbredelse. Denne artsrike slekten er vidt utbredt, men det største artsmangfoldet finnes i de nordlige områdene. Særlig synes det å være mange arter i Sibir. Det er kjent ca. 90 arter fra Palearktis, 50 fra Nord-Amerika (en del er holarktiske og finnes i begge disse områdene), videre 13 arter i Sør-Amerika, én art i Sørøst-Asia og 13 i Australia. Systematisk inndeling med norske arter. De norske navnene er oversatt fra svenske navn, de er ikke på den offisielle norske navnelisten. Villarreal. Villarreal (valensiansk: "Vila-real") er en by i den spanske provinsen Castelló og holder til i regionen Valencia. Byen har ca. innbyggere og ligger på Spanias østkyst. Byen produserer keramiske fliser som er hovednæringen for Villarreal. Fotballaget Villarreal CF kommer fra byen. Crusellstipendet. Crusellstipendet (Svensk: "Crusellstipendiet") ble innstiftet i 1987 av foreningen ”Musik i Linköping” og gis til unge lovende svenske dirigenter. Stipendet bærer Bernhard Henrik Crusells navn. Crusell var fra 1818 kapellmester for begge livgrenadjärregementenes musikkorps i Linköping. «Stipendiet har som formål å fremme stipendiatens musikalske og kunstnerlige utvikling.» Kateřina Baďurová. Kateřina Baďurová (født 18. desember 1982 i Ostrava) er en tsjekkisk friidrettsutøver (stavhopper). Baďurová deltok i OL 2004 i Athen, der hun endte på 12. plass. I VM 2007 i Osaka satte hun ny personlig rekord og nasjonsrekord med et hopp på 4,75, et resultat som innebar sølvmedalje. I begynnelsen av 2008 skadet hun seg under trening og gikk glipp av OL 2008. Lashinda Demus. Lashinda Demus (født 10. mars 1983 i Inglewood, California) er en amerikansk friidrettsutøver (hekkeløper). I OL 2004 i Athen ble hun nummer fem i semifinalen på 400 meter hekk. I VM 2005 i Helsingfors tok hun sølvmedaljen etter verdensrekordinnehaveren Julija Petsjonkina. Etter noen års fravær fra friidrettsbanen løp hun på 52,63 i et stevne i Monaco før VM 2009 i Berlin. I VM-finalen tok hun sølvmedaljen på 52,96, slått av Melaine Walker fra Jamaica. I samme mesterskap ble hun verdensmester i stafetten over 4 x 400 meter. Elisabetta Perrone. Elisabetta Perrone (født 9. juli 1968 i Camburzano) er en italiensk friidrettsutøver (kappgjenger). Perrone deltok i VM 1993 i Stuttgart, der kom hun på fjerde plass på 10 km. I VM 1995 tok hun sølv etter russiske Irina Stankina. Under OL 1996 i Atlanta ble det sølv etter russiske Jelena Nikolajeva. VM 1997 og EM 1998 gav skuffende resultater (henholdsvis 10. og 11. plass). I VM 1999 hadde IAAF endret distansen for damene, som nå konkurrerte over 20 km. Her kom hun på 21. plass. Det gikk bedre i VM 2001 da hun vant bronse. I EM 2002 ble hun nummer seks, og under OL 2004 endte hun på 18. plass. Kirsten Bolm. Kirsten Bolm (født 4. mars 1975 i Köln) er en tysk friidrettsutøver (hekkeløper). Bolm slo igjennom i 1994 da hun ble juniorverdensmester på 100 meter hekk. Hennes første store meritt som senior kom ikke før i 2002, da hun tok sølv på 60 meter hekk i innendørs-EM. I EM i Göteborg i 2006 tok hun sølv på 100 meter hekk etter hjemmefavoritten Susanna Kallur. I 2007 ble Bolm nummer tre i innendørs-EM i Birmingham. Espira. Espira Gruppen AS er et norsk barnehagekonsern som siden 1992 har bygget nær 150 barnehager i Norge. Gjennom driftsselskapet Espira barnehager AS drifter selskapet 55 av disse i egen regi (pr september 2009). Espira Gruppen har over 1 600 ansatte og flere enn 5 000 barn i Norge går i en Espira-barnehage. Selskapet het tidligere Barnebygg, men skiftet navn til Espira våren 2009. Økt fokus på drift av barnehager var bakgrunnen for navneskiftet. Som totalleverandør står selskapet for drift av egne barnehager, økonomiske støttefunksjoner, kursing og utdanning av pedagoger, myndighetskontakt, og bygging av barnehager. Styreleder i Espira Gruppen er Bente G. H. Slaatten. Administrerende direktør er Thomas Havnegjerde. Slaatten er i dag kommunikasjonsdirektør for Yara, Havnegjerde kommer fra stillingen som administrerende direktør i Flytoget. Espira Gruppen AS har i tillegg til hovedkontoret i Kopervik kontorer i Oslo og Bergen. Kontroverser. Espira ble mye omtalt i mediene sommeren 2010 på grunn av Stoltenberg II-regjeringens forslag om nye utbytteregler for private barnehager, og Espiras hyring av rådgivningsselskapet First House og tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen til å utarbeide en strategi for å stoppe forslaget. Dionicio Cerón. Dionicio Cerón (født 9. oktober 1965 i Toluca de Lerdo) er en meksikansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i langdistanseløping, deriblant maraton. Ceróns fremste meritt er sølvmedaljen i maraton fra VM 1995 i Göteborg, der han bare ble slått av Martín Fiz. Han har også vunnet maratonløp i London og Rotterdam. Ejnar Westling-stipendet. Ejnar Westling-stipendet (Svensk: "Ejnar Westling-stipendiet") utdeles av "SKAP" "(Svenska Kompositörer Av Populärmusik)" og den nærstående "Stiftelsen Ejnar Westlings Minnefond". Stipendiater pekes ut av "SKAPs" styre og det er ikke mulig å søke å få stipendet. Norsk Stålkonstruksjonspris. Norsk Stålkonstruksjonspris er en ærespris som utdeles hvert annet år til en stålkonstruksjon. «Prisen er ment å oppmuntre til anvendelse av stål og gi opphav til nye idéer og inspirerende løsninger. Prisen deles ut til en stålkonstruksjon som har kvaliteter både hva angår estetikk, teknikk og økonomi. Konstruksjonen skal være bygd i Norge og ferdigstilt i løpet av de siste tre år. Prisen består av et diplom som tildeles byggherre, arkitekt, rådgivende ingeniør og stålentreprenør.» Norsk Stålforbund og Norsk Forening for Stålkonstruksjoner står bak utdeling av prisen som første gang ble utdelt i 1991. Vikki. Vikki er et kvinnenavn og et etternavn. Fornavnet har opprinnelse som en engelsk kjæleform av "Victoria" som igjen har opprinnelse i latinske "victor", «seierherre». Utbredelse. Ifølge Statistisk Sentralbyrå så er det i 2009 29 personer i Norge med Vikki som etternavn, og seks kvinner i Norge med Vikki som første fornavn. Thor 6. Thor 6 er en norsk tv- og kommunikasjonssatellitt som eies av Telenor Satellite Broadcasting. Den ble skutt opp torsdag 29. oktober 2009 med Ariane 5 ECA launcher fra Kourou Space Centre i French Guyana. Oppskytingen var vellykket, og etterfulgte oppskytingen av Thor 5 fra Baikonur den 11. februar 2008. Satellitten er bygget av Thales i Cannes i Frankrike. Den skal tilby parabol-TV (DTH) og telekommunikasjonstjenester i Norden, Baltikum, Øst-Europa og Midtøsten. I den nordiske regionen blir TV-tilbyderen Canal Digital hovedkunden. Thor 6 befinner seg på 1 grad vest, samme sted som Thor 5 og Thor 3. Thor 6 erstatter etterhvert Thor 3, som har vært i drift i drøye elleve år. Thor 6 har en forventet levetid på minst femten år, avhengig av drivstoffbruk under navigasjon og kursretting. Tom Klausen. Tom Klausen (født 18.juli 1927, død 28.mai 1980) var en norsk oboist, blant landets ypperste blåsere i sin generasjon. Han spilte i Oslo Filharmoniske Orkester fra 1952 til 1964 og i Kringkastingsorkestret fra 1968 til sin død i 1980. Som ung spilte han blikkfløyte og trompet. Klausen ervervet svennebrev i gullsmedfaget som 19- åring. Han solgte også bonger på Bjerke Travbane og spilte trompet i danseband og i Garden. Klausen studerte obo fra han var tyve, og han var i tre år oboist i Forsvarets Stabsmusikkorps før han kom til Filharmonisk Selskaps Orkester der han virket fra 1952 til 1964 som solooboist. Fra 1955 til rundt 1964 spilte han også i Den Norske Blåsekvintett, et kammermusikkensemble med blåsere fra Med Alf Andersen fremførte han ofte Gunnar Sønstevolds "Dialoger for fløyte og obo" i NRK radio (1957). Klausen var aktiv som orkestermusiker frem til sin død selv om han i mange år drev gullsmedbutikk og derved utøvde to fag, musikken og gullsmedfaget, i en anstrengende vekselvirkning. Han var medlem av Den norske Frimurerorden. Klausen var også pedagog for blant andre Sunniva Gjønnæss, Håvard Norang og Brynjar Hoff. Han dirigerte korps og orkestre som Bærum Janitsjarorkester og Oslo Politiorkester, senere også Bærum Orkesterforening. Kolbotn Konsertorkester ledet han 1967-80, tidvis også Kolbotn Ungdomskorps. Borge Musikkorps ledet han 1975-77. Klausen var født i Oslo, men levde fra 1955 og frem til sin død på Nesodden. The Bergen Pipe Band. The Bergen Pipe Band ble stiftet 14. oktober 2009 av nåværende "Pipe Major" Chris Jones. Bandet holder til i Bergen, og har mange aktive medlemmer i alle aldre og nivåer. Bakgrunn. Bandet har sine røtter i Bergen Pipeband som ble startet opp i september 2005 av Chris Jones og Kirstine Folmann. The Bergen Pipe Band ble stiftet etter en splittelse av det opprinnelige "Bergen Pipeband" i Bergen Pipes & Drums og The Bergen Pipe Band. Det nydannede "The Bergen Pipe band" har videreført det musikalske repertoir av tradisjonelle skotske melodier som Bergen Pipeband spilte, men har også nye komposisjoner med større musikalsk bredde på spillelisten Aktiviteter. The Bergen Pipe Band består av både sekkepiper og trommer, og har opptrådt i norsk TV og radio, samt spilt ved flere større arrangementer, blant annet årlig deltagelse i Pillargurifestivalen i Otta, Lillehammerreveljen sammen med Hans Majestet Kongens Garde og Oslo Caledonian Pipeband, som de jevnlig samarbeider med. Gruppen er dessuten assosiert med Nøsteboden, Hansakontoret og Det Glade Bergen, og har spilt årlig i prosesjoner på 17. mai i Bergen. Også ved diverse Buekorps-arrangement har bandet medvirket. Bandet har dessuten hatt samarbeidsprosjekter med andre typer musikkinstrument enn sekkepiper og trommer, f.eks julekonsert med Gamlekarmusikken (brassband), orgel, Studentersangforeningen i Bergen i Nykirken desember 2009, Greenland Whalefishers, m.fl. Tyrkisk angora. Tyrkisk angora (tyrkisk: Ankara Kedisi) er en katterase med utspring fra avl i Tyrkia. Generelt. Denne katten er grasiøs og atletisk, med sped benstamme og silkemyk pels, og er en rase som passer godt i dag. Den lille til middels store katten har ingen underpels, og pelsen skinner når den beveger seg. Den finnes i alle farge- og mønstervarianter, bortsett fra dem som kan tyde på hybridisering. De er livlige og blir ansett som morsomme av oppdrettere. Enkelte skriftlige kilder om rasen gjentar fremdeles teorien om at den stammer fra den ville Pallas-katten. Den usannsynlige forteller at tartarene temmet Pallas-katten og brakte den til Tyrkia. Tyrkerens halvlange pels er muligens et resultat av en mutasjon for hundrevis av år siden i en isolert tamkattpopulasjon i Sentral-Asia. Hodeform. Hodet har en myk trekant, med smal snute som fortsetter ansiktets linjer, uten pinch ved værhårsputene. Øyefargen er ikke avhengig av pelsfargen. Med mindre du har tenkt å delta på utstillinger, da må øynene gå i harmoni med pelsfargen Historikk. Angorakatter fra Tyrkia kom først til Frankrike og Storbritannia på 1600-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet hadde utkryssavl til andre langhårsraser faktisk ført til utslettelse av rasen utenfor Tyrkia. Det påstås at rasen ble reddet takket være et avlsprogram i Ankalas zoologiske hage. Rasen er nå beskyttet i Tyrkia. Oppdrettere i Sverige, Storbritannia og USA importerte katter fra Tyrkia etter andre verdenskrig og started et vellykket avlsprogram. 1,039/Smoothed Out Slappy Hours. "1,039/Smoothed Out Slappy Hours" er en samling av tidlige innspillinger gjort av det amerikanske punkrockbandet Green Day. Albumet regnes ofte som det første studioalbumet til Green Day, men det er ikke korrekt. "Smooth" er det første studioalbumet, mens "1,039/Smoothed Out Slappy Hours" er en samling som inkluderer alle sangene fra EP-ene "Slappy" og "1,000 Hours" forutenom sporene fra "39/Smooth". Don't (sang). «Don't» er en amerikansk sang, skrevet av Jerry Leiber og Mike Stoller. Den ble gjort kjent av Elvis Presley. Sangen ble spilt inn av Presley i Radio Recorders, Hollywood, 6. september 1957. «Don't» ble utgitt på RCA Victor 47-7150 (single) og RCA Victor 20-7150 (78-plate) 7. januar 1958. Produsent var Steve Sholes. I 2002 spilte David Gilmour en versjon av sangen på en konsert. Den ble utgitt på DVD-platen "David Gilmour in Concert". Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Dumt». Sangen ble utgitt av Vazelina Bilopphøggers har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Musikk tel arbe'" (Slagerfabrikken/Opal SLP 99007) i 1986. Listeplasseringer. «Don't» var den ellevte nummer én-hiten for Presley på den amerikanske Billboard Hot 100-listen. Beyond Here Lies Nothin'. "Beyond Here Lies Nothin'" er åpningssporet på Bob Dylans studioalbum, "Together Through Life", utgitt 2009. Tittelen er et sitat av den antikk-greske poeten Ovid. Sangen var tilgjengelig som en gratis nedlastning på Dylans fra mandag 30. mars, til tirsdag 31. mars. Og bilder satt til sangen (som fungerte som en musikkvideo) premierte på Amazon tirsdag 21. april. Bildene er tatt av Bruce Davidson og baserer seg på 50-tallets Brooklyn. Som mye av Dylans senere arbeid, er sangen produsert av han selv under pseudonymet, Jack Frost. Sangen ble brukt i traileren for den andre sesongen av HBOs True Blood, og var også med i sesongavsluttningen. Den episoden hadde tittelen "Beyond Here Lies Nothin'." Rip It Up. «Rip It Up» er en amerikansk rock and roll-sang, skrevet av Robert Blackwell og John Marascalco. Den ble først utgitt på singler av Bill Haley and His Comets (Decca 30028) og Little Richard (Specialty) i 1956. Andre versjoner. Elvis Presley spilte inn en coverversjon i Radio Recorders, Nashville, 3. september 1956. Sangen ble utgitt på LP-platen "Elvis" (RCA Victor RPM 1382) 19. oktober 1956 og på EP-platen "Elvis Volume 1" (RCA Victor EPA 992) i oktober 1956. Roald Stensby and his Rocking Dukes spilte den inn 30. oktober 1959. Den ble utgitt på EP-platen "King Roald at Jordal Amfi" (Odeon GEON 40). Chuck Berry spilte inn en coverversjon, som ble utigtt på LP-platen "New Juke-Box Hits" (Chess Records LP-1456) i mars 1961. Produsenter var Leonard Chess og Philip Chess. John Lennon utgav en coverversjon på albumet "Rock'n'roll" i 1975 i en medley med «Ready Teddy». Produsenter var John Lennon og Phil Spector. I 1978 utgav Billy «Crash» Craddock «Rip It Up» på albumet "Turning Up and Turning On". The Beatles fremførte den i et medley med «Blue Suede Shoes» og «Shake, Rattle and Roll» på albumet "The Beatles Anthology 3". Little Richard fremførte også sangen på PBS' special, "Doo Wop 51". Everly Brothers utgav en coverversjon av denne sangen i 1959 (# 57 på den australske singlelisten, men ingen listeplasseringer i USA eller Storbritannia). Norske versjoner. Viggo Sandvik Hansen og Tande-P har skrevet norske tekster. Sandvik Hansens versjon bærer tittelen «Lørdagskveld». Tande-Ps versjon heter «Haraball». Relativ fruktoseindeks. Når kroppen skal fordøye og forbrenne karbohydrater fra maten, da blir karbohydratene først brutt ned (omdannet) til én eller begge av de to sukkertypene fruktose og glukose. Derfor kan man altså si at all karbohydratholdig mat inneholder "fruktoseekvivalenter" og/eller "glukoseekvivalenter". "Relativ fruktoseindeks" er en tallverdi (mellom 1,0 og 0,0) som viser hvor stor andel av karbohydratene, i et næringsmiddel, som er eller blir metabolisert (omdannet) til fruktose. Med andre ord, så viser relativ fruktoseindeks altså forholdet mellom fruktoseekvivalenter og glukoseekvivalenter i næringsmiddelet. Ren fruktose har relativ fruktoseindeks 1,0; Ren glukose har relativ fruktoseindeks 0,0; Sukrose (vanlig matsukker) har relativ fruktoseindeks 0,5 (det vil si at kroppen omdanner vanlig matsukker til 50 % fruktose og 50 % glukose); Sorbitol (ofte brukt som kunstig søtningsmiddel) har relativ fruktoseindeks 1,0. Merk at betegnelsen: "Fruktoseindeks" (eller:"Absolutt Fruktoseindeks") kan tenkes å bli brukt om en angivelse av hvor mange gram fruktose(/omdannede fruktoseekvivalenter) det er i 100 gram av et næringsmiddel. Derfor er det viktig å ta med: "relativ", når det faktisk er "relativ fruktoseindeks" man vil referere til. De enkelte, kjemisk rene, karbohydratene vil alltid ha den samme verdien for relativ fruktoseindeks. Derimot i naturlige matvarer (for eksempel grønnsaker, korn og frukt), der vil det være variasjoner både i mengden karbohydrat og i forholdet mellom de forskjellige karbohydrattyper. Og sistnevnte kan medføre variasjoner i relativ fruktoseindeks. Variasjonene kan skyldes artsforskjeller eller de kan skyldes ulike vekstforhold eller ulik modningsgrad. Det må påpekes at mye forvirring kan oppstå på grunn av de gamle folkelige navnene: "fruktsukker" for fruktose og "druesukker" for glukose. Hva relativ fruktoseindeks kan brukes til. En matvares "glykemisk indeks" er en tallverdi som sier litt om hvordan denne matvaren påvirker kroppens blodsukker, sammenlignet med hvordan andre matvarer gjør det. I flere år har glykemisk indeks blitt brukt som grunnlag for kostholdsanbefalinger til å forebygge og bekjempe metabolsk syndrom og karsykdommer. Nyere forskning har derimot antydet at det kanskje heller er det totale eller relative fruktoseekvivalentinnholdet, i maten, man bør fokusere på. Nera (elv i Russland). Nera (russisk: Нера) er ei elv i republikken Sakha i Russland. Den er ei høyre sideelv til Indigirka, og dannes ved samløpet av elvene Deljankir og Khudzjakh. Nera er 331 km lang, og har et nedbørfelt på 24 500 km². Elva fryser til i oktober og er islagt til vårløsningen i mai/juni. Den løper sammen med Indigirka i gullgruvebyen Ust Nera, som ligger ved Kolymaveien. Samarbeid mellom eks-Beatles. Disse er med i tabellene nedenfor. Samarbeidene som begynte før bruddet er inkludert for historisk interesse. Startdatoen på samarbeidet, innspillingsdatoen eller konsertdatoen, utgivelsesdato. Live-opptredener. Live-opptredener med to eller fler eks-Beatles. Separate opptredener på samme begivenhet tells ikke. Nera (elv i Romania). Nera (rumensk: "Nera", ungarsk: "Néra", serbisk: Нера) er ei elv vest i Romania. Den er spesielt kjent for sine slukter. Nera har utspring i Semenicfjellene, og renner gjennom en 30 kilometer lang og opptil 600 meter dyp karstslukt, som utgjør kjerneområdet av nasjonalparken Nerasluktene (rumensk: "Cheile Cheile Nerei-Beușnița"). Over de nederste 15 kilometrene danner Nera grensen mellom Romania og Serbia, og munner ut i Donau ved Bela Crkva. Nera ved grensen mellom Romania og Serbia Motorikk. Motorikk innbefatter alle funksjoner og prosesser som er med å styre og kontrollere våre kroppslige bevegelser. When I Come Around. "When I Come Around" er en singel fra det amerikanske punkrockbandet Green Day ugitt januar 1995. Sangen er den siste av i alt fem sanger som er blitt ugitt som singel fra Green Days suksessalbum "Dookie". Sangen ble fort en radiohit og var Green Days mest spilte låt på radio fram til 2005 da "Boulevard of Broken Dreams" gikk forbi. Musikkvideo. Musikkvideoen ble regissert av Mark Kohr og viser bandmedlemmene vandrende rundt i San Francisco og Berkeley, California nattestid sammen med scener der folk gjør ting relatert til teksten. Man får også se glimt av Green Days venn Jason White og hans daværende kjæreste. Jason White er i dag backup gitarist i Green Day. Trafikklys-koalisjon. Trafikklys-koalisjon (tysk: "Ampelkoalition") er et begrep som ble tatt i bruk i tysk politisk debatt for å betegne en koalisjon mellom SPD, FDP og De grønne. Disse partienes farger er rød, gul og grønn, som er fargene i trafikklys (tysk: "Ampel"). Den første trafikklys-koalisjonen var fra 1990 til 1994 på delstatsnivå i Brandenburg. På delstats- og kommunalt nivå fantes det etter dette flere slike koalisjoner. Også etter forbundsdagsvalget i 2005 ble en trafikklys-koalisjon debattert, men denne løsningen ble avvist av FDP. Betegnelsen brukes også i østerriksk og britisk politikk. Lesogorskij. Beliggenhet for Jääski kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Lesogorskij (russ.: Лесогорский, finsk: "Jääski", eldre svensk: "Jääskis") er et tettsted i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger ved elven Vuoksen på Det karelske nes. Navnet "Lesogorskij" ble tildelt i 1948. Lesogorskij hadde innbyggere i 2002. Før 1944 var Jääski en finsk kommune i Viborgs län. Antall innbyggere i kommunen var i 1939. Gjennom grensetrekningen i 1944 ble 85 % av landarealet i Jääski avstått til Russland, herunder den viktige indistribyen Enso. Skogindustribedriften Enso-Gutzeit Oy flyttet fra Enso i forbindelse med evakueringen. De områder av Jääski som ikke ble avstått til Russland, ble i 1948 innlemmet i kommunene Joutseno, Ruokolahti og Imatra. Jason White. Jason White (født 11. november 1973 i Little Rock, Arkansas, USA) er en amerikansk gitarist som har spilt med mange punkrockband. Han er nok mest kjent for sitt samarbeid med Green Day som han har vært backup gitarist for siden innspillingen av albumet ' i 1999. Han var også med på å starte Adeline Records sammen med bl.a. Billie Joe Armstrong, og har i dag ansvaret for den daglige driften av plateselskapet. Biografi. Sommeren 1992 steppet White i siste liten inn som gitarist for punkrockbandet Munsula fra Bay Area som skulle holde konsert på klubben «Vino's» i Little Rock. Etter opptredenen turnerte White videre med bandet, og flyttet etterhvert til Bay Area etter bruddet med Chino Horde sommeren 1993. Som en venn av punktrioen Green Day var han med i musikkvideoen til When I Come Around, og ble sett sammen med en kvinne i flere klipp av musikkvideoen. I 1995 ble White med i punkkvartetten Pinhead Gunpowder etter at vokalist og gitarist Mike Kirsch forlot gruppa. I 1996 ble han med i The Big Cats etter at bassist Josh Bentley forlot gruppa, og i 2000 overtok han rollen som gitarist i gruppa etter dødsfallet til Shannon Yarbrough. Gruppa er et sideprosjekt for mange artister, og spiller derfor veldig sjeldent live. Gruppas nyeste album, "On Tomorrow", ble sluppet i 2007. Da Green Day/Pinhead Gunpowder vokalist Billie Joe Armstrong startet Adeline Records i 1997, hjalp Jason White han med å drive det. Han deltok også sammen med Green Day under to konserter i 1999, begge til inntekt for Bridge School Benefit. Og etter innspillingen av "Warning", ble White spurt å delta på Green Days turné som andregitarist. Fordi Pinhead Gunpowder kun kom sammen sporadisk, ønsket White og Gunpowder-basist Bill Schneider et band som de kunne fokusere mer på. De rekrutterte Bills bror, Greg, og greide til slutt å overtale Willie Samuels til å spille trommer, og dermed var The Influents et faktum. White og Greg skulle være hovedpersonene i gruppa og delte på låtskringa og synginga. Bill Schneider forlot gruppa like etter at det første albumet, "Check Please" ble utgitt for å fokusere på sin egen musikkforretning, og ble fort erstattet av Johnnie Wentz. Den nye sammensetninga spilte inn oppfølgeren "Some of the Young". Men grunnet personlige og kreative forskjeller samt Whites stadig tettere samarbeid med Green Day, ble The Influents oppløst i 2003. Senere i 2003, under psevdonymet Balducci, ble White med i Green Days sideprosjekt The Network. Gruppa har så langt kun utgitt et album, "Money Money 2020". Med utgivelsen av "American Idiot" ble White igjen forespurt om å delta i den påfølgende turnéen. I 2005 giftet White seg. Samme år spilte han også sammen med Green Day i musikkvideoen til "«Wake Me Up When September Ends»". Dette var første gang i Green Days i historie at noen andre enn bandet selv spilte i en musikkvideo. Han var også å se i bandets live-CD/DVD "Bullet in a Bible". I 2006 spilte White inn en coverversjon av The Replacements' "«Torture»" til gruppas samlealbum "We'll Inherit the Earth: A Tribute to The Replacements", som innholdt kun coverversjoner musikere hadde gjort av gruppas egne låter. White medvirket også i dokumentarfilmen "Towncraft" fra 2007. Dokumentaren tar for seg 20 år med punkmusikk i Little Rock, Whites hjemby. Dette var samme år som han medvirket i Green Days musikkvideo til coverversjonen av "«Working Class Hero»". I 2008 ble White med i Green Days' sideprosjekt Foxboro Hot Tubs som hovedgitarist sammen med Kevin Preston på rytmisk gitar. I 2009 ble White nok en gang spurt om å turnere sammen med Green Day etter lanseringa av albumet "21st Century Breakdown". Han medvirket også i musikkvideoen til den andre singelen fra albumet, "«21 Guns»". Dette var 4. gang han medvirket i en musikkvideo til Green Day. Tiomila. Tiomila er en orienteringsstafett som arrangeres årlig i månedsskiftet april-mai i Sverige. Stafetten går over ti etapper med start lørdag kveld og målgang søndag morgen. En av etappene i Tiomila er den sagnomsuste Långa natten. Sammen med Jukola-stafetten i Finland er Tiomila den mest prestisjetunge orienteringsstafetten for klubblag. Tiomila ble avholdt første gang i 1945 med start i Uppsala og mål i Enebyberg. I 1977 kom det til en dameklasse over fem etapper (også kalt Tvåmila), og i 1992 kom det også til en ungdomsklasse. Dame- og ungdomsstafetten løpes på lørdag ettermiddag. Enkelte år siden 2000 har det også vært holdt egne stafetter for veteranklassen og en såkalt åpen klasse. Navnet Tiomila skal hentyde til den totale lengden lagene tilbakelegger, men dette varierer fra år til år. De korteste etappene er på rundt 6 kilometer, mens den lengste, «Långa natten», kan være på 16-17 kilometer. I mange år lå det en slags norsk forbannelse over Tiomila. Fra 1970-årene var det flere lag med både ambisjoner og potensial til å kunne ta seieren, men det var først i 1997 det ble en norsk vinner i herreklassen ved Bækkelagets SK. Halden SK er, med sine ni seire, den klubben som har vunnet herrestafetten flest ganger. Tore Sandvik har løpt på Haldens vinnerlag 8 ganger, og er den løperen med flest seire i denne stafetten. I dameklassen trengte man ikke vente like lenge; i 1983, den syvende gangen damestafetten ble avholdt, ble det norsk seier ved Romerikslaget. Fredrikstad SK sørget for norsk seier i den fjerde ungdomsstafetten i 1995. Rettighetene til stafetten innehas av Tiomila-foreningen, som er et samarbeid mellom ti klubber i området rundt Stockholm. Stafetten har derfor vært arrangert i den delen av Sverige. I 2009 avvek man fra dette ved å legge arrangementet til Perstorp i Skåne, og arrangøren har signalisert at de i fremtiden vil komme til legge flere arrangementer utenfor hovedstadsområdet. Melbær. Melbær ("Arctostaphylos uva-ursi") er en vintergrønn busk i lyngfamilien som ofte danner store tepper på bakken. Bærene er røde og runde, stengelen brun, bladene grønne og de klokkeformede blomstene er lyserosa. Den vokser på furumoer, lyngheier, fjellknauser og i sand. Tverrstripet fliksidedøgnflue. Tverrstripet fliksidedøgnflue ("Siphlonurus alternatus") er en døgnflue som tilhører familiegruppen fliksidedøgnfluer eller svømmedøgnfluer. Gruppens ulike norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Utbredelse. Tverrstripet fliksidedøgnflue finnes på den nordlige halvkule i Europa, Asia og Nord-Amerika. Er funnet i hele Norge Voksne (imago). Kroppen er 14-17 millimeter lang, oftest brunlige eller gråbrune på farge. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. De er klare, uten flekker, med markerte, mørke årer. Fra den bakerste lengdeåren i forvingen går det flere, korte, bølgete tverr-årer til bakkanten. Bakvingene er godt utviklet og ganske store, de mangler en utvidelse ved basen. Beina er slanke, frambeina er lange og tynne. Bakfoten (tarsen) er lengre enn leggen (tibia). Hannen har store litt utstående fasettøyne. Nymfer/larver. Nymfene er mellom 14-17 millimeter lang, vanligvis gulbrun på farge. De har tydelige mørkere tverrbånd på oversiden av alle bakkroppsleddene. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci), som er kortere enn bakkroppen. Langs bakkroppssidene har de doble bladformede trakégjeller med tydelige, mørke trakéer. Hodet er ganske bredt og har runde fasettøyne. Levevis. Tverrstripet fliksidedøgnflue finnes i og ved ferskvann, i innsjøer eller rolige partier i elva. Den finnes helst der vannet er ganske rent. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Tverrstripet fliksidedøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). Ved klekking vil subimagostadiet flyte opp til overflaten, hvorpå døgnfluen svømmer inn til land. Der kryper den opp i vegetasjonen før imago klekkes. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Smerteteorier. Denne artikkelen tar i hovedsak for seg spesifisitetsteorien og gate-control teorien, som er de to mest diskuterte smerteteoriene. Spesifisitetsteorien. Den tradisjonelle teorien, kjent som spesifisitetsteorien, har sitt opphav hos Rene Descartes (1694. Den er beskrevet i så å si hver eneste lærebok angående smerte, og er ofte i tillegg fremstilt som et fakta fremfor teori. 
Kjernen i teorien er at det i alle mennesker finnes et spesifikt smertesystem som fører informasjon fra spesifikke smerte-reseptorer, gjennom spesifikke smertebaner, til et spesifikt smertesenter i hjernen. Et uavbrutt signal fra de perifere områdene i kroppen til et senter i hjernen. 
Descartes teori og oppfatning holdt seg relativt uendret fram til det 19. århundre, da en framvekst av fysiologisk forskning som eksperimentell vitenskap vokste fram. 
Disse nye forskerne stilte spørsmål til hvordan man forklare forskjellene i sansekvaliteter, når alle sanseinntrykk har sitt utgangspunkt i påvirkning av sensoriske nervefibre. Hvordan kan altså en brannsår føles «sviende», mens et benbrudd føles helt annerledes? Videre utvikling av spesifisitetsteorien. Johannes Müller (1842) var en av disse «nye» forskerne som ønsket å forbedre spesifisitetsteorien, ved å svare på dette spørsmålet. Hans forslag var at forskjellige sansekvaliteter skyldtes forskjeller i egenskaper til de sensoriske nervene. Müllers videreutvikling av spesifisitetsteorien var et kolossalt gjennombrudd for smerteforskningen rundt midten av 1800-tallet – og ble kalt «Müllers doctrine of specific nerve energies». 
Hans antagelser var at hjernen mottar informasjon om eksterne objekter via sensoriske nerver og kun disse. Videre antok han også at aktivitet i nerver representerte kodede eller symbolske data angående stimuli. Samtidig anerkjente han kun de 5 klassiske sansene; syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Berøring skulle da omfatte alle kvaliteter som stammer fra berøring av kroppen – også smerte. 
Derimot var Müller usikker om den opplevde sansekvaliteten skyldtes spesifikke energier i de sensoriske nervene eller spesielle egenskaper ved hjerneområdet hvor nervene ender i. Etterhvert ble det klart at alle nerveimpulser i grunn var like og ut i fra det konkluderte de med at kvaliteten av sanseopplevelsen ble bestemt der nervene ender i hjernen. Akkurat dette gjorde at mye av forskningen på slutten av 1800-tallet dreide seg om å finne forskjellige «senter» i hjernen, likt som «synssenteret», og «luktsenteret», som skulle prosessere smerte og forskjellige kvaliteter ved det. 
På samme tid jobbet en fysiolog ved navn Max von Frey med en teori som ville utdype og presisere Müllers doktrine og Descartes ide om smerte fra 1600-tallet. Det var akkurat denne teorien som ville ekspandere de neste 50 årene, og er grunnlaget for vår moderne spesifisitetsteori. Von Frey hadde tre typer informasjons som han ønsket å sette sammen til en smerteteori. Den første var Müllers doktrine om spesifikk nerveenergi. Han følte, likt mange andre forskere, at Müllers idé om at berøring omfattet alle kvaliteter som omfatter kontakt var for vag. Derfor presiserte han Müllers teori om spesifikke nerveenergier og utvidet den til 4 store sansekvaliteter: berøring, varme, kulde og smerte. Hver av disse skulle da altså ha hver sin egen nervebane til forskjellige senter i hjernen. 
Det andre elementet Von Frey ønsket å inkorporere i teorien var at huden består av et slags puslespill av fire forskjellige sensorflekker. Altså; en flekk for berøring, en for kulde etc.. 
Von Frey bygde her to instrumenter for å måle distribusjonen av smertesensitive områder og berørings-områder, nettopp for å finne og kartlegge disse «flekkene». 
Det tredje elementet i Von Freys teori kom etter utviklingen i forskningsmetoder på slutten av 1800-tallet da det ble mulig å bruke kjemikaler for å se detaljer i huden klarere i mikroskop.
Et utfall av dette var at diverse fysiologer fant forskjellige strukturer i det ytterste hudlaget som de ga sitt eget navn. Eksempler på dette er Meissner korpuskler, Ruffini end-organs, Krause end-bulbs og frie nerveendinger. Von Frey ressonerte seg fram til at siden frie nerveendinger finnes neste overalt og det samme gjør smertesensitive flekker - ergo er frie nerveendinger smertereseptorer. Meissner korpuskler har stor tetthet i fingre og håndflaten som er veldig sensitive for berøring - ergo er meissner korpuskler berøringsreseptorer. For å oppsummere her kan vi bruke et eksempel. Når en sportsutøver snubler og legger hånden sin på en gloheit varmovn for å støtte seg vil spesifikke smertereseptorer sende et signal via smertebaner til et smertesenter i hjernen. 
Spesifisitetsteorien tar utgangspunkt i 3 antagelser; Den ene er at reseptorer er spesialiserte med hensyn til hvilket stimuli de responderer på. Dette har senere forskning forsåvidt bekreftet. Videre antaes det at under hver enkelt sensorisk flekk i huden ligger en spesifikk reseptor tilhørende en sansekvalitet. Akkurat dette har nyere forskning ikke klart å bekrefte. Og til slutt antas det at enhver sanseopplevelse har et en-til-en forhold til en type stimuli og type reseptor. Dette punktet er nok spesifisitetsteoriens svakeste antagelse. Vi har flere et eksempler på at aktivering av nosiseptorer ikke nødvendigvis resulterer i smerte. Pavlovs hunder (forskning) viser dette klart, hvor hundene etter et elektrisk sjokk produserer en ny reaksjon om mat konsekvent blir presentert etter sjokket. 
Samtidig har vi også gode eksempler på at smerte uten aktivering av nosieptorer også kan inntreffe, som fantomsmerter. Gate-control teorien. Melzack & Wall begynte tidlig på 50-tallet å arbeide med en ny smerteteori, som skulle inkorporere de nye kunnskapene vi hadde om både psykologiske aspekter innen smerte og de nye oppdagelsene innen nervesystemet. 
De stilte deretter en rekke krav som den nye teorien om smerte måtte besvare og forsvare. For det første måtte teorien kunne forklare hvor forholdet mellom skade og smerte er variabelt, og hvordan ufarlige stimuli kan være smertefulle. Videre kan smerte være lokalisert et annet sted enn skaden, og smerte kan vedvare i fravær av skade og etter helbredelse – som vi ser i kronisk smerte. Smertens natur og lokalisering endrer seg over tid, og smerte er ikke en ensartet sanseerfaring, men har mange dimensjoner. 
I tillegg måtte teorien forklare hvordan det for noen typer smerte ikke finnes passende behandling. 
Melzack & Wall presenterte sin gate-control teori i 1965, som med suksess forklarer hvordan tanker, følelser og kulturelle forskjeller kan alterere smerte. Men gate-control teorien menes det at det finnes en slags port-funksjon i ryggmargen, nærmere bestemt det dorsale hornet. Der hvor spesifisitetsteorien foreslår enkle kabelnettverk, som det elektriske systemet i et hus, vil port-kontroll teorien foreslå en mer avansert tilnærming til smerte hvor flere av komponentene påvirker hverandre. Bakgrunnen for denne teorien er i korte trekk at stimulering produserer nervesignaler som entrer et allerede aktivt nervesystem, som er påvirket av tidligere erfaringer, kultur, forvent og angst. Helt snevert kan vi beskrive gate-control teorien på denne måten. 
Når intet stimuli foregår vil de forhindrene nevronene (store nervefibre) forhindre at det sendes signaler gjennom «porten» til hjernen. Porten er da lukket. Normal somatisk stimuli skjer når det er mer stimuli i de store nervefibrene, eller bare stimuli i de store nervefibrene. Både de forhindrende (store nervefibre) og de nosiseptive fibrene (små fibrene) er stimulerte, og igjen vil de store nervefibrene sørge for at det ikke sendes signaler til hjernen. Porten er fortsatt lukket. 
Smerte oppleves derimot når der er mer eller bare stimuli i de små nervefibrene, og dette inaktiverer de store nervefibrene som til vanlig vil «lukke porten», dermed er porten åpen og smertesignaler sendes til hjernen. Teorien bygger på 6 stadier eller grunnleggende mekanismer i port-kontrollen som jeg nå skal gjennomgå. I steg 1 anerkjennes det at det finnes såkalte T-celler (transmission) i ryggmargen. Disse mottar impulser fra sensoriske nervefibre med smal diameter – altså A-delta og C-fibre. Videre sendes impulsen videre til lokale refleksbaner og til hjernen. I steg 2 av teorien foreslåes det at det finnes eksitatoriske internevroner som øker aktiviteten i T-cellen i port-kontrollen. Dette ble støttet på bakgrunn av forskning som viste at dersom man sender en kort serie med stimuli inn til T-cellene, vil det følge til en forlenget serie av impulser i T-cellen. Altså er det mer output i T-cellen enn input. Steg 3 innebærer at det finnes 3 forskjellige typer T-celler. Først har vi de som kun responderer på skadelig stimuli, kalt nosiseptive spesifikke celler. 
Videre har vi de som kun responderer på lav-intensitet stimuli, og de som responderer på hele spektret av stimuli. Disse siste kaller vi WDR-celler (wide dynamic range). 
Av de cellene som signaliserer skadelig stimuli er det et flertall av WDR-celler. 
Om vi beveger oss tilbake og tenker på de forskjellige sensoriske fibrene som entrer det port-kontrollen finner vi i hovedsak to hovedtyper. Fibre med stor diameter som har lav terskel for å fyre, for eksempel med lett berøring, og som øker frekvensen når stimuleringen øker. Disse består av myeliniserte A-beta fibre. 
Den andre hovedklassen av sensoriske fibre er fibre med kort diameter som har en høy terskel for å fyre, som ved skadelig stimuli. Disse består av myeliniserte A-delta fibre og umyeliniserte C-fibre. 
De T-cellene som responderer til både fibre med stor diameter og fibre med kort diameter er nettopp WDR-cellene. I steg 4 av teorien hevder Melzack og Wall at alle steder der synapser forekommer finnes det både eksitatoriske og inhibitoriske celler. Videre mener de at A-beta fibre kan både virke inhibitorisk, altså minske fyringen, og eksitatorisk på T-cellene. 
Det er balansen mellom eksitatoriske celler og inhibitoriske som nettopp bestemmer aktiviteten til T-cellen. I steg 5 av teorien begynner vi for alvor å nærme oss svaret på hvordan hjernen, dvs følelser og tanker kan være med å endre opplevelsen av smerte. Mer spesifikt sies det at «hjernen kan endre spinale reflekser». Et forsøk av Hagbarth & Kerr (1954) viser at hjernen kan endre sensoriske signaler fra ryggmargen til hjernen. Og at hjernen på denne måten kan hindre eller forsterke inhibiteringen i de inhibitoriske internevronenen i ryggmargen. 
Med dette konkluderte Malzack & Wall at det finnes en nedadgående innflytelse fra hjernen på inhibitoriske internevroner i ryggmargen. Steg 6 i tillegg antok Melzack og Wall at oppadgående signaler til hjernen kan influere den nedadgående kontrollen som beskrives i stage 5. Man kan tenke seg en slags sluttet krets mellom ryggmarg og hjerne. Ved lett berøring vil signalet bli sendt direkte til hjernen, samt til dorsalhornet. Det signalet som blir sendt til hjernen kan tolkes og sendes videre for å enten forsterke eller hindre de inhibitoriske internevronene i ryggmargen. Nyere forskning. På mange måter kan vi si at port-kontroll teorien tar utgangspunkt i de beste antagelsene fra tidligere smerteteorier. Melzack og Wall tar utgangspunkt i spesifisitetsteoriens antagelse om at det finnes spesialiserte reseptorer. Nyere forskning har bekreftet at a-delta og c-fibre kun responderer til skadelig stimuli. Sammenhenger. Samtidig bruker også port-kontrol teorien antagelsen fra pattern-teorien om at temporale og spatiale mønster av nerveimpulser utgjør basisen for sanseerfaring. Altså informasjonen i nerveimpulser er et kodet mønster av elektriske impulser. 
Siden denne teorien først ble presentert i 1965 har den vært mye forsket på av andre forskere. Mange faktorer støtter teorien; Når man pådrar seg en skade er det mange som gnir på skaden, og opplever en viss smertereduksjon av dette. Svak stimulering av fibre med stor diameter reduserer altså smerte, og dette støtter antagelsen om et inhibitorisk internevron. 
Det er også funnet støtte for at det finnes en nedadgående bane fra hjernen til ryggmargen. Studier viser at elektrisk stimulering (som i nerveimpulser) av bl.a den periventrikulære kjerne i hypothalamys gir smertedemping hos mennesker og dyr. Fibre fra akkurat disse områdene som blir stimulert går direkte ned til dorsalhornet hvor port-kontrollen foregår. Med andre ord kan man kokludere med at det finnes sentre i hjernen som styrer de inhibitoriske internevronene i ryggmargen. 
Derimot har man ikke funnet direkte bevis på at det finnes internevroner som virker eksitatorisk på T-cellen, som blir beskrevet i stage 2 av teorien. Singapore under Sommer-OL 1948. Singapore under Sommer-OL 1948. En sportsutøver fra Singapore deltok under Sommer-OL 1948 i London. Det var første gangen som Singapore deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Liten fliksidedøgnflue. Liten fliksidedøgnflue ("Siphlonurus lacustris") er en døgnflue som tilhører familiegruppen fliksidedøgnfluer eller svømmedøgnfluer. Gruppens ulike norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Utbredelse. Liten fliksidedøgnflue finnes i Europa og litt østover i Asia. Finnes i Norge Voksne (imago). Kroppen er 10-15 millimeter lang, oftest brunlige eller gråbrune på farge. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. De er klare, uten flekker, med markerte, mørke årer. Fra den bakerste lengdeåren i forvingen går det flere, korte, bølgete tverr-årer til bakkanten. Bakvingene er godt utviklet og ganske store, de mangler en utvidelse ved basen. Beina er slanke, frambeina er lange og tynne. Bakfoten (tarsen) er lengre enn leggen (tibia). Hannen har store litt utstående fasettøyne. Nymfer/larver. Nymfene er mellom 10-15 millimeter lang, vanligvis gulbrun på farge. De har mørkere klart ovale flekker langs ytterkanten av bakkroppsleddene, men aldri mørke tverrbånd. De små piggene på oversiden av det åttende bakkroppsleddet er kortere enn de er i bakkanten. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci), som er kortere enn bakkroppen. Langs bakkroppssidene har de seks par bladformede trakégjeller med tydelige, mørke trakéer. På de to første bakroppsleddene (nærmest brystet) er gjellene doble, de andre leddene har enkle gjeller. Hodet er ganske bredt og har runde fasettøyne. Maxillarpalpens (de lengste og øverste «munnføttene») andre ledd har en enkelt rad hår, samt noen korte enkelt hår på innsiden. Levevis. Liten fliksidedøgnflue finnes i og ved ferskvann, i innsjøer eller rolige partier i elva. Den finnes helst der vannet er ganske rent. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Liten fliksidedøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). Ved klekking vil subimagostadiet flyte opp til overflaten, hvorpå døgnfluen svømmer inn til land. Der kryper den opp i vegetasjonen før imago klekkes. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Stor fliksidedøgnflue. Stor fliksidedøgnflue ("Siphlonurus aestivalis") er en døgnflue som tilhører familiegruppen fliksidedøgnfluer eller svømmedøgnfluer. Gruppens ulike norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Voksne (imago). Kroppen er 10-15 millimeter lang, oftest brunlige eller gråbrune på farge. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. De er klare, uten flekker, med markerte, mørke årer. Fra den bakerste lengdeåren i forvingen går det flere, korte, bølgete tverr-årer til bakkanten. Bakvingene er godt utviklet og ganske store, de mangler en utvidelse ved basen. Beina er slanke, frambeina er lange og tynne. Bakfoten (tarsen) er lengre enn leggen (tibia). Hannen har store litt utstående fasettøyne. Nymfer/larver. Nymfene er mellom 10-15 millimeter lang, vanligvis gulbrun på farge. De mangler mørkere eller tydelige tverrbånd eller flekker langs ytterkanten av bakkroppsleddene. De små piggene på oversiden av det åttende bakkroppsleddet er like lange, både midt på og i bakkanten. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci), som er kortere enn bakkroppen. Langs bakkroppssidene har de seks par bladformede trakégjeller med tydelige, mørke trakéer. På de to første bakroppsleddene (nærmest brystet) er gjellene doble, de andre leddene har enkle gjeller. Hodet er ganske bredt og har runde fasettøyne. Maxillarpalpens (de lengste og øverste «munnføttene») andre ledd har en dobbel rad med like lange hår på innsiden. Levevis. Stor fliksidedøgnflue finnes i og ved ferskvann, i innsjøer eller rolige partier i elva. Den finnes helst der vannet er ganske rent. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Stor fliksidedøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). Ved klekking vil subimagostadiet flyte opp til overflaten, hvorpå døgnfluen svømmer inn til land. Der kryper den opp i vegetasjonen før imago klekkes. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Melanemerellidae. Melanemerellidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. Gruppen omfatter bare to arter, "Melanemerella brasiliana" fra Brasil og "Teloganella umbrata" fra Borneo. Disse to artene har vvært plassert i hver sin familie for seg selv, men ble ført sammen i én familie av Jacobus & McCafferty (2006,). Utseende. Ganske små døgnfluer (vimgelengde 4-5 mm). Fasettøynene er ganske små hos begge kjønn. De voksne døgnfluene har brede forvinger med mange tverr-årer. Det finnes 2-3 tverr-årer mellom lengdeårene langs bakkanten av vingen. Bakvingen er oval, framkanten har et butt framspring i de indre 2/3, også denne med tverr-årer langs kanten. Nymfen av Melanemerella brasiliana er bred og flat. Hodet er bredt, framkanten jevnt rundet med oppstående hår, fasettøynene ganske små. Pronotum er kort og bredt, med spisst framskytende forhjørner. Beina er korte, lårene bredt plateformet utvidete. Vingeknoppene er rundede og sammenvokste i midten. Bakkroppen er ganske kort. Trakégjellene er ikke synlige ovenfra. Ryggleddenes bakhjørner er spisst tilbaketrukket. Kari Karlsen. Kari Karlsen (født 5. februar 1952) er en tidligere norsk høydehopper. Hun representerte Oslo IL. Hun kom på tiendeplass ved EM i friidrett innendørs 1970, ellevteplass ved EM i friidrett innendørs 1971 og trettendeplass ved EM i friidrett innendørs 1974. På nasjonalt nivå ble hun norgesmester i årene 1970-1973, og fikk sølv i 1969 bak Anne Lise Wærness. I 1970/71 forbedret hun den norsk rekorden fire ganger fra 1,74 meter til hennes personlige bestmerke på 1,80 meter, fra juli 1971 i London. Hun ble med det første norske kvinne over 1,80 meter i høydehopp. Fjellflomdøgnflue. Fjellflomdøgnflue ("Parameletus chelifer") er en døgnflue som tilhører familiegruppen fliksidedøgnfluer eller svømmedøgnfluer. Gruppens ulike norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Utbredelse. Fjellflomdøgnflue finnes på den nordlige halvkule, helt nord i Europa, i Asia og Nord-Amerika. Finnes i fjellet og i det nordlige Norge. Voksne (imago). Kroppen er 8-13 millimeter lang, oftest brunlige eller gråbrune på farge. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. De er klare, uten flekker, med markerte, mørke årer. Fra den bakerste lengdeåren i forvingen går det flere, korte, bølgete tverr-årer til bakkanten. Bakvingene er godt utviklet og ganske store, de mangler en utvidelse ved basen. Beina er slanke, frambeina er lange og tynne. Bakfoten (tarsen) er lengre enn leggen (tibia). Hannen har store litt utstående fasettøyne. Nymfer/larver. Nymfene er mellom 8-13 millimeter lang, vanligvis gulbrun på farge. De har noen svake eller mørkere flekker midt på oversiden av bakkroppsleddene fem til sju, men aldri mørke tverrbånd. Bakhjørnet av det niende bakkroppsleddet er dratt ut bakover til minst halvparten av lengden til det tiende leddet. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci), som er kortere enn bakkroppen. Langs bakkroppssidene har de seks par enkle (ikke doble) bladformede trakégjeller med tydelige, mørke trakéer. Trakéårene har ytterst rett mange små forgreininger. Hodet er ganske bredt og har runde fasettøyne. Levevis. Fjellflomdøgnflue finnes i og ved ferskvann, i innsjøer eller rolige partier i elva. Den finnes helst der vannet er ganske rent. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Fjellflomdøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). Ved klekking vil subimagostadiet flyte opp til overflaten, hvorpå døgnfluen svømmer inn til land. Der kryper den opp i vegetasjonen før imago klekkes. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Mekanisk blanding. En mekanisk blanding er i kjemien en betegnelse på en substans som består av to eller flere ulike stoffer som ikke er kjemisk forbundet med hverandre. Anne Lise Wærness. Anne Lise Wærness, senere Wraa, (født 1. september 1951 i Trondheim) er en norsk tidligere høydehopper. Hun representerte Sportsklubben Freidig. Hun deltok under sommer-OL i 1968 i Mexico, men ble slått ut i kvalifiseringen, der hun greide 1,60 meter. Tsjekkiske Miloslava Hübnerová-Rezková vant OL-gull med 1,80. Hun ble norgesmester tre ganger, fra 1967-69, og fikk sølv i årene 1965, 66, 70 og 71. Fra 1967 til 1970 forbedret hun den norske rekorden ni ganger fra 1,66 m til hennes personlige rekord 1,74. Nordlig fjellflomdøgnflue. Nordlig flomdøgnflue ("Parameletus minor") er en døgnflue som tilhører familiegruppen fliksidedøgnfluer eller svømmedøgnfluer. Gruppens ulike norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Utbredelse. Nordlig flomdøgnflue finnes helt nord i Europa, kanskje litt østover i Asia. Finnes i Norge. Voksne (imago). Kroppen er 8-13 millimeter lang, oftest brunlige eller gråbrune på farge. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. De er klare, uten flekker, med markerte, mørke årer. Fra den bakerste lengdeåren i forvingen går det flere, korte, bølgete tverr-årer til bakkanten. Bakvingene er godt utviklet og ganske store, de mangler en utvidelse ved basen. Beina er slanke, frambeina er lange og tynne. Bakfoten (tarsen) er lengre enn leggen (tibia). Hannen har store litt utstående fasettøyne. Nymfer/larver. Nymfene er mellom 8-13 millimeter lang, vanligvis gulbrun på farge. De har noen svake svært små flekker midt på oversiden av bakkroppsleddene fem til sju, men aldri større flekker eller mørke tverrbånd. Bakhjørnet av det niende bakkroppsleddet er dratt ut bakover, men er kortere enn halvparten av lengden til det tiende leddet. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci), som er kortere enn bakkroppen. Langs bakkroppssidene har de seks par enkle (ikke doble) bladformede trakégjeller med tydelige, mørke trakéer. Trakéårene har ytterst bare noen få små forgreininger. Hodet er ganske bredt og har runde fasettøyne. Levevis. Nordlig flomdøgnflue finnes i og ved ferskvann, i innsjøer eller rolige partier i elva. Den finnes helst der vannet er ganske rent. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Nordlig flomdøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). Ved klekking vil subimagostadiet flyte opp til overflaten, hvorpå døgnfluen svømmer inn til land. Der kryper den opp i vegetasjonen før imago klekkes. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Argentina under Sommer-OL 1948. Argentina under Sommer-OL 1948. Ethundrenittini sportsutøvere, 188 menn og 11 kvinner, fra Argentina deltok i flere sporter, basketball, boksing, friidrett, landhockey, seiling, vannpolo, under Sommer-OL 1948 i London. Argentina kom på trettende plass med tre gull-, tre sølv og en bronsemedalje. Medaljevinnerne. Delfo Cabrera, olympisk mester i maraton Djinn 1948, sølvmedaljevinnere 6-meter R-klasse Sommer-OL 1948 Juvenil idiopatisk artritt. Juvenil idiopatisk artritt (JIA) er en kronisk revmatisk leddsykdom som oppstår hos barn og ungdom under 16 år. Diagnosen kalles også barneleddgikt. "Idiopatisk" betyr at man ikke vet årsaken til sykdommen, og "juvenil" betyr i dette tilfellet at symptomene oppstod før 16 års alder. For å få diagnosen barneleddgikt må man ha hatt betennelse i ett eller flere ledd i minst 6 uker før man har fylt 16 år. Diagnosen hadde tidligere betegnelsen Juvenil revmatoid artritt (JRA). Bowler Wildcat. thumb Wildcat er en løpsbil fra britiske Bowler Offroad. Den er en videreutvikling av Bowler Tomcat, og er basert på komponenter fra Land Rover Defender. Wildcat har vært brukt i forskjellige rally raid, hvor det mest kjente er Rally Dakar. Produksjonsrettighetene til Wildcat ble solgt til QT Services i desember 2007, og de støtter eksisterende Wilcat-eiere, mens Bowler har konsentrert seg om etterfølgeren Nemesis. Teknisk. Wildcat har en rørramme med integrert veltebur som en del av rammestrukturen. Karosseriet er laget av glassfiber. Hjulopphenget bruker aksler fra Land Rover Discovery framme og bak. Framakselen er heng opp i radiusarmer og et panhardstag. Bakakselen henger i radiusarmer og en Watts-oppheng. Opprinnelig kom Wildcat med et utvalg på V8-motorer i enten 4, 4,6 eller 5 liter med forskjellige ytelser, eller en 2,5 liter turbodiesel. Et uvanlig tilleggsutstyr var en løfteanordning fast montert under bilen. Denne kunne løfte høyere enn understellet kunne bevege hjulene, og var men å få kjøretøyet opp fra bløtt underlag eller å lette hjulbytte. Anordningen besto av en stor stålplate på en hengslet ramme under kjøretøyet mellom akslene. En hydraulisk sylinder, styrt fra innsiden av kjøretøyet, dyttet denne platen ned. Platen fungerte også som skliplate i fart. Ikkeangrepspakt. Ikkeangrepspakt er en internasjonal avtale mellom to eller flere stater hvor de er enige i å unngå krig eller væpnet konflikt mellom hverandre, og løse sine tvister via fredfulle forhandlinger. Tidvis kan slike avtaler inkludere en forpliktelse om å unngå væpnet konflikt selv om deltagerne seg imellom er i krig med et tredje land, inkludert allierte av en av deltakerne. I løpet av forhandlingene mellom USA og Nord-Korea i 2003 tilbød Nord-Korea etter hvert å fjerne sine kjernefysiske våpenprogram om begge sider signerte en ikkeangrepspakt (sammen med tallrike andre betingelser). Til dags dato har imidlertid en ikkeangrepspakt mellom de to nasjonene ennå ikke blitt formulert. Rodolfo Rivademar. Rodolfo Rivademar (født 19. oktober 1927) var en argentinsk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Rivademar vant en olympisk sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den argentinske båten «Djinn» som kom på andre plass i 6-meter R-klasse, bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Djinn» besto av Enrique Sieburger, Emilio Homps, Rufino Rodriguezde la Torre, Rodolfo Rivademar og Julio Christian Sieburger Bowler Off Road. Bowler Off Road er en produsent av løpskjøretøyer basert på Land Rover Defender, Discovery og Range Rover. Selskapet holder til i Hazelwood, nær byen Belper i Derbyshire i Storbritannia. Kjøretøyene deres er mye brukt i rally raid, mest kjent er Rally Dakar. Selskapet ble stiftet av Drew Bowler som opprinnelig hadde utviklet Bowler Tomcat som ble videreutviklet til Wildcat. I desember 2007 ble produksjonsrettighetene til Wildcat solgt til Qt Services, og Bowler konsentrerte seg på deres nye produkt, Nemesis. Julio Christian Sieburger. Julio Christian Sieburger (født 5. mars 1892, død ukjent) var en argentinsk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Sieburger vant en olympisk sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den argentinske båten «Djinn» som kom på andre plass i 6-meter R-klasse, bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Djinn» besto av Enrique Sieburger, Emilio Homps, Rufino Rodriguezde la Torre, Rodolfo Rivademar og Julio Christian Sieburger. Eric Ericson Award. Eric Ericson Award er en internasjonal konkurranse for yngre kordirigenter og arrangeres i Sverige hvert tredje år. Konkurranse er oppkalt etter dirigenten Eric Ericson. Prissummen er på SEK 100 000. Konkurransen ble opprettet på initiativ av Uppsala universitets Körcentrum og arrangeres hvert tredje år i samarbeide mellom Körcentrum, Rikskonserter, Eric Ericsons stiftelse, Sveriges Radio, Berwaldhallen, Barents Körcentrum, Europa Cantat og International Federation for Choral Music (IFCM). Den svært prestisjefylte konkurransen gjennomføres i tre omganger. I første omgang velges de 16 konkurrerende ut etter de bånd og videoopptak de sendte inn. Deretter konkurrerer de seksten i noen dager der de øver og opptrer med noen av Sveriges fremste kor. Fire konkurrenter deltar siden i en finale i Berwaldhallen og dirigerer da Radiokören. Rufino Rodriguez de la Torre. Rufino Rodríguez de la Torre (født 2. desember 1900, død ukjent) var en argentinsk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. De la Torre vant en olympisk sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den argentinske båten «Djinn» som kom på andre plass i 6-meter R-klasse, bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Djinn» besto av Enrique Sieburger, Emilio Homps, Rufino Rodriguez de la Torre, Rodolfo Rivademar og Julio Christian Sieburger Epiglottis. Epiglottis (strupelokket) er en muskel som dekker over luftrøret når vi svelger. Stranger In Moscow. "«Stranger in Moscow»" er den femte og siste singelen på Michael Jacksons album "HIStory" fra 1995. Singelen ble lansert internasjonalt i november 1996, men ble ikke utgitt i USA før august 1997. Låten ble skrevet av Jackson i 1993 da han var på turné i Moskva, mens det var en rettssak mot ham for barnemishandling. I balladen synger Jackson om et fall fra nåde som gjorde ham ensom, isolert og paranoid. Etter at Jackson hadde blitt fornøyd med resultatet, valgte han å lansere den andre platen av HIStory som ett fullkomment studioalbum, i stedet for en «Greatest Hits»-samling med flere nye låter. Ved utgivelsen ble «Stranger in Moscow» rost av kritikere, og i dag er det fortsatt en av hans mest kritikerroste sanger. Singelen solgte dårlig sammenlignet med Jacksons øvrige utgivelser, til tross for at HIStory-albumet hadde blitt svært godt mottatt, vært på markedet i nesten 18 måneder, og solgt en rekke A-og B-sider. Musikkvideo skildrer livet til seks personer, inkludert Jackson, som blir isolert og koblet fra verden rundt dem. Bildene i videoen har blitt gjenskapt i en TV-reklame. Inspirasjon og reaksjoner. I boken "The Many Faces of Michael Jackson" hevder Lee Pinkerton at sangene på Jacksons "HIStory" album, blant dem «Stranger in Moscow», var Jacksons reaksjon på datidige hendelser i hans personlige liv. Det er mange episoder fra Jacksons liv som har inspirert denne sangen. I 1993 surnet forholdet mellom Jackson og pressen da han ble anklaget for seksuelle overgrep. Selv om han aldri ble tiltalt for en forbrytelse, ble Jacksons sak veldig mye tatt opp i media mens etterforskning fant sted. Sangen inneholder en type klaging på medias sensasjonelle overskrifter om Jackson selv, for å trekke seg til lesere og seere, selv om innholdet ikke støttet overskriftene og ofte var bare løgner og historier som var funnet opp. Jackson var opprørt over dette, så han lagde sangen «Stranger In Moscow» som en slags reaksjon på det media hadde gjort mot han. På den tiden, sa Jackson i media reaksjonen: «Jeg vil si jeg er spesielt opprørt over håndteringen av saken av det utrolige, forferdelig massemediaet. Ved enhver anledning, har media dissekert og manipulert disse påstandene for å nå sine egne konklusjoner " I et intervju sent på 90-tallet, forklarte Jackson i tillegg at han skrev denne sangen under en turne, da det regnet ute, og at teksten er også inspirert av følelsen han satt med da – ganske ensom og forlatt på hotellrommet sitt, i en fremmed by. Musikkvideo og produksjon. «Stranger in Moscow» er en R&B ballade skrevet av Jackson i 1993, under sin Dangerous turné i Moskva. Musikkvideoen er i svart-hvitt, og viser en grå og regnfull dag i en travel gate i Moskva, med Jackson som går langs gatene. Et plutselig uvær får alle til å løpe og komme seg unna regnet, men de seks individene, som tilsynelatende føler seg ensomme, tilsidesatt og uten kontakt med den sosiale verden, stiller seg ute i uværet, og lar regnet falle på dem. Jackson bruker symbolikk og bilder av individene i videoen for å betone deres angst og ensomhet. Det inkluderer at verden rundt dem går i sakte film, for å symbolisere at de er utelatt fra verden og ikke "følger med". Også en due - som angivelig skal symbolisere tapt frihet, flyr forbi samtidig som en kaffekopp blir sølt utover bordet, også i sakte film. På slutten av sangen, høres en mann snakke russisk, som skal være en KGB-forhørsleder. Oversatt til norsk, sier han: "Hvorfor har du kommet fra vest? Tilstå! For å stjele gode prestasjoner av folket, bedriftene til arbeiderne..?". Rolf Holger. Rolf Holger (født 26. september 1903, død 19. juni 1969) var en norsk organist, pianist og komponist. Han var organist i Manglerud kirke, men er særlig kjent som organist i NRKs radioandakter, hvor han sammen med Sigvart Fotland spilte til salmene som ble sunget av Andaktskvartetten. Holger var også en etterspurt akkompagnatør, og han akkompagnerte sangeren Olav Werner på over 300 konserter over hele landet. Han akkompagnerte også Aase Nordmo Løvberg på hennes konsertreiser. Han var også akkompagnatør på mange plateinnspillinger, blant andre med Peder Alhaug. I 1950 uroppførte han som solist Eivind Grovens "Klaverkonsert" med Harmonien i Bergen dirigert av Olav Kielland. Rolf Holger var frimurer og gjorde tjeneste som organist ved logemøter i Stamhuset i Oslo. VM i fotball for kvinner 2011 kvalifisering UEFA Gruppe 2. Gruppe 2. "Oppdatert klokken 24. juni klokken 09:52" På grunn av at innbyrdes oppgjør teller foran målforskjell, vil Norge vinne puljen ved poenglikhet med Nederland. Det holder at Norge får eller Nederland avgir ett poeng. Kilder. Kvalifisering UEFA Gruppe 2 Exportpriset. Exportpriset er en pris som ble innstiftet i 1997 av Sveriges regjering. Prisen deles ut under Grammis til noen som i det foregående kalenderår har bidratt til at musikk eksporteres fra Sverige for å spre et positiv bilde av Sverige. Enrique Sieburger. Enrique Adolfo Sieburger (født 10. mai 1924) var en argentinsk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1960 i Roma. Sieburger vant en olympisk sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den argentinske båten «Djinn» som kom på andre plass i 6-meter R-klasse, bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Djinn» besto av Enrique Sieburger, Emilio Homps, Rufino Rodriguezde la Torre, Rodolfo Rivademar og Julio Christian Sieburger Emilio Homps. Emilio Carlos Homps (født 28. september 1914) var en argentinsk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1960 i Roma. Homps vant en olympisk sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den argentinske båten «Djinn» som kom på andre plass i 6-meter R-klasse, bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Djinn» besto av Enrique Sieburger, Emilio Homps, Rufino Rodriguezde la Torre, Rodolfo Rivademar og Julio Christian Sieburger Peridot. Peridot er en olivengrønn halvedelstein. Den rene krystallen, den grønne smykkesteinsvarianten av mineralet av olivin kalles "peridot". Peridot har hårdhet under 7. Peridot av smykkesteinskvalitet finnes særlig på øya Zebirget i Rødehavet og i Burma. Noen av verdens største og vakreste peridoter, med edelsteinskvalitet, kommer fra Åheim, på Sunnmøre (Møre og Romsdal). Peridot var barokktidens mest populære smykkestein og skulle bl.a. bringe lykke til eieren. Peridot er fødselssteinen for de som er født i august og står for berømthet, styrke og energi. På Hawaii representerer den tårene til vulkangudinnen Pele. Merkedammen. Merkedammen er et vann i Aulielvvassdraget i Re kommune i Vestfold. Vannet er kjent som utfartsområde for folk i Tønsbergregionen. Merkedammen reguleres av en stem, en demning, trolig anlagt for tømmerfløting, men også som vannmagasin for mølledriften ved Aulielva. Salmi. Beliggenhet for Salmi kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Salmi (russ.: Салми, finsk: "Salmi", eldre svensk: "Salmis") er en kommune i Pitkjaranta (finsk: Pitkäranta) rajon i russisk Karelia. Kommunen ligger ved innsjøen Ladoga. Antall innbyggere er rundt. Elven Tulemajoki renner ut i Salmi. Før 1944 var Salmi en finsk kommune i Viborgs län. I 1939 var antall innbyggere i kommunen, de fleste av dem ortodokse. Den russiske kommunen Salmi stemmer ikke helt overens med den tidligere finske kommunen. Noemí Simonetto de Portela. Noemí Simonetto de Portela (født 1. februar 1926 i Buenos Aires, død 20. februar 2011) var en argentinsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Simonetto de Portela vant en olympiske sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på andre plass i lengdehopp med et hopp på 5,60 meter bak ungarske Olga Gyarmati som vant med resultatet 5,695 meter som var ny olympisk rekord. Simonetto de Portela vant 17 medaljer, hvorav 11 gull, i søramerikanske mesterskapet i friidrett 1941–47 Anna Anka. Anna Anka (født 28. april 1971 i Folkerepublikken Polen, tidligere "Anna Åberg" og "Anna Yeager") er en polsk-svensk-amerikansk skuespiller og fotomodell. Anna Anka ble oppdaget i svenske medier i 2009 som deltaker i realityserien «Svenske Hollywoodfruer» på TV3. Anka var fra 2008 til 2010 gift med sangeren Paul Anka og bor i Beverly Hills i Los Angeles i USA. Den 25. september 2009 var Anna Anka gjest i Fredrik Skavlans TV-show som sendes både i Sverige og Norge, og ble dermed kjent også for et norsk publikum. Anka er kjent for sine kontroversielle uttalelser, og den svenske komikeren Henrik Schyffert har ironisk kommentert: «Det er jo spennende at du er gift med noen som har samme kvinnesyn som Osama bin Laden». Kommentator i E24s, Elin Ørjasæter repliserte i samme program at hun synes det var spennende å få et litt uortodoks innslag i likestillingsdebatten, "Du er jo et forfriskende innslag, men du blir litt for eksotisk til å tilføre noe nytt. Vi levde jo litt som i din ideologi for 150 år siden." Anka har uttalt blant annet at kvinner bør stille opp om mannen ønsker å bli seksuelt tilfredsstilt hver morgen, eller «avsugning» i hennes egne ord og at menn ikke bør hjelpe til med husarbeid hjemme eller skifte bleier på barna. Hun har også uttalt at overvektige er egoistiske, og at hun selv har en av verdens beste kropper. Hun mener også at brunetter er idiotiske. «Jeg blir heller skallet enn mørkhåret», sier Anka. Anka ble født i Folkerepublikken Polen, der moren døde mens hun var spedbarn. Hun kom på barnehjem, og ble da hun var tre år adoptert av en familie fra Bjuv i Skåne i Sverige. I 2011 var hun å se i en norsk TV-reklame for Coop Prix. Charles Kent. Charles Kent (født 4. september 1880 i Kristiania, død 27. februar 1938 i Oslo) var en norsk forfatter, redaktør og litteraturkritiker. Utdannelse, bakgrunn og virke. Kent tok examen artium 1899 og studerte senere ved universitetet. Mellom 1910 og 1914 var han redaktør i avisen Helgeland i Mo i Rana og fra 1914 arbeidet han som redaksjonssekretær i avisen Norsk Næringsliv i Bergen. I årene 1919–23 var han så sekretær i Foreningen Norden og fra 1926 norsk redaktør i det svenske tidsskriftet Ord och Bild. Han var også 1934–37 formann i den norske P.E.N.-klubben og hadde flere verv i Forfatterforeningen. Han mottok dessuten flere stipender. Han var i sin ungdom venn av Anders Krogvig og ble meget påvirket av denne. Da Kent på slutten av livet arbeidet med å gi ut en mulig minneutgave med sine dikt og det måtte velges med hard hånd var alltid hans siste forsvar for et dikt han gjerne ville ha med: "Anders likte det..." Ideologisk posisjon. Charles Kent var en ledende skikkelse innenfor den nyhumanistiske retning i norsk åndsliv i mellomkrigstiden. Han forsvarte åndelige verdier mot et naturalistisk menneskesyn og en “åndsforlatt mystikk”. I sin moralfilosofi var han kantianer og la vekt på det kategoriske imperativ som moralsk rettesnor. Av karakter var han et utpreget åndsmenneske og av vesen reservert og tilbakeholdende. Ideologisk strid i Forfatterforeningen. Kent var på 20-tallet nestformann i Forfatterforeningen under formann Ronald Fangen og var blant dem som reagerte på tildelingen av stipender fra Forfatterforeningen til Sigurd Hoel og Helge Krog i 1930. Tildelingen var på 1700 kr. til hver av dem og kom fra Hans A. Benneches legat (Krog var ogdså innstilt til 3000 kroner fra Olaf Schous legat). Kent og andre mente at denne var i strid med Benneches testamente, som stipulerte at stipendmottagere ikke måtte «tilhøre retninger der kommer i strid med moralen eller den på kristendommens grunnede samfunnsorden». Kent, som Helge Krog omtalte som Fangens «astrallegeme», var svært aktiv i denne striden som endte med at Hoel, Krog, Arnulf Øverland, Francis Bull og A.H. Winsnes meldte seg ut av forfatterforeningen. Død. Kent døde i 1938 etter lengre tids sykeleie. Hans dødsfall ble annonsert på forsiden av Aftenposten. Annet. Han skal visstnok ha vært den første norske kritiker som anla en psykoanalytisk betraktningsmåte på et litterært verk. Carlos Sáenz Díaz. Carlos Enrique Díaz Sáenz Valiente, 1955 Carlos Enrique Díaz Sáenz Valiente (født 25. januar 1917, død 12. februar 1956) var en argentinsk skytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Díaz vant en olympisk sølvmedalje skyting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i skytekonkurransen 25 m silhuettpistol med 571 poeng bak Károly Takács fra Ungarn med 580 poeng. Mauro Cía. Gualberto Mauro Cía (født 12. juni 1919) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Cía vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 80,0 kg bak sørafrikanske George Hunter og Donald Scott fra Storbritannia. Stålstendere. Stålstendere lages i galvanisert tynnplatestål. Typisk tykkelse er 0,56 mm. Stålet valses til U-formede profiler, som benyttes til stenderverk i ytter- og innervegger. I Norge blir stålstendere brukt i alle typer bygg unntatt eneboliger, hytter og andre småbygg. Den største aktøren i Norge er Europrofil, som også har utviklet løsninger for brannskille og lyddemping ved bruk av stålstendere i kombinasjon med gipsplater. Det finnes også noen mindre utenlandske aktører i det norske markedet, som Lindab og Ruukki. Australia under Sommer-OL 1948. Australia under Sommer-OL 1948. 77 sportsutøvere, 68 menn og ni kvinner, fra Australia deltok i ni sporter under Sommer-OL 1948 i London. Australia kom på fjortendeplass med to gull-, seks sølv- og fem bronsemedaljer. Vannpolospilleren Les McKay var flaggbærer under åpningsseremonien. Liste over fjell på Færøyene. Listen over fjell på Færøyene inkluderer alle fjell, berg og klipper på Færøyene som blir regnet som fjell. Det høyeste fjellet er Slættaratindur på Eysturoy, ikke langt fra Gjógv, som rager 880 meter over havet. Seks av de ti høyeste fjellene (4.–9. plass) ligger på Kunoy, mens resten ligger på Eysturoy – med unntak av Villingadalsfjall ved Viðareiði på Viðoy. Man trodde lenge av Skælingsfjall på Streymoy var det høyeste fjellet, helt til man fikk mer nøyaktige målinger og kunne slå fast at Skælingsfjall bare var det 19. høyeste fjellet. Setergrend. Ei setergrend er en bosetning med flere setrer, tilhørende ulike gårder (driftsenheter eller bruk) og ulike eiere. At setrene ligger samlet i ei grend og ikke spredt enkeltvis i terrenget har sammenheng med flere ulike faktorer. Geografiske forhold begrenset hvilket areal som egnet seg til bebyggelse, og et beiteområde kunne med fordel utnyttes i fellesskap. Historiske årsaker kunne også ligge bak, som at brukene hørte til den samme matrikkelgården. Gården i bygda ble oppdelt i flere bruk, og delte alle ressurser: Jord, skog og beitearealer. Noen av disse ressursene ble skiftet mellom eieren, mens andre ressurser kunne utnyttes i fellesskap. Den ressurs som ofte lengst ble benyttet i fellesskap var beiting i utmarksområder, fordi skifte ville kreve omfattende og kostbar gjerding. Bebyggelsen i setergrendene er i dag preget av at seterdrift med melkekyr er slutt for mange tiår siden. Seterhusene brukes, om de eksisterer, som fritidsbebyggelse, og eventuelle hus for buskapen er oftest borte. Noen tidligere setergrender er i dag forvandlet til hyttegrender og høyfjellsturisme. Eksempler på tidligere setergrender er Nordseter ved Lillehammer, og Sjusjøen i Brøttum allmenning, Billingen i Skjåk, og Bødalseter nær Loenvannet i Stryn. Europrofil. Europrofil ble etablert under navnet «Norsk Profilforming» i Sykkylven i 1970. Bedriften produserer stålprofiler til det norske byggemarkedet, og er kjent for å ha utviklet byggemetoder med stålprofiler som også benyttes i dag. Bedriftens produkter og løsninger har dannet standard for bruk av stålprofiler til brann- og lyddempende bygningskonstruksjoner. (I Don't Know Why) But I Do. «(I Don't Know Why) But I Do» er en amerikansk rhythm and blues-sang, skrevet av Paul Gayten og Bobby Charles (som Robert Guidry). Clarence «Frogman» Henry har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Arco 5378 i 1961. B-siden på singleutgivelsen var «Just My Baby and Me» «(I Don't Know Why) But I Do» ble Henrys største amerikanske slager og nådde en fjerdeplass på den amerikanske Billboard Hot 100-listen i begynnelsen av 1961. Norske versjoner. Steinar Fjeld har skrevet en norsk tekst og Viggo Sandvik har skrevet en norsk tekst på dialekt. Fjelds versjon bærer tittelen «En sånn som deg». Sandviks versjon heter «Je likte meg i sola». På film. Sangen ble også fremført i spillefilmen "Forrest Gump". Yohann Diniz. Yohan Diniz (født 1. januar 1978) er en fransk kappgjenger. Diniz vant gull på 50 km under EM 2006 i Göteborg. I VM 2007 i Osaka tok han sølv på samme distanse. Også under EM i friidrett 2010 i Barcelona ble det gull. Renaud Lavillenie. Renaud Lavillenie (født 18. september 1986) er en fransk friidrettsutøver som konkurrerer i stavhopp. Lavillenies gjennombrudd kom i 2009, da han vant gull i innendørs-EM i Torino etter et hopp på 5,81. I EM for lag 2009 i Leiria hoppet han 6,01, ny personlig rekord. Eddy De Lépine. Eddy De Lépine (født 30. mars 1984) er en fransk friidrettsutøver (sprinter). De Lépine var med på det franske laget som vant gull på 4 x 100 meter stafett i VM 2005 i Helsingfors. Individuelt er hans beste resultat sjetteplassen på 200 meter under EM 2006 i Göteborg. Lueyi Dovy. Lueyi Dovy (født 10. november 1975 i Marseille) er en fransk friidrettsutøver (sprinter). Dovy var med på det franske laget som vant 4 x 100 meter stafett under VM 2005 i Helsingfors. Nico Hülkenberg. Nicolas «Nico» Hülkenberg (født 19. august 1987 i Emmerich am Rhein, Tyskland) er en tysk Formel 1-fører. Han kjørte i for Williams. I kjører han for Force India, hvor han var testfører i -sesongen. Tidlig karriere. Hülkenberg har tidligere blitt verdensmester i "A1 Grand Prix" i 2006-2007, som en del av A1 Team Tyskland, og i "Formula Three Euroseries" i 2007. I 2009 vant han GP2-mesterskapet, og ble den andre personen etter Lewis Hamilton til å gjøre dette på sitt første forsøk. Formel 1. Hülkenberg debuterte i Formel 1 i for Williams, med den erfarne veteranen Rubens Barrichello som lagkamerat. Hans debutløp var under Bahrains Grand Prix, og han tok sitt første poeng i sitt tredje løp i Malaysia, hvor han fullførte på en 10. plass. Hulkenberg tok også sin første pole position under Brasils Grand Prix, hvor han fullførte på en 8. plass. I var han test- og reservefører for Force India. Han kjørte ingen løp, men deltok på de fleste fredagstreningene i løpet av sesongen. I fikk han fast førersete i Force India, hvor han erstattet Adrian Sutil. Agranulocytose. Agranulocytose er en alvorlig reduksjon av granulocytter, en type hvite blodlegemer/immunceller som spiller en viktig rolle i forsvaret mot bakterieinfeksjoner. Sykdommen skyldes som oftest at beinmargen blir skadet som følge av medisinbruk eller røntgenbehandling. Om den ikke blir behandlet, har sykdommen stor dødelighet. Xanthandrus. Møllblomsterfluer (slekten "Xanthandrus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent 25 arter, men bare én forekommer i Nord-Europa. Utseende. "Xanthandrus comtus" er en middelsstor (9-12 mm), blankt svart flue, brystet kledt med korte, gule hår. Bakkroppen har en karakteristisk tegning: på det andre leddet to runde, gule flekker, på ledd 3 og 4 brede, gule bånd som dekker det meste av ryggplaten og i midten bak har en dyp, V-formet innskjæring slik at de nesten er delt i to flekker. Elles er ansiktet svart med kraftig, gul bestøvning på sidene, pannen er tett, gult bestøvet, beina er slanke og mørkbrune. Vingene er glassklare. Levevis. "Xanthandrus comtus" er knyttet til tett skog, barskog eller eike- eller bøkedominert skog, der de voksne gjerne flyr langs stier og i skogbryn. I motsetning til de aller fleste andre Syrphinae lever ikke larvene av bladlus, derimot av selskapelig-levende møll-larver, for eksempel viklere (Tortricidae). De voksne fluene flyr godt og kan gjøre lange vandringer, det er sannsynlig at en stor del av de eksemplarene som blir funnet i Norden har kommet flygende sørfra. De besøker gjerne forskjellige slags åpne blomster. I Norden kan man treffe de voksne fluene fra juni til september. Utbredelse. "Xanthandrus comtus" finnes over nesten hele Palearktis, i tillegg finnes det i Europa én art på Madeira og én på Asorene. Videre er det kjent 14 arter i Sør- og Mellom-Amerika, én i Afrika, fem i Sørøst-Asia og to i Australia/Oseania. Edet. Edet er et varemerke som består av toalett- og tørkepapir, og papiret produseres i Lilla Edet, nord for Göteborg i Sverige og i Drammen. Edet eies av SCA og har eksistert siden 1881. Det ble kjøpt opp av Mölnlycke AB i 1975 og av SCA Hygiene Products AB i 1997. Io che non vivo (senza te). «Io che non vivo (senza te)» er en italiensk sang med melodi av Pino Donaggio og tekst av Vito Paliavicini. Den britiske sangeren Dusty Springfield hørte den på San Remo-festivalen i 1965, hvor den ble fremført av Donaggio og hans teampartner Jody Miller. Springield presenterte den for TV-produsent Vicki Wickham og The Yardbirds' manager Simon Napier-Bell, som skrev en engelsk tekst til sangen. Den engelske tittelen er «You Don't Have to Say You Love Me». Sangen på ble utgitt på single for Philips 28. mars 1966. Produsent var John Franz. Den ble en stor hit og vedblir å være én av de sangene som mest identifiseres med henne. Sangen viste seg å være så populær i USA at Springfields album "Ev'rything's Coming Up Dusty" ble utgitt der med en liten endring av sporenes rekkefølge og fikk tittel etter slagersinglen. I 2004 kom sangen som nummer 491 på Rolling Stones liste over The 500 Greatest Songs of All Time. Coverversjoner. I 1976 ga popgruppen Guys n' Dolls sangen nytt liv for en ny generasjon. Andre coverversjoner av den italienske originalen ble blant annet spilt inn på fransk («Moi, qui ne deux vivre») av Richard Anthony, tysk («Alle meine Träume») av Conny Brocken og spansk («Yo que no vivo») av Iva Zanicchi. Norske versjoner. Bente Aaseth og Viggo Sandvik har skrevet norske tekster. Aaseths versjon har tittelen «Gyllent løv blir grønt igjen». Sandviks versjon heter «Ensomhet». Paragus. Steppeblomsterfluer (slekten "Paragus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent rundt 100 arter, fem forekommer i Norge. Utseende. Små (3-7 mm), kompakte, litt flate blomsterfluer, kroppen er svart bortsett fra at de gjerne har røde tegninger på bakkroppen, kledt med korte hår. Hodet er stort, fasettøynene mer eller mindre kledt med korte hår. De møtes i pannen hos hannene, men ikke hos hunnene. Ansiktet er temmelig flatt og blekgult på farge. Antennene har et langt og smalt tredje ledd, antennebørsten sitter festet oppe på dette nær roten. Vingene er rundede og glassklare. Bakkroppen er litt flat og omtrent jevnbred, helt svart eller med røde tegninger. Beina er slanke, baklårene er mørke, ellers overveiende gule. Slekten deles opp i to underslekter. Hos underslekten "Paragus" en fasettøynenes hår samlet i vertikale striper, mens hos underslekten "Pandasyophthalmus" er det jevnt fordelt utover. Levevis. Disse blomsterfluene finnes helst på varme, tørre steder, mange av artene på eller ved strender. Larvene lever av bladlus, mest på arter som lever på trær eller på røtter. Utbredelse. Slekten "Paragus" forekommer i alle verdensdeler. Eivind Blikstad. Eivind Blikstad (født 20. september 1949) er en norsk forfatter og redaktør bosatt i Skien. Han er utdannet lærer og har jobbet både som lærer og familierådgiver. Fra 2001 til 2007 var han redaktør av Telemark Tidend. Peritonsillær abscess. Peritonsillær abcess (PTA) er en opphovning av området like ved mandlene, og er en komplikasjon til halsbetennelse. PTA er en komplikasjon til tonsillitt (infiserte, hovne mandler), og oppstår på grunn av at bakteriene i infeksjonen produserer puss som ansamles i vevet lateralt for tonsillene. Behandling. Behandlingen består av punksjon, incisjon, debridering og i siste instans tonsillectomi (fjerning av mandlene). Hilmar Reksten Almennyttige Fond. Hilmar Reksten Almennyttige Fond ble i 1971 opprettet av Hilmar Reksten, etter at han hadde donert et grunnfond verdsatt til 80 millioner kroner. Fondets hovedfokus var på kulturelle og humanitære oppgaver, først og fremst på Vestlandet, med bidrag til økonomisk vekst og menneskelig trivsel som mål. Hilmar Reksten Almennyttige Fond fikk ved gavebrev av 1972 overført Hilmar Rekstens store kunstsamling. Denne ble huset i Rekstensamlingene, som består av representasjonslokalet Pentagon, Hetlandhallen, Sølvsalen og villaen Ekhaug. En vesentlig del av fondets kapital ble imidlertid utgjort av aksjer, og disse ble tilnærmet verdiløse etter at Reksten ble hardt rammet av skipsfartskrisen i 1974. Etter Rekstens død i 1980 var det liten aktivitet i fondet, men i siste halvdel av 1990-tallet skjedde det en kraftig opptrapping av virksomheten. Rekstensamlingene har i dag et aktivt program, og er en av Bergens vesentligste formidlere av kunst og kultur. Arnljot Strømme Svendsen var fondets styreformann fra 1971 til 2008. Göran Lagervalls musikkstipend. Göran Lagervalls musikkstipend (Svensk: "Göran Lagervalls Musikstipendium") utdeles årlig av Göran Lagervalls stiftelse til lærere ved en av landets musikkhøyskoler for betydingsfullt pedagogisk arbeid. Styret for Kungliga Musikaliska Akademien fatter beslutninger om prisen. Great Balls of Fire. «Great Balls of Fire» er en amerikansk rock and roll-sang med melodi og tekst av Otis Blackwell og Jack Hammer. Den er best kjent i Jerry Lee Lewis' utførelse. Lewis' versjon ble spilt inn i Sun Studio i Memphis, Tennessee, 8. oktober 1957 og utgitt på singlen Sun 281 i november 1957. Produsent var Sam Philips. Sangen ble fremført i en opptreden med Jerry Lee Lewis og hans band i rock and roll-filmen "Jamboree"., hvor også Carl Perkins, Fats Domino, Buddy Knox og Dick Clark var med. Innspillingen ble også utgitt i Storbritannia av London Records. Sangen ble rangert som nummer 96 på Rolling Stones liste over The 500 Greatest Songs of All Time. Tittelen på sangen er hentet fra et uttrykk i Sørstatene, som enkelte kristne betrakter som blasfemisk. Det refererer til da Den hellige ånd viste seg som en ildtunge for De tolv apostlene. Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Gamle grønne boller». Vazelina Bilopphøggershar spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Fem fyrer med ved" (Slagerfabrikken/Opel SLP 990004) i 1984. Referansegruppe. Referansegruppe er et sosiologisk konsept som refererer til en gruppe et individ eller en annen gruppe sammenlignes med. Referansegrupper benyttes for å vurdere og bestemme egenskapene til et bestemt individs eller en bestemt gruppes særpreg og sosiale egenskaper. Det er en gruppe individet identifiserer seg med, og hvor det har forankret en eller flere av sine meninger, holdninger, identitetsmarkører og/eller andre verdier, for eksempel en venneflokk, forening og andre sosiale grupper. Gruppen kan være reell eller imaginær og medlemskapet behøver ikke å være formelt. Det kan f. eks. være en gruppe som en aspirerer til, og som påvirker individets meninger, holdninger og handlinger. Rhinitt. Rhinitt er en betennelse i nesen. Tilstanden er preget av nyseanfall og nesesekresjon. De fleste opplever å bli tette i nesen (nasalstenose), og noen får lett nedsatt allmenntilstand. Den vanligste rhinitten er den som kommer ved vanlig forkjølelse. Rhinitt kan imidlertid også forekomme ved andre sykdommer, som influensa, morbilli, rubella, scarlatina og difteri. Rhinitt kan også være forårsaket av allergi. Akutt infeksiøs rhinitt. Akutt infeksiøs rhinitt er den typen rhinitt man finner ved forkjølelse og influensa. Den er særlig vanlig hos barn i barnehagealder, da disse eksponeres mye for smitte fra andre barn. Symptomer og funn. Oftest vil man ha en forutgående halsbetennelse (pharyngitt), med tørr, irritert hals og muligens svelgesmerter. Nesesekresjonen utvikler seg fra vandig via mukopurulent til slimete. Graden av tetthet vil variere fra person til person. Varigheten er vanligvis på rundt en uke. Ved rhinoskopi vil man se hevelser, oftest i conchae. Årsak. Denne formen er oftest forårsaket av virus. De vanligste virusene er rhinovirus og coronavirus. For barn er respiratorisk syncytialt virus (RSV) vanlig, mens hjerte-/lunge-pasienter og gravide er utsatt for influenzavirus A/B/C. Behandling. Ingen effektiv behandling finnes. Nesedråper kan dempe sekresjonen og bidra til å åpne opp stenosen. Dette forebygger også bihulebetennelse (sinusitt). C-vitaminer er mye brukt, men er uten virkning. Komplikasjoner. Infeksjonen kan spre seg til omliggende strukturer. Det kan da utvikles ørebetennelse (otitis media), bihulebetennelse og ulike luftveisbetennelser (pharyngitt, laryngitt, tracheititt og bronkitt). John Tonsjø. er en norsk fløytist, blant sin tids ypperste. Etter å ha vært sjåfør i NRK studerte han musikk, blant annet med fløytisten Ørnulf Gulbransen. Deretter ble han tilsatt som 2. fløytist i Kringkastingsorkestret 1959-61 med den legendariske Alf Andersen som sidemann. Deretter var han fløytist i Trondheim Symfoniorkester 1961-63 og i Den Norske Operas orkester 1963-67. I Kringkastingsorkestret ble han etter prøvespill ansatt som solofløytist i 1967. Han avløste Per Øien på solopulten og ble selv etterfulgt av Tom Ottar Andreassen i 1994. Tonsjø spilte i Kringkastingsorkestret til oppnådd pensjonsalder i 1997. Solistisk var Tonsjø aktiv i og utenfor orkestret, og blant medspillerne nevnes pianisten Johan Øian. Kronisk infeksiøs rhinitt. Kronisk infeksiøs rhinitt har mye de samme symptomer som en akutt infeksiøs rhinitt, men er langvarig, og har ikke nødvendigvis en infeksiøs årsak. Blant årsakene er tilbakevendende akutte rhinitter, medfødte misdannelser (som septumdeviasjon), adenoide vegetasjoner og støv/forurensing. Overforbruk av nesedråper kan bidra til kronisk rhinitt. Som i den akutte varianten er symptomene sekresjon fra nesen og nasalstenose. Dette siste grunnet slimhinnehypertrofi. Jón Hallur Stefánsson. Jón Hallur Stefánsson (født i 1959 på Island) er en islandsk forfatter og oversetter. Jón Hallur Stefánsson har studert litteratur og spansk ved Háskóli Íslands og Universitetet i Granada. Han var fra 1993 til 2003 radiojournalist i Ríkisútvarpið, og har også arbeidet som musiker og oversetter. Som forfatter har han utgitt poesi (på eget forlag) og kriminalromaner. I 2004 vant han Islandske krimforfatteres novellekonkurranse. I 2005 debuterte han som romanforfatter med kriminalromanen "Krosstré", som ble oversatt til flere språk. Eksterne lenker. Jon Hallur Stefansson Gjeldsrådgivning. Gjeldsrådgivning betegner en form for rådgivning overfor privatpersoner med stor gjeld. Etter gjeldsordningslovens § 1-5 skal alle norske kommuner kunne tilby gjeldsrådgivning til innbyggere med gjeldsproblemer. Slik gjeldsforhandling og gjeldsordning er gratis. Den som har opparbeidet så stor gjeld, har krav på all nødvendig hjelp fra det offentlige for å komme frem til en gjeldsordning. Vedkommende bør først kontakte sin hjemkommune og legge saken frem for den kommunale gjeldsrådgiveren. Det er også mulig å henvende seg direkte til namsmannen. Rådgivningen skjer ved at skyldner legger frem sine problemer slik at rådgiveren kan foreta en nærmere vurdering av situasjonen og komme med forslag til løsninger. Gjeldsrådgivningen kan bidra til å løse problemene helt eller delvis eller rådgivningen må gå over i en ny fase, for eksempel ved utenrettslige gjeldsforhandlinger eller ved at forhandlingene videreføres gjennom offentlig gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven av 1992 eller konkursloven av 1984. Også privatpersoner og næringsdrivende tilbyr gjeldsrådgivning. Det største spillet. "Det største spillet" er en bok fra 1965 skrevet av Per Hansson (1922–1982). Boken handler om sørlendingen Gunvald Tomstad og hans dramatiske opplevelser under andre verdenskrig. Han arbeidet som dobbeltagent og var offisielt fører for det lokale NS-laget, mens han i skjul var sentral i Milorg og virket som etterretningsagent for de allierte. Boken ble filmatisert i 1967 igjennom filmen "Det største spillet", regissert av Knut Bohwim. Norsk teaterråd. Norsk teaterråd er en paraplyorganisasjon for 16 organisasjoner som driver med amatørteater i Norge. Teaterrådet har fylkesråd/-kontakter i flere fylker. Norsk teaterråd har som formål å ”ta seg av nasjonale og internasjonale spørsmål av felles interesse for medlemsorganisasjonene.” Teaterrådet er medlem i International Amateur Theatre Association (AITA/IATA) og hører her inn under den Nordeuropeisk Amatørteateralliansen (NEATA). Norsk teaterråd er også medlem av Nordisk Amatørteaterråd (NAR). Historie. Det var Kulturdepartementet som i 1979 tok initiativet til opprettelsen av Norsk Amatørteaterråd (NAT). Kulturdepartementet hadde til da tatt hånd om fordelingen av statsstøtte til samtlige amatørteaterorganisasjoner. De ønsket en organisasjon med bred kjennskap til amatørteatermiljøet som kunne overta denne oppgaven. I mai 2004 skiftet organisasjonen navn til Norsk teaterråd, da flertallet i organisasjonen opplevde begrepet ’amatør’ som negativt. Forvaltningsorgan. Norsk teaterråd er opprettet for å forvalte statsstøtten til amatørteaterorganisasjonene. I 2008 fordelte Teaterrådet ca. 4.800.000 kroner til sine medlemsorganisasjoner. 3,2% prosent av statsstøtten settes hvert år av til Scenetekstfondet. I tillegg forvalter Teaterrådet to statlige fond; Frifond teater og Fond for historiske spill/friluftsspill (Spelfondet). Scenetekstfondet. I samarbeid med NDF – Norske Dramatikeres Forbund, forvalter Teaterrådet midler som skal fremme samarbeidet mellom norske profesjonelle dramatikere/skribenter og amatørteatergrupper. Scenetekstfondet gir støtte til teatergrupper som ønsker hjelp av profesjonell dramatiker til å skrive manus spesielt for dem. Fondet har løpende søknadsfrist, og søknader blir behandlet på styremøter tre ganger i året; primo februar, primo juni og primo oktober. Tilskudd fra ordningen er øremerket dramatikerhonorar. Frifond teater. Sammen med Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Norsk musikkråd forvalter Teaterrådet Frifond. Til Teaterrådet kan du søke om penger til amatørteater og -dans av og med barn og unge under 26 år. Spelfondet. Fra 2009 overtok Norsk teaterråd forvaltningen av Fond for historiske spill/friluftsspill. Norsk kulturråd har tidligere administrert ordningen. Støtteordningen for historiske spill skal gå til tiltak som kan heve den kunstneriske kvaliteten på lokale og regionale historiske spill. I 2009 ble det fordelt 2 700 000 kroner gjennom ordningen. Dramas. Dramas er en søkbar database på Internett, og er Norsk teaterråds tjeneste for å formidle teatermanuskript til amatørteatergrupper og skoleverket. Man kan også søke om oppførelsesrett direkte. Tjenesten er gratis for brukerne. Dramas har disse filialene: Vestlandske Teatersenter, HATS, Nord-Trøndelag Teater, Norsk teaterråd og Noregs Ungdomslag. Informasjon. Norsk teaterråd gir ut bladet Sceneliv, som kommer fire ganger i året med et opplag på 3400. Bladet dekker det som skjer i Norsk teaterråd, Frifond teater, kulturpolitikk og miljøet generelt. Teaterrådet har hjemmesider på www.teater.no. Prosjekt. Pågående prosjekter i Norsk teaterråd er bl.a. NM i teatersport (årlig), manuskonkurranse (hvert annet år) og nasjonalt digitalt manusbibliotek på internett (www.dramas.no). Skriv! er et landsomfattande skrivekurs initiert av Norsk teaterråd og Frifond, der målet med hvert kurs er å tenne skrivegnisten hos deltakerne, gi basiskunnskap i dramatikk og få dem mer interessert i teater som uttrykksform. Norsk teaterråd jobber også med pilotprosjektet Brød og sirkus, som fokuserer på temaet kultur og fattigdom. Prosjektet er initiert i samråd med Kulturdepartementet. Tromsø Dialog 2011 var den internasjonale amatørteaterorganisasjonen AITA/IATAs kongress og verdensfestival i 2011, som Norsk teaterråd var teknisk arrangør for i samarbeid med HATS – kompetansesenter for revy og teater. Organisering. Teaterrådets høyeste organ er Representantskapet, som består av representanter fra medlemsorganisjoner og fylkesråd. Norsk teaterråd har 16 medlemsorganisasjoner og fylkesråd/-kontakt i ni fylker. Representantskapet har to møter i året; ordinært årsmøte på våren, og et faglig møte på høsten. Representantskapet velger Norsk teaterråds styre, som består av fem faste medlemmer og fem vararepresentanter. 1. vara har møterett. Sekretariatet ledes av en generalsekretær i åremålsstilling. Chrysotoxum. Vepseblomsterfluer (slekten "Chrysotoxum") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent rundt 90 arter, seks forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore (7-16 mm), kraftige, gule og svarte blomsterfluer. De kjennes lett på kroppsformen, de kontrastrike tegningene og særlig på de karakteristiske, lange antennene. Ansiktet er temmelig flatt, gult med svart midtstripe. Antennenes andre og tredje ledd er lange og smale, antennene er lengre enn hodet. Midt på ryggsiden av det tredje leddet sitter det en antennebørste (arista). Fasettøynene er store, vanligvis med korte hår, og møtes i pannen hos hannene men ikke hos hunnene. Kroppen er kontrastrikt farget, gjerne i kull-svart og sitrongult. Thorax har to avlange, gule flekker på sidene, disse er skilt av et svart område rett over vingefestet. Scutellum er vanligvis tofarget, gult og svart. Beina er slanke og gule. Vingene er mer eller mindre brunlige langs framkanten, ellers glassklare. Bakkroppen er mønstret med gule flekker eller tverrbånd, typisk har hvert ledd et par avlange tverr-flekker som blir smalere innover og nesten møtes på midten. Levevis. Vespeblomsterfluene påtreffes vanligvis i eller i nærheten av skog, der de gjerne besøker blomster. De gule og svarte fargene gjør at de har en overflatisk likhet med veps som trolig gir dem en viss beskyttelse. Larvene lever sannsynligvis av bladlus som lever på røtter eller andre plantedeler næer bakken. Utbredelse. Slekten er utbredt over hele verden, men de fleste artene lever i Palearktis. Wireless Power & Communication. Wireless Power & Communication AS har utviklet en patentert teknologi for trådløs overføring av strøm. Det unike med denne teknologien er at den muliggjør overføring av flere hundre watt med en effektivitet på opptil 95%. Teknologien er blant annet implementert i offshore, Ex og subsea produkter. WPC ble stiftet av Geir Olav Gyland i 2003 og holder til i Kristiansand. Hovedfokuset til WPC er lisensiering og integrasjon av teknologi for trådløs overføring av strøm i alle typer produkter. Utmerkelser. Med bakgrunn i den utviklede teknologien ble WPC nominert av Innovasjon Norge til Reodorprisen i 2008. WPC ble medlem av NODE nettverket (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) i desember 2009 Roald Kaldestad. Roald Kaldestad (født 21. mai 1972) er en norsk barnebokforfatter, låtskriver og gitarist. Som musiker har Roald Kaldestad jobbet med blant andre Odd Nordstoga og bandene Magnet, William Hut og Storm Weather Shanty Choir. Han debuterte som forfatter i 2000 med «Heavykatten, Discodansemusa og Pinnsvinet Phillip». Året etter kom «Reven Ruben», og i 2003 ble trilogien om de tre dyrene avsluttet med «Polkagrisen». De to første har gått som hørespill i Barnetimen for de minste. Boka «Englefjell», som ble utgitt i 2006, ble laget sammen med tegneren Øyvind Torseter. Kaldestad ble cand. philol. i 2002 med hovedfag i kunsthistorie på en oppgave om David Bowie. Roald Kaldestad bor på Stord i Hordaland. Han er sønnen til forfatteren Per Olav Kaldestad. Brede Csiszar. Brede Frettem Csiszar (født 26. mars 1987) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller i forsvaret til Vårelenga. Csiszar var elev på idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 2003 til 2006. Han har spilt for Vålerenga hele karrieren, og debuterte i eliteserien som 19-åring i 2006. Høsten 2010 signerte Csiszar for den svenske klubben Mora. Etter lite spilletid returnerte han i oktober til Vålerenga, på utlån fra sin nye klubb. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Dasysyrphus. Skogblomsterfluer (slekten "Dasysyrphus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent rundt 40 arter, åtte forekommer i Norge. Utseende. a>. Mange av artene ligner denne Små til middelsstore (5-11 mm), slanke, gule og svarte blomsterfluer. De kan kjennes på at de gule områdene er forholdsvis små, oversiden av thorax blank, vingene nokså store og glassklare med svært tydelig, mørkt vingemerke. Ellers kan de ligne på mange andre Syrphini. Hodet er temmelig stort, hos hannene møtes fasettøynene i pannen. Disse er kledt med fine, lyse, ofte knapt synlige hår. Ansiktet er gult, vanligvis med mørk midtstripe. Thorax har gule, tett hårete felter på sidene, men disse er knapt synlige ovenfra, og er blank og skinnende. Noen arter har to eller fire tydelige lengdestriper av grå bestøvning. Scutellum er gult eller gulbrunt. Bakkroppen er oval til avlang, svart med gule tegninger. På det andre bakkroppsleddet er det vanligvis ovale, gule sideflekker, på ledd 3 og 4 kan det være gule tverrbånd, eller et par mer eller mindre kommaformede gule flekker. Beina er slanke og brunlige. Vingene er glassklare og relativt store, ved framkanten med et markert, mørkt, avlangt vingemerke. Levevis. Som det norske navnet skulle tyde på, lever disse artene mest i skog. De besøker gjerne åpne blomster i lysninger i skogen. Larvene lever av bladlus, ofte i trekronene. Flere arter er knyttet til bartrær. Utbredelse. Et flertall av de kjente artene lever i Palearktis. Rudy Lewis. Rudy Lewis (født 23. august 1936 i Philadelphia, død 20. mai 1964 i New York) var en USA-amerikansk rhythm and blues-sanger, mest kjent for sin deltakelse i The Drifters. Lewis starta innen gospel og sang blant annet med "Clara Ward Singers". I 1960 prøvesang han for Drifters manager, George Treadwell, som nettopp hadde sparka store deler av gruppas opprinnelige besetning. Lewis fikk jobben, og han var førstesanger fram til han døde i 1964. Blant Lewis' mest kjente sanger er «Some Kind Of Wonderful», «Please Stay», «On Broadway» og «Up On The Roof». Da The Drifters i 1988 blei innvotert i Rockens æresgalleri, var det med ei besetning der Lewis var et av gruppemedlemmene. Kirsti Hjort. Kirsti Hjort (Gräfin) von der Goltz (født 8. juni 1931, død 10. oktober 1990 i Würzburg) var en norsk pianist, professor i musikk og grevinne. Hun studerte i hjembyen hos Erling Westher ved Musikkonservatoriet i Oslo (eksamen 1948) og var så litt i Paris. I hjemlandet debuterte Hjort på kort varsel i 1949 som solist med Brahms' D-mollkonsert med Bergen Filharmoniske Orkester da den sveitsiske stjerne Edwin Fischer ikke kom. I 1952 spilte hun mye duett med Alf Andersen (1928-1962). Hun giftet seg i 1953 med fiolinisten Conrad von der Goltz (født 1928), en tysk greve, og de bodde i Hamburg og Hannover en tid, og fremførte en rekke duetter. De tilbrakte 1957-58 i Oslo da ektemannen skulle få spille 1. fiolin i Filharmonien. Da jobben var delt med Ernst Glaser flyttet de heller til Bremen i 1958, etter å ha opptrådt ved Wigmore Hall i juni. De slo seg ned i Würzburg, der hun ble professor ved den lokale musikkhøyskolen. En rekke plateutgivelser ble gjort, blant annet med "Trio von der Goltz" der Jan Polasek tilkom med cello (1966). De fikk seks barn, deriblant Gottfried von der Goltz (1964) og Kristin (Gräfin) von der Goltz (1966), begge kjente musikere. Mannen er fremdeles aktiv. Didea. Vinkelblomsterfluer (slekten "Didea") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent 6 arter, tre forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore til ganske store (9–16 mm), brede, svarte og gule eller svarte og grønne blomsterfluer. De kjennes på den brede kroppsbygningen, på at bakkroppens lyse flekker er vinkelformet innskåret bak, og at vingeåren R4+5, som sitter litt foran midten av vingen, gjør en markert bue bakover i vingens ytre del. Hodet er stort, fasettøynene, som møtes i pannen hos hannene, er ikke synlig hårete. Antennene er middels store og mørke. Thorax er glinsende svart på oversiden, sidene kledt med ganske lange, gule hår. Scutellum er gult. Vingene er glassklare med en karakteristisk bøy på åren R4+5. Beina er slanke og gulbrune. Bakkroppen er oval, svart med gule eller lysgrønne (hos "D. alneti") tegninger. Disse bstår av avlange sideflekker på det andre bakkroppsleddet, på ledd 3 og 4 er det tverrbånd der bakkanten er bredt vinkelformet innskåret, noen ganger slik at båndet er delt i to flekker. Brei vinkelbåndflue ("Didea alneti") kjennes vanligvis lett på at bakkroppens tegninger er lysgrønne, denne fargekombinasjonen har ingen annen norsk blomsterflue. Det forekommer imidlertid også individer med gule tegninger. Levevis. Vinkleblomsterfluene påtreffes mest i eller i nærheten av skog, men de flyr godt og man kan møte dem nært sagt hvor som helst. Larvene lever særlig av bartrelus (Adelgidae), men også av andre bladlus, helst på trær. De overvintrer som larver. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis, Nord-Amerika og Sørøst-Asia, men den er ingen steder artsrik og det er bare kjent seks arter totalt. Doros. Kronblomsterfluer (slekten "Doros") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent tre arter, i Norge forekommer kronblomsterflue ("Doros profuges"), men den er sjelden og trolig truet. Utseende. Middelsstore til store (14-18 mm), slanke, svarte og gule fluer, lett kjennelige. Hodet er middels stort, fasettøynene møtes i midten hos hannen. Pannen er svart, men fasettøynene er kantet med gult. Thorax er kullsvart med gule sidestriper og oransje scutellum. Bakkroppen er kølleformet, med smale, gule sideflekker på andre ledd og tre smale, lysgule tverrbånd lenger bak. Svingkøllene er lysgule. Vingene er brune i den fremre delen, melkehvite i den bakre. Beina er mer eller mindre gule, lårene og de ytterste fotleddene mørke. Levevis. Disse artene ser ut til å være knyttet til havnehager og lignende åpne skogsmiljøer. Man vet ikke hva larvene lever av, men man har observert hunner som tilsynelatende la egg ved roten av trær, muligens kan de leve av bladlus som lever på stammen eller røttene. De voksne fluene besøker gjerne åpne blomster. Utbredelse. I tillegg til den europeiske arten finnes det én art i Sentral-Asia og én i Nord-Amerika. "Doros profuges" er listet som direkte truet (EN) på den norske rødlisten fra 2006. Marie Collonvillé. Marie Collonvillé (født 23. november 1973 i Amiens) er en fransk friidrettsutøver som konkurrerer i mangekamp. Under OL 2004 ble hun nummer sju i sjukamp og i OL 2008 ble hun nummer 12. Fra utendørs-VM er hennes beste resultat sjetteplassen fra VM 2005. Innendørs har hun bronsemedalje fra VM 2003 i femkamp. Communic. Communic er et progressiv metal-band fra Mandal/Kristiansand. Bandet ble etablert i 2003 som et sideprosjekt av gitarist Oddleif Stensland, og trommeslager Tor Atle Andersen, begge fra bandet Scariot. Ettervert kom bassist Erik Mortensen med, som tidligere hadde spilt med Stensland i bandet Ingermanland. I januar 2004 spilte bandet inn de første sporene til demoen "Conspiracy in Mind", som kun ble trykket i 100 eksemplarer. Bandet signerte med det danske selskapet Intromental Management i mars, og demoen ble utvalgt som «Demo of the Month» av tidsskriftet Rock Hard i april. Stensland forlot så Scariot for å fullt kunne konsentrere seg om Communic. I juli signerte bandet med plateselskapet Nuclear Blast, og 21. februar 2005 kom debutalbumet "Conspiracy in Mind", innspilt i Danmark. Den danske keyboardisten Peter Jensen spilte keyboard på albumet, og var med på den påfølgende turneen. I 2006 reiste bandet igjen til Danmark for å spille inn oppfølgeralbumet "Waves of Visual Decay", som ble utgitt i mai samme år. Norske Endre Kirkesola ble tatt med for å ta seg av keyboardspillingen på albumet. Bandets tredje album; "Payment of Existence", ble utgitt 30. mai 2008 i Europa, og i USA 30. juli samme år, på Locomotive Music. Vanessa Boslak. Vanessa Boslak (født 11. juni 1982 i Lesquin) er en fransk friidrettsutøver som konkurrerer i stavhopp. Boslak tok brone i junior-VM i 2000. Som senior var hun i finalen ved innendørs-VM 2004 der hun ble nummer fem med et hopp på 4,50. Hun var også i finalen under OL 2004 og kom på sjetteplass etter å ha gått over 4,40. Også i VM 2005 var hun i finalen og ble da nummer åtte. I innendørs-VM 2006 ble hun nummer fem etter et hopp på 4,65. Samme plassering oppnådde hun i VM 2007 i Osaka etter å ha hoppet 4,70. Hun deltok også i OL 2008 og ble nummer 9. Adaptation. "Adaptation" er en amerikansk film fra 2002. Den ble regissert av Spike Jonze, og hadde Nicolas Cage, Meryl Streep og Chris Cooper i hovedrollene. Manuskriptet ble skrevet av Charlie Kaufmann. Det var det andre filmsamarbeidet til Jonze og Kaufmann. Filmen ble nominert til fire Oscar-priser og vant én. Chris Cooper fikk prisen for beste mannlige birolle. Den ble også nominert til beste mannlige hovedrolle, beste kvinnelige birolle og beste tilpassede manus. Det kostet 19 millioner dollar å lage "Adaptation", og den spilte inn 22 245 681 dollar i USA. Filmen handler om mansuforfatteren Charlie Kaufmann som skal skrive filmmanus av Susan Orleans bok "The Orchid Thief", men sliter fordi det ikke er noen handling i boka. Ruth Lagesen. (født 10. august 1914 i Bagn i Valdres, død 7. april 2005 i Larvik) var en norsk pianist og dirigent. Hun studerte fra 1933 hos Mary Barratt Due, Nils Larsen (pianist) og Erling Westher i Oslo, og kunne debutere i Universitetets Aula i 1935 med Filharmonisk Selskaps Orkester. Etter videre studier i Brussel og London 1938 bosatte hun seg i Larvik hos Treschow på Fritzøehus. Etter krigen etablerte hun byens Cæciliaforening 1945 og ble leder for NRKs juniororkester 1947-51. Lagesen var ofte i NRK som solist med Kringkastingsorkestret og ble også vist ved TV-kanaler i utlandet. Hun markerte seg i 1949 som landets første kvinnelige orkesterdirigent. Hun var kjent for en rekke store oppføringer av bl.a. Händels Messias og Bachs pasjoner. I 1977 dirigerte hun Bachs Juleoratorium fra Kongsberg kirke i tre programmer i NRK Fjernsynet. hos Nadia Boulanger og Eugène Bigot 1955-57, forøvrig sammen med Mikis Theodorakis fikk hun dirigenteksamen og ble musikklærer ved Musikkens Venner i Tønsberg og Larvik såvel som Larvik Guttekor og Musikkselskap. Hun forestod det kongebeskyttede Robert Riefling-seminaret 1968 og 1969. Som dirigent har hun ledet Oslo Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Orkester, Kringkastingsorkestret og Trondheim kammerorkester. Lagesen var i styret for Operahøgskolen. Så sent som i 1993 foreleste hun ved Norges Musikkhøgskole om Grieg og hans verk for flygerstudenter. Til Huttetuenes land (film). "Til Huttetuenes land" (engelsk: "Where the Wild Things Are") er en amerikansk film fra 2009. Den ble regissert av Spike Jonze, og manuset ble skrevet av Jonze sammen med Dave Eggers. Manuset er inspirert av boka med samme navn av Maurice Sendak. Filmen har kostet over 100 millioner dollar å lage. Produksjonen. Spike Jonze hadde blitt spurt flere ganger av forfatteren Maurice Sendak om han kunne tenke seg å lage film av Sendaks bok "Til huttetuenes land". Sendak og Jonze hadde holdt kontakten med hverandre siden 1997, da de jobbet med et felles filmprosjekt. Jonze ønsket ikke å gjøre en bok med kun ti setninger fremmed for de som kjente boken. Etter bruddet med Sofia Coppola ombestemte han seg, og fortalte at han ønsket å lage filmen allikevel. Han flyttet til San Francisco og skrev manuset sammen med forfatteren Dave Eggers. Selv om de skrev fantasy, ønsket de at det skulle føles så virkelig mulig. Universal fikk først tilbud om filmen, men takket nei på grunn av manuskriptet. De syns det manglet et lettfattelig plott i manuset, og var dessuten redd filmen ville bli for dyr. Warner Brothers valgte å kjøpe filmen, og filmingen begynte september 2006 nær Melbourne, Australia. I desember ba Jonze om mer penger til ytterligere filming, men ble bedt om å lage en «director's cut». Den ble vist i september 2007, og gjorde sjefene i Warner Brothers bekymret. Den var «for treg» og «for intens for barn». En blogger som var på en test-visning skrev at filmen ikke var for små barn. I løpet av de neste månedene var uenighetene mellom studio og regissør så store at ryktene gikk om at Jonze ville få sparken. De kom til enighet i mars 2008, etter at Jonze skrev et revidert manus, der han fjernet én scene og la til to. Studioet ga ham pengene til å avslutte filmen. Under San Diego-messa Comic-Con i 2009 ble det vist et ti-minutters klipp fra filmen. En journalist fra Slashfilm.com sa at «Den er så sinnssykt sprø og flott og utradisjonell. Det føles som en film som er skrevet av et barn som visste hva han gjorde men aldri har sett en film før.» Filmmusikk. Filmmusikken er laget av Karen O and the Kids. Karen O er vokalist i bandet Yeah Yeah Yeahs, og har fått hjelp av Brian Chase, Nick Zinner, Tristan Bechet, Bradford Cox, Dean Fertita, Aaron Hemphill, Greg Kurstin, Jack Lawrence, Oscar Michel og Imaad Wasif. I traileren spilles en nyinnspilling av Arcade Fires sang «Wake Up». Maler i solnedgang. Boken Maler i solnedgang er den første monografien om den norske maleren Jon Larsen, som studerte surrealisme og Salvador Dalí i Barcelona på 70-tallet. Boken omtaler samtlige separatutstillinger med Larsen, fra debuten i 1976, og de neste 20 årene, og alle hovedverkene fra utstillingene er gjengitt i boken. Boken er den første utgivelsen på kunstbokforlaget Den Gyldne Banan, og presenterer Jon Larsens kunst i full bredde, fra tidlig samarbeid med den kontroversielle, polske maleren Ryszard Warsinski, via tiden blant de Katalanske surrealistene, helt frem til musikken overtok på 90-tallet. I boken er det gjengitt 169 av Larsens karakteristiske og særpregede malerier. Trondheim Kunstforening avholdt en retrospektiv utstilling av Jon Larsens malerier i mai 2011. Og Aalesunds Kunstforening i august-september 2011. Engelsk oversettelse av boken er planlagt. Belgia under Sommer-OL 1948. Belgia under Sommer-OL 1948. 147 sportsutøvere fra Belgia, 128 menn og 19 kvinner, deltok i flere sporter under Sommer-OL 1948 i London. Belgia kom på 15. plass med to gull- to sølv og tre bronsemedaljer. Anne Elisabeth Ljunggren. Anne Elisabeth Ljunggren (født Storm-Mathisen 13. september 1943, død 29. april 2010) var en norsk fysioterapeut. Hun var professor i fysioterapivitenskap ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen. Ljunggren utdannet seg som fysioterapeut ved Oslo Ortopediske Institutt, der hun avla avgangseksamen i 1964. Hun tok deretter pedagogisk utdannelse i Stockholm. I 1977 avla hun dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo, der hun var tilknyttet Anatomisk institutt. Ljunggren var den første fysioterapeut som avla doktorgrad i Norge. Ljunggren arbeidet ved en rekke sykehus i Skandinavia og var tilknyttet Ullevål universitetssykehus. Fra 1995 var hun professor ved Universitetet i Bergen, der hun har ledet etableringen av fysioterapi som forskningsfelt. I tillegg til igangsettelsen av et mastergradsstudium i fysioterapi bidro hun også til opprettelsen av doktorgradsutdanning i faget. Som forsker er hun særlig kjent for sine bidrag til utvikling av metoder for smertevurdering og kroppsundersøkelser. Ljunggren ble i 2009 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes samfunnsinnsats innen helse». Jason Segel. Jason Jordan Segel (født 18. januar 1980) er en amerikansk TV- og filmskuespiller, manusforfatter og musiker. Oppveksten. Jason Jordan Segel ble født 18 januar, 1980 i Los Angeles, California. Han er sønn av advokaten Alvin Segel og Jill Segel. Jason er den midterste i søskenflokken på tre. Han har en eldre bror ved navn Adam og en seks år yngre søster som heter Alison. Hans far er av jødisk opprinnelse, mens hans mor er kristen. Dette hadde en innflytelse på Jason, som ble oppdratt som en jøde, men han gikk på en kristen skole. Karriere. Jason Segel er kjent for sitt arbeid med produsent Judd Apatow med de kortlevende TV-seriene Freaks and Geeks og Undeclared, filmene Forgetting Sarah Marshall, Knocked Up, og I Love You, Man, og også for hans rolle som Marshall Eriksen i CBS-serien How I Met Your Mother. Oh, Boy! (sang). «Oh, Boy!» er en amerikansk rock and roll-sang. Den ble opprinnelig fremført av Buddy Holly. Melodi og tekst varr skrevet av Sonny West og Bill Tilghman. Bandets manager, Norman Petty, la til sitt navn som medkomponist. Sangen ble spilt inn 29. juni–1. juli 1957 i Petty Studios, Clovis, New Mexico av The Crickets med Buddy Holly som ledesanger. The Picks bidro med backingvokalene. «Oh Boy!» er i A-A-B-A format med et tolvtakters bluesvers og en åttetakters bro. Sangen fantes på albumet "The «Chirping» Crickets" og ble også 27. oktober 1957 utgitt som A-siden på singlen Brunswick 9-55035 med «Not Fade Away» som B-side. Den britiske popgruppen Mud spilte inn en coverversjon i 1975. En versjon med den amerikanske sangeren Melanie ble utgitt i 1978 og det gjorde også en versjon med detdet amerikanske bandet Stray Cats i 1996. Sangen fikk nytt liv i en ukonvensjonell powerballade-versjon med gruppen Starbabies. Den lå på den amerikanske Billboard Adult Contemporary Singles-listen i 1979. Norsk versjon. Prima Vera samt Eldar Vågan og Jan Paulsen har laget en norsk tekst. Prima Veras norske tittel er «Oh boy» og teksten tar for seg et sjokoladepulvermerke. Vågans og Paulsens norske tittel er «Åbbor». Josh Radnor. Joshua «Josh» Radnor (født 29. juli 1974) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for å spille hovedpersonen Ted Mosby i CBS-serien How I Met Your Mother. Oppvekst. Radnor ble født i Bexley i Ohio, og er sønn av Alan Radnor, en advokat. Han vokste opp i Bexley, en forstad til Columbus, hvor han gikk på en rekke jødiske skoler (inkludert Columbus Torah Academy). Radnor ble uteksaminert fra Bexley High School og gikk Kenyon College, hvor skolens teateravdeling gav ham Paul Newman-prisen, oppkalt etter skolens mest berømte elev. Radnor er «Master of Fine Arts» i skuespill fra New York University Tisch School of the Arts. Radnor bor i Los Angeles og dater skuespillerinnen Lindsay Price som spilte hovedrollen i den kansellert TV-serien Lipstick Jungle og Eastwick. Édouard Yves. Édouard Émile Gustave Yves Georges de Bourguignon (født 26. oktober 1907) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Yves vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike og Italia. Fekterne på laget var Georges de Bourguignon, Henri Paternóster, Édouard Yves, Raymond Bru, André Van De Werve De Vorsselaer og Paul Valcke. Evolusjon (standup-show). Evolusjon er et stand up-show som er skrevet og fremført av den norske komikeren Dagfinn Lyngbø. Henri Paternóster. Henri Paternóster (født 9. januar 1908 i Etterbeek, død 2007) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Paternóster vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike og Italia. Fekterne på laget var Georges de Bourguignon, Henri Paternóster, Édouard Yves, Raymond Bru, André Van De Werve De Vorsselaer og Paul Valcke. Georges de Bourguignon. Georges Camille Marcel de Bourguignon (født 15. februar 1910 i Woluwé-Saint-Lambert) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors. De Bourguignon vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike og Italia. Fekterne på laget var Georges de Bourguignon, Henri Paternóster, Édouard Yves, Raymond Bru, André Van De Werve De Vorsselaer og Paul Valcke. Raymond Bru. Raymond Jean Bru (født 30. mars 1906, død 1989) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Bru vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike og Italia. Fekterne på laget var Georges de Bourguignon, Henri Paternóster, Édouard Yves, Raymond Bru, André Van De Werve De Vorsselaer og Paul Valcke. André Van De Werve De Vorsselaer. André Van De Werve De Vorsselaer (født 10. april 1908 i Antwerpen, død 6. oktober 1984 i Antwerpen) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Van De Werve vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike og Italia. Fekterne på laget var Georges de Bourguignon, Henri Paternóster, Édouard Yves, Raymond Bru, André Van De Werve De Vorsselaer og Paul Valcke. Paul Valcke. Paul Louis Jean Valcke (født 11. januar 1914 i Oostende) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Valcke vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike og Italia. Fekterne på laget var Georges de Bourguignon, Henri Paternóster, Édouard Yves, Raymond Bru, André Van De Werve De Vorsselaer og Paul Valcke. Luigi Cantone. Luigi Cantone (født 21. juli 1917, død 6. november 1997) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Cantone ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den individuelle konkurransen i kårde. Han var også med på det ialienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike. Jennifer Carpenter. Jennifer Leann Carpenter (født 7. desember 1979 i Louisville i Kentucky) er en amerikansk skuespillerinne, best kjent for sine roller som Emily Rose i filmen The Exorcism of Emily Rose, som Debra Morgan i tv-serien Dexter, og som hovedpersonen i skrekkfilmen Quarantine fra 2008. Oppvekst. Carpenter ble født i Louisville i Kentucky og ble uteksaminert fra Sacred Heart akademiet i Louisville. Hun er utdannet ved Walden Conservatory Theatre, og senere ved Juilliard School i New York City. Før eksamen hun fikk hun en rolle i Broadway-oppsetningen av Arthur Miller's The Crucible med blant andre Liam Neeson og Laura Linney. Karriere. Carpenter fikk sitt gjennombrudd for sin opptreden i The Exorcism of Emily Rose. Hun tok hjem 2006 MTV Movie Award for "Best Frightened Performance", og fikk også en Hollywood Life Breakthrough Award. Carpenter spiller for tiden rollen som Debra Morgan i Showtime TV-serien Dexter som hadde premiere den 1 oktober 2006. Personlig. Det ble rapportert i 2007, at Carpenter datet medskuespiller Michael C. Hall fra Dexter. De annonserte i begynnelsen av januar 2009 at de giftet seg på nyttårsaften i California. Deres første offentlige opptreden som et ektepar var på den 66. Golden Globe-utdelingen den 11. januar 2009. Scariot. Scariot er et norsk progressiv metal-band fra Kristiansand. Bandet ble etablert i 1997 av Daniel Olaisen, og etter flere utskiftinger er han eneste originale medlemmet igjen. Oswald Zappelli. Oswald Zappelli (født 27. oktober 1913, død 3. april 1968 i Lausanne) var en sveitsisk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Zappelli vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i individuelle konkurransen i kårde bak Luigi Cantone fra Italia. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors kom han på tredje plass i kårde individuelt og han var også med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Sverige. Ingermanland (band). Ingermanland var et norsk progressiv metal-band fra Kristiansand. Bandet ble etablert i 1999, og ble oppløst i 2004. To av medlemmene gikk så videre til Communic. Spyttebakke. Spyttebakke var et husgeråd som var vanlig i hjem der en person tygget skrå eller snus. Bakken var enten i keramikk/porselen eller mest vanlig i emaljert jern. Bakken var gjerne todelt, formet som en skål med lokk. Lokket hadde hull slik at en treffsikker spytter slapp å flytte seg fra stolen. Hensikten var å samle opp spytt, tobakkssaus og -rester på en måte som gjorde renhold noenlunde enkelt, samtidig som en slapp at det ble brune flekker på golvet rundt om godstolen. Spyttebakker var også et vanlig inventar i forsamlingshus og andre lokaler hvor folk ferdes, f. eks i venterom på jernbanestasjoner. (Her var det oftest plassert et lite oppslag på veggen med anmodning om å benytte spyttebakken). Jehan Buhan. Jéhan Marie Eric Joseph Buhan (født 5. april 1912 i Bordeaux, død 14. september 1999) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Buhan ble olympisk mester i fekting to ganger under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den individuelle konkurransen i florett og han var også med på det franske laget vant i lagkonkurransen i florett. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, vant han sin tredje gullmedalje, han deltok på det franske laget vant i lagkonkurransen i florett. Til huttetuenes land. "Til huttetuenes land" (engelsk: "Where the Wild Things Are") er en barnebok skrevet av amerikanske Maurice Sendak, utgitt i 1963. Den er oversatt til norsk av Anne-Cath. Vestly, og utgitt første gang i 1970 av J.W. Cappelens Forlag. Den handler om Max, som blir sendt til sengs uten kveldsmat og rømmer til huttetuenes land. Spike Jonzes film "Til Huttetuenes land" kom i 2009. Baby Sittin' Boogie. «Baby Sittin' Boogie» er en amerikansk noveltysang, skrevet av. Johnny Parker. Buzz Clifford med et orkester dirigert av Tony Piano utgav den på single. «Baby Sittin' Boogie» ble en crossoverslager i USA. Svensk versjon. Det er skrevet flere svenske tekster til denne sangen. Gösta Rybrant har skrevet «Barnvaktsboogie». Edvard Matz har skrevet «Baby Sittin' Boogie» Norsk versjon. Yngvar Numme har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Barnevakt boogie». Dizzie Tunes har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Ra-Ta-Ta-Ta-Ta" (Troll TSLP 315) i 1971. Christian d'Oriola. Christian D'Oriola (født 3. oktober 1928 i Perpignan, død 29. oktober 2007) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. D'Oriola ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det franske laget vant i lagkonkurransen i florett. I den individuelle konkurransen i florett kom han på andre plass bak sin landsmann Jehan Buhan. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, vant han to gullmedaljer, han vant både den individuelle og lagkonkurransen i florett og ytterligere fire år senere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne vant han gull i den individuelle florettkonkurransen og sølv med det franske laget. Trøgstad/Båstad Fotballklubb. Trøgstad/Båstad Fotballklubb (stiftet 11. juni 2001) er en fotballklubb fra Trøgstad kommune i Østfold. Klubben spiller i 4. divisjon. Trøgstad/Båstad spiller sine hjemmekamper på Trøgstad Stadion på Skjønhaug, og disponerer også gressbaner i Båstad og Tosebygda. Klubben var i 2009 i ferd med å bygge en kunstgressbane ved Trøgstad Stadion. Historikk. Trøgstad/Båstad FK er en videreføring av Trøgstad/Båstad Fotballgruppe, som foran 1973-sesongen ble dannet som et samarbeid mellom fotballgruppene i Trøgstad IL og Båstad IL. Trøgstad/Båstad ble stiftet da gruppene i Trøgstad IL i 2001 oppløste hovedlaget og dannet særklubber. Meritter. Jens Petter Langseter er, med sine 423 kamper og 233 mål, den spilleren med både flest kamper og flest mål for Trøgstad/Båstad. 6. serierunde i Premier League 2009/10. 6. serierunde i Premier League 2009/10 begynte lørdag 19. september 12:45 med Burnley – Sunderland. 15:00 ble det spilt fire kamper før West Ham United og Liverpool spilte 17:30. Søndag 20. september ble det spilt fire kamper, deriblant Manchester United – Manchester City. André Bonin. André Bonin (født 10. mars 1909, dødsår ukjent) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Bonin ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det franske laget vant i lagkonkurransen i florett. De andre fekterne å laget var Christian d'Oriola, Jehan Buhan, René Bougnol, Jacques Lataste og Adrien Rommel. Adrien Rommel. Adrien Rommel (født 4. august 1914, død 1963) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors Rommel ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det franske laget vant i lagkonkurransen i florett. De andre fekterne å laget var Christian d'Oriola, Jehan Buhan, René Bougnol, Jacques Lataste og André Bonin. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors vant han en ny gullmedalje i lagkonkurransen i florett. Jacques Lataste. Jacques Lataste (født 7. juni 1922) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne Lataste ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det franske laget vant i lagkonkurransen i florett. De andre fekterne å laget var Christian d'Oriola, Jehan Buhan, René Bougnol, Adrien Rommel og André Bonin. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors vant han en ny gullmedalje i lagkonkurransen i florett. Paul Kirk. Paul Grattan Kirk, Jr. (født 18. januar 1938 i Newton, Massachusetts) er en amerikansk politiker. Han var en senator som representerte Massachusetts og Det demokratiske parti. 24. september 2009 ble han utpekt av Massachusetts guvernør Deval Patrick til å ta over senatorsetet som sto ledig etter Edward Kennedys bortgang. Kirk satt fram til 4. februar 2010, da republikaneren Scott Brown ble sverget inn som ny senator. Han startet i politikken ved å jobbe for presidentkampanjen til Robert F. Kennedy, og holdt på slutte da Kennedy ble drept. Men Edward Kennedy ønsket ham i sin stab, og han var en av Ted Kennedys viktigste medarbeidere fra 1969 til 1977. I 1983 ble han Det demokratiske partiets kasserer. To år senere ble han formann i Democratic National Commitee, som styrer den daglige driften av Det demokratiske parti. Han sluttet i jobben etter at Michael Dukakis tapte presidentvalget i 1988. Kirk er utdannet advokat og gikk ut fra Harvard Law School i 1964. René Bougnol. René Bougnol (født 7. januar 1911 i Montpellier, død 1956) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles, 1936 i Berlin og 1948 i London Lataste ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som vant i lagkonkurransen i florett. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin vant han sølvmedalje i lagkonkurransen i florett. Tolv år senere, under Sommer-OL 1948 i London, ble han olympisk mester for andre gang, han detok på det franske laget som vant i lagkonkurransen i florett. De andre fekterne å laget var Christian d'Oriola, Jehan Buhan, Jacques Lataste, Adrien Rommel og André Bonin. Litauens uavhengighetserklæring. Litauens uavhengighetserklæring (litauisk: "Lietuvos Nepriklausomybės Aktas") var et dokument utstedt av Taryba den 16. februar 1918. Dokumentet forkynte gjenopprettelse av et demokratisk, uavhengig land, Litauen, med Vilnius som hovedstad. Erklæringen ble underskrevet av 20 representanter under ledelse av Jonas Basanavičius. Uavhengighetserklæringen var det endelige resultatet av en rekke beslutninger, blant annet den som ble besluttet på Vilnius-konferansen og i Loven av 8. januar. Veien til erklæringen var lang og komplisert, fordi Det tyske keiserriket presset Taryba til å alliere seg med dem. Taryba måtte omhyggelig beslutte nye ting, og unngå å provokere Det tyske keiserriket hvis tropper stadig var i Litauen, og det litauiske folk som hadde store forventninger. Zeinab Badawi. Zeinab Badawi (født 3. oktober 1959 i Umm Durman, Sudan) er en TV- og radioreporter i Storbritannia. Badawi er født i Sudan og har vært bosatt i Storbritannia fra hun var to år gammel. Hun avla eksamen ved Oxford University (St. Hilda's College) i politikk, filosofi og økonomi (PPE) med en post graduate-grad for Midtøsten fra University of London (School of African and Oriental Studies). Ved Oxford var hun medlem av Oxford University Broadcasting Society. Hun sluttet seg til ITN og i 1989 begynte hun å arbeide i Channel 4 News, som hun forlot til fordel for BBC i 1998. Hun var den første presentatøren i ITV Morning News og presentatør i Channel 4 News med Jon Snow i flere år innen hun begynte i BBC News. Bedawi arbeidet i Westminster på direktesendte politiske programmer i fem år og arbeidet også i BBC radio, hvor hun regelmessig presenterte "The World Tonight" på BBC Radio 4 og "Newshour" på BBC World Service. I 2005 ble Badawi den første presentatøren for "The World" på BBC Four, Storbritannias daglige nyhetsbulletin,som hovedsakelig var viet til internasjonale nyheter. I mai 2007 ble programmet omskapt til "World News Today" Hun har vært rådgiver for Foreign Politics Center og har vært rådsmedlem i Overseas Development Institute. Hun er styremedlem i National Portrait Gallery og The British Council. Ilona Elek. Ilona Elek også kjent som Ilona Elek-Schacherer (født 17. mai 1907 i Budapest, død 24. juli 1988 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Elek ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun vant den individuelle florettkonkurransen for kvinner. Tolv år senere, under Sommer-OL 1948 i London vant sin andre olympiske tittel i florett. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, ble hun olympisk mester for tredje gang i florett. Lajos Maszlay. Lajos Maszlay (født 2. oktober 1903 i Budapest, død 1. desember 1979 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Maszlay vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den individuelle konkurransen i kårde bak de franske fekterne Jehan Buhan og Christian d'Oriola. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, ble han på nytt nummer tre i florett bak franske Christian d'Oriola og Edoardo Mangiarotti fra Italia. Henri Guérin. Henri Guérin (født 20. mai 1905, død 11. oktober 1967) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Guérin ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det franske laget vant i lagkonkurransen i kårde. De andre fekterne på laget var Henri Lepage, Marcel Desprets, Michel Pécheux, Édouard Artigas og Maurice Huet. Henri Lepage. Henri Lepage (født 30. august 1908, død 1996) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Lepage ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det franske laget vant i lagkonkurransen i kårde. De andre fekterne å laget var Henri Guérin, Marcel Desprets, Michel Pécheux, Édouard Artigas og Maurice Huet. Marcel Desprets. Marcel Desprets (født 19. august 1906, død 12. mars 1973) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Desprets ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det franske laget vant i lagkonkurransen i kårde. De andre fekterne å laget var Henri Guérin, Henri Lepage, Michel Pécheux, Édouard Artigas og Maurice Huet. Michel Pécheux. Michel Pécheux (født 24. mai 1911, død 29. august 1985) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Pécheux ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det franske laget vant i lagkonkurransen i kårde. De andre fekterne å laget var Henri Guérin, Henri Lepage, Marcel Desprets, Édouard Artigas og Maurice Huet. Tolv år tidligere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sin første olympiske medalje i lagkonkurransen i kårde. Édouard Artigas. Édouard Artigas (født 15. januar 1915, død 2001) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Artigas ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i kårde. De andre fekterne på laget var Henri Guérin, Marcel Desprets, Michel Pécheux, Henri Lepage og Maurice Huet. Maurice Huet. Maurice Huet (født 1. desember 1918, død juni 1991) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Huet ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det franske laget vant i lagkonkurransen i kårde. De andre fekterne å laget var Henri Guérin, Marcel Desprets, Michel Pécheux, Édouard Artigas og Henri Lepage. Xenosaurier. Xenosaurier er en gruppe av øgler med en begrenset utbredelse, og ingen nære slektninger. De er kraftig bygd, med velutviklede bein, og en middels lang hale som ikke kan kastes av. Øynene er små, mens øreåpningen er meget stor. Hodet er flattrykt, og tunga er lang, og kløftet i spissen. Skjellene er store og rue, med beinplater under. Fargen er brun, grå eller svart. Kroppslengden er 10–15 cm. Det er seks arter som alle regnes til slekten "Xenosaurus". De lever i sørlige Mexico og Guatemala, og finnes i mange habitater fra tørr buskmark til tåkeskog. Alle lever en skjult tilværelse, og er mest aktive i skygge, i overskyet vær, eller i skumringen. De lever i mikrohabitater som trange kløfter, hulrom mellom steiner, og i hule trær. De eter for det meste insekter, særlig maur og termitter. Når de blir angrepet biter de vilt rundt seg, og de små, røde øynene forsterker den skremmende adferden. Alle arter føder unger, med fire–sju unger i kullet. Slekten "Xenosaurus" er den eneste nålevende gruppen i familien Xenosauridae. Familien har tidligere har hatt en større utbredelse, og det finnes en rekke fossiler fra Nord-Amerika. De omfatter "Exostinus lancensis" (kritt), "Exostinus serratus" (oligocen), og "Restes rugosus" (paleocen). Kinesisk krokodilleøgle ("Shinisaurus") ligner litt på "Xenosaurus", og har vært regnet til Xenosauridae. Den er nå flyttet til en egen familie, fordi morfologiske og molekylære data viser at de to slektene står langt fra hverandre. Canada under Sommer-OL 1948. Canada under Sommer-OL 1948. 104 sportsutøvere fra Canada deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1948 i London. Canada kom på 25. plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Robert McFarlane var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Vest-Falkland. Vest-Falkland (engelsk: "West Falkland", spansk: "Isla Gran Malvina") er den nest største av Falklandsøyene i Sør-Atlanteren med et areal på 4 532 km². Falklandssundet adskiller øya fra den om lag 50 % større Øst-Falkland. Tilsammen utgjør de to hovedøyene over 90 % av Falklandsøyenes landareal. Demografi. Øya har få fastboende, spredt på flere små bosetninger langs kysten. Folketallet sank fra 265 i 1986 til 127 i 2006. De største bosetningene er Port Howard og Fox Bay på østkysten og Hill Cove innenfor Saunders Island på nordkysten. Sauehold er den viktigste næringen på øya, men turistnæringen er økende og kan bidra til å stabilisere eller øke antallet fastboende. En fergeforbindelse mellom de to hovedøyene ble opprettet i november 2008, der MS «Concordia Bay» frakter passasjerer, biler og gods på strekningen Port Howard–New Haven. Geografi. Vestkysten av Vest-Falkland har i likhet med mange av de andre øyene i øygruppen en innskåret kyst full av bukter og fjorder, med loddrette klipper på over 500 meter. En rekke øyer, mange med et rikt fugleliv, ligger vest og nord for Vest-Falkland, blant andre Weddell Island, Beaver Island, New Island, West Point Island, Carcass Island, Saunders Island, Keppel Island, Pebble Island og Jason Islands. Terrenget er kupert og hever seg mot øst, der fjellkjeden Hornby Hills strekker seg parallelt med Falklandssundet. Nyere undersøkelser har vist at Mount Adam med sine 700 moh. er det høyeste fjellet på øya; tidligere var Mount Robinson med sin 695 moh. ansett for å være høyest. Fauna. Vest-Falkland har et rikt fugleliv, blant annet med arter som klippehopperpingvin, bøylepingvin og knoppskarv. En rekke av øyene utenfor Vest-Falkland er utpekt til "Important Bird Areas" (viktige fugleområder), mens på selve Vest-Falkland er det kun Hope Harbour i nordvest, innenfor West Point Island, som har denne statusen. Dette er det eneste stedet på hovedøyene med forekomst av den sterkt truede arten svartbrynalbatross. Stedet har også to store kolonier av bøylepingviner. Elefantsel trekker op på strendene på vestkysten. Sjøørret går opp i flere av elvene på Vest Falkland, blant annet i Warrah River, oppkalt etter den utryddete falklandsulven ("Warrah"). Historie. Kaptein John Strong ombord i «Welfare» foretok den første dokumenterte ilandstigningen på Vest-Falkland den 29. januar 1690 i nærheten av Port Howard ved Falklandssundet. Det skulle imidlertid gå lang tid før det ble noen fast bosetning på øya, Falklandsøyenes eldste bosetninger ble etablert på Øst-Falkland og enkelte av de mindre øyene i vest. I 1867 var det ingen fast bosetning på øya, og myndighetene tilbød derfor leie av beitemark på gunstige vilkår. Året etter var alt dette arealet blitt bygslet. Under Falklandskrigen i 1982 ble Fox Bay, Port Howard og Pebble Island okkupert av argentinske styrker og var utsatt for luftangrep og bombing fra britene. Terje Grøstad. Terje Grøstad (født 16. desember 1925 i Drammen, død 10. juli 2011 i Flatdal) var en norsk grafiker fra Seljord i Telemark. Faren var bokhandler, og Terje Grøstad vokste opp i Drammen. Familien bosatte seg i Oslo i 1945. Samme år ble Grøstad elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Karl Høgberg. Fra 1946 til 1947 var han elev ved Bjarne Engebrets Malerskole. Fra 1947 til 1950 var han elev av professor Per Krohg ved Statens kunstakademi. I 1950 giftet han seg med Synnøve Svartdal og de bosatte seg i Flatdal. Grøstad har også hatt atelier på Aunevik i Lyngdal. Kunsten hans er i første rekke knyttet til landskapet i Telemark og ved Lista, men han er også kjent som kirkekunstner, både med grafikk og glassmaleri. Terje Grøstad har hatt en rekke separatutstillinger og deltatt i mange kollektivutstillinger. Han har illustrert bøker og laget utsmykkinger til kirker over hele landet. Han er blant annet representert i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Stocholm Nationalmuseum og Oregon State University. I 2007 utgav Grøstad sammen med Eyvind Skeie og bokdesigneren Klaus Erik Krogh bokverket ', en illustrert tekstsamling med rundt 400 bønner og meditasjoner av Skeie. Han mottok Telemark fylkeskommunes kulturpris 2001 sammen med Erlend Grøstad. Melody Gardot. Melody Gardot (født 2. februar 1985 i New Jersey) er en amerikansk jazzsangerinne og songwriter. Da Gardot var 19 år ble hun påkjørt av en bil mens hun var ute og syklet. Hun fikk blant annet skader i hodet og hoftepartiet. Under sykehustilværelsen skrev hun mange låter. Debutalbumet "Worrisome Heart" ble sluppet i 2006 på et uavhengig plateselskap og ble gjenutgitt i 2008 av Verve Records. Gardots andre fullengder, "My One and Only Thrill", ble sluppet 28. april 2009 og inneholdt blant annet hennes egen tolking av «Over the Rainbow» av Harold Arlen og Yip Harburg. To singler har blitt sluppet fra albumet, «Who Will Comfort Me» og «Baby I'm a Fool». Operasjon Span. Operasjon Span var en villedningsoperasjon under andre verdenskrig i forbindelse med invasjonen av Sør-Frankrike i 1944 (Operasjon Dragoon). Etter at Operasjon Dragoon var satt i verk nærmet landgangsfartøyer og andre amfibiefartøyer seg Korsika og den italienske vestkysten med retning for aktuelle landingssteder. De gikk ikke i land, det var bare en skinnmanøver for å lure tyske tropper til å tro de skulle gå i land. Dermed bandt de opp tyske styrker som ikke kunne sendes mot Sør-Frankrike, hvor allierte styrker etter hvert faktisk gikk i land. Referanser. Span Fernando Namora. Fernando Gonçalves Namora (født 1919 i Condeixa-a-Nova, død 1989 i Lisboa) var en portugisisk forfatter, som var utdannet som lege. Namora skrev over 30 ny-realistiske romaner, men også lyrikk. Hans bøker er oversatt til 20 språk, også til norsk («Mannen som forsvant», Gyldendal 1985). Namora døde i Lisboa i 1989. Danmark under Sommer-OL 1948. Danmark under Sommer-OL 1948. 159 sportsutøvere fra Danmark deltok i 16 sporter under Sommer-OL 1948 i London. Danmark kom på tiendeplass med fem gull- sju sølv- og åtte bronsemedaljer. Landhockeyspilleren Vagn Loft var flaggebærer under åpningsseremonien. AFS Intercultural Programs. Den internasjonale logoen til AFS. AFS Intercultural Programs er en internasjonal utvekslingsorganisasjon grunnlagt av frivillige amerikanske ambulansesjåfører fra første -og andre verdenskrig. Organisasjonen er non-profit og baserer seg på et nettverk av frivillige. Foreningen er uavhengig av kommersielle, partipolitiske og religiøse interesser, og dens formål er å arbeide for fred gjennom interkulturell forståelse. Sandra Reemer. Barbara Alexandra «Sandra» Reemer (født 17. oktober 1950 i Bandung, Indonesia) er en nederlandsk sanger av nederlandsk, kinesisk og javanesisk opprinnelse. Hun har representert Nederland i Eurovision Song Contest tre ganger, en ære som hun deler med Corry Brokken. I Eurovision Song Contest 1972 fremførte hun «Als het om de liefde gaat» i duett med Dries Holten (Hun var kreditert som «Sandra». Han var kreditert som «Andres»). De fikk en fjerdeplass. I Eurovision Song Contest 1976 opptrådte hun solo under sitt virkelige navn og fremførte sangen «The Party's Over», som fikk en niendeplass. I Eurovision Song Contest 1979 var hun kreditert som «Xandra» og fremførte sangen «Colorado», som fikk en tolvteplass. Hambestipendet. Hambestipendet (Svensk: "Hambestipendiet"), er en musikkpris som har blitt delt ut annethvert år siden 1981. Alf Hambestipendet ble innstiftet i 1981, samme år som Hambe fylte 50 år. En stipendkomité som nå består av landshövdingen i Hallands län, kultursjefen på Hallandsposten, en representant for Falkenbergs Sparbank, en representant for Samfundet Visans vänner og en egen sekretær, deler ut prisen til James Remar. William James Remar (født 31. desember 1953 i Boston i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller som har deltatt i minst 98 ulike medier, blant annet filmer, videospill og TV-programmer. Han er kanskje best kjent som Richard, kjæresten til Kim Cattralls karakter i Sex and the City, som Ajax i The Warriors, som galningen fra komedie / thrilleren "48 Hrs", tordenguden Raiden fra og Harry Morgan i TV-serien Dexter. Biografi. Remar ble født i Boston i Massachusetts. Han har tilbrakt mesteparten av sin filmkarriere spille skurker. Han er kjent for sin rolle som den aggressive seksuelt voldelige karakteren Ajax frakultfilmen The Warriors fra 1979, som den morderiske sociopaten Albert Ganz fra filmene 48 Hrs. (begge filmene ble regissert av Walter Hill). Remar er også kjent for å spille den virkelige 1930-talls gangsteren Dutch Schultz i filmen The Cotton Club fra 1984. Han spilte også i filmen Windwalker som den unge Windwalker fra 1980-tallet. I 1996 spilte han en av skurkene i Paramounts storbudsjetts actionfilm The Phantom, med blant andre Catherine Zeta-Jones og Billy Zane. Julie Benz. Julie M. Benz (født 1. mai 1972) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er kanskje best kjent for sin rolle som Rita Bennett i TV-serien Dexter, som hun vant Satellite-prisen for kvinnelige birolle i en serie i 2006. Hun er også kjent for sin rolle som Darla i serien Angel og Buffy the Vampire Slayer. Oppvekst. Benz ble født i Pittsburgh i Pennsylvania. Hennes far var kirurg. Familien bosatte seg i nærheten Murrysville da Benz var to år, og hun begynte med skøyter da hun var tre. Hun deltok det amerikanske juniormesterskapet i isdans med sin partner David Schilling i 1988. Hennes eldre bror og søster, Jeffrey og Jennifer, vant juniormesterskapet året før i 1987, og konkurrerte internasjonalt. Da Benz fylte 14 år, led hun av stress og måtte legge opp. Hun vokste opp i Murrysville, Pennsylvania, og ble uteksaminert fra Franklin Regional High School. Senere ble hun uteksaminert fra New York University. Liten spissgjelledøgnflue. Liten spissgjelledøgnflue ("Leptophlebia vespertina") er en døgnflue som tilhører familiegruppen spissgjelledøgnfluer. Voksne (imago). Kroppen er 6-9 millimeter lang. Brun på farge. Framvingene er trekantet, ganske lange. Bakvingene er mye mindre, omtrent en tredjedel av framvingene, de er ganske runde i formen. Vingene holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre lange haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 6-9 millimeter lange og har en langstrakt og rund kroppsform. De har tre haletråder som er omtrent like lang som kroppen. De har utvendige trakégjeller på bakkroppen som er bladformet og utdratt i en enkelt smal trådformet spiss, et filament. Den er svært lik stor spissgjelledøgnflue, men kan skilles fra denne på at overgangen mellom selve bladet i gjellen og filamentet danner en jevn overgang. Undersiden av første (lengst fram) lår (femur) har små oppflikede tapper og ikke enkle tapper med fint hår. Kloen på tredje beinpar er nær like lang som kloen, mer enn en trefjerdedel. Levevis. Liten spissgjelledøgnflue finnes mange typer ferskvann, i stille vann og stilleflytende elver. Den tåler ganske lav pH-verdi. Den klekker forholdsvis tidlig på året, vanligvis allerede 14 dager etter at vannet har blitt isfritt om våren. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Stor spissgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Liten spissgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne flyr tidlig på sommeren og mange steder er liten spissgjelledøgnflue blant de aller første døgnfluene som klekker. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Stor gaffelgjelledøgnflue. Stor gaffelgjelledøgnflue ("Paraleptophlebia submarginata") er en døgnflue som tilhører familiegruppen spissgjelledøgnfluer. Voksne (imago). Kroppen er 8-11 millimeter lang og brunlig på farge. Framvingene er trekantet, ganske lange. Bakvingene er mye mindre, omtrent en tredjedel av framvingene, de er ganske runde i formen. Vingene holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre lange haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 8-11 millimeter lange og har en langstrakt og rund kroppsform. De har tre haletråder som er omtrent like lang som kroppen, haletrådene har korte hår både på ut- og innsiden. De har utvendige trakégjeller på bakkroppen som er trådformet, uten en bladform, nær kroppen. Unge stadier kan forveksles med av unge stadier fra slekten "Leptophlebia" som også har slike trekégjeller. Den er svært lik østlig gaffelgjelledøgnflue, men kan skilles fra denne på størrelsen og at det første gjelleparet er en halv gang så stort som de øvrige. Maxillarpalpens (de lengste og øverste «munnføttene») siste (tredje) ledd har mange, lange og fine hår, samtidig som det er lengre enn det andre (midterste). Levevis. Stor spissgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Stor gaffelgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). Østlig gaffelgjelledøgnflue. Østlig gaffelgjelledøgnflue ("Paraleptophlebia strandii") er en døgnflue som tilhører familiegruppen spissgjelledøgnfluer. Voksne (imago). Kroppen er 8-11 millimeter lang og brunlig på farge. Framvingene er trekantet, ganske lange. Bakvingene er mye mindre, omtrent en tredjedel av framvingene, de er ganske runde i formen. Vingene holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre lange haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 8-11 millimeter lange og har en langstrakt og rund kroppsform. De har tre haletråder som er omtrent like lang som kroppen, haletrådene har korte hår både på ut- og innsiden. De har utvendige trakégjeller på bakkroppen som er trådformet, uten en bladform, nær kroppen. Unge stadier kan forveksles med av unge stadier fra slekten "Leptophlebia" som også har slike trekégjeller. Den er svært lik stor gaffelgjelledøgnflue, men kan skilles fra denne på størrelsen og at det første gjelleparet er to tredeler så stort som de øvrige. Maxillarpalpens (de lengste og øverste «munnføttene») siste (tredje) ledd har mange, ganske korte og fine hår, samtidig som det er litt kortere enn det andre (midterste). Levevis. Østlig spissgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Østlig gaffelgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). Liten gaffelgjelledøgnflue. Liten gaffelgjelledøgnflue ("Paraleptophlebia werneri") er en døgnflue som tilhører familiegruppen spissgjelledøgnfluer. Voksne (imago). Kroppen er 5-6 millimeter lang og brunlig på farge. Framvingene er trekantet, ganske lange. Bakvingene er mye mindre, omtrent en tredjedel av framvingene, de er ganske runde i formen. Vingene holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre lange haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 5-6 millimeter lange og har en langstrakt og rund kroppsform. De har tre haletråder som er omtrent like lang som kroppen, haletrådene har korte hår både på ut- og innsiden. De har utvendige trakégjeller på bakkroppen som er trådformet, uten en bladform, nær kroppen. Det første gjelleparet er like stort som de andre. Unge stadier kan forveksles med av unge stadier fra slekten "Leptophlebia" som også har slike trekégjeller. Den er svært lik purpur gaffelgjelledøgnflue, men kan skilles fra denne på at liten gaffelgjelledøgnflue på undersiden av bakerste lår (femur), har spisse tapper, ikke butte. Kloen på tredje beinpar har tenner som er omtrent trefjerdedeler så lange som selve kloen. Maxillarpalpens (de lengste og øverste «munnføttene») siste (tredje og ytterste) ledd har korte hår. Levevis. Liten gaffelgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Liten gaffelgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). Purpur gaffelgjelledøgnflue. Purpur gaffelgjelledøgnflue ("Paraleptophlebia cincta") er en døgnflue som tilhører familiegruppen spissgjelledøgnfluer. Voksne (imago). Kroppen er 7–8 millimeter lang og brunlig på farge. Framvingene er trekantet, ganske lange. Bakvingene er mye mindre, omtrent en tredjedel av framvingene, de er ganske runde i formen. Vingene holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre lange haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 7–8 millimeter lange og har en langstrakt og rund kroppsform. De har tre haletråder som er omtrent like lang som kroppen, haletrådene har korte hår både på ut- og innsiden. De har utvendige trakégjeller på bakkroppen som er trådformet, uten en bladform, nær kroppen. Det første gjelleparet er like stort som de andre. Unge stadier kan forveksles med av unge stadier fra slekten "Leptophlebia" som også har slike trekégjeller. Den er svært lik liten gaffelgjelledøgnflue, men kan skilles fra denne på at østlig gaffelgjelledøgnflue på undersiden av bakerste lår (femur), har avsmalnende, tvert avskårne tapper, ikke spisse. Kloen på tredje beinpar har tenner som er bare er omtrent halvparten så lange som selve kloen. Maxillarpalpens (de lengste og øverste «munnføttene») siste (tredje og ytterste) ledd har fine, men ganske lange hår. Levevis. Liten gaffelgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Liten gaffelgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). Buntgjelledøgnflue. Buntgjelledøgnflue ("Habrophlebia lauta") er en døgnflue som tilhører familiegruppen spissgjelledøgnfluer. Den er kun funnet i Lakselv i Finnmark. Voksne (imago). Kroppen er ca. 10 millimeter lang og brunlig på farge. Framvingene er trekantet, ganske lange. Bakvingene er mye mindre, omtrent en tredjedel av framvingene, de er ganske runde i formen. Vingene holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre lange haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er ca. 10 millimeter lange og har en langstrakt og rund kroppsform. De har tre haletråder som er omtrent like lang som kroppen, haletrådene har korte hår både på ut- og innsiden. De har utvendige trakégjeller på bakkroppen som er fliket (mange greiner), uten en bladform, nær kroppen. Herav kommer det norske navnet, "buntgjelledøgnflue". Levevis. Buntgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Buntgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). Aleksej Nikolajevitsj, kronprins av Russland. Aleksej Nikolajevitsj Romanov (— 17. juli 1918) var arveprins av Russland og sønn av den siste monarken, Nikolai II. Han var hans yngste barn og eneste sønn. Nikolai hadde tre eldre døtre. Prinsen led av hemofili. Visnes (Eide). Visnes er en bygd ved Kornstadfjorden på Eide, Nordmøre. Visnes Kalk AS foredler en krystallinsk marmor fra dagbrudd i fjellet på Visnes. Søsterbedriften Visnes Eklogitt AS utnytter eklogitten som dekker kalkforekomsten Eklogitt er en tung og høyverdig stein, som brukes til å framstille en rekke produkter. Rama VII. Prajadipok (1893–1941) var konge av Thailand (Siam) og den syvende kongen som tilhørte Chakridynastiet. Han var sønn av Chulalongkorn og etterfulgte sin bror Vajiravudh i 1925. Han regjerte til han abdiserte som en følge av revolusjonen i 1932. Han var den siste eneveldige konge og den første konstitusjonelle konge i Thailand. I hans tid gjennomgikk landet mange politiske forandringer. Etter abdikasjonen bodde han i Storbritannia. Visnes (andre betydninger). Visnes har flere betydninger. Det er navn brukt om flere steder i Norge. A Tale in the Desert. "A Tale of The Desert" er et MMORPG (massively multiplayer online role-playing game), hvor handlingen er lagt til oldtidens Egypt. Spillets overordnede mål er å bygge samfunnet, med vekt på maskiner, infrastruktur, dekorasjoner og sosialt fellesskap. Metodene som brukes for å oppnå dette er samarbeid og utvikling, teknologisk så vel som økonomisk. Momenter som kamp eller slåssing er helt fraværende, selv om konflikter finnes. En annen vesentlig forskjell fra andre MMORPGs er at "A Tale in the Desert" spilles i avsluttende kapitler (kallt «Tales»). Etter at et kapittel er ferdig nullstilles serveren, slik at alle starter fra begynnelsen i det neste. Spillet blir utviklet av det uavhengige selskapet eGenesis. Det første kapittelet ble sluppet i 2003, og spillerne var fra 3. desember 2011 i gang med kapittel seks. Spillets betalingsmodell krever at den enkelte spiller betaler $13.95 per måned, mens selve klienten lastes ned gratis. Spillerkollektivet utgjør bare noen få tusen spillere, hvorav de fleste befinner seg i USA og Europa. En kan hevde at spillerbasen i "A Tale in the Desert" er mer dedikert enn den i større MMORPGs, ettersom den for eksempel samarbeider om store prosjekter på tvers av ulike spillergrupperinger («guilds»). Dette forsterkes av at spillets skaper, Andrew Tepper, deltar aktivt i spillet med figuren «farao» (også kallt «Teppy»), en form for høyere makt som setter spillets premisser, blant annet ved å tilføre spillet skatter som spillerne kan lete etter, eller ved å smugle inn plutselige sykdommer. I spillets pratekanaler arrangerer farao debatter der sentral spillmekanikk og innhold diskuteres. På denne måten blir spillerne på sett og vis medutviklere, selv om det er selskapet som står for programmering og design. Spillunivers. Spillets verden, en fritt tolket utgave av oldtidens Egypt, var i kapittel fem delt inn i syv regioner. Terrenget er naturlig nok et ørkenlandskap, med elva Nilen som dominerende geografisk element. Miljøet er imidlertid mer frodig enn en ørken skulle tilsi – utover oaser finner en store områder som kan minne om savanne. I tillegg til Nilen finnes innsjøer og mindre vannmasser. Regionene er bundet sammen av «chariot stops» – vogner som teleporterer innbyggerne rundt i landet. Spillerne gis anledning til å bygge hus og en rekke andre bygninger og maskiner knyttet til disse. Husene fungerer som baser for spillerne og spillerbyer dannes ved at flere hus bygges på samme område, ofte slik at kostbare maskiner og bygninger deles mellom innbyggerne. På tross av dette kan en erfaren spillers eiendeler være spredt over et stort område, fordi det ikke er lagt inn begrensninger på hvor mange hus man kan bygge, og fordi den enkelte spiller kan delta i flere grupperinger samtidig. Oppbygning og grunnleggende spillmekanikk. Spillet baserer seg for tiden på en tradisjonell «level-modell», der hvert ferdighetsnivå gir tilgang til nye teknologier, ferdigheter og prøvelser. En ny spiller starter som «bonde» på nivå 0, før hun blir «borger» på nivå 1 og deretter kan utvikle seg til hun når nivå 70 (det tilbys imdlertid ingen nye teknologier, ferdigheter eller prøvelser etter nivå 42). Ørkenen huser syv ulike universiteter med tilhørende syv typer skoler i hver region, og på disse stedene lærer spillerne nye teknologier («technologies») og ferdigheter («skills»). Hvert universitet representerer en tematisk definert disiplin, som «Universitetet for arkitektur» og «Universitetet for lederskap». For å nå et høyere nivå må spilleren delta i og fullføre en av spillets 56 ulike «tests» – prøvelser, delt inn i flere forskjellige grupper. Prøvelsene gir spillerne oppgaver, som kan være alt fra å bygge en obelisk til å gifte seg med en av de andre spillerne. Etter noen innledende prøvelser for å bli kjent med spillet kan spilleren ta fatt på syv ulike utfordringer: sett av prøvelser som alle er tilknyttet et spesielt universitet. Spillermedvirkning. I "A Tale in the Desert" har spillerne i større grad enn i tradisjonelle flerspillerrollespill mulighet til å påvirke spillets gang og retning. Ett eksempel på spillermedvirking er valg av «demipharaoh», en politisk posisjon som foruten prestisje og berømmelse også gir reell makt: en demipharaoh har mulighet til å utvise andre spillere fra Egypt, midlertidig eller permanent (såkalt «perm ban»). Slik utøves selvjustis når spillere lager bråk, for eksempel ved å ødelegge offentlig infrastruktur. Andre påvrkningsmuligheter inkluderer pyramidebygging som gir bonuser til hele Egypt og forslag til nye lover og regler i spilluniverset. Noen av spillernes handlinger og valg får også konsekvenser for påfølgende kapitler: ved avslutningen av kapittel fire måtte spillerne tenke ut nye teknologier som skulle introduseres i kapittel fem. Den viktigste spillerstyrte prosessen er imidlertid knyttet til universitetene. I begynnelsen av hvert kapittel må alle teknologiene «låses opp». Dette kalles «forskning» og foregår på den måten at spillerne deponerer ulike ressurser i universitetene i den enkelte region. På denne måten settes moderniseringsprosesser i gang, slik at teknikker som var tungvinte og tidkrevende i begynnelsen av kapittelet senere blir langt enklere å utføre. Et eksempel er produksjon av trevirke: på det laveste teknologinivået må plank kappes én for én ved hjelp av skrøpelige sager, mens de på høyere nivå kan produseres automatisk i sagbruk. For at modernisering skal skje må imidlertid spillerne medvirke gjennom samarbeid, ettersom det kreves store mengder ressurser og fordi en del av produksjonsteknikkene fordrer innsats av flere samtidig – dersom spillerne ikke evner dette forblir teknologien på et primitivt stadium. Cerro Chirripó. Skilt på toppen av Cerro Chirripó, Costa Ricas høyeste punkt Cerro Chirripó er Costa Ricas høyeste fjell. Det har en høyde på 3 820 moh. og befinner seg i fjellkjeden Cordillera de Talamanca sør i landet. Cerro Chirripó ligger i Chirripó nasjonalpark, som er en del av La Amistad internasjonale park. Når det er klarvær, kan man se både Atlanterhavet og Stillehavet fra toppen av Cerro Chirripó. Chirripó Ib Storm Larsen. Ib Storm Larsen (født 28. september 1925 i Faaborg, død 4. januar 1991 i Algarve i Portugal) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Larsen vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den danske fireren uten styrmann som kom på andre plass bak Italia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Roerne på den danske båten var Helge Halkjær, Aksel Bonde Hansen, Helge Muxoll Schrøder og Ib Storm Larsen. Helge Muxoll Schrøder. Helge Muxoll Schrøder (født 27. november 1924 i Horsens) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Schrøder vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den danske fireren uten styrmann som kom på andre plass bak Italia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Roerne på den danske båten var Helge Halkjær, Aksel Bonde Hansen, Helge Muxoll Schrøder og Ib Storm Larsen. Axel Bonde Hansen. Axel Bonde Hansen (født 29. mai 1918 i Horne) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Bonde Hansen vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den danske fireren uten styrmann som kom på andre plass bak Italia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Roerne på den danske båten var Helge Halkjær, Aksel Bonde Hansen, Helge Muxoll Schrøder og Ib Storm Larsen. Helge Halkjær. Helge Halkjær (født 20. desember 1916, død 14. februar 1996 i Kolding) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Halkjærvant vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den danske fireren uten styrmann som kom på andreplass bak Italia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Roerne på den danske båten var Helge Halkjær, Aksel Bonde Hansen, Helge Muxoll Schrøder og Ib Storm Larsen. Paul Elvstrøm. Paul Bert Elvstrøm (født 25. februar 1928 i København) er en danske seiler og båtkonstruktør som deltok i åtte olympiske leker; 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne, 1960 i Roma, 1968 i Mexico by, 1972 i München, 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Elvstrøm ble olympiske mester i seiling første gang under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på første plass i olympiajolle. Han vant ytterligere tre gullmedaljer i de tre påfølgende olympiske lekene. I 1971 ble Jan Kjærulff mannskap Paul Elvstrøms Soling og de vant det Europeiske Mesterskap, hvoretter de dannede Elvstrøm & Kjærulff Yacht Design for å konstruere og seile en ny ½-Tonner. Året etter seilte de den nye båt til seier og salgssuksess. Skroget dannet siden grunnlag for Elvstrøm ½ Ton, Elvstrøm 32 samt familiebåtene Elvstrøm Cruiser, Luffe 32 og Blue Dane 32. Duoen holdt sammen til 1984 der de åpnede hvert sitt designkontor; Elvström Yacht Design og Kjærulff Yacht Design. I 1985 ble Elvstrøm utnevnt til ridder av Dannebrogordenen. AVUS. Automobil-Verkehrs- und Übungs-Straße ("vei for biltrafikk og øvelseskjøring"), også kjent som AVUS, er et veistykke gjennom Grünewald i Berlin, Tyskland, som opprinnelig var ment brukt både for vanlig biltrafikk, billøp og som testbane for bilindustrien. Beskrivelse. Automobilclub von Deutschland (AvD) begynte allerede i 1907 planleggingen av banen (AvD var også et tidlig PukkelOrd). Den ble påbegynt i 1909, men pga. første verdenskrig ble den ikke åpnet før i 1921. Banen bestod av to kjørefelt a 8 m, samt en midtdeler på 9 m. En runde var på 19 565 m. Langsidene var tilnærmet rette og løp parallelt med jernbanen Berlin–Potsdam; kurvene var krappe med en helning på opptil 1:7. AVUS ble senere innlemmet i det tyske motorveinettet som en del av A115 (som igjen er en del av), noe som jo også var en av hensiktene med banen. Flerbruksveier av denne typen er forholdsvis sjeldne. AVUS kan med en viss rett kalles verdens første motorvei, og den var formodentlig verdens eneste motorvei med tribuner. Etterkrigstiden. Etter andre verdenskrig lå Berlin i ruiner. Deretter ble byen delt – så også AVUS. Grensen mellom sovjetisk og vestlig okkupasjonssone (henholdsvis Øst-Berlin og Vest-Berlin) ble nemlig trukket tvers gjennom banen. Hvorvidt dette hadde politiske hensikter, skal være usagt. Den delen som havnet i Vest-Berlin ble fortsatt brukt til billøp selv om banen ble avkortet, slik at en runde ble redusert til 8298 m. Det første og siste Grand Prix-løpet på AVUS ble holdt i 1959. Mange eksperter advarte mot å bruke banen til denne typen billøp. De fikk rett, selv om Tony Brooks fikk opp en gjennomsnittsfart på 240 km/t. Mange utøvere fikk skrens, hvorav franskmannen Jean Behra omkom. Banen ble ytterligere avkortet og rekonstruert i 1968, 1989 og 1992 – det siste altså etter Berlins og Tysklands gjenforening, som ikke førte til at banen ble gjenoppbygget i sin fulle lengde. Den brukes ikke lenger til billøp. Karen Harup. Karen Margrethe Harup Petersen (født 20. november 1924, død 19. juli 2009) var en dansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Harup ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Hun vant 100 meter rygg med tiden 1.14,0 ny olympisk rekord og to sekunder foran Suzanne Zimmerman fra USA. Hun kom på andre plass på 400 meter fri bak Ann Curtis fra USA. Hun var også med på det danske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri bak USA. De andre på laget var Eva Riis, Greta Andersen og Fritze Carstensen. Svobodnoje. Beliggenhet for Kirvu kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Svobodnoje (russ.: Свободное, finsk; "Kirvu", eldre svensk: "Kirvus") er et tettsted i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Svobodnoje" ble tildelt i 1949. Før 1944 var Kirvu en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Disco Tango. «Disco Tango» var Danmarks bidrag i Eurovision Song Contest 1979, som ble fremført av Tommy Seebach. Melodien var skrevet av Tommy Seebach og teksten var skrevet av Keld Heick. Sangen ble fremført på dansk av Seebach som tredje bidrag om kvelden 31. mars 1979 (etter Italias Matia Bazar med «Raggia di luna» og før Irlands Cathal Dunne med «Happy Man»). Da avslutningen var ferdig, hadde den fått 76 poeng og fikk en sjetteplass blant 19 deltakere. Den fikk tolv poeng av Hellas og Israel. Sangen er en beskrivelse av ei jente som danser til discomusikk om kvelden, men som som om dagen lytter til Beethoven og gjør dressur. En referanse blir også gjort til John Travolta. Backingsangere var Debbie Cameron, Michael Elo og Ianne Elo. Alle tre vendte tilbake med Seebach i hans neste Eurovision Song Contest-bidrag «Krøller eller ej». Seebach har spilt inn «Disco Tango». Den ble utgitt på singlen EMI 006-39288. Norsk versjon. Jan Paulsen skrev en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Disco Tango». Ivar Finsen har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Grand Prix på norsk!" (Polydor 2922 050) i 1979. Kondratjevo. Beliggenhet for Säkkijärvi kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Kondratjevo (russ.: Кондратьево, finsk: "Säkkijärvi") er et tettsted i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Kondratjevo" ble tildelt i 1948. Før 1944 var Säkkijärvi en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Nesten hele kommunen ble avstått til Russland i 1944. De gjenværende områdene ble delt mellom kommunene Miehikkälä og Ylämaa i 1946. Säkkijärvi kirke som stod ferdig i 1833, var tegnet av den tysk-finske arkitekten Carl Ludvig Engel. Säkkijärven polkka er en populær polka i Norden. Moody River. «Moody River» er en amerikansk sang, skrevet av country/rockabilly-sangeren Chase Webster. Pat Boone spilte den inn. «Moody River» ble utgitt på singlen Dot 45-16209 i april 1961. Den ble arrangert og dirigert av Billy Vaughn. B-siden var «A Thousand Years». «Moody River» var tittelsporet på én av Boones bedreselgende albumer (Dot DLP-25384 (stereo) og Dot DLP-3384 (mono)). Den ble utgitt i juni 1961. Pat Boone sang «Moody River» som om han hadde smerter. Websters virkelige navn var Gary Daniel Bruce, og må ikke forveksles med Gary Bruce fra The Knock. Webster var en artistkollega av Boone på Dot Records. Noen år senere spilte Frank Sinatra og Johnny Rivers den inn på plate i coverversjoner. Handling. Sangen forteller historien om en mann som går for å møte sin kjærlighet ved elven, ved det gamle eiketreet, og finner ut at hun har begått selvmord. En notis ved elvebredden forklarer at hun har bedratt ham og at "«Jeg kan ikke leve lenger med denne skaden og denne synden. Jeg kunne bare ikke fortelle deg at fyren kun var en venn»". Mannen ser deretter ned i elven, hvor han så sitt eget speilbilde se hjemsøkende tilbake på ham. Han er det "«ensomme, ensomme ansiktet som kun ser tilbake på meg»". Så med "«tårer i sine øyne og en bønn på sine lepper og hansken til hans tapte kjærlighet på sine fingertupper»". Léonie Sonnings musikkpris. Léonie Sonnings musikkpris (dansk: "Léonie Sonnings musikpris"), ofte omtalt som Sonnings Musikpris, er en internasjonal musikkpris som ble stiftet i 1965 av "Léonie Sonnings musikfond". Dette er den største danske musikkprisen og utdeles hvert år til en internasjonalt kjent komponist, musiker, dirigent eller sanger som hører til blant de beste innen sitt felt. En forbindelse til Danmark er ønsket, men det er ingen betingelse. Fra 2007 er prisen på DKK 600 000. Bakgrunn. Léonie Sonning (1894–1970), enken til den danske forfatteren Carl Johan Sonning (1879–1937), skjenket i 1965 tre gods til Léonie Sonnings musikfond, og det er inntektene av disse som generer midler til utdeling av prispengene og stipendiene. Prisoverrekkelsen foregår som regel i København i anledning en konsert holdt av prismottakeren. Allerede i 1959, før prisen var offisielt stiftet, ble Igor Stravinsky tildelt en "Sonning musikkpris". Léonie Sonnings musikfond tildeler også stipend til unge skandinaviske musikere. Léonie Sonnings musikkpris må ikke forveksles med Sonningprisen som deles ut av Carl Johan Sonnings "Sonningfond". Eksterne lenker. Sonnings musikpris, Leonie Danmark Gjølsjøen naturreservat. Gjølsjøen naturreservat er et våtmarksområde i Marker kommune som ble vernet i 1992. Området har en spesiell og dyregeografisk interessant hekkefuglfauna. Sjøen er også et viktig trekkområde og det er satt opp et observasjonstårn i det sørvestlige hjørnet. Et nytt tårn ble bygget i nordvest i nærheten av gården Lømbo i 2009. Reservatet dekker et areal på 1198 dekar, hvorav ca. 211 dekar er landareal. Kilinochichi forening for rehabilitering av funksjonshemmede. Kilinochichi forening for rehabilitering av funksjonshemmede eller KAROD er en ikke-kommersiell og ikke-statlig organisasjon som ble dannet i 1990. Formålet ble gruppen er å gi fysisk, psykososial og sosialøkonomisk bistand og rådgivning til funksjonshemmede personer i alle aldersgrupper. Gruppens hovedkvarter ligger i Kilinochchi på Sri Lanka, og mye av pengene blir brukt til å forberede levevilkårene til personer som er blitt skadd av landminer, skuddskader, luftbårne bomber eller artilleri. Powerman 5000. Powerman 5000 (noen ganger forkortet til PM5K) er et rockeband fra Bostono, som ble grunnlagt i 1991. Over et tiår har gruppen gitt ut flere album, og fikk deres høyeste kommersielle suksess i 1999, med "Tonight the Stars Revolt!", et album med science fiction-tema. Frontamennen Spider One er også Rob Zombies lillebror, og stilen deres har ofte vært sammenlignbar. Han er også de eneste gjenværende originale medlemmet. Tidligere år (1991 - 1996). I 1991 sluttet Spider på kunstskolen, og kjøpte et billig 4-track hjemmestudio og en trommemaskin. Han jobbet under tittelen "MC Spider", og spilte inn "Much Evil" med produsenten Lamar Lowder. Han fikk lokal suksess, og bygget et band under navnet Powerman 5000. Stilen deres lå i rap/metal, en stil som enda ikke hadde fått popularitet. I 1993 ble Adam 12, en gitarist med lang erfaring, med i bandet. I 1994 og '95, gav Powerman ut to uavhengige album, "True Force" og "The Blood Splat Rating System". Også disse to var lokale suksesser. I 1996 fremførte de på den andre scenen under Ozzfest, og de viste seg også i en episode av "Beverly Hills 90210", hvor David og Donna spilte inn en musikkvideo for sangen "Strike the Match". Dreamworks og "Tonight the Stars Revolt!" (1997 - 2002). I 1997 skrev bandet under på en kontrakt med Dreamworks Records, og gjenutgav en nyinnspilling av "The Blood Splat Rating System" (med to nye spor) under navnet "Mega!! Kung Fu Radio". Bandet turnerte, og spilte på hovedscenen under Ozzfest i 1997, men har ikke vært der siden. De gav ut singler som "Organizized" og "Tokyo Vigilante #1". I 1999 ble gitarist M.33 (Mike Tempesta) med i bandet da de fikk sitt største gjennombrudd. De laget en rar blanding av science fiction (som Spider alltid hadde interessert seg for) og "Action Rock" (deres navn på deres egen type energirike, sterke rock), og gav ut "Tonight the Stars Revolt!", som inneholdt hitsinglene "When Worlds Collide", "Nobody's Real", og "Supernova Goes Pop". Albumet solgte over en million kopier. Et album som skulle følge opp etter "Tonight the Stars Revolt!" ble gitt ut med navnet "Anyone for Doomsday?". Albumet ble spilt inn, og en singel, "Bombshell", ble gitt ut til radiostasjonene. Albumet ble derimot kansellert før den satte utgivelsesdatoen. "Anyone For Doomsday?" ble senere gitt ut på Spider sitt eget plateselskap, Megatronic Records, men ble snart fjernet grunnet juridiske problemer. Det er fremdeles diskusjoner om hvorvidt albumet ble kansellert grunnet det som skjedde den 11. september i 2001, og den negative tittelen, men albumet ble ferdigstilt og satt til å gis ut i august 2001, en hel måned før angrepet. Spider har sagt i intervjuet at albumet ble kansellert fordi det hørtes for mye ut som de tidligere albumene, og at han ville gi ut noe nytt og friskt, istedenfor å gjenta seg selv. Konflikter etter dette førte til at de langvarige medlemmene Dorian 27 (Dorian Heartsong) of Al3 (Allen Pahanish) forlot bandet. Ad7 (Adrian Ost) og Siggy Sjursen erstattet dem. Det som fikk media til å få øynene opp for bandet kom etter remaken deres av sangen "Relax", originalt av Frankie Goes to Hollywood. Denne nye versjonen ble brukt i rulleteksten for komediefilmen fra 2001, "Zoolander", og hjalp absolutt med å spre bandets navn til et videre publikum. "Transform" (2003 - 2005). Bandet gav ut albumet "Transform" i 2003, et album som var mye mer preget av punk, og som la fra seg de kostymene de hadde hatt fra "Tonight the Stars Revolt!"-eraen. Albumet inneholdt hitsinglene "Free" og "Action", og selve albumet var mye mer avhengig av effekter man finner i industriell metal. Etter utgivelsen av bandet ble Dreamwork Records kjøpt opp av Interscope Records, og Powerman 5000 takket nei til å flytte. Spider fortsatte heller med sitt eget plateselskap, Megatronic Records. I 2005 ble ny musikk gitt ut, på Spiders plateselskap, i form av et veldig sjeldent album kalt "The Good, the Bad and the Ugly Vol. 1", og i ny musikk fra et album som skal komme ut i 2009. "Destroy What You Enjoy" (2006 - 2007). De startet på en ny turne, men M.33 ble kastet ut av bandet for å hele tiden starte krangler, og Adam 12, som var med på albumet, var ikke med på turneen. Gitarist fra Alien Ant Farm, Terry Corso, og gitarist for Halfocked (det første bandet på Spiders plateselskap), Johnny Rock, ble kalt inn for å hjelpe til under showne. Bandet skrev under kontrakt med DRT Entertainment, som gav ut albumet "Destroy What You Enjoy" den 1. august, 2006. Sangen "Wild World" var den første singelen fra dette albumet. "Somewhere on the Other Side of Nowhere" (2007-2009). Den 21. mai, 2007, annonserte Powerman 5000 at de skulle gi ut et nytt album i 2007 via bloggen sin på MySpace. Det følgende er tatt direkte fra nyhetsposten: "Considering the bands track record of putting out cds once every three years it seems hard to believe that, yes we will put out a new disc in 2007!! It's all just beginning to develop and the wheres, whos and whats are to be determined but new rock is on the way!!" Det har derimot ikke blitt gitt ut noe informasjon om albumet, og det ble ikke gitt ut i 2007, eller 2008. Den 28. januar ble det gitt ut forhåndsvisning av sporene på deres kommende, sjette album, på MySpace-siden deres. Sporene het "Super Villain", "V is for Vampire" og "Horror Show". Powerman 5000 skrev at "Super Villain" skulle bli tilgjengelig for kjøp via iTunes og Amazon.com den 10. februar. Datoen ble presset bak flere ganger, og endte opp med en utgivelse om våren. Den 7. april, 2009, skrev Powerman 5000 på MySpace-siden sin at "Anyone for Doomsday?" hadde blitt gjenutgitt. Den lovlige kampen endte, og albumet ble gitt ut under SKG Music License. Albumet er tilgjengelig på iTunes som digital nedlasting. Den 21. april gav bandet ut "V is for Vampier", den andre singelen fra deres kommende album, som var planlagt til en utgivelse om sommeren. Den 7. juli, 2009, skrev Powerman 5000 på bloggen sin på MySpace at det nye albumet var ferdig, og at utgivelsesdatoen, liste over spor, cover, og turnedatorer skulle gis ut snart. Den 27. juli, 2009, var Powerman 5000 på Rockline, hvor de sa at navnet på albumet skulle være "Somewhere on the Other Side of Nowhere". En midlertidig utgivelsesdato ble satt til den 6. oktober. To dager senere ble tre nye sanger lagt ut på YouTube, "Timebomb", "Make Us Insane" og "Show Me What You Got". Disse sangene har senere blitt fjernet for brudd på opphavsrettsloven. Spider skrev om disse tre sangene, med kommentarer fra fans om hvor mye de likte det, på MySpace. Poweman 5000 gav ut coverdesignet for albumet den 6. september 2009, og annonserte samtidig den kommende turneen deres som skal starte den 24. oktober. De har også gitt ut to promovideoer på YouTube for det kommende albumet deres, som bekrefter utgivelsesdatoen, den 6. oktober. I det samme blogginnlegget skrev bandet at de skulle starte innspilling av en musikkvideo for "Super Villain", og deretter starte en nasjonal turne. Powerman 5000 i annen media. Forskjellige sanger av Powerman 5000 har blitt brukt i media, inkludert soundtrack for TV, og videospill. Dette inkluderer spill som "FreQuency", "Shaun Palmer's Pro Snowboarder", "SX Superstar", "Tony Hawks Pro Skater 2", "Twisted Metal"-serie, Shadow the Hedgehog, og "WWE SmackDown! vs. RAW". Lydspor til filmer som "Evolution", "Freddy vs. Jason", "Titan AE", "Little Nicky" og "Zoolander" har alle inkludert sanger fra Powerman 5000. Sangen "Bombshell" ble også brukt mye som inngangsusikken for tag teamet Dudley Boyz fra WWE. Spillet "WWE SmackDown! vs. RAW" hadde tre sanger fra bandet. Spider håpte at sangene ville få popularitet fra spillet, etter å ha sett hvor mye suksess musikk kan få gjennom videospill. Johannes Frießner. __NOTOC__ Johannes Frießner (født 22. mars 1892 i Chemnitz, død 26. juni 1971 i Bad Reichenhall, Bayern) var en tysk generaloberst under andre verdenskrig. Frießner tjenestegjorde under første verdenskrig og gikk deretter inn i det nyopprettede Reichswehr. Under andre verdenskrig ble han utnevnt 1. august 1940 til generalmajor, og tjenestegjorde senere ved Østfronten, hvor han fra 1. mai 1942 ble sjef for 102. infanteridivisjon. Samme høst ble han utnevnt til generalleutnant. Han tjenestegjorde senere på den nordlige delen av Østfronten, men ble fratatt sin kommando 22. desember 1944 da det ikke lyktes hans enheter å stoppe Den røde hærs framrykking, særlig etter nederlaget i slaget om Romania. Han levde deretter som pensjonist i Bayern resten av livet. Roberta Brunet. Roberta Brunet (født 20. mai 1965 i Aosta) er en italiensk tidligere friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Hun tok bronse på 3000 meter under EM 1990 i Split. Hun tok en ny bronsemedalje under OL 1996 i Atlanta, og i VM 1997 i Athen tok hun sølv på 5000 meter, slått av Gabriela Szabo. Lokomotivfører. Lokomotivfører eller lokfører er betegnelse på en person kjører et tog, dvs. betjener lokomotivets eller motorvognsettes framdriftssystemer. Dette må ikke forveksles med betegnelsen togfører, som var en eldre betegnelsen på den som hadde ansvar for hele toget, og som var en konduktør. En norsk lokfører har sin utdanning fra NSB (inntil 2004) eller Norsk Jernbaneskole (fra 2005). Under togframføring har lokføreren den sikkerhetsmessige funksjonen "fører". Claudio Licciardello. Claudio Licciardello (født 11. januar 1986 i Catania) er en italiensk friidrettsutøver (sprinter). Licciardello deltok i EM 2006 i Göteborg, der han ble utslått i semifinalen på 400 meter. Han deltok også i OL 2008, og igjen ble han utslått i semifinalen. Det store gjennombruddet kom på hjemmebane under innendørs-EM 2009 der han tok sølv på 400 meter etter Johan Wissman, og i tillegg var med på vinne gull på 4 x 400 meter stafett, sammen med Jacopo Marin, Matteo Galvan og Domenico Rao. Togfører. Togfører er den gamle (inntil 1997) betegnelsen på den personen i et tog som hadde det overordnede ansvaret for toget og dets sikkerhet. Denne funksjonen er i dag erstattet av togets ombordansvarlig. Se ombordansvarlig for nærmere beskrivelse av funksjonen. Må ikke forveksles med lokomotivfører! Giovanni De Benedictis. Giovanni De Benedictis (født 8. januar 1968 i Pescara) er en italiensk tidligere friidrettsutøver (kappgjenger). De Benedictis fremste meritter er kommet på 20 km. På denne distansen tok han bronse under OL 1992 og sølv i VM 1993. Han ble nummer fire i VM 1991 i Tokyo. Videre har han to åttendeplasser fra VM 1997 og 1999. Han konkurrerte innendørs på 5 km kappgang og ble nummer to i innendørs-VM 1991 og nummer fem i innendørs-VM 1989. C.S. Lee. C.S. Lee (født 30. desember 1971), også kjent som Charlie Lee, er en koreansk-amerikansk skuespiller, mest kjent for sin rolle som Vince Masuka i Showtime-serien "Dexter". Han har også hatt en rolle som den meget allsidige Buy More sjefen Harry Tang i NBC serien "Chuck". Tara (elv i Russland). Tara (russisk: Та́ра) er ei elv i Novosibirsk og Omsk oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Irtysj, og er 806 km lang med et nedslagsfelt på 18 300 km². Middelvannføringen 108 km fra munningen er 40,8 m³/s. Elva har sitt utspring på den sørlige delen av Vasiuganje-sumpene, og renner i vestlig retning til den munner ut i Irtysj ved byen Tara. Byene Kysjtovka og Muromtsevo ligger langs elva. Tara er seilbar 350 km oppover fra munningen, noe lengre under vårflommen fra april til juni. David Zayas. David Zayas (født 31. desember 1969) er en puertoricansk-amerikansk teater, film og TV-skuespiller. Han er mest kjent for rollen som Angel Batista på Showtime's serien Dexter og som Enrique Morales på HBO fengselsdramaet Oz. Jaakkima. Beliggenhet for Jaakkima i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Jaakkima (tidligere: "Jaakimvaara") er en tidligere finsk kommune som lå i Viborgs län. Kommunen lå ved innsjøen Ladoga i det området som ble avstått til Russland i 1944. Jaakkima hadde innbyggere i 1939. Jaakkima var omegnskommune til Lahdenpohja. Jaakkima ligger i dag i Lakhdenpokhja rajon i den russiske republikken Karelia. Den lutherske kirken i Jaakkima (ruin). Mikhail Sjtsjennikov. Mikhail Sjtsjennikov (født 24. desember 1967 i Sverdlovsk) er en russisk tidligere friidrettsutøver (kappgjenger). Sjtsjennikov har to ganger tatt VM-sølv på 20 km. Under OL 1996 i Atlanta ble Sjtsjennikov nummer to på 50 km. Innendørs har Sjtsjennikov flere gull (5 km og 20 km) fra VM og EM innendørs. Teloganodidae. Teloganodidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. Utseende. Nymfene er flate og brede, ganske kraftig bygde. Kroppen er kledt med korte, oppstående hår. Hodet er stort og bredt, avrundet, med nokså lange, tynne antenner og middelsstore fasettøyne. Hos hannen er disse delt i to avsnitt. Pronotum er rektangulært, kort og bredt. Vingeknoppene er sammenvokst i midten, og kan minne om dekkvingene hos biller. Beina er kraftige, lårene plateformet utvidede. Bakkroppen er ganske kort og tett, bakhjørnene på ryggleddene er spisst trukket tilbake. Bare trakégjellene på det andre bakkroppsleddet er synlige ovenfra, men det finnes gjelelr på leddene 2-6 (1-6 hos de afrikanske artene). Disse gjellene er baldformede. De tre haletrådene er kraftige og har kranser av korte hår. Levevis. Nymfene lever av å ete mudder på steiner i kalde, rasktflytende skog-bekker, gjerne i stryk. Systematisk inndeling. De afrikanske og de asiatiske medlemmene av familien ser ut til å utgjøre hver sin monofyletiske gruppe. Familien er også rapportert fra Australia, men disse artene er nå ført til familien Austremerellidae. Einar Tommelstad. Einar Tommelstad (født 19. januar 1909 i Oslo, død 7. november 1983 samme sted) var en norsk friidrettsutøver, innen øvelsene høydehopp, lengdehopp og mangekamp. Han representerte Oslo IL. Ved Sommer-OL 1928 kom han på ellevteplass i høyde, med et hopp på 1,84 meter. Han ble norsk mester i høydehopp i 1928, og i femkamp i 1930. I 1933 vant han både lengde uten tilløp og høyde uten tilløp, samme år ble han nummer tre i femkamp. For disse presatsjonene ble han tildelt kongepokalen. Austremerellidae. Austremerellidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. Det er foreløpig bare beskrevet én art, "Austremerella picta", men det er mulig at det kan finnes flere. Utseende. Nymfen er opptil 10 mm lang, flat, rødbrun og kraftig sklerotisert. Hodet er bredt og avrundet med nokså små fasettøyne og to opphøyde knøler på oversiden. Mandiblene er velutviklede og sterkt sklerotiserte, antennene tynne og kortere enn hodet er bredt. Pronotum er rektangulært, kort og bredt. Vingeknoppene er rundede, nesten sammenvokst i midten. Beina er hvite, korte og kraftige. Bakkroppen er noe flat og bred, med trakégjeller på ledd 2-6. Disse gjellene er delt i to deler, den øvre delen er bladformet, den nedre to-fliket. Bakhjørnene på bakkroppen ryggplater er trukket spisst, tann-aktig tilbake. De tre haletrådene er kraftige, med fine, oppstående hår. Levevis. Nymfene lever i grunne, raskstrømmende deler ("riffles") av bekker som flyter gjennom skog. De finnes bære på steinbunn, og lever mellom døde blader, som de livnærer seg av. De voksne hunnene leger egg i klynger på vannoverflaten. Et uvanlig trekk er at tiden det tar før eggene klekkes, er svært variabel: eggene kan klekkes nesten umiddelbart, eller ligge opptil 11 måneder før de klekkes. Utbredelse. "Austremerella picta" er bare med sikkerhet funnet i Queensland, men det er funnet nymfer i New South Wales som trolig tilhører denne arten. Systematisk inndeling. "Austremerella picta" har blitt regnet til flere forskjellige familier: Ephemerellidae, Teloganodidae og Vietnamellidae. Pavel Karelin. Karelin under verdenscupen i Zakopane i januar 2008. Pavel Vladimirovitsj Karelin (russisk: Павел Владимирович Карелин; født 27. april 1990, død 9. oktober 2011) var en russisk skihopper fra Nizhnij Novgorod. Karelin deltok i mange verdenscuprenn fra og med sesongen 2007/08. Karelin var svært lovende under sommer Grand Prix-rennene i 2007, hvor han hadde en 2.plass og flere gode plasseringer. Han fikk en sterk 9.plass i Bischofshofen sesongen 2008. I 2010 deltok Karelin både i OL i Vancouver og Prøve-VM i Holmenkollen. Karelin kom sterkt tilbake i Engelberg sesongen 2010/11 med 4.plass som beste resultat. Karelin fikk en 2.plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 2011, som ble hans beste plassering i verdenscupen. Pavel Karelin døde i en bilulykke den 9. oktober 2011 i hjembyen Nizjnij Novgorod. Det var to venner av Karelin med i bilen og tilstanden til de to ble i timene etter ulykken betegnet som alvorlig. NOARK. NOARK (Norsk Arkivstandard) ble opprinnelig utviklet som en kravspesifikasjon for elektroniske journalsystemer i Statsforvaltningen. Den første versjonen – "NOARK 1" – kom i 1984, med påfølgende versjoner i 1987 ("NOARK 2") og 1994 ("NOARK 3"). I 1995 ble en tilsvarende standard for kommunal sektor – "KOARK" utviklet. I tillegg til å omfatte de samme prinsippene som NOARK ble funksjoner for kommunale særordninger som politisk saksbehandling inkludert i KOARK-standarden. NOARK 4, som kom i 1999 inkluderte spesifikasjonene i KOARK og ble følgelig en felles standard for offentlig forvaltning. NOARK 4 spesifiserte i tillegg et fullstendig elektronisk arkivsystem, der epost og generelle saksbehandlingssystemer kunne integreres. Den nåværende versjonen, NOARK 5, viderefører prinsippene fra NOARK 4. Trakere. Trakere eller "thrakere" (antikk gresk Θράκες, gresk "thrakes") var en gruppe indoeuropeiske stammer som snakket et trakisk språk – et knapt dokumentert avdeling av den indoeuropeiske språkfamilien. Disse folkene bosatte seg på Balkan i de østlige, sentrale og sørlige delene, foruten også tilstøtende deler av Europa. Samlenavnet trakere var en benevnelse på mer enn femti kjente stammer med nærliggende kultur og språk under antikken. Herodot sier at foran skyternes land lå Trakia inne ved havet. Anvisninger om trakernes geografiske utbredelse finnes i "Iliaden", som er det første historiske dokument om trakerne: «Akamas førte befal sammen med Peiroos over trakerne, som hadde til grense for sitt land Hellespontens strømmende bølger.» Trakerne som bodde i østre Balkan foruten Hellas, var ytterst gåtefulle for grekerne. I henhold til Herodot var de blonde og høyreiste, bondeaktige og blodtørstige krigere. Deres påståtte upålitelighet gikk igjen som faste greske uttrykk og ordspråk. «Det trakiske folket,» skriver Herodot, «er nest etter det indiske det mest tallrike på jorden. Om det ble styrt av en eneste mann eller vært enige, skulle det etter min mening ha vært uovervinnelig og det mektigste blant alle folk. Men noe slikt er umulig og utenkelig hos dem. Derfor er de også svake.» Etymologi. Den første historiske nedtegnelsen om trakerne er funnet i "Iliaden", hvor de opptrer som allierte til trojanerne, oppropt fra Trakia. Den etniske betegnelsen trakere kommer fra antikk gresk Θρᾷξ (flertall Θρᾷκες) eller Θρᾴκιος (jonisk Θρηίκιος), og betegnelsen for landområdet Trakia kommer fra Θρᾴκη (jonisk Θρῄκη). Både navnene trakere og Trakia kan synes å være eksonym (utenlandsk versjon av et stedsnavn) gitt av grekere. I henhold til den romanske lingvisten og trakologisten Sorin Mihai Olteanu synes det som om etnonymet (navnet gitt til en etnisk gruppe) ' (Θρᾴκιος: antikk gresk for trakere) å ha hatt samme etymologi som ' (Γραικός) Mytologisk opphav. I gresk mytologi ble Thrax (hans navn betyr ganske enkelt trakisk) sett på som en av de antatte sønnene til guden Ares I "Alkestis" nevner dramatikeren Euripides at et av navnene til Ares selv var Thrax ettersom han ble ansett som beskytteren av Trakia (hans skjold av gull eller forgyllet ble oppbevart i hans tempel ved Bistonia i Trakia). Opprinnelse. Opprinnelsen til trakerne har forblitt uklart i fravær av skriftlige historiske opptegnelser. Bevis på for- eller urtrakere i den forhistoriske tiden er avhengig av levninger fra en materiell kultur. Det er generelt antatt at et urtrakisk folk ble utviklet fra en blanding av stedegne og indoeuropeere fra tiden av urindoeuropeisk ekspansjon tidlig i bronsealderen da de sistnevnte erobret stedegne folk en gang rundt 1500 f.Kr. Betegnelsen urtrakere benyttes ettersom det er ikke mulig å identifisere trakerne i løpet av bronsealderen, men dette antatte folket og kulturen er det trakerne og dakerne ble utviklet fra i løpet av jernalderen (rundt år 1000 f.Kr.) Det synes som om grekerne var de første som etablerte et system av handelsruter inn i Balkan og som i tiden mellom 700 f.Kr. og 300 f.Kr. dannet flere greske kolonier ved Svarthavskysten ("Pontus Euxinus") for å lette handelen med de innfødte. Trakerne var atskilt i mange forskjellige stammer og de greide ikke eller ville ikke danne en varig politisk organisasjon før det odrysiske kongedømme (odrysere var en trakisk stamme) ble opprettet en gang rundt år 450 f.Kr. Som illyrere var det de fjellrike områdene som var de stedene de ulike krigerske og fryktsomme trakiske stammene holdt til. Folkene på slettene var bosatt av tilsynelatende mer fredfulle folk grunnet mer kontakt og innflytelse med grekerne. Trakerne var bosatt i deler av de antikke provinsene: Trakia, Moesia, Makedonia, Dakia, Skytia Minor, Sarmatia, Bitynia, Mysia, Pannonia, og andre regioner på Balkan og Anatolia. Dette veldige området strekker seg over det meste av Balkan og Getae nord for Donau så lang som bortenfor Søndre Bug. Arkaiske tid. De indoeuropeiske trakerne som ble betraktet som barbariske og bondske av deres forfinete og urbane greske naboer, hadde utviklet avanserte former for musikk, poesi, håndverksindustri, og kunstneriske håndverk. Da de var gruppert i småkongedømmer og stammer oppnådde de ikke noen form for nasjonal identitet unntatt i mindre, dynastiske riker på høyden av den greske klassiske tiden. Tilsvarende til gallerne og andre keltiske stammer er det antatt at de fleste av disse menneskene levde enkelt i små befestede landsbyer, vanligvis på høyder i bygdeborger. Selv om konseptet urbant sentrum, som en by, ikke ble utviklet før i den romerske tiden, tjente noen større festninger også som regionale handelsmarkeder. Til tross for gresk kolonisering i områder som Bysants, Apollonia og andre byer, synes det som trakerne unngikk urbant liv. De første greske koloniene Trakia ble grunnlagt på 700-tallet f.Kr. Trakia sør for Donau (unntatt landet til den uavhengige trakiske stammen bessere) ble styrt av perserne under Dareios I av Persia for bortimot halvt et århundre. Dareios hadde ledet en militærekspedisjon inn i regionen fra 513 f.Kr. til 512 f.Kr. Perserne kalte området til trakerne for "Skudra". Klassisk tid. Ved 400-tallet f.Kr. var tilstedeværelsen av trakere gjennomgående nok til å få Herodot til å kalle dem de nest meste tallrike mennesker i verden som han kjente til (etter indere), og potensielt det mektigste, om det ikke hadde vært for deres mangel på enighet. Trakerne i klassisk tid var fordelt i et stort antall grupper og stammer, skjønt noen mektige trakiske stater var organiserte, som eksempelvis den ordysiske kongedømmet og det dakiske kongedømmet i Burebista. En type soldat, lett infanteri, fra denne tiden ble kalt for "peltast", og hadde antagelig sin opprinnelse i Trakia. I løpet av denne tiden levde en trakisk subkultur av asketer som levde i sølibat, og ble kalt for "ctistae". De tjente som filosofer, prester og profeter og hadde øyensynlig en høy posisjon. Kontakten mellom trakere og grekere ble økt og den greske innflytelsen på trakisk samfunn, kultur, og håndverk (og motsatt) ble styrket. Ettersom trakisk språk ikke hadde en skriftlig tradisjon benyttet den trakiske adelen og administrasjonen i noen regioner gresk, og trakiske handelsmenn benyttet seg også av gresk som et 'lingua franca' i deres kontakt med andre ikke-trakiske stammer. Som et resultat ble et nivå av hellenisering gjennomgående i de følgende århundrer, og som fikk et dypere og mer gjennomgående trekk ved den makedonske erobringen av trakiske områder på 200-tallet f.Kr. Før Kongeriket Makedonia ekspanderte var Trakia delt i tre leirer (østlige, sentrale og vestlige) etter at perserne trakk seg tilbake. En kjent hersker av de østlige trakerne var Kersobleptes, som forsøkte å øke sin autoritet over mange trakiske stammer, men han ble til sist beseiret av makedonerne. Trakisk sivilisasjon var ikke urban og de største trakiske byene var bare store landsbyer. Det eneste forsøk på å bygge en polis var Seuthopolis. Til syvende og sist var trakerne ikke typiske bybyggere. Hellenistisk tid. Gravmalerier av muligens en trakisk konge, i nærheten av Kazanlak, Bulgaria. Regionen ble erobret av Filip II av Makedonia på 300-tallet f.Kr. og var underlagt kongeriket Makedonia i et og et halvt århundre. Lysimakos av diadokene og andre hellenistiske herskere hersket over deler av Trakia fram til romerne over tid erobret hele Trakia. Trakiske konger for de første som ble hellenifisert. Greske klesvaner erstatter gamle trakiske klær i en slik grad at trakere så ut som grekere. Etter en tid ble trakerne helt og holdent hellenifiserte. Deres språk og materielle kultur ble hellenistisk. I 279 f.Kr. kom keltiske gallere inn i Makedonia, sørlige Hellas og Trakia. Inntrengerne ble snart tvunget ut av Makedonia og sørlige Hellas, men de ble værende i Trakia inntil slutten av århundret. Fra Trakia presset tre keltiske stammer inn i Anatolia og dannet der et nytt kongedømmet kalt Galatia. I løpet av Makedonerkrigene ble en konflikt mellom Roma og Trakia uunngåelig. Ødeleggelsen av de herskende gruppene i Makedonia destabiliserte gresk autoritet i Trakia, og stammehøvdinger begynte igjen å handle uavhengig. Etter slaget ved Pydna i 168 f.Kr. fikk romerne autoritet over Makedonia og styringen over Trakia ble overtatt av Roma. Hverken trakerne eller makedonerne hadde underkastet seg romersk dominans, og flere opprør skjedde i denne overgangstiden. Opprøret til Andriscus, også kalt for Fjerde makedonerkrig, i 149 f.Kr. fikk det meste av sin støtte fra Trakia. Flere fiendtlige streiftog fra lokale stammer inn i Makedonia fortsatte i mange år, skjønt det var også flere trakiske stammer som villig allierte seg med Roma, eksempelvis bessere. Etter den Tredje makedonerkrig anerkjente Trakia stort sett romersk autoritet. Romersk styre. Det neste et og halvt århundre ble Trakia gradvis omdannet til en vedvarende romersk klientstat. Den trakiske stammen sapaeiene kom i forgrunnen opprinnelige under styrtet til Reskuporis II av trakere. Han er kjent for å ha kommet med militær støtte til både Pompeius og Julius Cæsar, og senere støttet han republikkens hærer mot Marcus Antonius og Gaius Octavius i republikkens siste dager. Reskuporis’ arvinger var ofte like dypt tilknyttet til politiske skandaler og mord slik deres romerske herrer var. En rekke snikmord av kongelige endret det politiske landskapet i flere år under den tidlige romerske keisertiden. Ulike fraksjoner tok kontroll med støtte fra den romerske keiser. Urolighetene stoppet til slutt med et siste snikmord. Da Reskuporis III i det trakiske kongedømmet Sapes ble myrdet i år 46 av hans hustru ble Trakia underlagt som offisiell romersk provins styrt av en promagistrat, og senere av pretorianske prefekter. Romas sentrale regjeringsautoritet lå i Perinthus, men regioner innenfor provinsen var under kommando av militære underordnet guvernøren. Mangelen på store urbane sentre gjorde Trakia vanskelig for romerne å styre, men til slutt blomstret provinsen under romersk styre. Det synes som romanifisering ikke ble gjennomført, og at de fleste trakere var hellenistiske i denne perioden. Romersk autoritet over Trakia hvilte hovedsakelig på de legioner som var stasjonert i Moesia. Trakias befolkning var hovedsakelig bønder og avstanden til romersk autoritet krevde tilstedeværelse av lokale tropper som støttet Moesias legioner. I løpet av de neste århundrene ble provinsen periodisk og hyppig invadert av germanske stammer på vandring. Regimet til Justinian I den store krevde at over 100 festninger med legioner ble reist for å støtte forsvaret av regionen. Trakere i Moesia og Dakia ble gjort om til romere mens de innenfor Østromerriket var deres hellenifiserte etterkommere som hadde blandet seg med grekerne. De først nevnte snakket latin og de sist nevnte gresk, om ikke annet som foretrukket andrespråk. Østromerne benyttet et trakisk våpen, rhomphaia, en bredbladet sverdlignende våpen formet som en sigd for nærkamp, antagelig av noen få enheter av fotsoldater i tiden mellom Østromerrikets gullalder rundt 900-1071 og kanskje også tidligere. Michael Psellos d.y. skrev at alle væringene uten unntak benyttet dette våpenet. Krigføring. Trakisk peltast, 400- og 300-tallet f.Kr. Historien om trakisk krigføring strekker seg fra 900-tallet f.Kr. og fram til 100-tallet e.Kr. i de regioner som var definert antikkens grekere og latinske historikere som Trakia. Den handler om bevæpnete konflikter mellom trakiske stammer og deres kongedømmer på Balkan. Med unntak av konflikter mellom trakere og nabonasjoner og andre stammer, ble det begått tallrike kriger som ble nedtegnet mellom trakiske stammer dem imellom. Barbarere. Trakerne ble sett på som krigerske, grusomme og blodtørstige. Trakerne ble sett på som «barbarerer» av andre folk, særlig antikkens grekere og romerne. Platon har i hans verk "Republikken" betraktet dem, sammen skytere, overspente og ærekjære og i hans "Lover" betrakter han dem som krigerske nasjoner og grupperer dem sammen med keltere, persere, skytere, iberere og kartagere. Polybios skrev om Kotys Is besindige og vennlige vesen som noe annet enn de fleste trakere. Tacitus skriver i sine "Annaler" at de var ville, grusomme og utålmodig ulydige selv til deres egne konger. Polyainos og Strabo har skrevet at trakerne brøt deres fredsavtaler med lureri. Trakerne benyttet sine våpen på hverandre før kamp. Diegylis var betraktet som en av de mest blodtørstige høvdingene blant trakerne av Diodorus Siculus. En athensk klubb for lovløse ungdommer hadde tatt sitt navn etter den trakiske stammen triballiere. Dioiere (eller dii) var respektert for å ha begått de verste grusomheter i Peloponneskrigen og drepte alle levende, inkludert barn og hunder i Tanagra og Mycalessos. Trakerne kunne spidde romerske skaller på sine spyd og rhomphaias som de gjorde i en trefning i 171 f.Kr. Herodot skrev at «de selger sine barn og lar sine unge piker selge seg til hvilken som helst mann de finner det for godt». Religion. Trakisk rytter, fra romersk tid. (Sabazius) En betydningsfull kult som er dokumentert fra Trakia til Moesia og Skytia Minor er «Den trakiske rytter», også kjent som «Trakiske helter», ved Odessos (Varna) dokumentert ved et trakisk navn som Heros "Karabazmos", en gud for underverden som vanligvis er avbildet på gravstatuer som en rytter som dreper et udyr med et spyd. Grekerne tok til seg mange mytiske figurer fra trakisk mytologi, blant annet den trakiske Sabazios, en himmelgud som ble avbildet til hest. Hos grekerne ble han gitt et nytt fundament som guden Dionysos. Tap av språk og etnisitet. De førhistoriske språkene til disse folkene hadde allerede forsvunnet og deres kulturelle innflytelse var kraftig redusert på grunn av gjentatte barbariske invasjoner på Balkan av keltere, hunere, gotere, og sarmatere, fulgt av en pågående hellenisering, latinisering og senere slavisering. Etter at trakerne hadde vært underkastet den gresk-makedonske kongen Aleksander den store og deretter Romerriket hadde de fleste trakere til slutt blitt hellenisert (i provinsen Trakia) eller latinisert (i Moesia, Dakia etc). De latiniserte stammene i denne regionen ble senere den etniske underlaget av folkegruppen valakere, som første gang opptrer i de historiske dokumenter på 900-tallet e.Kr., og som utviklet seg til dagens moderne folk i Romania og til dels Bulgaria. På 500-tallet hadde en del trakisk-romere og bysantinske grekere, det vil si helleniserte trakere sør for elven Donau fått kontakt med slavere, en ny stor gruppe innvandrere, og de innfødte ble da etterhvert slavifisert. Fysiske karakteristikker. Xenofanes beskrev trakere med blå øyne og rødt hår. Akademiske studier har uansett konkludert med at trakerne hadde de fysiske karakteristikk som var typisk for Europas middelhavsområde. I henhold til dr. Beth Cohen hadde trakere «de samme mørke håret og de samme ansiktstrekkene som antikkens grekere hadde.» Nyere genetiske studier som sammenlignet DNA-prøver av oldtidens trakiske fossilmateriale fra sørøstlige Romania med enkeltpersoner fra dagens etnisitet plasserer italienske, albanske og greske enkeltindivider i nærmere genetiske slektskap med trakerne enn dagens romanske og bulgarske individer. Berømte trakere. Dette er en liste av betydningsfull trakiske enkeltindivider eller de av delvis trakisk opprinnelse. Arkeologi. Den vitenskapsgrenen som studerer oldtidens trakere og Trakia er kalt for trakologi. Den arkeologiske forskningen av den trakiske kulturen begynte på 1900-tallet og særlig etter den andre verdenskrig, hovedsakelig i sørlige Bulgaria. Som et resultat av omfattende utgravninger på 1960- og 1970-tallet er en rekke trakiske graver og helligdommer blitt oppdaget. Blant de mer betydningsfulle er Sveshtari-graven; Kazanlak-graven; utgravninger i Tatul; Seuthopolis; Perperikon; Aleksandrovo-graven; og Sarmizegetusa i Romania, og andre. Også et stort antall av kunstferdig håndverksskatter i gull og sølv fra 400- og 300-tallet f.Kr. har blitt avdekket. I de siste tiårene har disse blitt vist fram i museer verden over, og således skapt interessere og blitt et symbol eller sinnbilde av oldtidens trakiske kultur. Siden år 2000 har den bulgarske arkeolog Georgi Kitov gjort nye oppdagelser i sentrale Bulgaria som har blitt sammenfattet som «Dalen til de trakiske konger». I nasjonalismen. Bulgarsk nasjonalisme tolker alt trakisk som bulgarsk. I løpet av 2000-tallet erklærte bulgarske arkeologer ledet av Nikolay Ovcharov at han hadde oppdaget graven til Orfeus til tross for det faktum at Orfeus er en mytologisk figur, ikke faktisk, og det faktum at den mytologiske graven til Orfeus har vært kjent siden antikken å ligge i nærheten av Olympos i byen Libethra. Orfeus har vært benyttet som et plakatansikt for bulgarsk turisme selv etter hadde saken hadde blitt fremmet av Hellas. På bulgarsk side har man avvist det faktum at Orfeus levde hovedsakelig nært Olympos i et sted kalt Pimpleia og hevdet at «Bulgaria var landet til Orfeus». Mytens hellenistiske opprinnelse ble avvist og hevdet at «Orfeus levde i Bulgaria», til tross for det faktum at myten er åpenbart antikk gresk og trakisk ikke er sammenfallende med bulgarsk. Nikolai Ovcharov hevdet at Orfeus var av bulgarsk opprinnelse ved at trakisk og bulgarsk er sammenfallende. Det greske svaret, uttrykt av Alexandra Christopoulou ved Athens Nasjonale arkeologiske museum, var som følgende: «Nasjoner gjør hevd på greske helter hele tiden. Det skjedde med Aleksander den store og nå med Orfeus. Bulgaria eksisterte ikke en gang på denne tiden.» Vietnamellidae. Vietnamellidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. Utbredelse. Denne familien ser ut til å ha en ganske begrenset utbredelse i det sørlige Kina og Vietnam. Systematisk inndeling. "Austremerella picta" fra Australia har blitt regnet til Vietnamellidae, men er nå skilt ut i familie for seg, Austremerellidae. Sollie. Personer. Sollie er et mye brukt etternavn i Norge, og i noen grad i Danmark. Steder. Det finnes gårder med navn Sollie i mange kommuner, men det finnes ingen kommuner eller sentra av betydning med dette navnet. Ingrid Milde. Ingrid Milde (født 10. oktober 1955 i Bergen) er en norsk journalist og kulturpersonlighet. Hun har bodd i Stavanger siden 1972. Milde har i mange år arbeidet som kulturarrangør, journalist og kommunikatør i Stavanger. Hun er utdannet journalist, og har siden høsten 2002 vært ansatt som presse- og informasjonsansvarlig ved Rogaland Teater. I tidsrommet 1987–1993 var hun ansatt i Studentersamfunnet Folken, først som økonomisekretær og de siste fire årene som daglig leder. I perioden 1993-1999 arbeidet hun i Den store Norske Humorfestivalen, og i årene 1994-1999 var hun festivalsjef og daglig leder. I samme periode startet hun Opplysningskontoret for band i Rogaland musikkråd, et faglig interessekontor for band og musikere, hvor hun var ansatt i årene 1993-1997. Milde var ansvarlig for å etablere stiftelsen Musikkens Dag i Stavanger og var prosjektleder for MD fra 1993 til 1995. Hun var også en av de to prosjektlederne som arrangerte Tusenårsfesten 31.12.99 i sentrum av Stavanger. Fra 1999-2001 var Ingrid Milde prosjektleder for den nasjonale likestillingskonferansen "Kvinner Viser Vei", som ble arrangert i Stavanger ved hjelp av 3 ansatte og 200 frivillige sommeren 2001. Ingrid Milde arbeider også frilans som journalist, medierådgiver og redaktør for ulike publikasjoner – bl. a. for Europeisk Kulturhovedstad Stavanger2008 og Pasjon08. Pride (album). "Pride" er et studioalbum av det bergenske rockebandet Fuzzsuckers, og ble utgitt i 1994 på Rec 90. Albumet ble innspilt og mikset hos Sigma Recording Studio i Bergen. Tidslinje over Vietnams historie. Tidlig 1800-tall: Nguyen-dynastiet søker fransk støtte i kampen for å ta kontrollen over hele landet. 1886: Innlemmes offisielt i Fransk Indokina. Andre verdenskrig: Okkupert av Japan. Ho Chi Minh samler en rekke motstandsgrupper med selvstendighet som mål under navnet Viet Minh. Viet Minh deltar etter hvert i kamphandlinger mot Japan. 1945: Etter Japans kapitulasjon erklærer Ho Chi Minh Vietnam for uavhengig. Det bryter ut langvarige kamper mellom Viet Minh og franske styrker. 1954: Franskmennene trekker seg ut av landet, og Ho Chi Minhs styrker får kontroll i nord. Landet deles i Republikken Vietnam og den kommuniststyrte Den demokratiske republikken Vietnam i nord. 1960-tallet: Vietnamkrigen: USA støtter regjeringen i sør mens Ho Chi Minh støtter frigjøringsfronten FNL som kjemper for å få kontroll i sør. I 1964 går USA aktivt inn i krigen mot FNL og Ho Chi Minhs styrker. 1973: Etter en våpenhvile trekker USA ut alle sine styrker. Våpenhvilen tillater at kommunistene får beholde sine styrker i Sør-Vietnam. 1975: Saigons fall: Nord-Vietnam erobrer Sør-Vietnam, og i 1976 samles landet under ett kommunistisk styre. 1978: Som en reaksjon mot etnisk rensing av vietnamesere i Kambodsja og grenseovertredelser utført av Røde Khmer, invaderer Vietnam Kambodsja og fjerner Pol Pot fra makten. Vietnamesiske styrker blir i landet til 1989. 1979: Den sino-vietnamesiske krig: Som en straffeaksjon mot at vietnameserne fjernet Pol Pot – Kinas allierte – fra makten, invaderer Kina Vietnam. En måned etter trekker kineserne seg tilbake. 1986: Regjeringen starter en forsiktig desentralisering av makten og åpner for noe privat næringsvirskomhet. I det følgende tiåret vokser økonomien betydelig. 1992: En ny grunnlov åpner for økonomiske reformer, men kommunistpartiet fortsetter å være det eneste lovlige partiet. Utover 1990-tallet tar regjeringen grep for å bedre forholdet til andre land, spesielt USA og Kina, for å gjøre handel dem imellom mulig. 1997: Økonomisk krise i Asia rammer Vietnam hardt. Den økonomiske utviklingen bremses kraftig og myndighetene beveger seg bort fra markedsøkonomien. Store demonstrasjoner bryter ut som reaksjon på rekordlave rispriser, korrupsjon og myndighetenes konfiskering av en rekke landområder. 1998: Uten noen offisiell begrunnelse frigis flere tusen fengslede personer, blant dem mange politiske og religiøse fanger. Men fremdeles er regjeringens økonomiske tiltak heller tafatte, og kommunistpartiet fortsetter å kontrollere samfunnet bl.a. ved overvåking og diskriminering av minoriteter og grupper som anses som opposisjonelle. 2005: Vietnam kan vise til stor økonomisk vekst og stabilitet de senere år. Liste over traktorprodusenter. Dette er en liste over nåværende traktorprodusenter og omfatter ikke tidligere traktorprodusenter. Vietnams regionale forvaltning. Vietnam er inndelt i åtte regioner, som igjen er delt inn i 58 provinser og fem sentralstyrte byer som har samme styringsnivå som en provins. Regioner. Nordvest (Tây Bắc Bộ) består av de fire innlandsprovinsene i vest i det nordlige Vietnam. To av dem grenser til Laos og en til Kina. Nordøst (Đông Bắc Bộ) består av elleve provinser (hvo av flere er fjellrike) som ligger nord for det tett befolkede lavlandsdeltaet til Den røde elv. Den røde elvs delta (Đồng Bằng Sông Hồng) består av ni provinser som er ganske små, men folkerike – beliggende rundt Den røde elv, herunder hovedstaden Hanoi og byområdene rundt Hải Phòng (som begge er selvstyrte provinser). Nordlige sentrale kyst (Bắc Trung Bộ) består av seks provinser i den nordlige delen av Vietnams smale sentrale område. Alle provinsene er denne regionen grenser både til Laos i vest og til Sørkinahavet i øst. Sørlige sentrale kyst (Nam Trung Bộ) består av fem kystprovinser i den sørlige delen av Vietnams sentrale del. landet er bredere i dette området enn i Nordlige sentrale kyst, så de innenlandske provinsene er i en egen region. Regionen inkludere også den selvstyrte byen Đà Nẵng. Det sentrale høyland (Tây Nguyên) består av fem innenlandske provinser (hvor det meste av terrenget er fjellområder) i det sørlige, sentrale Vietnam, hovedsakelig befolkede med etniske minoriteter. Sørøst (Đông Nam Bộ) består av de delen av lavlandet i det sørlige Vietnam som ligger nord for Mekongdeltaet. I denne regionen er det syv provinser, pluss den selvstyrte byen Ho Chi Minh-byen (tidligere Saigon). Mekongdeltaet (Đồng Bằng Sông Cửu Long) er den sørligste regionen, og består av tolv relativt små, men folkerike provinser i Mekongdeltaet, herunder den selvstyrte Cần Thơ. Et annet navn på denne regionen er Sørvest (Tây Nam Bộ). Landsdelen Tonkin. I landsdelen Tonkin i nord er det tre regioner: Nordvest (Tây Bắc Bộ), Nordøst: Đông Bắc Bộ og Den røde elvs delta: Đồng Bằng Sông Hồng. 2. Nordøst: Đông Bắc Bộ. Her ligger også byen Cam Pha. Landsdelen Annam. I landsdelen Annam er det tre regioner: Bắc Trung Bộ, Nam Trung Bộ og Tay Nguyen. Den førstnevnte dekker også noe av den sørligste delen av landsdelen Tonkin. Landsdelen Cochinkina. I landsdelen Cochinkina er det to regioner: Dong Nam Bo og Dong Bang Song Cuu Long. Khijtola. Beliggenhet for Hiitola kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Khijtola (russ. Хийтола, finsk: "Hiitola") er et tettsted i Lakhdenpokhja rajon i russisk Karelia. Før 1944 var Hiitola en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen lå ved den vestligste viken av innsjøen Ladoga. Antall innbyggere var i 1939. Sujstamo. Beliggenhet for Suistamo kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Sujstamo (russ.: Суйстамо, finsk: "Suistamo") er et tettsted i Suojarvi rajon i russisk Karelia. Tettstedet ligger nord for innsjøen Ladoga. Før 1944 var Suistamo en finsk kommune i Viborgs län. Antall innbyggere i kommunen var i 1939, de fleste av dem ortodokse. Sverre Knut Johansen. Sverre Knut Johansen (født 27. mai 1960 i Mo i Rana) er en norsk lyddesigner og musiker (bassgitar) og komponerer elektronisk musikk. Han eksperimenterte med kassettspillere (Ping pong opptaksteknikk) på slutten av 1970-tallet og tok i bruk en 8-spors båndopptaker (Scully 280) og studioutstyr i 1982. Johansen bygde sitt første musikkstudio i 1983, hvor han komponerte og lydfestet egen musikk, symfonisk rock gjennom 1980-tallet. Konverterte til datamaskin og midi i 1990, og fikk platekontrakt med "Origo Sound" labelen i 1992. Sverre Knut Johansen komponerte musikken til fotoutstillingen "Scener fra et jernverk" (2000) med fotografier av Ketil Born. Utstillingen har vært utstilt ved Sverresborg museum (2000) og ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana (2002). Johansen tok musikk grunnfag ved Høgskolen i Nesna (2002) og opptaksteknikk og musikkproduksjon ved Høgskolen i Stavanger (2003). Han har en mastergrad i musikkteknologi ved NTNU i Trondheim (2009). Gamlebyen Sport og Fritid. Gamlebyen Sport og Fritid eller GSF er et kultur-og fritidstilbud for barn og ungdom med interesse for skateboarding og graffiti. Rullebrettparken holder til ved Dyvekes bru i Gamlebyen i Oslo. Området eies av Jernbaneverket og stedet var en søppelfylling da ildsjeler bestemte seg for å rydde området og gjøre det til et møtested for ungdom. GSF åpnet skateparken i tre i 2000. I juni 2008 åpnet den nye betongkulpen. Gamlebyen Sport og Fritid har også vegger hvor man kan lage graffiti og en scene hvor det holdes konserter. Tricorythidae. Tricorythidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. Utseende. De voksne døgnfluene er små til middelsstore (vingelengde slanke, svarte eller mørkbrune døgnfluer med ett par vinger og lange, tynne bein - hos hannen er frambeina like lange som kroppen. Fasettøynene er temmelig små og bredt skilte hos begge kjønn. Hodet har gjerne noen små knøler ved bak-kanten. Forvingene har tallrike tverr-årer, den bakre delen er velutviklet. Bakvinger mangler. Nymfene er kraftig bygde, avlange, hodet er rundet med små fasettøyne, beina er kraftige og middels lange, ytterst med lange, krumme klør. Trakégjellene på andre bakkroppsledd ner store og mer eller mindre trekantede. Nymfene er lange. Levevis. Nymfene lever i rennende vann, eller i strandsonen i stillestående vann, helst på sandbunn men også mellom planter. De kryper rundt på bunnen, svømmer dårlig, og samler sammen ulike spiselige partikler, eller de er planteetere. Utviklingen er forholdsvis rask, to generasjoner hver sommer er vanlig, men de kan ha en nokså lang diapause som egg, dette er også overvintringsstadiet. De voksne døgnfluene klekkes tidlig på morgenen, hannene litt før hunnene, og svermer gjerne midt på dagen. Utbredelse. Familien, slik den her er avgrenset, ser bare ut til å finnes i Afrika. Ikke-afrikanske grupper som har vært ført til Tricorythidae, regnes i dag til andre familier. Systematisk inndeling. Inntil nylig ble gruppene Leptohyphidae, Machadorythidae, Dicercomyzidae og Ephemerythidae, noen ganger også andre Ephemerelloidea, regnet til denne familien. Hopelessly Devoted to You. «Hopelessly Devoted to You» er en amerikansk sang, skrevet av John Farrar. Den ble opprinnbelig fremført av Olivia Newton-John og utgitt på single for RSO Records. Produsent var David Foster. Sangen, som var med i spillefilmen Grease, mottok en Oscar-nominasjon som Best Original Song, men tapte for «Last Dance» under den 51. Oscar-utdelingen. Sonia Evans' versjon. I 1994 ble Sonias coverversjon av sangen utgitt på single for Cockney Records/BMG 30. juni 1994, men ikke på album. Produsent var Mark Cyrus. Norske versjoner. Andreas Diesen og Kari Iveland har skrevet norske tekster. Diesens versjon bærer tittelen er «Håpløst er jeg bundet til deg». Ivelands versjon heter «I skyggen av en sommer». Otradnoje, Priozersk rajon. Beliggenhet for Pyhäjärvi kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Otradnoje (russ.: Отрадное, finsk: "Pyhäjärvi") et er tettsted i Priozersk rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Otradnoje" ble tildelt i 1948. Før 1944 var Pyhäjärvi en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Louis Theroux's Weird Weekends. Louis Theroux's Weird Weekends er en dokumentarisk TV-serie produsert av BBC mellom 1998 og 2000. Louis Theroux gir seerne en sjanse til å se korte glimt av verdener med individer og grupper som seerne vanligvis ikke ville kommet i kontakt med, eller iaktta på nært hold. I de fleste tilfeller betyr dette å intervjue mennesker med ekstreme synspunkt i bestemte saker, eller mennesker som generelt sett tilhører subkulturer folk enten ikke kjenner til, eller som folk ser litt ned på. Denne serien ble først vist i Storbritannia på BBC2. I løpet av tre sesonger ble det laget 16 ordinære programmer. I tillegg ble det den første sesongen vist en «julespesial»-episode, der Theroux inviterte en person fra hvert av de første fire programmene hjem til seg selv. Kloral. Kloral, også kjent som trikloracetaldehyd, er en organisk forbindelse med formel Cl3CCHO. Dette aldehyd er en fargeløs oljeaktig væske som er løselig i flere løsningsmidler. Kloral reagerer med vann til kloralhydrat, en tidligere mye brukt sedativ og hypnotisk substans. Fremstilling. Kloral kan fremstilles ved klorinering av etanol, som beskrevet i 1832 av Justus von Liebig. Kjemiske reaksjoner. Denne reaksjonen ble beskrevet av Othmar Zeidler i 1874. Nimule. Nimule er en by i Sør-Sudan og er den størte byen i folkegruppen Madi. Nimule ligger i nærheten av Uganda, akkurat ved grensen. De nærmeste byene er Pamangara og Atiak. David Goodwillie. David Goodwillie (født 28. mars 1989 i Stirling) er en skotsk fotballspiller som for tiden spiller i Championship-klubben Crystal Palace, på lån fra Blackburn Rovers. Han har spilt på alle de aldersbestemte skotske landslagene og debuterte på i en landskamp mot 16. november 2010, hvor Skottland vant 3–0. Goodwille kom inn som innbytter for Kris Commons i det 76. minutt. Goodwillie debuterte for Dundee United som 16 åring i 2005, og scoret sitt første mål rett før sin 17. bursdag. Antihistamin. Antihistaminer er en klasse av legemidler, som motvirker virkninger fra histamin, som kroppen frigir når immunsystemet møter et antigen, som enten kan være skadelig eller uskadelig. Histamin medierer allergiske reaksjoner, fremkaller allergiske reaksjoner som f.eks. rødme, kløe og irritasjon av luftveiene. Antihistaminer kan således lindre sådanne reaksjoner/plager i større eller mindre grad. Årets Steppeulv. Steppeulven er en dansk pris, som siden februar 2003 deles ut av Foreningen af Danske Musikkritikere. Foreningen består av en rekke musikkjournalister og kritikere med tilknytning til danske aviser og musikkmagasiner. Prismottakere. Prisen deles ut årlig, og siden 2004 i 12 forskjellige kategorier. Eksterne lenker. Danmark Dicercomyzidae. Dicercomyzidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. Utseende. De voksne døgnfluene har bare ett par vinger. Hannens fasettøyne er store, frambeina ikke forlengede. Vingen mangler tverr-årer langs kanten. Nymfene er flate, pannen har et bredt, flatt skjold. Hodet holdes framoverrettet (prognath). Beina er kraftige, lårene er plateaktig utvidete og nærmest sirkelrunde. Hele dyret er nærmest skiveformet. Levevis. Nymfene lever i rennende vann. Et uvanlig trekk er at de svømmer med rytmiske bevegelser av beina, ikke med buktninger av kroppen som de aller fleste andre døgnfluenymfer. Utbredelse. Slekten "Dicercomyzon" finnes bare i Afrika. Systematisk inndeling. Plasseringen av slekten "Dicercomyzon" er uklar. Inntil nylig har det vært vanlig å plassere den i familien Tricorythidae, men den synes ikke å være i nær slekt med de andre undergruppene i denne familien (Jacobus & McCafferty 2006,). Atiak. Atiak er en by nord i Uganda, nær grensen mot Sør-Sudan. Den ligger i distriktet Amuru. Den ligger ca 70 km nord for Gulu, regionens største by, og den nærmeste byen i Sør-Sudan er Nimule. Antall innbyggere er ikke kjent. I 2005 var byen åsted for en massakre, da Herrens motstandsarmé (LRA) marsjerte inn i byen. Det ugandiske folks forsvarsstyrker (UPDF) forsvarte byen, men ble overvunnet. LRA henrettet 300 menn, og plukket ut unge gutter og jenter som skulle bli brukt som soldater og sexslaver. Madi. Mà'dí er en folkegruppe i Sør-Sudan og i Uganda. Nimule er den største byen i Madi i Sudan. Madi folkegruppe ligger i delstaten East Equatoria i Sør-Sudan. Madi er større i Uganda enn det er i Sudan. Øst-Ekvatoria. Øst-Ekvatoria (engelsk: Eastern Equatoria, arabisk: ‏شرق الاستوائية‎ Scharq al-Istawā′iyya) er en av de ti delstatene i Sør-Sudan. Befolkningen ble oppgitt til 906 126 innbyggere ved folketellingen i 2008. Delstaten har et flateinnhold på 82 542 kvadratkilometer. Geografi. Øst-Ekvatoria grenser til delstatene Sentral-Ekvatoria i vest og Jonglei i nord. Den har internasjonale grenser til Uganda i sør, til Kenya i sør-øst og Etiopia i nord-øst. Ilemi-triangelet i øst, mellom Øst-Ekvatoria og Turkanasjøen, er et omstridt område som både Sudan (nå Sør-Sudan) og Kenya har gjort krav på. Etiopia har ikke offisielt gjort krav på området, men har vært involvert i konflikten. Området er nå "de facto" kontrollert av Kenya Historie. I 1974 ble de to distriktene Kapoeta og Torit i den daværende Ekvatoria-provinsen skilt ut som en egen provins med navnet Øst-Ekvatoria. I april 1994 innførte Sudan et føderalt system og Øst-Ekvatoria ble én av landets 26 delstater. Ved frigjørelsen av Sør-Sudan i 2011 ble Øst-Ekvatoria en delstat i Sør-Sudan. Mange norske NGO-er etablerte seg i Øst-Ekvatoria på 1980-tallet. Dette førte til at deler av regionen gikk under navnet «Little Norway». Administrativ inndeling. Øst-Ekvatoria er, som andre delstater i Sør-Sudan, delt opp i fylker. Disse er videre delt opp i payamer (distrikter) og bomaer (landsbyer). For å sikre jevnere representasjon ble det gjort en oppdeling av noen av fylkene.. Fylket Torit ble delt i Torit, Lafon og Ikotos. Kapoeta ble delt i Budi og Kapoeta, som senere ble delt i nord-, sør- og øst-Kapoeta. Scottish Football League First Division. Irn-Bru Scottish Football League First Division Championship er den høyeste divisjonen i Scottish Football League og det nest høyeste nivået i skotsk fotball, etter Scottish Premier League. Divisjonen består av ti lag, og vinneren rykker opp i Scottish Premier League, under forutsetning av at de tilfredsstiller kravene til arenaene på det høyeste nivået. Det lavest plasserte laget etter endt sesong, rykker ned, og det nest svakest plasserte laget spiller play-off mot lagene som endte på andre, tredje og fjerdeplass i "Division Two". Lagene spiller mot hverandre fire ganger, og seier gir tre poeng, mens uavgjort gir et poeng til hver av lagene. First Division managere. Følgende er managere i sesongen 2012–13 i Scottish First Division. Listen er kronologisk etter når de ble ansatt. Eksterne lenker. First Division Machadorythidae. Machadorythidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. Utbredelse. Gruppen finnes bare i det vestlige Afrika, der den er funnet sør til Namibia. Systematisk inndeling. Inntil nylig ble "M. maculatus" plassert i familien Tricorythidae. Arten "Machadorythus palanquim" Demoulin, 1959 viste seg å være nymfestadiet av "M. maculatus", som bare var kjent som voksen. Luna 3. Luna 3 var det tredje romfartøyet som ble sendt til månen. Den 4. oktober 1959 ble Luna 3 skutt opp fra Baikonor kosmodromen. Den ble først kjent i pressen som Automaticheskaya Mezplanetnaya Stantsiya. Den veide 278,5 kg. Utskytningsraketten var en modifisert, sovjetisk R7. For den interplanetariske ferden ble R7-raketten utstyrt med et ekstra trinn som ville tillate en last på inntil 400 kg å unnslippe jordens gravitasjon. Sonden var utstyrt med avansert fotoutstyr for fotografering av månens bakside og overføring av bildene til jorden. Luna 3 hadde også instrumenter som eventuelt kunne oppdage og måle magnetiske felt og stråling fra månen. Ferden var vellykket. Sonden ble innfanget av månens gravitasjon. Sirklet rundt dens bakside og slengt tilbake mot jorden. Mens den var på månens bakside tok den bilder i 40 minutter fra en høyde på 7 884 km over månens overflate. Den fotograferte 70% av overflaten på månens bakside. På tur tilbake mot jorden overførte Luna 3 bildene til jorden. Fra en mosaikk av bilder satte sovjetiske vitenskapsmenn sammen et kart av månens bakside. Her så man at det var stor forskjell mellom månens framside og dens bakside. Det var færre og mindre «hav». Videre så man færre store kratere mens det var mange flere klaser av mellomstore kratere. For første gang fikk menneskeheten se hvordan månens bakside var formet. Luna 3 var både ingeniørmessig og vitenskapelig en suksess. Den demonstrerte at sovjetiske ingeniører og vitenskapsmenn hurtig hadde perfeksjonert teknologien for å lage komplekse interplanetariske romfarkoster. Philolimniidae. Philolimniidae er en utdødd familiegruppe av døgnfluene. De var tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tok ikke til seg føde og levde ikke så lenge. Det er beskrevet én art, "Philolimnias sinica" fra Eocen-tiden, Kina. Martin Blakseth Huse. Martin Blakseth Huse (født 12. mai 1989 på Aker universitetssykehus i Oslo) er en norsk ishockeyspiller som spiller som for Storhamar Dragons. Han ble tatt opp i A-stallen i 2006/2007 sesongen. Hans posisjon er forward. Han har i løpet av de tre sesongene han har spilt på seniornivå etablert seg ganske bra. Han er 182cm høy og veier 79kg. Hans draktnummer er nr. 36. Slaget om Beijing-Tianjin. Slaget om Beiping-Tianjin (25. – 31. juli 1937) var en rekke slag i den andre kinesisk-japanske krig som ble utkjempet i omegnen av Beijing (tidligere kalt Beiping) og Tianjin. De resulterte i en japansk seier. Bakgrunn. Under hendelsen ved Marco Polo-broen den 8. juli 1937 angrep den japanske hæren i Kina den muromkransede byen Wanping (宛平鎮) etter at et ultimatum om å tillate dens styrker å gjennomsøke området etter en påstått savnet soldat, ikke ble fulgt. Wanping, i nærheten av Lugou Bridge, lå på hovedjernbanelinjen vestpå fra Beijing og var av stor strategisk betydning. Innen juli 1937 hadde japanske styrker gjentatte ganger forlangt en tilbaketrekning av de kinesiske styrkene som var stasjonert på dette stedet. Den kinesiske generalen Song Zheyuan beordret sine styrker til å holde deres stillinger og forsøke å unngå krig ved hjelp av diplomati. 9. juli tilbød japanerne en våpenhvile. En av betingelsene var at kinesernes 37. divisjon, som hadde vist seg å være fiendtlig mot Japan, skulle skiftes ut med en annen divisjon fra den kinesiske 29. armé. Betingelsen ble akseptert av kineserne samme dag; men fra midnatt den 9. juli begynte de japanske overtredelsene av våpenhvilen å ta til i antall, og japanske forsterkninger fortsatte med å ankomme. Generalløytnant Kanichiro Tashiro, lederen av de stedlige japanske styrker, ble syk og døde 12. juli. Han ble utskiftet med generalløytnant Kiyoshi Katsuki. Diplomatiske manøvre. I mellomtiden avholdt den sivile japanske regjeringen under statsminister Konoe et ekstraordinært kabinettmøte i Tokyo 8. juli og besluttet å forsøke å minske spenningen og løse saken ved hjelp av diplomati. Den japanske generalstaben ga imidlertid tillatelse til innsettelse av en infanteridivision fra Chosen Arméen, to uavhengige brigader fra Kwangtung arméen og et luftregiment som forsterkninger. Denne innsatsen ble trukket tilbake 11. juli etter nyheten om at det ble forhandlet mellom lederen av den japanske armé i Nord-Kina og den kinesiske 29. armé på stedet samt med japanske diplomater i den kinesiske hovedstaden Nanjing. Selv etter at general Song Zheyuan, lederen av 29. armé, og lederen av Hebei-Chahar politiske råd, rapporterte at de hadde kommet til enighet 18. juli fortsatte den japanske hæren med å innsette forsterkninger og anga manglende oppriktighet fra den kinesiske sentralregjeringen som grunn. General Kanji Ishihara var en kraftig motstander av denne mobiliseringen da en unødvendig opptrapping av konflikten med Kina var en trussel mot Japans stilling i Manchukuo overfor Sovjetunionen. Etter press fra Ishihara ble innsettelsen utsatt mens Konoe benyttet sine personlige kontakter til japanske bekjente av Sun Yat-sen i et forsøk på å skape en direkte diplomatisk løsning med Kuomintang sentralregjeringen i Nanjing. Dette hemmelige diplomatiet slo feil, da elementer innenfor det japanske militæret tilbakeholdt Konoes utsending den 23. juli, og mobiliseringen av forsterkninger blv gjenopptatt 29. juli. En uke senere rapporterte lederen av den japanske armé i Nord-Kina at etter å ha uttømt alle muligheter for en fredelig løsning hadde han besluttet å bruke makt for "tukte" den 29. kinesiske armé og anmode om godkjennelse fra Tokyo. I mellomtiden ble det utstedt mobiliseringsordre til ytterligere fire infanteridivisjoner. Langfang-episoden. Til tross for at våpenhvilen var inngått fortsatte det med mange overtredelser, herunder ytterligere bombing av Wanping fra japansk artilleri den 14. juli. 25. juli hadde japanske forsterkninger i form av 20. japanske divisjon ankommet og kampene blusset opp igjen, først ved Langfang, en by ved jernbanen mellom Beijing og Tianjin, mellom kompanier av japanske og kinesiske tropper. Et annet sammenstøt inntraff 26. juli da en japansk brigade forsøkte å trenge gjennom Guanghuamen-porten i Beijing for å "beskytte japanske statsborgere". Samme dag bombet japanske fly Langfang. Deretter fremsatte japanerne et ultimatum overfor general Sung med krav om tilbaketrekning av alle kinesiske styrker fra omegnen av Beijing til vest for Yungding-elven i løpet av 24 timer. Sung avslo, ga sine tropper ordre om å forberede seg på kamp, og rekvirerte store forsterkninger fra sentralregjeringen som ikke ble imøtekommet. 27. juli, mens japanerne beleiret de kinesiske styrkene i Tungchow, brøt en kinesisk bataljon ut og falt tilbake til Nanyuan. Japanske fly bombarderte også kinesiske styrker utenfor Beijing og rekognoserte Kaifeng, Zhengzhou og Luoyang. 28. juli innledet den 20. japanske divisjon og tre uavhengige kombinerte brigader en offensiv mot Beijing med tett luftstøtte. Hovedangrepet ble satt inn mot Nanyuan og et sekundært angrep mot Beiyuan. Harde kamper fulgte hvor både general Tong Linge, visesjefen for den kinesiske 29. armé, og general Zhao Dengyu, lederen av 132. divisjon, ble drept og deres enheter led store tap. En brigade av 38. kinesiske divisjon under general Liu Chen-san trengte japanerne tilbake i Langfang-området og en brigade fra det kinesiske 53. Korps og en del av 37. kinesiske divisjon gjenerobret jernbanestasjonen i Fengtai. Dette var dog kun en midlertidig utsettelse, og til kvelden innrømmet general Sung at ytterligere kamper var nytteløs. Han trakk størsteparten av den 29. kinesiske armé tilbake til syd for Yungging -elven. Borgermesteren i Tianjin, general Zhang Zizhong, ble etterlatt i Beijing for å overta ledelsen av de politiske forholdene i Hebei -og Chaharprovinsene stort sett uten tropper. General Liu Ruzhens nye selvstendige 29. brigade ble etterlatt i Beijing for å opprettholde den offentlige roen. Tungchow-episoden. Den 29. juli gjorde kollaboratørene i Øst Hopei-hæren opprør motjapanerne i Tungchow og drepte flesteparten av deres japanske rådgivere og andre sivile. Tianjins fall. I mellomtiden angrep den japanske 5. divisjon og japanske flåtestyrker om morgenen 29. juli hver for seg Tianjin og havnen ved Tanggu, som ble forsvart av enheter fra den 38. divisjon og frivillige under den fungerende kommandanten Liu Wen-tien. General Huang Wei-kangs brigade forsvarte Taku-befestningene tappert og angrep også en nærliggende japansk flyplass og ødela mange fly. I takt med at japanerne fikk flere forsterkninger ble hans stilling umulig å holde og om natten 30. juli ble general Zhang Zizhong beordret til å trekke seg tilbake mot Machang og Yangliuching sør for Tianjin og overgi byen og Taku-befestningene til japanerne. Beijings fall. 28. juli ga Chiang Kai-shek Song Zheyuan ordre om å trekke seg tilbake til Paoting i det sørlige av Hebei-provinsen. I de neste to dagene var det intense kamper i Tianjin, hvor de kinesiske styrkene ytet hard motstand, men til slutt trakk kineserne seg sørpå langs Tientsin-Pukow-jernbanen og Peiping-Hankow-jernbanen. Den 4. august trakk general Liu Ruzhens tilbakeværende tropper seg inn i Chahar. Dermed var Beijing avskåret og ble erobret av japanerne uten ytterligere motstand 8. august 1937. General Masakazu Kawabe marsjerte inn i byen 18. august ved en militærparade og hengte opp proklamasjoner på viktige punkter, hvor han annonserte at han var den nye militærguvernøren i byen. Zhang fikk lov til å beholde sin stilling som borgermester, men forlot byen i hemmelighet en uke senere. Etterspill. Etter at Beijing og Tianjin hadde falt, var Den nordkinesiske slette hjelpeløs overfor de japanske divisjonene som besatte den fram til årets slutt. Den nasjonale revolusjonshæren var i stadig tilbakegang inntil det harde slaget om Tai'erzhuang. Zhang ble nådeløst fordømt i de kinesiske avisene og hengt ut som forræder. Etter ankomsten til Nanjing ga han en offentlig unnskyldning. Da han senere døde i kamp mot japanerne, benådet Kuomintang ham posthumt for hendelsene i Beijing. Eksterne lenker. Beijing-Tianjin Melingen. Melingen er en innsjø i Vågå kommune. Den ligger 754 meter over havet og har et areal på 0,43 km². Sjøen har avløp mot øst til elva Trykju, ei sideelv til Sjoa. Melingen har en bestand av ørret. Ephemerelloidea. Ephemerelloidea er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. De er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis. Gruppen blir nå gjerne delt inn i 10 ulike, nålevende familier, dessuten blir en familie av fossile arter plassert her. Bare familiene Ephemerellidae (ca. 300 arter) og Leptohyphidae (ca. 120 arter) er noenlunde artsrike, de andre omfatter bare få arter, to av familiene bare én art. Utseende. De voksne døgnfluene er små til middelsstore, vanligvis temmelig slanke og mørke på farge. En del arter har bare ett vingepar, bakvingene er fullstendig borte. Nymfene har en noe flattrykt kropp og kraftige føtter, lårene er ofte plateformet utvidede. Levevis. De fleste har nymfestadiet i rennende vann, ofte med sterk strøm. Noen lever i strandsonen i stillestående ferskvann. Eggene legges på vann overflaten, i en klump, som løser seg opp slik at eggene spres i vannmassene. Nymfene lever vanligvis av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. Noen er planteetere. Nymfene til denne gruppen er ikke gode svømmere, og kryper mest rundt på bunnen. De voksne spiser ikke. Døgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Men, livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (Eng.). Systematisk Inndeling med europeiske arter. I Norge er det 3 arter. I 1993 ble det i bladet InsektNytt, publisert en liste, med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening. Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg "døgnfluelarvene". Pavel Tsjesnokov. Pavel Grigorjevitsj Tsjesnokov (russisk: Павел Григорьевич Чесноков; født 24. oktober 1877, død 14. mars 1944) var en russisk komponist, kordirigent og musikklærer. Han komponerte over fem hundre korverk, av hvilke over fire hundre er sakrale. I dag er han mest kjent for "Spasenie sodelal" (salme 74,12) og "Do not reject me in old age" for kor og basso profundo-solo som er skrevet ned til kontra G. Liv. Pavel Tsjesnokov ble født i Vladimir, nær Moskva 24 oktober 1877. Han gikk på muskkonservatoriet i Moskva hvor han blant annet hadde sju år undervisning på både piano og fiolin og studerte komposisjon. Her studerte han under prominente russiske komponister som Sergei Taneyev og Mikhail Ippolitov-Ivanov, som fikk stor innflytelse på hans stil innen sakral kormusikk. I ung alder ble han anerkjent som en stor dirigent og kormester, og han ledet flere kor. Han ble etterhvert ansatt ved konservatoriet, hvor han opprettet et korledelsestudium, som han ledet fra 1920 til sin død. Da han var tretti år hadde han fullført nesten fire hundre korverk, men hans store produksjon av kirkemusikk stoppet opp ved den russiske revolusjon. Under kommunist-regimet var det forbudt å komponere sakral musikk, så Tsjesnokov skrev da ca. hundre profane korverk, og dirigerte sekulære kor, blant annet Bolsjojteaterets kor. Under Josef Stalins styre ble, som ledd i hans program for å indoktrinere ateismen, i 1933 en kirke jevnet med jorden for å gi plass til en ny skyskraper. Tsjesnokov hadde vært denne kirkens siste korleder, og som en følge av rivingen sluttet han helt med å skrive musikk. Komposisjoner. "Mange verktitler står på engelsk, og burde stått på russisk og/eller norsk" Ken Gudman Prisen. Ken Gudman Prisen er en dansk musikkpris innstiftet til minne om trommeslageren Ken Gudman. Inntektene fra en storstilt minnekonsert den 12. oktober 2003 i Amager Bio ble plassert i et fond, som hvert år deler ut prisen på DK 12 500. Prisen deles ut til en dansk musiker, som er i overensstemmelse med de musikalske dyder, Ken Gudman stod for, har yt en særlig innsats med personlighet, musikalsk håndverk og integritet. Skjoldgjelledøgnfluer. Skjoldgjelledøgnfluer, slamdøgnfluer eller dvergdøgnfluer (Caenidae) er en familiegruppe av døgnfluene. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. "Slamdøgnfluer" fordi de helst foretrekker steder med mudderbunn, mens "skjoldgjelledøgnfluer" henviser til nymfenes store skjoldformede trakégjeller. "Dvergdøgnfluer" kommer av at de generelt er små døgnfluer. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Utseende. Små, spinkle døgnfluer, ofte med mørk forkropp og hvitaktig bakkropp. Forvingene er smale og har få tverr-årer, ofte melkeaktig hvite, bakvinger mangler. De voksne har tre haletråder. Hos nymfene danner trakégjellene på det andre bakkroppsleddet et skjold som dekker over de andre gjellene. Levevis. Nymfene finnes vanligvis i rennende vann med silt-bunn, der de kryper omkring på bunnen, men de kan også forekomme i stillestående vann. Trakégjellenes spesielle bygning hindrer at de blir ødelagt av silten. I motsetning til de fleste andre døgnfluer er de lite følsomme for miljøendringer og kan finnes i vassdrag sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Systematisk inndeling med norske arter. I Norge er det 5 arter. I 1993 ble det i bladet InsektNytt, publisert en liste (Johansen & Lunde, 1993), med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening. Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg "døgnfluelarvene". Brøstadbotn Idrettslag. Brøstadbotn Idrettslag ble stiftet 9. april 1936. Klubben driver med volleyball og fotball, hovedsakelig for ungdommer fra Brøstadbotn og Dyrøya i Dyrøy kommune i Troms. Kjetil Øygarden. Kjetil Øygarden (født 1. juni 1972) er en norsk idrettsleder og tidligere elitespiller i håndball fra Hisøy i Arendal. Han er sportslig leder for ØIF Arendal som spiller i eliteserien i håndball for menn. Hans posisjon på banen var midtback. Han er sønn av Arne Øygarden og fylkesordfører Laila Øygarden. Han har to tvillingbrødre (Finn og Gunnar) som har spilt fotball for Start. Daglig jobber Øygarden på Durapart på Krøgenes i Arendal. Er gift og har to barn, bosatt i Arendal. Idrettslaget Blåmann. Idrettslaget Blåmann er et fleridrettslag som har sitt utspring på yttersida av Kvaløya i Tromsø. Klubben ble stiftet 1. februar 1959, men har ved to anledninger disse årene blitt nedlagt, for så å ha blitt startet opp igjen. Siden 1997 har klubben vært i drift og har opplevd en enorm medlemsøkning, spesielt siden 2002. Klubben har i 2009 rundt 600 medlemmer som kommer fra Ersfjordbotn, Kaldfjord, Tromvik og Håkøybotn i hovedsak. En av de største dagene i klubbens historie fant sted i september 2009 da klubbens kunstgressbane sto ferdig. Den mest kjente av medlemmene er Johannes Johnsen (populært kalt Johs eller bare Jossa), som var med å stifte klubben i 1959. Han fikk Tromsø kommunes kulturpris i 2007 for sitt arbeid for idretten. Nåværende leder av klubben er Arne Utby. Knut Knutsen Fiane. Knut Knutsen Fiane (født 1895, død 21. september 1944 i Oslo) var en norsk nasjonalsosialist og nynorskforkjemper, og han fungerte under andre verdenskrig som leder av Telegrafverket. Han ble likvidert av Motstandsbevegelsen, men årsaken til dette er ikke presist kjent. For mellomnavnet ble begge navneformene Knutsen og Knutson benyttet. Fiane var før krigen styremedlem i Noregs Mållag og var også reiseskriver i Noregs Ungdomslag. Gjennom hele mellomkrigstiden var han en ivrig talsmann for bruk av nynorsk i radiosendinger. Han var utdannet jurist med graden cand.jur. Som nasjonalsosialist var Fiane sterkt påvirket av tyskeren Alfred Rosenberg. Han laget flere brosjyrer om språk- og nasjonalitetsbevegelser i andre land, som Palestina og Irland. Fiane var medlem og lagfører i Nasjonal Samling. To ukjente personer skjøt og drepte Fiane da han var på vei til kontoret, utenfor Majorstueveien 18 på Majorstuen i Oslo klokka 08.10 om morgenen 21. september 1944. Vitne til hendelsen var professor Olaf Broch. Fiane ble skutt i ryggen med dum dum-kuler, og gjerningsmennene tok med seg dokumentmappen til Fiane da de rømte fra stedet. Ifølge illegale aviser som kom ut sommeren og høsten 1944 var årsaken til likvidasjonen angiveri, men bevis for slik virksomhet er ikke kjent. Lederen for Milorg Jens Christian Hauge forklarte etter krigen at Fiane ble drept for å hindre han i å avsløre Milorgs telefonavlytting av tysk og norsk politi. Ifølge Hauge var det uklart om likvideringen på forhånd var godkjent av Hjemmefrontens Ledelse. Fiane var republikaner og dermed lite begeistret for kong Håkon. Under krigen var han medlem av en undersøkelseskommisjon etablert av Quisling for å kartlegge den rollen regjeringen Nygaardsvold og kongen hadde spilt før 9. april 1940. Kommisjonen ble ledet av Herman Harris Aall og samlet informasjon som kunne kompromitere kongefamilien. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kongen hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og Storting. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at dronning Maud ikke var kronprins Olavs rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser. Like før han ble skutt hadde Fiane vært i Danmark for å undersøke grunnlaget for ryktene. Ifølge Milorg-lederen og historikeren Svein Blindheim ble Fiane drept for at Motstandsbevegelsen skulle sikre seg papirer som kunne ha svertet kongefamilien. Den NS-vennlige avisa Folk og Land hadde på femtitallet flere artikler om «Fiane-saken», der de forsøkte å godtgjøre at Fiane var blitt myrdet uten grunn. Gollis. Gollis er en ni meter høy julenisse i plast, som står ved fergeleiet på Lyngseidet i Troms. Plastnissen ble i 1997 kåret til landets styggeste turistattraksjon av VG. Da fergeleiet ble restaurert, ble "Gollis" flyttet til et skogsområdet utenfor sentrum. Gollis ble i 2008 omtalt i en reportasje i NRK-programmet "Norsk attraksjon". Det har vært initiativ lokalt for å flytte Gollis tilbake til en mer sentral plass. Christer Rake. Christer Rake (født 19. mars 1987 i Stavanger) er en norsk syklist som sykler for det norske kontinental-laget Joker Merida. Hakking. Hakking, også kjent som tunisisk hekling er en håndarbeidsteknikk hvor man lager ting ved hjelp av en hakkenål og garn. Hakkenålen ligner en lang heklenål, men den er helt rund. Det er som regel en krok i begge endene. Teknikken gir et ganske fast resultat og har tydelig rett- og vrangside. Typisk for hakking er at man hele tiden har samme side mot seg. Man vender altså ikke arbeidet. Dette gjelder ikke om man hakker med to kroker (tokrokshakking). Da må man ha to tråder og enten kan man hakke noe rundt, eller man kan lage et produkt der for og bakside er nesten lik. For å hakke må en starte med å legge opp luftmasker og så henter man tråden gjennom maskene. Det ser nå ut som om det er strikkemasker på hakkenålen. På neste rad fullfører man maskene ved å trekke tråden gjennom. Dette kan man så gjenta til arbeidet er så stort som man ønsker. Hakkenål. En hakkenål eller hakkekrok er et redskap som blir benyttet til hakking. Hakkenålen ser ut som en lang heklenål. Den kan ha krok i begge endene. Hakkenåler blir laget av bein, plast, metall eller tre. De blir ofte nummerert etter tykkelsen i millimeter. Slaget om Xinkou. Slaget om Xinkou (13. september – 11. november 1937) var det andre av de 22 større slagene som fant sted mellom den nasjonale revolusjonshær og den japanske hæren under den andre kinesisk-japanske krigen. Det sluttet med en japansk seier. Opptakt. Etter slagene ved Nankou besatte Chahar ekspedisjonsstyrke fra den japanske Kwantungarmé Datong i Shanxi-provinsen og begynte deres angrep mot Yenbei-området. Den 5. japanske divisjon innledet deres angrep fra Hebei med å marsjere østpå og erobre byene Guanglin, Linchou og Hungyuan i det nordvestlige Shanxi. I slutten av september beordret den japanske kommandanten Itagaki Seishiro 5. divisjon og Chahar ekspedisjonsstyrke til å innlede angrepet på den kinesiske forsvarslinjen langs den indre kinesiske mur i Shanxi. Sjefen for 2. krigssone, Yan Xishan, beordret de kinesiske troppene til å trekke seg tilbake og bygge opp en forsvarslinje i Niangziguan og Pingxingguan. Selv etter at den 8. armé under Lin Biao med hell hadde lokket den japanske hæren i bakhold i slaget ved Pingxingguan, led de kinesiske forsvarerne store tap under japansk artilleribombardement og stridsvognangrep og ble tvunget til å trekke seg til Wutaishan og oppstille en ny forsvarslinje ved Xinkou. Slaget om Xinkou. Yan Xishan samlet alle sine kinesiske tropper til rådighet under sin kommando for å stå fast ved Xinkou fordi dette stedet er flankert av Wutaishan og Yunzhonshan, som er fordelaktig å forsvare og samtidig er porten til Taiyuan, hovedstaden i Shanxi. Den 1. oktober ga den japanske sentralkommandoen Itagaki Seishiro ordre om å føre 5. divisjon og Chahar ekspedisjonsstyrke i det siste angrepet på Taiyuan. Samme dag beordret den kinesiske nasjonalistregjeringens militærkommisjon den 14. armégruppe (under kommando av Wei Lihuang) til å kjempe mot japanerne ved Xinkou. Den 14. armégruppe og Yan Xishans åtte arméer organiserte et frontalt forsvar av Xinkou, mens 18. armégruppe (uten 120. divisjon) samt 101. divisjon, 73. divisjon og den nylig oppstilte 2. divisjon organiserte forsvaret på den høyre flanken langs Sutou-elvens sørlige bredde under ledelse av Zhu De. En divisjon ble sendt til fiendens bakområde for å forstyrre hans venstre flanke. 6. armégruppe, som bestod av to divisjoner og en brigade, utgjorde det kinesiske forsvaret på venstre flanke sammen med 120. divisjon (under kommando av Yang Aiyuan), konsentrerte sine styrker ved Heiyu og Yangfangkou, mens en divisjon ble sendt inn i fiendens bakområde for å forstyrre hans høyre flanke. 34. og 35. armé lå i reserve under kommando av Fu Zuoyi og skulle sikre områdene Dingxiang og Xinxian. 2. oktober innledet 2. brigade fra Chahar ekspedisjonsstyrke deres angrep på Gouxian (nå Gouyangxian), og 19. armés kinesiske forsvarere avviste angrepet inntil 9. oktober, da Gouxian falt i japanske hender. 15. brigade fra Chahar ekspedisjonsstyrke marsjerte rundt om Gouxian og angrep Yuanping hvor de kom i kamp med 34. armés 196. brigade under kommando av Jiang Yuzhen. Etter intense nærkamper ble de kinesiske soldatene utslettet og japanerne tok Yuanping 12. oktober. På dette tidspunktet var invasjonsstyrken klar til å rykke mot Xinkou. På grunn av den uheldige utviklingen på slagmarkene måtte den kinesiske hærsjefen Wei Lihuang reorganisere forsvarslinjen 2. oktober. Han plasserte den 9., 61. og 35. armé slik at de dannet en sentral forsvarslinje langs Xinkoupassene mens 14. arme, 71. og 66. divisjon under kommando av Li Mo'an utgjorde den venstre flanken som hadde kontroll over Yunzhongshan-området. 33., 17. og 15. armé utgjorde den høyre flanken med kontroll over Wutaishan. 13. oktober anførte Itagaki Seishiro 50 000 japanske tropper i et stort angrep mot Xinkou. 5. divisjon var på venstre fløy og konsentrerte sitt angrep om Nanhuaihua; mens 15. brigade var på høyre fløy med fokus på Dabaishui og 2. brigade var bakenfor og forsvarte den indre kinesiske mur. 5. divisjon rådet over mer enn 30 fly, over 40 tunge kanoner og over 50 stridsvogner til å understøtte infanteriets angrep, mens de sentrale kinesiske forsvarsstyrkene benyttet det fordelaktige terrenget til å yte hard motstand tross mangel på ildkraft. Slagene rundt Xikou pågikk i dagevis, og stillingen i Nanhuahua ble erobret og gjenerobret mange ganger. 16. oktober begynte den sentrale kinesiske forsvarsstyrken et stort motangrep for å erobre det høytliggende terrenget ved Nanhuahua. Under dette slaget ble den 9. armés sjef, Hao Mengling, den første kinesiske generalen som ble drept i kamper under den andre kinesisk-japanske krig. Tross hans død fortsatte den 61. armés sjef Chen Zhangjie og senere den 19. armés sjef Wang Jingguo med å lede forsvaret av Xinkou, og det lyktes dem å holde deres forsvarsstilinger. I denne perioden gjennomførte kommunistenes 8. armé atskillige geriljaangrep i de japanske troppers bakområder ved Lingqiu, Guangling, Weixian, Pingxingguan, Ningwu og Yanmenguan. Kvelden 19. oktober angrep 769. regiment fra 120. divisjon med hell Yangmingbao flyplass og ødela 24 japanske fly på bakken. På dette tidspunktet hadde japanerne mistet nesten 20 000 soldater uten å gjøre større fremskritt i deres angrep på Xinkou. Derfor måtte den japanske hæren i Nord-Kina forsterke styrken med ytterligere tre regimenter den 22., 27. og 29. oktober for å understøtte angrepet på Nanhauhua. De japanske troppene kunne fortsatt ikke ta denne viktige stillingen og måtte skifte deres angrep til Dabaishui, og de kinesiske forsvarerne kunne tvinge japanerne ut i et dødpunkt. Forsvaret av Niangziguan. Den kinesiske regjeringens militærkommisjon ga troppene i den 1. krigssone ordre om å etablere forsvarsstillinger ved Niangziguan, med 7. og 30. divisjon i sentrum, 3. divisjon på høyre fløy og 14. armégruppe på venstre fløy. Kommandoen over denne operasjonen ble tildelt Huang Shaohong, den nestkommanderende i 2. krigssone. Den 11. oktober erobret 20. japanske divisjon Jingxing. Japanerne brukte kun en del av deres tropper til å angripe Niangziguan, mens deres hovedstyrke marsjerte utenom og erobret Jiuguan. Med forsvarerne ved Niangziguan praktisk tatt omringet på dette tidspunktet, beordret Yan Xishan hurtig 26. armé under Sun Lianzhong, som var stasjonert i det nordlige Shanxi til å rykke til Niangziguan og organiserte og gjennomførte motangrep, men gjenerobret ikke Jingxing som planlagt. 21. oktober ble 20. divisjon forsterket med 109. divisjon og fortsatte deres angrep på Niangziguan fra sør, med støtte fra japanske bombefly og jagere. 26. oktober lyktes det fire japanske kommandobataljoner å bryte igjennom den kinesiske 3. armés forsvar ved Ceyuzhen og bryte gjennom forsvarslinjen ved Niangziguan. De kinesiske troppene ble tvunget til å trekke seg tilbake til Taiyuan, og ble forfulgt av de japanske angriperne langs Shijiazhuang – Taiyuan-jernbanen. Den 11. november erobret de japanske troppene Shouyang etter å ha slått tilbake et bakholdsangrep fra 41. armé. På dette tidspunktet ble alle kinesiske tropper ved Xinkou beordret til å trekke seg tilbake til Taiyuan for å unngå å bli omringet av fienden, og den japanske hæren hadde endelig vunnet slaget om Xinkou. Konklusjon. Slaget om Xinkou var første gang det var storstilt samarbeid mellom provinshæren (Yan Xishans Shanxi tropper), folkets befrielseshær (8. armé), og Chiang Kaisheks sentrale armé (14. armégruppe) under den andre kinesisk-japanske krigen. Selv om de kinesiske forsvarerne kjempet tappert på en enhetlig front mot fienden i dette felttoget, betydde en betydelig underlegenhet i ildkraft at de kinesiske troppene led store tap. I en personlig beretning skrev general Li Mo'an at det eneste våpenet det kinesiske infanteriet hadde mot japanske stridsvogner var Molotovcocktails, og mange forsvarere på venstre fløy ble simpelheten kjørt over av stridsvogner. Etter dette slaget og det etterfølgende slaget omkring byen Taiyuan, hadde kineserne i praksis mistet kontrollen over det nordlige Kina og motstanden innskrenket seg til mindre geriljaangrep bak fiendens linjer. Xinkou Formelt språk. Et formelt språk er en matematisk mengde "ord", det vil si endelige strenger av bokstaver eller symboler. Mengden som disse symbolene hentes fra, kalles "alfabetet" som språket er definert over. Et formelt språk er ofte definert ved formell grammatikk. Ord som tilhører et formelt språk, kalles av og til «velformede ord» eller «velformulerte formler». Formelle språk er syntaktiske enheter; de er definert uten å ta hensyn til betydningen eller semantikken deres. Formelle språk studeres i informatikk og lingvistikk. Fagfeltet "formell språkteori" fordyper seg i syntaksen til formelle språk. Melnikovo. Beliggenhet for Räisälä kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Melnikovo (russ.: Мельниково, finsk: "Räisälä") er et tettsted i Priozersk rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Melnikovo" ble tildelt i 1948. Før 1944 var Räisälä en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. I Räisälä var det en finskspråklig folkehøyskole ved siden av en landbruks- og husmorskole. Romain Sicard. Romain Sicard (født 1. januar 1988) er en fransk syklist som sykler for det spanske laget Euskaltel-Euskadi. Han er eneste ikke-spanjol på det baskiske laget, man han er født i Bayonne i fransk Baskerland I 2009 ble han U23-verdensmester på landevei. Hekling. Hekling er en håndarbeidsteknikk der man lager stoff ved hjelp av garn og en heklenål. På engelsk heter hekling «crochet», og det stammer fra det franske «croc» som betyr hake eller krok. Et gammelt skotsk navn på hekling er gjeterstrikk. Hekling er en av de mest fleksible og bærbare formene for håndarbeid, man trenger bare en heklenål og litt garn. Teknikken kan benyttes til klesplagg, duker, vesker og mye annet. Stoffet man lager er fast og ikke elastisk som ved strikking. Man bruker heklenålen til å dra garnet gjennom en heklemaske. Gjennom masken som oppstår kan man dra tråden på ny, og skape en ny maske. Slik får man en heklet lenke. Når man hekler gjør man som regel en maske helt ferdig før man starter på den neste. Ofte blir glatt heklegarn benyttet til denne typen håndarbeid, men det er mulig å hekle med alle typer garn. Det finnes mange forskjellige heklemasker. Blant de vanligste er luftmasker, fastmasker og staver. Ved å kombinere disse kan man lage mange forskjellige mønstre. Historie. Som alle håndarbeidsteknikker, er heklingens opprinnelse nokså dunkel. I historien finnes det bare noen få eksempler på tidlig hekling. Disse er funnet rundt om i hele verden fra Kina til Afrika, Tyrkia, USA, og Sør Amerika. De fleste av disse tidlige heklearbeidene er heklet tett med kraftig garn for å få et sterkt materiale som ofte ble formet til luer og hatter. Tett hekling med ullgarn ble også brukt til å lage varme, vindtette kapper og tepper. I Italia utviklet nonner i siste halvdel av 1800-tallet hekling med svært tynne stålnåler og tråd av bomull eller lin for å lage tynne blondeliknende arbeider som ble brukt på kirketekstiler. Denne teknikken spredte seg over Europa, og på 1900-tallet var heklede blonder mye brukt i både hele plagg og som krager og ermemansjetter, og også interiør som for eksempel duker. Heklenål. For å hekle benytter man en heklenål. Heklenålen har en krok i den ene enden og den benytter man til å dra tråden gjennom maskene. Man bruker bare en heklenål om gangen. Heklenåler finnes i tre, plast eller metall i mange størrelser. Det er flere system for å gi heklenåler nummer, men det vanligste i Norge er å oppgi tykkelsen i millimeter. Formell grammatikk. Formell grammatikk (også kalt kun grammatikk) er i teoretisk informatikk en mengde formasjonsregler som definerer hvilke strenger fra alfabetet til et formelt språk som er syntaktisk gyldige (det vil si grammatikalske) i dette språket. En grammatikk beskriver kun plasseringa til og manipulasjonen av strengene i språket og ingenting annet. Egenskapene til formelle grammatikker studereres særlig av fagfeltet "formell språkteori". Teorien tas i bruk i blant annet informatikk og lingvistikk. En formell grammatikk består av en mengde regler for omskriving av strenger, med et bestemt startsymbol. Språket som beskrives, er den mengden strenger som kan genereres ved å starte med startsymbolet og ta i bruk disse reglene, uavhengig av rekkefølga på dem. En grammatikk ses derfor ofte på som en språkgenerator, men den kan også brukes som grunnlag for en gjenkjenner som bestemmer om en gitt streng er grammatikalsk (om den tilhører språket). Noam Chomsky delte i 1956 inn formelle grammatikker i ulike typer. Disse typene plasseres i det som er kjent som Chomskyhierarkiet. Grunnlaget for inndelinga er formasjonsreglenes grad av kompleksitet, og dermed også hvor mange formelle språk de kan beskrive. Grammatikk Gimping. Gimping er en håndarbeidsmetode som går ut på å lage remser av garn og å sette disse sammen. Slik kan man blant annet lage skjerf, sjal og grytelapper. Utstyret som trengs er en gimpegaffel og en heklenål. Gimpegaffelen var tidligere formet omtrent som en U, med flat bunn. De nye er to pinner satt sammen med en regulerbar "avstandskloss" Dette gjør gimpegaffelen mer fleksibel. På samme pinne kan man da lage flere bredder. Det er også mye lettere å ta av det ferdige arbeidet uten å måtte begynne på nytt når det ikke er plass til flere masker. Garnet skal legges rundt pinnene og hekles sammen med fastmasker slik at det blir dannet en bord med løkker langs sidene. Det er mulig å legge fastmaskene på en slik måte at maskene ligger mot den ene pinnen. Ved å lage flere slike, kan man få en slags pels av garn. Som regel består et arbeide av mer enn en slik remse. For å feste disse til hverandre kan man enten dra løkker fra en remse gjennom løkker på en annen eller hekle remsene sammen med en ny tråd. Hugo Alfvénprisen. Hugo Alfvénprisen (Svensk: "Hugo Alfvénpriset") er en musikkpris som siden 1974 er blitt delt ut av Hugo Alfvénfonden (tidligere Hugo Alfvénstiftelsen), som er en nemnd innen Kungliga Musikaliska Akademien. Prisen består av SEK 100 000 og en gullmedalje. Preben Vildalen. Preben Vildalen (født 6. juni 1972) er en norsk håndballspiller, bosatt i Arendal. Vildalen har tidligere spilt på Sandefjord TIF Håndball, men har spilt i de siste årene for ØIF Arendal. Vildalen var med 26. september 2009 da Øyestad hadde sin debutkamp i eliteserien i håndball for herrer, nettopp mot Sandefjord. Øyestad vant 27-24 på hjemmebane, og ikke bare var de for første gang i eliteserien, men toppet også tabellen. Han har spilt 201 kamper på Norges herrelandslag i håndball og scoret 312 mål. Vildalen er bosatt på Bjorbekk i Øyestad Han er gift og paret har to barn. Kharlu. Beliggenhet for Harlu kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Kharlu (russ.: Харлу, finsk: "Harlu") er et tettsted ved nordenden av innsjøen Ladoga i russisk Karelia. Før 1944 var Harlu en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Hedrum Idrettslag. Hedrum Idrettslag (HIL) er et multiidrettslag i Larvik kommune, stiftet i 1919. HIL er inndelt i fotballgruppe, håndballgruppe, skigruppe og orienteringsgruppe. I perioder hadde HIL også en aktiv friidrettsgruppe. Ildsjelen Fritjof Bergan var formann i Hedrum IL i nærmere 50 år. Fjærball. Fjærball blir brukt i sporten badminton. Den har en åpen kjegleform, og består av 16 overlappende gåsefjær som er stukket ned i en bit av avrundet kork. Korkdelen er dekket med et tynt lag av skinn eller plast. Det finnes også syntetiske fjærballer som er laget av plast istedenfor ekte fjær. Navnet "fjærball" blir ofte forkortet til bare fjær, men man kan også si badmintonball, flue eller høne. Forskjeller mellom ekte og syntetiske fjærballer. Ekte fjærballer (laget av gåsefjær) er skjørere enn de syntetiske og blir derfor fortere utslitt. Ofte må disse byttes ut flere ganger i løpet av en kamp. Spillegenskapene til ekte og syntetiske fjærballer er forskjellige. Syntetiske baller, eller "plastballer", flyr saktere til å begynne med, men taper til gjengjeld mindre fart mot slutten av tiden den er i luften. Ekte fjærballer kan starte med en fart høyere enn 320 km/t, men farten går raskere ned. Profesjonelle spillere foretrekker vanligvis ekte fjærballer, og i seriøse turneringer eller ligaer blir det nesten alltid brukt ekte fjærballer. Plastballer blir som regel brukt av rekreasjons- eller amatørspillere. Spesifikasjoner. En fjærball skal veie mellom 4,74–5,50 gram. Den skal ha 16 fjær der lengden på disse er mellom 62–70 mm. Toppen av fjærene skal danne en sirkel med diameter 58–68 mm, mens korken skal ha en diameter på 25–28 mm. Institutt for offentlig rett. Institutt for offentlig rett (IOR) er en underenhet av Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Instituttet ble etablert i 1957. Instituttet ledes av professor Aslak Syse, med professor Cecilia Bailliet som nestleder. Deres valgperiode varer ut 2013. Instituttets administrasjon ledes av en kontorsjef. Offentlig rett er den delen av jussen som dels omhandler det rettslige forholdet mellom individet og staten og dels det rettslige forholdet mellom de ulike statsmaktene parlamentet, regjeringen og domstolene (henholdsvis den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt). Eksempler på rettsområder innen offentlig rett er statsforfatningsrett (konstitusjonell rett), forvaltningsrett, strafferett og prosessrett. Instituttet huser også Norges største fagmiljø innen internasjonal rett (folkerett). Dette gjenspeiles i instituttets engelskspråklige navn: Department of Public and International Law. Nåværende professorer. All informasjon om de ansatte er hentet fra Institutt for offentlig retts egne nettsider. Listen ble oppdatert i november 2009. East Jesus Nowhere. "East Jesus Nowhere" er en singel fra det amerikanske punkrockbandet Green Days album 21st Century Breakdown. Singelen ble utgitt 19. oktober 2009 og er den tredje singelen fra albumet. Sangen irettesetter fundamentalistisk religion, og ble skrevet av vokalist/gitarist Billie Joe Armstrong etter at han hadde deltatt på barndåpen til en venns spedbarn. Lansering. Det var en del rot og forvirring i forkant av lansering av «East Jesus Nowhere» ettersom «21st Century Breakdown» først ble presentert som den tredje singelen fra albumet på bandets hjemmeside 10. september 2009. Men allerede 25. september 2009, kom kontrabeskjeden om at det var «East Jesus Nowhere» som skulle være den tredje singelen fra albumet og at slippdato ville være 19. oktober 2009. Det har i ettertid blitt offentliggjort at «21st Century Breakdown» istedenfor blir den fjerde singelen fra albumet og slippes 21. desember 2009. Musikkvideo. Musikkvideoen ble presentert 17. september 2009. Videoen viser livesekvenser som har blitt tatt opp under den pågående 21st Century Breakdown World Tour. Videoen er 30 sekunder lengre en studioversjonen ettersom brua er blitt forlenget i liveversjonen. Til tross for dette, er det sagt at det er studioversjonen av låta som har blitt brukt i musikkvideoen. Videoen ble regissert av Chris Dugan og M. Douglas Silverstein Gamle Festsal. Gamle festsal er en sal i "Urbygningen" (Domus Academica), som er en av de tre bygningene på Universitetsplassen i Oslo sentrum. Bygningen eies av Universitetet i Oslo. Salen brukes hyppig til doktorgradsdisputaser og andre formelle arrangementer. Gamle festsal var i en periode (1854 til 1866) møtelokale for Stortinget. 21st Century Breakdown (sang). «21st Century Breakdown» er den fjerde singelen samt tittelsangen til albumet "21st Century Breakdown", et album utgitt av det amerikanske punkrockbandet Green Day. Sangen slippes som singel den 21. desember 2009. Lansering. Det var en del forvirring rundt lansering av «21st Century Breakdown» ettersom det først ble offentliggjort på bandets hjemmeside 10. september 2009 at sangen ville bli utgitt som den tredje singelen fra albumet. Men allerede 25. september 2009, kom kontrabeskjeden om at det var «East Jesus Nowhere» som ble bandets tredje singel fra albumet og ville bli lansert 19. oktober 2009. 21. oktober, annonserte bandet igjen at «21st Century Breakdown» ville bli utgitt som singel. Nå med slippdato 21. desember 2009 Musikkvideo. Musikkvideoen for «21st Century Breakdown» ble spilt inn september 2009 og regissert av Marc Webb. Musikkvideoen hadde premiere på MTVs hjemmesider 19. oktober 2009 Musikkvideoen er delvis animert og delvis ikke animert og er i all hovedsak i sort/hvitt. Gjennom musikkvideoen ser man bandet spille innblandet med scener med hovedpersonene i historien som følger albumet, Kristian og Gloria. Det er også med andre scener, blant annet en heftig debatt mellom to politikere som ender med at de kysser hverandre. Musikkvideoen er laget slik at alt går inn i hverandre, og man får en opplevelse av at musikkvideoen er ukuttet. Rød solhatt. Rød solhatt er en art i kurvplantefamilien. Den har vært brukt i folkemedisinen og som prydplante. Arten ble tidligere regnet som et medlem av gruppen solhatter ("Rudbeckia"), derav navnet. Karen Platous vei (Oslo). Karen Platous vei (31-33, 30-30) er en blindvei i Oslo på Rommen i Bydel Stovner. Veien starter der Margrethe Parms vei slutter og går sør-øst mot Rommen skole. Veien fikk sitt navn i 1968 etter Karen Platou (1879-1950), Norges første valgte kvinnelige stortingsrepresentant (H) 1922-24. Haavard Martinsens vei (Oslo). Haavard Martinsens vei (5-35, 26-54) er en vei i Oslo på Rommen i Bydel Stovner. Veien går fra Østre Aker vei til Fossumveien. Veien fikk sitt navn i 1968 etter dr.philos. Haavard Martinsen (1879-1967), administrerende direktør for Bjølsen Valsemølle (1918-49) og ordfører i Oslo (1920-22). Liste over Naurus presidenter. Liste over Naurus presidenter dekker alle Naurus statsledere siden uavhengigheten i 1968. Den offisielle presidentboligen var fram til 2001 "Bush Lodge" i Aiwo, men denne ble brent ned under demonstrasjoner mot daværende president René Harris og hans finans- og flyktningepolitikk. Nauru Valg på Nauru. Valg på Nauru skjer hvert tredje år, da det 18 personer store parlamentet velges. Parlamentet velger så presidenten blant sine medlemmer. Valgsystem. På Nauru brukes et prioritetssystem, der de stemmeberettigede setter opp kandidater fra sin valgkrets etter sine prioriteter. En førsteprioritet er det samme som en stemme, andreprioritet er en halv stemme, tredjeprioritet er en tredelsstemme, osv. For eksempel, om det er 21 kandidater i en valgkrets, gjelder den siste stemmen som en 21-delsstemme. For å stemme må man være naurisk statsborger, og på dagen 20 år eller eldre. For å stille som kandidat må man oppfylle disse kravene, samt levere en søknad med sin egen signatur, pluss minst to andre stemmeberettigede personers signaturer, minst 14 dager før valget. Valget 23. oktober 2004. Da president Ludwig Scotty oppløste parlamentet 1. oktober 2004, ble neste valgdato satt til 23. oktober. På den tiden var hvorvidt dette valget var lovlig eller ikke fortsatt et omdiskutert tema, siden tidligere parlamentspresident Russell Kun hadde levert inn en appell mot presidentens – i hans syn – grunnlovsstridige handlinger til høyesterett. Hoveddommer Barry Connell avviste imidlertid klagen, så valget ble ansett som lovlig. Valgdagsmålinger var klart til Scottys fordel, fordi det i Ubenide ble arrangert valgkampsmøter der man kunne møte tidligere parlamentsmedlemmer og medlemmer av Scottys parti, Naoero Amo. Valglokalene åpnet klokka 8:00 lokal tid (CET 21:00 (22. oktober)), og stengte igjen klokka 18:00 (CET 7:00 (23. oktober)). For første gang kunne også nauruere som befant seg i utlandet stemme. Valgskjemaer hadde blitt sendt ut til nauruere som befant seg i Australia, Ny Zealand, Fiji, USA og Storbritannia. Scottys regjering vant parlamentsvalgene med stort flertall. Mens den liberal-reformatiske regjeringa kunne beholde alle sine ni seter, mistet den konservative opposisjonen sju av sine ni seter. Dette gjorde at regjeringspartiet hadde et flertall på 16 mot to, den største parlamentsmajoriteten i Naurus historie. Valgobservatører fra Pacific Islands Forum og Samveldet erklærte at valget var fritt og rettferdig. Presidentvalget i parlamentet fant sted 26. oktober 2004, og Ludwig Scotty ble gjenvalgt som president, da ingen stilte som motkandidat. Parlamentsformann ble Vassal Gadoengin. Da Gadoengin døde 16. desember, tok Valdon Dowiyogo over som formann. Valget 3. mai 2003. Det nest siste parlamentvalget fant sted 3. mai 2003, på grunn av det plutselige dødsfallet til daværende president Bernard Dowiyogo. Det nauriske folket valgte inn 18 representanter. Tre av disse var fra Naoero Amo, og de 15 andre var partiløse. Da de hadde valgt en parlamentsformann, stilte tre personer som presidentkandidat, Ludwig Scotty, Kinza Clodumar og Derog Gioura, som hadde vært fungerende president etter Dowiyogos død. Hver av kandidatene fikk seks stemmer hver, noe som førte til en uløselig disputt. Det ble en slutt på dette da Derog Gioura fikk hjerteinfarkt 20. mai, og trakk sitt kandidatur, og Scotty vant med ni stemmer mot Clodumars sju. Naurus utenlandske relasjoner. Denne artikkelen omhandler Naurus utenlandske relasjoner. Republikken Nauru har siden sin uavhengighet i 1968 i hovedsak hatt diplomatiske forbindelser med sine naboland i Stillehavsregionen. Landet har vært medlem av De forente nasjoner siden 1999. Medlemskap i internasjonale organisasjoner. Nauru er medlem av følgende internasjonale organisasjoner: Asias utviklingsbank, Samveldet av nasjoner, ESCAP, ICAO, ICC, Intelsat, Interpol, IOC, ITU, OPCW, Pacific Islands Forum, Pacific Community, SOPAC, Sparteca, FN, UNESCO, UPU og WHO. Andre diplomatiske forbindelser. I august 1995 avsluttet Nauru, sammen med Kiribati, sine diplomatiske forbindelser med Frankrike, etter deres prøvesprenginger med atomvåpen i Stillehavet. I 1997 gjenopptok de imidlertid kontakten. I forbindelse med den franske presidenten besøk i Fransk Polynesia i juli 2003 ble disse forbindelsene igjen styrket, i et kort møte mellom Jacques Chirac og Ludwig Scotty. 21. juli 2002 hevet Nauru, som så langt hadde hatt diplomatiske forbindelser med Taipei, sin anerkjennelse av Republikken Kina (Taiwan), og stilte seg på side med Folkerepublikken Kina. Daværende president René Harris signerte en generell forklaring i Hongkong med Folkerepublikken Kinas tidligere viseutenriksminister, Zhou Wenzhong. Nauru fikk for dette finansiell støtte med flere millioner australske dollar. Med dette sank antall stater som offisielt anerkjenner Republikken Kina til 27. I 2003 sa Folkerepublikken Kina seg klare til å nedbetale naurisk gjeld (kjøp av et Boeing 737) med den amerikanske import-eksport-banken, med 2,7 millioner dollar. I mars 2005 ga den kinesiske viseutenriksministeren, Yang Jiechi, uttrykk for ønske om nærmere diplomatiske relasjoner mellom Folkerepublikken Kina og Nauru, etter et møte med president Scotty. På samme tid ga Scotty sin støtte til en gjenforening mellom fastlands-Kina og Taiwan. 14. mai 2005 åpnet imidlertid Nauru igjen diplomatiske forbindelser med Republikken Kina. President Ludwig Scotty hevdet at han alltid hadde vært imot helomvendingen foretatt av Harris i 2002. Republikken Kina sier de vil hjelpe Nauru med jordbruket og fisket, og samarbeide når det gjelder turisme og medisinske prosjekter. 4. mars 2004 signerte FN-ambassadør Vinci Clodumar og den islandske representanten Hjálmar Hannesson en avtale om diplomatiske forbindelser mellom Island og Nauru. Islands inntil nylig stabile økonomi skyldtes fiskeriindustrien, og Nauru håper på å få en ordentlig struktur for sin egen fiskeriindustri med hjelp fra Island. 15. desember 2009 ble det kjent at Nauru anerkjenner Abkhasia (en georgisk utbrytterrepublikk) som selvstendig stat. Rostadneset. Rostadneset er et tettsted i Fredrikstad kommune i Østfold, som ligger på vestsiden av Visterflo, 13 kilometer nordøst for Fredrikstad sentrum, og 9,5 kilometer øst for Sarpsborg. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Kirkegrenda. Kirkegrenda er et tettsted i Rygge kommune i Østfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Rygge kirke ligger i Kirkegrenda, som ligger seks kilometer nordvest for Ryggebyen og omtrent 1 km fra Rygge stasjon. Rygge bygdetun ligger i tilknytning til Kirkegrenda og er Rygge kommunes samlingsted 17. mai. Kirkegrenda ble utbygd på slutten av 1960-tallet, hovedsakelig av ansatte ved Rygge flystasjon. Ryggebyen. Ryggebyen er et tettsted hovedsakelig i Rygge og delvis i Råde kommuner i Østfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger 4,5 kilometer nordvest for Karlshus. Moss lufthavn, Rygge ligger ved tettstedet. Smedhus. Smedhus er et tettsted i Rygge kommune i Østfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Smedhus ligger omtrent fem kilometer sør for Moss sentrum, og ca. 13 kilometer nordøst for Ryggebyen. Møvik. Møvik er et tettsted i Rygge kommune i Østfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Møvik ligger på nordsiden av Kurefjorden, omtrent seks kilometer øst for Larkollen. Spydeberg (tettsted). Spydeberg er et tettsted hovedsakelig i Spydeberg og delvis i Hobøl kommuner i Østfold. Den delen av tettstedet som befinner seg i Spydeberg kommune er kommunens administrasjonssenter. Tettstedet omfatter også Knapstad i Hobøl kommune, og har totalt innbyggere per 1. januar. Kalle Lisberg. Kalle Lisberg (født 14. juni 1950 i Harstad), er ansvarlig redaktør og administrerende direktør i den riksdekkende radiokanalen P4 Radio Hele Norge. Lisberg er i tillegg fra 2012 øverste sjef for MTG Norge AS. MTG (Modern Times Group) eier i Norge radiokanalene P4 og P5, Viasat og tv-kanalene TV3 og Viasat 4. Han har for øvrig også tidligere vært sjef for TV3. Lisberg er cand. mag. med utdannelse fra Norsk journalisthøgskole og fra Universitetet i Oslo. Han ble ansatt i NRK i 1975, og har arbeidet som reporter i blant annet Ungdommens Radioavis, Dagsnytt og Flimra på NRK TV. Kalle Lisberg var i 1981 med på å planlegge og utvikle det opprinnelige NRK P2, som kom på lufta høsten 1984. I 1985/1986 var han redaksjonssjef og distriktssjef i NRK Østlandssendingen. I 1982-83 arbeidet Lisberg som informasjonssjef i Cappelens Forlag, og i årene 1986-90 som utvikler i Dagbladet i Avis-90-prosjektet, som blant annet lanserte LørdagsDagbladet. I 1990-93 startet og drev Kalle Lisberg produksjonsselskapet Ingress-TV. I denne perioden ble ideen om P4 utviklet i samarbeid med Svein Larsen, som var Lisbergs konsulent. Kalle Lisberg var blant initiativtagerne til Seniorsaken. Han er også kjent som engasjert supporter i fotballklubben Stabæk. Damskjoldgjelledøgnflue. Damskjoldgjelledøgnflue ("Caenis luctuosa") er en døgnflue som tilhører familiegruppen skjoldgjelledøgnfluer, dvergdøgnfluer eller slamdøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. De ulike navnene henviser til størrelsen som er generelt liten, at de helst foretrekker steder med mudderbunn, og at nymfene har store skjoldformede trakégjeller. Voksne (imago). Kroppen er 3-6 millimeter lang. Framvingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile, de har få tverr-årer, noe melkeaktig hvite. Den har helt tilbakedannede eller mangler helt bakvinger. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 3-6 millimeter lange og er dekket av fine små hår. Det er flere par trakégjeller (bladgjeller) bakover på siden av bakkroppen, men det ser ut som det bare er ett. Det første paret, nærmest brystet, er trådformet, et avsmalnet filament. Det andre paret er formet som store bladgjeller med en skjoldform, de kan minne om anlegg til vinger. De dekker nesten hele resten av bakkroppen, slik at bare noen bakkroppsledd er synlige. De dekker også de resterende gjelleparene som er små. Det niende bakkroppsleddet har på undersiden (sternum) en dyp innsenknig (innsnitt). Brystskjoldet (pronotum) er bredere i framkanten eller like bred som det er i bakkanten. Nymfene har normale hoder uten noen ekstra spisse, hornlignenede utvekster. Levevis. Damskjoldgjelledøgnflue finnes i og ved innsjøer og elver, vanligvis der der det er mudderbunn. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Damskjoldgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Håret skjoldgjelledøgnflue. Håret skjoldgjelledøgnflue ("Caenis horaria") er en døgnflue som tilhører familiegruppen skjoldgjelledøgnfluer, dvergdøgnfluer eller slamdøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. De ulike navnene henviser til størrelsen som er generelt liten, at de helst foretrekker steder med mudderbunn, og at nymfene har store skjoldformede trakégjeller. Voksne (imago). Kroppen er 3-5 millimeter lang. Framvingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile, de har få tverr-årer, noe melkeaktig hvite. Den har helt tilbakedannede eller mangler helt bakvinger. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 3-5 millimeter lange og er helt dekket av fine små hår. Det er flere par trakégjeller (bladgjeller) bakover på siden av bakkroppen, men det ser ut som det bare er ett. Det første paret, nærmest brystet, er trådformet, et avsmalnet filament. Det andre paret er formet som store bladgjeller med en skjoldform, de kan minne om anlegg til vinger. De dekker nesten hele resten av bakkroppen, slik at bare noen bakkroppsledd er synlige. De dekker også de resterende gjelleparene som er små. Det niende bakkroppsleddet er på undersiden (sternum) nær tvert avskåret eller bare med en svak, grunn innsenknig (innsnitt) på midten. Det første (lengst fram) beinparet har lår (femur) med lange hår som danner en tverrrand, et lite avgrenset område som deler låret i en fram- og en bakdel. Nymfene har normale hoder uten noen ekstra spisse, hornlignenede utvekster. Den ligner elveskjoldgjelledøgnflue men skiller seg fra denne ved en tett hårbekledning og at brystskjoldet (pronotum) har klart konkave (utsvingende) sider, framhjørnene er avrundet. Det finnes en annen nærstående art som kan forekomme i Norge, "Caenis macrura", den har brystskjold med parallelle sider og mangler de tette fine hårene på hodet. Levevis. Håret skjoldgjelledøgnflue finnes i og ved innsjøer og elver, vanligvis der der det er mudderbunn. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Håret skjoldgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Elveskjoldgjelledøgnflue. Elveskjoldgjelledøgnflue ("Caenis rivulorum") er en døgnflue som tilhører familiegruppen skjoldgjelledøgnfluer, dvergdøgnfluer eller slamdøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. De ulike navnene henviser til størrelsen som er generelt liten, at de helst foretrekker steder med mudderbunn, og at nymfene har store skjoldformede trakégjeller. Voksne (imago). Kroppen er 3-5 millimeter lang. Framvingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile, de har få tverr-årer, noe melkeaktig hvite. Den har helt tilbakedannede eller mangler helt bakvinger. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 3-5 millimeter lange og er glissent dekket av fine små hår. Det er flere par trakégjeller (bladgjeller) bakover på siden av bakkroppen, men det ser ut som det bare er ett. Det første paret, nærmest brystet, er trådformet, et avsmalnet filament. Det andre paret er formet som store bladgjeller med en skjoldform, de kan minne om anlegg til vinger. De dekker nesten hele resten av bakkroppen, slik at bare noen bakkroppsledd er synlige. De dekker også de resterende gjelleparene som er små. Det første (lengst fram) beinparet har lår (femur) med lange hår som danner en tverrrand, et lite avgrenset område som deler låret i en fram- og en bakdel. Det niende bakkroppsleddet er på undersiden (sternum), forholdsvis tvert avskåret og uten en innsenknig (innsnitt) på midten. Nymfene har normale hoder uten noen ekstra spisse, hornlignenede utvekster. Den ligner håret skjoldgjelledøgnflue men skiller seg fra denne ved mer glissen (åpen) hårbekledning og at brystskjoldet (pronotum) har bare svakt konkave (utsvingende) eller rette sider, framhjørnene er avrundet. Det finnes en annen nærstående art som kan forekomme i Norge, "Caenis macrura", den har brystskjold med parallelle sider og mangler de fine hårene på hodet. Levevis. Elveskjoldgjelledøgnflue finnes i og ved innsjøer, vanligvis i rolige elver, der der det er mudderbunn. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Elveskjoldgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Neoephemeridae. Neoephemeridae er en familiegruppe av døgnfluene. De lever i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Utseende. De ligner på artene i gruppen Caenidae, men er jamtover noe større, dessuten har de bakvinger, noe Caenidae mangler. Forvingene er smale med tallrike tverr-årer, også langs framkanten. Bakvingene er middelsstore og brede. Årenettet ligner sterkt på familien Ephemeridae, derfor regnet man før med at de var nært beslektet med denne. Karakterer fra nymfene viser imidlertid temmelig klart at familiens søstergruppe må være Caenidae. Nymfene er avlange, kraftig bygde. Trakégjellene på andre bakkroppsledd ligger som et skjold over resten av trakégjellene. Disse er sammenvokst i midten. Trakégjellene på det første leddet er trådformede, de på ledd 3-6 (skjult under gjellene på ledd 2) har frynsete kant. Hodet er bredt og avrundet med nokså små fasettøyne, korte antenner og små mandibler. Pronotum har spisst framskytende forhjørner, forkanten er jevnt rundet innbuet. Vingeknoppene er korte og avrundede, helt skilte i midten. Det finnes også bakvingeknopper. Beina er forholdsvis lange og slanke. Bakkroppen har bakhjørnene på ryggleddene spisst tilabketrukket. De tre haletrådene er nesten like lange som resten av kroppen og ender ytterst i en krans av hår. Levevis. Neoephemeridae har nymfer som lever i grunne, kalde, raskstrømmende bekker, men også mellom vegetasjon og røtter i sakteflytende elver, eller under steiner. Nymfene kryper langsomt og svømmer dårlig. De blir regnet for sjeldne og blir ikke ofte registrert. Broket skjoldgjelledøgnflue. Broket skjoldgjelledøgnflue ("Caenis lactea") er en døgnflue som tilhører familiegruppen skjoldgjelledøgnfluer, dvergdøgnfluer eller slamdøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. De ulike navnene henviser til størrelsen som er generelt liten, at de helst foretrekker steder med mudderbunn, og at nymfene har store skjoldformede trakégjeller. Voksne (imago). Kroppen er 3-5 millimeter lang. Framvingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile, de har få tverr-årer, noe melkeaktig hvite. Den har helt tilbakedannede eller mangler helt bakvinger. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 3-5 millimeter lange og er glissent dekket av fine små hår. Det er flere par trakégjeller (bladgjeller) bakover på siden av bakkroppen, men det ser ut som det bare er ett. Det første paret, nærmest brystet, er trådformet, et avsmalnet filament. Det andre paret er formet som store bladgjeller med en skjoldform, de kan minne om anlegg til vinger. De dekker nesten hele resten av bakkroppen, slik at bare noen bakkroppsledd er synlige. De dekker også de resterende gjelleparene som er små. Nymfene har normale hoder uten noen ekstra spisse, hornlignenede utvekster. Den ligner håret skjoldgjelledøgnflue og damskjoldgjelledøgnflue men skiller seg fra disse ved mer at brystskjoldet (pronotum) framhjørnener er avrundet. Det første (lengst fram) beinparet har lår (femur) med lange hår som danner en langsgående rand, et lite avgrenset område (ikke deler låret i en fram- og en bakdel). Det niende bakkroppsleddet har på undersiden (sternum) ingen innsenknig (innsnitt) på midten, men heller med en jevnt avrundet og utstående bakkant. Det finnes en annen nærstående art som kan forekomme i Norge, "Caenis robusta", den er generelt litt større og har brystskjold med skarpkantede framhjørner (vinklet). Levevis. Broket skjoldgjelledøgnflue finnes i og ved innsjøer, vanligvis i rolige elver, der der det er mudderbunn. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Broket skjoldgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. We Don't Talk Anymore. «We Don't Talk Anymore» er en britisk sang med melodi og tekst av Alan Tarney, og gjort kjent gjennom innspillingen til Cliff Richard. Sangen ble spilt inn av Richard i RG Jones Recording Studios, Wimbledon, 29. mai 1979 og utgitt på singlen EMI 2975 i september 1979. Produsent var The Shadows' rytmegitarist Bruce Welch. «We Don't Talk Anymore» ble Richards tiende nummer én-plassering på den britiske singlelisten og den første siden «Congratulations». Den kom akkurat før hans førtiende fødselsdag og akkurat da det ble annonsert at han var utnevnt til offiser av Order of the British Empire for sine tjenester for musikken og forsterket hans comeback som fortsatte et godt stykke inn i 1980- og 1990-årene. Sangen ble hans mestselgende single verden over (Den var hans eneste engelskspråklige listetopper i Vest-Tyskland, selv om han hadde to tyskspråklige nummer én-slagere der i 1960-årene). Musikkvideoen til sangen var den sjette som ble vist på MTV på lanseringsdagen 1. august 1981. Norsk versjon. Rolf Løken har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Tenk så merkelig». Pigget skjoldgjelledøgnflue. Pigget skjoldgjelledøgnflue ("Brachycercus harrisella") er en døgnflue som tilhører familiegruppen skjoldgjelledøgnfluer, dvergdøgnfluer eller slamdøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. De ulike navnene henviser til størrelsen som er generelt liten, at de helst foretrekker steder med mudderbunn, og at nymfene har store skjoldformede trakégjeller. Voksne (imago). Kroppen er 7-8 millimeter lang. Framvingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile, de har få tverr-årer, noe melkeaktig hvite. Den har helt tilbakedannede eller mangler helt bakvinger. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 7-8 millimeter lange. Det er flere par trakégjeller (bladgjeller) bakover på siden av bakkroppen, men det ser ut som det bare er ett. Det første paret, nærmest brystet, er trådformet, et avsmalnet filament. Det andre paret er formet som store bladgjeller med en skjoldform, de kan minne om anlegg til vinger. De dekker nesten hele resten av bakkroppen, slik at bare noen bakkroppsledd er synlige. De dekker også de resterende gjelleparene som er små. Bakkroppens sidekant er tagget fordi hvert bakroppsledd har bakoverbuede utstående spisser. Hodet har tre spisse, hornlignenede utvekster, såkalte protuberanser, midt i framkanten (pannen), mellom antennene. Levevis. Pigget skjoldgjelledøgnflue finnes i og ved innsjøer og elver, vanligvis der der det er mudderbunn. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Pigget skjoldgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Hulen fra a til å. "Hulen fra a til å" er et samlealbum utgitt i 1994 i forbindelse med 25-års jubileet til konsertlokalet Hulen i Bergen. Albumet ble utgitt sammen med en 160-siders bok som beskriver Hulens historie, og ble trykket i rundt 1000 eksemplarer. Läkerols kulturpris. Läkerols kulturpris er en dansk (siden 1955) og svensk (siden 1971) pris, oppkalt etter halstabletten Läkerol. Den deles ut årlig til en kulturpersonlighet fra hvert av de to landene. Prisen ble innstiftet av Bengt Ahlgren som var administrerende direktør for Ahlgrens Tekniska Fabrik AB i Gävle. Under andre verdenskrig engasjerte han seg i dansk flyktninghjelp. Den svenske prisen opphørte i 2000. __TOC__ Mottakere av Läkerols svenske kulturpris. Danmark Indre Nordhordlands Dampbaatlag LL. Indre Nordhordlands Dampskibsselskab, senere Indre Nordhordlands Dampbaatlag LL, var et ruteselskap i Hordaland. Selskapet trafikkerte strekningen Bergen-Osterfjorden / Sørfjorden. Indre Nordhordlands Dampskibsselskab ble dannet i mai 1891 som et resultat av en fusjon mellom Ole Bulls Dampskibsselskab (med dampbåtene «Ole Bull» og «Arne») og Osterøens Dampskibsselskab (med dampbåten «Osterø»). Selskapet endret i 1923 navn til Indre Nordhordlands Dampbaatlag LL. Selskapet fusjonerte 1. januar 1974 med AS Bergen Nordhordland Trafikklag. Det nye selskapet fikk navnet AS Bergen Nordhordland Rutelag. Flåteliste. DS «Haus» ved Votlo på Osterøy i 1952. Slaget om Vest-Hubei. Slaget om Vest-Hubei (tradisjonell kinesisk: 鄂西會戰; forenklet kinesisk: 鄂西会战; pinyin: È Xī Huìzhàn) var en av de 22 større sammenstøt som fant sted mellom den nasjonale revolusjonshær og den keiserlige japanske hæren under andre kinesisk-japanske krig. Det var en av de fire store slagene som fant sted i Hubei. Slaget resulterte i en strategisk kinesisk seier, selv om de mistet flere styrker enn den japanske hæren. Vest-Hubei Vest-Hubei Vest-Hubei Nålebinding. Nålebinding er en håndarbeidsteknikk. Man benytter en flat nål, gjerne laget av tre eller bein, og tråd av ull. Man nålebinder ved å lage en løkke og dra nål og tråd gjennom. Knuten som blir dannet blir ikke strammet, men danner den neste løkken. Maskestørrelsen avgjøres av størrelsen på tommelen. Man nålebinder oftest i ull ettersom man skjøter på en ny tråd ved toving. Nålebinding gir et mer slitesterkt resultat enn strikking, men er noe mer tidkrevende. Teknikken kan blant annet brukes til å lage sokker og votter. Arbeider laget i nålebinding kan ligne hekling, hakking, pjoning eller strikkearbeid. Nålebinding blir fortsatt praktisert av kvinner fra Nantistammen, Camisea regionen i Peru. De bruker det til å lage armbånd. Nålebinding er også populært i de skandinaviske landene. Historie. Nålebinding fungerer godt med korte stykker av garn. Basert på dette, mener forskerne at teknikken kan være gammel, ettersom kontinuerlige lengder av garn ikke er nødvendig. Begrepet "Nålebinding" ble introdusert på 1970-tallet. De eldste kjente eksempler på énpinne strikking er fargemønstrede sandalsokker fra koptisk kristne i Egypt (4. århundre e.Kr.), og hatter og sjal fra Paracas- og Nazcakulturene i Peru, datert mellom 300 f.Kr. og 300 e.Kr. Planet Caravan (Pantera sang). «Planet Caravan» er en coverlåt av det amerikanske heavy metal-bandet Pantera. Sangen ble først fremført av Black Sabbath. Den ble gitt ut i 1994 på EastWest Records som en 12" grammofonplate, på en blodrød vinyl. Vinylen hadde et bilde av bandet, som var påskrevet "To our fans: Thanks for the support!! You rule!! We'll see y'all next year!!" i sølv. Bildet var også signert i sølv. Det ble laget en musikkvideo for sangen. Alle datagrafikken for videoen ble tatt fra Karl Sims digitale animasjon, produsert for SIGGRAPH-konferansen i 1991. Denne musikkvideoen var utrolig forskjellig fra andre fra Pantera, fordi datagrafikken er så annerledes, og den har derfor blitt utelatt fra alle fremtidige samligner av musikkvideoer. I'll Cast a Shadow. «I'll Cast a Shadow» er den siste singelen fra heavy metal-bandet Panteras album, "Reinventing the Steel". Sangen handler om innflytelsen Pantera hadde på heavy metal-sjangeren. Sangen. Sangen er av typen som definerer Panteras spillestil. Phil Anselmos hese og voldsomme syngestil, sammen med Dimebag Darrells mektige riff og Vinnie Pauls bråkete trommer. I likhet med Goddamn Electric er teksten i denne sangen i samme stil som Panteras andre sanger, mens musikken er mer oppdelt og ikke like sammenhengende som tidligere musikk. Offentlig gjeldsrådgiver. Offentlig gjeldsrådgiver er en rådgiver som er ansatt i en kommune eller i Staten. Etter gjeldsordningslovens § 1-5 har en kommune plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer, jf lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 4-1. Normalt vil rådgiveren informere om muligheten for gjeldsforhandling med kreditorene hvis gjelden er blitt for tyngende. Ofte vil rådgiveren også kontakte kreditorene etter fullmakt fra skyldner for å få i stand betalingsordninger. Four Strong Winds. a>, her på et bilde fra 2005, skrev sangen tidlig på 1960-tallet «Four Strong Winds» er en kanadisk sang skrevet av Ian Tyson tidlig på 1960-tallet. Den ble første gang spilt inn av gruppen The Brothers Four i en versjon som var nær ved å komme på Billboard Hot 100 i oktober 1963. Deretter ble den spilt inn av Tyson selv, i duoen Ian and Sylvia som han hadde sammen med sin ektefelle. Denne innspillingen kom i 1964 og var tittelsporet på albumet, og gjorde det godt på salgslistene med en niendeplass 28. oktober. Sangen er en melankolsk refleksjon over strandede forhold og uttrykker et håp for at forholdet kan gjenopptas («You could meet me if I sent you down the fare»), samtidig som det aksepteres at det kan være over, «But our good times are all gone/And I'm bound for moving on...»). Sanger er blitt en kanadisk klassiker og er blitt innspilt av en rekke artister, særlig er Neil Youngs versjon fra albumet "Comes a Time" fra 1978 kjent. Young framførte også sangen med The Band på den kjente "The Last Waltz" konserten. I dokumentarfilmen ' fra 2005 forteller Young hvordan han på sommerleir da han var ung brukte alle lommepengene på en jukeboks for å spille sangen og hvordan Tyson inspirerte ham. Young spilte senere inn samme sang på albumet "Comes a Time" fra 1978. Young framførte også sangen på Norwegian Wood i Oslo 11. juni 2009. Andre kjente artister som har framført sangen, er Sarah McLachlan, Hank Snow, The Seekers, Judy Collins, the Chad Mitchell Trio, Bob Dylan, Marianne Faithfull, The Searchers, Teenage Fanclub, John Denver, Bobby Bare, The Kingston Trio, Trini Lopez, Waylon Jennings, Chad and Jeremy, Ulf Lundell, The Tragically Hip, Joan Baez, og Johnny Cash. Bobby Bare hadde en stor hit med sangen i 1964. Sangen opptrer i boken "En bønn for Owen Meany" av John Irving. I 2005 valget lytterne av radiostasjonen CBC Radio One sangen for å være den største canadiske sangen gjennom tidene i programserien "50 Tracks: The Canadian Version". Sangen nevner den canadiske provinsen Alberta spesielt, og dette førte til at sangen ble en del av en konkurranse om å kåre provinsen sang, men nådde ikke opp i denne. Sanger er det faste avslutningsnummeret i den årlige "Edmonton Folk Music Festival". Norske og svenske versjoner. Michael Aas har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Mot ukjent sted». The Vanguards' versjon lå på den norske VG-lista i fjorten uker i 1966 og på en sjetteplass i to uker. Hep Stars utgav en svensk versjon, «Mot okänt land», på singlen Olga Records SO 49 i 1967. Caenis robusta. "Caenis robusta" er en døgnflue som tilhører familiegruppen skjoldgjelledøgnfluer, dvergdøgnfluer eller slamdøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. De ulike navnene henviser til størrelsen som er generelt liten, at de helst foretrekker steder med mudderbunn, og at nymfene har store skjoldformede trakégjeller. De er ikke registrer fra Norge, men finnes både i Danmark, Sverige og Finland. Voksne (imago). Kroppen er 7-9 millimeter lang. Framvingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile, de har få tverr-årer, noe melkeaktig hvite. Den har helt tilbakedannede eller mangler helt bakvinger. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 7-9 millimeter lange og er glissent dekket av fine små hår. Det er flere par trakégjeller (bladgjeller) bakover på siden av bakkroppen, men det ser ut som det bare er ett. Det første paret, nærmest brystet, er trådformet, et avsmalnet filament. Det andre paret er formet som store bladgjeller med en skjoldform, de kan minne om anlegg til vinger. De dekker nesten hele resten av bakkroppen, slik at bare noen bakkroppsledd er synlige. De dekker også de resterende gjelleparene som er små. Nymfene har normale hoder uten noen ekstra spisse, hornlignenede utvekster. Den ligner broket skjoldgjelledøgnflue, men skiller seg fra denne ved den generelt er større og at brystskjoldet (pronotum) framhjørnener er skarpt vinklet. Det niende bakkroppsleddet har på undersiden (sternum) ingen innsenknig (innsnitt) på midten, med en ganske jevnt og bredt avrundet eller litt avflatet bakkant, men ikke spist avrundet (utstående). Levevis. "Caenis robusta" finnes i og ved innsjøer, vanligvis i rolige elver, der der det er mudderbunn. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. "Caenis robusta" tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Caenis macrura. "Caenis macrura" er en døgnflue som tilhører familiegruppen skjoldgjelledøgnfluer, dvergdøgnfluer eller slamdøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. De ulike navnene henviser til størrelsen som er generelt liten, at de helst foretrekker steder med mudderbunn, og at nymfene har store skjoldformede trakégjeller. De er ikke registrer fra Norge, men finnes både i Sverige. Voksne (imago). Kroppen er 3-5 millimeter lang. Framvingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile, de har få tverr-årer, noe melkeaktig hvite. Den har helt tilbakedannede eller mangler helt bakvinger. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 3-5 millimeter lange og er glissent dekket av fine små hår. Det er flere par trakégjeller (bladgjeller) bakover på siden av bakkroppen, men det ser ut som det bare er ett. Det første paret, nærmest brystet, er trådformet, et avsmalnet filament. Det andre paret er formet som store bladgjeller med en skjoldform, de kan minne om anlegg til vinger. De dekker nesten hele resten av bakkroppen, slik at bare noen bakkroppsledd er synlige. De dekker også de resterende gjelleparene som er små. Det første (lengst fram) beinparet har lår (femur) med lange hår som danner en tverrrand, et lite avgrenset område som deler låret i en fram- og en bakdel. Nymfene har normale hoder uten noen ekstra spisse, hornlignenede utvekster. Den ligner elveskjoldgjelledøgnflue men skiller seg fra denne på det niende bakkroppsleddet er på undersiden (sternum), som har en grunn innsenknig (innsnitt) på midten, ikke bredt avskåret. Det første beinparets har lår (femur) med lange hår som er kløyvd (splittet) i spissen. Den har brystskjold (pronotum) med parallelle sider, ikke svakt konkave (utsvingende). Hodet er uten de fine hår hårene. Levevis. "Caenis macrura" finnes i og ved innsjøer, vanligvis i rolige elver, der der det er mudderbunn. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. "Caenis macrura" tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Becoming. «Becoming» er en sang fra heavy metal-bandet Panteras album, "Far Beyond Driven". Sangen består av unike gitarriff av Dimebag Darrell, hvor han bruker en Digitech Whammy pedal. Vinnie Paul bruker også mye dobbelpedal på trommene i sangen. Sangen hinter mot Phil Anselmos barndom, og beskriver det som en periode hvor han ble misbrukt og forsømt, og viser hvor sterk og bitter han er rundt tidspunktet da sangen ble sluppet. Baetiscidae. Baetiscidae er en familiegruppe av døgnfluene. De lever i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Utseende. Nymfene er ganske umiskjennelige, det eneste de muligens kan forveksles med er enkelte teger (men kjennes lett fra disse på haletrådene). De er korte og kraftige, hvelvede, litt pukkelryggete. Mesonotum er utviklet til et hvelvet skjold som dekker vingeknoppene og roten av bakkroppen. Dette har ofte en spiss tagg på siden. Hodet er stort og bredt, hvelvet med små fasettøyne og korte antenner. Kinnene (under fasettøynene) har en spiss tagg. Pronotum er stort og hvelvet. Beina er temmelig korte. Bakkroppen er kort og flat, roten skjult under ryggskjoldet. Trakégjellene er temmelig små og neppe synlige ovenfra. De tre haletrådene er kortere enn bakkroppen, og har frynser av lange, fine hår bortsett fra innerst. De voksne døgnfluene er brunlige på farge og har et bredt hode med små, rundede fasettøyne. Forvingene er glassklare, lange og smale, uten påfallende tverr-årer. Årenettet er ikke farget så årene er vanskelige å se. Bakvingene er brede og rundete. De har to haletråder. Levevis. Som de fleste døgnfluer lever nymfene i rennende vann. Et spesielt trekk ved denne familien er at de ikke har masse-klekkinger, flygetiden kan strekke seg over så lenge som en måned. De individuelle insektene er likevel ganske kortlivede. Et annet uvanlig trekk er at nymfene som skal kelkkes, kryper ut av vannet, gjerne opptil en meter fra vannkanten før subimago-en klekker. De tunge og fete hunnene ser ut til å være uvanlig ettertraktet mat for ørret. Utbredelse. Denne familien finnes bare i Nord-Amerika, de fleste av artene i den østlige delen. Man kjenner én art fra Baltisk rav fra Eocen-tiden (Østersjøen), så familien har engang hatt en videre utbredelse. Ian Tyson. Ian Dawson Tyson (født 25. september 1933 i Victoria, Britisk Columbia) er en canadisk låtskriver og artist. Han er særlig kjent for sangen «Four Strong Winds», som også er innspilt av en hel rekke andre artister, blant dem Neil Young, Bob Dylan og Johnny Cash. Sangen har også fått en norsk versjon ved The Vanguards, under navnet «Mot ukjent sted». Tyson ble utnevnt til Member of Order of Canada i oktober 1994 for sitt bidrag til canadisk kultur. Caenis. "Caenis" er en slekt av døgnfluene i familie (biologi)|familien skjoldgjelledøgnfluer, dvergdøgnfluer eller slamdøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. "Slamdøgnfluer" fordi de helst foretrekker steder med mudderbunn, mens "skjoldgjelledøgnfluer" henviser til nymfenes store skjoldformede trakégjeller. "Dvergdøgnfluer" kommer av at de generelt er små døgnfluer. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. i Norge er det registrert fire arter, men to nye kan dukke opp, "Caenis macrura" og "Caenis robusta", som begge er funnet i Sverige. Utseende. Små, spinkle døgnfluer, ofte med mørk forkropp og hvitaktig bakkropp. Forvingene er smale og har få tverr-årer, ofte melkeaktig hvite, bakvinger mangler. De voksne har tre haletråder. Hos nymfene danner trakégjellene på det andre bakkroppsleddet et skjold som dekker over de andre gjellene. Levevis. Nymfene finnes vanligvis i rennende vann med silt-bunn, der de kryper omkring på bunnen, men de kan også forekomme i stillestående vann. Trakégjellenes spesielle bygning hindrer at de blir ødelagt av silten. I motsetning til de fleste andre døgnfluer er de lite følsomme for miljøendringer og kan finnes i vassdrag sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Systematisk inndeling med europeiske arter. I Norge er det 4 arter og 14 i Europa. I 1993 ble det i bladet InsektNytt, publisert en liste (Johansen & Lunde, 1993), med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening. Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg "døgnfluelarvene". Mitsjurinskoje. Beliggenhet for Valkjärvi kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Mitsjurinskoje (russ. Мичуринское, finsk: "Valkjärvi") er et tettsted i Priozersk rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Mitsjurinskoje" ble tildelt i 1948. Før 1944 var Valkjärvi en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Broderi. Brodert duk fra slutten av 1800-tallet. Broderi er et håndverk, en tekstilteknikk, der man med tråd eller garn syr på tøy eller annet mykt materiale ved hjelp av en nål på ett annet materiale. Andre dekorative gjenstander som perler, lær, filt eller plastmateriale som paljetter kan benyttes. Hensikten med broderi er rent dekorativt; man vil gjøre stoffet vakrere. Denne artikkelen handler i første rekke om håndverket broderi. Maskinbroderi utgjør i dag allikevel en selvfølgelig del av den kommersielle tekstilindustrien og for eksempel bedrifters logotyper finnes på mange plagg i form av broderier. Broderi er et tidskrevende håndverk som krever stor erfaring. Tradisjonelt har broderi først og fremst hatt til hensikt å dekorere hverdagslige gjenstander som møbler og klær selv om broderi også har forekommet som fri kunst i form av broderte tapeter (jfr. vevde tapeter) og tekstilkunst i mange skiftende former. Blicherprisen. Blicherprisen er en dansk litteraturpris som deles ut av Blicher-selskapet på Steen Steensen Blicher (1782-1848) fødselsdag den 11. oktober. Selskapet ble stiftet i og har som formål å utbrede kjennskapet til Blicher og fremme forskningen i hans forfatterskap. Selskapet styrer Blicherfondet, som deler ut Blicherprisen. Paul Rachman. Paul Rachman (født i New York, NY den 13. september) er en amerikansk regissør som regisserte den omtalte dokumentaren om punkmusikk fra 2006, "American Hardcore", som hadde premiere under Sundance Film Festival, og ble gitt ut av Sony Pictures Classics. Han er også en av grunnleggerne av Slamdance Film Festival. Han startet sin karriere som en musikkvideoregissør med lavbudsjettfilmer for band som Gang Green og Bad Brains. Han skrev senere under på en kontrakt med Propaganda Films, hvor han regisserte musikkvideoer for blant annet Alice in Chains, The Replacements, Kiss, Pantera, Joan Jett, og Roger Waters. Hans feature film-debut kom i form av en lavbudsjetts film noir, Four Dogs Playing Poker, med Forrest Whittaker, Tim Curry og Balthazar Getty, gitt ut av Warner Home Video. Han bor i New York City. Kevin Kerslake. Kevin Kerslake er en amerikansk musikkvideoregissør. Han har reigssert videoer for Stone Temple Pilots, Filter, R.E.M., 311, Faith No More, Green Day, The Used, Depeche Mode, The Smashing Pumpkins, Papa Roach, Nirvana, Rise Against, The Offspring, og Blue October, samt flere andre band. Hans nyeste arbeid er å ha regissert videoen for Rise Against sin «Re-Education (Through Labor)» (fra albumet "Appeal to Reason"), og Blue Octobers «Dirt Room» (fra albumet "Approaching Normal"). Kerslake har blitt hedret av mange. Gitaristen fra The Offspring, Kevin "Noodles" Wasserman, har nevnt at Kerslakes videoer er veldig unike. Ruskeala. Beliggenhet for Ruskeala kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Ruskeala (russ. Рускеала) er et tettsted i Sortavala rajon i russisk Karelia. Tettstedet ligger nord for innsjøen Ladoga. Før 1944 var Ruskeala en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Like utenfor tettstedet ligger Ruskeala marmorbrudd. Forekomsten har vært utnyttet siden 1769. Marmoren har vært benyttet til flere bygninger i Sankt Petersburg (bl.a. Isak-katedralen, Vinterpalasset, Eremitasjen og Kazan-katedralen). Deler av marmorbruddet er nå oppgitt og oversvømmet med vann. Prosopistomatidae. Prosopistomatidae er en familiegruppe av døgnfluene. De lever i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Nymfene til disse merkelige døgnfluene ble først beskrevet som krepsdyr, det tok en stund før man ble klar over at de var døgnfluer. Nymfestadiet er fortsatt det best kjente, det voksne stadiet er bare beskrevet for tre av de ca. 40 kjente artene. Utseende. Nymfene har mesonotum, som er delvis sammenvokst med vingeknoppene, utviklet til et stort, hvelvet skjold. Ovenfra er formen oval, bare de fire bakerste bakkroppsleddene stikker ut under skjoldet. Hodet er inntrukket i thorax og knapt synlig ovenfra, stort og bredt med bittesmå fasettøyne og korte, trådformede antenner. Bakkroppsleddene har bakhjørnene spisst tilbaketrukket. De tre haletrådene er ganske korte eller kan mangle helt. De voksne insektene er bare kjent for den afrikanske arten "Prosopistoma africanum", den europeiske "Prosopistoma pennigerum" og den australske "Prosopistoma pearsonorum". Levevis. Familien finnes helst i forholdsvis varme elver, de ser ikke ut til å trives når temperaturen kommer særlig under 15 ° Celsius. Utbredelse. Gruppen er mest artsrik i Afrika, i Europa forekommer det bare én art, "Prosopistoma pennigerum". Videre finnes familien i Midtøsten, på Madagaskar og Komorene, og fra India i vest til Ny-Guinea og det nordlige Australia i øst. Den er foreløpig ikke funnet på den vestlige halvkulen, men ut fra biogeografiske resonnementer er det sannsynlig at den kan finnes i Brasil, som ennå er nokså ufullstendig undersøkt. Systematisk inndeling. Søstergruppen til Prosopistomatidae er familien Baetiscidae. Noen har foreslått å skille disse to familiene, som kjennetegnes av nymfer med mesonotum utviklet til et ryggskjold, ut som en egen underorden, Carapacea. Tore Milsett. Tore Milsett (født 23. april 1944 i Lørenskog) er en norsk syklist fra Lørenskog. Han ble seniorrytter i 1962, men grunnet benbrudd var det først i 1967 han vant NM i fellesstart, noe han gjentok i 1968, da han også deltok i Mexico-OL og tok 17. plass i fellesstarten og en 5. plass med Norges lagtempolag. I sykkel-VM har han to 13. plasser, fra 1966 og 1969. Han deltok i Fredsrittet i 1972, og i Sommer-OL 1972 i München samme år med 14. plass på fellesstarten. Den indiske imperieordenen. Ordenstegn for "Den indiske imperieordenen" Den indiske imperieordenen (engelsk: "The Most Eminent Order of the Indian Empire") var en britisk-indisk orden. Den ble innstiftet 31. desember 1877 av dronning Victoria til minne om at hun året før hadde antatt tittelen "Keiserinne av India". Ordenen belønnet fortjenester av keiserriket India. Ordenen ble tildelt indere og briter med tilknytning til India, men også utlendinger. Den britiske monarken var ordensherre for "Den indiske imperieordenen", mens visekongen og generalguvernøren av India var ordenens stormester. Ordenen fungerte som et supplement til den høyere rangerte "Indias stjerneorden". I det britiske ordensvesen rangerte "Den indiske imperieordenen" bak "Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden", men foran "Royal Victorian Order". "Den indiske imperieordenen" er ikke tildelt siden Indias uavhengighet i 1947. Siden 1947 har også posten som ordenens stormester stått tom. Den siste stormester var Louis Mountbatten. "Den indiske imperieordenen" er likevel formelt sett ikke opphevet, men må anses å være hvilende. Den siste britiske ordensinnehaver døde i 2003. Det siste gjenlevende indiske medlem av ordenen var maharaja Meghrajji III av Dhrangadhra-Halvad (1923–2010). Inndeling. På grunn av at ordenen var tiltenkt indiske fyrster og andre fremstående indere, som tilhørte andre religioner enn kristendommen, ble betegnelsen storkommandør ble valgt i stedet for den tradisjonelle britiske betegnelsen storkors. Insignier. Ordenstegnet for "Den indiske imperieordenen" besto av en rose med fem kronblader. Kronbladene var i rød emalje med grønne blad i mellom. Til 1886 bar kronbladene bokstavene i ordet India. Midtmedaljongen var i gull og bar dronning Victorias portrett. Medaljongen er omgitt av en lilla bord der ordenens motto er innskrevet: «IMPERATRICIS AUSPICIIS» ("under keiserinnens overoppsyn"). Ved innstiftelsen i 1877 lød mottoet VICTORIA IMPERATRIX ("Dronning Victoria"). Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd bestående av en krone. Ordenstegnet var identiske for de ulike gradene, men varierte i størrelse. Ordensstjernen hadde ti tagger i vekselvis sølv og gull. I midten bar den midtmedaljongen fra ordenstegnet med en keiserlig krone på toppen. Ordenskjedet hadde ledd bestående av elefanter, lotusblomster, påfugler og indiske roser. Ordenstegnet var opphengt i kjedet i et ledd bestående av en britisk keiserlig krone. Ordensbåndet var mørk blått, selv om fargen i statuttene ble beskrevet som keiserlig purpur. Ridder storkommandør bar ved formelle anledninger ordensdrakt i form av en kappe. Ordensdrakten var av keiserlig purpur, med hvite silkekanter og snorer. Ordensstjernen var brodert på draktens venstre side. Tildeling. "Den indiske imperieordenen" ble i hovedsak tildelt regjerende monarker i de indiske fyrstestatene, men kunne også tildeles andre av monarkens undersåtter, enten disse var indiske eller britiske. Også utlendinger kunne utnevnes til ordenen. Slike tildelinger ble regnet som æresmedlemskap, som kom i tillegg til de ordinære og antallsmessig begrensede utnevnelser i hver klasse. Ordenen ble tildelt en rekke ikke-kristne utenlandske monarker. Ordenen ble unntaksvis også tildelt kvinner, som ved innstiftelsen av Indias kroneorden i 1877 i stedet oftest ble tildelt denne. Det ble foretatt flere tildelinger av "Den indiske imperieordenen" enn av den mere prestisjefylte "Indias stjerneorden". Likevel ble det satt begrensninger på antallet utnevnelser til hver grad. Fra 1939 av var antallet samtidige ridder storkommandører satt til 42, mens antallet samtidige ridder kommandører kunne være maksimalt 150. Det ble samme år satt en årlig kvote på 54 utnevnelser til den laveste graden, følgesvenn. Privilegier. Utnevnelse til ordenens første og andre grad medførte opphøyelse i adelsstanden for den som ikke allerede tilhørte denne. Utnevnelse til ridder storkommandør og ridder kommandør medførte dermed retten til tiltaleformen "Sir". Grand Canyon Village. a>indiansk stil.Grand Canyon Village er en bebyggelse på den sørlige kanten av Grand Canyon i Coconino County i det nordlige Arizona, USA. Bebyggelsen er et såkalt Census-Designated Place (CDP), et område som ikke regnes som en by og som ikke har selvstendig bystyre, men hvor befolkningstettheten allikevel er så stor at den oppføres separat i folketellinger. "Landsbyen" som ble grunnlagt i "1901" med anleggelsen av en jernbane mellom Williams, Arizona og Grand Canyon, serverer de mange turistene som hvert år besøker Grand Canyon. Mange av byens bygninger, f.eks. det berømte hotellet El Tovar, "Hopi House" og jernbanestasjonen stammer fra begynnelsen av det 20. århundre. Mange av bygningene er utpekt som såkalte National Historic Landmarks, og hele bebyggelsen har siden 1987 vært et National Historic Landmark District. Geografi. Bebyggelsen ligger i 2 092 meters høyde over havet på Coloradoplatået og dekker et areal på 34,7 km², hvorav hele området utgjør land. Hele bebyggelsen ligger inne i Grand Canyon National Park. Demografi. Ved folketellingen i 2000 hadde Grand Canyon Village en befolkning på 1 460 personer. 73 % av disse var hvite, og 19% var opprinnelige amerikanere. Ingen andre raser var representert med over 2% av befolkningstallet. 20 % av innbyggerne var under 18 år og 2 % var over 65 år. Det er altså snakk om en by med en forholdsvis ung befolkning, noe som formodentlig skyldes at de fleste flytter fra stedet når de forlater arbeidsmarkedet. Siegfried & Roy. Siegfried & Roy er to tysk-amerikanske underholdere kjent for sitt magi- og illusjonsshow i Las Vegas. De er kjent for å ha kattedyr i sine show, og spesielt hvite tigere. De avholdt sitt siste show 28. februar 2009. Zhang Wentian. Zhang Wentian (张闻天, pinyin: "Zhāng Wéntiān", født 30. juni 1900 i Pudong i Shanghai i Kina, død 1. juli 1976) var en ledende kinesisk kommunistisk politiker. Zhang ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i 1925 og ble sendt for studier til Sun Yatsenuniversitetet i Moskva. Der kom han inn i kretsen rundt Wang Ming og begynte etter hjemkomsten til Kina å spille en viktig rolle i kretsen som fikk tilnavnet de 28 bolsjeviker. Han var generalsekretær for det kinesiske kommunistparti fra 1935 til 1943, da denne stillingen ble avskaffet. Han deltok på Den lange marsjen, var kinesisk ambassadør til Sovjetunionen fra april 1951 til januar 1955, og vise utenriksminister for Folkerepublikken Kina fra desember 1954 til november 1960. I 1959 spilte han en viktig rolle i Peng Dehuai-affæren under Lushankonferansen. Grand Ole Opry. Grand Ole Opry er et amerikansk radioprogram som fokuserer på countrymusikk og sedan 28. november 1925 er blitt sendt over hele USA fra Nashville i Tennessee. Etter å ha sendt fra ulike steder, flyttet programmet til Ryman Auditorium med en tilskuerkapasitet på 2 362, med første sending herfra 5. juni 1943 og fram til 16. mars 1974 da det flyttet til nåværende lokaler i en egen temapark og med en tilskuerkapasitet på 4 400. Da rockekulturen og den langhårede hippiekulturen vokste fram på 1960-tallet, holdt Grand Ole Opry på en tradisjonell stil, det eneste unntaket var da Gram Parsons med band opptrådte i mars 1968, men dette fikk en reservert mottakelse fra publikum. Baklidammen. Baklidammen, med damanlegget til høyre. Baklidammen er en dam i Bymarka i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag. Dammen ligger rett vest for Theisendammen, mellom Fjellseterveien og Gamle Bynesveg. Baklidammen ligger på 197 moh og har en kapasitet på 425 000 m³. Denne ble anlagt i årene 1898 til 1900 i forbindelse med stadsingeniør Carl Adolf Dahls fornyelse av Trondheims vannforsyningsnett, og har et avløp til Theisendammen på 153 moh via Baklibekken. Baklidammen ble påbygget i 1910–1911, og får i sin tur forsyning via blant andre Kobberdamsbekken fra Kobberdammen samt andre myrvann mer sentralt i Bymarka. I dag drives det blant annet med sportsfiske i Baklidammen. Vor Verden. "Vor Verden" var et norsk tidsskrift som begynte å utkomme i 1923, med Ronald Fangen som redaktør. "Vor Verden" begynte å utkomme i 1923 og var ment som en konservativ utfordring til det kommunistiske tidsskriftet "Mot Dag", som ble startet i 1921. Redaktøren for "Vor Verden" var den 28 år gamle forfatteren Ronald Fangen, mens den unge studenten Henrik Groth var redaksjonssekretær. I 1929 utkom "Skillelinjen", en samling av essays som først var utgitt i "Vor Verden". Osman Batur. Osman Batur (Оспан батыр, også kjent som Ospan Batyr, født i Koktokay i dagens Xinjiang i Kina i 1899, død 29. april 1951 i Ürümqi), var en kasakhisk geriljaleder. I 1943 startet Batur med sovjetisk støtte kasakhiske geriljagrupper i Altaj- og Tianshanfjellene med det målet å opprette en egen stat i Altajområdet. I samband med den Den andre østturkestanske republikkens grunnleggelse i 1944 ble han med i den nye regjeringen. Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 ledet han geriljagrupper som kjempet mot Folkets frigjøringshær i Xinjiang. Han ble til slutt fakket i det sørlige Xinjiang og ble henrettet ved halshugging i Ürümqi den 29. april 1951. Mange av hans tilhengere flyktet senere fra Xinjiang og innledet det som ble kalt «den kasakhiske flukt» fra Xinjiang. Atlas-Alliansen. Atlas-Alliansen består av 18 organisasjoner som er dannet av og for funksjonshemmede. Organisasjonen jobber med å bedre levevilkårene for funksjonshemmede i fattige land, og bekjempe farlige sykdommer som tuberkulose, meslinger og malaria som dreper millioner av mennesker i fattige land hvert år. De jobber med 60 forskjellige prosjekter i 20 land. Atlas-alliansen ble tildelt Operasjon Dagsverk for 2009. Gjennom pengene som kommer inn skal ungdom med funksjonshemninger i Malawi, Uganda, Mosambik og Sør-Afrika få tilgang til utdanning og yrkesopplæring og få opplæring i sine rettigheter. I fattige familier må foreldre prioritere hvilke av barna som skal sendes på skolen. Hvis et av barna har en funksjonshemning vil det i 90 % av tilfellene bli holdt hjemme. Gjennom OD 2009 skal funksjonshemmet ungdom og deres familier bli motivert til å begynne på en utdanning. Ryman Auditorium. Ryman Auditorium er en konsertscene og et museum med adresse 116 Fifth Avenue North i Nashville, Tennessee. Den har en publikumskapasitet på 2 362 seter og er mest kjent for å ha vært tilholdsstedet til "Grand Ole Opry" i årene 1943 til 1974. Stedet het tidligere Grand Old Opry House og enda tidligere Union Gospel Tabernacle. Bygningen ble reist av Thomas Ryman (1843–1904), en elvebåtkaptein og forretningsmann i Nashville som eide flere servingssteder. Bygningen åpnet i 1892 som "Union Gospel Tabernacle" og skulle være et møtelokale for vekkelsespredikanten Samuel Porter Jones. Etter Rymans død, ble det gitt dagens navn som en oppkalling etter ham. Etter at Grand Ole Opry flyttet fra bygningen i 1974, sto den en periode til forfall, fram til Emmylou Harris tok initiativ til å få satt den i stand. Hennes arbeid her endte blant annet med albumet "At the Ryman" fra 1992. I 1994 ble bygget offisielt gjenåpnet, som konsertlokale og museum. Scenen og konsertlokalet er kjent for å ha en meget god akustikk, og er i dag fortsatt i bruk som en scene for countrymusikk, men også alternativ rock, bluegrass, blues, klassisk musikk, gospelmusikk, jazz, pop, folkemusikk og rock and roll, samt musikaler og Stand up. Bygningen er registret i National Register of Historic Places fra 1971 og National Historic Landmark fra 2001 Albert Dams minnelegat. Stipend fra Albert Dams minnelegat (Dansk: "Albert Dams mindelegat") ble utdelt første gang i oktober 1995. Legatet ble bestemt opprettet av Berthe Jönsson – død 8. juli 1993 – som var i familie med Albert Dam. Et stipend gis hvert år til en mannlig eller kvinnelig dansk forfatter for en litterær innsats. De frivilliges marsj. Instrumentalversjon spilt av United States Navy Band "De frivilliges marsj" (kinesisk: 义勇军进行曲, pinyin: "Yìǒngjūn jìnxíngqǔ") er Folkerepublikken Kinas nasjonalsang, en antijapansk ment patriotisk marsj skrevet i 1934, ikke lenge før den annen sino-japanske krig (1937–1945), av Tian Han (田汉) til musikk av Nie Er (聂耳). Historie. Sangen var gjennomganslydspor i den patriotiske film "Sønner og døtre i stormtider" fra 1935. Den var en av flere sanger som ble promotert i det skjulte for å styrke som den anti-japanske motstandskraft i folket som del av «den venstreorienterte kinobevegelse» (1931–37). Sangen ble også sluppet som plate av Pathé i 1935. Sangen var populær under Republikken Kinas tid, men etter at den ble antatt av kommunistene kom den fra 1949 til 1990-tallet å bli forbudt på Taiwan. Den ble utvalgt til provisorisk nasjonalsang like før utropelsen av Folkerepublikken Kina den 1. oktober 1949. Men "De frivilliges marsj" ble forbudt under Kulturrevolusjonen (1966–1976), som følge av at Tian Han ble kritisert og fengslet (Tian døde i fengsel i 1968). I praksis fungerte i stedet "Østen er rød" som nasjonalsang. I 1978, to år etter Mao Zedongs død, ble "De frivilliges marsj" gjeninnført som nasjonalsang, men med en ny tekst som hyllet kommunistpartiet og Mao. Endringen, som sammenfalt med Deng Xiaopings maktovertagelse, ble ikke populær, og i 1982 besluttet man at man skulle tilbake til originalteksten, som verken nevner partiet eller noen spesiell leder, men legger vekt på den nasjonale enhet. Sangen ble offisielt utropt til nasjonalsang av Den nasjonale folkekongress i 2004 og ble innskrevet som tillegg i den kinesiske grunnlov. Gjeldsoffer. Gjeldsoffer er en skyldner som har mistet kontrollen over gjelden uansett grunn. En annen definisjon, i en mer snever betydning er; en skyldner som har mistet kontrollen over gjelden grunnet en uforskyldt begivenhet, for eksempel bortfall av inntekt eller et betydelig økonomisk tap uten skyld. Det synes som den første definisjon av begrepet gjeldsoffer er mest vanlig, men en har da kommet langt fra den alminnelig betydning av begrepet "offer". I gjeldsordningsloven brukes ikke begrepet «gjeldsoffer», men det er ikke tvil om at skyld eller ikke skyld i at gjelden er kommet ut av kontroll, kan få rettslig betydning når støtenhetskriteriet skal avgrenses. Har skyldner uforskyldt mistet kontrollen over økonomien, kan det neppe være støtende å åpne offentlig gjeldsforhandling, hvis ikke andre vilkår i loven er til hinder for en gjeldsordning. Gwoyeu Romatzyh. Gwoyeu Romatzyh (kinesisk: 国语罗马字, pinyin: "Guóyǔ Luómǎzì"; Romanisering av landsmålet) er et romaniseringssystem for mandarin som ble skapt i 1926 av en gruppe kinesiske linguister under ledelse av Yuen Ren Chao. Selv om systemet ble anerkjent offentlig i 1928 av den kinesiske regjering, fikk det ikke noen særlig gjennomslagskraft, selv om det ble utgitt noen ordbøker med dette systemet. Det mest særegne med dette systemet er at de fire toneleier ikke gjengis med verken diakritiske tegn eller siffer, men med bokstaver. Leo Estvads Legat. Fra Leo Estvads Legat deles det ut både en pris til en bildende kunster (2/3) og en forfatter (1/3), bare det siste er tatt med her. Legatet er oppkalt etter billedkunstneren og forfatteren Leo Estvad (1902-86). Hallvard Magerøy. Hallvard Magerøy (15. januar 1916 – 15. november 1994) var en norsk filolog, og professor i islandsk ved Universitetet i Oslo. Hans kone var kunsthistorikeren Ellen Marie Magerøy. Ellen Marie Magerøy. Ellen Marie Magerøy (4. februar 1918 – 11. desember 2009) var en norsk kunsthistoriker. Hennes mann var Hallvard Magerøy, professor i islandsk ved Universitetet i Oslo. Yangge. Yangge (kinesisk: 秧歌; pinyin: "Yānggē", «Risskuddsangen») er en form for kinesisk folkedans som har sine røtter i Song-dynastiets tid. Den er populær særlig i det nordlige Kina, både i by og bygd. Den var opprinnelig en soldans, og ble etterhvert en dans for jordbruksguddommen. Noen dansere kler seg i rødt eller i grønt, eller i alle fall helst i fargesterke drakter, og har vanligvis et rødt silkebånd om midjen. Musikken støttes av tromme, trompet og gong. Men dansen har utviklet seg i mange retninger. Den finnes for eksempel også i form av et syngespill. I 1940-årene tok det kinesiske kommunistiske parti i bruk dansen som et trekkplaster og en måte for å oppnå tilslutning på landsbygden. Den ble da av og til kalt «reform"yangge"». Kommunistene var blitt kjent med dansen etter den lange marsjen, da de endte opp Yan'an i den nordlige provinsen Shaanxi, der dansen inngikk i de lokale skikker. Caenoidea. Caenoidea er en familiegruppe av døgnfluene. De er lever i, helst rennende, ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Utseende. De voksne er små til middelsstore, forholdsvis spinkle til ganske kraftige (særlig hunner av Baetiscidae) døgnfluer. De kan ha ett (hos Caenidae) eller to (de øvrige familiene) vingepar, og to eller tre haletråder. Forvingenes årenett varierer også, ganske redusert hos Caenidae og Baetiscidae men mer omfattende hos Neoephemeridae. Nymfene kan kjennes på at gjellene på andre bakkroppsledd er plateformede og danner et lokk over gjellene på de bakenforliggende leddene. Nymfene til Baetiscidae og Prosopistomidae utmerker seg ved at mesonotum er utviklet til et stort, hvelvet skjold som er delvis sammenvokst med vingeknoppene og dekker store deler av kroppen. Noen av disse kan ligne mer på krepsdyr enn insekter. Levevis. Nymfene finnes vanligvis i rennende vann med silt-bunn, der de kryper omkring på bunnen, men de kan også forekomme i stillestående vann. Trakégjellenes spesielle bygning hindrer at de blir ødelagt av silten. Mens de fleste døgnfluer krever kaldt, oksygenrikt vann er mang av medlemmene i denne gruppen i stand til å leve i temmelig varmt vann. Systematisk inndeling med norske arter. I Norge er det 5 arter, alle i familien Caenidae. Caenidae og Neoephemeridae er søstergrupper, det samme er Baetiscidae og Prosopistomatidae. Den sistnevnte gruppen blir av noen regnet som en underorden for seg, Carapacea. Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Brodert ordensstjerne for Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (engelsk: "The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George") er en britisk orden. Den ble innstiftet av 27. april 1818 av prinsregent Georg til belønning av fortjente innbyggere på Malta og de joniske øyer, som i 1800 og 1809 var kommet under britisk kontroll. Ordenen ble senere omgjort til en orden for belønning av fortjenester utenlands, i britiske kolonier og i diplomatiet. Etter avviklingen av det britiske imperium er ordenen blitt en orden for belønning av diplomatiske fortjenester og for fremme av britiske interesser utenlands. Ordenen kan tildeles både britiske og utenlandske borgere. Regjerende monark er ordenens ordensherre. Ordenen administreres av Ridderordenenes sentrale kanselli i London. Bakgrunn og utvikling. Ordenen var de første årene nært knyttet til De joniske øyer og Malta, samt til britiske interesser i Middelhavet. I 1823 ble det på Korfu innviet et nybygget palass til ordenen, Sankt Mikaels og Sankt Georgs palass. Her ble det avholdt investiturseremonier for de fra De joniske øyer som ble tildelt ordenen. I palasset i Valletta ble det innredet en egen ordenssal der investiturseremonier ble holdt for maltesiske ordensmedlemmer. Ordenens tilknytning til de joniske øyer gikk tapt da disse i 1864 ble innlemmet i Hellas. Båndene til Malta fantes fortsatt, men ordenen ble fra 1868 utvidet til å dekke hele det britiske imperium. Fra 1877 ble ordenen tildelt for virke utenlands, både i utenrikstjenesten og i koloniene. I 1906 fikk ordenen et eget kapell i St. Pauls katedral i London. Plassering i det britiske ordensvesenet. Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden var den femte orden som ble innstiftet i Storbritannia. Hosebåndordenen, innstiftet 1348, er den eldste. Den skotske Tistelordenen ble etablert i 1687, Badets orden i 1725 og den irske St. Patricks-ordenen i 1783. Senere kom det til flere andre ordener. Det er i dag ti aktive ordener i det britiske ordensvesenet. Av disse er den engelske Hosebåndordenen den fornemste, etterfulgt av den skotske Tistelordenen. Deretter følger Badets orden og etter denne Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Etter denne følger Ordenen for fremragende tjenester, Victoriaordenen, Fortjenstordenen, Imperiets tjenesteorden, Den britiske imperieordenen og Æresriddernes orden. I tillegg til disse kommer ordener som ikke lenger utdeles og som regnes som hvilende. Disse er knyttet til land Storbritannia helt eller delvis har mistet kontrollen over: Hannover, Irland, India og Burma. Organisering. Ordenen var tidligere knyttet til både Kolonidepartementet og det britiske utenriksdepartementet, som begge utarbeidet innstillinger om tildeling. Etter at det britiske koloniriket forsvant og ordenen gikk over til å bli en renere diplomatisk orden, er det nå utenriksdepartementet som ivaretar nominasjon og innstilling. Ordenen administreres av Ridderordenenes sentrale kanselli i London. Ordenen har en rekke embeter. Stormesteren har ofte vært et medlem av den britiske kongefamilien. Siden 1967 har Edward, hertug av Kent innehatt denne posisjonen. Videre finnes en ordenskansler og en ordensprelat, som vanligvis en biskop i Den engelske kirke. Videre finnes en ordenssekretær, en våpenkonge og andre poster. Ordenssekretæren fylles av en representant for utenriksdepartementet. Inndeling. Opprinnelig hadde den tredje og laveste grad betegnelsen "ridder", men dette ble senere endret. Insignier. Ordenstegnet for Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden er en hvitemaljert stjerne med syn tagger. Taggene har et hakk i enden, tilnærmet som i et malteserkors. Midtmedaljongen Stjernen har en krone på toppen. Midtmedaljongen bærer på forsiden motiv av Sankt Mikael som tramper djevelen under foten. På baksiden har midtmedaljongen et motiv med Sankt Georg til hest i kamp med dragen. Medaljongen er omgitt av en bord i blå emalje der ordenens motto er innskrevet «AUSPICIUM MELIORIS ÆVI» ("varsel om en bedre tid") i gullbokstaver. Ordenstegnet, som varierer i størrelse etter grad, men som ellers er identisk for alle gradene, er opphengt i et bånd i fargene blått, rødt og blått. Ordensstjernen grupper syv stråler i sølv adskilt av smale gullstråler. Stjernen er besatt med et rødt georgskors og på dette ligger en medaljong med Erkeengelen Mikael som motiv. Mottoet omslutter medaljongen. Ordenskjedet har ledd bestående av monogrammer for de to helgenene, det vil si bokstavene «SM» og «SG», samt malteserkors og løver. Korsene representerer Malta mens løvene representerer England. Sentralleddet består av vingede løver, som holder syv piler og en bok. Dette, som egentlig er et venetiansk symbol for Sankt Markus, representerer De joniske øyer. Øyene lå i flere hundre år under Venezia. Ordenskappen er blå med rødt for. Tildeling. Tildeling av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden skjer i monarkens navn. Den første tiden var det prominente innbyggere på Malta og De joniske øyer, i tillegg til ledende britiske tjenestemenn der, som ble utnevnt til ordensmedlemmer. Etter at Storbritannia ga slipp på De joniske øyer ble ordenens virkefelt i 1868 utvidet til hele det britiske imperium, men fortsatt for innsats utenfor de britiske øyer. I 1877 ble ordenen bestemt for innsats i kolonitjenesten og utenrikstjenesten. Etterhvert som flere av de britiske koloniene oppnådde en selvstendigere status, ble ordenen tildelt for fortjenester i britiske besittelser og kolonier, i Samveldet og i utenrikstjenesten. Ordenen er i dag knyttet til britisk utenrikstjeneste som en diplomatisk fortjenstorden og benyttes også til belønning av innsats for britiske interesser i utlandet. Kvinner fikk tilgang til ordenen i 1964. Det ble fra starten satt begrensninger på antallet tildelinger i hver grad. Det kunne først kun være åtte ridder storkors, inkludert stormesteren for ordenen. Det kunne være tolv samtidige ridder kommandører og tjuefire riddere. Senere er antallet utvidet. Det kan nå til enhver tid finnes 125 ridder/dame storkors, 375 ridder/dame kommandører og 1750 følgesvenner. Privilegier. Utnevnelse til ordenens to øverste grader medfører for den britiske monarks undersåtter personlig adelskap for den som i på tildelingstidspunktet ikke allerede er adelig. Den som utnevnes til disse gradene får da retten til å føre tiltaleformen "Sir" eller "Dame" foran sitt navn. Utnevnelse til ordenen medfører rett til å føre gradens forkortelse etter navnet for undersåtter av den britiske monark. Medlemmenes våpenskjold og våpenbannere henges opp på plater i ordenskapellet, der det hvert annet år holdes spesielle ordensgudstjenester. Chilung. Chilung eller Jilong, (uttales [ʤi'lʊng']; kinesisk: 基隆; pinyin: "Jīlóng"; Wade-Giles: "Chi-lung"; taiwansk: "Ke-lâng"; også stavet "Kilung" og "Keelung"), er en provinsiell hovedstad i Taiwan. Den ligger på den nordøstre delen av øya og grenser til Taipei. Den har Taiwans nest største havn, etter Kaohsiung. Chilung har til «den regnfulle havnen». Den har 391 215 innbyggere og er Taiwans 18. største by. Eustheniidae. Eustheniidae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve). Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Selv om de voksne har fire vinger er de ikke særlige dyktige flygere og finnes sjeldent langt fra stedet de levde som nymfe. Utseende. Store steinfluer, opptil i vingespenn, nymfene opptil lange. De voksne er kraftige og ofte ganske kontrastrikt fargede i lysgrønt, gulbrunt og svart. Beina, særlig bakbeina, er kraftige. Hos kortvingede individer er forvingene gjerne harde og hornaktige. Forvingene er rødlige i alle fall et stykke langs framkanten. Bakerst har de to svært robuste haletråder som er omtrent så lange som bakkroppen. Nymfene er brunlige, langstrakte, jevnbrede. Hodet er stort, litt bredere enn pronotum, med ganske små fasettøyne. Antennene er omtrent så lange som hode + thorax. Thorax er langstrakt, de ulike leddene godt skilte. Beina er forholdsvis lange og slanke. Bakkroppen er lang og tverrbred, på undersiden med trådformede gjeller på de fem eller seks fremste leddene. Bakerst har de to haletråder som er noe kortere enn bakkroppen. Levevis. Eustheniidae lever som nymfer på stein- og grusbunn i rasktflytende bekker og elver. Nymfene er rovdyr, men vokser langsomt og bruker på utviklingen. De voksne kan påtreffes over en periode på flere måneder, og kan spise av råtten ved eller på blomster. Noen flyr bra, andre er klumsete flygere, kortvingede former finnes hos mange av artene. Systematisk inndeling. "Cosmioperla"-artene blir noen ganger regnet til "Stenoperla". Vennskapsbånd. Vennskapsbånd er armbånd laget av knyttet tråd som gjerne blir gitt som symbol på vennskap. Skikken og håndarbeidet stammer fra innfødt latinamerikansk kultur og er en form for makramé. Knytting av vennskapsbånd i Vietnam. Vennskapsbånd spredde seg som mote fra Latin-Amerika til USA fra 1970-tallet, og er nå kjent over store deler av verden. I tillegg til vennskap har de også vært symbol for tilstøtende temaer, som fred, utviklingshjelp og støtte for homofile. I følge tradisjonen skal en ha på seg et vennskapsbånd til det er blitt så utslitt at det faller av. Dette ærer arbeidet og kjærligheten vennen som laget det har lagt ned i båndet. En annen tradisjon sier at man får et ønske oppfylt om man har på seg armbåndet i så lang tid. Fremgangsmåte. Starten på et vennskapsbånd i fletteteknikk. Man lager vennskapsbånd ved å knytte to eller flere tråder på hverandre. Knutene skaper et ruglete, smalt bånd som har et særskilt mønster. Det enkleste mønsteret er sikksakkstriper, som man får om man alltid tar tråden fra en side og knytter den i hver av de andre før man begynner på neste omgang. Andre mønstre får man ved å benytte forskjellig rekkefølge. It's Over (Roy Orbisons sang). «It's Over» er en amerikansk sang, skrevet av Roy Orbison og Bill Dees. Den ble spilt inn av Roy Orbison og utgitt på singlen Monument Records 837 i april 1964. Produsent var Fred Foster. «It's Over» representerer en operamessig rockeballade. Sangen finnes dessuten på Orbisons album "More of Roy Orbison's Greatest Hits" (1964) samt på hans posthumt utgitte album "A Black & Night Live Night" (1989) fra hans TV-special, som ble sendt på HBO i 1988. «It's Over» ble også spilt inn av Bonnie Tyler med Prahas Filharmoniske Orkester og utgitt på albumet "Heart Strings" i 2003. Den ble også spilt inn av Billy Mackenzie og utgitt på British Electric Foundations album "Music of Quality and Distinction Volume One" i 1982. Michael Caine fremførte sangen i spillefilmen "Little Voice" (1998). En coverversjon med Don Byron ble utgitt på albumet "A Fine Line: Arias and Lieder" i 2000. Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Det er over». Vazelina Bilopphøggers har spilt inn sangen. Den ble utgitt på albumet "Tempo" (Slagerfabrikken/Opal SSLP 99010 (LP), Slagerfabrikken/Opal SSCD 99010 (CD) i 1989. Min (Fujian). Min (kinesisk: 闽江; pinyin: "Mǐnjiāng") er en 577 km lang elv i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Den er den største elven i Fujian, og en viktig ferdselsåre. De største byene langs elveløpet er Sanming og Nanping. Ved utløpet ligger millionbyen Fuzhou i Taiwanstredet. Ved elva ligger Shuikou-demningen med hele 1.400 MW installert vannkraft-effekt. Den må ikke forveksles med elven Min i Sichuan, som skrives 岷江. Elvenavnet går igjen i ordene minnan (闽南, navnet på den kinesiske dialekt som tales sør for elven - "nan" = «sør»), minbei (闽北, de dialekter som tales nord for elvens øvre løp - "bei" = «nord») og Mindong (闽东, et språk og et område som ligger nordøst for elven - "dong" = «øst»). Sør-nord-vannoverføringsprosjektet. Sør-nord-vannoverføringsprojektet (南水北调; pinyin: "Nanshui beidiao" eller 南水北调工程, "Nanshui beidiao gongcheng"; engelsk: "South-North Water Transfer Project") er et prosjekt i Folkerepublikken Kina påbegynt i 1990-årene og som har til hensikt å føre vann fra Chang Jiang (Yangzejiang) sør i landet per kanaler av en samlet lengde på ca. 1200 kilometer til den nordkinesiske slette og med en særlig viktig utløper til Beijing, der vannknappheten er tiltagende. Det dreier seg om tre skilte vannveier; en vestlig, en midtre og en østlig rute. Prosjektet ligger an til å bli verdens mest omfattende vannomdirigeringsprosjekt. Innen 2050 skal en mengde på årlig 44,8 milliarder kubikkmeter vann overføres – 14,8 mrd. kubikkmeter over den østlige, 13 mrd. kubikkmeter over den midtre og 17 mrd. kubikkmeter over den vestlige ruten. Diamphipnoidae. Diamphipnoidae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve). Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Selv om de voksne har fire vinger er de ikke særlige dyktige flygere og finnes sjeldent langt fra stedet de levde som nymfe. Utseende. Svært store, kraftige steinfluer, arten "Diamphipnoa helgae" kan ha et vingespenn på opptil 112 mm og er det største kjente medlemmet av ordenen. Vingene og beina er brunspraglete. Forvingene er ganske smale, bakvingene brede med et bredt, åre-rikt analfelt bakerst. Nymfene er lange og slanke. Hodet er litt smalere enn pronotum, med små fasettøyne. Antennene er ganske robuste og noe lengre enn hode + thorax. Beina er ganske lange og kraftige, på yttersiden med en frynse av lange, utstående hår. På undersiden har de forgreinete gjeller på de fire første bakkroppsleddene. De to haletrådene er noe lengre enn bakkroppen, kraftige, i den indre halvdelen med en frynse av lange, utstående hår på innersiden. Levevis. Nymfene lever i kaldt, rennende vann i de kald-tempererte områdene i det sørlige Sør-Amerika. Nymfene av slekten "Diamphipnoa" ganger på død ved og planter, nymfene av "Diamphipnopsis" skraper alger fra steiner. Systematisk inndeling. Søstergruppen til Diamphipnoidae er Eustheniidae. Know Your Enemy (sang). "Know Your Enemy" er en sang utgitt av det amerikanske punkrockbandet Green Day. Sangen er den første singelen fra bandets åttende studioalbum "21st Century Breakdown" fra 2009. Billboard beskrev sangen tekstmessig so "like politisk belastet som forrige gang (på American Idiot)", og har et "Modern Rock radio-klart refreng", mens sangen produsent Butch Vig "bringer nok punk/pop glans for å appellere til et bredt publikum. " Mottakelse. "Alternative Press" kalte sangen en "stor rocker" som er en "voldsom kall til våpen mot apati". Musikkmagasinet "Spin" skrev at sangen "hørtes ut som den var hentet fra "Dookie". "About.com's" Bill Lamb sa at sangen var "standard problemet Green Day", "ikke et genialt" og "ikke på linje med deres siste album", men sa det var en "stor forrett" for en av de mest etterlengtede album i 2009. "Pitchfork Media" beskrev låta for å ha "pedantisk stivhet" og som "ikke mer enn en rotete protestsang ment for de som har konventert" "Rolling Stone" kalte sangen et av høydepunktene på albumet, lovpriste den punk-orienterte lyden og kalte det en "Clash-size bootboy chants". Billie Joe Armstrong fortalte Q "It’s a rallying song. It’s about liberating yourself from a lot of bullshit that you see on TV." Sangen nådde toppen av både "Billboard" Mainstream og Modern Rock Tracks samtidig. Den nådde også opp på topp 30 på Billboard Hot 100 med en 28. plass som best hittil. På VG Lista Topp 20, nådde sangen kun en 17. plass som bestenotering Musikkvideo. Musikkvideoen er regissert av Motion Theory's Matthew Cullen (som regisserte videoen til Weezer's "Pork and Beans" i 2008), og hadde premiere på MTV og andre stasjoner over hele verden den 24. april 2009. I videoen opptrer bandet på natten på en scene i et felt omgitt av et piggtrådgjerde. Bilder av bandet er også ofte sett gjennom overvåkningskameraer med nattsyn som omgir feltet, så vel som på helikoptre som patruljerer området med lyskastere. Det siste refrenget i sangen viser en brann brenne bak bandet i silhuetter av bandmedlemmene (Billie Joe har en mann med gitar bak ham, Tre Cool har en mann som spiller trommer bak ham, etc). Videoen ble skutt i Downtown, Los Angeles. Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat. Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat (Dansk: "Jeanne og Henri Nathansens Mindelegat") er, som navnet antyder, et legat til minne om ekteparet Jeanne Nathansen og Henri Nathansen. Det blir normalt utdelt en pengesum på Henrik Nathansens dødsdag den 16. februar innenfor litteratur. Prisen ble opprettet av en krets av venner i anledning av Henri Nathansens (1868–1944) 75 års fødselsdag 17. juli 1943. Første gang det ble delt ut midler fra legatet var i 1945. Det deles også ut fra legatet et beløp på DK 25 000 (2004) til kunstnere innen for musikk og teater med videre. Skisma. Skisma (gresk kløft eller uenighet) er en betegnelse for (kirkelig) spaltning, splittelse eller brudd. Det tilhørende tilleggsord er "skismatisk". I den kristne kirke var det fra begynnelsen av stor uenighet om hvordan det kristne budskap skulle fortolkes. Mange kirkehistoriske stridigheter oppsto i tidens løp, hvor av en stor del av dem førte til kirkesplittelser. Ordet skisma benyttes særlig om opprivende religiøs uenighet som førte til dannelsen av nye kirkesamfunn. Gromovo. Beliggenhet for Sakkola kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Gromovo (russ.: Громово, finsk: "Sakkola") er et tettsted i Priozersk rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Gromovo" ble tildelt i 1948. Før 1944 var Sakkola en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. I Gromovo ligger en flystasjon med jagerfly for avskjæringsoperasjoner. Flystripen er 2,5 km lang. Austroperlidae. Austroperlidae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve). Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Selv om de voksne har fire vinger er de ikke særlige dyktige flygere og finnes sjeldent langt fra stedet de levde som nymfe. Utseende. De voksne insektene er middelsstore (vingespenn 20-50 mm), mørkfargede steinfluer. Vingenes framkant er gulakktig til rødbrun med tallrike, kraftige tverr-årer, eller vingene er spraglete. Nymfene mangler punktøyne (ocelli). Antennene er omtrent så lange som thorax. Pronotum er firkantet, hjørnene ofte spisst uttrukket. Bakerst på bakkroppen har de 1-3 gjelletråder. Haletrådene er ganske korte. Levevis. Nymfene lever i mudder eller død ved i sakteflytende elver. De borer seg ofte inn i råtten ved slik at bare bakkroppsspissen stikker ut, og spiser formodentlig av veden. Nymfene i slekten "Cryptoperla" finnes mellom mose på steiner. Utviklingen tar 2-3 år. Også de voksne insektene spiser på råtten ved. De kan påtreffes innenfor en periode på flere måneder på samme lokalitet. Systematisk inndeling. Søstergruppen til Austroperlidae er familien Gripopterygidae. Jean-Marie Delavay. Jean Marie Delavay (født i 1834 i Abondance i Haute-Savoie i Frankrike, død 1895 i Kina) var en katolsk kinamisjonær, oppdager og botaniker. Han ble sendt til Kina i 1867, og virket først i Guangdong. Det er kjent at han engasjerte seg i frikjøping av annamittiske kvinner som var blitt tatt til fange av kinesiske pirater. Han begynte også å samle planter, både i Guangdong og under en reise til provinsen Shaanxi. Alle sinne samlinger skjenket han til den britiske botaniker og konsul Henry Fletcher Hance, konsul i Kanton, og han sendte dem til England. Han dro deretter til Kunming i provinsen Yunnan, og i den provinsen forble han stasjonert til sin død. Hans misjonærgjerning tok ham til Dali og fjellstrøkene bakenfor, der det var mange tibetoburmanske minoritetsgrupper og dessuten et meget rikt og enda stort sett vitenskapelig uutforsket planteliv. Han var en svært iherdig samler av planter og sendte over 200.000 herbariumspecimen hjem til Frankrike. Fra dem ble mange nye genera og over 1.500 nye specier beskrevet, mange av Adrien René Franchet ved Muséum national d'Histoire naturelle i Paris. En rekke rhododendronarter ble innsamlet av ham og systematisert på grunn av denne innsatsen. Hans navn går igjen i mange plantenavn, som Delavays furu "Abies delavayi", Delavays magnolia "Magnolia delavayi" og Delavays peonia "Paeonia delavayi". Andre oppkallinger: "lncarvillea delavayi", "Clethra delavayi", "Geranium delavayi", "Lonicera delavayi", "Meconopsis delavayi", "Osmanthus delavayi", "Philadelphus delavayi", "Pyrus delavayi", "Schefflera delavayi", "Thalictrum delavayi" og "Wikstroemia delavayi". Den fjerde raneren. "Den fjerde raneren" er en kriminalroman skrevet av forfatteren Kjell Ola Dahl. Boken kom ut i 2005. "Den fjerde raneren" er den femte boken i serien om Gunnarstranda og Frølich. Andre bøker i serien er "Dødens investeringer", "En liten gyllen ring", "Mannen i vinduet", "Lille tambur", "Svart engel" og "Kvinnen i plast". I "Den fjerde raneren" har Frank Frølich noe viktigere rolle enn Gunnarstranda. Mye av romanens handling oppstår som konsekvenser av valg Frølich gjør. Tema i romanen er besettelser. Det gjelder erotikk, kunst, sannhet, kontroll. Handlingen foregår i Oslo, Askim, Valdres, Hemsedal og Kroatia. Sentralt i romanen står et maleri av Giovanni Bellini, et kunstverk som i virkelighetens verden ble stjålet fra katedralen Santa Maria dell’Orto i Venezia i 1993. Handling. Historien starter med at Frølich kaster seg over en kvinne inne i en innvandrerbutikk. Han vil få henne ut av skuddlinjen i forbindelse med en politiaksjon. Senere, inne på en kafe, treffer han igjen denne kvinnen, Elisabeth Faremo. De kommer i snakk. Han forlater henne. Han tar T-banen hjem. Like før han skal gå inn, oppdager han at Elisabeth har fulgt etter ham. Den kvelden går de til sengs sammen. Snart tar Elisabeth opp større og større plass i Frølichs bevissthet. Samtidig framstår hun som en mystisk kvinne med mange hemmeligheter. En dag ber hun om å bli kjørt til Universitetet på Blindern. Når han setter henne av, bestemmer han seg for å spionere henne ut. Han oppdager at hun har et forhold til en kvinnelig foreleser – Reidun Vestli. Nå bryter han all kontakt med Elisabeth. Men en dag, når han kommer hjem fra jobb, befinner hun seg inne i leiligheten hans. Han blir provosert. Det viser seg at hun har stjålet en nøkkel tidligere, og har nå tatt seg til rette. Frølich tar nå et oppgjør. Senere på kvelden forsones de. Midt på natten står hun opp og forlater ham. Han later som han sover, men følger etter. Hun går inn i en leilighet med to navn på døren: Elisabeth og Jonny Faremo. På jobben sjekker han opp navnet Jonny Faremo, og finner ut at det tilhører en tungt kriminell person. Han innser nå at han er nødt til å bryte med Elisabeth. Men når de møtes er det hun som uoppfordret forteller om broren Jonnys kriminelle løpebane. Hun ber ham akseptere henne på tross av brorens livsstil. De forenes igjen. Han våkner midt på natten av at hun snakker i telefon. Han sovner på ny. Tidlig på morgenen våkner han av at hans egen telefon ringer. Da har Elisabeth forlatt leiligheten. Den som ringer er Gunnarstranda. En vaktmann på Oslo havn er blitt drept av ukjente ransmenn. Etter et anonymt tips blir Jonny Faremo og to andre arrestert og siktet for drapet på vakten. Kort etter slipper de siktede fri fra varetekt fordi Jonnys søster Elisabeth gir dem alibi for drapsøyeblikket. Frølich får ikke dette til å stemme. Hun var jo hos ham da vaktmannen ble drept. Frølich oppsøker henne for å komme til bunns i misforholdet. Nå er Elisabeth sporløst forsvunnet. Han oppsøker da broren hennes. Men Jonny vil ikke si noe. De to har et oppgjør. Frølich er blitt viklet inn i en alvorlig kriminalsak. Når Jonny Faremo blir funnet druknet i nettet til Vamma kraftverk i Glomma, har etterforskerne Frølich på listen over mistenkte. Frølich sykmelder seg. Det eneste som kan fri ham fra mistankene er å løse drapsgåtene. Sentralt i dette arbeidet står Elisabeth og det mystiske ranet på Oslo havn. Den anonyme tipseren ga politiet navn på tre ranere. Men Frølich finner ut at det var fire ranere som aksjonerte da vaktmannen ble drept. Frølich setter nå alt inn på å finne den fjerde raneren. Når politiet endelig klarer å lokalisere Elisabeth, er hun død. Frølich tar en time-out på familiehytta i Hemsedal. Her blir han selv utsatt for et drapsforsøk. Senere innser Frølich at løsningen på mysteriet ligger i Elisabeths fortid. Denne leder ham til Kroatia. På en strand under solen finner finalen sted. Anne Aanerud. Anne Aanerud (født 30. desember 1952) er en norsk tekstilkunstner. Aanerud skaper stofftrykk i et geometrisk formspråk med store flater, ofte i forhold til arkitektur. Hun benyttet tidligere klare, sterke farger, men har de siste årene gått mer over til en mindre del av fargeskalaen. Aanerud har blant annet undervist på kunsthåndverkskolene i Bergen og i Oslo og har hatt flere stor utsmykkingsoppdrag, som skoler, sykehus og kulturhus, den norske ambassaden i Saudi-Arabia (1985), Aker Brygge i Oslo (1989) og St. Olavs hospital i Trondheim 2007. Elisa Cusma. Elisa Cusma Piccione (født 24. juli 1981 er en italiensk friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Cusma Piccione deltok i EM 2006 i Göteborg der hun ble slått ut i semifinalen på 800 meter. Hun kom også til semifinalen i VM 2007 i Osaka. Under innendørs-VM 2008 i Valencia kom hun på sjette plass på 800 meter, og i OL 2008 i Beijing ble hun nummer fem i sin semifinale, og gikk ikke til finalen. I innendørs-EM 2009 i Torino tok hun bronsemedaljen på 800 meter med tiden. DS «Haus» (1914). DS «Haus» var i perioden 1914-1959 en lokalrutebåt tilhørende Indre Nordhordlands Dampskibsselskab, Bergen som ble benyttet i dette selskapets lokalruter mellom Bergen og Osterfjorden. Echinacea. "Echinacea" er en gruppe planter i kurvplantefamilien. De vokser på prærie og i åpen skog. Noen arter brukes i urtemedisiner og noen brukes som prydplanter. Arten rød solhatt ble tidligere regnet som et medlem av gruppen solhatter ("Rudbeckia"), derav navnet. Idrettsforeningen Skidar. Idrettsforeningen Skidar (stiftet i 1916) er et idrettslag fra Skien. Fotballaget tilhører Telemark Fotballkrets. Klubbens fotballag for kvinner spilte i sesongen 1986 i øverste divisjon. Skidar var tidligere landslagsmålvakt Geir Karlsen's "Dovregubben" moderklubb. Klubben ble stiftet på en lekter i Skiensælva av 5 kamerater under navnet Falk. Klubbens old boys lag ble kretsmestere i 1992 og 1996. I.M. Skaugen. I.M. Skaugen SE er et norsk rederi med hovedvekt på transport av gass og olje. Rederiet har røtter tilbake til 1916, da kaptein Isak Martinius Skaugen dannet D/S-A/S Eikland. Nåværende I.M. Skaugen SE ble dannet i 1990 gjennom en sammenslåing av Skaugens firmaer og selskapene Laboremus og Kosmos. William Safire. William Lewis Safire (født 17. desember 1929 i New York City i USA, død 27. september 2009 i Rockville i Maryland) var en amerikansk forfatter, Pulitzer-Prize-belønnet lederskribent, journalist og taleskriver for president Nixon. Han ble tildelt Presidentens frihetsmedalje («Presidential Medal of Freedom») i 2006. San Diego Comic-Con International. San Diego Comic-Con International, vanligvis kjent som Comic-Con eller San Diego Comic-Con, er en messe som holdes over fire dager om sommeren i San Diego. Den ble startet i 1970 med 145 deltagere, og har de siste årene blitt besøkt av 125 000 deltagere. Slaget ved Pingxingguan. Slaget ved Pingxingguan (kinesisk: 平型关战役, pinyin: "Píngxíng Guān Zhànyì"), også kalt «den store seier ved Pingxingguan» (平型关大捷; pinyin: "Píngxíng Guān Dàjié") på det kinesiske fastlandet, var et slag som ble utkjempet mellom den kommunistiske 8. rutearmé og den japanske hæren den 25. september 1937. Slaget resulterte i en mindre kinesisk seier som styrket moralen til soldatene, ettersom 8. armé erobret et våpenlager og utslettet en japansk brigade. Bakgrunn. Etter erobringen av Beijing i slutten av juli rykket japanske styrker langs Beijing-Suiyuan- jernbanen inn i det Indre Mongolia. Da Chiang Kai-shek hadde forutsett dette, hadde han utpekt krigsherren i Shanxi Yan Xishan til direktør for pasifiseringen i Taiyuan. I teorien hadde Yan kommandoen over alle kinesiske militærstyrker i området, heriblant Lin Biaos 115. divisjon i kommunistenes 8. armé, Liu Rumings tidligere Kuomintang-tropper og forskjellige enheter fra den Sentrale Arme, som var underlagt Chiang Kai-shek. I realiteten opererte disse styrkene uavhengig av Yans provinshær. Japanske styrker, fortrinnsvis 5. division og 11. uavhengige blandede brigade, rykket fra Beijing i retning av Huaili i Chahar. En japansk kolonne rykket raskt inn i Shanxi ved hjelp av jernbanen, som kineserne ikke gjorde forsøk på å ødelegge. Kineserne oppga Datong 13. september og falt tilbake til en linje fra Yanmenguan ved den kinesiske mur øst på til fjellpasset ved Pingxingguan. Yan Xishans tropper ble stadig mer demoraliserte da japanerne utnyttet deres luftherredømme. Hovedstyrken av den japanske 5. divisjon under kommando av Itagaki Seishiro rykket fram fra Huaili for å invadere det nordøstlige Shanxi. Selv om hæren hadde motoriserte tranportkolonner ble hastigheten av dens fremrykning begrenset som følge av de dårlige veiene. Da de nådde grensen til Shanxi var Lin Biaos 115. divisjon etter en tøff marsj fra Shaanxi den 24. september på plass ved Pingxingguan klare til å angripe den uforberedte japanske hæren. Slaget. Passet ved Pingxingguan var en snever fjellslukt som var skåret ned gjennom løssen uten utganger over atskillige kilometer bortsett fra selve veien. Det lyktes Lins divisjon å overfalle to kolonner, som fortrinnsvis bestod av transport -og forsyningsenheter og praktisk talt utslette de innesluttede japanske styrkene. 25. september mottok 21. brigade fra 5. japanske divisjon en anmodning fra 21. regiment om at de omgående hadde bruk for forsyninger på grunn av fallende temperatur. Forsyningstroppene i 21. regiment dro avsted med 70 hestetrukne kjøretøyer med 50 hester fylt med tøy, mat og ammunisjon og fortsatte vestpå mot Pingxingguan. Omkring kl. 10 om formiddagen passerte kolonnen inn i slukten, hvor sidene var over 10 meter høye. De var på vei mot Cai Jia Yu omkring 3 km unna. Samtidig dro en motorisert japansk kolonne med forsyningstropper bestående av omkring 80 lastebiler Guan Gou i østlig retning. Begge disse kolonnene – som altså ikke bestot av kamptropper – gikk i det bakholdet som 115. divisjon hadde etablert etter kl. 10 den 25. september og ble stort sett utslettet. En unnsetningsstyrke bestående av 3. bataljon av 21. regiment ble slått tilbake av kinesiske tropper og led tap på rundt 100. Lin Biaos tropper trakk seg senere tilbake fra slagmarken og tillot japanerne å nå fram til stedet for bakholdet 28. september. Frem til nå hadde omkring 500-600 japanere blitt drept eller tatt til fange og de kinesiske tapene var i noenlunde samme størrelsesorden. Ved slaget erobret kineserne omkring 100 lastebiler med forsyninger, omkring 100 rifler, ammunisjon og klær. Vurdering. Kuomintangs offisielle historie om andre kinesisk-japanske krig omtaler hendelsen i en enkelt setning og uten omtale av kommunistene. Kommunistenes beskriver omvendt Pingxingguan som et typisk eksempel på "rød" geriljataktikk, inspirert av Mao Zedongs tanker om "Folkets krig". De japanske tapene ble sterkt overdrevet til propagandaformål. I likhet med seieren i slaget om Tai'erzhuang, ble Pingxingguan av japanerne forklart som et eksempel på japanske offiserer som ble rammet av det de kalte "seierens syke". Etter en rekke lette seire unnlot de å følge elementære forholdsregler. Japanske offiserer gjentok bare sjeldent de operasjonelle feilene som hadde ført til Pingxingguan, men allikevel ga det kineserne økt moralsk motivasjon, og kommunistene fikk økt prestisje i offentligheten. Kinesiske kommunistledere henviste ofte til slaget som et eksempel på at de bekjempet den japanske besettelsen. Eksterne lenker. Pingxingguan Union Bryggeri. Union Bryggeri er et bryggeri som ble etablert i 2009 i de gamle lokalene til Norske Skog Union på Klosterøya i Skien. Bryggeriet eies og drives av Macks Ølbryggeri. Samtidig som det nye bryggeriet ble opprettet, ble Trio bryggeri på Kjørbekk lagt ned. Produkter. Ølboks fra Union bryggeri i Skien. Union Bryggeri produserer lokalt bryggede ølvarianter, mineralvann og frukt- og bærprodukter. I tillegg fungerer bryggeriet som produsent av øl og mineralvann for sin eier Macks Ølbryggeri, samt Arcus. Historie. Trio bryggeri var et familieeid selskap som ble opprettet i 1924. I år 2000 gikk Macks Ølbryggeri inn på eiersiden, og i 2004 overtok de hele eierskapet. Dette bryggeriet ble nedlagt i 2009, samtidig som Union bryggeri ble oppretta. Flesteparten av de ansatte i Trio bryggeri fikk jobb i det nye bryggeriet. I tillegg ble endel produksjonsutstyr tatt med fra Trio bryggeri. Bryggeriet. Hovedinngangen til Union bryggeri på Klosterøya i Skien. Union bryggeri ble etablert i en bygning som tidligere huset en av papirmaskinene til Norske Skog Union på Klosterøya. Endel av produksjonsutstyret fra Trio bryggeri ble flytta, i tillegg til at det ble investerte 25 millioner kroner i det nye bryggeriet. Det er planlagt en pub i forbindelse med bryggeriet. Bryggeriet markedsfører seg selv som et «åpent bryggeri», og grupper kan bestille omvisning i lokalene. Det er også mulig for alle å se deler av produksjonen gjennom store glassvinduer i fasaden. Gripopterygidae. Gripopterygidae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve). Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Selv om de voksne har fire vinger er de ikke særlige dyktige flygere og finnes sjeldent langt fra stedet de levde som nymfe. Utseende. Små til middelsstore steinfluer, hunnene større enn hannene. Forvingen har uregelmessige tverr-årer i den ytre havldelen, medialåren er gaffeldelt, det finnes tre analårer, de to fremste av disse er forbundet med en kraftig tverr-åre. Noen er kortvingede eller helt vingeløse. Nymfene er lange når de er fullvoksne. De to haletrådene er vanligvis lange, mellom dem sitter en dusk av trådformede gjeller som kan trekkes nesten helt inn i bakkroppen. Levevis. Denne familien, som er den dominerende steinflue-gruppen på den sørlige halvkulen, kan finnes i mange ulike ferskvanns-miljøer. Nymfene er stort sett planteetere eller leevr av dødt organisk materiale, men store nymfer av slektene "Eunotoperla" og "Illiesoperla" er rovdyr. De voksne insektene klekkes gjerne synkronisert om kvelden og kryper opp på steiner, stokker og lignende. De har blitt sett spisende på bark og på lav. Systematisk inndeling. Søstergruppen til Gripopterygidae er familien Austroperlidae. Oddleif Stensland. Oddleif Stensland (født 7. juli 1973 i Mandal) er en heavy metal-musiker fra Sør-Audnedal. Stensland har en karriere som vokalist og gitarist innen flere heavy metal-band i på Sørlandet, som Ingermanland og Scariot. Han spiller nå i progressiv metal-bandet Communic. Clairvoya. Clairvoya var et heavy metal-band fra Kristiansand. Bandet ble etablert i 1994, og ga ut demoen "Electric Sun" i 1996. Medlemmene i bandet er sentrale sørlandsmusikere innen sjangeren heavy metal, og har senere gitt ut musikkalbum i diverse band. Oddleif Stensland har vært med i Scariot og Ingermanland, og er i 2009 aktiv i Communic som han har gitt ut tre album med. Øyvind Hægeland har spilt i Scariot, Spiral Architect, Arcturus og Lunaris. Erik Mortensen har også vært med i Ingermanland, og er pr 2009 også med i Communic, sammen med Stensland. Losjakke. Losjakke er et ytterplagg i form av en tykk dobbelkneppet jakke, oftest svart eller marineblå. Plagget fins for både menn og kvinner. Knappene har noen ganger anker som utsmykning. Nyseryllik. Nyseryllik ("Achillea ptarmica") er en 20-60 cm høy flerårig urteplante i kurvplantefamilien. Sammen med ryllik utgjør den planteslekten "Achillea". I Nord-Amerika vokser også den nære slektningen "Achillea lanulosa". Nyseryllik har færre, men større korger enn vanlig ryllik. Hver blomst har 10-14 hvite kronblad. Bladene er hele og fint sagtakkede. Etymologi. Navnet ryllik kommer fra lavtysk "roleke" som henspiller på at bladene ruller seg sammen i tørke. Det latinske achillea kommer fra den greske mytologiske helt Akilles som ifølge sagnet leget sine soldaters sår med ryllik. Ptarmica kommer fra det greske "ptairo" som betyr å nyse. Utbredelse. Planten er en eurasiatisk art som opprinnelig ble innført i Norge som hageplante på 15-1700-tallet. Fra ca 1900 finnes flg. beskrivelse av utbredelsen: ”Viltvoxende hist og her i lavlandet, omtrent til Polarcirkelen.” Planten er nå observert opp til over 1200 moh. på sørvestlandet og har etter hvert spredt seg over hele landet. Vanlig, men ikke i så stort antall som vanlig ryllik. Nyseryllik trives godt i grøfter og på fuktig, dårlig drenert jord. Bruk og nytte. I likhet med sin nære slektning, vanlig ryllik, inneholder nyseryllik bitterstoffer som, blant annet achillein, som har gitt uttrekk av planten aromatiske og medisinske egenskaper. Det brukes blant annet i enkelte krydderbrennevinsorter. Enkelte steder har den også vært brukt som te. Rota av nyseryllik har tidligere vært tørket og knust, og brukt til snus eller nysepulver – derav også navnet på planten. Den store tyrkiske krig. Den store tyrkiske krig referer til en rekke militære konflikter mellom Det osmanske rike og samtidens europeiske makter som gikk sammen i Den hellige liga i løpet av den andre halvdelen av 1600-tallet. 1667-1683. Etter Bogdan Chmelnitskijs opprør da Russland erobret deler av østlige Ukraina fra Det polsk-litauiske samvelde, ble en del kosakker i sørøstlige delen av Polen-Litauen. Deres leder Petro Dorosjenko ønsket å knytte resten av Ukraina med Det osmanske riket og begynte et opprør mot hetman (tittelen på den polske hærens kommandant) Jan III Sobieski. Sultan Mehmet IV, som visste at det polsk-litauiske samvelde var svekket på grunn av indre konflikter, og angrep Kamenets-Podolsk, en større by ved grensen. En mindre polsk hær ble beseiret av en langt større osmansk hær i hva som stundom er kjent som den polsk-osmanske krig av 1672-1676. Det første slaget skjedde i Sconograd i Ungarn som da var okkupert av osmanerne. Etter at polakkene ble beseiret trakk de seg tilbake etter tre måneder. De forsøkte deretter å beseire osmanerne i fire år uten større suksess. Den tyrkiske framgangen som fulgte senere var begynnelsen på de russisk-tyrkiske krigene. Polakkene inngikk avtale om å overgi Kamenets-Podolsk og betale tributt til den osmanske sultan. Da nyheten om nederlaget og fredsavtalene nådde Warszawa nektet sejmen å betale tributt og organiserte en stor hær under Jan III Sobieski. Deretter vart polakkene slaget ved Khotyn i 1673. Osmanerne beholdt kontrollen Kamenets-Podolsk. Etter at kong Michael døde i 1673 ble Jan Sobieski valgt til konge av Polen. Den hellige ligas krig (1683–1698). Etter noen få år med fred angrep det osmanske riket det habsburgske riket. Tyrkerne klarte nesten å erobre Wien, men Jan III Sobieski ledet en kristen allianse som beseiret dem i slaget ved Wien som bremset det osmanske overherredømme i sørøstlige Europa. En ny hellig liga ble fremmet av pave Innocent XI og besto av det hellige romerske rike (ledet av habsburgske Østerrike), Republikken Venezia og Polen i 1684, og hvor storfyrstedømmet Moskva ble med i 1686. Ulike tysk, engelske og skotske protestanter ble med som frivillige i alliansen. Det andre slaget ved Mohács ble et knusende nederlag for sultanen. Russlands deltagelse markerte for første gangen at landet formelt deltok i en allianse med europeiske statsmaker. Dette var begynnelsen på en rekke russisk-tyrkiske kriger som fortsatte inn på 1900-tallet. Som et resultat av hærkampanjer på Krim mot Krim-khanatet og på Azov, erobret russerne den viktige osmanske festningen i Azov. Som en følge av det avgjørende slaget ved Zenta i 1697 og deretter mindre sammenstøt som slaget ved Podhajce i 1698, vant den hellige liga krigen i 1699 og tvang det osmanske riket til å signere fredsavtalen av Karlowitz. Osmanerne avga det meste av Ungarn, Transilvania og Slavonia til Østerrike mens Podolia gikk tilbake til Polen. Det meste av Dalmatia gikk til Venezia sammen med Morea (på Peloponnes i sørlige Hellas), men som osmanerne fikk tilbake i Passarowitz-traktaten i 1718. Alseanske språk. Alseanske språk er en språkfamilie som ble snakka ved kysten av det som i dag er Oregon i USA. Språkfamilien består av to språk som begge er utdødd: alsea og yaquina. Yaquina ble sist dokumentert i 1884, og alsea i 1942. Den siste brukeren av alsea het John Albert. Jesper Tørring. Jesper Tørring (født 27. september 1947 i Randers) er en dansk friidrettsutøver. Han vant gull i høydehopp under EM 1974 i Roma. I 1971 satte han dansk rekord i lengde med 7,80 m, en rekord som ikke ble slått før i 2003. Han var dansk mester i lengde hvert år 1967–1977, dansk mester i høyde 1972–79 (bortsett fra 1974) samt mester på 110 meter hekk 1971–1977 (bortsett fra 1972). Hullsleiv. Hullsleiver i forskjellig utforming, produsert i begynnelsen og midten av forrige århundre. En hullsleiv, i Nord-Norge også kalt en sasspon, er en sleiv med hull i. Hullene i skjebladet gjør at kokevann siver ut og derfor passer den godt til å løfte fiskestykker opp av kjelen. Hullsleiver har tradisjonelt blitt laget i tre, men de kan også lages i plast. Når de er produsert i metall, får de en annen utforming, og blir kalt fiskespade. TV1. "TV1" er navnet på flere eksisterende og nedlagte TV-kanaler. Bosnia-Hercegovinas historie. Bosnia-Hercegovinas historie er ganske komplisert. Bosnia har både vært et kongerike eller inngått i andre riker eller nasjoner, eksempelvis Det osmanske rike og Jugoslavia. I tillegg har folket i det området som i dag kalles for Bosnia-Hercegovina, bosniere, gjennom historien hatt ulike navn. Dagens bosniere er en sørslavisk folkegruppe som hovedsakelig bor i Bosnia-Hercegovina, men også i regionen Sandžak som inngår i både Serbia og Montenegro. Bosniere kjennetegnes for sin tilknytning til den historiske regionen Bosnia, i dag hovedsakelig muslimer og har felles kultur og språk (bosnisk). Området Bosnia-Hercegovina har derimot lang historie og under antikken var området en del av Illyria og ble underlagt Romerriket som Illyricum. Under folkevandringstiden på 600-tallet e.Kr. flyttet sørslaviske folkestammer inn i landet og blandet seg med den innfødte befolkningen, og landet ble preget av slavifisering. Bosnia nevnes første gangen på 800-tallet, og en teori er navnet stammer fra det illyriske ordet «Bosona» som betyr «rennende vann», dette etter elven Bosna som renner gjennom sentrale Bosnia. Fra år 745 ble Bosnia styrt av ulike lokale stammehøvdinger mens en del områder av dagens Bosnia falt inn under kroatisk og serbisk kontroll. På 1100-tallet krevde ungarske konger overherredømme, men fra 1377 ble Bosnia et selvstendig kongerike under kong Tvrtko Kotromanić. På midten av 1400-tallet oppsto det heftige indre maktkamper, noe som Det osmanske rike dro fordel av. I 1463 invaderte de tyrkiske osmanerne Bosnia og i 1482 falt også regionen Hercegovina. Over tid ble også bosnikerne muslimer. Osmanernes krigføring med blant annet Huset Habsburg førte til at Bosnia ble en krigsskueplass. Under ledelse av den bosniske adelsmannen Husein Gradaščević (1802–1834) gjorde adelen opprør mot osmanerne i 1831, og til tross for at opprøret ble slått ned året etter blir Gradaščević sett på som en av de fremste bosniske nasjonalheltene. I 1878 ble Bosnia-Hercegovina okkupert av Østerrike-Ungarn, noe som også innebar en modernisering av landet. I 1918 ble Bosnia-Hercegovina underlagt Kongeriket Jugoslavia. Under den andre verdenskrig ble landet rammet av en omfattende etnisk rensning; jøder ble utryddet og serbere myrdet i omfattende grad. Etter 1945 ble Bosnia en republikk i det kommunistiske Jugoslavia. Den 5. april 1992 ble Bosnia-Hercegovina erklært som en selvstendig stat anerkjent av FN og stormaktene, men ikke av serbere i Bosnia eller Serbia og Montenegro. Bosnia-krigen kom som en følge av oppløsningen av Jugoslavia og de nasjonale og etniske motsetningene, og varte i litt over tre år, fra 1992 til 1995. Den ble avsluttet grunnet at NATO grep inn og som lenge hadde tropper i landet. Den før-slaviske tiden (inntil 958). Bosnia har vært befolket siden neolittisk tid. I den sene bronsealderen ble den neolittiske befolkningen erstattet eller gikk opp i mer krigerske indoeuropeiske stammer kjent som illyrere. Keltiske innvandringer skjedde på 300- og 200-tallet f.Kr. og dominerte og blandet seg med eller presset vekk mange illyriske stammer fra deres tidligere landområder. Konkrete historiske bevis for denne perioden er skrøpelig, men generelt synes det som om regionen ble befolket av et antall forskjellige folk som snakket atskilte språk. Konflikter mellom illyrere og romere begynte i år 229 f.Kr., men Roma greide ikke å fullføre å underlegge seg regionen før i år 9 e.Kr. I den romerske tiden bosatte latintalende bosettere seg fra hele Romerriket blant illyrere, og romerske soldater ble oppmuntret til å bosette seg her etter endt tjeneste. Kristendommen hadde allerede kommet til regionen ved slutten av 200-tallet, og tallrike gjenstander og objekter fra tiden bevitner om dette. Som en følge av hendelser fra årene 337 og 395 da Romerriket ble delt, ble Dalmatia og Pannonia inkludert i det vestlige Romerriket. Regionen ble erobret av østgotere i 445, og ytterligere invadert av alanere og hunere i årene som fulgte. Ved 500-tallet hadde keiser Justinian I den store gjenerobret området for det bysantinske riket (Østromerriket). Slavere fra nordøstlige Europa hadde blitt undertvunget av de tyrkiske avarere og de kom i store mengder inn i landet på 500- og 600-tallet, og herfra invaderte de det østlige Romerriket. Slaverne bosatte seg i det som nå er Bosnia-Hercegovina og omliggende områder. Flere sørslavere (kroater og serbere) kom i en andre invasjonsbølge, og i henhold til en del forskere ble disse invitert av keiser Herakleios for å fordrive avarene fra Dalmatia. Bosnia i middelalderen. Bosnia i tiden rundt 1390. Kunnskap om vestlige Balkan under middelalderen er også skrøpelig. Da slaverne bosatte seg brakte de med seg sin sosiale struktur av stammetilhørighet, men denne synes å ha falt fra hverandre og åpnet for føydalisme da frankerne trengte inn i regionen på slutten av 800-tallet (Bosnia har antagelig sin opprinnelse i en form for før-føydal slavisk enhet). Det var også på denne tiden at sørslaverne ble kristnet. Bosnia, på grunn av sin geografiske posisjon og terreng, var sannsynligvis blant de siste områdene som gikk gjennom denne prosessen, som antagelig startet fra urbane sentre langs kysten i Dalmatia. Regionen Bosnia hadde vært en del av kongedømmene Serbia og Kroatia og grensene mellom disse hadde hele tiden vært flytende. I høymiddelalderen ble Kroatia tatt av det ungarske kongedømmet, og Serbia i sørøst gikk inn i en stagnasjonsperiode. Kontrollen over Bosnia ble deretter et stridsemne mellom Ungarn og Østromerriket. Etter den bysantinske keiseren døde utpekte Ungarn en ban, en Kulin, til å herske over provinsen som len under Ungarn. Imidlertid var dette lenet i stor grad kun i navnet. Den første betydningsfull bosniske hersker, Ban Kulin, var leder over bortimot tre tiår med fred og stabilitet. I denne perioden styrket han landets økonomi gjennom avtaler med Dubrovnik og Venezia. Hans styre markerte også begynnelsen med en strid med den bosniske kirke, en stedegen kristen sekt som ble betraktet som kjettersk av både den romersk-katolske kirke som den østlige ortodokse kirke. Som svar på ungarske forsøk på å bruke kirkepolitikken som sak for å kreve overherredømme over Bosnia holdt Kulin et møte med lokale kirkeledere for å fornekte kjetteri i 1203. Til tross for dette forble de ungarske ambisjonene uendret lenge etter Kulins død i 1204, og dalte bare etter en mislykket invasjon i 1254. Tvrtko I av Bosnia lot seg krone som konge Mileševa-klosteret. Bosnisk historie fra denne tiden og fram til tidlig på 1300-tallet var markert av maktkamper mellom familiene Šubić og Kotromanić. Denne konflikten kom til sin slutt i 1322 da Stjepan II Kotromanić ble ban. Ved hans død i 1353 hadde han lyktes å annektere områder i nord og vest, foruten også Zahumlje som deler av Dalmatia. Han ble etterfulgt av sin nevø Tvrtko I av Bosnia som etter en lengre kamp med adelen og indre familiestrider, fikk full kontroll over landet i 1367. Under Tvrtko vokste Bosnia i både størrelse og makt, og ble endelig et selvstendig kongedømme i 1377. Tvrtko kronet seg selv som «konge av Serbia og av hele Bosnia» i Mileševa-klosteret (hvor det serbiske dynastiet Nemanjics ble kronet). Etter hans død i 1391 falt Bosnia i tilbakegang. Det osmanske rike hadde allerede begynt sin erobring av Europa og innebar en betydelig trussel mot hele Balkan gjennom hele første halvdel av 1400-tallet. Etter tiår med politisk og sosial ustabilitet falt Bosnia for den osmanske invasjonen offisielt i 1463. Hercegovina fulgte i 1482 med en ungarskstøttet nyopprettet «bosnisk kongedømme» det siste som bukket under i 1527. Under osmanerne. Den osmanske erobringen av Bosnia markerte en ny tid i landets historie og introduserte store endringer i det politiske og kulturelle landskapet i regionen. Selv om kongedømmet hadde blitt knust og den øverste adelen henrettet tillot osmanerne uansett den bosniske identitet til en viss grad å bli inkorporert som en provins i Det osmanske rike med dets historiske navn og territoriale integritet, et unikt tilfelle blant de undertrykte rikene på Balkan. Innenfor denne sandžak (og til slutt vilayet) av Bosnia, introduserte osmanerne en rekke nøkkelendringer i områdets sosiale og politiske administrasjon, inkludert en ny landeiersystem, en reorganisering av administrative enheter, og et komplekst system som skilte samfunnsklasser og religiøs tilhørighet fra hverandre. De fire århundrene med osmansk styre hadde også en dramatisk innvirkning på sammensetningen av Bosnias befolkning som endret seg flere ganger som et resultat av Det osmanske rikets erobringer, hyppige kriger med europeiske makter, utvandringer og epidemier. En innfødt slavisktalende muslimsk samfunnet skilte seg ut og vokste til å bli den største etnisk-religiøse gruppen, hovedsakelig som et resultat av gravis økning av konverteringer til islam. Samtidig kom et betydelig antall av sefardiske jøder til landet som en følge av den spanske inkvisisjonen og utvisningen fra Spania på slutten av 1400-tallet. De bosniske kristne samfunnene gjennomgikk også betydelige endringer. De bosniske fransikanere (og den katolske befolkningen som helhet) ble offisielt beskyttet ved lov, skjønt disse garantiene ble ofte oversett og deres antall minsket grunnet forfølgelse. Den østlige ortodokse kirke og deres samfunnet i Bosnia, opprinnelig begrenset til Hercegovina og Podrinje, spredde seg over hele landet i denne perioden og fikk en relativ framgang fram til 1800-tallet. I mellomtiden hadde den skismatisk bosniske kirke (bosnisk "Crkva bosanska"; latin "Ecclesia bosnensis"), preget av læren til bogomilene, forsvunnet helt og holdent. Etterhvert som Det osmanske rike vokste og ekspanderte i Sentral-Europa ble Bosnia lettet for presset av å være en grenseprovins mellom muslimsk erobring og europeisk forsvar, og opplevde en lengre periode av generell velstand og vekst. Et antall byer, slike som Sarajevo og Mostar, ble etablert og vokste til store regionale sentre for handel og bykultur. Innenfor disse byene finansierte ulike sultaner og guvernører konstruksjonen av flere bosniske arkitektoniske verk (som broen Stari Most og moskeen Gazi Husrev-beg). Flere bosniere fikk en innflytelsesrik rolle i det osmanske rikets kulturelle og politiske historie i løpet av denne tiden. Bosniske soldater dannet en stor andel av den osmanske hæren i slagene ved Mohács og Krbavasletten, to avgjørende militære seirer, mens tallrike andre bosniere steg i det militære byråkratiet til å få høye posisjoner i riket, inkludert admiraler, generaler og som grand vizier. Mange bosniere satte også sitt preg på osmansk kultur som mystikere, lærde og poeter i de dominerende muslimske språk som tyrkisk, arabisk og persisk. En medalje med Husein Gradaščević fra 1800-tallet. På slutten av 1600-tallet nådde det osmanske rikets feilslag også Bosnia og med konklusjonen av Den store tyrkiske krig med fredsavtalen av Karlowitz i 1699 gjorde Bosnia igjen til osmanernes vestligste provins. De følgende århundrene ble markert av ytterligere militære nederlag, tallrike opprør i Bosnia, og flere utbrudd av pest. Den høye porten, tyrkisk Bâb-i-âlî, navnet på den tidligere porten til Topkapipalasset i Istanbul, forsøkte å modernisere det osmanske rike ble møtt med stor motstand i Bosnia hvor det lokale aristokratiet sto i fare for å miste mye gjennom de foreslåtte reformene. Dette kombinert med frustrasjoner over politiske innrømmelser til de voksende kristne statene i øst, kulminerte i et berømt (skjønt til sist feilslått) opprør av den bosniske adelsmannen Husein Gradaščević i 1831. Beslektede opprør ble slått ned ved 1850, men situasjonen fortsatte å utvikle seg. Senere, ved urolige bønder, brøt Hercegovina-opprøret ut, en omfattende bondeoppstand i 1875. Konflikten spredde seg raskt og kom til å omfattende flere stater på Balkan og europeiske stormaker, og som til slutt tvang osmanerne til å avgi statsmakten og administrasjonen til Østerrike-Ungarn i Traktaten i Berlin, 1878. Under Østerrike-Ungarns styre. Selv om okkupasjonshæren til Østerrike-Ungarn raskt slo ned den opprinnelige bevæpnete motstanden ved overtakelsen, fortsatte spenningene i ulike deler av landet (særlig i Hercegovina), og det oppsto en større utvandring av hovedsakelig muslimske dissenter. Imidlertid nådde landet en relativ stabilitet og autoritetene fra Østerrike-Ungarn var i stand til å inneføre en rekke sosiale og administrative reformer som hadde til hensikt å gjøre Bosnia-Hercegovina til «modell-koloni». Målet var å etablere provinsen som en stabil politisk modell som vil bidra til at den voksende sørslaviske nasjonalismen gikk i oppløsning. Huset Habsburg gjorde mye for å kodifisere lovverket, introdusere en ny politisk praksis, og generelt fremme en modernisering av landet. Selv politikken til Østerrike-Ungarn lyktes økonomisk – som fokuserte på å fremme idealet av pluralistisk og religiøst mangfoldig bosnisk nasjon (som i stor grad favoriserte muslimene) – feilet den å hindre nasjonalismens framvekst. Serbiske og kroatiske nasjonale tanker smittet over til Bosnia-Hercegovinas katolske og ortodokse samfunn på midten av 1800-tallet. Ved siste halvdel av 1910-tallet var nasjonalisme en integrert faktor i bosnisk politikk hvor de nasjonale politiske partiene tilsvarte de tre gruppene som dominerte valgene. Ideen om en forent sørslavisk stat (Jugoslavia) ble en populær politisk ideologi på denne tiden, også i Bosnia-Hercegovina. Den østerriksk-ungarske regjeringens beslutning om formelt å danne tilføyelsen Bosnia-Hercegovina i 1908 ("se Den bosniske krise") fremmet en følelse av nødvendighet blant nasjonalistene. De politiske spenningene som kom fra dette kulminerte den 28. juni 1914 da en ung serbisk nasjonalist, Gavrilo Princip, snikmyrdet tronarvingen, erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este, i Sarajevo. Denne hendelsen som ble betraktet som selv det som utløste den første verdenskrigen. Selv om 10 prosent av den bosniske befolkningen døde mens de tjenestegjorde i hæren eller ble drept av ulike krigførende stater, greide Bosnia-Hercegovina å unnslippe krigen relativt uskadet. Det første Jugoslavia (1918–1941). Etter den første verdenskrig ble Bosnia lagt inn i Det sørslaviske kongedømmet til serberne, kroaterne og slovenerne – og snart døpt om til Jugoslavia. Det politiske liv i Bosnia på denne tiden var markert av to betydelige tendenser: sosial og økonomisk uro over «Jordbruksreformene av 1918-1919», noe som manifesterte seg ved massekolonisering og konfiskering av eiendommer; også dannelsen av flere politiske partier som hyppig endret koalisjoner og allianser med politiske partier i andre jugoslaviske regioner. Den dominerende ideologiske konflikten til den jugoslaviske staten, mellom kroatisk regionalisme og serbisk sentralisme, ble tilnærmet på ulikt vis av Bosnias større etniske grupper og var avhengig av den generelle politiske atmosfære. Selv den opprinnelige inndeling av landet i 33 oblaster slettet tilstedeværelsen av tradisjonelle geografiske enheter fra kartet, sikret anstrengelsene til bosniske politikere som Mehmed Spaho at de seks oblaster som delte opp Bosnia og Hercegovina tilsvarte til de seks sanjaker fra tidligere osmansk tid, og således tilsvarte landets tradisjonelle grenser som helhet. Etableringen av Kongeriket Jugoslavia i 1929 førte imidlertid til en ny oppdeling av administrative regioner i banater hvor hensikten var å unngå alle historiske og etniske skillelinjer og således fjerne sporene av en bosnisk enhet. Serbokroatiske spenninger over Jugoslavia fortsatte hvor konseptet om en atskilt bosnisk inndeling fikk liten eller ingen overveielse. Den berømte enigheten til Cvetković-Maček som skapte den kroatiske banat i 1939 tilskyndet det som i sitt vesen var en deling av Bosnia mellom Kroatia og Serbia. Imidlertid tvang de ytre politiske omstendighetene de jugoslaviske politikerne til skifte deres oppmerksomhet til den voksende trussel som Adolf Hitlers Nazi-Tyskland representerte. Etter en periode som så forsøk på bileggende av tvisten med signeringen av Tremaktspakten, og et kuppforsøk ble Jugoslavia til slutt invadert av Nazi-Tyskland den 6. april 1941. Den andre verdenskrig. a> i østlige Bosnia og Hercegovina. Et nazistisk angrep på jugoslaviske partisaner feilet, og markerte et vendepunkt for Jugoslavia i løpet av den andre verdenskrig. En ustasjavakt står blant lik; fanger som har blitt myrdet i konsentrasjonsleiren Jasenovac Straks Kongeriket Jugoslavia ble erobret av styrkene fra Nazi-Tyskland ble hele Bosnia gitt til den nazistiske marionettstaten Kroatia. Nazistyret over Bosnia førte til omfattende forfølgelse. Den jødiske befolkningen ble nærmest utslettet, og over en million serbere døde i kroatiske konsentrasjonsleirer. Mange serbere i området bevæpnet seg og slo seg sammen med tsjetniker; en serbisk nasjonalistisk og rojalistisk motstandsbevegelse som bedrev geriljavirksomhet mot nazistene, men som også utførte tallrike grusomheter mot sivile, hovedsakelig bosniske muslimske i regionene de kontrollerte. Som en konsekvens var det mange bosniske muslimske paramilitære enheter som arbeidet sammen med nazistene for å utføre deres egne forfølgelser på serbere i Bosnia. I 1941 organiserte de jugoslaviske kommunistene under ledelse av Josip Broz Tito deres egne multietniske motstandsbevegelse for å bekjempe nazistene, ustasja (en separatistisk organisasjon av kroatiske fascister) og tsjetnikstyrker. Den 25. november 1943 holdt Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia med Tito et grunnleggende møte i Jajce. Her ble Bosnia og Hercegovina reetablert som en republikk innenfor den jugoslaviske føderasjon med deres osmanske grenser. Militær suksess fikk etter hvert de allierte til å støtte partisanene, og på slutten av krigen resulterte det i etableringen av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia hvor konstitusjonen i 1946 offisielt etablerte Bosnia-Hercegovina som en av seks konstituerende republikker i den nye staten. Kommunistiske Jugoslavia (1945–1992). Jugoslavias samlende kraft, kommunistlederen Tito, døde i 1980. På grunn av sin sentrale geografiske posisjon innenfor den jugoslaviske føderasjon ble etterkrigstidens Bosnia strategisk valgt som base for utviklingen av landets militærindustri. Dette betydde en stor konsentrasjon av våpen og militært personell i Bosnia; en betydelig faktor i krigen som fulgte etter Jugoslavias sammenbrudd på 1990-tallet.. Imidlertid var Bosnias eksistens innenfor Jugoslavia for stor del både fredelig og framgangsrik. Ved å være en av de fattigere republikkene tidlig på 1950-tallet vokste landet snart raskt økonomisk ved å ta fordel av landets omfattende naturressurser, noe som stimulerte industriutviklingen. Den jugoslaviske kommunistdoktrinen om «brorskap og enhet» passet særlig godt på Bosnias mangfoldige og multietniske samfunn som, på grunn av et slikt påført toleransesystem, vokste kulturelt og sosialt. Selv med tanke på det politiske bakevje til føderasjonen for det meste av 1950- og 1960-tallet, steg det fram en sterk bosnisk politisk elite på 1970-tallet. Mens de arbeidet innenfor det kommunistiske system, styrket og beskyttet politikere som Džemal Bijedić, Branko Mikulić og Hamdija Pozderac selvstendigheten til Bosnia-Hercegovina. Deres anstrengelser viste seg å være av stor betydning i løpet av de urolige tidene som fulgte Titos død i 1980, og er i dag betraktet som et av de første skrittene mot Bosnia-Hercegovinas uavhengighet. Imidlertid unnslapp ikke republikkene det økende nasjonalistiske klimaet uten sår. Da kommunismen kollapset og Jugoslavia ble brutt opp i småbiter, mistet også den gamle kommunistiske doktrinen om toleranse sin innflytelse, noe som førte til muligheter for nasjonalistiske elementer i samfunnet å spre sin innflytelse. Bosnia-krigen (1992-1995). Parlamentsvalgene i 1990 førte til en nasjonal sammenkomst dominert av tre etniskbaserte partier som hadde dannet en løs koalisjon for å forvise kommunistene fra makten. Kroatia og Slovenias påfølgende uavhengighetserklæringer og krigføring satte Bosnia-Hercegovina og lands tre konstituerende folk i en vanskelig situasjon. En betydelig splittelse utviklet seg snart over spørsmålet om man skulle bli innenfor den jugoslaviske føderasjonen (i stor grad favorisert av serbere) eller søke uavhengighet (i stor grad favorisert av bosniere og kroater. En erklæring om selvstendighet i oktober 1991 ble fulgt av en folkeavstemning for uavhengighet fra Jugoslavia i februar og mars 1992. Folkeavstemningen ble boikottet av den store majoriteten av bosniske serbere og avstemmingen endte med et frammøte på 64 prosent, og hvor 98 prosent av disse som stemte for forslaget med Bosnia-Hercegovina som en uavhengig stat. Mens det første offeret i krigen er omdiskutert begynte de større serbiske angrepene i mars 1992 i østlige og nordlige Bosnia. Etter en anstrengt periode av med stigende spenninger og sporadiske militære sammenstøt, begynte åpen krigføring i Sarajevo den 6. april. Internasjonal anerkjennelse av Bosnia-Hercegovina betydde at Den jugoslaviske folkehæren (JNA) offisielt trakk seg ut av republikkens område, skjønt deres bosnisk-serbiske medlemmer gikk rett over til Republika Srpskas hær (VRS), det vil si den bosnisk-serbiske hær. «Republika Srpska» betyr «Den serbiske republikken» og refererte til én av de to enhetene i Bosnia-Hercegovina. Bevæpnet og utstyrt fra JNAs beredskapslagre, støttet av frivillige, sørget Republika Srpskas angrep i 1992 for å ta det meste av landet under kontroll. Ved 1993, da en bevæpnet konflikt brøt ut mellom regjeringen i Sarajevo og den lille kroatiske staten Herceg-Bosnia (Den Kroatiske Republikken Herceg-Bosnia), en ikke anerkjent enhet i Bosnia og Hercegovina som eksisterte mellom 1991 og 1994 som et resultat av et forsøk fra kroatene på å løsrive seg fra Bosnia under krigen. Omtrent 70 prosent av landet var kontrollert av serbere. Gravmarkeringer ved minnet for Potočari-folkemordet i nærheten av Srebrenica. I mars 1994 førte signeringen av Washington-avtalen mellom bosniere og etnisk kroatiske ledere til dannelsen av en felles Bosnisk-kroatiske føderasjon av Bosnia og Hercegovina. Dette, sammen med internasjonalt raseri over serbiske krigsforbrytelser og grusomheter (mest kjent er Srebrenica-massakren hvor minst 8 000 mannlige bosniere ble myrdet i juli 1995 bidro til å snu krigen. Signeringen av Daytonavtalen i Paris av Serbias president Slobodan Milošević (som representerte de bosniske serbernes interesser i Radovan Karadžićs fravær), Kroatias president Franjo Tuđman, som representerte de bosniske kroatene og Bosnias president Alija Izetbegović som sammen med Bosnias utenriksminister Muhamed «Mo» Sacirbey ivaretok de bosniske muslimenes interesser. Daytonavtalen regulerte alle detaljer i prosessen som skulle føre frem til separasjon og demilitarisering av de stridende partene i Bosnia og hvorledes partene selv skulle samarbeide og bygge en fremtidig, fungerende føderasjon, bestående av de tre etniske befolkningsgruppene, bosniere (hovedsakelig muslimer), kroater og serbere. Avtalens militære del, separasjon av partenes styrker, ble overvåket av NATO styrken IFOR. Enkelt sagt etablerte avtalen den grunnleggende strukturen av dagens stat. De tre årene med krig og blodsutgytelse hadde etterlatt mellom 95 000 og 100 000 mennesker døde og mer enn 2 millioner fortrengt. Sigrun Berg. Sigrun Karoline Matina Berg (født 18. mai 1901 i Kristiania, død 18. mai 1982) var en norsk kunsthåndverker, vever og tekstildesigner. Hun «er blitt særlig kjent for sin produksjon av plagg og sjal. […] Engasjementet for å skape arbeidsplasser fulgte henne gjennom hele livet, og hun fikk i gang mange småbedrifter og vevstuer». Virksomhet. Hun var utdannet ved Statens kunst- og håndverksskole 1918–19 og Statens kunstakademi 1934–35. Etter utdanningen ved SHKS utdannet hun seg som jordmor ved Rikshospitalet. Her møtte hun legen Per Wendelbo, og paret bosatte seg i Trysil. Mens hun bodde i Trysil, fram til 1934, lærte hun seg å veve og engasjerte mange i en omfattende småindustri med veving av ryer. Etter et år ved Statens Kunstakademi bosatte hun seg i 1936 i Rauland. Fra 1948 drev hun egen vevstue i Damstredet i Oslo, med flere ansatte. I sin egen vevstue laget hun ryer, åklær og småserieproduksjon av klær og sjal. Berg var også konsulent og designer for flere tekstilprodusenter: Teletweed Vevarlag, De Forenede Ullvarefabrikker (1957–1965), Røros Tweed, Haldens Bomuldspinderi & Væveri og Solberg Spinderi. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1935 med et maleri, og hadde sin første separatutstilling i Galleri Per 1954. Hun har utført utsmykninger i Hun var datter av høyesterettsjustitiarius Paal Berg og mor til botanikeren Per Wendelbo. Yan Liben. a> mottar sendeferden fra Tibet." (641) Yan Liben (阎立本; pinyin: "Yán Lìběn", W.-G.: "Yen Li-pen", født ca 600 i Lintong i Shaanxi i Kina, død 673) var en ledende figurmaler fra Tang-dynastiet i Kina. Han levde ved keiserhoffet og hadde høye stillinger i byråkratiet. Noen av de fremste malerier fra Tang-tiden tilskrives ham, blant annet "Trettenkeiserrullen" (歷代帝王圖卷). Trettenkeiserrullen. Trettenkeiserrullen (历代帝王图卷; pinyin: "Lì dài dì wáng tú juǎn") er et stort maleri med dimensjonene 51,3 cm × 5,31 m, utført med blekk og farge på silke. Det stammer fra tidlig under Tang-dynastiet i Kina og tilskrives tradisjonelt maleren Yan Liben (ca. 600–673). På rullen er det avbildet tretten keisere fra forskjellige dynastier, med detaljer som skal antyde deres respektive styrker og svakheter. Rullen er utstilt i Museum of Fine Arts i Boston (Massachusetts i USA). Den kom dit i 1931 som del av "Denman Waldo Ross-samlingen". Stiftinga Sunnmøre Museum. Ytste Skotet er en del av Stiftinga Sunnmøre Museum Stiftinga Sunnmøre Museum er overbygning for 13 museer på Sunnmøre. Snitt (mengdelære). Det blå området viser snittet mellom "A" og "B" Innenfor matematikken er snittet mellom to mengder A og B, mengden av alle elementer som ligger i både A og B. Snittet mellom A og B skrives A ∩ B. Alfred Schnittke. Alfred Garrijevitj Schnittke (russisk Альфред Гарриевич Шнитке), født 24. november 1934 i Engels i Sovjetunionen av Volga-tyske foreldre, død 3. august 1998 i Hamburg, var en russisk komponist av moderne klassisk musikk. Schnittke studerte musikk privat i Wien (der hans far arbeidet 1946–1948), og senere på Oktoberrevolusjonens musikkskole og Moskvakonservatoriet. Schnittkes musikk kjennetegnes av interkomposisjonelle sammensetninger med innlån fra andras verk, noe han kalte «polystilism», og er utpreget postmodernistisk. Av mange anses han som den største russiske komponisten siden Sjostakovitsj. Schnittke fikk en hjerneblødning i 1985, og skulle senere få ytterligere fire. I 1991 flyttet han til Hamburg hvor han underviste i Musikhochschule. De siste årene var han delvis lam og hans siste verk, den niende symfonien, skrev han med venstre hånd. Schnittke er begravet i Moskva. Cigarettes and Valentines. "Cigarettes and Valentines" er et musikkalbum av det amerikanske punkrockbandet Green Day, som aldri ble utgitt. Albumet var egentlig ment som oppfølgeren til albumet ', og skulle lanseres i 2003, men da hovedsporene ble stjålet fra studioet, valgte Green Day å begynne fra bunnen av istedenfor å spille inn alle sporene på ny. Resultatet ble det kritikerroste, og Grammy-vinnende albumet American Idiot som ble lagt ut for salg i 2004. Vokalist Billie Joe Armstrong omtalte materialet til albumet som «Good stuff». Likevel beskrev han også tyveriet som «a blessing in disguise», og mente også at albumet ikke var «maksimum Green Day». Mike Dirnt har bekreftet at det fantes backup av hovedsporene, men de var på en måte ikke de samme som de originale. De råe hovedsporene for trommer, bass, gitar og vokal ble stjålet, angivelig av noen nær bandet eller studioet. Hovedsporene er fortsatt den dag i dag, ikke kommet til rette. "Cigarettes and Valentines" ble aldri skikkelig mikset. Derfor finnes det i dag heller ingen legitime versjoner av låtene eller bilder ment for coverene til CD-en og singlene. Den dag i dag er det fortsatt mye spekulasjoner omkring de faktiske hendelsene blant fansen, mye fordi en del uvanlige og uforklarlige elementer ved historien slik som det faktum at album pr dags dato ikke har lekket ut til offentligheten. Det eksisterer derfor varianter av historien basert på ubegrunnede rykter som sier at bandet mistet sporene grunnet harddisken sporene var lagret på, sviktet, eller at bandet bare rett og slett slettet sporene selv, som er en vanlig forklaring for tapt arbeid. I ettertid har tittelåta til albumet, "Cigarettes and Valentines", blitt spilt under enkelte konserter under Green Days 21st Century Tour i 2009 og 2010, og sangen er også finne på Green Days konsertalbum "Awesome as Fuck" utgitt i 2011. Norsk TV1. Norsk TV1 var en riksdekkende norsk TV-kanal som hadde sendinger fra 1988 til 1989. Norsk TV1 var reklamefiansiert og var eid av Orkla. Den var den tredje private norske kanalen som ble opprettet i Norge (etter TV3 og TVNorge). Den ble nedlagt i juni 1989 på grunn av økonomiske problemer og overtatt av TVNorge. TV1 hadde svært mange egenproduksjoner, blant annet talkshowprogrammet "Wesenstund" med Rolv Wesenlund, som raskt ble kanalens store trekkplaster. Dette programmet gjenoppstod på TVNorge i 1994. Driften av kanalen ble ledet av Arnfinn Storkaas. Rolv Wesenlund var en annen sentral aktør i kanalen. Programinnhold og historikk. Kanalen åpningsprogram het "Åpent hus" og ble ledet av Connie Barr og Hans Gunnar Skarstein. Wenche Foss, Øivind Blunck og Leif Juster var gjester i programmet. Senere på premierekvelden introduserte Rolv Wesenlund sitt talkshowprogram "Wesenstund", med Kari Stokke ved flygelet. TV1 hadde (i motsetning til TVNorge og TV3) svært mange egenproduksjoner innenfor tema som både sport, musikk, reisemagasin, matprogram, debatt- og samtaleprogram. Den store andelen med egenproduksjon ble et fordyrende element og var årsaken til at kanalen havnet i økonomisk uføre etter bare etter noen få måneder i drift. Den økonomiske situasjonen gjorde at dens eier, Orkla, forlot TV1 og gikk over til TVNorge. Den 16. juni 1989 tok TVNorge over driften av TV1. Enkelte av TV1s programposter, blant annet "Wesenstund", ble for en kort periode etter overtakelsen satt opp på TVNorge. Det var om lag 1 millioner mennesker i Norge som hadde mulighet til å ta inn kanalen ved oppstarten. Rundt 220 000 seere var innom kanalen den første helgen de hadde sendinger. Annet. Venner av den kjente norske predikanten Åge Samuelsen truet kanalen med rettssak i april 1989 på grunn av at de hadde sendt filmen "Broder Gabrielsen". Mubarak Hassan Shami. Mubarak Hassan Shami (født som "Richard Yatich" 1. desember 1980 i Kenya) er en langdistanseløper som representerer Qatar. Shami konkurrerer hovedsakelig på maraton og ble asiatisk mester i 2006 i Doha. I 2007 tok Shami sølv under VM i Osaka. Mayte Martínez. María Teresa («Mayte») Martínez Jiménez (født 17. mai 1976 i Valladolid) er en spansk friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Martinez konkurrerer først og fremst på 800 meter, og hennes første store mesterskap var OL 2000 i Sydney, der hun ble utslått i semifinalen. I VM 2001 var hun i finalen, men endte på sjuende plass. Bedre gikk det i EM 2002 i München, der hun tok sølvmedaljen, bare slått av Jolanda Čeplak. Etter en rekke mislykkede mesterskap ble VM 2007 i Osaka en opptur for Martínez, som tok bronse og satte ny personlig rekord i finalen med tiden 1.57,62. Svetlana Gontsjarenko. Svetlana Gontsjarenko (født 28. mai 1971 i Rostov-na-Donu) er en russisk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Hun løp 200 og 400 meter, men har høstet sine største triumfer i stafett. Gontsjarenkos gjennombrudd kom i EM 1994 der hun tok sølv på 400 meter på tiden 51,24 etter Marie-José Perec. Året etter var hun med på å ta gull på 4 x 400 meter i innendørs-VM i Barcelona. I utendørs-VM samme år i Göteborg ble det sølv på stafetten etter USA. I 1997 deltok hun i innendørs-VM i Paris. Der tok hun bronse på 200 meter individuelt samt gull på stafetten på ny verdensrekord med 3.26,84. I 1998 ble det stafettsølv etter Tyskland. I innendørs-VM 1999 ble det sølv på 200 meter bak Ionela Târlea og gull og ny verdensrekord i stafett, denne gang på tiden 3.24,25. Ytterligere en stafettmedalje ble det under OL 2000 i Sydney, denne gang bronse etter USA og Jamaica. Det siste mesterskapet ble innendørs-VM 2004, der hun ble nummer to på 200 meter etter Natalja Safronnikova. Voseo. Voseo er et språklig fenomen i spansk som består av å bruke pronomenet «vos» istedenfor «tú» og/eller et alternativt bøyningsmønster for verba i 2. person entall. Voseo er et utbredt dialekttrekk i store deler av Latin-Amerika. En annen type voseo, kalt "reverensiell voseo", er en svært høflig tiltalemåte som i dag brukes i noen få høytidelige situasjoner i Spania. Bruken av «vos» var opprinnelig en høflig tiltalemåte, ettersom det tidligere representerte 2. person flertall. I Amerika er imidlertid «vos»-formen i dag uformell, og kontrasterer med den mer formelle «usted»-formen. Verbformene til voseo stammer fra flertallsformene, men har gjennomgått enkelte endringer. «Vos»-formene varierer fra dialekt til dialekt, og ofte brukes flere former fra «tú»-paradigmet. Det kalles «pronominal voseo» når «vos» brukes som pronomen for 2. person entall, og «verbal voseo» når verbformene for 2. person entall følger «vos»-paradigmet. En dialekt kan ha enten pronominal eller verbal voseo, eller begge deler. Voseo er utbredt i omtrent en tredjedel av den spanskspråklige delen av Amerika. Det motsatte av voseo, det vil si bruken av «tú» med sine respektive verbformer, kalles «tuteo». Walter Baade. Wilhelm Heinrich Walter Baade (født 24. mars 1893, død 25. juni 1960) var en tysk astronom som fra 1931 bodde i USA. Han er kjent for sin forskning på galakser, og han var med på å identifisere supernovaer som en egen kategori av astronomiske objekter. Brudavolltunet. Brudavolltunet er et museum i Ørsta på Sunnmøre. Museet er et eldre gårdstun som ble kjøpt til museumsformål i 1958. Tunet ligger ca. 5 km fra Ørsta sentrum. Tunets historie. Brudavollen har trolig vært bebodd siden 1500-tallet. På 1600-tallet ble tunet tatt av skred og husene flyttet til nytt sted på eiendommen. Gården har etter det man kjenner til vært einbølt. I sin tid var den det gårdsbruket i Ørsta med størst jordvidde. Slik tunet står i dag viser det et vanlig hjem i fiskerbondesamfunnet på 1800-tallet. Etter at Ørsta bygdemuseumslag ble stiftet i 1951, kjøpte dette Brudavolltunet i 1958. Det var husene i det gamle tunet og noen mål jord. Resten av bruket ble overtatt av ny eier. Brudavollen som museum. Sentralt i tunet ligger en stor steinhelle som har blitt brukt som hagebord og arbeidsplass. Hagen i tunet ble trolig anlagt på 1830-tallet. Ørsta bygdemuseumslag var eier og driver av Brudavollen til i 2004. Etter det har Stiftinga Brudavolltunet vært eier. Brudavolltunet er en avdeling av Stiftinga Sunnmøre Museum Scopuridae. Scopuridae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve). Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Denne artsfattige familien finnes bare i Japan og Korea. Utseende. Alle artene i Scopuridae er helt vingeløse både som nymfer og voksne. Selv om mange steinfluer er kortvingede er disse den eneste gruppen som helt mangler vinger. Et annet unikt trekk er at nymfene har snodde, trådaktige gjeller på bakerste kroppsledd. Kroppen er slank og jevnbred, de ulike kroppsleddene klart avsatte fra hverandre. Antennene, som består av over 40 ledd, er rundt halvparten så lange som kroppen. Fasettøynene er ganske små. Pronotum er firkantet med litt uttrukne bakhjørner, litt bredere enn hodet. Beina er middels lange og slanke, lyse på farge, føttene er tre-leddete, det ytterste leddet er litt lengre enn de to innerste til sammen. Bakkroppen er slank og jevnbred. De to haletrådene er rundt halvparten så lange som kroppen. Levevis. Nymfene lever i fjellbekker omgitt av skog, der vannet er grunt og kaldt og bunnen dekket med sand og store steiner. De finnes der det har samlet seg opp mye døde blader, som de lever av å skave av materiale fra. De utvikler seg langsomt og bruker fire år på å fullføre livssyklusen. Systematisk inndeling. Man antar at de koreanske og de japanske artene danner hver sin monofyletiske gruppe. Sake. Sake (酒) er den vestlige betegnelsen på en japansk alkoholholdig drikk som brygges av polert ris. På japansk heter drikken nihonshu (日本酒, "Nihonshū"); ordet sake benyttes på japansk om all alkoholholdig drikke. Å kalle sake for risvin er ikke helt korrekt ettersom fremstillingsprosessen mer ligner den man benytter ved brygging av øl. Erik Pierstorff. (født 15. februar 1926 i Oslo, død 18. september 1984 på Lillehammer) var en norsk filolog, journalist og teatermann. Etter examen artium 1944 studerte han litteratur ved Colgate University 1945-47 og jobbet i Associated Press i 1949-50. Etter studier ved Sorbonne 1951-52, i Sverige og mag.art. fra Universitetet i Oslo 1957 ble han journalist i Morgenbladet i et par år og ballettfilmer for Sveriges Radio. Han var gift med Thea Stabell 1962-72, teatersjef ved Trøndelag Teater 1966-70 med en ung Stein Winge som assistent. Han brakte inn svenske Eva Sköld og ga den unge Kjetil Bang-Hansen sin regidebut i 1967. Foreningen PLUTO var Pierstorff Lar Unge Talenter Opptre. Videre ble han blant annet kjent for å innlemme Wesensteen i reportoiret, da i kvartett med Svein Wickstrøm og Bo Hermansson (1968). Etter mye konflikter ble han etterfulgt av Arne Aas 1970, hvorpå Pierstorff ble dramaturg ved Nationaltheatret 1970-75 og teaterkritiker for Dagbladet 1975-84. Den siste tiden var han leder i Teaterkritikerlaget. Pierstorff døde av hjerneblødning. Han oversatte også, blant annet Hvem er Ernest. Taeniopterygidae. Nymfene har haletråder som de fleste steinfluer Taeniopterygidae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve). Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Utseende. Mørke, smale, slankvingede steinfluer uten synlige haletråder. De voksen insektene kan kjennes på at de tre fotleddene er omtrent like lange, hos de lignende familiene Leuctridae og Nemouridae er det andre leddet mye kortere enn det første og det tredje. Beina er mørke og slanke. De røykfargede vingene foldes rundt kroppen når de ikke er i brukt og hele insektet virker svært smalt. Antennene er vanligvis nesten så lange som resten av kroppen. Nymfene har haletråder, men kan også kjennes på den jevnlange fotleddene. De er gulbrune, langstrakte, med kraftige antenner og haletråder. Levevis. Nymfene lever i rennende vann. De voksne insektene flyr lite, men kan løpe temmelig raskt. De er gjerne aktive tidlig på våren og kan finnes krypende på is og snø. Carl Gustaf Rehnskiöld. Carl Gustav Rehnskiöld (skrev selv navnet "Rehnschiöldt") (født 16. august 1651, død 29. januar 1722) var en svensk feltmarskalk og greve. Han var guvernør over Skåne fra 1698 til 1705, ble utnevnt til feltmarskalk i 1706 og ble kongelig råd i 1719. Han hadde kommandoen under det fatale slaget ved Poltava hvor han ble tatt til fange av russiske soldater, men vendte i 1718 tilbake til Sverige, hvor han kom fram ved avslutningen av beleiringen av Fredriksten festning og rakk å få noen ord med Karl XII før denne døde. Bakgrunn. Rehnskiöld ble født i Svensk Pommern og fikk etter den tiden en meget godt utdannelse, først ved skoler i Pommern og Niedersachsen og senere ved universitetet i Lund. Ved Lund studerte han særlig historie og latin, og blant hans lærekrefter var historikeren og filosofen Samuel von Pufendorf, som la merke til den begavede Rehnskiöld og ga ham spesialundervisning. Militær karriere. Rehnskiöld gikk i 1673 inn i Närke-Värmlands regimentet som fenrik, men allerede det påfølgende året ble han beskikket som løytnant ved hesteregimentet til enkedronningen. Etter flere forflytninger, ble han 12. februar 1676 offiser ved den ettertraktede Livgarden. Under Den skånske krig kom han i kamp første gang natten mellom 31. juli-1. august 1676 og utmerket seg allerede her og ble nevnt i den daglige rapporten til kongen. Karl XI utnevnte ham da til kaptein ved Livgarden og i denne posisjonen deltok han i slaget ved Halmstad to uker senere. Han utmerket seg videre i de kommende kamphandlingene under denne krigen, og ble 5. november 1677, i en alder av kun 26 år, utnevnt til oberstløytnant. De to siste årene av Den skånske krig tjenestegjorde han ved fronten i Bohuslän og deltok i hevingen av beleiringen av Bohus fästning hvor han holdt på å bli drept av norske soldater. I perioden fram til utbruddet av Den store nordiske krig tjenestegjorde han som generalstabsoffiser og viet seg til militære studier. I 1689 ble han utnevnt til oberst og fikk kommandoen over et vel ansett tysk infanteriregiment i svensk tjeneste. Da Den store nordiske krig brøt ut, var han kongens nærmeste medarbeider under det suksessfulle slaget ved Narva i 1700 og ved slaget ved Kliszów to år senere. Selv holdt han kommandoen under seieren i slaget ved Fraustadt i 1706, men måtte tåle nederlaget i slaget ved Poltava i 1709. Etter dette satt han i russisk krigsfangenskap fram til 1718, men skal ha sonet under gode forhold hvor han pleiet omgang med Peter den store. Akbash dog. Akbash dog er en tyrkisk hunderase som opprinnelig brukes som vakthund for bufe. Generelt. Akbash er en psykisk og fysisk sterk og stor hund. Akbash er i likhet med karabash en kangalhund, det er fortalt om kangalhunder med over 700 PSI (pounds per square inch) bitestyrke som er verdens høyeste (amerikansk pitbull terrier har 300-400 PSI). Den blir hovedsakelig brukt som vokterhund og gjeterhund for bufè. Den har en vekt på 40-60 kg, og løper i 65 km\t. Lynne og væremåte. Hunden er ikke sky, og når den brukes som vakthund er den lite forenlig med mennesker, selv om den ikke er aggressiv av natur. Den kan bli brukt som kjeledyr, og ved riktig trening kan den holdes sammen med andre dyr. Hundene er trenet opp som selvstendige hunder, og kan ofte tro at de er overlegne sine egne trenere. De er lite energiske hunder da de normalt vokter i liggende posisjon. De er arbeidshunder som liker å få oppgaver de kan jobbe med. De er kjent for sin intelligens, mot, selvstendighet og lojalitet. Grønn kriminologi. Grønn kriminologi er betegnelsen på et gryende forskningsfelt innenfor det kriminologiske fagområdet. Grønn kriminologi kan defineres som studiet av de skader og den pine som rammer menneskeheten, miljøet og dyrene – som et resultat av mektige institusjoners (for eksempel myndigheter, transnasjonale selskaper og militærenheter) eller vanlige folks handlinger (Beirne 2007: xiii). Sosiolog og forfatter av boken "Issues in Green Criminology" (2007, edited with Nigel South, Willan Publishing) Piers Beirne mener at en grønn kriminologi med utgangspunkt i studier av pine og skade kan utvide det kriminologiske forskningsfeltet til å omfatte de handlingene som ikke er forbudt ved lov, slik at forskningen ikke begrenses eller styres av rettens definisjoner eller legalistiske tilnærminger. Visse kriminologer har ifølge Michael J. Lynch og Paul B. Stretsky (2003: 229) en tilnærming til kriminalitet som bare fokuseres rundt handlinger som bryter med lovverket, med begrunnelsen at en slik definisjon er mer verdinøytral. Lynch og Stretsky (ibid.) kritiserer denne tilnærmingen for å virke begrensende både for grønn kriminologi og kriminologien generelt, ved å unngå fagansvaret i selv å definere kriminalitet og i undersøkelsen av hvordan mektige grupper påvirker rettens tilblivelse og håndhevelse. «"I argue that we should all aim at an ecological consciousness which can bring ecological justice entailing responsibility for generations to come and that we ought to extend our moral community to include non-human nature and species. We need to carefully assess the impact of human activity and start remedying it. (Sollund 2008: 10)."» To hovedkategorier av analytiske perspektiver i grønn kriminologi Rob White beskriver grønn kriminologi ved å skissere to hovedkategorier av analytiske perspektiver (White 2007: 32): Miljømessig rettferdighet og økologisk rettferdighet. Ifølge White tenderer miljømessig rettferdighet mot et fokus på spørsmål om sosial ulikhet, mens økologisk rettferdighet retter søkelyset mot spørsmål om bevaring av spesifikke habitater, dyrs rettigheter og opprettholdelse av biosfæren generelt (ibid.). I det første perspektivet er miljømessig skade fokusert på ideer om skader hvor mennesker rammes. Det andre perspektivet utvider forståelsen til også å omfatte det ikke-menneskelige (ikke-menneskelig omfatter naturen og dyrene). White påpeker videre at i begge felt kan vi se at hva som faktisk kriminaliseres generelt sett reflekterer en antroposentrisk (menneskesentrert) oppfatning av den skade det er snakk om, og at hensyn til miljøet, dyrene og de miljømessige konsekvensene overfor utsatte menneskegrupper kommer i bakgrunnen (ibid.) Den grønne kriminologiens målsettinger kan ha viktige implikasjoner via påvirkning av studiet av brudd på straffelover, etikk og kriminalitet (Lynch og Stretsky 2003: 218). Lynch og Stretsky (2003: 231) hevder at kriminologene generelt sett har overlatt studiet av miljøskader, miljøvernlovgivning og miljømessige regulering til forskere innen andre fagdisipliner. De mener at denne situasjonen har gitt lite rom for kritisk utforskning av individer eller foretak som dreper, skader og angriper andre livsformer (menneske, dyr eller plante) ved å forgifte jorda (ibid.). I et slikt perspektiv mener Lynch og Stretsky at en grønn kriminologi er nødvendig for å gjøre kriminologer oppmerksomme på de formene for omfattende miljømessige skader og ødeleggelser som kan forårsakes av miljømessige skader, kontroversene som melder seg i forsøk på å definere miljømessig kriminalitet og avvik, samt diskusjonene som fortsatt raser rundt mulige løsninger – gitt de omfattende miljølovene som allerede eksisterer (ibid.). Både Lynch og Stretsky framholder at en grønn kriminologi må innebære mer enn et fokus på verdier som fremmer beskyttelse av miljøet – den faglige tilnærmingen må i tillegg bety et politisk standpunkt som anerkjenner at løsningen på miljøødeleggelser kan kreve betydelig politisk og økonomisk reorganisering (ibid.). Delkrederavsetning. Delkrederavsetning er avsetning til tap på fordringer. Anses som en regnskapsmessig kostnad, som ikke er skattemessig fradragsberettiget. Grensetilstand. Grensetilstander er definert tilstand der en konstruksjon eller et konstruksjonselement er uegnet eller ikke tilfredsstiller de krav som settes. Oftest brukes fire grensetilstander: bruksgrensetilstandene, bruddgrensetilstandene, utmattingsgrensetilstandene og ulykkesgrensetilstandene. Noen velger å inkludere utmattingsgrensetilstandene sammen med bruksgrenstilstandene eller bruddgrensetilstandene, og ulykkesgrensetilstandene sammen med bruddgrensetilstandene. Konstruksjoner og konstruksjonselementer skal kontrolleres i alle fire grensetilstandene før en kan bekrefte at den er egnet for bruk. Theisendammen. Theisendammen er en kunstig dam i Bymarka i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag. Dammen ligger på 156 moh øst for Sommerseter, sør for Schøningsdal og vest for Blyberget. Dammen har siden 1889 fungert som vannkilde for vannverket, men er i dag kun reservedam med en kapasitet på 2,2 millioner m³ per år. I dag drives det blant annet med sportsfiske av ørret, gjedde og mort i Theisendammen. Demningen i nordøst ble oppført på slutten av 1700-tallet av kanselliråd Simon Lorentz Thaysen for å sikre en stabil vannforsyning til Ila møllebruk, hvor Thaysen hadde eierinteresser. Denne demningen sviktet på grunn av vårflom den 27. mai 1791 på grunn av at demningen i Kobberdammen lenger opp i Bymarka hadde gitt etter for vannmassene, noe som utgjorde stor skade på Ilavassdraget og områdene rundt, i tillegg til at 22 mennesker omkom. Demningen i Theisendammen brast også på grunn av flom i 1844, men med et mye heldigere utfall. Dammen har hatt flere navn opp igjennom historien, og er blant annet nevnt i 1772 som "Mølledammen" etter en tidligere dam på stedet som muligens ble anlagt i 1659 da møllebruket ble tatt opp igjen. Den ble i 1778 også nevnt som "Bagersætherdammen" og har også gått under navnet "Nedre Kobberdammen". Statistisk signifikans. Statistisk signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Begrepet signifikans i statistisk sammenheng betegner ikke nødvendigvis at noe er viktig, slik det ofte kan i andre sammenhenger. Det betegner kun at noe sannsynligvis ikke er tilfeldig. Uttrykket signifikansnivå benyttes ofte for å beskrive hvor statistisk signifikant et resultat må være for å være akseptabelt. Statistisk signifikans kan blant annet måles som p-verdi eller uttrykkes ved konfidensintervaller. Statistisk signifikans er et sentralt begrep innen Hypotesetesting, metoder som ofte benyttes når man skal benytte en statistisk analyse til å ta avgjørelser. Beskrivelse. En statistisk analyse tar for seg et datamateriale og søker å finne ut hvordan data varierer mellom forskjellige måter å gruppere dem på. Noe variasjon i datamateriale er ventet av ren tilfeldighet, og beregninger av statistisk signifikans søker å gi et bilde av hvor sannsynlig det er at observerte variasjoner er et utslag av tilfeldig variasjon. I slike tilfeller er begrepet statistisk signifikans knyttet til matematisk definerte mål på signifikans slik som p-verdi eller konfidensintervall. Beregninger av signifikans er viktig for å kvalitetssikre en statistisk analyse, og kan til en viss grad være til hjelp ved planlegging av datainnsamling. Resultatene av en statistisk analyse vil alltid være noe usikre; beregning av statistisk signifikans avdekker hvor sikre eller usikre resultatene er. Eksempel. Et illustrerende eksempel kan være myntkast. Når en mynt blir kastet gjentatte ganger er den statistiske forventningen at de to resultatene, krone og mynt, vil forekomme like ofte. Dersom ett resultat forekommer oftere enn det andre kan det tyde på at mynten som kastes ikke er rettferdig. En statistisk analyse kan teste hvor rettferdig en mynt er ved at denne kastes gjentatte ganger og resultatene registreres. Ettersom noe variasjon i resultatene vil forekomme rent tilfeldig, er det ikke tilstrekkelig å bare registrere hvor stor andel av hvert resultat som er representert blant myntkastene. Dersom få kast er registrert vil en overvekt av det ene resultater kunne forklares som tilfeldigheter, men dersom mange kast er registrert vil en slik overvekt tyde på at mynten ikke er rettferdig. Å kaste kun 75% mynt på fire kast vil ikke være en veldig statistisk signifikant pekepinn på at mynten ikke er rettferdig, men å kaste 75% mynt på tolv kast vil være en signifikant indikasjon på at mynten er urettferdig. I begge tilfeller er det usikkerhet i analysen, men den er vesentlig mindre for eksperimentet med tolv kast. Kvantifisering. Statistisk signifikans måles ofte som p-verdi. P-verdien for et resultat av en analyse er sannsynligheten for at et tilfeldig resultat får en minst like ekstrem verdi. Lav p-verdi, eller liten sannsynlighet for at resultat har oppstått tilfeldig svarer til en høy signifikans, og høy p-verdi tilsvarer lav signifikans. Eksempel. For eksempelet med myntkast kan man regne ut sannsynligheten for å, med en rettferdig mynt, få minst 75% mynt på henholdsvis fire og tolv kast. Sannsynligheten for å få mynt på et kast med en rettferdig mynt er 0.5. Sannsynlighetsregning gir da en sannsynlighet på 0.18 (eller ca to av ti) for å kaste 75% mynt på fire kast, og en sannsynlighet på 0.004 (eller cirka fire av tusen) for å kaste mynt på 75% av tolv kast. Notonemouridae. Notonemouridae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve). Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Selv om de voksne har fire vinger er de ikke særlige dyktige flygere og finnes sjeldent langt fra stedet de levde som nymfe. Denne familien finnes i dag bare på den sørlige halvkulen, men den tilhører en gruppe (Arctoperlaria) av steinfluer som lever på den nordlige halvkulen, så det er sannsynlig at den er av nordlig opprinnelse og har vandret sørover. Utseende. Små, mørke steinfluer. Et karakteristisk kjennetegn er at baklårene er svært kraftige. Levevis. Artene kan finnes i en rekke forskjellige ferskvanns-lokaliteter, men foretrekker kaldt og oksygenrikt vann. Noen arter lever på steiner som blir overskylt av fossefall eller stryk, andre lever i elver eller innsjøer. Nymfene eter døde planter og dødt, organisk materiale og gjennomfører utviklingen på ett år. De har sterke bein og kan krype opp loddrette overflater, også mot en kraftig vannstrøm. De voksne fluene kan hoppe ved hjelp av sine kraftige baklår, noen arter flyr også godt. De tar trolig næring til seg. Nedenæs Amts Havebrugsskole. Lillenes, september 2009. Skolebygningen står ennå (til venstre). Nedenæs Amts Havebrugsskole eller «"Havebrugsskolen paa Lillenæs"» var Norges første havebrukskole. Den ble etablert på Lillenes ved Fevik 1. april 1880. Virksomheten ble overtatt av Grimstad Gartneri 1. oktober 1892, og skolen ble nedlagt i 1895. Historien. Fjære Landboforening ble stiftet i oktober 1879. Det antas at hovedformålet ved foreningen var å etablere undervisning i havebruk for elever fra distriktet. Allerede 11. desember 1879 bevilget Landbruksselskapet et beløp til driften. I tillegg bevilget «Selskabet for Norges Vel» og «Landhusholdningsselskabet» midler. Fjære Landboforening skaffet kapital og kjøpte gården Lillenes (gnr. 57, bnr. 2 og bnr. 4 i Fjære kommune) for formålet. Eiendommen ligger ved Sømskilen på Fevik. Gårdens bygninger besto av et lite våningshus (70m² grunnflate) og "vanlige uthus". I våningshuset, som var oppført i 1875, var det en stue på 12 m² som ble brukt som klasserom. Resten av huset; en stue, kjøkken og et lite rom i 1. etasje og 2 rom og 2 alkover i 2. etasje, ble benyttet som lærerbolig. I 1880 ble det oppført et veksthus på 3,5m x 7,5m. I 1883 ble gnr. 57, bnr. 6 også innkjøpt. Samlet var eiendommen på 28 dekar god landbruksjord og 50 dekar hei, og kostnadene ved kjøp og istandsetting ble kr. 12 000,-. Eiendommen Lillenes (Litra B). Fra jordskiftekart 1893. 1. april 1880 tiltrådte Anders Fredrik Almgren som lærer og bestyrer. Han var født 3. mars 1833 i Steneby sogn, Dalsland, Sverige, og hadde eksamen fra «Svenska Trädgårdsföreningens Elevskola» i Stockholm. Han fikk en årslønn på 1 000,- kroner i tillegg til fritt husvære og "12 Maal velskikket Jord til Haveanlæg". Almgren var forøvrig en dyktig tegner, og fra 1862 til 1879 tegnet han 382 farvelagte plansjetegninger av planter (dels etter Johan Wilhelm Palmstruch's billedverk «Svensk Botanik», dels med levende planter som modell), som han samlet, og tegningene ble utgitt i et 2 binds verk ("Flora Svecana"). Opplæringen ved havebrugsskolen gikk over 1,5 år (to somre og den mellomliggende vinter) og skolestart var 1. april. Elevene måtte ha fylt 17 år når de begynte, og i skoleplanens § 4 står det videre: "«Skolen modtager unge Mænd fra hvilkensomhelst Del af Landet, dog saaledes at der fortrinsvis er Adgang for indtil 6 Elever fra Nedenæs Amt.»" Elevene ble tildelt stipend til utgifter til kost og losji. Fagene det ble avlagt eksamen i var: "Havebrugslære (skriftlig), Norsk (muntlig), Regning (muntlig), Plantebestemmelse (muntlig), Jordbundslære (muntlig), Havebrugslære (muntlig) og Tegning (kart"). I tillegg ble det gitt karakter for "praktisk Dygtighed i Havearbeide". I sommerhalvåret var det mest undervisning i praktisk arbeid (bare 1 time teori daglig). I vinterhalvåret hadde Almgren 9 timer teoretisk undervisning i havebruk pr. uke, og lærer H. Johannesen 4 timers undervisning i norsk og regning i uken. I området bak skolebygningen mot sjøen ble det anlagt park etter Almgrens tegninger. Første år ble det påmeldt 4 elever, men den ene sluttet på grunn av "hjemve" (hjemlengsel). Tilskudd til driften av skolen kom fra Landhusholdningsselskapet og fra amtet. Fra 1882 ble det også gitt statstilskudd. Sommeren 1888 ble et vendepunkt. Under behandlingen av tilskudd fra amtet kom det fram kritikk mot at skolens areal var for lite, og at det var for få elever ved skolen. Det ble vedtatt at amtet bare skulle gi bidrag ut dette skoleåret. Styret for skolen gav imidlertid ikke opp driften, men måtte redusere elevstipendet til det halve. Almgren sa opp stillingen høsten 1888 eller våren 1889, og som ny bestyrer ble ansatt Birger Eriksson fra våren 1889. Han var født i Skara, Sverige den 8. april 1860, og hadde tidligere vært elev ved Lillenes skole (eksamen 1884), senere var han privat gartner og handelsgartner i distriktet. Skolen fortsatte etter samme skoleplan som tidligere. Problemene med økonomien på Lillenes fortsatte, og da Thomas Kristensen ved Grimstad Gartneri ble klar over dette, tilbød han seg å overta, og drive skolen videre på Vardåsvolden. Det ble inngått avtale med Fjære Landboforening og Amtmannen i Nedenes om overtagelse fra 1. oktober 1892. Kontrakten med amtet er undertegnet 2. oktober 1892. I alt ble det opptatt 44 elever på Lillenes, hvorav 9 sluttet før eksamen av ulike grunner og 4 elever ble overført til skolen på Vardåsvolden. Skolen på Vardåsvolden. Kontrakt mellom Nedenes Amt og Thomas Kristensen. I tillegg ble det avholdt 6 foredrag om kjemi. Da skolen i 1893 hadde 9 overvintrede bikuber, ble arbeidet med disse også en del av elevenes gjøremål. Første året overtok skolen 4 elever fra Lillenes; Kristian Funderud fra Spydeberg, Ole Larsen fra Enestrand, Gunnar Tveit fra Åmli og Olaf Olsen Bie fra Øyestad. 1. april 1893 ble også Ole Tellefsen Karterød fra Østre Moland, og Jon A. Imenes fra Landvik opptatt som elever. Undervisningen i botanikk og regning ble foretatt av realkandidat Hansen, og i kjemi og landmåling av amtsagronom Hj. Thorkildsen. Øvrig undervisning ble foretatt av skolens bestyrer, Thomas Kristensen. Nøviks havebøker ble benyttet, ellers vet man lite om lærebøkene. Alle elevene førte dagbok, som ble rettet hver uke. Elevene samlet også herbarier. Kristensen ble ansett som en streng, men meget dyktig lærer, som var svært avholdt av elevene. Da statsgartneren, Petter Nøvik, besøkte skolen høsten 1894 og våren 1895 uttalte han at skolen så ut til å være godt bestyrt, og at gartneriet var «i meget god stand». Politisk spill og nedleggelse. Våren 1895 bevilget Stortinget kr. 1 925,- i statstilskudd til drift av en ny havebruksskole på Sandved i Rogaland. Representanten Igland fra Nedenes amt satte den 27. april fram forslag om at skolen på Vardåsvolden skulle få samme statstilskudd. Representanten Konow (H) uttalte da «at han hadde hørt at denne skolen ikke skulle være så bra». Ingen andre representanter hadde hørt noe tilsvarende, men tvilen som ble reist, førte til at Iglands forslag ble nedstemt (mot 67 stemmer). Kritikken i Stortinget falt Kristensen svært tungt for brystet, og det antas at dette var hovedårsaken til at han valgte å flytte tilbake til Danmark. I «Nordisk illustreret Havebrugsleksikon» (1902), side 404 står om behandlingen: "«Paa Stortinget i 1895 fremkom det imidlertid ufordelagtige, utvivlsomt paa Misforstaaelser beroende Ytringer om Skolen, som af den Grund allerede samme Aar blev nedlagt»". Det hører med til historien at familien Kristensen var blitt svært populær i Grimstad, og da familien med 8 barn og tjenestefolk den 6. oktober 1895 la ut fra Grimstad i en yacht for å reise til Fredrikshavn, var en stor folkemengde møtt opp på bryggen, og redaktør Hartmann i «Lillesands-Grimstad-Posten» holdt avskjedstale. Ding-A-Dong. «Ding-A-Dong» (Nederlandsk: «Dinge-Dong») var Nederlands vinnerbidrag i Eurovision Song Contest 1975 og ble fremført av Teach-In. Melodien var skrevet av Dick Bakker og teksten var skrevet av Will Luikinga samt Eddy Ouwens. Sangen var notabel for å konsolidere tradisjonen med Eurovision Song Contest-vinnere som hadde ukonvensjonelle eller helt tøvete titler og/eller tekster. Den fulgte i fotsporene til Massiels «La, la, la» fra 1968 og Lulus «Boom Bang-a-Bang» fra 1969 og banet vei for Herreys' «Diggi-Loo Diggi-Ley» fra 1984. Også verdt å merke seg er det faktum at sangen var den første vinneren under det nå kjente avstemningssystemet, hvor hvert land gir 1–8, 10 og 12 poeng. I tillegg er det faktum at seieren ble oppnådd etter å ha vært det første bidraget om kvelden uvanlig, siden suksess har tendert å komme til sanger som ble fremført senere på kvelden. Ifølge forfatter og historiker John Kennedy O'Connors "The Eurovision Song Contest – The Official History" var dette det første av to tilfeller hvor den første sangen vant konkurransen. Ironisk nok inntraff den andre gangen året etter, i 1976. Sangen, som i sin helhet ble fremført på engelsk, var en up-tempo ode til positiv tenkning. Bandet (kun det andre som vant konkurransen i et annet språk enn morsmålet etter ABBA året før) synger at en skulle «sing a song that goes ding ding-a-dong» når en føler seg lei. Nesten umiddelbart, ble sangteksten en kilde til latterliggjøring, særskilt i Storbritannia, fordi ordet «dong» er slang for penis. Det stoppet ikke sangen fra å bli nummer tretten på den britiske singlelisten. I tillegg til den nederlandske og engelske versjonen spilte også Teach-In inn en tysk versjon med tittelen «Ding ding-a-dong». Den ble fremført som første bidrag om kvelden 22. mars 1975 (før Irlands The Swarbriggs med «That's What Friends Are For»). Da avstemningen var ferdig, hadde den fått 122 poeng og fikk en førsteplass blant nitten deltakere. Sangen ble også utgitt på single med Eddy Ouwens som produsent. Norsk versjon. Arne Riis har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Ding-A-Dong». Nettleie. Nettleie er en avgift som dekker utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet – alt som kreves for å transportere strømmen trygt hjem til folk. Nettleien betales til det lokale nettselskapet, og halvparten av det man betaler er offentlige avgifter. Jobben til nettselskapet er å sørge for at alle kundene i sitt område har strøm. Nettselskapet overvåker strømnettet 24 timer i døgnet. Når uvær eller andre faktorer forårsaker strømbrudd, er nettselskapenes vaktstyrker alltid klar til innsats. Myndighetene (gjennom NVE) fastsetter hvor mye nettselskapene kan ta inn i nettleie. Halvparten av nettleien er offentlige avgifter som nettselskapet er pålagt å kreve inn på vegne av staten. Vilkårene for nettleie er fastsatt i en landsdekkende standardavtale. Angel-A. Angel-A er en fransk film fra 2005. Filmen, en romantisk fantasi-komedie i sort-hvitt, er regissert av Luc Besson. Hovedrollene spilles av Jamel Debbouze og den danske skuespillerinnen Rie Rasmussen. Handling. Filmens handling finner sted i Paris, hvor den amerikanske småsvindleren André (Jamel Debbouze) trues på livet av gangstere som han skylder penger. Da han forsøker å begå selvmord ved å hoppe fra ei bru møter han Angela (Rie Rasmussen), som også er der i samme ærend. Selvmordsforsøkene mislykkes, og de to slår seg sammen. I løpet av filmen avslører Angela at hun er en engel som har fått i oppdrag å få André tilbake på rett kjøl. TV6 Norge. TV6 Norge var en norsk riksdekkende reklamefinasiert TV-kanal som startet sine sendinger den 8. mars 1995. TV6 var en nisjekanal med kvinner som hovedmålgruppe, noe som gjenspeilte seg i programmet som blant annet talkshowet "Ricki Lake Show", moteprogrammet "Moteplaneten" og diverse kunstløp-programmer. På grunn av lave seertall ble den i juli 1996 slått sammen med ZTV Norge og Sportskanalen til 3+. Norske medieeksperter og reklameformidlere hadde lenge spådd TV6 en kort levetid, fordi seerne hadde «sviktet så katastrofalt». Dagbladets TV-anmelder kalte den for en «kalkunkanal». Kanalsjef var Nina Grann. TV6 var en søsterkanal til svenske TV6, som på den tiden var ledet av Brita Sohlberg. Seertall og markedsandeler. Kanalen hadde et seerpotensiale på bare 500 000 ved oppstarten og var den første tiden kun tilgjengelig via kabel-TV. Den begrensede tilgjengeligheten førte til at mange av dem som ville se den nye TV-kanalen ikke fant den på sin TV. Det førte til mange telefoner både til VG og kabelselskapene. Etter et halvt års tid kunne rundt en million nordmenn ta inn kanalen (25%). Kanalen hadde meget lave seertall. En undersøkelse foretatt av MMI høsten 1995 viste at kanalen kun hadde en markedsandel på 0,3% av den totale TV-tittingen. Målingen var hentet fra i alt åtte TV-uker fra uke 36 til uke 43. (til sammenligning hadde NRK en andel på 41,9%. Tallene for de andre kanalene var som følger: TV2: 33,3%, TVNorge: 7,7%, TV3: 6,1%, og TV+: 0,9%.) På grunn av svært lave seertall ble TV6 slått sammen med ZTV Norge og Sportskanalen i juli 1996. Disse tre kanalene ble dermed til kanalen 3+. 3+ levetid ble imidlertid en kortlivet affære da den ble nedlagt allerede i oktober samme år. Kanalen hadde da et underskudd på 30 millioner kroner. Webanalyse. Webanalyse brukes om måling, samling, analyse og rapportering av internettdata med den hensikt å forstå og optimalisere bruken av web. Det finnes to typer webanalyse; off-site (eng.) og on-site (eng.) webanalyse. Off-site web analyse refererer til måling og analyse som gjøres uavhengig av hvorvidt du eier eller drifter et nettsted. Den inkluderer målinger av et nettsteds potensielle målgruppe eller besøkende (mulighetsbildet), dets betydning i markedet (synlighet) og den oppmerksomhet det får på internett totalt sett, blant annet gjennom kommentarer. On-site webanalayse måler en besøkendes reise idet han kommer til ditt nettsted. Dette inkluderer nettstedets drivere og konverteringer. For eksempel: hvilke landingssider får folk til å gjennomføre et kjøp? Vi kan si at On-site webanalyse måler den kommersielle ytelsen til ditt nettsted. Disse dataene blir typisk målt opp mot nøkkelindikatorer (eng. key performance indicators) for ytelse, og brukes til generell forbedring av et nettsted eller forbedring av en målgruppes respons på en markedskampanje. Historisk sett har man referert til webanalyse som on-site målinger av besøkende. I de siste årene har denne definisjonen gradvis blitt visket ut, hovedsakelig fordi programvareleverandørene nå lager verktøy som dekker begge kategoriene (off-site, on-site). Den øvrige delen av denne artikkelen tar for seg on-site webanalyse. Teknologier for on-site webanalyse. Det finnes mange leverandører av programvare og tjenester for on-site webanalyse. Man har to teknologiske tilnærminger til hvordan man samler data. Den første metoden, analyse av loggfiler, leser loggfilene hvor webserveren lagrer alle transaksjonene. Den andre metoden er sidemerking, hvor man bruker JavaScript på hver side som varsler en tredjeparts server når en side lastes i en nettleser. Begge metodene samler data som kan brukes til å lage rapporter på webtrafikk. I tillegg kan andre kilder kobles til for å øke datamengden. For eksempel; antall mottatte e-post, data fra kampanjer med direkte post (eng. direct mail), tips- og salgsinformasjon, informasjon om hvilke områder brukerne klikker mest på (eng. click heat mapping), eller andre spesialtilpassede målinger. Analyse av loggfiler fra webserver. Webservere lagrer transaksjoner eller kall mot serveren i en loggfil. Det ble raskt oppdaget at disse loggfilene kunne leses av et program som kunne levere data på nettstedets popularitet. Slik oppsto det programvare for analyse av weblogger (ikke til å forveksles med weblog eller blog). Tidlig på 1990-tallet besto nettsted-statistikk primært av antall forespørsler eller treff gjort mot en webserver. Til å begynne med var dette en fornuftig metode, ettersom hver webportal ofte besto av kun en enkelt html-fil. Etter hvert som bilder ble introdusert i html, og nettstedene begynte å strekke seg over flere html-filer, ble denne målingen mindre brukbar. Den første kommersielle logganalyseapplikasjonen ble utgitt i 1994 av IPRO. I midten av 1990-årene ble det introdusert to nye dimensjoner for å få mer presise målinger på menneskers bevegelser på en webserver: sidevisninger og besøk (eller sesjoner). En sidevisning ble definert som en forespørsel sendt til server for å vise en side, mens et besøk ble definert som en serie av forespørsler gjort av en unik klient (unik inntil klienten nådde en viss periode med inaktivitet, typisk 30 minutter). Sidevisninger og besøk blir fortsatt målt, men er nå regnet som heller usofistikerte målinger. Etter hvert som søkeroboter oppsto sent på 1990-tallet, samtidig som webproxier og dynamiske IP-adresser for store selskaper og internettleverandører (eng. ISP), ble det vanskeligere å identifisere unike brukere av et nettsted. Logganalytikerne svarte med å spore besøkene ved hjelp av cookies, og ved å ignorere forespørsler fra kjente søkeroboter. Den utbredte bruken av webcacher introduserte nok et problem for loggfilanalyser. Hvis en person kommer tilbake til en side, vil den andre forespørslen ofte bli hentet fra nettleserens cache. Dett fører til at webserveren ikke logger noen forespørsel, og personens vei gjennom nettstedet blir tapt. Caching kan omgås ved å konfigurere webserveren, men dette igjen kan medføre nedsatt ytelse for den besøkende. Merking av websider. Bekymringer over cachingens påvirkning av loggfilanalysens nøyaktighet, og et ønske om å kunne outsource webanalysetjenestene, ledet frem til den andre metoden for innsamlig av data: merking av websider, eller såkalte Web bugs. På midten av 1990-tallet kunne man ofte se tellere på websider – et synlig bilde som viste hvor mange ganger en side hadde blitt kalt opp/forespurt/lastet, noe som er et estimat på hvor mange besøk den siden har hatt. Mot slutten av 1990-tallet ble dette videreutviklet til å bli et usynlig bilde, som, ved hjelp av JavaScript, blir brukt til å sende informasjon om siden og den besøkende sammen med bildeforespørslen. Denne informasjonen kan deretter bli prosessert av et byrå for webanalyse, og omfattende statistikk kan genereres. Webanalyse-tjenesten styrer også prosessen med å tilordne en cookie til brukeren. En slik cookie kan identifisere den brukeren gjennom besøket, samt når brukeren vender tilbake. Cookies må imidlertid aksepteres av brukeren/klienten, og akseptanseraten for cookies varierer veldig mellom ulike nettsteder, og dette kan påvirke kvaliteten på de innsamlede data og rapportene. Innsamling av data fra et nettsted ved bruk av tredjeparts datainnsamlingsservere (eller til og med ved bruk av såkalte in-house servere) krever et ekstra DNS-oppslag fra brukerens datamaskin for å bestemme IP-adressen til innsamlingsserveren. Tilfeller med forsinkelser eller feil i disse DNS-oppslagene, kan føre til at data ikke blir samlet inn. Etter hvert som Ajax-baserte løsninger har økt i popularitet, er en alternativ løsning til usynlige bilder å implementere et kall tilbake til serveren fra den lastede siden. Når siden lastes i nettleseren, kjøres en Ajax-kode som sender et kall tilbake til serveren, samtidig som den sender informasjon om klienten som kan aggregeres opp av et webanalysebyrå. Denne metoden blir imidlertid ofte begrenset av nettleserrestriksjoner på serverne. Loggfilanalyse versus merking av websider. Både loggfilanalyse-programmer og løsninger for merking av websider er lett tilgjengelig for selskaper som ønsker å utføre webanalyser. I noen tilfeller vil webanalysebyrået tilby begge disse metodene. Da dukker spørsmålet om hvilken metode man bør bruke, og hver metode har sine fordeler og ulemper. Økonomiske faktorer. Loggfilanalayse blir nesten alltid utført av selskapet selv (in-house). Sidemerking kan utføres in-house, men er oftest levert som en tredjeparts-tjeneste. De økonomiske forskjellene mellom disse to modellene kan være noe som må tas i betrakning av et selskap som vurderer hvilken løsning de skal velge. Hvilken løsning som blir den billigste avhenger av graden av teknisk kompentanse i selskapet, hvilken leverandør man velger, aktivitetsnivået på nettstedet, dybden og og typen informasjon som søkes og antallet spesifikke webservere som trenger statistikk. Uavhengig av hvilken leverandørløsning eller datainnsamlingsmetode man velger, må kostnadene til analyse og tolkning av web-besøkende tas med i vurderingen. Med andre ord, kostnaden med å omsette rådata til informasjon som kan brukes til beslutninger. En slik foredling av rådata kan kjøpes fra tredjeparts konsulenter, man kan ansette en erfaren webanalytiker eller man kan lære opp en egnet medarbeider. På bakgrunn av dette kan man gjennomføre kost-nytte-vurderinger; hvilke økte inntekter eller reduserte kostnader kan vi oppnå ved å analysere data fra besøkende på våre websider? Kapitolen i Toulouse. Fasaden til kapitolen og plassen foran om natten Kapitolen i Toulouse er setet for den kommunale administrasjonen i den franske byen Toulouse og for operahuset "Théâtre du Capitole". Ved siden av å være rådhuset i Toulouse, huser bygningen også den regjerende forsamlingen for det franske parlamentet Haute-Garonne. Navnet "capitole" refererer ikke bare til den gamle romerske kapitolhøyden, men også til det gamle regjerende organet "capitulum" i området. De regjerende magistratene eller kapitolene "(capitouls)" i Toulouse påbegynte konstruksjonen av den opprinnelige bygningen i 1190, for å huse regjeringen i en provins som stadig vokste i rikdom og innflytelse. Bygningen er et viktig symbol på byen, som sentrum for de lokale myndighetene i over 800 år. Den er omgitt av gatene "la rue Lafayette", "la rue d’Alsace-Lorraine" og "la rue du Poids de l’Huile". På 1900-tallet ble flere av bygningene som omgir den 20 000 m² store plassen ("Place du Capitole") oppkjøpte og ombygde. Deler av interiøret i bygningen går tilbake til 1500-tallet. Den nåværende 135 meter lange fasaden, som er bygd med karakteristiske rosa murstein i neoklassisk arkitektonisk stil, ble bygd i 1750 etter tegninger av arkitekten Guillaume Cammas. De åtte søylene symbolisererer de opprinnelige åtte kapitolene i provinsen. I 1873 ble det bygd et bjelletårn av en nordfransk stilart, tegnet av Eugène Viollet-le-Duc, på toppen av bygningens tårn. Det var i dette fangetårnet at Jean Calas ble avhørt som et protestantisk offer for en religiøst motivert rettssak. Av den opprinnelige middelalderbygningen, er det bare borggården og porten til Henrik IV av Frankrike som har overlevd tidens tann. Det var i denne borggården at hertugen Henri II av Montmorency ble halshugd etter sitt opprør mot kardinalen Armand-Jean du Plessis de Richelieu. I 1995 gjennomgikk kapitol-plassen en omstrukturering, for å reservere plass for fotgjengere. Idag huser kapitolen rådhuset, såvel som et operahus og et symfoni-orkester. I "Salle des Illustres" er det et galleri med kunstverk fra 1800-tallet. Historie. a>. Hallen ble påbegynt i 1552 og stod ferdig i 1553. Døren ble demontert i 1885. Bygningens historie begynner i 1190 da kapitolene "(capitouls)" i Toulouse søkte etter en bygning som kunne romme provinsens rådgivende forsamling. Deres ambisjoner på 1200-tallet var å bygge en hel administrasjonsby omgitt av murvegger. Det var imidlertid ikke før på 1600-tallet at bygningen, slik vi kjenner den idag, ble oppført av byens kapitoler. Bygningen er oppkalt etter det legendariske tempelet til guden Jupiter på den gamle romerske kapitolhøyden. Dette er til minne om magistratene som benyttet bygningen, ettersom «kapittel» på latin er "capitulum". Bygningens geografiske plassering ble ikke valgt tilfeldig. Den ble lokalisert i nærheten av slottet i utkanten av byen, og også i nærheten av den tidligere gallo-romerske borgen i forstedet Saint-Sernin. Kapitolene kjøpte opp landområder og en rekke bygninger i området omkring bygningen, som ble benyttet til administrative tjenester, arkiver, fengsel, møterom og resepsjon. På 1300-tallet ble bygningen omgitt av en beskyttende festning og en dør innenfor et område som tilsvarer størrelsen på dagens kapitol og plassen foran. På 1600-tallet besluttet kapitolene å utvide bygningen til å omfatte ét enkelt administrativt palass for hele regionen. Byggearbeidet varte i nesten to hundre år. Etter ti års arbeid stod fasaden ferdig i 1750, basert på bygningstegninger av Guillaume Cammas. Fasaden var opprinnelig dekket av en hvitmaling. Denne ble slipet av i 1883. Fasaden og dens våpenskjold er senere blitt pusset opp i henholdsvis 1974, 1987 og 1994. Fasaden til Kapitolen i Toulouse. De åtte søylene av marmor foran inngangsdøren til bygningen symboliserer de første åtte kapitolene. I mellomtiden hadde også Toulouse blitt inndelt i 8 distrikter "(capitoulats)", som ble ledet av åtte kapitoler. I 1873 ble det bygd et bjelletårn av en nordfransk stilart, tegnet av Eugène Viollet-le-Duc, på toppen av bygningens tårn. Det var i dette fangetårnet at Jean Calas ble avhørt som et protestantisk offer for en religiøst motivert rettssak. Andre middelalderske bygninger ble samme år jevnet med jorden. Av den opprinnelige middelalderbygningen, er det bare borggården og portalen til Henrik IV av Frankrike som har overlevd tidens tann. Disse ble designet av Nicolas Bachelier. Det var i denne borggården at hertugen Henri II av Montmorency i 1632 ble halshugd etter sitt opprør mot kardinalen Armand-Jean du Plessis de Richelieu. En plakett er oppført til hans minne. I tillegg er "Salle des Illustres" åpent for publikum. I dette galleriet kan besøkende betrakte kunstverk fra 1800-tallets Toulouse. De hedredes hall. 300px «De hedredes hall» "(La salle des illustres)" befinner seg langs fronten av kapitolen, og er siden 1994 klassifisert som et historisk minnesmerke. Galleriet har erstattet den gamle "La salle des illustres" som ble bygd i 1674 og revet i 1887. Arkitektene bak dette kunst-galleriet var Paul Pujol og Pierre Esquié. Det ble dannet ved å slå sammen den gamle "La salle des illustres", to ballsaler, tronsalen og venterommet. Hallen er 60 meter lang og 9 meter bred. Hallen er oppkalt etter en rekke byster til minne om celebre personligheter fra Toulouse. De fleste av disse bystene er idag flyttet til muséet Saint-Raymond. I 1892 besluttet ordføreren Camille Ournac å opprette et stort kunstgalleri, dekorert av kunstnere fra Toulouse. Hallen er innredet med verker av bl.a. Jean-Paul Laurens, Benjamin Constant, Jean-André Rixens, Paul Gervais, Edouard Debat-Ponsan, Henri Rachou og Paul Pujol. Galleriet fungerer idag som et velkomstrom både for nygifte og for turister som besøker byen Toulouse. Da det ble oppført i 1892, ble det installert en metallramme i taket med tverrgående buer av sement, for å bidra til å redusere effekten av det utbuende taket i den sentrale delen av salen. Søylene fikk en stukkatur og en kunstig, påmalt marmor. Veggene ble malt og bearbeidet av Paul Pujol, og har inspirert galleriet Palazzo Farnese i Roma. Salen var ment å oppføres som en hyllest til byen Toulouse, slik man i 1892 tenkte seg den kom til å bli i 1900. Blant maleriene kan nevnes "La défense de Toulouse contre Simon de Montfort" (Forsvaret av Touluse mot Simon de Montfort) av Jean-Paul Laurens og "L'entrée à Toulouse du pape urbain II" (Pave Urban IIs ankomst i Toulouse) av Benjamin Constant. Den 3. mai hvert år blir det i denne salen organisert prisutdelinger fra Académie des Jeux floraux, som er den eldste litterære institusjonen i den vestlige verden. Vanlige tildelinger til prisvinnere er blomster, som blir båret i en prosesjon til den katolske basilikaen i Daurade. Øivind Østang. Øivind Østang (født 27. september 1949 i Borge i Østfold) er en norsk journalist og forfatter. Han er cand.philol. fra Universitetet i Oslo 1977 med engelsk hovedfag, fransk mellomfag og statsvitenskap mellomfag. Biografi. Fra 1970 til 1975 var han inspisient i NRK Fjernsynets nyhets- og reportasjeavdeling. Han var journalist i avisen Vårt Land sommeren 1975, deltids journalist i ukeavisen Vår Kirke 1976-1978 og heltids journalist samme sted 1978-1980. Fra 1980 til 1986 og fra 1988 til 1991 var han redaktør i Den norske kirkes informasjonstjeneste.Fra 1986 til 1988 var han informasjonssekretær ved Statsministerens kontor, og fra 1991 til 2007 informasjonssjef samme sted. Siden 2007 er han seniorrådgiver ved Statsministerens kontor. Hello Operator. "Hello Operator" er en sang av The White Stripes, utgitt på deres album "De Stijl". Det var den første sangen fra albumet som ble utgitt som en 7" single, den ble utgitt i 2000. B-siden er The White Stripes' cover-versjon av Dolly Parton's «Jolene». Live-innspillinger av begge sanger er tilgjengelig på "Under Blackpool Lights"; The White Stripes' eneste offisielle DVD-utgivelse, til dags dato (2009). Sangen inneholder en musikalsk illustrering —trommesoloene kan høres som en klokke som tikker, mens man venter på at en operatør skal si at overføringen gikk vellykket. En versjon med bilde på disken eksisterer. John Peel utnevnte singelsen som ukas singel på sitt radioprogram, selv om singelen ikke ble utgitt i Storbritannia. Cowboys Stadium. Skjermene i taket er på 49 x 22 meter. Cowboys Stadium er en innendørs stadion som ligger i Arlington, Texas, og er hjemmebanen til Dallas Cowboys. Med en kapasitet på 80 000 sitteplasser, som kan utvides til 112 000 hvis man tar med ståplasser, er det en av verdens største innendørs arenaer. Publikumsrekorden på 105 121 ble satt 20. september 2009 i møtet mellom Cowboys og New York Giants. Cowboys Stadium ble tegnet av det Dallas-baserte arkitektselskapet HKS, Inc.. I taket henger en videokube med to 1 078m² store HD-skjermer (1080p). Skjermene er 49 meter lange, og de største i sitt slag. Super Bowl. Super Bowl XLV ble spilt på Cowboys Stadium 6. februar 2011. Liste over supermarkedkjeder. Dette er en liste over supermarked- og hypermarkedkjeder. Avant de mourir. «Avant de mourir» er en fransk sang med melodi av den berømte salongfiolinisten Georges Boulanger. Teksten til den engelskspråklige versjonen «My Prayer» ble skrevet av Jimmy Kennedy i 1939. Glenn Miller og Ink Spots spilte inn sangen på plate samme år. Den har blitt innspilt mange ganger siden, men den største slagerversjonen var med The Platters i 1956. The Platters' versjon var også med i spillefilmen "Den fantastiske historien om Benjamin Button". Norske versjoner. Bente Aaseth, Arne Riis og Arve Sigvaldsen har skrevet norske tekster. Alle de norske versjonene har tittelen «Min bønn». Innspillinger. Produsenter for Hansens versjon var Arne Bendiksen og Jan Høiland. Arrangør for Jan Werners versjon var Nick Borgen. Produsenter var Nick Borgen og Arve Sigvaldsen. Sigurd Førsund. Sigurd Olsen Vamråk Førsund (født 20.september 1884 i Kyrkjebø, død 26.november 1970 i Arna) var en norsklærer, dikter, lokalhistoriker, slektsgransker, bygdebokforfatter, klokker, organist og komponist. Han komponerte blant annet melodien til sangen "Å Vestland, Vestland". Barysjevo. Beliggenhet for Äyräpää kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Barysjevo (russ.: Барышево, finsk: "Pölläkkälä") er et tettsted i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Barysjevo" ble tildelt i 1949. Før 1944 var Pölläkkälä sentrum i den finske kommunen "Äyräpää" i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Wake Me Up When September Ends. "Wake Me Up When September Ends" er den fjerde singlen fra Green Days syvende studioalbum "American Idiot". Sangen ble en stor hit i USA og Canada, men er til tross for det mest kjent for sin kraftige politisk inspirerte musikkvideo. Meningen bak sangen. Det har vært mange og heftige debatter rundt meningen bak sangen («det skjulte budskapet»), og mange mener det er en protestsang mot Terrorangrepet 11. september 2001. Likevel står sangen datert «sept. 10» i heftet med tekstene som følger med albumet "American Idiot" samtidig som sangen er spor 11 på albumet. Billie Joe Armstrong har bekreftet ovenfor publikum at sangen er ment som en sang til minne om faren som døde av spiserørskreft da Armstrong var 10 år (1982). I denne balladen besøker Armstrong sin smertefulle barndom, og tenker på den dagen han mistet sin uskyldighet da faren døde. Som mange andre som har opplevd en slik traumatisk opplevelse, kom han seg nok aldri helt, og han nekter å tro at det er tyve år siden den septemberdagen, derfra linjene "«Like my father's come to pass, / twenty years has gone so fast»". Armstrong assosierer september med smerte, og vil derfor heller ikke binde seg opp til noe relatert til måneden, får han til å synge "«As my memory rests / But never forgets what I lost / Wake me up when September ends»" Musikkvideo. I likhet med de andre musikkvideoene til albumet var det Samuel Bayer som regisserte musikkvideoen. Jason White spilte også i musikkvideoen. Dette var andre gang han medvirket i en musikkvideo til Green Day (When I Come Around var den første), og var også første gang at noen andre enn Green Day selv spilte i musikkvideoen. Historien i musikkvideoen spinner rundt et veldig ungt kjærestepar (spilt av Jamie Bell og Evan Rachel Wood) – gutten lover jenta at han aldri vil forlate henne. Senere, i en diskusjon, kommer det fram at han har vervet seg til United States Marine Corps. Han gjør dette for å vise sin kjærlighet til henne og for å sikre at hun er trygg. Hun på sin side er i dyp sorg og mener han bryter løftet han ga om å aldri forlate henne, og hun er redd for at han vil bli drept i Irak. Videoen viser deretter sekvenser der han i Irak blir tatt i et bakholdsangrep av opprørsstyrker. Scenen blandes med scener hvor hun med tårer i øynene befinner seg i et fredelig område. Videoen avsluttes på det samme området, og understreker hvor smertefult det er å miste sin kjære på grunn av krig. Videoen fortsetter "«American Idiot's»" anti-krigs holdning og motstanden mot invasjonen av Irak. Senere ble sangen en hyllest til ofrene etter Orkanen Katrina. Den 3. september 2005 ble en liveversjon spilt inn på Gillette Stadium i Foxborough (Massachusetts), og utgitt kort tid etter som hyllest til ofrene. Battlefield 1943. "Battlefield 1943" er et internett flerspiller førstepersonsskytespill med plot fra andre verdenskrig, utviklet av EA Digital Illusions CE og utgitt av Electronic Arts til Xbox Live Arcade og PlayStation Network. I forhold til "Battlefield 1942", finner dette spillet bare sted i Stillehavet. ISO 10487. a> 10487-kontakter som passer i en bilstereo Standarden ISO 10487 definerer to åttepinners kontakter som typisk brukes i bilstereo-enheter. Kontaktene har tilkoblinger for strømforsyning, av/på (typisk styrt av tenningen), høyttalere og motorisert antenne. 1992 (album). "1992" er et samlealbum utgitt i 1992 på Rec 90. FNs klimakonferanse 2009. FNs klimakonferanse 2009 (engelsk: "2009 United Nations Climate Change Conference") var en internasjonal konferanse om klimaendringene som ble arrangert av De forente nasjoner (FN). Konferansen fant sted i Bella Center ved Københavns Universitet mellom 7. og 18. desember 2009. Konferansen er samtidig den 15. konferansen blant partene i Klimakonvensjonen (COP 15) og det 5. møte mellom partene fra Kyoto-avtalen (COP/MOP 5). Før konferansen ble det avholdt en vitenskapelig konferanse, som ble arrangert i Bella Center i mars 2009. Forventninger før konferansen. – Vi snakker rett og slett om systemet som sikrer at denne planeten overlever, sier den tyske forskeren Hans Schellnhuber, leder av Potsdaminstituttet i Tyskland for forskning på klimakonsekvenser. Yvo de Boer, FNs klimasjef, hevdet i oktober 2009 at planen om å få til en ny avtale i København er "urealistisk". Fredsprisvinneren Rajendra Pachauri, leder av FNs klimapanel, hevdet i oktober 2009 at president Barack Obama burde gjøre mer for klimasaken. Obamas avbud fra konferansen senket forventningene før København. Obama melder like før konferansen at han vil reise fra Nobelprisutdelingen og delta en av de siste dagene, noe som kan tyde på at USA vil øke sitt bidrag til kutt i klimagassutslipp. Norges Naturvernforbund uttaler at forventningene nå er lave, men at det er håp om at utfallet vil bli bedre enn det ser ut ved åpningen av konferansen. Norge gir positive innspill til en global løsning men bidrar lite på hjemmebane. Mange konservative kommentatorer reagerte i oktober 2009 kritisk til utkastet til avtale. Den britiske politikeren Lord Christopher Monckton har påstått at København-avtalen vil skape en verdensregjering, under ledelse av FN, som vil ha «the power to directly intervene in the financial, economic, tax and environmental affairs of all the nations that sign the Copenhagen treaty.» Han advarer om at rike nasjoner kan bli pliktige under denne avtalen til å betale en «tilpasningsgjeld» («adaptation debt») til utviklingsland for å utvikle disse og underkaste seg deres suverenitet. Konservative journalister i Australia, inkludert folk som Janet Albrechtsen, Andrew Bolt og Alan Jones, har beskyldt den australske regjeringen for å med hensikt å skjule detaljer rundt den foreslåtte København-avtalen for det australske folk. Reaksjoner i og omkring konferansen. Alle større miljøorganisasjoner var tilstede utenfor lokalene for konferansen og demonstrerer sin misnøye med klimamålene. Flere hundre demonstranter ble arrestert. Mange utviklingsland protesterte da Danmark la frem et forslag til avtale som ville favorisere rike land på bekostning av de fattige. De krevde at Kyoto-protokollen ble lagt til grunn for forhandlingene. Utkast til forhandlinger ble lagt frem fra bl.a. Norge og USA. Statslederne kom sammen de to siste dagene av konferansen da spesielt Kina ble presset til å godta tallfestede klimamål. President Obama avlyste sin tale og gikk i stedet rett til forhandlinger. Jasjino. Beliggenhet for Vahviala kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Jasjino (russ.: Яшино, finsk: "Vahviala") er et tettsted i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Jasjino" ble tildelt i 1948. Før 1944 var Vahviala en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Nesten hele kommunen ble avstått til Russland i 1944. De gjenværende områdene ble delt mellom kommunene Ylämaa og Lappee i 1946. Zhao Bingjun. Zhao Binjun (赵秉钧, født 3. februar 1859 i Ruzhou i provinsen Henan i Kina, død 26. februar 1914) var Republikken Kinas tredje statsminister, og styrte fra 25. september 1912 til 1. mai 1913. Zhao var sikkerhetsoffiser under Qing-dynastiet og ble innenriksminister for republikken før han ble statsminister. Han var direkte innblandet i mordet på Song Jiaoren, den mann som lå best an til å bli hans egen etterfølger. Mordet ble sannsynligvis utført på ordre fra den provisoriske president Yuan Shikai, som kom i opposisjon til Song fordi Song ville fylle opp regjeringen med nasjonalister som kunne ha forpurret Yuans egne politiske planer. Zhao insisterte på at både han selv og Yuan var uskyldige, men fratrådte for å beskytte Yuans regjering. Han ble deretter utnevnt til guvernør av Zhili. Zhao ble forgiftet på mysteriøst vis i 1914, sannsynligvis av Yuan, for å hindre ham i å lekke ut flere detaljer om Songs død til pressen. Billy Sharp. William Louis "Billy" Sharp (født 5. februar 1986 i Sheffield) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller i championshipklubben Nottingham Forest, på lån fra Southampton. Sharp spiller i angrep og har tidligere spilt for klubbene Rushden & Diamonds FC og Scunthorpe United FC. Sharp gikk fra Scunthorpe United FC til Sheffield United sommeren 2007 for en sum på rundt 2 millioner pund. I Desember 2009 vant Sharpe PFA Championship Player of the Month award for Doncaster Rovers. Bjorbekk. Bjorbekk er en tettbebyggelse i Arendal kommune og tidligere kommunesenter i daværende Øyestad kommune. På Bjorbekk ligger Bjorbekk gård, hvor Bjorbekk kirke ble bygget i 1884. Kommunehuset i Øyestad lå på Bjorbekk, og i samme tilknytning var det posthus og bibliotek. Etter kommunesammenslåingen med Arendal i 1992 ble kommunehuset benyttet til diverse kommunale avdelinger, men dette har frafalt etter byggingen av det nye Arendal kulturhus i sentrum av Arendal. Bygningene brukes nå av Arendal ungdoms- og familiesenter Bufetat region sør, samt diverse private selskaper. Sørlandet sykehus Arendal har avdeling på Bjorbekk, Menigheten Betel har menighetshus, og det er også en barnehage rett over veien for det gamle kommunesenteret. Bjorbekk er omkranset av Asdal i sør, Klodeborg i øst, Stoa i Arendal og Stampefoss i nord, og Lunderød i vest. Rykeneveien (fylkesvei 407) går igjennom Bjorbekk. Sylvia's Mother. «Sylvia's Mother» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Shel Silverstein og var også en single fra 1972 med Dr. Hook & The Medicine Show. Den ble gruppens første singlehit i USA. Produsent var Ron Haffkine. «Sylvia's Mother» fantes på gruppens første album, "Dr. Hook & the Medicine Show". Sangen forteller historien om en mann som forsøker å si et siste adjø til sin eks-venninne på telefonen, men som ikke er istand til å komme forbi hennes mor, som forsøker å blande seg inn. En oppfølger med tittelen «Mrs. Avery» ble skrevet og fremført av den britiske folkrock-gruppen The Men They Couldn't Hang. Sangen fortsetter hvor «Sylvia's Mother» slutter og handler om det som skjer etterpå. Norsk versjon. Arne Bendiksen og Manne har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Sylvias mor». Listeplasseringer. Den var den femtende rangerte singlen i Australia i 1972. Styloperlidae. Styloperlidae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i vann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Selv om de voksne har fire vinger er de ikke særlige dyktige flygere og finnes sjeldent langt fra stedet de levde som nymfe. Denne familien er bare kjent fra Kina (inkludert Taiwan) og Vietnam. Utseende. Middelsstore steinfluer (vingespenn 25-35 mm), vanligvis lysbrune med mørkere tegninger. Pronotum er tverrbredt og avrundet. Vingene er klare, årene brune. Bakkroppen har to ganske lange haletråder, ved roten av disse har hannen gjerne en krum tagg. Nymfene (bare kjent for "Cerconychia") er avlange og mangler gjeller. De har to punktøyne (ocelli), antennene er omtrent så lange som to tredjedeler av kroppslengden, haletrådene tilsvarer omtrent halvparten av kroppslengden. HK reklamebyrå. HK Reklamebyrå as er et reklamebyrå i Trondheim. Byrået ble stiftet som "Hulaas & Kvarberg Reklamebyrå" i 1992 av Asbjørn Hulaas og Christoffer Kvarberg, og endret navn til HK Reklamebyrå i 2007. Byrået ledes i dag av Olav Svartøien og eies av ansatte. HK Reklamebyrå lager kreativ kommersiell kommunikasjon for ulike trykte media, radio og TV, Internett, sosiale medier, utendørsmedia og utradisjonelle kanaler. Blant byråets kunder er TrønderEnergi, Rosenborg, byggevarekjeden Bygger'n, Trondheim Torg, Veidekke Eiendom, Mascot Høie, AquaLyng, DnB NOR Finans/Cresco og Cutrin. Flere kjente personer har arbeidet for byrået, blant annet Erlend Loe, Anne B. Ragde og Frode Sander Øien. Byrået har vunnet den midtnorske reklameprisen Sterk Reklame fire ganger siden kåringen startet i 1994. HK Reklamebyrå har i dag 30 ansatte. Byrået har to datterselskap, HK Tromsø, med 4 ansatte og HK Link. MS «Åmøyfjord» (1956). Kilder. Åmøyfjord Åmøyfjord Stigerør. Stigerør (engelsk: "Riser") er et rør som fører olje eller gass mellom et brønnhode og en produksjonsenhet (plattform eller produksjonsskip). En flytende produksjonsenhet har fleksible stigerør som forbinder brønner og rørledninger på bunnen med plattformen. Sirikit av Thailand. Dronning Sirikit på sin bryllupsdag i 1950 Sirikit Kitiyakara (født 12. august 1932 i Bangkok) er Thailands dronning, gift med kong Bhumibol Adulyadej. Hun er datter av prins Nakkhatra Mangkala Kitiyakara, sønn av prins Kitiyakara Voralaksana, sønn av kong Chulalongkorn. Hun møtte sin slektning Bhumibol i Sveits i 1948, som da allerede var blitt konge. De ble forlovet i 1949 og giftet seg 28. april 1950, en uke før han ble kronet. De har fire barn: Prinsesse Ubolratana Rajakanya, kronprins Maha Vajiralongkorn, prinsesse Maha Chakri Sirindhorn og prinsesse Chulabhorn Walailak. Maud Diver. Maud Diver (født 9. september 1867, død 14. oktober 1945) var en angloindisk forfatter som skrev romaner, noveller, biografier og journalistiske stykker. Diver var født som Katherine Helen Maud Marshall i Murree nord i Britisk India, nåværende Pakistan, der faren Charles Henry Tilson Marshall tjenestegjorde som offiser i den britisk-indiske hæren. Hun vokste opp i India og på Ceylon (nå Sri Lanka), men fikk sin utdannelse i England. Hun hadde et livslangt vennskap med søsteren til Rudyard Kipling, Trix Fleming. Diver giftet seg med Thomas Diver (1860–1941), en offiser i Royal Warwickshire Regiment, ca. 1896, og de bosatte seg i England. De fikk en sønn. Maud Diver utga sin første roman, "Captain Desmond, V. C.", i 1907. Denne og flere senere bøker hadde suksess og lå på bestselgerlistene. Hun var en romantisk imperialist som var populær i samtiden, men stort sett har hun blitt glemt av ettertiden, til forskjell fra Kipling fra samme tid og miljø, som forble kjent. Hun er i nyere tid blitt hentet frem igjen for å studere den angloindiske kulturen hun skildrer. Romanane hennes tok særlig opp hvordan engelskmenn burde leve i Britisk India, og skildret blant annet blandede ekteskap (for eksempel i "Lilamani") mellom indere og engelskmenn som en mulig positiv handling som kunne bringe øst og vest sammen. Samtidig inntok hun det standpunkt at man ikke burde vanne ut britisk blod for mye, som i boken "Desmond’s Daughter". Sonia Bisset. Sonia Bisset (født 1. april 1971 i Santiago de Cuba) er en cubansk friidrettsutøver som konkurrerer i spydkast. Bissets første internasjonale mesterskapsfinale var VM 1997 i Athen da hun endte på sjette plass. Samme resultat ble det i VM 1999. Hun deltok også i OL 2000 i Sydney, der hennes kast på 63,26 holdt til en femteplass. Hennes største suksess ble VM 2001 i Edmonton da hun kom på tredje plass med et kast på 64,69. I VM 2003 ble hun seks, denne gangen med et kast på 60,17. I OL 2004 i Athen ble hun nummer fem med et kast på 63,54. I VM 2005 ble hun nummer sju og i VM 2007 nummer seks. Silvia Costa. Silvia Costa (født 4. mai 1964) er en cubansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i høydehopp. Costas deltok i VM 1983 i Helsingfors og ble nummer 10 med et hopp på 1,84. I det første innendørs-VM 1985 tok hun delt bronsemedalje med et hopp på 1,90. I VM 1987 ble hun nummer fire etter å ha gått over 1,96. Under et stevne i 1989 gikk hun over 2,04, et resultat som er hennes personlige rekord. I VM 1993 i Stuttgart tok hun sølv ved å hoppe 1,97. Costas siste internasjonale mesterskap var VM 1995 i Göteborg der hun ikke greide å kvalifisere seg til finalen. Aliecer Urrutia. Alieser Urrutia (født 22. september 1974) er en cubansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i tresteg. Urrutia deltok i to internasjonale mesterskap og tok medalje begge gangene. I innendørs-VM 1997 tok han sølv bak landsmannen Yoel García med et hopp på 17,27. Senere samme år deltok han i VM i Athen der han tok bronse etter å ha hoppet 17,64. Her ble han slått av Yoelbi Quesada og Jonathan Edwards. Alexis Copello. Alexis Copello (født 12. august 1985) er en cubansk friidrettsutøver som konkurrerer i tresteg. Karriere. Ved Sentralamerikanske og karibiske leker 2006 fikk han sølv i tresteg, og ved CACAC-mesterskapet 2008 (Central American and Caribbean Athletic Confederation) fikk han bronse. Copello deltok i OL 2008 i Beijing, men ble utslått i kvalifiseringen. I 2009 vant han gull ved det Sentralamerikanske og karibiske mesterskapet i friidrett ("Campeonato CAC Atletismo"), med ny mesterskapsrekord på 17,33 meter. Under VM 2009 hoppet han 17,36, og dette holdt til bronsemedalje. Året etter fikk han sølv ved Verdenscupen i friidrett 2010 i Split, bak Marian Oprea, og ved VM i friidrett 2011 fikk han fjerdeplass, med 17,47 meter. Ved det iberoamerikanske mesterskapet i friidrett 2010 vant han tresteg, med ny mesterskapsrekord på 17,28. Han fikk sølv ved Diamond League både i 2010 og 2011, og han fikk gull ved Panamerikanske leker 2011. I 2012 fikk han syvendeplass ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul. 3+. 3+ (også kjent som TV3+) var en reklamefinansiert norsk riksdekkende TV-kanal som eksisterte noen måneder i 1996. Kanalen startet sine sendinger den 1. juli 1996 og opphørte allerede den 1. oktober samme år. 3+ ble skapt som en konsekvens av en sammenslåing av de tre kanalene TV6 Norge, ZTV Norge og Sportskanalen. Den hadde meget lave seertall og ble derfor avviklet etter tre måneders drift. Morten Støvre var daglig leder for kanalen. Den hadde 38 ansatte. Konsept/innhold. Kanalen kjørte ungdommelig med ZTV på ettermiddag og tidlig kveld. Deretter var det bred underholdning med innkjøpte talk show som "The Late Show with David Letterman" og Ricki Lake. I helgene viste kanalen sport. 3+ (og TV6) sendt 270 episoder av det amerikanske talkshowet til Ricki Lake. Programmet var 3+ mest sette program og da kanalen ble nedlagt ble programmet flyttet over til TV3. Kanalen sendte også mange program i reprise. Noe som forøvrig kom til yttrykk hos Dagbladets TV-anmelder da kanalen viste filmen "Bruce Lee Fights Back" flere ganger over kort tid. «"...vist utallige ganger på denne kanalen. Er det ikke snart på tide å kjøpe inn en ny film?"», skrev TV-anmelderen. Søsterkanaler. De danske kanalene ZTV Danmark, TV6 Danmark og Sportskanalen gjennomgikk en tilsvarende prosess i 1996 og ble til TV3+. Seertall og dekningsgrad. Kanalen hadde like etter lanseringen en dekningsgrad på 27% (ca 1 million potensielle seere). Ricki Lake var kanalens meste populære program med opp til 18 000 seere. Egenproduserte programmer fra ZTV-redaksjonen ble sett av rundt 5000 personer. Blant annet "POP TV Live". En måling utført i september viste at kanalen hadde mindre enn 10 000 seere på 80 prosent av programmene. Avvikling. Den 1. oktober avviklet kanalen sine sendinger med øyeblikkelig virkning. Kanalen hadde da slitt med svært lave seertall og tilsvarende dårlig økonomi. Styret Modern Times Group, som stod bak 3+, mente i tillegg at den forsterkede konkurransen etter at NRK2 kom på luften og det faktum at kanalen ikke oppnådde noen avtale om videresending via Norsk Lokal TVs stasjoner, var medvirkende til at kanalen måtte legges ned. Kalle Lisberg i TV3 opplyste i tillegg at driftsunderskuddet for 3+ var på vel 30 millioner kroner. Både ledelsen og medarbeiderne i kanalen gav distribusjonen skylden for at kanalens avvikling. Kanalen valgte å satse på digital distribusjon og i følge kanalsjefen var det noe som var litt forut for sin tid. På grunn av dette kunne bare 28 prosent kunne få kanalen inn i stua si og dermed sviktet annonsørene. Trakégjelle. Duskformede trakégjeller hos en døgnfluelarve. Trakégjeller finnes hos enkelte vannlevende organismer og er en del av åndedrett til en rekke laverestående dyr. De ligner lite på gjeller slik vi finner hos fisker. Trakégjeller er utvekster, vanligvis bladformet, tynne, ofte med et lett synlig trakésystem (årenett). De kan også være trådformet, som en enkelttråd, eller mer duskformet. Navnets første del, "traké" kommer av gresk "trakeia", som kan oversettes «luftrør». Trakégjellene er i forbindelse med trakéne, som er et nett av tynne rør, såkalte trakérør. Trakéer finnes hos laverestående dyr, som blant annet insekter og edderkoppdyr. Felles for dyr som har trakéer er at de ikke har en lunge eller gjeller hvor kroppen kan ta opp oksygen. Trakéene forsørger alle kroppens celler direkte med atmosfærens oksygen. Trakégjeller finnes hos laverestående dyr som lever i vann i larvestadiene, blant annet som hos vannymfer, døgnfluer og steinfluer. Voksne dyr (imago), som lever i vann slik som vannkalver har ikke trakégjeller og må opp til vannoverflaten med jevne mellomrom for å hente luft. Peltoperlidae. Peltoperlidae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i vann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Selv om de voksne har fire vinger er de ikke særlige dyktige flygere og finnes sjeldent langt fra stedet de levde som nymfe. Utseende. Nymfene til denne familien er meget karakteristiske: de tre ryggskjoldene (pronotum, mesonotum og metanotum) er sterkt bladaktig utvidet mot sidene og dekker mesteparten av hodet, beina og roten av bakkroppen. Hodet er bredt og avrundet, med små fasettøyne. Antennene er tynne og omtrent så lange som hode + thorax (inkludert det utvidete metanotum). Bakkroppen er kort og kjegleformet, haletrådene er omtrent så lange som den delen av bakkroppen som er synlig ovenfra. De har pølseformede gjeller på undersiden av thorax ved roten av hvert bein, men disse sitter ikke i knipper. De voksne insektene er gjerne gulaktige på farge og har forholdsvis lite hode og pronotum, store vinger. De to haletrådene er ganske korte, omtrent så lange som de tre bakerste bakkroppsleddene eller enda kortere. Levevis. Nymfene lever i elver og bekker med rikelig med sedimenter på bunnen. De kryper rundt mellom døde blader og andre planterester som har samlet seg mellom steiner eller i bakevjer, og spiser av disse. Utviklingen tar ett til to år. De er svært vare for miljøforandringer. De voksne steinfluene flyr sent på våren eller tidlig på sommeren. Yunaika Crawford. Yunaika Crawford (født 2. november 1982) er en cubansk friidrettsutøver som konkurrerer i sleggekast. Crawfords første internasjonale seniormesterskap var VM 2003, der hun ble utslått i kvalifiseringen. Under OL 2004 i Athen tok hun bronse etter et kast på 73,16, som også var ny personlig rekord. I VM 2005 ble hun slått ut allerede i kvalifiseringen. Under VM 2007 gikk hun videre til finalen, men endte der på tolvte plass med et kast på 67,56. Hun deltok også i OL 2008 i Beijing, men kvalifiserte seg ikke til finaleomgangen. Norske arkitekters landsforbund. a>Norske arkitekters landsforbund (NAL) er en landsomfattende interesseorganisasjon for arkitekter med utdanning på universitets/høgskolenivå, etablert i 1911. NAL er arkitektenes representative talerør utad, og arbeider kontinuerlig for bedring av rammene for faget og yrkesutøvelsen. NAL driver en utadrettet virksomhet for å fremme forståelsen for arkitektur. Organisasjonen blir ofte, selv av sine medlemmer, feilaktig assosiert som fagorganisasjon. Medlemmer av NAL oppfordres til å bruke initialene MNAL i tilknytning til tittelen. I og med at en del medlemmer fortsatt vil bruke sivilarkitekttittelen, kan medlemmer av NAL kunne bruke betegnelsene Sivilarkitekt MNAL og Arkitekt MNAL. De fleste nyutdannete arkitekter får nå tittelen Master i arkitektur. I 2011 har NAL i overkant av 4100 medlemmer, av dem vel 650 studentmedlemmer. NAL har 14 lokallag. Administrasjonen holder til i Oslo. President for perioden 2012-2015 er Kim Skaara. NAL har følgende fagavdelinger: Akademiet (etterutdanning), Ecobox (miljøavdeling), konkurransesekretariat og eget fagbibliotek og utgir tidsskriftene Arkitektnytt, Arkitektur N (tidligere Byggekunst) og Norske arkitektkonkurranser. Fullførte studier ved følgende tre arkitektskoler i Norge fører frem til en godkjent arkitekteksamen i henhold til EUs utdanningsdirektiv og til den akademiske graden Master i arkitektur: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) – Fakultet for arkitektur og billedkunst og Bergen Arkitekt Skole (BAS). Zhang Wenkang. Zhang Wenkang (kinesisk: 张文康, pinyin: "Zhāng Wénkāng"; født 1940 i Nanhui i Shanghai i Kina) var Folkerepublikken Kinas helseminister 1998-2003. Utbruddet av epidemien SARS ble han ansett å ha håndtert dårlig, og måtte derfor fratre. Zhang var en støttespiller til tidligere president Jiang Zemin. Etter at han ble avsatt, ble han gitt forskjellige mer seremonielle stillinger. Atmosfæremotor. Ein atmosfæremotor er en forbrenningsmotor som utførte arbeid ved at et stempel har atmorfæretrykket på ene sida og undertrykk på den andre sida. Det var Abbé Hautefeuille som i 1678 foreslo en slik motor, mens Christiaan Huygens lagde en motor, som han demonstrerte i 1680. Samuel Morland eksperimenterte med ei kruttdrevet vanpumpe på 1600-tallet. Kruttmotorer. I maskina til Huygens var stempelet festa i et tau, som gjell over ei trinse plassert på en påle. Den andre enden av tauet var festa til ei last. Senere motorer av denne typen hadde en bom som var festa til stempelet i den ene enden og til ei last i den andre enden. Lasta løfta stempelet slik at det stor øverst i sylinderen. På de aller første motorene ble ei kruttladning avfyrt i sylinderen. Trykket av eksplosjonen ble ikke nytta for å utføre arbeid, men ble sluppet ut gjennom en ventil, slik at det etter eksplosjonen var omtrent samme trykk på begge sider av stempelet. Når gassen i sylinderen ble avkjølt, ble volumet av gassen mindre og atmosfæretrykket på toppen av stempelet pressa det ned i sylinderen og løfta lasta i andre enden av tauet/bommen og utførte arbeid. Når det ble sluppet luft inn i sylinderen igjen, ville lasta på andre sida av tauet/bommen løfte stempelet til øvre posisjon igjen, klar for neste kruttladning. At motoren måtte «lades» med ei ny kruttladning mellom hvert arbeidsslag var selvsagt noe tungvint, med disse motorene var å regne som forskningsverktøy og var ikke brukbare til praktisk arbeid. Gassmotor. De fleste forsøka med motorer med intern forbrenning fra tida før 1869 var atmosfæremotorer. Dampmaskiner. De første eksperiment med dampmaskiner benyttet også atmorfæretrykket for å utføre arbeid. Denis Papin, som var assistenten til Huygens da han arbeidet med kruttmotoren, var en pioner på dampdreven atmosfæremotor. Fra 1690 og utover utførte han flere eksperiment med atmosfæriske dampmaskiner, som han bl.a. nytta i hjuldamper. Dampmaskinene til Thomas Newcomen og Iwan Iwanowitsch Polsunow nytta også atmosfæretrykket for å utføre arbeid. Ilaparken. Ilaparken er en park omkranset av gatene ved Ilevollen i Ila i Trondheim. I parken finnes det en moderne musikkpaviljong, lekeplass, sitteplasser, ballplass som er islagt om vinteren samt større beplantede områder og store gressarealer. Parken ble for øvrig kåret til Årets grønne park av Norsk Anleggsgartnermesterlag i 1997. Parken ble vedtatt beplantet i 1886 på initiativ fra apoteker Johan Brun etter at den åpne plassen tidligere hadde vært brukt som eksersesplass av borgerbevæpningen inntil denne ble nedlagt i 1882. Parken ble deretter anlagt i 1891, og stod ferdig til arrangementer under byjubileet i 1897. Under den nordiske fiskeriutstillingen i 1908 ble det bygget en større utsiktspaviljong i parken, men denne ble senere revet. I 1921 ble det bygget en vendesløyfe for Ilalinjen rundt parken, men denne ble nedlagt i 1983. Når det kommer til utsmykking av parken ble det i 1918 forært en fontenegruppe av brukseier Jacob Digre som var utført av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen, mens det i 1983 ble reist en statue på sokkel av kong Sverre utført av Sivert Donali. Gråkallbanen går for øvrig forbi Ilevollen sammen med flere bussforbindelser med Team Trafikk. Nynorsk forum. Nynorsk forum er et forum for å samordne og diskutere felles aktivitet for organisasjoner som arbeider med eller for Grethe Sønck. Grethe Sønck, opprinnelig "Grethe Ingeborg Nielsen Hald" (født 16. juli 1929, død 12. februar 2010) var en dansk film-, revyskuespiller og sanger. Hun tok etternavnet "Sønck" i 1968. Jason Islands. Jason Islands (spansk: "Islas Sebaldes") er en arkipel tilhørende Falklandsøyene, beliggende nordvest for Vest-Falkland. Øyene er ubebodde og består av klipper og tinder, andre er lave og dekket av tuedannende gress («tussack»). Jason Islands inntegnet på et kart fra 1700-tallet som «S. de Waerds Isl.s» (R.W. Seale, ca. 1745, fragment) I tillegg består Jason Islands av en rekke holmer under 1 km². Jason Islands er et viktig tilholdssted for den nær truede fuglearten brungumpkarakara, med en bestand på om lag 250 hekkende par. Mer tallrike arter er svartbrynalbatross (over 200 000 par), klippehopperpingvin, bøylepingvin, magellanpingvin og sørkjempepetrell. I 1990-årene ble Steeple Island og Grand Jason kjøpt av filantropen Michael Steinhardt i New York, og han donerte dem senere til Wildlife Conservation Society ved Bronx Zoo. Med gaven fulgte 425 000 USD for bygging av en feltstasjon. Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift. Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift er et norsk teatertidsskrift etablert i 1998. Tidsskriftet dekker aktuell scenekunst i Norge og internasjonalt, i form av teaterkritikk, festivalomtaler, intervjuer, bokanmeldelser, essays og teoretiske artikler. Det kommer ut fire ganger i året, har et opplag på 1700, og har siden oppstarten vært redigert av Therese Bjørneboe. Tidsskriftet regnes som ledende på sitt felt i Norden, men har blitt kritisert for tunge og vanskelig tilgjengelig artikler. Det fikk hederlig omtale (2. plass) i Norsk Tidsskriftforenings kåring av årets norske tidsskrift i både 2007 og 2008, og i 2012 ble det kåret til årets norske tidsskrift. I begrunnelsen ble det trukket frem hvordan tidsskriftet «med stor selvfølgelighet» bringer Norge inn som en naturlig del av eureopisk teatertradisjon. Historikk. Tidsskriftet ble etablert i 1998, og var i flere år knyttet til Det norske Shakespeareselskap. I de første årgangene hadde tidsskriftet et tilsvarende fokus på William Shakespeare, i form av litterære analyser/essays, teateranmeldelser med mer. Siden har det utviket seg til å bli et allment teatertidsskrift som legger særlig vekt på å dekke ny scenekunst. Bidragsytere. Bidragsytere har vært blant annet Harold Bloom, Ralph Fiennes, Kristian Smidt, Keith Brown, Edvard Hoem, Leif Høghaug, Svein Jarvoll, Dag Solstad, Henning Hagerup, Øyvind Berg, Knut Ove Arntzen, Niels Lehmann, Leif Zern, Tom Remlov, Thomas Irmer, Jody McAuliffe, Elisabeth Leinslie, Ine Therese Berg, Anette Therese Pettersen, Elin Høyland, Henning Gärtner, Julian Blaue, Ole Johan Skjelbred, Melanie Fieldseth, Svante Aulin Löwenborg og Kjetil Røed. Jack Bobridge. Jack Bobridge (født 13. juli 1989 i Adelaide) er en australsk syklist. I 2009 ble han U23-verdensmester i temporitt. Han debuterte som profesjonell i 2010 for Garmin-Transitions. 2. februar 2011 satte han ny verdensrekord på 4000 m individuell forfølgelse på bane med 4:11.114 etter at Chris Boardman hadde hatt rekorden i 15 år. Dinorwig vannkraftverk. Kart over Dinorwig, hvor pumpekraftverket ligger under fjellet "Elidir Fawr", og innsjøen "Llyn Peris" brukes som kraftverkets nedre reservoar. Dinorwig vannkraftverk er et underjordisk såkalt pumpekraftverk i nordre Wales, i utkanten av nasjonalparkområdet Snowdonia. Det ligger nord i fylket Gwynedd, i den nedlagte skifergruva ved Dinorwig under fjellet Elidir Fawr (924 m). Installert effekt i anlegget er 1 700 – 1 800 MW, fordelt på seks turbiner. Øvre reservoar er Marchlyn Mawr, mens nedre reservoar for utskiftningen av vann er den 1,8 km lange innsjøen Llyn Peris, begge i Snowdonia. Tunnelsystemene for leding av vann til kraftgenerasjonen er på 16 km lenge. Anleggsarbeidene foregikk fra 1974 til 1984. Fallhøyden (hydraulig head) er på 545 meter. Chloroperlidae. Chloroperlidae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Selv om de voksne har fire vinger er de ikke særlige dyktige flygere og finnes sjeldent langt fra stedet de levde som nymfe. Utseende. Små til middelsstore steinfluer med lange haletråder. Både voksne og nymfer er gjerne lyst gule eller grønnlige på farge. Hos de voksne er begge vingepar smale, temmelig like på formen, bakvingen mangler et utvidet analfelt. Hodet har to mørke punktøyne ("ocelli") i pannene. Bakerst har det to haletråder som er omtrent så lange som bakkroppen. Nymfene er slanke, hodet litt bredere enn pronotum, som er ganske lite og ovalt. Haletrådene er forholdsvis korte. Levevis. Nymfene finnes på sand- eller grusbunn i elver eller også på slik bunn i strandsonen på næringsfattige innsjøer. Ben Cruachan vannkraftverk. Bildet viser øvre reservoar - "Cruachan Reservoir". Ben Cruachan vannkraftverk er et vannkraft-anlegg med en demning og et underjordisk såkalt pumpekraftverk i vestre Skottland, som ligger oppe i fjellene øst i fylket Argyll and Bute, under fjellet Ben Cruachan (1 126 m). Installert effekt i anlegget er 440 – 440 MW, fordelt på fire turbiner. Demningen som skaper det øvre reservoaret er 316 meter lang. Øvre reservoar er Cruachan Reservoir, mens nedre reservoar 360 meter lavere for utskiftningen av vann er den 840 km² store innsjøen Loch Awe. Anlegget eies av Scottish Power. Anleggsarbeidene foregikk fra 1960 til 1966. Ffestiniog vannkraftverk. a>. Herfra slippes vannet ned til de fire turbinene ved det oppdemmede vannet "Llyn Ystradau", hvorfra vann kan pumpes opp igjen til Llyn Stwlan. Ffestiniog vannkraftverk er et underjordisk såkalt pumpekraftverk i nordvestre Wales. Det ligger i fylket Gwynedd ved tettstedet Ffestiniog under fjellet Elidir Fawr (924 m). Installert effekt i anlegget er 360 MW, fordelt på fire turbiner. Øvre reservoar er det oppdemmede Llyn Stwlan, regulert av "Stwlan-demningen", mens nedre reservoar for utskiftningen av vann er den oppdemmede innsjøen Llyn Ystradau. Begge reservoarer ligger i ei sideelv til elva Prysor. Anleggsarbeidene var ferdig i 1963, som Storbritannias første pumpekraftverk. Víctor Moya. Víctor Moya (født 24. oktober 1982) er en cubansk friidrettsutøver (høydehopper). Han tok sølv i sitt første verdensmesterskap i Helsingfors 2005 der han satte ny personlig rekord med 2,29. Han forbedret rekorden senere samme år til 2,35 under et stevne i Monaco. Masako Chiba. Masako Chiba (født 18. juli 1976) er en japansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i maraton og langdistanseløping. Chiba deltok i to internasjonale mesterskap og tok medalje begge gangene. Første gang var i VM 1997 da hun tok bronse på 10 000 meter bak Sally Barsosio og Fernanda Ribeiro. Hennes andre opptreden var i VM 2003 der hun tok bronse i maraton, slått av Catherine Ndereba og Mizuki Noguchi. Hardy-Weinberg-prinsippet. Hardy-Weinberg-prinsippet er et konsept innen genetikken. Det forteller oss hvordan fordelingen av ulike genotyper (og tilhørende fenotyper) er i en tenkt, ideéll befolkning. Prinsippet er mye brukt i forbindelse med genetiske sykdommer. Mennesker med en genfeil kan ha feilen på det ene, det andre, eller begge kromosomene i et homologt kromosompar. Avhengig av sykdommen det er snakk om, avgjør dette om personen er syk, frisk eller bærer. Boman Oscarsson. Boman Oscarsson (født Jöns Johan Boman Oscarsson den 27. november 1960 i Sörby kommun, Västergötland er en svensk skuespiller og sønn av Per Oscarsson. Oscarsson debuterte som barneskuespiller i "Oss emellam" fra 1969. Etter skolen arbeidet han med flere ulike yrker. Han fikk jobb på Djurgårdsteatern som scenearbeider i 1985. Han fikk en økt interesse for teater og scenedebuterte i 1989. Senere samme år fikk han sitt gjennombrudd i "Fordringsägare" på teaterhuset Luntan. I Norge er han mest kjent for rollen som gymlærer Bror Petterson i den norske såpeoperaen Familiesagaen De syv søstre. Bærer (genetikk). Innen genetikken er bærer et individ som har et bestemt sett gener i arvematerialet sitt (eksempelvis noen som forårsaker en sykdom) uten at dette synes eller har noen effekt på individet. Genet/genene kan likevel føres videre til avkom, og ha effekt (forårsake sykdom) hos dem. Bella Center. Bella Center sett fra nordvest med Copenhagen Congress Center (til venstre), Inngang vest (i midten) og International House (til høyre). Bella Center (eller BC) er Skandinavias største utstillings- og kongressenter beliggende i Ørestad på Amager med små og store kongresser av nasjonal og internasjonal karakter samt faste tilbakevendende messer for blant annet biler,ferie, bolig- og kontorinnretning, smykker samt mote, sko og lærvarer. Bella Center er plassert mellom Field's, Royal Golf Center, Vejlands Allé og Bella Center stasjon (Københavns metro), som for øvrig har fått navn etter senteret. Tilknyttet Bella Center ligger fra 2011 Nordens største hotel Bella Sky. FNs klimakonferanse ble arrangert i Bella Center mellom 7. og 18. desember 2009. I mars 2009 ble det avholdt en vitenskapelig konferanse: i Bella Center. Brynseng. Brynseng er et strøk på Bryn i Oslo. Brynseng T-banestasjon betjenes av T-banens linje 1, 2, 3 og 4. Brynseng betjenes også av busslinjene 23 (Simensbråten – Lysaker) og er endeholdeplass for buss 24 (Brynseng T – Fornebu). Grande Dixence vannkraftverk. Foto over utsikten fra Grande Dixence-demningen. Kart over Dix-reservoaret med Grande Dixence-demningen. Grande Dixence er et vannkraft-kompleks bestående av den 285 meter høye "Grande Dixence-demningen" og kraftstasjonene "Bieudron", "Fionnay", "Nendaz" og "Chandoline" i kantonen Valais, helt sørvest i Sveits. Bieudron-stasjonen i Cleuson har tre Peltonturbiner hver på 432 – 449 MW, med totalt installert vannkrafteffekt på 1 269 MW. Direkteeffekten av Grand Dixence og litt kraft fra Mauvoisin-demningen (128 MW), gir en vannkraftproduksjon på inntil 1 800 – 2 100 MW i hele komplekset. Reservoarene omfatter Lac de Cleuson på 0,51 km², og Lac des Dix på 3,65 km². Sistnevnte reguleres av Grande Dixence-demningen, som er hele 285 meter høy og dermed den høyeste i Europa. Demningens vekt er 15 millioner tonn, mer enn vekten av Keops-pyramiden. Innsjøen, som ligger 2 364 moh., blir inntil 284 meter dyp når den er fylt opp med inntil 400 millioner m³ vannmengder. De fire kraftstasjonene ligger 1 800 meter lavere enn demningen, altså på om lag 550 moh. nede i Rhône-dalen. Det er i tillegg egne pumpestasjoner i Arolla, Ferpècle, Stafel og Z'Mutt. Operatørselskapet er det lokale konsortiet Grande Dixence SA, som ble grunnlagt i 1950 og holder til i byen Sitten. Årlig produksjon er på om lag 2 TWh, som utgjør om lag en femtedel av den elektriske kraften som produseres ved hjelp av oppdemming i Sveits. Den første demningen i Grande Dixence ble anlagt 1922–47, men dagens store demning ble nyanlagt fra 1951 til 1965, gjennom 15 års anleggsarbeid. I 1958 ble vekselstasjonen i Chamoson satt opp, og i løpet av tjue år var totaleffekten oppe i 800 MW. Dette ble mer enn doblet gjennom anleggsarbeider 1993–98, da kraftstasjonen i Cleuson ble bygget ut. I år 2000 inntraff det et brudd i det ene avløpsrøret for vann fra demningen, og anlegget ble stengt for rekonstruksjon. Dette startet i 2005 og er planlagt ferdigstilt i 2010. Asperudåsen. Asperudåsen er et lite boligområde/byggefelt i nærheten av Holmlia i Oslo. Området har en egen bussrute, linje 77B, til Holmlia. Fra Holmlia er det videre forbindelse med linje 77 mot Hauketo og Bjørndal, linje 79 mot Hauketo, Lambertseter, Tveita, Furuset og Grorud, linje 80 mot Åsbråten, og linje 80E mot sentrum, i tillegg til tog. Gibidum-demningen. Gibidum-demningen er en demning med vannkraftverk i smeltevannet av Aletschbreen i kantonen Valais, helt sør i Sveits. Den regulerte innsjøen, "Stausee Gibidum", er på 0,21 km² og demmes opp av en buedam som er 327 m lang og inntil 122 m høy. Installert vannkrafteffekt er 340 MW. Anleggsarbeidene ble innledet i 1964 og fullførte i 1967. Derinerdemningen. Derinerdemningen er en buedam med vannkraftverk under bygging for energiproduksjon i det nordøstre Tyrkia, nær grensen til Georgia. Den er anlagt på elven Çoruh i provinsen Artvin, nær byen Artvin. Byggingen har foregått fra 1998. Demningen er 207-250 meter høy og 720 m lang, og det oppdemmede reservoaret er 70 km langt og 26,4 km² stort. Installert vannkrafteffekt er 670 MW fordelt på fire turbiner, og midlere årsproduksjon vil være ca 2.118 GWh. Zongmassakren. a> på 200-års dagen for slavenes frigjøring Zongmassakren er navnet på en massakre i 1781 der et stort antall afrikanske slaver ble myrdet på slaveskipet "Zong", et britisk slaveskip, hjemmehørende i Liverpool. Hendelsen ble en milepel i kampen mot slavehandelen på 1700-tallet. Men da saken kom opp og ble kjent, var det ikke som et massemord, men som en historie om forsikringssvindel. "Zong-saken" var samtidens betegnelse for hendelsen, mens massakre var en betegnelse som bare ble brukt av de radikale. I samtiden ble ikke drap på slaver, som enkeltindivider eller en masse, regnet som mord. Etter engelsk lov var hendelsen legal, og kunne uten frykt reises i retten. Men publisiteten saken fikk var en av de faktorene som førte til at slavehandelen ble forbudt noen år senere. Massakren. Slaveskipet "Zong" av Liverpool hadde tatt ombord flere slaver enn det som trygt kunne transporteres da det la ut fra Afrika med kurs for Jamaica 6. september 1781. 29. november var situasjonen prekær: De overfylte slavedekkene, feilernæring og sykdom hadde tatt livet av syv fra mannskapet og nærmere seksti slaver. Mange slaver var syke. Kapteinen vurderte situasjonen slik at de syke slavene enten ville dø før skipet nådde land eller de ville fortsatt være syke når de skulle selges, og ville dermed gi liten fortjeneste. Døde slavene mens skipet var til havs ville tapet dekkes av skipets forsikring. Kapteinen sammmenkalte befalet og foreslo å kaste de syke slavene overbord. Førstestyrmannen var den eneste som protesterte. Deretter ble planen satt i verk midt ute i Atlanterhavet; 122 syke slaver gikk overbord, 54 den 29. november, 42 slaver den 30. november og 26 slaver den 1. desember. 10 slaver benyttet anledningen til å begå selvmord ved å kaste seg overbord. Senere ble det fremstilt slik at "skipets sikkerhet" var i fare; skipet hadde ikke nok vann for å holde dem i live for resten av reisen. Men vannbeholdningen ombord var fremdeles betryggende da skipet nådde Jamaica 22.desember. Legal virksomhet. Skipets redere fremmet forsikringskrav, men forsikringsselskapet bestred dette, støttet av førstestyrmannens vitneprov. Sjøfolkene hadde selv ansvar for den farlige situasjon de var kommet opp i, fremholdt forsikringsselskapet. Det er på dette stadiet i historien at Ganville Sharp, en av de første motstanderne mot slavehandel, kommer inn i historien. Han hadde fått informasjon om massakren via Olaudah Equiano, en velkjent frigitt slave, senere skulle han skrive en selvbiografi som fikk stor betydning. Ingen av skipets offiserer eller mannskap ble tiltalt eller straffet for drapet på 133 slaver. Det ble uttalt at enhver kaptein i en kritisk situasjon hadde rett til å kaste slaver over bord; det var i denne sammenheng ingen forskjell på slaver, kveg eller annen last. Sharps forsøk på å stille de ansvarlige for retten fikk ingen støtte. Abolisjonistbevegelsen. Men Zongmassakren ble en veldokumentert hendelse som ga stoff til den gryende motstandsbevegelsen mot slaveri og slavehandel. Abolisjonistbevegelsen seilte nå i medvind fram til slavehandelen ble forbudt, først på dansk-norske skip, deretter på engelske skip. Monacos klippe. Monacos klippe (fransk "Rocher de Monaco", engelsk "Rock of Monaco") er en monolitt i Fyrstedømmet Monaco som har spilt en vesentlig rolle i landets historie. Klippen består av kalkstein og stikker ut i Middelhavet som en halvøy. Den er syv hundre meter lang og seksti meter høy over havflaten. Siden de eldste tider fungert som en naturlig festning og gitt beskyttelse til dens beboere. I dag er klippen den eldste av Monacos fire bydeler, "Monaco-Ville", hvor gamlebyen ligger. Festningen på klippen er i dag fyrstepalass (fransk "Le Palais Princier"). Tidlig historie. En statue av Grimaldi forkledd som en munk med et sverd under kappen står i dag foran fyrstepalasset. Klippen har siden forhistorisk tid var et ettertraktet sted. Mennesker har bodd i området i minst 30 000 år, noe hulemalerier i området bevitner. Den høye klippen har antagelig fungert som vern og en naturlig festning for mennesker i områder siden de eldste tider. Monacos klippe trakk til seg oppmerksomheten fra grekere som hadde dannet en koloni i Massalia (dagens Marseille) rundt 600-tallet f.Kr. Grekerne kalte den iøynefallende klippen for "Monoïkos" (gammelgresk Μόνοικος), muligens navngitt etter en ligurisk stamme som oppholdt seg området og som måtte bekjempes for kontroll over klippen. Opprinnelsen til fyrstedømmet Monaco. Setet for fyrsten av Monaco, i dag Fyrstepalasset i Monaco, ble etablert på klippen som en festning i 1191 da havnen ble tatt av Republikken Genova. I 1215 begynte arbeidet på en ny festning, bestående av fire tårn forbundet av en festningsvoll beskyttet av en ytre mur. Denne formen danner kjernen i dagens palass. Den 8. januar 1297 tok guelferen Francesco Grimaldi fra Grimaldi-familien i Genova seg inn i festningen om kvelden forkledd som en fransikanermunk. Mens beboerne var i kirken tok han vaktene ved overraskelse, åpnet portene og slapp soldatene sine inn. På denne listige måten erobret Francesco Grimaldi festningen og selv om han mistet kontrollen fire år senere, og siden døde barnløs, overtok senere hans fetter Rainier Grimaldi festningen. Således kom Francescos familie til å herske over Monaco fram til denne dag, først som føydale herrer og fra 1600-tallet som selvstendige fyrster. Hendelsen i 1297 er minnet i Monacos riksvåpen hvor skjoldet blir støttet opp av to munker bevæpnet med sverd. I bildet fra 1890 kommer blandingen mellom klassiske fasader og middelalderske festningsverker klart fram, men den moderne utviklingen av Monte Carlo og blomstrende vekst av flora gjør dette mindre lett å se i dag. Derk Bodde. Derk Bodde (født 9. mars 1909 i Brant Rock i Massachusetts i USA, død 3. november 2003 i Germantown i Pennsylvania) var en ledende amerikansk sinolog og historiker. Han underviste ved University of Pennsylvania i Philadelphia. I ungdommen bodde han tre år i Shanghai (1919–1921), der hans far underviste på et universitet. Bodde tok sin grunnutdannelse ved Harvard University i 1930. Han tibragte seks studieår (1931–1937) i Kina. Han tok doktorgrad i kinastudier ved Universitetet i Leiden i 1938. Senere fikk han Fulbright-stipend og studerte på det i ett år fra 1948 i Beijing. Bodde oversatte til engelsk den kinesiske filosof Feng Youlans kinesiske filosofis (eldre) historie, og Yanjing suishi ji av Dun Lichen (1855–1911). Bodde skrev også en viktig studie om kansler Li Si fra Qin-dynastiets tid. Han forfattet også et banebrytende arbeide om det kinesiske rettssystems historie. Khristo Lukov. Khristo Nikolov Lukov (bulgarsk: Христо Николов Луков; født 6. januar 1887 i Varna, død 13. februar 1943 i Sofia) var en bulgarsk general og politiker. Lukov hadde kommandoen over 13. bulgarske divisjon under første verdenskrig. I perioden 1935 til 1938 var han krigsminister i Bulgaria. Guvernementet Estland. Guvernementet Estland, også kjent fra 1719 som "Guvernementet Reval", var det russiske guvernementet som dekket det nordlige og sentrale dagens Estland i perioden 1710–1917, altså i de to århundrene etter at Russland under Peter den Store erobret Baltikum fra Sverige. Formelt ble "Hertugdømmet Estland" opprettet da Russland formelt arvet området etter Sverige i 1721 gjennom avtale etter Freden i Nystad. Navnet "Guvernementet Estland" ble formelt antatt først i 1796, men var da bare en de-facto videreføring av Reval-guvernementet. Dette var en periode med først betydelig kulturell frihet, hvor området de første hundre år var styrt av en "Langtag" av adel bestående av baltiske tyskere. Etterhvert ble området offer for en mer håndfast russifisering, og oppheing av livegenskapet kom først i 1819. Ved Oktoberrevolusjonen høsten 1917 forble området under sovjetisk kontroll, inntil den estiske uavhengigheten 24. februar 1918. Russiske guverører og tyske Landtag-ledere. Guvernører som ikke residerte og styrte guvernementet i det daglige, står med navn i "kursiv" skrift. Tang Enbo. Tang Enbo (汤恩伯; pinyin: "Tāng Énbó"; Wade-Giles: "T'ang En-po", født 1898 i Wuyi i provinsen Zhejiang i Kina, død 29. juni 1959 i Tokyo i Japan) var general i Kuomintangs væpnede styrker i Republikken Kina. Sammen med Hu Zongnan og Xue Yue var Tang blant de Kuomintang-generaler som ble tatt mest på alvor og fryktet av japanerne under den annen sino-japanske krig. Rudolph Felix Bauer. Rudolph Felix Bauer var en tysk adelsmann i Baltikum, og "de facto" leder for den tyske "Landtag" og dermed guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1710–1711. Aleksandr Danilovitsj Mensjikov. Aleksandr Danilovitsj Mensjikov (født, død) var en russisk general og adelsmann, og samtidig av Peter den Store. Han bar tittelen prins av Russland, og var formelt guvernør for både St. Petersburg og for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1710–1719. Han reiste Mensjikov-palasset i 1710, et barokt palass som idag huser deler av Eremitasjen. Under tsarinaen Katarina I av Russland var han i årene 1725–27 i praksis eneveldig, men ble senere sendt i eksil og fristet en usikker tilværelse de neste to årene som forvist til Sibir, inntil sin død i 1729. Fjodor Apraksin. Fjodor Matvejevitsj Apraksin (russisk: Фёдор Матвеевич Апраксин; født 1661, død 1728) var en russisk admiral og adelsmann, og samtidig av Peter den Store. Han hadde tittelen greve og var formelt guvernør for både Karelen 1712–23, og for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1719–1723. Han kommanderte Østersjøflåten fra 1723 til sin død i 1728. Søsteren var gift med tsar Fjodor III av Russland. Fjodor utmerket seg som skipsbygger og sjøoffiser, og ble guvernør i Arkhangelsk allerede i 1692. I året 1707 ble han øverstkommanderende admiral, og slo svenskene ved St. Petersburg og inntok byen Viborg i den Store nordiske krig. I årene fram til 1720 ledet han – blant annet sammen med offiseren Peter Lacy – en rekke sjøtokt mot Sverige som kulminerte med freden i Nystad, og svenskenes formelle avståelse av Baltikum. Vladimir Petrovitsj Dolgorukij. Vladimir Petrovitsj Dolgorukij ("Dolgorukov", russisk: Владимир Петрович Долгоруков; født 1696, død 31. mai 1761) var en russisk adelsmann, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1753–1758, og for Guvernementet Livland i årene 1751–53 samt 1758–61. Nikolaj Repinin. Nikolaj Repinin var en russisk adelsmann, med tittel prins, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1792–1798, og for Guvernementet Livland i samme periode. Han residerte sjelden i Baltikum. Platon Mussin-Pusjkin. Platon Mussin-Pusjkin var en russisk adelsmann, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland en kort periode i 1736. Sergej Golitson. Sergej Gõlitson var en russisk-estisk adelsmann, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1801–1803, og for Guvernementet Livland i samme periode. Aleksej Spiridov. Aleksej Spiridov var en russisk adelsmann, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland i periodene 1803–11 og 1816–1819. Jevgenij Golovin. Jevgenij Golovin var en russisk adelsmann, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1845–1848, og for Guvernementet Livland i samme periode. Pjotr Sjuvalov. Pjotr Sjuvalov var en russisk adelsmann, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1864–1866, og for Guvernementet Livland i samme periode. Eduard Baranov. Eduard Baranov var en russisk adelsmann, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland en periode i året 1866, og for Guvernementet Livland i samme periode. Han var derimot ikke residerende guvernør. Mikhail Nikolaijevitsj Galkin-Vraskoj. Mikhail Nikolaijevitsj Galkin-Vraskoj var en russisk adelsmann, og reelt residerende guvernør for det russiske Guvernementet Estland en i perioden 1868–70. I denne perioden var Pjotr Romanovitsj Bagration formelt guvernør, men residerte ikke. Mikhail Valentinovitsj Shakhovskoij-Glebov-Strezhnev. Mikhail Valentinovitsj Shakhovskoij-Glebov-Strezhnev var en russisk adelsmann, og reelt residerende guvernør for det russiske Guvernementet Estland en i perioden 1870–75. I denne perioden var Pjotr Romanovitsj Bagration formelt guvernør, men residerte ikke. Nikolaj Georgijevitsj von Bünting. Nikolaj Georgijevitsj von Bünting var en russisk adelsmann, og reelt residerende guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1905–06. I denne perioden var Aleksei Lopuhhin formelt guvernør, men residerte ikke. Pjotr Petrovitsj Basjilov. Pjotr Petrovitsj Basjilov var en russisk adelsmann, og reelt residerende guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1906–07. I denne perioden var Alexander Möller-Zakomelski formelt guvernør, men residerte ikke. Izmail Vladimirovitsj Korostovets. Izmail Vladimirovitsj Korostovets (russisk: Измаил Владимирович Коростовец; født 1863, død 19. mars 1933 i Poznań) var en russisk adelsmann, og reelt residerende guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1909–15. I denne perioden var Alexander Möller-Zakomelski formelt guvernør de to første årene, men residerte ikke. Magdelín Martínez. Magdelín Martínez (født 10. februar 1976 i Camagüey, Cuba) er en italiensk friidrettsutøver som konkurrerer i tresteg. Martínez begynte karrieren med å konkurrere for Cuba og tok bronse i de panamerikanske lekene i 1999. Etter å ha giftet seg med en italiener, ble hun italiensk statsborger, og fra 2001 har hun konkurrert for Italia. Hennes første mesterskap som italiener var VM 2001 der hun kom på fjerdeplass i tresteg med et hopp på I EM 2002 ble hun nummer seks. I VM 2003 tok hun så bronsemedalje etter et hopp på 14,90. Under OL 2004 i Athen gikk hun videre til finalen og endte på en sjuende plass etter å ha klart 14,85. I innendørs-EM 2005 tok hun sølv med et hopp på 14,54, etter russiske Viktorija Gurova. Martínez var også i finalen i VM 2005 der hun ble nummer åtte. I VM 2007 i Osaka ble hun nummer seks etter å ha klart 14,71. Derimot ble OL 2008 en Beijing en skuffelse for henne – hun ble utslått i kvalifiseringen. Viktor Petrovitsj Polivanov. Viktor Petrovitsj Polivanov var en russisk adelsmann, og guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1876–1885. Sergej Vladimirovitsj Sjahhovskoj. Sergej Vladimirovitsj Sjahhovskoj var en russisk adelsmann, prins og guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1885–1894. Mabel Gay. Mabel Gay (født 5. mai 1983 i Santiago de Cuba) er en cubansk friidrettsutøver som konkurrerer i tresteg. Gays første internasjonale mesterskapsfinale var VM-finalen 2003 der hun ble nummer fem. Hun kom ikke til finalen i OL 2008. I VM 2009 i Berlin hoppet hun 14,53 m, noe som holdt til sølvmedaljen bak Yargelis Savigne. Jevstafij Nikolaijevitsj Skalov. Jevstafij Nikolaijevitsj Skalov var en russisk adelsmann, og guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1894–1902. Aleksej Valerianovitsj Bellegarde. Aleksej Valerianovitsj Bellegarde var en russisk adelsmann, og guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1902–1905. Tomoe Abe. Tomoe Abe (født 13. august 1971) er en japansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i langdistanseløping. Abes fremste meritt er bronsemedaljen i maraton fra VM 1993 i Stuttgart. Hun vant gull i Osaka maraton i 1994. Hun har også verdensrekorden i ultramaraton, det vil si 100 kilometers løping, en rekord hun satte i 2000. Wilhelm Heinrich von Lieven. Wilhelm Heinrich von Lieven var en russisk-tysk adelsmann, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1861–64, og for Guvernementet Livland i samme periode. Han var derimot ikke residerende guvernør. Heinrich Johann von Wrangell. Heinrich Johann von Wrangell var en tysk adelsmann, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1786–96. Han var derimot ikke residerende guvernør. Arnie David Girat. Arnie David Girat (født 26. august 1984 i Villa Clara) er en cubansk friidrettsutøver som konkurrerer i tresteg. Girats gjennombrudd kom da han ble juniorverdensmester i 2002. I VM 2003 i Paris gikk han videre til finalen der han ble nummer fire med et hopp på 17,23. Han deltok også i OL 2004 i Athen, men hoppet på 16,70 var ikke langt nok til at han kvalifiserte seg til finalen. Han kom til finalen i VM 2005 og ble nummer åtte med 17,09. To år senere, under VM i Osaka var han også i finalen, denne gangen ble han nummer sju med et hopp på 16,91. Han tok sin første internasjonale mesterskapsmedalje som senior under innendørs-VM i Valencia. Det ble sølv, etter Phillips Idowu, med et hopp på 17,47. I OL 2008 i Beijing holdt Girats hopp på 17,52 til en fjerdeplass, bare sju centimeter bak Leevan Sands som tok bronsemedaljen. I VM 2009 ble han nummer fem med et hopp på 17,26. Han avsluttet sesongen ved å vinne gull under IAAF World Athletics Final med et hopp på 17,45. Georg Friedrich von Grotenhielm. Georg Friedrich von Grotenhielm var en tysk adelsmann, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1783–86. Han var derimot ikke residerende guvernør. Andreas von Langell. Andreas von Langell var en tysk adelsmann, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1797–1808. Han var derimot ikke residerende guvernør. Aleksej Lopuhhin. Aleksej Lopuhhin var en russisk administrator, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland en periode i 1905, men residerte ikke der. Yarelis Barrios. Yarelys Barrios Castañeda (født 12. juli 1983 i Pinar del Rio) er en cubansk friidrettsutøver som konkurrerer i diskos. I VM 2007 i Osaka satte hun ny personlig rekord i finalen på 63,90, et resultat som holdt til bronsemedalje. I 2008 forbedret hun den personlige rekorden til 66,13. Hun deltok også i OL 2008 i Beijing, og tok sølv med et kast på 63,64. Øvelsen ble vunnet av Stephanie Brown Trafton. Barrios avsluttet året med å vinne IAAF World Athletics Final i Stuttgart med et kast på 64,88. I VM 2009 i Berlin kastet hun 65,31 og tok med sølv. Igjen avsluttet hun sesongen med å vinne IAAF World Athletics Final med et kast på 65,86. Vassilij Sologub. Vassilij Sologub var en russisk administrator, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland en periode i 1905–1906, og i Guvernementet Livland i samme periode, men residerte ikke. Alexander Möller-Zakomelski. Alexander Möller-Zakomelski var en russisk administrator, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland en periode i 1906–1909, og i Guvernementet Livland i samme periode, men residerte ikke i Estland. Carl Magnus von der Pahlen. Carl Magnus von der Pahlen var en tysk adelsmann, og formelt guvernør for det russiske Guvernementet Estland en periode i 1829–1845, og i Guvernementet Livland i samme periode, men residerte ikke. Friedrich von Löwen. Friedrich von Löwen var en tysk adelsmann, med tittel baron og dessuten guvernør for det russiske Guvernementet Estland en periode i 1728–1736. Sebastian Ernst von Manstein. Sebastian Ernst von Manstein var en tysk adelsmann, og guvernør for det russiske Guvernementet Estland en periode i 1736–1738. Gustaf Otto Douglas. Gustaf Otto Douglas (født 1687, død 1771) var en svensk leiesoldat og adelsmann, og gikk i russisk tjeneste etter at han ble tatt til fange under Slaget ved Poltava. Han var guvernør for det russiske Guvernementet Estland en periode i 1738–1740. Han var også aktiv i felttog i Finland. Waldemar von Löwendahl. Woldemar eller Waldemar von Löwendahl var en tysk adelsmann, og guvernør for det russiske Guvernementet Estland en periode i årene 1740–1743. Peter August Friedrich von Holstein-Beck. Peter August Friedrich von Holstein-Beck (1696–1775) var en tysk adelsmann, etterhvert prins av Holstein-Beck, og guvernør for den lokale "Landtag" og dermed for det russiske Guvernementet Estland i årene 1743–1753. Ludwig von Nagell. Ludwig von Nagell var en tysk adelsmann, og guvernør for den lokale "Landtag" og dermed for det russiske Guvernementet Estland og Guvernementet Livland i årene 1798–1800. Peter Ludwig von der Pahlen. Peter Ludwig von der Pahlen var en tysk adelsmann, og guvernør for det russiske Guvernementet Estland og Guvernementet Livland en kort periode i årene 1800–1801. Peter Friedrich Georg von Oldenburg. Peter Friedrich Georg von Oldenburg (1784–1812) var en tysk adelsmann, greve og senere prins i Oldenburg, og formelt en kort stund guvernør for det russiske Guvernementet Estland i årene 1808–1809. I denne perioden var Aleksej Spiridov reelt residerende guvernør. Paul Friedrich August von Oldenburg. Paul Friedrich August von Oldenburg (1783–1853) var en tysk adelsmann, storhertug og senere prins i Oldenburg, og dessuten guvernør for det russiske Guvernementet Estland i årene 1811–1816. Gotthard Wilhelm Budberg von Bönninghausen. Gotthard Wilhelm Budberg von Bönninghausen var en lokal tysk adelsmann, baron og dessuten leder for Estlands "Landtag" og reelt residerende guvernør for det russiske Guvernementet Estland i årene 1819–1832. I denne perioden var de formelle guvernørene Filippo Paulucci og Carl Magnus von der Pahlen. Otto Wilhelm von Essen. Otto Wilhelm von Essen var en lokal tysk adelsmann og en kort stund leder for Estlands "Landtag" og reelt residerende guvernør for det russiske Guvernementet Estland i årene 1832–1833. I denne perioden var den formelle guvernøren Carl Magnus von der Pahlen. Paul Friedrich von Benckendorff. Paul Friedrich von Benckendorff (født, død) var en lokal tysk adelsmann og dessuten i flere år leder for Estlands "Landtag" og reelt residerende guvernør for det russiske Guvernementet Estland i årene 1833–1841. I denne perioden var den formelle guvernøren Carl Magnus von der Pahlen. Johann Christoph Engelbrecht von Grünewaldt. Johann Christoph Engelbrecht von Grünewaldt var en lokal tysk adelsmann og dessuten i flere år leder for Estlands "Landtag" og reelt residerende guvernør for det russiske Guvernementet Estland i årene 1842–1859. I denne perioden var de formelle guvernørene henholdsvis Carl Magnus von der Pahlen, Jevgenij Golovin og Aleksandr Suvorov. Wilhelm Otto Cornelius Alexander Ulrich. Wilhelm Otto Cornelius Alexander Ulrich var en lokal tysk adelsmann og dessuten i flere år leder for Estlands "Landtag" og reelt residerende guvernør for det russiske Guvernementet Estland i årene 1859–1868. I denne perioden var de formelle guvernørene hnhv Aleksandr Suvorov, Wilhelm Heinrich von Lieven og Pjotr Sjuvalov. Berend Üxküll. Berend Üxküll var en lokal tysk-estisk adelsmann med tittel baron, leder for Estlands "Landtag" og dermed reelt residerende guvernør for det russiske Guvernementet Estland i årene 1816–1819. I denne perioden var den formelle guvernøren Aleksej Spiridov. Filippo Paulucci. Filippo Osipovitsj Paulucci (født 1779 i Modena, død 1849 i Nice) var en russisk-italiensk offiser i fransk og senere russisk tjeneste. Han deltok i krigen mot Tyrkia fra 1810, ble adelsmann, og var formelt guvernør for det russiske Guvernementet Livland 1812–1929 og i Guvernementet Estland i årene 1819–1829. George von Browne. George Browne (født 1698, død 1792) var en irsk-russisk offiser fra Limerick i Irland, og senere general og adelsmann i tjeneste for tsaren i Russland. Han var formelt guvernør for det russiske Guvernementet Livland 1762–1791 og i Guvernementet Estland i årene 1775–1791. Han var en stund i tyrkisk fangenskap, men steg raskt i gradene til general under tsarinaen Anna av Russland. Under den Store nordiske krig ble han en ledende hærfører mot Sverige i Livland. Senere var han en bidragsyter til østerriksk og dermed alliert seier over Preussen i slaget ved Kolin i 1757 under sjuårskrigen, og ble der hedret av keiserinne Maria Theresia av Østerrike. Tsar Peter III av Russland utnevnte Browne til feltmarskalk, og øverstkommanderende i krigen mot Danmark. De siste tretti årene av sitt liv var han formelt guvernør i både Estland og Livland, men residerte stort sett i sistnevnte guvernement. ZTV Norge. ZTV Norge var en norsk reklamefinansiert riksdekkende TV-kanal som eksisterte fra 1995 til 1996 og igjen fra 2002 til 2007. Kanalen startet sine sendinger den 27. mars 1995 og var en nisjekanal for ungdom rettet inn på de seerne som var mellom 12 og 39 år (Kanalens primærmålgruppe var mellom 15 og 30 år. I 2002 var dette innskrenket til 12 til 25). Den var en søsterkanal til svenske ZTV. Kanalen slet med lave seertall og hadde derav dårlig økonomi. Dette var hovedårsaken til av den ble slått sammen med TV6 Norge og Sportskanalen til den nyopprettede kanalen 3+ den 1. juli 1996. Denne kanalen ble derimot enda mer kortlivet og ble nedlagt allerede den 1. oktober samme år. ZTV var i perioden 1995-96 eide av Kinnevik-gruppen og organisert under morselskapet Modern Times Group. Den 1. januar 2002 gjenoppsto kanalen ved at den overtok sendefrekvensen til den nylig nedlagte Viasat Plus. Derfra eksisterte ZTV i drøyt fem år før den ble nedlagt den 5. september 2007. Like etter ble dens sendefrekvens overtatt av den nystartede TV3-kanalen Viasat 4. Kanelen hadde 40 ansatte i 1996, hvorav 16 var programledere. Kanalsjef i perioden 1995-96 var Morten Støvre, mens Hans Peter Hognestad var kanalsjef fra 2002. Innhold. ZTVs sendeflate var i 1995/96 noenlunde likt fordelt mellom musikkvideoer, egne produksjoner og programmer som var innkjøpt fra utlandet. Alle egenproduksjoner foregikk i ett og samme studio på den tiden. Mest kjent blant de innkjøpte serieproduksjonene var "The Simpsons" og "The Late Show With David Letterman". I 1996 beskrev Dagbladet kanalen på følgende måte: «"ZTV presenteres av nye, unge programledere, som stående rett opp og ned leverer lavkostprogrammer med friskhet, nerver og street credibility"». Kanalen hadde en forholdsvis sterk profilering av norsk musikk. Seertall, markedsandel og dekningsgrad. Kanalen hadde en dekningsgrad på 20% i september 1995. Noe som den gang innebar et seerpotensiale på ca 900 000. I 2003 var seerpotensiale på 1,5 millioner. Noe som innebar en dekningsgrad på ca 33%. I 2007 hadde den en dekningsgrad på 46,3%. Noen som innebar et seerpotensiale på ca 2,2 millioner. ZTV Norge hadde stort sett bare seermessige nedturer i perioden 1995-96. Men i Sverige hadde søsterkanalen på samme tid klart å erobre førsteplassen hos ungdommen. I løpet av 1996 klarte den svenske søsterkanalen å bli større en MTV. Nyoppstarten av kanalen ble noe bedre, og i 2004 hadde ZTV Norge for første gang flere seere enn konkurrenten MTV. I 2002 lå seertallene på mellom 2000 og 30 000. Distribusjonen var et problem for kanalen helt fra starten. «"Usett TV"», skrev Dagbladets anmelder etter premieresendingen i 1995, og henviste til at kanalen var komplett umulig å ta inn. For en kanal som levde av annonsører var liten tilgjengelighet et problem. Hovedproblemet lå i at kanalen helt fra starten sendte digitalt. De lå dermed forut for sin tid teknologisk, men samtidig medførte det at mange ikke kunne ta den inn. ZTV eksisterte som en egen redaksjon i løpet av den korte perioden den var en del av nystiftede 3+ i 1996. Kanalen hadde en markedsandel på 0,7% i 2007. Ansatte. Den gjennomsnittlige ZTV-medarbeideren var 24 år i 1996 og hadde liten medieerfaring. I følge de ansatte selv var pågangsmot og evne til improvisasjon noe som stod høyere i kurs enn lang fartstid i TV-bransjen. Innkjøpt produksjoner. Kanalen hadde en viss suksess med amerikanske TV-serier som "The Simpsons" og "The Late Show With David Letterman". De sendte også en god del spillefilmer. Da helst action-, skrekk-, kult- og ungdomsfilmer. Fra 2002 til 2007 sendte de også serier som " Kenny vs Spenny "Seinfeld, Sheena, Stargate SG-1, Ricky Lake, Melrose Place, Heksen Sabrina, Charlie's Angels, Nikita, Charmed, Baywatch, JAG, Drøm videre, Strippekongens piker, Felicity, Survivor, Sweet Valley High, Time of Your Life, Dawson's Creek, Forviklingar, Alle elsker Raymond, Beverly Hills 90210, Mad About You, Kongen av Queens, Familien Griffin, The L Word, Miss Match, Blush, WWE RAW, Celeb Poker, Everwood, Walker Texas Ranger, NCIS, Tuck, The Jamie Kennedy Experiment, Top Model USA, Verdens villeste politivideoer, Akutten, Dr. Vegas, Oz - livet bak murene, Joan of Arcadia, Bundy. I 2007 markerte kanalen 20-årsdagen for "Familen Simpson" ved å vise Simpsons-episoder hele kvelden den 19. april – fra kl. 19.00 til 24.00. Russlands klima. Klimaet i Russland har rykte på seg for være ekstremt kaldt. Likevel har store deler av landet en gjennomsnittlig dagtemperatur over 20 ºC om sommeren, og man kan til og med få enkelte hetebølger. Tordenbygene blir sjelden kraftige bortsett fra i fjellområdene og på de sørlige steppene. Man kan ha perioder med lett regn eller snø over store deler av landet, og selv om periodene kan vare ganske lenge kommer det sjelden store mengder. De eneste stedene som har en normal årsnedbør over 1000 mm er kysten av Stillehavet og enkelte stasjoner i fjellet. Den europeiske delen av Russland ligger langt nok vest til at maritim luft fra Atlanterhavet til tider kan påvirke været. Øst for Uralfjellene, i den asiatiske delen av landet, oppstår det en enorm og kald luftmasse ut på høsten, som blir liggende til ut på våren. Det er de lavereliggende områdene som merker denne kulden mest, og i åssidene kan temperaturen være så mye som 20 ºC varmere. Likevel vil de fleste områdene av Sibir komme under -40 ºC hver vinter, og enkelte steder kan bli mye kaldere. Den store temperaturforskjellen mellom øst og vest gjør at moskovitter like gjerne kan dra vestover som sørover for å finne varmere forhold. Hele landet er kaldt nok til at det kan dekkes av et 30 cm snødekke, som blir liggende hele vinteren. Russland har derimot hatt varmere vintrer de siste tiårene, noe som blir sett på som et tegn på global oppvarming. Særlig i den europeiske delen av landet har man ikke hatt kuldebølger like ofte som tidligere, og de har heller ikke vært like intense. Våren kommer fort på og i løpet av april og mai er det meste av snøen borte. Bortsett fra på den arktiske kysten og i de østlige områdene, kommer mesteparten av nedbøren om sommeren i form av regnbyger. Noe overraskende får Russland mesteparten av nedbøren i form av regn, og ikke som snø. Sommeren varer derimot ikke lenge, og allerede i september kan de første snøflakene falle i Sibir når kaldluften starter å bygge seg opp igjen. Det europeiske Russland. Det er lett å forstå hvorfor de fleste byene i Russland ligger i vest. Klimaet her er mer som en kjøligere versjon av det sentraleuropeiske klimaet, og langt mildere enn den ekstreme kulden i øst. Kysten av Barentshavet blir varmet opp av Golfstrømmen, selv om området ligger nord for polarsirkelen. Vintrene her får en god del snøbyger, og er litt kaldere enn Moskva, mens somrene er fuktige med en del yr. Våren er den tiden på året det er størst mulighet for klarvær. De skogkledde indre områdene av det europeiske Russland, inkludert St. Petersburg og Moskva, får regn eller snø om lag annenhver dag, og ikke fullt så ofte lenger sør. Regnbygene kommer av og til med torden om sommeren, særlig i områdene nær Ukraina. Disse regnbygene varer ofte ikke like lenge som snøværet om vinteren, men det kommer sjelden snø i store mengder. I perioder uten sommerregn kan man få tørke, og da kan ofte et røykteppe fra skogbranner dekke store områder. På de sørlige steppene kan av og til en tørr og varm vind, kalt "sukhovei", ødelegge avlinger. Temperaturene i den europeiske delen av Russland blir sjelden så lave som i Sibir, men det er også sjelden å se temperaturer over 5-6 ºC mellom desember og mars. Våren og høsten er som regel kort, og kommer ofte omtrent til samme tid hvert år. Frosten kommer i oktober, og i november begynner det å snø. Smeltingen om våren starter i april. Klimaet er litt varmere og mer variert nær Kaukasusfjellene, som ligger helt sør i Russland. Sibir. Siden Nordishavet er islagt store deler av året har ikke Sibir store åpne vannflater som kan holde temperaturen i sjakk. Dette gjør at sommeren er forholdsvis varm, mens vinteren kan få svært lave temperaturer. Byen Jakutsk har hatt temperaturer under -60 ºC om vinteren, og nærmere 40 ºC om sommeren, en forskjell på nesten 100 ºC. Verkhojansk er derimot kjent for å være den kaldeste byen i verden og her har man hatt temperaturer ned mot -68 ºC, det kaldeste som er målt på den nordlige halvkulen. Den gjennomsnittlege minimumstemperaturen i januar er -53 ºC. Selv ved kysten av Nordishavet, som har skyer og kjølig pålandsvind store deler av sommeren, kan sørlig vind gi høye temperaturer. Likevel kan man få frost i Sibir i juli. De fleste dagene er milde, og ikke så ofte varme, og det er flest regnbyger tidlig på sommeren. Om vinteren er temperaturene ofte brutale, og den kalde luftmassen strekker seg vanligvis fra Bajkalsjøen til Verkhojansk. Luften er derimot klar og svært rolig. Man kan høre lyden av sin egen pust som fryser til is, eller iståke som setter seg på bakken. Dette blir kalt «stjernenes hvisking» av de lokale innbyggerne. Den iskalde og tunge luften blir liggende i ro over Sibir hele vinteren, og er årsaken til Sibirhøytrykket. Den fjerne østen. Sibir har et ekstremt klima med svært kalde vintrer, men klimaet kan være nesten like barskt i de østligste delene av Russland. Her kan man ha kraftig vind året rundt, enkelte ganger over orkan styrke, både på vinteren og sommeren. På vinteren fører dette til en kraftig vindavkjølingseffekt. Om vinteren gir kulden fra Sibir svært lave temperaturer, mens kaldluft fra Nordishavet og det nordvestlige Stillehavet føre til tåke og kjølig vær om sommeren. Ingen andre steder i verden går isfjellene så langt mot ekvator som i Okhotskhavet. Våren er kanskje den fineste tiden på året og har kaldt, men ofte klart vær. Forholdene på Kamtsjatka varierer mye fra øst mot vest. De indre områdene får mest sol og er det tørreste området, mens snøstormer kan ramme kystområdene. Petropavlovsk, som ligger helt sør på halvøya, er den byen i Russland som får mest snø. De sørøstlige områdene av Russland får derimot et mer monsunpåvirket klima, som i den nordøstlige delen av Kina. Vladivostok er kaldere enn Moskva, men mye våtere om sommeren. Guvernementet Livland. Guvernementet Livland, også kjent fra starten av som "Guvernementet Riga", var det russiske guvernementet som dekket det sørlige dagens Estland og det nordlige og midtre dagens Latvia i perioden 1712–1918, altså i de to århundrene etter at Russland under Peter den Store erobret Baltikum fra Sverige. Formelt ble "Provinsen Livland" opprettet da Russland formelt arvet området etter Sverige i 1721 gjennom avtale etter Freden i Nystad. Navnet "Guvernementet Livland" ble formelt antatt først i 1796, men var da bare en de-facto videreføring av Riga-guvernementet. Dette var i motsetning til i Estland i nord en periode uten særlig lokalt selvstyre, men mer direkte russisk styre. Oppheving av livegenskapet kom først i 1819 også i dette området. Ved Oktoberrevolusjonen høsten 1917 forble området under sovjetisk kontroll mn sammenslått med Guvernementet Estland, inntil den estiske uavhengigheten 24. februar 1918 førte til tysk okkupasjon og formell annektering ved Brest-Litovsk-avtalen 27. august 1918. Magnus Jøndal. Magnus Jøndal (født 7. februar 1988 i Lørenskog) fra Hobøl i Østfold er en norsk håndballspiller. Han spiller for eliteserieklubben Follo HK og Norge. Jøndal spilte som ung i Hobøl-klubben Tomter IL og Follo-klubben Ski IL, før han ble tatt opp i stallen til Follo i 2006. Jøndal blir sett på som en av Norges største talenter og har vært på yngre landslag siden han var 16 år. I september 2009 ble Jøndal kalt opp til rekruttlandslaget av Norges trener Robert Hedin som i oktober 2009 spilte Grundfos cup i Polen. Etter en god sesong for Follo HK ble Jøndal oppkalt til landslaget for å spille Bring Cup 2010, og fikk her sin landslagsdebut mot Tyskland (27-28) 15. april. Personlig. Jøndal er sønn av den tidligere landslagsspilleren i håndball Arild Jøndal. Utmerkelser. Venstrekant på All Star-team under Studentmesterskapet i håndball 2011. Årets venstrekant i 2010, kåret av spillerne i Postenligaen. Årets spiller i Follo: 2009, kåret både av Follo HK og ØB. Yoandri Betanzos. Yoandri Betanzos (født 15. februar 1982 i Santiago de Cuba) er en cubansk friidrettsutøver som konkurrerer i tresteg. I VM 2003 i Paris tok Betanzos sølvmedaljen etter svenske Christian Olsson. Året etter (2004) ble Betanzos bronsemedaljør i innendørs-VM, igjen slått av Olsson. I OL 2004 i Athen ble Betanzos nummer fire, bare en centimeter bak bronsevinneren Danila Burkenja fra Russland. I VM 2005 tok Betanzos igjen sølv, denne gangen ble han slått av amerikaneren Walter Davis. I innendørs-VM 2006 i Moskva tok Burkenya bronse. Han deltok også i VM 2007 i Osaka, uten å kvalifisere seg til finalen. Betanzos personlige rekord er på 17,63, satt i februar 2006. Johann Magnus von Essen. Johann Magnus von Essen var en tysk adelsmann, og guvernør for det russiske Guvernementet Livland i en kort periode i 1812. Olivia Borlée. Olivia Borlée (født 10. april 1986 i Woluwe-Saint-Lambert) er en belgisk friidrettsutøver (sprinter). Borleés første internasjonale mesterskap var EM 2006 i Göteborg der hun ble nummer seks i semifinalen på 200 meter og dermed ikke gikk videre til finalen. I VM 2007 i Osaka løp hun sammen med Hanna Mariën, Élodie Ouédraogo og Kim Gevaert på det belgiske laget på 4 x 100 meter stafett. De ble nummer tre etter USA og Jamaica. Det samme stafettlaget deltok i OL 2008 i Beijing, der de tok sølvmedaljene etter Russland. Alexander von Üxküll-Güldenband. Alexander von Üxküll-Güldenband var en svensk-tysk adelsmann, og guvernør for det russiske Guvernementet Livland i perioden 1876–1883. Anikita Repnin. Anikita Repnin (født 12. august 1668, død 3. juli 1726 i Riga) var en russisk adelsmann og general. Han utmerket seg under Den store nordiske krig og inntok Riga i 1710. Han kom fra en kjent russisk adelsfamilie og var en nær medarbeider av Peter den store, som han også hadde vokst opp sammen med. Da Sofia Aleksejevna ble satt inn som regent i 1689, fulgte han Peter til klosteret Troitse-Sergijeva Lavra, og dro deretter selv til Azov for å slutte seg til kampene i Den russisk-tyrkiske krig (1686-1700). I løpet av disse kampene ble han forfremmet til general. Deretter deltok han aktivt i kampene i Den store nordiske krig, og var med på å tape for Karl XII i slaget ved Golovtsjin, noe som førte til en midlertidig degradering, men gjenopprettet sin posisjon etter den rollen han spilte i seieren i slaget ved Lesnaja. Under slaget ved Poltava hadde han kommandoen over sentrum, og ble deretter overført til området ved Østersjøen. Han var deretter guvernør for det russiske Guvernementet Livland i perioden 1719–1726. Han etterfulgte Aleksandr Danilovitsj Mensjikov som krigsminister da Mensjokov falt i unåde og Katarina I gjorde ham til feltmarskalk. Pjotr Vojeikov. Pjotr Vojeikov var en russisk adelsmann, og guvernør for det russiske Guvernementet Livland i perioden 1753–1758. Ivan Repjev. Ivan Repjev var en russisk offiser og adelsmann, og guvernør for det russiske Guvernementet Livland i perioden 1807–1810. Dimitrij Lobanov-Rostovskij. Dimitrij Lobanov-Rostovskij var en russisk offiser og adelsmann, og guvernør for det russiske Guvernementet Livland i perioden 1810–1812, dvs under krigen mot Frankrike og Tyrkia. Ivan Sjevitsj. Ivan Sjevitsj var en russisk offiser og adelsmann, og guvernør for det russiske Guvernementet Livland i perioden 1883–1885. Mikhail Zinovjev. Mikhail Zinovjev var en russisk offiser og administrator, og guvernør for det russiske Guvernementet Livland i perioden 1885–1895. Vladimir Surovtsev. Vladimir Suvurov var en russisk offiser og adelsmann, og guvernør for det russiske Guvernementet Livland i perioden 1895–1900. Mikhail Pusjkov. Mikhail Pusjkov var en russisk offiser og administrator, og guvernør for det russiske Guvernementet Livland i perioden 1901–1905. Nikolaj Svegintsev. Nikolaj Svegintsev var en russisk offiser og administrator, og guvernør for det russiske Guvernementet Livland i perioden 1909–1914. Hanna Mariën. Hanna Mariën (født 16. mai 1982 i Herentals) er en belgisk friidrettsutøver (sprinter). Mariëns første internasjonale mesterskap var EM 2006 i Göteborg der hun ble nummer fem i semifinalen på 200 meter og ikke gikk videre til finalen. I VM 2007 løp hun sammen med Olivia Borlée, Élodie Ouédraogo og Kim Gevaert for det belgiske laget på 4 x 100 meter stafett som tok bronsemedaljene etter USA og Jamaica. Det samme stafettlaget tok sølv på stafetten under OL 2008 i Beijing. Gullmedaljene gikk til Russland. Arkadij Kelepovskij. Arkadij Kelepovskij var en russisk offiser og administrator, og guvernør for det russiske Guvernementet Livland i perioden 1914–1916. Élodie Ouédraogo. Élodie Ouédraogo (født 27. februar 1981 i Saint-Josse-ten-Noode) er en belgisk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint og hekkeløp. Til og med år 2000 konkurrerte hun for Burkina Faso. Ouédraogos første internasjonale mesterskap var VM 2007 i Osaka, der hun ble slått ut i forsøket på 400 meter hekk. I VM 2007 løp hun sammen med Olivia Borlée, Hanna Mariën og Kim Gevaert for det belgiske laget på 4 x 100 meter stafett som tok bronsemedaljene etter USA og Jamaica. Det samme stafettlaget tok sølv på stafetten under OL 2008 i Beijing. Gullmedaljene gikk til Russland. Nikolaj Lavrinovskij. Nikolaj Lavrinovskij var en russisk offiser og administrator, og guvernør for det russiske Guvernementet Livland i perioden 1916–1917, fram til Oktoberrevolusjonen. Høsten 1917 ble guvernementet slått sammen med Guvernementet Estland, under ledelse av Pjotr Verjovkin som da residerte og styrte Livland fra Tallinn inntil Estlands uavhengighet og Tysklands okkupasjon sent i februar 1918. Pjotr Verjovkin. Pjotr Vladimirovitsj Verjovkin var en russisk offiser og administrator, og guvernør for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1915–1917. Etter Oktoberrevolusjonen høsten 1917 ble guvernementet slått sammen med Guvernementet Livland, under ledelse av Pjotr Verjovkin som da residerte og styrte begge områdene fra Tallinn – inntil Estlands uavhengighet og Tysklands okkupasjon sent i februar 1918. Karin Ruckstuhl. Karin Ruckstuhl (født 2. november 1980 i Baden, Sveits) er en nederlandsk friidrettsutøver som konkurrerer i sjukamp og lengdehopp. Ruckstuhl er innehaver av den nederlandske rekorden i både sjukamp og femkamp innendørs. Hennes foreløpig største meritt er EM-sølvet fra Göteborg 2006 med ny nederlandsk rekord på 6423 poeng. Bert van Vlaanderen. Bert van Vlaanderen (født 25. november 1964) er en nederlandsk tidligere friidrettsutøver som løp maraton. Van Vlaanderens fremste meritt er bronsemedaljen fra VM 1993 i Stuttgart da han løp på 2.15.12. Han deltok i to OL uten fremskutte plasseringer. Han ble nr. 15 i OL 1992 og nr. 45 i OL 1996. Jolanda Keizer. Jolanda Keizer (født 5. april 1985 i Amsterdam) er en nederlandsk friidrettsutøver som konkurrerer i mangekamp. I 2007 tok Keizer sølv i sjukamp i U23-EM. Samme år deltok hun i VM i Osaka der hun ble nummer 14 med 6 102 poeng. Senere deltok hun i OL 2008 der hun ble nummer ni med 6370 poeng. Ved innendørs-EM 2009 tok hun sølvmedaljen i femkamp med 4644 poeng. Ved EM i friidrett 2010 i Barcelona ble hun diskvalifisert etter tjuvstart på 100 m hekk, som var første øvelse. Timothy Beck. Timothy Beck (født 2. januar 1977) er en nederlandsk friidrettsutøver (sprinter). Beck deltok sammen med Troy Douglas, Patrick van Balkom og Caimin Douglas på det nederlandske laget på 4 x 100 meter stafett som tok bronse i VM 2003. Det samme laget deltok også under OL 2004, men fikk kluss i vekslingen og gikk ikke til finalen. Beck deltok også i Vinter-OL 2002, der han konkurrerte i firemanns bobsleigh. Laget endte på 17. plass. Peter Lacy. Peter Lacy (født 26. september 1678 ved Limerick i Irland, død 19. april 1751 i Riga), også kjent som "Peter von Lacy" eller "Pjotr Petrovitsj Lassi", var en irsk-russisk offiser fra Limerick i Irland, og senere general og adelsmann i tjeneste hos tsaren i Russland. Han var formelt guvernør for det russiske Guvernementet Livland 1727–1751. Han var en stund i Frankrike fra oktober 1691, men forlot Ludvig XIV's solkeiserdømme til fordel for militær tjeneste i Østerrike. Under østerriksk tjeneste i Russland fra 1697, med slaget ved Narva og feltoperasjoner i Livland, ble han skadet under Store nordiske krig mot Sverige og forfremmet til oberst. Året etter ledet han en brigade mot svenskene i slaget ved Poltava, og tok tjeneste os prins Anikita Repnin, som var guvernør i Livland. Lacy var blant de første som inntok Riga, og ble i 1712 kommandør på borgen i byen. I 1719 var han med marinestyrken til Fjodor Apraksin, og gikk i land og ødela svenske våpenarsenaler og -fabrikker ved Umeå. i 1726 ble Lacy øverstkommanderende i Livland etter Repnin, og tre år senere guvernør i provinsen. Her ble han kjent med grevinnen av Kurland, den senere tsarina Anna av Russland, som gjorde Lacy til øverstkommanderende. Han beseiret polakkene i Den polske tronfølgekrig i 1734, og han ble russisk øverstkommanderende i den russisk-tyrkiske krig fra 1736. Etter seieren over tyrkerne 1739 tok han igjen aktivt opp guvernørposten i Livland. Peter Lacy var igjen øverstkommanderende under Den russisk-svenske krig (1741-1743), vant en knusende seier over svenskene ved Villmanstrand i august 1741, og erobret i praksis hele det sørlige Finland året etterpå. Etter dette forble han aktiv guvernør og øverstkommanderende i Livland til sin død i Riga 19. april 1751. Unionsstaten Russland og Hviterussland. Unionsstaten Russland og Hviterussland er en overnasjonal enhet bestående av Den russiske føderasjon og Republikken Hviterussland. Unionens sekretariat har siden 2000 blitt ledet av Pavel Borodin. Den opprinnelige avtalen som opprettet et samvelde mellom de to statene ble undertegnet 2. april 1996. Denne avtalen åpnet for tettere samarbeid enn via Samveldet av uavhengige stater, og la til rette for en parlamentarikerforsamling der begge landene skulle ha samme representasjon. Allerede året etter ble samveldet omdannet til en union, da en ny avtale ble undertegnet 2. april 1997. I desember 1998 ble det undertegnet flere avtaler mellom landene, blant annet på det økonomiske området. I desember 1999 kom den foreløpig siste avtalen; her ble unionsstaten opprettet. Det er noe motstridene syn i de to landene om hvilken form unionsstaten skal ha. Russland ser på unionsstaten som noe som skal være en integrert enhet på linje med en føderalstat, mens man i Hviterussland ønsker at unionsstaten skal organiseres som en konføderasjon. Det har vært liten suksess i å løse denne uenigheten. Bestemmelsene i unionsavtalen har i liten eller ingen grad blitt implementert. Dette gjelder blant annet planene om en felles valuta og en tollunion, der arbeidet med en samkjøring har stoppet opp. Fra offisielt hold i Unionsstatens parlamentarikerforsamling har det blitt åpnet for at utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhazia kan bli med i Unionsstaten på et senere tidspunkt. TETs-21. TETs-21 (russisk: ТЭЦ-21), også kjent som "Moskva-21", er et gasskraftverk i Moskva. Det eies og opereres av kraftselskapet Mosenergo, og har en effekt på 1800 MW. Byggingen av kraftverket begynte i 1960, og første byggetrinn stod ferdig i 1964. TETs-21 hadde da en effekt på 300 MW. Kraftverket har senere blitt utvidet ved en rekke anledninger, senest i 2008 da en ny enhet på 450 MW kom på plass. Tom Rune Mehlum. Tom Rune Mehlum (født 20. april 1961 i Oslo) er en norsk næringslivmann og idrettsleder. Han er utdannet Markedsøkonom DIHM og EDB Ingeniør, og har hatt flere lederstillinger i norsk næringsliv, herunder administrerende direktør i nettkonsulentselskapet Fiber AS, utviklingsdirektør i Nethouse ASA og salgs- og markedsdirektør i telekomselskapet Touch Mobility AS. Mehlum er engasjert i fitness og vekttrening. I 1990 ble han valgt som president i Norges Kroppsbyggerforbund. I 1993 etablerte han Norges Fitnessforbund. Senere slo han disse forbundene sammen til Norges Kroppsbygger- og fitnessforbund. Han ble valgt inn som medlem i dommerkomiteen i International Federation of Bodybuilders. Mehlum var internasjonal dommer for både amatører og profesjonelle. Mehlum var president i tre valgperioder. I 1996 var han første i verden som arrangerte en profesjonell kvinnelig fitnesskonkurranse som selvstendig konkurranse. Konkurransen gikk i Oslo Konserthus med verdenseliten i kvinnelig fitness som deltagere og tolv internasjonale dommere. Konkurransen ble vist på TVNorge. I 1998 dømte han Mr. Olympia (de profesjonelle bodybuildernes VM) i Madison Square Garden i New York City. Mehlum mottok to internasjonale ærespriser for sitt arbeid for fitness og bodybuilding i Norge, november 1992 fikk han IFBB Silver Medal, og i november 1994 IFBB Gold Medal. Etter OL på Lillehammer i 1994 overrakk Mehlum, på vegne av International Federation of Bodybuilders, æresprisen IFBB Gold Medal til Gerhard Heiberg for hans innsats for å fremme idrett. I perioden 1993-1997 gav Mehlum ut nisjebladene "B&K Sports Magazine" og "Sport & Fitness" i Norge. Mehlum har også oversatt svenske Ove Rytters treningsbok "Effektiv Bodybuilding" til norsk. Løvgresshopper. Løvgresshopper (Tettigoniidae) er en gruppe av rettvinger og tilhører en familiegruppe i gruppen Ensifera. De fleste artene finnes i tropiske områder. De er utbredt i hele verden, men mangler på de mer kjølige stedene. Således kjennes over 5000 arter, men bare åtte er funnet i Norge. Imidlertid regnes en rekke arter for å være underrapportert, bl.a. fordi de er vanskelige å få øye på og fordi enkelte arter ikke synger eller har en lydsvak sang. I Norge finnes de stort sett bare i lavere strøk på Sør- og Østlandet, selv om enkelte forekommer i Rogaland og Hordaland. De er vanligst rundt Oslofjorden og langs sørlandskysten. Det nordligste funnstedet er Sør-Fron i Oppland. Utseende. Middelsstore til meget store (10- over 100 mm), grønne eller brunspraglete gresshopper med lange antenner. Hodet har loddrett ansikt, fasettøynene er forholdsvis små og ovale, antennene trådformede, lange og tynne, vanligvis minst så lange som kroppen. Kjevene (mandiblene) er kraftige og skarpe, palpene nokså lange og tynne. Kroppen er høyere enn bred. Pronotum er mer eller mindre salformet. Forvingene er læraktig harde, vanligvis lange og slanke, men de kan være forkortet eller mangle helt. Hos hannen er bakkantene forsterket og brukes som filer som gnis mot hverandre for å lage lyd. Bakvingen, om de finnes, er brede, tynne og sløraktige, vanligvis uten påfallende farge. Mange arter er vingeløse eller har rudimentære vinger. Bakkroppen er vanligvis temmelig kort og tykk. Bakbeina er lange hoppebein, typisk omtrent så lange som kroppen, men hos enkelte små arter opptil dobbelt så lange. Leggene (tibiae) på alle beinpar er tynne og har rekker av torner. Føttene er fire-leddete, det tredje leddet er stort og to-lappet. Hunnen har et langt, skarpkantet, ofte sabelformet eggleggingsrør. Små nymfer er vingeløse; i sene stadier har nymfene av noen arter delvis utviklede vinger. De kjennes fra markgresshopper eller nymfer av slike ved de lange, trådtynne antennene. Fra andre norske insekter med lange antenner kjennes de ved at kroppen er høyere enn den er bred. Levevis. De fleste løvgresshoppene er temmelig altetende (polyfage) og lever dels av plantekost (f.eks. blomster), dels av ulike smådyr (inkl. mindre gresshopper). Noen arter er aktive i skumringen eller om natten, andre (f.eks. vortebiteren) er mest aktive i solskinn, og atter andre er aktive hele døgnet. Hannene synger ved å gni de harde bakkantene på forvingene sammen, en skraper på oversiden av høyre vinge mot en fil på undersiden av venstre. Dette frembringer en mer eller mindre skjærende lyd som for noen arter, blant annet grønn løvgresshoppe, kan bære temmelig langt. Hunnene blir tiltrukket av lyden, men gir vanligvis ikke selv lyd fra seg. Hos noen arter kan de svare med svakere gnisselyder. Løvgresshopper, særlig de store artene, kan bite kraftig om man håndterer dem uvarsomt. Navnet vortebiter kommer av at man trodde at disse artenes bitt kunne kurere vorter. Samtidig som de biter, spyr de gjerne ut en brun, illeluktende væske. Selv om de har velutviklede hoppebein, hopper disse artene ikke på langt nær så mye som markgresshoppene (Acridoidea), og enkelte arter hopper sjelden eller aldri. Mange løvgresshopper har mistet flyveevnen fordi vingene er redusert eller mangler, men enkelte mindre arter er gode flyvere. Systematisk Inndeling med norske arter. "Saga pedo" (Saginae) er et av Europas største insekter Otosklerose. Otosklerose er forkalkning i ørebenskjeden. Dette fører til nedsatt hørsel, hovedsakelig på grunn av ledningstap. Beinkjeden som skal overføre lydsvinginger fra trommehinnen til det indre øret blir stiv og lite bevegelig, og lyden ledes derfor dårligere. Votlo. Votlo sett fra Ytre Arna. Votlo er en bygd ved Haus på Osterøya som ligger ved Sørfjorden ved Osterøy. Grenda ligger brattlendt til mot sør med mye edelløvskog og sjeldne planter i liene. Om våren er liene fulle av ramsløk, lukten av løk kjenner man lang vei. Navnet kommer trolig av «vetle å» (på den andre siden av fjorden ligger Ytre Arna med den store elva, eller «Ælvæ», Blindheimselva). Navnet har blitt skrevet på forskjellige måter opp gjennom tidene, for eksempel: Vatle, Wotle, Wathle, Votle og Vasle. På Gloppestølen (Rivenes) er det funnet tufter av 4000 år gamle hus og spor etter 3500 år gammel åker. Flere steinøkser er også funnet på Votlo. Tøveskoen eller Toveskoen (eller filtsko/ullsko/pampusser/ladder) ble oppfunnet her av Maria Olavsdotter Askeland. I en periode drev alle bøndene på Votlo med ullskoproduksjon som attåtnæring. Da Peter Jebsen skulle bygge Arne Fabrikker ble det rundt 1850 satt opp et teglsteinsverk på Votlo (Tveitane). Gråstein fra liene og teglstein kom fra Votlo og ble nyttet til bygging i Ytre Arna. FNs klimakonferanse 2007. a> åpner "United Nations Climate Change Conference" den 3. desember 2007 i Bali Indonesia. FNs klimakonferanse 2007 (engelsk: "2007 United Nations Climate Change Conference") var en internasjonal konferanse om klimaendringene som ble arrangert av De forente nasjoner (FN). Konferansen fant sted på Bali International Conference Centre i Nusa Dua på Bali i Indonesia mellom 3. og 15. desember 2007. Representanter fra over 180 land deltok, sammen med observatører fra intergovernmentale og nongovernmentale organisasjoner. Konferansen omfattet møter av ulike politiske sammensetninger, deriblant den 13. konferanse i Klimakonvensjonen (COP 13), 3. møte ifølge Kyoto-protokollen (MOP 3 eller CMP 3), i tillegg til ministermøter og uformelle samtaler. Ping pong opptaksteknikk. Ping pong opptaksteknikk brukes i lydopptak hvor de vanligste metodene består av A.) Dubbing mellom to kassettspillere koblet gjennom en mikser eller en blandingskonsoll, og B.) Dubbing av spor internt gjennom den innebygde mikseren på portastudios og lignende multitracks. I begge tilfeller kan et nytt instrument, eller annet materiale bli lydfestet gjennom hver bounce, avhengig av oppsettet i mikseren. I analogt opptak ved bruk av kassettspillere eller annet medium, reduseres lydkvaliteten normalt med hver generasjon, mens i digitalt lydopptak blir kvaliteten bevart. Australian Recording Industry Association. Australian Recording Industry Association (ARIA) er en forening som representerer den australske plateindustrien. Den ble grunnlagt i 1983 av seks store plateselskaper, EMI, Festival, CBS, RCA, WEA og Universal, og erstattet da Association of Australian Record Manufacturers (AARM), som ble grunnlagt i 1956. ARIA fører tilsyn med samling, administrering og distribusjon av musikklisenser og såkalte "royalties". Selskapet har over hundre medlemmer, inkluder små plateselskaper som gjerne drives av 1-5 personer, mellomstore organisasjoner, og større selskaper med internasjonalt virksomhet. ARIA blir styrt av et styre bestående av lederne fra både små og store plateselskaper. I mars 2009 bestod styret av Ed St John, Denis Handlin, George Ash, Mark Poston, Sebastian Chase og David Vodica. ARIA Charts. ARIA charts er topplisten for musikk i Australia, og blir gitt ut ukentlig av ARIA. Listene viser de bestselgende singelene og musikkalbumene innen de forskjellige sjangerene i Australia. ARIA begynte med disse listene i uken som sluttet med den 25. juni 1988. Før dette, fra midten av 1983, hadde ARIA gitt ut "Kent Music Report", som senere endret navn til "Australian Music Report", før den stoppet i 1999. Recording Industry Association of New Zealand. Recording Industry Association of New Zealand (RIANZ) er en organisasjon bestående av plateprodusenter, utgivere, og musikere i New Zealand. Alle plateselskaper i New Zealand kan bli medlemmer. RIANZ fikk mye kritikk for deres stilling i saken om piratvirksomhet i New Zealand. De støttet implementeringen av seksjon 92a i piratloven. Denne seksjonen krever at alle ISPer stenger internettforbindelsen for de som er "beskyldt" i piratvirksomhet. Zambisk kwacha. Kwacha (ISO 4217-kode: ZMK) er valutaen i Zambia. Den deles inn i 100 "ngwee". Tina Live. "Tina Live" er et konsertvideo fra Tina Turner, utgitt i 2009. Disk nummer to er en CD med et utvalg av sangene fra DVDen. Konserten var en del av henns. Typical Male. "«Typical Male»" er en sang skrevet av Terry Britten og Graham Lyle, gitt ut på singel med Tina Turner i 1986. Dette er den første singelen fra albumet "Break Every Rule", og den kom på 2. plass på Billboard Hot 100-listen i USA. Pjotr Romanovitsj Bagration. Pjotr Romanovitsj Bagration (russisk: Пётр Багратион, georgisk პეტრე ბაგრატიონი, "Petre Bagrationi", uttales russisk: "ba-gra-ti-ON" eller georgisk: "ba-gra-ti-on-i") (født, død) var en georgisk-ættet adelsmann og generalløytnant i Russland. Han var generalguvernør i Guvernementet Estland og Guvernementet Livland i årene fra 1866 til sin død tidlig i 1876, men han residerte sjelden der. Bakgrunn. Pjotr Bagration var sønn av fyrste og generalløytnant Roman Bagration, og sønnesønn av den store russiske general og nasjonalhelt Pjotr Ivanovitsj Bagration. Han giftet seg med Anna Alexeievna Martynov, og de hadde to døtre. Stabel (slekt). Stabel, også skrevet Stabell, er to norske slekter. Den ene stammer fra den danske Bastial Hansen Stabel (1570–1625). Hans sønner ble embedsmenn. Den andre stammer fra bonden Børge Bjørnstad i Skjeberg. Hans fire sønner drev trelast i Fredrikstad med etternavnet Stabel. Slektsvåpen. Claus Bastiansen Stabel (død etter 1671) førte i 1647 et våpenskjold som i blått skjold har en due sittende på en liggende, avhugget og kvistet trestamme, alt i sølv (?). På hjelmen er hjelmtegnet en flygeferdig due. (Cappelen side 209) Presten Niels Bastiansen Stabel hadde segl med i skjoldet en seksoddet stjerne over en skråstilt, avhugget og kvistet trestamme. Hjelmtegn tre oppvoksende trekløverblader med stilker og blad. (Krag side 118) Også ført andre våpen i slekten. Eidsvollsmannen Hans Jacob Stabel brukte på Grunnloven 1814 et segl med kvadrert skjold med hjerteskjold, mens F.W.B. Stabell brukte et segl med forbokstaver (monogramsegl). Det er firedelt skjold på general Fredrich Wilhelm Stabells våpenplate som serafimerridder i Riddarholmskyrkan, Stockholm. Hans skjold har 1. og 4. felt rødt med opprett kronet gull løve som holder et gullskjeftet sølv sverd, 2. felt blått med Sverdordenens ridderkors og 3. felt blått med Dannebrogordenenes ridderkors. På skjoldet en rangkrone med tre blad og to perler. På et bånd over kronen står valgspråket «Ærlighed varer længst». I sitt segl brukte han samme skjold med en S i et hjerteskjold, på kronet hjelm to vesselhorn og som skjoldholdere to hester. HolyHell. HolyHell er et amerikansk symfonisk metal-band, etablert i 2005. Bandet blir styrt av Joey DeMaio fra Manowar, og han produserer også musikken. Bandet har turnert med Manowar og Rhapsody of Fire, og har blant annet i 2009 deltatt på Magic Circle Festival, Norway Rock Festival, Metalway Festival, og Hellfest. Bandets selvtitulerte debutalbum ble utgitt 26. juni 2009. Paul-Anders Simma. Paul-Anders Simma (født 27. september 1959 i Karesuando) er en samisk filmregissør og journalist bosatt i Tromsø. Han vokste opp i grensetraktene mellom Sverige, Norge og Finland og utdannet seg til filmregissør ved Dramatiska institutet i Stockholm. Han har laget en rekke prisbelønte kortfilmer, spillefilmer og dokumentarfilmer. Simma har arbeidet i Sveriges Television og ved Nordnorsk filmsenter. Oral Roberts. Granville Richard James Oral Roberts III (født 24. januar 1918, død 15. desember 2009) var en amerikansk kristen TV-evangelist. Roberts ble en omreisende helbredelsespredikant etter å ha avsluttet sine college-studier uten å ta eksamen. Han gjennomførte hundrevis av foredrag på nasjonale og internasjonale møter og kongresser. Det hendte at tusenvis av syke mennesker sto i kø i timevis, mens de ventet på at Oral Roberts skulle be for dem, slik at de kunne bli friske igjen. Han grunnla Oral Roberts University i Tulsa, Oklahoma i 1963, ifølge ham selv gjorde han dette på kommando fra Gud. Universitetet fikk sine første studenter i 1965. For å kunne begynne på denne skolen måtte studentene signere en kontrakt om at de ikke skulle drikke alkohol, røyke, eller delta i seksuelle aktiviteter av noe slag mens de gikk der. Wentzel-hytta. Tegning fra hyttas tidligste år Wentzel-hytta er en hytte på Vardåsen i Asker. Hytten ble bygget og brukt av maleren Gustav Wentzel i 1890-årene. Idag er det speiderne på Borgen som bruker hytten. Jenta som lekte med ilden (film). "Jenta som lekte med ilden" (svensk: "Flickan som lekte med elden") er en svensk film fra 2009, regissert av Daniel Alfredson. Den er basert på den prisvinnende romanen med samme navn av den svenske forfatteren og journalisten Stieg Larsson, annen bok i hans «Millennium-serie». Res Publica (parti). Erakond Res Publica (RP) var et konservativt politisk parti i Estland. Partiet ble grunnlagt den 8. desember 2001. Res Publica var medlem i Det europeiske folkepartiet (EPP). Den 4. april 2006 besluttet representanter for Res Publica og Pro Patria å slå sammen partiene til Unionen av Pro Patria og Res Publica. Beslutningen ble godkjent av partiets kongress den 4. juni 2006. Brutte omfavnelser. "Brutte omfavnelser" (spansk: "Los abrazos rotos") er en spansk film regissert av Pedro Almodóvar i 2009. Det er en spansk romantisk thriller skrevet, produsert og regissert av Almodóvar, en fortelling om farlig kjærlighet og ble filmet i stilen til en hardkokt amerikansk film noir fra 1950-tallet.Mange av filmens temaer er referanser til film noir i form av fimplakater, lyssetting i hard kontrast og filmens figurers kamp med deres forbudte begjær. Imidlertid er den, som med de fleste av filmene til Almodóvar, filmet i sprakende farger framfor film noirs kjennetegn i svart og hvitt. Skuespillerne omfatter mange av de samme skuespillerne som Almodóvar liker å jobbe med: Ángela Molina, Lola Dueñas og Penélope Cruz (hennes fjerde film med regissøren). Filmens lydspor inneholder musikk av Cat Power, Uffie, Can og Alberto Iglesias. Aktuator. En aktuator er en mekanisk innretning for å bevege eller kontrollere en mekanisme eller en prosess. Typisk mottar den mekaniske innretningen energi i form av luft, elektrisitet eller væske, og konverterer dette til en bevegelse. Eksempelvis kan en motor betegnes som aktuator når sirkulære bevegelser er nødvendig. Lineære motorer gir rette bevegelser. En ledeskrue-aktuator består av en motor, en ledeskrue (gjenget stag), glidemekanisme for stabilisering, og den bevegelige delen. En ledemutter er festet til den bevegelige delen slik at rotasjon skrur den bevegelige delen frem og tilbake avhengig av rotasjonsretningen. Glidemekanismen skal stabilisere slik at uønsket og ukontrollert vridning eller bevegelse unngås. Bevegelsen kan styres via bevegelses-sensorer som feedback mekanisme eller ved å bruke steppermotor der omdreidningen kan presisjonsstyres elektronisk. En pnaumatisk eller hydraulisk aktuator består av en sylinder med et stempel, der trykkluft/olje under trykk tilføres på den siden av stempelet som gir ønsket bevegelse. En hydraulisk aktuator kan finposisjoneres med mengden olje som tilføres, for eksempel som på en gravemaskin. For en pnaumatisk aktuator er det ytterposisjonene som gjelder, og blokkeres mekanisk. Muhammad Abduh. Muhammad Abduh (født 1849 i Alexandria, Egypt, død 11. juli 1905) var en egyptisk jurist, religiøs lærd og liberal reformer av islam. Han regnes som grunnleggeren av den islamske modernismen. Mohammad Abduh ønsket å gjøre islam forenlig med det 19. århundres rasjonalisme. Ifølge ham kunne ikke muslimer bare stole på tolkningene av tekstene som var levert av middelalderens geistlige. Islam måtte reformeres slik at det tritt med skiftende tider. Hans muslimske motstandere refererer til ham som en vantro, mens hans tilhengere kalte ham en vismann og leder. I sine utgitte verker skildrer han Gud som en allmektig person som utdanner menneskeheten fra barndommen til ungdommen og deretter videre til voksenlivet. Ifølge ham er islam den eneste religionen som kan påvises ved resonnement. Muhammad var imot polygami og mente at det var en arkaisk skikk. Han trodde på en form for islam som ville frigjøre menn fra slaveri, gi like rettigheter til alle mennesker, og avskaffe rasediskriminering og religiøs tvang. Tsjirkej-demningen. Tsjirkej-demningen er en russisk demning med vannkraftverk (russisk: Чиркейская ГЭС, eller "Tsjirkejskaja GES") i elva Sulak i Dagestan. Dette er Russlands nest høyeste demning. Vannkraftverket ble ferdigstilt i 1977 etter fire års arbeid. Kraftverket har en installert effekt er 1 000 MW, fordelt på fire turbiner. Demningen er en buedam som er hele 232,5 meter høy og 330 meter lang. Reservoaret er på 42,5 km², og ved fulle magasin er vannvolumene 2 780 millioner m³. Lauritz Bastiansen Stabel. Laurits Bastianssen Stabel (født 1604, død 18. januar 1669) var en norsk embedsmann. Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34, et embede han ble fradømt. Stabel flyttet så til Stjørdal og ble fogd der fra 1636 og var sogar ombudsmann for Reins kloster len i 1641. Etter flytting til Trondheim ble han eier av blant andre gårdene Leangen, Rønningen, Persaunet og Brøset. Stabel var borgermester i 1665 frem til sin død i 1669. Han hadde syv barn med sin første kone, Karen Eilertsdatter Schøller (1615–46). Stabel hadde ti barn med sin annen kone, Susanne Pedersdatter Krabbe (1627–1700). Gergebil-demningen. Gergebil-demningen er en russisk demning med vannkraftverk i den 144 km lange elva Sulak i Dagestan, som renner ut i kaspihavet fra østsidene av Kaukasus helt sør i Russland mot grensen til Aserbajdsjan. Dette anlegget har en beskjeden installert vannkraftkapasitet på 17,8 MW, fordelt på fem små turbiner. Anlegget stod ferdig i 1956, men ble oppgradert i 1994. Miatli-demningen. Miatli-demningen er en russisk demning med vannkraftverk i den 144 km lange elva Sulak i Dagestan, som renner ut i Kaspihavet fra østsiden av Kaukasus helt sør i Russland mot grensen til Aserbajdsjan. Dette anlegget har en installert vannkraftkapasitet på 220 MW fordelt på to turbiner, og årsproduksjonen er på 690 GWt. Anleggsarbeidene var ferdige i 1986. Demningen er 86,5 meter høy og 179 meter lang. Tsjirjurt vannkraftverk. Tsjirjurt vannkraftverk er et russisk vannkraftverk i den 144 km lange elva Sulak i Dagestan, som renner ut i Kaspihavet fra østsidene av Kaukasus helt sør i Russland mot grensen til Aserbajdsjan. Dette anlegget har en beskjeden installert vannkraftkapasitet på bare 125 MW, fordelt på tre små demninger. Anlegget stod ferdig i 1964 Den høyeste av demningene (Tsjirjurt 1) er 37,5 meter høy og 43 meter lang, og stod ferdig i 1964. Siste Skrik Kommunikasjon. Siste Skrik Kommunikasjon AS er et helnorsk kommunikasjonsbyrå som ble etablert 1. juni 1994. Byrået ble grunnlagt av Elizabeth Hartmann, Anne Nilseng, Tine Bergh og Mona Bidne. En eierstruktur med bare kvinner gjorde at Siste Skrik fort fikk tilnavnet jentebyrået, til tross for flere mannlige ansatte. Siste Skrik har fått Språkrådets pris for Godt Navnevett, og har flere ganger vært blant de ti beste byråene på Kampanjes Byråprofil-undersøkelse. Siste Skrik eies i dag av Elizabeth Hartmann, Mona Bidne, Tine Bergh og Heidi van der Hagen. Byrået holder til i maleren Fritz Thaulows gamle sveitservilla på Volvat i Oslo. Stedet Volvat har fått sitt navn etter landsbyen Tavlov i Danmark, der Thaulow´s far hadde slekt. Volvat er Tavlov skrevet baklengs. Man-pund. Man-pund er en versjon av valutaen på Man med samme verdi som et britisk pund. På Man er man-pundet og britisk pund tvunget betalingsmiddel. Man-pundet er ikke å regne som en egen valuta, men som en lokal versjon av britisk pund. Derfor har ikke man-pund en egen ISO 4217-kode. Hvis det er behov for en kortform, blir "IMP" ofte brukt. Britisk pund blir akseptert og er et tvungent betalingsmiddel på Man, men det motsatte er ikke vanlig, selv om det ikke er noen juridisk grunn til at ikke man-pund skulle bli akseptert i resten av Storbritannia. IMP er ikke tvungent betalingsmiddel i Storbritannia. En del IMP-mynter finnes i andre deler av Storbritannia fordi de er like i vekt og størrelse som britisk pund, og derfor kan brukes i myntautomater. IMP blir utstedt direkte av styresmaktene på øya; Man har ikke en sentralbank. De første myntene ble utgitt i 1668 av en kjøpmann i Douglas. Haglidae. Haglidae er en gruppe av rettvinger og tilhører en familiegruppe i gruppen Ensifera. Haglidae var svært vanlige i jordens middelalder (Mesozoicum), men i dag finnes det bare ni relikt-arter igjen, fire av dem oppdaget i løpet av de siste årene i Kina. Det er kjent ca. 12 underfamilier og 200 arter fra fossiler, noen fra så langt tiobake som Trias. Den ene av disse er bare kjent fra ett enkelt eksemplar. Utseende. Middelsstore, tettbygde, pukkelryggede, brunlige insekter. Hannen av "Prophalangopsis" (hunnen er ukjent) har store, ovale vinger med tett årenett, mens Cyphoderrinae har mer eller mindre reduserte vinger. Hodet er stort og rundet, antennene omtrent så lange som kroppen. Pronotum er mer eller mindre salformet. Bakkroppen er stor og rund, hunnens eggleggingsrør ("ovipositor") ganske kort. Beina er temmelig korte og kraftige, bakbeina er ikke mye større enn de to fremre parene. Levevis. Medlemmene i denne familien lever på bakken i barskog, mest i fjellområder. De klekkes om våren, og er aktive om natten, om dagen hviler de i grunne ganger i bakken, gjerne under steiner. De spiser oppe i vegetasjonen, blant annet på pollenbærende hann-kongler. Sannsynligvis har de to-årige livssykler. Om kvelden klatrer de opp på trestammer og synger, denne sangen er kraftig og når langt. De kan være aktive ved meget lav temperaturer, en hann er registrert syngende når lufttemperaturen var – 8° Celsius. Utbredelse. Den nåværende utbredelsen er bare en liten rest fra tidligere tidsperioder, da Haglidae var en dominerende gruppe. Det ene, kjent eksemplaret av "Prophalangopsis obscura" ble innsamlet i Nord-India midt på 1800-tallet. "Paracyphoderris erebeus" er kjent fra fjellområder i Mandsjuria. De tre artene av "Cyphoderris" lever i Rocky Mountains i Nord-Amerika. Systematisk inndeling. I noen klassifikasjoner blir Haglidae som her behandlet regnet som en overfamilie, Hagloidea, som består av flere familier. De nålevende artene blir i så fall ført til familien Prophalangopsidae. Irganaj-demningen. Irganaj-demningen er en russisk demning med et vannkraftverk i den 144 km lange elva Sulak i Dagestan, som renner ut i Kaspihavet fra østsidene av Kaukasus helt sør i Russland mot grensen til Aserbajdsjan. Dette anlegget har en installert vannkraftkapasitet på 400 MW, fordelt på to turbiner, men dette planlegges å bli doblet ved utvidelse til 800 MW fordelt på fire turbiner. Anlegget stod ferdig i 1964 Kraftverket stod ferdig i 1998, etter anleggsarbeider siden 1977. Det er utvidelsesplaner for anlegget. Aries 32. Aries 32 er en seilbåt konstruert av amerikaneren Thomas Gillmer. Aries 32 er samme båt som Roughwater 33 og Wetherly 32, bygd i USA og i Taiwan i årene 1973 til 1985 i ca. 20 eksemplarer. LOA 32 fot, LWL 26 fot, 290cm bred, 150cm dyp, 7500 kg tung. Skrog og innredningsløsninger ser ut til å være det samme som hos Thomas Gillmers konstruksjon Southern Cross 31. Aries 32 er en langkjølet, kutterrigget seilbåt, bygd for havseiling i all slags vær. Innredningen er av teak, og dekksutstyr og gjennomføringer er av bronse. Det sies at Gillmer hentet inspirasjon til denne båtkonstruksjonen da han var på besøk i Norge, og blant annet studerte Colin Archer – båtene. I dag finnes det sannsynligvis ca. ti båter igjen, under typebetegnelsene Aries og Roughwater. Viktor Arnar Ingólfsson. Viktor Arnar Ingólfsson (til høyre) Viktor Arnar Ingólfsson (født 12. april 1955 i Akureyri, Island) er en islandsk kriminalforfatter. Ingólfsson er utdannet sivilingeniør og ansatt i det islandske vegvesenet. Hans kriminalromaner er oversatt til flere språk, og er to ganger blitt nominert til den nordiske prisen Glassnøkkelen. I 2008 dramatiserte Ríkisútvarpið romanen "Afturelding" som en fire-episoders TV-serie under navnet "Mannaveiðar". Serien ble samme år vist på NRK med tittel "Menneskejegeren". Eksterne lenker. Viktor Arnar Ingolfsson Viktor Arnar Ingolfsson Hey. __NOTOC__ Kolyma vannkraftverk. Kart over Kolyma-elva i østre Sibir. Kolyma vannkraftverk er et russisk vannkraftverk i elva Kolyma i det nordøstlige Sibir. Vannkraftverket har en installert produksjonskapasitet på 900 MW. Kraften brukes til i industrien i området, inklusive byen Magadan. Alcántara-demningen. Alcantara-demningen med "Jose Oriol vannkraftverk" er anlagt i elva Tajo, provinsen Cáceres i det vestre Spania med en installert produksjonskapasitet på 1 410 MW. Det ligger like ved stedet hvor elva renner inn i Portugal. Anlegget slik det står nå stod ferdig utbygd i 1969, men det ble bygget ut i to faser siden andre verdenskrig. Operatør er det spanske energiselskapet Iberdrola SA. Reservoaret som skapes har et areal av 104 km² (10.400 hektar), mens vannmassene når et volum på hele 3.160 millioner m³. Dette er dermed Europas nest største oppdemmede reservoar. Det ble delvis demmet opp som mottiltak mot tørke i området, men etter at anlegget stod ferdig har tørkeproblemene forflyttet seg til portugisisk område nedenfor dammen. Bare 600 nedenfor demningen løper "Alcántaabroen" fra Romerriket over elven. Lengre oppe i samme strekning av Tajo-elva følger hnhv Arrocampo-demningen og Valdecañas-demningen. Kraftverket er oppkalt etter José María Oriol, en tidligere leder for Spanias nasjonale vannkraftvirksomhet. Den sino-vietnamesiske grensekonflikten 1979–1990. Den andre sino-vietnamesiske krig var en serie grensetrefninger mellom Kina og Vietnam fra 1979 til 1990. Når kinesiske tropper trakk seg tilbake fra Vietnam mars 1979 etter en måned lang krig, okkuperte Kina omtrent 60 kvadratkilometer av vietnamesisk land. I noen områder, som ved Huu Nghi Quan nærheten av Lang Son, okkuperte Kina områder som var uten militær verdi, men en symbolsk nøkkelverdi. Andre steder okkuperte Kina militært strategiske posisjoner. Den kinesiske okkupasjonen av små områder inne i Vietnam, samt enkelte grenseraid utført hovedsakelig av Kina, førte til en serie trefninger mellom de to landene. Grensekonflikten strakte seg over tidsrommet 1979-1990, og kulminerte i årene 1984-1985. Til slutt var flesteparten av de kinesiske styrkene trukket ut av Vietnam, enten på grunn av vietnamesisk motstand, eller taktiske beslutninger. Unntaket var noen åser i det nordvestlige Vietnam, som Kina klarte å holde på. Til slutt trakk Kina sine styrker ut også herfra, og med det endte den lange grensekonflikten. Ved begynnelsen av 1990-tallet kollapset Sovjetunionen, og forholdet mellom de to landene vendte da gradvis tilbake til det normale. Under hele konflikten forsøkte Kina å forhandle med Sovjetunionen angående Kambodsja-spørsmålet. Ettersom Sovjetunionen og Vietnam var nære allierte, hadde de kinesiske lederne tro på at Sovjetunionen kunne ha innflytelse på Vietnam, og om forhandlingene lykkes kunne dette gå i Kinas favør. Imidlertid klarte ikke Kina å vinne Sovjetunionen for sin sak, og generalsekretær Gorbatsjov kalte for normalisering i forbindelsene mellom Kina og Vietnam. Konflikten begynner. I 1978 invaderte Vietnam Kambodsja etter en serie grenseepisoder. Etter to uker var landet falt i vietnamesiske hender. I et forsøk på å tvinge Vietnam til å gi slipp på Kambodsja, forsøkte Kina å invadere Vietnam, men sannsynligvis på grunn av de store tapene trakk de seg tilbake igjen etter en måned. Fra tidlig 1980 gjennomførte Vietnam offensiver for å bekjempe Røde Khmer, som holdt til langs grensen mellom Kambodsja og Thailand. Kina forsøkte å legge press på Vietnam på forskjellige måter, deriblant at de trente om lag 5000 soldater for Hmong i provinsen Yunnan i Laos, som Vietnam og Laos var i konflikt med. Kina forsøkte også å true Vietnam gjennom militære aktiviteter langs grensen mellom de to landene. Men Vietnam hadde økt sine menneskelige styrker stasjonert ved grensen, og Kina hadde ikke lenger fordel av kampanjen de gjennomførte februar–mars 1979. I juni 1980 penetrerte vietnamesiske styrker inn i Thailand i et forsøk på å innhente Røde Khmer-geriljaer som hadde plassert seg i Thailand. Kina følte nå at de måtte iverksette tiltak for å bistå sine allierte Thailand og Røde Khmer. Etter ordre bombet dermed kinesisk artilleri vietnamesisk territorium fra 28. juni til 6. juli i provinsen Cao Bang. Angrepet var ikke rettet mot strategiske militære mål og hadde gav ingen utfall for Kina verken militært eller politisk, men var ment som et avskrekkende middel. Kina forsøkte å presse Vietnam til å innstille sine handlinger i Kambodsja gjennom å skape en konflikt mellom de to landene. Denne konflikten skulle komme til å vare i 10 år. 1981: De første trefningene. I mai 1981 brøt uventet en voldsom konflikt ut da kinesiske tropper rykket inn i og erobret en smal landstripe i distriktet Cao Loc, Lang Son-provinsen, kjent som «Hill 400». Kina angrep også strategiske støttepunkter i Vi Xuyen, Ha Tuyen. Krigshandlingene ble svært blodige, hvor hundrevis av mennesker ble drept på begge sider. Som gjengjeldelse ble vietnamesiske tropper sendt inn i Guangxi-provinsen i Kina og gjennomførte en rekke raid. Vietnams folkehær angrep også den kinesiske byen Mengdong. Kina svarte med et militært angrep på de vietnamesiske styrkene som befant seg i Guangxi, og hevdet å ha drept 300 vietnamesiske soldater i løpet av slagene. "Selv om spenningene på grensen økes, er Kina knapt i stand til å "lære Vietnam en lekse". Prisen, som vil være menneskelige tap, penger og politisk prestisje, er for dyr for Kina. Særlig i Vietnam har antall styrker økt jevnlig ved grensen. Vietnam har fått en klar fordel når det kommer til utstyr"." Analytikere har påpekt at siden Kina kuttet det militære budsjettet, ville ikke situasjonen tillate dem å gjennomføre en storstilt invasjon av Vietnam, selv om landet riktignok truet med nettopp dette. Men til tross for denne tydelige ulempen, avslo kinesiske ledere et vietnamesisk forslag om en våpenhvile. 1983: Kina garanterer for Thailand. I februar 1983 drog den kinesiske forsvarssjefen Yang Dezhi til Thailand. Under oppholdet gjorde han det klart at Kina ville assistere Thailand dersom de ble truet av Vietnam. Vietnam registrerte at den kinesiske lederen mente alvor, og forsøkte å tilfredsstille Kina ved å trekke noen enheter ut fra Kambodsja. Det var ikke store antall soldater som ble sendt hjem, og Kina var ikke fornøyd før Vietnam trakk seg helt ut. Dermed stoppet kompromissene, og senere på året overkjørte vietnamesiske tropper "Phnom Chat", en av Røde Khmers baser som nettopp var blitt gjenoppbygget med kinesisk hjelp. Selv når geriljaene trakk seg over grensen til Thailand, fulgte de vietnamesiske troppene etter. Flere massive angrep ble rettet mot retirerende geriljaer, noe regjeringen i Bangkok anså som en sikkerhetspolitisk trussel. Dermed ble store antall thailandske tropper mobilisert til den thailandsk-kambodsjanske grensen, i håp om at dette ville tvinge Hanoi til å legge om sin politikk. Denne mobiliseringen hadde ingen avskrekkende effekt, og Vietnam fortsatte sin fremgang som før. Flere ganger hendte det at styrkene til de to landene kom i direkte kamphandlinger med hverandre. Kina reagerte på krisen som hadde oppstått ved å la artilleriet sitt hamre løs på vietnamesisk territorium i fire dager. Like etterpå ble det rapportert at 16 vietnamesiske soldater ble drept i Yunnan-provinsen. Samtidig begynte for alvor Thailand å gjengjelde de vietnamesiske angrepene. 1984: Konflikten kulminerer. 6. april 1984 angrep Kina Vietnam ved Lang Son. Kina uttalte at det var for å støtte Røde Khmer-styrkene i Kambodsja. Det kinesiske angrepet var omfattende, og flere bataljoner tok i løpet av dagen kontrollen over byen. Til tross for den store styrken, ble de slått tilbake neste dag av et storstilt vietnamesisk motangrep. Kina forberedte seg på å angripe Vietnam igjen, denne gangen på et terreng som Kina kunne dra fordel av. Klokken 05:00 den 28. april krysset 14 kinesiske korps elven Lot i distriktet Ha Giang, inn på vietnamesisk territorium. Kina åpnet et intenst bombardement, deretter invaderte de vietnamesisk territorium med 49 divisjoner. Området de angrep er et område med flere høyder, som ble strategisk viktige ved bruk av artilleri. Siden kineserne angrep så tidlig på morgenen, ble de vietnamesiske styrkene tatt på senga. Kina var rask i å erobre flere åstopper, og brukte disse posisjonene til å angripe de vietnamesiske styrkene med artilleri. Til tross for en tilsynelatende håpløs situasjon, ble ikke de vietnamesiske styrkene evakuert med det første, og et kinesisk øyevitne har påpekt at "disiplinen deres var utrolig". I løpet av kampene begynte kineserne å gå tom for ammunisjon til kanonene, og vietnameserne kunne dermed gjenerobre en av åsene. Her ble de hardeste kampene utkjempet, men snart fikk kineserne nye leveranser med ammunisjon og begynte å skyte igjen. Til slutt måtte de vietnamesiske styrkene trekke seg ut. I etterkant av kampene, gav den kinesiske kommandoen klarsignal for at vietnameserne kunne gå inn i området med mindre enn 50 menn, utstyrt med Røde Kors-flagg, for å hente ut de falne soldatene. Ifølge kinesiske øyenvitner, dukket det opp 60-70 vietnamesere, uten Røde Kors-flagg. Kineserne hevder dermed at de åpnet ild, tok livet av alle vietnameserne og brente likene med flammekastere. Kineserne erobret åser om lag 2,5 km inne på vietnamesisk territorium. Stillingen deres var beskyttet av klipper, skog og elver i det sørlige Thank Thuy. Vietnam forsøkte å gjenerobre åsene, men kampene stoppet den 15. mai, da det vietnamesiske angrepet ble tvunget til å stoppe på grunn av Kinas strategiske bruk av artilleri som gjorde en fremrykking oppover åsene umulig. Vietnam forsøkte også i juli å gjenerobre åsene, men lyktes ikke da heller. I august rapporterte amerikanske etterretningskilder at Vietnam hadde lidd et nederlag, og at landet ikke hadde lyktes i å gjenerobre de tapte posisjonene. Imidlertid hevdet offisielle vietnamesiske kilder at selv om Vietnam hadde mistet noe land, hadde man lyktes i å desimere ett kinesisk regiment og ni bataljoner, og "sette ut av spill" 5,500 kinesiske tropper. Dermed hadde Kina fått et fotfeste inne på vietnamesisk territorium, og en frontlinje på ca. 11 km ble opprettet inne i Vietnam. Til tross for suksessen avanserte kineserne aldri mer enn 5 km inn i Vietnam. Dette var en av de største trefningene i løpet av grensekonflikten. Slagene krevde store menneskelige tap for begge sider, og det estimeres av en tredje part at Kina mistet rundt 2000 soldater, mens de vietnamesiske tapene lå på rundt 5000. De eksakte tapstallene forblir vanskelige å fastslå. Som et svar på den kinesiske aggresjonen, gjennomførte Sovjetunionen for første gang militære flåteøvelser med Vietnam, og de øvde på en eventuell landgang. Kina svarte med samme mynt, og gjennomførte lignende øvelser selv. Til tross for faren for eskalering, valgte Vietnam å ikke mobilisere flere soldater til fronten. Årsaken til dette var ifølge en vietnamesisk minister at en mobilisering ikke var nødvendig da grensevakten og lokal milits kunne håndtere eventuelle videre infiltrasjoner. Begge parter gav hverandre skylden for kulmineringen som fant sted. Kina hevdet at Vietnam hadde fremprovosert trefningen for å sabotere en eventuell normalisering av forholdet mellom Kina og Sovjetunionen. Imidlertid er det ganske sikkert at en vietnamesisk infiltrasjon i Thailand var den utløsende årsaken. 1985: Beskytningen av Vi Xuyen-distriktet. I løpet av de tørre årstidene i 1984 og 1985 gav de vietnamesiske styrkene det endelige nådestøtet til geriljaenes opphold i Kambodsja. Spesielt KPNLF ble hardt rammet, og trakk seg over grensen til Thailand i fullstendig uorden. Røde Khmer klarte seg noe bedre, og klarte å trekke seg ut uten å nesten kollapse. Kina reagerte sterkt på at deres allierte hadde lidd et stort nederlag, og reagerte med skyte på vietnamesisk territorium med tungt artilleri. Kina oppfant også en ny taktikk; plastiske miner ble lagt i elver som rant inn på vietnamesisk territorium, noe som i praksis gjorde livet langs elvene farlig for folk langt inne i landet. Vi Xuyen-distriktet var det området som ble hardest rammet. Ifølge vietnamesiske kilder ble det skutt over én million artilleriskudd inn på et område som tilsvarer ti kvadratkilometer i løpet av denne perioden. I september 1985 invaderte kinesiske tropper deler av Vi Xuyen-distriktet, støttet av tungt artilleri. Harde kamper ble utkjempet, og de vietnamesiske styrkene slo tilbake fem separate angrep på Ha Tuyen, hvor 470 kinesiske soldater ble drept i blodige kamper. Kina dekket over dette ved å hevde at «Vietnam hadde gjennomført mer enn 500 væpnede provokasjoner og derfor var utelukkende skyldig i de nye kampene som ble utkjempet». Til tross for at Kina gjennomførte massive angrep, hadde dette ingen effekt på den vietnamesiske fremgangen i Kambodsja. Allerede den 13. desember ble det rapportert av vietnamesiske styrker hadde bombardert og nesten ødelagt "O Bek Chan", en av KPNLFs baser i Thailand. 1986: Mislykkede fredsforsøk. I 1986 tok vietnamesiske styrker kontrollen over "O'Bok-passet", mellom to og tre kilometer inne i Thailand. Tidligere hadde Thailand hatt en taus politikk som gikk ut på å i størst mulig grad ignorere de vietnamesiske infiltrasjonene, så lenge de trakk seg ut ikke altfor sent. Imidlertid hadde vietnameserne fått en mer og mer permanent tilstedeværelse i Thailand, og nå ble det bestemt at strategien måtte endres. Dette førte til flere dødbringende trefninger mellom de to hærene, og konflikten økte i intensivitet. Som vanlig svarte Kina ved å trappe opp den konstante bombarderingen av det nordlige Vietnam. I denne konfliktfylte perioden begynte Vietnam i økt grad å arbeide for en konfliktløsning, og vietnamesiske offisielle gjorde det klart at de var klare til å møte motparten «når som helst», for å diskutere med dem. Samtidig begynte Kina med å for alvor arbeide for en normalisering av forholdet til Laos, som var Vietnams allierte. Kina og Laos hadde blitt splittet under den kambodsjansk-vietnamesiske krig, og Kina hadde gitt støtte til Hmong-separatister som kjempet mot den kommunistiske regjeringa. Til tross for at begge parter mer enn før gav inntrykk for et ønske om fred, skulle konflikten fortsatt vedvare. Vietnam, som i motsetning til Laos og Sovjetunionen ikke var villige til å gjøre kompromiss, fortsatte sin fremgang i Kambodsja. Som et svar på dette, gjennomførte Kina mellom den 5. og 7. januar en større operasjon i Vi Xuyen, som hadde som mål å okkupere vietnamesisk land. Den 7. januar ble dessuten den dagen da flest bomber ble skutt mot Vi Xuyen, hele 60,000. Dette kraftige bombardementet ble fulgt opp med 15 kinesiske landangrep mot vietnamesiske posisjoner på åskammene langs grensen. Det ble fra vietnamesisk side hevdet at så mye som 1,500 kinesiske soldater ble enten drept eller skadet. Samtidig påstod Kina at vietnamesiske infiltrasjoner i Yunnan hadde blitt kansellert etter et tap på 200 soldater på én dag. Det oppstod et munnhuggeri mellom vietnamesiske og kinesiske ledere rundt de militære tapene, hvorav vietnameserne hevdet å ha gjennomført et vellykket selvforsvar av sitt territorium mens kineserne fremstilte seg selv som den forsvarende part. Uansett hvilken versjon som stemte, kan man med sikkerhet hevde at begge parter tjente på trefningene propagandamessig. Med Vi Xuyen-distriktet som et unntak, var den sino-vietnamesiske grensen ellers preget av en såkalt «liksomkrig». Vi Xuyen-distriktet hadde riktignok fått oppleve mye konflikt, men de fem andre grenseprovinsene forble nærmest upåvirket. Et fåtall ganger ble kinesiske tropper observert andre steder, men disse trakk seg ut igjen stort sett før det kom til alvorlige trefninger. 1988: Trefning til havs. "Utdypende artikkel:" Johnson South Reef-trefningen I Sørkina-havet var situasjonen hele tiden spent. Både Kina og Vietnam gjorde krav på Spratlyøyene og Paraceløyene. I 1988 var det et større sjøslag ved Johnson South Reef, Johnson North Reef og Lansdowne Reef, som endte med at to vietnamesiske skip ble senket. Kina okkuperte Johnson South Reef, men den vietnamesiske motstanden hindret dem fra å ta Johnson North Reef og Lansdowne Reef samtidig. Den kinesiske fremgangen ble dermed begrenset, og gjorde ingen slutt på disputten. Vietnam gjør fortsatt krav på øyene. Resultat. Siden 1987 ble omfanget av de kinesiske militæraktivitetene i Vietnam redusert, selv om troppene deres fortsatte å patruljere i Yen Son Son. Fra 1987 til 1989 gjennomførte de 11 angrep på Vietnam, hovedsakelig bombardement. På slutten av 1980-tallet var krigen i praksis stilnet, og Kina begynte å gradvis trekke seg ut. I 1990 hadde Kina trukket seg ut fra alle sine erobringer. Tusenvis av mennesker fra begge sider ble drept som følge av krigen. Ved den militære kirkegården i Vi Zuyen i Ha Giang-provinsen i Vietnam, ligger mer enn 1600 vietnamesiske falne fra krigen. Kina gjennomførte gradvis tilbaketrekninger fra stillingen de okkuperte i Vietnam. I 1989 trakk Kina seg fra enkelte elver i det nordlige Thanh Thuy, og siden trakk de seg fullstendig ut av Vietnam. Kina konstruerte deretter forsvarsbarrierer langs deler av grensen, for å forhindre fremtidig aggresjon. Kina hadde startet krigen som en måte å presse Vietnam til å trekke seg ut av Kambodsja, men hadde ikke lykkes i å nå dette målet. Vietnam trakk mesteparten av sine styrker ut av Kambodsja først i 1989, etter å ha installert et Vietnam-vennlig regime og bekjempet Røde Khmer fullstendig, både militært og politisk. Denne tilbaketrekningen fant sted lenge etter at de hardeste kampene langs den sino-vietnamesiske grensen var over, og dessuten forble over 60,000 vietnamesiske tropper permanent utstasjonert i nabolandet. Vietnams stillegående rolle i Kambodsja fortsatte, og Vietnam spilte en nøkkelrolle under kuppet i 1997. Slikt sett var krigen mislykket for Kinas vedkomme. Det må også påpekes at mot slutten av krigen okkuperte Kina noen få åser inne i Vietnam. Før krigen begynte, kontrollerte Kina flere områder på vietnamesisk side av grensen. I dette henseende var krigen resultatløs for Kina, ettersom de mistet kontrollen over landområder de tidligere okkuperte. Majoriteten av de kinesiske angrepene ble slått tilbake, så i det store hele hadde Vietnam lykkes i å forsvare seg. Det endelige resultatet av krigen var at Kina oppgav alle sine erobringer som ikke allerede var blitt erobret av Vietnam (med unntak av dem som fant sted i Spratlyøyene). Etter krigen forsøkte Kina og Vietnam å tilnærme seg hverandre, og etterhvert ble forholdet mellom de to landene normalisert. Mellom 1994 og 2004 tok Vietnam initiativet til fredelige grenseavtaler med nabolandene Thailand og Malaysia. En slik fredelig grenseavtale ble inngått i 1999, og resulterte i at Vietnam gav bort deler av sitt landområde til Kina. Disputten i Sør-Kinahavet forblir fortsatt uløst, og er fremdeles et potensiellt kriseområde for en regional konflikt. I 1994 var det en mindre trefning mellom Kina og Vietnam, og ubekreftede kilder hevder også at det var trefninger i 2005 og muligens så sent som i 2008. Det er utvilsomt at området forblir et risikofelt for regional sikkerhet. Referanser. Den 2 Vendepunkt. «Vendepunkt» er en låt skrevet av de norske rapperne Hakan Pandul og Kenneth Holt. De kaller seg selv Tonna Brix. De rapper om deres egne voldelige barndom. (Marie's the Name) His Latest Flame. «(Marie's the Name) His Latest Flame» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Doc Pomus og Mort Shuman. Den ble skrevet for Elvis Presley, som var den første til fremføre den. «(Marie's the Name) His Latest Flame» var én av 25 sanger som Pomus og Shuman skrev for Presley. Sangen ble spilt inn av Presley i RCA Studio B, Nashville, 26. juni 1961. Den ble utgitt på singlen RCA 47-7908 8. august 1961. Produsent var Steve Sholes og tekniker var Bill Porter. B-siden var «Little Sister». Den relativt intense melodien med en Bo Diddley-beat gjorde det godt både på pop og adult contemporary-radiostasjonene. Coverversjoner har blitt spilt inn på plate av Del Shannon, alternativrockbandet The Smiths (som en del av en live medley med dets sang «Rusholme Ruffians», som fulgte en identisk akkordprogresjon), punkbandet The Misfits, heavy metal-bandet Scorpions, det italienske alternativrock-bandet Verdena samt Brian May. El Vez spilte inn en singleversjon med den lett endrede tittelen «(Maria's the Name) of His Latest Flame». Den ble også utgitt som coverversjon med hjemmeinnspillingsartisten R. Stevie Moore på hans album "Everything" fra 1984. Undergrunnsbandet «easter» fra Los Angeles (med medlemmer fra den tidlige punkscenen: Danny Dean og Mike Ness på gitar, Chad Carrier på bass og Korky på trommer) spilte inn sangen. Den var med på CD-platen "Greatest Hits", som ble utgitt i 2008, men endret tittelen til «Latest Flame». Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Gå for gull». Vazelina Bilopphøggers har spilt inn sangen. Den ble utgitt på albumet "Gå for gull!" (Slagerfabrikken/Opal SLP 99008 (LP), Slagerfabrikken/Opal SCD 99008 (CD)) i 1987. Kazuo Hatoyama. Kazuo Hatoyama (født 6. mai 1856, død 3. oktober 1911) var en japansk jurist og politiker. Han studerte juss ved Yale University i USA og ble den første japaner som avla juridisk doktorgrad. Han ble senere medlem av det japanske underhuset og ble president for dette. Han var en periode også viseutenriksminister. Kazuo Hatoyama regnes som grunnleggeren av Hatoyama-dynastiet i japansk politikk og er oldefar til Japans statsminister Yukio Hatoyama. Kazuo Hatoyamas sønn Ichirō Hatoyama var medlem av underhuset og statsminister i perioden 1954 til 1956. Sønnen grunnla Japans liberaldemokratiske parti, landets dominerende politiske parti i tiden 1955 til 2009. Hans yngre bror Hideo Hatoyama (1884–1946) var en fremtredende jussprofessor, som mot slutten av sitt liv også ble medlem av underhuset. Den fremste familiemedlemmet i tredje generasjon var Iichirō Hatoyama, sønn av Ichirō Hatoyama. Iichirō Hatoyama var administrativ visefinansminister, den ledende administrative stilling i finansdepartementet, før han ble innvalgt i overhuset og tjente som utenriksminister fra 1976 til 1977. Iichirō Hatoyama er far til Yukio Hatoyama og Kunio Hatoyama, begge framtredende politikere i Japan, og fjerde generasjon i dynastiet Hatoyama. Yukio Hatoyama ble valgt til landet statsminister i september 2009. Ichirō Hatoyama (1883–1959). var en japansk politiker. Han var Japans statsminister fra desember 1954 til desember 1956. Ichirō Hatoyama grunnla i 1955 Japans liberaldemokratiske parti, som var landets dominerende politiske parti fram til 2009. Ichirō Hatoyama regnes som medlem av andre generasjon i Hatoyama-dynastet i japansk politikk. Han var sønn av Kazuo Hatoyama og far til Iichirō Hatoyama. Sønnen var administrativ visefinansminister, den ledende administrative stilling i finansdepartementet, før han ble innvalgt i overhuset og tjente som utenriksminister fra 1976 til 1977. Ichirō Hatoyama er bestefar til Yukio Hatoyama og Kunio Hatoyama, begge framtredende politikere i Japan. Yukio Hatoyama, som i sin politiske tenkning er sterkt påvirket av bestefaren, ble valgt til landet statsminister i september 2009. Almendra-demningen. Almendra-demningen er en demning med et vannkraftverk – "Villarino I vannkraftverk", i provinsen Salamanca i Spania. Demningen gir kraft til kraftverket som har en installert produksjonskapasitet på 857 MW. Anleggsarbeidet med anlegget foregikk fra 1964 til ferdigstillelsen i 1970. Det ligger i elva Tormes, i nedbørfeltet til Duero, ikke langt fra Portugal. Reservoaret er på 46,5 km², mens vannmassene som demmes opp kan nå et volum på 2.649 millioner m³. Selve damanlegget er 202 meter høyt og drøye 500 meter lang. Vianden vannkraftverk. Foto av tårn ved reservoarets utløp ved Vianden. Vianden vannkraftverk er et vannkraftverk i Vianden i det nordøstre Luxemburg, nær grensen til Tyskland. Kraftverket er lokalisert ved elva Our, ei sideelv til Sauer som igjen renner ut i Mosel ovenfor Trier.Det har en installert produksjonskapasitet på 1 100 MW fordelt på ti generatorer og turbiner, som gjør dette til landets største vannkraftverk. Teknisk sett er anlegget et såkalt pumpekraftverk, som har to vannreservoarer som vannmengdene pumpes mellom. Anleggsarbeidet ble ferdigstilt i 1964. Reservoaret ved Vianden er 8 km langt, og har vannvolumer på 10 millioner m³. Fallhøyden (hydraulig head) er på 287 meter. Iichirō Hatoyama. var en japansk politiker. Han var administrativ visefinansminister, den ledende administrative stilling i finansdepartementet, før han ble innvalgt i overhuset og tjente som utenriksminister fra 1976 til 1977. Iichirō Hatoyama regnes som tredje generasjon i Hatoyama-dynastiet i japansk politikk. Han er sønn av Ichirō Hatoyama (1883–1959), som var statsminister i perioden 1954 til 1956 og som grunnla Japans liberaldemokratiske parti. Iichirō Hatoyama har selv to sønner, som begge er aktive politikere. Den fremste av disse er Yukio Hatoyama, som i september 2009 ble valgt til statsminister i Japan. Kakapo. Kakapo ("Strigops habroptila"), også kjent som uglepapegøye og nattpapegøye, er en papegøyefugl som er endemisk for New Zealand. Arten er eneste art i slekten "Strigops", som igjen er eneste slekt i gruppen Strigopini. Kakapo er den største av alle papegøyefuglene (i det den er mer enn dobbelt så tung som hyasintaraen). Hannen kan bli opp mot 60 cm lang og veie nærmere 4 kg i hekkeperioden. Arten er nattaktiv og den eneste papegøyefuglen som ikke kan fly. Den er i stedet tilpasset et liv på bakken, selv om den er en ypperlig klatrer som gjerne tilbringer mye tid i trærne. Det er også kjent at den kan glidefly fra grein til grein eller ned på bakken igjen. Det tar 9-11 år for et individ å nå opp i produktiv alder, og kakapoen kan bli minst 90 år gammel. Arten er meget sjelden og kritisk utrydningstruet. Per 2009 fantes det kun 124 fugler, hvorav kun 55 hekkende voksne individer. Disse fuglene overlever i små populasjoner på fire øyer utenfor fastlandet. Toktogul-demningen. Toktogul-demningen er en demning i elven Naryn, sentralt i Kirgisistan. Anlegget ble ferdig utbygd i 1976. Demningen er en gravitasjonsdam som har en høyde på rundt 215 m og inneholde ca. 3,345 millioner m³ betong og stein. Demningen er ca. 390 m lang. Vannkraftverket "Toktogulskaaja GES" ved demningen har en installert elektrisk effekt på 1 200 MW. Årsproduksjonen er 4,1 – 4,4 TWh. Anlegget er knyttet til Kürp-Say vannkraftverk, som får vann fra Kurpsai-demningen. Reservoaret er inntil 18,5 km² i overflateareal, og maksimalt 19,5 km³ i volum. Eline Berings. Eline Berings (født 28. mai 1986 i Gent) er en belgisk friidrettsutøver (hekkeløper). Berings ble europamester for juniorer på 100 meter hekk i 2005. I 2006 deltok hun i EM i Göteborg, der hun ble utslått i forsøkene på 100 meter hekk. I innendørs-EM 2007 var hun i finalen på 60 meter hekk, men endte på åttende plass. Samme år deltok hun i hun under VM i Osaka, der hun igjen ble slått ut i kvalifiseringen. Det store gjennombruddet kom under innendørs-EM 2009, der hun tok gull på 60 meter hekk med tiden 7,92. Møre og Romsdal Høyre. Møre og Romsdal Høyre er Høyres fylkesforening i Møre og Romsdal. Leder i Møre og Romsdal Høyre er Helge Orten, mens Sidsel Sæterøy og Bjørn Sandnes er henholdsvis 1. og 2. nestleder. Fylkessekretær er Heidi Nakken. Kvinneforumet ledes av Randi Berundhaugen, og Børge Wiig er Unge Høyres fylkesleder. Høyre har femten ordførere og syv varaordførere i fylket. Elisabeth Røbekk Nørve er Møre og Romsdal Høyres stortingsrepresentant. Høyre har 11 representanter i Møre og Romsdal fylkesting, der Helge Orten er gruppeleder. Det er lokalforeninger i Kristiansund, Ulstein, Molde, Vestnes, Volda og Ålesund. Møre og Romsdal Høyre ble ikke opprettet i sin nåværende form før i 1953, men Høyre har hatt aktivitet og lokalforeninger i fylket lenge før den tid, spesielt i byene Kristiansund, Molde og Ålesund. Møre og Romsdal Høyrekvinner. Distriktsorganisasjonen Møre og Romsdal Høyrekvinner ble opprettet i 1949 og nedlagt i 1992, to år før Høyrekvinners Landsforbund forøvrig. Møre og Romsdal Unge Høyre. Distriktsorganisasjonen Møre og Romsdal Unge Høyre ble opprettet i 1955, men lokalforeningene i eksempelvis Ålesund, Molde og Kristiansund har en lengre historie. Patrick van Balkom. Patrick van Balkom (født 14. september 1974 i Waalwijk) er en nederlandsk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Van Balkom deltok i VM 1999 i Sevilla der han løp 200 meter, men ble utslått i kvartfinalen. Hans fremste resultat individuelt var bronsemedaljen på 200 meter under innendørs-VM 2001. Han deltok også i VM 2003 der han var med på laget som tok bronse på 4 x 100 meter stafett. Waldemar Stabell. Han var født i Hillsborough, New Brunswick i Canada. Han studerte ved Bergen kunsthåndverkskole i 1929, ved Kunstakademiet i Oslo 1931-32 og Tilbake i Bergen 1933 ble han kunstkritiker i Bergens Aftenblad 1936-40 og bidro til kjentgjøringen av Claes Gill. Så var han bosatt i Sogndal 1941-45. Mellom 1946-52 var han student i London og Paris, samt laget program for BBC og skrev for Kunst & Kultur. Siden 1952 etablerte han malerskoler i Bergen og Vosseskolen for bildende kunst (1964). Han var For Bergen Kunstnerforbund var han formann 1969-76 og fra 1980. Han var sønn av en sjøkaptein, hadde engelsk mor og var gift med Margit Stabell (1911–1998) Spiral (sang). «Spiral» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1964 og ble fremført på norsk av Arne Bendiksen. Melodien var skrevet av Sigurd Jansen og teksten var skrevet av Egil Hagen. Sangen ble fremført som tredje bidrag om kvelden 23. mars 1964 etter Nederlands Anneke Grönloh med «Jij bent mijn leven» og før Danmarks Bjørn Tidmand med «Sangen om dig». Da avstemningen var ferdig, hadde den fått seks poeng og havnet på en åttende plass blant seksten deltakere. Arne Bendiksen utgav den på singlen Triola TN 375 i 1964. Innhold. Sangen handler om jeg-personen i sangens goodwill mot verden. Bendiksen uttrykker denne følelsen gjennom en serie med i høy grad urelaterte beskrivelser av hva han gjør mens hans «tanker går i spiral». Han gjør referanser til at hans tanker er spredt. Marc-Antoine Fortuné. Marc-Antoine Fortuné (født 2. juli 1981 i Cayenne i Fransk Guyana) ist en fransk fotballspiller, for West Bromwich. Fortuné var det første spillerkjøpet Tony Mowbray gikk til, da han overtok som manager i Celtic, og til en pris av GBP 3,8 millioner. Fortuné hadde tidligere spilt under Mowbary da han var på utlån til West Bromwich Albion. 27. august 2010 ble overgangen tilbake til West Bromwich gjort permanent. 7. serierunde i Premier League 2009/10. 7. serierunde i Premier League 2009/10 begynte lørdag 26. september 12:45 med Portsmouth – Everton. 15:00 ble det spilt seks kamper og 17:30 spilte Fulham mot Arsenal. Søndag 27. september spilte Sunderland mot Wolverhampton Wanderers. Runden ble avslutta mandag 28. september med Manchester City – West Ham United. Svart engel. Svart engel er en kriminalroman skrevet av forfatteren Kjell Ola Dahl. "Svart engel" kom ut i 2007 og er den sjette romanen i serien om Gunnarstranda. Andre bøker i serien er "Dødens investeringer", "En liten gyllen ring", "Mannen i vinduet", "Lille tambur", "Den fjerde raneren" og "Kvinnen i plast". Tema i "Svart engel" er uregelmessigheter i politiet, feilslått barnevern og organisert økonomisk kriminalitet. Handling. Romanen har to parallelle handlinger: Gunnarstranda etterforsker en drapssak og Frank Frølich etterforsker en forsvinningssak. De to sakene viser seg å ha med hverandre å gjøre. Fortellingen starter på Grønland torg i Oslo. Det er midt på natten. En politimann er skutt og drept utenfor utestedet Asylet. Den drepte, Ivar Killi, var ikke i tjeneste da han ble skutt. Det er ingen vitner til drapshandlingen, som skjedde i tumulter som følge av bråk etter stengetid. Senere blir det klart at mange av Killis arbeidskamerater er negative til at Gunnarstranda leder denne etterforskningen. Han og drapsofferet har en spesiell fortid. Killi har vært under etterforskning på grunn av en rapport der Gunnarstranda påstår at Killi har opptrådt ureglementert. Kollegenes misnøye mot Gunnarstranda vokser når han bagatelliserer en mistanke mot tre menn av utenlandsk opprinnelse. Senere undersøker Gunnarstranda Killis leilighet. Han finner et kamera med flere bilder av en ung pike som tilsynelatende blir mishandlet. Han tar med seg kameraets minnebrikke. Dette beviset forsvinner fra kontoret hans uten at han kan forklare hvordan. Misnøyen mot Gunnarstranda blir snart så overveldende at hans overordnede henter inn kompetanse fra Kripos til å bistå i etterforskningen: Denne etterforskeren heter Vibeke Starum. Samtidig har Frank Frølich fått en forsvinningssak i fanget. En advokat ved navn Welhaven er sporløst borte. Familien har en tragisk historie. Advokatens ektefelle er død. Det samme er hans sønn, som for kort tid siden ble drept under krigstjeneste i Afghanistan. Det er bare far og datter igjen. Frølich finner ut at den forsvunne advokaten har gått i terapi hos psykologen Maria Hoff. Han oppsøker henne, men Hoff er svært tilbakholden med informasjon om pasienten. Ballistikklaboratoriet på Kripos finner ut at Killi ble drept med et spesielt våpen, en "Thompson contender" pistol (TC) som brukes i konkurranseskyting. Det er på det rene at drapsofferet var aktiv pistolskytter og eide et slikt våpen. Men Gunnarstranda fant ikke noen TC da han saumfarte offerets leilighet. Gunnarstranda blir til slutt frabeordret Killisaken. Isteden settes han til å bistå Frølich med forsvinningssaker. Slik blir de tradisjonelle rollene mellom Gunnarstranda og Frølich byttet om. På tross av frabeordring slipper ikke Gunnarstranda tak i drapssaken. Omstendighetene da kamerabrikken forsvant gjør at Gunnarstranda spionerer ut enkelte arbeidskamerater. Når Gunnartranda undersøker den forsvunne advokatens hytte på Ringebufjellet, finner han et foto av advokatens avdøde ektefelle, Emma. Han kjenner henne igjen. Emma og han selv gikk i samme klasse på skolen. Dette ansporer ham til fornyet interesse for skjebnen til hennes ektemann. Han finner ut at advokaten har vært tungt presset økonomisk. Han og Frølich følger dette sporet, som setter fokuset på Thailand og tvilsomme leilighetsprosjekter rettet mot norske turister i dette landet. Når Gunnarstranda finner den unge jenta som drapsofferet Killi hadde bilder av, finner han også forbindelsen mellom de to sakene. Liste over ordførere i Herøy i Møre og Romsdal. Liste over ordførere i Herøy i Møre og Romsdal. Herøy Pionerskoje. Beliggenhet for Kuolemajärvi kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Pionerskoje (russ.: Пионерское, finsk: "Kuolemajärvi") er et tettsted i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Pionerskoje" ble tildelt i 1948. Før 1944 var Kuolemajärvi en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Mantaro-demningen. Mantaro-demningen er en demning med et vannkraftverk i det østlige Peru, 300 km rett øst for Lima. Anlegget har en installert vannkrafteffekt på 1 156 MW. Den ligger i elva Mantaro, ei øvre tilførselselv til Ucayali, som igjen renner ut i Amazonas. Merowedemningen. Merowe-demningen, også kalt "Hamdab-demningen", er en demning med et vannkraftverk i Nilen, i det nordlig-sentrale Sudan, ca 350 km nord for hovedstaden Khartoum. Anleggets installerte vannkrafteffekt er 1.250 MW fordelt på ti turbiner a 125 MW hver, og kraftverket vil forsyne store deler av denne delen av Sudan med både irrigasjonsvann og elektrisk kraft. Dette er Kinas største vannkraftprosjekt hittil i Afrika, selv om turbiner og generatorer er levert av Alstom. Anleggsarbeidene startet i 2004, og i 2009 begynte kraftstasjonen å produsere kraft. Det går en 500 kV-linje til hovedstaden fra kraftverket. I alt måtte 70.000 mennesker flytte som følge av utbyggingen. Demningen er 67 meter høy og 9 km lang, hvorav 520 meter betongdam og resten stein- og jordfylling. Den er en stein- og jordfyllingsdam, og det 174 km lange reservoaret som er under oppfylling vil få et volum på 12,5 km³, eller en femtedel av hele Nilens årlige tilførsel. prosjektet har hatt en rekke miljøpolitiske usikkerhetsmomenter og konflikttema knyttet til seg. Try to Remember (sang). «Try to Remember» er en amerikansk sang fra musikalen "The Fantasticks" (1960) med melodi av Harvey Schmidt og tekst av Tom Jones, som opprinnelig ble fremført av Jerry Orbach i den originale Off Broadway-produksjonen. Det er den første sangen som blir fremført i musikalen for å få publikum til å forestille seg hva det sparsomme settet antyder. Teksten rimer berømmelig «remember» med «September», «so tender» og «December». I 1975 fikk Gladys Knight & The Pips en enorm internasjonal slager med deres versjon av «Try to Remember», hvor den inngikk i en medley med en coverversjon av Barbra Streisands «The Way We Were». I Knights versjon resiterer hun en del av teksten til «Try to Remember» før hun begynner å synge «The Way We Were». Den greske sangeren Nana Mouskouri har spilt inn sangen på plate på tre språk: tysk, fransk og italiensk. The Kingston Trios versjon ble anvendt i soundtracket til spillefilmen "The Man Who Fell to Earth". Sangen har dessuten blitt anvendt i videospillet "Chrono Trigger" og i Hongkong-spillefilmen "City of Glass" ("Boli zhi cheng"). Norsk versjon. Bjørn Endreson har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Gyldne september». Sangen ble spilt inn av Svenn Linn på singlen Nor-Disc NOR 104 i 1965. Hu Zongnan. Hu Zongnan (胡宗南; pinyin: "Hú Zōngnán"; Wade-Giles: "Hu Tsung-nan", født 16. mai 1896 i Zhenhai i Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina, død 14. februar 1962) var general i den nasjonale revolusjonshær og i Republikken Kinas hær og kjempet i den annen sino-japanske krig og i den kinesiske borgerkrig. Sammen med generalene Chen Cheng og Tang Enbo utgjorde han et triumvirat av Chiang Kai-sheks mest betrodde hærførere under krigen mot Japan. Etter at nasjoinalistene trakk seg tilbake til Taiwan i 1949 fortsatte han som presidentens militære strategiske rådgiver frem til sin død. Shereyk vannkraftverk. Shereyk vannkraftverk, er et vannkraftverk i Nilen, i Sudan. Anleggets installerte vannkrafteffekt er 350 MW. Anlegget ble prosjektert av et russisk konsortium, i sammenheng med Kajbar vannkraftverk, også det i Nilen. José Luis Sánchez Noriega. José Luis Sánchez Noriega (født 1957 i Comillas i provinsen Cantabria i Spania) er professor i filmhistorie ved Complutense-universitetet i Madrid. Noriega har doktorgrad i informasjonsvitenskap og underviser også i humanistiske fag ved Carlos III-universitetet, og ved universitetetene i La Coruña og Castilla-La Mancha. The Promise Keepers. The Promise Keepers er en internasjonal konservativ kristen organisasjon for menn som er basert i Denver, Colorado, USA. Gruppen er selverklært som en "Kristus-sentrert organisasjon" som er dedikert til å introdusere mennesker til Jesus Kristus som sin Frelser og Herre, og hjelpe dem til å vokse som kristne. The Promise Keepers er en non-profit organisasjon i USA. Gruppen er ikke tilknyttet noen kristen kirke eller trossamfunn. Gruppen ble grunnlagt i 1990. Et medlem av Promise Keeper er forpliktet til ære Jesus Kristus gjennom lovsang, bønn og lydighet mot Guds Ord i kraft av Den Hellige Ånd. De er forplikter til å praktisere åndelige, moralske, etiske og seksuell renhet, og til å bygge sterke ekteskap og familier gjennom kjærlighet, beskyttelse og bibelske verdier. The National Organization for Women, en amerikansk feministisk organisasjon, har uttrykt det synet at The Promise Keepers er en trussel mot kvinners rettigheter. De hevder at gruppen oppfordrer til ulikhet innenfor ekteskap og lærer sine medlemmer en doktrine av mannlig overlegenhet. Ketil Hugaas. Ketil Hugaas (født 24. juni 1957 i Sulitjelma) er en norsk operasanger. Han var ved Kungliga Operan i Stockholm fra 2000 til 2008, og er nå engasjert ved Den Norske Opera & Ballett i Oslo. Hugaas var i tidlige år aktiv i hjemstedets og regionens musikkliv. Dirigerte kor, korps og storband samt orkester. Han spiller også keyboard/piano. Han var musikkleder i Fauske kommune 1988-1992. Hugaas studerte ved Bergen Musikkonservatorium 1985-88 og Norges Musikkhøgskole 1992-96 med professor Ingrid Bjoner. Sannar-demningen. Sannar-demningen er en demning i den Blå Nilen, i det østlige Sudan, ved byen Sannar. Anlegget brukes til å samle opp og fordele irrigasjonsvann til bomullsdyrking og annet jordbruk i de østlige delene av landet. Det produseres litt elektrisk kraft av anlegget, med en installert produksjonskapasitet på 15 MW. Demningen er 40 meter høy, og ble ferdigstilt allerede i 1925. Thyholdtvegen borettslag (Tromsø). Thyholdtvegen borettslag er et boligområde på Tromsøya i Troms fylke som ble ferdigbygd i 2006. Det har 86 leiligheter fordelt på tre blokker. Borettslaget ligger på selve Tromsøya mellom Universitetssykehuset Nord-Norge/Universitetet i Tromsø og Tromsø sentrum, inn mot krysset Thyholdtvegen/Stakkevollvegen. American Idiot (sang). "American Idiot" er tittelsangen og den første singelen fra Green Days syvende studioalbum, American Idiot. Singelen gjorde det skarpt, og ble bl.a. den første Green Day singelen til å gå inn på Billboard Hot 100 allerede første uke med en 63. plass. Singelen ble også Green Days første topp 5 singelen i Storbritannia med en 3. plass som bestenotering. I tillegg til dette, toppen singelen også hitlisten i Canada. Sangen ble skrevet av alle tre bandmedlemmene, og produsert av bandet sammen med Rob Cavallo. Sangen går i A-dur, og er kjent for gitarriffet som følger hele sangen, forutenom under refrenget. "«American Idiot»" kritiserer USAs handlinger etter Terrorangrepet 11. september 2001 og refererer til spørsmål om paranoia, propaganda og media. Sangen har senere vært å finne i bl.a "Madden NFL 2005", samt i "The Simpsons Movie" spilt av organisten under begravelsen av bandet. Weird Al Yankovic har gjort en kjent parodi av sangen under navnet "«Canadian Idiot»". Musikkvideo. Musikkvideoen for sangen ble regissert av Samuel Bayer. Den åpner i en stor åpen bygning, en lagerbygning, med bandmedlemmene som spiller foran et stort grønt-hvitt amerikansk flagg. Gjennom sangen blir ulike stunts utført, blant annet forlater Tré Cool trommesettet og løper rundt på scenen. I løpet av videoen blir grønnfargen drenert fra flagget, slik at bare det hvite med konturene av stjerner og striper blir igjen. Når gitarsoloen begynner, eksploderer grønn kloakk-lignende væske (trolig fargerestene fra det nå drenerte flagget) fra høyttalerne, oversvømmer settet, og dekker bandmedlemmene. På slutten av sangen slipper bandmedlemmene instrumentene sine i slammet, og går av scenen. Gjennom hele videoen brukte Samuel Bayer grønnskjermsteknikker for å gjøre noen av medlemmene / områder av skjermen i sakte film, mens andre går i rask bevegelse, på samme tid. Nam Theun II vannkraftverk. Nam Theun II vannkraftverk, også kjent som "Nam Ngun 2", er et elvebasert «run-of-river» vannkraftverk med demning i elva Nam Theun i Khammuanprovinsen i Laos. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 1 075 MW, og ble med sin nåværende kapasitet tatt i bruk i mars 2010. Operatør er "SouthEast Asia Energy Limited", i samarbeid med thailandske "Ratchaburi Electrical Generating Holding Co Ltd". Da anlegget ble bygget ut med 615 MW i 2010 nådde det opp i 1 075 MW vannkrafteffekt. Det har vært protester mot utbyggingen, som gir en oversvømming som førte til flytting av minst 6 200 personer 2008–09, mens 120 000 personer nedstrøms fikk redusert vannkvalitet, tap av fiskerier, eller andre negative følger. Shoplifter. "Shoplifter" er en sang av det amerikanske punkrockbandet Green Day. Sangen var opprinnelig å finne som B-side på den australske utgivelsen av singelen "«American Idiot»". Sangen ble spilt inn i Oakland, California like før innspillingen av albumet "American Idiot" begynte, og den var heller aldri ment for albumet. Sangen ble lagt ut for nedlasting eksklusivt på iTunes 21. september 2004. Senere, 16. april 2009, har den derimot blitt fjernet fra iTunes, men det går likevel ann å få tak i sangen ved å kjøpe "American Idiot Deluxe Edition" da den er med på denne versjonen av albumet. Liste over Nuclear Blast band. Liste over Nuclear Blast band er en liste over band som har musikkalbum-utgivelser på plateselskapet Nuclear Blast. AVRO. Algemene Vereniging Radio Omroep (forkortet AVRO) er et Nederlandsk kringkastingsselskap. Den 8. juli 1923 ble "Hilversum Draadlooze Omroep" opprettet, men skiftet like etter navn til "Algemeene Nederland Radio Omroep" (ANRO). ANRO ble 28. desember 1927 slått sammen med "Nederland Omroep Vereeniging" til "Algemeene Vereeniging Radio Omroep" (AVRO). Medregnet forløperne fra 1923 er AVRO Nederlands eldste kringkastingsselskap. Da fjernsyn ble offisielt innført i Nederland den 2. oktober 1951 var AVRO en av de fire første fjernsynsselskapene. Mimix. Mimix var et norsk danseband fra Vestfold, startet i 1972. Bandet bestod i begynnelsen av Marvin Hermansen (trommer/vokal), Alfred Håkonsen (saksofon/klarinett/perkusjon/vokal), Tor Stokness (keyboards), Øyvind Eriksen (gitar) samt Bjørn Johannessen (bass/vokal). Historie. Deres debutalbum, "Kom og dans med meg", ble utgitt i 1985. Mimix hadde da sju medlemmer, og bestod av Håkonsen, Johannessen og Hermansen samt Bente Bøe (vokal), Leif-Åge Fredriksen (keyboards/vokal), Arvid Numme (gitar/mandolin/vokal) samt Jon Teyler (steelgitar/gitar/mandolin/vokal). Album nummer to ble utgitt i 1990 og het "California Blue". Her finnes sanger som blant annet tittelmelodien «California Blue» og «Piken i dalen». Bente Bøe og Leif-Åge Fredriksen hadde sluttet, og Roger Askjem (keyboard/trekkspill/vokal) kom med som nytt medlem på dette albumet. Albumet "De nære ting" ble utgitt i 1991, og foruten tittelmelodien «De nære ting» var blant annet sangen «Ola var fra Sandefjord» med her. Det neste albumet til Mimix var "Jukebox" fra 1992, og av låtene på dette albumet kan nevnes «Jukebox i mitt hjerte» («Jukebox in My Mind») og «Vandringsmenn synger». Dette ble den siste utgivelsen som Marvin Hermansen var med på, da han døde i 1993. Så gikk det fire år før Mimix kom med en ny CD. "Takk for sist" kom i 1997 og inneholdt blant andre ««Hvorfor» («Crazy») og «Kommer nå». Rune Eriksen var ny trommeslager. Dette ble bandets siste utgivelse, og i 1998 bestemte medlemmene seg for å slutte. Jon Torstein Bakken. Jon Torstein Bakken (født 30. desember 1967 i Frekhaug) er en tidligere norsk spiller og trener av amerikansk fotball. I 1987 var han med på å stifte Bergen Bulldogs og noe senere Bergen Flyers, som senere ble slått sammen med Bergen Bulldogs til Bergen Storm. I 1997 startet han opp Åsane Seahawks. Bakken ble begeistret for idretten mens han var utvekslingsstudent ved Forks High School i staten Washington. Det kan også nevnes at han i 2011 deltok i TV3s "reality"-serie "Robinsonekspedisjonen". Bakken jobber som gymlærer og er utdannet idrettspedagog. Grunnlovskonservatisme. Grunnlovskonservatismen er definert som at «Stortinget har tradisjonelt vist motvilje mot å endre grunnloven uten der hvor det har vært nødvendig av praktiske grunner». Goldisthal vannkraftverk. Bilde av Goldisthal-demningen, som demmer opp det nedre reservoaret for pumpekraftverket Goldisthal. Goldisthal vannkraftverk er et vannkraftverk i elva Saale i Thüringen i det sentral-østlige Tyskland. Dette er et såkalt pumpekraftverk som nytter tt oppdemmede reservoarer, og har installert vannkraftkapasitet på 1 060 MW, fordelt på fire turbiner. Øvre reservoar er "Oberbecken" på 13,5 millioner m³, mens nedre reservoar er "Oberes Schwarzatal" på inntil 18,9 millioner m³. "Oberbecken-demningen" er 29 meter høy og 3 370 meter lang, og ble fullført i 2002. Den nedre "Goldisthal-demningen" er 67 meter høy og 220 meter lang, og sto ferdig i 2001. Markersbach vannkraftverk. Bilde av turbinanlegget i Markersbach-kraftverket. Markersbach vannkraftverk er et vannkraftverk i Erzgebirge i Sachsen i det sentral-østlige Tyskland. Dette er et såkalt pumpekraftverk som nytter to oppdemmede reservoarer, og har installert vannkraftkapasitet på 1 050 MW, fordelt på fire turbiner. Øvre reservoar er "Markersback Oberbecken" på 6,3 millioner m³, mens nedre reservoar er "Markersback Unterbecken" på inntil 8,0 millioner m³. "Oberbecken-demningen" er 26 meter høy og 2 590 meter lang, og ble fullført i 1979. Den nedre "Unterbecken-demningen" er 57 meter høy og 393 meter lang, og sto ferdig i 1979. Anne Hvidsten. Anne Hvidsten (født 17. august 1981 i Fonnes i Nordhordland er en norsk artist, sanger og låtskriver, bosatt i Hordaland sammen med sin ektemann og datter. Hvidsten ga ut debutalbumet "Need to Know" (EMI 2004) i 2004. Singlene "Disconnection" og "Need to Know" fra albumet var to av de mest spilte låtene på norsk radio. Siden debutalbumet har Hvidsten deltatt i Melodi Grand Prix (2008) med låten «A little More», gitt ut albumet "The Bubble Burst" (2009) med singelen "Dreams", laget låten «Heim til Austrheim» og har i tillegg gjort en rekke konsertopptredener. I september 2012 er albumet "My favourite song" planlagt utgitt på Cosmos Music Group. Albumet er en bluegrassinspirert pop-plate. Første singel fra albumet er tittellåten og duetten «My favourite song», med Ole Reinert Berg-Olsen. Hotzenwald kraftverk. Foto av Hornbergbecken-anlegget under planlagt sanering, som ledd i arbeidet med å utvide Hornbergbecken til 10 mill m³ vannkapasitet. Hotzenwald kraftverk, også kjent som "Wehr pumpekraftverk", er et system med en demning, et bekkenreservoar og et vannkraftverk i det sørvestligste Tyskland, samt ytterligere én demning og et pumpekraftverk under bygging. Anlegget ligger nær byen Wehr ved elva Wehra – ei bielv til Rhinen, i Landkreis Waldshut i det sørlige Schwarzwald, delstaten Baden-Württemberg, helt sørvest i Tyskland ved grensa til Sveits. Dette er et såkalt pumpekraftverk som har en installert vannkraftkapasitet på 992 MW. Det ligger i Hotzenwald – et skogbevokst høydedrag på nordbredden av Rhinen, i Landkreis Waldshut like inne på tysk side. Første turbin ble installert i 1975. Kraftverket nytter vannkraft fra to kunstige reservoarer. Det øvre reservoaret er et kunstig, elliptisk bekken i betong oppe på høydedraget Hornberg på 1 016 moh., og reservoaret kalles "Hornbergbecken", øst for Wehr. Dette øvre reservoaret er under sanering med henblikk på betydelig fysisk utvidelse (Hornbergbecken II) fra 700 m til 1 000 meters lengde og fra 4,4 til 10 millioner m³ volum. Det nedre reservoaret er oppdemmet i elva Wehra 3 km nord for sentrum av småbyen Wehr, og reguleres av den 40 meter høye og 250 meter lange "Wehrademningen". Dette reservoaret har et volum på inntil 4,1 millioner m³. Det skal bygges ut ytterligere et reservoar på 9 millioner m³ – "Haselbecken" – sør i Hotzenwald med en 520 meter lang demning. Mellom Hornbergbecken og Haselbecken skal det anlegges et tilleggskraftverk – "Atdorf pumpekraftverk". Hotzenwald-anleggene. Det er elva Wehra som viderefører vannmengdene fra Hotzenwald-gruppens reguleringer. Wehr vannkraftverk kalles også ofte Hotzenwald vannkraftverk, og får vann fra et helt kunstig reservoar uten tilførsel fra noen elv. Aaron Armstrong. Aaron Nigel Armstrong (født 14. oktober 1977) er en friidrettsutøver fra Trinidad og Tobago som hovedsakelig konkurrerer på 200 meter. Armstrong var i finalen i Samveldelekene 2006 og ble nummer fem på 20,61. Han deltok også i OL 2008 i Beijing, der ble han utslått i kvartfinalen. I det samme mesterskapet løp han i forsøkene på 4 x 100 meter, men ble byttet ut foran finalen, der laget kom på andreplass bak Jamaica. Liste over symfonisk metal-band. Liste over symfonisk metal-band er en liste over band innen sjangeren symfonisk metal. Øreløs varan. Øreløs varan er en eiendommelig øgle, som bare finnes nord på øya Borneo i Sørøst-Asia. Bare omtrent 100 eksemplarer av arten er noensinne blitt fanget. De eneste sikre funnene er fra den malaysiske delstaten Sarawak, men det er også ubekreftede rapporter fra Kalimantan, den indonesiske delen av Borneo. Den minner om både giftøgler og varaner, men har også likhetstrekk med slangene. Den er middels stor, 42–55 cm total lengde, og har ganske korte bein, med fem tær og lange klør. De fleste skjellene er små, men ryggen har seks langsgående rekker med store skjell, og halen har to slike rekker. Neseborene sitter høyt opp på snuten. Den har en gripehale, som ikke kan kastes av. Trekk som minner om varaner er ni nakkevirvler, to «horn» på hemipenisen, og en lang, todelt tunge. Likhetstrekk med slanger at skallen er mer solid enn hos varanene, og at hele huden skiftes på en gang. Andre likheter med slanger er at underkjeven har et ekstra ledd, og at den ytre øreåpningen mangler. Det nedre øyelokket har et gjennomsiktig felt. Øreløse varaner i fangenskap er trege dyr, som ligger det meste av tiden i vann. En vet nesten ingen ting om hvordan de lever i naturen. Noen mener at de er akvatiske, mens andre tror at de er gravende. Det er mest sannsynlig at begge deler stemmer. De kan kveile seg rundt greiner med kroppen og gripehalen, så det kan tenkes at de også klatrer i trær. Det er helt ukjent hva de eter. I 1976 ble det funnet et hunn med seks store egg, så de er antakelig eggleggende, men det kan også tenkes at eggene ikke tilhørte denne hunnen. En har trodd at arten er svært sjelden, men i 1963 dukket det opp mange eksemplarer etter en flom. Dette tyder på at de vanligvis gjemmer seg i ganger under jorden, men at vannet tvang dem fram i dagen. Arten er så spesiell at den tidligere ble plassert alene i familien Lanthanotidae. De eneste fossilene som ligner på øreløs varan er fra sen kritt i Gobiørkenen. Her har en funnet artene "Cherminotus longifrons" og "Aiolosaurus oriens". Arten "Ovoo gurval" ble beskrevet fra samme sted i 2008, og kan også være en slektning. "Lanthanotus", "Cherminotus" og "Aiolosaurus" regnes nå til underfamilien Lanthanotinae i en utvidet familie Varanidae, der de egentlige varanene ("Varanus") plasseres i underfamilien Varaninae. Aleksandr Arkadijevitsj Suvorov. Aleksandr Arkadijevitsj Suvorov (russisk Алекса́ндр Apкaдевич Суво́ров) (født, død) var en russisk adelsmann fra Ösel, og sønnesønn av feltmarskalk Aleksandr Vasiljevitsj Suvorov. Han var generalguvernør for Guvernementet Estland og Guvernementet Livland i årene fra 1848 til 1861, men han residerte sjelden i området. Jordvern. Jordvern er et begrep som blir brukt om det å beskytte forekomstene av dyrket eller dyrkbar jord, ofte omtalt som matjord. Matjord, som er det fruktbare jord- eller moldlaget på åkrer og enger, er en begrenset ressurs som brukes til plantedyrking og matproduksjon i jordbruket. Matjord dannes gjennom en svært tidkrevende biologisk prosess, der dannelsen av noen få centimeter med matjord kan ta fra flere hundre år til opp mot tusen år. Matjord er uerstattelig i all plantedyrking og er grunnlaget for verdens matproduksjon. Jordvern er en politisk motreaksjon på samfunnets nedbygging og høye forbruk av matjord, og blir ofte stilt i samme kategori som andre former for naturvern- og miljøpolitikk. En nær parallell er strandsonevern, der hyttebygging i strandsonen gjør uberørte strandområder sjeldnere i sentrale strøk. Hvert år blir det bygget ned store områder med matjord i både Norge og utlandet. I Norge har nedbyggingen, eller omdisponering av matjorda til andre formål enn matdyrking, de siste årene ligget på mellom 15 000 og 20 000 mål (dekar) i året. 15 000 mål med matjord forsvinner altså hvert år, og det er det samme som 15 millioner kvadratmeter eller et areal større enn 2000 fullskala fotballbaner. Matjorden forsvinner gjennom at det blir åpnet for å ta arealet i bruk til andre formål enn matdyrking og jordbruksproduksjon. Mest matjord går tapt gjennom bygging av boliger, dernest fører ofte utbygging av industri og samferdselsutbygginger til at matjorda går tapt. Kommunene er det forvaltningsleddet som har det primære ansvaret for arealpolitikken, og forvaltningen skjer gjennom flerårige reguleringsplaner og kommuneplaner som rulleres jevnlig. Lokalpolitikere avgjør hvilke areal som skal brukes til ulike samfunnsformål. Avgjørelser kan ankes videre til fylkesnivå, eller i enkelte tilfeller til statlige organ. Jordvern tar utgangspunkt i at dyrket og dyrkbar jord er en begrenset og verdifull ressurs som er uerstattelig. Tre prosent av Norges landareal blir regnet som dyrket eller dyrkbar jord. En tredjedel av dette igjen kan benyttes til dyrking av korn, mens resten er best egnet til gressdyrking. Jordressursene ligger spredt over hele landet i dalbunner og langs fjorder og kystlinjen. Mye av den beste matjorden ligger rundt dagens byer, som ofte ble grunnlagt nettopp i dette området fordi matjorda egnet seg bra til å dyrke mat til befolkningen. Derfor er det ofte også i disse områdene at konflikten rundt nedbygging av matjord og jordvern er størst. Nedbyggingen av matjorden var i 2008 på 14.945 mål, derav 7900 mål dyrket mark og 7045 mål dyrkbar mark. I 2007 ble 15.121 mål matjord bygget ned, fordelt på 8510 mål dyrket og 6611 mål dyrkbar mark. Den rødgrønne regjeringen har satt seg et mål om å halvere nedbyggingen i forhold til 2004-nivå. For å nå dette målet må nedbyggingen av dyrket jord ned i 5700 mål i året. Organisasjoner som kjemper for jordvern er ofte knyttet til miljø eller jordbruk. De mest sentrale er Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet og Natur og ungdom. I tillegg finnes det aktive jordvernforeninger både i Rogaland og Vestfold. De politiske partiene er i ulik grad villige til å prioritere jordvern høyest når hensynet til jordvern kommer i konflikt med andre samfunnsformål. Partiene på høyresiden, med Høyre og Fremskrittspartiet i fremste rekke, tar til orde for mer markedsstyring og mindre regulering i arealpolitikken. Det innebærer i praksis ofte at jordvernet må vike til fordel for utbygging av boliger og veier. I den andre enden av skalaen finner en Senterpartiet og oftes Sosialistisk Venstreparti, som begge oftere lar hensynet til jordvernet veie tyngst. Også Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å beskytte matjorden mot nedbygging, mens Arbeiderpartiet sjeldnere lar jordvernet få førsteprioritet. USAs postminister. USAs postminister (engelsk: United States Postmaster General), eller generalpostmester, var et amerikansk føderalt embete som ble en del av USAs regjering den 9. mars 1829 med William Taylor Barry som første minister. Postministeren var sjef i Postdepartementet. Stillingen ble flyttet ut av regjeringen den 1. juli 1971, og departementet ble omformet til dagens United States Postal Service, som selv utpeker sin generalpostmester. Den siste postministeren, Winton M. Blount, ble den første generalpostmesteren i dagens United States Postal Service. Amerikanske postministre Titanic (1943 film). "Titanic" var en nazistisk propagandafilm som ble laget under den andre verdenskrig (1943) i Berlin av Tobis Productions for Universum Film AG. En av rollene blev spilt av Kirsten Heiberg. Perks Ligoya. Perks Ligoya (født 1959) er en malawisk økonom. Han ble 14. september 2009 utnevnt til sentralbanksjef for Malawis sentralbank. Han har en "Bachelor of Social Science" innen økonomi fra University of Malawi i 1981. I tillegg har han en doktorgrad innen økonomisk politikk, og han er Master of Science innen internasjonal økonomi og "Master of Philosophy" innen pengepolitikk. Rett etter studiet på University of Malawi begynte han å jobbe i sentralbanken, og jobbet der til 1991. Etter dette har han jobbet som seniorøkonom ved IMFs avdeling i Malawi, og har jobbet for W.K Kellog Foundation. Før han ble utnevnt til sentralbanksjef av president Bingu wa Mutharika jobbet han i Finansdepartementet. Mari Persen. Mari Persen (født 1977) er en norsk musiker basert i Bergen. Hun er vokalist og klassisk fiolinist, men trakterer også en rekke andre instrumenter. Hun har blant annet bidratt på innspillinger med Sondre Lerche, Madrugada, Real Ones, Matias Tellez, The Royalties og John Olav Nilsen & Gjengen. Hun utgav sitt første, selvtitulerte soloalbum i 2009. Finland under Sommer-OL 1948. Finland under Sommer-OL 1948. 123 sportsutøvere fra Finland deltok i 15 sporter under Sommer-OL 1948 i London. Finland kom på sjetteplass med åtte gull-, sju sølv- og fem bronsemedaljer. Xhexi vannkraftverk. Xhexi vannkraftverk er et vannkraftverk i Kina. Det har en total installert produksjonskapasitet på ca 900 MW. Lago Delio-demningen. Foto av innsjøen med anlegget synlig i dambakgrunnen. Lago Delio-demningen er en demning med et vannkraftverk i provinsen Varese i det nordlige Italia. Det har en total installert produksjonskapasitet på ca 1 040 MW. Anlegget demmer opp innsjøen Lago Delio (Lago d'Elio). Piastra Edolo vannkraftverk. Piastra Edolo vannkraftverk er et vannkraftverk i Valle Gesso i Provinsen Cuneo helt sør i Piemonte i det nordlige Italia, rett sør for byen Cuneo. I denne dalen ligger også Lago del Chiotas. Nærmeste tettsted fra Piastra Edolo vannkraftverk er Terme di Valdieri. Det har en total installert produksjonskapasitet på ca 1 020 MW. Anlegget sto ferdig i 1982 og er et såkalt pumpekraftverk med to vannreservoarer, hvorav et skapes av "Piastra-demningen". Den skaper hovedreservoaret er Lago della Piastra på elva Gesso, som er ei tilsigselv til elva Stura di Demonte som igjen renner ut i Tanaro, ei viktig sørlig sidelv til Po. Fallhøyden (hydraulic head) er hele 1.260 meter. Presenzano vannkraftverk. Presenzano vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk kalt "«Domenico Cimarosa»", beliggende i provinsen Caserta i Campania i det sørøstlige Italia, nord for Napoli. Det har en total installert produksjonskapasitet på ca 1 000 MW fordelt på fire turbiner. Anlegget er et såkalt pumpekraftverk som utnytter vannkraften fra to reservoarer som vannet pumpes imellom. Det ble påbegynt i 1979 og ferdigbygd i 1991. Anlegget er lokalisert i vassdraget til elva Volturno. Jan Atle Stang. Jan Atle Stang (født 16. januar 1961 i Bergen) er en norsk journalist, redaktør og næringslivsleder. Han var fra 2003 til 2011 sjefredaktør i avisa Firda, som kommer ut i Førde. Fra 1. februar 2012 er han regiondirektør i NHO Sogn og Fjordane. Stang var en periode styremedlem i Norsk redaktørforening. Bureau Veritas. Bureau Veritas S. A. er et internasjonalt klassifikasjonsselskap. I tillegg til klassifisering, tilbyr selskapet ekspertise innen helse, miljø og sikkerhet. Selskapet har hovedkontor i Neuilly-sur-Seine, i nærheten av La Défense i Paris. Det ble børsnotert på parisbørsen i oktober 2007. Bureau Veritas ble grunnlagt i Antwerpen i 1828 under navnet "Bureau de Renseignements pour les Assurances Maritimes" (norsk: Informasjonskontoret for maritim forsikring). Året etter ble navnet endret til Bureau Veritas. Allerede på det tidspunktet hadde selskapet 10 000 skip i sitt register. Sammen med Lloyd's Register, American Bureau of Shipping, Det Norske Veritas og Germanishe Lloyds, er Bureau Veritas ett av fem største firmaene i klassifiseringsbransjen. Simon Fruelund. Simon Fruelund (født 26. juli 1966, Helsingør, Danmark) er en dansk forfatter, som er utdannet fra Forfatterskolen i. Galleto vannkraftverk. Galleto vannkraftverk er et vannkraftverk i kommunen Papigno i Provinsen Terni i Umbria, i det sentrale Italia og like øst for byen terni. Det har en total installert produksjonskapasitet på ca 530 MW, og utnytter vannkraft fra ulike reservoarer. Et av dem er vannspeilet nedenfor den kunstige fossen Cascata delle Marmore fra Romertiden, mens vassdraget som utnyttes heter Nera og er ei sideelv til Tevere. San Fiorano vannkraftverk. San Fiorano vannkraftverk er et vannkraftverk ved elva Oglio (Valle Camonica) i kommunen Sellero i Provinsen Brescia i Lombardia, i det nordlige Italia. Det har en total installert produksjonskapasitet på ca 568 MW, og utnytter vannkraft fra ulike reservoarer, bl.a Lago d'Arno, på ca 1.400 moh.. Det stod ferdig i 1972, og operatør er energiselskapet ENEL. Paavo Aaltonen. Paavo Johannes Aaltonen (født 11. desember 1919, død 11. desember 1962) var en finsk turner som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Aaltonen ble olympisk mester i turn tre ganger under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den individuelle konkurransen i hopp og bøylehest. I bøylehest ble det tre gullvinnere alle fra Finland, Aaltonen, Veikko Huhtanen og Heikki Savolainen. Aaltonen var også med på det finske laget vant i lagkonkurransen i mangekamp. I den individuelle konkurransen ble han nummer tre. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, vant han sin femte olympiske medalje, han deltok på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp. Anne Marit Mevassvik. Anne Marit Mevassvik (født 15. januar 1966) er en norsk politiker (Ap). Hun har studert økonomi, markedsføring, engelsk og russisk og arbeidet som lærer i Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag. Mevassvik har også arbeidet med skoleutvikling i Midtre Namdal, blant annet som koordinator for bruk av IKT i skolen og innføringen av Kunnskapsløftet. Hun er medlem av Overhalla kommunestyre, hvor hun var varaordfører 2003–2007. Hun ble innvalgt i Nord-Trøndelag fylkesting i 2007 og har siden 20. oktober 2007 vært fylkesråd for utdannelse. Fra 29. september 2009 er hun også fylkesrådets nestleder. Mevassvik er 4. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag fra 2009. 1,000 Hours. "1,000 Hours" er den første utgivelsen til det amerikanske punkrockbandet Green Day, og det første av mange utgivelser for det uavhengige plateselskapet Lookout! Records, selskapet som produserte og ga ut musikken til bandet fram til 1993 da de signerte for det kommersielle plateselskapet Reprise Records Innspilling og utgivelse. EPen ble spilt inn i 1988, mens bandet ennå het Sweet Children, og ble utgitt tidlig i 1989, kun på vinyl, og i flere forskjellige farger. Under utgivelsen, var det også mulig å få coveret i rosa. Like etter innspillingen byttet bandet navnet til Green Day, til tross for store innvendinger fra Lookout! Records' eier Lawrence «Larry» Livermore. I 1991, ble "1,000 Hours" re-utgitt på albumet "Smoothed Out Slappy Hours" sammen med EP'en "Slappy" og albumet "Smooth". EPen ble likevel værende i trykk hos Lookout! Records fram til bandet slettet sin katalog hos plateselskapet i august 2005. Siden mars 2009, er "1,000 Hours" (sammen med "Slappy") tilbake i trykk som bonus til vinyl nyutgivelsen av "39/Smooth". Sporliste. Alle spor er av Green Day Lennart Viitala. Lennart «Lenni» Viitala (født 8. november 1921 i Nurmo, død 24. februar 1966) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Viitala ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den letteste vektklassen, fluevekt opp til 52,0 kg, i fristil. I finalen beseiret han Halat Balamir fra Tyrkia. Jan Sonnergaard. Jan Sonnergaard (født 15. august 1963 i København) er dansk forfatter og novellist. Han debuterte i med novellesamlingen "Radiator" som er oversatt til norsk. Andre bind i hans novelletrilogi "Sidste søndag i oktober" utkom i 2000, og tredje bind "Jeg er stadig bange for Caspar Michael Petersen" utkom i 2003. I 2006 debuterte han som manusforfatter på teaterstykket "Liv og død på Café Olfert Fischer" som ble satt opp på Kaleidoskop av instruktør og skuespiller Thomas Bendixen. Tematisk beskjeftiger Sonnergaard seg primært med en kritikk av tilværelsens meningsløshet i 1990-tallets Danmark. Han beskriver både arrogante personer fra overklassen av samfunnet, som på overflaten lever et godt liv, men som samtidig er på stoffer og undertrykker eller ignorerer samfunnets svakeste, og de mer ordinære mennesker, hvis dagligdag domineres av fyll – men felles for Sonnergaards persongalleri er, at de oftest ikke selv har innsett den situasjon, de selv er i. Et eksempel på dette er novellen "NETTO og "Fakta" fra samlingen "Radiator", som omhandler en middelaldrende mann, som lever et vanskelig liv på sosialhjelp. Mye av tiden bruker mannen på åt beklage seg over sin situasjon, og hans vrede kulminerer, da han får besøk av en gammel punkerkamerat, som har utviklet seg til en del av den overklasse, han forbanner. Mannen er på mange områder et utmerket bilde på samfunnets underklasse, og den viser disse menneskers frustrasjon og oppgitthet overfor livet og arbeidsmarkedet. Sonnergaard skriver i et meget direkte og ofte provoserende språk, som forteller levende om både vold, fyll og erotikk. Nasuh Akar. Nasuh Akar (10. mai 1925, død 18. mai 1984) var en tyrkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Akar ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 57,0 kg, i fristil. I finalen beseiret han Gerald Leeman fra USA. Gazanfer Bilge. Gazanfer Bilge (født 23. juli 1924, død 20. april 2008 i Istanbul) var en tyrkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Akar ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 62,0 kg, i fristil. I finalen beseiret han Ivar Sjölin fra Sverige. Celal Atik. Celal Atik (født 1918, død 27. april 1979) var en tyrkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Atik ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den fjerde letteste vektklassen, lettvekt opp til 67,0 kg, i fristil. I finalen beseiret han Gösta Frändfors fra Sverige. Yaşar Doğu. Yaşar Doğu (født 1913 i Samsun, død 8. januar 1961 i Ankara) var en tyrkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Doğu ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den fjerde tyngste vektklassen, weltervekt opp til 73,0 kg, i fristil. I finalen beseiret han Richard Garrad fra Australia. Caimin Douglas. Caimin Douglas (født 11. mai 1977 i Rosmalen) er en nederlandsk friidrettsutøver (sprinter). Douglas deltok i OL 2000 på 100 meter, men ble utslått i forsøkene. Han deltok også i VM 2001 på 200 meter, og ble denne gang utslått i kvartfinalen. I VM 2003 løp han sammen med Timothy Beck, Patrick van Balkom og Troy Douglas på det nederlandske laget på 4 x 100 meter stafett som tok bronsemedaljene. Samme lag var også med i OL 2004, men bommet på vekslingen i forsøket og gikk ikke videre til finalen. Han deltok også i EM 2006 men her ble han også utslått i kvartfinalen på 200 meter. Under OL 2008 i Beijing løp han 4 x 100 m stafett, der det nederlandske laget kom på sjuende plass. Henri Nathansen. Henri Nathansen (født 17. juli 1868 i Hjørring død 16. februar 1944 i Lund i Sverige) var en dansk, jødisk forfatter. Han skrev blant annet under pseudonymet "Frater Taciturnus". I 2006 ble hans drama "Indenfor Murene" tatt opp i det danske Kulturministeriets kanon for scenekunst. "Indenfor Murene" er Nathansens dramatiske hovedverk. Han skrev det i og det ble oppført første gang på Det Kongelige Teater den 23. mars samme år, hvor han selv var instruktør for uroppsettingen. To danske legater ble opprettet for å hedre og minne Henri Nathansen og hans ektefelle: "Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat" og "Jeanne og Henri Nathansens Fødselsdagslegat". Slappy. "Slappy" er den andre EP-en til det amerikanske punkrockbandet Green Day, og ble utgitt av Lookout! Records i slutten av april 1990 på 7" vinyl. Billie Joe Armstrong hevdet at Green Day begynte å finne sin stil i denne EP-en. Albuminformasjon. Alle sporene på "Slappy" ble senere re-utgitt på albumet "Smoothed Out Slappy Hours" sammen med sporene fra albumet "Smooth" og EP-en 1,000 Hours. EP-en var i produksjon hos Lookout! Records fram til Green Day fjernet sin katalog hos plateselskapet i august 2005. Siden mars 2009 har EP-en (sammen med "1,000 Hours") vært i produksjon som bonus til vinyl-gjenutgivelsen av albumet "39/Smooth". Sporliste. Alle sanger av Green Day forutenom der det er angitt. Charles Anderson. Charles Anderson (født 24. oktober 1914, død 27. mars 1993) var en amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Anderson ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i feltritt foran Sverige og Mexico. Deltakere på laget var Anderson på hesten «Reno Palisade», Frank Henry på «Swing Low» og Earl Foster Thomson på «Reno Rhythm». I den individuelle konkurransen i feltritt kom han og «Reno Palisade» på fjerde plass. Frank Henry. Frank Sherman Henry (født 15. desember 1909, død 25. august 1989) var en amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Henry ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i feltritt foran Sverige og Mexico. Deltakere på laget var Henry på hesten «Swing Low» Charles Anderson på «Reno Palisade» og Earl Foster Thomson på «Reno Rhythm». I den individuelle konkurransen i feltritt kom han og «Swing Low» på andre plass. Han var også med på det amerikanske laget som kom på andre plass i dressur bak Frankrike da med hesten «Reno Overdo». Bony Maronie. Bony Maronie er et tidligere norsk rock'n roll-band med base i Oslo-området. De var aktive fra ca 1983, først under navnet "Burp", og de ga da ut singelen «Paid it cash», med «Rock'n roll shock» på B-siden. De skiftet navn til Bony Maronie ca. 1985, og spilte mye i Oslo og omegn. Bandets navn er hentet fra en låt av Larry Williams. Konsertstedene Renegat, Sardine's, Rockefeller og Rock Alive i Oslo var blant stedene man kunne oppleve Bony Maronie. De ga ut en LP i 1989 på plateselskapet Grammofon AS Elektra. Bony Maronie ble oppløst i 1991. Marija Šestak. Marija Šestak (født 17. april 1979 i Kragujevac i Serbia) er en slovensk friidrettsutøver (tresteghopper). Hun begynte karrieren i Serbia, men byttet statsborgerskap i 2006. Šestaks gjennombrudd kom da hun tok bronse i tresteg ved junior-VM 1998. Hun deltok senere i Sommer-OL 2000 i Sydney, der hun ble utslått i kvalifiseringen. I VM 2007 i Osaka ble hun nummer fem med et hopp på 14,72. I 2008 tok hun bronse i innendørs-VM i Valencia, og utendørs ble hun nummer seks i OL 2008 i Beijing. Hennes lengste hopp i OL-finalen, 15,03, er både personlig rekord og nasjonsrekord. Stewart Morris. Stewart Morris (født 25. mai 1909 i London, død 24. februar 1991) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Morris ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1948 i London med båten «swift». Sammen med Davis Bond vant de swallowklassen foran Portugal. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. David Bond. David Bond (født 27. mars 1922 i Cornwall) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Bond ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1948 i London med båten «swift». Sammen med Stewart Morris vant de swallowklassen foran Portugal. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Classless Inter-Domain Routing. Bakgrunn. IP-adresser er oppdelt i to deler; nettverksadressen (som identifiserer et helt nett eller et subnett) og vertsadressen (som identifiserer en spesifikk maskintilkobling til nettverket). Denne oppdelingen brukes for å kontrollere hvordan trafikk routes blant IP-nettverkene. Historisk sett var IP-adresserommet oppdelt i tre klasser, der hver nettverksklasse hadde en forutbestemt størrelse. Klassen og lengden av subnettmasken og antallet verter i nettverket kunne alltid bestemmes fra de mest signifikante bitene i IP-adressen. Uten noen annen måte å spesifisere lengden på subnettmasken på, ble routingprotokollene tvunget til å bruke klassen for å bestemme størrelsen på nettverksprefiksene i routingtabellene. CIDR og masker. En subnettmaske er en bitmaske som viser hvor nettverksadressene slutter og vertsadressene begynner. CIDR bruker en variabel lengde på submasken, VLSM (variable length subnet masks), for å allokere IP-adresser til subnett for å passe spesifikke behov i stedet for å bruke generelle nettverksregler. Oppdelingen mellom nettverk og vert kan skje ved alle bit-grenser i adressen. Prosessen kan være rekursiv, hvilket gjør at en del av adresserommet kan bli oppdelt i enda mindre biter gjennom å bruke en maske som dekker flere biter. Ettersom de gamle klasseoppdelningene ignoreres kalles det nye systemet klasseløs routing (classless routing). En følge av dette ble at det gamle systemet kalles for klassefull routing (classful routing). CIDR/VLSM nettverksadresser brukes nå over hele internett, de er også brukt på andre steder, som for eksempel i private nettverk. I et normalstort kontor- eller hjemmenettverk ser brukeren ikke dette i praksis ettersom nettverkene ofte bruker spesielt reserverte IP-adresser fra RFC 1918. Sammenslåing av prefiks. En annen gevinst med CIDR er muligheten til å slå sammen mindre prefiks til større (routing aggregasjon). Som eksempel kan 16 stykk /24 nettverk som ligger i rekkefølge aggregeres til et /20 nettverk. To /20 nettverk som ligger inntil hverandre kan slås sammen til et /19 nett og så videre. Dette gir muligheten til å redusere størrelsen på hele den globale internet routing-tabellen. For tiden vil de færreste ISPer route offentlige nett mindre enn /24 hvilket er en effektiv måte å forhindre at mindre nett får offentlig internet routing på hvis de ikke har blitt aggregerte av en ISP. CIDR notasjon. Standardnotasjonen for en CIDR-adresseblokk begynner med nettverksadressen, som deretter fylles opp med nuller til høyre, slik at en full adresse opprettholdes. Dette følges av et /-tegn og en prefikslengde i biter som bestemmer størrelsen på det aktuelle nettet (prefikset er egentlig lengden på subnettmasken). Adressesegment. Et adressesegment er den del av et IP-nett som avgrenses med en nettverksmaske. Den kan angis i form av fire desimale tall (255.255.255.0) eller den mer moderne formen CIDR som angir antallet relevante biter (/24). Disse eksemplene gir et segment på 255 unike adresser hvorav 252 er brukbare for servere eller klienter. x.x.x.0 angir nettverksadressen, x.x.x.255 er en broadcastadresse og en valgfri adresse er reservert for nettets standard gateway. Terminologi innen polyamori. Terminologi innen polyamori ser på utviklingen og betydningen av ordet polyamori i seg selv, samt alternative definisjoner og begreper som er nært relatert til det. Oversikt. Ordet polyamori benyttes om livsstilen eller praksisen om det å være åpen for muligheten av at mennesker kan ha mer enn et intimt kjærlighetsforhold om gangen, med full viten og samtykke fra alle involverte parter. Begrepet blir gjerne forkortet til «poly» i dagligtale, særlig som en form for selv-beskrivelse, og til tider beskrevet som samtykkende ikke-monogami. Polyamori er et hybridord: poly er gresk for mange, og amor er latin og betyr kjærlighet. Det har blitt oppfunnet av flere personer uavhengig av hverandre blant annet av Morning Glory Zell-Ravenheart hvis artikkel «A Bouquet of Lovers» (1990) ofte er sitert som kilde til ordet, og Jennifer Wesp som opprettet usenet nyhetsgruppen alt.polyamory i 1992. Imidlertid har begrepet blitt rapportert i sporadisk bruk siden 1960-tallet, og selv utenfor polygame kulturer har slike forhold eksistert lenge før ordet ble oppfunnet, et eksempel datert fra 1920-tallet, f.eks. William Moulton Marston. Begrepets historie. Ordet polyamori fremkommer faktisk ikke i «A Bouquet of Lovers», som det er referert til ovenfor. Artikkelen benytter ordet «polyamorøs», men den opprinnelige versjonen introduserte begrepet med bindestrek, «poly-amorøs». Artikkelen bruker konsekvent «flerkoneri» som motstykke til monogami. Det finnes ingen verifiserbare kilder som viser ordet polyamori i vanlig bruk før etter at alt.polyamory ble opprettet. Den eldre betegnelsen «polyfidelity» (flersomhet), en undergruppe av polyamori, ble skapt flere tiår tidligere på Kerista. Begrepets omfang. Ingen enkelt skrevet definisjon av polyamori har universell aksept. Det er generell enighet om at polyamori innebærer flere samtykkende, kjærlige relasjoner (eller åpenhet om slike), men utover det er begrepet like tvetydig som ordet elske i seg selv. Noen argumenterer mot ideen at man må være deltaker i multiple relasjoner for å bli ansett som polyamorøs. Andre anser sine relasjonelle anskuelser for å være polyamorøse uansett om de i øyeblikket måtte være single eller i Et forhold har større sannsynlighet for å bli definert som polyamorøst hvis minst ett forhold er langsiktig og innebærer en slags forpliktelse (f.eks en høytidelig seremoni), og innebærer delte boliganordninger og/eller økonomi, men ingen av disse kriteriene er nødvendige eller definitive. For eksempel kan noen som har flere seksualpartnere forme sterke kjærlighets-og vennskapsbånd med dem, uten å føle såkalt romantisk kjærlighet. Hvorvidt en slik person identifiserer som «polyamorøs", eller som «swinger», eller bruker et annet begrep, avhenger ofte mer av holdningen deres til andre polyamorøse, swingere, osv., enn på den eksakte relasjonens natur. Ulike begreper vektlegger ulike aspekter av samspillet, men både betegnelsen swinging og begrepet polyamori er fleksible i hva de kan vise til. Dette gir en viss grad av overlapping. Likeledes kan et åpent forhold der alle deltakerne er langsiktige venner anses som polyamorøst i en videre forstand av begrepet, men utelukket fra noen av de strammere bruksområder (se videre diskusjon nedenfor). Det er nok overlappingen mellom disse begrepene som gjør at uttrykket «åpent forhold» også noen ganger blir brukt som et paraplybegrep når man snakker med mennesker som kanskje ikke er kjent med begrepet polyamori. Imidlertid har noen innvendinger til denne kortversjonen, ettersom flere partnere ikke nødvendigvis innebærer at de også har et åpent forhold. Terminologi som beskriver relasjonelle strukturer og forbindelser. Begrepene «primær» (eller «primære forhold») og «sekundære» (eller «sekundære forhold») blir ofte brukt for kort å beskrive forskjeller mellom relasjonene i en persons liv. Oftest brukes begrepene for å gi en generell beskrivelse av typen eller kategorien av et forhold, om engasjement, forpliktelse, eller prioritet, derfor er det ikke uvanlig å diskutere spørsmålet om å ha flere primære forhold, eller kun ha sekundære relasjoner uten primære. Det eksakte skillet mellom disse kategoriene av forhold varierer avhengig av den eller de det gjelder, men primærforhold refererer seg vanligvis til et ekteskap-lignende forhold i form av boligarrangementer, økonomi, engasjement eller omsorg for barn (inngått ekteskap eller partnerskap kan eller ikke kan være involvert), mens sekundærforhold gjerne innebærer mindre av disse aspektene, og tertiærforhold (begrep som er mye mindre brukt) ville være enda mindre involvert eller mer tilfeldig. En noe mindre vanlig måte å definere partnerne på er å nummerere relasjonene etter nåværende sekvensiell betydning: Det viktigste enkeltstående forholdet vil da være primærforhold, det nest viktigste ville være sekundærforhold, det tredje ville være tertiærforhold, osv. – enten man er dypt engasjert eller ikke. Mange polyamorøse motsetter seg imidlertid denne formen for ranking av partnere på det sterkeste. Begrepene primær og sekundær kan vise til selve forholdet eller utvides til å gjelde partneren i et slikt forhold. På samme måte kan en kvinne med en ektefelle og en annen partner referere til ektefellen som sin primære og den den andre partner som den sekundære – eller kanskje hun anser begge for å være primære, avhengig av relasjonenene og hennes bruk av begrepene. (Selvfølgelig kommer dette i tillegg til eventuelle andre uttrykk en person kan bruke, for eksempel «mann», «elsker», «tilfeldig date», «venn», «bedre halvdel», og så videre.) En del polyamorøse unngår å bruke beskrivelser som primære/sekundære og anser at alle partnerne skal betraktes som like viktige. En annen modell, som noen ganger blir referert til som «intime nettverk», kan omfatte forhold av varierende betydning for de involverte. Mennesker i intime nettverk kan kanskje eller kanskje ikke eksplisitt anse relasjoner som primære eller sekundære, og hierarkiet kan være flytende og vagt eller ikke-eksisterende. Et forhold mellom tre personer kalles ofte en «triade» eller et «triangel», fire personer en «kvartett». Enkelte særskilte forhold av vesentlig betydning som involverer mer enn to personer kan inneholde flere par av personer som kan ha mer eller mindre betydelige individuelle relasjoner med hverandre. Noen par kan ha sterkere gjensidig bindinger enn andre. I triader eller triangler, kan relasjonene i noen tilfeller karakteriseres som om de danner en trekant eller en «V». I en triade er alle tre partnerne direkte koblet og forbundet til hverandre med omtrent tilsvarende styrke. I en «V», har to av de tre partnerne betydelig sterkere bånd enn til den tredje personen. De emosjonelle og seksuelle aspekter av forholdet kan variere i denne forbindelse, så det er mulig for eksempel å beskrive en relasjon som en triade følelsesmessig, men en V seksuelt. Det tikoblede medlemmet av et V-forhold blir noen ganger referert til som en «hengsel» eller «spydspiss», og partnerne dermed indirekte tilkoblet kan bli referert til som «våpen». Det finnes også av andre bokstavbeskrivelser som «N» eller «U» kvartetter, eller «W» kvintetter(«Z» og «M» er ekvivalenter til «N» og «W» i denne forbindelse), hvert av dem forsøk på å symbolisere de mer betydelige bindinger innenfor en gruppe med analogi til utformingen av bokstaven, selvfølgelig har ikke alle kombinasjoner har bokstavanalogier. Terminologi knyttet til polyamorøse versus åpne forhold. partnere», fordi det uten disse distinksjonene er meningsløst å klassifisere et forhold som åpent og lukket. «homofil» og «straight» er kjønnsorientering) – de identifiserer seg som poly (en person i stand til og med ønsket om å elske flere) – mens «åpent forhold» er brukt som en logistisk beskrivelse: med andre ord, beskriver det en spesiell form for forhold, som polyfolk noen ganger har. De kan, for eksempel, si om seg selv «Jeg er polyamorøs» (eller «Jeg er poly»); min primære partner og jeg har et åpent forhold..." Diverse terminologi. Kompersjon eller lykkemedfølelse er en positiv følelse som en person opplever når deres partner er lykkelig involvert med noen andre, i motsetning til sjalusi. NFE – Ny forholds energi er den bølge av emosjonell og seksuell åpenhet og spenning som vanligvis oppleves i relativt nye relasjoner, med erkjennelse av kontrast med det mer fastsatte emosjonelle og erotiske forbindelser man opplever senere i samme forholdet, eller i andre pågående forhold samtidig. Vækerø. Vækerø er et strøk i bydel Ullern i Oslo. Det ligger mellom Sollerud i vest og nord, og Bestum i øst og nord, med Bestumkilen – en del av Oslofjorden – i sør. Strøkets navn og historie kommer fra Vækerø gård. Strøket har en blanding av boliger og næringsliv. Disse er også gjerne knyttet til gårdens historie. Bl.a. holder Maxbo til her, som er heleid av Løvenskiold-Vækerø AS, som eide gården før mesteparten av den ble solgt til Norsk Hydro. De la på sin side hovedkontoret sitt her, det åpnet i 1985. Drammenbanen og E18 i form av Drammensveien går tvers gjennom strøket. Dette har satt sitt preg på utviklingen. Jernbanen førte til byggingen av mange boliger her etter banens åpning i 1872, mens motorveien har gjort at området er sterkt trafikkert. Sergej Andrejev. Sergej Vadimovitsj Andrejev (russisk:; født 1958) er en russisk diplomat. Han har vært Russlands ambassadør til Norge siden juli 2006, da han overtok stillingen etter Aleksandr Panov. Knut Hauge (diplomat). Knut Hauge (født 28. juli 1953) er en norsk diplomat. Han har vært Norges ambassadør til Russland siden november 2008. Hauge er utdannet cand.polit. fra Universitetet i Oslo med fagene statsvitenskap, russisk og historie. Han ble Norges første generalkonsul til Murmansk i 1992, før han ble ministerråd ved Norges ambassade i London i 2001. Fra 2005 til 2008 var han Norges ambassadør til Polen. Širvinta. Širvinta er ei elv i Litauen. Den er 129 km lang, og er den lengste sideelva til elva Šventoji. Den har sitt utspring i Širvintos kommune, og renner vestover gjennom byen Širvintos. Den fortsetter gjennom Ukmergė kommune, grenser til Jonava kommune. Den munner ut i elva Šventoji mellom Upninkai og Vepriai. Širvinta utmerker seg ved sin sterke strøm og buktende og steinete elveleie, noe som verdsettes av kajakk-entusiaster. I 1992 ble Širvinta Landskapsreservat, som omfatter elvebredden og de bratte skråningene ved Širvinta, opprettet for å beskytte elveløpets unike landskap. Elvenavnet er sannsynligvis avledet fra det baltiske adjektivet "širmas/širvas", som betyr «brun». Sirvinta Russlands ambassade i Oslo. Russlands ambassade i Drammensveien 74. Russlands ambassade i Oslo (Посольство Российской Федерации в Осло) er Den russiske føderasjons diplomatiske representasjon til Norge. Ambassadebygningen ligger på Skarpsno, og har adresse Drammensveien 74. Russlands ambassadør heter Vjatsjeslav Pavlovskij (2011). Den eldste bygningen på ambassadetomten er et herskapshus bygget i 1867 for oberst F.P.L. Næser av arkitekt Wilhelm von Hanno. Fra 1926 var huset residens for Tysklands gesandt Edmund Rohmberg, og senere bodde også Curt Bräuer her. Bygningen nærmest Drammensveien ble oppført som tysk kanselli i 1926, og ble tegnet av Oscar Hoff. Like etter andre verdenskrig ble bygningen beslaglagt av den norske stat og stilt til disposisjon for Sovjetunionen. Norges ambassade i Moskva. Norges ambassade i Moskva ligger i Povarskaja-gaten 7 i Moskva sentrum. Knut Hauge er Norges ambassadør til Russland. Norge overtok ambassadebygningen tidlig på 1940-tallet, og disponerer bygården mot at Russland får disponere den russiske ambassaden i Oslo. Hvert år er russere innom ambassaden for å søke om visum. Dette gjør at Norges ambassade i Moskva er den norske utenriksstasjonen som håndterer flest visumsøknader. I 2009 stod ambassadebygningen klar igjen etter tre og et halvt år med oppussing. I prosessen ble blant annet fasaden ut mot Povarskaja totalrenovert. Eksterne lenker. Moskva Dalälven. Dalälven i mai 2006, sett fra riksväg 70 (til høyre i bildet) mellom Avesta og Hedemora Dalälven er ei elv i det midtre Sverige. Den renner fra det nordlige Dalarna, i området øst og sør for Femunden i grensetraktene mot Norge, og munner ut i havet ved Skutskär i nordre Uppland. Dalälven anses ofte som Norrlands sørlige grense. Dalälven begynner i traktene ved Stor-Våndsjön i Dalarnas nordvestligste hjørne. Den er 542 km lang fra kilden til havet (Sveriges tredje lengste elv). Nedbørområdet er 28 954 km². Middelvannføringen ved munningen er cirka 350 m³/s. Disponibel vannkraft er ca 1420 MW, hvorav rundt 2/3 er utbyggd, med Trängslet som største kraftverk. Elva var tidligere viktig for tømmerfløting. Den øvre delen er delt i to elver: Österdalälven (som renner gjennom innsjøen Siljan) og Västerdalälven. Disse to løper sammen ved Djurås. Mohammad Othman. a>s Internasjonalt Utvalg, Lene Aure Hansen. Mohammad Othman er en palestinsk fredsaktivist. Han er kjent som partipolitisk uavhengig, og for kun å arbeide med ikke–voldelige aksjonsformer. 22. september 2009 ble Othman arrestert av Israelske myndigheter. Ingen tiltale er reist, og grunnlag for fengslingen er ikke oppgitt. 13. januar 2010 ble Othman løslatt. Bakgrunn. Mohammad Othman er 33 år (2009). Han kommer fra landsbyen Jayyous, som har lidd mye under israels mur på Vestbredden, blant annet fordi 75 % av landsbyens dyrkbare områder og seks av landsbyens syv brønner ligger på «feil» side av den. Ikke–voldelige protester fra landsbyens innbyggere har blitt møtt med hard motstand fra israelske styrker. Halvparten av landsbyens ca 3 000 innbyggere er nå avhengig av matforsyninger fra hjelpeorganisasjoner. Konsekvnesene av den israelske bosetningen "Zufim North" ("Tsufin North"), som er bygget av Lev Levievs selskaper etter at muren kom på plass, har også vært store for landsbyen, blant annet fordi landområder er blitt gitt til bosetterne. Bosetterne hevder landet ble solgt til dem av landsbyens inbyggere, noe disse benekter. Othman ble politisk aktiv på slutten av 1990–tallet. Han har arbeidet mot den israelske muren, blant annet som ungdomskoordinator for organisasjonen Stop the Wall, og har også arbeidet med informasjonskampanjer om israelske og multinasjonale bedrifters involvering i brudd på menneskerettighetene mot den palestinske befolkningen. Norgesbesøk. Othman har besøkt Norge flere ganger. Han har hatt en rekke møter med norske politikere og politiske organisasjoner, blant annet med finansminister Kristin Halvorsen. Arrestasjon. Othman ble arrestert den 22. september 2009 av Israelske myndigheter ved hjemkomsten til Palestina, etter et norgesbesøk. Arrestasjonen skjedde ved Allenby Bridge Crossing, grensen mellom Jordan og Vestbredden. Othman holdes i interneringsleiren "Huwarra Detention Centre". Interneringsleiren er kjent for utstrakt bruk av tortur, også mot mindreårige fanger. Fra frivillige organisasjoner uttrykkes det frykt for at Othman blir satt under såkalt "administrative detention", hvilket i praksis betyr fengsling på ubestemt tid og uten dom. Interneringsformen faller inn under israelsk militær lovgivning. 800 av Israels 11 000 palestinske fanger holdes under administrative detention. Også andre palestinske menneskerettighetsaktivister har blitt arrestert på tilsvarende måter, blant annet ble Muhammad Srour arrestert ved hjemkomsten fra Geneve. Srour hadde vært i Geneve som øyevitne for FNs sannhetskommisjon for Gaza (UN Fact Finding Mission on Gaza). Respatex. Respatex er et varemerke på et høytrykkslaminat av komposittmateriale produsert av Norsk Hydro fra 1958. På grunn av sin utbredelse i møbelproduksjonen på 1960- og 1970-tallet ble navnet et degenerert varemerke, en fellesbetegnelse på selve produkttypen. Historie. "High Pressure Laminate" ble oppfunnet i USA av et firma som heter "Formica". Produktet består av flere lag med stammepapir impregnert med fenolharpiks, dekorpapir og «overlay» impregnert med melaminharpiks. Dette blir deretter presset i en laminatpresse med stort trykk og varme. I Norge ble høytrykkslaminat (High Pressure Laminate) produsert på Gulskogen ved Drammen av Norsk Hydro fra 1958 og solgt under varemerke "Respatex". Platene ble først produsert som industrilaminat. Senere ble det lagt inn dekor og mønster på platene. På 50-tallet ble det også produsert laminat under produktnavnet «Fibotex» ved Fibofabrikken i Lyngdal, nå Fibo-Trespo AS. Produksjonen av laminat foregår fremdeles i Lyngdal, men nå av Alloc AS. Varemerke Respatex eies av Fibo-Trespo (Byggma ASA) og datterselskap "Respatex International" i London og brukes fortsatt i USA, England og Tyskland. Skogbrynfluer. Skogbrynfluer (slekten "Epistrophe") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent rundt 30 arter, ni forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore (9-14 mm), middels kraftige, gule og svarte blomsterfluer. De kan ligne på flere andre slekter, sørlig på artene i slekten "Syrphus", men skiller seg fra disse på at vingeskjellene (som sitter "i armhulen") ikke har lange hår på oversiden, videre på at oversiden av thorax er temmelig blank. Hodet er ganske stort, fasettøynene nakne. Som vanlig hos blomsterfluer møtes de i pannen hos hannen men ikke hos hunnen. Ansiktet er gult i alle fall under antennefestene, ofte helt gult, med glissen, utstående hårvekst på sidene. Oversiden av thorax er svart, temmelig blank, med gulaktige, oppstående hår. Scutellum er gult med gule eller svarte hår. Vingene er klare, litt brunlige ved framkanten men uten et fremtredende vingemerke (dette til forskjell fra slekten "Dasysyrphus"). Vingeskjellet har ikke lange hår på oversiden. Beina er alt overveiende gule, slanke. Bakkroppen er middels bred, svart, med ovale, gule sideflekker på andre ledd og brede, gule tverrbånd på tredje og fjerde ledd. Disse er gjerne litt insskåret i midten bak men nesten aldri helt avbrutt. Arten elegant skogbrynflue ("Epistrophe eligans") skiller seg ut fra de øvrige med at sideflekkene på andre ledd er trekantede, tverrbåndet på tredje ledd ganske smalt, mens fjerde ledd er helt svart. Levevis. Som det norske navnet skulle tyde på, lever disse artene mest i tilknytning til skog. De besøker gjerne åpne blomster i lysninger i skogen. Larvene lever av bladlus på busker og trær. Utbredelse. Et flertall av de kjente artene lever i Palearktis. Maiblomsterfluer. Maiblomsterfluer (slekten "Epistrophella") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er bare kjent fire arter, én av dem forekommer i Norge. Utseende. Maiblomsterfluen er en middelsstor (8-10 mm), slank, gul og svart blomsterflue. Den kan ligne på artene i slekten "Platycheirus", men skiller seg fra disse på at ansiktet er overveiende gult, og "Melangyna", men skiller seg fra disse på at thorax er temmelig blank. Hodet er temmelig stort, tydelig bredere enn thorax, med nakne fasettøyne og overveiende gult ansikt. Antennene er små og gule. Thorax er svart, på oversiden lett bestøvet men temmelig blank, med glissen, gulaktiog behåring. Scutellum er brungult. Vingene er klare med brunlig vingemerke. Beina er slanke og gule. Bakkroppen er slank og parallellsidig, svart, på andre ledd med ovale, gule sideflekker. tredje og fjerde ledd har hvert sitt par av rektangulære, skråttstilte, gule flekker som ikke når helt ut til sidekanten og er relativt bredt skilte i midten. Levevis. Artene lever i løv- og blandingsskog, der de gjerne besøker blomster som blomstrer om våren. De voksne fluene finnes fra april til begynnelsen av juli. Larvene lever av bladlus, særlig på kristtorn, hegg og frukttrær. Utbredelse. Av de fire artene lever to i Europa, én i Nord-Amerika og én i Japan. Kunio Hatoyama. Kunio Hatoyama (født 13. september 1948) er en japansk politiker. Han tilhørte Japans liberaldemokratiske parti, og representerte dette i underhuset fra en valgkrets i Tokyo. Fram til 12. juni 2009 var Kunio Hatoyama Innenriks- og samferdselsminister i regjeringen til statsminister Taro Aso. Kunio Hatoyama regnes som del av fjerde generasjon i Hatoyama-dynastiet i japansk politikk. Han er barnebarn av Ichirō Hatoyama, som var Japans statsminister i perioden 1954 til 1956 og som regnes som en av grunnleggerne av Japans liberaldemokratiske parti, landets dominerende politiske parti i tiden 1955 til 2009. Faren Iichirō Hatoyama var administrativ visefinansminister, den ledende administrative stilling i finansdepartementet, før han ble innvalgt i overhuset og tjente som utenriksminister fra 1976 til 1977. Kunio Hatoyama og hans bror Yukio Hatoyama brøt med Japans liberaldemokratiske parti og stiftet i 1996 Det demokratiske parti. Kunio Hatoyama vendte senere tilbake til Japans liberaldemokratiske parti. Hans bror, Yukio Hatoyama, ble leder for Det demokratiske parti og ble i september 2009 valgt til statsminister i Japan. Eva Sköld. var en svensk regissør som ofte virket i Norge. Hun var født i Engelbrekts församling, Stockholm, og studerte ved Operans balettskola 1936-1939, Royal Academy of Dramatic Art 1947-1948 og The Old Vic 1948-1950. Hun var regiassistent ved Intima teatern 1950-53, atter ved Intima teatern og Kammarteatern 1957-1958, samt ved Derpå returnerte hun til Malmö Stadsteater fra 1963 Hennes mange oppdrag i Norge var først 1967-69 som gjest og rådgiver ved Trøndelag Teater der hun debuterte med "Hedda Gabler", som med en iskald Rut Tellefsen i hovedrollen ble en salgssuksess. hun for hennes regi av Witold Gombrowicz sin "Yvonne" (1968). Peder W. Cappelens "Loke" (1972) og "Kark" (1974), Witold Gombrowiczs "Yvonne" (1974), Federico García Lorcas "Blodbryllup" (1977) og Georg Büchners "Dantons død" (1978), August Strindbergs "Påske" (1987) og Andre oppdrag var ved Rogaland Teater, Den Nationale Scene, samt Molières "Lærde damer" 1984 og "Det grenselause landet" 1987 ved Det Norske Teatret. Hun ga også regien til "Brødrene Løvehjerte" ved Teatret Vårt i 1994. Hun var også involvert i film. Hun var datter av kunstneren Otte Sköld (1894–1958). Per Espen Stoknes. Per Espen Stoknes (født 9. mars 1967) har en Ph.D innen økonomiske metaforer, og gikk ut med Embetsstudium i psykologi fra UiO i 1994. Han er Førstelektor II ved BI med fagansvar for Masterprogrammet «Scenarios, foresight and strategy». Han ble i tildelt prisen årets foreleser 2000-2001 ved BI – Senter for Lederutvikling. P.E. Stoknes er forfatter og har skrevet bøkene P.E. Stoknes har gjennomført et 20-talls større scenario og foresightprosjekter siden 1996. Han driver eget konsulentfirma Stoknes Futures AS (2003 – d.d.) og er gründer av Foresight Norge AS (2007 – d.d) som driver fremtidstekning for de største organisasjonene og bedriftene i Norge, og gründer av miljøselskapet Gasplas AS (2008 – d.d.). Sternrapporten. Sternrapporten ("Stern Review on the Economics of Climate Change") kalles populært den oppmerksomme rapport som ble skrevet av den britiske økonomen Nicholas Stern på oppdrag av den britiske finansministeren Gordon Brown. Rapporten ble publisert den 30. oktober 2006, og beskriver et scenario der følgene av global oppvarming målt i penger. Sterns rapport hevder at kostnaden for en 5 graders middeltemperaturøkning fram til år 2100, skulle koste mellom 5 til 20 prosent av det globale bruttonasjonalprodukt. Derimot hevder rapporten at det bare skulle koste 1 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt fram til år 2050 å bremse utslippene av drivhusgasser om det gjøres i god tid. Det har vært en blandete reaksjoner på Sternrapporten fra økonomer. Flere økonomer har vært kritisk til rapporten, som for eksempel, et dokument skrevet av Byatt, med flere (2006) som beskriver rapporten som «sterkt feilaktig». Noen økonomer (slik som Brad DeLong and John Quiggin) har støttet rapporten, mens andre har argumentert at Sterns konklusjoner er rimelige, selv om metoden som er brukt for å komme frem til dem er feil (for eksempel Weitzman). Everything Is Beautiful. «Everything Is Beautiful» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Ray Stevens. Den ble spilt inn på single av ham i 1970. Den har funnes på mange av hans albumer, innfattet ett som er oppkalt etter denne sangen. Sangen har blitt en popstandard og er vanlig i religiøse opptredener. Barna, som synger refrenget, åpner sangen med to linjer fra hymnen «Jesus Loves the Little Children». De var fra One Hill Elementary School i Nashville, Tennessee. Gruppen innbefattet Stevens to døtre. Den minste av dem gikk i barnehage. Sangeren arrangerte og tok opp den improviserte sessionen på lydbånd selv for inkludering i sangen. Sangen var et stort avvik for Stevens, fordi «Everything Is Beautiful» er en mer alvorlig og åndelig låt, ulik noen av hans tidligere innspillinger («Guitarzan» og «Ahab the Arab») og senere innspillinger («The Streak»), som var mer i stilen til komedie/novelty-sanger Norsk versjon. Arne Riis har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Allting er vidunderlig». Bjørn Nordvang (eks-Vanguards) har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Continental CPN 1022 i 1970. Priser. Sangen var ansvarlig for to priser under Grammy-utdelingen i 1971: Grammy Award for Best Male Pop Vocal Performance til Ray Stevens og Grammy Award for Best Sacred Performance (Musical) til Jake Hess. VisitBritain. VisitBritain er Storbritannias offisielle turistbyrå, og jobber for å bygge kjennskap til Storbritannia som reisemål. Turistkontoret hjelper turister og reisebyråer med praktisk informasjon, å finne overnatting og restauranter, samt selger billetter til severdigheter, teater eller tog og t-bane. VisitBritain ble startet 1. april 2003, som et resultat at sammenslåingen mellom britiske turistmyndigheter og det engelske turistrådet. Organisasjonen ble grunnlagt av kultur-, media- og sportsdepartementet. VisitBritains nordiske hovedkontor ligger i Stockholm og har tolv ansatte fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. Nicholas Stern. Nicholas Herbert Stern (født 22. april 1946 i Hammersmith) er en britisk økonom og akademiker. Han etterfulgte Joseph E. Stiglitz som sjeføkonom for Verdensbanken. For tiden er han "IG Patel Professor of Economics and Government". Han er også ansvarlig for "Grantham Institute for Climate Change and the Environment" ved London School of Economics. Hans Skarphagen. Hans Skarphagen (født 8. september 1888 i Larvik som Hans Hansen, død 1971 i Bærum) var en norsk ingeniør, professor og minister i Vidkun Quislings andre regjering fra februar 1944 og resten av okkupasjonen. I 1946 ble han dømt til 20 års tvangsarbeid. Skarphagen var utdannet fra mekanisk linje ved den daværende Skiensfjordens tekniske fagskole i Porsgrunn 1905-1907 (i dag en del av Høgskolen i Telemark), så jobbet han til 1911 som verksmester ved Drammens Armaturfabrikk. Med hjelp av en bedriftstipendium gikk han til Karlsruhe, fullførte vgs. i samme år, deretter studerte han elektroteknikk ved den tekniske høyskolen i Karlsruhe, hvor han tok diplomeksamen i 1916. I 1917 giftet han seg med den tyske Martha Hess i Karlsruhe. Ekteskapet ble oppløst i 1938, etter at Martha hadde flyttet tilbake til Tyskland i des. 1937. Han arbeidet først, da han kom tilbake til Norge, ved A/S Watt i Oslo som overingeniør fra 1916 til 1921, og så ved Vardal kommunale elektrisitetsverk som Driftsbestyrer, før han i 1926 reiste til Irland for å arbeide som kontroll- og senioringeniør med utbyggingen og regulering av Shannonelven Shannon Power Development, for den tyske firma Siemens-Schuckert og den irske regjering. Da han kom tilbake til Norge i 1930, ble han ansatt ved Elektrisk Bureau som overingeniør og bosatt seg i Høvik, Mellomveien 6. I 1936 ble han professor i maskinteknisk fabrikkdrift og verktøymaskiner ved Norges Tekniske Høyskole. Den tyske kona til Hans Skarphagen meldte både seg og ektemannen sin i 1933 inn i Nasjonal Samling, men han var ikke politisk aktiv før i 1940. Under den tyske okkupasjonen hadde han en rekke sentrale verv, så ble han ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet fra Februar til Juli 1941 og han var såkalt kommissarisk leder for NRK fra 1. juli 1942 til sommeren 1944. Han arbeidet også på energisektoren, blant annet med i vassdrags- og elektrisitetsspørsmål i Arbeidsdepartementet fra november 1941 til februar 1942, og var deretter konstituert generaldirektør for Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen. Skarphagen var utpreget tyskvennlig, og gikk langt i å ville gi tyske interesser konsesjon til norsk vannkraft. Dette spørsmålet vakte strid innen Quislings regjering, og denne endte med at arbeidsminister Tormod Hustad ble presset ut og erstattet av Skarphagen i februar 1944. Departementet ble samtidig omdøpt til Trafikkdepartementet. Skarphagen hørte til fløyen rundt Jonas Lie og Sverre Riisnæs og var som disse også medlem av Germanske-SS Norge. Hans Scheike. Hans Gösta Louis Scheike, født 5. juni 1924, er en svensk grafolog som i 1988 ble dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige. Scheike utviklet en alternativ medisinsk behandlingsform som han kalte "risterapi". Formålet med risterapi er å bryte negative adferdsmønster og bearbeide psykiske spenninger hos kvinner. Dette oppnås gjennom å gi kvinnen ris på baken med bjørkeris, gjerne plukket av kvinnen selv. Om metoden utføres rett, vil dette lede til en dypere harmoni hos pasienten. Sommeren 1988 drev Scheike, som på den tiden levde sammen med tre kvinner, en "sommerleir" for unge jenter. Under påskuddet av å arrangere rideleir, ble tre unge jenter på 11, 11 og 13 år rekruttert til å tilbringe sommeren på en gård i Bergslagen. Det viste seg raskt at det ikke var en rideleir jentene var deltagere på, men et sted de ble utsatt for seksuelle overgrep. Saken fikk stor oppmerksomhet i Sverige og svensk tabloidpresse kalte Scheike og hans kvinner for "sexsekten". Scheike ble dømt til 6 års fengsel for seksuelle overgrep mot mindreårige. Kvinnene ble dømt for medhjelp og misshandel og fikk opp til 18 måneders fengselsstraff. Scheike anket dommen og den ble senere redusert til 3 år. Asp (fisk). Asp ("Aspius aspius" på latin) er en ferskvannsfisk i karpefamilien. I motsetning til andre karpefisker spiser aspen andre fisker. I Norge forekommer fisken bare i deler av Glomma. I nasjonal rødliste 2006 ble asp angitt som sårbar etter kriteriet om forekomst i få lokaliteter. Seinere har imidlertid IUCN bestemt at dette kriteriet bare kan benyttes dersom man også har identifisert en eller flere trusler mot de aktuelle lokalitetene. Her i landet reproduserer trolig asp bare i Øyeren, men det kan ikke pekes på noen alvorlige og umiddelbare trusselfaktorer. Den oppfyller derfor ikke lenger noen av IUCNs kriterier for rødlisting, og blir følgelig ikke inkludert i nasjonal rødliste. Den største asp som er tatt på sportsfiskeredskap i Norge, veide 5,34 kg. Rekorden ble satt i Øyern 31. august 2008 Eriozona. Barskogblomsterfluer (slekten "Eriozona") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent tre arter, én av dem forekommer i Norge. Utseende. Den norske arten er en middelsstor (13-15 mm), mørk blomsterflue, med en brun flekk midt i vingen og tett gul behåring med roten og spissen av bakkroppen. Den kan ligne på den vanlige arten gulhåret lykteblomsterflue ("Leucozona lucorum"), men kjennes på at den er større og kraftigere, og at bakkroppen ikke er lys i den indre delen. Ansiktet er gult med svarte kinn, både ansiktet og fasettøynene har nokså lang, lys behåring. Pannen og antennene er mørke. Thorax er svart, i midten med to, litt utydelige, grå lengdestriper. Hårene er lange, utstående og for det meste svarte på ryggen, men med tverrbånd av gule har foran og bak. Scutellum er lyst gult med lyse hår. Vingene er klare, med brune flekker ved roten og midt i vingen, og et brunt vingemerke. Bakkroppen er oval og svart, tett kledt med lange hår som er hvitgule ved roten, oransjegule på bakkroppsspissen og svarte i bredt belte imellom, slik at den har en overflatisk likhet med en humle. Beina er brungule bortsett fra låret og leggen på bakbeinet som er svarte. Bakleggen er tydelig krum. Levevis. Disse fluene er knyttet til bar- og blandingsskoger der de flyr i lysninger. "Eriozona syrphoides" flyr fra juni og utover og besøker særlig hvite blomster. Larven lever av bladlus, gjerne på gran. Utbredelse. I tillegg til den arten som lever i Europa finnes det to arter i Sørøst-Asia. I Norge finnes "Eriozona syrphoides" langs kysten til Bergens-området, men den er ikke vanlig. Systematisk inndeling med nordiske arter. Stripet barskogblomsterflue ("Megasyrphus erratica") har vært regnet til denne slekten men er nå ført tilbake til slekten "Megasyrphus". Lookout! Records. Loockout! Records er et uavhengig plateselskap fra Berkeley, California som produserer primært musikk i genren punkrock. Historie. Plateselskapet ble grunnlagt av Larry Livermore og David Hayes i 1987. Senere, i 1989, forlot David Hayes for å starte sitt eget plateselskap. Lookout! opplevde stor suksess da de oppdaget Green Day (da under navnet Sweet Children) og skrev kontrakt med bandet i 1988. I tillegg oppdaget Operation Ivy på samme tid. Begge bandene, og spesielt Green Day slo etterhvert gjennom nasjonalt, og skrev under for kommersielle plateselskap. Dette førte til store inntekter da Lookout! kunne fortsette å produsere utgivelsene bandene hadde gjort under dem. Lookout! fikk senere også suksess med band som Rancid og The Donnas I 1997 solgte Larry Livermore sin aksjeandel i selskapet til sin trofaste ansatt Chris Appelgren. Appelgren har i senere tid blitt beskyldt for dårlige lederegenskaper, og dårlig økonomisk kontroll. Både ansatte og artister har klaget over å ikke få utbetalt penger til avtalt tid. I tillegg har plateselskapet fått rykte på seg for å prøve å opptre som et kommersielt plateselskap med tilsvarende budsjett til tross for at selskapet er et uavhengig plateselskap med tilsvarende budsjett. Det er også stilt spørsmål med hvordan alle millionene de har tjent på Green Days suksess, kunne ha blitt sløst bort. I 2005, valgte Green Day å fjerne sin katalog hos Lookout! Records, over ti år etter at de forlot selskapet. Mange stilte seg kritisk til om Lookout! ville overleve etter dette da deres største inntekskilde plutselig forsvant. Peter Galbraith. Peter Woodard Galbraith (født 31. desember 1950) er en diplomat, forfatter, kommentator og forretningsmann fra USA. Galbraith er særlig kjent som tilhenger av uavhengighet for Kurdistan og som kritiker av USAs håndtering av Irak etter invasjonen i 2003. Han spilte en nøkkelrolle i utformingen av Iraks grunnlov etter USAs invasjon, og bidro til selvstyre for den kurdiske regionen herunder råderett over oljeressursene. Galbraith arbeidet 1979 til 1993 for utenrikskomitéen i USAs senat, på denne tiden besøkte han irakisk Kurdistan og dokumenterte Saddam Husseins overgrep mot sivilbefolkningen der. Under opptrappingen til USAs invasjon av Irak i 2003 argumenterte han til støtte for president Bush' planer, men kritiserte senere USAs utforming av det nye Irak etter Saddam Hussein. Politisk er han tilknyttet demokratene. I 2003 etablerte Galbraith et konsulentselskap som tilbød bistand i forhandlinger og andre tjenester til private og statlige aktører. Bakgrunn. Peter Galbraith er sønn av John Kenneth Galbraith, en av de ledende økonomer, embetsmenn og kommentatorer i USA på 1900-tallet. Peter Galbraith er gift med den norske sosialantropologen Tone Bringa, og er delvis bosatt i Bergen, delvis i Vermont, USA. Peter Galbraith var venn av og rådgiver for den pakistanske politikeren Benazir Bhutto etter at de først møttes som barn og senere studerte sammen ved Harvard. Han bidro til at Zia -ul-Haq løslot Bhutto fra fengsel. Diplomatisk karriere. Under president Clinton ble han i 1993 utnevnt til USAs første ambassadør til Kroatia, en stilling han hadde til 1998. Som ambassadør i Kroatia var han en av tilretteleggerne av forhandlingene som ledet frem til Erdut-avtalen og slutten krigen i Kroatia. I denne perioden var han også ansvarlig for USAs humanitære innsats i Kroatia. Han har senere arbeidet for FN, blant annet på Øst-Timor og i Afghanistan. I Øst-Timor var Galbraith leder for politiske og konstitusjonelle forhold i FNs overgangsadministrasjon (UNTAET), han deltok også i overgangsregjeringen. Han hadde der en sentral rolle i utforming av Øst-Timors overgangsregjering og forfatning. I disse vervene fullførte Galbraith forhandlinger med Australia om en avtale om utvinning av olje og gass i Timorsjøen. I Afghanistan var Galbraith nestkommanderende under FNs spesialutsending, den norske diplomaten Kai Eide. I følge The Times ble Galbraith tildelt stillingen etter press fra den amerikanske diplomaten Richard Holbrooke – Galbraiths nære venn og president Obamas spesialutsending til Afghanistan og Pakistan; Kai Eide var på sin side sterkt i mot utnevningen av Galbraith. Eide og Galbraith er også gamle venner eller bekjente, de arbeidet nært sammen på Balkan på 1990-tallet, og Eide presenterte Galbraith for den norske kvinnen som nå er Galbraiths kone. FNs generalsekretær fjernet Peter Galbraith fra stillingen som nestkommanderende i Afghanistan etter at Galbraith kritiserte Kai Eide for håndteringen av påstått valgfusk i landet og etter Galbraith skal ha planlagt å få president Karzai fjernet. Overfor Bergens Tidende understreket han igjen at «ansvaret for valgfusket ligger hos president Karzai og medlemmer av valgkommisjonen.» DNO-saken. I 2009-2010 kom han i offentlig søkelys i Norge på grunn av sin rolle som rådgiver for oljeselskapet DNO i forbindelse med DNOs etablering i Nord-Irak. Dette skjedde i 2005, samtidig som Iraks nye grunnlov ble utarbeidet. USAs tidligere administrator i Irak, Paul Bremer, kritiserte Galbraith for rolleblanding som han karakteriserte som en "etisk feilvurdering". I følge Dagens Næringsliv fikk Galbraith fem prosent av DNOs oljevirksomhet i Irak som betaling for arbeidet, tilsvarende omkring 189 millioner kroner. I følge Dagens Næringsliv ble Galbraiths forretningsinteresser håndtert gjennom selskapet Porcupine LP registrert i Delaware, USA. I følge New York Times fikk Galbraith retter i oljefeltene våren 2004. Galbraith avviste samtidig at det dreide seg om en rolleblanding fordi han på denne tiden ikke hadde noen offentlig stilling og dermed opptrådte kun som privatperson. Overfor Bergens Tidende avviste Galbraith påstandene om rolleblanding, og han sa at det var en «normal kommersiell aktivitet» og at det ikke var noe «spesielt hemmelig rundt dette». Konflikten mellom Galbraith og DNO om rettighetene til oljefeltet Takwe ble i oktober 2010 av en voldgiftsdomstol avgjort til fordel for Galbraith. DNO må i følge dommen betale en erstatning på mellom 320 og 440 millioner kroner. Norsk basketballdommer union. Norsk Basketballdommer Union (NBU) er en sammenslutning av norske basketballdommere som ble stiftet i 1975. Helt fra starten har NBU spilt en viktig rolle i forhold til å ivareta basketballdommernes faglige og økonomiske interesser, da spesielt i forhold til Norges Basketballforbund (NBBF) og dets underordnede organer og komiteer. Cobie Smulders. Jacoba Francisca Maria "Cobie" Smulders (født 3. april 1982) er en canadisk skuespillerinne og tidligere internasjonal modell, best kjent for sin nåværende rolle som Robin Scherbatsky på CBS-serien How I Met Your Mother. Innherred Mikroflyklubb. Innherred Mikroflyklubb er en mikroflyklubb i Nord-Trøndelag som ble opprettet 16. juni 1986. Klubben er en av landets eldste mikroflyklubber og har rundt 15 medlemmer, hvorav to er instruktører for skoling. Klubben opererer fra Henning flyplass som ligger ved gården Langlid i Steinkjer, omtrent midt i Nord-Trøndelag. Klubben disponerer egen flystripe, hangaranlegg, bensinlager, toalettanlegg og klubbhus. Forurensning fra petroleum. Forurensning fra petroleum og klimaendring er blant hovedproblemene i dagens verdenssamfunn. Petroleum, spesielt råolje, er en kritisk ressurs som anses for nødvendig i alle deler av moderne samfunn. Oljesøl. Liste over oljesøl Oljeskifer. Oljeskifer gir relativt stor belastning på miljøet. Volatile organiske forbindelser. Volatile organiske forbindelser (VOC) er gass eller damp som avgis fra faste stoffer og væsker, som kan ha kort- og lang-tid uheldige effekter på menneskelig helse og miljø. Aftenbønn. Aftenbønn er et rituale som praktiseres av både kristne og ikke-kristne, i barnefamilier og av kristne voksne. Aftenbønnen kan utgjøre de første abstrakte ord et barn lærer å skjelne fra hverandre, idet bønnen vanligvis leses med en fast ordlyd. Jordskjelvet og tsunamien ved Samoa 2009. Jordskjelvet ved Samoa 2009 gav opphav til tsunamien i Samoa 2009. Jordskjelvet målte cirka 8 i magnitud på Richterskalaen og skjedde tirsdagen den 29. september 2009 06.48 lokal tid (17.48 UTC). Episenteret lå 195 km sør for Samoas hovedstad Apia og skjelvet gav opphav til en tsunami som sveipte inn over omgivende øyer. Minst 180 mennesker er drept av tsunamien. Eksterne lenker. Samoa 2009 Eupeodes. Markblomsterfluer (slekten "Eupeodes") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent ca. 90 arter, 13 av dem er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore, tettbygde, gule og svarte blomsterfluer. Fasettøynene er uten eller nesten uten hår. Bakkroppen har vanligvis tre par gule flekker, men de to bakerste flekkparene kan være grodd sammen til tverrbånd. Langs bakkroppens sidekant er det vanligvis en smal kantlist, som er svarthåret. Levevis. Flere arter, blant andre vanlig markblomsterflue ("Eupeodes corollae"), kan foreta vandringer over betydelige avstander. På grunn av dette kan de også dukke opp nær sagt hvor som helst. Larvene lever av bladlus. Utbredelse. De fleste av de beskrevne artene lever i Palearktis, men det finnes også en del arter i Nord-Amerika. Aurora (Ohio). Aurora er en by i Portage County i Ohio, USA. I folketellingen i 2000 hadde byen en befolkning på 13 556 personer, 5047 husstander og 3901 familier i byen. Byen ble grunnlagt i 1799, og ordføreren heter "Lynn E. McGill". Kjente innbyggere fra denne byen er skuespilleren Anne Heche som har vært med i over 20 filmer og flere TV-serier som for eksempel Ally McBeal og Tuck. Stevan Jovetić. Stevan Jovetić (født 2. november 1989 i Titograd) er en montenegrinsk fotballspiller. Han spiller til daglig i den italienske klubben Fiorentina. Stevan Jovetić kan spille offensiv midtbane, både til venstre og sentralt, og spiss. Stevan Jovetić er høyrebeint. Han spiller fast på landslaget til Montenegro. Stevan Jovetić kom til Fiorentina fra Partizan for 8 millioner pund. Pointe-Noire. Pointe-Noire er den nest største byen i Kongo-Brazzaville og ble grunnlagt 22. mai 1922. I 2005 var det 663 400 innbyggere i byen. Den ligger i regionen Kouilou. Byen ligger ved Atlanterhavet, nord for grensen til den angolanske eksklaven Cabinda. Pointe-Noire har den største flyplassen i Kongo, og er en viktig havneby der det blant annet skipes ut tømmer, olje, bomull og palmeolje. Byen brukes også som havneby for nabolandene. Pointe-Noires navn stammer fra portugisiske sjøfarere som så svarte klipper ytterst på en odde her i 1484. Fra da av ble Pointe Noire, eller egentlig "Punta Negra" («svart punkt»), et maritimt referansepunkt. Byen var hovedstaden i Kongo mellom 1950 og 1958. Pilonidalcyste. Pilonidalcyste, også kalt sakralcyste på fagspråket (på folkemunne ofte kalt «tvilling» eller «kong»), er en betennelse som starter i talgkjertelen til et hår i midtlinjen der ryggen går over i «rompesprekken». Med tiden danner det seg en byll i dette området. Det er ikke en uvanlig tilstand, og forekommer hyppigst i alderen 15-30 år, og den er betydelig mer vanlig blant menn enn kvinner. Sander Rølvåg. Sander Rølvåg (født 4. august 1990 i Sandnessjøen) er en norsk curlingspiller. Han startet å spille curling i Bygdøy Curling Club, hvor han samarbeidet trener Magnus Okkelmo. Han spilte som skip under EYOF da det norske laget tok bronse i 2009. Hjemme i Norge har han tatt både sølv og bronse i den norske eliteserien med laget til Thomas Due, samt gull i NM mixed som skip for eget lag. I 2011 ble han tatt ut til Junior-VM med Eirik Mjøen, Magnus Nedregotten, Markus Høiberg, Steffen Mellemseter og trener Stig Høiberg etter å ha vunnet Junior-NM i Halden. Laget hadde hatt lite spilletid sammen før VM, ettersom de spilte på fire forskjellige lag. Til tross for dette, dro de hjem med en bronsemedalje, den første medaljen norske juniorherrer hadde tatt på 22 år. Den norske landslagskipen Thomas Ulsrud tok sist bronse med sitt juniorlag i Füssen i 1988. Green Door. «(The) Green Door» er en amerikansk populærmusikksang fra 1956, skrevet av Bob Davie (melodi) og Marvin Moore (tekst). Den ble spilt inn på single i USA av Jim Lowe. Teksten beskriver et ubestemmelig etablissement med en grønn dør, som «en glad folkemengde» spiller piano, røyker og «ler mye» bak. Det er ikke tillatt for sangeren å komme på innsiden. Mulige inspirasjoner. Ifølge nettstedet Songfacts var teksten inspirert av en populær musikklubb i Dallas, Texas, hvor det ikke var tillatt for unger. De hang rundt på utsiden av en gul dør. Det ble så endret til grønn i sangen, fordi det "«hørtes bedre ut»". På den tiden sangen var populær trodde mange at sangen var inspirert av en restaurant og bar kalt «The Shack» i Columbia, Missouri, hvor sangeren Jim Lowe var student ved University of Missouri. Den hadde en grønn dør. Mangeårig eier Joe Franke betviler imidlertid denne teorien. Sangen har også blitt sagt å referere til den lesbiske Gateways club (som åpnet i 1930). Den hadde en grønn dør og var med i spillefilmen "Tre kvinner" ("The Killing of Sister George"), skjønt det virker usannsynlig. Mulige litterære opprinnelser. "The Green Door" er også en novelle av O. Henry fra hans bok "The Four Million" (1906), hvor en mann med navn Rudolf Steiner, skjønt tydeligvis ikke den østerrikske esoteristen, blir overrakt en reklame for et etablissement med navn "The Green Door". Han går inn en grønn dør, hvor han møter en sulten ung kvinne, kjøper middag til henne og de snakker sammen (intet eksplisitt skjer). Steiner forteller at han vil møte henne igjen dagen etter og han har et tilbud om romanse. Til slutt viser det seg at reklamen var for en helt annen "Green Door", et teater. O. Henry anvender «Green Door» som et symbol på hverdagseventyrene som han oppmuntrer oss til å utforske. Det er også mulig at sangen er en referanse til en novelle av H.G. Wells: "The Door in the Wall". En annen mulig opprinnelse kommer fra den grønne fargen på visse fagforeningskort. Uten et slikt kort kunne en ikke få arbeid eller innkomst, "«the happy times behind the green door»". Fitz-James O'Brians novelle, "The Lost Room", forteller om en mann som blir låst ute fra sitt eget rom av en gruppe demoner og bærer visse likheter med sangens temaer. I A.A. Milnes bok "Ole Brumm" (1926) bor Christopher Robin Norsk versjon. Eldar Vågan og Rune Endal har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Grønstad». Sangen ble utgitt av Vazelina Bilopphøggers har spilt inn sangen. Den ble på albumet "Full behandling" (Slagerfabrikken/Opal SSLP 99011 (LP), Slagerfabrikken/Opal SSCD 99011 (CD) i 1990. Leirviktunnelen. Leirviktunnelen er en veitunnel som ligger langs fellestraséen til E6 og E10 på nordsiden av fjorden Rombaken i Narvik. Veitunnelen ligger langs en ekstremt rasfarlig veistrekning mellom bygdene Leirvik og Trældal, og det har gått mange ras på østsiden av tunnelen. I løpet av årene har det derfor blitt gjort store rassikringstiltak på østsiden av tunnelen. Bl.a. har fjellskråningen blitt ryddet og man også satt opp et stort og omfattende fangnett i fjellsiden. Det ble også bygd et 40 meters forlegning i form av rasoverbygg på den østlige utgangen av tunnelen. Framtidige planer. Som en del av veiprosjektet Hålogalandsbrua, er det planer om å bygge en ny og lengre Leirviktunnel som skal gå forbi det rasfarlige området. Selve bru vil ikke bli berørt av tunnelen da den tilknyttes dagens vei noen kilometere vest om Leirviktunnelen, men da E10 fortsatt vil følge dagens trasé, selv etter at brua står ferdig, er det viktig at denne delen også blir utbedret. I utgangspunktet var det to tunnelalternativ som ble vurdert; Alternativ 2 Hovedtrasé, ny, lang tunnel Trældal – Geisvik, Alternativ 2a Deltrasé, kort tunnel forbi det rasfarlige området. Alternativ 2 Hovedtrasé innebar at brua ikke ble bygd, at man benyttet dagens trasé for strekningen Narvik – Bjerkvik. Alternativ 2a Deltrasé var ment som mulig trasé for E10 hvis brua ble bygd. Da Narvik kommunestyre gikk inn for bru, var altså kun siste alternativ for tunnel som var aktuelt. Veiprosjektet kom inn i NTP i 2009, og byggestart på prosjektet ventes påbegynt høsten 2012 med ferdigstillelse i 2015. Liste over progressiv metal-band. Listen over progressiv metal-band viser en alfabetisk oversikt over band som kategoriseres innenfor sjangeren progressiv metal. Det er en sorterbar liste som viser navn, nasjonalitet, kilde og dato kilden er benyttet. Progressiv metal er en undersjanger av heavy metal og kommer fra en blanding av progressiv rock, der blant annet bandet Yes gjorde seg gjeldende, og metallsjangeren på 1980-tallet. Kjente navn innenfor sjangeren er Queensrÿche, Dream Theater og Symphony X. Sjangeren er kjent for sine komplekse harmonier, uvanlige taktarter, ofte teknisk vanskelige musikk og langvarige låter. Senere har den progressive musikkstilen blitt en faktor i flere andre sjangere. Listen. Listen skal optimalt kun inneholde artister som svarer til Wikipedias krav under relevanskriteriene for band. European Youth Olympic Festival. European Youth Olympic Festival, også kjent som bare EYOF, er et sportslig arrangement for ungdom som holdes annet hvert år. EYOF har en sommerutgave som først ble gjennomført i Brussel i 1991, og en vinterutgave som startet to år senere i Aosta, Italia. Tjenare kungen. Tjenare kungen er en svensk film fra 2005. Filmen er basert på Brita Svenssons roman "Lucia i svart". Filmen viser oss tilbake til 1984, og omhandler svenske ungdommer i et punkmiljø som holder på å dø ut. Abra (Hovedperson) har sans for punkmusikk og oppfører/kler seg sådan. Abra bor i lille Billingsfors men kjenner ikke mange der. Hun stikker til Göteborg for å møte likesinnede. Hun blir kjent med Millan, og de bestemmer seg for å lage punkband. Helst skal det kunne bli en singel før jul. Veien dit er tøff, og byr på små og store problemer – hva gjelder kjærlighet, jobb, vennskap, spillejobber og penger. Filmen fikk i 2005 «guldbagge» for årets beste regi i Sverige. Filmen er regissert av Ulf Malmros. Jordskjelvet utenfor Sumatra 2009. Jordskjelvet utenfor Sumatra 2009 var et 7.6 Mw jordskjelv som fant sted utenfor Sumatra, Indonesia, klokken 17:16:10 lokal tid den 30. september 2009 (10:16:10 UTC, September 30). Jordskjelvet kom i et havområde, 50 km WNW for Padang, Sumatra, Indonesia, 225 km SW for Pekanbaru, Sumatra, Indonesia, 475 km SSW for Kuala Lumpur, Malaysia og 960 km NW for Jakarta, Java, Indonesia. Skjelvinger ble rapportert i Malaysia og Singapore. 1100 mennesker er funnet døde og mer enn 5000 er savnet. Referanser. Sumatra Sumatra jordskjelv 2009 Lumivaara. Beliggenhet for Lumivaara kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Lumivaara (russ. Лумиваара) er et tettsted i Lakhdenpokhja rajon i russisk Karelia. Tettstedet ligger ved innsjøen Ladoga. Før 1944 var Lumivaara en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Mandelte. Mandelte (杏仁茶; "Xing ren cha") er en tradisjonell rett innen det kinesiske kjøkken som er typisk innen Pekingkjøkkenet. Ris og mandler forberedes i kaldt bad, mandlene skoldes så og massen av ris og de nå skrelte mandler males til pulver og blandes med kaldtvann slik at det blir en tynn pasta. Retten serveres varm. Det kan eventuelt tilsettes i varierende kombinasjoner peanøtter, sesamfrø, rosenblomst, laurbærblad, rosiner, kirsebær, sukker og honning. Saltkällefjorden. Saltkällefjorden er en sidefjord til Gullmarn i det midtre Bohuslän. Den er rundt 6 kilometer lang. Fjorden starter fra Gullmarn ved Gårvik, og ender ved Saltkälla, hvor Europavei 6 passerer i fjordbotnen. Örekilsälven munner ut i fjorden ved Munkedals hamn. Peter Gullestad. Peter Gullestad (født 1948) er en norsk embetsmann og tidligere fiskeridirektør. Gullestad er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Han ble i 1977 ansatt i Fiskeridirektoratet, der han i 1996 ble utnevnt til fiskeridirektør. Han satt i stillingen som fiskeridirektør til 2008. Gullestad ble i 2004 utnevnt til kommandør av den chilenske Bernardo O'Higgins-ordenen.for bidrag til utvikling av samarbeidet mellom Chile og Norge på fiskerifeltet. Fuling jiabing. Fuling jiabing (kinesisk: 茯苓夹饼; pinyin: "Fúlíng jiābǐng"), også kjent som Fu Ling Bing er en tradisjonell snack i Beijing. Den er i form av pannekake, og er tilberedt av mel, sukker og "fuling" (poria, en sopp fra Yunnan tradisjonelt benyttet medisinelt), rullet rundt nøtter, honning og andre ingredienser. Retten var populær i hoffet og i statsadministrasjonen under Qing-dynastiet, men er senere blitt allemannseie og nokså typisk for Beijing. Et velkjent produsentmerke er Daoxiangchun (稻香村). Örekilsälven. Örekilsälven (eller "Kvistrumsån") er ei elv i Dalsland og Bohuslän i Sverige. Den er rundt 70 kilometer lang, med et nedbørfelt på 1 340,2 km². Elva munner ut i Saltkällefjorden i den indre delen av Gullmarn. Den største sideelva er Munkedalsälven (nedbørfelt 612,7 km²), som kommer inn fra øst ved Munkedal, rundt 5 km før Örekilsälven munner ut i havet ved Munkedals Hamn. Nedbørfeltet har relativt få innsjøer. Den største er Kärnsjön, rundt 5 km nord for Munkedal. Zaporozjskoje. Beliggenhet for Metsäpirtti kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Zaporozjskoje (russ.: Запорожское, finsk: "Metsäpirtti") er et tettsted i Priozersk rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger ved innsjøen Ladoga på Det karelske nes. Navnet "Zaporozjskoje" ble tildelt i 1949. Før 1944 var Metsäpirtti en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Olav Kjørven. Olav Kjørven (født 1963) er en norsk diplomat og politiker (KrF). Han arbeider siden 2005 i FNs utviklingsprogram (UNDP), der han nå er assisterende generalsekretær. Han har tidligere vært direktør for miljø- og energiavdelingen i UNDP. Har var statssekretær i Utenriksdepartementet fra 2001 til 2005. I tiden som statssekretær arbeidet han med utviklingsspørsmål under bistandsministeren. Kjørven har også arbeidet for Verdensbanken og Econ. Kjørven er tildelt den chilenske Bernardo O'Higgins-ordenen. Knut Hove. Knut Hove (født 21. februar 1946) er en norsk veterinær og professor. Han er rektor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Hove ble i 1974 utdannet veterinær fra Norges veterinærhøgskole, der han skrev en avhandling med tittelen "Studier av reguleringen av plasmainsulin hos melkeku". I 1978 avla han doktorgrad ved samme institusjon, denne gang med avhandlingen "Studies on plasma insulin concentrations and some aspects of insulin actions in domestic ruminants". Hove ble i 2002 valgt til rektor ved Norges landbrukshøgskole og ledet omstillingen av denne til Universitetet for miljø- og biovitenskap fra 2005. Han var tidligere leder for Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Hove ble i 2004 utnevnt til kommandør av den chilenske Bernardo O'Higgins-ordenen for bidrag til oppbygning av akademiske forbindelser mellom Chile og Norge. Laobing. Laobing (kinesisk: 烙饼, pinyin: "Làobǐng") er en type flatbrød som er kjent i deler av det nordlige Kina og som knyttes særlig til Pekingkjøkkenet. Det omtales til tider som kinesisk pannekake. En laobing kan bli så stor som en stor pizza, og er inntil en centimeter tykk. Den lages av en røre av salt, mel og vann. Noen ganger er det vårløk inne i deigen. Laobing kan serveres i biter som den er. Dersom den hurtigstekes med kjøtt og grønnsaker får man retten chaobing. Congee. Congee (Tamil: "kañji", kinesisk: 粥, pinyin: "zhōu"), eller "rissuppe" eller "risvelling", er en suppe kokt på ris som som spises i forskjellige varianter i mange asiatiske land. Den enkle retten kan regnes som kinesisk husmannskost, men den har spredt seg i hele Øst- og Sørøstasia. Selve ordet "congee" er muligens en engelsk gjengivelse av det tamilske "kanji". I Japan kalles den stedlige variant av retten "okayu", og er noe fastere (kokt med mindre vann). I Thailand kalles den โจ๊ก "chok" eller "joke", på Filippinene "lugao", og i Vietnam "cháo". Sigrid Bø Grønstøl. Sigrid Bø Grønstøl (født 27. desember 1944 i Rennesøy) er en norsk litteraturforsker og forfatter. Hun er utdannet cand.philol. fra Universitetet i Bergen (1983) med fagene nordisk litteratur, engelsk og allmenn litteraturkunnskap. Hun har vært journalist og kritiker og norsklektor ved University of Newcastle upon Tyne og NAVF-stipendiat ved Nordisk Institutt,Universitetet i Bergen (1986–1989) Hun har vært tilsatt ved Universitetet i Stavanger (Høgskolen i Stavanger) som amanuensis i journalistikk (1989–1995) og som førsteamanuensis i nordisk litteratur (1995–2003). Grønstøl er medforfatter i "Norsk kvinnelitteraturhistorie", "Nordisk kvindelitteraturhistorie" og "Vestlandets historie" og har skrevet tidsskriftartikler og bøker. Bibliografi. 2012: "Hulda Garborg. Forfattaren og feministen" Zhou (navn). Zhou (kinesisk: 周; hanyu pinyin: "Zhōu") er den mest utbredte romanisering av det kinesiske slektsnavnet 周. Siden Yuan-dynastiets tid har navnet vært blant de ti vanligste kinesiske slektsnavn. Det rangerer nå på niende plass. Navnet går tilbake til et gammelt herskernavn som gav Zhou-dynastiet sitt navn. Der romaniseringssystemet Wade-Giles ligger til grunn (som for eksempel i Taiwan), staves Zhou som regel "Chou". Men det kan alt etter system også staves "Chiau", "Chau", "Chew", "Chow", "Chu", "Jhou", "Joe", "Jou", "Jue" eller "Jow". Det tilsvarende navn på vietnamesisk er "Châu". Annen navnebetydning. "Zhōu" kan også stå for et annet men langt sjeldnere kinesisk slektsnavn: 洲. Slaget om Xuzhou. Slaget om Xuzhou ble utkjempet mellom japanske og kinesiske styrker i perioden mars-mai 1938 under andre kinesisk-japanske krig. Selv med langt færre soldater enn Kina klarte Japan å komme seirende ut av slaget. I 1937 hadde den japanske hæren i Nord-Kina jaget Song Zheyuans 29. armé sørpå langs Jinpu-jernbanen (se Tianjin–Pukou jernbaneoperasjonen) etter hans nederlag i slaget ved Lugou Bridge. Etter at Japan hadde vunnet slaget om Nanking rykket landets styrker i Nord-Kina sørpå for å etablere en japansk forbindelse mellom Beijing og Nanjing uten å ta hensyn til den ikke-ekspansjonistiske politikken som ble ført av den keiserlige hærens overkommando i Tokyo. De fleste mekaniserte styrker og fly i det østlige Kina hadde blitt ødelagt i slaget om Shanghai i 1937. Selv om nytt utstyr var anskaffet, var det ennå ikke levert. Han Fuqu, formannen for Shandong-provinsen, avviste ordre fra Chiang Kai-shek og fortsatte å trekke seg bakover for å kunne beholde sin styrke. Etter at Qingdao hadde blitt besatt i januar 1938 ble hans politikk fordømt, og han ble henrettet 24. januar. I mars 1938 besatte japanske styrker det nordlige Shandong, herunder hovedstaden Jinan. Forsvarslinjen langs Den gule flod ble revet opp. Under press fra japanske styrker samlet 64 kinesiske divisjoner seg omkring Xuzhou i Jiangsu, som var hovedkvarter for den nasjonale revolusjonshærs 5. militærregion. Uten å omringe byen, rykket Itagaki Seishiro først sørpå for å angripe Tai'erzhuang, hvor han ble beseiret av Li Zongren i et regionalt asymmetrisk slag. Etter dette nederlaget ville japanerne gjennomføre en omringning av Xuzhou og innsatte hæren i Nord-Kina i nord og den sentralkinesiske ekspedisjonshær i sør. Hæren i Nord-Kina hadde fire divisjoner og to infanteribrigader, som var hentet fra Kwangtung-arméen. Den sentralkinesiske ekspedisjonshær hadde tre divisjoner og 1. og 2. stridsvognsbataljon med motoriserte støttenheter som ble formert til Iwanaka- og Imada-styrkene, som fikk ordre om å bevege seg vest for Xuzhou for å avskjære og forhindre kinesiske styrker fra å trekke seg tilbake vestpå. 5. stridsvognsbataljon ble brukt til støtte, og 3. infanteridivisjon trengte seg frem mot nord langs jernbanen til Xuzhou. Ytterligere tropper ble innsatt i slaget om Nord- og øst-Henan av hæren i Nord-Kina for å stoppe kinesiske forsterkninger fra vest. Et kinesisk motangrep her resulterte i slaget om Lanfeng. Med den sentralkinesiske ekspedisjonshærens fremrykning sørfra var den overordnede situasjonen alvorlig, og Chiang Kai-shek ga ordre til hærene om å trekke seg tilbake. Ødeleggelsen av dikene som holdt vannet i Den gule flod tilbake, ga ham mer tid til forberedelse av forsvaret av Wuhan, men den resulterende oversvømmelsen ødela også en stor del av området omkring elvens nye løp. Japan vant de intense slagene om Xuzhou, men de japanske styrkene var for små til å kunne holde på det store antallet av omringede kinesiske styrker. De fleste kinesiske soldater unnslapp omringningen gjennom hull i de japanske linjene i vest eller spredte seg i området for å kjempe en geriljakrig. Dermed ble ikke de kinesiske styrkene utslettet. Eksterne lenker. Xuzhou I Fought the Law. «I Fought the Law» er en sang opprinnelig skrevet innspilt av Sonny Curtis og The Crickets i 1959. Men sangen er best kjent for sine mange coverversjoner. Blant de mest kjente coverversjonene, er Bobby Fuller Four som spilte inn og ga ut sangen i 1965 og The Clash' utgivelse av sangen i 1979. Akkurat da sangen ble en topp ti hit, ble Bobby Fuller funnet død i en bil ved hjemmet sitt i Los Angeles. Politiet betraktet det som et tilsynelatende selvmord, «men bortimot alle som kjente han var uenig» og mente han ble myrdet. Sangen ble senere rangert som nr 175 da Rolling Stone kåret «Tidenes 500 beste sanger». Dead Kennedys, i særdeleshet, skrev og spilte inn en annen versjon som en kommentar til Dan White's drap i 1978 på San Francisco ordfører George Moscone og City Supervisor Harvey Milk og White's påfølgende bruk av «Twinkie forsvar» for å påvirke retten til å dømme av de mindre ansvar for uaktsomt drap. Sangen, sunget fra White perspektiv, erstattet linjen «I fought the law and the law won» med «I fought the law and I won». Versjonen av The Clash. En versjon for hvorfor The Clash valgte å lage en coverversjon av sangen, skal være at det fantes en Bobby Fuller versjon av sangen i en amerikansk studio jukebox, og det er sant at Ducks Deluxe i 1975 lagde en coverversjon av sangen i Storbritannia og at Joe Strummer med bandet 101'ers hadde vært på samme pub som Ducks Deluxe. The Clash som holdt på å spille inn sitt andre album, "Give 'Em Enough Rope" på det tidspunktet, og Fullers versjon hadde ikke blitt en hit i Storbritannia. The Clash valgte derfor å spille inn en coverversjon av sangen i 1978 Versjonen var først å finne på EPen "The Cost of Living" i mai 1979 og senere gjort i 1979 som del av den amerikanske utgivelsen av albumet med samme navn som bandet. Denne coverversjonen hjalp bandet med å få mer spilletid på radio i USA og er samtidig også en av de mest kjente coverversjonene av sangen. Sangen ble senere i 1988 re-utgitt av plateselskapet CBS Records i formatet CD 12" og Vinyl 7" med «City of the Dead» og «1977» som B-sider. Andre versjoner. Sangen er blitt spilt en rekke ganger under konserter og blitt spilt av mange artister i et studio. Deriblant av London gangsteren David Courtney som sang sangen sammen med det skotske pop-punk bandet Mute, frontet av Jay Burnett som skrev en oppgradert versjon av sangen. Både denne versjonen og Dead Kennedys' versjon het «I Fought the law and I Won». Andre artister som har gjort coverversjon av sangen: She Trinity, Beatsteaks, Viper, Bryan Adams, John Cougar Mellencamp, Bruce Springsteen, Roy Orbison, Tom Petty, Social Distortion, Stiff Little Fingers, Mike Ness, Hank Williams Jr, Waylon Jennings, Green Day, Ska-P, Dead Kennedys, The Clash, Grateful Dead, Stray Cats, Mary's Danish, Claude François, Mano Negra, the Big Dirty Band, Nonstop Body/Lolita No. 18, The Brian Jonestown Massacre, Sex Pistols, Attaque 77, Die Toten Hosen, Status Quo, Nanci Griffith, Anti-Flag, Chumbawamba, Tokyo Ska Paradise Orchestra, Nick Stockton Zhou Zuoren. Zhou Zuoren (kinesisk: 周作人; Wade-Giles: "Chou Tso-jen", født 16. januar 1885 i Shaoxing i provinsen Zhejiang i Kina, død 6. mai 1967 i Beijing), bror av den bedre kjente Lu Xun (鲁迅; som egentlig het 周樹人 "Zhōu Shùrén", 1881-1936), var en kinesisk oversetter og forfatter. Han studerte ved flåteakademiet i Nanjing og deretter fra 1906 til 1911 i Tokyo. Der giftet han seg i 1909 med Hata Nobuko (1887–1962). Han kom i konflikt med sin bror Lu Xun i 1923. I 1941 ble han medlem av det projapanske parlamentet etablert av Wang Jingwei (1883–1944). I august 1966 ble han tatt til fange og holdt innesperret av rødegardistene da kulturrevolusjonen brøt ut. Slaget om Tai'erzhuang. Slaget om Tai'erzhuang (forenklet kinesisk: |臺|兒|莊|會|戰, tradisjonell kinesisk: |台|儿|庄|会|战 "Tái'érzhūang Huìzhàn") var et slag under andre kinesisk-japanske krig i 1938 mellom den kinesiske Kuomintanghæren og Japan. Det anses til tider for å være en del av slaget om Xuzhou. Tai'erzhuang ligger på den østlige bredden av Keiserkanalen og var en grensepost nordøst for Xuzhou. Det var også endestasjonen for en lokal jernbane fra Lincheng. Xuzhou selv var knutepunkt for Jinpu-jernbanen (Tianjin-Pukou) og Longhai-jernbanen (Lanzhou-Lianyungang) og hovedkvarter for Kuomintangs 5. krigssone. Slaget dreide seg om en japansk plan om å erobre Xuzhou, en stor by i det østlige Kina. Japanerne glemte å ta høyde for generalene Li Zongren og Bai Chongxi, som planla å omringe japanerne i byen Tai'erzhuang. Den japanske operasjonen startet 24. mars. Overmot fikk de japanske lederne til å overse tusenvis av de uanselige «bøndene» i området, som infiltrerte og avskar kommunikasjonslinjer og forsyninger, flyttet vannløp og ødela jernbanelinjer. I slutten av mars ble det kastet ned forsyninger og brennstoff fra fly til de japanske troppene, men mengdene var utilstrekkelige. 29. mars 1938 gravde en liten gruppe japanske soldater seg fram under murene omkring Tai'erzhuang i et forsøk på å erobre byen innenfra. De ble fanget av de kinesiske forsvarerne og drept. I den følgende uken hevdet begge sider å ha kontroll over deler av byen og det omkringliggende området, og mange ble drept i kamper med håndvåpen. Til slutt angrep japanerne frontalt, uten å ta hensyn til at kineserne var i overtall. En stor omringning av kinesiske forsterkninger 6. april kom en større japansk tilbaketrekning i forkjøpet, men kineserne fikk ikke noe ut av det på grunn av deres manglende mobilitet. Mens seieren ble feiret i Hankow og andre kinesiske byer benektet og latterliggjorde Japan rapportene om slaget i dagevis. Det ble imidlertid omtalt i verdenspressen og utløste i midten av april en regjeringskrise i Tokyo. Kineserne oppnådde en stor seier, den første for den nasjonalistiske alliansen i krigen. Slaget fjernet myten om Japans militære uovervinnelighet og hadde uvurderlig betydning for den kinesiske moralen. Eksterne lenker. Tai'erzhuang Willy Breinholst. Willy Breinholst (født 27. juni 1918 i Fredensborg i Danmark, død 25. september 2009) var en dansk forfatter, virksom blant annet i filmbransjen som manusforfatter og oversetter. Blekkhus. Et blekkhus er en liten beholder med blekk, for en dyppepenn å hente blekk fra. Beholderen er utstyrt med kork, slik at innholdet skal holde seg flytende lengst mulig. Blekkhuset kan være en forseggjort krukke av glass eller keramikk. En blekkflaske med bred åpning (som i bildet til høyre) kan også fungere som blekkhus. Løveapoteket i Arendal. Løveapoteket i Arendal er et apotek i Arendal sentrum med en over 300 år gammel historie og ble først anlagt som en «urtebod» eller «husapotek» på Thyholmen i 1709 da det hadde fått en kongelig bevilling 30 september samme år. Etableringen. 30. mars 1709 søkte Peder Jespersen Gram (f. 1681) om tillatelse for å åpne apotek i Arendal, og 30. september 1709, 14 år før Arendal fikk kjøpstadsrettigheter, åpnet Arendals første apotek. Apoteker Seydahl på Elefantapoteket i Kristiansand ytet motstand mot etableringen, da det ikke var lengre til Kristiansand sitt apotek (7 mil) enn det var mellom mange andre byer i Norge, påpekte han. Han syntes det var urimelig at Arendal skulle få eget apotek. I hele 30 år, fra åpningen i 1709 frem til 1739, var apoteket i Arendal delvis underlagt oppsyn av Elefantapoteket i Kristiansand. Historikk. Apoteket var først lokalisert på nedre Tyholmen, og etter bybrannen på 1860-tallet bestemte apoteker Riis at apoteket skulle flyttes til Wøllners gård i Torvgaten. Dette skjedde i 1870. Tollbodgaten/Friholmsgaten. I 1882 flyttet apoteket inn i de nåværende lokalene på hjørnet av Tollbodgaten og Friholmsgaten, og apoteket fikk samtidig navnet "Løveapoteket", et ganske vanlig apoteknavn i Norge. I 1966 ble det opprinnelige interiøret ombygget og modernisert der en kombinerte gammelt inventar og nye kopier av det i et mer moderne anlegg. I 1982 ble den 1.3 meter lange bronseløven over inngangsdøren stjålet, og i 1984 fikk en ny løve plassen, denne i glassfiber. Kjedeapotek. Løveapoteket ble på 2000-tallet solgt til Alliance Unichem som kjøpte opp norske apotek for å danne en egen apotekkjede etter at en ny apoteklov trådte i kraft i 2001. Alliance Unichem og engelske Boots ble fusjonert, og kjeden skiftet navn til Alliance Boots. I 2009 utvidet apoteket med sammenslåing med lokaler vegg i vegg og selger også bandasjer og helseutstyr. Apoteket fikk da navnet "Alliance apotek Løven/Venkes Bandasje & Helseutstyr". Utviklingen av apotek i Arendal. Frem til 2001 var det kun to apotek i Arendal, Svaneapoteket og Løveapoteket. Pr 2009 er det syv apotek i Arendal, inkludert de to førstnevnte. Xu Shen. Xu Shen (kinesisk: 許慎; pinyin: "Xǔ Shèn"; født 58 i Luohe i det som nå er Henan i Kina, død 147) var forfatteren av "Shuowen jiezi" (說文解字), den første ordbok i kinesisk skrift. Den hadde over 9000 oppslag under 540 radikaltegn og forklarer tegnenes opprinnelse. Xu Shen levde under Han-dynastiet og forfattet sitt verk mellom 100 og 121 og presenterte det for keiser An av Han. Shuowen jiezi. "Shuowen jiezi" (kinesisk: 說文解字, pinyin: "Shuōwén jiězì") er det første tegnleksikonet for kinesisk skrift. Det ble sammenstilt under Han-dynastiet, av Xu Shen omkring år 100/120 e.Kr. Shuowen Jiezi opptegner og forklarer i 15 kapitel 9.353 kinesiske skrifttegn, ordnet etter sine respektive radikaltegn. Dette systemet benyttes, om enn med noe justering, fremdeles. Shuowen Jiezi benytter 540 radikaler, ordnet etter datidens filosofiske prinsipper. Dette antallet ble først redusert i og med Kangxiordboken som utkom i 1716, under Qing-dynastiet. Vietnams grenseovertredelser i Thailand. Vietnams invasjon av Kambodsja i 1978 utgjorde en mulig trussel for Thailands nasjonale sikkerhet. Regjeringen i Bangkok hadde ikke lenger Kambodsja som en buffer mot det kommunistiske Vietnam. Thailand måtte dermed inntre i rollen som en grensestat mot et sterkt Vietnam, som hadde 300 000 soldater i Kambodsja og Laos. Regjeringen i Thailand styrket derfor landets forsvarskapasitet i øst, og forsvarsbudsjettet i Thailand steg på grunn av dette. Tilhengere av Pol Pot hadde krysset grensen over til Thailand, for å fortsette kamphandlingene derfra. Vietnam sendte derfor soldater inn i Thailand, uten tillatelse fra regjeringen i Bangkok, for å innhente disse geriljagruppene. Flere alvorlige sammenstøt mellom Thailand og Vietnam fant sted i løpet av perioden 1979 til 1988. Kina reagerte meget sterkt, og svarte på sin side med å angripe Vietnam og utløste en alvorlig konflikt mellom de to landene. Dette påvirket ikke de vietnamesiske handlingene i Kambodsja. Til tross for voldelige tilstander og store sivile tap i Thailand, utviklet dette aldri seg til noen krig. Etterhvert som det pro-vietnamesiske regimet i Kambodsja ble styrket, begynte Vietnam å overlate sikkerhetsansvaret mer og mer til kambodsjanerne selv. Landet begynte allerede i 1984 å trekke seg ut, men var aldri offisielt ute før i 1989, etter å ha knust Røde Khmer nesten fullstendig. Årsaker. Siden Thailand var det ASEAN-medlemmet som var mest sårbar for et vietnamesisk angrep, var landet en av hovedkritikerne av Vietnams invasjon av Kambodsja på slutten av 1978. Thailand mistenkte at Vietnam hadde langsiktige målsetninger i regionen, og fryktet av vietnameserne ville komme til å støtte det kommunistiske opprører i landet. Det var denne frykten som i sin tid hadde ført til at Thailand hadde sluttet seg til USA under Vietnamkrigen. I 1979, etter Vietnams militære okkupasjon av Kambodsja viste seg å være av det langsiktige slaget, ble Thailand bekymret og søkte en allianse med Vietnams fiende, Folkerepublikken Kina. Kina var ydmyket av at Vietnam hadde styrtet deres allierte regime i Kambodsja, og fordi at de hadde mislyktes i å tre støttende inn for sin allierte på en effektiv måte. Thailands åpenbare samarbeid med Kina bidrog til å skade forholdet med Vietnam ytterligere. I 1973 hadde den thailandske regjeringen gjort et forsøk på å til en viss grad forbedre forholdet til Vietnam, da landet foreslo å fjerne alle amerikanske soldater fra thailandsk jord og begynne å føre en mer nøytral utenrikspolitikk. Vietnameserne svarte med å sende en delegasjon til Bangkok, men samtalene gikk i stå før prosessene med å forbedre relasjonene mellom de to landene kunne tre i kraft. I 1976 ble det gjort et nytt forsøk, hvor thailenderne forsøkte å få til handelsforbindelser og økonomisk samarbeid, men et militærkupp i oktober førte til innsettelsen av et nytt regime i Thailand som var minste sympatisk til Vietnam. Til tross for en omfattende konferanse i mai 1977 som angikk Mekong-utviklingsprosjektet, et større samarbeid som hadde stoppet opp på grunn av Vietnam-krigen, fortsatte relasjonene å forverre seg. Når vietnameserne omsider begynte å gjennomføre omfattende grenseraid som resulterte i store thailandske tap, både militære og sivile, ble relasjonene helt ødelagt. Militært sett hadde Vietnam en viktig fordel. Landets generaler hadde erfaring etter 35 år med nesten sammenhengende krig, og landets hær var en av de største i verden. Vietnams folkehær hadde fire ganger større personell enn Den kongelige thailandske hær, og var i tillegg en langt mer erfaren hær enn den thailandske. I tillegg hadde Sovjetunionen utstyrt Vietnams folkehær med noe av det beste utstyret som fantes på den tiden. Disse faktorene førte til at Vietnam hadde langt større militær kapasitet enn Thailand, noe som kom frem gjennom at Thailand hadde større menneskelige tap under konflikten enn Vietnam. Imidlertid hadde Thailand sterke forbindelser med Kina, som samtidig kjempet en utmattelseskrig mot Vietnam fra nord. Samarbeid mellom Thailand og Kina førte til at Kina ofte svarte på vegne av Thailand når Vietnam drev aktiviteter inne på thailandsk territorium. Dette bidrog til å tilspisse konflikten. Konklusjon. Vietnams grenseraid kan fra et militært standpunkt ansees som en suksess, ettersom vietnameserne lyktes i å svekke Røde Khmers operative evne betraktelig. Røde Khmer fikk vanskelig for å trenge inn i Kambodsja, etter at den vietnamesiske okkupasjonsmakten satte opp et langt gjerde langs grensen og minela enorme områder. Disse minene utgjør idag en stor trussel mot befolkningen i området, og har ført til mye lidelse. Den voldsomme krigen Vietnam førte mot Røde Khmer, selv etter at geriljaen trakk seg inn i Thailand, førte til at Thailand i stor grad tilnærmet seg Kina. Forholdet mellom Thailand og Vietnam forble anstrengt lenge, og Thailand er fortsatt bekymret for vietnamesiske planer i regionen. Enkelte historikere har påpekt at Vietnam gjerne hadde ønsket å innsette et kommunistisk regime i Thailand, men ikke kunne på grunn av økonomiske årsaker. Hull-noten. Utkast til foreslått grunnlag for avtale mellom De Forente Stater og Japan, ofte omtalt som Hull-noten, var det siste forslaget som ble avlevert til keiserriket Japan av De Forente Stater før angrepet på Pearl Harbor og den amerikanske krigserklæringen. Noten ble avlevert 26. november 1941 og er oppkalt etter han som avleverte den, USAs daværende utenriksminister Cordell Hull. Bakgrunn. Amerikas forente stater var motstander av andre kinesisk-japanske krig og japanske troppers okkupasjon av en del av Kina. Som protest sendte Amerikas forente stater støtte til den nasjonalistiske regjeringen under Chiang Kai-shek, sperret japanske ressurser i USA og gjennomførte et oljeembargo mot Japan. 5. november 1941 godkjente keiser Hirohito planen om angrep på Pearl Harbor. Samtidig gjorde hans regjering en siste innsats for å nå en diplomatisk løsning på deres uenigheter med USA. Ambassadør Kichisaburō Nomura fremsatte to forslag for den amerikanske regjeringen. Det første, forslag A, la han fram den 6. november. Det gikk ut på å avslutte den andre kinesisk-japanske krigen med en delvis tilbaketrekning av japanske tropper. Amerikanske etterretningstjenester hadde dekryptert noen av Japans diplomatiske koder, så de visste at det var et andre oppfølgende forslag dersom forslag A ble avvist. Amerikas forente stater svarte henholdende og avviste dermed forslag A 14. november 1941. 20. november 1941 fremla Nomura forslag B, som foreslo at Japan stoppet ytterligere militære aktiviteter til gjengeld for en million gallons (3 800 m³) flybensin fra USA. Amerikas forente stater skulle til å fremsette et motforslag til denne planen, som omfattet en månedlig forsyning av olje til sivilt bruk, men president Franklin D. Roosevelt mottok en lekket opplysning om Japans krigsplaner og nyheten om at japanske troppeskip var på vei mot Indokina. Han gikk for at japanerne ikke forhandlet for alvor og ga utenriksminister Hull beskjed om å oppgi motforslaget. Noten. 26. november 1941 ga Hull den japanske ambassadøren «Hull-noten», som hadde en fullstendig tilbaketrekning av alle japanske tropper fra Fransk Indokina og Kina som et krav fra USAs side. Den omtalte ikke Manchukuo, hvor tusener av japanske sivile allerede var bosatt. Den japanske statsministeren Hideki Tojo sa til sin regjering: "Dette er et ultimatum". Angrepsstyrken som angrep Pearl Harbor hadde seilt avgårde dagen før, om morgenen den 26. november 1941 japansk tid. Den kunne ha blitt kalt tilbake underveis, men ingen ytterligere diplomatiske fremskritt ble gjort, og 1. desember godkjente keiser Hirohito krigen mot USA, Storbritannia og Nederland, som begynte med angrepet på Pearl Harbor, Malaysia og Filippinene. Noen moderne japanske kommentatorer sier at noten var utformet for å provosere Japan til krig, og hevder således at Japan ikke var den angripende nasjonen i Stillehavskrigen. Toshio Tamogami, som var stabssjef for det japanske forsvaret, ble i 2008 sagt opp av den japanske regjeringen for å inneha denne holdningen. Slaget om Paraceløyene. Slaget om Paraceløyene fant sted mot slutten av Vietnamkrigen, da Folkerepublikken Kina gikk til et overraskende angrep på den sørvietnamesiske garnisonen i øygruppen Paraceløyene. Det hele begynte med at kinesiske militser satte opp et kinesisk flagg på en av øyene, beskyttet av to krigsskip og to mineryddere. De første skuddene ble avfyrt av kineserne da sørvietnamesiske soldater gikk i land på øya for å fjerne flagget. Tre vietnamesere ble drept og ytterligere to ble skadet, og sørvietnameserne trakk seg ut før man fikk oppnådd målet om å ta bort flagget. Den korte trefningen ble fulgt av at begge siders skip begynte å skyte på hverandre, og eskalerte idet Kina benyttet seg av flyvåpenet sitt og bombet tre av øyene. Like etter gikk kinesiske amfibiesoldater i land og erobret den sørvietnamesiske garnisonen, og med det hadde de plutselig overtatt hele øygruppen da vietnameserne overgav seg. Selv om Kina hadde fungert som en alliert for Nord-Vietnam helt til 1970, og Vietnamkrigen mellom Nord-Vietnam og Sør-Vietnam hadde pågått i over 15 år, reagerte Nord-Vietnam med å ytre bekymring til deta> som hadde hendt. Som et resultat ble forholdet mellom Hanoi og Beijing noe kjøligere, og i 1976, et år etter at krigen endte med en gjenforening av Vietnam, ble kravet om øygruppen fornyet av Hanoi-regimet. Kina kontrollerer fremdeles øyene, men Taiwan og Vietnam gjør også krav på dem. Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland. Kart over Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland. Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland, også kalt Den sentralafrikanske føderasjon var en føderasjon i det sørlige Afrika som eksisterte fra 1. august 1953 til 31. desember 1963. Den bestod av de britiske koloniene Nyasaland (dagens Malawi), Nord-Rhodesia (dagens Zambia) og Sør-Rhodesia (dagens Zimbabwe). Fra å være britiske kolonier, og dermed helt styrt av Storbritannia, fikk føderasjonen et visst indre selvstyre. Nyasaland forlot føderasjonen i 1962, deretter Nord-Rhodesia i 1963, og føderasjonen ble oppløst. Ménage à trois. Ménage à trois er et fransk uttrykk som betegner et langvarig kjærlighets-eller seksuelt forhold som involverer tre personer, ofte et ektepar og en ekstra elskerinne. Direkte oversatt betyr "Ménage à trois" "«En husholdning på tre»". Noen ganger blir betegnelsen «trekant» benyttet dersom det utelukkende hentydes til et enkelt seksuelt forhold på tre personer. Zipcar. Zipcar er et kommersielt, medlemsbasert bilkollektiv, grunnlagt i Cambridge i USA av Robin Chase og Antje Danielson. Selskapet tilbyr bilutleie til sine medlemmer, regnet per time eller dag. Etter at det fusjonerte med konkurrenten Flexcar i 2007 er Zipcar verdens største bilkollektiv, med 6 000 biler og 275 000 sjåfører i 67 byer i USA, Canada og Storbritannia. Andelslaget Bilkollektivet (Oslo Kristiansand og Stavanger), Bilkollektiv. Et bilkollektiv innebærer at flere personer deler på bruksretten og kostnadene for en eller flere biler. Bilkollektiv holder vanligvis flere typer biler fra små personbiler til varebiler. Kollektivets medlemmer, som kan være privatpersoner eller bedrifter, kan få tilgang til en bil uten kostnadene som bilkjøp og -hold innebærer. Vanligvis kjøper man andeler i kollektivet for en viss sum og må betale en års- eller månedsavgift. Via et bestillingssystem som vanligvis er internetbasert kan man bruke hvilket som helst av kollektivets biler for en viss sum. Bilkollektiver har ofte utsprunget fra miljøbevegelsen og er da ofte ideelle organisasjoner. Modeller der kollektivet drives som vanlig forretning finnes også (for eksempel Zipcar). I prosjektet car2go i Ulm, Tyskland og Austin, Texas (USA) kan biler leies rett fra kollektivets parkeringsplasser rundt omkring i byene og parkeres på et annet sted i byen. Bilene lokaliseres via mobiltelefonens GPS funksjon og åpnes og aktiveres via en chip festet på førerkortet og passord. Norge har tre andelseide bildelingsorganisasjoner som samarbeider. De har ca 4000 sjåfører og ca 200 biler. Disse er: Andelslaget Bilkollektivet (Oslo, Kristiansand og Stavanger), Andelslaget Bilringen (Bergen), og Trondheim Bilkollektiv. Peter Andreas Jensen. Peter Andreas Jensen (født 22. desember 1812 i Bergen, død 15. juni 1867 i Christiania) var en norsk forfatter og prest. Liv. Peter Andreas Jensen kom i 1824 inn på Bergens Kathedralskole og ble dermed elev av Lyder Sagen, slik Johan Sebastian Welhaven hadde vært noen år før ham. Han ble student i 1831, og kom midt opp i «Stumpefeiden» mellom Welhaven og Wergeland. I denne striden opptrådte han på Welhavens side. Etter å ha blitt "cand. theol." i 1836 slo han seg ned som lærer i hjembyen Bergen. Senere ble han kapellan i en bygd på Vestlandet. I 1848 ble han forflyttet til Aker utenfor Christiania, og ble i 1859 forfremmet til stiftsprost. P. A. Jensen var kjent for sin veltalenhet, og ble et fremtredende medlem av Christianias selskapsverden. Forfatterskap. I tiden som lærer utga P. A. Jensen en diktsamling, "Et Snees Digtninger" (1838). I 1849 kom en ny diktsamling, "Blade af min Mappe". P. A. Jensens dikt var skrevet i tidens stil og uten særpreg, men vant en viss popularitet i samtiden. Han skrev også en mengde leilighetsdikt. På 1850-tallet forsøkte han seg som dramatisk dikter med "Kong Gorm", "Huldrens Hjem" og "Olaf i Verden", og han skrev religiøs poesi i diktsamlingene "Freidighed i Herren" (1855) og "Kirkeaaret" (1861). P. A. Jensen spilte også en stor rolle som utgiver av lesebøker for skolen. Hans første "Læsebog" (1843) ble mye brukt. "Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet" (1863) utkom på offentlig foranstaltning i 1863 og utmerket seg med en frisk tone i forhold til hva tiden var vant til. Derfor ble leseboken møtt med motstand fra pietistisk hold. Fremdeles blir hans "Kua mi jeg takker deg" ("Koen min jeg takker dig") brukt som bordvers i barnehager. I 1863 utkom en serie «Autobiografiske meddelelser» av P. A. Jensen i "Illustreret Nyhedsblad". Disse meddelelsene er interessante som historiske kilder. Viasat Plus. Viasat Plus var en norsk reklamefinansiert riksdekkende TV-kanal som eksisterte fra 2000 til 2002. Viasat Plus var en søsterkanal til TV3 og var eid av Viasat. Det var en underholdningskanal som tilbød et variert utvalg av filmer, serier, barne-TV og sportsevenement. Innen sport la de forholdsvis stor vekt på golf og tysk Bundesliga. Den hadde ingen egenproduksjoner. Åpningsshowet ble ledet av Elisa Røtterud. Kanalsjef var Mette Throndsen. Kanalen hadde lave seertall og ble registrert med en seerandel på bare 0,8% i 2001. Kanalen hadde sin siste sending den 31. desember 2001. Sendefrekvensen til kanalen ble overtatt av ZTV Norge i 2002. Joseph DiPietro. Joseph DePietro (født 8. juni 1914, død 19. mars 1999) var en amerikansk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. DePietro ble olympisk mester i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. DePietro løftet sammenlagt 307,5 kilo, 10,0 kilo mer enn sølvvinneren Julian Creus fra Storbritannia. Stanley Stanczyk. Stanley Anthony Stanczyk (født 10. mai 1925, død 24. juni 1997) var en amerikansk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Stanczyk ble olympisk mester i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Stanczyk løftet sammenlagt 417,5 kilo, 37,5 kilo mer enn sølvvinneren og landsmannen Harold Sakata. Han vant en gullmedalje vektløfting i lett tungvekt under de første Panamerikanske leker 1951 i Buenos Aires i Argentina Karl-Erik Nilsson. Karl-Erik Nilsson (født 4. januar 1922) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne Nilsson ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 87,0 kg, i gresk-romersk stil. I finalen beseiret han Kelpo Gröndahl fra Finland. Schaanning. Schaanning er en norsk-dansk slekt som stammer fra Thisted i Danmark. Slekten kom fra Danmark til Norge i 1785/87. Med Peder Christian Schaanning, om hans slekt vet vi svært lite. Han er nevnt med patronymet Christensen ved ett tilfelle. Men hans far skal ha båret navnet Tolbøl(kan ha vært etternavnet), og var degn i Thisted. Ellers skal Peder også ha hatt en eneste bror, som etterlot seg datteren Anna Tolbøl. Hun hadde to søskenbarn, som av familien ble kalt tante Anna og Stina. Peder Christian Christensen Schaanning (1769-1832). Danmark han emigrete til Norge rundt 1785-1787 der han tok Dansk-juridisk embedseksamen ved Universitetet i København (før 1794). Han jobbet først på kontoret til Sorenskriver Wamberg i øvre Telemarken, deretter hos Sorenskriver Lange i Porsgrund, senere var han fullmektig hos sorenskriver Wessel ved Vestre Porsgrund. Så er han nevnt som «Constitueret Sorenskriver» i Øvre Giftet seg 20/3-1803 i Gjerpen kirke med Anne Cathrine Folkmand. Så ble han hentet inn av stattholder Harald Severin Løvenskiold med tittel av forvalter for å bestyre Løvenskiolds eiendom Fossum jernverk i nærheten av Skien. Denne stilling hadde han frem til sin død 29. desember 1832 kl 16:00. Etter hans død reiste Fossum jernverk et jernkors på hans grav i Gjerpen. Kelpo Gröndahl. Kelpo Gröndahl (født 28. mars 1920, død 2. august 1994) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Gröndahl vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 87,0 kg, i gresk-romersk stil. Han tapte finalen til Karl-Erik Nilsson fra Sverige. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, ble han olympisk mester i bryting lett tungvekt i gresk-romersk stil. Panay-episoden. Bilde av USS «Panay» tatt 30. august 1928. Panay-episoden er betegnelsen for japanske kampflys senkning av den amerikanske kanonbåten USS «Panay» under andre kinesisk-japanske krig. Den utviklet seg til en diplomatisk krise mellom USA og Japan, som tidligere hadde vært nøytrale overfor hverandre. Historisk bakgrunn. Japanske tropper trengte i midten av november 1937 fram til den kinesiske hovedstaden Nanking. Kuomintangs leder Chiang Kai-shek meddelte 21. november den amerikanske ambassadøren Joseph C. Grew om japanernes ankomst til byens omegn. Han anbefalte en evakuering av alle amerikanere og andre utlendinger fra byen, noe som også skjedde for hovedpartens vedkommende den følgende morgen da ambassadøren og hans stab gikk om bord på kanonbåten "USS Luzon", som tilhørte den amerikanske Yangtze-patruljen som hadde eksistert siden 1854. De resterende utlendingene ville vente en uke og ble i byen da slaget om Nanking begynte. Deres tilstedeværelse meddelte ambassadør Grew til den japanske regjeringen før sin avreise. Avseilingen av USS «Panay» fra Nanking og reisen opp langs elven. 11. desember forlot USS Nanking «Panay» med amerikanske embetsmenn og noen sivile om bord i retning opp langs elven for å unngå de store kampene som pågikk mellom Japan og Kina. Den viste vei for de tre oljetankerne fra Standard Oil "Mei Ping", "Mei An" og "Mei Hsia" dersom kapteinene likeledes hadde besluttet å forlate byen. Dessuten var det to britiske kanonbåter og noen mindre kinesiske enheter i denne konvoien. På de første kilometerne ble de beskutt av et japansk artilleribatteri nær elvebredden. Selv om beskytningen hadde et betydelig omfang lyktes det skipene, tross deres langsomme fart, å seile ut av kanonenes rekkevidde uten å bli rammet en eneste gang. Det japanske hovedkvarteret ble informert om seilasen og ga 12. desember sine piloter ordre om å senke alle skip ovenfor Nanking. "Panay" og de tre tankskipene lå på dette tidspunktet ankret ved Hoshien. Det var utspent amerikanske flagg, men da de japanske kanonene i Nanking var utenfor rekkevidde spiste besetning og passasjerer sin middag ved bordene og lot kanonene være ubemannede og uforberedte. På skipet var det på dette tidspunktet fem offiserer, 54 matroser, 4 ambassademedarbeidere og 10 sivile. Japansk angrep. Rundt klokken 13.27 angrep tre japanske bombefly USS «Panay». De slapp ned 18 bomber, som ødela den forreste kanonen på skipet, kommandobroen, skipets sykehus og maskinrommet. Kapteinen, orlogskaptein J.J. Hughes, ble alvorlig såret i angrepet i likhet med noen andre besetningsmedlemmer og passasjerer. Noen minutter senere angrep ytterligere 12 bombefly og 9 jagerfly "Panay". I ca. 20 minutter kastet de ned bomber mens jagerflyene skjøt på skipet med maskingevær. I mellomtiden begynte "Panay" å skyte tilbake med sitt skyts. Omkring kl. 14.06 brøt strømforsyningen på broen sammen og motoren ble satt ut av drift. Da kaptein Hughes oppdaget at Panay begynte å synke, ga han besetningen ordre om å forlate skipet. Redningsbåtene ble på veien inn mot bredden fortsatt beskutt av de japanske jagerne, og beskytningen fortsatte mot krattet ved bredden hvor de overlevende søkte ly. Panay sank rundt kl. 15.54 i Yangtze. Tre personer, to soldater og en sivil ble drept og 43 matroser og fem sivile ble såret. To av oljetankskipene ble også bombardert og ødelagt. De overlevende fra episoden ble to dager senere tatt om bord på USS «Oahu» og HMS «Ladybird». "Ladybird" ble likeledes angrepet av japanske jagere på vei til stedet og ble kraftig skadet. Følger. Hendelsen førte til at det oppstod diplomatiske spenninger mellom USA og Japan. Det ble fremsatt bekymringer om at episoden kunne utvikle seg på samme måte som eksplosjonen på USS «Maine», som utløste den spansk-amerikanske krigen. Japan betalte 2 214 007,36 $ i erstatning for å skrinlegge striden og avga en offisiell unnskyldning. Tallrike brev og penger fra japanske borgere ble etter episoden sendt til den amerikanske ambassaden i Tokyo og marineministeriet. Sammen med beretninger om japanske soldaters grusomheter - især "Nanjingmassakren" – sørget Panay-episoden for at bildet av Japan endret seg i den amerikanske offentligheten. NSB type 86. NSB type 86 er en dieselelektrisk motorvogn som tjenestegjorde i Norges Statsbaner i perioden mellom 1938 og 1996. Et antall av 38 motorvogner og 31 tilhengervogner ble bygget ved Strømmens Værksted mellom 1938 og 1954, inkludert seks undertyper med litra 6A til 6F. I etterkrigstiden ble motorvognene av denne typen ensbetydende for begrepet «toget» i Norge, og disse ble satt inn på samtlige av landets banestrekninger som ikke var elektrifisert. Etter at elektrifiseringen av hovedlinjene ble fullført ble denne typen i større grad brukt på sidebanene, og utover 1980– og 1990-tallet etterhvert som disse sidebanene ble lagt ned, ble også type 86 faset ut hos NSB. 20 motorvogner har for øvrig blitt bevart for ettertiden, hvorav disse blant annet tilhører interesseorganisasjoner som Norsk Jernbaneklubb, Valdresbanen, Arendalsbanens venner, Nordisk Jernbaneklubb og Numedalsbanen. Sevastjanovo. Beliggenhet for Kaukola kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Sevastjanovo (russ.: Севастьяново, finsk: "Kaukola") er et tettsted i Priozersk rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger ved innsjøen Ladoga på Det karelske nes. Navnet "Sevastjanovo" ble tildelt i 1948. Før 1944 var Kaukola en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Ivar Sjölin. Ivar Sven Lennart Sjölin (født 28. september 1918, død 10. september 1992) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Sjölin vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 62,0 kg, i fristil. Han tapte finalen til Gazanfer Bilge fra Tyrkia. Glen Brand. Glen Brand (født 3. november 1923, død 15. november 2008 i Omaha i Nebraska) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Brand ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 79,0 kg, i fristil. I finalen beseiret han Adil Candemir fra Tyrkia. Mehmet Oktav. Mehmet Oktav (født 1917 i Istanbul, død 1996) var en tyrkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Oktav ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 62,0 kg, i gresk-romersk stil. I finalen beseiret han Olle Anderberg fra Sverige. Olle Anderberg. Olle Henrik Martin Anderberg (født 13. september 1919 i Asmundtorp, død 26. september 2003 i Linköping) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Anderberg vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 62,0 kg, i gresk-romersk stil. Han tapte finalen til Mehmet Oktav fra Tyrkia. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, ble Anderberg olympisk mester i bryting, han vant vektklassen lettvekt i fristil. Chomskyhierarkiet. Chomskyhierarkiet (av og til også referert til som Chomsky–Schützenberger-hierarkiet) er innafor informatikk, formell lingvistikk og automatteori et hierarki av klasser av formelle grammatikker som genererer formelle språk. Hierarkiet av disse grammatikkene (også kalt "frasestrukturgrammatikker") ble beskrevet av Noam Chomsky i 1956. Hierarkiet har også navn etter Marcel Schützenberger ettersom han spilte ei viktig rolle i utviklinga av teorien om formelle språk. Formelle grammatikker. En formell grammatikk inneholder et finitt sett av terminalsymboler, et finitt sett av ikke-terminale symboler, et finitt sett av produksjonsregler, med ei venstre- og høyreside som inneholder ord danna av disse symbola, og et "startsymbol". En regel blir brukt på et ord ved å erstatte venstresida i regelen med høyresida. En derivasjon er en sekvens av regelapplikasjoner. En slik grammatikk definerer det formelle språket av alle orda som inneholder alle og bare de terminalsymbola som er danna ved derivasjoner ut fra startsymbolet. Etter en notasjonsmessig konvensjon representeres ikke-terminale symboler med store bokstaver, terminale med små, og startsymbolet med formula_1 (for "sentence", setning). Som et eksempel kan man ta grammatikken med terminalsymbola formula_2, ikketerminaler formula_3, produksjonsregler og startsymbol formula_1. Denne grammatikken definerer språket til alle orda på forma formula_25 (dvs. formula_26 kopier av formula_27 og deretter formula_26 kopier av formula_14). Terminalene formula_30, ikke-terminalane formula_31, startsymbol formula_1, produksjonsregler Hierarkiet. Merk at settet av grammatikker som tilsvarer rekursive språk ikke er medlem av dette hierarkiet. Alle regulære språk er kontekstfrie, alle kontekstfrie språk er kontekstsensitive, alle kontekstsensitive språk er rekursive, og alle rekursive språk er rekursivt nummererbare. Alle disse er underordna hverandre; det vil si at det fins rekursivt nummererbare språk som ikke er rekursive, rekursive språk som ikke er kontekstsensitive, kontekstsensitive språk som ikke er kontekstfrie, og kontekstfrie språk som ikke er regulære. Tabellen nedafor oppsummerer hver av de fire grammatikktypene i chomskyhierarkiet, klassen av språk den genererer, typen automat som gjenkjenner den, og forma som reglene i grammatikken må ha. Luis Fortuño. Luis Guillermo Fortuño-Burset (født 31. oktober 1960 i San Juan i Puerto Rico) er den niende og nåværende Guvernøren av Samveldestaten Puerto Rico, et uinnlemmet territorium av Amerikas Forente Stater. Fortuño er også partileder for pro-delstatspartiet New Progressive Party of Puerto Rico (NPP).(Spansk: Partido Nuevo Progresista de Puerto Rico (PNP) og er medlem av Det republikanske partiet i USA. Fortuño studerte ved Marist College i Guaynabo, der han ble uteksaminert i 1978. Han mottok graden Bachelor of Science fra Georgetown University. Fortuño var allerede som ungdom aktiv innenfor det republikanske partiet. Han er gift med advokat Luce Vela-Gutierrez, de har trilling-barna María Luisa, Luis Roberto og Guillermo (født i 1991) som var studenter ved forskjellige amerikanske universiteter. Fortuño ble i 1996 gitt tittelen Man of the Year of Caribbean Business. Lessing-Othmer. Lessing-Othmer er et romaniseringssystem for mandarin utviklet av Ferdinand Lessing (1882–1961) og Wilhelm Othmer (1882–1934). Sinologen Richard Wilhelm benyttet også "Wilhelm-Lessing'sches System" som navn på systemet. De tyske handelsfolkene i den kinesiske byen Tsingtau (pinyin: Qingdao) ville få i gang kurs i kinesisk skriftspråk. Wilhelm Othmer og Ferdinand Lessing, som virket ved Den tysk-kinesiske høyskole i byen (åpnet oktober 1909) stod for ledelsen av kursene. De benyttet da ikke det britiske Wade-Giles-systemet i sin undervisning, men utviklet – slik også andre tyske sinologer gjorde det – et eget system som svarte bedre til tyskeres bruk. Tyske lærere i Kina vedtok i 1911 at Lessing-Othmer-systemet skulle være standards, og det ble dermed spredt og utbredt i Tyskland og i tysktalende kretser i Kina og annetsteds. Det kom i alminnelig bruk; for eksempel benyttet Hermann Bohner seg av Lessing-Othmer-systemet i sitt transkripsjonsarbeid. Senere gikk systemet ut av bruk. Malta-Reisseck vannkraftverk. Foto av det øverste reservoaret i kraftanlegget - "Kölnbrein". Malta-Reisseck vannkraftverk, også kjent som kraftverksgruppene "Malta" og "Reisseck", er et system med åtte demninget, et hoved-vannkraftverk i Mölltal ("Rottau vannkraftverk"), fire mindre kraftverk og to ekstra pumpeanlegg, alt beliggende i delstaten Kärnten i det sørlige Østerrike. Nedre reservoar ligger ved elva Möll like før den munner ut i elva Drava (tysk: "Drau") ovenfor byene Sachsenburg og Spittal. Øvre reservoarer ligger i elveløpet Malta, over byen Gmünd og like ved grensen til delstaten Salzburg i nord.. I Reisseck-massivet ligger fem avsides reservoarer i stor høyde. Bildet viser innsjøen "Kleiner Muehldorfer See" på 2 379 moh. Hele anlegget utgjøres av to såkalte pumpekraftverk og et konvensjonelt kraftverk nederst, med en samlet installert vannkraftkapasitet på 1 029 – 1 297 MW, fordelt med en pumpekraft på inntil 406 MW og en turbinkraft på inntil 891 MW. Årsproduksjonen er om lag 1 219 GWh (1,22 TWh). Det er planlagt utbygging av ytterligere 430 MW effekt i et nytt pumpekraftverk "Reisseck II" i årene 2010–14, slik at total pumpeeffekt øker fra 406 til 855 MW og total produksjonseffekt øker til maksimalt 1 449 MW. Produksjonen nytter smeltevann og er derfor svært sesongbasert med hovedproduksjon om sommeren. Vinterstid og om natten når det er lav etterspørsel, brukes pumpekraften til å pumpe vann opp i midtre og øvre reservoar. Anleggenes tekniske data. Sum Malta + Reisseck: Effekt 1 029 MW, maksimal produksjon 1 219 GWh. Historie og betydning. Oppdemmingen av Malta-vassdraget startet på 1930-tallet, og dagens anlegg ble forprosjektert allerede på 1950-tallet. Øvre reservoar Kölnbrein ble geologisk undersøkt fra 1957, og bygget ut i årene 1971–78. Ulike teknologiske og hydrologiske utfordringer førte derimot til at full oppfylling av reservoaret først kunne gjennomføres fra 1993. Øvre reservoar har et maksimalt produksjonspotensial på 588 GWh, mens Rottau-kraftverket som er hovedverket i anlegget kan produsere inntil 715 GWh årlig, og Möllbrücke-verket ialt 120 GWh årlig. Det er betydelig turisme knyttet til anlegget, med hoteller og luftige utsiktspunkt ved de større reservoarene, og tilbud om strikkhopping utfor Kölnbrein-demningen. Øvre reservoar har også vært utnyttet for høydetrening for roere. Kimer, I klokker. «Kimer, I klokker» er en julesang skrevet av N.F.S. Grundtvig, trykket i "Dansk kirketidende" nr. 27, 1856. M.B. Landstad tok sangen nesten uforandret inn i sin "kirkesalmebok" (aut. 1869). Den eneste endringen han gjorde, var at ordene «Synger og danser» i tredje vers ble byttet ut med «Synger og leger». Den er også med i bokmålstillegget i "Nynorsk Salmebok". I "Norsk Salmebok" (nr. 57) er innledningsordene endret til «Kim, alle klokker», og tredjeverset åpner «Kom, la oss synge og leke». Melodien som blir mest benyttet i Norge er fra Stralsund 1654, Halle 1741, samme melodien som er brukt til «Lover den Herre». Det finnes flere norske folketonevarianter til denne melodien. Cirata-demningen. Cirata-demningen er en demning med et vannkraftverk på elva Citarum (Tarum), på den vestlige delen av øya Java i Indonesia. Anlegget ligger like vest for Bandung nedstrøms i samme elva, om lag 100 km sørøst for Jakarta. Det har et totalt installert vannkraftpotensial på 1 008 MW. Årsproduksjonen er 1 426 GWh (1,426 TWh) årlig til Jararta-området, og skaper irrigasjon for landbruk i store områder øst for hovedstaden. kraftverket ble anlagt i byggeperioden 1984–1988. Reservoaret er på 62 km² og 2 165 mill m³ volum, og flere landsbyer med ialt 7 626 familier måtte flyttes da anlegget ble demmet opp. Demningen er 125 meter høy og 453 meter lang, og er en steinfyllingsdam. Dehar vannkraftverk. Dehar vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i delstaten Punjab i det nordvestlige India. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 990 MW. Kruonis vannkraftverk. Foto av anlegget med nedre reservoar i forgrunnen. Kruonis vannkraftverk er et vannkraftverk nær landsbyen Kruonis i Kaunas fylke, Litauen. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 1 000 MW fordelt på 5 turbiner, med planer om ytterligere 3 turbiner og totalt 1 600 MW kapasitet på sikt. Dette er et såkalt pumpekraftverk i elva Nemunas, med utveksling av vannmasser mellom to vannreservoar. Kraftverket utlikner kraftbehovet gjennom døgnet, og er reserveverk for erstatning av krafttap ved nedetid på Ignalina kjernekraftverk. Det er forbundet til en hovedkraftledning som går fra Elektrėnai med Elektrėnai varmekraftverk i nordøst, til storbyen Kaunas i sørvest. Yangyang vannkraftverk. Yangyang vannkraftverk er et vannkraftverk i Yangyang i Sør-Korea. Den er bygd i Namdaeelva langt nordøst i landet. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 1 000 MW fordelt på fire Alstom turbiner, og anlegget stod ferdig i 2006. Dette er et såkalt pumpekraftverk med utveksling av vannmasser mellom to vannreservoar. Det opereres av Korea Midland Power Co Ltd (KOMIPO). Minghu vannkraftverk. Minghu vannkraftverk, også kjent som "Takuan 2", er et vannkraftverk i Taiwan. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 1 000 MW. Dette er et såkalt pumpekraftverk med utveksling av vannmasser mellom to vannreservoar. Kraftverket sto ferdig i 1985 og utvidet i 1989, og demmer sammen med andre kraftverk opp den store Sol-måne-sjøen, som er Taiwans største innsjø med 11,6 km². Et annet større kraftverk på Sol-måne-sjøen er Mingtan vannkraftverk på 1 620 MW. Fallhøyden (hydraulig head) er på 310 meter. Sportskanalen. Sportskanalen var en kortlivet norsk TV-kanal som eksisterte noen måneder i 1996. Kanalen sendte sport og hadde sendinger bare i helgene, da på frekvensen til TV6 Norge. Grunnet lave seertall ble kanalen den 1. juli 1996 slått sammen med TV6 og ZTV Norge til 3+. Sportskanalen fungerte derfra som en egen sportsredaksjon hos 3+ med sportssendinger i helgene. Denne kanalen skulle imidlertid bare vare i tre måneder før den ble nedlagt grunnet lave seertall. Sportskanalen sendte blant annet golf, kunstløp, fotball, boksing og diverse portretter, blant annet av Niki Lauda og George Best. Nina Grann (som også var kanalsjef for TV6 Norge) var kanalens informasjonssjef. Kommentatorer for kanalen var Knut Th. Gleditsch, Steffen Tangstad, Anette Hammarström, Tommy Engstrand og Göran Zachrisson. Pļaviņas vannkraftverk. Pļaviņas vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i elva Daugava, beliggende i Aizkraukles fylke i Latvia. Installert total vannkrafteffekt er 869 MW, fordelt på 10 turbiner. Midlere årsproduksjon er 1,5 TWh (1.500 GWh). Utbyggingen av anlegget skjedde 1960–65. Ust-Kamenogorsk-demningen. Ust-Kamenogorsk-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Irtysj i Kasakhstan. Installert total vannkrafteffekt er 315 MW, fordelt på 4 turbiner. Årsproduksjonen er 1,58 TWh. Chaira vannkraftverk. Chaira vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Rila-fjellene i Bulgaria, ovenfor Sofia. Anlegget er utbygd i elva Yadenitsa. Installert total vannkrafteffekt er 840 – 864 MW, fordelt på 10 turbiner. Dette er et såkalt pumpekraftverk som utnytter vannkraft fra to reservoarer Vannfallet er på hele 700 meter, et av de høyeste i verden. Kraftverket ligger på 1.269 moh., og stod ferdig i 1999. Tabaqah-demningen. Tabaqah-demningen er en demning med vannkraftverk i Eufrat-vassdraget i Syria. Installert total vannkrafteffekt er 800 MW, fordelt på 4 turbiner. Det stod ferdig utbygd i 1973. Lotru-Ciunget vannkraftverk. Lotru-Ciunget vannkraftverk er et vannkraftverk i Olt-vassdraget i Romania. Installert total vannkrafteffekt er 800 MW, fordelt på 4 turbiner. Det stod ferdig utbygd i 1970-tallet. Årsproduksjonen er 1,2 TWh. Kainji-demningen. Kanji-demningen er et vannkraftverk i Niger-vassdraget i Nigeria. Installert total vannkrafteffekt er 760 MW, fordelt på 6 turbiner. Anlegget sto ferdig utbygd i 1968. Demningen er ca 10 km lang. Shulbinsk-demningen. Shulbinsk-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Irtysj i Kasakhstan, 70 km ovenfor Semipalatinsk. Installert total vannkrafteffekt er 702 MW, fordelt på 6 turbiner. Bukhtarma-demningen. Bukhtarma-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Irtysj i Kasakhstan. Installert total vannkrafteffekt er 750 MW, fordelt på 9 turbiner. Årsproduksjonen er inntil 2,6 TWh. Gordon vannkraftverk. Gordon vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk på sørvestre Tasmania i Australia. Den meget høye "Gordondemningen" regulerer Lake Gordon, som med sine 12,4 km³ er Australias største kunstige innsjø. Installert total vannkrafteffekt er 432 MW, fordelt på 3 turbiner. Det sto ferdig i 1978. Elva som demmes opp veed Lake Gordon heter Gordon River. Kremasta-demningen. Foto av reservoaret som dannes av Kremasta-demningen. Kremasta-demningen er en demning som gir kraft til et vannkraftverk i elva Akheloos i det vestlige Hellas. Installert total vannkrafteffekt er 437,2 MW, fordelt på 4 turbiner. Hele anlegget sto ferdig i 1965. Tettstedet ved dammen heter Kremasta Sykias. Ved innsjøen ble tettstedet Alevrada rammet av overdemming av jordbruksmark og folketallet sank fra 800 i 1961 til bare 151 innbyggere i 2000. Demningen er en jordfyllingsdam, og hele 160,3 meter høy og 456 meter lang. Dette er en av Europas høyeste jordfyllingsdammer. Den skaper landets største kunstige reservoar – Kremastasjøen – med et areal på 81 km², og et vannvolum på inntil 4,75 km³. Under fyllingen av reservoaret i 1966 undergikk området en viss seismisk aktivitet i form av milde jordskjelv på inntil 6,5 på Richters skala. Det var også en viss ustabilitet i grunnen rundt anlegget, som førte til at det ble oppført geoseismiske målestasjoner for å følge utviklingen. Dalešice vannkraftverk. Dalešice vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i Tsjekkia. Det ligger på elva Jihlava – ei sideelv til Morava og Donau, i kommunen Kramolin. Installert total vannkrafteffekt er 480 MW fordelt på fire reverserbare turbiner. Den øvre "Dalešice-demningen" er 104 meter høy, og en jordfyllingsdam. "Mohelno-demningen" 7 km lengre nede er 49 meter høy, og danner nedre reservoar. Zakučac vannkraftverk. Zakučac vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i Cetina-elva i Kroatia. Installert total vannkrafteffekt er 486 MW, fordelt på 4 turbiner. Det ligger nær byen Omiš. Mactaquac-demningen. Mactaquac-demningen er en demning med et vannkraftverk i Saint John River i New Brunswick i Canada. Installert total vannkrafteffekt er 672 MW, fordelt på 6 turbiner. Det stod ferdig utbygd i 1968. Demningen er 30 meter høy. Operatør er New Brunswick System Operator. Manapouri vannkraftverk. Manapouri vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i Fiordland nasjonalpark på Sørøya i New Zealand. Installert total vannkrafteffekt er 730 MW, fordelt på syv turbiner. Det stod ferdig utbygd i 1969. Årsproduksjonen er 4,8 TWh, og over halvparten går til et aluminiumsverk 160 km unna. Wivenhoe vannkraftverk. Wivenhoe vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk på Brisbane River i Australia. Installert total vannkrafteffekt er 500 MW, fordelt på 2 turbiner. Det sto ferdig i 1986 og ligger 80 km fra Brisbane. Benmore-demningen. Benmore-demningen er en demning med et vannkraftverk på Sørøya, i elva Waitiki i New Zealand. Installert total vannkrafteffekt er 540 MW, fordelt på seks turbiner. Det sto ferdig i 1965 og produserer 2,215 TWh årlig. Demningen er 110 m høy og 823 m lang. Jebba-demningen. Jebba-demningen er et vannkraftverk i Niger-vassdraget i Nigeria. Installert total vannkrafteffekt er 540 MW. Deler av demningen begynte å sprekke i 2009, og anlegget trenger rehabilitering. Shiroro-demningen. Shiroro-demningen er et vannkraftverk i Kaduna-vassdraget i Nigeria. Installert total vannkrafteffekt er 600 MW, fordelt på 4 turbiner. Gilgel Gibe vannkraftverk. Gilgel Gibe vannkraftverk er to vannkraftverk i Gilgel Gibe-elva, en bielv til Omo-vassdraget i Etiopia. Utbyggingen er gjort nær byen Jimma ca 260 km sørvest for Addis Abeba. Installert total vannkrafteffekt er 604 MW, fordelt på 2 kraftverk med henholdsvis 184 MW effekt (GG 1 fra 2004) og 420-480 MW effekt (GG 2 fra 2010). Sistnevnte stod ferdig i januar 2010 og førte til at 5.000 mennesker måtte flytte, men kollaps i en vanntunnel har sinket igangsettelsen av kraftproduksjon i GG 2. Første byggetrinn startet opprinnelig i samarbeid med Nord-Korea, men dette prosjektet strandet i 1994 da Italia kom inn på samarbeidssiden. Også trinn 2-3 er utbygd av det italienske selskapet Salini, mens et eventuelt trinn 4 vil bli utbygd under kinesisk ledelse. Det er under utbygging et tredje byggetrinn (GG 3, på 6°39'00"N, 37°50'00"Ø), som blir på ytterligere 1.870 MW, og skal stå ferdig i 2013. Denne demningen blir 243 m høy og 610 m lang. GG 3 vil bringe hele komplekset opp i en samlet produksjonskapasitet på 2.474 MW, og blir da Afrikas nest kraftigste vannkraftverk etter Inga-anlegget, og på linje med Aswandammen. Det antas å kunne oppstå alvorlige økologiske komplikasjoner nedenfor demningen, både for jordbruket og for Turkanasjøen i Kenya. Et italiensk selskap bygger ut anlegget, med finansiering fra Kina. Kinesiske myndigheter har også i 2009 garantert finansiering for et fjerde byggetrinn (GG 4 nedenfor GG3), med planlagt ytelse på 1.472 MW, og med mulighet for en ytterligere demning GG 5 med kraftverk på 560 MW. Tilførselsvegen til anleggsområdet er allerede bygget. Kárahnjúkar-demningen. Kárahnjúkar-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Jökulsá á Dal på Island. Dette anlegget har en totalt installert effekt på 690 MW, og stod ferdig utbygd i 2009. Kose kommune. "Må ikke forveksles med småbyen Kose i Võru kommune i sørøst-Estland." Kose er en landkommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 5 700 innbyggere og et areal på 237 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Kose med 2 142 innbyggere. Denne byen hadde en kirke nevnt første gang fra 1241. Andre tettsteder er Kose-Uumõisa med med 940 innbyggere, og Ravila med 363 innbyggere. Disse må ikke forveksles med landsbyen Kose i Võru kommune, med 597 innbyggere. Kõue kommune. Kõue er en landkommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 1 585 innbyggere og et areal på om lag 295 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Ardu. Nissi kommune. Nissi er en landkommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 3 240 innbyggere og et areal på om lag 265 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Riisipere med 996 innbyggere, mens Turba har 1 192 innbyggere. Padise kommune. Padise er en landkommune helt vest i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 1 740 innbyggere og et areal på om lag 367 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Padise med 418 innbyggere. En mindre landsby er Harju-Risti. Kommunen har kystlandskap med bølgende åser fra istiden. Historie. I eldre tider gikk Paldiskibukten helt inn til Padise, og det var en handelspost med veianlegg her i forhistorisk tid. En kilometer sør for klosteret ligger en bygdeborg som vitner om stedets betydning. I Padise kommune ligger Padise kloster fra 1305 eller 1310, som er et tidligere munkekloster. Det ble grunnlagt av cistersienserne, som hadde eid land i området siden 1220. De valgte trolig stedet på grunn av de gode mulighetene for fiske her i Padise-elva og Paldiskibukten i nord. I 1558 gjorde den lokale stormesteren for Den tyske orden klosteret om til festning, og bortviste munkene. Under den Livlandske krig herjet russiske styrker kommunen i fire år. Sverige videreførte klosteret som festningsbygg, og Gustav II Adolf ga det til Thomas von Ramm i 1662. Denne familien restaurerte bygningene som gods, men hele anlegget brant ned til grunnen i 1766. Dagens gods er det anlegget som ble oppbygd av von Ramm-slekten etter denne brannen. Godset med restene av klosterbygget ble malt av den internasjonalt anerkjente kunstneren Aleksander Möldroo (1902–1991) etter hans opphold i Stalins arbeidsleire, i 1963. Raasiku kommune. Raasiku er en landkommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 4 330 innbyggere og et areal på om lag 158 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Aruküla med 1 884 innbyggere. Vasalemma kommune. Vasalemma er en landkommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 5 020 innbyggere og et areal på om lag 39 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Vasalemma med 907 innbyggere, mens Rummu har 1 059 innbyggere. Viimsi kommune. Viimsi er en landkommune i Harju fylke i Estland. Den ligger på halvøya Viimsi og ei øy rett nordøst for Tallinn, som kommunen grenser til. Kommunen har cirka 15 880 innbyggere og et areal på om lag 73 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Viimsi. a> såvidt synlig i høyre billedkant. De største tettstedene er Viimsi med 2 341 innbyggere, mens Haabneeme har 4 115 innbyggere, Randvere har 1 1359 og Püünsi 1 134 innbyggere, fulgt av Pringi med 891. Kommunen rommer i sørøst havneanlegget Muuga, som er landets mest moderne havn og eksport- og importvei for Tallinn. Dette er en av de beste dyphavshavnene i Østersjøen og har også transitthandel til og fra Russland. Umiddelbart sør for kommunen og like øst for Tallinn, ligger Iru kraftverk som leverer elektrisitet og fjernvarme til hovedstadsområdet inkludert Maardu og sørlige deler av Viimsi. Kiviõli. Kiviõli er en bykommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland. Den ligger sørvest for Narva. Kommunen har cirka 6 850 innbyggere og et areal på om lag 12 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Kiviõli med 6 800 innbyggere. ´ Kommunen har en større kjemisk fabrikk og er senter for skiferolje-produksjonen i Estland. Püssi. Püssi er en bykommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland. Den ligger på nordkysten av landet, øst for Tallinn. Kommunen har cirka 1 880 innbyggere og et areal på om lag 2 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Püssi med 1 880 innbyggere. Stedet ligger på Tallinn-Narva-jernbanen, og er omgitt av hedeland og skog. Det ligger bare 8-10 km vest for byen Kohtla-Järve, som er nesten helt sammenvokst med Kohtla-Nõmme, Jõhvi og andre industribyer til et sammenhengende byområde orientert øst-vest langs jrenbanen mot Narva, og basert på oljeskifer-forekomstene i området. Alajõe kommune. Alajõe er en landkommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland. Den ligger på kysten av Peipsisjøen, sørvest for Narva. Kommunen har cirka 338 innbyggere og et areal på om lag 110 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Alajõe. Aseri kommune. Aseri er en landkommune helt vest i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland, ved nordkysten øst for Tallinn. Kommunen har cirka 2 180 innbyggere og et areal på om lag 67 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Aseri med 1 729 innbyggere. Folketallet i kommunen er fallende. Avinurme kommune. Avinurme er en landkommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland. Kommunen har cirka 1 520 innbyggere og et areal på om lag 193 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Avinurme med 796 innbyggere. Folketallet i kommunen er fallende. Iisaku kommune. Iisaku er en landkommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland, sørvest for Narva. Kommunen har cirka 1 410 innbyggere og et areal på om lag 258 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Iisaku med 879 innbyggere. Folketallet i kommunen er fallende. Illuka kommune. Illuka er en landkommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland, vest for Narva. Kommunen har cirka 990 innbyggere og et areal på om lag 544 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i den lille landsbyen Illuka. Folketallet i kommunen er raskt fallende. Kommunen er kjent for en samling av hele 40, små og skogkransede innsjøer ved Kurtna, 3 km øst for Illuka. Området er unikt for det store antallet, tett plasserte innsjøer som har overlevd myr-dannelsen i området forøvrig. Sør for landsbyen Illuka ligger den langt mindre landsbyen Pühtitsa (tysk: "Püchtitz") ved Kuremäe-fjellet ("Kranichberg"), med et russisk-ortodoks kloster med løkkupler. Klosteret har røtter tilbake til 1608, og i 1888 flyttet fire russiske nonner inn her for å drive medisinsk hjelpearbeid i området. De fikk i 1891 åpnet en av de få nonneforsamlingene i den russiske kirke, på dette stedet. Dette nonneklosteret lyktes i å bestå selv under den sovjetiske perioden. Etter at den russisk-ortodokse kirke ble helt frigjort fra politisk kontroll i 1992, har mange russiske klostre hentet inspirasjon fra Kuremäe-klosteret sør for Illuka – som idag har drøyt 160 nonner. Det er det eneste russisk-ortodokse klosteret i Estland. Jõhvi kommune. Jõhvi er en bykommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland, ved kysten vest for Narva. Kommunen har cirka 13 0880 innbyggere og et areal på om lag 124 km². Kommunens og fylkets administrasjonssenter ligger i Jõhvi med 11 615 innbyggere. Jõhvi ligger 6 km ifra sin søsterby Kohtla-Järve. Da Jõhvi ble utskilt som egen by ifra Kohtla-Järve, ble endel drabantbyer som ligger tett inntil byen fortsett værende endel av Kohtla-Järve. Her kan det som eksempel nevnes den store fattige drabantbyen Idla, som ligger ca 3 km ifra Jõhvi by, på helt motsatt side av byen Kohtla-Järve. Folketallet i kommunen og fylket er raskt fallende, men byen Jõhvi fraflyttes noe saktere. Jõhvi fikk sin økede tilflytting på grunn av at den ble fylkeshovedstad, og den også fikk en moderne infrastruktur. Jõhvi fikk i år 2007 kulturhus med sin første kino bygget med økonomisk støtte ifra EU. Byen fikk også etter årtusenskiftet en byggeboom av ny næringsvirksomhet, så som masse nye kjøpesentra. Etter at den økonomiske krisen startet i Estland i år 2008, har denne positive investeringen stoppet helt opp. Jõhvi har mest russisk bosetning, og på grunn av språkproblemer har denne folkegruppen blitt landets store tapere i arbeidsmarkedet. Bergverksindustrien som er så viktig for hele fylket Ida-Viru er fallende, og mange gruver også i Jõhvi har blitt stengt de siste årene. Derfor har boligprisene falt, og mange flytter inn til landets hovedstad Tallinn i håp om arbeide. Jõhvi sliter i likhet med de fleste bysentra i Ida-Viru fylke med høy kriminalitet, og en stor andel av sykdommen HIV. Det bygges fortsatt nye hovedveier rundt Jõhvi med midler ifra EU, og dette må sees på som en positiv tilvekst for en kommune med sitt kommunesentrum rett ved siden av Europaveien imellom St.Petersburg og Tallinn. Kohtla kommune. Kohtla er en landkommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland, ved kysten nordvest for Narva. Kommunen har cirka 1 480 innbyggere og et areal på om lag 102 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Järve med 677 innbyggere. Folketallet i kommunen er sakte fallende. Kohtla-Nõmme kommune. Kohtla-Nõmme er en landkommune "(alev)" i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland, ved kysten nordvest for Narva. Kommunen har cirka 1 075 innbyggere og et areal på om lag 5 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Kohtla-Nõmme by, som i praksis utgjhør kommunen sammen med noe fortadsbebyggelse. Folketallet i kommunen er fallende. Stedet ligger bare 4 km sørvest for byen Kohtla-Järve, som er nesten helt sammenvokst med Kohtla-Nõmme og andre industribyertil et sammenhengende byområde orientert øst-vest langs jrenbanen mot Narva, og basert på oljeskifer-forekomstene i området. Lohusuu kommune. Lohusuu er en landkommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland, ved kysten nordvest for Narva. Kommunen har cirka 810 innbyggere og et areal på om lag 103 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Lohusuu med 448 innbyggere. Folketallet i kommunen er fallende. Lüganuse kommune. Lüganuse er en landkommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland, ved kysten nordvest for Narva. Kommunen har cirka 1 080 innbyggere og et areal på om lag 105 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Lüganuse. Folketallet i kommunen er fallende. Maidla kommune. Maidla er en landkommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland, nordvest for Narva. Kommunen har cirka 760 innbyggere og et areal på om lag 332 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Savala med 210 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt fallende. Sonda kommune. Sonda er en landkommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland, nordvest for Narva. Kommunen har cirka 1 010 innbyggere og et areal på om lag 148 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Sonda med 210 innbyggere. Folketallet i kommunen er fallende. Toila kommune. Toila er en landkommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland, på nordkysten nordvest for Narva. Kommunen har cirka 2 300 innbyggere og et areal på om lag 160 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Toila med 894 innbyggere, mens Voka har 1 007 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt fallende. Vaivara kommune. Vaivara er en landkommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland, på nordkysten beliggende nord-nordvest for Narva. Kommunen har cirka 1 600 innbyggere og et areal på om lag 398 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Sinimäe med 430 innbyggere, mens Olgina har 530 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt fallende. Tudulinna kommune. Tudulinna er en landkommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland, ved Peipsisjøen sørvest for Narva. Kommunen har cirka 625 innbyggere og et areal på om lag 269 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Tudulinna med 233 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt fallende. Mäetaguse kommune. Mäetaguse er en landkommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland, vest i fylket og rett vest for Narva. Kommunen har cirka 1 540 innbyggere og et areal på om lag 285 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Mäetaguse med 584 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt fallende. Kambja kommune. Kambja er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland, plassert sørvest i fylket. Kommunen har cirka 2 440 innbyggere og et areal på om lag 189 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Kambja med 750 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt fallende. Treat Me Nice. «Treat Me Nice» er en amerikansk rock and roll-sang, skrevet av Jerry Leiber og Mike Stoller. Den ble fremført av Elvis Presley i spillefilmen "Jailhouse Rock" (1957). Sangen ble innspilt i Radio Recorders, Hollywood, 5. september 1957. Den ble utgitt som B-siden til «Jailhouse Rock» på RCA Victor 45-7035 (single) og RCA Victor 20-7035 (78-plate) 24. september 1957. Produsent var Steve Sholes. Norske versjoner. Benny Borg samt Viggo Sandvik Hansen og Eldar Vågan har skrevet norske tekster. I Borgs versjon er tittelen «Ta det pent». I Sandvik Hansens og Vågans versjon heter den «Grete Waitz». Fagisyrphus. Kileblomsterfluer (slekten "Fagisyrphus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter bare én art, kileblomsterflue ("Fagisyrphus cinctus"). Utseende. En middelsstor (6-10 mm), slank, gul og svart blomsterflue. Den ligner mest på artene i slekten "Meliscaeva", men kjennes fra disse på at de gule sideflekkene på andre bakkroppsledd er spisst trekantede. Hodet er stort (bredere enn resten av kroppen), med nakne fasettøyne. Ansiktet er uvanlig smalt og opptar bare omtrent en femtedel av hodets bredde, gule med svarte kinn og lang, lysgul, utstående behaåring. Antennene er for det meste gule. Thorax er svart med metallisk glans, lyst behåret, scutellum er lyst gult. Vingene er glassklare med lysbrunt vingemerke. Beina er slanke og gulbrune. Bakkroppen er smal og jevnbred. På det andre leddet har den to trekantede sideflekker som bare når ca. halvveis inn mot midten. Det tredje og fjerde leddet har brede, gule tverrbånd som dekker minst halve ryggplatene, det femte leddet et gult tverrbånd som er vinkelaktig innskåret bak. Levevis. Fluen finnes i åpent terreng i nærheten av løvskog, helst med bøk eller eik. Den besøker mange slags åpne blomster. Larvene lever av bladlus på løvtrær, særlig på bøk og eik. Utbredelse. Kileblomsterfluen er utbredt over det meste av Europa og videre østover til Kaukasus, dessuten ved Stillehavet i Sibir og Korea. I Norge er den funnet langs kysten til Bergen. Systematisk inndeling med nordiske arter. Noen regner arten til slekten krattblomsterfluer ("Melangyna"), eller til slekten "Meligramma". Norges Eiendomsmeglerforbund. Eiendomsmeglere med eiendomsmeglerutdanning og 2 års praksis Advokater med bevilling til å drive eiendomsmegling Jurister med 2 års praksis og tillatelse fra Finanstilsynet Personer som har fått godkjenning av Finanstilsynet til å kalle seg megler NEF hadde sommeren 2012 rundt 2500 medlemmer. NEF er eneste organisasjon som ivaretar aktørenes rettigheter og er talerør for profesjonen/bransjen overfor media og myndigheter. Forbundet arbeider for at medlemmene er kvalifiserte/kompetente og oppdaterte, og driver derfor en utstrakt kursvirksomhet og faglig bistand. Forbundet ble etablert 12. desember 1932, Finn Tveter er direktør. NEF utgir bladet "Eiendomsmegleren" månedlig med unntak av juli. Eiendomsmegleren tar for seg lovgivning og annen relevant og aktuell informasjon for aktørene i bransjen. Sammen med Eiendomsmeglerforetakenes forening utgir NEF hver måned "Eiendomsmeglerbransjens Boligprisstatistikk". Utmattingsgrensetilstand. Utmattingsgrensetilstanden (engelsk: Fatigue Limit State (FLS)) er fastlagt ut fra faren for brudd som følge av gjentatte laster. Denne grensetilstanden er oftest knyttet til utmatting, men også slitasje og poretrykksoppbygging i jord eller betong kan behandles i denne grensetilstanden. Leucozona. Lykteblomsterfluer (slekten "Leucozona") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter 15 arter, fire av dem forekommer i Norge, der de gjerne finnes på skjermplanter på ettersommeren og høsten. Utseende. a>, hunn. "Ischyrosyrphus"-artene har blå flekker på bakkroppen Slekten omfatter to underslekter med ganske ulikt utseende (i alle fall for de nordiske artene). Artene i underslekten "Leucozona" er middelsstore (9-13 mm), ganske kraftige blomsterfluer som særlig kjennes på at vingene har en stor, brun flekk i midten og at bakkroppens andre ledd er gulhvitt. Scutellum er gult, resten av bakkroppen svart. Artene i underslekten "Ischyrosyrphus" er middelsstore, slankere enn de andre, vingene er litt brunlige med uten brun flekk, bakkroppen er svart med blålige tverrflekker. Scutellum er gult hos lys lykteblomsterflue, mørkt hos mørk lykteblomsterflue. Felles for begge underslektene er at thorax er tett bestøvet og matt bronseaktig. Svingkøllene er lyst gulaktige. Beina er overveiende mørke, bortsett fra hos lys lykteblomsterflue. Levevis. Fluene har larver som lever av bladlus på trær, busker og urter, for underslekten "Ischyrosyrphus" særlig på planter i skjermplantefamilien. De voksen fluene besøker også gjerne blomstene til skjermplanter. De er hyppigst å se på ettersommeren og høsten. Utbredelse. Slekten er utbredt med fire arter over det meste av Europa, videre én art i Kaukasus, tre i andre deler av Palearktis, tre i Nord-Amerika og fire i Sørøst-Asia. Paul Curran. Paul Curran (født 2. september 1964 i Glasgow) er en skotsk operadirektør. Han er daglig leder som operasjef ved Den Norske Opera & Ballett, men sa opp sin stilling 6. juni 2011 og fratrer 31. desember. Han er i dag kunstnerisk konsulent til Central City Opera i Denver, Colorado. Curran tiltrådte stillingen 1. januar 2009, og overtok etter operasjef Bjørn Simensen. Curran var en del av Den Norske Opera & Balletts administrasjon, som også består av administrerende direktør Tom Remlov, ballettsjef Espen Giljane og musikksjef John Fiore. Espen Giljane. Espen Giljane (født 28. februar 1962 i Oslo) er en norsk ballettpedagog og danser. Han er daglig leder som ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett. Stillingen som ballettsjef har Giljane hatt siden august 2002. Han er i dag en del av Den Norske Opera & Ballets administrasjon som også består av Tom Remlov administrerende direktør, Paul Curran operasjef og John Fiore musikksjef. Giljane er utdannet hos Eva Haalke, ved Den Norske Operas ballettskole (1976–78) og deretter ved School of American Ballet. I årene 1981–95 var hans danser ved New York City Ballet. Der han i 1994 ble pedagog. I 2009 fikk han Anders Jahres kulturpris sammen med Mari Boine. New York City Ballet. New York City Ballet ("City Ballet" eller "NYCB") er et ballettselskap i New York, grunnlagt i 1948 av koreograf George Balanchine. Siden 1964 har forestillingene foregått på New York State Theater. Selskapet er en del av kultursentrumet Lincoln Center For dette selskapet har blant annet Norges ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett, Espen Giljane, vært danser og pedagog. School of American Ballet. School of American Ballet er en ballettskole som ligger i Lincoln Center i New York. Skolen ble grunnlagt i 1934 av George Balanchine och Lincoln Kirstein. På denne skolen er blant annet Norges ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett, Espen Giljane, tatt deler av sin utdanning. Myrmecophilidae. Myrmecophilidae er en gruppe av rettvinger og tilhører en familiegruppe i gruppen Ensifera. De er små, vanligvis tropiske sirisser som lever sammen med maur eller termitter. Utseende. Knøttsmå (mindre enn 5 mm), tettvokste, skjellkledte, vingeløse sirisser. Hodet er rundet med små fasettøyne, antennene forholdsvis kraftige og litt kortere enn kroppen. Kroppen er høyt hvelvet. Hunnene har sterkt utvidete, flate baklår, dette er mindre utpreget hos hannene. Levevis. Disse sirissene er knyttet til maur, som gruppens latinske navn (som betyr "maur-venn-lignende") tyder på. De kan leve i maurtuene eller følge maurene langs deres stier. Noen arter følger mange ulike maur-arter, andre ser ut til bare å følge én art. Det er uklart hvordan de samvirker med maurene, men de ser ut til å væøre helt avhengige av dem. Noen få arter er knyttet til termitter i steden for maur. En del av artene er trolig parthenogenetiske, og hunnene legger uvanlig store egg. Utbredelse. Gruppen er utbredt over det meste av verden, men de fleste lever i tropiske eller subtropiske områder. Fossil art. Det er beskrevet én fossil art i familien, "Araripemyrmecophilops gracilis" fra tidlig Kritt. Lincoln Center. Lincoln Center for the Performing Arts (eller bare Licoln Center), er et amerikansk kultursentrum på Manhattan i New York, framstilt mellom 1959–67. Her holder det til tolv kulturinstitusjoner: Chamber Music Society of Lincoln Center, Film Society of Lincoln Center, Jazz at Lincoln Center, Juilliard School, Lincoln Center Theater, Metropolitan Opera, New York City Ballet, New York City Opera, New York Philharmonic, New York Public Library for the Performing Arts, School of American Ballet, og Lincoln Center for the Performing Arts Inc.. Shi (poesi). Shi (kinesisk: 詩, pinyin: "Shī") er det kinesiske språks ord for poesi eller dikt. Ordet kan benyttes som en generell term for alle slags kinesisk poesi, men vanligvis benyttes det avgrenset om den klassiske verseform som nådde sitt høydepunkt under Tang-dynastiet (618–907). I sistnevnte snevrere betydning omfatter shi de to formene "gushi" og "jintishi". Motivet i diktene er høyst varierede; særskilt vanlige er kanskje vemod, landskapsskildringer og fredfullt landliv, men også bitende samfunnskritikk forekommer, rettet for eksempel mot krigens gru, eller korrupsjonen ved hoffet. For de dannede samfunnsklassene i keisertidens Kina var det selvsagt at man skulle være godt kjent med shi-poesien. Det har også inngått i de keiserlige embedseksamener å forfatte shi-dikt. Sjangeren blomstret mest intensivt under Tang-dynastiet; fler enn 48.900 shi-dikt er bevart fra den epoken. Men fremdeles lærer kinesiske barn seg shi-dikt utenat på skolen, og mange strofer fra den har status som talemåter eller bevingede ord. Gushi. Gushi (古詩; "Gŭshī") eller gutishi (古體詩, "Gŭtǐshī" – «gammelvers») er vers med enten fem eller syv stavelser (skrifttegn) i hver rad. Ordet brukes særlig for å få frem at et dikt ikke er en jintishi. Da man skrev gushi hadde man ingen andre formelle begrensninger enn dem som gjaldt radlengde og rim (i annenhver rad). Dette var derfor den form man fortrakk for fortellende dikt, og den ble benyttet også av skalder som etterstrebet en ledig eller fantasifull stil. Li Bai er den mest fremstående av dem, men de fleste av de store skaldene skrev gushi av rang. Jintishi. Jintishi (近體詩, "jìntǐshī") er det versemål som fremfor alle andre ble anvendt for korte, impresjonistiske dikt, svært ordknappe og sterkt konsentrerte. Diktene kan derved minne om japanske haiku, skjønt de sistnevnte driver konsentrasjonen enda lenge. Versteknisk følger jintishi ytterst detaljerte regler – det er altså vanskelig å skrive jintishi, og blant annet derfor har disse dikt i over tusen år i Kina blitt ansett å utgjøre den aller ypperste lyrikken. Historie. Jintishi ble utviklet under Tang-dynastiet (618–907) fra den eldre formen gutishi. En nyhet var at man tok hensyn til det kinesiske språkets ordtoner og bygde opp verseskjemaer for disse. Fra sin tilkomst og helt til det frie vers' gjenombrudd under 1900-tallet kan jintishi sies å ha vært betraktet som det fremste versemålet i kinesisk lyrikk. Også etter den klassiske kulturs sammenbrudd i samband med Fjerde mai-bevegelsen i 1919 har man nå og da forfattet jintishi. For eksempel publiserte Kinas kommunistiske partis mangeårige formann Mao Zedong flere dikt skrevet på dette versemålet. Jintishi fikk betydning også utenfor Kina; i Vietnam ble den under navnet Đường luật like dominerende som i Kina, og i Japan har muligens haikuen blitt utviklet fra den enstrofige jintishien. På 1900-tallet kom sjangerens strenga metrikkregler til å bli opplevd som en tvangstrøye som man så gjorde opprør mot. Også selve dets språk ble nå foreldret; jintishi var alltid blitt forfattet på klassisk kinesisk og diktenes begrensede lengde var avpasset for dette korthugde språk. Men i den nya talespråkslitteraturen som vokste fram strakk ikke versets format til. Ikke desto mindre regnes jintishi, særskilt de fra Tangdynastiet, som en umistelig del av Kinas litterære arv. Selve det lille formatet og de strenge reglene har gjort at man har lignat jintishien med et lite maleri, der man innen en trang men kunstfullt utført ramme tegner et øyeblikksbilde av tilværelsen. Særlig kjente for sine jintishi er Li Bai (Li Po), Du Fu (Tu Fu), Wang Wei, Meng Haoran og Bai Juyi (Po Chü-i), samtlige fra 700- og 800-tallet. Et eksempel på jintishi. "Overnatting ved De-floden, av Meng Haoran." Rytme, rim og annet. En jintishi har enten fire eller åtte rader. Den åtteradige formen kan man om man vil oppfatte som tostrofet, men de to strofene har ikke helt samme oppbygning. Alle rader i en jintishi har like mange stavelser, enten fem eller syv, og det fins en cesur, en naturlig pause, før tredje stavelse fra radens slutt. Til forskjell fra i japansk vers er det lett å telle stavelsene, for på kinesisk utgjør hvert skrifttegn en stavelse. Hver rad er en avsluttet frase; kinesiske vers arbeider ikke med versbindinger eller uventede setningsslutt midt i en rad. I den tostrofige varianten skal rad tre og fire være oppbygde likt – man sier at de oppviser parallellisme – och likeså skal rad fem være parallell med rad seks. Mer presist innebærer parallellismen at radene har samme grammatiske oppbygning. Dersom for eksempel stavelse 1 og 2 i den ene raden er et adverb skal også stavelse 1 og 2 i annen rad være adverb; dersom stavelse 3 i den ene raden er subjekt skal også stavelse 3 i den andre raden være subjekt og så videre. Naturligvis er det bra om radene ligner hverandre også i innhold. Selv i enstrofet – altså fireraders – jintishi kan parallellisme forekommr, men er der ikke nødvendig. I diktet "Overnattning vid De-floden" ovenfor har vi parallellisme mellom rad 3 og 4. Jintishi benytter sluttrim likesom europeisk vers, det vil si de rimende ordene slutter på samme vokal og konsonant. Rimet ligger på den siste stavelsen i partallsradene, ofte også på siste stavelse i diktets første rad. Man har et og samme rim gjennom hele diktet, også i den tostrofige varianten. Rimene i de gamle diktena er ofte ikke helt rene når man leser med nåtidsuttale, det har skjedd lydforskyvninger siden Tang-dynastiet. I "Overnatting ved De-floden" er rimordene "xīn" og "rén". Tonesystemet. Tonereglene i jintishi svært innviklede. I virkeligheten dreier det seg om to skjemaer uten samband med hvarandre. Det ena skjemart berører radens nestnestsiste og siste stavelse, det andre berører stavelser med parnummer, altså nummer 2 – 4 – 6. Kinesisk verslære regner bare med to toner; den ene kalles jevn (平, "píng") og den andre skrå (仄, "zé"). Dette er en forenkling sammenlignet med det talte språk: Middelalderkinesisk fra Tang-tiden hadde i virkeligheten fire forskjellige toner, men når det gjaldt poesi ble en av tonene regnet som jevn og de øvrige tre som skrå. Når man idag leser de gamle diktena med samme uttale som i nåtidens mandarin, kan man for det meste lett avgjøre om et ord hadde jevn eller skrå tone. Ord som i mandarin har første eller andre tone (skrevet med makron "ā" respektive akutt aksent "á") bruker nemlig i verslærrn å ha jevn tone, og ord med tredje eller fjerde tone (bue "ǎ" respektive accent grave "à") i mandarin har skrå tonr i verslærrn. Systemet blir imidlertid klusset til av at en del ord som hadde skrå tone (nærmrre bestrmt ord som i middelalderen sluttet på klusil) khar kommet til å få første eller andre tone i dagens mandarin. Toneskjemaet i stavelsene 2-4-6. I disse stavelser alternerer tonene. Første rad har enten vekslingen "jevn–skrå–jevn " eller "skrå–jevn–skrå". Strofens siste rad har i disse stavelser samme toneskjema som første rad, mens strofens to indre rader har de motsatte tonene. Dersom radene bare har fem stavelser strykes naturligvis stavelse 6 fra skjemaet. I Overnatting ved De-floden har dog rad 1 uventat nok zhōu – yān, altså to jevne stavelser, så her har forfatteren brutt mot reglene, noe som faktisk forekommer ofte. Dersom vi imidlertid later som om yān har skrå ton så stemmer resten av verset. Rad 2 har "mù" (skrå) – "chóu" (jevn), rad 3 "kuàng" (skrå) – "dī" (jevn) og rad 4 "qīng" (jevn) – "jìn" (skrå). Om diktet har to strofer, har stavelsene 2–4–6 akkurat samme skjema i andre strofens rader som i første strofens. John Fiore. John Helmer Fiore (født 1960 i New York) er musikksjef ved Den Norske Opera & Ballett. Han sitter som en del av administrasjonen som også består av administrerende direktør Tom Remlov, operasjef Paul Curran og ballettsjef Espen Giljane. Biografi. Fiore er født i New York. Han begynte tidlig å spille, hans far, som var pianist, organist og kordirigent, var hans første lærer. Da familien flyttet til Seattle, fikk han også opplæring på cello og andre strengeinstrumenter. Han ble betraktet som et stort talent og allerede som fjortenåring medvirket han som assistent ved Seattle Operas årlige oppsetting av Wagners Ring-syklus. Etter å ha fullført studier på musikkonservatoriet, kom han til Santa Fe Opera, hvor han utviklet en forkjærlighet for operaer av Richard Strauss. Han ble kjent som et stort talent og ble etterspurt som assistent ved en rekke operahus i USA, hvor han fikk arbeide med størrelser som Leonard Bernstein, Zubin Mehta, Sir Georg Solti, James Levine og James Conlon. I 1986 ble han engasjert av Bayreuthfestivalen i Tyskland som assistent ved sommerens oppsetninger, og der fortsatte han de to neste årene som assistent for Daniel Barenboim for oppsettingen av "Tristan und Isolde" og James Levine for "Parsifal". Samtidig debuterte han som dirigent i 1986 for operaen "Faust" av Gounod på San Francisco Opera. I 1990 dirigerte han i Japan og Europa, og startet dermed sin internasjonale karriere. Julepynt. Stue med julepynt i Østerrike. Julepynt er kjøpte eller hjemmelagede gjenstander av for eksempel stoff, metall, plast eller ting fra naturen som blir brukt til å pynte og sette opp tablå med i hjemmene og på mange offentlige steder til jul. Pynten symboliserer at man er inne i en annerledes tid, juletiden. Julepynt har ofte gilde farger og er gjerne lysende eller glitrende. Den kan ha gamle motiver som har med hedensk julefeiring å gjøre, eller ha nyere, kristen symbolikk, som i noen tilfeller er påvirket av jødisk tradisjon. Ellers er det vanlig å pynte med ting som man mener typisk hører julen til. Det blir brukt en rekke forskjellige motiv til å pynte med, både figurer med eldgammelt opphav, som julebukk, adventslysestake eller julekrybbe, og nye, som snømenn, mus eller bokstaver som former juleord. Lys. Julen er kjent som en lyshøytid, og både elektriske og levende lys er mye brukt i julepyntingen. Lys kan stå som symbol for Jesus, «verdens lys», eller ha den mer praktiske funksjonen å lyse opp i mørketiden. Fra gammelt av hørte spesielt fine, høye og klartbrennende, hjemmelagede talglys og kirkelys av bivoks til juletiden. På 1800-tallet ble de gamle lystypene gradvis erstattet av stearinlys. Det er fortsatt vanlig å pynte med røde eller dekorerte stearinlys til julemiddagen, og å brenne lilla adventslys eller kalenderlys i adventstiden. Med utbredelsen av elektrisitet tok man også i bruk elektrisk lys i pyntingen. Amerikaneren Edward H. Johnson, som arbeidet sammen med glødelampeoppfinneren Thomas Edison, skal ha vært den første som hengte elektriske lyspærer på et juletre, i 1882. I løpet av 1900-tallet ble elektriske julelys vanlige og ble også brukt utendørs, med lyspærer i trær og som lekne lys i ulike farger og figurer, og blinking eller funkling er vanlige virkemidler. Som en videreføring av lysene bruker man en rekke materialer som kaster lyset videre. Glass er et tradisjonelt materiale for julekuler og andre oppheng. Metall og blank plast kan også benyttes. Glitter blir brukt som et ytterste lag for å få julen til å være mest mulig lysende. Tekstil. Mye av julepynten er laget av tekstil, av alt fra barn i barnehagealder til profesjonelle kunstnere. Man kan for eksempel strikke eller hekle små figurer og symboler til å pynte med eller henge i juletreet. Det er vanlig å henge opp eller legge ut broderte duker og andre klede med julemotiv, som klokkestrenger eller gardin. Mens det er vanlig å pynte seg i finklær til julemiddagen, kan man velge å bruke klær med julemotiv, som gensere eller slips, til «julehverdags». Naturmateriale. Det er vanlig å pynte med planter som er grønne, har bær eller blomster til jul. Man kan for eksempel ha kranserr eller oppsatser med granbar, einer, kristtorn, misteltein eller tyttebærlyng. Kongler, nøtter, lav, strå og andre naturmaterialer kan også brukes til å lage julepynt. Frukt som appelsiner og epler er også til en viss grad pynt. I tillegg kan man bruke bearbeidet tre, som en julekubbe, eller papir, til å lage julepynt. Blomster som man gjerne prøver å drive fram til jul er alpefiol, amaryllis, azalea, hyasint, julebegonia, julekaktus, julerose, julestjerne og juletulipan. En iøynefallende form for pynt er juletreet, et nåletre pyntet med lenker, lys og ting som henger fra eller sitter på grenene. Da juletre ble innført på 1500-tallet, pyntet man dem først med søtsaker. Senere tok man i bruk forskjellige gjenstander med mer eller mindre kristen symbolikk knyttet til seg. Mat. Maten man spiser i løpet av julen er overdådig, både i innhold og utseende. Julematen er festmat som man gjør seg flid med, og den blir dermed en dekorasjon i seg selv. Noen mattyper, som pepperkakehus eller appelsiner med nellikspiker i, blir mer pynt enn mat. Andre kan være modeller av julepynt, for eksempel en kake som ligner en julekubbe eller julekaker formet som stjerner, hjerter eller juletre. Motiv. Som motiv for julepynten har man gjerne skikkelser og symboler man forbinder med julen. Det kan være figurer fra juleevangeliet eller en utvidet julekrybbe, fra folkelige tradisjoner, som nisser og mus, eller figurer som har med vinter og snø å gjøre, som snømenn eller isbjørner. Det er vanlig med modeller av større julepynt, slik som juletre, og av julemat. Enklere former for pynt er hjerter, kuler, stjerner, snøpynt, Julelandskap. Det er vanlig å sette opp forskjellige tablå i forbindelse med julen, som en julekrybbe eller et snølandskap med nisser. Skikken startet trolig med illustrasjoner av juleevangeliet i kirken. Det ble også vanlig å gjenskape fortellingen i hjemmene. I dag finner man både religiøse og sekulære landskap flere steder, der de mest spektakulære ofte er satt opp i kjøpesentere. En særskilt form for julelandskap er dekorerte pepperkakehus og figurer, som i noen tilfeller kan bygges opp til store byer. Symbolikk. Mye av julepynten har blitt tillagt symbolsk betydning i både ny og gammel tid. Skikk og bruk. Juledekorert kjøpesenter i USA i midten av november. Man finner julepynt i hjemmene, kirker, butikker og på arbeidsplasser. Det ligger ofte prestisje i å ha den beste juledekorasjonen, og man kan holde konkurranser innen for eksempel et nabolag eller en handlegate. Det finnes uskrevne og til dels strenge regler for til hvilken tid man bør sette opp og ta ned julepynten. Å ha den for tidlig eller for lenge kan bli sett på som svært upassende. En typisk tid å henge opp første julepynten er ved begynnelsen av adventstiden eller 1. desember, men mange butikker kan starte pyntingen tidligere. Man tar gjerne ned pynten like etter nyttår, trettendedag den 6. januar eller tyvendedag den 13. januar(som Da man støpte egne talglys, skulle de største lysene settes på spisebordet og brenne hele julekvelden, natten gjennom, til juledagen. Gikk de ut, var det tegn på død eller ulykke i det kommende året. Det var også vanlig å sette lys i vinduene for å vise veien for gjester og reisende. Det er i våre dager vanlig å la elektriske julelys, som lysene i julestjerner, juletre eller syvarmede lysestaker, stå på natten gjennom Potsdaminstituttet. Potsdaminstituttet (PIK) er et forskningsinstitutt innen global endring, klimapåvirkning og bærekraftig utvikling. PIK ble etablert i 1992 med Hans Joachim Schellnhuber som direktør. Instituttet ligger i Potsdam på Telegraphenberg, i Wissenschaftspark Albert Einstein, ved hovedjernbanestasjonen. Hovedbygningen kalles i dag Michelsonhaus, som i 1879 ble innviet til "Astrophysikalisches Observatorium der Welt". Den fantastiske Mikkel Rev (film). "Den fantastiske Mikkel Rev" (originaltittel: "Fantastic Mr. Fox") er en enkeltbildeautomatikk data-animert film fra 2009 med premiere i USA 13. november 2009 og i Norge 5. februar 2010. Filmen ble produsert av Regency Enterprises og Indian Paintbrush for 20th Century Fox, og ble regissert av Wes Anderson. Manus ble skrevet av Anderson og Noah Baumbach og er basert på Roald Dahls barnebok med samme navn. Den første traileren for filmen ble vist i forbindelse med premieren av filmen ' og "De kom fra rommet" (31. juli 2009). Handling. George Clooney og Meryl Streep har stemmene til herr og fru Rev i filmatiseringen av Roald Dahls barnebok. Bloodsport. "Bloodsport" er en amerikansk kampsport- og actionfilm fra 1988 med Jean-Claude Van Damme i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Roy Chiao, Donald Gibb, Leah Ayres og Bolo Yeung. Filmen er regissert av Newt Arnold og er løst basert på livet til kampsportutøveren Frank W. Dux, som har hevdet at han var den første vestlige utøver som vant Kumite – en internasjonal konkurranse som tester utøverne helt på grensen av det som er mulig. Denne filmen ble Van Dammes store gjennombrudd som skuespiller og hans første hovedrollen. "Bloodsport" regnes av mange som en av de beste filmene innen kampsportsjangeren. "Bloodsport" fikk lunken mottakelse av kritikerne, men ble en moderat publikumssuksess på amerikanske kinoer. Den fikk tre oppfølgere, ' (1996), "Bloodsport III" (1997) og ' (1999), som alle ble lansert direkte på video. Van Damme medvirker ikke i noen av disse. Handling. Filmen handler om om amerikanen Frank W. Dux (Jean Claude Van Damme), som har trent Ninjutsu under den japanske mesteren Senzo Tanaka (Roy Chiao). For å hedre sin mentor reiser Dux til Hongkong for å delta i Kumite – en illegal kampsportsturnering med fullkontakt, der noen av verdens beste kampsportutøvere blir invitert hvert femte år. Dux må imidlertid rømme fra militære før han kan sette kursen mot Hongkong. Om filmen. Filmen fikk en lunken mottagelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den kun har fått 33% på Rotten Tomatoes (2012). Den innbrakte $11,8 millioner på amerikanske kinoer. Den ble ikke satt opp på norske kinoer, men ble utgitt på video i april 1988. Den lå flere måneder på videotoppen. Jean-Claude Van Damme ble nominert til en Razzie Award i klassen «verste nykommer». I 2011 ble det kjent at det eksisterte konkrete planer om å lage en nyinnspilling. Visegrad vannkraftverk. Višegrad vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i elva Drina, ikke langt fra byen Višegrad i det østlige Bosnia-Hercegovina, nær grensen til Montenegro. Installert vannkraftkapasitet er 315 – 345 MW. Demningen er en 67 meter høy gravitasjonsdam med flere bruksområder. Čapljina vannkraftverk. Čapljina vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Bosnia-Hercegovina. Det er lokalisert i landets viktigste elv, Neretva, som renner sørvestover ut i Adriaterhavet, og vannkraftverket ligger ved byen Čapljina, 40 km nedenfor Mostar. Installert vannkraftkapasitet er 430 – 432 MW. Anlegget stod ferdig i 1965. Dette er et pumpekraftverk med to vannreservoarer. Caplinja-demningen er 123 meter høy, og er en buedam. Den tjener til vannkraft, irrigasjon, og vannforsyning. Kraftverket får også kraft fra Grancarevo-demningen. Pehuenche vannkraftverk. Pehuenche vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i midtre Chile, i regionen Maule. Installert vannkraftkapasitet er 500 MW. Anlegget sto ferdig i 1991, da det var eid av ENDESA. Kraftverketnytter vannkraft fra elva Melado. Ralco vannkraftverk. Ralco vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i midtre Chile, provinsen Bío-Bío. Det har en installert, total vannkrafteffekt på 690 MW. Anlegget stod ferdig i 2004 og eies av ENDESA. Kraftverketnytter vannkraft fra elva Bío-Bío. Demningen er 155 m høy og 360 meter lang. Det har vært betydelig motstand fra lokalbefolkningen mot prosjektet. Erik Smaaland. Erik G. Smaaland (født 1986) er en norsk artist, produsent og låtskriver. Han driver musikkproduksjonsselskapet Smaaland Music og er frontfigur i pop-bandet Lucky Stroke som i 2011 var på turné som bandet til Erik og Kriss. Smaaland har jobbet med artister (remixer/produksjoner/låtskriving) som A1, Gabrielle, Atle Pettersen, Madcon, Tone Damli Aaberge, Mo, Katastrofe, Vinni, Torbjørn & Helfner og Ess i Ermet. Ess i Ermet-låten «Typisk» er å finne på "McMusic 47", og solgte til gullplate. Torbjørn & Helfner-låten "Best Way" lå seks uker på VG-lista og fikk over to millioner streams på Spotify, mens "Dance like a freak" produsert for Mo med Rykkinnfella lå to uker på VG-lista i 2011. 22. november 2011 kom Atle Pettersen sin debutplate "Based on a true story" der Smaaland har skrevet og produsert hele platen sammen med Pettersen. Albumet nådde 3. plass på VG-lista. DJ Smaaland er et alias innen russ der Smaaland er låtskriver, produsent og vokalist innen sjangerne house/techno/dance og har fokusert på musikk for russen. Han har vunnet årets russelåt på Tryvann i 2007 med "Saints of May" og årets russelåt i Stavanger i 2009 med "Perfect Moment". El Cajón-demningen (Honduras). El Cajón-demningen er en demning med vannkraftverk i det vestre Honduras, som utnytter vannkraft fra elva Río Comayagua. Det har en installert, total vannkrafteffekt på 300 MW. Demningen er 234 m høy og 382 meter lang. Det demmes opp inntil 6 000 millioner m³ vannmasser., og reservoaret er på inntil 94 km². Carl Christian Vogel von Vogelstein. Carl Christian Vogel von Vogelstein (født "Vogel" 26. juni 1788 i Wildenfels, død 4. mars 1868 i München) var en tysk maler. Han var sønn av portrettmaleren Christian Leberecht Vogel, og ble som barn undervist av faren. Fra 1804 oppholdt han seg ved Kunstakademiet i Dresden. I 1808 flyttet han til St. Petersburg, hvor han tjente gode penger som portrettmaler for adelen. Han oppholdt seg 1812-1820 i Roma, og vendte deretter tilbake til Tyskland. Fra 1824 var han hoffmaler. Liv og karriere. Vogel var sønn av barne- og portrettmaleren Christian Leberecht Vogel og ble fra tidlig av lært opp av faren. Fra 1804 besøkte han Kunstakademiet i Dresden hvor han kopierte mange av maleriene i "Gemäldegalerie" som en læreprosess, men utførte også sine første selvstendige portretter. I 1807 svarte han på en invitasjon fra baron von Löwenstern, hvis barn han hadde undervist, til å komme til Dorpat i Livland. I 1808 flyttet han til St. Petersburg hvor han satte opp et atelier og hadde suksess med å male portretter av adelige og diplomater. I 1812 hadde Vogel penger nok til å gjennomføre en lenge ønsket dannelsesreise til Italia, med stopp underveis i Berlin og Dresden hvor han malte sine foreldre og Franz Pettrich. Fra 1813 til 1820 levde han i Roma hvor mange tyske malere var aktive på denne tiden. Han forsøkte en mellomting mellom de klassisistiske og romantiske skoler som da var rådende, og fulgte etterhvert en stil som lå nært opp til Anton Raphael Mengs. I Italia kopierte han et stort antall malerier og veggmalerier av de gamle mestre. På senere reiser økte han sin samling av kopier og i 1860 utga han en katalog over dem. Foruten religiøse malerier, landskapsmalerier og anatomiske studier malte Vogel også portretter i Roma, blant annet av den danske billedhugger Bertel Thorvaldsen (1815), den norske maleren I.C. Dahl (1823), Lucien Bonaparte, og på vegne av kongen av Sachsen, også pave Pius VII. Ekteskap og barn. I 1826 giftet Vogel seg med Julie Gensiken, datter av forfatteren Wilhelmine Gensicken. Hans hustru døde den 14. april 1828. Vogels eneste barn var Johannes Arnolf Leo Vogel von Vogelstein (1827–1889), Dr. jur., K. b. BezGerAss. a.D. Good Luck Charm. «Good Luck Charm» er en amerikansk sang, skrevet av Aaron Schroeder og Wally Gold. Den ble fremført av Elvis Presley. Sangen ble spilt inn av Presley i RCA Studio B, Nashville, 15. oktober 1961. Den ble utgitt på singlen RCA 47-7992 27. februar 1962. Produsent var Steve Sholes. Travis & Shook har gjort en coverversjon på "Cape Cod Covers, Vol 1 «The King». Alvin and the Chipmunks gjorde en coverversjon av sangen i "Luck O' the Chipmunks", en episode av TV-serien "Alvin and the Chipmunks" fra 1988. «Don't Want to Be Another Good Luck Charm». En svarsang med tittelen «Don't Want to Be Another Good Luck Charm» ble spilt inn på plate av Jo (fra duoen Judy & Jo). Den ble utgitt på singlen Capitol SP-1468. Norske versjoner. Lasse Hovd, Benny Borg og Tande-P har skrevet norske tekster. Hovds versjon bærer tittelen «Mitt lykketroll». Borgs versjon heter «Min lykkesten». Tande-Ps versjon heter «Fridtjof i farta». Şamlar. Şamlar - sett fra vest. Şamlar er et tettsted i Tyrkia. Nærmere definert er stedet geografisk knyttet til provinsen Konya med Beyşehir, som nærmeste større bysamfunn. Landsbyen Şamlar ligger ca 13 km fra Beyşehir sentrum. Det er antatt at stedet ble først etablert for 800 år siden uten at kildene kan bekrefte dette. Şamlar har i dag ca. 120 innbyggere. Geografi. Şamlar-landsbyen ligger 13 km sør for Beyşehir. Stedet ligger omtrent 1307 m over havnivå, og landskapet er dekket av skogkledde åser og grønne områder. Selve landsbyen ligger ved foten av fjellet Laleli dağı. Infrastruktur. De siste årene har det vært investert stort i infrastrukturen i Şamlar. Stedet er knyttet til Beyşehir via en 13 km lang asfaltert veistrekning. Asfalteringen skjedde i 2006. Før det besto strekningen av en grusvei. I 2009 ble hele strøm- forsyningsnettet fornyet av staten. Samme år ble vann- og kloakknettet i landsbyen fornyet og oppgradert. Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom lokale myndigheter og Şamlar-foreningene. I landsbyens gater er det lagt brostein for å gjøre fremkommeligheten bedre. Dette prosjektet ble støttet av lokale myndigheter samt Şamlar-foreningen i Oslo. Befolkning. På begynnelsen av 1970-tallet startet Şamlars befolkning å utvandre. Først til større byer i Tyrkia, først og fremst İzmir og Beyşehir, og dernest til Europa. I Europa er det Norge som har vært hovedmålet for utvandringen. I dag bor det ca. 330 personer med opprinnelse fra Şamlar i Norge. Disse fordeler seg med ca. 137 personer i Oslo, ca. 24 personer i Asker og ca. 165 personer i Drammen. Av øvrige steder i verden med Şamlar-befolkning kan nevnes: Beyşehir med ca. 250 personer, İzmir med ca. 900 personer, Tyskland med ca. 50 personer og Frankrike med ca. 15 personer. I selve Şamlar bor det i dag ca. 120 personer. Dyreliv i Şamlar. Området rundt Şamlar har et rikt dyreliv. Deriblant finnes villsvin, gaupe, rev, ulv, mårdyr, grevling, fjellhare, ekorn, firfisle og fjellkatt. I tillegg finnes utallige slange- og musearter. Fugleliv i Şamlar. Fuglevarianter i området er blant andre; falk, kråkefugl, turteldue, svale, ugle, due, skjære og rapphøne. Vegetasjon. Området rundt Şamlar består for det meste av skog og busker. Skogsområdene er strengt regulert av myndighetene for å forhindre vilkårlig hogst. De vanligste treartene er eik, gran, furu, ask og einer. Det finnes mange varianter av frukttrær i Şamlar. Noen av disse er eple, pære, plomme, drue, valnøtt, mandler og kvede. Jon Grønset. Jon Grønset (født 7. april 1898 i Gjemnes kommune på Nordmøre, død 1970) var en norsk pedagog og forfatter. Han gikk på lærerskole i Volda på Sunnmøre. Han var rektor på Sogn ungdomsskole i Balestrand fra 1937 til 1955. Bøkene han har gitt ut skrev han da han var blitt pensjonist, da han hadde sluttet som skolestyrer. Han skrev også dikt, fortellinger og sanne historier. Cooloolidae. Cooloolidae er en gruppe av rettvinger og tilhører en familiegruppe i gruppen Ensifera. Denne gruppen, som til nå bare omfatter fire kjente arter, ble oppdaget i Australia så sent som i 1976. Dette særegne insektet fikk på engelsk navnet "the Cooloola monster". Utseende. "Cooloola propator" er et stort (kroppslengde ca. 25 mm), kraftig insekt, blekt på farge. Hodet er avrundet og noe skovlformet, med ganske små fasettøyne og trådformede antenner som bare er ca. halvparten så lange som hodet. Thorax er forholdsvis liten, ryggen salformet. Beina er korte og meget kraftige, leggene spadeaktige. Vingene er redusert til små knopper hos hannen og mangler helt hos hunnen. Bakkroppen er stor og rund, særlig hos hunnen. Levevis. Kroppsformen, med kort, kraftig kropp, spadelignende bein og reduserte antenner tyder sterkt på at dette er et gravende insekt. Det har vist seg at den graver i sandig jord i regnskogsområdene, og bare sjelden kommer til overflaten. Munndelenes form tyder på at det er et rovdyr, trolig lever den av ulike underjordiske, virvelløse dyr. Utbredelse. "Cooloola propator" lever i regnskog langs kysten av Queensland, Australia. Også de andre tre artene er bare funnet i Queensland. Systematisk inndeling. Cooloolidae blir noen ganger regnet som avvikende medlemmer av Anostostomatidae. Julián Sánchez. Julián Sánchez Pimienta (født 26. februar 1980 i Zafra) er en spansk landeveissyklist som sykler for kontinentallaget Contentpolis-Ampo. Julián Sánchez begynte sin profesjonelle karriere i 2004 i det italienske sykkellaget Fassa Bortolo. Han viste seg blant annet frem under Vuelta a España 2005. Fra 2006 syklet han for det profesjonelle kontinentallaget Comunidad Valenciana. Ved Mallorca Challenge oppnådde han en tredjeplass på den uoffisielle sammenlagtlisten gjennom en annenplass i Trofeo Pollença og en fjerdeplass i Trofeo Calvia. I Catalonia rundt 2009 vant han en etappe i tillegg til klatrekonkurransen sammenlagt. I Vuelta a España 2009 ble han nummer tre i klatrekonkurransen. Alatskivi kommune. Alatskivi er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland, plassert nordøst i fylket, langs og vest for innsjøen Peipus (Peipsi). Kommunen har cirka 1 380 innbyggere og et areal på om lag 128 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i småbyen Alatskivi med 427 innbyggere, bare 3 km vest for Peipussjøen. Folketallet i kommunen er merkbart fallende, og det samme gjelder i kommunesenteret Alatskivi. Andre tettsteder er bl.a landsbyene Kolkja, Kasepää, Nina og Varnja. Alatskivi-dalen har omkringliggende eikeskoger og en bygdeborg fa omkring 500-tallet. Dalen rommer også det nygotiske Alatskivi-slottet, reist av baron Arved Georg vobn Nolcken etter modell av det skotske Balmoral Castle. På 1600-tallet etablerte svenskene en vannmølle ved å demme opp Alatskivi-reservoaret, og med senere utvidelser vokste reservoaret til 15 hektar. Maleren Lembit Saarts (født 1924) har arbeidet mye i landskapene i Alatskivi og malt både reservoaret, skogene og fjellene i kommunen. I landsbyen Nina ligger det eldste fiskersamfunnet i kommunen, etablert sent på 1500-tallet eller på 1600-tallet, muligens av russere. Mange av byngingene har treskjæringer, og om vinteren ligger isen tykk og hoper seg opp her ved neset. Et fyrtårn betjener trafikken på Peipussjøen. Umiddelbart sør for Nina ligger en rekke ølandsbyer etablert av gamle troende på 1600- og 1700-tallet, og deres levevis med isfiske og dyrking av løk og grønnsaker er fortsatt intakt. Disse landskapene er portrettert av malerne Luulik Kokomägi og Johannes Uiga (1918–1998). Haaslava kommune. Haaslava er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland, plassert sør i den sentrale delen av fylket. Kommunen har cirka 1 680 innbyggere og et areal på om lag 110 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Kurepalu med ca 200 innbyggere, mens Roiu har 462 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt fallende. Gjennom kommunen renner elva Emajõgi fra Tartu og østover. I dokumenter fra 1501 nevnes landsbyen og Haaslava slott. En stund bodde den sveksne adelsmannen Johan Skytte her, han tok initiativ til å danne Tartu-universitetet og ble den første rektoren der. Landsbyen Kurepalu har blitt et populært rekreasjonssted med sin kunsige innsjø. Ved Haaslavasjøen like etter Tartu malte impresjonisten Endel Kõks (1912-1983) i 1943 et av sine siste bilder før han rømte til Tyskland og Sverige, da Sovjetunionen invaderte Estland. Andre malere som har virket her er Juhan Püttsepp og Eerik Haamer. Haaslava har et oppdrettsanlegg for karpe på 48 hektar, og dette er landets største leverandør av ferskvannsfisk. Anlegget ble etablert i Sovjetperioden, sent på 1960-tallet. Konguta kommune. Konguta er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland, plassert helt sørvest i fylket. Kommunen har cirka 1 350 innbyggere og et areal på om lag 110 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Konguta med ca 300 innbyggere. Folketallet i kommunen er meget svakt fallende, nesten stabilt. Laeva kommune. Laeva er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland, plassert helt nordvest i fylket. Kommunen har cirka 1 860 innbyggere og et areal på om lag 233 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Laeva med 506 innbyggere. Folketallet i kommunen er fallende. Luunja kommune. Luunja er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland, plassert nesten helt midt i fylket. Kommunen har cirka 2 570 innbyggere og et areal på om lag 131 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Luunja med 554 innbyggere. Folketallet i kommunen er meget svakt fallende, nesten stabilt. Ved Luunja var det fra gammel tid mulig å krysse elva Emajõgi med flåteferje. Det går fortsatt flåte over elven her, den kan bære én bil og en håndfull passasjerer. Den lokale maleren Juhan Püttsepp gjenga fergen allerede i 1938, og malte også en rekke andre landskaps- og landsbyscener fra området. Meeksi kommune. Meeksi er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland, plassert helt sørøst i fylket. Kommunen har cirka 2 570 innbyggere og et areal på om lag 143 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Meeksi med 135 innbyggere. Folketallet i kommunen er merkbart fallende. Mäksa kommune. Mäksa er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland, plassert litt sørøst i fylket. Kommunen har cirka 2 570 innbyggere og et areal på om lag 133 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Melliste med ca 300 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt økende, som én av få landkommuner i denne delen av landet. Alexander Skarsgård. Alexander Johan Hjalmar Skarsgard (født 25. august 1976 i Vällingby) er en svensk skuespiller. Han er sønn av Stellan Skarsgard. Pobeda, Vyborg rajon. Beliggenhet for Kanneljärvi kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Pobeda (russ.: Победа, finsk: "Kanneljärvi") er et tettsted i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Pobeda" ble tildelt i 1948. Før 1944 var Kanneljärvi en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Boulevard of Broken Dreams. Boulevard of Broken Dreams er en sang av det amerikanske punkrockbandet Green Day. Sangen ble utgitt som den andre singelen fra albumet "American Idiot", og ble utgitt 24. november 2004 i USA. Sangen snakker fra synsvinkelen til hovedpersonen i "American Idiot", Jesus of Suburbia, og er en moderat midtempo sang preget av mørke og dystre tekster. Dette er en kontrast til den på sporet før på albumet, «Holiday» som illustrerer Jesus of Suburbia som høy av å være i byen. MTVs "Green Day Makes a Video" beskriver «Holiday» som en fest og «Boulevard of Broken Dreams» som dagen der på. «Boulevard of Broken Dreams» er i etterkant blitt en av Green Days mest kjente sanger. Vesjtsjovo. Beliggenhet for Heinjoki kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Vesjtsjovo (russ.: Вещёво, finsk: "Heinjoki") er et tettsted i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Vesjtsjovo" ble tildelt i 1948. Før 1944 var Heinjoki en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. I Vesjtsjovo 23 km øst for Vyborg ligger Vesjtsjovo flystasjon (også kalt Vyborg øst). Rune Svendsen. Rune Svendsen (født 1982) er en norsk skuespiller kjent fra rollen som Bjørn-Ivar Liland i såpeserien "Hotel Cæsar" på TV 2. Han er utdannet ved Teaterhögskolan i Göteborg. I 2009 spilte han rollen som Chris i "Miss Saigon" satt opp på Moster Amfi. I 2012 spilte han rollen som Tony i "West Side Story" ved Kilden teater- og konserthus. Ozjorskoje. Beliggenhet for Vuoksenranta kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Ozjorskoje (russ.: Озёрское, finsk: "Vuoksenranta") er et tettsted i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Ozjorskoje" ble tildelt i 1948. Før 1944 var Vuoksenranta en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Wear My Ring Around Your Neck. «Wear My Ring Around Your Neck» er en amerikansk rock and roll-sang, skrevet av Bert Carroll og Russell Moody. Den ble fremført av Elvis Presley. Sangen ble spilt inn av Presley i Radio Recorders, Hollywood, 1. februar 1958 og 26. februar 1958 (overdub). Den ble utgitt på RCA Victor 47-7240 (single) og RCA Victor 20-7240 (78-plate). Produsent var Steve Sholes. B-siden var «Doncha Think It's Time». Den amerikanske countrysangeren Ricky Van Shelton spilte inn en coverversjon på soundtracket til filmen "Honeymoon in Vegas" fra 1992. Sheltons versjon ble også inkludert på hans album "Greatest Hits Plus". Svensk versjon. Owe Midner har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «När Tom Nordbloms spelar opp». Norsk versjon. Benny Borg har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Ta imot denne lille ring». Sangen ble utgitt av Borg på LP-platen "Benny Borg synger Elvis" (Troll TMLP 511) i 1980. Rottenführer. Rottenführer («lagfører») var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA). Graden ble førte gang brukt i 1932. Rangen ble også brukt i noen andre av NSDAPs organisasjoner, som Hitlerjugend. Graden tilsvarte obergefreiter i Wehrmacht, noe som kan oversettes med «overvisekorporal». Graden ble gitt til soldater på nivået under unterscharführer, normalt gefreiter, men som hadde utmerket seg spesielt. Nõo kommune. Nõo er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland, plassert litt sørvest i fylket, vest for Tartu og øst for byen Elva. I vest renner Elva-vassdraget igjennom kommunen fra byen Elva, og danner tre innsjøer i nordvest. Strekningen mellom byene Nõo og Elva danner et sammenhengende byområde via de mellomliggende tettstedene Peedu og Tõravere, med elv, hovedvei og jernbane som bindeledd. I kommunen er elvedalen bred og myrlendt. Jordsmonnet er svært fruktbart langs elvebreddene. Kommunen har cirka 2 570 innbyggere og et areal på om lag 169 km². Kommunens administrasjonssenter er småbyen Nõo med 1 550 innbyggere, mens Tõravere har 293 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt fallende. Historie. Landsbyen Peedu nevnes allerede 1638, da det var vannmølle i elva her og i Nuti på andre siden av elva. Vannmøllen i Peeda fikk etterhvert to turbiner, som drev henholdsvis kornmølle og ullmølle. Dette stedet er populært utfartsmål for folk i Tartu og fylket ellers. Blant de mange kunstnerne som ble trukket til dette stedet var Juhan Nõmmik (1902–1975). I landsbyen Meeri nord i kommunen, ligger Meeri gods som en tid var eid av Vassilij Zjukovskij, en venn av Aleksander Pusjkin som skrev teksten til Tsar-Russlands nasjonalsang. Zjukovskij ble æresdoktor ved Tartu universitet i 1816 og eide to gods i området. Godsområdet ved Meeri ble i mellomkrigstiden skilfret i landskapsmalerier av Johannes Saal (1911–1964). I 1964 fikk tettstedet Tõravere et astronimisk observatorium, knyttet til Tartu universitet. Dette er fortsatt Estlands største av sitt slag, og brukes til himmelobservasjon og undervisning. Peipsiääre kommune. Peipsiääre er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland, plassert nordøst i fylket langs bredden av Peipus-sjøen, og består bare av noen mindre tettsteder langs vestkysten av sjøen. Kommunen har cirka 880 innbyggere og et areal på om lag 31 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Kolkja med 347 innbyggere, mens småbyene Kasepää har 241 innbyggere, og Varnja har 237 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt fallende. Piirissaare kommune. Piirissaare er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland. Kommunen har cirka 80 innbyggere og et areal på om lag 8 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Tooni med 80 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt fallende. Puhja kommune. Puhja er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland. Kommunen ligger lengst vest i fylket, den har cirka 2 400 innbyggere og et areal på om lag 166 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Puhja med 982 innbyggere, mens Ulila har 307 innbyggere.. Folketallet i kommunen er svakt fallende. Josef Blösche. Josef Blösche (født 12. februar 1912 i Sudetenland, død 29. juli 1969 i Leipzig) var soldat i Schutzstaffel (SS) og tjenestegjorde i Sicherheitsdienst som rottenführer under andre verdenskrig. Bakgrunn. Blösche var født i Sudetenland av etniske tyskere, men dette området ble etter første verdenskrig overført til den nye staten Tsjekkoslovakia i henhold til Saint-Germain-traktaten. Han var fra en familie av bønder som i tillegg drev et lokalt vertshus. Han sluttet seg til NSDAP og SS i 1938 etter Tysklands innmarsj i Sudetenland og slik ble gjenforent med Tyskland. Andre verdenskrig. Han tjenestegjorde i ulike småjobber innen SS i Warszawa fra mars 1940, men gikk inn i Sicherheitsdienst (SD) og tjenestegjorde i vaktholdet av den jødiske gettoen i byen sommeren 1942, da den store deportasjonen til tilintetgjørelsesleiren Treblinka begynte. Han er særlig kjent for å være avbildet ved siden av en liten jødisk gutt i mai 1943 i Warszawagettoen under oppstanden og ble gjennom dette berømte fotografiet et symbol på de tyske grusomhetene mot jødene i Polen. Blösche fikk for sin innsats i å slå ned oppstanden Krigsfortjenestekorset. Etter krigen. Da krigen sluttet, ble han satt i sovjetisk krigsfangenskap, men returnert til arbeidsleir i Øst-Tyskland tidlig i 1946. Her ble han skadet i ansiktet under en arbeidsulykke, noe som medførte at han senere ikke ble gjenkjent. Han ble løslatt da arbeidsleiren han satt i ble nedlagt i 1947. Han ble senere gift og fikk to barn. Men i 1961 ble han angitt av en tidligere kollega fra SS under krigsforbrytersaken mot denne, og etter ny etterforskning ble han funnet og arrestert i januar 1967. I april 1969 ble han funnet skyldig i krigsforbrytelser, og ble henrettet ved nakkeskudd umiddelbart etter. Berkeley Sound. Berkeley Sound (lyseblått) på Falklandsøyene Tidlig kartlegging av Berkeley Sound (Dom Pernety, 1769) Berkeley Sound (fransk: "Baye Accaron", spansk: "Bahia de la Annunciación") er en bukt på norøstkysten av Øst-Falkland i øygruppen Falklandsøyene. Bukten er om lag 25 km lang og 6 km bred og inneholder flere mindre viker og øyer. De første forsøkene på kolonisering av øyene ble foretatt av franskmenn ved Port Louis innerst i Berkeley Sound på 1760-tallet. Bukten benyttes av fiskeindustrien for omlastning, og uhell med påfølgende oljeutslipp har funnet sted. Rannu kommune. Rannu er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland. Kommunen ligger langt sørvest i fylket ved innsjøen Võrtsjärv, den har cirka 1 670 innbyggere og et areal på om lag 158 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Vallapalu med ca 300 innbyggere, mens Rannu har 443 innbyggere. og Kureküla 153 innbyggere Folketallet i kommunen er svakt fallende. Banachrom. Et Banachrom er i matematikk et komplett normert vektorrom. At rommet er komplett vil si at alle Cauchyfølger konvergerer mot en grense som er inneholdt i rommet. Alle Hilbertrom er Banachrom, men ikke alle Banachrom er Hilbertrom. Svegssjön. Svegssjön er en innsjø i Härjedalen i Sverige. Den har navn etter den nærliggende byen Sveg. Svegssjön er en kraftverksdam som oppsto da Ljusnan, Veman og Härjeån ble oppdemt i 1975. Innsjøen har et areal på ca 60 km² og høyden varierer mellom 358 og 369 meter over havet. Det finnes to kraftverk i direkte tilslutning til sjøen. Det største anlegget, som omfatter selve Svegdammen, ligger i nærheten av Sveg. Det mindre kraftverket, som ble bygget allerede i 1919, ligger ved Kvarnforsen i Härjeån, der denne munner ut i Svegssjön. Anlegget ble bygd om i 1966 og 2006, og eies av "Härjeåns Kraft AB". Rindals-Troll. Idrettsklubben Rindals-Troll (stiftet 1919) er et idrettslag med base på Rindal sentrum, i Rindal kommune. Klubben omfavner sentrum med omegn. IK Rindals-Troll ble dannet etter at de to klubbene SK Troll og Rindal IL slo seg sammen i 1987. Hovedaktivitetene til klubben er: fotball, langrenn, håndball, trim/orientering og friidrett. Spesielt innen friidrett har Rindals-Troll hevdet seg bra, og klubbens elitelag vant bl.a. St. Olavsloppet i 2009. Også innen ski har Rindals-Troll hevdet seg bra, og hentet hjem medaljer fra både nasjonale og internasjonale konkurranser, men det er lenge siden noen løpere fra klubben tok OL- og VM-medaljer. Blant de mest kjente skiløperne som representerte SK Troll var Sigurd Røen, John Røen, Edvin Landsem og Magnar Ingebrigtsli. Klubbens mest kjente medlem per dags dato, er landslagstrener for kvinnelandslaget i fotball, Eli Landsem. MS «Sauda» (1945). MS «Sauda» var i perioden 1950-1969 en lokalrutebåt tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger og ble benyttet i dette selskapets lokalruter i Ryfylke. «Sauda» var en av tre lokalrutebåter som utrolig nok hadde fortid som krigsbygde landgangsfartøy (de to andre var Stavangerskes «Sand» og AS Jøsenfjord Rutelags «Hjelmelandsfjord». Kilder. Sauda Sauda Sauda Sauda (1945) Jack Belden. Jack Belden (født 3. februar 1910 i Brooklyn i USA, død 3. juni 1989 i Paris) var en amerikansk krigskorrespondent som dekket Japans invasjon av Kina, Annen Verdenskrig og Den kinesiske borgerkrig. Som en av de ledende utenlandske korrespondenter i Kina i 1930- og 1940-årene skilte Belden seg ut ikke bare ved sitt flytende kinesisk men også ved ay han dro mye runsdt i frontområdene og dekket begivenhetene som de så ut fra soldaters og landsbyfolks perspektiv. Han var ofte i selskap med general Joseph Stilwell, som også behersket kinesisk, og med kollegene Agnes Smedley og Edgar Snow. Levned. Belden tok eksamen ved Colgate University og tok arbeid som sjømann. I 1933 gikk han i land i Shanghai. Han lærte seg kinesisk og ble rettskorrespondent for lokale engelskspråklige aviser. Etter at Japan invaderte Kina i 1937 ble Belden ansatt av United Press. Life magazine sikret ham seg kort etter, og han tilbragte det meste av Annen Verdenskrig som korrespondent for Time og Life i Kina, Nordafrika og Europa. Belden kom med sine kinakunnskaper tettere inn på begivenhetene. I 1942 var han den eneste journalist som forble sammen Stilwell i Burma da amerikaneren og hans stab ble avskåret av japanerne. Beldens bok "Retreat With Stilwell" (1943) skildret den ferd som gruppen gjennomførte, for det meste til fots, til India. Belden kom så til Nordafrika og Europa. Han holdt seg så nær kampene som han kunne, og var med troppene under landgangen på Sicilia og etterpå ved Salerno. Ved Salerno ble hans ene fot knust av maskingeværild. Etter pleie i USA kom han seg tilbake til Europa tidsnok til D-dagen og krigens avslutning. China Shakes The World. Beldens mest kjente bok var hans siste, og kan regnes sammen med Edgar Snows "Red Star Over China", Graham Pecks "Two Kinds of Time", og Theodore Whites og Annalee Jacobys "Thunder Out of China" som klassikere som har formet Vestens bilde av den kinesiske revolusjon. Belden dro snart tilbake til Kina for å skrive om borgerkrigen mellom Kuomintang og det kinesiske kommunistparti. Han publiserte "China Shakes the World" i 1949, da det amerikanske publikum var begynt å miste interessen for nyheter fra Kina. Men boken fikk et gjennombrudd i 1960-årene, da den ble gjenopptrykket med en introduksjon ved Owen Lattimore. Antoaneta Stefanova. Antoaneta Stefanova (bulgarsk: Антоанета Стефанова) (født 19. april 1979 i Sofia) er en bulgarsk stormester i sjakk. Hun var også kvinnelig verdensmester i sjakk fra 2004 til 2006. Serious Fraud Office (Storbritannia). Serious Fraud Office (SFO) er en britisk etterforsknings- og påtalemyndighet underlagt Attorney General for England and Wales. SFO ble opprettet i 1987 og har ansvar for å etterforske og påtale alvorlig økonomisk kriminalitet. Ljusnan. Ljusnan er ei elv i midt-Sverige. Den er 443 kilometer lang med et nedbørfelt på 19 828 km². Middelvannføringen er 230 m³/s. Elva har sitt utspring i Ljusnetjärnen (1 149 moh) på sørsida av fjellet Haftorstöten ved riksgrensa, nordøst for Aursunden i Norge. Elva mottar flere tilløpselver og renner gjennom Härjedalen og Hälsingland i en hovedsakelig sørøstlig retning. Den munner ut i Bottenhavet ved byen Ljusne. De største sideelvene er Voxnan, Veman og Härjån. Ljusnan er sterk utbygd til produksjon av vannkraft, og det ligger i alt 18 kraftverk langs elva og dens sideelver, med en samlet produksjon i 2001 på 4,5 TWh. Ljusnan var tidligere også en viktig fløtningselv. San Francisco internasjonale lufthavn. San Francisco internasjonale lufthavn er en internasjonal lufthavn som ligger i San Mateo County, 21 km sør for bykjernen i San Francisco i California i USA, nært ved de mindre byene Millbrae og San Bruno. Lufthavna har ruter til andre steder i Nord-Amerika og til Europa, Asia og Australasia. I San Francisco Bay Area er lufthavna den største, men i delstaten California er Los Angeles internasjonale lufthavn den travleste. I 2006 var lufthavna målt i passasjerer den 13. største i USA, og den 23. største i verden. Den blir i stor grad brukt av United Airlines, Virgin America og Alaska Airlines. Lufthavna tilbyr mange goder til passasjerene, blant annet et stort utvalg av mat- og drikkesteder, butikker, oppbevaring av bagasje, dusjer, en medisinsk klinikk og assistanse for passasjerer som har gått seg bort. Historie. Lufthavna åpnet den 7. mai 1927 på et 150 dekar stort område som tidligere hadde vært beitemark. Landet ble utleid fra den fremstående lokale grunneieren Ogden L. Mills, (som igjen hadde leid området fra bestefaren hans Darius O. Mills) og ble kalt "Mills Field kommunale lufthavn". Lufthavna het Mills Field inntil 1931, da den ble omdøpt til "San Francisco kommunale lufthavn". "Kommunale" ble erstattet med "internasjonale" i 1955. U.S. Weather Bureau begynte å holde værobservasjoner på Mills Field i mai 1927. Værobservasjonene holdt fram under National Weather Service, som ble holdt ved like av Bay Area værvarslingskontor på lufthavnas kontrolltårn, frem til kontoret ble flyttet til Redwood City. United Airlines brukte Mills Field-lufthavna samt Oakland kommunale lufthavn for sine tjenester utover 1930-tallet. Fra 1935 brukte Pan American World Airways anlegget som terminal for sitt "China Clipper"-sjøfly, som fløy over Stillehavet. Serious Fraud Office (New Zealand). Serious Fraud Office (SFO; maori: Te Tari Hara Tāware) er en newzealandsk etterforsknings- og påtalemyndighet, opprettet i 1990 etter modell av det britiske SFO. SFO har ansvar for å etterforske og påtale alvorlig økonomisk kriminalitet. Personer under etterforskning har plikt til å svare på spørsmål fra SFO og legge frem bevis, selv om dette kan være selvinkriminerende. Enhver som nekter kan fengsles. Richard Garrard. Richard «Dick» Edward Garrard (født 21. januar 1911 i Geelong, død 3. mars 2003) var en australsk bryter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Garrard vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den fjerde tyngste vektklassen, weltervekt opp til 73,0 kg, i fristil. Han tapte finalen til Yaşar Doğu fra Tyrkia. Arne E. Holm. Arne Ellerhusen Holm (født i Bergen 11. juni 1911, død i Oslo 31. januar 2009) var en norsk arkitekt, professor ved NTH, maler og grafiker. Holm vokste opp i Trondheim, og ble utdannet arkitekt ved NTH i 1937. Samtidig studerte han ved Statens kunstakademi 1934-35 og 1937-38. Han var professor ved Institutt for form og farge, NTH 1947-78. Han giftet seg i 1938 med billedkunstneren Else Hagen. De fikk senere to barn sammen. Holm var en engasjert myntsamler, og donerte i 1973 sin samling av 3500 antikke mynter til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Som grafisk kunstner fikk han størst utbredelse med bruksfrimerkene fra 1960- og 1970-tallet: "30 øre aks og fisk, 35 øre båtmannsknop, 80 øre stavkirke "og" 90 øre helleristninger". Holm var Ridder1 av St. Olavs Orden fra 1979, medlem av DKNVS fra 1960, mottager av Gunnerusmedaljen i 1989. Et av hans malerier er innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Henry Wittenberg. Henry Wittenberg (født 18. september 1918 i Jersey City i New Jersey, død 9. mars 2010) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Wittenberg ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 87,0 kg, i fristil. I finalen beseiret han Fritz Stöckli fra Sveits. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, vant han en sølvmedalje i bryting. Han tapte finalen i lett tungvekt fristil til svenske Viking Palm. Sel stasjon. Sel stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Dovrebanen i Sel kommune i Oppland fylke. Stasjonen ble opprettet til åpningen av Otta–Dombåsbanen i 1913 som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods. Fra midten av 1960-tallet var stasjonen kun betjent for tog og gods, og i 1968 ble denne utstyrt med sikringsanlegg og fjernstyrt med samme formål. Fra 1975 var Sel stasjon bemannet kun for godstrafikk og i 1983 ble stasjonen gjort helt ubemannet og fikk ny status som fjernstyrt kryssningsspor. Dette kryssningssporet ble i april 1994 flyttet i underkant av én kilometer lenger sør på Dovrebanen til km 307,73. Selve ekspedisjonsbygningen er tegnet av Arnstein Arneberg og ble fredet av Riksantikvaren i 1997 på grunnlag av at stasjonsanlegget fremstår som typisk og helhetlig fra perioden rundt åpningen av Otta–Dombåsbanen. Stasjonsområdet består ellers av et godshus, og hadde inntil 1996 en 80 meter lang steinperrong som ble revet ved en inkurie. I tilknytning til Sel stasjon finnes det også rester av et opplastningsanlegg for kleberstein og talkum fra gruvene i Bårstad ved Lalm i Ottadalen. Frakten av dette foregikk via en 6,8 kilometer lang taubane som stod klar i 1920 og som blant annet gikk over Tolstadkampen og ned til en mottakssilo ved stasjonsområdet. Gyula Bóbis. Gyula Bóbis (født 7. oktober 1909 i Kecskemét, død 24. januar 1972 i Budapest) var en ungarsk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Bóbis ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den tyngste vektklassen, tungvekt over 87,0 kg, i fristil. I finalen beseiret han Bertil Antonsson fra Sverige. Bengt Fahlkvist. Bengt Fahlqvist (født 15. april 1922, død 7. mars 2004) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Fahlqvist vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 87,0 kg, i fristil, bak Henry Wittenberg fra USA og sveitsiske Fritz Stöckli. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors ble han nummer seks i lett tungvekt gresk-romersk stil. Birgir Danielsen. Hans Jacob Birgir Danielsen (født 5. juli 1928 i Kvívík, død 20. oktober 2001 i København) var en færøysk forretningsmann og politiker (FF). Han var utdannet sivilingeniør fra Danmarks Tekniske Højskole i København fra 1954 og avla eksamen ved IMEDE Business School i Sveits i 1965. Han var amanuensis ved Danmarks Tekniske Højskole 1954–1957, veiingeniør på Grønland 1957–1961, direktør i Findus Norge 1961–1964, avdelingsleder i Product Findus Vevey i Sveits 1965–1969, direktør i Føroya Fiskasøla 1969–1990 og direktør i Navir i Kvívík 1993–2001. Danielsen var også styreformann i Sjóvinnubankin 1971–1992, styreformann i Havsbrún, Dagsbrún og Føroya Fiskaídnaður 1971–1990 og styremedlem i Faroe Seafood. Danielsen regnes som en av Færøyenes fremste næringslivsmenn i andre halvdel av 1900-tallet. Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1990–1994. Han var da medlem i hele fem lagtingskomiteer. Erik Lindén. Erik Lindén (født 8. november 1911, død 22. desember 1992) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Lindén vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 79,0 kg, i fristil, bak Glen Brand fra USA og tyrkiske Adil Candemir. Thure Johansson. Thure Emanuel Johansson (født 11. september 1912, død 12. mars 1986) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Johansson vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den letteste vektklassen, fluevekt opp til 52,0 kg, i fristil, bak Lennart Viitala fra Finland og tyrkiske Halat Balamir. Gerald Leeman. Gerald Leeman (født 22. juni 1922, død 10. oktober 2008) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Leeman vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 57,0 kg, i fristil. Han tapte finalen til Nasuh Akar fra Tyrkia. Likhus. Det første likhuset i New York åpnet i 1866 Likhus kan være egne offentlige institusjoner, gjerne kommunale, eller del av et sykehus eller et privat begravelsesbyrå. Leland Merrill. Leland Gilbert «Lee» Merrill, Jr. (født 4. oktober 1920 i Danville i Illinois, død 28. juli 2009) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Merrill vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den fjerde tyngste vektklassen, weltervekt opp til 73,0 kg, i fristil, bak Yaşar Doğu fra Tyrkia og australske Richard Garrad Pietro Lombardi. Pietro Lombardi (født 4. juni 1922 i Bari, død 5. oktober 2011 samme sted) var en italiensk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Lombardi ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den letteste vektklassen, fluevekt opp til 52,0 kg, i gresk-romersk stil. I finalen beseiret han Kenan Olcay fra Tyrkia. Reino Kangasmäki. Reino Kalervo Kangasmäki (født 2. juli 1916 i Karleby, død 26. september 2010 i Vasa) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Kangasmäki vant en olympisk bronsemedalje under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den letteste vektklassen, fluevekt opp til 52,0 kg, i gresk-romersk stil, bak Pietro Lombardi fra Italia og tyrkiske Kenan Olcay. Kurt Pettersén. Kurt Arne Pettersén (født 21. juni 1916 i Borås, død 15. november 1957) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Pettersén ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 57,0 kg, i gresk-romersk stil. I finalen beseiret han Mahmoud Ali Hassan fra Egypt. Ferenc Tóth. Ferenc Tóth (født 8. februar 1909 i Szeged, død 26. februar 1981 i Budapest) var en ungarsk bryter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Tóth vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 62,0 kg, i gresk-romersk stil, bak tyrkiske Mehmet Oktav og Olle Anderberg fra Sverige. Gustav Freij. Gustav Freij (født 17. mars 1922, død 4. august 1973 i Malmö) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1960 i Roma. Freij ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den fjerde letteste vektklassen, lettvekt opp til 67,0 kg, i gresk-romersk stil. I finalen beseiret han Aage Eriksen fra Norge. Eggtann. Eggtann er en utvekst som ungene hos noen eggleggende dyr har for å åpne eggeskallet under klekking. Den forekommer hos de fleste fugler og krypdyr. I tillegg har også kloakkdyr og noen frosker og edderkopper eggtann. DS «Framnæs». DS «Framnæs» var bygget i Skottland i 1858 for Nordre Bergenhus Amt og skulle sammen med søsterskipet «Fjalir» stå for kommunikasjonen innen amtet. Båten gikk prøvetur Bergen-Lærdal 2. desember samme år, den dagen rederiet Nordre Bergenhus Amts Dampskibe, senere Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane ble stiftet. «Framnæs» ble hugget opp i 1951. Med sine 93 år var den da det norske dampskipet som hadde lengst tjeneste bak seg hos sitt selskap. Gösta Andersson. Gösta Andersson (født 15. februar 1917 i Selånger, død 12. september 1975 i Sundsvall) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Andersson ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den fjerde tyngste vektklassen, weltervekt opp til 73,0 kg, i gresk-romersk stil. I finalen beseiret han Miklós Szilvási fra Ungarn. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, fikk han sølv etter å ha tapt finalen til Miklós Szilvási. Slaget om Taiyuan. Slaget om Taiyuan (tradisjonell kinesisk: 太原會戰; pinyin: "Tàiyuán Huìzhà"; japansk: 太原作戦) var et større slag utkjempet mellom Republikken Kina og Keiserriket Japan i 1937 under den andre kinesisk-japanske krigen, som har fått navnet sitt etter Taiyuan, hovedstaden i Shanxi-provinsen, som lå i den nasjonale revolusjonshærens andre militærregion. Dette slaget endte med et nederlag for den kinesiske revolusjonshæren, og førte til at de tapte deler av Suiyuan, mesteparten av Shanxi og mesteparten av deres moderne arsenal i Taiyuan, og ble den effektive slutten på større motstand mot de invaderende japanerne i Nord-Kina. Etter å ha okkupert disse områdene fikk japanerne tilgang til kullforsyningene i nærliggende Datong, men de ble også utsatt for revolusjonshærens geriljagruppers angrep, som inkluderte angrep fra den kommunistiske åtteveisarméen, som holdt tilbake mange japanske soldater som ellers kunne ha blitt brukt i andre felttog. I september 1937 hadde Tōjō Hideki, da stabssjef for Kwangtung-hæren, sendt de japanske styrkene basert i Chahar for å invadere Shanxi for å kunne bruke ressursene i provinsen. Byen Datong ble inntatt, og de kinesiske soldatene måtte gå over på defensiven, og samlet styrkene sine langs den kinesiske muren, som førte til slag som Pingxingguan og nordøst i Niangziguan. Den kinesiske krigsherren og offiseren Yan Xishan bestemte seg for å sende tropper for å forsterke Shijiazhuang, men dette førte til at det ble for få soldater til å forsvare Nord-Kina, og dette førte til at japanerne kunne bryte gjennom de kinesiske linjene og presse dem tilbake til en ny forsvarslinje ved Xinkou. Kampene fortsatte inn i oktober i slaget om Xinkou, da japanerne utflankerte Niangziguan, og presset de kinesiske forsvarerne til å overgi seg, og inntok dermed Taiyuan. Taiyuan Rõngu kommune. Rõngu er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland. Kommunen ligger helt sørvest i fylket, den har cirka 2 925 innbyggere og et areal på om lag 164 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Rõngu med 747 innbyggere, mens Käärdi har 522 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt fallende. Miklós Szilvási. Miklós Szilvási (født 5. desember 1925, død 24. mai 1969 i Budapest) var en ungarsk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Szilvási ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den fjerde tyngste vektklassen, weltervekt opp til 73,0 kg, i gresk-romersk stil. I finalen beseiret han Gösta Andersson fra Ungarn. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1948 i London, fikk han sølv etter å ha tapt finalen til Gösta Andersson. Tartu kommune. Tartu kommune (estisk: "Tartu vald") er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland. Kommunen ligger som en forstadskommune nord for fylkeshovedstaden Tartu, som på sin side utgjør en egen bykommune. Tartu landkommune har cirka 5 000 innbyggere og et areal på om lag 300 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Kõrveküla med 541 innbyggere, mens Lähte har 469 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt fallende. Tähtvere kommune. Tähtvere kommune (estisk: "Tähtvere vald") er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland. Kommunen ligger litt vest i det midrtre området av fylket, og har cirka 2 900 innbyggere og et areal på om lag 115 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Ilmatsalu med 364 innbyggere, mens Märja har 564 innbyggere. Folketallet i kommunen er raskt fallende, og det samme gjelder Ilmatsalu tettsted. Vara kommune (Estland). Vara (estisk: "Vara vald") er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland. Kommunen ligger litt vest i det midtre området av fylket, og har cirka 1 950 innbyggere og et areal på om lag 334 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Vara med 398 innbyggere. Folketallet i kommunen er fallende, og det samme gjelder Vara tettsted. Dalsfjord fyrmuseum. Dalsfjord fyrmuseum er et museum som har som hovedoppgave å dokumentere og formidle den sosiale historien til de som har vært med på å bygge fyr, lykter, merker, fortøyningsfester og havner langs norskekysten. Museet ligger i Dravlaus i Volda, og er tilsluttet Stiftinga Sunnmøre Museum. Axel Grönberg. Rolf Axel Einar Grönberg (født 9. mai 1918 i Norberg, død 23. april 1988 i Stockholm) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Grönberg ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 79,0 kg, i gresk-romersk stil. I finalen beseiret han Muhlis Tayfur fra Tyrkia. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, vant han sin andre olympiske gullmedalje etter å ha beseiret finske Kalervo Rauhala i finalen i mellomvekt i gresk-romersk stil.. Võnnu kommune. Vara (estisk: "Võnnu vald") er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland. Kommunen ligger sørøst i fylket, og har cirka 1 210 innbyggere og et areal på om lag 233 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Võnnu med 398 innbyggere. Folketallet i kommunen er fallende, og det samme gjelder Võnnutettsted. Ülenurme kommune. Ülenurme (estisk: "Ülenurme vald") er en landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland. Kommunen ligger sørvest i den midtre del av fylket, og har cirka 1 210 innbyggere og et areal på om lag 86 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Ülenurme med 1327 innbyggere, mens Küliste har 512 innbyggere, det bor 442 i Soinaste, og det bor 431 innbyggere i Räni. Folketallet i kommunen er svakt fallende, og det samme gjelder i enda sterkere grad Ülenurme tettsted. Michael Schenker Group. Michael Schenker Group (MSG) er et tysk gitarbasert heavy metal-band. Bandet ble startet i 1979 av tidligere Scorpions og UFO gitarist Michael Schenker. Fra 1986 til 1992 gikk bandet under navnet McAuley Schenker Group, da Schenker delte skriveprosessen av musikken med vokalist Robin McAuley. Rauni-Leena Luukanen-Kilde. Rauni-Leena Luukanen-Kilde (født 15. november 1939 i Värtsilä) er en finsk forfatter av bøker om utenomjordiske vesener og om parapsykologiske emner. Flere av bøkene hennes er utgitt på norsk. Luukanen-Kilde er nå bosatt i Norge. Snøsoleie. Snøsoleie ("Ranunculus Nivalis" på latin) er en flerårig plante som hører til soleiefamilien. Den kan bli opp til 20 cm høy og er prydet med gule blomster. Blomsten finnes over hele verden, men helst i kalde og tempererte strøk. I Norge er blomsten blitt funnet i Finnmark og Nord-Trøndelag. Norsk Møbelfaglig Senter. Norsk Møbelfaglig Senter er et museum og dokumentasjonssenter for møbelindustrien i Norge. Senteret ligger i Sykkylven i Møre og Romsdal. Organisatorisk er senteret en avdeling under Stiftinga Sunnmøre Museum. I Sykkylven har museet en permanent utstilling som viser utviklingen i møbelindustrien. Ercole Gallegati. Ercole Gallegati (født 21. november 1911 i Faenza, død 19. august 1990) var en italiensk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles, 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Gallegati vant en olympisk bronsemedalje bryting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i vektklassen weltervekt opp til 72,0 kg, i gresk-romersk stil bak Ivar Johansson fra Sverige og finske Väinö Kajander. Seksten år senere, under Sommer-OL 1948 i London vant han sin andre olympiske medalje. Han kom på tredje plass i mellomvekt i gresk-romersk stil bak Axel Grönberg fra Sverige og tyrkiske Muhlis Tayfur. Puebla FC. Puebla Fútbol Club er en meksikansk profesjonell fotballklubb fra Puebla. Den spiller i Primera División. Hjemmebanen er Estadio Cuauhtémoc. Draktene er hvite og blå. Klubben ble grunnlagt 7. mai 1944. Den har to seriemesterskap (1982/83 og 1989/90) og én tittel fra CONCACAFs mesterliga (1991). Puebla rykka opp i Primera División sist i 2007. Steinnype. Steinnype eller klunger ("Rosa canina") er en plante som tilhører rosefamilien. Den kan bli opp til fire meter høy og vokser ofte flere sammen, som rosekratt eller "kjerr". Blomsten er hvitaktig eller rosafarget, og den kalles vanligvis "nyperose". Planten kan finnes over store deler av verden, men vokser helst på tørre steder. I Norge er den funnet langs kysten helt fra Akershus i sør til Trøndelag i nord. De hundre regimenter-offensiven. De hundre regimenter-offensiven (kinesisk: 百團大戰; japansk: 百団大戦) var et større felttog i slutten av 1940 under den andre kinesisk-japanske krigen startet av det kinesiske kommunistpartiets Røde armé kommandert av Peng Dehuai mot den keiserlige japanske hæren kommandert av Tada Hayao i Nord-Kina. Offensiven ble i utgangspunktet planlagt og utført fordi enkelte nasjonalistkinesere mente at kommunistene ikke bidro nok i deres forente front mot de japanske invasjonsstyrkene og var kun interessert i å øke deres egen innflytelse i området, og dette førte til at kommunistene ønsket å starte en større offensiv mot japanerne. General Zhu De koordinerte en offensiv med sine 115 regimenter mot japanskokkuperte byer og jernbanene mellom dem, og ødela noe japansk industri. Senere ble felttogets hovedfokus landsbygda utenfor byene, da japanerne satte inn store styrken og ønsket å fjerne motstanden mot dem der. Hundre regimenter-offensiven var de kinesiske kommunistenes største seier under krigen, men ble også det siste av bare to større kommunistiske offensiver mot japanerne, siden Peng ble kritisert av Mao for å ha røpet kommunistenes styrke til nasjonalistene. Dette var også en av årsakene som senere førte til Pengs fall. 100 100 100 Ahmet Kireççi. Ahmet Kireççi (født 27. oktober 1914 i Mersin, død 17. august 1979 samme sted) var en tyrkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Kireççi ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den tyngste vektklassen, tungvekt over 87,0 kg, i gresk-romersk stil. I finalen beseiret han Tor Nilsson fra Sverige. UFO (band). UFO er et britisk hardrock-band etablert i 1969. Bandet ble startet av vokalist Phil Mogg, gitarist Mick Bolton, bassist Pete Way, og trommeslager Andy Parker. Opprinnelig var navnet «Hocus Pocus», men de skiftet til UFO senere samme år. Den kambodsjansk-vietnamesiske krig. Områder hvor Røde Khmer hadde aktiv tilsteveværelse Den kambodsjansk-vietnamesiske krig var en grensekonflikt som eskalerte i at Vietnam i løpet av to uker i 1979 invaderte Kambodsja og avsatte Pol Pot fra makta. Krigen var et resultat av etnisk rensning av vietnamesere i Kambodsja og en rekke grenseepisoder gjennomført av Røde Khmer. Forhistorie. Hanoi-regimet og Røde Khmer var allierte under Vietnamkrigen. Hanoi-soldatene gjemte seg i jungelen i Kambodsja for å angripe Sør-Vietnam. Til gjengjeld gav Hanoi-soldatene Røde Khmer militær trening og forsyninger under Vietnamkrigen, og deltok selv i mange kamper mot de ikke-kommunistiske styrkene i Kambodsja. I mars 1970 deltok 40.000 Vietcong og nordvietnamesiske soldater i angrep sammen med Røde Khmer mot den kambodsjanske hovedstaden Phnom Penh. De var så nær som tre mil utenfor hovedstaden før de ble drevet tilbake. Nordvietnameserne sto bak mesteparten av kampene i Kambodsja i 1970-71. Etter at Vietnamkrigen var over i 1975, var grensen mellom Vietnam og Kambodsja svært urolig. Pol Pot, som styrte Kambodsja, drev etnisk rensning av vietnamesere i landet, og gjennomførte flere grenseraid mot vietnamesiske byer, angivelig for å ødelegge vietnamesisk infrastruktur og drepe vietnamesere. En rekke episoder fant sted i mai 1975, inkludert angrep på de vietnamesiske øyene Phu Quoc og Tho Chu. Som et svar på dette, sendte Vietnam styrker for å okkupere den strategisk viktige kambodsjanske øya Poulo Wai. Invasjonen ble gjennomført med letthet, i tillegg til at kambodsjanske tropper ble drevet ut av de vietnamesiske områdene de hadde okkupert. Vietnam trakk seg ut av Poulo Wai i august. I 1977 gjennomførte Røde Khmer raid over grensen og ødela vietnamesiske landsbyer. Vietnam hevdet at rundt 1,000 mennesker var blitt drept eller skadet. Hanoi sendte i februar 1977 viseutenriksminister Hoang Van Loi til Phnom Penh for å invitere Kambodsja til samtaler. Hanoi tilbød til og med å hjemsende kambodsjanske flyktninger i Vietnam som har rømt fra Pol Pot. Pol Pot nektet å være med på samtalen. I desember svarte Vietnam med å angripe Kambodsja med 50,000 soldater. Raidet ble med letthet gjennomført, og vietnameserne trakk seg ut etter å ha oppnådd sine mål, og hevdet at invasjonen hovedsakelig var ment som en advarsel. Vietnam lovte at dersom grensekonflikten fortsatte etter dette, ville de angripe på nytt med støtte fra Sovjetunionen. Krigen. Hanoi bestemte seg til slutt for å fjerne denne trusselen permanent. 10 vietnamesiske infanteridivisjoner ble stilt opp langs grensen, og godt utstyr og betydelig luftstøtte entret de kambodsjansk territorium den 25. desember 1978. Den forente front for den nasjonale redningen (FUNSK), som lenge hadde mottatt støtte fra Hanoi, deltok i kampene på vietnamesernes side. Krigen var beryktet for den massive bruken av landminer Røde Khmer hadde gjort klar en styrke på 70,000 tropper for å motstå invasjonen. Effektiv motstand ble imidlertid raskt slått, og vietnamesiske styrker inntok Phnom Penh den 7. januar 1979. Røde Khmers lederskap forstod snart at konvensjonell krigføring var nytteløst mot overmakten, og gikk raskt over til geriljakrigføring. I begynnelsen hevdet Vietnam at troppene deres bare støttet FUNSK bak linjene og ikke deltok i kampene, men dette har senere blitt avvist; I virkeligheten hadde Vietnam over 150,000 tropper i Kambodsja, mens FUNSK bare hadde rundt 20,000 krigere. Invasjonen førte til etableringen av Folkerepublikken Kampuchea av FUNSK-medlemmer, støttet av vietnamesiske rådgivere. Den nye staten ble raskt erklært som et "nikkedukke-regime" av Vietnam-kritikere, og Vietnam mottok massiv internasjonal fordømmelse til tross for folkemordet som ble stanset på grunn av invasjonen. Røde Khmer gav ikke opp kampen, selv om geriljaen ble presset lengre øst i landet med Thailand i ryggen, og fortsatte krigen til tross for en tilsynelatende håpløs situasjon. Til slutt var Røde Khmers militære støttepunkter begrenset til noen små grensetrakter, og geriljaen begynte å opprette baser inne i Thailand. Vietnams strategi var å minelegge enorme områder, og dessuten ble det bestemt at den thailandske grensen måtte ignoreres for å nedkjempe Røde Khmer helt. I 1980 gjennomførte Vietnam et av mange grenseraid, som etterhvert også førte til kamphandlinger med thailandske styrker. Dette utløste reaksjoner fra Thailands allierte, og Kina valgte å starte en begrenset konflikt på Vietnams nordgrense hvor det ble gjennomført større og mindre angrep i et tidsrom på 10 år. Røde Khmer overlevde bare på grunn av kinesisk militærhjelp, men hadde ingen mulighet til å gjenerobre landet. Etterhvert var ikke Røde Khmer lenger vietnamesernes førsteprioritet, her hadde andre mer moderate geriljastyrker tatt over. Selv om Røde Khmer beholdt en begrenset paramilitær makt etter Vietnams tilbaketrekning fra landet, hadde denne ingen reell makt; I 1997 led geriljaen enda et nederlag, da i en kort konflikt med Hun Sens vietnamesisk-støttede privathær. I 1989 trakk Vietnam seg offisielt ut av Kambodsja, selv om det i ettertid kom frem at over 60,000 tropper forble permanent utstasjonert i nabolandet. Vietnamesiske bosettere i tre av Kambodsjas østlige provinser sikret fortsatt vietnamesisk innflytelse, og flere ganger ble det gjennomført mindre militæroperasjoner mot regjeringsfiendtlige styrker etter uttrekningen. Senere spilte Vietnam en viktig rolle under kuppet i 1997, som var en politisk krise mellom landets to største partier. Tor Nilsson. Tor Folke René Nilsson (født 20. mars 1919, død 13. april 1989) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Nilsson vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 87,0 kg, i gresk-romersk stil. Han tapte finalen til Ahmet Kireççi fra Tyrkia. Guido Fantoni. Guido Fantoni (født 4. februar 1919 i Bologna, død 28. desember 1974) var en italiensk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Fantoni vant en olympisk bronsemedalje bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den tyngste vektklassen tungvekt over 87,0 kg, i gresk-romersk stil bak Ahmet Kireççi fra Tyrkia og svenske Tor Nilsson. Proxytjener. En proxytjener, proxyserver eller mellomtjener er en server som står mellom en klient og en annen server. Ofte er en proxytjener satt opp for å begrense tilgangen til enkelte websider fra et nettverk (f.eks. et skolenettverk eller bedriftsnettverk). Tyrkia under Sommer-OL 1948. Tyrkia under Sommer-OL 1948. 57 sportsutøvere fra Tyrkia deltok under Sommer-OL 1948 i London. Tyrkia kom på sjuende plass med seks gull-, fire sølv- og to bronsemedaljer. Sikkerhetskopi. En sikkerhetskopi er en ekstra kopi av data for å sikre seg mot at data forsvinner ved naturkatastrofer eller menneskelige feil. En sikkerhetskopi bør lagres et annet sted enn der selve dataen befinner seg. Ekstern sikkerhetskopiering. En ekstern eller online backup-tjeneste er en tjeneste som gir brukerne et system for sikkerhetskopiering og lagring av datafiler hos selskaper som tilbyr denne type tjenester til sluttbrukere (eller klienter). Online backup-systemer er vanligvis bygget rundt et klientprogram som kjører på en bestemt tidsplanplan, vanligvis en gang om dagen, eller om natten mens datamaskiner ikke er i bruk. Dette programmet skal samle inn, komprimere, kryptere, og overføre dataene til tjenesteleverandørens tjenere eller off-site maskinvare. Det finnes mange produkter på markedet som tilbyr ulike funksjoner, servicenivåer og krypteringstyper. Tilbyderne har ofte målrette bestemte markedssegmenter. European Handball Federation. European Handball Federation, forkortet EHF, er det europeiske håndballforbundet. EHF ble stiftet 17. november 1991 og har sitt sete i Wien. EHF utgjør den europeiske delen av det internasjonale håndballforbundet (IHF). EHFs formål er å utvikle og arbeide for utbredelse av håndballspillet i Europa. 51 nasjonale håndballforbund er medlem av EHF. EHF arrangerer blant annet håndball-EM, EHF Champions League, EHF-Cupen, Cupvinnercupen og Challenge Cup for kvinner og menn. Beachhåndball inngår også i EHFs virksomhet. I 2004 ble nordmannen Tor Lian valgt til president i EHF, og i 2008 ble han gjenvalgt for fire nye år. Oslo Curlingklubb. Oslo Curlingklubb er en curlingklubb fra Oslo stiftet i 1954. Klubbens hjemmebane er Snarøya Curlinghall. Sammen med Oppdal Curlingklubb er klubben Norges eldste curlingklubb. Lag Sørum/Due. Lag Sørum/Due har siden 2000 vært klubbens beste lag. Laget består av Øystein Sørum, Hallvard Sørum, Magnus Utgård, Magnus Nedregotten, Sander Rølvåg og Thomas Due. Sesongen 2009/2010 spiller laget i Norges øverste liga, Norgescup. Prahaskolen. Prahaskolen (eller Prahas lingvistiske sirkel, tsjekkisk: "Pražský lingvistický kroužek") er en gruppe lingvister og litteraturkritikere i Praha som var svært innflyelsesrik i første halvdel av 1900-tallet, med strukturalistisk tankegang. Den hadde stor betydning for lingvistikken og semiotikken, og utvikla også metoder for strukturalistisk litterær analyse. Etter andre verdenskrig gikk medlemmene i all hovedsak over til å arbeide selvstendig. Mannen som starta gruppa og var den første presidenten, var den tsjekkiske lingvisten Vilém Mathesius. Kjente medlemmer av Prahaskolen var russerne Roman Jakobson, Nikolaj Trubetzkoj og Sergej Kartsevskij, og tsjekkerne René Wellek og Jan Mukařovský. Ruhi Sarıalp. Ruhi Sarıalp (født 5. desember 1924, død 3. mars 2001) var en tyrkisk friidrettsutøver som delok i de olympiske leker 1948 i London. Sarıalp vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i tresteg med et hopp på 15,02 bak Arne Åhman fra Sverige og australske George Avery. Barnas vikingfestival. Barnas Vikingfestival finner sted på Trondenes, og ble arrangert for første gang i 2007. Festivalen inneholder vikingleir- og marked, vikingleker, kampshow og fortellerteater om den unge høvdingen Asbjørn Selsbane og livet på Trondenes for rundt 1000 år siden. Arrangør av festivalen er Sør-Troms museum. Separatutstilling. Separatutstilling er en temporær utstilling av verk fra en enkelt kunstner. Separatutstilling er antonym til "kollektivutstilling". I kommersielle kunstgallerier er separatutstillinger som regel salgsutstillinger som viser de seneste verk fra en kunstner. Separatutstillinger i kunstmuseer viser gjerne verk med et spesifikt tema, fra en distinkt periode eller i et særskilt medium. Mer omfattende separatutstillinger som viser sentrale verk fra en hel karriere kalles "retrospektivutstillinger". Museenes separatutstillinger er som regel ikke salgsutstillinger. Kunsthallene kan ha separatutstillinger som salgsutstillinger, men utvalg av kunstner og verk skal være fundert på kunstfaglige kriterier og uavhengig profitthensyn. Avhengig av kunstinstitusjonens omdømme og stilling i kunstverdenen, inngår separatutstillinger i et uoffisielt krediteringssystem. Som regel regnes separatutstillinger som mer meritterende enn kollektivutstillinger. Separatutstillinger i ikke-kommersielle kunstinstitusjoner regnes som regel som mer meritterende enn utstillinger i kommersielle kunstgalleri. Krambuvika Bygdemuseum. Krambuvika Bygdemuseum – ligger i Lavangen kommune og er en del av Sør-Troms museum. Bygdemuseet består av flere bygninger: Hovedbygningen «Sverrebrygga», nothuset «Arthurbrygga», «Jennystua», naust, bårstue og rett i nærheten står en komplett innredet smie, «Halmarsmia». Se også. Sør-Troms museum Arthur Tansley. Arthur George Tansley (født 15. august 1871 i London, død 25. november 1955) var en engelsk botaniker som var grunnleggende for utviklingen av faget økologi. Han la frem begrepet «økosystem» i 1935 og «økotop» i 1939. Tanley var også medgrunnlegger av British Ecological Society, og var redaktør av "Journal of Ecology" i tyve år. Han var svært influert av den danske planteøkologen Eugenius Warming. CPAP-maskin. Continuous Positive Airway Pressure-maskin (CPAP-maskin) er en maskin som brukes for å hjelpe pasienter med å puste. Maskinen brukes ved respirasjonssvikt for eksempel ved lungeødem eller obstruktive lungesykdommer, hvor pasienter ikke responderer på konvensjonell behandling, samt ved søvnapné. Maskinen gir luft med overtrykk, og når man er tilkoblet maskinen blåser den luft med høyt trykk ned i luftveiene. Maskinen består av tre deler, selve maskinen som lager og kontrollerer trykket, en maske som settes over nesen eller både nese og munn, og en slange som sammenkobler disse. CPAP ved søvnapné. Maskinen kan brukes når man sover for å hindre snorking og pustestans under søvn. Utstyret utlånes i Norge av helseforetakene, når det er konstatert søvnapné. Luften som blåses inn i nesen åpner de øvre luftveiene, og forhindrer at de klapper sammen mens man sover, og man hindrer dermed snorking og pustestans. Bi level positive airways pressure (Bipap). Bipap er et apparat for behandling av pasienter med respirasjonssvikt, for eksempel ved KOLS. Maskinen gir luft med overtrykk som en CPAP-maskin, men til forskjell fra denne gir bipap overtrykk i to nivåer, det vil si at den gir høyere trykk på innpust. Bipap brukes ved akutt respirasjonssvikt, men også fast av kronikere. Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Stortingets utenriks- og forsvarskomité er en fagkomité i Stortinget, etablert i oktober 2009 som en sammenslåing av Utenrikskomiteen og Forsvarskomiteen. Komiteens arbeidsområder er saker om utenrikske forhold, militært forsvar, utviklingshjelp, saker som angår norske interesser på Svalbard eller i andre polarområder og saker som gjelder avtaler mellom den norske stat og andre stater eller internasjonale organisasjoner. Kunstakademiet i Dresden. Kunstakademiet i Dresden (tysk "Hochschule für Bildende Künste Dresden", forkortet til HfBK Dresden eller simply HfBK) er et kunstakademi på høgskolenivå i Dresden, Tyskland. Akademiet ble grunnlagt i 1764, og har gjennom årene spilt en betydelig rolle i europeisk kunst. Etter 1945 ble akademiet slått sammen med Hochschule für Werkkunst Dresden til Hochschule für Bildende Künste. Kunstnere knyttet til akademiet omfatter blant andre Bullaren. Bullaren, også kalt Bullarebygden, er ei bygd i det nordre Bohuslän. Den har tidligere vært både "Bullarens härad" og "Bullarens kommun", men er nå den nordøstre delen av Tanums kommun. Bullarebygden er et jord- og skogsbrukslandskap, som i retning nord-sør gjennomløpes av de langstrakte Bullaresjøene, hvor også bebyggelsen er konsentrert. I øst avgrenses bygda naturlig av Kynnefjäll fra Sörbygden i Munkedals kommun, og av Kornsjöarna fra Dalsland. I nord grenser Bullaren til Norge, hvor Norra Bullaresjön renner ut i Enningdalselva. Bygdens hovedby er Östad, som var tingsted fram til 1903. Et tidligere tingsted har eksistert i Tingvall noen kilometer mot sør. "Bullarens härad" besto av sognene, senere kommunene, Naverstad og Mo. "Bullarens kommun" ble opprettet ved den svenske kommunereformen i 1952, ved at de to kommunene i herredet ble slått sammen. Kommunen eksisterte fra til 1971 da den ble innlemmet i Tanums kommune. Innlandslandskapet i Bullarebygden skiller seg fra og er mindre kjent enn øvrige deler av Bohuslän, men tiltrekker seg likevel turister. Blant severdighetene kan nevnes Naverstad kirke fra middelalderen, Bullaren dyrepark, Älgafallet og Olsborg slottsruin. Marius Hagberg. Marius Hagberg (født 5. februar 1989) er en norsk ishockeyspiller som for tiden er å finne i Fredrikstad-klubben Stjernen IK Comet. Marius har tidligere spilt for svenske Leksands IF og Stjernen Hockey. Sivbåt. En sivbåt er en båt laget av sammenbuntede sivplanter. Den er ikke vanntett og er bare for midlertidig bruk i noen måneder. Båter, flåter og selv små flytende øyer har blitt laget av siv i flere kontinenter verden rundt. Den eldste båten som har blitt funnet, er aktuelt en sivbåt som var gjort vanntett ved hjelp av bitumen i Kuwait fra for 7000 år siden. Restene av denne bemerkelsesverdige båten hadde blitt bevart siden mellom 5300 og 4900 f.Kr fram til moderne tid. Slike vanntette substanser som bitumen gjorde det mulig å bruke sivbåter mye lenge enn vanlig på Mesopotamia og Den persiske gulfen. Utspredelsen av bestemte planter som produserte den nødvendige råmaterialen for bygging av sjøfartøyer til lokal bruk henger også sammen med de lokale båttradisjoner om benyttelse av sivrør som halm og andre plantetyper. I Egypt var papyrusplanten den viktigste kilden for bygging av små båter og flåter i mange årtusener. På kontinentene Afrika, Europa, Asia og Amerika samt Stillehavet er man kjent med bruk av sivbåter helt inn i det tjueførste århundret e.Kr. Siv. Den typiske planten som betegnes som «siv», er egentlige forskjellige plantearter fra halvgrasfamilien (Cyperaceae), fordelt i fem tusen arter beskrevet i omtrent 120 planteslekter over hele verden med de største konsentrasjoner i tropiske omgivenheter. De fleste artene kan bli funnet voksende i våtmarker. Den meste kjente plantearten som har vært mest omtalt i forbindelse med båtbyggingen er den egyptiske papyrus som kan bli 4,6 m høye med lange og seige stilker i triangulær tverrsnitt som likevel er myk og saftig at den kan bøyes uten vansker. Det er få tilgjengelige plantearter som kan produsere siv med tykke og lange stilker som også betegnes som «rør», men utspredt i ulike lokaliteter over hele verden. De to viktigste plantearter som brukes for båtbygging i det tjueførste århundret er papyrusplanten i Afrika og "totora-sivet" i Sør-Amerika. Det finnes også mindre kjente plantearter som også hadde blitt tatt i bruk som den greske «papyri» sivplanten (Ferula Communs L) på øya Korfu med tynne stilker på 2 til 2,5 m høyde samt 2-3 cm i tverrsnitt. På New Zealand og Fiji eksisterer lokale sivplanter med betegnelsene "typho augustifolia" og "phormium tenax" som hadde vært brukt for bygging av sivbåter i fortiden. Så langt nord som på Irland vokser også lokale arter i våtmark og langs elvene under betegnelsen "schoenoplectus lacustris" som på engelsk betegnes som «bulrushes». Ekspertisen på byggingen av sivbåter er ikke begrenset til kun siv som det meste foretrukne materiale, det fantes også båter som ikke er laget med sivrør, men med likende konstruksjon som å lage bunter eller knipper av et stort antall stilker, kvister eller større stengler som grener tatt fra palmer som trær. Det er en rekke båttyper som minnet som sivbåter, men som ikke er bygget med sivrør som kuwaitiske hurijabåten. Papyrusbåten og hurijabåten har samme grunnleggende konstruksjon basert på bruk av bunter, men skilte seg fra hverandre i byggemateriale som papyrusrør og grener tatt fra palmer. Båtbygging. Den norske etnologen Thor Heyerdahl hadde sine teorier om kontakter over havet mellom forhistoriske sivilisasjoner, og dermed startet flere ekspedisjoner med rekonstruksjoner av hva man hadde definert som oldtidens båter. Den første sivbåten «Ra I» som skulle krysse Atlanterhavet i 1969, var bygd av tsjadiske båtbyggerne, den andre sivbåten som fullførte kryssingen i det neste året, «Ra II», var bygd av indianske båtbyggerne fra Titicacasjøen. Heyerdahl høster verdifulle erfaringer om de til dels store forskjeller mellom ulike båtbyggingstradisjoner som tok hensyn til de lokale betingelser. «Ra I» var konstruert etter de tsjadiske tradisjoner med mange små papyrusruller sammenføydet med tauløkker mens «Ra II» var bygget med tykke sivruller festet med et kompleks tausystem. Den sistnevnte fullførte oppdraget om å komme seg over Atlanterhavet i 1970. Ra I. Byggingen av Ra I startet ved pyramidene på Giza, Egypt med tre båtbyggerne fra landet Tsjad under oppsyn av Heyerdahl som observerte hvordan båtbyggingen pågikk. Etter papyrussivet var innhøstet, ble det lagt ute for å tørke i tre uker under solen. Den ferske stilken måtte tørkes for å bli sterk, deretter måtte den legges i bløt i ferskvann. Etter det var gjort, begynte arbeidet med den første bunten som først var på fire stikler knyttet sammen med hyssing, deretter ble det stukket inn siv etter siv fram til bunten var på 70 cm i diameter. Etter dette, ble bunten snurret sammen med tauringer av konstant tykkelse plassert 60-70 cm fra hverandre. Deretter ble den flettet sammen med den andre bunten. Tauene ble festet til hverandre i parallelle kjeder på tvers av båten og sivet i den ene bunten ble flettet inn i tauringene på snei. Bunnseksjonen besto av tre bunter der den første fikk tverrsnitt som en halvmåne mens buntene på hver side fikk tverrsnitt som tiltagende og avtagende måner. Gradvis ble båten utvidet med en spiss baug med tre sammenvevete bunter og akterstavnen var bøyet i været. De tre båtbyggerne var nødt til å bygge båten på skipshistorikeren Björn Landströms tegning, men egentlige var dette banebrytende nytt for dem. Strukturen på Ra I hadde de tre midterste bunter med størst tykkelsen i bunnen som en slags kjøl, fire bunter lagt oppå hverandre på hver side av den lengste midtbunten på hver side. I tillegg ble en ekstra bunte lagt på hver side som skansekledning oppe på dekket av den planlagte sivbåten. Heyerdahl som var med på arbeidet, ment å ha observert at relieffer av papyrusbåter fra oldtiden hadde en tykk tvunnet kabel festet rundt kanten av dekket for å øke stivheten. Denne ble dermed introdusert på Ra I båten. Etter byggearbeidet var overstått i april 1969, var 280.000 siv oppbrukt med bare seks siv tilbake. Ra II. Det vist seg at Ra I sivfartøyet var dårlig konstruert som et havgående fartøy ettersom de tre tsjadiske båtbyggernes byggeteknikken er utformet av de lokale betingelser omkring sivbåten på den store, men flate og grunne Tsjadsjøen. Påkjenningene fra bølgene på et saltvannshav med mye dårlig vær ble for mye for den kompakte, men skrøpelige sivbåten. Et mer solidt fartøy med en bedre byggeteknikk var dermed nødvendig, og Heyerdahl fant denne ved Titicacasjøen på Bolivia. Indianerne fra Aymarafolket og Quechuafolket fremdeles bygget solide farkoster av totora-siv på innsjøen med langt færre synlige tau inn i det tjueførste århundret med en ekspertise som er enestående i dag. Fire aymara-indianere med deres bolivianske tolk dro til den marokkanske byen Safi for å bygge den nye sivbåten for Heyerdahl som på nytt observerte hvordan deres byggeteknikken og konstruksjonsprinsippet var. Resultatet var et utspekulerte fartøy med imponerende gode egenskaper til sjøs, «stiv som en baseball» ifølge Heyerdahl. Båtbyggerne stablet sammen to meget store bunter av løse papyrusstengler meget elegant inn i en tynn papyrusmatte som var flettet slik at alle endestykker vendte innover. Disse to meget store bunter på ti meter lengde var så tykke at ingen kunne nå opp. Mellom disse var en åpen passasje dannet. I passasjen ble det lagt inn en mye tynnere bunte av samme lengde. Den skulle bindes med et flere hundre meter langt tau i kontinuerlig spiral på den ene siden og et annet tau på den andre siden. Båtbyggerne strammet meget kraftig til så buntene ble klemt inntil hverandre. Skroget var blitt en urokkelig konstruksjon med to massive bunter og én midte bunte uten knuter eller tau som krysset hverandre. Det var dermed enkelt å bøye baugen og akterstavn oppe i været. Mens Ra I hadde mye tykkere rep og hundrevis av korte løkker, hadde Ra I bare ét tau på 14mm diameter som var flettet til hverandre etter skroget var gjort ferdig. Flyteevnen på Ra II var ikke så god som Ra I, men til gjengjeldelse var sjødyktigheten bedre. Dermed klarte Ra II å komme seg til det amerikanske kontinentet etter 57 dager. Egypt. De første båter som flytet på Nilen i historien har vært ansett for å være sivbåter laget av papyrusstilker eller papyrusrør som var buntet sammen. Sivplantene som vokste i store mengder, skaffet egypterne et allsidigt materiale for ulik bruk inkludert båtbygging inn i en båt eller en flåte. De egyptiske sivbåtene bestod av en enkel konstruksjon som gikk ut på å binde sammen bunter av sammensurrede papyrusrør inn i hverandre og deretter stramme til ved stevnene for å skape en holdbarhet. Den lokale båtbyggingstradisjonen i Egypt nesten var forsvunnet med fraværelsen av papyrusplantene som forsvant for det meste langs Nilen i nyere tid. Andre løsninger som halm var deretter tatt i bruk. Mesopotamia. Landet Mesopotamia lå mellom to store floder som rente ned i et stort våtmarksområde med enorme myrer der sivplantene vokste i vill tilstand i store mengder. Naturlig bitumen var også lett tilgjengelige for de lokale beboerne som var raskt med å lære seg hvordan å gjøre deres fartøyer tilverket med sivrør som normalt ville ha råtnet i kontakt med vannet, vanntett og komplekst med god flyteevne. Det var mulig å bygge større sivbåter uten avstivning eller andre hjelpsmidler med den vanntette substansen som stivnet opp konstruksjonen. Slike båter var sett helt til slutten på det tjuende århundret som «svarte båter» ettersom de var gjort svart av bitumen som et resultat av arbeidet. I 1835 dokumenterte den britiske oppdagelsesreiseren R. R. Chesney hvordan arbeidet hendt. Sivbåten var først ferdig sammenbundet med kvister tatt fra trær og bunter av rør. Bitumenen som hadde blitt oppvarmet inn i en flytende substans, ble blandet sammen med sand og jord og deretter hellet inn i båten med en valse av tre for å trykke inn substansen på både ut- og innsiden. Sivbåten fikk en glatt, hard og vanntett overflate som bunnstoff sammen med den fleksible konstruksjonen. Afrika. Sivbåter eksisterer i flere områder over hele det afrikanske kontinentet helt fram til nyere tid med en lokal båtbyggingstradisjon som er dårlig dokumentert. Den øvre Nilen i landene Sudan og Etiopia ned til Victoriasjøen i Uganda i motsetning til den nedre Nilen hadde ikke mistet sine forekomster av sivplanter som papyrus som dels var erstattet med halm flere steder. I sentrale Afrika omkring Tsjadsjøen som hadde et meget stort våtmarksområde, eksisterer også en båtbyggingstradisjon omkring sivbåt. Så langt sør som i Okavangodeltaet mot Kalahariørkenen, Botswana er sivbåter også funnet. Det har blitt antatt at sivbåtens opprinnelse i Afrika er i Sahara basert på funn av forhistoriske bergkunst i Tassili n%27Ajjer, et platå som ligger sør i landet Algerie, som gjenviser båter som den gang var spredt rundt i den grønne sørlige Sahara for over fem tusen år siden. Johnstone kom med sin hypotesen om at tilgjengelighet av sivplanter i sørlige Sahara fra kysten mot Atlanterhavet til Nilen kan ha skapt fram en båtteknologisk tradisjon omkring bruk av siv som nådde Egypt. Europa. Sivplantene som byggingsmateriale hadde forlengst blitt erstattet med få unntak i hele Europa og var bare tilgjengelig i bortskjulte lokaliteter med sterk fremvekst av sivplanter som i våtmarksområdet i provinsen Oristano, Sardinia og Korfu i Hellas. I antikken har det blitt nedskrevet om at bygging av sivbåter kan ha forekommet i romerrikets tid i Gallia hos Lingones stammen i Langres-regionen. En døende mann ønsket sine eiendeler brennes sammen med sitt legeme, inkludert en "«navem Liburnam ex scirpo»" båt i sitt testament. Det romerske ordet i testamentet, "«scirpo»", betyr sivplante. I Ungarn hadde sivbåter formet som flåter eksistert fram til nyere tid i myrene omkring Balatonsjøen med en plattform av tre lagt ovenpå som på den egyptiske ramūsen. Tasmania. De innfødte tasmaniere på øya Tasmania var kjent for deres interesserte båter fra begynnelsen på 1800-tallet som stort sett var konstruert av bunter som besto av halm eller siv bundet sammen med barken tatt fra trær som vokste på myrene i øya. Stillehavet. Sivbåter eksisterte også ved siden av stokkebåter og plankebåter i det store Stillehavet som på New Zealand, Chathamøyene og Påskeøya. Amerika. Den amerikanske stillehavskysten på Sør-Amerika, Titicacasjøen oppe i fjellene og langs vestkysten på Nord-Amerika har en sammenhengende båttradisjon omkring bruk av planterør for bygging av sivbåter eller rørbåter fra meget gammelt av. En modell av en sivbåt med strammet forstevn fra for to tusen år siden var funnet i nordlige Chile av professor J. C. Spahni som kunne konkludere med at slektskapet mellom modellen og de nåværende sivbåtene på vestkysten, Peru er meget sterk. Will Lee. Will Lee aka William Franklin Lee IV (født 8. september, 1952 i San Antonio, Texas) er en amerikansk musiker best kjent som bassist i The CBS Orchestra, husbandet til Late Show with David Letterman. Har turnert/spilt inn plate med Bette Midler, Barry Manilow, Horace Silver og The Brecker Brothers, Tatsuro Yamashita, Mariah Carey, Carly Simon, Steely Dan, Cat Stevens, Michael Bolton, Ringo Starr, Frankie Valli, Laura Nyro, Spyro Gyra, Gloria Estefan & the Miami Sound Machine, Nancy Wilson, Luther Vandross, Cyndi Lauper, Chaka Khan, James Brown, George Benson, Donald Fagen, Cher, D'Angelo, Michael Franks, Weather Report, Al Green, Bob Mintzer, Frank Sinatra, Barbra Streisand, Diana Ross, B.B. King, David Sanborn, Ricky Martin, Billy Joel, Liza Minnelli, Carl Perkins, Natalie Cole,Gato Barbieri, Ronnie Spector og Ace Frehley fra KISS. Har gitt ut jazzalbumet BirdHouse sammen med faren Bill Lee. Begynte som bassist i The World's Most Dangerous Band 2. februar 1982, som var husbandet til Late Night with David Letterman. Han var med dermed en av de originale medlemmene av The World's Most Dangerous Band sammen med Paul Shaffer, Hiram Bullock og Steve Jordan. Han og Paul Shaffer er de eneste som var med i originalbesettningen som er med fortsatt. Will ble senere med Letterman, Shaffer og co. over til CBS og Late Show with David Letterman i 1993. Bandet måtte da skifte navn til The CBS Orchestra, på grunn av at NBC mente de hadde rettighetene til navnet. Will Lee spiller sammen med Jimmy Vivino, Rich Pagano, Frank Agnello og Jack Petruzzelli i Beatles tributebandet The Fab Faux. Nicoya. Skilt som sier velkommen til Nicoya Nicoya er en by og en kanton i provinsen Guanacaste i Costa Rica. Kantonen hadde 50 825 innbyggere i 2011, mens selve bydistriktet hadde 24 833 innbyggere. Den er dermed provinsens nest mest folkerike by, etter Liberia. Nicoya er bygd i kolonial stil. Byen er et knutepunkt for bussene som går til Nicoyahalvøyas strender og nasjonalparker. Nicoya er en av byene med høyest forventa levealder i verden. Lorentz Eckhoff. var en norsk litteraturviter i engelsk og fransk litteratur. Eckhoff var prestesønn av slekten Eckhoff og fikk med sin hustru Halldis Bomhoff (Kronprins Olavs lærer) sønnene Karl, Øivind Eckhoff, Erik og Ivar. Utdannelse og karriére. Etter examen artium i 1902 gikk han Krigsskolen, før ble cand.philol. i 1911 i engelsk og fransk litteratur. Eckhoff var lektor ved Aars og Voss skole, Hallings skole og Vahl skole. Studier i Frankrike førte til en doktograd (dr.philos.) i 1922 på en avhandling om Paul Verlaine og symbolismen. Universitetsstipendium fra 1922 til 1927. Eckhoff ble styremedlem i Norsk PEN 1930-35, i Alliance Française Oslo 1932–63 og ledet En Verden sammen med Odd Nansen på 60-tallet. Lorentz Eckhoffs hovedbeskjeftilgelse var som professor i engelsk litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo fra 1946-54. Litteraturvitenskapelig produksjon. I 1928 gav Lorentz Eckhoff ut en samling essays, "Førerne i vår tids franske litteratur" med analyser av bl.a. France, Gide og Valéry. Et lite programskrift, "Den nye litteraturforskning; syntetisk metode" kom 1930. Hans hovedverk er "De tre kulturformer" er et stort anlagt kulturfilosofisk arbeid i tre deler: "Adelsmannen" (1938), "Borgeren" (1958) og "Én verden" (1964). I 1939 utgav han en bok om Shakespeare, som 1954 kom i engelsk oversettelse, "Shakespeare: Spokesman of the Third Estate". Pierre Laval. Pierre Laval, født 28. juni 1883 i Châteldon, Puy-de-Dôme, Frankrike, død 15. oktober 1945 i Fresnes, Val-de-Marne, var en fransk politiker. Han var Frankrikes premierminister 1931–1932, 1935–1936, 1940 og 1942–1944. I 1942 dannet Laval sin siste regjering og ble Vichy-regimets reelle leder. Han samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten. Etter andre verdenskrig ble han stilt for retten for høyforræderi. Han ble dømt til døden og henrettet. Pierre Laval er kalt «Frankrikes quisling». Synnøve Persen. Synnøve Persen (født 22. februar 1950 i Bevkop, Porsanger) er en samisk billedkunstner og forfatter. Persen er nominert to ganger til Nordisk råds litteraturpris for det samiske språkområdet, og har hatt en lang rekke gruppe- og separatutstillinger. Hun har vært sentral i ledelsen og organiseringen av det organiserte, samiske kunstlivet gjennom de siste 30 år. Synnøve Persen var en av initiativtakerne til den såkalte Masi-gruppen, som representerte en ny og moderne retning innen samisk kunst. I perioden 1997-2001 var Synnøve Persen medlem av Norsk kulturråd. Hun har dessuten vært oppnevnt fra politisk og annet hold som representant til ulike utvalg under Norsk Kulturråd, til Samisk OL-utvalg og som fagkonsulent for komitéer under De Samiske Samlinger og som veileder for hovedfagsstudenter. Hun var på 1980-og 90-tallet involvert som fagkonsulent ved innkjøp av kunst ved De Samiske Samlinger, Nordnorsk kunstmuseum og Samisk kulturråd. I samme periode har hun deltatt i og ledet utredningsarbeid knyttet etablering og fagplaner for Samisk kunsthåndverk- og kunsthøgskole, samisk kunstutdanning. Hun har ikke minst vært sentral i arbeidet med etableringen av Samisk kunstmuseum. Persen var samepolitisk engasjert og aktiv under Alta-konflikten og deltok i Sultestreiken foran Stortinget i 1979. Det er imidlertid som radikal kraft innen organiseringen av det samiske kunstsfæren og moderniseringen av den samiske kunsten Persen har markert seg sterkest. Kunst og kritikk. På 1970- og 80 tallet engasjerte Persen seg sammen med andre kulturarbeidere i arbeidet med anerkjennelse og utvikling av samiske politiske og kulturelle rettigheter. Hun var en av grunnleggerne av Masi-gruppen, som viste at det går an å være både same og kunstner. I begynnelsen av Alta-konflikten var Persen student ved Statens Kunstakademi, og på sitt avsluttende år (høsten 1977) hennes elevarbeid lansert som et førsteutkast til det samiske flagget, dog ikke av Persen selv. Synnøve Persen deltok under sultestreiken foran Stortinget i 1979. Selv om Persen ikke selv var spesielt aktiv i selve Alta-konflikten utover sultestreiken i 1979, så er det allikevel rimelig å hevde at den politiske aktivismen på 1970-tallet, og Alta-konflikten spesielt, var utløsende for en ny (selv)bevissthet omkring samisk kultur, identitet og det samiske kunstbegrepet mer generelt. «Jeg tror nok mange tenker at nå har samene fått sameting, og da er vel alt bra. I virkeligheten har vel det meste fortsatt som før, forskjellen er bare at makta går i kofter og er midt blant oss.» Biografi. Persen tok kunstutdannelse på 1970-tallet, først ved Granums tegne- og maleskole i Oslo (1971), så ved Kunstskolen i Trondheim (1972) og deretter ved Statens Kunstakademi (1972–1978) i Oslo. Verv. Persen har i hele sitt virke hatt verv i samiske, nordnorske og norske kunst- og kulturorganisasjoner i gjennom sine medlemskap i ulike kunstnerorganisasjoner. Ploink. Ploink er et techno klubbkonsept med base i Bergen som arrangerer klubbkvelder i og utenfor hjembyen. Konseptet skiftet navn tre ganger siden starten sommeren 1996 ("Diffusion", "Club Schwaa", "Substance"), men har gått under navnet Ploink siden slutten av 1999. Unntak er spesielle vrier på Ploink som "VinterPloink" i 2004 eller "Kameloink" i 2005/2006 (på spillestedet Kamelonen i Bergen) og enkelte ganger "Klubb Ploink". Historie. Konseptet ble startet av, og er hele tiden blitt driftet av Thomas Urv. Han har også spilt på alle Ploink sine arrangement som resident dj. V.T.O.L. gjør produksjon for Ploink og all booking går gjennom Standing Ovation, men en rekke andre personer har hjulpet til i nøkkelroller gjennom årene. Nå er virksomheten tredelt; arrangeringen av konserter og klubbkvelder er fremdeles hovedfokuset, men konseptet har også et radioprogram, "Radio Ploink", på internettradioen Skranglebass.no med programledere Lupo og Thomas Urv hver tirsdag 21:00-23:00 og hver fredag 22:00-00:00. Programmet har ofte besøk av gjesteartister. Dessuten er Ploink i startfasen av et plateselskap under samme navn som har som mål å gi ut norsk techno og elektronika. Første utgivelse er planlagt i årsskiftet 2009/2010. Internasjonale gjester siden 1996: Jeff Mills, Carl Cox, Richie Hawtin, Trentemøller, Dave Clarke, Joey Beltram, Mathew Jonson, Plaid, Luke Slater, DJ Hell, Audion, Surgeon, Radio Slave, Claude Young, Marco Carola, Speedy J, Tim Taylor, Acid Scout, CJ Bolland, Mr C, Alter Ego, Mental Overdrive, Robert Leiner, Steve Stoll, James Ruskin, Scion & Tikiman, Skatebård, Oliver Ho aka Raudive, Marcel Dettmann, British Murder Boys, Thor og Sascha Funke. (Se fullstendig artistarkiv under). Gjester. Derrick May (US), Ben Sims (UK), Of Norway Live, Thomas Urv, Roland Lifjell, Omar, Tilt Live, Steady K, Lupo Live, Duplex+. Herbarium. Herbarium er en samling planter som er blitt presset, tørket og merket med sine latinske navn. Slike samlinger med planter er veldig viktig for å studere floraen og hvordan den fungerer på forskjellige steder på jorden. De fleste land har store hebariumer i botaniske museer. I Norge finnes det plantesamlinger ved universitetene i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø. William Anders. William Alison Anders også kalt Bill Anders (født 17. oktober 1933) er en tidligere amerikansk astronaut. Anders var utvalgt til to ulike NASA-prosjekter, Gemini-programmet og Apollo-programmet, men ble kun skutt opp med det sistnevnte. Han var USAs ambassadør i Norge 1976–1977. Romferder. Anders var backup for Gemini 11 og Apollo 11. Herman Hollerith. Herman Hollerith (født 29. februar 1860, død 17. november 1929) var en tysk-amerikansk statistiker, kjent for å ha utviklet en tabulerende maskin basert på hullkort. Han var grunnlegger av firmaet som senere ble kjent som IBM Brannvern. Brannvern er virksomhet som dels skal hindre at brann oppstår, og om dette ikke lykkes, skal søke å begrense skade på liv og eiendom mest mulig. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg har det overordnede ansvar for brannsikkerhet i Norge. Kommunene har ansvar for slukkingsberedskap, dvs. brannvesen, samt forebyggende arbeid rettet mot eiere og brukere av bygninger og andre brannobjekter. Eiere og brukere har det endelige ansvar for brannvernet, slik at brannsikkerheten er tilfredsstillende. Brannvern er regulert ved lov og forskrifter. Niklaus Wirth. Niklaus Wirth mens han holder en forelesning Niklaus Wirth (født 15. februar 1934) er en sveitsisk informatiker, mest kjent for å ha laget flere programmeringsspråk, bl.a. pascal. I 1984 fikk han Turing-prisen for å ha utviklet en rekke innovative programmeringsspråk. Wirth ble i 1995 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Karl von Beeren. Karl von Beeren (født 10. februar 1890 i Eissen, Tyskland, død 13. september 1961 i Wiedenbrück) var en tysk offiser. Han tjenestegjorde i den tyske armeen fra 1909 og ble såret to ganger under første verdskrig. Han ble utnevnt til oberst 1. januar 1938. Under invasjonen av Norge våren 1940, Operation Weserübung, var han sjef for 193. infanteriregiment i 69. infanteridivisjon. Han fikk kommandoen over 280. infanteridivisjon 27. april 1942, og ble stasjonert i Bergen. Han ble utnevnt til generalmajor 1. februar 1943, og til generalløytnant 15. mai 1943. Han ledet 280. infanteridivisjon til 10. november 1944, da han ble sendt til Tyskland. Der fikk han kommandoen over 526. divisjon 1. desember 1944. Han ble tatt til fange av britene 9. april 1945 og internert i Tyskland, og senere i Storbritannia. Han ble satt under tiltale for krigsforbrytelser (som ansvarlig for drap på krigsfanger) 13. desember 1945, men ble frikjent i britisk krigsrett 30. mai 1946. Han satt internert til 20. november 1947. Ronny Wærnes. Ronny Wærnes (født 1. november 1965) er en musiker fra Bodø. I tillegg til en musikkarrière innen avant-garde og samtidsmusikk har han vært leder av Nødutgang festivalen siden starten i 2006. Som musiker har han utmerket seg som soloartist under eget navn og har opptrådt på flere festivaler i Norge og i utlandet som det. I tillegg til soloprosjektet er han involvert i flere andre band som f.eks.: Blaakraft, Espron, To festivalsjefer og Psykisk tortur. Er en av de tre initiativtakerne til plateselskapet Go To Gate Records. Evald. "Evald" har norsk og svensk navnedag 3. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Liste over album med tonesatte tekster av Olav H. Hauge. Liste over album med tonesatte tekster av Olav H. Hauge er en liste over album hvor Olav H. Hauges tekster er brukt som grunnlag for musikken. Lars Roverud. Lars Roverud (født 19. desember 1776, død 26. februar 1850) var en norsk musikkpedagog og musikkhandler. I 1809 åpnet Roverud den første rene musikkforretningen i Norge, to år senere den første notepressen og et musikkforlag. Roverud var lærer ved katedralskolen i Christiania fra 1819, og han studerte sangpedagogikk i Leipzig i 1819 og i Stockholm i 1828. I 1825 ble Roverud kjent med et dansk salmodikon. Han forbedret dette og utviklet et eget siffer-notesystem. Fra 1835 reiste han rundt i landet og underviste lærere i kirkesang og salmodikonspel, fra 1841 med statsstøtte. Salmodikonet ble snart benyttet i skolen rundt om i hele landet. Sangforbedringen. I 1835 ble O. A. Lindemans "Choral-Bog indeholdende de i Kingos, Guldbergs og den evangelisk-christelige Psalmebogs forekommende Melodier" autorisert «for udelukkende Brug ved Gudstjenesten» i kirkene i Norge. Tidligere varierte sangen mer fra sted til sted. Salmesangen, som var innført med reformasjonen eller med Hans Thomissøns salmebok var gjennom tidene blitt endret etter lokal skikk og bruk, og mange av salmetonene hadde et karakteristisk preg av lokal folkesang. Bare få kirker hadde orgel til å lede sangen. Det var delte meininger om slik sang passet som allsang. Gjennom Roverud sitt arbeid ble menigheten gjennom skolebarna opplært til å synge salmer slik melodiene var notert i Lindemans koralbok. Hovmester. Hovmester er en stillingsbetegnelse for en overordnet stilling innenfor serveringsbransjen og har sin arbeidsplass på restaurant, hotell eller andre serveringssteder. En hovmester har ansvaret for serveringen og er arbeidsleder for servitørene i en restaurant eller på et hotell. Hovmesteren har det overordnede ansvaret for at gjestene får den servicen de ønsker. Hovmesteren jobber i spisesalen i resstaurant eller hotell. Hovmestre må trives i et hektisk restaurantmiljø kunne yte god service til gjestene. Som leder må vedkommende skape ro i travle, stresssituasjoner. Hovmesteren bør være en dyktig leder, utadvendt, kunne skape effektivitet blant personale og trivsel blant gjester og ha interesse for og innsikt i mat og vin. Hovmestre må kunne administrere seg selv og andre, lede en personalgruppe og ha evne til diplomati og problemløsning når det er påkrevd. De fleste hovmestre har en utdannelse og fagbrev som servitør. Kombislipp. Kombislipp er en kombinert flytebrygge og slipp for fritidsbåter. Kombislipp er i utgangspunktet en solid flytebrygge som med enkle håndgrep kan gjøres om til en slipp for fritidsbåter som kan brukes uavhengig av om det er dypt eller grunt der hvor Kombislippen settes ut. Kombislipp gjør at privtpersoner eller sameieforeninger slipper å ha både flytebrygge og tradisjonell slipp med slippvogn. En får da en mye mer effektiv utnyttelse av strandsonen. Mars Attacks! "Mars Attacks!" er en amerikansk film fra 1996 regissert av Tim Burton. Den er en science fiction-komedie basert på byttekort-serien med samme navn. Filmen bruker elementer av svart komedie, surrealistisk humor og politisk satire, og den er også en parodi på en lang rekke B-filmer innen science fiction-genren. Filmen har et bredt ensemble av skuespillere, blant andre Jack Nicholson, Lukas Haas, Annette Bening, Jim Brown, Pierce Brosnan, Sarah Jessica Parker, Glenn Close, Martin Short, Michael J. Fox, Jack Black, Natalie Portman og Danny DeVito. Niels Torp. a>' hovedkontor «Waterside» i utkanten av London «ble et springbrett for en portefølje av internasjonale oppdrag gjennom invitasjon til konkurranser hvor han tok en serie førstepremier» Nils Ericsson-terminalen. «Hans største triumf innen transportsektoren er den elegante bussterminalen i Göteborg» Niels August Torp (født 8. mars 1940 i Oslo) er en norsk prisbelønnet arkitekt og daglig leder i arkitektkontoret. Liv og virke. Han er utdannet ved NTH i 1964. Han hadde studieopphold i Roma 1959–60 og kurs i arkeologi og kunsthistorie ved Det norske institutt i Roma 1967. Han hadde også studieopphold i Finland i 1965, samme år som han gikk inn i familiefirmaet, som da het Arkitektene Torp & Torp og var drevet av faren og onkelen. Han ble kompanjong i 1970 og overtok ledelsen i 1974. Ti år senere ble firmanavnet endret til det nåværende. Han er bror til arkitekt Fredrik Torp og fetter av arkitekt Peter Butenschøn. Prosjekter. Torp har både arbeidet med bygårder, større kontorbygg, restaurering (Militærhospitalet 1981), offentlige gatemiljø og boligområder. Da han mottok Jacobprisen for 1999 understreket juryen at «det er et stort spenn i hans produksjon – fra de intime bolighusene med mangfold og variasjon i romforløp, materialbruk og detaljering – til de store og kompliserte bygningsstrukturene som er formet til en sterk og forståelig helhet» Seven Winds (album). "Seven Winds" er debutalbumet til musikkgruppa Seven Winds. Den består av Unni Løvlid, vokal, Becaye Aw, gitar og vokal, og Rolf-Erik Nystrøm, saksofoner og vokal. Lydansvarlig er Ingar Hunskaar. Dette er gruppas første album, som kom ut i 2009. Gruppa har turnert både i Asia, Afrika og Europa med stoffet. Musikken er bredt anlagt og man er innom mange sjangere, både jazz, folkemusikk, ballader, vise, funk og ny musikk. Tekstene framføres på nynorsk, men også på kinesisk, fransk, fulani, hindi, swahili og koreansk. På de enkelte spor er det gjestemusikere, de kommer også fra mange steder: Zanzibar, Beijing, Seoul, Katmandu, Kunming, Colombo, Shanghai, Honshu, Bhopal og Delhi. Bakgrunnen for albumet var at gruppa fikk et bestillingsverk fra Dei nynorske festspela Leilighetshotell. Et leilighetshotell tilbyr en type overnatting ofte beskrevet som «et betjent leilighetskompleks som bruker et hotellignende bookingsystem». Det er mye likt som å leie en leilighet, men uten faste kontrakter og beboerne kan sjekke ut når de måtte ønske. Leilighetshotell er fleksible typer losji, og tilbyr vanligvis fullt utstyrte leiligheter. Disse kompleksene er vanligvis spesialbygget for formålet, og ligner på et hotellkompleks som inneholder et variert antall leiligheter. Leilighetene kan leies for alt fra noen dager til måneder, eller år. De som benytter seg av leilighetshotell, bruker de ofte som et hjem utenfor hjemmet, derfor er de utstyrt med alt det gjennomsnittlige hjem ville kreve. Historie. Leilighetshotell ble først opprettet ved feriemål som innkvartering for familier som ville leve i en leilighet i stedet for å oppholde seg som de måtte på et hotell. Leilighetene var som fritidsboliger, men i hovedsak betjent. Senere utviklet disse leilighetene seg til å bli komplette hjem, slik at beboerne kunne gjøre alt de også kunne gjøre hjemme, for eksempel renhold, vask og matlaging. Tjenester og fasiliteter. I hovedsak kombinerer et leilighetshotell fleksibiliteten til en leilighet, med tjenestene til et hotell. Mange av leilighetene utnytter beliggenheter med panoramautsikt over byer sett gjennom gulv til tak vinduer. Suiter inkluderer vanligvis bredbåndstilkobling og interaktiv TV, service og integrert kjøkken og bad. Horror vacui. Horror vacui, latin for «frykt for det tomme rom», er et begrep innen eldre tiders naturfilosofi. Det brukes også om «overfylt» billedkunst. Aristoteles mente at naturen frykter tomrom og alltid vil prøve å unngå tomhet ved å absorbere gass eller væske. Hele universet er fylt av en materie som verken kan ødelegges eller forandres, og det kan derfor ikke eksistere et absolutt ingenting. Denne forestillingen uttrykkes også i det latinske ordtaket "natura abhorret vacuum", «naturen avskyr tomrom». Uttrykket er kjent som sitat blant annet fra et av drikkegildene i historiene om kjempene Pantagruel og Gargantua. Bøkene om dem ble skrevet av Rabelais, som ivret for å hente låneord fra latin inn i fransk dagligspråk, og utgitt fra 1532. I naturfilosofien. Horror vacui, også kalt plenisme, var et prinsipp i mekanikken før Isaac Newtons tid. Uttrykket stammer fra Aristoteles som mente det finnes en kraft i naturen som forsøker å fylle tomrom med materie. Dette var blant annet grunnen til at et lufttomt rør blir fylt med væske som står i forbindelse med røret. Ifølge plenismen eksisterer det derfor ikke et absolutt ingenting i universet. Heller ikke Galileo Galilei avviste denne forestillingen, og først hans nærmeste etterfølgere Evangelista Torricelli og Blaise Pascal lyktes å kartlegge den betydningen lufttrykket har for for eksempel vann som stiger i en pumpe. Hypotesen om horror vacui ble derfor erstattet av Newtons bevegelseslover og naturlovene som er avledet fra disse. I kunsten. I billedkunsten brukes horror vacui om bilder og dekorasjoner der tegninger og detaljer helt fyller en flate, tilsynelatende som uttrykk for en frykt for tomme områder og åpne flater. Dette er et kjennetegn ved mange typer kunst gjennom historien, for eksempel dekorativ kirke- og folkekunst, naivistisk billedkunst såvel som myldrebøker og undergrunnstegneserier. Lade skole. Lade skole er en barne- og ungdomsskole på Lade i Trondheim.Den ligger i historisk område med Lade gård og Lade kirke som nærmeste naboer. Hovedbygget er fra 1954, og tre paviljonger som er godkjente som midlertidige skolebygg. Skolens lærere og elever er godt inne i utviklingen av en god kultur for læring ved å reflektere over egen praksis og å observere og veilede hverandre for å bli bedre. Gode læringsstrategier og bedre vurderingspraksis skal i praksis sikre at den enkelte elev opplever positiv utvikling og mestring. De er dessuten stolte over skolens satsing på realfagene, ikke minst på ’Kvadratet’ – deres flotte matematikkrom. Skolen vil fortsette med det forebyggende arbeidet mot mobbing. Selv om Lade skoles elever i Elevundersøkelsen svarer at de trives, vises det at det er noen få som ikke gjør det, og noen som også gruer seg til å gå på skolen. Dette må det gjøres noe med, og det jobbes på mange måter (som beskrevet i skolens Tiltaksplan mot mobbing). Hans Henrik Petersen. Hans Henrik Petersen (født 26. februar 1886 i Trondheim, død 9. februar 1969 i Oslo) var en norsk ingeniør, ordfører, fylkesmann og nasjonalsosialist. Bakgrunn. Petersen var sønn av tollkasserer Thorvald Petersen (f. 8. august 1842) og Anna Møller, og tok maskiningeniøreksamen ved den Tekniske læreranstalt i Trondheim i 1909. Han hadde arbeidserfaring i fem år som driftsingeniør ved Ferriere di Udine i Italia fra 1910 til 1915 og var tre år i Østerrike under første verdenskrig fra 1915 til 1918 som driftsingeniør på Bergwerk Storé Steyermark. Var direktør på en fabrikk i Kroatia i flere år, samt noen år i Tyskland og Nederland. Han var på valseverket Stavanger Elektro Staal fra 1919 til 1929. Samme år ble han støperiingeniør ved Fredrikstad mekaniske verksted. Fra 1938 var han driftsingeniør ved Raufoss Ammunisjonsfabrikk. Petersen giftet seg med Anna Elisa Brande 10. juli 1954 og de fikk tre barn. Han bodde på Nordstrandhøgda i Oslo ved sin død 9. februar 1969, og ble bisatt ved Vestre krematorium gamle kapell 15. februar samme år. Andre verdenskrig. Han ble medlem av Nasjonal Samling (NS) i 1933, og var kretsfører for NS på Toten fra 1940–1942, samt ordfører på Vestre Toten fra november 1940. Han var medlem av NS sin kamporganisasjon (KO), NS hjelpeorganisasjon, Hirden, og Germanske-SS. Han var fylkesmann i Aust-Agder fra 29. januar 1942 til 1945, utnevnt av de tyskkontrollerte styresmaktene i Norge under andre verdenskrig. Petersen var jødefiendtlig, i en tale på Holt landbruksskole i 1942, sa han blant annet: «Det er spørsmål om det skal bli rettferdighet i verden eller om jødespekulanter skal snylte på andre menneskers slit». Hvorvidt dette skulle vise til jødenes etnisistet eller snylteroppførsel fra kapitalister generelt er ikke klart. I 1944 foreslo NS-fylkesmann Christopher Lange i Vestfold at sinnslidende skulle drepes og «befri de uhelbredelige sinnssyke fra en håpløs og meningsløs tilværelse». Hans Henrik Petersen var en av to som svarte på forslaget, med et brev signert 13. februar 1945, og ville i tillegg også inkludere «uhelbredelige idioter». Petersen skrev også under på et opprop fra Aust-Agders ordførere om at norsk stridsdyktig ungdom måtte mobiliseres og sendes til Østfronten for å sloss mot bolsjevikene. Petersen forsynte seg også godt av eiendelene til nordmenn som måtte flykte fra landet under krigen. Hele elleve billass med «tyvegods» ble hentet med innbo og løsøre hos Petersen etter krigen. I et brev til Likvidasjonskontoret for inndradde formuer skrev Petersen et brev hvor han ber om å få utlevert et flygel fra jøden Dollers bo. Han skrev at han allerede hadde hentet endel av innboet, men fikk ikke utlevert flygelet da dette skulle til en institusjon. Han skrev så at han ønsket å bytte sitt eget private flygel mot dette, da hans eget hadde slitasje i lakken enkelte steder. Etterspill. Under det norske landssvikoppgjøret i Agder lagmannsrett etter krigen kom det frem at: «Petersen var særdeles pågående og aggressiv for å fremme Nasjonal Samlings ideer og arbeid og tyske krigsinteresser». Han ble dømt 9. august 1946 til 12 års tvangsarbeid, erstatning på kr, og inndragning av kr, men anket til Høyesterett. Høyesterett mente at Petersen hadde vist «en energisk ondartet og hemningsløs virksomhet», og økte straffen til 15 år. Petersen er i ettertid ikke offisielt regnet som en av Aust-Agders fylkesmenn. Navnet ble fjernet fra listen over fylkesmenn, og bildet av han fjernet fra veggen på fylkeshuset i Arendal. I boken "Agders Historie 1920-45 - Mellomkrigstid og Okkupasjon" fra 1991 beskrives Petersen som «fanatisk nasjonalsosialist». Lars Aanestad. Lars Aanestad (født 16. september 1893, død 20. mai 1984) var en norsk organist, lærer og hymnolog fra Randaberg. Han arbeidet som lærer og organist i Randaberg før han begynte som lærer ved Fjellhaug utdanningssenter (Norsk Luthersk Misjonssamband sin bibel- og misjonshøyskole i Oslo). Fra 1945 til 1963 var han rektor på Hurdal Verk folkehøgskole. Han var med i redaksjonskomiteen for den samiske salmeboka "Gir'ko-sál'bmagir'ji" (1957) og blant drivkreftene bak utgivelsen av tobindsverket "Kristen sang og musikk" (1962), "Sangboken, Melodiboken" og "Songbok for Ungdom". Han var grunnlegger og første redaktør i musikktidsskriftet "Concordia". Aanestad har også komponert noen melodier, blant annet "Me tenkjer på landet" til tekst av Trygve Bjerkrheim. Han innehadde Kongens fortjenstmedalje i gull. «Louis et Anne». Loise et Anne er et sjørøverskip som ble funnet av dykkere utenfor øya Hidra 10. juli 2005. Den svenske kaperfregatten sank i dårlig vær 17. desember 1723, rett etter Den store nordiske krigen. Skipet var fullastet med våpen (blant annet 700 bomber). Anne-Lise Løfsgaard. Anne-Lise Hedda Løfsgaard (født 1951) er administrerende direktør i Finansieringsselskapenes Forening (FINFO). Løfsgaard er også nestleder i styret i begravelsesbyrået Fonus og styremedlem i Bankklagenemda og Norges Golfforbund. Johan Gabriel Oxenstierna. Johan Gabriel Oxenstierna (født 19. juli 1750 på Skenäs i Södermanland, død 29. juli 1818 i Stockholm) var en svensk greve, statsmann, dikter og medlem av Svenska Akademien. Liv. Oxenstierna vokste opp hos morens foreldre, under nærmeste oppsyn av onkelen, dikteren Gustaf Fredrik Gyllenborg. I 1764 fikk han dikteren Olof Bergklint til lærer. En del av oppveksten tilbragte han i Uppsala, hvor han avla kancellieksamen i 1767. I disse ungdomsårene førte han en dagbok, som viser ham som en melankolsk og svermerisk ungdom med sans for skjønnhet. Alt tidlig forsøkte han seg som dikter, påvirket av Creutz, Gyllenborg og Bergklint. I 1768 fikk han en stilling i utenrikskabinettet. Året etter ble han medlem av selskapet "Utile Dulci", hvor han sto frem med flere dikt. 1770–74 var han kommisjonssekretær i Wien. Her brevvekslet han med en østerriksk dame, og sendte poesi hjem til "Utile Dulci". Da han vendte tilbake til Sverige, var Gustav III blitt konge. Kong Gustav lot ham være ved hoffet og ga ham titulærembeter. I 1782 ble han "en af rikets herrar", i 1783 "øverstekammarjunkare" og i 1785 medlem av kansellikollegiet med ansvar for pommerske og wismarske saker. Ved hoffet var han en avholdt selskapsmann og leilighetsdikter. Selv om forholdet til kongen etter hvert ble kjøligere, kom han med i hertug Karls krets, og ble en ivrig frimurer. I 1786 ble han medlem av Svenska Akademien, og samme år ble han utnevnt til riksråd og kansellipresident. I navnet var han kongens utenriksminister, men i virkeligheten tok Gustav selv hånd om utenrikspolitikken. I 1788 måtte han følge kongen til Finland under krigen med Russland. Om sensommeren samme år grep han imidlertid inn i begivenhetene, da han trodde kongen kom til å abdisere. Sammen med Ruuth, Taube, Armfelt og andre deltok i en plan med det formål å tvinge kongen til å slutte fred og inngå i en forsvarsallianse med Danmark og Russland. Etter riksdagen i 1789, da kanselliet ble oppløst, ble Oxenstierna utnevnt til dronningens førstemarskalk. Selv om tittelen var ærefull, hadde han i disse årene økonomiske problemer. I 1791 giftet han seg med Kristina Lovisa Wachschlager, datter av en av Sveriges rikeste menn, uten at det løste problemene hans. Kort før kong Gustavs død i 1792 ble han utnevnt til riksmarskalk. Etter kongens død falt Oxenstierna i unåde hos de nye makthaverne. Han ble rehabilitert, men gikk i 1801 av fra riksmarskalkembetet og levde tilbaketrukkent resten av livet. Han ble imidlertid regnet som en pålitelig rojalist, og deltok på riksdagen i 1809. Diktning. Oxenstierna regnes gjerne som den fremste av de gustavianske dikterne i Sverige. Som hoffpoet strødde han ut skuespill, leilighetsdikt og små epigrammer. På 1780-tallet tok han fatt på en mer selvstendig poesi, og fullførte diktsyklusen "Dagens stunder", et naturbeskrivende læredikt, og "Skördarne". Oxenstierna virket også som oversetter, idet han oversatte Miltons "Paradise Lost" og deler av Tassos "Gerusalemme liberata" til svensk. Han skrev dagbok, utga et "Äreminne öfver Gustaf III" (1794), og etterlot seg flere selvbiografiske stykker. Such a Night. «Such a Night» er en populær amerikansk sang fra 1954, skrevet av Lincoln Chase. Den ble en hitsingle i Storbritannia med Johnnie Ray. Rays versjon var produsert av Mitch Miller, men den ble ingen amerikansk hit for Ray. The Drifters spilte inn en versjon i 1954. Elvis Presley spilte inn sin versjon i RCA Studio B, Nashville, 4. april 1960. Den ble utgitt på albumet "Elvis Is Back!" (RCA Victor LSP 2231 (stereo), RCA Victor LPM 2231 (mono)) 8. april 1960 samt på singlen RCA Victor 47-8500 i juli 1964 Produsent var Steve Sholes og tekniker var Bill Porter. Det finnes også en versjon med den belgiske sangeren Ricky Gorden. En annen sang med samme tittel, skrevet av Dr. John, ble utgitt på hans album "In the Right Place" (1972) og ble også fremført på The Bands konsert «The Last Waltz», som ble gjort berømt gjennom Martin Scorseses film. Norsk versjon. Benny Borg har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «For en natt». Sangen ble utgitt av Borg på LP-platen "Benny Borg synger Elvis" (Troll TMLP 511) i 1980. Korpiselkä. Beliggenhet for Korpiselkä i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Korpiselkä er en tidligere finsk kommune i Viborgs län. Kommunen lå nord for innsjøen Ladoga. Korpiselkä hadde innbyggere i 1939. Nesten hele Korpiselkä kommune ble avstått til Russland i 1944. Det som ble igjen av kommunen ble innlemmet i Tuupovaara kommune i 1946. Den avståtte delen av Korpiselkä ligger i dag i Suojarvi rajon i den russiske republikken Karelia. Abram Deborin. Abram Moisejevitsj Deborin (Joffe) (Абрам Моисеевич Деборин (Иоффе), født i Opino i Tsarrussland i det som nå er Taurage fylke i Litauen, død 8. mars 1963 i Moskva) var en sovjetisk marxistisk filosof og akademiker ved Det sovjetiske vitenskapsakademi (utnevnt 1929). Etter oktoberrevolusjonen i 1917 ble den radikale filosofi i det som ble Sovjetunionen spaltet i to hovedretninger, «dialektikerne» (Deborin) og «mekanikerne» (Bukharin). I 1931 avgjorde Stalin debatten mellom dialectikere og mekanikere ved et dekret der den dialektiske materialisme ble opphøyet til rettesnor for marxismen-leninismen. Han kodifiserte deretter «Diamat» (den dialektiske materialisme) ved sitt verk ' (1938) ved å anføre de «dialektikkens lover» som styrer de forskjellikge disipliner, og særlig historievitenskapen. Slik ble Deborin-fløyens "diamat"tanker normgivende innen de fleste kommunistiske partier tilknyttet Den tredje internasjonale. "Diamat" ble Sovjetunionens offisielle ideologi og forble det til Sovjetunionens fall. Russlands marine. Russlands marine (russisk: Военно-Морской Флот России [ВМФ]; "Vojenno Morskoj Flot Rossii") er den sjømilitære grenen av det russiske forsvaret. Den russiske marinen har skipstypeforkortelsen RFS, og har siden 2007 hatt admiral Vladimir Vysotskij som øverstkommanderende. Den moderne russiske marinen har sitt utspring i den sovjetiske marine etter Sovjetunionens fall i 1991. Sovjet-marinen var blitt bygget ut til en av verdens sterkeste under Sergej Gorsjkovs ledelse, men de økonomiske problemene og de kaotiske tilstandene i det russiske samfunnet på tidlig nittitall gjorde at marinen raskt ble nedprioritert. Større mengder russiske orlogsfartøy ble enten lagt i opplag eller solgt til utlandet, mens utrangerte atomubåter ble liggende til kai og ruste. Flere alvorlige hendelser, slik som «Kursk»-ulykken, gjorde at marinen fikk et frynsete rykte. Nordflåten er den sterkeste delen av marinen med omtrent mann. Her ligger også de operative strategiske ubåtene, og hangarskip som «Admiral Kuznetsov». Eksterne lenker. Marine Georgij Plekhanov. Georgij Valentinovitsj Plekhanov (Георгий Валентинович Плеханов, født i Gudalovka i dagens oblast Lipetsk i Russland, død 17. mai 1918 i Terijoki som den gang var del av Finland) var en russisk journalist og filosof. Han kalles gjerne «den russiske sosialdemokratiets far», og han introduserte marxismen i Russland. Lenin betraktet Plekhanov som sin læremester. Men Plekhanov ble mot slutten av sitt liv mensjevik og var kritisk til oktoberrevolusjonen (1917). Lenin og bolsjevikene valgte likevel å hylle Plekhanov med en statue etter hans død i 1918. Soanlakhti. Beliggenhet for Soanlahti kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Soanlakhti (russ.: Соанлахти, finsk: "Soanlahti") er et tettsted i Suojarvi rajon i russisk Karelia. Tettstedet ligger nord for innsjøen Ladoga. Før 1944 var Soanlahti en finsk kommune i Viborgs län. Antall innbyggere i kommunen var i 1939, en stor andel av dem var ortodokse. Lauri Vilkko. Lauri Tapani Vilkko (født 13. august 1925 i Rautjärvi) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Vilkko vant en olympisk bronsemedalje i moderne femkamp under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Ungarn og Sverige. De andre på laget var Olavi Mannonen og Olavi Rokka. Forsvarsdepartementet (Russland). Forsvarsdepartementet i Den russiske føderasjonen (russisk: Министерство обороны Российской Федерации; i dagligtalen bare Минобороны [Minoborony]) er en av de 14 russiske departementene og utgjør den politiske ledelsen for Russlands forsvar. Det ledes pr. 2009 av forsvarsminister Anatolij Serdjukov. Hovedkontoret ligger i Znamenka-gaten 19 i Moskva. Forsvarsdepartementets hovedoppgave er å designe og implementere russisk forsvarspolitikk. Departementet fikk sin nåværende struktur i 2004 etter et dekret fra daværende president Vladimir Putin. Olavi Rokka. Olavi Antero Rokka (født 9. august 1925 i Viborg, død 21. desember 2011 i Hyvinge) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Vilkko vant en olympisk bronsemedalje i moderne femkamp under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Ungarn og Sverige. De andre på laget var Lauri Vilkko og Olavi Mannonen. Yang Xianzhen. Yang Xianzhen (kinesisk: 杨献珍; pinyin: "Yáng Xiànzhēn", født 24. juli 1896, død 25. august 1992 i Beijing) var en ledende politiker innen Det kinesiske kommunistparti. Han var president for Partiskolen for det kinesiske kommunistpartis sentralkomite fra 1955 til 1961. Han var en ledende marxistisk teoretiker og et medlem av sentralkomiteen som deltok i det kinesiske kommunistpartis ideologiske interne ideologiske stridigheter 1962-1964. Hans standpunkter i den såkalte «En deler seg i to-kontroversen» falt ikke i smak hos Mao Zedong som holdt en tale i desember 1963 om hvordan partiet måtte beriktige sin kurs, og etter en inngående granskning av Yangs skriverier fra 1950-årene ble det mulig for hans motstandere å «bevise» at han var blitt ført på avveie av den sovjetiske filosof Abram Deborin hva gjaldt noen sider ved tese-antitese-dialektikken. Dermed ble han isolert og mistet sin innflytelse. Ved kulturrevolusjonens utbrudd i 1966 ble han fordømt som «kontrarevolusjonær revisjonist». Hans bånd til Peng Dehuai, Liu Shaoqi og Peng Zhen var mye av bakgrunnen, og han måtte lide både tortur oig fengsling. I 1979 fremstod han igjen i det fri, og deltok også i noen grad i den spirende samfunnsdebatt som fant sted tidlig i 1980-årene. Olavi Mannonen. Olavi Aleksanteri Mannonen (født 7. mars 1930 i Viborg) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Mannonen vant en olympisk bronsemedalje i moderne femkamp under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Ungarn og Sverige. De andre på laget var Lauri Vilkko og Olavi Rokka. Vuoksela. Beliggenhet for Vuoksela i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Vuoksela er en tidligere finsk kommune i Viborgs län. Kommunen lå på Det karelske nes ved elven Vuoksen. Vuoksela hadde innbyggere i 1939. Vuoksela ble avstått til Russland i 1944 og ligger nå i Priozersk rajon i Leningrad oblast. Stedet Uusikylä fikk navnet Novaja Derevnja (Новая Деревня) i 1949. Sid McGinnis. Sid McGinnis (født 6. oktober, 1949 i Pittsburgh, Pennsylvania) er en amerikansk musiker best kjent som gitarist i The CBS Orchestra, som er husbandet til "Late Show with David Letterman". Har turnert med artister som Barry Manilow, Peter Gabriel, Carly Simon og Laurie Anderson. Han har også spilt på platene til blant andre Dire Straits, Ashford & Simpson, David Lee Roth, Paul Simon,Simon & Garfunkel, Bob Dylan, David Bowie og Leonard Cohen. McGinnis ble med i The World's Most Dangerous Band i 1984, som var "Late Night with David Letterman"s husband. Han var egentlig bare invitert til å spille gitar med bandet en uke, men endte opp med å bli bandets faste gitarist. Da David Letterman skiftet fra NBC til CBS og "Late Show with David Letterman" i 1993, ble han med på lasset og er fortsatt et av medlemmene i The CBS Orchestra. Partiskolen for det kinesiske kommunistpartis sentralkomite. Partiskolen for det kinesiske kommunistpartis sentralkomite (kinesisk: 中共中央党校) i Beijing, også kjent som Den sentrale partiskole, er den høyeste utdannelsesinstitusjon for opplæring av ledende kadre innen Det kinesiske kommunistparti. Skolen hadde i oktober 2007 rundt 1.300 studenter. Presidenten er (2009) Xi Jinping. Historie. Partiskolen ble etablert som det kinesiske kommunistpartis sentralkomites "Marx-skolen i kommunisme" (中共中央马克思共产主义学校, pinyin: "Zhōnggòng Zhōngyāng Mǎkèsī Gòngchǎnzhǔyì Xuéxiào") i Ruijin i provinsen Jiangxi i 1933. Den gikk inn da Den røde armé la ut på Den lange marsjen, og ble gjenopplivet igjen så snart det kommunistiske lederskap etablerte seg i Shaanxi, nordvest i landet, vinteren 1936. Den fikk da navnet Den sentrale partiskole. Skolen ble suspendert igjen i 1947 da kommunistene trakk seg unna Yan'an. Den ble gjenåpnet i 1948. Manlio Di Rosa. Manlio Di Rosa (født 14. september 1914 i Livorno, død 15. mars 1989 i Livorno) var en italiensk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1936 i Berlin, 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Di Rosa ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i florett. De andre på laget var Giulio Gaudini, Gioacchino Guaragna, Gustavo Marzi, Giorgio Bocchino og Ciro Verratti. Felicia Michele Collins. Felicia Michele Collins (født 10. mars 1964 i New York City) er en amerikansk musiker best kjent som gitarist i The CBS Orchestra, som er husbandet til Late Show with David Letterman. Hun har også spilt på platene til artister som Billy Bob Thornton, Whitney Houston, George Clinton and P-Funk, Cyndi Lauper, Madonna, Vonda Shepard, The Thompson Twins, Al Jarreau, Nile Rogers, Philippe Saisse, Jan Pulseford, Chaka Khan, David Sanborn, Jay Z & Pharrell, Snoop Dogg og N'Dea Davenport I tillegg til å være gitarist behersker hun også trommer og er vokalist. Hun har vært med i The CBS Orchestra siden premieren av Late Show with David Letterman 30. august 1993. Hun dannet og er medlem av bandet Bitchslapp, som har skiftet navn til Felicia Collins & THE LIFE. Gioacchino Guaragna. Gioacchino Guaragna (født 14. juni 1908 i Milano, død 19. april 1971 i Milano) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin, Guaragna ble olympisk mester i fekting for andre gang under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i florett. De andre på laget var Giulio Gaudini, Manlio Di Rosa, Gustavo Marzi, Giorgio Bocchino og Ciro Verratti. Alberto Guerrero. Antonio Alberto García Guerrero (født 6. februar 1886 i La Serena i Chile, død 7. november 1959 i Toronto) var en chilensk-canadisk komponist, pianist og lærer. Han er mest kjent for å ha vært lærer og kunstnerisk mentor for for den canadiske pianisten Glenn Gould, men Guerrero hadde en stor innflytelse på flere musikere gjennom alle de årene han underviste ved Toronto Conservatory of Music. Karl Sundby. Karl Sundby (født 3. mai 1953) er en norsk skuespiller. Sundby er trolig best kjent fra rollen som "Åge Nygård" i dramaserien Hotel Cæsar Han spilte i serien fra den begynte i 1998 til i 2003, og var tilbake i serien i 2010 for å feire episode 2000. Han hadde rollen som klovnen Thorvald i Olsenbanden jr. på Cirkus og den gale reiselederen Donald Kleveland i Viva Villaveien. Pälkjärvi. Beliggenhet for Pälkjärvi i den del av Karelen som ble avstått til Russland i 1944. Pälkjärvi er en tidligere finsk kommune i Kuopio län. Kommunen lå nord for innsjøen Ladoga. Pälkjärvi hadde innbyggere i 1939. Nesten hele Pälkjärvi kommune ble avstått til Russland i 1944. Det som ble igjen av kommunen ble innlemmet i Tohmajärvi kommune i 1946. Den avståtte delen av Pälkjärvi ligger i dag i Sortavala rajon i den russiske republikken Karelia. Li Weihan. Li Weihan (kinesisk: 李维汉, pinyin: "Lǐ Wéihàn", født 1896 i Changsha i provinsen Hunan i Kina, død 1984) var en kommunistisk kinesisk politiker, som blant annet hadde ansvar for å utforme Kinas kommunistiske partis politikk i etniske og i religiøse spørsmål. b Han var en av grunnleggerne av Kinas kommunistiske parti og var den første rektor for Den sentrale partiskolen, en oppgave han hadde i årene 1933-35 og 1937-38. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina var han sjef for partiets avdeling for enhetsfronten. I 1951 ledet Li den kinesiske delegasjonen som underskrev Syttenpunktsavtalen samme år, som innebar, om enn med nennsomt ordvalg, Kinas overherredømme over Tibet. Avtalen gav kineserne hånd om forsvar og utenrikssaker, mens Tibet skulle beholde sitt indre selvstyre. Han var formann for Statskommisjonen for etniske anliggender fra 1949 til 1954. Tom Malone. Tom "Bones" Malone (født 16. juni 1947 på Honolulu, Hawaii) er en amerikansk musiker best kjent fra The CBS Orchestra, som er husbandet til Late Show with David Letterman. Tom Malone ble født 16. juni 1947 på Honolulu, Hawaii. Han ble født der på grunn av at hans far var med i US Navy og var pilot. Hans far var også en av de overlevende etter angrepet på Pearl Harbor. Da Tom var 11 år, gikk faren av med pensjon fra militæret og de flyttet til Hattiesburg, Mississippi der han bodde til han var 19 år. Begge hans foreldre kom opprinnelig fra sør i Mississippi. Tom Malone tok psykologiutdannelse ved University of North Texas. Han har turnert og spilt inn plater med James Brown, Frank Zappa, Blood, Sweat & Tears, the Band, Miles Davis og Steve Winwood. Bruce Kapler. Bruce Kapler (født 3. juli 1953) er en amerikansk saksofonist best kjent som tidligere medlem av The CBS Orchestra (1993–2012), som er husbandet til Late Show with David Letterman. Han behersker instrumentene sopransax, altsax, tenorsaxofon, barytonsaxofon, bassaxofon, fløyte, klarinett, keyboard og vokal. Ble fast medlem av The CBS Orchestra 1. november 1993, med spilte sammen med bandet allerede i 1988 som musiker og for å lage musikalske arrangement. Han hadde mer enn 30 opptredener og ble nominert til en Emmy Award i kategorien Musical Arranger for Late Night with David Letterman's Tenth Anniversary primetime special. I februar 2012 ga han seg i bandet for å forfølge andre interesser. Han bruker å ta på seg nissedrakt og lue og spille barytonsaxofon-solo under Darlene Loves sang Christmas (Baby Please Come Home). Dette skjer i siste sending av Late Show with David Letterman før jul. Al Cheznovitz. Al Cheznovitz, også kjent som Alan Chez (født 7. juli 1961 i Jersey City, New Jersey) er en amerikansk musiker best kjent som tidligere medlem av The CBS Orchestra, som er husbandet til Late Show with David Letterman. Han startet sin karriere som 9 åring da han ble med i farens lokale trommekorps, The Saints. Han begynte Garfield Cadets før han i 1979 dannet bandet Atlantic City Expressway sammen med Jon Bon Jovi som spilte på forskjellige klubber rundt om i New Jersey i fem år. Al Chez sitt nyeste band Al Chez & The Brothers of Funk Big Band er et storband med 15 medlemmer. Gikk ut fra John P. Stevens High School i Edison, New Jersey i 1980. Han har spilt med artister som Tower of Power, Robert Cray Band, Spyro Gyra, Dave Edmunds, Dion, Graham Parker, Kim Wilson og Bon Jovi. Al Chez møtte Paul Shaffer og basist Will Lee for første gang på en klubb i New York i 1986 og ble spurt om å turnere sammen med The World's Most Dangerous Band. Sammen med Paul Shaffer og co spilte han på festivaler som Jacksonville Jazz Festival og Summerfest in Wisconsin. Han begynte å spille fast sammen med The CBS Orchestra 3. februar 1997. Han sluttet i juli 2012. Han spilt under arrangement som Presidential Inauguration i 1989, John Lennon's 50th Birthday Celebration og avslutningsseremonien til OL i Atlanta i 1996. Han bor fortsatt i New Jersey med sin kone Cat, og deres 6 barn. Giorgio Pellini. Giorgio Pellini (født 20. juli 1923 i Livorno, død 14. juni 1986 i Livorno) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Pellini vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike. De andre på laget var Renzo Nostini, Manlio Di Rosa, Edoardo Mangiarotti, Giuliano Nostini og Saverio Ragno Ivan Sjisjkin. Ivan Ivanovitsj Sjisjkin (på russisk Иван Иванович Шишкин) (født 25. januar 1832, død 20. mars 1898) var en russisk landskapsmaler med kontakter til Peredvizjniki-bevegelsen. Liv og virke. Sjisjkin var født i byen Jelabuga i Vjatka-guvernementet (dagens Tatarstan). Etter eksamen fra gymnasiet i Kazan, studerte han i fire år ved Høyskolen i tegning, maling og arkitektur i Moskva. Fra 1856 til –60 hadde Sjisjkin plass ved St. Petersburgs Keiserlige Kunstakademi, hvor han gikk ut med de beste avgangspapirer. Han mottok keiserlig stipend til å studere videre i Europa. I en periode bodde og arbeidet Sjisjkin i Sveits og Tyskland (Dresden og Düsseldorf). Han stilte ut både i München og Zürich. Etter at han i 1865 kom tilbake til St. Petersburg ble han med i gruppen av (flest) kunstmalere som arbeidet for en mer realistisk malerkunst (Peredvizjniki-bevegelsen) og i det Russiske selskap for akvarellmalere. Ved tilbakekomsten til Russland ble Sjisjkin medlem av Det keiserlige kunstakademiet i St. Petersburg og virket som professor i kunstmaling fra 1873 til 1898. Samtidig ledet han klassen som drev med landskapsmaling ved den høyere kunstskolen i St. Petersburg. Han deltok i flere utstillinger ved Kunstakademiet i St. Peterburg og den Stor-Russiske utstillingen i Moskva i 1882, i Niznij Novgorod (1896), og på verdensutstillingene i Paris i 1867 og 1878, og Wien i 1873. Malestil. Sjisjkins malestil baserte seg på grundige studier av naturen. Verkene hans er preget av en poetisk fremvising av årstidene i skogene, den urørte naturen, dyrene og fuglene. Impulser fra den tyske, romantiske maleren Caspar David Friedrich er tydelig i store deler av kunsten hans. Sjisjkin eide en datsja i Vyra, sør for St. Petersburg. Der malte han noen av sine fineste landskapsmalerier. Han ble berømt for sine skoglandskap, og var ellers en utmerket tegner og litograf. Han døde i St. Petersburg mens han arbeidet på et nytt maleri. Renzo Nostini. Renzo Nostini (født 27. mai 1914 i Roma, død 1. oktober 2005 i Roma) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Nostini vant to olympisk sølvmedaljer i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike. De andre på laget var Giorgio Pellini, Manlio Di Rosa, Edoardo Mangiarotti, Giuliano Nostini og Saverio Ragno. Giuliano Nostini. Giuliano Nostini (født 3. oktober 1912, død 16. august 1983) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Nostini vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike. De andre på laget var Renzo Nostini, Manlio Di Rosa, Edoardo Mangiarotti, Giorgio Pellini og Saverio Ragno 21. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 21. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 19. september og ble avsluttet med tre kamper 21. september. Resultater. 21 Saverio Ragno. Saverio Ragno (født 6. desember 1902 i Trani, død 22. april 1969) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles, 1936 i Berlin og 1948 i London. Ragno ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde. De andre på laget var Alfredo Pezzana, Giancarlo Cornaggia-Medici, Edoardo Mangiarotti, Franco Riccardi og Giancarlo Brusati. Ivar Welle. Ivar Welle (født 19. april 1875 i Oslo, død 15. juli 1957 i Oslo) var en norsk luthersk prest, forfatter og kirkehistoriker. Biografi. Hans far Johannes var fra Ørsta og hadde slått seg ned som lærer på Møllergata skole i Oslo. Sønnen ble oppkalt etter sambygdingen Ivar Aasen, som var fadder. Han ble student i 1891 og cand.theol. i 1897. Hans prestetjeneste omfattet stillinger som personellkapellan i Torvastad fra 1897 til 1899 da han ble sjømannsprest i Glasgow. I 1903 kom han til Hålogaland som stiftskapellan, i 1906 ble han personlig kapellan i Strømsø før han i 1908 reiste til Buenos Aires som sjømannsprest igjen. Mens han var der, ble han den første prest til å besøke Grytviken på Sør-Georgia. I 1914 ble han sokneprest i Hvaler, her var han i fem år før han ble sekretær i Oslo Indremisjon i 1919.. Etter fem år der ble han i 1924 sokneprest i Petrus menighet i Oslo og i 1934 ble han sokneprest i Østre Aker menighet. I 1932 var han medlem av den departementale komiteen som forberedte loven om bispedømmeråd. Ved siden av sin prestegjerning var Ivar Welle en produktiv forfatter. For det meste skrev han oppbyggelige skrifter, blant annet andaktsbøker, men han skrev ogsåromaner og historiebøker. Fra 1933 til 1935 var han redaktør av Luthersk Kirketidende. Han oversatte også flere bøker og noen salmer, blant andre Adeste fideles, som fikk norsk åpningslinje "Kom alle kristne" og fikk plass i Sangboken Syng for Herren. Men da den skulle inn i Norsk Salmebok, brukte man en oversettelse av Per Lønning: "Å kom nå med lovsang". Ivar Welles vei på Hellerud i Oslo er oppkalt etter ham. Pál Kovács. Pál Kovács (født 17. juli 1912 i Debrecen, død 8. juli 1995 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok flere olympiske leker; 1936 i Berlin, 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Kovács ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. De andre på laget var Endre Kabos, Aladár Gerevich, Tibor Berczelly, László Rajcsányi og Imre Rajczi. Aladár Gerevich. Aladár Gerevich (født 16. mars 1910 i Jászberény, død 14. mai 1991 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok flere olympiske leker; 1932 i Los Angeles, 1936 i Berlin, 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Gerevich ble olympisk mester i fekting første gang under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. De andre på laget var Endre Kabos, György Piller, Gyula Glykais, Attila Petschauer og Ernö Nagy. Gerevich vant ytterligere fem gullmedaljer i lagkonkurransen i sabel i de fem påfølgende olympiske leker. Han vant også den individuelle konkurransen i sabel under Sommer-OL 1948 i London. Mosjtsjnyj. Beliggenhet for Mosjtsjnyj i Finskebukten Mosjtsjnyj (russ.: Мощный, finsk: "Lavansaari", eldre svensk: "Lövskär") er en liten russisk øy i Finskebukten. Øya ligger øst for Hogland og vest for Seskar. Navnet "Mosjtsjnyj" ble tildelt etter 1945. Før vinterkrigen var Lavansaari en finsk utøy. Lavansaari var egen kommune under Viborgs län. Til kommunen hørte også den mindre øya "Peninsaari" som ligger 6 km øst-nordøst for Lavansaari. Kommunen hadde et areal på 13,4 km², og folketallet var i 1939. Lavansaari ble evakuert på timers varsel den 10. oktober 1939 før vinterkrigens utbrudd, og har siden vinterkrigen vært i russisk besittelse. Strømsteinen. Strømsteinen er et område i Østre bydel i Stavanger. Det var tidligere et av de viktigste industriområdene i byen. Idag er industrien i hovedsak borte, men en har fått mange kontorarbeidsplasser. Nærheten til sjøen har også gjort område til et attraktiv område for unge som bor i boligblokker, med kaiplass på utsiden. En del eldre bebyggelse er bevart blant annet på Ramslandsberget. Geografi. Til Strømsteinen regnes stort sett området fra St. Hans gate til Svankevigå eller Banavigå, begrenset av skråningen på oppsiden av Verksgata og Øvre Banegate. Badedammen ligger i Strømsteinen mellom Verven og Badehusgata. Badedammen er byens eldste badeplass og har vært brukt som badested i «umindelige tider». Over Strømsteinen og Badedammen går i dag Bybrua, som drysser støv over hele området. Fra Kyvikmarka og ned dagens Sankt Hansgate rant Sankt Hansbekken, og hadde sitt utløp i Strømsteinen. Den er nå lagt i rør. Området ble i hovedsak bebygd etter byutvidelsen i 1848, selv om det også tidligere var en god del bebyggelse. Industri og arbeidsplasser. Fra 1785 til 1909 var det en stor reperbane langs Verksgata og Nedre Banegate. Den gikk fra Skankeviken til Sankt Hansgata. Den er mest kjent under navnet Cederbergbanen, selv om det har vært flere eiere. Den har gitt navnet til gatene Øvre og Nedre Banegate. På slutten av 1860-tallet ga den arbeid til om lag 60 arbeidere. Mange var repslagere, men også andre yrker var i arbeid. En betydelig bedrift var også Jørgensens vognfabrikk, som laget triller og gigger (hestekjøretøy for to). På Strømsteinsstranden lå det det sjøhus vegg i vegg på 1870-tallet. Storsildfisket førte til stor aktivitet og arbeid for mange. Kvinnene arbeidet som ganere, menn som bøkkere og saltere. På 1900-tallet var det flere hermetikkfabrikker i området, der Bjellands hermetikkfabrikk (tidligere Møllers hermetikkfabikk og Berners hermetikkfabikk) og Stavanger Preserving er de mest kjente. Hermetikkfabrikkene førte også med seg andre bedrifter, som en stor tønnefabrikk. Christian Bjelland anla også flere spesialfabrikker i lokalene til den gamle reperbanen som blikkenslagerfabrikk og trykkeri. En stund var det også en tobakksfabrikk på Strømsteinen. På Strømsteinen lå et betydelig skipsverft – Strømsteinsverftet som også ble kalt Bolagsverven. Det er trolig det verftet som omtales allerede i 1825. Her ble det bygget en rekke brigger og skonnerter. Christian Bjelland kjøpte verftsområdet i 1925, og da ble det slutt med denne næringen. Stedsnavnet Verven er etter skipsverftet. Et minne fra denne tida er også bekhuset som fortsatt står der. Også på Sylfideverven, Lille Bernerverven, Ramslandsverftet (ved Ramslandssmauet) og Hansaverven ble det bygget skip. Utenfor Sylfideverven lå mange Ostindiafarere i opplag. I dag er kontorbyggene til Aker, den største arbeidsplassen i området. Lieuwe Westra. Lieuwe Westra (født 11. september 1982 i Molenend, Tietjerksteradeel, Friesland) er en nederlandsk profesjonell landeveissyklist. Han har vært profesjonell siden 2006 og har siden 2009 syklet for Vacansoleil-DCM. I årene 2006–2008, mens Westra syklet for det nederlandske laget Krolstone Continental Team, vant han i 2006 en etappe under Norsk Sykle Festival. Under den neste sesongen tok han en sjetteplass under Ster van Zwolle og endte han blant de fem beste flere ganger under Olympia's Tour. Under OZ Wielerweekend vant han 2. etappen og kom totalt på 4. plass. Westra er internasjonalt kjent blant annet for sin angrepsiver, under Vuelta a España 2009 ble han utropt til den mest offensive syklisten under 2. etappe. Peredvizjniki. Peredvizjniki (russisk: Передви́жники) var en gruppe russiske kunstmalere, som i protest mot de restriksjoner tsardømmets ledende kunstakademi la på landets malerkunst samlet seg i et kunstnerfellesskap, som utviklet seg til Selskapet for vandreutstillinger, dannet i 1870. Utvikling og idegrunnlag. Selskapet eller foreningen ble dannet etter en langvarig strid mellom avantgarde og demokratisk inspirerte krefter i landets kunstmiljø på den ene siden, og på den andre siden de rådende i St. Petersburgs kunstakademi som holdt fast på en idealiserende, akademistilistisk malerkunst. Selskapet var ment å være en motvekt til Russlands dominerende kunstsenter (St. Petersburgs kunstakademi). Selve grunnleggingen i 1870 i St. Petersburg kom på initiativ fra Ivan Kramskoj, Grigorij Mjasojedov, Nikolaj Ge og Vasilij Perov. Foreningen videreutviklet de beste tradisjoner i det eksisterende Kunstnerkollektivet. Dette kollektivet (artellet) ble ledet av Kramskoj, han var også leder av den nye sammenslutningen, Peredvizjniki. Peredvizjniki var påvirket av de oppfatningene Vissarion Belinskij og Nikolaj Tsjernysjevskij forfektet om det folkelige og det estetiske. Akkurat som de fleste slavofilene var Tsjernysjevskij en liberaler som med glød støttet frigjøringenav de livegne bøndene, noe som ble oppnådd da livegenskap ble opphevet i 1861. Hans politiske aktiviteter førte til at styresmaktene forbød publisering av alle hans skrifter. På grunnlag av Tsjernysjevskijs tanker brøt 14 kunststudenter i 1863 med det statlige kunstakademiet. Et flertall av de fjorten dannet sju år senere kjernen i Selskapet for vandreutstillinger (de planla å holde kunstutstillinger som skulle vises rundt om i hele Russland). Til grunn for sitt arbeid utviklet Peredvizjniki en kunstnerisk kode basert på sosial og politisk kritikk, i motsetning til ren estetisme. Tsjernysjevskijs ideer omsatte kunstmalerne i verk som la vekt på motivet eller emnet for maleriet. Peredvizjniki-malerne avviste “kunst for kunstens skyld”-filosofien til samtidens akademi-tradisjon. I stedet rettferdiggjorde Peredvizjniki-malerne sin kunstnergjerning (akkurat som deres venner og samtidige Fjodor Dostojevskij, Leo Tolstoj, Ivan Turgenjev, og andre) ved målbevisst å prøve å gjøre kunsten sin nyttig for folk og samfunn. Praksis og aktiviteter. Fra 1871 til 1923 arrangerte foreningen 48 vandreutstillinger med utgangspunkt i St. Petersburg og Moskva. Deretter ble utstillingene vist i Kiev, Kharkov, Kazan, Orel, Riga, Odessa og andre byer. Ettersom Peredvizjniki-malerne malte realistisk kunst viste verkene deres de mangesidige karaktertrekkene ved samfunnet, ofte med kritisk tendens. Kunsten deres viste ikke bare fattigdom, men også det vakre i folkelivet; ikke bare lidelse, men også heltemot og karakterstyrke. I Peredvizjniki-bevegelsens menneskekjærlige kunst fantes det resolutt fordømmelse av russisk, autokratisk forfatning. Frigjøringsbevegelsen for det russiske folk ble fremvist med empati ("Arrestasjonen av propagandisten" av Ilja Repin). Størst vekt i arbeidet deres ble det lagt på skildringen av folket ("Morgenen ved henrettelsen av Streltsij" av Vasilij Surikov). Vasilij Surikov "Morgenen ved henrettelsen av Streltsij', 1881 Peredvizjniki-bevegelsen åpnet i sin blomstringstid (1870-1890) for et vidsyn som var fremment for russisk malekunst inntil da. Malerne la øket vekt på det naturlige og på bildets og motivets frihet. I kontrast til tidens tradisjonelle mørke palett, valgte de en friere og åpnere fremgangsmåte med en lysere palett når de skulle skildre lys. De strebet mot det naturnære i sine bilder, og skildret folkets forhold til de omgivelsene de virket i. Den oppfinnsomme, originale folkekunsten til Peredvizjniki tjente som et effektivt middel i den demokratiske, offentlige, moralske og estetiske utdanningen av flere generasjoner russere. Ved å nære en voksende revolusjonær bevissthet i samfunnet, ble malerkunsten en viktig faktor i fremveksten av en russisk frigjøringsbevegelse. Peredvizjniki-bildene påskyndet folks forståelse for den revolusjonære bevegelsen i Russland. Selskapet samlet i sine tidlige år omtrent alle de mest talentfulle kunstnerne i landet. I Peredvizjniki var det også kunstnere fra Ukraina, Latvia og Armenia. Foreningen viste også verk av Mark Antokolskij, Vasilij Veresjtsjagin og Andrej Rjabusjkin. Viktig for utviklingen av Peredvizjnikis kunst var kritikeren, demokraten Vladimir Stasov, og kunsthandleren Pavel Tretjakov som viste maleriene deres i galleriet sitt og ga dem både viktig materiell og moralsk støtte. Foreningens styrke og påvirkningskraft i det offentlige vokste jevnt og trutt, og autokratiet måtte gi opp å benytte taktikken med å vingeklippe Peredvizjniki. Det ble både gjort forsøk på å innskrenke Peredvizjniki-malerne sin aktivitet, og å styrke den fallende verdien av verk som Kunstakademiet godkjente. I 1890-årene var Peredvizjniki-kunst inkludert i kunstakademiets strukturer, og foreningens påvirkning viste seg i de nasjonale kunstskolene. Solnedgangstid. Frem mot hundreårsskiftet ble Peredvizjniki-kunsten i mindre grad enn før oppfattet å avspeile folkelivet. Bevegelsens påvirkningskraft bleknet, og enkelte av kunstmalerne begynte å vise sosialist-ideer, et uttrykk for utviklingen av en arbeider-/klassebevegelse. Mange fra Peredvizjniki engasjerte seg i å utvikle sovjetkunsten, de brakte med seg realisme-tradisjonene fra det 19. århundre og hjalp til med å forme kunstretningen til sosialistisk realisme. Rundt 1898 var Peredvizjnikis ledende posisjon i det russiske kunstlivet overstått. En ny bevegelse, kalt Mir iskusstva fanget større interesse og kom i førersetet. Denne bevegelsen førte moderne trender inn i russisk kunst. Den 48. utstillingen med Peredvizjniki i 1923 ble den siste. De fleste medlemmene ble med i Kunstnerforbundet i det revolusjonære Russland (AKhRR). Medlemmene i dette forbundet støttet seg til Peredvizjnikis tradisjoner, de forsøkte å skape kunstverk forståelige for folk, samtidig som arbeidet trofast avspeilet det Sovjet-ledelsen fant gyldig. Peredvizjniki-malere. Abram Arkhipov,Nikolaj Ge, Nikolaj Jarosjenko, Nikolaj Kasatkin, Ivan Kramskoj, Arkhip Kuindzji, Isaak Levitan, Rafail Levitskij, Vladimir Makovskij, Vasilij Maksimov, Grigorij Mjasojedov, Leonid Pasternak, Vasilij Perov, Vasilij Polenov, Illarion Prjanisjnikov, Ilja Repin, Andrej Rjabusjkin, Konstantin Savitskij, Aleksej Savrasov, Valentin Serov, Emily Shanks, Ivan Sjisjkin, Vasilij Surikov, Apollinarij Vasnjetsov, Viktor Vasnjetsov. Rudolf Kárpáti. Rudolf Kárpáti (født 17. juli 1920 i Budapest, død 1. februar 1999 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok under de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Kárpáti ble olympisk mester i fekting første gang under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. De andre på laget var Aladár Gerevich, Pál Kovács, Tibor Berczelly, László Rajcsányi og Bertalan Papp. Tibor Berczelly. Tibor Berczelly (født 3. januar 1912, død 15. oktober 1990 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok under de olympiske leker 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952. Berczelly ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. De andre på laget var Endre Kabos, Aladár Gerevich, Pál Kovács, László Rajcsányi og Imre Rajczi. László Rajcsányi. László Rajcsányi (født 16. februar 1907 i Budapest, død 5. september 1992 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok under de olympiske leker 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952. Berczelly ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. De andre på laget var Endre Kabos, Aladár Gerevich, Pál Kovács, Tibor Berczelly og Imre Rajczi. Bertalan Papp. Bertalan Papp (født 7. september 1913 i Tiszacsege, død 8. august 1992 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok under de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Papp ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. De andre på laget var Aladár Gerevich, Pál Kovács, Tibor Berczelly, László Rajcsányi og Rudolf Kárpáti. Gourmet. Gourmet betegner en person som både setter pris på og har god greie på fin, utsøkt mat og vin. Begrepet har sin opprinnelse I den gammelfranske yrkesbetegnelsen "gormet", "vinhandlermedhjelper"/"vinsmaker". Å bli betegnet som gourmet kan være en kompliment, men ordet har også negative konnotasjoner I retning elitisme og snobberi. Ordet brukes ofte I sammenstillinger som gourmetrestaurant, gourmetmåltid, gourmetreise og gourmetturist. Det nærliggende begrepet gourmand, har I sin opprinnelse samme meningsinnhold, men innebærer at vedkommende først og fremst legger vekt på å konsumere store mengder mat og vin, og altså er en storspiser eller en fråtser. På tysk brukes ordet Feinschmecker synonymt med det franske gourmet. En sann gourmet har inngående kunnskap om råvarer, krydder, tilberedning av mat, smakskombinasjoner, anretning og presentasjon av retter, deres innbyrdes rekkefølge, tilhørende viner og måltidets totale komposisjon, og har dessuten velutviklede smaksløker som setter vedkommende i stand til å verdsette det utsøkte og skille det fra det mangelfulle og ordinære. Et gourmetmåltid settes normalt sammen av utsøkte, ferske råvarer som tilberedes, anrettes og presenteres i tråd med anerkjente prosedyrer som gir hver enkelt komponent mulighet til å utvikle seg til sitt ypperste slik at selskapet rundt bordet får en ekstraordinær matopplevelse. Etter årtusenskiftet har begrepet gourmet i sammenstillinger fått inflatorisk utbredelse i matvareindustrien som betegnelse for råvarer med noe høyere pris og, i enkelte tilfeller, også kvalitet enn standard. Dette nye markedspotensialet er en konsekvens av inntektsutvikling kombinert med økt matinteresse og ordets snobbappell. Det markedsføres masseprodusert, dypfryst Gourmettorsk, grønnsaker kalles Gourmetgrønt og pølsefabrikkene lager Gourmetwiener. Hvilke av disse og andre nye gourmetprodukter som holder det ønskede nivå, vil bare en sann gourmet kunne avgjøre. Carlo Agostoni. Carlo Agostoni (født 23. mars 1909 i Milano, død 25. juli 1972) var en italiensk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles og 1948 i London. Agostoni ble olympisk mester i fekting under OL 1928 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde. De andre på lagert var Marcello Bertinetti, Giulio Basletta, Giancarlo Cornaggia-Medici, Renzo Minoli og Franco Riccardi. Danmarks politi. Danske politibetjenter anholder en borger Danmarks politi er en statlig myndighet som har ansvar for å opprettholde ro og orden og bekjempe kriminalitet i Danmark. Politiets arbeid reguleres av politiloven, som trådte i kraft 1. august 2004. Politiet består av Rigspolitiet, som ledes av "Rigspolitichefen", og 12 geografiske politikretser som hver ledes av en politidirektør. Politidirektørene er normalt utdannet jurist, men det er intet lovkrav om dette. Hver politikrets er organisert i ordenspoliti og kriminalpoliti. Politiets Efterretningstjeneste er underlagt "Rigspolitichefen". Fiorenzo Marini. Fiorenzo Marini (født 14. mars 1914 i Wien, død 25. januar 1991) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1960 i Roma. Marini ble olympisk mester i fekting under OL 1960 i Roma. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde. De andre på laget var Giuseppe Delfino, Alberto Pellegrino, Carlo Pavesi, Edoardo Mangiarotti og Gianluigi Saccaro. Politiloven (Norge). Politiloven, fullstendig henvisning lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven), er en norsk lov som regulerer politiets arbeid. Loven fastslår blant annet politiets oppgaver samt reglene for politiets inngrep og maktanvendelse. Politiloven trådte i kraft 1. oktober 1995. Samtidig ble blant annet lov 13. mars 1936 nr. 3 om politiet opphevet. Politiets formål og virke er nedfelt i politilovens § 1: «"Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig."» Antonio Mandruzzato. Marco Antonio Mandruzzato (født 16. mai 1923, død 31. oktober 1969) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Mandruzzato vant en olympisk sølvmedalje fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det ialienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike. De andre på laget var Edoardo Mangiarotti, Carlo Agostoni, Fiorenzo Marini, Luigi Cantone og Dario Mangiarotti. Civilstyrelsen. Civilstyrelsen er en dansk statlig myndighet etablert den 15. oktober 2004 ved en sammenslåing av deler av Civilretsdirektoratet og Sekretariatet for Retsinformation og Erstatningsnævnets sekretariat. Det skjedde i forbindelse med at familierettsområdet ble overført fra Justisministeriet og Civilretsdirektoratet til det nyopprettede Ministeriet for Familie- og Forbrugeranliggender og Familiestyrelsen. Civilstyrelsen hører under Justitsministeriet og har omkring 55 medarbeidere. L.A. Candy. "L.A. Candy" er en roman skrevet av Lauren Conrad, stjernen i MTVs number-one hit show, "The Hills". "L.A. Candy" er en halvbiografisk roman om en 19 år gammel jente som flytter til Los Angeles og blir stjerne i et TV-show. "L.A. Candy" er Lauren Conrads første roman, og en oppfølger vil bli utgitt i februar 2010. Dario Mangiarotti. Dario Mangiarotti (født 18. desember 1915 i Milano, død 9. april 2010) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Mangiarotti ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde. De andre på laget var Edoardo Mangiarotti, Carlo Pavesi, Giuseppe Delfino, Franco Bertinetti og Roberto Battaglia. I den individuelle konkurransen i kårde kom han på andre plass bak sin landsmann Edoardo Mangiarotti. Knut Aarsæther. Knut Aarsæther (født 15. juli 1916, død 16. april 1984 var en norsk offiser (løytnant) som mottok Krigskorset med sverd for sin innsats under «Antrum»-operasjonene i Ålesund og på Sunnmøre, sammen med sin bror, løytnant Karl Johan Aarsæther. De var vekselvis ledere for operasjonene som ble utført av en organisasjon som ble kjent som Antrum-organisasjonen. Denne eksisterte frem til 1945, da de ble en del av Milorg. Antrum ble etablert i januar 1942, da Aarsæther ble sendt over til Norge fra Storbritannia med en våpenlast. Aarsæther var leder av organisasjonen og vekslet med sin bror, Karl Johan Aarsæther, om å ha denne posisjonen. Antrum-organisasjonen drev etterretning mot tyske militære mål i det okkuperte Norge og etablerte radiostasjoner. Den drev også flyktningetrafikk til Storbritannia og bisto agenter som hadde sabotasjeoppdrag i Norge. Særlig tyske skipsbevegelser var viktige militære mål og Aarsæther kunne som telegrafist rapportere verdifull informasjon om disse, da Ålesund var en viktig havn. Antrum bygget etter hvert også opp hjemmestyrker. Fra 1944 ble disse trenet til å beskytte viktige mål ved et tysk nederlag, inkludert kraftverk, strømforsyning og havneanlegg. Operasjonen var organisert av det britiske Special Operations Executive (SOE) med utgangspunkt i medlemmer av Kompani Linge, som etablerte egne organisasjoner av medhjelpere i sine distrikter. Gruppen opererte uavhengig av Milorgs ledelse, men ble i 1945 omgjort til Milorg D 21/1. Ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945 var organisasjonen bygget opp til en styrke på 1100 mann, hvorav 900 kunne utrustes med våpen. For sin innsats i Antrum ble løytnant Knut Aarsæther i statsråd 7. mars 1947 tildelt Krigskorset med sverd. Han var allerede i oktober 1942 tildelt Krigsmedaljen for innsatsen i fire ekspedisjoner, i tillegg til Antrum. Martinius Ingebrigtsen. Martinius Ingebrigtsen (født 2. juni 1915, død januar 1983) var en ledende dekksmann under andre verdenskrig, en del av Shetlandsgjengen, og mottaker av Krigskorset med sverd i 1946. Under okkupasjonen kom Ingebrigtsen over til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Han ble med i den norske marinens spesialavdeling, populært kalt Shetlandsgjengen. Ingebrigtsen seilte i hemmelige oppdrag mellom Norge og Shetland, og fraktet soldater, etterretningsagenter, flyktninger og militære forsyninger over Nordsjøen. I vintersesongene 1943-44 og 1944-45 gjennomførte Ingebrigtsen 40 turer med «Hitra». Han var blant dem som hadde flest turer til det okkuperte Norge. I statsråd 2. august 1946 ble utskrevet ledende dekksmann Ingebrigtsen tildelt Krigskorset med sverd «For fremrakende innsats under utførelsen av særoppdrag». Ingebrigtsen ble gravlagt ved Skjomen Kirke i Narvik Februar 1983. Vincenzo Pinton. Vincenzo Pinton (født 14. mars 1914 i Vicenza, død 8. april 1980 i Venezia) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Pinton vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. De andre på laget var Giulio Gaudini, Aldo Masciotta, Gustavo Marzi, Aldo Montano og Athos Tanzini. Gastone Darè. Gastone Darè (født 18. februar 1918 i Suzzara, død 7. juni 1976 i Mantova) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Darè vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. De andre på laget var Carlo Turcato, Vincenzo Pinton, Mauro Racca, Renzo Nostini og Aldo Montano. Oddvar Dobloug. Oddvar Dobloug (født 5. januar 1916) var en norsk kaptein i Kompani Linge som deltok i operasjoner i Gudbrandsdalen og Østerdalen under andre verdenskrig, som ledd i Operasjon Grebe, hvor han var nestkommanderende. Han hadde blant annet i januar 1945 deltatt i aksjonen mot Tressa bro på Koppang og deretter i sprengningen av Åsta bro i februar. Dobloug mottok Krigskorset med sverd i 1947. Carlo Turcato. Carlo Turcato (født 22. september 1921) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Turcato vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. De andre på laget var Gastone Darè, Vincenzo Pinton, Mauro Racca, Renzo Nostini og Aldo Montano. Mauro Racca. Mauro Racca (født 3. april 1912 i Torino, død 27. april 1977 i Padova) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Racca vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. De andre på laget var Carlo Turcato, Vincenzo Pinton, Gastone Darè, Renzo Nostini og Aldo Montano. Aldo Montano. Aldo Montano (født 23. november 1910, død 2. september 1996) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin, 1948 i London. Montano vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. De andre på laget var Giulio Gaudini, Aldo Masciotta, Gustavo Marzi, Vincenzo Pinton og Athos Tanzini. Venstrefløyforfatternes forbund. Venstrefløyforfatternes forbund (kinesisk: 中国左翼作家联盟: pinyin: "Zhongguo zuoyi zuojia lianmeng") var en organisasjon for forfattere som ble stiftet den 2. mars 1930 i Shanghai i Kina etter påtrykk fra det kinesiske kommunistparti og inspirert av forfatteren Lu Xun, som ble forbundets ærespresident i 1930. Blant medlemmene var ledere fra andre litterære selskap, og den senere så beryktede kommunistiske kulturkommissar Zhou Yang. De teorier om litteraturens politikkens rolle som forbundet artikulerte, foregrep de taler om litteratur og kunst som Mao Zedong holdt i Yan'an. Wales' historie. Marloes Sands, Pembrokeshires nasjonale kystpark i Wales. a> fra 1500-tallet ved halvøya Gower i Wales. Wales' historie begynner med ankomsten av mennesker til området for tusener av år siden. Neandertalere levde i det som i dag er Wales, eller "Cymru" på walisisk, for minst 230 000 år siden mens homo sapiens, som dagens moderne menneske nedstammer fra, kom for rundt 29 000 år siden. Imidlertid dateres fortsatt beboelse av moderne mennesker fra perioden etter den siste istiden for rundt 9000 år e.Kr., og Wales har mange levninger fra meolitisk, neolittisk, og bronsealderens tid. I løpet av jernalderen var området, som hele øya Storbritannia sør for Firth of Forth, dominert av britonere og brytoniske språk, det som ettertiden har karakterisert løselig som keltere. Romerne, som begynte sin erobring av Britannia i år 43, drev krigføring i hva som i dag er nordøstlige Wales i år 48 mot en folkestamme kalt dekeanglere, og fikk total kontroll over regionen kjent som den romerske provinsen Britannia med deres seier over ordovikere i år 79. Romerne forlot øya på 400-tallet, noe som åpnet døren for angelsaksere til å invadere og bosette seg. Deretter begynte den brytoniske språkene og kulturen å flises opp, og flere særskilte grupper og folk ble dannet. Det walisiske folket var den største av disse gruppene, og er generelt diskutert uavhengig fra andre overlevende brytonisketalende folk etter 1000-tallet. Et antall kongedømmer ble dannet i tiden etter at romerne trakk seg ut av Wales. Mens den mest mektige herskeren var anerkjent som «konge av britonene» (senere "Tywysog Cymru": leder eller fyrste av Wales), og en del herskere strakte sin kontroll over andre walisiske territorier og inn vestlige England, var det ingen av dem som greide å forene Wales i lengre tidsrom. Gjensidig ødeleggende kamper og stridigheter og ytre press fra de engelske og senere av de normanniske erobrerne førte til at de walisiske kongedømmene gradvis kom inn under hælen på den engelske krone. I 1282 førte dødsfallet til Llywelyn den siste til erobringen av fyrstedømmet Wales av kong Edvard I av England; senere fikk arvingen til den engelske monarken tittelen «Fyrste av Wales». Waliserne startet flere opprør mot det engelske styret, det siste betydningsfulle ble ledet av Owain Glyndŵr tidlig på 1400-tallet. På 1500-tallet gjennomførte kong Henrik VIII av England, selv av walisisk avstamming, Laws in Wales Acts 1535–1542, en rekke lover som innlemmet walisiske lover i engelske og å innførte engelsk administrasjon i Wales i den hensikt å skape et enhetlig rike. Under engelsk autoritet ble Wales en del av Kongeriket Storbritannia i 1707 og deretter Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland i 1801. Dog beholdt waliserne sitt språk og kultur til tross for tung engelsk dominans. Utgivelsen av den første walisiske oversettelsen av "Bibelen" av William Morgan i 1588 ble meget betydningsfullt for å fremme walisisk som et litterært språk. 1700-tallet så begynnelsen på to endringer som i stor grad kom til å påvirke Wales; den walisiske metodistisk fornyelse, noe som førte til at landet religiøst sett vendte seg mot en økende grad vekk fra Den engelske kirke, og den industrielle revolusjon. I løpet av 1800-tallet opplevde særlig sørøstlige Wales en rask industrialisering og en dramatisk vekst i befolkningsantallet som et resultat av en eksplosjon i kull- og jernindustrien. Disse industriene fikk nedgang på 1900-tallet mens nasjonale følelser og interesse i selvbestemmelse vokste. Labour Party (Arbeiderpartiet) erstattet Liberal Party (Det liberale partiet) som den dominerende politisk kraft på 1940-tallet mens nasjonalistpartiet Plaid Cymru fikk framdrift å 1960-tallet. I en folkeavstemning i 1997 godkjente walisiske velgere overgangen av regjeringsansvaret til en nasjonalforsamling for Wales, som første gang kom sammen i 1999. Forhistoriske Wales. De tidligste kjente menneskelige levninger som er blitt avdekket i dagens Wales er en kjeve av en neandertaler som ble funnet ved det paleolittiske (steinalder; fra gresk "paleos" = gammel, "lithos" = stein) funnstedet Bontnewydd i dalen til elven Elwy i nordlige Wales. Eieren av dette kjevebeinet levde for rundt 230 000 år siden i tidlig paleolitikum. «Den røde frue av Paviland», et menneskeskjelett farget i rød oker, ble oppdaget i 1823 i en av kalksteinshulene i Paviland på Gowerhalvøya ved Swansea i sørlige Wales. Til tross for navnet var skjelettet av en ung mann som levde for rundt 29 000 år siden ved slutten av perioden sen-paleolitikum. Han er betraktet som det eldste kjente seremonielle begravelse i Vest-Europa. Skjelettet ble funnet sammen smykkesteiner gjort av elfenbein og sjøskjell og en mammutkranie. Etter den siste istiden fikk Wales grovt sett den form som landet har i dag ved rundt 8000 f.Kr. og ble befolket av mesolittiske jegere og samlere. Det er antatt at de tidligste jordbrukssamfunnene oppsto rundt 4000 f.Kr., og markerte begynnelsen på den neolittiske tid. Denne tiden så konstruksjonen av mange kammergraver, særlig dysser eller dommerring (steinsetting). Blant de meste kjente eksemplene av megalittiske graver finnes Bryn Celli Ddu og Barclodiad y Gawres på Anglesey, Pentre Ifan i Pembrokeshire, og Gravkammeret i Tinkinswood i Vale of Glamorgan. Redskaper av metall var i bruk i Wales en gang rundt 2500 f.Kr., innledningsvis av kobber og deretter av bronse. Klimaet under den tidlige bronsealder (ca 2500-1400 f.Kr.) er antatt å ha vært varmere enn det er i dag da det er mange levninger fra denne perioden som er funnet i det landskap som i dag er nakent, forblåst oppland. Sen bronsealder (ca 1400-750 f.Kr.) utviklet mer avanserte utstyr av bronse. Mye av den kobber som ble benyttet i produksjonen av bronse kom sannsynligvis fra kobbergruven i Pen y Gogarth ("Great Orme"), en kalksteinsodde på nordkysten av Wales, i nærheten av Llandudno i Conwy, hvor forhistorisk utvinning av metall ble gjort i stor stil fra midterste bronsealder. De tidligste jernredskaper som er funnet i Wales er et sverd fra Llyn Fawr ved hodet av dalen og elven Rhondda. Det er antatt at sverdet kan dateres til rundt 600 f.Kr. I den britiske jernalderen ble det bygget bygdeborger og oppmurte borganlegg og disse er særlig tallrike i Wales, eksempelvis Pen Dinas i nærheten av Aberystwyth og Tre'r Ceiri på halvøya Lleyn (Llŷn). Et særlig betydningsfullt funn fra denne perioden ble gjort i 1943 ved Llyn Cerrig Bach på Anglesey da det britiske flyvåpenet preparerte bakken for å bygge et forsvarsanlegg. Det skjulte depotet besto av våpen, skjold, stridsvogner sammen med tøyler og seletøy, og slavelenker og redskaper. Mange av disse hadde med hensikt blitt brutt i stykker og det synes som det hadde vært en form for votivgave. Tradisjonelt har historikerne ment at de påfølgende bølgene av nye innvandrende eller invaderende folkegrupper førte med seg nye og forskjellige kulturer til området og hovedsakelig erstattet den tidligere befolkningen, og hvor den siste bølgen var keltisktalende folk. Imidlertid har en del forskning på genetikk i befolkningen gitt inntrykk av dette ikke er riktig. I to nyere bøker har Bryan Sykes og Stephen Oppenheimer argumentert for at hoveddelen av dagens moderne walisiske befolkning (og den britiske befolkningen som helhet) nedstammer fra innvandrere fra den iberiske halvøy i løpet av den meolittiske tidsalderen og, om enn i mindre grad, under de neolittiske tidsaldrene. Introduksjonen av keltiske språk i bronsealderen må derfor ha vært resultatet av innvandring av mindre skala, og at keltisk fikk sin utbredelse av andre årsaker, eksempelvis som det universale handelsspråk man nødvendigvis måtte kunne. Wales under Romerriket. Folkegrupper og stammer innenfor grensene til dagens Wales på den tid da romerne invaderte. Nøyaktige grenser er kun antatte. Da romerne invaderte Britannia i år 43 ble alle folk i sørlige Britannia referert til som britonere, og snakket et brytoniske språk. Området som utgjorde dagens Wales var delt i en rekke ulike folkestammer hvor silurene i sørøstlige Wales og ordovikene i sentrale Wales var de største og mektigste. Disse to stammene var de som utgjorde den sterkeste motstanden mot den romerske invasjonen. Det første angrepene på de walisiske stammene ble gjort under legaten Publius Ostorius Scapula en gang i år 48, fem år etter at Britannia ble invadert, ledet av Aulus Plautius, under keiser Claudius. Ostorius angrep først dekeanglerne i nordøst, som synes å ha overgitt seg uten å ha gitt større motstand. Han brukte deretter flere år på å angripe silurene og ordovikene. Deres motstand ble ledet av en høvding som romerne kalte for Caratacus som hadde flyktet fra sørøstlige England da det ble erobret av romerne. Han ledet først silurene, deretter dro han til området til ordovikene, hvor han ble beseiret av Ostorius i år 51. Caratacus flyktet deretter til brigantene, men deres dronning overleverte ham til romerne. Han ble deretter sendt til Roma som krigsbytte, men ble senere benådet. Silurene ble imidlertid ikke underkastet romerne og førte en effektiv geriljakrig mot de store organiserte romerske styrkene. Da Ostorius døde var denne stammen fortsatt ikke beseiret eller erobret, og etter hans død vant de en seier over den romerske Legio II Augusta. Det ble ikke gjort ytterligere forsøk på å utvide den romerske kontrollene i Wales før ved guvernørtid til Gaius Suetonius Paulinus som angrep Wales lengre nord og erobret den store øya Anglesey i år 60 eller 61. Imidlertid ble han tvunget til oppgi denne offensiven for å møte den plutselig trusselen fra opprøret til Boudicca, dronning av en stamme i dagens Norfolk i England. Silurene ble til slutt underkastet av Sextus Julius Frontinus i en rekke av hærtokt som ble avsluttet en gang rundt år 78. Hans etterfølger, Gnaeus Julius Agricola, tvang ordovikene til å underkaste seg og gjenerobret Anglesey i begynnelsen av år 79. En modell som viser hvordan den romerske festningen og bosetningen i Chester antagelig så ut. Under romersk innflytelse oppsto en romersk-britisk kultur. Romerne okkuperte hele det området som er kjent som Wales hvor de bygget romerske veger og romerske festninger, startet gullgruver og førte handel, men deres interesse for området var begrenset på grunn av stedets geografi med utilgjengelige fjell og daler, og begrensete jordbruksland. De fleste romerske levninger er militære i sitt vesen. Området var kontrollert av romerske baser med legioner i Deva (Chester) og Isca (Caerleon), med veger som knyttet disse basene til festninger med støttetropper som Segontium (Caernarfon) og Moridunum (Carmarthen). Kun en by er kjent som romerne grunnla i Wales, Venta Silurum (Caerwent), skjønt festningen ved Moridunum (Carmarthen) ble senere erstattet av en sivil bosetning. Dagens Wales er antatt å ha vært en del av den romerske provinsen Britannia Superior og senere av provinsen Britannia Prima, som også omfattet hovedsakelig det meste av Sørvest-England. Helgenes tidsalder. Da de romerske garnisonene i Britannia ble trukket tilbake i 410 ble de ulike britiske statene etterlatt til å styre seg selv. Bevis på en fortsatt romersk innflytelse etter at de romerske legionene dro er gitt av en stein med inskripsjoner fra kongedømmet Gwynedd som er datert til mellom slutten av 400-tallet og midten av 500-tallet. Steinen minnes en viss "Cantiorix" som er beskrevet som borger ("cives") av Gwynedd og en fetter av magistraten Maglos ("magistratus"). Det kom en betydelig innvandring fra Irland i området Dyfed i sørvestlige Wales hvor det er funnet mange steiner med inskripsjoner på Ogham-skrift. Kristendommen ble innført i Wales, og den såkalte «helgenes tidsalder» (tilnærmet 500-700) ble markert av etableringen av klosterbosetninger over hele landet, og av religiøse ledere som helgenene David, Illtud og Teilo. En av grunnene for at romerne trakk seg ut fra Britannia var presset som kom på Romerrikets militære ressurser ved at barbariske stammer trykket mot grensene i øst. Disse stammene, inkludert anglere og saksere, som senere ble engelske, greide ikke å komme seg inn i Wales, unntatt muligens langs Severndalen så langt som til Llanidloes. Imidlertid erobret de gradvis østlige og sørlige Britannia. I slaget ved Chester i 616 ble styrkene til kongeriket Powys og andre britiske kongedømmer beseiret av northumbrianerne under ledelse av kong Æthelfrith, og hvor kong Selyf ap Cynan var blant de døde. Æthelfrith massakrerte også munkene fra Bangor, som hadde samlet seg for å be for en walisisk seier. Krigen skyldtes nok delvis ønsket om å få tak i Edwin av Deira, som hadde søkt tilflukt i Wales etter å ha blitt beseiret av Æthefrith, men det hadde også en strategisk betydning å hindre kontakt mellom waliserne og britene fra Strathclyde. Det har blitt foreslått at dette slaget endelig avskår landforbindelsen mellom Wales og kongedømmene i Hen Ogledd («Det gamle nord»), de brytonsktalende regionene av hva som i dag er sørlige Skottland og nordlige England, inkludert Rheged, Strathclyde, Elmet og Gododdin, hvor gammelwalisisk også ble snakket. Fra 700-tallet og framover var Wales uten tvil det største av de tre gjenværende brytonisktalende områdene i Britannia, de andre to var Hen Ogledd og Cornwall. Wales var selv inndelt i en rekke adskilte kongedømmer hvor de største av disse var Gwynedd i nordvestlige Wales og Powys i østlige Wales. Gwynedd var det mektigste av disse kongedømmene på 500- og 600-tallet under herskere som Maelgwn Gwynedd (død 547) og Cadwallon ap Cadfan (død 634/635) som i en allianse med Penda av Mercia var i stand til å lede sine soldater så langt nord som til Northumbria og kontrollerte området for en tid. Etter Cadwallons død i et slag det påfølgende året var hans etterfølger Cadafael ap Cynfeddw, også alliert med Penda av Mercia mot Northumbria. Men deretter ble Gwynedd, som andre walisiske kongedømmer, hovedsakelig opptatt av forsvarskrig mot den voksende makten til kongeriket Mercia. Tidlig middelalder. Kongeriket Powys var det som lå lengst øst av de største kongedømmene i Wales og som fikk mest press fra de engelske i Cheshire, Shropshire og Herefordshire. Dette kongedømmet strakte seg opprinnelig østover og inn områder som i dag er England, og dets gamle hovedstad, Pengwern, har blitt forsøkt ulikt identifisert som dagens Shrewsbury eller på et sted nord for Baschurch. Disse områdene ble erobret av kongeriket Mercia. Det ble bygget en stor og omfattende jordvoll kjent som Offas dike (på walisisk "Clawdd Offa") ved grensen mellom England og Wales og ligger langs hele grensestrekningen, fra elven Dee i nord til elven Wye i sør, et strekk på omkring 240 km. Tradisjonelt anses den for å ha vært reist av kong Offa av Mercia på 700-tallet, men flere deler av vollen antas riktignok å ha eldre opprinnelse. Denne vollen kan både ha vært et forsvarsverk og samtidig markerte en grense som det var felles enighet om. At en enkelt mann hersket over hele Wales i løpet av denne perioden var sjeldent. Dette har blitt tilskrevet systemet med arv som ble praktisert i Wales. Alle sønnene mottok en lik del av deres fars eiendom, inkludert barn utenfor ekteskap, og det førte til en oppsplitting av territorier. Imidlertid forordnet walisisk lov dette systemet med deling av land generelt, ikke for kongedømmer hvor det var en bestemmelse for en "edling" (eller arving) for kongedømmet skulle velges, vanligvis av kongen selv. Enhver sønn, legitim eller illegitim, kunne bli valgt som edling og skjedde ofte at skuffede kandidater utfordret den valgte arving. Kart over omfanget av Rhodri den stores erobringer Den første som hersket over en betydelig del av Wales var Rhodri Mawr ("Rhodri den store"), opprinnelig konge av Gwynedd i løpet av 800-tallet og som var i stand til å strekke sitt styre til Powys og Ceredigion. Ved hans død ble hans rike delt mellom hans sønner. Hans sønnesønn, Hywel Dda ("Hywel den gode"), dannet kongedømmet Deheubarth ved å slå sammen en rekke småkongedømmer i sørvest og greide å favne det meste av Wales ved år 942. Han er tradisjonelt blitt knyttet til kodifisering av walisisk lov ved et råd som han sammenkalte i Whitland. Loven fra da av har tradisjonelt blitt kalt for «Hywels lov». Han fulgte en fredspolitikk med de engelske. Ved hans død i 949 var hans sønner i stand til holde på kontrollen over Deheubarth, men tapte Gwynedd til den gamle kongefamilien for dette kongedømmet. Fra før 500-tallet og framover var det en del utvandring fra Irland, fra Laigin (Leinster) til nordlige Wales og fra Munster til sørlige Wales. Irlendere slo seg også ned i Cornwall og Devon på samme tid. Det er en del gravsteiner i nordvestlige Wales som er blitt knyttet til irsk bosetning. Irlenderne brakte med seg skikken med å nedtegne slekt og stammetilhørighet som de hadde beholdt etter kristendommen. En gang rundt 480 vant Cadwallon Llawhir en seier over irske bosetninger ved Trefdraeth i sørvestlige Anglesey, og i tiden etter kan det ha skjedd en kulturfusjon mellom irlenderne og waliserne. Den walisiske kirke ble påvirket av den irske og sistnevnte ble påvirket av klosterbevegelsen som nådde sørlige Wales rundt 480, og nordlige Wales rundt 500. Skulptur av Hywel den gode som fikk skrevet ned og fastlagt de walisiske lovene. Wales kom på denne tiden inn under økende angrep fra vikinger, hovedsakelig danske, i perioden mellom 950 og 1000. Gudrød Haraldson tok i følge "Brut y Tywysogion" to tusen fanger fra Anglesey i 987, og kongen av Gwynedd, Maredudd ab Owain er rapportert for å ha reddet mange av sine undersåtter fra slaveri ved å betale danene en stor løsesum. Vikinger nevnes i walisiske annaler så tidlig som 852, referert til som "Llychlynwyr", eller «folket fra fjordene», men deres tilstedeværelse i Wales er ganske dunkel i motsetning til Skottland og England hvor de har etterlatt seg et bredt preg på språket og i stedsnavn. Det er ikke mange arkeologiske spor, unntatt på Anglesey hvor det også finnes noen få norrøne stedsnavn. Ved klosteret Penmon på Anglesey er det funnet spor fra norrøn tilstedeværelse. Det synes som om det var en del spredt norrøn bosetning langs kysten av sørlige Wales og nord på Anglesey. At det var annen kontakt mellom nordmenn og walisere enn krigføring vises i den walisiske kongen Gruffudd ap Cynan; hans mor "Ragnaillt" (Ragnhild?) av Dublin var av norrøn avstamming (barnebarn av Sigtrygg Silkeskjegg), og han gikk selv inn i en allianse med den norske konge Magnus Berrføtt. Gruffydd ap Llywelyn var den neste hersker som greide å forene det meste av de walisiske kongedømmene under hans styre. Opprinnelig en konge av Gwynedd, men ved 1055 var han hersker over bortimot hele Wales og hadde tatt deler av England langs grensen. Imidlertid ble han beseiret av angelsakseren Harald II Godwinson i 1063 og ble drept av sine egne menn. Hans områder ble igjen delt inn i de tradisjonelle kongedømmene. Den normanniske invasjon. Festningen Dinefwr Castle var hovedsetet til dynastiet Dinefwr. Den tidligste bevarte delen av det nåværende festningen kan ha vært bygd av Rhys eller hans sønn, Rhys Gryg. Da normannerne erobret England i 1066 var den dominerende herskeren i Wales Bleddyn ap Cynfyn og som var konge av Gwynedd og Powys. Som ved romerne tidligere, etter at England var erobret sto Wales for tur. Den innledende normanniske suksess var i sør hvor William Fitz Osbern hadde tatt Gwent før 1070. Ved 1074 hadde styrkene til Roger de Montgomerie herjet Deheubarth. Drapet på Bleddyn ap Cynfyn i 1075 førte til walisisk borgerkrig, noe som ga normannerne anledningen til å erobre landområder i nordlige Wales. I 1081 ble Gruffydd ap Cynan, som akkurat hadde vunnet Gwynedds trone fra Trahaearn ap Caradog i slaget ved Mynydd Carn, lokket til et møte med jarlene av Chester og Shrewsbury; Hugh d'Avranches og Roger de Montgomerie. Da den walisiske kongen kom til møtet ble han øyeblikkelig grepet og kastet i fengsel, og deretter ble det meste av Gwynedd erobret av normannerne. I sør gikk Vilhelm Erobreren selv inn i Dyfed og reiste festninger ved St David's og Cardiff. Rhys ap Tewdwr av Deheubarth ble drept i 1093 i Brycheiniog og hans kongedømmet ble erobret og deretter del ut til forskjellige normanniske herredømmer. Den normanniske erobringen av Wales synes da bortimot fullført. I 1094 kom det et større walisisk opprør mot det normanniske styret, og gradvis ble områder erobret tilbake. Gruffydd ap Cynan greide etterhvert å bygge opp et sterkt kongedømme i Gwynedd. Hans sønn, Owain Gwynedd, alliert med Gruffydd ap Rhys av Deheubarth, vant en knusende seier over normannerne i slaget ved Crug Mawr i 1136, og kunne deretter overta Ceredigion. Owain etterfulgte sin far på Gwynedds trone det påfølgende året og styrte fram til sin død i 1170. Han var i stand til å dra fordel av uroen i England på denne tiden da Stefan av Blois og Maud av England kjempet intenst om den engelske trone. Han kunne således strekke grensene til Gwynedd lengre mot øst enn noen gang tidligere. St. Davids katedral sett fra vokterhuset, kjent som Porth-y-Twr Kongedømmet Powys hadde også en sterk hersker på denne tiden i Madog ap Maredudd. Sa han døde i 1160 døde hans arving, Llywelyn ap Madog, kort tid etter, og Powys ble delt i to og aldri siden forent. I sør ble Gruffydd ap Rhys drept i 1137, men hans fire sønner, som alle styrte Deheubarth etter hverandre, greide etterhvert å vinne tilbake det meste av deres bestefars kongedømme fra normannerne. Den yngste av de fire, Rhys ap Gruffydd ("Lord Rhys" eller "Herre Rhys") styrte fra 1155 til 1197. I 1171 møtte Rhys Henrik II av England og kom til en overenskomst med ham. Avtalen gikk ut på at Rhys måtte betale en tributt, men fikk bekreftelse på at hans erobringer var hans egne og ble senere gitt tittelen "justiciar av Sør-Wales". Owain Gwynedds død førte til at Gwynedd ble delt mellom hans sønner mens Rhys gjorde Deheubarth til det dominerende kongedømme i Wales for en tid. Rhys holdt en festival for poesi og sang ved hans hoff i Cardigan i jula 1176. Det er generelt anerkjent som den første dokumenterte "Eisteddfod". a>, en av de mest fryktinngytende av Edvard I av Englands walisiske festninger. Ut av maktkampen i Gwynedd steg til slutt en av de største walisiske lederen, Llywelyn ab Iorwerth, også kjent som "Llywelyn Fawr" (Llywelyn den store). Han var enehersker av Gwynedd i 1200 og ved hans død i 1240 var han i praksis hersker over det meste av Wales. Llywelyn plasserte sin «hovedstad» og base i Garth Celyn på nordkysten med utsikt over Menaistredet ("Afon Menai"). Hans sønn Dafydd ap Llywelyn fulgte ham som hersker av Gwynedd, men kong Henrik III av England tillot ham ikke å arve sin fars posisjon andre steder i Wales. Henrik invaderte Gwynedd i 1241, og tvang for en tid Dafydd til underkastelse. En ny krig brøt ut i 1245 og utfallet var fortsatt ikke avklart da Dafydd døde brått i sitt kongelige hjem Garth Celyn og Gwynedd var uten en arving tidlig i 1246. Llywelyn den stores andre sønn, Gruffydd, hadde blitt drept da han forsøkte å flykte fra sitt fangenskap i Tower of London i 1244. Gruffydd etterlot seg fire sønner, og etter en periode med indre maktkamp mellom tre av disse endte med at den som tok makten var Llywelyn ap Gruffydd (også kjent som "Llywelyn den siste leder"). Montgomery-traktaten i 1267 bekreftet at Llywelyn hadde kontrollen, direkte og indirekte, over den største delen av Wales. Imidlertid var Llywelyns krav i Wales i direkte konflikt med Edvard I av Englands maktinteresser, og den engelske kongen gikk til krig i 1277. Llywelyn måtte søke en overenskomst, og Aberconwy-traktaten begrenset i stor grad hans autoritet. Krigen brøt ut på nytt da Llywelyns bror Dafydd ap Gruffudd angrep festningen Hawarden Castle palmesøndag 1282. Den 11. desember 1282 ble Llywelyn lurt inn i et møte i festningen ved Builth Wells av ukjente "marchere" (engelske grenseherrer), og hvor han selv ble drept og hans hær deretter knust. Hans bror Dafydd ap Gruffudd fortsatte en en stadig mer håpløs motstandskamp. Han ble tatt til fange i juni 1283 og ble deretter henrettet ved hengning, trekking og kvartering. I praksis ble Wales Englands første koloni inntil landet ble endelig og formelt lagt inn under England ved Laws in Wales Acts 1535–1542, noe som innlemmet walisiske lover i de engelske og som innførte engelsk administrasjon i Wales i den hensikt å skape et enhetlig rike. Wales i senmiddelalderen. a> for å konsolidere sin erobring. Etter å ha godkjent Rhuddlan-statuttene som begrenset de walisiske lovene lot kong Edvard I oppføre en ring av imponerende steinfestninger som sørget for at Wales var militært sikret, og han kronet sin erobring ved å gi tittelen «fyrste av Wales» til sin sønn og arving i 1301. Wales ble effektivt en del av England selv dets folk talte et annet språk og hadde en annen kultur. Engelske konger utpekte en walisisk rådsforsamling, tidvis ledet av den engelske krones arving. Dette rådet var normalt plassert i Ludlow, i dag en del av England, men på den tid fortsatt et omdiskutert grenseområde i Welsh Marches. Walisisk litteratur, hovedsakelig poesi, fortsatte imidlertid å blomstre, og hvor lavadelen overtok fra de walisiske fyrstene som patroner av poetene. Dafydd ap Gwilym som blomstret på midten av 1300-tallet er betraktet som en av de største walisiske poetene. Et antall walisiske opprør ble utløst, blant ett som ble ledet av Madog ap Llywelyn i 1294-1295, og ett av Llywelyn Bren, herre av Senghenydd, i 1316-1318. På 1370-tallet planla den siste representanten av den mannlige linjen av det herskende huset i Gwynedd, Owain Lawgoch, to ganger en invasjon av Wales med fransk støtte. Den engelske regjeringen svarte på trusselen med å sende en agent som snikmyrdet Owain i Poitou i 1378. I 1400 gikk en walisisk adelsmann, Owain Glyndŵr (eller Owen Glendower), til et opprør mot kong Henrik IV av England. Owain greide å påføre de engelske styrkene en rekke nederlag og i noen få år kontrollerte han det meste av Wales. En del av hans bedrifter var blant annet å holde det første walisiske parlament ved Machynlleth og legge planer om å grunnlegge to universiteter. Til slutt greide kongens styrker igjen å skaffe seg kontroll over Wales og opprøret døde ut, men Owain selv lot seg aldri ta til fange. Hans opprør førte til et stort oppsving i walisisk identitet og nasjonalisme, og ble i omfattende grad støttet av det walisiske folk over hele landet. Henrik Tudor, den senere kong Henrik VII av England, var selv av walisisk herkomst. Som et svar på opprøret til Glyndŵr vedtok det engelske parlamentet "Penal Laws" ("Straffelovene") i 1402. Disse forbød walisere fra å bære våpen, fra å ha posisjoner og fra å oppholde seg i befestede byer. Disse forbudene var også rettet mot engelskmenn som var gift med walisiske kvinner. Lovene var virksomme etter opprøret, skjønt i praksis ble de gradvis oppmyket. Under borgerkrigstidstilstanden i England som kalles for Rosekrigene og som begynte i 1455 gjorde begge de engelske posisjonene omfattende bruk av walisiske soldater. De fremste figurene og stridsherrene i Wales var William Herbert (barnebarn av Dafydd Gam) som støttet huset York, og Jasper Tudor som støttet huset Lancaster. I 1485 gikk Jaspers nevø Henrik Tudor i land i Wales med en mindre hærstyrke for å fremme sitt krav på den engelske krone. Henrik Tudor var av walisisk avstamming, og regnet fyrster som Rhys ap Gruffydd blant sine forfedre, og hans sak fikk derfor stor støtte i Wales. Han beseiret kong Rikard III av England i slaget ved Bosworth Field med en hær som besto av mange walisiske soldater og tok deretter den engelske tronen som kong Henrik VII av England. Under hans sønn Henrik VIII av England ble lovene Laws in Wales Acts 1535-1542 vedtatt. Disse integrerte walisisk og engelsk lovgivning, oppløste det walisiske lovsystemet, og forbød walisisk språk fra enhver offisiell rolle eller status. Lovene ga også den første presise definisjonen av grensene mellom England og Wales, og tillot medlemmer som representerte valgkretser i Wales til å bli valgt til det engelske parlamentet. De forbød også enhver juridisk skjelning mellom walisisk og engelsk, slik at de implisitt opphevet de tidligere "Straffelovene av 1402", skjønt dette ble ikke gjort formelt. Fra unionen til den industrielle revolusjon. Etter Henrik VIIIs brudd med Roma og paven fulgte Wales i store trekk England i å akseptere anglikanismen, skjønt et antall katolikker var aktive i å motsette seg dette og produserte en del av de tidligste bøker trykket med walisisk språk. I 1588 produserte William Morgan den første fullstendige oversettelsen av "Bibelen" på walisisk. "Morgans Bibel" var en av de mest betydningsfulle bøker i Wales' historie og på lik linje med den innflytelse som "Kong James' bibel" fikk på det engelske språk. Utgivelsen Morgans Bibel økte utbredelsen av walisisk språk og walisisk litteratur. Wales var overveiende rojalistisk i Trekongekrigen tidlig på 1600-tallet, men det var en del kjente unntak som John Jones Maesygarnedd og puritanske skribenten Morgan Llwyd. Wales var en viktig kilde for menn til fylle hærene til kong Karl I av England, slik tilfellet også hadde vært for tidligere engelske konger, men ingen slag foregikk i Wales. I den andre engelske borgerkrig (1648–1649) gikk ubetalte parlamentariske soldater i Pembrokeshire over på motsatt side tidlig i 1648. Oberst Thomas Horton beseiret rojalistopprørerne i slaget ved St. Fagans og opprørslederne overga seg til Oliver Cromwell den 11. juli etter å ha holdt den to måneder lange beleiringen ved Pembroke. Skole og utdannelse i Wales sto lavt i Wales på denne tiden, og det eneste tilgjengelig var på engelsk mens flertallet av befolkningen snakket kun walisisk. I 1731 begynte Griffith Jones omreisende skoler i Carmarthenshire, underviste på et sted for rundt tre måneder før skolen ble flyttet til et annet sted. Undervisningen ble holdt på walisisk, og da Griffith Jones døde i 1761 hadde rundt beregnet 250 000 mennesker lært å lese i over hele Wales. På 1700-tallet kom også den walisiske metodist fornyelsen, ledet av Daniel Rowland, Howell Harris og William Williams Pantycelyn. Tidlig på 1700-tallet brøt walisiske metodister ut fra Den anglikanske kirke og etablerte deres egne kirkesamfunn, i dag Den presbyterianske kirke i Wales. Dette førte til styrking av andre ikkekonformistiske trosretninger, og på midten av 1800-tallet var Wales hovedsakelig ikkekonformistisk i sitt religiøse liv. Dette hadde betydelig effekt på walisisk språk da hovedspråket i disse kirkene var walisisk. Søndagskolene, som ble et betydelige trekk ved walisisk dagligliv, bidro til lesekyndighet for folk flest, noe som var viktig for språkets overlevelse da walisisk ikke ble undervist i de ordinære skolene. Ved slutten av 1700-tallet kom den industrielle revolusjon med full kraft, og de store kildene til jernmalm, kalkstein, og store mengder av kull i sørøstlige Wales betydde at det ble snart etablert jernverk og kullgruver, eksempelvis Cyfarthfa Ironworks og Dowlais Ironworks ved Merthyr Tydfil. 1800-tallet. Tidlig på 1800-tallet ble deler av Wales sterkt preget av industrialiseringen. Jernverk ble reist i South Wales, fra sør mot Brecon Beacons, særlig rundt den nye byen Merthyr Tydfil, med jernproduksjon som senere spredde seg vestover til innlandet i Neath og Swansea hvor steinkull allerede ble utvunnet. Fra 1840-tallet spredde kullgruvene til dalene i Aberdare og Rhondda. Dette førte igjen til hurtig befolkningsvekst i disse områdene. En tolkning av Rebeccaopprørene, "Illustrated London News" 1843 De sosiale effektene av industrialiseringen førte til bitre sosiale konflikter mellom walisiske arbeiderne og de overveiende engelske eierne. I løpet av 1830-tallet var det to bevæpnede opprør, et i Merthyr Tydfil i 1831, og chartistopprøret i Newport i 1839, ledet av John Frost. Rebeccaopprørene, som skjedde mellom 1839 og 1844 i South Wales og Mid Wales hadde sin opprinnelse på landet. De var en protest ikke bare mot de høye tollavgiftene som måtte bli betalt ved de lokale bomveiene, men også mot tap av jordbruksland. Delvis som et resultat av disse forstyrrelsene ble en regjeringsoppnevnt undersøkelse utført om forfatningen på utdannelsesystemet i Wales. Undersøkelsen ble gjennomført av tre engelske kommisjonærer som ikke talte eller forsto ett ord walisisk og måtte stole på hva vitner fortalte, mange av dem angelikanske prester. Deres rapport, utgitt i 1847 som «Rapporter fra kommisjonærene av undersøkelsen på forfatningen av utdannelsen i Wales», konkluderte at walisere var uvitende, late og umoralske, og det var på grunn av walisisk språk og walisisk frikirkebevegelse. Dette skapte en rasende reaksjon i Wales hvor denne affæren ble kalt for «Blåbøkenes forræderi» Sosialismen fikk raskt grobunn i industriområdene i sørlige Wales i den siste delen av århundret, fulgt av den økende politiseringen av den religiøse, nonkonformistiske frikirkebevegelsen. Den første parlamentsmedlemmet for Labour Party – Arbeiderpartiet, Keir Hardie, ble valgt som juniormedlem av den walisiske valgkretsen Merthyr Tydfil og Aberdare i 1900. Som med mange andre europeiske nasjoner begynte de første bevegelsene for nasjonal selvstendighet på 1880- og 1890-tallet med dannelsen av "Cymru Fydd", ledet av politikere fra Det liberale parti som T. E. Ellis og David Lloyd George. En annen bevegelse som fikk økt omfang i løpet av 1880-tallet var kampanjen for atskillelse av kirke og stat. Mange følte at siden Wales nå var hovedsakelig nonkonformaistisk i religion var det upassende at Den engelske kirke skulle være den offisielle kirke i Wales. Kampanjen fortsatte ut århundret og inn i det nye, og med den kom "Forordningen om den walisiske kirke" i 1914, men som ikke kom i kraft før i 1920, etter at den første verdenskrig var avsluttet. 1800-tallet førte med seg en enorm utvidelse av befolkningen da Wales, som resten av Storbritannia, hadde høy fødselsrate. I 1801 levde det noe over 587 000 mennesker i Wales, mens det ved 1901 hadde økt til over 2 012 000. Den mest betydelige befolkningsøkningen skjedde i industriområdene – Denbighshire, Flintshire, Monmouthshire og Glamorganshire. Århundet opplevde en overgang fra et samfunn hovedsakelig preget av jordbruk (rundt 80 prosent levde utenfor urbane områder i 1800) til å bli et hovedsakelig urbanisert, industrialisert samfunn (i 1911 levde kun rundt 20 prosent utenfor urbane områder). 1900-tallet. På begynnelsen av århundret ga Wales fortsatt i stor grad politisk støtte til Det liberale partiet, særlig da David Lloyd George ble statsminister for Storbritannia under den første verdenskrig. Imidlertid vant Labour stadig økt tilslutning, og i årene etter krigen ble de liberale erstattet som de dominerende partiet i Wales, spesielt i industridalene i South Wales. Det nasjonale partiet Plaid Cymru ble dannet i 1925, men dets vekst var i begynnelsen svak og partiet fikk få stemmer ved parlamentsvalg. I 1936 ble en treningsleir og flyplass for RAF i Penyberth i nærheten av Pwllheli brent av tre medlemmer av Plaid Cymru – Saunders Lewis, Lewis Valentine, og D. J. Williams. Det var en protest ikke bare mot at militærleiren ble opprettet, kjent som «bombeskolen», men også mot ødeleggelsen av et historisk hus i Penyberth for å gi plass for leiren. Denne aksjonen og den påfølgende fengslingen av de tre gjerningsmennene ga Plaid Cymru betydelig oppmerksomhet, i det minste i de walisisktalende områdene. I tiden etter den andre verdenskrig havnet mange av de tradisjonelle industriene, særlig kullindustrien, i en nedgang. Antallet ansatte i kullfeltene i South Wales, som hadde sitt høydepunkt i 1913 på over 250 000 mennesker, falt til rundt 75 000 på midten av 1960-tallet og var nede i 30 000 i 1979. I 1966 oppsto Aberfankatastrofen da en fylling med kull raste ned og begravde en skole. 144 mennesker ble drept, de fleste av dem barn.. Tidlig på 1990-tallet var det kun en eneste dyp sjakt som fortsatt var i virksomhet i Wales. Det var en tilsvarende nedgang i stålindustrien, og walisisk økonomi, som i andre utviklingsamfunn, ble i økende grad avhengig av den ekspanderende servicesektoren. Wales ble offisielt de-annektert fra England innenfor Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland (Storbritannia) i 1955 hvor begrepet «England» ble erstattet av «England og Wales», og Cardiff ble proklamert som Wales' hovedstad.. Walisisk nasjonalisme ble først en betydelig sak i løpet av den andre halvparten av 1900-tallet. I 1962 ga Saunders Lewis en radiotale under tittelen "Tynged yr iaith" («Språkets skjebne») hvor han forutså at walisisk ville dø ut om ikke drastiske endringer ble gjort. Dette førte til dannelsen av Cymdeithas yr Iaith Gymraeg (Det walisiske språksamfunn) det samme året. Nasjonalismen vokste særlig etter Tryweryndalen ble oversvømmet i 1965 da landsbyen Capel Celyn ble lagt under vann i den hensikt å konstruere et vannreservoar for Liverpool. I 1966 vant Gwynfor Evans setet i Carmarthen for Plaid Cymru ved et suppleringsvalg, partiets første plass i parlamentet. Tospråklig skilt foran Yale College of Wrexham Et annet svar på oversvømmelsen av Capel Celyn var dannelsen av politiske grupper som Free Wales Army og Mudiad Amddiffyn Cymru (MAC – Welsh Defence Movement, Den walisiske forsvarsbevegelsen). I årene som førte fram til innsetting av prins Charles som fyrste av Wales i 1969, var disse gruppene ansvarlige for et antall bombeeksplosjoner som ødela vannledninger, skattekontorer og lignende symboler på autoritene. To medlemmer av MAC, George Taylor og Alwyn Jones, «Abergele-martyrene», ble drept av en hjemmelaget bombe i Abergele dagen før innsettingssermonien. Plaid Cymru fikk økt gevinst i valgene i 1974 med tre seter i parlamentet. Det var økt støtte for devolusjon (hjemmestyre) innenfor Labor og et lovforslag ble foreslått på slutten av 1976. En folkeavstemning over dannelsen av en lovforsamling for Wales i 1979 førte til at flertallet stemte imot. Den nye konservative regjeringen som ble valgt i 1979 hadde gitt løfte om å etablere en walisisk fjernsynskanal, men innrømmet i september 1979 at løftet ikke ville bli innfridd likevel. Dette førte til en kampanje fra Plaid Cymru om ikke å betale fjernsynslisensen og Gwynfor Evans annonserte i dramatiske vendinger i 1980 at han ville sulte seg til døde om ikke en walisiskspråklig fjernsynskanal ble etablert. I september 1980 ga regjeringen beskjed om at fjernsynskanalen likevel ville bli etablert, og S4C ble opprettet i november 1982. "Forordningen om walisisk språk av 1993" ga walisisk lik status med engelsk i Wales i den offentlige sektor. I mai 1997 ble en Labour-regjering valgt under løftet om å innføre institusjoner for selvstyre i Skottland og Wales. I en folkeavstemning på slutten av 1997 om saken ga flertallet sin tilslutning, men kun med en liten majoritet. Den walisiske forsamling ble opprettet i 1999 (som en konsekvens av "Forordningen om Wales av 1998", og ga makt til avgjøre hvor regjeringsbudsjettet for Wales ble benyttet og administrert. I løpet av 1900-tallet hadde befolkningstallet i Wales økt fra litt over 2 012 000 i 1901 til 2,9 millioner i 2001, men prosessen var ikke lineær – 430 000 mennesker forlot Wales mellom 1921 og 1940 på grunn av den økonomiske depresjonen på 1930-tallet. Engelsk innvandring ble en betydelig faktor det første tiåret på 1900-tallet med rundt 100 000 mennesker fra England. I denne tiden bosatte innvandrerne seg stort sett i de ekspanderende industriområdene og bidro til angliseringen i deler av sørlige og østlige Wales. Andelen av befolkningen i Wales som var i stand til å snakke walisisk falt akkurat under 50 prosent i 1901 til 43,5 prosent i 1911, og fortsatte å synke til det laveste på 19,9 prosent i 1981. I løpet av århundret hadde det vært en markant økning av befolkningen som ble født utenfor Wales, i 2001 var 20 prosent av waliserne født i England, 2 prosent i Skottland eller Irland, og 3 prosent født utenfor Storbritannia. Mens de fleste nykommere bosatte seg i industriområdene tidlig på 1900-tallet, var den høyeste andelen av mennesker født utenfor Wales funnet i Ceredigion, Powys, Conwy, Denbighshire og Flintshire. På 2000-tallet: selvstyre. Resultatene av folketellingen for år 2001 viste en økning av antallet innbyggere som snakket walisisk til 21 prosent av befolkningen fra 3 år og eldre, til sammenlignet med 18, 7 prosent for 1991, og tilsvarende 19,0 prosent for 1981. Dette er sammenlignende med mønsteret av stødig tilbakegang som ble indikert av folketellingene fra 1900-tallet. I Cardiff ble Millennium Stadium (walisisk "Stadiwm y Mileniwm"), åpnet i 1999, nasjonale stadion til Wales, hovedsakelig brukt til rugby og fotball. Den ble fulgt av Wales Millennium Centre som ble åpnet i 2004 som et senter for kulturelle hendelser, først og fremst opera. Den nye walisiske bygningen for folkeforsamlingen, som har navnet "Senedd", ble fullført i februar 2005 og ble offisielt åpnet på Sankt Davids dag (walisisk "Dydd Gŵyl Dewi Sant"), fastedagen for Wales skytshelgen Den hellige David. I 2006 fikk "Forordningen av regjeringen av Wales" kongelig samtykke, noe som betydde at fra mai 2007 ville dronningen ha ny lovbestemt identitet som «Hennes majestet i retten av Wales» ("Her Majesty in Right of Wales") og ville for første gang utpeke walisiske statsråder og signere walisiske bekjentgjøringer i rådsforsamlingen. Den ga også bestemmelse for en framtidig folkeavstemning for å spørre det walisiske folk om de ville like at den walisiske forsamlingen fikk lovgivende makt, det vil si opprette virkelige walisiske lover. Zhou Yang. Zhou Yang (kinesisk: 周扬, pinyin: "Zhōu Yáng", Wade-Giles: "Chou Yang"; født 7. november 1908 i Yiyang i provinsen Hunan i Kina, død 31. juli 1989 i Beijing) var en kinesisk litteraturteoretiker og marxistisk tenker. Han var aktiv i Venstrefløyforfatternes forbund siden det ble stiftet i 1930. Hans rapport "Om filosofi- og sosialvitenskapsarbeideres militære oppgaver", presentert for Mao Zedong i 1963, ansees gjerne som en av katalysatorene av Kulturrevolusjonen. MS «Riskafjord II» (1864). DS, senere MS «Riskafjord II» har i like siden fra 1927 og frem til i dag vært en lokalrutebåt tilhørende AS Riskafjord, Stavanger og ble benyttet i dette selskapets lokalrute Stavanger-Riskalandet-Hommersåk i Ryfylke. Opprinnelig bygget så tidlig som i 1864 var «Riskafjord II» er dette et svært gammelt fartøy som var dampbåt frem til 1950-52, da den ble gjennomgripende ombygd til motordrift og fikk nytt overbygg av «sjøbuss-type». Siden er den knapt endret og i det neste halve århundret ble båten et kjært syn i ruteområdet og på Stavanger havn der den bakket fra kai med karakteristisk tøffende Callesen-motor. Da «Riskafjord II» omsider gikk ut av ruten i 1997 fordi denne ble overtatt av et annet selskap med hurtigbåt, fant mange dette vemodig. Den var da Norges definitivt eldste rutebåt i normal, kommersiell drift. Men «Riskafjord II» ble ikke solgt. Etter 1997 har den vært benyttet til turer og arrangementer. Båten er erklært verneverdig av Riksantikvaren som Norges eldste rutefartøy i saltvann. Eolacertilia. Eolacertilia er en gruppe utdødde diapside krypdyr som kanskje er skjellkrypdyrenes forfedre. Fyllingen (Nordmarka). Fyllingen (349 moh) er et vann i Nordmarka beliggende vest for Kikutstua og Bjørnsjøen. Vannet er todelt omtales ofte som to vann, "Østre Fyllingen", og det noe mindre "Vestre Fyllingen". Vannene henger sammen via et smalt sund mot nord. Fyllingen er også navnet på et gårdsbruk og markasted på nordsiden av Østre Fyllingen. Storm Studios. Storm Studios AS er et norsk etterarbeidshus for visuelle effekter til fjernsynsproduksjoner, spille- og reklamefilmer og for animasjonsfilmer og dataspill. Selskapet har 25 ansatte og holder til på Grünerløkka i Oslo. Selskapet ble registrert som aksjeselskap i 2001. Fra 2012 har også Storm en avdeling i Stockholm. Storm Studios har fått flere priser for sitt arbeide, blant annet for «Beste visuelle effekter på en spillefilm» for bidragene til den norske storfilmen om Max Manus. Storm Studios har også samarbeidet med BreakThru om animasjonsfilmen "Slipp Jimmy Fri" som vant Amanda for beste kinofilm i 2006 og dokkefilmen "Peter og ulven" som vant Oscar som beste animerte kortfilm i 2008. Storm Studios har gjort effekter på bl. a. Storm Studios samarbeider med Nordisk Film Post Production om digitalt etterarbeid i Nordisk Film Shortcut, et nytt selskap der Storm Studios og Nordisk Film eier hver sin andel. Storm Studios vil fortsette å være et selvstendig studio for animasjon og VFX. Tibor Nyilas. Tibor Andrew Nyilas (født 3. juni 1914 i Budapest, død 19. mai 1986) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Nyilas vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Norman Armitage, George Worth, Dean Cetrulo, Miguel de Capriles og James Flynn. Han vant gull i den individuelle sabelkonkurrasen under de Panamerikanske leker 1951 i Buenos Aires i Argentina. Dean Cetrulo. Diaz Victor Cetrulo (født 24. februar 1919 i Newark, død 9. mai 2010) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Cetrulo vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Norman Armitage, George Worth, Tibor Nyilas, Miguel de Capriles og James Flynn. Norman Armitage. Norman Cudworth Cohn-Armitage (født 1. januar 1907 i Albany, død 14. mars 1972 i New York) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles, 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Cohn-Armitage vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var George Worth, Tibor Nyilas, Dean Cetrulo, Miguel de Capriles og James Flynn. James Flynn. James Hummitzsch Flynn (født 8. august 1907, død 15. august 2000 i Verona) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Flynn vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Norman Armitage, George Worth, Tibor Nyilas, Dean Cetrulo og Miguel de Capriles. George Worth. George Worth (født 1. april 1915 i Budapest, død 15. januar 2006) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Worth vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Norman Armitage, Tibor Nyilas, Dean Cetrulo, Miguel de Capriles og James Flynn. Han vant en individuell sølvmedalje i sabel i de Panamerikanske leker 1951 i Buenos Aires i Argentina og han gjentok bedriften fire år senere 1955 i Mexico by. Miguel de Capriles. Miguel Angel de Capriles (født 30. november 1906 i Mexico by, død 24. mai 1981 i San Francisco) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles, 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Capriles vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Norman Armitage, George Worth, Dean Cetrulo, Tibor Nyilas og James Flynn. Proskripsjon. Proskripsjon (av latin "proscriptio") det å bli proskribert vil si at man blir offentlig identifisert og erklært fiende av staten. I praksis vil det å havne på en proskripsjonsliste bety fradømmelse av liv og eiendom. Ordet er sterkt politisk ladet og brukes ofte om statsgodkjente mord og forfølgelser. Proskripsjon involverer utslettelse av politiske rivaler eller personlige fiender og ordet brukes ofte i forbindelse med voldelige revolusjoner eller konsolidering av makt. Proskripsjonene i 82 f.kr.. En av de første proskripsjonene fant sted i 82 f.Kr. da Lucius Cornelius Sulla ble utnevnt som romersk diktator for å redde republikken. Sulla gikk ut og offentliggjorde opptegnelser over de som han anså som statens fiender, og listen ble publisert på Forum Romanum. Enhver mann hvis navn fremgikk av listen, var ved dette fratatt sitt romerske borgerskap og fratatt all beskyttelse fra loven. Det ble gitt dusør til enhver informant hvis opplysninger førte til en proskribert manns død, og den som drepte en proskribert mann, hadde rett til å få en del av hans eiendom, resten overgikk til staten. Ingen person kunne arve penger eller eiendom fra en proskribert mann, og en kvinne som var gift med en proskribert mann kunne ikke gifte seg igjen etter hans død. Mange av proskripsjonens ofre ble halshugget, og deres hoder ble fremvist på spyd oppstilt på Forum Romanum. Irland under Sommer-OL 1948. Irland under Sommer-OL 1948. 63 sportsutøvere fra Irland deltok i ni sporter under Sommer-OL 1948 i London. Irland vant ikke noen medaljer. 22. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 22. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 26. september og ble avsluttet med tre kamper 28. september. Resultater. 22 Jakob Ejersbo. Jakob Ejersbo (født 6. april 1968 i Rødovre, død 10. juli 2008 i Aalborg) var en dansk forfatter, som skrev brevromanen "Fuga" og novellesamlingen "Superego", men fikk sitt endelige gjennombrudd med den prisbelønte romanen "Nordkraft" i 2002. Biografi. Jakob Ejersbo var utdannet journalist. Etter han fikk sin eksamen på videregående skole i 1988, bodde han i Aalborg. Han visste siden 10-års alderen at han ville være forfatter. Hjemme hos ham kjedet man seg aldri, for hvis man ikke hadde noe å gjøre, leste man i en av de mange bøkene fra den store bokhyllen. Han var derfor alltid glad for å fortelle historier på skolen. Veien til å bli forfatter var ikke alltid like lett. Jakob Ejersbo debuterte sammen med en venn med brevromanen Fuga. Novellesamlingen Superego fikk den unge forfatteren først ikke antatt, da flere forlag avviste ham. Til slutt fikk han allikevel forlaget danske Gyldendal til å utgi "Superego", som fikk gode anmeldelser. Ejersbo var representant for den nye realismen som tok form på 1990-tallet. Som en annen av denne retningens hovedfigurer, Jan Sonnergaard, fokuserer Ejersbo på rotløse unge, narkomane, arbeidsløse, osv., men helt uten Sonnergaards sarkastiske bitt. I stedet lar han leseren fatte sympati for hovedpersonerne, til tross for deres åpenlyse svakheter. I det henseende er Ejersbos realisme psykologisk orientert. Hvor Sonnergaard både dømmer og fordømmer, lar Ejersbo det være opp til leseren å trekke en lærdom ut av det som blir skildret. Jakob Ejersbo, døde på Aalborg Sygehus av ondartet kreft i spiserøret etter bare 10 måneders sykdom. Nordkraft. Etter suksessen med novellesamlingen begynte han å skrive romanen "Nordkraft", som handler om kjærlighet. Denne boken ble en kjempesuksess – både anmeldere og publikum elsket boken. Jakob Ejersbo har et riktig godt innblikk i det miljøet han skriver om i Nordkraft ut fra sin egen tid i Aalborg; han hadde selv vært en del av miljøet som skildres i romanen. Siden romanen ble en så stor suksess, var det opplagt at den ville bli filmatisert, og det skjedde i, da Ole Christian Madsen spilte inn "Nordkraft", stort sett utelukkende med ukjente skuespillere, men med Thure Lindhardt i hovedrollen. Trilogi om Afrika. Jakob Ejersbo rakk nesten å skrive en trilogi om Afrika, men tilføyde tilstrekkelig med notater til utgiveren, slik at den kunne fullføres. Det er en ungdomsroman i to bind som er utkommet: en selvstendig roman med titlen "Eksil", og "Revolution", som utkom i august 2009. En roman, "Liberty" ventes å komme ut seinere på høsten 2009. Spania under Sommer-OL 1948. Spania under Sommer-OL 1948. Sekstifem sportsutøvere fra Spania, alle menn, deltok i ni sporter under Sommer-OL 1948 i London. Spania kom på delt 28. plass med en sølvmedalje. Siw Malmkvist. Siw Gunnel Margareta Malmkvist, født 31. desember 1936 i Landskrona i Skåne, Sverige, er en svensk sanger. Hun platedebuterte i 1955. Malmkvist ble i 2010 tildelt Kongens medalje «för mångåriga uppskattade insatser som artist och sångerska». Stemmeurne. Stemmeurne er en beholder for stemmeseddeler som brukes ved valg. Stemmeurnen har en smal åpning hvor man legger i stemmesedlene. Stemmeseddel. Stemmeseddel er et dokument som brukes ved valg. Man velger den seddelen som tilhører det parti eller den person som man ønsker å stemme på, og legger så stemmeseddelen i en stemmeurne. Veliko Tarnovo. Veliko Tarnovo ("bulgarsk: Велико Търново") er en by sentralt i Nord-Bulgaria ved elven Jantra og administrasjonssenteret i Veliko Tarnovo oblast. Byen har om lag 72 000 innbyggere. Under det andre bulgarske riket fra 1185 til 1396 var Veliko Tarnovo Bulgarias hovedstad. Fra Veliko Tarnovo med elven Jantra Statsdumaen. Statsdumaen (russisk: Государственная дума, "Gosudarstvennaya Duma", vanlig forkortelse: Госдума, "Gosduma") i dagens Russland er landets lovgivende forsamling, og parlamentets «underhus» eller «annetkammer». Russlands konstitusjon fra 1993 fastsatte at statsdumaen skal bestå av 450 representanter, som velges for en periode av fire år. Halvparten skulle velges gjennom forholdstallsvalg, de andre ved enkelt flertall i enkeltmannskretser. Russiske statsborgere over 21 år er valgbare til statsdumaen. Dumavalg ble gjennomført i 1993, 1995, 1999, 2003 og 2007. Fra 2007-valget er enkeltmannskretsene sløyfet, og alle representantene velges gjennom forholdstallsvalg fra partier med minimum 7 prosents oppslutning. Ivan Kramskoj. Ivan Nikolajevitsj Kramskoj (russisk: Иван Николаевич Крамской; født i Ostrogozjsk, død i St. Petersburg) var en russisk kunstmaler og kunstkritiker. Han var initiativtaker til kunstnerforeningen Peredvizjniki som ble grunnlagt i 1870. Kramskoj var av småborgerlig bakgrunn, født i Ostrogosjsk. Fra 1857 studerte han ved Det keiserlige kunstakademiet i St. Petersburg, der han oppnådde to priser. Da kunstelevene krevde at de selv skulle få velge sine emner, reagerte ledelsen av akademiet sterkt avvisende. Senere, da akademiet som obligatorisk emne for en konkurranse bestemte "Gjestebud i Valhall", brøt 14 yngre kunstnere med Kramskoj i spissen ut av den akademiske skolen. De dannet et eget kunstnerlaug kalt "Kunstner-artellet". Under påvirkning av ideer fra russiske, revolusjonære demokrater hevdet Kramskoj et kunstsyn der han stilte krav om at kunstneren skulle tjene samfunnet, prinsippet om realisme i kunsten, dessuten moralsk innhold og nasjonalitet. Kramskoj ble en intellektuell leder for demokratisk innstilte kunstnere. I 1870 grunnla han sammen med likesinnete kunstmalere en forening for vandreutstillinger, kalt Peredvizjniki. I alle år var han en stødig forsvarer av denne kunstnergruppens mål. Kramskojs kunstneriske styrke lå i portrettet, noe det finnes mange bevis på i Tretjakovgalleriet i Moskva (Nekrasov, Saltykov, Dmitrij Grigorovitsj, Tolstoj m. fl.). I dette galleriet finnes også hans kjente maleri «Kristus i ørkenen» og «Utrøstelig sorg» (bilde av hustruen hans ved et barns død). Til tross for at Kramskoj var ujevn i sine verk og ikke hadde anlegg for større komposisjoner, var han en av Russlands fremste malere i sin tid. Særlig gjennom opposisjonen mot akademiets foreldete stillover hadde han som person stor innvirkning på den moderne russiske malerkunsten. Velingrad. Velingrad ("bulgarsk: Велинград") er en by i Rodopifjellene i Syd-Bulgaria og en del av Pazardzjik oblast. Grigorij Mjasojedov. Grigorij Grigorjevitsj Mjasojedov russisk: Григорий Григорьевич Мясоедов, (født, død i Mjasojedov, Grigorij) var en russisk kunstmaler og gravør og en av de ledende representantene i Peredvizjniki-gruppen. Mjasojedov var født i Pankovo, et nybyggerområde i enten Orjol eller Tula-guvernementet. Faren, en godseier av landadelsætt, var forfatter av "Statistisk-økonomisk oversyn for den sørlege delen av Tula Guvernementet", utgitt i 1849. Mjasojedov studerte kunst ved Det keiserlige kunstakademiet i 1853–1863. Han var på reiser til Frankrike, Tyskland, Spania og Italia, men var til daglig bosatt i St. Petersburg. Sine siste dager bodde Mjasojedov på herregården sin Pavlenki i Poltava. Blant de fremste verkene hans er "Landdagsbøndene spiser middagsmat", "Grigorij Otrjepjevs flukt fra serveringsted (=korchma) på grensen mot Litauen" og "Slåttefolk". Alvise Mocenigo IV. Alvise Giovanni Mocenigo (født 1701, død 1778), var doge av Venezia fra 1763 til sin død. Carlo Ruzzini. Carlo Ruzzini (født 11. november 1653 i Venezia, død 5. januar 1735 samme sted) var en veneziansk diplomat, statsmann og doge i årene 1732 til 1735. Ruzzini var det eldste barnet til det velstående ekteparet Marco Ruzzini og Caterina Zeno. Mot slutten av 1600-tallet var Republikken Venezia på et stadig tilbaketog i forhold til de stadige diplomatiske og militære konfrontasjonene med Det osmanske rike. Det var derfor et stort behov for personer med diplomatiske evner og kunnskap, slike som Carlo Ruzzini som hadde både utdannelse og en tilstrekkelig personlig formue til å kunne arbeide innen den tids diplomati. Hans diplomatiske karriere ble innledet i 1691 da han ble veneziansk ambassadør til Madrid. Før dette hadde han vært ansvarlig for Venezias verft og våpenarsenal. Da han var ambassadør i Wien i 1698, organiserte han et besøk av den russiske tsaren, men dette ble avlyst da det brøt ut opprør i Moskva. I årene 1698-1699 ledet han den venezianske delegasjonen til fredsforhandlingene i Karlowitz etter Den store tyrkiske krig og klarte å oppnå noen fordeler for Venezia. Han viste seg her imidlertid som ubesluttsom og preget av redsel for å gjøre feil, slik at han stadig måtte konsultere det venezianske råd, og dette skapte en del irritasjon blant de andre deltakerne som derfor vurderte å utestenge ham og Venezia fra viktige beslutninger. Denne episoden ble imidlertid ikke skadelidende for hans videre karriere, da han senere ble utnevnt til ambassadør til Haag i 1706, til det osmanske hoffet i Konstantinopel i 1707 og senere til Wien. Han var Venezias representant til viktige konferanser som Freden i Utrecht i 1712, men Venezias fallende betydning og innordning innenfor Italia gjorde at han ikke spilte en så framtredende rolle. Etter avslutningen av krigen med osmanerne i 1718, var han Venezias representant ved forhandlingene og undertegningen av Passarowitz-traktaten i 21. juli 1718. Etter en ny stasjonering i Konstantinopel, måtte han på grunn av svekket helse vendte tilbake til Venezia. Han var kandidat til doge i 1722, men ble slått av Sebastiano Mocenigo. Da denne døde ti år senere, ble Ruzzini valgt til ny doge med 40 av 41 stemmer. I sin korte tid som doge, rakk han ikke å utrette så mye, men holdt Venezia utenfor militære konflikter. Alvise Mocenigo II. Alvise II Mocenigo (Luigi Mocenigo) (født 3. januar 1628, død 6. mai 1709) var doge av Venezia fra 1700 til 1709. Nordkraft (bok). "Nordkraft" er en roman av Jakob Ejersbo fra. Romanen ble filmatisert i. Boken foregår i Aalborg i begynnelsen av 90-tallet og handler om den forvirrede Maria, som ikke kan forlate sin pusherkjæreste Asger, Allan som forsøker å legge sin tvilsomme fortid bak seg og Steso-Thomas er på et dødsdømt kamikazetokt mot den evige rusen. Komposisjon. Romanen er delt opp i tre forskjellige deler med hver sin historie. Dette gir leseren mulighet for å se miljøet fra flere forskjellige synsvinkler. Den første delen er sett fra den unge Marias synsvinkel. På tross av at hun ikke er avhengig av forskjellige harde stoffer, har hun allikevel et godt innblik i pushermiljøet. Anden del er sett fra Allans synsvinkel. Han har tidligere vært i miljøet, men er reist vekk fra det, fordi han ville ut av det. Da han kommer tilbake prøver han ikke at komme inn i det igjen, men er vanskelig for ham, da han stadig har kontakter i miljøet. I tredje delen blir miljøet beskrevet med Steso-Thomas som hovedperson. Da han var med i de andre delene, spilte han ikke en vesentlig rolle, som nå, hvor en følger forløpet fra han begår selvmord, eller tar en overdose, til begravelsen. Allikevel fortelles 3. del ikke av Steso-Thomas, men av bipersonene, som kjente Steso-Thomas. Boken har ikke noe egentlig klimaks, men inneholder en masse små. Jakob Ejersbo forteller om hverdagen i pushermiljøet, og i hverdagen finnes nettopp de små klimaks, men sjeldent de store. Det er ikke en klassisk oppbygd fortelling med klimaks og "happy ending". Boken inneholder både flashbacks i del 2 og 3. Temaer og budskap. Det er mange tema i boken. Spesielt et barns oppvekst og de seinere konsekvenser av den utførlig behandlet. Parforhold, misbruk og spesielt en persons rett til selv å treffe valg og å ha sine egne meninger om tingene er en stor del av personenes liv og historie. De unge i boken har vanskelig for å finne seg selv og en mening med deres liv og oppvekst. De forstår ikke de tingene de har vært utsatt for tidligere. Synsvinkel. Romanen benytter en sterkt objektiv synsvinkel, som beskriver personene, som de er og forteller alt hva de gjør, uten å komme med kommentarer og skildringene er i det hele taket meget nøkterne. De tre hovedavsnittene. De foregår alle i det samme miljø og de handler om misbruk. Der er adskillige personer, som går igjen, Frank og Allan for å nevne noen. Der er ingen gjennomgående utvikling og handling. Hver hovedperson har sin egen individuelle utvikling. De ferdes i det samme miljøet og kjenner de samme personene. Maria. Maria er en ung jente som gjennomgår en personlig utvikling i romanens forløp. I begynnelsen er hun en "liten" pike uten selvtillit, men hun ender som en selvstendig kvinne og mor. Marias problemer bunner i et dårlig forhold til moren, kjæresten Asger og de generelle triste omgivelsene, som omslutter henne. Marias foreldre ble skilt da Maria var barn. Faren er dypt alkoholisert og får ikke ha kontakt med Maria av moren. Moren har funnet seg en ny mann og Maria og moren utvikler et meget negativt forhold til hverandre. På samme måte som med den nye stedfaren. Ved hjelp av stoffene når hun en tilstand som gir henne mulighet for å glemme sine problemer. Hun er en ung kvinne og har ikke mye erfaring i livet og hennes behov for stoffer gir henne en følelse av usikkerhet og forvirring, og denne usikkerheten gjør at hun føler seg nødt til å bli hos Asger for å få trygghet og stoffer. Da Maria igjen opptrer i den siste delen av boken har hun gjennomgått en markant utvikling og har tilsynelatende skapt seg en ny tilværelse idet hun ser ned på "flokken" som hun selv var en del av engang. Grunnen til det er, at hennes nye liv som mor og hennes forhold til Hossein har gjort henne mere selvstendig. Allan. Allan har vært pusher sammen med Frank og selv vært svært avhengig. Da Frank kommer i fengsel, får Allan ham ut og seiler på oljetankere i tre år. Han mister sin venn Chris under en ulykke og vender voldsomt forbrent tilbake til Aalborg. Han er fast besluttet på ikke at falle tilbake i igjen, og forsøker å unngå mennesker (Frank) fra sin fortid, men til sluttmislykkes han med. Hans fortid på skipet forfølger ham i hverdagen, og spesielt ulykken, som har gjort at han er blitt redd for vann. Han prøver å holde Chris sin død på avstand, og benekter hvor mye det betyr for ham. Han sir til folk, at de bare var en slags kolleger, men i virkeligheten var Chris den eneste person han hadde et personlig forhold til. Deres forhold var bare basert på nåtiden og deres tanker og ideer (også sex). Det var Frank der i starten trakk Allan med inn i stoffmiljøet, ettersom de har vært venner fra barndommen av, hvor Frank var den dominerende av de to. Allan kan til en viss grad like å være i stoffmiljøet, han gjør i hvert fall ikke noe for å slippe vekk, men det gjør han ved en tilfeldighet, nemlig da Frank blir tatt av politiet og Allan går fri. Deretter innser han at det var skitt, han var ute i. Allans far finnes ikke i hans liv, da han bare har sett ham en gang, og hans mor er alkoholiker. I stedet opptrer hans bestefar som en forelder og venn på samme tid. Selv om Allan tar avstand til drikkingen til moren, holder han fortsatt av henne og forsøker til en vis grad at hjelpe henne. Han vil ikke ende som sin mor, som har levd et liv med drikking, undertrykt av menn, som sterkt har påvirket hennes barn. Frank og Allan er vokset opp sammen og har vært pushere sammen. Frank kommer i fengsel for deres begges "forbrytelse", og da han kommer ut igjen, føler han at Allan skylder ham noe, fordi han tok skylden for dem begge – Allan vil imidlertid ikke ha noe med Frank å gjøre. Han vil vekk fra det miljøet. Frank får allikevel til slutt “overtalt” Allan til å påta seg oppgaven, å kjøre til Tyskland for å hente stoff til Allan, som vil selge dem videre til Hossein, en annen biperson i filmen, som Maria seinere blir forelsket i. De har vanskelig å finne ut av det sammen, fordi de begge ikke stoler på en noen andre pga. deres fortid. De har begge to levd i en verden med stoffer, men sammen kan de også sørge for at ingen av dem faller tilbake igjen. Steso-Thomas. Steso har, etter sin egen mening, et godt liv. For Steso er livet å ta stoffer. Det er et valg, han selv har tatt. Steso stjeler fra sine venner, men det tar de ikke så tungt. Det er en del av ham, og han har tross alt alltid vært deres venn. Steso leser alle de bøkene som han kan få fatt i. Han snakker også mye om: Den anale fase, Den orale fase som er de morsomme fasene og så til slutt Den banale fase. i filmen forklarer Steso ikke hva denne inneholder, men at man etter den er voksen og det hele er rutinepreget og ensformig man innser at man ikke er bedre enn andre og at man skal dø på samme måte som resten av menneskeheten. Steso har generelt ingen grenser. Han stjeler jo fra sine venner og tar alle former for stoffer. Steso tar stoffer, fordi han er "sig selv", når han tar stoffene, mener han. Hans venner mener, at Steso ville være irriterende og uutholdelig å være sammen med, hvis han ikke tok stoffene. Men innerst inne er han et deilig menneske som har venner som holder av ham for den han er, og i bokens tredje del, Begravelsen, får man et annet syn på hans personlighet. Steso mener selv, at meningen med livet hans er, å ha prøvd alle stoffer før han dør. Japheth Kimutai. Japheth Kimutai (født 20. desember 1978 i Lelmokwo, Nandidistriktet) er en kenyansk mellomdistanseløper med 800 meter som spesialitet. I 1998 vant han Samveldelekene i Kuala Lumpur på tiden 1:43.82. Samme år vant han samme distanse i det afrikanske mesterskapet i Dakar, Senegal. I 1999 vant han gull ved de Panafrikanske leker. Ved Sommer-OL 2000 i Sydney greide han ikke å kvalifisere seg til finalen, til tross for at han hadde den raskeste tiden av alla kenyanerne i dette mesterskapet. Hans karriere fikk et løft da han som 15-åring vant sølv ved junior-VM 1994. I 1997 satte han juniorverdensrekord med tiden 1:43.64 i Zürich den 13. august. Denne rekorden har senere blitt slått av Abubaker Kaki fra Sudan i år 2008. Kunstnerisk utsmykking. a> ble avduket ved 200-årsjubileet for Holbergs fødsel i 1884. Kunstnerisk utsmykking eller offentlig utsmykking er billedkunst og kunsthåndverk satt inn i en arkitektonisk sammenheng. Monumenter, minnesmerker og offentlige statuer er den eldste og mest åpenbare form for kunst i det offentlige rom. Foruten å forskjønne offentlige rom avbildet de gjerne herskernes maktsymboler eller de kunne ha en identitetskapende eller nasjonsdannende funksjon. Kunst i det offentlige rom er også forbundet med propaganda. Kunst i offentlige rom. I Norge kan inntil 1,5 prosent av byggekostnadene av statlige bygg gå til utsmykking. Avhengig av antall brukere og byggets tilgjengelighet bruker de fleste statlige byggeprosjekter mellom 0,5 til 0,75 prosent av byggekostnadene til utsmykking. Utsmykkingmidlene er blitt forvaltet av "Utsmykkingsfondet for offentlige bygg", en statsinstitusjon opprettet ved stortingsvedtak 30.11.1976. I 2007 skiftet institusjonen navn til Kunst i offentlige rom (KORO). Det anvendes årlig rundt 50 mill. kroner til kunstnerisk utsmykking av offentlige miljøer i Norge. Formålet med offentlige utsmykkinger er at de skal berike og stimulere det offentlige miljø i møtet mellom kunst og arkitektur. Et sentralt utvelgelsekriterium for hvilken kunst som kjøpes inn er at det offentlige byggets karakter og bruk skal være bestemmende. Segismundo Casado. Segismundo Casado López (født 1893 i Nava de la Asunción, Segovia, død i 1968 i Madrid) var en spansk offiser i Den andre spanske republikk under Den spanske borgerkrig. Casado var sønn av an offiser, og gikk 15 år gammel inn i det kongelige kavaleriakademiet i Valladolid, og hadde da borgerkrigen brøt ut i 1936 avansert til major og tjenestegjorde som leder av president Manuel Azañas vaktstyrke. Tidlig under borgerkrigen bidro Casado i å utvikle en militær strategi for republikkens krigføring i det sentrale Spania. Han deltok i forsvaret av Madrid og i slaget ved Jarama. I 1938 ble han utnevnt til oberst og kjempet i slaget ved Brunete. Året etter ble han kommandant for de republikanske styrkene i sentrumsområdet. 4. mars 1939, da han var overbevist om at statsminister Juan Negrín var i ferd med å ta makten sammen med Partido Comunista de España, foretok han et statskupp med støtte fra den vestlig orienterte delen av sosialistpartiet PSOE, blant andre Julián Besteiro og desillusjonerte anarkister og etablerte den anti-Negrín "Junta de Defensa Nacional". General José Miaja i Madrid sluttet seg til kuppmakerne to dager senere, og starter arrestasjon av kommunister i byen. Negrin forberedte seg på dette tidspunktet å flykte til Frankrike, og beordret Luis Barceló å ta tilbake kontrollen over Madrid, og han ikke lyktes med, og etter flere dagers harde kamper ble Barceló tatt til fange av anarkistiske tropper under ledelse av Cipriano Mera og henrettet. Casado prøvde på dette tidspunktet å innlede fredsforhandlinger med Francisco Franco, med Franco godtok bare betingelsesløs kapitulasjon. De gjenværende republikanske styrkene i Madrid var da ikke lengre villige til å kjempe, og Francos nasjonalistiske styrker rykket inn i Madrid uten å møte nevneverdig motstand 27. mars 1939. Casado flyktet til Valencia hvor han flyktet videre med et engelsk fartøy i slutten av mars. Han ble i eksil i Venezuela til han fikk vende tilbake til Spania i 1961. Marcelino Gavilán y Ponce de Leon. Marcelino Gavilán y Ponce de León (født 4. juni 1909, død 9. mars 1999) var en spansk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Paris. Gavilán vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under Sommer-OL 1948 i London. Han og hesten «Forajido» var med på det spanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Mexico. De andre på laget var Jaime Garcia Cruz på «Bizarro» og José Navarro Morenés på «Quorum». I den individuelle konkurransen i sprangridning kom han på sekstende plass. Reformdrakt. a>. Betegnelsen er siden også brukt om korte sportsshortser for kvinner. Reformdrakt er ulike typer kvinnedrakter og antrekk som fra 1850-tallet og framover ble konstruert for å fornye og erstatte samtidens rådende mote med stramme og ubekvemme klær. Reformdrakter ble forsøkt innført som ledd i en generell likestilling mellom kjønnene og som mer praktiske sports- og fritidsantrekk for moderne aktiviteter som for eksempel sykling og lagidrett. Dette gjelder særlig den amerikanske Bloomer-drakten der samtidens krinolinekjoler ble byttet ut med vide posebukser under et lett skjørt. Også den svenske kunstneren Hanna Mathilda Winge (1838–1896) komponerte en reformdrakt preget av sin interesse for det norrøne. Reformdrakter og kvinnefrigjøring ble ofte latterliggjort av konservative menn. Jaime García Cruz. Jaime García Cruz (født 4. juni 1909) var en spansk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Paris. García vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under Sommer-OL 1948 i London. Han og hesten «Bizarro» var med på det spanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Mexico. De andre på laget var Marcelino Gavilán y Ponce de Leon på «Forajido» og José Navarro Morenés på «Quorum». I den individuelle konkurransen i sprangridning kom han på femte plass. Finn Hauge. Finn Hauge (født 1951 i Bremanger) er en norsk musiker. Han spiller fiolin, munnspill og sag i Hot Club de Norvège, der han overtok etter Ivar Brodahl i 1985. Han har vært med på en rekke plater, og utgitt én soloplate, "Close To My Heart". Jean Francois d`Orgeix. Jean Francois d'Orgeix (født 15. april 1921, død 4. juli 2006) var en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Orgeix vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under Sommer-OL 1948 i London. Med hesten «Sucre-de-Pomme» kom han på tredje plass i den individuelle konkurransen i sprangridning bak de begge meksikanske rytterne Humberto Mariles Cortés på «Arete» og Rubén Uriza Castro på «Hatvey». Sigurd Svensson. Karl Johan Sigurd Svensson (født 27. september 1912, død 13. januar 1969) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Svensson vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under Sommer-OL 1948 i London. Med hesten «Dust» var han med på det svenske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt bak USA. De andre på laget var Robert Selfelt på «Claque» og Olof Stahre på «Komet». Han kom på femtende plass i den individuelle konkurransen i feltritt. Robert Selfelt. Johan Robert Selfelt (født 22. mai 1903, død 24. august 1987) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Selfelt vant to olympiske medaljer, en sølv og en bronse, i hestesport under Sommer-OL 1948 i London. Med hesten «Claque» var han med på det svenske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt bak USA. De andre på laget var Sigurd Svensson på «Dust» og Olof Stahre på «Komet». Han kom på tredje plass i den individuelle konkurransen i feltritt. Kidderminster. Kanalsluse med "St. Mary and All Saints Church" i bakgrunnen Kidderminster er en by i Wyre Forest-distriktet i Worcestershire i England. Kidderminster har 55 182 innbyggere (2001). Byen ligger rundt 25 km sørvest for Birmingham og ligger ved elven Stour. Byen og området er nevnt i svært gamle kilder, blant annet avgjorde Offa av Mercia en tvist om området i 781. Dette førte til at det ble etablert en rekke klostre i området, og byens tidligste navneform "Chedeminstre" er oppgitt i Domesday Book i 1086. Senere hadde byen flere navneformer, som "Kedeleministre" eller "Kideministre" (på 1100- og 1200-tallet), "Kidereministre" (framover mot 1400-tallet), til dagens navn Kidderminster ble fastsatt på 1500-tallet. Beliggenheten ved elven, med tilhørende utbygging av Staffordshire and Worcestershire Canal, ga byen transportmuligheter, og særlig teppeindustri ble utviklet utover på 1700-tallet. Denne har vært, og er fortsatt viktig for byen økonomi. Senere ble byen også knyttet til jernbanenettet. Olof Stahre. Nils Olof Stahre (født 19. april 1909, død 7. mars 1988) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Stahre vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under Sommer-OL 1948 i London. Med hesten «Komet». var han med på det svenske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt bak USA. De andre på laget var Robert Selfelt på «Claque» og Sigurd Svensson på «Dust». Han kom på femtende plass i den individuelle konkurransen i feltritt. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, ble han olympisk mester med hesten «Komet», han var med på svenske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. De andre på laget var Hans von Blixen-Finecke junior på «Jubal» og Folke Frölén på «Fair». 8. serierunde i Premier League 2009/10. 8. serierunde i Premier League 2009/10 begynte lørdag 3. oktober med fem kamper. Søndag 4. oktober ble det spilt fire kamper, blant annet Chelsea – Liverpool. Runden ble avslutta mandag 4. oktober med Aston Villa mot Manchester City. Bernhard Chevalier. Bernard Chevallier (født 4. oktober 1912, død 6. april 1997) var en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Chevallier ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1948 i London. Med hesten «Aiglonne» vant han den individuelle konkurransen i feltritt foran amerikaneren Frank Henry på «Swing Low» og svenske Robert Selfelt på «Claque». Arne Tollbom. Henning Arne Emil Tollbom (født 20. mars 1911, død 16. november 1971 i Stockholm) var en svensk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Tollbom vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike og Italia. De andre på laget var Carl Forssell, Sven Thofelt, Bengt Ljungquist, Frank Cervell og Per Hjalmar Carleson. Frank Cervell. Frank Rutger Cervell (født 22. februar 1907 i Norrköping, død 3. september 1970 i Stockholm) var en svensk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Cervell vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike og Italia. De andre på laget var Carl Forssell, Sven Thofelt, Bengt Ljungquist, Arne Tollbom og Per Hjalmar Carleson. Carl Forssell (fekter). Carl Otto Forssell (født 25. oktober 1917 i Stockholm, død 28. november 2005 i Ängelholm) var en svensk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Forssell vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike og Italia. De andre på laget var Frank Cervell, Sven Thofelt, Bengt Ljungquist, Arne Tollbom og Per Hjalmar Carleson. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors vant han en sølvmedalje i lagkonkurransen i kårde sammen med Lennart Magnusson, Berndt-Otto Rehbinder, Per Hjalmar Carleson, Sven Fahlman og Bengt Ljungquist. Seskar. Beliggenhet for Seskar i Finskebukten Seskar (russ.: Сескар, svensk: "Seitskär", finsk: "Seiskari") er en liten russisk øy i den østlige del av Finskebukten. Øya hører til Kingisepp rajon i Leningrad oblast og ligger 80 km vest for Sankt Petersburg. Før 1944 var Seitskär en finsk utøy. Seitskär var egen kommune under Viborgs län. Kommunen hadde et areal på 4,2 km², og folketallet var 688 i 1939. Bengt Ljungquist. Bengt Helge Ljungquist (født 20. september 1912 i Stockholm, død 15. juli 1979) var en svensk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Ljungquist vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike og Italia. De andre på laget var Frank Cervell, Sven Thofelt, Carl Forssell, Arne Tollbom og Per Hjalmar Carleson. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors vant han en sølvmedalje i lagkonkurransen i kårde sammen med Lennart Magnusson, Berndt-Otto Rehbinder, Per Hjalmar Carleson, Sven Fahlman og Carl Forssell. Per Hjalmar Carleson. Per Hjalmar Ludvig Carleson (født 11. juli 1917 i Stockholm, død 8. juni 2004 i Göteborg) var en svensk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Carleson vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike og Italia. De andre på laget var Frank Cervell, Sven Thofelt, Carl Forssell, Arne Tollbom og Bengt Ljungquist. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors vant han en sølvmedalje i lagkonkurransen i kårde sammen med Lennart Magnusson, Berndt-Otto Rehbinder, Bengt Ljungquist, Sven Fahlman og Carl Forssell. Gongguoqiao-demningen. Gongguoqiao-demningen er en demning med et vannkraftverk i Yunnan-provinsen i Kina, på Mekong-elva (Lancan Jiang). Det har en total installert produksjonskapasitet på ca 750 MW og ble ferdigstilt i 2011. Demningen er 105 meter høy og 356 meter lang. Den er en såkalt RCC betong gravitasjonsdam som stod ferdig i 2011. kraftproduksjonen starter i mars 2012. De store demningene i elven (Mekong) på kinesisk side er Xiaowan (4 200 MW, ferdig 2013), Nuozhadu (5 000 MW, ferdig 2017), Jinghong-demningen (1 750 MW, ferdig 2010), Manwan (1 750 MW, ferdig 2008), Dachaoshan (1 350 MW, ferdig 2003), og Gongguoqiao (750 MW, ferdig 2008). Supung-demningen. Supung-demningen, også noen ganger kalt "Shuifeng-demningen", er en demning med et vannkraftverk som ligger ovenfor byen Dandong på grensen mellom Kina og Nord-Korea, i den store grenseelva Yalu i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har en total installert produksjonskapasitet på ca 765 MW fordelt på 6 + 2 like store generatorer, og dette er det kraftigste vannkraftverk i Nord-Korea. Demningen bidrar også til flomregulering og irrigasjon. Foto av demningen i moderne tid. Foto av anlegget uten vannføring. Anlegget ble opprinnelig planlagt av den japanske okkupasjonsmakten i Korea og Mansjuria, og ble utbygget av Noguchi-konsernet fra 1937 til 1941. Ved fullføringen var dammen 160 meter høy og 850 meter lang. Reservoaret var da 30 kilometer langt. Full kapasitetsutnyttelse ble nådd i 1944 med 450 GWh. Sovjetunionen demonterte utstyret i 1945, men da kommunistene tok makten i Kina ble kraftstasjonen gjeninstallert med økt kapasitet. Ngong (fjell). Fjellet Ngong (ofte omtalt som Ngong Hills) er en rekke høyder beliggende sør for Nairobi i Kenya og på kanten til Great Rift Valley. Fra Ngongs østlige sider kan Nairobi nasjonalparkens gamle villreservat ses, og byen Nairobi kan ses fra de nordlige sidene, mens Great Rift Valley kan ses fra høydenes vestvendte sider. Den høyeste bakken og byen Ngong ligger henholdsvis 2 460 meter og 2 061 meter over havet. Karen Lachmann. Karen Vilhelmine Lachmann (født 30. mai 1916 i Beijing, død 30. september 1962 i Gentofte) var en dansk fekter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Lachmann vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på andre plass den individuelle florettkonkurransen for kvinner bak Ilona Elek fra Ungarn. Suso Santana. Jesus «Suso» Manuel Santana Abreu (født 2. mars 1985 på Tenerife Spania) er en spansk, profesjonell fotballspiller som i sesongen 2009-2010 spiller ving i Skotsk Premier League-klubben Heart of Midlothian. Silz vannkraftverk. Silz vannkraftverk er vannkraftverk som ligger i Tirol i Østerrike. Det har en total installert produksjonskapasitet på ca 500 MW, og er et såkalt pumpekraftverk som nytter vann fra to reservoarer. Hovedvassdraget som utnyttes er den lille elva Finstertalbach. Anlegget stod ferdig utbygd i 1981. Mactan. Mactan Island.Mactan er en øy i Filippinene, i provinsen Cebu. Den ligger knapt en kilometer utenfor den større øya Cebu. Mactan er delt i to administrative enheter hvorav den ene består av storparten av byen Lapu-Lapu City og den andre av kommunen Cordoba. Mactan International Airport, som betjener Cebu City og provinsen Cebu, er landets nest mest trafikkerte flyplass. Øya er kjent for å ha vært det sted der Ferdinand Magellan falt i kamp mot den filippinske lederen Lapu-Lapu. Carl Theodor Rode. Carl Theodor Rode (født 28. august 1833 i Christiania, død 24. oktober 1909) var en norsk prest og politiker (H). Han hadde studentereksamen fra 1853 og teologisk embedseksamen fra 1860. Rode var stiftskapellan i Tromsø stift i 1861, sogneprest i Kistrand og Karasjok 1861–1869, prost i Hammerfest prosti 1865–1869, residerende kapellan i Nedre Stjørdal 1869–1872, sogneprest i Nedre Stjørdal 1872–1904 og prost i Sør-Innherred prosti 1886–1899. Rode var ordfører og forlikskommissær i Kistrand, og var innvalgt på Stortinget fra Finnmarkens amt 1868–1870. Han lyktes ikke senere å velges inn på Stortinget, hverken fra Nordre Trondhjems amt eller Stjørdalen, men var medlem av Nedre Stjørdal herredsstyre 1881–1883. Han var formann i Stjørdalens Grundlovsforening fra stiftelsen i 1884. Han var sønn av prest Frederik Rode og Anne Lovise Holter, samt bror av gårdbruker Otto Rode. Frank Belote. Frank Vern Belote (født 8. oktober 1883, dødsår ukjent) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i Sommer-OL 1912. Han var født i Burr Oak i Michigan. Ved OL 1912 kom han på femteplass på 100 meter i friidrett og syvendeplass i stille høyde. Han deltok også på det amerikanske laget som ble diskvalifisert i 4 x 100 meter stafett på grunn av vekslingsfeil i første veksling. Korla. Beliggenhet i Xinjiang og Bayingolin Gammelbyen og den nye by i Korla i mai 2007 Korla eller Kuerle (kinesisk: 库尔勒; pinyin: "Kù'ěrlè") er et byfylke i den uiguriske autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det har ca. 410 000 innbyggere (2004). Korla er del av det mongolske autonome prefekturet Bayingolin, og byen Korla er hovedsete for dette prefekturet. Stedet var under Han-dynastiet kjent som Weili, og hadde allerede da nærmere 10 000 innbyggere. Det var en viktig oaseby på den nordlige silkeveien. Korla har lenge vært det nest største senteret i området, etter Karashahr. Her er vann i overflod og rike jordbruksområder. Beliggenheten gjorde at byen kunne kontrollere hovedhandelsårene sør og vest for Karashahr. Etter at det ble oppdaget olje i Taklamakanørkenen har folketallet i Korla steget kraftig, og byen er nå både større og mer utviklet enn Karashahr. Korla er blitt operasjonssenter for oljeselskapet PetroChinas oljeleting og utvikling av oljefelter i Xinjiang. Korla er fra gammelt av kjent for sin produksjon av særlig søte og velluktende pærer—庫爾勒香梨. Samferdsel. Kinas riksvei 218 løper gjennom området på sin vei fra Yining til Ruoqiang, begge i den autonome regionen Xinjiang. Nordkraft (film). "Nordkraft" er en dansk drama spillefilm fra, basert på Jakob Ejersbos bok og regissert av Ole Christian Madsen. Beskrivelse. Handlingen i filmen er flyttet fra bokens 90-tall til nåtidens Aalborg. Mye av handlingen er knyttet til narkomiljøet i byen der Maria med foreldre fra den opprinnelige hippiegenerasjonen nå selger stoff. Filen handler også om Allan som forsøker å løserive seg fra miljøet. Den siste hovedpersonen er Stetso som er en intellektuell og som mener at meningen med livet hans er, å ha prøvd alle stoffer før han dør. Ellen Müller-Preis. Ellen Müller-Preis (født 6. mai 1912 i Berlin, død 18. november 2007 i Wien) var en østerriksk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles, 1936 i Berlin og 1948 i London. Preis ble olympisk mester i fekting under OL 1932 i Los Angeles. Hun vant den individuelle konkurransen i florett foran britiske Heather Guinness og Erna Bogen fra Ungarn. Vorarlberger Illwerke. Vorarlberger Illwerke AG er et vannkraftselskap i Østerrike, som drifter det sammenhengende "Montafon-utbyggingen" (tysk: "Vorarlberger Illwerke Montafon"), et vannkraftanlegg i det 40 km lange dalstrøket Montafon i Vorarlberg det vestligste Østerrike. Dalføret avgrenses av byen Bludenz og munner ut i elva Ill, ei sideelv til Rhinen. Det nyttes også vannkraft fra kilder i sidedaleve "Alvier" og "Thüringen". Bolsjoj Tjuters. Beliggenhet for Tyterskär i Finskebukten Bolsjoj Tjuters (russ.: Большой Тютерс, svensk: "Tyterskär", finsk: "Tytärsaari") er en liten russisk øy i Finskebukten. Øya hører til Leningrad oblast og ligger 75 km syd for den finske byen Kotka. Før 1944 var Tyterskär en finsk utøy. Tyterskär var egen kommune under Viborgs län. Til kommunen hørte også den mindre øya "Lilla Tyterskär" (finsk: "Pien-Tytärsaari", russ.: Малый Тютерс ("Malyj Tjuters")) som ligger 15 km vest-sydvest for Tyterskär. Kommunen hadde et areal på 8,3 km², og folketallet var 436 i 1939. Østerrike under Sommer-OL 1948. Østerrike under Sommer-OL 1948. Sportsutøvere fra Østerrike deltok under Sommer-OL 1948 i London. De kom på 21. plass med medaljefordelingen en gull- og tre bronsemedaljer. George Patching. George Herbert Patching (født 15. september 1886 i Queenstown, død 31. mars 1944 i Pretoria) var en sørafrikansk friidrettsutøver som deltok i Sommer-OL 1912. Ved OL 1912 kom han på fjerdeplass på 100 meter i friidrett. Han hadde tredjeplassen nesten inn til mål, men ble slått på målstreken av Donald Lippincott. Han deltok også på 200 og 400 meter. Carl Olav Christoffersen. Carl Olav «Big Arms» Christoffersen (født 1968) er en norsk styrkeløfter. Han løftet for Sande KK. Han herjet på resultatlistene både nasjonalt og internasjonalt på 1990-tallet og frem til 2003. Månefesten. a>Månefesten eller som den vanligvis kalles på kinesisk, midthøstfesten (kinesisk: 中秋節: pinyin: "Zhōngqiūjié"), regnes ofte som Kinas nest viktigste tradisjonelle høytid nest etter kinesisk nyttår som feires med sin egen vårfestivitas. Månefesten faller etter den kinesiske kalender på den 15. dagen i den åttende måned (vanligvis i slutten av september), en dag da fullmånen sies å være på sitt rundeste og klareste. Festivalen er en høstfest som markerte slutten av innhøstningstiden og begynnelsen av det mørke halvåret, men den er også en familiehøytid der fullmånen symboliserer familiens enhet og samhold. Historie. a> flyr til månen. Fra "Myths and Legends of China" 1922 av E. T. C. Werner. Offer til månen forekom svært tidlig i Kina, og overgangen til det mørke halvåret ble også koblet sammen med læren om de to grunnelementene yin og yang. En festival med bestemt dato vokste frem under Tangdynastiet, og fra Songdynastiet og fremover kom den til å ble knyttet til et spesielt bakverk, månekaken. Festen feires i dag på lignende sett som under Ming- og Qing-dynastiene. Feiring. Ofrene til månen er fort lenge siden nesten bortfalt som innslag i festen, men månekaker spises i tilslutning til en familiemiddag. Det er også vanlig at man med venner begir seg til et høytliggende sted for å beundre fullmånen. Store lokale variasjoner i feiringene gjelder ellers ikke bare i Kina, men også de andre delar av Øst- og Sørøstasia der festen feires. Myter og fortellinger. Den vanligste myten knyttet til månefesten er den om Chang'e som etter å ha drukket et livseliksir som hennes mann, mesterskytteren Hou Yi, fått tak i. Hun svevde så opp til månen for der å leve som månegudinne. Beretningen finnes i flere versjoner. I en annen fortelling handler det også om "Cháng'é bēnyuè" og helten Hou Yi. Det fantes den gng ti soler, som en gang rottet seg sammen og lot tørke ramme verden slik at avlingene slo feil. Hou Yi besteg toppen av Kunlunfjellet, skjøt ned ni av solene og befalte den tiende om å stige opp og synke ned regelmessig hvert døgn. På månen sies det også å stå en viss Wu Gang. Som straff for sine synder hugger han uten opphold på et selvlegende kassiatre. En månehare som hjelper Chang'e med å brygge udødelighetselikir kan man med litt flaks også få øye på når man betrakter månen nøye. Dragan Đokanović. Dragan Đokanović (på serbisk kyrillisk: Драган Ђокановић) (født 20. april 1958 i Sarajevo) er serbisk politiker i Bosnia-Hercegovina, var minister i den serbiske republikken (fra 1993 til 1994). Dragan Đokanović ledet det demokratiske partiet Demokratska Stranka Federalista (D.S.F.). Han studerte pediater hos Sarajevo University School of Medicine. Đokanović er gift og har to barn. Advokatfirmaet Harris. Advokatfirmaet Harris DA er et norsk advokatfirma med hovedkontor i Bergen og kontorer i Førde, Sogndal og Nordheimsund. Firmaet ble etablert i 1924 av høyesterettsadvokat Sam Harris. Firmaet har i dag 40 advokater/-fullmektiger, hvorav syv av advokatene har møterett for Høyesterett. Det er 15 partnere i firmaet, som er det største advokatfirmaet i Norge utenfor Oslo. I dag er Stig J. Harris tredje generasjon Harris i firmaet, hans far Stig B. Harris jobbet også hele sin karriere i firmaet. Den advokaten med lengst ansiennitet i firmaet er Ståle Eeg Nielsen, som startet som advokafullmektig i firmaet i 1979. Firmaet er med i det landsomfattende samarbeidsorganet Advocatia og det internasjonale samarbeidsorganet Euroadvocaten. Fra 1. januar 2011 har firmaet, sammen med samarbeidspartnere, ansvaret for areal- og kontraktsforvaltning av Opplysningsvesenets fonds eiendommer. Eiendomsmassen består av blant annet 8 000 festetomter, 433 presteboliger og bispeboliger og 850 000 dekar skogsareal. Den samlede verdien (antatt formue) på eiendomsmassen var i 2010 ca. 7 mrd. kroner. Referanser. Harris Scubapro. Scubapro er en produsent av dykkerutstyr som ble grunnlagt av Gustave de la Valle og Dick Bonin i USA i 1963. I 1997 ble Scubapro slått sammen med dykkecomputer-produsenten Uwatec og er nå eid av firmaet Johnson Outdoors. Idag produserer Scubapro det meste innen dykkerutstyr, fra pusteventiler og dykkecomputere til dykkermasker og svømmeføtter. Nikolaj Ge. Nikolaj Nikolajevitsj Ge (russisk: Николай Николаевич Ге; født i Voronezj, død i Livanovsk Tsjur i Ukraina) var en russisk kunstmaler av fransk herkomst. Han var like kjent som historiemaler som portrettmaler. Verkene hans hører inn under realismen. Utdannelse. I 1847 startet Ge på et studium ved universitet i Kiev, og innen et år var gått flyttet han over til universitetet i St. Petersburg. I tidsrommet mellom 1850 og 1857 studerte han ved Det keiserlige kunstakademiet. Med et stipend fra akademiet reiste han i 1857 til Italia. Der holdt han til de neste tolv årene og benyttet tiden til å studere både antikk kunst og renessanse-kunst. En stund i 1863 hadde han stilling som professor på kunstakademiet i St. Petersburg. Historiemaling. I 1870 var Ge en av grunnleggerne av Peredvizjniki-bevegelsen. Han tok også del i gruppens utstillinger. Etter at han kom tilbake til Russland vendte han seg bort fra hovedtemaet han hadde arbeidet med inntil da, nemlig bilder med tema fra evangeliene. I stedet lot han seg engasjere av historiske, russiske emner. Et maleri av Peter den store som forhører tronfølgeren er det mest kjente av verkene med historiske motiv. Religiøsitet. Ge var tiltrukket av den russiske forfatteren Leo Tolstojs religiøse og filosofiske ideer og forestillinger. Han ble en nær venn av Tolstoj. Ge kjøpte en mindre gård (khutor) i Tsjernigov-guvernementet (i dagens Ukraina). Fra 1876 levde Ge på eiendommen sin i Ukraina, hvor han søkte å følge Tolstojs kall om å leve et enkelt bondeliv. I 1880-årene vendte Ge tilbake til sitt første hovedtema, fremstillinger av religiøse, kristne tema. Disse maleriene vakte hissige diskusjoner da de ble fremvist. Han mottok mest anerkjennelse frå liberale kunstkritikere, konservative kritikere anså mange av verkene for å være blasfemiske. Enkelte verk ble det forbud mot å vise fram. «Hva er sannhet? Kristus og Pilatus» var et av maleriene som det ikke var lov å vise frem. Portretter. Ges malerier er i den realistiske stilen. De er preget av dyp, psykologisk innsikt. Hans tidligste verk viser påvirkning fra maleren Karl Brjullov. Blant de portrettene han malte finner man avbildninger av Mykola Kostomarov (1870), Tolstoj (1882) og Mikhail Saltykov. Et selvportrett stammer fra årene 1892/1893. Verk som har forsvunnet. Mange av Ges malerier ble etter hans død deponert hos en rik kvinne fra Sveits. Disse maleriene forsvant og det er få av dem man vet hvor er i dag. Et av de forsvunne bildene ble regnet som hans «magnum opus»; «Korsfestelsen». Vasilij Perov. Vasilij Grigorevitsj Perov (russisk: Василий Григорьевич Перов) (født i Tobolsk, død i Kuzminkij, Moskva) var en russisk kunstmaler. Han var en av grunnleggerne av Peredvizjniki, en gruppe russiske kunstnere som malte etter det realistiske stilidealet. Læreår. Perov var født utenfor ekteskap. Faren, sakføreren Grigorij Kridener, kom fra lavadelen. Etter å ha fullført et kurs ved distriktsskolen i Arzamas, ble Perov overflyttet til Aleksandr Stupins kunstskole i samme by. I 1853 ble han tatt inn ved Moskvas skole i maling, billedhogging og arkitektur. Han gikk i lære hos flere anerkjente kunstmalere. Fra 1856 og utover ble han ved flere tilfeller tildelt medaljer og fikk ofte ros for sine arbeider. Fremst blant disse maleriene er "Seremoni i en landsby" (1861). Utenlandsopphold og hovedverk. Med et utenlandsstipend bekostet av den russiske stat, reiste Perov i 1862 til Vest-Europa. Han besøkte flere tyske byer, og deretter Paris. Under dette utenlandsoppholdet malte han flere verk som viser scener fra europeisk gateliv, slik som "Statuett-kjøperne", "Musikanten og de forbipasserende", og "Parisisk filleplukker" (1864). Vel hjemme i Moskva igjen i 1865, skapte Perov de neste 6-7 årene sine hovedverk. Blant disse regnes "Den siste reise" (1865), "Troika. Småbarn i tjeneste henter vann" (1866), "Den druknede" (1867), "En guvernante kommer til en kjøpmanns hus", "En samling ved jernbanen" (1868), "Tavernaen ytterst i byen" (1868), "Fuglefangeren" (1870), "Jegere hviler" (1871). Perov malte i 1872 det mest kjente portrettet av forfatteren Fjodor Dostojevskij. Virke. Fra 1871 innehadde han stilling som professor ved Moskvas skole i maling, billedhogging og arkitektur. Andrej Rjabusjkin er den av Perovs elever som ble mest kjent. Det var i denne perioden Perov kom med i Peredvizjniki-bevegelsen. Perov døde av tuberkulose. Han ble bisatt ved Danilov-klosteret, men i 1950-årene ble graven flyttet til gravstedet Donskoje. Frankrike under Sommer-OL 1948. Frankrike under Sommer-OL 1948. 285 sportsutøvere fra Frankrike, 249 menn og 36 kvinner, deltok i 19 sporter under Sommer-OL 1948 i London. Frankrike ble tredje beste nasjon med ti gull-, seks sølv- og tretten bronsemedaljer. Andrej Rjabusjkin. "Andrej Rjabusjkin", av Vasilij Mathe Andrej Petrovitsj Rjabusjkin (russisk: Андрей Петрович Рябушкин; født Stanikhnaja sloboda i Borisoglebskij-distriktet, Tambov-guvernementet, død) var en russisk kunstmaler. Hovedverkene hans tar for seg livet til vanlige russere i det 17. århundre. Oppvekst og læreår. Rjabusjkins far og en bror var ikon-malere og fra sin tidligste barndom var han med og hjalp dem. Fjorten år gammel ble han foreldreløs. En student fra Moskvas skole i maling, billedhogging og arkitektur, A. K. Preobrazjenskij, bodde en sommer i landsbyen. Studenten kom til å få se noen tegninger som gutten hadde laget og ble meget imponert av dem. Han begynte å gi gutten læretimer og hjalp han med å få tilgang til Moskvas skole i maling, billedhogging og arkitektur. Rjabusjkin var en av de yngste studentene ved skolen noen gang. Rjabusjkin hadde tilhold på kunstskolen i sju år (1875-82), og lærte av Vasilij Perov og Illarion Prjanisjnikov. Hans første større verk, "Bondebryllup", ble kjøpt av kunstsamleren Pavel Tretjakov i 1880. Etter Vasilij Perovs død, flyttet Rjabusjkin til St. Petersburg i 1882. Der begynte han på St. Petersburgs kunstakademi hvor han gikk i lære hos Pavel Tsjistjakov. Han ga tidlig uttrykk for at var han misfornøyd med undervisningen. Han begynte å bruke mer og mer tid i akademiets bibliotek, eller han var ute i gatene og laget skisser. Russiske studier. Studiene ved kunstakademiet ble avsluttet i 1892. Han fikk ingen pris for diplom-arbeidet sitt, "Nedtakelsen fra korset", slik det var ventet, ettersom han ikke hadde fulgt det godkjente prosjektet. Verket var allikevel så godt likt at formannen ved kunstakademiet, storhertugen Vladimir Konstantinovitsj, av sine egne midler utstyrte Rjabusjkin med et stipend slik at han kunne reise og studere utenlands. I stedet for å reise til Italia eller Paris, valgte Rjabusjkin å legge ut på en tur til gamle russiske byer (Novgorod, Kiev, Moskva, Uglitsj, Jarsoslavl). Innbyggerne i disse byene ble de første modellene og de første kritikerne hans. Han studerte den gamle arkitekturen, trekk ved folkekunsten og kunsthåndverk, gamle våpen, stoff, veggtepper, broderi, ikoner, mm. Han leste gamle bøker og samlet på folkeminner. Rjabusjkin tok del i vandreutstillinger med Peredvizjniki-gruppen i 1890, 1892 og 1894, men brøt senere med bevegelsen. Illustrasjoner og kirkekunst. I mange år leverte Rjabusjkin illustrasjoner (tegninger og akvareller) til forskjellige russiske tidskrift. Han arbeidet også med fresker til St. Sofija-katedralen i Novgorod og med mosaikk til Oppstode-kirken i St. Petersburg (1897–1900). 24 av mosaikkene hans finnes på veggene i Oppstode-kirken (17 inne og sju ute). I 1890-årene bodde og arbeidet Rjabusjkin på eiendommen til vennen V. F. Tymenev i byen Lubvino (St. Petersburg-guvernementet). I 1901 bygde han atelier i landsbyen Didvino rett ved Lubvino, og rett ved eiendommen til vennen I. Beljajev. "Russiske kvinner av det 17. århundre i kirken", 1899 Tema i kunsten. Rjabusjkins malerier er i hovedsak viet det 17. århundre. For to av verkene: "Russiske kvinner av det 17. århundre i kirken" og "Kjøpmannsfamilien" fikk maleren priser ved verdensutstillingen i Paris i 1900. Etter 1900 ble Rjabusjkin opptatt av i livet til samtidige, russiske bønder. Ekempler på denne interessen ser man i malerier som "Tedrikking" og "En ung mann blir med i jentenes dans". Grundige historiestudier gjorde maleriene til Rjabusjkin svært troverdige, men de vekket ingen begeistring hos hans samtidige. Til forskjell fra Vasilij Surikov, som benyttet dramatiske, historiske hendinger som tema, malte Rjabusjkin hverdagslivet i det 17. århundret. Verkene hans mangler handling, de skildrer ikke sosiale konflikter, det demokratene likte. På den andre siden er de ikke så vakre at de falt i smak hos de rike og konservative. Ingen visste helt å plassere Rjabusjkins malerier og fant rett og slett å ikke kunne akseptere dem. I 1903 ble Rjabusjkin diagnostisert med tuberkulose. Han reiste til Sveits for å få medisinsk hjelp og pleie, uten at det hjalp. Han døde i atelieret sitt i Didvino. Litteratur. V.N. Alexanderov "History of Russian Art", Minsk, 2004, ISBN 985-13-1199-5 Uwatec. Uwatec var en produsent av dykkerutstyr som først og fremst er kjent for sine dykkecomputere. Selskapet ble etablert i Sveits i 1984 og ble slåttt sammen med Scubapro i 1997. Den anglo-irakiske krig. Kart over Irak under andre verdenskrig Den anglo-irakiske krig var en del av andre verdenskrig. Storbritannia invaderte og okkuperte Irak fra 18. april til 30. mai 1941 og holdt landet til 1945. Invasjonen av Kuwait. Invasjonen av Kuwait fant sted i 1990, hvor Irak, under ledelse av Ba'ath-partiets Saddam Hussein, invaderte og annekterte Kuwait og erklærte landet som sin 19.provins. Invasjonen av vellykket, men internasjonal fordømmelse fulgte som resultat. NATO krevde at Irak trakk seg tilbake innen en viss dato. Da dette ikke ble fullbyrdet, angrep en koalisjon av flere land, deriblant, Saudi-Arabia, USA, India og Storbritannia. Gulfkrigen, som er navnet på den følgende konflikten, endte med et fullstendig irakisk nederlag, og gjorde at Irak mistet sin status som regionalmakt. Kiira vannkraftverk. Kiira vannkraftverk er et vannkraftverk helt øverst i elva Nilen, noen km nedenfor Owen Falls-demningen i Viktoriasjøen, sørøstre Uganda. Kraftverket sto ferdig i 2003, og har en totalt installert vannkrafteffekt på 200 MW. Det har fem turbiner, hver på 40 MW. Kraftstasjonen ligger ved siden av Nalubaale vannkraftverk (180 MW), som ble satt opp like nedenfor Owen Falls allerede i 1954. Nedenfor Kiira følger deretter Bujagali vannkraftverk (250) som er under utbygging, også det i Nilen. Nalubaale vannkraftverk. a> i det tidligere fossefallet Owen Falls. Nalubaale vannkraftverk er et vannkraftverk helt øverst i elva Nilen, installert i Owen Falls-demningen i Viktoriasjøen, ved småbyen Njeru 4 km byen Jinja i sørøstre Uganda. Kraftverket sto ferdig i 1954, og har en totalt installert vannkrafteffekt på 180 MW. Det har tre turbiner, hver på 60 MW. Kraftstasjonen ligger ved siden av Kiira vannkraftverk (200 MW), som ble satt i 2003. Nedenfor disse to følger deretter Bujagali vannkraftverk (250) som er under utbygging, også det i Nilen. Ole Reinlund. Ole Reinlund (født på Karmøy i 1966) er en norsk musiker, komponist og tekstforfatter. Han har jobbet som lærer og rektor ved flere forskjellige skoler og har i tillegg vært innom mediebransjen. I 2003 ble Ole Reinlund nominert til Spellemannprisen i kategorien Viser for albumet "For det var hit". Han debuterte med en CD i 1995 sammen med bandet Ole og dei og albumet "Ein dag i lag". Ole Reinlunds tredje utgivelse kom i 2009 og har tittelen "DEG". Ole Reinlund spiller eller har spilt sammen med musikere som Steinar Raknes, Håkon Mjåset Johansen, Frode Nymo, Tore Johansen, Mathias Eick, Ole Morten Vågan, Kjetil Steensnæs, Ingelin Garnes Nordheim med flere. Ole Reinlund var rektor ved Heimly folkehøgskole – Forfatterskolen i perioden 1996 til 2001. Han var deretter daglig leder i dokumentarfilmselskapet AS Videomaker fra 2001 til 2003. Fra 2003 til 2007 underviste han ved Borgund folkehøgskole samtidig som han turnerte aktivt med konserter i Norge. Fra og med høsten 2007 har Reinlund vært assisterende rektor ved Ålesund videregående skole. Owen Falls-demningen. Bygging av demningen i Owen Falls på 1950-tallet. NASA satellittfoto som viser demningen i Nilen, nedenfor Viktoriasjøen. Owen Falls-demningen, også kalt "Nalubaale-demningen", er en demning med to vannkraftverk helt øverst i elva Nilen ved Viktoriasjøen, beliggende i småbyen Njeru 4 km byen Jinja i sørøstre Uganda, og ca 3,2 km fra Nilens start i Viktoriasjøen. Demningen er 31 meter høy og 831 meter lang. Reservoaret er Viktoriasjøen, på 68 870 km² og med en største vannmengde på 204 800 millioner m³. Nedenfor disse to er det under oppføring et tredje vannkraftverk i Nilen som skal nytte kraft fra en egen demning, nemlig deretter Bujagali vannkraftverk med effekt på 250 MW. Det vil etter planene stå ferdig i 2009. Bujagali vannkraftverk. Bujagali vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk ved Bujagari-fallene langt oppe i elva Nilen, 8 km nedenfor Owen Falls-demningen i Viktoriasjøen, og 12 km nord (nedenfor) byen Jinja i det sørøstre Uganda. Kraftverket er planlagt ferdigstilt i 2010, og får en totalt installert vannkrafteffekt på 250 MW. Det får fem turbiner, hver på 50 MW. Planleggingen av kraftverket startet i 2004. Prosjektet ble planlagt fram til 2001, men stoppet i 2002 på grunn av oppdaging av korrupsjon. I 2008 ble derimot utbyggingen gjenopptatt. Det har vært protester mot utbyggingen, som gir en oversvømming som førte til flytting av minst 8.700 personer fram til 2001. Kedron. Kedrondalen ligger øst for Jerusalem Kedron eller Kidron er en vinterbekk på østsiden av Jerusalem. Den er tørr i ni måneder av året. Bekken ligger i bunnen av en dyp dal som skiller Jerusalem fra Oljeberget. Kedron som symbol. Kedron er omtalt i Bibelen, blant annet i Johannes evangelium 18,1: «Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine. De gikk over Kedronbekken og inn i en hage som lå der.» Dette har ført til at Kedron er blitt et symbol i kristelig forkynnelse: Når Jesus krysser Kedron, går han mot lidelse og død. Presten og forfatteren Ivar Welle ga i 1923 ut en andaktsbok han kalte "Over Kedron". Karuma vannkraftverk. Karuma vannkraftverk er et planlagt vannkraftverk under prosjektering for utbygging i Uganda. Det vil bygges i Nilen, 150 km nedenfor Owen Falls-demningen, og skal etter eksisterende planer får en totaleffekt på 700 MW. Dette vil dekke nærmere 2/3 av Ugands vannkraftproduksjon. Chisapani-demningen. Chisapani-demningen er en planlagt demning med et mulig vannkraftverk som har vært under posjektering i Karnali-kløfta i elva Ghaghara i Nepal. Det er utredet en totaleffekt på mellom 3 600 og 10 800 MW, og vil i så fall bli et av verdens største. Dette prosjektet er derimot inntil videre stilt i bero. Det er prosjektert installasjon av inntil 18 turbiner, hver på 620 MW. Anlegget vil utnytte et vannføreområde på 43 679 km² dersom det bli utbygd, og vil nedenfor demningen kunne gi irrigasjon til landruksområdet på 2 380 km² i Nepal og 32 000 km² i India. «Storm King». «Storm King» var verdens første overbygde livbåt, utviklet og patentert i 1888 av sjøkaptein og oppfinner Simon Jacob Engelhart Jørgensen fra Laget ved Risør. Ideen var forut for sin tid. For å bevise fartøyets egenskaper, la Engelhart Jørgensen – sammen med styrmann Johannes Nielsen, ut fra West India Docks i London den 12. september 1889, ut på verdens til da lengste livbåtseilas, fra England til Australia via Sør-Amerika og Sør-Afrika. De ankom vestkysten av Australia i juni 1890. Deretter seilte de innom flere byer langs den lange kystlinjen helt frem til Melbourne. «Storm King» på sin ferd – etter et bilde malt i Australia i 1890 Utfordringen vedrørende sikkerhet til sjøs på 1800-tallet. Kaptein Jørgensen kom fra en familie med lange tradisjoner på sjøen og selv mønstret han på for en karriere i ung alder. Han seilte i ulike farvann; langs norskekysten, Nordsjøen, i fart til og fra England, i Østersjøen til de tyske og baltiske havner, krysset Atlanteren til og fra både Nord- og Sør-Amerika og til Australia, som til slutt ble hans nye fedreland. Han hadde derfor stor erfaring som sjømann og sjøoffiser i sin samtid. Skipsforlis hadde ofte en tragisk utgang selv i de tilfeller dette skjedde nær land. Redningsmateriell om bord i skip og langs kysten hadde hatt en utvikling til det bedre, men det var fortsatt både mangler og dårlig. Man hadde redningsliner som kunne skytes ut mellom skip og til/fra land. Flere land hadde plassert ut redningsbåter på værharde strekninger. Livbåter om bord i skip var åpne og utsatt for vær og vind. Forlis i kulde, sterk hete, i storm og dårlig vær medførte ofte store tap av menneskeliv da man i de åpne livbåtene var lite beskyttet mot elementene. Det var stor utvandring fra Europa til spesielt Nord-Amerika, men også til Sør-Amerika og Australia. Skipene ble større, hadde et stort mannskap og ofte mange passasjerer om bord. Rene passasjerskip ble flere og større. Dette var en tid hvor de aller fleste skip ennå hadde seilføring, men hvor dampskip etter hvert skulle få sin inntog og renessanse. Seilskipene møtte følge de ruter hvor havstrømmer og vindretninger var gunstige, og det var ofte langs værutsatte kyststrekninger og i nærhet av farlig drivis. Fra ide til patent. Ideen til en overbygd livbåt fikk Jørgensen i 1885, under en av de etter hvert mange seilaser som kaptein på fullriggeren «Ragna» mellom Europa og Australia. Grunnet fremherskende havstrømmer, vindretninger og for å unngå Stillebeltet (områder med lite vind), holdt man en sørlig kurs til Australia. De kom derfor inn i et område med mye drivis og isfjell som hadde drevet nordover fra Antarktis. Tanken slo ham hva de kunne gjøre om de hadde en fatal kollisjon med isen; å overleve i en liten åpen livbåt i kulde utsatt for sjø og dårlig vær i dager og uker, ville ofte ende i død. Dypt inne i sin tankerekke så han på dekk, en fastsurret tom 400 gallon (ca. 2000 l) vanntank, produsert i England for en kunde i Australia, og det slo ham at en slik ståltank måtte kunne konstrueres slik at den kunne fungere som en livbåt. Plassen om bord i skipene var begrenset og det var en fornuftig tanke at noe kunne ha flere funksjoner. En tank kunne derfor ha flere funksjoner herunder også være en livbåt. Av plasshensyn kan man ha flere seksjoner som på kort tid kan settes sammen til en større enhet; en fullverdig overbygget livbåt. På større fartøy med god plass kunne livbåten være i en seksjon. Han så for seg at livbåten kunne plasseres om bord på en slik måte at mannskap og passasjerer kunne entre båten mens den ennå befant seg på moderskipet, og at den ville frigjøre seg og flyte vekk ved forlis. En tradisjonell låring ville også være mulig. Jørgensen fikk mange ideer for utnyttelse; livbåten kunne brukes som «røgeværelse», man kunne bruke den til oppbevaring av gods eller forråd som raskt kunne fjernes ved forlis, man kunne frakte smådyr i seksjonene osv. Under den videre ferden til Australia tenkte han ut bruken av sin konstruksjon; han laget skisser og tegninger, tenkte ut detaljer på livbåten, og hvordan seksjonene kunne plasseres om bord på de ulike fartøytyper. Hvordan de kunne transporteres og sammenkobles når bruk for. Selve koblingen var en sinnrik mekanisme for hurtigkobling. Han laget også en liten modell av sin ide. Ved ankomst Melbourne hadde han prinsippet, skisser og tegninger klare. Livbåten ville ha dobbel bunn og mellom bunnplatene kunne man ha ferskvanntanker som ville gi stabilitet. Etter hvert som drikkevannet ble forbrukt kunne man etterfylle med sjøvann for å opprettholde stabiliteten. Livbåten ville være så stabil at ved rulling/kantring ville den rette seg opp fra enhver posisjon. Fremdrift med hjelp av seil og mulighet til å ro. Hver seksjon ville være en selvstendig tett enhet med sin kabin. Sammenkoblet ville seksjonene utgjøre en fullverdig manøvrerbar og funksjonell livbåt. I Melbourne i Australia henvendte han seg til en dyktig ingeniør, Mr. Seitz som hjalp ham med å lage skikkelige tegninger. I Melbourne fikk han også oppmuntringer og lovord for oppfinnelsen av innflytelsesrike handelsmenn og Sjømannsforeningen i Melbourne ga ham et introduksjonsbrev til bruk i England, hvor han ønsket å produsere båten. Det kom også innvendinger om at koblingene for seksjonene aldri ville holde og at båten ville bli ustabil. Jørgensen spurte om de ville akseptere at båten og konstruksjonen var godt om han fikk produsert båten og seilte den fra Europa til Australia. Dette ble bifalt. Patent i 1888. Tilbake i Norge søkte Jørgensen den 24. mai 1888 patent for oppfinnelsen via Christiania Patentkontor ved ingeniør Olaf Hiorth. Registrert inn den 26. juni 1888 med journalnr. 1644/1888. Patentkontoret sende søknaden om patent videre til Patentkommisjonen i Christiania, som utferdiget patent med nr. 1001/1888 med virkning fra 8. juli 1888. Realisert og bygget i London. Prototypen til verdens første overbygde livbåt fikk navnet «Storm King». Den ble bygget ved et skipsverft i Limehouse i London. Båten var 30 fot (9,1 m) lang, 8 fot 6 inches (2,6 m) bred, 4 fot 6 in (1,4 m) dypgående, bruttovekt 6 tonn/nettovekt 3 tonn. Hun var laget av stålplater, klinkbygget og besto av tre seksjoner (deler) som var koblet sammen med patenterte hurtigkoblinger. Hver seksjon var en selvstendig vanntett enhet med separate kabiner. Båten hadde 2 master (stormast og mesanmast) med seilføring og utstyrt med årer. På toppen av skroget, på begge sider av båten, var plassert skalkbare luker hvor roere kunne stå oppreist. Med alle luker lukket, var hun helt tett. Skroget ble laget med dobbelbunn. Tankene mellom dobbeltbunnen ble fylt med ferskvann til ballast og forbruk. Etter hvert som ferskvannet ble forbrukt ble ballasttankene fylt opp med sjøvann. Som Jørgensen tidligere hadde redegjort for, kunne livbåten lages i en eller flere seksjoner. Plasshensyn og størrelsen på moderskipets avgjorde hvor mange seksjoner man ønsket å dele livbåten opp i. Han kunne valgt å produsere «Storm King» i en stor seksjon men for å bevise patentet med koblingene og stabiliteten/stivheten i skroget ble båten konstruert i 3 seksjoner. I nærvær av kaptein Jørgensen og styrmann Nielsen ble livbåten «Storm King» ferdigstilt, rigget og utrustet i London sommeren og høsten 1889. I London var også fru Jørgensen samt deres da 2 barn. Den minste av dem ble født her 1889. Turen i detalj. Den 12. september 1889 klokken tre om morgenen, var tidevannet gunstig, og «Storm King» forlot West India Docks i London. Om bord på denne innledende ferden ned langs Themsen og til kanalen var også en los med navn Mr. Saunders. Han ble hentet av losbåt ved den engelske kanal klokken 08.00 samme dag. Under ferden opplevde de alle typer værforhold; de første stormene møtte dem like etter avgang fra England i den værutsatte Biscayabukten. De lå stille og drev i stillebeltet og opplevde uvær i form av storm og tropisk syklon bl.a. i Det indiske hav. De til og med kolliderte med en sovende hval. Ved minst ett tilfelle på slutten av ferden i Australsk farvann, gikk båten helt rundt, ble liggende med kjølen i været, men rettet seg opp i henhold til forutsetningene for sin konstruksjon. Båten viste seg å være meget manøvrerbar, sjødyktig og tålte all påkjenninger eksemplarisk og som planlagt. Mannskapet var i god form under hele reisen. I alle havner underveis ble de mottatt med ovasjoner, det ble arrangert mottakelser og banketter. Ved avgang ble det ropt hurra og skipsmannskap sto langs rekkene og hilste dem. Underveis ble de praiet av passerende skip både handels- og marinefartøy. Oppmerksomhet – men ikke noe mer. Seilasen fikk stor oppmerksomhet i sin samtid. Storm King ble vist frem i Australia, i England og fraktet hjem til Norge hvor den bl.a. var utstilt i daværende Tivolihaven i Oslo i 1891 (området hvor Klingenberg kino i dag ligger). Engelhart Jørgensen skrev et hefte om ideen, forberedelsene og selve ferden og som ble publisert i Christiania i 1891 med tittelen «Storm King – En beskrivelse af dens reise fra England til Australien». Engelhart Jørgensen holdt foredrag og forsøkte å selge inn ideen overfor myndigheter og skipsfartsnæringen. Sikkerhet til sjøs var ennå ikke et prioritert område. Det ble bare med prototypen og dens seilas til Australia. Men kaptein Jørgensen hadde bevist at det lot seg gjøre å bygge en funksjonell overbygget livbåt og seile den over store havstrekninger over lang tid. Det skulle ta mange år før andre prøvet seg men over 100 år før neste generasjon overbygde livbåter endelig kom på markedet. «Storm King» – endelikt. Storm King havnet tilslutt i Horten ved Karljohansværn Marineverft, hvor hun ble liggende ute for vær og vind og rustet istykker. Hun ble av Marinen i 1928 solgt som skrap til en skraphandler for kr. 5,–. Kalabagh-demningen. Kalabagh-demningen er en planlagt demning med et mulig vannkraftverk under posjektering i elva Indus i Pakistan. Det er planlagt med en totaleffekt på 3 600 MW, og vil i så fall bli et av Asias største vannkraftverk. Dette prosjektet er derimot inntil videre stilt i bero. Anlegget vil kunne gi irrigasjon til landruksområder i Pakistan Tongzilin-demningen. Tongzilin-demningen er en demning under konstruksjon i elven Yalong i Kina, en sideelv til Chang Jiang i provinsen Sichuan. Demningen får en installert vannkraftkapasitet på 600 MW. Arbeidet med anlegget skal etter planene være ferdig innen 2015. Haukenesfjellet. Haukenesfjellet er en ås i Rømskog kommune i Østfold. Den har en høyde på 333 meter over havet og er det nest høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Østfold skogselskap reiste et brannvakttårn her i 1909. Tårnet er restaurert av DNT Indre Østfold og innredet til turisthytte med seks sengeplasser. Som en kuriositet kan nevnes at Haukenesfjellet er bare tre meter lavere enn Slavasshøgda, Østfolds høyeste punkt. Dermed er tårnet på Haukenesfjellet det høyeste punkt man kan klatre opp i i fylket. Beg, Steal or Borrow. «Beg, Steal or Borrow» var Storbritannias bidrag i Eurovision Song Contest 1972 og ble fremført på engelsk av The New Seekers. Melodi og tekst var skrevet av Tony Cole, Steve Wolfe og Graeme Hall. Sangen henvender seg til en tidligere kjæreste. De to elskende skulle være sammen og at det kunne bli nødvendig å «bønnfalle, stjele eller låne» («beg, steal or borrow») for «Jeg bringer deg kjærlighet» («I'll bring you love»). Det er en kjærlighetssang. Under konkurransen ble den fremført som femte bidrag om kvelden 23. mars 1972 etter Spanias Jaime Morey med «Amanece» og før Norges Grethe Kausland og Benny Borg med «Småting». Da avstemningen var ferdig, hadde den fått 114 poeng og fikk en andreplass blant atten deltakere. The New Seekers spilte også inn «Beg, Steal or Borrow» på single. Produsent var David Mackay. Viktjernhøgda. Viktjernhøgda er en ås i Trøgstad kommune i Østfold. Den har en høyde på 332 meter over havet og er det tredje høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Salal vannkraftverk. Salal vannkraftverk er et vannkraftverk i India. Det er installert i en demning med samme navn på elva Chenab nær grensen til Pakistan, i delstaten Himachal Pradesh. Den totale installerte vannkraftytelsen er 690 MW. Anlegget stod ferdig utbygd i 1987, og ble utvidet i 1994 Kattebuheia. Kattebuheia er en ås i Rømskog kommune i Østfold. Den har en høyde på 316 meter over havet og er det syvende høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Pavel Tsjerenkov. Pavel Aleksejevitsj Tsjerenkov (russisk: Павел Алексеевич Черенков; født, død 6. januar 1990) var en sovjetisk fysiker som vant Nobelprisen i fysikk i 1958 «for oppdagelsen og tolkningen av tsjerenkoveffekten». I 1934 observert Tsjerenkov et utslipp av blått lys fra en flaske med vann som var blitt utsatt for radioaktiv stråling. Dette fenomenet som var knyttet til atomære partikler som bevegde seg med hastigheter større enn lysets hastighet i det lokale medium, viste seg å være av stor betydning i senere eksperimentelt arbeid innen atomfysikk, og for studier av kosmisk stråling. Dette ble senere kalt Tsjerenkov-effekten og er blitt en del av standardutstyret i atom-forskningen for å observere eksistensen og hastigheten av høyhastighets partikler. Pavel A. Tsjerenkov har også deltatt i utviklingen og byggingen av elektron-akseleratorer, og i undersøkelser av foto-kjernefysisk og foto-meson-reaksjoner. Han ble tildelt en rekke priser i Sovjetunionen. Den første prisen fikk han i 1946, og han fikk ytterligere to priser i 1952 og 1977. I 1958 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av Tsjerenkov-effekten. Han ble også tildelt medalje og ble utnevnt som Helt av Sovjetunionen for sitt sosialistiske arbeid i 1984. Haditha-demningen. Haditha-demningen er en demning med et vannkraftverk i irak, plassert i elva Eufrat. Det har en total installert vannkrafteffekt på 660 MW, og ble igangsatt i 1986, etter anleggsarbeider som startet i 1978. Demningen er 57 meter høy og hele 8 933 meter lang. Reservoaret kalles "Qadisiyah-sjøen" og har et areal på 500 km². Oppdemmet vannmengde er anslagsvis 6 000 – 8 000 millioner m³. Eksterne lenker. National Power Grid at Al Haditha». Sanktuda 1 vannkraftverk. Sanktuda 1 vannkraftverk er et vannkraftverk under utbygging ved elven Vakhsj i Tadsjikistan. Vannkraftproduksjonen skal bli installert med en effekt på 671 MW. Anlegget er planlagt å stå fullt ferdig i 2009. Storåsen. Storåsen er en ås i Marker kommune i Østfold. Den har en høyde på 306 meter over havet og er det åttende høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Stian Presthus. Stian Presthus (født 2. november 1982 i Trondheim) er en norsk skuespiller og programleder. Han er kjent som den norske stemmen til Georg i "George of the jungle", Erling i "Erling og Bernt på nye eventyr", pubertetsfeen i "Newton" og som programleder i "Super-BarneTv" på NRKSuper. Høsten 2009 ble han programleder i NRKs nye barne-program "Superia", som er basert på dataspillet Superia, utgitt av NRKSuper i samarbeid med BBC, og i 2012 gikk han inn som programleder i Supernytt på NRKSuper. Presthus er utdannet ved Fjernsynsfagene på Høgskolen i Lillehammer. Romeo (Ketil Stokkans sang). «Romeo» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1986, fremført på norsk av Ketil Stokkan. Melodi og tekst var skrevet av Stokkan. Stokkan henvdender seg til objektet som sangens jeg-person begjærer. Han synger om dennes utarbeidete forberedelser med å «forføre deg». Uheldig for ham synes tilnærmelsene å ha vært for ovrerivrige, for han synger: «Min største lykke var å ta på dæ/Min største dumhet var å klå». Kvinnen sammenlikner ham ugunstig med Romeo og forteller ham at "«Gudene skal vite at du aldri blir en Romeo, Romeo, prøv å ta det me' ro»". Til tross for den noe ukonvensjonelle teksten (Eurovision Song Contest-bidrag tenderer å handle om gjengjeldt kjærlighet) er sangen mer betydningsfull for sceneopptredenen til en drag queen, Jonny Nymoen fra draggruppen Great Garlic Girls, kledd i stiliserte klær som vakte minner om 1700-tallet. Sangen ble fremført som fjerde bidrag om kvelden 3. mai 1986 etter Frankrikes Cocktail Chic med «Européennes» og før Storbritannias Ryder med «Runner in the Night». Da avstemningen var ferdig, hadde den fått 44 poeng og fikk en tolvte plass blant tyve deltakere. Stokkan utgav «Romeo» på singlen Desperado Records DS 34 i 1986. Arrangør var Rolf Løvland. Produsent var Anders Engberg. Den lå på den norske VG-lista i fem uker i 1986 og på en femte plass i tre uker. Solveig Hareide. Solveig Margrethe Hareide (født 21. februar 1983 i Florø) er en norsk programleder i barne-/ungdoms-programmer i NRK. Blant annet fra "Påskemorgen" på NRK og Newton (TV-program). Hareide er født og oppvokst i Florø. Hun er per 2010 bosatt i Trondheim. Hun var programleder i TV-programmet Newton fra 2008 til 2010. Under Gullruten 2010 var hun nominert i klassen for beste kvinnelige programleder for sin rolle i Newton. I 2010 laget hun ti episoder av en ny barne-TV serie, "Solveig og Kosinus". Solveig Hareide har også styrt TV-delen av NRK Urørt der 15 000 band har sin egen profil på nettet. Superia (TV). Dataspillet Superia ble høsten 2009 tv-serie. Dette er første gang NRK lager TV-program basert på et dataspill. Programleder er Stian Presthus som sammen med roboten KIM, en multifunksjons droidekompis som også hjelper deg i spillet, gir masse tips og triks hver søndag klokka 09.30 på NRKSuper. Simon Jacob Engelhart Jørgensen. Simon Jacob Engelhart Jørgensen (født 13. juli 1856 i Laget ved Risør, død 1926) i Melbourne var en norsk sjøkaptein og oppfinner. Jørgensen konstruerte verdens første overbygde livbåt, Storm King, i 1888. Sammen med styrmann Johannes Nielsen fra Havsten ved Arendal seilte de fra London 13. september 1889 og ankom Australia i juni 1890. Reisen gikk via Madeira, Brasil og Sør-Afrika. De krysset Atlanterhavet to ganger, seilte det på langs og krysset Indiahavet på sin lange ferd. Jørgensen var sønn av Ole Jørgensen og Elisa Amalie Knudsen. Han hadde tre eldre og fem yngre søsken. Jørgensen ble gift 8. september 1886 i Melbourne (Australia) med Nora Johanna f. Schreiber. Sammen fikk de seks barn. Familien bosatte seg i Australia og en av sønnene, Justus Jorgensen (1893–1975), ble en anerkjent kunstmaler og arkitekt i Australia. Jørgensens familie var eiere av elleve til dels store seilskuter som seilte på Østersjøen, til England, Nord- og Sør Amerika samt til Australia. Videre omfattende forretning, skipsbyggeri og en stor slektsgård som var langt forut for sin tid innen husdyrhold og oppdrett av nye storferaser. Som tidens skikk var, mønstret Jørgensen på en av farens skuter allerede 14½ år gammel. Han avanserte raskt i gradene og som 21-åring ble han skipsfører/kaptein. Han fikk styrmannspatent 9. august 1876 og skipperpatent 29. mai 1878. The Sheik of Araby. Cover til notene til sangen «The Sheik of Araby» er en sang som ble skrevet av Harry B. Smith, Francis Wheele og Ted Snyder som laget melodien i 1921. Den ble komponert som en respons til populariteten til Rudolph Valentino sin film The Sheik. I 1926 ble teksten forandret av Billy Rose og navnet ble byttet til «That Night in Araby». José Beyaert. José Beyaert (født 1. oktober 1925 i Lens, død 11. juni 2005 i La Rochelle) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Beyaert ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1948 i London. Han vant landeveisrittet over 194,6 kilometer individuelt og fikk bronse i lagkonkurransen. Monzón. Monzón er en kommune i provinsen Huesca i Aragón i Spania. I 2010 hadde byen 17.115 innbyggere. Miroslav Brozović. Miroslav «Meho» Brozović (født 26. august 1917 i Mostar, død 5. oktober 2006) var en kroatisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Brozović vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Brozović spilte 17 landskamper for Jugoslavia i perioden 1940–48. Slaget ved Wake Island. Slaget ved Wake Island begynte samtidig med angrepet på Pearl Harbor og sluttet den 23. desember 1941, da de amerikanske styrkene overga seg til japanerne. Det ble utkjempet på og omkring atollen som består av Wake og småøyene Peale og Wilkes av styrker fra keiserriket Japan mot styrker fra Amerikas forente stater. Under slaget spilte marinesoldater en fremtredende rolle på begge sider. Øya ble holdt og kontrollert av japanerne frem til 4. september 1945, da den resterende japanske garnisonen overga seg til en styrke fra US Marine Corps. Opptakt. 5 tommers kanon på USS «North Dakota» I januar 1941 etablerte den amerikanske marinen en militærbase på atollen. 19. august ble den første permanente garnisonen, som bestod av deler av 1. marineforsvarsbataljon, ialt 450 offiserer og menn utstasjonert på øya under major James P. S. Devereux, dette ettersom major Walter Baylor hadde fått ordre om å forlate øya med offisielle rapporter 20. desember 1941. På øya var det også 68 mann fra marinen og omkring 1 221 sivile arbeidere. Marinesoldatene var utstyrt med seks 5 tommers kanoner, som stammet fra et skrapet slagskip, oppstilt i kystbatterier. De hadde også 12 3 tommers M3 antiluftskytskanoner til rådighet, men det var kun en av disse som hadde et fungerende sikte. Ellers var de amerikanske soldatene utstyrt med 18 M2 tunge Browning maskingeværer og 30 tunge, middelstunge og lette vann- og luftavkjølte 0.30 kalibers maskingeværer av forskjellige fabrikater og i ulike operasjonelle tilstander. 28. november 1941 ankom kommandant Winfield S. Cunningham til Wake Island for å overta ledelsen av de amerikanske styrkene. Han hadde mindre enn to uker på seg til å undersøke forsvarsverkene og vurdere mannskapet før krigen brøt ut. 7. desember 1941, samme dag som angrepet på Pearl Harbor (Wake var på den andre siden av datolinjen), angrep 36 japanske Mitsubishi G3M bombefly fra baser på Marshalløyene og ødela 8 av de i alt 12 F4F-3 Wildcat jagerflyene fra marinekorpsets skvadron av VMF-211 på bakken. Alle forsvarsverkene til marinegarnisonen kom uskadd gjennom angrepet, som hadde flyene som hovedmål. Av de 55 mennene som var tilknyttet den amerikanske marinens flytropper ble 23 drept og 11 såret, og 10 sivile ansatte ved Pan American Airways ble også drept. Første landingsforsøk. Tidlig om morgenen den 11. desember slo garnisonen med støtte fra de 4 gjenværende Wildcats det første landingsforsøket fra den japanske Sørhavsstyrken tilbake. Styrken omfattet de lette krysserne "Yubari", "Tenryū" og "Tatsuta", jagerne "Yayoi", "Mutsuki", "Kisaragi", "Hayate", "Oite" og "Asanagi", to gamle jagere fra "Momi"-klassen som var konvertert til patruljebåter, "Nr. 32" og "Nr. 33" samt to troppetransportskip med omkring 450 landgangstropper. Marinesoldatene beskjøt invasjonsflåten med deres seks 5 tommers (127 mm) kystartillerikanoner. Major Devereux, sjefen for marinesoldatene under Cunningham, ga artilleristene ordre om å vente med å skyte inntil fienden kom innenfor skuddvidde. Det lyktes «Battery L» under kommando av sersjant Henry Bedell på øya Peale å senke "Hayate" på en avstand av 3,6 km med minst 2 direkte treff i jagerens magasiner, noe som fikk den til å eksplodere og synke i løpet av to minutter. Overbygningen til "Yubaris" ble rammet elleve ganger. De fire Wildcats senket ytterligere en jager, "Kisaragi", ved å ramme den akter hvor alle synkeminene lå plassert. Begge de japanske jagerne gikk ned med alle ombord, og "Hayate" ble det første japanske overflateskipet som ble senket under den andre verdenskrig. Den japanske styrken trakk seg tilbake uten at tropper ble landsatt. Dette var det første japanske nederlaget i krigen. Etter at det innledende angrepet var avverget fortalte amerikanske nyhetsmedier at da han ble spurt om forsterkninger og forsyninger, svarte Cunningham spydig: «Send oss noen flere japanere». I virkeligheten sendte kommandør Cunningham fram en lang liste med utstyr som det var stort behov for, herunder kanonsikter, reservedeler og ildledningssystemer, til sin umiddelbare overordnede, kommandanten over 14. marinedistrikt. Det menes at spydigheten faktisk var ren «padding», (en teknikk som går ut på at man tilføyer en nonsenstekst til en meddelelse for å gjøre den vanskeligere å dekryptere). Beleiringen fortsatte med hyppige japanske luftangrep på garnisonen uten at amerikanerne mottok nye forsyninger. Den innledende motstanden fikk den japanske marinen til å sende avgårde to hangarskip ("Sōryū" og "Hiryū") fra den styrken som hadde angrepet Pearl Harbor, til støtte ved det neste landingsforsøket. Forsøk på unnsettelse fra marinen. Den planlagte amerikanske unnsettelsen til admiral Frank Fletchers Task Force 11 (TF-11) og støttet av admiral Wilson Browns Task Force 14 (TF-14) bestod av et hangarskip USS "Saratoga", oljetankeren USNS "Neches", moderskipet for vannfly USS "Tangier" samt krysserne "Astoria", "Minneapolis" og "San Francisco" foruten 10 jagere. Konvoien medbragte 4. marineforsvarsbataljon, VMF-221 jagerskvadron utstyrt med Brewster Buffalo jagerfly samt 9 000 fem tommer (127 mm) granater, 12 000 tre tommer (76.2 mm) granater og 3 000 000 0.50 cal. (12.7 mm) patroner foruten en stor mengde ammunisjon til bombekastere og andre mindre våpen for bataljonen. Task Force 14 (TF-14) med hangarskipet "Lexington", tre tunge kryssere, åtte jagere og et tankskip skulle gjennomføre et angrep på Marshalløyene for å avlede japanernes oppmerksomhet. 22. desember kl. 21 valgte viseadmiral William S. Pye, den fungerende sjefen for den amerikanske stillehavsflåten, av frykt for tap å tilbakekalle TF-14 til Pearl Harbor etter å ha fått opplysninger som tydet på at det var to japanske hangarskip og to hurtige slagskip i nærheten av Wake. (Under slaget ved Midway ga Pye slagskipene ordre om å patruljere fra den amerikanske vestkysten i tilfelle et japansk angrep skulle komme. Etter Wake og Midway kom han dog aldri til å lede kampstyrker igjen). Det andre angrepet. Vraket av Wildcat 211-F-11, fløyet av kaptein Henry T. Elrod 11. desember ved angrepet som senket den japanske jageren "Kisaragi". Den 2. japanske invasjonsstyrken ankom den 23. desember og bestod stort sett av de samme skipene som under det første forsøket med noen tilføyelser pluss 1 500 japanske marinesoldater. Landingen begynte kl. 02.35 etter et forutgående bombardement. De tidligere jagerne, patruljebåtene "No. 32" og "No. 33" støtte på grunn og ble brent i deres forsøk på å landsette invasjonsstyrken. Etter en kamp som varte hele natten og formiddagen, overga garnisonen på Wake seg til japanerne midt på ettermiddagen. Under den 15 dager lange beleiringen mistet de amerikanske marinesoldatene 47 soldater og to var savnet. Tre fra flåten og minst 70 sivile mistet også livet. De japanske tapene ble rapportert til å være mellom 700-900 døde og ytterligere minst 300 sårede. Utover de to jagerne som gikk tapt ved det første invasjonsforsøket og minst 28 landbaserte fly og hangarskipsfly, som enten ble skutt ned eller skadet. Japanerne tok alle som fortsatt var på øya, til fange. Flesteparten var sivile bygningsarbeidere ansatt av Morrison-Knudsen Company. Kaptein Henry T. Elrod, en av pilotene fra VMF-211, ble tildelt Medal of Honor posthumt for sin innsats på øya under det andre angrepet etter å ha skutt ned to japanske A6M Zero jagerfly, og senket den japanske jageren "Kisaragi". En spesiell militær utmerkelse "Wake Island Device", ble også skapt for å ære de som hadde kjempet ved forsvaret av øya. Japansk okkupasjon. Fly fra USS "Yorktown" angriper i oktober 1943 Av frykt for en snarlig invasjon forsterket japanerne Wake Island med flere formidable befestninger. De amerikanske fangene ble beordret til å bygge en rekke bunkere og befestninger på øya. Japanerne fremskaffet en åtte tommer skipskanon. Den amerikanske marinen opprettet en ubåtblokade framfor å invadere. Som følge av blokaden sultet den japanske garnisonen i hjel. 24. februar 1942 angrep fly fra hangarskipet USS "Enterprise" den japanske garnisonen på Wake. Amerikanske fly bombarderte med jevne mellomrom øya fra 1942 til Japans kapitulasjon i 1945. Den 8. juli 1943 angrep B-24 Liberator bombefly underveis fra Midway den japanske garnisonen på Wake. Den senere presidenten George H. W. Bush gjennomførte sitt første oppdrag som flyger over Wake. Etter dette ble Wake av og til beskutt men aldri utsatt for egentlige angrep. Krigsforbrytelser. 5. oktober 1943 beskjøt amerikanske marinefly fra USS "Yorktown" øya. To dager senere beordret kontreadmiral Shigematsu Sakaibara henrettelse av 98 sivile amerikanske arbeidere av frykt for en kommende invasjon. Arbeiderne var blitt beholdt på øya for å utføre tvangsarbeid. De ble ført til den nordlige enden av øya, fikk bind for øynene og ble henrettet med et maskingevær. En av fangene (dennes navn har aldri blitt avdekket) overlevde massakren og vendte tilsynelatende tilbake til åstedet for å hugge inn meddelelsen 98 US PW 5-10-43 på en stor koralstein nær stedet hvor ofrene raskt var blitt begravet i en massegrav. Den ukjente amerikaneren ble tatt til fanget igjen og Sakaibara halshugget ham personlig med en "katana". Inskripsjonen på steinen kan fortsatt ses og er et minnesmerke på Wake Island. Den 4. september 1945 overga den resten av den japanske garnisonen seg til en gruppe amerikanske marinesoldater. Overtagelsen av Wake foregikk offisielt ved en kort seremoni ombord på USS "Levy". Etter krigen ble Sakaibara og hans underordnede kommandantløytnant Tachibana dømt til døden for massakren og andre krigsforbrytelser. Atskillige japanske offiserer i amerikansk fangenskap hadde begått selvmord på grunn av hendelsen og hadde etterlatt skrevne vitnesbyrd som belastet Sakaibara. Tachibanas dom ble senere omgjort til livsvarig fengsel. De sivile krigsfangene som var blitt myrdet ble gravlagt på nytt på Honolulu Memorial, krigsminnegravplassen på Hawaii etter krigen. William L. Taylor. Som mange andre av krigsfangene fra Wake ble Taylor overført til Kina for å utføre tvangsarbeid for den japanske hæren. I 1945 var han på et japansk tog som del av et arbeidslag fra Shanghai da han unnslapp sammen med Jack Hernandez ved å hoppe av toget mens de japanske vaktene ikke fulgte med. Hernandez brakk beinet og ble tvunget til å bli igjen, mens Taylor fortsatte flukten. På flukten møtte Taylor motvillig kinesiske kommunistsoldater, som han siterte for å ha sagt: «You're OK now, we are friends with the Americans» – «Du er OK nå for vi er venner med amerikanerne». Etter å ha reist i ti uker sammen med de kinesiske kommunistene i Nord-Kina fikk han kontakt med amerikanske militærstyrker. De tilkalte et fly som bragte ham til en amerikansk base i Nord-Kina. Før han forlot Kina møtte han Mao Zedong som ga ham en gave i form av kinesiske tepper og fortalte ham at han var den eneste krigsfangen som med hell var kommet gjennom Nord-Kina. Film. Paramount studio begynte å jobbe med en film allerede før det reelle slaget om Wake Island var over. Filmen "Wake Island" kom ut i 1942 og ble regissert av John Farrow, og tok for seg uavhengige romantiske sidehistorier som på en enkel måte gjenfortalte slagets gang. Filmen inneholder en rekke faktafeil, noe som etterlater et helhetsinntrykk hos seerne som går ut på at forsvarerne på øya kjempet til siste slutt; at øyas marinekommandant ble drept i et bombeangrep (i virkeligheten overlevde han), og at forsvaret av øya var i hendene til USMC-offiserene. Imidlertid klarte filmen hendig å fungere som en propagandafilm da den inneholdt en rekke svært patriotiske scener. "Wake Island" ble nominert til fire Oscar, inkludert kategorien for beste film. Farrow vant New York Film Critics Circle Award for beste filmregissør i 1942. Filmen ble lansert på nytt som DVD av MCA Home Video i 2004. Figuren «The Yankee Doodle Mouse» fra TV-serien Tom og Jerry viser beskjeden «Send More Cats» på slutten av enkelte episoder, noe som er en opplagt referanse til den omtalte beskjeden «Send More Japs». TV-dokumentaren "Wake Island: Alamo of the Pacific" fra 2003 omfatter intervjuer med både amerikanske marinesoldater og japanske sjømenn som tok del i kampene. Filmen ble nominert for en Emmy for musikk og lyd. Videospill. I "Battlefield 1942" finnes det en kampanje som baserer seg på japanernes forsøk på å okkupere Wake Island. Battlefield 1943, som er en nyere utgave av "Battlefield 1942", inkluderer også et oppdatert kart for Wake Island. Spillet "Heroes of the Pacific" har også med en kampanje som dreier seg rundt dette slaget. Dead Flowers. Dead Flowers ble etablert 1987 og er ett av Trøndelags lengstlevende rockeband. Bandet har fem plateutgivelser med egne låter bak seg. Det ble startet og frontes av vokalist Joar Aksnes Joar Aksnes, Terje Walder, Øistein Nordtømme, Espen Sundby og Kenneth Aksnes. Glassmalle. Glassmalle ("Kryptopterus minor") er en fisk. Kroppen er gjennomsiktig og blir opp til 10 cm lang, men vanligvis litt mindre i akvarium, hvor de foretrekker åpne områder å svømme på samt beplantede områder å gjemme seg i. De skiller seg fra andre maller ved at de holder seg i de midtre og øvre vannlagene og ikke på bunnen. Glassmalle er følsom ovenfor endringer i pH og vannkvalitet. Glassmalle og indisk glassmalle. Frem til 1989 ble glassmallen regnet som samme art som den svært like men noe større indiske glassmallen ("Kryptopterus bicirrhis"). Indisk glassmalle er lite tilgjengelig i akvariehandelen, men da mange ikke er klar over at det dreier seg om to forskjellige arter, selges glassmallene ofte feilaktig under navnet «indisk glassmalle». 40 Year-Old Virgin. 40 Year-Old Virgin er en amerikansk komedie fra. Filmen ble regissert av Judd Apatow, som også skrev filmens manus sammen med hovedrolleinnehavaren Steve Carell. Filmen handler om en middelaldrende mann, Andy Stitzer (spilt av Steve Carell) som jobber på en elektronikkbutikk. Han har en stor hemlighet som ingen annen enn han selv kjenner til, han har aldri hatt seksuell omgang med en kvinne tidigere i livet. En kveld når han har blitt budt til en pokerkveld med sine arbeidskammerater begynner de fortelle om sine "eventyr" i sengen med diverse damer. Når Andy skal fortelle om "sin greie" så blir han nervøs og forsnakker seg. Joar Aksnes. Joar Aksnes (født 30. mai 1962) er musiker og låtskriver fra Verdal, Nord-Trøndelag. Han er mest kjent som vokalist og frontfigur i bandet Dead Flowers, som har gitt ut fem plater siden starten i 1987 med tekst og musikk av Aksnes. Zlatko Čajkovski. Zlatko «Čik» Čajkovski (født 24. november 1923, død 27. juli 1998) var en kroatisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Čajkovski vant en olympisk sølvmedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i fotballturneringen. Jugoslavia vant åttendedelsfinalen med 6-1 over Luxembourg og i kvartfinalen beseiret de med 3-1 samme resultat som de vant med i semifinalen over Storbritannia. Finalen tapte de med 1-3 til. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, vant han sin andre olympiske sølvmedalje. Etter å ha beseiret med 3-1 i semifinalen, tapte Jugoslavia finalen til med 0-2. Čajkovski spilte 55 landskamper og scoret sju mål for Jugoslavia i perioden 1946–55. Qeshm. Qeshm (persisk: قشم) er Irans største øy. Den ligger i Hormuzstredet, delt fra det iranske fastlandet av det smale Khuranstredet. Øya er 135 km lang og 40 km bred og har rundt 200 000 innbyggere. Øystein Slettemark. Øystein Slettemark (født 20. august 1967 i Rio de Janeiro) er en norsk-grønlandsk skiskytter og langrennsløper, bosatt i Nittedal. Han representerer Nuuk Biathlonklub og har konkurrert internasjonalt for Grønland (i skiskyting) og Danmark (i langrenn samt skiskyting i OL) siden 2000. Han har også vært leder for det grønlandske skiskytterforbundet. Slettemark konkurrerte i juniorklassene i langrenn med blant annet Bjørn Dæhlie og Kristen Skjeldal, men oppnådde aldri de store resultatene. Etter militærtjeneste og studier flyttet han i 1994 fra Norge til Grønland sammen med sin grønlandske kone Uiloq Helgessen Slettemark. Han tok opp igjen skikarrieren, og begynte med skiskyting høsten 2001. Uiloq Slettemark er for øvrig Grønlands beste kvinnelige skiskytter. Øystein Slettemark debuterte i verdenscupen i skiskyting på sprinten (10 km) i Hochfilzen i 2001 med 113. plass av 123 deltakere. Hans beste plassering i verdenscupen er en 49. plass (av 66 deltakere) på sprinten i Fort Kent i Maine, USA i 2004. I VM er hans beste plassering 77. plass (av 103 deltakere) på sprinten i Antholz i 2007. Han har deltatt i VM hvert år siden 2003, men ikke i OL i 2006. Under VM i Pyeongchang i 2009 var han den tredje eldste utøveren, etter Athanassios Tsakiris fra Hellas og Slettemarks kone Uiloq Slettemark. Slettemark gikk 50 km langrenn for Danmark i VM i Val di Fiemme i 2003 og Liberec i 2009. I 2003 ble han nummer 54 av 63 deltakere, på fellesstarten i 2009 ble han tatt igjen med en runde og fikk ikke fullføre konkurransen. Hans beste plassering i et internasjonalt langrenn er en 14. plass i et FIS-renn (10 km) i Davos i 2002. Han har vunnet Arctic Circle Race, et grønlandsk etappeløp i langrenn, 4 ganger, i 2002, 2004, 2006 og 2007. Øystein Slettemark deltok for Danmark i OL i Vancouver i 2010. Slettemark er for øvrig nevø av kunstneren Kjartan Slettemark. Super Barne-TV. Super Barne-TV er NRK Supers morgensending for barn i alderen 2-7 år. Programmet produseres i et virtuelt studio på NRKs hovedkontor på Marienlyst i Oslo. Super Barne-TV holder til i Barne-TV-tårnet. Alle barn kan sende inn tegninger og bilder, og de heldige som blir trukket ut får se sin tegning på TV. Redaksjonen får flere tusen tegninger hvert år fra barn over hele landet. Super Barne-TV feirer også dagens bursdagsbarn. Kongsbergmarken. Kongsbergmarken er et årlig stevne som blir holdt på Kongsberg siste uken i februar hvert år. I tilknytning til dette stevnet er det også en årlig kapplek, Markenskappleiken, som blir arrangert på Lågendalsmuseet siste lørdag i februar. Kongsbergmarken er et av de eldste årlige stevnene som er holdt ved like i Norge. Bakgrunnen for stevnet var kravet om handel mellom kaupstaden Kongsberg og bygdene omkring. De første årene var gruvesamfunnet svært lukket, men ettersom det ikke ble tilført varer, kom det til oppstand allerede i 1628. Kongen fastsatte da en årlig marken, som snart ble utvidet til tre markner i året, for å føre varer til gruvearbeiderne. Disse stevnene utviklet seg til Kongsbergmarken. Kulturhistorisk kom denne marken til å bety mye for utvekslingen av norsk folkemusikk. Her møttes fehandlere og bønder fra Hallingdal, Numedal, Valdres og Telemark, og spillemenn fra alle disse dalførene møttes og byttet slåtter. Kongsbergmarken kom til å avlaste den noe eldre markedsplassen på Bragernes, Drammensmarken. Kongsbergmarken blir nå opprettholdt som en årlig vinterfestival. Gunnar Haarberg. Gunnar Haarberg (født 28. juli 1917 i Trondheim, død 1. oktober 2009) var en norsk filolog, pedagog, radiomann og programleder for en rekke gameshows på TV. Utdanning. Etter examen artium ved Trondheim katedralskole i 1937, underviste han ved lokale skoler i Trondheim og Oslo, men dro til London i 1946 for jobb ved BBCs norskavdeling. Han studerte til Cand.philol med engelsk som hovedfag i 1948 ved Universitetet i Oslo der han var hjelpelærer 1948-62. Arbeid. Han var i årene 1949–1972 engelsklærer i NRK Radio en dag i uken, ved siden av sitt faste virke som lektor i engelsk ved Politiskolen i Oslo 1952-87. I tillegg hadde Haarberg mange bokutgivelser om faget. Haarberg var programleder for TV-konkurransen På ære og samvittighet (1958), den første programlederen i TV-serien Kvitt eller dobbelt fra 1961 til 1963, Trekampen (1964), Terningen er kastet og Øyenvitne (1966). Krinoline. Krinoline er et stativ eller skjelett av tynne, bøyelige spiler som tidligere ble båret under en kjole eller et skjørt for å gi plagget en buet, utspent klokkeform fra midjen og ned. Betegnelsen kan også brukes om en underkjole eller et skjørt med et slikt spileskjelett. Spilene kan være av stålfjærer, rotting eller fiskebein laget av hvalbarder. Krinoliner var vanlig i vestens damemote i 1850- og 60-årene. Navnet brukes også om liknende fiskebeinsskjørt på 1500- og 1700-tallet, henholdsvis vertugaden i den spanske renessansemoten og den franske panieren. Ordet "krinoline" kommer fra fransk "crinoline" og italiensk "crinolino", som igjen er dannet av de latinske ordene "crinis", som betyr «hår», og "linum", «lin». Betegnelsen ble opprinnelig brukt om et stivt stoff av hestehår (tagl) og lin eller en kjole eller et skjørt som ble laget av slikt stoff og der nederdelen buet utover. Annen betydning. Krinoline er også et konisk formet understell eller bærestativ til mindre kanoner. Nikolaj Jarosjenko. Nikolaj Aleksandrovitsj Jarosjenko, (ukrainsk: Микола Олександрович Ярошенко - Mykola Oleksandrovytsj Jarosjenko, russisk: Николай Александрович Ярошенко, født, død), var en russisk kunstmaler av ukrainsk opphav. Militær og maler. Jarosjenko var født i byen Poltava, Tsar-Russland (nå Ukraina) som sønn av en offiser i den russiske armeen. Jarosjenko valgte selv en militær løpebane, men studerte også kunst ved Ivan Kramskojs tegneskole (1866 og –67) og senere viderestudium ved St. Petersburgs kunstakademi i årene 1874 til –76. I 1876 var Jarosjenko et ledende medlem av en gruppe russiske malere som kalte seg for Peredvizjniki. Han fikk kallenavnet «Peredvizjnikis samvittighet» for sin integritet og sine prinsippfaste holdninger. Sjangermaler. Jarosjenko malte først og fremst mange portretter, sjangermalerier og laget flere tegninger. Sjangermaleriene hans skildrer tortur, slit, overgrep mot mennesker, men også frukt og badeskikker. I de to siste tiårene av det 19. hundreåret var han en av de ledende malerne av de russiske realisme-kunstnerne. Jarosjenko trakk seg tilbake fra sin stilling som generalmajor i 1892. Han la ut på mange reiser, både innenlands og til andre land i Europa, til Midtøsten og fjerne østen. Han bodde sine siste år i Kislovodsk (nå Russland), der han døde og ble begravet. Abram Arkhipov. Abram Jefimovitsj Arkhipov (russisk: Абрам Ефимович Архипов; født i landsbyen Jegorovo i Rjazan Oblast, død 25. september 1930 i Moskva) var en russisk kunstmaler av den realistiske skolen. Han var medlem av kunstnerfellesskapet Peredvizjniki så vel som Russlands Kunstnerforening. Liv. Arkhipov var født inn i en religiøs, russisk-ortodoks familie. Han forlot hjemstedet i 1877 for å begynne studier ved Moskvas skole for maling, arkitektur og skulptur. I Moskva kom han under innflytelse fra forskjellige russiske malere, blant annet Vasilij Perov, Vasilij Polenov og Vladimir Makovskij. I 1883 begynte Arkhipov å studere ved Det keiserlige kunstakademiet i St. Petersburg. Han oppholdt seg der i to år, før han returnerte til Moskva, hvor han fullførte kunststudiene sine. Arkhipov ble med i kunstnerfellesskapet Peredvizjniki i 1889, og sluttet seg til Russlands Kunstnerforening i 1903. Maler. Russiske kvinners liv er et tema som går igjen i kunstverkene hans. Noen av maleriene basert på ideretningen realismen, skildrer grusomme scener fra kvinners hverdag. Arkhipov malte også flere bilder av bondekvinner i landsens Russland. Han viser dem frem i livaktige, tradisjonelle kjoler og nasjonaldrakter. Akkurat som andre i Russlands Kunstnerforening malte Arkhipov jevnlig en plein air. Han reiste også til Nord-Russland og kysten av Kvitsjøen og malte scener derfra. Arkhipov underviste ved Moskvas skole for maling, arkitektur og skulptur, der han tidligere hadde studert. Arkhipov meldte seg inn i «Kunstnerforbundet i det revolusjonære Russland» i 1924, og i 1927 ble han tildelt tittelen "Folkets kunstner av Sovjetunionen". Nikolaj Kasatkin. Nikolaj Aleksejevitsj Kasatkin (russisk: Николай Алексеевич Касаткин, født i Moskva, død 17. desember 1930 i Moskva) var en russisk kunstmaler. Kasatkin studerte i tiden 1873–1883 under Vasilij Perov ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur. Selv underviste han ved samme lærested fra 1894 til 1917. Fra 1891 var han medlem av Peredvizjniki-gruppen. I 1922 meldte han seg inn "Kunstnerforbundet i det revolusjonære Russland" (AkhRR – Assoziazija chudoshnikow Rewoljuzionnoi Rossii). I den første tiden malte Kasatkin sjangerbilder. Han viet seg så til å skildre livet til arbeiderne og gruvefolket i Donetsk-bekkenet, for eks. gruvearbeideren. Blant de fremste verkene hans fra denne tiden er «Trekkdyret» (1885), «Gruvearbeiderske» (1894) og «Skiftombytte» (1895). Disse maleriene bygger på inntrykk fra noen av reisene han hadde foretatt i Donetsk-bekkenet og Ural i årene fra 1892 til 1897. Inntrykk fra den revolusjonære tiden 1905-1907 kommer til syne i bilder som «Arbeiderkamper» (1905) og «Arbeidersker stormer en fabrikk» (1906). Med disse og andre verk ble Kasatkin en veiviser for den sosialrealistiske stilretningen. I tiden mellom 1906 og 1910 reiste han i det europeiske utland. Disse reisene førte han til Finland, Norge, Sverige, Italia og til Tyrkia. Etter oktoberrevolusjonen tok Kasatkin del i den kulturelle og samfunnsmessige omveltningen i hjemlandet. Arkhip Kuindzji. Arkhip Ivanovitsj Kuindzji (russisk: Архип Иванович Куинджи, ukrainsk: Архип Іванович Куїнджі; født i Mariupol (dagens Ukraina), død i St. Petersburg) var en russisk landskapsmaler. Han var i en periode tilknyttet Peredvizjniki-gruppen. Læreår. Kuindzji var født i Mariupol, men bodde i byen Taganrog i barndommen. Han vokste opp i en fattig familie, faren var en greskættet skomaker. Arkhip var seks år gammel da foreldrene døde, og fra da av måtte han selv skaffe seg et levebrød. Han arbeidet på en byggeplass hvor det ble reist en kirke, gjette husdyr og arbeidet i butikken til en maiskjøpmann. Over en periode på fem år, fra 1860 til 1865, arbeidet Kuindzji som retusjerer i Isakovitsjs fotoatelier i Taganrog. Kuindzji åpnet sitt eget fotoatelier, uten å lykkes med driften. Etter det forlot Kuindzji Taganrog og dro til St. Petersburg. I stor grad lærte Kuindzji seg å tegne og male ved selvstudium. For å perfeksjonere seg studerte han maling ved Det keiserlige kunstakademiet fra 1868. I sine tidlige år var han påvirket av Ivan Ajvazovskijs bilder. Han sluttet på kunstakademiet i 1872 og arbeidet som frilanser. Maleriet «Na ostrove Valaam» («På Valaam-øya») var det første kunstverket som Pavel Tretjakov kjøpte til sitt kunstgalleri. I 1873 stilte Kuindzji ut bildet «Snøen», som han året etter fikk bronsemedalje for ved "International Art Exhibition" i London. Modne år. Kuindzji var aktivt medlem av Peredvizjniki-gruppen fra 1875 til 1880. Peredvizjniki arrangerte vandreutstillinger av bilder malt i realistisk stil. I midten av 1870-årene laget han, i Peredvizjniki-bevegelsens ånd, flere malerier der landskapsmotivet ble gitt en form som skulle understøtte konkrete, sosiale assosiasjoner («Glemt landsby», 1874; og «Tsjumatskij-stien», 1875; begge i Tretjakovgalleriet). Etter 1880 stilte han ikke ut sine verk. I sin modne periode higet Kuindzji etter å overføre de mest ekspressive og lyssterke forholdene i naturen til lerretet. Han benyttet seg av sammensatte billedkomposisjoner (f.eks. høy horisont), og konstruerte panoramautsikter. Ved bruk av lyseffekter og intense farger holdt i rene fargetoner, skapte han forestillinger av illuminasjon, opplysing. Blant de mest kjente maleriene fra denne tiden er «Den ukrainske natten» (1876), «Bjørkhol» (1879), «Etter et tordenvær» (1879), alle tre i Tretjakov-galleriet, og «Natt på Dnepr» (1880) i Russlands museum i St. Petersburg. Hans senere verk er minneverdige gjennom sine dekorative effekter bygget på distinkt fargelegging. Kuindzji underviste ved St. Petersburg kunstakademi. Han var professor der fra 1892, ledende professor i landskapsavdelingen etter 1894. Han ble oppsagt i 1897 for å ha gitt støtte til en studentprotest. Blant elevene hans var kunstnere som Arkadij Rylov, Nicholas Roerich og Konstantin Bogajevskij. Kuindzji tok initiativet til dannelsen av "Kunstnerforbundet" (1909; senere fikk selskapet navn etter A.I. Kuindzji). Margrethe Røed. Margrethe Røed (født i 1976) er en norsk programleder i NRK Barne-TV og Super Barne-TV på TV- og radiokanalen NRK Super. I 2009 var hun med som deltaker under TV-programmet Skal vi danse på TV 2 sammen med danser Asmund Grinaker. Røed fikk ekstra oppmerksomhet siden hun var gravid under danseprogrammet. Røed har også vært med i TV-programmene Beat for beat og De ukjente. I sesongene 2010-11 og 2011-12 spilte hun hovedrollen, Turte, i teaterversjonen av Jul i Blåfjell på Folketeatret. I år (2012) som i fjor skal hun lede Melodi Grand Prix Junior og er samtidig aktuell som ny programleder i Amigo Grande på NRK og NRK Super. Stig Jens Harris. Stig Jens Harris (født 1963) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett. Han ble cand. jur. i 1990 og har jobbet som politifullmektig, før han i 1993 startet i Advokatfirmaet Harris, som hans bestefar Sam Harris grunnla og som hans far Stig B. Harris jobbet i. Han ble partner i firmaet i 1997. Han fikk møterett for Høyesterett i 2006. Frisendal. Frisendal (Kartverket: Frøsendal) er ei grend i Flatanger kommune. Den ligger ved Mursteinsfjorden mellom Utvorda og Sitter. Stedet har veiforbindelse med resten av kommunen med fylkesvei 215 og riksvei 766 via Namdalseid. Poststed er 7777 Nord-Statland i Namdalseid. Ey sham. «Ey sham» (Norsk: «Et eller annet sted») var Israels bidrag i Eurovision Song Contest 1973 og ble fremført på hebraisk av Ilanit. Melodien var skrevet av Nurit Hirsch og teksten var skrevet av Ehud Manor (som kom til å skrive ytterligere seks israelske bidrag). Sangen er en dramatisk ballade, hvor Ilanit synger om å komme til den brå innseelsen om hva hun må gjøre med sin elsker. Hun synger om at de «går nå», i håp om at «et eller annet sted – der i sammen må vi finne hagen/kjærlighetens hage». Ut i fra fremføringens tone virker det som om dette er et håp om at paret kan være seg selv uten press fra andre. Dette var Israels debutbidrag i Eurovision Song Contest og således første gang at et land utenfor det geografiske Europa deltok i konkurransen. Denne tilsynelatende uregelmessigheten blir forklart av det faktum at konkurransen er åpen for alle medlemmer av European Broadcasting Union, en organisasjon som strekker seg utenfor Europa. Sangen ble fremført som syttende bidrag om kvelden 7. april 1973 (etter Frankrikes Nicole Clémenceau med «Sans toi»). Da avstemningen var ferdig, hadde den fått 97 poeng og fikk en fjerdeplass blant 17 deltakere, én av de sterkeste debuter i konkurransens historie. Norsk versjon. C.C. Bøyesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Kom dag». Four Jets har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Euro-Treff 3" (Nett 513) i 1973. VM i hundekjøring 2009. VM i hundekjøring ble arrangert 20. – 25. januar 2009 i Daaquam, Canada. Resultater. I snørekjøring 1-spann for herrer vant Andreas Fossnes foran Trond Are Hoel. I dameklassen snørekjøring 1-spann kom Solveig K. Aaseby på sølvplass. Ninan Renate Karlsen fra Asker TK tok gull på 16 km en-spann snørekjøring med Solveig K. Aaseby, Nittedal HKK, på sølvplass. Andreas Fossnes, Bærum HKK, tok gullmedalje på 16 km en-spann pulk. Trond Are Hoel, Grenland, ble sølvvinner. På. På stafett over 3 etapper ä 8 km ble det gull til Yngve Hoel, Trond Are Hoel og Andreas Fossnes. 2009 Andreas Fossnes. Andreas Fossnes (født 1984) er en norsk hundekjører som tok fem gull under hundekjøring VM 2009 i Canada. Han er medlem av Bærum Hundekjørerklubb. Totalt har Andreas Fossnes 16 individuelle medaljer fra NM, Barmark: 4 Gull og 2 Sølv. Snø: 6 Gull, 3 Sølv og 1 Bronse. Fossnes har 21 medaljer fra internasjonale Mesterskap. Barmark: 8 medaljer 2 Gull EM, 1 Gull VM. Vinter: 13 Medaljer, 6 Gull EM, 5 Gull VM. Fossnes har 3 hunder; Ask, Frøya og Atlas. VM i hundekjøring 2007. VM i hundekjøring 2007 ble arrangert i Gafsele, Åsele kommun i Lappland i Sverige. Åsele kommun var huvedarrangør og Gafsele Slädhundklubb var teknisk arrangør. Lena Boysen Hillestad fra Holmenkollen Hundekjørerklubb vant sølv i 4-spann i nordisk stil. Kjetil Hillestad vant bronse i 11-spann i nordisk stil. 2007 Skalarfelt. Et skalarfelt er i matematikken en funksjon som tilordner en skalar verdi til et hvert punkt i rommet. Skalaren kan være et reelt eller komplekst tall og representerer i det første tilfelle ofte en fysisk størrelse. For eksempel vil temperaturen definert som en funksjon av posisjonen i rommet være et skalarfelt T(x,y,z). Formell definisjon. Et skalarfelt er en funksjon formula_1 der definisjonsmengden er en delmengde av et euklidsk vektorrom og verdiområdet er en mengde av skalarer, for eksempel mengden av relle eller komplekse tall. Navnet skalarfelt blir ofte brukt for funksjoner definert i et euklidsk rom for å skille desse fra vektorfelt eller tensorfelt. Potensialteori. I potensialteori studerer en vektorfelt F som kan representeres av et skalarfelt "V" ved sammenhengen V kalles da et "potensial" eller et "potensialfelt" knyttet til F. Et vektorfelt som kan representeres ved et potensialfelt kalles et "konservativt" felt. Bruk i fysikk. Skalarfelt er mye brukt i matematisk modellering i fysikk, for å representere fysiske størrelser som har en romlig variasjon. For eksempel kan trykk og temperatur i en matematisk modell brukt i værvarsling være representert ved skalarfelt. Kraftfelt som representerer gravitasjon, elektrostatiske eller magnetiske krefter kan i mange tilfeller representeres ved et potensialfelt. I væskemekanikk kan vektorfelt som representerer væskehastighet under visse ideelle forhold knyttes til et potensialfelt. Dekeangliene. Dekeangliene var en keltisk stamme som levde på de britiske øyer før den romerske invasjonen i år 43 e.Kr. Dekeangliene levde i det nordlige Wales, men det er uvisst om deres område dekket kun dagens fylker Flintshire og Denbighshire i det nordøstlige Wales eller om det strakte seg lengre vestover. Stammenavnet til dekeangliene er stavet ulikt og noen presis angivelse finnes ikke; "Deciangli; Decangi; Deceangi; Cangi; Ceangi" eller "Ceangli". Navnet synes å være fonetisk knyttet til distriktet Tegeingl i Flintshire. Det var den romerske legaten Publius Ostorius Scapula som satte i gang invasjon av Wales. Dekeangliene ble angrepet en gang rundt år 48. Det synes som om dekeangliene overga seg uten større motstand, i motsetning til silurene og ordovikene som sto imot lengre og ytte hardere motstand mot de romerske invasjonsstyrkene. Grunnen kan være at dekeangliene ikke hadde noen form for utbygd sentral ledelse av stammen, men var spredt rundt i sitt område i mindre grupper og familier. De var derfor ikke i stand til å organisere en effektiv motstand mot den store og velorganiserte romerske hæren. Dekeangliene synes å ha levd hovedsakelig i bygdeborger, og en kjede av bosetninger synes å ha strukket seg langs fjellkjeden Clwydian Range som går fra Llandegla i sør til Prestatyn i nord. Vi kjenner ikke til at noen romersk festning ble opprettet i dekeanglienes område, og heller ikke om romerne anla en by der, skjønt en festning for hjelpetropper i "Canovium" (Caerhun) var antagelig på deres landområder. En sivil bosetning kan ha oppstått rundt denne. Muligheten til å utvinne bly i Halkynfjellene ved dagens landsby Halkyn synes å ha vært kjent av romerne før de invaderte området. I tillegg var det kobbergruver i Pen y Gogarth (engelsk: "Great Orme") i nærheten av Llandudno. Everything Is Illuminated. "Everything Is Illuminated" er en amerikansk film fra, regissert av Liev Schreiber og basert på Jonathan Safran Foers roman Alt blir klart og betydelig. Handling. En ung amerikansk jødisk samler gir seg ut for å finne den kvinnen som reddet hans farfar i en liten ukrainsk by som ble jevnet med jorden ved nazistenes invasjon. Som veiviser benytter han en sur ukrainsk gubbe og hans sønnesønn, en gutt som har en sterk pasjon for den amerikanske popkulturen, men ikke er særlig dyktig i engelsk. Reisen blir seinere en mer og mer meningsfull reise der alle personer kommer i kontakt med sine røtter. Ninan Renate Karlsen. Ninan Renate Karlsen (født 22. mai 1972) er en norsk hundekjører som tok to gull under hundekjøring VM 2009 i Canada. Hun tok sølvmedaljen i 2-spann snørekjøring under VM i hundekjøring 2011 på Hamar. Hun er medlem av Asker Trekkhundklubb og bor på Filtvet i Hurum. Uiloq Slettemark. Uiloq Slettemark (født "Uiloq Helgessen" 6. august 1965 i Varde, Danmark) er en grønlandsk skiskytter og langrennsløper, bosatt i Nittedal, Norge. Hun representerer Nuuk Biathlonklub og har konkurrert internasjonalt for Grønland (i skiskyting) og Danmark (i langrenn) siden 1999. Hun har også vært generalsekretær i det grønlandske skiskytterforbundet. Uiloq Slettemark er gift med Øystein Slettemark, som også er skiskytter og langrennsløper. Uiloq Slettemark debuterte i verdenscupen i skiskyting på normaldistanse (15 km) i Hochfilzen/Antholz i 2000 med 82. plass av 100 deltakere. Hennes resultatmessig beste plassering i verdenscupen er en 40. plass (av 41 deltakere) på sprinten (7,5 km) i Lahtis i 2003. I VM er hennes beste plassering 48. plass (av 78 deltakere) i Khanty-Mansijsk i 2003. Hun har deltatt i VM i 2001, 2003, 2004, 2005, 2007 og 2009, men ikke i OL i 2002 og 2006. Under VM i Pyeongchang i 2009 var Uiloq Slettemark og mannen Øystein Slettemark nest eldste og tredje eldste utøver, etter Athanassios Tsakiris fra Hellas. Hun deltok også i EM i Nove Mesto i 2008. Slettemark konkurrerte internasjonalt i langrenn mellom 1998 og 2002. Hun representerte Danmark i VM i Ramsau i 1999 og Lahtis i 2001. Hennes beste plassering i VM er 45. plass (av 59 deltakere) på 15 km i 1999. Hun har deltatt i to langdistanserenn i verdenscupen. På 44 km i Lamoura Mouthe i Frankrike i 2000 ble hun nummer 35 av 40 deltakere i eliteklassen. I Birkebeinerrennet (58 km) på Lillehammer i 2002 ble hun sist av 48 deltakere i eliteklassen. Hennes beste plassering i et renn organisert av FIS er en 5. plass i et FIS-renn (10 km) i Campra i Sveits i 2000. Uiloq Slettemark har vunnet Arctic Circle Race, et grønlandsk etappeløp i langrenn, 9 av 12 ganger siden 1998. I 1998 og 2009 ble hun nummer 2, og i 2006 ble hun nummer 9. Selv om hun deltok i VM i skiskyting og Arctic Circle Race i 2009, hadde hun egentlig lagt opp som aktiv skiløper. I juni 2009 varslet hun imidlertid at hun ville gjøre comeback som internasjonal skiskytter for å forsøke å kvalifisere seg til OL i Vancouver i 2010. Viktor Vasnetsov. Viktor Mikhajlovitsj Vasnetsov (russisk Виктор Михайлович Васнецов) {født i landsbyen Lopjal i Vjatka-guvernementet, død 23. juli 1926 i Moskva) var en russisk kunstmaler som spesialiserte seg på mytologiske og historiske emner. Han ble regnet for å være en nøkkelperson i oppvekkingsbevegelsen i russisk kunst. Også hans yngre bror, Apollinarij Vasnetsov, var en fremragende kunstmaler. Viktor Vasnetsovs far, en landsbyprest, var en godt utdannet mann med interesser i naturvitenskap, astronomi og kunstmaling. Bestefaren var ikonmaler. I et senere brev til Vladimir Stasov, uttalte Vasnetsov at han «hadde levd mellom bondebarn og likte dem, ikke som en narodnik, men som en venn». Vjatka. Fra han var ti år gammel gikk Vasnetsov på skole i Vjatka. Mens han gikk på skolen, arbeidet han også for en ikonselger som drev butikk i hjemtraktene. Han hjalp en landflyktig polsk kunstmaler, Michał Andriolli, med å male fresker i Aleksandr Nevskij-katedralen i Vjatka. Etter å ha bestått eksamen ved skolen og gått et kurs i maling, bestemte Vasnetsov seg for å flytte til St. Petersburg for å studere kunst. Han auksjonerte vekk to malerier han hadde laget, for å skaffe nok penger til turen til den russiske hovedstaden. St. Petersburg. I august 1867 begynte Vasnetsov på St. Petersburgs kunstakademi. Tre år senere gjorde realismemalerne opprør mot den herskende akademistilen i russisk kunst og dannet Peredvizjniki-bevegelsen som motsvar. Vasnetsov hadde utviklet vennskap med lederen av Peredvizjniki, Ivan Kramskoj, og omtalte han som sin lærer. Han kom også i et nært forhold til medstudenten Ilja Repin, et senere, fremstående medlem av Peredvizjniki. Vasnjetsov, som senere først og fremst skulle bli knyttet til historiske og mytologiske motiver, holdt seg langt unna slik kunst i sine læreår. For den grafiske komposisjonen «Kristus og Pontius Pilatus. Fremfor menneskene.» ble han tildelt en sølvmedalje av kunstakademiet. Tidlig i 1870-årene utførte han mange kobberstikk som skildret samtidens hverdagsliv. To av dem («Landsens bokselger» fra 1870, og «Gutt med en flaske vodka» fra 1872) ble vist ved verdensutstillingen i London i 1874. Stikket ble påskjønnet med bronsemedalje. På samme tid begynte han å lage sjangermalerier i olje. Arbeider som «Bondesangere» (1873) og «På flyttefot» (1876) ble vel mottatt av de kretser og miljø i det russiske samfunn som næret demokratiske tanker og framtidshåp. Paris. I 1876 inviterte Repin Vasnetsov til å bli med til Paris og Peredvizjnikikolonien der. Mens han bodde i Frankrike, studerte Vasnetsov klassiske og samtidige kunstmalerier, så vel som akademistil som impresjonistisk malemåte. I denne perioden malte han «Akrobater» (1877), laget trykk, og stilte ut noen av verkene sine på Salongen. Under oppholdet i Paris ble han fascinert av temaer i folkediktingen og startet å arbeide på «Ivan Tsarevitsj ridende på en grå ulv» og «Ildfuglen». Vasnjetsov var en modell for Sadko i Repins kjente maleri «Sadko i det underjordiske kongeriket». Etter et år returnerte han til Russland og bosatte seg i Moskva. Moskva. På slutten av 1870-tallet konsentrerte Vasnetsov seg om å illustrere russisk folkedikting og russiske heltedikt, han utførte da noen av sine mest kjente arbeider: «En ridder ved korsveiene» (1878), «Fyrst Igors slagmark» (1878), «Tre prinsesser av det underjordiske kongeriket» (1879–1881), «Det magiske teppet» (1880) og «Aljonusjka» (1881). Disse verkene var lite påaktet i kunstnerens levetid. Mange radikale kritikere underkjente dem, de mente bildene brøt for mye med Peredvizjniki-gruppens prinsipper for hva som var realisme. Til og med en så fremstående kunstkjenner som Pavel Tretjakov avslo å kjøpe dem. Interessen for Vasnjetsovs malerkunst skulle øke på utover i 1880-årene, da han vendte seg mot religiøse emner. Han utførte blant annet en serie med ikoner til Abramtsevo-godset, eid av den mektige kunstpatronen Savva Mamontov. Kiev. I perioden 1884-1889 var Vasnjetsov hyret inn for å male fresker i Volodymyrskatedralen i Kiev. Det var en utfordrende oppgave, ettersom fremstillingen sto i kontrast til både russiske og vest-europeiske tradisjoner for hvordan religiøse motiver skulle være. Kunstkritikeren Vladimir Stasov stemplet bildene som helligbrøde og lek med de religiøse følelsene i det russiske folk. En annen kjent kritiker, Dmitrij Filosofov, refererte til disse freskene som: «den første broen over 200-årsgapet som skiller ulike klasser av det russiske samfunnet». Mens han bodde i Kiev ble Vasnjetsov venn av Mikhail Vrubel, også han var opptatt med utsmykkingen av katedralen. Den yngre Vrubel lærte en hel del av Vasnjetsov. Her i Kiev sluttførte Vasnjetsov verket «Ivan Tsarevitsj ridende på en grå ulv» og tok til å arbeide på sitt mest berømte maleri, «Bogatyrene». I 1885 reiste han til Italia. Der arbeidet han med kulissene og kostymene til en oppsetting av Nikolaj Rimskij-Korsakovs opera «Snøjenta». Senere år. De påfølgende to tiårene var produktive for Vasnetsov, men de fleste av hans senere malerier ble ansett for å være av annenrangs interesse. I stadig større grad var han opptatt med annen kunst- og kulturproduksjon. Vasnetsov ble allerede i 1882 hyllet for arkitekttegningene til en ny kirke i Abramtsevo (1882), utført i fellesskap med Vasilij Polenov. Mot avrundingen av hundreåret forfinet Vasnetsov sitt arkitektoniske stempelmerke av russisk renessansestil. I 1894 tegnet han sitt eget herskapshus i Moskva. Den russiske paviljongen ved verdensutstillingen i Paris fulgte så i 1898. Til sist, i 1904, tegnet Vasnjetsov fasaden til det mest kjente av sine eventyrstilbygg, Tretjakovgalleriet. Mellom 1906 og 1911 arbeidet Vasnjetsov med å forme mosaikken til Aleksandr Nevskij-katedralen i Warszawa. Han og broren Apollinarij samarbeidet i 1907 om å forme kulisser og kostymer til premieren på en annen av Rimskij-Korsakovs operaer, "Sadko". Og i 1910 fikk han i oppdrag å tegne en ny uniform til det russiske militære, den såkalte bogatyrka, et hovedplagg til den russiske armeen. Vasnetsov fikk i 1912 en adelstittel av tsaren, Nikolaj II. To år senere tegnet han et tollfrimerke som skulle samle inn midler til krigsskadde i den nylig påbegynte verdenskrigen. Tollfrimerke til inntekt for krigsskadde i første verdenskrig, 1914 Vasnetsov kom til å fungere som bestyrer av Tretjakovgalleriet, ettersom han overlot en større del av sine inntekter til museet. Faktisk ble en større del av kunstsamlingen skaffet gjennom midler Vasnetsov ga institusjonen. Etter oktober-revolusjonen var han en pådriver for å flytte en del religiøse malerier (særlig de av Aleksandr Ivanov) fra kirkene i Moskva til Tretjakovgalleriet. Apollinarij Vasnetsov. Apollinarij Mikhajlovitsj Vasnetsov (russisk: Аполлинарий Михайлович Васнецов; født i landsbyen Rjabovo i provinsen Vjatka, død 23. januar 1933 i Moskva) var en russisk kunstmaler og grafiker. Han spesialiserte seg på scener fra middelalderen i Moskva. Han var en yngre bror av den mer berømte Viktor Vasnetsov. Vasnetsov var både maler og grafiker. Noen formell utdanning i malerkunst fikk han ikke. Men han gikk i lære hos sin eldre bror Viktor Vasnetsov. Fra 1883 bodde og arbeidet han og broren i Abramtsevo, der han ble påvirket av maleren Vasilij Polenov. I 1898–1899 reiste han i Italia, Frankrike og Tyskland. I tillegg til episke landskapsbilder av russisk natur, skapte Apollinarij Vasnetsov sin egen sjanger av rekonstruerte, historiske landskap basert på historiske og arkeologiske data. Maleriene hans gir et visuelt bilde av Moskva slik det må ha vært i hundreårene mellom 1300-tallet og 1700-tallet. «Ivan den store-plassen i Kreml. 17. hundreåret», 1903 Vasnjetsov var medlem av Peredvizjniki fra 1899, og akademimedlem fra 1900. Han var enn av grunnleggerne og tilsynsmennene av Russlands Kunstnerforening. I begynnelsen av 1920 inviterte Arkeologiutvalget (forgjengeren til Selskapet for vern av kulturminner) Apollinarij Vasnetsov og noen andre malere (blant dem Vikentij Trofimov) til å tegne gamle byer i Voronezj. Litteratur. Moscow, 1980, (Russisk/Engelsk) Book ID V 1121 31 Valentin Serov. Valentin Aleksandrovitsj Serov (Russisk:, født, død) var en russisk kunstmaler, grafiker og portrettmaler. Han blir regnet som representant for de russiske jugendstilmalerne. Yngre år. Serov vokste opp i en kunstnerfamilie i St. Petersburg, både faren Aleksandr Serov og moren var komponister. Etter at han hadde gått en kort stund på gymnaset, fikk han rettledning i tegning og maling av Ilja Repin i årene 1878 og 1879, både i Paris og i Moskva. I tiden mellom 1880 og 1885 gikk han i lære på Det keiserlige kunstakademiet i hjembyen, hos Pavel Tsjistjakov. Repin og Tsjistjakov hadde stor innvirkning på hans tidlige verk. Større påvirkning på hans kunst kom likevel gjennom verk av de gamle mestrene, som Serov lærte å kjenne i museer i Russland og Vest-Europa. Han forlot akademiet med en sølvmedalje og begynte å arbeide som selvstendig kunstmaler. Et av Serovs fremste verk fra hans tidlige kunstnarår er «Jenta med ferskner» () (1887), som i dag er utstilt i Tretjakovgalleriet i Moskva. Dette bildet er et av de tidligste russiske impresjonist-verkene. Portrettmaling. Fra 1890 av vendte Serov hovedoppmerksomheten sin mot maling av portretter. I de kommende årene malte han mange samtidige landsmenn. Han var særlig interessert i skuespillere, kunstmalere og forfattere. Blant de man finner portretter av er for eksempel Isaak Levitan (1893), Nikolaj Leskov (1894) samt Nikolaj Rimskij-Korsakov, som han portretterte i 1898. Disse portrettene er i dag utstilt i Tretjakovgalleriet. I 1894 ble Serov med i Peredvizjniki-bevegelsen. På samme tid begynte han i stadig større grad å male familieportretter, hovedsakelig av barn og kvinner. Gjennom sine barneportretter prøvde han å fange det spontane og likefremme i øyeblikket. Han forsøkte å oppnå dette ved å fremheve mimikk og posering. Et ypperlig eksempel på dette ser man i portrettet «Barn» () fra 1899, og i «Mika Morosov» (Мика Морозов), malt i 1901. I perioden fra 1890 til begynnelsen av det 20. århundre laget Serov også mange landskapsmalerier. Han underviste ved Moskvas skole for maling, skulptur og arkitektur i årene fra 1897 til 1909. Senere år. Etter hundreårsskiftet konsentrerte Serov seg ennå mer om portrettmaling. Han skapte i 1904 et portrett av Maksim Gorkij som i dag er å se i Gorkij-museet i Moskva. Et portrett av Maria Jermolova, samt en kulltegning av Fjodor Sjaljapin viser trekk av mer dramatisering i personskildringene. I sine senere kunstnerår varierte Serov med forskjellige maleteknikker, blant annet vannfarger, pastellfarger, litografi mm. Gjennom disse teknikkene ble formem på portrettene mer og mer forfinet. Dette kommer klarest frem i portrettene av Vasilij Katsjalov og Tamara Karsavina, og i tallrike figurer hentet fra Ivan Krylovs fabler. Disse verkene ble til i årene 1908 til 1911. I sine siste leveår viet han seg ellers til fremstillinger av tema fra klassisk mytologi. Aleksej Savrasov. Aleksej Savrasov, foto fra 1870-årene. Aleksej Kondratjevitsj Savrasov (Russisk: Алексе́й Кондра́тьевич Савра́сов, født, død) var en russisk kunstmaler, foregangsmann i bruken av den såkalte lyriske landskapsstilen. Savrasov var av kjøpmannsslekt. Han begynte tidlig å tegne. I 1838 skrev han seg inn som elev ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur. Her begynte han omgående å spesialisere seg i landskapsmaling. I 1852, to år etter han avla eksamen ved malerskolen i Moskva, reiste han til Ukraina. Savrasov ble i 1854 invitert av lederen i Det keiserlige kunstakademiet, storhertuginne Maria Nikolajevna, til St. Petersburg. Tre år senere, i 1857, flyttet han til Moskva, ettersom han fikk en lærerstilling på kunstskolen der han selv hadde studert. Hans fremste elever, Isaak Levitan og Konstantin Korovin, husket læreren sin med både beundring og takknemlighet. Savrasov giftet seg i 1857 med Sofija Hertz. Hjemmet deres ble et samlingspunkt for kunstnere og kunstsamlere, blant annet Pavel Tretjakov. Savrasov og særlig Vasilij Perov utviklet et nært vennskap. Perov hjalp Sarasov med å tegne figurer på hans bilde «Volga nær Jurjevets», og Savrasov malte landskapene på Perovs malerier «Fuglefangeren» og «Jegere i bivuakk». I 1862 reiste Savrasov til England for å se verdensutstillingen i London. I et brev hjem skrev han at ikke noe kunstakademi i verden kunne utvikle en kunstner slik som verdensutstillingen. På reisen besøkte Sarasov også Sveits. Malerne som kom til å påvirke han mest var den britiske maleren John Constable og hans sveitsiske kollega Alexandre Calame. I 1870 brøt Savrasov med den regjeringsstøttede akademikunsten og ble medlem av Peredvizjniki-gruppen som arbeidet for en realistisk malestil. Hovedverk. «Kornkråkene er kommet» (1871) er av mange regnet for å være høydepunktet i Savrasovs kunst. I fremstillingen av en vanlig, nesten triviell, hendelse med fuglenes tilbakekomst og i et særdeles ensformig landskap, viser Savrasov på en følsom måte overgangen i naturen fra vinter til vår. «Kornkråkene er kommet» ble malt i nærheten av Ipatjev-klosteret i Kostroma og maleriet gjorde Savrasov berømt. «Kornkråkene er kommet» er utrykk for en ny type lyrisk landskapsmaling, av senere kunstkritikere kalt stemningslandskap. Savrasov fortsatte å male i denne stilen. Maleriene hans var representert både ved verdensutstillingene i Wien i 1873, og Paris i 1878, og ved den storrussiske utstillingen i Moskva i 1882. Endelikt. Etter at datteren hans døde i 1871 kom Savrasov i dyp personlig krise, og han utviklet seg etter hvert til alkoholiker. Muligens var han også misfornøyd med sin kunstneriske utvikling. Alle forsøk fra slektninger og venner på å hjelpe han var nytteløse. De siste årene av sitt levde Savrasov i stor fattigdom, han vandret rundt i Moskva og sov i krypinn. Bare dørvakten ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur og Pavel Tretjakov, grunnleggeren av Tretjakovgalleriet, skal ha vært tilstede ved Savrasovs gravferd i 1897. Bøhler Welding. Bøhler Welding Group er et materialselskap som har sitt hovedsete i Wien, Østerrike, med produksjon av tilsettsmateriale for sveising og lodding for de fleste legeringer og bruksområder. Fabrikkene ligger i Østerrike, Tyskland, Belgia, Mexico, Brasil, Indonesia og Kina. I Norden er selskapet særlig kjent innen segmentet offshore, reparasjon og vedlikehold for gruve- og stålproduksjon. Varemerkene Avesta, UTP, T-PUT, Soudokay, Frontargen og Bøhler Welding står for produktprogrammet og dekker de fleste segmenter for sveising. Terror toget. "Terrortoget" (originaltittel: "Terror Train") er en amerikansk-kanadisk skrekkfilm og slasherfilm fra 1980 med Jamie Lee Curtis og Ben Johnson i hovedrollene. Regi er ved Roger Spottiswoode. Dette var regidebuten til Roger Spottiswoode. Filmen fikk lunken mottakelse av filmkritikerne og har bare oppnådd 33% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den bare en av fire stjerner. "Terror toget" ble nominert til to Saturn Awards i kategoriene beste kvinnelige hovedrolle (Jamie Lee Curtis) og beste internasjonale film. Den ble også nomiert til tre Genie Awards. Handling. En klasse College-studenter feirer nyttårsaften. Noen av dem bestemmer seg for å lage en grotesk spøk med Kenny, en av de mer følsomme studentene i gruppen. Utfallet av spøken bli skjebnesvangert og Kenny havner på mentalsykehus etter sjokket han har blitt påført. Tre år senere feirer studentene igjen nyttårsaften, denne gang ombord på et innleid tog for et langt kostymeparty etter vel overstått eksamen. Etter en stund blir en etter en drept. De gjenlevende av gruppen skjønner etterhvert at det handler om dem og at det har noe å gjøre med den groteske spøken de gjennomførte på en medstudent for tre år siden. Om filmen. Filmen er innspilt i Montreal, Canada. Innspillingsdato var 21. november 1979 til 23. desember 1979. I Norge. Filmen fikk terningkast tre av Dagbladet. Sør-Afrika under Sommer-OL 1948. Sør-Afrika under Sommer-OL 1948. 32 sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok under Sommer-OL 1948 i London. Sør-Afrika kom på attende plass med to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Italia under Sommer-OL 1948. Italia under Sommer-OL 1948. Ethundreåttito sportsutøvere fra Italia, 163 menn og 19 kvinner, deltok i ti sporter, under Sommer-OL 1948 i London. Italia kom på femteplass med åtte gull- elleve sølv- og åtte bronsemedaljer. Kisenyama-demningen. Kisen'yama-demningen er en demning med et vannkraftverk i prefekturet Kyōto i det vestlige Japan. Den ligger i vassdraget til elva Yodo-gawa, som er hovedelva fra den store Biwasjøen og ned til Osakabukta. Installert effekt er om lag 466 MW, og anlegget stod ferdig i 1998. Det opereres av "Kansai Electric Power Company". The Amityville Horror. The Amityville Horror er en amerikansk spillefilm fra. Handling. Ekteparet George og Kathy Lutz flytter inn med sine tre barn i hva de tror er drømmehuset. Tidigere bodde det en familie der sønnen, Ronald DeFeo, myrdet sine foreldre og søsken. Han påsto etterpå at han hørte stemmer som sa til ham at han skulle myrde. Det drøyer ikke lenge før også den nye familien får høre stemmer og begynner ane at det spøker i huset. Om filmen. Filmen er en nyinnspilling av "Huset som Gud glemte" fra. Slaget ved Kapp St. George. Slaget ved Kapp St. George var et sjøslag i Stillehavskrigen under andre verdenskrig som ble utkjempet mellom USA og keiserriket Japan den 26. november 1943 i farvannet mellom Cape St. George (Kapp St. George), New Ireland og Buka (nå en del av den autonome provinsen Bougainville i Papua Ny-Guinea). Det var det siste sjøslaget mellom overflateskip under felttoget på Salomonøyene. Kaptein Arleigh Burke (nr. to fra høyre på nederste rad), kommandanten til jagerskvadron 23, sammen med andre offiserer fra skvadronen. Bakgrunn. Amerikanerne hadde landsatt tropper på Bougainville 1. november 1943. Dette utgjorde en trussel mot den japanske basen på Buka mot vest, og 900 japanske soldater gikk om bord på jagerne "Amagiri", "Yugiri" og "Uzuki" og sammen med jagerne "Onami" og "Makinami" under kommando av orlogskaptein Kiyoto Kagawa ble de sendt avsted for å forsterke garnisonen. Den amerikanske marinen hørte om konvoien og sendte fem jagere – USS "Charles Ausburne", "Claxton", "Dyson", "Converse" og "Spence" avsted under kommando av kaptein Arleigh Burke for å snappe opp den. Slaget. De japanske jagerne landsatte forsyninger og de 900 soldatene, og mottok et tilsvarende antall sjøfolk som troppene avløste og var på vei tilbake til Rabaul da de omkring kl. 01.40 ble oppdaget på radar av de amerikanske krigsskipene. Overlegen radarteknologi gjorde det mulig for de amerikanske skipene å nærme seg og skyte ut deres torpedoer omkring kl. 01.55, før de ble oppdaget av japanerne. "Onami" ble truffet av flere torpedoer og sank med en gang. "Makinami" ble rammet av en torpedo og satt ut av spill. Noe senere ble skipet senket med kanonild. Transportjagerne flyktet i forskjellige retninger; Burke fulgte etter "Yugiri" og senket det omkring kl. 03.30. Etterspill. Slaget markerte slutten på Tokyo Express og på det japanske felttoget på Salomonøyene, og var i tillegg en suksess for de alliertes anstrengelser på å oppnå overlegenhet i kamper om natten ved hjelp av radar. Ingen nye sjøslag fant sted i Stillehavet før felttoget på Mariana og Palau-øyene begynte med invasjonen av Saipan i juni 1944. Den amerikanske missilkrysseren USS "Cape St. George", som ble tatt i bruk i 1993, ble oppkalt etter dette slaget. Liste over kriger Hellas har deltatt i. Dette er en oversikt over kriger som Hellas har deltatt i, enten som hovedpart eller som alliert med en eller flere andre hovedpart(er). Hellas ALGOL (programmeringsspråk). ALGOL (forkortelse for ALGOrithmic Language) er et programmeringsspråk som begynte startet utviklingen midt på 1950-tallet, og er et tidlig programmeringsspråk. Den første standarden ble ferdig i 1958. Senere versjoner kom i 1960 og 1968. I dag er Algol først og fremst av historisk interesse, men er viktig fordi svært mange konsept i dagens programmeringsspråk kommer fra Algol, og det blir derfor regnet som viktigere enn Fortran og COBOL, som var de mest populære språkene på den tid. Egenskaper og historie. Algol ble utviklet av en internasjonal komité fra slutten av 1950-åra og framover. Den første rapporten som spesifiserte Algol58 ble ferdig i 1958. Spesielt versjonen fra 1960 var nyskapende. Algol60 introduserte blokkstuktur, som finnes i nesten alle programeringsspråk som senere er introdusert, og som gjør lokale variabler mulig. I tillegg kom parameteroverføringsmodi som "call by value" og "call by name", slik at en kunne lage rekursive funksjoner. if-then-else og generelle mekanismer for iterasjon var også nytt i Algol60. En annen nyvinning var at syntaksen til Algol ble formelt definert i form av en grammatikk. Denne var i såkalt Bachus-Neur-form (BNF), og dette er i dag den vanligste måten å spesifisere et programmeringsspråk. Eksempler på programmering i Algol. // the main program (this is a comment) for i:=1 step 1 until N do Data[i]:=if val<0 then -val else val for i:=1 step 1 until N do DS «Jadarland» (1918). DS «Jadarland» var i perioden 1928-1940 et kystruteskip tilhørende Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab, Sandnes. Skipet gikk i alle år før krigen i kystruten Sandnes- Stavanger-Oslo i hard konkurranse med Det Stavangerske Dampskibsselskabs kystrute på strekningen, men kom under krigen over i nattruten Stavanger-Haugesund-Bergen. På første tur nordover i ruten gikk skipet på en mine på Slettå nord for Haugesund og forliste under dramatiske omstendigheter. 23 mennesker omkom. Christopher Barton. Christopher «Chris» Bertram Ronald Barton (født 21. november 1927 i Celbridge, Kildare Irland) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Barton vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den britiske båten var roerne; Christopher Barton, Michael Lapage, Guy Richardson, Ernest Bircher, Paul Massey, Charles Lloyd, John Meyrick, Alfred Mellows og Jack Dearlove som var styrmann. Michael Lapage. Michael Clement Lapage (født 15. november 1923) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Lapage vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den britiske båten var roerne; Christopher Barton, Michael Lapage, Guy Richardson, Ernest Bircher, Paul Massey, Charles Lloyd, John Meyrick, Alfred Mellows og Jack Dearlove som var styrmann. Stephan Kunz. Stephan Kunz (født 31. januar 1972) er en tidligere liechtensteinsk langrennsløper. Han konkurrerte internasjonalt mellom 1993 og 2003. Kunz debuterte i verdenscupen på 15 km i Davos i 1993 med 110. plass av 145 deltakere. Han oppnådde pallplassering tre ganger: 2. plass (etter Johann Mühlegg) på 15 km i Sappada i Italia 10. desember 1999, 3. plass samme sted på 10 km dagen etter, og 3. plass på 30 km i Moskva 9. januar 2000. Kunz deltok i VM i 1995, 1997, 1999, 2001 og 2003. Hans beste plassering i VM var 14. plass på 15 km i Val di Fiemme i 2003. Han deltok i OL i 1994, 1998 og 2002, med 14. plass på 30 km i Nagano i 1998 som beste resultat. Guy Richardson. Guy Colquhoun Richardson (født 8. september 1921, død 27. oktober 1965) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Richardson vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den britiske båten var roerne; Christopher Barton, Michael Lapage, Guy Richardson, Ernest Bircher, Paul Massey, Charles Lloyd, John Meyrick, Alfred Mellows og Jack Dearlove som var styrmann. D.Gray-man. D.Gray-man (ディー・グレイマン, Dī Gureiman?) er en japansk manga som er skrevet og illustrert av Katsura Hoshino. Serien handler om gutten Allen Walker og vennene hans som er medlemmer i Black Order, en organisasjon av eksorsist(exorsister). Eksorsistene bruker en slags kraft, kalt "Innocence", til å bekjempe Millennium Earl og hæren hans av akuma(Demoner). Det er hittil lagd 103 animeepisoder av D.Gray-man fordelt over 3 sesonger. I Japan ble D.Gray-man satt på hold to ganger i perioden 2007-2008, først fordi Hoshino ble hardt rammet av Norovirus og senere fordi hun fikk en nakkeskade. Serien fortsatte kort tid etter begge hendelsene, men i november 2008 ble hun nødt til å ta en ny pause etter å ha skadet håndleddet. Publikasjonen gjenopptok seg i Mars 2009, men ble satt på hvil igjen den 11 Mai. 17 August 2009 kom D.Gray-man tilbake i sesongmagasinet Akamaru Jump, med en beskjed om at fra 4 November 2009, vil serien komme månedlig i magasinet Jump Square. Plot. "se også:Liste over figurene i D.Gray-man" Historien begynner i England i slutten av et fiktivt 1900-tall, og handler om 15 år gamle Allen Walker. På grunn av sin deformerte venstrehånd ble han forlatt av sine foreldre, men ble senere adoptert av en omreisende klovn kalt Mana Walker. Senere dør Mana av hittil ukjent grunn og Allen møter en person kalt Millenium Earl, som tilbyr seg å gjenopplive Mana. Millenium Earl lurer Allen til å tilkalle Mana, som kommer tilbake som en slags maskin kalt akuma(demon) og prøver å drepe ham. I det øyeblikket viser det seg at Allens hånd er et slags "anti-akuma" våpen som inneholder en substans kalt Innocence som aktiveres og gjør at Allen mot sin vilje dreper Mana. Før Mana igjen dør, kaster han en forbannelse over Allens venstre øye, som senere gir ham evnen til å se akumaenes sjeler. Raskt etter hendelsen blir Allen lærlingen til general Cross Marian, en eksorsist fra the Black Order, en hemmelig organisasjon som skal stanse Millenium Earls plan om å lede verden til døden. Men Earl har en hær av akuma, samt en "familie", Noah-familien, som består av 13 mennesker/etterkommere av Noah og som er en stor hindring for eksorsistene. Ernest Bircher. Ernest Augustus Paul Bircher (født 11. november 1928 i London) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Bircher vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den britiske båten var roerne; Christopher Barton, Michael Lapage, Guy Richardson, Ernest Bircher, Paul Massey, Charles Lloyd, John Meyrick, Alfred Mellows og Jack Dearlove som var styrmann. Paul Massey. Paul Mackintosh Orgill Massey (født 12. mars 1926, død 21. oktober 2009) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Massey vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den britiske båten var roerne; Christopher Barton, Michael Lapage, Guy Richardson, Ernest Bircher, Paul Massey, Charles Lloyd, John Meyrick, Alfred Mellows og Jack Dearlove som var styrmann. Charles Lloyd (roer). Charles Brian Murray Lloyd (født 11. mars 1927 i London, død 19. juli 1995) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Lloyd vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på andreplass bak USA. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den britiske båten var roerne; Christopher Barton, Michael Lapage, Guy Richardson, Ernest Bircher, Paul Massey, Charles Lloyd, John Meyrick, Alfred Mellows og Jack Dearlove som var styrmann. Route de Lorient. Stade de la Route de Lorient er en fotballstadion i Rennes, Frankrike. Den er hjemmebanen til Stade Rennais, og klubben har spilt der siden 1912. Asta Nilssons sällskap. Asta Nilssons sällskap er en svensk film fra. Handling. Asta Nilsson er gammel og har gått vill i Stockholm. En velkledd gentleman hjelper henne hjem. Sven Lindberg kler ut seg i kvinneklær. Om filmen. Filmen, som fikk 5 millioner kroner i støtte av Svenska Filminstitutet, ble sett av bare 1108 kinobesøkere i 2005. Det innebærer at staten sponset hver billett med 4 513 kroner. Dette gjør filmen til en av tidene største svenske filmfiaskoer. Rasmus Sindre. Rasmus Elias Paulson Sindre (født 1859, død 1908) var en norsk gårdbruker, avisredaktør og politiker. Han overtok gården Sindre i Markane, indre Nordfjord etter sin far i 1882. Han var aktiv i politikken for partiet Venstre, som kommunestyremedlem i Innvik fra 1888 og ordfører i samme kommune fra 1895, deretter valgt som stortingsrepresentant i 1899, for perioden 1900-02. Han var også redaktør i avisa Fjordabladet 1895-1901. Han var gift med Gyda Sindre (f. Støyva, 1858-1946), og de hadde 8 barn. Han døde av kreft bare 48 år gammel. John Meyrick. Sir David John Charlton Meyrick, 4th Baronet (født 2. desember 1926, død 6. februar 2004) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Meyrick vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den britiske båten var roerne; Christopher Barton, Michael Lapage, Guy Richardson, Ernest Bircher, Paul Massey, Charles Lloyd, John Meyrick, Alfred Mellows og Jack Dearlove som var styrmann. Alfred Mellows. Alfred Paul Mellows (født 8. juni 1922, død 11. juli 1997) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Mellows vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den britiske båten var roerne; Christopher Barton, Michael Lapage, Guy Richardson, Ernest Bircher, Paul Massey, Charles Lloyd, John Meyrick, Alfred Mellows og Jack Dearlove som var styrmann. Jack Dearlove. Jack Gilroy Dearlove (født 5. juni 1911, død oktober 1966) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Dearlove vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Han var styrmann på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den britiske båten var roerne; Christopher Barton, Michael Lapage, Guy Richardson, Ernest Bircher, Paul Massey, Charles Lloyd, John Meyrick, Alfred Mellows og Jack Dearlove som var styrmann. Yagisawa vannkraftverk. Yagisawa vannkraftverk er et vannkraftverk i elva Tone nord i prefekturet Gunma i Japan. Dette er et såkalt pumpekraftverk som har en installert kapasitet på 240 MW. Det stod ferdig i 1965, og ligger nord for det langt større Tamahara vannkraftverk. "Yagisawa-demningen" er en buedam i betong, 131 meter høy og med et reservoar på inntil 2,04 millioner m³ volum. Det nedre reservoaret er naturlig og ikke oppdemmet. Anlegget opereres av "Tokyo Electric Power Company". American Dog Derby. 1923 American Dog Derby målområde 1924 American Dog Derby målområde American Dog Derby er et sledehundløp i Ashton, Idaho tredje helg i februar hvert år. Det er det eldste sledehundløp i USA, og det ble første gang arrangert i 1917. Løpet var populært på 1920-tallet til 1950-tallet. På 1960-tallet var det flere år uten noe løp. Årlige konkurranser ble gjenopptatt i 1993. Lønnedalshøgda. Lønnedalshøgda er en ås i Rømskog kommune i Østfold. Den har en høyde på 302 meter over havet og er det niende høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Giuseppe Moioli. Giuseppe Moioli (født 8. august 1927) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Moioli ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var med på den italienske fireren uten styrmann som vant foran Danmark. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Roerne på den italienske båten var Giuseppe Moioli, Ellio Morille, Giovanni Invernizzi og Francesco Faggi. Langvasshøgd. Langvasshøgd er en ås i Rømskog kommune i Østfold. Den har en høyde på 302 meter over havet og er det niende høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Midono vannkraftverk. Midono vannkraftverk er et vannkraftverk ved elva Azusa langt vest i prefekturet Nagano i det sentrale Japan, som drives som pumpekraftverk med to reservoarer. Kraftverket er plassert i Chubu-Sangaku nasjonalpark og opereres av "Tokyo Electric Power Company". Installert effekt er om lag 245 MW. Anlegget ble tatt i bruk i 1969. Både øvre og nedre reservoar er buedammer i betong. Øvre reservoar har en 95 m høy demning med inntil 15,1 millioner m³ vannvolum i magasinet. Nedre reservoar er på 10,7 millioner m³ og reguleres av en 60 meter høy demning. Severndalen. Severndalen mellom Highley og Arley Den gamle Servernbroa sett fra den engelske siedn av elven. Severndalen er et landbruksområde i midtvestlige i England hvor Storbritannias lengste elv Severn renner gjennom, og hvor veteranjernbanen Severn Valley Railway har linje som begynner i sitt nordligste sted i Bridgnorth i "Shropshire" og går 26 km til Bewdley i Worcestershire. Severndalens område er på rundt 40 km vest for Birmingham i regionen Vest-Midlands. Severndalen benyttes også runde former for områder langs elven Severn så langs sør som Gloucester og så langt nord som til Ironbridge. I nord av Bridgnorth blir området rundt elven brattere og er kjent som Ironbridge Gorge, sluket eller kløften. Fra Bewdley sør til Gloucester er begge sidene langs elven brede og mister sitt preg av dal. Sør for Gloucester blir den til Severen Estuary, elvemunning. Geologi og veger. Området er typisk for en vesentlig elv som har dype kanaler med hurtig strøm, omgitt av sletter og skogland. På grunn av myk sandbredder er det vanskelig å bygge bruer som kan bære tung last. Den eneste offentlige broene er ved Bridgnorth og Bewdley, noe som betyr at det er ingen måte for vegtrafikken å krysse elven i løpet av 26 km. De to hvoedvegene som går langs dalen er A442 på østsiden fra Bridgnorth via Alveley til Kidderminster og B4555 på vestsiden fra Bridgnorth via Highley til Bewdley. Begge disse går nord-sør tilnærmet parallelt med elven. Byer og landsbyer. I henhold til hvordan man vil definere det kan den fortsette gjennom Worcestershire og inn i Gloucestershire så langt sør som til Gloucester. Ellio Morille. Elio Morille (født 7. september 1927 i Alessandria, død 21. juni 1998 i Roma) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Morille ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den italienske fireren uten styrmann som vant foran Danmark. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Roerne på den italienske båten var Giuseppe Moioli, Ellio Morille, Giovanni Invernizzi og Francesco Faggi. Giovanni Invernizzi. Giovanni Invernizzi (født 17. juni 1926, død 16. oktober 1986) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Invernizzi ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den italienske fireren uten styrmann som vant foran Danmark. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Roerne på den italienske båten var Giuseppe Moioli, Ellio Morille, Giovanni Invernizzi og Francesco Faggi. Azumi vannkraftverk. Nagawado-demningen utgjør øvre reservoar i Azumi vannkraftverk. Azumi vannkraftverk er et vannkraftverk ved elva Azusa langt vest i prefekturet Nagano i det sentrale Japan, som drives med pumpeverk for kraftproduksjon. Kraftverket er plassert litt sørvest for Chubu-Sangaku nasjonalpark og opereres av "Tokyo Electric Power Company". Installert effekt er om lag 623 MW. Anlegget ble tatt i bruk i 1969. Like ovenfor i samme elv ligger Midono vannkraftverk. Øvre reservoar er en buedam i betong, mens nedre reservoar er naturlig. Øvre reservoar dannes av den 155 m høye "Nagawado-demningen " med inntil 123,0 millioner m³ vannvolum i magasinet. Francesco Faggi. Francesco Faggi (født 8. mars 1926) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Faggi ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den italienske fireren uten styrmann som vant foran Danmark. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Roerne på den italienske båten var Giuseppe Moioli, Ellio Morille, Giovanni Invernizzi og Francesco Faggi. Thelma & Louise. "Thelma & Louise" er en amerikansk, såkalt road movie fra 1991 med to kvinnelige hovedroller. Filmen er regissert av Ridley Scott og skrevet av Callie Khouri. Filmen forteller historien om Thelma og Louises flukt fra sine begrensede og ufrie liv. I hovedrollen som Thelma spiller Geena Davis mens Susan Sarandon portretterer Louise. I en birolle spiller Harvey Keitel en innsiktsfull politietterforsker som forsøker å komme på sporet av kvinnene når de flykter etter å ha drept en voldtektsmann. Michael Madsen har rollen som Louises venn, mens Brad Pitt i denne filmen fikk sin første, betydelige rolle i en større Hollywoodfilm. Han spiller en raner som er løslatt på prøve fra fengsel. "Thelma & Louise" ble en umiddelbar suksess, både hos kritikere og kommersielt. Den var blant filmene som genererte størst billettinntekter i USA i 1991. Filmen ble også nominert til seks Oscars og vant én for beste originalmanus. Sarandon og Davis ble begge nominert for sine hovedroller. Handlingen. Thelma (Geena Davis) er en passiv, godtroende, hjemmeværende husmor, gift med en kontrollerende mann, Darryl. Louise (Susan Sarandon) er enslig, og arbeider som servitør. Hun fremstår som sterk og strukturert, men bærer på et uforløst traume fra fortiden. Filmen følger kvinnene som legger avsted i Louises grønnblå 1966-modell Thunderbird cabriolet på det som er tenkt som en to dagers fisketur i fjellet som forvandles til et mareritt før de når frem. Men situasjonen som oppstår, forvandler kvinnene fra ofre for omstendighetene til besluttsomme, fredløse heltinner på vei mot ukjent mål. På en bar ved veien treffer Thelma en mann som heter Harlan (Timothy Carhart) som hun danser med. Hun blir full og Harlan prøver å voldta henne på parkeringsplassen utenfor lokalet. Louise kommer over dem, og truer med å skyte Harlan med pistolen Thelma har tatt med på turen om han ikke stopper. Harlan slipper Thelma, men forsøker å forklare Louse at de bare «hadde det litt moro». Louse svarer at «når en jente gråter slik, har hun det ikke noe moro». Harlan repliserer at han «burde fortsatt og pult henne» og slenger en bemerkning til Louise om å «suge pikken hans». Dermed trykker Louse på avtrekkeren og dreper Harlan. Thelma ønsker å melde fra til politiet umiddelbart, men Louise er betenkt siden Thelma var påvirket og hadde danset med Harlan. Hun tror ikke noen vil tro at han prøvde å voldta venninnen. Hun tror snarere at myndighetene vil tiltale henne for drap og beslutter å flykte – og Thelma slutter seg til. Louise vil til Mexico, men nekter å dra via Texas, selv om de er i Arkansas og den raskeste veien går via Texas. Det avsløres av Louise har opplevd noe svært ubehagelig i Texas for mange år siden, men hun nekter å se nøyaktig hva det var. De flykter vestover. Underveis møter de en pen og sjarmerende, ung mann, J.D. (Brad Pitt), som Thelma umiddelbart føler seg tiltrukket av. Hun overtaler Louise til å la ham få haik med dem videre. Louise har i mellomtiden kontaktet sin venn, Jimmy (Michael Madsen) og ber ham overføre sparepengene sine via Western Union. Når hun skal hente pengesummen, oppdager hun at Jimmy har kommet med pengene selv. De går til rommet hans for å snakke sammen mens Thelma passer på pengene. Thelma ber J.D. med på rommet. Det kommer frem at han er en raner som har brutt forutsetningene for en prøveløslatelse. Han og Thelma ligger sammen og Thelma opplever en seksuell oppvåkning. Mens de er sammen forteller J.D. hvordan han har gjennomført ranene sine. Imens frir Jimmy til Louise, men får avslag og hun avslår også å fortelle hva som foregår. De tilbringer natten sammen og han drar etter frokost neste morgen. Etter at Jimmy er reist, kommer Thelma og forteller Louse om sin natt med J.D. Louise spør plutselig hvor J.D. er, og hun blir virkelig urolig når Thelma forteller at hun lot pengene ligge igjen på rommet sitt. De skynder seg dit, og oppdager at både J.D. og pengene er borte. Louise er rådvill, og full av skyldfølelse beslutter Thelma å ta føringen, mens Louse er lammet av frykt. Thelma bruker det hun har lært av J.D. og raner en butikk. Nå er FBI på sporet av dem, og etter å ha forhørt både J.D. og Jimmy, begynner bitene i puslespillet å passe sammen, og øvrigheten kommer nærmere og nærmere. Etterforskeren Hal Slocumb (Harvey Keitel) finner også ut hva som skjedde Louise i Texas og har stor forståelse for hennes situasjon. I et par korte telefonsamtaler etablerer Slocumb svært god kontakt med Louise, men han klarer ikke å overbevise henne om å melde seg frivillig. Situasjonen eskalerer og kommer stadig mer ut av kontroll etterhvert som kvinnene reiser videre, spesielt på grunn av den stadig modigere Thelma som har kvittet seg med sin flirende, godtroende personlighet og erstattet den med en som er besluttsom, aggressiv og hardtdrikkende. Når en politibetjent, (Jason Beghe), stopper dem på grunn av at de kjører for fort, truer Thelma ham med våpenet sitt, tar fra ham tjenestepistolen og låser ham inne i bagasjerommet på politibilen før de drar videre. De kommer ut for en sjåfør på en tanktrailer som gjentatte ganger sender obskøne, seksuelle signaler til dem på veien. De stopper for å be ham komme med en unnskyldning, men han nekter. Dermed skyter de mot bilen hans og hele lasten i tanken eksploderer i et hav av flammer. De to kvinnene blir etterhvert omringet av politibiler og foran dem er et 600 meter høyt stup. De antar at de har nådd Grand Canyon. Etterforsker Slocumb når frem til stedet, men oippgir et siste forsøk på å få kvinnene til å overgi seg uten mer dramatikk. I stedet for å bli arrestert og tilbringe resten av livet i fengsel, beslutter Thelma og Louise å kjøre bilen ut over klippekanten. Før de flyr ut over avgrunnen, tar de to et fast tak i hverandres hender og smiler. Filmen slutter med at bildet av bilen i flukt i luften fryses og går i hvitt. Rulleteksten går så over klipp av de lykkelige øyeblikkene de har hatt sammen i løpet av helgen. Opptakssteder. De fleste utendørsopptakene er gjort i landområdene rundt Bakersfield, California og Moab, Utah. The Grand Canyon scenes were filmed just south of Dead Horse Point State Park. Valg av skuespillere. Scott hadde opprinnelig et ønske om at Cher skulle spille rollen som Thelma; men, etter suksessen med "Moonstruck", ble hennes honorarkrav for høyt. Det ble også tatt kontakt med Meryl Streep for denne rollen, men hun ble gravid og kunne ikke påta seg oppdraget. Også Jodie Foster ble kontaktet, men hun forsvant før opptakene begynte. Geena Davis tok rollen. Men Scott ønsket ikke henne i rollen, og ønsket å ha Barbara Hershey i stedet. Dessuten ble Christine Lahti og Debra Winger vurdert. Så snart "Thelma & Louise" var etablert i markedet, og gitt Geena Davis en flyvende start på karrieren, ble hun raskt offer for såkalt typecasting. Rollen som Louise var opprinnelig tenkt spilt av en yngre kvinne: Annie Potts, Holly Hunter, Michelle Pfeiffer, Frances McDormand, Sela Ward, Jennifer Jason Leigh og Meg Ryan var blant navnene på ønskelisten. Pfeiffer sa først ja, men avslo så ut fra betenkeligheter med manus. Man tok kontakt med Melanie Griffith, men også hun ble gravid før opptakene begynte. Til slutt besluttet man å gjøre karakteren eldre, og etter at Goldie Hawn, Diane Keaton, Sigourney Weaver, Sissy Spacek og Anjelica Huston hadde avslått, fikk Susan Sarandon rollen. Mottakelse hos kritikerne. Filmen fikk en svært positiv mottakelse hos kritikerne. Nettsteddet metacritic.com som setter sammen og vurdere tendensen fra ledende filmkritikere, gav filmen 88 av 100 poeng. Dette plasserer Thelma & Louise til den 83. best mottatte filmen gjennom alle tider. Janet Maslin i "The New York Times", i likhet med mange andre kritikere, hadde ikke noe negativt å si om filmen i sin anmeldelse: "Mr. Scott's "Thelma and Louise", with a sparkling screenplay by the first-time writer Callie Khouri, is a surprise on this and many other scores. It reveals the previously untapped talent of Mr. Scott (best known for majestically moody action films like "Alien", "Blade Runner" and "Black Rain") for exuberant comedy, and for vibrant American imagery, notwithstanding his English roots. It reimagines the buddy film with such freshness and vigor that the genre seems positively new. It discovers unexpected resources in both its stars, Susan Sarandon and Geena Davis, who are perfectly teamed as the spirited and original title characters." Roger Ebert roser også filmen, men han har en eneste innvending som gjør at han ikke kaller den perfekt: "the last shot before the titles begin. It's a freeze frame that fades to white, which is fine, except it does so with unseemly haste... It's unsettling to get involved in a movie that takes 128 minutes to bring you to a payoff that the filmmakers seem to fear." Priser. Filmen ble vist utenfor konkurranse på Filmfestevalen i Cannes i 1991. Mario Ghella. Mario Ghella (født 23. juni 1929) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Ghella ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1948 i London. Han vant sprintkonkurransen foran britiske Reginald Harris. Bilander. En illustrasjon av en europeisk bilander Bilander er en betegnelse på et mindre europeisk handelskip eller en kystfarer med to master fra 1700- og 1800-tallet langs den engelske kanalen fra den nederlandske kysten i nord til den franske vestkysten. Betegnelsen kom av hensikten med seilfartøyet som en kystfarer ettersom ordet kom fra Nederland. "«Bei lander»" betyr "«nærhet av land»" på nederlandsk. Med utgangspunktet i de engelske, belgiske, nederlandske og franske havner seilte bilanderene også betegnet som billander eller be´landre nordover til Nordsjøen eller sørover til Middelhavet. Bilanderen hadde også midlertidig en plass som passasjerfartøy til det amerikanske kontinentet i den første halvdelen av 1700-tallet. Den typiske bilanderen har to master, med to til tre skværseil på formasten og latinseil samt et eller to toppseil på hovedmasten som var høyere enn formasten. Den kunne ha et deplasement på under 100 tonn som et åpent skip med slette dekk. Noen ganger var sidesverd som senkes ned i vannet som ekstra kjøl montert på lesiden. Den var normalt kravellbygd, men det fantes også klinkbygd versjoner. En variant av denne typen var tatt i bruk på de nederlandske kanalene der den omtales som bijlander uten skipstekniske slektskap. Varianten var flatbunnet med én mast rigget med luggerseil med deplasement på 24 tonn. De allerste minste varianter av bilanderen har blitt betegnet som "«demi-bélandre»" eller "«demy bellandre»" på det europeiske fastlandet. Den amerikanske bilanderen. I begynnelsen på 1700-tallet utviklet de lokale skipsbyggerne en egne type betegnet som «bilander» som kystnærende fraktfartøy fra havnestedene på New England. Den amerikanske bilanderen var også benyttet som fiskefartøyer utenfor Newfoundland. Til forskjell fra den europeiske bilanderen hadde dette fartøyet halvdekk på akterskipet, to master med skværseil og luggerseil og butte stevner. Den alminnelige lengden på den amerikanske bilanderen er oppgitt til cirka 23 meter. Li Keyong. Li Keyong (kinesisk: 李克用, pinyin: "Lǐ Kèyòng"; født 852, død 908) var en jiedushi og guvernør i det keiserlige Kina under Tangdynastiet. Li Keyong var krigsherre og overhode for en shatuotyrkisk horde og ble i 879 tilkalt av keiser Xizong (regjerte 873-888) til hjelp da opprørere hadde inntatt hovedstaden Chang'an. Hans kavaleri angrep fra Shanxi og fordrev opprørerne slik at keiseren kunne komme seg unna. Som belønning ble hans guvernørområde Hebei utvidet med Shanxi. Hans sønn, Li Cunxu, skulle bli grunnlegger av det senere Tang-dynasti. Numazawanuma vannkraftverk. a> som er nedre reservoar, med kraftverkstasjonen synlig ved brua. Numazawanuma vannkraftverk er et pumpekraftverk som nytter to reservoarer i elva Tadami ved byen Kaneyama langt vest i prefekturet Fukushima i Japan. Vannkraftverket ligger ovenfor Okutadami-demningens anlegg, og har en totalt installert effekt på om lag 460 MW. Øvre reservoar er den store Numazawako-sjøen som dannes av "Numazawako-demningen", mens nedre reservoar er Tadami-elva hvor kraftstasjonen er plassert. Erling Kjærnes. Erling Kjærnes (født 23. juni 1960 i Oslo) er en norsk film- og TV-produsent og direktør ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Liv og virke. Kjærnes er utdannet Bachelor of Art ved "Brooks Institute of Phothography", Santa Barbara, California, USA. Han er også utdannet bygningskonstruktør. Han startet eget produksjonsselskap i Oslo i 1987, "Imedio AS", sammen med den svenske produsenten Jan Palmers (nå NRK) og Knut Qvale (nå UIO/Intermedia). Selskapet jobbet med oppdragsfilm, spillefilm, reklamefilm og stillfoto. I 1989 ble Kjærnes ansatt som prosjektleder for foto og film i Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC). Han var LOOC's prosjektansvarlig for den offisielle OL-filmen, "16 Days of Glory", regissert av Bud Greenspan. Etter OL i 1994 bidro Kjærnes til oppbyggingen Rubicon TV som da var eid av Schibsted. Han fikk produksjonsansvaret for TV 2s såpeserie, Familiesagaen De syv søstre, og senere var han produsent for krimserien Fox Grønland. Fra 2000 arbeidet Kjærnes i Schibsted Telecom frem til det ble solgt til Aspiro AB i 2005. I 2005 gikk han til TV 2 Interaktiv, og fra oktober 2008 ble han ansatt i CARE Norge som aksjonsleder for den årlige TV innsamlingsaksjonen på NRK i 2009. Fra februar 2010 og til desember 2011 var han ansatt ved Frammuseet i Oslo som leder for teknologi og digitale medier. Fra januar 2012 er Kjærnes ansatt som ny direktør ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Kjærnes er gift, har tre barn og er bosatt på Nesodden. Okumino vannkraftverk. Foto som viser Kamiosu-demningen, et reservoar for Okumino pumpekraftverk. Okumino vannkraftverk er et pumpekraftverk ved sideelva Neo til vassdraget Ibi-gawa. Kraftverket nytter to reservoarer ved byen Motosu like nordvest for byen Gifu i prefekturet Gifu, i det sentrale Japan. Vannkraftverket har en totalt installert effekt på om lag 1 036 – 1 500 MW. Anlegget opereres av "Chubu Electric Power Company". Fyllingen av reservoarene skjedde i 1995. Vannkilden er de øvre strykene av Nishigabora-dani-elva i Itadori-dalen, en øvre sidedal til vassdraget Kiso-gawa i Gifu-prefekturet. "Kaore-demningen" er en 107,5 meter høy bue-gravitasjonsdam i betong, og danner øvre reservoar for Okumino. Nedre reservoar dannes av "Kamiosu-demningen", en steinfyllingsdam. Fallhøyden (hydraulig head) er på 485 meter. Den gresk-italienske krig. Den gresk-italienske krig var en konflikt mellom kongedømmet Italia og kongeriket Hellas. Den varte fra 28. oktober 1940 til 23. april 1941. Krigen utgjorde innledningen av Balkanfelttoget under andre verdenskrig. Fra 6. april 1941 intervenerte Tyskland på Italias side, dermed var konflikten betegnet som slaget om Hellas. Angrepskrigen mot den greske staten var et italiensk forsøk på å utvide Italias innflytelse på Balkan. Italia, under ledelse av Benito Mussolini, hadde erobret Albania i 1939 og ønsket å ekspandere videre. En erobring av Hellas passet utmerket i Mussolinis ambisjoner om å skape et nytt Romerrike. Men den italienske invasjonen møtte sterkere motstand enn ventet. Selv om italienerne var overlegne i ildkraft, greide grekerne ikke bare å presse italienerne ut av Hellas, men også å okkupere det sørlige Albania, som Hellas hadde gjort krav på lenge. Mussolini måtte be Tyskland og Adolf Hitler om hjelp. Hitler ble overrumplet. Etter en lang planleggingsperiode var han klar til å angripe Sovjetunionen, og måtte omgruppere sørover for å bistå Italia. Under et møte med den italienske utenriksminister grev Ciano 18. november kunngjorde han at Tyskland ville gripe inn, men for å beskytte egne interesser som ble satt i fare av den mislykkede offensiven fra Albania. For å nå Hellas gjennomførte tyskerne en to uker lang invasjon av Jugoslavia. Det påfølgende angrepet gikk mot Hellas, som på tross av en taktisk seier mot Italia ikke kunne stå imot det tyske krigsmakten særlig lenge. Imidlertid forskjøv dette Operasjon Barbarossa ytterligere, slik at de tyske troppene fikk mindre tid på seg til å invadere Sovjetunionen før det ble vinter. Regional politikk. I midten av 1940 var den italienske statsministeren Mussolini sterkt irritert over den militære suksessen hos forbundsfellen Hitler med hans erobringer i vest. Italia hadde besatt nabolandet Albania på den andre siden av Otrantostredet våren 1939. Med dette som utgangspunkt ønsket Mussolini å bevise overfor sin lite informative aksepartner, at han kunne lede Italia mot tilsvarende militære suksesser i krigen. Han hadde hatt lite suksess i slaget om Frankrike, men klarte å erobre atskillige britiske støttepunkter i Afrika. Men dette ble lite i forhold til den tyske framgangen. Samtidig ønsket Mussolini å understreke de italienske interessene på Balkan som hadde kommet under Tysklands innflytelse. Mussolini hadde ansett Romania som en del av den italienske interessesfære på grunn av det latinske språket. Derfor reagerte han sterkt på Hitlers beslutning om å sende tropper til dette landet. Rumenerne aksepterte Hitlers tilbud om tysk beskyttelse av oljefeltene ved Ploesti midt i oktober. Hitler hadde ikke underrettet Mussolini om sine planer om Romania, tro mot sin vane om å stille et "fait accompli" overfor venner og fiender. Mussolini reagerte umiddelbart da han mottok nyheten om den tyske innmarsjen i Romania. Etter et møte med Hitler i Brennerpasset 4. oktober, foretok han seg noe som bare kan bedømmes som en impulshandling, i følge historikerne. Han ønsket å skjerpe den italienske krigsinnsatsen med en heldig seier mot et fattig land som på papiret hadde et meget svakt militærvesen. Dessuten ville denne handlingen være en gjengjeldelse mot Hitlers opptreden i Romania og en bekreftelse på at Italia fremdeles gjorde seg gjeldende i Balkan. Etter den greske diktatoren Ioannis Metaxas den 28. oktober 1940 hadde avslått et italiensk ultimatum som krevde besettelse av gresk territorium, invaderte italienske styrker Hellas. Etter retur fra et resultatløst møte med den spanske diktatoren Franco, stanset Hitler samme dag i Firenze. Der ble han orientert om den italienske invasjonen, uten å ha blitt underrettet av Mussolini. Hitler var oppbrakt under møtet med Mussolini, som «strålte av fryd» ifølge Ciano. Den greske hæren var ikke så kraftløs som man trodde. Et motangrep tvang italienerne på tilbaketog etter å ha blitt stoppet i det vanskelige terrenget. I midten av desember hadde grekerne besatt nesten en firedel av Albania og bundet ned opptil italienske soldater. Troppebevegelsene var blitt hindret av vinteren og reddet situasjonen for italienerne, som på den andre fronten under sjøkrigen i Middelhavet ble påført meget smertelige nederlag av britene. Angrepet på Hellas begynte å vise seg å være et alvorlig feilgrep mot sterke greske tropper i italiensk-albansk territorium. Dessuten var Hellas styrt av et halvfascistisk regime som var vennlig stilt overfor Italia. De hadde ikke ønske om å bli trukket inn i en britisk-tysk storkonflikt. Men med den italienske invasjonen, og Metaxas` død, rykket britene inn i nye posisjoner på Balkan. Hitler skal ha følt medynk for sitt idol i Italia og så sine interesser truet. Derfor ble hans politikk omkring de ulike landene i Balkan kraftig skjerpet. Dessuten hadde den italienske hæren i Nord-Afrika blitt så sterkt medtatt at Hitler besluttet å gi militær assistanse mot britene. Generalløytnant Erwin Rommel dro til Tripoli den 12. februar 1941. Etter beleiringen av Albania i april 1939 kom Storbritannia og Frankrike med en deklarasjon om å gi assistanse som garanti mot eventuelle trusler mot gresk eller rumensk uavhengighet: «Hans majestets regjering ville føle seg bundet til å støtte den greske eller rumenske regjering [...] all støtte i deres makt». Statsminister Churchill reagerte raskt, og foreslo militær assistanse for å lette det greske militæret for byrder annetsteds. Dette gikk regimet i Athen med på, og den 31. oktober 1940 ble de første britiske styrker sendt til Kreta og Lemnos, slik at den greske hæren kunne omplassere deres styrker, deriblant 5. Kreta-divisjonen, til fastlandet. For å styrke det greske luftforsvaret mot de italienske flyangrepene, ble flere skvadroner fra RAF utplassert på fastlandet under kommando av John d'Albiac, deriblant en skvadron med tunge strategiske bombefly av type Vickers Wellington. Det britiske engasjementet i den gresk-italienske krigen med luftbårne styrker og strategiske viktige baser i det østlige middelhavsområdet, skapte bekymring i Berlin. Hitler beordret den 4. november den tyske generalstaben om å forberede en intervensjon i Nord-Hellas, via Romania og Bulgaria, i den hensikt å frata britene deres nye baser i Hellas. Den tyske overkommandoen utarbeidet "«direktiv nr. 18»" 12. november, som tok sikte på å innlede samtidige operasjoner mot britiske Gibraltar og Hellas i januar 1941. I desember måtte dette revurderes, etter at spanjolene hadde avvist planer om et angrep på Gibraltar med påfølgende inntreden i storkonflikten. Så tidlig som 4. desember kom de første signalene fra Mussolini om hjelp med utsendingen Dino Alfieri i Berlin. Deretter kom en direkte anmodning om tysk intervensjon den 28. desember fra Roma. Men Hitler ønsket ikke å sende styrker til Albania. I stedet godkjente han den nye slagplanen skissert i "«direktiv nr. 20»" med kodenavnet «Operasjon Marita» fra den 13. desember 1940. Ikke bare skulle dette avlede det greske presset fra italienerne, det ville også skape et bufferområde i det nordlige kystområdet av Hellas mot Egeerhavet. Metaxas foreslo til den britiske regjeringen den 17. november, bare dager etter at den greske motoffensiven hadde startet, å utvide det britiske engasjementet inn i et annet frontavsnitt med deltagelse i en felles britisk-gresk offensiv med utgangspunkt i det sørlige Albania. Men på den britiske siden var man imidlertid tilbakeholden med å diskutere den greske planen, ettersom en slik utplassering av vanskelig tilgjengelige styrker ville påvirke deres militære operasjoner i Nord-Afrika. Dessuten hadde britene følt seg noe støtt av det halvfascistiske regimet, understreket av den britiske generalen Sir Wilson: «Under Metaxas` diktatur hadde de adopterte noen av disse nazistiske ideer. Ungdommen hilste australierne og deres flagg med hitlerhilsen. Oppdraget i Hellas var veldig rart: Vi kjemper mot et totalitært fascistisk regime sammen med et annet.» Under et møte mellom de britiske og greske militære og politiske ledere i Athen den 13. januar 1941, ba den greske øverstkommanderende Papagos britene om ni fullt utstyrte divisjoner og tilsvarende flystøtte for innsats i Hellas. Britene svarte at de ikke kunne tilby annet enn den planlagte utsendelsen av en symbolsk styrke på mindre enn en avdelingsstyrke, på grunn av sine forpliktelser i kampene i Nord-Afrika. Dette tilbudet ble avvist av grekerne, som fryktet konsekvensene ved å ha en utilstrekkelig britisk kontingent på det greske fastlandet som ville framprovosere et tysk angrep. Britisk hjelp vil bli anmodet når tyske tropper krysset Donau fra Romania til Bulgaria. Den tyske forflytningen over Donau startet den 2. mars 1941, etter at Bulgaria tiltrådte tremaktspakten dagen før. Den samme dagen som møtet fant sted i Athen, hadde en viktig konferanse mellom den rumenske diktatoren general Ion Antonescu, den bulgarske konge Boris III og Hitler startet. Dette startet en hektisk diplomatisk og politisk periode på Balkan våren 1941, med et vedvarende press fra Tyskland om å gå inn i aksemaktene som en ekstra forsikring mot britisk inngrep. Dessuten hadde Hitler ønsket, med fredelige midler, å bilegge den gresk-italienske krigen. Han tok kontakt med Metaxas med et tilbud om å megle den 10. desember. Det tyske forslaget om å bilegge konflikten gikk ut på å gjenopprette status quo mellom Hellas og Italia. Men regimet i Athen avviste forslaget som gikk ut på å rømme deler av Albania som de hadde gjort territoriale krav på. I februar, etter Metaxas` død, kom Hitler på nytt med et tilbud om å megle i krigen. Igjen ble dette avslått av den nye regjeringen under etterfølgeren Koryzis, som overtok fra 29. januar. Den greske diktatoren Metaxas hadde alltid satt sitt lands interesser foran alt annet. Dermed ble det britisk-greske forholdet ikke så hjertelig mellom regimet i Athen og Churchills regjering i London mens krigen pågikk. Som realist spurte han britene om større militær assistanse for å hjelpe det greske militæret og som sikring mot et eventuelt tysk angrep til støtte for deres allierte Italia. Papagos ba om minst ni til ti britiske divisjoner, men fikk et lite tilfredsstillende svar i retur. Dermed kom Metaxas med et skarpt svar: «Du får ikke sende oss noe, det eneste du kan gjøre i dette tilfellet er å skape et angrep av tyskerne». Grekerne hadde besluttet om å be om hjelp først når det var oppstått en tysk trussel, ikke før. Metaxas døde uten forvarsel av blodforgiftning den 29. januar, og ble begravet to dager senere. De fleste anser dødsfallet som naturlig, selv om enkelte mener at han ble myrdet av enten de allierte, fordi de ikke ville at Hellas skulle overleve som fascistisk stat, eller av Mussolini, som hevn for tilbakeslagene. Churchill hadde fått ideen om å skape en front mot tyskerne på Balkanhalvøya, bestående av Jugoslavia, Hellas og Tyrkia. Han beordret Anthony Eden og Sir John Dill til å gjenoppta de avbrutte forhandlinger med grekerne. Et møte mellom Eden og den greske ledelsen, inkludert kong George II og statsminister Koryzis, fant sted i Athen den 22. februar. Der ble det besluttet å tillate et britisk ekspedisjonskorps på det greske fastlandet. Tyske tropper hadde omgruppert seg for å forflyttes fra sine baser i Romania. Dessuten hadde bulgarerne mobiliserte sin hær, som tok posisjon langs den greske grensen. Allerede under møtet ble Jugoslavia tatt fram som en potensiell alliert. Samtidig var den jugoslaviske regjeringen i forhandlinger med tyskerne, da det ikke ville være militært anbefalt å sette seg i motsetningsforhold til Tyskland og deres allierte. Men britiske kontakter hadde begynt å nøre opp under misnøyen med Cvetkovic-regjeringen, spesielt innenfor det jugoslaviske militæret. I de første aprildagene begynte det tyske angrepet på Hellas, samtidig som en lynkrig var startet mot Jugoslavia. I månedene etter krigsutbruddet mellom Italia og Hellas hadde Hitler utvidet den militære og politiske alliansen, kjent som aksemaktene. Dette gjorde han ved å overtale eller tvinge landene til å underskrive på tremaktspakten, for å ha dem utenfor rekkevidde for Storbritannia. Men Jugoslavia hadde sluttet seg til aksemaktene, og var utsatt for et kupp av militæret to dager senere. Dette vekket Hitlers raseri, og de tyske styrkene gikk til angrep støttet av Bulgaria og Ungarn den 6. april i den hensikt å straffe og okkupere landet. Det tok bare to uker for de allierte å undertvinge seg Jugoslavia, som ble oppstykket i vennligsinnede vasallstater. Mens tyskerne rykket inn for å ordne opp i rotet Mussolini hadde forårsaket, gjentok den italienske hæren sine angrep for å binde opp de greske styrkene. For ikke å bli avskåret av den tyske fremrykkingen fra nord og øst, begynte den greske hæren å trekke seg ut fra Albania etter 12. april. Den 20. april kapitulerte den greske Epirosarméen overfor tyskerne, som tre dager senere hadde fått en våpenstillstand som også omfattet italienerne. Dette avluttet i praksis den gresk-italienske krigen den 23. april 1941. Den greske seieren mot den innledende italienske offensiven i oktober 1940 var den første allierte seier av strategiske betydning i landet i 2. verdenskrig. Dette hjalp på moralen i det besatte Europa. Noen historikere hevdet at det kan ha hatt innflytelse på krigens forløp, ettersom man hadde tvunget Tyskland til å utsette den planlagte invasjonen av Sovjetunionen for å hjelpe Italia mot Hellas. Den tyske lynkrigen hadde reddet Italias leder ut av knipen han selv hadde startet. Men militært sett hadde Mussolini blitt en tannløs rival, avhengig av Tysklands militære assistanse. De italienske koloniene i Afrika, med unntak av Libya, var erobret av briterne som klarte å vinne initiativet i sjøkrigen etter Slaget ved Kapp Matapan den 28. mars og dermed dominerte Middelhavet resten av krigen. Våren 1941 var Italia blitt et lydrike som skaffet til veie arbeidskraft og hjelpetropper for Hitler og Nazityskland. Gresk-italienske forbindelser i begynnelsen på det 20. århundret. Helt siden Italias samling hadde landets intellektuelle og elite drømt om å oppnå stormaktstatus og eneherredømme i Middelhavet. Senere med den italienske fascismen ble etablering av et nytt romersk imperium som omfattet Hellas, tatt fram som et slagord for å understreke ambisjoner inkludert nasjonal ekspansjon. Mussolini proklamerte sine hensikter om å skape et italiensk imperium og etter erobringen av Abessinia stolt erklært at et imperium var født i 1936. De italienske ambisjoner siden 1871 var som en rød tråd gjennom historien fram til utbruddet av andre verdenskrig. Allerede i 1911 til 1918 støttet de italienske og greske interesser sammen over spørsmålene om Albania og Dodekanesene. Albania som det nordvestlige nabolandet for Hellas var etter sin grunnleggelse i praksis et italiensk protektorat. Albania og Hellas gjorde krav på det nordlige Epiros, som hadde en stor gresk befolkningsgruppe i det omstridte territoriet. Dessuten hadde Italia etter den italiensk-tyrkiske krig 1911-1912 besatt de overveiende greskbefolkede dodekanesiske øyer i den sørøstlige delen av Egeerhavet. Selv om Italia hadde lovet å gi dem til den greske staten som avtalt i Venizelos-Tittoni overenskomsten i 1919, valgt italienerne senere å trekke seg fra sine forpliktelser ved å si opp overenskomsten. Det kom til sammenstøter mellom soldatene fra de to lander under besettelsen av Anatolia, senere valgt Italia å gi støtte til de tyrkiske nasjonalistene i deres krig mot Hellas. Denne krigen sluttet med et smertelig gresk nederlag med påførende deporasjon av samtidige gresktalende innbyggerne i den nye staten Tyrkia. Mussolinis nye fascistiske regjering som overtok regjeringsmakten i 1922, ønsket å fullføre den italienske irredentismen, og forsøkt å utnytte et mord på en italiensk general ved den gresk-albanske grensen for en besettelse av den greske øya Korfu. Den største av de joniske øyer hadde vært under venetiansk styre inntil slutten på 1700-tallet, for dette ble øya et mål for de italienske irredentister. Det ble en kortvarig krig fra august 1923 som ble avbrutt av Folkeforbundet som fremdeles fungerte brukbart. Mussolini var nødt til å oppgi eventyret, og startet en periode med normalisering med det greske nabolandet. Eleftherios Venizelos som statsminister i Hellas (1928–1932) var ledende i arbeidet om å normalisere forholdet med Mussolini som allerede den 23. september 1928 underskrevet en vennskapsavtale med Venizelos. På gresk side gjorde Venizelos store anstrengelser for å normalisere Hellas`s forholdene til sine naboer. Etter den gresk-tyrkiske vennskapstraktaten i 1930 og Balkanpakten i 1934 med de andre nabolander var trusselen fra den tradisjonelle fienden Tyrkia fjernet. Albania var for svak til å utgjøre en trussel, og Jugoslavia som av og til hadde presset på for å få en «frisone» i Thessaloniki, hadde valgt å opprettholde et godt forhold til Hellas. Dessuten følte begge lander seg truet av muligheten for bulgarsk revisjonisme. Bulgarske tanker om å gjenvinne den vestlige Thrakia var den alvorligste utenrikspolitiske trusselen grekerne stod overfor i 1930-årene. Etter at Metaxas kom til makten i 1936, ble det lagt fram planer om en reorganisering av landets væpnede styrker med en befestet linje langs den gresk-bulgarske grensen. Denne linjen ble bygget og oppkalt etter lederen: Metaxas-linjen. I de følgende årene ble det investert meget for å modernisere hæren, som deretter gjennomgikk en teknologisk oppgradering med nytt utstyr som dramatiske forbedret stridsevnen som hadde vært svekket i forveien. På grunn av de voksende trusler om krig i Europa klarte ikke det greske regimet å kjøpe nok våpen til de tre arméer som utgjorde den stående hæren i Hellas, leveransene som var inngått i 1938 og 1939 var dels levert eller avbrutt. Istedenfor ble en stor beredskapsplan utarbeidet med store mengder næringsvarer og hjelpemidler opplagret rundt om i landet til bruk for hæren i krig. Diplomatisk og militær utvikling 1939-1940. Den 7. april 1939 ble kongeriket Albania besatt av Italia som uten synlig motstand veltet det upopulære regimet til kong Zogu. Som et resultat av invasjonen og besettelsen fikk italienerne en direkte landgrense til Hellas. Denne handlingen av Mussolini ledet til en britisk og fransk garanti av den greske statens territoriale integritet, men for greskerne betydde dette at alle tidligere forsvarsplaner ikke lenge hadde mening. Etter krigen hadde brutt ut i sentrale Europa begynnelsen på september 1939, forsøkte Metaxas å holde sitt land nøytralt utenfor storkonflikten. Men han var nødt til å lytte på den anglofile kong Georg II av Hellas som utgjorde den viktigste støtten for diktaturen som hadde tatt makten ved et kupp i august 1936 etter å ha vært utnevnt som statsminister i forveien under en politisk krise av kongen. Metaxas følte seg i stigende grad knyttet til Storbritannia etter hvert som storkonflikten fortsatte, men tviholdte på nøytraliteten helt til det siste. Det var ironisk fordi Metaxas hadde alltid vært tyskvennlig, og hadde knyttet sterke økonomiske bånder til Hitlers Tyskland. Hans politikk overfor Italia var ikke av en sort som skulle virket provoserende på italienerne. Samtidige begynte italienerne og spesielt guvernøren over Albania, Francesco Jacomoni, å ta fram spørsmålet om den albanske minoriteten i Cham i det greske Epiros som et middel for å vinne seg albansk støtte. Selv om det hadde vist seg at den albanske støtten til en «befrielse av Chameria» egentlige var noe dempet, sendte Jacomonu gjentatte overoptimistiske rapporter til Roma om albansk støtte. I juni 1940 ble den lokale lederen Daut Hoxha som hadde kjempet for den albanske minoritetens interesser, funnet drept uten sitt hode ved landsbyen Vrina. Hoxha var stemplet som en banditt av det nasjonalistiske regimet i Athen. Jacomonu beskyldte hemmelige greske agenter for mordet, og spenningen langs den albansk-greske grensen økte etter han hadde begynte med å bevæpne irregulære albanske bander for væpnet kamp mot greskerne. Kort etter Frankrikes fall rettet Mussolini sitt fokus mot Hellas. Ifølge notatet for 3. juli 1940 for hans svigersønn og utenriksminister grev Galeazzo Cianos dagbok:...Britiske skip, kanskje også fly får ly og bli gjenopptanket i Hellas. Mussolini er rasende. Han har besluttet å handle. Den 11. august var beslutningen om å starte krig tatt:Mussolini fortsetter med å snakke om et lynangrep inn i Hellas i slutten av september. I mellomtiden ble den opprinnelige plan om å angripe Jugoslavia lagt på hyllen på grunn av tysk motstand og mangel på transportmidler. Den 12. oktober 1940 besatte tyskerne de rumenske oljefeltene. Denne handlingen som ikke var forvarslet på forhånd, gjorde Mussolini rasende ettersom han anså det som en tysk inntrengning i det sørøstlige Europa som Italia hevdet var i sitt interessesfære. Tre dager senere innkalte Mussolini et møte i Roma for å diskutere invasjonen av Hellas. Bare generalstabsjefen, marskalk Pietro Badoglio, gjorde innvendinger og påpekte behovet for å samle minst tjue divisjoner før en invasjon vil være mulig. Men den lokale hærsjef i Albania, generalløytnant Sebastiano Visconti Prasca mente at det vil være nok med tre divisjoner for den første fasen av offensiven (erobringen av Epiros) i første omgang. Mussolini ble forsikret av sin stab om at krigen vil være overstått på to uker, og utenriksminister Ciano fikk oppgave om å finne en "casus belli" for et krigsutbrudd. Ciano hevdet at han skulle være i stand til å finne støtte blant bestemte personer i Hellas for å behjelpe innsatsen. I den følgende uke ble kong Boris III av Bulgaria invitert til å delta i det kommende felttoget mot Hellas, men han avslo Mussolinis invitasjon. En propagandakrig overfor den greske staten ble startet i Italia som også startet de første provokasjoner, som overflygning av gresk område og truende angrep med fly mot greske krigsskip. Dette kulminerte med et angrep av en italiensk ubåt som senket den greske lette krysseren «Elli» i Tinos havn den 15. august 1940 (en nasjonal religiøs helligdag). Tross klare beviser om at Italia var ansvarlig for senkningen med stort tap av menneskeliv, kunngjorde det greske regimet om at angrepet var utført av en ubåt av ukjent nasjonalitet. Selv om fasaden av nøytralitet fremdeles ble opprettholdt, var folket i landet og opinionen i verden godt klar over hvem de skyldige var (og beskyldte Mussolini og hans utenriksminister grev Ciano for å stå bak). Italiensk ultimatum og gresk reaksjon. Om aftenen den 28. oktober 1940 avleverte Italias ambassadør i Athen, Emmanuele Grazzi, et ultimatum fra Mussolini til Metaxas. Her krevde Il Duce fri adgang for hans tropper for at disse skulle besette uspesifiserte «strategiske punkter» på gresk område. Hellas hadde vært vennlig stemt overfor det nasjonalsosialistiske Tyskland, og det var gjensidige handelsrelasjoner, men nå ville Tysklands allierte Italia gå til kamp med Hellas. Metaxas avviste ultimatumet på fransk med ordene: "«Alors, c`est la guerre»" ("«Javel, det betyder krig.»"). Ved dette gjenspeilte han det greske folkets vilje til å yte motstand, en vilje som manifestere seg i betegnelsen «Ohi-dagen» med det greske ordet "«Ohi»" som betyr nei. Få timer senere begynte Italia å angripe mål i Hellas fra sine militære baser i Albania. Krigsutbruddet ble offentliggjort av radioen i Athen tidlig om morgenen den 28. oktober med den berømte meddelelsen på to setninger fra generalstaben: "«Siden kl. 6.30 denne morgen, angriper fienden våre forposter ved den gresk-albanske grensen. Våre styrker forsvarer fedrelandet.»" Kort etter talte Metaxas til det greske folket med ordene: "«Tiden er kommet for Hellas som skal kjempe for sin uavhengighet. Nå må vi vise oss verdig overfor våre forfedre og den frihet de gav oss. Grekerne kjemper nå for deres fedreland, deres koner, deres barn og hellige tradisjoner. Nå, fremfor alt, kjemp!»" Den siste setningen var et ordrette sitat fra Aischylos drama Perserne. Som svar på denne talen gikk den greske befolkningen etter sigende spontant ute på gatene og sang patriotiske greske sang og ropte anti-italienske slagord. Menn og kvinner i hundretusentall over hele landet begav seg til hærens rekrutteringskontorer for å la seg innrulleres. Hele nasjonen hadde med ett blitt samlet mot den italienske aggresjonen. Selv den fengslede lederen av den forbudte kommunistpartiet i Hellas, Nikolas Zachariadis, utsendte et åpent brev der han talte for motstand tross Kominterns linje om å følge den stadige eksisterende Molotov-Ribbentrop-pakten om å avslå fra aggresjon mot Tyskland og hennes allierte. (to år senere beskyldte han Metaxas for å føre en «imperialistisk» krig og oppfordret greske soldater til å desertere og velte regimet.) Slagplaner og slagorden. Kart over den historiske Epirus delt mellom Albania og Hellas. Majoriteten av stridighetene i krigen hendt i Epirus. Fronten var ca. 150 km bred og bestod av fjellrikt terreng med meget få veier. Fjellkjeden Pindos delte i praksis området i to atskilte operasjonsområder: Epiros i sørvest og det vestlige Makedonia i nordøst. Ordren om å invadere Hellas kom fra Mussolini til Pietro Badoglio og Mario Roatta den 15. oktober med forventning om at angrepet ville begynte i løpet av 12 dager. Badoglio og Roatta var forferdet over ordren i betraktning av at de hadde etter tidligere ordre fra Mussolini hjemsendte mann tre uker tidligere, for å skaffe arbeidskraft til høsten i hjemlandet. Ettersom det var betraktet at det forventes at en militær seier ville kreve minst tjue divisjoner, med tanke på at det kun var åtte divisjoner i Albania for øyeblikket, og at de albanske havner og veiene ikke var tilstrekkelig for større forflytninger, ville det krevde minst tre måneder for å gjennomføre de nødvendige forberedelser. Uansett ble den bestemte invasjonsdagen fastslått til den 26. oktober. Det italienske slagplan med kodenavnet "Emergenza G" opererte med at landet skulle besettes i tre faser. Den første fase omfattet besettelsen av Epiros og de joniske øyene, etterfulgt av ankomsten av forsterkninger for et fremstøt inn i det vestlige Makedonia mot Thessaloniki, med henblikk på å erobre det nordlige Hellas. Etterfølgende skulle resten av landet besettes. Støtteangrep skulle gjennomføres mot de joniske øyene på den greske venstreflanken samtidig med at man håpet på at Bulgaria ville intervenere og binde ned greske styrker på høyreflanken i det østlige Makedonia. Den italienske overkommando hadde tildelt et korps til hvert operasjonsområde bestående av de tilstedeværende italienske besettelsesstyrker i Albania. Det sterkeste var 25. «Ciamuria» korps i Epiros (som bestod av 23. infanteridivisjon «Ferrara» og 51. infanteridivisjon «Siena» samt 131. pansrede divisjon «Centauro», i alt ca. mann og 163 kampvogner) som etter planen skulle trenge seg inn i retning mot Ioannina, beskyttet på høyre flanke av en styrke i brigadestørrelse – «Littoral gruppen» på ca. mann langs kysten og på venstre flanke den alpinske elitedivisjon «Julia» som skulle trenge seg gjennom Pindos fjellene. 26. «Corizza» korps i den makedonske sektor (bestod av 29. infanteridivisjon «Piemonte», 49. infanteridivisjon «Parma» og 19. infanteridivisjon «Venezia» fra den nordlige del av landet Albania, i alt ca. mann) I alt utgjorde styrkene som stod overfor det greske forsvaret ca. mann under kommando av Sebastiano Visconti Prasca. Etter den italienske besettelsen av Albania hadde den greske generalstaben forberedt «IB» (Italia-Bulgaria) planen, som forutså en kombinert offensiv fra Italia og Bulgaria. Planen gikk grunnleggende ut på å innta en defensiv holdning i Epiros, med en gradvis tilbaketrekning til en linje ved Arachtosfloden-Metsovon-Aliakmon-Vermion-fjellene, mens man fastholdt muligheten om en begrenset offensiv i det vestlige Makedonia. Det var to varianter av planen for forsvar av Epiros, «IBa», som handlet om et fremskutt forsvar ved grensen og «IBb», som handlet om forsvar av en mellomliggende stilling. Det var overlatt til den lokale hærsjef, generalmajor Charalambos Katsimitros, å velge hvilken plan som skulle anvendes. En betydningsfull faktor til fordel for grekerne var at de hadde fått etterretning om en omtrentlig dato for det forekommende angrepet og nettopp hadde avsluttet en delvis mobilisering i områdene som stod overfor et italiensk angrep. Gresk 75mm feltskyts, også et skyts for bruk i fjellene. De greske hovedstyrker i det umiddelbare område ved krigens utbrudd bestod av: I Epiros lå 8. infanteridivisjon, fullt mobilisert og klar for et fremskutt forsvar med sin kommandant, generalmajor Katsimitros. I det vestlige Makedonia lå en styrke i korpsstørrelse kalt "Tmēma Stratias Dytikēs Makedonias" (TSDM) under generalløytnant Ioannis Pitsikas, som bestod av «Pindos styrken» ("Apospasma Pindou") i regimentsstørrelse under oberst Davakis, 9. infanteridivisjon og 4. infanteribrigade. De greske styrker var på omkring mann, men kunne forsterkes med omkringliggende enheter fra det sørlige Hellas og Makedonia i stor hastighet. Grekerne hadde en lille fordel ved at deres divisjoner hadde 30% mer infanteri (tre regimenter i motsetning til italienernes to) og litt mer middeltunge artilleri og maskingeværer enn de italienske, men hadde ikke panserkjøretøyer, dessuten kunne italienerne regne med fullstendig herredømme i luften overfor det mindre kongelige hellenske flyvåpenet. Hertil kom det fram at mesteparten av det greske utstyret fremdeles var fra 1. verdenskrig, eller fra land som Belgia, Østerrike og Frankrike, som nå var okkuptert av Aksemaktene. Dette betød at det vil være vanskelige å få reservedeler og passende ammunisjon. Likevel var mange av de høytstående greske offiserer veteraner fra nesten ti års kriger (fra Balkankrigene i 1912-1913, 1. Verdenskrig og den gresk-tyrkiske krig i 1919-1922) og tross de begrensede midler til rådighet hadde den greske hær forberedt seg på den kommende krig i slutten på 1930-årene. Deretter var den greske moralen meget høy i motsetning til de italienske forventninger. Tidligere krenkelser som senkningen av den greske krysseren «Elli» skulle hevnes. Innledende italienske offensiv (28. oktober 1940 - 13. november 1940). Den gresk-italienske krig startet etter italienske styrker innledet en invasjon av landet Hellas fra albansk område. Ultimatumet som var mottatt av regimet i Athen, hadde en frist på tre timer for et svar fram til kl. 06.00 om morgenen. Invasjonen startet en halv time før fristen var utgått. Man hadde uansett regnet med at grekerne kunne ikke akseptere ultimatumet, og Mussolini hadde besluttet å starte en krig uansett om det kom et svar eller ikke. Invasjonsstyrkene omfattet atskillige flere hundre innfødte albanere og chamér i svartskjorte bataljoner tilknyttet den italienske hær. Deres innsats var imidtertid dårlig, ettersom de fleste albanere var dårlig motiverte og enten deserterte eller rømte over til fienden. De italienske hærsjefer, også Mussolini, brukte disse albanerne som syndebukker for de italienske tilbakeslagene. Disse to albanske bataljoner, bataljonene "Tomorri" og "Gramshi", ble oppstilt i den italienske hær bare tre måneder før invasjonen, og under krigen rømte mesteparten av disse over til greske hær. Lederen for de to bataljoner, Spiro Moisiu, ble øverstkommanderende for den albanske anti-fascistiske armé og endte med å bli leder for den albanske hær etter krigens slutt i 1945. Men disse to bataljoner utgjorde en del av den oppstilte albanske hæren i seks infanteribataljoner, seks territoriale bataljoner og to statiske bataljoner for garnisonsoppdrag på tilsammen mann. Fem albanske bataljoner ("Tomorri", "Gramshi", "Tarabos", "Daiti" og "Korota") støttet 23. «Ferrara» og 131. «Centauro» divisjoner i «Ciamuria» korpset. Den albanske innsatsen var dårlig ettersom de albanske hjelpetropper var dårlig trent med dårlig motivasjon, og ble trukket ut i midten av november 1940 etter to svarteskjorte bataljoner hadde gått i oppløsning idet soldatene rømte over til den andre siden. Det italienske angrepet startet om morgenen den 28. oktober og tvunget tilbake de greske forposter i de innledende kampene, men den greske forsvarslinjen («Elaia-Kalama linjen») lå fem til femten kilometere dypere inn i det greske landet. «Ciamuria» korpset med «Ferrara» og «Centauro» divisjonene i spissen angrepet i retning av Kalpaki (Flaia) mens Littoral gruppen rykket frem på høyre flanke langs kysten og sikret seg et brohode over Kalamas-elven. Allerede i begynnelsen stod italienerne overfor vanskeligheter på grunn av det besværlige terrenget med deres lette L3/L5 tanketter og mellomtunge 40 stridsvogner, som ikke kunne takle de mudrede stier som fungerte som veier i lite utbygde områder og de strie bakker mellom fjellene og høydene. De fremskutte troppene i 8a divisjon oppga deres forposter tilbake til deres forsvarslinje under kraftige angrep av tanketter og bombefly. De italienske styrkene nådde den greske forsvarslinjen 29. oktober, men stanset opp for å omgruppere seg for to dager mens disse rekognoserte det greske forsvarets posisjoner. Den 31. oktober erklærte den italienske overkommando: «Våre enheter fortsetter med å rykke inn i Epiros og har nådde elven Kalamas på flere steder. Dårlig vær og motstand fra de retirende fiendtlige styrker forsinker ikke våre troppers fremmarsj.» Men i virkeligheten var bildet et annet, den italienske offensiven ble gjennomført uten overbevisning med fraværelse av et overraskelsesmoment (Mye av flyangrepene mot mål i landet ble så forvansket av dårlig vær at man ikke nådde sine hensikter) under en ledelse som var usikker og delt av innbyrdes rivalitet, som allerede var ved å bli utmattet. Dårlig vær til sjøs gjorde det umulig å gjennomføre den planlagte landgangen på Korfu. Den 1. november hadde italienerne erobret Konitsa og dermed var nådde frem til den greske hovedforsvarslinjen. Med dette startet italienerne deres hovedangrepet, forvarslet av et massivt bombardement. «Ciamuria» korpset dagen etter å ha tatt Konitsa, gikk til angrep på de viktige høydene nord for Elea i Epiros. Men et gresk motangrep den 3. november fordrevet dem fra høydene. I den samme dagen som hovedangrepet startet, fikk det albanske krigsområde tildelt høyere prioritet enn Afrika av den italienske overkommando. Åtte divisjoner ble mobilisert i Italia for overførelse til det albanske krigsområde. Men tross gjentatte angrep klarte ikke italienerne å bryte seg gjennom de greske stillinger, og omsidigt ble angrepene innstilt den 9. november. Smolikasfjellet sett fra sør i Pindus fjellkjeden. En større trussel mot de greske forsvarsstillingene kom med fremrykningen av den mann sterke 3. alpinske divisjon «Julia» over Pindosfjellene mot Metsovon, som truet med å avskjære de greske styrker i Epiros fra de andre i Makedonia. «Julia» hadde oppnådde suksess i starten og brøt gjennom den sentrale delen av oberst Davakis`styrke. Den greske generalstab som hadde forstått alvoret ved dette, beordret straks forsterkninger til området, som hørte under 2. greske korps. Den første greske motoffensiven, som ble innledet den 31. oktober, ble ikke en suksess overfor italienerne. Etter å ha tilbakelagt 40 km gjennom fjellene i besværlige forholder hadde enheter fra «Julia» divisjonen inntatt Vovousa 30 km nord for Metsovon. Men det var ikke nok mannskap og forsyninger til å utnytte suksessen man hadde med seg overfor de ankommende greske reserver som kom til langs fjellskråninger. Greske motangrep førte til gjenerobring av atskillelige landsbyer, inkludert Vovousa som ble tatt tilbake den 4. november. «Julia» divisjon hadde rykket for langt fremover, og var praktisk talt omringet av de fremrykkende greske enheter. Prasca forsøkte å forsterke den med den nylige ankomne 47. infanteridivisjon «Bari» (som opprinnelig var bestemt for invasjonen av Korfu), men den ankom for sent til å endre utfallet i slaget mellom fjellene. I den neste dag kjempet den alpine divisjonen tappert i skrekkelig vær, under konstante angrep fra den greske kavaleridivisjon under ledelse av generalmajor Georgios Stanotas. Den 8. november etter flere dager var sjefen for «Julia», general Mario Girotti, tvunget til å gi sine styrker ordre om å trekke seg tilbake via Smolikasfjellet mot Konitsa Tilbakeretretten varte de neste fem dager frem til grenseområdet den 13. november var ryddet for italienske tropper. Med dette var «Slaget om Pindos» avsluttet med en fullstendig gresk seier. I sør langs den greske kysten hadde Littoral-gruppen på den høyre flanke av «Ciamuria» korpset sikret et brohode over den viktige elven Kalamas i retning havnebyen Prevesa. Den greske marinen bombarderte de fremskutte posisjoner natten til den 31. oktober. Først ved den 5. november ble det oppført en bro på den nedre Kalamaselven tross stadige angrep med gresk artilleri. Etter å ha tatt seg over elven, ble Littoral-gruppen stanset av den greske 3a infanteridivisjon under et motangrep 6. november. Mobiliseringen av den greske hæren ble raskt gjennomført i begynnelsen av november, slik at den såkalte «arméen i Makedonia» var oppstilt med 2. Korps ("TSDM") (1a og 9a infanteridivisjon samt 5a infanteribrigade) med reservestyrker i Thessalia og sentrale Makedonia i nord og 1. Korps (2a, 3a, 4a og 8a infanteridivisjon) i sør langs elven Kalamas. Dette ble senere delt inn i to separate arméer etter 3. Korps var overført til nord, «arméen i vestlige Makedonia» i nord og «Epirosarméen» som bestod av 1. Korps og et reservekorps i sør langs den albanske fronten. I januar 1941 var Epirosarméen utvidet etter 2. Korps var overført fra arméen i vestlige Makedonia. Etter hvert som det viste seg at italienerne ikke foretok seg noe i det vestlige Makedonia, flyttet den greske overkommando 3. korps (10a og 11a infanterdivisjon og 4a kavaleribrigade under generalmajor Georgios Tsolakoglou) inn i området den 31. oktober og beordret det til å angripe inn i Albania sammen med TSDM. Av logistiske årsaker ble angrepet utsatt flere ganger frem til den 14. november. Den sterke greske motstanden overrasket den italienske overkommando, som hadde ventet en militær «utflukt». Prasca hadde lovet Mussolini at det vil være en "«colpo di mano in grande»" mot grekerne, og at veien til Athen vil være åpent etter få uker. Etter å ha innsett at man hadde sterkt undervurdert den greske forsvarsevnen ble atskillelige flere divisjoner skyndsomt sendt til Albania, og planene om støtteangrep på de greske øyene ble endelig oppgitt. Mussolini var rasende over mangelen på fremgang, og endret på hærledelsen i Albania ved å utskifte Prasca med general Ubaldo Soddu, hans tidligere visekrigsminister, den 9. november. Umiddelbart etter ankomsten beordret Soddu sine styrker i defensiven, det var nå klart at den italienske offensiven var gått feil. Gresk motoffensiv og stillstand (14. november 1940 - 8. mars 1941). Greske reservister begynte i større antall å komme fram til fronten i begynnelsen på november, samtidig med at Bulgarias passivitet tillatt den greske overkommando en overførelse av mesteparten av divisjoner fra den gresk-bulgarske grensen og innsette dem på den albanske front. Dette gjorde det nå mulig for den greske øverstkommanderende, generalløytnant Papagos, å ha tallmessig overlegenhet i midten av november, før han kunne iverksette sin motoffensiv. Walker siterer at grekerne hadde en klar overlegenhet med mann mot italienerne idet det greske motangrepet ble lansert. Bare seks alpine italienske divisjoner var trent og utstyrert for krig i fjellene. Bauer oppgir at general Papagos hadde ved 12. november over 100 infanteribataljoner ved fronten som kjempet i terreng de kjente, sammenlignet med under 50 italienske bataljoner. Dette gav grekerne en taktisk overlegenhet i de topografiske omgivelser i Epiros. Med mye fjell og opprevne høydeterreng var de greske troppene godt utstyrt og trent i slike forholder. TSDM og 3. Korps, som forresten var blitt forsterket med enheter fra hele det nordlige Hellas, innledet deres angrep den 14. november med 9a og 10a fra sør og 15a divisjon fra nord, i retning Korytsa. Etter tre dager med intense kamper ved den befestede grenselinjen brøt grekerne gjennom med deres sørlige fremstøtet den 17. og inntok Korytsa få dager senere den 22. november. De militære gevinstene ved erobringen av Korysta var 2.000 fanger, 135 artilleristykker og 600 maskingeværer. Dette skyldes deres taktikk om å unngå beleilige terreng for mekaniserte tropper ved å ta seg fram langs de bratte høyder og fjellene for å ta overhengende posisjoner. Men på grunn av manglende besluttsomhet i den greske overkommando i forbindelse med gjennombruddet fikk italienerne muligheten om å trekke seg tilbake og omgruppere seg for et nytt forsvar. Et fullstendig sammenbrudd var unngått. Grekerne hadde lært at de trengte bedre samordning mellom sine enheter, og reorganiserte seg den 19. november, men med dette tapte de muligheten om å utnytte gjennombruddet. Det italienske forsvaret hadde blitt reorganisert inn i to separate arméer, 11. Armé med åtte infanteridivisjoner, to alpine divisjoner og en pansrede divisjon i sør mens 9. Armé gradvis ble opprettet av italienerne i nord som svar på det greske motangrepet fra vestlige Makedonia. Den nylige opprettede 9. Armé med fem divisjoner, tre alpine divisjoner, tre Bersaglieri divisjoner, en kavaleriregiment og syv svarteskjorte bataljoner, kom under angrep fra den greske arméen i vestlige Makedonia. Angrepet fra det vestlige Makedonia var kombinert med en storoffensiv langs hele fronten. 1. og 2. Korps rykket frem i Epiros. 8a og 2a infanteridivisjoner sammen med 3a infanteribrigade av 1. Korps rykket nordover langs dalen med Aoos elven og gjenerobret den greske byen Konitsa den 16. november, deretter Leskoviki den 22. I nord hadde 2. Korps i arméen i vestlige Makedonia bundet seg til 1. Korps for samordnede angrep i Pindusfjellene. Storoffensiven kom inn i en avgjørende fase den 22. november etter den greke arméen i vestlige Makedonia som hadde blitt omgruppert inn i den såkalte "armegruppe K", svinget om i retning Devoli i nordvest for Korytsa, og fire dager senere tok passene på begge sider av Malikisjøen. De kom ut for en meget kraftig italiensk motoffensiv med ankommende styrker støttet av sterke flystyrker. Selv om det italienske forsvaret holdt stand langs Devoli-elven, klarte 13a og 17a divisjoner å ta byen Pogradecs den 4. desember og dermed nådde Ohridsjøen. Motstanden hadde blitt så sterk at den greske overkommando deretter overførte 11a divisjon og kavaleridivisjonen til 2. Korps som ble sterkere knyttet med 1. Korps i sør. Langs den strategiske viktige Aoos-dalen med elven Aoos som munnet ut i Otrantostredet, klarte 11. Armé å organisere et sterkere forsvar slik at det kom til meget kraftige sammenstøter. Den greske taktikken om å rykke fremover langs fjellsidene for å få taktiske viktige posisjoner man kunne skyte ned på italienerne ovenfra, fungerte utmerket mot stridsvognsstyrker. Premeti ble tatt den 5. desember. Men sørover for denne dalen hadde 8a infanteridivisjon marsjert fra Elea mot Argyrokastron for deretter å bli stoppet den 4. desember. 3a og 2a divisjoner ved hjelp av muldyrstier og mindre stier i fjellene utflankerte det italienske forsvaret og nådde objektet den 8. desember. Etter harde kamper hadde grekerne erobret Agioi Saranda, Pogradec og Argyrokastron i begynnelsen på desember. Mens grekerne hadde fremgang annetsteds i begynnelsen, var det sørligste fremstøtet under motoffensiven bremset av regnsesongen, først den 23. november kunne de greske styrker marsjere framover. Ved 4. desember hadde man klarte å krysse Bistritsa-elven i flomtid, og inntok mindre taktiske posisjoner. Utover desembermåneden fortsatte den greske offensiven, men italienske forsterkninger og utmattelse i egne tropper begynte å affektere innsatsen. Ved 22. desember hadde man mer eller mindre stoppet opp langs en linje fra Ohridasjøen med Pogradec via Meskopolis, Peronet og Sarande til lik sørøst for Valona. Himara falt til grekerne på juleaftensdag, og dermed hadde man praktisk talt tatt hele det sørlige Albania (kalt «nordlige Epiros» av grekerne). Men grekerne etter en pause mellom 22. og 30. desember startet på nytt offensiven i Albania med 2. Korps langs Aoos-dalen. Det italienske forsvaret hadde fått en ny kompetent ledelse sammen med bedre motiverte enheter som straks gikk til motangrep. Under kampene hadde grekerne fordelen med deres tiltaksevne og påførte italienerne stor tap. 15a divisjon under ly av snøstorm slo tilbake 7. elitedivisjon mens 1a divisjon med hell kjempet mot minst fire italienske divisjoner. I sør hadde italienerne startet en mindre motoffensiv fra Valona i retning Arta for å stoppe 1. Korps. Den siste suksessen for grekerne bestod i erobringen av det strategiske viktige og kraftige befestede Klisura-passet av 2. Korps den 10. januar inn i det nye året. Men grekerne klarte ikke å bryte seg gjennom til Berat, og deres offensiv mot Valona var slått tilbake. Under slaget om Valona led italienerne alvorlige tap i deres 7. infanteridivisjon «Lupi di Toscana», 3. alpine divisjon «Julia», 24. infanteridivisjon «Pinerolo» og 5. alpine divisjon «Pusteria» overfor de greske styrker. I slutten på januar 1941 var det greske motangrepet som var blitt til en offensiv inn i Albania, endelig stoppet etter Italia hadde oppnådde en numerisk overlegenhet samtidig som den logistiske situasjonen for grekerne var blitt for vanskelig. De topografiske betingelsene hadde også forvandlet seg ettersom grekerne kom nærmere flatere og mer åpne terreng som de mekaniserte enheter dominerte. Den årlige regnsesongen i Hellas var blitt avløst av sterk kulde med mye snefall i 15 til 20 minusgrader. Vinterforholdene i Epiros forhindret større troppebevegelser og logistikk for begge sider. I mellomtiden var general Soddu midt i desember utskiftet med general Ugo Cavallero av Mussolini som måtte konkluderte med at krigen mot Hellas var gått dårligere enn ventet. Cavallero ledet de italienske styrker på det albanske krigsområdet bedre enn sine forgjengerne, klarte å stoppe det greske motangrepet og iverksette mindre motangrep for å gjenvinne tapte posisjoner. I 26. januar 1941 ble det første italienske motangrepet mot et strategisk objekt iverksatt med alpine divisjoner som forsøkt å gjenerobre Klisura-passet. Etter fire dager var slaget om Klisura vunnet av 5a infanteridivisjon under meget vanskelige forholder. Formelt ble 1. og 2. Korps omgruppert av den greske overkommando den 14. februar inn i den såkalte «Epirosarméen» som en reaksjon på rapporter om en potensiell tysk intervensjon via Bulgaria, for å samordne enhetene under en felles arméledelse. Armegruppe K og 3. Korps ble reorganisert tilbake til «arméen i vestlige Makedonia». Grekerne ønsket å sette et varig press på italienerne, og startet begrensede operasjoner mot mindre objekter på begge sider av elven Aoos med 5a divisjon fra 2. Korps i nord og 2a divisjon fra 1. Korps i sør. Cavallero sendte inn svarteskjorte bataljoner i fanatiske motangrep med skrekkelig tap som et resultat, for å gjenvinne Klisura-passet i deres motangrepet. Først med ankomsten av 17a divisjon fra reserven for armén i vestlige Makedonia den 8. mars var den greske offensiven og det italienske motangrepet stoppet. Den 4. mars 1941 ble en britisk ekspedisjon under kommando av generalløytnant Sir Henry Maitland Wilson sendt med forsyninger til Hellas, som bestod av fire divisjoner med 57 000 mann, hvorav to av divisjoner var pansret. Italienske forårsoffensiv og det tyske angrep (9. mars 1941 - 23. april 1941). En stillstand mellom begge sider hadde oppstått i begynnelsen på året 1941, tross lokale sammenstøter, ettersom ingen av partene hadde den nødvendige styrke til å iverksette en større offensiv. Tross gevinster som var vunnet under den greske motoffensiven var grekerne kommet i en prekær situasjon, etter å ha tømte deres nordlige grense for menn og våpen for å understøtte den albanske front var de dermed blottstilt mot et angrep fra Bulgaria. Dette skulle de tyske planleggerne som hadde fått ordre om å starte en unnsetningsoperasjon for Mussolini, ta fordel av. Italienerne derimot ville oppnå en suksess på den albanske front før den forestående tyske intervensjonen og samlet sine styrker for å starte en ny offensiv med kodenavnet «Primavera» (forår). 17 divisjoner ble oppstilt mot grekerne som hadde 13 divisjoner, og under Mussolinis personlige overvåkning iverksatte de italienske offiserer et besluttsomt angrep mot det strategiske viktige Klisura-passet på en bred front mellom elvene Aoos og Apsos ved 9. mars. Offensiven raste fra 9. til 20. mars 1941 med mindre gevinster for italienerne som klarte ikke å slå grekerne tilbake. Grekerne hadde forberedt seg på den ventede storoffensiven siden slutten på februar med 2. Korps, medregnet 17a, 5a, 1a, 15a og 11a infanteridivisjoner. Forsterkninger fra vestlige Makedonia i form av 6a divisjon kom i tide til å støtte 1a og 15a divisjoner som var sterkt utsatt for den italienske ildkraften. Etter en uke avblåste Mussolini mesteparten av operasjonene under offensiven etter å ha lidd stor tap, og dro hjemover. På nytt forsøkt italienerne seg den 18. mars ved Pestani på den greske venstre flanke sør for elven Aoos, men ble stoppet etter to dager. Et isolerte forsøk på å bryte gjennom startet den 25. mars, men ble straks etterpå stoppet. De nevnte gevinster som var vunnet, som Himare, området ved Mali Harza og Trebescinifjellet ved Berat, var meget lite i forhold til innsatsen mot kraftige motstand. Heretter og frem til det tyske angrepet som begynte den 6. april var den strategiske stillstanden eller dødvannet uendret, med mindre begrensede operasjoner på begge sider. I forventning på et tysk angrep gav britene og noen få grekerne råd om å få til en tilbaketrekning av den sterke Epirosarméen, slik at det skulle være mulig å ha tilgjengelige tropper og utstyr til et forsvar mot tyskerne. Men nasjonale følelser umuliggjorde en oppgivelse av så hardt vunnede stillinger på tross av militær logikk, og det var anset for å være vanærende å innlede en tilbaketrekning overfor de slagne italienerne. Derfor ble mesteparten av den greske hæren stående dypt inne i Albania mens de tyske forberedelsene pågikk i nabolandet Bulgaria langt nordøstover for det forekommende angrepet. General Wilson hånet dette med ordene: «den fetishistiske doktrine om å ikke miste eller oppgi en meter land til italienerne», og kun seks av 21 greske divisjoner stod til rådighet mot nord. a>. Tapet av Florina og den britiske retretten fra Kleidi-passet i Makedonia avgjorde felttoget. Den 6. april gjenopptok italienerne deres offensiv i Albania i sammenheng med den tyske Operasjon Marita. De innledende angrepene gjorde ikke større fremskritt, men den 12. april beordret den greske overkommando, som var bekymret over de tyske styrkers hurtige inntrengning fra nord og nordøst inn i landet, en tilbaketrekning fra Albania. For å møte det tyske angrepet ønsket Papagos å opprette en ny forsvarslinje, «Vermion-linjen» mellom Salonikibukten i øst og det joniske havet i vest langs elven Aliakmon som munnet ut i Egeerhavet. I forveien hadde grekerne vært i den troen om at det jugoslaviske militæret hadde en bedre forsvarsevne enn hva den var i virkeligheten, og de tyske styrkene i Bulgaria var for langt bort til å ha noe direkte påvirkning på fronten i Albania. Etter å ha stoppet de italienske angrepene beordret den greske overkommando arméen i det vestlige Makedonia om å etablere kontakt med de fire jugoslaviske divisjoner i den jugoslaviske provinsen Makedonia og gå til angrep i retning Tirana via byen Elbasan. Epirosarméen skulle få dager senere gå til angrep mot nordvest for å møte den andre arméen dypt inn i Albania. Den greske motoffensiven startet kl. 05.30 om morgen den 7. april. Men offensiven kjørt seg fast etter hvert som de jugoslaviske styrker uteble, truet av de tyske styrker som fra Bulgaria rykket raskt mot den strategiske viktige Bitola i Jugoslavia. Først etter grekerne hadde realisert at det jugoslaviske forsvaret i Sør-Jugoslavia hadde kollapset, besluttet øverstkommanderende Papagos å beordre styrker tilbake til «Vermion-linjen» sør i den greske provinsen Makedonia. Enheter i arméen i det vestlige Makedonia rykket til Bitola den 9. april, og oppdaget til deres forferdelse tyske stridsvogner i byen. Det tyske fremstøtet fra Bitola dagen etterpå tok de allierte ved overraskelse, man hadde ikke rukket å forberede deres forsvarsposisjoner før de var overløpet. Den italienske 9. armé som fulgt etter, erobret Korçë den 14. april, deretter Ersekë tre dager senere. Den 19. april ble de greske bredder av Prespasjøen besatt av italienerne og den 22. april nådde det 4. Bersaglieri Regiment broen i grenselandsbyen Perati og krysset den dagen etterpå inn på gresk område. Den greske overkommando som forsøkte å organisere fram en ny forsvarslinje i den sentrale Hellas, oppdaget at det tyske fremstøtet fra Bitola var sterkere enn ventet, og det britiske ekspedisjonskorpset tross sterk motstand klarte ikke å holde deres stillinger. Den høyre fløyen av «Vermion-linjen» kollapset etter general Wilson beordret retrett tilbake til passet Thermopylene den 16. april 1941. Med ett var Epirosarméen og arméen i vestlige Makedonia truet i deres rygg av de fremrykkende tyske styrker. Mangel på samarbeid mellom britiske, greske og jugoslaviske offiserer vist seg fatalt. I mellomtiden ble den greske Epirosarmé avskåret den 18. april etter elementer av den motoriserte "Leibstandarte SS Adolf Hitler" brigade erobret det strategiske viktige Metsovon passet etter å ha overvunnet den sterke greske motstanden i området. Den neste dag falt Ioannina til tyskerne som med dette hadde effektivt isolert den greske arméen i vestlige Hellas fra resten av landet. Etter å ha realiserte hvor håpløst situasjonen var, kom det til en konferanse uten tillatelse fra Papagos mellom generalløytnant Tsolakoglou som avløste hærsjefen generalløytnant Pitsikas og en rekke andre generaler. Det ble besluttet om å ta kontakt med tyskerne for å tilby hærens overgivelse, først og fremst for å unngå forsmedelsen av å overgi seg til italienerne. Sepp Dietrich aksepterte tilbudet den 20. april. Betingelsene ved overgivelse ble vurdert som ærefulle, ettersom den greske hær ble ikke ført i fangenskap, og offiserene fikk lov til å beholde deres våpen. Mussolini ble rasende over denne ensidige overgivelse, og etter mange protester overfor Hitler ble overgivelseseremonien gjentatt den 23. april – med italienske representanter til stede. Den 24. april møttes de italienske tropper med de tyske styrker, som hadde gått til angrep på Attika området ved Athen, mens de slåtte britiske styrker begynte deres evakuering samtidig som Bulgaria invaderte det nordlige greske området i Thrakia omkring Xanthi. Den 3. mai etter den avsluttende erobringen av Kreta, ble det gjennomført en stor tysk-italiensk militærparade i den greske hovedstaden Athen for å feire aksemaktenes seier. Det var etter seieren i Hellas (og Jugoslavia) Mussolini begynte å omtale Middelhavet som «mare nostrum» (latin for «vårt hav») i sin propaganda som ikke hadde røtter i virkeligheten. Vinterkrigen. Vinteren var så hard på de italienske tropper at det etter sigende frøs ihjel førti italienere daglig ved fronten. På de nakne og snørike fjelltopper på Pindus-fjellene i Epiros opplevde soldatene på begge sider en av de råeste vintrer på meget lenge i Balkan-halvøya. På de forblåste fjelltopper var det så kaldt – 15 til 20 minusgrader – at geværkamrene frøs fast, og så stormfullt at geværer ble feid ut over de iskalde skrentene. Som et tiltak mot været og de kalde forholdene gravde grekerne svære huler for å holde varmen. Der i disse huler pakket man seg inn i ulltepper og siden sov i klynger. Under en snøstorm var det så dårlig sikte og så vanskelig å orientere seg i, at en gresk infanterist minnes om hvordan man sloss: «Det var umulig å skille mellom venn og fiende før i siste øyeblikk, og da vant han som kastet håndgranaten først.» Ingen av partene hadde sørget for at deres soldater skulle ha skikkelige klær eller fottøy, slik at forfrysning kalt «den hvite døden» med koldbrann ble etterhvert den verste fienden under krigen. Tusener av menn oppe i fjellkløftene merket ikke at de frøs før de mistet følelsen i oppsvulmede bein. Mange ble båret ned fra de snørike fjellene på ryggen til kamerater, mens andre stavret seg fram under store lidelser, ofte i dyp snø. Når de så var kommet fram til et feltsykehus, var beina ofte to eller tre ganger så store som normalt og hadde begynt å bli svart som et tegn på koldbrann. På den italienske siden er det offisielt erklært om 12.368 invaliderte som var tvunget til å gjennomgå amputasjoner på grunn av forfrysning. På den greske siden har det blitt innrømt at 25.000 var rammet av forfrysninger og deretter invalidert. De greske soldatene under vinterkrigen var ekstra utsatt for de voldsomme påkjenninger i vinterkrigen, etterhvert som de trengte seg dypere inn i Albania kom de lengre bort fra deres forsyningsforråder i et meget vanskelige terreng. I visse fjellområder var det ikke mulig for transportdyr som muldyr å ha fotfeste, og soldatene måtte selv bære resten av forsyningene på ryggen til de fremskutte posisjoner. Maten de i begynnelsen hadde fått fra bøndene i Epiros, hadde tatt slutt, og man var nødt til å stole på deres forsyningstjeneste som var meget avhengige av tilgjengelighet på store mengder transportdyr. Vinteren og terrenget ble så anstrengende at opptil halvparten av muldyrene omkommet under krigen. De greske soldatene måtte livnærte seg på mindre rasjoner som til slutt besto ikke av annet enn brød og oliven. Den amerikanske reporteren Leland Stowe skrev at uniformene deres «virket to nummer for store for dem». De fleste soldatene mistet mye vekt, og mange steder var man nødt til å plyndre deres fiender for ammunisjon, våpen og næringsmidler. Den årlige regnsesongen ved senhøsten i Hellas gjorde sjøen utenfor de joniske øyene meget røft, og oppe i fjellene ble elver og bekker oppsvulmet med flomvann, de få vegene gjennom området ble så gjørmete at det etterhvert ikke var mulig å kjøre tyngre kjøretøyer uten å senke ned i søle. Det var meget dårlig sikte for de italienske tropper på bakken under voldsom regn. Med vinterens ankomsten ble det verre, spesielt mellom fjellene og lavlandet i lite utbygde områder som var omgjorde til krigsområde for over en halv million stridende menn. Mens greskerne hadde mangel på forsyninger på grunn av de lange forsyningslinjer over vanskelig terreng, var den italienske forsyningstjenesten meget dårlig organisert i begynnelsen at det hadde oppstått skandaløse episoder. I en italiensk havneby hadde det hopet seg opp hele transportdyr med kusk uten å bli overført til Albania ved et tidspunkt. Det var et behov for lastebiler for den planlagte invasjonen i oktober, bare 107 stykker hadde kommet til Albania der de senere kjørt seg fast i vegene. Flåteoperasjoner. Ved krigsutbruddet bestod den greske marineflåten av den gamle panserkrysseren «Averof», 10 destroyere (fire eldre av «Theria» klassen, 4 moderne av «Dardo» klassen og 2 nye av «Greyhound» klassen), atskillelige torpedobåter og 6 eldre undervannsbåter. Overfor italiernes store krigsflåte Regia Marina, var dens rolle primært begrenset til patrujlering og og konvoitjeneste i Egeerhavet. Dette var av avgjørende betydning for både hærens mobilisering og den generelle forsyning av landet. Konvoirutene var truet av italienske fly og ubåter som opererte fra de dodekanesiske øyer i sørøst. Ikke alle skip var blitt operativt, to eldre pre-deadnought slagskip, «Kilkis» og «Lemnos» forble i deres havn til de var senket av tyske fly. Allikevel gjennomførte greske skip begrensede offensive operasjoner mot italiensk skipsfart i Otrantostredet. Allerede under det italienske angrepet ble den søralbanske kysten angrepet under et nattlig tokt natten til 31. oktober 1940 av destroyere «Spetsai» og «Psara» som seilte forbi Korfu og kom tilbake etter å ha bombarderte flere militære posisjoner. Dette dannet mønsteret for tre modige nattlige angrep (14.-15. november 1940, 15.-16. desember 1940 og 4.-5. januar 1941) med de greske destroyerer i de første måneder. Viseadmiral Cavadias som ledet eskadren hadde ved en anledning tatt seg fram til Valonabukten etter å ha fått rapporter om at to italienske kryssere var kommet til Valona, men kom ikke ut for væpnet kamp. Grekerne klarte å senke noen få italienske transportskip. På italiensk side fortsatte italienske kryssere og destroyere å operere mellom Italia og Albania for konvoitjeneste tross det alvorlige tilbakeslaget under det britiske angrepet på deres viktigste marinebase i Taranto, november 1940 der flere slagskiper var slått ut. Den 28. november 1940 bombarderte en italiensk eskadre Korfu, og under støtteoperasjoner til deres bakkestyrker bombarderte italienske krigsskip greske kyststilinger i Albania den 18. desember 1940 og 4. mars 1941. I Egeerhavet ble en ubåt senket av den greske destroyeren «Aetos» i midten av desember under et angrep på en konvoi. Til støtte for den greske marinen var tre skvadroner med sjøfly og speiderfly utplasserte på flyplassene rundt omkring i Egeerhavet. Fra januar 1941 bestod den greske flåtens hovedoppgave til å eskortere konvoier til og fra Alexandria i Egypt, under samarbeid med den britiske middelhavsflåten. Etter overførelsen av det britiske ekspedisjonskorpset startet i begynnelsen av mars, besluttet italienerne å sende ut deres krigsflåte for et tokt østover til utenfor Hellas. Den britiske middelhavsflåten fikk rede på dette gjennom etterretningskilder og dermed kom den italienske flåten i møte. Italienerne hadde blitt feilaktig informert om at middelhavsflåten hadde bare ét operativt slagskip, og dermed trodde de kunne ta risikoen med å gå etter konvoiene utenfor Kreta. Men admiral Cunningham hadde tre slagskip og et hangarskip. Slaget ved Kapp Matapan den 27. til 29. mars 1941 sluttet med et smertelig nederlag for den italienske krigsflåten med et tap på tre tunge kryssere og to destroyere med opptil 2.300 døde. Det eneste gjenværende operative slagskipet, «Vittorio Veneto», var blitt skadet og satt ute av drift for fem måneder. Den greske marinen hadde mindre suksess i foråret 1941 med en bekreftet senket ubåt i mars, og deres ubåter «Papanicolis», «Proteus», «Katsonis» og «Nireus» hadde begrenset suksess med seg i Adriaterhavet mot italienske fartøyer. Grekerne var en hårbredde fra å delta på den britiske siden under Slaget ved Kapp Matapan idet de kom til og eskortere den involverte konvoien videre til det greske landet. Et mindre tilbakeslag hendt i den første uken av april da den greske torpedobåten «Prousa» ble senket sammen med et transportskip i det joniske havet. Med starten av den tyske offensiven den 6. april ble situasjonen raskt forvandret om til det verste for den greske marinen. Det tyske Luftwaffe flyvåpenet straks tok luftherredømme, og dermed omgjorde den nordlige del av Egeerhavet til et meget farefullt sted for de allierte krigsskipene. Etter mindre enn en uke måtte det greske flaggskipet «Averof» 12. april sette kurs for Alexandria fra Thessaloniki. Det fungerende flaggskipet, destroyeren «Georgios I» som hadde ledet operasjonene under krigen, ble meget sterkt skadet av de tyske bombene. Etterspillet. Med Kretas fall i mai 1941 var hele Hellas under kontroll av aksemaktene, I de neste tre år ble landet utsatt for en hardhendt besettelse av tyske, italienske og bulgarske styrker. I dette okkuperte landet ble det raskt etablert en effektiv motstandsbevegelse, som på egne initiativ hadde sørget for befrielse av store områder i fjellene på fastlandet i 1944. Samtidig deltok de greske tropper og skipene med heder sammen med briterne i felttoget i Nordafrika og deretter felttoget i Italia. Med den tyske tilbaketrekningen fra Balkanhalvøya i oktober-november 1944 ble Hellas, bortsett fra få isolerte øyer med gjenværende tyske garnisoner, befritt. Men etterkjølet av den tyske retretten skapte en politisk krise mellom mesteparten av motstandsbevegelsen som var kommet under kommunistisk innflytelse og eksilregjeringen som under Georgios Papandreou var ikke villige til å gå med betydelige innrømmelser. Snart etterpå ble landet oppslukt i en ny konflikt, den greske borgerkrigen. Betydning for andre verdenskrig. Selv om den gresk-italienske krigen hadde sluttet med seier for aksemaktene som dermed hadde hele Balkan under deres kontroll, hadde den greske motstanden mot den italienske invasjonen stor betydning for utfallet av verdenskonflikten ifølge flere historikere. Det er blitt hevdet, at behovet for tysk intervensjon på Balkan for å hjelpe Mussolini forsinket Operasjon Barbarossa og forårsaket merkbare tap, spesielt av fly og fallskjermstropper, under den luftbårne invasjonen av Kreta, skulle ha fått viktige betydning for resultatet. Men dette synspunktet deles ikke av alle historikerne med dyp kjennskap til verdenskonflikten. Den populære historikeren kjent for sine bøker, Anthony Beevor, hevder at det ikke var den greske motstanden og Mussolinis inngrep i Balkan, som hadde forsinket den planlagte invasjonen av Sovjetunionen, men de langvarige forberedelser som fant sted over hele Østeuropa. Deriblant etablering av flyplasser med etterfølgende infrastruktur. På den samme tid forårsaket den italienske invasjonen som forhindres av det greske forsvaret, et allierte (britisk) utenrikspolitisk og militært inngrep i Balkan. Beslutningen om å sende britiske styrker til Hellas på et kritisk tidspunkt med tanke på den nordafrikanske fronten i Libya der den tyske generalen Erwin Rommel var begynte å gjøre seg gjeldende, var hovedsakelig politisk motivert, og som en ettertanke hevdet den britiske generalstabsjef Alan Brooke om at det var «en klar strategisk feiltakelse». Det britiske ekspedisjonskorpset var utilstrekkelig til å stoppe det tyske angrepet, og kunne ha spilt en avgjørende rolle under kampen mot Rommel. Heretter vil vi ikke si, at grekerne kjemper som helter, men at helter kjemper som grekerne. I det fangne men stadige levende franske folkets navn ønsker Frankrike å sende sine hilsener til det greske folket, som kjemper for sin frihet. Den 25. mars 1941 er Hellas på toppen av sin heltemodige kamp og er på toppen av sin ære. Siden slaget ved Salamis har Hellas ikke oppnådde den storhet og ære, som det har i dag. Den greske tilslutningen til de allierte bidro også til annekteringen av de italienske besatte, men greske befolkede dodekanesiske øyer i 1947 etter avslutningen av 2. verdenskrig. Markeringer av den gresk-italienske krig. Krigen i 1940, som populært kalles "Épos toú Saránda" i Hellas og den greske motstandsvilje mot aksemaktene festes hvert år den 28. oktober, denne dagen Ioannis Metaxas avviste det italienske ultimatum. Det er en nasjonal festdag i Hellas, den såkalte "Ohi-dagen", «nei-dagen». En militærparade finner sted i Thessaloniki (og faller dermed sammen med byens årsdag for befrielsen fra det ottomanske riket under den første balkankrig og festen for byens skytspatron, St. Demetrius. Det er studenterparader i Athen og andre byer. I forbindelse med feiringen blir flaggene heist på både offentlige og private bygninger. Som vanlig i dagene før «Ohi-dagen» utsender radio og TV ofte programmer om 1940 eller sender greske patriotiske sanger, spesielt av Sophia Vembo, en meget populær sangerinne som vant seg stor popularitet hos det greske folket under krigen. Dagen fungerer også som en minnedag for de "mørke årene" da den greske staten var okkupert av aksemaktene i 1941 til 1944. Militære erfaringer fra krigen. General Sebastiano Viscont Prasca stadfestet i sine memoarer om at den mislykkede offensiven først og fremst skyldes dårlig organisering, personlige agendaer hos de involverte personligheter, korrupsjon og manglende samarbeid mellom de italienske generaler ansvarlig for planlegging og den operative ledelsen. Prasca sammenlignet den hardnakkende greske motstanden i Epiros med tyrkernes i slaget ved Gallipoli under 1. verdenskrig. Samtidig er Prasca ansett som en av de ansvarlige for den fatale undervurderingen av den greske hærens reelle styrke med påfølgende tilbakeslag som skyldes utilstrekkelige planlegging som ikke tok i betraktning de topografiske betingelser omkring et felttog i Epirus. De italienske styrkene hadde dels alvorlige taktiske problemer, ettersom de var forholdsvis svake på infanteriområdet med kun to regimenter per. divisjon. Men italienerne var overlegne i artilleri og morterskyts, og hadde hadde absolutt herredømme i luften, selv om man hadde ikke klarte å utnytte det på en ordentlige måte. Dårlig motivasjon i motsetning til grekerne og det vanskelige terrenget i Epiros, som var vitalt for det greske forsvaret, hadde også en betydelig rolle for resultatet av kampene. Dessuten hadde italienerne begått feil på det strategiske nivået som affekterte krigsinnsatsen under ledelse av Mussolini og overkommandoen. Knapt en måned før invasjonen, den 1. oktober 1940, beordret Mussolini demobilisering av halvdelen av den italienske hær, et tiltak som ble uten motmæle akseptert av generalstaben, selv om general Mario Roatta advart om at dette vil gjør en stor del av hæren ubrukelig i mange måneder. Hertil skulle den vedvarende undervurderingen av den greske beredskapsevnen dømme den planlagte invasjonen til mislykkelse allerede i starten. Som den italienske historiker Renzo De Felice skrev: «Den militære overlegenhet (numerisk og teknologisk) var alltid, i de første måneder av krigen på grekernes side. Italienerne hadde kun åtte divisjoner i Albania (og to av disse stod overfor den jugoslaviske hær) i oktober 1940 mens grekerne i starten hadde 14 divisjoner, som var veltrent på å kjempe i deres fjellrike terreng. Den greske hær brukte alle stående ressurser til rådighet for å gjennomføre deres seierrike forsvar og motangrep. Som et resultat ble det tyske angrepet i Operasjon Marita kun møtt med begrenset motstand fra de utmattede grekerne i april 1941.» En andre bemerkelsesverdig feil med den italienske offensiven var at man hadde ikke gjort angrep på de joniske øyene eller Kreta, som var åpenbare og forholdsvis vergeløse mål, som kunne ha gitt Italia sterke fremskutte baser for deres flåte og flyvåpen. Okuyahagi I vannkraftverk. Foto av Yahagi-demningen, som utgjør et av de to reservoarene i anlegget. Kuroda-demningen utgjør nedre reservoar, og er en gravitasjonsdam i betong. Okuyahagi I vannkraftverk er et pumpekraftverk som nytter to reservoarer i vassdraget Yahagi ved Toyone øst for millionbyen Nagoya i prefekturet Aichi, i det sentrale Japan på Honshu. Installert effekt er om lag 315 MW. "Yahagi-demningen" i nordvest, beliggende ved byen Ena i prefekturet Gifu, er en betong buedam som regulerer det øvre av anleggets to reservoarer. Denne demningen gir også en egeneffekt tpå 61 MW til et eget kraftverk ved dammen – "Yahagi I vannkraftverk". Det nedre reservoaret ligger tett inntil byen Toyota over grensen i prefekturet Aichi, og reguleres av den "Kuroda-demningen" som er en gravitasjonsdam i betong. Like ovenfor i samme vassdrag ligger det langt kraftigere Okuyahagi II vannkraftverk på 780 MW. Begge eies av "Chubu Electric Power Company". Slaget om Hellas. Tysk artilleri som fyrer løs under fremrykning gjennom Hellas. Slaget om Hellas, også kjent som Operasjon Marita, tysk "Unternehmen Marita", er navnet på et slag under den andre verdenskrig som skjedde på det greske fastlandet og i sørlige Albania. Slaget ble utkjempet mellom allierte styrker (gresk og britiske) og aksemaktene (det nasjonalsosialistiske Tyskland, fascistiske Italia og Bulgaria). Med slaget om Kreta og flere sjøslag er slaget om Hellas betraktet som en del av en større del av krigen i Egeerhavet i løpet av Balkan-kampanjen under den andre verdenskrig. Slaget om Hellas er sett på som en fortsettelse av den gresk-italienske krig som begynte da italienske tropper invaderte Hellas den 28. oktober 1940. I løpet av uker ble italienerne drevet ut av Hellas og greske styrker presset på for å erobre det meste av sørlige Albania. I mars 1941 feilet et større italiensk motangrep og Tyskland var tvunget til å komme italienerne til hjelp. Operasjon Marita begynte den 6. april 1941 da tyske tropper invaderte Hellas via Bulgaria i et forsøk på å sikre de sørlige flankene. Kombinerte greske og britiske styrker kjempet tilbake med stor iherdighet, men hadde i stor grad færre soldater og færre kanoner, og forsvaret brøt sammen. Athen falt den 27. april. Britene greide å evakuere rundt tropper Den greske kampanjen endte i en rask og fullstendig tysk seier i og med erobringen av Kalamata på Peloponnes. Det hele var over i løpet av 24 dager. Uansett, både tyske og allierte myndigheter har uttrykt deres respekt og beundring for den tapre motstanden fra de greske soldatene. En del historikere har ansett den tyske kampanjen i Hellas som avgjørende i for årsakene til krigens forløp da slaget om Hellas fatalt forsinket angrepet på Sovjetunionen. Andre historikere har opprettholdt at den tyske kampanjen ikke hadde noen innflytelse på å sette i gang "Operasjon Barbarossa", og karakteriserte den britiske intervensjon i Hellas som en håpløs forpliktelse, en «politisk og sentimental beslutning» eller faktisk en «avgjort strategisk fadese». Takane-demningen. Foto av Takane I-reservoaret med demningen, som er en buedam i betong. Takane-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Hida nær byen Takayama i prefekturet Gifu, i det sentrale Japan på Honshu. Installert effekt er om lag 340 MW, fordelt på fire turbiner. Høydeforskjellen (head) fra demningen til kraftverket er om lag 140 meter. Demningen er en buedam i betong. Anlegget eies av "Chubu Electric Power Company". Birlinn. Birlinn er et rofartøy videreutviklet fra norrøne båtbyggingstradisjoner i middelalderen siden 1100-tallet. Disse åredrevede fartøyene med 12-18 årer var benyttet som krigsfartøyer for de lokale makter i Hebridene og West Highlands på landet Skottland. Betegnelsen antagelige kom av den norrøne betegnelsen "byrdingr", dvs. en type frakteskip med høye sidebord fra slutten på vikingtiden. Historien. Birlinnen skal ha blitt utviklet som egne design av båtbyggerne i midten av 1100-tallet på foranledning av hærføreren Somerled som opptrer for første gang i året 1140 som en lokalkonge av Kintyre i vestlige Skottland. De lokale skotske skipene betegnes som birlinn har blitt ansett for å være direkte etterkommere av vikingskipene med en relativ liten størrelse og høye sidebord samt høye stevner. Muntlige fortellinger gav Somerled æren for å ha «oppfunnet» den nye fartøytypen med flere forbedringer deriblant et stevnror som benyttes som et krigsskip i møte med langskipet og som et fraktfartøy med betydelig lasteevne. Somerled som hadde kommet inn i en konflikt med sin svoger Goraidh mac Amhlaibh om herredømmet over Man i årene mellom 1143 og 1158, tok i bruk den nye skipstypen med suksess under slaget på Caol Isla i januar 1156. Goraidh hadde større langskip kjent som "«nyvaig»" under sjøslaget mot den fiendtlige flåten på 80 skip, men led et alvorlig nederlag. Somerled i motsetning til Goraidh bundet ikke sine skipene som dermed gjorde nytte av deres bevegelsesfrihet under kampene. To år senere kom Somerled tilbake til Man med 53 skip og beseiret Goraidh for andre gang ved å gå på land fra birlinnene. Birlinnen ble tatt i bruk som krigsskip av de lokale maktfaktorer langs Irskesjøen mellom Skottland, Irland og nordlige England med øya Man deriblant de norrøn-gæliske herskere på øyene og den skotske vestkysten som var kjent som lords of the Isles i middelalderen. De kontrollerte på det meste et territorium som besto av Hebridene, Skye, Ross, Knoydart, Ardnamurchan og Kintyrehalvøya. Deres fremste instrumentet for å etablere og forsvare deres makt var deres flåter som for det meste besto av birlinner. Engelskmennene på vestkysten var lite oppmerksomt på Iskesjøen mot de skotske herskerne som i birlinnen hadde et lik anvendelig og fleksibelt fartøy for mer fredeligere sysler som handel og kommunikasjon. Birlinn som et krigsskip som hadde deltatt i flere sjøslager gjennom historien, var også en del av den maritime virksomheten på Irskesjøen med lite dypgang og god lasteevne samt at besetningen kan dra deres farkoster over land til mindre innsjøer. En bemerkelsesverdig hendelse i den skotske historien var bryllupet mellom John av Islay med tittelen Lord of Isles og kongedatteren Margaret Stewart av kong Robert Bruce i 1350. I forbindelse med bryllupet seilte alle stormenn med deres slektninger fra hele den skotske vestkysten til stedet der bryllupet fant sted. Opptil 108 fartøyer, betegnet som langskip og birlinn, var samlet på ét sted i fredelige omstendigheter. Mazegawa vannkraftverk. Foto av Iwaya-reservoaret med demningen, som er en steinfyllingsdam ovenfor Mazegawa I vannkraftverk. Mazegawa-demningen regulerer Mazegawa II-reservoaret, som er nedre reservoar for Mazegawa I vannkraftverk, og øvre reservoar for Mazegawa II vannkraftverk. Mazegawa I vannkraftverk er et pumpekraftverk i elva Maze nær byen Gero, i prefekturet Gifu like nordøst for selve byen Gifu, i det sentrale Japan på Honshu. Installert effekt er om lag 288 MW. Anlegget for kraft fra "Iwaya-demningen" som er en steinfyllingsdam. Nedre reservoar er Mazegawa II-reservoaret, som oppdemmes av "Mazegawa-demningen", og dette reservoaret fungerer samtidig også som øvre reservoar for "Mazegawa II vannkraftverk" (66 MW). Anleggene eies av "Chubu Electric Power Company". Eddie Slovik. Edward Donald Slovik (født 18. februar 1920, død 31. januar 1945) var menig i den amerikanske hæren under annen verdenskrig, og den eneste amerikanske soldat som har blitt henrettet for desertering siden Den amerikanske borgerkrigen. Selv om mer enn 21 000 amerikanske soldater ble dømt for desertering under annen verdenskrig, herunder 49 dødsstraffer, var Sloviks dødsstraff den eneste som ble gjennomført. Det ble reist krigsrett mot Slovik den 11. november 1944. Panelet på ni krigsrettmedlemmer fant ham skyldig og dømte ham til døden. Dommen kom som et sjokk på Slovik, som hadde ventet fengselsstraff og avskjed i unåde. Henrettelsen ved skyting ble gjennomført 31. januar 1945 klokken 10.04 i nærheten av landsbyen Sainte-Marie-aux-Mines. Han ble gravlagt på Oise-Aisne American Cemetery and Memorial, en krigskirkegård for straffedømte amerikanske soldater under annen verdenskrig. Arimine vannkraftverk. Arimine I-demningen nær byen Toyama. Oguchigawa-demningen er også en gravitasjonsdam i betong. Arimine vannkraftverk er et vannkraftverk i Japan, som opereres av "Hokuriku Electric Power Company". Det ligger plassert ved vassdraget Joganji i prefekturet Toyama, like sørøst for byen Toyama på den nordvestlige kysten av Honshu. Det består av to anlegg, "Arimine I" og det mindre "Arimine II", som nytter vannkraft fra tre damanlegg. "Arimine I" har en installert vannkrafteffekt på 285 MW. Det nytter kraft fra Arimine I-demningen og Arimine II-demningen. "Arimine II" har en installert effekt på 120 MW. Dette vannkraftanlegget nytter kraft fra Arimine II-demningen og Oguchigawa-demningen. Sistnevnte demning gir også kraft til kraftstasjonen "Arimine III" på 20 MW. Arimine I-demningen er en demning ved vassdraget Joganji i prefekturet Toyama, like sørøst for byen Toyama på den nordvestlige kysten av Honshu, i Japan. Den er en gravitasjonsdam av betong. Også det andre reservoaret reguleres av en gravitasjonsdam i betong, nemlig "Oguchigawa-demningen" ved Toyama. Rwandisk franc. Franc (fransk: "franc rwandais", kinyarwanda: "Ifaranga y'u Rwanda"; ISO 4217: "RWF", også "RWFR") er valutaen i Rwanda. Den er delt inn i 100 centime og forkortes ofte "RF". Historie. Franc ble valutaen i Rwanda i 1916, da Belgia okkuperte den tidligere tyske kolonien, og den belgisk-kongolesiske franc erstattet tysk-østafrikansk rupie. Rwanda brukte den belgiske-kongolesiske valutaen frem til 1960, da rwandisk og burundisk franc ble introdusert. Rwanda begynte å utgi sine egne franc i 1964. Det er planer om å introdusere en ny felles valuta, en ny østafrikansk shilling, for de fem medlemsstatene i Det østafrikanske fellesskap innen slutten av 2009. Kinyarwanda. Kinyarwanda, også kalt rwanda, er et bantuspråk i nigerkongo-familien som primært blir talt i Rwanda, hvor det er et offisielt språk, samt i sørlige Uganda og tilgrensende områder av Den demokratiske republikken Kongo. Kinyarwanda er innbyrdes forståelig med kirundi, som snakkes i Burundi. I likhet med de fleste andre språk i Afrika sør for Sahara er kinyarwanda et tonespråk. I likhet med andre bantuspråk er det et agglutinerende språk og har et samsvarsbøyende nominalklassesystem. Hangaza. Hangaza er en etnisk og språklig gruppe basert i Kagera-regionen i nordvest-Tanzania. Hangaza-befolkningen var beregnet til 150 000 i 1987. Ha (folk). Ha er en etnisk og språklig gruppe basert i Kigoma-regionen i vestre Tanzania. I 2001 var ha-befolkningen beregnet til 990 000. Vinza. Vinza er en etnisk og språklig gruppe basert i nordvestre Tanzania. I 1987 var vinza-befolkningen beregnet til 10 000 Byen brenner. "Byen brenner" (originaltittel: "City on Fire") er en kanadisk-amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1979. De ledende rollene spilles av Barry Newman, Susan Clark, Shelley Winters, Ava Gardner, Leslie Nielsen, James Franciscus, Henry Fonda og Jonathan Welsh. Regi er ved Alvin Rakoff. "Byen brenner" er en av en rekke katastrofefilmer som kom på 1970-tallet og har flere likhetstrekk med "Inferno i flammer". Filmen ble en gedigen fiasko på amerikanske kinoer og spilte bare inn $784 000. Den publikumsmessige fiaskoen hadde delvis sin bakgrunn i at katastrofefilmsjangeren var på vikende front. Samtidige katastrofefilmer som "Avalanche" (1978) og "Meteor" (1979) fikk lignende skjebner. "Byen brenner" var en obskuritet i USA inntil 1989, da Mystery Science Theater 3000 viste den som et eksempel på dårlige B-filmer. Handling. En mentalt forstyrret ansatt ved et oljeraffineri i en amerikansk storby blir permittert grunnet sin oppførsel ved bedriften. Før han forlater arbeidsplassen utfører han sabotasje slik at mengder bensin slippes ut og sprer seg i rundt om i byens kloakksystemer. Etterhvert blir vesken satt i brann og hele byen trues. En kaotisk situasjon oppstår hvor byens sykehus blir særlig utsatt. Om filmen. Filmen ble innspilt i Montreal. "Byen brenner" er Canadas eneste katastrofefilm. I Norge. Filmen fikk terningkast to hos Dagbladet, mens "VG" gav den tre. Nabara-demningen. Nebara-demningen er en demning med et vannkraftverk ved elva Nabara i prefekturet Hiroshima i det vestlige Honshu, Japan. Installert effekt er om lag 600 MW, og anlegget av "Chugoku Electric Power Company". Reservoaret reguleres av en steinfyllingsdam som ligger utenfor Hiroshima by. Den er 85,5 meter høy og 305 meter lang. Hongawa vannkraftverk. Hongawa vannkraftverk er et pumpekraftverk der elva Seto møter elva "Hon" i prefekturet Kōchi i den sørlige delen av øya Shikoku, Japan. Kraftverket har en installert effekt på om lag 615 MW. "Inamura-demningen" er en steinfyllingsdam som regulerer et reservoar for kraftverket. Høydeforskjellen (head) mellom reservoar og kraftstasjon er nesten 600 meter. Anlegget drives av "Shikoku Electric Power Company". Langesund Bad. Langesund Bad er et hotell med en lang historie som ligger i Langesund i Bamble kommune, Telemark Historie. Moten med medisinske kurbad spredte seg på slutten av 1800-tallet fra kontinentet til Norge – særlig til områdene omkring Oslofjorden – Hvaler, Hankø, Holmestrand, Sandefjord, Larvik, Eidanger og Langesund. Ifølge avisen «Varden» var Langesunds Bad «et av landets mest kjente badeetablissementer»." Apoteker Fred Hegge tok i 1897 initiativ til å etablere selskapet «Langesunds Bad» og fikk i 1898 oppført en restaurant og tre badehus. Arkitekt Haldor Larsen Børve, som hadde tegnet Dalen hotel, fikk i oppdrag å tegne restauranten og den ble et samlingssted for en sosial elite fra Kristiania. Mange gjester kom også fra nærområdene i Porsgrunn og Skien. Gjestene kom med dampbåt og jernbane og ble fraktet med hest og vogn til Langesunds Bad. Her ble det etter hvert bygget både hotell og en hovedbygning med spisesal, salonger og ballsal. Kunstnere og musikere fra hovedstaden kom og underholdt. Det var opplesninger og konserter både i ballsalen og i en egen musikkpaviljong ved inngangen til badeparken, et parkmessig opparbeidet skogsområde tilhørende Badet. I badehusene ble det tilbudt behandling med gytje, furunål, tang, lut, manet og salt og man kunne få både kalde og varme bad. Betjeningen var utdannet ved Sandefjords bad og badet kostet kr. 4,50 med betjening, kr. 1,50 uten betjening. Et kaldt bad kostet 40 øre og et furunålsbad kostet 1,50. Kombinasjonen av bad, helse og velvære sammen med god mat, god musikk og ikke minst et viktig sosialt liv var en suksessfaktor ved Langesunds Bad. Fred Hegge satte spor etter seg i byen, ikke bare som farmasøyt, men som en viktig nyskaper. Han solgte Langesunds Bad til Isak Seveland i 1917. Isak Seveland bygget Societeten, hovedbygningen og opplevde at den brant ned til grunnen 31. Januar i 1926 i forbindelse med avslutningen av danseskolen. Omkring St.Hans 1926 stod den nye societeten ferdig og den er også hovedbygningen ved dagens Langesunds Bad. Badehusene ble tatt av stormen i 1929 og ble gjenoppbygget for deretter å bli tatt av stormen igjen et par ganger innen man ga opp å gjenreise husene. Omarugawa vannkraftverk. Omarugawa vannkraftverk er et pumpekraftverk ved elva Omarugawa i prefekturet Miyazaki på det østlige Kyushu, Japan. Kraftverket har en installert effekt på om lag 600 MW, fordelt på to turbiner. Anlegget stod ferdig i 2008, og det er planer om å doble antall turbiner og totaleffekt i 2010. "Ishikawauchi-demningen" er en gravitasjonsdam i betong som regulerer det ene reservoaret for kraftverket. Høydeforskjellen (head) fra reservoaret til kraftverket er nesten 700 meter, som er blant de høyeste i verden og nest høyest i Japan. Anlegget drives av "Kyushu Electric Power Company". Shimogo vannkraftverk. Wakasatoko-reservoaret demmes opp av Okawa-demningen, som er reservoar for Shimogo. Shimogo vannkraftverk er et vannkraftverk ved elva Agano i prefekturet Fukushima i det sentrale Japan, nord for Tokyo. Anlegget drives som pumpekraftverk for kraftproduksjon fra to reservoarer. Installert effekt er om lag 1 000 MW, og anlegget drives av selskapet "Electric Power Development Company". "Okawa-demningen" som er en gravitasjonsdam i betong, og demmer opp elva Agano. Anlegget stod ferdig i 1991. Fallhøyden (hydraulig head) er på 387 meter. Okukiyotsu vannkraftverk. Futaigawa-ko-reservoaret demmes opp av Futai-demningen, som er reservoar for Okukiyotsu. Okukiyotsu vannkraftverk er et vannkraftverk ved Futai-demningen nær Yuzawa helt sør i prefekturet Niigata i det nordvestlige Honshu, Japan. Anlegget drives som pumpekraftverk for kraftproduksjon fra to reservoarer i elva Uone, ei sørvestlig sideelv til Shinano. Turbiner i Okukiyotsu II-anlegget ved Futai-dammen. Installert effekt er om lag 1 000 – 1 040 MW fordelt på tre turbiner, og anlegget drives av selskapet "Electric Power Development Company". Det ble tatt i bruk i 1996. "Futai-demningen" er en steinfyllingsdam, og demmer opp reservoaret umiddelbart ved kraftstasjonen. Ved samme demning ligger også kraftverket "Okukiyotsu II", som har en installert turbinkapasitet på 600 MW, fordelt på to turbiner. Dette anlegget er nyere enn "Okukiyotsu I"-kraftstasjonen. Fallhøyden (hydraulig head) er på 470 meter. Hoy (båt). Hoy er en betegnelse på et fartøy fra England mellom 1400- og 1700-tallet for kystfrakt på den engelske kanalen fra de engelske havnestedene som hadde deres opprinnelse i Nederland. Ordet stammer fra det mellomnederlandske ordet "«hoey»" og var tatt i bruk så tidlig som i 1495. Fartøytypen nedstammet fra den lokale typen heuden, et kravellbygd seilfartøy med en enkelt mast rigget med stagfokk, sneiseil og noen ganger et råseil som toppseil. Den engelske betegnelsen ble tatt i bruk om de nederlandske heuden-fartøyene som kom i tjeneste hos det engelske Royal Navy. Men betegnelsen var løst benyttet på ulike fartøyer med varierte utseende gjennom århundrene, at det er en meget stor variasjon i skrogform, dimensjoner og rigging på skipene som var betegnet som «hoy» i deres samtid. Noen var fiskefartøyer, noen var fraktfartøyer, andre var passasjerfartøyer og rekognoseringsfartøyer. I tråd med deres funksjon hadde utseendet blitt endret om fra lastevarianten med en meget stor dekkslukke til lasterommet til passasjervarianten med firkantede hekk. De fleste hoyere i 1700-tallet hadde stor dypgang i forhold til størrelse og buttede stevner med rektangelformet skrog fra baug til hekk. Som et tradisjonelt fraktfartøy som kunne frakte last ut til de større skipene som lå for anker eller bragte passasjerer nedover Themsen, hadde typen ikke lenge senkekjøl som et par århundrene tidligere. Hoyene ble brukt av Det britiske ostindiske kompani for å betjene de større skipene som kunne ikke dra oppover Themsen til London. Som et rent passasjerfartøy ble hoyen attraktivt for folk som ønsket å unnslippe forholdene i den tette befolkede storbyen til fordel for landlige omgivenheter, og ferdsel ombord på hoyer til feriebyer som Margate i Kent var populært. Den typiske hoyen i 1700-tallet hadde dyp skrog, lang baugspyd, dels reist halvdekk omringet av skansen på akterskipet mot hekken med rorkult. De større varianter hadde to master, men de fleste hadde kun en mast med gaffelseil og mersseil samt klyverseil. Det var mulig å ro fartøyet med årer i vindstillhet tross en størrelse på mellom 10,7 og 23,5 m i lengde med en besetning på minst fem mann. I dette århundret ble forskjellige betegnelser tatt i bruk på hoyer etter deres benyttelse, disse for det britiske ostindiske kompaniet betegnes som East India Hoy mens disse mellom London og Margate eller Southampton betegnes som Margate Hoy og Southampton Hoy. De nederlandske hoyene som lokalt var bedre kjent under ulike betegnelser som heuden, heude, heudenaar og heudeschip i motsetning til de engelske kunne ha senkekjøl med deplasement på mellom 100 og 300 tonn, noen ganger hadde fungerte som konvoifartøyer under betegnelse «uitlegger» eller «convoyer» i 1600-tallet. Numappara vannkraftverk. Miyama-ko-reservoaret demmes opp av Miyama-demningen, som er øvre reservoar for Numappara. Numappara vannkraftverk er et vannkraftverk ved elva Naka i Nasushiobara helt sørvest i prefekturet Tochigi i Kantoprovinsen på Honshu, Japan, nordøst for Tokyo. Anlegget drives som pumpekraftverk for kraftproduksjon fra to reservoarer. Installert effekt er om lag 675 MW, og anlegget drives av selskapet "Electric Power Development Company". "Miyama-demningen" er en betongdam, og demmer opp det øvre og største reservoaret for kraftstasjonen. Det nedre reservoaret er et kraterreservoar i betong. Okutadami vannkraftverk. Okutadami vannkraftverk er et vannkraftverk ved en demning ("Okutadami-demningen") på den kunstige Okutadamisjøen på Agano-elva, helt sørvest i prefekturet Fukushima på det østlige Honshu, Japan. Reservoaret ligger ved grensa til prefekturet Niigata. på østsida av reservoarbredden ligger landsbyen Hineomata, som også har varme kilder. Installert vannkrafteffekt er 560 MW. Anlegget opereres av selskapet "Electric Power Development Company". Automatteori. Automatteori er i teoretisk informatikk studiet av abstrakte maskiner og de problema de er i stand til å løse. Automatteori er nært knytta til teorier om formelle språk, og automater er ofte klassifisert etter klassen av formelle språk de er i stand til å gjenkjenne. Grunnleggende beskrivelse. En automat er en matematisk modell for en endelig tilstandsmaskin (engelsk: "finite state machine", FSM). En FSM er en maskin som, når den får (en streng av) symboler som innputt, hopper gjennom ei serie av tilstander, etter en overføringsfunksjon (som kan uttrykkes som en tabell). I den vanlige «Mealy-varianten» av FSM-er, kan overføringsfunksjonen fortelle maskinen hvilken tilstand den skal gå til i neste steg, gitt en tilstand og et symbol. Innputt blir "lest", symbol for symbol, til det er lest helt til slutten. Man kan tenke på innputt som en teip med et ord skrevet på seg, og ordet blir lest med automatens lesehode, som flytter seg framover på teipen og leser ett symbol av gangen. Med en gang innputt er lest, eller brukt opp, sier man at automaten har "stoppa". Avhengig av tilstanden automaten stopper i, sier man at automaten "aksepterer" eller "forkaster" innputt. Hvis den stopper i en "aksepterende tilstand", så "aksepterer" automaten innputt. Hvis automaten stopper i en "forkastende tilstand", "forkastes" innputt. Settet av alle orda som automaten aksepterer, kalles det formelle språket som denne automaten aksepterer. Tagokura vannkraftverk. Det ene reservoaret demmes opp av Miyama-demningen. Tagokura vannkraftverk er et vannkraftverk ved elva Tadami i distriktet Tadami i prefekturet Fukushima på østlige Honshu, Japan, nordøst for Tokyo. Anlegget drives som pumpekraftverk for kraftproduksjon fra to reservoarer, og opereres av selskapet "Electric Power Development Company". Installert effekt er om lag 385 MW, og anlegget drives av selskapet "Electric Power Development Company". "Tagokura-demningen" er en betong-gravitasjonsdam, og demmer opp det øvre reservoaret for kraftstasjonen. Det nedre reservoaret er regulert av "Tadami-demningen", som er en jordfyllingsdam med betongdekke. David Guetta. David Guetta (født 7. november 1967 i Paris) er en Fransk DJ med marokkanske og jødiske røtter. Guetta begynte som DJ i 13-årsalderen. Fra 13 års alderen fikk han et lite hjemmestudio i kjelleren til jul, og da startet DJ karrieren. David Guetta ble mest kjent i sangen «When love takes over» med Kelly Rowland og «Sexy Chick» med Akon. Etter disse sangene ble han kjent i hele verden og lagde mange sanger med kjente artister som som Chris Willis, Flo Rida, Nicki Minaj, Fergie, Taio Cruz og mange andre. Han har solgt over 3 millioner CD'er og over 15 millioner singler. David Guetta har mange albumer. De mest kjente er «One Love» og Nothing but the Beat, sistnevnte er enda ikke ferdig, men den mest solgte platen hans hittil. Ikehara vannkraftverk. Ikehara-demningen med kraftstasjonen synlig fra luften. Ikehara vannkraftverk er et vannkraftverk tilknyttet en demning ved elva Kitayamagawa øst for Osaka, ved Shimokitayama i prefekturet Nara på det sørlige Honshu, Japan. Vannkraftverket har en installert vannkraftkapasitet på 350 MW. reservoaret demmes opp av Ikehara-demningen, en buedam i betong. Lingjintang-demningen. Lingjintang-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i Hunan-provinsen i det sørlige Kina, i Juanshui Jiang, ei sideelv til Chang Jiang. Arbeidet Vannkraftverket bygges nedenfor Wuqiangxi-demningen, og skal ha en kapasitet på 240 MW. Den vil få reguleringsoppgaver for å effektivisere effekten av Wuqiangxi-demningen. Karin Pettersen. Karin Pettersen, nå Ryen (født 21. november 1964 på Frosta) er en tidligere norsk håndballspiller og OL-medaljør. Hun vant sølv under sommerlekene i Seoul i 1988 og sommerlekene i Barcelona i 1992. Hun spilte tilsammen 250 kamper for det norske landslaget, og scoret 546 mål. Chiotas vannkraftverk. Chiotas vannkraftverk er et pumpekraftverk i Piemonte i det nordlige Italia. Det ligger nesten helt inntil grensen til Frankrike langt sørvest i provinsen Piemonte, og i luftlinje rett nord for Monaco. Anlegget stod ferdig i 1981, og installert, total vannkraftkapasitet fra begge reservoar er 1 184 MW. "Chiotas-demningen" er en betong buedam som demmer opp Lago del Chiotas som øvre reservoar for kraftanlegget. Kraftverket og demningen opereres av energiselskapet ENEL. Fallhøyden (hydraulic head) er på hele 1.070 meter. Bang Bang Orangutang. "Bang Bang Orangutang", er en dansk/svensk spillefilm fra. Handling. Åke Jönsson, fremgangsrik forretningsmann, lever bare for sin karriere og sin bil og forsømmer familien sin. Plutselig en dag har han mistet alt når han kjører over sin sønn Oscar som dør av skadene. Hustruen Nina forbyr ham å treffe datteren Emma. Åke og Emma treffes i smug, Beauty Shop. Beauty Shop er en amerikansk komedie fra. Handling. Gina har flyttet til Atlanta og jobber i en skjønnhetssalong som drives av den søvnige Jorge. Hennes drøm er å åpne en egen skjønnhetssalong, og en dag får hun nok av den ufordragelige Jorge og åpner en egen salong sammen med en venninne. Ginas skjønnhetssalong blir en suksess, og når kunder begynner å strømme til fra Jorges salong sverger han hevn. Men Jorge undervurderer Gina og hennes kollegaer. Georg, jungelens konge. Georg, jungelens konge (originaltittel: George of the Jungle) er en amerikansk tegnefilmserie. Georg, jungelenes konge, lever lykkelig i en jungel i Afrika med sine venner: Ape, Ursula, Magnolia, Shep og hans trofaste fuglevenn Tookie Tookie. Kongeriket Böhmen. Kongeriket Böhmen (tsjekkisk: "České království", tysk: "Königreich Böhmen") var et selvstendig land i Sentral-Europa, som de-facto var et uavhengig del av Det tysk-romerske riket og deretter en del av Keiserriket Østerrike. Kongeriket ble formelt opprettet av den tysk-romerske keiser Fredrik II i 1212, da det ble oppgradert fra å være et hertugdømme til å bli et kongedømme. Det ble oppløst da Østerrike-Ungarn ble oppløst etter første verdenskrig, og den siste kongen Karl I av Østerrike-Ungarn abdiserte og ble som følge av Saint-Germain-traktaten overført til den nye staten Tsjekkoslovakia. Olaf Swenson. Olaf Swenson (født 1883, død 1938) var en Seattle-basert pelshandler og eventyrer som var aktiv i Sibir og Alaska på første tredjedel av det 20. århundre. Karrieren hans falt sammen med kjente oppdagere i perioden, og med den russiske borgerkrig. Han ledet redningsaksjonen for de Karluk-overlevende fra Wrangell Island i 1914. Swenson importerte Chukchi-hunder for Leonhard Seppala i 1927 og for Seppala’s kollega Elizabeth (Peg) Ricker i 1930. Hans memoir "Northwest of the World" inneholder observasjoner om handel, og leveforhold i Nordøst-Sibir. Skjærslokker. Skjærslokker er et brannslokkingsredskap som bruker høytrykkvann. Apparatet har en høytrykkpumpe, drevet av en ekstern kraftkilde, som gir ca 30-60 liter/min ved maksimum 300 bar. Til det trykksatte vannet kan det tilsettes et skjæremiddel som gjør at det kan lages hull gjennom stål, betong, laftevegger, o.l. Munnstykket lager en fin vanntåke som fordamper og ekspanderer hurtig i et overtent rom. Dette senker temperaturet i rommet meget effektivt og raskt – med et minimum av vannskader. I kombinasjon med varmesøkende kamera er skjærslokkere svært effektive til å avgrense branner. Utvendig slokking med skjæreslukker kan bli valgt som første innsats for å senke innvendig temperatur, noe som forbedrer røykdykkernes sikkerhet vesentlig. I tillegg til bruk som førsteinnsats er skjærslokkeren også effektiv i etterslokksfasen. Slokkemetoden gir relativt små vannskader og har derfor også en skadebegrensende effekt. Familien Flint. "Familien Flint" (originaltittel: "The Flintstones") er en animert amerikansk tv-serie som gikk på ABC fra 1960 til 1966. Serien var den første animerte serien for voksne til å bli sendt i beste sendetid. Den var produsert av Hanna-Barbera Productions (H-B) og handler om steinalderfamilien Flint. Serien handler i hovedsak om Fred Flint og hans kone Wilma. De har småbarna Pebbles og Bamm-Bamm, samt kjæledyret Dino. Freds beste kamerat er Barney Rubble, som er gift med Betty. Alle bor i steinalderbyen Bedrock. Serien skildret med humoristiske anakronistiske paralleller til den amerikanske middelklassens forstadsliv. Serien ble vist på NRK fra 1962 til 1966. Deler av den ble sendt i reprise fra 1969 til 1970. I 1978 sendte de nye episoder ("The Flintstone Comedy Hour"). Hele den originale serien ble sendt i reprise fra 1986 til 1989. Serien dannet utgangspunkt for en rekke spin-off produkter, blant annet 11 TV-serier og en rekke andre TV-specials. I 1994 kom en filmversjon i realfilm med John Goodman i den ledende rollen, og i 2000 kom en oppfølger. Det ble også skapt flere tema-parker. Våpenprodusent. En våpenprodusent er et selskap som driver med produksjon av våpen. Flere av dagens våpenprodusenter har opprinnelse fra helt tilbake til 1500- og 1600-tallet, som Beretta fra 1526 og Husqvarna fra 1689. Ellers så ble mange selskaper som fremdeles eksisterer etablert på 1700- og 1800-tallet, som J.P. Sauer & Sohn fra 1751, Remington Arms fra 1816, Webley and Scott fra 1834, og Swiss Arms fra 1853. Turnyr. Turnyr, også skrevet turnyre og tournure og kalt cul de Paris, kø (fra det franske ordet for «hale») og bakstuss, er en falsk bakdel på damedrakter i form av en hoftepute eller et spileskjellett under kjolen eller skjørtet. Turnyrer i ulike varianter var del av den vestlige damemoten fra 1870- til 1890-tallet. Det var særlig vanlig som moteriktig dameunderplagg på slutten av 1880-tallet. Det franske ordet "tournure" betyr egentling «vending, holdning», men også «sving, snitt, kroppsstilling» og «den vendingen som en sak tar». (Let Me Be Your) Teddy Bear. «(Let Me Be Your) Teddy Bear» er en populær amerikansk sang med Elvis Presley. Den er skrevet av Kal Mann og Bernie Lowe og ble publisert i. Sangen ble spilt inn av Presley i Paramount Sound Stage, Hollywood, 16. januar. Den ble utgitt på RCA 47-7000 (single) og RCA 20-7000 (78-plate) 11. juni 1957. Paramount-produsent var Walter Scharf. B-siden var «Loving You» Norske versjoner. H. Kullerud, Benny Borg, Martinsen og Tande-P har skrevet norske tekster. Kulleruds versjon bærer tittelen «Min teddybjørn». Borgs versjon heter «Ditt leketøy». Martinsens versjon heter «Gutta fra Lisleby», Tande-Ps versjon heter «Bamsefar». På film. Den ble fremført av Presley i spillefilmen "Loving You" (1957). I popkulturen. En modifisert versjon har ofte blitt anvendt i reklamen til Teddy Graham. Også, under de tidlige årene til TV-serien Under samme tak, fremførte ofte de tre voksne rollefigurene sangen som vuggesang for Michelle Tanner (Én av disse tre rollefigurene, Michelles onkel Jesse Katsopolis, var en hardbarket Elvis-fan). Disney inkluderte en musikkvideo i "DTV Romancin", utelukkende med klipp med bjørnefigurene fra selskapets animerte filmer, innbefattet en introduksjon av Bompibjørnene. Listeplasseringer. «(Let Me Be Your) Teddy Bear» lå som en nummer én-hit på den amerikanske Billboard Hot 100-listen sommeren 1957 og var den tredje av de fire han hadde det året. Sangen ble også en nummer én-hit på den amerikanske Billboard R&B Best Sellers-listen og ble hans fjerde nummer én på den listen. Ma La Tang. Ma La Tang (kinesisk: 麻辣烫, pinyin: "Má là tàng"), også kjent som "Chuan Chuan Xiang" (串串香, "Chuàn chuàn xiāng"), er en kinesisk matrett som oppsto i Sichuan- og Chongqingområdet, men som senere har spredd seg utover hele Fastlandskina. Det består av diverse sorter kjøtt og grønnsaker tredd inn på grillspyd som legges i en gryte kokende kraft, ikke ulikt Hot Pot og Fondue, skjønt med den kruttsterke malasausen. Yukon Quest. Yukon Quest 1,000-mile International Sled Dog Race, eller bare Yukon Quest, er et hundekjøringsløp som går hver februar mellom Fairbanks, Alaska, og Whitehorse, Yukon. Det regnes for verdens hardeste hundeløp, eller til og med verdens tøffeste konkurranse. Hundeløpet ble arrangert første gang i 1984. En lagleder og et lag av 6 til 14 hunder kjører i 10 til 20 dager. Løypa følger ruten til det historiske 1890-tallets Klondike Gold Rush på postruter og transportveier mellom Fairbanks, Dawson City, og Whitehorse. Hundekjørerne pakker 110 kilo med utstyr og proviant for seg selv og sine hunder mellom sjekkpunktene. Bagnsbergatn gård. Veien inn til Bagnsbergatn gård. Fjøset til venstre, løa til høyre, hovedbygningen rett frem og til høyre, stua fremme til venstre. Veien går ned til Gråbeinhølen ved høyre hjørne av hovedbygningen. Bagnsbergatn gård er et nasjonalt krigsminne som ligger i Sør-Aurdal. Gården ble innviet av Hans Majestet Kong Olav V i 1986 til minne om Kampen om Bagnsbergatn gård under den andre verdenskrig. Seppalaløpet. Seppalaløpet er et minneløp i Norge over Leonard Seppala (1877–1967). Seppala var med å bestemme statuttene for løpet ved sitt besøk i Norge i 1950. Løpet er arrangert fra 1951. Man konkurrerer om en evigvandrende pokal forært til Norges Trekkhundforbund av Seppala. 2010. Bærum Hundekjørerklubb arrangerte Seppalaløpet den 13. og 14. mars i Bærumsmarka og Krokskogen. Start og innkomst ved Haug skole. Overnatting ved Løvlia. 2009. Drammen Trekkhundklubb arrangerte Seppalaløpet den 14. – 15. mars 2009 på Konnerud. Starten gikk fra Villmarkshuset. Det ble konkurrert i alle klasser fra 1 hund og pulk til slede 8 spann. Overnatting ved Stegla og SIF huset. Sammenlagt resultater: 1. Jørgen Mæland BHK, 2. Per Olve Tobiassen DTK, 3. Joh Einar Solhaug ATK. 2008. Det 54. Seppalaløpet i 2008 gikk 8. – 9. mars på Hamar. Arrangør var Oslomarka Trekkhundklubb. 2007. Bærum Hundekjørerklubb arrangerte Seppalaløpet 24. og 25. februar 2007 i Bærumsmarka og Krokskogen. Start og innkomst ved idrettsanlegget i Sørkedalen. Overnatting ved Løvlia. Shōichi Nakagawa. Shōichi Nakagawa (japansk: 中川 昭一, Nakagawa Shōichi) (født 16. juli 1953 i Tokyo, død 4. oktober 2009 samme sted) var en japansk politiker som var landets finansminister fra september 2008 til februar 2009. Nakagawa representerte Japans liberaldemokratiske parti. Nakagawa tok i 1978 en juridisk kandidatgrad fra University of Tokyo og arbeidet etter dette i banknæringen. Han ble valgt inn i Representantenes hus i 1983 og ble senere minister til sammen fire ganger; først landbruksminister 1998–1999, deretter økonomi- og næringsminister 2003–2005, fra 2005-2006 igjen landbruksminister og 2008-2009 finansminister. Han var en av statsminister Taro Asos tette allierte, men ble tvunget til å trekke seg som minister 17. februar 2009 etter at han ved et pressemøte med G8-finansministrene i Roma 14. februar snøvlet uforståelig og hadde problemer med å holde seg våken. Det fikk mange til å hevde at han var beruset. Selv hevdet han at han kun hadde drukket litt vin, og at adferden hans skyldres jetlag, kombinert med inntak av for mye hostestillende medisin. Omstendighetene rundt hans død er uklare, men politiet fant ham på en seng i sitt hjem. Alf Lande. Alf Lande (født 21. juli 1952) var leder av Studenttinget ved Universitetet i Oslo fra 1979-1980. Lande er cand.mag. med fagkretsen Statsvitenskap og Sosiologi mellomfag og Offentlig Rett. Han ledet det første kontor for Eksternt Finansiert Virksomhet ved Universitetet i Oslo fra 82-83. Han har senere vært adm. dir i Viking Film AS (87-89, Radio Nettverk AS(89-91), Radio 1 Norge AS(1994–1996) og senere Landeandcompany AS. Han var direktør i stab med ansvar for forretningsutvikling i Norsk Aller fra 1991-1996 og arbeidet som storkundeansvarlig i Geelmuyden.Kiese fra 1996-2000. Lande og hans partner Hareide solgte i 2008 LAC AS til Teleplan. Lande og Hareide kjøpte 1. mai 2010 tilbake selskapet LAC, ga det denne gangen navnet LAC 2.0 og Medianordix som driver nettverket New Media Network. Honiara internasjonale lufthavn. Honiara lufthavn, tidligere kjent som Henderson Field, er en lufthavn som ligger på Guadalcanal i Salomonøyene. Det er Salomonøyenes eneste internasjonale lufthavn og ligger 8 km fra hovedstaden Honiara. Kontroll over flyplassen var målet med slaget om Henderson Field under slaget om Guadalcanal under andre verdenskrig. Henderson Field ble oppkalt etter den amerikanske majoren i marinekorpset Lofton Henderson, som hadde kommandoen over VMSB-241 som ble drept i kamp under slaget om Midway mens han ledet sin skvadron i kamp mot den japanske hangarskipsstyrken. Herved ble han den første marineflygeren som omkom under slaget. Boeing B-17E 41-9122 (Eager Beavers), 11. bombegruppe, 72. bombeskvadron taxer på to motorer på Henderson Field, Guadalcanal i 1943. Vertugade. Vertugade, vertugadin eller vertugale er ulike typer historiske kvinneplagg i den europeiske overklassemoten på 1500- og 1600-tallet for å gi skjørt og kjoler større vidde. Opprinnelig var det krinolineliknende underskjørt av lerret eller filt som var avstivet i klokke-, tønne- eller traktform ved hjelp av ringer laget av vidje, metall eller fiskebein (hvalbarder). Seinere utviklet plaggene seg til vatterte hoftekranser, puter omkring livet og tilsvarende draktelementer. Historikk. Vertugader oppstod i Spania sist på 1400-tallet som en første variant av seinere tiders krinoliner og spileskjørt. Omkring 1550 ble vertugaden traktformet og dannet sammen med korsettet den spanske renessansedrakten. Vertugade var i bruk i den europeiske damemoten fram til omkring 1625. Bruken fortsatte imidlertid ved det spanske hoffet der vertugaden ble flat foran og bak og svært bred. Denne draktskikken utviklet seg omkring midten av 1700-tallet til det franske fiskebeinsskjørtet "panier". Navn. Betegnelsen "vertugade" kommer av det spanske "verdugado" som betyr «skjørt stivet med vidje», et ord som er avledet av "verdugo", «grønn vidje», som igjen kommer fra det senlatinske "viriducus". "Vertugade" uttales omtrent «værtygad», "vertugadin" «værtygadeng» og "vertugale" «værtygal». Plaggene ble på dansk og eldre norsk også omtalt som "fiskebenskørt" eller bare "klokke". Det spanske "verdugado" har gitt opphav til den tilsvarende engelske draktbetegnelsen "farthingale". Iditarod 2008. Iditarod hadde i 2008 95 hundekjørere og sledehunder. Det 36. årlige Iditarod Trail Sled Dog Race ble åpnet tradisjonelt den 1. mars 2008. Konkurransen startet neste dag. Hundekjøringsløpet gikk gjennom Alaska. Iditarod-løypa går like nord for Anchorage til Nome. Lance Mackey vant Iditarod i 2008. Kjetil Backen kjørte i 2008 Iditarod for tredje gang. Han ble nest beste førstegangskjører i 2002 med en 10. plass og i 2005 klatret han helt opp på pallen med en tredje plass. Panserhjerte (bok). Panserhjerte er bok nummer åtte av Jo Nesbøs krimbøker om politietterforsker Harry Hole. To kvinner er funnet drept i Oslo, begge har druknet i sitt eget blod. Det mystiske er at stikksårene i ansiktene til de døde er blitt påført fra innsiden av munnen. Kaja Solness fra Voldsavsnittet blir sendt til Hongkong for å oppspore en mann som er deres eneste spesialist på seriedrap, Harry Hole. Han har gjemt seg et sted i millionbyen, på flukt fra demonene fra forrige drapssak og kreditorer. Handlingen utspiller seg hovedsakelig i Oslo, men også i Hongkong og Kongo og på en turistforeningshytte på Ustaoset. Oddvar Folkestad. (født 26. september 1919, død 1993) var en norsk radiopersonlighet fra Moss, kjent fra fire tusen sendinger av Trafikk og musikk. Han hadde utdannelse innen radioteknikk og handelsfaget, og ble i 1956 ansatt som NRKs første informasjonssjef. Da rasjoneringen av privatbiler ble opphevet i 1960 startet han Trafikk og musikk som han ledet frem til Sendingene inneholdt mye tango, og i perioden 1960-80 var politiinspektør ved Oslo Politikammer, Thorleif Karlsen fast assistent. Fra 1962 hadde han stillingen programsekretær, og for Kringkastingsrådet var han sekretær i lang tid. I fjernsynet var han med på å lage Valka. Valka er en by nord i Latvia, på grensen til Estland. Den inngår opprinnelig i den historiske byen Valga, men grensen medfører at dagens estiske Valga og latviske Valka er to separate kommuner i to ulike land. Olavskjelda på Leirskogen. Olavskjelda på Leirskogen er en vannkilde på Leirskogen i Sør-Aurdal kommune. Ifølge sagnet skal Olav den hellige ha stoppet her på sin kristningsferd i 1023. Hærfolket han hadde med seg var tørste og Olav stakk sverdet i bakken, og det sprutet frem friskt vann fra under en stein. Rundt om i landet finnes det flere slike St. Olavs kilder, og de har lignende sagn. Som de andre kildene sier sagnet at også denne ha helbredende virkning. Analyser av vannet kilden har vist at det inneholder tungmetaller og at det ikke bør drikkes i større mengder. Det er derfor reist et advarselsskilt på stedet om at vannet inneholder farlige mineraler. Liste over hundekjøringsløp. Første organiserte hundekjøringsløp var All-Alaska Sweepstakes, som startet i 1908. Dette ble etterfulgt i 1917 av American Dog Derby, som var det første utenfor Alaska eller Yukon. I 1932 var hundekjøring prøvegren under Vinter-OL 1932 i Lake Placid, New York, men ble ikke tatt med i senere leker. Brian Downey (trommeslager). Brian Downey (født 27. januar 1951 i Dublin) er en irsk trommeslager. Downey er best kjent som én av grunnleggerne av rockbandet Thin Lizzy sammen med bassist/vokalist Phil Lynott. Han var det eneste konstante medlemmet av denne pioner-hardrockgruppen. Downey var også med på å skrive flere av Thin Lizzys sanger. Kritikeren Ed Rivadavia argumenterte med at Downey «sikkert var én av de mest undervurderte rock-trommeslagerne i sin generasjon» Innen han dannet Thin Lizzy hadde Downey spilt i tallrike band, inkludert The Liffey Beats, The Black Eagles (med Phil Lynott) samt Sugar Shack and Orphanage (med Lynott igjen) Da Downey og Lynott møtte gitaristen Eric Bell dannet de trioen Thin Lizzy. I de neste tretten årene var Downey bandets faste trommeslager og spilte også trommer på Lynotts soloalbumer. Etter Lynotts død spilte Downey i tribute-besetningen til Thin Lizzy med John Sykes, Scott Graham, Darren Wharton og Marco Mendoza, men har ikke deltatt i nylige turnébesetninger. Downey var gjest under avdukingen av Lynotts statue og spilte trommer for Gary Moore på konserten som fulgte. Han medvirket på Moores album "Close As You Get" fra 2007, og på den etterfølgende turneen. Per november 2008 hadde han forlatt Moores band for å fremme et forskjellig musikalsk prosjekt. Hvaløy (Nøtterøy). Hvaløy ligger øst for Nøtterøy og Bjerkøy. Det er funn på øya datert til bronsealderen. Den nordre delen av Hvaløy er regulert til friluftsområde. Bukten i nord er langgrunn med sandstrand. Ut mot sjøen er det svaberg. I baklandet er det furuskog. Området er mye brukt til telting og dagsutfart, og det er grillplass, toalett og søppelstativ. Veten. Veten er det høyeste fjellet i Åsane bydel i Bergen kommune. Fjellet har en høyde på 486 moh. Gjeldssanering. Begrepet gjeldssanering er resultatet som fremkommer etter at det har vært foretatt en eller annen form for gjeldsforhandling. Gjeld kan avskrives helt eller delvis etter en gjeldsforhandling (privat eller offentlig) med kreditor eller kreditorene, etter en vurdering av debitors betalingsevne/ langsiktig gjeldshåndtering. Isaak Levitan. Isaak Iljitsj Levitan (russisk: Исаак Ильич Левитан; født i nærheten av Kybartai i datidens Russland, død i Moskva) var en russisk kunstmaler som videreførte sjangeren kalt stemningslandskap. Oppvekst. Isaak Levitan kom til verden i småbyen Kybartai i Kaunas-regionen i Litauen (den gang en del av Tsar-Russland). Foreldrene var jødiske, faren sønn av en rabbi. Faren var for øvrig for en stor del selvlært, han hadde lært seg tysk og fransk i Kaunas og arbeidet senere som tolk for et fransk byggefirma som anla jernbaner. Levitan-familien flyttet til Moskva i 1870. Høsten 1873 startet Levitan ved Moskvas skole i maling, billedhogging og arkitektur, der den eldre broren Avel hadde begynt to år i forveien. Etter et år i kopieringsklassen ble Levitan overflyttet til naturalistklassen, og straks deretter over i landskapsklassen. Lærerne hans var malerne Aleksej Savrasov (som hadde størst innflytelse på han), Vasilij Perov og Vasilij Polenov. Levitans mor døde i 1875, faren hadde vært alvorlig syk og døde et par år senere. Som en følge av sitt talent og sine prestasjoner, fikk Levitan et stipend som gjorde han i stand til å videreføre malerstudiene. Landskapsmaler. I slutten av 1870-årene arbeidet Levitan ofte i nærheten av Moskva, og skapte sin særegne variant av stemningslandskap. Formen i disse maleriene og tilstanden i naturen er åndeliggjort og er å oppfatte som bærere av tilstanden i menneskesjelen. Det fremste uttrykket for dette er maleriet «Høstdag. Sokolnikij» (1879), som i 1880 ble kjøpt av kunstsamleren Pavel Tretjakov. Våren 1884 var malerier av Levitan representert ved en vandreutstilling som Peredvizjniki-bevegelsen stod bak. Levitan ble medlem av Peredvizjniki-gruppen i 1891. Sommeren 1890 reiste Levitan til Jurjevets og blant flere landskapsmaleri malte han «Utsikten fra Krivojoserskij-klosteret». Under oppholdet her la han planene for et av sine beste malerier, «Det stille klosteret». Fremstillingen av det stille klosteret, med trebruer som knytter det til verden utenom, er et uttrykk for kunstnerens åndelige refleksjoner. Levitans verk avspeiler den lyriske sjarmen i det russiske landskapet. Bortsett fra et par unntak, malte Levitan aldri bylandskap. Han fant størst glede i poetiske steder i skogen og i myke, landlige utsyn. Karakteristisk for hans arbeid er stillferdig og nærmest melankolsk drømmeri i pastorale landskap, for en stor del fritt for menneskelig nærvær. Eksempler på dette ser man i «Vladimirka» og «Kirkeklokker i kveldingen» (begge 1892), og «Evig hvile» (1894), som alle finnes i Tretjakovgalleriet. Selv om hans senere arbeid viser slektskap med impresjonismen, er fargebruken mer dempet enn hos impresjonistene. Billedsynet er også mer naturalistisk og poetisk, heller enn optisk eller vitenskapelig. Annen kunstaktivitet. På 1880-tallet samarbeidet Levitan med blant annet forfatteren Anton Tsjekhov om det illustrerte magasinet "Moskva". Og han illustrerte bøker. Sammen med malerkollegaen Konstantin Korovin malte han i 1885-86 kulissene ved opera-oppsetningene på den privateide operaen til Savva Mamontov. Siste leveår. Levitan ble innvalgt i "Det keiserlige kunstakademi" i 1897. Han bodde sine siste leveår i Tsjekhov-hjemmmet på Krim. Til tross for at han var livsvarig syk, er de senere maleriene oftere enn tidligere preget av lyse fargetoner. Bildene er en lovprising av det fredstemte og vakre i russisk natur. Isaak Levitan etterlot seg mer enn tusen bilder, blant annet akvareller, pasteller, grafikk og illustrasjoner til bøker. Levitan hadde hverken familie eller barn. Han ble gravlagt på den jødiske gravplassen Dorogomilovo. I august 1941 ble levningene hans flyttet til Novodevtsjij-gravplassen, ved siden av Tsjekhovs grav. Vladimir Makovskij. Vladimir Jegorovitsj Makovskij, (født, død 21. februar 1920), var en russisk kunstmaler og kunstsamler. Makovskij var født i Moskva, som sønn av en kunstsamler. Faren, Jegor Ivanovitsj Makovskij, var en av grunnleggerne av Moskva kunstskole. Vladimir hadde to brødre, Nikolaj og Konstantin Makovskij, og en søster, Aleksandra og de var alle berømte kunstmalere. Vladimir studerte ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur. Han fullførte studiene i 1869. Det påfølgende året var han en av grunnleggerne av Forbundet for vandrende kunstutstillinger, Peredvizjniki. Mange års utmerket arbeid brakte han etter hvert frem til en lederposisjon i forbundet. Realismemaler. Makovskijs verk ble oppfattet som gjennomgående humoristiske, eller med en grovkornet ironi og avsky. I 1870-årene handlet maleriene hans i første rekke om folk i småbyen. Maleriene «Fruktpreservering» (1876), «Gratulanten» (1878) og «Druesaft-selgeren» (1879), skildrer forskjellige scener der stemningen er nøyaktig avstemt, ofte lett lattervekkende. Andre av verkene hans, slik som «Velgjøreren» (1874) og «Straffangen» (1878) er dyptfølte med sosial bevissthet. I disse kritiserer Makovskij aristokratiets falske sympatier i forhold til de fattige. Eller han retter oppmerksomheten mot undertrykkelsen og forfølgelsen som tsarens politi stod ansvarlig for. På 1880-tallet, tiden for russisk «demokratisk» kunstmaling, laget Makovskij flere av sine mest oppskattede verk. Noen av Makovskijs fremste verk fra denne perioden er «I forværelset til forliksrådet» (1880), «Bank-kollapsen» (1881) og «Den frigitte fangen» (1882). «Tsarina Maria Feodrovna. Gatsjina-palasset», 1885 Lærer, samfunnskritiker og portrettmaler. I 1882 fikk Makovskij stilling som professor ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur, etter Vasilij Perovs død. Der underviste han i tolv år. Han ble da i 1894 leder ved studioet for sjangermaleri ved St. Petersburgs kunstakademi. Fra slutten av 1880-årene begynte Makovskij å lage mer dystre verk. Svært viktige arbeid fra den perioden er «På boulevarden» (1888) og «Du skal ikke gå» (1892). Han var ellers en dyktig portrettmaler og han laget illustrasjoner til bøker. På 1900-tallet. Etter den første russiske revolusjonen, malte Makovskij «9. januar 1905, på Vasiljev-øya» der han skildrer væpnet politi som skyter på forsvarsløse mennesker. I et annet maleri, «Ofringene på Khodyn-marken» (viser til da tusen mennesker mistet livet under kroningsseremonien av tsar Nikolaj II), sto han igjen kompromissløst på det undertrykte folkets side. Etter oktober-revolusjonen i 1917 tok han del i å føre tradisjonene i realismen over i det tidlige stadium av sosialrealismen. Vasilij Maksimov. Vasilij Maksimovitsj Maksimov (russisk: Василий Максимович Максимов; født, død) var en russisk kunstmaler, et fremstående medlem av Peredvizjniki-gruppen. Bakgrunn. Maksimov ble født inn i en bondefamilie i landsbyen Lopino nær Novaja Ladoga. Han ble tidlig foreldreløs, og arbeidet i et verksted hvor de fremstilte og solgte ikonmalerier. Her lærte han å male. I 1863 begynte han å studere ved Det keiserlige kunstakademiet i St. Petersburg. Året etter ble han medlem av et kunstnerartell dannet av P.N. Krestonovtsev, etter eksempel fra Ivan Kramskoj. Kartellet eksisterte bare et år og ble så oppløst. Maksimov malte "Sykt barn" (1864) på den tiden, et bilde som akademiet belønnet med en gullmedalje. Maksimov fullførte alle kursene ved akademiet på bare tre år. I 1865 avslo han (slik gruppen på 14 ledet av Ivan Kramskoj tidligere hadde gjort) å ta del i konkurransen til akademiets store gullmedalje. Han argumenterte med at han ikke trengte å studere utenlands (det var en del av prisen), han ville heller studere den russiske landsbyen. Etter at han hadde avlagt alle prøvene ved kunstakademiet flyttet han til landsbyen Sjubino i Tver-guvernementet. Der malte han bilder fra bondelivet, og tjente ellers til livets opphold som malerlærer i en høyadelsfamilie. Bondemaler. Maksimovs maleri "Bestemors fortellinger" (1867) ble vist på en Peredvizjniki-utstilling, der det vant en pris og ble kjøpt av Pavel Tretjakov. I 1872 fikk han innpass i Peredvizjniki-gruppen, og ble raskt et av gruppens mest prominente medlemmer. Ilja Repin omtalte Maksimov som «den mest uknuselige steinen i fundamentet til "peredvizhnechestvo"». Maksimov malte mange bilder fra bondebefolkningens hverdag. Malerier i den realistiske stilen var ikke lengre mote i Maksimovs senere leveår. Han fortsatte likevel med å male bilder som i all hovedsak hentet motiver fra bondelivet. Til disse fantes det knapt kjøpere, og kunstneren levde et liv i fattigdom og sykdom. Erik Bartnes. Erik Bartnes (født 27. november 1939 i Beitstad) er en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han er utdannet landbruksøkonom fra Norges landbrukshøgskole. Han arbeidet i Norges Bondelag inntil 1970, og fra da gårdbruker på Beitstad øvre. Han var medlem av arbeidsgiverutvalget i Kommunenes Sentralforbund (KS) fra 1988, og videre forhandlingsleder på heltid. Han er aksjeeier i Pareto Gruppen. Han var medlem av Steinkjer kommunestyre 1980–1992, herav ordfører 1982–1989. Bartnes var leder i Nord-Trøndelag Senterparti 1990–1992. Han var også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1992–2007, herav gruppeleder 1999–2003 og fylkesordfører 2003–2007. Han var den første fylkesordføreren med den parlamentariske ordningen i fylket. Bartnes er sønn av Inge Einarsen Bartnes, og far til Inge Bartnes og Lars Erik Bartnes. Bagnsmoen. Bagnsmoen er en sentral del av Sør-Aurdal kommunes tusenårssted sammen med Vangen og Ulekyrkjetomta. Her er det en intakt butikk fra 1881, som i sin tid skal ha vært den største forretninga i Valdres, i flg. heftet: «Krambua på Bagnsmoen». Bagnsmoen har en vakker og sentral beliggenhet, nær Bagn kyrkje med den vakre elva Begna elv flytende langs Kjørkjevangen. (skrivemåte 1813) Mikkjel Fønhus. Nederland under Sommer-OL 1948. Nederland under Sommer-OL 1948. 137 sportsutøvere fra Nederland deltok i 17 sportsgrener under Sommer-OL 1948 i London. Nederland kom på ellevte plass på medaljestatistikken med fem gull- to sølv- og ni bronsemedaljer. Tobarnsmoren Fanny Blankers-Koen, «den flyvende husmor» vant fire gullmedaljer i friidrett. Liaåsen. Liaåsen ligger på grensen mellom Nord-Aurdal og Sør-Aurdal kommune i Valdres. For å komme til Liaåsen kjører man enten opp fra Stavedalen eller opp fra Liagrenda. Det er fra gammelt av åtte større stølsområder på Liaåsen: Dugurdssletta, Fuggelhaugen/Slette, Nystølen, Nørre og Sørre Tørkjellstølen, Skardsstølen, Skålebakkatn og Søreistølatn/Brennahaugen. I tillegg er det tre mindre stølsområder: Bakomberg, Fetsetre og Haraldstølen. Det er også rester etter et gammelt teglverk på Liaåsen. Fra Liaåsen kan en blant annet gå opp til Makalaus som ligger på ca 1099 moh. John Ellerton. John Ellerton, (født 16. desember 1826 i Clerkenwell, Middlesex, død 1893 i Torquay, Devon) var en britisk hymnolog, salmedikter og prest som virket flere steder i England. Salmer. Ellerton skrev eller oversatte minst 86 salmer. Hans salme Den dag du gav oss er til ende kom med i Norsk Salmebok, oversatt til norsk av Johannes Smemo. Fédération Internationale de Volleyball. Fédération Internationale de Volleyball, forkortet FIVB, er en internasjonal sportsorganisasjon, godkjent av den internasjonale olympiske komité som den eneste godkjente representant for volleyball og sandvolleyball. FIVB leder og utvikler volleyball- og sandvolleyballspillet og arbeider for at det skal bli en ledende mediasport. FIVB ble stiftet i 1947 og har sitt sete i Lausanne i Sveits. 220 nasjonale volleyballforbund er tilsluttet FIVB. FIVB arrangerer VM i volleyball og VM i sandvolleyball. FIVB regner seg som en av de tre største internasjonale idrettsorganisasjoner med 33 millioner utøvere med lisens. Odalisk. Odalisk (tyrkisk ') var en kvinnelig slave i et osmansk "serai". Hun var assistent eller lærling hos konkubinene og hustruene, og kunne avansere i status til å bli en av dem. De fleste odalisker tilhørte det keiserlige haremet, sultanens hushold. Etymologi. Ordet «odalisk» kommer fra is tyrkisk "odalık", som betyr «kammerpike», fra "oda", «kammer» eller «rom». Status. En odalisk var ikke konkubine i et harem, men det var mulig at hun senere kunne ble en. Odalisker sto nederst på rangstigen i haremet og betjente ikke sultanen, men først og fremst for konkubinene og hustruene som personlige kammerpiker. Odalisker var som oftest slaver som var gitt i gave til sultanen. Vanligvis ble en odalisk aldri sett av sultanen, men var istedet under direkte oppsyn av hans mor. Hvis en odalisk var spesielt vakker, eller hadde et spesielt talent for dans eller sang, kunne hun få opptrening som en mulig konkubine. Hvis hun ble utvalgt, ville en odalisk bli trent opp til konkubine for å betjene sultanen seksuelt, og bare etter en slik seksuell kontakt ville hennes status endres, slik at hun deretter var en konkubine, hvilket var en seksuell slave. Senere bruk. I populær bruk kunne ordet "odalisk" utenfor den osmansk-tyrkiske konteksten også benyttes i overført betydning om en formuende manns elskerinne eller konkubine. På engelsk kalles en slik mann for en «sugar daddy». På 1800-tallet ble "odalisker" en vanlige fantasifigur innenfor romantisk billedkunst som ble karakterisert som "orientalisme", og ble framstilt i mange erotiske avbildninger. Edvard Grieg skrev en sang:"Odalisken synger: Nu synker Solen i Asiens Dale" (1870) etter et dikt av Carl Alfred Bruun. Herbert Kroemer. Herbert Kroemer (Født 25. august 1928) er professor i data- og elektroteknikk ved University of California i Santa Barbara, USA. Han mottok en doktorgrad i teoretisk fysikk i 1952 fra universitetet i Göttingen, Tyskland, med sin avhandling om varme elektron-effekter i den nye transistoren. I 2000 ble Dr. Kroemer, sammen med Zhores I. Alferov og Jack S. Kilby tildelt Nobelprisen i fysikk. Han hadde tidlig suksess i et ganske annet emne da han sammen med Burgess og Houston i 1953 oppdaget en matematisk feil i Nordheims teori om elektron-tunnelen gjennom bilde-styrken med avrundet barriere som brukes i teorien i feltet om utslipp av elektroner. Herbert Kroemer arbeidet i en rekke forskningslaboratorier i Tyskland og USA og underviste i elektroteknikk ved University of Colorado fra 1968 til 1976. Han sluttet seg til UCSB-fakultetet i 1976. Herbert Kroemer er medlem av National Academy of Engineering. Sammen med Charles Kittel er han medforfatter av den populære læreboken "Thermal Physics" ("Termisk fysikk" på norsk) som ble publisert for første gang i 1980, og som fremdeles er i bruk i dag. Makalaus. Makalaus (1099 moh) er en fjelltopp som ligger på grensen mellom Sør-Aurdal og Nord-Aurdal kommune. Det er fantastisk utsikt i alle retninger. Flystøtta er en minnestein over to flygere som styrta den 9. mars 1949. Mervyn Wood. Mervyn Thomas Wood (født 30. april 1917 i Sydney, død 19. august 2006 i Sydney) var en australsk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin, 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Wood ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han vant singelsculler foran Eduardo Risso fra Uruguay. Flystøtta. Flystøtta er en minnestein over to flygere som styrta den 9. mars 1949 like ved Stavedalen i Sør-Aurdal kommune. Den australske sportsmedaljen. Den australske sportsmedaljen (engelsk: "Australian Sports Medal") er en australsk minnemedalje innstiftet i 1999 og tildelt i 2000, året da Sydney var åsted for de olympiske sommerleker og de paralympiske leker, for å hedre australske borgere som har bidratt til å gjøre landet til en ledende idrettsnasjon. Medaljen har som motiv løpebaner fra landets nasjonale friidrettsstadion i kombinasjon med stjernene i sørkorset, et australsk nasjonalsymbol som også finnes i landets flagg. Den er preget i en legering av sølv og nikkel. Baksiden bærer innskrift med årstallet «2000». Utsiden av kanten har innskriften «to commemorate Australian sporting achievement» inngravert. Medaljen er opphengt i et gult bånd som mot høyre har fire smale, grønne stripper i ulik tykkelse. Gult og grønt er Australias sportsfarger. Den australske sportsmedaljen ble tildelt idrettsutøvere, trenere, tillitsvalgte i idrettsorganisasjoner og personer som på annen måte har vært involvert i organisering og drift av idrett i Australia. Det ble til sammen foretatt mer enn 18 000 tildelinger av Den australske sportsmedaljen. Indeks (søkemotor). Søkemotorens indeks samler, setter sammen og lagrer data for rask og presis gjenfinning av informasjon. Oppbyggingen av indeksen bygger på lingvistikk, kognitiv psykologi, matematikk, informatikk, fysikk og datafag. Hundreårsmedaljen. a> bærer Hundreårsmedaljen i midten av sin utmerkelsesrekke Hundreårsmedaljen (engelsk: "Centenary Medal") er en australsk minnemedalje innstiftet i 2001 i anledning av hundreåret for etableringen av den australske føderasjonen. De seks britiske koloniene i Australia gikk den 1. januar 1901 sammen i Australsambandet. Medaljen ble tildelt australske borgere som har ytt et særlig bidrag til det australske samfunnet og til styringen av landet. Medaljen har en sjutagget stjerne som motiv. En slik stjerne forekommer også i Australias flagg og kalles føderasjonsstjernen. Hver av stjernens stråler representerer en av de seks delstatene, mens den sjuende står for territoriene. I midten av stjernen er det plassert et aboriginsk motiv. Medaljen har en perlerad bestående av 100 perler langs kanten. Baksiden bærer konturene av en sjutagget stjerne samt omskriften «For Contribution Made to Australian Society». Medaljen er opphengt i et blått bånd, som i midten har sju striper i gult og rødt. Rødt skal representere føderasjonen, mens blått og gult står for det 21. århundre. De gule og røde stripene representerer delstatenes samling i føderasjonen. Hundreårsmedaljen ble tildelt personer som har bidratt med en særlig innsats i lokalsamfunnet og for fremragende innsats innen vitenskap og kunst. Medaljen ble også tildelt statstjenestemenn og politikere, som har bidratt til det australske styresettet. Medaljen ble også tildelt dem som var født før 31. desember 1901 og som opplevde å få delta i hundreårsjubileet for føderasjonen 1. januar 2001. Den generelle tildeling av medaljen fant sted i 2001, men har deretter opphørt med unntak av at medaljen fortsatt tildeles dem som fyller 100 år. I forbindelse med hundreårsjubileet ble det foretatt 15 833 tildelinger. Antallet har senere økt, som følge av tildelinger til personer som fyller 100 år. Hope Race. Hope Race eller Hope Sled Dog Race er et internasjonalt tidligere trekkhund løp mellom Nome, Alaska og Anadyr, Russland, over Beringstredet. Hope Race ble etablert i 1991, like etter Sovjetunionens fall, og ble sist avholdt i 2004. Løperne tilbakela 1200 miles, men gikk faktisk ikke over Beringstredet men ble fraktet over med båter. I 1995 ble Alaska hundekjører Bob Holder eneste person som deltok i Hope Race, Iditarod Trail Sled Dog Race, og Yukon Quest i samme år. Karolina Petersen. Karolina Else Frederikke Petersen (født 27. september 1924 på Toftir) er en tidligere færøysk sosialarbeider og politiker (FrF). Petersen ble rammet av tuberkulose som 17-åring, var syk i ti år, og i lange perioder innlagt på sanatoriet i Tórshavn og i Danmark. Det var i denne livsfasen at hun fikk interessen for sosiale problemer og rehabiliteringsarbeid. Hun var forstander for ALV 1956–1999, og Tórshavn private sykehjem fra 1965 til hun gikk av med pensjon. Han har vært styremedlem for Føroya landssjúkrahús, og styreformann for Hotel Tórshavn 1976–1986. Petersen var sosial- og kommunalminister i Atli Dams femte regjering fra 29. mars 1988 til 18. januar 1989. Vindelälvsdraget. Vindelälvsdraget er en 40 mil lang hundekjøring stafett fra Ammarnäs til Vännäsby, der Vindelälven flyter sammen med Umeälven. 1. Storåsen. 1. Storåsen (grunnlagt 1976) er en speidergruppe under Hordaland krins av Norges Speiderforbund. Gruppen har tilholdssted i Åsane i Bergen. Gruppen har per 2012 45 medlemmer, og driver med rekutering året gjennom. Rekruteringsområdene er i hele Åsane. 1. Storåsen er en av to speidergrupper i Åsane som er tilknyttet Norges Speiderforbund, den andre heter Hordvik NMU. Eksterne lenker. Storåsen, 1. Storåsen, 1. Fotodiode. Skjematisk tegning av en fotodiode. En fotodiode er et halvlederkomponent som består av p/n materiale som eksponeres for lys. Dersom lys opphører å lyse på p/n overgangen vil dioden slutte å lede strøm og sperre som en vanlig diode. Koplinger. Fotodioder skal koples i sperrerettning. Sammenheng mellom lys og strøm. Mengden strøm som ledes er proporsjonal med mengden lys som fotodioden utsettes for. Konstruksjon. Fotodioder lages av silisium eller germanium. Rituvík. Statuen over de første innbyggerne Rituvík (, dansk: "Ridevig") er en bygd på Færøyene. Den ligger sør på Eysturoys østkyst, og er en del av Runavíkar kommuna. «Rita» er det færøyske navnet på måkearten krykkje ("Rissa tridactyla"). Rituvík ble grunnlagt i 1873 av et ektepar fra Toftir, som det i dag er reist en statue over i bygda. Rituvíkar kirkja er tegnet av H.C.W. Tórgarð, innviet i 1955, og hører under Glyvra sókn. Skolen fra 1967 har ca. 50 elever, fra 5. klasse går på skole i Runavík. Dessuten har bygda et misjonshus med aktiviteter for barn, unge og voksne. Kysten utenfor Rituvík er kjent for å være et fremragende dykkersted med sand og tett tangskog og undersjøiske klipper og kløfter. 1. januar 2009 hadde Rituvík 284 innbyggere, mot 258 i 1985. Sperrerettning. Sperreretning er den retningen et elektrisk komponent koples i slik at den sperrer. Et eksempel på dette er når en kopler en diodes anode til den negative pol og diodens katode til den positive pol. Novec 1230. 2D-modell av et Novec 1230 molekyl, perfluoro(2-methyl-3-pentanone)heptafluoroisopropyl pentafluoroethyl ketone.3D-modell av et Novec 1230 molekyl Novec 1230, C6F12O, (3M Novec 1230 Fire Protection Fluid) er en miljøvennlig brannslokkevæske som ertsatter bruk av halon i gasslokkesystemer. Slokkesystemet brukes gjerne i sammenhenger hvor et tradisjonelt vannbasert sprinklersystem vil skade objektet som skal sikres, som datatekniske rom, fredete bygningsinteriører, museumsmagasiner, biblioteker og arkiver. Slokkemetoden er best egnet i bygninger hvor luftutskiftingen kan holdes på et lavt nivå. Akie. Akie, også kalt mosiro, er en etnisk og språklig gruppe basert i Tanzania. I år 2000 var akie-befolkningen på 5268. Akiene, som andre jegere og samlere i Kenya og Tanzania, blir ofte kalt "dorobo" eller "wandorobo". Akiek. Akiek er en etnisk og språklig gruppe basert nord i Tanzania og sør i Kenya. I år 2000 var akiek-befolkningen på 36 869, selv om antall folk som snakker akiek-språket var så lavt som 500. Akiek er en undergruppe av okiek eller ogiek. Tustumena 200. Tustumena 200 Sled Dog Race er et hundekjøring løp på Kenai Peninsula i Alaska over 200 miles. Løpet arrangeres hvert år på siste weekend i Januar, med hundekjørere fra Alaska, lower 48, of internasjonalt. Tustumena 200 gir pengepremier fra $25 000 og opptil $30 000. 23. Bergen. 23. Bergen (grunnlagt 1. september 1933) er en speidergruppe under Hordaland krins av Norges Speiderforbund. Gruppen har tilholdssted i Årstad-bydel i Bergen. Eksterne lenker. Bergen, 23. Bergen, 23. Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli. «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1969, og ble fremført på norsk av Kirsti Sparboe. Melodi og tekst er skrevet av Arne Bendiksen. Sangen er en moderat up-temponummer, hvor Sparboe synger om hvor glad sangens jeg-person skal bli når hennes elsker bare er interessert i henne. Ut fra teksten virker det som om han jevnlig «har noen på siden» og jakter på mange jenter samtidig. Imidlertid virker Sparboe optimistisk at han vil gi opp sin utro væremåte en gang i fremtiden og da synger hun: "«Oj, oj,oj, da skal det bli fest/Og jeg skal bli den eneste gjest»". Ut fra teksten, er det langt fra klart om kjæresten skulle miste interessen for andre kvinner, og sangen ble angrepet i en direktesendt TV-debatt, hvor den danske professoren i litteratur, Erling Nielsen, mente at «oj, oj, oj» var det eneste gode med teksten. Sangens fiasko i konkurransen, kombinert med det norske salget på 50 000 eksemplarer, ga en viss rettferdiggjøring til begge sider i den påfølgende debatten, som fylte norske aviser mesteparten av sommeren 1969. Den ble fremført som tolvte bidrag om kvelden 29. mars 1969 før Sveits' Paola del Medico med «Bonjour, bonjour» og etter Vest-Tysklands Siw Malmkvist med «Primaballerina». Da avstemningen var ferdig, hadde den fått ett poeng og fikk en sekstende plass (sist) blant seksten deltakere. Sparboe har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Triola TN 540 i 1969. Romolo Catasta. Romolo Catasta (født 26. mars 1923) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Catasta vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i singelsculler bak australske Mervyn Wood og Eduardo Risso fra Uruguay. Lambi. Lambi (dansk: "Lamhauge"), eller Lamba, er en bygd på Færøyene. Den ligger i enden av Lambavík på Eysturoys østkyst, og heller ikke langt fra Skálafjørður. Lambi er en del av Runavíkar kommuna. Husene i bygda følger veien gjennom en trang dal, og nede ved fjorden er det en liten fiskerhavn. På havna er det en stor stein som ingen ønsker å fjerne fordi den ifølge gammel folketro er bebodd av "huldufólk". Selve bygda er rent historisk en bondebygd, og er første gang nevnt skriftlig i Hundebrevet fra 1300-tallet. Nyttårsaften 1707 sank det danske handelsskipet «Norske Löwe» i Lambavík, og skipsklokken finnes i dag i Tórshavn domkirke. Mange dykkere har lett etter skipet gjennom årene, men de har ikke funnet noe av interesse. Det sies at skipet hadde en gullskatt ombord. 1. januar 2009 hadde Lambi 130 innbyggere, mot 116 i 1985. Russlands oblaster. 600px Richard Burnell. Richard «Dickie» Desborough Burnell (født 26. juli 1917, død 29. januar 1995) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Burnell ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Bert Bushnell vant de dobbeltsculler foran de danske roerne Ebbe Parsner og Aage Ernst Larsen. Russlands krajer. Russland er opdelt i 83 føderale enheter (субъе́кт(ы); «subjekt»), hvorav 9 er kategorisert som "kraj" («region»). En Kraj styres av et lokalt parlament ("gobernska duma") og en guvernør ("gobernator"). Bert Bushnell. Bertram «Bert» Harold Thomas Bushnell (født 3. september 1921, død 10. januar 2010) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Burnell ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Richard Burnell vant de dobbeltsculler foran de danske roerne Ebbe Parsner og Aage Ernst Larsen. Lambareiði. Lambareiði (, dansk: "Lambaejde") er en bygd på Færøyene. Lambareiði ligger mellom Skálafjørður og Lambi ved Lambavík på Eysturoy, og er en del av Runavíkar kommuna. 1. januar 2009 hadde Lambareiði 10 innbyggere, mot 9 i 1985. Alpirod. Alpirod er et tidligere 1000 km trekkhund løp i Sør-Europa. Navnet kommer av Alp, og Iditarod Trail Sled Dog Race. Konkurransen består av et 14-dager løp i 11 byer i fire land: Italia, Tyskland, Østerrike og Frankrike. Det var det største hundekjøringsløp utenfor Nord-Amerika. I dag arrangeres en mindre utgave av løpet. Ebbe Parsner. Ebbe Vestermann Parsner (født 6. juni 1922 i København) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Parsner vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Sammen med Aage Ernst Larsen kom han på andreplass i dobbeltsculler bak de britiske roerne Bert Bushnell og Richard Burnell. Aage Ernst Larsen. Aage Ernst Larsen (født 3. august 1923 i København) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Larsen vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Sammen med Ebbe Parsner kom han på andreplass i dobbeltsculler bak de britiske roerne Bert Bushnell og Richard Burnell. Kongeriket Powys. Flagget til kongeriket Powys og huset Mathrafal. Landskap i Powys i nærheten av landsbyen Foel. Kongeriket Powys var en walisisk etterfølgerstat som oppsto i de såkalte mørke århundrene etter at romerne trakk seg ut fra Britannia i 410. Basert på de romersk-britisk landområdene til stammene ordovikene i vest og cornoviene i øst, gikk dets grenser opprinnelig fra Cambrianfjellene i vest til å omfatte den engelske regionen som i dag kalles for Vest-Midlands i øst. De fruktbare elvedalene i Severndalen og Tern i Shropshire finnes også her, og denne regionen er referert til i senere walisisk litteratur som «Powys’ paradis». Navnet «Powys» er antatt å ha blitt avledet fra det latinske «pagus» i betydningen landlig, som også er beslektet med ordet hedensk. Under Romerriket var denne regionen organisert som en romersk provins med dens hovedstad i Viroconium Cornoviorum (dagens Wroxeter), den fjerde største romerske byen i Britannia. Tidlig middelalder. I hele den tidlige middelalder ble Powys styrt av Gwerthrynion-dynastiet, en familie som hevdet å nedstamme felles fra ekteskapet mellom Vortigern og prinsesse Sevira, datter av Magnus Maximus. Arkeologiske spor har vist at, uvanlig for den post-romerske perioden, at Viroconium Cornoviorum overlevde som et urbant sentrum godt inn på 500-tallet, og kan derfor gjerne ha vært hovedstaden i Powys. Nennius, som skrev sin Britonenes historie på 700-tallet, har nedtegnet byen som "Caer Guricon", en av hans «28 britiske byer» i romerske Britannia. I de påfølgende århundrer kom det mange engelske bosettere fra det voksende kongeriket Mercia over den østlige grensen til Powys og bosatte seg. Dette var en gradvis prosess, og engelsk kontroll i Vest-Midlands var fortsatt usikker fram til slutten av 700-tallet. Kart over Wales fra tiden etter at Romerne hadde forlatt øya Storbritannia I 549 kom en stor pest til Britannia og de walisiske samfunnene ble herjet med landsbyer og jordbruksområder avbefolket. Også de engelske samfunnene ble rammet av denne pesten, som også nådde Norge, men muligens ble de engelske samfunnene herjet i mindre grad enn Wales av forskjellige grunner. Med minskende arbeidskraft og økende innvandring fra øst kan det synes som om kong Brochwel Ysgithrog flyttet hoffet fra Caer Guricon til Pengwern, men det nøyaktige stedet for denne hovedstaden er ikke kjent, men det er spekulert på om det var ved Shrewsbury, tradisjonelt assosiert med Pengwern, eller det mer trygge Din-Gwrygon, et forsvarsanlegg og bygdeborg i Wrekin i østlige Shropshire. I 616 smalt hærene til Powys og Æthelfrith av Northumbria sammen. I henhold til Geoffrey av Monmouth levde den politiske rivalen til den northumbrianske monarken, Edwin av Deira, i landflyktighet i Gwynedd på denne tiden. Historikere som John Morris har ment at Æthelfriths hensikt var å gripe ham, men antagelig har Selyf Sarffgadau av Powys nektet ham å dra med hæren gjennom Powys for å komme til Gwynedd. Da Æthelfrith så en mulighet for å drive en kile mellom folkene i nordlige Wales og de i Rheged invaderte han de nordlige områdene i Powys. Æthelfrith tvang fram et slag i nærheten av Chester og beseiret Selyf og hans allierte. Etter kampen skal den fryktelige hedningen Æthelfrith, forteller Bede, fått hele drept 1200 munker fra det betydningsfulle klosteret Bangor ved Maelor Saesneg; slaktet ned ettersom han sa at «de kjempet imot oss ettersom de satte seg mot oss med sine bønner». Selyf ble også drept i slaget og kan ha vært den første av kongene av Powys som ble gravlagt i kirken dedikert til sankt Tysilio ved Meifod, derfor kjent som "Eglwys Tysilio", og i tiden etter denne kongefamiliens mausoleum. Om kong Cynddylan av Pengwern også nedstammet fra kongefamilien i Powys, da var styrker fra Powys antagelig tilstede i slaget ved Maes Cogwy i 642. Som en følge av dette ble regionen rundt Pengwern også herjet, kongefamilien drept og det meste av landet erobret av Mercia, noe tatt av Powys. Disse hendelsene har blitt minnet i walisiske dikt som ble fortalt om ensomhet til prinsesse Heledd ("Canu Heledd") da hun hørte om at hennes bror ("Marwnad Cynddylan") var død. Denne nye grensen flyttet Oswestry tilbake til engelsk side av det nye grenselandet, og Offa angrep Powys i år 760 ved Hereford, og på nytt i 778, 784 og 796. Offas dike har i stor grad forblitt en grense mellom de walisiske og de engelske, skjønt de walisiske ville ta tilbake et område mellom Dee og Conwy på 1100-tallet, kjent den gang som Perfeddwlad. Rhodri, Hywel, og Gruffydd. Powys var forent med Gwynedd da kong Merfyn Frych av Gwynedd giftet seg med prinsesse Nest, søster av kong Cyngen av Powys, den siste representanten av det gwertherionske dynasti. Med Cyngens død i 855 ble Rhodri den store konge av Powys etter å ha arvet Gwynedd året før. Dette dannet grunnlaget for Gwynedds pågående krav på overherredømme over Powys for de neste 443 år. Rhodri den store hersket over det meste av dagens Wales fram til sin død i 878. Hans sønner dannet egne dynastier som kom til å prege Wales’ historie, hver av dem krevde avstamming tilbake til Rhodri. Merfyn arvet Powys, mens hans brødre, Anarawd ap Rhodri og Cadell, etablerte respektivt dynastiet Aberffraw og dynastiet Dinefwr i Gwynedd. I 942 overtok Hywel ap Cadell av Deheubarth (Rhodris sønnesønn gjennom hans andre sønn Cadell) Gwynedd da hans fetter Idwal Foel døde. Han tok tilsynelatende Powys fra Llywelyn ap Merfyn på samme tid og arrangerte et dynastiske ekteskap mellom deres barn. Hywel hadde grunnlagt Deheubarth i 920 i henhold til sin nedstamming på både mor- og farsiden. Han opprettholdt nære forbindelser med Adalstein av England, og besøkte den engelsk konge ofte i hans hoff. Hywel studerte det engelske lovsystemet og reformerte de walisiske lovene i sine egne riker. Da han dro på pilegrimsreise til Roma i 928 tok han med seg sin lovsamling og skal etter sigende ha fått dem velsignet av paven. Hywel oppmuntret bruken av mynt i Wales, fikk sine penger preget i Chester, en gevinst han fikk på grunn av sine gode forbindelser med England. I 945 holdt Hywel en rådsforsamling i Whitland for å kodifisere sin lovsamling med støtte av den feirede geistlige Blefywryd. Hwyels arbeid førte til at han ble kalt for Hywel Dda, det vil si Hywel den gode, og hans regime er anerkjent som uvanlig fredelig. Ved hans død gikk Gwynedd tilbake til dynastiet Aberffraw mens Powys og Deheubarth ble delt mellom hans sønner. Maredudd ab Owain var den som gjenoppbygget kongedømmet til hans bestefar Hywel. Han var konge av Deheubarth og Powys ved 986 da han erobret Gwynedd. Maredudd forsvarte seg mot engelsk inntrenging i Powys og økende angrep fra norrøne vikinger i Gwynedd. Han er nedtegnet for å ha betalt en penny for hver fange som vikingene tok, en stor sum penger på den tid. Med Maredudds død i 999 gikk Powys videre til hans barnebarn Llywelyn ap Seisyll, via hans eldre datter prinsesse Anghared (med hennes første ektemann Seisyll ap Owian), mens Deheubarth ble delt hans sønner. Gwynedd gikk for en tid tilbake til dynastiet Aberffraw. Det neste århundret kom til å se en skrinlegging av de eldste historiske familiene da økte vikingangrep og uavbrutt krigføring førte til at tronranere veltet dynastiene Aberffraw og Dinefwr, og disse klarte ikke å komme seg igjen før mot slutten av århundret. Llywelyns sønn Gruffydd greide å forene hele Wales under sitt kongedømme, erstattet hans fettere i Deheubarth, og faktisk ekspanderte inn i England og påvirket politikken der. Med hans død i 1063 gikk Deheubarth til en rekke herskere med forskjellige krav på tronene, men kom tilbake til det historiske dynastiet Dinefwr samme år i form av Maredudd ab Owain ab Edwin. Huset Mathrafal. Det er antatt at prinsesse Anghareds (som datter av Maredudd ab Owain av Deheubarth og Powys) andre ektemann var Cynfyn ap Gwerstan og gjennom denne foreningen ble Huset Mathrafal dannet. Dynastiet har tatt sitt navn fra det historiske setet ved festningen Mathrafal. Hennes sønn Bleddyn ap Cynfyn kom til å arve Powys i 1063 da hans halvbror på morsiden, Gruffydd ap Llywelyn, døde. Bleddyn, navnet betyr ulv på walisisk, sikret seg Gwynedd i 1063 etter et slag med Cynan ap Iago av Aberffraw, og han fikk den engelske kongen Edvard Bekjennerens godkjennelse og støtte til erobringen senere det samme året. I tillegg er Bleddyn nedtegnet som den som endret lovverket til Hywel Dda. Bleddyn ap Cynfyn og hans bror Rhiwallon kjempet side om side med angelsakserne mot den normanniske invasjonen i 1066. I 1067 allierte de seg med Eadric den ville ("Eadric Silvaticus") fra Mercia i et angrep mot normannerne ved Hereford, deretter i 1068 med jarl Edwin av Mercia og jarl Morcar av Northumbria i nok et angrep på normannerne. I 1070 ble han beseiret av sine halvnevøer, sønnene av Gruffydd ap Llywelyn, i slaget ved Mechain i deres forsøk på å ta Gwynedd. Bleddyn ap Cynfyn ble selv drept i 1075 mens han drev hærtokt i Deheubarth mot Rhys ab Owain. Med hans død gikk Powys videre til hans sønner og sønnesønner etter hverandre. Gwynedd gikk til hans fetter Trehaearn ap Caradog som ble drept i 1081 i slaget ved Mynydd Carn, og som deretter gikk tilbake til det historiske dynastiet Aberffraw i form av Gruffydd ap Cynan. Powys ble delt mellom Bleddyns sønner Iorwerth, Cadwgan, og Maredudd. Vilhelm Erobreren hadde sikret seg England etterlot han Wales til sine normanniske baroner til å skjære ut egne herredømmer. Således ble grenseområdene, Welsh March, dannet langs de gamle anglo-walisiske grenselandene. Ved 1086 hadde den normanniske jarlen Roger de Montgomerie av Shrewsbury bygget seg en festning ved Severninnløpet ved Rhydwhiman som han kalte for Montgomery Castle etter sitt hjem i Normandie. Etter ham kom andre normanniske herrer som krevde nordlige Powys’ "cantrefi"; Ial, Cynllaith, Edernion, og Nanheudwy. Fra derfra tok de Arwstle, Ceri, og Cedwain. Bortimot hele Powys, foruten det meste av Wales, var på normanniske hender ved 1090. De tre sønnene til Bleddyn ap Cynfyn var de som sto fram og ledet motstanden mot den normanniske erobringen og undertrykkelsen, og de kom til å gjenerobre de meste av Powys, inkludert Montgomery Castle. Roger de Montgomerie gikk til opprør mot kong Vilhelm II av England, og hans sønn Robert de Bellême fikk sine landområder konfiskert av den engelske tronen i 1102. Gjennom 1100-tallet og 1200-tallet kjempet dynastiet Mathrafal for å gjenerobre sine landområder i Powys mot normanniske marcher-herrer og et fornyet Gwynedd. Etter 1160, da Madog ap Maredudd døde og hans utpekte sønn og arving Llywelyn ap Madog ble drept, ble riket splittet og delt i nordlige og sørlige fyrstedømmer. Delt var begge svakere og mens den nordlige delen (Powys Fadog) hovedsakelig støttet streben til naboen Gwynedd under Owain Gwynedd, Llywelyn Fawr og Dafydd ap Llywelyn, var den sørlige delen (Powys Wenwynwyn) hyppig i strid med prinsene av Gwynedd og valgte ofte en uavhengig kurs. Ved 1263 anerkjente hele Powys Llywelyn den siste som prins av Wales, men Gruffydd ap Gwenwynwyn, herre av Powys-Wenwynwyn, skiftet allianse igjen i 1274 og ble sendt il landflyktighet i England. Han ble gjeninnsatt i løpet av nytt engelsk hærtokt mot Llywelyn of Gwynedd i 1276. I den siste krigen til Llywelyn den siste i 1282 var hærstyrkene til Gruffudd ap Gwenwynwyn avgjørende i å beseire Llywelyn da de sammen med normannerne Roger Le Strange av Ellesmere og Roger Mortimer av Chirk (onkel av Roger Mortimer, 1. jarl av March) la seg i bakhold og drepte Llywelyn. Post-kongedømmet Powys. Owen de la Pole (Owain ap Gruffudd ap Gwenwynwyn) overga tilsynelatende fyrstedømme Powys Wenwynwyn (sørlige Powys) til kong Edvard I av England i 1283, og fikk derfor et mercherherredømme som belønning. Tidligere hadde dette riket allerede vært et stridsemne mellom kongene av England og Llywelyn den siste, prins av Wales. Herredømmet gikk i arv til Owens familie fram til 1587 da det ble solgt til sir Edward Herbert, og dennes etterkommere fikk opprettet baron Powis og marki og jarl av Powis, og de levde i Powis Castle. Powys Fadog (nordlige Powys) ble hovedsakelig et engelsk herreskap av Bromfield og Yale (sistnevnte er i dag stavet Iâl), men herreskapet Glyndyfrdwy og halvparten av Cynllaith (kjent som Cynllaith Owain), inkludert Sycharth forble på walisiske hender inntil Owain Glyndŵr ble beseiret. Navnet Powys for dette området forsvant til sist med introduksjonen av Laws in Wales Acts 1535–1542 da dets marcherherreskap ble lagt inn under de nye fylkene Denbighshire og Montgomeryshire. Powys kom ikke til å gjenoppstå før grenseendringene i 1974 skapte et nytt og større fylke Powys som slo sammen fylkene Montgomeryshire, Brecknockshire og Radnorshire. Imidlertid hadde Brecknockshire ikke tradisjonelt vært innenfor grensene til de gamle kongedømmet, og Radnorshire hadde ikke vært en del av det siden midten av 900-tallet, og de store områdene i nord som tidligere var innenfor Powys ble plassert i det nye fylket Clwyd. Herskere av Powys ==. Cadeyern Fendigaid ca.430 – 447 Antatt eldste sønn av Gwrtheyrn, velsignet av sankt Germanus av Auxerre Cadell Ddyrnllwg ca. 447 – 460 Rhyddfedd Frych ca. 480 Cyngen Glodrydd ca. 500 Pasgen ap Cyngen ca. 530 Morgan ap Pasgen ca. 540 Brochwel Ysgithrog ca. 550 Cynan Garwyn (? – 610) Selyf ap Cynan (610 – 613) Manwgan ap Selyf (613) Eiludd Powys (613 – ?) Beli ap Eiludd vers 655 Gwylog ap Beli (695? – 725) Elisedd ap Gwylog (725 – 755?) Brochfael ap Elisedd (755? – 773) Cadell ap Elisedd (773 – 808) Cyngen ap Cadell (808 – 854) Tronet ranet av Gwynedd og sendt i eksil til Roma Rhodri Mawr (854 – 878) av Gwynedd, arvet via sin mor Merfyn ap Rhodri (878 – 900) Llywelyn ap Merfyn (900 – 942) Hywel Dda (942 – 950) Troner fra familien Aberffraw line Owain ap Hywel (950 – 986) Styrte av et medlem fra Huset Dinefwr, og etablerte Mathrafal-dynastiet som herskere Maredudd ap Owain (986 – 999) Llywelyn ap Seisyll (999 – 1023), sønn av Anghered ved hennes første ektemann. Anghered var datter av Maredudd ab Owain Rhydderch ap Iestyn (1023 – 1033) Iago ap Idwal (1033 – 1039) Gruffydd ap Llywelyn (1039 – 1063) Bleddyn ap Cynfyn (1063 – 1075) Iorwerth ap Bleddyn 1075 – 1103 (part) Cadwgan ap Bleddyn (1075 – 1111 (part) Owain ap Cadwgan (1111 – 1116 (part) Maredudd ap Bleddyn (1116 – 1132) Madog ap Maredudd (1132 – 1160) Fra 1160 var Powys delt i to deler. Den sørlige delen ble senere kalt for Powys Wenwynwyn etter Gwenwynwyn ab Owain «Cyfeiliog» ap Madog, mens den nordlige delen ble kalt for Powys Fadog etter Madog ap Gruffydd «Maelor» ap Madog Litteratur. Powys, kongeriket Deep River Boys. Deep River Boys var en amerikansk sanggruppe som ble etablert på slutten av 1930-tallet og som i ulike konstellasjoner var aktive helt fram til 1980-tallet. De sang spirituals, gospel- og R&B. Gruppen ble dannet av Harry Douglas (baryton), Vernon Gardner (første tenor), George Lawson (andre tenor), Jimmy Lundy og Edward Ware (bass) som møtte hverandre i skolekoret på colleget Hampton Institute midt på 1930-tallet. De øvde inn sanger og fikk opptre i radio med dem. I 1940 fikk de platekontrakt på Bluebird Records, men hadde ingen større suksess som plateartister før "Recess in Heaven" ble sluppet i 1948. Omtrent samtidig begynte gruppens gospelpregede R&B-genre å miste popularitet, det samme gjorde gruppen. George Lawson forlot Deep River Boys i 1950. Ed Ware og Vernon Gardner holdt ut til 1956. Harry Douglas fortsatte likevel å drive Deep River Boys med andre medlemmer til helt inn på 1980-tallet. Under åpningsshowet for de norske fjernsynssendingene «Startskuddet går» i 1960, var Deep River Boys en av underholdningsinnslagene. Jack Wilson (roer). John Hyrne Tucker Wilson, kjent som Jack Wilson (født 17. september 1914, død 16. februar 1997) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Wilson ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Ran Laurie vant de toer uten styrmann foran de svetsiske roerne Hans Kalt og Josef Kalt. Ran Laurie. William George Ranald Mundell Laurie, kjent som Ran Laurie (født 4. mai 1915, død 19. september 1998) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Wilson ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Jack Wilson vant de toer uten styrmann foran de svetsiske roerne Hans Kalt og Josef Kalt. Han var far til skuespilleren Hugh Laurie. Kjartan Joensen. Kjartan Ingvardsson Joensen (født 1. november 1947 i Leirvík) er en færøysk skipsreder, sjømann og politiker (FF). Han var fisker 1964–1972, og har siden da vært skipper. I dag er han også skipsreder. Han satt på Lagtinget i periodene 1994–1998 og 2004–2008, innvalgt fra Eysturoy. Siden 2008 har han vært 3. vararepresentant til Lagtinget. Han også tidligere møtt som vararepresentant på Lagtinget for Jógvan á Lakjuni. Hans Kalt. Hans Kalt (født 26. mars 1924, død 2. januar 2011)var en svetsisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Kalt vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Sammen med broren Josef Kalt kom han på andreplass i toer uten styrmann bak de britiske roerne Jack Wilson og Ran Laurie. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors vant han sammen med Kurt Schmid en bronsemedalje i toer uten styrmann. Kalt var også en dedikert curlingspiller. Josef Kalt. Josef Kalt (født 20. september 1920) var en svetsisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Kalt vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1948 i London. Sammen med broren Hans Kalt kom han på andreplass i toer uten styrmann bak de britiske roerne Jack Wilson og Ran Laurie. Thorleif Karlsen. (født 17. desember 1909 i Stavanger, død 31. januar 2010 samme by) var en norsk politimann, kjent som politiinspektør i Oslo. Etter Politiskolen var han konstabel i Stavangers 4. distrikt, 1930-32, i Oslostaben 1932-37, og virkende i Stavanger 1938-54 bortsett fra tre fengslinger under den andre verdenskrig. I perioden 1947-54 satt han i Stavanger bystyre for Arbeiderpartiet. I 1954 meldte han overgang til Oslo igjen, der han ble første politiinspektør uten jus-utdannelse i trafikken frem til 1980. Han var med i Oddvar Folkestad sitt radioprogram «Trafikk og musikk» 1960-80, til sammen 973 ganger. Herfra fikk han kallenavnet «Tango-Karlsen». Han gjorde forprosjektet til Trygg Trafikk i 1955, og var tidlig medlem i IOGT og sjef for Motorførernes Avholdsforbund. Bøker skrev han også. Med Asta feiret han jernbryllup i 2006. Little Brother. "Little Brother" (Veslebror ser deg) er en roman av Cory Doctorow, utgitt på Tor Books i 2008. Romanen handler om en gruppe tenåringer i San Francisco, som etter et terroristangrep på San Francisco – Oakland Bay Bridge og BART ender opp med å måtte forsvare seg selv og andre mot Department of Homeland Securitys sytematiske angrep på innbyggernes grunnlovfestede friheter. Høsten 2009 kom romanen ut på nynorsk, utgitt av Det Norske Samlaget. Den engelske originalen kan fritt lastes ned med en Creative Commons lisens., mens kun halvparten av den nynorske oversettingen er fritt tilgjengelig. Sammendrag. Hovedpersonen, Marcus Yallow, også kjent som w1n5t0n befinner seg i nærheten da The San Francisco Bay broen sprenges av terrorister. Sammen med tre venenr blir han arrestert av Department of Homeland Security. Tre av dem slipper ut igjen etter noen dager, og møter en by som er i ferd med i blir fullstendig kontrollert av DHS. Marcus bestemmer seg for å ta opp kampen mot det han ser på som et systematisk angrep på grunnleggende borgerrettigheter. Første steg på veien er et hemmelig nettverk basert på modifiserte Xboxer med Paranoid Linux. DHS fremstilles som en brutal okkupant, noe som må sees som en framskriving av mye av det som har skjedd, både i USA (for eksempel Patriot Act, EUs datalagringsdirektiv, utstrakt kameraovervåkning mm.). Selv om scenariene som presenteres i boken er ekstreme kan en argumentere for at de langt ifra er urealistiske. Felice Fanetti. Felice Fanetti (født 20. februar 1914 i Cremona, død 1. september 1965) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Fanetti vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1948 i London. Sammen med Bruno Boni kom han på tredjeplass i toer uten styrmann bak de britiske roerne Jack Wilson og Ran Laurie og sølvvinnerne Josef Kalt og Hans Kalt fra Sveits. Bruno Boni. Bruno Boni (født 13. mai 1915 i Cremona, død 30. mars 2003) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Fanetti vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1948 i London. Sammen med Felice Fanetti kom han på tredjeplass i toer uten styrmann bak de britiske roerne Jack Wilson og Ran Laurie og sølvvinnerne Josef Kalt og Hans Kalt fra Sveits. Paranoid Linux. Paranoid Linux er et operativsystem som beskrives i romanen Little Brother av Cory Doctorow. Denne programvaren beskrives som et system som krypterer all kommunikasjon, med utgangspunkt at brukeren er under angrep fra myndighetene. Slik Doctorow beskriver det er systemet utviklet for bruk blant kinesiske og syriske dissidenter. Paranoid Linux simulerer «vanlig» oppførsel på nettet gjennom å surfe på nettet, fylle inn skjemaer og fylle ulike chatrooms med mer eller mindre meningsløs prat. Samtidig vil en av fem hundre tegn være del av den virkelige kommunikasjonen som brukeren deltar i. Paranoid Linux er i utgangspunktet et produkt av en roman, men frivillige har gått i gang med å utvikle en virkelig utgave av programvaren basert på Linux. Long Mountain. Long Mountain (walisisk "Cefn Digoll", norsk "Langfjellet") er et mindre "fjell" eller åskam øst for Welshpool i Powys i Wales. Det strekker seg til en høyde på 408 meter ved Beacon Ring hvor det er en forhistorisk bygdeborg. Long Mountain er en type fjell som kalles for "marilyn", det vil si med en primærfaktor i henhold til høyde i forhold til terrenget omkring. Long Mountain strekker seg fra Forden i sørvest til Vennington i Shropshire i nordøst. Stundom blir Breidden Hills uformelt inkludert i denne fjellrekken. Det gikk en romersk vei langs Long Mountain som en del av vegstrekningen fra Uriconium (Wroxeter) til Lavobrinta (Forden Gaer). Ved den sørlige enden av fjellet er det spor av Offas dike, og en turveg, «Offa's Dyke Path», strekker seg over fjellet. Vektorfelt. Et vektorfelt er i matematikken en funksjon som tilordner en vektor til et hvert punkt i rommet. Vektorfelt er mye brukt i anvendt matematikk og fysikk for å representere fysiske størrelser som har både retning og størrelse, og som varierer i rommet. Eksempler på slike størrelser er væskehastighet og magnetiske kraftfelt. Formell definisjon. Et vektorfelt er en funksjon formula_1 der både definisjonsmengden og verdiområdet er inneholdt i et euklidsk vektorrom. Navnet vektorfelt blir ofte brukt for funksjoner definert i et euklidsk rom for å skille desse fra skalarfelt eller tensorfelt. der i, j og k er basisvektorer i R3. Potensialteori. I potentialteori studerer en vektorfelt F som kan representeres av et skalarfelt "V" ved sammenhengen V kalles da et "potensial" eller et "potensialfelt" knyttet til F. Et vektorfelt som kan representeres ved et potensial kalles et "konservativt" felt. Linjeintegralet av et konservativt felt langs en lukket kurve er lik null. Tage Henriksen. Tage Henriksen (født 8. april 1925 i Roskilde) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Henriksen ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Finn Pedersen og Carl-Ebbe Andersen som var styrmann, vant de konkurransen i toer med styrmann foran Italia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Finn Pedersen. Finn Pedersen (født 30. juli 1925 i Roskilde, død 14. januar 2012 i Roskilde) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Pedersen ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Tage Henriksen og Carl-Ebbe Andersen som var styrmann, vant de konkurransen i toer med styrmann foran Italia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Carl-Ebbe Andersen. Carl-Ebbe Andersen (født 19. januar 1929 i Roskilde) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Andersen ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Finn Pedersen og Tage Henriksen vant de konkurransen i toer med styrmann foran Italia. Andersen var styrmann. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Cyklotymi. Cyklotymi (uttalt: Syklotymi) er en vedvarende ustabilitet i stemningsleiet som medfører en rekke episoder av depresjon og lett heving av stemningsleiet (hypomane episoder) i minst 2 år hos voksne, men der ingen av dem er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at diagnosen bipolar affektiv lidelse eller tilbakevendende kortvarig depresjon kan forsvares. Ustabiliteten blir vanligvis utviklet tidlig i voksenlivet og har ofte et kronisk forløp, selv om stemningsleiet kan være normalt og stabilt i flere måneder av gangen. Svingningene i stemningsleiet blir av personen vanligvis oppfattet som uavhengig av livshendelser. Diagnosen er vanskelig å stille uten en lengre observasjonsperiode eller uvanlig god kjennskap til pasientens tidligere atferd. Fordi svingningene i stemningsleiet er relativt milde og periodene med hevet stemningsleie kan oppleves som lystbetonte, hender det ofte at personer med cyklotymi ikke kommer under medisinsk behandling. I noen tilfeller kan dette skyldes at endringen i stemningsleiet, selv om den faktisk foreligger, er mindre fremtredende enn sykliske endringer i aktivitet, selvsikkerhet, sosial evne eller drifter. I perioder med oppstemthet kan personen ha særlige vansker med å falle i søvn. I den nedstemte fasen plages personen ofte av nattlig uro og manglende energi. Polysomnografi viser manglende evne til sammenhengende søvn, med redusert deltasøvn og kort REM-søvn-latens. Tilleggssymptomer. Personer med bipolar lidelse har ofte panikkangst, generell angst eller spiseforstyrrelser som tilleggssymptomer. Misbruk av alkohol, beroligende medisiner eller narkotika for å dempe uro og angst er vanlig. Faren for utvikling av misbruk hos ungdom er sterkt økt. En høy andel periodedrankere har bipolar II lidelse. Nøye kartlegging av komorbiditet og misbruk er viktig. Bipolar II-lidelser og syklotymi blir ofte feiloppfattet som personlighetsforstyrrelser. Sterke periodiske svingninger i stemningsleie, søvn, sosial funksjon og prestasjoner kan være indikasjoner på bipolar lidelse. Selvmordsfare. Suicidalfaren er stor i depressive og blandede faser. Bipolare lidelser deles inn i bipolar I (T5.6.1 Bipolar I lidelse), bipolar II–III (T5.6.2 Bipolar II–III lidelse) og syklotymi (T5.6.3 Syklotymi). Medikamentell behandling. Antiepileptisk medikasjon som valproat eller lamotrigin har vist god effekt. Ofte vil en kombinasjon av to stemningsstabiliserende legemidler være nødvendig. Vasilij Polenov. Vasilij Dmitrijevitsj Polenov (russisk: Поленов Василий Дмитриевич; født, død 18. juli 1927) var en russisk kunstmaler knyttet til Peredvizjniki-bevegelsen. Yngre år. Historiemaler. Polenov var født i St. Petersburg. I perioden 1863 til 1871 studerte han kunstmaling ved St. Petersburgs kunstakademi, blant annet under Pavel Tsjistjakov. Polenov ble tildelt sin første gullmedalje i 1869 for maleriet "Job og hans venner". I 1872 la Polenov ut på en reise til andre europeiske land, han besøkte Wien, München, Venezia, Firenze og Napoli. I lengre tid bodde han i Paris. Han malte i denne perioden en rekke malerier i den akademiske stilens ånd. Bildene hentet emner fra europeisk historie (”"Le droit de Seigneur"”, (1874), Tretjakov-galleriet). Samtidig arbeidet han i flere tilfeller med friluftsmaling. I 1876 vendte Polenov tilbake til Russland og slo seg ned i Moskva. Han deltok i den russisk-tyrkiske krig 1877-78 som krigsmaler, i realiteten var han hoffmaler som fulgte tsaren. Landskapsmaler. Fra slutten av 1870-årene konsentrerte Polenov seg om landskapsmaling, i den realistpregede tradisjonen etter Aleksej Savrasov og Fjodor Vasiljev. Han la vekt på å sammenføye den tause poesien han opplevde i den russiske natur og menneskenes dagligliv i den samme naturen. Polenov ble medlem av Peredvizjniki og tok del i bevegelsens vandreutstillinger. Verkene vakte oppmerksomhet hos Pavel Tretjakov, som kjøpte inn mange av dem til galleriet sitt. Polenov var en av de første russiske kunstmalerne som oppnådde å kombinere friluftsmaleriets friske farger med gjennomført kunstnerisk komposisjon. Eksempler på dette ser man i "Gardsplass i Moskva" og i "Bestemors hage" (begge 1878). Polenovs skisser fra en reise til Istanbul, Syria, Palestina og Egypt i 1884 beredte veien for hans mesterstykke "Kristus og synderinnen" (1886–87). Maleriet er et forsøk på oppdatere akademistilen, gjøre den mer naturtro. I arbeidene fra 1880-tallet la Polenov ofte vekt på å kombinere temaer fra Det nye testamentet med sin kjærlighet til landskap. Polenovs prinsipper og metoder fikk stor innflytelse på videreutviklingen av russisk (og særlig sovjetisk) landskapsmaling. Mellom 1882 og 1895 var han lærer ved Moskvas skole i maling, billedhogging og arkitektur. Blant hans elever var Abram Arkhipov, Isaak Levitan, Konstantin Korovin og Aleksandr Golovin. Senere år og ettermæle. Polenov ble valgt inn i St. Petersburgs kunstakademi i 1893, og utnevnt til "Folkets kunstner av Sovjetunionen" i 1926. I dag er det vanlig å gi historiemaleriene hans forrang fremfor landskapsmåleria. Polenov drev også med utsmykking av teaterscener. Fremst blant disse oppdragene var utsmykkingen av Savva Mamontovs private opera i Moskva, og den sammes herskapshus i Abramtsevo. I årene 1910-18 var Polenov involvert i et folketeater-prosjekt. Polenov døde i landsbyen Borok, Tula oblast. Hjemmet hans i Borok er gjort om til nasjonalt kunstmuseum, og landsbyen har fått namnet Polenovo til minne om hans navn, liv og virke. Illarion Prjanisjnikov. Illarion Mikhailovitsj Prjanisjnikov (russisk: Илларион Михайлович Прянишников, født, død) var en russisk kunstmaler, en av grunnleggerne av Peredvizjniki-gruppen. Yngre år. Illarion Prjanisjnikov var av handelsslekt. Han kom til verden i landsbyen Timasjovo (nå Kaluga Oblast). Fra 1856 til 1866 studerte han ved Moskvas skole i maling, billedhogging og arkitektur under Sergej Zarjanko. Med bildet "Spøkefugler. Marked i Moskva", malt i løpet av det siste læreåret, ble han umiddelbart kjent. På det vesle lerretet gir han en original løsning på en side av temaet fornedring av menneskeverdet, på det følelsesløse og råskapen i verden, der allting blir kjøpt og solgt. Etter skildringen av de berusede kjøpmennene, som under hån blir overtalt til å danse til trekkspillet, og en fattig embetsmann, demonstrerer kunstneren på en troverdig måte et helt galleri av eksempler på moralske skavanker og selvtilfredse pøbelholdninger. Maleriet vekket harme hos en del av dem som var tilhengere av den offisielt aksepterte akademikunsten. For disse framsto den unge kunstmaleren som ødeleggeren av kunstens høye mål, som i sin ideelle form skulle uttrykke de evige sannheter. Etablert maler. I 1870 ble Prjanisjnikov utnevnt til «maler av første grad». Fra 1873 til han døde underviste han ved Moskvas skole i maling, billedhogging og arkitektur. Blant de som gikk i lære hos han var Konstantin Korovin og Mikhail Nesterov. Helt fra dannelsen av Peredvizjniki-gruppen var han medlem i denne. Og fra og med den andre vandreutstillingen var han en av lederne i foreningen. Selv om Prjanisjnikov hovedsakelig bodde i Moskva, besøkte han ofte Nord-Russland der han laget skisser. Han tok del i utsmykkingen av Kristi-Frelser-katedralen. Prjanisjnikov døde i Moskva, hvor en gate bærer navnet hans. Konstantin Savitskij. Konstantin Apollonovitsj Savitskij (russisk: Константин Аполлонович Савицкий; født 6. juni 1844, død 13. februar 1905) var en russisk kunstmaler av den realistiske skolen. Han var født i byen Taganrog, bodde der og i landsbyen Frankovka. I dag ligger Taganrog jern- og stålverk (TAGMET) på området der han bodde. Oppvekst. Savitskij-familien bodde i bygget der Taganrog gymnas holdt til. Familiefaren arbeidet som lege på gymnaset, som var en skole for gutter. Tidlig i barndommen viste Savitskij interesse for maling. Familien leide et sommerhus i Frankovka. Når han var på stranden mot Azovhavet sammen med foreldrene, likte han å lage skisser. Tegnetimene på gymnaset var av hans kjæreste stunder. Livet endret seg uventet for tenåringen Savitskij da han gikk i femte klasse på Taganrog gymnas. Begge foreldrene døde brått. Savitskij flyttet til en onkel som bodde i dagens Latvia. Der gikk han på en privat kostskole inntil han fullførte skolen i 1862 og reiste til St. Petersburg. Peredvizjniki og realisme. I St. Petersburg begynte Savitskij ved Det keiserlige kunstakademiet. Han utmerket seg tidlig som en av de beste studentene på akademiet. Maleriene hans i studietiden ble belønnet med sølvmedaljer, og for sitt bilde "Kain og Abel" (1871) mottok han en gullmedalje. Personlige kontakter med fremstående representanter i den russiske kulturverden, for eksempel Ilja Repin, Ivan Sjisjkin, Viktor Vasnjetsov, Mark Antokolskij, Stasov og Nikolai Karamzin hadde stor innflytelse på den unge kunstnerens utvikling. Etter fullførte kunststudier i hjemlandet oppholdt han seg to år utenlands. Vel hjemkommet ble Savitskij medlem av Peredvizjniki-gruppen, en samling russiske realist-malere som i protest mot akademiske restriksjoner dannet et kunstnerkooperativ som drev vandreutstillinger fra 1870. Kunstverket "Linjearbeid på jernbanen" var et av de første maleriene viet arbeiderklassens livsvilkår. Titlene på kunstverkene hans, slik som "Mistet alle sine eiendeler i brannen", "Til krig", "Gjetere", "Krutsjnik" og "Gatespråk ved skranken" viser hvilken retning kunsten hans utviklet seg i. Maleren Savitskij la ned mer enn 20 års arbeide på undervisning av malerkunst på kunstskoler i Moskva, St. Petersburg og Penza. I 1897 fikk Konstantin Savitskij stilling ved "Det keiserlige kunstakademiet". Leon Bakst. Léon Bakst (russisk: Лев Самойлович Бакст, Lev Samojlovitsj Bakst; egentlig "Lejb-Khaim Israilevitsj Rosenberg"; født i Grodno, død 27. desember 1924 i Paris), var en russisk kunstmaler, illustratør, scenograf og klesdesigner. Både som scenograf og klesdesigner var han en person som gikk nye veier. Tidlige år. Bakst kom til verden i Grodno (i dagens Hviterussland). Foreldrene var jøder og hørte til middelklassen. Etter eksamen ved gymnaset, studerte han ved "Det keiserlige kunstakademiet" i St. Petersburg. Samtidig arbeidet han deltid som bokillustratør. I forbindelse med sin første utstilling, i 1889, tok han navnet Bakst, på bakgrunn av at mormoren var født Baxter. I begynnelsen av 1890-årene stilte han ut verkene sine sammen med kunstnere som arbeidet med vannfarger. I perioden 1893-97 bodde han i Paris, der han studerte ved Académie Julian. Imidlertid besøkte han St. Petersburg flere ganger. I andre halvpart av 1890-tallet kom Bakst med i sirkelen av forfattere og kunstnere dannet av Sergej Djagilev og Aleksandr Benois. Kunstbevegelsen Mir iskusstva sprang ut fra denne sirkelen. Sammen med Sergej Djagilev grunnla han det virkningsfulle tidsskriftet som het Mir iskusstva (=Kunstverden). Bakst ble berømt for sin utforming av dette tidsskriftet. Gjennomslag. Bakst fortsatte også som staffelimaler. Han malte portretter av blant annet Filipp Maljavin (1899), Vasilij Rozanov (1901), Andrej Belij (1905) og Zinaida Gippius (1906). Han var også kunstlærer for barna til den russiske storhertugen. I 1902 fikk han oppdrag av tsaren, Nikolaj II, om å male "Møte mellom russiske sjømenn" Bakst var da i Paris. I 1898 viste han sine arbeider i den Djagilev-organiserte "Første utstillig av russiske og finske kunstnere", en Mir Iskusstva-utstilling. Verker fra hans hånd ble også vist ved en utstilling i München, og ved utstillinger i regi av "Forbundet for russiske kunstnere". Under revolusjonen i 1905 arbeidet Bakst for tidsskriftet "Zjupel", "Adskaja Pusjta" og "Satyricon". I tiden etter var han illustratør i kunstbladet "Apollon". Fra 1909 arbeidet Bakst for det meste som teatermaler, scenograf. Han designet scenene til flere greske tragedier. Allerede i 1908 fekk han mye ros for sine teatermalerier til Djagilevs oppsetjinger med Ballets Russes. Han laget scenedekorasjonene til "Cleopatra" (1909), "Sjeherasad" (1910), "Karneval" (1910), "Narcissus" (1911), "Le Spectre de la Rose" (1911), og "Daphnis og Chloé" (1912)). I disse årene budde Bakst i Vest-Europa, etter som han var jøde og underlagt restriksjoner på hvor han kunne bo i Russland. Under sine besøk til St. Petersburg underviste han på Zvantseva-skolen, der Marc Chagall var en av hans elever (1908–10). I 1914 ble Bakst valgt inn i Det keiserlige kunstakademiet. I 1918 brøt Bakst med Djagilev og Ballets Russes. Han døde i 1924 i Paris av en lungesykdom. Swiss International Air Lines' destinasjoner. Kart over hvilke land SWISS flyr til Denne listen viser en oversikt over alle Swiss International Air Lines' destinasjoner som blir trafikkert på regulær rutebasis. Listen inneholder ikke codeshare-destinasjoner. SWISS' rutenett dekker de fleste større lufthavner i Europa, samt flere innenriks i Sveits. Selskapet har også et antall ruter spredt rundt om i nord-Amerika, sør-Amerika, Asia og Afrika. Se også. Swiss International Air Lines Giovanni Steffè. Giovanni Steffè (født 8. mars 1926 i Trieste) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Steffè vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Aldo Tarlao og Alberto Radi som var styrmann, kom de på andreplass i konkurransen toer med styrmann bak Danmark. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Lykken er. «Lykken er» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1971, og ble fremført på norsk av Hanne Krogh. Melodi og tekst er skrevet av Arne Bendiksen. Sangen er et moderat uptempo-nummer, hvor Krogh beskriver det sangens jeg-person ser på som eksempler på lykke – en serie med mindre gleder, slik som "«En gammel hatt/Som din venn har hatt»" og "«Frokost på sengen»". Under forhåndsvisningsuken ble Krogh vist i et innslag, mens hun sang på toppen av en klippe, stod på takene, gikk ned moloen i hjembyen og løp med lokale barn. Under konkurransen fremførte hun sangen i ballkjole, med albuelange hansker og en parasoll. Sangen ble fremført som attende (siste) bidrag om kvelden 3. april 1971 (etter Finlands Markku Aro & Koivistolaiset med «Tie uuteen päivään»). Da avstemningen var ferdig, hadde den fått 65 poeng og fikk en syttende plass blant atten deltakere. Den relativt høye poengsummen for et så lavt sluttresultat skyldes avstemningsstrukturen som fantes på den tiden, hvor hvert bidrag faktisk var garantert 34 poeng. Innspillinger. Produsent for Anne Karine Strøms versjon var Svein Robert Ludvigsen. Aldo Tarlao. Aldo Tarlao (født 26. mars 1924 i Grado) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Tarlao vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Giovanni Steffè og Alberto Radi som var styrmann, kom de på andreplass i konkurransen toer med styrmann bak Danmark. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Alberto Radi. Alberto Radi (født 10. desember 1919 i Trieste, død 13. juli 1989) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Radi vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Aldo Tarlao og Giovanni Steffè kom de på andreplass i konkurransen toer med styrmann bak Danmark. Radi var styrmann. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. The Longest Yard. "The Longest Yard" er en amerikansk drama/komedie/sportsfilm, fra. Filmen er en nyinnspilling av "Spill uten nåde" fra. Handling. Paul "Wrecking" Crewe var en berømt Amerikansk fotballsspiller når han var på topp, men det var lenge siden. En kveld når hans kjæreste skal ha en av sine harde fester så blir det for mye for ham og han flykter i kjærestens bil, beruset og med en 6-pack øl i framsettet. Han blir tatt av politiet og havner i fengselet. Når han kommer til fengselet så får han en oppgave av fengselsdirektøren Hazen, som vet veldig godt hvem Paul er. Paul skal nemlig trene et lag av fanger som skal møte de ekle fangevokterne i en stor kamp. Med litt hjelp fra en annen fange som kallas Caretaker og en gammel legende ved navn Nate Scarborough som trener, så blir Paul Crewe og hans lag klar for den store matchen. Fangevokterne har ingen ide om hva de har gitt seg inn på, nå når Paul Crewe står bak det nye laget. Nyinnspilling. I originalfilmen fra var det Burt Reynolds som spilte hovedrollen som Paul Crewe, i denne versjonen spiller han trener Nate Scarborough. Mohamed Nasheed. Mohamed Nasheed (Dhivehi: މުހައްމަދު ނަޝީދު) også kjent som «Anni» (Dhivehi: އަންނި) (født 17. mai 1967) er en politiker fra Maldivene. Han var landets president og regjeringsleder fra november 2008 til februar 2012. Mohamed Nasheed er grunnleggeren av, og formann for, Maldivian Democratic Party, og han stilte som partiets presidentkandidat ved presidentvalget i oktober 2008. Her vant han gjennom to valgrunder over den sittende presidenten, Maumoon Abdul Gayoom, som hadde sittet ved makten siden 1978. Mohamed Nasheed ble tatt i ed som president 11. november 2008. Nasheed er kjent og omtalt i Maldivene under navnet "Anni", og han har gjennom en årrekke sittet i landets parlament, valgt i hovedstaden Malé. Her har han vært en sterk kritiker av den tidligere president Gayoom og hans politikk, og på grunn av dette har han vært arrestert og fengslet flere ganger. Anders Svarstad. Anders Castus Svarstad (født 22. mai 1869 i Hole i Buskerud, død 22. august 1943) var en maler, mest kjent fra sitt ekteskap med Sigrid Undset. Fred Kingsbury. Frederick «Fred» John Kingsbury, IV (født 20. mai 1927, død 7. oktober 2011) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Kingsbury vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske fireren uten styrmann som kom på tredje plass bak Italia og Danmark. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Roerne på den amerikanske båten var Fred Kingsbury, Stuart Griffing, Greg Gates og Robert Perew. Gradient. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet. Lengden av vektoren er et uttrykk for endringen til skalarfeltet i retning av vektoren. Gradienten til F skrives vanligvis "grad F" eller formula_1, der formula_2 er nabla-operatoren. I figurene til høyre er to forskjellige skalarfelt tegnet i svart/hvitt, der svart symboliserer høyere verdier. Den tilhørende gradienten er vist med blå piler. Ordet "gradient" brukes også ofte i en løsere betydning for å betegne variasjon i en eller annen størrelse. Formell definisjon. Gradienten til et skalarfelt formula_3 definert i et kartesisk koordinatsystem er definert ved der den i-te vektorkomponenten er lik den partiellderiverte av funksjonen "f" med hensyn på den i-te koordinaten. Definisjonen av gradienten vil avhenge av koordinatsystemet brukt. I sylinderkoordinater er definisjonen Eksempel. Gradienten til den følgende funksjonen, definert i kartesiske koordinater, Taylorutvikling av skalarfelt. For et punkt der gradienten er definert vil variasjonen i et skalarfelt til første orden kunne uttrykkes ved hjelp av gradienten som der restleddet E går mot null når formula_10 går mot null. Stuart Griffing. Stuart «Stu» Lane Griffing (født 9. november 1926 i New Haven) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Griffing vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske fireren uten styrmann som kom på tredje plass bak Italia og Danmark. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Roerne på den amerikanske båten var Fred Kingsbury, Stu Griffing, Greg Gates og Robert Perew. James Mulva. James J. Mulva (født 19. juni 1946 i Oshkosh, Wisconsin) er en forretningsmann fra USA. Han er konserndirektør i ConocoPhillips. Mulva er utdannet i bedriftsøkonomi fra University of Texas at Austin. Til 1973 tjenestegjorde han i USAs marine. Siden 1990 har han hatt forskjellige lederstillinger i Phillips Petroleum Company og senere i ConocoPhillips. Mulva ble 19. juni 2009 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for «hans virke for norsk industriell utvikling på petroleums- og gassektoren.» Greg Gates. Gregory «Greg» Crozier Gates (født 28. april 1926 i New Jersey) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Gates vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske fireren uten styrmann som kom på tredje plass bak Italia og Danmark. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Roerne på den amerikanske båten var Fred Kingsbury, Stuart Griffing, Greg Gates og Robert Perew. Robert Perew. Robert Perew og hans søster Alice i november 1937 Robert «Bob» Strahan Perew (født 5. august 1923 i Philadelphia, død 14. november 1999 i Denton, Texas) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Perew vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske fireren uten styrmann som kom på tredje plass bak Italia og Danmark. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Roerne på den amerikanske båten var Fred Kingsbury, Stuart Griffing, Greg Gates og Robert Perew. Louis Castex. Louis Castex (født i mai 1946 i Toulouse) er en fransk ingeniør og professor. Han er direktør for Pôle de Recherche et d'Enseignement Supérieur (PRES) ved Universitetet i Toulouse. Castex er utdannet sivilingeniør og byplanlegger. I 1987 avla han doktorgrad i fysikk ved Universitetet i Bordeaux. Han har vært leder for en rekke ingeniørskoler i Frankrike. Fra 2001 til 2009 var han direktør ved Institut National des Sciences Appliqueés i Toulouse. Castex ble 19. juni 2009 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av det norsk-franske universitets- og høyskolesamarbeidet.» Han er også hedret med Ordre des Palmes académiques, er ridder av Den nasjonale fortjenstorden og ridder av Æreslegionen. Värtsilä. Värtsilä er en tidligere kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Kommunen hadde 636 innbyggere i 2002 og et areal på 136 km². Värtsilä var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Tohmajärvi og Tuupovaara. Den hadde også grense mot Russland i øst. I Värtsilä ble Wärtsilä järnbruk grunnlagt i 1851 på stedet hvor et sagbruk var anlagt. Bygden utviklet seg etter hvert til et industristed. I mellomkrigstiden utviklet Wärtsiläkonsernet seg til en av landets ledende bedrifter. Ved krigsavslutningen i 1944 ble 215 km² av kommunen avstått til Russland, herunder industristedet Värtsilä. Den 1. januar 2005 ble Värtsilä kommune slått sammen med Tohmajärvi kommune. Lagtingets kulturkomité. Lagtingets kulturkomité (færøysk: "Mentarnarnevndin") er den fagkomiteen som behandler kultur-, utdannelses-, forsknings- og kirkesaker på Lagtinget på Færøyene. Inntil 1998 het den Kultur- og skolekomiteen, og før dette bare Skolekomiteen. I dag har komiteen syv medlemmer. Warren Westlund. Warren DeHaven Westlund (født 20. august 1926 i Olympia, død 13. februar 1992 i Seattle) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Westlund ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske fireren med styrmann som vant konkurransen foran Sveits og Danmark. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den amerikanske båten var roerne, Warren Westlund, Bob Martin, Bob Will, Gordy Giovanelli og Allan Morgan som var styrmann. Bob Martin. Robert «Bob» Doud Martin (født 19. juni 1925 i Tacoma, Washington) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Martin ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske fireren med styrmann som vant konkurransen foran Sveits og Danmark. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den amerikanske båten var roerne, Warren Westlund, Bob Martin, Bob Will, Gordy Giovanelli og Allan Morgan som var styrmann. USS «Kidd» (DDG-100). USS «Kidd» (DDG-100) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i San Diego i California. Skipet, som oppkalt etter admiral Isaac C. Kidd, tilhører Stillehavsflåten i Den amerikanske marinen. Bob Will. Robert «Bob» Ide Will (født 20. april 1925 i Seattle, Washington) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Will ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske fireren med styrmann som vant konkurransen foran Sveits og Danmark. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den amerikanske båten var roerne, Warren Westlund, Bob Martin, Bob Will, Gordy Giovanelli og Allan Morgan som var styrmann. Gordy Giovanelli. Gordon «Gordy» Stephen Giovanelli (født 11. april 1925 i Everett, Washington) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Giovanelli ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske fireren med styrmann som vant konkurransen foran Sveits og Danmark. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den amerikanske båten var roerne, Warren Westlund, Bob Martin, Bob Will, Gordy Giovanelli og Allan Morgan som var styrmann. Allan Morgan. Allan Jerome Morgan (født 16. juli 1925 i Seattle, Washington) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Morgan ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var styrmann på den amerikanske fireren som vant konkurransen firer med styrmann foran Sveits og Danmark. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den amerikanske båten var roerne, Warren Westlund, Bob Martin, Bob Will, Gordy Giovanelli og Allan Morgan som var styrmann. Antal Szendey. Antal Szendey (født 7. mars 1915 i Budapest, død 6. mai 1994 i Budapest) var en ungarsk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Szendey vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Béla Zsitnik og Róbert Zimonyi som var styrmann, kom de på tredjeplass i konkurransen toer med styrmann bak Danmark og Italia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Delt (heraldikk). Delt er i beskrivelser (blasoneringer) av våpenskjold en betegnelse på en vannrett inndeling av et skjold i felter. Også betegnelsen "tverrdelt" er blitt brukt om delt skjold. Motsetningen til betegnelsen "delt", er ordet kløvd som betegner en loddrett deling. Når en deling ikke er vannrett, men på skrå, heter det skrådelt. Både vannrett og loddrett deling regnes vanligvis med blant de heraldiske heroldsfigurene. I kløvde skjold kan også skjoldet sies å være delt i to deler, og der de to delene møtes kan også i kløvde skjold bli betegnet som "delingen", for eksempel kommunevåpenet til Våler i Østfold, der liljen i 1. felt er blasonert som "fast på delingen", i kgl.res. 20. juni 1986. Våpen med delt skjold finnes allerede fra middelalderen og i alle land med europeisk heraldikk. Vi kan se delt skjold i både offentlige og private våpen. I et delt skjold blir den øverste delen betegnet som 1. felt, og den nederste delen som 2. felt. Innholdet i 1. felt kan ofte være eldre eller viktigere enn i 2. felt. For eksempel når delte skjold er dannet av to eksisterende våpen. Da kan det være et opprinnelig våpen i 1. felt og et senere tillegg i 2. felt. Men mange delte skjold er dannet med begge feltene samtidig, for med en gang å kunne få med flere figurer og farger (tinkturer) i våpenet. I nyere norske kommunevåpen blir det unngått å ha flere felter og flere forskjellige figurer. Skjoldet kan imidlertid ha delingen som egen figur, gjerne dannet av et snitt, som for Andøy, Haram og Lebesby. Når delingen gjøres med en bjelke, som for Alstahaug, så brukes bare ordet "bjelke" om figuren og ikke betegnelsen delt. Skjold kan være delt slik at øverste eller nederste felt bli mindre enn halvdelen av skjoldet. Dette har vært betegnet som "ulikt delt", men kan også være de heraldiske figurene skjoldhode og skjoldfot. Når et skjold er delt i fire omtrent like deler, blir det betegnet som firedelt eller kvadrert. I skjold med flere felter kan disse feltene igjen bli delt, kløvd og så videre. Dette er tilfelle i flere av de kompliserte unionsvåpnene som ble brukt av europeiske fyrster. I de fleste land blir det i dag unngått å danne slike sterkt sammensatte våpenskjold. Asfaltevangeliet. "Asfaltevangeliet" (eng: "The Gospel of Asphalt") er en norsk uavhengig lavbudsjettsfilm som hadde sin førpremiere på kino i 2006, regissert av David Åleskjær, forfatter og sønn av pastor Åge Åleskjær. Denne filmen ble laget over en årrekke, etter hvert som økonomien tillot det, og hadde med seg mange kjente norske skuespillere og celebrities, som bl.a. Per Christian Ellefsen, Brit Elisabeth Haagensli, Helene Rask, Bjørn Sundquist og Sverre Anker Ousdal. Liste lenger nede i artikkelen. Tommy Karlsen (kjent fra filmen Døden på Oslo S) spiller hovedrollen som Jesus. Det ble med førpremieren, som skulle gi penger til ytterligere lydarbeid. For enkeltmannsforetaket som sto bak, ble slått konkurs like etterpå. Men filmen er tilgjengelig på YouTube. Plott. "Asfaltevangeliet" viser Jesus Kristus og hvordan man ser for seg Jesus hvis han hadde vandret rundt i dagens Oslo og møtt dagens mennesker ansikt til ansikt – og man har tatt historiene fra Bibelen og satt dem i en levende og moderne setting. Jesus står for et radikalt budskap om mellommenneskelig kjærlighet, tilgivelse, og Guds Rikes herredømme. Bibelens Jesus møter ofte datidens religiøse og politiske elite (som med alle midler forsøker å sette ham fast i diskusjoner, uten å lykkes det grann), noe filmen om "dagens moderne Jesus" også viser. Men de som velger å følge ham er en gjeng syndere – de som er nederst på rangstigen! Prostituerte og narkomane... Sosialt slitne... Det er de som velger å gå MED Jesus. Jesus sier også klart og tydelig at han må dø for menneskehetens synd, og som et klimaks i filmen så blir han torturert i en av Oslos hovedgater (Torggata) på vei fra Sentrum Politistasjon til en parkeringsplass som lå i Hausmannsgate der UDI Utlendingsdirektoratet ligger i dag. Der blir han ikke korsfestet som i Bibelen, men "Veggfestet". Festa til en for øyeblikket satt opp vegg – med spikerpistol. Spiker inn i hender og i føtter... Kristiansand havn. Kristiansand havn KF er et kommunalt foretak som har ansvaret for drift, utvikling og markedsføring av havnevirksomheten i Kristiansand. Dagens status. Kristiansand havn har status som en av de 10 nasjonale havnene som er inkludert i Nasjonal transportplan (NTP) og er Norges viktigste, sydlige transportknutepunkt. På strekningen Grenland-Stavanger er Kristansand havn hovedhavn for gods- og fergetrafikk og har en samlet kailengde på over 3 000 løpemeter. I landsmålestokk er havnen 5. størst på containertrafikk (1. kvartal 2009) med 7% av godsmengden i containere og den har 15% av internasjonale fergeanløp (1. kvartal 2009), 20% av det internasjonale passasjerantallet. (2004), 25% av personbiltrafikken og 18% av trailertrafikken. Historikk. De gode havneforholdene er i stor grad naturgitte og den lune og lett tilgjengelige havneforholdene I området kombinert med nærheten til Skagerrak gjorde havnen, først ved Flekkerøy, siden lenger inn i fjorden viktig allerede for mer enn 500 år siden. Havnen er svært godt beskytt et for vind og har normalt tidevannsforskjeller på +/÷ 10 cm. De første befestninger ble bygd på 1500-tallet og flåtestasjonen for den dansk/norske galeiflåten på Lagmannsholmen I vestre havn fra 1680-årene og frem til 1750. I 1804 ble det anlagt en karantenestasjon for skipsfarten på Danmark, Norge og Holstein i havnen. Den ble drevet frem til 1814. Fra 1827 var Kristiansand siste anløpshavn for postruten fra Christiania med DS «Constitutionen» langs kysten via Fredriksvern. I 1872 ble det etablert fergeforbindelse mellom Kristiansand og Fredrikshavn med DS «Frithjof». Fra 1897 hadde forsvaret orlogsstasjon og opplagshavn i Marvika. Dette anlegget har de siste årene vært brukt som base for dypvannstesting av ubåter fra Howaldtswerke-Deutsche Werft (HDW). Fergeterminalen. Fergeterminalen ligger i bykjernen, og har direkte og enkel tilknytning til E39 (vest), Rv9 (nord), og E18 (øst). Fergeterminalen i Kristiansand blir benyttet av flere rederier, og har daglige avganger til og fra kontinentet. Annen infrastruktur som buss, jernbane og taxi finnes i umiddelbar nærhet. Fergeforbindelsene til og fra Kristiansand er en av Norges viktigste innfallsporter for turisme. Terminalen håndterer ca 1,2 millioner passasjerer i året. Containerterminalen. Containerterminalen ligger i bykjernen i et område som fra gammelt av er kalt Caledonien (som er opphav til navnet på Hotel Caledonien) og som dekker et areal på ca 55 da. 3 kaier (kai 3, 9 og 20) ligger til terminalen. Oljeterminalen. Trafikkhavnens oljeterminal ligger øst i Vesterhavna på Odderøya like nord for Odderøya fyr og betjenes av Norske Shell AS. Terminalen har bunkersanlegg og kaianlegg for skip inntil ca 25.000 tonn. Operatøren driver også tankbilbunkring på øvrige havneterminaler. Kongsgård terminal. Kongsgård terminal har egen avkjøring fra E18 som betyr effektiv distribusjon til og fra havnedistriktet. Fra avkjørselen på E18 er det ca. 150 meter til Kongsgård Havneterminal. Ferdig utbygd får terminalområdet 300 da areal og 800 lm kai. Terminalen dekker alle lastetyper utenom containere, passasjerer og våtbulk. Terminalen har gjennomgående 14 meters dybde ved alle kaier. Róbert Zimonyi. Róbert Zimonyi (født 18. april 1918, død 2. februar 2004) var en ungarsk/amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Han deltok også under Sommer-OL 1960 i Roma, men da som amerikansk statsborger. Zimonyi vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var styrmann og sammen med Béla Zsitnik og Antal Szendey kom de på tredjeplass i konkurransen toer med styrmann bak Danmark og Italia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Zimonyi deltok også i roing under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var styrmann i åtter med styrmann og Ungarn kom på en sjetteplass. Etter Sovjetunionens invasjon av Ungarn i 1956 flyttet Zimonyi til USA og ble amerikansk statsborgerskap. Han var med som styrmann på den amerikanske åtteren som vant olympisk gull under Sommer-OL 1960 i Roma. Georg Thrane. Georg (George) S. Thrane (født 26. januar 1924 i Oslo), var en norsk skihopper og friidrettsutøver. Han representerte Asker Skiklubb. Thrane vant blant annet Holmenkollrennet i 1947 og ble nummer 2 i 1951. I VM i Lake Placid i 1950 ble han nummer 8. Vinteren 1948 var Georg Thrane en av fire hoppere som ble tatt ut til å delta i OL i St. Moritz, etter at han hadde vært best i de tre uttakingsrennene foran OL. Sent kvelden før OL-hopprennet ble han imidlertid satt ut av laget til fordel for Birger Ruud. Birger Ruud, som da var 36 år, var med som leder og lagkaptein, men hoppet på trening og imponerte så mye at han i siste øyeblikk ble tatt ut til å hoppe i rennet. Siden Norge ikke kunne ha med flere enn fire hoppere i OL-rennet, måtte en av de forhåndsuttatte ut, og det ble Georg Thrane. Birger Ruud tok for øvrig sølvmedalje i OL-rennet. Som friidrettsutøver tok Thrane bronsemedalje i spyd i NM i 1947. Béla Zsitnik. Béla Zsitnik (født 17. desember 1924 i Győr) var en ungarsk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1960 i Roma. Zsitnik vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Antal Szendey og Róbert Zimonyi som var styrmann, kom de på tredjeplass i konkurransen toer med styrmann bak Danmark og Italia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Rudolf Reichling. Rudolf Reichling (født 23. september 1924) var en svetsisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Reichling vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den sveitsiske fireren med styrmann som kom på andre plass i konkurransen bak USA. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den sveitsiske båten var roerne, Rudolf Reichling, Erich Schriever, Émile Knecht, Pierre Stebler og André Moccand som var styrmann. Erich Schriever. Erich Schriever (født 6. august 1924) var en svetsisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Schriever vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den sveitsiske fireren med styrmann som kom på andre plass i konkurransen bak USA. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den sveitsiske båten var roerne, Rudolf Reichling, Erich Schriever, Émile Knecht, Pierre Stebler og André Moccand som var styrmann. Meteor (film). "Meteor" er en amerikansk sciencefiction- og katastrofefilm fra 1979 regissert av Ronald Neame. Hovedrollene spilles av Sean Connery og Natalie Wood. I sentrale biroller finnes Karl Malden, Brian Keith, Martin Landau og Henry Fonda. "Meteor" er en blant en rekke katastrofefilmer som ble produsert på 1970-tallet. Den har derimot langt flere fellestrekk med senere filmer, slik som "Deep Impact" (1998), "Armageddon" (1998) og til en viss grad "Space Cowboys" fra 2000. Til tross for et relativt stort budsjett og kjente skuespillere ble den dårlig mottatt av både kritikerne og publikum i USA. Den har bare oppnådd 9% på Rotten Tomatoes. Den innbrakte drøyt $8 millioner på amerikanske kinoer, noe som bare var drøyt halvparten av produksjonskostnadene. Mye av årsaken at den floppet var at katastrofesjangeren var på vei ut i USA, og "Meteor" ble derfor en av de siste og minst aktede filmene innen denne sjangeren. Filmen "Byen brenner", fra 1979, fikk en lignende skjebne. Handling. En kollisjon mellom en komet og asteroiden «Orpheus» fører til at en åtte kilometer lang bit av asteroiden havner på vei mot jorden. USA og Sovjet tvinges dermed til å inngå et smertefullt samarbeide der de i fellesskap må bruke sitt topphemmelige atomvåpenarsenal som de har i verdensrommet for å tilintetgjøre meteoren. Dette er deres eneste sjanse for å redde jorden fra utslettelse. I Norge. "VGs" anmelder gav den terningkast tre. Émile Knecht. Émile Knecht (født 18. desember 1923) var en svetsisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Knecht vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den sveitsiske fireren med styrmann som kom på andre plass i konkurransen bak USA. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den sveitsiske båten var roerne, Rudolf Reichling, Erich Schriever, Émile Knecht, Pierre Stebler og André Moccand som var styrmann. Pierre Stebler. Pierre Hermann Stebler (født 7. mai 1927, død 2010) var en svetsisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Stebler vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den sveitsiske fireren med styrmann som kom på andre plass i konkurransen bak USA. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den sveitsiske båten var roerne, Rudolf Reichling, Erich Schriever, Émile Knecht, Pierre Stebler og André Moccand som var styrmann. André Moccand. André Moccand var en svetsisk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Moccand vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var styrmann på den sveitsiske fireren som kom på andre plass i konkurransen firer med styrmann bak USA. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den sveitsiske båten var roerne, Rudolf Reichling, Erich Schriever, Émile Knecht, Pierre Stebler og André Moccand som var styrmann. Aigialosaurer. Aigialosaurene er en gruppe middelsstore, utdødde øgler. De er i slekt med mosasaurene, men var ikke så sterkt tilpasset et akvatisk liv. Lengden var 1–2 m, og de levde sannsynligvis langs havkyster. Noen mener at aigialosaurene er en parafyletisk samlegruppe for ulike tidlige mosasaurer, mens andre hevder at de er en naturlig gruppe. Erik Christian Larsen. Erik Christian Larsen (født 20. februar 1928, død 10. april 1952) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Larsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den danske fireren med styrmann som kom på tredje plass i konkurransen bak USA og Sveits. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den danske båten var roerne, Erik Christian Larsen, Børge Raahauge Nielsen, Henry Christian Larsen, Harry Knudsen og Ib Olsen som var styrmann. Lagtingets justiskomité. Lagtingets justiskomité (færøysk: "Rættarnevndin") er den fagkomiteen som behandler retts-, politi- og kommunalsaker på Lagtinget på Færøyene. Komiteen har syv medlemmer. Dogger (båt). Fartøytypen Dogger var en havgående fiskebåt som vanligvis opererte i Nordsjøen fra 1300-tallet i middelalderen til 1800-tallet. Det nederlandske ordet "«Dogger»" betyr et fiskefartøy utstyrt med trål for å fiske etter sild, makrell og torsk. Ordet ble gitt til det bestemte området der de nederlandske trålere ofte fisket, bedre kjent som Doggerbank. Under havet lå en bank som består stort sett av sand som fungerte som gyteplass for sild og andre mindre fiskearter, dermed skapte en biotop som produserte rike fangster i mange århundrer. Doggeren. Fiskefartøyet med betegnelse «Dogger» var ikke bygget av båtbyggerne på bare ett land som opprinnelsesstedet Nederland, men også Frankrike, Belgia, England og Danmark som et havgående farkost for fiskeri over lengre avstander. Doggeren seilte på Nordsjøen og Nordatlanteren helt fram til kysten av Island. Opprinnelig var doggeren en åpen båt i begynnelsen på 1500-tallet, men var blitt til et stort kystnære fraktskip i 1800-tallet over tre århundrer senere. Den typiske doggeren var generelt korte og bred av robust konstruksjon uten spring med butt forstavn og firkantet akterstavn med skansedekk. Riggingen besto av en til to pålemaster med hovedmasten midtskips uten mers så rærene kunne låres helt ned til dekket. Det var mange forskjellige form for rigging på doggeren mellom 1300-tallet og 1800-tallet. Den danske varianten hadde gaffelseil og to mersseil. Et typisk nederlandsk dogboot på 8 lester fra begynnelsen på 1600-tallet hadde en mindre formast og en hovedmast som var staget meget fremover. Denne mindre varianten hadde bare halvdekk som gav ly til besetningen mens den større med dekk hadde ikke formast. De minste varianter var klinkbygget, men de større med dekk og lasterom for salt for å salte fiskene så tidlig som mulig til sjøs, var som regel kravellbygd med et deplasement på 30 til 150 registertonn. Fra det franske havnestedet Dunkerque var et fartøy dokumentert ved året 1800 for å være på 14 meter lengde og 4,2 meter bredde samt 2,1 meter i dypgang. De engelske variantene var noe bredere enn de franske. Et vanlig doggerfartøy som seilte ute til Doggerbanken ville ha en besetning på 12 mann for å oppholde seg på sjøen i lang tid med oppholdsrom og kjøkken ombord i tillegg til lasten på ett tonn agn og tre tonn salt samt et lasterom beregnet på opptil seks tonn fisk. For den alminnelige ferden ute på Nordsjøen eller Nordatlanteren hadde besetningen med seg et halvt tonn mat og brensel. Av og til fungerte doggerfartøyene som brønnbåter for å frakte levende fisk hjemover fra fangstene. Den vanlige betegnelsen på doggerfartøyet suppleres med mange flere mindre kjente betegnelser som dogschip eller doggerschip som betyr «doggerskip» ved å ha tre master i 1600-tallet og puye eller puyen. Det er over tjue ulike betegnelser inkludert det danske doggerbåd og det norske doggerbåt om denne varierte båttypen fordelt i mange verfter med lokale båtbyggerne i omkringsliggende land rundt Nordsjøen. Puyen fra 1600-tallet var en båt med dekk på bare 16 tonn i deplasement med skarp baug og spring i konstruksjonen samt rundgattet akterstavn. Som et trålerfartøy med en fisketeknikk som har eksistert siden 1500-tallet, var doggeren godt egnet for de tøffe forholdene på værbitre farvann i den tidlige moderne tiden uten hjelpsmidler som i nyere tid. På det grunne farvannet i Doggerbanken som bare var rundt 18 meter under havet, kunne mannskapet slippe ned deres hovedankeret for å tillate lengre perioder med fiske på det samme stedet. Fra mindre båter som ble satt ut i sjøen kunne de drive med linefiske med lange liner utstyrt med korte snører som kroker med agn var satt på. Børge Raahauge Nielsen. Børge Daniel Raahauge Nielsen (født 26. mars 1920 i Køge, død 5. oktober 2010) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Nielsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den danske fireren med styrmann som kom på tredje plass i konkurransen bak USA og Sveits. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den danske båten var roerne, Erik Christian Larsen, Børge Raahauge Nielsen, Henry Christian Larsen, Harry Knudsen og Ib Olsen som var styrmann. Jens Aars. Jens Aars (født 1. oktober 1779 i Christiania, død 27. mars 1834) var en norsk prest, hoffpredikant og stortingsmann. Jens Aars var sønn av sorenskriver i Aker Jacob Aars og Margretha Hocherup. Han var elev ved Christianias Latinskole og tok teologisk embetseksamen i 1801 med "laud". I 1804 ble han residerende kapellan til Rødøy, i 1806 vikarprest i Enebakk og i 1817 sogneprest til Hadsel. I 1821 ble han utnevnt til sogneprest i Lier og i 1827 til hoffpredikant. Aars representerte Nordlandenes amt på Stortinget i 1821 og var medlem av Stortingets deputasjon til Stockholm i 1823. I 1832 ble han geistlig medlem av Vasaordenen. Henry Christian Larsen. Henry Christian Larsen (født 21. juli 1916 i Køge, død 26. september 2002) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Larsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den danske fireren med styrmann som kom på tredje plass i konkurransen bak USA og Sveits. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den danske båten var roerne, Erik Christian Larsen, Børge Raahauge Nielsen, Henry Christian Larsen, Harry Knudsen og Ib Olsen som var styrmann. Gunder Aas. Gunder Aas (født 13. mai 1785 på gården Øyås i Melhus, død 5. mai 1853) var en norsk embetsmann og stortingsmann. Han var amtmann i Stavanger amt 1833–1853. Gunder Aas var sønn av en bonde på Øyås i Melhus. Han tok norsk juridisk eksamen i 1812 med beste karakter og ble i juli 1814 utnevnt til byfogd i Vardø samt garnisonsauditør, magasins- og ammunisjonsforvalter ved Vardøhus festning. Han gikk av fra disse stillingene med vartpenger i 1817 og ble i 1817 prokurator. I 1821 ble han utnevnt til sorenskriver i Vestre Råbyggelaget. I 1829 ble han sorenskriver i Jæren og Dalerne, og i 1833 amtmann i Stavanger amt. Aas representerte Stavanger amt på Stortinget i 1833. Fra 1836 til 1846, med unntak av årene 1840–1843, var han formann i Stavanger amts landhusholdningsselskab. I 1843 ble han utnevnt til ridder av Nordstjerneordenen. Farsley Celtic FC. Farsley Celtic Association Football Club er en engelsk fotballklubb fra Farsley, Leeds, England. Hjemmekampene til Farsley spilles på Throstle Nest. Historie. Klubben ble stiftet i 1908 av en gruppe ungdommer. I starten av klubbens eksistens spilte de i diverse lokale ligaer og cuper. På 1950-tallet deltok de for første gang i Yorkshire League, og spilte der til ligaen ble slått sammen med Midland Counties League. I 1987 meldte de seg for første gang i den nystartede Northern Premier League. I 2006 rykket de for første gang opp til Conference North etter playoff-finaleseier 2-1 over North Ferriby United. Harry Knudsen. Harry Madsen Knudsen (født 4. mars 1919) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Knudsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den danske fireren med styrmann som kom på tredje plass i konkurransen bak USA og Sveits. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den danske båten var roerne, Erik Christian Larsen, Børge Raahauge Nielsen, Henry Christian Larsen, Harry Knudsen og Ib Olsen som var styrmann. John Aas. John Aas (født 1793 på Røros, død 1867) var en norsk prest og stortingsmann. John Aas var sønn av proviantskriver ved Røros kobberverk Johannes Jonsen Aas og Karen Maria Lindeen. Han nedstammet fra bonden Hans Olsen Aasen, som oppdaget kobbermalmen ved Røros. Aas ble student ved universitetet i Christiania i 1813 og tok i 1818 teologisk embetseksamen med "laud". I 1819 ble han utnevnt til personalkapellan ved Akershus slottskirke og ved Aker menighet, og året etter til sogneprest til Gjerstad i Nedenes amt, hvor han ble livet ut. I denne stillingen var han ettermann etter Søren Georg Abel, far til matematikeren Niels Henrik Abel. Aas representerte Nedenes amt på Stortingene i 1836, 1837, 1842 og 1845. Ole Olsen Amundrød. Ole Olsen Amundrød (født 29. mars 1769 på gården Ousby, dagens Østby i Tjølling, død 24. mars 1835) var en norsk bonde og eidsvollsmann. Ole Amundrød var sønn av bonden Ole Jacobsen på Østby i Tjølling. I 1801 ble han utnevnt til klokker og skoleholder. Disse stillingene beholdt han til 1810, og han var senere eier av gården Ommundrød i Tjølling. I 1814 ble han valgt til 3. representant for Laurvigs grevskap til riksforsamlingen på Eidsvoll. Han tilhørte selvstendighetspartiet. Ib Olsen. Jørgen Ib Olsen (født 9. november 1929, død 9. november 2009) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Olsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1948 i London. Han var styrmann på den danske fireren som kom på tredje plass i konkurransen firer med styrmann bak USA og Sveits. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den danske båten var roerne, Erik Christian Larsen, Børge Raahauge Nielsen, Henry Christian Larsen, Harry Knudsen og Ib Olsen som var styrmann. Lorentz Angell. Lorentz Angell (født 11. august 1778 i Trondhjem, død 1860) var en norsk prest og stortingsrepresentant. Lorentz Angell var sønn av sogneprest til domkirken i Trondhjem Jonas Angell og Lydia Hagerup. Han gikk ut av Trondhjems Latinskole, hvor han var elev av Søren Monrad, tok "examen artium" i 1795 og teologisk embetseksamen i 1799. I 1804 ble han utnevnt til aftensangprest og rektor ved skolen i Tønsberg. I 1813 ble han sogneprest til Kvernes på Nordmøre, og i 1817 dessuten prost over Nordmøre. I 1827 ble han forflyttet som sogneprest til Melhus, og i 1828 prost over Dalernes prosti. Samme år ble han residerende kapellan ved domkirken i Trondhjem. Angell representerte Kristiansund og Molde på Stortinget i 1814, og Trondhjem 1833–1835. Arne Arntzen. Arne Arntzen (født 17. juni 1782 i Grue i Solør, død 1846) var en norsk embetsmann og stortingsrepresentant. Arne Arntzen var sønn av krigsråd Ole Arntzen og Martha Hansdatter Gjerdrum. Han var yngre bror av statsråd Andreas Arntzen (1777–1837). Etter å ha blitt student i 1801 tok han juridisk embetseksamen med "laud" i 1807. I 1808 ble han utnevnt til regimentskvartermester og auditør ved Opplandske dragonregiment. I 1813 ble han overrettsprokurator og i 1815 president i Christianias magistrat. I 1824 ble han sorenskriver i Solør og Odalen. Arntzen representerte Hedemarkens amt på Stortingene i 1814 og 1827. I 1818 ble han ridder av Vasaordenen og i 1832 ridder av Nordstjerneordenen. Sjtsji. Sjtsji (russisk: щи,) er en russisk suppe basert på kål. I tillegg til kål brukes ofte surkål og andre grønnsaker. Det er ofte vanlig å tilsette surnet fløte før servering. Det finnes også varianter med forskjellige typer kjøtt, typisk okseflesk eller skinke. Encyclopedia Dramatica. Encyclopædia Dramatica var en wiki som satirisk omtalte en rekke mennesker og fenomener, hovedsakelig latterligjørende – med unntak av enkelte emner som «lulz», «Epic Beard Man», «All your base are belong to us», og andre Internett-memer. Artiklene brukte en rekke ekstreme virkemidler som banneord, rasistiske og diskriminerende uttalelser, og inneholdt ofte pornografiske og makabre bilder. Mottoet til nettsiden var «In Lulz We Trust». I 2011 ble den opprinnelige nettsiden encyclopediadramatica.com stengt, og webtrafikk ble omdirigert til ohinternet.com. I ettertid har mye av innholdet fra den opprinnelige siden blitt forflyttet til en ny wiki med addressen encyclopediadramatica.se Frogner kino. Frogner Kino er en liten og tradisjonsrik kino i Frognerveien 30 i Oslo. Kinoen ble tegnet av arkitekt Kristen Tobias Rivertz og innredet av arkitekt Lars Backer Kinoen eies og drives i dag av et privat firma. I tillegg til kinodrift er det åpnet kafé i den tidligere foajeen. Okrosjka. Okrosjka (russisk: окрошка) er en russisk suppe basert på kvass. Den serveres kald, og består av forskjellige typer grønnsaker (som agurk og vårløk), poteter, egg og eventuelt kjøtt, typisk kalv eller pølse. Det er også vanlig å tilsette rømme. Baltika (bryggeri). Baltika er et russisk bryggeri, basert i St. Petersburg. Det er Europas nest største bryggeri etter Heineken, og er markedsledende i Russland og mange andre steder i Øst-Europa. Baltika begynte driften i 1990. Hovedeier er danske Carlsberg. Baltika er notert på Russian Trading System og Moscow Interbank Currency Exchange med tickeren PKBA. Kalkant. En kalkant (fra latin "calcare", å trykke noe ned), eller belgtråkker, var tittelen på den eller de personene som opererte blåsebelgene i et kirkeorgel. På mindre orgelpositiver kunne belgene bli drevet for hånd, eventuelt også av organisten selv, da ved bruk av fotpedaler. I større kirkeorgler var flere personer sysselsatt med å tråkke store blåsebelger når orgelet skulle spilles. Et eget signalanlegg, ofte en ringeklokke operert av organisten med en klokkesnor, varslet kalkantene om at instrumentet skulle spilles. Siden det var kostbart å lønne kalkanter måtte organistene vanligvis øve på andre tangentinstrumenter, for eksempel klavikord eller cembalo. Fra midten av det nittende århundret ble belgene gradvis erstattet av kompressorer drevet av dampmotorer og etterhvert elektriske motorer. Dette gjorde det mulig for organistene å øve mer regelmessig på selve orgelet. I de fleste moderne kirkeorgler er elektriske motorer den eneste luftforsyningen. Men enkelte steder er den gamle manuelle driften beholdt som et alternativ, for eksempel i Glogerorgelet i Kongsberg kirke der de manuelle belgene fortsatt benyttes jevnlig, blant annet på enkelte konserter. Tsiang Tingfu. Tsiang Tingfu (kinesisk: 蔣廷黻, pinyin: "Jiang Tingfu", født 17. februar 1895 i Shaoyang i provinsen Hunan i Kina, død 9. oktober 1965 i New York City) var en kinesisk historiker og diplomat. I 1911 ble han sendt for studier i USA, der han lå ved Park Academy, Oberlin College og Columbia University. Etter å ha fått en Ph.D. i historie ved Columbia vendte han i 1923 tilbake til Kina. Der underviste han først ved Nankaiuniversitetet og så ved Tsinghuauniversitetet. Ved Tsinghua ble han leder for det historiske fakultet, og der redigerte og utgav han en rekke arbeider om kinesisk historie og publiserte det engelskspråklige tidsskrift "Chinese Social and Political Science Review". Under sin tid ved Tsinghua var han mentor for mange studenter innen Qingdynastiets historie, blant andre John K. Fairbank. Etter at spenningene mellom Kina og Japan var begynt å tilta, forlot Tsiang det akademiske liv i 1935 og fikk inn i det kinesiske regjeringsapparat. Han innehadde mange oppgaver i Kuomintangregjeringen i løpet av den annen sino-japanske krig. I 1945 ble han Kina permanente representant ved De Forente Nasjoner, og senere var han også Republikken Kinas ambassadør i USA. Etter at Folkerepublikken Kina ble opprettet i Fastlandskina forsvarte Tsiang den Taiwan-baserte regjeringens eksklusive rett til å sitte i FN og i Sikkerhetsrådet. Emil Gilels. Emil Grigorevitsj Gilels (eller Hilels; russisk: Эми́ль Григо́рьевич Ги́лельс; ukrainsk: Емі́ль Григо́рович Гі́лельс; født i Odessa, død 14. oktober 1985 i Moskva) var en sovjet-russisk pianist. Han er sammen med Svjatoslav Richter regnet som sin generasjons viktigste pianist. Gilels fikk en lang rekke priser for sitt arbeid. Han fikk Stalinprisen i 1946, og mottok Leninordenen i 1961. I 1952 ble han professor ved Konservatoriet i Moskva. Gilels hadde et bredt repertoar, og var blant annet kjent for sine tolkninger av de tysk-østerrikske klassikerne. Galina Visjnevskaja. Galina Visjnevskaja (russisk: Гали́на Вишне́вская; født 25. oktober 1926 i Leningrad) er en russisk sopran. Visjnevskaja debuterte på scenen i 1944, og i 1953 ble hun fast tilknyttet Bolstoj. I 1961 debuterte hun ved Metropolitan med tittelrollen i "Aida", og året etter sang hun samme rolle ved Royal Opera House. I 1964 debuterte hun ved La Scala. Visjnevskaja var gift med cellisten Mstislav Rostropovitsj frem til hans død, og de opptrådte ofte på scenen sammen. I 1974 forlot paret Sovjetunionen og bosatte seg i Paris og USA. Visjnevskaja hadde sin siste opptreden som Tatjana i Eugene Onegin i 1982. Sukuma. Sukuma er den største etniske gruppen i Tanzania, med omtrent 5,5 millioner medlemmer, noe som er omtrent 16 prosent av landets totale befolkning. Sukuma betyr «nord», og viser til «folket fra nord». Sukumaene henviser til seg selv som "Basukuma" (flertall) og "Nsukuma" (entall). Peter Mohr Dams andre regjering. Peter Mohr Dams andre regjering var Færøyenes regjering fra 12. januar 1967 til 19. november 1968. Den var ledet av Peter Mohr Dam fra Javnaðarflokkurin, og bestod av Javnaðarflokkurin, Sambandsflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Den ble etterfulgt av Kristian Djurhuus' tredje regjering da Dam døde i 1968. Haya. Haya er en etnisk og språklig gruppe med hjemsted i Bukoba-, Muleba- og Karagwe-distriktene i Kagera-regionen i nordvestre Tanzania. I 1991 var haya-befolkningen på omtrent 1 200 000. Haya (språk). Haya (swahili: "Kihaya") er et niger-kongo språk talt av Haya-folket i Tanzania, på sør- og sørvestkysten av Victoriasjøen. I 1991 hadde språket omtrent 1 200 000 talere. David Åleskjær. David Åleskjær (født 29. august 1972 i Sarpsborg) er en norsk forfatter, regissør og frilansskribent. Han er sønn av pastor Åge Åleskjær ved den frikirkelige forsamlingen Oslo Kristne Senter. Film og forfatterskap. David har vært i mange ulike miljøer, noe som gjenspeiler seg i mye av det han skriver og formidler. Han skrev en rekke religiøse bøker tidlig på 90-tallet som han i ettertid har trekt tilbake og tatt avstand fra (noe på grunn av innholdet, noe på grunn av formen innholdet presenteres i). Høsten 2009 kom UTELIV på Humanist Forlag, og dette regner David som sin første bok. David Åleskjær står også bak lavbudsjettsfilmen "Asfaltevangeliet", og er en ivrig blogger. Han er svært opptatt av det han opplever som forskjellen på Jesus og den religionen som er laget i Jesu navn (kristendommen), noe som kommer til uttrykk i veldig mye av det David gjør. Nyakyusa. Nyakyusa, også kalt sokile, ngonde eller nkonde, er en afrikansk etnisk og språklig gruppe som holder til i fjellene syd i Tanzania og nordre Malawi – tidligere Tysk Østafrika. De taler nyakyusa-språket, en del av bantuspråkfamilien. I 1993 var nyakusa-befolkningen estimert til 1 050 000, med 750 000 boende i Tanzania og 300 000 i Malawi. Nikolaj Rubinstein. Nikolaj Grigorjevitsj Rubinstein (russisk: Николай Григорьевич Рубинштейн; født i Moskva, død i Paris) var en russisk-jødisk komponist, dirigent og pianist. Han var bror av Anton Rubinstein, og stod også Pjotr Tsjajkovskij svært nær. Nikolaj Rubinstein grunnla i 1866 Konservatoriet i Moskva, sammen med fyrst Nikolaj Petrovitsj Trubetskoj. Han var i sin samtid regnet som en av verdens ledende pianister, men har i senere år kommet i skyggen av broren Anton. Som komponist satte Nikolaj Rubinstein relativt få spor etter seg i russisk musikkhistorie, mens han som musikkpedagog var langt viktigere. Nyamwezi. Nyamwezi, også originalt kjent som Wanyamwezi, er den nest største av over 120 etniske grupper i Tanzania. De holder til i det nordvestre sentrale området av landet, mellom Victoriasjøen og Rukwasjøen. Ordet "Nyamwezi" kommer fra swahili, og kan oversettes til «månens folk». I 1989 var Nyamwezi-befolkningen på 1,5 millioner. Chaga. Chaga, også kjent som Wachaga, Chagga, Jagga, Dschagga, Waschagga eller Wachagga, er et bantutalende afrikansk urfolk, og den tredje største etniske gruppen i Tanzania. De holder til på den sydlige og østlige siden av Kilimanjaro og Meru, og i Moshi-området. Deres relative velstand kommer ikke bare fra det gode klimaet i området, men også fra suksessfulle landbruksmetoder, med blant annet utstrakt bruk av vanningssystemer og bearbeiding av jorda i tusenvis av år. De var en av de første stammene som omvendte seg til kristendommen, noe som kan ha gitt dem økonomiske fordeler overfor andre etniske grupper, da de hadde bedre tilgang til utdannelse og sykehus som kristne. Chaga-folket er på omtrent 2 000 000, og taler chaga-språket. Storbritannia under Sommer-OL 1948. Storbritannia under Sommer-OL 1948. 432 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i 21 sporter under Sommer-OL 1948 i London. Hjemmenasjonen Storbritannia kom på tolvte plass med tre gull- fjorten sølv- og seks bronsemedaljer Pare. Pare er en etnisk gruppe som holder til i Pare-fjellene i Tanzania, som er en del av Kilimanjaro administrative region. Pareland er også kjent som "Vuasu" ("Asu" er roten av "Chasu" eller "Athu", som er språket). Pare-befolkningen er på omtrent 1&nsbp;000 000, og de taler pare-språket. Shambala. Shambala, også kalt sambaa, shambaa, sambala eller sambara, er en etnisk og språklig gruppe som holder til i Usambara-fjellene i nordøstre Tanzania. I 2001 var shambala-befolkningen på omtrent 664 000. November Rain. «November Rain» er en sang av det amerikanske bandet Guns N' Roses. Sangen ble sluppet ut i 1992, og ble raskt den mest spilte sangen på MTV. November Rain ble utgitt på albumet "Use Your Illusion I", og er den nest lengste sangen på albumet (8,57 minutter). Sangen er rocke-ballade, og sterkt inspirert av Stairway To Heaven (Led Zeppelin), Dream On (Aerosmith), Dust in the Wind (Kansas) og Bohemian Rhapsody (Queen). Funkrock. Funkrock (også skrevet funk-rock og funk rock) er en musikksjanger som smelter sammen elementer fra funk og rock. Dens tidligste inkarnasjon ble hørt på slutten av 1960-tallet fram til midten av 1970-tallet av artister som the Jimi Hendrix Experience (siste to album), Eric Burdon and War, Funkadelic, Betty Davis og Mother's Finest. Karakteristika. Funkrock er en sammensmelting av funk og rock. Mange instrumenter kan bli benyttet i musikken, men lydbildet domineres av en definitiv bass eller trommerytme og elektriske gitarer. Bass- og trommerytmene er influert av funk-musikk, men med mer intensitet, mens gitaren kan være funk eller rock-influert, som regel med distorsjon. Funkrock-artister på 1970-tallet. Jimi Hendrix var den første velkjente artisten som kombinerte rytmer og riffer fra tidlig funk med sin rock-sound. Det kanskje tidligste eksemplet er sangen «Little Miss Lover» (1967). Live-albumet "Band of Gypsys" inneholder funky riff og rytmer over det hele (spesielt sangen «Power of Soul») og hans ufullførte album inneholdt også et par funkrock-sanger, som «Freedom», «Izabella» og «Straight Ahead». George Clinton har vært ansett som sjangren gudfar siden 1970. Clinton laget navnet «P-Funk» for de innovative nye funk-konseptene som han håndplukket fra tidligere medlemmer av James Browns band (som Maceo Parker og Bootsy Collins) og nye unge musikere som gitaristen Eddie Hazel. Gruppene hans, Funkadelic og Parliament, praktisk talt definerte funk siden utgivelsen av Funkadelics innflytelsesrike funkrock-klassiker "Maggot Brain" (1971). Gruppens senere funkrock-album var "Cosmic Slop", "Standing on the Verge of Getting It On", "Hardcore Jollies" og "Let's Take It To The Stage". Senere album som "One Nation Under A Groove" og "Electric Spanking of War Babies" hadde en litt mer radio-vennlig sound, men bevarte likevel mye av bandets funkrock-innstilling. Disse arbeidene fungerte som den primære påvirkning på en hel generasjon av funk- og hip hop-artister, fra Red Hot Chili Peppers til Snoop Dogg. Av andre funkrock-pionerer som utviklet seg på 1970-tallet finnes det britiske rock-bandet Trapeze og de amerikanske gruppene Shotgun, Mother's Finest og Black Nasty. Sangeren og modellen Betty Davis spilte også inn viktige funkrock-album. Funkrock-artistene ble imidlertid ikke foretrukket av R&B-plateselskaper. For eksempel ønsket gitaristene i Chic opprinnelig å spille inn funkrock men endte opp som et disco-band etter å ha blitt refusert av plateselskapene. Til tross for dens betydelige påvirkning på senere tiders populærmusikk var ikke funkrocken et spesielt synlig fenomen på 1970-tallet, og kun noen få funkrock-artisten dukket opp på platelistene. 1980-tallet. På begynnelsen av 1980-tallet skapte Gang of Four, Iggy Pop (på albumet "The Idiot"), samt New Wave-bandene Blondie og Talking Heads sin egen funkrock sound-mix kalt punk-funk. En berømt funkrock-sang fra den perioden var «Another One Bites the Dust» av det ikoniske britiske rockbandet Queen. Blant sjangerens representanter fra 1980-tallet til i dag er Jane's Addiction, Fishbone, Mr. Bungle, Primus, Living Colour, Spin Doctors, samt Prince som viste vei med spinoff-bandene The Time og Mazarati, som all har bidratt til å skape, utvide og definere funkrock-stilen. The Red Hot Chili Peppers andre og tredje album, utgitt i perioden 1985-1987 med gitaristen Hillel Slovak, er av mange fans ansett som de mest funk-orienterte albumene deres. Dette er ofte karakterisert ved en drivende bass-linje som spilles over et sparsomt gitarspor iblant avbrutt av metal-lignende riff og soloer (som for eksempel soloen på midten av «Backwoods»). 1990-tallet. Først på 1990-tallet var det flere band som kombinerte funky rytmer med heavy metal-gitarer, noe som resulterte i undersjangren «Funk metal», hvor hovedvekten legges på bruk av mye tyngre forvrengte gitarlyder. Funkrock benytter normalt en lettere, «knasende», forvrengt gitarlyd, og den musikalske hovedvekten er vanligvis mer rytmedrevet med framtredende basslinjer, mer rytmisk i R&B-betydning. Et av de beste eksemplene kan høres på Red Hot Chili Peppers album "Blood Sugar Sex Magik" (1991). Andre betydningsfulle funkrock-artister fra 1990-tallet er gitaristen Stevie Salas og funk metal-bassisten TM Stevens. Sistnevntes album "Boom!" (1995) er et utmerket eksempel på basstunge sanger blandet med rytmiske gitar-riff. Lenny Kravitz er en av de mest framtredende musikerne i dag når det gjelder sammensmelting av rock-riff og funk-rytmer, eksemplifisert med låter som «Tunnel Vision», «Always on the Run», og «American Woman». Incubus har også syslet med sjangren med album som "Fungus Amongus" og "S.C.I.E.N.C.E.". Jane's Addiction har inkludert funkbaserte rutiner i mange spor. Slipknot gjorde det samme i sine tidlige tider, med spor som «Bitchslap» og «Confessions» fra "Mate. Feed. Kill. Repeat.", og også Limp Bizkit bruker funk metal Ski Alliansehall. Ski Alliansehall er bygd i sammenheng med Skihallen, og eies og driftes av Ski Alliansehall AS som er et selskap heleid av Ski IL Alliansen. Det lokale håndballaget, Ski IL Håndball, er den største aktøren. Ski Alliansehall består av to håndballbaner, en stor klatrevegg og to mindre buldrevegger, en dansesal et klasserom/møterom, garderobefasiliteter og kafeteria. Ski IL Håndball og Ski Alliansehall AS har kontorer i Ski Alliansehall. Kongebesøk. Kong Harald V besøkte Ski Alliansehall onsdag 1. oktober 2008. Her fikk han se over 150 barn og unge i aktivitet og hilse på utvalgte personer fra idrettsmiljøet i Ski. Ngoni. Ngoni er en etnisk gruppe som holder til i Malawi, Mosambik, Tanzania og Zambia. Ngoni stammer tilbake til Zulu-folket fra kwaZulu-Natal i Sør-Afrika. Hvor nært knyttet ngoni i Malawi er med ngoni i Tanzania og Mosambik, er uklart. Simon Usjakov. Simon (Pimen) Fjodorovitsj Usjakov (russisk: Симон (Пимен) Федорович Ушаков), (født 1626, død 25. juni 1686) var en ledende russisk grafiker i andre halvparten av det 17. århundre. Sammen med Fjodor Zubov og Fjodor Rozjnov ble han knyttet til den omfattende reformeringen av den russisk-ortodokse kirken, ledet av patriarken Nikon. Man vet svært lite om Usjakovs yngre år. 22 år gammel ble han ansatt som kunstner av Myntkammeret, knyttet til tøyhuset (depotet) Prikaz. De lyse, friske fargene og sirlige, buede linjene på hans proto-barokke ikoner vekket Nikons interesse, som på sin side gjorde tsar Aleksej Mikhailovitsj kjent med Usjakov. Han ble en favoritt hos tsar-familien og ble i 1664 knyttet til tøyhuset i Kreml, drevet av den lærde bojaren Bogdan Khitrovo. Usjakov hadde mange elever og medhjelpere i virksomheten. Han publiserte en kort avhandling om ikonmaling med tittelen "Et ord om kjærlig-grundig ikon-maling" (1664). Noen av de mer konservative russiske prestene, som for eksempel erkepresten Avvakum, så på ikonene hans som «vellystige verk av en djevel». Fremvisningene av de hellige var for vestlige og menneskelige etter deres smak. Avvakum hevdet at Usjakov malte sine «kjødelige helgener» etter sitt eget Usjakov utførte også oppdrag av verdslig karakter, blant annet laget han graveringer til bokillustrasjoner. På denne bakgrunn er han å anse for å være en av de første verdslige kunstnerne i Russland. Enkelte av ikonene hans ble vist i Vest-Europa. Dette var avgjørende for å vekke interessen for russisk kunstmaling i sin tidlige fase. USS «Stockdale» (DDG-106). USS «Stockdale» (DDG-106) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i San Diego i California. Skipet, som er oppkalt etter viseadmiral James Stockdale, tilhører Stillehavsflåten i Den amerikanske marinen. Skipet ble døpt den 10. mai 2008 av viseadmiral Stockdales enke, Sybil. Fazeel Najeeb. Fazeel Najeeb er en maldivisk økonom og jurist. Han har vært sentralbanksjef for Maldivenes sentralbank siden oktober 2008. Najeeb er yngre bror til parlamentsmedlem Abdulla Maseeh, og er utdannet innen forretningsjus. Da sentralbankens forrige sentralbanksjef trakk seg i august 2008 hadde president Mohamed Nasheed den tidligere finansministeren Arif Hilmy som førstevalg, men etter at han takket nei ble Najeeb valgt i stedet. Før han overtok som sentralbanksjef var han direktør for internasjonalt samarbeid i Handelsdepartementet, før han flyttet til Storbritannia for å ta en Ph.D innen åndsrett. Kilimanjaro (region). Kilimanjaro er en av de 26 regionene i Tanzania. Regionens hovedstad er Moshi. Kilimanjaro-fjellet hører hjemme i denne regionen. Regionen grenser til Kenya i nord og øst, i syd til Tanga-regionen, i sydvest til Mayara-regionen og i vest til Arusha-regionen. I følge den nasjonale folketellingen i Tanzania i 2002 var befolkningen i regionen på 1 381 149. Distrikter. Kilimanjaro-regionen er administrativt delt inn i seks distrikter: Rombo, Hai, Moshi Rural, Moshi Urban, Mwanga og Same. United States Fleet Forces Command. United States Fleet Forces Command (USFLTFORCOM) er Den amerikanske marinen sin kommando med ansvar for operasjoner i og rundt Atlanterhavet. Kommandoen ble opprinnelig opprettet som United States Atlantic Fleet (USLANTFLT), Atlanterhavsflåten, i 1906. Simpele. Simpele er en tidligere finsk kommune i Kymmene län (nå i landskapet Södra Karelen). Kommunen hadde 3 894 innbyggere i 1963 og et areal på 94,6 km². Simpele var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Rautjärvi og Parikkala. Den hadde også grense mot Russland. Ved krigsavslutningen i 1944 ble 28,8 km² av kommunen avstått til Russland. Den 1. januar 1973 ble Simpele innlemmet i Rautjärvi kommune. Forbrytelsen II. "Forbrytelsen II" (dansk: "Forbrydelsen II") er en dansk fjernsynsserie som første gang ble sendt søndag 27. september 2009 på DR1. Serien består av ti avsnitt og er som "Forbrytelsen" skrevet av Søren Sveistrup og regissert av Kristoffer Nyholm. Handling. Seriens første avsnitt tar utgangspunkt i mordet på en kvinnelig advokat som blir funnet mishandlet og drept. Ti dager etter drapet blir drapssjefen Lennart Brix overbevist om at det ikke er en alminnelig sak og prøver å få Sarah Lund tilbake, i den forhåpning at hun kan skynde sakens oppklaring. Lund har imidlertid flyttet til provinsen, hvor hun arbeider som betjent etter at hun er blitt degradert fra sin stilling som visekriminalkommissær. Lund er dog ikke begeistret for forslaget og mener at det ikke er en god idé å vende tilbake, men aksepterer å kikke gjennom saken. Liste over byer i Spania. Dette er en liste over de største byene i Spania. Wallander – Kuréren. Wallander – Kuréren, svensk thriller fra av Leif Magnusson med Krister Henriksson. Handling. En MC-fører blir funnet myrdet og politiet finner spor som leder til distriktets MC-klubb. Klubben benytter dumdristige roadracingførere som MC-kurer for å smugle narkotika over Øresundsbroen. Når alt peker mot at offeret var en av disse kurerene forstår Wallander at det finnes krefter utenfor MC-klubben som har planer om å ta over narkotikamarkedet i regionen. Det er først når Wallanders kollega, Isabell blir brutalt overfalt i sitt hjem som han forstår hvor langt de er villig å gå for å oppnå sine mål. Om filmen. Filmen er den tredje filmen i den andre omgangen av Wallander-filmene med Krister Henriksson i rollen som "Kurt Wallander". Ole Tom Nord. Ole Tom Nord (født 27. november 1940 i Konsmo i Vest-Agder) er en norsk tidligere skihopper. Han representerte Øyslebø IL. Nord er den eneste sørlending som har blitt norgesmester i spesielt hopp, noe han klarte i 1960. Samme år deltok han i OL i Squaw Valley, der han ble nummer 23. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1960/61 og 1963/64, med 8. plass i Bischofshofen 6. januar 1964 som beste resultat. Sveits under Sommer-OL 1948. Sveits under Sommer-OL 1948. 182 sportsutøvere fra Sveits deltok under Sommer-OL 1948 i London. Sveits kom på niende plass med fem gull-, ti sølv- og fem bronsemedaljer. Tanzanias regioner. Tanzania er delt inn i 30 administrative regioner ("mkoa") (hovedsteder i parentes), hvorav 25 er på fastlandet, 3 på Unguja og 2 på Pemba. Unguja og Pemba utgjør Zanzibar. De fire regionene Geita, Katavi, Njombe og Simiyu blei oppretta i mars 2012. Vikkollen. Vikkollen (Vikkollbakken, opprinnelig skrevet Wikkollen) var en hoppbakke i Mjøndalen i Buskerud, eid av Mjøndalen IF. Bakken lå ved gården Viken, like sør for Mjøndalen sentrum. Den var arena for NM i spesielt hopp i 1960 og kombinert hopp i 1946. Reidar Amble Ommundsen (Norge) satte verdensrekord i Vikkollen med 54 meter 7. februar 1915. Bakken ble bygd i 1912 og ble offisielt åpnet 28. mars 1914. Den første bakkerekorden var 38 meter. Etter verdensrekordhoppet i 1915 ble det satt nye bakkerekorder, og Reidar Andersen hoppet 67 meter i 1933, året før bakken ble ombygd. Vikkollen skulle vært NM-arena i 1941, men mesterskapet ble ikke noe av på grunn av idrettsstreiken under 2. verdenskrig. I 1946 ble det kombinerte hopprennet i NM arrangert i Vikkollen, mens det spesielle hopprennet ble avholdt i Drafnkollen i Drammen. Bakken ble ombygd igjen i 1950, og året etter forbedret Erling Kroken bakkerekorden til 86 meter. Etter enda en ombygging ble det spesielle hopprennet i NM i 1960 arrangert i Vikkollen. Ole Tom Nord ble norgesmester. I mars 1960 ble den siste bakkerekorden på 86,5 meter satt av finske Paavo Lukkariniemi i et nordisk renn. Det siste rennet i Vikkollen ble arrangert i 1963, og tre år senere raste stillaset i bakken sammen. Nuijamaa. Nuijamaa er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen hadde innbyggere og et areal på 136 km² i 1988. Nuijamaa var en finskspråklig kommune. Nuijamaa grenset til kommunene Lappee/Villmanstrand og Joutseno. Den hadde også grense mot Russland. Før vinterkrigen hadde Nuijamaa et areal på 356 km². Ved krigsavslutningen i 1944 ble 220 km² av kommunen avstått til Russland. I 1975 ble en internasjonal grenseovergang mot Russland åpnet i Nuijamaa. Antall grensepasseringer lå i 2007 på over 1,7 millioner. I 1989 ble Nuijamaa innlemmet i Villmanstrand kommune. Dar-es-Salaam (region). Dar-es-Salaam er en av Tanzanias 26 administrative regioner. Regionshovedstaden er byen Dar-es-Salaam. Regionen er den mest velstående i Tanzania, og også den tettest befolkede. Regionen har en befolkning på 2 487 288 i følge nasjonalfolketellingen i 2002. Regionen har også nesthøyest befolkningsvekst, etter Kigoma-regionen, med 4,3%. Hele 93,9% av regionens befolkning lever i Dar-es-Salaam by. Distrikter. Dar-es-Salaam er delt inn i tre administrative distrikter: Kinondoni, Ilala og Temeke. Dodoma (region). Dodoma er en av Tanzanias 26 administrative regioner. Den dekker et område på  km² og har innbyggere (2002). Regionen er den 12. største regionen i Tanzania etter størrese, og dekker omtrent 5% av fastlandet i landet (ikke medberegnet øyene). Hovedstaden i regionen er Dodoma. Regionen produserer bønner, frø, korn, peanøtter, kaffe, te og tobakk. Det drives også oppdrett av tamfe. Oslos Bratteste. Oslos Bratteste er et motbakkeløp i Oslo arrangert av Slevik IL. Løpet ble første gang arrangert 3. oktober 2009. Andre utgave av løpet ble arrangert 2. oktober 2010 og løpet var finale i Norgescupen i motbakkeløp. Det var det også i 2011 da det igjen ble deltagerrekord med over 1500 påmeldte og nøyaktig 1400 fullførte. Hugo Johnson. Viktor Hugo Johnson (født 29. februar 1908, død 6. juni 1983) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Johnson vant en olympisk sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på båten «Slaghöken» som kom på andre plass i drakebåtklassen bak den norske båten «Pan». Mannskapet på «Slaghöken» var Folke Bohlin, Hugo Johnson og Gösta Brodin. Gösta Brodin. Frans Gösta Brodin (født 15. februar 1908, død 18. juni 1979) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Brodin vant en olympisk sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på båten «Slaghöken» som kom på andre plass i drakebåtklassen bak den norske båten «Pan». Mannskapet på «Slaghöken» var Folke Bohlin, Hugo Johnson og Gösta Brodin. Folke Bohlin. Folke Ivar R. Bohlin (født 20. mars 1903, død 12. juni 1972) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1956 i Melbourne. Brodin vant en olympisk sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på båten «Slaghöken» som kom på andre plass i drakebåtklassen bak den norske båten «Pan». Mannskapet på «Slaghöken» var Bohlin, Hugo Johnson og Gösta Brodin. Åtte år senere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne, ble han olympisk mester i seiling. Sammen med Bengt Palmquist og Leif Wikström vant han drakebåtlassen med «Slaghöken II». In confesso. In Confesso er et band fra Bergen som ble startet i 2005. __NOTOC__ Bandet In Confesso ble startet av trommeslager Andreas Johansen og gitarist Alf Gunnar Andersen. De var tidlig ute med å rekruttere Daniel Fregstad og Alexander Netteland. Bandet har tre utgivelser, et selvprodusert og selvtitulert debutalbum "In Confesso". Albumet er blitt mikset av Jan Henrik Vindenes hos Tinnitus i Bergen, masteringen er av Eddy Schreyer hos OasisMastering i USA. Samt det nye albumet "The Sleeper" som ble sluppet i 2011, albumet ble spilt inn i StudioMega i Sverige og mixet av Johan Örnborg og mastret av Jens Bogren. Bandet har motatt gode kritikker for sin musikk, både i innland og utland. Singelen "Sound The Surrender" fra "The Sleeper" ble også gjort en musikkvideo på. Den har snurret mang en gang på SVISJ, og blitt godt mottat på youtube.com Leó Szilárd. Leó Szilárd 18 år gammel. Leó Szilárd (11. februar 1898 – 30. mai 1964) var en ungarskfødt fysiker. Han er mest kjent for sin idé fra 1933 om kjernefysiske kjedereaksjoner som danner grunnlaget for hvordan atomvåpen og atomkraftverk virker. Han skal ha blitt inspirert da han året før leste science fiction-boken "The world set free" av H. G. Wells, som mange år tidligere forutså både atomvåpen og at de skulle oppfinnes i 1933, selv om det var uklart i boken hvordan de skulle virke. Det hadde siden århundreskiftet vært kjent at radioaktive materialer lakk mye energi, men dette skjedde sakte over mange år. I en kjedereaksjon ville energien kunne utløses på et øyeblikk i våpen eller i kontrollert hastighet i et kraftverk. Han patenterte i hemmelighet idéen om kjedereaksjon i 1936 i Storbritannia. Szilard var jøde og flyktet i 1933 til London for å slippe unna de nasjonalsosialistiske forfølgelsene i Berlin, der han bodde og hadde studert. Han flyttet videre fra London til New York i USA i 1938 etter et jobbtilbud fra Columbia University på Manhattan. Szilárd tok initiativ til og skrev i 1939, sammen med bl.a. sin tidligere foreleser og samarbeidspartner Albert Einstein, det første av to brev til USAs president Franklin D. Roosevelt for å gjøre ham oppmerksom på muligheten av å lage atomvåpen. De var bekymret over at Hitler-Tyskland forsket på slike våpen og mente USA burde være først til å utnytte de voldsomme energimengdene i slike våpen. I Storbritannia forsket man også rundt slike våpen, og en rapport derfra, sammen med Szilárds og Einsteins brev, ga starten til det omfattende og hemmelige Manhattanprosjektet, som skapte verdens første atombomber. Szilárd og andre vitenskapsmenn var uenig med den militære ledelse og ønsket ikke at atombombene skulle brukes mot japanske byer. De mente en demonstrasjon på et øde område ville være nok til å overtale Japan til kapitulasjon. Szilárd arbeidet på Manhattanprosjektet, men arbeidet etter krigen med å advare om farene ved atomvåpen og oppfordret til nedrustning. Squirm. "Squirm" er en amerikansk skrekkfilm fra 1976 regissert og skrevet av Jeff Lieberman. Hovedrollene spilles av Don Scardino, Patricia Pearcy, R.A. Dow og Jean Sullivan. "Squirm" er tematisk sett en av flere amerikanske filmer på 1970-tallet som gikk under benevnelsen "nature-strikes-back" (naturen slår tilbake). Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne og har bare oppnådd 30% på Rotten Tomatoes. Handling. Fiskerlansbyen Fly Creek, Georgia, blir hjemsøkt av voldsomt tordenvær. Noen kraflinjer slites løs i uværet og kablene lander på bakken slik at jorda blir elektrisk. Dette fører til at millioner av mark kryper fram og går til angrep på befolkningen. I Norge. Filmen ble satt opp på norske kinoer sommeren 1979 under tittelen "Mark – de biter". "VGs" anmelder gav den terningkast en og skrev følgende kommentar: «En ufyslig film om en spesiell sort meitemark som velter frem i hundretusener og truer folk». I rollene. Don Scardino... Mick Patricia Pearcy... Geraldine "Geri" Sanders R.A. Dow... Roger Grimes Jean Sullivan... Naomi Sanders Peter MacLean... Sheriff Jim Reston Fran Higgins... Alma Sanders William Newman... Quigley Barbara Quinn... Jenta til sheriffen Tor Grenness. Tor Grenness (født 15. oktober 1943 i Oslo) er en norsk førsteamanuensis og sakprosaforfatter ansatt ved Handelshøyskolen BI. Grenness har doktorgrad i "Business Administration" (DBA), men underviser hovedsakelig i samfunnsvitenskapelige metoder. Han har gitt ut en rekke bøker innen vitenskapsteori og metode for forskning og oppgaveskriving. Fifie. Fifie er et klinkbygd og spissgattet fiskefartøy på den skotske østkysten mot Nordsjøen og Nordatlanteren. Med sitt elegante utseendet og størrelse opptil 22 meter var denne det største seilfartøyet for fiskeri fra midten av 1800-tallet, dels avløst av zuluen som overtok fra 1880-årene. Mot slutten på det nittende århundret overtok de kravellbygde fifier. Mindre varianter av denne båttypen som var tatt i bruk ved siden av den større slektningen, het fifie skiff og fifie baldie. Alle variantene delte den samme grunnleggende konstruksjonen med vertikale stevner og bred skrog. Fifien. Denne seilbåten ble brukt av skotske fiskere fra cirka 1850 til langt inn i det tjuende århundret som et relativt nytt dekksbåt for lengre ferd ute til sjøs enn tidligere. Disse "fifiere" hovedsakelig var brukt til å fiske etter sild med fiskegarn som ble senket ned i sjøen og deretter trukket etter båten i fritt avdrift. Derav var slike fartøyer kjent som «herring drifters». Fifien var gjenstand for eksperimentering spesielt i 1870-årene i hender på de lokale båtbyggere, at båtene deretter varierte i utforming på deres skrog og konstruksjon, det fantes også fifier bygd i kravell. Det som først og fremst kategoriserte de ulike båtene som fifier er deres vertikale og skarpe for- og akterstevner, den lange og rette kjølen samt bred tverrsnitt på deres skrog. Disse karakteristiske trekker på skroget gjorde fifien meget stabilt i vannet med et stort sett av seil rigget på to master. Den lange kjølen, derimot, gjorde det vanskelige å manøvrere i små havner. Den seilførende fifien hadde to master med en typisk rigging som besto av et større luggerseil på hovedmasten forut og et mindre luggerseil på den mindre mesanmasten. Mastene var plassert langt frem og akterut på båtens dekket for å gi størst mulig arbeidsområde midtskips for besetningen på fem til åtte mann på de større varianter. En stor fifie kunne nå drøyt 20 meter i lengde, den største lengden på kjølen ved århundreskiftet til det tjuende århundret er på 70 engelsk fot. På grunn av deres store seilarealet var disse fartøyene ansett som veldige raske seilbåter. Det hendte også at et baugspyd var montert forrest for å ha ekstra klyverseil i tillegg. Fifien hadde deres opprinnelse i åpne klinkbygde båter med halvdekk som dukket opp i Shetlandsøyene og den skotske østkysten under betegnelsen "«half-decker»" i begynnelsen på 1800-tallet. Half-deckeren var en tomastet seilbåt på 7,6 til 10,7 meter lengde der halvdekket var på en tredjedel av båtens lengde, men mot baugen. Det fantes også åpne «fifier» som antagelig skal ha stammet helt tilbake til 1700-tallet på det sørøstlige Skottland under betegnelsen fifie yawl. De såkalte half-deckere stammet fra denne båttypen som likevel bare har fjern slektskap med fifien. Fifien ble videreutviklet inn i en litt større båt på mellom 7,6 og 10,9 meter lengde, deretter forstørret til mellom 13 og 22 meter ved året 1899. Besetningen fikk kabin akterut og en stor dekksluke midtskips på den større fifien. De fleste båtene ble malt i sterke farger og prydet med ornamenter samt emblemer spesielt på baugenden for å symbolisere stoltheten eierne og mannskapet følt for deres fartøyene. Etter 1880 ble de større fifier kravellbygd som en regel, og fra cirka 1905 ble båtene etter hvert utstyrt med motorer. I tiden mot den andre verdenskrigen og helt fram til 1950-årene var de fleste gjenværende fifier omgjort til motoriserte fartøyer i likhet med de norske skøyter på den andre siden av Nordsjøen. Den kravellbygde fifien har flere utlagte barkholter som tynne lister fra baug til hekk, mellom to og fem lister er mulig å se på bordkledningen av disse fartøyene. Det er få bevarte eksempler på denne fartøytypen som fremdeles eksisterer. Scottish Fisheries Museum i Anstruther, Fife har restauert et gjenværende fartøy av denne typen under navnet «Reaper» som fremdeles fungerer som en seilbåt i museets omsorg. «The Swan Trust» i Lerwick har også restauerte og vedlikeholdt et annet fartøy kalt "«The Swan»" for bruk i seiltrening. Hvert år gikk over tusen lærlinger om bord på seilbåten for å trenes for deltagelse i Cutty Sark Tall Ships´ Races. Mange kom fra forskjellige lander som Danmark, Nederland, Irland og Frankrike i tillegg til Storbritannia. Fifie skiff. En mindre variant av fifien betegnes som fifie skiff eller fife skiff som var tatt i bruk for kystnære fiskeri med linefiske som deres fremste redskap for fangst av torsk, er en åpen båt med de samme typiske for- og akterstevner som den bedre kjente fifien på østkysten. Den har bare en enkelt mast med et luggerseil. Den kan betraktes som en fortsettelse av den tidlige generasjonen fifien før 1850-årene. Lokale fiskesamfunner på den skotske østkysten som ikke hadde råd til dekksbåter som den større fifien, hadde derfor tatt i bruk fifie skiff som deres fremste valget siden 1860-årene. Den typiske fifie skiffen var lik stor som den eldre fifie yawlen på rundt 27 til 33 ft på kjølen. Fifie baldie. En mindre variant av fifien med dekk, men kun en enkelt mast med luggerseil, ble videreutviklet fra fifie skiffen ved å ligge lokk ovenpå det åpne skroget med et dekk helt opp til relingen. En meget stor dekksluke lå midtskips som på den større fifien. Den var lik stor som fifie skiffen på mellom 23 og 30 ft på kjølens lengde samt en besetning på fem mann, og ble raskt populært i byen Leith med omegn. Truls Fyhn. Truls Fyhn (født 14. mai 1945 i Tromsø, død 25. desember 2011 i Tromsø) var en norsk jurist. Han var politimester i Troms politidistrikt fra mars 1994 til sin død. Fyhn avtjente militærtjenesten som militærpoliti. Han tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1973 med vegtrafikkloven som spesialfag. Han jobbet deretter et år i Justisdepartementets politiavdeling i ett år. Fra 1974 til 1983 gikk han gradene som politijurist (politifullmektig, politiadjutant og sist politiinspektør) i Troms politidistrikt. Han var deretter politiinspektør og sjef for narkotikaseksjonen ved Oslo politidistrikt i syv år fra desember 1983 til september 1990. Fra september 1990 til februar 1994 var Fyhn kriminalsjef i Oslo, før han i mars 1994 ble politimester i Troms politidistrikt. Fyhn har vært aktor i 700 straffesaker. Han var den nest siste politimester i Norge som ikke var i åremålsstilling. Fra 2001 til 2003 var Fyhn medlem av kvinnevoldsutvalget som skulle foreslå tiltak for å bedre sikkerhet for kvinner som utsettes for fysisk og psykisk vold, trusler og overgrep fra nåværende eller tidligere samlivspartner. I desember 2011, kort tid før sin død, ble Fyhn kåret til «Årets tromsøværing» av leserne til "Bladet Tromsø". Det Danske Luftfartselskab. Det Danske Luftfartselskab‎ eller DDL var et dansk flyselskap som ble stiftet som selvstendig aksjeselskap den 29. oktober 1918. DDL var det første sivile flyselskapet i Danmark. DDL fusjonerte i 1946 med de øvrige nasjonale flyselskapene i Skandinavia, og dannet SAS. Gudenes hevn. "Gudenes hevn" (originaltittel: "The Food of the Gods") er en amerikansk sciencefiction- og skrekkfilm fra 1976 regissert og bearbeidet til manus av Bert I. Gordon. Manus er løst basert på H. G. Wells' roman "The Food of the Gods and How It Came to Earth" fra 1904. Hovedrollene spilles av Marjoe Gortner, Pamela Franklin, Ralph Meeker, John McLiam, og Ida Lupino. "Gudenes hevn" er en av flere amerikanske filmer på 1970-tallet som gikk under benevnelsen "nature-strikes-back". Den har et klart økologisk budskap. Filmen ble dårlig mottatt av amerikanske kritikere og har bare oppnådd 27% på Rotten Tomatoes (2011). Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den en av fire stjerner. Handling. Et eldre ektepar som bor på en øy, eksperimenterer med et stoff som har den egenskap at dyr får abnorm stor vekst. Rotter får fatt i stoffet, og får en enorm vekst. På samme øy befinner også fotballspilleren Morgan og noen venner seg. De er på jakt, men får andre ting å tenke på da de blir angrepet av noen gigantiske veps. Etter en stund møter de matprodusenten Jack Bensington og hans assistent, biologen Lorna Scott. De er der i håp om å få markedsføre stoffet som fører til den abnorme veksten. Etterhvert oppdager de at øya er fylt med gigantiske dyr som i økende grad går løs på mennesker, og de blir derfor stående overfor problemet om å få dem utryddet. De blir tvunget til å søke tilflukt på en bondegård når de får en gruppe gigantrotter etter seg. Eneste mulighet for å få has på beistene er å sprenge en demning i håp om å drukne rottene. Om filmen. "Gudenes hevn" ble i 1989 etterfulgt av "Food of the Gods II". Denne har imidlertid lite å gjøre med innholdet i den første filmen. Denne oppfølgeren ble forbudt i Norge i 1989. Marc Muniesa. Marc Muniesa Martínez (født 27. mars 1992, i Girona, Barcelona) er en spansk fotballspiller. Han spiller for Barcelona Atlétic, altså B-laget til FC Barcelona. Han fikk sin debut for Barcelonas A-lag i sesongen 2008/2009, men ble utvist etter bare ti minutters spill. Likevel presterer han når han får muligheten, og han regnes av mange som arvtageren til storheten Carles Puyol. Muniesa er midtstopper, men kan også brukes som back. Jeffrén Suárez. Jeffrén Suárez (født 20. januar 1988), også kjent som Jeffrén, er en spansk fotballspiller. Han ble født i Venezuela, men har spansk pass. For tiden spiller han for Sporting Lisboa. Han har tidligere spilt for FC Barcelona. I sesongoppkjøringen foran 2009/2010 sesongen spilte han så å si hver eneste kamp, og scoret i nærmest samtlige. Jeffrén regnes som et stort talent, og har imponert som kantspiller. Han kan brukes både på høyre og venstre kant. La Masia. La Masia er juniorarkademiet til fotballklubben FC Barcelona. Den ble bygget i 1702, og ligger like ved Camp Nou, FC Barcelonas storstadion. Bygningen har gjentatte ganger blitt ombygget, og dette vil også mest sannsynlig bli tilfelle i nær fremtid. Fra 2010 er det nemlig bestemt at Barcelonas ungdomsakademi vil bli flyttet til et nytt og eksklusivt bygg, som naturligvis vil bestå av et svært treningsanlegg. Dette nye treningsanlegget er enormt påkostet, og er et klart og tydelig tegn på at klubben også i fremtiden vil satse stort på å rendyrke fotballtalenter i sine egne rekker. Det nåværende La Masia består av flere etasjer, og har både innendørs svømmebasseng, mathall og ikke minst en sportshall. La Masia er et juniorarkademi i særklasse, og regnes som å være blant de beste å oppfostre talenter i verden. Spillere som Guillermo Amor, Josep Guardiola, Sergi Barjuán, Iván de la Peña, Carles Puyol, Xavi Hernández Creus, Gabri García, José Manuel Reina, Víctor Valdés, Gerard Piqué, Andrés Iniesta, Sergio García, Sergio Busquets, Bojan Krkić, Cesc Fàbregas, Mikel Arteta og Lionel Messi har alle gått gradene i nettopp La Masia. Så å si samtlige av disse er nåværende verdensstjerner. Blomstringen ser ikke ut til å stanse med det første; spillere som Marc Muniesa, Andreu Fontás, Thiago Alcantara, Sergio Busquets, Jeffrén Suárez, Pedro Rodríguez Ledesma, Bojan Krkic, Gai Assulin, Jonathan dos Santos, Fran Merida og Daniel Pacheco er alle stortalenter. Historie. La Masia er en gammel landsresidens i Barcelona, som ble reist i 1702. Den ligger et steinkast unna Camp Nou, den kolossale stadionen til FC Barcelona i bydelen Les Corts i Barcelona. Barcelona spilte sine hjemmekamper på Camp de Les Corts før klubben flyttet til sin nåværende storstadion Camp Nou i 1957. Den gamle stadion ble satt i drift av den tidligere klubbstifteren og presidenten Hans Gamper, eller Joan Gamper som han ble kalt i Katalonia. Han mente at klubben sårt trengte sin egen hjemmestadion. Bygget sto dermed ferdig i 1922, og ble benyttet helt frem til 1957, da storstuen Camp Nou tok over tronen. Det er svært tydelig at Joan Gamper har satt sine spor i Barcelona- historien, med tanke på at han nå hvert år blir hedret i "pretemporada" [preaseason] med turneringen "Joan Gamper Trophy". Den nye stadion ble altså innviet i 1922, da Barcelona møtte St. Mirren på det daværende gressteppet. På den tiden var ikke kapasiteten på anlegget mer enn på 20.000 tilskuere. På denne stadion gikk klubben gjennom to suksessfulle æraer. I starten av 1920-årene var klubben den beste og så langt mest suksessfulle i hele Katalonia- området, og fikk derfor etterhvert omdømme som en av de beste klubbene i hele Spania. På denne tiden begynte La Masia for alvor å markere seg som et av verdens beste juniorarkademier. Laget oppfostret nemlig gamle legender som Ricardo Zamora, Josep Samitier, Paulino Alcantara, Felix Sesumaga og ikke minst Franz Platko. Førstnevnte har forøvrig blitt hedret i senere tid, da i form av Zamora-troféet. Keeperen som blir kåret til La Liga, og årets beste sisteskanse, mottar dette troféet. I sesongen 2008/2009 mottok Barcelona-keeper Victor Valdés denne prestisjetunge utmerkelsen. Med flere av disse daværende stjernespillerne [Zamora, Samitier, Alcantara, Sasumaga, Platko] på laget, vant Barcelona det første La Liga- mesterskapet som ble arrangert i spansk fotball, noe som skjedde i 1928- 1929 sesongen. Svensk-norska föreningen. Svensk-norska föreningen (SNF) er en svensk vennskaps- og samarbeidsforening mellom Sverige og Norge, grunnlagt i Stockholm 31. oktober 1942. Søsterorganisasjonen Norsk-svensk forening ble grunnlagt i Oslo i 1946. Formålet med foreningen var fra begynnelsen av å gi humanitær støtte til det okkuperte Norge og å hjelpe norske flyktninger i Sverige. I årene 1942-48 var borgerråden Yngve Larsson foreningens leder, kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Foreningen fikk tusenvis av medlemmer under andre verdenskrig, og mange politikere og kulturpersonligheter ble tidig medlemmer, deriblant sjefredaktørene Torgny Segerstedt og Ture Nerman, forfatterne Eyvind Johnson, Pär Lagerkvist, Marika Stiernstedt og Harry Martinson, politikere som Alva Myrdal, Östen Undén og Bertil Ohlin, fagforeningsmannen August Lindberg, Gunnar Andersson og Ragnar Casparsson, samt professorene Nils Ahnlund og Hans W-son Ahlman. Blant de norske medlemmene var norske LOs Martin Tranmæl, sjef for det norske flyktningkontoret Annæus Schjødt, professor Fredrik Paasche, forfatteren Helge Krog og oberstløytnant Ingvald Smith-Kielland. Foreningen har idag cirka 200 medlemmer, og har som hovedformål å aktivt fremme kulturelt og historisk fellesskap mellom Sverige og Norge. Ordfører 2009-2010 er Kjell Anneling (svensk ambassadør i Oslo 1993-1997). George Miller (komiker). George Miller (født George Wade Dornberger 28. juni 1941 i Seattle, Washington, død 5. mars 2003 Los Angeles, California) var en amerikansk stand-up-komiker. Han begynte med stand-up i en alder av 21 år og fikk sin TV-debut på The Tonight Show starring Johnny Carson i 1976. Han begynte å opptre på The Comedy Store i Los Angeles og delte scene med mange andre stand-up-komikere som senere skulle vise seg å bli noen av de ledende komikerne i USA, blant annet hans gode venn David Letterman, Jerry Seinfeld og Michael Keaton. Han var gjest både på Late Night with David Letterman og Late Show with David Letterman hele 56 ganger. I 1979 kom han og flere andre komikere i konflikt med The Comedy Store og nektet å opptre der mer. David Letterman, en av George Millers nærmeste venner, var på den tiden fast gjesteprogramleder for The Tonight Show starring Johnny Carson og var programleder hver mandag for Johnny Carson, som noen år tidligere hadde fått ny kontrakt av NBC som ga ham mer penger og mer fri. Letterman trengte et sted å prøve ut vitsene sine så av den grunn boikottet han ikke The Comedy Store. En kveld kom George Miller for å se på sin venn opptre, men klubbens eier likte ikke det og ringte politiet og fikk ham kastet ut. Etter at Dave hørte hva som hadde skjedd, opptrådte han aldri mer på The Comedy Store, ifølge Miller. Han vokste opp i Seattle sammen med sin mor, Helen, som oppdro ham alene etter at faren hans hadde forlatt dem da George bare var et spedbarn. Før George Miller begynte som stand-up-komiker, spilte han billiard og var blant de 20 som spilte inn mest penger i Seattle-området. Han mente selv at han ikke var mer enn en middels biljardspiller. Moren hans var aldri noe begeistret for at han spilte biljard på heltid, så da han fikk jobben som komiker på The Comedy Store, fortalte han at han antageligvis ikke kom til å spille billiard noe mer. Hun spurte: «Å, hva er det du har tenkt å begynne med?». «Jeg skal fortelle griste vitser til fulle folk i et mørkt lokale», svarte han. «Ja, det er så mye bedre», svarte hun ironisk, og var kanskje ikke like entusiastisk som det George var over karrieren som stand-up-komiker. Han hadde leukemi og døde av en blodpropp i hjernen 5. mars 2003 ved UCLA Medical Center i Los Angeles. Tomorrow (sang fra 1977). Tomorrow er en amerikansk sang fra musikalen "Annie" (1977), som i originaloppsetningen på Broadway ble fremført av Andrea McArdle. I spillefilmen "Annie" (1982) ble den fremført av Aileen Quinn og i TV-filmen "Annie" (1999) av Alicia Morton. Melodien skrevet av Charles Strouse og teksten er skrevet av Martin Charnin. Den ble publisert i 1977. Norsk versjon. Andreas Diesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «I morgen». Iringa (region). Iringa er en av Tanzanias 26 administrative regioner. Regionshovedstaden er byen med samme navn, og regionen dekker et område på 58 936 km², hvorav 56 864 km² er land og 2 070 km² er vann. Regionen har en befolkning på 1 495 333, ifølge folketellingen i 2002. Ruaha nasjonalpark, Tanzanias nest største park med omtrent 7 500 besøkende hvert år, ligger i denne regionen. Distrikter. Regionen er delt inn i syv distrikter: Iringa Rural og Iringa Urban, Kilolo, Ludewa, Makete, Mufindi og Njombe. Kilolo. Kilolo er ett av syv distrikter i regionen Iringa i Tanzania. Den grenser i nord og øst til regionen Morogoro, i syd til distriktet Mufindi og i vest til distriktet Iringa Vijijini. I følge folketellingen i 2002 var befolkningen i distriktet på 205 081. Eiliv Austlid. Eiliv Austlid (født 6. mai 1899 i Ullensvang, død 15. april 1940) var en norsk bonde og kaptein under andre verdenskrig, og mottaker av Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse, 69 år etter sin død. Bakgrunn. Austlid var sønn av folkehøyskolestyrer Andreas Austlid fra Gausdal, og Gunhild Offigsbø fra Lom. Han giftet seg i 1925 med Dagny Landheim (f. 1904) fra Løten. Sammen hadde de fem barn. Etter 4-årig underoffisersskole og artium tok Austlid i 1923 eksamen ved Krigsskolens øverste avdeling. I 1923-24 gjennomgikk han Vinterlandbruksskolen. Han tjenestegjorde som speider i flyavdelingen til Hæren og gikk infanteriets våpenskole. I 1938 ble han utnevnt til kaptein. Andre verdenskrig – Hendelsen ved Dombås. Som leder for et kompani på 40 mann, sparsommelig utstyrt, hadde han etter det tyske angrepet på Norge i april 1940 ansvar for regjeringens beskyttelse da de flyktet mot Dombås. Ved Hagevollen nord for Dovre ble han skutt av tyske soldater. I følge "Våre falne", som ble utgitt etter krigen, ble han skadet og lagt inn på Ulekleiv Hotell. Austlid skal ha omkommet da hotellet ble bombet i brann. Det har blitt hevdet, blant annet i bøkene "Krigen i Norge" fra 1955 og Trygve Lies memoarer "Leve eller dø" fra samme år, at han falt i bakhold av tyske fallskjermjegere. Situasjonen førte til at Austlid ble karakterisert som uaktsom og dårlig til å bedømme situasjonen, ifølge de nevnte bøkene. For å ha falt i kamp for Norge ble Austlid 31. oktober 1946 tildelt Krigsmedaljen. Etterspill – Nye opplysninger. I senere tid har imidlertid nye opplysninger kommet frem i lyset. I lokalavisa Dagningen i 1985 ble det trykket en serie om kampene på Dovre. Der hadde journalist Minda Flatum intervjuet flere soldater i troppen til Eiliv Austlid, og de fortalte en annen historie. Flere personer arbeidet så med å finne frem flere opplysninger, blant annet sønnen Bjørnar Austlid og lokalhistoriker Egil M. Kristiansen fra Stange. Han har ført disse opplysningene i Stange Historielags årbok i 1988, og senere i boka "Da tyskera kom" fra 1990. De nye opplysningene tilsier at tyskerne allerede var oppdaget, og Austlid ønsket å sende en fortropp. Han ble kommandert av Trygve Lie til å rykke frem uten fortropp med ordene: «Det har vi ikke tid til. Dere som tilhører Norges elitekompani, skal være redde for noen forfrosne tyskere, det er for galt. Bare kjør igjennom.» Austlid utførte ordren. Med regjeringen i bil kun kort avstand bak ble de angrepet. Austlid beordret så motangrep på tyskerne, vel vitende om at hvis de hadde overgitt seg, ville regjeringen bli tatt til fange. Han fikk med seg fem-seks frivillige, stormet frem over et åpent jorde for å ta den tyske stillingen, og ga slik regjeringens biler mulighet til å komme unna. Kloss opp i den tyske stillingen ble Austlid truffet, falt om og døde. Krigskorset – Innstilling og tildeling. I 2002 ba Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Roar Haugen, Forsvarsdepartementet om å vurdere tildeling av Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset, til Austlid. Lederen av Krigsdekorasjonsrådet, Geirmund Ihle, tilbakeviste imidlertid dette kravet med den begrunnelse at regjeringen Gerhardsen satte sluttstrek for utdeling av Krigskorset i 1949. Gruppen som arbeider for Austlids sak avviste imidlertid dette som en uholdbar begrunnelse. I statsråd 26. juni 2009 ble det besluttet å gjeninnføre tildeling av Krigskorset. Forsvarssjef Sverre Diesen innstilte Eiliv Austlid som mottaker av Norges høyeste utmerkelse. I statsråd 2. oktober 2009 ble Austlid tildelt Krigskorset med sverd post mortem «for personlig utvist tapperhet på fremragende måte under felttoget på Dovre 15. april 1940.» Eiliv Austlid ble med det den første som fikk tildelt Krigskorset siden 1949. Ved en høytidelig seremoni i Fanehallen på Akershus festning 24. mars 2010 ble Krigskorset med sverd og diplom overrakt de etterlatte ved datteren Gunnhild Oppigard Austlid og sønnene Hallvard og Bjørnar Austlid. Tilstede var blant andre statsminister Jens Stoltenberg, forsvarsminister Grete Faremo, forsvarssjef Harald Sunde, samt representanter for det offisielle Norge og inviterte gjester. Familien donerte i desember 2010 Austlids eksemplar av Krigskorset med sverd til Krigsskolen. Emily Shanks. Emily Shanks, også kjent som Emiliya Yakovlevna Shanks eller Эмилия Яковлевна Шанкс (født 1. august 1857 i Moskva, død 13. januar 1936 i London), var en anglo-russisk kunstmaler. Hennes far, James Stewart Shanks, var forretningsmann i Moskva. Hun er søster av billedkunstneren Mary Shanks og Louise Maude, sistnevnte kjent for sin oversettelse av Tolstojs verker. Emily Shanks var britisk statsborger, men tilbrakte store deler av livet i Russland. Hun reiste for å studere ved Moskvas skole i maling, billedhogging og arkitektur. Hun ble første kvinne med fullt medlemskap i Peredvizjniki, en samling russiske realist-malere som i protest mot akademiske restriksjoner dannet et kunstnerkooperativ som drev vandreutstillinger. Malerier utført av Shanks var med på London Royal Academys sommerutstillinger både i 1916 og 1918. I denne perioden bodde hun i nærheten av Holland Park. Hun ble registrert som død i Kensington i begynnelsen av 1936. Alliance Française. Alliance française (etablert 21. juli 1883 i Paris) arbeider for å fremme fransk kultur utenfor Frankrike. I startet var Louis Pasteur, Ferdinand de Lesseps og Jules Verne med. I dag lærer nær fem hundre tusen personer om fransk språk ved nær 1100 læresteder i over 130 land. Til Norge kom Alliance française i 1896., med kontorer i Oslo, Trondheim, Tønsberg, Skien, Stavanger og ved Torget (Bergen). Alliance française fikk i 2005 "Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora" sammen med Instituto Camões, Società Dante Alighieri, British Council, Goethe-Institut og Instituto Cervantes for sitt arbeid for menneskeheten innen kommunikasjon. Tyrkisk Şamlar Familie Forening. Tyrkisk Şamlar Familie Forening er en forening som ble stiftet i Norge i april 1985 og vil feire 25-årsjubileum i 2010. Medlemmene har i all hovedsak sin opprinnelse fra landsbyen Şamlar i Tyrkia. Foreningen ble stiftet med 115 medlemmer, men det bor omtrent 330 mennesker i Norge med opprinnelse fra Şamlar. Av praktiske årsaker ble det på midten av 1990-tallet stiftet to juridisk selvstendige foreninger med tilhold i byene Oslo og Drammen. Tyrkisk Şamlar Familie Forening viderefører aktivitetene og er medlemsforeningen for medlemmer bosatt i Oslo. Medlemmer. Foreningen har 137 medlemmer i 2009, med en jevn fordeling av kvinner og menn, unge og gamle. 53 av medlemmene er født i Norge. Kjernen består av 17 personer som tidlig på 1970-tallet innvandret til Norge og som etter hvert tok med seg sine familier. Şamlar Posten. Tyrkisk Şamlar Familie Forening utgir sitt eget tidsskrift, "Şamlar Posten", som i utgangspunktet kommer ut en gang i måneden, men ellers når aktuelle tema foreligger. "Şamlar Posten" ble første gang utgitt i 2003. Tidsskriftet deles ut gratis til medlemmene samt til foreningens samarbeidspartnere. "Şamlar Posten" kan også leses på foreningens hjemmesider. Şamlar-foreninger. Tyrkisk Şamlar Familie Forening har flere tilknyttede foreninger som har egne målgrupper. Disse er Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening, som har som mål å aktivere kvinnelige medlemmer, og Tyrkisk Şamlar Barn- og Ungdoms Forening, som har barn og ungdom som målgruppe. Det er i tillegg opprettet et eget trossamfunn, Anatolian Alevi-Bektaşhi Trossamfunn, som organiserer medlemmene i trosspørsmål. Disse foreningene er juridisk sett selvstendige foreninger og har egne styrer og aktiviteter. Tyrkisk Şamlar Familie Forening har fire styrende organer. Disse er styret, generalforsamlingen, kontrollutvalget og disiplinærutvalget. Styret og utvalgene består av tre medlemmer og to varamedlemmer. Øverste organ i foreningen er generalforsamlingen, som har ordinær samling en gang i året, på vårparten. Målfrid. Målfrid er et kvinnenavn dannet av norrøne "mál", «tale, mål», og "fríðr", «vakker». "Målfrid" har norsk navnedag og "Málfríð" har færøysk navnedag 6. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Roger Arnhoff. (født 13. april 1933 i Oslo, død 18. januar 2003 i Strömstad) var en norsk lyd- og videoingeniør, kjent Han er født og oppvokst i Oslo. Mens han studerte radioteknikk gikk han i lære hos Proton (som ble Siemens) og bygde etterhvert egen båndopptaker i 1953. Han jobbet i ABC-Film 1955 med filmpionerer som lydkonsulent til Erik Borge, Erik Løchen, Jan Erik Düring. laget ekko da Kari Diesen sang Wilhelm Dybwads sang om "Hovedøen" i 1957. første norske stereolyd til den Filmfestivalen i Cannes-nominerte "Jakten" av Erik Løchen. Han anla i 1962 sitt "Roger Arnhoff Lydstudio" i St. Olavs gate (Oslo), og var i 1965 med på å starte Studio-ABC, med de samme folka. På 1970-tallet hadde han sogar videostudio og patenterte sitt eget opptakssystem for lyd. Firmaet laget varierte produksjoner for reklame- og musikkbransjen, deriblant den første kvadrofoni-platen med Anne Lise Gjøstøl (1972). Selskapet gikk konkurs i 1987, og med i konkursen var også platepresseriet "Hønepress" på Hønefoss. og I 1992 ble han leder for medialaboratoriet ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, der han bygget filmscanneren "Knoll og Tott". Med kona flyttet han så til Strömstad. Zaragoza (provins). Zaragoza er en provins nord i Spania, sentralt i den autonome regionen Aragón. Den grenser til provinsene Tarragona, Lleida og Teruel, Guadalajara, Soria, La Rioja, Navarra og Huesca. Provinshovedstaden er Zaragoza, som òg er regionshovedstad i den autonome regionen. Andre byer i Zaragoza er Calatayud. Provinsen har et areal på 17 274 km² og nærmere 900 000 innbyggere. Nesten en tredjedel av disse bor i provinshovedstaden. Det er 292 kommuner i provinsen, men mer enn halvparten av disse har færre enn 300 innbyggere. Valladolid (provins). Valladolid er en provins nordvest i Spania, sentralt i den autonome regionen Castilla y León. Den grenser til provinsene Palencia, Zamora, León, Burgos, Segovia og Salamanca. Den dekker et område på 8 110 km². Provinsen har rundt 720 000 innbyggere og nesten to tredjedeler av disse bor i provinshovedstaden Valladolid, som òg er regionshovedstad i den autonome regionen. Det er 225 kommuner i provinsen, men en tredjedel av disse har færre enn 1000 innbyggere. Valladolid Sotra vidaregåande skule. Sotra vidaregåande skule er en av de største videregående skolene i Hordaland med rundt 950 elever og 170 ansatte. Skolen tilbyr utdanning innen studieprogrammene teknikk og industriell produksjon, elektrofag, studiespesialiserende program, restaurant og matfag, service og samferdsel, bygg og anleggsfag, helse og sosialfag, design og håndverksfag, idrettsfag og studiespesialiserende formgivingsfag. Skolen er lokalisert i kommunene Fjell og Sund på Sotra: Skolebygningene på Bildøy i Fjell ble tatt i bruk i 1978, mens den nye skolebygningen på Skogsvåg i Sund ble tatt i bruk i 2003. Rektor ved skolen er Per Morken. Marstein stasjon. Marstein stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Raumabanen ved bygda Marstein i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Stasjonen ble opprettet den 30. november 1924 til den offisielle åpningen av Raumabanen som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods. I januar 1938 fikk Marstein status som stoppested betjent kun for reisende og gods, og i januar 1964 ble Marstein gjort om til holdeplass. Fra og med mai 1988 var Marstein en holdeplass uten persontrafikk, og i mai 1990 ble den offisielt nedlagt. Utover 1990-tallet ble Marstein igjen definert som stasjon, men med togekspeditør og uten at den fikk noen persontrafikk. Per 2010 blir den drevet som kryssningsstasjon med to spor på 314 m lengde. Fra og med 29 mai 2012 vil Marstein stasjon igjen være fast betjent av togekspeditør for kryssing og for å korte ned blokkstrekningen mellom Åndalsnes og Bjorli. Valencia (provins). Valencia er en provins øst i Spania, sentralt i den autonome regionen Valencia. Den grenser til provinsene Alicante, Albacete, Cuenca, Teruel, Castellón og til Middelhavet. Provinsen dekker et område på 10 763 km². Kart som viser de største byene i provinsen Valencia. Området Stor-Valencia er farget mørkebrunt. Deler av provinsen, Rincón de Ademuz, er en eksklave mellom provinsene Cuenca og Teruel. Provinsen har omkring 2,5 millioner innbyggere, og en tredjedel bor i provinshovedstaden Valencia, som òg er regionshovedstad. Det er 265 kommuner i provinsen. Valencia Treeddik. Treeddik, "acetum pyrolignosum", eddiksyre fremstilt ved tredestillasjon, går også under betegnelsen røyksyre eller røykaroma. Treediik brukes blant annet til næringsmiddel (kjøtt og fisk) som en etterligning av virkelig røyking, idet den farge og smak som røykingen gir, blir søkt frembrakt ved behandling med treeddik og fargestoffer. Toledo (provins). Toledo er en provins sentralt i Spania, vest i den autonome regionen Castilla-La Mancha. Den grenser til provinsene Cuenca, Ciudad Real, Badajoz, Cáceres og Ávila, samt regionen Madrid. Provinsen har ca. 670 000 innbyggere. Bare romkring 1/9 av disse bor i provinshovedstaden Toledo, som òg er regionshovedstad i den autonome regionen. Den mest folkerike byen i provinsen er Talavera de la Reina med rundt 85 000 innbyggere. Provinsen har 204 kommuner. Den minste kommunen i Spania, Illán de Vacas, med bare åtte innbyggere, ligger i Toledo. Toledo Teruel (provins). Teruel er en provins nordøst i Spania, i den autonome regionen Aragón. Den grenser til provinsene Tarragona, Castellón, Valencia, Cuenca, Guadalajara og Zaragoza. Provinshovedstaden er Teruel. Provinsen har et areal på 14 804 km² og nærmere 150 000 innbyggere. Det er 236 kommuner i provinsen, men mer enn halvparten av dem har mindre enn 200 innbyggere. Teruel Soria (provins). Soria er en provins øst i Spania, sentralt i den autonome regionen Castilla y León. Den grenser til provinsene Zaragoza, Guadalajara, Segovia og Burgos, samt La Rioja. Provinsen dekker et område på 10 303 km². Soria er den minst befolkede av de spanske provinsene med opp under 100 000 innbyggere og bare rundt 9 innbyggere per kilometer, noe som faktisk er noe av det laveste i EU. Om lag 40 % av innbyggerne bor i provinshovedstaden Soria. Det er 183 kommuner i Soria, men nesten halvparten av dem har mindre enn 100 innbyggere og bare 12 av dem har mer enn 1000 innbyggere. Soria Sevilla (provins). Sevilla er en provins sør i Spania, vest i den autonome regionen Andalucía. Den grenser til provinsene Málaga, Cádiz, Huelva, Bajadoz og Córdoba. Provinsen har et areal på 14 042 km² og rundt 1,9 millioner innbyggere. 40 % av disse bor i hovedstaden Sevilla. Provinsen har 105 kommuner og er den fjerde mest folkerike provinsen i Spania og den mest folkerike i Andalucía. Sevilla Segovia (provins). Segovia er en provins nord i Spania, sør i den autonome regionen Castilla y León. Den grenser til provinsene Burgos, Soria, Guadalajara, Ávila, Valladolid og regionen Madrid. Den dekker et område på 6 796 km². Provinsen har omkring 165 000 innbyggere og en tredjedel av disse bor i provinshovedstaden Segovia. Av 209 kommuner i provinsen har mer enn halvparten av landsbyene under 200 innbyggere. Segovia Salamanca (provins). Salamanca er en provins vest i Spania, vest i den autonome regionen Castilla y León. Den grenser til provinsene Zamora, Valladolid og Ávila og Cáceres og til Portugal. Provinsen har et areal på 12 349 km². Det bor omkring 355 000 innbyggere i provinsen, og nærmere halvparten av disse bor i provinshovedstaden Salamanca. Det er 362 kommuner i provinsen, men mer enn halvparten av landsbyene har færre enn 300 innbyggere. Salamanca Palestinas riksvåpen. Palestinas riksvåpen er våpenet til Den palestinske selvstyremyndigheten. Våpenet viser det arabiske symbolet Saladins ørn som på brystet bærer et skjold. Fargene i skjoldet bygger på de felles pan-arabiske fargene som også er i Palestinas flagg. Ørnen sitter på en navneplate med teksten السلطة الفلسطينية, arabisk: «"Den palestinske selvstyremyndigheten"». Saladins ørn inngår i riksvåpenet til flere arabiske land, bl.a. Egypt og Irak. Pontevedra (provins). Pontevedra er en provins på kysten av Atlanterhavet nordvest i Spania, sørvest i den autonome regionen Galicia. Den grenser til provinsene La Coruña, Lugo og Ourense og til Portugal. Provinsen har opp under en million innbyggere. Om lag 8 % av disse bor i provinshovedstaden Pontevedra, som ikke er den største byen. Den største byen er Vigo med om lag 300 000 innbyggere. Provinsen har totalt 62 kommuner, og dekker et område på 4 495 km². Pontevedra Palencia (provins). Palencia er en provins øst i Spania, sentralt i den autonome regionen Castilla y León. Den grenser til provinsene León, Burgos, Valladolid og til Cantabria. Provinsen har omkring 175 000 innbyggere og nesten halvparten av disse bor i provinshovedstaden Palencia. Det er 191 kommuner i provinsen, men mer enn halvparten av landsbyene har færre enn 200 innbyggere. Palencia dekker et område på 8 052 km². Palencia Málaga (provins). Provinsen Málaga (spansk: "Provincia de Málaga") er en provins på sørkysten av Spania, i den autonome regionen Andalucía. Den grenser til provinsene Cádiz, Sevilla, Córdoba og Granada. Provinsen har et areal på 7 308 km² og rundt 1,6 millioner innbyggere. Om lag 2/5 av befolkningen bor i provinshovedstaden Málaga. Málaga har 100 kommuner. Utenom hovedstaden er Marbella, Vélez-Málaga, Antequera og Ronda de største byene. Hovednæringen i provinsen er turisme, særlig langs strendene i Costa del Sol. Disse strendene blir besøkt av millioner av turister hvert år. Malaga Pavel Tretjakov. Pavel Mikhailovitsj Tretjakov (født, død) var en russisk forretningsmann, kunstsamler og mesén. Han er mest kjent for opprettelsen av Tretjakovgalleriet. Tretjakov begynte å samle på kunst allerede som 24-åring (1856). Han kjøpte inn en del hollandsk kunst, men først og fremst arbeider av russiske kunstnere som Vasilij Perov, Ivan Kramskoj, Ilja Repin, Vasilij Surikov og Isaak Levitan. Hensikten med innkjøpene var i første rekke tanken om å å opprette en samling som senere kunne vokse til et museum med nasjonal kunst. Han knyttet etter hvert sterke bånd til mange av kunstnerne i Peredvizjniki-bevegelsen og bisto dem både med råd og I 1892 skjenket Tretjakov sin da allerede berømte samling til den russiske nasjon og i august året etter var det offisiell åpning av museet. Med nærmere 140 000 verker er det i dag – ved siden av Eremitasjen i St. Petersburg – verdens største samling av russisk kunst. Tretjakov, sammen med sine brødre Pavel og Sergej, er også kjent for å ha startet en skole for døvstumme i Moskva. Quaker Peace & Social Witness. Quaker Peace & Social Witness (tidligere Friends Service Council, "Vennenes Samfunns Råd") ble stiftet i 1927 i Storbritannia og fikk Nobels fredspris i 1947. De hadde som oppgave å hjelpe fattige og syke, nedkjempe slaveriet og at kvinnene skulle få flere rettigheter. Under andre verdenskrig opprettet de sykehus for militært personell som ble skadd i krigshandlinger. Lugo (provins). Lugo er en provins nordvest i Spania og nordøst i den autonome regionen Galicia. Den grenser til provinsene Ourense, Pontevedra, La Coruña, León, Asturias og i nord til Biscayabukta. Provinshovedstaden er Lugo som har omtrent 1/4 av innbyggerne på ialt rundt 355 000 innbyggere. Provinsen har 67 kommuner og dekker et område på 9 856 km². Lugo León (provins). León er en provins nordvest i Spania, i den nordvestlige delen av den autonome regionen Castilla y León. Den grenser til provinsene Lugo, Orense, Zamora, Valladolid, Palencia, Cantabria og Asturias. León har et areal på 15 570 km² og er dermed blant de større provinsene i Spania. Det bor om lag en halv million mennesker i provinsen og en fjerdedel av disse bor i provinshovedstaden León. Leon Påbygging til generell studiekompetanse. Påbygging til generell studiekompetanse, også omtalt som "allmennfaglig påbygging", er et programområde i norsk videregående opplæring. Området består av et studieår og er tilpasset elever som har fullført de to første årene i yrkesfaglige utdanningsprogram, eller alternative kryssløp mellom et studieforberedende utdanningsprogram og et yrkesfaglig utdanningsprogram. Det er også mulig å søke om å ta påbygging etter fullført yrkeskompetanse med eller uten fag- eller svennebrev. Flere private skoler tilbyr også programområdet. Fullføring av påbygging gir eleven generell studiekompetanse og rett til å søke om opptak ved høyskoler og universitet. Statistisk sentralbyrå fant at 23% av elevene som begynte på et yrkesfag endte opp med studiekompetanse, mens 33% fullførte yrkesutdanningen. De gjenværende 45% hadde enten falt fra eller var fortsatt under utdanning fem år senere. En undersøkelse av NIFU STEP viste at påbyggingskurset ofte er svært krevende, der grunnlaget fra de to første årene kan være svakt. Resultatene viste en forholdsvis høy strykprosent på 30%. Det at en del velger påbygging på grunn av mangel på lærlingeplasser bidrar også til det økte frafallet. Jaén (provins). Jaén er en provins sør i Spania, øst i den autonome regionen Andalucía. Den grenser til provinsene Ciudad Real, Albacete, Granada og Córdoba. Provinshovedstaden er Jaén. Provinsen har et areal på 13 489 km² og nærmere 670 000 innbyggere. En sjettedel av disse bor i hovedstaden. Provinsen har 97 kommuner. Jaen Møyfrid. Møyfrid er et kvinnenavn dannet av norrøne "mey", «jente, jomfru», og "fríðr", «vakker». "Møyfrid" har norsk navnedag 6. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Schizodactylidae. Schizodactylidae er en gruppe av rettvinger og tilhører en familiegruppe blant vortebitere og sirisser. Det er en liten familie med arter i det sørlige Afrika og deler av Asia. Utseende. Denne familien kjennes først og fremst på at føttene har lange lobe- eller fingeraktige utvekster til sidene. Det finnes både fullt vingede og vingeløse arter. Hannens kjønnsorganer kan ha merkelige, krumme, fingeraktige utskudd. Antennene er tynne og lengre enn kroppen. Levevis. Schizodactylidae finnes hovedsakelig på tørre, sandete steder, blant annet i ørkener. De fleste av medlemmene i gruppen er rovdyr, men noen er planteetere og én slekt kan gjøre litt skade på dyrkede vekster. De utvidete føttene gjør at de går lett på løs sand. Utbredelse. Schizodactylidae finnes i det sørlige Afrika, deler av Sørvest-Asia, India og Burma. I Can Help. «I Can Help» er en amerikansk sang skrevet og fremført av Billy Swan. Den ble utgitt på single for Monument Records i september 1974. Produsenter var Chip Young og Billy Swan. Sangen ble en stor crossover-slager og nådde førsteplassen på Billboard Hot 100-singlelisten og Hot Country Singles-listen senere samme høst. Selv om Swan hadde andre singler på Hot 100- og countrylistene, blir «I Can Help» generelt betraktet som han eneste store singleutgivelse. Swan, senere medlem av bandet Black Tie, har imidlertid hatt suksess som låtskriver for andre artister samt som studiomusiker. Sanghistorie. På slutten av sangen høres lyden av applaus fra en liten gruppe mennesker. Under andre opptak av sangen vandret en liten hund inn i innspillingsboden og begynte å knurre og nappe på Swans bukser, mens han spilte og sang. Sessionen gikk så bra at Swan nektet å stoppe. Etter at sangen var fullført, applauderte menneskene i boden over at Swan klarte å fullføre. Coverversjoner. Elvis gav Swan sokkene han hadde på seg under innspillingen av sin versjon av «I Can Help». Swan arbeidet på Graceland i midten av 1970-årene som portvakt. Han har fremdeles sokkene. Norsk versjon. Trond Ingebrigtsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jeg kan hjelpe». Listeplasseringer. «I Can Help» sertifiserte til gull for salg av 500.000 solgte eksemplarer av Recording Industry Association of America. Cylindrachaetidae. Cylindrachaetidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Disse merkelige, underjordiske gresshoppene finnes bare på den sørlige halvkulen. I Australia er de kjent som "sandgropers". Utseende. Disse gresshoppene er avlange og kan være nærmest marklignende. Hunnene er larvelignende og 35-88 mm lange. Fargen er vanligvis gulbrun. Hodet er rundt og glatt, fasettøynene reduserte til enkle punktøyne, antennene korte. Beina er korte og kraftige. Forbeina ligger som "ører" på siden av hodet og har plateformede legger (tibiae) med tenner langs ytterkanten. Føttene er bortreduserte. Mellom- og bakbeina er ganske korte med flate, utvidete legger og korte føtter (tarser). Denne formen på beina er typisk for gravende arter, og finnes blant annet hos mange skarabider. Vinger mangler helt. Bakkroppen er lang og sylindrisk. Levevis. Familien lever underjordisk, helst på steder med løs, sandig jord. De bruker frambeina til å grave seg fram i jorda, på en lignende måte som moldvarper. Når de har gravet like under jordoverflaten, kan man se et opphøyet spor etter dem på jordoverflaten. De kan bevege seg nokså raskt framover og bakover i gangene sine ved hjelp av de korte mellom- og bakbeina, som ligger foldet inn i furer på kroppssidene når de ikke er i bruk. Én av artene kan gjøre betydelig skade på hvete i Australia. Det kan bygge seg opp store bestander i jorden, og de spiser på hveteplantenes røtter. Ellers synes de å værer temmelig altetende, og spiser trolig også en god del insekter. Utbredelse. Cylindrachaetidae har en utbredelse som viser tilbake til ur-kontinentet Gondwanaland. I dag finnes artene i Australia, Ny-Guinea og Patagonia. Systematisk inndeling. Cylindrachaetidae ble tidligere regnet til familien jordsirisser (Gryllotalpidae), men nyere studier har vist at de hører hjemme blant gresshoppene (Caelifera). Leonid Pasternak. Selvportrett med ektefellen Rosa Kaufman, 1927 Leonid Osipovitsj Pasternak (også Itskhok-Lejb eller Isaak Iosifovitsj, Pasternak; russisk: Леонид Осипович Пастернак; født i Odessa, død 31. mai 1945 i Oxford) var en russisk postimpresjonistisk kunstmaler. Han var far til forfatteren Boris Pasternak. Biografi. Leonid Pasternak var født inn i en jødisk familie i Odessa, hvor faren arbeidet som vertshusholder. Han var den yngste av seks barn. Han begynte tidlig å tegne, men familien ga han liten støtte ettersom de fryktet at tegningen skulle komme i veien for studiene hans. Hans første kunde og sponsor var den lokale gatefeieren som begynte å kjøpe Pasternaks kunst allerede fra gutten var i syvårsalderen. I perioden 1881–1885 studerte Pasternak ved universitetet i Moskva, først ved det medisinske fakultet, senere ved det juridiske. Til slutt bestemte han seg for å vie sitt liv til kunsten og begynte ved kunstakademiet i München, hvor han tok eksamen i 1887. Han returnerte til Russland, avtjente to års pliktmessig militærtjeneste i (artilleriregimentet) og begynte sin karriere som maler på heltid i 1889. Pasternak gjorde umiddelbart suksess som maler. Det første maleriet han stilte ut ble kjøpt av Pavel Tretjakov, den viktigste kunstsponsoren i Russland på den tiden. Han ble snart populær og ble medlem av den såkalte Polenov-sirkelen, hvor blant annet Valentin Serov, Isaak Levitan, Mikhail Nesterov og Konstantin Korovin var med. I 1889 giftet han seg med pianisten Rosa Isidorovna Kaufman, datter av Isidor Kaufman, en fabrikant som gjorde det godt – og ikke av hans navnebror maleren Isidor Kaufman, slik mange feilaktig tror. De nygifte slo seg ned i Moskva og i 1890 fikk de det første av i alt fire barn – den berømte forfatteren Boris Pasternak. Leonid Pasternak var en av de første russiske malerne som benevnte seg selv som impresjonist. I 1880 og 1890-tallets Russland hadde en slik proklamasjon nyhetens interesse og gjorde at kunstneren fikk oppmerksomhet. Pasternak var også medlem av Peredvizjniki-bevegelsen og Mir iskusstva(kunstnerbevegelse). Han var en venn av Leo Tolstoj, bodde mange måneder i Jasnaja Poljana, og malte mange portretter av den store forfatteren. Han illustrerte også hans romaner Krig og fred og "Oppstandelse". Han ble tildelt en medalje for sine illustrasjoner til Tolstojs romaner under Verdensutstillingen i Paris i 1900. Pasternak ble valgt til medlem av "Det keiserlige kunstakademiet" i (1905), og han var også lærer ved "Moskvas skole for maling, arkitektur og billedhogging." I 1921 hadde Pasternak behov for en øyeoperasjon og denne skulle utføres i Berlin. Han reiste dit sammen med sin kone og to døtre, mens de to sønnene, Boris og Alexander, ble igjen hjemme. Etter operasjonen bestemte han seg for ikke å returnere til Russland. Han ble værende i Berlin inntil han måtte flykte fra nazistene i 1938. Han slo seg ned i Oxford i England og bodde der til sin død 31. mai 1945. Setermoen leir. Setermoen leir er en militærleir i Setermoen i Bardu kommune. Leiren huser Panserbataljonen, Sanitetsbataljonen, Artilleribataljonen og Etterretningsbataljonen. Rød på Blå. Rød på Blå er et 1. mai-arrangement på utestedet Blå og ble innstiftet av Rød Front i 1999, idag er det Venstrealliansen som står som arrangør. Arrangementet har en tydelig sosialistisk profil, blant annet holdes det hvert år en appell og Internasjonalen synges som allsang. Jakt og fiske i Alaska. Jakt og fiske i Alaska regnes som eksklusivt men blir stadig mer vanlig også for nordmenn. Jakt omfatter brunbjørn, moose (elg) og caribou (rein). Fjellgeit er også attraktiv. Mange av artene det jaktes på, er blant verdens største dyr. Ifølge Boone and Crockett Club har Alaska historisk rekordfangster av brunbjørn, moose og caribou. Jegere kan kjøpe jaktlisens og jaktkort. De vanligste våpen er rifle, stor pistol og bue. Fiske er vanlig i Alaska. og. er mest vanlig i tillegg til saltvannsfiske, fluefiske og isfiske. Fiskere kan fange: Laks, Ørret, Northern Pike, Arktisk Char, Dolly Varden og Grayling. Fiskekort er nødvendig i Alaska. Gai Assulin. Gai Yigaal Assulin ofte bare kalt Gai (født 9. april 1991 i Israel) er en fotballspiller som spiller for den spanske klubben Racing de Santander. Assulin kom til Manchester City FC i januar 2011 etter å ha spilt i FC Barcelona. Hos Barcelona spilte han venstreving. Gai kan spille på begge kantene på midtbanen, men kan også spille hengende spiss. Israel. Gai har utallige ganger blitt kalt opp til Israels landslag. Sist dette var tilfelle var i 2008, da og møttes til vennskapskamp. Han erstattet Yossi Benayoun etter 78 minutter. Jacob Nicolai Walsøe. Jacob Nicolai Walsøe (født 26. september 1819 på Myklebostad i det som da var en del av Lødingen, død oktober 1869 i Christiania) var en norsk kunstmaler, oppfinner og hvalfangstpioner. Han var oppfinner av granatharpunen for hvalfangst, og en forløper til den mere kjente Svend Foyn. Han var sønn av Hans Nilsen Walsøe, gårdbruker og handelsmann på Myklebostad, og hustru Elisabeth Margrethe f. Brechan. Som 11-åring ble han lærling hos kjøpmann Koch i Bodø, der han også fikk undervisning. Syv år etterpå er han å finne hos sorenskriver Schanke i Tana, der han ble i fire år. Så dro til Oslo som ung mann for å utdanne seg til kunstmaler. Hans rastløse kunstner- og oppfinnernatur, samt de økonomiske hårde tider, gjorde at han konsentrerte seg om oppfinnelser; i første omgang innen hvalfangst og utfordringen med en effektiv fangstmetode. Han søkte allerede på 1840-tallet myndighetene om støtte til sine mange eksperimenter. I kilder, bl.a. i en senere artikkel i "Bergensposten" fra 1863, står at Walsøe også på et tidlig tidspunkt arbeidet med utskyting av forgiftede harpuner. Den første harpun for kanon hadde innlagt gift som skulle forgifte hvalen således at den døde og drev i land. Allerede som ungdom arbeidet han med sin ide om å nytte en «Exploderende Piil» granatharpun til hvalfangst. I siste halvdel av 1840-årene lanserte han ideen om denne og i 1849 ga Selskapet for Norges Vel ham 50 spesidaler til fortsatt arbeide med granatharpunen. Walsøe var kommet godt i gang med sin oppfinnelse og gjennomførte demonstrasjoner og prøveskyting under kontroll av artillerikaptein H.N.S. Wergeland. Walsøes oppfinnelse besto på dette tidspunkt av et prosjektil som var konstruert som en pil og forsynt med en sprengladning av fint, sterkt krutt. Et brannrør fikk prosjektilet til å eksplodere, enten idet det traff målet eller straks etterpå. Det kunne også sikres mot ufrivillig eksplosjon. Som skytevåpen nyttet Walsøe et meget solid og slettløpet gevær, konstruert av ham selv. Ved hjelp av en sinnrik innretning ved geværet kunne dette holdes i sikte på frihånd i ca. et kvarters tid. Fra Tromsø sendte Walsøe inn en søknad om patent på sin oppfinnelse i juni 1851. Søknaden ble anbefalt av Industriklassen i Selskapet for Norges Vel, men ble forkastet av Indredepartementet som hevdet at Walsøe hadde mottatt offentlig støtte til sine eksperimenter og derfor ikke kunne innrømmes noe patent. Dette avslaget var en stor skuffelse for Walsøe som selv ikke hadde god nok økonomi til å fortsette arbeidet i større skala. Han reiste fra dør til dør i Trondheim og i Nord-Norge for å reise kapital, men klarte kun å fremskaffe 4 000 spd., som var en for liten totalsum. Han fortsatte allikevel sine fangstforsøk og skjøt og drepte flere hvaler i 1852 med sin granatharpun. En av de store utfordringene med granatharpunen og en kanon for utskyting, var å skaffe en egnet båt til forsøk og videre utvikling. Til sine egne forsøk brukte han en 25 fots nordlandsbåt. Han lanserte selv ideen om et lite dampskip som plattform og var også på dette området forut for sin samtid og en pioner. Ti år senere utviklet Svend Foyn den første moderne dampbåt for hvalfangst, «Spes & Fides». Walsøe ble ansatt som lensmann i Karlsøy i Troms i 1853, hvor han kjøpte eiendommen Kammen og stiftet familie. Han giftet seg med Hanna Lovise f. Figenscou samme år. De fikk ett barn, Laura Elisabeth f. 1854. I 1858 er han å finne som maltkontrollør i et bryggeri i Trondheim. Han var fortsatt på jakt etter kapital til sine oppfinnelser, som nå også omfattet en maskin/vevstol for produksjon av fiskegarn. Herfra dro han til Leeds i England for å utvikle denne maskinen, med støtte fra Selskapet for Norges Vel og Staten. I 1863 kom han tilbake – igjen blakk på penger, men ikke ideer – bare for å oppleve at Svend Foyn hadde utviklet sin dampbåt for hvalfangst en granatharpun. I 1869 kom han med en ny oppfinnelse: en «voteringsmaskin» for Stortinget. Oppfinnelsen fikk stor publisitet i aviser og på Stortinget, men førte ikke til noe konkret. Jacob Nicolai Walsøe omkom ved drukning i Akerselva i Christiania i oktober 1869. Det er antakelig noe mer enn et tilfelle at dette skjedde kort tid etter at det hadde lykkes Svend Foyn å gjøre hvalfangsten til en sikker og inntektsgivende næringsvei. I Christiania skifteretts dødsfallprotokoll fra 14. okto­ber 1869 står å lese: «Liget af en ukjendt Mandsperson fundet i Akers­elven 12. ds., begraves på fat­tigkassens Regning.» Oscar Egede-Nissen. Oscar Egede-Nissen (født 7. mars 1903 i Kristiania, død 1. november 1976) var en norsk skuespiller. Han var med i flere titalls filmer siden sin debut i 1936, hans siste var An-Magritt (film) fra 1969. Han satt fengslet i den Kamerunske landsbyen Douala i flere sommermåneder 1955. Dette etter et slagsmål med døden til følge på Oslo-båten "Slemdal" den 3. mai 1955. Tre år etter var han i Arne Skouens film "Pastor Jarman kommer hjem" i den selvopplevde rollen som fyrbøter. Og, atter tre år senere var han fange i fyllearresten i filmen Hans Nielsen Hauge (film) (1961). Før den andre verdenskrig var han i Tancred Ibsens film "Valfångare" (1939) som styrmannen Olav Lykke. I "Vi vil leve" fra 1946 var han telegrafisten Harald. Han hadde også en liten rolle i filmen Freske fraspark, som bygget på Kjell Aukrust sine fortellinger. Han hadde dessuten en rekke roller i ulike oppsetninger ved radioteateret. Han var av slekten Egede-Nissen og hadde flere kjente søsken som ble skuespillere. Også hans kone Unni Torkildsen (1901–68) var ved teateret. Jens Ropstad. Jens Ropstad (født 18. mai 1914, død 30. november 1982) var en norsk oberstløytnant, Kompani Linge-mann og mottaker av Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset. Bakgrunn. Han vokste opp på Ropstadgården i Hægeland ovenfor Vennesla, Vest-Agder. Etter avsluttet agronomutdannelse ble han elev ved flyskolen 3. divisjon i Kristiansand. Som skolesjef hadde han kaptein Arne Laudal. Han fullførte befalsskolen i 1934 som nest best i kullet. På høsten gikk han inn i Garden som sersjant, og avtjente militærplikten der. Han gikk så inn i politiet i Oslo, og var ved utbruddet av andre verdenskrig politikonstabel nr. 197 ved Oslo politikorps. Andre verdenskrig. 9. april 1940 ble han kommandert til å være med å evakuere Generalstabens papirer fra Oslo. Etter hvert ble han med i motstandskampen i den illegale politigruppen, med lederen Asbjørn Bryhn. Gruppen drev blant annet med utstedelse av falske pass og reisetillatelser til norske motstandsmenn. De drev også transport av illegale kurerer rundt i Oslo. Ropstad bodde i samme gård som bakermester Hans Andersen på Grønland, hvor det foregikk mye illegal virksomhet. Her traff han også stadig Gunnar Sønsteby, hvor de utvekslet etterretninger. I juli 1942 ble Ropstad arrestert da hans navn ble oppgitt under tortur av en av hans forbindelser. 22. juli ble det satt igang en befrielsesaksjon av den hemmelige politigruppen i Oslo. Både Ropstad og Rolf Henry Karlson skulle settes fri. Med falske utleveringspapirer og kamuflert med statspoliti-uniformer klarte Sverre Svendsen og Asbjørn Sunde å få utlevert fangene. Etter noen uker i dekning ble begge transportert over til Sverige. Vinteren 1943 ble Ropstad flydd over til England. Han var først i den norske brigaden i Skottland, før han ble plukket ut til å gjøre tjeneste i Kompani Linge. 10. desember 1943 fløy Ropstad sammen med tre andre Kompani Linge-agenter til Norge som leder for Operasjon Sandpiper, som skulle finne sted på Sørlandet. De ble droppet i fallskjerm og landet ved fjellterrenget ved nordre del av Monsvatn. Ropstad gikk under dekknavnet John Opsahl. Oppgaven var å etablere kontakt med Milorg i Aust-Agder, drive utdanning av styrkene, samle informasjon, ta imot våpen og utstyr til hjemmefronten, samt sabotere Kjevik flyplass. Ropstad organiserte motstandceller, distribuerte våpen og foretok personlig rekognosering på Kjevik flyplass. Hovedkvarteret til gruppen var i Åseral. 25. oktober 1944 startet tyskerne en offensiv mot den illegale virksomheten i Aust-Agder. Flere ble tatt, og det var sto uro. Gestapo fikk tak i Ropstads navn, og drev en intens klappjakt på ham. Hovedkvarteret som var blitt flyttet var blitt avslørt, og radioutstyret som var nedgravd var blitt funnet av tyskerne. Ropstad ville informere de allierte, og vurderte å ta seg til Vest-Agder for å komme til en radiosender. Etter hvert reiste han tilbake til Åseral for å se om ekstrasenderen var intakt, og det var den. Han klarte å ta kontakt med andre grupperinger i fjellet som ikke var tatt, og fikk reorganisert styrkene og fordelt de våpnene som fremdeles var igjen som ikke var tatt av tyskerne. I februar 1945 ble Ropstad utnevnt til distriktssjef for Milorgs Distrikt 18. Ropstad ledet videre mottak av flydropp og oppbygging av hjemmefronten i distriktet. Ved frigjøringen inntok han Kristiansand med 70 mann 10. mai, og tok blant annet over Statsarkivet, som var Gestapos høyborg på Sørlandet, og gjorde bygningen om til hovedkvarter for hjemmestyrkene i Kristiansand. Etter krigen. Ropstad gikk inn i de faste militære oppsetninger etter frigjøringen. Først som kaptein ved Distriktskommando Sørlandet, senere ble han utnevnt til distriktsjef med majorgrad i Heimevernet distrikt HV-07, da det ble etablert i 1946. Han forlot Forsvaret ved oppnådd pensjonsalder i august 1978, som oberstløytnant, etter 34 års tjeneste for for konge og fedreland. Han var aktiv innen Bondepartiet, Kristiansand og Opplands Turistforening, og satt i styret som både medlem og formann i Fædrelandsvennen. Han satt også i styret for avisen Agder Flekkefjords Tidende i Flekkefjord. Han døde i 1982, og ble begravet på Kristiansand kirkegård under fulle militære æresbevisninger. Braathens' destinasjoner. Kart over hvilke land Braathens fløy til Denne listen viser en oversikt over alle Braathens' destinasjoner i november 2003, som ble trafikkert på regulær rutebasis. Listen inneholder også destinasjoner som blir trafikkert av andre aktører, men på vegne av SAS, som f.eks. enkelte av Cimber Airs operasjoner. Braathens' rutenett inkluderte før fusjonen med SAS de fleste større lufthavner i Norge, i tillegg til de største byene i Europa. Selskapet opererte i all hovedsak rutene sine ut fra sin base på Oslo lufthavn, Gardermoen. Tidligere destinasjoner. Amsterdam, Bangkok, Basra, Calcutta, Caracas, Hongkong, Kairo, Karachi, Marseille, Panama by Lappee. Lappee (tidligere: "Lappvesi") er en tidligere kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen hadde innbyggere og et areal på 574 km² i 1963. Lappee var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Villmanstrand, Ylämaa, Luumäki, Lemi, Taipalsaari, Joutseno og Nuijamaa. Den hadde også grense mot Russland. Ved krigsavslutningen i 1944 ble 8,3 km² av kommunen avstått til Russland. Den 1. januar 1967 ble kommunene Lappee og Lauritsala slått sammen med byen Villmanstrand. Nina Zanjani. Nina Zanjani, (født 1. september 1981 i Teheran) er en svensk skuespiller. Hun gikk ut fra Teaterhögskolan i Stockholm 2007 og var elev på Stockholms Elementära Teaterskola "S.E.T" i 2001-2002. Hun medvirket i Dramatens oppsetninger av "Festen" og "Woyzeck" og spilte "Josie" i Backateaterns oppsetning av Rona Munros "Järn" i 2005. Zanjani spilte en av hovedrollene i Helena Bergströms regidebut, Se upp for dårene, som datteren "Yasmin". I november 2007 hadde teaterstykket "Don Carlos" premiere på Göteborgs stadsteater, der Zanjani spilte dronning "Elisabeth". Hun medvirket også i "Night Rider" av Björn Runge på samme teater og i "Nathan den vise" på Stockholm Stadsteater. Hun er også aktuell i nye "Wallander" og i SVTs dramatiseringen om Selma Lagerlöf, som ble sendt i Sverige den 26. og 27. desember 2008. Huesca (provins). Huesca (spansk: "Huesca", aragonesisk: "Uesca") er en provins nordøst i Spania, nord i den autonome regionen Aragón. Provinshovedstaden er Huesca. Provinsen har et areal på 15 626 km² og er dermed blant de større provinsene i Spania. Provinsen ligger like sør for Pyreneene og grenser til Zaragoza og Lleida og regionen Navarra. I tillegg grenser den til de franske departementene Pyrénées-Atlantiques og Hautes-Pyrénées. Provinsen har 202 kommuner. Det bor om lag 228 000 innbyggere i provinsen, rundt en fjerdedel av disse bor i provinshovedstaden. Det høyeste fjellet i Pyreneene, Aneto, ligger i Huesca. Huesca Yehuda Bauer. Yehuda Bauer (født 1926 i Praha) er en israelsk historiker med Holocaust, folkemord og antisemittisme som spesialfelt. Han er professor i Holocauststudier ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Bauer er tilknyttet Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Remembrance, and Research som akademisk rådgiver og er også rådgiver for Yad Vashem, minnesmerket over de som ble drept under Holocaust. Bauer ble 19. juni 2009 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for hans humanitære virke og arbeid mot rasisme og folkemord.» Huelva (provins). Huelva er en provins sør i Spania, vest i den autonome regionen Andalucía. Den grenser til provinsene Badajoz, Sevilla og Cádiz, Portugal og til Atlanterhavet. Provinshovedstaden er Huelva. Provinsen har et areal på 10 148 km² og rundt en halv million innbyggere. En tredjedel av disse bor i provinshovedstaden. Provinsen har 79 kommuner. Huelva Yoichiro Nambu. Yoichiro Nambu (født 18. januar 1921 i Tokyo, Japan) er en japansk-amerikansk fysiker og professor ved University of Chicago. Han er kjent for sine bidrag til fagfeltet teoretisk fysikk. I 1952 ble han invitert til "Institute for Advanced Study in Princeton" i "New Jersey" for å studere. Han flyttet til University of Chicago i 1954 og ble utnevnt til professor i 1958. Han fikk sitt amerikanske statsborgerskap i 1970. Nambu har vunnet en rekke utmerkelser og priser, blant annet J. Robert Oppenheimer Prize, USAs National Medal of Science, Japan Order of Culture, Planck-medaljen, Wolf-prisen i fysikk. Han ble tildelt halvparten av Nobelprisen i fysikk i 2008 for oppdagelsen av spontan brutt symmetri i subatomær fysikk. Guadalajara (provins). Guadalajara er en provins sentralt i Spania, nord i den autonome regionen Castilla-La Mancha. Den grenser til provinsene Cuenca, Segovia, Soria, Zaragoza og Teruel, samt regionen Madrid. Provinsen har nærmere 240 000 innbyggere og dekker et område på om lag 12 167 km². Provinshovedstaden er Guadalajara, der om lag en tredjedel av innbyggerne i provinsen bor. Det er 288 kommuner i Guadalajara, men de fleste er landsbyer med mindre enn 200 innbyggere. Guadalajara Córdoba (provins i Spania). Córdoba (arabisk: قرطبة, "Qurṭuba") er en provins sør i Spania, nord i den autonome regionen Andalucía. Den grenser til provinsene Málaga, Sevilla, Badajoz, Ciudad Real, Jaén og Granada. Provinsen har et areal på 13 550 km² og rundt 800 000 innbyggere. 40 % av disse bor i provinshovedstaden Córdoba. Provinsen har 75 kommuner. Cordoba Nytorget (Stavanger). a>, Stavanger politikammer og nå det kommunale ungdomshuset Metropolis, forliksrådet med mer. Nytorget i Stavanger ble i sin tid opprettet som et hestetorg, for å avlaste Torget og det gamle Hestetorget, som lå ovenfor Arkaden kjøpesenter i Laugmannsgata. Torget med oppbyggingen slik det er i dag ble ferdig i 1923. Før den tid var det en jevn skråning ned mot husene på nedsiden. Pedersgata 1, 3 og 5 er revet og blitt en del av Nytorget. Pedersgata starter da i praksis ved Runestad Elektro i Pedersgata 2. I den andre enden regner en Nytorget til Petrikirken, Hospitalgata og Bergelandsgata. Hver formiddag var det grønnsakshandel der bondekonene kom og solgte sine varer. Enkelte ganger var det også hestemarked. Gjennom årene har mange demonstrasjonstog startet på Nytorget, og det har vært holdt mange politiske appeller her. I 1888 holdt Johan Tanke Sviland den første talen i Stavanger om lik stemmerett for alle. I perioder har det også vært holdt misjonsmøter på torget. Det er Håkon Storm og Ludvig Monsen som var de mest kjente. Monsen var lam og blind, og lå i en bårevogn, mens Storm talte. Sammen sang de også salmer. Byens rutebilstasjon lå i mange år på Nytorget. Bussene til Dale, Høle, Forsand, Sirdal, Madland, Gjesdal og Hunnedalen gikk herfra. Etter at bussene forsvant, ble Nytorget brukt som drosjeholdeplass i en del år. I sommerhalvåret holdes det hver lørdag loppemarket på Nytorget. Det er også av og til arrangementer på nedsiden av Nytorvet og Pedersgata blir sperret. Torget har også vært brukt som sted for byens Ramadanfestival, med over 1000 personer til stede på Nytorget og i Pedersgata. Rundt torget er det en rekke butikker. Den som har vært lengst er tre generasjoner urmaker Thorbjørnsen, som har holdt til i de samme lokalene siden 1930. Politiet holdt lenge til på Nytorget. De overtok lokalene til Petri skole, og før skolen holdt Møbelmagasinet til her. Frue Meieri hold også til på Nytorget i mange år før de flyttet til Våland – dagens lokaler for Arkeologisk Museum. Slakter Thore Idsøe kjøpte området i 1830-årene. Området gikk deretter under navnet Idsøstykket eller Idsømarkå, fram til det ble Nytorget. Ciudad Real (provins). Ciudad Real er en provins sentralt i Spania, sørvest i den autonome regionen Castilla-La Mancha. Den grenser til provinsene Cuenca, Albacete, Jaén, Córdoba, Badajoz og Toledo. Provinshovedstaden er Ciudad Real. Provinsen har omkring en halv million innbyggere, og dekker et område på 19 813 km². Den er dermed blant de større provinsene i landet. Tablas de Daimiel nasjonalpark ligger i Ciudad Real, mens Cabañeros nasjonalpark ligger i både denne provinsen og provinsen Toledo. Ciudad Real Massens bevarelse. Loven om massens bevarelse, sier at masse i et lukket system er konstant. I en kjemisk reaksjon som foregår i et lukket system, er vekten av reaktantene lik vekten av produktene. Dette gjelder også iht termodynamikkens første lov. Liste over ordførere i Namsskogan. Liste over ordførere i Namsskogan kommune i Nord-Trøndelag. Namsskogan Atomteori. Atomteori er innenfor kjemi og fysikk en teori om stoffets eller materiens vesen, og som hevder at materie består av atskilte enheter som kalles atomer i motsetningen til den foreldete oppfatningen at materie kunne bli delt i enhver vilkårlig minste enhet. Teorien begynte som et filosofisk konsept i antikkens Hellas med hovedsakelig Demokrit og samtidig og antagelig uavhengig i oldtidens India. Teorien utviklet seg og ble en del av vitenskapen på 1800-tallet med at kjemien kunne vise at materie faktisk oppførte seg som om det var gjort opp av partikler. Ordet "atom" (fra oldtidens greske adjektiv "atomos", «udelbar») ble benyttet for å beskrive den grunnleggende partikkel som utgjorde et kjemisk element ettersom kjemikerne på denne tiden mente at de disse var de grunnleggende partikler i materien (urstoffet). "Se også Arkhe". Imidlertid ved århundreskiftet til 1900-tallet oppdaget fysikere ved ulike eksperimenter med elektromagnetisme og radioaktivitet det såkalte «udelbare atom» og som var egentlig et konglomerat (blandet masse) av ulike subatomiske partikler (hovedsakelig elektroner, protoner og nøytroner) som kunne eksistere adskilt fra hverandre. I bestemte ekstreme miljøer som nøytronstjerner, ekstreme temperaturer og trykk kan forhindre at atomer eksisterer i det hele tatt. Ettersom atomer ble beviselig oppdaget å ikke være delbare likevel har fysikerne opprettet begrepet elementære partikler for å beskrive udelelige partikler. Det feltet innenfor vitenskapen som studerer subatomiske partikler er partikkelfysikken, og det er innenfor dette feltet som fysikere håper å oppdage den sanne fundamentale materienes vesen. Historie. Moderne atomteori ble utviklet rundt år 1800. John Dalton mente da at et grunnstoff er bygd opp av små partikler med samme størrelse, masse og kjemiske egenskaper. Det er den greske filosofen Demokrit som har blitt godskrevet ideen om at all materie består av små, udelelige partikler. Han kalte disse for atom. Demokrit (400 f.kr). Ca. 400 f.kr forestilte den greske filosofen Demokrit seg at alle stoffer er sammensatt av atomer. Denne tankemodellen ble vanligvis betraktet som urealistisk. Middelaldertenkere holdt seg med fire grunnelementer, vanligvis konkretisert som jord, luft, vann og ild. De forskjellige stoffene man kunne observere, var satt sammen av disse i forskjellige proporsjoner. Thomson (1898). Joseph John Thomsons teori gikk ut på at atomet var en liten rund kule med negative elektroner i kjernen, nesten som en bolle med rosiner. Han mente at alle atomene var klemt sammen som klinkekuler. Rutherford (1911). Ernest Rutherford motbeviste Thomsons «rosinbolleteori» ved hjelp av gullfolieeksperimentet utført av hans nære medarbeidere Ernest Marsden og Hans Geiger i 1911. De hadde en tynn gullfilm som de skjøt positive ladninger (Heliumkjerner) på. De fleste av disse gikk igjennom gullfilmen, kun noen få ble reflektert. Med dette konklderte Rutherford at det var store tomrom mellom atomene. De atomene som kom gjennom ble som oftest avbøyd, dette var fordi like ladninger frastøter hverandre, og atomkjernen er positivt ladd og det var også heliumkjernene. De få heliumkjernene som ble reflektert ble det fordi de traff rett på kjernen i atomene og ble derfor helt avstøtt. Bohrs atommodell (1913). Niels Bohr satte i 1913 fram en teori for hydrogenatomet som sa at elektronet bare kunne gå i bestemte baner. I 1921 hadde han laget en fullstendig atommodell, som viser hvordan atomet består av en positiv kjerne med negativt ladde elektroner som går i sirkelformede baner rundt. Atommasseenheten 1u = 1,661 · 10-27 formula_1 Isotoper – ulike varianter av et grunnstoff, alle varianter av et grunnstoff er isotoper. Forskjellige isotoper av et grunnstoff har likt antall protoner i kjernen men ulikt antall nøytroner. De har like kjemiske egenskaper men ulike fysiske egenskaper. Tritium er radioaktivt fori det er ustabilitet i kjernen, og for å bli stabilt sender det ut radioaktiv stråling. Atommasse – middelverdien av massene til atomene i grunnstoffets naturlige isotopblanding. Grunnstoff – et stoff der alle atomene har samme antall protoner i kjernen. Elektronskymodellen: I denne modellen ser vi for oss at kjernen er omgitt av én eller flere elektronskyer. De mørke partiene i disse skyene viser hvor sannsynlig det er å møte på et elektron der, jo mørkere desto større sannsynlighet. Elektronskyene har størst tetthet ved bestemte nivåer eller skall. Dette gir elektronene større mulighet til å bevege seg rundt innenfor Bohr-modellen. Et elektrondiagram viser hvor stor sannsynlighet det er for at elektronene er på bestemte nivåer. Disse nivåene er delt opp i forskjellige skall, K-, L-, M- og N-skallet, hvor K-skallet er innerst og N-skallet er ytterst. Dette er et energidiagram. Det er først delt opp i 4 skall, K, L, M og N. Hvert skall er delt opp i ulike orbitaler. Ulike orbitaler har ulik kapasitet til å holde på elektroner. Det er tre regler som kommer når det gjelder dette. På grunn av energien det tar for å fylle på de forskjellige nivåene ligger d-nivået mellom p- og s-nivået. Hvis du ser på energidiagrammet ser du at 3d er lagt mellom 4p og 4s. Derfor etterfylles det 3. skallet etter at det 4. skallet har blitt fylt. De forskjellige orbitalene har ulike former som ofte overlapper hverandre. Derfor er det slik at ofte er sannsynligheten for at elektronene fylles i d-nivået før de fylles i p-nivået, dersom vi ser på elektronskymodellen. Casanova (sang, 1977). «Casanova» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1977 og ble fremført på norsk av Anita Skorgan. Melodien var skrevet av Svein Strugstad og teksten var skrevet av Dag Nordtømme. Sangen er et up tempo-nummer, hvor jeg-personen beskriver sin ektemann, som nå er fraværende. Hun er lite smigrende omkring dette, synger at han ser på seg selv om en Casanova- eller Don Juan-figur og det irriterer henne. I dette spesielle tilfellet hevdet han at han skulle ta en spasertur, men «borte er jo dress og bil», som innebærer noe annet. Den ble fremført som femte bidrag om kvelden 7. mai 1977 etter Østerrikes Schmetterlinge med «Boom Boom Boomerang» og før Vest-Tysklands Silver Convention med «Telegram». Da avstemningen var ferdig, hadde den fått atten poeng og fikk en fjortendeplass blant seksten deltakere. Skorgan har spilt inn «Casanova». Den ble utgitt på singlen RCA Victor PS 9061 i 1977. Listeplassering. Den lå på VG-lista i femten uker i 1977 og på en fjerdeplass i tre uker. Hilary Smart. Hilary Smart (født 29. juli 1925) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Smart ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var sammen med sin far Paul Smart med på den amerikanske båten «Hilarius» som vant starbåtklassen foran den cubanske båten «Kurush III» og «Starita» fra Nederland. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Castellón (provins). Castellón (spansk: "Castellón", valenciansk/katalansk: "Castelló") er en provins øst i Spania, sentralt i den autonome regionen Valencia. Den grenser til provinsene Valencia, Teruel og Tarragona og til Middelhavet. Provinshovedstaden er Castellón de la Plana (katalansk: "Castelló de la Plana"). Provinsen har nærmere 600 000 innbyggere; ca. 30 % bor i provinshovedstaden, 60 % bor storbyområdet til byen og omkring 85 % langs kysten. Andre store byer i provinsen er Villarreal, Burriana, la Vall d'Uixó og Vinaròs. Det er 135 kommuner i provinsen, som dekker et område på 6 632 km². Castellon Paul Smart. Paul Smart (født 13. januar 1892, død 22. juni 1979) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Smart ble olympisk mester i seiling under OL 1948 i London. Han var sammen med sin sønn Hilary Smart med på den amerikanske båten «Hilarius» som vant starbåtklassen foran den cubanske båten «Kurush III» og «Starita» fra Nederland. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Burgos (provins). Burgos er en provins nord i Spania, i den nordøstlige delen av den autonome regionen Castilla y León. Den grenser til provinsene Palencia, Cantabria, Bizkaia, Álava, La Rioja, Soria, Segovia og Valladolid. Hovedstaden er byen Burgos. Provinsen har et areal på 14 292 km² og omkring 375 000 innbyggere. Om lag halvparten bor i provinshovedstaden. De eneste større byene utenom Burgos er Miranda de Ebro og Aranda de Duero. Mange av de 371 kommunene i provinsen har færre enn 100 innbyggere. Burgos Optimum. Optimum (fra latin "optimus", «best») er en valgliste i Namsskogan kommune i Nord-Trøndelag. Den ble opprettet som felles borgerlig valgliste foran kommunestyrevalget i 1999, som et samarbeid mellom Senterpartiet og den eldre samarbeidslisten Frie velgere. Også medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre var med på listen. Fra 2003 har Senterpartiet stilt egen liste, og oppslutningen rundt Optimum sank da også betydelig. I 2011 ble Optimum større enn Senterpartiet. Gösta Salén. Gösta Antenor Salén (født 4. januar 1922, død februar 2002) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Salén vant en olympisk bronsemedalje i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den svenske båten «Ali Baba II» som kom på tredje plass i 6-meter R-klasse bak den amerikanske båten «Llanoria» og «Djinn» fra Argentina. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Ali Baba II» besto av Tore Holm, Torsten Lord, Martin Hindorff, Carl Robert Ameln og Gösta Salén. La Coruña (provins). La Coruña (galisisk: "A Coruña") er den mest nordvestlige provinsen i Spania ved kysten av Atlanterhavet. Den er en av fire provinser i den autonome regionen Galicia. Provinsen grenser til Atlanteren i vest og i nord, og til Pontevedra i sør og Lugo i øst. Provinsen har et areal på 7 950 km² og om lag 1,1 millioner innbyggere. Hovedstaden i provinsen er La Coruña, der rundt 245 000 innbyggere bor. Nørve videregående skole. Nørve videregående skole var en videregående skole i Ålesund kommune. Skolen var tidligere selvstendig, men ble i 2004 slått sammen med Borgund videregående skole. I 2009 ble avdelingen på Nørve nedlagt og elevene ble flyttet til Borgund, hvor noen elever midlertidig må undervises i brakker, mens denne skolen utvides. Carl Robert Ameln. Carl Robert Ameln (født 4. september 1919) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Ameln vant en olympisk bronsemedalje i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på den svenske båten «Ali Baba II» som kom på tredje plass i 6-meter R-klasse bak den amerikanske båten «Llanoria» og «Djinn» fra Argentina. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Ali Baba II» besto av ameln, Tore Holm, Torsten Lord, Martin Hindorff og Gösta Salén. Ameln var også ombord på «Ali Baba II» under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. De ble nummer fire i 6 meter-klassen Piedad Córdoba. Piedad Esneda Córdoba Ruiz (født 25. januar 1955 i Condoto i Colombia), ofte kjent som Teodora de Bolívar eller Gaitán, er en colombiansk advokat og politiker i Colombias liberale parti. Hun er av afrikansk avstamning og har representert denne minoriteten i Colombia som del av Poder Ciudadano Siglo XXI-bevegelsen. Hun har stilt seg kritisk til president Álvaro Uribes politikk. I løpet av 2007 var hun forhandler i forhandlinger mellom myndighetene og FARC-geriljaen. I 2010 ble hun diskvalifisert fra å holde offentlig verv for en periode på 18 år, etter at "Procuraduría General de la Nación" anklaget henne for å samarbeide med geriljagruppen FARC. Wallander – Tyven. "Wallander – Tyven" er en svensk thriller fra 2009 av Stephan Apelgren med Krister Henriksson, Lena Endre og Douglas Johansson m.fl. Filmen er den fjerde filmen i den andre omgangen av Wallander-filmene. Handling. En bølge av villainnbrudd herjer i Ystad. En gruppe naboer i det berørte området bestemmer seg for å ta saken i egne hender og starter en medborgarkomité som skal vokte gatene om nettene. Under en nattevandring får de øye på en mistenkt person og mishandlar han grovt. Dagen etter er mannen og bilen hans borte. Politiet får inn en anmeldelse fra en fortvilet polsk kvinne som forteller at hennes mann er forsvunnet. Saken prioriteres lavt, men Wallander bestemmer seg for at grave dypere, og ser snart en mulig løsning da sporene leder til en sammansveiset gruppe av villanaboer. Den forsvundne mannens kropp er ennå sporløst forsvunnet, men i telefonen hans finner Wallander grufulle bilder av en død kvinne… Rafail Levitskij. Rafail (eller Rafael) Sergejevitsj Levitskij (russisk: Рафаил Сергеевич Левицкий; født 1847, død 1940) var en var en russisk kunstner innen sjangremaleri, romantisk og impresjonistisk kunst og som var en aktiv deltaker i Peredvizjniki-bevegelsen. Hans brev til kunstnervennen Vasilij Polenov (1844–1927) er en personlig beretning om mange av nøkkelfigurene som stilte ut russisk kunst i deres samtid. Levitskij var født inn i en velstående familie. Han var gift med Anna Vasilevna Olsufevsky. Han var fetter av Aleksandr Herzen (1812–1870), fremragende skribent og ledende offentlig figur; og sønn av Sergey Lvovich Levitsky (1819–1898), en av grunnleggerne av fotografiet i Russland, mest kjent for sine berømte portretter av Romanovfamilien. Han var en venn av forfatteren Leo Tolstoj (1828–1910) som kom på besøk og bodde hos han og ektefellen ved flere anledninger. Rafail Levitskij var også en aktet fotograf og kunstprofessor. Utdannelse. Levitskij begynte sine kunststudier ved Det Keiserlige kunstakademiet i St. Petersburg i 1866, med friplass. Mens han studerte der, var han direkte underlagt Pavel Petrovich Chistyakov (1832–1919) sammen med klassekamerater som blant annet inkluderte Vasilij Polenov og Ilja Repin. Det er allment akseptert at Chistyakovs pedagogiske metoder kombinert med de beste tradisjoner ved akademiet og erfaringen med en direkte oppfatning av naturen ledet til utviklingen av realismen i Russisk kunst. Levitskij mottok medaljer i 1867 – 2 sølv og i 1872 – en mindre og to store æresbevisninger. I 1877 fikk han rang som «Klassisk kunstner av tredje grad». Lærer. Rafail Sergejevitsj Levitskij var professor i tegning og porselensmaling ved "Det Keiserlige samfunn til ære for visuell kunst" fra 1884 til skolen ble ble nedlagt i 1914. Karrieren hans er dokumentert i en rapport skrevet på anmodning av Nickolay Makarenko ved skolen og publisert i St. Petersburg i 1914. Peredvizjniki-bevegelsen. Rafail Levitskij ble med i Peredvizjniki-bevegelsen – ofte kalt «vandrerne» ettersom de arrangerte vandrerutstillinger – i 1880. Dette var en samling russiske realist-malere som søkte å komme bort fra den akademiske formalismen ved Russlands dominerende kunstsenter (St. Petersburgs kunstakademi). Levitskij stilte ut med Peredvizjniki-gruppen i perioden 1880-1894. Hans kunstneriske karriere førte ham over hele Russland. Etter åpningen av "Rostov Museum med Kirkeantikviteter" i 1883 dukker navnet hans opp på besøkslisten to ganger. Besøkslisten starter i 1886. Dette museet var et kulturelt sentrum for gammel russisk arkitektur, kirke- og folkekunst og Levitskij besøkte det i 1900 og 1904. Et maleri av interiøret i Redemeer kirken "na-senyah" funnet i Kreml i Rostov ble malt av Levitskij i 1904 og er i dag stilt ut på Tretjakovgalleriet i Moskva. I 1885, 1896 og 1907 reiste han til Italia hvor han malte sjangermalerier og impresjonistiske scener "en plein air". I november 1914, dokumenterte han en scene hvor russiske styrker kjempet i den schlesiske offensiven i første I dag er han fortsatt rangert som en av de store russiske kunstnere av Kunstnerforeningen i Russland. Vennskapet med Vasilij Polenov. Gjennom hele livet beholdt Levitskij sitt gode vennskap med sin «vandrervenn» kunstneren Vasilij Polenov. Polenovs friske farger kombinert med hans kunstneriske finish av komposisjonen påvirket i stor grad Levitsijs egne landskapsmalerier både når det gjelder malestil og behandling. Før Levitskij giftet seg bodde og jobbet han sammen med Polenov i en loftsleilighet hos familien Olsufevsky i "Devich'e Pole" («Jomfrugaten»). Huset er foreviget av Polenov i tegningen «Bestemors hage» (1878). Det var mens han bodde her at Levitskij skulle møte og senere gifte seg med Anna Vasilevna Olsufevsky. Han skulle også møte Leo Tolstoj og bli god venn med den verdensberømte forfatteren. Han skulle komme til å diskutere Tolstojs teorier om kunst og hans personlige forbindelser til kunsten og kunstnerne av samtiden. Og til slutt skulle han komme til å male Vennskapet med Leo Tolstoj. Fra februar til mars 1896, og fra februar til mars 1897, besøkte Leo Tolstoj Rafail Levitskij og hans kone Anna Vasilevna Olsufesky på Nicholskoe, Olsufevskyfamiliens eiendom nær Moskva. En gang tilbrakte han to uker hos dem og en annen gang varte besøket en hel måned. Under et av disse besøkene inviterte Levitskij Tolstoj inn i arbeidsrommet sitt og diskuterte spørsmålet om å kunne få male portrettet hans. Seansen fant sted i andre etasje på Nicholskoe. Det blir fortalt at Levitskij tegnet stående ved sitt staffeli og valgte å lage en skisse av Tolstojs høyre profil. For å lette poseringen ble det lest høyt fra en Senkevich roman. Økten varte i en og en halv time. Med tillatelse fra Tolstoj, ble det laget en gravering av den endelige tegningen og trykkene ble solgt i butikker over hele Russland. I mai måned i 1898, reiste Leo Tolstoj til Grinevka for å besøke sønnen, grev I.L. Tolstoj på hans eiendom. Mens han bodde der, var han igjen på besøk hos sin venn Levitskij. Under dette oppholdet ble han akutt syk med alvorlig «Sammen med min svigerdatter Sonya dro jeg på besøk til Tsurikov, Aphremov og Levitskijfamilien. Jeg fikk et veldig godt inntrykk og forelsket meg i mange, men jeg ble syk og fikk ikke gjort arbeidet mitt og lagde en masse oppstyr for både Vennskapet med Ilja Repin. Levitskij var venn av kunstneren Ilja Repin, også han en av «vandrerne» fra Peredvizjniki-bevegelsen. Repin laget en skisse av ham og malte portrettet hans i 1878. I 1920 donerte Repin dette verket og et utvalg av andre arbeider til Finlands nasjonalgalleri. Bildet er i dag permanent utstilt i Ateneum i Helsingfors, Finland. Brev til Vasilij Polenov. Ettersom Levitskij bodde og arbeidet i St. Petersburg får vi innsikt i kunstutstillinger han var tilstede ved og skrev om i brev til Vasilij Polenov. «Utstillingen har vært åpen siden i går, men det har ikke vært særlig mange tilstede, og de av publikum som er tilstede synes ikke å like den heller. Fortalte jeg deg om Mikeshin's byste som er laget av en ukjent skulptør som heter Opekushin. Denne skulpturen er bemerkelsesverdig og likheten med Mikeshins ansikt og kropp... hadde dette vært et maleri, ville jeg ha veddet på at det var laget av Mikeshin selv. Denne fyren Opekushin viste også en byste av Komisarov.» Ved en tredje akademisk utstilling i St. Petersburg hvor Levitskij var tilstede, stilte V.M. Vasnetsova (1848-1926) ut bildet «Tedrikking på en taverna». 8. februar 1874 skrev han til Polenov: «Vasnetsova som du tydeligvis kjenner... et mirakel av mirakler...» Kunstneren Arkhip Kuindzjis verk «Utsikt fra Isaakievskykatedralen» hadde besøkt den akademiske utstillingen i 1869. Levitskij så starten av det som skulle bli Kuindzjis bruk av spesielle lyseffekter i malingen av natur og oppnådde forbausende resultater. Levitskij skriver: «A. Kuindzji har malt et landskap av elven Neva med utsikten fra Isaakievskykatedralen på en fullstendig fullkommen måte...» Fotograf. Levitskijs far var den kjente Sergey Lvovich Levitskij (1819-1898, Moskva) som er ansett som grunnleggeren av russisk fotografi. Han er notabel for fotoportrettene han tok av fire generasjoner av Romanovene og legendariske personligheter som inkluderte europeiske kongeligheter, den amerikanske presidenten Millard Fillmore (1800–1874) og en serie med berømte kunstnere og forfattere, blant dem Leo Tolstoj. Det var kanskje denne forbindelsen som førte til at Nikolai Alekseevich Nekrasov (1821–1878) kjøpte verk av Rafail Levitskij som henger i stuen på "Nekrasov Leilighetsmuseum" til denne dag. Etter sin fars død tok Levitskij over firmaet og fortsatte tradisjonen med studiofotografering av kjente personer, slik som blant annet Tsjajkovskij og Storhertug Mikhail Aleksandrovitsj Romanov, tsar Nikolaj II s yngre bror. Levitskij tok også opp tradisjonen med å ta bilder av russiske skuespillere. Levitskijstudioet var i virksomher inntil det ble¨stengt av sovjeterne i 1914. Arven etter Levitskij. Størrelsen og storheten av Rafail Levitskijs Catalogue raisonné forblir ukjent. Hans innflytelse på kunstnere, hans historie, og hans kunstneriske prestasjoner ble visket ut i sovjettiden sannsynligvis på bakgrunn av hans aristokratiske opprinnelse. Det russiske statsmuseum i eier verken bilder, tegninger eller arkivdokumenter i samlingen sin av denne en gang så store kunstneren. I den mest komplette samlingen med gjennomgang av russisk og europeisk malerkunst; «The Encyclopedia of World Art» publisert av White City, inkluderer forfatteren Alexander Shestimirov Rafail Levitskijs kunstneriske arbeid i alle tre bind – Russian Naval landscape – side 443; Russian Landscape Painting – side 888; og Russian portraits – side 1416. Individuelle arbeider finnes i "Nekrasov Leilighetsuseum" i st. Petersburg, The Stavropol Regionale Museum of Fine Arts, The Tsjuvansk State Art Museum og i Tretjakovgalleriet i Moskva. I dag finnes den største samlingen av Rafail Levitskijs verker i Di Rocco Wieler Private Collection, Toronto i Canada. At the Earth's Core. "At the Earth's Core" er en britisk-amerikansk science fiction-, fantasy- og eventyrfilm fra 1976 regissert av Kevin Connor. Hovedrollene spilles av Doug McClure, Peter Cushing og Caroline Munro. Filmen er basert på Edgar Rice Burroughs' roman "At the Earth's Core" fra 1914. Filmen fikk lunken mottakelse av kritikerne og har bare oppnådd 33% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den en av fire stjerner. Filmen ble i 1977 nominert til en Saturn Award i kategorien beste fantasyfilm. Handling. Handlingen er lagt til Viktoriatidens England der forskeren Dr. Abner Perry og hans amerikanske sponsor David Innes skal testkjøre Perrys nye oppfinnelse. Oppfinnelsen blir kalt The Iron Mole og er et slags fartøy som er i stand til å drille seg ned i jorden. Fartøyet viser seg å være langt kraftigere enn de hadde ant, og etter en stund ender de ved jordens sentrum. De setter så kursen oppover mot overflaten, men på vei dit kollapser fartøyet. Da de går ut oppdager de at de befinner seg i en grottelignende verden og oppdager til sin forbløffelse den er bebodd av levende skapninger og planter. Der blir de utfordret både av menneskelige urskapninger og forhistoriske dyr fra dinosaurusenes tidsalder. Siri Nilsen. Siri Nilsen (født 1985 i Oslo) er en norsk sanger, musiker, låtskriver, skuespiller og danser. Hennes musikk kan sies å være i folk-, pop- og visesjangeren. Siri Nilsen debuterte som sceneartist i april 2007, og har siden da holdt en rekke små og store konserter rundt om i landet, i forbindelse med forskjellige festivaler, men også på større scener som Rockefeller. Hun fremfører sitt eget materiale. På scenen spiller hun ukulele i tillegg til å synge, og hun bruker iblant effektpedaler til levende sampling og looping. I 2008 vant hun Grappa debutantpris. Juryen beskrev henne som «(...) en lovende sanger og låtskriver med et hudløst og personlig uttrykk. Hun skriver og fremfører låter som beveger og hun har mot til å skrive enkle, personlige og nære tekster på norsk.» Siri Nilsen er en del av det Oslo-baserte musiker- og dikterfellesskapet "Blues Run The Game", sammen med bl.a. musikerne Arild Hammerø og Jens Carelius. Hun er datter av visesangeren Lillebjørn Nilsen, og gift med skuespiller og komiker Anders Bye. Platedebut. Siri Nilsens debutalbum "Vi som ser i mørket" ble utgitt på Grappa i 2009, og inneholder elleve originale spor. I anmeldelsene har det blitt assosiert til bl.a. Joni Mitchell, Anja Garbarek, Ane Brun, Kate Bush, Antony and the Johnsons. Tidligere arbeid. Siri Nilsen har tidligere koret på platene "Einar Stenseng" av Einar Stenseng og "The Beat of the Travel" av Jens Carelius. Hun har også opptrådt som gjestevokalist for Kråkesølv og Shaun Bartlett. Siri har jobbet med dubbing av film i mange år, og har blant annet vært den norske stemmen til Haru i Katteprinsen og Kiki i Kikis budservice. Hun hadde også stemmen til Kiara, løveprinsessen og datter av Simba i Løvenes Konge 2 – Simba's Stolthet. Hans Berglund. Hans Berglund (født 24. februar 1918, død 17. september 2006) var en svensk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Berglund ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Lennart Klingström vant han K-2 1000 meter foran danskene Ejvind Hansen og Jakob Jensen. Lennart Klingström. Lennart Klingström (født 18. april 1916, død 5. juli 1994) var en svensk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Klingström ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Hans Berglund vant han K-2 1000 meter foran danskene Ejvind Hansen og Jakob Jensen. Gunnar Åkerlund. Ernst Gunnar Åkerlund (født 20. november 1923 i Nyköping, død 4. oktober 2006 i Nyköping) var en svensk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Åkerlund ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Hans Wetterström vant han K-2 10000 meter foran Ivar Mathisen og Knut Østby fra Norge. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors kom de på andre plass i K-2 10000 meter bak Kurt Wires og Yrjö Hietanen fra Finland. Oicho-Kabu. Oicho-Kabu er et tradisjonelt japansk kortspill. Spillets oppbygning og regler minner om reglene for blackjack. For å spille Oicho-Kabu med et «normalt» (vestlig) sett med spillekort må alle bildekortene fjernes. Ess teller som 1. Basisregler. Man skal ha en samlet sum av kortene som ligger så tett opp mot 9 som mulig. Man regner kun med det siste siffer, det vil si at har man for eksempel 12 teller det som 2, osv. Yakuza. Den dårligste hånd man kan få er den såkalte «Yakuzahånden». Den heter 8-9-3 (Ya-Ku-Sa). Den er dårligst fordi den gir 20, altså 0 i Oicho-Kabu. Herfra kommer den japanske mafias navn Yakuza. I det hele tatt har Oicho-Kabu mye å gjøre med Yakuza, det spilles mye av medlemmene av mafiaen, og mange Yakuzaritualer involverer Oicho-Kabu. Hans Wetterström. Hans Wetterström (født 11. desember 1923, død 17. november 1980) var en svensk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors.og 1956 i Melbourne. Wetterström ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Gunnar Åkerlund vant han K-2 10000 meter foran Ivar Mathisen og Knut Østby fra Norge. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors kom de på andre plass i K-2 10000 meter bak Kurt Wires og Yrjö Hietanen fra Finland. Lluís Llach. Lluís Llach i Grande (født 7. mai 1948 i Girona) er en catalansk sanger fra en ny catalansk bølge som kalles «Nova Cançó». Han begynte å synge i 1960-årene i Girona og Barcelona, for å protestere mot Francos styre i Spania, derfor er han mest kjent som en protestsanger. En av hans mest kjente sanger på catalansk, L'Estaca, er oversatt til mange forskjellige språk, blant annet spansk, engelsk, polsk m.fl. Petroleumsprisrådet. Petroleumsprisrådet (PPR) er et norsk statlig organ som fastsetter normpriser for petroleum som er utvunnet på norsk sokkel. Rådet har seks faste medlemmer hvorav fire er uavhengige mens Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet har hver sin representant. Rådet møtes en gang i kvartalet. Normprisen er en skjønnsmessig fastsatt verdi. Oppnådde salgspriser rapportert av selskapene og prisindikatorer fra ulike publikasjoner er viktige informasjonskilder. Vedtaket kan klages inn for Olje- og energidepartementet innen 30 dager etter fastsettelsen. Analyse- og markedsseksjonen i Olje- og energidepartementet er sekretariat for PPR. Ejvind Hansen. Ejvind Hansen (født 28. juli 1924, død 1996) var en dansk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Hansen vant en olympisk sølvmedalje i padling under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i K-2 1000 meter sammen med Jakob Jensen bak svenskene Hans Berglund og Lennart Klingström. Jakob Jensen. Jakob Bernhard Christian Jensen (født 16. februar 1912, død 1997) var en dansk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Jensen vant en olympisk sølvmedalje i padling under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i K-2 1000 meter sammen med Ejvind Hansen bak svenskene Hans Berglund og Lennart Klingström. Enantiomer. Enantiomerer eller speilbildeisomerer er betegnelsen for to molekyler hvis kjemiske struktur er ens, men hvis respektive romlige struktur er hverandres speilbilder. De to molekyler inneholder derfor samme grunnstoffer og de samme kjemiske bindingene, men har speilvendt romlig oppbygning. Slike to molekyler har ens kjemiske og fysiske egenskaper, bortsett fra at de roterer planpolarisert lys i motsatt retning. De kan også reagere ulikt med andre speilbildeisomere forbindelser. En blanding av like store mengder av to enantiomerer kalles en racemisk blanding. En racemisk blanding roterer ikke polarisert lys. Denne form for isomeri spiller en stor rolle i biologien, da det typisk kun er den ene enantiomer som brukes, mens den andre enten ikke har noe innflytelse, eller denne er negativ, på organismen. Kiralitet. De to enantiomerene av bromklorfluormetan Det finnes enantiomerer av en kjemisk forbindelse hvis forbindelsen har et (eller flere) karbonatomer som det er bundet fire forskjellige atomer/atomgrupper til. Et slikt karbonatom kalles et "kiralt senter". Man benytter dog også betegnelsene "asymmetrisk" eller "stereogent". Det simpleste eksempel på et molekyl med et kiralt senter er metan, hvor tre av hydrogenatomene er utskiftet med tre forskjellige atomer, f.eks. brom, klor og fluor. Dette molekylet har en romlig oppbygning som et tetraeder, hvor karbonatomet sitter inne i tetraederets sentrum, mens H, Br, Cl og F sitter i hjørnene. Hvis man lar to av atomene bytte plass vil det oppstå en ny forbindelse som er et speilbilde av den opprinnelige. De to forbindelsene har samme kjemiske formel (bruttoformel), men viser forskjell i den romlige oppbygning av deres molekyler. De to enantiomerene kan ikke bringes til å dekke hverandre fullstendig. Fysiske og kjemiske egenskaper. Enantiomerer har alle de samme fysiske egenskaper, nemlig den retningen de dreier planpolarisert lys. Den ene enantiomeren dreier lyset mot høyre, mens den andre dreier det mot venstre. De dreier dog lyset like mye, kun i motsatt retning. Enantiomerer har identiske kjemiske egenskaper, bortsett fra ved reaksjon med andre stoffer som selv er enantiomerer, optisk aktive reagenser. Etter optisk aktivitet: (+) og (-). Enantiomerer kan navngis etter hvilken retning de roterer planpolarisert lys. Hvis molekylet roterer lyset med uret (sett mot lysets retning) får det betegnelsen (+). Speilbildemolekylet får betegnelsen (-). Etter konfigurasjon: D og L. D- og L-konfigurasjonene er betegnelser for molekylenes romlige struktur. De finnes ved sammenligning med glyceraldehyd. Etter konfigurasjon: R og S. Betegnelsene R og S benyttes til å skille mellom to enantiomers konfigurasjoner. Ved bestemmelse av konfigurasjonen for en enantiomer tas det utgangspunkt i et kiralt senter. De fire gruppene som er bundet til det kirale senteret nummereres etter prioritet. Jo høyere atomvekt, desto høyere prioritet. Hvis det er to karbonatomer bundet til det kirale senteret, ser man på hvilke grunnstoffer som er bundet til de to karbonatomene. Biologisk betydning. De aller fleste enzymer foretrekker en bestemt enantiomer som substrat. I perioden 1958 til 1961 solgte det tyske firmaet Grünenthal et legemiddel som ble anbefalt til gravide kvinner mot kvalme. Det aktive stoffet i legemiddelet var thalidomid, som ble påstått å være fullkommen harmløst og virke beroligende. Imidlertid viste stoffet seg ikke å være så harmløst som først påstått. Av gravide kvinner som hadde inntatt middelet ble det i årene etter 1958 født omkring 8 000 misdannede barn på verdensbasis, som manglet både armer og ben. Thalidomid er siden blitt kalt tilbake fra markedet, og man har nå funnet ut av at thalidomid inneholder et asymmetrisk karbonatom, som medfører speilbildeisomeri. Av de to speilbildeisomerene har det ene til egenskap å hemme kvalme, hvorimot det andre stanser blodtilførselen. Det sistnevnte anvendes i dag bl.a. til behandling av kreftsvulster, da det kan stanse blodtilførselen til kreftsvulsten. For å avgjøre om to stoffer er R/S-isomere gjelder de samme prioriteringsreglene som ved bestemmelse av Z/E-isomeri mht. trans-/cis-isomeri. Prinsippet bak denne prioriteringen er at atomgrupper med høyest atomnumre prioriters høyest. Har man med to atomgrupper, hvorav det samme atomet er knyttet karbonatomet ser man på hvilket atom som inngår i atomgruppen. Nils Björklöf. Nils Björklöf (født 12. april 1921 i Ingå i Finland, død 16. juli 1987 i Stockholm) var en finsk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Björklöf vant to olympiske bronsemedaljer i padling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Thor Axelsson kom han på tredje plass i både K-2 1000 meter og K-2 10000. Thor Axelsson. Ture Wilhelm «Thor» Axelsson (født 3. juli 1921) var en finsk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Axelsson vant to olympiske bronsemedaljer i padling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Nils Björklöf kom han på tredje plass i både K-2 1000 meter og K-2 10000 meter. DS «Karmøy» (1921). DS «Karmøy» ble bygd i England og sjøsatt i 1921. Eier var rederiet John K. Haaland i Haugesund. Prisen var 935 000 norske kroner. Det antas at DS «Karmøy» gikk i utenriksfart helt frem til krigsutbruddet 9. april 1940, hvor hun lå ankret ved Askøy utenfor Bergen grunnet plassmangel i Bergen havn. De tyske maritime angrepsstyrker passerte på kloss hold og sammen med et annet Haugesundskip, DS «Force», forlot de området og gikk til Haugesund. Dette medførte at DS «Karmøy» ikke kom seg over til England, slik det gikk melding til alle norske skip om å gjøre. Skipet inngikk i hjemmeflåten og var et av de tramskip fra utenriksflåten på i alt ca. 270 000 brt. som tyskerne hadde til disposisjon under krigen for sivil varetransport mellom Norge og Tyskland. DS «Karmøy» ble senket 28. oktober 1944 i Breivika i Lødingen av fly fra det engelske hangarskipet HMS «Implaceable». DS Karmøy var da på vei fra Ballangen til Tyskland med svovelkis, men var ankret opp i Lødingen i påvente av å gå i konvoi videre sørover. Første angrepet mot skipene på havnen besto av 14 Barracuda Mk II fly lastet med torpedoer og bomber, og eskortert av fem Seafire Mk III fly og foregikk på formiddagen. Neste angrepsbølge, ca kl 13:30 samme dag, besto av åtte Barracuda Mk II eskortert av fire Seafire MK III. DS «Karmøy» ble da senket og fem av mannskapet omkom. Fly fra HMS Implecable foretok i perioden 26. - 29. oktober 1944 flere angrep på skip langs Nordlands-kysten. Totalt 7 skip ble senket og 7 skadet herunder den tyske U-båten 1060 som ble satt på grunn v/ Brønnøysund etter angrepet. Kilder benevner disse angrep som de siste torpedoflyangrep utført av Royal Navy under 2. verdenskrig. Det var fly fra HMS Implecable som 27. november 1944 angrep og senket fangetransportskipet DS Rigel (se Rigel-katastrofen) ved Sandnessjøen – en av de verste skipskatastrofer noensinne. DS «Karmøy» har i mange år vært et mål for dykkere. Storbritannias høyesterett. Storbritannias høyesterett er høyesterett i England og Wales, Nord-Irland og i begrenset grad Skottland. Domstolen holder rett i Middlesex Guildhall i Westminster i London. Den ble etablert i oktober 2009 og tok over de dømmende funksjonene i House of Lords og Det kongelige råd. Dommere. Høyesterett består av tolv dommere, hvorav en er høyesterettsjustitiarius ("president"). Kurt Wires. Kurt Oskar Wires (født 28. april 1919 i Helsingfors, død 22. februar 1992 i Helsingfors) var en finsk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Wires vant en olympisk sølvmedalje i padling under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i K-1 10 000 meter bak svenske Gert Fredriksson. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors ble han olympisk mester to ganger. Sammen med Yrjö Hietanen vant han både K-2 1 000 og K-2 10 000 meter. Johan Andersen (padler). Johan Frederik Kobberup Andersen (født 24. januar 1920) var en dansk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Andersen vant en olympisk sølvmedalje i padling under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i K-1 1 000 meter bak svenske Gert Fredriksson. Henri Eberhardt. Henri Eberhardt (født 27. november 1913, død 4. juli 1976) var en fransk padler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Eberhardt vant en olympisk sølvmedalje i padling under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i K-1 1 0000 meter bak Gregor Hradetzky fra Østerrike. Tolv år senere, under Sommer-OL 1948 i London, kom han på tredje plass i K-1 1 000 meter bak svenske Gert Fredriksson og Johan Andersen fra Danmark. Valmtak. Valmtak på et hus med en rektangulær plan Valmtak er skråtak hvor takflatene skråner jevnt ned til alle fire sider. Et komplett valmet tak erstatter husets gavl, mens et delvis valmet tak har en gavl i form av et trapes og er vanlig i Danmark og delvis i Sverige. Den valmede takdelen minsker angrepsflaten for vind, og vindlasten på takkonstruksjonen minskes effektivt. Muskelatrofi. Muskelatrofi beskriver svinn av muskulatur og muskelstyrke på grunn av f.eks. inaktivitet over tid. Enkelte sykdommer og arvelige forhold fører til kronisk og ofte progredierende atrofi, med økende avhengighet av tekniske hjelpemidler som resultat. Slike følgetilstander kan sees ved sykdommer som KOLS, AIDS, fremskreden kreft, store brannskader m.fl. der pasientens aktivitetsnivå blir utilstrekkelig til å vedlikeholde opprinnelig muskelmasse. En viss atrofiering kan også sees som følge av aldringsprosesser. Denne virkningen kan dempes ved enkel trim tilpasset aldersnivået og kroppens fysiske tilstand forøvrig. Wells-demningen. Kart med dette anlegget inntegnet. Lake Pateros, som demmes opp av Wells-demningen. Wells-demningen er en demning med vannkraftverk i Columbia River i staten Washington, USA. Den ligger i Douglas County der hvor sideelva Okanogan flyter sammen med Columbia, nesten rett øst fra Seattle. Installert vannkrafteffekt er 840 MW. Anlegget stod ferdig i 1967, og har 11 turbiner. Demningen regulerer Lake Pateros. Stereosenter. Stereocenter eller stereogent senter, er et punkt i et molekyl, men ikke nødvendigvis et atom, som er bundet til atomgrupper, slik at bytting av to grupper gir et stereoisomer. Kiralt senter er et stereosenter, som består av et atom med fire ulike enheter, som danner to enantiomerer. I organisk kjemi er dette oftest et karbon, fosfor eller svovel atom, men det også mulig for andre atomer å være stereosentere i organisk og uorganisk kjemi. Termen stereosenter ble introdusert i 1984 av Mislow og Siegel. Rocky Mountain vannkraftverk. Rocky Mountain vannkraftverk er et såkalt pumpekraftverk i Floyd County i delstaten Georgia i det sørøstre USA. Det nytter vannkraft fra to reservoarer, hvor vannmengdene ved lav etterspørsel kan pumpes tilbake i et øvre magasin og utnyttes i perioder med høy etterspørsel. Installert kapasitet er om lag 848 MW fordelt på tre turbiner. Det ble satt i drift i 1995. Eier er Georgia Power, et heleid datterselskap av Southern Company. Jan Brzák-Felix. Jan Brzák-Felix (født 6. april 1912 i Praha, død 15. juli 1988 i Praha) var en tsjekkisk padler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Brzák-Felix ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1936 i Berlin. Sammen med Vladimír Syrovátka vant han C-2 1000 meter foran Joseph Kampfl og Alois Edletitsch fra Østerrike Fire år senere, under Sommer-OL 1948 i London, vant han en ny gullmedalje i C-2 1 000 meter, sammen med Bohumil Kudrna. Angela Williams. Angela Williams (født 30. januar 1980 i Bellflower, California) er en amerikansk friidrettsutøver (sprinter). Williams gjennombrudd kom i 1998, da hun tok sølv på 100 meter i junior-VM. Hun tok sin første mesterskapsmedalje i seniorsammenheng ved innendørs-Vm 2001, der hun tok sølv på 60 meter. Samme år deltok hun i utendørs-VM, der hun ble utslått i semifinalen på 100 meter. I 2003 tok hun en ny sølvmedalje på 60 meter i innendørs-VM i Birmingham. Utendørs deltok hun i forsøkene for det amerikanske stafettlaget på 4 x 100 meter i VM 2003 i Paris. Laget tok senere sølv. Hun var også med på det amerikanske stafettlaget som konkurrerte i OL 2004, men som brøt i finalen. I 2008 vant Williams gull på 60 meter i innendørs-VM i Valencia. Hun deltok også på det amerikanske laget på 4 x 100 meter stafett i OL 2008 i Beijing. Der skjedde det samme som fire år tidligere, laget ble diskvalifisert i semifinalen. Kurpsai-demningen. Kurpsai-demningen, også kjent som "Kürp-Say", er en demning med et vannkraftverk i den sterkt utbygde Naryn-elva i Kirgisia (Kirgisistan) i Sentra-Asia. Installert kapasitet i kraftverket er om lag 808 MW. Anlegget sto ferdig i 1976, og er knyttet til Toktogul-demningen. Demningen er 113 meter høy og skaper et 12 km² stort reservoar. Årsproduksjonen er i gjennomsnitt 2,63 TWh. Aldeadávila-demningen. Aldeadávila-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Duero, på grensen mellom Portugal (Bragança) og Spania (Salamanca). Den stod ferdig i 1962, utbygd av Spania. Installert kapasitet i kraftverket er om lag 810 MW. I tillegg er 422 MW kapasitet installert som pumpekraftverk med 2 x 211 MW reversible turbiner. Det maksimale kraftutbyttet er nærmere 1.200 MW utbygget over to faser, fordelt på totalt 8 francisturbiner. Fram til Alcantara-demningen ble bygget i 1969, var Aldeadavila I det kraftigste vannkraftverket i Europa. Demningen er en 140 meter høy og 250 meter lang gravitasjons-/buedam. Fasaden er nesten helt vertikal, med betydelig helning innover i vannmagasinet. Lendet demningen er plassert i er kuppert og bratt med solid granitt, med et tilsvarende relativt lite men stabilt vannmagasin. Det oppdemmede "Aldeadávila-reservoaret" er på 3,64 km2 (364 hektar), og kan magasinére opp vannmasser på inntil 56,6 millioner m³. Operatør er det spanske energiselskapet Iberdrola SA. Scener til filmen "Doktor Zhivago" av David Lean ble tatt opp ved og inne i demningen. Warlords of Atlantis. "Warlords of Atlantis" er en britisk sciencefiction- og eventyrfilm fra 1978 regissert av Kevin Connor. Hovedrollene spilles av Doug McClure, Peter Gilmore, Shane Rimmer og Lea Brodie. "Warlords of Atlantis" er eventyrfilm basert på sagnet om Atlantis. Filmen er også kjent under den engelske tittelen "Warlords of the Deep" (USA). Handling. Handlingen er lagt til slutten av 1800-tallet. Professor Aitken, hans sønn Charles og Greg Collinson er på jakt etter den sangnomsuste verdenen Atlantis. Midt under ekspedisjonen blir de forrådt av mannskapet ombord. Senere blir dykkerklokken deres ødelagt, men riktig kritisk blir da et sjømonster angriper skipet og trekker det ned til bunnen. Der nede blir de mottatt av innbyggerne av det tapte kontinent. Innbyggerne viser seg å være en høyt utviklet rase som akter å holde besetningen som slaver. Planene til denne sivilisasjonen er å skaffe seg herredømme over resten av verden og å skape en nazi-stat. Villarino vannkraftverk. Villarino I vannkraftverk er et undergrunns vannkraftverk i provinsen Salamanca, vestre Spania. Kraftverket ligger i nedslagsfeltet til elva Duero, nær landsbyen Villarino nær Salamanca, ikke langt fra grensen til Portugal. Det får sitt vann fra Almendra-demningen. Installert kapasitet i kraftverket er om lag 810 MW, fordelt på 6 reversible turbiner. Dette er et såkalt pumpekraftverk som nytter vannkraft fra to vannreservoarer i ulik høyde, hvor vann fra nedre reservoar kan pumpes tilbake opp i øvre reservoar i perioder med lavere etterspørsel etter elektrisk kraft. Kraftverket må ikke forveksles med et kraftverk med samme navn i Argentina. Chute-des-Passes-demningen. Chute-des-Passes-demningen er en demning med et undergunns vannkraftverk i elven Péribonka i Québec i Canada, som ligger med reservoarspeilet 399 moh.. Installert kapasitet i kraftverket er om lag 750 – 854 MW. Demningen demmer opp reservoaret Lac Margane, hvor det også er en større sjøflyplass. Kraftverket stod ferdig i 1959, og utnytter et fall (hydraulic head) på 143 – 195 meter. Operatør og eier er metallelskapet Rio Tinto Alcan, og anlegget støtter aluminiumsindustrien i området. David Fiegen. David Fiegen (født 3. september 1984 i Esch-sur-Alzette) er en friidrettsutøver fra Luxembourg som konkurrerer i mellomdistanseløp. Fiegens gjennombrudd kom da han i 2002 tok bronse på 800 meter i junior-VM. Som senior deltok han i OL 2004 i Athen, der han ble utslått i forsøkene. Under EM 2006 i Göteborg ble han Luxembourgs første medaljør noensinne da han tok sølv på 800 meter med tiden 1.46,59. Bohumil Kudrna. Bohumil Kudrna (født 15. mars 1920, død 11. februar 1991) var en tsjekkisk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Kudrna ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Jan Brzák-Felix vant han C-2 1000 meter foran Stephen Lysak og Stephan Macknowski fra USA Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, vant de en ny medalje i C-2 1 000 meter. De kom på andre plass bak danskene Bent Rasch og Finn Haunstoft. Andrae Williams. Andrae Williams (født 12. juli 1983) er en friidrettsutøver fra Bahamas som konkurrerer på 400 meter. Williams deltok i VM 2005 i Helsingfors der han ble utslått i kvalifiseringen. I samme mesterskap tok han sølv på 4 x 400 meter stafett. I VM 2007 i Osaka tok han på nytt sølv på stafetten. I samme mesterskap ble han utslått i semifinalen på 400 meter etter å ha blitt nummer fem i sitt heat. Williams løp også for Bahamas' stafettlag under OL 2008, der det nok en gang ble sølvmedaljer. Foksen. Foksen er en ås i Trøgstad kommune i Østfold. Den har en høyde på 299 meter over havet og er det tolvte høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Stephen Lysak. Steven Lysak (født 7. august 1912 i Newark, New Jersey, død 30. juli 2002) var en amerikansk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Lysak ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Stephan Macknowski vant han C-2 10 000 meter foran Václav Havel og Jiří Pecka fra Tsjekkoslovakia. På C-2 1000 meter kom de på andre plass bak tsjekkoslovakiske Bohumil Kudrna og Jan Brzák-Felix. Vittenbergtoppen. Vittenbergtoppen er en ås i Marker kommune i Østfold. Den har en høyde på 297 meter over havet og er det 13. høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Stephan Macknowski. Stephen Macknowski (født 16. februar 1922) var en amerikansk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Macknowski ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Stephen Lysak vant han C-2 10 000 meter foran Václav Havel og Jiří Pecka fra Tsjekkoslovakia. På C-2 1000 meter kom de på andre plass bak tsjekkoslovakiske Bohumil Kudrna og Jan Brzák-Felix. Gigantophis garstini. "Gigantophis garstini" var en svært stor slange med en kroppslengde på 8,2–9,4 m, og en total lengde på 9,3–10,7 m. Den ble tidligere ofte regnet som den største slangen som noengang har levd, men "Titanoboa" har nå slått rekorden. Arten er kjent fra fossiler funnet i Al Fayyum og andre steder i Egypt og Libya. Den tilhørte madtsoiidene, en avvikende gruppe slanger, som bare er fjernt beslektet med de nålevende artene. I de samme lagene er det funnet rester etter ulike typer pattedyr, for eksempel klovdyr, klippegrevlinger, og det basale elefantdyret "Moeritherium". En tror at "Gigantophis" jaktet på dem. Svenska Akademiens teaterpris. I forbindelse med Kungliga Dramatiska Teaterns 175-årsjubileum i 1963 ble Svenska Akademiens teaterpris innstiftet. Den svenske prisen blir utdelt som en belønning til sceneartister, regissører og dramatiske forfattere. Prisen er på SEK 50 000 kroner. Karen Hoff. Karen Hoff (født 29. mai 1921, død 29. februar 2000) var en dansk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Hoff ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1948 i London. Hun vant K-1 500 meter foran nederlandske Lida van der Anker-Doedens og Fritzi Schwingl fra Østerrike. Xianglong zhaoi. "Xianglong zhaoi" var en øgle som levde i Kina i tidlig kritt. Den kunne glidefly som de nålevende flygeagamene ("Draco"), men er ingen nær slektning. Arten er bare kjent fra et eksemplar som ble funnet i den kinesiske provinsen Liaoning. Eksemplaret var antakelig ikke utvokst da det dødde. Totallengden er 155 mm, med en 95 mm lang hale. Tennene er akrodonte, og de nærmeste nålevende slektningene er kameleoner og agamer. Fossilet har bevart en flygehud som ble spent ut ved hjelp av ribbeina. En tilsvarende flygehud er blitt utviklet to andre ganger hos krypdyr: én gang hos arter i gruppen Eolacertilia i trias og én gang hos flygeagamene. Flygeegenskapene hos "Xianglong" har antakelig vært bedre enn hos de to andre gruppene, og det er ikke utenkelig at arten kunne manøvrere like godt som nålevende spurvefugler. Eksemplaret hadde lange klør, som sikkert ble brukt til å klatre i trær. Lida van der Anker-Doedens. Alida «Lida» van der Anker-Doedens (født 28. juli 1922) var en nederlandsk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Anker-Doedens vant en olympisk sølvmedalje i padling under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på andre plass i K-1 500 meter for kvinner bak danske Karen Hoff. Fritzi Schwingl fra Østerrike ble nummer tre. Fritzi Schwingl. Friederike «Fritzi» Schwingl (født 28. juli 1921) var en østerriksk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Schwingl vant en olympisk bronsemedalje i padling under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på tredje plass i K-1 500 meter for kvinner bak danske Karen Hoff og Lida van der Anker-Doedens fra Nederland. Sima Samar. Sima Samar (født 4. februar 1957 i Jaghoori, Ghazni i Afghanistan) er ordfører for Afghanistan Independent Human Rights Commission (AIHRC), og har siden 2005 vært FNs spesialreporter for menneskerettighetssituasjonen i Sudan. Hun har fått en rekke ulike priser for sitt arbeide for menneskerettigheter og kvinners rettigheter rundt om i verden. Samar har fungert som en av de ledende røstene i Afghanistan for kvinners rettigheter. Hun ble utdannet innen medisin ved Universitetet i Kabul, som den første hazar-kvinnen som gjorde så, og grunnla det første kvinnesykehuset i Afghanistan i 1987. Hun flyktet, sammen sønnen sin, fra Afghanistan til Pakistan i 1984, da hennes mann forsvant under den sovjetiske okkupasjonen, og fortsatte kvinnekampen i eksil. Hun var med på å grunnlegge og drive sykehus, helseklinikker og pikeskoler, både under det sovjetiske styeret, Taliban og etter Talibans fall. I 2002 vendte hun tilbake til landet for å kunne påta seg stilling som visepresident og kvinneminister i Afghanistans interim-administrasjonen ledet av Hamid Karzai. Hun ble truet til å trekke seg på grunn av dødstrusler og trakassering etter at hun hadde stilt spørsmål om konservative lover innen islam. Samar ble i 2012 tildelt Right Livelihood Award. NOAA-korpset. NOAA-korpset (engelsk: "NOAA Commissioned Corps") er et paramilitært offiserkorps i National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Korpset består av omkring 300 offiserer som betjener NOAAs skip, fly og helikoptre, og tjenestegjør i vitenskapelige og administrative stillinger. Korpset ledes av en direktør med kontreadmirals grad. Haikerens guide til galaksen (film). "Haikerens guide til galaksen" er en britisk science fiction-komedie fra 2005 basert på bøkene til Douglas Adams. Illusion Suite. Illusion Suite er et progressiv metal-band fra Oslo. Bandet ble startet i 2003 av gitarist Øyvind Larsen og trommeslager Roger Bjørge. I 2009 kom debutalbumet "Final Hour", som ble mikset og mastret i Basement Studios i Tyskland. I 2010 opptrådte de på ProgPower USA i Atlanta USA. Caroní. Caroni (spansk: "Río Caroní") er Venezuelas nest største elv, og en av landets lengste. Den er 952 km lang, fra kildene ved tepuien Kuquenan, nær grensen til Brasil, til samløpet med Orinoco. Den heter "Kuquenan" på de første 182 km fra kilden til samløpet med "Yuruani", og "Caroni" over de resterende 770 km til den møter Orinoco. Caroni er Orinocos største sideelv, og de møtes i delstaten Bolívar. Final Hour. "Final Hour" er debutalbumet til det norske progressiv metal-bandet Illusion Suite. Musikkalbumet ble utgitt 7. august 2009, og ble mikset og mastret i Basement Studios i Tyskland. Churchill River (Labrador). Churchill River (fransk: "fleuve Churchill") er en elv i Newfoundland and Labrador, Canada. Elven renner østover fra Smallwood til Atlanterhavet via tidevannssjøen Lake Melville. Elven er 856 km lang og har et nedbørsområde på 79,800 km². Den het Hamilton River inntil 1965. Churchill Falls er et av verdens største vannkraftverk, med en kapasitet på 5.428 MW. Sammen med andre, mindre vannkraftverk produserer elven totalt 9.200 MW. Kraftverket i Twin Falls ble stengt i 1974, og vannet i stedet ledet over til Smallwood-reservoaret med Churshill Falls-kraftverket. Elven ble kalt "Mishtashipu" av urbefolkningen Innu, noe som ble oversatt til "Grand river" ("la Grande rivière") av nybyggerne. Den ble i 1821 navngitt "Hamilton river" etter guvernør Sir Charles Hamilton, som var guvernør i Newfoundland 1818-1825. I 1965 ble den av Newfoundlands førsteminister Joey Smallwood, uten noen form for høring, gitt nytt navn til ære for Winston Churchill. Río Grande (Argentina). Río Grande er en elv i Provincia de Mendoza, Argentina. Den oppstår ved sammenløpet av elvene "Cobre" og "Tordillo" i Andes, nær grensen til Chile, og løper ut i Colorado på grensen til Neuquén-provinsen. Det er den største elven i Mendozaprovinsen. Dala Airport, Borlänge. Dala Airport, terminal 1 (hovedterminalen) och flyplassens parkering Dala Airport, Borlänge er en regionallufthavn i Borlänge kommune i Sverige og er Falu kommuns og Borlänge kommuns felles flyplass samt Landstinget Dalarnas syketransportflyplass for Falu lasarett. Flyplassen ligger i utkanten av bydelen Romme i Borlänge som før 1971 tilhørte bydelen Stora Tuna landskommun. Direktflyg har sin operative base på lufthavnen. Dala Airport i 2010. Flyplassen Dala Airport er unik i flere henseelser. Det er for eksempel den eneste flyplassen i Sverige som har direkte flytrafikk til Stockholm, Göteborg og Malmö. Antall passasjerer har minsket kraftig de senere årene, fra 1990 med 210 073 passasjerer, til 2008 med 36 620 stykker. Antallet reisende til utlandet har økt siden år 2000. Reduksjonen beror på bedret jernbaneforbindelse med Stockholm og Stockholm/Arlanda etter ombyggingen av Dalabanan Dala Airport er opprinnelig bygd som en militær flyplass med 3 landingsbaner og har vært reserveflyplass for det svenske luftforsvaret fram til år 2005. Walisisk litteratur. Walisisk litteratur referer til den litteratur som er skrevet på walisisk, men kan tidvis også referere til nyere litteratur skrevet av forfattere fra Wales på engelsk. Av praktiske grunner skilles anglo-walisisk litteratur ut i egen artikkel, selv om dette i emne (litteratur som omhandler Wales og walisiske forhold) eller påvirket av walisisk språk (som anglo-walisisk poesi i særdeleshet) i henhold til syntaks eller mønster, er hovedsakelig overlappende. Det har vært vanlig å gjøre dette skillet siden begynnelsen av 1900-tallet og behovet kom med den parallelle utviklingen av en moderne walisisk litteratur på walisisk språk. En del walisiske forfattere, eksempelvis Saunders Lewis, har skrevet både på walisisk og engelsk. Walisisk litteratur på walisisk er nest etter de klassiske språkene som gresk og romersk den eldste bevarte litteratur i Europa. Den walisisk litterære tradisjon lever fortsatt og strekker seg fra 500-tallet e.Kr. og fram til i dag. Dens skjebne har vært bølgende og vekslende gjennom århundrene, på lik linje med walisisk som språk, men selv i dag er språket som ble benyttet i tidlig middelalder lesbart for noen av dagens moderne walisere. Dikterlaug. Walisisk språk ble utviklet en gang mellom år 400 og 700 e.Kr., og den tidligste form for bevart litteratur på walisisk er poesi som er datert fra dette tidsrommet. Den poetiske tradisjonen er representert i verkene til "Y Cynfeirdd" («De tidlige poeter»), som de er kjente som, deretter videreformidlet i over tusen år i verkene til adelspoetene på 1500-tallet. Kjernen i tradisjonen var hyllingsdikt og poeten Taliesin ble sett på som den fremste av disse. Et annet aspekt var at poetene var profesjonelle og deres avhengighet av en velynder – fra konger, prinser og adelige. Da kongeriket Gwynedd gikk under og siden tapet av enhver form for uavhengighet for Wales i 1282 ble det en krise for den litterære tradisjonen, men det var en krise som ble taklet. Det førte til nyvinning – utviklingen av diktformen "cywydd", en mer løsere form for prisning, og en avhengighet av adelen for støtte. "Cywydd" og andre former ble skrevet på et innfløkt versemål, cynghanedd, som kombinerte metrikk, rim og alliterasjon. Profesjonen og stoltheten i den poetiske tradisjonen ble opprettholdt av et laug for dikterne, eller en orden av barder (skalder) med deres egen «regelbok». Denne framhevet deres profesjonalisme og at diktning var et håndverk. Under dikterkunstens strenge regler tok det ni år for en poet å bli fullstendig kvalifisert. Reglene fastsatte også den betaling som en poet kunne forvente for sitt arbeid – og betalingen var avhengig av hvor lenge poeten hadde vært i trening og etterspørselen etter diktning ved bestemte tider av året. Y Gododdin. "Y Gododdin" er et betydningsfullt gammelwalisisk dikt fra tidlig middelalder som består av en rekke elegier (klagedikt) til mennene fra det britonske kongedømmet Gododdin og deres allierte som, i henhold til konvensjonell fortolkning, døde i kamp mot anglere fra kongedømmene Deira og Bernicia på et sted kalt "Catraeth". Diktet er tradisjonelt tilskrevet skalden Aneirin. Det er generell enighet blant forskere at det slag som diktet minnes må ha skjedd en gang rundt år 600 (skjønt datoen diskuteres fortsatt). Noen forskere har kommet fram til at diktet ble komponert i sørlige Skottland kort tid etter slaget, men andre mener at det har sin opprinnelse i Wales på 800- eller 900-tallet. Om det er fra 800-tallet er det ett av de tidligste dikt som er skrevet i en form av walisisk og det eldste bevarte dikt fra Skottland. Diktningen er uansett en fellesspråklige kultur for både nordlige England/sørlige Skottland, det vil si Hen Ogledd («Det gamle nord»), som sør i Wales. Mabinogion. Konger, prinser, og adelen hadde ikke bare deres egen hoffpoet, men også deres egen historieforteller – "cyfarwydd", «den som vet». Som poetene var også historiefortellerne profesjonelle, men i motsetningen til dikterne har svært lite av deres verker blitt bevart. Hva som har blitt videreført til ettertiden er litterære skaperverk basert på nasjonale walisiske folkeminner og egne fortellinger som ble fortalt av historiefortellerne. Disse fortellingene er gjerne kjent som "Mabinogion", og det er bevart en samling på 11 prosafortellinger som er samlet fra middelalderske walisiske manuskripter. Fortellingene har røtter i førkristen keltisk mytologi, internasjonale folkeminner og tidlig middelaldersk historiske tradisjoner. Mens en del detaljer kan strekke seg tilbake til tradisjoner fra tidlig jernalder er hver av fortellingene et produkt av høyt utviklet walisisk fortellertradisjon, muntlig som skriftlige. På midten av 1800-tallet ble disse oversatt til engelsk av Charlotte Guest som også populariserte betegnelsen «Mabinogion» Walisisk prosa i middelalderen var ikke begrenset til fortellertradisjonen, men omfattet en større menge av både religiøse som verdslige verker, og i tillegg flere tekster som var oversatt fra andre språk. Det tidligste skriftlige walisiske prosateksten som hittil er påvist er et notat på rundt 64 ord i margen på "Llyfr Teilo" ("Boken til Sankt Teilo"), en bok med evangeliet som hadde sin opprinnelse i Llandeilo, men som i dag er oppbevart i katedralen St. Chad's i Lichfield. Notatet, kjent fra dens innledende latinske ord og kalles derfor for "Surexit memorandum", er datert fra 800-tallet, eller kanskje også tidligere. Det er en nedtegnelse over en juridisk sak om landområder. Lovtekster. Skulptur av Hywel den gode som fikk skrevet ned og fastlagt de walisiske lovene. I henhold til tradisjonen holdt kong Hywel den gode i år 945 et råd ved Whitland i Carmarthenshire. Her ble walisisk lov kodifisert og skrevet ned, men det tidligste manuskriptene som inneholder disse lovtekstene stammer fra rundt 250 år senere. Faktisk ble nasjonal walisisk lov utvidet og utviklet organisk med årene fram til Wales ble underlagt England og engelske lover i 1536. At walisisk ble benyttet for lovtekster viser at språket hadde ord og tekniske begreper med nøyaktig mening som var hensiktsmessig. Det viser også at lesning og skriving på walisisk ikke var begrenset til prester og munker, men også at det var egne personer som var lovkyndige og fungerte som «advokater». Cywydd-diktningen. I ettertid er diktningen til Cywydd-dikterene (walisisk: "Cywyddwyr") blitt stående som en blomstring i walisisk poesi, med høydepunkt i diktningen til Dafydd ap Gwilym (ca. 1315/20 – ca. 1350/1370). Cywydd var disse dikternes favorittform, og ble fremført til harpemusikk. I begynnelsen var disse dikt prysningsdikt til bardenes adelige sponsorer, men særlig med Dafydd fikk de en vri til en mye personlig temaer, og kunne omhandle kjærlighet, konflikter med andre poeter og elskovsrivaler, satirer og niddikt. Cywydd-diktningen har blitt sammenlignet med den samtidige trubadur-lyrikken på det kontinentale Europa. 1500- og 1600-tallet. Perioden på 1500- og 1600-tallet i Wales var en tid med store endringer, noe som landet hadde til felles med resten av Europa. Politisk, sosialt, og økonomisk ble fundamentet for det moderne Wales lagt på denne tiden. I "Laws in Wales Acts 1535-1542" ble Wales annektert og lagt fullstendig inn under det engelske kongedømmet. Forordningene var en serie lover som ble vedtatt av Det engelske parlamentet mellom 1535 og 1542/43 for å innlemme walisiske lover i engelske og for å innføre engelsk administrasjon i Wales i den hensikt å skape et enhetlig rike. Det betydde at Wales tapte all politisk og juridisk selvstendighet. Den politiske-religiøse avtalen til Elisabeth I av England gjennom "Act of Uniformity" "(Forordning av ensartethet)" i 1559 gjorde Wales i navnet til et protestantisk land, men først tvunget igjennom under og etter den engelske borgerkrigen. Denne perioden så også begynnelsen på industrialiseringen med utvinning av kull, metaller som bly og jern for smelting og prosessering fra fjellene i sørlige Wales, noe som førte til en massiv industrialisering og en voldsom befolkningsvekst i de påfølgende årene. Slutten på systemet med dikterlaug. "Fragile Earth" – «Den skjøre jord», en skulptur av Paul Clarke ved Cwmamans skulptursti, avdekket i 2007, og danner en del av en sti til flere andre skulpturer av tre. Den står i nærheten av kirken St Joseph's Church i Cwmaman Fra midten av 1500-tallet og framover oppsto det en nedgang i hyllingstradisjonen for adelspoetene, "cywyddwyr". Det ble vanskeligere og vanskeligere for poetene å leve av poesi som håndverk. Det skjedde hovedsakelig av sosiale årsaker hinsides deres kontroll. Oppløsningen av Englands klostre, inkludert de i Wales, som kong Henrik VIII satte i gang, eksemplifisert av "Laws in Wales Acts", betydde at færre og færre velyndere og patroner var villig til å støtte poetene og dikterne. Det var også indre årsaker for nedgangen; dikterlaugenes konservatisme gjorde det vanskelig for dem å tilpasse seg den nye verden av renessanselæringen og boktrykkerkunsten. Imidlertid forsvant ikke den walisiske poetiske tradisjonen med tradisjonell versemål og "cynghanedd" helt og holdent, men den tapte sin yrkespreg og ble videreformidlet av ordinære poeter som holdt den levende i de neste århundrene. Cynghanedd og tradisjonelt versemål er fortsatt i bruk hos mange av dagens walisiskspråklige poeter. Renessanselæringen. Uten et eget, nasjonalt universitet eller andre læreinstitusjoner, uten selv et eget kongelig hoff, var Wales ikke i en god posisjon for å delta helt og holdent i revolusjonen av ideer og lærdom som er tilskrevet renessansen. Wales hadde heller ingen by av større betydning som kunne ha fungert som et urbant senter for den type samfunn hvor slike ideer, tanker og bevegelser kunne blomstre. Men renessansen nådde likevel til Wales, slik det skjedde i Norge som et annet land i Europas utkant, ved innsatsviljen til enkeltindivider, både protestanter og katolikker, som sikret at walisisk språk ble en del av den nye intellektuelle fornyelsen. Første trykte bok på walisisk. I 1546 ble den første boken med walisisk tekst trykket, "Yn y llyvyr hwnn" ("I denne bok...") av sir John Price av Brecon (ca. 1502-1555). Bokens innhold var religiøst, og inneholdt Fader vår, Trosbekjennelse og De ti bud. Utgiveren var en aristokrat og betydningsfull embetsmann. Han tjenestegjorde som sekretær for rådet i Wales og Marches og han var en av de som var ansvarlig for oppløsningen av klostrene i Wales. Han var også en lærd som omfavnet de siste tanker knyttet til religion og lærdom; reformer og humanisme. Det er også kjent at han samlet på manuskripter av ulike emner, inkludert walisisk historie og litteratur. Andre humanister og lærde. Kort tid etter kom verkene til William Salesbury. Han var en glødende protestant og koblet sin lære med de nye religiøse tankene fra kontinentet. På den andre siden var Gruffudd Robert en lidenskapelig katolikk, men i den samme kunnskapsånd fikk han utgitt en betydningsfull walisisk grammatikk mens han ble tvunget i landflyktighet til Milano i 1567. Et stort skritt framover for både det walisiske språket som dens litteratur var utgivelsen av fullstendig oversettelsen av "Bibelen" av William Morgan i 1588. Det fleste verker som ble trykket på walisisk det neste århundret var religiøse tekster i sitt vesen. Morgan Llwyd, en puritaner, skrev både på engelsk som walisisk, gjenfortalte sine åndelige erfaringer. Andre betydningsfulle forfattere i perioden var blant annet kirkelederen Vavasor Powell som skrev 11 bøker og en del hymner. I løpet av denne perioden fikk også poesien en religiøs vending i sitt innhold. William Pugh var rojalist og katolikk. Hans dikt på walisisk var dikt som hovedsakelig forsvarte den katolsk sak, men oversatte også katolske liturgiske tekster fra latin til morsmålet. I 1648 komponerte han et walisisk dikt som hyllet lojaliteten til kongen i kombinasjon til den katolske kirke. Også kvinner markerte seg som skribenter, men få av deres verker kan bli identifisert. Katherine Philips fra Priory ved Cardigan i Ceredigion, skjønt engelsk av fødsel, levde i Wales det meste av livet, og var et inspirerende samlingspunkt for litterær gruppe som besto av begge kjønn. Hennes dikt feiret som typisk for tidsånden de forfinede gleder av platonisk kjærlighet. De første frøene til en anglo-walisisk litteratur kan også bli merket, særlig i verkene til Henry Vaughan og hans samtidige George Herbert, som begge var rojalister. 1700-tallet. På 1700-tallet fortsatte tendensen til religiøs litteratur og ble mer markert da «nonkonformismen» fikk sitt grep om Wales. Nonkonformistene var protestanter som nektet «konformere» (bekrefte), eller følge ledelsen og praksisen til Den engelske kirke, og kan karakteriseres som en frikirkebevegelse som i Wales ble innledningsvis ledet av Howell Harris og Daniel Rowland. Bevegelsen produserte ikke bare seremonier og religiøse avhandlinger, men også hymner og poesi, eksempelvis av William Williams Pantycelyn, Ann Griffiths og andre. Brødrene Morris fra Anglesey var ledende figurer i etableringen av walisiske selskap i London, og deres brev til hverandre er viktige vitnesbyrd på tiden. Aktivitetene til Londons walisere ("the London Welshmen") bidro til å sikre at Wales beholdt en form for nasjonal profil innenfor Storbritannia som en helhet. Aktivitetene til et antall enkeltpersoner, blant annet Thomas Jones av Corwen og den skriftlærde steinhoggeren i Glamorgan, Iolo Morganwg (egentlig Edward William), førte til en gjenopplevelse og oppgang av Den nasjonale Eisteddfod i Wales, og oppfinningen av mange av de tradisjoner som er tilstede i dag. Selv om Iolo Morganwg er tidvis karakterisert som sjarlatan ettersom så mange av hans oppdagelser bar basert på rene myter, var han også en innbitt samler av gamle manuskripter og uten hans iherdig arbeid ville den walisiske litteraturen i dag ha vært fattigere. En del walisisk lavadel fortsatte å gi sin støtte til poeter, men denne praksisen var døende. 1800-tallet. Edward Williams, bedre kjent under hans bardiske navn "Iolo Morganwg" Hovedsakelig som et resultat av den industrielle revolusjon kom det en tilførsel av mennesker til dalførene i South Wales i løpet av 1800-tallet. Mange av disse var engelske, og selv om en del anstrengte seg for å lære seg walisisk for å kunne delta i de lokale samfunnene, og det var en økende etterspørsel etter litteratur, skjedde det i større grad at walisere ble tospråklige. En del av de mer rikere innflyttere, som lady Charlotte Guest, Augusta Hall, og andre, var aktive i tendens mot et rikere kulturelt liv for landet. Takket være nettverket av eisteddfod ble skriving på walisisk en populær fritidssyssel, og alle former for poesi blomstret. Poeter benyttet bardiske navn for skille seg ut da mange hadde likelydende navn, som eksempel, John Jones (Talhaiarn) (1810–1869), som tok sitt bardiske navn fra sitt fødested for skille seg fra sine samtidige som også het John Jones; John Jones (Myrddin Fardd) (1836–1921) og John Jones (Tegid) (1792–1852). De fortsatte å bruke disse navnene etter at de var kjent. En del av de mest feirede poetene i århundret var Evan Evans (Ieuan Glan Geirionydd), John Blackwell, William Thomas og John Ceiriog Hughes, som gikk under de bardiske navnene «Ieuan Glan Geirionydd», «Alun», «Islwyn» og «Ceiriog». Romanen hadde vanskelige kår i Wales. Oversettelser av verker som Onkel Toms hytte eksisterte, men den første anerkjente romanforfatter på walisisk språk var Daniel Owen (1836–1895), som skrev "Rhys Lewis" (1885), kreditert for å være den første roman på walisisk, og "Enoc Huws" (1891). Sistnevnte fortalte om den slyngelaktig kaptein Trefor med handling fra den lille byen Treflan som også var emne for to tidligere romaner av forfatteren. 1900-tallet og framover. På slutten av 1800-tallet og tidlig inn i det neste begynte walisisk litteratur å reflektere den måten walisisk språk i økende grad ble et politisk symbol. To av de fremste litterære figurene i perioden var den produktive Saunders Lewis, og forfatteren og utgiveren Kate Roberts. Lewis, som hadde vokst opp i Liverpool, ble en leder for den nasjonale bevegelse, fengslet for hans aktivitet i protester, og han valgte drama som sitt middel for å gi oppmerksomhet til sin sak. Romanforfatteren Kate Roberts arbeidet som lærer, og var en av de få forfattere som både levde i og skrev om North Wales og South Wales. Den voldsomme industrialiseringen i deler av Wales ble etterhvert sett på som en blandet velsignelse og den gamle jordbrukskulturen som fortsatt var tilstede utenfor byene ble idealisert av mange forfattere. Et mer realistisk bilde av jordbrukssamfunnene i Gwynedd i mellomkrigstiden ble presentert av John Ellis Williams (1924-) både på engelsk og walisisk. Utgivelser av disse minnene ble trykket lokalaviser, tidsskrift som "Countryman", og til sist i bøker med mykt omslag på engelsk under titler som "Clouds of Time and other Stories" (1989) og "Rare Welsh Bits" (2000). Som en fri ånd i den walisiske litteratur, var Williams hverken en akademiker eller politiker, men hadde omfavnet eksistensialismen i etterkrigstidens Frankrike, og ble venn og korresponderte med Simone de Beauvoir. På 1950-tallet og utover gjorde Islwyn Ffowc Elis seg bemerket med romaner som tok opp moderne temaer og brukte populære sjangergrep. Etter en relativ rolig periode kom et større antall walisiske romaner igjen fra 1980-tallet og framover av forfattere som Aled Islwyn og Angharad Tomos. På 1990-tallet var det en krystallisert tendens mot postmodernisme i walisisk prosa, særlig åpenbar i verkene til forfattere som Robin Llywelyn, Wiliam Owen Roberts og Mihangel Morgan. I mellomtiden fikk walisisk poesi, som hadde stagnert, et nytt liv av diktere som søkte å gjenvinne det poetiske håndverket av de tradisjonelle verseformene, delvis av politiske grunner. Alan Llwyd og Dic Jones var de fremst på dette feltet. Kvinnelige poeter som Menna Elfyn begynte gradvis å gjøre sine stemmer hørte, og passerte de gamle hindrene inntil de mannsdominerte bardiske sirklene og dets konvensjoner. Akademikeren sir Ifor Williams gjorde viktig nyskapende vitenskapelige studier av den tidligste skrevne walisiske litteraturen foruten også av walisisk språks historie og utvikling. Han avdekket arbeidene til poeter som Taliesin og Aneirin fra ukritisk beundring fra ulike fortidsminnegranskere, eksempelvis mente pastor Edward Davies feilaktig at temaet til Aneirins Y Gododdin var massakrene av britonere ved Stonehenge i 472. Anglo-walisisk litteratur. Statue av Dylan Thomas i Swanseas havn. De mest kjente walisiske forfattere skrev og formidlet sin diktning på engelsk og fikk således et langt mer omfattende publikum, også utenfor Storbritannia. Walisiske romanforfattere som Gwyn Thomas (1913–1981) og Alexander Cordell (1914–1997) skrev en rekke populære historiske romaner om walisisk historie. Romanen "Grønn var min barndoms dal" av Richard Llewellyn (1906–1983) kom ut i 1939. Den ble internasjonalt kjent, og ble dramatisert til en populær film i 1941. Selv om Llewellyn kom fra en walisisk familie var han født i London og tilbrakte liten tid i Wales. Den best kjente anglo-walisiske poeten er Dylan Thomas (1914–1953) i en slik grad at han er blitt den "arketypiske" walisiske dikter ved hans opplesning på engelsk med myk walisisk aksent og et alkoholkonsum som forkortet livet hans. Hans oppvekst og ungdom i Swansea og Carmarthenshire hadde en betydelig innflytelse på hans forfatterskap. Hans mest kjente verk, "Under Milk Wood", ble framført på BBCs radio i 1954. Andre betydningsfulle poeter som skrev på engelsk er Idris Davies (1905–1953); Vernon Watkins (1906–1967); R. S. Thomas (1913–2000); og Alun Lewis (1915–1944). Friedrich Dürrenmatt. Friedrich Dürrenmatt som han så ut i 1989 Friedrich Josef Dürrenmatt (født 5. januar 1921 i Konolfingen, død 14. desember 1990 i Neuchâtel) var en tyskspråklig sveitsisk forfatter, dramatiker og maler. Han ble særlig berømt for sine kriminalromaner og komedier. Liv. Friedrich Dürrenmatt ble født i 1921 i Konolfingen, en liten sveitsisk by i nærheten av Bern. Hans bestefar var politikeren Ulrich Dürrenmatt, og hans far, Reinhold Dürrenmatt, var protestantisk prest i byen. I 1935 flyttet byen av økonomiske grunner til Bern, den verdensomspennende økonomiske krise var hard mot mange klassiske middelklassefamilier. Friedrich Dürrenmatt var allerede på dette tidspunkt begynt å male og tegne, noe han ville komme til å gjøre resten av sit liv. Han har selv illustrert mange av sine romaner og noveller. På tross av sin interesse for malerkunsten begynte han i 1941 å studere filosofi, tysk og naturvitenskab, først i Zürich, men siden i Bern, hvor han kunne bo hos sine foreldre. I 1945 kom hans første verk ut, "Es steht geschrieben" ("Det står skrevet"). Deretter forsøgte han sig som forfatter. De første årene frem til 1952 var vanskelige for ham og hans voksende familie, der snart talte fem medlemmer. Men især med Der Besuch der alten Dame oppnådde han berømmelse, ikke bare i Sveits, men også i Tyskland og andre land. Hans arbeide konsentrerte seg i lange perioder også med teateret og ofte blandet han seg direkte i teaterarbeidet. Dürrenmatt døde i Neuenburg den 14. desember 1990, 69 år gammel. Wujiang (elv). thumb Wu Jiang eller Wujiang (kinesisk: 乌江), er en elv i Kina, og en av de største sideelvene til Chang Jiang. Den har sine kilder ved Weining, vest i Guizhou-provinsen, og renner ca. 1 530 km øst og nordover til den møter Chang Jiang (Yangtze) ved Fuling. Elven renner gjennom et røft landskap, og har 15 større sideelver; de fleste av dem har blitt utnyttet til vannkraftverk. Elvas nedbørsfelt er på 80 000 km², noe som tilsvarer 1/120 av Kinas landareal. Siden 1950 har elveutbedringstiltak gjort elvens nederste 500 km farbare for båttrafikk. Elven utgjør de 40 km av «den andre kløften» av de tre kløfter som nå er neddemt av De tre kløfters demning. Alea iacta est. Alea iacta est (latin: «terningen er kastet») Ifølge tradisjonen uttalt av Julius Cæsar da han krysset grenseelven Rubicon i år 49 f.Kr. og borgerkrigen var et faktum. Roberto Bolaño. Roberto Bolaño Ávalos (født 28. april 1953 i Santiago de Chile, Chile, død 15. juli 2003 i Barcelona, Spania) var en chilensk forfatter. Hans siste verk ble den 1100-sidige romanen "2666", som han avsluttet like før han døde. Liste over kriger USA har deltatt i. Fotnoter. USA Kjell Fiskerud. Kjell Fiskerud (født i Lørenskog 12. august 1927, død 4. oktober 2009). Bosted fra 1964: Lillestrøm Kjell Fiskerud var nestformann i Folkebevegelsen mot medlemskap i EEC i 1972-1973. Han var en aktiv fagforeningsmann i Norsk Jern og Metall og var klubbformann i en mannsalder i Asea Per Kure. Kjell Fiskerud var også inspektør i Arbeidstilsynet i Oslo fram til 1993. Han er videre svært godt kjent for sine kunstverk som han lagde av metallspon. Bildene hans finnes i Norge og i flere andre land. LO har mange av hans verker og likeså har flere av landets andre store organisasjoner. Ali Ezzine. Ali Ezzine (født 3. september 1978) er en marokkansk tidligere friidrettsutøver (hinderløper). Ezzine begynte karrieren som terrengløper, men debuterte som hinderløper i VM 1999 der han ble nummer tre på tiden 8.12,73. Han var også med i OL 2000 i Sydney, der han tok bronse på tiden 8.22,16. Han rykket én plass opp i VM 2001 i Edmonton, der han tok sølv etter Reuben Kosgei, denne gang på tiden 8.16,21. Også i VM 2003 var han i finalen, men denne gang endte han nede på 10. plass. Hans siste store mesterskapsfinale var i OL 2004, der han ble nummer åtte. Andrew Rock. Andrew Rock (født 23. januar 1982) er en amerikansk friidrettsutøver (sprinter). Rock var med på det amerikanske laget på 4 x 400 meter stafett, som tok gull under OL i Athen 2004. Han var også med på laget som tok gull i VM året etter i Helsingfors. Individuelt har han en sølvmedalje på 400 meter fra VM 2005 i Helsingfors. Daniel Sangouma. Daniel Sangouma (født 7. februar 1965 i Saint-Denis, Réunion) er en fransk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Sangoumas fremste meritter har kommet med det franske laget på 4 x 100 meter stafett. Han var med på laget som tok bronse under OL 1988. Videre tok hans sølv i VM 1991. Han har også to EM-gull i stafett, fra 1990 og 1994. Individuelt er den fremste meritten sølvmedaljen på 100 meter fra EM 1990 i Split. Eric Wainaina. Erick Wainaina (født 19. desember 1973 i Nyahururu) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i maratonløp. Wainaina deltok i VM 1995 i Göteborg, der han ble nummer 18. Under OL 1996 i Atlanta tok han bronse. Fire år senere tok han sølv under OL i Sydney. Simen Stensland. Simen Nyutstumo Stensland (født 5. juli 1984), er en norsk trommeslager, pianist, lydtekniker, mest kjent fra prog-punkbandet Domi og avantgarde-popbandet We Are Planet. Han lager også musikk under navnet Planet S. Andre band Stensland har spilt i er Lavatory, Kozsmar, nifs, og Juicy Tubes. Stensland er opprinnelig fra Kristiansand, men bor for tiden i Oslo hvor han jobber som lydtekniker. Inna Lasovskaja. Inna Lasovskaja (født 17. desember 1969), er en russisk tidligere friidrettsutøver (tresteghopper). Lasovskaja var blant pionerene innen tresteg for kvinner, og blant hennes meritter er en sølvmedalje fra OL 1996 i Atlanta. Lasovskaja tok også sølv i EM 1994 i Helsingfors. Hun gjorde det enda bedre innendørs med gull både i EM 1994 og VM 1997. Lasovskajas personlige rekord er på 15,09 fra et stevne i 1997. Jai Taurima. Jai Taurima (født 26. juni 1972) er en australsk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i lengdehopp. Taurima deltok i Samveldelekene 1994 der han ble nummer seks og i 1998, da han tok sølv. Han deltok også i VM 1999 og ble nummer fire etter et hopp på 8,35. Under OL 2000 på hjemmebane tok han sølv etter Iván Pedroso med et hopp på 8,49. Hoppet ble både hans personlige rekord og oceanisk rekord i lengde. Arnaldo da Silva. Arnaldo da Silva (født 26. mars 1964) er en brasiliansk tidligere friidrettsutøver (sprinter). da Silvas fremste meritt er at han sammen med Robson da Silva, Édson Ribeiro og André da Silva inngikk i Brasils lag på 4 x 100 meter stafett under OL 1996, som tok bronsemedaljene etter Canada og USA. I tillegg til stafettmeritten var han i kvartfinalen i tre verdensmesterskap (VM 1987 på 200 meter og VM 1991 og 1993 på 100 meter). Keston Bledman. Keston Bledman (født 8. mars 1988 i Port of Spain) er en friidrettsutøver fra Trinidad og Tobago som konkurrerer på 100 meter. Bledman var i finalen på 100 meter i junior-VM 2006, der han ble nummer seks. Han deltok i VM 2007 i Osaka, men ble utslått allerede i kvartfinalen. Under OL 2008 deltok han på Trinidad og Tobagos lag på 4 x 100 meter stafett, som tok sølvmedaljene bak Jamaica. I VM 2009 deltok han bare på stafettlaget på 4 x 100 meter, som igjen tok sølv på plassen bak Jamaica. Kirsten Münchow. Kirsten Münchow (født 21. januar 1977 i Auetal-Rehren) er en tysk friidrettsutøver som konkurrerer i sleggekast. Münchow deltok i EM 1998 i Budapest, der hun tok bronse. Hun var også i finalen i VM 1999 der hun ble nummer åtte med et kast på 64,03. Under OL 2000 i Sydney tok hun bronse med ny personlig rekord på 69,28. Hennes siste mesterskap var VM 2001, da hun ble nummer ni med et kast på 64,39. John Moffitt. John Moffitt (født 12. desember 1980) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer i lengdehopp. Moffitt begynte karrieren som tresteghopper, og har 16,53 som personlige rekord. Han deltok i OL 2004 i lengde og satte ny personlig rekord med 8,47, en lengde som gav sølvmedalje bak landsmannen Dwight Phillips som strakte seg til 8,59. Samme år deltok han i IAAF World Athletics Final der han tok bronse. Han deltok også i innendørs-VM 2008, men kom ikke til finalen. Lawrence Johnson. Lawrence Johnson (født 7. mai 1974 i Norfolk, Virginia) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i stavhopp. Johnson deltok i OL 1996 og ble nummer åtte etter å ha gått over 5,70. I innendørs-VM 1997 tok han sølv etter Igor Potapovitsj med et hopp på 5,85. Johnson deltok under OL 2000 i den rekordjevne stavfinalen. Fire hoppere klarte 5,90. Johnsson, som gikk over i sitt andre forsøk, ble sølvmedaljør, seieren gikk til landsmannen Nick Hysong som tok høyden i sitt første forsøk. Johnsons siste store mesterskap ble innendørs-VM 2001, der han tok gull med et hopp på 5,95. Arne Austeen. Arne Austeen (født 1. juli 1911, død 4. mai 1945) var norsk offiser og jagerflyver under andre verdenskrig. Austeen fikk sin utdannelse ved Hærens Flygeskole, og ved Little Norway i Canada. Han fløy blant annet Spitfire ved 64 skvadron, 611 skvadron og var skvadronsjef for norske 331 skvadron i 1943-1944. Han ble drept under et angrep på marinebåter i Flensburgerfjorden bare få dager før krigen sluttet. Oppvekst og flukten fra Norge. Arne Austeen var sønn av Johan Gustaf og Ragnhild Austeen. Johan var godt kjent blant befolkningen i Vestfold da han var bestyrer ved landbruksskolen på Fossnes. Han ble senere også stortingsmann i to perioder og senere driftsleder ved Landbrukshøyskolen på Ås med bosted i Drøbak. Ragnhild, født Støkken, kom fra Ås kommune. Som ung tok Austeen utdannelse som sivilingeniør ved NTH i Trondheim. Kameratene fra studetiden fortalte om en kjernekar. En helstøpt karakter av en ung mann, med et lyst og åpent sinn uten noen slags bakveier. Etter endt ingeniørutdannelse ble Austeen utkalt til militærtjeneste. Han kom inn ved Hærens Flyskole på Kjeller, ble forfremmet til fenrik og fullførte sin flyverutdannelse. Etter endt tjeneste ved Kjeller ble han ansatt ved Øveraasen Motorfabrikk og Mekaniske Verksted på Gjøvik. På Gjøvik ble Austeen også medlem av Gjøvik Flyklubb og fungerte som flyinstruktør for gjøvikensere som ville bli piloter. Ved tyskernes inntog i Norge meldte Austeen seg straks til tjeneste. Ikke bare var han patriot, han hadde nå også en militærutdannelse og nølte ikke med å gjøre sin del. Han deltar i kampene i Norge til kapitulasjonen er et faktum i juni 1940. Vinteren 1941 flyktet Austeen fra Norge for å fortsette kampen mot tyskerne utenfor landets grenser. Etter ankomst i USA reiste han videre opp til Toronto i Canada og den norske flyskolen Little Norway som var temmelig nyopprettet på den tiden. Skolen var under ledelse av Ole Reistad og utdannet militærflyvere til påtenkte norske jager- og marineflyskvadroner under alliert kommando. «De tre musketerer». August 1941 forlot Austeen Toronto for videre reise til havnebyen Halifax og videre reise med båt over til Storbritannia. Under tiden ved Little Norway hadde Austeen blitt spesielt gode venner med Olav Ullestad og Eiliv Strømme. På samme båt, «Aquitania», var også Tarald Weisteen, Bjørn Næss og Kristian Nyerrød. Disse norske guttene var en av de første grupper av nordmenn på vei over til England for aktiv tjeneste etter utdannelse ved Little Norway. Under reisen gikk alarmen ved tre anledninger, konvoien endret kurs flere ganger og eskorterte jagere slapp flere dypvannsbomber. Austeen ble så sendt videre til Aston Down OTU, en «Operational Training Unit». OTU er siste stopp før Austeen ble erklært ferdig utdannet, og klar for å bli sendt til en skvadron for aktiv krigstjeneste. 64 skvadron. Sommeren 1942 ble Austeen overført til 64 skvadron, Royal Air Force, med kapteins grad. Ikke lenge etter ankomst havnet han i kamp. Den 30. juli fløy han som nummer to på skvadronleder Wilfrid Duncan Smith (senere Wing Commander for 331 og 332 på North Weald). Smith og Austeen fløy mye sammen i 64 skvadron. Smith har senere blitt betraktet som en av de aller beste Spitfirepiloter fra krigens dager. Blant annet testpilot hos Supermarine, Jeffrey Quill, snakket varmt om Smith etter krigen. 611 skvadron: Livsfarlige tokt over den engelske kanal. Neste stopp for Austen ble den legendariske 611 skvadron. Han ankom 611 da skvadron lå ved RAF Coltishall den 9. august 1943. Stort sett fløy han som leder for en seksjon av fire Spitfires, ofte med kodenavnet «White 1». De andre i Austeens gruppe vil da naturlig bli kalt «White 2», «White 3» og «White 4». 331 skvadron: Fire nedskutte fly på fem dager. Forfremmet til major tar Arne Austeen over ledelsen for den norske 331 skvadron i månedsskiftet september-oktober 1943. 331 er oppsatt på North Weald, nord for London, sammen med blant annet søster-skvadronen, 332 skvadron. De utgjør «North Weald Wing» som består av fire Spitfire-skvadroner som opererte fra flyplassen. Austeen ble etterhvert tildelt Spitfire MkIX MH828 som sitt eget personlige fly. Den 20. oktober 1943 ledet Arne skvadronen over St. Quentin i 32 000 fots høyde. Fra sør ble det rapportert om eksosstriper. To «bokser» av fiendtlige fly ble observert. Flesteparten av tyskerne brakk av til styrbord når de ble oppmerksomme på faren, mens et fåtall ble liggende i en svak sving andre veien. Austeen plukket ut den siste i rekken av tyske fly mot babord og skjøt på 500 yards mellom seg selv og tyskeren. Han så ingen resultater, og fortsatte inn nærmere før han fyrer av igjen. Han så raskt flere treffere på den ene vingen og rundt cockpiten til fiendeflyet. Flere store deler falt av flyet før det flikket over og spant nedover. Flyveren av det tyske flyet ble observert i fallskjerm av løytnant Fearnley fra 331. Austeen gjør krav på flyet som nedskutt. Innen 24. oktober 1943 har Austeen skutt ned hele fire fly. Den 7. mars 1944 er Arne Austeen ferdig med sin operative tjeneste hos 331 skvadron. Skvadronen ble overtatt av major Leif Lundsten fra Østre Toten. Interessant er det at 331 er under ledelse av gutter fra Gjøvik og Toten i nesten ett helt år. Sommerferie fra krigen. Sommeren 1944 ble Austeen beordret til «Central Gunnery School» i Yorkshire som sjefsinstruktør. I følge senere skvadronleder Ragnar Isachsen hos 331, blir bare de beste plukket ut til en sånn stilling. 126 skvadron: Langtrekkende tokt med Mustang III. I februar 1945 var Austeen tilbake i aktiv tjeneste, og tok kommandoen over britiske 126 skvadron stasjonert på Bentwaters i England. Skvadronen fløy amerikanske P-51 Mustang III langtrekkende jagerfly som eskorterte allierte bombefly helt til Tyskland og tilbake. Den 4. mai, fire dager før krigen offisielt var over, fløy Arne Austeen P-51 Mustang III med registreringsnummer KH 578 på et tokt som tok dem til Nord-Tyskland. Dette toktet skulle ikke Arne egentlig ha deltatt på. Han tok plassen til en i skvadronen som ikke følte seg frisk nok til å delta. Austeen og hans skvadron gikk så til angrep mot tyske ubåter i Flensburgerfjorden. Arne var som skvadronleder den første som stupte ned mot ubåtene. Han gikk som den første ned for å trekke ild unna sine kamerater i skvadronen, så de skulle få et noe enklere oppdrag og mindre ild på seg. U-155 var under kommando av oberleutnant Friedrich Altmeier, og den beskjøt Austeens Mustang mens han gjengjeldte ilden med sine kanoner. Det var da U-155 fikk inn en fulltreffer på Austeens Mustang. Ingen fallskjerm ble rapportert, og Austeen styrtet i havet. Flyet gikk muligens ned i posisjonen. Ingen spor har vært å finne av flyet eller av Arne Austeen. I Gjøvik er Austeen oppført med fullt navn på steinen i minneparken. Han er tillegg blitt hedret med en egen veg i Gjøvik. Austeens veg finnes like ovenfor Tranberg videregående skole. Utmerkelser. For sin innsats under krigen ble Austeen tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje, samt britiske Distinguished Flying Cross. Sichuanuniversitetet. Sichuanuniversitetet (SCU – kinesisk: 四川大学, pinyin: "Sìchuān Dàxué", ofte forkortet til 川大) er et av de eldste (grunnlagt i 1896) universitetene i Kina. Universitetet ligger i Chengdu, provinshovedstaden i Sichuan i Folkerepublikken Kina. Universitetet har i dag 70 000 studenter og i overkant av 11 300 ansatte. Sichuanuniversitetet har etablert forbindelser med over 150 universiteter i 42 land over hele verden, blant annet University of Washington, University of Nottingham og Monash University. Campus. Sichuanuniversitetets tre campuser ligger alle i Chengdu. Den eldste, Wangjiang (望江) campus, ligger sentralt i byen, ved siden av Jinjiang-elven og dens sideelv Jiang'an-elven. I nærheten ligger Huaxi (华西) campus, som er hvor det medisinske instituttet ligger. Jiang'an (江安) campus ble bygget i 2003 i Shuangliu, omtrent 12.5 km fra de eldre campusene. Internasjonal rangering. I 2010 ble Sichuanuniversitetet rangert blant de 301-400 beste universitetene i verden av Academic Ranking of World Universities, som hvert år blir kåret av Jiaotong-universitetet i Shanghai. Blant kinesiske universitet ble det rangert nummer åtte. Eksterne lenker. Kina Lillian Board. Lillian Board (født 13. desember 1948 i Durban, Sør-Afrika, død 26. desember 1970 i München, Tyskland) var en britisk friidrettsutøver. Hun tok sølv på 400 meter under OL 1968 i Mexico by og vant gull på 800 meter i EM 1969 i Athen. Hun døde av magekreft, bare 22 år gammel, på en klinikk i Bayern. Savatheda Fynes. Savatheda Fynes (født 17. oktober 1974) er en bahamansk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Fynes deltok i VM 1995 i Göteborg, men ble utslått i forsøkene både på 100 meter og 200 meter. Under OL 1996 tok hun sølv på 4 x 100 meter stafett sammen med Eldece Clark, Chandra Sturrup og Pauline Davis, på plassen bak USA. I VM 1997 tok hun bronse på 100 meter på tiden 11,03. Hun deltok i VM 1999, der hun ble utslått i semifinalen på 100 meter. Derimot ble hun verdensmester på kortstafetten sammen med Sturrup, Davis og Debbie Ferguson. Samme lag tok også gull på 4 x 100 meter under OL 2000 i Sydney. Brahim Lahlafi. Brahim Lahlafi (født 15. april 1968) er en marokkansk tidligere friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Lahlafi deltok i VM 1995 i Göteborg der han ble nummer fem på 5000 meter. Han var også i finalen under OL 1996, der han ble nummer åtte. I VM 1999 i Sevilla ble han nummer fire. Hans eneste medalje i et internasjonalt mesterskap kom under OL 2000 der han tok bronse på 5000 meter med tiden 13.36,47. I 2002 ble han fransk statsborger. Eric Singer Project. Eric Singer Project var et amerikansk rock-/hardrockband som ble grunnlagt i 1996 av KISS-trommeslageren Eric Singer, på den tiden han var erstattet av Peter Criss. Andre medlemmer var tidligere KISS-gitarist Bruce Kulick, ex-Mötley Crüe-medlem John Corabi og Karl Cochran, som senere ble erstattet av Chuck Garric. Marit Eikemo. Marit Eikemo (født 1971 i Odda) er en norsk forfatter bosatt i Bergen. Hun er utdannet cand.mag. og har jobbet som journalist, redaktør av Syn og Segn og som informasjonssjef for Festspillene i Bergen. Hun er nå (2011) leder for Litteratursymposiet i Odda. Volkswagen Taro. Volkswagen Taro er en pickup som ble introdusert av Volkswagen i januar 1989, som et komplement til Volkswagen Caddy. På slutten av 80-tallet gikk de to dermed sammen om en avtale der Volkswagen skulle produsere Toyota Hilux på sin fabrikk i Hannover i Tyskland, og selge denne under merkenavnet Volkswagen Taro. Fra september 1994 introduserte Volkswagen en 4x4 extended cab produsert ved Toyotas fabrikk i Japan. Den nye modellen hadde en 2.4L dieselmotor som yter 78HK. Ripipterygidae. Ripipterygidae (før ofte stavet Rhipipterygidae) er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Disse små, merkelig gresshoppene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Små gresshopper, vanligvis brokete farget i svart, hvitt, gult og rødt, mange ligner noe på veps. Hodet er avrundet med forholdsvis store fasettøyne, antennene er lengre enn hode + thorax til sammen. For- og mellombeina er forholdsvis lange og slanke. Bakbeina holdes gjerne oppkrummet slik at føttene ikke kommer nedi underlaget bortsett fra når de skal hoppe. Forvingene er gjerne lange, smale og rette. Levevis. Ripipterygidene lever mest i fuktige eller våte miljøer, blant annet mellom bregner i høytliggende regnskog (tåkeskog). Mange svømmer godt. De ser ut til å være noe selskapelige, og kan lage felles reir av mudder eller planterester der de tilbringer natten. Man antar at de spiser blant annet alger, men nesten ingenting er kjent om biologien deres. De beveger seg gjerne i raske, rykkvise forflytninger, dette øker likheten med veps. Utbredelse. De er utbredt fra det nordlige Argentina i sør til Mexico i nord, også på noen av de karibiske øyene. Barí (språk). Barí (også kalt "motilón") er et chibchansk språk som snakkes av om lag 2500 medlemmer av barífolket i den tropiske regnskogen rundt Serranía del Perijá i grenseområdene mellom Colombia og Venezuela. Rundt 1500 av talerne holder til i Venezuela, og de øvrige 1000 i Colombia. Om lag 150 personer er enspråklige. Ettersom mange barítalere lever svært isolert, er språket ikke umiddelbart trua av utryddelse. Det er et av de chibchanske språka som det er forska minst på. Det tilhører den magdalenske undergruppa av den chibchanske språkfamilien. De nærmest beslekta språka som fremdeles er i bruk, er duit og tunebo. Barí har ti vokalfonemer, hvorav fem er orale og fem er nasale. Det har et asymmetrisk konsonantsystem, med i alt 11 fonemer. Språket er tonalt og skiller mellom to toner, høy og lav. Etymologi. Navnet på språket kommer av ordet "bari", som betyr «folk» på barí. Folkegruppa omtaler seg selv som "bariyi", hvor "-yi" markerer flertall. De har tradisjonelt blitt kalt "motilones", men dette blir i dag sett på som en nedsettende betegnelse. Det spanske ordet "motilón" refererer til en person som har lite eller ikke noe hår, og ble brukt om bariene fordi de barberer av seg håret på den nedre delen av hodet. Språket er derfor kjent som "motilón" i eldre litteratur. Klassifisering. Barí tilhører den chibchanske språkfamilien. De chibchanske språka har av flere lingvister blitt relasjonert til andre språk og familier, men det fins ennå ingen klare beviser for dette. Den chibchanske språkfamilien er av Adolfo Constenla Umaña delt inn i en nordlig og en sørlig grein, hvorav barí, i likhet med alle de andre språka bortsett fra ett, tilhører den sørlige. Videre plasseres barí i den magdalenske gruppa, hvor det utgjør den sørlige undergruppa sammen med duit, tunebo og det utdødde muisca. Utbredelse. Baríene holder til i den tropiske regnskogen på begge sider av fjellkjeden Serranía del Perijá, som utgjør grensa mellom Colombia og Venezuela. Dette omfatter deler av den venezuelanske delstaten Zulia og de colombianske departementene Cesar og Norte de Santander. Sentrum for barí-kulturen er landsbyen Boksí i den venezuelanske kommunen Jesús María Semprún, etterfulgt av landsbyen Saimadoyi. Disse områdene er svært isolert; Boksí kan bare nås med en åtte timers båttur langs grenseelva Catatumbo, som kontrolleres av den venezuelanske hæren, colombianske geriljaer og paramilitære grupper. Tradisjonelt bor baríene i store hus som deles av flere kjernefamilier, i nærheten av elver og andre vannkilder i regnskogen. Enkelte baríer har imidlertid flytta til større byer, hovedsakelig Maracaibo. Spårket har om lag 2500 talere, hvorav 1500 bor i Venezuela og 1000 i Colombia. Til tross for den betydelige graden av assimilering er ikke språket umiddelbart trua. Det fins fremdeles om lag 150 enspråklige barí-talere, hvorav de fleste er eldre. Barna lærer barí som førstespråk, og språket er ennå et viktig identitetssymbol. Baríer på mellom 20 og 40 år bruker stadig mer spansk, som de lærer både på skolen og på fjernsyn og radio. De holder seg imidlertid som regel til barí når de ikke er ikke-indianere til stede, og de eldre insisterer på at de yngre skal snakke barí. I Venezuela har barí status som offisielt språk sammen med spansk og 38 andre indianske språk. Den venezuelanske "Loven om indianske språk" sier at det må benyttes indianske språk i undervisning, på arbeidsplasser, i institusjoner og i media i de tradisjonelle indianske områdene og i områder som er befolka av indianere. Det nasjonale instituttet for indianske språk er ansvarlig for å håndheve loven. I Colombia er, i henhold til Grunnloven av 1991, spansk landets offisielle språk, mens de indianske språka er offisielle sammen med spansk i sine respektive regioner. Baríene har dermed rett til undervisning på barí i sine områder både i Venezuela og Colombia. Forskning. Barí er et av de minst studerte språka i den chibchanske familien, noe som hovedsakelig kommer av det snakkes i en såpass avsidesliggende og isolert region i utkanten av det chibchanske språkområdet. Kipper publiserte ei ordliste for språket i 1965, mens lydsystemet har blitt beskrevet av Vivas og Obregón (1989) og Mogollón (2000). González og Rodríguez (2000) og Rincón og Quesada (2002) gir grunnleggende oversikter over språkets fonologi, morfologi og syntaks. Enkelte aspekter ved språket beskrives også i verk som tar for seg den chibchanske språkfamilien, slik som Quesada (2008). I motsetning til de andre chibchanske språka har det ikke blitt publisert noen eksempler på muntlig litteratur på barí. Det er heller ikke utvikla noe skriftsystem for språket. Skriftsystemet som benyttes i denne artikkelen er basert på det internasjonale fonetiske alfabetet (med unntak av for, og for). Fonologi. De to eneste kildene som fins for barís lydsystem er Vivas og Obregón (1987) og Mogollón (2000), og disse stemmer ikke helt overens. Rincón og Quesada har valgt å støtte seg til Mogollón (2000), ettersom det er den nyeste kilden, men påpeker at det må ytterligere forskning til for å bekrefte resultatene. Resultatene til Mogollón (2000) er også de som presenteres i denne artikkelen. Vokaler. Det kan forekomme sekvenser av to like vokaler. De åpne vokalene, og, uttales som sentrale når de forekommer før halvvokalen, og som bakre når de kommer i kontakt med. Konsonanter. Konsonantene har en rekke allofoner. For eksempel realiseres den palatale nasalen, //, som frikativ i begynnelsen av ord og før trange vokaler. De alveolare konsonantene uttales som affrikater (for eksempel som) i de samme omgivelsene. Tall og bestemthet. I likhet med mange andre chibchanske språk, kan substantiva i barí kan deles inn i to grammatiske klasser: menneskelige og ikke-menneskelige. Bare de som henviser til mennesker, markeres for flertall; dette gjøres med endelsen "-yi" (). De ikke-menneskelige substantiva har samme form enten de er i entall eller flertall, bortsett fra når de personifiseres, noe som er svært vanlig i baríenes tradisjonelle fortellinger. Informasjonsstatusmarkører. Barí har, i likhet med mange av de andre chibchanske språka, morfemer som markerer referentenes informasjonsstatus, altså hvor viktige de er til enhver tid i diskursen, om de er nye, ukjente, uventa, og så videre. Man veit ennå ikke mye om de eksakte funksjonene til disse markørene i barí. Morfemene av denne typen er "hu", "hã", "mãy" og "hi", og legges til substantiva. Tonja Buford-Bailey. Tonja Buford-Bailey (født 13. desember 1970 i Ohio) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver (hekkeløper). Buford-Bailey deltok i OL 1992 i Barcelona, der hun ble utslått i semifinalen. I VM 1993 ble hun nummer fem på tiden 54,55. I VM 1995 tok hun sølv etter lagvenninnen Kim Batten. Batten satte ny verdensrekord på 52,61, og Buford-Baileys tid på 52,62 var også under den gjeldende rekorden, som Sally Gunnell hadde på 52,74. Tiden er fremdeles den tredje raskeste gjennom tidene (etter Batten og Julija Petsjonkina). I OL 1996 tok hun bronse på tiden 53,22. Hun var også i finalen i VM 1997 og 2001, med henholdsvis sjette- og fjerdeplass som resultater. Hjem går vi ikke. "Hjem går vi ikke" er en norsk film fra 1955 av Walter Fyrst om bovilkårene ved Akerselva. Den er basert på fortellingen "En gutts dag" av Eva Seeberg. Opprinnelig skulle filmen hete "Jan – en dag av en gutts liv". Handling. Først, en kortfilm om Le Corbusiers moderne bolighus «unite d’habitation» i Marseille. Så til en 3-roms leilighet som eies av bestemoren Ella Hval. Den beboes av tre generasjoner med fem voksne og ett barn. Tidlig ser man at den seks år gamle hovedpersonen "Jan", spilt av gutten Bjørn Olav Cook, rømme hjemmefra noen sommeruker med sin store Sankt bernhardshund som de voksne har tenkt å avlive. Det unge kjæresteparet Toralv Maurstad/Kari Sundby vil også flytte ut. Guttens foreldre er den unge hustru Eva Strøm Aastorp og kranføreren Carsten Byhring. Siste beboende er syersken Rønnaug Alten som er guttens tante. I diverse kryssklipp ser man kjæresteparet bilverkstedets eier Jack Fjeldstad/Ingrid Vardund, som i det virkelige liv var gift med kranføreren. Vaktmesteren Einar Vaage er med, og ellers Alf Malland. En ung Arve Opsahl hadde en mindre rolle i denne hans debutfilm. Mottakelse. En av kritikkene priste de vakre scenene fra Akerselva men mente handlingen var for springende og at Sverre Arvid Berghs musikk hjalp lite med å bringe rytme til en usikker komposisjon. Den ble vist på NRK fjernsyn i 1973. Filmrettighetene ble i 2007 kjøpt av Nordisk Film. Skådalen kompetansesenter. Skådalen kompetansesenter er et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter i Oslo som skal utvikle og formidle kompetanse, samt støtte kommuner og fylkeskommuner innenfor fagområdene hørselshemming og døvblindhet. Skådalen er en del av Statped. Hovedansvaret for å gi barn, unge og voksne opplæring ligger hos kommunen eller fylkeskommunen. Skådalen tilbyr tjenester der det ikke er rimelig å forvente at kommunen eller fylkeskommunen selv har den spesialpedagogiske spisskompetansen. Det legges vekt på å imøtekomme de formene for tjenester som blir etterspurt. Tjenestene er i utgangspunktet gratis. Skådalen kompetansesenter driver også Skådalen skole for hørselshemmede og Skådalen skole for døvblindfødte. Lillegården kompetansesenter. Lillegården kompetansesenter er et landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter beliggende i Porsgrunn. Senteret ble etablert i 1992 som en del av Statped, og har 16 ansatte. Senterets primære fagområder er læringsmiljø i skolen og skoleutvikling. Hovedmålgruppen er ansatte i kommunenes oppvekst- og skoleadministrasjon, PP-tjenesten, skoleledere og lærere. Kompetansesenteret er en egen virksomhet, styrt av Utdanningsdirektoratet. De fleste tjenestene som tilbys er gratis for kommune, fylkeskommune og brukere. Lillegården kompetansesenter har siden 2005 arbeidet med blant annet med LP-modellen. Senteret er også involvert i veilederkorpset som daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell tok initiativ til i 2009. Chariot. «Chariot» er en fransk melodi som med engelsk tekst ble spilt inn på plate av Little Peggy March. Melodien var skrevet av Frank Pourcel (under psevdonymet J.W. Stole) samt av hans venn og bandlederkollega Paul Mauriat (under psevdonymet Del Roma). Den franske teksten ble skrevet av Jacques Plante. Melodien var tilpasset av amerikaneren Arthur Altman og den engelske teksten ble skrevet av Norman Gimbel. Den engelske tittelen er «I Will Follow Him». Franske versjoner. Sangen begynte som et instrumentalstykke, innspilt av Pourcel i 1961 og inkludert på den europeiske LP-utgivelsen «Amour Dance, A Violpns. No. 17». På samme tid var den også inkludert på EP-utgivelsen «La Voix de son Maitre». Pourcels originalinnspilling var populær på middle of the road- og easy listening-radiostasjonene. Mauriat selv spilte inn en instrumentalversjon på plate i 1976 med en discobeat og anvendte moog synthesizer. I 1962 spilte engelske Petula Clark inn «Chariot» på plate. Petula Clark sang også de tyske og italienske versjonene (de ble store hits). Amerikansk versjon. Little Peggy March med orkester dirigert av Sammy Lowe utgav en engelskpråklig versjon på single RCA Victor. B-siden var «Wind-Up Doll». Produsenter var Hugo & Luigi. Peggy March også sang den japanske versjonen som inneholdt noe av teksten fra den engelske versjonen. Andre versjoner. Sangen var med i spillefilmen "Sister Act" (1992). Et discoarrangement av sangen ble spilt inn på plate av Claudja Barry. Dessuten spilte den nederlandske popsangeren José Hoebee inn en coverversjon av denne standardsangen på plate. Produsent var Pim Koopman. Sammi Cheng fra Hongkong fremførte «I Will Follow Him» under turnéen "Show Mi" (2007). Norsk versjon. Lars Mjøen skrev en humoristisk norsk tekst, «Torsken kommer!». Sangen ble utgitt av KLM som Brødrene Dal på singlen PolyGram 2052 206 samt på LP-platen "Spektralplate" (Polydor 2382 135) i 1982. Listeplasseringer. Sangen nådde førsteplassen på den amerikanske Billboard Hot 100-listen 27. april 1963, og gjorde den da 15-årige March til den yngste kvinnelige artisten som hadde en sang på toppen av den amerikanske singlelisten. Lagtingets næringskomité. Lagtingets næringskomité (færøysk: "Vinnunevndin") er den fagkomiteen som behandler saker innenfor fiskeri, havbruk, industri, oppdrett, landbruk, miljø, samferdsel, kommunikasjon, energi, oljeutvinning, handel (herunder også aksjeselskaper, registeringer osv.) på Lagtinget på Færøyene. I 1990-årene ble en rekke komiteer slått sammen med Industrikomiteen, som fra da dannet dagens næringskomité. I dag har komiteen syv medlemmer. Jørgen Mikkelsen. Jørgen Degn Mikkelsen (født 28. juli 1973 på Frøyland i Time kommune) er en innebandy-spiller for Kverneland Innebandyklubb. Han har også spilt på landslaget i perioden 1995–2000. Er også en av innehaverne av den eneste Norske medaljen i VM, som var en bronsemedalje fra VM i Sverige 1996. Mikkelsen startet i Frøyland HockeyBoys på begynnelsen av 1990-tallet. Etter en sammenslåing mellom Frøyland HB og Kverneland IBK startet satsingen på elitespill. Kverneland IBK rykket opp i 1994/1995, men rykket ned igjen etter kun en sesong i eliteserien. De spilte i første divisjon kun ett år før de var tilbake i eliteserien igjen. Der spilte de helt frem til 1999/2000 sesongen da det igjen rykket ned. Etter 2 år i 1 divisjon var det igjen klart for opprykk til Eliteserien. Der spilte de helt frem til sammenslåingen med Sola Innebandyklubb i 2008. Mikkelsen sluttet i Kverneland sesongen 2006/2007. Jørgen Mikkelsen har spilt 217 kamper i eliteserien. i innebandy. Han har laget 255 mål og 155 pasninger noe som utgjør totalt 410 poeng på det øverste nivået. Sesongen 1999/2000 ble han toppscorer. Han har totalt 17 landskamper for Norge. Ghazi bin Muhammad. Ghazi bin Muhammad (født 15. oktober 1966 i Amman, Jordan) er en jordansk prins og professor i islamsk filosofi ved Universitetet i Jordan. Han er sønn av prins Muhammad bin Talal av Jordan og hans første kone Firyal Irshaid. Han er også barnebarn av kong Talal av Jordan og fetter til kong Abdullah II av Jordan. Ghazi bin Muhammad arbeider for dialog mellom religionene i Midt–Østen, og var foreslått som kandidat til Nobels fredspris 2009. I 2007 forfattet han sammen med en rekke andre muslimske lærde brevet «A Common Word Between Us and You», som ble sendt til 27 kristne leder verden over. Brevet oppfordret til samarbeid mellom kristne og muslimer for å arbeide for fred og religiøs frihet. Angela Chalmers. Angela Chalmers (født 6. september 1963) er en canadisk tidligere friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Chalmers var i to VM-finaler på 1500 meter. I VM 1995 ble hun nummer fire, og i VM 1993 ble hun nummer fem. Hennes fremste meritt er bronsemedaljen på 3000 meter under OL 1992. Hun vant dobbelt gull under Samveldelekene 1990, både på 1500 og 3000 meter. Fire år senere forsvarte hun gullet på 3000 meter. Abderrahmane Hammad. Abderrahmane Hammad (født 27. mai 1977) er en algirsk friidrettsutøver som konkurrerer i høydehopp. Hammads fremste meritt kom under OL 2000 i Sydney, der han tok bronse med 2,32. Samme år satte han personlig rekord med et hopp på 2,34 ved et stevne i Alger. Han ble afrikansk mester i 2002, og kom på niende plass i VM 2001. Hammad deltok også i OL 2004 i Athen, men der greide han ikke å kvalifisere seg til finalen. Aaron Egbele. Aaron Egbele (født 29. januar 1979 i Benin City i Nigeria) er en nigeriansk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Egbele deltok i VM 2003 i Paris, der han ble utslått i forsøkene på både 100 meter og 200 meter. Han deltok også i innendørs-VM 2004, men ble utslått i semifinalen på 60 meter. Hans fremste meritt er deltakelsen på det nigerianske laget som tok bronse på 4 x 100 meter stafett under OL 2004. Anja Rücker. Anja Rücker (født 20. desember 1972 i Lobenstein), er en tysk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Rückers fremste meritt på 400 meter individuelt kom i VM 1999 i Sevilla der hun tok sølvmedaljen etter Cathy Freeman på tiden 49,74. Hun var også toneangivende i det tyske stafettlaget på 4 x 400 meter. Hennes fremste meritt var gullmedaljen i VM 1997 sammen med Anke Feller, Uta Rohländer og Grit Breuer. Hun tok også bronse i OL 1996, da sammen med Rohländer, Linda Kisabaka og Breuer. Eva Seeberg. er en norsk forfatter av et titall romaner, men kanskje mest Hun tok examen artium og studerte psykologi, før hun debuterte som forfatter i 1949. Deretter var hun journalist i Aftenposten 1949-54 før hun begynte et langt virke som manusforfatter. I 1955 utkom hennes første manuskript over sine noveller, nemlig Walter Fyrst sin "Hjem går vi ikke" om trangboddhet ved Akerselva og Edith Carlmar sin "Bedre enn sitt rykte" om lærer og elev i russetiden. Året etter utkom Nils R. Müller sine to filmer om "Kvinnens plass" og "Ektemann alene". Hun var gift med forfatteren Tore Zetterholm og flyttet til Sverige i 1958. Der medvirket hun til "Det är hos mig han har varit" (1963), "Får jag låna din fru?" (1959), og Ikke før i 1965 bidrar hun igjen i hjemlandet, med "Hjelp – vi får leilighet!" Det var Seeberg som oversatte Markens Grøde til svensk. I 1993 var hun bosatt i Sigtuna og berettet for Norsk Parapsykologisk Selskap om reinkarnasjon. I en vurdering av hennes virke sier Øystein Rottem i 1994: "Seeberg når med sin grunne psykologi og sin overflatiske menneskeskildring sjelden lenger enn til sjablonger". Karun (elv). Kārūn (også stavet Karoun) er Irans mest vannførende og eneste seilbare elv. Den er lang og renner fra Zard Kuh i distriktet Bakhtiari, beliggende i fjellkjeden Zagros. Den forenes med mange bielver, blant annet Dez og Kuhrang, før den passerer gjennom Ahvaz, hovedstaden i provinsen Khuzestan. Karun fortsetter videre mot Persiabukten og deler seg i de to hovedgrenene Bahmanshir og Haffar i sitt delta, der den sammen med Shatt al-Arab har sitt utløp i gulfen. Den viktige øya Abadan ligger mellom Karuns to grenløp. Havnebyen Khorramshahr er adskilt fra Abadan av Haffar. Historie. Elvas navn er utledet av navnet på fjellkjeden der den har sin kilde, Kuhrang. Karun var sete for elam-sivilisasjonen, som vokste frem i dagens Khuzestan for omtrent 5 000 år siden. Stumfilmdokumentaren ' fra 1925 forteller historien om en Bakhtiari-stamme som krysser Karun med 50 000 mennesker og 500 000 dyr. I to av mange teorier om beliggenheten til Edens hage antas Karun å være elven Gihon som er beskrevet i 1. mosebok. Under Iran-Irak-krigen stoppet Iran Iraks tidlige fremrykninger i slaget ved Karun. Med begrenset militært materiell, viste Iran frem sin taktikk med «menneskebølgeangrep» der flere tusen frivillige basij-soldater deltok. Demninger. I september 2009 ble tre distrikter i Basra-provinsen i det sørlige Irak erklært som katastrofeområder som et resultat av Irans anlegging av nye demninger i Karun. Demningene resulterte i høyt saltinnhold i Shatt Al-Arab, som ødela jordbruksareal og truet buskap. Sivile i området ble tvunget til å evakuere. Uri-Alpene. Uri-Alpene (fransk: "Alpes uranaises"; tysk: "Urner Alpen") er en fjellkjede i det sentrale Sveits, i den vestlige delen av Alpene. Den strekker seg inn i kantonene Obwalden, Valais, Luzern, Bern, Uri og Nidwalden. Uri-Alpene grenser i vest mot Bern-Alpene, i sør mot Lepontin-Alpene og mot Glarus-Alpene i øst. Berggrunn. Uri-Alpene består av to ulike fjellmassiver, skilt fra hverandre av Susten-skaret. Dammastock-massivet i sør har mange breer. Den nordlige delen, som når sin største høyde med Titlis, har lavere topper men dekker et større areal. Bern-Alpene. Bern-Alpene omfatter flere fjellkjeder i de vestlige delene av Alpene, i Sveits. Selv om en større del av fjellene ligger i Berner Oberland-regionen av kantonen Bern, ligger deler av Bern-Alpene i de tilstøtende kantonene Valais, Luzern, Obwalden, Fribourg og Vaud. De siste går ofte under navnene "Fribourg-Alpene" og "Vaud-Alpene", naturligvis. Rhône-dalen skiller Bern-Alpene fra Chablais-massivet i vest, og fra Wallis-Alpene i sør. Den øvre delen av Rhône-dalen skiller de fra Lepontin-Alpene i sørøst, mens Grimsel-skaret og Aare-dalen skiller de fra Uri-Alpene i øst. Nordgrensen for Bern-Alpene er mindre klar, men kan sies å ligge på en linje mellom Genfersjøen og Luzernsjøen. Bern-Alpene er nedbørsfelt til elva Aar og sideelva Saane i nord, og til elvene Rhône i sør og Reuss i øst. Morfologi. Ryggraden i Bern-Alpene er en 100 km lang fjellkjede som strekker seg fra vest (Dent de Morcles) til øst (Sidelhorn) langs grensen mellom kantonene Bern (nord) og Valais (sør). Bortsett fra den aller vestligste delen, er denne grensen vannskille mellom Nordsjøen og Middelhavet. Denne ryggraden ligger ikke midt i fjellkjeden, men ligger nær (10-15 km) Rhône-elva i sør. Av den grunn er det stor forskjell mellom landskapet på sørsiden og nordsiden. På sørsiden faller sidedalene bratt ned mot Rhône-dalen, i nord blir fjellene gradvis lavere til de går over i åslandskapet på det sveitsiske platået eller i innsjøene Thun og Brienz i øst. Vest for Gemmi-skaret består fjellkjeden i hovedsak av noen få og høye topper (slik som Wildhorn), litt over 3000 moh, ofte dekket av isbreer. Fjellkjeden brer seg mye utover i de østlige delene, med fjelltinder på over 4000 meter. Dette er ellers den delen av Alpene som har flest breer, store og små. Jungfrau-Aletsch-Bietschhorn. Jungfrau-Aletsch-Bietschhorn-området ligger i de østlige delene av Bern-Alpene, i den mest bredekte delen av Alpene. Aletschbreen, de to fjelltoppene Jungfrau og Bietschhorn er spesielle attraksjoner. Området ble i 2001 tatt med på UNESCOs verdensarvliste. I 2007 ble området utvidet og fikk navnet Schweizer Alpen Jungfrau-Aletsch. Etter utvidelsen kom flere store brearmer, som Fiescher-breen og Aar-breen med i Schweizer Alpen Jungfrau-Aletsch. Tom Clancy's EndWar. Tom Clancy's EndWar (også kalt EndWar) er et strategispill utviklet av Ubisoft Shanghai og utgitt av Ubisoft. Først ble spillet utgitt for Playstation 3 og Xbox 360 i november 2008. En PC-versjon ble utgitt 24. februar 2009. Historien handler om en krig i 2020 mellom USA, Russland og den Europiske Føderasjon. Utviklerne har sagt at EndWar (som en spillserie kanskje) er en global konflikt, men det første spillet er fokusert på Nord-Atlanterhavet: Europa, USA og Russland. Handling. I 2016 eksploderer et atomvåpen i Saudi-Arabia og dreper 6 millioner mennesker og skader verdens oljeforsyning. Året etterpå signerer USA og EU den historiske SLAMS-avtalen (Space-Land-Air-Missile-Shield) og lover å utvikle teknologi for et antiballistisk missilforsvar. USA og EU erklærer slutten på strategisk atomkrig, og verden feirer en ny æra med fred. Men tidlig i 2018, med skyhøye oljepriser, blir EU-statene tvunget til å slå sammen politisk, økonomisk og militære kraft og danner Den Europeiske Føderasjon (EF). Nasjoner på Balkan kollapser totalt av den økonomiske krisen og blir okkupert av Russland. USA og EU ser på hverandre som en trussel til seg selv, og de tidligere allierte begynner på et dyr våpenoppbygning. Russland som nå er det fremste landet innen olje og gass, bruker sin nye rikdom til å gjenoppbygge landets hær. Våpenkappløpet når sin høyde i 2018, når USA viser frem planene sine om å skyte opp "Frihetsstjernen" (Freedom Star) i 2020. Frihetsstjernen er ikke bare designet for forskning, men også har en tropp marinesoldater som kan komme hvor som helst på jorda innen 90 minutter. EF og Russland protester mot dette, dette leder til at EF trekker seg ut av det allerede delte NATO. Før krigen. 23. mars 2020 i EF blir satellittbaser i tidligere Kroatia angrepet av terrorister fra et lasteskip, angrepet blir etter hvert slått tilbake og lasteskipet sprenges. 4. april 2020 i USA blir oppskytningsstedet til den siste delen av Frihets Stjernen angrepet av samme gruppe av terrorister, de også blir slått tilbake. Terroristene angriper over hele Europa, i Nederland og Russland. Men de og blir slått tilbake. Den 7. april 2020, etter at USA har fått bevis på at EFs forsvarsminister ga terroristene våpen og penger, forsøker de å kidnappe ham i København. Men en anonym telefon fra Russland informerer dansk politi om dette så Europeiske styrker slår amerikanere tilbake. Etter dette avfyrer Russland (forkledd som terroristene) en Europeisk satellitt mot den reparerte Frihetsstjernen, som ødelegger den totalt. Etter denne hendelsen erklærer USA krig mot EF. Russland erklærer også krig mot EF for å støtte amerikanernes «edle korstog mot Europa». Men USA mistolker dette som et forsøk på å skape en ny Østblokk, så USA angriper Russland også. 3. verdenskrig har begynt. Dammastock. Dammastock (3 630 moh) er det høyeste fjellet i Uri-Alpene i de sveitsiske Alpene. Fjelltoppen er grenselinjen mellom kantonene Uri og Valais. Dammastock er høyeste fjelltopp i Uri. Trepunktet mellom kantonene Bern, Valais og Uri ligger nær toppen av Eggstock, en annen nærliggende topp. Fjellmassivet er for det meste dekket av isbreer. Den store Rhone-breen ligger på vestsiden, den mindre Damma-breen på østsiden og Trift-breen på nordsiden. Fjellet ble første gang besteget av Albert Hoffmann-Burkhardt sammen med fjellførerne Johann Fischer og Andreas von Weissenfluh den 28. juli 1864. Tridactylidae. Tridactylidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utseende. Ganske små gresshopper (mindre enn 10 mm), glatte, brokete fargede i svart og hvitt, gult eller rødlig. Kroppen er noe flat, kroppsformen minner mest om sirisser men de er ikke nært beslektet med disse. Hodet er avrundet med runde eller ovale fasettøyne. Antennene er tynne og perlekjede-formede, omtrent så lange som hodet, og består av 11 ledd. Pronotum er kort og krage-aktig, forvingene vanligvis velutviklede med smale. Beina er kraftige med ganske tynne føtter (tarser). Frambeina er tilpasset graving med flate legger og små, to-leddete føtter. Mellombeina er forholdsvis lange og tykke med to-leddete føtter, bakbeina har meget kraftige lår, leggen har noen plateformede utvekster som er til hjelp ved svømming, føttene er tre-leddete. Bakkroppen har fire ganske lange vedheng i spissen. Levevis. Disse små gresshoppene graver gjerne på fuktige steder, for eksempel elvebredder. De kan hoppe ganske langt og svømmer også bra. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler, men utbredelsen er spredt. I Sør- og Mellom-Europa forekommer det tre arter i slekten "Xya", dessuten tre arter fra andre slekter. Fossile arter. De fire kjente artene som utgjør gruppen Mongoloxyinae levde i Kritt-tiden. Men det er ikke helt klart om disse bør regnes til Tridactylidae. De eldste fossile artene som helt åpenbart hører til i denne familien er "Burmadactylus grimaldii" fra Kritt-tiden, Burma, og "Guntheridactylus gruimalti" fra tidlig Eocen i Frankrike (Azar & Nel, 2008). Systematisk inndeling. Tridactylidenes nærmeste slektninger er familien Ripipterygidae. Hans Helle. Hans Helle ble ettersøkt av Gestapo, og måtte derfor gå i dekning under falsk pass med navnet Elling Manger. Passet ble ofte benyttet ved kontrollstasjoner, og aldri avslørt Hans Helle trosset leddgikten han pådro seg fra krigen, og drev farsgarden til siste slutt. Bildet er fra sommeren 1984 Hans Arnesen Helle (født 31. oktober 1912 i Uthella i Radøy kommune, død 24. juli 1990 i Bergen) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Innledning. Hans Helle var en av ni søsken som vokste opp på familiegården Uthella, 5 km nord for Manger i Radøy kommune. Jordbruk og fiske var levebrødet for familien, og tuberkulose krevde liv blant søsken. Samhold og hjelpsomhet ble viktig for familien for å komme seg gjennom vanskelige tider. I tidlig ungdom jobbet han på skip i internasjonal trafikk. Senere drev han med aktiv boksing på fritiden. Boksekunnskapene ble trolig avgjørende for at han unnslapp to arrestasjoner av Gestapo. I 1936 giftet han seg med bergensjenten Kitty, datter av Petra og Jens Nilsen. Svigerforeldrene sin adresse ble senere svært viktig base for motstandsarbeidet. Kitty og Hans bodde med sine tre små gutter i Blekenberg 23, beliggende i en smal gate med murhus i rekke, oppunder Løvstakkenfjellet i Bergen. Han disponerte et lite fjøs med griser oppunder fjellet i Bergen. I det lille fjøset oppbevarte han våpen. Han organiserte en hemmelig fluktrute som gikk nordover fra Bergen, via Radøy, og ut til hemmelig møteplass med Shetlandsgjengen i Øygarden. 125 mennesker ble på denne måten reddet fra Gestapo. Etter krigen ble det en ny kamp for Hans Helle. Han søkte myndighetene seks ganger om økonomisk bistand til å tilbakebetale gjeld som han hadde opparbeidet seg for å opprettholde motstandsarbeidet. Stortinget belønnet ham til slutt med 5 000 norske kroner. Den hemmelige fluktruten. Like etter angrepet på Norge i 1940 dro Helle nordover til Sognefjorden for å delta i aktiv krigføring mot tyskerne. Han beundret sogningene med høy kampmoral, der de sto med sine Krag-Jørgensen rifler. Det ble aktiv strid mot tyske bombefly, og etterhvert da soldatene nærmet seg Voss, gav befalet ordre om demobilisering. Det tyske angrepet ble for sterkt. I det sivile liv jobbet Hans Helle ved Norsk Blikkvalseverk på Laksevåg i Bergen, men gikk mer og mer over til aktiv flyktninghjelp. Gestapo foretok med jevne mellomrom massearrestasjoner på arbeidsplassen hans av ettersøkte personer som ble mistenkt for å motarbeide den tyske krigsmakt. For eksempel, den 13. desember 1943 delte han på oppgaven med kollega Alf Nytun om å varsle sine kolleger om massearrestasjonen som var i vente. Nazistene brukte angivere som infiltrerte arbeidsplasser. Helle disponerte egen radio i hjemmet sitt, på Blekenberg i Bergen. Her lyttet han på meldinger fra England, og lagde sin egen avis ved hjelp av blåpapir, som han kopierte opp og distribuerte til betrodde medarbeidere og til aktive motstandsfolk. Radioen som Helle benyttet, tilhørte Nils Pettersen, sjef for en gruppe som kalte seg B.40 på Laksevåg. Pettersen samarbeidet med Helle, og mottok to håndskrevne aviser hver dag i to år fra ham. Helle samarbeidet også med Norsk Folkehjelp Sanitet ved Olav Rasmussen. Helle organiserte og etablerte en fluktrute for ettersøkte personer. Fluktruten gikk fra Strandkaien i Bergen, via rutebåten D/S «Varden», takket være maskinassistent Alfred Skjold, som stilte sin lugar til disposisjon, der flyktningene ble skjult ombord. Rutebåten gikk nordover til Manger på Radøy. Fra Manger ble flyktningene rodd til familiegården på Uthella. Familiegården huset de første flyktningene Helle kom med. Mange av dem var ettersøkte kolleger fra Norsk Blikkvalseverk. På våren 1943, da Helle skulle frakte tre ettersøkte kolleger med rutebåten, oppdaget han ved en tilfeldighet Nils Pettersen rusle nervøst rundt på blomstertorget. Han sa han var ettersøkt av Gestapo, og hadde ventet i to timer på en som skulle få ham ut av landet. Helle oppfordret ham å være med på fluktruten sin, da rutebåten snart skulle ta av. Pettersen lot seg ikke overtale. Senere hadde Gestapo endevendt leiligheten hans, og blant annet knust et bryllupsbilde av ham og kona, og tatt bildet av ham med seg. Etter dette flyktet han til Bontveit i Fana, og senere opp på Gullfjellet, Bergens høyeste fjell. Der ble han skutt av tyskerne. Etter krigen leverte Helle radioen tilbake til enken etter Nils Pettersen. Han beklager i sin bok at han ikke greide å overtale ham, da det ville sannsynlig ha reddet livet hans. Viktige samarbeidspartnere. Senere inngikk Helle samarbeid med Dorthea Skagenes. I starten var hun skeptisk, men Helles viktige samarbeidspartner Mikal Harkestad klarte til slutt å overtale henne til å ta imot flyktningene. Forståelig nok hadde hun nok å stri med fra før, som enke og forsørger til tre barn. Hun ofret seg stort for å hjelpe flyktningene. Helle bragte flyktningene til hennes hjem ved Manger i ly av mørke nattestid. Med hjelp fra sine barn, ytet de sammen en betydelig innsats for å hjelpe flyktningene. Flyktningene lå i skjul, og inntil Shetlandsgjengen nærmet seg kysten, ble de rodd ut over Hjeltefjorden, nord for Toska, mot Øygarden, til hemmelig avtalt sted. I dekning i iskald sjø. Shetlandsgjengen tok imot flyktninger og fraktet dem i sikkerhet til Shetland. Helle tok i mot våpenlast, viktige dokumenter og pengebeløp, som ble fraktet samme vei tilbake til Bergen. Den 6. desember 1944 tok han imot 10 – 15 tonn krigsmateriell, samt agentene Louis Pettersen og Kr Tønset. Senere tok han også imot to millioner kroner som ble formidlet via kontaktpersoner til militærorganisasjonen Milorg. Ferden over Hjeltefjorden var ikke risikofri da den ble nøye overvåket av tyske vaktbåter og fra festningene Vågenes på Radøy og Skjellanger, like nord for Askøy. En gang da Helle var alene med våpenlasten i båten, ble vaktbåten særlig mistenksom. Da styrte den tyske vaktbåten med full fart mot ham, men en holme i fjorden ble redningen for Helle. Bak holmen senket han båten sin, sammen med våpenlasten, for deretter å holde seg i skjul blant tang og tare i ca en time i den kalde sjøen. Vaktbåten gav opp, og lasten ble fraktet til aktivt motstandsarbeid via hemmelige kontakter i Bergensdistriktet. Våpen ble skjult i bunnen av kasser merket Hansa, som kunne forveksles med mat og drikkevarer. Sjansen for å bli oppdaget var stor under lossing fra rutebåten ved Strandkaien i Bergen. Arrestasjonsforsøk. Hans Helle var 176 cm høy, slank og kraftig. Han hadde trent med boksing før krigen startet, og var i god fysisk form, noe som kom til nytte. To ganger ble han forsøkt arrestert av Gestapo. Den mest dramatiske episoden fant sted den 28. august 1944, i familiens hjem i Blekenberg, oppunder Løvstakkenfjellet i Bergen. Denne kvelden satt Hans med sin kone Kitty og spiste kveldsmaten sin. Ungene hadde lagt seg. Det ringte på døren, Hans åpnet opp, og så rett inn i et pistolløp. Utenfor sto Gestapo-offiserene Groth, Willi August Kesting og Max Rock, en beryktet tolk. I bakgrunnen sto den arresterte og hardt pressede, Oscar Bjørndal, som var tatt med Helle sin adresse på seg. Med pistol i ryggen ble Helle kommandert ned i kjelleren for å finne radioen sin, og at han deretter måtte bli med til avhør i Veiten, hovedkvarteret til Gestapo i Bergen, brukt blant annet som sted for tortur av fanger og mistenkte. Mens Hans var nede i kjelleren med nazistene for å lete etter radioen, samlet Kitty sammen bilder av Kong Haakon og nasjonale symboler og brente dem i peisen, i frykt for at Gestapo skulle komme over bildene. Hans var usedvanlig høflig mot Gestapo og ba dem være ekstra forsiktig i trappetrinnene, mens han vurderte det rette øyeblikket for å stikke fra dem. Da de kommanderte ham til å bli med til Gestapohuset i Veiten, ble Kitty fortvilet og viste dem familiens tre små gutter som lå og sov på rommet sitt. Kesting lyste mot de sovende guttene, og så alvorlig på Hans mens han sa: «Dumt gjort Helle! Do som har frau und tre kinder å denke på, burde ikke rote deg inn i lyssky affærer». Utenfor sto bilen til Gestapo parkert tett opp til den høye muren ved inngangsporten. Fortsatt ba Helle Gestapo være ekstra forsiktig ned de mørke trappetrinnene mot den ventende bilen. Helle åpnet så feil dør med vilje, slik at Gestapo offiserene puttet pistol i lommetasken og ble opptatt med å føre Helle inn i rett dør. Da fikk Helle vaktene tett nok innpå seg. Under de misforståtte tumultene ble en ekstra vakt ute i gaten oppmerksom, og valgte å hoppe opp på den høye muren, for å få oversikt over hva som skjedde nede i den trange passasjen ved inngangsporten. Veien bak bilen ble fri. Lynraskt fikk Helle vridd seg rundt og slo seg løs, presset seg forbi den trange passasjen mellom muren og bilen, og løp for livet i sikk sakk formasjon oppover gaten i Blekenberg. Tyskerne ropte holdt eller vi skyter etter ham. Bokseferdighetene han hadde lært av Otto von Porat kom til nytte. I farten løp han sin tykke fetter av en prest overende oppe i gaten. Helle fikk det nødvendige forspranget da Gestapo stoppet opp ved fetteren, og ante for sent det var feil mann. Gestapo ble tydelig sint av denne hendelsen, og truet Kitty med om ikke Hans meldte seg innen dagen etter kl 12, ville hun bli arrestert og huset beslaglagt. I fortvilelse trampet hun i gulvet mot dem og sa rett ut at de burde skamme seg med å true henne for å dekke over sin egen udugelighet, med ikke å klare å arrestere en person, så mange som de var. Og videre: «Nå har dere skremt ham vekk, og han vil aldri vise seg her mer!» Imens hadde Helle nådd fram til grisehuset sitt, oppunder Løvstakkenfjellet, der han hadde våpen liggende. Han iakttok familiens hjem under skuddhold, og da han registrerte at Gestapo var dratt, snek han seg ned bak huset den mørke kvelden, og kastet småstein på vinduet. Kitty åpnet vinduet, og fikk beskjed om kaste ut nødvendig proviant. Hans Helle overnattet, som så ofte før under åpen himmel, på Løvstakkenfjellet. Det ble hans andre hjem. Han gikk etter episoden på Blekenberg i dekning, og under falsk pass med navnet Elling Manger. I ettertid noterte Helle ved selvsyn at hans navn sto øverst på ettersøkt liste ved kontrollstasjonen på Flatøy, da han viste sitt «nye pass». Kitty Helle registrerte i perioden etter den dramatiske episoden at sivile spanere fra Gestapo holdt familiehuset under oppsikt. Hun levde under stort press med ansvar for sine tre gutter, og med usikkerhet over ektemannens hemmelige arbeid. Ny base for motstandsarbeidet. I Veversmuget 2a i Marken, bodde Hans Helles svigerforeldre, Jens og Petra Nilsen. Etter at han måtte gå i dekning, ble deres hjem en ny viktig base for ham, og i all hemmelighet skjulte han viktige dokumenter. Svigermoren oppdaget ved en tilfeldighet en kul under gulvunderlaget, da hun vasket. Det var 30 tusen kroner, som Helles kontaktmann Konrad Toska senere kom for å hente. Pengene ble brukt til fartøykjøp for motstandsarbeidet. Svigermoren ble bekymret for Hans Helle, og mente han burde flykte ut av landet. Hun ga grei beskjed til sin svigersønn om å slutte med å bruke deres leilighet til dette arbeidet. Ble dette avslørt kunne Gestapo hevne seg på hele familien, mente hun. Svigermor til Hans anbefalte en person ute i Øygarden, som kunne være behjelpelig med å hjelpe ham å flykte fra Norge. Det hun ikke ante, var at det var hennes egen svigersønn som var hovedmannen bak denne organiseringen, og at vedkommende person hun nevnte ikke hadde en vesentlig rolle i dette arbeidet. Han var derimot løsmunnet, og kunne risikere at folkesnakket veltet hele organiseringen. Med jevne mellomrom tok derfor Hans Helle «kontrollturer» ut på bygden for å sjekke om hans fluktrute var blitt folkesnakk av, og han kunne derfor puste lettet ut. Angiver blir tatt. Senere derimot ble den hemmelige fluktruten hans nesten avslørt, da en angiver ble infiltrert som en "flyktning". Denne personen ble avslørt av Helle, som rettet våpen mot ham, og sa hans rette navn. Angiveren fikk valget om å bli med ut av landet, under arrest forvaring med Shetlandsgjengen, eller ta konsekvensen. Han valgte å samarbeide, og det endte godt. Tragedien på Telavåg var en påminnelse om hvor viktig det var at ingen måtte vite mer enn det som var strengt nødvendig for sin oppgave. Folkesnakk var livsfarlig for alle. Kampen etter krigen. Etter krigens slutt besøkte Helle noen tyske offiserer i fengselet, med spørsmål om de kjente til den hemmelige fluktruten hans, og svaret var nei. Stolt kunne Helle notere seg at han hadde organisert den eneste operative fluktrute ut av landet, fra Bergen, siste del av krigen. Det var dødsstraff for dem som forsøkte å flykte eller hjelpe andre med å flykte. Men medaljen hadde en trist bakside. Helle så seg nødt til å jobbe overtid for å tilbakebetale gjeld han hadde opparbeidet seg, gjeld for å hjelpe andre mennesker i nød. Han samlet derfor inn dokumentasjon for sin innsats fra en rekke mennesker, som i takknemlighet signerte på disse. Blant dem i ettertid byrettsjustitiarius og arbeiderpartiveteranen August Rathke. Han var kommunist og ettersøkt på livet under krigen, men unnslapp nazistene såvidt via Helles hemmelige fluktrute. Øvrig gjeld kom fra mange av Hans Helles kontaktpersoner, som forlangte direkte betaling av ham for å være med på hjelpearbeidet, med unntak av få personer. Mikal Harkestad, en nær og betrodd støttespiller i det hemmelige arbeidet, tok ingen betaling for å være med på hjelpearbeidet. En annen ildsjel, Dorthea Skagenes, ble lovet nytt tak som takk for hennes svært viktige samarbeid. Derfor ønsket han mest av alt å oppfylle denne lovnaden. Men grunnet Helles store gjeld, skulle det vise seg å ta mange års arbeid for å innfri dette løftet. Dorthea skrev følgende til Hans, den 14. februar 1946: «Dette tak er det jeg forlanger fiks ferdigt. Men det skal ikke hete fattig understøttelse, det er en rettferdig forlangelse for vort innsats for folk og land...Imens har jeg godt og ventet 9 – 10 måneder for en rettferdig erstatning, men det viser sig at noe rettferdighet fins ikke, det er bare mig selv om og om igjen, det er bare de som er frimodige at gå på som får noget og det vil jeg også gjøre.» To måneder før krigens slutt fraktet Helle ca to millioner kroner til Milorg. Og etter krigens slutt henvendte han seg til Milorg. for å be om økonomisk støtte til Skagenes sitt nye tak. Milorg avviste Helles forespørsel og svarte ham: «Har du lovet noe, så får du holde det du lover!». Derimot en stund etter krigens slutt, fikk Helle god hjelp fra flyktningen Gunnar Sandal til å oppfylle lovnaden om nytt tak til henne. I sin bok legger ikke Helle skjul på sin skuffelse over Milorg's avslag, da han selv hadde ansvaret for transport av betydelige pengesummer inn til organisasjonen like før krigens slutt. Helle så seg nødt til å jobbe dag og natt i mange år for å tilbakebetale gjeld. Han søkte Stortinget hele seks ganger om økonomisk kompensasjon for å få dekket inn mesteparten av denne gjelden. Stortinget belønnet ham til slutt med kr 5.000,-, til tross sin gode dokumentasjon og vitnesbyrd fra mange av de 125 menneskene som ble reddet fra Gestapos klør. Noen år etter krigen fikk Helle kronisk leddgikt i bena, som av lege ble vurdert i sammenheng med episoden med den tyske vaktbåten i Hjeltefjorden. Men giktproblemene var så alvorlige og invalidiserende, at myndighetene til slutt innvilget ham krigspensjon. Selv tretti år etter krigens slutt, var Helle's hemmelige rute forholdsvis ukjent, inntil hans papirer kom mer frem i lyset. Helle beskriver i sin bok mennesker som stjal ære og heder for hans egen og sine medhjelperes innsats. Helle drev farsgården på Uthella med kyr, sauer og griser, til tross for sine store leddgiktproblemer. Han døde etter sykdom i 1990, nær 78 år gammel. Avis, ukeblad og TV intervju. Før han ble alvorlig syk, tok forfatteren Arnfinn Haga tak i den godt dokumenterte krigshistorien, og skrev boka "Måne over Øygarden" 1988. Etter dette ble det full medieoppmerksomhet i aviser, ukeblad og invitasjon til NRK i Oslo, med hederlig presentasjon i Frokost-TV ved Nils Gunnar Lie. I intervjuet fortalte Helle litt humoristisk, om da det tyske vaktskipet gav opp å finne båten hans, «Den flyvende hollender!» Sendingen ble avsluttet med gjensynsglede av datteren til den ettersøkte Gunnar Sandal. Datteren var den gang ei lita jente som var med på overfarten til Shetland, der faren hennes lagde en egen fortelling om ferden, som også er gjengitt i Helle sin bok. Etter mange tiår har det også begynt å gå opp for lokalbefolkningen om det hemmelige arbeidet som foregikk. Den fantastiske krigshistorien strenge hemmeligholdelse holdt på å ties ihjel. Det var vanskelig for mange å snakke om de vonde forholdene. Hedring av Dorthea Skagenes. Dorthea Skagenes ble kåret som århundrets radværing, som minne for hennes uegennyttige innsats. Kongen besøkte Radøy i juni 2009, og holdt tale der han sa: «Med sin strategiske beliggenhet fikk Radøy en viktig rolle i flyktningtrafikken under den andre verdenskrig. Mange lå i skjul på gården Skageneset og ventet på overfart til England. Jeg vet at Dorthea Skagenes ble kåret til århundrets nordhordalending for sin innsats under krigen. Datteren Ingeborg Skagenes, som var tenåring i krigsårene, var med på dette farlige arbeidet. Dronningen og jeg gleder oss til å treffe blant andre henne som vår gjest senere i dag under mottakelsen på Kongeskipet.» Hedring av Kitty Helle. I 2005 ble enken etter Hans Helle, Kitty, hedret med en egen seremoni, med taler fra ordføreren på Radøy, admiral Eikanger, forfatter Haga, fhv leder av Verdikommisjonen og menneskerettsdommer Hanne Sophie Greve, flyktningene August Rathke og Siri (datter av Gunnar Sandal), som sammen med Ingeborg Skagenes gjorde denne markeringen spesiell. Bergens Tidende og lokalaviser hadde overskrifter, med ordlyden: «Takken kom 60 år for sent!» Land of the Lost. "Land of the Lost" er en amerikansk komedie fra 2009, regissert av Brad Silberling. Den er basert på TV-serien fra 1974 ved samme navn. Hovedrolleinnehavere er Will Ferrell og Anna Friel. Hvitkronespurv. Hvitkronespurv ("Zonotrichia leucophrys") er en middels stor spurv som hører til i Amerika. Som voksen er den om lag 18 cm lang. Den har svarte og hvite striper på hodet. Ansiktet er grått, øvre del av kroppen er brunstripet. Den har lang stjert og grå og brune vinger. Reiret bygges i busker eller på bakken. De legger 3-5 brungrå eller grønnblå egg. Den holder til i nordlige Canada og vestlige del av USA og overvintrer i det sørlige USA. Observasjoner i Norge. Fuglen er svært sjelden i Europa, det er bare observert mellom fem og ti fugler her. Men i oktober 2009 tok mange ornitologer og fuglekikkere turen til Ona for å se på den sjeldne fuglen. Det var et ungt eksemplar av arten, og man regnet med at den hadde fulgt med vinden over Atlanterhavet. Honcho. Honcho ble opprettet i Oslo sommeren 1998. De var opprinnelig et stoner rock-band, med klare influenser til band som Kyuss, Soundgarden, og andre liknende band innenfor genren. Siden 1998 har de utviklet seg mer i en bredere retning. Det kan neppe kalles stoner rock lenger, men fremdeles finner man velutviklede riff, to gitarer og stoner rock-inspirert vokal, som grobunn for deres nye låter. Viktig er det å påpeke at bandet selv har uttalt at de har beveget seg bort fra stoner rock-genren. Bassist Steinar Knapstad og gitarist Mathias Ingvarsson prøvde ut et titalls trommeslagere og vokalister før de i oktober 1998 fant vokalisten Trond Skog alias «Dronn», og trommeslageren Kenneth Andersen. Etter bare fire måneder sammen spilte de inn EP-en "Evil Women" i Overhead Studio, produsent var Hugo Alvarstein. Kort tid etter fikk Honcho platekontrakt med det franske plateselskapet Water Dragon (idag: Longfellow Deeds), og i 2002 kom deres første studioalbum, "Corporate Rock". Musikkalbumet ble tatt meget vel imot av både publikum og anmeldere, for det meste i USA og Frankrike. Sporet "In the Woods" ble spilt i flere titalls uker på Svisj på NRK. Vokalist Trond Skog sluttet i bandet, og ble erstattet av vokalisten fra Jack In the Box, Lars Eric Si. Daværende gitarist Jørgen Berggraf ble erstattet av Tom Rino Østby (Rino Bambino), som blant annet har vært med i Dead Hoodlooms og DDR. Sammen gav de ut andrealbumet "Burning in Water, Drowning in Fire" i 2005. Albumet ble innspilt i Subchannel studio med Thomas Sørlie bak spakene. Etter dette flyttet Lars Eric Si flyttet til Finland, og Trond Skog kom tilbake. Inn kom også gitaristen Halvor Berg, tidligere medlem i blant annet Citizen Charlie, Opel og Valsalva. Høsten 2008 gikk Honcho i studio for å spille inn sitt tredje album, "Battle of Wits", hos Andreas Kirkvaag (Don Dons/We) i Hangaroundsounds. Flaggdager på Færøyene. Dette er en oversikt over offentlige flaggdager på Færøyene hvor det færøyske flagget "Merkið" heises. Flaggdagene slik de fremkommer her ble fastsatt av færøyenes regjering den 23. april 2003. Det er ikke flaggdag, men likevel offentlig fridag Skjærtorsdag (Skírisdagur), Bots- og bededag (Dýri biðidagur), Juleaften (Jólakvøld), andre juledag, andre påskedag og mandag etter pinse. Eumastacidae. Eumastacidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utseende. Små til mellomstore (opptil 45 mm), slanke gresshopper, gjerne livlig farget i grønt, blått og rødt. Hodet er avlangt, fasettøynene runde og noe utstående. Det finnes både fullt vingede og vingeløse arter. Beina er temmelig lange og slanke, de sitter gjerne nokså oppreist med bakbeina vidt spredte. Levevis. Eumastacidae kan være nattaktive eller dagaktive, og er livlige insekter, de artene som har funksjonelle vinger kan sverme i solskinn og minne litt om vannymfer. De kan finnes i mange ulike miljøer, fra ørken til regnskog, særlig er de artsrike i det sistnevnte miljøet. De lever av ulike planter. Utbredelse. Eumastacidae finnes i Sør- og Mellom-Amerika, det sørlige Nord-Amerika, på Madagaskar og i store deler av Asia. Familien som her definert mangler på fastlandet i Afrika og i Australia. Fossile arter. Det er kjent 5 fossile arter i denne gruppen. Den eldste er "Archaeomastax jurassicus" som stammer fra sen Jura, Sentral-Asia. Videre har vi den fossile slekten "Taphacris" med én art fra tidlig Kritt, Kina og tre arter fra Miocen-perioden, Colorado. Georg Ferdinand Duckwitz. Georg Ferdinand Duckwitz (i midten) sammen med to amerikanske rabbinere i utenriksministeriet i Bonn 1960 Georg Ferdinand Duckwitz (født 29. september 1904 i Bremen, død 16. februar 1973 i Bremen) var en tysk diplomat som spilte en sentral rolle i redningen av de danske jødene i 1943. Duckwitz stammet fra en kjøpmannsfamilie fra Bremen. Etter soldattjeneste og nasjonaløkonomiske studier, som han ikke avsluttet, kom han i 1928 til København som representant for firmaet Kaffee Hag. Han var tiltrukket av Hitlers ideer og ble i 1932 medlem av det tyske nazist-partiet og ble aktiv som partiets ansvarlige for de skandinaviske landene. Efter de interne utrensninger i partiet i 1933 ble han mer skeptisk overfor det, og han sluttet å arbeide for det fra 1935, dog uten å melde seg ut av partiet. a>. Bygningen har en minneplate om "Duckwitz". Fra 1935 til 1939 jobbet han for Hamburg-Amerika-Linie i New York. I 1939 kom han til det tyske gesandtskap i København som skipsfartssakkyndig medarbeider, først utsendt av det tyske trafikkministerium, fra 1941 av utenriksministeriet. Da Werner Best ble riksfullmektig i 1942, ble Duckwitz hurtig hans fortrolige. Forut for aksjonen mot de danske jødene i oktober 1943 var det han som formidlet Bests advarsel til Hans Hedtoft. Dessuten hadde han i Stockholm hatt drøftelser med den svenske statsminister Per Albin Hansson om mottagelsen av jødiske Flyktninger i Sverige. Duckwitz ytte således et avgjørende bidrag til at 7 000 danske jøder ble reddet fra deportasjon og utryddelse i tyske konsentrasjonsleire. I besettelsens siste par år ble Duckwitz en viktig kontaktperson mellom de danske og tyske instanser, for eksempel under folkestreiken i København sommeren 1944, hvor han hadde en stor del av æren for at man nådde en forhandlingsløsning og unngikk en tysk militæraksjon mot byen. Duckwitz hadde kontakt til de tyske kretser som den 20. juli 1944 forsøkte et attentat mot Hitler. Hvis attentatet hadde vært vellykket var oppgaven hans å avvikle okkupasjonen av Danmark og Norge. Duckwitz var etter krigen Forbundsrepublikken Tysklands ambassadør i Danmark fra 1955 til 1958. Deretter gjorde han tjeneste som leder av avdelingen for Østeuropa i utenriksministeriet i Bonn og avsluttet sin karriere med posten som tysk ambassadør i New Delhi, inntil han i 1965 gikk av med embedsmannspensjon. Da Willy Brandt i 1966 ble tysk utenriksminister, ble Duckwitz fra 1967 hentet tilbake som statssekretær i utenriksministeriet, hvor han i flere år især beskjeftiget seg med forholdet mellom Tyskland og Polen. David Howarth. David Armine Howarth (født 1912 i Storbritannia, død 1991) var en britisk marineoffiser, historiker og forfatter. Under andre verdenskrig var han nestkommanderende for SOE-operasjonen senere kjent som Shetlandsbussen. Howarth var utdannet ved Cambridge University, og arbeidet fram til evakueringen fra Dunkerque som krigskorrespondent for BBC. Deretter vervet han seg til Royal Navy. I 1941 ble han med løytnants grad beordret som nestkommanderende under hæroffiseren major Leslie H. Mitchell over SOEs operasjoner mot Norge fra Lunna Ness-basen nord for Lerwick på Shetland. Etter krigen skrev Howarth flere historiebøker, inkludert "The Shetland Bus" (1951) hvor han i første persons form gjenforteller Shetlandsgjengens operasjoner sett fra hans posisjon som nestkommanderende. Bøkene ble oversatt til flere språk og solgt i store opplag, og var et viktig bidrag til å gjøre blant annet Leif Larsen og Jan Baalsrud sine historier kjent. For sin innsats under krigen ble Howarth hedret med St. Olavs Orden av 1. klasse og Haakon VIIs Frihetskors. Ivan Jensen. Tage Ivan Linde Jensen (født 10. november 1922 i København, død 26. januar 2009 i Vedbæk) var en dansk fotballspiller. Jensen spilte i KFUM København (–1945), AB (1945–1949) og Bologna (1949–1956) i italienske Serie A. Jensen debuterte på som 23-åring i 1945 i en kamp mot. Han fikk 25 A-landskamper og to mål og var kaptein i en kamp, hans 25. og siste landskamp i Idrætsparken mot i 1949. Han var med på landslaget som tok bronse under OL i London 1948. Pål Marius Jebsen. Pål Marius Jebsen (født 1956) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og næringslivsmann virksom i Stockholm. Han er seniorpartner i firmaet JKL Sverige. Jebsen har bakgrunn fra det norske Sjøforsvaret. Jebsen arbeidet for Burson-Marsteller, først i Oslo fra 1977 til 1984, deretter i Stockholm. Han var styreleder for dette firmaets Norden-avdeling, inntil han i 2005 gikk over til JKL. Jebsen er også styremedlem i stiftelsen Friends, som arbeider for å motvirke mobbing i skole og idrett i Sverige. Jebsen er som kommunikasjonsrådgiver i Sverige kjent for å ha myntet uttrykket «göra en hel pudel», som beskrivelse av situasjonen der en offentlig person «legger seg flat» i beklagelse av et feiltrinn. Jebsen ble 19. juni 2009 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av de norsk-svenske forbindelser innen næringslivssektoren.» Jacques Le Pottier. Jacques Le Pottier (født 1946) er en fransk professor i økonomi. Han har særlig arbeidet med matematisk og kvantitativ økonomi. Le Pottier har vært dekanus ved økonomisk fakultet ved Universitetet i Toulouse og har i arbeidet for å styrke de akademiske forbindelsene mellom Frankrike og Norge ved å legge til rette for at nordmenn kan utdanne seg til sivilingeniør eller siviløkonom i Toulouse. Le Pottier ble 19. juni 2009 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av det norsk-franske universitets- og høyskolesamarbeidet.» Betingelsesteorien. Betingelsesteorien er en lære om årsakssammenheng som er særlig aktuell i strafferett og erstatningsrett. Den innebærer at en hendelse er årsak til en annen dersom den er en nødvendig forutsetning for at den andre skal inntre. En tenker seg at hendelse A er årsak til hendelse B dersom hendelse B ikke ville ha funnet sted dersom hendelse A ikke gjorde det først. Anvendt på rettsspørsmål formuleres gjerne problemstillingen som at alminnelige erfaringer må tilsi at skaden ikke ville ha inntrådt om det ikke hadde vært for den påståtte skadevolders handling. Landbruk i Hordaland. Landbruk i Hordaland er ikke så veldig stort på nasjonal målestokk. I gjennomsnitt har bøndene i Hordaland de minste landbrukseiendommene. Men Hordaland har stor produksjon i landssammenheng innenfor en rekke områder som for eksempel frukt, bær og grønnsaker. Gode klimatiske forhold, et aktivt fagmiljø og lange tradisjoner er grunner for det. Hovedproduksjonene er melk og kjøttproduksjon på storfe, gris og særlig sau. I tillegg har man og en vesentlig produksjon innen fjørfehold og grønnsakproduksjon. Fylket er også et svært viktig fiskerifylke. Det er det nest viktigste fylke innen lakseoppdrett. Her er også særlig mye makrell, brisling og lodde. En finner også her kommunen i landet med størst fruktproduksjon (Ullensvang) og kommunen med størst villsaubestand (Austevoll). 40 % av all norsk frukt kommer fra Hordaland, og det er dermed det viktigste fruktfylket i landet, etterfulgt av Telemark, Sogn og Fjordane og Rogaland. Jordbruksarealet er ca dekar. Cirka dekar blir brukt til dyrket mark. Det er ganske spredt med jordbruk i hele fylket, men det er spesielt mye på Voss. Ellers er det meget godt spredt, men i Hardanger er det lite jordbruk i forhold til arealet. Grunnen til dette kan være fjellområdene østover. Kajana älv. Kajana älv (finsk: "Kajaaninjoki") er ei elv i Uleåborgs län i Finland. Elva renner fra Nuasjärvi til Ule träsk, gjennom byen Kajana hvor de tidligere Ämmäkoski-strykene nå utnyttes til produksjon av vannkraft. Gloria Kemasuode. Gloria Kemasuode (født 30. desember 1979) er en nigeriansk friidrettsutøver som konkurrerer på 100 meter. Kemasuode deltok i OL 2004 der hun var i finalen på 4 x 100 meter stafett, der laget havnet på sjuende plass. Samme plassering ble det i VM 2005. Hun løp sammen med Ene Franca Idoko, Halimat Ismaila og Oludamola Osayomi på Nigerias lag på 4 x 100 meter stafett under OL 2008, og de tok bronse etter lagene fra Russland og Belgia. Hun deltok også på 100 meter, men ble utslått i forsøkene. Fred Onyancha. Fred Onyancha (født 25. desember 1969 i Nyamira) er en kenyansk tidligere friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Onyancha deltok under OL 1996 i Atlanta, der han gjorde karrierens beste løp da han ble nummer tre på tiden 1.42,79. Han deltok også i VM 1999, men der ble han utslått i forsøkene. Calvin Davis. Calvin B. Davis (født 2. april 1972) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver (hekkeløper). Davis deltok i tre internasjonale mesterskap. I innendørs-VM 1995 konkurrerte han på 400 meter og ble nummer seks på tiden 47,19. I det samme mesterskapet var han med å på vinne gull på 4 x 400 meter stafett. Året etter deltok han under OL 1996 i Atlanta, der han tok bronse på 400 meter hekk på tiden 47,96. Han løp også langhekken i VM 2001 i Edmonton, men der ble han utslått i semifinalen. Halimat Ismaila. Halimat Ismaila (født 13. juli 1984) er en nigeriansk friidrettsutøver som konkurrerer på 100 meter. Ismaila deltok sammen med Gloria Kemasuode, Ene Franca Idoko og Oludamola Osayomi på Nigerias lag på 4 x 100 meter stafett under Sommer-OL 2008, og tok bronse etter Russland og Belgia. I det samme mesterskapet deltok hun på 100 meter, men ble utslått i forsøkene. Katharine Merry. Katharine Merry (født 21. september 1974) er en britisk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Merry vant gull på 200 meter og sølv på 100 meter under junior-EM 1993. Som senior ble hun nummer fem på 400 meter i VM 1999 i Sevilla, og under OL 2000 tok hun bronse på 400 meter. Lenge leve livet. «Lenge leve livet» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1984 og ble fremført på norsk av Dollie de Luxe. Melodi og tekst er skrevet av Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov. Sangen er en moderne ballade, hvor duoen synger til livets pris. De forklarer at det er fornuftig å leve fullt ut, fordi ingen vet sikkert hva fremtiden – eller sannelig livet etter dette – vil bringe. Den ble fremført som femte bidrag om kvelden 5. mai 1984 etter Spanias Bravo med «Lady, Lady» og før Storbritannias Belle & The Devotions med «Love Games». Da avstemningen var ferdig, hadde den fått 29 poeng og fikk en syttende plass blant nitten deltakere. Dollie de Luxe utgav «Lenge leve livet» på singlen Polydor 821 940-7 i 1984. Loubomo. Loubomo eller Dolisie er en by i den vestlige provinsen Niari i Republikken Kongo. Det er landets tredje største by og er et viktig handelssentrum. Byen ligger på østsiden av kyst-regnskogen, og hadde en befolkning på ca. 106 300 mennesker i 2005. Jernbanestasjonen i Loubomo er en av de største i landet, og byen er spesielt kjent for sitt ville natteliv. Byen ble begynte å blomste mye takket være jernbanen som gikk gjennom byen og som førte med seg mange arbeidsplasser. Byen hadde 20 000 innbyggere i 1972. Byens navn ble endret fra Dolisie til Loubomo i 1975, og like etter ble byen den tredje største byen i Kongo-Brazzaville. Borgerkrigen på slutten av 1990-tallet forårsaket en utvandring av folk som bodde på landsbygda, og de strømmet til byene, og Loubomos befolkning har økt betydelig siden den gangen. Niari. Kart over Republikken Kongo hvor Niari er markert med mørkerødt Niari er et departement i den vestlige delen av Republikken Kongo. Det grenser til departementene Bouenza og Kouilou. Den regionale hovedstaden i departementet heter Dolisie. LaVonna Martin. LaVonna Martin (født 18. november 1966 i Ohio) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver (hekkeløper). Martin var i finalen på 100 meter hekk i VM 1987 i Roma, der hun ble nummer åtte. Under OL 1992 tok hun sølv bak Voula Patoulidou. Videre ble hun nummer to i innendørs-VM 1993 på 60 meter hekk, denne gang slått av Julie Baumann. Nduka Awazie. Nduka Awazie (født 4. april 1981) er en nigeriansk friidrettsutøver (sprinter). Awazies fremste meritt er at han var med på Nigerias lag på 4 x 400 meter stafett i OL 2000 i Sydney. Awazie deltok bare i semifinalen og ble byttet ut til finalen. I finalen tok Nigeria sølv, men senere ble USA diskvalifisert på grunn av at Antonio Pettigrew var dopet. IOC har imidlertid ikke endret resultatene, så Nigeria står fremdeles oppført som sølvvinnere. Ossian Skiöld. Ossian Skiöld (født 22. juni 1892, død 1961) var en svensk friidrettsutøver (sleggekaster). Han konkurrerte for IFK Eskilstuna. Ossian Skiöld deltok i OL 1928 i Amsterdam, der han tok sølv i sleggekast. Han ble nummer fire i OL 1932, og oppnådde samme resultat i EM 1934. Han hadde svensk rekord i sleggekast fra 1927 til 1936, og ble svensk mester i sleggekast seks år på rad. Jennifer Stoute. Jennifer Stoute (født 16. april 1965) er en britisk tidligere friidrettsutøver (sprinter). Stoutes fremste meritter har kommet som del av det britiske stafettlaget på 4 x 400 meter. Både i EM 1990 og OL 1992 var hun med på stafettlag som tok bronse. Innbyggerinitiativ. Et innbyggerinitiativ, borgerinitiativ eller folkeinitiativ er en funksjon i et demokrati der en bestemt mengde underskrifter kan utløse folkeavstemning om et lovforslag eller lignende. Man skiller mellom direkte og indirekte initiativer, der direkte initiativer blir lagt ut til folkeavstemning direkte, mens et indirekte initiativ først blir behandlet av den gjeldende beslutningstagende forsamling. Dersom forslaget ikke blir vedtatt der blir det lagt ut til folkeavstemning. Innbyggerinitiativer er et sentralt element i direkte demokrati. Innbyggerinitiativ er mye brukt i Sveits og i enkelte delstater i USA og Tyskland. I Norge finnes det ingen ordninger med rene innbyggerinitiativ, men kommuneloven åpner for såkalte dagsordeninitiativer der et forslag ikke har mulighet for å bli lagt ut til folkeavstemning, men kun bli behandlet i kommunestyret. Jógvan Arge. Jógvan Arge (født 17. juni 1947 i Tórshavn) er en færøysk journalist, forfatter og politiker (T). Han arbeidet hos Ritzaus Bureau, samtidig som han studerte ved Danmarks Journalisthøjskole 1967–1970. Han jobbet i Útvarp Føroya fra 1970, som leder for nyhetsavdelingen 1979–1989, og fra 1989 som programleder. Formann i Ítróttasamband Føroya 1978–1980. Arge var styremedlem i Unga Tjóðveldið 1965–1966. En av Tjóðveldisflokkurins kandidater til Lagtinget fra Suðurstreymoy i 1978. Han har vært kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna siden 2001. Arge var vararepresentant til Lagtinget fra 2002 til 2004, og møtte fast på Lagtinget for Høgni Hoydal 2002–2003. Han er sønn av Niels Juel Arge, bror av Magni Arge, samt far til Uni Arge. Slaget om Nanchang. Slaget om Nanchang (tradisjonell kinesisk: 南昌會戰, forenklet kinesisk: 南昌会战) var et stort slag mellom den kinesiske Kuomintanghæren og den keiserlige japanske hæren i den andre kinesisk-japanske krig. Det var det største store slaget etter det kinesiske nederlaget i slaget om Wuhan. Etter slaget om Wuhan ble Wuhan base for den 11. japanske armé, og byen var omringet av 5. og 9. kinesiske militærregion. Nanchang var et jernbanesenter, den største forsyningslinjen mellom 3. og 9. militærregion og stedet for en flybase som truet japansk skipsfart i Yangtze-elven. I tillegg virket byens plassering i nærheten av midten av Shanghai- Wuhan stripen, som var under japansk kontroll, som en strategisk trussel. Den 9. militære region ble reorganisert under Chen Cheng, som forble øverstkommanderende av navn og Xue Yue som ble den faktiske lederen. 200 000 tropper i 52 divisjoner ble samlet ved Nanchang. Men på grunn av mangel på kjøretøyer tok reorganiseringen lang tid, og det planlagte angrepet ble forsinket. Japansk angrep. Japanske styrker hadde forsøkt å nærme seg Nanchang under slaget om Wuhan, men de ble stoppet ved Xiushui-elven hvor de måtte vente på forsterkninger og innledet den andre invasjonen med 120 000 soldater. Etter sperreild fra artilleriet begynte de japanske troppene å krysse Xiushui-elven (se slaget ved Xiushui-elven). De startet kl. 07.00 den 21. mars og rykket to km frem, da de begynte å bygge broer. 23. mars ble Wucheng hvor Xiushui-elven munner ut i Poyang Hu ødelagt av vedvarende flåtebombardement og luftangrep, etterfulgt av marinesoldatenes landgang. Den 26. mars brøt japanske tropper støttet av stridsvogner ut av deres brohode ved Xiushui-elven og nådde Nanchangs vestlige post, samtidig som de beseiret de kinesiske forsterkningene fra 3. militærregion. 27. mars falt Nanchang etter å ha blitt omringet og beleiret av japanske styrker. Dette var slutten på slagets første fase. Kinesisk motangrep og tilbaketrekning. Slaget var imidlertid ikke over. I løpet av en periode som varte til slutten av april ble noen japanske styrker overført til andre områder (se slaget om Suizao). Denne svekkelsen av de japanske styrkene fikk følger. Den 21. april lyktes det tropper fra 3. og 9. militærdistrikt i 32. armégruppe å oppnå et gjennombrudd og nå omegnen av Nanchang på fem dager. Under kraftige angrep fra japanske fly og i møte med en japansk garnison som var blitt forsterket av deler av marinen, kunne de ikke gjennomføre en effektiv beleiring og trakk sig tilbake den 9. mai. Etterspill. Etter dette slaget kom den viktigste forsyningslinjen for 3. militærregion tilhørende den nasjonale revolusjonshæren og de sørøstlige kinesiske provinsene under et stigende press fra japanske styrker. Stend. Stend er en grunnkrets og et boligområde ved tettstedet Fanahammeren i Fana bydel i Bergen, og strekker seg fra Stendavatnet i øst til Hordneset i vest, på nordsiden av Fanafjorden. Grunnkretsen hadde 403 innbyggere 1. januar 2009, og et areal på 4,75 km², hvorav 0,17 km² er ferskvann. Søndre Bergenhus amt kjøpte Stend hovedgård av Wollert Konow i 1861 med formål å opprette jordbruksskole på gården. I 1866 ble dette et faktum og den første rektoren kom fra Skottland. Hans navn var Alexander Wilson og han ble særlig kjent for to ting, nemlig for å ha startet opp med skogplanting og for å utvikle Wilson-plogen. Hovedbygningen er et praktbygg formet som en hestesko og er fra 1681. Bygget ble de første årene nyttet som skolebygning med internat for elevene, og senere benyttet som boliger for tilsatte ved skolen. (Bygget er i senere år restauret og nå disponert av Hordaland teater). I år 1900 ble nytt skolebygg med internat oppført. Dette var også et praktbygg og ble dessverre revet i 1950-åra,og erstattet med dagens skolebygning. Driftsbygning ble bygd i 1875, og den rommer idag blant annet treverksted og traktorgarasjer. Ny driftsbygning ble bygd i 1960 og denne ble revet og erstattet med dagens driftsbygning som er fra 1988. Skolegårdsbruket utgjør ca 2000 dekar inkludert Fana Prestegård som er paktet i 50 år frem til 2030. Jordbruksskolen på Stend er nå blitt til Stend videregående skole med studieretninger; naturbruk, idrettsfag og allmennfaglig påbygging, elevtallet var høsten 2007 nær 300. I området har Hordamuseet bygd opp et friluftsmuseum. Våren 1998 åpnet det nye kulturbygget på Stend der Hordaland Teater, Hordamuseet og Vegmuseet fikk et nytt bygg. På Stend ligger også Stend stasjon på den gamle Nesttun-Osbanen som ble nedlagt i 1935. Stasjonen er i dag museum. Steinsvik (Bergen). Steinsvik er et boligområde i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Området ligger mellom Nordås, Rådal, Sandsli og Søreide, ved sørenden av Nordåsvannet, og har mest villabebyggelse men også en del rekkehus og blokkbebyggelse. Steinvik ligger i den østlige delen av grunnkretsen Steinsvik og i den nordlige delen av grunnkretsen Siljustøl. Steinsvik er også en bygd innerst i Dalsfjorden i Volda kommune i Møre og Romsdal. Yli. Yli er et tettsted i Notodden kommune i Telemark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på vestsiden av Heddøla, omtrent seks kilometer vest for Notodden sentrum. Barneskolen Yli skole ligger her. Ivar Nilssen Værnesbranden. Ivar Nilssen Værnesbranden (født 1866 i Stjørdal, død 1955) var en norsk forfatter av lokalhistorisk litteratur. Han var sønn av Magnus Nilsen Sandfærhus (1834–1908) og Ingeborg-Anna Ivarsatter Dahl (1839–1917), og var ett av ni søsken. Han giftet seg 13. februar 1915 i Lånke kirke med Marie Bersvendsdatter Åsheim (1884–1931), og de fikk etterhvert fem barn sammen. Allerede fra ungdomsårene viste Værnesbranden stor interesse for historikk. Etter at han hadde gått på folkehøyskolen i Meråker, tok han til med å granske bygdehistorie for Stjørdalsdalføret. Han skrev blant annet boken "Sagn fra Stjørdal fra en svunnen tid" i to bind (med blant annet sagnet om Fløtt Fløan), en bok om "Indremisjonsbevegelsen i Stjørdalsbygdene", samt "Stjørdal sparebank 100 år" (1947). Han la ned et stort arbeid med manuskriptet til gårds- og slektshistorien for Stjørdal, som ble samlet i den flere bind store "Stjørdalsboka" etter Andre verdenskrig. Andre forfattere her var Einar Hermstad og Olav Røkke. Værnesbranden diktet også «Stjørdalssangen». Værnesbranden var en god venn av dikteren Johan Falkberget som hadde rosende ord om Værnesbrandens arbeid. De siste årene av sitt liv fikk han en æreslønn av 1500 kr. per år, og for sin innsats som lokalhistoriker ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1951. Søreide. Søreide er et boligområde i Ytrebygda bydel i Bergen kommune, som ligger mellom Nordåsvannet og Grimstadfjorden, omgitt av Steinsvik i øst, Sandsli i sør, Grimstad i vest og Bønes i nord. Området har i dag mest villabebyggelse og rekkehus, men i kommunens arealplaner legges det opp til omfattende utbygging og fortetning i tiden fremover. Søreide ligger i grunnkretsen Nordeide, og i nordlige deler av grunnkretsene Dolvik og Søreide. Eldresenteret Søreidtunet, Søreide kirke og Søreide skole ligger i området, som også har marina. Hovedveiene er Ytrebygdsveien, Steinsvikveien og Dolvikveien. Søreide har ellers en liten samling butikker, solsenter, lege og tannlegekontorer, bensinstasjoner, samt en rekke større og mindre bil og båtforhandlere. Søreide som med unntak av Dolviksområdet er preget av eneboliger, er regulert til å få mer urban bybebyggelse langs kysten etter modell fra havnebyer på Sørlandet. Snurråsen. Snurråsen er et tettsted i Siljan kommune i Telemark. Tettstedet ligger omtrent tre kilometer nord for Siljan sentrum, og har innbyggere per 1. januar. Siljan kirke ligger ved Snurråsen. Dolvik. Dolvik er en grunnkrets og et boligområde i området Søreide i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. 460 innbyggere (2009). Det var her slagskipet «Bismarck» på sin ferd nordover ble gjenfunnet av et Spitfire-rekognoseringsfly under andre verdenskrig. Nordeide (Bergen). Nordeide er en grunnkrets og et boligområde i området Søreide i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. 1 524 innbyggere (2009). Grimstad (Bergen). Grimstad er en grunnkrets og et boligområde i Ytrebygda bydel i Bergen kommune, beliggende langs Grimstadfjordens sørside, nord for Flesland og Kokstad, og vest for Søreide. Grunnkretsen hadde 1 123 innbyggere 1. januar 2012, og et areal på 4,21 km² hvorav 0,05 km² er ferskvann. Liland (Bergen). Liland er en grunnkrets i Blomsterdalen i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Her ligger Liland skole, Bergen lufthavn, Flesland, gårdsbruk, næringsarealer og boligområder. 425 innbyggere (2009). Skage (Bergen). Skage er en grunnkrets i Blomsterdalen i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Her ligger Ytrebygda skole, boligområder og noen gårdsbruk. 695 innbyggere (2009). Vadfoss/Helle. Vadfoss/Helle er et tettsted i Kragerø kommune i Telemark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av de to sammenvokste stedene Vadfoss og Helle. Vadfoss/Helle ligger nord for Kragerø sentrum, og strekker seg fra Skarbo ved Hellefjorden til Vadfoss ved Vadfosselva. Ådland. Ådland er en grunnkrets i Blomsterdalen i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Her er det boligområder, næringsarealer og noen gårdsbruk. 1 132 innbyggere (2009). Sluskestabel. Sluskestabel (av eng. "Slush pile") er en betegnelse på haugen av manuskripter sendt inn til forlag, aviser, magasiner eller til litteraturagenter. uten at noen har bedt om det. Den norske oversettelsen av termen er foreslått av skribent Silje Bekeng i "Klassekampen", mandag 5. oktober 2009. Skattejakt utenfor den litterære sirkel. Ofte lider slikt materiale den skjebne å bli liggende i bunker på redaktørenes skrivebord og samle støv, men i blant kan det være greit arbeid å sette forlagsassister og konsulenter til å gå gjennom for å se om det kan være noe å kaste bort tid, penger og trykksverte på. Skulle det mot formodning forekomme noe av interesse ser mer rutinerte redaktører på potensialet. Det stikk motsatte er oppdragslitteratur, hvor forlagene selv kontakter forfattere og ber om at det skrives en bok innenfor et ønsket felt, stiller arbeidsstipendium til rådighet og setter tidsfrister. Slike ordninger er naturligvis langt mer vanlig innenfor faglitteraturen, mens lyrikk- og novellekonkurranser er virksomme måter å annonsere etter skjønnlitterære forfattere på. En annen arena er de mer eller mindre etablerte skriveskolene som ofte besøkes av skrivelystne av alle kategorier. Imidlertid vil forlagene alltid være på jakt etter nye talenter, folk med spesiell livserfaring eller såkalt «uslepne diamanter», men det er aldri langt til de refuserte, miskjente forfatterspirene. Typhlosion. Typhlosion er den største utviklingen av ildstarteren Cyndaquil. Den er fra den andre generasjonen av pokémon. Typhlosion er en tobeint pokémon, med en krage av flammer rundt halsen. Den har en lys gul buk og en blågrønn rygg. Når den er på sitt mest rasende blir den så heit at alt som rører den øyeblikklig går opp i flammer. Typhlosion kan bruke et hemmelig angrep ved å gni pelsen, som skaper enorme eksplosjoner. En kan se at den er klar til å kjempe når lufta rundt den flimrer. Vocation. Vocation er et svensk jazzvokalensemble, som ble dannet i 2000. Musikken deres framføres ofte a cappella, men også akkompagnert av instrumenter; en kvartett eller et storband. Vocation mottok i 2002 prisen "the Choice of the Audience Award" ved den internasjonale festivalen "Vocal Group Festival" i Tilburg i Nederland. I 2005 åpnet Vocation jazzfestivalen "Pescara Jazz" i Italia, sammen blant annet Al Jarreau, samme år deltok de også i Monica Zetterlunds store minnekonsert sammen Povel Ramel. Ved Povel Ramels hyllingskonsert i 2007 opptrådte de sammen Mikael Ramel, Manfred Krug, Stephan Lundin, og Monica Dominique. Karl Robert Johansen. Karl Robert Johansen (født 30. august 1943 på Strendur) er en færøysk sjømann og fagforeningsleder. Han er utdannet skipper fra 1977. Johansen har vært formann i Sjóvar sóknar Arbeiðsmannafelag siden 1977, og var styremedlem i Føroya Arbeiðarafelag 1981–1985 og 1994–1996. Kommunestyremedlem i Sjóvar kommuna 1981–1984. Johansen var medlem av Verkamannafylkingin, og var partiets 1. vararepresentant til Lagtinget fra Eysturoy 1994–1998. Han møtte fast på Lagtinget for Óli Jacobsen fra 1994 til januar 1996, og fra mars til mai 1998. Johansen stilte på Javnaðarflokkurins liste i 1998, men ble ikke valgt. Skeie (Bergen). Skeie er en grunnkrets og et boligområde i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Her ligger også Skeie skole, Fana stadion og Fana golfklubb. 1 680 innbyggere (2009). Konstantin Korovin. Konstantin Aleksejevitsj Korovin (russisk: Константин Алексеевич Коровин; født, død 11. september 1939) var en ledende russisk impresjonistisk kunstmaler. Yngre år - studier. Korovin kom til verden i Moskva. Han var av kjøpmannsfamilie, men faren var vel så interessert i kunst og musikk som i familiens handelsfirma. I 1875 begynte Korovin på Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur, der han gikk i lære hos Vasilij Perov og Aleksej Savrasov. Gjennom sine læreår knyttet Korovin livsvarige vennskap med medstudentene Valentin Serov og Isaak Levitan. I 1881–82 var Korovin student ved St.Petersburgs kunstakademi. Etter bare tre måneder vendte han skuffet tilbake til kunstskolen i Moskva. Der studerte han videre frem til 1886 under den nye læreren Vasilij Polenov. Impresjonistmaler. I 1885 la Korovin ut på reise til Paris og deretter Spania. I Paris ble han kjent med impresjonistkunsten, og i impresjonismen fant han alt han hadde blitt utskjelt for hjemme i Moskva, skrev han senere. Polenov introduserte Korovin i Savva Mamontovs Abramtsevo-sirkelen: Viktor Vasnjetsov, Apollinarij Vasnjetsov, Ilja Repin, Mark Antokolskij og flere. Abramtsevo-sirkelens begeistring for stiliserte, russiske tema er synlig i Korovins bilde "En nordlig idyll". Korovin reiste rundt omkring i Russland, til Kaukasus og Sentral-Asia, og holdt utstillinger sammen med medlememr av Peredvizjniki-gruppen. I 1888 fulgte Korovin med Mamontov på en reise til Italia og Spania, der han malte bildet "Spanske kvinner Leonora og Ampara". Samme år – (1888) – ble han opptatt av det strenge, nordlige landskapet, noe man ser i maleriene "Norgeskysten" og "Nordhavet". Korovins påfølgende verk er sterkt influert av turen hans til nordlige områder og farvann. Hans andre reise til nord, med Valentin Serov i 1894, falt sammen med anleggingingen av jernbanen til Arkhangelsk. Korovin malte flere landskapsmalerier i denne perioden, for eksempel "Den hellige Trifons bekk i Petsjenga", "Murmansk-kysten", "Hammerfest: Nordlys" og "Havn i Norge". Maleriene er holdt i en finstemt grunntone av grått. Den mollstemte stilen i disse arbeidene var typisk for Korovins kunst i 1890-årene. På 1890-tallet ble Korovin medlem av kunstnergruppen Mir iskusstva. Et av hans favoritt-tema var Paris. Han malte blant annet "En kafe i Paris" (1890-årene) og "Cafe de la Paix" (1905) Maleriene hans var i mange år av det impresjonistiske bildesynet, senere verk er holdt i en art nouveau-stil. Korovin underviste i kunstmaling ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur fra 1901 til 1913. Også hans eldre bror Sergej Korovin var en kjent maler i den realistiske stilen. En slektning, Illarion Prjanisjnikov, var en fremragende maler og også han lærer ved samme skole som Korovin. Scenedesign og utsmykkingsarbeide. Fra 1885 arbeidet Korovin for Mamontovs operahus. Han designet kulisser til flere operaoppsettinger. Tidlig på 1900-tallet vende han seg til teaterscenen. Han flytta over til Mariinskij-teatret i St. Petersburg. Korovin forlot tradisjonen med bruk av scenedekor ettersom denne bare viste til stedet for handlingen. I stedet laget han en stemningsdekor som avspeilet de grunnleggende følelsene i forestillingen. Korovin designet både drama satt opp av Konstantin Stanislavskij, operaoppsetninger og balletter. Flere av kulissene var svært kjent for sin uttrykkskraft. Korovin stod for utsmykkingen av hovedbanestasjonen til den nordlige jernbanen. Denne ble åpnet i Niznij Novgorod i 1896. Fire år senere designet han Sentral-Asia-seksjonen til Det russiske imperiums paviljong på Verdensutstillingen i Paris. For denne ble Korovin tildelt en ærespris av den franske regjeringen. Senere år. Under 1. verdenskrig arbeidet Korovin som rådgiver i kamuflasje ved hovedkvarteret til en av de russiske armeene, og var ofte å se ved frontlinjen. Etter oktoberrevolusjonen i 1917 arbeidet han videre ved teater og med opera; fortsatte å designe kulisser og kostymer. I 1923 flyttet Korovin til Paris, etter råd fra opplysningskommissæren i Sovjet, Anatolij Lunatsjarskij. I Paris søkte etter kur mot hjerteplager og hadde håp om å hjelpe en handikappet sønn. En større utstilling av Korovins verk var under planlegging, men maleriene ble stjålet. Korovin satt tilbake uten økonomiske midler, og i årevis laget han mangfoldige "Russiske vintre" og "Paris-bulevarder", bare for å få endene til å møtes. I de siste årene av sitt liv laget Korovin scenedesign til mange av de største teatrene i Europa, Amerika, Asia og Australia. Det mest kjente av disse var kulissene til oppsettingen av Nikolaj Rimskij-Korsakovs opera "Gullhønen" ved operahuset i Torino. Holten. Holten er en grunnkrets og er boligområde i Ytrebygda bydel i Bergen kommune, beliggende mellom Siljustøl og Lagunen Storsenter. Her ligger også Rå skole. 984 innbyggere (2009). Impulsvanntåke. Impulsvanntåke er et brannslokkesystem som baserer seg på at lufttrykk skyter vann ut i impulser og produserer på den måten vanntåke med vanndråper i forskjellige størrelser. Impulsvanntåke blir levert i en rekke forskjellige systemapplikasjoner, fra små bærbare eller motoriserte enheter til faste installasjoner. Ved Gol stavkirke har det siden 1996 vært utplassert fire stasjonære slokkekanoner som bruker impulsvanntåketeknologi. Folkestad (Bø). Folkestad er et tettsted i Bø kommune i Telemark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent fem kilometer nord for Bø sentrum. Georges Gandil. Georges Gandil (født 15. august 1926, død 24. oktober 1999) var en fransk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Gandil vant to olympiske bronsemedaljer i padling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Georges Dransart kom han på tredje plass i både C-2 1 000 og C-2 10 000 meter. Grimseid (Bergen). Grimseid er en grunnkrets og et boligområde i Ytrebygda bydel i Bergen kommune, beliggende mellom Rådal i øst, Blomsterdalen i nord, Fanafjorden og Milde i sør og Hjellestad i vest. Grimseid grunnkrets i Bergen kommune hadde 352 innbyggere 1. januar 2012, og et areal på 2,14 km², hvorav 0,07 km² er ferskvann. Brent Smith. Brent Smith er vokalisten i bandet Shinedown. Smith er kjent for å ha et bredt vokalspekter og hevder at han aldri hadde noen sangtimer på noe vis. Personlig Liv. Smith har en sønn, Lyric Santana Smith, med kona Ashley Smith. Han og hans familie bor nær Orlando i Florida. Brent har tidligere vært avhengig av stoffer som kokain og oxycontin, men har holdt seg borte fra det den siste tiden. Sønnens fødsel fikk han bort fra stoffene, og han sier selv: «Han fikk meg bort fra den slags redsler.» Georges Dransart. Georges Dransart (født 12. mai 1924, død 14. juni 2005) var en fransk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Dransart vant to olympiske bronsemedaljer i padling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Georges Gandil kom han på tredje plass i både C-2 1 000 og C-2 10 000 meter. Åtte år senere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne, vant han en sølvmedalje sammen med Marcel Renaud på C-2 10 000 meter. Titanoboa cerrejonensis. "Titanoboa cerrejonensis" er en utdødd slange. Fossile ryggvirvler fra paleocen for 58–60 millioner år siden er funnet i Cerrejón-kullgruven i nordøstre Colombia. Ved å sammenligne med ryggvirvler fra anakonda, som er en nålevende slektning, har en beregnet kroppstørrelsen, og kommet til en lengde på 13 m, og en vekt på 1135 kg. Dette gjør "Titanoboa" til den største kjente slangen. Rekorden tilhørte tidligere "Gigantophis", som med en lengde på 10,7 m ikke var mye større enn nålevende arter som nettpyton og anakonda. I artikkelen som beskriver arten, hevdes det at den store kroppsstørrelsen var mulig fordi klimaet var varmere enn i dag. Kroppsstørrelsen hos vekselvarme dyr begrenses av at det må være mulig å varme opp kroppen utenfra. En har beregnet at årlig middeltemperatur lå på 30–34 °C, noe som er mye varmere enn dagens temperatur i tropene. Metoden som ble brukt til å beregne klimaet, har blitt kritisert av flere. Det er blant annet pekt på at den største kjente øglen, "Varanus priscus", levde i Australia under istiden, da klimaet var kaldere enn i dag. Josef Holeček. Josef Holeček (født 25. januar 1921, død 20. februar 2005) var en tsjekkisk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Holeček ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1948 i London. Han vant C-1 1000 meter foran Douglas Bennett fra Canada og franske Robert Boutigny. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, vant han en ny gullmedalje på C-1 1 000 meter foran ungarske János Parti og Olavi Ojanperä fra Finland. SATA International. SATA International (eller SATA INTERNACIONAL – Serviços e Transportes Aéreos) er et portugisisk flyselskap som drifter fra Ponta Delgada, hovedstaden på Asorene, Portugal. Selskapet opererer ruteflygninger fra Asorene til Madeira, det portugisiske fastlandet, Europa og nord-Amerika. SATA International opererer også flygninger i Norge, med ruter fra Oslo lufthavn, Gardermoen til João Paulo II lufthavn utenfor Ponta Delgada på Asorene. Nordahl Grieg videregående skole. Nordahl Grieg videregående skole er en fylkeskommunal videregående skole i Ytrebygda bydel i Bergen, som stod klar og ble tatt i bruk høsten 2010. Den vil med tiden ha ca. 150 ansatte og tilby både yrkesfaglige og studiespesialiserende studieretninger til ca. 850 elever. I tillegg har skolen en tilrettelagt avdeling for elever med spesielle behov og utfordringer knyttet til nedsatt hørsel, en såkalt knutepunktskole. Skolen har også ansvar for undervisning i sosiale og medisinske institusjoner (SMI-skolen). Skolen har inngått en intensjonsavtale med Universitetet i Bergen om å være praksisskole for forskning, og med NHO i forhold til å ha et utstrakt samarbeid med næringslivet i Bergen. Skolen skal ha fokus på innovasjon, forskning og teknologi. Skolebygget er på 15000 kvadratmeter, og rommer blant annet auditorier, idrettshall, kantine, bibliotek og et stort læringstorg midt i bygningen, samt et fellesareal til kreativt bruk for forskning og teknologi på tvers av utdanningsprogrammene. Skolens navn er til minne og ære for dikteren og journalisten Nordahl Grieg (1902–1943). Utdanningsprogrammer. Skolen tilbyr også spesialundervisning (påbygging til generell studiekompetanse for døve og tunghørte, og studiespesialisering grunnkompetanse, arbeidstrening og hverdagslivtrening). František Čapek. František Čapek (født 24. oktober 1914, død 31. januar 2008) var en tsjekkisk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Čapek ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1948 i London. Han vant C-1 10000 meter foran amerikanske Frank Havens og Norman Lane fra Canada. Øst-Falkland. Øst-Falkland er den største av Falklandsøyene i Sør-Atlanteren med et areal på 6 605 km². Falklandssundet adskiller øya fra den om lag 30 % mindre Vest-Falkland. Tilsammen utgjør de to hovedøyene over 90 % av øygruppens landareal. Mesteparten av Falklandsøyenes befolkning bor på den nordlige delen av Øst-Falkland. Geografi. Øst-Falkland er neste delt i to av de to dype fjordene Choiseul Sound og Brenton Loch-Grantham Sound. Den nordlige delen er kupert og krysses av den ulendte fjellkjeden Wickham Hights, som strekker seg fra øst til vest. Fjellkjedens høyeste topp er Mount Usborne på 705 moh., som også er det høyeste fjellet på Falklandsøyene. I nordøst skjærer de to buktene Berkeley Sound og Port William langt inn i landet. Øyas sørlige delen kalles Lafonia og er forbundet med den nordlige delen ved et tre kilometer bredt eid. I motsetning til den nordlige delen, er Lafonia lavtliggende og består for en stor del av myrlendt terreng. Demografi. Falklandsøyenes hovedstad og viktigste havn, Stanley, ligger nordøst på Øst-Falkland. Mesteparten av øyas befolkning er bosatt i Stanley, men også flybasen RAF Mount Pleasant 37 kilometer lenger sørvest har en betydelig militær og sivil befolkning. Mindre bosetninger finnes blant annet i Port Louis, Darwin, Port San Carlos, San Carlos, Salvador, Johnson's Harbour, Fitzroy, Mare Harbour, Teal Inlet og Goose Green. Falklandskrigen. Øst-Falkland var åsted for de fleste trefningene under Falklandskrigen i 1982, delvis fordi mesteparten av befolkningen holdt til her. Områder som var utsatt for harde kamper var blant annet Goose Green, San Carlos og Mount Longdon. Mange områder har fremdeles ikke blitt ryddet for miner. Dagens situasjon. I kjølvannet av Falklandskrigen økte Storbritannia sitt militære nærvær på Øst-Falkland og investerte kraftig i infrastrukturen i Stanley. Nye veier ble anlagt, og mange tidligere grusveier har blitt asfaltert. Folketallet har økt i Stanley og Mount Pleasant, men har gått ned i de mindre bosetningene. Douglas Bennett. Douglas Bennett (født 13. september 1918, død 28. juni 2008) var en canadisk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Bennett vant en olympisk sølvmedalje i padling under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i C-1 1000 meter bak Josef Holeček fra Tsjekkoslovakia og på tredje plass kom franske Robert Boutigny. Sandsli videregående skole. Sandsli videregående skole er en fylkeskommunal videregående skole på Sandsli i Ytrebygda bydel i Bergen. Skolen ble åpnet i 1994 med 33 ordinære klasser og 650 elever, som en sammenslåing og relokalisering av tidligere "Gimle videregående skole" og "Bergen kokk- og stuertskole". Václav Havel (padler). Václav Havel (født 5. desember 1920 i Praha, død 14. desember 1979 i Praha) var en tsjekkisk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Havel vant en olympisk sølvmedalje i padling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Jiří Pecka kom han på andre plass i C-2 10 000 meter bak Stephan Macknowski og Stephen Lysak fra USA. Roy Nilsen. Roy Nielsen (27. mars 1916 – 4. april 1945) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han var et aktivt medlem av Milorg og involvert i propaganda og sabotasje. Blant hans mest kjente sabotasjeaksjoner var ødeleggelsen av 25 tyske Messerschmitt Bf 109 jagerfly og 150 flymotorer som var lagret i en bussgarasje i Oslo, den 14. august 1944, sammen med Max Manus, Gunnar Sønsteby og andre motstandsfolk. Sammen med Max Manus lyktes han i å senke det tyske troppeskipet SS Donau på Oslofjorden 16. januar 1945, ved å plassere magnetiske limpetminer på skipssiden. Personlig liv. Nielsen ble født i Kristiania som sønn av Christian og Signe Nielsen. Han ble gift med Helen Næss i 1941. Sabotasje. Under andre verdenskrig ble han medlem av den norske motstandsorganisasjonen Milorg. Han samarbeidet med Kompani Linges Max Manus i SOEs Operasjon Bundle, sabotasjeaksjoner rettet mot tyske skip. Gruppen eksperimenterte med hjemmelagde torpedoer. Et forsøk på å treffe et tysk troppeskip i Oslofjorden ble en fiasko, men et senere forsøk, sommeren 1944, for å treffe en jager utenfor Moss var en delvis suksess, da skipet ble alvorlig skadet og satt ut av spill i syv måneder. Operation Bundles største suksess var sabotasjeaksjonen mot det tyske troppeskipet SS «Donau» i Oslofjorden i januar 1945. Den norske etterretningsorganisasjonen RMO klarte å finne et svakt punkt i det tyske vaktholdet av skipet. Under en ødelagt vareheis i en bygning ved havna var det mulig å nå sjøen, ved å lage et hull i gulvet. En gummibåt og utstyr ble smuglet inn av Alf Borgen på forhånd, og Nielsen og Manus var innom og blåste opp gummibåten noen dager før SS Donaus ankomst. Da skipet ankom 15. januar gikk Nielsen og Manus inn på havneområdet og passerte det tyske kontrollpunktet uten problemer ved at Nielsen med vilje skled og falt rett utenfor porten. De tok seg så inn i bygningen, klatret ned i gummibåten og plasserte ti limpetsminer på siden av skipet. En mine ble også plassert på et mindre fartøy, Rolandseck. Under aksjonen ble Nielsen og Manus sikret av havnearbeideren Kåre Halvorsen, som også hadde laget hullet i gulvet. Minene gikk av klokken 23.00. Da var Donau utenfor Drøbak, i stedet for i åpent hav som planlagt, og kapteinen klarte å strande skipet. I løpet av natten gled Donau riktignok ut på dypere vann før skipet stoppet helt opp. Etter eksplosjonene på Donau, fryktet tyskerne at sabotørene hadde plassert limpets på flere skip og slepte Rolandseck vekk fra havna og søkte skipets side med robåter. Ingen eksplosiver ble funnet, og lastingen av Rolandseck fortsatte en kort tid før minen eksploderte. Tyskerne var nå forberedt på at noe slikt kunne skje og tettet hullet med en stor matte og la henne senere i tørrdokk. 4. august 1944 innledet Nielsen en sabotasjeaksjon mot Luftwaffes depot på Bjølsen, der Luftwaffe hadde konfiskert en del av en bussgarasje som tilhørte Oslo Sporveier. Garasjen hadde blitt flyttet dit på grunn av frykt for bombing. Nielsen fikk informasjon om depotet fra en kontakt i Oslo Sporveier. Sabotørene snek seg inn i Oslo Sporveiers del av garasjen og stjal nøklene fra en nattevakt uten dramatikk. Nielsen holdt vakt i nattevaktens kontor. De andre sabotørene var Max Manus, Gunnar Sønsteby, Andreas Aubert, Henrik Hop, William Houlder og Erik Hansen Bakke. 120 kilo plastisk sprengstoff ble båret til garasjen i fire kofferter og detonert sammen med en sekk med 30 kilo dynamitt. Dette resulterte i en brann som varte i tre dager der Luftwaffe mistet 25 Messerschmitt Bf 109 jagerfly, 150 flymotorer og sitt største lager av reservedeler for jagerfly i Norge. Nielsen var også ansvarlig for sabotasjeaksjonen mot Arbeidstjenestens kontor i Wergelandsveien 3. Sammen med Dick Zeiner-Henriksen fikk han laget en kopi av dørnøkkelen (via et avtrykk i plastilina), men den faktiske sabotasjeaksjonen ble avlyst fordi det var folk til stede på kontoret. Propaganda. Nielsen ble en lederne av propagandaorganisasjonen Operasjon Derby da den ble omorganisert etter Gregers Grams død i november 1944. Operasjon Derby fokuserte i første omgang på svart propaganda rettet mot tyske soldater, men de produserte også det illegale bladet Fritt Land og distribuerte tidsskriftet Håndslag (produsert i Sverige) som kom ut annenhver uke og det månedlige magasinet Det frie Norge (fra den norske regjeringen i London). Død. 4. april 1945 gjennomførte tyskerne en omfattende aksjon mot Operasjon Derby. Hjemmet til Kolbein Lauring og hans kone Kari ble raskt omringet av tyske styrker, hvorpå Kari ringte Max Manus som igjen varslet andre motstandmenn. Alle motstandsmenn måtte gå i dekning på gjemmesteder spredt rundt i byen. Nielsen gikk til adressen Bygdøy allé 117, til det han antok var et trygt hus, men ble overrasket av tyske soldater og skutt under flukten. Det samme hadde skjedd med motstandsmannen Olav Ringdal jr. tidligere på dagen. Kolbein Lauring og Max Manus klarte å flykte fra sine posisjoner, mens Kari Lauring ble arrestert. Ettermæle. I filmen Max Manus ble han spilt av Pål Sverre Valheim Hagen. Jiří Pecka. Jiří Pecka (født 4. juni 1917 Praha, død 12. mai 1997) var en tsjekkisk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Pecka vant en olympisk sølvmedalje i padling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Václav Havel kom han på andre plass i C-2 10000 meter bak Stephan Macknowski og Stephen Lysak fra USA. Robert Boutigny. Robert Boutigny (født 24. juli 1927) var en franske padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Boutigny vant en olympisk bronsemedalje i padling under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i C-1 1000 meter bak Josef Holeček fra Tsjekkoslovakia og canadiske Douglas Bennett. Carl Brockelmann. Carl Brockelmann (født 17. september 1868 i Rostock, død 6. mai 1956 i Halle an der Saale) regnes for en av de betydeligste tyske orientalistene og semittistene på 1900-tallet. Brockelmann ble i 1893 privatdosent ved universitetet i Breslau, i 1900 ekstraordinær professor ved universitetet i Berlin og i 1903 ordinær professor i Königsberg. I 1910 flyttet han til Breslau, og i 1922 til universitetet i Berlin. I 1923 vendte han tilbake til Breslau, hvor han gikk av i 1936. Sine siste år tilbragte han i Halle. Wilhelm Gesenius. Heinrich Friedrich Wilhelm Gesenius (født 3. februar 1786 i Nordhausen, død 23. oktober 1842 i Halle an der Saale) var en tysk teolog og språkforsker. Han studerte spesielt hebraisk. Gesenius studerte filologi og teologi ved universitetet i Helmstedt. Han var elev av Heinrich Henke. Senere ble han "dr. theol." og "dr. philos.", var kongelig prøyssisk konsistorialråd og fra 1810 professor ved universitetet i Halle. Gesenius utførte et banebrytende arbeid på den hebraiske språkforskningens område. Han var blant de første som førte et vitenskapelig studium av de semittiske språkene. Hovedområdene hans var leksikografi og grammatikk. Gesenius’ innflytelse har holdt seg helt til moderne tid. Hans "Hebräische Grammatik" og "Hebräische und aramäische Handwörterbuch über das alte Testament" blir fremdeles utgitt i faksimileutgaver av utgaver fra begynnelsen av 1900-tallet. Status constructus. Status constructus er en spesiell form for forbindelse mellom to eller flere substantiver, og kalles også ofte en genitiv-forbindelse. Konstruksjonen forekommer i semittiske språk og kan også rekonstrueres i ursemittisk. Til de moderne språkene med status constructus hører blant annet arabisk, hebraisk og maltesisk. Det er kjennetegnende for status constructus-forbindelser at bare den andre bestanddelen markeres. Frank Havens. Frank Havens (født 1. august 1924) var en amerikansk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i London. Havens vant en olympisk sølvmedalje i padling under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i C-1 10000 meter, bak František Čapek fra Tsjekkoslovakia. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors ble han olympisk mester på samme distanse. Norman Lane. Norman Lane (født 6. november 1919 i Toronto i Ontario) var en canadisk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Lane vant en olympisk bronsemedalje i padling under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i C-1 10000 meter bak František Čapek fra Tsjekkoslovakia og amerikanske Frank Havens. Piru Creek. Piru Creek er en stor elv i nordre del av Los Angeles County og østre del av Ventura County, California. Den er en bielv til Santa Clara River, det største elvesystemet i søndre California som fortsatt er forholdsvis naturlig skapt. Elva har tilsig fra et areal på om lag 1 290 km², og er om lag 80 km lang. Kildeelvene til Piru Creek finner man i Lockwood Valley, et innlandsbasseng i den søndre delen av Los Padres National Forest om lag 1600 moh. Elva løper sørover inn i Pyramid Lake, dannet av Pyramid-demningen. Innlandsbassenget lagrer vann fra California Aqueduct, og fortsetter i rør videre til Castaic Lake. Pyramid Lake er det øvre reservoaret til Pyramid Lake vannkraftverk, og Castaic Lake er det nedre reservoaret. Nedstrøms for Pyramid-demningen bukter elva seg sørover inntil den møter Lake Piru, som er dannet av Santa Felicia-demningen. Deretter fortsetter elva i sørlig retning, inntil den løper sammen med Santa Clara River rett sør for Piru. Stordalselva (Åfjord). Stordalselva renner fra Teksjøen og ut i Åfjorden ved Årnes i Åfjord kommune. Den er ca. 27 km lang, medregnet Stordalsvatnet som er ca. 7 km. Like før munningen løper den sammen med Norddalselva. Fra Stordalsvatnet og ned til utløpet er det ca. 2 km, og midt på denne strekningen ligger Støvelfossen, som er et populært fiskested. Stordalselva er kjent for å være blant Norges bedre lakseelver. Ved nedre del av elva ligger Fredmoen, et laksefiskemuseum som fra starten av 1900-tallet var feriested for engelske sportsfiskere. På sin vandring i vassdraget får laksen hjelp av fem laksetrapper. I laksetrappa ved Støvelfossen er det montert et telleapparat for å holde kontroll med oppgangen av fisk. I tillegg til laks er det mye sjøørret i elva. Titlestad. Titlestad er en grunnkrets og et boligområde ved tettstedet Fanahammeren i Fana bydel i Bergen kommune, beliggende øst for Stendavatnet og nordøst for Fana kirke. Grunnkretsen hadde 1 695 innbyggere 1. januar 2009, og et areal på 2,86 km², hvorav 0,21 km² er ferskvann. Titlestadveien er hovedveien gjennom området. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1948. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1948. 76 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i ti sporter under Sommer-OL 1948 i London. Tsjekkoslovakia kom på åttende plass med seks gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Kiribath. Kiribath er en Srilankisk matrett bestående av Kiri (ris) og bad (melk). Ved siden av serveres gjerne en chilirett eller noe søtt. For å få rett konsistens er det riktige å bruke en tykk kokosmelk, for å få en mer dominerende smak enn hvis man bruker vanlig kumelk. Kokosmelk er også lettere å få tak i på Sri Lanka, noe som man ser igjen i andre indiske og srilankiske matretter, der det brukes utelukkende kokosmelk. Bruk. Kiribath kan brukes som en siderett, eller som hovedrett i en middag. Det er vanlig å servere Kiribath til frokost den første dagen i måneden, og til den tamilske og singalesiske nyttårsfeiring. Det er også vanlig å servere Kiritbath i bryllup, bursdager og andre feiringer. Som middag serveres den gjerne med noe sterkt, men til fest er det mer vanlig med noe søtt til. Oppskrift. Kok risen. Tilsett litt salt i kokosmelken, og hell kokosmelken over risen på lav varme. Kok på svak varme til melken er absorbert og risen er kremaktig. Avkjøl. Olavi Rove. Olavi Rove (født 29. juli 1915 i Helsingfors, død 22. mai 1966 i Helsingfors) var en finsk turner som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Rove ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det finske laget som vant lagkonkurransen for menn foran Sveits og Ungarn. Han vant også en sølvmedalje i hopp, han kom på andre plass bak sin landsmann Paavo Aaltonen. Kalevi Laitinen. Kalevi Johannes Laitinen (født 19. mai 1918 i Kotka, død 6. januar 1997 i Kotka) var en finsk turner som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Laitinen ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det finske laget som vant lagkonkurransen for menn foran Sveits og Ungarn. 23. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 23. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 3. oktober og ble avsluttet med tre kamper 5. oktober. Resultater. 23 Mir iskusstva. Forsiden av "Mir iskusstva", 1899 Mir iskusstva, på russisk Мир иску́сства («En verden av kunst» eller «Kunstens verden») var et russisk magasin og den kunstneriske bevegelsen redaksjonen stiftet og inspirerte. Bevegelsen hadde stor innflytelse på russerne som bidro til å revolusjonere europeisk kunst i det første tiår av 1900-tallet. Fra 1909 bidro også mange av "miriskusniki", det vil si medlemmer av bevegelsen, til selskapet "Ballets Russes" som holdt til i Paris. Paradoksalt nok var det få vesteuropeere som faktisk så noen utgaver av selve bladet. Historie. Kunstnergruppen ble grunnlagt i 1898 av en gruppe studenter, som blant annet inkluderte Aleksandr Benois, Konstantin Somov, Dmitry Filosofov, Leon Bakst, og Eugene Lansere. Starten for den nye gruppen ble innledet med organiseringen av «Utstillingen av russiske og finske kunstnere» i Stieglitzmuseet i St. Petersburg. Magasinet ble etablert i 1899 i St. Petersburg av Alexandre Benois, Leon Bakst og Sergei Diaghilev (redaktør). De tok sikte på å gyve løs på lave kunstneriske standarder av den foreldede Peredvizjnikiskolen og fremme kunstnerisk individualisme og andre prinsipper av art nouveau. Bevegelsens teoretiske grunnleggende ståsted ble nedskrevet og utgitt av Djagilev i nummer N1/2 og N3/4 av det nye magasinet. I tillegg til de tre grunnleggerne av magasinet, var det flere aktive medlemmer, blant dem Mstislav Dobuzhinsky, Eugene Lansere og Konstantin Somov. Utstillingene som ble arrangert av "Mir iskusstva" tiltrakk seg mange lysende malere fra Russland og utlandet, her kan nevnes blant annet Mikhail Vrubel, Mikhail Nesterov og Isaak Levitan. I sin «klassiske periode» (1898–1904) arrangerte gruppen seks utstillinger; 1899 (Internasjonal), 1900, 1901 (ved Det Keiserlige kunstakademi i St. Petersburg), 1902 (Moskva og St. Petersburg), 1903, 1906 (St. Petersburg). Den sjette Utstillingen ble sett på som Dyagilev forsøk på å hindre utskillelsen fra Moskvamedlemmer av gruppen som organiserte en egen «Utstilling av 36 kunstnere» (1901) (og senere «Samlingen av russiske kunstnere»- gruppen (fra 1903). I perioden 1904-1910 eksisterte ikke "Mir iskusstva" som en egen kunstnergruppe. «Samlingen av russiske kunstnere» hadde overtatt dens plass og offisielt fortsatte denne inntil 1910, uoffisielt til 1924. «Samlingen» inkluderte kunstnere som Valentin Serov, Konstantin Korovin, Boris Kustodjev, Zinaida Serebriakova, Ivan Bilibin, Konstantin Somov, Dmitry Mitrohin, Igor Grabar, Nicholas K. Roerich og Serge Sudeikin. I 1910 publiserte Benois en kritisk artikkel om «Samlingen av russiske kunstnere» i magasinet «Rech». "Mir Iskusstva" gjenoppsto. Den nye lederen ble Nicholas Roerich. Gruppen tok til seg nye medlemmer, blant annet Nathan Altman, Vladimir Tatlin og Martiros Saryan. En del bemerket at inkluderingen av russiske avant-gardemalere klart viste at gruppen hadde utviklet seg fra å være en kunstbevegelse til å bli en utstillingsbevegelse. I 1917 ble Ivan Bilibin leder av gruppen. Samme år ble ble de fleste av medlemmene fra Jack of Diamonds med i gruppen. Gruppen organiserte utallige utstillinger: 1911, 1912, 1913, 1915, 1916, 1917, 1918, 1921, 1922 St.Petersburg, Moskva. Den siste utstillingen av "Mir iskusstva" ble organisert i Paris i 1927. Noen medlemmer ble med i "Zhar-Tsvet" (Moskva, organisert i 1924) og "Four Arts" (Moskva-Leningrad, organisert i 1925)-kunstbevegelsene. Kunst. Akkurat som de britiske prerafaelittene før dem, var Benois og hans venner fylt av avsky for den antiestetiske formen i det moderne industrielle samfunn og ønsket å forene alle nyromantiske russiske kunstnere for å bekjempe positivismen innen kunsten. Som romantikerne hadde gjort før dem, ville «miriskusniki» reklamere for forståelse og bevaring av kunsten i de foregående perioder, spesielt folkelig kunst og det 18. århundrets rokokko. Antoine Watteau var antagelig den enkeltkunstner de satte høyest. Disse prosjektene ble behandlet av «miriskusniki» på en humoristisk måte og med stor grad av selvironi. De var fascinert av masker og marionetter, karneval og dukketeater, drømmer og eventyr. Alt som var grotesk og morsomt appellerte til dem mer enn det som var alvorlig og emosjonelt. Favorittbyen deres var Venezia i en slik grad at både Djagilev og Stravinskij valgte det som sitt gravsted. I sine prosjekter foretrakk «miriskusniki» lyse, luftige effekter av akvarell og gouache til fullskala oljemalerier. Ettersom de ønsket å bringe kunsten inn i alle hus, utformet de ofte interiør og bøker. Bakst og Benois revolusjonerte teaterdesignet med sine grensesprengende dekor til "Cléopâtre" (opera av Jules Massenet) (1909), "Carnaval" (ballett av Stravinskij) (1910), Petrushka (1911) og L'après-midi d'un faune (koreografi Vatslav Nizjinskij) (1912). New Super Mario Bros. Wii. New Super Mario Bros. Wii er et siderrullende plattformspill til Nintendo's Wii. Det er oppfølgeren til New Super Mario Bros. og er det første spillet i Super Mario-serien som støtter samtidig flerspillermulighet i spillets hovedmodus. Generelt. Det er mulig for opp til fire spillere å spille samtidig. Det er fire spillbare karakterer i spillet Mario (spiller 1), Luigi (spiller 2) og to Toader, en blå (spiller 3) og en gul (spiller 4). Hvis en spiller dør kan han komme inn igjen i spillet senere. Når man spiller holder man wii-kontrollen horisontalt. Noen bevegelser, som hopping og angrep utføres med knappene mens andre, som snurring i lufta og å løfte opp andre spillere gjøres ved å riste kontrollen. Spillet har noen kjente gamle "power ups" og noen nye, og det er også mulig å ri på Yoshier. Limay (elv). Limay er en stor elv nordvest i Patagonia, Argentina. Det har sine kilder i Lago Nahuel Huapi og flyter stille, og meanderende avsted i 380 km, mens den får tilsig fra flere sideelver, som Traful, Pichileufú og Collón Curá. Den renner sammen med Río Neuquén og danner Río Negro nær byen Neuquén. Elva utgjør grensen mellom provinsene Río Negro og Neuquén. Elva er klar og dyp, og har stor vannføring. Nedbørsområdet på 61 723 km² omfatter alle elver og sjøer i regionen. Det er fem større vannkraftverk i elva: Alicura-demningen, Piedra del Águila, Pichi Picún Leufú, El Chocón, og Arroyito. Sammen med Cerros Colorados-komplekset i Río Neuquén produserer disse verkene mer enn kvartparten av landets vannkraft. Drin. Drin (makedonsk og serbisk "Дрим"/"Drim") er den lengste elva i Albania med en total lengde på 335 km. Elva har to utløp, et i elva Buna og et i Adriaterhavet. Utspring. Drin startar i byen Kukës i Tektan-regionen der Svarte Drin og Hvite Drin møtes. Herfra til munningen ved Adriaterhavet er elva 160 km lang, men dersom man regner med Hvite Drin, er elva 335 km lang, og den lengste elva som renner gjennom Albania. Svarte Drin ("Crn Drim" på makedonsk, "Drini i Zi" på albansk) har sitt utspring i Ohridsjøen og renner gjennom Republikken Makedonia og Albania. Hvite Drin ("Beli Drim" på serbisk, "Drini i Bardhë" på albansk) har sitt utspring ved fjellet Žljeb (Metohija-regionen i Kosovo i Serbia, nord for byen Peć), og renner derfra gjennom Albania. Den kunstige innsjøen Koman fyller de smale kløftene Drin renner gjennom i Nord-Albania Elveløp. Fra Kukës renner Drin gjennom de nordlige delene av Albania, først gjennom Has-området i nord, så gjennom byene Spas, Msi og Fierzë, før den når Dukagjini-området. herfra renner den sørover gjennom Apripë e Gurit, Toplanë, Dushman, Koman, Vjerdhë og Pale Lalej. Ved Vau i Dejës kommer den inn på den lave Shkodërsletta og deler seg i to. Den ene delen renner ut i Drinbukta i Adriaterhavet sørvest for byen Lezhë. Den andre delen renner sammen med elva Buna nær Rozafa. Selv om denne delen ikk er lengre enn 15 km blir elva her kalt Store Drin ("Drini i Madh" på albansk), fordi den har større vannføring enn den delen som går mot havet. Store Drin oppsto under en stor flom i 1858, da den brøt gjennom landet til Bune. Store Drin er svært bred og fører mye vann (320 m³/s), men er kort. Enkelte kart marker denne delen som ein innsjø. Etter Vau i Dejës fortsetter den lengre delen sørover, og passerer gjennom Bushat, Mabë, Gajdër, Lezhë og Medes. Sør for Lezha går ho inn i eit lavtliggende og flomutsett kystområde, og passerer gjennom myrområder før den når Adriaterhavet. Økonomi. Drin er viktig for albansk økonomi, særleg til vannkraftproduksjon. Det er bygd tre demninger ved fosser i elva, og disse produserer det meste av strømmen i landet. Den kunstige innsjøen Fierza (Albansk: "Liqeni i Fierzës"), som er dannet av en demning ved Fierzë er den største kunstige innsjøen i Albania med en overflate på 73 km². Den nest største innsjøen er òg bygd i denne elva. Vau i Dejës-sjøen ("Liqeni i Vau te Dejës" på albansk) har eit areal på 25 km². Etableringen av Fierza vannkraftverk førte til strid på 1980-tallet. Mens saken fortsatt var omstridt befalte regjeringen at demningens reservoar skulle fylles med vann, i en slik grad at det berørte områder i nabolandet Jugoslavia. Den jugoslaviske regjeringa protesterte, uten at man kom fram til noen løsning. Fierzainnsjøen er fremdeles delt mellom Albania og Serbia. Oxwich Castle. Oxwich Castle er walisisk festning fra middelalderen som ligger på skogsbelagte odden med utsyn over Oxwichbukta sør for Gowerhalvøya i Wales. Selv om festningen ligger på det samme stedet som en tidligere befestning er dette mer et slott enn festning ved å være et storstilt landgods i Tudorstil med borggård. Som et produkt av de fredfylte 1500-tallet ble Oxwich bygget av sir Rice Mansel for å gi luksuriøs bekvemmelighet og bosted. Han ga den etterligning av en militær porthvelving komplett med familiens våpenskjold. Hans arbeid var begrenset til den sørlige blokken og var fullført mellom 1520-tallet og tiåret etter. Ved Mansels død overtok hans sønn Edward Mansel eiendommen og mellom 1560 og 1580 skapte han en langt mer storstilt fleretasjes bygning som inneholdt en imponerende herresete og en elegant langhall i fasjonabel elisabethansk arkitektur. Tårnet på seks etasjer i sørøst som fortsatt står var antagelig for boliger av familien og tjenerne. Etter familien flyttet ut på 1630-tallet forfalt slottet og den sørlige blokken ble benyttet som et våningshus. Bygningen er i dag bevart av Cadw (walisisk etat med ansvar for fortidsminner). Vikatunnelen (Namsos). Vikatunnelen er en tunnel på fylkesvei 769 i Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Tunnelen er 600 meter lang og ble åpnet som en del av Namdalsprosjektet i 2004. Roland Lengauer. Roland Lengauer (født 6. november 1941 på Hurdal Verk, død 29. oktober 2006 i Stavanger) var en norsk maler og billedhugger. Han er mest kjent for «Korsveien», en skulpturserie som består av 14 ulike verker som til sammen beskriver Kristi lidelseshistorie. Serien vises jevnlig frem i Stavanger domkirke. Roland Lengauer var katolikk. Privat kunne han være en opprører og provokatør, men hans sterke gudstro gjenspeilte seg i kunsten hans. Han var trofast mot sine få venner. Tidlige år. Lengauer var Lebensborn-barn. Faren var en tysk SS-soldat. Først i voksen alder oppdaget han at han hadde en halvbror i Finland. Lengauer vokste opp i Tønsberg sammen med moren, som først ga ham interesse for kunsten. «Mor la fra seg et stykke leire og gikk», sa Roland Lengauer i et intervju med Stavanger Aftenblad i 2003. «Jeg trykket på leireklumpen. Det ble utstillinger av det og senere et levebrød». Tiden i Tyskland. I 1960 dro han til Tyskland for å bli kjent med faren og for å utdanne seg som kunstner. I Tyskland tok han kunstutdannelse, først ved Staatliche Berufsfachschule für Holzbildhauer fra 1961 til 1964. Deretter begynte han ved Kunstakademiet i München, der han blant annet gikk i lære hos den danske billedhoggeren Robert Jacobsen, som eneste nordmann. Samtidig med dette gjennomførte han også en treårig utdannelse som kunststøper. Lengauer var helt fra barndommen opptatt av teater og var med i amatørteatergrupper. Denne interessen fikk ny næring i München både via farens engasjement i folkemusikk og folketeater og etter å ha opplevd pasjonsspillene i Oberammergau. Striden i kunstforeningen. Han ble likevel raskt en lokal berømthet i Stavanger. Men han ble presset til å forlate stillingen som intendant i Stavanger kunstforening. I løpet av tiden i kunstforeningen rakk han å gjøre seg upopulær hos mange. 17 kunstnere skrev under et protestskriv der de mente at Lengauer burde gå av. «Jeg har hatt en egen evne til å provosere. En må det for å få ting i gang», sa han selv i intervjuet med Aftenbladet i 2003. Selv mente han at han ble upopulær fordi han ville få slutt på «innavla innkjøpsordninger, lokalmafia og kameraderi». Lengauer valgte likevel å fortsette å bo i Stavanger, ikke minst fordi han ville være nær barna sine. Han hadde etter hvert fire barn som var hans egne, men regnet også en stesønn som sin egen. Kunst. Lengauer brydde seg fint lite om motestrømninger. I sin kunst kretser Lengauer særlig om lidelsen og ondskapens problem. Til dette arbeidet trengte han et formspråk som brøt med de ledende strømningene innen modernismen: han skapte sitt eget uttrykk bygd på elementer fra tysk middelalderkunst, sydtysk barokk, folkekunsten og ekspresjonismen, iblandet elementer fra den modernistiske tradisjonen han mottok fra sin lærer, den danske skulptøren Robert Jacobsen. Med disse store europeiske kulturimpulsene slo han en kile inn i norsk skulptur og skapte skulpturer som var sterkt gripende, virtuost blendende, dypt religiøse og humanistiske på samme tid. Lengauers tidlige versjoner av ”Tragisk hus” og ”Tragisk vogn” fra 1970-tallet bearbeidet lidelsene fra Holocaust, samtidig som disse motivene også fikk allmenn gyldighet som metaforer for menneskets lidelse og smerte. Faren hadde en kort periode vært fangevokter i konsentrasjonsleiren i Dachau. Lengauer debuterte på Høstutstillingen i Norge med skulpturen «Madonna» i 1964, og like etter kom hans første utgave av «Ecce Homo». Skulpturen «Tragisk vogn» vant førstepris ved en internasjonal skulpturutstilling i Budapest i 1984. Innimellom lettet han på det tragiske trykket ved å peke nese til the establishment, og han frydet seg over å kunne provosere: I 1979 stilte han ut maleriet «Gjærlandskap», en parodi på det forterpede jærlandskapet i Rogaland som så mange kunstnere etter hvert hadde redusert til en tom klisjé. I dette bildet lar Lengauer et landskap ese ut som overmoden gjærdeig som invaderer Jæren og kunsten ved å velte utover rammen som en gulgrønnblå gugge av malingsoverflod. Mange protesterte sterkt. Men verket ble senere kjøpt inn av Rogaland Kunstmuseum. I 1987 kom de første store figurene i «Korsvei”-serien, som etter hvert er vist i Stavanger domkirke, Oslo domkirke og i Nidarosdomen i Trondheim. Med disse skulpturene møtte Lengauer et større publikum enn noen gang tidligere. Første gang «Korsveien» ble vist i Stavanger domkirke beskrev Stavanger Aftenblads anmelder Trond Borgen den som en «usminket synliggjøring av smerten, brutalt fjernet fra glansbilde-Jesus, fysisk og sanselig, påtrengende og håndgripelig». Etter hvert ga Lengauers katolske interesse for Jesu liv og lidelseshistorie, i vekselspill med motiver fra det gamle testamentet, seg uttrykk i en stor serie bronseskulpturer; helt sentralt står den religiøse kraften som en emosjonell størrelse hinsides all rasjonell forståelse – kraften som sprenger religionens rammer og berører oss direkte, som mennesker. Lengauer sa ofte at håndverket foredler kunsten, og han lar alltid skulpturenes sterke uttrykk hvile på et gjennomsolid håndverk. Ikke minst var hans virtuose bruk av cire perdue-teknikken (tapt voks) til forming og støping av bronseskulpturene bemerkelsesverdig. Her fant han et smidig redskap til å kunne uttrykke ondskapens og lidelsens problem, og frelsens mysterium. Det er en frelse som for Lengauer ligger både i religionens trøstende fortelling og i kunsten selv – i den kunsten som kan fastholde et «Tragisk hus», ikke bare som et sted for onde gjerninger, men også som et symbol for menneskelig vilje til å overleve gjennom forståelsen, den innsikten som kunsten i særlige tilfeller kan gi oss. Arve Bringsaker, intendant i Norsk billedhoggerforening, sa følgende i 2006, like før Lengauers død: «Roland Lengauers karriere som billedkunstner er mangfoldig, men allikevel logisk og sammenhengende. Hans posisjon i norsk, tredimensjonal kunsthistorisk sammenheng er egenartet, men har allikevel en helt spesiell tilknytning til både vår egen og europeiske tradisjoner og sist, men ikke minst, hans personlige bakgrunn og livsløp avspeiler en del av norsk historie som få, om noen annen, billedkunstner har gitt et mer gjennomlevd uttrykk for.» Lengauer testamenterte sine skulpturer til Stavanger by, en stor kunstarv som nå forvaltes av Rogaland Kunstmuseum. Død. Lengauer ble rammet av kreft tre ganger. Sensommeren 2006 ble han alvorlig syk. Han døde på Boganes sykehjem etter noen ukers sykeleie. Så sent som 20. september 2006, bare en drøy måned før sin død, ga han bort en samling skulpturer til sin eldste sønn Michael Lengauer, under forutsetning av at sønnen skulle gjøre utstillingen tilgjengelig for allmennheten. Michael Lengauer arbeidet sammen med lokale myndigheter og kunstmiljøer for å få til dette. Heder. Lengauer arbeidet for kulturutveksling mellom Tyskland og Norge og ble utnevnt til ridder av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden som takk for innsatsen. Stop Huntingdon Animal Cruelty. Stop Huntingdon Animal Cruelty (SHAC) er en global kampanje som jobber for å legge ned Huntingdon Life Sciences (HLS); Europas største dyreforsøkslaboratorium. HLS tester medisinsk og ikke-medisinske stoffer på rundt 75000 dyr hvert år, alt fra rotter til primater blir brukt. HLS har vært gjenstand for fem store lekkasjer eller undercover undersøkelser av aktivister og journalister siden 1989. SHAC ble startet i november 1999 av de britiske dyrerettighetsaktivistene Greg Avery, Heather Jakob og Natasha Dellemagne etter at videoopptak filmet i hemmelighet inne hos HLS i 1997 av PETA ble sendt på britisk TV. Opptakene viste personalet riste, slå og skrike til hunder (beagle) i et av HLS' laboratorium. De ansatte ble oppsagt og tiltalt, og HLS Home Office's lisens til å utføre dyreforsøk ble opphevet i seks måneder. PETA stoppet protestene mot HLS etter å ha blitt truet med søksmål, og SHAC overtok kampanjen ved bruk av flat struktur. SHAC går frem ved å peke ut alle som har tilknytning til HLS og oppfordrer dem til å kutte ut forbindelsen de har. Dette har de lykkes med i så stor grad at HLS er i en økonomisk krise pga. kunder som trekker seg og banker som ikke vil gi dem lån. Bakgrunn. HLS tester husholdningsprodukter, rengjøringsmidler, plantevernmidler, ugressmidler, kosmetikk, tilsetningsstoffer i mat, kjemikalier til bruk i industri og legemidler. HLS bruker rundt 75000 dyr hvert år, deriblant rotter, kaniner, griser, hunder og primater (silkeaper, aper og villfangete bavianer). HLS har vært gjenstand for fem store lekkasjer eller undercover undersøkelser av aktivister og journalister: Sarah Kite for "British Union for the Abolition of Vivisection (BUAV)" i 1989, Zoe Broughton for Channel Four i 1996, Michelle Rokke for People for the Ethical Treatment of Animals (PETA) i 1997, Lucy Johnston for' 'The Daily Express" i 2000, og i 2001 ble interne rapporter og dokumenter lekket anonymt til SHAC. En dagbok skrevet av Sarah Kite fra BUAV, som jobbet undercover for HLS i åtte måneder i 1989, hevdet at HLS arbeidere rutinemessig mishandled dyrene, skrek til dem, kastet dem inn i burene sine, og latterliggjorde dyrene da de led i forsøkene. I 1997 filmet reporter Zoe Broughton undercover på innsiden av HLS etter å ha fått seg en jobb som labtekniker, og kom ut med opptakene som viser valper slås og ristes. Et år senere filmer PETA på innsiden av HLS i New Jersey. De får bilder av en viviseksjon av en apekatt, der teknikeren uttrykker bekymring for om dyret er tilstrekkelig bedøvet. Ifølge Mark Matfield i "Research Defence Society", en pro-dyreforsøk lobbygruppe i Storbritannia, mistet HLS en stor del av virksomheten etter disse undersøkelsene, først og fremst blant den farmasøytiske industrien. "Det var en inngrodd følelse blant forskere og forretningsfolk at denne bedriften hadde overtrådt i en svært alvorlig måte, sier han. Huntingdon Life Sciences. Huntingdon Life Sciences (HLS) er et privat selskap som utfører dyreforsøk på oppdrag for kommersielle og statlige oppdragsgivere. Selskapet ble dannet i 1952. HLS har avdelinger i Europa, USA og Japan. Med sine 17 000 ansatte er selskapet det største av sitt slag i Europa. Etter 1999 kom HLS under hardt økonomisk press som følge av en rekke skandaler og avsløringer om selskapets praksis for dyrehold. Britiske dyrevernaktivister dannet i 1999 gruppen "Stop Huntingdon Animal Cruelty" (SHAC), som har utført en rekke aksjoner mot selskapet og dets samarbeidspartnere, og som i en periode lykkes i å tvinge selskapet til å flytte sitt britiske hovedkontor til USA, og i å bringe HLS til randen av konkurs. Tross skepsis i aksjemarked og hos finansieringsinstitusjoner har selskapet likevel vokst betydelig siden 2001, blant annet på grunn av betydelig støtte fra britiske og amerikanske myndigheter, og etter at mer enn to tredjedeler av SHAC's ledende britiske aksjonister ble fengslet og dømt tidlig i 2009 kunngjorde selskapet at det ville flytte sitt hovedkontor tilbake til Storbritannia. Selskapet. I starten fokuserte HLS på ernærings, veterinær og biokjemisk forskning. På slutten av 1950–tallet utvidet selskapet, og det ble etterhvert ledende innen toksikologisk testing av legemidler, plantevernmidler, tilsetningsstoffer til mat, kosmetikk, rengjøringsmidler, og et stort spenn av kjemikalier til bruk innen industri og forbrukerprodukter. HLS bruker rundt 75000 dyr hvert år, deriblant rotter, kaniner, griser, hunder og primater (silkeaper, aper og villfangete bavianer). Avsløringer og skandaler. Ifølge Mark Matfield fra "Research Defence Society", en pro-dyreforsøk lobbygruppe i Storbritannia, mistet HLS en stor del av virksomheten etter disse avsløringene, først og fremst innen den farmasøytiske industrien. I følge ham var det en inngrodd følelse blant forskere og forretningsfolk at bedriften hadde begått grove overtramp mot både etiske og juridiske retningslinjer. Aksjoner mot HLS, og resultatene av disse. Avsløringer om HLS sendt på britisk TV i 1999 inspirerte til kampanjer mot selskapet, og til opprettelsen av aksjonsgruppen SHAC. Kampanjene har vært rettet mot både selskapet og dets samarbeidspartnere, og har lykkes i å legge et betydelig press på selskapet. SHACs aksjoner skiller seg fra normen innen dyrevernsaktivisme om ikke å ha enkeltpersoner som mål, og har ved siden av aksjoner direkte mot selskapet ofte benyttet seg av aksjonsformer som uthenging av ansatte hos, ledere for, og aksjeeiere i HLS, og har innbefattet ødeleggelser mot disses private eiendom. Aksjoner mot HLS har i enkelte tilfeller også vært voldelige, men SHAC selv har ikke offisielt støttet annet enn ikkevoldelige aksjonsformer. I 2001 valgte HLS' bankforbindelser å bryte med selskapet, med begrunnelsen at disse ikke lengre kunne garantere for sine ansattes sikkerhet. Ingen andre private britiske banker var villige til å ta i mot HLS som kunder, og selskapet har nå en konto i Bank of England for å kunne administrere sine daglige økonomiske forpliktelser. Etter at HLS i 2001 flyttet hovedkontoret fra Storbritannia til USA har aksjonene økt i styrke også der, hovedsakelig organisert av den amerikanske avdelingen av SHAC (SHAC-USA). I USA har finansieringsselskapene Charles Schwab Corporation og Stephens Group (Stephens Inc.) valgt å trekke seg ut av sine samarbeid med HLS. I følge administrerende direktør for The Stevens Group, Warren Stephens, var selskapet oppmerksom på aksjonsgruppene på forhånd, men de hadde ikke forestilt seg hvor langt aksjonistene var villige til å gå. I en artikkel i Telegraph uttaler representanter for selskapet at det blir «behandlet som om det var radioaktivt» av finansinstitusjoner, og at de må betale høye renter på lån, men at det likevel har lykkes selskapet å vokse betydelig siden 2001. Dette hovedsakelig takket være støtte fra den britiske og den amerikanske staten. Ambitions. «Ambitions» er en singel av Drammensbandet Donkeyboy som kom ut 24. mars 2009. Singelen ble gitt ut av Warner Music Norway. Den toppet VG-lista i tolv uker mellom uke 27 og 38 i 2009. Den var også nummer en i uke 43. Tidligere Idol-deltaker Linnea Dale er gjestevokalist i refrenget og bidrar også på Donkeyboys andre singel «Sometimes», som tok over ledelsen på VG-lista etter denne sangen i uke 39 samme år. Den skjøv «Ambitions» ned på andreplass. Dette førte til at Donkeyboy hadde singler inne på både første- og andreplass samtidig, noe de er det første norske bandet som har klart. Fra før har The Beatles (England) og O-Zone (Moldova) gjort det samme. Også Alexander Rybak har klart samme bragd som soloartist. Sangen og musikkvideoen ble nominert til årets hit og årets musikkvideo under Spellemannprisen 2009, og vant sistnevnte. Video. Videoen er regissert av Kristoffer Borgli. Videoen skaper også en større sikkerhet rundt hva sangen handler om. Abicere Leprous er en fiktiv sykdom som er årsaket av å gi opp sine ambisjoner. Det innebærer at huden skaller av. Konsekvensene blir fatale etter opp til 3 år. Videoen intervjuer personer som har sykdommen og de forteller om hvordan de har fått den, og om hva som er hverdagen for dem akkurat nå. Deler av denne videoen er spilt inn i Torshovparken i Oslo. Før singelen ble lansert i England ble det laget en ny og mer «publikumsvennlig» musikkvideo. Den ble filmet i London i januar 2010, og er regissert av Brett Sullivan. Coverversjoner. Gruppa Soup fra Sør-Trøndelag lagde en cover som ble spilt mye på Petre samtidig som originalversjonen ble spilt. Soup gjorde den til en rolig låt, hvor de kun brukte piano og vokal. Vinneren av den sjette sesongen av britiske X Factor, Joe McElderry, ga ut låta som den første singelen fra sitt debutalbum. Lønnstrekk. Lønnstrekk vil si at det foretas et fradrag i arbeidstakers tilgodehavende når godtgjørelsen utbetales. Lønnstrekk kan være avtalebasert, eksempelvis ved at arbeidstaker gir arbeidsgiver fullmakt til å trekke fagforeningskontingent eller forskudd på lønn. Lønnstrekk kan også skje etter pålegg fra offentlig myndighet, for eksempel ved utleggstrekk (tvangstrekk). Eksempelvis kan namsmannen/namsfogden eller Statens innkrevingssentral nedlegge lønnstrekk hos arbeidsgiver for et pengekrav. Manicouagan. Manicouagan er ei elv i Quebec, Canada. Den er rundt 560 kilometer lang, og har utspring i den sørøstlige delen av Quebec. Den renner i sørlig retning, passerer gjennom Manicouagansjøen, og munner ut i St. Lawrence-elva nær Baie-Comeau. Det er bygget flere vannkraftverk langs Manicouagan. Elvenavnet antas å stamme fra et Innu-ord med betydningen «hvor det finnes trebark». Grijalva. Grijalva (spansk: "Río Grijalva"), også kalt Tabasco-elva, lokalt også kalt "Río Chiapa") er ei 480 km lang elv i det sørøstre Mexico. Den er oppkalt etter Juan de Grijalva, som besøkte området i 1518. Elva har sine kilder i Chiapas-høylandet og renner fra Chiapas til delstaten Tabasco gjennom Sumidero-kløfta til munningen i Campechebukta rundt 10 km nordvest for Frontera. Elva har et nedbørfelt på 134 400 km². Bhagirathi. Bhagirathi (hindi: भागीरथी – "Bhāgīrathī") er den største tilløpselva til Ganges i India. Dens kildeelv, kalt Gaumukh, ligger i Himalaya i forbundsstaten Uttarakhand. Bhagirathi løper sammen med Alaknanda og danner elva Ganges. Bhagirathi er ved Tehri-demningen utnyttet til energiproduksjon og kunstig vanning. Bureja. Bureja (russisk: Бурея) er ei elv i Amur oblast og Khabarovsk kraj i Russland. Den er ei venstre sideelv til Amur, og dannes ved samløpet av tilløpselvene Pravaja Bureja (Høyre Bureja) og Levaja Bureja (Venstre Bureja). Pravaja Bureja kommer fra sørsida av Esopryggen, mens Levaja Bureja har utspring på vestsida av Dusse-Alin-fjellene. Elva er 623 km lang, medregnet Pravaja Bureja 739 km. Nedslagsfeltet er på 70 700 km². De største sideelvene er Niman, Tujun, Tyrma og Urgal. I Burejas nedslagsfelt finnes forekomster av kull og jernmalm. Pelotas (elv). Pelotas (portugisisk: "Rio Pelotas") er ei elv i det sørlige Brasil, og ei sideelv til elva Uruguay. Elva har utspring i Serra do Mar ved Alto do Bispo og renner mot nordøst over 450 km til den løper sammen med elva Rio Canoas og danner elva Uruguay. Elva utgjør grensen mellom delstatene Rio Grande do Sul og Santa Catarina. Byggingen av vannkraftverket Barra Grande i Pelotas startet i 2004. Den planlagte demningen har forårsaket betydelige protester fra lokale innbyggere og internasjonale miljøgrupper. Santa Clara River (California). Santa Clara River er en om lag 186 km lang elv i søndre California. Den drenerer et område av fjella ved kysten nord for Los Angeles. Santa Clara River er en av de største elvesystemene langs kysten av søndre California, og ett av to gjenværende elvesystem i denne regionen som fortsatt løper naturlig (ikke kanalisert). Lake Piru. Lake Piru er en kunstig innsjø som ligger i Los Padres National Forest i Ventura County, California. Innsjøen ble dannet i 1955, etter byggingen av Santa Felicia-demningen i elva Piru Creek (ei bielv til Santa Clara River). Lake Piru ligger nedstrøms for Pyramid-demningen, og ligger 318 moh. Demningens overløp ligger 322 moh. Tumut River. Tumut River er ei elv i New South Wales, Australia. Elva har sine kilder på nordsiden av Mount Jagungal i Snowy Mountains, sør i New South Wales. Den har et løp på 145 km før den blir en del av Murrumbidgee River ved Darbalara nær Gundagai. Selv om elva er kort, har den stor vannføring ettersom den fører snøsmelting og annet vann fra store fjellsider. Gjennom reguleringene i Snowy Mountains Scheme blir elva også tilført vann fra Tooma River og Lake Eucumbene. Mellom Cabramurra og Tumut er det bygget en serie på fem demninger og fire vannkraftverk, blant annet Guthega vannkraftverk fra 1954. Miljøvern. Tumut River har blitt påført store økologiske forstyrrelser som følge av kraftreguleringene: erosjon, oversvømmelser, temperatursvingninger i vannet som har forstyrret økosystem, og endringer i flora og fauna. Galway Bay (sang). «Galway Bay» er tittelen på to ulike irske sanger. Den første, komponert av Frank A. Fahey (født 1850), har nå blitt kjent som den «gamle versjonen» av «Galway Bay». Den andre ble skrevet av Dr. Arthur Colloran i Leicester i 1947 og ble popularisert av Bing Crosby. Crosby, Victor Young and His Orchestra spilte inn «Galway Bay» i Los Angeles, 27. november 1947 for Decca Records. Crosby endret noe av teksten, slik at den ble mindre politisk og ble en enorm hit verden over blant irske immigranter. Copyrighten til denne versjonen innehas av Box and Cox Publications i London. En humoristisk versjon ble utgitt av The Clancy Brothers og Tommy Makem på LP-platen "In Person at Carnegie Hall" (Columbia CS 8750) i 1963. Nilles har skrevet en svensk tekst med tittelen «Mitt gamla hem». Den ble spilt inn av Henry Lindblom m. Stig Holms "Rhythm Masters" i 'Stockholm 28. desember 1948. Sangen ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 7464 i (Sverige) og på His Master's Voice A.L. 2972 (i Norge). Norske versjoner. Juul Hansen, Alf Prøysen, Kjell Grunnteig og Edna Nystad har skrevet norske tekster. I Hansens versjon bærer den tittelen «Min egen by». Prøysens versjon heter «Visa hennes Staslin». Grunnteigs versjon heter «Vi skal vise mere ømhet for hverandre». I Nystads versjon har den tittelen «Havnasangen». Per G. Jonson. (født 11. april 1910, død 16. oktober 1975) var en norsk filmfotograf, blant landets ypperste i sin tid. Han var også skihopper og offiser. Som ung var han en av landets beste skihoppere og trente med Birger Ruud og brødrene. Etter ingeniørstudier utenlands ble han i 1933 hopptrener for det polske hopplandslag, stasjonert i Zakopane. I 1934 hadde han to ganger bakkerekorden i den nybygde Letalnica i Planica. Med smalfilm dokumenterte han fremgang og laget kortfilm om skiløping i Karpatene, slik at Leni Riefenstahl engasjerte ham som assistent til sine filmer om Vinter-OL 1936 fra Garmisch-Partenkirchen. Han var kanskje den første som hoppet med kamera. Han ble sjefsfotograf for S i 1938. I 1940 fotograferte han litt for svensk film, før han ble teknisk leder ved informasjonsavdelingen i London og i 1943 filmsjef for Forsvarets Overkommando.Han fotograferte fra Atlanterhavskonvoiene og fra kampene i Walcheren, og mottok flere medaljer. Ifølge Finn Bergan var Jonson utdannet commandosoldat og løytnant i "10. commando". Jonson beveget seg denne ilandgangs-dagen (1. november 1944) mellom de stridende og filmet tyske såvel som de nittifem norske soldater. Den gode kvalitet skyldtes blant annet Jonson fotograferte flere av de mest anerkjente norske filmer i tiden frem til 1960. Mot slutten tapte han store penger på forsøk med egen filmproduksjon, blant annet var "Ugler i mosen (film)" en av de første norske filmer med farge. Han sonet i 1961 en fem måneders fengsels-straff for å den 13. oktober 1960 ha forsøkt å rane Postgiro-kontoret i Tollbugata (Oslo). I sine senere år mottok han krigsinvalide-pensjon. C'est Magnifique. «C'est Magnifique» er en amerikansk populærmusikksang fra 1953, skrevet av Cole Porter til musikalen "Can Can", hvor den ble introdusert av Lilo og Peter Cookson. «C'est Magnifique» har blitt en standardsang, selv om den hadde svake listeplasseringer i 1953. Den mest populære platen på den tiden sangen ble introdusert ble utgitt av Gordon MacRae med Axel Stordahl and His Orchestra (Capitol F 2465). utgav den mest poulære platen på den tiden Norske versjoner. Alf Hartmann har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «C'est Magnifique». Nora Brockstedt, Willy Andresens kvintett har spilt inn sangen på plate. Den ble utgitt på 78-platen Musica A 5174 i 1956 samt på EP-platene Musica NEP-819 og Musica NEP-822. Sverre Bævre og Bias Bernhoft har også skrevet en norsk tekst med samme tittel. Leif Juster med orkester, dirigent: Carsten Klouman, har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "En glad gutt" (Dag Frøland DLP 6) i 1976. Eiendomsdagen. Eiendomsdagen er et årlig arrangement ved Handelshøyskolen BI i Oslo, med røtter fra Handelshøyskolen BI i Sandvika. Eiendomsdagen er blant de største arrangementene på BI hvor kjente aktører fra næringslivet deltar som gjester og foredragsholdere. Arrangør er Eiendomsutvalget i samarbeid med FIABCI. Arrangementet er til for å gi studentene et godt innblikk i næringseiendom, herunder investering, utvikling og forvaltning. Eiendomsdagen skal dessuten være en aktuell møteplass og bidra til utvikling av relasjoner mellom studenter og næringsliv. Et fast høydepunkt under Eiendomsdagen er utdelingen av FIABCI Prix d’Excellence for Norge. Dette er er en pris, utdelt til eiendomsprosjekter som fremstår som "helhetlige prosjekter som dekker samfunnets behov for optimale løsninger på hvert sitt eiendomsbehov". Tidligere vinnere er blant andre Telenor-bygget på Fornebu, som forøvrig også vant verdensfinalen i 2005. BI-bygget i Nydalen vant prisen i 2004. Rappfots Æresløp. Rappfots Æresløp er det eneste monté-æresløpet for kaldblodshester i Norge og ris på Bergen Travpark til ære for kaldblodstraveren og avlshingsten Rappfot. Løpet ble arrangert for første gang i 2001. Koyna (elv). Koyna er en elv som har sitt utspring i Mahabaleshwar, og er en sideelv til Krishna i vestlige deler av Maharashtra i India. I motsetning til de fleste andre elvene i denne delstaten, som renner fra øst til vest, renner Koyna i nord-sør retning. Koyna-elven er kjent for Koyna-demningen, som er det største vannkraftprosjektet i Maharashtra. Reservoaret heter Shivaji Sagar Lake, og er en stor innsjø med en lengde på 50 km. Demningen er lokalisert i Koyna Nagar i det Vestlige Ghats. Elven møter Krishna, som er en av de tre største elvene i Sør-India, ved Karad. Koyna har en bredde på rundt 100 meter, og har lav vannføring. Vannet har olivengrønn farge i tørkeperioden og en blåbrun farge i monsunperioden. Det finnes mye alger i elven, som også har et rikt planteliv ved breddene. Liv Pedersen. Liv Pedersen er en av Norges beste montéryttere. Hun tok lisens da sporten startet i Norge, og har tilhørighet til Biri travbane. Liv Pedersen ble norgesmester i 2003 og 2006, har flere lands-championater og utallige bane-championater, og har vunnet Nordisk mesterskap i monté for kaldblodshester to ganger, i 2008 med Lykke Knut og i 2009 med Megarama. Krishna (elv). Krishna (marathi: कृष्णा नदी, kannada: ಕೃಷ್ಣಾ ನದಿ, telugu: కృష్ణా నది) er en av de lengste elvene i India med sin lengde på ca. 1 300 km. Den har sitt utspring nær Mahabaleswar i Maharashtra, hvorfra den løper gjennom Sangli og ut i et stort delta i Bengalbukta ved Masulipatnam i Andhra Pradesh. Krishna gir vann til et bredt belte irrigasjonskanaler, og er seilbar kun i deltaområdet. Den tradisjonelle kilden for elven er en stråle fra munnen av en statue av en ku i det gamle tempelet Mahadev i Mahabaleshwar. Over elven er det bygget to store demninger: en ved Srisailam, som heter Srisailam-demningen, og den andre ved Nagarjuna Hill, som har navnet Nagarjuna Sagar-demningen. Sistnevnte regnes for å være den største jorddemningen i verden med et naturlig reservoar som dekker dusinvis av kvadratkilometer. Elveløp. Krishna springer ut ved Mahabaleshwar i Maharasthra i vest og møter Bengalbukta ved Hamasaladeevi i Andhra Pradesh på østkysten. Den renner også gjennom delstaten Karnataka. Deltaet til elven er en av de mest fruktbare regionene i India og var hjemmet til de gamle Satavahana- og Ikshvakudynastiene og deres solkonger. Vijayawada er den største byen langs Krishna-elven. Økologisk sett er dette blant verdens mest katastrofale elver, ettersom den forårsaker enorm jorderosjon i monsunperioden. Elven har stor og rasende vannføring, ofte har den en dybde på mer enn 23 m (75 ft). Ironisk sett er det et uttrykk i marathi (språket som brukes i Maharasthra) som sier "sunt vaahate Krishnamaai", noe som kan oversettes til «stille renner Krishna». I overført betydning brukes også dette uttrykket til å beskrive hvordan en person bør være, like stille som Krishna-elven. Men i virkeligheten fører Krishna til at store mengder jord eroderer i perioden juni-august hvert år. I denne perioden tar Krishna fruktbar jord fra Maharashtra, Karnataka og vestlige deler av Andhra Pradesh, og frakter jorda med seg til deltaregionen. Nedslagsfelt. Krishnas nedslagsfelt strekker seg over et område på 258 948 km², noe som utgjør nærmere 8 % av Indias totale landareal. Feltet ligger i delstatene Andhra Pradesh (113 271 km²), Karnataka (76 252 km²) og Maharashtra (69 425 km²). Krishna har sitt utspring i det Vestlige Ghats ved en høyde på rundt 1 337 moh., nord for Mahabaleshwar og ca. 64 km fra Arabiahavet. Deretter renner den ca. 1 300 km før den munner ut i Bengalbukta. Sideelvene som går i ett med Krishna er Ghataprabha, Malaprabha, Bhima, Tungabhadra og Musi. Mesteparten av nedslagsfeltet utgjør kupert og bølgete land, bortsett fra den vestlige grensen som har blitt til av en ubrutt linje av Det Vestlige Ghats' fjellrekker. De viktigste jordtypene som finnes i dette området er svartjord, rød jord, lateritter, alluvium, blandet jord, saltholdig jord og alkalijord. Det har blitt vurdert å ha en årlig vannoverflate på 78,1 km³ i gjennomsnitt i Krishnas nedslagsfelt. Av dette er 58,0 km³ vann brukbart. Nyttbar område i nedslagsfeltet utgjør ca. 203 000 km², med andre ord 10,4 % av Indias totale brukbare landområder. Sideelver. Krishnas viktigste sideelv er Tungabhadra, som blir formet av Tunga-elven og Bhadra-elven, begge med utspring i det Vestlige Ghats. Andre sideelver inkluderer Koyna, Bhima (og dens sideelver som f.eks. Kundali, som er kilde for den øvre delen av Bhima), Malaprabha, Ghataprabha, Yerla, Warna, Dindi, Musi og Dudhganga. Elvene Koyna, Vasna, Panchganga, Dudhganga, Ghataprabha, Malaprabha og Tungabhadra går sammen med Krishna fra høyre side, mens Yerla, Musi, Maneru og Bhima renner sammen med Krishna fra den venstre siden. Tre sideelver møter Krishna ved Sangli. Warana-elven møter Krishna nær Haripur i Sangli-distriktet. Dette møtestedet er også kjent som Sangameshwar. Panchganga møter Krishna i Narsobawadi ved Sangli. Dette området er veldig hellig for hinduer. Det blir sagt at Lord Dattatraya tilbragte noen dager i Audumber på bredden av Krishna. Templer og hellige steder. Templer som Dattadeva-templet, som er veldig hellig blant folket i Maharashtra, ligger på bredden av Krishna i Narasoba Waadi. Sangameshwar Shiva-templet i Haripur og Ramling-templet er også lokalisert på bredden av Krishna, i nærheten av Sangli. Kjente pilegrimssteder som Audumber og Narsoba Waadi ligger på bredden av Krishna-elven, nær Sangli i delstaten Maharashtra. Kudalasangama ligger i nærheten av Bagalkot i Karnataka. Srisailam har et gammelt tempel for guden Shiva. Den internasjonale Kalachakrafestivalen ble feiret med Dalai Lamas tilstedeværelse i Amarvati, hovedstaden i det imperiale Satavahana-dynastiet som regjerte i Sør-India i 400 år og et sete for den buddhistiske lærdommen. Vijayawada på elvens venstre bredde har et kjent tempel liggende på Indrakeeladri-fjellet, dedikert til hindugudinnen Kanaka Durga. Wallander – Cellisten. Wallander – Cellisten er en svensk thriller av Stephan Apelgren fra 2009 med Krister Henriksson. Dette er den femte filmen i den andre omgangen av Wallander-filmene. Handling. En russisk konsertcellist utsettes for et bombeangrep etter en opptreden i Ystad. Kvinnen viser seg å være et kronvitne i en mordpåtale mot et medlem av den russiske mafiaen, nemlig sønnen til denes ledende mann, den lenge internasjonalt etterlyste Leb Munchin. Wallander og hans kollegaer befinner seg plutselig midt oppe i en krig mot en mektig internasjonal motstander der metodene er nødeløse. Men Wallander mistenker at Leb Munchins motiv denne gangen ikke handler om penger og stor vinning, men om noe mer dypere. Til slutt står Wallander øye mot øye mot en aldrende forbryter som er klar til å bekjempe sin siste strid med alle midler han har til rådighet... Chorotypidae. Chorotypidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utseende. Noen arter i slekten "Chorotypus" har sterkt utviklet kamuflasje og ligner visne blader. De er brune på farge, kroppen er flattrykt fra sidene med falske "nerver" som understreker likketen. Thorax danner en høy kjøl som ender bratt rett bak hodet, som er mer eller mindre inntrukket i thorax. Bakkroppen holdes gjerne oppkrøllet over ryggen og går i ett med resten av blad-omrisset. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Sør-Amerika, Afrika og Asia. Fossile arter. Det later ikke til å være beskrevet noen fossile arter i denne gruppen. I Really Love You. «I Really Love You» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Leroy Swearingen. Den ble opprinnelig spilt inn på plate av hans band The Stereos i 1961. Senere ble sangen spilt inn som coverversjon av forhenværende Beatle George Harrison. Den ble utgitt på hans studioalbum "Gone Troppo" (Dark Horse Records 1982). Produsenter var George Harrison, Ray Cooper samt Phil MacDonald. Den ble også utgitt på single utleukkende i USA, men lyktes ikke å komme på singlelisten. Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Oddvar Brå». Listeplasseringer. The Stereos' versjon lå på en femtendeplass på Billboard Hot R&B Sides-listen i 1961 og på en 29. plass på Billboard Hot 100-listen samme år. Hot Tub. Hot Tub er en svenskfødt hingst, født 2000 e. Sugarcane Hanover (US) og Bathing Beauty (US) e. Nevele Pride (US) Rekord: 1.11,3v – 1.11,2a, innkjørt over 7 millioner SEK. Hot Tub har blant annet vunnet Östgötaloppet, Prix de L´Ile-de-France og blitt nummer to i E.J:s Guldsko, Olympiatravet, Prix de Bretagne, Klosterskogen Eliteløp, og blitt nummer tre i St.Michel Ajo, Olympiatravet, Norrländskt Varmblodsmästerskap, Harper Hanovers Lopp, Silverörnen og C.Th.Ericssons Memorial. Hot Tub er en av Sveriges beste montéhester gjennom tidene, og satte sin sterke montérekord på 11,2a/2140 meter i Montéeliten 2008 på Solvalla... sammen med den franske topprytteren Bezier Maxime. Arild Danielsen. Arild Danielsen (født 7. juni 1985) er en norsk prisbelønnet fotograf fra Kristiansand. Han studerte ved det engelske universitetet University for the Creative Arts 2004-2007. Han har arbeidet med en rekke store norske aktører, deriblant Kirkens SOS, Kristiansand Dyrepark og Posten Norge. I 2009 vant Danielsen beste pris for reklame- og musikkfoto i Utsnitt (nå med navnet Gullsnitt), Norges eneste prisutdeling for reklamefoto. Arild Danielsen har også fotografert kjente norske profiler som Arne Næss, Per Fugelli og Kjetil Grande. Queen Of My Heart. Queen Of My Heart er en svenskfødt hoppe, født 2002 e. Barbeque (US) og Heart Sund (SE) e. Sugarcane Hanover (US) Rekord: 15,1K – 13,4aK. Queen Of My Heart har etter debuten i 2007 vært Norges ubestridte ener blant montéhestene. Hun har bla. vunnet montéløpet under Biri All-round travet i 2009, Åby Stora Montépris 2009. Queen Of My Hearts faste rytter er Liv Pedersen. California Aqueduct. California Aqueduct er et system av kanaler, tunneler og rørledninger som bringer vann fra Sierra Nevada og dalene i nordre California til søndre California. California Department of Water Resources opererer og vedlikeholder akveduktet, inkludert to pumpekraftverk. Disse er Castaic vannkraftverk (inngår som en del av Pyramid Lake vannkraftverk) og Gianelli vannkraftverk (ved San Luis-demningen). Wallander – Presten. "Wallander – Presten" er en svensk thriller av Hans Georgsson fra 2009 med Krister Henriksson. Filmen er den sjette filmen i den andre omgangen av Wallander-filmene. Handling. En forsamlingsprest blir funnet skutt utenfor et vandrerhjem i Ystad, etter det som ser ut som et forsøk på en kaldblodig henrettelse. Mens presten, som man tror kan identifisere den skyldige, kjemper for sitt liv på sykehuset, søker Kurt Wallander og hans kollegaer etter ledetråder. Først når det går opp for politiet at presten har hatt en utenomekteskapelig kjærlighetsaffære, står det klart at det handler om et sjalusilovbrudd. Men hvor finnes mordvåpenet – og hvem av de bedratte partene har hatt det sterkeste motivet? Episactidae. Episactidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utseende. Middelsstore, slanke, vanligvis vingeløse gresshopper. De mangler høreorganer og organer for å lage lyd. Hodet er langstrakt, noe kjegleformet, fasettøynene er temmelig store. Antennene er korte og består av 10 eller færre ledd. Beina er ganske lange og kraftige, særlig bakbeina, leggene er piggete. De sitter vanligvis med bakbeina spredt ut til sidene. Utbredelse. Denne familien er funnet spredt i tropiske områder: i Mellom-Amerika, på Madagaskar og i Kina og omkringliggende områder. Castaic Creek. Castaic Creek er en elv i nordre del av Los Angeles County, California. Det er en bielv til Santa Clara River. Castaic-demningen demmer opp elva, og er med på å danne Lake Castaic, med Pyramid Lake vannkraftverk som er et pumpekraftverk. Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen. "Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen" er en svensk langfilm av Martin Asphaug fra 2005. Handling. En sommer i Närke i begynnelsen av 1960-tallet. 14-årige Eriks mor ligger for døden med kreft og faren ordner det slik at Erik og kompisen Edmund får være ute på sommerstedet Genesaret, passet på av Eriks 22-årige storebror Henry som skal skrive en bok. I løpet av sommeren treffer Henry Ewa, som har vært lærervikar på Eriks skole. En kveld kommer en mørbanket Ewa til Genesaret, mishandlet av ektemannen Berra. Noen dager senere blir Berra funnet myrdet på en parkeringsplass i nærheten. Om filmen. Filmen bygger på Håkan Nessers roman "Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen", men handlingen er ikke identisk med boken. Lake Castaic. Lake Castaic er en kunstig dannet innsjø i California, demmet opp av Castaic-demningen. Innsjøen har tillsig fra Castaic Creek, men mesteparten av vannet i denne innsjøen kommer fra den vestre grenen av California Aqueduct. Innsjøen rommer 399 000 000 m³ vann, og fungerer som ett av reservoarene til Pyramid Lake vannkraftverk. Innsjøen erstattet reservoaret over St. Francisdammen som la i neste canyon mot øst. Denne kollapset i 1928 og flodbølgen som fulgte drepte mer enn 400 mennesker i Santa Clara-dalen. Trickle Trickle. «Trickle Trickle» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Clarence Bassett, som ble utgitt på singlen Atlantic 3772 av The Manhattan Transfer i 1979. Produsent var Jay Graydon. Sangen nådde en 73. plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten i 1980. Den kom på den newzealandske singlelisten 15. mars 1981, lå der i fem uker og på en 32. plass i én uke. Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Vond rygg, såre knoker». Sangen ble utgitt av Vazelina Bilopphøggers på albumet "Gå for gull!" (Slagerfabrikken/Opal SLP 99008 (LP), Slagerfabrikken/Opal SCD 99008 (CD)) i 1987. Metamarked. Metamarked er et begrep innen markedsføring. Mohan Sawhney har foreslått at man skal bruke begrepet metamarked for å beskrive en gruppe komplementære varer og tjenester som er nært forbundet med hverandre i forbrukernes bevissthet, men som er spredd over mange forskjellige bransjer. Eksempel: et metamarkedet for biler består av bilfabrikanter, forhandlere av reservedeler til biler, bilverkstedet, bilblader, klassifiserte annonser for biler og bilsteder på internett. Grete Klempel Starheim. Grete Klempel Starheim (født 8. mars 1940 i Frederiksberg i København) er cand.philol. med fagene norsk, tysk og allmenn litteraturvitenskap. Sin hovedoppgave skrev hun om Hans E. Kincks lyriske drama "Lisabettas brødre", og hun har all sin dag vært en ivrig og kunnskapsrik formidler av norsk kultur. I studietida var hun en aktiv deltaker i Ingeborg Refling Hagens kulturarbeid. Hennes faste arbeidsplass har vært Universitetet i Oslo, der hun har vært studieveileder, studiekonsulent, seksjonsleder, fakultetssekretær (fra 1970-1990) og fakultetsdirektør ved Det historisk filosofiske fakultet (1990–2000), og endelig, seniorrådgiver ved Informasjonsavdelingen (2000–2009) med ansvar for kulturbyggende og identitetsskapende tiltak, "Lunsj med kultur", "Klubben for vitenskapelige ansatte", universitetsgaver og profileringsartikler, arrangementer og seremonier. Hun har sittet i tallrike komiteer. Hun har også virket som foredragsholder. Hun mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv 2. oktober 2009. Thomas Røed. Thomas Røed (født 26. mai 1976) er en norsk fotballspiller, opprinnelig fra Lier i Buskerud. Han er mest kjent fra tiden i Odd Grenland der han spilte fast på førstelaget fra 1999 til 2004. Han har spilt for Åssiden, Strømsgodset, Odd Grenland (først på lån), Pors Grenland og er nå tilbake i Åssiden. Røed er kantspiller og spiss. Han har vunnet cupgull med Odd Grenland og har vært på prøvespill i Leeds United. Embla (navn). Embla er et nordisk kvinnenavn med usikker opprinnelse. Det kan være dannet av norrøne "almr", «alm». I norrøn mytologi var Ask og Embla de to første menneskene på jorden. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Inga Tidblad. Inga Tidblad (født 29. mai 1901 i Adolf Fredriks församling, Stockholm, død 12. september 1975 i Bromma församling, Stockholm) var en svensk skuespiller. Giftet seg i 1931 med skuespilleren Håkan Westergren. Hun er mor til skuespillerne Meg Westergren og Claes-Håkan Westergren. Tidblad hadde utdannelse fra Dramatens elevskola og var først og fremst en teaterskuespiller, men hadde også et stort antall filmroller. Kommunalvalget i Danmark 2005. Kommunalvalget i Danmark 2005 var et valg som ble avviklet den 15. november 2005. Valget fant sted i 98 fremtidige kommuner som ble opprettet den 1. januar 2007 i forbindelse med den kommende kommunereformen i Danmark i 2007. Ved forrige kommunalvalg i 2001 var det valg i 275 kommuner. Shinano. Shinano (信濃川, "Shinanogawa") er den lengste elven i Japan. Den renner fra Nagano prefektur til Niigata. Elven er 367 km lang og har et nedslagsfelt på 11 900 km² (tredje største i Japan). Den blir kalt Chikumaelven (千曲川 "Chikumagawa") i prefekturet Nagano. Viktige sideelver er Azusa og Takase, som begge har stor vannkraftproduksjon. Elven har sitt utspring i Mount Kobushi på grensen til Saitama, Yamanashi og Nagano, og renner videre mot nordøst og møter elven Sai fra Matsumoto. Kawanakajima (川中島), møtestedet for Chikuma og Sai, ligger på et historisk sted hvor slagene ved Kawanakajima fant sted. Deretter svinger elven mot nordøst og munner ut i Japanhavet ved byen Niigata. I 1922 ble Ōkōzukanalen (大河津分水路 "Ōkōzu Bunsuiro") bygget for å forsvare Niigata fra flommer og oversvømmelser. Den gjorde det mulig å dyrke store mengder ris rundt byen. Elven er også demmet opp, og Kannagawa vannkraftverk som er landets største vannkraftverk, ligger ved elven. Ved den sørvestre sideelva "Uone", helt sør i prefekturet, ligger Okukiyotsu vannkraftverk ved byen Yuzawa. Shinano Sankt Hans fest (film). "Sankt Hans fest" er en norsk film fra 1947 av Toralf Sandø. Den er basert på romanen Sankt Hans Fest av Alexander Kielland fra 1887. Handling. Den sure presten Kruse spilles av Tore Foss, som er i mot Johannes Eckhoff som Garman, Jon Lennart Mjøen som Randulf og Claus Wiese som Holck, samt Erling Drangsholt som banksjefen og Sigurd Magnussøn som amtmannen. Presset fra begge kanter var Else Heiberg som i virkeligheten jo var Randulfs kone. Mottakelse. En kritikk var gjennomgående velvillig innstilt, men stilte spørsmålstegn ved lyssettingen. Men, festkomiteen burde vært lystigere, og best ut blant skuespillerne kom nok Egil Hjorth-Jenssen som «står i en særklasse som overkaninen». Melodi. «St. Hans-valsen» (Skrevet av Gunnar Sønstevold). Innspilt av Maj Sønstevolds ensemble i Oslo 16. april 1947. Utgitt på 78-platen Musica A-8515. Rajang. Rajang, også kjent som Sungai Rajang, er en elv i Sarawak i Malaysia. Elven ligger nordvest for Borneo og har sitt utspring i Iranfjellene. Videre renner den ca. 563 km til Sør-Kina-havet, noe som gjør den til landets lengste elv. Den øvre delen av Rajang er også kjent som "Batang Balui" av Orang Ulu. Noen av de viktigste sideelvene er Katibas, Balleh, Bangkit og Kanowit. Malaysias største og høyeste (160 m) vannkraftverk, Bakun vannkraftverk, ligger på Batang Balui. Den største byen ved elven er Sibu, som ligger ca. 60 km fra munningen til Rajang. Neste store by opp langs elven er Kanowit, som er bygd ved munningen til Kanowitelven på bredden til Rajangelven. Denne byen ligger omtrent 174 km fra Sør-Kina-havet og ca. en times båttur fra Sibu. Siste store bosetning ved elven er Kapit. Andre mindre byer inkluderer Song og Belaga. Adolf Fredriks församling. Adolf Fredriks församling (norsk: sogn) ligger på Norrmalm og i Vasastaden mellom Kungstensgatan, Dalagatan, Tegnérgatan, Klara sjö, Olof Palmes Gata, Tunnelgatan og Döbelnsgatan i det sentrale Stockholm. Den oppstod i 1675 og fikk sitt nåværende navn hundre år seinere. Sognet hadde 7 768 innbyggere i 2008. Kirken, med samme navn, er oppkalt etter kong Adolf Fredrik. På Adolf Fredriks kirkes plass lå tidigere et trekapell, S:t Olof. Det ble oppført i 1674 på en eldre gravlund, som da hørte til St. Clara kirke. Adolf Fredriks kirke ble tegnet av arkitekten Carl Fredrik Adelcrantz stod klar i1774. På kirkegården hviler mange berømtheter, for eksempel Olof Palme, Hjalmar Branting, Anders de Wahl, Thor Modéen og Johan Tobias Sergel. Adolf Fredriks vokalensemble og Adolf Fredriks ungdomskör er blant sognets kor. Flukten fra Dakar. "Flukten fra Dakar" er en norsk film fra 1951 av Titus Vibe-Müller, basert på en dokumentarbok av Eiliv Odde Hauge og Vera Reff om hvordan et internert fruktskip rømte fra Dakar i 1941. Tre fra skipet, Nikolai Fredrik Lindtner, Johan Karlsen og Bjarne Smørdal fikk Krigskorset og ble utnevnt til Order of the British Empire, mens styrmann Henriksen mottok vanlig hyre og ekstraskatt. Boken ble oversatt til en rekke språk. Handling. M/S «Lidvard» fraktet korn fra Østen til Dakar i Senegal dit den kom 30. mai 1940. Båten ble umiddelbart holdt tilbake av styresmaktene sammen med åtte andre norske. Etter over ett år, den 27. juli 1941, flyktet båten fra Malmö der opptakene ble gjort, til Freetown i Sierra Leone der britene tok imot. Produksjonen. Noen av eksteriørene er fra Dakar der franske H. C. Bonnere og Bernhard Daillancourt hjalp til. Ellers er opptakene fra Oslofjorden og S sine lokaliteter på Jar. Odd Rohde var produksjonsassistent og Frank Menskau lysmester, mens Arne Holm stod for lyden. Gjennomgangsmelodien «Dakar-valsen» var skrevet av Gunnar Sønstevold med tekst av Julius Hougen. Den var fremført av skuespilleren Stig Egede-Nissen. Selve skipet M/S Lidvard ble brukt i enkelte scener, i det vesentlige var det søsterskipet M/S «Svalbard» som ble brukt. Medvirkende. Skipets mannskap i 1941 er med i filmen: Nikolai Fredrik Lindtner er kaptein, Kåre Wicklund er førstestyrmann, Alf G. Henriksen og Karl Haraldstad er styrmenn, Johan Karlsen er med, mens Bjarne Smørdal jobbet i maskinen. Av skuespillere som var med nevnes Stig Egede-Nissen i maskinen, Knut Wigert, en filmdebuterende Per Christensen og Eugen Skjønberg. Arlette Sauvage spilte en syngende bartenderske, som forøvrig ikke var med i de virkelige hendelser. Euschmidtiidae. Euschmidtiidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utbredelse. Familien finnes bare i tropisk Afrika. Strikkhopping. Strikkhopping (en:"Bungee jumping") er en aktivitet som innebærer å hoppe fra en høyde mens man er festet til et elastisk tau eller strikk. Normalt hopper man fra en fast høyde som en bygning, en bro eller en kran, men det forekommer også hopp fra bevegelige høyder, som fra en luftballong eller helikopter, som har mulighet til å stå stille i luften. Når man hopper, strekkes strikken først — avhengig av ens vekt — maksimalt, og trekker seg deretter automatisk sammen, hvilket fører til at man blir dradd opp igjen. Dette fortsetter til all energien er oppbrukt. Strikkhopping er ikke ufarlig, strikk har løsnet, og personer har både blitt alvorlig skadet og drept. Man kan også bli skadet ved å vikle seg inn i strikket, eller ved at strikket ikke er tilpasset personens vekt, eller høyde på hoppet, noe som har resultert i at hopperen har truffet bakken. Man kan også få netthinneavløsning, det vil si at netthinnen løsner, noe som kan medføre synstap eller blindhet. Gorsa-juvet. Gårsajuvet er et 153 m dypt fossejuv i Kåfjorddalen i Nord-Troms. Over juvet er det bygget en 53 m lang gangbro som binder sammen omfattende turstinett på begge sider av juvet. Broen er i tillegg spesielt kontruert for strikkhopping og ble åpnet den 20. august 2011. Bille Aubert. Vilhelm Mariboe Aubert (født 1868 i Christiania, død 1908 i Stanleyville i Kongo), kjent som Bille Aubert, var en norsk jurist. Aubert stiftet Den Konservative Studenterforening (DKSF) i Christiania i 1891, hvor han ble kjent som en vittig og spirituell taler og fungerte som første formann. I 1904 ble han utnevnt til dommer i Kongo med bolig i Stanleyville. Her døde han i 1908. Fra Kongo sendte han artikler til norske aviser; disse ble i 1908 utgitt i bokform som "Breve fra Kongo". Han er avbildet på et av veggmaleriene på Grand Café i Oslo. Maleriene er utført av Per Krohg og forestiller noen av kafeens stamgjester i bohemtiden på slutten av 1800-tallet. Han var sønn av professor Ludvig Aubert og forfatter Elise Aubert. Hoppe strikk. Hoppe strikk (Kinesisk: 跳皮筋|跳皮筋; pinyin: tiàopíjīn) er en aktivitet for barn, opprinnelig fra Kina. Man har en strikk festet rundt to personer, hvor den tredje skal hoppe på forskjellige måter med strikken mellom disse to personene. Hoppe strikk er vanlig aktivitet i skolegården, og utføres stort sett av jenter. Río Grande de Santiago. Río Grande de Santiago er ei elv i delstatene Jalisco og Nayarit i Mexico. Den er 562 km lang, men medregnet tilløpselva Lerma er den 1281 km, og er dermed Mexicos nest lengste elv, etter grenseelva mot USA, Rio Grande. Elva drenerer et nedslagsfelt på 76 400 km². Elva begynner i Chapalasjøen, 1524 meter over havet, og renner mot nordvest gjennom Sierra Madre Occidental. De største sideelvene er Río Verde, Juchipila, Huaynamota og Bolaños. Den renner ut på lavlandet ved kysten og munner ut i Stillehavet 16 km nordvest for San Blas i Nayarit. Med sin store fallhøyde og høye vannføring har Río Grande de Santiago et stort kraftpotensiale, og det er bygget en rekke vannkraftverk langs elva. Aguamilpa-demningen som ble bygget i 1997 dannet et reservoar som dekte en stor del av territoriet til kommunen El Nayar i Nayarit. Kymmene län. Kymmene län (finsk: "Kymen lääni") er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1945–1997 og omfattet de nåværende landskapene Kymmenedalen og Södra Karelen. Lenet har sitt navn etter Kymmene älv. Administrasjonssete var Kouvola. Etter at størstedelen av Viborgs län ble avstått til Russland i 1944, ble de gjenværende delene av lenet omdøpt til Kymmene län i 1945. I 1949 ble kommunene Anjala, Elimäki, Iitti, Jaala og Kuusankoski overført fra Nylands län til Kymmene län. Etter landskapsreformen i 1997 ble Kymmene län en del av det nye Södra Finlands län. The Supremes. The Supremes var ei sanggruppe innen soul- og rhythm-and-blues-sjangeren, i hovedsak bestående av Florence Ballard, Mary Wilson og Diana Ross. På 1960-tallet var den topprosjektet til plateselskapet Motown Records. Den regnes som USAs mest suksessrike vokalgruppe – med tolv førsteplasser på Billboards Hot 100-liste. Starten. Gruppa blei starta i 1959 under navnet "The Primettes". I utgangspunktet bestod de av Ballard, Wilson, Ross og Betty McGlown, alle fra det samme nabolaget i Detroit, og var tenkt som et motstykke til den mannlige sanggruppa "The Primes" (med blant annet Paul Williams og Eddie Kendricks som seinere var med å danne The Temptations) fra samme strøket. The Primettes sang på klubber og deltok i talentkonkurranser og fikk et godt rykte lokalt. Etter hvert fikk de med gitaristen Marv Tarplin. Etter å ha vunnet en større talentkonkurranse gjorde jentene et framstøt for å få utgitt plate. De tok kontakt med Smokey Robinson (en tidligere nabo av Ross), som da sang i The Miracles, og bad ham ordne med prøvesynging for Motown-direktør Berry Gordy. Robinson lovte å få til dette, men overtalte dem samtidig til å la ham få overta gitarist Tarplin. Prøvesangen blei dermed a cappella. Gordy syntes jentene var for unge og uerfarne, og han ba dem komme tilbake når de var ferdig med high school. Gruppa klarte likevel å få utgitt en singel («Tears of Sorrow»/«Pretty Baby») på et annet selskap, uten at dette blei noen stor suksess. Like etterpå forlot McGlown gruppa og blei ertsatta av Barbara Martin. Jentene gjorde stadige forsøk på å overtale Gordy, og de fikk nå og da kore på innspillinger med andre Motown-artister, som Marvin Gaye og Mary Wells. Og i januar 1961 fikk de egen kontrakt, nå under navnet "The Supremes". Martin gikk ut av gruppa neste vår, og Ross, Ballard og Wilson etablerte seg som trio. Suksessen. Fra 1961 til 1963 gav The Supremes ut åtte singler, hovedsakelig med materiale av Gordy og Robinson. Ingen av disse kom høyt opp på listene. I desember 1963 gav de ut «When the Lovelight Starts Shining Through His Eyes», deres første sang skrevet av produksjonsteamet Holland-Dozier-Holland. Den nådde 23. plass på "Billboard Hot 100". Neste år kom «Where Did Our Love Go», av samme team, og til alles forbauselse nådde den førsteplass i USA og tredjeplass i Storbritannia. Også de fire neste låtene havna på topp i USA: «Baby Love», «Come See About Me», «Stop! In the Name of Love» og «Back in My Arms Again». På denne tida hadde Gordy bestemt at Ross skulle være gruppas førstesanger, en rolle de tidligere hadde delt jevnt seg imellom. Motown la stor vekt på at The Supremes skulle framstå feminint og ikke som en imitasjon av mannlige sanggrupper. Musikalsk skjedde dette gjennom Ross' rolige stemme, og i opptreden gjennom nøye uttenkt sminke og påkledning og en rolig koreografi. Det var viktig for selskapet at gruppa skulle appellere like mye til et hvitt som til et svart publikum, noe som lyktes. På midten av 1960-tallet var The Supremes blitt internasjonale stjerner. De opptrådte på de fineste nattklubbene og hadde konserter på Broadway. Repertoaret blei samtidig utvida til også å omfatte standard poplåter, noe som passa Ross' stemme særlig godt. Mens det vanlige hittil hadde vært at hvite artister overtok og gjorde hits med låtene til svarte rock-and-roll-sangere, skjedde nå det motsatte. Gruppa blei også blant de første svarte som hadde hyppige opptredener i de mest populære amerikanske tv-showene (f.eks 17 ganger hos Ed Sullivan), og de beredte derved grunnen for seinere Motown-suksesser som The Temptations, The Four Tops og Jackson Five. Suksessen førte til Supremes-musikk i flere filmer, og i 1965 var de også på lerretet i "Beach Ball". Ei rekke produkter blei oppkalt etter dem. Det kom faktisk et eget Supremes-brød. Det blei flere topplasseringer på listene, blant annet «I Hear a Symphony», «You Can't Hurry Love» og «You Keep Me Hangin' On». Med "Supremes A' Go-Go" blei de den første kvinnegruppa som nådde toppen på Billboards albumliste, der de utkonkurrerte The Beatles med "Revolver". Endringer og uro. Ross' mer framtredende rolle skapte etter hvert uro i gruppa. Dette blei ikke bedre av at Ross og Gordy i en periode var kjærester. Ballard følte seg tilsidesatt og fikk problemer med alkohol og med vekta, noe som ikke var gunstig for gruppas scene-image. Til tross for at gruppa tidlig 1967 hadde ytterligere to topplåter («Love Is Here and Now You're Gone» og «The Happening»), var vennskapet og samarbeidsklimaet jentene imellom i stadig forverring. På denne tida beslutta Gordy også at navnet skulle endres til "Diana Ross & the Supremes". I juli fikk Ballard sparken, og Cindy Birdsong overtok hennes plass. The Supremes' popularitet var nå dalende. Fra 1967 til 1969 var det bare seks av elleve singler som nådde Topp 20 i USA, og bare én («Love Child») kom heilt til topps. Årsakene var flere: Det var uro og dårlig klima i gruppa. Holland-Dozier-Holland hadde forlatt Motown i 1968 på grunn av økonomiske uenigheter. Den generelle musikksmaken endra seg. I tillegg gjorde noe mer militante holdninger blant svarte at gruppa mista noe av fotfestet sitt dette markedet. I 1969 begynte arbeidet med å lansere Diana Ross som soloartist. Jean Terrell blei henta inn som erstatning. På dagtid var hun med på plateinnspillinger med Wilson og Birdsong, mens Ross fortsatt turnerte med de to. Samtidig spilte Ross inn plater som skulle utgis bare i hennes navn. En av disse var «Someday We'll Be Together». Gordy fant imidlertid ut at det ville være kjekt med en siste hit med Diana Ross & the Supremes, og plata blei utgitt under dette navnet, til tross for at verken Mary Wilson eller Cindy Birdsong er med. Låten nådde førsteplass, gruppas tolvte. I november 1969 blei det offentliggjort at Ross skulle gå solo. 21. desember hadde gruppa sin siste fellesopptreden hos Ed Sullivan. 14. januar 1970 hadde de sin siste konsert i Las Vegas. Denne blei til dobbelt-albumet "Farewell". The Supremes igjen. På avslutningskonserten blei Terrell offentlig presentert som medlem av gruppa, som gikk tilbake til sitt gamle navn, The Supremes. De første par åra fikk de flere hit-låter, om enn ingen som nådde heilt til topps. «Up the Ladder to the Roof», «Stoned Love», «Nathan Jones» og «Floy Joy» kom alle inn på Topp 20 i USA, det samme gjorde en gruppeduettversjon av Ike og Tina Turners «River Deep – Mountain High» sammen med The Four Tops. I april 1972 forlot Birdsong gruppa. Hun blei erstatta av Lynda Laurence, men kom tilbake igjen året etter. Terrell gikk så ut, mens Scherrie Payne kom inn. Motown hadde nå flytta virksomheten til Los Angeles og satsa mer på film enn musikk. Platesalget til det nye Supremes var heller labert, men gruppas konserter var fortsatt etterspurt, særlig i Japan og Storbritannia. De hadde også en viss suksess med discolåter og fikk tre førsteplasser på listene for denne sjangeren. 12. juni 1977 hadde The Supremes sin avskjedskonsert på Drury Lane-teatret i London. Det siste året hadde da Birdsong vært erstatta av Susaye Greene. Hedersbevisninger. Tre av sangene til The Supremes er innvalgt i Grammy Hall of Fame: «Where Did Our Love Go», «You Keep Me Hangin' On» og «Stop! In the Name of Love». I 1994 fikk de ei stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1988 blei gruppa (med besetning Ross, Wilson og Ballard) innvalgt i Rockens æresgalleri, og to av deres sanger («Stop! In the Name of Love» og «You Can't Hurry Love» er på æresgalleriets liste over 500 sanger som forma rocken. Samme år blei de innvalgt i Vokalgruppenes æresgalleri. Bladet "Rolling Stone" har plassert dem som nummer 97 på ei liste over tidenes 100 største artister. Arbeider basert på The Supremes' karriere. Filmen "Sparkle" fra 1976 handler om den fiktive trioen «Sister & the Sisters» fra Harlem, med en karriere svært lik The Supremes'. Curtis Mayfield skreiv musikken, som blei svært populær, og Aretha Franklin sang. Musikalen "Dreamgirls" gikk på Broadway 1522 ganger fra desember 1981. Den handler om gruppa «The Dreams» fra Chicago, og historia har også her klare likhetstrekk med The Supremes. Fokuset er på figuren Effie White, som tilsvarer Florence Ballard. Musikalen fikk Tony-prisen. I 2006 kom en film basert på musikalen. Denne er enda nærmere virkelighetas Supremes. Blant annet kommer «The Dreams» her fra Detroit, og flere av plateomslagene deres er nærmest kopier av originalene. Gjenforeninger. På 1980-tallet forelå det planer om gjenforening av gruppa. Den mest aktuelle var med besetninga fra 1974 (Mary Wilson, Cindy Birdsong og Scherrie Payne). Dette blei imidlertid ingenting av. Diana Ross kom i 1983 sammen med Wilson og Birdsong for å framføre «Someday We'll Be Together» i et tv-show i forbindelse med at Motown fylte 25 år. I 2000 var det planer om en gjenforeningsturne med de tre, "Diana Ross & the Supremes: Return to Love". Dette blei ikke noe av på grunn av uenighet om honorarer. I stedet blei turneen gjennomført med Ross, Scherrie Payne og Lynda Laurence, enda om disse tre aldri hadde vært sammen i gruppa tidligere. Turneen blei en flopp og avlyst midtveis. Seinere grupper. Fra 1986 turnerte Jean Terrell, Scherrie Payne og Lynda Laurence under navnet "The FLOS" ("Former Ladies of the Supremes". I 1992 avslutta Terrell samarbeidet, og Sundray Tucker (Laurences søster) kom da inn. Hun hadde faktisk prøvesunget for The Supremes tidligere. I 1996 gikk Tucker ut av gruppa igjen og blei da erstatta av Freddi Poole. The FLOS hadde sitt tjueårsjubileum i 2006 med Birdsong, Tucker og Susaye Greene blant publikum. Kaaren Ragland, som har kora for Mary Wilson etter at denne forlot The Supremes, leder ei gruppe som kaller seg "Sound of the Supremes". Jackson (sang). «Jackson» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Jerry Leiber (under psevdonymet Gaby Rogers) og Billy Edd Wheeler, som blant annet ble gjort kjent i en innspilling med Nancy Sinatra og Lee Hazlewood i 1967. Sangen handler om et gift par som (ifølge teksten) finner ut at «ilden» har sluknet fra deres forhold. Den beretter om begge partnernes ønske om å reise til en by med navn Jackson (antageligvis Jackson, Mississippi eller Jackson, Tennessee), hvor hver av dem forventer å bli ønsket velkommen som én som passer bedre til byens livlige nattliv enn det den andre gjør. Bakgrunn. "«Jackson» kom til meg da jeg leste manuskriptet til Edward Albees Hvem er redd for Virginia Woolf ? (Jeg var for blakk til å se skuespillet på Broadway). Da jeg spilte den for Jerry [Leiber], sa han: «Dine første vers suger» eller ord med den effekten. «Kast dem bort og start sangen med ditt siste vers»: «We got married in a fever, hotter than a pepper sprout»". "Da jeg protesterte overfor Jerry at jeg ikke kunne starte sangen med klimakset, sa han: «Å jo, det kan du». Så jeg omskrev sangen og takket være Jerrys redigering og hjelp, virket det. Jeg spilte inn sangen på mitt første album for Kapp Records, med Joan Sommer, en gammel venn fra Berea, Kentucky, som sang kvinnens del. Johnny Cash lærte sangen fra det albumet, A New Bag of Songs, produsert av Jerry og Mike". Notable coverversjoner. Sangen var inkludert på The Kingston Trios LP "Sunny Side!", som ble utgitt i 1963. Ettersom dialogen i denne versjonen er mellom far og sønn, er teksten litt anderledes enn på senere innspilte versjoner. Johnny Cash og June Carter Cash vant en Grammy Award i 1968 for deres innspilling av sangen. Cash fremførte den også med Miss Piggy da han opptrådte i "The Muppet Show" (1980) som en del av en medley med «Orange Blossom Special». Sangen ble fremført av Joaquin Phoenix og Reese Witherspoon (som spilte Johnny Cash og June Carter) i spillefilmen "Walk the Line" (2005). Nancy Sinatra og Lee Hazlewood spilte også inn en versjon av sangen som lå på en fjortende plass på Billboard Hot 100-singlelisten i 1967. Produsent var Lee Hazlewood. Sangen var med i Tv-specialen "Movin' with Nancy" med Nancy Sinatra, utgitt på hjemmevideo i 2000. Norsk versjon. Carl Hjalmby har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Drammen». Molly Holt. Molly Holt (født 1935) er en USA-født sørkoreansk sykepleier, som særlig har arbeidet med barn og funksjonshemmede. Hun er styreleder i stiftelsen Holt Children's Services, en av Sør-Koreas største organisasjoner for adopsjon av barn. Organisasjonen har gjennom årene formidlet omkring 100 000 adopsjoner, av disse 7 000 sørkoreanske barn til familier i Norge. Molly Holt er datter av Harry and Bertha Holt, som grunnla Holt Children's Services etter Koreakrigen for å hjelpe foreldreløse barn. Hun utdannet seg til sykepleier i USA, men har i det meste av sitt liv levd og arbeidet i Korea og er sørkoreansk statsborger. I 2000 overtok Holt ledelsen av organisasjonen etter sin far. Kong Harald utnevnte 19. desember 2008 Holt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for hennes humanitære arbeid for hjemløse koreanske barn og for hennes bidrag til adopsjon av koreanske barn til Norge.» Igler. Igler (vitenskapelig navn: "Hirudinea") er en klasse av leddormer i dyreriket. Det finnes tre typer igler: Ferskvanns- brakkvanns- og saltvannsigler. De fleste iglene lever i ferskvann. I likhet med regnormer er igler hermafroditter. Den mest kjente igletypen er blodiglen ("Hirudo medicinalis"), som har naturlig forekomst i Europa, og som har vært brukt til årelating i århundrer. I Norge er den imidlertid sjelden, og lever bare i noen få dammer. Størrelsen varierer fra 1 til 30 cm. Alle iglearter er kjøttetere. Noen av dem er rovdyr som jager et utvalg av virvelløse dyr dyr som f.eks. ormer, snegler og insektlarver, mens et fåtall er parasitter som lever av å suge blod fra virveldyr som f.eks. krypdyr, fisk og pattedyr. Enkelte arter lever også av frø. Hvis de får sjansen kan de også leve av menneskeblod. Slike blodsugende igler har vært mye brukt i folkemedisinen. Blodiglen skiller ut et stoff som hindrer at blodet størkner. Stoffet finnes i spyttet til iglen, og forskning har avslørt at dette stoffet kan brukes til å løse opp mindre blodpropper. Iglens største fiender er fisk, vannlevende insekter, skalldyr (krabber og hummer) og andre igler med evne til å finne sine egne. Rikard Long. Richard Sigmund Long (født 23. januar 1889 i Tórshavn, død 16. desember 1977 i Tórshavn), kalt Rikard Long'", var en færøysk lærer, forfatter og politiker (FF). Han var sønn av Svanhilda Pálsson fra Vágur og Georg Long fra København. Han hadde examen artium fra 1907 og examen philosophicum fra 1909. Han begynte å studere ved Københavns Universitet i 1909, først medisin og senere språk, men avla aldri noen eksamen. Han var lærer ved Tórshavn skipperskole ("Tórshavnar skiparaskúli") 1914–1916 og 1919–1920, samt lærer ved Færøyenes middel- og realskole ("Føroya Millum- og Realskúli") 1921–1954. Long var formann i Københavns studenterforening 1916–1918, Havnar Sjónleikarfelag 1928–1930, Føroya Ungmannafelag 1932–1943, Føroya Lærarafelag 1933–1942. Styremedlem i Varðin 1919–1950, formann 1935–1950. Long var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1943–1958, og var medlem av Kristian Djurhuus' første regjering 1950–1954. Long var en av Færøyenes mest anerkjente litteraturkritikere, og ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn for skjønnlitteratur i 1976. Per Skaflem. Per Skaflem (født 1954) er en norsk dikter. Han utga i 1996 diktsamlingen "Langt unna som her". Aleksej Abrikosov. Aleksej Aleksejevitsj Abrikosov, russisk Алексей Алексеевич Абрикосов, (født 25. juni 1928 i Moskva, Sovjetunionen) er en russisk fysiker med viktige bidrag innenfor kondensert materie-fysikk. Abrikosov ble tildelt Lenin-prisen i 1966, Fritz Londons minnepris i 1972, og Sovjetunionens stat-pris i 1982. I 1989 mottok han Landau-prisen fra Academy of Sciences, Russland. To år senere, i 1991, ble Abrikosov tildelt "Sony Corporation's John Bardeen Award". Abrikosov er også medlem av Royal Academy i London, og er medlem av American Physical Society, og i 2000 ble han valgt til den prestisjefylte National Academy of Sciences. Han var en av mottakerne av Nobelprisen i fysikk i 2003 sammen med Vitalij Ginzburg og Anthony James Leggett, for sine teorier om hvordan ting kan oppføre seg ved ekstremt lave temperaturer. Anthony James Leggett. Anthony James Leggett (født 26. mars 1938 i London, Storbritannia) er professor i fysikk ved University of Illinois og har vært det siden 1983. Leggett er anerkjent som en verdensledende aktør i teorien for lav temperatur-fysikk, og hans pionerarbeid innen superflytning ble anerkjent med Nobelprisen i fysikk i 2003. Han er medlem av National Academy of Sciences, og han ble adlet av dronning Elizabeth II i 2004 «for sine arbeider innen fysikk». Han har statsborgerskap både i USA og Storbritannia. Balsas (elv). Balsas (spansk: "Río Balsas") er ei elv i den sørlig-sentrale delen av Mexico. Den drenerer det store Balsas-bekkenet (en graben), og er med 771 km en av Mexicos lengste elver. Elva har et nedbørfelt på 113 000 km². Elva Balsas dannes ved samløpet av elvene San Martin og Zahuapan i delstaten Puebla. Derfra renner den mot sørvest og deretter vestover gjennom delstaten Guerrero, og danner grensa mellom Guerrero og delstaten Michoacán. Elva munner ut i Stillehavet ved byen Lázaro Cárdenas i Michoacán. Elva skifter navn flere ganger, og kalles Atoyac i Puebla og Mezcala i Guerrero. Balsas brukes som vannkilde for irrigasjon og det er også bygget store demninger for vannkraftverk langs elva, hvorav El Infiernillo-demningen er den største. The People That Time Forgot. "The People That Time Forgot" er en britisk science fiction- og eventyrfilm fra 1977 regissert av Kevin Connor. Hovedrollene spilles av Patrick Wayne, Doug McClure og Sarah Douglas. Filmen er basert på Edgar Rice Burroughs' roman "The People That Time Forgot" fra 1918, og er en del av forfatterens Caprona trilogi. Den tredje boka, "Out of Time's Abyss", ble ikke filmatisert. Filmen er en oppfølger til "The Land That Time Forgot". Filmen ble nominert til en Saturn Award for kostymene. Handling. Major Ben McBride (Patrick Wayne) organiserer en ekspedisjon til Antarktis for å lete etter sin venn, Bowen Tyler (Doug McClure), som har vært savnet i regionen i flere år. Etter en lang reise kommer de til en mystisk isdekket øy som det stiger røyk opp fra. Det viser seg å være det «tapte kontinent» Caprona, en skult verden med tropisk klima. Ekspedisjonen tar seg inn på øya og snart befinner de seg i et miljø som er befolket av primitive krigere og fryktinngytende forhistoriske skapninger. Om filmen. Filmen ble innspilt på Kanariøyene og i Pinewood Studios. Norge. Filmen ble utgitt på video ca 1982/83 under tittelen "Vulkanøyas hemmelighet". Siljan (tettsted). Siljan er et tettsted og administrasjonssenteret i Siljan kommune i Telemark, og har innbyggere per 1. januar. Tettstedet ligger sørøst i Telemark, omtrent 15 kilometer øst for Skien. Stereokjemi. Stereokjemi, en gren av kjemi, studiet av relative romlige arrangement av atomer innen molekyler. En hovedgren av stereokjemi er studiet av kirale molekyler. Kiralitet. De to enantiomerene til et kiralt molekyl forholder seg til hverandre som høyre og venstre hånd. Kiralitet (av gresk: «hendthet», som i høyre- respektive venstrehendt, av χειρ, "cheir", «hand») er en asymmetriegenskap som er viktig blant annet innen kjemien. Et objekt eller system kalles "kiralt" om det skiller seg fra sitt speilbilde. Kirale objekter forholder seg til hverandre som en høyrehånd til en venstrehånd. Slike objekter kommer således i to former, som er hverandres speilbilder. Et objekt som ikke er kiralt kalles "akiralt" (iblant også "amfikiralt"). Et molekyl foreligger som enantiomerer dersom det har et kiralt senter. Et kiralt senter er når ingen av gruppene et atom er forbundet til er like. En blanding som inneholder begge enantiomerer i forholdet 50/50 er en racemisk blanding. I syntesesammenheng kalles et molekyl prokiralt dersom det er mulig å lage to enantiomere i étt reaksjonstrinn. Dánjal Pauli Michelsen. Dánjal Pauli Michelsen (født 13. januar 1855 i Miðvágur, død 22. april 1934) var en færøysk bonde og politiker (SF). Han var kommunestyremedlem i Miðvágs kommuna i mange år, det meste av tiden som borgermester. Michelsen var innvalgt på Lagtinget fra Vágar 1900–1914, fra 1906 tilsluttet Sjálvstýrisflokkurin. Han var sønn av Henrikka Jensdóttir fra Sandavágur og Mikkjal Dánjalsson fra Velbastaður, og far til Mikkjal á Ryggi. Sergej Ignatjev. Sergej Mikhajlovitsj Ignatjev (russisk: Серге́й Миха́йлович Игна́тьев; født 10. januar 1948 i Leningrad) er en russisk samfunnsøkonom. Han har ledet Russlands sentralbank siden 2002. Ignatjev er utdannet fra Statsuniversitetet i Moskva, og tok doktorgraden i 1980. Han underviste deretter ved ulike handelshøyskoler, før han ble statssekretær i det russiske finansdepartementet. Han hadde deretter flere ledende stillinger i det russiske statsapparatet, deriblant rådgiver for president Boris Jeltsin. Han overtok jobben som sentralbanksjef i 2002 etter Viktor Gerasjtsjenko, og ble utnevnt til nye perioder som dette i 2005 og 2009. Han er den første russiske sentralbanksjefen som har fått tre perioder i stillingen. Gerald Gardner. Gerald Brousseau Gardner (født 13. juni 1884 i Blundellsands, død 12. februar 1964), også kjent under kunstnernavnet Scire, var en engelsk embetsmann, amatør antropolog og arkeolog, forfatter, våpenekspert og okkultist som skrev noen av de definitive tekstene for Wicca-religionen, som han bidro til å bringe til offentlig oppmerksomhet med boken "Witchcraft Today" i 1954. Sulo Salmi. Sulo Artur Salmi (født 4. mars 1914 Vasa, død 29. april 1984 i Vasa) var en finsk turner som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Salmi ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det finske laget som vant lagkonkurransen for menn foran Sveits og Ungarn. Frode Revhaug. Frode Revhaug (født 23. januar 1957 på Frosta) er en norsk politiker (H). Hans formelle utdannelse består i et toårig lederkurs fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. Han har bakgrunn fra næringslivet, hovedsakelig fra rutebilbransjen. Han var eier og driver av Bilruta Frosta-Åsen AS (Frostabussen) 1986–2000, og i 1999 ble selskapet solgt til TrønderBilene. Revhaug var bussjef i TrønderBilene 2001–2005, daglig leder i Indre Namdal Trafikk AS i Grong 2005–2006, engasjert i prosjektstilling hos Hernes Transport AS i Stjørdal 2006–2008 og valgkampkoordinator for Nord-Trøndelag Høyre foran stortingsvalget 2009. Han er styreleder i Frosta Bilvask AS, innehaver av Frosta Travel, eier og styremedlem i Anita og Frode Revhaug AS (eiendomsutleie) og styremedlem i Muruvik havn AS. Revhaug har vært innvalgt i Frosta kommunestyre siden 1999. Han har vært medlem av en rekke ulike komiteer, innehatt lederverv og sogar vært Høyres gruppeleder i tre omganger. Den 7. oktober 2009 ble han valgt til ny ordfører, etter at Lars Myraune ble innvalgt på Stortinget. Høyre fikk igjen flest stemmer ved kommunestyrevalget i 2011, men Revhaug ble ikke gjenvalgt som ordfører. Revhaug er leder i rådet for Værnesregionen fra 2011 og 1. nestleder i Nord-Trøndelag Høyre fra 2012. Gammeltraktorens venner. En Fordson Stegamajor fra Lyngdal dyrskue i 2006 Gammeltraktorens Venner, med undertittel Norsk Forening for Landbruksteknisk Historie, er en norsk landsdekkende forening som arbeider for bevaring, innsamling og formidling av informasjon om gamle traktorer og andre landbruksmaskiner. Gammeltraktorens venner hadde medlemmer i 2010. Foreningen arrangerer hvert år Norgesmesterskap i veteranpløying. Medlemsbladet heter "Stålstuten". Karl Frei. Karl Frei (født 8. mars 1917, død 18. juni 2011) var en sveitsisk turner som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Frei ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den individuelle konkurransen i ringer foran sin landsmann Michael Reusch og Zdeněk Růžička fra Tsjekkoslovakia. Han var også med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Finland. Cis/trans isomeri. Cis-trans-isomerer eller geometriske isomerer beskriver den romlige struktur av visse kjemiske forbindelser. Cis-trans-isomerer er en type stereoisomerer. Cis-trans-isomerer inneholder typisk en dobbeltbinding, som ikke er fri rotasjon omkring, eller en alifatisk ringstruktur, hvor rotasjon om bindingene er betydelig innskrenket. Det er to forskjellige slags cis-trans-isomer, de kalles henholdsvis "cis" og "trans". Disse navn beskriver hvordan to substituenter, en på hver side av dobbeltbindingen, sitter i forhold til hverandre. Cis beskriver strukturen hvor de to substituenter sitter på samme side av dobbeltbindingen, mens substituentene i en transforbindelse sitter på forskjellig side. Et eksempel på cis-trans-isomerer er de to isomerer av 2-buten. isomerer av 1,2-dimethylcyclopentan Josef Stalder. Josef Stalder (født 6. februar 1919, død 2. mars 1991) var en sveitsisk turner som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Stalder ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den individuelle konkurransen i svingstang foran sin landsmann Walter Lehmann og Veikko Huhtanen fra Finland. Han var også med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Finland. Han vant en bronsemedalje i skranke. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors vant han ytterligere fire medaljer, to sølv- og to bronsemedaljer. Også i VM-sammenheng har han flere medaljer. Under VM 1950 vant han tre gull og en bronse, og endte på sjetteplass sammenlagt. Ved neste VM, i 1954 fikk han to sølv individuelt i tillegg til bronse i lagkonkurransen. I svingstang er momentet "stalder" oppkalt etter Josef Stalder. Ferenc Pataki. Ferenc Pataki (født 18. september 1917, død 25. april 1988) var en ungarsk turner som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Pataki ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den individuelle konkurransen i frittstående foran sin landsmann János Mogyorósi-Klencs og Zdeněk Růžička fra Tsjekkoslovakia. Han kom på tredje plass i hopp og han var også med på det ungarske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Finland og Sveits. Servicehandel. Servicehandel er norsk bransjebetegnelse for det engelske "convenience stores", dvs. detaljhandel som omfatter kiosker, gatekjøkken og bensinstasjoner – tidligere gjerne omtalt som "KGB" – og ikke ordinære dagligvareforretninger. Bransjen omsetter kioskvarer og hurtigmat samt gjerne også et smalt og grunt sortiment av dagligvarer med tilgjengelighet, beliggenhet og åpningstider som konkurranseparametre fremfor pris. I de senere år har det også skjedd en oppblomstring av mindre dagligvarebutikker med lang åpningstid (Brustadbu). Også disse kan regnes til servicehandel. Spesielt innenfor kjeden Bunnpris har Brustadbua blitt brukt aktivt som en del av konseptet. Håkan Bravinger. Håkan Bravinger, født 14. april 1968 i Vallentuna nord for Stockholm, er en svensk forfatter og forlegger. Han debuterte i 1999 med diktsamlingen "Som om det här var världen". Han har vært redaktør for tidsskriftet 00TAL og internasjonal sekreterær i Sveriges Författarförbund. Han var med og startete forlaget Salamonski. Fra 2007 er han forlegger på Norstedts forlag. Walter Lehmann. Walter Lehmann (født 13. november 1919) var en sveitsisk turner som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Lehmann vant tre olympiske sølvmedaljer i turn under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den individuelle konkurransen i mangekamp og i svingstang. Han var også med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Finland. Varmeprisen. Varmeprisen er en pris som deles ut av Fagforbundet. Varmeprisen deles ut de år det avholdes Landskonferanse i Seksjon helse og sosial, altså bare hvert 4. år. Prisen deles ut til en person, organisasjon eller arbeidsplass som har utmerket seg, på en uegennyttig måte og med spesiell omtanke og medmenneskelighet, ved å skape varme og omsorg i helsesektoren. Spesielle tiltak på arbeidsplasser, som har ført til positive resultater, tiltak som f.eks. har skapt gode samarbeidsforhold på tvers av yrkesgruppene og godt arbeidsmiljø, kan være kriterier for utdeling av varmeprisen. Tiltak som har bidratt spesielt til å skape trivsel for pasienter/klienter er et annet eksempel. Utradisjonelle metoder for å oppnå resultater kan også være med i vurderingen. Yngve Larsson. Gustaf Richard Yngve Larsson (født 13. desember 1881 i Sundsvall, død 16. desember 1977 i Stockholm) var en svensk filosofie doktor, politiker, borgerråd og riksdagsmedlem for Folkpartiet. Larsson var borgerråd for gate- og byplanlegging i Stockholm fra 1924 til 1946, og den politiske lederen bak flere av byens største infrastruktur-prosjekter i denne perioden, inkludert Slussen, Stockholms tunnelbane og Norrmalmsreguleringen, samt Västerbron og Tranebergsbron. Etter å ha trukket seg som borgerråd, ble han valgt til riksdagsrepresentant og senere som president i Stockholms stadskollegium. Han ble pensjonert fra Stockholms stadshus i 1954, men beholdt sentrale posisjoner i Stockholm frem til 1970, da han fylte 89 år. Han ble kjent som «århundrets fremste, svenske byplanlegger», og århundrets «gigant i Stockholmspolitikken». Larssons store, urbanhistoriske verk og selvbiografi, "Mitt liv i Stadshuset", kom til å bli kalt et «monument over en epoke i Stockholms historie». Under krigsårene var Larsson aktiv som politisk opinionsledere og anviste en klar anti-nazi og nordisk kurs. Han var en av lederne i Samfundet Nordens Frihet fra begynnelsen i 1939, da det arbeidet for å effektivisere militær og humanitær bistand til Finland, og senere da det forsøkte å stimulere det svenske forsvaret og ville motvirke det som mange anså som unødvendige innrømmelser overfor tyske krav. Som ordfører for den Svensk-norska föreningen 1942-1948, arbeidet han i samme ånd, og syntes særlig å hjelpe flyktninger fra det okkuperte Norge. Kong Haakon utnevnte i 1946 Larsson til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden «for særlig fremragende fortjenester av Norges sak under krigen.» I 1966 fikk han s plakett for prisverdig innsats for Stockholm. Julian Creus. Julian Creus (født 30. juni 1917 i Lancashire, død 9. september 1992) var en britisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1952 i Melbourne. Creus vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg bak Joseph DiPietro fra USA. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Creus løftet sammenlagt 297,5 kilo, 10,0 kilo mindre enn gullvinneren og 2,5 mer enn Richard Tom fra USA som kom på tredje plass. Gowerhalvøya. Gowerhalvøya (walisisk Gŵyr) er en halvøy på nordsiden av Bristolkanalen og sørvestlige kysten i det historiske fylket Glamorgan i Wales. Referert hverdagslig til som 'Gower' var det første stedet i Storbritannia som fikk utmerkelsen "Område av fremragende skjønnhet" ("Area of Outstanding Natural Beauty") i 1956. Gower er en del av oldtidens "marcher lordship" Gower, og er i dag en del av byen og fylket Swansea. Geografi. Det ligger i sørvestlige Wales, omtrent 180 km2 i utstrekning og er best kjent for sin kystlinje som er populær hos fotgjengere og entusiaster av utendørs fritidsliv, særlig surfere. Gowerhalvøya har mange grotter, blant annet Paviland Cave og Minchin Hole. Halvøya er knyttet til elvemunningen Loughor nord for Swanseabukta i øst. Govers "Område av fremragende skjønnhet" dekker 188 km² inkludert det meste av halvøya vest for Crofty, Three Crosses, Upper Killay, Blackpill og Bishopston. Det høyeste punktet på Gowerhalvøya er The Beacon ved Rhossili Down som strekker seg 193 meter med utsyn over Rhossilibukta. Det indre av Gower består hovedsakelig av jorbruksland og allment landområde (common land). Befolkningen bor hovedsakelig i små landsbyer, skjønt forstadsutvikling har gjort flere småsamfunn i den østlige delen av Gower til en den del av Swanseas forsteder. Den sørlige kysten av halvøya består av en rekke mindre berg- eller sandbelagte bukter som Langland og Three Cliffs, og noen få større strender som Port Eynon, Rhossili og Oxwich Bay. På nordsiden av halvøya er det færre strender, og denne delen av kysten omfatter de berømte senger av hjerteskjell til landsbyen Penclawdd. Disse har blitt samlet inn siden romersk tid. Det er seks festninger på Gowerhalvøya, Bovehill Castle (også kjent som Landimore Castle), Oystermouth Castle, Oxwich Castle, Pennard Castle, Penrice Castle og Weobley Castle. Arkeologi. Gower er hjemstedet for menhir eller stående steiner fra bronsealderen. Av ni steiner står fortsatt åtte av dem. En av de mest kjente er "Arthurs stein" i nærheten av Cefn Bryn. I grotten Paviland Cave i South Gower er et menneskelig skjelett (kalt for «Den røde frue i Paviland», skjønt det er egentlig av hankjønn) oppdaget av viktorianske arkeologer. Det er rundt 25 000 år gammelt. Historie. Etter den normanniske invasjonen av Wales gikk landområdet, "commote" (walisisk "cwmwd"), over på engelske hender, og den sørlige delen ble etterhvert bortimot helt engelsk i språk og kultur. Rhys Gryg av Deheubarth gjenerobret halvøya i 1215, men i 1220 måtte han avstå området til de engelske, tilsynelatende på ordre fra sin overherre, Llywelyn ap Iorwerth. Etter det var Gower hovedsakelig utenfor rekkevidde for Llywelyns etterfølgere som prins av Wales, skjønt halvøya fikk føle virkningene av Rhys ap Maredudd og hans opprør i 1287–1288. Inngåelsen av union mellom England og Wales, førte til at herreskapet Gower ble en del av det historiske fylket Glamorgan, og en sørvestlige seksjon ble et herred av Swansea. I moderne tid har Gowerhalvøya blitt administrert som et jordbruksdistrikt av Glamorgan, som ble slått sammen med fylkets borough av Swansea i 1974 for å danne distriktet Swansea. Siden 1996 har Gower vært en del av byen og fylket Swansea. Økonomi. Jordbruk har forblitt viktig for området, men turisme har fått en stadig viktigere rolle for den lokale økonomien. Halvøya har mesterskapstatus for golfbane ved Fairwood Park rett utenfor Fairwood Common, og har to ganger holdt det walisiske PGA mesterskapet på 1990-tallet. Samtidig har Gower Golf Club ved Three Crosses vært vert for West Wales Open, en to-dagers turnering på Wales profesjonelle golftour, Dragon Tour. Gower er en del av "Swansea Travel to Work Area", det vil si Pendlingsomland, et statistisk redskap. I kulturen. Landsbyen Mumbles var lokalitet for dramaet "Ennals Point" i seks deler med den walisiske skuespilleren Philip Madoc. Serien fokuserte på det lokale livbåtmannskapet og ble vist i Storbritannia i januar 1982. Kunstneren Gee Vaucher og musikeren Huw Warren lagde filmen "Gower Boy" som hadde sin debut på den 14. Raindance Film Festival i oktober 2006, og beskrevet som en «nennsom, tankefull utforskning av Gowerhlavøya i Wales». Landsbyen Rhossili var scene i en episode av "Doctor Who", «New Earth», i 2006. I episoden kunne Worm's Head bli sett. Richard Tom. Richard Tom (født 8. november 1920, død 20. februar 2007) var en amerikansk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Tom vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg bak sin landsmann Joseph DiPietro og britiske Julian Creus. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Tom løftet sammenlagt 295,0 kilo, 12,5 kilo mindre enn gullvinneren og 2,5 mindre enn Julian Creus. Brisbane River. Brisbane River er den lengste elva sørøst i Queensland, Australia. Elva renner gjennom Brisbane by før den munner ut i havet i Moreton Bay. Elva er regulert av Wivenhoe vannkraftverk, som danner "Lake Wivenhoe" overfor demningen. Sjøen er hovedvannkilde for byen Brisbane. Elva og byen ble oppkalt etter guvernør Thomas Brisbane (1773–1860) av oppdageren John Oxley i 1823. Elva har sitt utspring i Conondale Range øst for Kingaroy. Derfra flyter den sørover og tar opp i seg "Stanley River" sør for Somerset-demningen. Heretter blir elva til Wivenhoe-sjøen, passerer Wivenhoe-demningen og slynger seg deretter rolig mot havet. Etter Wivenhoe tar den opp i seg flere sideelver, som Bremer River. Pauler. Pauler er en gård i Brunlanes i Larvik kommune. Gården har i 2007 og 2008 gitt navn til en rekke steinalderboplasser som er gravd ut og undersøkt av arkeologer fra Kulturhistorisk museum ved UiO. Undersøkelsene er utført i forbindelse med den nye traseen for motorvei E18 vest for Farris. Den eldste boplassen, som ligger mer enn 127 moh., dateres til å være om lag 10 400 år gammel. Herfra var kanskje innlandsisen synlig da folk slo seg til her. Denne lokaliteten har fått navnet "Pauler I", og regnes i dag å være det hittil eldste sikre spor etter mennesker i det som i dag er Norge. James Halliday. James Halliday (født 19. januar 1918, død 6. juni 2007) var en britisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Halliday vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den tredje letteste vektklassen, lettvekt opp til 67,5 kg. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris, Los Angeles og Berlin. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Halliday løftet sammenlagt 340,0 kilo, 20 kilo mindre enn gullvinneren Ibrahim Shams fra Egypt og hans landsmann Attia Hamouda som fikk sølv. Peter Blake (seiler). Peter James Blake (født 1. oktober 1948, død 6. desember 2001) var en newzealandsk profesjonell seiler som vant America's Cup i 1995 og 2000. Blake vant også 1989/90-utgaven av Whitbread Round the World Race (i dag Volvo Ocean Race) med båten «Steinlager 2». I 1995 ble Peter Blake utnevnt til Knight Commander av Order of the British Empire. Han fikk også et æresdoktorat ved Auckland University of Technology i 2000. Under en ekspedisjon for FN utenfor Brasil i 2001, ble Blake skutt og drept av pirater som bordet skipet «Seamaster». To av mannskapet i båten ble såret. Brasiliansk rett dømte de brasilianske piratene til mellom 20 og 30 år i fengsel. Den 23. oktober 2002 ble Blake tildelt Den olympiske orden posthumt av den internasjonale olympiske komité. Hannibalbakken. Hannibalbakken er en nedlagt hoppbakke i Kongsberg i Buskerud. Bakken ligger på vestsiden av byen, like ved Hannibal gruve, som den er oppkalt etter. Gruva er i sin tur oppkalt etter Hannibal Sehested, Norges stattholder mellom 1642 og 1651. Hannibalbakken var hjemmebane for blant annet brødrene Sigmund, Birger og Asbjørn Ruud, og var senere arena for NM normalbakke (senior) i 1978 og 1984, samt junior-NM 1986. Etter at de tidligere bakkene i Perseløkka og Storåsen var blitt i minste laget, fant Sigmund Ruud stedet der en større bakke kunne bygges, og han og andre unge hoppere fra Kongsberg bygde bakken på dugnad. Hannibalbakken ble tatt i bruk i 1926. Bakkerekorden før 2. verdenskrig var 67,5 meter, satt av Arnholdt Kongsgård. Sent på 1950-tallet ble bakken nedlagt, men den ble satt i stand og tatt i bruk igjen i 1972. Etter NM-rennene ble bakken utvidet i 1987. Den siste bakkerekorden, på 88,5 meter, ble satt av Pål Hansen i det siste offisielle rennet 10. mars 1996. I 2004 ble det bestemt at Hannibalbakken skulle rives. Mangel på penger til å foreta rivingen gjorde imidlertid at bakken ennå sto i 2008, og bakken ble sikret og ryddet for busker og trær høsten 2008. I 2009 ble det bestemt at bakken med stillas, hopp og trapper likevel ikke skulle rives, men at den skal bevares som kulturminne. Kongsberg Skimuseum planla å sette opp ei informasjonstavle på sletta, og Kongsbergs to Rotaryklubber skal ta seg av rydding og vedlikehold av bakken. IL Skrim på Kongsberg arrangerte for øvrig NM på ski sammen med Vadsø Skiklubb i 2006, men da ble hopprennene avholdt i Tveitanbakken i Heddal og i Holmenkollbakken. Heisekran. Heisekran er en maskin som benyttes for å løfte eller flytte tunge gjenstander med. Det er en innretning for å kunne transportere en last både i vertikalplanet og i horisontalplanet. En innretning som kun kan transportere lasten i vertikalplan betegnes som en heise- / løfteinnretning. En heisekran er som regel innrettet med et heisespill som trekker et ståltau med en krokinnretning festet i ytterenden som er trukket over en ståltauskive som er festet på en kranarm, som i sin tur kan heves og senkes slik at radiusen forandres. For å øke stabiliteten er som regel en kran utstyrt med horisontale støttebensbjelker for å øke støttebasisen, som igjen er utrustet med vertikale støttesylindere som kan kjøres opp og ned mot underlaget for å stille kranrammen i nivå. Av kraner finnes det en mengde forskjellige design avpasset til de formål de er designet for. Det finnes enda enkelte helt manuelle innretninger, men disse er etterhvert en sjeldenhet og vil kanskje langsomt dø ut her i den industrialiserte del av verden. I all hovedsak kan man si at kraner kan deles i to hovedgrupper; svingende kraner og ikke-svingende kraner. Sertifikatklasser. I Norge er det krav om kranførersertifikat for å bruke kraner. De ulike krantypene er inndelt i ulike klasser. Man må ha sertifikat på den kranklassen en skal bruke. Hassan II av Marokko. Kong Hassan II (arabisk: الحسن الثاني‎) var konge av Marokko fra 1961 til sin død i 1999. Han var den eldste sønn av Mohammed V av Marokko og hans kone Lalla Abla bint Tahar. Kong Hassan hadde lenge en visjon om Stor-Marokko, som Algerie, Tunisia og Vest-Sahara. Dette er allment anerkjent som en av hovedmotivasjonene til Kong Hassan II for å invadere og okkupere Vest-Sahara i 1975. Den folkerettsstridige okkupasjonen av nabolandet førte til at samarbeidet mellom disse landene i Maghreb Union brøt sammen og har vært ikke-eksisterende siden dengang. Ungdom og utdannelse. Kong Hassan fikk sin utdanning ved et universitet i Rabat og siden studerte han jus ved Universitetet av Bordeaux. Han ble sammen med sin far sendt i eksil til Korsika av franske myndigheter den 20. august 1953. De ble sendt videre til Madagaskar. Fassone. Fassone er en sardisk sivbåt som fremdeles er i bruk av lokalbefolkningen i provinsen Oristano på den italienske øya. Sardinia, som er den neste største øya i Middelhavet etter Sicilia, har en variert topografi inkludert våtmark på vestkysten omkring Oristanobukten og sørkysten omkring Cagliari med god tilgang på ferskvann underveis til kystene. Den steinete og rettlinjede vestkysten har flere halvøyer og bukter som førte inn til de fruktbare slettelandskaper som Campidanosletten som går fra Oristano i nordvest til Capliari i sørøst. Nordvest for byen Oristano lå innsjøen Cabras klemt mellom det sardiske landet i øst, halvøya Sinis i vest og Oristanobukten i sør. På denne innsjøen vokser store mengder med siv der i et stort våtmarksområde kjent som «Oristano-sumpene» som er rikt på fisk og vilt. De lokale beboere hadde lært seg hvordan å utnytte naturen for å livnære seg, og tilgjengeligheten på siv var kritisk viktig for dem i mange århundrer. Fassone. Den lokale sivbåten som fremdeles eksisterer inn i det tjueførste århundret ble laget av de lokale båtbyggerne som gikk ut for å velge de lengste og tykkeste mengder med siv som så ble bundet sammen inn i bunter. Det er forskjellige varianter av denne båttypen fassone som på sardisk også betegnes som fassoni, det er andre betegnelser som ciu an, schilf, siu, vasni og vassoni om det samme sivfartøyet fra den enkelte varianten til den sofistikerte varianten. Det er hovedsakelige fire grunnleggende varianter av sivfartøyet. Den første er en flåtekonstruksjon med tre store bunter som var surret sammen, den andre en båt med bøyet forstevn fra den midte av de tre bunter, den tredje en flåte med spiss baug av fire til fem bunter og den fjerde en båtkonstruksjon med tre bunter i bunnen og flere mindre bunter som en slags «bordkledning» på sivbåten. Den fjerde og siste varianten er den meste sofistikerte sivbåten som er kjent i moderne tid dersom utseendet på denne fassonen minner om en vanlig trebåt med spiss forstevn, høye sider og kuttet akterende. Fassonen i den avanserte varianten har tre eller fire store bunter som bunnseksjon, men det er også en variant med to større bunter og en mindre som var lagt underst som en kjøl i bunnseksjonen blant annet. Fra denne bunnseksjonen blir flere mindre og lange bunter festet med tau så disse blir båtriper som «planker» oppå hverandre. Andre foretrukket den enkelte varianten med å ha bare ét lag med bunter ovenpå bunnseksjonen. Det er til og med fassoner som har samme profil på deres forstevn med en ekstra bunte som på en norsk trebåt. Fassonen kunne roes med vanlige årer istedenfor paddelårer som på en trebåt med årer festet på utriggere eller tollpinner med tau. Roeren kunne også ta med seg en stake for å stake båten framover på de grunne deler av innsjøen Cabras eller våtmarkene rundt den samme innsjøen. Roeren kunne sitte på en sivbunte i det rommelige fartøyet som er fra 2,6 til 4 meter langt og opptil ca. 0,9 meter bredt. I eldre tid var større fassoner brukt som mindre ferjer med en lengde på seks meter, som kunne frakte åtte personer ombord. The Lost Continent (1968). "The Lost Continent" er en britisk skrekk- og eventyrfilm fra 1968 regissert, produsert og bearbeidet til manus av Michael Carreras. Hovedrollene spilles av Eric Porter, Hildegard Knef og Suzanna Leigh. Filmen er basert på Dennis Wheatleys roman "Uncharted Seas", fra 1938. Handling. En kaptein (Eric Porter) har skaffet seg et kondemnert skip (Cortia) og fører illegal last og dertil noen få passasjerer. Skipet drives i storm inn i det ukjente Sargassohavet, og etterhvert strander de på en merkelig øy med menneskeetende sjøgress, krabbemonstre og spanske conquistadorer som tror at den spanske inkvisisjonen fremdeles er gjeldende. Om filmen. Innspilt i Elstree Studios. Norge. Filmen ble satt opp på kino høsten 1968 under tittelen "Sargassohavets hemmelighet". Dette var en klippet versjon. Video/DVD. Filmen ble lansert på DVD første gang i 1999 (region 1), av Anchor Bay Entertainment. Cliath thulca. Sivbåten Cliath thulca er nå forsvunnet på det irske innlandets elver og sumper, men hadde eksisterte i moderne tid fram til 1930-årene på den grønne øya Irland. Den lokale betegnelsen på denne unike sivbåten, "«cliath thulca»", betyr «flåte for flomtid», avslørte hensikten bak denne merkelige kuriositeten på landet rundt Derrycahill i sentrale Irland ved innsjøen Lough Ree. Landet ved denne innsjøen sammen med elvene Suck og Shannon er et våtmarksområde kalt «river meadow» med våte enger som blir oversvømmet om vinteren hver år under den årlige flommen. På engelsk er mye av landet rundt Derrycahill kalt «kalla» eller «callow» etter det irske ordet "«caladh»". Med vinterflommen blir store områder avskåret fra resten av landet i isolerte øyer, dermed måtte lokalbefolkningen ha en farkost for å etablere kontakt med omverdenen om vinteren. Våtmarkene som nå er beskyttet mot kunstig inngrep ved lov, har en rik flora og fauna som tiltrekker seg flere fuglearter og fiskearter. Ved jakt og fiske var den grunngående sivbåten som i nyere tid var gitt et rammeverk av tre, meget brukervennlig på de vide sumpene. Under fuglejakt dro jegerne ute i slike sivbåter for å jakte på de mange fugler og kunne endog sanke inn egg. Selv på de oversvømte områdene med tørre landlapper var det lett å trekke den lette sivbåten mellom vatnene. Den irske sivbåten. Sivbåten er forlengst utdødd sammen med den lokale båtbyggingstradisjonen, men det fantes flere varianter av den irske båttypen med varierte konstruksjon avhengige av den enkelte båtbyggerens dyktighet. Den meste robuste og største varianten minnet som en trebåt med spanter, en forstevn og ripebord uten bordkledning. Båtbyggeren Patrick «Pack» Gately kuttet ned sivplantene langs elven Suck for deretter å lage bunter som en flåtekonstruksjon som kan være utformet i forskjellige former, også sirkulært. Ovenpå buntene ble det festet et rammeverk av trevirke og tverrgående tofte som sitteplass for den enslige roeren. Bare denne typen har blitt dokumentert med fotografi og tegninger i 1962 av James G. Delaney som dro til området. På dette tidspunktet var folkeminnet om sivbåtene og bygging av disse i ferd med å dø ut. Gatelys båt var cirka ti fot langt og 3 fot bredt utformet som skjelettet på en trebåt. På en variant for bruk på dypere vatn ble det festet bordplanker eller bunter av sivplanter på sidene. Ifølge Gately ble sivplantene innhøstet i juli eller august når disse var fremdeles grønt, og deretter tørket for flere dager før arbeidet begynte. Sivbåten ble bare brukt hver vinter i det samme året om gang. Selv om Gatelys båt var en robåt var staker og padleårer normal utstyr på de eldre sivbåtene en generasjon før Delaneys ankomsten, og de var generelt mindre på 1,5 meter i lengde. Andre sivbåter. Sivbåten langs elvene Suck og Shannon ved Derrycahill var ikke det eneste eksemplet på sivbåtbygging på Irland, på mange mindre innsjøer og andre våtmarksområder i det irske innlandet hadde sivfartøyer også vært brukt, spesielt i områder med mangler på større emner for bygging av trebåter. Den minste «sivbåten» som er kjent, skal være en slags livbøye i form av en sirkulær eller V-formet bunte som svømmeren festet seg til for å svømme. Disse livbøyer av sivbunter betegnes som corra i området rundt Lough Erne. Solheim (Årstad). Solheim er et bolig-og næringsområde i Årstad bydel i Bergen, mellom Gyldenpris i nord og Minde i sør, og mellom Puddefjorden, Kronstad og Fridalen i øst og byfjellet Løvstakken i vest. Solheim hørte til gamle Årstad kommune som ble innlemmet i Bergen i 1915, og hører til Løvstakksiden sogn under Bergen domprosti i Den norske kirke, med sognekirkene Solheim kirke på Solheim og Sankt Markus kirke på grensen mot Gyldenpris. På Solheim kirkegård ligger Solheim gravkapell. På Solheim ligger også Ny-Krohnborg skole, handlegaten Solheimsgaten ved Danmarksplass, næringsområdet Solheimsviken og omfattende tettbebyggelse med boligområder. Det lokale buekorpset heter Løvstakkens Jægerkorps. Solheim dekkes av lokalavisen Årstadposten. Solheim hadde 6 627 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 1,21 km² landareal og 0,01 km² ferskvann, fordelt på grunnkretsene St Markus, Krohnviken, Bøhmergaten, Solheimsviken, Ny-Krohnborg, Løvstakkveien, Blekenberg, Firdagaten, Solheim sekundærstasjon, Solheim, Grønnlien, Kristian Bings vei, Lille Solheim og Solheimsvatnet. Fridalen. Fridalen er et boligområde i Årstad bydel i Bergen, mellom Kronstad i nord, Minde og Slettebakken i sør, Solheim i vest og Landås i øst. Fridalen hørte til gamle Årstad kommune som ble innlemmet i Bergen i 1915, og utgjør Fridalen sogn under Bergen domprosti i Den norske kirke. Sognekirken Fridalen kirke, Brann Stadion, Fridalen skole, Leaparken, Christieparken, Langhaugen videregående skole og en av bybanens holdeplasser (Brann stadion) ligger i området, som for det meste består av tett boligbebyggelse. Fridalen dekkes av lokalavisen Årstadposten, og hadde 4 827 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,80 km² hvorav 0,02 km² er ferskvann, fordelt på grunnkretsene Svaneviken, Finnbergåsen, Nymark, Fridalen, Inndalen, Rautjern, Ernst Sars vei, Soleiveien, Langhaugen og Henrik Mohns vei. Landås. Landås er et boligområde i Årstad bydel i Bergen kommune, som strekker seg fra Haukeland sykehus i nord til Nattland i sør, mellom Fridalen og Slettebakken i vest og byfjellet Ulriken i øst. Landås hørte til gamle Årstad kommune som ble innlemmet i Bergen i 1915. Landåstorget, Landås kirke, Landås skole, Landåshallen, Høgskolen i Bergen (lærerutdanning), og flere sykehjem ligger i området, som for det meste består av tett boligbebyggelse og utgjør Landås sogn under Bergen domprosti i Den norske kirke. Nattlandsveien er hovedveien som strekker seg gjennom hele området fra nord til sør og danner grensen mot Fridalen og Slettebakken i vest. Landås dekkes av lokalavisen Årstadposten. Landås kjennetegnes av de mange "stjerneblokkene" som ble bygget rundt 1950. Av disse er stjerneblokken i Kristofer Jansonsvei 20 kanskje den mest kjente og fremtredende i gatebildet. Bygningen står noe hevet over de øvrige blokkene, og er således mer synlig på avstand. På grunn av blokkens stjernefasong har den fått kallenavnet "Stjernen", og fungerer som et landemerke i forbindelse med veibeskrivelser, møteplasser osv. Landås hadde 6 327 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 1,37 km², fordelt på grunnkretsene Ravneberget, Sollien, Lægdene, Vognstølen, Landås, Landåslien, Meiseveien, Landåstorget, Rugdeveien, Strimmelen, Øvre Kolstien, Kolstølen og Kolstien. Slettebakken. Slettebakken er et boligområde i Årstad bydel i Bergen kommune, mellom Fridalen i nord og grensen mot Fana bydel i sør, og mellom Nattlandsveien i øst og Tveitevannet i vest. Området hørte til gamle Årstad kommune som ble innlemmet i Bergen i 1915. Bergenshallen, Slettebakken kirke, Slettebakken hovedgård, Slettebakken skole, Bjørgvin Montessoriskole, International School of Bergen og Sletten senter ligger i området, som for det meste består av boligområder. Slettebakken utgjør sammen med Nattland og Sædalen Slettebakken sogn under Fana prosti i Den norske kirke. To av bybanens stoppesteder ligger på Slettebakken. Slettebakken hadde 5 692 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 1,24 km² hvorav 0,08 km² er ferskvann, fordelt på grunnkretsene Joachim Lampes vei, Fageråsen, Tveitevatnet, Adolph Bergs vei, Nordahl Rolfsens vei, Vestrebø, Bergenshallen, Slettebakken kirke, Slettebakken, Knausen, Paddemyren, Mannsverk og Øvre Slettebakken. Området dekkes av lokalavisen Årstadposten. Nattland. Nattland eller Natland er et boligområde i grenselandet mellom bydelene Årstad og Fana i Bergen, beliggende ved og på Nattlandsfjellet sør for Ulriken og Landås, øst for Slettebakken, vest for Sædalen og nord for Paradis. Nattland skole og Nattland studentby ligger i området, som forøvrig mest består av tettbebygd boligbebyggelse. Nattland hadde 3 539 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 1,29 km², fordelt på grunnkretsene Nattlandsfjellet, Øvre Nattland (begge i Årstad bydel) og Nedre Nattland (Fana bydel). Nattland inngår i Slettebakken sogn under Fana prosti i Den norske kirke. Årstad (Bergenhus). Årstad er et boligområde i Bergenhus bydel i Bergen, som har gitt navn til, men ikke er en del av, Årstad bydel som det grenser til i sør. Årstad var derimot en del av gamle Årstad kommune før byutvidelsen i 1915, sammen med store deler av bydelen med samme navn. Området omfatter strekningen fra grensen mot strøket Kalfaret i nord (tidligere bygrense) til grensen mot Årstad bydel i sør og vest, med grunnkretsene Kalvedalen, Fløen, Årstadvollen, Statsarkivet, Møllendal, Alrek, Haraldsplass og Haukeland sykehus. Årstadveien er hovedveien gjennom området, som hadde 2 865 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 1,16 km². Her ligger Haukeland Universitetssykehus, Haraldsplass diakonale høgskole og sykehus, Statsarkivet i Bergen, Alrek studenthjem, Møllendal kirkegård, Haukeland skole, Alrekstad skole, Bergen bibelskole, Universitetet i Bergens medisinske og odontologiske avdelinger, Ulriksbanen, aldershjem og boligbebyggelse. Her lå tidligere den gamle kongsgården Alrekstad, et av landets historisk viktigste maktsentre med røtter tilbake til 400-tallet. Årstad tilhører Årstad sogn under Bergen domprosti i Den norske kirke. Sognekirken Årstad kirke ligger på grensen til nabostrøket Kronstad i vest. Corumbá (elv). Corumbá (portugisisk: "Rio Corumbá") er den viktigste elva i Sentralplatå-regionen i Brasil. Kildeområdet ligger i Montes de Pireneus, nær Pirenópolis i delstaten Goiás, nær grensa til Distrito Federal og Brasilia. Elva er 567 km lang, og de viktigste sideelvene er Descoberto og São Bartolomeu, som begynner i Distrito Federal. Fra utspringet nær Corumbá de Goiás, hvor den danner spektakulære fosser, renner Corumbá først mot sørøst, deretter sørover, passerer nær Pires do Rio og Caldas Novas, og munner ut i Itumbiara-reservoaret i elva Paranaíba, ei sideelv til Paraná. Ved Caldas Novas er Corumbá oppdemt og danner et stort reservoar kalt Corumbásjøen. Det er også flere andre vannkraftverk i elva, hvorav det største er Corumbá IV, som ble satt i drift i 2006. Rio Canoas (Santa Catarina). Rio Canoas er en elv i delstaten Santa Catarina i det sydøstre Brasil. Den løper sammen med Rio Pelotas til Rio Uruguay. Eksterne lenker. Canoas Canoas Titus Vibe-Müller. (født 17. oktober 1912 i Kristiania, død 19. mai 1986 i Moss) var en norsk filmklipper og regissør. Han var sønn av innehaver Heini Müller og skuespiller Ingeborg Vibe (1886–1945). Etter Oslo Handelsgymnasium 1933 avtjente han i flyvåpenet før han virket hos Tobis Film i Berlin frem til 1936. Etter å ha klippet fikk han regi på flere spillefilmer etter den andre verdenskrig, og ble vist ved Filmfestivalen i Cannes 1954, der han i 1956 var utsendt delegat med Arne Skouen. Med Per Høst laget han flere instruktive kortfilmer og suksessen Var han i slekt med arkeologen Karl Vibe-Müller. Outardes. Outardes (fransk: "Rivière aux Outardes") er en elv i delstaten Quebec, Canada. Elven måler 480 km fra kildene i Otishfjellene til den flyter ut i Atlanterhavet via St. Lawrence-bukta. Outardes passerer Plétipisjøen og er regulert flere steder, som ledd i den samlede utbyggingsplanen for elvene Outardes og Manicouagan. Utbyggingen ble igangsatt på 1960-tallet. Mastacideidae. Mastacideidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utbredelse. Familien finnes bare i India. Betsiamites. Betsiamites (eller "Bersimis") er ei elv i Côte-Nord-distriktet i Québec, Canada. Elva er 386 km lang og renner sørøstover ut i Atlanterhavet via St. Lawrence-bukta ved Innu-bosetningen Betsiamites et par mil sørvest for Outardes' munning. Det er 2 vannkraftverk i elva: Bersimis 1-demningen og Bersimis 2-demningen. Morabidae. Morabidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. De har ofte blitt regnet som en underfamilie av familien Eumastacidae. Utseende. Middelsstore (gjerne 30-50 mm), lange og tynne, pinnelignende, gjerne brune eller sandfargede gresshopper. Hodet er langt og kjegleformet, fasettøynene forholdsvis store. Beina er lange og slanke. Når de sitter i ro, er bakbeina vridd slik at utsiden av lårene vender nedover, bakbeina holdes ut fra kroppen i ca. 45 graders vinkel. De kan ha velutviklede vinger eller være helt vingeløse. Levevis. Morabidae er planteetere. De fleste artene finnes på busker og trær, men også noen på gress. Utbredelse. Familien finnes bare i Australia og på Ny-Guinea. Systematisk inndeling. Familien ble før gjerne regnet som en undergruppe av Eumastacidae. Pyramid Lake (California). Pyramid Lake og «pyramiden» som er opphavet til navnet på innsjøen.} Pyramid Lake er en kunstig innsjø som ligger på grensa mellom Angeles National Forest og Los Padres National Forest i den nordvestre delen av Los Angeles County, California. Innsjøen ble dannet i 1973, etter byggingen av Pyramid-demningen i elva Piru Creek (ei bielv til Santa Clara River). Dammen rommer 222 000 m³, og ligger 786 moh. Pyramid Lake er en del av California Aqueduct. Nedstrøms ligger Lake Castaic, som er endepunktet for den vestre delen av akveduktet. Pyramid og Castaic fungerer som øvre og nedre reservoar for Pyramid Lake vannkraftverk. Navnet på innsjøen kommer fra «Pyramid Rock», en pyramideliknende åsside som ble dannet i forbindelse med en veiutbygging i 1932 (Route 99). Erik Borge. (født 22. oktober 1924 i Kristiania, død 11. mai 2008) var en norsk filmmann, mest kjent som adm.dir og kunstnerisk leder for Norsk Film A/S gjennom tre tiår. Under den andre verdenskrig var han kvartermester i Marinen og han deltok aktivt i destruksjonen av miner i Kirkenes i 1945. Etter krigen ble han engasjert av det svenske filminstituttet og studerte hos Arne Sucksdorff i Stockholm, samt en kortere periode ved New York University i 1947. Tilbake i Oslo var Borge med på oppstarten av ABC-Film i 1950, der han regisserte en rekke kortfilmer, blant disse den prisbelønte filmen "Nedfall" – senere regnet som Norges første frie, kunstneriske kortfilm. I ABC-film regisserte han også spillefilmen "Trost i taklampa" etter Alf Prøysens roman, og sto som norsk produsent av Knut Hamsuns "Sult" med danske Henning Carlsen som regissør. I 1964 var han blant "De 44" som boikottet norsk filmpolitikk, og etter en kort og intens strid rundt lederskapet av Norsk Film A/S ble Borge utnevnt til selskapets adm.dir. og kunstneriske leder. Under Borges ledelse produserte Norsk Film A/S ca. 75 spillefilmer, og etter sin avgang i 1984 og frem til 1991 fungerte han som konsulent i selskapet. Sammen med Axel Helgeland startet han så produksjonsselskapet Northern Lights Productions, som var aktivt i perioden 1991-2002. I 1989 mottok Borge Amanda-festivalens ærespris i Haugesund. Bjarke Sahl. Bjarke Sahl, NM på Hamar 2007 Bjarke Sahl, tidligere Bjarke Torben Sahl Kristensen, (født 9. april 1956) er en dansk og norsk sjakkspiller. Han er Internasjonal mester i sjakk. Bjarke Sahl har bodd i Norge fra 1997. Han meldte i 2007 overgang fra Danmark til Norge og ble dermed av Verdenssjakkforbundet FIDE pr 1. oktober 2007 registrert som Norge sin 20. IM. Bjarke Sahl delte førsteplassen i det danske mesterskapet i 1981, men tapte omkampen. Han har tre inntegninger i stormester-tittelen, men har til nå ikke klart kravet om å oppnå en egen FIDE-rating på 2500. Bjarke Sahl var generalsekretær i Norges Sjakkforbund og Ungdommens Sjakkforbund i åra 1998 – 2005. Da han gifta seg med den sterke norske sjakkspilleren Sheila Barth Berntsen, nå Sheila Barth Sahl, skiftet de begge etternavn til Sahl. Georgios Papandreou (den yngre). Georgios A. Papandreou (gresk Γεώργιος Α. Παπανδρέου, født 16. juni 1952 i Saint Paul, Minnesota, USA) er en gresk politiker. I oktober 2009 vant han og sosialistpartiet PASOK parlamentsvalget i Hellas, og han var statsminister fra 6. oktober 2009 til 11. november 2011. Fra 1999 til 2004 var Papandreou utenriksminister i Hellas. Siden februar 2004 har han vært partileder for PASOK og i 2006 ble han valgt til leder i Sosialistinternasjonalen. Biografi. Georgios A. Papandreou er sønn av Andreas Papandreou og barnebarn av Georgios Papandreou, begge tidligere statsledere. Han ble født i Saint Paul i Minnesota i USA mens faren hadde en stilling ved universitetet der. Han gikk senere på skole i Toronto i Canada og har utdannelse fra Amherst College, Stockholms universitet, London School of Economics og Harvard University. Han vendte tilbake til Hellas etter den greske militærjuntaens fall i 1974 og ble aktiv i farens parti PASOK. Han har sittet i det greske parlamentet siden 1996 og vært utdannelsesminister og utenriksminister. Tore Breda Thoresen. (født 29. januar 1923 i Drammen, død 1. august 2008) var en norsk dramaturg og filmmann. Hans studier i sosialøkonomi ble avbrutt i 1943, og 1946-48 studerte han heller film i London, før han ble med i Norsk Filmforbund av 1948 der han ble leder 1955. Han var med i oppstarten av kortfilm-selskapet ABC-Film i 1950. I 1964 gjennomførte han, Arne Skouen og Carsten E. Munch, opprøret De 44 som skapte det nye S. Siden 1959 jobbet han mest for NRK og Fjernsynsteatret der han i 1967 ble sjef etter Arild Brinchmann. Der dramatiserte han noveller av Bjørg Vik og Torborg Nedreaas. Han gikk av i 1980 og ble konsulent. For Statens Teaterskole satt han i styret 1967-79, og for Statens Filmproduksjonsutvalg fra 1984. Subic Bay. Et sjøkart over Subic Bay fra 1902 Subic Bay er ei bukt som utgjør en del av Luzonhavet på vestkysten av øya Luzon på Filippinene, omkring 100 km nordvest for Manilabukten. Ved dens kyst lå det tidligere en stor amerikansk flåtebase, U.S. Naval Base Subic Bay. Nå er det et industri- og handelsområde som har navnet Subic Bay Freeport Zone. Skipsvrak i Subic Bay. De fleste av vrakene i Subic Bay stammer enten fra den spansk-amerikanske krigen i 1898 eller fra andre verdenskrig, hvor en rekke japanske skip ble senket av amerikanske fly. "El Capitan" var et fraktskip på nesten 3 000 tonn og knapp 130 meter langt. Det sank i Subic Bay hvor det sitter på en skrånende bunn. Helvetesskipet "Oryoku Maru:" Den 15. desember 1944 sank det med 1 619 amerikanske og britiske krigsfanger om bord. Skipet ble senket av et kraftig bombardement fra amerikanske jagere mens det var på vei fra Subic Bay til Japan. Skipet var mindre enn en halv kilometer fra Alava-kaien da det ble angrepet. Rundt 300 fanger døde under den korte reisen fra Manila og under angrepet. "Seian Maru:" Under et luftangrep mot Subic Bay ble det 3 712 tonn tunge fraktskipet "Seian Maru" bombet og senket. Det skjedde 19. desember 1944, kun fire dager etter senkningen av "Oryoku Maru". LST (Landing Ship Tank): Dette er et av de større LSTer som er spredt på bunnen av Subic Bay. Det fikk åpnet bunnventilene i 1946, midt i Subic Bay mellom den sørlige enden av rullebanen og Grande Island. Det gamle USS "New York", som var blitt omdøpt til USS "Rochester" i 1917: I begynnelsen av den japanske invasjonen av Filippinene, fungerte dette skipet som flytende verksted og lager. Selv om det allerede var tatt ut av tjeneste var det pansrede skroget for verdifullt til at man kunne la det erobres, så bunnventilene ble åpnet i desember 1941 av amerikanske styrker. "San Quentin:" Under den spansk-amerikanske krigen i 1898, lot spanjolene deres skip "San Quentin" gå ned i håp om å blokkere passasjen mellom Grande Island og Chiquita Islands ved munningen av Subic Bay. Burmaveien (Asia). Allierte kommunikasjonslinjer i Sørøst-Asia (1942–43). Burmaveien ses ytterst til høyre. Burmaveien (engelsk: "Burma Road", kinesisk: 滇缅公路) er en bilvei som forbinder Burma (også kalt Myanmar) med Kina. Den forbinder Kunming i Yunnan med Lashio i Burma. Da den ble bygget var Burma en britisk kronkoloni. Veien er 1 154 km lang, følger en karanevei og går i gjennom barske fjellområder.Største høyde er 4 700 moh. Strekningen fra Kunming til den burmesiske grensen ble bygget av 200 000 kinesiske arbeidere under andre kinesisk-japanske krig i 1937 og ble ferdig i 1938. Veien spilte en stor strategisk rolle i andre verdenskrig, hvor britene benyttet Burmaveien til å sende krigsmateriell til Kina før Japan kom i krig med Storbritannia. Denne transporten fant sted som følge av at japanerne hadde tatt kontroll over de kinesiske havnebyene. Forsyninger ble losset i Rangoon (nå Yangon) og sendt med jernbane til Lashio, hvor veien startet i Burma. Etter at japanerne hadde løpt Burma over ende i 1942, måtte de allierte forsyne Chiang Kai-shek og nasjonalistkineserne via luftveien. Disse forsyningene ble fløyet fra flyplasser i Assam i India over den østlige delen av Himalaya. I 1942 fant slaget om Yunnan-Burma-veien sted på denne veien. Kvinner og barn bruker håndverktøy til å bygge Burmaveien. Etter krav fra USA og til Winston Churchills store skuffelse, fikk britiske styrker tildelt den primære oppgaven i Stillehavskrigen ved å gjenerobre Burma og gjenåpne forbindelsen over land til Kina. Under britisk kommando beseiret indiske, britiske, kinesiske og amerikanske tropper, sistnevnte under kommando av "Vinegar Joe" Stilwell et japansk forsøk på å erobre Assam og gjenerobret i stedet det nordlige Burma. Etter at japanerne hadde erobret Lashio i april 1942, måtte de allierte bygge en ny vei, Ledoveien (også kalt Stilwell-veien), som forløp fra Ledo i Assam, gjennom Myitkina hvor den møtte den gamle Burmaveien ved Wandingzhen, i Yunnan i Kina. Den var 770 km lang, og de første lastebilene kom frem til den kinesiske grensen via denne veien den 28. januar 1945. (Winston Churchill, Andre verdenskrig, bd. VI, kap. 11.) Elwy. Elwy (walisisk "Afon Elwy") er en elv i nordlige Wales, og er en bielv til elven Clwyd. Elwy dannes ved byen Llangernyw hvor tre elver møtes; Cledwen, Collen og Gallen. Den flyter østover gjennom Llanfair Talhaiarn og noen kilometer nedstrøms fra byen møtes den av en bielv ved navn Aled. Etter at elven har passert gjennom Bont-newydd vender den seg nordover igjen og flyter gjennom St. Asaph. Den flyter inn Clwyd omtrent midt mellom St. Asaph og Rhuddlan, og elvene strømmer ved siden av hverandre i flere kilometer. Et antall grotter langs Elwys nedre elvedal er av stor arkeologisk interesse, i en av dem har man funnet rester av et neandertalermenneske, og dette er det mest nordvestlige sted hvor levning av en slik mennesketype er funnet. Elwy er også kjent for sitt lakse- og ørretfiske. Morten Eriksen. Morten Eriksen (født 26. april 1983) er ennorsk fotballspiller som spiller for Sandnes Ulf hvor han kom fra Vardeneset Ballklubb i 2007. Sesongen 2009 ble han toppscorer blant alle spillerene i de tre øverste nivåene i Norge. Den 1. desember 2010 forlenget Eriksen kontrakten med Sandnes Ulf. Kontrakten hans strakk seg ut sesongen 2012. Den 13. desember 2011 bestemte Eriksen for å legge opp som fotballspiller på grunn av manglende motivasjon. Den 29. juli 2012 gjorde han cmeback for Sandnes Ulf pga. mange skader i troppen. Regimen sanitatis Salernitanum. er et dikt om helse skrevet av leger i Salerno til Robert Curthose (1051–1134). Den handler om hygiene og matvaner og var oppdelt i de seks emnene luft, mat/drikke, søvn/våke, bevegelse/hvile, utskillelse/beholdning og Første bokutgivelse kom i 1480 på latin. av Ingjald Reichborn-Kjennerud i 1932. Leidulf. Leidulf er et mannsnavn med opprinnelse i norrøne "leið", «lei, vei», og "ulfr", «ulv». "Leiðulfr" var en norrøn form av navnet. "Leidulf" har norsk navnedag 9. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ladegården (Bergen). Ladegården er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus. Ladegården grenser i nord til strøket Sandviken, i øst til Skredderdalen/Breistølen (Ladegårdens støl), i sør mot Eidemarken ved Breistølsveien og Krohnengen, mot Stølen langs Ladegårdsgaten til Hans Hauges gate, og i vest mot Skuteviken langs Nye Sandviksveien og forbi Rothaugen tilbake Sandvikens grense. Ladegården var i middelalderen en del av Bergens takmark, dvs. byens utmark. Gården var klostergods for dominikanerne på Holmen, men kan opprinnelig ha vært en egen gård, kanskje den storgården som i sin tid ga byen navn – Bjørgvin. Tunet på Ladegården lå der Rotthaugskomplekset ligger i dag. Ladegården ble regulert og utbygd som boligstrøk med hovedsakelig småleiligheter fra 1870-årene og frem mot århundreskiftet. Sandvikskirken, Rothaugen skole, Ladegården sykehjem og Meyerparken ligger innenfor strøkets grenser. Mathismarkens Bataljon er strøkets lokale buekorps. Ved sjøen ligger det verneverdige gamle sjøboder. Bebyggelsen strekker seg svært langt oppover i fjellsiden, og krysser Fjellveien oppe ved lysthuset Mon Plaisir. Strøket omfattes av grunnkretsene Mulen, Breistølen, Absalon Beyers gate, Mathismarken, Sandvikskirken, Rothaugen, Ladegården og Baglergaten med til sammen 3 583 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,29 km². Skuteviken (Bergen). Skuteviken er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus. Det grenser mot støket Ladegården i øst og strøket Bergenhus i vest, og ligger således mellom Bergenhus festning og Sverresborg i øst og Rothaugen i vest, avgrenset i sør av baksiden av bebyggelsen i Nye Sandviksvei. Området ligger ved selve Skuteviken som er en liten bukt av Byfjorden. Skuteviken vokste frem som en isolert forstad til Bergen, i ly av Sverresborg som ble bygget i 1183. Da baglerne og birkebeinerne kjempet sommeren 1198, hadde baglerne skipsflåten sin liggende i Skuteviken. Allerede på 1600-tallet ble Skuteviken omtalt som et gammelt område, men først på 1900-tallet ble det veiforbindelse langs stranden til byen. I Skuteviken ble små trehus reist uten noen overordnet plan, og veksten foregikk i særlig grad frem mot slutten av 1700-tallet. Navnet Skuteviken kommer antagelig av at kjøpmennene på Bryggen brukte fjæren på Bradbenken og i Skuteviken til opptrekksplass når skutene skulle kjølhales. Skuteviken er mest kjent for sine bøkkere og slaktere. På grunn av støy og lukt fra bøkkerverkestedene ble disse gjerne plassert litt utenfor sentrum. I Skuteviken finner vi i dag navnene Bøkkergaten og Bøkkersmuget. På 17-1800-tallet var alle slaktere i Bergen samlet i Skuteviken. Da det nye slaktehuset ble bygget i 1919 på området til tidligere Småmøllen, ble det slutt på slaktingen i Skuteviken. Bebyggelsen i Skuteviken framstår i dag som svært pittoresk med gamle trehus og trange smau, og de fredete Skuteviksbodene langs fjorden. Skuteviken utgjør en grunnkrets i Bergen kommune som hadde 446 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,04 km². Strøkets lokale buekorps heter Skutevikens Buekorps, og er ett av byens eldste gjenværende buekorps. Proscopiidae. Proscopiidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. De har ofte blitt regnet som en underfamilie av familien Eumastacidae. Utseende. Gjerne ganske store, lange og tynne, pinnelignende gresshopper, grønne eller brune på farge. De ligner på spøkelsesinsekter (Phasmida), men skiller seg fra disse på det kjegleformede hodet og de lange, fortykkede baklårene. Hannene er vanligvis vesentlig mindre enn hunnene. De er vanligvis vingeløse. Hodet er smalt og kjegleformet med runde, litt utstående fasettøyne. Antennene er ganske korte, gjerne litt sigdformede. Kroppen er lang og tynn, pinneaktig. Beina er lange og tynne, baklårene er noe fortykket, bakbeina er formet som hoppebein selv om disse artene gjerne ikke hopper så godt. Bakleggene er piggete. Levevis. Proscopiidae er planteetere som kryper langsomt rundt i vegetasjonen. De ligner pinner og er utmerket kamuflert. Fossile arter. Inntil nylig hadde denne familien ingen kjente, fossile arter, men i 2008 ble det publisert én art, "Eoproscopia martilli", fra tidlig Kritt, Brasil (). Denne har den samme, pinnelignende kroppsformen som de moderne artene, men skiller seg fra dem på at hodet er ganske kort og vingene velutviklede. Sentralnettet. Sentralnettet er det ene av tre nivåer som ledningsnettet for transport av strøm i Norge er inndelt i. De to andre nivåene er regionalnett og lokalt distribusjonsnett. Sentralnettet i Norge eies av Statnett. Sentralnettet har de høyeste spenningsnivåene, vanligvis 300 og 420 kilovolt. Det er en fordel med høyt spenningsnivå på ledninger som skal frakte strømmen over lange avstander, fordi det blir mindre fysisk energitap i nettet i nett med høye spenningsnivåer. Blå amason. Blå amason er en novelle skrevet av Gro Dahle. Den ble gitt ut i 1995 og handler om hvilke indre krefter som får oss til å handle som vi gjør. My Special Angel. «My Special Angel» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Jimmy Duncan, publisert i 1957, som først ble gjort kjent av Bobby Helms. Sangen ble en stor crossover-slager for Helms i 1957. Backingvokalene ble fremført av Anita Kerr Singers. Den britiske sangeren Malcolm Vaughan spilte inn en versjon i 1957. «My Special Angel» ble fikk nytt liv i 1968 av The Vogues, en vokalgruppe fra Philadelphia som allerede hadde hatt Top 10-slagere i USA med sangene «You're the One» og «Ten O'Clock World». Norske versjoner. Dag Spantell og Yngvar Numme har skrevet norske tekster. Spantells norske versjon bærer tittelen «Du er som sendt fra himmelen». Nummes nlorske versjon har tittelen «De glade 50-åra». Produsent for Dizzie Tunes' versjon var Øivind Klingberg. Kraftleverandør. En kraftleverandør er et selskap som handler med energi, som oftest elektrisitet. Norge. Den største norske kraftleverandøren et Statkraft, som også er en kraftprodusent. Norge har fritt valg av kraftleverandør. Opprinnelig var kraftleverandørene til sluttbruker kommunale eller regionale offentlige selskaper, som i endel tilfeller også var produsenter av energi. Jueju. "Jueju" (forenklet kinesisk: 绝句; tradisjonell kinesisk: 絕句; pinyin: "Juéjù"; Wade-Giles: "Chüeh chü") er en kinesisk dikterisk stilart innen jintishi, eller «moderne shistil». Den var en utbredt stilart blant kinesiske diktere på 400- og 500-tallet i Tangdynastiet. Fu (Yan'an). Fu (kinesisk: 富县; pinyin: " Fù Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yan'an. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Shihongsigrottene ("Shihong si shiku") ble i 2006 tilgøyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Huleanleggene går tilbake til Daye-eraen (605-617) under Sui-dynastiet, men ble videre utviklet under Tang-, Song-, Yuan- og Ming-dynastiene. Huleanlegget består av i alt syv grotter. Referanser. Fu Stig Roar Husby. Stig Roar Husby (født 12. september 1954 i Trondheim) er en tidligere norsk langdistanseløper. Han representerte Strindheim Idrettslag og IL i BUL. Husby er idag trener i Nesodden Idrettsforening. Husby deltok under sommer-OL for Norge i 1984 i Los Angeles, men fullførte ikke maratonløpet. Håkon Gundersen. Håkon Gundersen (født 27. mars 1954 i Kristiansand) er en norsk filmprodusent, regissør, forretningsmann og forfatter. Han er utdannet sosiolog og har gitt ut en rekke bøker på Pax forlag om sosiologiske og samfunnsvitenskaplige emner. Han var med og startet Fagbevegelsens Forskingssenter på 1980-tallet. Gundersen startet også Viking Film og senere Raven Star Productions. I 1985 var han co-produsent på "Revolution" og i 1986 på "The Fight of The Navigator". Så ble han produsent av "The Order of Things" i Los Angeles, og i 1990 var han produsent på Sovjetunionens siste spillefilm, "Red Mob". I 2005 måtte han gå fra jobben som produsent for "Slipp Jimmy fri", på grunn av budsjettoverskridelse grunnet konkurs hos en underleverandør. På spillefilmen Svik er han både manusforfatter, regissør og produsent. I 1993 etablerte Gundersen Mobile Media Company. Firmaet jobbet med programvareutvikling og var i en periode verdsatt til flere milliarder kroner. Gundersen hadde på et tidspunkt aksjer til en verdi av 700 millioner kroner. Mesteparten av dette forduftet da verdien senere stupte til bunns. Gundersen var også med på å etablere det kirurgiske simulatorselskapet SimSurgery. Gundersen er gift med forfatteren Bente Lohne. Jake T. Austin. Jake T. Austin (født Jake Toranzo Austin Szymanski 3. desember 1994) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent i Norge som Max Russo, som er den yngste av de tre magikersøsknene i Disneyserien Magikerne på Waverly Place. Austin begynte sin karriere som skuespiller i 2002, i en alder av 7 år, med roller i ulike reklamer. I 2003 dukket han opp i en sketsj på The Late Show med David Letterman. Austin ble først kjent i 2004, da han fikk en rolle i den animerte serien Dora The Explorer. Austin hadde også stemmen i flere andre animerte prosjekter, inkludert de populære spillefilmene The Ant Bully, Everyone`s Hero og Happy Monster Band. I 2006 fikk Austin hovedrollen i filmen "The Perfect Game", basert på en sann historie om det første ikke-amerikansk laget som vant Little League World Series i 1957, men filmen ble ikke vist i USA før tre år etter at filmingen var ferdig, på grunn av vanskeligheter med finansiering. I 2007 begynte Austin det som skulle bli en fruktbar karriere med Disney da han fikk rollen som Chris i Disney Channel`s film Johnny Kapahala:. Back on Board. Senere samme år fikk han rollen som det yngste søskenet, Max Russo i TV-serien Wizards of Waverly Place, der han spilte mot David Henrie og Selena Gomez. I 2009 fikk Austin hovedrolle som Bruce, en foreldreløs gutt som skjuler mange hunder på et forlatt hotell, i filmen Hotel for Dogs. Senere samme år, ble The Perfect Game vist under Guadalajara International Film Festival. I løpet av sommeren 2009, dukket Austin opp som Max Russo i en crossover-episode av Disney Channel-serien, The Suite Life On Deck og i den Emmy-vinnende serien Wizards of Waverly Place: The Movie, Disney Channel`s TV-filmversjon av den populære serien. I april 2011, hadde Austin rollen som en foreldreløs brasiliansk gutt, Fernando, som ble tvunget til å fange eksotiske fugler, i den animerte spillefilmen Rio. Austin snakker flytende engelsk og spansk, og eier hus både i Los Angeles og New York der han bor sammen med sine foreldre, hans yngre søster Ava, og familiens to hunder, Bogey og Beju. Hans familie eier en historisk restaurant som heter 'The Clarksville Inn'. Restauranten, som ligger i West Nyack, New York, ble opprinnelig åpnet i 1840 som et hotell. Austin har også skrevet og solgt sitt første filmmanus med tittelen «Kings of Suburbia». Austin er opptatt av flere ulike veldedige formål, inkludert Make-A-Wish Foundation, som oppfyller ønskene til barn som har livstruende medisinske forhold,og Starlight Children Foundation, som er dedikert til forbedre livskvaliteten for barn med kroniske og livstruende sykdommer. Iben. Iben er et kvinnenavn og et mannsnavn. Det har opprinnelse som en nedertysk kjæleform av mannsnavnet Ivo, som er dannet av gammelhøytyske "íwa", «barlind, bue». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Corregidor. Corregidor er en liten, befestet øy i Filippinene. Den ligger ved innseilingen til Manilabukten, ca. 48 km vest for Manila. Forvaltningsmessig hører Corregidor imidlertid til Cavite City. Corregidor har form som et rumpetroll. Øyas areal utgjør ca. 5 km². Spanske tid. Øya var bebodd av fiskere allerede før spanjolene fikk herredømmet over Filippinene. I den spanske tiden var det en signalstasjon på øya, og fra her ble det tent et bål for at man i Manila skulle kunne se at det kom hjemvendende skip. I 1795 ble det bygget en flåtehavn på øya, senere fulgt av et marinesykehus og i 1836 ble det bygget et fyrtårn. Den lille byen San Jose på Corregidor utgjorde regjeringssetet på Corregidor. Amerikansk tid. Kart over Corregidor i 1941. USAs angrep på Corregidor i 1945. Ruiner av befestningene fra andre verdenskrig står fortsatt igjen. Etter USAs overtagelse av Filippinene i 1898 ble øya i 1907 utpekt til militært område, og militærposten fikk navnet Fort Mills. På grunn av sin beliggenhet var den særdeles velegnet til forsvar av Manilabukten og ble fra 1909 befestet med artilleristillinger og bunkere og det ble anlagt veier. Da arbeiderne forlot øya den 15. mars 1912 var den blitt til en militær festning. På grunn av øyas klippefylte natur og disse befestningene blir Corregidor ofte omtalt som "The Rock". Under den japanske invasjonen i desember 1941 ble øya 21. desember hovedkvarter for den amerikanske marinen i området, som var underlagt general Douglas MacArthur. Tross blokade og heftige bombardementer fra luften kunne Corrigidor holde ut lenge, og avlaste Bataan som siste tilbaketrekningsmulighet for de filippinske og amerikanske styrkene. 11. mars ble general MacArthur tilbakekalt fra Corregidor og evakuert til Australia via Mindenao. Også etter at Bataan falt den 9. april holdt amerikanerne på øya forbitret ut i 27 dager. Den 5. mai innledet 2 000 japanere et angrep på øya med støtte fra luften og den følgende dag kapitulerte forsvarerne. Under den japanske besettelsen forble en japansk styrke på omkring 300 mann på øya sammen med ca. 500 krigsfanger. Under amerikanernes gjenerobring av Filippinene i 1945 ble krigsfangene transportert bort. De amerikanske troppene stod overfor 5 000 japanere da de etter frigjørelsen av Luzon og størsteparten av Manila angrep øya den 15. februar 1945. Kampene om Corregidor varte i tolv dager og kostet drøyt 900 ofre på amerikansk side, mens nesten alle japanerne omkom. I 1947 ble øya overtatt av Filippinene. I dag. I dag er Corregidor hovedsakelig et historisk minnesmerke. På øyas høyeste punkt står minnesmerke over stillehavskrigen. Med de stadig synlige militære anleggene som f.eks. Malinta-tunnelen, det gamle fyrtårnet og mange parker er Corregidor en av de store turistmagnetene på Filippinene. Huahujing. "Huahujing" (kinesisk: 化胡经; pinyin: "Huàhújīng", W.-G.: "Hua Hu Ching", «barbaromvendelsesklassikeren») er et daoistisk religiøst kinesisk verk som stammer fra ca år 300 e.Kr. Det gir en beskrivelse av den formodentlig legendariske personlighet Laozis misjonsvirksomhet i India. Verker fremstiller buddhismen som om den skulle være en variant av daoismen. Verket er kjent gjennom dokumentfunnene i Mogao-grottene ved Dunhuang i provinsen Gansu vest i Kina. Torgeir Kristiansen. Torgeir Kristiansen er en norsk journalist og kommunikasjonssmedarbeider. Kristiansen arbeidet i NRK i ulike redaksjonelle stillinger fra 1995 til 2004, blant annet som journalist, programleder, redaktør og reportasjeleder i NRKs økonomiredaksjon og som desksjef i NRK Dagsnytt. Kristiansen var i flere år økonomikommentator i NRK. Han har også journalistisk bakgrunn fra blant andre Stavanger Aftenblad, Tønsberg Blad, Sandefjords Blad, Radio Nettverk, Radio 1, TV3, Radio Lågen og Radio Sandefjord. Kristiansen arbeidet i perioden 2004 til 2012 som direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar i det børsnoterte IT-selskapet EVRY, tidligere EDB ErgoGroup og EDB Business Partner. Han arbeider i dag som konserndirektør for kommunikasjon i KTP (Kollektivtransportproduksjon AS). Thericleidae. Thericleidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. De har ofte blitt regnet som en underfamilie av familien Eumastacidae. Utseende. Middelsstore, kraftige gresshopper, vanligvis grønne på farge med sterkt reduserte eller helt manglende vinger. Noen ser ut som ganske ordinære gresshopper (ligner familien Acrididae), mens andre er sterkt sammenklemt fra sidene, thorax er høyt hvelvet med en skarp kant øverst, og dekker delvis hodet. Også bakkroppen og de meget brede baklårene er sammenklemt fra sidene. Hunnen er gjerne omtrent dobbelt så stor som hannen. Levevis. Thericleidae er planteetere, og kan vanligvis leve på en rekke ulike plantearter (polyfage). Livssyklusen deres følger gjerne regn- og tørketider, slik at eggene klekkes når regnet kommer, de kan da ha ligget opptil 8 måneder. Hunnen legger gjerne eggene i små klynger på opptil seks egg, med flere uker mellom hver klynge. Skadedyr. Et par arter har forårsaket betydelig skade i furu-plantasjer i Øst-Afrika ved at de snaugnager trærne slik at de tørker ut og dør. Furu er ikke et innfødt treslag i dette området, disse gresshoppene lever normalt på andre, lokale planter men er i stand til å utnytte furua svært effektivt som matkilde. Engelskmenn. Engelskmenn er en etnisk gruppe som stammer fra England, som snakker engelsk. Engelskmennenes identitet som folkeslag stammer tilbake til tidlig middelalder, hvor de var kjent på gammelengelsk som "Anglecynn". Den største engelske enkeltbefolkningen lever i England, et konstituerende land som er en del av Storbritannia. Genetisk sett anses de for å være en blanding av flere grupper som har bosatt seg i området, blant annet anglere, saksere og jyder, som sammen grunnla det som senere ble England (fra gammelengelsk "Engla-lond"), men også tidligere britonere (eller brytonere) og fra tidlig middelalder nordboere fra Norge og Danmark foruten normannere og franskmenn i tiden etter 1066. I senere tid har tilstrømningen til England kommet fra blant annet Wales, Skottland og Irland, men også fra mange andre land, hovedsakelig innen Samveldet av nasjoner eller europeiske nasjoner. Feng Zikai. Feng Zikai (kinesisk: 丰子恺; pinyin: "Fēng Zǐkǎi"; født 9. november 1898 i Tongxiang i provinsen Zhejiang i Kina, død 15. september 1975) var en kinesisk kunstkritiker, maler og karikaturtegner. Han regnes, sammen med Ye Qianyu og Zhang Leping, som en av grunnleggere av moderne kinesisk karikaturtegning. Fysiologiske behov. Fysologiske behov, er det samme som fysiske behov. Dette er en av de to hovedgruppene man trenger for å oppnå de mennesklige behovene. Fysologiske behov er: mat, klær, helsetjeneste og et sted å bo. Sosiale behov. Sosiale behov er en av de 5 hovedgruppene man trenger for helt å oppfylle menneskers grunnleggende behov. Alle trenger venner og folk rundt seg, det er det sosiale behov handler om. Sosiale behov er: vennskap, trygghet, fellesskap, at man betyr noe for noen og at man er glad i noen. De sosiale behovene er rangert under grunnleggende behov som sult, tørst, relativ varme og tørrhet, trygghet osv, men iflg. sosialpsykologer som Maslow er en ille ute dersom ikke også disse behovene blir dekket til en rimelig grad. Mens sult og tørst kun lar seg dekke ved at man blir mett og utørst, vil sosiale behov være mere fleksible. Messiah's Kiss. Messiah's Kiss er et heavy metal-band fra Tyskland, startet i 2001. Bandet består av den amerikanske vokalisten Mike Tirelli, de britiske brødrene Jason Banks og Wayne Banks på gitar og bassgitar, samt Georg Kraft på gitar og Eckhard Ostra på trommer. Lov (jus). Lov er innenfor norsk juridisk terminologi begrepet som brukes om en formell, skrevet lov, dvs. en tekst som er gitt lovskraft av et rettssystems lovgiver. En lov gir uttrykk for rettsregler. Erik Lönnroth. Erik Lönnroths grav på Östra kyrkogården i Göteborg. Nils "Erik" Magnus Lönnroth'", født 1. august 1910 i Göteborg, død 10. mars 2002 i Göteborg, var en svensk historiker og leder av Svenska Akademien fra 1962 (stol nummer 10). Erik Lönnroth var en av de mest betydningsfulle svenske historikerne på 1900-tallet. Lönnroth avla studentekamen ved Högre latinläroverket i Göteborg 1928 og ble immatrikulert ved Göteborgs högskola på høsten 1928. Han ble fil. dr. og dosent vid Göteborgs högskola 1934 og var professor ved Uppsala universitet 1942-53, samt ved Göteborgs universitet 1953-77. Han ble innvalgt i 1973 som leder av Kungliga Vetenskapsakademien. Han ligger begravet på Östra kyrkogården i Göteborg. Mahmoud Dowlatabadi. Mahmoud Dowlatabadi (محمود دولت‌آبادی), også transkribert som Mahmud Doulatabadi (født 1940 i Dowlatabad i Khorasan i Iran) er en iransk forfatter og skuespiller. Han er særlig kjent for romanen "Kalidar". Hans liv. Mahmoud Dowlatabadi regnes som en av Irans mest kjente forfattere av nyere prosalitteratur. Han ble født i 1940 i landsbyen "Doulatabad", i provinsen "Khorâsân", øst i Iran. Selv om han kom fra relativt enkle kår, stiftet han tidlig bekjentskap med den klassiske persiske litteraturen og diktere som Ferdousi, Sa'di og Hâfez. I barneårene ble han nødt til arbeide som sauegjeter, landsbruksarbeider, skomakerhjelp i farens verksted, sykkelmekaniker, bomullsvasker og frisør for å skjøte på familiens økonomi. Deler av ungdomsårene tilbrakte han som skuespiller på teaterscenene i Teheran. Dowlatabadi er i stor grad selvlært. Han har skrevet flere romaner, fortellinger, teaterstykker og essayer, både litteraturkritiske og politiske. Han satt fengslet som politisk fange i årene 1975 til 1977, mens sjahen Mohammad Reza Pahlavi fortsatt satt ved makten i Iran. Hans verk. Dowlatabadis realistiske skrivemåte kombinerer den persiske, poetiske tradisjonen med dagens mer direkte hverdagsspråk. Hans hovedverk er den monumentale sagaen "Kelidar" på rundt 3000 sider. Boken ble utgitt i flere bind i perioden 1978 til 1983 og skildrer livet til kurdiske nomader og bønder i en sultrammet landsby – også den i provinsen "Khorâsân" – på midten av 1940-tallet. Romanen "Jâ-ye khâli-ye Soluch" (på norsk: "Den tomme plassen etter Soluch") (uttales: "Sålutsj") ble første gang utgitt i 1979, like etter at Den islamske revolusjonen (1979), og har siden kommet i minst åtte opplag. I boken beskriver Dowlatabadi forfallet i livet på den iranske landsbygden på 1960-tallet. Sjahen hadde innført sin "Hvite revolusjon", der modernisering av landbruket var et sentralt tiltak. Det førte imidlertid til forfall av det tradisjonelle landsbruket med sitt sinnrike underjordiske vanningssystem, "qanât" eller "kâhriz". Disse hadde i generasjoner ført vannet fra fjellene, i lukkete kanaler under bakken, frem til husholdninger og åkrer. Da føydalherrene reiste inn til hovedstaden Teheran for å bekle nyopprettede stillinger i landsbruksdepartementet, var det ingen som lenger tok ansvaret for vedlikehold av vanningskanalene eller sørget for bøndene i dårlige tider. Puff, the Magic Dragon. «Puff, the Magic Dragon» er en amerikansk sang, skrevet av Leonard Lipton og Peter Yarrow. Den ble gjort populær av gruppen Peter, Paul and Mary. Sangen er så velkjent at den har blitt en del av amerikansk og britisk popkultur. Teksten. Teksten til «Puff, the Magic Dragon» er basert på et dikt av Leonard Lipton fra 1958. Han var dengang en nitten år gammel student ved Cornell University. Lipton var inspirert av et dikt av Ogden Nash med tittelen «Custard the Dragon», om «a realio, trulio little pet dragon». Lipton var venn av Peter Yarrows romkamerat da de var studenter ved Cornell University. Han anvendte Yarrows skrivemaskin til å få diktet ut av sitt hode. Lipton glemte det så inntil noen år senere, da en venn ringte og fortalte at Yarrow så etter ham for å gi ham kredittering for teksten. Da kontakten var opprettet gav han Lipton halvparten av låtskriver-kreditteringen og han mottar fremdeles royalties for sangen. I en bestrebelse på å være kjønnsnøytral synger nå Yarrow linjen «A dragon lives forever, but no so girls and boys» i steden for «A dragon lives forever, but not so little boys». Det originale diktet hadde et vers som ikke ble inkludert i sangen. Ifølge det, fant Puff et annet barn og lekte med det da han vendte tilbake. Verken Lipton eller Yarrow husker verset i noe detalj, og papiret som ble forlatt i Yarrows skrivemaskin i 1958 har siden gått tapt. Sangen forteller historien om den aldersløse dragen Puff og hans lekekamerat Jackie Paper, som vokste opp og mistet interessen for barndommens innbilte eventyr og forlot Puff alene og deprimert. Sangens historie finner sted «ved sjøen» i det fiktive landet Honalee (Det er den stavemåten av navnet som er anvendt av Leonard Lipton). I 1961 sluttet Yarrow seg til Paul Stookey og Mary Travers for å danne Peter, Paul and Mary. Gruppen innlemmet den i sitt livereportoar innen de spilte den inn på plate for Warner Brothers Records i 1962. Tilpasninger. I en animert Tv-special fra 1978, "Puff and the Magic Dragon", finnes en tilpasset versjon av sangen. Den fikk to oppfølgere "Puff and the Land of Living Lies" samt "Puff and the Incredible Mr. Nobody". I alle tre filmene hadde Burgess Meredith stemmen til Puff. En boktilpasning av sangteksten fra 2007 av Yarrow, Lipton og illustratøren Eric Puybaret gir historien en lykkeligere slutt, hvor ei ung jente (antatt av anmelderne å være Jackie Papers datter) leter etter Puff for at han skal bli hennes nye lekekamerat. Kontroverser omkring parodi i 2008. Både melodien og elementer fra teksten ble bearbeidet i den kontroversielle «Barack the Magic Negro», distribuert som julehilsen i 2008 av Chip Salsman, kandidat for formannsvervet i Republican National Committee, til medlemmer av den gruppen. Selv om parodien var inspirert av en artikkel i The New York Times av en spaltist som var sympatisk innstilt til Barack Obama og primært holdt narr av Al Sharpton og ikke Obama, fordømte Peter Yarrow handlingen «som sjokkerende og bedrøvende til det ekstreme» og hevdet at å «ta en barnesang og vri den på en slik vulgær, ondsinnet måte er en fornærmelse mot hele vårt land og vår felles enighet til å bevege oss hinsides rasisme». Puff selv, hvis han hadde blitt spurt, ville sikkert vært enig. Spekulasjoner omkring narkotikareferanser. Etter sangens suksess i begynnelsen, reiste spekulasjonene seg om sangen inneholdt skjulte referanser til å røyke marihuana. For eksempel, ordet «paper» (papir) i navnet til Puffs venn blant menneskene (Jackie Paper) blir sagt å være en referanse til sigarettpapir og ordet «dragon» ble tolket som «draggin'», dvs. å inhalere røyk. Ordet «Puff», ble på liknende måte påstått å være en referanse til å ta et blås (puff på engelsk) av en joint. Antakelsen ble påstått å være alminnelig kjent i et brev fra et medlem av offentligheten (som ikke tilbød sine kvalifikasjoner for sin ekspertise om emnet) til The New York Times i 1984. Sangens opphavsmenn har gjentatte ganger tilbakevist denne vandrehistorien og har sterkt og konsekvent benektet at de hadde til hensikt å referere til narkotikabruk. Peter Yarrow har jevnlig forklart at «Puff» handler om motgangen med å bli eldre og ikke har noe forbindelse med å bruke narkotika. Han har også sagt om sangen at den "«aldri hadde noen annen betydning enn den innlysende»". I 1976 bekreftet Paul fra Peter, Paul and Mary sangens uskyld. Noel «Paul» Stookey spilte inn en versjon av sangen på Sydney Opera House i 1976., hvor han satte opp en fiktiv rettegangsscene. Aktor, en slange, anklaget sangen for å handle om marihuana, men Puff og Jackie protesterte. Dommeren overlot til slutt saken til juryen (publikummet i Opera House) og sa at hvis de vil synge med i allsang, vil den bli frikjent. Publikum slutter seg til Stookey og på slutten av deres allsang erklærer dommeren «saken for avvist». Et eksempel på hvordan denne myten har blitt en del av popkulturen fire tiår etter at sangen ble introdusert, kan bli målt av dens tilstedeværelse i spillefilmen "Slekten er verst", hvor det er mange samtaler om og referanser til sangens antatte narktikabudskap. Sangen er også med i en episode av "The Oblongs", hvor Bud, Milos far, spiller noen få verselinjer på piano under et forelder/lærer-møte. Et annet eksempel på hvordan denne vandrehistorien har blitt en del av kulturen kommer fra en påstand gjort av Fox News at i januar 2004, da Yarrow drev kampanje med sine personlige venn og presidentkandidat John Kerry, hadde Kerry gjort en gestus som om han blåste en joint idet Yarrow sang «Puff». Coverversjoner. Coverversjoner har blitt utgitt av flere artister. Andre betydninger. Under Vietnamkrigen fikk AC-47 stridsstøtteflyene tilnavnet "Puff, the Magic Dragon". Khieu Samphan. Khieu Samphan (født 27. juli 1931) var en av lederne for Røde Khmer i Kambodsja, statsminister 1975-1976 og formelt statssjef fra 1976 til 1979, skjønt den virkelige høyeste makt da lå hos Pol Pot. Thor Odegard Omejer. Thor Odegard Omejer (født 11. desember 1887 i Fargo, Nord-Dakota, død i februar 1979 i Toronto) var norsk konsul for Ontario under det meste av 2. verdenskrig. Han var gift med Ester Andresen, søster av Joh. H. Andresen. Omejer bodde i Norge fra 1899 til 1940 og eide i deler av denne perioden Ask gods. Han var formann i Norske Reserveoffiserers Forbund og den som foreslo at foreningen skulle ha et motto. Dette ble "Pro Patria", som betyr «For fedrelandet». Senere ble Omejer redaktør for foreningens medlemsblad, som heter nettopp "Pro Patria". Nærmere krigen skrev han også artikler i tidsskriftet Ragnarok. På Norsk Luftfartsmuseum i Bodø er det utstilt en duk hvor signaturene til hundrevis av norske soldater fra Little Norway er brodert. I midten av denne duken er fire navn brodert i sirkel: kong Olav, kronprinsesse Märtha, Ole Reistad og Thor Odegard Omejer. Bakgrunnen for dette var at kaptein Omejer under krigen fra sin base i Canada var rekrutteringssjef for Luftforsvaret, som den gang het Flyvåpenet. Bantusomaliere. Bantusomaliere (også kjent som "Jareer" eller "Gosha") er en etnisk minoriet i Somalia. De bor for det meste sør i landet, og nedstammer fra slaver som ble brakt nordover av arabiske slavehandlere fra det som i dag er statene Tanzania, Malawi og Mosambik. The Mars Voltas diskografi. The Mars Volta er et amerikansk progressivt rockeband dannet i 2001. De har gitt ut fem studioalbum, et konsertalbum, to EPer og ni singler. The Mars Volta Group består av Omar Rodriguez-Lopez, Cedric Bixler-Zavala, Isaiah Ikey Owens, Juan Alderete, Marcel Rodriguez-Lopez, Thomas Pridgen og John Frusciante (Red Hot Chili Peppers) på albumet. Bandets første studioalbum, "De-Loused in the Comatorium", ble utgitt i 2003 etter at bandet avsluttet en turné i Europa som «support act» for Red Hot Chili Peppers. Albumet er produsert av Rick Rubin, og den er basert på historien om kunstneren Julio Venegas (fra El Paso, Texas), som begikk selvmord i 1996. I 2005 ga bandet ut sitt andre album "Frances the Mute", som er basert på en historie fra en dagbok som bandmedlem Jeremy Ward hadde funnet i en bil. Albumet solgte over 100 000 eksemplarer den første uken etter utgivelsen, og gikk rett inn på fjerde plass på Billboard 200-listen. Den første singelen fra albumet, «The Widow», nådde 20. plass på UK Singles Chart. Konsertalbumet "Scabdates" ble utgitt senere samme år. Deres tredje album Amputechture ble utgitt i 2006 og debuterte på en 9. plass på Billboard 200. Det solgte over 59 000 eksemplarer den første uken. Deres fjerde studioalbum "The Bedlam in Goliath" ble utgitt i 2008 og debuterte på 3. plass på Billboard 200. 23. juni 2009 The Mars Volta slapp sitt femte studioalbum Octahedron, som er bandets første album gitt ut på Warner Brothers Records. Fra albumet har det blitt gitt ut to singler, «Cotopaxi» og «Since We've Been Wrong». Konsertalbum. [1] Var på "Billboard" 200-hitlisten på 76. plass Cantref. Cantref, flertall Cantrefi, var en betegnelse for landinndeling i middelalderens Wales, spesielt viktig for de walisiske lovene kodifisert under Hywel Dda. Cantrefi var den viktigste og første administrative inndelingen innenfor middelalderens walisiske kongedømmer. Etter hvert ble disse igjen inndelt i den mindre enheten cymydau. Navnet «cantref» kommer av walisisk "Cant" som betyr hundre og "tref" som i moderne walisisk betyr by (tilsvarende engelsk "town"), men som opprinnelig var en benevnelse for mindre bosettinger. Størrelsen på cantrefi varierte. Det vanlige var at de bestod av to eller tre cymydau, men den største cantrefen, Cantref Maur («Store Cantref») i dagens Carmarthenshire, var inndelt i sju cymydau. Frank Spellman. Frank Isaac Spellman (født 17. september 1922 i Pennsylvania) var en amerikansk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Spellman ble olympisk mester i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 75,0 kg. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Spellman løftet sammenlagt 390,0 kilo, 7,5 kilo mer enn sølvvinneren og landsmannen Peter George. Nosa Igiebor. Emmanuel Nosakhare Igiebor, oftest kalt Nosa Igiebor eller bare Nosa, (født 9. november 1990) er en nigeriansk fotballspiller som spiller som offensiv midtbane for Real Betis. Han har tidligere spilt for Sharks, Warri Wolves og Lillestrøm SK. Nosa er en spiller som kan brukes på kantene eller sentralt i midtbanen. Hans styrker er teknikk, hurtighet, pasninger og skudd. Han ble i august 2011 solgt fra Lillestrøm til Hapoel Tel-Aviv. Peter George. Peter George (født 29. juni 1929) var en amerikansk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. George vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 75,0 kg. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. George løftet sammenlagt 382,5 kilo, 7,5 kilo mindre enn gullvinneren og landsmannen Frank Spellman. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors ble han olympisk mester i vektløfting i mellomvekt. Han vant en gullmedalje vektløfting i mellomvekt under de første Panamerikanske leker 1951 i Buenos Aires i Argentina Outardes 2 vannkraftverk. Outardes 2 vannkraftverk er et vannkraftverk i Outardeselva i Canada, i det østlige Québec. Elva renner ut i Atlanterhavet via St. Lawrence-bukta. Vannkraftverket har en installert total vannkrafteffekt på 472 MW. Clifford Geertz. Clifford James Geertz (født 23. august 1926 i San Francisco, død 30. oktober 2006 var en amerikansk antropolog og var inntil sin død professor emeritus ved Institute for Advanced Study, Princeton, New Jersey. Liv. Clifford Geertz ble født i San Francisco, California. Etter å ha tjenestegjort i U.S Navy i den annen verdeskrig, tok han sin B.A i filosofi ved Antioch College i Yellow Springs, OH i 1950 og sin doktorgrad i filosofi ved Harvard Universitetet i 1956 der han hadde studert sosialantropologi. Han underviste ved flere skoler før han ble en del av den antropologiske avdelingen ved Universitetet i Chicago i årene 1960-1970. han ble så professor i social science ved Institute for Advanced Study i Princeton fra 1970 til 2000, deretter ble han professor emeritus. Han mottok æresdoktorater fra rundt femten colleger og universiteter, deriblant Harvard, universitetene i Chicago og Cambridge. Han var først gift med antropologen Hildred Geertz. Etter skilsmissen giftet han seg med Karen Blu, også antropolog. Clifford Geertz døde av komplikasjoner etter hjertekirurgi 30. oktober 2006. Tanker og arbeider. Ved Universitetet i Chicago ble Geertz en forkjemper for symbolsk antropologi, som først og fremst er opptatt av tankens (symboler) rolle i samfunnet. Symboler styrer handling. Kultur, definert av Geertz i boken The Interpretation of Cultures (1973), er «et system av arvede konsepter uttrykt i symbolske former gjennom hvilke mennesker kommuniserer, vedlikeholder og utvikler sin kunnskap om og holdninger i forhold til livet.»(1973:89). Kulturens funksjon er å tillegge verden mening og gjøre den forståelig. Rollen til antropologer er å prøve (selv om fullstendig suksess ikke er mulig) å tolke de styrende symbolene i hver kultur. Hans essay, Deep Play: Notes on the Balinese Cockfight, som finnes i The Interpretation of Culures, er et klassisk eksempel på tykk beskrivelse. Geertz var i den forstand svært innovativ siden han var en av de første som så at innsikt i vanlig språkforståelse og litterær analyse kunne være en kraftig forklaringsfaktor i samfunnsvitenskapene. Hauke Lange-Fuchs. Hauke Lange-Fuchs (født 1934) er en tysk jurist fra Kiel. Han har vært en sentral formidler av norsk og nordisk film i Tyskland. Lange-Fuchs har juridisk doktorgrad og har arbeidet som advokat. Han har vært aktiv i å gjøre norsk og nordisk film kjent for et tysk publikum, ikke minst gjennom de årlige de nordiske filmdager i Lübeck. Lange-Fuchs har medvirket til den kunstneriske ledelse av festivalen og utvelgelsen av filmer til festivalprogrammet. Lange-Fuchs har også utgitt en rekke skrifter om nordisk film. Kong Harald utnevnte 2. desember 2008 Lange-Fuchs til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for «fremme av de kulturelle forbindelser mellom Norge og Tyskland.» Ordenen ble overrakt under under Filmfestivalen i Berlin i februar 2009. Eva Kristina Motzfeldt. (Eva) Kristina Motzfeldt (født 1945) er en svensk klinisk ernæringsfysiolog. Hun arbeider som klinisk ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet, hvor hun blant annet har arbeidet med klinisk rådgivning rundt sykdommen Fenylketonuri (PKU). Motzfeldt har publisert artikler i internasjonale forskningstidsskrifter og har utgitt en rekke bøker om matlaging og helse. Kong Harald utnevnte 19. juni 2009 Motzfeldt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for hennes virke for barn med alvorlig sykdom.»" Maple Station. Maple Station er et pop band fra Larvik. Navnet Maple er et anagram. Maple Station's vokalist og frontfigur er Liv Einarsen Eidspjeld født 1974 fra Larvik. Hun var første vokalist i bandet Briskeby. Morten Forbord født 1972 fra Hommelvik spiller bass. Anders Muren Grimstad født 1973 fra Ulsteinvik spiller trommer. Pål Svendby Thorstensen født 1971 fra Skien spiller gitar. Liv Einarsen Eidspjeld går igjen som tekstforfatter og Pål Svendby Thorstensen går igjen som låtskriver i Maple Station. Bandet er signert på plateselskapet PST Mjuzik fra Skien. Maple Station har gitt ut singelene [Buttercup] i juli 2009 og My song i 2010. Albumet som heter Maple Station kommer ut i mai 2010. Svaneordenen. a> over Georg Sack med ordenstegnet for Vår Frues selskap om halsen. Minnesmerket står i Heilsbronnklosteret Svaneordenen eller Vår Frues selskap med svanen (latin: "Societas beatae Mariae virginis", tysk: "Der Orden unserer lieben Frauen zum Schwan", "Schwanenorden" eller "Schwanenritterorden") var en brandenburgsk ridderorden innstiftet 29. september 1440 av kurfyrst Frederik II av Brandenburg. Navnet Svaneordenen stammer fra gjenopptakelsesprosjekt under Fredrik Vilhelm IV av Preussen i 1843. Ordenen var et adelig brorskap viet til Jomfru Maria. Ved innstiftelsen ble det bestemt at ordenen skulle består av maksimalt 30 riddere og sju kvinnelige medlemmer. Det politiske formålet med ordenen var å samle adelskapet i Brandenburg under det nye dynastiet innstifteren tilhørte, huset Hohenzollern. Ordenstegnet for Svaneordenen var opphengt i et kjede og var todelt. Øverst hang en gjengivelse av Jomfru Maria med Jesusbarnet, stående på en halvmåne og omgitt av en strålekrans. Under dette hang en svane omgitt av et linklede. Svanen symboliserer Kristi offer. Kjedet hadde ledd bestående av hjerter innsatt i «hestebremser», klemmer med spisse tenner, et instrument som symboliserte hjertets helende straff gjennom anger, skriftemål og bot. Ordenens katolske symbolikk medførte at den ikke overlevde reformasjonen. Svaneordenen regnes som et forbilde for den danske Elefantordenen, innstiftet omkring 1457 av Christian I. Kongen var gift med Dorothea av Brandenburg, datter av markgreve Johan av Brandenburg. Harold Sakata. Toshiyuki «Harold» Sakata (født 1. juli 1920 på Hawaii, død 29. juli 1982 i Honolulu) var en amerikansk vektløfter og skuespiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Sakata vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Sakata løftet sammenlagt 380,0 kilo, 37,5 kilo mindre enn gullvinneren og landsmannen Stanley Stanczyk. Sakata medvirket i James Bond-filmen "Goldfinger". Han spilte rollen som «Oddjob», livvakten til skurken Auric Goldfinger. Fredrik Kristiansen. Fredrik Kristiansen (født 29. mars 1981 i Bergen, oppvokst på Stathelle) var utviklingssjef i Nettby Community AS, og er mannen bak Norges to største nettsamfunn Nettby og Blink. Kristiansen ble i 2000 ansatt i Dagbladets DB Medialab som utvikler, der han utviklet Blink som ble lansert i 2001. Etter at Kristiansen sluttet i Dagbladet i 2006, startet han nettsamfunnet Nettby sammen med VG Multimedia i 2006. Søksmål. Dagbladet saksøkte Kristiansen i 2008 for 609 millioner kroner for å ha stjålet med seg kildekoden fra Blink og benyttet kildekoden for å utvikle Nettby. Samme år går Kristiansen til motsøksmål mot Dagbladet for injurier etter Dagbladet fremsatte påstandene fra søksmålet i avisen Dagens Næringsliv. Juli 2010 ble Kristiansen frikjent av den rettoppnevnte eksperten Svein Willassen for anklagene om kopiering av kildekode. Den 20. august 2010 inngikk Nettby Community AS og DB Medialab et forlik som innebærer at Nettby Community AS betaler 24 millioner kroner til DB Medialab, og unngår dermed at saken havner i retten. I Dagens Næringsliv avsløres det at rettssaken ville kostet Nettby Community AS 35-40 millioner kroner i advokatsalær å gjennomføre i tillegg til rundt 10 millioner kroner som rettssaken allerede hadde kostet. 2 måneder senere varsler Nettby Community AS at Nettby avvikles fra 1. januar 2011 pga. fallende medlemstall og inntekter. John Davis (vektløfter). John Henry Davis (født 12. januar 1921, død 13. juli 1984) var en amerikansk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Davis ble olympisk mester i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den tyngste vektklassen, tungvekt over 82,5 kg. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Davis løftet sammenlagt 452,5 kilo, 27,5 kilo mer enn sølvvinneren og landsmannen Norbert Schemansky. Han vant en gullmedalje vektløfting i tungvekt under de første Panamerikanske leker 1951 i Buenos Aires i Argentina. Arne Berg (kjemiker). Arne Berg (født 1949) er en norsk kjemiker som arbeider i legemiddelindustrien. Han er forskningsdirektør i GE Healthcare og er særlig kjent for sitt arbeid med medisinsk bildediagnostikk. Berg er utdannet ved Universitetet i Oslo der han i 1979 avla doktorgrad i kjemi med avhandlingen "A study of some allylic halides carrying electron-withdrawing substituents in the γ-position". Samme år begynte han å arbeide i Nycomed. I sin karriere i legemiddelindustrien har han særlig arbeidet med utvikling av kontrastvæsker og bildediagnostikk, både for røntgen, magnettomografi, computertomografi og ultralyd. Det kongelige hoff kunngjorde 2. oktober 2009 at kongen har utnevnt Berg til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans sentrale rolle innen forskning og utvikling av diagnostiske legemidler.» I 2011 ble han tildelt Norsk Kjemisk Selskaps medalje til minne om Guldberg og Waages massevirkningslov. Norbert Schemansky. a> og Norbert Schemansky under Sommer-OL 1964 i Tokyo Norbert Schemansky (født 30. mai 1924 i Detroit, Michigan) var en amerikansk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Schemansky vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 82,5 kg. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Schemansky løftet sammenlagt 425,0 kilo, 27,5 kilo mindre enn gullvinneren og landsmannen John Davis. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, ble han olympisk mester i vektløfting, han vant den nest tyngste vektklassen mellomtungvekt, opp til 90,0 kg, Schemansky løftet sammenlagt 445,0 kg. Jackson (elv). Jackson River er ei elv i delstaten Virginia i USA. Den er en av hovedtilløpene til elva James, som dannes ved samløpet av elvene Jackson og Cowpasture. Jackson-elva har utspring i Highland County nær grensa til West Virginia. Den renner sørover mellom Back Creek Mountain og Jack Mountain, og inn i Bath County. Den fortsetter inn i Alleghany County hvor den er oppdemmet med Gathright-demninger og danner Moomaw-sjøen. Deretter fortsetter elva først sørover og deretter mot øst og passerer byene Covington og Clifton Forge før den løper sammen med Cowpasture og danner James-elva. Alleghany County (Virginia). Alleghany County er et fylke i den amerikanske Lars Løkke Rasmussens regjering. Lars Løkke Rasmussens regjering var Danmarks regjering fra 5. april 2009 til 3. oktober 2011, da den ble avløst av Regjeringen Helle Thorning-Schmidt. Regjeringen var en koalisjonsregjering som utgikk av Venstre (V) og Det Konservative Folkeparti (K), som med støtte fra Dansk Folkeparti hadde flertall i Folketinget. Reg Harris. Reginald «Reg» Hargreaves Harris (født 1. mars 1920, død 22. juni 1992) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Harris vant to olympiske sølvmedaljer i sykling under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i både sprintkonkurransen og i tandem. I sprinten ble han slått av italienske Mario Ghella og i tandem ble han og Alan Bannister nummer to bak det italienske tandemparet Ferdinando Teruzzi og Renato Perona. Axel Schandorff. Axel Schandorff (født 3. mars 1926 i København) var en dansk syklist som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Schandorff vant en olympisk bronsemedalje i sykling under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i sprintkonkurransen bak italienske Mario Ghella og Reg Harris fra Storbritannia. Pere Marquette (elv). Turister i kano på Pere Marquette-elva Pere Marquette River er ei elv i delstaten Michigan i USA. Elva er rundt 107 km lang, og renner fra Lake County like vest for Reed City til Pere Marquette-sjøen ved byen Ludington i Mason County, og derfra til Michigansjøen. Elva er oppkalt etter en fransk jesuitt-misjonær ved navn Jacques Marquette, som utforsket områdene ved Great Lakes på 1600-tallet. Den øvre delen av elva har status som National Scenic River. Like ved utløpet ligger "Ludington Pumped Storage Plant", et av verdens største pumpekraftverk. Pere Marquette er også kjent for å være stedet der ørret ("Salmo trutta") først ble satt ut i USA. Arten fantes ikke naturlig på dette kontinentet, men en fiskeoppdretter tok med seg befrukta ørretegg fra Tyskland til Northville klekkeriet i Michigan på 1800-tallet. Klekkeriet introduserte litt senere arten til denne elva. Mind Key. Mind Key er et progressiv metal-band fra Italia, startet i 1999. Vlasta Foltová. Vlasta Foltová (født 14. desember 1913 i Praha, død 2001) er en tidligere tsjekkoslovakisk turner. Hun har medaljer fra ett OL og to turn-VM. Hun deltok i OL i 1936, her fikk hun sølv i lagkonkurransen. Tyskland vant denne konkurransen. Individuelt fikk hun ingen medaljer; kvinnene konkurrerte individuelt i OL-sammenheng først under OL i 1952. Poengoversikten tilsier likevel at hun kom på 5. plass sammenlagt med 66,45 poeng, med 5. plass i hopp, 7. plass i skranke og 17. plass i bom, som var de tre apparatene kvinnene turnet i under lagkonkurransen. Hun ble dermed Tsjekkoslovakias beste turner sammenlagt. I VM-sammenheng var hun med og vant laggull i to VM på rad, i 1934 og 1938. Verdensmesterskapet i 1934 var det første der kvinner fikk delta. Jacques Dupont. Jacques Dupont (født 19. juni 1928) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Dupont ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1948 i London. Han vant 1000 meter tempo foran Pierre Nihant fra Belgia og britiske Thomas Godwin. Han vant en bronsemedalje sammen José Beyaert og Alain Moineau i lagkonkurransen i landevei over 194,6 kilometer. Han vant sykkelrittet Paris–Tours i 1951 og 1955. HolyHell (album). "HolyHell" er det selvtitulerte debutalbumet til det amerikanske symfonisk metal-bandet HolyHell. Musikkalbumet ble utgitt 26. juni 2009 av Magic Circle Music. Thomas Godwin. Thomas Godwin (født 5. november 1920 i Connecticut, USA) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Godwin vant to olympiske bronsemedaljer i sykling under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass på 1000 meter tempo bak Jacques Dupont fra Frankrike og belgiske Pierre Nihant. Sammen med Robert Geldard, David Ricketts og Wilfred Waters vant han en bronsemedalje i lagkonkurransen 4000 meter forfølgelsesritt. Renato Perona. Renato Perona (født 14. november 1927, død 1984) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Perona ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Ferdinando Teruzzi vant han tandemkonkurransen foran det britiske tandemparet Reginald Harris og Alan Bannister. Ferdinando Terruzzi. Ferdinando Teruzzi (født 17. februar 1924) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Teruzzi ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Renato Perona vant han tandemkonkurransen foran det britiske tandemparet Reginald Harris og Alan Bannister. Lode Wouters. Lode Alphonse Wouters (født 27. mai 1929 i Antwerpen) var en belgisk syklist som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Wouters ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1948 i London. Han vsr med på det belgiske laget som vant landeveirittet over 194,6 kilometer. De andre på laget var Léon Delathouwer og Eugène van Roosbroeck. I det individuelle rittet ble han nummer tre. Han vant sykkelrittet Paris–Tours i 1951 og 1955. Serge Blusson. Serge Blusson (født 7. mai 1928 i Paris, død 14. mars 1994) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Blusson ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Pierre Adam, Charles Coste og Fernand Decanali vant han lagkonkurransen 4000 meter forfølgelsesritt foran Italia og Storbritannia. Charles Coste. Charles Coste (født 8. februar 1924) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Coste ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Pierre Adam, Serge Blusson og Fernand Decanali vant han lagkonkurransen 4000 meter forfølgelsesritt foran Italia og Storbritannia. Either Way I Think You Know. "Either Way I Think You Know" er det femte studioalbumet til det norske bandet Minor Majority, utgitt i 2009. Mikhail Nesterov. Mikhail Vasiljevitsj Nesterov (russisk Михаил Васильевич Нестеров; født, død 18. oktober 1942) var en russisk kunstmaler, medlem av Peredvizjnikibevegelsen. Han var en ledende representant for den religiøse symbolismen i russisk malerkunst. Landskapsmaler. Nesterov var født i Ufa, hvor han vokste opp i en kjøpmannsfamilie. Allerede under gymnastiden begynte han å male. Etter å ha avsluttet gymnaset i 1874 reiste han til Moskva for å starte ved en allmennfaglig høyskole. Fra 1877 til 1881 og på nytt i årene fra 1884 til 1886 studerte han ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur. Her var han elev hos Vasilij Perov, Aleksej Savrasov og Illarion Prjanisjnikov. I mellomperioden 1881-1884 studerte han ved St. Petersburgs kunstakademi, med Pavel Tsjitsjakov som lærer. Fra 1889 deltok Nesterov i aktivitetene til Peredvizjniki-gruppen, hvor han ble medlem i 1896. I sine tidlige år som kunstner ble han av alle oppfattet som landskapsmaler. Religiøs symbolist og portrettmaler. Ettersom årene gikk tiltok bruken av religiøse motiver i Nesterovs verk, noe som førte til at han kom i konflikt med Peredvizjniki. Maleriet "Den unge Bartolomeus`syn" fra 1890 blir regnet for å ha innledet symbolismen i russisk malerkunst. Bildet skildrer omvendelsen av den russiske middelalder-helgenen Sergej Radonezjskij. I tidsrommet mellom 1890 og 1910 levde og arbeidet Nesterov for det meste i Kiev eller i St. Petersburg. I disse årene skapte og arbeidet han etter tur med freskommaleriene i Vladimir-katedralen i Kiev og med mosaikken i Oppstodekirken i St. Petersburg. Senere var han opptatt med ikonmaling. Han bosatte seg da i Moskva. Etter oktoberrevolusjonen, som han som ortodoks kristen var motstander av, malte Nesterov hovedsakelig portretter. Han portretterte en hel rekke av personlighetene innen kultur og vitenskap. Nesterov døde i 1942 i Moskva. Flesteparten av verkene hans er i dag i Russlands Museum, samt i Tretjakovgalleriet. Noen malerier er i privat eie. Anselmo Citterio. Anselmo Citterio (født 19. mai 1927, død 2. oktober 2006) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Citterio vant en olympisk sølvmedalje i sykling under Sommer-OL 1948 i London. Sammen med Arnaldo Benfenati, Guido Bernardi og Rino Pucci kom han på andre plass i lagkonkurransen 4000 meter forfølgelsesritt bak Frankrike. Bandar-e Anzali. Bandar-e Anzali (farsi: بندر انزلی), kalt Bandar-e Pahlavi (farsi: بندر پهلوی) før den iranske revolusjon, er en by i den Iranske provinsen Gilan, rundt 25 km nord for Rasht. Byen hadde 110 643 innbyggere i 2006. Bandar-e Anzali ligger på en smal landtunge mellom Anzali-lagunen og Det Kaspiske hav, og er en av de viktigste havnebyene i Nord-Iran. Det er fergeforbindelse til Baku i Aserbajdsjan. Færøysk kunst. Færøysk kunst har en forholdsvis kort historie som strekker seg et par hundre år tilbake i tid, men til tross for dette har øyene et veldig aktivt kunstnermiljø. Færøyske kunstnere inkluderer blant andre Sámal Joensen-Mikines, Ingálvur av Reyni, Thomas Arge, Ruth Smith, Janus Kamban, Steffan Danielsen, Tróndur Patursson, Hans Pauli Olsen og Zacharias Heinesen. Det finnes et par kunstgallerier i hovedstaden Tórshavn, først og fremst det nasjonale kunstmuseet Listasavn Føroya. Det finnes også andre kunstgallerier på Færøyene, noen av dem er dedikerte til lokale kunstnere, mens andre har jevnlige utstillinger. Listasavn Føroya har to utstillinger årlig hvor fokuset ligger utelukkende på færøyske kunstnere. Den første er vårutstillingen i mai, mens den andre er under Ólavsøka i slutten av juli. Førstnevnte viser frem profesjonelle, mens sistnevnte slipper til amatører. Pionérene. Det eldste kjente eksempelet på færøysk billedkunst er «Attan fuglar» av Díðrikur í Kárastovu (1802–1865) fra 1800-tallet; eldre tegninger og malerier fra 1700-tallet er utført av utlendinger på besøk på Færøyene. Díðrikur í Kárastovu ble født på Stóra Dímun, og levde stort sett hele livet i den avskjermede bygda Skarvanes på Sandoy. I alt er fem av hans malerier bevart, og samtlige permanent utstilt ved Listasavn Føroya. Niels Kruse (1871–1951) var den første færøyingen som malte landskap, som senere skulle bli et gjennomgangstema i færøysk kunst. Kruse bodde i bygda Eiði på Eysturoy. Kruse var helt selvlært, men fikk noe veiledning fra en amerikaner som oppholdt seg på Færøyene under første verdenskrig. I 1924 ble ett av Kruses verker vist frem av et galleri i Danmark, og dette ble den første gangen en færøysk maler hadde nytet suksess utenfor øyriket. Kruse var også den første færøyske maleren som klarte å leve av kunsten sin. Andre maler fra samme generasjon var Kristin í Geil og Jógvan Waagstein, begge fra hovedstaden Tórshavn. De var begge selvlærte landskapsmalere, men det er hevdet at Kristin í Geil fikk opplæring fra Kruse. Jógvan Waagstein og Kristin í Geil klarte imidlertid aldri å gjøre kunsten til et levebrød alene. Disse malerne var alle pionérer i færøysk billedkunst, og de var de første til å bevisstgjøre den øvrige befolkningen angående malerkunsten. Begynnelsen. Færøysk kunst skjøt fart i 1927. Dette året holdt tre unge kunstnere en utstilling i Tórshavn, Sámal Joensen-Mikines (1906–1979), William Heinesen (1900–1991) og Jákup Olsen (1902–1963). Den førstnevnte, Joensen-Mikines, ble senere kjent som den færøyske kunstens far, og ble den første færøyske kunstneren som virkelig ble internasjonalt anerkjent. Joensen-Mikines var en ekspresjonistisk, figurativ maler. Han hadde sin utdannelse fra Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Joensen-Mikines var sterkt inspirert av nordmannen Edvard Munch, og beundret El Greco og Eugène Delacroix. Hans tidlige malerier var naturalistiske, men senere ble han svært selvstendig i farge- og temavalg. Han gikk også alltid til Færøyene ved bruk av temaer, og malte blant annet begravelser, bratte fjell, landskap og færøysk hvalfangst ("grindadráp"). Selv om Joensen-Mikines var en stor inspirasjonskilde, har det ikke vært mange etterligninger. Bortsett fra et hyppig bruk av landskap og særfærøyske kulturfenomener, har det vært stor bredde i færøysk kunst. På 1900-tallet hadde modernismen stor påvirkning på kunsten. Man jobbet mot et rent inntrykk på hvert område, men ettersom den færøyske kunsten var så ung, var det aldri noe behov for et slikt oppgjør med blant annet nasjonalromantikk. Landskapet ble det store gjennomgangstemaet i færøysk malerkunst, og landskapsmalerne eksperimenterte med ulike teknikker som form, sammensetning og farge. Andre pionérer. Joensen-Mikines var ikke den eneste fra sin generasjon som hadde formell utdannelse fra København. Andre som fulgte var den klassiske modernisten Janus Kamban (1913–2009), koloristen Ruth Smith (1913–1958) og grafikeren Ingálvur av Reyni (1920–2005). Kamban ble den færøyske skulptøren. I stil strakk han seg fra streng naturalisme til det klassiske og enkle. Motivene hans var oftest mennesker, og han brukte leire, bronse og basalt som arbeidsmaterialer. Som grafiker avbildet Kamban stort sett det færøyske landskapet. Smith var en av de mest talentfulle kunstnerne, med landskap og ansikter som hyppigste motiver, og er regnet som Færøyenes mest betydningsfulle kolorist. Over en periode på tjue år malte hun tallrike selvportretter, og et av dem har blitt holdt for å være et av de vakreste portrettene i skandinavisk kunst. Ingálvur av Reyni introduserte abstrakt kunst til Færøyene. Hans tidligste arbeider var naturalistiske landskap, med tidlig i 1960-årene beveget han seg vekk fra de romantiske og impresjonistiske landskapene, og malte mer og mer abstrakt. Maleriene hans inneholder oftest en figurativ basis som er beskrevet av tittelen. Han malte også mange portretter, og illustrerte mange frimerker for Postverk Føroya med motiver fra hans barndoms Tórshavn. Færøysk samtidskunst. Tradisjonell malerkunst er fortsatt det mest vanlige i færøysk kunst. I flere tiår var landskapet det vanligste temaet i færøysk kunst, og denne arven lever videre også i dag, men er likevel ikke så dominerende som det en gang var. I dag strekker bredden i landskapsmaleriene seg fra det abstrakte til det naturalistiske, og har fått et modernistisk preg. Dessuten har interessen for postmodernismen vokst, slik som i nabolandene. Gudmund Marhaug. Gudmund Olav Marhaug (født 1945) er utdannet barnelege og professor i medisin ved NTNU. Han er fagdirektør ved St. Olavs Hospital HF, og har tidligere vært klinikksjef ved Barne og Ungdomsklinikken ved samme sykehus. Han var konstituert adm.direktør fra 18. mai til 15. oktober 2009, mellom Gunnar Bovim og Nils Kvernmo. Ungarn under Sommer-OL 1948. Ungarn under Sommer-OL 1948. Ethundretjuesju sportsutøvere fra Ungarn, både kvinner og menn, deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1948 i London. Ungarn kom på fjerde plass med ti gull-, fem sølv- og fire bronsemedaljer. Friidrettstutøveren Imre Németh var flaggbærer under åpningsseremonien. Israelske jøder. Israelske jøder (hebraisk: יהדות ישראל) refererer til den jødiske befolkningen i Israel i hele perioden for Den israelske selvstendighetserklæringen og fram til i dag. Den jødiske befolkning utgjør ca 75,4% av befolkningen i Israel (da ikke medregnet okkuperte områder). Jøder som bodde i regionen før opprettelsen av staten Israel er referert til på Hebraisk som "HaYishuv HaYehudi Be'Eretz Yisra'el" (Det jødiske samfunnet i landet Israel). Demografi. Ifølge Israels statistiske sentralbyrå hadde Israel 7 millioner mennesker i 2009. 75,4% var av jødisk bakgrunn, blant dem 68% israelskfødte, for det meste andre- eller tredjegenerasjon i Israel. Resten er immigranter i Israel; 22% fra Europa og Amerika, og 10% fra Asia og Afrika, inkludert arabiske land. Nesten halvparten av alle Israelske jøder er etterkommere av jøder som emigrerte fra Europa, mens rundt samme antall stammer fra jøder som innvandret fra arabiske land, Iran, Tyrkia og Sentral-Asia. Over to hundre tusen er eller stammer fra etiopiske og indiske jøder. I de siste tiårene, har et betydelig antall israelske jøder flyttet til utlandet. Årsakene til utvandring varierer, men vanligvis er det en kombinasjon av økonomiske og politiske interesser. Betydelige jødiske befolkningssentre. Majoriteten av den jødiske befolkningen i Israel ligger i den sentrale delen av Israel. Péribonka (elv). Péribonka er ei elv i Saguenay-Lac-Saint-Jean-regionen i Quebec, Canada. Den er 451 km lang, og har et nedbørsområde på 28.200 km². Elva munner ut i Lac Saint-Jean i Pointe-Taillon National Park, som en av de største tilløpene til sjøen. Byen Péribonka ligger ved elvemunningen på nordsiden av sjøen. Romanen "Maria Chapdelaine" fra 1913, av den franske forfatteren Louis Hémon foregår langs denne elva. Det er 4 vannkraftverk i elva, det eldste bygget i 1952 og det nyeste fullført i 2008. Det største er Chute-des-Passes-demningen fra 1959, med en årsproduksjon på 854 MW Nils Kvernmo. Nils Kvernmo (født 1954) er en norsk helseleder. Han er siden september 2009 administrerende direktør ved St. Olavs Hospital HF i Trondheim. Kvernmo er utdannet sykepleier og har siden 1979 innehatt flere lederstillinger i helsevesenet. Han kom til stillingen som administrerende direktør ved St. Olavs Hospital fra stillingen som rådmann i Orkdal kommune. Han var styreleder ved St. Olavs Hospital fra 2006 til mai 2009, da han trakk seg for å søke stillingen som administrerende direktør etter Gunnar Bovim. Kvernmo vokste opp på Geitastrand og er Geir Kvernmos eldre bror. Roy Hegreberg. Roy Hegreberg (født 25. mars 1981) er en norsk syklist som sykler for det norske continentallaget Sparebanken Vest-Ridley. Han er broren til tidligere syklist, nå sportssjef i Sparebanken Vest-Ridley, Morten Hegreberg. Hemavan. Hemavan er et tettsted i Storuman kommune i Västerbottens län i Lappland, ved E12, ca 150 kilometer nordvest for tettstedet Storuman og ca 19 kilometer vest for Tärnaby. Tettstedet befinner seg omkring 40 kilometer fra riksgrensen og omkring 100 km til nærmeste norske by Mo i Rana. Hemavan hadde tidligere navnet "Björkfors" og ligger i lavlandet i nærheten av innsjøene "Ahasjön" og "Tängsvattenluspen". Hemavan er omgitt av en mektig fjellverden med fjelltopper på omkring 1 700 meter i Norra Storfjället, "Södra Storfjället" og Artfjället. Seks dager i uken går det direktefly mellom Arlanda lufthavn og Hemavan Flyplass, og man kan reise mellom Stockholm og Hemavan på mindre enn to timer. Hemavan er først og fremst et turiststed, som såvel sommer som vinter lokker besøkende til fots eller på ski i fjellet. Den alpine skisporten står høyst på listen for turister og det finnes snø i bakkene fra begynnelsen av november. Alpinistklubben "IK Fjällvinden" i Tärnaby trener og konkurrerer i "Ingemarbacken" og "Anjabacken" og på bar bakke ved Vikmyra idrettsplats i Tärnaby om sommeren og høsten. Den 425 kilometer lange vandringsveien Kungsleden, begynner i Hemavan og ender i Abisko. Drottningleden er omkring 10 kilometer, og ble innviet i år 2000 av dronning Silvia av Sverige og strekker seg mellom Hemavan og Laisaliden. I Hemavan finnes det et høyfjellshotell og flere overnattingshytter. Fjellparken har også en restaurant med en unik utsikt. Der kan man besøke den fjellbotaniske hagen som viser de fleste urter og blomster i området. I kjelleren finner man også et natur-rom med informasjon om "Vindelfjällens naturreservat". Utfluktsmål i nærheten av Hemavan er Joesjö og "Ruttjebäcken", som er kjent for sine erosjonsavleiringer. Hemavan er også et område hvor det svenske forsvaret hvert år avholder vinterøvelser innenfor alle de tre forsvarsgreinene. Ashoka den store. Aśoka (sanskrit: devanāgarī: अशोकः/IAST: Aśokaḥ/IPA:; ca. 304. f.Kr.-232 f.Kr.), kjent som Ashoka den store siden han regnes som en av Indias beste keisere, var en indisk keiser ("samrat") over Mauryariket som styrte over nesten hele det indiske subkontinentet etter flere militære erobringer fra omtrent 272 f.Kr. til hans død. Aśokas rike strekte seg fra dagens Afghanistan og Pakistan i vest til Bangladesh og Assam i øst, og så langt sør som det nordlige Kerala og Andhra Pradesh (bortsett fra Tamil Nadu. Han erobret kongeriket kjent som Kalinga, som hadde motstått tidligere erobringforsøk fra Aśokas forgjengere, helt tilbake til Chandragupta Maurya. Aśoka hadde sin hovedstad i Magadha, i det som i dag er Bihar. Han konverterte til buddhismen fra datidens vediske tradisjoner etter å ha vært vitne til de store blodsutgytelsene under Kalinga-krigen, som han selv hadde startet ut fra et ønske om større erobringer. Senere henga han seg til å spre buddhismen utover i Asia, og opprettet monumenter som markerte viktige steder i livet til Gautama Buddha. Aśoka blir av enkelte regnet som keiseren over alle tider i menneskenes historie og som en filantropisk hersker. Aśoka var en tilhenger av ikkevold ("mahavira"), kjærlighet, sannhet, toleranse og vegetarisme. I indisk historie blir han husket som "Samraat Chakravartin Ashoka", "Keiseren over keisere Ashoka", blant mange andre navn. Zdeňka Honsová. Zdeňka Honsová (født 3. juli 1927 i Jihlava, død 16. mai 1994) var en tsjekkoslovakisk turner. Hun var med i et OL. Hun deltok i OL 1948, her fikk Tsjekkoslovakia gull i lagkonkurransen. Her ble hun beste utøver sammenlagt, og hun fikk høyeste karakter av alle i både bom og ringer. Kvinnene ble imidlertid kun premiert som lag. Saint John River. Saint John River ("fransk: Fleuve Saint-Jean") er en elv i USA og Canada. Elven er 673 km lang, og har et nedbørsområde på ca 55 000 km², omtrent likelig fordelt mellom de to landene. Elvens kilder ligger i delstaten Maine, og har det meste av sitt løp gjennom den canadiske provinsen New Brunswick. Den utgjør grensen mellom de to landene i to partier. Den er den nest lengste elven på den nordamerikanske østkysten mellom St. Lawrence River og Mississippi River, bare overgått av Susquehanna. På 1950- og 60-tallet ble elven bygget ut med flere vannkraftverk, hvorav Mactaquac-demningen (1968) er den største. Den nedre delen av elven, fra Fredericton til utløpet er et populært område for fritidsbåter. Tom Zirbel. Tom Zirbel (født 30. oktober 1978) er en amerikansk syklist. Han syklet for det amerikanske continentallaget Priority Health/Bissell Pro Cycling Team fra 2006. For 2010-sesongen hadde han en avtale om å sykle for det amerikanske ProTour-laget Garmin-Slipstream, men han testet positivt for DHEA og fikk kontrakten annullert. Han ble utestengt i to år, og bestemte seg for å legge opp. I mars 2011 valgte det amerikanske anti-doping byrået (USADA) å redusere utestengelsen med seks måneder på grunn av opplysninger han bidro med i to andre dopingsaker. Sigurd Jacobsen. Sigurd Jacobsen (født 25. mars 1911, død 14. oktober 1943) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig; troppssjef i Mil. org. og han opererte sammen med Oslogjengen. Han var sønn av Jakob Fredriksen og Kristine Reinertsen. Han giftet seg med Synnøve Pedersen i 1942 og fikk ett barn med henne. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig jobbet Jacobsen nede ved Oslo Havn og hadde dermed tilgang til tegninger av kaiene og bygningene som Oslogjengen brukte da de senket flere skip på havnen. Operasjon Mardonius var kodenavnet på en sabotasjeaksjon på Oslo havn natt til 27. april 1943. Der var blant annet Sigurd Jacobsen med sammen med Max Manus, Gregers Gram, Halvor Haddeland og Einar Riis Johansen. Manus, Gram, Haddeland og Riss Johansen padlet i kano fra Bleikøya inn til Oslo havn i ly av mørket og festet magnetiske miner (limpets) på tyske skip mens de lå ved kai. De returnerte deretter med kano til Ljan lenger inn i Bunnefjorden. Jacobsen, som arbeidet ved Akers Mekaniske Verksted, festet tilsvarende miner på skip inne på verftet. Det ble festet miner på syv skip, men bare tre skip ble alvorlig skadet: «Ortelsburg» (3 800 bruttoregistertonn) ble senket, «Tugela» (5 800 bruttoregistertonn) fikk skader og slagside og en oljelekter ble senket. De andre minene gikk enten ikke av eller ble funnet og uskadeliggjort av tyskerne. Sigurd Jacobsen ble senere arrestert for blant annet motstandsarbeid og tilsto etter tortur sin rolle i operasjonen. Han ble henrettet den 14. oktober 1943 på Trandumskogen i Ullensaker. Ettermæle. I filmen Max Manus ble han spilt av Eirik Evjen. Eva Harr. Eva Harr (født 1951 i Harstad) er en norsk maler og grafiker. Harr studerte ved Statens Håndverks og Kunstindustriskole fra 1972 til 1977 og deretter ved Statens kunstakademi fra 1977 til 1981. Hennes bilder med vakre landskapsmotiver fra Nord-Norge har gjort henne kjent, men hun har også i senere bilder hatt et mer ekspressivt uttrykk. Hun har deltatt på Statens Høstutstilling, på kollektivutstillinger i Norge og utlandet og hatt en rekke separatutstillinger i Norge. Eva Harr er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Norsk Kulturråd, Riksgalleriet, Nordnorsk Kunstmuseum, Bodø kommune, Narvik kommune, Tromsø kommune, Harstad kommune. Hun har også utsmykket hurtigruten MS «Richard With». Sommeren 2007 åpnet et permanent galleri med hennes kunst i Reine kultursenter på Reine i Lofoten hvor også fotografen Frank A. Jenssen viser sine bilder. Ge'ez. Ge'ez er et gammelt sørsemittisk språk som oppsto i dagens Eritrea og nordlige deler av Etiopia på Afrikas horn. Det var senere offisielt språk i kongeriket Aksum og ved det etiopiske keiserhoffet. I dag brukes Ge'ez i hovedsak utelukkende som liturgisk språk i den etiopiske ortodokse kirke, den eritreiske ortodokse kirke, den etiopiske katolske kirke, samt i det jødiske samfunnet Beta Israel. Snø på Mars. «Snø på Mars» er rockegruppa DumDum Boys sin første single siden 2006, og den første fra albumet Tidsmaskin. Sangen er skrevet av Kjartan Kristiansen. Fredrik Georg Lerche. Fredrik Georg Lerche. Illustrasjon fra "Verdens Gang", 1883. Fredrik Georg Lerche (født 27. mai 1807 på Valløy, død 4. november 1883 i Paris) var en norsk politiker og jurist. Lerche ble student i 1825 og var en trofast tilhenger av barndomsvennen Henrik Wergeland i studenttiden. At både Lerche og Wergeland var gjengangere i hovedstadens politijournaler er godt kjent blant mange, men Wergelands navn ble ikke journalført før i 1837, altså lenge etter studietiden. Under studietiden var det Lerche som var anfører. I tidsskriftet Samtiden (1908) skilder Halvdan Koht hvorledes "Kameraterne sat sammen og drak om Kveldene og derefter drog ut paa Optøjer og tumultiske Tog i Gatene, hvor de brugte physiske Kræfter mod Politiet". Lommelerke har sannsynligvis sitt navn fra Lerche. Intet studenternavn kommer så ofte igjen i politiets bøker som Lerches. Foruten Wergeland var kameratene til Lerche i all hovedsak juristen Grundt og teologene Bernhoft, Brodtkorp, Holst og Heffermehl. Etter å ha tatt juridisk embetseksamen i 1830 ble Lerche i 1838 prokurator for Søndre Trondhjems amt med bosted i Trondhjem. Fra 1843 var han overrettsprokurator. Gjennom sitt virke vant han seg stor anseelse blant folket, og under påvirkning av Marcus Thranes agitasjon ble han valgt til stortingsmann for Trondhjem på Stortinget i 1851, hvor han var formann i justiskomiteen. Noe av det første han gjorde, var å skremme opp forsamlingen med "uvøren Debat og hensynsløs Radikalisme". Etter sigende, skal hans fantasi ha løpt så løpsk, at Aasmund Olavsson Vinje spottet ham med at han hadde gjort faktisk opplysninger enstydig med løgn. Lerche kom på Stortinget igjen i 1857 og i 1858. Siden trakk han seg tilbake fra politikken, og flyttet i 1867 til Paris. Det lille norske samfunn ble til slutt så trangt at han brøt ut. Under beleiringen av Paris gjorde han i en alder av 67 år tjeneste som kanonér på vollene. Vita Sackville-West. The Honorable Lady Nicolson. Maleri av Philip de László 1910. Sissinghurst Castle. Victoria Mary Sackville-West, The Hon Lady Nicolson, mest kjent under navnet Vita Sackville-West, født 9. mars 1892 på familiegodset Knole House, død 2. juni 1962 på Sissinghurst, var en britisk poet, romanforfatter og hageekspert. Hennes lange fortellende dikt "The Land" vant Hawthornden Prize 1926. Hun vant samme pris igjen i 1933 for sin diktsamling "Collected Poems". Hun tok aktivt del i formingen av sine hager ved Sissinghurst i Kent. Hun ble berømt for sitt overdådige aristokratiske liv, sitt originale ekteskap med Sir Harold Nicolson og sine forhold med andre kvinner, blant annet forfatterne Violet Trefusis og Virginia Woolf. I 1946 ble hun tildelt Order of the Companions of Honour for sine litterære bidrag. Sommers. Sommers (russ.: Соммерс, svensk: "Sommarö", finsk: "Someri") er en russisk holme i Finskebukten. Holmen ligger rundt 28 km sør for Virolahti i Finland. Før 1944 var Sommarö en finsk utøy i Viborgs län. Et fyr ble oppført på holmen i 1808. Dette ble fornyet i 1866. Under fortsettelseskrigen ble en finsk styrke stasjonert på Sommarö. På grunn av dens strategiske beliggenhet ble holmen dernest angrepet av russiske styrker. Kampene som er kjent som "slaget om Sommarö" ble utkjempet 8. juli til 9. juli 1942. Slaget endte med at russerne måtte trekke seg tilbake. Fyret på Sommarö ble ødelagt under krigen. Det nåværende fyret er oppført av Russland etter 1945. Litteratur. Seppo Laurell: "Finlands fyrar", 1999, ISBN 952-5180-21-2 Borgne. Die noch junge Borgne d'Arolla Borgne er en rundt 30 kilometer lang elv i kantonen Wallis i Sveits. Dens kildeelver er "Borgne de Ferpècle" og "Borgne d'Arolla", som begge kommer fra isbreer mellom Dent Blanche (4357 m) og Pigne d'Arolla. Borgne renner først gjennom en høytliggende dal, og deretter gjennom dype slukter i Val d'Hérens og munner til slutt ut i Rhône et par kilometer øst for Sion. Den viktigste sideelva er Dixence. Her ligger "Lac des Dix", hovedmagasinet i vannkraftsystemet Grande Dixence. Dixence. Dixence er ei 11,5 kilometer lang høyfjellselv i kantonen Wallis i Sveits. Den har utspring i Lac des Dix, og munner ut i Borgne, ei sideelv til Rhône. Lac des Dix er hovedmagasin for vannkraftsystemet Grande Dixence. Demningen er har fire vannkraftverk knyttet til seg. Den øvre delen av dalføret kalles "Val des Dix", mens den lavereliggende delen kalles "Val d'Hérémence". Mauryariket. Mauryariket eller Mauryadynastiet var en geografisk sett omfattende og mektig stat i oldtidens India mellom 321 og 185 f.Kr. Riket ble opprettet fra kongeriket Magadha i dagens Bihar, Øst-Uttar Pradesh og Bengal øst i India, og dets hovedstad var Pāṭaliputra, dagens Patna. Riket ble grunnlagt i 322 f.Kr. av Chandragupta Maurya, som styrtet det styrende Nandadynastiet og raskt skaffet seg kontrollen over vestliggende områder i det sentrale og vestlige India, mens de lokale herskerne hadde blitt svekket etter at Aleksander den store gresk-persiske hær. I 320 hadde riket erobret hele det nordvestlige India etter å ha beseiret satrapene utplassert der av Aleksander. Under sin største utstrekning styrte riket over områdene fra Himalaya i nord til Assam i øst, Pakistan, Balochistan og deler av Afghanistan i vest og sør til det nordlige Kerala og Andhra Pradesh. Riket hadde ekspandert i Sør- og Sentral-India under keiserne Chandragupta og Bindusara, men det inkluderte ikke ikke-utforskete stammeområder nær Kalinga, i dagens Orissa. Det mauryanske riket var et av de største rikene som noensinne styrte på det indiske subkontinentet. Rikets tilbakegang begynte 60 år etter Ashoka den stores regjeringstid hadde endt, og det ble til slutt oppløst i 185 da Sungariket ble opprettet i Magadha. Under grunnleggeren Chandragupta Maurya erobret Mauryariket tran-Indus-regionen som var under makedonsk styre. Deretter beseiret han en invasjon ledet av Selevkos I Nikator, en gresk general fra Aleksanders armé. Under Chandragupta og hans etterkommere blomstret innenriks- og utenrikshandelen og også jordbruket og økonomien i India på grunn av opprettelsen av ett enkelt effektivt finans-, administrasjons- og sikkerhetssystem. Etter Kalinga-krigen gikk riket gjennom et halvt århundre med fred og sikkerhet under samraat Ashoka. India var da en velstående og stabil stat med stor økonomisk og militær makt hvis politiske innflytelse og handel strakte seg til Vest- og Sentral-Asia og Europa. Det mauryanske India opplevde også sosial harmoni, religiøse endringer og utvikling innenfor vitenskap og kunnskap. Chandragupta gikk først over til jainismen, som førte til sosiale og politiske reformer i samfunnet, mens Ashokas overgang til buddhismen førte til en periode med politisk fred og ikkevold i India. Ashoka støttet også utbredelsen av buddhismen til Sri Lanka, Sørøst- og Vest-Asia Chandragupas minister Kautilya Chanakya skrev "Arthaśāstra", en omfattende lærebok om økonomi, politikk, utenrikspolitikk, administrasjon, militære kunster, krigføring og religion. I Indias historie blir den mauryanske perioden regnet som en av de mest betydningsfulle periodene. Klippen (Storuman kommune, Sverige). Klippen er en bygd som befinner seg langs E12 ca 6 km nord for Hemavan i Storuman kommune i Västerbottens län, Sverige. I Klippen finnes det et underjordisk vannkraftverk i Ume älv samt restaurant med overnattingsmuligheter i "Sånninggården". Fra Klippen kan man slutte seg til Kungsleden. Klippen ligger midt i Vindelfjällens naturreservat, mellom "Artfjället" og "Norra Storfjället". Klippen tilhører Tärna sogn, som var en av de sist bebygde områdene i Sverige. Olga Gyarmati. Olga Gyarmati (født 5. oktober 1924 i Debrecen) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Gyarmati ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun vant lengdehopp for kvinner med et hopp på 5,695 meter som var ny olympisk rekord. Hun deltok også i høydehopp, hun kom på 17. plass med 1,40 meter. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors deltok hun i lengdehopp, 200 meter og 4 x 100 meter stafett. Beste plassering var en tiendeplass i lengde. Hun kom på ellevete plass i lengdehopp under sommer-OL i Melbourne i 1956 med et hopp på 5,66 meter. August Baumann. August Baumann, adm.dir. i NetCom. August Christian Johan Baumann (født 1966) er en norsk økonom og bedriftsleder. Han er siden 1. september 2005 administrerende direktør i NetCom AS, som er mobilvirksomheten til TeliaSonera i Norge. Baumann overtok denne stillingen etter Barbara Thoralfsson. Han kom til NetCom som prosjektleder i 1999 fra en stilling i shippingselskapet Leif Høegh & Co. Baumann hadde en mellomperiode som avdelingsleder i tyske Viag Telekom i München, før han ble administrerende direktør i TeliaSoneras norske mobilselskap. Marcel Hansenne. Marcel Hansenne (født 24. januar 1917, død 22. mars 2002) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Hansenne vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass på 800 meter med tiden 1.49,8 bak amerikanske Mal Whitfield og Arthur Wint fra Jamaica. Joesjö. Joesjö (eller "Jovattnet") er både navnet på en innsjø og en bygd i Storuman kommune i Västerbottens län, Sverige. Innsjøen befinner seg ca 30 kilometer vest for Tärnaby og Hemavan. Riksvei 73 fra Grane passerer forbi innsjøen, 25 kilometer fra E12 på svensk side. Joesjö regnes som samisk område, og ble bebygd i 1837 av "Henrik" og "Lars Larsson" fra "Kittelfjäll". Sammen med deres familier flyttet de derifra kort tid etterpå, og Joesjö ble deretter ikke bebygd før i 1844, da "König Olofsson Tiger" flyttet dit fra Degerfors. Bygden har utviklet seg fra å utelukkende være basert på jordbruk og fiske, til å livnære seg på turisme. Innsjøen og de omkringliggende elvene er rik på røye og ørret, og er populære blant sportsfiskere. I bygden finnes blant annet "Tärna Vilt AB", med kjøttforedling, utleie av skutere, nærbutikk og en restaurant. Frem til 1950-tallet var Joesjö et knutepunkt for handelen mellom Sverige og den midterste delen av Helgeland. Fra Joesjö er det ca 5 km til nærmeste norske gård. Den svenske alpinisten Ingemar Stenmark ble født i Joesjö. Semper Fidelis. "Semper Fidelis" er latinsk for «alltid trofast». Uttrykket er best kjent som mottoet til United States Marine Corps, der det ofte er forkortet til "Semper Fi". Motto gjengitt i byvåpen. "Semper fidelis" har vært brukt som motto for byer og en rekke familier i mange land, så langt tilbake som til 1400-tallet. Eksempler på bruk er som motto for den ukrainske byen Lviv, Exeter, i Devon, England, og St. Malo, i Bretagne, Frankrike. Andre betydninger. «Semper Fidelis» er et album av black metal-bandet Nargaroth fra 2007. Wim Slijkhuis. Willem «Wim» Frederik Slijkhuis (født 13. januar 1923 i Leiden, død 28. juni 2003 i Badhoevedorp) var en Nederlandsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Slijkhuis vant to olympiske bronsemedaljer i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass både på 1500- og 5000 meter. På 1500 meter fikk han tiden 3,50,4 samme tid som sølvvinneren Lennart Strand fra Sverige. Henry Eriksson vant løpet med tiden 3.49,8. Bertil Albertsson. Bertil Ebbe Gustaf Albertsson (født 1. september 1921 i Uppsala, død 3. mars 2008) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Albertsson vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass på 10000 meter med tiden 30.53,6 bak Emil Zátopek fra Tsjekkoslovakia som vant på ny olympisk rekord 29.59,6 og franske Alain Mimoun. Väätsa kommune. Väätsa er en landkommune helt vest i Järva fylke i det østlig-sentrale Estland, sørøst for Tallinn. Kommunen har cirka 1 480 innbyggere og et areal på om lag 195 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Väätsa med 686 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt fallende. Clyde Scott. Clyde Luther Scott (født 29. august 1924 i Louisiana) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Scott vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass på 110 meter hekk med tiden 14,1. Landsmannen William Porter vant løpet på ny olympisk rekord 13,9 og Craig Dixon, også han fra USA ble nummer tre. Türi kommune. Türi er en stor landkommune sør i Järva fylke i det østlig-sentrale Estland, sørøst for Tallinn. Kommunen har cirka 11 000 innbyggere og et areal på om lag 599 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Türi med 6 364 innbyggere, mens Särevere har 817 og Oisu har 394 innbyggere. Folketallet i kommunen er merkbart fallende. Roosna-Alliku kommune. Roosna-Alliku er en stor landkommune midt i Järva fylke i det østlig-sentrale Estland, sørøst for Tallinn. Kommunen har cirka 11 000 innbyggere og et areal på om lag 132 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Roosna-Alliku med 536 innbyggere. Folketallet i kommunen er merkbart fallende. Norge fremstillet i Tegninger. "Norge fremstillet i Tegninger" var et bokverk av Christian Tønsberg som ble utgitt første gang i 1848. Tegningene er mangfoldiggjort ved den grafiske teknikken litografi. Verket gjengir en rekke prospekter av norske byer og norsk natur. Bokverket har tekst av eventyrsamleren P. Chr. Asbjørnsen. Mange kjente norske kunstnere er representert i verket, blant annet Magnus Thulstrup Bagge, August Wilhelm Boesen, Jacob Mathias Calmeyer, Johan Christian Clausen Dahl, Johan Fredrik Eckersberg, Thomas Fearnley og Joachim Frich. I tillegg finner man bidrag fra den svenske topografen Wilhelm Maximilian Carpelan og den tyske maleren og arkitekten Franz Wilhelm Schiertz. Craig Dixon. Craig Kline Dixon (født 3. mars 1926) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Dixon vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass på 110 meter hekk med tiden 14,1. Landsmannen William Porter vant løpet på ny olympisk rekord 13,9 foran Clyde Scott, også han fra USA. Abbediengen. Abbediengen er et boligstrøk i bydel Ullern i Oslo. Det grenser til Bestum i sør, Ullern i vest, Montebello i nord, og Hoff i øst. Navnet kommer fra gamle Abbediengen gård. Byggingen av boliger begynte her etter Lilleakerbanen med Abbediengen trikkeholdeplass åpnet i 1919. Dette var småhus bygget av private byggelag og med støtte fra kommunen. Brårudåsen batteri. Brårudåsen batteri januar 2009Brårudåsen batteri, eller Braarudaasbatteriet ligger i Horten med front mot SSV og dekker området Sem-Rørestrand. I nyere tid blir området gjerne omtalt som "Festningen". Batteriet ligger strengt tatt på Røråsen. Batteriet ble etablert i 1903 under opptakten til 1905 med plass for 8 stk 10,5cm Cockerill kanoner fra Posisjonsartilleriet. Batteriet skulle samvirke med Falkenstenbatteriet lenger nord og sammen dekke Horten mot landsiden. Kommandoplassen finnes fortsatt bevart i 3. travers. Ram Narayan. Ram Narayan (født 25. desember 1927 i Udaipur) er en indisk sarangispiller av indisk klassisk musikk. Paide kommune. Paide landkommune er en stor landkommune midt i Järva fylke i det østlig-sentrale Estland, sørøst for Tallinn. Den ligger rundt bykommunen Paide «linn». Kommunen har cirka 1 800 innbyggere og et areal på om lag 300 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i bykommunen Paide med 9 232 innbyggere. Folketallet i kommunen er merkbart fallende. I kommunen like nordøst for byen Paide ligger det strategisk viktige veikrysset hvor veier fører til både Tallinn, Tartu, Pärnu og Rakvere. Her ligger det gamle godset og landsbyen Mäo, nevnt i tyske krønike fra 1500-tallet. Godsets hovedbygg er blant de største i hele Järva fylke. Det hadde sin storhetstid på 1700-tallet. Den siste eieren var Alexandra von Grünewaldt, niesen til den russiske komponisten Nikolaj Rimskij-Korsakov som ofte ferierte her. Godset ble stykket ut til lokale bønder med jordreformen i 1919. Paide. Paide er en bykommune midt i Järva fylke i det østlig-sentrale Estland, sørøst for Tallinn. Den ligger inneklemt av landkommunen Paide «vald». Kommunen har cirka 9 200 innbyggere og et areal på om lag 10 km². Kommunens administrasjonssenter er bysenteret Paide med 9 232 innbyggere. Folketallet i kommunen er merkbart fallende. Oswald Heer. Oswald Heer (født 31. august 1809 i Niederuzwil i kantonen St Gallen i Sveits, død 27. september 1883 i Lausanne) var en sveitsisk botaniker, entomolog og paleontolog. Heer studerte 1828-31 såvel teologi som naturvitenskap ved universitetet i Halle an der Saale. I 1832 begynte han å systematisere Heinrich Escher-Zollikofers store insektsamling i Zürich, noe som tok seks år, og samtidig forberedte han utgivelsen av "Fauna coleopterorum helvetica" (1838–41). I 1834 ble han privatdosent i botanikk og entomologi ved det nye universitetet i Zürich, var 1834-82 forstander for den botaniske haven der, ble 1835 ekstraordinær og 1852-82 ordinær professor i botanikk og entomologi ved universitetet samt 1856-82 professor i spesiell botanikk ved det nyinnrettede Polytechnikum i Zürich. Årene 1850-68 var han utsending i kantonen Zürichs store råd. I sine unge år foretok han vidstrakte studiereiser i Alpene, så i Østerrike, Italia, Frankrike, Spania samt England och tilbragte vinteren 1850-51 på Madeira. Hans fremste arbeider er hans vekstgeografiske og paleobotaniske, og han var uten tvil sin tids fremste paleobotaniker. I særlig høy grad viet han studiet av den tertiære tids vegetasjon. Banebrytende var hans arbeide "Flora tertiaria Helvetiæ" (1855-59; med 156 illustrasjoner). Av hans andre arbeider kan nevnes "Flora fossilis Helvetiæ" (1877, med 70 ill.), "Contributions à la flore fossile du Portugal" (1881) samt framfor alt "Flora fossilis arctica" (1868-83, sju digre band med sammenlagt over 400 illustrasjoner), der han beskriver Svalbards, Bjørnøyas, Novaja Zemljas, Sibirs, Sakhalins, Alaskas, nordre Canadas og Grønlands fossile planter fra ulike formasjoner, i stor del på grunnlag av samlinger fra svenske ekspedisjoner. Forøvrig beskrev han i en mengde arbeider vekstfossiler fra forskjellige deler av Europa samt også fra blant annae Madeira, Nordafrika, Sumatra og Nebraska. Han fremste botaniske verk var det posthumt utgitte "Ueber die nivale Flora der Schweiz" (1884). Som entomolog sysselsatte han seg ikke bare med levende insekter, men utgav også omfattende arbeider over såvel tertiærtidens som juratidens. Hans mest omfattende arbeide på dette område turde være "Die Insektenfauna der Tertiärgebilde von Oeningen und Radoboj in Kroatien" (1847-53). "Ueber einige Insektenreste aus der raetischen Formation Schonens" (1879) omhandlet Skåne i Sverige. Nevnes må også "Die Urwelt der Schweiz" (1864). Han mente å kunne fastslå artenes utvikling var sprangvis, det vil si, etter lengre perioder av uforanderlighet kunne de relativt raskt (sprangvis) omdannes til nye. Dette syn ligger tett opp til Hugo de Vries' mutasjonsteori. Heer mottok Wollastonmedaljen i 1874 og Royal Medal i 1877. Han ble i 1876 innvalgt som utenlandsk medlem av den svenske Kungliga Vetenskapsakademien. Koigi kommune. Koigi er en landkommune sørøst i Järva fylke i det østlig-sentrale Estland, sørøst for Tallinn. Den ligger inneklemt av landkommunen Paide «vald». Kommunen har cirka 1 120 innbyggere og et areal på om lag 204 km². Kommunens administrasjonssenter er Koigi med 456 innbyggere. Folketallet i kommunen er omtrent stabilt. Koeru kommune. Koeru er en landkommune helt øst i Järva fylke i det østlig-sentrale Estland, sørøst for Tallinn. Kommunen har cirka 2 300 innbyggere og et areal på om lag 237 km². Kommunens administrasjonssenter er Koeru med 1 098 innbyggere. Folketallet i kommunen er fallende. I Koeru står en meget høy fjernsynsmast som kringkaster i østre Estland. Kareda kommune. Kareda er en landkommune midt i Järva fylke i det østlig-sentrale Estland, sørøst for Tallinn. Kommunen har cirka 800 innbyggere og et areal på om lag 92 km². Kommunens administrasjonssenter er Peetri med 261 innbyggere. Folketallet i kommunen og senteret er merkbart fallende. Erik Elmsäter. Fritz Erik Elmsäter (født 7. oktober 1919 i Stockholm, død 9. mars 2006 i Stockholm) var en svensk friidrettsutøver og langrennsløper som deltok i tre olympiske leker, Sommer-OL 1948 i London, Vinter-OL 1948 i St. Moritz og Vinter-OL 1952 i Oslo. Elmsäter vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass på 3000 meter hinder med tiden 9.08,2 bak sin landsmann Tore Sjöstrand som vant med ny olympisk- og verdensrekord 9.04,6. Også bronsemedaljen gikk til Sverige, Göte Hagström kom på tredje plass. Elmsäter deltok i kombinert under Vinter-OL 1948 og 1952, hans beste plassering var en niende plass i St. Moritz. Järva-Jaani kommune. Järva-Jaani er en landkommune nordøst i Järva fylke i det østlig-sentrale Estland, sørøst for Tallinn. Kommunen har cirka 1 700 innbyggere og et areal på om lag 127 km². Kommunens administrasjonssenter er Järva-Jaani med 1129 innbyggere. Folketallet i kommunen er merkbart fallende, mens kommunesenteret vokser. Imavere kommune. Imavere er en landkommune sørøst i Järva fylke i det østlig-sentrale Estland, sørøst for Tallinn. Kommunen har cirka 1 020 innbyggere og et areal på om lag 140 km². Kommunens administrasjonssenter er Imavere med 1129 innbyggere. Folketallet i kommunen er svakt fallende. Göte Hagström. Ernst Göte Hagström (født 7. september 1918) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Hagström vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass på 3000 meter hinder med tiden 9.11,8 bak sine landsmenn Tore Sjöstrand som vant med ny olympisk- og verdensrekord 9.04,6 og Erik Elmsäter. Ambla kommune. Ambla er en landkommune helt nordøst i Järva fylke i det østlig-sentrale Estland, sørøst for Tallinn. Kommunen har cirka 2 300 innbyggere og et areal på om lag 166 km². Kommunens administrasjonssenter er Ambla med 381 innbyggere, mens det bor 1023 mennesker i Aravete. Folketallet i kommunen er fallende. Kapellag. Et kapellag eller en kapellforsamling var en svensk administrativ inndeling, der hvert område hadde sitt eget kapell, sin egen kapellan og sin egen prestegård. Albu kommune. Albu er en landkommune helt nord i Järva fylke i det østlig-sentrale Estland, sørøst for Tallinn. Kommunen har cirka 1 400 innbyggere og et areal på om lag 257 km². Kommunens administrasjonssenter er Järva-Madise med 95 innbyggere og kommunens eneste kirke, mens største tettsted er Albu som ligger 4 km lengre nord. Sørøst for disse finner vi lansabyene Ahula og Kaalepi. Folketallet i kommunen er fallende. Kõrvemaa naturreservat i nordvest og vest omfatter meget verdifulle myrlandskap. Ved den lille Kakerdisjøen finnes 8 meter tykke torv-myrer, som utfra en tilvekst på 1 mm per år skal være omlag 8 000 år gamle. Hele myrområdet er på 2 400 hektar og nesten helt uten trær, og er mye brukt til rekreasjon. Her har maleren Uno Roosvalt (f. 1941) malt myrlandskapet i etterkrigstiden. I kommunen finner vi også Tammsaaremuseet i sørvest. Sol-måne-sjøen. Sol-Måne-Sjøen (kinesisk =日月潭, pinyin "Rìyuètán", Wade-Giles "Jih4-yüeh4-t'an2;" Zintun på Thaofolkets språk) er den største naturlige innsjøen på Taiwan og er en kjent turistattraksjon. Området rundt sjøen er hjemstedet til Thaofolket, en urbefolkningsgruppe på Taiwan. Ute i sjøen ligger den lille øya Lalu. Østsiden av øya ligner på sola, mens vestsiden av øya ligner månen. Sjøen ligger 748 moh, den er 27 m dyp på det dypeste, og har et areal på 7,93 km². Det er anlagt flere vannkraftverk ved sjøen siden 1919. Det er flere festivaler, konkurranser og konserter ved sjøen hvert år. Sjøen og området rundt den er utpekt til et av Taiwans tretten vakreste reisemål. William Morgan (Bibeloversetter). William Morgan (1545 – 10. september "1604") var biskop av Llandaff og av St Asaph, og var oversetter av den første versjonen av hele "Bibelen" på walisisk fra gresk og hebraisk. Morgans Bibel fikk stor betydning for utviklingen av walisisk språk som helhet. Liv. Morgan ble født i 1545 ved Ty Mawr Wybrnant, i sognet Penmachno i nærheten av Betws-y-Coed i nordlige Wales. Da hans far var leietaker ved godset Gwydir ble han sannsynligvis gitt utdannelse ved Gwydir Castle, i nærheten av Llanrwst, sammen med barna til familien Wynn. Han gikk deretter på St John's College ved University of Cambridge, hvor han studerte en rekke emner, blant annet filosofi, matematikk og gresk. Han fikk sin bachelorgrad i 1568 og sin grad som "Master of Arts" (gjelder for Oxford, Cambridge og Dublin) i 1571 før han tilbrakte syv år med bibelstudier, blant av Bibelen på gresk, hebraisk og arameisk foruten verkene til Kirkefedre|kirkefedrene og samtidens protestantiske teologer. Han tok eksamen med en "Bachelor of Divinity" i 1578 og en "Doctor of Divinity" i 1583. I tillegg til hans forskning var William Morgan en ordinert prest, og var blitt ordinert i 1568 av biskopen av Ely. Hans første deltidsutnevnelse var i sognet Llanbadarn Fawr i 1572; han flyttet senere til Welshpool (i nærheten av den engelske grense) i 1575 og deretter til Llanrhaeadr-ym-Mochnant i 1578, da i full stilling. Morgan var på universitet da William Salesbury utga sin walisiske Det nye testamente i 1567. mens han var glad for at dette verket var tilgjengelig på morsmålet var Morgan av den mening at Det gamle testamente var like viktig å oversette. Han begynte arbeidet av dette så tidlig som på 1580-tallet og utga verket, sammen med en revisjon av Salesburys Det nye testamente, i 1588. Etter utgivelsen av sin Bibeloversettelse arbeidet Morgan på en revisjon av "Bønneboken", som også hadde blitt oversatt av Salesbury, og utga den i 1599. Han begynte også arbeidet med en revisjon av Bibelen av 1588, som inneholdt et antall trykkfeil. Dette arbeidet ble fortsatt etter Morgans død av biskop Richard Parry og doktor John Davies, og den reviderte versjonen ble utgitt i 1620. Denne utgaven er fortsatt kjent som William Morgans oversettelse, og det er denne heller enn de tidligere utgavene som har blitt den standardiserte walisiske Bibelen, noe som varte fram til 1900-tallet, men er fortsatt i bruk i dag. William Morgan ble utpekt til biskop av Llandaff i 1595, og flyttet til bispesetet St Asaph i 1601, men døde tre år senere. Hans utførelse er i ettertid blitt sett på som en betydelig enkeltøyeblikk i historien til det walisiske språk. Det betydde at det walisiske folk kunne lese Bibelen på deres morsmål på omtrentlig samme tid som deres engelske naboer hadde det samme privilegium. Til sammenligning måtte det norske folk lese Bibelen i dansk oversettelse, noe som førte til betydelige endringer av skriftspråket i Norge. Tärna forsamling. Tärna forsamling er en forsamling i Södra Lapplands kontrakt i Luleå stift og Storuman kommune. Dens historie begynner med Tärna kapellag, som ble utskilt fra Lycksele forsamling i 1780. I 1904 ble den skilt ut som en selvstendig forsamling. Stensele forsamling. Stensele forsamling er en forsamling i Södra Lapplands kontrakt i Luleå stift og Storuman kommune. Forsamlingen ble utskilt fra Lycksele forsamling den 17. mars 1815 som et kapellag. I 1822 ble det deretter en selvstendig forsamling. Södra Lapplands kontrakt. Den 1. januar 2005 ble Åsele pastorat overført fra Öre kontrakt til Södra Lapplands kontrakt. Under reformen den 1. januar 2006 ble Örträsk forsamling og Björksele forsamling slått sammen med Lycksele forsamling, mens Dorotea forsamling og Risbäck forsamling ble slått sammen til Dorotea-Risbäcks forsamling og Gargnäs forsamling ble en del av Sorsele forsamling. Luleå stift. Luleå stift er et bispedømme i den Svenska kyrkan. Det ble grunnlagt i 1904 ved å skilles ut fra Härnösands stift. I forbindelse med delingen ble Kalmar stift i 1915 en del av Växjö stift. Luleå stift omfatter Västerbottens län og Norrbottens län. Luleå stift består av åtte prostier, som er inndelte i 68 forsamlinger, fordelt på 63 pastorater. Bispesetet befinner seg i Luleå, sammen med Luleå domkyrka Allerede i 1314 ble "Ume sogn" (idag Umeå landsforsamling) og "Bygde sogn" (idag Bygdeå forsamling) omtalt som de nordligste forsamlingene i Uppsala stift. I 1327 nevnes også Skellefte sogn (idag Skellefteå landsforsamling). Senere oppstod Pite sogn (idag Piteå landsforsamling) og Lule sogn (idage Nederluleå forsamling). På 1400-tallet ble Torne sogn (idag Torneå forsamling) og Kalix sogn (idag Nederkalix forsamling) grunnlagt. Innenfor stiftet arbeides det i språkene svensk, finsk, tornedalsfinsk og samisk. De primære vekkelsesbevegelsene i Luleå stift er læstadianerne og Evangeliska fosterlandsstiftelsen. Betty McGlown. Betty McGlown-Travis (født Betty McGlown 30. juni 1943 i Detroit, død 12. januar 2008 i Royal Oak (Michigan)) var en soul-sanger fra USA. Hun var medlem av "The Primettes", som seinere blei kjent som The Supremes. I 1959 var McGlown kjæreste med Paul Williams, som sang i gruppa "The Primes" (som seinere skulle bli til The Temptations). The Primettes blei danna som et kvinnelig motstykke til The Primes. McGlown blei med; det samme gjaldt Florence Ballard, som hadde sunget med Primes ved en del anledninger. Ballard spurte skolevenninna Mary Wilson, som igjen rekrutterte Diana Ross. Sammen med gitaristen Marv Tarplin prøvesang jentene for Motown-direktør Berry Gordy, som var imponert, men likevel mente at de var for unge. Han bad dem komme tilbake etter at de var ferdig med high school. De fortsatte å spille på klubber, og de fire skifta på å synge hovedstemmen. De fikk også spilt inn en singel på Lupine Records. Her korer McGlown for Mary Wilson på «Pretty Baby» og for Diana Ross på «Tears of Sorrow». Dette er de eneste kjente innspillingene med McGlown, som valgte å forlate The Primettes da hun gifta seg i 1960. Hun blei dermed ikke med på Supremes-eventyret. Barbara Martin. Barbara Diane Martin (født i 1944 i Detroit) er en soul-sanger fra USA, som var et av de første medlemmene av Motown-gruppa The Supremes. Gruppa, som blei stifta i 1959, het opprinnelig "The Primettes" og bestod av Betty McGlown, Florence Ballard, Mary Wilson og Diana Ross. McGlown slutta allerede året etter, da hun skulle gifte seg, og Martin kom inn som erstatter. De inngikk konktrakt med Motown i 1961, da med navnet "The Supremes". Gruppa spilte inn flere singler uten særlig suksess, samtidig som de deltok som korister for andre artister. I oktober blei Martin gravid, og våren 1962 valgte hun å forlate gruppa, som da blei en trio. Martin fikk aldri noen framtredende rolle i gruppa. Hun synger hovedstemmen på deler av balladen «After All» og har ellers enkelte korte solopartier. På albumet "Meet the Supremes", der hun synger på de fleste låtene, er hun ikke med på omslagsbildet. Cindy Birdsong. Cynthia Ann Birdsong-Hewlett (født 15. desember 1942 i Philadelphia), best kjent som Cindy Birdsong, er en soul-/rhythm-and-blues-sanger fra USA. Hun var med i The Supremes det meste av tida fra 1967 til 1976. Birdsong var først med i gruppa "The Ordettes", som etter hvert skifta navn til Patti LaBelle & the Bluebelles. De hadde suksess med sanger som «I Sold My Heart to the Junkman», «You'll Never Walk Alone» og «Down the Aisle». I 1967 fikk Birdsong tilbud fra Motown-direktør Berry Gordy om å erstatte Florence Ballard i The Supremes. Ballard var på denne tida ustabil på grunn av intern uro i gruppa og stort alkoholforbruk. En periode var Birdsong stand-in ved tilfeller da Ballard ikke dukka opp eller kunne delta, og i juli blei utskiftninga gjort offisiell. Omtrent samtidig endra gruppa navn til "Diana Ross & the Supremes". Birdsong hadde en viss likhet med Ballard og passa dermed godt på sceneopptreder. Imidlertid er det mer sporadisk hun deltar på studioplater de første par åra. I denne perioden er det stort sett Diana Ross som er den faste deltakeren. Birdsong og Mary Wilson er i mange tilfeller bytta ut med andre korister, ofte Motowns faste backinggruppe, "The Andantes". I 1970 forlot Ross gruppa, og Jean Terrell kom inn som ny førstesanger. Navnet blei atter "The Supremes", og Wilson og Birdsong fikk en noe mer framtredende plass. Da Birdsong blei gravid, blei ho tidvis erstatta av Lynda Laurence, og i april 1972 blei skiftet offisielt. På slutten av 1973 skjedde det motsatte; Birdsong overtok for en gravid Laurence. Hun var nå med til i februar 1976, da hun slutta på grunn av uoverensstemmelser med Wilson og hennes mann Pedro Ferrer, som var gruppas manager. Birdsong hadde hovedstemmen på «Till The Boat Sails Away», «You Keep Me Movin' On» og en upublisert versjon av «High Energy». Etter en ti år lang pause fra sangen, gav Birdsong i 1987 ut solosingelen «Dancing Room». Hun spilte også inn flere andre sanger, men disse blei ikke utgitt. I 1983 møttes Wilson, Ross og Birdsong i et tv-show i forbindelse med Motowns 25-årsjubileum. I en periode var Birdsong med i gruppa "Former Ladies of the Supremes" (sammen med Jean Terrell og Scherrie Payne). I 1999 sang hun igjen «You'll Never Walk Alone» med The Bluebelles, da de fikk en pris fra R&B Foundation. I 2004 opptrådte hun med Mary Wilson og Kelly Rowland (fra Destiny's Child) i en medley av Supremes-slagere i et tv-program samband med Motowns 45-årsjubileum. Miloslava Misáková. Miloslava Misáková (født 25. februar 1922 i Horákov) er en tidligere tsjekkoslovakisk turner. Hun var med i et OL; i 1948. Miloslava var søster til Eliska Misáková, som også var med til OL i 1948, men som døde av polio etter at laget ankom London. Hun deltok i OL 1948, her fikk Tsjekkoslovakia gull i lagkonkurransen. Kvinnene ble kun premiert som lag, men i enkeltapparatene fikk hun andreplass i bom, fjerdeplass i ringer og 36. plass i bøylehest, noe som gjorde henne til den fjerde beste gymnasten sammenlagt. Romanche. Romanche er ei 78 km lang fjellelv i departementene Hautes-Alpes og Isère i Frankrike. Den er ei høyre sideelv til Drac, som igjen er ei sideelv til Isère. Den har utspring fra den nordlige delen av Massif des Écrins i Dauphiné-Alpene, og munner ut i Drac i Champ-sur-Drac, sør for Grenoble. De største sideelvene er Vénéon og Eau d'Olle. Langs elva ligger byene La Grave, Le Bourg-d'Oisans og Vizille. Det ligger også flere vintersportssteder i dalen, så som Alpe d'Huez, La Grave og Les Deux Alpes. Veien fra Grenoble til Briançon over passet Col du Lautaret går gjennom Romanche-dalen. Jean Terrell. Jean Terrell (født Velma Jean Terrell 26. november 1944 i Belzoni i Mississippi) er en rhythm-and-blues- og soulsanger fra USA, mest kjent som den som overtok som førstesanger i The Supremes, da Diana Ross forlot gruppa i 1970. Terrell sang på slutten av 1960-tallet i gruppa "Ernie Terrell and the Heavyweights", sammen med broren, en tidligere tungvektsbokser, som i en periode var WBA-verdensmester. Hun blei oppdaga av Motown-direktør Berry Gordy, mens gruppa opptrådte på en klubb i Miami Beach. Gordy var på utkikk etter en som kunne etterfølge Diana Ross, som planla en solokarriere. Terrell blei valgt. I en periode spilte hun inn nye Supremes-melodier og øvde sceneshow med Mary Wilson og Cindy Birdsong på dagen, mens disse to hadde konserter sammen med Ross om kvelden. Ross hadde sin avskjedskonsert med The Supremes i Las Vegas 14. januar 1970, og Terrell blei samtidig offisielt introdusert. Hun gjorde umiddelbart et godt inntrykk som frontfigur, og gruppa fikk nytt liv. På listene hadde de suksess med «Up the Ladder to the Roof», «Stoned Love», «River Deep Mountain High» (sammen med The Four Tops), «Nathan Jones» og «Floy Joy». Mot slutten av 1973 blei interessen for The Supremes mindre, både blant publikum og i plateselskapet. Samtidig forlot Birdsong gruppa for en periode. De prøvde med å skifte plateselskap, men det var Motown som eide navnet Supremes. Terrell valgte da å forlate gruppa og blei erstatta av Scherrie Payne. Terrell fikk solokontrakt med A&M Records, og hun spilte i 1978 inn et album, "I Had To Fall in Love", men uenighet om promoteringa gjorde at den ikke blei presentert for publikum i særlig grad. (I 2006 kom den ut på cd.) Tidlig på 1980-tallet turnerte Terrell med et soloshow satt sammen av Supremes-låter, sanger fra albumet og coverversjoner av Bette Midlers og Lionel Richies repertoar. Seinere var hun med i prosjektet "The FLOS (Former Ladies of the Supremes)", sammen med flere andre som hadde vært innom The Supremes. I seinere år har Terrell fortsatt som klubbsanger, men har skifta mer fokus mot jazz. Eau d'Olle. Barrage du Grande'Maison i Eau d'Olle-dalen Eau d'Olle er ei elv i regionen Rhône-Alpes i Frankrike. Elva er 29 km lang, og er ei høyre sideelv til Romanche, i nedslagsfeltet til elva Rhône. Eau d'Olle er ei fjellelv, og ligger hovedsakelig i departementet Isère, unntatt de øverste kildeområdene som ligger ved Col du Glandon-passet i Savoie. Elva er utbygd til kraftproduksjon gjennom pumpekraftverket Grand-Maison, med den enorme demningen "Barrage du Grande'Maison" øverst i dalen, og det mindre "Barrage du Verney" like før munningen i Romanche. Bakoena. Bakoena er en av basothoenes tre hovedstammer, eller klaner, og snakker sesotho. De to andre er Batlokoa og Bataung. «Koena» er sesotho for «krokodille», som er deres totem. Tanaoceridae. Tanaoceridae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. De er regnet som sjeldne gresshopper som lever i ørkenområder i det sørvestlige Nord-Amerika. Utseende. Tanaoceridae har antenner som er tynne og minst like lange som kroppen, og ligner derfor mer på gruppen vortebitere og sirisser (Ensifera) enn på andre gresshopper (Caelifera). De er slanke til middels kraftige, gråspraglete gresshopper. Antennenes to innerste ledd er korte og tykke, de øvrige leddene lange og tynne, slik at antennen blir minst så lang som kroppen. Fasettøynene er runde og utstående. Disse artene er helt vingeløse, og thorax er temmelig liten, pronotum nærmest krageformet. Bakbeina er kraftige hoppebein. Levevis. De lever i tørre områder og er aktive om natten og om vinteren da det er forholdsvis kjølig. "Mohavacris timberlakei" er funnet på malurt-busker ("sagebrush", "Artemisia" spp.), der de er utmerket kamuflert og ligner barkbiter, mens "Tanaocerus"-artene lever både i buskene og på bakken. Eggene legges trolig i jorden og klekker om høsten. Utbredelse. Denne familien finnes bare i ørkenområdene i det vestlige Nord-Amerika og Mexico. Upía. Upía (spansk: "Río Upía") er ei elv i Colombia. Den er ei venstre sideelv til elva Meta, ei av Orinocos største sideelver. Upía starter fra Colombias største innsjø, Totasjøen (3015 moh), og renner i hovedsakelig sørlig retning til samløpet med sideelva Guavio. Den snur deretter mot sørøst, renner ut av fjellene og fortsetter over lavlandet til samløpet med Meta. De største sideelvene er Guavio, Lengupá og Olarte. Elva benyttes til kraftproduksjon i Upía-demningen. Albino Slug. Albino Slug var et norsk rockeband fra Trondheim som var aktive fra 1990 til 1996. Til å begynne med spilte bandet musikk i grenseland mellom punk og metal, men musikken gikk senere i mer progressiv og eksperimentell retning, preget av genreblanding, elektroniske elementer og bruk av blant annet dyrelyder, tale og lydeffekter fra leketøy. Bandet brukte Arnulf Øverland-diktet Du må ikke sove, lest av dikteren selv, i en av sine sanger, og de ga ut platen "Barabbas", som består av ett eneste spor på over 30 minutter. Albino Slug ga ut to plater på Voices of Wonder-labelen Metal Art Disco i årene 1993–94, og var i tillegg representert på en rekke samleplater. Bandet spilte på Quartfestivalen i 1994. ABC-Film. Erik Borge, Jan Erik Düring, Erik Løchen, Tore Breda Thoresen samt filmkomponisten Gunnar Sønstevold. I staben fant man blant andre Truls Helweg klipp. Upano (elv). Upanos møte med "Rio Negro"Upano er ei elv sørøst i Ecuador. Den har sitt utspring i snøen på stratovulkanen Sangay og renner via Rio Santiago ut i Amasonasvassdraget. I sideelva "Rio Paute" ligger Paute-Mazar-demningen. Dez (elv). Dez er en trang og fjellpreget elv i Iran. Den renner gjennom provinsen Khuzestan og byen Dezful i det sørveste Iran. Dez er en bielv til Karun og har et nedslagsfelt på 18 130 km². Om lag 20 kilometer nordøst for byen Andimeshk er elven demmet opp. Dez-demningens vannkraftverk har en installert effekt på 520 MW. Totasjøen. Satellittbilde. Aquitania er byen til høyre Totasjøen (spansk: "Laguna de Tota" eller "Lago de Tota") er den største innsjøen i Colombia. Den ligger i provinsen Boyacá, og har et areal på 55 km² og en dybde på 60 meter. Den har utløp mot sør gjennom elva Upía. Den største byen ved innsjøen er Aquitania ved østbredden. Øvrige byer ved innsjøen er Tota, Iza og Cuitiva. Området rundt Totasjøen er et av Colombias viktigste områder for dyrking av løk. Totasjøen var et viktig religiøst senter for Muisca-kulturen. Den er nå kjent for sin regnbueørret og muligheter for vannsport. Selv om innføringen av regnbueørret har hatt verdifulle økonomiske virkninger så medførte den nesten fullstendig utryddelse av innsjøens opprinnelige fiskearter. Innsjøen er hekkeområde for flere truede fuglearter. Tyll. Tyll er et lett stoff med gjennombrutt vevnad. Veven består av to sett vefttråder som slynger seg om varptrådene og krysser hverandre diagonalt, slik at stoffet får et karakteristisk hullmønster. Ordet stammer fra den franske byen Tulle, der stoffet først ble framstilt. Stoffet er halvt gjennomsiktig og blir derfor ofte brukt til gardiner og liknende. Durance. Durance munner ut i Rhône nær Avignon. De største sideelvene er Bléone og Verdon. Curral das Freiras. Den bortgjemte og isolerte "Nonnenes dal" Curral das Freiras, (oversatt til norsk: "Nonnenes dal"), er en landsby i kommunen Câmara de Lobos nordvest for den portugisiske øygruppen Madeiras hovedstad Funchal. Byen har i underkant av 1 700 innbyggere (2001) og området er på 25 km². Dalen er egentlig bunnen på et stort vulkankrater og omgitt av bratte fjellsider og klipper som gjør at den ligger bortgjemt og isolert i forhold til resten av kommunen. Hovednæringsveien er jordbruk og dyrking av druer som inngår i produksjonen av "Curral das Freiras-vinen". Den nærmest utilgjengelige dalen ble først bosatt av halvnomadiske gjetere, eller slaver, som ble frigjort eller rømte fra slaveriet og en liten bosetning utviklet seg mot slutten av 1500-tallet. Kort tid etter fulgte flere etter, og området fikk en mer fast bosetning som etterhvert fikk navnet Curral de Serra. Mellom 1492 og 1497 tok nonnene i Santa Clara-ordenen over landområdene. Byen fikk sitt nåværende navn etter 1566 da nonnene i samme orden måtte søke ly i byen da Madeira ble utsatt for et fransk piratangrep. Ubolratana Rajakanya. Prinsesse Ubolratana Rajakanya (født 5. april 1951) er det eldste barnet til kong Bhumibol Adulyadej og dronning Sirikit. Prinsessen har studert ved University of California, Los Angeles i USA. Den 25. juli 1972 giftet hun seg med amerikaneren Peter Ladd Jensen. De fikk tre barn. De skilte seg i 1998. Sønnen Khun Poom Jensen led av autisme. Dette bidrog til at temaet autisme fikk oppmerksomhet i Thailand. Han omkom i Jordskjelvet i Indiahavet 2004. Rance. Rance er en elv nordvest i Frankrike. Den munner ut i Den engelske kanal mellom Dinard og Saint-Malo. Før elven når Kanalen renner den gjennom en 750 meter lang demning som er en del av La Rance tidevannskraftverk. Elven er forbundet med Vilaine via Ille-Rance-kanalen. Anna Netrebko. Anna Netrebko (russisk Анна Юрьевна Нетребко), født 18. september 1971 i Krasnodar i Russland 1971 er en russisk/østerriksk sopran som regnas blant de ledende yngre sangere idag. Anna Netrebko har siden mars 2006 østerriksk statsborgerskap og er bosatt i Salzburg og Wien. Hun ble oppdaget av dirigenten og operasjefen Valerij Gergiev og debuterte i 1994 som Susanna i Mozarts "Figaros bryllup" på Mariinskijteatern i Sankt Petersburg. I 1995 hadde hun sin første opptreden i USA på San Francisco Opera (som Ludmilla i Glinkas "Ruslan og Ludmilla", og i 2002 debuterte hun på Metropolitan Opera som Natasja i Prokofjevs "Krig og Fred". Victor Borg. (født 8. april 1916, død 27. juni 1996) var en norsk psykiater og forfatter som skrev flere kjente filmmanuskript. Han var overlege ved Blå Kors fra 1958 til sin pensjonering i 1983. Om Borg sa Aksel Sandemose at «Du er den beste forfatteren blant psykiaterne, og den beste psykiater blant forfatterne. Det er ikke noe Hans datter er skuespilleren Kari Borg. Han blir omtalt i revyvisa "Problembarnet Tor", fremført av Leif Juster: "«Da kan du ende opp som Victor Borg når du blir stor»". Björn Bergmann Sigurðarson. Björn Bergmann Sigurðarson (født 26. februar 1991) er en islandsk fotballspiller. Han debuterte for Lillestrøm i hjemmekampen mot Viking 22. mars 2009, da han i det 85. spilleminutt kom inn som reserve for Arild Sundgot. Sigurðarson fikk fornyet tillit en uke senere og startet i bortekampen mot Tromsø IL, men mye av 2009-sesongen ble ødelagt for den unge islendeingen på grunn av problemer med bekkenet. Scoret sitt første mål for LSK i seriekampen hjemme mot Glimt 20. september 2009. Klubbkarriere. Gjennombruddet kom våren 2010. Etter flere glimrende innhopp fra reservebenken, var han i hjemmekampen mot FK Haugesund 18. april 2010 tilbake i startelleveren, og har siden da dannet spisspar enten sammen med Arild Sundgot, Fredrik Gulbrandsen eller Anthony Ujah. Med sin oppofrende spillestil og enorme arbeidsinnsats, blandet med fart, styrke og teknikk, er Bergmann Sigurðarson en publikumsyndling på Åråsen, og kan på mange måter minne om Heidar Helguson i spillestil. Han ble kåret til banens beste for første gang i hjemmekampen mot Strømsgodset 9. mai 2010, og spilte sin seriekamp nummer 50 for LSK i hjemmekampen mot Viking 3. juli 2011. Sent høsten 2011 forlenget han kontrakt med LSK med ytterligere ett år. Kontraktsforlengelsen som binder han til Åråsen ut 2014-sesongen ble gjort i all hemmelighet etter spillerens eget ønske og ble ikke bekreftet før 24. april 2014. Sigurðarson markerte seg i 2012-sesongen, noe som har førte til at han ble et av tippeligaens heteste salgsobjekter. Han ble blant annet linket til Solbakkens Wolves og Everton Internasjonalt. Björn Bergmann Sigurðarson har 1 A-landskamp for, der han debuterte i hjemmekampen mot den 6. september 2011, da han i det 84. spilleminutt kom inn som reserve for Birkir Bjarnason. Bergmann Sigurðarson har også fire U21-landskamper og tre mål. Debuten på U-21 landslaget kom i bortekampen mot Tsjekkia den 7. september 2010. Hans første scoring på U-21 landslaget kom i bortekampen mot Ukraina den 25. mars 2011. Den 31. mai 2011 ble han tatt ut i den islandske U21-troppen som senere i juni spilte EM-sluttspill i Danmark, hvor han kun spilte én kamp for Island i sluttspillet som reserve for Rurik Gislason i gruppekampen mot vertsnasjonen Danmark den 18. juni 2011. Til tross for seier over Danmark ble Island slått ut EM-sluttspillet. Sigurðarson har også syv U-19 landskamper, to mål, og fem U-17 landskamper. Eksterne lenker. Bjørn Bergmann Sigurdarson Schoharie Creek. Schoharie Creek ved kildeområdet i Catskills. Schoharie Creek er ei elv i delstaten New York i USA. Den har sitt utspring ved foten av fjellet Indian Head i Catskill-fjellene, og renner derfra mot nord til den munner ut i elva Mohawk, ei sideelv til Hudson. Schoharie Creek er 137 km lang, og har et nedslagsfelt på 813 km². Elva er demmet opp på to steder nord for Prattsville. Det første som ble bygget var Schoharie-reservoaret, som sto ferdig i 1927, i forbindelse med utbygging av vannforsyningen til New York. Like nedstrøms fra dette ble senere pumpekraftverket Blenheim-Gilboa bygget. Erie-kanalen krysset over elva på en akvedukt. Fridtjof. Fridtjof er et mannsnavn dannet av norrøne "friðr", «kjærlighet, fred», og "þjófr", «tyv». Det siste navneleddet kan muligens også være relatert til gammelengelske "þeow", «tjener». De norrøne formene av navnet var "Friðþjófr" og "Friþiófr", og den islandske formen av navnet er "Friðþjófur". "Fridtjof" har norsk navnedag 10. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Susaye Greene. Susaye Greene (født 13. september 1949 i Houston i Texas) er en soulsanger fra USA, kjent for i en periode å ha vært medlem av Motown-gruppa The Supremes. Greene opptrådte allerede som barn og ungdom, blant annet i tv-reklamer. Hun utdanna seg ved High School of Performing Arts" i New York (kjent fra musikalen "Fame"). Hun sang i korgruppene "Raelettes" (for Ray Charles) og "Wonderlove" (for Stevie Wonder). I 1973 var hun gjest som hovedsanger for New Birth da de fikk en hit med ei coverinnspilling av Buffy Sainte-Maries «Until It's Time for You to Go». Greene var med i The Supremes fra 1976 til 1977, og sang på albumene "High Energy" og "Mary, Scherrie & Susaye". Hun bidro til å live opp i gruppas sceneopptredender i den siste fasen. Særlig vakte hun oppsikt med stemmen som spenner over fem oktaver. I 1979, to år etter oppløsninga av The Supremes, spilte Greene inn duettalbumet "Partners" med Scherrie Payne, som også hadde vært med i Supremes. Hun var videre programleder for tv-showet "Hollywood Hot". Greene skreiv også flere låter, blant annet «I Can't Help It» (sammen med Stevie Wonder), som ble sunget av Michael Jackson på albumet "Off the Wall". I 1984 gifta hun seg og flytta til Storbritannia. Her gav hun ut en del singelplater, før hun rundt 2000 flytta tilbake til USA. I 2002 gav hun ut et soloalbum, "No Fear Here", med stort sett eget materiale. I 2005 kom albumet "Brave New Shoes". Saguenay River. Saguenay River (fransk: "Rivière Saguenay") i Canada er en av Quebecs største elver. Den renner ut i St. Lawrence-elva ved Tadoussac. Elven er omgitt av bratte klipper og har en høy vannføringshastighet. Tidevannet flyter oppstrøms så langt som til Saguenay 100 km inn i landet. Mange hvithvaler parrer seg ved elveutløpet, noe som har gjort Tadoussac populært for økoturisme og hvalsafari. For den canadiske urbefolkningen var Saguenay River en viktig forbindelsesåre for handel, og under den franske koloniseringer av Amerika en av de viktigste rutene for pelshandelen. Tadoussac ble Frankrikes første handelsstasjon i Ny-Frankrike 1600. Elven har fått sitt navn av det legendariske kongeriket Saguenay ("Royaume du Saguenay") som franske kolonister håpet å finne dypt inne i Canada. Fra 1800-tallet ble elven blitt utnyttet av tømmer- og papirmasseindustrien, og i nyere tid også for kraftproduksjon. Store oversvømmelse i Saguenay Rivers tilførselsårer 18-21. juli 1996 gjorde store ødeleggelser i regionen og var en av Canadas alvorligste naturkatastrofer. Gutu. Gutu er et distrikt i provinsen Masvingo i det sørlige Zimbawe med 198 000 innbyggere (2002). Selve byen Gutu ligger 1 454 moh og har rundt 50 000 innbyggere. Distriktet ligger i den nordlige delen av provinsen, og administrasjonsstedet er Mupandawana. Blant distriktets innbyggerne var tidligere visepresident i Zimbawe under president Canaan Banana, Simon Muzenda som døde i 2003. I distriktet finnes også Gutu Mission Hospital som arbeider med HIV/AIDS-pleie. Befolkningen er hovedsakelig fra folkegruppen Karanga, som er en undergruppe av Shona. Etter at landet ble selvstendig i 1980, var Mupandawana tenkt å være et satsningsområde. Det er et av de få distriktene i landet som lider av overbefolkning, med en folketetthet på 22,08 innbyggere pr km² og dette er blant det høyeste i landet. I 1989 hadde Gutu en befolkning på mellom 10- og som så mange andre distrikter i landet mangler helsevesenet tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft. Blant kjente personer fra distriktet er Morgan Tsvangirai. Medley (musikk). En medley innen musikken er ei sammensetning av flere sanger (eller andre musikkstykker) til en helhet. Sangene (eller utdrag av dem) framføres løpende, gjerne med glidende og finurlige overganger. De utvalgte sangene har som oftest en sammenheng. Det kan være tematisk (for eksempel en medley av sommersanger) eller sjangermessig, eller det kan være personbasert (etter komponist, forfatter, utøver). Guavio (elv). Guavio (spansk: "Río Guavio") er ei elv i Colombia. Den er ei høyre sideelv til elva Upía i Orinocos nedslagsfelt. Den største sideelva er Batá. Elva benyttes til kraftproduksjon i Alberto Lleras-demningen, samt i Chivor-demningen i sideelva Batá. Sira (elv). Sira er ei elv i Vest-Agder. Elva har sine kilder på Sirdalsheiene i grenseområdene mot Aust-Agder og Rogaland. Herfra renner den sørover gjennom Sirdalen, passerer gjennom de to langstrakte innsjøene Sirdalsvatnet og Lundevatnet, før den munner ut i havet ved Åna-Sira. Sira ble utbygget til kraftproduksjon sammen med naboelva Kvina gjennom Sira-Kvina-utbyggingen. I Siras nedslagsfelt ligger kraftverkene Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira. Tonstad kraftverk er Norges største målt etter produksjon, med en årsproduksjon på 3 650 GWh. Gloria Stuart. Gloria Francis Stuart (født 4. juli 1910 i Santa Monica i California – død 26. september 2010 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller. Hun har i løpet av en karriere på over 70 år hatt roller både innen teater, TV-produksjoner og film. Stuart var en av de mest markante skuespillerne fra Hollywoods gullalder på 1930-tallet. Hennes mest kjente rolle i senere tid var som den eldre «Rose Calvert» i "Titanic" fra 1997, en rolle som hun også ble Oscarnominert til for best kvinnelige birolle. Toerpotens. En toerpotens er et tall som kan skrives som formula_1, der formula_2 er et heltall. De første toerpotensene er da I det binære tallsystem er toerpotenser alltid skrevet som et ett-tall fulgt av en serie med nuller av lengde lik potensen. For eksempel er binærrepresentasjonen av formula_8 gitt ved 100000. De aller fleste datamaskiner er basert på binær logikk og binært tallsystem, hvor toerpotenser spiller en stor rolle. De vanligste datamåleenhetene er basert på toerpotenser eller binærprefiks. StockLink. StockLink iMarkedet er en norsk nettside om børs og finans og Norges eldste økonomiske nettavis om børs og finans gjennom SOL Børs fra 1998. Våren 2009 ble det lansert nytt design, kursløsning og publiseringsløsning. Våren 2010 kjøpte StockLink iMarkedet fra NA24 og tok over drift og salg av nyhetsbyrået iMarkedet Xpress. Sent høsten 2010 ble første utgave av StockLink Trader lansert. StockLink har hovedkontor i Oslo og dekker hovedsakelig Oslo Børs. Akheloos (elv). Akhelóos (gresk: Αχελώος), også kalt "Achelous" eller "Acheloos", er en elv vest i Hellas. Den er 217 km lang og den nest lengste elven i Hellas etter Aliakmonas. Elva dannet i antikken grensen mellom Alarnania og Aitolia. Akheloos munner ut i Det joniske hav. Elveguden i gresk mytologi, Akhelous, er oppkalt opp etter elven. Elven har i dag sitt utspring i prefekturet Trikala ved Lakmos i Pindosfjellene i en høyde på ca. 2 000 moh. Den første sideelven, Aspropotamos, betyr «hvit elv». Elven renner langs grensen til prefekturet Arta, som også er grensen til periferien Ipiros. Den renner senere langs grensen til Karditsa i øst og Aitolia og Akarnania i vest, og et par kilometer senere med Evrytania i øst. På veien møter den blant annet sideelvene Agrafioti og Megdova. Akhelóos renner ut i et reservoar og videre vest for Panaitolikofjellene. Vest for Agrinio renner den ut i et myrområde der den krysses av en to km lang bro på E55. Elva munner ut i Det joniske hav og delvis ut i Patrasbukta via Messolongilagunen vest for Messolongi. Tidligere navn på elven var "Thoas", "Thestios" og "Axenos". Kraftutbygging. I 1960-årene startet konstruksjonen av Kremasta-demningen på grensen mellom Aitolia og Akarnania og Evrytania. Det tok flere år å fullføre prosjektet, som fra 1966 overflømte de vestlige delene av prefekturet Evritania og særlig jordbruksmarkene til småbyen Alevrada, der folketallet ble sterkt redusert. Demningen blir benyttet til produksjon av vannkraft og gir strøm til vestlige og sentrale områder av Hellas. Lenger nede i elven ligger demningene Katsiki og Stratos. Ikke-monogami. Ikke-monogami er et paraplybegrep som dekker flere forskjellige typer mellommenneskelige relasjoner hvor noen eller alle deltakerne har flere seksuelle forhold og/eller kjærlighetsforhold. Begrepet står i motsetning til monogami. Begrepet har blitt kritisert ettersom det innebærer at monogami er normen og at all annen måte å ha forhold på er en form for avvik. Tormes. Tormes er ei elv i regionen Castilla y León i Spania. Den er ei sideelv til Duero, og er 284 kilometer lang. Den har utspring i Gredosfjellene i provinsen Ávila og renner gjennom provinsene Ávila og Salamanca, og munner ut i Duero i kommunen Villarino de los Aires. På grunn av de variable nedbørmengdene i området tørket elva tidligere inn om sommeren, og på slutten av 1960-årene ble derfor Santa Teresa-demningen bygget. Den har en kapasitet på 496 millioner kubikkmeter vann, som gjør at elva har vann om sommeren og hindrer flom i elva om vinteren. Senere er også Almendra-demningen og den mindre Villagonzalo-demningen bygget. Den eneste større byen ved elva er Salamanca. The White Birch. The White Birch er et norsk band som har vært gjennom flere stilretninger, men har blitt mest kjent for rolig pop. Bandet oppstod i Oslos musikkundergrunn i 1996, og var blant annet en av vinnerne i talentkonkurransen Zoom i 1996. Musikken er i hovedsak komponert av Ola Fløttum, som også har komponert musikk til flere filmer, deriblant den prisvinnende "Reprise". Bandnavnet ryktes å stamme fra platen "The White Birch", gitt ut av det amerikanske bandet Codeine i 1994. De har utgitt flere plater på det tyske plateselskapet Glitterhouse Records, og ble i starten kjent i Tyskland som det norske svaret på Sigur Rós. I 2007 vant de kategorien Årets Musikkvideo ved MTV Music Awards Norway sammen med regissør Eskil Vogt for musikkvideoen Seer Believer, som også ble nominert til Spellemannpris samme år. Bandet har det meste av tiden bestått av Ola Fløttum, Hans Christian Almendingen og Ulf Rogde. Thomas Richards. Thomas Richards (1951)Thomas John Henry Richards (født 15. mars 1910, død 19. januar 1985) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Richards vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i maraton med tiden 2.35.07,6 bak Delfo Cabrera fra Argentina som vant med 2.34.51,6. Étienne Gailly. Étienne Gailly (født 26. november 1922, død 3. november 1971) var en belgisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Gailly vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i maraton bak Delfo Cabrera fra Argentina og britiske Thomas Richards. Alastair McCorquodale. Alastair McCorquodale (født 5. desember 1925 i Glasgow, død 27. februar 2009 i Grantham) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. McCorquodale vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett med tiden 41,3 bak USA som vant med 40,6. De andre på laget var John Gregory, Kenneth Jones og John Archer. McCorquodale kom på fjerde plass i det individuelle 100 meters løpet. John Gregory (friidrettsutøver). John «Jack» Arthur Gregory (født 22. juni 1923, død 15. desember 2003) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Gregory vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett med tiden 41,3 bak USA, som vant med 40,6. De andre på laget var Alastair McCorquodale, Kenneth Jones og John Archer. John Archer. John «Jack» Archer (født 10. august 1921 i Nottingham, død 29. juli 1997 i Cheltenham) var en britisk friidrettsutøver. Archer vant gullmedalje på 100m under EM i friidrett 1946 i Oslo. Archer vant sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett med tiden 41,3 bak USA, som vant med 40,6. De andre på laget var Alastair McCorquodale, Kenneth Jones og John Gregory. Kenneth Jones. Kenneth «Ken» Jeffrey Jones (født 30. desember 1921, død 18. april 2006) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Jones vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett med tiden 41,3 bak USA som vant med 40,6. De andre på laget var John Gregory, Alastair McCorquodale og John Archer. Sydnes (Bergen). Sydnes er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus. Det grenser til strøkene Nøstet, Engen, og Sentrum i øst, Nygård og Møhlenpris i sør, Jekteviken med Hurtigruteterminalen i nord og Puddefjorden i vest, med kontainerhavnen Dokkeskjærskaien. Opprinnelige grenser. Det gamle Sydnes, som etter de eldste historiske kilder (bl.a. Magnus Lagabøtes bylov av 1276), dannet det opprinnelige «Sydnes» Bjørgvins vestgrense. Det omfattet hele den store halvøy, som i nord og vest grenser mot Puddefjorden, i syd mot Strømmen (gamle Nygårdsbro) og i øst mot Store- og Smålungegaarden (like inntil reformasjonen kalt «Ålrekstadvågen»), samt Jonsvollene (Engen). Således utgjør fra gammelt av «Sydnes» den sydlige motpart av bergenshalvøens «Nordnes», men områdets utstrekning har krympet i takt med at de nye bydeler ble anlagt og utbygget. I dag er dette området oppdelt i strøkene Engen, Møhlenpris, Nygård, Sydnes og (deler av) Sentrum. Grenser i nyere tid. Sydnes grenser i nyere tid (fra midten av 1800-tallet) følger i stor grad den gamle rodeinndelingen og går fra Klubben i Dokken, på baksiden av bygningene langs Torborg Nedreaas gate og langs gammel strandlinje til Nøstets grense. Derfra gjennom Gamle Nøstegaten til Sydneskleiven, Rosenbergsgaten til Christies gate ved den gamle bygrensen mot Nygård der Nygårdsporten sto, så på skrått opp mot og over Muséplass, videre mot Haakon Sheteligs Plass og ned langs Møhlenprisbakken til utgangspunktet. Strøket utgjør således den nordlige halvdel av et høydedrag som i sør kalles for Nygårdshøyden, i nord Sydneshaugen, og lengst nord Dragefjellet. Grensen ble vedtatt i bystyrevedtak 29. september 2003. Bygninger og struktur. Helt i sør ved grensen mot Nygårdshøyden ligger Muséplassen med Universitetet i Bergens administrasjonsbygg, Bergen Museums naturhistoriske samlinger, og Muséhagen (botanisk hage). Foran museet står Christiestøtten som hedrer stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie som også var en av museets grunnleggere, dette er Norges eldste portrettstatue. Herfra løper Christes gate ned mot sentrum. Noe lenger nord for Muséplassen ligger Håkon Sheteligs plass med Bergens Sjøfartsmuseum, Bergen Museums kulturhistoriske samlinger, Universitetsbiblioteket i Bergen og lysthuset Fastings Minde fra 1780-tallet. Herfra løper Møhlenprisbakken ned til Møhlenpris i sørvest, og Olav Kyrres gate ned mot sentrum i øst, forbi Det akademiske kvarter. Videre mot nord ligger Sydnesplassen med Johanneskirken, gamle Sydneshaugen skole og universitetets humanistiske fakultet. Områdene herfra og nordover mot Dragefjellet er for det meste bygårder og boligområder, med mange gamle trehus og smau, særlig i området rundt Sydneskleiven. På Dragefjellet ligger universitetets juridiske fakultet. Dokkeveien løper nedover mot delområdet Dokken som ligger i sjøkanten, med blokkbebyggelse. Nord for Dragefjellet har man fylt ut med store kaianlegg i Jekteviken, og etablert terminal for Hurtigruten. Like ved ligger Sydnes sjøbad. Strøket omfattes av grunnkretsene Sydnes, Sydneshaugen, Rosenbergsgaten, Vestre Torvgate, Dokken og Museet, med til sammen 2 304 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,46 km². De østligste delene av grunnkretsene Rosenbergsgaten og Vestre Torvgate tilhører henholdsvis strøkene Engen og Sentrum. Strøkets buekorps heter Sydnæs Bataljon. Historie. Sydneshaugen var brukt som rettersted da galgen ble flyttet fra Nordnes til Dragefjellet i 1640. I 1645 ble her også foretatt halshugging. Det var to bønder som skulle henrettes, men den ene skaptre seg gal og måtte føres bort. Der hvor Bergen Museums naturhistoriske samlinger ble reist i 1864 lå Rakkerhaugen og Rakkerdam. Her ble Synnøve Spåkone brent 25. september 1662, sannsynligvis som en av mange "hekser". Retterstedet skal ha vært brukt siste gang brukt i 1803 da lærdølen Anders Lysne ble halshugd for å ha nektet militærtjeneste. 96 mann fra borgermilitsen dannet ring rundt blokken. Navnet Rakkerhaugen var oppkalt etter bøddelens medhjelper rakkeren. Rakkerhaugen ble minert bort da museet ble bygget i 1864-1866. Så sent som i 1960-årene ble barn frarådet å gå for nært "Rakkerdammen" i det som nå er Muséhagen da "gjenferd" kunne dra deg under. Sydneskleiven er en av Bergens eldste innfartsårer fra vest. Fra 1700-tallet oppstår enkel, spredt trehusbebyggelse med videre spredt utbygging fra 1820 til 1840- årene i tilknytning til Sydneskleiven. I siste halvdel av 1700-tallet ble den vestre delen av Sydneshaugen solgt til Claus Fasting som bygget sitt hjem Fastings Minde der. Fastings Minde representerer en av de første gårdene bygget i 1780-årene med oppdyrking av åker og eng, alleer og busker. Før Bergen Museums bygning ble oppført i 1864-1866, var her friluftsområde som ble benyttet til mange ulike aktiviteter. Borgervæpningen og borgergarden hadde manøvrer her og Rakkerdammen ble benyttet til skøytebane. Framfor der Johanneskirken nå ligger, fantes der tidligere en ridebane. Ellers var Sydnes stort sett oppdyrket beitemark og landlig idyll fram til 1880- årene som representerer en massiv boligutbygging fram til begynnelsen av 1900-tallet. Dette begynner rundt 1882 når man begynner å bygge ut Totlandsmarken med det som nå er kjent som Rosebergsgaten. 1888 markerer også byggestart for Johanneskirken som står ferdig i 1894. Store St.Hans feiringer blir holdt på Sydneshaugen fra de eldste tider fram til 1887 da bebyggelsen og brannbestemmelser tar overhånd. På St. Hans var da store deler av byen samlet på Sydnes for å brenne bål og feste. Unterscharführer. a> (kragespeil på uniformene) for SS-Unterscharführer. "Unterscharführer", «nestlagfører», graden var den laveste underoffiser-graden, men er allikevel mest sammenlignbart med en «korporal», var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS). Den ble tatt i bruk av (SS) fra 1934 etter De lange knivers natt og til slutten av andre verdenskrig. De lange knivers natt førte til en reorganisering av SS og medførte at en rekke nye grader ble innført, og kunne slik skille SS ytterligere fra "Sturmabteilung" (SA). Allgemeine-SS. Innen Allgemeine-SS hadde en unterscharführer vanligvis kommando over en liten enhet på mellom syv og 15 SS-menn. Også folk som hadde stabsoppgaver innen organisasjonen kunne ha denne graden, også innen SS-enheter som Gestapo, Sicherheitsdienst og Einsatzgruppen. SS-Totenkopfverbände. I tjenesten ved konsentrasjonsleirene gjennom SS-Totenkopfverbände, hadde ofte unterscharführer funksjonen som såkalt "Blockführer", og var de som hadde det overordnede ansvaret for en fangebrakke i konsentrasjonsleiren. Dette gjorde at graden gjennom posisjonen som "Blockführer" ble en sentral posisjon i Holocaust, da det oftest var en "Blockführer" som ledet de ulike "Sonderkommandoene". Waffen-SS. I Waffen-SS ble graden som unterscharführer brukt som lagfører eller nestleder av en tropp. Graden ble ansett for å være likestilt med den laveste offisersaspirantgraden "SS-Junker". Michele Tito. Michele Tito (født 18. juni 1920 i Trieste, død 10. juli 1968 i Roma) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Tito vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett, bak USA og Storbritannia De andre på laget var Enrico Perucconi, Antonio Siddi og Carlo Monti. Enrico Perucconi. Enrico Perucconi (født 4. januar 1925) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Perucconi vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett, bak USA og Storbritannia De andre på laget var Michele Tito, Antonio Siddi og Carlo Monti. Antonio Siddi. Antonio Siddi (født 16. juni 1923 i Sassari, død 21. januar 1983) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Siddi vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett, bak USA og Storbritannia De andre på laget var Michele Tito, Enrico Perucconi og Carlo Monti. Amfi Steinkjer. Amfi Steinkjer kjøpesenter er et kjøpesenter i Steinkjer som med rundt 100 butikker er Trøndelags største kjøpesenter. Senteret ligger ved E6 midt i Steinkjer sentrum. Det nye senteret åpnet delvis 15. oktober 2009, og hele senteret åpnet nytt og moderne i mars 2010. Carlo Monti. Carlo Monti (født 24. mars 1920 i Milano) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Monti vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett, bak USA og Storbritannia De andre på laget var Enrico Perucconi, Antonio Siddi og Michele Tito. Tärna kirke (Tärnaby). Tärna kirke er en kirke i Tärna forsamling i Södra Lapplands kontrakt i Luleå stift, som befinner seg i tettstedet Tärnaby i Storuman kommune. Kirken ble bygd i 1898 da den gamle kirken på stedet ble revet, og ble innviet av biskop Olof Bergqvist den 19. juli 1908. Kirkeklokken er fra 1702, og ble gitt til Tärna forsamling av Lycksele forsamling på midten av 1780-tallet. Den bærer inskripsjonen "Lycksella kiörkio klåcka giort uti kånung Carl den 12 tes segersamma regering tid A 1702. Gutin i Stockholm af Ionas Wulfbein. Deo Gloria in Excelsis". Denne kirkeklokken stammer fra en annen kirke i området. I 1762 ble det bygd en kirke av tømmer ved "Gäutajaures strand". Den ble senere gjenoppbygd på "Gamla Kyrknäset", 5 km øst for den nåværende kirken, og innviet på nytt i 1971. Natt til den 1. oktober 1986 brant denne kirken ned, ble gjenoppbygd og innviet på nytt den 8. juli 1991. Klokken hadde siden 1984 tilhørt den gamle kirken på "Gamla Kyrknäset". Levetiracetam. Keppra (generisk navn: levetiracetam) er et antiepileptikum, dvs. legemiddel som brukes til å behandle epilepsi. Bruk. Legemiddelet brukes alene eller sammen med andre antiepileptikum til å forebygge og reduserere forekomsten av anfall hos epileptikere. Primert brukes den til å behandle partielle epilepsianfall med eller uten sekundære generaliserte anfall. Men den kan også brukes som tilleggsbehandling ved generelle tonisk-kloniske anfall (GTK-anfall). Annen bruk inkluderer behandling av Tourettes syndrom,autisme og angstlidelser. Bivirkninger. De fleste vil ikke oppleve bivirkninger. Men av de som vil oppleve bivirkninger er tretthet den vanligste, denne vil i mange tilfeller forsvinne etter en tids bruk. Av de litt mindre vanlige bivirkninger kan følgende nevnes: kraftløshet, svimmelhet, hodepine og irritabelitet. Blant de sjeldnere bivirkninger kan være: depresjoner. Nyere litteratur foreslår å bruke vitamin B6 (pyridoksin) til å forebygge psykiatriske bivirkninger. Clifford Bourland. Clifford Frederick «Cliff» Bourland (født 1. januar 1921 i Los Angeles i California) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Bourland ble olympiske mester i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 400 meter stafett foran Frankrike og Sverige. Bourand løp siste etappen, de andre på laget var Roy Cochran, Arthur Harnden og Mal Whitfield. På 200 meter kom han på femte plass. Ludvig Christian Borup. Ludvig Christian Borup (født 6. juli 1836, død 18. januar 1903) var en dansk jurist og politiker. Han var cand.jur. fra 1859, og deretter ansatt i Innenriksministeriet, hvor han i 1875 ble kontorsjef. Dosent i landbruksrett ved Den Kongelige Veterinær- og Landbohøiskole 1869–1883. I 1883 ble han valgt til Københavns borgerrepresentasjon (kommunestyre), samt valgt til borgermester for magistratens 2. avdeling (finansborgermester). Han ble sittende som finansborgermester inntil sin død i 1903, og var dessuten medlem av Landstinget 1901–1903. Konferanseråd fra 1900, og styreformann for Finsens medicinske Lysinstitut fra 1896. Borup skrev "Den Danske Landboret", som ble utgitt i 1873, og som senere kom ut i en 2. utgave i 1880. Arthur Harnden. Arthur Harold «Art» Harnden (født 20. mai 1924) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Harnden ble olympiske mester i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 400 meter stafett foran Frankrike og Sverige. De andre på laget var Roy Cochran, Clifford Bourland og Mal Whitfield. Robert Chef d'Hôtel. Robert Chef d’Hotel (født 2. februar 1922) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Chef d’Hotel vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass på 4 x 400 meter stafett bak USA. De andre på laget var Jean Kerebel, François Schewetta og Jacques Lunis. Holger Forchhammer. Holger Forchhammer (født 21. oktober 1866, død 19. mai 1946) var en dansk overlege. Han var gift med skuespillerinnen Berthe Forchhammer. Holger Forchhammer ble cand.med. i 1891, og arbeidet som overlege ved Finsen-Institutet i København. Han ble Niels Ryberg Finsens næreste venn og kollega. Formann i Danmarks Idræts-Forbund (DIF) 1897–1899, og er forbundets hittil yngste formann. Jean Kerebel. Jean Kerebel (født 2. april 1918, død 9. mars 2010) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Kerebel vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass på 4 x 400 meter stafett bak USA. De andre på laget var Robert Chef d'Hôtel, François Schewetta og Jacques Lunis. Olaf Finsen. Olaf Finsen (født 3. februar 1859 i Tórshavn, død 15. september 1937 i København) var en færøysk farmasøyt og politiker. Han hadde exam.pharm. fra 1879, og var cand.pharm. fra 1882. Finsen var apoteker i Tórshavn 1883–1913, i Vejle 1913–1922, og i København 1922–1937. Finsen var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1895–1909, og byens første borgermester 1904–1909. Finsen var allikevel ikke folkevalgt slik som etterfølgeren Mads Andrias Winther, men utpekt av amtmannen. Finsen satt på Lagtinget for Suðurstreymoy 1896–1901. Finsen var sønn av Hannes Finsen og bror av Niels Ryberg Finsen. François Schewetta. François Schewetta (født 29. august 1919, død 8. oktober 2007) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Schewetta vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass på 4 x 400 meter stafett bak USA. De andre på laget var Robert Chef d'Hôtel, Jean Kerebel og Jacques Lunis. Jacques Lunis. Jacques Lunis (født 27. mai 1923, død 1. november 2008) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Schewetta vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass på 4 x 400 meter stafett bak USA. De andre på laget var Robert Chef d'Hôtel, Jean Kerebel og François Schewetta. Kurt Lundquist. Kurt Anders Lundquist (født 27. november 1925 i Kila, død 12. juli 2011 i Simrishamn) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Lundquist vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter stafett bak USA og Frankrike. De andre på laget var Lars-Erik Wolfbrandt, Folke Alnevik og Rune Larsson Knut Anders Sørum. Knut Anders Sørum (født 12. april 1976) er en norsk sanger fra Øverskreien på Østre Toten. Han vant den norske Melodi Grand Prix 2004, med låten "High", og representerte Norge under Eurovision Song Contest 2004 i Istanbul. I finalen endte han på sisteplass, med tre poeng som var fra Sverige. Han har også vært den mannlige vokalisten på Skal vi danse på TV 2. Mads Andrias Winther. Sjálvstýrisflokkurins lagtingsgruppe i 1906. Winther er bakerst til høyre Mads Andrias Winther (født 23. november 1871 på Sandur, død 8. februar 1923 på Sandur) var en færøysk sysselmann, skribent og politiker (SF). Han var en sterk tilhenger av den færøyske nasjonal- og selvstyrebevegelsen, og engasjerte seg sterkt i færøysk politikk og samfunnsliv frem til sin død, bare 51 år gammel. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Winther ble født på Sandur på Sandoy i 1871, som sønn av Elisabeth Marianna (født Mohr) og Niels Christoffer Winther, og var eldre bror av Gunnar Winther. Han gikk folkeskolen på Sandur, og ni år gammel ble han sendt til Tórshavn for å gå realskole. Gjennom hele tiden i Tórshavn lengtet han tilbake til hjembygda, og etter å ha jobbet for sorenskriveren i Tórshavn i to år, dro Winther tilbake til Sandur og tok på seg forefallende arbeid. Winthers familie var opptatte av skolegang, og flere hadde gått på folkehøyskole i Danmark, og høsten 1890 dro han selv til Vallekilde højskole. Etter hjemkomsten var han en periode i hjembygda, før han ble kontorist hos sorenskriveren i Tórshavn. Han var fullmektig 1899–1916, og var sysselmann på Sandoy, med bolig på Sandur, fra 1916. Politisk arbeid. Han ble raskt grepet av den færøyske nasjonal- og selvstyrebevegelsen, og en søndag i 1894 stod han og Johan Hendrik Poulsen for det første folkemøtet på Færøyene. Det ble avviklet på Sandur med gudstjeneste, taler og sang. Foruten innbyderne, talte også Rasmus Christoffer Effersøe, Jóannes Patursson og Júst á Húsum. I 1903 var han med på å stifte Føroya Framburðsfelag, som skulle bli Sjálvstýrisflokkurins lokallag i Suðurstreymoy. Han var også delaktig i stiftelsen av Havnar Bóltfelag, hvor han var første formann fra 1904. Han var en av de førende skikkelsene i Havnar Ungmannafelag, som ble stiftet i 1906. Winther var innvalgt på Lagtinget for Suðurstreymoy 1904–1918, og for Sandoy 1918–1924. Han var med på å stifte Sjálvstýrisflokkurin i 1906, og representerte partiet i resten av sin tid på Lagtinget. Broren Gunnar Winther møtte fast fra 1923 og resten av perioden, etter at Mads Andrias Winter døde i 1923. Mads Andrias Winther var også kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1909–1916, og borgermester 1909–1913. Winther var den første færøyingen som offentlig tok frem deler av sosialistisk ideologi, og var spesielt opptatt av tanken om at alle mennesker hadde lik rett til jordens ressurser og felles goder. Forfatterskap. Det meste av det som Winther skrev var relatert til Havnar Ungmannafelag og dettes medlemsblad, "Baldursbrá". Petur Alberg skrev dessuten ned mange av de historiene som Winther fortalte muntlig i laget. Det er vanlig å dele Winthers prosa inn i tre deler: Nasjonale hyllester, historieutdrag og noveller. De nasjonale hyllestene ble skrevet i diktform, og her hyllet han Færøyene og det færøyske folkets positive kvaliteter. Historieutdragene var korte historier som Winther selv skrev var utdrag fra lengre historier, slik som "Brandur", "Meðan teir tingaðu um aldursstyrk", "Hevnd mín røkkur í triðja og fjórða lið" og "Tróndur prestur". Sistnevnte siktet til den daværende presten på Sandoy, Andrias Christian Evensen, og hans kamp for å kunne bruke færøysk som kirkespråk. Winthers noveller var mer helhetlige. Disse kunne være bygd på muntlige fortellinger fra hjembygda, slik som "Eitt heppið bragd" og "Tá Óli róði deyðaróður sín", eller humoristiske fortellinger som "Tá ið Mikkjal bleiv konfirmeraður", eller historier som belyste sosiale skjevheter i samfunnet. Sistnevnte gruppe hadde sammenheng med hans påvirkning fra sosialistisk tenkning, og gav seg til uttrykk i eksempelvis "Snarljós" og "Hungur". Winther var den første færøyske skribenten som tok for seg den lille manns kår på øyene. Det meste av Winthers forfatterskap ble samlet og utgitt i "Úrvalsrit" i 1932. Lars-Erik Wolfbrandt. Lars-Erik Ragnar Wolfbrandt (født 8. desember 1928, død 23. mars 1991) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Wolfbrandt vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter stafett bak USA og Frankrike. De andre på laget var Kurt Lundquist, Folke Alnevik og Rune Larsson Mads Andrias Winther (1813–1879). Mads Andrias Winther (født 8. september 1813 i Tórshavn, død 14. oktober 1879) var en færøysk embetsmann. Han var sysselmann på Sandoy 1838–1877, og formann i den oppnevnte Skattenemnden ("Taxasjónsnevndin") 1868–1871. Winther satt på Lagtinget for Sandoy 1852–1854 og 1861–1865. Winther var bror av Niels Christopher Winther. Folke Alnevik. Folke Alnevik (født 31. desember 1919) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Alnevik vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter stafett bak USA og Frankrike. De andre på laget var Lars-Erik Wolfbrandt, Kurt Lundquist og Rune Larsson. Bergen Voss Triathlon. Bergen Voss Triathlon er en Ironman-distanse triatlon som ble arrangert samtidig med sykkelrittet Vestlandsklassikeren Bergen-Voss i 2008 og 2009. Stevnet bestod av 3800 meter svømming, 180 kilometer sykling og et avsluttende maratonløp. Fra 2010 er den erstattet med Bergen Triathlon __NOTOC__ Historie. Vestlandsklassikeren Bergen-Voss har vært arrangert årlig, og med sin 32. utgave i 2008 ble det for første gang samkjørt med en triatlonkonkurranse samtidig. Dermed utnyttet man synergien ved å kunne bruke samme trasé på store deler av sykkeldelen, og dele på løypevakter, matstasjoner og sanitetstjeneste. 2008. 33 deltakere startet i den første utgaven. Det ble holdt registrering og infomøte på Fana Roklubb på fredagskvelden før start hvor praktiske og sikkerhetsmessige aspekter ved stevnet ble gjennomgått. Starten gikk kl 06.15 på Fana Roklubb ved Nordåsvannet, og «maratongeneralen» i Bergen, Hans Jacob Berntsen fyrte av startsalutten for denne første full distanse triatlon konkurransen i Bergen. Svømmingen foregikk over 4 runder på en trekantbane utlagt mellom roklubben, Gamlehaugen og Konsulbukten. Syklingen gikk med start fra parkeringsplassen på roklubben, til rundkjøringen på Fjøsanger og fulgte deretter sykkelritt traseen til Voss. På Voss måtte triatletene fortsette med en rundt Vangsvannet via Gjernes. Innkomst til skiftesone mellom sykkel og løp gikk inn Prestegårdsalleen. Maratonløpet gikk som 8 runder a 5,3 kilometer på Prestegårdsmoen på Voss. Fra om lag 14 grader på morgenen steg temperaturen fort, og nådde opp i 30 grader under løpingen. Vannet holdt ca 18 grader i Nordåsen under svømmingen. Av de 33 startende kom 31 til mål. Alle deltakerne første året var menn. Stevneleder var Kjell Eirik Henanger 2009. 55 deltakere møtte til start på den andre utgaven. Registrering og informasjonsmøte ble holdt på Paradis skole. Bergenstrubaduren Ove Thue underholdt med visen om Bergen-Voss, og praktiske og sikkerhetsmessige aspekter ved stevnet ble gjennomgått. Arrangøren hadde blitt tvunget til å endre svømmelokasjon fra Nordåsvannet til Ulvenvannet på Os på grunn av for lav vanntemperatur i Nordåsvannet. En hektisk innsats og en velvillig lensmann sikret at flyttingen kunne foretas på kort varsel. Starten gikk lørdag kl 06.30, og vannet holdt 14,5-15 grader. Neopren svømmehette og sokker var gjort obligatorisk å bruke. Svømmingen foregikk i en 950 meter lang runde som skulle svømmes 4 ganger, med rundepassering rundt en påle på stranden. Syklingen gikk mot Hagavik videre mot Halhjemsveien og Os. Derfra via Hegglandsdalen og Rolvsvåg og inn i Bergen-Voss traseen i Samnanger. Løpeløypen på Voss var igjen 8 runder av 5,3 kilometer som i 2008, men på grunn av byggearbeider for kulturhus på Voss, var løypen lagt noe om fra 2008. 2 deltakere brøt på syklingen og 2 deltakere brøt på løpingen, slik at 51 av de startende kom til mål. Det var ikke fullt så varmt som det var i 2008, med omkring 20 grader og stort sett sol. Stevneleder var Kjell Eirik Henanger Etter at triatlongruppen i Bergen Cykle Klubb la inn årene og gjenopplivet Bergen Triathlon Club høsten 2009, er Bergen Voss Triathlon foreløbig historie og erstattet av nytt langdistanse-triathlon Bergen Triathlon som ble arrangert på Askøy første gang 19. juni 2010. Kaisa Parviainen. Katri «Kaisa» Vellamo Parviainen (født 3. desember 1914, død 21. oktober 2002 i Raumo) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Parviainen vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på andre plass i spydkast for kvinner med et kast på 43,79 meter, bak Herma Bauma fra Østerrike som vant med 45,57 som var ny olympisk rekord. Lily Carlstedt. Lily Marie Louise Carlstedt (født 5. mars 1926, død 2005) var en dansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Carlstedt vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på tredje plass i spydkast for kvinner, bak Herma Bauma fra Østerrike og finske Kaisa Parviainen. Barclodiad y Gawres. Barclodiad y Gawres (walisisk for "Kjempekvinnes forkle", engelsk "The Giantess's Apronful") er et neolittisk gravkammer som ligger rundt 3,2 km nordvest for Aberffraw på øya Anglesey i nordlige Wales, og ved Angleseys kyststi. Graven er et eksempel på korsformet ganggrav, kjent for sine dekorative steiner. Den blir bevart av den walisiske organisasjonen for fortidsminner, Cadw. Gravens plassering på Anglesey er spesiell da steinaldergraver av denne typen helst finnes på Irland. Det finnes dog lignende graver på de britiske øyer, men ikke dekorert som på Anglesey. Det "kan" ha eksistert en lignende grav av «irsk type» ved Calderstones i nærheten av Liverpool, men den er totalt ødelagt uten mulighet for restaurering. Også Barclodiad y Gawres har blitt forsøkt ødelagt da det meste av dens struktur ble fjernet av ignoranter som et steinbrudd på 1700-tallet. I årene 1952–1953 ble det utført fullstendig utgravning, undersøkelse og utgravning og den dekorerte steinkunsten ble avdekket og bevart for ettertiden. Det er dog ikke blitt funnet levninger av en eller flere gravlagte, og det er da mulig at monumentet først og fremst var benyttet for rituell aktivitet. Tokyo Express. Tokyo Express var et navn som de allierte styrker brukte om bruken av japanske marineskip til nattlige leveranser av soldater, forsyninger og utstyr til japanske styrker i innsatsen på og omkring Ny-Guinea og Salomonøyene i Stillehavskrigen under andre verdenskrig. Taktikken gikk ut på at japanerne lastet soldater eller forsyninger på hurtige krigsskip, som f.eks. jagere, og utnyttet krigsskipenes fart til å levere tropper eller forsyninger til ønskede steder og vende tilbake til samme havn samme natt, slik at allierte fly ikke kunne avskjære dem i dagslys. Navn. Det opprinnelige navnet for forsyningsoperasjonene var "Cactus Express", som de ble kalt av de allierte styrkene på Guadalcanal, som brukte kodenavnet for operasjonen på Guadalcanal. Etter at den amerikanske pressen begynte å omtale dem som "Tokyo Express", tilsynelatende for å opprettholde den operasjonelle sikkerheten vedrørende ordet «Cactus»" begynte allierte styrker også å bruke betegnelsen i stedet for «Cactus Express». Japanerne kalte de nattlige forsyningstoktene for rottetransport (japansk: 鼠輸送 "nezumi yusō") fordi de foregikk om natten. Organisasjon og historie. Japanske tropper går om bord på et krigsskip som forberedelse til en "Tokyo Express"-tokt en gang i 1942. Den vanlige «Tokyo Express»-ruten fra Bougainville til Guadalcanal. Rottetransport var nødvendig for de japanske styrkene på grunn av de alliertes luftherredømme i det sørlige Stillehavet, som ble skapt kort tid etter den allierte landgangen på Guadalcanal, hvor Henderson Field begynte å fungere som base for "Cactus Air Force" i august 1942. Levering av tropper og materiell med langsomme transportskip til de japanske styrkene på Guadalcanal og Ny-Guinea viste seg snart å være for sårbart overfor luftangrep i dagstimene. Derfor ga den keiserlige japanske marinens øverstkommanderende admiral Isoroku Yamamoto, tillatelse til å bruke raskere krigsskip om natten til å foreta forsyningsseilasene, ettersom trusselen om oppdagelse og angrep fra luften var langt mindre om natten. Tokyo Express begynte like etter slaget ved Savo Island i august 1942 og fortsatte nesten frem til slutten av felttoget i Salomonøyene, da en av de siste store forsyningsseilasene ble oppdaget og nesten fullstendig ødelagt i slaget ved Kapp St. George 26. november 1943. Fordi de raske jagerne som vanligvis ble brukt ikke var innrettet til håndtering av last, ble mange forsyninger simpelheten kastet overbord i forseglede ståltønner, som var bundet sammen med rep, og som ble skylt i land eller ble samlet opp med en pram. På en typisk natt i desember ble 1 500 tønner kastet i havet, men kun 300 ble berget. Flesteparten av de krigsskipene som ble brukt i Tokyo Express-toktene kom fra den 8. japanske flåte, som hadde base i Rabaul og Bougainville, selv om skip fra Truk ofte ble midlertidig tilknyttet. Eskadren som var satt inn i Ekspress-toktene ble ofte formelt kalt "Forsterkningsenheten", men størrelsen og sammensetningen av denne enheten varierte fra tokt til tokt. Slutten. For å markere den endelige seieren over japanerne på Guadalcanal, sendte general Alexander Patch, lederen av landstyrkene på øya, en meddelelse til sin overordnede, admiral Bull Halsey, om at «Tokyo Express ikke lengre har endestasjon på Guadalcanal.» Edera Cordiale. Edera Gentile-Cordiale (født 30. januar 1920, død 1993) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Gentile vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på andre plass i diskos for kvinner, bak Micheline Ostermeyer fra Frankrike. Jacqueline Mazéas. Jacqueline Mazéas (født 10. oktober 1920, død 9. juli 2012) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Mazéas vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på tredje plass i diskos for kvinner, bak sin landsmann Micheline Ostermeyer og Edera Cordiale fra Italia. Amelia Piccinini. Amelia Piccinini (født 17. januar 1917, død 3. april 1979) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Piccinini vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på andre plass i kulestøt for kvinner, bak Micheline Ostermeyer fra Frankrike. Ine Schäffer. Inga «Ine» Schäffer (født 28. mars 1923) var en østerriksk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Schäffer vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på andre plass i kulestøt for kvinner, bak Micheline Ostermeyer fra Frankrike og italienske Amelia Piccinini. Ann-Britt Leyman. Ann-Brit Leyman (født 10. juni 1922 i Stenungsund) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Leyman vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på tredje plass i lengdehopp for kvinner, bak Olga Gyarmati fra Ungarn og argentinske Noemí Simonetto de Portela. The Dark. "The Dark" er en amerikansk sciecefiction- og skrekkfilm fra 1979 regissert av John Cardos. Hovedrollene spilles av William Devane, Cathy Lee Crosby, Richard Jaeckel og Keenan Wynn. Filmen er også kjent under titelen "The Mutilator". Tobe Hooper var opprinnelig regissør, men ble byttet ut med Cardos. Jacquelyn Hyde ble nominert til en Saturn Award for beste kvinnelige birolle. Handling. Et monster fra verdensrommet skremmer en hel amerikansk storby, ved hver natt å rive hodet av et menneske. Om filmen. Philip Michael Thomas har en liten birolle i filmen. I Norge. Filmen ble satt opp på kino høsten 1980 under tittelen "Mørket". den ble utgitt på video av OVC rundt 1983/84 under originaltittelen. Engen (Bergen). Engen er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus, og er et av byens mest sentrumspregede strøk. Det grenser til strøker Sentrum i øst og sør, til Sydnes i vest og til Nøstet i nord. Engens grense går fra Nøstets grense ved Sydneskleiven (Sukkerhusengen), Rosenbergsgaten, Vestre Torggaten (Rosenbergsengen), så på skrå over Vaskerelven, Vaskerelvsmauet, Øvre Ole Bulls plass, Veiten (Engen) til Chr. Michelsens gate, Kalmarhuset, Gartnergaten, til Kjellersmauet der man igjen treffer Nøstets grense og tilbake til utgangspunktet. Navnet Engen kommer av de gode gressmarkene som lå i området og innbefatter Jonsvollen (tilhørte St. Jonsklosteret), Sukkerhusengen og Rosenbergsengen. Engen var slagmark i 1181 under kampene mellom kong Sverre og bondehæren, og i 1198 under slaget på Jonsvollene mellom birkebeinere og baglere. I 1599 ble Jonsklosterets eiendom overdratt til byen. Fra 1624 ble området brukt som ekserserplass for borgervæpningen. På 1700-tallet stod her en gapestokk, og fra denne tiden og på første del av 1800-tallet ble området brukt som byens festplass. Vaskerelven er en gammel ferdselsåre, og bebyggelsen langs denne gaten er den eldste i strøket. I området ligger Bergen kino, Den Nationale Scene, Kalmarhuset, Logen Teater og "Sentralbadet", forøvrig mest bygårder, butikker, hoteller og restauranter. "Konsertpaléet" fra 1918 var byens konserthus før Grieghallen ble oppført i 1978. Like ved lå Komediehuset på Engen fra år 1800 som ble ødelagt av bomber i 1944. I "Teaterparken" står det statuer av Henrik Ibsen, Nordahl Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson. Grunnkretsen Engen hadde 406 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,05 km². I tillegg ligger deler av grunnkretsene Jonsvollen, Rosenbergsgaten, Vaskerelven og Vestre Torvgaten innenfor strøkets grenser. Alice Coachman. Alice Marie Coachman (født 9. november 1923 i Albany, Georgia) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Coachman ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun vant høydehopp for kvinner med et hopp på 1,68 meter, ny olympisk rekord, og samme høyde som sølvvinneren Dorothy Tyler fra Storbritannia. København rådhus. Dagens København Rådhus ligger på Rådhusplassen i København. Det er tegnet av arkitekten Martin Nyrop, som var inspirert av Rådhuset i Siena, Italia. Han vant konkurransen dengang, og rådhuset ble oppført i perioden fra 1892 til 1905. Rådhuset ble offisielt innviet den 12. september 1905. Rådhuset domineres av den imponerende fasaden, den gyldne statuen av Absalon like over balkongen og det høye, slanke tårnet. Rådhustårnet er en av de høyeste bygninger i København (105,6 m), og lyden av det store tårnurs klokker er kjent. Rundt hallen finnes borgerrepresentasjonens møtesal, vielsessalen og kommunens festsal. Historie. Før København Rådhus flyttet til Rådhusplassen, har det ligget forskjellige steder. Københavns første rådhus lå ved Gammeltorv. Det andre rådhuset er den nåværende Bispegård på hjørnet av Nørregade og Studiestræde, som ble overtatt av Københavns Universitet i 1479. Det tredje rådhus lå ved Gammeltorv/Nytorv og eksisterte fra ca. 1479 til det brant ned i 1728 under Københavnbrannen. Det fjerde rådhuset ble bygget i 1728 og var tegnet av J.C. Ernst og J.C. Krieger. På Gammeltorv kan man den dag i dag se hvor de to rådhusene har stått, da det i brolegningen er lagt fliser, der rådhusets fundament lå før i tiden. Dette rådhuset brant i 1795. Først i 1815 ble det oppført et nytt rådhus, det femte, beliggende på Nytorv, som huset både rådhus og domhus. Denne bygningen står stadig og huser i dag Københavns Byret. Det fungerte som rådhus inntil 1903. Eksterne lenker. Rådhus Dorothy Tyler. Dorothy Jennifer Beatrice Tyler (født som "Dorothy Odam" 14. mars 1920 i London) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Odam vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun kom på andre plass i høydehopp for kvinner med et hopp på 1,60 bak Ibolya Csák fra Ungarn. Gunvor Katharina Eker. Gunvor Katharina Eker (født 15. august 1906 i Marker, død 22. juli 1980) var en norsk politiker (Arbeiderpartiet). Hun ble valgt som Stortingsrepresentant for Vestfold i 1961 og ble gjenvalgt én gang. Hun hadde tidligere vært vararepresentant fra 1958, erstattet Oscar Torp som fast representant ved hans død i mai 1958 og satt resten av perioden. Eker var medlem av Larvik kommunestyre 1955–1959. Verftet (Bergen). Verftet er et strøk i Bergen i området Nordnes i bydelen Bergenhus, på vestsiden av Nordneshalvøyen. Verftet grenser mot Puddefjorden fra Nordre Nøstekaien til Georgernes verfts grense mot Nordnesparken, så opp i fjellet på oppsiden av Fredriksberg fort, Galgebakken, Haugeveien til Klosteret og ned Vestre Holbergsallmenningen. Strøket grenser dermed til Nøstet i sør, strøkene Strandsiden og Nordnes i øst og Nordnes i nord. I 1786 fikk Georg Vedeler og Georg Brunchorst privilegium på å anlegge verft nedenfor Fredriksberg fort, det såkalte Georgernes verft. I 1850-årene ble driften av verftet overtatt av Ananias Dekke som anla dokken som ble hetende ”Dekke-dokken” eller ”Dikke-dokken”. I tilknytning til verftsvirksomheten vokste her fram en liten bydel med boliger for arbeidsfolk. Dette var en tett og variert trehusbebyggelse som fikk vokse frem uten regulerte gater. Mot slutten av 1800-tallet ble her reist enkelte leiegårder, men strøket fikk aldri noen massiv leiegårdsbebyggelse. Kulturhuset USF Verftet, dansekompaniet Carte Blanche (Studio Bergen), Fredriksberg fort og TV 2s hovedkvarter ligger alle innenfor strøkets grenser. Forøvrig er det mest trehus og brostensbelagte smau i skråningene og mer moderne leilighetsanlegg i sjøkanten. Verftsgaten er hovedgaten i området. Strøket omfattes av Fredriksberg grunnkrets som hadde 550 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,08 km². Transversalplan. Transversalplan (horisontalplan) er et medisinsk uttrykk for planet som går horisontalt gjennom en oppreist kropp og deler denne i en øvre (superior) og nedre (inferior) del. Jökulsá á Dal. Jökulsá á Dal eller Jökulsá á Brú er den lengste elven på østsiden av Island. Det er en typisk breelv og renner fra Brúarjökli gjennom Jökuldal, der den har gravd ut canyonene Hafrahvammagljúfur og Dimmugljúfur. Sammen med Lagarfljót danner Jökulsá á Dal et stort delta, Héraðssandur, ved utløpet i Héraðsflói på nordøstkysten. Ved Reyðarfjörður ligger Kárahnjúkar-demningen, som er anlagt for å generere kraft til et nærliggende aluminiumsverk. Frontalplan. Frontalplanet (også kalt koronalplan) er et medisinsk uttrykk som beskriver en deling av kroppen i en bakre (posterior) og en fremre (anterior) del. Xenia Stad-de Jong. Xenia Stad-de Jong (født 4. mars 1922 i Semarang i Nederlandsk Østindia, død 3. april 2012 i Zoetermeer) var en nederlandsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Stad-de Jong ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun var med på det nederlandske laget som vant 4 x 100 meter stafett for kvinner foran Australia og Canada. De andre på laget var Netty Witziers-Timmer, Gerda van der Kade-Koudijs og Fanny Blankers-Koen. Gerda van der Kade-Koudijs. Gerda Johanna Marie van der Kade-Koudijs (født 29. oktober 1923 i Rotterdam) var en nederlandsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Kade-Koudijs ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun var med på det nederlandske laget som vant 4 x 100 meter stafett for kvinner foran Australia og Canada. De andre på laget var Netty Witziers-Timmer, Xenia Stad-de Jong og Fanny Blankers-Koen. Hun deltok også på 80 meter hekk og hun kom på fjerde plass i lengdehopp for kvinner. Torridal Idrettslag. Torridal Idrettslag (stiftet 23. mars 1923) er et norsk idrettslag fra bydelen Torridal nord i Kristiansand. Daglig leder av idrettslaget er Terje Nordahl, og idrettslaget er ett av de med flest medlemmer i Vest-Agder. Idrettslaget er basert rundt Torridalshallen og tilbyr barneidrett, fotball, håndball, basketball, volleyball, orientering og ski. Torridals A-lag i fotball spiller i 4. divisjon. Idrettslaget har eget klubbhus, idrettshall og flott kunstgressbane som ligger i nærheten av hverandre. Idrettslaget er et idrettslag for personer bosatt på Strai, Hommeren og Mosby som er steder som sokner under bydelen Torridal. Netty Witziers-Timmer. Jeannette Josephina Maria «Netty» Witziers-Timmer (født 22. juli 1923 i Amsterdam, død 25. januar 2005) var en nederlandsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Witziers-Timmer ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun var med på det nederlandske laget som vant 4 x 100 meter stafett for kvinner foran Australia og Canada. De andre på laget var Xenia Stad-de Jong, Gerda van der Kade-Koudijs og Fanny Blankers-Koen. Aletschbreen. Aletschbreen i Sveits er den største isbreen i Alpene. Den strekker seg fra sørsiden av fjellet Jungfrau ned i Rhônedalen. Den har en lengde på 23,6 km (2002). Aletschbreen dekker et areal på 117,6 km² og består av cirka 26,5 milliarder tonn is. Konstantin Somov. Konstantin Andrejevitsj Somov (Russisk: Константин Андреевич Сомов, født, død 6. mai, 1939) var en russisk kunstner som blir assosiert med Mir iskusstva-bevegelsen. Ettersom han var født inn i en familie med en stor kunsthistoriker og kurator ved Eremitasjen, ble han tidlig interessert i det 18. århundrets kunst og musikk. Somov studerte ved Det Keiserlige kunstakademiet under Ilja Repin fra 1888 til 1897. Mens han var ved Akademiet, ble han venn av Aleksandr Benois, som introduserte han for Sergei Diaghilev og Leon Bakst. Da de tre stiftet "Mir iskusstva", bidro Somov med stoff til tidsskriftet. Somov var homoseksuell, akkurat som mange av de andre medlemmene av "Mir iskusstva". Etter inspirasjon fra Watteau og Fragonard, foretrakk han å arbeide med vannfarger og gouache. I tre år arbeidet han på sitt mesterverk, «Kvinne i Blått», malt på 18. århundrets portrettmaner. I tiden rundt 1910 utførte Somov en serie rokokko harlekin scener og illustrasjoner til dikt av Aleksandr Blok. Store deler av verkene hans ble utstilt i utlandet, spesielt i Tyskland, hvor den første monografien om han ble utgitt i 1909. Etter Oktoberrevolusjonen emigrerte han til Amerika, men fant at landet var «fullstendig fremmed for hans kunst» og flyttet til Paris, hvor han døde i 1939. Han ble gravlagt på Sainte-Geneviève-des-Bois-kirkegården. 14. juni 2007 ble Somovs landsskapsbilde "Regnbuen" (1927) solgt på Christie's for 7.33 million dollar, rekord for et verk ved en auksjon av russisk kunst. Serge Sudeikin. Serge Sudeikin, russisk Сергей Юрьевич Судейкин – "Sergej Jurjevitsj Sudejkin", (født 1882, død 1946), var en russisk kunstner og scenedesigner som var tilknyttet Ballets Russes og Metropolitanoperaen. Etter å ha blitt utestengt fra "Moskvas skole for tegning, skulptur og arkitektur" for sine «uanstendige tegninger", sluttet Sudeikin seg til Mir iskusstva-bevegelsen. Hans nære venner var dikteren Mikhail Kuzmin og impresario Sergej Djagilev. Djagilev inviterte han til Salon d'Automne-utstillingen i Paris i 1906, hvor arbeidene hans ble vist utenlands for første gang. I perioden 1907-1918 var han gift med skuespillerinnen Olga Glebova (1885–1945), en av de berømte skjønnheter fra St. Petersburg og nærmeste venn av Anna Akhmatova. Glebova-Sudeikina er den viktigste karakteren og adressaten i Akhmatova lengste verk, «Diktet uten helt» (1940–65). Sudeikin designet scenografien og kostymene til Djagilevs oppsetning av "La Tragedie de Salomé" av Florent Schmitt i 1913, og bisto i gjennomføringen av Nicholas Roerichs design til Stravinskijs Vårofferet samme år. Ved tidspunktet for Oktoberrevolusjonen var Sudeikin var blant de fremste teaterdesignere i Russland. I 1913 stakk han av til Paris med danseren Vera de Bosset, som han senere giftet seg med, og som på 1920-tallet forlot ham for å bli elskerinnen og senere Stravinskijs andre ektefelle. June Maston. June Rit Maston (født Ferguson 11. mars 1928, død 4. desember 2004) var en australsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Maston vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun var med på det australske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett med tiden 47,7 bak Nederland, som vant med 47,5. De andre på laget var Shirley Strickland, Joyce King og Elizabeth McKinnon. Joyce King. Joyce King (født 1. september 1927 i Sydney, død 10. juni 2001) var en australsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. King vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun var med på det australske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett med tiden 47,7 bak Nederland, som vant med 47,5. De andre på laget var Shirley Strickland, June Maston og Elizabeth McKinnon. Elizabeth McKinnon. Elizabeth «Betty» McKinnon (født 1. januar 1924) var en australsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. McKinnon vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun var med på det australske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett med tiden 47,7 bak Nederland, som vant med 47,5. De andre på laget var Shirley Strickland, June Maston og Joyce King. Viola Myers. Viola Myers (født 1928) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Myers vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun var med på det canadiske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett bak Nederland og Australia. De andre på laget var Nancy MacKay, Diane Foster og Patricia Jones. Nancy MacKay. Nancy MacKay (født 6. april 1929) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. MacKay vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun var med på det canadiske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett bak Nederland og Australia. De andre på laget var Viola Myers, Diane Foster og Patricia Jones. Diane Foster. Diane Foster (født 3. mars 1928 i Vancouver) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Foster vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun var med på det canadiske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett bak Nederland og Australia. De andre på laget var Viola Myers, Nancy MacKay og Patricia Jones. Patricia Jones. Patricia Jones (født 16. oktober 1930) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Jones vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun var med på det canadiske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett bak Nederland og Australia. De andre på laget var Viola Myers, Nancy MacKay og Diane Foster. Småsted (Sverige). Et småsted (svensk: "småort") er i Sverige en benevnelse som benyttes av Statistiska centralbyrån om en bebyggelse med 50 til 199 innbyggere, der det er maksimalt 150 meter mellom husene. Et småsted kan likevel ha mer enn 200 innbyggere dersom andelen av fritidsboliger overstiger 50%. I 2000 fantes det 2 690 småsteder i Sverige. Mellom 2000 og 2005 opphørte 152 steder å være småsteder, mens 397 nye kom til. Avgrensningen av småsteder og tettsteder skjer hvert femte år. Avgrensningen i 2005 ble publisert den 27. april 2007. Maureen Gardner. Maureen Angela Jane Gardner (født 12. november 1928, død 2. september 1974) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Gardner vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på andre plass på 80 meter hekk bak Fanny Blankers-Koen fra Nederland. Bessin. Bessin er et landskap i Normandie i Frankrike. Det tilsvarer landområdet til den keltiske stammen bajocassere, hvis navn er gjenfunnet i stedsnavnet Bayeux, den sentralen byen i Bessin. Bessin er i dag kjent for sin kvalitetsprodukter i meieriprodukter som Isigny-smør. Deler av Bessin er i dag administrert som en nasjonalpark for dens betydning som sumpland. Historie. Bessin ble i år 928 innlemmet av normannerne til disse hertugdømmet Normandie. Det tilsvarte det tidligere bispedømmet Bayeux (nå bispedømmet Bayeux-Lisieux), og siden under den franske revolusjon som departementet Calvados. Under den andre verdenskrig fant den såkalte D-dagen sted på strendene av Bessin, den allierte landgangen i Normandie, som nå er dokumentert i en rekke museer. Det finnes også store amerikanske, britiske og tyske militære kirkegårder i området. Audrey Williamson. Audrey Doreen Swayne Williamson (født 28. september 1926, død 29. april 2010) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Williamson vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på andre plass på 200 meter for kvinner bak Fanny Blankers-Koen fra Nederland. Dorothy Manley. Dorothy Grace Manley (født 29. april 1927) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Manley vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på andre plass på 100 meter for kvinner bak Fanny Blankers-Koen fra Nederland. George Benson. George Benson (født 22. mars 1943 i Pittsburgh, Pennsylvania) er en amerikansk artist. Han er spesielt aktiv innen sjangre som jazz, funk, R&B og popmusikk. Han begynte karrieren sin som jazzgitarist i 1964. I 1979 meldte han seg inn i Jehovas vitner, som han fortsatt er aktiv i den dag i dag. Han er bosatt i Arizona. Gin Drinkers Line. Kart over Gin Drinkers Line Gin Drinkers Line (kinesisk: 醉酒灣防線) eller Gin Drinker's Line var en britisk militær forsvarslinje mot den japanske invasjonen av Hongkong under slaget om Hongkong i desember 1941, som var en del av Stillehavskrigen. Konseptet stammet fra den franske Maginot-linjen, som ble bygget etter første verdenskrig. Briterne trodde at linjen kunne beskytte kronkolonien mot en japansk invasjon i minst seks måneder og kalte den til og med "Oriental Maginot Line" (kinesisk: 東方馬奇諾防線). De japanske generalene trodde også at linjen ville stoppe deres framrykning inntil speiderne fant ut av at linjen var meget svak. F.eks. var det kun 30 soldater som forsvarte en bunker med plass til 120. Geografisk beliggenhet. Linjens navn var avledet av Gin Drinkers Bay, en tidligere bukt i den nærliggende Kwai Chung, New Territories (som nå er oppfylt og en del av Kwai Fong). Den passerte gjennom Kam Shan, Shing Mun-reservoaret, Beacon Hill, Lion Rock og Tate's Cairn og sluttet ved Port Shelter i Sai Kung. Dens totale lengde var 18 km. Nøkkelpunktene var strekningen mellom Beacon Hill og Sha Tin Pass samt Shing Mun-redutten, som også rommet linjens kommandosentral. Linjen gjorde bruk av fjellene nord for Kowloonhalvøya og var strategisk viktig ved at den kunne forhindre en sydgående invasjon fra New Territories. Konstruksjon. Byggingsperioden varte fra 1936 til 1938. Linjen var egentlig ikke en forsvarslinje, men en rekke forsvarsstillinger som var knyttet sammen med stier. Bunkere, maskingeværposter av betong, skyttergraver og artilleristillinger ble bygget langs linjen, men denne artilleristøtten kan ha vært utilstrekkelig. Shing Mun-redutten. Forsvarshovedkvarteret lå ved Shing Mun-redutten, som hadde betongbunkere og en 240 mm stor artillerikanon. Det var 1,5 m dype forsvarskanaler eller skyttergraver som var oppkalt etter gater i London, som f.eks. Charing Cross, for at de engelske soldatene fra Middlesex-regimentet skulle føle seg hjemme. 8. desember 1941: Tidlig kontakt. Om morgenen den 8. desember 1941 bombet japanske styrker Kai Tak lufthavn og fravristet britene kontrollen over luftrommet som start på slaget om Hongkong. Ved middagstid krysset den fremrykkende japanske garden Shenzhen-elven for å invadere New Territories. Den nordlige garnisonen falt tilbake til Gin Drinkers Line, mens de underveis ødela broer og veien for å gjøre det vanskeligere for invasjonsstyrkene. Ved solnedgang hadde japanerne erobret Tai Po. Gin Drinkers Line var kun bemannet med tre britiske bataljoner - 2. bataljon av Royal Scots i vest, 2. bataljon av 14. Punjab-regimentet i midten og en bataljon av Rajput-regimentet i øst. Man håpet på at de kunne holde ut i minst tre uker og påføre japanerne noen tap. 9. desember: Japansk snikangrep. Den 9. desember var fremtredende japanske speidere fra 228. regiment på vei mot Tai Mo Shan, og oppdaget at det britiske forsvaret var svakt ved "225 High Ground" nær Shing Mun-redutten og Shing Mun-reservoaret. Det høytliggende terrenget betydde dominans over alle stillinger i den vestlige delen av linjen. Derfor gjennomførte japanerne et snikangrep. Klokka 21 samme aften innledet en løytnant og ti elitesoldater et snikangrep. Ingeniørsoldater brøt gjennom piggtråd og ødela bunkere. Klokka 7 om morgenen den 10. desember hadde de erobret høylandet og tatt 27 krigsfanger. Samtidig ble det åpnet et hull i linjen. Suksessen overrasket de japanske lederne, som hadde trodd at det ville ta minst en måned å bryte gjennom det britiske forsvaret, og hadde derfor hentet flere soldater fra fastlandet for å øke styrken. De trodde også at et for tidlig gjennombrudd ville bety at forsyningstropper og artilleristøtte ville komme haltende etter, men til slutt ble de enige om å gjennomføre et vanlig angrep. 10. desember: Vanlig angrep. Japanske styrker innledet et knipetangsangrep mot Gin Drinkers Line. Den etterfølgende dagen hadde de allerede tatt Kam Shan og Tate's Cairn. Generalmajor Christopher Michael Maltby visste at stillingen ikke kunne holdes, og ved middagstid besluttet han å trekke garnisonen tilbake til Hongkongøya for å bevare styrken, noe som var tegnet på at britene hadde tapt og linjen var beseiret. Forsvarere vest for linjen begynte å trekke seg tilbake mot øya kl. 20. Rajput-bataljonen ble tilbake som baktropp og trakk seg først tilbake mot Devil's Peak og Lei Yue Mun i retning av Hongkongøya om morgenen den 13. desember. Dette var også den siste tilbaketrekningen av britiske styrker fra Kowloonhalvøya. I dag. Det meste av linjen kan ikke spores i dag, men det er fortsatt noen rester av byggverket igjen ved Shing Mun-redutten og bunkere ved Lion Rock, Tate's Cairn og Port Shelter. Audrey Patterson. Audrey Patterson (født 27. september 1926, død 23. august 1996) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Patterson vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på tredje plass på 200 meter for kvinner bak Fanny Blankers-Koen fra Nederland og britiske Audrey Williamson Norra Storfjället. Dalføret "Syterskalet" i Norra Storfjället Norra Storfjället er et fjellområde i Vindelfjällen, øst for Ume älv. Området består av Vindelfjällenes høyeste fjell. Gjennom området går Kungsleden som følger dalføret "Syterskalet". Nord for "Syterskalet" ligger Norra Sytertoppen (1 768 moh.) som er den høyeste fjelltoppen i Västerbottens län. Hundekjøring EM barmark 2007. Barmark-EM i hundekjøring ble avholdt i Polen 27. – 28. oktober 2007. Norge deltok med 24 utøvere. Hundekjøring på barmark er en stor idrett nedover i Europa, men relativt nytt som organisert konkurranseform i Norge. Det konkurreres i løp, sykkel, sparkesykkel og vognklasser. Resultater. 1. Hege Ingebrigtsen, Narvik, 30:00,3. 2. Maciej Wodzinski, Polen, 31:32,7. 3. Jürgen Lüber, Tyskland, 31:53,1 1. Hege Ingebrigtsen, Narvik, 30:49,1. 2. Pavel Zvolsky, Tsjekkia, 31:56,6. 3. Urlich Spliid, Danmark, 34:28,1 1. Igor Tracz, Polen, 22:59,8. 2. Lena B. Hillestad, Holmenkollen SK, 23:18,9. 3. Marte Heilemann, Norsk Trekkhundklubb, 23:23,6. 7. Anders Søreide, Molde, 25:08,6. 9. Hege Ingebrigtsen, Narvik, 25:50,1. 13. Jørn Storbraaten, Norsk TK. 27:35,3. 14. Katja Petrell, Oslomarka TK, 28:13,4. 1. Kristoffer Grøtan Olsen, Oslomarka TK, 29:00,7. 2. Terje Fugleberg, Asker TK, 29:06,5. 3. Ondrej Smejkal, Tsjekkia, 29:08,1. 5. Yngve Hoel, Hadeland, 29:26,7. 6. Svein Ivar Moen, Lillehammer, 29:43,8. 7. Trond Are Hoel, Grenland, 30:38,7. 1. Olga Musielak, Polen, 30:01,8. 2. Sona Klikarova, Tsjekkia, 30:23,4. 3. Solveig K. Aaseby, Nittedal, 30:24,3. 4. Karoline Conradi Øksnevad, Norsk TK 30:28,4. 6. Yvette Hoel, Hadeland, 30:31,8. 7. Mona Lurås, Grenland, 30:57,1. 15. Siri Høst Clements, Norsk TK, 34:20.0. 18. Christina Holst Jensen, Asker TK, 37:41,1. 1. Venke de Lange, Drammen TK, 22:37,4. 2. Pavel Porubsky, Polen, 22:41,8. 3. Svein Ivar Moen, Lillehammer, 22:43,3. 4. Lena B. Hillestad, Holmenkollen SK. 22:47,4. 6. Kristoffer Grøtan Olsen, Oslomarka TK. 23:32,2. 9. Carina Aas Nilsen, Drammen TK. 24:49,2. 11. Terje Fugleberg, Asker TK. 25:25,8. 14. Mona Moen, Lillehammer. 26:33,6. 16. Eva Therese Graff, Norsk TK, 29:10,6. 1. Martina Stepankova, Tsjekkia, 24:13,4. 2. Ilona Erlebachova, Tsjekkia, 24:35,7. 3. Mikael Tobiasek, Tsjekkia, 25:51,4. 4. Yngve Hoel, Hadeland, 26:11.0. 5. Solveig K. Aaseby, Nittedal, 26:16,2. 6. Carina Aas Nilsen, Drammen, 26:20,4. 7. Per Olve Tobiassen, Drammen, 26:28,2. 8. Yvette Hoel, Hadeland. 26:42.2. 11. Trond Are Hoel, Grenland, 28:16,9. 1. Truls Fjellstad, Trysil, 26:42,6. 2. Tobias Björklund, Sverige, 27:29,5. 3. Monika Stejskalova, Tsjekkia, 30:44,2 1. Sigve Wahl Evensen, Trysil, 21:37,7. 2. Tobias Björklund, Sverige, 22:42,7. 3. Kajetan Jasiczak, Polen, 25:47,6. Leif Erikson Day. Leif Erikson Day ("Leif Eriksson-dagen") er en amerikansk merkedag som inntreffer 9. oktober hvert år. Dagen er oppkalt etter den islandske sjøfareren Leif Eriksson som anses å ha ledet en ekspedisjon med de første europeerne som slo seg ned i Nord-Amerika på 1000-tallet i hva de kalte Vinland. Formålet med dagen er å gi oppmerksomhet til amerikanere med nordisk opphav og den nordiske innflytelsen i amerikansk kultur og utvikling. Datoen 9. oktober ble gjort til "Leif Erikson Day" etter vedtak i Kongressen i 1964. Datoen ble valgt etter den datoen i 1825 da skipet «Restauration» fra Stavanger anløp New York City med 52 norske immigranter, noe som betegnes som den første organiserte norske emigrasjonen til Nord-Amerika. Innen dagen ble antatt som nasjonal merkedag hadde "Leif Erikson Day" blitt innført i delstatene Wisconsin og Minnesota allerede på 1930-tallet. Begge delstatene har en stor andel innbyggere med nordisk opphav. Aldri i livet. «Aldri i livet» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1981 og ble fremført på norsk av Finn Kalvik. Melodi og tekst var skrevet av Kalvik. Sangen er en ballade, hvor Kalvik forteller sin elskede at «aldri i livet har jeg tenkt på å reise ifra deg» og spør hvorvidt hun tenker på ham når han ikke er med henne. «Aldri i livet» ble fremført som trettende bidrag om kvelden 4. april 1981 (etter Irlands Sheeba med «Horoscope» og før Storbritannias Bucks Fizz med vinnersangen «Making Your Mind Up»). Da avstemningen var ferdig, hadde den fått de fryktede "nul points" og fikk en tyvende (siste) plass blant tyve deltakere. Finn Kalvik har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlene Polar POLS 1277 og Polar POLS 1280 (som B-siden til «Here in my heart») samt på LP-platen "Natt og dag" (Polar POLS 335) i 1981. Norra Sytertoppen. Norra Sytertoppen sett fra det nærliggende fjellet "Dålkoetjåhke" Norra Sytertoppen er en fjelltopp som rager 1768 meter over havet, og som befinner seg i Norra Storfjället i Västerbottens län i Lappland. Fjelltoppen er länets høyeste punkt. Invasjonen av Nicaragua. USA invaderte Nicaragua i 1912, og fortsatte okkupasjonen fram til 1933. Flere intervensjoner hadde funnet sted før den tid. Årsaken var å sørge for at om den Nicaragua ikke ville la noen andre land enn USA stå for byggingen av Den nicaraguanske kanal, et alternativ til Panamakanalen. I 1916 ble det signert en traktat som gjorde Nicaragua til et amerikansk protektorat under spesiell status, men Nicaragua var aldri en del av USA eller en amerikansk koloni. Augusto César Sandino opprettet en geriljahær som skulle bekjempe den amerikanske overmakten. Under den store depresjonen ble det svært kostbart for USA å holde på Nicaragua, så landet trakk seg ut i 1933, uten at årsaken var geriljaaktivitetene. USAs okkupasjon av Haiti. USA invaderte Haiti i 1915 for å gjenopprette fred i landet, som hadde hatt en blodig politisk historie. Daværende president Woodrow Wilson garanterte at okkupasjonen hadde ingenting å gjøre med økonomiske forhold i fortiden eller fremtiden. USA trakk seg ut i 1934, etter at demokratiske valg hadde funnet sted. Artfjället. Artfjället (sørsamisk: "Aartege") er et fjellområde i Vindelfjällen, vest for Ume älv. Fjellområdet fortsetter inn i Hemnes kommune i Norge og ligger i nærheten av Okstindene. Artfjället er kjent for sin rike flora. Høyeste topp är "Snjåkka" 1 392 meter over havet. Huseby gård (Oslo). Huseby gård (gnr 29) var en gammel gård vest i Oslo, først nevnt på 1400-tallet. Mellom Søndre og Nordre huseby ligger Husebyskogen. Her skal etter planen USAs nye ambassade komme. Stedsnavnet Huseby er oppkalt etter gårdene, og brukes i dag ofte om området vestover fra Njårdhallen ved Makrellbekken til dalområdet sør for Huseby leir. Andre navn fra området er Huseby skole, og veien Husebybakken (Oslo). Begge disse har igjen gitt navn til nå nedlagte T-banestasjoner. Sverige under Sommer-OL 1948. Sverige under Sommer-OL 1948. Sportsutøvere fra Sverige deltok i flere sporter under Sommer-OL 1948 i London. Sverige ble nest beste nasjon med 16 gull-, 11 sølv- og 17 bronsemedaljer. Vindelfjällen. Vindelfjällen er et fjellområde i kommunene Sorsele og Storuman i Västerbottens län, mellom Vindelälvens og Umeälvens dalfører. En stor del av området inngår i Vindelfjällens naturreservat, som med et areal på 550 000 hektar er Sveriges største naturreservat. Området består av mange mindre og tre større mer eller mindre sammanhengende fjellmassiver: Artfjället (lulesamisk: "Aartege") vest for Umeälven, Norra Storfjället øst for den samme elven og Ammarfjället ("Skeäbllie") vest for Vindelälven. Disse tre fjellmassivene ligger innenfor naturreservatet. Norra Storfjället krysses av Kungsleden mellom Ammarnäs og Hemavan samt av et antall mindre ferdselsårer sommars- og vinterstid, men i de to andre massivene finnes ingen markerte veier. Selskapsreisen 2. Selskapsreisen 2 (originaltittel: "Sällskapsresan 2 – Snowroller") er en svensk filmkomedie fra. Handling. Enda en gang begir Stig-Helmer seg ut på eventyr og nå bærer det av sted til Alpene sammen med den norske kompanjongen hans, Ole Bramserud. Den svenske filmtittelen er "Snowroller" som samtidig er navnet på reiseselskapet de reiser til Kirchberg med. På reisen får de selskap av mange andre komiske personligheter, for eksempel familien Jönsson og kompisene Brännström og Hedlund fra Västerbotten. Om filmen. Filmen ble innspilt i den sveitsiske byen Verbier, som man iblant kan se på skilter i filmen. Dessuten er gondolbanen som de kjører med i filmen, i dag erstattet av funitelheisen "Funispace". For øvrig er Verbier en fransktalende by, allikevel snakker lokalbefolkningen i filmen utelukkende tysk. Det henspilles også på Tyrol mange ganger i filmen, men Tyrol ligger i de østerrikske alpene, der også virkelighetens Kirchberg befinner seg. En vanlig misforståelse er at filmen utspilles i Kitzbühel. Virkelighetens Kirchberg er nabo til nettopp Kitzbühel. Vindelälven. Vindelälven er et 453 km langt vassdrag i den sørlige delen av landskapene Lappland og Västerbotten (Västerbottens län) med et tilsigsfelt på 12 650 km². Vindelälven er ei sideelv til Umeälven og er omtrent like vannrik som denne ved samløpet. Vindelälven er Sveriges største sideelv. Middelvannføringen ved munningen er 190 m³/s. Vindelälven starter nær grensen mot Norge i den sørlige delen av Arjeplog kommune, og renner sørøstover gjennom hele Sorsele kommune, inklusiv innsjøen Storvindeln, passerer gjennom Vindeln kommune og en liten del av Umeå kommune, og ender opp i Vännäs kommune hvor den munner ut i Umeälven like øst for Vännäsby, 25 km fra Bottenviken. På sin vei passerer den Ammarnäs, Sorsele, Rusksele, Åmsele og Vindeln. Vindelälvens største sideelv er Laisälven. Vindelälven er en av Sveriges fire store uregulerte fjellelver. Dens vannmengde under vårsmeltningen kan derfor være betydelig større enn i den regulerte Umeälven. I 1993 ble Vindelälven utpekt som en nasjonal elv av Sveriges riksdag, sammen med Torne älv, Kalixälven och Piteälven. Storvindeln. Storvindeln, er en 55 km² stor innsjø i Sorsele kommune, i den midterste delen av Lappland i Västerbottens län, beliggende 342 meter over havet. Innsjøen gjennomstrømmes av Vindelälven. X Factor (Norge) 2009. __NOTOC__ X Factor 2009 er første sesong av sangtalentprogrammet X Factor. Det ble sendt 11. september 2009 med sending videre utover høsten 2009. Premieren hadde seere. Vinner ble Chand Torsvik fra Namsos. Xtra Factor. Peter Bubresko og Katarina Flatland var programledere under det direktesendte programmet "Xtra Factor". De var bak kulissene og lager stemningsrapporter og intervjuer med deltakerne, dommerne, familie og venner. Finalister. De tolv finalistene er fordelt i tre kategorier med fire finalister i hver kategori. Resultat. De to finalistene som fikk færrest stemmer etter avstemningen måtte synge i en duell mot hverandre, og dommerne måtte deretter bestemme hvilken finalist som gikk videre i konkurransen. Cecilia Walton. Cecilia Walton eller "Cecilia Walton Agrell" (født 20. november 1952 Kristianstad i Skåne län) er en svensk skuespiller. Walton har studert ved Statens scenskola i Malmö. Hun er datter av skuespilleren Karin Walton. Turkis (edelsten). Turkis med grønn farge og derfor av lavere klasse. Omkring 2,5 centimeter. Turkis er et blå- til grønnfarget kryptokrystallint, sekundært fosfatmineral med den kjemiske sammensetningen CuAl6(PO4)4(OH)8·4H2O. Turkis er sjeldent, og finere forekomster er dyrebare. Mineralets unike fargetone har gjort at den er anvendt til smykker og dekorative innlegg i flere tusen år. Liksom tilfellet er for mange andre opake halvedelstener, har syntetisk turkis og imitasjoner, som kan være vanskelige å skille fra naturlig turkis, i moderne tid gjort at dens popularitet har minsket. Ordet «turkis» er gammelt og kommer fra fransk "pierre turquoise", «tyrkisk stein», hvilket bygger på en misforståelse – turkis forekommer ikke i Tyrkia, men handelen mellom tyrkerne og Vest-Europa gjorde at den kom til å assosieres med Lilleasia. Den forekommer i stedet i Iran og Afghanistan, der den kalles «firuze». Gunnar Raade. Gunnar Raade (født 1944) er tidligere konservator ved Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. Han er en internasjonalt anerkjent mineralog som har publisert flere arbeider som omhandler bl.a. beskrivelse av nye mineraler. Mineralet "Raadeitt" er oppkalt etter Raade. Det er et magnesiumfosfat som bl.a. finnes i Tingelstadtjern gruve på Modum i Buskerud. Ingemar Johansson (kappgjenger). Bror Ingemar T. Johansson (født 25. april 1924, død 18. april 2009) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Johansson vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass på 10 kilometer kappgang bak sin landsmann John Mikaelsson. Støykart. Støykart eller "støysonekart" er kart som viser støynivåene i de områdene som dekkes av kartet. Støykart kan utarbeides for én type støy, f.eks. veitrafikkstøy eller flystøy - eller for den samlede støybelastning i området. I Norge har Statens vegvesen utarbeidet støykart for veitrafikkstøyen i alle landets fylker for områdene rundt riksveier med en årsdøgntrafikk på minst 16 400. For Oslo finnes også kart for støy fra henholdsvis baner og havnen, samt totalstøy I tillegg finnes lokale støykart rundt bl.a. motorsentre og flyplasser. Den som driver eller vil etablere støyende virksomhet, bør iflg. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) utarbeide støykart. Tomorrow Is a Long Time. «Tomorrow Is a Long Time» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Bob Dylan. Den er inkludert på samlealbumet "Bob Dylan Greatest Hits Volume II", som ble utgitt i 1971. Det er en eksklusiv liveinnspilling gjort under hans berømte "Town Hall Concert" i New York City, 12. april 1963. Den ble også utgitt på den sjeldne trippel-LP-samlingen "Masterpieces" (1978). En demo av «Tomorrow Is a Long Time» ble spilt inn i New York City i desember 1962 som en del av «The Witmark Demos», en studiosession som har blitt vanlig bootlegged i årenes løp. Selv om andre sanger fra samme sessionen har blitt offisielt utgitt, er dette opptaket fremdeles kun tigjengelig på bootleg. Han fremførte også sangen på Skip Weshner Show (WBAI Studios) i New York City i februar 1963. En annen verjon av samme sang ble spilt inn under sesssionen til albumet "New Morning" i Studio E, Columbia Recording Studio, New York City, 4. juni 1970. Produsent var Bob Johnston. Den har også blitt bootlegged. Flere versjoner av sangen ble utgitt før Dylans Town Hall-innspilling. Ian and Sylvia spilte inn sangen på plate i 1964 og Odetta inkluderte den på albumet "Odetta Sings Dylan" fra 1965. Elvis Presley spilte inn sin versjon i RCA Studio B, Nashville, 26. mai 1966. Sangen ble utgitt på soundtrack-LP-platen til spillefilmen "Spinout" (RCA Victor LSP 3702 (stereo) og RCA Victor LPM 3702 (mono)) 31. oktober 1966. Produsent var Felton Jarvis. Dylan sa at dette var hans favoritt-coverversjon blant hans sanger. Norsk versjon. Randi Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Hvor godt det ble å våkne». Sangen ble utgitt av Hansen på LP-platen "Ho Randi" (NorDisc NORLP 404) i 1979. BLA Stockholm. BLA Stockholm er et svensk produksjonsselskap for film, fjernsyn og reklame. BLA har, foruten mange svenske TV-programmer, laget dukkene til Kometkameratene. All Time Low. Bandet i 2010, fra venstre Zachary Merrick, Alex Gaskarth, Rian Dawson og Jack Barakat All time low er et amerikansk pop/rock-band fra Baltimore, Maryland, som ble dannet i 2003. Bandet består av Alex Gaskarth, Jack Barakat, Zachary Merrick og Rian Dawson. Bandet har produsert fire studio album; The Party Scene (2005), So Wrong, It's Right (2007), Nothing Personal (2009) og Dirty Work (2011). Bandet har også hatt sanger på soundtrack til filmer som Alice i eventyrland av Tim Burton som heter Almost Alice, og Jennifer`s Body. Tormod Hjortnæs Larsen. Tormod Hjortnæs Larsen (født 29. juli 1986) er en norsk friidrettsutøver innen sprint. Som seniorløper har han representert Lillehammer IF og tatt 11 NM-medaljer. I tillegg til dette kommer flere NM-medaljer innendørs, og Larsen er regjerende mester på 60 og 200 meter fra NM i friidrett innendørs 2011. Larsen har også representert Norge internasjonalt. Av større mesterskap var han med i Norges tropp til EM i friidrett 2010 og løp 4 x 100 meter stafett sammen med Philip Bjørnå Berntsen, Christian Settemsli Mogstad og Jaysuma Saidy Ndure. Vågsbunnen (Bergen). Vågsbunnen er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus, beliggende i området sør for Vågen. Vågsbunnen avgrenses av Lille Øvregaten, Vetrlidsallmenningen, Torget, Vågsallmenningen, Allehelgens gate, Nygaten, og Kong Oscars gate tilbake til Lille Øvregaten. Strøket grenser til Bryggen og Strandsiden i nord, Fjellet i øst, Marken i sør og Sentrum i vest. Vågsbunnen var navnet på en av de fire fjerdingene byen var delt i, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Her skal det ha vært bebygget med bygårder allerede før bybrannen i 1248. I 1330 inngikk tyske skomakere en avtale med kongen om leie av Vågsbunnen gård. Det er kjent at skomakere gjennom middelalderen holdt til i visse områder av Vågsbunnen, og fra slutten av 1400-tallet holdt bl.a. hollendere til her med utsalgsboder. Byloven av 1276 regulerte området for småhandel. Gatene i Vågsbunnen følger i stor grad de middelalderske gateløpene. Fisketorget, Korskirken, Tanks videregående skole, Danielsen videregående skole og Hordaland politikammer ligger i området, mens Domkirken, Bergen Katedralskole og Fløibanens nedre stasjon alle ligger like over grensen til strøket Fjellet. På Vågsallmenningen står statuen av Ludvig Holberg, og ved Torget står statuen av Shetlands-Larsen. Strøket omfattes av grunnkretsen Torget som hadde 638 innbyggere 1. janauar 2012 og et areal på 0,08 km². I tillegg omfatter strøket mindre deler av grunnkretsene Marken og Vetrlidsalmenning. We Don't Need Another Hero. "«We Don't Need Another Hero»" er en sang skrevet av Terry Britten og Graham Lyle og utgitt på singel med Tina Turner i 1985. Singelen er fra filmen "Mad Max Beyond Thunderdome". Singelen kom på 2. plass på Billboard Hot 100-listen i USA. Amazon Kindle. Amazon Kindle er en e-bokleser fra Amazon.com. Kindle brukes til å kjøpe e-bøker og lese disse samt blogger, tidsskrifter og aviser via enheten. Versjoner. Kindle 3: Amazon lanserte to nye versjoner av Kindle 28. juli 2010. En av disse, Kindle Wi-Fi, vil koste $139, og kan knytes til internett via Wi-Fi. Den andre versjonen vil erstatte Kindle 2 og vil koste $189. Den leveres med både 3G og Wi-Fi. Annet. Det er også lansert «Kindle for PC», som er et program til å lese Kindle-bøker på en PC. «Kindle for Mac» kom 18. mars 2010. I tillegg har iPhone, Blackberry og Android støtte for Kindle-programvaren. I juli 2010 ble Stieg Larsson den første forfatter som solgte over 1 million Kindle bøker. Jaguarão (elv). Jaguarão (portugisisk "Rio Jaguarão", spansk " Río Yaguarón") er ei elv på grensa mellom Uruguay og delstaten Rio Grande do Sul i det sydlige Brasil. Elva er 208 km lang og omfatter et nedbørsområde på 3.000 km². Elva har sine kilder i høyfjellsplatået Serras de Sudeste (eller "Escudo Sul-Riograndense") og renner østover til den munner ut i brakkvannsdeltaet Lagoa Mirim, og derved til Atlanterhavet. Elva er farbar i 32 km, opp til byen Jaguarão. Strandsiden (Bergen). Strandsiden er et strøk i Bergen på Nordneshalvøyen i bydelen Bergenhus, beliggende på vestsiden av Vågens indre del. Strandsidens grense går i nord opp fra Nykirkeallmenningen langs Nordnes` grense til Haugeveien, så sørover Haugeveien, Klosteret til Østre Murallmenningen, ned denne til Murhvelvingen, så Strandgaten rett sør til Strandhjørnet og Vågsbunnens grense, videre langs Vågens strandlinje og tilbake til Nykirkeallmenningen. Strøket grenser i nord til Nordnes, i vest til Verftet og Nøstet, og i sør til Vågsbunnen og Sentrum. Hovedgatene i området er Strandkaien, Strandgaten, Østre Murallmenningen, Østre Holbergsallmenningen, Østre Nykirkeallmenningen og C. Sundts gate. I området ligger Strandkaiterminalen for rutebåttrafikk og kjøpesenteret Kløverhuset, den gamle byporten Muren fra 1561 som blant annet huser Buekorpsmuseet, Nykirken fra 1763, Gågaten (del av Strandgaten) omgitt av pittoreske smau, og Bjørgvin videregående skole. Oppover i høyden ligger branntårnet (Corps de Garde) fra 1870, og like ved lå tidligere Munkeliv kloster fra ca 1110. Ludvig Holberg ble født ved Holbergsalmenningen i 1684. Ved parken "Klosterhaugen" står statuen av Amalie Skram. Området består ellers av en rekke hoteller, butikker og bygårder. Fra Munkebryggen går Beffen i skytteltrafikk over Vågen til Bryggen. Langs hele Strandsiden lå det tidligere sjøhus på stolper og bolverk ut i sjøen, med hoper imellom for effektiv lossing og lasting fra båt. Her fantes det altså ikke en sammenhengende kaifront slik det var på Bryggen. Etter en større brann i 1901 ble C. Sundts gate regulert inn og bebyggelsen endret karakter til større murgårder. Eksplosjonen på Vågen i 1944 raserte store deler av bebyggelsen ut mot Vågen, som ble erstattet av mer moderne blokkbebyggelse og bygårder. Etter hvert har Vågen blitt utfylt og større kaier har blitt anlagt. Strandsiden omfatter også de tradisjonsrike trehusområdene langs Strandgaten og opp mot Klosteret og Haugeveien. Strandgaten var alt fra 1600-tallet og helt til 1938, da Sundt & Co flyttet til Torgallmenningen, byens viktigste handlegate. Strandsiden omfattes av grunnkretsene Nykirken og Klosteret, som hadde 965 innbyggere 1. januar 2012 og et samlet areal på 0,13 km². Den delen av grunnkretsen Klosteret som ligger sør for Østre Muralmenning tilhører strøket Sentrum. Til gjengjeld hører den delen av grunnkretsen Strandkaien som ligger østenfor Strandgaten til Strandsiden. Automatstål. Automatstål er stål tilsatt bly og svovel. Innholdet av svovel gjør at stålet blir kortsponet, noe som gjør det bedre for bearbeiding i f.eks. dreieautomater. Ulempen er at stålet blir sprøere og ikke kan sveises. Automatstål brukes til skruer, muttere, skiver, nippler o.l. Ytre Sandviken (Bergen). Ytre Sandviken er et strøk i Bergen lengst nord i Bergenhus bydel, som strekker seg fra grensen mot strøket Sandviken i sør til grensen mot Eidsvåg i Åsane bydel i nord (tidligere bygrense). Her ligger blant annet det psykiatriske Sandviken sykehus, det kulturhistoriske Gamle Bergen Museum, Norges Handelshøyskole, Hellen skole, Lønborg videregående skole, Hatleberg studenthjem, Røde kors sykehjem, badeplassen Helleneset og Biskopshavn kirke. Hovedveien gjennom området er Helleveien. Her lå også den gamle gården Hellemyren fra Amalie Skrams roman Hellemyrsfolket. Strøket ble innlemmet i Bergen i 1877, og omfatter 15 grunnkretser fra Lønborg til Neevengården med til sammen 6 360 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 2,32 km². Breisjøen (Lillomarka). Breisjøen, også skrevet "Breidsjøen", er et vann beliggende i Lillomarka nord i Oslo. Vannet har vært drikkevannskilde for Oslo siden 1930. Vannet er demmet opp og er regulert av Vann- og avløpsetaten (VAV). Breisjøen hadde opprinnelig utløp til Alnaelva, men etter utbyggingen i 1930 ble vannet ført i tunnel til Alnsjøen 700 meter mot sør. Friluftsliv. Breisjøen ligger i et populært område for friluftsliv og rekreasjon. For å beskytte drikkevannet mot forurensning er innsjøen gjerdet inn og merket «ta vare på drikkevannskildene dine». I vinterhalvåret åpnes det porter flere steder i gjerdet, og det tilbys oppkjørte skiløyper over vannet. Byøkologisk program har åpnet for muligheten for å gjøre Breisjøen og Alnsjøen tilgjengelige for allmennheten som badevann og friluftsområde. Dette vil tidligst skje i perioden 2012–2014. Paranapanema (elv). Paranapanema er en av de største elvene i delstaten São Paulo i Brasil. Den danner grensen mellom delstatene São Paulo og Paraná. Elven har sitt utspring i Serra dos Agudos sørøst i delstaten, 100 km fra havet, i fjellene som danner en barriere mellom kysten og slettelandskapet. Herfra renner elven i en vestlig retning inntil den flyter sammen med Paraná etter 930 km, på 239 moh. Den har et samlet fall på 570 meter. Nedslagsfeltet er 100 800 km². Inntil den flyter sammen med Rio Itararé renner elven gjennom delstaten São Paulo, og etter dette danner den grensen mellom Paraná og São Paulo. Elven har siden 1999 sin egen dag, vedtatt ved lov: 27. august. Det er 8 demninger og vannkraftverk langs elva, med en samlet årsproduksjon på 2240 MW. Det største av verkene er Capivara vannkraftverk med 619 MW. Elveløpet. Elvens nederste 420 km er jevn, rolig og med moderat fall (29 cm/km), og ca 200 meters bredde. De nederste 70 er seilbare. Den midterste delen av elven, ca 330 km, strekker seg fra Salto Grande og opp til samløpet med Rio Apiaí-Guaçu har et samlet fall på 210. Det er i dette partiet av elva de fleste kraftverkene er. De øverste 180 km av elveløpet er bratt, med en stigning på 150 cm/km. Marken (Bergen). Marken er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus. Marken grenser fra Peter Motzfeldts gate, Nygaten, Heggebakken, Asylplassen til St. Jørgens gate, St. Jacobs kirkegård, Stadsporten. Ned Jernbanebakken, bak Jernbanestasjonen til Nonneseter klosterkapell, bak Biblioteket til strømmen i Smålungeren. Marken grenser til strøkene Sentrum og Vågsbunnen i nord, Fjellet i øst og Kalfaret i sør. I sørvest ligger et område som tidligere var vann, som nå huser Bergen Storsenter, Bygarasjen, Bergen busstasjon, Statens Hus og Bergen hovedbrannstasjon. Marken grenser i vest også til Lille Lungegårdsvannet. Marken kjennes som bystrøk allerede fra 1500-tallet. Deler av strøket lå tidligere under eiendommen Lungegården, men var opprinnelig jordbruksland til Nonneseter kloster. Nonneseter kapell fra 1250 sørvest i strøket er det eneste som står igjen av klosteret. Hovedgatene i strøket er Kong Oscars gate, Marken, Kaigaten og Strømgaten. I Marken er det bygårder, brostensbelagte smau og trehus. Her ligger også Seminarium Fredericianum (Bergen barneasyl) fra 1752, Lepramuseet med St. Jørgen hospital fra 1411 og Sankt Jørgen kirke fra 1706, Danckert Krohns stiftelse fra 1789 og Zander Kaaes stiftelse fra 1770, begge i senbarokkstil, Sankt Jacobs kirkegård fra 1629, Stadsporten (byport fra 1628), Bergen handelsgymnasium, Domkirkehjemmet, gamle Betanien sykehus, Kunsthøgskolen i Bergen, Bergen Jernbanestasjon, Bergen Offentlige Bibliotek, Nonneseter kapell fra 1250 og statuen av byens grunnlegger Olav Kyrre. Strøkets lokale buekorps heter Markens Bataljon. Marken omfattes av grunnkretsene Marken, Dankert Krohn og Betanien, som hadde til sammen 935 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,15 km² samt 0,01 km² ferskvann. I tillegg ligger nordøstlige deler av grunnkretsen Jernbanen innenfor strøkets grenser (biblioteket, kapellet, jernbanestasjonen, storsenteret, Terminus og Zander Kaaes stiftelse). Guitar Hero. Harmonix Music Systems 7. april 2006 Enkeltspiller (Karriere eller Hurtigspill) og Flerspiller PlayStation 2 Guitar Hero er et Gullstikka-belønnet spill til Playstation 2 som gir spillerne muligheten til å spille gitar til en god del kjente og ukjente sanger, om enn litt forenklet. Spillet kommer med en liten gitar i plast med fem forskjellige knapper å spille på i tillegg til en knapp som simulerer strengene og en spak til å vri og vende lyden med. Gitaren er en forminsket kopi av gitaren Gibson SG Utvikleren RedOctane har tidligere stått bak andre musikkspill. Handling. Spillet er bygget rundt en karrieremodus, hvor sanger er delt inn i seks vanskelighetsstadier og seks tilsvarende arenaer å spille på. For hver sang man greier, deles det ut en viss sum penger, som kan brukes til å kjøpe nye gitarer, figurer, sanger og videoer med. Det er fem vanskelighetsgrader, fra nybegynner til ekspert. (På de tre føresteguitar hero spillene er det bare 4 vanskelighetsgrader: lett, middels, vanskelig, ekspert, og på "Guitar Hero Metallica" fins det også en "expert+") På ekspert+ spiller man låten med to basspedaler (Drum kit), på de lettere nivåene er sangen delvis forenklet og det går saktere. Hvis man greier en låt, vil man få se en poengtabell, som viser poeng, antall noter i rekkefølge, og hvor mange noter totalt man traff. Hvis spilleren ikke har valgt karrieremodus, vil han få se high-scoretabellen og en eventuell plassering. Hvis man spiller på medium eller vanskeligere får man penger ut i fra hvor bra man spiller. Disse pengene kan brukes i bonusbutikken, som selger bonussanger, gitarer, forskjellige farger til gitarene, figurer og videoer. Guitar Hero 2 Sangene. Ikke alle hovedsangene til "Guitar Hero" er originallåter, enkelte er coverlåter laget av andre band. Bonussangene er framført av bandene selv. Det er utgitt 6 spill + diverse demoer, og det er forskjellige låter på hvert spill. Man får sangene etter hvert som man klarer dem på karriere modus. Det er også mulig å laste ned låter. Det er kun mulig å spille gitar/bass på de tre første spillene. På de nyeste kan man spille i fullt band: Trommer, gitar, bass og vokaler. Fjellet (Bergen). Fjellet er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus. Det grenser mot Stølen langs Nikolaikirkealmenningen, Forstandersmauet og Nedre Blekeveien, mot Eidemarken langs Øvre Blekeveien, mot Skansen langs Søndre Blekeveien, Blekebakken, Brattlien og langs oppsiden av bebyggelsen på Leitets vestside, mot Kalfaret ved Forskjønnelsen, mot Marken langs nedsiden av bebyggelsen på Leitets østside og langs Sankt Jørgens gate, Skivebakken og Møllesmauet, mot Vågsbunnen langs Kong Oscars gate og Lille Øvregate, og mot Bryggen langs Øvregaten tilbake til Nikolaikirkealmenningen. Strøket het tidligere Bjerget. Området er sterkt kupert, og omafter mest trehus og brostensbelagte gater og noe villabebyggelse i sør. Christi Krybbe skole, Bergen Domkirke, Bergen Katedralskole, Latinskolen, og Fløibanens nedre stasjon ligger i området. Det lokale buekorpset heter Fjeldets Bataljon. Strøket omfattes av grunnkretsen Domkirken som hadde 534 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,09 km². I tillegg omfatter strøket deler av grunnkretsene Torget, Vetrlidsalmenning, Steinkjelleren og Skansen. Ammarnäs. Ammarnäs (sørsamisk: "Geavtse" eller "Geavtsjaevrie", umesamisk: "Gávtsjávrrie") er et småsted i Sorsele kommune i Västerbottens län, i landskapet Lappland. Stedet hadde 95 innbyggere i 2005. Den svenske sangeren Sven-Gösta Jonsson kommer fra Ammarnäs. Gjennom Ammarnäs renner Vindelälven og dens bielv Tjulån. Kungsleden starter like utenfor Ammarnäs. Byen har et eget reinslakteri noen kilometer unna. Ammarnäs er kjent for fjellet Potatisbacken, der det dyrkes potet. Mellom årene 1984 og 2003 var Ammarnäs startstedet for landeveis-stafetten Vindelälvsloppet. Ammarfjället. Ammarfjället (lulesamisk: "Skeäbllie") er et fjellmassiv i Vindelfjällen, nordvest for Ammarnäs. Ammarfjället avgrenses av Vindelälven i nord og øst og av Tjulån og Lilla och Stora Tjulträsket i sør. Det er i sine indre og nordvestlige deler et høyfjellsområde. Høyeste topp er Rerrogaise 1 611 meter over havet. Eidemarken (Bergen). Eidemarken er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus. Eidemarken grenser i nord mot Ladegården ved Breistølsbekken og Ladegårdsgaten, videre mot Stølen langs Henrik Wergelands gate, mot Fjellet langs Øvre Blekeveien, mot Skansen langs Skansegaten og Skansebakken, og deretter langs Fjellveien tilbake til utgangspunktet. Krohnengen var opprinnelig en del av Meyerengen, en stor eiendom vi hører om allerede i 1650-årene. Eier på slutten av 1700-tallet var kjøpmann Claus Krohn, derav navnet Krohnengen. Etter Krohns død i 1804, overtok svigersønnen Johan Adolph Fischer eiendommen. Han utvidet gården og anla i 1805 ”Krohnengen Brænderie og Malterie”. I 1830-årene ble eiendommen solgt til nordfjordingen, bøkkermester Ole Eide (1788–1858) i Kroken. Naboeiendommen Wesselengen ble ryddet av kjøpmann Abraham Wessel i 1730-årene. På begynnelsen av 1800-tallet var gullsmed Peter Michael Blytt blitt eier. I 1833 solgte han eiendommen til Ole Eide og sønnen Petter som fortsatte nyrydningsarbeidet i stor stil. Krohnengen og Wesselengen fikk da fellesbetegnelsen Eidemarken på folkemunne. Krohnengen skole ligger i området, som ellers for det meste består av boligbebyggelse med mange små trehus. Det lokale buekorpset heter Wesselengens Bataljon. Strøket omfattes av grunnkretsene Krohnengen, Wesselengen og Skanselien, som hadde til sammen 1 148 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,18 km². Kastraki-demningen. Foto av reservoaret som dannes av Kastraki-demningen. Kastraki-demningen er en demning som gir kraft til et vannkraftverk i elva Akheloos i det vestlige Hellas. Installert total vannkrafteffekt er 320 MW, fordelt på 4 turbiner. Demningen ble bygget i 1969 og har tatt navn fra tettstedet Kastraki. Demningen er 95 meter høy og 530 meter lang. Den skaper det kunstige reservoaret Kastrakisjøen, med et areal på 28 km², og et vannvolum på omkring 1 km³. Den er den andre demningen i elva Akheloos' løp, etter Kremasta-demningen. Stølen (Bergen). Stølen er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus. Det grenser mot Ladegården langs Ladegårdsgaten og Hans Hauges gate, mot Bergenhus og Bryggen langs Nye Sandviksveien og Øvregaten til Nikolaikirkeallmenningen, opp denne til Steinkjellergaten og langs Steinkjellerbakken (Fjellets grense) til Eidemarkens grense langs Øvre Blekeveien og Henrik Wergelands gate og tilbake til utgangspunktet. Strøket består for det meste av sjarmerende brostensbelagte smau og trehus. Det omfattes av grunnkretsene Stølen og Steinkjelleren, som hadde til sammen 893 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,04 km². I tillegg omfatter strøket de deler av grunnkretsen Bryggen som ligger øst for Øvregaten. Kleskode. Kleskode er en angivelse om ønsket antrekk hos gjestene ved fester og andre sammenkomster. Hvis det i en innbydelse er angitt et bestemt antrekk, bør dette bæres av vertskap og gjester. Innleide underholdere eller serveringspersonale på festen omfattes derimot ikke av kleskoden. En kleskode er hensiktsmessig ved en mer formell tilstelning, der det ikke er selvsagt for gjestene hvilket klesnivå som er akseptabelt. Hensikten med en kleskode er altså å gjøre det lettere for gjestene å unngå at noen gjester føler seg ubekvemme som et resultat av avvikende antrekk. Det er derfor viktig å bruke en etablert kleskode som de fleste kan forstå, ettersom hensikten ellers går tapt. Vanligvis anses det mindre hensiktsmessig å angi uttrykkelig hva som skal bæres, ettersom en kleskode kun angir nivået på antrekket; i en kortfattet innbydelse kan plassen også være begrenset. Ved uformelle fester i en etablert vennekrets behøver man vanligvis ikke angi kleskode. Enkelte kleskoder har vært etablert over lang tid, men også gamle koder påvirkes i hvert fall i en viss grad av den vekslende moten. Kleskoder i Norge. Kleskoden angir mannens antrekk, men til hvert nivå finnes et tilsvarende for kvinner Galla. Hvis galla er påbudt bærer menn livkjole og kvinner festfin, fotsid kjole (ballkjole). Det er også mulig å bære festbunad. Militært personell (også pensjonert) kan bære selskapsuniform i form av messeantrekk eller stort messeantrekk (den siste kun ved festlige sammenkomster). Prester kan bære sin embedsdrakt. For damenes kjole er farge og mønster valgfrie, men snitt og materiale bør være stilfulle. Todelt kan brukes, men rett kjole bør unngås, ettersom denne er mindre praktisk på ball. Lange hansker kan bæres, dog ikke ved bordet. Også damer kan velge bunad. Til galla kan normalt ordensmerker bæres. Enkelte ganger angis spesifikt i antrekksangivelsen at eventuelle ordensmerker skal bæres. Har man flere ordensmerker å velge mellom, bæres normalt slike som på en eller annen måte kan anses å være forbundet med den høytid som skal feires eller den institusjon som arrangerer festen. I Sverige brukes også begrepet "sivil høytidsdrakt". Dette innebærer at uniform er utelukket. Angis galla som antrekk er i mange land til og med bunad utelukket. I Sverige innebærer "akademisk høytidsdrakt" livkjole med sort vest for herrer og lang, sort kjole for damer. Dette er samme herreantrekk som brukes i norske herreklubber som Frimurerlogen, men da kun når damer ikke er til stede. Smoking. En manns smoking er sort eller mørk blå. Hvit smokingjakke bæres kun om sommeren og ved varmere breddegrader. Den består av jakke med silkeslag, bukser med beiser samt hvit skjorte og sort sløyfe. Til dette bæres normalt sorte strømper og lakksko. Det er også tillatt å bruke sorte, lave sko hvis disse er velpleide. Buksene holdes oppe med sorte eller hvite bukseseler. Skjorten skal tradisjonelt sett ha skjortebryst, men det er fullt mulig å bruke smokingskjorte med innvevde brokademønster eller lignende. Dog skal aldri vanlig, hvit skjorte brukes. Damer bærer lang kjole, som dog ikke skal være gulvlang eller like flott og påkostet som til galla. Damer kan også ha kortere kjole, knekort, men ikke lårkort. Kjolen kan gjerne være festfin og eventuelt med glitter. Ved kleskode smoking brukes ikke hansker. Militært personell (også pensjonert) kan bære selskapsuniform i form av messeantrekk eller stort messeantrekk (den siste kun ved festlige sammenkomster). Mørk dress. Ved kleskoden mørk dress bærer menn en dress som er mørk blå, mørk grå eller sort. Tradisjonelt har sort dress vært reservert for begravelse. Til dette hører hvit skjorte samt slips eller sløyfe i valgfri farge (unntatt sort eller hvit, men gjerne mønstret). Kvinner bærer festfin kjole eller buksedress. Antrekket bør ikke ha bare skuldre og kjolelengden skal ikke være gulvlang. Dress. Kleskoden "dress" innebærer for herrer en hel dress, som kan være noe lysere hvis det passer anledningen. Til dette antrekket hører lys skjorte samt slips, eller sløyfe. Hvit skjorte høyner finhetsnivået. For kvinner innebærer kleskoden "dress" kjole, skjørt eller buksedress som er mer elegant enn vanlig hverdagsantrekk, men ikke aftenfin som til "mørk dress". Kjolen/skjørtet skal ikke være gulvlang. Eldre kleskoder. I gammeldags etikette brukte man begrepet "mørk dress" om smoking, "dress" om mørk dress etc. om det som i dag kallas dress. I dag benyttes også i de høyere sosiale lag kleskoden "mørk dress" på sine innbydelseskort når det faktisk er mørk dress som gjelder. Den eldre terminologien har blitt svært uvanlig, selv om den kan forekomme i enkelttilfelle. Pent antrekk. Det finnes ingen etablert oppfatning av hva begrepet pent antrekk innebærer, selv om den ofte brukes av utesteder for å sortere gjestene. Helst bør den derfor om mulig unngås. Hva som er pent antrekk kan avhenge av sammenhengen. Normalt kan man anta at klærne ikke skal være opprevet, slitt eller møkkete. Treningstøy, arbeidstøy eller også alt for fritidsaktige klær eller sko bør unngås. Menn bør unngå korte bukser. Familiehøytider. Ved familiehøytider kan en kleskode brukes på samme måte som i andre sammenhenger. Dessuten gjelder følgende ved bryllup og begravelser. Bryllup. En viktig regel ved bryllup er at ingen kvinne, utenom bruden, bærer helhvitt antrekk. Det er likevel akseptabelt at kvinnelige gjester bærer delvis hvit antrekk, så lenge det hvite ikke er antrekkets dominerende farge. Bryllupsgjester skal ikke heller bære sorgantrekk, for også ved sorg skal gleden dominere, om enn bare kortvarig, under bryllupet. Uansett bryllupets kleskode er det mulig å bruke bunad. Begravelse. Ved en begravelse bæres mørk dress av mannlige begravelsesgjester, med sort slips til hvit skjorte. Damer bør bære kjole, enten kne- eller ankellang. Bare ben skal unngås; bruk nylonstrømper. Ganske ofte angis "lyst antrekk" ved begravelse, først og fremst hvis avdøde er et barn. I så tilfelle skal gjestene ikke bære sort. Herrer kan for eksempel bære blå eller grå dress. Til dette brukes hvit skjorte med grå eller eventuelt mørk blått slips, ikke sort. Restauranter. Lenge var det utenkelig å gå på finere restauranter uten å stase seg litt opp. Fremdeles finnes det restauranter som har slipstvang eller misliker at herrer kommer uten dress, men med den forandrede utesteds- og klubbkultur som har vokst fram de seneste årtier har reglene på mange steder blitt mye mer oppmyket. Kungsleden. Kungsleden er en 425 km land vandringsvei som går gjennom fjellene i Lappland i Sverige. Den strekker seg mellom Abisko i nord og Hemavan i sør, og passerer blant annet Kebnekaisemassivet, Stora Sjöfallet, Kvikkjokk, Jäkkvik og Ammarnäs. Kungsleden er ofte besøkt i sommerhalvåret. Vandringen er varierende og passer for både nye og erfarne vandrere, avhengig av hvilken strekning man velger, og hvorvidt man velger å overnatte i hytte eller telt. Langs store deler av vandringsveien ligger overnattningshytter som drives av Svenska Turistföreningen. Etapper som mangler overnattingshytter, f.eks. mellom Kvikkjokk og Jäkkvik, passer best for vandrere som overnatter i telt. Disse etappene er de minst besøkte. Mange overnattningshytter er åpne og bemannet også vinterstid (vanligvis mars–april). Strekningen Abisko–Kebnekaise egner seg derfor for vinterturer, også for nybegynnere. Historie. Arbeidet med å anlegge Kungsleden ble påbegynt etter initiativ fra den Svenska Turistföreningen (STF) omkring år 1900. Den første delen ble anlagt mellom Abisko og Kvikkjokk, og de første hyttene ble bygd ved Abiskojaure og Kebnekaise i 1907. Leden mellom Abisko og Vakkotavare ble bygd fra 1926 til 1927. Selve navnet Kungsleden ble første gang tatt i bruk av STF i 1928. På 1950-tallet gikk den til Ammarnäs, og i 1975 ble den offisielt forlenget til Hemavan. I 1977 ble det statlige ledsystemet opprettet i fjellet, et system Kungsleden skulle bli en del av. Vanlige etapper. Det finnes flere alternative etapper. Ved de fleste etappene er det en hytte eller fjellstasjon. Det kan også nevnes at en 33 km lang led til og fra Kungsleden går fra Singi via Kebnekaise fjellstasjon og videre tll Nikkaluokta. Emma Hamilton. Lady Emma Hamilton Malt av George Romney Emma, Lady Hamilton (født 1761, døpt 12. mai 1765, død 15. januar 1815) var en britisk kurtisane, best kjent som elskerinnen til Lord Nelson og kunstmaleren George Romneys muse. Hun var født Emy Lyon i Ness ved Neston, Cheshire, England, datter av en smed, Henry Lyon, som døde da hun var to måneder gammel. Hun ble oppdratt av sin mor, tidligere Mary Kidd, på Hawarden. Hun var uten noen formell utdannelse. Hun byttet senere navn til Emma Hart. Tidlige år. Man kjenner til få detaljer fra Emmas tidlige liv, men i 12-årsalderen skal hun ha arbeidet som hushjelp hos Hawarden, hjemmet til Doctor Honoratus Leigh Thomas, en kirurg som arbeidet i Chester. Så arbeidet hun for Budd-familien i Chatham Place, Blackfriars og møtte en pike som het Jane Powell, som ønsket å bli skuespillerinne. Emma ble på Janes prøver for forskjellige tragiske roller. Etter dette korte oppholdet i London, reiste Emma tilbake til moren, som bodde i nærheten av Oxford Street. Inspirert av Janes entusiasme for teater, begynte Emma å arbeide ved Drury Lane teateret i Covent Garden, som hushjelp for forskjellige skuespillere, blant dem Mary Robinson. Men dette ga ikke noe særlig å leve av. Emmas neste jobb var som som modell og danser i «Goddess of Health» (også kjent som «Temple of Health) for James Graham, en skotsk kvakksalver-lege. Etableringens største attraksjonen var en seng hvor elektrisitet ble sendt gjennom, noe som ga de betalende beskyttere en svak form for sjokk. Dette skulle angivelig hjelpe til ved unnfangelse, og mange infertile par betalte store pengesummer for å prøve det. Sir Harry Featherstonhaugh møtte Emma, som da bare var femten år gammel, og han hyret henne for flere måneder, som vertinne og underholder for utdrikningslag på Sir Harrys Uppark landområde i South Downs. Sir Harry tok Emma med der som sin elskerinne, men for det meste ignorerte han henne til fordel for drikking og jakt med sine venner. Emma ble snart god venn med en av gjestene, den kjedelige, men oppriktige Honourable Charles Francis Greville (1749–1809), andre sønn av den første jarl av Warwick, og medlem av parlamentet for Warwick. Det var på denne tiden (slutten av juni-tidlig i juli 1781) at hun ble gravid med Sir Harry. Sir Harry var rasende over det uønskede svangerskapet, men er antatt å ha innkvartert Emma i et av sine mange hus i London. Emma ga opp Sir Harry; antagelig hadde hun på denne tiden dannet et romantisk forhold med Greville. Han var nærmere henne i alder, og hun kan ha trodd at han skulle komme til å gifte seg med henne. Emma ble Grevilles elskerinne. Da barnet (Emma Carew) ble født ble det fjernet for å bli oppdratt av en herr og fru Blackburn. Som ung kvinne, traff Emmas datter moren sin relativt ofte, men senere, da Emma fikk gjeldsproblemer, jobbet Emma Carew i utlandet som ledsager eller guvernante. Emma levde etter Grevilles forgodtbefinnende, og godtok å endre navnet sitt til "Emma Hart". Greville holdt Emma i et hus på Edgeware Row. Han var forelsket i henne og ønsket å få malt portrettet hennes. Han sendte henne for å sitte modell for sin venn, maleren, George Romney. Romney malte mange av sine mest kjente portretter av Emma på denne tiden. Faktisk opprettholdt Romney en livslang besettelse for henne, laget skisser av henne naken og påkledd i mange positurer som han brukte i maleriene han laget i hennes fravær. På grunn av populariteten til Romneys arbeid, og særlig de av hans slående unge modell, ble Emma velkjent i samfunnet sirkler, under navnet «Emma Hart». Hun lærte fort og var elegant, vittig og intelligent. Og, som maleriene av hennes viser, var Emma også svært vakkert. George Romney ble fascinert av hennes utseende og evnen til å tilpasse seg tidens idealer. Han malte henne i mange forkledninger. En av de mest kjente er «Thais», av Sir Joshua Reynolds, som henger i stuen på Waddesdon Manor i Buckinghamshire, England. Det viser Emma som Thais, elskerinnen til Ptolemaios, venn av Aleksander den store, som holder en brennende fakkel og oppmuntrer Alexander til å brenne ned det kongelige palasset i Persepolis. I 1783 trengte Greville å finne en rik hustru for å hjelpe på sine finanser (i form av den atten år gamle arvingen Henrietta Middleton). Emma ville bli et problem, ettersom han mislikte å være kjent som elskeren hennes (dette hadde blitt klart for alle og enhver på grunn av hennes berømmelse via Romneys kunstverk), og hans fremtidige kone ville ikke akseptere han som frier hvis han levde åpent med Emma Hart. For å bli kvitt Emma, overtalte Greville sin onkel, Sir William Hamilton, britisk utsending til Napoli, om å overta henne. Grevilles giftermål ville være nyttig for Sir William, da det lettet ham for byrden ved å ha Greville som en fattig slektning. For å fremme sin plan, foreslo Greville for Sir William at Emma ville bli en svært tilfredsstillende elskerinne, og forsikret ham om at så snart han var gift med Henrietta Middleton, ville han komme og hente Emma tilbake. Emmas berømte skjønnhet var da kjent av William, i den grad at han selv gikk med på å betale utgiftene til reisen hennes for å forsikre seg om hennes snarlige ankomst. Han var interessert i henne, som en stor samler av antikviteter og vakre gjenstander, og det var slik han først så på Emma. Han hadde lenge vært en lykkelig gift mann, var nå i midten av femtiårene, og han var begeistret for kvinnelig samvær. Hans hjem i Napoli var kjent over hele verden for sin gjestfrihet og raffinement. Han trengte en vertinne for salongen sin, og utfra hva han visste om Emma, ville hun være det perfekte valg. Greville informerte ikke Emma om planen sin, i stedet foreslo han reisen som en forlenget ferie i Napoli mens han selv var i Skottland på forretningsreise. Emma ble dermed sendt til Napoli, angivelig for å være der i seks til åtte måneder, uten å vite at hun ble sendt dit for å bli elskerinnen til verten. Hun ble rasende da hun skjønte hva Greville hadde planlagt for henne. Men faktisk var det beste som noensinne hendt henne. Attityder. Som Sir Williams elskerinne, utviklet Emma hva hun kalte «Attityder», ved å bruke Romneys ide med å kombinere klassiske positurer med moderne Allure som grunnlag handlingen. Denne blandingen av positurer, dans og skuespill, ble først fremført i løpet av våren 1787 av Sir William i hans hjem i Napoli for en større gruppe av europeiske gjester, som raskt tok til seg denne nye formen for underholdning – å gjette navnene på de klassiske karakterene og scenene som Emma portretterte. Til sine «Attityder» fikk Emma sydamen sin til å kreere kjoler laget etter modell av klær båret av innbyggerne i øyområdet i Napolibukten. Hun brukte også løstsittende klær, slike som hun hadde på seg når hun satt modell for Romney. Forestillingene var en sensasjon i datidens Europa. Bare ved å benytte et par sjal, poserte hun som forskjellige klassiske personligheter fra Medea til Dronning Kleopatra og forestillingene sjarmerte aristokrater, kunstnere som Elisabeth-Louise Vigée-Le Brun, forfattere – herunder den store Johann Wolfgang von Goethe – konger og dronninger. Hun inspirerte til helt nye dansetrender i Europa og det utviklet seg en egen moteretning med drapert gresk stil på kjolen. «Attityder» ble tatt opp av flere andre (kvinnelige) artister, blant dem Ida Brun fra Danmark, som ble Emmas etterfølger. Den berømte billedhuggeren Bertel Thorvaldsen beundret hennes kunst. «Attityder» var, selvfølgelig, en form for «mime-kunst», som etter hvert forsvant, for så å dukke opp igjen i det 20. århundre. Emma utviklet sine «Attityder» fra enkle poseringer til små ordløse stykker – i hennes senere år utmerket hun seg som Medea. Emma var også en talentfull amatørsanger. Hun sang solodelene av Haydns Nelson Messe og underholdt gjestene hjemme. På et tidspunkt forsøkte Royal Opera i Madrid å engasjere henne for en sesong, i konkurranse med stjernen, Angelica Catalani, men tilbudet ble avslått. Ekteskap med Sir William Hamilton. Sir William var betatt av Emma, og til Grevilles store bestyrtelse, giftet han seg med henne den 6. september 1791 i St. Mary-le-bein, Middlesex, England. Han var da 61 år gammel og Emma var 30. Dette ga henne tittelen Lady Hamilton. På tidspunktet for deres ekteskap var St. Mary-le-bein-kirken en av de største i England. Det er interessant å merke seg at til tross for alle hennes navneendringer i løpet av hennes tidligere år at da hun giftet seg brukte hun fødselsnavnet Amy Lyons. Møtet med Nelson. Lady Hamilton ble en nær venn av dronning Maria Carolina, ektefellen til Ferdinand I av Napoli. Som ektefelle av den britiske utsendingen, mottok Emma Nelson i 1793, da han kom for å hente forsterkninger mot franskmennene. Han returnerte til Napoli fem år senere, 22. september 1798 (med sin atten år gamle stesønn, Josiah), en levende legende etter seieren i slaget ved Nilen i Aboukir. Imidlertid hadde Nelson's opplevelser lagt år til hans alder: han hadde mistet en arm og de fleste av tennene, og han var rammet av stadige hosterier. Emma skal ha kastet seg over ham i beundring, og ropt "Å Gud, det mulig?", og besvimt mot ham. Nelson skrev begeistret om Emma til sin stadig mer fremmedgjorte ektefelle, Lady Fanny Nelson. Emma og Sir William eskorterte Nelson til sitt hjem – Palazzo Sessa. Viseadmiral Horatio Nelson Maleri av Lemuel Francis Abbott Emma stelte for Nelson under ektemannens tak, og arrangerte en fest med 1800 gjester for å feire hans 40-årsdag. De ble forelsket og deres forhold synes å ha blitt tolerert, og kanskje til og med oppmuntret, av den mye eldre Sir William, som aldri viste annet enn beundring og respekt for Nelson, og omvendt. Emma Hamilton og Horatio Nelson var nå de to mest berømte briter i verden. De var ikke bare forelsket i hverandre, men beundret hverandre til det punktet at det nærmet seg en i hyllest. De var forelsket i både sin egen berømmelse og elskeren sin. På dette tidspunkt hadde Emma ikke bare blitt en nær personlig venn av dronning Maria Carolina, men hun hadde også utviklet seg til å bli en kvinne med viktig politisk innflytelse. Hun rådet dronningen om hvordan hun skulle reagere på trusler fra den franske revolusjonen. Maria Carolinas søster Marie Antoinette var et offer for revolusjonen. I 1799 ble Napoli åstedet for en merkelig revolusjon, ledet av medlemmer av aristokratiet. Folket brydde seg ikke om revolusjonen. Franske soldater ble ønsket velkommen og kongefamilien flyktet til Sicilia. Herfra prøvde Nelson å hjelpe den kongelige familien med å slå ned de revolusjonære. Dette var noe han utførte på egen hånd og fullstendig uten tillatelse eller støtte fra den britiske regjeringen. Han fikk til og med henrettet en av lederne av revolusjonen, Admiral Caracciolo. Emma Hamilton forsøkte å skape en parallell mellom revolusjon i Napoli og det irske opprøret i 1798. På Nelsons tilbakekalling til Storbritannia kort tid etterpå tok Nelson, Emma og William den lengst mulige veien tilbake til Storbritannia via Sentral-Europa (de hørte på "Missa in Angustiis" av Joseph Haydn som nå bærer Nelson's navn i Wien i 1800), og til slutt kom de til Storbritannia senere i 1800 til en helts velkomst. De tre levde sammen helt åpent, og dette ble offentlig kjent, noe som til slutt fikk Admiralitetet til å sende Nelson tilbake til sjøen, bare for å få ham vekk fra Emma. Nelson hadde kanskje i tankene at han kunne skille seg fra sin kone bare etter en avgjørende seier. Sir William forble også en hindring. Faktisk måtte de to elskende, som begge elsket og respektert Hamilton, vente til Hamilton eventuelt var død før de engang kunne tenke på ekteskap. Emma var ikke engang villig til å vurdere muligheten for skilsmisse. Det ville forderve henne for livet, og enda verre, skitne til Nelson. Den 31. januar 1801 fødte Emma Nelsons datter Horatia, i Sir Williams leide hus i Clarges Street, London 23 Piccadilly. Innen høsten samme år, kjøpte Nelson Merton Place, et liten falleferdig hus i utkanten av dagens Wimbledon. Der levde han åpent sammen med Emma, William, og Emma mor, i en ménage à trois som fascinerte publikum. Avisene rapporterte hver bevegelse de gjorde, sjekket hvordan Emma gikk kledd, skrev om hjeminnredning og selskapene hun holdt. Men Emmas glansdager var allerede over. Hun hadde blitt overvektige, og Nelson likte ikke det sosiale livet hun førte. Hun hadde takket nei til tilbudet fra Royal Opera i Madrid om å synge for pengener. Nå prøvde hun og Nelson å skape et nytt og roligere liv. Sir William døde i 1803 og Nelson vendte tilbake til sjøen like etter, og etterlot seg Emma gravid med deres andre barn (med Nelson). Hun var led av desperat ensomhet, opptatt med å forsøke å gjøre Merton Place til det ekstravagante hjemmet Nelson ønsket, og hun lengtet frenetisk etter hjemkomsten. Barnet, en jente, døde noen uker etter fødselen tidlig i 1804. Emma skal angivelig nå ha latt seg adsprede seg av gambling, og utgiftene var overdådige. Nå var hun fri til å gifte seg med Nelson, hvis han bare kunne få skilsmisse. De siste årene. Etter at Nelson døde i 1805, gjorde Emma raskt slutt på den lille pensjonen Sir William hadde etterlatt henne, og falt i dyp gjeld. Nelson hadde i sitt testamente overlatt sin eiendom til sin bror, han ga Merton Place to Emma, men hun utarmet sin økonomi ved å prøve å holde stedet som et monument over ham. Til tross for Nelsons status som nasjonalhelt, ble instruksjonene han hadde gitt til regjeringen om å sørge for Emma og Horatia ignorert. De lot det regne æresbevisninger over Nelsons bror i stedet. Emma kom til å tilbringe et år i gjeldsfengsel, i selskap med Horatia, før hun flyttet til Frankrike for å prøve å unnslippe sine kreditorer. Hun hadde begynt å å drikke. Hun døde i fattigdom i Calais, i januar 1815, av amøbisk dysenteri, en sykdom hun sannsynligvis hadde blitt smittet av i sine år som bosatt i Napoli (Sir William Hamilton led også av denne sykdommen). Nelson og Emmas datter Horatia giftet seg med pastor Philip Ward, og levde til 1881. Hun hadde ti barn: Horatio Nelson (født 8. desember 1822) Eleanor Phillipa (født April 1824); Marmaduke Philip Smyth (født 27. mai 1825), John James Stephen (13. februar 1827-1829), Nelson (født 8. mai 1828); William George (født 8. april 1830), Edmund Nelson (1831); Horatia Nelson (født 24. november 1833), Philip (født 1834) og Caroline (født 1836). «... Her hviler Horatia Nelson Ward, som døde 6. mars 1881, i en alder av 80 år, elsket datter av viseadmiral Lord Nelson og enke etter overnevnte pastor Philip Ward.» Gush Emunim. Gush Emunim var en israelsk politisk bevegelse som besto av nasjonalreligiøse jøder som mente at de var forpliktet til å etablere jødiske bosetninger i de okkuperte områdene på Vestbredden og Gaza. Bevegelsen ble startet etter Israels erobringer under seksdagerskrigen i 1967, men gruppen var ikke formelt etablert som en organisasjon før i 1974. Gush Emunim eksisterer ikke lenger, men mange tidligere aktivister har og har hatt ledende verv i Yesha-rådet, det politisk valgte organet for bosetterne på Vestbredden. Yesha er et akronym for Yehuda, Shomron og 'Aza, de hebraiske navnene for Vestbredden og Gaza. Eskerdalen. Eskerdalen er en dal på Spitsbergen, Svalbard. Eskerdalen er en sidedal sørvest for Sassendalen og er knyttet til Adventdalen via Brentskaret. Innløpet til Eskerdalen ligger i Sassen-Bünsow Land nasjonalpark og Eskerfossen, et av Svalbards høyeste fossefall, ligger ytterst i Eskerdalen. Eskerdalen har sitt navn ett esker, som er en samling av løsmasser (grus og stein) som har blitt med smeltevannet under en isbre. Etter at isen har smeltet, ligger den igjen som en forhøyning i terrenget. Great Orme. Panorama av Great Orme Panorama sett fra promenaden i Llandudno. Great Orme («Store Orm», walisisk "Pen y Gogarth") er en framtredende kalksteinsodde på nordkysten av Wales som ligger i nærheten av Llandudno i fylket Conwy. Oddens høyeste punkt er 207 meter over havet. Her lå en av de viktigste koppergruvene i bronsealderen. Gruvene har vært drevet til og fra opp gjennom historien fram til den ble endelig nedlagt på 1800-tallet, og i dag er det et museum i byen. Stedet er referert til som «Cyngreawdr Fynydd» i et dikt av den walisiske dikteren Gwalchmai ap Meilyr på 1100-tallet. Stedet har sitt ekko i Little Orme (walisisk "Rhiwledyn"), en mindre, men tilsvarende kalksteinsodde som ligger på andre siden Llandudnobukta. I dag er Great Orme et naturreservat hvor det blant annet finnes en stamme med ville kasjmirgeiter som i sin tid var en gave fra dronning Victoria av Storbritannia. Opprinnelsen til ordet «Orme». Den engelske ordet for orm er «serpent», og antagelig har både Great Orme og Little Orme sin etymologiske forklaring i det norrøne ordet "urm" eller "orm". Sjøfarende vikinger, nordboere på plyndringstokt på de britiske øyer, som var vant til å gi landemerker navn etter visuelle assosiasjoner, skal etter sigende ha ment at ormene, og hele Creuddynhalvøya, minnet om en sjøorm, hvor Great Orme, så ut som slangens hode når skipene deres kom seilende inn. Det er vanskelig å dokumentere dette da det ikke finnes skriftlige bevis. Selv om nordboerne herjet i området,synes det ikke som om de bosatte seg her. Det er andre norrøne navn i det walisiske kongedømmet Gwynedd, som "Point of Ayr", men etymologi og overlevert folkeminne er unøyaktige redskaper. Fram til turismen kom på 1800-tallet (og de første turister og utviklere kom sjøvegen) var det navnet som ble benyttet for den vidtfavnende halvøya som helhet vanligvis "Creuddyn" (navnet av middelalderens "cwmwd" i området), men "Y Gogarth" eller "Pen y Gogarth" for Orme i seg selv. Navnet Orme synes ha vært benyttet for neset eller odden slik den er sett fra sjøen. Dette synes å ha vært tilfellet for «Plan of the Bay & Harbour of Conway in Caernarvon Shire» av Lewis Morris som ble utgitt i 1748. Her er det et kart som viser navnet «CREUDDYN» for halvøya og gir navnet «Orme's Head» ("Ormehode") nedenfor odden til Great Orme ved dens nordvestlige punkt sett fra sjøsiden. Koppergruver. Gammel koppergruve i Great Orme Gruvene på Great Orme er antagelig de viktigste koppergruvene i bronsealderen som hittil er oppdaget og utforsket. Den ble tilsynelatende forlatt en gang rundt 600 f.Kr., men det er en del spor at romerne gjorde nytte av den. Gruvene ble gjenåpnet i 1692, og fortsatte å bli driftet fram til slutten av 1800-tallet. Det er mulig at en del kopper fra gruven ble eksportert til kontinentet, selv i bronsealderen. I tillegg til de tre hovedområdene hvor gruvedriften skjedde, er det mange dagbrudd og åpne groper og huler langs linjene av de vesentlige geologiske forkastningene. På 1900-tallet har gruvene igjen blitt åpnet for publikum, og utgravningene fra bronsealdergruvene er nå en attraksjon som publikum kan oppleve mot inngangspenger. Turisme. En gondolheis som ble bygget i 1969 og Great Orme Tramway, en gammel taubane som ble bygget i 1902 transporterer besøkende til toppen av Great Orme. Den går forbi den ene av Wales' to kunstige skibaner, sammen med den lengste kjelkebanen i Storbritannia. Rundt de nedre skråningene av Orme er det hageanlegg i Happy Valley og terrasser i Haulfre Garden. Marine Drive er en kystveg med bompenger som går rundt Ormes omkrets og fører fram til kirken St. Tudno's Church, bronsealdergruvene og til parkeringsplassen på toppen som har en besøksanlegg, Great Orme Summit. Billetten som blir betalt ved bomstasjonen inkluderer også parkeringen ved komplekset på toppen. Blant attraksjonene ved anlegget er det en turistbutikk, kafeteria, besøkssenter, et lekeområde for barn, et hotell, taubane og sporvogn. På det nordligste punktet av Orme står det nedlagte fyrtårnet Llandudno som har blitt omdannet til et lite bevertningssted som tar overnattingsgjester ("bed & breakfast"), opp til åtte personer. Rett ved langs Marine Drive, er det en eldre kafé kalt «Rest and be thankful» som har større parkeringsplass. Militær bruk. Royal Artillery (RA), det kongelige artilleris kystkanonskole ble overført fra Shoeburyness til Great Orme i 1940, og i tillegg til Little Orme i 1941, i løpet av den andre verdenskrig. Det ble drevet øvelser med skyting på mål fra odden mot oppankrede båter. Grunnmurene for en del av bygningene og installasjonene er fortsatt igjen og kan bli sett fra den vestlige enden av Marine Drive. Det var også en radarstasjon av typen Chain Home Low (CHL) som ble drevet på hotellet av Royal Air Force, det britiske flyvåpenet, under den andre verdenskrig. Landgodset Gogarth. Middelalderens sogn Llandudno består av tre bydistrikt som alle ligger på de nedre skråningene av Great Orme. "Y Gogarth" ligger på det sørvestlige hjørnet av Great Orme og var nylig den minste av dem, men inneholdt palasset til biskopen av Bangor. Landgodset Gogarth (som omfatter alle de tre bydistriktene) hadde vært skjenket til Anian, biskop av Bangor, av kong Edvard I av England i 1284 som en anerkjennelse av de tjenester som var gitt til kronen, det vil si dåpen av den første engelske prinsen av Wales, nyfødt ved Caernarfon. Palasset ble brent ned av Owain Glyndŵr i 1400, og ruinene har over tiden blitt vasket bort sammen med det meste av bebyggelsen av kysterosjonen i munningen av Conwy. Det hovedsakelig jordbruksområdet "Cyngreawdr", som ligger mot nord, omfatter sognekirken og prestegården til den hellige Tudno av Caernarvon, en etablering fra 500- eller 600-tallet. I kjølvannet av Glyndŵr-opprøret ble landsbyboerne på Creuddynhalvøya hardt skattet og ved 1507 hadde bortimot alle flyktet fra sine hjem. Deretter forfalt alt kultivert land og er i dag benyttet for sauer og geiter. Llandudnos viktorianske kirkegård, som fortsatt er i bruk, ble lagt ut i 1859 ved siden av kirken fra 1100-tallet for sankt Tudno hvor utendørs kirketjeneste blir holdt hver søndag morgen i sommertiden. Ved siden av er det store forhistoriske steiner som blitt en del av folkeminne. Det er også en uforklarlig steingate i linje som blir kalt for "Hwylfa'r Ceirw" og leder mot "Cilfin Ceirw" (Hjortestupet). Det tredje bosetningen var "Yn Wyddfid" som lå i klynge nedover for bygdeborgen "Pen y Dinas" fra jernalderen ved det nordøstlige hjørnet av Great Orme. Med gjenåpningen av koppergruvene fra 1800-tallet og framover vokste denne landsbyen betydelig i størrelse med gater og hus for gruvefamiliene på tidligere forlatt jordbruksjord. Geologi og naturhistorie. Great Orme er i dag en naturreservat som blir administrert av Conwy County Borough Countryside Service med et antall beskyttede angivelser, blant annet Spesielt område for bevarelse ("Special Area of Conservation"), Folkeminnekyst ("Heritage Coast"), Distriktsreservat ("Country Park"), og Sted for særlig vitenskapelig interesse ("Site of Special Scientific Interest"), og er et område som er 3,2 km langt og 1,6 km bredt. Det er et område som benyttes for flokk av flere hundre ville kasjmirgeiter, i sin tid en gave fra dronning Victoria av Storbritannia. Det er et antall stier for fotgjengere opp mot toppen, blant annet en seksjon av North Wales Path, en langdistanserute. Omtrent halve Great Orme er i bruk som jordbruk, hovedsakelig som beiteområde for sauer. Great Ormes geologi er kalkstein og overflaten er særlig bemerkelsesverdig for steinsetting som dekker flere nesområder. Det er også rik sammenføyning av dolomittisk koppermalm. Great Orme har en meget rik flora, blant annet er den kjent som eneste habitat for den kritisk truede arten villmispel ("Cotoneaster cambricus") hvor det er kun seks villplanter som er kjent. Mange av blomstene som vokster i den grunne, kalkholdige jorda har oppstått fra alpine subarktiske arter som utviklet seg etter den siste istid. Blomster som kommer om våren og tidlig på sommeren er blant annet blodstorkenebb, fjørekoll, og typer tilhørende limurt ("silene") som klynger seg til fjellsiden mens horndrager, vanlig solrose, og smalbladet timian dekker gresslettene. De gamle gruvene og steinbruddene gir også egnet habitat for en del plantearter som "scilla verna", på engelsk kjent som "spring squill". Kransborre ("Marrubium vulgare", engelsk "White Horehound") som vokser på den vestligste skråningen av Orme skal etter sigende ha blitt brukt, og kanskje også kultivert av munker på 1300-tallet, uten tvil for lage urtemidler som hostemedisin. Den sjeldne sommerfuglen fjærmøll ("Pterophoridae") legger sine egg på bladene og dens larver er avhengig av føde fra kun denne ene planten. Neset er også habitat for flere truede arter av sommerfugler og møll, blant annet argusblåvinge ("Plebejus argus subsp. caernesis") og kystringvinge ("Hipparchia semele thyone"). Disse to har tilpasset seg Great Orme ved å komme tidligere om året for å dra nytte av kalksteinsblomstene og gresset. De er også mindre enn i andre steder i landet og er anerkjent som en avgrenset og entydig underart. Great Orme er også dokumentert som den nordligste kjente habitat innenfor Storbritannia for flere sørlige edderkopparter; "Segestria bavarica", "Episinus truncatus", "Micrargus laudatus", "Drassyllus praeficus", "Liocranum rupicola" og "Ozyptila scabricula". Grottene og de forlatte gruvegangene er hjem for store kolonier av sjeldne hesteskoflaggermus ("Rhinolophidae"). Disse små flygende pattedyrene navigerer seg i grottene ved hjelp av ekko. Om dagen kan hesteskoflaggermus bli funnet hengende fra taket i grottene med vingene omslynget om kroppene. Kun i skumringen forlater flaggermusene gruvegangene for skaffe seg føde på biller, møll og andre insekter. Klippene er også hjem for kolonier av sjøfugl, som lomvi, krykkje, alke, og selv fulmarus (en havhestart) og måker. I tillegg finnes det mange stedværende og migrende landfugler som ravn, kirkeugle og vandrefalk. Nedenfor klippene har kystberget rundt odden et variert miljø for akvariske planter og dyr, som krepsdyrene rankeføttinger, og eremittkreps. Abiskojaure. Abiskojaure (nordsamisk: "Ábeskojávri") er en innsjø i Abisko nasjonalpark i Kiruna kommune. Abiskojaures ligger 488 meter over havet og har et areal på 282 hektar. Innsjøen er 35 meter på det dypeste. Abiskojaure är en klar, oligotrof fjellsjø som savner vegetasjon. Fra de omkringliggende fjellene strømmer bekker og smeltevann til, mens innsjøens vann renner videre gjennom elven Abiskojåkka til innsjøen Torneträsk. Den eneste fiskearten i innsjøen er røye. Lewinodden. Lewinodden er en odde på sørsiden av Isfjorden på Spitsbergen, Svalbard. Lewinodden ligger 3 km nordøst for Kapp Linné, helt nordvest på Nordenskiöld Land og er en del av Festningen geotopvernområde. Lewinodden har sitt navn etter gruveingeniøren Arthur Savel Lewin, som arbeidet i kullgruvene på begge sidene av Grønfjorden. USAs okkupasjon av Veracruz. Under den meksikanske borgerkrigen ble flere meksikanere evakuert av sivile amerikanske fiskere. Under en slik evakuering fra byen Tampico hadde fiskerne blitt beskutt av meksikansk militær. Som en reaksjon på dette landsatte USA i første omgang 757 soldater i Veracruz, og invaderte byen. Okkupasjonsstyrkene økte til 3948 soldater på sitt meste. USA trakk seg tilbake den 23. november 1914. Lopra. Lopra (dansk: "Lobra") er en bygd på Færøyene. Den ligger sør på Suðuroys østkyst, innerst i Lopransfjørður, en sidearm av Vágsfjørður. En del av Sumbiar kommuna. Lopra er en "niðursetubygd" fra 1834, og ble grunnlagt rundt en hvalfangststasjon som ble etablert samme år. På 1800-tallet var hvalfangst i farvannene rundt Færøyene av stor økonomisk betydning. Da bestanden krympet betraktelig, ble hvalfangtstasjonen til slutt nedlagt i 1953. I dag blir bygningene brukt til fiskemottak. 1. januar 2009 hadde Lopra 96 innbyggere, mot 132 i 1985. Abiskojåkka. Abiskojåkka (nordsamisk: "Ábeskoeatnu") er en fjellelv i Abisko nasjonalpark i det nordlige Lappland i Sverige. Den har et nedbørfelt på 544 km², hovedsakelig høyfjellsområder. Den øvre delen av elven kallas "Kamajåkka" og renner ut i innsjøen Abiskojaure, 488 meter over havet, som elven også er oppkalt etter. Elven renner videre ti kilometer nordover og renner ut i innsjøen Torneträsk i nærheten av Abisko. Abiskojåkka har en lengde på cirka 40 kilometer. Den er den største tilførselselven til Torneträsk og er dermed også Torne älvs største tilførselselv. Den totale fallhøyden til Torneträsk, regnet fra Abiskojaure, er 147 meter. Stratos-demningen. Foto av Stratos-demningen ved Stratossjøen. Stratos-demningen er en demning som gir kraft til et vannkraftverk i elva Akheloos i det vestlige Hellas. Installert total vannkrafteffekt er 156,2 MW, fordelt på 4 turbiner. Demningen ble bygget i 1989 og ligger nord for byen Agrinio og like vest for tettstedet Stratos, hvorfra den har sitt navn. Demningen skaper det kunstige reservoaret Stratossjøen, og er den tredje demningen i elva Akheloos' løp, etter Kremasta-demningen og Kastraki-demningen. Torneträsk. Torneträsk eller Torne träsk (nordsamisk: "Duortnosjávri", finsk: "Torniojärvi") er en innsjø i det nordvestlige Lappland i Kiruna kommune i Sverige, med et areal på 332 km². Torneträsk er Sveriges sjette eller syvende (avhengig av hvordan man regner) største innsjø, og Skandinavias største fjellsjø. Den befinner seg innenfor en fordypning skapt av en isbre. Innsjøen er mer enn 70 km lang og 11 km bred, og er Sveriges nest dypeste innsjø, med en dybde på 168 meter. Innsjøen har et vannvolum på 17,1 milliarder kubikkmeter. Innsjøens største tilførselselv er Abiskojåkka, som har sitt utløp gjennom Torne älv. Dens nedslagsfelt er 3346 km². Innsjøen er vanligvis islagt fra desember til juni. Langs størsteparten av Torneträsks sørlige strender går europavei 10 og Malmbanan. På vestsiden av innsjøen ligger stedene og turistanleggene Abisko og Björkliden. Nord for innsjøen er området stort sett uberørt, med nasjonalparker på både norsk og svensk side av grensen. Snøscootertrafikk er tillatt bare på selve innsjøen, som også er et populært område for sportsfiske. Om våren, spesielt i helgene, reiser mange fra Kiruna for å bedrive isfiske på sjøen. Et årlig arrangement som lokker mange fiskere er "Lapplandsmästerskapet" i isfiske, som arrangeres ved Stenbacken. Tonka Obretenova. Tonka Obretenova (bulgarsk:; født 1812, død 27. mars 1893 i Rousse, Bulgaria), også kjent som baba Tonka (bestemor Tonka) var en bulgarsk revolusjonær i kampen mot det ottomanske styret. Hennes foreldre Toncho Postavchiyata (Тончо Поставчията) og Minka Toncheva (Минка Тончева) kom fra landsbyen Tsjerven. Hun giftet seg med Tiho Obretenov — en kjent skredder i Ruse. De fikk sju barn (fem sønner og to døtre) som alle deltok i den bulgarske revolusjonære bevegelsen. Obretenova selv deltok også i den revolusjonære komiteen og ble kjent for å skjule en rekke revolusjonære ledere. Den revolusjonære komiteen i Ruse som var den viktigste i Bulgaria, ble stiftet av Tonkas sønn Nikola Obretenov, i hennes hjem. Baba Tonka gravla Stefan Karadzha, en sentral person i revolusjonen og hun bevarte også hans hodeskalle. Eva Røine. Eva Røine'", født i Mysen den 11. desember 1928), er en norsk psykolog og forfatter. Hun har vært skuespiller og journalist og var den første «Miss Norway», med deltakelse i «Miss World»-konkurransen i USA i 1952. Med toårig teaterutdannelse fra London, ble hun ansatt ved Folketeateret og var med fra åpningen i 1952 til 1955. Til 1955 til 1959 var hun ansatt som journalist i Dagbladet. Pressesekretær ved Nationaltheateret fra 1963 til 1968. Eva Røine har kriminologi og teatervitenskap mellomfag og magistergrad i psykologi 1976. Med praksis fra Ullevål avdeling 16, barneavdelingen, og Modum ble hun spesialist i klinisk psykologi i 1985. Hun var gift med Jørgen Juve, født 1906. Psykodramatisk aktivitet. I begynnelsen av 1970-årene ble Eva Røine kjent med den psykoterapeutiske metoden psykodrama, blant annet i USA. Et avgjørende møte var med skaperen av metoden, psykiateren, filosofen og poeten Jacob L. Moreno (1889–1984). Da Eva Røine var ansatt ved avdeling 16., Ullevål sykehus, fikk hun til rådighet et eget teater i kjelleren, for pasientene og veiledning av personalet. I 1985 ble hun engasjert ved Det Åpne Teater av gründeren Anne May Nilsen, hvor hun deltok i manusforberedelser og prøveoppsetninger. I 1986 grunnla Eva Røine sammen med kollegaen Monica Westberg Norsk Psykodramaskole, fra 1992 kalt Norsk Psykodramainstitutt, nå med hovedkontor i Oslo. Eva Røine var daglig leder fra 1986 til 2004. Hun var visepresident i Psychodrama Institut for Europa fra 1991 til 2004. Hun har arbeidet med utdannelsen innen psykodrama i mange land, vesentlig i Øst-Europa. USAs okkupasjon av Den dominikanske republikk. "USA" okkuperte Den dominikanske republikk fra 1916 til 1924. Årsaken for okkupasjonen var å fjerne landets leder Desiderio Arias og gjenopprette en stabil økonomi og rolige tilstander i landet. Ettersom okkupasjonen fortsatte, bygde USA ut landets infrastruktur, gjenopprettet ro og orden, og lagde for første gang i landets historie veiforbindelser mellom alle regionene. Selv om okkupasjonen gjorde levestandarden på Den dominikanske republikk bedre, reagerte mange av landets innbyggere på at de mistet sin suverenitet til utlendinger som ikke engang snakket spansk. En geriljagruppe fikk støtte fra lokalbefolkningen, og slåss mot amerikanerne helt til 1921, da de ble beseiret. USA trakk seg tilbake i 1924. Singi. Singi er en hyttebebyggelse og et område ved fjellet Kebnekaise i Sverige, vest for Singitjåkka i skjæringspunktet mellom Ladtjovagge og Tjäktjavagge. Kungsleden passerer Singi. Overnattingsstedene i hyttebebyggelsen drives av Svenska Turistföreningen. Plaisir d'amour. «Plaisir d'amour» er en klassisk, fransk kjærlighetssang skrevet av Jean Paul Égide Martini (1741–1816). Om sangen. Sangen, opprinnelig komponert i 1780, hentet sin tekst fra et dikt av Jean de Florian (1755–1794), som finnes i hans kjærlighetsroman "Célestine". «Plaisir d'amour» ble arrangert for orkester av Hector Berlioz (1803–1869). Selv om den har blitt bearbeidet til et stykke popmusikk, ble den skrevet i klassisk stil i den romantiske perioden. Den tidligste innspillingen av sangen synes å ha vært med barytonsangeren Emilio de Gogorza (1872–1949). Den ble spilt inn 21. mai 1902 og utgitt på Victor 1405. Den ble fremført av Irene Dunne i spillefilmen "Stevnemøte" ("Love Affair") (1939). Maria Ouspenskaya ledsaget henne på piano. Senere, notable tolkninger av sangen innbefatter Joan Baez (1961), Brigitte Bardot, Karrin Allyson (1999) og Charlotte Church. «Plaisir d'amour» ble også sunget av et barnekor i "The Breaking Point", en episode av HBO's TV-miniserie fra den andre verdenskrig, "Krigens brorskap". Melodien ble senere gjenbrukt for sangen «My Love Loves Me» (fremført av Anita Carter), «Lonely Girl» (fremført av Jerry Minton) og for den populære sangen «Can't Help Falling in Love With You» (fremført av Elvis Presley), selv om ingen av dem bruker dens tekst eller oversettelser av den. Norsk versjon. Inga Lærum Liebich samt Knut Petter Knutsen og Lars Børke har skrevet norske tekster. De norske titlene er identisk med den franske. Wow!-signalet. Utskrift av radiosignalet med påtegningen av Dr. Jerry R. Ehman. Wow!-signalet var et sterkt smalbånds radiosignal oppdaget av Dr. Jerry R. Ehman den 15. august 1977, mens han jobbet ved SETI-prosjektets Big Ear radioteleskop, ved Ohio State University. Signalet hadde de typiske kjennetegnene man finner ved ikke-jordiske signaler som har sin opprinnelse utenfor solsystemet. Signalet varte i 72 sekunder, men har aldri blitt observert igjen. Ehman ble så overrasket over hvor godt signalet matchet den typiske karakteristikken til et interstellart signal, at han skrev «Wow!» i margen på utskriften, derav navnet «Wow!-signalet». Bjarne Magnus Iversen. Bjarne Magnus Iversen (født 30. mars 1942, død 5. august 2011) var en norsk lege og medisiner. Han var professor ved Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen. Iversen ble i 1968 cand.med. fra Universitetet i Bergen. I 1981 avla han den medisinske doktorgrad ved samme institusjon med avhandlingen "The effect of hypertension on experimental glomerulonephritis in rats". Han er særlig kjent for sitt arbeid med nyreforskning og er ekspert på nyresykdommer. Iversen har siden 1971 arbeidet ved Haukeland universitetssykehus. han ble tilknyttet universitetet i Bergen som prosessor II i 1988 og har siden 1999 vært professor ved dette universitetet. Det kongelige hoff kunngjorde 10. oktober 2009 at kongen har utnevnt Iversen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenste av norsk medisin.» Skålevik. Skålevik er et tettsted i Kristiansand kommune i Vest-Agder. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på Flekkerøy omtrent 14 kilometer sør for kommunesenteret Kristiansand. Strai. Strai er et tettsted i Kristiansand kommune i Vest-Agder. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Otra, omtrent åtte kilometer nord for Kristiansand sentrum. Torridal kirke ligger her. William Hamilton. William Hamilton (født 13. desember 1730, død 6. april 1803) var en skotsk diplomat, antikvar, arkeolog og vulkanolog. Hamilton var fjerde sønn av Lord Archibald Hamilton, guvernør på Jamaica. Han var offiser i 3rd Foot Guards i 1747 og forfremmet tilløytnant in 1753. Han forlot hæren etter at han inngikk ekteskap med Catherine Barlow, datter av MP Hugh Barlow, den 25. januar 1758. Catherine døde 25. august 1782. Paret hadde ingen barn. a> både Hamiltons antikvariske sysler og forholdet mellom hans kone og Nelson.. Hamilton var Storbritannias ambassadør ved hoffet i Napoli i perioden 1764–1800. Mens han var der, studerte han lokal vulkansk aktivitet og jordskjelv, og skrev en bok om den gamle romerske byen Pompeii. Han samlet greske vaser og andre antikviteter, og solgte deler av samlingen sin til Britisk Museum i 1772. En liten del av hans andre samling gikk ned med «HMS Colossus» under transport til Storbritannia i 1798. Den gjenværende delen av den andre samlingen ble katalogisert for salg på auksjon hos Christie's, da Thomas Hope steppet inn i siste liten og kjøpte restene av Hamiltons andre samling av hovedsakelig Sør-italienske vaser. Hamilton utga blant annet bøkene «Antiquités étrusques, grecques et romaines» (1766–67) og «Observasjoner på Vesuv» (1772). I 1786 ble en vakker ung dame sendt til Sir William av hans nevø, Charles Greville, i bytte for at Sir William skulle gjøre opp gjelden hans. Som de fleste menn som kom inn i hennes sirkel, ble Sir William betatt av Emma Lyon. Hun hadde danseopptredener inspirert av klassiske elementer for han og gjestene, blant annet Goethe, uten undertøy under klærne. Allikevel gjorde han ingen tilnærmelser inntil hun var klar for å akseptere det. De giftet seg 6. september 1791 i St. Marylebone Church, London. Han var 61 år; hun 30. Hun ble senere elskerinnen til Horatio Nelson, en mann Sir William beundret dypt, og det er rapportert at han oppmuntret forholdet. Hamilton var ridder av Order of the Bath og medlem av Det kongelige råd. Hyllest. Hamiltons liv er beskrevet av Susan Sontag i hennes roman "The Volcano Lover: A Romance". I Dessau-Wörlitz Garden Realm er det en øy i en innsjø hvor det på toppen er en modell av Vesuv. Her pleide Sir William iscenesette fyrverkeri som syntes å komme fra et utbrudd av vulkanen, for å underholde sine gjester. Ved foten av fjellet på øya er det en bygning som er ment å antyde dette som William Hamiltons hjem i Pompeii. Det er en høyst uvanlig hyllest til en forsker. Skarpengland. Skarpengland er et tettsted i Vennesla kommune i Vest-Agder. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Skarpengland ligger ved riksvei 9, ca. 23 kilometer nordvest for Kristiansand sentrum, og omtrent syv kilometer vest for tettstedet Vennesla. Singitjåkka. Singitjåkka (nordsamisk: "Siŋŋičohkka") er et fjell i Kebnekaise-massivet i Kiruna kommune. Dets to høyeste topper ruver henholdsvis 1704 og 1678 meter over havet. På nordsiden av fjellet går dalføret Singivagge ("Siŋŋivággi") i en vest-øst rekning. Innsjøen Singijaure ("Siŋŋijávrrit") ligger omtrent i mitden av dalen. Elvene "Siŋŋijohka" og "Šiellajohka" renner henholdsvis vestover og østover gjennom dalen. Sør for fjellet går dalføret Ladtjovagge. Ladtjovagge. Ladtjovagge (samisk: "Láddjuvággi") er et dalføre i det sentrale Kebnekaise-området. Ladtjovagge går i en vest-øst retning. I dalen ligger Kebnekaise fjellstasjon og innsjøen Ladtjojaure. Grensen mellom Gällivare forsamling og Jukkasjärvi forsamling går gjennom dalen Filchnerfonna. Filchnerfonna er et breområde på Spitsbergen, Svalbard og dekker et areal på 200 km². Filchnerfonna ligger i Sabine Land, vest for Vivienberget og Malte Brunfjellet, ca 70 km nordøst for Longyearbyen. Filchnerfonna har sitt navn etter den tyske oppdageren Wilhelm Filchner, som besøkte dette området i 1911. Forlaget Reportasje. Forlaget Reportasje er et norsk forlag. Forlaget er drevet av forfatteren, journalisten og bonden Egil Ulateig, som selv har gitt ut flere bøker på andre forlag, også på Forlaget Reportasje. Ulateig har omfattende kunnskap om nordmenn som kjempet for tyskerne under andre verdenskrig, og flere av bøkene hans har dette som tema. Han har flere ganger skapt debatt og avisoverskrifter grunnet avsløringer og/eller påstander han har kommet med i sine bøker. Forlaget har faktadokumentarer som sin nisje. Kaitumjaure. Kaitumjaure (nordsamisk: "Gáidumjávri") er en fjellsjø som befinner seg sørøst for Kiruna den nordlige delen av Lappland i Sverige. Innsjøen ligger ved Kaitumelvas øvre løp og består av tre adskilte deler: "Vuolep Kaitumjaure (nedre)" (16 km²), "Kaska Kaitumjaure (mellomste)" og "Bajip Kaitumjaure (øvre)" (18 km²). Vid den siste delens vestre ende ligger "Kaitumjaurestugorna" ved Kungsleden. Gengangere (1962). "Gengangere" er en norsk dramafilm fra 1962. Filmen baserer seg på Henrik Ibsens Gengangere, og hadde premiere på NRK 13. desember 1962. Ladtjojaure. Ladtjojaure (nordsamisk: "Láddjujávri") er en avlang innsjø i dalføret Ladtjovagge i Kiruna kommune og Gällivare kommune, omtrent midt mellom Nikkaluokta och Kebnekaise fjellstasjon. Sommerstid går det båttrafikk på innsjøen, som forkorter gangstrekningen til fjellstasjonen med cirka 6 km for den som vandrer fra Nikkaluokta. Varanus priscus. Skalle fra Boston Museum of Science "Varanus priscus" er en utdødd varanart fra Australia, og er den største kjente landlevende øglen. Størrelsen er svært omdiskutert ettersom det ikke er funnet komplette skjeletter. Det har tidligere vært antatt en total lengde på 7 m, og en vekt på 600–620 kg. I 2002 hevdet derimot Stephen Wroe at maksimal total lengde var 4,5 m, og maksimal vekt 331 kg. Gjennomsnittslengden kan ha vært 3,45 m med en vekt på 118–158 kg, men dersom gjennomsnittslengden var 2,3 m, var vekta bare 97 kg. R.E. Molnar beregnet i 2004 kroppslengden til maksimalt 3,8 m, og total lengde inkludert halen til 7 m. Gjennomsnittlig vekt var 320 kg, og med en total lengde på 7 m kom vekta opp i 1940 kg. Australia hadde, i likhet med blant annet Europa og Nord-Amerika, en megafauna i pleistocen. Andre arter er det planteetende pungdyret "Diprotodon", pungløven "Thylacoleo carnifex", skilpadden "Meiolania", madtsoiide slanger og krokodillen "Quinkana". Det er ikke kjent hvorfor dyrene i megafaunaen dødde ut, men de forsvant samtidig med at de første menneskene kom til kontinentet. Noen kryptozoologer hevder at "Varanus priscus" fortsatt lever, men det finnes ingen bevis for denne påstanden. Det er nå påvist at komodovaranen har giftkjertler i underkjeven. Sannsynligvis hadde "Varanus priscus" også giftkjertler, noe som gjør den til det største giftige dyret som noengang har levd. Arten ble vitenskapelig beskrevet under navnet "Megalania prisca" av Richard Owen i 1859. Systematikerne regner alle nålevende, og de fleste utdødde, varaner til slekten "Varanus". Det er nå vist at "Megalania" er nærmest beslektet med de nålevende indo-australske varanene, og at komodovaranen er søsterarten til "Varanus priscus". Dette betyr at det er rett å plasserere arten i "Varanus", men slektsnavnet "Megalania" blir likevel fortsatt mye brukt. Norrberg. Norrberg er en bebyggelse i Storumans kommun i Västerbottens län. Bygden ligger cirka 20 kilometer utenfor Storuman. Hvordan man gjør gutter av menn. Hvordan gjøre gutter av menn (originaltittel: "Repmånad"), svensk film fra. Handling. Televerksarbeideren Helge Jonsson blir innkalt til repetisjonsøvelse hos sin gamle reglement. Der treffer han sine gamle kompiser fra førstegangstjenesten, Lövgren, Tallroth, Gurkan, Öberg, og gruppesjefen Larsson. En kvinnelig journalist, Bea, følger med øvelsen for å skrive en reportasje under dekke av å hjelpe til i garnisonsbutikken og hun blir begeistret for den blyge Jonsson. Ute i felten utarter øvelsen raskt når Lövgren og Tallroth er mest interessert i å sjekke jenter på hotellet på stedet. Om filmen. Det finnes store likheter mellom "Hvordan man gjør gutter av menn" og "Selskapsreisen" som Åberg laget i. Det handler delvis om det som er typisk drag for Åberg: gjenkjenningskomikk og delvis de medvirkende skuespillerne. Den blyge Helge Jonsson er naturligvis en tidlig inkarnasjon av Stig-Helmer Olsson og Weiron Holmbergs Tallroth er nesten identisk med Holmbergs rolle som Robban i Selskapsreisen. Eksteriørscenene er innspilt utenfor jernbanestasjonen i Uppsala og på Upplands signalregemente i Uppsala. Butikken der kompisene kjøper maling heter "Blå Huset" og ligger i utkanten av Sollentuna. Scenen ved broen som blir "sprengt" av fiendtlig fly er innspilt i Ekolsund mellom Sigtuna og Bålsta. Golfbanen som de er ved er Södertälje golfbane. Dansebandet på hotellet er Jörgen Edman & Polarna og låtene de spiller heter "Eva", "Välkommen hem" og "Vid mitt fönster". Vinmonopolet ligger i Sigtuna. Sangen som gruppen synger på planet er drikkevisen "Telefonen". Filmen fikk i overveiende et dårlig mottagelse av filmkritikerne. Hans Schiller i Svenska Dagbladet skrev: «"en film som spiller på fordommer og billige vitser, en film hvor det eneste er originale er at landstormens lilla lotta (svensk film) forvandles til undersøkende reporter."» Jan Aghed i Sydsvenskan skrev: «"Jag er klar over at Åberg kommer til å få mange lattersalver i salongen, men det betyr ikke at filmen hans ikke bygger på en dyp forakt for publikum."» Til tross for dårlige kritiker ble filmen en stor suksess på kino og ble sett av omtrent 1,5 millioner kinobesøkere. Bastansjö. Bastansjö (sørsamisk: "Bastanjaevrie") er en liten bygd i Storumans kommun i Västerbottens län. Bygden befinner seg 454 meter over havet og har vært bebodd siden 1836. Shuffleboard. Shuffleboard er en vanlig syssel ombord på cruiseskip Shuffleboard er en idrett som spilles på et brett, enten innendørs eller utendørs, der forskjellige skiver eller pucker blir sendt glidende bortover en smal bane ved hjelp av gripestenger. Målet er å få dem til å legge seg i de markerte poengfelta. Man kan spille singel eller dobbel. Programleder Hallvard Flatland er en av Norges fremste i shuffleboard. Sven Nielsen. Sven Nielsen (født 18. mars 1883, død 21. januar 1958) var en norsk politiker for Høyre. Han ble valgt til Stortinget i 1934 og ble gjenvalgt tre ganger. 22. mai 1940 ble han utnevnt til konsultativ statsråd i Johan Nygaardsvolds regjering. Fra 12. mars til 25. juni 1945 var han handelsminister. Han var med i Regjeringsdelegasjonen som styrte på vegne av regjeringen fra 14. mai 1945 til regjeringen i sin helhet vendte tilbake til Norge fra eksilet i London. I tillegg til Handelsdepartementet var han da fungerende sjef for Arbeidsdepartementet og Skipsfartsdepartementet. Halogenid. Halogenid er et salt som er dannet av ioner fra halogener. En halogenid-ion er en negativt ladet ion fra den 7. hovedgruppe, det kan være fluorid (F-), klorid (Cl-), bromid (Br-), iodid (I-) eller astatid (At-). Alle disse ioner finnes i halogener. Coraholmen. Coraholmen er en liten øy i James I Land på Spitsbergen, Svalbard. Coraholmen ligger i Ekmanfjorden, som er en sidefjord til Isfjorden, og er 3,3 km lang og 1,8 km bred. I 1896 gjorde Sefströmbreen et større fremstøt, et surge, hvor hele brefronten rykket frem og tok med seg deler av fjordbunnen i Ekmanfjorden. Bunnmaterialet ble skjøvet fremover og deponert på Coraholmen. Landskap består i dag av tallrike små hauger med fordypninger og små vann. Coraholmen er en del av Nordre Isfjorden nasjonalpark. Gargnäs. Gargnäs (sørsamisk: "Draehkie", umesamisk: "Dráhkie") er et småsted i Sorsele kommune, som ligger cirka 50 km sørøst for tettstedet Sorsele på det smale neset mellom elven Gargån og "Hemsjön". Etymologi. Gargnäs, Gargån og lappskattelandet Karko har fått sine navn etter det samiska ordet "kárku", som betyr en mindre strekning med tørr mark i en myr eller i et myrlendt terreng. Gargnäs er noen ganger også blitt kalt Dragnäs. Detta har gitt opphav til det umesamiske navnet "Dráhkie", og det sørsamiske "Draehkie". "Drag" er et svensk dialektord som betyr «smalt nes». Ettersom stedet befinner seg på et smalt nes mellom Gargån och Hemsjön, var det et egnet sted for samer å ta seg frem i sine båter. Historie. Gargnäs befinner seg i et område som i begynnelsen av 1700-tallet var en del av lappskattelandet "Karko". På stedet "Draati" mellom Gargån og "Hemsjön" fantes det en gammel reinvall, der samene i en periode hadde sitt oppholdssted. På selve reinvallen ble bygningen ved navn Gargnäs oppført i 1756 av "Hans Mårtensson", sønn av samen "Mårten Turesson" og "Barbro Hansdotter", som var datteren til den første klokkeren i Sorsele, "Hans Ersson". Hans Mårtensson övertok også skatten for lappskattelandet Karko. Noen år senere sluttet brorern Nils seg til, og overtok halvparten av området som Hans hadde ryddet. Gargnäs kirke. I Gargnäs finnes det en trekirka fra 1911. I 1962 ble Gargnäs forsamling utskilt fra Sorsele forsamling som en egen menighet. I 2006 ble denne menigheten gjenforent med Sorsele forsamling. Infrastruktur. Gargnäs har en egen flyplass, som kalles Garglanda. Den er den eneste flyplassen i Vindelådalen. Foreningsliv. Stedet har et bedriftslag i fotball som trener i Lund. Laget Gargnäs ble grunnlagt foran sesongen 2005, og fikk begynne i division 3B. I 2006 vant laget innendørscupen med 32 lag som MFF-support arrangerte i kombihallen i Malmö. I serien rykket laget samme år opp til divisjon 2. Laget har spilt i superettan. Havfolk. Havfolk er et fiktivt folkeslag som bor under vann, og er brukt i J.K. Rowlings bokserie, Harry Potter. I bøkene bor de på bunnen av Galtvort-sjøen, der de har bygget sin egen landsby. Havfolkene, som kentaurene, avslo å bli omtalt som mennesker, og ikke dyr, da det ble foreslått at mennesker var de som kunne forstå språket, og hadde intelligens nok til å forstå alt som krevdes. Havfolket er beskrevet med at de har en grå-aktig hud, og vilt, grønt hår. Når de er over vann snakker de havsk, men under vann kan mennesker uten kunnskaper om havsk, forstå dem. Harmoniske funksjoner. En harmonisk funksjon er en to ganger kontinuerlig deriverbar funksjon som tilfredsstiller Laplaces ligning. Definisjon. Gitt "f": R"n" → R, og U en åpen delmengde R"n", er "f" "harmonisk" over U dersom "f" er kontinuerlig deriverbar to ganger mot U, og i hvert punkt i U. Denne ligningen kalles Laplaces ligning. Andre skrivemåter er Vulst. Vulst er i heraldiske våpenskjold et flettet tøystykke som er plassert på hjelmens isse, mellom hjelmen og hjelmtegnet. I Storbritannia brukes ofte hjelmtegn (crest) satt bare på en vulst, det vil si uten skjold, hjelm og hjelmklede. En vulst har vært brukt fra middelalderen og i alle land med europeisk heraldikk. Vulst regnes imidlertid ikke som en nødvendig del av et våpen med hjelm og hjelmtegn. I mange våpenavbildninger brukes ikke en vulst, men hjelmtegnet står direkte på hjelmens isse. I Norge ble vulst mer vanlig fra 1800-tallet. Fordi hjelm og hjelmtegn så å si ikke blir brukt i norske offentlige våpen, finner vi ikke heller vulst i disse våpnene. Men i mange andre land ser vi hjelmer med fullt heraldisk utstyr, også i kommunevåpen, statlige og fyrstelige våpen. En vulst kan ha vært plassert for å skjule en festeanordning for hjelmtegnet på hjelmen. Men vulsten har også vært antatt å komme fra det tøystykket som ble lagt på hjelmen for å verne mot solstråler og varme. Det er dette tøystykket som er blitt til det oppflikede hjelmkledet, som utviklet seg til å bli et plante- eller bladlignende ornament fra hjelmen og ned på sidene av skjoldet. Vulsten brukes idag vanligvis med de samme to fargene (tinkturene) som på hjelmkledet. I stedet for vulst kan vi finne rangkroner og i noen få tilfelle en liten krans av roser som i slektsvåpenet Rosenkrantz. Peter Hald. Peter Hald (født "Peter Fredrik Edward Hald" 16. desember 1940 i Kalmar), svensk regissør og produsent. Conan the Barbarian. "Conan the Barbarian" er en amerikansk action-, fantasy- og eventyrfilm fra 1982 regissert av John Milius. Hovedrollen som Conan spilles av Arnold Schwarzenegger, mens andre sentrale roller spilles av James Earl Jones, Sandahl Bergman, Mako og Max von Sydow. Filmens handling er satt til en oppdiktet tidsalder, den mytologiske tidsalderen Hyborian Age (14 000 – 10 000 f.kr). Filmen fikk blandet mottakelse av de amerikanske filmkritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Sandahl Bergman ble tildelt både en Saturn Award og en Golden Globe for sin innsats i filmen. "Conan the Barbarian" ble Arnold Schwarzeneggers gjennombrudd som skuespiller. "Conan the Barbarian" ble i 1984 etterfulgt av den ikke fult så suksessfulle "Conan ødeleggeren". Handling. Conan ble solgt som slave som barn etter at folket hans ble angrepet av krigsherren Thulsa Doom. Han vokser opp og blir stor, muskuløs og brutal – den perfekte gladiator. Etterhvert blir tiden moden for å hevne seg på Thulsa Doom. Om filmen. Innspillingssteder: Andalucía, Castilla y León og Castilla-La Mancha i Spania – og British Columbia, Canada. Filmanmelderne og publikum. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne og har oppnådd 75% på Rotten Tomatoes (2009) og 43% på Metacritic (2009). Roger Ebert (i Chicago Sun-Times) og Austin Chronicle var blant de publikasjonene som var mest positiv, mens TV Guide og Variety var noe mer blandet. Chicago Reader og The New York Times var mere negativ, mens Time Magazine var hardest i sin omtale med utsagn som «"Conan is a sort of psychopathic Star Wars, stupid and stupefying"». Filmen kan beskrives som en moderat publikumsuksess. Den innbrakte $39,5 millioner i USA og $29,3 millioner utenfor, og endte dermed opp på en total på $68,9 millioner. Den havnet på 17-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1982, like bak filmer som "The Dark Crystal" ($40,6 millioner) og "Firefox" ($46,7 millioner). Priser og nominasjoner. Sandahl Bergman ble i 1983 tildelt både en Saturn Award og en Golden Globe for sin innsats i filmen. Filmen ble nominert til ytterligere fire priser ved Saturn Award. Arnold Schwarzenegger ble nominert til nidprisen Razzie Awards i kategorien «verste mannlige hovedrolle». Norge. Filmen fikk terningkast tre av "Dagbladets" anmelder. Flintholmen. Flintholmen er en liten øy i James I Land på Spitsbergen, Svalbard. Coraholmen Flintholmen i Ekmanfjorden, som er en sidefjord til Isfjorden. I 1896 gjorde Sefströmbreen et større fremstøt, et surge, hvor hele brefronten rykket frem og tok med seg deler av fjordbunnen i Ekmanfjorden. Bunnmaterialet ble skjøvet fremover og deponert på Flintholmen. Flintholmen er en del av Nordre Isfjorden nasjonalpark. Ida Brun. Adelaide Caroline Johanne Brun, kjent som Ida Brun eller Ida (de) Bombelles (født 20. september 1792 på Sophienholm i Frederiksdal, død 23. november 1857 i Wien) var en dansk sangerinne og danser. Hun var datter av Constantin Brun og Friederike Brun, født Münter, og søster til C.F.B. Brun. Som datter av Friederike Brun var hun en del av hennes salong på Sophienholm i gullalderen. Ida Brun ble fra sin tidlige ungdom kjent for sine evner til å opptre med sang og dans. Særlig hennes såkalte "attityder" (en disiplin innenfor balletkunsten) ble beundret av datidens kunstnere som for eksempel Goethe, A.W. Schlegel, Madame de Staël og spesielt Bertel Thorvaldsen. Kunsten var en slags mime, utviklet av Lady Hamilton i Napoli i 1790-årene. Ida Brun videreutviklet attitydene til små balletter og opptrådte bl.a. med sterkt farvet ansiktssminke som indisk danserinne. Thorvaldsen akkompagnerte henne ofte på gitar og ble svært inspirert av hennes attityder. En gang han møtte henne og hennes mor i Roma, ba han henne danse iført morens sjal. 19. mars 1803 ble det avholdt fest for å feire avstøpningen av Thorvaldsens «Jason med det gyldne skind» i gips. Verket var blitt godt mottatt i det internasjonale kunstnerlivet i Roma og Thomas Hope hadde bestilt samme statue i marmor. Under festen danset Ida Brun og festet laurbærkrans rundt billedhoggeren. Ida Brun opptrådte ikke for honorar eller lønn, ettersom hun kom fra en av de rikeste familier i Danmark. Det ble heller aldri solgt billetter til hennes eksklusive, private forestillinger. Ikke desto mindre ble hennes opptredener mere og mere et press og en byrde, og hun utviklet anoreksi. Den opprinnelige Ida, som lignet sin særpregede mor, kan ses i Thorvaldsens byste. I 1816 giftet hun seg med den østerrikske sendemannen i Danmark, grev Louis Philippe de Bombelles (1780–1843). Ekteskapet ble oppfattet av flere som en uforståelig flukt. Bombelles var forbausende lite imponert av sin kone og later til å ha hatt en utpreget humoristisk sans, som tiltalte Ida, som aldri mer behøvde å opptre. I sitt nye liv som madame Bombelles knyttet hun et varmt venninneforhold til keiser Napoleon Is enke Marie Louise av Østerrike. Bryn Celli Ddu. Bryn Celli Ddu, inngang fra nordøst Bryn Celli Ddu – det indre av gravhaugen Bryn Celli Ddu er en forhistorisk sted på den walisiske øya Anglesey og ligger i nærheten av Llanddaniel Fab. Navnet «Bryn Celli Ddu» er vanskelig å oversette direkte, men det betyr enten «haugen i den mørke lund» eller mulig «haugen i guddommens lund». Jordhaugen ble plyndret og vandalisert i 1699, og arkeologiske utgravninger skjedde i årene 1928 og 1929. I løpet neolittisk tid sto en steinsirkel og henge på stedet. Et område av brent materiale inneholdt spor av et lite menneskelig bein fra et øre, dekket av en flat stein. Steinene ble fjernet i tidlig bronsealder da en typisk ganggrav ble bygget over toppen midten på hengen. En utskåret stein med spiralmotiv og slangeform sto i gravkammeret. Det har siden blitt fjernet og tatt vare på av Amgueddfa Cymru (Wales' nasjonalmuseum) og erstattet av en etterligning som står utenfor. En jordhaug som dekker graven er restaurering fra 1900-tallet, og den opprinnelige haugen var antagelig langt større. Norman Lockyer som i 1906 publiserte den første systematiske undersøkelsen av megalittisk astronomi, har argumentert at Bryn Celli Ddu markerte sommersolverv. Dette ble latterliggjort i sin tid, men nyere undersøkelser av Steve Burrow, kurator ved neolittisk arkeologi ved Amgueddfa Cymru (Wales' nasjonalmuseum) har påvist at denne teorien sannsynligvis er riktig. Denne innrettingen knytter Bryn Celli Ddu til en håndfull andre steder, inkludert Maes Howe og Newgrange, som begge peker til midtvintersolverv. Det har også blitt foreslått at en egenskap tilsvarende til «lysgangen» i Newgrange kan ha sitt motstykke ved Bryn Celli Ddu (Pitts, 2006). En rekke på fem groper fra tidligere stolper, det vil si stolpehull, ble tidligere antatt å ha vært samtidig med graven, altså ca 3000 f.Kr., men har siden blitt påvist å være av nyere dato. Tidlige resultater av karbondatering har datert trekull fra stolpene fra to av hullene til å være fra mesolittisk tid (Pitts, 2006). Eivind Ljøstad. Eivind Ljøstad (født 17. februar 1967 i Arendal) er påtroppende sjefredaktør i dagsavisen Fædrelandsvennen. Han vokste opp på Saltrød i Arendal. Han er gift med Elisabeth Lindland, skuespiller, sanger og programleder fra Kilsund. Sammen har de tre barn. Ljøstad har gått på medielinja på Mediehøgskolen Gimlekollen, og har grunnfag i statsvitenskap og mellomfag i historie ved Universitetet i Oslo. Yrkesaktiviteten startet Ljøstad med som sportsjournalist i Agderposten. Han var så innom Forsvarets Forum, før han begynte i Dagbladet, hvor han var i 18 år, sist som nyhetsredaktør. Fra 2007 til 2009 var han administrerende direktør i reklamebyrået Dale+Bang. I september 2009 overtok Ljøstad som redaktør i Agderposten etter Stein Gauslaa. I juni 2010 ble han ansatt som sjefredaktør i dagsavisen Fedrelandsvennen, og tiltrer 9. august 2010, etter kun ett år i Agderposten. Burkini. Burkini er en badedrakt for kvinner utviklet av libanesisk-australske Aheda Zanettis firma, Ahiida som har rettighetene til navnet (Burqini) som et registrert varemerke. Drakten er laget i polyester og dekker hele kroppen unntatt ansiktet, hendene og føttene, noe som i tråd med tradisjonelle, muslimske regler for ærbarhet og anstendighet, samtidig som den er tilstrekkelig lett til å gjøre svømming mulig. Den ble beskrevet som den perfekte løsningen for muslimske kvinner som ønsket å bade og svømme, men som ikke ønsket å bruke «avslørende» badedrakter av vestlig type. Badedrakten burkini likner en heldekkende våtdrakt med innebygd hette, men den er laget av stoff som i badedrakter og ikke i latex. Betegnelsen er et nydannet, sammensatt ord, basert på burka og bikini. Muslimske teologer anser imidlertid ikke løsningen som perfekt, og har kritisert den fordi den ikke oppfyller kravet om å skjule kroppsformene. Andre badedrakter som muslimske kvinner som ønsker å mosjonere ved å svømme kan bruke, er veilkini som opprinnelig kommer fra Akaba i Jordan og MyCozzie-kolleksjonen som skal oppfylle kravene til anstendighet. utviklet av den Dubai-basert designeren Jenny Rose Nicholson og som har innebygd solbeskyttelsesfaktor 50. Bengt Palmers. Bengt Gustaf Palmers (født 2. april 1948 i Stockholm) er en kjent svensk filmmusikkomponist, manusforfatter, plateprodusent og filmprodusent. Palmers har blant annet produsert og arrangert den internasjonalt kjente låten "Moviestar" med Harpo. Han har også hatt et nært samarbeid med Björn Skifs og har også skrevet musikken til de tre første Selskapsreisen-filmene. Han var i mange år dommer i "Sikta mot stjärnorna" på Svensk TV4. Da han forsøkte seg på en karriere i USA på slutten av 70-tallet brukte han som navn det mer engelskklingende "Ben G T Palmers". Han har skrevet manus til filmen "Gøta kanal 2 – Kanalkampen" som han også laget musikken til. I de seinere år har han blant annet vært jurymedlem i talentjaktsprogrammet "Fame Factory" på Svensk TV3. Torre Reforma. Torre Reforma er en påbegynt skyskraper som blir Mexico og Latin-Amerikas høyeste bygning når den står ferdig i slutten av 2011. Den blir 244 meter høy, og skal stå i Paseo de la Reforma nr. 483 i Mexico by, like ved siden av det som i dag er landets høyeste bygning, Torre Mayor (225,6 m). Bygningsarbeidet ble starta i mai 2008. Papyrella. Papyrella er en gresk sivbåt på den joniske øya Korfu i nordvestlig Hellas som ikke lenge er ved bruk, sist gang båttypen var dokumentert brukt var i 1987. Deretter var sivbåten benyttet for flere eksperimenter på Egeerhavet for å teste teorien om de første fartøyene som var brukt i oldtidens Hellas antakelig var sivfartøyer. Papyrella. På den store øya Korfu lå den fruktbare Ropa-sletten mellom en mindre fjellkjede i den nordlige enden som har form som en utbuktning og Korfu by samt høyder mot den sørlige enden som har form av en lang halvøy. Mye av jordbruket på Korfu er konsentrert på Ropa-sletten, men det er mindre myrområder der det vokser siv som ved landsbyen Liapádes i nordvest. Langt mot sør lå den store ferskvannslagunen Korisíon med et rikt dyreliv og vegetasjon. På Ropa-sletten var det fremdeles høstet inn siv betegnet som "«papyri»" (Ferula Communs L.) selv om det er en gåte om hvordan den lokale betegnelsen på en sivplante som ikke er papyrus fra Egypt, hadde oppstått. Hver år sent i juni ble sivplantene kuttet ned, og deretter lagt ute for å tørke under solen for en bestemt periode før arbeidet om å lage bunter kunne begynne. Men til forskjell fra andre sivbåtbyggerne rundt i verden tok den greske båtbyggeren fram trevirke som kan være gjenbrukt fra en utrangerte papyrellabåt for å lage et horisontalt «skjelett» med seks til åtte 3 meter lange lister spredt ut i triangulær form festet til tre tverrgående planker. Dette «skjelettet» som var gjenbrukt opptil tjue år av den lokale båteieren, sørget for en større stivhet i konstruksjonen enn normalt. Deretter ble buntene lagt rundt skjelettet for å danne et skrog av stilker som sluttet mot den spisse baugen i båten som var triangulært i form. Deretter ble mindre og lange bunter lagt oppå hverandre langs sidene for å danne en «bordkledning» rundt det flate «dekket» ned til de tverrgående planker som i andre varianter kunne være dekket med sivruller og tverrgående planker ovenpå. Den typiske papyrellabåten kunne ha en avkuttet akterstevn eller rund akterstevn med to planker som «akterspeil», dermed var opptil 2,5 meter lang og 1,2 til 1,3 meter bredt med en høyde på 65 cm fra bunnen til toppen på den bøyede baugen. Papyrellabåten vanligvis var bare brukt i lukket farvann, men også på ferd til sjøs for å fiske ute på havet. Normalt dro to mann ut med padleårer ute på dypere sjø for å hente opp fangne hummere i teiner. De lokale fiskere ment at deres sivbåtene var usenkelig. Etter hver dag ble båten trukket opp på landet og «hengt» i en galge etter baugen for å tørke ut. Den vanlige levealderen på sivbåten på Korfu skulle være på to til tre år. Det var en større variant som mer eller mindre var to papyrellabåter som var slått sammen med hverandre akterstevn mot akterstevn med trenagler og tauverk til én stor båt på rundt fem til seks meter lengde med større lasteevne. Blattnicksele. Blattnicksele er et 54 hektar stort småsted i Sorsele kommune i Västerbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Stedet hadde 205 innbyggere i 2000 og 187 innbyggere i 2005. Paris–Bourges. Paris–Bourges er et fransk endags-sykkelritt som foregår i midten av oktober. Rittet går fra Paris til Bourges i departementet Cher. Den første utgaven ble avholdt i 1913 og fram til 1949 var det et ritt for amatører. Siden 1990 har rittet blitt arrangert årlig. Nerva (holme). Nerva (russ.: Нерва, svensk: "Nervö", finsk: "Narvi") er en russisk holme i Finskebukten. Holmen ligger rundt 20 km sør for fastlandet vest for Viborgbukta og rundt 16 km østnordøst for Sommers. Før 1944 var Nervö en finsk utøy i Viborgs län. Et fyr ble oppført på holmen i 1867. Det nåværende fyret på Nerva er oppført av Russland etter 1945. Torres City Santa Fe. Torres City Santa Fe er to skyskrapere under bygging i Santa Fe i Mexico by. De skal stå ferdig i slutten av 2011, og blir blant byens høyeste bygninger. Tårn 1 blir 200 meter høyt, mens tårn 2 blir hele 235 meter, noe som vil overgå dagens to høyeste bygninger i Mexico, Torre Mayor og Torre Ejecutiva Pemex. Skyskraperen vil tåle jordskjelv på opptil 8,5 på Richters skala. Bygginga starta i 2009. Operasjon Vengeance. Operasjon Vengeance ble gjennomført 18. april 1943, i felttoget på Salomonøyene under Stillehavskrigen med det formålet å drepe den japanske admiralen Isoroku Yamamoto, som var øverstkommanderende for den keiserlige japanske marinen (IJN). Yamamoto ble drept på øya Bougainville da hans fly ble skutt ned av amerikanske jagerfly fra Henderson Field på Guadalcanal. Operasjonen var basert på oppsnappede etterretninger om Yamamotos reiseplaner i Salomonøyene. Yamamotos død var et slag for moralen i den japanske marinen (Samuel Eliot Morison beskrev det som tilsvarende til et stort tapt sjøslag). Det styrket moralen blant de allierte styrkene, og kan – noe som er kontroversielt – ha vært amerikanske lederes hevn over Yamamoto for hans involvering i angrepet på Pearl Harbor, som innledet krigen mellom Japan og USA. Etter krigen var det ytterligere kontroverser om operasjonen, ettersom flere av de deltagende jagerpilotene i årevis diskuterte om hvem som skulle ha æren for nedskytingen av Yamamotos fly. Bakgrunn. Admiral Isoroku Yamamoto, lederen av den keiserlige japanske marinen, planla en inspeksjonstur på Salomonøyene og Ny-Guinea. Han ville inspisere japanske flyenheter som deltok i "I-Go"-operasjonen, som var begynt den 7. april 1943, og styrke den japanske moralen etter den katastrofale evakueringen av Guadalcanal. 14. april oppsnappet og dekrypterte den amerikanske marinens etterretningstjeneste en ordre som alarmerte de berørte japanske enhetene om reisen. Kart over det sørvestlige Stillehavet hvor operasjonen fant sted. Yamamoto fløy fra Rabaul på New Britain (øverst til venstre) til Bougainville (midten) hvor hans fly ble angrepet av amerikanske jagerfly fra Guadalcanal (nederst til høyre). Den opprinnelige meddelelsen, NTF131755, adressert til sjefene for Baseenhet No. 1, 11. Air Flotilla og 26. Air Flotilla, ble kryptert i den japanske marinens kode JN-25D (marinens operasjonskodebok av den tredje versjonen av RO), og ble snappet opp av tre stasjoner innenfor "Magic"-organisasjonen, herunder Stillehavsflåtens radioenhet. Meddelelsen ble deretter dekryptert av marinens kryptografer. Den inneholdt spesifikke detaljer om Yamamotos ankomst og avgangstider og steder, samt antallet og typene av fly som ville transportere og ledsage ham på reisen. Ifølge reiseplanen skulle Yamamoto fly fra Rabaul til Ballale flyplass på en øy ved Bougainville i Salomonøyene den 18. april. Han og hans stab ville fly i to mellomstore bombefly (Mitsubishi G4M fra 205. Kokutai marineflyenhet), ledsaget av seks Mitsubishi A6M Zero jagerfly fra 204. Kokutai marineflyenhet, og ville reise fra Rabaul kl. 06.00 og ankomme til Ballale kl. 08.00 (Tokyo-tid). President Franklin D. Roosevelt ga den amerikanske marinens overordnede Frank Knox ordre om å «ta Yamamoto». Knox opplyste admiral Chester W. Nimitz om Roosevelts ønske. Nimitz konsulterte først admiral William F. Halsey, kommandanten av flåten i det sørlige Stillehavet, og godkjente deretter operasjonen 17. april. Avskjæringsoppdraget. For å unngå å bli oppdaget av radar og japansk personell på Salomonøyene bestod operasjonen av en flyvning over vannet sør og vest for Salomonøyene, en distanse på 690 km. Dette var lengre enn rekkevidden til jagerflyene F4F Wildcat og F4U Corsair, som på den tid var til rådighet for flåten og marinekorpset, så oppdraget ble gitt til hærens 339. jagerflyskvadron i 347. jagerflygruppe i 13. flyvåpen. Denne skvadronen hadde P-38G jagerfly utstyrt med ekstra tanker som ville ha den nødvendige rekkevidden til å avskjære og angripe. Planleggingen av dette oppdraget ble startet av jagerflykommandoens nestkommanderende, marineløytnant Luther S. Moore, som hadde utstyrt P-38'ene med skipskompass etter anmodning fra major John W. Mitchell, lederen av 339. skvadron, for å hjelpe til med navigeringen. Hver av disse jagerflyene hadde en 20 mm kanon og fire 12,7 mm maskingeværer og hadde normalt to 165-gallon (625 l) dropptanker under vingene. Til dette angrepet ble det fløyet et mindre antall 310-gallon (1136 l) tanker inn fra Ny-Guinea, mange nok til at hver P-38 fikk en av de større tankene. Tross forskjellene i størrelse ble tankene plassert like ved flyets tyngdepunkt for at det ikke skulle oppstå noen ytelsesproblemer av den grunn. Oppgaven ble tildelt 18 P-38-fly. En gruppe på fire fikk betegnelsen "dreper"-gruppen, mens resten som også omfattet to reserver skulle ligge i 5 500 meters høyde og fungere som toppdekning overfor den forventede reaksjonene fra de japanske jagerflyene, som hadde base på Kahili. En flyplan ble utarbeidet av enhetens operasjonsoffiser, marinemajor John Condon, men ble skiftet ut med en som var utarbeidet av Mitchell. Han regnet med å møte de japanske flyene kl. 09.35 basert på tidspunktene i reiseplanen, og derved nå bombeflyene mens de var på vei ned mot Bougainville ti minutter før de skulle lande i Ballale. Han arbeidet seg baklengs fra dette tidspunktet og tegnet fire nøyaktig utregnede strekninger, med en femte lagt til i tilfelle Yamamoto ikke fulgte den mest direkte ruten. I tillegg til å fly over Korallhavet skulle flyene holde seg høyest 15 m over vannet hele veien til Bougainville og unngå å bruke deres radioer. Selv om det offisielt var 339. jagerflyskvadron som fløy oppdraget, ble 10 av de 18 pilotene hentet fra de to andre skvadronene i 347. jagerflygruppe. En grundig, detaljert orientering inneholdt også en dekkhistorie om kilden til etterretningen, som ble angitt til å være en kystobservatør som hadde sett en viktig høytstående offiser gå ombord på et fly i Rabaul, men pilotene fikk ikke vite at deres mål var admiral Yamamoto. De spesialutstyrte P-38'ene begynte å ta av fra Guadalcanal kl. 07.25. Datoen 18. april hadde betydning, ettersom det var ettårsdagen for Doolittle-raidet såvel som påskedag. To av flyene som tilhørte "dreper"-gruppen falt ut ved starten, et med et punktert dekk ved takeoff og det andre da dets dropptanker ikke leverte brennstoff til motorene. "Betty" bombefly av den typen som Yamamoto satt i. I Rabaul lettet Yamamotos fly som planlagt, tross oppfordringer fra lokale ledere om å droppe reisen av frykt for bakbold, og begynte den 510 km lange reisen. De steg til en høyde av 2 000 meter og hadde sin jagereskorte bak seg og 450 meter høyere hvor den var delt i to V-formasjoner, hver med tre fly. Mitchells gruppe på fire ledet skvadronen med "dreper"-gruppen bestående av kaptein Thomas G. Lanphier, Jr., premierløytnant Rex T. Barber og reservene, bestående av løytnantene Besby F. Holmes og Raymond K. Hine like bak. Oppdraget ble den lengste avskjæringsoperasjonen i krigen og ble utført så presist av major Michell, at hans styrke nådde til møtestedet kun et minutt tidligere enn planlagt, kl. 09.34. Akkurat på det tidspunktet da Yamamotos fly kom nedover og til syne gjennom disen. Mitchell ga sine fly ordre om å kaste tankene, svingte til høyre for å fly parallelt med bombeflyene og begynte å stige med full motorkraft. Løytnant Holmes klarte ikke å kaste sine tanker og vendte tilbake mot havet, fulgt av sin sidemann løytnant Hine. Over radioen ga Mitchell ordre til Lanphier og Barber om å angripe, og de svingte for å stige opp mot de åtte japanske flyene. De nærmeste eskorteflyene kastet sine egne tanker og begynte å stupe mot de to P-38-flyene. Ved et fornuftig taktisk trekk svingte Lanphier med en gang direkte imot og steg mot eskorten mens Barber jaget stupbomberne. Barber svingte skarpt for å komme inn bak bombeflyene og hadde dem ute av syne for et øyeblikk, men da han igjen fikk synlig kontakt var han rett bak det ene og begynte å skyte inn i dets høyre motor, skroget og halen. Barber traff flyets venstre motor. Den begynte å slippe ut kraftig sort røyk, og rullet voldsomt mot venstre. Barber unngikk med nød og neppe en kollisjon. Da han tok en titt bakover, så han en sort røyksøyle stige oppover og antok at flyet hadde styrtet ned i jungelen. Barber fløy deretter mot kysten i tretopphøyde på utkikk etter det andre bombeflyet, siden han ikke visste hvilket av dem som hadde Yamamoto ombord. Yamamotos nedstyrtede fly i Bougainvilles jungel. Barber fikk øye på det andre bombeflyet lavt over vannet utenfor Moila Point, idet Holmes (hans dropptanker hadde endelig løsnet) og Hine angrep det. Holmes skadet den høyre motoren på flyet, som begynte å slippe ut hvit damp, og deretter fløy han og Hine over det skadede bombeflyet som hadde stabsjefen viseadmiral Matome Ugaki og en del av Yamamotos stab ombord. Barber angrep så det skadede flyet, og løse deler av Yamamotos fly skadet til og med hans eget fly. Deretter krasjlandet det japanske bombeflyet i vannet. Ugaki overlevde styrtet sammen med to andre, og de ble senere reddet. Barber, Holmes og Hine ble angrepet av Mitsubishi A6M Zero-fly og Barbers P-38 ble truffet av 140 skudd, og Holmes og Barber hevdet begge å ha skutt ned en Zero under kampen. Toppdekningsstyrken kom i små kamper med reagerende Zero-fly, men klarte ikke å skyte ned et eneste. Major Mitchell så røyksøylen fra Yamamotos nedstyrtede fly. Løytnant Hines P-38 hadde forsvunnet på dette tidspunktet, antagelig styrtet ned i vannet. Da deres brennstoffsreserver var like ved å ta slutt avbrøt P-38'ene kampen og vendte tilbake til basen, og løytnant Holmes hadde så lite brennstoff at han ble tvunget til å lande på Russell-øyene. Løytnant Hines P-38 var den eneste savnede, og ble aldri funnet. Han er oppført på tavlene over de savnede på den amerikanske kirkegården i Manila med utmerkelsene Navy Cross; Distinguished Flying Cross; Air Medal; og Purple Heart. Etterspill. Da han nærmet seg Henderson Field, tok Lanphier kontakt med jagerflysjefen på Guadalcanal via radioen og meddelte at «jeg fikk Yamamoto», og brøt dermed sikkerheten omkring oppdraget. Rett etter landing (hans fly hadde så lite brennstoff igjen at den ene motoren stoppet i sluttfasen av landingen) hevdet han igjen at han hadde skutt ned det japanske bombeflyet, og fortalte at da han svingte for å angripe de eskorterende Zero-flyene, hadde han skutt vingen av en av dem, vendt flybunnen i været da han svingte tilbake mot bombeflyet og så det forreste bombeflyet sirkle rundt under seg. Han hevdet at han kom ut av sin sving i en rett vinkel i forhold til bombeflyet og skjøt slik at han han ødela dets høyre vinge. Han hevdet også at han så Barber skyte ned et annet bombefly, som også styrtet ned i jungelen. Holmes hevdet å ha skutt ned flyet som styrtet i vannet, så det ble antatt at i alt tre fly hadde blitt skutt ned. De 15 overlevende pilotene ble ikke desorientert etter oppdraget, da denne formelle utspørringen ikke var en del av prosedyrene på Guadalcanal på daværende tidspunkt, og det ble dermed aldri formelt konstatert at ingen andre hadde vært vitner til Lanphiers påstander. Yamamotos aske vender tilbake til Japan ved Kisarazu ombord på slagskipet "Musashi" den 23. mai 1943. Nedstyrtningsstedet og liket av admiral Yamamoto ble funnet den etterfølgende dagen i jungelen nord for det stedet på kysten hvor den tidligere australske observasjonsposten og den katolske misjonen i Buin hadde ligget (den ble gjenetablert etter krigen, flere kilometer inn i landet), av et japansk redningsteam under ingeniørløytnant Hamasuna. Ifølge Hamasuna hadde Yamamoto blitt kastet ut av flyvraket og hans behanskede hånd holdt fast på hans katana, mens han satt oppreist i sitt sete under et tre. Hamasuna sa at man straks kunne gjenkjenne Yamamoto med hodet senket som om han var i i dype tanker. En obduksjon av liket avslørte at Yamamoto hadde fått to sår, et bak hans venstre skulder og et i hans venstre underkjeve som hadde utgang over hans høyre øye. I Japan har der vært kontrovers om hvorvidt admiralen i første omgang hadde overlevd styrtet. I Japan ble dette kjent som "Marinens "kō"-hendelse" (海軍甲事件). Det styrket moralen i USA og sjokkerte japanerne, som først fikk den offisielle meddelelsen 21. mai 1943. For å skjule det faktum at de allierte kunne lese de japanske kodene ble de amerikanske nyhetsbyråene gitt den opprinnelige dekkhistorien om at sivile kystobservatører i Salomonøyene hadde sett Yamamoto gå ombord på et bombefly i området og deretter hadde videresendt denne informasjon til amerikanske marinestyrker i området over radio. Kontrovers. Rex Barber med utmerkelsen "Navy Cross" han fikk for sin innsats under oppdraget som drepte Yamamoto. Lanphier fikk opprinnelig æren for nedskytingen av Yamamotos bombefly, men de andre piloter på oppdraget var skeptiske fra starten. Selv om det var et av de mest velutførte oppdragene i historien var det i etterfølgende periode skjemmet av kontroversen om hvem som faktisk hadde skutt Yamamoto ned og over marinens ramaskrik over uautorisert frigivelse av detaljer om operasjonen til pressen, herunder et nummer fra oktober 1943 av "Time Magazine" som inneholdt en artikkel om nedskytingen og omtale av Lanphier med navns nevnelse. Mitchell hadde blitt nominert til en Medal of Honor for oppdraget, men som følge av sikkerhetsproblemene ble det nedgradert til kun et Navy Cross, som han og alle pilotene i "dreper"-gruppen senere fikk tildelt. Etter krigen fant man ut av at ingen av de eskorterende japanske jagerflyene hadde blitt skadet og slett ikke skutt ned, og Lanphier fikk dermed streket sin nedskyting. Siden andre Zero-fly tok av fra den nærliggende Kahili flyplass, fikk både Barber og Holmes godkjent deres påstander om den andre kampen. Likeeldes bekreftet arkivene at kun to bombefly hadde blitt nedskutt, ikke tre, og etterfølgende tildelte flyvåpenet "halve nedskytinger" til Lanphier og Barber for nedskytingen av Yamamotos fly. Et filmintervju fra 1985 med en av de eskorterende Zero-pilotene, Kenji Yanagiya, så ut til å underbygge Barbers påstand, men flyvåpenet nektet å gjenåpne saken. Rex Barber lagde deretter sak ved en føderal domstol for å få omgjort luftfartsministerens avgjørelse, men retten avslå å gripe inn. I mai 2006 nummeret av "AIR FORCE Magazine" offentliggjorde Douglas S. Canning, et tidligere medlem av 347. jagerflygruppe som deltok i Yamamoto-oppdraget (Canning eskorterte løytnant Holmes tilbake til Russell-øyene) og som var venn av både Lanphier og Barber, et brev hvor han hevdet at Lanphier utover å ha skrevet den offisielle rapporten, medaljebegrunnelser og flere magasinartikler også hadde skrevet et detaljert manuskript som aldri ble offentliggjort. I dette manuskriptet hevdet han at han alene skjøt ned Yamamoto. Inntil han hadde lest dette manuskriptet hadde Barber vært villig til å dele æren for nedskytingen. Canning siterte den japanske Zero-piloten Yanagiyas vitneutsagn om at Yamamotos fly styrtet ned 20-30 sekunder etter å ha blitt truffet av ild fra en P-38, og fra admiral Ugaki på det andre bombeflyet om at Yamamotos fly styrtet ned 20 sekunder etter å ha blitt truffet. Canning fastslo kategorisk at de P-38G-modellene som fløy den dagen ikke hadde det samme sideroret som senere modeller, og at det var fysisk umulig at Lanphiers fly kunne ha gjennomført en 180 graders sving, som Lanphier påstod han gjorde for å skyte ned Yamamoto. Se også. T1-323 var halenummeret på Yamamotos fly. er i dag turistattraksjoner ved Buin på Bougainville. Flyets venstre vinge ble senere fjernet intakt og plassert på Isoroku Yamamoto familiemuseet i Nagaoka, Japan på grunn av plyndringer på stedet. Rodsjer. Rodsjer (russ.: Родшер, svensk: "Rödskär", finsk: "Ruuskeri") er en russisk holme i Finskebukten. Holmen ligger rundt 16 km vestsørvest for Hogland. Dette er det vestligste russiske punkt i Finskebukten. Før 1944 var Rödskär en finsk utøy i Viborgs län. Et fyr ble oppført på holmen i 1818. Fyret ble ombygd i 1886. Nalovardo. Nalovardo er både et stedsnavn og et skisportanlegg i Sorsele kommune, ca 10 km nordvest for tettstedet Sorsele. Anlegget har 14 bakker og tre heiser, samt en 15 km lang langrennsløype. Stedet leier ut både ski og hytter, og har en egen restaurant. Muisca (språk). Muisca, også kjent som chibcha eller mosca, er et utdødd chibchansk språk som ble snakka av muiscafolket i Colombia fram til slutten av 1700-tallet. Karl III av Spania forbød språket 10. mai 1770, og det forble forbudt fram til 1990, men da var det for lengst utdødd. Det undervises i dag i muisca på en skole i kommunen Cota. Navnevarianten chibcha har gitt navn til den chibchanske språkfamilien. Tunebo (språk). Tunebo ("uw cuwa") er et chibchansk språk som snakkes av 1800–3600 medlemmer av u'wa-folket i Colombia og Venezuela. Pora. Pora er en sivbåt som fremdeles er i bruk på den fjerne stillehavsøya Påskeøya for fiskeri og religiøse konkurranser såvel som kommersielle formål. Navnet "«pora»" betyr «solens sivfarkost», folket på påskeøya har en annen og generell betegnelse på båt på deres språk, "«báka»". Denne farkosten ble også brukt til mindre ærender til nærliggende øyer rundt Påskeøya eller for å avlegge en visitt til skip i farvannet. Det samme ordet ble også brukt på Chatham Islands og New Zealand av moriori og maori som en generell betegnelse på havgående farkoster. Pora. Det er forskjellige varianter av denne lokale båttypen, som egentlig er en flåte som består av en enslig stor bunt av sivstilker eller flere bunter som festes sammen for å lage en større farkost. Den minste og vanlige varianten for kun én mann er støttann-formet med en spiss forstevn som er bøyd oppover og akterut er bunten avkuttet. På de større variantene blir bunter lagt til på sidene for å gi bedre fremdrift. På de minste padler man med føttene når man sitter oppå bunten. I fortiden hadde mangelen på treemner tvunget de lokale innbyggere til å bygge store sivfarkoster for å fiske på dypere vann og etablere kontakt med de nærliggende øyer. En typisk pora er mellom 1,5 og 2,1 meter lang. Nga´atu. Oppe i det utdødde krateret til vulkanene Rano Raraku og Rano Kau lå flere ferskvannsjøer omkranset av høyt siv av en sør-amerikansk planteart, totora ("Schoenoplectus californicus tatora"). Denne botaniske gåten har blitt forsøkt forklart ved flere anledninger blant annet av Thor Heyerdahl som lansert teorien om at folket som koloniserte Påskeøya kom fra Sør-Amerika i øst og ikke fra det asiatiske fastlandet i vest. Heyerdahl mente at totora-sivet kan ha kommet med menneskene fra inkariket, men det er påviste hypoteser om at fugler kan ha tatt med seg frø over til Påskeøya. De første undersøkelser av mudderlagene som var blitt til sedimenter over tiden, viste fravær av ferskvannsplanter fram til relativt sent. Men nyere undersøkelser har bevist at totora-sivet kan ha vært på øya lenge før mennesker kom dit mellom 400 og 1200 e.Kr, opptil tretti tusen år før. Tangata maru. Ritualet "Tangata manu" (fuglemann) var en tradisjonell konkurranse med porabåter hver september for å finne og bringe tilbake det første fugleegget ("manu tara") på den lille holmen Motu Nui. Etter å ha funnet egget dro svømmeren tilbake og klatret oppover klippeveggen på Rano Kau til landsbyen Orongo. Konkurransen var veldig farlig for deltakere, som risikerte å bli angrepet av hai, å drukne eller falle nedover langs klippeveggen. Klanene utpekte sine representanter ved hjelp av ivi-attua, personer med profetiske evner, som deretter valgte ut sine "«hopu»" som skulle over til øya og hente eggene til Orongo. Når hopu-deltakerne hadde gitt sine egg til representantene, ville den som var først ut, få æren av å ha vunnet. Dermed ble representanten utnevnt som den nye «tangata manu». Vinneren vil deretter ha stor makt på vegne av sin klan som vil få enerett til å samle høstingen av ville fugleegg og vilt på Motu Nui. Fuglemannskulten ble undertrykt av de kristne misjonærene som var raske til å rasere bort de opprinnelige hensiktene med det religiøse ritualet etter 1860. Nanjing Olympic Sports Center Gymnasium. Nanjing Olympic Sports Center Gymnasium (Kinesisk: 南京奥林匹克体育中心体育馆) er en innendørs sportsarena som ligger i Nanjing, Kina. Sportshallen er vanligvis brukt til innendørssporter som håndball, basketball og kunstløp. Arenaen har en kapasitet på 13 000, og skal være hovedarena for håndball-VM 2009. Den ligger rett i nærheten av Nanjing Olympic Sports Center. Suzhou Sports Center. Suzhou Sports Center (Kinesisk: 苏州市体育中心) er en kombinert stadion/innendørsarena i Suzhou, Kina. Den blir vanligvis brukt til fotball, men den har også en innendørsarena som blir brukt til sporter som basketball og håndball. Hallen har tidligere holdt basketball-VM for kvinner og skal holde kamper i håndball-VM 2009. Fotballstadionen tar 35 000 tilskuere, mens sportshallen tar 6000. Avenida Chapultepec. Avenida Chapultepec er en av hovedveiene i Mexico by. Den forbinder sentrum av byen med Chapultepec, Tacubaya og Polanco, og møter blant annet Avenida de los Insurgentes i Glorieta de los Insurgentes. Deler av avenyen følger den gamle Chapultepec-akvedukten, som ble bygd over den tidligere Texcocosjøen av aztekerne for å frakte vann fra Chapultepec til sentrum av Tenochtitlán. Tacubaya. Aztekisk skrifttegn for Tacubaya fra Codex Mendocino Tacubaya er en bydel i det administrative distriktet Miguel Hidalgo i Mexico by. Den ligger vest i byen, og var før koloniseringa kjent som Atlacuihuayan. Tacubaya er i dag en rolig bydel og har en rekke restauranter og barer. Tacubayaplanen, som førte til reformkrigen, ble lagt i Tacubaya. Ramūs. Ramūs er en egyptisk flåte som representerer den siste rest av den tusenårige papyrusbåtbyggingen i nyere tid. Papyrus-sivet døde for lenge siden ut i Egypt. Langs Nilen mot sør fram til Victoriasjøen eksisterer papyrusplanten fremdeles, men det blir etterhvert mindre av denne plantearten lenger nord. I det sørlige Egypt lå mindre oppdyrkede øyer som i eldre tid bare var tilgjengelige med farkoster i Nilen. Til dette formålet ble sivfartøyer brukt i meget lang tid av de lokale beboere. I moderne tid var også de siste rester av papyrusplantene utryddet i det sørlige Egypt, og i mangel på andre alternativer var man nødt til å bruke halm som erstatning. Ramūs. Den enkelte flåte bestod av tre lange bunter som opprinnelig var av papyrusstilker, senere av halm, og tre til fire tverrgående stokker eller planker som ble lagt ovenpå og festet til buntene. Forstevnen på denne flåten ble som regel ble bøyet oppover som på de eldre papyrusbåtene i oldtidens Egypt, men i senere tid hendte det at dette ikke ble gjort. En slik "ramūs" skal være cirka 4 meter lang og 0,9 meter bred. Farkosten ble også benyttet for transport av mindre gods nedover Nilen, men det hendte at de lokale pottemakerne kopierte flåtens konstruksjon ved å erstatte buntene med potter. Dette ble gjort ved å stikke grener gjennom håndtakene på pottene som ble festet sammen, og så la man stokker som planker oppå. En enslig mann satt på båten med en stake og en padleåre. Ulike betegnelser er brukt om denne båttypen; rms, roms, rūmes, rawamis eller ramas. Den siste betegnelsen er brukt som en generell betegnelse på flåtefarkoster i Etiopia, Eritrea, Sudan og Djibouti. 24. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 24. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 9. oktober med oppgjøret mellom Manglerud Star og Bærum og ble avsluttet 12. oktober med FF Lillehammer mot Stabæk 2. Resultater. 24 Monumento a La Raza. Monumento a La Raza er et monument i Mexico by som består av en pyramide og en rekke statuer. Det befinner seg nord i byen, langs Avenida de los Insurgentes. Pyramiden er 50 meter høy, og på toppen er det en ørn. Monumentet symboliserer den indianske rasen. Prosjektet ble utført av ingeniøren Francisco Borbolla, og sto ferdig i 1940. Skulpturene er av Luis Lelo de Larrea. Ved monumentet er det både en metrostasjon og en metrobusstasjon med navn La Raza. Perisur. Centro Comercial Perisur, mest kjent som Perisur, er et kjøpesenter i det administrative distriktet Coyoacán sør i Mexico by. Det ligger på hjørnet mellom motorveiene Periférico Sur og Avenida de los Insurgentes Sur, i bydelen Jardines del Pedregal. Perisur er et av de største og eldste kjøpesenterne i Mexico. Det administreres av forretningskjeden Liverpool. Perisur ble åpna i 1980. Det har ca. 270 forretninger, og landets tredje største kino, Cinépolis, med 15 saler i tillegg til 4 saler med VIP-kino, én Cinepark og én sal med IMAX-skjerm, holder også til der. Navnet er satt sammen av "Per-" fra motorveien Periférico og "-sur" («sør»). Polyforum Cultural Siqueiros. Polyforum Cultural Siqueiros er et multifunksjonelt kulturhus som er en del av World Trade Center Mexico i Mexico by. Bygninga ligger langs Avenida de los Insurgentes. Den har en utradisjonell form og er dekka av en enorm mural av kunstneren David Alfaro Siqueiros, «La Marcha de la Humanidad», som regnes som verdens største mural. Polyforum brukes både til musikk, teater, dans og andre forestillinger. Det har inneholder blant annet forumet Foro Universal og teateret Teatro Polyforum. Kalixälven. Kalixälven eller "Kalix älv" er ei elv i Norrbottens län i Sverige. Den er 430 km lang og nedbørområdet er 18 130 km² og middelvannføringen er 290 m³/s. Elva begynner i Kebnekajse-massivet i Kiruna kommune, og renner mot sørøst gjennom landskapet Lappland. Ved Tärendö snur elva mot sør og renner gjennom Norrbotten. Den munner ut i Bottenviken sørøst for Kalix. De viktigste sideelvene er Kaitumälven, Tärendöälven og Ängesån. Kalixälven er sammen med Vindelälven, Torne älv og Pite älv en av de fire store elvene i Norrland som ikke er utbygd til kraftproduksjon. Det ligger flere fosser og stryk i elva, hvorav de største er Jockfallet og Linafallet. Navnet er en forsvensking av det nordsamiske navnet "Gáláseatnu", som er dannet av "gállit" = «vade» eller "gálus" = «sval» og "eatnu" = «stor elv». På Tornedalsfinsk kallas elva "Kainhuun väylä", "Kaihnuun väylä" i elvas sørlige del, nedstrøms fra Tärendö. Nord for Tärendö brukes ofte "Kaalas väylä" eller/og "Kaalas eno". Elva var fra russisk side foreslått som grenseelv da Sverige måtte avstå Finland til Russland etter Finskekrigen i 1808-1809. Sverige ønsket at grensa skulle gå ved Kemi älv, og til slutt ble grensa trukket ved Torne älv, midtveis mellom de to. Conan ødeleggeren. "Conan ødeleggeren" (originaltittel: "Conan the Destroyer") er en amerikansk action-, fantasy- og eventyrfilm fra 1984 regissert av Richard Fleischer. Hovedrollen som Conan spilles av Arnold Schwarzenegger, mens andre sentrale roller spilles av Grace Jones, Wilt Chamberlain, Sarah Douglas og Mako. "Conan ødeleggeren" er en oppfølger til "Conan the Barbarian", men er langt mindre voldelig og mer familievennlig enn den første filmen. Den ble ikke så suksessfull som den første filmen og ble skuffende for de fleste fans av den første filmen. Filmen fikk lunken mottakelse av de amerikanske kritikerne og gjorde det også dårligere på amerikanske kinoer enn den første filmen. "Conan ødeleggeren" ble i 1985 etterfulgt av "Red Sonja". Handling. Conan er ute på tur sammen med sin nye følgesvenn Malak da de plutselig blir angrepet av en stor gjeng med soldater. Conan og Malak gjør kort prosess med dem alle sammen, inntil kun to står igjen. Den ene av dem tar av seg hjelmen sin og presenterer seg som dronning Taramis (Tracey Walter). Hun trenger Conans tjenester, og tilbyr å vekke Valeria til live igjen hvis han hjelper. Oppdraget går ut på å eskorte dronningens unge niese, prinsesse Jehnna (Olivia d'Abo), på hennes søken etter et gyldent horn. Hun er nemlig født med et spesielt fødselsmerke, og når hun kommer i den rette alderen så vil hun føle seg dratt mot gjemmestedet til dette hornet. Conan aksepterer noe motvillig, mot lovnaden om at hans elskede skal bringes tilbake til live. I tillegg til Conan og Malak skal også dronningens sendemann Bombaata (Wilt Chamberlain) være med på turen, hans jobb er å beskytte Jehnnas jomfrudom. På veien gjennom byen kommer de forbi en ung dame som står og kjemper alene mot seks andre. Hun er også lenket fast til bakken, og prinsesse Jehnna befaler Conan å hjelpe henne. Med denne hjelpen kommer hun seg fri, og følger etter Conan for å tilby sin hjelp. Hun introduserer seg som Zula (Grace Jones), en amasone. Litt senere plukker de også med seg Conans gamle kamerat, trollmannen Akiro (Mako). Første stopp er et krystallslott midt i et vann, hvor trollmannen Toth Amons er i besittelse av en stor diamant som trengs for å lede dem videre til hornet. Etter mye bestrebelser klarer Conan å drepe trollmannen. Derfra går veien til et mystisk steinfort hvor hornet befinner seg. Dypt inne i fortet må prinsessen plassere diamanten på et bestemt sted for at hun skulle kunne forserer en hindring og hente hornet. På veien ut må de kjempe seg fri fra en hær som vokter hornet. Deretter blir Conan og de andre utsatt for et komplott fra dronningens sendemann. Prinsessen og sendemann rir så sammen tilbake til dronning Taramis' slott med hornet i sin besittelse. Under en seremoni plasserer prinsessen hornet på en statue som skal vekke til live Dagoth-guden. Men det hun ikke vet er at dronningen har til hensikt å ofre henne til guden. Conan avverger imidlertid drapet, noen som gjør at Dagoth-statuen forvandles til en enormt monster. Anmelderne og publikum. Filmen fikk dårlig mottakelse av anmelderne og har bare oppnådd 29% på Rotten Tomatoes (2009). Filmen oppnådde moderat suksess på amerikanske kinoer hvor den innbrakte $31 millioner ($8,5 millioner mindre enn den første filmen). Den havnet på en 27-plass over de meste innbringende filmene på amerikanske kinoer i 1982 (like etter ' og "Dødsmarkene", og like foran "Dune"). Priser og nominasjoner. Olivia d'Abo ble tidelt nidprisen Razzie Award i kategorien «verste nykommer» og ble i tillegg nominert i kategorien «verste kvinnelige birolle». Grace Jones ble nominert til en Saturn Award i kategorien «beste kvinnelige birolle». I Norge. DVDarkivet gav filmen relativt dårlig omtale i 2003. Anmelderen skrev følgende i sin konklusjon: «"En temmelig dårlig oppfølger egentlig, men ikke verre enn at man vil finne en del underholdende, kanskje gjerne ufrivillig morsomt"». Kadei. Kadei er en papyrusbåt i det sentrale Afrika, på Tsjadsjøen og elvedeltaet rundt munningen av Charielven, som renner nordover fra midten av Den sentralafrikanske republikk til landet Tsjad. Den er nå nesten helt avløst av trebåter, og dette betyr at denne gamle båtbyggingstradisjonen omkring sivbåten nå er truet. Tsjadsjøen. Tsjadsjøen (navnet kommer av «Chad», et lokalt ord som betyr «vidde av vann») er en av kontinentet Afrikas største innsjøer. Den har en foranderlig form som stadig endrer seg for hvert år med tusener av flytende øyer, skiftende mudderbanker og varierende vannstand. Den er også en meget grunn innsjø, som ikke er enn 10,5 meter på det dypeste, og hvor vannet fordamper i den sterke varmen. Majoriteten av de naturlige flytende øyene som driver omkring på den meget grunne innsjøen består av siv. Samtidig vokser papyrussiv i enorme mengder, som dekker store deler av innsjøen med et grønt lag. I 1960 hadde Tsjadsjøen et areal på mer enn 26 000 kvadratkilometer, men var redusert til mindre enn 1 500 kvadratkilometer med synlig vann i 2001. Det er antatt at innsjøen kanskje vil forsvinne i løpet av det tjueførste århundret. Tilgangen på fisk har krympet like mye som vannmengden og på lengre sikt truer dette fisketradisjonene i landet rundt innsjøen. Båtbyggingen. Papyrusbåten er bundet sammen av større og mindre sivruller surret sammen med tau laget av palmeblader. Materialet til sivrullene er fremdeles enkelt å hente på innsjøen. For å lage en båt av kort varighet blir fersk og grønt papyrus innhøstet, men for en større båt som skal vare litt lengre, blir stilkene lagt ute for å tørke i solen for å bli sterke, og deretter satt i bløt i vann for at det skal være mulig å bøye papyrusen. Den vanlige formen på en sivbunt er som en kjegle ettersom båtbyggeren først hadde splittet et siv i fire strimler som hang sammen og deretter stukket fire stengler med roten først inni forgreningen. Prosessen blir gjentatt gang på gang fram til bunten er surret ferdig i en passende tykkelse. Tykkelsen på den største bunten kan være på omkring en halv meter. Tilslutt blir den spisse enden som arbeidet hadde startet med, løftet opp på en trekubbe, og båtbyggerne hopper og tramper oppå bunten så den bøyes. Dermed er den oppbøyde baugen ferdig, og andre sivbunter blir skjøtet utenpå den første, en på hver side. Sivene på overflaten av buntene blir flettet inn i hverandre for bedre grep. Akterstavnen på denne båten er enkelt gjort, man bare kutter alt overføldig siv med en machetekniv. På en større båter er de bakeste buntene lagt på kryss. Kadei. Den minste "kadei", som er en fiskebåt, består av mange mindre sivruller skjøtet sammen for å danne en bunn og to bunter på hver side lagt ovenpå. På den spisse baugen blir buntene gjerne krumbøyet bakover. Det er mange ulike varianter av denne båttypen, den meste primitive er en båt som ikke er annet enn en enkel lang bunt som en setter seg på og padler seg framover ved bruk av hender. De større kadeibåtene, beregnet for transportformål på Tsjadsjøen og elvedeltaet, er noe annerledes i oppbygging, med to flate bunter av stor størrelse som lasten ble satt på, beskyttet av mindre bunter lagt som «bordkledning» på sidene. De som er beregnet på transport av kveg til faste øyer eller over innsjøen er mer massivt bygget med en meter tykke bunter på hver side av farkosten. Lokale beretninger ovenfor den norske Thor Heyerdahl, som besøkte Tsjad i slutten på 1960-årene, forteller at en så stor kadei for kvegtransport hadde fraktet åtti kveg over den åpne sjøen, og at en annen hadde navigert med to hundre mann ombord. Den største dokumenterte "kadei" kunne frakte to tonn last. En vanlig "kadei" normalt varer omtrent tre måneder på det meste. Størrelsen på denne båttypen er oppgitt til mellom to og ni meter, men det er kjent at det skal ha vært større varianter i fortiden. De ulike folkegruppene rundt Tsjadsjøen har sine egne betegnelser på sivbåtene, "kaday" av buduma, "karr" av kotoko, "kedeï" av kouri og "teï-teï" av arabere. Det finnes også andre betegnelser, som "cadeï", "kadai", "talé", "taléï" og "tale kotolobe". Pite älv. Pite älv eller "Piteälven" er ei elv i Norrbottens län i Sverige. Den er 410 km lang, med et nedbørområde på 11 285 km² og en middelvannføring ved utløpet på 160 m³/s. Elva har utspring fra innsjøen Pieskehaure ved grensa mot Norge, like øst for Sulitjelma. Den renner derfra i sørøstlig retning og passerer gjennom flere store innsjøer, som Tjeggelvas og Vuolvojaure. Den munner ut i Bottenviken ved Pitsund, 10 kilometer sør for Piteå. De største sideelvene er Abmoälven, Varjisån, Vistån og Lillpiteälven. Pite älv er en av Sveriges nasjonalelver, og er sammen med Vindelälven, Torne älv og Kalixälven en av de fire store elvene i Norrland som ikke er utbygd til kraftproduksjon. Den største fossen er Storforsen ved Vidsel, som også er Norrbottens største turistmål med ca 180 000 besøkende per år. Andre kjente fosser er Trollforsarna, Benbryteforsen, Åkerselforsen, Trångforsen og Fällforsen. Ved Hundforsen krysser Inlandsbanan elven på en av Sveriges få gjenværende kombibroer som trafikkeres av både bil og tog i samme løp. Red Sonja. "Red Sonja" er en amerikansk action-, fantasy- og eventyrfilm fra 1985 med Brigitte Nielsen og Arnold Schwarzenegger i hovedrollene. Regi er ved Richard Fleischer. Filmen er en slags oppfølger til "Conan ødeleggeren". Begge karakterene ble skapt av Robert E. Howard. "Red Sonja" ble dårlig mottatt av filmkritikerne og har bare oppnådd 17% på Rotten Tomatoes (2009). Den ble også en publikumsmessig fiasko og innbrakte bare $6,9 millioner på amerikanske kinoer. Filmens produksjonskostnader var på ca $18 millioner. Brigitte Nielsen ble tidelt nidprisen Razzie Award i kategorien «verste nykommer». Hun ble også nominert i kategorien «verste kvinnelige hovedrolle», mens Sandahl Bergman ble nominert i kategorien «verste kvinnelige birolle». Handling. Røde Sonja får hele sin familie utryddet av en herskesyk dronning. Hun sverger hevn, samtidig som hun må forhindre universets undergang ved å tilintetgjøre en magisk sten. Om filmen. Innspillingssted: Italia. Byen Celano i Provinsen L'Aquila og i filmstudioet Stabilimenti Cinematagrafici Pontini i nærheten av Roma. I Norge. I 2007 gav "VG" DVD-utgivelsen terningkast en. DVDarkivet vurderte den i 2010 og gav den tre av 10. Anmelderen skrev blant annet at: «"Noen filmer bør begraves med sement på bunnen av noe dypt. ”Red Sonja” var ikke bra i 1985, og har definitivt ikke modnet med noen slags form for verdighet"». Pauli Jørgensen. Pauli Jørgensen (født 4. desember 1905 i Frederiksberg, død 30. oktober 1993) var en dansk fotballspiller og trener/manager. Han var den mestspillende danske landslagsspiller i 22 år (1939–1961). Jørgensen spilte 283 kamper for Boldklubben Frem mellom 1924 og 1942, og ble dansk mester med Frem i 1931, 1933, 1936 og 1941. I 1936–1937 ble han toppscorer med 19 mål. Han vant det danske mesterskapet som manager for Frem i 1944. Han spilte 47 kamper for Danmark, inkludert 12 som lagkaptein og scoret 44 mål mellom 1925 og 1939. Han spilte også 75 kamper for Stævnet. Pauli Jørgensen ble utropt til den danske spiller som hadde hatt størst betydning for fotballspillet i Danmark gjennom de første 50 år i "Dansk Boldspil Union" (DBU). På 1980-tallet kom han i Guinness rekordbok som Danmarks eldste aktive spiller. Pauli Jørgensen trente den norske klubben Drafn i 1948–1949. Torgersøya. Torgersøya er en 0,3 km² stor øy helt sørøst i Tønsberg kommune. Øya ligger i Ytre Oslofjord og eies av Tønsberg kommune. På øya finnes i tillegg til 15 hytter, den nedlagte Torgersøy fyrstasjon med et fredet klokketårn og tåkeklokke. Om sommeren driver Civitan Club Tønsberg camping på Torgersøya, med egen båttransport fra fastlandet. Øya har flytebrygger på nordvestsiden. Det har lenge vært drevet sauebeite her, og i 2008 var det satt ut 40 sauer på øya, bla. for å få ned vegetasjonen.Det har vært bosetning her fra 1700-tallet og fram til tidlig på 1900-tallet. Bjoreio. Bjoreio med Vøringsfossen og Måbødalen Bjoreio (eller "Bjoreia") er ei elv i Eidfjord kommune i Hordaland. Den er 72 km lang, og har et nedbørfelt på 638,7 km². Den naturlige middelvannføringen ved utløpet er 25,2 m³/s, men vannføringen er idag adskillig lavere som følge av kraftutbyggingen i vassdraget. Bjoreio har utspring på nordvestsida av Sildabunutane i Hardangervidda nasjonalpark. Elva, som her kalles "Eitro", renner deretter mot sørøst gjennom den vide Sildabudalen og ut i Langavatnet (1223 moh). Under navnet "Snero" fortsetter elva det korte stykket ned til innsjøen Tinnhølen (1213 moh). Fra Tinnhølen renner elva, som nå heter Bjoreio, mot nordvest ut av nasjonalparken og ned Bjoreidalen. Ved turisthytta Nybu kommer sideelva Svinto inn fra øst. Ved Storlia ligger den 81 meter høye og 1160 meter lange Sysendammen, som demmer opp Sysenvatnet i sideelva Leiro, like før denne munner ut i Bjoreio. Elva fortsetter mot vest gjennom Sysendalen, og mottar sideelvene Isdølo fra nord og Drolstølbekken fra sør. Ved Fossli danner elva den 182 meter høye Vøringsfossen, hvor den kaster seg ned i den trange og dype Måbødalen. Elva munner ut i Eidfjordvatnet i Øvre Eidfjord, bare 500 meter fra naboelva Veig. Videre fra Eidfjordvatnet fortsetter den korte elva Eio ut i Hardangerfjorden. Bjoreio er sammen med elva Sima mot nord utbygd til kraftproduksjon i Sima kraftverk, med Sysenvatnet som hovedmagasin. Hovedelva er ført i tunnel over til Sysenvatnet, og sammen med de øvre deler av Isdølo føres vannet videre til kraftverket på nordsida av Simadalsfjorden. Elva er tørrlagt nedenfor Sysendammen mesteparten av året, men i sommersesongen er det pålagt å slippe vann slik at vannføringen i Vøringsfossen skal være minimum 12 m³/s. Sima. Sima er ei elv i Eidfjord kommune i Hordaland. Elva er 29,64 km lang, med et nedbørfelt på 146,14 km², og en middelvannføring på 8,86 m³/s. Elva har utspring på vestsida av Hardangerjøkulen, hvor den danner det isdemte Demmevatn. Fra Rembesdalsvatn renner elva ned i den dype Simadalen. Her lå tidligere den 272 meter høye Rembesdalsfossen, som nå er tørrlagt etter kraftutbygging. I Simadalen kommer sideelva Skykkjedøla inn fra sør, og elva fortsetter vestover til den munner ut innerst i Simadalsfjorden. Sima er utbygd til kraftproduksjon i Sima kraftverk sammen med naboelva Bjoreio i sør. Kraftverket ligger i fjellet under Kjeåsen på nordsida av Simadalsfjorden. Anne Cathrine Berger. Anne Cathrine Berger (født 1972) jobber i Arbeiderpartiets stortingsgruppe som rådgiver for parlamentarisk leder Helga Pedersen. Berger er cand.polit. fra Universitetet i Oslo i 2007 med fagene statsvitenskap, kristendom og sosiologi. Hun var tidligere medlem av Mjøs-utvalget og har vært politisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe og leder i Oslo Arbeidersamfunn. Put Your Hand in the Hand. «Put Your Hand in the Hand» er en kanadisk gospelsang med melodi og tekst av Gene MacLellan, som ble utgitt på single fra albumet "Put Your Hand in the Hand" av Ocean. Sangen lå på en andreplass på Billboard Hot 100-singlelisten. Den var også den 22. bestselgeren i 1971. Norske versjoner. Finn Sidselrud og Einar Jemtland har skrevet norske tekster. Sidselruds versjon bærer tittelen «Tenk så fint». Jemtlands versjon heter «Hvis du tror du er stor». Prudential Center. Prudential Center er en multifunksjonsarena i Newark i den amerikanske delstaten New Jersey, og har siden oktober 2007 hvert hjemmearenaen til New Jersey Devils som spiller i National Hockey League. Prudential Centers har fått kallenavnet "The Rock" etter logoen til hovedsponsoren "Prudential Financial" som sitter på navnerettighetene til hallen i 20 år, til en pris av USD 103,5 millioner. Hallen blir også brukt som hjemmearena av New Jersey Ironmen som spiller i Major Indoor Soccer League og av basketball-laget til Seton Hall University. Hallen ligger i Newarks downtown og er det første arenaen av sitt slag som er blitt åpnet i storbyområdet New York siden åpningen av Continental Airlines Arena, senere Izod Center i 1981, en arena Prudential Center til en viss grad har avløst. Hallen under bygging i juni 2007 Bakgrunn. New Jersey Devils spilte tidligere sine hjemmekamper i Continental Airlines Arena, denne hadde imidlertid utdaterte fasiliteter, og ligger litt vanskelig til mht offentlig kommunikasjon. Laget hadde derfor et lavere publikumsgjennomsnitt enn forventet. Det hadde derfor i årevis gått rykter om at laget kom til å flytte til en annen del av USA. Det ble derfor tatt initiativ til bygging av en ny arena som måtte ligge mer tilgjengelig og med mer moderne fasiliteter. Tometn som ble valgt ligger bare to kvartaler fra hovedjernbanestasjonen Pennsylvania Station midt i byen og nær annen offentlig kommunikasjon, både buss og bybane. Grunnsteinen for arenaen ble lagt ned 3. oktober 2005. Da byen Newark hadde grenser for hvor store midler de ville gå inn i prosjektet med, og dette var i ferd med å bli brutt, sa New Jersey Devils seg villig til å gå inn med USD 100 millioner på eiersiden. Det var videre planlagt at NBA-laget New Jersey Nets, som også hadder Continental Airlines Arena som hjemmearena, også skulle spille i det nye Prudential Center. Men laget vedtok senere at de i 2010 skal bygge en egen arena i Brooklyn, New York City. Arenaen ble åpnet 25. oktober 2007 med en åpningskonsert av det «lokale» rockebandet Bon Jovi og 27. oktober fikk hallen sitt første idrettsarrangement da New Jersey Devils spilte sin første hjemmekamp her mot Ottawa Senators, hvor gjestene vant 1-4. Den første seieren i hallen fikk hjemmelaget fire dager senere da de slo Tampa Bay Lightning 6-1. Thorvaldsens Museum. a> er en av Thorvaldsens mest kjente skulpturer. Skulpturen ble kjøpt av kunstmesenen Thomas Hope i 1803. Hopes marmorutgave av skulpturen ble anskaffet av Thorvaldsens Museum på en auksjon i England i 1917. Thorvaldsens Museum er et enkeltkunstnermuseum som ligger på Bertel Thorvaldsens Plads på Slotsholmen i København ved siden av Christiansborg. Museet ble oppført i årene 1839–1848 etter en offentlig innsamling i 1837 og er tegnet av Michael Gottlieb Bindesbøll. Det åpnet 18. september. Frisen utvendig skildrer Thorvaldsens hjemkomst fra Roma i 1838. Den ble opprinnelig laget av maleren Jørgen Sonne, men ble etter hvert så skadet av eksos og annen forurensning, at man i 1949-59 fikk den trukket ut av muren og erstattet av en kopi laget av Axel Salto. Thorvaldsen døde 4 år før museet sto ferdig. En uke før museet slo dørene opp for publikum, ble kisten hans overflyttet fra Vor Frue Kirke i København til gravkammeret som ligger i museets indre gård. Samlingen. Museet inneholder en lang rekke av Thorvaldsens verker som originalmodeller; det vil si, det er gipsmodellene som ble brukt til å fremstille de endelige marmor- og bronsestatuene og -relieffene, som er utstilt i museet. I tillegg til statuer og relieffer, inneholder museet en lang rekke malerier, tegninger og grafiske trykk av andre kunstnere, som Thorvaldsen samlet i sin levetid. Museet oppbevarer også en rekke av Thorvaldsens personlige effekter og klær som han brukte til daglig. Johannes Haukland. Johannes Haukland (født 21. desember 1918 i Høyland) er en norsk tegner, som særlig på 1950-tallet «satte preg på vår visuelle hverdag». Han har tegnet en rekke norske frimerker og har vært benyttet som reklametegner av det norske Postverket. Haukland vokste opp i Sandnes der han i 1937 begynte i Postverket. Etter å ha fullført etatsutdannelsen ble han i 1939 stasjonert i Larvik, for deretter i 1941 å bli forflyttet til tjeneste ved Poststyret, det senere Postdirektoratet, i Oslo. Her arbeidet han inntil han gikk av med pensjon i januar 1986. Han hadde da de siste årene vært økonomidirektør i Posten. Ved siden av arbeidet i Postdirektoratet tok Haukland i årene 1942 til 1948 kveldskurs ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Hans tegnetalent kom til uttrykk både gjennom reklametegning for arbeidsgiveren, og ved utforming av over tjue norske frimerker. De første frimerkene Haukland tegnet ble utgitt i anledning av Verdenspostforeningens jubileum i 1949 og ble til etter en åpen konkurranse der han vant premie. Han tegnet deretter en rekke særfrimerker til forskjellige anledninger, deriblant frimerkene til vinter-OL i Oslo i 1952. Frimerket som i 1953 ble utgitt med tilleggsavgift til inntekt for Landsforeningen mot kreft ble tegnet av Haukland med utgangspunkt i en skisse av Henrik Sørensen. Hauklands egne tegninger ble til frimerker for hundreårsjubileene for Televerket og Norges statsbaner i 1954, kong Haakons 85-årsdag i 1957, jubileene for Det Norske Totalavholdsselskap og Selskabet for Norges Vel i 1959, særfrimerket for Flyktninghjelpen i 1960, og frimerkene til 150-årsjubileet for Camilla Colletts fødsel i 1963. Haukland tegnet også bruksfrimerker, der de første av disse bar kong Haakons portrett. Også disse frimerkene ble til etter en konkurranse, der Haukland sammen med fem andre var invitert til å delta. Bruksfrimerker fra hans hånd med kong Olavs portrett ble utgitt i årene 1958 til 1962. Haukland sto også bak utformingen av offentlig sak-frimerkene utgitt 1955 til 1983. Han tegnet dessuten også motivstempler. Da De forente nasjoners postadministrasjon i 1952 utlyste konkurranse om å tegne FN-frimerke, vant Haukland andreprisen for sitt forslag. Premien var på 500 dollar. Forslaget ble ikke utgitt som frimerke, men gjorde at Haukland ble kjent som frimerkekunstner internasjonalt. I 1959 tegnet han et frimerke for Ghana. Haukland ble benyttet som reklamekunstner for Posten. Da Postsparebanken ble startet i 1950 tegnet Haukland bankens logo, «Postsparebankgutten», og innskuddsmerkene, som ble benyttet i bankbøkene. Han tegnet også den første reklameplakaten for Postsparebanken, samt annet reklamemateriell for banken.. For publikasjonen "Post" (senere "Postavisen") utformet han også forsidelogoen, som ble benyttet fra 1952 til 1984. Haukland utformet også «feriemerker», merker til bekreftelse av innbetaling av penger til feriegodtgjørelse, en ordning organisert gjennom Postverket. I anledning av vinter-OL på Lillehammer i 1994 utformet Haukland flere utkast til mynter, der fire av disse vant premie i konkurransen og der ett av dem ble til en av minnemyntene utgitt av Norges Bank. Mynten er i gull og har pålydende 1 500 kroner. Haukland står også bak kommunevåpenet for Sandnes, en sølv leirgauk på grønn bakgrunn. Allerede i 1950 vant han en konkurranse om å tegne byvåpen, men hans forslag til motiv ble først offisielt vedtatt i 1972. Svetlana Boginskaja. Svetlana Leonidovna Boginskaja (russisk: Светлана Леонидовна Богинская; født 9. februar 1973 i Minsk) er en tidligere sovjetisk/hviterussisk turner. Hun har tre OL-gull og fem VM-gull i sin karriere. Hun bor i dag i Houston i Texas, er gift og har to barn. Keowee. Keowee er ei elv i Pickens og Oconee County i Sør-Carolina, USA. Den dannes ved samløpet av elvene Toxaway og Whitewater, men dette samløpet ligger nå under vannet i Lake Jocassee, et reservoar dannet av Lake Jocassee-demningen. Elva renner fra Lake Jocassee-demningen og inn i Lake Keowee, et reservoar dannet av Keowee-demningen og Little River-demningen. Ved samløpet mellom Keowee og Little River nedenfor Keowee-demningen dannes elva Seneca, ei sideelv til Savannah. Wells Fargo Center. Wells Fargo Center, tidligere navn: Wachovia Center, CoreStates Center og First Union Center, er en multifunksjonsarena i Philadelphia i den amerikanske delstaten Pennsylvania, og har siden 1996 hvert hjemmearenaen til Philadelphia Flyers i NHL og Philadelphia 76ers i NBA. Arenaen ble bygget på tomten til den tidligere John F. Kennedy Stadium som ble revet i 1992, og arenaen ble i vesentlig grad finansiert av private midler, mens byen Philadelphia sto for utbyggingen av den lokale infrastrukturen. Arenaen hadde tidligere navn etter banken Wachovia, men byttet til dagens navn pr 1. juli 2010 etter banken og finansieringselskapet Wells Fargo. Arenaen blir også benyttet som konsertarena, og følgende artister har opptrådt der:DC, Aerosmith, Christina Aguilera, Alice in Chains, Barenaked Ladies, Beyoncé, Britney Spears, Blink-182, Bon Jovi, David Bowie, Garth Brooks, Brooks & Dunn, Mariah Carey, Ray Charles, Eric Clapton, Coldplay, Phil Collins, Crosby, Stills, Nash & Young, Miley Cyrus, Dave Matthews Band, Neil Diamond, Celine Dion, The Eagles, Fleetwood Mac, Genesis, Green Day, Don Henley, Janet Jackson, Jay-Z, Billy Joel, Elton John, Kiss, Korn, Avril Lavigne, Madonna, Barry Manilow, Paul McCartney, Metallica, George Michael, New Kids on the Block, Stevie Nicks, Oasis, Pearl Jam, Tom Petty & the Heartbreakers, Phish, P!nk, The Police, Prince, Red Hot Chili Peppers, The Rolling Stones, Rush, Simon & Garfunkel, Spice Girls, Bruce Springsteen, Gwen Stefani, Barbra Streisand, Justin Timberlake, Shania Twain, U2, Van Halen, Velvet Revolver, Roger Waters, The Who, Steve Winwood, Stevie Wonder og Yanni. Sälka. Sälka (nordsamisk: "Sealgga") er et fjellmassiv i Kebnekaiseområdet i Kiruna kommune. Den høyeste toppen ligger 1865 meter over havet. Øst for massivet ligger dalen Tjäktjavagge ("Čeakčavággi") der Kungsleden går. Svenska Turistföreningen har et anlegg med fjellhytter i Tjäktjavagge øst for Sälkatoppen. Fra Sälkastugorna utgår også vandringsveien "Dürlings led" till Kebnekaise. Aktse. Aktse er et sted i Jokkmokk kommune i Norrbottens län som utgjør inngangsporten til den svenske nasjonalparken Sarek. Stedet ligger langs Kungsleden. I Aktse finnes en fjellhytte som drives av Svenska Turistföreningen. Lindemans tivoli. "Lindemans tivoli" er en norsk roman skrevet av forfatteren Kjell Ola Dahl. Romanen kom ut i 2008. "Lindemans tivoli" er en samtids-satire, samtidig som det er en roman om nær fortid i norsk finanshistorie. I "Lindemans tivoli" fortsetter familiekrøniken som ble innledet med romanen Lindeman & Sachs fra 2006. Lindemans tivoli er en selvstendig oppfølger og kan leses uavhengig av romanen Lindeman & Sachs. Det er fremdeles Anders Lindeman som er fortellingens hovedperson. Handling. Romanen starter i 1993 og handlingen varer fram til slutten av 1990-tallet. Anders Lindeman er ferdig utdannet bibliotekar fra Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, men har valgt å satse på egen databedrift istedenfor arbeid på bibliotek. Anders og hans indiske venn Khumar, er i ferd med å utvikle nye dataspill. De har også visjoner om det nye Internett. De har verksted i kjelleren på gården Bakketeig på Jevnaker. Anders er avstandsforelsket i Frid, en kvinne med begge føtter solid plantet i bevegelsen for alternativ livsstil. Dessverre for Anders er Frid gift med en annen. Samtidig møter leseren den unge spekulanten Odin Johansen, som etter å ha flagget sine etiske idealer på et foredrag avholdt i Polyteknisk forening, investerer store penger i inkassobyrået Kredittfinans, etablert av Jonny Stene, en gründer med svært tvilsom moral. Per Ole Lindemans kompanjong Jim Klafstad, brenner alle broer i Norge og flytter til London. Han skal bygge opp en ny avdeling for derivatmarkedet i en britisk forretningsbank. Jim ansetter den unge og vakre Ulrikke Sachs, som er student ved London School of Economics. It-bedriften til Anders og Khumar har framtiden for seg. Når det blir kjent at de to er i gang med å utvikle en egen nettleser, "Tivoli", blir bedriften deres et attraktivt kjøpsobjekt for norske investorer. En av dem som kjøper seg inn, er broren til Anders, Per Ole. Snart begynner den gamle konflikten mellom brødrene å blomstre opp. Per Ole presser på i styret og sørger for at Anders må forlate bedriften han selv har bygget opp. I London har Jim Klafstad god medgang i starten. Han nyter også stor tillit i bankens direksjon. Men når Ulrikke Sachs gjør en alvorlig tabbe, velger han å skjule tapet hennes istedenfor å gjøre det offentlig. Nå snur lykken for Jim, tapene begynner å vokse til katastrofale dimensjoner. Inkassobyrået Kredittfinans viser seg å være gründeren Stenes private lekegrind. Odin Johansen, som er tungt inne på eiersiden vil ut, men det viser seg å være lettere sagt enn gjort. For å nå sine mål tyr Odin først til handlinger med tvilsom moral, siden til handlinger av tvilsom juridisk karakater. Daxikulturen. Daxikulturen (kinesisk: 大溪文化, pinyin: "Daxi wenhua", 5000 f.Kr.- 3000 f.Kr.) var en neolittisk kultur sentrert i Tre kløfterregionen langs Yangtzeflodens midtre løp i Kina. Kulturen utstrakte seg fra vestre Hubei til østre Sichuan, med en avlegger i Perleflodens delta. Funnstedet Daxi, ved Qutangkløften i fylket Wushan i den nåværende byprovinsen Chongqing, ble oppdaget av Nels C. Nelson i 1920-årene. Mange av Daxi-funnstedene er blitt ødelagt eller har havnet under vann ved oppdemmingen av De tre kløfters demning. Typisk for Daxifunnsteder er funn av "dou" (sylindriske flasker), hvite "pan" (tallerkener), og rød keramikk. Daxikulturens folk dyrket ris. Daxifunnsteder er de som viser noen av Kinas eldste funn av vollgraver og beskyttelsesmurer. Daxikulturen hadde kulturell interaksjon med Yangtzeelvens delta. De hvite "pan" fra kulturen er også blitt funnet i Yangtzedeltaet, blant annet på funnsteder knyttet til Majiabangkulturen. Omvendt er det funnet jadegjenstander ved Daxi som synes å være inspirert fra Yangtzeelvens delta. Daxikulturen ble etterfulgt av Qujialingkulturen. Pårte. Pårte er et fjell i den sørlige delen av Sarek, beliggende ca 20 km nord for Kvikkjokk. Fjellmassivet har to topper på over 2 000 m, Bårddetjåhkkå på 2 005 meter og Balgattjåhkkå på 2 002 meter. I fjellmassivet ligger ocgså isbréen Bårddejiegna og fjelltoppen Saitaristjåhkkå, som er en av de få fjelltopper i Sverige som krever fjellklatring for å bestiges. Gjennom sin nærhet till Kvikkjokk og den lett tilgjengelige 2000 meter høye fjelltoppen Bårddetjåhkkå, besøkes Pårte ofte av vandrere. Bilder. Pårtemassivet sett fra øst Pårtemassivet sett fra nord Krigsminnekorset. Krigsminnekorset med båbdspenne og båndstriper Krigsminnekorset (nederlandsk: "Oorlogsherinneringskruis") er en nederlandsk medalje innstiftet av dronning Wilhelmina 16. mars 1944. Krigsminnekorset ble tildelt for innsats i krigen mot Tyskland og Japan, enten dette skjedde i Nederlands væpnede styrker, i handels- og fiskeriflåten eller i sivil luftfart. Krigsminnekorset ble tildelt for innsats mellom 10. mai 1940 og inntil verdenskrigens slutt. Tjenesten måtte ha en varighet av minst seks måneder. Også tjeneste for Nederlands allierte kunne belønnes med Krigsminnekorset. Utforming. Krigsminnekorset erstattet ærestegnet for militæravdelinger fra 1869 og er utformet med dette som forbilde. Medaljen er utført i bronse. Det har form som et kors med utbøyde armer. Korsendene er dekorert med bokstaven «W», dronningen Wilhelmnas monogram. Midmedaljongen er oval og bærer dronning Wilhelminas venstrevendte portrett omgitt av et hosebånd med innskriften «VOOR KRIJGSVERRICHTINGEN» ("for krigsoperasjoner"). Korset er lagt på en krans av eikeblad. Korset er opphengt i et oransje bånd med grønne kantstriper. Båndet ble utstyrt med spenner som anga hva slags type innsats medaljen ble tildelt for. Samme mottager kunne tildeles flere spenner for innsats av flere typer eller deltagelse i ulike operasjoner. Dersom en person hadde flere båndspenner ble dette angitt med åttetaggede stjerner på båndstripen. Norske mottagere. Kong Olav ble hedret med Krigsminnekorset. Bårddetjåhkkå. Axel Hambergs observatorium og toppen av Bårddetjåhkkå i september 2009 Bårddetjåhkkå er en 2 005 meter høy fjelltopp i fjellmassivet Pårte i den svenske nasjonalparken Sarek i Jokkmokk kommune i Norrbotn län. Gjennom sin nærhet til Kvikkjokk er den en av Sveriges mest lett tilgjengelige fjelltopper på omkring 2 000 meter. I nærheten av toppen ligger Axel Hambergs observatorium fra 1910. Kitchen Nightmares. Kitchen Nightmares er en amerikansk reality-serie som først ble sendt på Fox Broadcasting Company. Programmet gikk ut på at kokken Gordon Ramsay tilbringer en uke med en restaurant som er truet av nedleggelse i et forsøk på å redde etableringen. TV-serien er basert på den britiske versjonen av Gordon Ramsay's Kitchen Nightmares. Den første sesongen av den amerikanske serien hadde premiere onsdag 19. september 2007. Denne sesongen fokuserte på restauranter som lå i Sør-California og New York City-området, og var ferdig spilt inn i desember 2007. Den andre sesongen hadde premiere i USA 4. september 2008. Sesong to inkluderte episoder som ble spilt inn i [Midtvesten], samt i New York og California. I september 2008 annonserte Fox at Kitchen Nightmares kommer tilbake med en tredje sesong av serien. Steve Winwood. Stephen «Steve» Lawrence Winwood (født 12. mai 1948 i Birmingham i England) er en britisk vokalist, låtskriver, gitarist og keyboardspiller. Winwood begynte tidlig å interessere seg for musikk, i første omgang jazz og dixieland. Han begynte derfor tidlig å spille ulike instrumenter, som trommer, gitar og piano og allerede da han var åtte år spilte han i et familieband. I begynnelsen på 1960-tallet begynte han i broren Muff Winwoods band, The Muff Woody Jazz Band. I 1963 sluttet gitaristen Spencer Davis seg til bandet, og de endret navn til The Spencer Davis Group. Spencer Davis Group spilte såkalt «blåøyd soul». Winwood ble ansett som å være et vidunderbarn da han til tross for sin unge alder var en respektert keybordist på Hammondorgel og hans klare tenorstemme og sang på linje med de store soulsangerne. Gruppen hadde store hits, som «Keep on Running» og «Gimme Some Lovin», men Winwood forlot gruppen i 1967 for å begynne i det mer psykedelisk orienterte bandet Traffic. I1969 ble dette bandet oppløst og Winwood slo seg sammen med sin gamle venn Eric Clapton som da akkurat hadde lagt ned Cream. Sammen med to andre dannet de gruppen Blind Faith. Gruppen hadde en stor hit i «Can't Find My Way Home», men det ble allikevel en kortlivet gruppe da den ble oppløst allerede i november samme år. Traffic ble samlet igjen i 1970 og fortsatte fram til 1976 da den ble oppløst for godt. I 1977 ga han ut sitt første solo-album og i 1986 ble "Back In The Highlife" gitt ut, og denne ble Winwoods store gjennombrudd som soloartist med hitsinglene «Higher Love» og «Wake Me Up On Judgement Day». For den første av disse fikk han også Grammy Award. Han befestet sin popularitet med albumene "Roll With It" fra 1988 og "Refugees Of The Heart" fra 1990, som begge ble storselgere. I 1994 ble Winwood og Jim Capaldi fra Traffic gjenforent, og disse ga ut albumet "Far From Home". Winwood ga i 1997 ut albumet "Junction Seven" og fikk en radiohit med sangen «Spy In The House Of Love». Han hadde deretter et lengre opphold før han gjorde comeback med "About Time" i 2003 som ble fulgt opp med "Nine Lives" i 2008. I 2004 samplet Eric Prydz Winwoods låt «Valerie» til megahiten «Call On Me». Kızılırmak. Kart over Anatolia med Kızılırmak og sideelver avmerket Kızılırmak (tyrkisk for «Rød elv»), også kalt Halys (fra gresk: Ἅλυς), er den lengste elva som i sin helhet ligger i Tyrkia. Den er 1 355 kilometer lang, med et tilsigsfelt på 77 100 km². Elva har sitt utspring øst for Sivas i høylandet i Øst-Anatolia, og renner først mot vest og sørvest, og danner deretter en stor bue, hvor den først renner mot vest, deretter nordvest, passerer like nordøst for Tuzsjøen, og snur så mot nord og nordøst, hvor den løper sammen med sin største sideelv, Delice (gresk: "Cappadox"). Den snur så mot nordvest igjen til samløpet med Devrez, så tilbake mot nordøst, og løper sammen med Gökırmak før den til slutt munner ut i Svartehavet. Våtmarksområdene i deltaet er vernet som Ramsarområde. Elva er i stor utstrekning utbygget til produksjon av elektrisk kraft, og det ligger flere større demninger langs elva, hvorav den største er Altinkaya-demningen. Historie. Hettittene kalte den Maraššantiya, og den dannet vestgrensa til landet Hatti, kjerneområdet i Hettitterriket. I antikken dannet den grensa mellom Asia Minor og resten av Asia. Etter Slaget ved Halys var elva grense mellom Lydia i vest og Media i øst, fram til Krøsus av Lydia krysset elva for å angripe Kyros den store i 547 f.Kr. Han ble beseiret og Persia utvidet sitt territorium helt til Egeerhavet. Jan Erik Fillan. Jan Erik Fillan (født 1978 i Porsgrunn) er en norsk tenor. Han har har studert på Barratt Due Musikkinstitutt og ble uteksaminert fra Statens Operahøgskole våren 2003. Som frilansoperasanger har han hatt flere engasjement og roller for Den norske opera, Operaen i Kristiansund, Opera Nordfjord, Opera Østfold og Ringsakeroperaen. Subkhiddin Mohd Salleh. Subkhiddin Mohd Salleh (født 17. november 1966) er en malaysisk fotballdommer som bor i Parit Buntar. Han har vært internasjonal dommer for FIFA siden 2000. Han ble utvalgt som dommer under U-20-VM 2007 i Canada, hvor han dømte gruppespillskampene mellom Panama og Argentina, og mellom Skottland og Costa Rica, samt åttendedelsfinalen mellom Chile og Portugal, hvor han viste ut tre spillere. Han er forhåndsutvalgt som mulig dommer under VM i fotball 2010. Carsten Skjelbreid. Carsten Skjelbreid (født 12. juni 1972) er en norsk journalist og programleder i TV 2. Han begynte som programleder i TV 2-sporten i 2001. Har vært programleder i en rekke programmer som "Best uten ball", "Familiens ære", "Sport og spill", "Hockeyfeber" og Vinn på minuttet. I 2009 var han aktuell som deltaker i programserien "Skal vi danse", der han 31. oktober 2009 fikk full pott (40 poeng) etter han fremførte en showdans til «Bad» av Michael Jackson. Den 21. november 2009 ble han utropt som vinner av "Skal vi danse", etter at han sammen med sin dansepartner Elena slo Mia Gundersen i finalen. Han er en uttalt supporter av Liverpool FC og har blant annet tatovert klubbmottoet «You'll Never Walk Alone» på ryggen. Skjelbreid giftet seg i 2011 med Tonje Kristin Wøllo, Frøken Norge 2000. Han er nå programleder i Ønskedrømmen på TV 2. Kvikkjokk. Kvikkjokk er en liten fjellby i Jokkmokk kommune i Norrbottens län i det svenske landskapet Lappland. Byen hadde 70 innbyggere i 2007. Fjellbyen er beliggende ved veis ende 120 km nordvest for Jokkmokk. Stedet er kjent som et av de mest populære utgangspunkt for vandring i nasjonalparkene Sarek og Padjelanta, og for sitt stadig foranderlige elvedelta der elvene Kamajokk og Tarraätno møtes i innsjøen Saggat. Flera vandringsleder utgår fra Kvikkjokk. Nord for stedet går Kungsleden, med overnattningshytter utplasserte med jevne mellomrom, noe som innebærer at strekningen ikke krever telt. Sør for byen går en mindre besøkt del av Kungsleden, som nesten er uten hytter til å overnatte i. Vest for Kungsleden går Padjelantaleden, som begynner (eller slutter) i Kvikkjokk og strekker seg opp til innsjøen Akkajaure. Også Nordkalottleden begynner (eller slutter) i Kvikkjokk og strekker seg til Sulitjelma og Kautokeino kommune i Norge. Fra Kvikkjokk løper Padjelantaleden og Nordkalottleden langs samme vei de første 20 kilometer, men etter cirka 20 kilometer går Nordkalottleden lengre mot vest. Historie. På slutten av 1600-tallet ble det utvunnet sølv i gruvene Silpatjåkkå og Alkavare. For bearbeiding av malmen ble det anlagt et smelteverk i Kvikkjokk, der den første foredlingen fant sted i 1662. Etter 40 års virksomhet hadde malmen tatt slutt og smelteovnen ble nedlagt. Etter sølvutvinnings-perioden ble Kvikkjokk utgangspunkt för lappemisjonen blant samene. Naturforskeren Carl von Linné besøkte Kvikkjokk under sin Lapplandsreise i 1732. På 1760-tallet ble det anlagt en kirke på stedet. På midten av 1800-tallet oppstod det en ny kolonisering av byen, der nybyggerne livnærte seg av jakt, fiske og manuelt jordbruk. Den nåværende kirken ble oppført i 1906 – 1907. Den Svenska Turistföreningens fjellstasjon ble bygd i 1928. Låsetråd. Låsetråd er en spesiell ståltråd som brukes til låsing av festemateriell som bolter og muttere. Slike låsetråder er vanlig å bruke på blant annet fly. Dimensjonene 0.020", 0.032 og 0.041" er mest vanlig og viser til trådtykkelse i tommer. Det brukes en spesiell tang for å tvinne trådene sammen som kalles for en låsetang. Fredrik Hagemann. Fredrik Hagemann (født på Andenes 4. mars 1929) geolog ved Norges geologiske undersøkelse 1957–66, Industridepartementets oljekontor fra 1966, direktør i Oljedirektoratet i Stavanger 1972–90 og som fungerende oljedirektør samme sted i perioden 1990–96. Han har vært en svært benyttet og dyktig foredragsholder. Han har en av landets største private boksamlinger. Han er sønn av Sonja Hagemann. Do Re Mi (Jahn Teigens sang). «Do Re Mi» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1983 og ble fremført på norsk av Jahn Teigen. Melodien var skrevet av Anita Skorgan og Jahn Teigen. Teksten var skrevet av Jahn Teigen og Herodes Falsk. Sangen er basert rundt den enkle gleden å lage musikk, hvor Teigen synger om lyden av skalaen selv. Han ber lytterne om å blande sine stemmer til én og synge den kjente skalaen sammen. Den ble fremført som annet bidrag om kvelden 23. april 1983 (etter Frankrikes Guy Bonnet med «Vivre» og før Storbritannias Sweet Dreams med «I'm Never Give Up»). Da avstemningen var ferdig, hadde «Do Re Mi» fått 53 poeng og fikk en niende plass blant 20 deltakere. Jahn Teigen har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Polydor 811 617-7 i 1983 med "Do Re Mi (Norsk versjon)" på A-siden og "Do Re Mi (Engelsk versjon)" på B-siden. Philip A. Kruse skrev den engelske teksten. Listeplassering. Sangen lå på VG-lista i ti uker i 1983 og på en andreplass i én uke. Winchester Modell 1873. Winchester Modell 1873 er Winchesters mest kjente og utbredte rifle. Riflen ble introdusert i 1873, og brukte en ny sentertent patron kalt .44-40. Senere ble riflen også kamret for to andre patroner.38-40 og.32-20. Alle disse 3 patronene ble populære patroner i revolvere i tillegg til rifler. Çoruh. Çoruh (georgisk ჭოროხი) eller "Ch'orokhi" er ei elv i Tyrkia og Georgia. Den har sitt utspring i Mescit-fjellene (3225 moh) i det nordøstlige Tyrkia, og renner gjennom Georgia før det når Svartehavet. Det er 13 demninger/vannkraftverk i elva, bl.a. Derinerdemningen. Heimevernets vernedyktighetsmedalje. Heimevernets vernedyktighetsmedalje er en av fire norske vernedyktighetsmedaljer fra Forsvaret. Tildeling. Medaljen tildeles personell som overføres til Heimevernet før de har gjennomført full førstegangstjeneste i Hæren, Sjøforsvaret eller Luftforsvaret, etter 200 dagers tjeneste i vedkommende forsvarsgren og Heimevernet. Utførelse. Medaljens advers viser Heimevernets emblem, en budstikke over to korslagte økser. Motivet er omgitt av en laurbærkrans. Revers har innskriften «HEIMEVERNET – FOR FRED OG FRIHET» i bokmålsutgaven og «HEIMEVERNET – FOR FRED OG FRIDOM» i nynorskutgaven. Medaljen er opphengt i et bånd i Heimevernets farger, grønt og gult. Båndet er grønt, 35 mm bredt og har ti smale gule striper, hver 1 mm brede. Det kan utstyres med inntil tre stjerner. Stjernene var tidligere gylne av farge. I statuttene av 2011 er stjernen beskrevet som forsølvet. Petter Løyning. Petter Løyning (født 2. september 1989) er en norsk bandyspiller fra Stabekk i Bærum. Han spiller midtbane for Stabæk. Hans største styrke er overblikk, teknikk og hans harde skudd. Han har draktnummer 6. Løyning har representert Norges landslag i alle årsklasser (Kaptein U-19) og har siden sesongen 09/10 vært gjenganger i A-landslagstroppen. Han ble Stabæks toppscorer i sesongen 07/08 med 34 mål og i sesongen 08/09 med 32 mål. Ludvig Thorsen. Ludvig Thorsen (født 1884 i Stavanger, død 21. januar 1980 i Stavanger) var en norsk skipsingeniør. Han var utdannet ved Trondheims tekniske læreanstalt i 1904 og studerte senere i Danzig i Tyskland. Han ble ansatt som ingeniør ved Stavanger Støberi & Dok i 1907, hadde praksis ved to skipsverft i USA og arbeidet som konsulent i Stavanger frem til han i 1917 ble ansatt som teknisk direktør i Det Stavangerske Dampskibsselskab. Denne stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1955, 71 år gammel. Ludvig Thorsen ble utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden i april 1950. Han døde i Stavanger 21. januar 1980 – 96 år gammel. Sjøbussenes far. Ludvig Thorsen er særlig kjent for at han konstruerte de første sjøbussene som ble satt i trafikk i 1937-39. Dette var passasjerskip med dieselmotorer som var konstruert for å kunne holde stor fart, og som i mindre utstrekning tok med seg gods. De to første – MS «Ekspress» og MS «Ekspress II» – ble bygget ved Det Stavangerske Dampskibsselskabs eget verksted på Klasaskjæret i Stavanger, mens den større MS «Fjorddrott» ble bygget ved Rosenberg Mekaniske Verksted i Stavanger og utrustet på Klasaskjæret. MS «Fjorddrott» ble satt i trafikk i juni 1939 og den representerte en revolusjon i skipstrafikken på Ryfylkefjordene. Etter krigen ble det bygget flere skip av samme og lignende type og de fikk navnet Den Hvite Flåte siden de ble hvitmalt i stedet for svart som var vanlig for lokalrutebåter. Erling Kroghs sangerlegat. Erling Kroghs sangerlegat er et legat etter tenoren Erling Krogh (1888–1968). Legatet ble første gang delt ut i 1991. Det administreres av Den norske opera og deles ut annethvert år til en norsk mannlig sanger, fortrinnsvis tenor. Stipendet skal benyttes til utdannelse og varierer mellom 15 og 20.000 kroner. Øvre aldersgrense for å få Erling Kroghs sangerlegat er 35 år. Verdipolitisk parti. Verdipolitisk parti (VPP) ble etablert den 12. mai 2009. Partiet er organisert med et sentralstyre med medlemmer fra Akershus, Aust-Agder, Østfold og Vestfold. To av sentralstyremedlemmene er valgt inn i fylkestingene i Østfold og Aust-Agder. Dahl og Tømmerås ble valgt inn i fylkestingene for Pensjonistpartiet, men representerer VPP resten av perioden. Partiet bygger sitt arbeid på et etisk verdigrunnlag, menneskeverd, rettsstatens prinsipper og norsk kulturarv. Mål og visjon er lagt inn i formuleringen «Trygghet i hverdagen». For å realisere målet, legges det vekt på verdier som respekt, verdighet, ansvar og rettferdighet. Partiets politikk omfatter alle samfunnsområder og alle befolkningsgrupper, men legger særlig vekt på å være talerør for mennesker som selv ikke har sterk nok stemme til å bli hørt i vårt samfunn. 12. mai 2009 ble Ole Kristian Fiksdal valgt til leder for partiet med Marin Berit Holth som nestleder. Øvrige styremedlemmer i det første sentralstyret var Tormod Dahl og Audun Tømmerås. Fra og med 2010 ble også Jan Wilskow valgt inn i den sentrale ledelsen. I landsmøtet den 9. oktober 2010, ble partiets verdigfunnlag, prinsipprogram og vedtekter vedtatt. Det ble samtidig valgt nytt sentralstyre på 7 medlemmer og 3 varamedlemmer: Ole Kristian Fiksdal som leder, Marin B.Holth-nestleder, Audun Tømmerås-kasserer, Tormod Dahl-sekretær, Jan H. Wilskow-medlem, Ingunn Brattlid-medlem. Varamedlemmer ble Torstein Nydal, Sanjin Salahovic og OveFjeldheim Akkajaure. Akkajaure er en innsjø i Jokkmokk kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Innsjøen befinner seg nordvest for Stora Lulevatten. Akkajaure er et regulert vannmagasin og oppstod ved byggingen av kraftverket ved Suorvadammen. Under det som idag er vannoverflaten lå tidligere et antall mindre innsjøer og mange kvadratkilometer med land for reinbeite. Akkajaures størrelse varierer mellom 94 og 242 km². Vannstanden ligger mellom 423 og 453 meter over havet. Området omkring Akkajaure er sommerstid det vestlige kjerneområdet for Sirges sameby. Det anvendes som sommer-, høst- og vårbeite for rein. Om sommeren er det et intensivt kalvings- og brunstområde samt et område for merking av reinkalver. Et stort antall faste reindriftsanlegg finnes innenfor området og benyttes til merking av kalver og slakting. Der er det også oppført reinvokterhytter og samiske høyløer. Sør for Akkajaure ligger fjellet Akka. Segway. Bruk av Segway i Minneapolis, Minnesota Segway PT er et tohjuls, selv-balanserende kjøretøy laget av Dean Kamen. Den blir produsert av Segway Inc. i New Hampshire i USA. "PT" er en forkortelse for "personal transporter", mens den gamle endelsen "HT" var en forkortelse for "human transporter". Enheten holdes oppreist av datamaskiner og motorer i bunnen av enheten når den er påskrudd. Men lener seg forover for å kjøre frem, og bakover for å bremse/kjøre bakover. Man svinger ved hjelp av styret. Enheten drives av elektriske motorer og gyroskop som sørger for balansen. Segway ble introdusert i 2001, og produksjonen startet året etter. Produktet ble avduket 3. desember 2001 i Bryant Park på ABC Nyheter i programmet "Good Morning America". Tidslinje over Færøyenes historie. Færøyenes historie strekker seg tilbake til omkring år 625, med den første menneskelige bosetningen på øyene. Her følger en kort oversikt. 1970–1990. Et av de første færøyske frimerkene fra 1975 You (sang). «You» er en singel utgitt av George Harrison, fra albumet hans, "Extra Texture (Read All About It)", fra 1975. "«You»" kom som nummer #38 på listene i Storbritannia, og som nummer #20 i USA. Bakgrunn. «You» ble originalt spilt inn for Ronnie Spector, som endte opp med å ikke bruke låten. Backingsporet ble spilt inn i februar 1971, med hjelp av Spectors ektemann, Phil Spector. I 1975, spilte Harrison, enkelt nok, inn sin egen vokal over backingsporet og ga ut låten på albumet, "Extra Texture (Read All About It)". Teksten «I love you» og «you love me», gjør dette til en av de simpleste av Harrisons sanger. En 45-sekunders instrumentalversjon av låta, dukker opp enda en gang på "Extra Texture", etterfulgt av «Can't Stop Thinking About You». Nattklubb. Nattklubber er ofte mørke, men bruker lyseffekter. Nattklubb eller diskotek er et utested som holder åpent på kvelds- og nattetid, og som vanligvis har unge mennesker som målgruppe. Nattklubber har gjerne bar med alkoholservering, dansegulv og stoler en kan slappe av i. Det er vanlig med høy musikk, dempet belysning og lyseffekter. En må som regel stå i kø og passere en dørvakt for å komme inn på klubben, og det kreves ofte inngangspenger. Fra nattklubben Felix ClubRestaurant i Berlin. Utestedene retter seg ofte mot et spesielt publikum, for eksempel gother, homofile eller de som liker en bestemt type musikk, som rock, trance eller rhythm and blues. De kan ha opptredener fra for eksempel musikerer, komikere eller strippere for å trekke flere folk. Blant vanlige ansatte finner en som regel bartendere, en DJ, og folk som rydder. En girer seg gjerne opp til feststemning før en går til en nattklubb, for eksempel ute på en bar eller hjemme på et vorspiel. Tasersuup atuarfia. Tasersuup atuarfia (tidligere Qaqortup atuarfia) er en folkeskole i Qaqortoq i Kujalleq kommune på sydkysten av Grønland. Før kommunesammenslåingen 1. januar 2009 lå skolen i Qaqortoq kommune. Skolen er sydgrønlands største, med ca 600 elever og 60 lærere. Tom Hicks. Thomas Ollis Hicks, Sr. (født i 1946, i Dallas, Texas) er en amerikansk forretningsmann. I følge Forbes Magazine 2009 har Hicks en estimert formue på 1 milliard dollar. Han var med og grunnla investeringsfirmaet "Hicks, Muse, Tate & Furst", og sitter som formann i "Hicks Holdings LCC", selskapet som eier og styrer "Hicks Sports Group", som igjen eier Texas Rangers, Dallas Stars, Mesquite Championship Rodeo, Hicks er tidligere medeier i Liverpool Fotball club, men etter en rettsrunde ble klubben tvangssolgt til New England Sport Ventures. Jørgen Henrik Rawert. Jørgen Henrik Rawert (født 16. august 1751, død 15. juli 1823) var en dansk-norsk offiser, stadskonduktør og arkitekt. Rawert var født i Christiania som sønn av kaptein og kompagnisjef ved det 1. Akershusiske infanteriregiment Ole Jørgen Rawert (født 1721 eller 1722 – død 1795) og Anne Mogensdatter født Lund. Han giftet seg 23. august 1784 med Anna Marie Krieger (født 11. august 1758 død 3. april 1826), datter av viceadmiral Johan Cornelius Krieger. De ble foreldre til Ole Jørgen Rawert. Ungdom og tidlig karriere. Etter konfirmasjonen ble Rawert i 1766 underoffiser. I 1773 begynte han som kadet på den militære matematiske skole i Christiania. I 1775 ble han utnevnt til dessinatør ved ingeniørkorpset med garnison i København og oppnådde året etter karakter som sekondløytnant av infanteriet med ansiennitet av 1. desember 1775 og ble i 1778 sekondløytnant i ingeniørkorpset. I 1783 ble Rawert utnevnt til professor, og fra 1786–90 virket han som lærer i matematikk ved den militære matematiske skole i Christiania. I 1787 opnåede han udnævnelse som virkelig premierløjtnant i ingeniørkorpset. Han ble ansatt som stadskonduktør i København i 1790 og beholdt denne stillingen til han døde. Militær karriere. Fra 1790-1800 holdt Rawert forelesninger over militær landmåling for Københavns garnisonsoffiserer, og i 1791 underviste han prinsene Frederik av Hessen-Kassel og Christian av Hessen-Kassel i matematikk og flere militære emner. I 1800 ble han professor i matematik ved Akademiet for de skjønne Kunster, og han var 1802-7 medlem av administrasjonen for bygningsvesenet under Rentekammeret, hadde sete og stemme i ved behandling av bygningssaker. Han utnevntes til justisråd i 1807 og var i tidsrommet 1808–15 lærer i sivil bygningskunst ved ingeniørkorpsets læreinstitutt. Samme år, som han begynte denne virksomheten, fikk han karakter som generalkrigskommissær med tillatelse til å bære armeens felttegn. Fra 1811–12 var han intendant ved brolegningsvesenet i København, og han døde samme sted 14. juli 1823. Rawert utga flere bøker innen teknisk og militær retning, blant annet "Dansk Krigsbibliothek", senere "Dansk Krigsmagasin", 1794-1800. Virksomhet som stadskonduktør og forfatter. Som stadskonduktør skulle Jørgen Henrik Rawert «forfatte alle de Situationskort og Tegninger, som af Magistraten til Stadens Tjeneste maatte fordres», og «Maalebreve over hver Mands Grund eller Dele af samme, som afhændes til anden Mand». Etter bybrannen i København i 1795 ble han pålagt en stor mengde arbeid. Han var ivrig etter å få gatene regulert og at det skulle tilrettelegges for bedre bebyggelse. I den anledning utførte han en rekke oppmålinger og ga senere ut en bok hvor han fremstilte forholdene; "Udførlig Beretning om den Plan, der blev lagt og udført i Anledning af den store Ildebrand i Kjøbenhavn 1795" (1800). Rawert hadde også med oppbyggingen etter bombardementet 1807 av byen å gjøre. Kort efter sin ankomst til København fra Norge utga han i 1793 de forelesningene han hadde holdt ved den norske militære skole; "Forelæsninger over den geometriske, trigonometriske og militære Landmaaling tillige med Nivelleringen". Virksomhet som arkitekt. Rawert arbeidet som arkitekt, både teoretisk og praktisk, og satte sitt preg på København efter brannen og bombardementet. Som løytnant var han en periode ved Kunstakademiets Bygningsskole, hvor han i 1778 vant begge sølvmedaljer. Han arbeidet ofte sammen med Andreas Hallander. I 1799 forela han Akademiet et utkast til et stort verk over bygningskunsten; bare 1. del utkom (1802): "Fuldstændige og fattelige Forelæsninger over Bygningskunsten osv.", i stort kvartformat med mange kobbertavler, som han selv stakk. Senere utga han "De fem Søjleordener, efter Vignola", 1. del (1814), også den med kobbertavler (2. udg. 1858). Han har bygget 2 eiendommer på St. Annæ Plads, nåværende nr. 5 og visstnok nr. 9, foruten Christianskirken i Skien. Han var medlem, senere æresmedlem, av Akademiet, hvor han holdt forelesninger over matematikk. Akka (fjell). Akka (lulesamisk: "Áhkká") er et fjellmassiv i Stora Sjöfallets nasjonalpark i det nordvestlige Lappland, i Jokkmokk kommune, i Norrbottens län i det nordlige Sverige. Den høyeste toppen, "Stortoppen", rager 2 016 meter over havet. Skilt fra denne med en stedvis knivskarp egg ligger "Nordosttoppen" (2010 moh.). Fjellmassivet består av bratte topper og isbreer ved den sørlige stranden av innsjøen Akkajaure. Fra Akkas fot till den høyeste toppen er det 1 563 meter (målt fra Akkajaures vannflate, 453 moh.), som er det største for noe fjell i Sverige. Vest for Stortoppen ligger "Borgtoppen" (1963 moh.), som er oppkalt etter fotografen og eventyreren Borg Mesch. Etymologi. Navnet er hentet fra samisk mytologi hvor Akka er den samiske gudinnen som stod for alt det kloke og skjønne i verden. Dette forklarer også grunnen til at «akka» i det samiske språket brukes som et samisk navn på bestemødre og andre gamla (kloke) koner. Jmf forøvrig det nå utdødde akkalasamiske språket. På finsk brukes ordet om gamle koner i sin alminnelighet. Akka er også navnet på ledergåsen i Selma Lagerlöfs bok Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige, på grunn av hennes rolle som gammel og klok. Ekstern lenke. Akkas Stortopp sett fra Nordosttoppen Erich Schwab. Erich Arthur Fritz Schwab (født 31. desember 1919, død 24. november 2006) var en sveitsisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Schwab vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass på 10 kilometer kappgang bak svenskene John Mikaelsson og Ingemar Johansson. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, kom han på andre plass bak John Mikaelsson. Hans far, Arthur Schwab, vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1936 i Berlin på 50 kilometer kappgang. Loysingarflokkurin. Loysingarflokkurin ("Separatistpartiet") var et politisk parti på Færøyene. Det stilte til valg i 1932 og 1940, og fikk henhenholdsvis 0,2 og 1,6 prosent av stemmene, og dermed ingen mandater på Lagtinget. Blant kandidatene var fagforeningslederen Andrea Árting, som var kandidat for partiet i Suðurstreymoy i 1940. Partiets fremste mål var færøysk løsrivelse fra Danmark. Gaston Godel. Gaston Godel (født 19. august 1914, 17. februar 2004) var en sveitsisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Godel vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass på 50 kilometer kappgang bak svenske John Ljunggren. Templet (Svalbard). Templet er et fjell på 770 moh på Spitsbergen, Svalbard. Templet ligger på den sørlige delen av Bünsow Land, sør for Cooperbreen og Bjonadalen. Templet ligger i Sassen-Bünsow Land nasjonalpark. Tebbs Lloyd-Johnson. Terrence «Tebbs» Lloyd-Johnson (født 7. april 1900, død 26. desember 1984) var en sveitsisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Lloyd-Johnson vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass på 50 kilometer kappgang bak svenske John Ljunggren og Gaston Godel fra Sveits. Han er den eldste olympiske medaljevinneren i friidrett med alderen 48 år og 15 dager. Jammerdalen. Jammerdalen er området omkring Pedersgata fra Arbeidergata til Harald Hårfagres gate i Stavanger. Det er ulike tolkninger av hva navnet kommer fra. I krysset med Arbeidergata ligger blant annet noe så sjeldent for Stavanger som en stor bygård i tre. Her bodde mange familier, mange med store barnekull. Det var fram til 1980-tallet to kolonialbutikker i Jammerdalen, som hadde hvert sitt ølutsalg med egen inngang. En på hver side av Pedersgata. Den ene har nå frisør og den andre bolighus. Skuespilleren Espen Hana er vokst opp i Jammerdalen. Ruotesvagge. Ruotesvagge er et cirka 17 kilometer langt dalføre i Sarek nasjonalpark i Sverige. Dalføret befinner seg mellom fjellene Ruotes og Sarektjåkko. Ruotesvagge strekker seg fra den øvre Rapadalen til grensen mot den nordlige delen av Stora Sjöfallets nasjonalpark. Bilder. Ruotesvagge i Sarek, mot Sarektjåkkomassivet Moriusaq. Moriusaq (også: Moriussaq) er en liten bygd med tre innbyggere i Qaasuitsup kommune i Nord-Grønland, ca 30 km fra Thule Air Base. Jaktmulighetene i området er bra, spesielt fisk, sel og isbjørn. I den siste tiden noen familier flyttet bort, spesielt til Qaanaaq, der infrastrukturen er bedre. I 1998 hadde bygda ca. 40 innbyggere. Innbyggerne har både TV og radiomottak, private telefoner og en liten kraftstasjon for strøm. Moriusaq har en liten butikk, skole, kirke og et bibliotek. Hvert år besøkes landsbyen av en lege og en tannlege. George Stanich. George Anthony Stanich (født 4. november 1928) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Stanich vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass høydehopp med et hopp på 1,95 samme høyde som sølvvinneren Bjørn Paulson fra Norge og en centimeter lavere enn australske John Winter. Xinminshuo. "Xinminshuo" (Om den nye borger) var et filosofisk-politisk manifest skrevet av den kinesiske forfatter og politiske filosof Liang Qichao i 1902, mot slutten av Qing-dynastiets styre i Kina. Det var et viktig element i Liangs innsats for å presentere den moderne vestlige sivilisasjon for Kina, og fikk betydning for yngre kinesiske intellektuelles tenkning om landets fremtid. Ding Dong, Ding Dong. «Ding Dong, Ding Dong» er en sang av George Harrison, utgitt 6. desember 1974 på Apple Records. Bakgrunn. «Ding Dong, Ding Dong» var George Harrisons sang for første nyttårsdag. Sangen ble en moderat hit da den ble utgitt (den nådde nummer #36 i USA, nummer #38 i Storbritannia, og nummer #31 i Tyskland), og får fortsatt radiotid rundt nyttår. Det ble laget en video hvor – slik sangteksten antyder – Harrison «rang out the old» («ringte ut det gamle») ved opptre i en grå dress uten krage og spilte på sin 12-strengers Rickenbacker-gitar, som han brukte i The Beatles første år. Han opptrådte også kortvarig i sin fargerike uniform fra Sgt. Pepper for det første gang siden promoteringen av «Hello Goodbye» på slutten av 1967. B-siden - «I Don't Care Anymore» - har ennå ikke blitt utgitt på CD (skrivende stund: 2009). Listeplasseringer. «Ding Dong, Ding Dong» kom som nummer #38 på listene i Storbritannia og som nummer #36 i USA. Gullskjoldprosjektet. Gullskjoldprosjektet (kinesisk: 金盾工程, pinyin: "Jīndùn Gōngchéng", engelsk: "Golden Shield Project"), ofte omtalt som "Den store kinesiske brannmur", er et prosjekt under det kinesiske ministeriet for statssikkerhet for overvåkning og sensur av internettrafikken i Kina. En sentral person i dette arbeidet har vært Fang Binxing. Utviklingen av programmet tok til i 1998, ble satt i drift i 2003 og ble lansert over hele landet i 2006. The Running Man (film). "The Running Man" er en amerikansk action-, sciencefiction- og fremtidsfilm fra 1987 med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av María Conchita Alonso, Jesse Ventura, Jim Brown og Richard Dawson. Regien er ved Paul Michael Glaser. Filmen er basert på Stephen Kings roman "Flykt for livet" fra 1982 og handler om et fremtidssamfunn der fanger må kjempe en kamp på liv og død i en TV-overført gladiatorkamp. Filmen ble relativt godt mottatt av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess i USA. Richard Dawson fikk en Saturn Award for beste mannlige birolle. Filmen ble i tillegg nominert til en Saturn Award i kategoriene «beste sciencefictionfilm» og «beste kostyme». Handling. Året er 2017 i Los Angeles. Verdensøkonomien har brutt sammen og det er mangel på både mat og olje. Deler av LA ligger i ruiner og styres av gjenger. USA har utviklet seg til en totalitær politistat, oppdelt i militære soner som styrkes med jernhånd. TV har blitt mektigere en noensinne og mest populært er programmet «THE RUNNING MAN». Ingrediensene i dette makabre gameshowprogrammet er en katt og mus-lek der uskyldige innbyggere utpekes som forbrytere og jages av spesialtrente commandostyrker i en slags moderne gladiatorkamp. Programmet fungerer som et viktig redskap for myndighetenes ønske om å holde massene nede slik at de ikke gjør opprør mot systemet. Ben Richards (Arnold Schwarzenegger) er en respektert helikopterpilot under militærkommando som faller i unåde da han nekter å skyte mot ubevæpnede under et tokt i en av Los Angeles jordskjelvrammede slumstrøk. Han blir utsatt for et komplott og dømt som forbryter. Derfra havner han som en av deltakerne i «The Running Man». Anmelderne og publikum. Filmen ble relativt godt mottatt av kritikerne og har oppnådd 63% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert var brukbart fornøyd og gav den to og en halv av totalt fire stjerner. Filmen ble en moderat publikumssuksess og innbrakte $38 millioner på amerikanske kinoer. Det kan også nevnes at den spilte inn 2,26 millioner kroner på svenske kinoer. Den havnet på 30-plass over de mest innbringende filmene på amerikanske kinoer i 1987 (like bak filmkomediene "Blind Date" og "Roxanne", men like foran sciencefictionkomedien "Spaceballs"). I Norge. DVD arkivet gav filmen 7 av 10 oppnåelige i 2004. Anmelder Ivar Agøy skrev følgende konklusjon: «"Som samfunnskritikk kunne ”The Running Man” vært enda bedre, men selv i sin nåværende form ser man at man har truffet ganske rett i enkelte ting, og man kan lett begynne å dra skremmende paralleller mot det som er i ferd med å skje rundt oss i verden nå for tiden. Som actionfilm byr filmen på mange gode actionscener, men blir ofte for mye prat også, uten noen gode skuespillere som klarer å få pratet til å virke naturlig. Slik sett faller filmen litt mellom to stoler, men er likevel en underholdende film, som absolutt er verdt å få med seg en gang."» "VGs" anmelder gav den terningkast fire. Theo Bruce. Thomas Theodore «Theo» Bruce (født 28. juli 1923, død 1. august 2002) var en australsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Bruce vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i lengdehopp med et hopp på 7,555 meter bak amerikanske Willie Steele som vant med 7,825. Bruce deltok også på Australias stafettlag på 4 x 100 meter. Herbert Douglas. Herbert Paul «Herb» Douglas, jr. (født 9. mars 1922) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Douglas vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass lengdehopp med et hopp på 7,455 meter, ti centimeter kortere en Theo Bruce fra Australia og 28 kortere enn landsmannen Willie Steeles lengste hopp. Erkki Kataja. Erkki Olavi Kataja (født 19. juni 1924 i Kuusankoski, død 27. april 1969) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Kataja vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i stavsprang med et hopp på 4,20 meter, bak amerikanske Guinn Smith som vant med 4,30. George Avery. George «Gordon» Avery (født 11. februar 1925 i New South Wales, død 22. september 2006 i Woonona, New South Wales) var en australsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Avery vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i tresteg med et hopp på 15,365 meter bak svenske Arne Åhman som vant med 15,40. Jim Delaney. Francis James «Jim» Delaney (født 1. mars 1921, død 2. april 2012) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Delaney vant en olympisk sølvemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i kulestøt med et støt på 16,68 bak sin landsmann Wilbur Thompson som vant med 17,12 som var ny olympisk rekord. Slaget ved Edessa. Slaget ved Edessa var et slag mellom Romerriket og Perserriket (Sasanide-dynastiet), der keiser Valerian sin hær og sjah Shapur sin hær sloss. Det endte med at Persia vinner slaget. Shapur tar Valerian til fange og bruker ham som en trapp når han skal opp hesten. Red River Valley (sang). «Red River Valley» er en amerikansk folkesang og cowboymusikkstandard med kontroversiell opprinnelse som har gått under forskjellige navn, for eksempel «Cowboy Love Song», «Bright Sherman Valley», «Bright Laurel Valley», «In the Bright Mohawk Valley» samt «Bright Little Valley». Den er listet som Round Folk Song Index 756 og av Edith Fowke som FO 13. «Red River Valley» er gjenkjennelig på grunn av sitt refreng (med forskjellige variasjoner). Om sangen. Edith Fowke kommer med anekdotisk bevis på at sangen var kjent i minst fem kanadiske provinser før 1896. Dette funnet har ført til spekulasjoner om at sangen ble komponert på tiden for Wolseley-ekspedisionen til nordlige Red River Valley i Manitoba i 1870. Den uttrykker sorg over ei lokal jente eller kvinne (muligens en mestis) idet en soldat/elsker forbereder seg på å vende tilbake til Ontario. Det tidligst skrevne manuskriptet til teksten med tittelen «Red River Valley» bærer anmerkningene 1879 og 1885 i lokaliseringene Nemha og Harlan i vestlige Iowa, så den daterer seg sannsynligvis i det minste til den perioden. Sangen finnes på noter med tittelen «In the Bright Mohawk Valley», trykket i New York i 1896, med James J. Kerrigan som opphavsmann. Innspillinger. 5. august 1925 spilte Carl T. Sprague, en tidlig syngende cowboy fra Texas, den inn som «Cowboy Love Song» (Victor 20067), men det var medtexaneren Texas Jules Verne Allens «Cowboy's Love Song» som gav sangen dens største popularitet. Han spilte den inn 28. mars 1929 og utgav den på Victor 40167. Allen selv trodde sangen var fra Pennsylvania, kanskje brakt over fra Europa. «Red River Valley» ble spilt inn på plate 9. juni 1926 av Kelly Harrell under tittelen «Bright Sherman Valley» (Victor 20527). Woody Guthrie spilte inn «Red River Valley» på plate for Asch Recordings 19. april 1944. En versjon av «Red River Valley» ble spilt inn på plate av Bill Haley and the Four Aces of Western Swing i slutten av 1940-årene. I 1950-årene utgav Peter Pan Records «Red River Valley» på en EP-plate, som også hadde «The Arkansas Traveler» på den ene siden samt «My Grandfather's Clock» og «The Syncopated Clock» på den andre siden. En versjon av «Red River Valley» med Jo Stafford and The Starlighters ble utgitt i oktober 1949. Stafford gjeninnspilte den for albumet "Starring Jo Stafford" (1953). I 1959 spilte Johnny and the Hurricanes inn en rock and roll-instrumentalversjon på singlen Warwick M 509. Ifølge plateetiketten var opphavsmennene Tom King, Ira Mack og Fred Mendelsohn. The Ventures utgav en coverversjon på albumet "The Ventures Plays Telstar and the Lonely Bull" fra 1963. «Red River Rock» ble spilt inn i synthpopversjon av Daniel Miller som den britiske pseudogruppen Silicon Teens først i 1980 og så i 1987, den senere for inkludering i soundtracket til spillefilmen "Neste stopp, Chicago?" ("Planes, Trains & Automobiles"). Connie Francis' slager fra 1963, «Drownin' My Sorrow», kreditert Hank Hunter og Stan Vincent, anvender melodien til «Red River Valley» i versene. Den ble spilt inn i Columbia Recording Studio i Nashville, Tennessee og nådde en 36. plass på Billboard Hot 100-singlelisten i august samme år (en 34. plass på Cash Box-listen). Francis hadde spilt inn en likefrem versjon av «Red River Valley» 9. august 1961 i Bradley Film & Recording Studio i Nashville med Jim Vienneau som produsent og Cliff Parman som dirigent for orkesteret. Den ble opprinnelig utgitt på albumet "Connie Francis Sings Folk Song Favorites" fra 1961. Sporet ble i 1964 gjenutgitt på albumet "In the Summer of His Years". «Red River Valley» har også blitt spilt inn på plate av Roy Acuff, Lynn Anderson, The Andrews Sisters, Eddy Arnold, Gene Autry, Boxcar Willie, Moe Brandy, The McGuire Sisters, The Mills Brothers, Michael Martin Murphey, Johnnie Ray, Riders in the Sky, Riders of the Purple Sage, Marty Robbins, Jimmie Rodgers, Roy Rogers, Pete Seeger, The Sons of the Pioneers, The Ventures, Slim Whitman, Roger Whittaker, Cassandra Wilson og Glenn Yarbrough. Johnny Cash skrev og fremførte en humoristisk sang med tittelen «Please Don't Play Red River Valley» på sitt album "Everybody Loves a Nut" fra 1965. Garrison Keillor fremfører ofte sangen på sitt populære radioshow "A Prairie Home Companion". Den blir ofte sunget av The Sons of the Pioneers. I spillefilmen fra 2006, inspirert av Keillors show, også med tittelen "A Prairie Home Companion", blir sangen fremført som et ensemblenummer av filmens skuespillere og The Guys All-Star Shoe band. I 2000 utgav Art Paul Schloesser en versjon hvor han innlemmet den siste delen av diktet «Casey at the Bat» med ett av versene. Melodien blir også anvendt til å feire minnet om Abraham Lincoln-bataljonen, som kjempet i slaget ved Jarama for republikanerne under den spanske borgerkrigen. Sangen er kjent som «Jarama Valley». Liverpool Football Club-fans synger også en sang basert på den samme melodien kalt «Poor Scouser Jimmy». Melodien blir dessuten anvendt av fansen til den tyske fotballklubben 1. FC Nürnberg, hvor den blir kalt «Als ich noch ein kleiner Bub war». Sangen er kjent som «hóng hé gu» (Bokstavelig talt «Red River Valley») i Kina og er meget elsket der. Sangen og melodien har blitt anvendt i tallrike filmer. Den var særskilt minneverdig i John Fords "Vredens druer" ("The Grapes of Wrath"), hvis fortelling om utflyttede Oklahomans assosierer den med Red River i Mississippi. I filmen "Tombstone" fra 1993 synger Dana Delanys rollefigur Josephine Marcus den til Wyatt Earp, spilt av Kurt Russell for å markere det som synes å bli parets permanente adskillelse. Norske versjoner. Erik Diesen, Arne Paasche Aasen og Vidar Lønn-Arnesen har skrevet norske tekster. Diesens norske versjon bærer tittelen «Red River Valley». Paasche Aasens norske versjon heter «Når du reiser fra dalen». Lønn-Arnesens norske versjon heter «Huset der hjemme». Oslo Buddhistsenter. Oslo Buddhistsenter er en del av Den Vestlige Buddhistordens Venner og er medlem i Buddhistforbundet. Senteret ble opprettet 19. februar 2000 av Gunaketu som er ordinert inn i Den Vestlige Buddhistorden. Oslo Buddhistsenter formidler Buddhas lære i en vestlig sammenheng for å leve frie liv. Frie liv er her karakterisert av medfølelse, visdom, etikk og oppmerksomhet. Det er lagt vekt på at formidlingen er pragmatisk både i teori og praksis. Det tilbys også veiledning til helsepersonell som er interessert i mindfulness etter Jon Kabat-Zinn. Jim Fuchs. James «Jim» Emanuel Fuchs (født 6. desember 1927 i Chicago, Illinois, død 8. oktober 2010) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i De olympiske leker 1948 i London. Fuchs vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i kulestøt bak sine landsmenn Wilbur Thompson og Jim Delaney. Lainioälven. Lainioälven eller Lainio älv (tornedalsfinsk: "Lainionjoki" eller "Lainionväylä", på svensk også kalt "Urälven") er ei elv i Norrbottens län i Sverige. Den er ei sideelv til Torne älv, og er 266 km lang. Elva dannes ved samløpet av tilløpselvene Harrejåkkå og Råstätno, som begge har utspring fra grenseområdene mot Målselv kommune i Troms fylke i Norge. Elva munner ut i Torne älv rundt 10 km sørøst for Junosuando. De største sideelvene er Pulsujoki, Åggojokka og Saankijoki. Tettsteder langs Lainioälven er Kangos, Övre Soppero. Lainioälven er ansett som en fiskeelv, og har rike forekomster av gjedde, abbor, harr, og laks i juli og august. Fortune Gordien. Fortune Everett Gordien (født 9. september 1922 i Spokane, død 10. april 1990) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Gordien vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i diskoskast bak Adolfo Consolini og Giuseppe Tosi fra Italia. Åtte år senere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne vant han en sølvmedalje i diskos, hans landsmann Al Oerter tok sin første olympiske tittel av i alt fire på rad. Han vant gull i diskos under de Panamerikanske leker 1955 i Buenos Aires i Argentina. Pen Dinas. Bygdeborgen fra jernalderen nordøst for Mynydd Gorddu Vindkraftspark med beiteområde for sauer rundt. Pen Dinas er en høyde sør for Aberystwyth på kysten av Ceredigion i Wales hvor det ble reist en omfattende bygdeborg i jernalderen. Navnet er mer korrekt «Dinas Maelor», noe som kan bli oversatt til norsk som «Maelors festning» eller «Maelors by». Tradisjonen referer til det som festningen til kjempen Maelor Gawr. Pen Dinas referer strengt tatt til kun det høyeste punktet, «Pen y Dinas» eller «Toppen av festningen» (hvor et Wellington-monument står i dag). På den sørlige toppen er det også reist en gravhaug fra bronsealderen. Tidsfaser. Bygdeborgen består egentlig av to adskilte festninger som ble bygget hver for seg i ulike tidsepoker og som senere ble kombinert i en større struktur. Den første festningen som ble bygget var på den nedre nordlige toppen. Den består av en ytre vollgrav og en indre festningsvoll av steinfyll. Opprinnelig hadde den vært omgitt av en palisade av tre. Hovedporten er på vestlige side og dannet av en stein som gir en åpningen i vollgraven og den indre vollen. Etter at denne første festningen til slutt ble forlatt gikk det flere tiår før arbeidet begynte på et nytt festningsverk på topp som lå høyere opp i sør. Den andre festningen er bedre beskyttet av en brattere skråning på den vestlige siden. I sør og øst er store jordarbeider i terrasser blitt bygget møtt av leirskifer som igjen hadde blitt toppet med et pæleverk i form av en palisade. Inngangen gikk via en åpning i nord og sør. De er begge dannet i form av en smal passasje gjennom jordarbeidet og hadde også broer av tre for å krysse vollene. Den nordlige porten er buet mot venstre, antagelig som et forsvarsmiddel for å sinke angripere. Til slutt ble den sørlige festningen også forlatt og det er bevis på at en del av strukturen i tre ved den nordlige porten ble brent. Dette kan ha vært en følge av fiendtlig angrep eller mangel på ressurser som førte til at festningen ble oppgitt. Imidlertid ble forsvarsverket i den sørlige festningen en tid senere ombygget i en annen struktur. Festningens siste fase var ombyggingen av den nordlige seksjonen og konstruksjonen av festningsvoller som knyttet de to festningene sammen og således lukket inne hele fjelltoppen. Da romerne kom til området en gang rundt år 70 e.Kr. kan det ha ført til at festningen ble erobret eller at den hadde blitt forlatt før den tid. Det eneste bevis på spor fra den romerske tiden er et forråd av mynt preget av romerne fra tidlig på 300-tallet, muligens gitt til en helligdom ved høyden. Pen Dinas er en av mange bygdeborger i området: bygdeborgen ved landsbyen Bow Street og festningen Hen Gaer ligger rundt 6,5 km lengre nord, Goginan rundt 10 km i øst og Llanilar rundt 6,5 km i sør. Imidlertid er det mange trekk ved denne festningen som er felles med bygdeborger i øst, i grensetraktene mellom England og Wales (Welsh Marches), og som er forskjellig fra en del andre walisiske bygdeborger. Dette kan bety at Pen Dinas ble bygget av mennesker som flyttet inn i dette området fra øst en gang rundt 300 f.Kr. (Stanford, 1972). Arkeologiske funn fra Pen Dinas er sparsommelige. Den eneste arkeologiske utgravningen som hittil er gjort er de som ble ledet av professor Daryll Forde i årene mellom 1933 og 1937, hvor det ble funnet fragmenter av en keramisk skål av en type som er datert til rundt 100 f.Kr., og dessuten ble det funnet perlehalsbånd, vekter fra en vevstol, og fragmenter av korrodert jern og bronse. Skihopping under NM på ski. Liste over medaljevinnerne i skihopping under NM på ski omfatter navn på utøvere i klassen "Spesielt hopp, senior" og stedene de enkelte mesterskapene ble arrangert. Historie. Norges Skiforbund ble stiftet 21. februar 1908, og det første hovedlandsrennet (NM) ble arrangert på Lillehammer året etter. De første årene besto hovedlandsrennet bare av 30 km langrenn og kombinert. Det første forslaget om å innføre spesielt hopprenn i hovedlandsrennet ble fremmet i 1910, men først i 1933 ble det første spesialhopprennet arrangert, etter at skitinget hadde sagt nei seks ganger. Fra og med 1938 ble hovedlandsrennet erstattet av det offisielle norgesmesterskapet. NM i årene 1941-1945 ble ikke arrangert på grunn av 2. verdenskrig og idrettsstreiken. I 1944 ble det imidlertid arrangert et (uoffisielt) norsk krigsmesterskap på ski i Sollefteå i Sverige, med vanlige NM-øvelser, deriblant hopp. Før 1965 ble det bare hoppet i én bakke. Lagkonkurranse (kretslag) ble første gang arrangert i 1987. Kvinneklasse i NM ble innført i 2002 (sommer) og 2003 (vinter). NM i stor bakke i 2007 ble avlyst på grunn av dårlig vær. Mesterskapet ble i stedet avviklet på plast i oktober. Flere kombinertløpere har markert seg med gode resultater i NM i spesielt hopp. Den eneste kombinertløperen som har blitt norgesmester individuelt i spesielt hopp er Arne Larsen, som vant i 1962. Andre kombinertløpere med medalje i hopp er Simon Slåttvik (bronse 1950), Sverre Stenersen (sølv 1958), Tormod Knutsen (sølv 1960), Gjert Andersen (bronse normalbakke 1969), Tom Sandberg (bronse normalbakke 1977), Fred Børre Lundberg (delt bronse normalbakke 1994) og Bjarte Engen Vik (bronse normalbakke 1998). Petter Tande ble norgesmester for lag da Sør-Trøndelag vant i 2003. Giuseppe Tosi. Giuseppe Tosi (født 25. mai 1916, død 10. juli 1981) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Tosi vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i diskoskast bak sin landsmann Adolfo Consolini. Otto Carlmar. (født 14. august 1902 i Halden, død 20. mai 1987) var en norsk filmprodusent og manuskriptforfatter. I sine filmer Etter examen artium i 1921 studerte han blant annet jus ved Wangs handelsskole og Reklameskolen på Kristiania Børs. Fra 1926 var han tekstforfatter og impresario ved Casino Teater i Kristiania. Hans kone i 1930 ble filmregissøren Edith Carlmar (1911–2003) som han møtte ved teatret. Fra 1937-46 var han sekretær og økonomidirektør ved Oslo Nye Teater og 1947-49 jobbet han for Chat Noir. Med konen etablerte han "Carlmar Film A/S" i 1949 som forestod ti spillefilmer, noen av de store salgssuksesser. Selskapet gikk alltid overskudd tross mangelen på statsstøtte. Han ledet Produsentforeningen i perioden 1950-63 og ble i 1963 produksjonsdirektør i Norsk Film. Men da startet opprøret "De 44" fordi filmkunstnerne var engstelige for at pengene skulle komme foran kunsten. Hans kontrakt utgikk 1966. Andre av hans verv var Kirkedepartementets filmstønadskomiteer av 1954 og 1961, og Statens sakkyndige råd for åndsverk. En tid delte man ut "Otto Carlmars minnepris". Bob Bennett. Robert Howard «Bob» Bennett (9. august 1919, død 13. desember 1974) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Bennett vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i sleggekast bak Imre Németh fra Ungarn og Ivan Gubijan fra Jugoslavia. Basil Bennett. Basil B. Bennett (født 30. november 1894 i Illinois, død 19. august 1938 i Illinois) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bennett vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i sleggekast bak sin landsmann Patrick Ryan og Carl Johan Lind fra Sverige. Steve Seymour. Stephen «Steve» Andrew Seymour (født 4. oktober 1920 i New York City, død 18. juni 1973 i Los Angeles) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Seymour vant en olympisk sølvemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i spydkast med et kast på 67,56 meter bak finske Tapio Rautavaara som vant med 69,77. Jan-Olav Løyning. Jan-Olav Løyning (født 24. august 1986) er en norsk bandyspiller. Han spiller nå i Stabæk bandy. Han har også spilt et år i sverige for Gripen. Løyning har fire NM-gull på elitenivå, samt flere juniorgull. Han har 19 A-landskamper pluss en rekke kamper for aldersbestemte landslag. I 2004 vant han Dynamo-prisen i Stabæk Bandy for årets mest fremgangsrike ungdomsspiller. József Várszegi. József Várszegi (født 7. september 1910, død 12. juni 1977) var en ungarske friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Várszegi vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i spydkast bak finske Tapio Rautavaara og Steve Seymour fra USA. Ignace Heinrich. Ignace Heinrich (født 31. juli 1925, død 9. januar 2003) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London og i 1952 i Helsingfors. Heinrich vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i tikamp bak Bob Mathias fra USA. Magnus Høgevold. Magnus Høgevold (født 3. november 1986) er en norsk landslagspiller i bandy. Han spiller for Stabæk Bandy og er en Stabæks viktigste midtbanespillere. Magnus er en treningsnarkoman og løfter blant annet over 200 kg i knebøy. Magnus har flere A-landskamper. Han har også representert Norge ved U-15, U17 og U-19 hvor han har vunnet flere priser som «man of the match». Magnus sterkeste side er hans skøytegåing. Han har drakt nr. 8 Floyd Simmons. Floyd Macon Simmons (født 10. april 1923 i Charlotte, Nord-Carolina, død 1. april 2008 Charlotte, Nord-Carolina) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Simmons vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i tikamp bak sin landsmann Bob Mathias og Ignace Heinrich fra Frankrike. Norrström. Norrström er ei kort elv i Stockholm og det primære utløpet fra Mälaren til Østersjøen og den vannveien som ga opphav til grunnleggelsen av Stockholm. Norrström begynner i Riddarfjärden ved Strömsborg, hvor Vasabron nå strekker seg. Ved Helgeandsholmen deler Norrström seg i to grener som har hver sin barriere for å regulere vannføringen. I den sørlige grenen, Stallkanalen, holdes vannet tilbake, og det er via den nordre grenen at de største vannføringene kan ses, som ved Norrbro danner små stryk. Etter Helgeandsholmen og strykene øst for Norrbro går Norrström over i et bredere og roligere løp. Her begynner Strömmen som strekker seg en bit videre ut i Saltsjön. Ved Strömbron slutter Norrström. Norrström har gitt navn til nedslagsfeltet som dannes av Mälaren og Hjälmaren med tilhørende vassdrag. Nedslagsfeltet er på 22 650 km². Etter middelvannføringen på 160 m³/s er Norrström Sveriges tiende største vassdrag. Blant de største tilløpselvene til Mälaren er Eskilstunaån, Arbogaån, Kolbäcksån og Fyrisån. I Norrström fanges hundrevis av laks og sjøørret hvert år og sportfiskere er et vanlig syn. I år 2000 ble det tatt en laks her som veide nesten 22 kg. Det finns over 30 ulike fiskeslag i Norrström, noe som gjør den til det artrikeste fiskeområdet i Stockholmsregionen. Siden 1970-tallet har det vært drevet en aktiv fiskeforvaltning, og laks og sjøørret er blitt satt ut. Seminolesjøen. Seminolesjøen er et vannreservoar lokalisert i de sørvestlige områdene av Georgia, mot grensen av Florida. Sjøens overflate har en størrelse på 37 500 dekar (152 km²). Færøyenes riksvåpen. Færøyenes riksvåpen (færøysk: "Skjaldarmerki Føroya") er et våpenskjold med en sølv vær ("veðrur") på blå bunn. Våpenet blir ofte bare kalt "Veðrur". Væren er det eldste symbolet på Færøyene, og eldste kjente bruk er fra stolene fra 1400-tallet i Ólavskirkjan i Kirkjubøur. Senere ble den også brukt av Lagtinget i dets segl. Dette seglet gikk ut av bruk da Lagtinget ble oppløst i 1816. Etter at Lagtinget ble gjenopprettet, og selv da Færøyene var, i praksis, selvstendige under andre verdenskrig, ble ikke seglet med væren brukt. Med Hjemmestyreloven av 1948 ble riksvåpenet tatt i bruk igjen, ikke av Lagtinget, men av Færøyenes regjering ettersom statsministerens offisielle tittel er lagmann ("løgmaður"), og riksvåpenet har slikt sett fulgt dette embetet. Fra 1950 tok man i bruk et rundt segl i svart og hvitt med påskriften «FØROYA LANDSSTÝRI». 1. april 2004 ble det annonsert fra Statsministerens kontor at en ny versjon av riksvåpenet, det som er i bruk i dag, ville bli tatt i bruk av det offentlige. Det nye riksvåpenet er basert på det originale fra Kirkjubøur, og fargene er hentet fra Færøyenes flagg, i motsetning til den gamle, runde versjonen som er uten farger. Tärendö älv. Tärendö älv eller "Tärendöälven" (tornedalsfinsk: "Täränönväylä", finsk: "Tärännönjoki") er ei elv i Norrbottens län i Sverige. Den er en av de få bifurkasjonene i Norden. Bifurkasjoner av denne typen, som ligger langt fra munningen, og ender i ei helt annen elv, finnes få av i hele verden. Man pleier å sammenligne Tärendöälven med Casiquiare-kanalen i Brasil. Elva fører ved Junosuando mer enn halvparten av Torne älvs vannføring over til Kalixälven. Hyen Idrettslag. Hyen Idrettslag (Hyen IL) er et fleridrettslag fra Hyen i Gloppen kommune. Laget ble stiftet i 1906, og har gjennom årene hatt tilbud sentrert rundt hovedidrettene friidrett og langrenn. Idrettslaget har senere også hatt en aktiv fotballgruppe. Idrettslagets mest kjente profiler er brødrene Morten Aa Djupvik, landslagstrener for Norges A-landslag i langrenn og den noe yngre langrennsløperen Roger Aa Djupvik. Historie. På 2000-tallet slo langrennsgruppa i Hyen IL seg sammen med Vereide IL til Fjellhug/Vereide Hyen IL. Laget har stilt stafettlag under NM, og på den måten utnyttet ferdighetene til både Oddbjørn Hjelmeset og Roger Aa Djupvik, med gode plasseringer som resultat. Anlegg. Idrettslaget har bygget eget idrettsstadion i forbindelse med Hyen skole. Idrettshallen ved skolen nyttes til lagets treninger på kveldstid. Laget nytter i tillegg det storslagne naturen i dalførene med en rekke oppkjørte skiløyper. Arrangement. I en årrekke har idrettslagene Brodd IL fra Rygg og Hyen IL og hatt en årlig pokalkamp i friidrett. I forbindelse med det årlige arrangementet "Friluftshelga i Hyen" står idrettslaget for Hyen Triathlon. Idrettslaget Kvernbit. Idrettslaget Kvernbit (stiftet i 1930 som "Liv") er et idrettslag fra Frekhaug i Meland kommune i Hordaland. Klubben arrangerer fotballcupen "Kvernbit Cup" hver år. Klubben holder til på Fossemyra stadion som ble åpnet i 1980 og som består av to kunstgressbaner, en halv grusbane og idrettshallen Meland Aktiv. Klubben driver med idrettene: fotball, orientering, volleyball, klatring, innebandy og amerikansk fotball. Historie. Klubben ble stiftet i 1930 med navnet "Liv", men ble endret til "IL Kvernbit" ettersom det fantes en annen klubb med samme navn. Klubbens første formann var Karl P. Dale. I 1967 startet klubben en egen fotballgruppe og i 1969 stilte Kvernbit lag i fotballserien for første gang. Klubben hadde ikke egen bane og lånte grunbanen til Norhordland Folkehøgskule. USA under Sommer-OL 1948. USA under Sommer-OL 1948. Sportsutøvere fra USA deltok under Sommer-OL 1948 i London. USA ble beste nasjon med 38 gull- 27 sølv- og 19 bronsemedaljer. Sprinteren Ralph Craig, som vant to olympiske gullmedaljer under Sommer-OL 1912 i Stockholm, var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. Torma kommune. Torma er en landkommune i Jõgeva fylke i det østlige Estland, nordvest for Peipussjøen og med litt strandlinje langs denne innsjøen i øst, ved den selvstendige bykkommunen Mustvee. Kommunen Torma har cirka 2 200 innbyggere og et areal på om lag 349 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Torma nordøst i kommunen med 583 innbyggere, mens tettstedet Sadala har 343 innbyggere. Folketallet i kommunen er klart fallende, men befolkningen i Torma by stiger. Pala kommune. Pala er en landkommune sørøst i Jõgeva fylke i det østlige Estland, og nordvest for Peipussjøen med litt strandlinje langs denne innsjøen i øst. Kommunen cirka 1 350 innbyggere og et areal på om lag 157 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Pala sørøst i kommunen med 210 innbyggere. Folketallet i kommunen er stigende. Bruce Harlan. Bruce Harlan (født 2. januar 1926 i Pennsylvania, død 22. juni 1959) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Harlan ble olympisk mester i stuping under Sommer-OL 1948 i London. Han vant konkurransen i sviktstup foran to landsmenn. I tårnstupkonkurransen kom han på andre plass bak sin landsmann Samuel Lee Kasepää kommune. Kasepää er en landkommune nordøst i Jõgeva fylke i det østlige Estland, langs den nordvestlige bredden av Peipussjøen med strandlinje langs denne innsjøen i øst. Umiddelbart nord for kommunen ligger byen Mustvee som er en egen bykommune. Kommunen har cirka 1 300 innbyggere og et areal på om lag 41 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i strandstedet Raja nordøst i kommunen med 468 innbyggere. Det finnes en annen større landsby – Kasepäa – ved riksvei 42 like ved der hvordenne møter riksvei 3. Folketallet i kommunen er fallende. Mellom tettstedet Kasepää og byen Mustvee går en vei lands Peipus-stranden, og langs denne veien ligger Europas lengste rekkelandsby (tänavküla), den 7 km lange Tiheda. Husene ligger utelukkende langs veien, og landsbyen ble opprettet av Gamle troende som hadde flyktet fra starens forfølgelser i Russland på slutten av 1600-tallet. De lever som fiskere og grønnsaksdyrkere i en livsstil som er relativt uendret siden 18- og 1900-tallet. Tabivere kommune. Tabivere er en landkommune beliggende sør i Jõgeva fylke i det østlige Estland, langs den nordvestlige bredden av Peipussjøen med strandlinje langs denne innsjøen i øst. Kommunen har cirka 2 470 innbyggere og et areal på om lag 200 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i strandstedet Tabivere sør i kommunen med 1038 innbyggere. Folketallet i kommunen er stabilt. Saare kommune. Saare er en landkommune beliggende øst i Jõgeva fylke i det østlige Estland, et lite stykke vest for Peipussjøen. Kommunen har cirka 1 4390 innbyggere og et areal på om lag 224 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Kääpa med 206 innbyggere. Folketallet i kommunen er stabilt. Samuel Lee. Samuel «Sammy» Lee (født 1. august 1920 i Fresno, California) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Lee ble olympisk mester i stuping under Sommer-OL 1948 i London. Han vant konkurransen i tårnstup foran sin landsmann Bruce Harlan. I svikstupkonkurransen kom han på tredje plass bak sine landsmenn Bruce Harlan og Miller Anderson Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, vant han sin andre olympiske tittel i tårnstup. Miller Anderson. Miller Altman Anderson (født 27. desember 1922 i Chicago, Illinois, død 9. oktober 1965 i Columbus, Ohio) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Anderson vant en olympisk sølvmedalje i stuping under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i sviktstup bak sin landsmann Bruce Harlan. Fire år senere, under sommer-OL 1952 i Helsingfors, vant han en ny sølvmedalje i sviktstup, han kom på andre plass bak David Browning fra USA. Senkesmiing. Senkesmiing er en tilvirkningsmetode for massefremstilling av arbeidsstykker av stål, messing, kobber, lettmetaller o.l. I stedet for at metallet blir banket eller bøyd til i oppvarmet tilstand som ved tradisjonell smiing, brukes det er form, en "senke", som metallet i varm tilstand presses eller slås ned i. Det kan brukes en enkel, åpen senke, eller dobbel senke; over- og undersenke. Denne teknikken er svært kostnads- og tidsbesparende ved masseproduksjon av metalldeler. Victoria Draves. Victoria «Vicki» Manalo Draves (født 31. desember 1924 i San Francisco, død 11. april 2010) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Draves ble olympisk mester to ganger i stuping under Sommer-OL 1948 i London. Hun vant konkurransen både i svikt- og i tårnstup for kvinner. John Strong (kaptein). John Strong var en engelsk kaptein og oppdagelsesreisende. Under en ekspedisjon fra London til Sør-Amerika 1689–1691 som kaptein på «Welfare» oppdaget han sundet mellom de to hovedøyene i øygruppen Falklandsøyene. Han navnga sundet Falkland Sound (Falklandssundet) etter Anthony Cary, 5. vicomte av Falkland som var deleier i «Welfare». Senere ble navnet tatt i bruk på hele øygruppen. Den 27. januar 1690 foretok han den første registrerte ilandstigningen på Falklandsøyene. Ekspedisjonen fortsatte gjennom Magellanstredet. Põltsamaa kommune. Põltsamaa landkommune er en landkommune beliggende vest i Jõgeva fylke i det østlige Estland. Kommunen har cirka 4 500 innbyggere og et areal på om lag 417 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i byen Põltsamaa som også er en egen bykommune. Den største byen i landkommunen er Adavere med 651 innbyggere, Lustivere har 428, Võisiku har 412, Esku har 384 mens Kamari har 185. Folketallet i kommunen er tydelig fallende. Põltsamaa. Põltsamaa by (estisk: "Põltsamaa linn", tysk: "Oberpahlen") er en bykommune beliggende vest i Jõgeva fylke i det østlige Estland. Kommunen har cirka 4 500 innbyggere og et areal på om lag 6 km². Her renner også elva av samme navn, Põltsamaa (elv). Kommunens administrasjonssenter er byen Põltsamaa som også er senter for den omkringliggende Põltsamaa landkommune. Folketallet i kommunen er tydelig fallende. Zoe Ann Olsen. Zoe Ann Olsen-Jensen (født "Olsen" 11. februar 1931 i Iowa) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Olsen vant en olympisk sølvmedalje i stuping under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på andre plass i sviktstup bak sin landsmann Victoria Draves. Mustvee. Mustvee (estisk "Mustvee linn") er en bykommune og beliggende nordøst i Jõgeva fylke i det østlige Estland. Byen ligger på nordvestkysten av innsjøen Peipus, og omsluttes i vest av Torma landkommune, mens den i sør grenser mot Kasepää kommune. Kommunen har cirka 1 630 innbyggere og et areal på om lag 5 km². Mustvee er også ei elv som renner gjennom kommunen. Sør for Mustvee ligger landsbyen Tiheda. Kommunens administrasjonssenter er strandbyen Mustvee. Folketallet i kommunen er relativt raskt fallende. I 2000 var 57% russere og 40,7% estere. Jõgeva. Jõgeva (estisk "Jõgeva linn") er en by bykommune og beliggende midt i Jõgeva fylke i det østlige Estland. Byen omsluttes i av Jõgeva landkommune, som byen også er administrasjonssenter for. Kommunen har cirka 6 320 innbyggere og et areal på om lag 4 km². Kommunens administrasjonssenter er byen Jõgeva, som også er senteret med administrasjon for Jõgeva fylke. Folketallet i kommunen er fallende. Kommunen har estisk kulderekord med – 43,5*C. Patricia Elsener. Patricia «Patsy» Anne Elsener (født 22. oktober 1929 i Oakland, California) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Elsener vant to olympiske medaljer i stuping under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på andre plass i tårnstup for kvinner bak Victoria Draves. I sviktstup ble hun nummer tre bak sine landsmenn Victoria Draves og Zoe Ann Olsen. John Davis (oppdager). John Davis (født ca. 1550, død 29. desember 1605) var en engelsk oppdagelsesreisende. Han har gitt navn til Davisstredet mellom Grønland og Nordamerika som han passerte i 1587 på leting etter Nordvestpassasjen. Han var i årene 1585–87 tre ganger på Grønland, og var den første som beskrev øya og beboerne. I perioden 1591–1593 deltok han på en ekspedisjon med fire skip fra England til Stillehavet, ledet av Thomas Cavendish. Før de nådde Magellanstredet, forliste Davis' skip «Daintie», og han overtok da kommandoen over «Desire». I et nytt forsøk på å nå Magellanstredet, kom skipet på avdrift, og den 14. august 1592 fikk de Falklandsøyene i syne. Dette er den første sikre observasjonen av øygruppen, men et kart fra 1522 viser at portugisere kan ha kjent til øyene. John Davis var den første engelskmann som skrev en bok om navigasjon: "The Seamans Secrets" (1595 og flere senere utgaver), og er kjent for oppfinnelsen av Daviskvadranten, et navigasjonsredskap til bestemmelse av breddegraden. John Davis ble drept av japanske pirater ved øya Bintang i nærheten av Sumatra 29. desember 1605. Jõgeva kommune. Jõgeva landkommune er en landkommune beliggende nord i Jõgeva fylke i det østlige Estland. Kommunen har cirka 5 300 innbyggere og et areal på om lag 459 km² – det største i fylket. Øst i fylket går det en enorm morene, 10 kilometer lang, i nord-sør retning gjennom landsbyen Laiuse. Riddere fra Den tyske orden bygde et fort her på 1400-tallet, og i november 1700etbalerte den svenske kong Karl XII sitt vinterkravrter her etter seieren ved Narva, under den Store nordiske krig. Kommunens administrasjonssenter ligger i byen Jõgeva som også er en egen bykommune. Den største byen i landkommunen er Siimusti med 734 innbyggere, Jõgeva har 613 innbyggere utenfor bygrensene og innenfor grensene til landkommunen, Laiuse øst i kommunen har 468 inmnbyggere, og Kuremaa har 375 innbyggere. Folketallet i kommunen er fallende. Presten Johan Kõpp bodde i landsbyen Laiuse i mellomkrigstiden. I samme landsby var maleren Rein Mägar (f. 1943) født, og malte sine dramatiske landskapsmalerier fra morenelandskapet her. Storelva (Bergen). Storelva der den munner ut i Arnavågen Storelva, også kalt Arnaelva, munner ut i Arnavågen ved Øyrane Torg i Indre Arna. Den er Bergens eneste lakseelv. Det er ikke uvanlig å ta laks på 10-15 kg her. I 2009 ble en ny laksetrapp åpnet, noe som forlenger laksens vandremulighet med 3000 meter i elven. En stor del av vannføringen kommer fra Haukelandsvatnet, men og fra Gullfjellet via Skåldalselva fra Osavatnet, og fra Reppadalen og andre tilløp. Pajusi kommune. Pajusi er en landkommune beliggende nordvest i Jõgeva fylke i det østlige Estland. Kommunen har cirka 1 480 innbyggere og et areal på om lag 232 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i byen Kalana med 120 innbyggere. Folketallet i kommunen er fallende. Mysterier med George Gently. "Mysterier med George Gently" (engelsk originaltittel "George Gently" for piloten og første sesong, "Inspector George Gently" for annen sesong) er en britisk fjernsynsserie produsert av Company Pictures for BBC One. Serien foregår på 1960-tallet og er basert på Inspector Gently-romanene av Alan Hunter. Tittelrollen blir spilt av Martin Shaw, og Lee Ingleby er assistenten, politioverkonstabel John Bacchus. I bøkene foregår handlingen i Norfolk, mens i TV-serien finner den sted i Northumberland og Durham. I Norge gikk serien på NRK1 i 2009, med reprise i 2011. Birte Christoffersen. Birte Christoffersen (født 28. mars 1924 i København) var en dansk stuper som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Christoffersen vant en olympisk bronsemedalje i stuping under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på tredje plass i tårnstup for kvinner bak Victoria Draves og Patricia Elsener fra USA. I sviktstup ble hun nummer ni. Åtte år senere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne representerte hun Sverige, hun ble nummer åtte i tårnstup og kom på niende plass i sviktstup. Filet. Filet betegner det lange, smale kjøttstykket som skjæres ut langs ryggraden på slakt av storfe, vilt og svin. Fileten er i hovedsak hentet fra den lange ryggmuskelen/-ryggstrekkeren (longissimus dorsi), indrefileten fra store lendemuskel (psoas major). Filet brukes også om renskårne, benfrie stykker av fugl, fisk og sild. Både ryggstykker og hele sider av fisk omtales som fileter, de kan være med og uten skinn, alt etter hva som er hensiktsmessig for videre foredling og bruk. Filet brukes også innen bokbinderfaget om forgylte linjer og finmønstret dekor på en bokrygg og om håndarbeider som lages på en nettbunn. Puurmani kommune. Puurmani er en landkommune beliggende nordvest i Jõgeva fylke i det østlige Estland. Kommunen har cirka 1 870 innbyggere og et areal på om lag 293 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i byen Puurmani med 646 innbyggere, sør i kommunen. Folketallet i kommunen er fallende. Palamuse kommune. Palamuse er en landkommune beliggende midt-sørlig i Jõgeva fylke i det østlige Estland. Kommunen har cirka 2 520 innbyggere og et areal på om lag 216 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i byen Palamuse med 646 innbyggere, nord i kommunen. Folketallet i kommunen er svakt stigende. Indrefilet (kjøtt). Indrefilet er den møreste stykningsdelen av kjøttfe og vilt. Indrefileten utgjøres av muskelen psoas major (store lendemuskel) som forbinder ryggsøylen og lårbenet, og av hvert dyr får man dermed 2 fileter. En hel, renskåret indrefilet fra kjøttfe kan ha en vekt på rundt 1,5 kg, noe høyere eller lavere avhengig av rasen. Den spesielle mørheten skyldes at muskelen ikke bærer vekt, brukes lite og dermed utsettes for lite bevegelse og belastning. Indrefileten er det dyreste kjøttstykket fra kjøttfe og storvilt. Førsteklasses indrefilet kommer fra kjøttfe. Kjøttfe slaktes ved 18 måneders alder og enten dyret er av hun- eller hankjønn kalles kjøttet okse- eller biffkjøtt Både i Storbritannia og i Argentina er Aberdeen Angus regnet som den perfekte kjøttferase med høy grad av intramuskulært fett. Bare det japanske Kobe-kjøttet har enda bedre marmorering. I enkelte land må kjøttet komme fra kviger eller kastrerte ungokser for å få høyeste kvalitetsgradering og pris. Indrefilet fra ku er ofte forklaringen på rimelige retter av indrefilet som tilbys av restauranter. Hos en slakter som skjærer og stykker ved disken og som vet hvilken rase hvert enkelt stykke kommer fra, er kunder sikret råvarer av høyere kvalitet. I de siste årene er det også kommet ferdigpakket kjøtt av norsk kjøttfe i enkelte dagligvarebutikker. Tilberedning. En indrefilet eller stykke av indrefilet bør serveres rå eller medium stekt. Ved gjennomsteking presses det meste av kjøttsaften ut, kjøttet blir tørt, mister friskhet og smak og råvarens primære, kvalitative egenskaper kommer ikke til sin rett i det hele tatt, og den kostbare råvaren får liten funksjon ut over det å gi en metthetsfølelse. Well done, som gjennomsteking kalles på engelsk, gjør også at retten taper seg visuelt ved at den blir grå i stedet for frisk rød eller rosa. Blåskjerdingen. Blåskjerdingen er et fjell i Møre og Romsdal. Det ligger på grensen mellom kommunene Haram i vest og Vestnes i øst. Bygden Vatne ligger på vestsiden, og Fiksdal på østsiden. Et skar deler toppen i to. I nord en smal topp på 1069 moh, og i sør et langstrakt topplatå på 1062 moh. Fjellet er lett å nå fra flere kanter. Med sin posisjon nær havet og bare omgitt av lavere fjell, er Blåskjerdingen godt synlig flere steder i ytre og midtre deler av distriktet. Blåskjerdingen er det høyeste fjellet i Haram kommune. På vei opp til Skjerdingen er det et rikt planteliv. Dette ble første gang kartlagt av presten Hans Strøm, som skrev om dette i «Beskrivelse over Søndmør» fra 1766. Mikkel Eira. Mikkel Eira, født 5. november 1944 i Masi, død 11. oktober 2009, var en kjent sameaktivist som blant annet deltok i sultestreiken i tilknytning til kampen mot utbyggingen av Altavassdraget i 1979 og 1981. «På vegne av Sametinget og det samiske folk takker jeg Mikkel Eira for hans innsats for den samiske sak. Det idealistiske arbeid Eira og andre sameaktivister gjorde i en vanskelig brytningstid for samiske interesser, har hatt uvurderlig betydning for utviklingen av det samiske samfunn.» Blånipa. Blånipa er et fjell i Flora kommune med en høyde på 1021 moh. Toppen kan nås til fots fra Eikefjord, Norddalsfjorden og Løkkebø. Fra Eikefjord er gangtiden til toppen omtrent 3 timer. DVDarkivet. DVDarkivet var en norsk nettside for DVD-filmer som eksisterte fra 1998 til 2010. Nettestedet inneholdt over 3300 DVD-anmeldelser i 2008. I følge dem selv hadde de over 250 000 unike brukere per måned i 2008. Ansvarlig redaktør var Frode Fjeld. Nettsiden ble lansert den 1. november 1998 og hadde flere likhetstrekk med den norske filmsiden CINERAMA. DVDarkivet ble nedlagt av ukjente årsaker i august 2010. Vurderinger. Nettstedet anmeldte ferske DVD-utgivelser og vurderte både filmen i seg selv og DVD-versjonen. De opererte med en skala fra 1 til 10 (der 10 er best) og hadde en separat vurdering for selve filmen, og tre vurderinger for selve DVD-utgivelsen (lyd, bilde og ekstramateriale) og i tillegg en samlet helhetsvurdering. Statistikk. DVDarkivet var i oktober 2009 ranger som nummer 2 050 533 på Alexa Internet over de mest besøkte nettsidene i verden. Den var nummer 12 054 over mest besøkte norske nettsteder. Tallene viste at 80 % av nettsidens brukere kom fra Norge. DVDarkivet pensjonerte seg i midten av august 2010 Torbjørn Kvasbø. Torbjørn Kvasbø (født 1953) er en norsk keramiker. Kvasbø er utdannet fra Bergen Kunsthåndverksskole og jobber med plastisk leire og keramiske teknikker. Siden 1978 har han bodd og arbeidet i Venabygd i Ringebu kommune i Oppland. Han var professor ved Högskolan för Design och Konsthantverk ved Göteborgs Universitet 1996–2000, og ved Konstfack i Stockholm 2000–2008. Han har oppdrag som ekstern eksaminator ved Royal College of Art i London, og som styremedlem i International Academy of Ceramics, med hovedsete i Geneve. Torbjørn Kvasbø er ofte invitert til å holde utstillinger, workshops, demonstrasjoner eller foredrag rundt om i verden. Bondalen. Bondalen er en grend i Hjørundfjord, Ørsta kommune i Møre og Romsdal fylke. Tettstedet nederst i den en mil lange dalen heter Sæbø. Her ligger Hjørundfjord kirke, barne- og ungdomsskolen og en rekke andre viktige kommunale tjenester for bygdelagene omkring Hjørundfjorden. Judy-Joy Davies. Judy-Joy Davies (født 5. juni 1928) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Davies vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på tredje plass på 100 meter ryggsvømming for kvinner bak Karen Harup fra Danmark og amerikanske Suzanne Zimmerman. Sverrir Gudnason. Sverrir Gudnason (født 12. september 1978 Reykjavik, Island) er svensk skuespiller med islandsk opphav. Han spilte i 2007 hovedrollen i Tv-serien Upp till kamp med manus av Peter Birro. Gudnason flyttet til Sverige i 1990. Hans far begynte å jobbe som professor på KTH og da flyttet hele familien til Tyresö. Han var tolv år og måtte lære seg svensk, men snakker allikevel fortsatt flytende islandsk. Da han var liten begynte han og hans kamerater å sette opp samfunnskritiske teaterstykker på skolen i Reykjavik, der han spilte reaktor. En person fra teateret i Reykjavik kom og så på og hun sendte en mengde folk fra skolen på audition. De lette etter en ung gutt til hovedrollen i "Världens ljus" av Halldor Laxness og Gudnason fikk rollen, en rolle som han spilte i nesten ett år. Etter det har han hatt målsetningen om å bli skuespiller, men støtte på problem da han flyttet til Sverige og ikke kunne svensk i begynnelsen. Han læret seg det allikevel ganske raskt og tidsnok til gymnaset ble drømmen gjenfødt. Han begynte på teatergymnaset og arbeidet samtidig litt for SVT. På Shanghai Internationel Film Festival 2009 fikk han prisen for beste mannlige skuespiller for rollen sin i svensk/danske filmen Original. Nå medvirker han i de populære Wallander filmene. Eksterne lenker. Sverrir Gudnason Sverrir Gudnason Nancy Lyons. Beatrice «Nancy» Lyons (født 12. april 1930) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Lyons vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1948 i London. Hun kom på andre plass på 200 meter brystsvømming for kvinner bak Nel van Vliet fra Nederland. Brunstadhornet. Brunstadhornet (1 524 moh) er et fjell i Sykkylven på Sunnmøre. Toppen kan lettest nås ved å gå inn Vellesæterdalen, opp Gullmorbrekka og deretter i stenterreng rett opp fjellsiden til toppen. Fjelltoppen har navn etter nærmeste bosetning, matrikkelgården Brunstad i Velledalen. Australia under Sommer-OL 1928. Australia under Sommer-OL 1928. Atten sportsutøvere fra Australia deltok i fem sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Australia kom på nittende plass med en gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Roeren Henry Pearce var flaggbærer under åpningsseremonien. Australia under Sommer-OL 1924. Australia under Sommer-OL 1924. Trettifire sportsutøvere fra Australia deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. Australia kom på ellevte plass med tre gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Bjøro Hildebrandt. Bjøro Hildebrandt (født 1975 i Kristiansand) er en norsk operasanger. Hildebrandt kommer fra Vennesla og jobbet på Falconbridge Nikkelverk før han begynte å utdanne seg innen sang. fikk sin musikkutdanning ved Musikkonservatoriet i Kristiansand, Høgskolen i Agder, hvor han også var bi-instrumentlærer. Deretter gikk turen til Oslo, hvor han avsluttet Mastergrad opera ved Kunsthøgskolen i Oslo juni 2008. Hildebrandt er lyrisk-dramatisk tenor. Argentina under Sommer-OL 1924. Argentina under Sommer-OL 1924. Åttito sportsutøvere deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Argentina kom på 16. plass med en gull- tre sølv- og to bronsemedaljer. Enrique Thompson var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Olympiske mestere i polo, Argentinas pololag OL 1924 Sommer-OL 1924 Hellas under Sommer-OL 1924. Hellas under Sommer-OL 1924. Nitten sportsutøvere fra Hellas deltok i boksing, fekting og friidrett under Sommer-OL 1924 i Paris. OL-troppen besto av tolv friidrettsutøvere, seks fektere og en bokser. De vant ikke noen medaljer. Irland under Sommer-OL 1932. Irland under Sommer-OL 1932. Åtte sportsutøvere fra Irland deltok under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Irland kom på delt 16. plass med to gullmedaljer. Witenagemot. Angelsaksisk konge med sitt witenagemot, 1000-tallet. Witenagemot eller "witena gemot", også kjent som "witan" (antagelig heller tittelen til medlemmene) var en politisk institusjon i det angelsaksiske England. Den var i funksjon fra før 600-tallet og fram til 1000-tallet. Navnet er avledet fra angelsaksiske ƿitena ȝemōt, eller "witena gemōt", i betydning «møte av de kloke menn». Witenagemots hovedoppgave var å gi råd til kongen. Rådet bestod av de mest betydningsfulle adelsmenn i England, både verdslige og geistlige. Institusjonen er antatt å representere en aristokratisk videreutvikling av de forhistoriske tingene, folkeforsamlinger som tok viktige beslutninger, på angelsaksisk kalt "folkmoot" eller "folkmote", rett og slett folkemøte, i sitt vesen en forløper til dagens parlament eller Storting. I England hadde disse gamle folkmootene på 600-tallet utviklet seg til forsamlinger av landets mektigste og viktigste folk, deriblant ealdormen, thegner og eldre geistlige, der disse kunne diskutere saker av både nasjonal og lokal betydning. Opprinnelse. Det er generelt akseptert at engelske witenagemot hadde sin opprinnelse i oldtidens germanske folkeforsamlinger i friluft for blant annet å bevitne kongelige tildeling av landområder. Men uansett hvilken status de hadde på 300- og 400-tallet, ble dette ugjenkallelig endret da kristendommen ble introdusert rundt år 600. Etter dette var kirken og staten «uatskillelig sammenføyd», og dette ble reflektert i det sterke kirkelige element i witans medlemskap, samt hva de hva opptatt av; nedtegnelser viser at witan foretok beslutninger både på det kirkelige og det verdslige områdett. Konstitusjon og begrensninger. Til tross for store anstrengelser fra historikere for å finne fellestrekk over tid, er witenagemotenes posisjon og virke forblitt «i det vesentlige uklart, skiftende og usammenhengende». Det er likevel mange kilder til witanenes ulike aktiviteter. Kunnskap om hvem som var witan og hvem som var tilstede ved deres møter, er gitt hovedsakelig ved lister over vitner til chartere (landtildelinger), som ble satt sammen på witenagemotene. Referanser til witanenes offisielle beslutninger er også bevart i lovverket. Den første nedtegnete beslutning fra et witenagemot var en lovsamling som ble fastsatt av kong Æthelbert av Kent en gang rundt år 600, det tidligste dokument som er bevart i angelsaksisk prosa. Imidlertid har witanene eksistert lenge før dette. Til sammen er rundt 2000 charter og 40 lovsamlinger bevart som bevitner arbeidet på møtene av witanene. Det er rundt 300 av disse som det finnes nedtegninger fra. Disse dokumentene indikerer klart at witanene var satt sammen av nasjonens fremste samfunnssjikt innen både kirken og adelen. Tilstede fra kirkens side var erkebiskoper, biskoper og abbeder, og tidvis også abbedisser og prester. På den verdslige siden var ealdormen (eller jarler i senere århundrer) og thegner tilstede. Medlemmer av kongefamilien var også der, og kongen selv var leder av møtet. I tillegg til funksjon i valget av engelske konger er det også fremmet at witenagemot hadde makt til å avsette en upopulær konge. Det har imidlertid bare skjedde to ganger så langt som man vet, i år 757 og 774 da Sigeberht av Wessex og Alhred av Northumbria ble hver for seg avsatt. Witanenes makt er illustrert av følgende hendelse. I år 1013 da kong Ethelred II av England flyktet fra landet fra Svein Tjugeskjegg som deretter fikk witanene til å utrope ham som konge. I løpet av noen uker døde imidlertid Svein, og Ethelred ble kalt tilbake til England av witanene. I henhold til Den angelsaksiske krønike ville witanene kun motta ham den betingelsen at han styrte bedre denne gangen enn hva han hadde gjort tidligere. Ethelred gjorde så og ble gjeninnsatt som konge av England. Hans tilnavn "Unready", «den rådville», hadde egentlig betydning «den som ble dårlig rådet», en hentydning at samtiden så på de som satt som witaner var delvis ansvarlig for hans dårlige regime. Selv om witanene ble anerkjent som kongens nærmeste rådgivere hadde flere witaner andre kapasiteter; de er nevnt som "þeodwitan", «folkets witan», "Angolcynnes witan", «Englands witan», og en angelsaksisk erkebiskop av York, Wulfstan II av York, skrev at «det er påliggende for biskoper at ærverdig witan alltid reiser med dem, og bor sammen med dem, i det miste i dette presteembete; og at de kan rådeføre seg med dem... og som kan være deres rådgivere til enhver tid.» Selv når de ble samlet uttrykkelig av kongene representerte ikke witenagemotene ikke den politiske viljen til alle i England: før England ble samlet på 800-tallet, ble atskilte witenagemot samlet av kongene av Essex, Kent, Mercia, Northumbria, Sussex og Wessex. Selv etter at Wessex ble den dominerende makten i England, og fortrengte andre kongedømmer, fortsatte lokale witaner å samles så sent som i 1067. Funksjon og arv. Witaner kunne gi råd om administrasjonen og organiseringen av kongedømmet, forholde seg til spørsmål om skatt, lovgivning og om indre og ytre trusler. Witenagemot var på mange måter forskjellig fra framtidens parlament, dens makt var vesenforskjellig og med flere begrensninger som mangel på fastlagt prosedyrer og møtested. Witanene kunne forsøkte å forhindre kongelig enevelde og fremme en viss form for styring i tider når landet var mellom konger, men til syvende og sist svarte witenagemot til kongen. De kom kun sammen når han krevde det, og forsamlinger uten hans godkjennelse var tilnærmet forræderi. Witenagemot var mer enn et rådgivende forsamling. I en del tilfeller var svake konger, som Ethelred II, avhengig av witenagemot. Selv om det ikke var en bestemt møtedag kom witanene sammen minst en gang om året, tidvis oftere. Det var ikke et bestemt sted, men fulgte kongen som typisk nok heller ikke et bestemt hoff. Witenagemot er kjent for å ha møttes på minst 116 steder, blant annet Amesbury, Calne, Cheddar, Gloucester, London og Winchester. De møttes ofte på kongelige eiendom, men en del witenagemoter kom sammen under åpen himmel, som i de gamle ting eller "folkmoot", ved kjente steiner, høyder, lund eller berømte trær. Funksjonen med witenagemot ble avsluttet da normannerne invaderte England i 1066 og tok kontroll. Vilhelm Erobreren erstattet witenagemot med "curia regis" ("kongens hoff"). Vilhelm innførte en langt mer sentralisert styre som krevde andre måter å administrere landet. Angelsaksiske England fungerte på mange måter mer som en føderasjon av fylker, med lag på lag av lokale witaner, enn som et sentralisert kongedømme. Normannerne overtok nødvendigvis mange av den angelsaksiske formene og administrative metodene, men instituerte en ny og for sin tid en hardt, sentralt styre. Likevel ble curia regis av en del krøniker fortsatt kalt for «witan» så sent som til 1100-tallet José Beltrão. José Gil de Gouveia Beltrão (født 27. november 1905, død 1948) var en portugisisk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Beltrão vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Med hesten «Biscuit» var han med på det portugisiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Tyskland og Nederland. De andre på laget var Domingos De Sousa Coutinho på «Merle Blanc» og Luís Mena e Silva på «Fossette». I den individuelle konkurransen i sprangridning kom han på sjette plass. Verksbatteriet. Verksbatteriet ble etablert på Verksåsen i Moss til understøttelse av Bjørnåsbatteriet. Anlegget hadde en utstrekning på ca 3 da fjellterreng og anlagt på privat grunn. Anlegget skulle være en forberedt stilling for 6 kanoner. Imidlertid kom ikke arbeidet lenger enn å anlegge veier, hugging av skog og planering. Grunnerverv ble aldri gjennomført. Verksbatteriet er i sin planlegging imidlertid interessant idet dette anlegget skiller seg fra samtlige av de øvrige batteriene anlagt ca 1902 ved at alle de 6 kanonene var fordelt i terrenget. Ingen enkelttreffer ville kunne sette mer enn en kanon ut av spill. Mange av de øvrige batteriene var en mer eller mindre rett linje med samtlige kanoner oppstilt på linje, jfr Høgaasbatteriet mens andre var mer oppdelt med korte traverser, jfr. Braarudaasbatteriet Oppgitte koordinater er av orienterende art. Trolig angir posisjonen søndre vestre standplass. De øvrige lå på linje mot NØ Området i dag. Området der Verksbatteriet skulle anlegges er i dag friområde nord for Moss sentrum. Deler av den gamle batteriveien fra nord er i bruk som spasersti. Kilder. B.B.Blindheim: "Befestninger i Øsfold". Fredrikstad: FAØ1, 1965. 10 s., 14 vedlegg (Forsvarsmuseets bibliotek) Domingos de Sousa. Domingos António de Sousa Coutinho, Marquês do Funchal (født 19. oktober 1896, død 27. september 1984) var en portugisisk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. De Sousa vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Med hesten «Merle Blanc» «Biscuit» var han med på det portugisiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Tyskland og Nederland. De andre på laget var José Beltrão på «Biscuit» og Luís Mena e Silva på «Fossette». I den individuelle konkurransen i sprangridning kom han på 16. plass. Total Recall. "Total Recall" er en amerikansk sciencefiction,- action og fremtidsfilm fra 1990 med Arnold Schwarzenegger og Sharon Stone i hovedrollene. Regien er ved Paul Verhoeven. Filmen er basert på en novelle fra 1966 skrevet av Philip K. Dick. Filmen fikk brukbar omtale hos kritikerne og ble en publikumssuksess både i USA og mange andre steder. Den vant en Oscar for sine visuelle effekter og to Saturn Awards for «beste sciencefictionfilm» og «kostyme». I 2012 kom en nyinnspilling med samme tittel. Handling. Året er 2075. Dough Quaid (Schwarzenegger) blir revet ut av hverdagens fredelige virkelighet når han begynner å bli plaget av drømmer om at han er spesialagent på planeten Mars, på et oppdrag som går ut på å drepe en politisk leder. Etterhvert blir han usikker om drømmene er fantasi eller virkelighet. Etter en rekke uvanlige hendelser reiser han til Mars for å komme til bunns i saken. Der blandes han inn i et mysterium der han hans egen identitet blir trukket i tvil. Alt synes å ha sitt opphav i et firma kalt Recall. Anmelderne og publikum. "Total Recall" ble godt mottatt av de amerikanske anmelder da den kom. Den har fått 79% på Rotten Tomatoes og 57% på Metacritic. Roger Ebert i "Chicago Sun-Times" gav den særdeles mye ros (Tre og en halv av fire stjerner). Det gjorde også aviser og publikasjoner som "Entertainment Weekly, Chicago Reader, Time, Los Angeles Times, Variety, San Francisco Chronicle" og "USA Today". Aviser som "The New York Times" og "Washington Post" var noe mer delt på midten, mens "Washington Post" slaktet den. Filmen ble en stor publikumssuksess og innbrakte $119 millioner i USA alene og $142 millioner utenfor. Den endte dermed opp på en total på $261 millioner. Den ble den syvende mest innbringende filmen på amerikanske kinoer i USA i 1990. I Norge. DVDarkivet gav filmen 8 at 10 oppnåelige da de vurderte DVD-utgivelsen i 2001. Nettstedets anmelder, Terje Mørk, mente at den var en virkelig god sci-fi, blandet godt sammen med «Arnold-action». Anmelderen skrev videre at: «"Absolutt en av Arnolds beste filmer. Filmen ser også veldig bra ut for alderen, jeg tenker spesielt på spesial effektene. De holder godt mål i dag også, jeg blir overhodet ikke sittende å tenke på hvor «dårlig» det er, heller det motsatte"». "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fem, mens "VG"s anmelder gav den terningkast tre. TV-serie. Filmen var i 1999 opphav til den kortlivede Tv-serien "Total Recall 2070". CINERAMA. CINERAMA (tidligere kjent som DVDnett) er en norsk nettside for DVD-filmer som har eksistert siden 1998. Nettstedet anmelder ferske DVD-utgivelser og bedømmer både filmen i seg selv og DVD-versjonen. Kriteriene for DVD er bilde- og lyd-kvalitet samt eventuell ekstamateriale. CINERAMA gir to terningkast per film: En for selve filmen og en for selve DVD-utgaven. I 2007 skiftet de navn fra DVDnett til CINERAMA. Siden ble lansert i 1998 og har flere fellestrekk med DVDarkivet. Statistikk. CINERAMA var i oktober 2009 ranger som nummer 1 220 099 på Alexa Internet over de mest besøkte nettsidene i verden. Den var nummer 10 213 over mest besøkte norske nettsteder. Tallene viste at 79% av nettsidens brukere kom fra Norge. Den unge Fleksnes. "Den unge Fleksnes" var en TV-serie, av typen adventskalender, som ble sendt på TVNorge julen 2010. Serien handlet om figuren Marve Fleksnes, kjent fra den norske komiserien "Fleksnes fataliteter", som 14-åring. Innspillingen av serien startet på Stabekk skole i april 2009. Den ble regissert av Steinar Borge, og manus var ved Steinar Borge, Terje Solli, Andreas Markusson og Lars Gudmestad. Det ble også utgitt en CD-plate med sangene fra serien. Sanne Løgner. "Sanne løgner" (originaltittel: "True Lies") er en amerikansk actionfilm og actionkomedie fra 1994 med Arnold Schwarzenegger og Jamie Lee Curtis i hovedrollene. Regi er ved James Cameron. "Sanne Løgner" er en slags nyinnspilling av den franske eventyrkomedien "Agenter, elskere og ektemenn" ("La totale!") fra 1991. Filmen fikk forholdsvis god mottakelse av kritikerne og ble en stor publikumssuksess, både i USA og mange andre land. Den ble tildelt tre Saturn Awards, blant annet for beste regi (James Cameron), en en Golden Globe (Jamie Lee Curtis). Handling. Agent Harry Tasker (Schwarzenegger) har skjult sin identitet for ektefellen. Etter 15 års samliv begynner kona å bli lei ekteskapet. Etterhvert får han en mistanke om at Helen (Jamie Lee Curtis) bedrar ham med Simon (Bill Paxton), og får noen karer til å kidnappe paret. Helen oppdager da at ektemannen er hemmelig agent om natten. Han arbeider for en skyggefull organisasjon med navnet "Omega Sector", som er involvert i jakten på fire atomstridshoder som har forsvunnet fra en tidligere Sovjet-republikk. Det viser seg at en terrororganisasjon har fått tak i våpnene, og da Harrys kone blir dratt inn i det dette tilspisses situasjonen ytterligere. Anmelderne og publikum. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av filmkritikerne og har fått 68% på Rotten Tomatoes og 63% på Metacritic. Aviser som "The Globe and Mail" og "The New York Times" var blant de aller mest begeistrede, men også aviser og publikasjoner som "TV Guide, Entertainment Weekly, Los Angeles Times" og Roger Ebert i "Chicago Sun-Times", var blant de mest begeistrede. "Washington Post, USA Today, Variety" og "Time" var noe blandet, mens "The New Yorker" var mest negativ. Filmen ble en stor publikumssuksess over store deler av verden. Den innbrakte $378,8 millioner på verdensbasis og ble den tredje mest innbringende filmen i 1994. Den innbrakte $146 millioner på amerikanske kinoer alene og ble den tredje mest innbringende filmen i USA i 1994, bare slått av "Forrest Gump" og "Løvenes Konge". Priser og nominasjoner. Den ble tildelt tre Saturn Awards, beste regi (James Cameron), beste kvinnelige hovedrolle (Jamie Lee Curtis) og beste spesialeffekter (John Bruno). Curtis vant også en Golden Globe. Den ble også tildelt en ASCAP Award og en American Comedy Award (Curtis). Den ble i tillegg nominert til en Oscar (visuelle effekter), fire Saturn Award, en Eddie fra American Cinema Editors, en Award of the Japanese Academy (beste fremmedspråklige film), en BAFTA (spesialeffekter), en C.A.S. Award, en Screen Actors Guild og fem MTV Movie Award. I Norge. "Dagbladets" anmedler gav den terningkast fire. "VGs" anmelder var mere negativ og gav den terningkast to. Filmsiden CINERAMA gav den terningkast fem i 1999. Anmelderen skrev blant annet at: «"Masse god humor, utrolige action-scener, og spenning og høyt tempo hele veien. På enkelte måter minner den litt om James Bond, men har mye mer humor, og er ikke så politisk som JB kan være. En av de bedre action-filmene som er laget!"». DVDarkivet gav den 9 av 10 oppnåelige i 1999 og skrev følgende kommentar: «"Det er ikke mange filmer som kan matche True Lies i action-sjangeren, ihvertfall ikke når det gjelder action vellykket blandet med komedie. Filmen er aldri kjedelig"». Bolsjaja Rogovaja. Bolsjaja Rogovaja (russisk: Большая Роговая) er ei elv i Nenetsk og Komi i Russland. Den er ei høyre sideelv til elva Usa, og er 311 km lang med et nedslagsfelt på 7 290 km². Elvas utspring er i området ved Padimejty-sjøene på Bolsjezemelskaja Tundra, og den renner i sørvestlig retning til den munner ut i Usa. Elva er frosset over fra oktober/november til mai/juni. Områdene ved Bolsjaja Rogovaja er nå stort sett ubebodd, og den eneste landsbyen er Sjavta lengst nord i nedslagsfeltet. Oleg Jankovskij. Oleg Ivanovisj Jankovskij (Оле́г Ива́нович Янко́вский) (født 23. februar 1944 Dzjezkazgan i Kasakhstan i Sovjetunionen, død 20. mai 2009 i Moskva i Russland) var en sovjetisk/russisk skuespiller. Georg Anton Krohg (offiser). Georg Anton Krohg (skrev seg selv "Krogh") (født 1. november 1734 i Gjerdrum, død 12. august 1797) var en norsk veiingeniør og en yngre bror av Nicolai Frederik Krohg. Krohg ble født på gården Niteberg i Gjerdrum, som han senere overtok. Han ble 1757 sekondløytnant ved 1. søndenfjeldske dragonregiment, premierløytnant 1758 og kaptein 1763. 1761–63 tjenestegjorde han i Holsten og i 1770 oppnådde han oberstløytnants grad. I 1767 ble han for to år konstituert som veimester sønnenfjells og han fikk senere bestalling som generalveimester. Han virket i dette embedet med samme nidkjærhet som broren Nicolai gjorde i det nordenfjellske. I 1786 gikk han av med pensjon. Etter denne tid levde han på Niteberg inntil sin død. Krohgs innsats som generalveimester var meget betydelig. Sammen med broren og Peder Anker gis han gjerne æren for å ha skapt det norske veinettet. Krohg ektet 29. januar 1776 Maren Hofgaard (1751–1821), datter av kjøpmann Jens Hofgaard på Bragernes. Georg Krohg var far til stortingsrepresentanten Christian Krohg, farfar til statstjenestemannen Georg Anton Krohg og oldefar til maleren Christian Krohg. Dzjezkazgan. Dzjezkazgan (kasakhisk Жезқазған, russisk Джезказган) er en by i Kasakhstan i Karaganda oblast med circa 100 000 innbyggere. Den ligger ved et vannreservoar i elven Kara-Kengir. 55 prosent av innbyggerene er kasakhstanere, 30 prosent russere og resten ukrainere, tyskere, tsjetsjenere og koreanere. Byen ble grunnlagt i 1938 for å utnytte de rike kopperforekomstene i området. I 1973 ble et stort metallurgikompleks bygget sørøst for byen for å smelte kopper. Av andre naturressurser i området finner man mangan, jern og gull. Kosmodrom Bajkonur ligger 400 km sørvest for byen. Det har blitt en tradisjon at hver eneste kosmonaut planter et tre i Sejfulin-gaten i Zjezkazgan som et symbol på at han skal komme trykt hjem igjen. Byen har jernbaneforbindelse til Karaganda og flyforbindelse til Almaty. Wall of Sound. Wall of Sound «lydmuren» er en metode for produsering av pop- og rockemusikk som ble utviklet av produsenten Phil Spector i første halvdel av 1960-tallet, særlig i samarbeidet med lydteknikeren Larry Levine. Denne består av et fortettet lydbilde i mange lag som ga en svært virkningfull og dramatisk effekt på den tids lydutstyr, som var dominert av mellombølge-radio og jukebokser som de viktigste kanaler for spredning av popmusikk. Disse teknologiene la i lydgjengivelsen vekt på tonene i mellomtoneregisteret, noe som gir et betydelig mer «avrundet» lydbilde enn dagens teknologi, som i mye større grad er preget av klar og gjennomtrengende diskant. To av flere tydelige eksempler på sanger som er produsert på denne måten er blant andre «Da Doo Ron Ron» med The Crystals fra 1963 og «You've Lost That Lovin' Feelin'» med The Righteous Brothers fra 1964. Spector bygget opp «lydmuren» gjennom å ta i bruk store grupper av musikere på innspillingene, hvorav mange spilte de samme stemmer og toner samtidig i delvis orkestrerte arrangementer. Disse store musikergruppene, som besto av både orkesterinstrumenter som strykere og blåsere og typiske rockeband-instrumenter som elektriske gitarer, ble presset inn på et lite areal i Spectors Gold Star-studio, der romklangen som reflekterte fra veggene bidro til å fortette lyden og få klangen av de enkelte instrumentene til å smelte sammen til en helhet der det er vanskelig å skille dem fra hverandre. Dette tette lydbildet skilte seg ut fra den vanlige populærmusikken på den tiden som vektla en «ren og pen» vokal med et mer forsiktig og diskret akkompagnement, gjerne med klaver eller «lette» strykere. Spectors røffere arrangementer ble laget for de dengang nye bærbare transistorradioene, som ungdom begynte å ta med seg på gaten, i parken og på stranden og hvor hans musikk forble hørbar til tross for den etter vår tids oppfatning dårlige lydkvaliteten på disse radioene. Hans måte å lage musikk på, og det gjennomslaget den fikk, må derfor sees i sammenheng med de store ungdomskullene (babyboom etter krigen) og den nye ungdomskulturen som vokste fram på 1960-tallet. Også den tidlige Elvis Presley kan sees som en del av den i denne sammenheng tradisjonelle populærmusikken, hans nyskaping i dette perspektivet var scenefremføringen og måten han brukte den «rene og pene» vokalen på. Tilsammen kan en si at Presley og Spector på hver sin måte har vært to viktige forutsetninger for musikkutviklingen utover på 1960-tallet og videre. Tiedemanns. Tiedemanns er et varemerke som tilhører British American Tobacco Norway AS (tidligere JL Tiedemanns Tobakksfabrikk). Scherrie Payne. Scherrie Payne (født 4. november 1944 i Detroit) var en soul-sanger fra USA, mest kjent som medlem av The Supremes i gruppas siste år. Før dette var Payne hovedsanger i gruppa "The Glass House", som i perioden fra 1969 til 1972 gav ut to album og ni singler. De fikk en hit med «Crumbs Off the Table», som kom inn på Billboard topp 10. Gruppa blei oppløst i 1972. Payne kom inn i The Supremes i 1973 som ny hovedsanger etter at Jean Terrell, som hadde overtatt for Diana Ross, gikk ut. Interessen for gruppa var da fallende, både blant publikum og i plateselskapet Motown. Med Payne i front gikk The Supremes mer over til disco-musikk, og de fikk flere gode plasseringer på de spesialiserte sjangerlistene. I 1977 blei gruppa oppløst, da Mary Wilson ville forsøke eg på solokarriere. Payne og Susaye Greene ønska å fortsette, men Motown, som eide gruppas navn, sa nei. Payne og Green gav da ut albumet "Partners" under navnet "Scherrie and Susaye". Fra 1986 har Payne deltatt i "FLOS (The Former Ladies of the Supremes)" og noen andre grupper som har tatt opp arven etter the Supremes. Hun deltok også i Diana Ross' forsøk på en gjenforeningsturne i 2000, "Return to Love". Payne har videre en del soloutgivelser, og hun har vært aktiv som låtskriver, inkludert musikalen "Ten Good Years". Vosso. Vosso er en elv i Voss kommune i Hordaland. Elven renner gjennom Vangsvatnet og Evangervatnet før den munner ut i Bolstadfjorden ved Bolstadøyri. Elven har et nedbørsfelt på 1 497 km². Sabaudia. Sabaudia er en by i den italienske provinsen Latina i Lazio-regionen. Den er en kystby og turisme er byens hovednæringsvei. Historie. Sabaudia er en av flere byer som er bygget på tørrlagte sumpområder nær Roma. Sumpene ble drenert på ordre fra Mussolini, og byene ble bygget for at fascistregimet vise fram de drenerte sumpene og å sørge for boligområder til den stadig økende befolkningen i Italias storbyer. Samfundet Nordens Frihet. Samfundet Nordens Frihet var en svensk forening som ble dannet i 1939 for å presse for uavhengighet under Andre verdenskrig. I 1946 ble den oppløst. Fellesskapet ble opprinnelig nært knyttet til Finlandskommittén, som jobbet for å hjelpe den finske militære korps av frivillige. Sigurd Curman var president i begynnelsen, og Harald Wigforss var redaktør av fellesskapets avis. Etter den tyske okkupasjonen av Norge og Danmark i 1940, ble samfunnet stadig mer innstilt på at Sverige bør gå inn i krigen. Politisk ble Nordens Frihet nasjonale og demokratiske, mot nazisme og kommunisme. På de fleste, hadde de 250 medlemmer, blant dem flere prominente kulturelle. Nær 50 prosent av dens medlemmer ble nyutdannede i disiplinene historie, "kjernegruppen bestod av medlemmer av senior seminar i historie ved Stockholms universitet." Ledende skikkelse i samfunnet inkluderte historikeren Yngve Lorents, borgerrådet Yngve Larsson, Nils Ahnlund, Harald Hjarne, Eli Heckscher, Karl-Gustaf Hildebrand, Nils Herlitz, Stig Jägerskiöld, KG Westman, Adolf Schuck, Birger Steckzén og Andreas Lindblom. Larsson, Ahnlund og Lindbom, var medlemmer av styret i hele tiden samfunnet eksisterte. Nesvík. Nesvík (, dansk: "Nesvig") er en bygd på Færøyene. Den ligger på østkysten av Streymoy, like i nærheten av der hvor Sundini mellom Streymoy og Eysturoy er på sitt smaleste. Nesvík ligger i Sunda kommuna, og var tidligere en del av Hvalvíkar kommuna. Stedet ble grunnlagt som en "niðursetubygd", men er strengt tatt ikke en bygd lenger, ettersom den dominerende bebyggelsen er en religiøs leir og et konferanse- og utdanningssenter for Kirkjuliga Heimamissiónin í Føroyum kalt "Leguhusið í Nesvík". 1. januar 2009 hadde Nesvík 1 innbygger, mot 3 i 1985. Bygda regnes med dette som fraflyttet. Teatro de los Insurgentes. Teatro de los Insurgentes er et teater i Mexico by. Det ligger langs Avenida de los Insurgentes, som det har fått navnet sitt fra. Teateret er et av de viktigste i Mexico. Det ble bygd i 1953 som en del av president Miguel Alemáns byfornyingsprogram. Fasaden har en mural av Diego Rivera. Arkitektur N. "Arkitektur N" er Norges fremste arkitekturfaglige tidsskrift og et presentasjonsorgan for norske arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter. Tidsskriftet har vært utgitt under navnet "Byggekunst" siden 1919 og skiftet navn til "Arkitektur N" i 2007. Tidsskriftet har som ambisjon å fungere som arkitektfagets vindu mot omverden, som et registreringssted for arkitektonisk interessante byggverk og prosjekter, som et forum for arkitektfaglig utvikling og være en ressurs for det offentlige ordskiftet om arkitektur. "Arkitektur N" har som hovedoppgave å vise den løpende dokumentasjonen, og diskusjonen av høydepunktene i norsk samtidsarkitektur, og bringe kritikk og teoretiske betraktninger rundt ulike aspekter av faget. Arkitektur N er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på Nivå 1. "Arkitektur N" utgis av Norske arkitekters landsforbund (NAL) og samarbeider med Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL). Redaktørplakaten ligger til grunn for den redaksjonelle virksomheten. "Arkitektur N" kommer med 8 nummer i året i et opplag på 6700 (nærmere opplysninger i Fagpressekatalogen). Siden 2004 har redaktør for tidsskriftet vært Ingerid Helsing Almaas. Theodor Kocher. Emil Theodor Kocher (født 25. august 1841 i Bern, død 27. juli 1917 samme sted) var en sveitsisk lege og medisinsk forsker. Han fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1909 for sitt arbeid innen fysiologi, patologi og kirurgi av skjoldbruskkjertelen. Han studerte i Zürich, Berlin, London og Wien, og ble Doctor medicinae i Bern i 1865. Noen av hans nye ideer angående skjoldbruskkjertelen var i utgangspunktet kontroversielle. Men hans vellykkede behandlinger av struma med svært få dødsfall som følge førte etter kort tid til at han fikk mye anerkjennelse. Kocher var også representant for Vetenskapssocieteten i Uppsala (1894) og av Vetenskapsakademien (1900). Anillo Periférico. Øverste nivå av den sørlige strekninga av Periférico Anillo Periférico (spansk for «Ytre ringvei») er en motorvei som går i en sirkel langs ytterkanten av Mexico by. Den opprinnelige Periférico ble planlagt allerede i 1925 av arkitekten Carlos Contreras, sammen med andre viktige trafikkårer, blant annet det som i dag er Viaducto Miguel Alemán. Deler av veistrekninga følger et tidligere elveløp, og elva er lagt i rør under veien. På 2000-tallet beslutta ordføreren Andrés Manuel López Obrador at den sørlige delen av Periférico skulle bygges om til to etasjer, et prosjekt som fikk mye mediadekning. Det andre nivået sto ferdig i 2006. Åpenhetsprisen. Åpenhetsprisen er en pris som hvert år fra 2004 deles ut av Mental Helse Norge på Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober til en person eller grupper som har gjort en spesiell innsats innenfor synliggjøring av åpenhet om psykisk helse. Åpenhetsprisen består av et kunstverk samt en gavesjekk på 10 000 kroner som gis videre til et godt formål. Tildelinger. Sarita Skagnes fikk prisen i 2008 Tremelo. Tremelo er en by i provinsen Flamsk Brabant i Flandern i Belgia. Byen har 13 725 innbyggere (2006). Byen ligger i det administrative området Leuven, og er flamsktalende. Byen er mest kjent som fødebyen til den hellige Damian de Veuster (1840 – 1889). Han virket som prest på Molokai på Hawaii, der han drev et leprasykehus. Han ble selv smittet av sykdommen, og døde av den 15. april 1889. Han ble saligkåret av pave Johannes Paul II i 1995 og helligkåret av pave Benedikt XVI 11. oktober 2009. William Nordhaus. William Dawbney Nordhaus, født 31. mai 1941 i Albuquerque, New Mexico er en amerikansk økonom. Nordhaus studerte ved Yale University der han tok bacheloreksamen (B.A.) i 1963 og deretter forsvarte han doktorgraden (Ph.D.) i økonomi ved Massachusetts Institute of Technology i 1967. Sedan 1967 har han huvudsakligen varit verksam vid Yale University, från 1973 som full professor. Han har bedrivit forskning inom energiøkonomi og miljøøkonomi, inte minst ekonomiska aspekter av reduktioner av karbondioksidutslipp og klimaendringer. 1977-1979, under Jimmy Carters presidenttid, var Nordhaus medlem av Council of Economic Advisers, en grupp av tre ekonomiska rådgivare till. Nordhaus är ledamot av National Academy of Sciences og American Academy of Arts and Sciences Døvblindhet. Døvblindhet er en tilstand av kombinert syns- og hørselshemming. Det er er en spesifikk funksjonshemming som begrenser en persons aktiviteter og hindrer full deltakelse i samfunnet i et slikt omfang at det krever at samfunnet støtter med særlig tilrettelagte tjenestetilbud, tilpasning av omgivelsene og/eller tekniske hjelpemidler. Definisjonen på døvblindhet er funksjonell og tar hensyn til de praktiske og sosiale konsekvensene for personene, i tillegg til den medisinske status på syn og hørsel. Døvblinde i Norge etablerte i 1957 egen interesse- og serviceorganisasjon under navnet Foreningen Norges døvblinde. Hovemoen leir. Hovemoen leir er en militærleir i Lillehammer, ikke så langt fra Jørstadmoen leir. I dag preges leiren av lagerbygninger, og har et arsenal som lagrer teknisk matriell. Forsvarets avhendingsprosjekt (FAP) har utsalg på Hovemoen, hvor det blir solgt militære effekter og klær. Ståle Stenslie. Ståle Stenslie (født 27. november 1965 i Elverum) er norsk kunstner og kurator. I hans eget kunstneriske virke har han vært en foregangsfigur på den internasjonale elektroniske kunstscenen. I tillegg til arbeid ved Ars elektonica i Linz, Østerrike, hvor han var moderator for festivalens teoretiske program (2000) har han vært en eksponent for kognisjons- og persepsjons manipulerende kunstprosjekter. Hvor grensesnittsteknologier og nye digitale verktøyer har utgjort rammen for hans arbeid i områdene kunst, medier og nettverksforskning. Som kurator har Stenslie arbeidet med internasjonal og norske kunstnere med fokus på medieaktivisme og elektronisk kunst. Stenslie er mest kjent i Norge for hans utstillingsserie Detox 1 og 2 med tidligere Riksutstillinger nå del av Nasjonalmuseet. Utstillingene var viktige for utviklingen av norsk mediekunst. Begge utstillinger ble vist ved Kunstnernes Hus i Oslo og turnerte de fleste norske museer etter dette. Stenslie vant Norsk Kulturråds store konkurranse «Virtuelle Virkeligheter og tradisjonelle kunstneriske uttrykksformer», representerte Norge under biennalen i Istanbul i ’97, har vært programsjef for Riksutstillinger, organiserte e~on og co-organiserte 6cyberconf, og har vært foredragsholder ved en rekke internasjonale arrangement. Sammen med Knowbotic Research grunnla han mem_brane – laboratorium for nettverksforskning – i Mediapark, Köln, Tyskland. Utdannelse. 2010 Ph.D. Arkitektur og Designhøgskolen i Oslo 1992 – 1994 Kunsthøgskolen for Medier, Köln, Tyskland, Masters i audio-visuelle medier 1991 – 1992 Kunstakademiet i Düsseldorf, Tyskland 1987 – 1988 Statens Håndverks og Kunstindustri Skole, SHKS, Oslo 1986 – 1987 Grunnfag i psykologi, Universitetet i Oslo 1985 – 1986 Mellomfag i Filosofi, Universitetet i Oslo 1983 – 1985 Lester B. Pearson College, United World College, B.C., Canada, International Baccalaureate Arbeidserfaring. 2007 – 2010 Professor, Kunsthøgskolen i Oslo 2005 – 2007 Dekan, Fakultet for Visuell Kunst, Kunsthøgskolen i Oslo 2001 – 2005 Professor (C4/senior)ved [KHM], Kunsthøgskolen for Medier, Köln, Tyskland 2002-2003 Kunstnerisk rådgiver for Nobels Fredssenter 1995 – 2001 Forsker ved Telenors Forskningsavdeling, Telenor FoU Ingeborg Vibe. (født 10. mars 1886, død 1945) var en norsk skuespiller. Hun var aktiv ved Nationaltheatret 1906-14. En tid god venn av Edvard Munch som malte henne. Senere gift med handelsmann Heini Müller, og de to fikk filmmannen Titus Vibe-Müller (1912–86). Hundekjøring NM barmark 2009. NM i hundekjøring barmark ble arrangert av Ringerike Trekkhundklubb på Hønefoss den 10. og 11. oktober 2009. Svein Ivar Moen tok tre gullmedaljer. Gull i Spark senior 1 hund til Svein Ivar Moen Lillehammer. Gull i Spark junior til Line Malin Blomstedt Asker Trekkhundklubb. Gull i Vogn 4-spann til Svein Ivar Moen, Lillehammer. Gull i Vogn 8-spann til Hege Ingebrigtsen, Narvik. Gull i Snøreløping kvinner til Solveig K. Aaseby, Nittedal. Gull i Snøreløping Menn til Kristian Særtehaug, Hadeland. Gull i SnøreSykkel Rekrutt til Mathilde Lutnæs Trysil Trekkhundklubb. Gull i Spark til Gorm Norheim Elverum Sledehundklubb. Gull i Spark Senior 2 hunder til Svein Ivar Moen Lillehammer. Gull i Snøresykling til Tuva Steinsdatter Lem Bærum. Gull i Snøresykling til Robin Johansen Nittedal. Gull i Snøresykling Kvinner til Ann Karin Huseby, Hadeland, og Ninan Renate Karlsen, Asker. Gull i Snøresykling menn til Viktor Sinding Larsen, Nittedal. Gull i Vogn Senior 6-spann til Hege Ingebrigtsen Narvik Hundeklubb. 2009 Hundekjøring Fiskeløysen. FiskeløysenFiskeløysen eller Fiskeløysa er et vann som ligger på Blefjell (Store Ble) i Rollag kommune, Buskerud fylke. Vannet ligger ved grensa til Flesberg kommune. Det er regulert mellom 788 og 784 moh, og er magasin for Hølseter kraftverk og Vrenga kraftverk. Kraftverkene eies og drives av Skagerak Kraft. Adkomst til Fiskeløysen går fra nordligste Blefjell-avkjørsel i Numedalen (Storebleveien). Dette er en bomvei, der kredittkort er eneste betalingsmåte. Ved bommen kan det også kjøpes fiskekort. Det er satt ut ørret i vannet. Storebleveien ender ved Fiskeløysen, der det er parkerinsplass ved Butjønnseter. Det er en privat bomvei de siste 150 m inn til vannet. Parkeringsplassen ved Butjønnseter er et godt utgangspunkt for turer til Kroktjønn og Åklinut. Fiskeløysen har utløp til Einarstjønn og derfra videre via en foss ned til Litlevatnet. Via flere små fossefall og kulper, ender vannmassene i det regulerte Kyrkjevatnet. Marie Kovářová. Marie Kovářová (født 11. mai 1927 i Luleč) er en tidligere tsjekkoslovakisk turner. Hun var med i et OL. Hun deltok i OL 1948, her fikk Tsjekkoslovakia gull i lagkonkurransen. Kvinnene konkurrerte kun i lagkonkurranse, men Kovářová ble syvende beste utøver i ringer. Øyvind Eide. Øyvind Eide (født 30. november 1981) er en norsk fotballtrener. Han er assistenttrener for Kongsvinger Toppfotball og har ledet laget mot opprykk fra 1. divisjon i 2009 da han var hovedtrener bare for en liten stund. Eide er utdannet med mastergrad fra Norges Idrettshøgskole der hans hovedoppgave hadde tittelen «"Spillerutvikling i fotball"». Han har praktisk erfaring som trener i Skeid, der han hadde oppgaver som trener for aldersbestemte lag, og var assistent på juniorlaget med Ronny Holmedal som hovedtrener. I 2007 ble Eide hentet til Kongsvinger som spillerutvikler. Fra 2009 ble Eide assistenttrener i klubben og tok over hovedansvaret for A-laget i september samme år da Tom Nordlie gikk til Fredrikstad Fotballklubb. Georgios Papadopoulos. Georgios Papadopoulos (gresk: Γεώργιος Παπαδόπουλος; født 5. mai 1919 i Elaiokhori, Akhaia, Peloponnesos, død 27. juni 1999 i Aten) var en gresk offiser som ledet statskuppet 21. april 1967, og deretter fortsatte som statsminister og senere president i Den greske militærjuntaen 1967-1974. Etter å ha blitt uteksaminert fra militærakademiet i 1940, ble Papadopoulos innkalt til hæren og tjenestegjorde som artillerist i kampene mot først Italia, og deretter Tyskland under andre verdenskrig. Under den tyske okkupasjonen valgte han å samarbeide med okkupantene, men flyktet med hjelp fra britene i 1944 til Midtøsten hvor den greske eksilregjeringen var. Her var han resten av krigen som løytnant. Etter krigen ble han major og utdannet av CIA. Deretter tjenestegjorde han i den greske etterretningstjenesten. I 1956 deltok Papadopoulos i det mislykkede kuppforsøket mot kong Paul. To år senere var han med på å bygge opp et senter for militære studier, som senere ble utgangspunkt for det vellykkede kuppet i 1967. En måned før valget i 1967, ledet Papadopoulos en gruppe høyere offiserer i et statskupp, godt hjulpet av den politiske konflikten som var mellom kong Konstantin II og statsminister Georgios Papandreou. Papadopoulos hensikt bak kuppet var å omdanne Hellas, og etter kongens mislykkede motkupp 13. desember samme år, måtte kongen forlate landet og Papadopoulos ble ny statsminister. Papadopoulos' regime var preget av unntakslover, sensur, massearrestasjoner og tortur. Da den internasjonale kritikken vokste forsvarte han juntaens politikk ved å hevde at landet var truet av en kommunistisk overtakelse av landet. Men bortsett fra amerikansk støtte, forble landet isolert internasjonalt. 13. august 1968 overlevde han et attentat fra Alexandros Panagoulis. Fengslingen av attentatmannen fikk stor internasjonal oppmerksomhet, og den internasjonale kritikken førte til forsøk på å demokratiskere styret. 1. juli 1973 ble monarkiet formelt avskaffet og Papadopoulos utnevnte seg selv til president. 17. november 1973 gjorde studentene ved Athens polytekniske høyskole opprør, og 25. november ble han avsatt av de øvrige militære. Året etter ble demokratiet gjeninnført og Papadopoulos ble stilt for retten. Han ble først dømt til døden, men straffen ble senere omgjort til livsvarig fengsel. Han døde av kreft, 80 år gammel, mens han fortsatt satt i fengsel. Spidskuglen. Spidskuglen var et humoristisk, satirisk ukeblad for Arendal og Omegn. Bladet utkom i årene fra 1887 til 1890, og ble utgitt av Thomas Andreas Heimdal, og var arbeiderbevegelsen i Arendal sin avis. Spidskuglen og Samholds avis var de viktigste hjelpemidlene Samholdsbevegelsen i Arendal hadde til å fremme sine synspunkter. Zapp Brannigan. Zapp Brannigan er en figur i den kjente tegnefilmserien Futurama. Han er en kaptein på flere romskip. Han er halvfeit, mislykka og desperat på damer. Måten han skjekker dem på, er å være forferdelig elegant og arrogant. Han har en liten medhjelper som heter Kif Kroker. Louis Walsh. Louis Walsh (født som Michael Louis Vincent 5. august 1952) er en irsk artist-manager og dommer på den engelske versjonen av X Factor. Pr juli 2009 har hans artister produsert 30 UK Top 1 singler, den første var «Words» av Boyzone. Fordøyelsessystem. Fordøyelsessystemet er en kanal som fordøyer mat. Den starter med munnhulen og slutter i endetarmsåpningen ("anus") hos de fleste flercellede dyr, og er således en del av de fleste dyrs anatomi, selv om både utforming og lengde varierer med arten. Fordøyelsessystemet omtales også som fordøyelseskanalen og fordøyelsestrakten'". Hos mennesket er totallengden ca. 8 meter. Alle pattedyr har en lignende fordøyelseskanal, men organenes oppbygning kan variere noe. Hos andre dyr kan både sammensetningen og organenes oppbygging variere. Oppdeling. Fordøyelsessystemet inkluderer sju organer og seks kjertler eller cellevev med kjertellignende funksjon ("kjertelceller" eller "cellekjertler"). Dette er i tillegg til munnhulen (Cavum oris) og endetarmsåpningen (anus) også (i rekkefølge) svelget(Farynxs), spiserøret (Oesofagus), magesekken (, tynntarmen ("duodenum", "jejunum" og "ileum"), tykktarmen ("colon") og endetarmen ("rectum"). I forbindelse med fordøyelseskanalen finnes også et antall kjertler, som spyttkjertlene, leveren, galleblæra og bukspyttkjertelen. I tillegg finnes det magekjertler og tarmkjertler, som begge egentlig er cellevev med kjertelfunksjoner (kjertelceller) som sitter i slimhinnene i henholdsvis magesekken og tynntarmen. Primæroppgave. Fordøyelsessystemets primærfunksjon er å fordøye mat. Selve fordøyelsen er en prosess for å bryte ned næringsstoffer til så små enheter (molekyler) at de kan tas opp i sirkulasjonssystem og spres ut til cellene i kroppen, som nyttegjør næringsenhetene som energi og byggeklosser til å reparere, vedlikehold og danne nye celler og nytt vev som kroppen trenger. Munnhulen, spyttkjertlene, svelget og spiserøret. "Munnhulen" (latinsk "cavum oris") er starten på fordøyelsessystemet. Hos mennesket starter fordøyelsen gjennom at maten blir kuttet opp i mindre biter av tennene og tilsatt spytt fra "spyttkjertlene". Spyttet blandes med de stadig mindre matbitene av tungen og tyggingen. Mange dyr sluker maten hel (eksempelvis reptiler), mens andre bare såvidt deler den opp (eksempelvis hundedyr), uten å tilsette særlig spytt som inneholder fordøyelsesenzymer. Spytt fra mennesker er basisk (pH høyere enn 7) og inneholder enzymet amylase som spalter stivelsesmolekyler fra polysakkarider til disakkarider. Spyttet dreper bakterier og bidrar også til å bløte opp maten slik at den blir lettere å svelge. Når oppdelingen er ferdig tygget, blandet og fordelt, skyves maten (bolus) ned i svelget av tungen. "Svelget" er den delen av fordøyelsessystemet som ligger bak munnhulen og foran spiserøret. Hos pattedyr er svelget der fordøyelseskanalen og luftveiene krysser hverandre, populært kalt strupen (et ord som gjerne også omfatter stemmebåndet). Etter at maten er tygget, dytter tungen maten bakover til svelget. Dette setter i gang en svelgerefleks, hvor mange muskler samarbeider om å presse maten ned i spiserøret. Åpningen opp til nesehulen blir stengt, og strupelokket legger seg over luftrøret. "Spiserøret" forbinder svelget med magesekken. Det er omtrent 25 cm langt. Spiserøret passerer gjennom mellomgolvet (diafragma) før det ender opp i magesekken. Akkurat der spiserøret går over i magesekken er spenningen i den sirkulære muskulaturen spesielt stor, og mageringmuskelen("sfinkter") slappes bare av når mat skal passere inn i magesekken. Dette hindrer at mageinnholdet renner tilbake (refluks) til spiserøret og skaper såkalt "halsbrann". Magesekken. "Magesekken", eller ventrikkelen, er den romligste delen av fordøyelseskanalen. Den er formet som en sterkt krummet, noe flatklemt pære og sitter i andre enden av spiserøret. Hos mennesket har magesekken et volum på ca. 50-150 ml når den er tom, men den utvider seg til ca. 1-1,5 liter når man har spist. I ekstreme tilfeller kan den utvide seg til å romme hele 4 liter. Dyr kan ha betydelig mindre eller større magesekk. Noen dyr har også en magesekk som er inndelt i kamre, eksempelvis drøvtyggere og hvaler. I celleveggene sitter det muskler (magemusklene) og små celler (magekjertler) som skiller ut magesyre, ei sur (pH 1-3 hos mennesker, ofte noe surere hos rovdyr) væske som består av saltsyre (pH 0,9), enzymer (pepsin), slim og vann. Den sure magesyren nøytraliserer det basiske spyttet som ble tilført maten i munnhulen. Enzymene i magesyren bryter ned store molekyler til mindre enheter, samtidig som magemusklenes bevegelser elter og fordeler maten. Enzymet pepsin begynner å spalte protein til aminosyrer. Dette pågår normalt i 3-4 timer, før den nå tyntflytende kymusen (blandingen) gradvis blir tilført begynnelsen av tynntarmen (tolvfingertarmen). Tynntarmen. Tynntarmen er ca. 4-6 meter lang hos mennesker, men lengden kan variere mye hos andre dyr. Den består av tre deler: "Duodenum" (tolvfingertarmen) er den første (innledende) delen av tynntarmen og utgjør ca. 25-30 cm. Den kalles tolvfingertarmen fordi den utgjør tverrbredden av tolv fingre. "Jejunum"er den andre delen av tynntarmen, og "ileum" den siste delen. Tynntarmen utgjør den viktigste delen av fordøyelseskanalen. Fra cellevegene i tynntarmen skilles det ut enzymer som fullfører nedbrytningen av næringsstoffer, som i denne delen av tarmen blir så små at de kan absorberes. Den foldede slimhinnen i tynntarmen er besatt med millioner av små utvekster som kalles tarmtotter ("villi"). Tarmtottene suger opp næringsstoffene og overfører disse til cellene i kroppen via blod- og lymfekarnettet. Tolvfingertarmen, leveren, galleblæra og bukspyttkjertelen. Tolvfingertarmen kan sies å være et blande- og nøytraliseringspunkt øverst i tynntarmen. Nedbrytningen av fett begynner i denne delen av tarmen, mens nedbrytningen av karbohydrater og proteiner fortsetter her. Når den nå tyntflytende næringsblandingen forlater magesekken kommer den først inn i tolvfingertarmen, der den først blir tilsatt bukspytt fra buksypyttskjertelen via bukspyttkanalen. Dette skjer gjennom at kroppen sender ut signalstoffer (hormoner) til bukspyttkjertlen, som så tømmer sitt produkt i tolvfingertarmen. Bukspyttet er sterkt basisk bikarbonat som nøytraliserer den sure magesaften, som ellers ville kunnet skade tarmen. Bukspyttet inneholder dessuten ulike basiske enzymer. Trypsiner som spalter proteiner til aminosyrer, amylase som spalter polysakkarider og disakkarider til monosakkarider, og lipase som spalter fett til alkoholen glyserol og fettsyrer. I samme punkt i tolvfingertarmen blir også galle tilført via gallekanalen fra galleblæra. Gallen lages i leveren som overfører den til lagring i galleblæra. Der blir gallen konsentrert og overført til tolvfingertarmen etter behov. Også dette skjer gjennom at kroppen sender ut signalstoffer (hormoner) til galleblæra, som så tømmer produktet sitt i tolvfingertarmen. Gallen hjelper til med å spalte fett og finfordeler det, slik at enzymene som spalter fettet får maksimale arbeidsvilkår. Jejunum og ileum. "Jejunum" utgjør ca. 2,5-4 meter av tynntarmen hos mennesket og følger direkte etter den 25-30 cm lange tolvfingertarmen. Størstedelen av den kjemisk fordøyelsen og absorpsjonen skjer her, selv om absorpsjon skjer i hele tarmen. Slimhinnefoldene er størst og mest tallrike i jejunum og forsvinner omtrent i nedre del av ileum. "Ileum" utgjør ca. 1,5-2 meter av tynntarmen hos mennesket og følger etter jejunum. Den ender opp i ileocøkalklaffen, koblingspuktet mellom tynntarmen og tykktarmen. Ca. 95% av mage-tarminnhold blir absorbert i tynntarmen. Innholdet i tarmen beveger seg gjennom den med såkalt kontraksjon, en rytmisk sammentrekning og avslapning som etterfølges av nye. Innholdet flyttes på denne måten både fram og tilbake i tarmen (mange ganger), samtidig som det sakte presses framover. Tarmens bevegelser er også kjent som "motilitet". Når mesteparten av tarminnholdet er absorbert, erstattes segmenteringsbevegelsene av svake peristaltiske bølger som fører til at tarminnholdet føres ganske langsomt videre. Tykktarmen. Tykktarmens fire deler og (5) endetarmen Tykktarmen består av de fire delene "colon ascendens" (første del, den oppadstigende tykktarmen), "colon transversum" (andre del, den tverrgående tykktarmen), "colon descendens" (tredje del, den nedadgående tykktarmen) og "colon sigmoideum" (siste del, den S-formede tykktarmen). Hos mennesket utgjør denne tarmen ca. 1-1,5 meter. Bevegelsen i tykktarmen ligner på tynntarmens, men er mye langsommere. Det er individuell variasjon mellom mennesker, men innholdet kan oppholde seg i tykktarmen i opp mot 18-24 timer. Hos dyr er variasjonen enda større. Hos mennesker opptrer "den gastrokoliske refleks" gjerne 3-4 ganger om dagen, ofte i forbindelse med måltider, og utløser kraftige kontraksjoner der 20-30 cm lange segmenter av tarmen trekker seg sammen og presser innholdet framover mot endetarmen. Refleksen igangsetter ved at utvidelse av magesekken og tolvfingertarmen utløser lange reflekser som påvirker tykktarmen. I tykktarmen absorberes størstedelen av væsken fra fordøyelseskanalen. Den tar også opp salter. Fordi tykktarmen er forholdsvis rolig gjennom store deler av døgnet, spesielt når man sover, skaper miljøet grobunn for bakterier, for det meste såkalte kolibakterier. Kolibakteriene produserer K-vitamin og B-vitaminer som også absorberes fra tarmen. Endetarmen og endetarmsåpningen. Endetarmen (rectum) er omkring 10-15 cm lang og nedre del er utvidet (rektumampullen). Her lagres avføringen til den forlater kroppen via analkanalen og endetarmsåpningen. Tarmen bøyer seg nedenfor halebeinet før den går over i den trangere analkanalen ("canalis analis"), som gjerne er ca. 4 cm lang. Analkanalen har to kraftige lukkemuskler ved endetarmsåpningen ("anus"). Den indre analringmuskelen tilsvarer det indre sirkulære laget av glatt muskulatur i fordøyelseskanalen. Den ytre analringmuskelen er en viljestyrt tverrstripet muskel. Kanalen gjennomborer bekkenbunnen og åpner seg på overflaten gjennom endetarmsåpningen (anus). Sykdommer. De fleste sykdommer i fordøyelsessystemet vedrører bare en del av systemet. Eksempelvis sykdommer i spiserøret, i magesekken, i tolvfingertarmen, i tynntarmen, i tykktarmen, i leveren, i galleveiene, i bukspyttkjertelen. Bakterieflora og tarmgass. I prinsippet kan man hevde at det eksisterer to ulike typer bakteriefloraer i tarmkanalen; en som er spesialisert på et stabilt kosthold (bl.a. hos rovdyr); og en som er spesialisert på et variert kosthold (bl.a. hos mennesker). Hos arter som har en bakterieflora som er spesialisert på et stabilt kosthold vil variasjon i koste føre til at bakteriene i tarmkanalen forsøker å omstille seg. I denne prosessen danner bakteriene såkalt tarmgass ("flatus"), som for det meste består av luft og metan, men også andre er ubehagelige gasser. Når tarmgassen slippes ut gjennom endetarmsåpningen kalles det "flatulens". I ekstreme tilfeller kan slik gassdannelse føre til diaré og påfølgende dehydrering hos dyr med stabile forventninger til kostholdet. I verste fall kan dyr også dø av det, men det er kanskje mer typisk at dyr som trenger et stabilt kosthold og ikke får det, yter mindre og plager sine omgivelser med en ubehagelig odør (duftmolekyler) som de fleste mennesker ikke regner som passende innendørs. Et typisk eksempel er hunder som får middagsrester og godbiter som hundens bakterieflora ikke er innrettet på å takle. Bakteriene i tarmkanalen svarer (forsvarer seg) med å lage tarmgass (til å begynne med) og skape diaré og permanente skader på slimhinnene i mer alvorlig tilfeller. Tarmgass reduserer dessuten opptaket av næringsstoffer fra tarmkanalen. Dette er også årsaken til at man skal bruke litt tid når man bytter fôrtype/fôrmerke til et kjæledyr. Hos mange dyr kan det faktisk ta opp mot 2-3 måneder for bakteriefloraen å fullstendig tilpasse seg til et nytt kosthold. Hos mennesker dannes tarmgass som regel når man spiser tungtfordøyelige karbohydrater (kostfiber). Pasienter med funksjonelle tilstander retinerer (holder tilbake) mye gass i tarmene og overreagerer på distensjonen (utspilingen av tarmen). Ved inflammatorisk tarmsykdom kan det være toksisk (giftig) sulfidgass som bryter ned mucosabarrieren (slimhinnebarrieren) slik at slimhinnen ikke lenger greier å holde bakteriefloraen i tarmlumen (tarmens innside, tarmrommet) tilbake. Tarmgass dannes i tykktarmen. Hverken luft eller metan lukter særlig, så den ubehagelige lukten kommer fra andre stoffer, særlig svovelforbindelser (hydrogensulfid og metylsulfidgasser), indol og skatol. Svovelforbindelsene lukter kanskje verst, omtrent som råtne egg. I tarmen lages det spesielt mye svovel når den fordøyer mat med mye fett (eksempelvis eggeplommer). Skatol lukter ikke særlig godt det heller, og det dannes når visse proteiner spaltes i tarmen. Indol dannes også når mat blir fordøyd, men det lukter ikke like ille. Rent indol som blir tynnet ut, lukter faktisk så godt at det kan brukes som parfyme. Dessverre er «blomsterduften» fra indol ikke særlig framtredende ved flatulens. Festival i Venedig. "Festival i Venedig" er en norsk musical fra 1968 med regi av Knut Bohwim og Erik Lassen. Den var etter Julian More sitt manuskript "Grab me a gondola" fra 1956 som hadde musikk av James Gilbert og gikk lenge ved West End (London). Musikalen ble tilrettelagt for fjernsyn av Erik Diesen, Finn Ludt og Arne Hestenes, og sendt som Norsk Rikskringkasting sitt bidrag til den nordiske operette-serien den 15. april 1968. Noen av opptakene var fra Venezia og musikken var ved Øivind Bergh. Filmstjernen Virginia Jones er Sidsel Ryen som reiser til Venezia og vil spille hovedrollen i Kjøpmannen i Venedig, assistert av hennes personlige manager Alex Bryan som heter Arne Bendiksen. Hun forelsker seg i Per Asplin som er Tom Wilson, journalist og forlovet med den sjalu Inger Teien som heter Margaret Kyle og istedet blir godt kjent med den venezianske prins Lars Nordrum. Som vanlig er Arve Opsahl i marinen. I mindre roller er Unni Bernhoft artisten Maria Grey, Erik Lassen huseieren Tino. Nevnes kan Berit Kullander og Fredrik Rütter Mottakelse. Den halvannen times forestilling fikk dessverre en lunken mottakelse i ett tilfelle, der det ble uttalt: «...musikken virket imidlertid både masete og lite iørefallende, og tekstene flaue og umorsomme» Eio. Eio er ei kort men vannrik elv i Eidfjord kommune i Hordaland. Den renner fra Eidfjordvatnet og ut i Eidfjorden, og utgjør nederste del av Eidfjordvassdraget, som foruten Eio består av de to elvene Bjoreio og Veig, som renner sammen i Eidfjordvatnet. Vassdraget drenerer et nedslagsfelt på, og er langt, regnet fra Bjoreias fjerneste kilder på Hardangervidda til munningen i fjorden. Saggat. Saggat, også kalt Saggatjaure og Sakkat, er en innsjø i Jokkmokk kommune, Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Innsjøen har et areal på 35 km² og befinner seg 302 meter over havet. Vest for innsjøen ligger Kvikkjokk. Innsjøen har bratte strender. På begynnelsen av 1900-tallet var innsjøen 83 meter dyp. Saggat har sitt utløp gjennom Lilla Luleälven. Louise de la Vallière. Louise de la Vallière med sine barn Louise Françoise de La Baume Le Blanc, (født 6. august 1644, død 7. juni 1710), var en fransk kurtisane og den franske kongen Ludvig XIVs elskerinne i perioden 1661–1667. Hun ble hoffdame hos hertuginne Henriette Anne av Orléans i 1661 og ble samme år Ludvig XIVs elskerinne. Hun var en stor skjønnhet, blond, blåøyd og velskapt, men hun haltet noe. Hun fikk fire barn med kongen og av dem var det to som oppnådde voksen alder. I 1667 ble Louise tilsidesatt til fordel for Madame de Montespan. Louise ønsket å trekke seg tilbake til karmelittklosteret i Faubourg St. Jacques og først i 1674 ble hun innvilget tillatelse til det. Hun tilbrakte resten av livet i klosteret med å utføre strenge botsøvelser. Louise de la Vallière er ansett å være forfatter av boken "Reflexions sur la miséricorde de Dieu". Haakon Dyrnes. Haakon Dyrnes (født 1966) er administrerende direktør i Tele2 Norge AS. Dyrnes er utdannet siviløkonom. Han startet sin karriere med salg mot dagligvarebransjen. Senere var han med da radiokanalen P4 startet opp i 1993. Her hadde han en sentral rolle innen salg og markedsføring. Fra midten av 1996 arbeidet Dyrnes i Telenor, der han har hatt flere lederstillinger på produkt- og markedssiden, blant annet som produktansvarlig for ISDN. Deretter gikk Dyrnes gradene i Tele2 Norge først som produktdirektør i 2001, salgs- og markedsdirektør i 2003, og 1. juni 2006 overtok han som den første norske administrerende direktør i det svenskeide telekomselskapet. Tele2 AB er et pan-europeisk telekomselskap med cirka 25 millioner kunder i 11 europeiske land, med en omsetning i 2008 på 39,5 milliarder SEK. Tele2 Norge AS er Telenors og Netcoms største utfordrer i telekommarkedet i Norge. Tele2 Norge AS har 55 medarbeidere og omsatte i 2008 for 2,99 milliarder NOK. Padjelantaleden. Padjelantaleden er ca 150 km lang vandringsled mellom Kvikkjokk i Jokkmokk kommune og Änonjalme/Vaisaluokta i Kiruna kommune, begge i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Vandringen går gjennom Tarradalen, forbi Staloluokta samt innsjøene Vastenjaure og Virihaure i Padjelanta nasjonalpark og langs elven Vuojatädno til dens utløp i innsjøen Akkajaure. Overnattingshytter og enklere overnattingsmuligheter finnes langs hele strekningen, som er meget lett å gå. Hyttene utenfor nasjonalparken drives av Svenska Turistföreningen, mens hyttene inne i nasjonalparken forvaltes av områdets samer. Svenska Turistföreningen bedriver sommartid båttrafik mellom Ritsem, Änonjalme (Akka) og Vaisaluokta. Strekningene Kvikkjokk – Tarrekaise och Staloluokta – Vaisaluokta er også en del av Nordkalottleden. Tarradalen. Nedre delen av Tarradalen, noen titalls km fra Kvikkjokk Tarradalen er en ca 45 km lang fjelldal som strekker sig fra Kvikkjokk till det sørøstlige hjørnet av Padjelanta nasjonalpark. Den gjenomkrysses av den sørlige delen av Padjelantaleden. Langs leden finnes flere overnattningshytter som drives i regi av Svenska Turistföreningen. Fantorangen. Fantorangen er en TV-figur kjent fra Norsk Rikskringkasting (NRK), der han har sitt eget program på barnekanalen NRK Super. Han er en tøyfigur som levendegjøres av Berit Nermoen, som også skriver manusene. Dukken ble skapt 2007, og med sin litt rampete personlighet er han blitt en av NRKs mest populære karakterer for barn. Som en følge av suksessen er det blitt laget både musikkvideoer, bøker og lisensprodukter med Fantorangen, og han opptrer med Berit Nermoen på ulike festivaler og andre kulturelle tilstelninger. Historie. Fantorangen ble skapt av Qvisten Animation til Barne-TVs animerte vignett flere år før NRK valgte å lage en dukke av ham. Han het opprinnelig "Orangufanten" ettersom han var en blanding av orangutang og elefant. Som dukke ble han omdøpt til "Fantorangen", og snabelen ble gjort kortere. 1. desember 2007 debuterte han med sitt eget program for de yngste barna (2-4 år) i forbindelse med lanseringen av den nye kanalen NRK Super. Programmet gikk syv dager i uken, varte 30 minutter, og Fantorangen hadde typisk to til tre innslag på til sammen rundt tre minutter mellom innkjøpte serier. Etterhvert ble Fantorangen også trukket inn som programvert i ordinære Barne-TV sendinger i helgene, og på hverdagene sommerstid. I januar 2010 fikk han i tillegg til morgensendingene også sitt eget program hver dag siste halvtimen før Barne-TV. Mye polemikk fulgte avgjørelsen siden han da skjøv ut Drømmehagen, et populært program for de aller yngste barna. Det viste seg imidlertid at seertallene på kort tid ble doblet. Karakterutvikling. En ting som ved debuten skilte Fantorangen fra de fleste andre barnefigurer var hans litt rampete og underfundige stil. Dette ble ytterligere fremhevet da han kom til Barne-TV hvor målgruppen var litt eldre barn (3-8 år). Men i forbindelse med etableringen av eget program for de aller minste før Barne-TV ble dette karaktertrekket tonet ned til fordel for en mere snill og ufarlig fremtoning. Den nye stilen ble så dreid mot å være mer pedagogisk. Univers. I starten bodde Fantorangen i en undervannsbåt i havet. Han fortalte gjerne historier om sitt opphav i jungelen, og om opplevelser med venner i sjøen. På denne tiden ble favorittmaten introdusert, noe han kalte for "sjøbanan". I Barne-TV var Fantorangen ute av undervannsbåten, og ble med programlederne i deres miljø både i studio og utendørs. Det hendte også at han i sitt eget program var på ekspedisjoner til både butikken, brannstasjonen og dyrehagen. Det store skiftet som kom med det nye programmet i 2010 førte også til markant endrede omgivelser. Borte var undervannsbåten, og isteden var det en slags karibisk pirat-atmosfære med jungel og sjørøverskute. Dette fikk imidlertid begrenset varighet, og ble i 2011 erstattet av en enklere scenografi basert på et rede som Fantorangen bor i. Bifigurer. Fantorangens bestevenn heter Eddie, og er en liten bamse som hverken snakker eller beveger seg. Han tillegges ord og handlinger av Fantorangen, som også liker å skylde på Eddie når noe er galt. Eddie har to fettere som heter Beddie og Feddie, og det hender at de besøker Fantorangen alle tre. Da Fantorangen bodde i undervannsbåten hendte det at han snakket om Haifinn, som var et litt skummelt bekjentskap. Etter miljøskiftet til jungelen og sjørøverskipet ble denne rollen overtatt av Kaptein Enøye, som blant annet kidnappet Eddie så Fantorangen måtte redde ham. Utenfor TV. Fantorangens popularitet manifesterte seg tidlig i gjentatte medieomtaler, internett-baserte tilhengergrupper, og ønske om live-opptredener i ulike sammenhenger. Fantorangen har opptrådt på Reverock, bokfest i operaen, og ved flere andre tilstelninger i forskjellige byer på østlandet. Det er også blitt skapt mange lisensprodukter med Fantorangen, deriblant kosedyr, klær, sengetøy, ryggsekk, solbriller og puslespill. Media. Fantorangen ble omtalt på baksiden av Aftenpostens aftenutgave en rekke ganger i 2008 og 2009, og en helside i Dagbladet ble dedikert Fantorangen 15. april 2009. Fantorangen har også figurert i lokalaviser, ofte knyttet til ulike arrangementer der han har deltatt. I forbindelse med at Fantorangen skjøv ut "Drømmehagen" for de minste barna ble det opprettet grupper på blant annet Facebook, både for og mot Fantorangen. Kuraffen. Kuraffen er en figur kjent fra Barne-TV på NRK Super. Kuraffen dukket først opp på TV i Barne-TVs intro sammen med Fantorangen (da het han Orangufanten) og Elgøye. Kuraffen er en blanding av ku og sjiraff. Hodet og føttene er fra kua, og halsen pluss resten av kroppen er fra en sjiraff. Kuraffen ble forandret litt med tiden. I begynnelsen sendte NRKSuper Kuraffens TV-Show, hvor Kuraffen bor på kollen sin og har en kikkert som kan se overalt. I den ser hun mange spennende ting, og er flink til å spå været. Hun har også et tre hvor det dukker opp masse rart. Dukkespiller og stemme var Cathrin Gram. Sommeren 2009 dukket Kuraffen opp i ny, mindre fasong og også i nytt kjønn, fra hun til han sammen med programlederen Wilhelm (Wilhelm Støylen) i Barnas Supersommer i helgene. De bor på en bondegård som er laget digitalt ved hjelp av Greenscreen-teknikken. Sammen elsker Wilhelm og Kuraffen å finne på masse rart. De synger og bygger nye ting av skrot. Wilhelm og Kuraffen ble kjempepopulære blant barna og dukket igjen opp på vanlig barne-TV. Jula 2009 var det Wilhelm og Kuraffen som sørget for at barna fikk se en ny episode av Jul i svingen hver dag gjennom hele høytiden. Her hadde de laget en superstilig julekalender av skrot. Kuraffen på bondegården er styrt av Mads Buer som også har Kuraffens stemme og spiller Wilhelm og Kuraffens nabo. Staloluokta. Staloluokta er en sameby i Padjelanta nasjonalpark. Den er viktig for reindriften i området og utgjør basis for fisket i innsjøen Virihaure. Padjelantaleden passerer gjennom Staloluokta og i byen finnes en hytte for overnatting, samt to små butikker som sommerstid selger nødvendig utstyr samt samisk mat som bannock, tørket reinkjøtt og røkt fisk. Flera turoperatører tilbyr regulære helikopterturer til Staloluokta fra Kvikkjokk eller Ritsem, noe som gjør byen til et utgangspunkt for mange vandrere. Sarek nasjonalpark ligger omtrent en dagsetappe fra Staloluokta. Tele2 Norge. Tele2 Norge AS har 55 medarbeidere og omsatte i 2008 for 2,99 milliarder NOK. Selskapet ledes av administrerende direktør Arild Hustad. Tele2 Norge er en del av Tele2 AB, et pan-europeisk telekomselskap med cirka 25 millioner kunder i 11 europeiske land, med en omsetning i 2008 på 39,5 milliarder SEK. Tele 2 logo som ble brukt til 2007. Om Tele2 Norge. Tele2 Norge AS er et norsk selskap, 100% eiet av Tele2 AB. Tele2 Norge er en telekomoperatør som leverer et bredt spekter av tjenester som inkluderer fast telefoni, mobiltelefoni og mobilt bredbånd. Tele2 Norge har vært en telekomoperatør i Norge siden 1995. Da telemonopolet ble oppløst i Norge januar 1998, åpnet det for nye aktører på markedet. Siden den tid har Tele2 kunnet tilby teletjenester til både privatpersoner og bedrifter. Konkurransen på telemarkedet har gjort at prisene har sunket betraktelig. Tele2 har siden starten hatt et stort fokus på kunder og pris. Tele2 er privateid og ikke styrt av statlige interesser. Om Tele2 AB. Tele2 AB er eid av Kinnevik-konsernet hvor familien Stenbeck er største aksjonær. Konsernet har virksomheter over hele verden. Av eksempler på globale bedrifter innenfor Kinnevik-konsernet er verdens største gratisavis Metro med 18 millioner daglige lesere, Modern Times Group (MTG) som er en ledende mediebedriften i Skandinavia, Baltikum og Russland med eierinteresser i Norge i bl.a. TV3, P4 og ZTV, samt Millicom International Cellular. Vastenjaure. Vastenjaure er den nest største innsjøen i Padjelanta nasjonalpark i svensk Lappland. Vastenjaure ligger 547 meter over havet og innsjøens areal er 89 km². På det dypeste er den 134 meter og Vastenjaure er dermed Sveriges sjette dypeste innsjø. Ved sjøen ligger samebyen Vastenjaure. Innløpet skjer fra elvene Virihaure og Låddejåkkå. Innsjøen er ikke regulert, og har sitt utløp til Akkajaure via Vuojatätno, og inngår i Lule älvs avløpsområde. Virihaure. Virihaure er den største innsjøen i Padjelanta nasjonalpark i svensk Lappland. Innsjøen ligger 579 meter over havet og har et areal på 108 km². På det dypeste er den 138 meter og Virihaure er dermed Sveriges femte dypeste innsjø. Ved innsjøen ligger de to samelandsbyene Staloluokta og Arasluokta. Innløpet skjer fra elvene Miellädno og Stalojåhkå. Innsjøen er ikke regulert, har sitt utløp i elven Vastenjaure og inngår i Luleälvens avrinningsområde. Kristin Hille Valla. Kristin Hille Valla (født 31. desember 1944 i Årdal) er en norsk embedskvinne og tidligere politiker (Sp). Hun er fylkesmann i Oppland. Bakgrunn og yrkeskarrière. Hun er datter av gårdbruker Jens N. Sterri (1903–1993) og husmor Valborg Hille (1910–1958). Hun har gått husmorskole, examen artium fra Sogndal gymnas fra 1964, faglærereksamen fra Stabekk høgskole fra 1967, eksamen i statsvitenskap og offentlig administrasjon fra Møre og Romsdal distriktshøgskole fra 1988 og en rekke etter- og videreutdannelseskurs. Hille Valla var lærer ved Tangen barne- og ungdomsskole 1968–1970, Dovre ungdomsskole 1971–1972, Fylkesyrkesskolen og Hjerkinn husflidskole 1972–1974 samt Nesbyen videregående skole i 1974. Hun var deretter rektor ved Nesbyen videregående skole 1975–1989, fylkesskolesjef i Oppland 1991–1998, direktør i Kommunenes Sentralforbund 1998–2000 samt prosjektdirektør i Hedmark og Oppland 2000–2001. Siden 2002 har hun vært fylkesmann i Oppland. Politisk arbeid. Hille Valla har hatt en lang rekke offentlige verv. Til hennes politiske aktivitet kan regnes nestleder i Nes Senterparti 1983–1985, leder i Buskerud Senterkvinner 1983–1985, medlem av Senterpartiets programkomité 1984–1989, medlem av Nes kommunestyre 1984–1987, leder i Senterpartiets utdannelses- og forskningsutvalg 1987–1990, 2. nestleder i Senterpartiet 1987–1991, medlem av Buskerud fylkesting 1988–1991 og miljøvernminister i Jan P. Syses regjering 1989–1990. Den tidløse formel. Den tidløse formel er med hensyn til fysikken en utledning som gir mulighet for å regne ut variabler som akselerasjon, fart eller strekning, uavhengig av tiden. Denne formelen gjelder dersom en gjenstand har konstant akselerasjon, som f.eks. ved et fritt fall i et jevnt tyngdefelt. Formelen er der v0 er startfarten, målt i meter per sekund (m/s), og s er strekningen målt i meter (m). Ritsem. Ritsem er et lite sted i Gällivare kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Ritsem befinner seg like i nærheten av Stora Sjöfallets nasjonalpark. Fra Ritsem går det en regulær bussforbindelse med Gällivare både om sommeren og vinterstid. Vannkraftverket i Ritsem henter sitt vann fra innsjøen Sitasjaure, fra strekningen mellom Ritsem og Akkajaure. Ritsem er også en sameby. I Ritsem finnes en fjellstue som drives av Svenska Turistföreningen. Den betjenes hovedsakelig av turister som reiser til og fra de nordlige delene av nasjonalparkene Padjelanta og Sarek med en båtforbindelse over Akkajaure som drives av Svenska Turistföreningen. Stephen Gately. Stephen Patrick David Gately (født 17. mars 1976, død 10. oktober 2009) var en irsk skuespiller og sanger. Musikk. Sammen med Ronan Keating var Gately hovedsanger i popgruppen Boyzone, hvor han deltok på fem studioalbum. Han utga sitt eneste soloalbum "New Beginning" i 2000, etter bandet ble oppløst. Albumet kom på topp 10 på den britiske albumlisten, og ga tre hit-singler. I 2008 ble Boyzone gjenforent, og Gately var med på flere innspillinger og konserter. Film, TV og teater. Gately spilte i den irske filmen "The Bargain Shop" fra 1992, samt hadde stemmen til figuren "Blackavar" i tre episoder av TV-serien "Watership Down" i 1999. I 2002 fikk han hovedrollen Joseph i musikalen "Joseph and the Amazing Technicolor Dreamcoat", og fra 2004 til 2005 spilte han i musikalen "Chitty Chitty Bang Bang". Han hadde også en rolle i en pantomimeoppføring av Askepott, og har spilt kråkeskremselet i Trollmannen fra Oz. I 2008 spilte han i den britiske skrekkfilmen "Credo". Privatliv. Gately kom ut som homofil i 1999, noe som sjokkerte store deler av den kvinnelige fansen. Han giftet seg med Andrew Cowles i Las Vegas i 2003 og senere formelt i en seremoni i London i 2006. Død. 10. oktober 2009 ble Gately funnet død i parets leilighet på øya Mallorca i Spania. Obduksjonen viste at han døde av væske i lungene. Han ble bisatt i Dublin 17. oktober 2009. Nordkalottleden. Nordkalottleden passerer innsjøen Meekonjärvi i Finland. Nordkalottleden (Finsk: "Kalottireitti", Svensk: "Nordkalottleden") er en merket sti gjennom de arktiske delene av Norge, Sverige og Finland. Stien er i alt 800 kilometer lang, fra Kautokeino i Finnmark til Sulitjelma i Nordland. En alternativ rute ender i Kvikkjokk i Sverige. Stien krysser landegrenser 10 ganger underveis. 380 kilometer av stien ligger i Norge, 350 kilometer i Sverige og 70 kilometer i Finland. Ruta går blant annet gjennom de vernede områdene Øvre Dividal nasjonalpark, Rohkunborri nasjonalpark, Abisko nasjonalpark, Reisa nasjonalpark og Padjelanta nasjonalpark. Stien ble planlagt i 1977 som en sammenkobling av eksisterende kortere stier. Vandring langs Nordkalottleden. Selv om Nordkalottleden er oppmerket med varder og skilt er det nødvendig å ta med kart. Vannføringen kan være høy, særlig om sommeren når snøsmeltingen er mest intens, og det kan føre til at man må gå omveier i forhold til hvor leden egentlig går. Vandring på Nordkalottleden er krevende og anbefales ikke for uerfarne. Avstanden mellom overnattingshytter er ofte for lang til å passe inn i en dagsmarsj. Man bør derfor bære med seg telt. Allan Mann. Allan Gustav Bertil Mann (født 5. mai 1921 i Töreboda, død 5. desember 2005) var en svensk militæroffiser. Han deltok på norsk side i andre verdenskrig og var en av verdenskrigens høyest dekorerte svensker. Mann omtales som en av Sveriges mest kjente offiserer i moderne tid. Frivillig i vinterkrigen. Allerede før han hadde gjort sin verneplikt i Sverige meldte Mann seg som 18-åring i 1939 frivillig til tjeneste på Finlands side i vinterkrigen. Han ble en del av Svenska Frivilligkåren og ble stasjonert ved Sallafronten i Nord-Finland, der han gjorde tjeneste som ordonnans. I Finland ble han også kjent med norske frivillige. På norsk side i 1940. Da Tyskland overfalt Norge 9. april 1940 befant Mann seg i Stockholm. Sammen med andre norske og svenske Finlands-frivillige tok han seg til Norge og kom 12. april til Kongsvinger. De frivillige bar fortsatt uniformene fra Finland og fikk bare byttet til norsk uniformslue før det bar i kamp. Mann ble satt inn i kampene ved Skarnes, der han gjorde tjeneste under løytnant Einar Gamst, som han kjente fra Finland. De norske styrkene ble presset nordover og Mann deltok i kampene i Østerdalen og nordover til Røros, inntil de norske styrkene oppga motstanden mot inntrengerne 3. mai. Sammen med andre frivillige tok Mann seg gjennom Sverige for å fortsette kampen i Nord-Norge. Ferden gikk i sivile klær for å unngå internering i Sverige. Mann tok seg til Haparanda på grensen mot Finland og deretter videre over til Rovaniemi i finsk Lappland. Derfra gikk turen til Petsamo, som den gang var finsk, og videre med båt over Kirkenes til Tromsø. Derfra gikk turen til Narvik, der norske og allierte styrker møtte tyske styrker. Mann kom 19. mai til Gratangen. Han ble innlemmet i 2. bataljon i Infanteriregiment nr. 15 og deltok i erobringen av Narvik by 28. mai. 6. til 7. juni var Mann del av en avdeling bestående av både nordmenn, polske styrker fra Den selvstendige Podhalebrigaden og medlemmer av den franske Fremmedlegionen, som rykket fram langs mellom Narvik og Kiruna for å drive opprenskningsarbeid. Her ble han rammet av granatsplinter i magen og såret. Mann klarte likevel å frakte en fransk fremmedlegionær, som var skadet i en fot og ikke kunne gå, på kjelke over fjellet til sikkerhet i Sverige. Hemmelig kurer. Fra Sverige fortsatte Mann sin innsats for Norge som hemmelig kurer i Värmland, et område som var viktig for trafikken av flyktninger ut av Norge og for forbindelsene mellom Oslo og Stockholm. Mann gjennomførte 52 kureroppdrag mellom Norge og Sverige, og deltok dermed i utbyggingen av viktige forsyningslinjer for motstandsbevegelsen i Norge ved å bringe inn våpen, ammunisjon og penger. Kompani Linge. Mann tok seg over til Storbritannia, der han som en av tre svensker ble med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge. Han fikk opplæring som kommandosoldat med tanke på operasjoner på okkupert område. Fra 1943 gjorde han uniformert tjeneste for Special Operations Executive. Ifølge en kilde deltok han i august 1942 i Diepperaidet. I november 1944 ble Mann fløyet til Luleå, der norske polititropper hadde fått oppsatt en base. I januar 1945 ble Mann fløyet inn over Norge og sluppet i fallskjerm over Finnmarksvidda. Han deltok der i en operasjon under ledelse av Bernt Balchen, som hadde til formål å sette inn norske polititropper fra baser i Nord-Sverige etter at tyske tropper trakk seg ut. Fra januar til april ble to kompanier og en bataljon av norske polititropper satt opp i Finnmark, dessuten også et feltsykehus. Mann fungerte som etterretningsoffiser i operasjonen. I frigjøringsdagene i mai 1945 tok Mann seg fra Stockholm til Norge over Arvika og var 8. mai 1945 i Norge. Etter krigen. Etter andre verdenskrig fortsatte Mann å tjenestegjøre i det norske Forsvaret, der han også tok militær utdanning. Mann fikk etter hvert kapteins grad. Han tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden. Mann tjenestegjorde i det norske forsvaret til 1951, da han vendte tilbake til Sverige. I Sverige fortsatte han en karriere som militær og ble idrettslærer og nærkampinstruktør ved Militärhögskolan Karlberg. Han ble pensjonert i 1984. Mann medvirket til at det i 1970 på Vestre Gravlund i Oslo ble reist et minnesmerke over de 96 svenske som døde for Norges sak under andre verdenskrig. Utmerkelser. Mann anses som den svenske som ble høyest dekorert for innsats under andre verdenskrig. Han ble tildelt de norske utmerkelsene St. Olavsmedaljen med ekegren og Deltagermedaljen med rosett. I 1985 ble han tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren. Mann ble utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen og tildelt Croix de Guerre med palmegren. Fra Storbritannia ble Mann dekorert med Military Medal og 1939–1945 Star. For innsatsen under vinterkrigen ble han tildelt Vinterkrigens minnemedalje med sverd og spenne og Vinterkrigens Lapplandskors. Han bar også FN-medaljen for deltagelse i UNFICYP, FN-styrkene på Kypros. Norges ambassadør, samt Finlands og Frankrikes militærattacheer var til stede ved gravferden i Solna kirke 11. januar 2006. Markgreven av Wus tempel. Markgreven av Wus tempel ("Wu hou ci") Markgreven av Wus tempel (kinesisk: 武侯祠, "Wu hou ci") er et viden kjent og gammelt tempel sørvest i Chengdu, hovedstad for provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Tempelkomplekset ble bygd tidlig på 300-tallet i Cheng-Han-perioden av de seksten rikers tid og er viet til minnet av Zhuge Liang (181-234), «den krigerske markgreve» ("Wu hou"). Det ble fullstendig restaurert i 1672 under Qing-dynastiet. Blant de mange og velholdte statuer i anlegget kan fremheves de 28 embedsmenn og generaler for staten Shu, hvis karakteregenskaper angis ved ansiktsfargene de har fått. Ved siden av et lotusdike med noen paviljonger ligger minnetempelet for Liu Bei, som allerede tidlig under Ming-dynastiet ble integert i anlegget. Tempelanlegget ble i 1991 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Også i Baidicheng finnes et tempel ved navn "Wu hou ci". Doblouggården (1933). Doblouggården i Dronningensgate 40, Oslo Den nye Doblouggården ligger i Dronningens gate 40 i Oslo. Bygningen ble oppført i 1933 og er den første forretningsgården i Oslo bygget i armert betong med buede, horisontale vindusbånd. Bygningen er tegnet av den tysk-jødiske arkitekten Erich Mendelsohn i 1932 og oppført av arkitekt Rudolf Emanuel Jacobsen for Brødrene Dobloug ved Ingar Dobloug. Utførende entreprenør var Thor Furuholmen. Bygningen er oppført som bevaringsverdig på Byantikvarens gule liste. DS «Royal William». DS «Royal William» var et canadisk dampskip. Det var et av de første fullverdige dampskip som krysset Atlanterhavet bare ved hjelp av dampkraft, det skjedde i 1833. Skipet var oppkalt etter den daværende kong Vilhelm IV av Storbritannia. My Little Chickadee. "My Little Chickadee" er en amerikansk westernkomedie fra 1940 regissert av Edward F. Cline og produsert av Universal Pictures. Filmen handler om en kvinne som blir tvunget til å flytte fra hjembyen sin etter at det blir oppdaget at hun har et forhold til en beryktet maskert banditt. Vel fremme kjemper flere menn om hennes gunst. I hovedrollene spiller Mae West og W. C. Fields, som også skrev manuset. Handling. Flower Belle Lee blir tvunget til å forlate hjembyen sin da det blir oppdaget at hun har et forhold til en beryktet maskert banditt. På toget på vei til hennes neste hjem, Greasewood, kommer hun i kontakt med den klumsete småsvindleren Cuthbert J. Twillie. Hun går med på å gifte seg med ham, men uten at noen av de andre togpassasjerene vet det er presten som utfører vielsen slett ingen prest, men gambleren Amos Budge som Flower Belle kjenner. Da de «nygifte» ankommer Greasewood og skal sjekke inn på hotell insisterer Flower Belle på separate rom. Hun flytter selv inn i bryllupssuiten, mens hennes «ektemann» må ta til takke med naborommet. Byens korrupte leder Jeff Badger blir øyeblikkelig sjarmert av Flower Belle og utnevner Cuthbert til sheriff. Den samfunnsengasjerte journalisten Wayne Carter informerer henne om at sheriffene i byen sjelden lever lenge, og at det mest sannsynlig er Jeff som står bak drapene på dem. Flower Belle lar seg ikke skremme fra videre kontakt med Jeff av den grunn, men pleier samtidig kontakt med Wayne. I tillegg blir hun oppsøkt av den maskerte banditten, som hun er svært betatt av. Han ønsker imidlertid ikke å avsløre sin identitet for henne, spesielt ikke nå som hun er konen til sheriffen. Da Cuthbert får vite om forholdet mellom Flower Belle og den maskerte banditten aner han en mulighet til å endelig få litt fysisk kontakt med sin «kone». Han lager en maske og sniker seg inn på rommet hennes. I mørket ser ikke Flower Belle hvem han er og kysser han, men da hun skrur på lyset og skjønner hva som forgår blir Cuthbert kastet ut igjen. Han blir imidlertid oppdaget av noen andre som tror at han er den virkelige maskerte banditten, og trues med henging. Flower Belle prøver å forklare at det er en misforståelse, men da blir også hun kastet i fengsel. Hun er imidlertid raskt med å rømme og oppsøker Jeff for å få hjelp. Da han kysser henne innser hun at det faktisk er han som er den maskerte banditten. Etter å ha forklart at hun slett ikke er gift med Cuthbert går Jeff med på å hjelpe ham. Utkledd som den maskerte banditten dukker Jeff opp da Cuthbert skal henges. Dermed blir det klart at feil mann er tatt. Mens byens befolkning midlertidig blir opptatt av en stor andel gull som Jeff donerer til byen unnslipper han å bli fanget. Flower Belle forklarer at denne gaven kan bli brukt til å bygge både en skikkelig skole og kirke. Da det blir klart for Cuthbert at han er en fri mann på alle måter tar han farvel med Flower Belle og forlater byen. Hun har imidlertid ingen mangel på beilere ettersom både Jeff og Wayne ønsker å bli hennes utkårede. Flower Belle forteller dem at hun slett ikke ønsker å ta noen avgjørelse ennå, så de må begge smøre seg med tålmodighet. Bakgrunn og produksjon. Både Mae West og W. C. Fields var vant til å skrive manus til filmene sine og bidro derfor begge til å skrive manuset til "My Little Chickadee". Det er imidlertid uklart nøyaktig hvor mye hver av dem skrev. West hevdet selv at Fields hadde skrevet rundt 10 prosent av manuset. Hun hevdet også at hun hadde en klausul i kontrakten sin om at Fields skulle fjernes fra settet dersom han møtte opp full. Sensurmyndighetene krevde at replikken «Jeg vet hva jeg skal gjøre, jeg skal reise til India for å jobbe som misjonær. Jeg har hørt at det skal være lønnsomt» måtte fjernes fra manus, noe Fields skal ha vært misfornøyd med. Mottakelse. "Variety" var positive og mente samarbeidet mellom West og Fields sørget for «en heftig humorpakke» av en film. Didrik Coucheron. Didrik Coucheron (født 1964) er en norsk offiser. Coucheron var i perioden 2002–2006 leder i Befalets Fellesorganisasjon etter først å ha vært nestleder i samme organisasjon i tre år. Før dette hadde han jobbet og tatt utdanning i forsvaret, hvor han kombinerte jobbene med å være tillitsvalgt. Han er nå administrerende direktør i Forsvarets Personellservice (FP). Peer Gynt Alpinklubb. Peer Gynt Alpinklubb er en klubb for alpint, telemark, snowboard og jibbere i Midt-Gudbrandsdalen. Klubben ble stiftet i 1989. Klubbens hører hjemme på Gålå. Alpinist Kjetil Jansrud og skicrosskjører Sigrid Rykhus representerer klubben. The Ethical Slut. "The Ethical Slut: A Guide to Infinite Sexual Possibilities" (ISBN 1-890159-01-8) er en engelskspråklig sakprosa skrevet av Dossie Easton og Catherine A. Liszt (et pseudonym for Janet Hardy). Boken blir ansett for å ha gitt øket forståelse for muligheten av å praktisere samtykkende ikke-monogami som en livsstil og gir praktisk veilledning om hvordan slike langvarige forhold virker og kan praktiseres. Innhold. Forfatterne definerer begrepet "slut" – eller ludder – «som en person av hvilket som helst kjønn som har mot til å leve etter den radikale ideen om at sex er deilig og nytelse er godt for deg». Begrepet er tatt tilbake fra den vanlige bruken som beskrivelse av en promiskuøs person. I stedet blir det brukt til å beskrive en person som aksepterer sin glede av seksualiteten og nytelsen som ligger i intimitet med andre, og velger å sammenkoble og akseptere disse på en etisk og åpen måte, heller enn å drive med fusk. "The Ethical Slut" diskuterer hvordan man kan leve et aktivt liv med flere samtidige seksuelle forhold på en måte som er både ærlig og riktig. Andre emner som blir tatt opp til diskusjon, er hvordan takle de praktiske vanskelighetene og mulighetene for å finne og beholde partnere, opprettholde forhold med andre og strategier for personlig vekst. Boken inneholder kapitler som tar opp hvordan samtykkende ikke-monogami håndteres i forskjellige subkulturer slik som i de homofile og lesbiske miljøene, informasjon om hvordan håndtere «timeplaner», sjalusi, kommunikasjon, konflikter i forhold og etikette for gruppesex. Film. I en artikkel i januarutgaven av tidsskriftet "East Bay Express" ble det opplyst at Moses Ma skulle produsere en film basert på "The Ethical Slut". Teater. John Sable's stykke "Multiple O", en tilrettelegging av "The Ethical Slut" for scenen hadde premiere 2. mai 2008 på Broom Street Theater. Nye utgaver. Medforfatter Dossie Easton fortalte i mai 2007 at hun og Liszt arbeidet på en ny utgave av boken, hvor det blant annet skulle være flere kommunikasjonsøvelser og informasjon om polyamori-fellesskap på internett. Den utkom i mars 2009 og heter "The Ethical Slut: A Practical Guide to Polyamory, Open Relationships & Other Adventures" Røyketobakk. Røyketobakk er et tobakksprodukt som selges for bruk i tobakkspipe og til å rulle egne sigaretter (rullings). Liste over ordførere i Sunndal. Liste over ordførere i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Sunndal har hatt ordfører fra Arbeiderpartiet siden tidlig i 1950-årene, med unntak av perioden 2003–2007 da fire borgerlige partier gikk sammen med Knut Reinset fra Senterpartiet som ordfører. Sunndal Immunitet (medisin). Immunitet er et medisinsk begrep som beskriver den situasjon som råder når en organisme har tilstrekkelig med biologiske beskyttelsesmekanismer for å unnvike infeksjoner, sjukdommer eller annen uønsket biologisk invasjon. Immunitet består både av spesifikke og ikke-spesifikke komponenter. De ikke-spesifikke er enten barrierer eller forgörare av patogener for å stoppe mikroorganismer innen de forårsaker sjukdom. Andre deler av immunsystemet tilpassar seg for hver ny sjukdom som organismen rammes av. Spesifikk, også kalt adaptiv immunitet, deles ofte i sin tur opp i to deler avhengig av hvordan immuniteten alstrades. Naturlig immunitet oppstår gjennom uavsiktlig kontakt med en patogen, mens kunstig immunitet opptrer ved for eksmepel vaksinasjon. Både naturlig og kunstig immunitet kan i sin tur deles opp i ytterligere undergrupper, avhengig av hvor lang tid beskyttelsen varer. Passiv immunitet er kortlivet og varer et par måneder, mens aktiv immunitet kan vare livet ut. Thank You for the Music. Thank You for the Music, skrevet av Benny Andersson og Björn Ulvaeus, er en sang som fremføres av den svenske popgruppen ABBA som B-siden til singelen «Eagle» fra 1977 samt på ABBAs album The Album fran 1977. Thank You for the Music ble sluppet på singel som A-siden den 6. november 1983, med Our Last Summer som B-siden. I Storbritannia plasserte singelen «Thank You for the Music» seg på den britiske singellisten. Milena Müllerová. Milena Müllerová (født 9. juni 1923 i Babice, død 15. desember 2009) er en tidligere tsjekkoslovakisk turner. Hun var med i et OL; i 1948. Hun deltok i OL 1948, her fikk Tsjekkoslovakia gull i lagkonkurransen. Kvinnene ble kun premiert som lag, men i enkeltapparatene fikk hun 15. plass i bom, sjetteplass i ringer og 28. plass i bøylehest, noe som gjorde henne til den tiende beste gymnasten sammenlagt. Věra Růžičková. Věra Růžičková (født 10. august 1928) er en tidligere tsjekkoslovakisk turner. Hun var med i et OL; i 1948. Hun deltok i OL 1948, her fikk Tsjekkoslovakia gull i lagkonkurransen. Kvinnene ble kun premiert som lag, men i enkeltapparatene fikk hun 10. plass i bom, 11. plass i ringer og 12. plass i bøylehest, noe som gjorde henne til den sjette beste gymnasten sammenlagt. Samisk kunst. Samisk kunst er kunst laget av samiske kunstnere. Kunstneren vil ofte støtte seg på og bruke etnisk tradisjonelle teknikker og materialer for brukskunst, men heve arbeidet over dette nivået. Malere og grafikere tar ofte utgangspunkt i lokale og sosiale særegenheter, men på en måte som skiller dem ut fra andre kunstnere fra samme område. Musikken kjennetegnes ved at samiske musikktradisjoner er med, også i mere moderne drakt. Dag Stokke. Dag Stokke (født 1. april 1967, død 27. april 2011) var en norsk pianist og keyboardist, mest kjent som konsert- og studiomusiker for det norske hardrock-bandet TNT. Dag Stokke vokste opp på Raufoss, og var blant annet medlem av bandene Vagabond og Jorn. Han har også mikset og produsert for blant andre Terje Rypdal og Multicyde. Han var sist aktiv i bandet Treasure, og eide og drev selskapet OnlineMastering. Stokke var også kirkeorganist og var bosatt i Vardal. Stokke døde som følge av kreft, og etterlot seg en sønn. Olga Šilhánová. Olga Šilhánová (født 21. desember 1920 i Vysoké nad Jizerou, død 27. august 1986 i Praha) er en tidligere tsjekkoslovakisk turner. Hun var med i et OL; i 1948. Hun deltok i OL 1948, her fikk Tsjekkoslovakia gull i lagkonkurransen. Kvinnene ble kun premiert som lag, men i enkeltapparatene fikk hun 32. plass i bom, ellevteplass i ringer og 48. plass i bøylehest, noe som gjorde henne til den 26. beste gymnasten sammenlagt. Korprisen. Korprisen er en pris som årlig deles ut av Norges Korforbund til enkeltpersoner eller grupper som har bidratt til å gi norsk korsang større utbredelse og høyere kvalitet. Det er styret i Norges Korforbund som velger ut kandidater til prisen hvert år. Nøisdalen. Nøisdalen er en dal på Spitsbergen, Svalbard. Nøisdalen ligger helt vest på Sabine Land og går fra nedre del av Sassendalen og øst-nordøstover til Nisjakollen. Nøisdalen har en stor koloni av havhest. Nøisdalen har sitt navn etter den norske fangstmannen Hilmar Nøis, som hadde 38 overvintringer på Spitsbergen mellom 1909 og 1963. Kommunestyrevalg i Åfjord. Kommunestyrevalg i Åfjord er en oversikt over kommunevalgene i Åfjord kommune som viser hvor mange stemmer de deltakende partiene fikk i tall og prosent og uttellingen det ga i kommunestyre og formannskap. Kommunevalget 2003. Åfjord Božena Srncová. Božena Srncová (født 11. juni 1925 i Praha, død 30. november 1997 samme sted) er en tidligere tsjekkoslovakisk turner. Hun var med i to OL; i 1948 og 1952. Hun deltok i sitt første OL i 1948, her fikk Tsjekkoslovakia gull i lagkonkurransen. Kvinnene ble kun premiert som lag. Neste OL, i 1952, var den første olympiaden der kvinnene også ble premiert i enkeltapparater. Kvinnene konkurrerte i fire apparater, samt individuell mangekamp og lagkonkurranse. De gjorde en selvvalgt og en obligatorisk øvelse i hvert apparat, dvs. en 8-kamp. I tillegg konkurrerte de med håndholdte apparater, som lag. Srncová fikk ingen individuelle medaljer, men var med og vinne bronse i lagkonkurransen. Alkhornet. Fjellet Alkhornet ytterst ved munningen av Isfjorden. Alkhornet er et fjell på Spitsbergen, Svalbard. Alkhornet er 428 moh og ligger på det sørøstligste delen av Protektorfjellet, på sørsiden av Oscar II Land. Alkhornet har flere hekkekolonier for sjøfugl, som lunde, polarlomvi, teist og krykkje, og er blant de viktigste fugleområdene i Europa. Den kanskje viktigste bestanden her er av måkearten havhest, som det er meget store mengder av her og litt lengre vest på Daudmannsøyra langs Forlandssundet. Under Alkhornet ligger rester etter den norske overvintringsfangsten først på 1900-tallet, med blant annet hytta som ble satt opp av Karl Eliassen fra Tromsø under første verdenskrig og videresolgt til Hilmar Nøis i 1920. I dag er hytta forfalt og nær ved å falle sammen. Ute på pynten av Alkhornet ligger en utkikkspost fra andre verdenskrig, hvor det er god utsikt over innløpet til Isfjorden. Sigurd Børsting. Sigurd Børsting (født 12. oktober 1934) er en norsk lege og spesialist i barnesykdommer. Han tok medisinsk embetseksamen i 1963 og arbeidet ved Fylkessykehuset i Kristiansund og Haukeland sykehus til 1972, da han ble spesialist i barnesykdommer. Fra 1973 til 2004 arbeidet han som spesialist i barnesykdommer ved Innherred sykehus i Levanger. 17 av disse årene var han avdelingsoverlege. Æðuvík. Æðuvík (, dansk: "Avevig") er en bygd på Færøyene. Den ligger på østsiden av Eysturoys sørspiss, og er en del av Runavíkar kommuna. Bygda ble grunnlagt som en "niðursetubygd" i 1897. Før grunnleggelsen var det også aktivitet i området med Eysturoys vårting på Tinghella. Æðuvík blir besøkt av mange turister om sommeren, og i julen er det vanlig at mange færøyinger drar til Æðuvík for å besøke det spesielt julepyntede bygda. I 1958 ble Æðuvíks lokale skole nedlagt, og elevene flyttet til skolen på Glyvrar. I 1997 ble det i anledning bygdas 100 årsjubileum reist et minnesmerke over de første beboerne, og i 2001 ble bygda kåret til Færøyenes best vedlikeholdte. 1. januar 2009 hadde Æðuvík 111 innbyggere, mot 88 i 1985. Navnet Æðuvík kommer av det færøyske navnet på and ("æða") i genitivsform, sammen med ordet for vik ("vík"). Liste over borgermestre i Fugloy. Liste over borgermestre i Fugloyar kommuna på Færøyene. Fugloy M6 (Berlins sporvei). a> ved Michendorfer straße (Hellersdorf) i rute M6 Metrolinje M6 er en trikkelinje fra (U) Schwartzkopffstraße i bydelen Mitte via Hackescher Markt, Alexanderplatz og S-Bahnhof Landsberger Allee til de nye bydeler Marzahn og Hellersdorf i det østlige Berlin. Endestoppestedet er Risaer straße og M6 er den lengste linjen i Berlin – hele turen tar 68 minutter. Mellom Risaer straße og Landsberger Alle/Petersburgerstraße (der det er overgang til M5, M8 og M10) er det 24 timers trafikk og minst 10 minutters frekvens mellom kl 0430 og 0030, mens det på resten av linjen som går gjennom sentrum av det østlige Berlin, er en lavere frekvens og ingen nattrafikk. Commando. "Commando" er en amerikansk actionfilm fra 1985 med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Regi er ved Mark L. Lester. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne og har oppnådd 73% på Rotten Tomatoes. Den ble en en forholdsvis stor publikumssuksess og innbrakte $57,5 millioner på verdensbasis, hvorav $35 millioner i USA. Den havnet på 25-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1985. Den ble nominert til en Saturn Award for beste spesialeffekter i 1986. Alyssa Milano ble året etter nominert til Young Artist Award for sin innsats i filmen. Handling. John Matrix er forhenværende leder av en av Natos elite-operasjonsgrupper, kjent som "Silver Stars". Han lever nå en eremitt-tilværelse i villmarken sammen med sin datter. Han blir tvunget tilbake til den verden han har snudd ryggen til da hans datter blir kidnappet av en fiende fra hans fortid. Kidnapperne stiller ham et ultimatum: Å drepe presidenten i Venezuela innen 12 timer. Hvis ikke dør datteren. Men Matrix har helt andre planer enn å fly til Venezuela. Om filmen. Innspillingssted: Ulike steder i California. I Norge. Filmen ble forbudt for visning på norske kinoer i 1985. En klippet versjon ble utgitt på video i mars 1988. Den ble også forbudt vist på svenske kinoer i 1985. DVDarkivet gav den 6 av 10 oppnåelige i 2008. Anmelderen skrev følgende i sin konklusjon: «"”Commando” er steindum og hjernedød, men aldri kjedelig!"». CINERAMA gav den terningkast fire i 2000 og skrev følgende: «"For edsvorne fans av Schwarzenegger kan vi anbefale denne filmen, men for de andre kan nok dette bli FOR mye muskler og skyting"». "Dagbladets" anmelder gav den terningkast tre. Canada under Sommer-OL 1936. Canada under Sommer-OL 1936. Sportsutøvere fra Canada deltok i flere sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Canada kom på 17. plass med én gull-, tre sølv- og fem bronsemedaljer. Fuglehjelpen. Fuglehjelpen er en ideel organisasjon som tar hånd om fugler som er skadet og f. eks. ville fugler og burfugler som har rømt. Fuglehjelpen er en frivillig forening med flere 100 medlemmer. Foreningen har inngått avtale med syv private veterinærer om gratis hjelp til nødstedte fugler; herunder spjelking av vingebrudd eller benbrudd, forgiftninger og andre indre skader. Etter rehabilitering i Røyken kommune (Slemmestad / Bødalen) slippes fuglene igjen ut i frihet. St. Sofia-katedralen (Novgorod). St. Sofia-katedralen sett fra sørvest St. Sofia-katedralen er en kirke i den russiske byen Novgorod. Den skriver seg tilbake til 1000-tallet, og er en del av verdensarven. Katedralen ble bygget under Vladimir av Novgorod styre mellom 1045 og 1050. Byggverket er 38 meter høyt, og var under Republikken Novgorod landets åndelige og sermonielle sentrum. Den ble plyndret under Ivan den grusommes "Opritsjnina"-styre, og ble også skadet under andre verdenskrig. Under sovjetstyre var katedralen et museum, før den ble igjen ble tatt i bruk som kirke i 1991. Ralph Metcalfe. Ralph Metcalfe (født 30. mai 1910 i Atlanta, Georgia, død 10. oktober 1978 i Chicago, Illinois) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Metcalfe ble olympiske mester i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter stafett foran Italia og Tyskland. De andre på laget var Jesse Owens, Foy Draper og Frank Wykoff. På 100 meter individuelt kom han på andre plass bak sin landsmann Jesse Owens. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles, vant han to medaljer, sølv på 100 og bronse på 200 meter. Lev Kulesjov. Lev Vladimirovitsj Kulesjov (russisk: Лев Владимирович Кулешов; født i Tambov, død 29. mars 1970 i Moskva) var en sovjetisk filmskaper. Kulesjov var en pioner innen sovjetisk montasjefilm, og har fått Kulesjov-effekten oppkalt etter seg. Blant hans mest kjente filmer er den antiamerikanske "Herr Wests opplevelser i bolsjevikenes land" (1924) og "Dura Lex" (1926). Tinus Osendarp. Martinus Bernardus «Tinus» Osendarp (født 21. mai 1916 i Delft, død 20. juni 2002) var en nederlandsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Osendarp vant to olympiske bronsemedaljer i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass både på 100- og 200 meter. På 100 meter ble han slått av Jesse Owens og Ralph Metcalfe fra USA og på 200 meter var det amerikanerne Jesse Owens og Matthew Robinson som var raskere. Vladimir Gardin. Vladimir Rostislavovitsj Gardin (russisk: Влади́мир Ростисла́вович Га́рдин; født i Moskva, død 28. mai 1965 i Leningrad) var en sovjet-russisk filmskaper og skuespiller. Gardin debuterte som regissør i 1914, og stod bak filmatiseringen av flere klassiske russiske romaner. Han tidlige arbeider omfatter blant annet "Anna Karenina" og "Krig og fred". Gardin grunnla også verdens første filmskole i Moskva i 1919. Han fikk tittelen "Folkekunstner av Sovjetunionen" i 1947 for sitt sentrale bidrag til landets filmindustri. Matthew Robinson. Matthew «Mack» Robinson (født 18. juli 1914 i Georgia, død 12. mars 2000 i Pasadena, California) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Robinson vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass på 200 meter bak sin landsmann Jesse Owens. Leonid Gajdaj. Leonid Iovitsj Gajdaj (russisk: Леони́д И́ович Гайда́й; født 30. januar 1923 i Svobodnyj, død 19. november 1993 i Moskva) var en sovjetisk filmskaper. Han er kjent for sine komedier, og filmenes hans er fortsatt svært populære i Russland. Gajdaj var utdannet ved filmskolen i Moskva. På 1960- og 70-tallet kom han med en lang rekke kassasuksesser, blant annet "Ivan Vasiljevitsj skifter jobb" (om Ivan den grusomme), "Brilliantovaja ruka" og "Kavkazskaja plennitsa, ili Novie prikljutsjenija Sjurika". Etter 1975 trappet han ned, og var i liten grad involvert i filmproduksjon. Gajdaj var gift med skuespillerinnen Nina Grebesjkova. William Roberts. William «Bill» Roberts (født 5. april 1912, død 5. desember 2001) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Roberts ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det britiske laget som vant 4 x 400 meter stafett foran USA og Tyskland. De andre på laget var Frederick Wolff, Godfrey Rampling og Godfrey Brown. Han kom på fjerde plass på 400 meter individuelt. Frederick Wolff. Frederick Ferdinand «Freddy» Wolff (født 13. oktober 1910 i Hongkong, død 26. januar 1988) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wolff ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det britiske laget som vant 4 x 400 meter stafett foran USA og Tyskland. De andre på laget var William Roberts, Godfrey Rampling og Godfrey Brown. Godfrey Brown. Arthur Godfrey Kilner Brown (født 21. februar 1915 i Bengal, død 4. februar 1995 i Sussex) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Brown ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det britiske laget som vant 4 x 400 meter stafett foran USA og Tyskland. De andre på laget var William Roberts, Godfrey Rampling og Frederick Wolff. Brown kom på andre plass på 400 meter bak amerikanske Archie Williams. Eksponent. En eksponent angir antall ganger et tall skal multipliseres med seg selv, og noteres an hvor n'en kan være hva som helst. Elinor Ostrom. Elinor Ostrom (født 7. august 1933 i Los Angeles, California, USA, død 12. juni 2012 i Bloomington i Indiana) var en amerikansk statsviter. Hun var professor i statsvitenskap ved Indiana University i Bloomington i Indiana og ved Center for the Study of Institutional Diversity ved Arizona State University. Hun ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 2009. Ostrom fikk den ene halvdelen av prisen «for sin analyse av økonomisk styresett ('governance'), særlig allmenninger ('commons')». Den andre halvdelen tilfalt Oliver Williamson for andre arbeider innen økonomiske styresett. Elinor Ostrom er den første kvinnen som har fått denne prisen. Ostrom er særlig kjent for sine undersøkelser av forvaltning av fellesressurser og tema i tilknytning til problemet Garrett Hardin kalte allmenningens tragedie. Hardin mente at fellesressurser kun ville kunne opprettholdes over tid ved at de enten ble fordelt (privatisert) eller forvaltet av en sentral myndighet. Ostrom har undersøkt dette både ved teoretiske analyser, analyser av empiri og ved å undersøke atferd eksperimentelt. Hun har funnet at begge Hardins løsninger kan være problematiske og at vellykket forvaltning av allmenninger ofte skjer ved lokalt initierte regler og håndheving av disse. Trolig er nærhet til ressurs og dermed til både vinning og tap en viktig forutsetning for opprettholdelse av ressurser i allmenninger Fra eksperimentene kommer også hennes funn at mange mennesker er villige til å påta seg private kostnader for å straffe dem som bryter mot felles normer. Tankwa. Tankwa er en sivbåt på den østafrikanske Tanasjøen, som ligger langt oppe i høyfjellet i det nordvestlige Etiopia. Denne båttypen, som fremdeles eksisterer i det tjueførste århundret, har beholdt den gamle formen som på de egyptiske papyrusbåtene fra svunne tider, med krummet akterstevn og bøyet baug i en spesiell krøll som sett på relieffer i Egypt for fem tusen år siden. På den store Tanasjøen, som har en så stor vannflate at en ikke kan se kysten på den andre siden, blir papyrusbåtene fremdeles brukt som et effektivt transportmiddel mellom fastlandet og de mange øyene med klostre befolket av tradisjonsbundne munker. Disse munkene har aldri gått over til å bygge båter av tre, tross tilgjengelighet på større treemner i flere århundrer. Munkene og prestene var for 700 år siden forfulgt for sin tro, og flyktet sørover til de store sjøene Tana og Zwai, der de søkte tilflukt på bortgjemte øyer som fra gammelt av hadde religiøs betydning. Den gamle båtbyggingstradisjonen ved Tanasjøen var ikke bare for munkene som holdt til på de mange øyene ute på innsjøen, men også for lokalbefolkningen som tok papyrusbåter i bruk for en rekke ulike roller inkludert frakt av korn. Tankwa. Den enkle varianten av en "tankwa". Roeren satt på sivbunten ombord i båten. Den typiske papyrusbåten på innsjøen bygges i ulike varianter og størrelser, med lengde fra 5,5 m for kun én mann, til 10,7 m for åtte til ti personer, og bredde fra 0,92 til 2,13 m. Den vanlige varianten er en slags tykk sammenbundet madrass av papyrusruller med et tynt båtformet skall med oppbøyet baug og akterstavn på minst to store bunter som var lagt i kryss ved endene og deretter strammet til. Det finnes varianter med en «kjøl» med overlappende papyrusruller, men også et stykke av tre tatt fra akasietret blir brukt som kjøl. På de større varianter blir det midtskips lagt bunter på bunnen for å beskytte lasten fra vannet, ettersom «madrassen» raskt blir vasstrukken til sjøs. For lengre ferd på innsjøen blir det festet utriggere midtskips for bruk av årer. De lokale båtbyggerne konstruerer sine sivfarkoster i to deler, som kan bæres opp hver for seg og reises på høykant for å tørkes hver natt. Båtene må være så lette som mulig, og må trekkes opp av vannet så snart som mulig hver gang man er ferdig for dagen. Hvis skroget blir vasstrukkent, er det fare for at det kan gå i oppløsning i bølgene. En "Tankwa" er så fleksibel at den bukter seg på langs som en orm i bølgene. Det er kjent at meget store farkoster av papyrussiv var brukt på Tanasjøen med plass for 20 personer ombord eller en last på opptil 7 tonn i vekt. Thor Heyerdahl, som kom til Tanasjøen for å se nærmere på den lokale båtbyggingstradisjonen og papyrusen som vokser i ubegrensete mengder, fikk høre om større "tankwa" som hadde fraktet to og tre tonn korn over sjøen til markedsplassene. Rått Parti. "Rått Parti" (originaltittel: "Raw Deal") er en amerikansk action- og kriminalfilm fra 1986 med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Regi er ved John Irvin. Filmen handler om en politimann som klarer å komme inn i et gangstersyndikat og bekjemper dem fra innsiden. Filmen fikk lunken mottakelse av kritikerne og har bare oppnådd 25% på Rotten Tomatoes. Den ble en moderat suksess på amerikanske kinoer hvor den innbrakte $16,2 millioner. Dette var imidlertid bare under halvparten av det "Commando" innbrakte året før. Handling. Mark Kaminsky (Schwarzenegger) har en kjedelig og rutinepreget jobb som sheriff i en småby i North Carolina. Kona hater stedet, men det er ikke så mye Mark kan gjøre med situasjonen siden han ble kastet ut av FBI etter en voldsepisode. Så en dag får han muligheten til å komme tilbake – det er bare en hake; han må med eget liv som innsats infiltrere en skruppelløs organisasjon i Chicago ledet av mafiabossen Luigi Patrovita. Kaminsky blir «drept» i en eksplosjon og tar ny identitet. Som Joseph P. Brenner får han innpass hos Patrovita, men nestelederen Max er mistenksom. Han beordrer Monique Tyler til å bli bedre kjent med Brenner og rapportere alt hun finner ut om inntrengeren. Det gir ikke resultater, men via politiet klarer Max å avsløre at Brenner ikke er den han påstår. Brenner beordres til å være med på et attentat, men oppdager snart at målet er FBI-sjef Shannon – og ham selv. Kaminsky må forberede sin siste kamp. I Norge. CINERAMAs gav den terningkast fire i 2009. Anmelderen mente at oppbygningen av historien var noe tam og at det tidvis går litt fort i svingene i narrasjonen. Anmelderen skrev følgende: «"Dette er kanskje ikke en knallgod film, og heller ikke av Schwarzeneggers beste, men med en god dose 80-tallssjarme og –estetikk så er ”Raw Deal” en fornøyelse av actionspekket tull. Store mengder grafisk vold og et testosteronnivå som overstiger bodybuildernivå gjør filmen til en underholdende fornøyelse"». "Dagbladets" anmdleder gav den terningkast 2. Lean. Lean (egentlig: "Lean manufacturing" / norsk: Slank produksjon) betegner en produksjonsmetodikk for fremstilling av varer og tjenester. Begrepet er hentet fra ledelsesteori og kom i bruk på 1990-tallet. Metodikken fokuserer på å eliminere såkalt sløsing (waste) og ser på kundens opplevelse av produktets verdi fremfor kostnadselementer. Det underliggende målet er å forbedre den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Sentralt i denne tenkningen er det å skape merverdi med mindre innsats av ressurser. Slank produksjon er i hovedsak hentet fra TPS (Toyota Production System). Dette systemet er kjent for å søke å redusere syv former for sløsning (seven wastes) i en kontinuerlig forbedringsprosess, men det finnes forskjellige synspunkter på hvordan resultater best kan oppnås. Toyotas vekst fra et lite selskap til verdens største bilprodusent har selvsagt skapt stor interesse for de bakenforliggende prinsippene og strategiene. Slank produksjon betraktes ofte som et mer raffinert konsept enn effektiviseringsforsøk basert på tids- og metodestudier, blant annet utviklet av Taylor og Ford. I slank produksjon har man tatt lærdom av bl.a de feil som disse gjorde. Det finnes også gamle, grunnleggende verdier som nøysomhet og sparsommelighet, økt effektivitet og mindre sløsing i denne metodikken samtidig som den bygger på bruk av empiriske data, fremfor ukritisk godtakelse av vedtatte sannheter. Opprinnelse. Prinsippene for slank produksjon er hentet fra japansk produksjonsindustri. Termen «Lean Production» ble oppfunnet og første gang brukt av John Krafcik i en artikkel fra høsten 1988 kalt "Triumph of the Lean Production System" som ble publisert i Sloan Management Review. Artikkelen var basert på Krafciks masteroppgave ved MITs Sloan School of Management. Krafcik hadde bakgrunn fra en stilling som kvalitetsingeniør ved Toyota/GMs fellesforetak, NUMMI, i California før han søkte til MIT for å ta en mastergrad. For mange er slank produksjon et sett av verktøy som bidrar til å identifisere og kontinuerlig eliminere sløsing ("muda"). Etterhvert som sløsing elimineres, forbedres kvaliteten samtidig som produksjonstiden og kostnadene blir redusert. Eksempler på slike verktøy er verdistrømanalyse, 5S, Kanban og poka-yoke (å gjøre «idiotsikkert»/forhindre feil bruk). Hercules in New York. "Hercules in New York" er en amerikansk eventyr,- fantasy- og actionkomedie fra 1970 med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Regi er ved Arthur Allan Seidelman. Dette var debutfilmen til Schwarzenegger. Han krediteres som Arnold Strong i rulleteksten. Den har blitt benevnet som et makkverk og regnes i dag som en filmkalkun som ble kuriositet på 1980- og 1990-tallet. Den ble ikke satt på på norske kinoer, men ble lansert på video på 1980-tallet. Handling. I gresk mytologi er Hercules halvt gud og halvt menneske. Og nå er han lei av å være på Olympus-fjellet. Hercules ønsker å dra ut og oppleve verden, men hans far, guden Zevs, liker ikke idéen. Under en krangel kaster hans far et lyn i hans retning som forårsaker at han på mystisk vis havner i storbyen New York. Her må han tilpasse seg en ny virkelighet, men klarer raskt å havne i en masse trøbbel. Hercules oppdager raskt at han får bruk for sine kjempekrefter. Halvdan Ljøsne. Halvdan Ljøsne (født 31. mai 1929 i Vågå, død 6. februar 2006) var en norsk billedkunstner, professor og høyskolerektor. Studier og liv. Ljøsne ble født på Vågå. Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1949 til 1950, under Aage Storstein og Jean Heiberg ved Statens Kunstakademi mellom 1950 og 1953, og tok studier i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo fra 1950. I 1951 var han på studietur til Italia og Paris der han var elev hos H.M. Bérard, og i 1952 ble det studietur til Nederland, Belgia og Frankrike. I 1953-54 var han på fransk statsstipend ved Académie Ranson der han studerte under G. Singier, og han tok studier i estetikk ved Sorbonne-universitetet. I 1956 fullførte han Magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo og det ble ytterligere reiser til Jugoslavia og Venezia. I 1957 var han på fire måneders studieopphold i Spania. Ljøsne var Høgskolelektor ved NTH fra 1958 til 1967, deretter professor ved Statens kunstakademi mellom 1967-83, der han var og rektor mellom 1974-77. I 1966 var han på 6 måneders studiereise i Hellas og Tyrkia. Fra 1983 var han hovedsakelig viet sin egen kunstnerisk virksomhet. De siste årene bodde han på Haslum. The Loco-Motion. The Loco-Motion er en popsang fra 1962, skrevet av de amerikanske låtskriverparet Gerry Goffin og Carole King. Låten er bemerkelsesverdig ettersom den har ligget på "American Top 5" tre ganger – og hver gang i et nytt tiår, for Little Eva i 1962 (#1), for Grand Funk Railroad i 1974 (#1), og Kylie Minogue i 1987 (#3). Låten er et populært og varig eksempel på "dance-song"-sjangren, hvor en stor del av teksten benyttes til en beskrivelse av selve dansen, vanligvis en type line dance. «The Loco-Motion» er rangert som #350 på magasinet "Rolling Stones" liste over «The 500 Greatest Songs of All Time». Den norske gruppa The Vampires spilte inn «The Loco-Motion» 2. oktober 1962. Den ble utgitt på singlen Columbia 45GN 1707 og på EP-platen "Loco-motion" (Columbia SEGN 72). Pyrgomorphidae. Pyrgomorphidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Denne familien av tropiske gresshopper har størst artsmangfold i Afrika. Utseende. Middelsstore til store, oftest tunge og trege, gjerne grønne gresshopper. Hoppebeina er forholdsvis dårlig utviklet, disse artene hopper sjelden. Hodet er noe kjegleformet, antennene nokså kraftige. Mange arter har påfallende fargemønstre i rødt, hvitt eller blått. De fleste har reduserte vinger. Levevis. "Dictyophorus spumans", et eksempel på en fargerik art Pyrgomorphidae er planteetere og finnes gjerne krypende rundt i vegetasjonen. De er vanligvis temmelig trege insekter, som stoler på kamuflasje eller giftighet for å unngå å bli spist. Noen er utmerket kamuflert og ligner kvister, mens andre har skrikende farger som signaliserer at de er giftige. Dersom de blir truet, kan de sprute irriterende væske eller skille ut et giftig skum. Disse stoffene kan også være temmelig giftige for mennesker. De legger vanligvis eggene sin epå bakken, men noen ganger i råtnende ved, eller i jordsmonnet som har dannet seg rundt epifytter på trestammer. Noen arter kan leve delvis i vann. En del arter er selskapelige. Skadedyr. De fleste Pyrgomorphidae er ikke regnet som skadedyr, men enkelte kan gjøre noe skade på dyrkede vekster. Utbredelse. Denne familien er utbredt i tropene over det meste av verden. De fleste artene lever i Afrika og på Madagaskar, mens de fleste slektene finnes i Sørøst-Asia. Flytespenning. Flytespenningen er den spenningen der et materiale endrer seg fra å oppføre seg elastisk til å oppføre seg plastisk. Før en når flytespenningen vil materialet oppføre seg elastisk, og gå tilbake til sin opprinnelig form om spenningen fjernes. Når materialet begynner å oppføre seg plastisk vil deformasjonene være permanente og irreversible. Okular. Et okular er den linsen i et optisk instrument, for eksempel en kikkert eller et mikroskop, som vender mot øyet (latin: "oculus"), motsatt objektivet. Okularet virker som lupe og forstørrer det bildet som dannes i objektivets brennpunkt. Forstørrelsen fåes ved å dividere objektivets brennvidde med okularets brennvidde. Okularet består, i likhet med objektivet, av flere linseelementer. Disse er satt sammen for å hindre forvrengning på grunn av lysgjennomgangen i glass (forskjellige farger lys brytes ulikt, og gir dermed uklart bilde.) Nyere linseverk bruker også forskjellige glass-sorter med forskjellig brytningsindeks. Lynda Laurence. Lynda Laurence (staves også Lawrence, født Lynda Tucker 20. februar 1949 i Philadelphia) er en soul-sanger fra USA, mest kjent som medlem av The Supremes. Laurence sang først, sammen med blant andre søstera Sundray Tucker, i gruppa "The Pendelles". De blei seinere med i "Third Generation", som var korister for Stevie Wonder. Laurence synger blant annet på Wonders hit «Signed, Sealed, Delivered I'm Yours». I 1972 gikk Laurence inn The Supremes, da Cindy Birdsong, som var gravid, forlot gruppa. Hun er avbilda på omslaget til albumet "Floy Joy" (sammen med Jean Terrell og Mary Wilson), enda om det var Birdsong som sang på plata. Laurence blei sjøl gravid året etter, og Birdsong kom da tilbake. Laurence har ingen plateinnspillinger som hovedsanger, men hadde denne rollen på et par sanger under enkelte konserter. Laurence fortsatte karrieren som korist, blant annet for Stevie Wonder, Aretha Franklin og Joe Cocker. Hun spilte inn en disco-singel sammen med søstera, under navnet "The Wilton Place Street Band". På 1980-tallet gav hun ut en del sololåter under navnet Norma Lewis. I 1986 slo hun seg sammen med Jean Terrell og Scherrie Payne i "The Former Ladies of the Supremes", ei gruppe hun fortsatt deltar i. I 2000 deltok hun da Diana Ross arrangerte gjenforeningsturneen "Return to Love". Kjersti Vik. Kjersti Vik (født 1974) er en norsk forfatter bosatt i Stavanger. Hun har hovedfag i litteraturvitenskap og har vært litteraturanmelder i Bergens Tidende. I 2009 debuterte hun med romanen "Mandø" på Aschehoug forlag. For denne har hun fått Aschehougs debutantstipend 2009. On Top of Old Smoky. «On Top of Old Smoky» er en tradisjonell amerikansk folkesang og velkjent ballade, som i en innspilling med The Weavers, nådde popmusikk-listen i 1951. Clingman's Dome - On top of old Smoky? «Old Smoky» kan være et høyt fjell et eller annet sted i The Ozarks eller i sentrale Appalachene, siden sangen bærer de stilistiske kjennetegnene til de skotske og irske folkene som bosatte seg i regionen. Mulighetene innbefatter Clingman's Dome, den høyeste toppen i Great Smoky Mountains nasjonalpark, akkurat på grensen mellom statene Tennessee og North Carolina. Denne toppen har fått navnet «Smoky Dome» av lokale skotsk-irske innbyggere. Men om det faktisk er dette fjellet det dreier seg om, kan være vanskelig å bevise. Innspillingen med The Weavers til arrangement av Pete Seeger ble gjort 21. februar 1951. Den nådde en andreplass på Billboard-listen og en førsteplass på Cash Box-listen. Anvendelse i populærkulturen. Sangen er ofte parodiert, noen ganger med voldelig tekst. Et eksempel begynner med «On top of Old Smoky/All covered in blood/I found my true lover/Face down in the mud». Lærerne er ofte anvendt som mål for barna i sangen («On top of old Smoky/All covered in sand/I shot my poor teacher/With a pink rubber band»). En velkjent parodiversjon, «On Top of Old Spaghetti», som ble en slager med Tom Glazer i 1963, handler om tapet av en kjøttbolle «when somebody sneezed» (da noen nøs). Parodien ble selv parodiert av diskjockeyen Dick Biondi som «On Top of Old Pizza». I sin «Schticks in One and a Half Dozen of the Other»-medley oppfant Allan Sherman denne teksten, som hinter mot én av de mer vovede versjonene: «On Top of Old Smokey/All covered with hair/Oh course, i'm referring/To Smokey the Bear». Countrysangeren Kenny Rogers anvender noen ganger den første delen av «On Top of Old Smoky» som vits på sine konserter. Åpningstaktene til «Lucille» spilles, mens Rogers sier noe slikt som «None of you know what song this is» («Ingen av dere vet hvilken sang dette er») og publikum svarer med «Yes we know» («Jo, det vet vi»). Rogers begynner så å synge «On Top of old Smoky». Den svenske humoristen Povel Ramel skrev og spilte inn en svensk versjon på plate: «Högt uppe på berget, jag har till en vän, förlorat en femma, jag lär nog aldrig få den utigen». Singlen "We're Coming To Your Home" fra 1959 med The Three Stooges ble sunget til «On Top of Old Smokey»s melodi. Det alternative countrybandet The Gourds baserte seg på på «On Top of Old Smokey»s tekst i sangen «I'm Troubled» på deres utgivelse «Gogitchyershinebox» fra 1998, men likheten med originalen var ikke påfallende. På Sesame Street-albumet "Bert & Ernie Sing-Along" gjør Gover en versjon, hvor den andre linjen er "«All covered with dirt»". Så fortsetter han med å fortelle at han mistet forskjellige klær og personlige ting, innbefattet veien hjem. Han finner deretter veien hjem og påtreffer moren med alt som han trodde han hadde mistet. Norske versjoner. Erik Leth har skrevet en dansk tekst som den norske teksten til «Kjærlighetsstien» bygger på. Pirre P. har også skrevet en norsk tekst for den da 17-årige Wenche Myhre. I Pirre P.s versjon heter den «Jeg går på skole». Her er det komponert et nytt vers, mens refrenget tydelig bygger på den opprinnelige sangen. Det blinde teater. DET BLINDE TEATER er et eksperimentelt teaterstykke som ble oppført under Samtidsfestivalen på Nationaltheatret i Oslo i 2009. Et formål med stykket var å skape et sanse-demokratisk opplevelsesrom og likeverdig teateropplevelse for både blinde og seende. Teknologi. Ved vibrotaktil berøring og binaural lyd skriver en elektronisk kroppsdrakt stykkets historier direkte på hver av deltagernes kropper. Den bærbare kroppsdrakten som ble brukt er basert på Arduino open source hardware og egenutviklet programvare. Innhold. Tema for oppsetningen er 'om det å være kvinne'. De fem historiene erfares direkte gjennom berøring og stykket søker slik å gi brukerne opplevelsen av en oppdagende, personlig og intim lek med det kvinnelige, fra seksualitet til frustrasjon. Ved å ikles en kvinnelig ham spørres deltagerne hva det betyr å være kvinne. Konsept og kunstnerisk ledelse: Ståle Stenslie Tekst: (D), Shiva Falahi (Iran), Narve Hovednakk, Kate Pendry og Edy Poppy Lyd: Truls Kvam og Kate Pendry Jimmie Angel. Jimmie Angel (født 1. august 1899 i Springfield, Missouri, USA, død 8. september 1956 i Panama) er en amerikaner har gitt sitt navn til verdens høyeste foss, nemlig Angel Falls. 006. Agent 006 er kodenavnet for den engelske forfatteren Ian Flemings fiktive Secret Service – ansatte. Den mere kjente 007 er James Bond, men 006 omtales et par steder i romanene som ikke lenger i live. James Bond figurerer som hovedperson i en rekke romaner og etterhvert like mange filmer, med stjerneregissører og skuespillere som er blitt superkjendiser – ofte på grunn av nettopp denne rollen. SEG Plaza. SEG Plaza (赛格广场) er navnet på en 292 meter høy skyskraper i dem kinesiske by Shenzhen i provinsen Guangdong. Den er byens nest høyeste (2009) skyskraper. Bygningen ble ferdig i 2000, og har 70 etasjer. Den har en observasjonsnivå på 69 etasje som gir utsikt over Shenzhen og det nordlige Hongkong. Lapsang souchong. Lapsang souchong selges også i teposer. Lapsang souchong (kinesisk: 正山小种, pinyin: "Zhèngshān xiǎozhǒng"), iblant bare "lapsang", er en røkt svart te som opprinnelig kommer fra Wuyifjellene i provinsen Fujian i Kina men som i dag framstilles i større mengder på Taiwan. Røykingen gir teen en karakteristisk duft som kan minne om tjære. Smak. Teen har en sterkt røksmak som minner om røkt whisky eller om åpen ild. Trass i dette er det sjeldent noe problem å kjenne smaken av svart te. Personer som smaker Lapsang første gang reagerer ikke sjeldent negativt på smaken på grunn av den kraftige røyksmaken. Små mengder av lapsang souchong inngår i Twinings Earl Grey. Heng Shan Nan. Heng Shan (kinesisk: 衡山; pinyin: "Héng Shān") tidligere også kalt Nan Yue (南岳; "Nán Yuè") er et fjell som ligger sør i provinsen Hunan i Kina, ca. 100 km sør for provinshovedstaden Changsha. For å skjelne fjellet fra et av samme navn i nord, kalles det også «det sørlige Hengfjellet» (衡山南; pinyin: Héng Shān Nán). Det er egentlig en fjellkjede som er ca ca. 150 km lang og har 72 topper. Det er ett av Kinas fem hellige fjell innen taoismen i landet. D-A-D. D-A-D er et dansk rockeband tidligere kjent som Disneyland After Dark, men måtte endre navn etter trusler om søksmål fra The Walt Disney Company. Bandet har også brukt navnene D.A.D, D•A•D og D:A:D, hvor hvert navn har representert en tidsperiode i bandets historie. Historie. Bandet startet opp i 1982 i København under navnet «Disneyland After Dark». Første besetning besto av Jesper, Stig, Peter og Stigs kjæreste, Lene Glumer. Hun ble forøvrig sparket etter debutkonserten i desember 1982. 3. mars 1984 kom Jespers yngre bror Jacob med i bandet på en konsert, og ettervert ble han fast medlem. Bandet ga ut debutalbumet "Call of the Wild" i 1986. De fikk så internasjonalt gjennombrudd i 1989 med albumet "No Fuel Left for the Pilgrims". Albumet ble bandets største suksess, og ga dem også kontrakt med plateselskapet Warner Bros. for lansering i USA. Etter lengre tids forsøk ga de opp å få gjennombrudd i USA, og konsentrerte seg så kun om det europeiske markedet. Miljøvennlig energi. Med miljøvennlig energi menes i dag energi i form av elektrisitet, enkelte sorter gass eller varme som er produsert på en måte som i minst mulig grad belaster miljøet med avfallsstoffer, og der bruken av energien ikke endrer dette regnskapet vesentlig. Når man snakker om miljøvennlighet snakker en vanligvis om energikilde/ energibærer, og i mindre grad om hvordan energien brukes. Miljøvennlighet er ikke et absolutt begrep, men en gradering – fra lys og varme fra vannkraft og til kullfyring og annen bruk av fossile energikilder uten rensing. Bruk av radioaktive materialer til fremstilling av elektrisitet (kjernekraft) kan ansees som vennlig, dersom en ser bort fra lekkasjefare og avfallshåndtering. Begrepet har fått økende aktualitet i forbindelse med den globale oppvarmingen, som settes i sammenheng med at store mengder karbondioksyd fra olje, gass og kull slippes ut i atmosfæren som følge av moderne livsstil. Homeward Bound. «Homeward Bound» er en amerikansk sang med Simon and Garfunkel, produsert av Bob Johnston og spilt inn 14. desember 1965. Den ble utgitt på single for Columbia Records i februar 1966. Det blir sagt at Paul Simon skrev sangen på den tidligere jernbanestasjonen Ditton i byen Widnes i Nordvest-England, mens han oppholdt seg der over natten og ventet på et tog. «Homeward Bound» beskriver hans lengsel etter å vende hjem, både til sin daværende kjæreste Kathy Chitty i Brentwood, Essex, England og til USA. En liveversjon av sangen tar plassen til studioversjonen på samlealbumet "Simon and Garfunkel's Greatest Hits". Den er én av Simons signatursanger sammen med «The Sounds of Silence», «Mrs. Robinson» og «Bridge over Troubled Water» og den blir fremført jevnlig på hans konserter. I 1976 spilte Simon og forhenværende Beatle, George Harrison, denne sangen og «Here Comes the Sun» i en episode av "Saturday Night Live", som Simon var vert for og Harrison var musikalsk gjest i. Flere artister har spilt inn coverversjoner av sangen på plate, innbefattet The Beau Brummels, Glen Campbell, Cher, Petula Clark, Janie Fricke, Jack Jones, William Joseph samt Jack's Mannequin Norsk versjon. Andreas Diesen og Tore Ryen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hjemme igjen». The Vanguards har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Triola TN 449 i 1966. NM i fotball for kvinner 1980. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1980 er en norsk fotballturnering. Det var det tredje offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. BUL ble norgesmestre etter å ha slått Ørn i finalen. Eksterne lenker. Fotball for kvinner Liste over ordførere i Åfjord. "Listen er under arbeid og svært mangelfull." 1. januar 1964 ble Åfjord herred og Stoksund herred slått sammen til Åfjord kommune. Åfjord Godfrey Rampling. Godfrey Lionel Rampling (født 14. mai 1909, død 20. juni 2009) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Rampling ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det britiske laget som vant 4 x 400 meter stafett foran USA og Tyskland. De andre på laget var William Roberts, Godfrey Brown og Frederick Wolff. James LuValle. James Ellis LuValle (født 10. november 1912, død 30. januar 1993) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. LuValle vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass på 400 meter bak sin landsmann Archie Williams og britiske Godfrey Brown. Mario Lanzi. Mario Lanzi (født 10. oktober 1914, død 21. februar 1980) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Lanzi vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass på 800 meter bak amerikanske John Woodruff. Espen Kregnes. Espen Kregnes (født 6. juni 1981 i Oslo) er en norsk musiker og låtskriver, med elbass som hovedinstrument. Kong Ubu. Kong Ubu er et teaterstykke skrevet av Alfred Jarry og uroppført i 1896. Dette stykket hevdes å være det som satte i gang tidsepoken Modernismen. Stykket skapte stor oppsikt da det første gang ble satt opp i Paris. Stykket begynner med at Kong Ubu kommer inn på scenen med en dobørste med bæsj på, er stygg og feit og roper "Fy faen!". Med "Kong Ubu" var det første gang man møtte en anti-helt på scenen. Lars G. Dahl-Olsen. Lars Gunnar Dahl-Olsen (født 1954) er en færøysk veiarbeider og tidligere lokalpolitiker. Han arbeider i det færøyske veivesenet, Landsverkfrøðingurin. Dahl-Olsen satt i kommunestyret i Saksunar kommuna 1993–2005, og var borgermester 1997–2005. Han stilte som kandidat til kommunestyret i Sunda kommuna i 2005, men ble ikke valgt. NM i fotball for kvinner 1981. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1981 er en norsk fotballturnering. Det var det fjerde offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Bøler Idrettsforening ble norgesmestre etter å ha slått Bondeungdomslaget i finalen. Gruppe 1. Vinner: Bossekop Gruppe 4. I Bergen. Vinner: Nymark Gruppe 6. I Brumunddal. Vinner: Bøler Gruppe 7. I Matrand. Vinner: Sprint-Jeløy Gruppe 8. I Sarpsborg. Vinner: Asker Eksterne lenker. Fotball for kvinner Uro (pyntegjenstand). a> og festet til senga med et eget stativ. Uro er en pyntegjenstand, et leketøy eller kunstverk i form av en bevegelig skulptur som svinger og dreier og utnytter prinsippet om likevekt. Uroer og liknende innretninger innen kinetisk kunst kalles ofte mobiler. Dekorasjonsgjenstander. Uroer består vanligvis av en snor som er festet i taket eller et stativ og har flere vektstenger der det henger gjentander av lette materialer eller enda flere stenger. Disse gjenstandene balanserer hverandre slik at stengene blir hengende mer eller mindre vannrett. Hver stang henger i bare én snor slik at stengene kan rotere omkring snora og de ulike elementene omkring seg selv. Uroer kan bestå av ulike objekter i likevekt, ofte formet som dyr og andre figurer eller abstrakte former i spennende farger. Uroer som henger over varmeovner eller i trekk vil være i stadig bevegelse på grunn av luftstrømmene. Mange henger uroer som fokuseringspunkter og dekorasjoner over vogger og småbarnsenger. I urverk og annet. Uro har flere betydninger. Betegnelsen kan blant annet brukes om liknende innretninger som pyntegjenstandene, det vil si om hjul eller maskindeler for eksempel i et urverk. Der er en uro et regulerende svingelegeme som svinger omkring sin egen akse og blir holdt i midtstilling av en spiralfjær. Philip Edwards. Philip Aaron «Phil» Edwards (født 13. september 1907, død 6. september 1971) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Edwards vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det canadiske laget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter stafett bak USA og Tyskland. De andre på laget var James Ball, Stanley Glover og Alexander Wilson. Fire år senere, under Sommer-OL 1932, vant han tre bronsemedaljer, to individuelle på 800 og 1500 meter og en i stafett 4 x 400 meter. Glenn Cunningham. Glenn Cunningham (født 4. august 1909, død 10. mars 1988) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i OL 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Cunningham vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass på 1500 meter bak John Lovelock fra New Zealand. Arvo Askola. Arvo Askola (født 2. desember 1909, død 23. november 1975) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Askola vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass på 5000 meter bak sin landsmann Ilmari Salminen og med Volmari Iso-Hollo på tredje plass vant Finland alle tre medaljene på distansen. Vigleik Dyrøy. Vigleik Dyrøy (født 1957) er en norsk visesanger, komponist og tekstforfatter. Han kommer fra Askøy og var medlem av visegruppa Fenring, som han også var med å starte. I 1979 gav de ut albumet "Tilbakeblikk". Dyrøy er spesielt kjent for sine melodier til dikt av Olav Lavik. Han er nå medlem av gruppa Demring og holder sammen med dem konserter med programmet «Audsleg rop mot bratt fjell». Friedrich Wilhelm Priess. Friedrich Wilhelm Priess (født 1834 i Preussen, død 19. april 1864 på Etterstad utenfor Christiania) var en av de siste, sammen med dansken Knud Fredrik Christian Simonsen som ble henrettet av skarpretteren Samson Isberg i Norge. Henrettelsen ble foretatt på Etterstad utenfor Christiania, og var flyttet dit på grunn av plassmangel på Galgeberg, noen hundre meter lengre sørvest. Over 5 000 mennesker skal ha vært til stede. Bakgrunn. Priess kom fra en velstående bakgrunn, men var på flukt fra en et års dom for legemebeskadigelse. Han kom til Norge høsten 1862, sammen med sin 18 år gamle gravide samboer Caroline Schmidt. På båten til Kristiania traff han Simonsen, og de to familiene flyttet senere sammen i Simonsens leilighet i Biskop Gunnerus' gate. Forbrytelsen. De to familiene fikk etter hvert stadig større økonomiske problemer og i den fortvilte situasjonen bestemte Priess og Simonsen seg for å løse disse ved å begå et rovmord. Offeret ble bonden Nils Nilsen Grøte fra Lærdal, som var i Christiania for å selge et større parti røkt laks. Det meste var solgt, slik at han hadde en større mengde kontanter med seg. Priess ga seg ut for å være styrmann på et tysk skip utenfor havnen, og ville ha Grøte ombord for å forhandle om kjøp av et større parti laks. Priess og Simonsen leide en robåt av en båtsmann Andersen, og 10. august 1863 rodde de Grøte ut mot Hovedøya, hvor Priess' skute angivelig skulle ligge. Her ble Grøte skutt, plyndret og dumpet i fjorden ved hjelp av en stor stein de fant på Hovedøya og båtens ankertau. Med Grøtes penger flyktet de to med sine familier til København. En uke senere fløt imidlertid Grøtes lik opp og ble funnet, båtsmann Andersen kunne gjenkjenne ankertauet og at det var Priess og Simonsen som hadde leid båten. De to ble da arrestert og ført tilbake til Christiania. Høyesterett dømte dem til døden, uten mulighet for benådning. I fengselet. I fengselet ble Priess dypt religiøs, og skal ha uttalt i april 1864 at han fortjente straffen og ville ikke ha akseptert en benådning. Simonsen brøt sammen, med Priess skal ha fått ham på bena igjen. Da deres religiøse omvendelse ble kjent, førte dette til en folkelig sympati for de to dødsdømte. Henrettelsen. På dagen for henrettelsen, 19. april hadde landets skarpretter Samson Isberg kommet fra sitt hjemsted i Bergen. Imidlertid var den militære vaktkorpset som skulle stå rundt skafottet forsinket, så Priess ble kjørt rundt i området en halv time og vente på sin egen henrettelse før alt var på plass. En tysk prest, Möhne, holdt en kort preken, og mens Priess' hode lå på blokken, ba Möhne «Fader vår», hvor øksen skulle falle før bønnen var fullført. På strofen «forlat oss vår skyld» ble hodet skilt fra kroppen ved et hugg. Liket ble, sammen med liket av Simonsen, først brakt til rettsmedisinsk institutt, og deretter gravlagt på "Tøien kolerakirkegård", som lå der hvor Lakkegata skole senere ble anlagt i Lakkegata 79. Virkning. Henrettelsen av Priess og Simonsen fikk stor offentlig oppmerksomhet og gjorde et sterkt inntrykk på de tilstedeværende. Slik ble dette et vesentlig bidrag til debatten om dødsstraffens berettigelse. Knud Fredrik Christian Simonsen. Knud Fredrik Christian Simonsen (født 1837 i Danmark, død 19. april 1864 på Etterstad utenfor Christiania) var den siste, sammen med prøysseren Friedrich Wilhelm Priess som ble henrettet av skarpretteren Samson Isberg i Norge. Henrettelsen ble foretatt på Etterstad utenfor Christiania, og var flyttet dit på grunn av plassmangel på Galgeberg, noen hundre meter lengre sørvest. Over 5 000 mennesker skal ha vært til stede. Bakgrunn. Simonsen kom fra enkle kår og kom til Norge høsten 1862, sammen med sin norskfødte hustru og ene barn. Han arbeidet som skomaker og på båten til Kristiania traff han Priess, og de to familiene flyttet senere sammen i Simonsens leilighet i Biskop Gunnerus' gate. Forbrytelsen. De to familiene fikk etter hvert stadig større økonomiske problemer og i den fortvilte situasjonen bestemte Priess og Simonsen seg for å løse disse ved å begå et rovmord. Offeret ble bonden Nils Nilsen Grøte fra Lærdal, som var i Christiania for å selge et større parti røkt laks. Det meste var solgt, slik at han hadde en større mengde kontanter med seg. Priess ga seg ut for å være styrmann på et tysk skip utenfor havnen, og ville ha Grøte ombord for å forhandle om kjøp av et større parti laks. Priess og Simonsen leide en robåt av en båtsmann Andersen, og 10. august 1863 rodde de Grøte ut mot Hovedøya, hvor Priess' skute angivelig skulle ligge. Her ble Grøte skutt, plyndret og dumpet i fjorden ved hjelp av en stor stein de fant på Hovedøya og båtens ankertau. Med Grøtes penger flyktet de to med sine familier til København. En uke senere fløt imidlertid Grøtes lik opp og ble funnet, båtsmann Andersen kunne gjenkjenne ankertauet og at det var Priess og Simonsen som hadde leid båten. De to ble da arrestert og ført tilbake til Christiania. Høyesterett dømte dem til døden, uten mulighet for benådning. I fengselet. I fengselet ble Priess dypt religiøs, og skal ha uttalt i april 1864 at han fortjente straffen og ville ikke ha akseptert en benådning. Simonsen brøt sammen, men Priess skal ha fått ham på bena igjen. Også Simonsen ble dypt religiøs. Da deres religiøse omvendelse ble kjent, førte dette til en folkelig sympati for de to dødsdømte. Henrettelsen. På dagen for henrettelsen, 19. april hadde landets skarpretter Samson Isberg kommet fra sitt hjemsted i Bergen. Imidlertid var den militære vaktkorpset som skulle stå rundt skafottet forsinket, så Priess ble kjørt rundt i området en halv time og vente på sin egen henrettelse før alt var på plass. Etter henrettelsen av Priess, ble skafottet rengjort, før Simonsen ble ført fram. Han skal ha trådt fram likblek, mens tårene rant nedover kinnene. Sammen med presten Tandberg knelte han på skafottet og sa noen formanende ord til de frammøtte, erkjente sin skyld og sa han var beredt på straffen. Da Simonsens hode lå på blokken, ba Tandberg «Fader vår», hvor øksen skulle falle før bønnen var fullført. På strofen «fri oss fra det onde» ble hodet skilt fra kroppen ved et hugg. Liket ble, sammen med liket av Priess, først brakt til rettsmedisinsk institutt, og deretter gravlagt på "Tøien kolerakirkegård", som lå der hvor Lakkegata skole senere ble anlagt i Lakkegata 79. Virkning. Henrettelsen av Priess og Simonsen fikk stor offentlig oppmerksomhet og gjorde et sterkt inntrykk på de tilstedeværende. Slik ble dette et vesentlig bidrag til debatten om dødsstraffens berettigelse. Mexico under Sommer-OL 1932. Mexico under Sommer-OL 1932. 71 sportsutøvere fra Mexico deltok under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Mexico kom på delt 21. plass med to sølvmedaljer Energi på Færøyene. a> på et frimerke fra 2001. Energi på Færøyene blir hovedsakelig utvunnet fra vannkraft, men i de senere år har også vindkraft gjort seg stadig mer gjeldende. Færøyene øyner muligheten for store forekomster av olje og naturgass, siden både Norge og Storbritannia har store funn i Nordsjøen. Det har blitt funnet betydelige mengder olje, men så langt har ingen av dem vist seg å være drivverdige. Politisk var energisaker først organiserte under ulike former av Energidepartementet fra 1981 til 2004 (Olje- og miljødepartementet 1998–2004). Siden 2004 har energisaker (inkludert olje) tilfalt Innenriksdepartementet. Vannkraft. Arbeidsfolk under byggingen av Fossá kraftverk i Vestmanna i 1950-årene Rørledninger for Fossá kraftverk i Vestmanna i 1950-årene Oppstartsfasen. Tidlig på 1900-tallet reise debatten seg om hvordan Færøyene skulle få elektrisk kraft, ettersom bruken av dette hadde skutt fart i øvrige deler av Europa. Færøyingene hadde derfor i tankene hvordan man best mulig kunne utnytte kraften i de færøyske elvene og bekkefarene. Pionéren innenfor dette arbeidet skulle bli handelsmannen, bonden og lokalpolitikeren Ólavur á Heygum i Vestmanna. Sommeren 1907 la han en vannledning fra Fossá og til en turbin som skulle produsere elektrisk kraft til bygda. Prosjektet var imidlertid kostbart, og han fikk ingen offentlig støtte, og derfor døde prosjektet i Vestmanna med ham i 1923. På forskjellige steder omkring på øyene gikk folk sammen om å utnytte vannkraften. Vágs kommuna bygde det første egentlige vannkraftverket på Færøyene, Botnur kraftverk, i 1921. Samme år tok også Tórshavnar kommuna i bruk et kraftverk. I 1931 bygde Klaksvíkar kommuna Strond kraftverk på Strond. Etterhvert så man at kommunene måtte arbeide i fellesskap for å bygge ut et kraftnett, fortrinnsvis på Streymoy, Eysturoy og Vágar, ettersom hovedtyngden av befolkningen og tilgjengelig vann lå her. Færøysk sektor. Den første letingen etter olje på færøysk sokkel startet utenfor Lopra på Suðuroy i 1981, da man boret ned i 2 178 meters dybde. Det ble funnet spor av gass, men man fant det ikke drivverdig. I juli 1996 ble boringen ved Lopra gjenopptatt, og man kom ned i 3 558 meters dybde uten å finne olje. De to boringenes hovedformål var å undersøke den færøyske havbunnens geologiske sammensetning. I 1997 ble Faroe Petroleum etablert, og året etter ble Atlantic Petroleum etablert av 18 private investorer. I 2000 fikk norske Statoil, som et av tolv oljeselskaper, tildelt til sammen syv letelisenser. Området dekket 14 000 km² sørøst for Færøyene, et område som ligger 100 km nord for et britisk felt i nærheten av Shetland, hvor det ble funnet drivverdige olje- og gassfelter tidlig på 1990-tallet. Området på den færøyske siden er teknisk utfordrende siden store deler av sokkelen er dekket av et tykt hardt lag med lava. Havbunnen ligger 1 000 meter under havet, og det bores ytterligere 3 000 meter ned i havgrunnen. Den første lisensrunden tilførte 1,6 milliarder danske kroner til det færøyske samfunnet, mye av årsaken til dette er at oljeselskapene er forpliktet til å bruke færøysk arbeidskraft i de tilfeller det er mulig. I løpet av den første fireårsperioden etter tildelingen av letelisensene har det blitt boret i fire av syv letelisenser, men ingen av funnene i denne runden har vist seg å være drivverdige. Britisk sektor. Det amerikanske oljeselskapet Amerada Hess fant betydelige mengder olje i 2004, men feltet har ikke ennå vist seg å være drivverdig. ChevronTexaco startet ble seismiske undersøkelser nær grensen til Shetland i juli 2005, har sammen med blant annet Statoil gjort betydelige olje- og gassfunn, men det skal ytterligere undersøkelser til før man vet hvor mye olje og gass feltet inneholder og om feltet er drivverdig. På den britiske siden er oljeproduksjonen allerede i full gang. I 2005 sendte Statoil tre nye letefartøyer til området, etter at Lagtinget tildelte selskapet fire av totalt syv nye letelisenser. I august 2008 var det gjort et oljefunn på Blackbird-feltet i britisk sektor utenfor Aberdeen. Atlantic Petroleums andel er 12 prosent av denne brønnen. I september samme år kom Atlantic Petroleum med en pressemelding om at olje også var funnet på Chestnut-feltet, også dette i britisk sone. Atlantic Petroleums del av lisensen var 15 prosent. Inntektene forventes å være ca. 800 millioner danske kroner. Den første lasten gav ca. 15–16 millioner danske kroner. Sveits under Sommer-OL 1932. Sveits under Sommer-OL 1932. Sju sportsutøvere fra Sveits deltok under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Sveits kom på delt 22. plass med en sølvmedalje. Biot (Alpes-Maritimes). Biot er en fransk kommune i departementet Alpes-Maritimes og regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur. Innbyggerne kalles Biotois. Geografi. Biot ligger innenfor kystbyen Antibes mellom Cannes og Nice. New Zealand under Sommer-OL 1932. New Zealand under Sommer-OL 1932. Tjueen sportsutøvere, tjue menn og én kvinne, fra New Zealand deltok i fire sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. New Zealand kom på delt 22. plass med en sølvmedalje. OL-troppen besto av tre boksere, en syklist, elleve roere og seks friidrettsutøvere hvorav en kvinne. Elizabeth Banks. Elizabeth Banks (født Elizabeth Maresal Mitchell, 10. februar 1974 i Pittsfield i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller kjent for TV- og filmroller i blant annet Scrubs, Spider-Man, The Uninvited, The 40-Year-Old Virgin, W., Zack And Miri Make A Porno og Role Models. Tidlig liv og utdannelse. Banks ble født i Pittsfield i Massachusetts, som den eldste av fire barn til Ann og Mark Mitchell. Hennes far var fabrikkarbeider hos General Electric og moren jobbet inntil nylig i en bank. Som liten deltok hun i Nickelodeon Game Show Finders Keepers. Hun ble uteksaminert fra Pittsfield High School i 1992 og er magna cum laude-utdannet ved University of Pennsylvania i 1996. Der var hun medlem av Delta Delta Delta Sorority. Hun var den første i familien til å ta eksamen fra college. I 1998 fullførte hun skolegang ved American Conservatory Theater. Karriere. Banks forandret navnet sitt for å unngå forveksling med skuespillerinnen Elizabeth Mitchell. Hun debuterte i den uavhengige filmen Surrender Dorothy som "Elizabeth Casey”. Banks er kjent for sine roller i Seabiscuit, Heights, Spider-Man-filmer (han spilte rollen som Betty Brant), og kultkomedien Wet Hot American Summer. Hun fikk raskt eksponering gjennom filmer som The 40-Year-Old Virgin og Slither. Hun spiller også Mark Wahlbergs kjæreste i filmen Invincible. I mai 2006 opptrådte Banks i sesong fem av NBCs komedie-drama Scrubs som dr. Kim Briggs, kjæresten til JD (Zach Braff). Karakteren har dukket opp i sesongene seks, sju og åtte som en tilbakevendende gjestestjerne. I 2005 spilte Banks i showet Stella. I 2007 spilte Banks den kvinnelige hovedrollen i komedien Meet Bill, sammen med Aaron Eckhart og Jessica Alba. Banks har også en liten rolle i julekomedien ”Fred Claus” fra 2007 hvor medspillere er Vince Vaughn og Paul Giamatti, og hun spilte en kjæreste i komedien Definitely, Maybe sammen Isla Fisher og Ryan Reynolds i 2008. Banks hadde hovedrollen sammen med Seth Rogen i Kevin Smiths komedie Zack and Miri Make a Porno, som ble gitt ut til Halloween i 2008. Hun spiller USAs førstedame, Laura Bush, i W, Oliver Stones biografiske film om George W. Bush. Banks dukket opp i thrilleren The Uninvited, en nyinnspilling av den koreanske skrekkfilmen A Tale of Two Sisters. Filmen forteller historien om en påtrengende stemor som gjør livet ulykkelig for tenåringsdøtrene til hennes nye ektemann. Banks baserte hennes karakter, Rachel, på Rebecca De Mornay karakter The hand that Rocks the Cradle. «Det var veldig viktig for meg at alle replikkene jeg hadde kan tolkes på to måter», sier Bankene om sin rolle, «så når du går tilbake gjennom filmen kan du se det». Banks opptrer hyppig med skuespiller Paul Rudd, de to har dukket opp i fire filmer sammen til nå, Wet Hot American Summer, The Baxter, The 40 Year Old Virgin og Role Models. «Det var en David O. Russell-film som jeg virkelig ønsket å lage sammen med Vince Vaughn som endte med å falle fra hverandre», har Banks uttalt, og refererer til filmen H-Man Cometh, i et intervju fra januar 2009. Personlig. 5. juli 2003 giftet Banks seg med sportsskribent og produsent Max Handelman, som hadde vært hennes kjæreste siden college. Hun konverterte til jødedommen for å gifte seg med ham. Marita Traaen. Marita Traaen (født 11. april 1993 i Rollag) er en norsk skuespiller som siden høsten 2009 har spilt rollen som Runa Jørgensen, datteren til Bea, i TV 2s såpeserie "Hotel Cæsar". Marita ble tildelt rollen gjennom «Jakten på Runa og Goggen» («Jakten på en Cæsar-stjerne»), en åpen audition hvor 702 deltakere kjempet om rollene som Runa Jørgensen og Georg «Goggen» Anker-Hansen (Tarjei Westby). Fyrstikkalleen skole. Fyrstikkalleen skole («F21») er en 8-13 skole i Fyrstikkalleen 21 ved Fyrstikktorget på Helsfyr i Oslo. Skolen er en av få kombinerte ungdoms- og videregående skoler i Norge, og ble etablert i august 2010. Bygget er arkitektonisk utformet av Arkitektkontoret GASA AS og er integrert i lokalene til den gamle fyrstikkfabrikken til Nittedal Tændstikfabrik. Skolen er på 15 000 kvadratmeter inkluderert barnehage, bibliotek og en flerbrukshall. Skolen kalles «F21» på grunn av adressen Fyrstikkalleen 21. «F21» var også arbeidstittelen til skolen under byggeprosessen. Knut Flovik Thoresen. Knut Flovik Thoresen fra Arendal født 1971 er en norsk historiker, forfatter og kaptein i Forsvaret. Thoresen er utdannet historiker fra Universitetet i Agder. Han har militærbakgrunn fra det norske Forsvaret, og har blant annet tjenestegjort i Libanon, Bosnia, Kosovo og Afghanistan. Han har flere bokutgivelser med militærhistorie og andre verdenskrig som tema. Fjordnibba. Fjordnibba er et fjell på Spitsbergen, Svalbard. Fjordnibba ligger helt vest på Sabine Land, på den sørlige delen av Tempelfjorden, nordvest for Coloradofjella. På Fjordnibba finnes et fuglefjell med lunde, polarlomvi, polarmåke, teist og havhest. Egypt under Sommer-OL 1952. Egypt under Sommer-OL 1952. 114 sportsutøvere fra Egypt deltok under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Egypt kom på delt 40. plass med en bronsemedalje. Bredtvet. Bredtvet (også Bredtveit og Bredtvedt) er et strøk i bydel Bjerke i Groruddalen nordøst i Oslo. Området er en åsrygg beliggende mellom Veitvet i vest og Kalbakken i øst. Riksvei 4, Trondheimsveien danner grensen mot Rødtvet og Lillomarka i nord og over Østre Aker vei ligger bydel Alna i sør. Bredtvet var tidligere en storgård, og mest kjent som hjemmet til lekpredikant Hans Nielsen Hauge tidlig på 1800-tallet. På gården ble Bredtvet kirke bygget i 1977. En obelisk med minneplate over Hauge er reist i kirkehagen. Bredtveit kvinnefengsel ligger like nord kirken. Bygget til den nedlagte Bredtvet videregående skole ligger på sørsiden av kirken, mens Statpeds Bredtvet kompetansenseter og Torshov kompetansesenter ligger mot sørøst. Skansbukta. Skansbukta (eller Skansebukta) er en bukt på Spitsbergen, Svalbard. Skansbukta ligger i ytre Billefjorden sørøst på Dickson Land og er 2,2 km lang. Alle de vanlige fuglefjellsartene er representert i området, som alkekonge, lunde, polarlomvi, teist, havhest og krykkje. Det er også et rikt planteliv her, blant annet med polarflokk. I 1918 okkuperte Dalen Portland Cementfabrik fra Brevik området og satte i gang forsøk på drift av stedets store forekomster av gips. Eventyret ble kortvarig og driften ble nedlagt etter en sesong. Gipsbruddet ble gjenåpnet på 1930-tallet av nye interesser, men noen få års prøvedrift endte igjen med nedleggelse. Flere spor etter gipsutvinningen finnes i dag. Louis-Antoine de Bougainville. Louis-Antoine de Bougainville (født 11. november 1729 i Paris, død 31. august 1811 samme sted) var en fransk sjøfarer, oppdagelsesreisende og forfatter. Tidlig liv. Louis-Antoine de Bougainville var matematisk interessert og skrev i 1752 en artikkel om integralregning som ga ham innpass i Royal Society i London i 1756. I 1753 vervet han seg til den franske arméen og tjenestegjorde fra 1756 i Canada som adjutant for general Louis-Joseph de Montcalm og deltok i den franske og indianske krig. Kolonisering av Falklandsøyene. Etter syvårskrigen besluttet franske myndigheter å kolonisere Falklandsøyene, og Bougainville påtok seg oppgaven for egen regning. Etableringen i Port St. Louis i 1764 opprørte imidlertid myndighetene både i Storbritannia og i Spania. I 1766 aksepterte Frankrike det spanske kravet om herredømme over øygruppen, i 1767 reiste franskmennene mot at Spania refunderte utgiftene til Louis de Bougainville. Ekspedisjonen til Stillehavet. 1766 fikk Bougainville i oppdrag av den franske regjeringen og kong Louis XV å gjennomføre en jordomseiling. Den 5. november samme år forlot Bougainville havnebyen Nantes med fartøyene «La Boudeuse» og «L'Étoile». Med på reisen var også botanikeren Philibert Commerçon. Bougainville nådde Stillehavet 1768 gjennom Magellanstredet. Han besøkte Tuamotuøyene og trodde han hadde oppdaget Tahiti, uvitende om at briten Samuel Wallis hadde oppdaget øya bare noen måneder tidigere. Reisen fortsatte mot Samoa, Ny-Hebridene (Vanuatu) og Salomonøyene, og senere gjenoppdaget han øya Bougainville som han navnga etter seg selv. I september 1768 nådde Bougainville Molukkene og siden Batavia (Jakarta), og nådde endelig Saint-Malo den 16. mars 1769. I tillegg til at Bougainville ble den første franskmann som gjennomførte en verdenomseiling, ble Commerçons medhjelper Jeanne Baré den første kvinne som utførte samme bedrift. Senere virke. Etter hjemkomsten skrev Bougainville boken "Voyage autour du monde par la frégate du roi La Boudeuse et la flûte L'Étoile" om reisen som ble publisert i 1771. I 1772 ble han utnevnt til kongens personlige sekretær og kjempet under den amerikanske uavhengighetskrigen mot britene. Napoleon I utnevnte ham i 1808 til greve og medlem i Hederslegionen. Senere trakk han seg tilbake på sitt gods i Normandie og døde i Paris 1811. KAC SR-25. KAC SR-25 er en halvautomatisk skarpskytter/snikskytterrifle fra Knights Armament Company formgitt av Eugene Stoner (Stoner Rifle). Den er delvis bygd som Stoners AR-10, men tilpasset til NATOs 7.62x51mm ammunisjon. Ca. 60% av delene er kompatible med AR15/M16 (dvs. delene som ikke er direkte berørt av ammunisjonshåndtering og kulebane (f.eks kolber)). Løpet var opprinnelig Remingtons 5R, men fås i forskjellige varianter og lengder tilpasset bruken. Yahagi (elv). er en elv i Japan. Den har sitt utspring i Naganoprefekturets fjell Ōkawairi. Harald Thune (musiker). Harald Thune (musiker) (født 4. mars 1965) er en norsk musiker fra Nesodden. Han spiller gitar og synger og var bare 13 år da han startet sitt første band. Da var han sammen med Marius Lillelien og Tor Ivar Forsland, som spilte bass. Det første bandet kalte de The Lost Souls, de spilte mye av Johnny Cash sin musikk. Siden startet han rockebandet Black Dogs sammen med forfatteren Herman Willis. De spilte inn et album som aldri kom ut og ga seg tidlig på 1990-tallet. I 1992 sang han i Norske Gutter. Etter det har han vært med i flere band og spilt inn flere plater. Tone (elv). Tone ved Narita og Kawachi. er en elv i Kantōregionen i Japan. Den er 322 km lang (og er med det landets nest lengste elv etter Shinano) og har et nedbørsområde på 16.840 km². Elven kalles noen ganger; "Bandō" er et obskønt synonym for Kanto, og "Tarō" er et vanlig navn å gi til familiens eldste sønn. Elven regnes av noen som en av de tre fremste elvene i Japan, sammen med Yoshino og Chikugo. Elvens utspring ligger i Ōminakamifjellet (大水上山), og utløpet er ved Choshi. En avløper av elva, Edo, renner ut i Tokyobukten. I tidligere tider hadde elven et skiftende og ukontrollert løp. På 1600-tallet begynte reglueringsarbeider som endret elvens opprinnelige løp, slik at bare en liten del av vannet nå renner til Tokyobukten. Elven var tidligere en viktig transportåre, men dette falt bort etter at jernbanen overtok godstratikken på 1800-tallet. I dag har elven betydelig vannkraftproduksjon. Herbert Simon. Herbert Alexander Simon (født 15. juni 1916, død 9. februar 2001) var en amerikansk informatiker, statsviter, økonom og psykolog hvis forskning omfattet informatikk, kognitiv psykologi, informatikk, administrasjon og ledelse, økonomi, vitenskapsfilosofi, sosiologi og statsvitenskap. Han virket det meste av livet ved Carnegie Mellon University. Med nesten tusen ofte svært høyt sitert publikasjoner er han en av de mest innflytelsesrike samfunnsvitere i det 20. århundre. Simon var en polyhistor og blant grunnleggerne av flere av dagens viktige vitenskapelige domener, blant annet kunstig intelligens, informasjonsbehandling, beslutningstaking, problemløsning, oppmerksomhetsøkonomi, organisasjonsteori, komplekse systemer og computer-simulering av vitenskapelige funn. Han dannede vilkårene avgrenset rasjonalitet og "satisficing", og var den første til å analysere arkitekturen av kompleksitet og å foreslå en fortrinnsrett vedlegg mekanisme for å forklare makt lov distribusjoner. Han fikk også mange utmerkelser gjennom livet. Disse inkluderer: ACM's Turing-prisen for å "grunnleggende bidrag til kunstig intelligens, psykologi av menneskelig erkjennelse, og liste behandling" (1975); Nobels minnepris i økonomi "for hans banebrytende forskning på beslutningsprosessen innenfor økonomiske organisasjoner "(1978), "National Medal of Science" (1986) og TFO's "Award for Outstanding Lifetime Contributions to Psychology" (1993). M8 (Berlins sporvei). Metrolinje M8 er en trikkelinje fra (S) Nordbahnhof i bydelen Mitte via (U) Rosa-Luxemburg-Platz og Landsberger Allee stasjon til de nye bydeler i Marzahn og Ahrensfelde i Øst-Berlin. Mellom Ahrensfelde og Landsberger Alle/Petersburgerstraße (der det er overgang til M5, M6 og M10) er det 24 timers trafikk og minst 10 minutters frekvens mellom kl 0430 og 0030, mens det på resten av linjen som går gjennom sentrum av det østlige Berlin, er en lavere frekvens og ingen nattrafikk. Rådal (Bergen). Rådal er et område i grenselandet mellom bydelene Fana og Ytrebygda i Bergen. Rådal har omfattende tettbebyggelse som inngår i tettstedet Bergen, og store næringsområder med Lagunen Storsenter som sentrum. I Rådal ligger også Nordahl Grieg videregående skole, Rå skole, Rådalslien skole, Skeie skole, Fana Stadion, Fana golfklubb, Siljustøl Museum og tidligere Rådal stasjon på Nesttun-Osbanen. I utkanten mot sør ligger BIRs forbrenningsanlegg, som produserer fjernvarme. Bybanen i Bergen vil få holdeplass ved Lagunen og på Råstølen. Rådal er et trafikknutepunkt hvor Fanaveien, Flyplassveien og motorveien Fritz C Riebers vei møtes, og herfra skal det også bygges motorvei videre til Os (Svegatjørn-Rådal). Rådal omfatter grunnkretsene Holten og Skeie samt sørlige deler av grunnkretsen Siljustøl (alle i Ytrebygda bydel), nordlige deler av grunnkretsen Stend (Fana bydel), og vestlige deler av grunnkretsene Skjoldhøgda og Krohnåsen (Fana bydel vest for Apeltunvannet). Tilgrensende områder har også postadresse Rådal. Halvor Seilø Torgersen. Halvor Seilø Torgersen (født 25. juli 1947 i Fredrikstad) er en norsk journalist og forfatter. Han har skrevet Maarud Gaards bedriftshistorie (1978), og biografien Portretter av Heddy”, om Heddy Astrup og hennes sosiale engasjement, særlig innen åndssvakeomsorgen. Seilø Torgersen var fast søndagskåsør i NRKs Nitimen, og fjernsynskåsør på TV+ i nittiårene. Han arbeidet fast for avisen Nationen fra 1970, til han gikk av med pensjon i 2009. Seilø Torgersen fikk presseprisen «Gullpennen» i 1994. Skjold (Bergen). Skjold er et boligområde i Fana bydel i Bergen, som ligger mellom Hop, Nesttun, Øvsttun, Smørås, Rådal og Nordås. Skjold strekker seg også nedover til Skjoldbukta ved Nordåsvannet. Området har mest villabebyggelse, og omfattes av grunnkretsene Skjold og Skjoldhøgda med til sammen 5 348 innbyggere 1. januar 2012 og et samlet areal på 2,79 km², hvorav 0,08 km² er ferskvann. På Skjold ligger Fana Politistasjon, Skjold kirke, Skjold skole og Steinerskolen på Skjold. Bybanen i Bergen skal få holdeplass på Skjold. Fanaveien er hovedveien gjennom området. Mange av veiene har dyrenavn og norrøne gudenavn. Sædalen. Sædalen er en liten dal og et boligområde på østsiden av Nattlandsfjellet mellom Nattland og Helldalsåsen i Fana bydel i Bergen. Her var det tidligere mest utmark og gårdbruk, men i senere år har området vært gjenstand for omfattende boligutbygging. Sædalen skole med tilhørende idrettsanlegg åpnet i august 2010. Området omfattes av grunnkretsene Sædalen og Vestre Sædalen med til sammen 1 552 innbyggere 1. januar 2012, og et samlet areal på 2,78 km², hvorav 0,10 km² er ferskvann. I tillegg hører deler av tettbebyggelsen i grunnkretsen Brattland til Sædalsområdet. Hovedveien gjennom Sædalen er Nye Sædalsveien, som går fra Nattlandsveien i vest til Sandalsringen ved Midtun i sørøst. Ian Stewart. Ian Andrew Robert Stewart (født 18. juli 1938, død 12. desember 1985) var en skotsk musiker, et av de opprinnelige medlemmene i The Rolling Stones. Han spilte tangentinstrumenter i gruppa det første året. Seinere virka han som turneleder, samtidig som han spilte piano og orgel ved plateinnspillinger. Stewart (ofte kalt bare "Stu") var født i Pittenweem i East Neuk of Fife i Skottland og vokste opp i Sutton i i utkanten av London. Han begynte å spille piano seks år gammel. Seinere lærte hans seg banjo. Da Brian Jones i mai 1962 hadde en annonse i "Jazz News", der han søkte etter musikere til ei rhythm-and-blues-gruppe, var Stewart den første som svarte. Mick Jagger og Keith Richards kom med i juni, og gruppa som kalte seg "The Rollin' Stones" hadde sin første opptreden 12. juli 1962 på Marquee Club. Da spilte Dick Taylor bass og Tony Chapman trommer. Det var flere utskiftninger på disse plassene før Bill Wyman og Charlie Watts var på plass i januar året etter. Stewart jobba på Imperial Chemical Industries. Han var den eneste i gruppa som hadde lett tilgang til telefon, og det var kontornummeret de brukte i annonser i "Jazz News". Dermed blei han å stå for mye av det praktiske rundt spillejobber. Han kjøpte også en varebil for å transportere instrumenter og utstyr. I mai 1963 ga manager Andrew Loog Oldham beskjed om at Stewart ikke kunne være med på sceneopptredener lenger. Seks stykker i ei slik gruppe var for mye, mente han, og Stewart passa dårlig til bandets image. Han fikk i stedet tilbud om å være turneleder, samt at han kunne spille piano på plateinnspillinger. Dette aksepterte han. Richards har uttalt om dette: «Jeg hadde nok sagt "reis og ryk", men Stu sa "jeg kan godt kjøre dere rundt". Det er slikt som krever et stort hjerte, men han hadde et av de største.» Stewart lasta og lossa bilen, var sjåfør, fiksa ødelagte gitarstrenger og satte opp trommesettet til Watts. Han spilte også piano (og tidvis orgel, marimbas og andre rytmeinstrumenter) på alle gruppas album mellom 1964 og 1983, med unntak av "Beggars Banquet". Han spilte også piano på utvalgte nummer på turneene i 1969, 1975–76, 1978 og 1981–82. Han foretrakk blues og countryrock og hadde en trofast interesse for boogie-woogie og tidlig rhythm and blues. Han nekta å spille i moll, og han skal ha sagt: «Når jeg står på scenen med Stones og det dukker opp en mollakkord, løfter jeg hendene i protest.» Stewart stod fjernt fra den løsslupne livsstilen til de andre i bandet. Han foretrakk å spille golf, og bestilte derfor gjerne rom på hoteller med bane i nærheten. Dette til en viss irritasjon for resten av gjengen som var mest opptatt av festing og jenter. Stewart har også spilt på innspillinger med Led Zeppelin, The Yardbirds, Physical Graffiti, Howlin' Wolf og George Thorogood and the Destroyers, pluss at han var med i bandet "Rocket 88" sammen med blant andre Charlie Watts og Jack Bruce fra Cream. Han døde 12. desember 1985 av et hjerteanfall. The Rolling Stones spilte en hyllestkonsert for ham sammen med Rocket 88 i februar året etter på "100 Club" i London. Da Stones blei innvotert i Rockens æresgalleri i 1989, bad de om at Stewart måtte nevnes som medlem av gruppa. Politimannen John Rebus i Ian Rankins romaner sies å være inspirert av Stewart. Jan Olav Gatland. Jan Olav Gatland (født 14. mars 1949 på Osterøy) er førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Gatland har publisert en rekke bøker og artikler, hovedsakelig om litteratur. Trigonopterygidae. Trigonopterygidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utseende. Grønne eller brunlige gresshopper som ligner døde blader. Hodet er langstrakt og kjegleformet, antennene omtrent så lange som hodet, temmelig tykke. Fasettøynene er ovale og litt utstående. Forvingene er svært brede og gjør at dyret får et trekantet omriss sett fra siden. De har markert årenett som forsterker likheten med blader. Bakbeina er moderat kraftige hoppebein. Levevis. Trigonopterygidae lever på bakken mellom døde blader, som de ligner mye på. Utbredelse. Denne familien finnes bare i Asia, de fleste av artene lever på Borneo. Marenco. "Marenco" er en norsk film fra 1964 basert på en roman av Eiliv Odde Hauge om en flyktning som rømmer på et norsk skip. Opptakene ble gjort i Norge, Frankrike, Spania og Italia, og i rom sjø med båten Bysantz. Produksjonen var ved Eugen Arnesen i Progress-Film A/S, som nær ble arrestert ved NATO-basen i Napolis frihavn. Den italienske medregissør var Gian M. Polydoro. Man mottok 100 000 kroner i finansiering fra Flyktningerådet som dessverre tapte mesteparten, da filmen solgte lite i hjemlandet. Handling. Flyktningen Marenco spilles av Tom Felleghi, som uten pass og slikt, sniker seg inn på et norsk skip der Harald Heide-Steen er kaptein, Rolf Søder er styrmann, Stig Egede-Nissen er chief (telegrafist) og Willie Hoel en med navnet "Tjukken". Rollelisten er lang. Mottakelse. «Uinteressante mennesker og usammenhengende manus» stod det i kinoannonsene ved Klingenberg Kino. Xyronotidae. Xyronotidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Levevis. De lever på bakken mellom løvstrø. Artene har ikke klart skilte generasjoner, alle livsstadier kan påtreffes sammen. Utbredelse. Denne familien er bare kjent fra Mexico. Johann Simon Mayr. Johann(es) Simon Mayr, også "Giovanni Simone Mayr" (født 14. juni 1763 i Mendorf ved Altmannstein, Landkreis Eichstätt i Oberbayern, død 2. desember 1845 i Bergamo) var en tysk komponist og musikkpedagog. Biografi. Den første musikkundervisningen fikk Mayr av sin far, fra 1769 fikk han undervisning i benediktinerklosteret i Weltenburg, og fra 1774 i jesuittkollegiet i Ingolstadt, hvor han hadde friplass på grunn av sin usedvanlige musikkbegavelse. Han studerte teologi, filosofi, medisin, jus og kanonisk rett ved Universitetet i Ingolstadt fra 1777 samtidig som han fungerte som organist. Den første komposisjon kom i 1786, og året etter ble han musikklærer ved Thomas de Bassus' gods Schloss Sandersdorf. Via Sveits kom han tilslutt til Bergamo i 1789, og her – og i Venezia – mottok han en omfattende musikkutdanning. Etter å ha skrevet noen kirkemusikalske verk fikk han i 1794 i oppdrag å skrive operaen "Saffo", og de følgende tretti årene skrev han ca 60 operaer som ble oppført i hele Europa. Napoleon tilbød ham stillingen som direktør ved operaen i Paris, og Constanze Mozart ba ham om å utdanne sine sønner. Gaetano Donizetti var Mayrs mest betydningsfulle elev. I sine 20 siste leveår var Mayr kapellmester ved den store Mariakirken i Bergamo. Mayr regnes som «den italienske operas far», og da han døde i 1845 viste Giuseppe Verdi og Gioacchino Rossini ham den siste ære. Under studietiden i Ingolstadt var Mayr medlem av Adam Weishaupts Illuminati, og han var som musiker sterkt påvirket av opplysningstidens ideer. Musikk. Johann Simon Mayr regnes som en av de viktigste komponister av italienske operaer i det tidlige 1800-tallet. Han skrev ca 60 operaer og 600 kirke- og kammermusikalske verk som etter mange år i glemsel er i ferd med å oppleve en liten renessanse. Tom Phillips. Thomas «Tom» Spencer Vaughan Phillips (19. februar 1888 – 10. desember 1941) var en britisk viseadmiral i Royal Navy. Han fikk tilnavnet «Tom Thumb» fordi han var liten av vekst. Han er mest kjent for å ha hatt kommandoen over Force Z under den japanske invasjonen av Malaya, hvor han gikk ned med sitt flaggskip, slagskipet HMS "Prince of Wales". Tidlige år og private liv. Phillips var sønn av oberst Thomas Vaughan Wynn Phillips fra Royal Artillery. Hans mor, Louisa Mary Adeline de Horsey Phillips, var datter av admiral sir Algernon Frederick Rous de Horsey. Militær karriere. Phillips gikk inn i Royal Navy i 1903 som kadett. Han ble sjøkadett i 1904 og forfremmet til løytnant i 1907 og kaptein i juli 1908. Under første verdenskrig gjorde han tjeneste ombord på jagere i Middelhavet og Det fjerne østen. Han gikk på stabsakademi i et år fra juni 1919 og var militærrådgiver ved Folkeforbundet fra 1920 til 1922. Han ble forfremmet til kommandørkaptein i juni 1921 og kommandør i juni 1927. I 1932 ble Phillips utnevnt til assisterende sjef for planavdelingen i admiralitetet. I 1938 ble han forfremmet til commodore og i januar 1939 til kontreadmiral med kommando over jagerflåten i Home Fleet. Fra 1. juni 1939 til 21. oktober 1941 var Phillips vikariat og senere visesjef for marinen (First Sea Lord). Han oppnådde Winston Churchills fortrolighet, som utnevnte ham til tilforordnet viseadmiral i februar 1940. I slutten av 1941 ble han øverstkommanderende for flåten i Det fjerne østen med hovedkvarter i Singapore. Han seilte avsted med sin styrke under betegnelsen Force G som senere ble til Force Z. 10. desember 1941 gikk han ned med sitt flaggskip HMS "Prince of Wales" etter et japansk angrep kort tid etter Stillehavskrigen utbrudd. Utmerkelser. Phillips ble utnevnt til "Knight Grand Cross" av Order of the British Empire og "Knight Commander" av Order of the Bath. Han hadde dermed rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Phillips ble også tildelt Distinguished Service Order. NM i fotball for kvinner 1982. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1982 er en norsk fotballturnering. Det var det femte offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Bondeungdomslaget ble norgesmestre etter å ha slått Sprint-jeløy i finalen. Gruppe 1. Vinner: Gruben Gruppe 3. I Sunndal. Samtlige kamper spilt den 22. august. Gruppe 4. Vinner: Viking Gruppe 6. I Brumunddal. Vinner: Setskog Eksterne lenker. Fotball for kvinner «Champagnegaloppen». «Champagnegaloppen» er et musikkstykke for orkester, skrevet av Hans Christian Lumbye og er et av hans mest kjente stykker. «Champagnegaloppen» ble komponert til Tivolis to års fødselsdag den 15. august 1845, mens Lumbye var dirigent i Tivoli. På grunn av et kraftig regnvær ble festen utsatt flere dager, og først den 22. august kunne Lumbye presentere komposisjonen for første gang. «Champagnegaloppen» blir ofte framført ved festforestillinger og på nyttårskonserter, da Lumbye bruker lyden av en champagneflaske som sprettes som en effekt i musikkstykket. Kulturkanonen. «Champagnegaloppen» er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Kidō Butai. Kidō Butai (japansk: 機動部隊, "mobil enhet") var navnet på den største japanske flåteenheten i begynnelsen av andre verdenskrig i Stillehavet. Den ble dannet av den keiserlige japanske marinen ved etableringen av den 1. marineluftflåten 10. april 1941. Kjernen i denne flåten var de syv hangarskipene med deres 474 kampfly som Japan hadde på den tid. Senere ble 5. hangarskipsdivisjon med "Shōkaku" og "Zuikaku", 1. hangarskipsdivisjon med "Akagi" og "Kaga" samt 2. hangarskipsdivisjon med "Sōryū" og "Hiryū" tilføyet i enheten. Disse divisjonene utgjorde nå kjernen av Kidō Butai. I tillegg kom mindre eskortehangarskip og et antall slagskip, kryssere og jagere. Den store flåten seilte med admiral Isoroku Yamamoto østover for å gjennomføre angrepet på Pearl Harbor. Den øverstkommanderende for 1. marineluftflåte var på dette tidspunktet viseadmiral Chuichi Nagumo. Skipene i Kidō Butai opererte til dels uavhengig av hverandre. Ved slaget om Midway fra 4. til 6. juni 1942 mistet flåten imidlertid fire hangarskip. Dette markerte begynnelsen på slutten av den keiserlige japanske marinens herredømme i Stillehavet. De øvrige hangarskipene deltok fortsatt i slagene i Stillehavskrigen og ble fortsatt betegnet som Kidō Butai. Frem for alt ble "Shōkaku" og "Zuikaku", som deltok i slaget om de østlige Salomonøyene og slaget om Santa Cruz-øyene i august og oktober 1942 omtalt med dette navnet. Skip i Kidō Butai. Status ved utgangen av november 1941 Pneumoridae. Pneumoridae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utseende. Store (noen arter blir over 10 cm lange) gresshopper. Hunnene ser ut som temmelig ordinære gresshopper, hannene utmerker seg ved en stor, oppblåst, gjennomsiktig bakkropp. Hodet er kort med loddrett ansikt og ganske små fasettøyne, antennene er tynne om omtrent så lange som hodet er høyt. De kan ha fullt utviklede vinger, eller disse kan være reduserte. Bakbeina er ikke utviklet til kraftige hoppebein, bare litt større enn for- og mellombeina. Levevis. Familien lever i tørre områder. Hannens store, oppblåste bakkropp fungerer som et resonanskammer og gjør at den kan produsere kraftige, ganske lavfrekvente lyder. Hannen synger fra busker om natten, lyden blir gjerne forvekslet med den fra større dyr, for eksempel frosker. Også hunnene lager lyder, men mindre kraftige. Familien har ingen kjent økonomisk betydning. Utbredelse. Denne familien finnes bare i det sørlige og østlige Afrika. Atle Jebsen. Atle Jebsen (født 10. november 1935 i Bergen, død 13. oktober 2009 i Voss) var en norsk skipsreder. Yrkesliv i familiens selskaper. Jebsen var sønn av Kristian Stange Jebsen, som grunnla rederiet Kristian Jebsens Rederi AS i 1929. Jebsen ble først befrakter i dette rederiet i 1962; adm. direktør og leder for flere andre Jebsen-selskaper fra 1967, da faren døde. Verv i organisasjoner. Atle Jebsen var president i Norges Rederiforbund 1982–83, og i Baltic and International Maritime Conference 1985–87. Han var styreformann i Den Norske Krigsforsikring for Skib 1984-2002. Annet. Atle Jebsen omkom i en bilulykke 13. oktober 2009. Anarkali. Anarkali er et indisk kvinnenavn. Det betyr «granatepleblomst» på sanskrit. Utbredelse. Anarkali er sannsynligvis er sjeldent navn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Pamphagidae. Pamphagidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utseende. Pamphagidae er stort sett store (opptil 10 cm lange), kraftige og trege gresshopper som ofte ligner på steiner eller barkbiter. Pronotum er hvelvet i en jevn bue, gjerne med en midtkjøl. De fleste har mer eller mindre reduserte vinger. Levevis. De fleste artene lever på relativt tørre steder. De er planteetere, men er ikke regnet som vesentlige skadedyr da de nesten aldri er tallrike. Mange av artene har svært begrenset utbredelse og kan være truet av ulike menneskelige aktiviteter. Utbredelse. Familien er utbredt i den gamle verden, med de fleste artene i Afrika og noen få i Europa og Asia. Kashfa Gashamura. Kashfa King Gashamura (født 14. august 1989), kjent som Kash eller Kash King, er en skuespiller, vokalist og programleder i NRK Barne-TV & TV programet Kash & Zook. Kash King Gashamura er klar for tittelrollen Mowgli fra Jungelboken på Det Norske Teateret høsten 2012. TV. Kash King Gashamura jobber nå i NRK som programleder i Barne-TV & Leder showet Kash og Zook som kommer på skjermen sommeren 2012. Han er å se på TV flere ganger i uken. 2011- Deltager i Det store korslaget Team Erik Og Kriss. Koret fikk en overraskende tredje plass i konkurransen. Ingen tidligere Oslo-kor har greid denne prestasjonen. Kash King sang solo på låten supercalifragilisticexpialidocious fra filmen Mary Poppins. Kashfa King Gashamura spiller i NRK sin nye serie Taxi som kommer på TV i 2011 med Ulrik Imtiaz Rolfsen som regissør. Kash King har også vært med i reklamefilm om Grandiosa kalt "Hjemmelaget", vinteren 2011. Reklamefilmen blir vist på TV og kino over hele landet. Kash King spiller den "syngende" læreren i 10 episoder av serien Lesekorpset som har premiere 2013 på NRK.Gashamura har blant annet vært å se i Hotel Cæsar, som rollefiguren «Madi». Teater / Musikal. Kash spilte i musikalen Hair på Chateau Neuf i Oslo sommeren 2009, som rollefiguren «Hud Johnsen». Han spilte også rollen som «Lysander» i produksjonen av William Shakespeares «En midtsommernattsdrøm» på spiraltoppen i Drammen. Der spilte han mot den Oscar-nominerte skuespilleren Mikkel Gaup fra filmen Veiviseren. Kashfa King Gashamura fikk rolle i musikalen Trollmannen fra Oz, der han skulle spille «Trollmannen fra Oz». Stykket skulle bli satt opp på Chateau Neuf fra august 2010, men ble avlyst før produksjonen fikk satt igang. Gashamura medvirker også i ibsenstykket fra Per Gynt Knappestøperen, med Toralf Maurstad som en av regissør. Stykket har premiere i Drammen juni 2010. 2009 ble Kash King nominert til årets navn i follo. Han er klar for tittelrollen Mowgli i Jungelboken på Det Norske Teateret fra oktober 2012. Radio. Han jobbet i radiostasjonen NRJ Norge fra sommeren 09 til sommeren 2010 på NRJ's Morgenshow. Gashamura startet deretter i NRK P3 der han nå jobber som reporter for P3-Sommer og som programleder på NRK MP3 i helgene. For lytterne er han best kjent som «Kash» eller «Kashfa King Gashamura». Gashamura blir utfordret av programleder Stian Eliassen hver dag, der Gashamura skal vise om han lever opp til sitt navn Kashfa King. Han deler også ut nye DAB-radioer på NRK P3 gjennom hele sommeren. Kash King er også en Spotify stemme. Han har en av stemmene bak Norges Kreative Fagskole sine reklamer på Radio (NKF) MPV. MPV, Multi Purpose Vehicle, er en personbil som er en blanding mellom en minibuss og en forvokst stasjonsvogn. Denne typen bil har mange praktiske fordeler, stor plass, mange seter og lett inn- og utstigning, en stor fordel for barnefamilier. En MPV er et praktisk kjøretøy med utallige muligheter for å innrette setearrangementet etter det spesifikke behov. Man kan velge mellom å ha mange seter i bruk og litt bagasjeplass eller få seter og mye bagasjeplass. Det er viktig at adgangen til bagasjerommet er enkel, at åpningen er stor og lessekanten lav. Bagasjerommet i de fleste MPV’er rommer mellom 350 og 500 liter, det vil si at plassen omtrent fordobles når setene tas ut eller bare legges ned. Mange MPV’er utstyret med spesielle og praktiske setearrangementer. MPV’ene er typisk fem, seks eller syvsetede. To av de MPV’er som finnes på det norske markedet, Fiat Multipla og Honda FR-V har tre forseter, En fordel ved en MPV, utover plassen og innretningsmulighetene, er inn- og utstigningsforholdene. Da bilen er høyere enn en alminnelig stasjonsvogn, kommer folk lett inn og ut, og for barnefamiliene er det lett å få barna plassert i barnestoler og seler. Money Honey (Clyde McPhatters and The Drifters' sang). «Money Honey» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Jesse Stone, som var den første platen og den første slageren til Clyde McPhatter og The Drifters. Den ble utgitt i september 1953. McPhatters stemme, men ikke hans navn, hadde blitt velkjent som ledesanger i Billy Ward and The Dominoes. Sangen ble en umiddelbar slager og lå på Billboard R&B- listen i 22 uker og nådde førsteplassen. Magasinet Rolling Stone rangerte den som nummer 252 på listen over The 500 Greatest Songs of All Time. Hun kjøper bokstavelig talt ikke dette. Hun har en annen mann, én som allerede har penger. På innspillingen medvirker Mickey Baker på gitar og Sam «The Man» Taylor på tenorsaksofon. Arrangementet starter med en sekkepipeliknende summing fra The Drifters som setter opp en shufflerytme. McPhatters stemme er klar og strålende. I midten av saksofonsoloen avleverer han et monumentalt hyl. Eddie Cochran fremførte en coverversjon i en liveopptreden. Elvis Presley spilte inn en notabel versjon i RCA Studios, Nashville, 10. januar 1956. Sangen ble utgitt på RCA Victor 47-6641 (single) og RCA Victor 20-6641 (78-plate) i august 1956. Produsent var Steve Sholes. McPhatter gjeninnspilte sangen for Mercury Records. Den ble inkludert på albumet "Lover Please" fra 1962 og på utgivelsen "Greatest Hits" for Mercury Records fra 1963. Ry Cooder utgav også en cover-versjon på albumet "Into the Purpley Valley" fra 1972. Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Høne pøne». Yngvar Løchen. Yngvar Løchen (født 31. mai 1931 i Oslo, død 28. juli 1998 i Tromsø) var en norsk sosiolog og rektor for Universitetet i Tromsø. Etter examen artium i 1950 fikk han en magistergrad i sosiologi 1956 på et flyktningearbeide og ble raskt stipendiat som resulterte i en dr.philos. i 1965 ved Universitetet i Oslo, der han jobbet som førsteamanuensis ved sosialmedisinsk institutt 1965-71 før han gikk til Universitetet i Tromsø 1971 som professor og var rektor 1977-81. Løchen ledet "Hovedkomiteen for norsk forskning" 1974-77 og "Rådet for samfunnsvitenskapelig forskning" 1985-89. Han var bror til filmskaper Erik Løchen. Han døde av kreft. Peugeot 5008. Peugeot 5008 er en mellomstor MPV 5- til 7-seters familiebil som produseres av den franske bilprodusenten Peugeot. Modellen ble lansert sommeren 2009, og kom på veiene i Norge fra februar 2010. Historie. Peugeot 5008, etter den nye Peugeot 3008 crossover, var Peugeots andre, nye produkt i 2009 i segmentet som internasjonalt kalles M1. Denne kompakte fem- til syvseteren kom med en rekke nye fordeler som styrket Peugeot i det viktige familiebilsegmentet. Bilen er 4,53 m lang og 1,64 m høy. 2011-modellen fikk en ny euro5-kompatibel utgave av 1,6 liters HDI-motoren. Denne har litt høyere effekt enn 2010-modellen, 112 mot 109 hk. Stein Lorentzen. var en norsk jazzmusiker (trommer), mest aktiv under og etter den andre verdenskrig. Han spilte i kvartetten Hot Dogs med Rowland Greenberg trompet, Fren Dahl piano og Fred Lange-Nielsen bass. Denne var et slags husband for Oslo Swing Club på 1940-tallet der det blant andre spilte med internasjonale gjester som Jack Butler trompet. Gitaristen Ole Wegger var også med Videre ledet han sitt eget Stein Lorentzen Big Band med de meget unge Carsten Klouman piano, Erik Løchen bass og Bjarne Nerem saksofon som medlemmer. Hans trommespill er i dag å høre på samleutgivelsene av Rowland Greenberg ("Portrait", 2001) og Robert Normann ("Sigarett stomp"). Jisaburō Ozawa. Viseadmiral Jisaburo Ozawa (japansk: 小沢治三郎, "Ozawa Jisaburō" (2. oktober 1886 – 9. november 1966) var en admiral i den keiserlige japanske marinen under andre verdenskrig. Han var den siste øverstkommanderende for Japans kombinerte flåte under andre verdenskrig. Mange historikere anser Ozawa for å være en av de dyktigste japanske admiralene. Biografi. Ozawa ble født på landet i Koyu-distriktet, Miyazaki-prefekturet på øya Kyūshū i Japan. Ozawa tok eksamen i 37. årgang fra det keiserlige japanske sjøakademiet i 1909, som nr. 45 i en årgang med 179 kadetter. Han utførte sin tjeneste som kadett på krysserne «Soya» og «Kasuga» samt på slagskipet «Mikasa». Som sjøløytnant gjorde Ozawa tjeneste ombord på jageren «Arare», slagskipet «Hiei» og krysseren «Chitose» og som løytnant på slagskipet «Kawachi» og jageren «Hinoki». Han spesialiserte seg i torpedokrigføring og etter sin eksamen fra sjøkrigsakademiet i 1919 og forfremmelse til kapteinløytnant fikk han sin første selvstendige kommando, jageren "Take". Senere fikk han kommandoen over jagerne «Shimakaze» og «Asakaze». Han fungerte som øverste torpedooffiser ombord på slagskipet «Kongō» i 1925. Ozawa bekledte forskjellige stabsposter i perioden 1925 – 1933, bortsett fra ett år i 1930 hvor han besøkte USA og Europa. 15. november 1934 fikk han kommandoen over krysseren «Maya» og året etter slagskipet «Haruna». Den 1. desember 1936 ble Ozawa forfremmet til kontreadmiral. Han fortsatte med å gjøre tjeneste på forskjellige stabsposter, herunder som stabsjef for den kombinerte flåten i 1937 og kommandant for det keiserlige japanske sjøakademiet. Han ble forfremmet til viseadmiral 15. november 1940. Etter angrepet på Pearl Harbor fikk Ozawa ansvaret for Japans marineoperasjoner i Sørkinahavet som øverstkommanderende for den Sørlige ekspedisjonsflåten, som dekket invasjonen av Malaya. I begynnelsen av 1942 (januar til mars) var hans flåte involvert i invasjonen av Java og Sumatra. Ozawa var en av de førende personlighetene for marineflygning i den keiserlige japanske marinen. Ozawa var den første høytstående offiseren som anbefalte at japanske hangarskip skulle organiseres i en luftflåte, slik at de kunne trene og kjempe sammen. Den 11. november 1942 ble Ozawa utpekt til sjef for den 3. japanske flåten, hvor han avløste admiral Chuichi Nagumo som leder av Japans hangarskipsstyrker. Ozawa viste seg å være en aggressiv og dyktig leder, men ble overveldet av USAs numeriske og teknologiske overlegenhet i slaget i Filippinerhavet. Etter slaget trakk Ozawa seg tilbake til Okinawa hvor han avleverte sin avskjedsansøkning, som ikke ble imøtekommet. a>, det eneste gjenværende hangarskipet på daværende tidspunkt. De gjenværende delene av Ozawas flåte kjempet i slaget om Leyte Gulf mot styrkene til admiral William F. Halsey. Selv om han var den ranghøyeste admiralen i slaget om Leyte Gulf, fikk Ozawa ikke noen ledende stilling ettersom den japanske slagplanen gikk ut på å ofre hans styrke som en avledning slik at admiral Takeo Kuritas sentrale styrke kunne bryte gjennom San Bernardino-stredet og overfalle MacArthurs invasjonsstyrker fritt ved kysten av Leyte. Ikke desto mindre spilte Ozawa sin rolle intelligent og profesjonelt til det siste, selv om hans flåte avsluttet sin tid som kampstyrke utenfor Filippinene som ikke noe annet enn agn. Hangarskipenes dekk var tomme på grunn av mangel på fly og piloter. Etter slaget aksepterte han en post i den japanske marinens generalstab og ble den siste øverstkommanderende for den keiserlige japanske marinen fra 29. mai 1945. Han avslo en forfremmelse til full admiral, og forble viseadmiral frem til den endelige oppløsningen av den keiserlige japanske marinen. Ozawa, som hadde kallenavnet «Gargoil» ("Onigawara") blant sine folk, var ekstremt høy for en japaner å være (2 meter). Han hadde også rykte for å være både modig og medlidende overfor sine menn. Ozawa døde i 1966 i en alder av 80 år. Litteratursymposiet i Odda. Litteratursymposiet i Odda er et arrangement i Odda i Hordaland der en presenterer opplesninger, foredrag og annet med tilknytning til litteratur. Arrangementet har blitt avholdt hver høst siden 2006. Kjente forfattere med og uten tilknytning til Odda og Hardanger setter hverandre i stevne og debatterer ulike tema, profilerer bokutgivelser og bidrar med skole- og bedriftsbesøk i distriktet. Hvert år er det Bikubegang med Frode Grytten der han forteller om historien bak boka «Bikubesong», mens han vandrer rundt i Odda. Litteratursymposiet har også konserter, gjerne med tilknytning til en forfatter eller en komponist. Leder for litteratursymposiet er Marit Eikemo. Optisk røykvarsler. Optisk røykvarsler er en røykvarsler som arbeider etter lysrefleksjonsprinsippet, og reagerer raskt på røyk med store partikler. Store partikler utvikles under en ulmebrann, ikke minst ved brann i kabelisolering, kunststoff (PVC), olje, fett og oljeholdig støv. Dagens optiske røykvarslere er også i stand til å reagere raskt på svart røyk, som ved brann i f.eks. gummi. En optisk røykvarsler tar også åpen flammebrann. Dagens optiske detektorer har god følsomhet overfor alle vanlige branntyper. Tradisjonelt har røykvarslere i norske hjem vært ioniske. Men de siste årene har det blitt mer vanlig med optiske og med kombinert optisk/ioniske varslere. Birgitte Bratseth. Birgitte Bratseth (født 1968 i Oslo) er en norsk dramatiker. Hun har utdannelse i filmvitenskap fra NTNU. Larsbergtunnelen. Larsbergtunnelen er en veitunnel i Storfjord kommune i Troms. Tunnelen er en del av Europavei 6 og går gjennom Larsbergfjellet i Larsbergbukta mellom Skibotn og Birtavarre. Den er 505 meter lang. Ramnes og Røråstoppen skolekorps. Ramnes og Røråstoppen skolekorps ble stiftet i 1959 i Ramnes, men da het det Ramnes Ungdomslag Musikkgruppe. I 1978 byttet de navn til Ramnes Ungdomslag Musikkorps. De byttet igjen navn i 1988 til Ramnes Skolekorps. I 2007 byttet de navn til Ramnes og Røråstoppen skolekorps som de heter den dag i dag. Tidligere dirigenter: Arne Smørstein, John Nilsen, Ragnvald Kjølstad, Tor Engman, Arne Gressberg, Willy Andreasen, Jon Trygve Bakke, John Einar Halvorsrød, Ulf Schilling og Ida Rosnes. Nå er det Ulf Shilling som er dirigent og Veronica Danielsen som er drillinstruktør. Korpset har vært med på mange turer, blant annet til Tyskland, Skottland og Estland. Drillerne har vunnet både første og andreplass i Sjærgårdsdrillen. Attilio Ariosti. Attilio Ariosti (* 5. november 1666 i Bologna; † 1729 i London) var en italiensk komponist som skrev mer enn 30 operaer og oratorier, samt en rekke kantater og instrumentalverker. Biografi. Ariosti ble født inn i en middelklassefamilie og fikk fiolin-, orgel- og komposisjonsundervisning. I 1689 trådte han inn i minorittordenen, ble diakon i 1692 og fikk samme år organistposten ved kirken "S. Maria dei Servi" i Bologna. Etter at han komponerte noen oratorier fikk han de første kontaktene i teaterverdenen. Hans første operaer ble oppført i Venezia i 1697. Fra 1697 til 1703 var han hoffkomponist ved Sophie Charlotte av Hannovers hoff i "Lietzenburg" ved Berlin. Her komponerte han operaene "La fede ne tradimenti", "L'inganno, vinto della costanza" og "Mars und Irene". Ellers skrev han ved hoffet forskjellige arier, kantater og kammerkonserter. På grunn av en fysisk konfrontasjon med overhoffkapellmesteren måtte han forlate Schloss Charlottenburg i året 1703. Deretter var han en kort tid ansatt ved hoffet i Anjou. Mellom 1703 og 1709 tjenestegjorde han som keiser Josef I av Det tysk-romerske rikes østerrikske generalagent for Italia. Etter 1715 opplevde han store suksesser i Paris og London som bare ble overgått av Georg Friedrich Händel. I 1719 arbeidet han med nye kantater sammen med med Händel i "Royal Academy of Music". Arisosti skrev drama, var sanger, spilte cello og cembalo, men favorittinstrumentet hans var viola d'amore, og det var dette instrumentet han spilte under sin første kjente opptreden i London 1716. Han skrev 21 solosonater for viola d'amore som viser Ariostis sans for overraskende harmonier, oppfinnsom bruk av stillhet, og hans humor. Han tilbrakte sine siste år i Bologna. Verk. Ariosti skrev rundt 25 operaer, opprinnelig etter forbilder av Jean-Baptiste Lullys, senere Alessandro Scarlattis operaer. Knerten gifter seg (film). "Knerten gifter seg" er en spillefilm basert på Anne-Cath. Vestlys barnebøker om Lillebror og Knerten, hvor Knerten møter pinnen i sitt liv. Den er regissert av Martin Lund. Manus er skrevet av Birgitte Bratseth og hadde premiere 24. september 2010. I 2009 kom Knerten, første film av tre. Knerten i knipe, den tredje filmen i rekken, hadde premiere høsten 2011. Handling. I filmen møter Knerten, Karoline. Karoline er en bjørkekvist utenom det vanlige og Knerten blir forelsket. Lillebror drømmer om en flott, rød sykkel som er bare hans. Mor utsettes for en ulykke og det viser seg at hun ikke klarer seg uten sladder om det kommende Kronprinsbryllupet. Vesla og Lillebror selger vafler i et forsøk på å oppklare en forbrytelse og storebror Phillip må ta ansvar hjemme. Dessuten lærer Knerten seg å fly og Lillebror rømmer hjemmefra. "Knerten gifter seg" er en nostalgisk historie som handler om jakten på en forbryter og om den første forelskelsen. Adrian Grønnevik Smith spiller Lillebror. Pernille Sørensen er mor, Jan Gunnar Røise er far og Petrus A. Christensen spiller storebror Phillip. Åsleik Engmark og Samsaya gir stemme til Knerten og Karoline. Peugeot 3008. Peugeot 3008 er en mellomklasse familiebil som produseres av den franske bilprodusenten Peugeot. Modellen ble lansert i 2008 og ble fulgt opp med en større utgave, Peugeot 5008, i 2009. Kirsten Kolstad Kvalø. Kirsten Kolstad Kvalø (født 15. april 1987 i Bodø) er leder av PRESS - Redd Barna Ungdom. Hun har ledet organisasjonen siden juli 2008, og har tidligere sittet to perioder i sentralstyret i samme organisasjon. Kvalø har fartstid i andre organisasjoner, som Operasjon Dagsverk og Redd Barna. Vinald av Nidaros. Vinald Henriksson (død juni 1402) var norsk kapellmagister og senere erkebiskop fra 1387 til sin død. I forbindelse med etableringen av det nordiske samkongedømmet var han sentral ved valget av dronning Margrete som norsk riksforstander. Bakgrunn. På grunn av navnet antas det at Vinald Henriksson var av tysk avstamning da han i et dokument fra 1360 kaller eg "Hænzasøn" og i hanseatiske dokumenter konsekvent omtalt som "Winolt" Lite vites om Vinalds opphav, men Elbjørg Haug spekulerer i om han var bror av kansleren Henrik Henriksson siden de begge hadde fungert som prester i Sverige tidligere, Vinald i Linkôping og Henrik i Uppsala. Teologisk virke før 1387. Han startet sitt virke som sokneprest på Tjørn i Elvesysla i tiden etter Svartedauen. På denne tiden var Elvesysla en del av dronning Blankas morgengave, som en del av det mellomnordiske rike, som i en lengre periode var under egen admnistrasjon. Her vil han trolig ha kommet i kontakt med de kongelige kretsene rundt Båhus festning. Han forlot trolig denne posisjonen rundt 1363 og gikk inn i aktiv kongetjeneste. I 1365 var han blitt medlem ved kapellgeistligheten ved Mariakirken i Oslo. Her bar han herretittel som kannik og var kongens klerk. Trolig vikarierte Vinald som kongens nærmeste i kansler Peter Eirikssons fravær. 4. mars 1375 var han blitt utnevnt til korsbror i Nidaros. Vinalds karriere blir derfor et eksempel på embetskumulasjon ved kongens hjelp. Fra 1378 innehadde Vinald stillingen som kapellmagister ved Apostelkirken i Bergen og ble dermed sikret plass i det norske riksrådet i tillegg til at han ble sysselmann av Vossasysla. Ble høsten 1386 domkapitlets electus, og selv om Domkapitlets valg ikke ble godkjent ble han providert av paven. Det dansk-norske kongefellesskapet. To måneder etter at Vinald hadde blitt satt inn som erkebiskop døde den dansk-norske kongen, Olav Håkonsson høsten 1387. Han ble derfor en sentral støttespiller for dronning Margrete i striden om å finne en arving til det norske kongeriket. 8. september 1389 ble den 8 år gamle Bugislav av Pommern hyllet som norsk konge i Nidaros under navnet Erik av Pommern. Bror (navn). Bror er et mannsnavn dannet som en nyere form av mannsnavnet Broder, som igjen har opprinnelse i norrøne "bróðir", «bror». "Bróðir" var den norrøne formen av navnet. "Bror" har finlandsvensk navnedag 9. januar og svensk navnedag 5. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lewis Tappan. Lewis Tappan (født 1788, død 1873) var en abolisjonist fra New York som arbeidet for å frigjøre slavene på «La Amistad». Han ble kontaktet av abolisjonister fra Connecticut kort tid etter at «La Amistad» ankom til havn. Han fokuserte i hovedsak på de afrikanerne som ble holdt ombord. Han fikk sikret at de fikk høyt kvalifiserte advokater som førte til at de ble satt fri etter at deres sak ble tatt helt opp til De forente staters høyesterett. Sammen med sin bror Arthur klarte Tappan ikke bare å skaffe rettshjelp og frihet for afrikanerne, men han klarte også å øke offentlig støtte og pengestøtte. Han organiserte også reisen hjem igjen til Afrika for de medlemmene av gruppen som overlevde. Bakgrunn. Lewis Tappan var bror av Senator Benjamin Tappan og abolisjonist Arthur Tappan. Hans foreldre var strikte kalvinister. Når Lewis var gammel nok til å arbeide måtte han hjelpe sin far i hans butikk. Familien Tapapns var en middelklassefamilie. På hans 16. fødselsdag gikk Lewis sammen med sin bror Arthur inn i silkehandelen. Han skaffet seg en formue. Han utvidet sin næringsvirksomhet til flere felter og til slitt startet han "The Mercantile agency" i 1841 i New York City. "The Mercantile agency" var forgjengeren til Dun & Bradstreet (D&B) og moderne kredittrapporteringstjenester. Etter at Lewis ble overbevist av Arthur at han burde lese biografien om William Wilberforce som ledet arbeidet med abolisjonisme i Storbritannia startet han sitt arbeid for abolisjonisme også i USA. Han er velkjent for sitt arbeid for å sette fri afrikanerne på det spanske skipet «La Amistad». Steinfjordtunnelen. Steinfjordtunnelen er en tunnel i Berg kommune i Troms som binder bygdene Steinfjord og Skaland sammen. Den er 1 265 meter lang og er en del av riksvei 862. Maks kjørehøyde i tunnelen er 4,20 m. Skalandtunnelen. Skalandtunnelen er en 1 900 meter lang tunnel i Berg kommune i Troms. Den er går gjennom Stormoa (Senjas nest høyeste fjell) og er en del av riksvei 862. Maks kjørehøyde i tunnelen er 4,30 m. Øvsttun. Øvsttun er et boligområde i Fana bydel i Bergen, omgitt av Nesttun, Midtun, Kirkebirkeland, Smørås og Skjold. Øvsttun utgjør sammen med Midtun og Nesttun poststedet Nesttun, alle med sammenhengende tettbebyggelse som inngår i Tettstedet Bergen. Øvsttun omfattes av grunnkretsene Øvsttun og Nordrevoll, som hadde til sammen 4 006 innbyggere 1. januar 2012 og et samlet areal på 1,81 km², hvorav 0,03 km² er ferskvann. Her ligger Øvsttun kapell og kirkegård, Solli Nervesanatorium, Øvsttunheimen sykehjem, Øvsttunsenteret, Slåtthaug skole, Slåtthaug videregående skole, villaområder og blokkbebyggelse. Noen viktige hovedveier i området er Apeltunveien, Osveien, Øvsttunveien, Elvenesveien, Totlandsveien, Stemmelia og Solåsen. Khajpudyrbukta. Khajpudyrbukta eller Khajpudyrskajabukta (russisk: Хайпудырская губа) er ei bukt i Nenetsia i Russland. Den ligger i Petsjorahavet, mellom kysten av Jugorskijhalvøya i øst og lavlandet og myrområdene sør for Dolgijøya i vest. Bukta består av to deler. Den bredere ytre delen av bukta er rundt 80 km lang og rundt 60 km bred ved munningen. Den indre delen av bukta er 33 km lang og omtrent like bred. Sundet mellom den indre og ytre delen av bukta er 15 km bredt. Farvatnet i bukta er svært grunt og middeldybden er bare 1-2 meter. Overflatevatnet holder rundt 7 ºC om sommeren, og bukta frys tidlig til om høsten. Elvene Moreju, Korotaikha, Nauljakha og Talotajakha munner ut i Khajpudyrbukta. Håvard. Håvard er et mannsnavn med opprinnelse fra middelalderen. Det er en moderne versjon av det norrøne "Hávarðr". Navnet kan bety høy vokter eller stridsmann. Det er noe tvil om den første stavelsen i navnet stammer fra "hoð", som betyr strid eller stridsmann, eller fra "hár", som betyr høy. Den andre stavelsen har rot i "varðr", som betyr vokter eller beskytter. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Håvard i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. "Håvard" har hatt størst popularitet som navn på guttebarn fra 1970-tallet og utover. Martin Lund (regissør). Martin Lund (født 1979) er en norsk filmregissør. Han er utdannet ved Den norske filmskolen på Lillehammer i 2008 og tidligere ved Westerdahls. Han vant prisen "Gullstolen" under Kortfilmfestivalen i Grimstad med kortfilmen "Hjemmekamp" i 2004. Denne deltok senere ved Sundance filmfestival. Lund har også vunnet en rekke priser for sine reklamefilmer. Han debuterte som spillefilmregissør med filmen "Knerten gifter seg" i 2010. Hamntunnelen. Hamntunnelen er en 27 meter lang tunnel i Berg kommune i Troms. Den er en del av riksvei 86. Bratthesten tunnel. Bratthesten tunnel er en tunnel i Berg kommune i Troms. Den er 305 meter lang og er en del av fylkesvei 862. Maks kjørehøyde i tunnelen er 4,20 m. Svartholla tunnel. Svartholla tunnel er en tunnel i Berg kommune i Troms. Den er 310 meter lang og er en del av riksvei 862. Maks kjørehøyde i tunnelen er 4,20 m. Breitindtunnelen. Breitindtunnelen er en tunnel i Berg kommune i Troms. Den er 920 meter lang og er en del av fylkesvei 862. Maks kjørehøyde i tunnelen er 4,20 m. All Shall Fall. "All Shall Fall" er det åttende studioalbumet fra det norske black metal-bandet Immortal. Albumet ble utgitt 25. september 2009 i Europa, og 6. oktober samme år i USA. Poncho. Poncho (uttales "påntsjo") er en ermeløs kappe eller skulderplagg i form av et firkantet teppe med en splitt til å stikke hodet gjennom. Ponchoer blir vanligvis laget av varme, vanntette ulltekstiler, men kan også være for eksempel tynne regnkapper av plastmaterialer. Plagget skal stamme fra Peru og er særlig kjent fra tradisjonelle drakter i Sør-Amerika. "Chamanto" er en type dobbeltsidig prydponcho fra Chile, laget av ull med innvevde silketråder. Den mørke sida bæres ut om dagen, den lyse ut om natta. Ordet "poncho" kommer fra quechua, som igjen er lånt inn fra språket mapudungun, hvor det heter "pontro". Petsjorahavet. Petsjorahavet (russisk: Печо́рское мо́ре – "Petsjorskoje More") er et havområde nord for den europeiske delen av Russland, og det utgjør den sørøstlige delen av Barentshavet. Geografi. Havet avgrenses i vest av Kolgujevøya, i øst av kysten av Vajgatsjøya og Jugorskijhalvøya, og i nord av sørkysten på Novaja Semlja. Petsjorahavets utstrekning er rundt 400 km øst-vest og 180 km nord-sør, og det dekker et areal på rundt 80 000 km². Petsjorahavet er relativt grunt, med en gjennomsnittlig dybde på bare 6 m. Den største dybden er 210 m. I den sørlige delen av havet går Kolgujevstrømmen mot øst. Det finnes noen få øyer nær kysten, hvorav den største er Dolgijøya. Petsjorahavet er blokkert av flytende is fra november til juni. Den store elva Petsjora munner ut i Petsjorabukta, omtrent midt på sørkysten av Petsjorahavet. Historie. Historisk sett var Petsjorahavets navn etablert lenge før Barentshavet fikk sitt nåværende navn. Resten av dagens Barentshav ble da kalt «Murmanskhavet» ("Murmanskoje More"). Petsjorahavet ble brukt som utgangspunkt for utforskningen av de til da ukjente ishavsområdene lenger øst. Den første nedskrevne beretning om en reise over Petsjorahavet og gjennom Jugorskijstredet var om den tidlige russiske utforskeren Uleb fra Nizjnij Novgorod. Ulebs reise inn i Karahavet ble skrevet ned i 1032. Russiske «Pomorer», kystbeboerne ved Kvitsjøen, utforsket Petsjorahavet og kysten av Novaja Semlja fra 1000-tallet av. Den første arktiske skipsruta, kalt «Den store Mangazearuta», fra Kvitsjøen til elva Ob og Jenisejbukta, kom i drift på siste del av 1500-tallet. Denne ruta åpnet veien til rikdommene i Sibir og var i drift til 1619, da den ble nedlagt av militære og politiske årsaker, i frykt for at europeerne skulle kunne trenge inn i Sibir. Økologi. Fiskeriene i Barentshavet, spesielt torskefisket, er av stor viktighet for både Norge og Russland. Det finnes en stor artsrikdom av bentisk fauna på bunnen av Petsjorahavet. Det finnes også en genetisk distinkt bestand av isbjørn med tilknytning til Barentshavet. Det foregår for tiden boring etter olje i Petsjorahavet ved oljefeltene Dolginskoje og Prirazlomnoje. Den negative økologiske virkningen av denne virksomheten ved kysten av Petsjorahavet er betydelig. Kirkebirkeland. Kirkebirkeland er et boligområde og en grunnkrets i Fana bydel i Bergen, som ligger ved sørenden av Birkelandsvannet, mellom Øvsttun i nord og Valle i sør, med tettbebyggelse som inngår i tettstedet Bergen. Osveien passerer området. Her lå «gamle» Birkeland kirke som ble flyttet til Nesttun. Grunnkretsen hadde 1 873 innbyggere 1. januar 2012, og et areal på 2,70 km², hvorav 0,18 km² er ferskvann. Valle (Bergen). Valle er et boligområde og en grunnkrets i Fana bydel i Bergen, som ligger ved Osveien mellom Kirkebirkeland i nord og Kalandsvatnet i sør. Grunnkretsen hadde 1 389 innbyggere 1. januar 2010, og et areal på 1,39 km². Tettbebyggelsen på Valle omfatter i tillegg mindre deler av grunnkretsen Sandven i sør. På Hatlestad Terrasse i området gikk det natten til 14. september i 2005 et skred kjent som Hatlestad-raset, hvor fem rekkehus ble rasert og flere mennesker omkom. Smørås. Smørås er et boligområde i Fana bydel i Bergen, mellom Øvsttun i nord, Kirkebirkeland i øst, Skjold i vest og Rådal i sør. Området består for det meste av villabebyggelse, boligblokker og rekkehus. Her ligger også Apeltun skole og Smørås skole. Hovedveien gjennom området er Smøråsvegen. Smørås grunnkrets hadde 786 innbyggere 1. januar 2012, og et areal på 2,29 km², hvorav 0,05 km² er ferskvann. Smørås omfatter i tillegg østlige deler av Krohnåsen grunnkrets. Ørnfjordtunnelen. Ørnfjordtunnelen er ei veitunnel på grensen mellom Lenvik og Berg kommune i Troms. Den binder Fjordgård i Ørnfjorden på Senja med omverden. Tunnelen går gjennom fjellet Daven. Tunnelen er 870 meter lang, og er en del av fylkesvei 275, som er veiforbindelsen til fiskeværet. Annette Saugestad Helland. Annette Saugestad Helland (født 6. februar 1975) er en norsk billedkunstner, illustratør og animatør. Saugestad Helland er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Konstfack i Stockholm. Hun har deltatt med animasjonsfilmer på filmfestivaler i Norge og utlandet og vært med på flere norske utstillinger, blant annet som debutant på Høstutstillingen i 2005. Hun har skrevet og illustrert tre barnebøker: «Bø!» (2006), «Superpappa og Pelè» (2007) og «Superpappa og Pelè: Tanntyven» (2009). Annette Saugestad Helland bor og arbeider i Hølen i Akershus. Bolsjezemelskaja Tundra. Bolsjezemelskaja Tundra er ei åslendt slette med mange morener, beliggende mellom elvene Petsjora og Usa, Uralfjellene og Paj-Khoj i det autonome området Nenetsia og Republikken Komi i Russland. Sletta ligger hovedsakelig rundt 100-150 meter over havet, med enkelte områder på rundt 200-250 meters høyde. Fra Khajpudyrbukta til munningen av elva Tsilma ligger en høyderygg kalt Zemljanojryggen. Klimaet er subarktisk med lange kalde vintre (middeltemperaturen i januar er −16 ºC i nordvest og ned til −20 ºC i søraust) og en kort, kjølig sommer (middeltemperaturen i juli varierer frå 8 til 12 ºC), og hver måned av året kan få frost. Den årlige nedbøren varierer fra 450 mm i sør til 250 mm i nord. Elvene, hovedsakelig sideelver av Petsjora og Usa, renner i stryk i smale daler og blir gradvis roligere etter hvert som dalene blir bredere. De største elvne er Sjapkina, Kolva og Adzva. Sletta inneholder også mange innsjøer. Fjordgård rørtunnel. Fjordgårdtunnelen er ei veitunnel i Lenvik kommune i Troms. Tunnelen går under et rasfarlig område i Ørnfjorden på Senja. Tunnelen er 171 meter lang, og er en del av fylkesvei 275, som er veiforbindelsen til fiskeværet Fjordgård. Konstfack. Konstfack, tidligere navn: "Slöjdskolan" og "Högre konstindustriella skolan" (HKS) og "Tekniska Skolan", er Sveriges største kunst- og designhøyskole. Skolen ble opprinnelig grunnlagt i 1844. Høyskolen flyttet i 2004 til et tidligere industribygg ved Telefonplan i Midsommarkransen, en drabantby i Stockholm. Den har i dag omkring 900 studenter og 200 lærere. Den første borgerkrigen i Kambodsja. Borgerkrigen i Kambodsja var en del av Vietnamkrigen, og fant sted fra 1967 til 1975, og endte med at Røde Khmer tok makta i Kambodsja med støtte fra Nord-Vietnam. Pol Pot ble landets nye leder. Herlof Harstad. Herlof Harstad (født 13. januar 1909 i Kristiansund, død 22. desember 1968 i Oslo) var redaktør for NS' propagandaavis "Fritt Folk" i 1936, men brøt senere med NS. Harstad var redaktør av Møre Dagblad fra 1931 til 1934. Etter krigen arbeidet han i Mortensens forlag og var redaktør i Vi Menn fra oppstarten i 1951 til sin død i 1968. Invasjonen av Den dominikanske republikk 1965. USA invaderte Den dominikanske republikk i 1965, som en intervensjon i landets politikk. USA var støttet av Brasil, Paraguay, Costa Rica, Nicaragua, Honduras og El Salvador, og vant en avgjørende seier. Peugeot 406. Peugeot 406 er en mellomklassebil fra Peugeot som ble produsert i årene 1995 til 2005. Historikk. I den første modellen omfattet motorprogrammet i Norge fire bensinmotorer: 1,8 16V med 110 hk, 2,0 16V med 132 hk, 2,0 8V Turbo med 147 hk og 3,0 24V V6 med 190 hk. Dertil kom to dieselmotorer: en 1,9 med 90 hk og en 2,1 med 12 ventiler og 109 hk. I enkelte andre land fantes også en 1,6 8V med 88 hk og en 1,9 SD med 75 hk. 406 fantes i tre karosserivarianter: en sedan, en stasjonsvogn og en coupé. Stasjonsvognen kunne fås med enten 5 eller 7 sittepasser samt som varebil på grønne skilt. I 7-personers utgaven besto de to siste sittepasser av et dobbeltsete, plassert i bagasjerommet motsatt kjøreretningen. Oktober 1995: Peugeot 406 sedan presenteres på det norske marked som 1.8 med 110 hk og 2.0 med 132 hk. I utlandet fantes også en 1.6 med 88 hk. Februar 1996: Motorprogrammet utvides med dieselmotorer på 1.9 og 2.1 liter med hhv. 90 og 109 hk. Senere på året følger lavtrykksturbomotoren med 147 hk, som også ble brukt i de større Peugeot 605 og 806. 1997: Fra modellåret '97 fikk sedanen nå selskap av en coupé og en stasjonsvogn. Dessuten ble motorprogrammet utvidet med 3.0 V6 med 190 hk. I 1998 kom det en ny basismodell med en 8-ventilers 1.8 bensinmotor og 90 hk, og 2.0 Turbo utgikk. I mai 1999 kom det et mindre facelift, som blant annet medførte et litt endret motorprogram: 1.8 16V fik 116 hk, 2.0 16V fik 135 hk og 3.0 V6 fik 207 hk. De to dieselmotorene på 1,9 og 2,1 liter med forkammer ble erstattet av den nye 2.0 liters HDi motor fra Citroën og Peugeot med 109 hk. Basismodellen med 90 hk utgikk i 2000. 2001 bød på to nyheter i form av en 2.0 HPi med direkte bensininnsprøytning og 140 hk, samt en 2.2 HDi med 133 hk fra den større Peugeot 607, som hadde partikkelfilter som standardutstyr. I tillegg kunne partikkelfilter også fås som ekstrautstyr til 2.0 HDi, hvis effekt nå ble nedsatt fra 109 til 107 hk. Peugeot 406 sedan og stasjonsvogn ble i 2004 avløst av Peugeot 407. Coupémodellen fortsatte likevel frem til 2005, hvor Peugeot 407 kom som coupé. Utstyrsvarianter for den første modell, før facelift (1995-1999). SL – Laveste utstyrsmodell, fantes kun i 1.8 og 1.9TD og årgangene 95-97. Modellen hadde bl.a setevarme og fjernbetjent sentrallås. SR – Erstattede SL, fantes fra 97-99 i 1.8, 1.9TD, 2.0 HDi og 2,1TD Utstyr som SL, og i tillegg med el-ruter foran, turteller og velourtrekk. ST – Kunne fås fra 95-99 og til 1.9TD, 2.0, 2.0 HDi og 2.1TD. Samme utstyr som SR, og i tillegg med treinnlegg på instrumentbordet samt dørhåndtak i bilens farge. SV – Topmodellen, som kunne fås fra 95-99, til 2.0, 2.0 Turbo, 2.1TD, samt 3.0. Samme utstyr som ST, og i tillegg med speil i bilens farge, el-ruter foran og bak, el-speil, tåkelykter foran, fjernbetjent sentrallås med superlås, regnsensor, lyktevaskere, olje stand/temp. måler, utendørstemp. måler, treinnlegg på instrumentbord og alle dører. Utstyrsvarianter for den faceliftede modell (1999-2004). SR – Laveste utstyrsmodell, kunne fås fra 99-00 og til 1.8, 2.0 og 2.0 HDi. Av utstyr hadde den airconditioning, fjernbetjent sentrallås, setevarme, velourinntrekk, el-ruter foran, turteller og speil i bilens farge. ST – Kunne fås fra 99-03 og til 1.8, 2.0, 2.0 HDi og 2.2. Utstyr samme som SR, og derutover helautomatisk klimaanlegg, el-ruter foran og bak, tåkelykter foran, innfargede dørhåndtak, el-speil, regnsensor, armlene og treinnlegg. Fra 2002 fikk den dessuten kjørecomputer. SV – Topmodellen fra 99-00. Utelukkende til 3.0, og hadde samme utstyr som ST og i tillegg lyktevaskere, armlene, fartspilot. TS – Erstattet SV som toppmodell i 01-04. Kunne fås med 2.2, 2.2 HDi og 3.0. Samme utstyr som SV og i tillegg med skinnratt, delskinnseter med blått stoff. Blå panellister i stedet for tre. XS4 – Den siste utstyrsmodellen lansert før 406'en utgikk. Modellen kunne fås fra 03-04 og med 1.8, 2.0, 2.0 HDi og 2.2. Modellen hadde samme utstyr som TS, dog uten delskinnseter, og med grå panellister, samt hvite instrumenter. Peugeot 406 i film. Peugeot 406 opptrer i filmene Taxi, Taxi 2 og Taxi 3. Etterfølgeren, Peugeot 407, opptrer i filmen Taxi 4. Bilder. Klikk på billederne for å se dem i stort format. Helena Ohlsson. Helena Ohlsson (født 20. mars 1975) er en svensk illustratør og avistegner som nå er bosatt i København. Helena Ohlsson har kunstutdannelse fra blant annet "Institutionen för Grafisk design & Illustration" ved Konstfack i Stockholm. Hun har arbeidet som tegner og illustratør med bidrag til Sydsvenska Dagbladet og andre. Ohlsson debuterte som billedbokillustratør i 2009 med tegninger til «Jeg skal hjelpe deg» av Tyra T. Tronstad. Tegningene hennes er ofte utført med blyant og linjal og fargelagt digitalt. Ohlsson mottok Grafills Blyantstump-prisen 2010 fordi «hun kombinerer frihåndstegning med det digitale på en spennende måte» og «har en markert personlig stil som framstår som moderne og nyskapende». Fjellsendentunnelen. Fjellsendentunnelen er ei veitunnel i Lenvik kommune i Troms. Tunnelen går gjennom Fjellsenden på Senja og sammen med Riventunnelen binder Husøy med omverden. Tunnelen er 765 meter lang, og er en del av fylkesvei 277, som er veiforbindelsen til fiskeværet. Riventunnelen. Riventunnelen er ei veitunnel i Lenvik kommune i Troms. Tunnelen går gjennom fjellet Riven på Senja, og sammen med Fjellsendentunnelen forbinder den Husøy med omverdenen. Tunnelen er 935 meter lang, og er en del av fylkesvei 277, som er veiforbindelsen til fiskeværet. Bærum Basket. Bærum Basket eller Bærum BBK er de fire basketballklubbene i Bærum; EB-85, Lommedalen, Bærums Verk og Sandvika. Disse klubbene skal sammen sørge for at forholdene ligger best mulig til rette for talenter i alle årsklasser, men de er først og fremst en overbygning for elitespillere. Bærum Basket ble dannet våren 2009 på et konstituerende møte mellom de fire samarbeidsklubbene. De fire klubbene er enige om at satsingen på elitebasket i Bærum bør samles i én lagenhet. Bærum Basket fikk lisens for sesongen 2009/2010 i BLNO. Bærum er fortsatt kommunen med flest NM-gull og kongepokaler i basketball. NM-grossisten Bærum Basketballklubb ble stiftet 13. mars 1963 var den første spesialklubben for basketball som ble medlem av NIF. De store oppgjørene i norsk basketball pÅ 70-tallet stod mellom Bærum og Sand vika i det som den gangen het hovedserien for menn. Bærums Verk IF er en av landets største og eldste idrettsforeninger med flere idretter på programmet. Sandvika ble stiftet i 1967 og er en av landets eldste basketball-klubber, mens Lommedalen og EB-85 først og fremst har fokusert på rekrutteringslag i flere år. Spillere fra Bærum har vært toneangivende på nasjonalt elitenivå i alle år; Pål Vik og Åsmund Berge viste vei allerede på 70-tallet. Siden den gangen har klubbene bak Bærum Basket vunnet 29 kongepokaler i tillegg til en rekke NM-titler i aldersbestemte klasser. Fana (område). Fana er et område i den sørvestlige delen av Fana bydel i Bergen. Det er dette området som har gitt navn til hele bydelen og den tidligere kommunen med samme navn, som altså omfatter langt mer enn de her beskrevne delene. Fana ligger ved Fanafjorden, og strekker seg østover til vestbredden av Kalandsvatnet som er Bergens største innsjø. Fana strekker seg også over Fanafjellet til Lysefjorden i sør. Mesteparten av området er spredtbebyggelse, skog, vann, fjell og jordbruksland, forutenom tettstedene Fanahammeren, Krokeide og Nordvik. Gårdene i Fanabygden er Hordnes, Stend, Nedre og Øvre Titlestad, Fana prestegård, Salbu, Rød, Krokeide, Nordvik og Sagstad. Nordvik skole, Krokeide skole, Kirkevoll skole, Stend videregående skole, Stend hovedgård, Hordamuseet, Hordaland Teater og Fana kirke ligger i området. Fana kirke med omliggende parkanlegg og amfi ble valgt som Bergen kommunes tusenårssted. På Fanafjellet ligger friluftsmuseet Fanastølen som er en del av Hordamuseet, som ellers er lokalisert på Stend. På Krokeide ligger attføringsskolen Krokeidesenteret, og herfra er det ferjeforbindelse til Austevoll. Fana delområde i bydelen med samme navn, omfatter grunnkretsene Fana, Fanahammeren, Krokeide, Nordvik, Stend og Titlestad, med til sammen 5 195 innbyggere 1. januar 2012. Arealet er 34,07 km² landareal og 1,77 km² ferskvann. Bert Sas. Gijsbertus Jacobus Sas også kjent som Bert Sas og G. J. Sas (født 1. august 1892 i Leeuwarden, død 20. oktober 1948 i Skottland) var en nederlandsk militæroffiser. Han var i 1940 Nederlands militærattaché i Berlin og er kjent for å ha videreformidlet meldinger om nært forestående tysk angrep til diplomater fra Danmark, Nederland, Norge og Sverige. Sas var i 1940 major og stasjonert i Tyskland. I arbeidet som militærattaché ved Nederlands ambassade i Berlin fikk han gjennom den tyske oberst (senere generalmajor) Hans Oster i Abwehr 3. april 1940 informasjon om nært forestående tysk angrep på Nederland, Danmark og Norge. Sas videreformidlet 4. april opplysningene også til diplomater fra Danmark, Norge og Sverige. Etter den andre verdenskrig har bakgrunnen for Osters formidling av forvarsel om det tyske angrepet vært diskutert, likeså hva som skjedde med de opplysninger militærattaché Sas ga til andre lands diplomater. Den norske ambassaden videreformidlet Sas' informasjon til Utenriksdepartementet 5. april, men i uklar form og uten å nevne at Norge var et av målene for et tysk framstøt. Dette gjorde at det etter krigen ble tatt ut tiltale mot den norske ambassaderåden, Ulrich Stang. En skriftlig forklaring fra Sas ble benyttet av aktoratet, men diplomaten ble frifunnet for anklagen om at informasjon var tilbakeholdt. Sas' forklaring fra hendelsene i aprildagene 1940 ble også behandlet av den norske Undersøkelseskommisjonen av 1945. Etter Tysklands okkupasjon av Nederland kom Sas til Canada, der han med oberstløytnants grad arbeidet for de nederlandske styrkene. Hans fikk der også kontakt med norske offiserer og han møtte i 1943 kronprins Olav for å drøfte hendelsene i aprildagene 1940. Etter andre verdenskrig var Sas militæreattaché i Washington, DC. Sas ble i april 1948 tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremragende fortjenester av Norges sak». Han omkom i en flyulykke i Skottland høsten 1948. Bærum Unge Strykere. Bærum Unge Strykere (BUS) er Norges eldste strykeorkester for barn. Orkesteret ble stiftet allerede i 1931 ved Høvik skole av Torvald Rustad, og var privat i ti år. I 1941 ble de innlemmet i Høvik skolemusikk, fremdeles med Rustad som leder. I 1973 fikk de eget styre, og ble skilt ut fra skolemusikken. I 1987 ble orkesteret slått sammen med Stabekk skoles strykeorkester. Dagens navn fikk orkesteret i 2003. Idag er de en gruppe på ca 20 barn i alderen 8-18 år, og øver på Løkeberg skole. Peugeot 4007. Peugeot 4007 er Peugeots debut i markedet for SUVer. Den er utviklet i samarbeide med Citroën og Mitsubishi, og fås som firehjulstrekker der forhjulstrekk kan oppnås ved innvendig panelbetjening. Modellprogrammet består av en bensinmotor og to dieselmotorer. Bensinmotoren er hentet fra Mitsubishi, mens de 2 dieselmotorene er Peugeot og Citroëns velkjente "common rail" HDi-motor med partikkelfilter. 4007 blir sammen med Citroën C-Crosser og Mitsubishi Outlander produsert i Okazaki, Aichi, Japan av Mitsubishi Motors, og er den første Peugeot produsert i Japan. I Norge fås Peugeot 4007 utelukkende som 2.2 HDi i to utstyrsnivåer. Premium og Premium Pack. Premium er basismodellen, og Premium Pack er toppmodellen, med bl.a. skinntrekk, el-seter og 18" aluminiumsfelger. Motorer. "*" Selges ikke i Norge på det nåværende tidspunkt. Bilder. Klikk på bildene for å se dem i stort format. Sjapkina. Sjapkina (russisk: Шапкина) er ei elv i Nenetsia og republikken Komi i Russland og ei høyre sideelv til Petsjora. Elva er 499 km lang med et nedslagsfelt på 6570 km². Middelvannføringen 82 km fra munningen er 582 m³/s. Sjapkina har utspring i myrområdene på Bolsjezemelskaja Tundra nær innsjøen Lajato, hvor elva Laja har sitt utspring. Den renner østover på Bolsjezemelskaja Tundra og er svært svingete. Den munner ut i Petsjora ved landsbyen Novy Bor. De viktigste sideelvene er Vonda, Jangyta og Matej fra venstre og Vesnjo fra høyre. Den tripolitanske krig. Den tripolitanske krig, også kjent som Den første berberske krig, fant sted fra 1801 til 1805. USA og Sverige slåss mot de berberske landene, som var støttet av Det osmanske riket. Krigen endte med amerikansk/svensk seier. Su canción. «Su canción» (på norsk, "Din sang") var Spanias bidrag i Eurovision Song Contest 1979 og ble fremført på spansk av den peruanske sangeren Betty Missiego. Hun ble valgt ut av det spanske kringkastingsselskapet Televisión Española som dets representant i konkurransen det året. Melodi og tekst er skrevet av Fernando Moreno. Intern utvelgelse. 1977–1999 anvendte TVE en intern utvelgelsesprosess for å velge ut både sangeren og sangen som skulle representere Spania i Eurovision Song Contest. I 1979 ble Betty Missiego, en 34 år gammel sanger og TV-presentatør fra Peru, valgt ut til å reise til Jerusalem med sangen «Su canción». Hun hadde festivalerfaring som Perus representant i Festival OTI i Madrid i 1972. I Eurovision Song Contest. I Jerusalem var sangen den nittende og siste sangen som ble fremført om kvelden 31. mars 1979 (etter Østerrikes Christina Simon med «Heute in Jerusalem»). Da avstemningen var ferdig, hadde den fått 116 poeng og fikk en andreplass. Sangen fikk tolv poeng av Italia, Sveits, Vest-Tyskland samt Belgia. Tolv poeng var den maksimale poengsum et land kunne gi et annet. Sangen ble fremført ut fra synspunktet til «una mujer mayor» (en eldre kvinne, Missiego), som levde et ensomt liv inntil hun fant glede i verden rundt seg gjennom barn som spurte henne om å synge en sang med dem. På slutten bønnfaller hun alle til å synge sammen med henne, så sangen også kan bli «deres». Unikt dette året var bruken av barn som backup-sangere og som sluttet seg til Missiego i «hennes» sang. Barna som var på scenen den kvelden var Javier Glaria, Alexis Carmona, Beatriz Carmona og Rosalía Rodríguez. På slutten av sangen foldet barna ut små banner, med ordet «takk» skrevet på hvert av dem på respektive engelsk, spansk, hebraisk og fransk. Ettersom Spania var det siste landet som deltok, var det også det siste landet som avga stemme. Innen det hadde avgitt sine stemmer ledet det konkurransen med ett poeng. Da den spanske juryen gav Israels bidrag «Hallelujah» ti poeng, sikret den Israel seieren. Ifølge den offisielle websiden til Eurovision Song Contest gikk det rykter etter konkurransen om at den spanske juryen gav så høye poeng til Israel for å forhindre at dens eget land skulle stå som vert for konkurransen i 1980 og således spare seg selv for de høye kostnadene til en internasjonal produksjon. Suksess. «Su canción», som endte på en andreplass, var det beste resultatet som et spansk bidrag hadde hatt i Eurovision Song Contest siden 1973, hvor landet også fikk en andreplass. Det kom til å bli det beste resultatet for Spania i konkurransen frem til 1995, da landet fikk nok en andreplass. Som et resultat av den høye plasseringen, blir den sett på som ett av de mer notable øyeblikkene for Spania i konkurransens historie, så mye at Missiego og låtskriveren Moreno har vært involvert i evenementer hos OGAE, den offisielle Eurovision Song Contest-fanklubben. I 2006 var Missiego æresgjest på et spansk OGAE-møte sammen med Massiel, vinner av konkurransen for Spania i 1968, samt Conchita Bautista, som fremførte det første spanske bidraget i Eurovision Song Contest 1961. Norsk versjon. Jan Paulsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Barnas år». Sangen ble utgitt av Lars Bjune på LP-platen "Grand Prix på norsk!" (Polydor 2922 050) i 1979. Den fransk-amerikanske krig. Den fransk-amerikanske krig, også kjent som "Piratkrigene", "Den uerklærte krigen mot Frankrike" og "kvasikrigen", var en uerklært krig mellom USA og Frankrike fra 1798 til 1800. Krigen ble utkjempet ved USAs østkyst, Det karibiske hav og ved Tarifa. Fra USAs synspunkt var krigen en kamp om å få slutt på at franske privateer herjet i amerikanske farvann. USA hadde 18 fregatter og 9 mindre skip med en besetning på 5,700 sjømenn totalt, samt 365 privateere. USA lykkes i å få slutt på franske privateer utenfor USAs kyst, men måtte til gjengjeld gi avkall på territorielle krav mot Frankrike og gjenoppta sin tidligere nøytralitet. Kaland. Kaland er et område i den sørøstlige delen av Fana bydel i Bergen. Kaland ligger i de mer spredtbebygde deler av bydelen, sør for tettbebyggelsen og øst for delområdet Fana. I sør grenser området til Os kommune. Kalandsvatnet er Bergens største innsjø, omgitt av store områder med jordbruk, skog og fjell. Her ligger det 25 gårdsbruk, medregnet Bontveitdalen og Hauglandsdalen i øst. Bare ved Valle i nordenden av vannet er det tettbebyggelse av betydning, som inngår i tettstedet Bergen. Her gikk også Hatlestad-raset i 2005 som raserte fem rekkehus. Ved sørenden av vannet ligger Kalandseidet. Osveien går gjennom området fra nord til sør, og Hamreveien går vestover til delområdet Fana. Kaland skole ligger på Sineset ved Kalandsvatnets østre bredder.. Delområdet Kaland omfatter de fire grunnkretsene Kaland, Samdal, Sandven og Valle, som hadde til sammen 3 345 innbyggere 1. januar 2012. Arealet er 69,24 km² landareal og 4,85 km² ferskvann. Thaulowhullet. Thaulowhullet på Frodeåsen I Tønsberg er restene etter et anleggs- og sprengningsarbeid initiert av byingeniør Thaulow tidlig på 1900-tallet. Da det skulle anlegges vei på Nøtterøy rundt 1920 valgte han å sprenge ut steinmasser fra Frodeåsen fordi han mente man kunne benytte det utsprengte, 5-6 meter dype, hullet som trykkbasseng for byens vannforsyning. Hullet skulle altså brukes som vannreservoar. Planen ble imidlertid aldri gjennomført og naturen tok tilbake grunnen, mens det i ettertid er anlagt et vanntårn i betong nord for Thaulowhullet, Frodeåsen høydebasseng. Det utsprengte området grodde til de neste 80 årene og frodig vegetasjon gjorde at hullet ble "glemt". Thesbiteateret søkte etter et sted for sine utendørsforestillinger og «gjenoppdaget» Thaulowhullet i 1999. Medlemmene la gjennom flere år ned et stort dugnadsarbeid og mange penger, ryddet bort mye av vegetasjonen og har også sørget for en helt grunnleggende infrastruktur. Hvert år siden, (unntatt 2008) har teateret brukt hullet som arena for sine forestillinger. Sparebankstiftelsen besluttet I 2009 å gi kr 200.000,- som støtte til Thesbiteaterets videre utvikling av anlegget. Gaven ble overrakt i forbindelse med generalprøven på Hamlet som vår dette årets sommerforestilling. Midlene brukes til en generell opprustning. samt tilrettelegging for rullestolbrukere. Det skal også bygges kiosk, og nye bord og griller skal vært på plass til premieren på forestillingen "Romeo og Julie" i 2010. Forestillingen spilles fram til 9. juli, og er et resultat av et samarbeid mellom Thesbiteateret og Teater Ibsen. Anders T. Andersen har regi. Oleana (klær). Janusfabrikken der Oleana leier lokaler. Oleana driver tekstilproduksjon på Espeland i Arna i Bergen. Driften startet opp 1992, og de fikk leie lokaler av Janusfabrikken. Oleana har ca 60 ansatte 2009 og driver med produksjon av strikkeplagg. Oleana mottok prisen Merket for God Design fra Norsk Designråd for "Genserkolleksjon" 1993, "Strikkeplagg" 1997, "Merinosilk og Silkeskjørt" 1999, "Ullpledd" og "Ny serie jakker og topper" 2001, og "Jubileumskolleksjonen Rosendal" 2002. Klesdesigneren Solveig Hisdal fikk Jacobprisen for 2000 for sine modeller for Oleana. I 2011 ble det kjent at Oleana flytter til Ytre Arna i 2012, fordi Janusfabrikken ekspanderer. Oleana. Oleana eller Oleanna kan referere til Campagna. Campagna er en liten fjellandsby i Sør-Italia i regionen Campania. Kommunen er en del av provinsen Salerno. Ved folketellingen i 2009 var det registrert 16084 innbyggere. Coolidge-demningen. Coolidge-demningen er en demning for irrigasjonsbruk på elva Gila i Arizona, USA. Den er oppkalt etter president Calvin Coolidge, og ble bygget i årene 1924-28, og ble innviet i 1930. Den ligger ved byen Globe langt sør i Gila County, omtrent midt i delstaten. Demningen er 76 meter høy og 180 meter lang. Demningen demmer opp San Carlos Lake, som sjelden er full unntatt i svært nedbørrike perioder. Mjølnirkrateret. Mjølnir-krateret er et meteoritt-krater på bunnen av Barentshavet utenfor kysten av Norge. Det er 40 km i diameter og alderen er anslått til 142,0 ± 2,6 millioner år (tidlig kritt). Meteoritten var anslagsvis 2 km bred. "Mjølnir" er navnet på Tors mytologiske hammer. Å gi krateret dette navnet var en hentydning til kraften i Tors våpen, som ofte beskrives som å knuse og male stein. Det russiske rugkompani. Det russiske rugkompani var et handelskompani, som ble opprettet i Bergen i 1629, hovedsakelig for å drive handel med fisk og korn. Kompaniet drev til 1638. Kjøpmenn som Crijn Hooft, Arendt Nagel, Sander Janssøn og Rasmus Lauritssøn Stud sto bak kompaniet, som også hadde Jens Juel som interessent. Kompaniet importerte rug, hvete og malt fra Arkhangelsk, noe som kan ha vært av en viss betydning for forsyningssituasjonen i Nordland og Finnmark. Den algeriske krig. Den algeriske krig, også kjent som "Den andre berberkrigen", ble utkjempet av trioen USA, Storbritannia og De forente Nederlandene mot det daværende berberlandet Algerie i Nord-Afrika, ettersom dette lå ved en viktig handelsrute mellom USA og Frankrike. Etter at 1812-krigen tok slutt, ble Storbritannia med i krigen på USAs side. Krigen endte med at tyrkernes innflytelse i Nord-Afrika ble knust, og åpnet for europeisk imperialisme. Innen århundret var over hadde Frankrike fått Algerie og Tunisia som kolonier. Mens Egypt ble britisk, fortsatte Tripolitania som en del av Det osmanske riket inntil Den italiensk-tyrkiske krig, hvor Italia erobret landet og gjorde det til en italiensk koloni. Dette markerer slutten på osmansk storhet. Molab. Molab as er en av Norges største industrielle laboratoriebedrifter med rundt 70 ansatte. Selskapet er lokalisert i Mo i Rana, Glomfjord, Oslo og Porsgrunn. Virksomheten omfatter kjemisk analyse, materialtesting og miljømålinger. USAs ekspedisjon i Korea. USAs ekspedisjon i Korea var et vellykket amerikansk forsøk på å tvinge gjennom diplomatiske forhold mellom de to landene. Ekspedisjonen fant sted i 1871 på Ganghwa-øya, og er USAs første militære handling i Korea. Konflikten ble vunnet innen 2 dager. Til sammenligning hadde Frankrike blitt slått i en tilsvarende krigshandling og blitt tvunget til å trekke seg tilbake bare fem år tidligere. Sabine (elv). Sabine River (spansk: "Río de Sabinas") er ei 893 km lang elv som starter i det østlige Texas, og renner ut i Mexicogulfen i delstaten Louisiana. I de nedre delene av elveløpet renner den gjennom furuskog, og deretter gjennom bayou-områder. Nedslagsfeltet er på 25 270 km². Vassdraget har store nedbørmengder, og elva er derfor den vannrikeste i Texas, selv om den ikke på langt nær er den lengste. Fram til 1848 var den grenseelven mellom USA og Mexico. Navnet "Sabinas" kommer av det spanske ordet for einer. Eksterne lenker. Sabine River i Orange, Texas. Kara (elv). Kara (russisk: Кара) er ei elv i Russland. Elva, som ligger i Europas ytterste nordøstre hjørne, utgjør en stor del av grensa mellom de autonome områdene Nenetsk (i vest) og Jamalo-Nenetsk (i øst), og også grensa mellom republikken Komi og Jamalo-Nenetsk. Den er 257 km lang, med et nedslagsfelt på 13 400 km². Elva har utspring i de nordlige hellingene i det Arktiske Ural, og dannes ved samløpet mellom elvene Malaja Kara («Lille Kara») og Bolsjaja Kara («Store Kara»), og renner deretter i en hovedsakelig nordlig retning. Elva munner ut i Bajdaratabukta i Karahavet via Karabukta ved stedet Ust-Kara. De viktigste sideelvene er Sibirtsjatajakha, Silovajakha, Soptsjaju og Sajakha. Tremenning. Tremenning betegner på norsk et slektskapsforhold mellom to personer i tredje ledd; etterkommere i tredje generasjon. Tremenninger har minst en oldeforelder felles, men ikke felles foreldre eller besteforeldre. Tilsvarende brukes firmenning, femmenning osv. om ledd videre i slekten. Trinity River (Texas). Trinity River (spansk, opprinnelig: "La Santísima Trinidad") er ei 1 140 km lang som starter i det nordlige Texas og renner ut i Mexicogulfen litt øst for Houston. Elva renner gjennom storbyene Fort Worth og Dallas i sitt øvre løp, og er sterkt regulert med demninger for irrigasjon, flomkontroll og kraftproduksjon. Reguleringen startet etter en alvorlig oversvømmelse i 1908. Den spanske oppdageren Alfonso de León ga elva sitt spanske navn i 1690. Nonanol. Nonanol er en alkohol med molekylformel C9H19OH. USAs invasjon av Panama. USAs invasjon av Panama 20. desember 1989, også kalt Operation Just Cause, var et vellykket forsøk på å styrte landets leder, hærsjefen Manuel Noriega. Noriega ble hærsjef og Panamas egentlige leder i 1984. Opposisjonskandidaten Guillermo Endara vant trolig valget i mai 1989, men Noriega annullerte det. Det resulterte i at USA invaderte Panama. Noriega ble tatt til fange og utlevert til USA. Endara ble innsatt som president. USA trakk sine styrker ut av Panama 31. januar 1990. Wallander – Luftslottet. Luftslottet er en svensk film fra. Handling. I samfunnet Soldala bor de fine folkene, med sine perfekte hus og dyre biler. Kvinnene bruker tiden sin på skjønnhetssalongen, på yoga og passe hverandres barn. Men bak den plettfrie fasaden skjuler det seg så vel økonomiske, vennskaplige som ekteskaplige problem og fasaden begynner sakte å raseres når Soldalas svarte får Greger Stehn blir funnet forgiftet… Om filmen. "Luftslottet" er den tiende wallanderfilmen i serien. DVDen utkom den 23. august. Rolf Jacobsen. Rolf Jacobsen (født 8. mars 1907 i Kristiania, død 20. februar 1994 på Hamar) var en norsk lyriker og journalist. Han regnes som en av Norges største lyrikere. Da han i 1933 debuterte med diktsamlingen "Jord og jern", ble han omtalt som "en ny stemme for en ny tid", og samlingen ble kalt for Norges første modernistiske diktsamling. Jacobsen arbeidet som journalist på Flisa før han i 1941 ble redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad. Han ble dømt for landssvik i 1945. Først i 1949 fikk han arbeide, da i bokhandel på Hamar. I 1961 fikk han jobb i Hamar Stiftstidende, og familien flyttet til Skappelsgate på Hamar, hvor han kom til å bli boende livet ut, nær jernbanelinjene. Det er vanlig å betrakte "forholdet mellom natur og teknikk" som et hovedmotiv i Jacobsens forfatterskap; dette er en tolkning som har støtte både i førsteinntrykket som ble skapt av debutsamlingen og dens tittel "Jord og jern"; og i Jacobsens egne fortolkninger av sitt forfatterskap. Jacobsens forfatterskap er båret av en fascinasjon for «det nye», estetikken, kreftene og muligheten i framskrittet. Begeistringen er imidlertid mest til stede på overflaten. Dikterjeg'et har erfart og er selv grepet av uroen og fremmedheten i «"byens jagende pulsslag"». Biografi. Portrett av Rolf Jacobsen, 1933 Rolf Jacobsen var sønn av lege og tannlege Martin Julius Jacobsen (1865–1944) og sanitetssøster Marie Jacobsen, født Nilsen (1880–1953). Faren benyttet vanligvis Julius som fornavn. En to år yngre bror, Anton Martin, ble født i 1909. Familien flyttet i 1913 til Flisa i Åsnes, hvor Julius Jacobsen ble ansatt som en av landets første skoletannleger. Brødrene ble delvis undervist hjemme av moren, som hadde avlagt «lavere lærerprøve» i 1898. Skolegang i Kristiania. Tretten år gammel flyttet Rolf Jacobsen tilbake til Kristiania for å gå på middelskole og senere gymnas. Det første året på middelskolen bodde han hos morens søster Netten og hennes mann, jernbaneingeniør og sjef for Statens brokontor Herman Engelsrud. Sytti år senere kunne han fremdeles minnes at han pløyde seg gjennom onkelens kolossale samling jernbanelitteratur og reiseskildringer. I 1923 begynte han på gymnaset, på latinlinjen ved Fagerborg gymnas. Foreldrene, som fortsatt bodde på Flisa, fikk store økonomiske problemer under nedgangstidene som fulgte omleggingen av pengepolitikken samme år. I 1926 eller -27 mistet Julius sin stilling som skoletannlege på grunn av den håpløse kommuneøkonomien. Han prøvde å etablere seg som privatpraktiserende tannlege på Hof, men de harde tidene ga et dårlig kundegrunnlag. Både Rolf og broren Anton fullførte likevel gymnaset, Rolf i 1926. I denne perioden vaktes hans interesse for Edda, for Sigbjørn Obstfelder og Tore Ørjasæters diktning. En annen påvirkning han selv trakk fram i sine siste år var Det Norske Teaterets oppsetning av Karel Čapeks "R.U.R.", "Rossums Universale Roboter". Den unge Rolf Jacobsen markerte seg også som landsmålsmann. I 1925 ble han redaktør for det landsdekkende bladet Norges Gymnasiaster. Studiene ved Universitetet i Oslo finansierte Rolf Jacobsen delvis ved å arbeide som garderobevakt. Han studerte teologi, historie, filosofi og norsk, men tok aldri noen eksamener utover forberedende. Han fortsatte å skrive, og i 1928 fikk han sin første novelle på trykk, i Illustrert Familieblad. Han fikk utgitt flere noveller og dikt, samt slagertekster under pseudonym. Han var aktiv i Norske Studenters Kristelige Forbunds Blandede Kor og i dannelsen av Akademisk Korforening, hvor han ble viseformann. Under studietiden begynte også Jacobsens politiske engasjement, og han ble medlem av Clarté. Familiens økonomiske problemer fortsatte gjennom denne perioden. Forholdet mellom Julius og Marie hadde skrantet i mange år, og i 1930 flyttet Marie Jacobsen fra sin mann. Jord og jern. I september 1932 sendte Rolf Jacobsen inn sin første diktsamling til Gyldendal. Arbeidstittelen var "Begynnelsen". Måneden etter ble han innlagt på sykehus med tørr pleuritt, han ble liggende til januar året etter. Straks etter fikk Jacobsen beskjed om at diktsamlingen var antatt, den skulle komme ut året etter. Den endelige tittelen ble "Jord og jern". med favnen åpen"Fra diktet «"Nitti kilometer"», 1933 "..byens jagende pulsslag.."Fra diktet «"Signaler"», 1933 "Jord og jern" ble utgitt i oktober 1933. Diktsamlingen fikk overveiende positiv mottakelse av anmelderne, ikke bare i Norge men også i Sverige og Danmark. Enkelte tok i bruk kraftuttrykk som «oppsiktsvekkende», og han ble etterhvert omtalt som "en ny stemme for en ny tid". Bildebruken ble bemerket, likeså de futuristiske trekkene, fascinasjonen ved maskinene. I intervjuer i forbindelse med utgivelsen fortalte Rolf Jacobsen om sine forbilder, og nevnte Den eldre Edda, Harry Martinson og Johannes V. Jensen. Anmelderne så todelingen mellom naturbilder og samtidsteknikken, men moderniteten i diktene ble understreket. Også av forlaget, som ga boken et slående utstyr, et smalt format i aluminiumkartong. Bokomslaget fikk prisen årets vakreste bok. Med hjelp av et legat han hadde fått ved utgivelsen og forskudd fra forlaget, reiste Rolf Jacobsen i 1934 i flere måneder i Finland, og til Berlin. Han hadde mer kontakt med Mot Dag-kretsen, og i en kort periode i 1934–35 var han også medlem. Ved årsskiftet flyttet han tilbake til Flisa. Journalist og arbeiderpartimann. Den neste diktsamlingen, "Vrimmel", kom ut i november 1935. Anmeldelsene var velvillige, men ikke overstrømmende. Rolf Jacobsen var samme år blitt medlem av Flisa Arbeiderungdomslag, og i 1936 ble han formann. Han organiserte ungdomslagets Tramgjeng, et politisk amatørteater. I november 1936 ble han formann i Solør-Odal distriktslag av AUF. Han la ned et arbeide som ble lagt merke til i Arbeiderpartiet. I 1937 ble han formann i Aasnes Arbeiderparti, han ble valgt inn i Åsnes herredsstyre og gruppefører for Ap. Han fikk plass i formannskapet, ble formann i Sosialstyret, formann i Bibliotekstyret, formann i Kinostyret og formann for Trygdekassen. I november 1937 ble Rolf Jacobsen ansatt som ansvarlig for Kongsvinger Arbeiderblads Flisa-kontor. Kontorets to små rom kom til å tjene som både aviskontor, partikontor og Jacobsens private leilighet. Han vant snart anerkjennelse også for avisarbeidet. I desember 1938 ga avisens redaktør Aksel Zachariassen offentlig uttrykk for at det alene var Jacobsens fortjeneste «at Kongsvinger Arbeiderblad også i de øvre Solørbygder er blitt den best utbredte og toneangivende avis», og beskrev ham som «ikke bare en flink skribent, men en interessert og påpasselig journalist». Krigsutbruddet. Våren 1940 trakk Rolf Jacobsen seg som formann i Åsnes Arbeiderparti på grunn av det han oppfattet som unnfallende holdning fra Johan Nygaardsvolds regjering i kjølvannet av Altmark-saken. Etter den tyske invasjonen søkte han 16. oktober 1940 medlemskap i Nasjonal Samling. Medlemskapet ble imidlertid ikke offentlig kjent. Om årsakene til innmeldelsen i NS skrev han senere at han følte at han hadde «valget mellom to forræderier». Han anså at både Quisling og regjeringen Nygaardsvold hadde overtrådt grunnloven, og England hadde han alltid sett på som «arbeiderklassens farligste motstander». Han anså en tysk seier i Vesteuropa som sannsynlig, og mente at Nasjonal Samling «ga en vesentlig mulighet for et samarbeid med okkupasjonsmakten for å redde det som reddes kunne». Den 21. desember 1940 ble Rolf Jacobsen gift med Petra Tendø. De hadde truffet hverandre omkring to år tidligere. Petra Tendø var datter av skreddermester Carl Tendø og hans kone Emma, født Køien. Familien Tendø hadde et småbruk ved Skalbukilen på Åsnes Finnskog. Da Petra og Rolf møttes, arbeidet hun som hushjelp hos postmesteren på Flisa. I motsetning til Rolfs foreldres ekteskap, ble hans samliv med Petra langt og lykkelig. «Vi fant ut at vi sikkert var det lykkeligste ekteparet på hele Hamar, og det sa vi til hverandre, rett som det var» skal Rolf Jacobsen ha sagt etter hennes død. Redaktør i Glåmdalen. 6. januar 1941 ble Rolf Jacobsen ansatt som redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad (avisen skiftet navn til Glåmdalen i 1943). Nasjonal Samlings fylkespressesjef var misfornøyd med redaktør Zachariassen, og hadde forlangt at det ble tilsatt en politisk ansvarlig medredaktør. Rolf Jacobsen hadde tillit fra begge sider, avisens styre kjente ham som en dyktig avismann og var ikke klar over hans NS-medlemskap. Jacobsen søkte ikke stillingen, og mottok den etter egne opplysninger nølende. Rolf og Petra Jacobsen flyttet til Kongsvinger. Den 13. januar tiltrådte han som ansvarlig redaktør. Hans uttalte forsett var å berge avisen gjennom krigsårene. Vurdert mot dette målet gjorde han en god jobb, avisens opplag økte og den ble en populær lokalavis. Samtidig fikk den, slik NS pressesjef hadde diktert, en mer tyskvennlig innretning. I mai 1941 sa Zachariassen opp sin stilling i protest. Han ble arrestert 22. juni 1941, under razziaene som fulgte den tyske invasjonen av Sovjetunionen. Etter en tid ble han sendt til Sachsenhausen. Et lyspunkt i denne tiden må ha vært da redaktør Jacobsen høsten 1941 ble oppsøkt av en ung tømmerhogger, Hans Børli, som gjerne ville vise fram noen dikt han hadde skrevet. Rolf Jacobsen likte det han så, han tok inn flere dikt i avisen og oppmuntret den unge dikteren. På tidlighøsten 1942 fikk Rolf Jacobsen sin første sønn. I august samme år ble han propagandaleder i Kongsvinger lag av NS, angivelig for å forhindre at en annen i stillingen skulle kunne diktere avisens innhold. Anton Jacobsens tragedie. Rolf Jacobsens bror Anton hadde startet studier ved NTH i Trondheim, men måtte etter en tid avbryte disse. I de første krigsårene var han medeier av et entrepenørfirma som bygget brakker for tyskerne på Værnes. Samtidig var han tilknyttet Skylark B, en spionsender for britiske SIS. Gruppen ble rullet opp høsten 1941, og 13. september dette året ble Anton arrestert. Situasjonen ble en sterk påkjenning for familien, først og fremst uttrykt i Julius Jacobsens notater. Rolf fikk besøke broren én gang, i fengselet på Akershus. Dette skjedde i mars 1943. I slutten av juli samme år ble Anton sendt til konsentrasjonsleiren Natzweiler som Nacht und Nebel-fange. 15. januar 1945 døde han av dysenteri i Durchgangslager Gröditz-Riesa nær Dresden. De siste krigsårene. Landssvikoppgjøret. Fra august 1943 begynte Rolf Jacobsen å signere lederartiklene i Glåmdalen, som avisen nå het. Han gikk nå svært langt i å promotere nazistiske synspunkter. Lite av dette var stoff han hadde fått tilsendt fra okkupasjonsmakten eller NS, det meste kom fra Jacobsen selv. I januar 1945 fikk Rolf og Petra Jacobsen sin andre sønn. Natt til 8. mai var Rolf Jacobsen for siste gang med på å redigere avisen. Dagen etter ble han arrestert. Under landssviksaken i august 1946 fikk Rolf Jacobsen gode skussmål fra sine medarbeidere i avisen. Også redaktør Zachariassen tok ham i forsvar. Han ble berømmet for sin innsats for avisen. Da og senere var det vanskelig for mange å forstå hans tilknytning til NS og nazismen, den ble omtalt som «en ulykke», «noe han rotet seg borti». Tiltalens punkt A gjaldt medlemskap i NS og vervet som propagandaleder. Retten tok her utgangspunkt i Jacobsens månedsrapporter som propagandaleder, som de mente «hadde et innhold som ikke er bra for tiltaltes sak». Tyve lederartikler var tatt med i tiltalens punkt B. Jacobsens hovedforsvar bygget på at alle hans handlinger var grunnet i et ønske om å berge Glåmdalen som en sosialt betont avis. Angående lederartiklene hevdet han at dette var stoff han var beordret til å ta inn av tyskerne eller NS. I dommen ble det i formildende retning anført at Jacobsen «har hørt til den moderate fløy innen NS, og han har ikke vært ondsinnet». Retten vil heller ikke helt se bort fra at «han ut fra forvirrede begreper bl.a. hadde til hensikt å redde... avisen». Dommen lød likevel på 3 år og 6 måneders straffearbeid, og 10 års rettighetstap. Mens han sonet dommen var Rolf Jacobsen det meste av tiden på tømmerhogst. På grunn av dårlig helse ble han sysselsatt som kokk. Han ble løslatt den 18. oktober 1947, med 3 års prøvetid. Bokhandlerassistent og pendler. a> fra 1939. Jacobsen ble tatt opp i den katolske kirke her i 1951. De første årene etterpå var det vanskelig for Rolf Jacobsen å skaffe seg arbeide, unntatt noen korte perioder med tømmerhogst og skogplanting. Mens Rolf satt fengslet hadde Petra åpnet systue for å forsørge familien, nå måtte hun også forsørge ham. I januar 1949 fikk han endelig fast arbeide som bokhandlermedhjelper i M. Gravdahls Bokhandel på Hamar. Bolignøden etter krigen gjorde det foreløpig umulig å skaffe husrom for familien. Rolf Jacobsen bodde i tre år på hybel på Hamar. Han pendlet hjem til Kongsvinger annenhver helg. Mens han sonet landssvikdommen begynte Jacobsen å engasjere seg i trosspørsmål. Han kom i tanker om at de store politiske ideologiene bare var skyggebilder av den kristne kirke. Dagbøkene forteller at han leste nesten daglig i Bibelen, men samtidig synes han Den norske kirke virket så fattigslig. I 1951 konverterte han til katolisismen. «Jeg hadde ikke noe sted å stå», sa han i 1992. «Jeg snakket med presten der (i St. Torfinns kirke i Hamar), og han snakket med meg, og så ble jeg værende der». Den 2. mars 1951 ble han tatt opp i den katolske kirke i St. Torfinns menighet. I august samme år, 16 år etter utgivelsen av "Vrimmel", kunne Jacobsen endelig sende manuskriptet til sin tredje diktsamling til Gyldendal. "Fjerntog" ble utgitt knappe tre måneder senere. Den fikk liten oppmerksomhet hos kritikerne, men noen anmeldere uttrykte begeistring. I 1952 fant familien Jacobsen endelig et hus hvor de kunne flytte sammen igjen, i Nes i Ringsaker. Men i forhold til Rolfs arbeidsplass ble de boende på feil side av Mjøsa, han pendlet nå fram og tilbake med båt hver dag. Ansett og ansatt. I november 1954 kom "Hemmelig liv". Rolf Jacobsen skulle selv komme til å kalle denne diktsamlingen sitt andre gjennombrudd. Denne gangen jublet kritikerne. Flere av diktene ble raskt gjengangere i diktantologier. «Landskap med gravemaskiner» er blitt omtalt som det første «grønne» arbeidet i norsk lyrikk. Nå fikk Jacobsen også offentlig anerkjennelse i form av statens treårige arbeidsstipend. "Sommeren i gresset" fulgte i 1956. I 1958 ble han tildelt Gyldendals jubileumsstipend på 10 000 kroner. Jacobsen hadde i disse årene også fått sitt gjennombrudd hos publikum. Diktene hans ble lest på radio i NRK, i 1957 hadde Carl Fredrik Prytz lagd et radioprogram om ham. Da "Brev til lyset" kom i 1960 ble den belønnet med Kritikerprisen. Kritikken var blandet. I Profil oppsummerte Bjørn Nilsen med at det nå var en moden mann som skrev, naturfølelsen var inderligere, språket hadde fått «en avklaret ro over seg». I 1961 fikk Rolf Jacobsen endelig arbeide i avis igjen, da han ble ansatt som journalist i Hamar Stiftstidende. Og i oktober 1961 flyttet familien Jacobsen til Skappels gate 2 på Hamar, nær jernbanelinjene. Denne nærheten til jernbanen, og forfatterens fortrolighet med rutetidene, kom etterhvert til å bli en viktig del av "mytologien" rundt Jacobsen. Samme år fikk Jacobsen Statens kunstnerstipend. I 1963 fikk han igjen Statens treårige arbeidsstipend. Fra 1955 hadde Rolf og Petra reist i Europa: Stipendiene og prisene var viktige, fordi de ga Rolf Jacobsen muligheten til å reise bort og arbeide noen måneder hvert år. "Stillheten efterpå" kom ut i 1965. Den ble på en måte hans tredje gjennombrudd. Den innbrakte ham Riksmålsprisen, men viktigere var at han ble oppdaget av 1960-tallets unge. Den nye generasjonen lesere kjente seg igjen i dikterens motiv, og fant i diktene en samfunnskritikk som tiltalte dem. Dette var også den første av hans diktsamlinger som virkelig ble oppdaget utenfor Norges grenser. Fra 1967 arbeidet Rolf Jacobsen som redaksjonssekretær og nattredaktør i Hamar Stiftstidende. I 1968 mottok han Doblougprisen, og da "Headlines" ble utgitt i året etter ble hans stigende stjerne ute i Europa kommentert. For første gang på lenge, kom Jacobsens historie fra okkupasjonstiden opp igjen i 1969. Dette skjedde i forbindelse med at han ble tildelt Glåmdalens kulturpris. Ikke alle var enige i denne tildelingen. Jacobsen selv later i senere år til å ha fortrengt hendelsene fra krigsårene, bevisst eller ubevisst. I den virkeligheten han beskriver i senere intervjuer meldte han seg ikke selv inn i NS, det var nærmest noe som hendte automatisk og på et senere tidspunkt for at han skulle kunne fortsette som redaktør. Lederartiklene hadde han mottatt ferdigskrevet og trykket under tvang, men han hadde prøvd å moderere dem. Angående redaktør Zachariassen som ble sendt til Sachsenhausen, kunne Jacobsen i 1992 uttale at «han hadde det ikke så verst der nede», Sachsenhausen var en «moderat» leir. Feiret dikter. Rolf Jacobsen ble pensjonert fra avisen ved årsskiftet 1971–72. I oktober 1972 ble "Pass for dørene – dørene lukkes" utgitt. Enkelte anmeldere, blant dem Paal Brekke, oppfattet den som mer politisk. Andre bemerket en mørkere, mer pessimistisk tone i diktene. Jacobsen begynte å bli en populær oppleser av egne dikt på radio og plate. Han levde mindre anonymt og tilbaketrukket enn før, han ble intervjuet på fjernsynet, han holdt opplesninger. Han reiste på turnéer, blant annet med Jan Erik Vold og Egil Kapstad. I 1974 ble han innvalgt i Det Norske Akademi. "Pusteøvelse" kom i 1975, igjen var det sivilisasjonskritikken som dominerte. Jacobsen var i takt med sin tid. Til 70-års jubileet i 1977 kom "Den ensomme veranda" med dikt fra flere perioder av hans liv, samt en ny, bearbeidet utgave av "Samlede dikt". Men ved utgivelsen av "Tenk på noe annet" i 1979 begynner anmeldelsene å bli noe delte. Man kunne ane en tendens til at de som hadde tatt til seg Jacobsens dikt fordi de leste en bestemt politisk retning inn i dem ikke lenger fant ham radikal nok. Utenlands vokste Jacobsens renommé. Ved slutten av 1970-tallet var han oversatt til et tyvetalls språk. Han ble invitert til internasjonale poesifestivaler, og deltok også på slike på begynnelsen av 1980-tallet. Det siste tiåret. Dikt av Rolf Jacobsen ved Østre Torg i Hamar – "Også du kan si et ord om glede. Du har en hånd, varm. Hvis du vil." Den 2. desember 1983 døde Petra Jacobsen av hjerteinfarkt. De neste to årene arbeidet Rolf Jacobsen med det som skulle bli hans siste diktsamling: "Nattåpent" (1985). Bokens andre del, kjærlighets- og sørgediktene over Petra, vakte oppsikt. «Blant de vakreste kjærlighetsdikt i hele den norske litteratur», skrev Finn Jor i Aftenposten. Og leserne var enige. I årene etter den siste diktsamlingen økte heller enn avtok den nå aldrende dikterens samfunnsengasjement. I 1988 skrev Jacobsen manus til videoproduksjonen "Du verden for en by... 1000 års Hamar-historie med Rolf Jacobsen som guide". Han leste selv kommentarene, filmen kom i 1990. Han engasjerte seg i miljøsaker i nærmiljøet, og ble i 1989 æresmedlem i Hamar Natur og Ungdom. I 1991 stilte han sammen med flere lokale kulturpersonligheter for protestlisten By- og bygdelista til kommunevalget. Rolf Jacobsen opptrådte siste gang offentlig på Bjørnsonfestivalen i 1993. I forbindelse med folkeavstemningen om EU i 1994 bidro han med diktet "Anderledeslandet" i Nei til EUs antologi "Lesebok 1994". Dermed ble noe av det siste han gjorde å lansere et begrep som skulle komme til å stå sentralt i norsk politikk i mange år framover: Annerledeslandet. Han døde av hjerteproblemer den 20. februar 1994. Forfatterskapet. Hamar jernbanestasjon. Togene, og kommunikasjon generelt, var et hyppig element i Jacobsens bilder av «det nye» "Slik er skinnegangen spent over jorden som en bro"Fra «"Jernbaneland"», 1933 Det er vanlig å betrakte forholdet mellom natur og teknikk som et hovedmotiv i Jacobsens forfatterskap; dette er en tolkning som har støtte både i førsteinntrykket som ble skapt av debutsamlingen og dens tittel "Jord og jern"; og i Jacobsens egne fortolkninger av sitt forfatterskap. Jacobsens holdning til teknikken er tvetydig; det er noe umenneskelig ved den, samtidig som den skaper undring over tilblivelse. Sangen i verden kommer fra kraftledningene, fra gravemaskinene og særlig fra togene. Uroen i det moderne. Jacobsens forfatterskap er båret av en fascinasjon for «det nye», estetikken, kreftene og muligheten i framskrittet. Begeistringen er imidlertid mest til stede på overflaten. Dikterjeg'et har erfart og er selv grepet av uroen, den ubestemte lengselen som konkretiseres i maskinene, helst kommunikasjonsmidlene. En lignende fremmedhet finnes også i diktet "Signaler" med linjene «"Byens signaler, / byens jagende pulsslag / vil du fornemme en natt: – / den natt / du første gang / går ensom og uten håp, – / stige som gjaldende hån bak dig / fra gatenes sten: / – Dine egne klaprende fottrin."» og i diktet "Tanker ved avlytting av et radioteleskop". Det er ved første øyekast mulig å oppfatte Jacobsens verdensbilde som en natur truet av teknikken, men en nærmere lesning av det kjente diktet "Landskap med gravemaskiner" viser at også maskinene er ofre med «"blindede øyner og lenker om føttene"», og det er lett å gi flere eksempler på at også teknikken er en fange av samtidens tyranni. Lyrikeren og kritikeren Jan Erik Vold har introdusert begrepsparet "fortvilelse og saktmodighet" som nøkkelbegrep i Jacobsens forfatterskap. Å tilegne seg verden gjennom geografi. Lengselsfullt, ofte hissende. Det drar i deg" Fra diktet «"Tanker ved Ånestadkrysset"» "Tømmer fra duftende skoger, fløtet på langsomme elver" Fra diktet "«Jernbaneland»", 1933 En annet gjennomgående element i forfatterskapet er "tilengelsen av geografien". Gjennom flere ulike virkemidler uttrykker diktene en dyp tilknytning til det konkrete naturlandskapet, slik det vises seg nært og fjernt, og gjerne ved å lese "det store" inn i det lille, nære og konkrete. Andre dikt som på samme måte skriver seg inn landskapet er "Hundvåko", "Mere fjell", "Fjordene i august", "Bonde-Norge", "Mere fjell", "I de store parker" og "Langsomt--". Dikterstemmen kan variere mellom "besjeling", "besverging", avklarte formanende læredikt og dikt som henvender seg til naturen i form av en bønn. Eksempel på bønnedikt er "Morgen, kan jeg ta dig inn til mig", mens "Tømmer" inneholder trekk av både besvergelse og læredikt: «"Det er disse ting stjernehimmelen er satt over: de dødes ensomhet, ungdommens mot og tømmer som føres langsomt avsted på store elver"». Sanseren og Formaneren. Samtidig finnes som nevnt en besvergende skrivestil, og i mange dikt en myndig formanende stemme. Slik for eksempel i diktene "Stillheten etterpå" Kjærlighetsdikt. Ellers ble kjærlighetsdiktene forløst i samlingen "Nattåpent", hvor Jacobsen «"synliggjør den kjærlighet han unevnt har levd på hele sitt liv"». Ettermæle. Jacobsens lyrikk er oversatt til mer enn 30 språk. Han ble fire ganger nominert til Nordisk Råds litteraturpris, siste gang i 1986 for diktsamlingen "Nattåpent". En byste av Jacobsen, utført av Nils Aas, ble avduket foran Hamar bibliotek i 1995. En annen byste, utført av Anne Raknes, eies av Gyldendal forlag. Foreningen Rolf Jacobsens Venner ble stiftet i januar 1997. Foreningens formål er "å styrke interessen for Rolf Jacobsens forfatterskap". Foreningen gjennomfører seminarer, byvandringer, og ulike arrangementer. Omfanget av hans tidlige NS-medlemskap, fra 1940, ble ikke kjent i sin fulle bredde før i 1998, da det utkom to biografier om ham. Jacobsen hadde selv lenge hevdet at han meldte seg inn i NS "etter" at han ble ansatt som redaktør i Glåmdalen. Opplysningene vakte forundring, mest over hvor streng fortielsen hadde vært. Jacobsens omdømme har i liten grad blitt endret av dette. Hangurslia Opp. Hangurslia Opp er et motbakkeløp i Voss som arrangeres av Voss Oppturar. Løpet ble første gang arrangert i 1994. Løypa starter på Bavallen på 220 meters høyde, og har målgang i Hangurslia på 425 meter. Løypa er 2,5 km lang. Stephen Oppenheimer. Stephen Oppenheimer (født 1947) er en britisk lege, medlem av Green College ved University of Oxford, æresmedlem av Liverpools skole for tropisk medisin, og har utført og publisert forskning innenfor emnet genetikk. Fra 1972 arbeidet Oppenheimer som en klinisk barnelege i Malaysia, Nepal og Papua New Guinea. Fra 1979 bevegde han seg inn i medisinsk forskning og undervisning med posisjoner i Liverpools skole for tropisk medisin, University of Oxford, en forskningssenter i Kilifi, Kenya, og Universiti Sains Malaysia i Penang. Fra 1990 til 1994 tjenestegjorde han som formann og sjef for kliniske tjenester i Departementet for pediatri ved Det kinesiske universitet i Hongkong ("Chinese University of Hong Kong"). Han arbeidet som seniorspesialist i pediatri i Brunei fra 1994 til 1996. I 1996 dro Oppenheimer tilbake til England og begynte sin "andre" karriere som forsker og forfatter av populærvitenskap innenfor menneskelig forhistorie. Hans bøker om menneskelig genetikk knytter arkeologi, antropologi, lingvistikk og folkeminne sammen. "Ut av paradiset". Hans bok Out of Eden, som ble utgitt i 2003, fokuserte på Oppenheimers hypotese at det moderne menneske oppsto og kom fra østlige Afrika i en enkel, betydelig utvandring som ikke besto av flere enn noen få hundre enkeltindivider. Denne lille gruppen av vandrere ble forfedrene til alle ikkeafrikanere og de fleste nordafrikanere. Deres etterkommere har siden strålet ut i et mangfold av fysiske trekk, språk, etnisitet og kulturer som vi ser i dag. "Paradiset i øst". I hans bok "Eden in the East: The Drowned Continent of Southeast Asia", utgitt i 1998, fremmer Oppenheimer hypotesen om at eurasiere har opprinnelse i Sør-Asia, siterer bevis fra en rekke disipliner for å fremme sin sak: geologi, arkeologi, genetikk, lingvistikk og folkeminne. Ved å benytte geologisk bevis skriver han om økningen av havnivået som fulgte den avtakende istiden, så mye som opp til 150 meter, i løpet av tidsepoken 14 000 til 7 000 år siden, og forteller at dette senket kontinentalsokkelen utenfor kysten av sørøstlige Asia. Han, og andre, kaller dette tapte kontinentet for Sundaland og siterer arkeologiske bevis for en opprinnelig kultur i dette området. Økningen av havnivået førte til at denne kulturen ble spredt til alle kanter og Oppenheimer støtter denne tanken med de ovennevnte bevis fra genetikk, lingvistikk og folkeminne. Han merker seg, for eksempel, at disse kulturene i regioner hvor geologi har ført til nedsenket kontinentalsokkel også har myter om syndflod mens det er ingen myter om syndflod i Afrika ettersom landet ble relativt uberørt av økningen i havnivået. "Britenes opprinnelse". I hans bok fra 2006, "The Origins of the British", revidert i 2007, argumenterte Oppenheimer for at hverken angelsaksere eller keltere hadde større påvirkningen på genetikken til innbyggerne på de britiske øyene, og isteden kan britene i hovedsak spore sin slekt tilbake paleolittiske folk fra Den iberiske halvøy, i dag best representert av baskere. Han har også argumentert at den skandinaviske tilførselen er undervurdert. Han publiserte en introduksjon til sin bok i tidsskriftet "Prospect magazine", og besvarte en del av sine kritikere i ytterligere en artikkel i "Prospect" i juni 2007. Oppenheimer benytter seg av genetiske studier for å få innsikt i den genetiske opprinnelsen til folket på de britiske øyer og spekulerer på hvordan disse bevisene kan passe med annen dokumentasjon, lingvistisk og arkeologisk informasjon for å få kunnskap om opprinnelsen til britene, kelterne, engelske og norrøne folkegrupper. Oppenheimer benytter seg av DNA-databaser framskaffet av Weale "et al.", Capelli "et al." og Rosser "et al." for å få ny informasjon om spredningen av haplotyper i både hos den mannlige som kvinnelige slektslinjer til den britiske befolkningen i på de britiske øyer (foruten også vestlige Europa). Han har brutt ned R1b-haplogruppen til et detaljert sett av «klaner» (familier) som er udefinert. Oppenheimer avleder mye av sin arkeologiske informasjon fra professor Barry Cunliffes tanker om handelsrutene mellom Spania og England langs Atlanterhavet, og fra Simon James, Francis Pryor, John Collisog Colin Renfrew Også arbeidene til genetikeren Peter Forster har stor grad påvirket Oppenheimers lingvistiske teorier. Han benytter beviset at den germanske genetiske bidraget til østlige England har sin opprinnelse fra før den angelsaksiske innvandring eller erobring av store deler av England, noe som antyder muligheten at flere av innbyggerne faktiske snakket germanske språk i god tid før den såkalte «mørke tidsalder». Ved å støtte seg på arbeidet til lingvister som Peter Forster og Alfred Toth som antyder at indoeuropeiske språk begynte å fragmentere for rundt 10 000 år siden (ved slutten av istiden). Oppenheimer mener at keltisk språk må ha skilt seg ut fra indoeuropeiske språk tidligere enn antatt, for rundt 6000 år siden, mens engelsk skilte seg fra germansk før den romerske tiden (se Forster, Polzin og Rohl.) Utgivelser av Oppenheimer. En TV-dokumentar, "The Real Eve", 2002, har tatt utgangspunkt i Stephen Oppenheimers bok med den amerikanske tittel av dokumentarens tittel. Nøytronmoderator. Innen kjernekraft er en nøytronmoderator et medium som reduserer hastigheten på raske nøytroner, og gjør dem dermed til termiske nøytroner, i stand til å opprettholde en kjernefysisk kjedereaksjon med Uran-235. Vanlig brukte moderatorer inkluderer vanlig vann (lettvann) (ca 75% av verdens reaktorer), solid grafitt (20% av reaktorer) og tungtvann (5% av reaktorer). Beryllium har også blitt brukt i enkelte eksperimentelle typer, og hydrokarboner er blitt foreslått som en annen mulighet. Moderasjon. Nøytroner er vanligvis bundet til en kjerne, og ikke eksisterer ikke lenge fritt i naturen, siden ubundet nøytron har en halveringstid på i underkant av 15 minutter. Frie nøytroner må løslates fra kjernen, og for å gjøre dette er det nødvendig å overvinne den bindende energien til kjernen, som er typisk 7-9 MeV for de fleste isotoper. Nøytronkilder genererer frie nøytroner fra en rekke kjernefysiske reaksjoner, herunder fisjon og kjernefysisk fusjon. Uansett kilde til nøytroner, blir de sluppet med energier på flere MeV. formula_1 er den karakteristiske nøytrontemperaturen av et nøytron med flere MeV på flere millioner grader Celsius. Moderasjon er prosessen med reduksjon av den opprinnelige høye kinetiske energien til det frie nøytron. Siden energi er konservert, foregår denne reduksjonen av nøytronets kinetiske energi ved overføring av energi til et materiale, kalt en moderator. Det er også kjent som "nøytronbremser, siden hastigheten blir redusert samtidig som energien blir redusert. Sannsynligheten for spredning av et nøytron fra en kjerne er gitt ved spredning tverrsnitt. De første par kollisjonene med en moderator kan være av tilstrekkelig høy energi for å «hisse opp» moderatorens kjerne. En slik kollisjon er uelastisk, siden noe av den kinetiske energien omformes til potensiell energi ved å «hisse opp» en del av den interne frihetsgrader av kjernen til å danne en opphisset tilstand. Ettersom energien til nøytronet er senket, blir kollisjonene overveiende elastisk, dvs. den totale kinetiske energien og fremdrift av systemet (som av nøytronet og kjernen) er bevart. Gitt matematikk av elastiske kollisjoner, som nøytroner er svært lett sammenlignet med de fleste atomkjerner, den mest effektive måten å fjerne kinetisk energi fra nøytron er ved å velge en modererende kjerne som har nær identisk masse. Elastisk kollisjon av like masser formula_2. Dette kan være rimelig rundet av til vanlig form formula_3. Fra dette kan man utlede formula_4, forventet antall kollisjoner av nøytronet med kjerner av en gitt type som er nødvendig for å redusere den kinetiske energien til et nøytron fra formula_5 til formula_6formula_7. Valg av moderatormateriale. Noen atomkjerner har større absorpsjonstverrsnitt enn andre, som fjerner frie nøytroner fra fluks. Derfor, et ytterligere kriterium for en effektiv moderator er en der denne parameteren er liten. Moderatorgruppens effektivitet gir forholdet mellom kjernetverrsnittet av spredning, formula_8, vektet etter formula_9 delt på det av absorpsjon, formula_10: dvs formula_11. For en sammensatt moderator bestående av mer enn ett element, for eksempel lys eller tungtvann, er det nødvendig å ta hensyn til den modererende og absorberende effekten for både hydrogenisotopen og oksygenatomet for å beregne formula_9. For å bringe et nøytron fra fisjonsenergi formula_5 2 MeV til en formula_6 på 1 eV trengs det forventet formula_4 på 16 og 29 kollisjoner for henholdsvis H2O and D2O. Derfor er nøytroner raskere moderert av lettvann, som H har en langt høyere formula_8. Men det har også en langt høyere formula_10, slik at modereringseffektiviteten er nesten 80 ganger høyere for tungtvann enn for lettvann. "Den ideelle moderator har liten masse, høyt spredningstverrsnitt og lavt absorpsjonstverrsnitt". Fordeling av nøytronhastigheter etter moderering. Etter tilstrekkelig med kollisjoner, vil hastigheten på nøytron kunne sammenlignes med hastigheten av kjerner gitt av termisk bevegelse; dette nøytronet kalles da et termisk nøytron, og prosessen kan også kalles termalisering. Ved likevekt, og ved en gitt temperatur, er fordelingen av hastigheter (energier) forventet av stive kuler med elastisk spredning gitt av Maxwell-Boltzmanns fordelingslov. Dette er bare litt endret i en reell moderator på grunn av hastighetens (energiens) avhengighet av absorpsjonstverrsnitt av de fleste materialer, slik at nøytroner med lav hastighet er fortrinnsvis absorberet, slik at den sanne fordelingen av nøytronhastigheten i kjernen ville være litt varmere enn forutsett. Xan Krohn. Xan Krohn (født i Bergen 1882, død i Oslo 1959) var en norsk billedkunstner, som arbeidet mange år i Russland. i 1907 giftet han seg med den russiske adelskvinnen og kunstnerinnen Julie de Holmberg Krohn fra Kursk. Han studerte først i Paris og fra 1905 ved Det Keiserlige Kunstakademi i St. Petersburg under Russlands mest betydelige realist, Ilja Repin. Under oppholdet i Russland var han tilknyttet bevegelsene Mir iskusstva («Kunstens verden») og Bubnovy valet («Ruter knekt»). Etter revolusjonen i 1917 bosatte han og hans hustru seg i Oslo. I 1925 laget han altertavlen i Totenviken kirke. Den består av to deler – et glassmaleri, som fremstiller «Jesus velsigner de små barna», og et freskomaleri med tittelen «Nattverdens innstiftelse». Han utga memoarboken "En vagabonds vandring på jorden" (Gyldendal, 1950.) Ciudad Universitaria. Ciudad Universitaria, ofte kalt C.U., er hovedcampusen til Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM). Den befinner seg i Pedregal de San Ángel i Coyoacán sør i Mexico by. Ciudad Universitaria bly bygd på 1500-tallet og sto ferdig i 1954. I 2007 ble den oppført på UNESCOs verdensarvliste. Ciudad Universitaria dekker et svært stort område, og har et godt utbygd bussnettverk. Estadio Olímpico Universitario, som var olympiastadion under De olympiske leker i 1968, ligger i C.U. Rød purk. "Rød Purk" (originaltittel: "Red Heat") er en amerikansk action- og kriminalfilm fra 1988 med Arnold Schwarzenegger og James Belushi i hovedrollene. Regi er ved Walter Hill. Filmen handler om en sovjetisk offiser som blir sendt til Chicago for å fange en sovjetisk narkobaron. Det oppstår kulturkollisjon når han må utføre oppdraget sammen med en amerikansk politietterforsker. Filmen fikk en forholdsvis brukbar mottakelse av amerikanske anmeldere og har oppnådd 50% på Rotten Tomatoes og 61% på Metacritic. Den ble en moderat publikumssuksess i USA hvor den innbrakte $35 millioner. Den havnet dermed på en 31-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1988. "Rød purk" ble historisk etter at den ble den første amerikanske spillefilmen, som fikk tillatelse til å filme på Den Røde Plass. Filmens ingredienser har flere likhetstrekk med "48 timer", også denne av Walter Hill. Handling. Den georgiske gangsteren Viktor Rostavili (Ed O'Ross) herjer bak jernteppet, og har også begynt en lukrativ narkokarriere innenfor kokain. Lederne i Sovjetunionen ser ikke med milde øyne på at et typisk amerikansk problem begynner å få fotfeste i Sovjet, og sender sin beste mann for å stoppe ham. Da kaptein Ivan Danko (Arnold Schwarzenegger) i Moskvapolitiet mislykkes i sitt forsøk på å arrestere Rostavili, stikker gangsteren av gårde til vesten, nærmere bestemt Chicago. Danko sendes etter, og Chicagopolitiet har lovet å bistå ham i jakten på Rostavili. Politiinspektør Art Ridžić får i oppdrag å geleide Danko. Problemer oppstår imidlertid da det viser seg at amerikaneren er Chicagos mest ustyrlige politimann. Handlingen er deretter konsentrert til deres jakt på Rostavili, og etterhvert viser det seg at kontrastene mellom dem ikke være så store likevel. Om filmen. Innspillingsteder: Den Røde Plass (Moskva), Budapest, Chicago og Los Angeles. Anmelderne og publikum. Filmen fikk en forholdsvis brukbar mottakelse av amerikanske anmeldere og har oppnådd 50% på Rotten Tomatoes og 61% på Metacritic. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert var blant dem som gav den mest ros og endte opp med å tildele den tre av fire stjerner. Amerikanske aviser og publikasjoner som "TV Guide, Chicago Tribune, Los Angeles Times" og "Variety" var også positive, mens "The New York Times" og "USA Today" var noe mer blandet. "Washington Post" gav den dårlig omtale og beskrev den som «likegyldig» og «gledesløs». Den ble en moderat publikumssuksess i USA hvor den innbrakte $35 millioner. Den havnet dermed på en 31-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1988. Det kan ellers nevnes at den ble sett av 99 000 i Sverige og 892 000 i Vest-Tyskland. I Norge. Filmen fikk dårlig mottakelse av de norske anmelderne. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast to, og senere vurderinger har vist seg like dårlige. DVDarkivets anmelder gav den bare 3 av 10 oppnåelige i 2001 og mente at selve historien i filmen hadde mange hull og var svært tynn. Vedkommende skrev videre at: «"Dette er rett og slett en Actionfilm som det går 14 av på dusinet, og de langt fleste er bedre. Actionscenene bærer preg av å være lite gjennomtenkt, med noen unntak"». Filmsiden CINERAMAs anmelder var heller ikke særlig begeistret og gav den terningkast tre under en vurdering i 2009. Anmelderen skrev blant annet følgende: «"Filmen var i sin tid kompetent nok til at man kunne slå i hjel noen timer med den på innleid videokassett, men med visse unntak var ikke actionfilmene like bra i 1988 som i dag. Når filmen ikke har noen andre verdier heller, fremstår den bare som en samlebåndproduksjon med dårlig utnyttede ideer og – etter nåtidens mål – klønete filming"». Torre Mural. Torre Mural er en bygning i Avenida de los Insurgentes 1605 i distriktet Benito Juárez i Mexico by. Den er med sine 133 meter den nest høyeste bygninga langs avenyen, etter World Trade Center. Torre Mural har 33 etasjer og et totalt areal på 38 000 m². Konstruksjonen starta i 1993, og bygninga sto ferdig i 1995. Silbo gomero. Silbo gomero, også kjent som el silbo, er et plystrespråk som brukes av noen av innbyggerne på La Gomera i Kanariøyene for å kommunisere over de dype dalene på øya. Det ble utvikla av øyas første innbyggere, guanchene, for språket guanche. Plystrespråket spredde seg også til øyene El Hierro, Tenerife og Gran Canaria. Da spanjolene okkuperte Kanariøyene på 1500-tallet, tilpassa de siste guanchene plystresråket til spansk, mens guanche døde ut. El silbo sto i fare for å dø ut på 1900-tallet, men det er i dag obligatorisk undervisning i språket på skolene på La Gomera. Språket har seks ulike lyder, og disse kan kombineres til mer enn 4000 forskjellige ord eller konsepter. Georg Anton Krohg (publisist). Georg Anton Krohg (født 13. mars 1817 på Munkvoll, død 13. april 1873 i Kristiania) var en norsk publisist, sønn til Christian Krohg, far til Christian Krohg. Krohg ble student i 1835, cand. jur. i 1842, kopist i Finansdepartementet 1844 og ved dettes deling 1846 i det nye Indredepartementet, hvor han blev fullmektig 1857. Tross denne beskjedne banen hørte Kroghs navn i samtiden til de mest kjente i alle nordiske riker. Hans liv var fylt av åndelige interesser, hans fremste sysselsettelse var studiet — også i kildeskrifterne — av de nordiske landenes historie og språk ved siden av den gamle greske litteratur og hans samtids politiske historie. Hans liv og virke var preget av en begeistret tro på skandinavismens idé. Nordens enhet i enhver retning, også politisk-dynastisk, var emne eller formål for hele hans 30 års journalistiske forfatterskap, og i denne idés tjeneste ofrede han ikke bare sin penn, men ga også sin personlige innsats idet han straks ved krigens utbrudd 1848 dro som frivillig til Danmark, hvor han en tid sto som menig i 10. lette bataljon, senere var bereden ordonnans hos general Schleppegrell. Hans journalistiske arbeid i en mengde norske blader (1846—47 i "Den Constitutionelle", 1847—51 i "Rigstidenden", fra 1856 av utelukkende i "Aftenbladet") var bygget på rare kunnskaper, men hans artikler var verken lettleste eller underholdende, og hans språk ble med årene mer og mer et for ham ganske spesielt «nordisk Maalstræv». Så lenge "Nordisk Universitets Tidsskrift" utkom, (1854—65), var han dets norske redaktør, og på liknende måte var han medarbeider av Hamiltons "Nordisk Tidskrift" 1866 ff. Et utvalg av "Islandske Folkesagn", som han utgav 1862 i "Oversettelse og Samendrag" etter Arnason, Maurer o. fl., fikk liten utbredelse, for en stor del på grunn av språkformen. Den samme hindring la han i veien for lesernes tilegnelse av de "Nygræske Folkesange" som han oversatte i tidsskriftet "Norden". Fra Danmark, hvor han hadde en stor krets av venner — hans nærmeste var Carl Ploug og historikern Allen — skaffet han seg i 1848 også sin hustru, en prestedatter fra Møn. På den store idealistens grav reiste venner i 1881 en bautasten med innskriften: «Tro imod Norden, sit Folk og sin Gud». Tenryu (elv). er ei elv i Japan. Den har sine kilder i Suwasjøen i Okaya, Nagano og renner sørover, gjennom rike jordbruksområder, gjennom Shizuoka. Med sine 213 km er den landets niende lengste elv. Vannkraftutbyggingen i elva startet i 1938, og det første kraftverket, Yauokakraftverket, sto ferdig i 1951. Sakumakraftverket sto ferdig i 1956 og var da verdens tiende største. Shintoyonekraftverket ble operativt i 1972 og Funagirakraftverket sto ferdig i 1976. Lindavista. Lindavista er en bydel nord i Mexico by, i det administrative distriktet Gustavo A. Madero. Den ble oppretta på starten av 1930-tallet som et resultat av byplanlegging og en utvidelse av nabobydelen Industrial. Gatene i Lindavista er oppkalt etter byer i Sør-Amerika. Olsenfestivalen. Olsenfestivalen er en musikkfestival som blir arrangert hvert annet år i Kvadraturen, Oslo. Olsenfestivalen ble arrangert for første gang av Forsvarets musikk i 2007 i Oslo. Målet med festivalen er å skape interesse for militærmusikken som kunstart og musikktradisjon. Navnet Olsenfestivalen spiller på to ting. Forsvarets første musikkinspektør og komponist het Ole Olsen, og ca. 53 000 nordmenn heter Olsen og de skal alle finne noe de vil like i festivalprogrammet. NM i fotball for kvinner 1983. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1983 er en norsk fotballturnering. Det var det sjette offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Bondeungdomslaget ble norgesmestre etter å ha slått Sprint-Jeløy i finalen. Gruppe 2. I Lørenskog. Vinner: Setskog. Gruppe 4. I Drangedal. Vinner: BUL Eksterne lenker. Fotball for kvinner Nedskrivning. Nedskrivning er en kostnadsføring av uforutsett verdiforringelse av eiendeler, goodwill eller anleggsmidler (dvs kapitalslit). En bedrift vil i balansen ha en beholdning av eiendeler, goodwill og anleggsmidler med en bokført verdi. Dersom det av ulike grunner viser seg at denne verdien er fastsatt urealistisk høyt, eller faller merkbart, vil bedriften nedskrive verdien ved å føre en del av den aktuelle eiendelen og føre denne delen over til regnskapet som en kostnad. Verdien kan nedskrives helt eller delvis. Børsnoterte selskaper vil ha en klar plikt til å foreta nedskrivninger når objektive verdiendringer tilsier det. Når nedskrivningen er forutsett og planmessig, kalles den en avskrivning. Alen (navn). Alen er et mannsnavn med usikker opprinnelse. Det kan være en variant av "Alan". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Berit Kullander. er en norsk skuespiller, danser og sanger. Hun var i Norsk Operaselskaps balletter "Svanesjøen" og "Sylfiden". Deretter danset hun ved Chat Noir 1954-65 og ved Det Norske Teatret 1965-67 var hun blant andre, Anita i "West Side Story" og sekretær i Kafkas "Der Prozess". I seks sesonger var hun ved det svenske Riksteatern 1967-72, Intimteatern og Riksteatret 1976-2005. Noen filmroller har det blitt. Videre turnerte hun i sin tid med Jens Book-Jensen. I den senere tid har hun fortsatt sin kabaretvirksomhet for eldre. Anke (navn). Anke er en opprinnelig lavtysk kjæleform av kvinnenavnet "Anne". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sokrates (navn). Sokrates er et opprinnelig gresk mannsnavn dannet av "σως" ("sos"), «hel, trygg», og "κρατος" ("kratos"), «makt». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Juul Jacobsen. Juul Jacobsen (født 20. februar 1918 på Nólsoy, død 24. mars 1992) var en færøysk fisker og politiker (FrF). Han var sønn av Marianna Jacobsen á Skúr fra Nólsoy og Harald Aase fra Norge, og var gift med Margretha Eriksen fra Klaksvík. Jacobsen satt på Lagtinget for Suðurstreymoy fra 1978 til 1984. Oppjekkbar plattform. Den oppjekkbare plattformen Constellation II ved Punta Arenas (Chile) En oppjekkbar plattform (engelsk "jackup rigs") er en plattform med et skrog og en eller flere legger som kan beveges opp eller ned relativt i forhold til skroget. De kan være flytende, men er festet til havbunnen når den gjør sin funksjon. De brukes oftest til boring, produksjon eller flotell, men brukes også som servicefartøyer for spesielle operasjoner. I de senere årene har oppjekkbare plattformer til bruk ved vedlikehold av vindmølleparker til sjøs vært et nytt bruksområde. De har som oftest tre legger, men kan også ha flere. Den er best egnet på relativt grunn vann, men de største kan operere vinterstid på opp til 120m vanndyp. Oppjekkbare plattformer har et markedsmessig fortrinn i forhold til flytende plattformer ved at den om den installeres inntil en fast innretning kan trille ("skidde") boreområdet over den faste produksjons- eller boreinnretningen og bore eller gjøre intervensjon i brønner over denne. De faste innretningene trenger da ikke ha eget boreutstyr. På verdensbasis er oppjekkbare plattformer den mest brukte typen av flyttbare innretninger med om lag 500 enheter. I Norge er følgende i bruk: Mærsk Giant, Mærsk Guardian, Mærsk Gallant, Mærsk Innovator, Mærsk Inspirer, COSLRigmar (tidligere navn: Port Rigmar og Rigmar 301), West Elara og West Epsilon. Tidigere har også Gulftide, Kolskaya, West Gamma, West Omicron og Transocean Nordic operert i Norge. Sammensettingen av oppjekkbare plattformer. En deler gjerne konstruksjonene opp i fundament, legger, jekkesystem, skrog og dekksutrustning. Fundamentet. Fundamentet er oftest såkalte "spudcans", men kan også være pælet eller utstyrt med skjørt. Det er normalt en spudcan for hver legg. Spudcans er store kraftige fundamenter med en diameter på opp til 22m. De ulike rederiene har ofte egne preferanser hvordan de skal utformes. Midt under fundamentet er det normalt en spiss utformet som en pyramide eller kone, som peker nedover. Spissen blir den første kontakten mellom fundamentet og jorda når det blir installert. Dersom en velger skjørt er det fordi en ikke oppnår god nok geoteknisk stabilitet uten. Det tar lengre tid å installere og fjerne plattformene. Bruk av skjørt gjør at en kan bruke plattformen på dypere vann enn det ellers hadde vært mulig. Skjørtene er stålrør med en stor diameter som festes til spudcans og som suges ned i havbunnen under innstalleringen med undertrykk. Pæler er bare aktuelle å bruke dersom en skal bruke plattformen som en produksjonsplattform. Noen oppjekkbare plattformer har bare ett felles fundament som kobler sammen leggene nederst. Noen oppjekkbare plattformer for produksjon er plassert på toppen av en lagertank for olje. De er da sveist eller kilt fast til tanken. Dette er gjort blant annet på det danske Sirifeltet, og er planlagt på Ymefeltet i Norge. Det som produseres på den oppjekkbare innretningen pumpes ned i oljetanken. Oljen hentes av tankskip, der oljen overføres gjennom spesialtilpassede lastesystemer – offshore lastesystemer (engelsk offloading systems). Leggene. a> i Stavanger.Leggene er oftest fagverkskonstruksjoner med vertikale rør, og avstivere (engelsk "bracer") mellom de vertikale rørene. Store oppjekkbare innretninger har også ofte stivere mellom avstiverne (engelsk "spanbreakers"). Noen få plattformer har bare de vertikale rørene, som får da store dimensjoner med store rørdiametre og veggtykkelser. De viktigste lastene på leggene er fra vektene fra skroget og dekket, samt bølger. Laster fra strøm og vind kan være viktige og er i Norge den viktigste bidragsytere. Noen steder i verden må en også gjøre omfattende jordskjelvanalyser, men de betyr relativt lite i Norge. For områder med innsynking som på Ekofisk sjekker en også for at plattformene plutselig kan falle ned på grunn av reservoarinnsynking (engelsk "sudden drop"). Over tid vil leggene bli begrodd med ulike marine dyr og planter. De mest vanlige på norsk sokkel er rur og blåskjell. En slik vekst gjør at diameteren på leggene blir større og plattformene pådrar seg større bølgelaster. Tidligere unngikk en begroing ved å smøre leggene med spesielle belegg, men disse er ikke lenger tillatt brukt på grunn av miljøfaren. Før en kan inspisere leggene er det nødvendig å rengjøre dem for groe. Det gjøres oftest med høytrykksspyling. Jekkesystemet. Jekkesystemet består oftest av et tannhjul-arrangement. På de vertikale leggene er det "tenner" ("tannstenger" – engelsk "rack") fordelt jevnt oppover. Videre er det også tilhørende tannhjul (engelsk "pinion") festet i skroget. Over og under tannhjulene er det støtter (engelsk "upper guide" og "lower guide") der mesteparten av lastene overføres mellom leggene og skroget når jekkingen (se nedenfor) er avsluttet. Noen har også egne patenterte festesystemer. Andre oppjekkbare innretninger har et system med åk og hydrauliske jekker (engelsk "pin" og "yoke"). En bruker jekker til å løfte dekket opp, med fester i leggene som fastpunkter. jekkesystemene har også tilsvarende støtter (engelsk "upper guide" og "lower guide"), som de som har tannhjularrangement. Når en stopper fester en støttene, og flytter jekkefestene opp før en starter igjen. Det er hull (engelsk "jacking holes") i leggene som en kobler skroget til når jekkingen er ferdig. Ingen av plattformene som opererer i Norge har slike systemer. Skroget. Skroget er delt opp i mange tanker med ulike formål som ballasttanker, dieseltanker og tanker for borevæsker. Oppdelingen er delvis laget for at en skal ha god skadestabilitet. Dersom for eksempel en kollisjon med et skip gir hull i ytterveggene, skal det ikke sette sikkerheten for hele plattformen i fare. Av samme grunn blir gjerne tanker med diesel eller kjemikalier plassert som innvendige tanker, for å unngå lekkasjer til sjø. Mellom tankene er det rør, som blir brukt til å pumpe væsker som vann, mellom de ulike tankene, og til fylling eller tømming av tankene. Rørene er koblet til pumper (ballastpumper). For å hindre fri strømning av væsker er det ventiler på rørene. Både ventiler og pumper må regelmessig testes. Deler av skroget blir også gjerne benyttet til å plassere store mengder mekanisk utstyr. Det kan være elektriske rom, generelle lagerrom, ventilasjons- og kommunikasjonsrom. Dette er oftest i de indre delene av skroget. De har ofte stor vekt og en plassering i midten gjør stabilitetsegenskapene bedre for plattformen. En del av tankene er svært høye og i hele skrogets høyde. Det går oftest bare en enkelt leider ned fra en luke på dekksnivået og til bunnen av tanken. Det er vanskelig å gjøre inspeksjoner av vegger og tak, og en benytter her ofte personell med fjellklatrererfaringer (tilkomstteknikk) til å gjøre slike inspeksjoner. Dekket. Dekket har boligkvarter, lagerområder, bore- eller produksjonsutstyr. Spesielt for en del boreplattformer er den store boremodulen. Noen har også store konstruksjoner og mekanisk utstyr for å kunne skidde boreområde over en fast produksjonsplattform. En vil videre ha dekkskraner for å løfte utstyr og forbruksvarer til og fra forsyningsbåter. På grunn av høyden på skroget er det ofte uhensiktsmessig å ha stuplivbåter som en finner på andre typer plattformer. Men livbåter som kan droppes fra større høyder er under uttesting. Normalt brukes derfor vanlige lårelivbåter. På dekket vil det være vanntette dører og luker inn til skroget. Dess mer utstyr det er plassert inne i skroget dess mer behov er det for gjennomføring av kanaler og liknende opp til dekksnivå. Disse må sikres slik at en i en ulykkessituasjon ikke får innstrømning av vann inn i skroget. Forflytning. Når plattformene flyter og er under forflytning er leggene jekket så langt som det er praktisk mulig og tillatt. Leggene festes da til skroget ved festesystemet. Når leggene er langt oppe er de svært utsatt for vindlaster, tyngdepunktet kommer langt opp, dekkslaster kan forskyve seg og den er mer ustabil enn nå leggene er langt nede. Ved å ha leggene langt oppe unngår en grunnstøting og forflytningen kan foregå raskere ved at det blir mindre motstand i sjøen. Under forflytning prøver en å begrense antall personer om bord til det som er strengt nødvendig. Forflytning skjer ved bruk av taubåter, der de er koblet sammen med kjetting eller i noen tilfeller trosser. Oftest er det fire taubåter i et symmetrisk mønster rundt plattformen. Når en skal plassere plattformen inntil en annen plattform eller nær en plattform som er broforbundet med andre plattformer, er den siste delen av tauingen og installeringen en komplisert operasjon, der feil kan få alvorlige konsekvenser. Ved forflytning over store avstander, som fra byggeverksteder i Korea eller Singapore til Norge, blir plattformene fraktet på dekket av tunglastefartøyer. Oppjekking. Den oppjekkbare plattformen GSF Constellation II. Før en plattform kommer til en posisjon må havbunnen undersøkes. Det har hendt flere ganger at undersøkelsene har vært mangelfulle, og plattformer har vært satt over rørledninger, der utslipp av gass har forårsaket ulykker. I tillegg må en undersøke at det ikke er kulturminner, miner eller andre rester fra krigsaktivitet, vernet fauna eller spesielle biologiske forhold, som korallrev. En gjenganger i drøftinger før en plattform installeres på et sted er behovet for geotekniske undersøkelser, samt hvor mange borehull som er nødvendig og om det er tilstrekkelig med en tidligere undersøkelse et stykke unna. Videre gjøres det normalt forenklede risikoanalyser som et gruppearbeid med ulike personer til stede. Det er risikoidentifisering (HAZID), en gjennomgang av operasjonelle forhold (HAZOP) og der en også blir enige risikoreduserende tiltak. Det vil normalt være begrensninger i værforholdene når installeringen kan foretas. Dersom det er for mye dønninger vil leggene kunne slå mot havbunnen under installeringen og bli skadet. Ofte er det en god del venting til en får det rette "værvinduet", og installeringen kan foretas. Når plattformen er kommet til den ønskede posisjonen blir leggene senket ned til fundamentet kommer i kontakt med havbunnen. En presser fundamentet så langt ned i havbunnen en kan med de vektene en har. Dersom en har skjørt vil en suge fundamentet ned i havbunnen med undertrykk. Når fundamentene er på plass vil en sakte jekke opp dekket slik at det kommer godt over havflaten. Jekkesystemet låses. En vil så pumpe opp sjøvann, og inn i tankene i skroget. Det øker vekten på plattformen og fundamentet vil sette seg bedre. En vil øke vekten slik at en vil oppnå minst det trykket på fundamentet som en vil ha under hundreårsbølger. En får da en bekreftelse på at plattformen vil være stabil i dårlig vær. Dersom plattformen har fire bein vil et oppnå det samme ved å belaste to diagonale legger med hele vekten av plattformen, og så ta de to andre etterpå. Denne vekten blir holdt en stund, gjerne tre timer før en er ferdig. I noen tilfeller svikter grunnen og plattformen synker ned ukontrollert (engelsk "punch through"). Punch through vil normalt bare skje dersom en har en lagdelt jord med en fast jord over et vesentlig bløtere lag – ofte sand over en leire. Enkelte steder i verden er det såkalt karbonatisert jord (som med stort innslag av kiselalger) som har stor statisk styrke, men om en begynner å rikke på den for eksempel ved bølgelaster, mister den styrken. Dersom bruddet bare skjer i ett hjørne vil plattformen velte eller det oppstår betydelig skader på leggene. For å forhindre slike hendelser gjøres det i Norge alltid grunnundersøkelser i forkant, slik at en om nødvendig kan velge en annen posisjon, sette på skjørt, bygge grusfyllinger som leggene kan stå på, grave vekk de øverste jordlagene, perforere havbunnen for minke poretrykket eller optimalisere selve installeringsprosedyren. Når testen er utført tømmer en sjøvannet ut, og dekkshøyden justeres til ønsket høyde. Jekkene låses. Bølger i dekk kan bety en katastrofe for oppjekkbare plattformer når de er jekket opp. De jekkes derfor i Norge opp til en høyde som tilsvarer 10.000 års vær for den aktuelle posisjonen. Andre steder i verden har det vært vanlig med 1,5m over hundreårsnivået, men det har ført til flere ulykker. En del av leggene må være igjen over jekkene, som en sikkerhetsmargin i tilfelle fundamentet skulle sette seg mer enn forutsatt, og det blir nødvendig å jekke dekket høyere opp. På posisjon. Under bruk står plattformen i utgangspunktet i ro. Dersom den står på havbunn med finsand kan erosjon rundt leggene være et alvorlig problem. I de tilfeller må det legges ut sandsekker, grov sand, matter eller andre spesielle beskyttelsesordninger rundt fundamentene. Flere plattformer har vært instrumentert for å måle oppførselen, og det viser seg at en i dårlig vær får rimelig samsvar mellom beregnete og målte akselerasjoner i dekket på plattformene. Den aller første oljeproduksjon i norsk del av Nordsjøen foregikk på den oppjekkbare plattformen «Gulftide» fra og med den 6. juni 1971. Et enkelt, provisorisk produksjonsanlegg ble satt ombord på «Gulftide». Anlegget klarte da å produsere ca. 40 000 fat råolje daglig når været tillot lasting direkte til et tankskip. Siden har det også vært produksjon fra oppjekkbare plattformer på Ymefeltet og Volvefeltet. Nedjekking. Før nedjekkingen starter gjøres det normalt forenklede risikoanalyser som et gruppe med ulike personer til stede med risikoidentifisering (HAZID), en gjennomgang av operasjonelle forhold (HAZOP) og der en også blir enige risikoreduserende tiltak. Når plattformen skal flytte jekkes dekket ned til sjøen. For å få opp leggene fra grunnen senker en skroget så langt ned at en oppnår en oppdrift som er tilstrekkelig til å få fundamentet til å løsne. Dersom leggene har sunket langt ned i bløt leire (normalkonsolidert leire), er det ofte nødvendig å foreta gjentatte operasjoner med endring av dypgang, for å lirke opp fundamentet. Dekket kan da bli senket så langt ned at de laveste dekkene står under vann for å få maksimal oppdrift. I Mexicogulfen er det rapporter at en har brukt flere måneder for å få løs fundamentet. Noen har også installert spesielle spylesystemer som brukes for å komme løs. På de aktuelle havdypene i Norge har isen under siste istid presset sammen de øverste lagene (overkonsolidert), slik at de øverste bløte lagene som regel er grunne. Kontrollordninger. Plattformene dimensjoneres som oftest etter regelverkene til et klasseselskap. I Norge vil det oftest være Det Norske Veritas, men det brukes også plattformer som er laget etter regelverkene til American Bureau of shipping og Lloyd's Register. Dimensjoneringen vil på nyere plattformer være kontrollert i de ulike grensetilstandene. Flaggstaten og klasseselskapet gir sertifikater til reder. Disse har begrensninger for hvor plattformen kan brukes for eksempel til geografisk område den kan brukes, hvor store vanndyp den kan operere i og hvor store dekksvekter en får lov til å ta med. For norsk sokkel utsteder Petroleumstilsynet en samsvarsuttalelse før en plattform kan brukes på norsk sokkel. Denne uttalelsen gis til reder. Ved søknaden måles plattformen opp mot det nyeste regelverket til Sjøfartsdirektoratet og Det Norske Veritas uavhengig av hva som er byggeregelverket. Petroleumstilsynet tar også stilling til om de avvikene som er fra regelverkene er akseptable. For hver lokasjon gjøres det en analyse av leggene og fundamentet for å sjekke at de ikke blir overbelastet ut fra det aktuelle vanndypet, stedsspesifikke geotekniske data og bølgeforholdene på stedet. Ved den stedsspesifikke vurderingen analyserer en også skipstrafikken i området og om kollisjonslastene kan overstige det plattformen er dimensjonert for. For en boreinnretning gjør en også vurderinger av hver enkelt brønn og en dimensjonerer brønnene. Før den kan brukes på en spesifikk lokasjon, må operatøren på norsk sokkel innhente samtykke fra Petroleumstilsynet. Ulykker. Oppjekkbare innretninger er på verdensbasis den mest ulykkesutsatte typen plattformer. Fra 1990 til 2005 har det skjedd en alvorlig ulykke om lag hvert 200 driftsår. Med 500 plattformer i bruk skjer det derfor normalt flere slike ulykker i året. De største ulykkene med tap av fem eller flere menneskeliv er listet i tabellen under. Mange steder i verden praktiseres det at plattformene evakueres før stormer og orkaner, slik at om plattformene havarerer blir det bare materielle skader. Den alvorligste ulykken i Norge var med West Gamma som sank under forflytning fra Ekofisk. Hele mannskapet ble reddet. Ellers er det kjent to tilfeller der plattformbein har sunket kraftig. Den ene på grunn av svikt i geoteknisk bæreevne og den andre på grunn av erosjon rundt fundamentet. Ellers har to plattformer hatt betydelig oppsprekking av spanbreakere og i stag, forårsaket av virvelinduserte tverrsvingninger. Videre har en hatt svikt i jekkesystemet som ødela tennene på leggene på en plattform. NM i fotball for kvinner 1984. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1984 er en norsk fotballturnering. Det var det sjuende offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Asker ble norgesmestre etter å ha slått Sprint-Jeløy i finalen. Dette var første gang at BUL ikke var i finalen. Det var også Sprint-Jeløys tredje strake finaletap. Gruppe 1. Gruppen ble spilt i Oslo. Gruppe 5. Gruppen ble spilt i Bergen. Finale. Finalen ble spilt på Melløs stadion i 2x40 minutter. Eksterne lenker. Fotball for kvinner Sosiale medier. Sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker ("brukere"). Andreas Kaplan og Michael Haenlein har en definisjon av sosiale medier som sier at der er en gruppe internettbaserte applikasjoner som bygger på det ideologiske og teknologiske grunnlaget til Web 2.0, og som tillater skapelse og utveksling av brukergenerert innhold. Med interaksjon mellom brukerne menes blant annet deling, rating og tagging, eller å poste kommentarer til bilder, artikler eller annet innhold og informasjon. Eksempler på sosiale medier er nettsider som Facebook, Twitter, Google+, LinkedIn, ResearchGate, Youtube, MySpace, Gowalla, men også spill via spillkonsoller (f.eks. Playstation, Xbox, Nintendo eller andre web-baserte spillplattformer og spillkanaler), wikier, blogging, vlogging, crowdsourcing osv. I motsetning til tradisjonelle medier (TV, avis, radio) er det brukerne som setter føringen for hva innholdet skal være, og ikke en overordnet aktør/avsender. Sosiale medier blir i hovedsak driftet på salg av personopplysninger og reklame. Popularitet i Norge. En norsk undersøkelse fra 2012 viste at antallet brukere av sosiale nettsamfunn i Norge var på 63 % i andre kvartal av 2012. Økningen var størst blant kvinnene og blant de eldste aldersgruppene. Samtidig sank bruken hos aldersgruppen 25 til 34 år, fra 87 til 82 prosent. Wallander – Blodsbånd. Blodsbånd er en svensk film fra. Handling. Politiet i Ystad finner en båt i havnen som ser ut som et slaktehus. Det er blod overalt, men noen død person finner en ikke. Straks etterpå flyter liket av en kvinne i land. Et av sporene i etterforskningen fører til Oskar Ung, en gammel kjæreste av Linda Wallander. Deres tidigere forhold vanskeliggjør Lindas arbeid med saken og Kurt krever at hun skal holde seg utenfor. Men det viser seg å være lettere sagt enn gjort. Gammel kjærlighet ruster aldri. Om filmen. "Blodsband" er den ellevte Wallanderfilmen i serien. DVD’en ble utgitt den 25. oktober. Hemming O. Jespersen. Hemming Olafsson Jespersen (født 24. august 1925 på Tvøroyri, død 30. desember 1976) var en færøysk skipsreder og politiker (TF). Han gikk i lære som skipsbygger på Tvøroyri og i Helsingør, og var senere også direktør og skipsreder. Nestformann i Fylking 1952–1953, formann 1953–1956. Styremedlem i Føroya Arbeiðarafelag i 1956. Kommunestyremedlem i Froðbiar kommuna fra 1958 til sin død i 1976, og borgermester i 1964 og 1966. Jespersen var dessuten innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1958–1962. Føroya Arbeiðarafelag. Føroya Arbeiðarafelag (FA, "Færøyenes Arbeiderforening") er Færøyenes største arbeidstakerorganisasjon, og ble stiftet 18. desember 1925 i Tvøroyri av lokale arbeider- og fiskerlag. FA har 35 medlemslag med rundt 5 000 medlemmer. Mange av de involverte i Føroya Arbeiðarafelag var også med på stiftelsen av Javnaðarflokkurin noen måneder tidligere. Det har dog ikke vært like nær forbindelse mellom FA og Javnaðarflokkurin som mellom tilsvarende arbeiderstakerorganisasjoner og sosialdemokratiske partier andre steder i Norden. Dette skyldes blant annet at mange i arbeider- og fiskerlag er borgerlige velgere. Liste over borgermestre i Sørvágur. Liste over borgermestre i Sørvágs kommuna på Færøyene. Sørvagur M10 (Berlins sporvei). Metrolinje M10 er en trikkelinje som er en del av Berlins sporvei. Den går fra S-banestasjonen Nordbahnhof stasjon i bydelen Mitte via Danziger straße, Peterburger straße og Warschauer Straße til Warschauer Straße stasjon. Den er en av tre tverrlinjer som krysser trikkelinjene som går fra sentrum til de østlige deler av byen M1, M2, M4, M5, M6 og M8. Hele strekningen har metrofrekvens, dvs. at det 24 timers trafikk og minst 10 minutters frekvens mellom kl 0430 og 0030. Siden den betjener to svært populære utelivsområder i Berlin, Prenzlauer Berg og Friedrichshain, er det stor trafikk kveldstid og trikken kalles "Berlins partytram" på folkemunne. I juni 2011 startet arbeidet med å legge trikkeskinner fra Nordbahnhof gjennom Invalidenstraße og frem til Hauptbahnhof som vil bli den nye endeholdeplassen for M10 i 2013. Liste over borgermestre i Vágur. Liste over borgermestre i Vágs kommuna på Færøyene. Vágs kommuna ble utskilt fra Suðuroyar prestagjalds kommuna i 1906, og Nes ble overført til kommunen fra Porkeris kommuna i 1928. Frem til 1972 var den formelle tittelen «sognestyreformann». Referanser. Vagur M13 (Berlins sporvei). Metrolinje M13 er en trikkelinje som er en del av Berlins sporvei. Den går fra Virchow-Klinikium i bydelen Wedding i det tidligere Vest-Berlin via de ytre deler av tidligere Øst-Berlin til Frankfurter Allee stasjon og derfra til Warschauer Straße stasjon (Revaler straße). Den er en av tre tverrlinjer som krysser trikkelinjene som går fra sentrum til de østlige deler av byen M1, M2, M4, M5, M6 og M8. Hele strekningen har metrofrekvens, dvs. at det 24 timers trafikk og minst 10 minutters frekvens mellom kl 0430 og 0030. Lexical Decision. Lexical Decision er en av mange tester som psykologer har benyttet seg av i eksperimenter. Kort beskrevet går den ut på at den som tar testen observerer en streng med bokstaver som individet så skal klassifisere så raskt som mulig som et ekte ord eller et ikke-ord (nosens ord). Eksempler på dette kan være kake (ord) mot kzke (ikke-ord). Denne testen benytter seg altså av reaksjonstidmåling. Termen Lexical Decision ble først brukt av David E. Meyer og Roger W. Schvaneveldt i en artikkel fra 1971. 70 tallet har i senere tid blitt beskrevet som den gyllende alder for semantisk hukommelseforskning Historisk sett har Lexical Decision (fra nå av LD) blitt brukt i alt fra studier av språk, hukommelse, lesing og oppmerksomhetforskning. Hvis man ønsker å identifisere kognitive mekanismene som ligger bakenfor identifisering av ord kan LD være ett nyttig hjelpemiddel. Når man kombinerer LD med et kjent psykologisk fenomen, priming, kan LD brukes til å studere hvordan våres mentale leksikon fungerer. Det som ofte gjøres i en LD oppgave er som følger: Man blir raskt presentert, ikke ett, men to ord. Bare det siste ordet skal diskrimineres som ord eller ikke ord. Dette kan foregå slik: ORD1 vises i 200ms og umiddelbart etter vises ORD2 i 200ms. Vi er ute etter å vite om relasjonen mellom disse ordene kan påvirke hvor raskt forsøkspersonen klassifiserer ORD2 som ord eller ikke-ord. Si at man blir presentert ordene: BURSDAG så FEST. Kategoriseringen av FEST som ett ekte ord går raskere når ORD1 er BURSDAG enn hvis ORD1 for eksempel er ordet BÅT (semantisk urelatert til fest). At diskriminering påvirkes slik er veldokumenterte i ett mangfold eksperimenter Det er med andre ord her snakk om semantisk priming. Kontekst kan påvirke gjenhenting av hukommelse. Semantisk priming antas å være mulig siden vi innehar et nettverk av semantisk hukommelse. Semantisk hukommelse er ofte stilt i kontrast med episodisk hukommelse. Det er vårt mentale lagerhus for kunnskap om verden og danner grunnlaget for vår forståelse av språk. Faktakunnskap med andre ord. Selv om de to typene hukommelse har blitt sett på som uavhengige systemer har det også blitt påstått at de begge er ulike former av den samme underliggende modulen, for eksempel i en spredd aktiverings modell. Et problem som har blitt påpekt i forhold til semantisk hukommelse er at dette uttrykket kanskje er noe for bredt (McNamara & Holdbrook, 2003). Det dekker ikke bare relasjoner mellom objekter med semantisk overlapp, men også objekter som assosieres. Ord som hund og katt har en viss semantisk likhet. Men geit er også et dyr. Det faktum at geit ikke primer verken hund eller katt til noen særlig grad viser at hund-katt relasjonen kanskje mest av alt er en ren assosiasjon. Ett naturlig spørsmål å stille er da om semantisk priming foregår i fravær av assosiasjon. Resultatene i eksperimenter som prøver å finne ut av dette har vært blandet. Men i en meta-analyse fant Lucas (2000) at en semantisk primingeffekt faktisk eksisterer. Som man ser er LD-effekten både lett å beskrive og å dokumentere. Men hva den betyr er ikke like sikkert. LD brukes ofte som ett bevis på at våres mentale leksikon inneholder semantisk informasjon, og at semantisk like enheter innad i dette systemet påvirker hverandre. Resultat fra LD eksperiment er med andre ord viktig for at vi skal forstå mange kognitive aspekter av sinnet vårt. Spesielt hvordan språk prosesseres. Studier som har prøvd å forstå LD ved hjelp av lesjoner har i dessverre beste fall vært inkonsekvente. Det burde nevnes at LD har en pragmatisk side som går utover den rent eksperimentelle. LD kan for eksempel antagelig brukes til identifisering av psykiske lidelser. Et eksperiment viste at man teoretisk kan identifisere mennesker med Antisocial Personality Disorder ved hjelp av LD (Lorenz & Newman, 2002). Det kan være viktig å huske at; på tross av alle teoriene og uenighetene så finner man ofte nytte av slik grunnforskning. Målet fremover i forhold til LD kan ikke bare være å bekrefte gammel kunnskap, eller kun å finne problemer. Fenomenet må studeres grundigere. Videreutvikling av teorier og konsepter har alltid vært sentralt i vitenskapen. M17 (Berlins sporvei). Metrolinje M17 er en trikkelinje som er en del av Berlins sporvei. Den går fra Falkenberg i det østlige Berlin via Rhinstraße, Tierpark og Karlshorst til S-Bahnhof Schöneweide i bydelen Treptow. Den er en av tre tverrlinjer som krysser flere av trikkelinjene som går fra sentrum til de østlige deler av byen M4, M5, M6 og M8. Mellom Gehrensee straße og Schöneweide er det metrofrekvens, dvs. at det 24 timers trafikk og minst 10 minutters frekvens mellom kl 0430 og 0030. Målfrid mi fruve. Målfrid mi fruve er en norsk folkevise av den typen vi kaller ballader. I TSB katalogen er den typologisert som TSB D 324. Den er også kjent under titlene Far og dotter og Dei snøgge svara. Innhold. Faren har fått mistanke om at datteren har en elsker. Han spør henne om hestene, støvlene, sverdet han har sett, men hun vrir seg unna med kjappe svar. De fleste variantene stopper der, men noen få har en mer dramatisk ende. Faren viser henne de avhogde hodet eller hånden til elskeren og hun tar livet sitt. Utbredelse. Visa har vært populær i hele Norden. En skotsk ballade Clerk Saunders (Child 69 F) har samme motiv. Motivet, men med mer humoristisk vri, finner vi også i andre viser «Den lystige hanrei» (Nordkjosbottenvisa)og «Five nights drunk». Et tidlig voksrullopptak med Svein Hovden har inspirert mange yngre folkevisesangere. Innspillinger. Gruppa Blåmann Blåmann spilte den inn på "Norske Ballader: 30 ballader – 0m drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr". Grappa 2009, HCD 7239, ISBN7033662072392. Kvinnulistan. Kvinnulistan (Kvinnelisten) var en valgliste i Vestmanna kommuna på Færøyene. Den var en del av en bølge av kvinnelister som stilte til valg i flere kommuner fra 1992, og oppnådde særskilt stor suksess med to borgermestre i tre valgperioder med Maria Hansen (1993–1997) og Gunn Joensen (1997–2005). Kvinnulistan oppnådde rent flertall i alle de tre valgperiodene den hadde borgermesteren, med 5 av 7 i 1993–1997, 4 av 7 i 1997–2001 og 2001–2005. Kvinnulistan gikk på et nederlag ved valget i 2004, og hadde én representant i 2005–2009. Ved valget i november 2008 stilte ikke Kvinnulistan til valg, men det ble valgt inn kvinner i kommunestyret. Irene Anderssen. Irene Anderssen (født 28. mars 1968 i Molde, vokst opp på Sunndalsøra) er en norsk lyriker. Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen "Livet – i tanker og ord" i oktober 2008. Diktsamlingen er utgitt av forlaget Forlaget Kristiansen. Wallander – Forfalskeren. Forfalskeren er en svensk film fra. Handling. Carina Olsson vitner for Malmöpolitiet om et narkotikaoppgjør som fant sted på hennes restaurant. Hun gjør det på det vilkåret at hun får beskyttelse. To dager seinere finner en Carina skutt med tre skudd – to i hodet og ett i ryggen. En regelrett henrettelse som Carinas sjuårige datter Cleo dessuten blir vitne til. Cleo lykkes allikevel å komme seg unna og havner på sykehus i en apatisk tilstand. Mordet skjer i utkanten av Ystad og dermed er det en sak for Kurt Wallander og hans kollegaer. I og med at saken viser seg å ha koblinger til Malmös underverden får Ystadpolitiet hjelp med etterforskningen av malmöpolitimannen Frank Borg, en politimann med mildt sagt tvilsomme arbeidsmetoder. For kriminalinspektør Stefan Lindman, som allerede før saken med Carina har vist tegn på ubalanse, kommer samarbeidet med Frank Borg å innebære en reise til helvetet tur og retur. Frank lærer Stefan hva det innebærer å stille opp for en kollega. I alle sammenhenger. Om filmen. "Forfalskeren" er den tolvte wallanderfilmen i serien. DVD’en kom ut 1. november. Albert Lange Fliflet. (født 10. mai 1908 i Inderøy, død 14. april 2001 i Bergen) var en prisbelønt norsk filolog og oversetter. Han var sønn av presten Wilhelm Fliflet og Charlotte Fliflet f. Lange. Da faren ble utnevnt til residerende kapellan i Sandsvær flyttet familien dit, og Albert Lange Fliflet tok examen artium i Kongsberg i 1926. Deretter studerte han finsk, samisk, tysk, fransk, norsk og fikk en embedseksamen i finsk-ugriske språk i 1938. Ved Tromsø offentlige høiere almenskole var han lektor 1939-41, og ved Universitetet i Bergen hadde han lærerjobb i fonetikk 1964-69, forfremmet til førstelektor 1969-78. Han er kanskje aller mest kjent for sin strålende oversettelse av det finske nasjonaleposet "Kalevala" til et folkevisenært nynorsk. Oversettelsen utkom første gang i 1967, og er gjenutgitt i 1999. Oversettelsen gav ham Bastianprisen. Fliflet har lest inn sin oversettelse av Kalevala på LP og kassett. Gottfried van Swieten. Baron Gottfried van Swieten (født 29. oktober 1733 i Leiden, død 29. mars 1803 i Wien) var en diplomat, bibliotekar og embedsmann for regjeringen som tjenestegjorde for Habsburgmonarkiet i løpet av det 18. århundre. Han var en entusiastisk amatør-musiker og er idag best husket som patronatsherren til flere kjente komponister innenfor Wienerklassisismen, deriblant Joseph Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven. Svein Hovden. Svein Knutsson Hovden, også kalt Svein Tveiten (født 18. august 1841 på garden Hovden i Bykle, død 26. juni 1924 var en kjent kveder og sogemann. Voksrullopptakene som Ole Mørk Sandvik gjorde med han har inspirert både sangere og musikkforskere. Kilde. "Svein Knutsson Hovden -- kvedar og sogemann" ved Kirsten Bråten Berg og Leinhard B. Jansen, Bykle 1991 Johann Philipp Karl Joseph Stadion. Johann Philipp Karl Joseph Stadion, greve av Warthausen (født 18. juni 1763 i Mainz, død 15. mai 1824 i Baden bei Wien) var en statsmann, utenriksminister og diplomat som tjenestegjorde for Huset Habsburg under Napoleonskrigene. Han var også grunnleggeren av Østerrikes nasjonalbank og greve av Stadion-Warthausen fra 1787 til 1806. Fra 1787 til 1790 var han ambassadør i Stockholm, deretter i London fra 1790 til 1793. Fra 1800 til 1803 var han ansatt ved hoffet i Preussen hvor han mislyktes i sine bestrebelser etter å få istand en allianse med Østerrike. Som diplomat i St Petersburg fra 1803 til 1805, spilte han en viktig rolle i dannelsen av den tredje koalisjon mot Napoléon Bonaparte i 1805. Etter dette ble han utnevnt til utenriksminister, og samarbeidet i det stille med erkehertug Karl av Østerrike i å forberede krig med Frankrike. I 1808 forkastet han utsettelses-politikken, og påskyndte utbruddet av en ny krig i samarbeid med Klemens von Metternich. Mangelen på krigslykke i 1809 førte til at han ble tvunget til å trekke seg, men i 1813 ble han utnevnt til å forhandle frem the avtalen som førte til Napoleons endelige fall. Historikeren Robert A. Kann karakteriserte han som "«en mann med enestående talenter, og muligens den fremste diplomat i det Østerrikske keiserrikets historie»". De ti siste årene av sitt liv brukte han på å arbeide med å få landets økonomi på fote igjen. Som finansminister (1815–1824), grunnla han Østerrikes nasjonalbank i 1816. Hans sønn Franz Seraph von Stadion var en fremtredende liberal statsmann på 1840-tallet. Diesen. er et mye brukt etternavn i Norge og to slekter fra Nes og Nord-Odal. Melkeplassen. Løvstakken over østsiden av Melkeplassen og ned mot Damsgård og Laksevåg. Melkeplassen er et boligområde i Laksevåg bydel i Bergen. Melkeplassen ligger i en dal mellom fjellene Løvstakken og Damsgårdsfjellet, som går oppover fra Damsgård i nord mot Fyllingsdalen i sør. Området har variert bebyggelse med i hovedsak boligblokker langs Øvre Fyllingsvei, mens områdets østre del opp langs Løvstakksiden i stor grad er preget av rekkehus, eneboliger og villabebyggelse. Melkeplassen omfattes av grunnkretsene Melkeplassen og Solhaugveien, med til sammen 2 510 innbyggere 1. januar 2012 og et samlet areal på 0,78 km². Området var opprinnelig en del av storgården Håstein, som senere fikk navnet Damsgård. Melkeplassen før 2. verdenskrig. Fram til 2. verdenskrig bestod dette området kun av noen få hus og noen større gårder. Derav stedsnavnene Riplegården og Melkeplassen. Melkeplassen under 2. verdenskrig. Mye av den eldste bebyggelsen på Melkeplassen kom til under 2. verdenskrig. Langs Øvre Fyllingsvei er det fremdeles mange bolighus som opprinnelig var kaserner for tyske ubåtmannskaper, som kunne hvile ut mens ubåtene var under reparasjon og utrusting på Ubåtbunkeren på Laksevåg. Oppe på toppen av Melkeplassen var det en fangeleir for russiske krigsfanger. Rester av vaktstillingene kan fremdeles sees i Klauvsteinen, og har blitt en del av utearealet til borettslaget Vestlien terrasse. I Øvre Fyllings vei 37 kunne man lenge se den gulmalte kontorbygningen som en gang var "Wohnbaracke für Kraftfahrer", eller boligbrakke for sjåførene i den tyske krigsmarines motortransport-avdeling. Alle disse bygningene ble revet i 2007 for å gi plass til Damsgård barnehage. Kringsjå (Laksevåg). Kringsjå er et bolig-og næringsområde på Laksevågneset i Laksevåg bydel i Bergen. Hovedveien gjennom området er Kringsjåveien. Her ligger også Holen skole og Laksevåg senter, og omfattende industriområder langs Puddefjorden i øst. Området har som navnet indikerer svært god utsikt over Bergen sentrum og Byfjorden, og består for det meste av tettbebygde boligområder. Kringsjå ligger nord for Damsgård og øst for Nygård, ved nordenden av Damsgårdsfjellet. Her lå opprinnelig de tre gårdene Holen, Laksevåg og Laksevågsneset. Kringsjå omfattes av grunnkretsene Kringsjå og Laksevågsneset, med et samlet areal på 0,53 km² og 1 562 innbyggere 1. januar 2012. Wallander – Hemmeligheten. Hemmeligheten er en svensk film fra. Handling. En elleveårig gutt blir funnet død i en bergssprekk. Det viser seg at han blitt voldtatt og deretter slått i hjel. Kriminalinspektør Stefan Lindman er venn av guttens far og lover å gjøre alt for å gripe morderen. Men Stefan bærer på en mørk hemmelighet. Til tross for at han har fri på grunn av en pågående internutredning mot ham fortsetter han å søke etter morderen. Om filmen. "Hemligheten" er den trettende og siste Wallanderfilmen i første sesongen med Krister Henriksson. Filmen hadde kinopremiere den 10. november. DVD’en ble sluppet den 7. mars 2007. Myrtle Wright Radley. Myrtle Aldren Wright Radley (født 1903 i Cambridge) var en britisk fredsaktivist og motstandskvinne under andre verdenskrig i Norge. Wright vokste opp i Cambridge i Storbritannia, der hun også studerte naturfag. Hun var pasifist, sluttet seg til kvekerne og arbeidet før andre verdenskrig for kvekernes hjelpeorganisasjon. Wright var en tid i India og møtte Mahatma Gandhi, som hun senere også utga en bok om på norsk. I 1939 startet Wright arbeid for kvekerne i Skandinavia, først i Sverige, fra 1940 også i Norge. Etter Tysklands okkupasjon av Norge fikk hun forbud mot å forlate landet. Gjennom ekteparet Diderich H. Lund og Sigrid Helliesen Lund kom hun med i motstandsarbeid og måtte i 1944 flykte til Sverige. Derfra kom hun senhøsten samme år tilbake til hjemlandet Storbritannia. Wright vendte i 1946 tilbake til Norge for å delta i arbeidet Fredsvennenes hjelpetjeneste gjorde i Finnmark. I 1974 utga hun boken "Norwegian Diary 1940–1945", der hun deler sine opplevelser i Norge under andre verdenskrig. Dagboken forteller også om nazistenes forfølgelse av jøder i Norge og arbeid for å hjelpe dem. Wright gjorde en viktig innsats for kvekerne i Norge. I 1947, samme år som Vennenes Samfunns Råd og American Friends Service Committee fikk Nobels fredspris, holdt hun en foredragsserie om kvekerne i Nobelinstituttet og også foredrag i radioen. Senere arbeidet Wright, sammen med sin mann Philip Radley, en tid i Sør-Afrika og var der engasjert i kvekernes kamp mot apartheid. Dette arbeidet fortsatte etter at ekteparet vendte tilbake til Storbritannia. Wright ble i 1946 tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremrakende fortjenester av Norges sak under krigen». Norges Hjemmefrontmuseum oppbevarer hennes etterlatte papirer. Nygård (Laksevåg). Nygård er et boligområde i Laksevåg bydel i Bergen, i dalføret mellom Damsgårdsfjellet i øst og Lyderhorn i vest. I sør ligger Lyngbø, i vest Gravdal, i nord Byfjorden, og i nordøst Kringsjå. Områdene i dette dalføret kalles ofte samlet for "Ytre laksevåg". Lyderhornsveien og Lyngbøveien er hovedveiene i området. På Nygård er det mest boligområder med blandet bebyggelse. Her ligger også Nygård kirke og kirkegård, og Nygårdslien skole. Nygård omfattes av grunnkretsene Nygårdsvik og Nygårdslien, med til sammen 2 020 innbyggere 1. januar 2012 og et samlet areal på 0,83 km², hvorav 0,02 km² er ferskvann. Lyngbø. Lyngbø er et boligområde i Laksevåg bydel i Bergen, i dalføret mellom Damsgårdsfjellet i øst og Lyderhorn i vest som samlet ofte kalles for "Ytre Laksevåg". Lyngbø strekker seg fra Lyngbøvannet i nord og sørover i Nipedalen. I nord ligger Nygård og Gravdal, i sør Bjørndal i Loddefjord. På Lyngbø lå det opprinnelig to gårder, Lyngbø og Tennebekklien. I dag er området bebygget med eneboliger og rekkehus. Hovedveiene er Lyngbøveien og Nipedalen. Lyngbø utgjør en grunnkrets i Bergen kommune som hadde 1 778 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 2,47 km², av dette er 0,22 km² ferskvann. Girl (The Beatles' sang). «Girl» er en britisk sang med melodi og tekst av John Lennon og Paul McCartney, basert på en original idé av Lennon. Den ble fremført av The Beatles på albumet "Rubber Soul". «Girl» var den siste fullstendige sangen som ble spilt inn til det albumet i Abbey Road Studios, 11. november 1965. Produsent var George Martin. Historie. Sangteksten beskriver ei jente som sangeren elsker, men med forutanelser: "«She's the kind of girl who puts you down/When friends are there, you feel a fool»". Et refreng, som blir sunget av Lennon, backer broene, mens McCartney og George Harrison gjentatte ganger synger "«tit-tit-tit-tit-tit»" (pupp-pupp-pupp-pup-pupp). De skulle egentlig ha sunget "«dit-dit-dit-dit-dit»", men bestemte seg for å synge det andre istedet som en vits. Det gikk rykter om at den dype pusten i refrenget symboliserte det å ta en lang innhalering av en marijuana-joint. Ifølge McCartney skrev han linjene: "«Was she told when she was young that pain would lead to pleasure»" og "«That a man must break his back to earn his day of leisure»"., men i et intervju med magasinet Rolling Stone i 1970 hevdet John Lennon at denne tekstlinjen var et spark til den romersk-katolske kirke. I et intervju med magasinet Rolling Stone 5. desember 1980 sa Lennon at hans sang fra 1980: "«[«Woman»] minnet meg om et Beatles-spor, men jeg forsøkte ikke å gjøre så den hørtes ut som det. Jeg gjorde den slik jeg gjorde «Girl» for mange år siden. Så dette er en voksen versjon av «Girl»»". («Woman» var den andre singlen som ble utgitt fra albumet "Double Fantasy" og den første singlen med John Lennon som ble utgitt etter hans død 8. desember 1980). I november 1977 planla Capitol Records en amerikansk utgivelse av "Girl" med "You're Going to Lose That Girl" på B-siden på single (Capitol 4506). Den skulle ledsage utgivelsen av "Love Songs", en samleplate som inneholdt begge disse sangene. Singleutgivelsen ble imidlertid kansellert. Norsk versjon. Jan Ø. Nielsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Gutter». Listeplassering. Versjonen med St. Louis Union havnet på den britiske sinbglelisten 15. januar 1966 og lå der i ti uker med nummer elleve som høyeste plassering. Franz Georg Karl von Metternich. Greve Franz Georg Karl von Metternich-Winnenburg (født 9. mars 1746 i Koblenz, død 11. august 1818 i Wien), fra 1803 fyrste av Ochsenhausen, var en østerriksk diplomat og minister. Han nedstammet fra adelsslekten Metternich i Herskapet Winneburg und Beilstein og var sønn av "Johann Hugo von Metternich-Winnenburg" og hans kone "Clara Luise". Selv giftet han seg i 1771 med "Maria Beatrix von Kageneck", og var far til blant annet Klemens von Metternich. Utdannelse. Ettersom faren døde mens han var ung, vokste han opp under formynderskapet til sin onkel Franz Ludwig von Metternich-Winnenburg. Metternich studerte rettsvitenskap i Mainz. Ved rikskammerretten i Wetzlar, Riksdagen i Regensburg og Rikshoffretten i Wien lærte han dessuten hvordan justis og forvaltning fungerte i Det tysk-romerske rike. Deretter bega han seg ut på en dannelsesreise gjennom Italia. Etter sin tilbakekomst ble Metternich i 1768 sendt til kurfyrsten av Trier, Clemens Wenzeslaus von Sachsen i Wien. Senere ble han av kurfyrsten utnevnt til statsråd og konferanseråd i utenriksdepartementet. Metternich stod på denne tiden for en franskvennlig politikk. Da han ikke greide å vinne tilstrekkelig mange statsråder over på sin side, gikk han i 1773 over til det keiserlige hoffet. Keiserlig utsending. I Wien fikk han hovedsakelig pengestøtte av Wenzel Anton Kaunitz. Han ble utnevnt til utsending for kurfyrstedømmene Trier og Kurköln, såvel som for Niederrheinisch-Westfälischer rikskrets. Han spilte en betydningsfull rolle i valget av Maria Kunigunde von Sachsen som kurfyrstinne av Stiftet Essen i 1780, såvel som valget av Maximilian Frans av Köln som erkebiskop i Köln og biskop i bispedømmet Münster. Han mislyktes imidlertid i forsøk på å få nominert kandidater fra det keiserlige hoffet i bispedømmene Lüttich, Hildesheim og Paderborn. En stund var Metternich også utsending i Kurmainz, men tapte tillit hos kurfyrsten Friedrich Karl Joseph von Erthal under pågående intriger, og ble avskjediget fra stillingen. Han mislyktes også i forsøkene på å få stillingene som dommer ved Rikskammerretten og som Riksvisekansler, på grunn av manglende støtte fra Kaunitz. Istedet ble han ved keiservalget av Leopold II av Det tysk-romerske rike i 1790 utnevnt til den andre kurböhmiske ambassadør. Minister for de østerrikske Nederlandene. Senere spilte han en rolle i avslutningen av den lüttiske revolusjon. I etterkant ble han utnevnt som fullmektig minister for de østerrikske Nederlandene. Hans innflytelse ble først og fremst betydelig innskrenket av den offisielle stattholderen hertug hertug Albert Kasimir von Sachsen-Teschen. Metternich reiste rundt og besøkte landets sentrale byer, uten å gi noe overbevisende inntrykk. Han betraktet sitt opphold i Brussel under begynnelsen av den første revolusjonskrigen som farlig, og trakk seg i mellomtiden tilbake. Etter at Kaunitz trakk seg tilbake, mistet han også sin viktigste talsmann i Wien. Etter tapet av de østerrikske Nederlandene til Frankrike i 1794, vendte Metternich tilbake til Wien. Under den franske fremmarsjen mistet han mesteparten av sine besittelser i Rhinland, og familien kom dermed opp i økonomiske problemer. I 1797 ble han rikets utsending til Rastatt-kongressen. Da denne endte med negative følger for Østerrike, mistet han også en del av støtten ved hoffet i Wien. Fyrste av Ochsenhausen. Etter tapet av besittelsene ved Rhinen ble familien i 1803 tildelt Reichsabtei Ochsenhausen etter en Reichsdeputationshauptschluss. På dette tidspunktet ble han også tildelt en fyrstetittel. I 1804 ble han utnevnt til statsminister og konferanseminister, men uten å få tildelt noen praktiske oppgaver. Mens sønnen Klemens i 1810 bodde i Paris i anledning bryllupet til Maria Louise av Østerrike av Napoléon Bonaparte, inntok han plassen som leder av Metternich hoff og dets statlige kansleri. I denne stillingen forsøkte han å få istand et samarbeid mellom Østerrike og Russland. Da Klemens vendte tilbake, ble farens stilling trukket tilbake, fordi det ble hevdet at han på dette tidspunktet hadde ført en politikk utenfor Frankrikes interesser. Som innehaver av Ochsenhausen var Metternich stemmeberettiget medlem ved Württembergische Landstände fra 1815 til 1817, men deltok aldri personlig på møtene i Stuttgart. Istedet stilte greve Richard von Schaesberg-Thannheim som hans representant. Paul Williams. Paul Williams (født 2. juli 1939 i Birmingham i Alabama, død 17. august 1973) var en soul-sanger (baryton) og koreograf fra USA, mest kjent som et av de opprinnelige medlemmene i Motown-gruppa The Temptations. Sammen med David Ruffin, Otis Williams (ikke i slekt), Eddie Kendricks og Melvin Franklin utgjorde han gruppa i dens mest suksessfylte tid på 1960-tallet, det som er kalt «Classic Five»-perioden. Paul Williams starta tidlig å synge. Han og kameratene Eddie Kendricks, Kel Osboure og Willie Waller starta i 1955 doo-wop-gruppa "The Cavaliers". Seinere flytta tre av dem til Detroit og danna "The Primes", som blei en lokal suksess. Den blei imidlertid oppløst i 1960, og Williams og Kendricks slo seg da sammen Otis Williams, Melvin Franklin og Elbridge Bryant (fra "The Distants"). De fikk i 1961 kontrakt med Motown under navnet "The Temptations". Det gikk noen år før de fikk suksess, men fra rundt 1964 var de den ledende mannlige vokalgruppa i sin sjanger. Williams hadde førstestemmen på blant annet «Your Wonderful Love» (1961), «Slow Down Heart» (1962), «I Want a Love I Can See» (1963), «Just Another Lonely Night» (1965), «No More Water in the Well» (1967) og en coverversjon av «Hey Girl» (1969). «Don't Look Back» fra 1965 regnes som hans signaturlåt. Som The Temptations' beste danser falt det de første åra på Williams å koreografere gruppas sceneshow, som blei et slags varemerke for dem i tillegg til de lekre vokalharmoniene. Han koreograferte også for The Supremes. Mot slutten av 1960-tallet var Williams' helse sterkt redusert. Han hadde sigdcelleanemi. Samtidig led han av depresjoner. Han var plaga av å ha blitt fratatt rollen som koreograf i Motown, han hadde økonomiske problemer, og han tok til å drikke tett. Han fikk vansker med å opptre, og Richard Street, som hadde sunget med i The Distants før, blei hyra inn som reserve på konserter. På mange av låtene sang han fra bak teppene i steden for Williams, som mima, men i blant måtte Street også stille opp på scenen. I 1971 lot Williams seg overtale til å forlate gruppa. Han fortsatte imidlertid som rådgiver og koreograf. I gode perioder rakk Williams – med hjelp fra Eddie Kendricks – å spille inn et par sololåter. (De blei ikke utgitt mens han levde, men er seinere kommet på samleskiver.) Problemene med helsa og alkoholen fortsatte imidlertid, og 17. august 1973 tok han sitt eget liv. I 1989 blei The Temptations innvotert i Rockens æresgalleri med Williams som en av de omtalte sangerne. Paul Williams etterlot seg seks barn. En sønn med samme navn synger med gruppa "Temptations Review", som ledes av Dennis Edwards. Metternich (adelsslekt). Familien Metternich var en utbredt adelsfamilie fra Rheinland, som blant annet var opphav til en rekke biskoper og erkebiskoper. En kjent representant for familien var den østerrikske statsmannen Klemens von Metternich. Waterloo (sang). Waterloo er en ABBA-sang skrevet av Benny Andersson, Stikkan Anderson og Björn Ulvaeus. Sangen har sitt navn fra byen Waterloo i Belgia, stedet for slaget ved Waterloo. Sangen var Sveriges bidrag til Eurovision Song Contest 1974, hvor den vant. Det var med denne sangen at ABBA slo igjennom og ble verdensberømte. Sangen er fremdeles meget kjent. Veslefrikk (plattform). Veslefrikk-plattformene i Nordsjøen utenfor Bergen produserer olje og gass. Oljen blir sendt med rør til Stureterminalen og gassen blir sendt med rør til Tyskland. Veslefrikk har to plattformer (A og B). Veslefrikk A er en fast stålplattform ("jacket") med boreanlegg og stigerør. Veslefrikk B er en halvt nedsenkbar plattform der mesteparten av produksjonen foregår. Plattformene er forbundet med en bro. Denne broa tas opp i dårlig vær. Det er også fleksible stigerør mellom plattformene der brønnstrømmen går fra A til B, og den prosesserte oljeen og gassen går tilbake fra B til A, hvor det sendes videre i rørledningen. Inn til Veslefrikk A kommer også hydrokarboner fra Huldrafeltet, som blandes med Veslefrikks egen produksjon og sendes videre. Veslefrikk A har lårelivbåter, mens Veslefrikk B har stuplivbåter. Bjørndal (Loddefjord). Bjørndal er et boligområde i Loddefjord i Laksevåg bydel i Bergen, beliggende mellom Lyderhorn i nord, Svartaberget og Bjørndalsvatnet i øst, Bjørge i sør, og Bjørndalspollen og Mathopsvågen i vest. Området grenser til Fyllingsdalen bydel i sør (Bjørge) og øst (Kanadaskogen). Her ligger Laksevåg Brannstasjon og Bjørndalskogen skole, forøvrig mest boligbebyggelse med blokker, rekkehus og eneboliger. Hovedveien gjennom området er Bjørgeveien (populært kalt Burmaveien). Bjørndal omfattes av grunnkretsene Bjørndal, Bjørndalsskogen og Stordal (Bjørndalsbrotet) med til sammen 2 525 innbyggere 1. januar 2012 og et samlet areal på 4,12 km², hvorav 0,34 km² er ferskvann. Loddefjorddalen. Loddefjorddalen er et bolig-og næringsområde i Loddefjord i Laksevåg bydel i Bergen, som for det meste består av blokkbebyggelse og kjøpesenteret Vestkanten, som fungerer som sentrum og trafikknutepunkt for den del av Laksevåg bydel som kalles for "Bergen Vest". Her møtes Haakonsvernveien, Loddefjordveien og Lyderhornsveien. Området ligger ved nordenden av Bjørndalspollen og sørenden av Byfjellet Lyderhorn, omgitt av Bjørndal i øst, Kjøkkelvik i nord, og Vadmyra i sør og vest. I området ligger også Loddefjord kirke og gravplass. Loddefjorddalen utgjør en grunnkrets i Bergen kommune, som hadde 1 135 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,75 km². Lago del Chiotas. Lago del Chiotas er en innsjø i Valle Gesso i Provinsen Cuneo helt sør i Piemonte i det nordlige Italia, rett sør for byen Cuneo. I denne dalen ligger også Lago della Piastra. Reservoaret er plassert i tilsig til elva Gesso, som er ei tilsigselv til elva Stura di Demonte som igjen renner ut i Tanaro, ei viktig sørlig sidelv til Po. Sjøen er demmet opp av Chiotas vannkraftverk. Totalt reservoarvolum er inntil 27,3 km³, takket være meget stor dybde. Vannspeilet ligger på 1978 moh. Venezuela under Sommer-OL 1952. Venezuela under Sommer-OL 1952. Sportsutøvere fra Venezuela deltok i flere sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Det var andre gang Venezuela deltok i et OL, de kom på en delt 40. plass med en bronsemedalje. Hetlevik. Hetlevik er et boligområde i Loddefjord i Laksevåg bydel i Bergen, som ligger mellom Bjørndalspollen i øst og Storavatnet i vest, like sør og vest for boligområdet Vadmyra og Vestkanten kjøpesenter. I sør ligger Mathopen med Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern. Området består av boligområder med blokker, rekkehus og eneboliger. Hovedveiene i området er Haakonsvernveien, Mathopsveien og Hetlevikåsen. Hetlevik omfattes av grunnkretsene Hetlevik, Hetlevikåsen og Peneset i Bergen kommune, med til sammen 2 206 innbyggere 1. januar 2012, og et samlet landareal på 1,34 km² og 0,70 km² ferskvann. John Olav Nilsen og Lars Eriksen fra John Olav Nilsen & Gjengen har begge bodd i dette området Nigeria under Sommer-OL 1952. Nigeria under Sommer-OL 1952. Ni sportsutøvere fra Nigeria deltok for første gang i et OL under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Nigeria vant ikke noen medaljer. Leifene. Leifene er en norsk showgruppe som ble dannet i 1990 og som hadde premiere på sitt første show "Et LateNight Leif Show" i oktober 1991. Formen var et slags stand up-kabaret-show med fullt band. På denne tiden var stand up ikke ennå en etablert komedieform i Norge, og det var få som utøvde formen. Leifenes show besto av selvironiske røffe tekster, noe litt på kanten, og gjerne med en ironisk og /eller satirisk snert, blandet med alvor. Showet ble spilt på Backstage, senere mer kjent som Rebecca West. Showet fikk strålende kritikker og var en suksess, og ble året etter flyttet til Chat Noir. Det tok 4 år før de hadde premiere på sitt neste show "Ja, til resten av festen" på Smuget høsten 1995. Dette showet fikk også strålende kritikker. Begge showene ble tatt opp for TV og sendt i henholdsvis TV 2 og NRK, og begge show var delt opp i 3 episoder. Leifene planlegger et «best of»-show i januar 2010 på Herr Nilsen i Oslo. Premiere fredag 22. januar 2010 kl 23. FrontLeifer. Finn Schau, Lasse Lindtner og Geir-Atle Johnsen. The Real Leif Band. Trond Engebretsen (gitar), Svenn Erik Kristoffersen (tangenter), Lage Myrberget (trommer) og Geir-Atle Johnsen (bass) Tekstforfattere. Finn Schau, Jesper Halle og med bidrag fra Peter Bay, Johannes Joner og Geir-Atle Johnsen Musikk. Geir-Atle Johnsen Nam Theun. Nam Theun er ei elv i Laos, i provinsene Khammouane and Bolikhamsai. Elva er 138 km lang, og sammen med bielvene dekker den et nedbørsområde på 2,800 km². Deler av elva er grense mellom de to provinsene. Nam Theun II vannkraftverk er et kraftverk under bygging i elva. Det var det økonomisk gunstigste av tre utredede alternativer. Videre bygges Theun Hinboun ut på sideelva Nam Gnouang, med mål om 500 MW produksjon. Denne utbyggingen er omstridt og har vakt protester bl.ant annet i Norge. Bahamas under Sommer-OL 1952. Bahamas under Sommer-OL 1952. Sportsutøvere fra Bahamas deltok for første gang i et OL under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Bahamas vant ikke noen medaljer. Bermuda under Sommer-OL 1952. Bermuda under Sommer-OL 1952. Seks sportsutøvere fra Bermuda deltok for tredje gang i et OL under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. De vant ikke noen medaljer. Domo. Domo (どーもくん Dōmo-kun) er maskot for den japanske TV-stasjonen NHK. 30 sekunders animasjoner med Domo brukes på NHK for å identifisere TV-kanalen under andre TV-programmer. I 2006 annonserte Nickelodeon at de ville produsere 26 to-minutters sketsjer med Domo for det amerikanske markedet. Britisk Guyana under Sommer-OL 1952. Britisk Guyana under Sommer-OL 1952. En sportsutøver fra Britisk Guyana deltok for andre gang i et OL under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. De vant ikke noen medaljer. Cuba under Sommer-OL 1952. Cuba under Sommer-OL 1952. Tjueni sportsutøvere fra Cuba, alle menn, deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Cuba vant ikke noen medaljer. Guatemala under Sommer-OL 1952. Guatemala under Sommer-OL 1952. 21 sportsutøvere fra Guatemala deltok for første gang i et OL under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Guatemala vant ikke noen medaljer. Drotningsvik. Drotningsvik er et bolig-og næringsområde i Loddefjord i Laksevåg bydel i Bergen. Her ligger det mest rekkehus og eneboliger, og store næringsarealer. Herfra går Sotrabrua over til Sotra. Området ligger lengst vest i Bergen kommune, omgitt av vann på tre kanter. I sørvest ligger Alvøen, i nordvest Godvik. Sotraveien er hovedveien gjennom området. Selve Drotningsvik ligger i den vestlige delen av støket, mens den østlige heter Breivik. Ofte inngår disse i en videre definisjon av begrepet Godvik, som de deler postadresse med. Drotningsvik utgjør en grunnkrets i Bergen kommune, som hadde 3 134 innbyggere 1. januar 2010, og et areal på 2,05 km², hvorav 0,03 km² er ferskvann. Mexico under Sommer-OL 1952. Mexico under Sommer-OL 1952. Sekstifire sportsutøvere, sekstien menn og tre kvinner, fra Mexico deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Mexico kom på delt 34. plass med en sølvmedalje. Panama under Sommer-OL 1952. Panama under Sommer-OL 1952. En sportsutøver fra Panama deltok under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, men vant ikke noen medaljer. Puerto Rico under Sommer-OL 1952. Puerto Rico under Sommer-OL 1952. Tjueen sportsutøvere fra Puerto Rico, alle menn, deltok i fire sporter, bla boxing og friidrett under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Puerto Rico vant ikke noen medaljer. Ceylon under Sommer-OL 1952. Ceylon under Sommer-OL 1952. 6 sportsutøvere fra Ceylon deltok under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Ceylon deltok for andre gang i et OL, de vant ikke noen medaljer. Kina under Sommer-OL 1952. Kina under Sommer-OL 1952. Én sportsutøver fra Kina deltok i svømming under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Der var første gang Folkerepublikken Kina deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Kjøkkelvik. Kjøkkelvik er et boligområde og dalføre i Loddefjord i den vestlige del av Laksevåg bydel i Bergen, beliggende på vestsiden av Lyderhorn. I nord ligger Byfjorden, i vest Olsvik, og i sør Loddefjorddalen. Området består av mest eneboliger og noe blokkbebyggelse. Her ligger også Kjøkkelvik skole og Statens dykkerskole (nå del av Høgskolen i Bergen). Hovedveien heter Kjøkkelvikveien. Kjøkkelvik omfattes av grunnkretsene Kjøkkelvik og Lyderhorn i Bergen kommune, som hadde til sammen 2 611 innbyggere 1. januar 2012, og et samlet areal på 2,31 km² som inkluderer store deler av Byfjellet Lyderhorn i øst. Kaduna (elv). Kaduna er ei elv i Nigeria, det er ei sideelv til Niger. Den er 550 km lang. Shiroro-demningen er et vannkraftverk i elva. Navnet Kaduna er hausa-ordet for krokodille, og har også gitt navn til delstaten Kaduna. Kvarven Opp. Kvarven Opp er et motbakkeløp i Bergen som arrangeres av Laksevåg Turn og IL. Løpet ble første gang arrangert i 1999. Løypa starter på Gravdal omtrent på havnivå, og har målgang ved det gamle Kvarven fort på ca. 210 meters høyde. Løypa er 2 km lang og går på asfaltert vei. Bergen Cykleklubb har i en årrekke arrangert sykkelrittet Kvarven Opp Bakketempo som følger samme trasé. Hongkong under Sommer-OL 1952. Hongkong under Sommer-OL 1952. Fire sportsutøvere fra Hongkong, to menn og to kvinner, deltok i svømming under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Det var første gang Hongkong deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Indonesia under Sommer-OL 1952. Indonesia under Sommer-OL 1952. Tre sportsutøvere fra Indonesia deltok for første gang i et OL under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Indonesia vant ikke noen medaljer. Israel under Sommer-OL 1952. Israel under Sommer-OL 1952. Tjueseks sportsutøvere fra Israel deltok i fem sporter, basketball, friidrett, skyting, stuping og svømming under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Det var første gang Israel deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Maxwell-Boltzmanns fordelingslov. Maxwells-Boltzmanns fordelingslov er en sannsynlighetsfordeling som brukes innen fysikk og kjemi. Den vanligste bruken er innen statistisk mekanikk. Et massivt fysisk systems temperatur er resultatet av bevegelser hos de molekyler og atomer, som utgjør systemet. Disse partiklene har en rekke ulike hastigheter og en enkelt partikkels hastighet endres fortløpende, som et resultat av kollisjoner med andre partikler. Brøkdelen av et stort antall partikler i en gitt hastighet er imidlertid nesten konstant. Maxwellfordelingen av hastigheter spesifiserer denne fraksjonen for vilkårlig hastighetsområde, som en funksjon av systemets temperatur. Den har fått sitt navn etter James Clerk Maxwell og Ludwig Boltzmann. Fordelingen kan brukes på bevegelsesmengdemomentet, energien, hastighetsvektoren eller Her er "kB" Boltzmanns konstant. Formelen beskriver hastighetsfordelingen i et system, der den hovedsakelige fundamentalkraften mellom ulike partikler skjer gjennom elastiske støt. Det eksponensielle begrepet er "Boltsmannfaktoren" for sannsynligheten for å finne en partikkel med kinetisk energi "E" = ½"mv" ². Faktoren "v" ² før den eksponensielle faktoren avhenger av antallet tilstander i et skall i energirommet med hastigheter rundt "v" (overflaten av en kule ganger sin tykkelse er 4π"v" ²"dv"). Resten er fordelingens normaliseringsfaktor. Pakistan under Sommer-OL 1952. Pakistan under Sommer-OL 1952. Sportsutøvere fra Pakistan deltok i flere sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Det var andre gang som Pakistan deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Rudolf Kastner. Rudolf Kastner (født 1906 i Kolozsvár i Ungarn, død 15. mars 1957 i Tel Aviv i Israel) var en jødisk-ungarsk journalist og advokat som ble kjent for å hjelpe jøder å flykte fra det tysk-okkuperte Ungarn under Holocaust-forfølgelsene under andre verdenskrig. Han ble myrdet i 1957 etter at en israelsk domstol anklaget ham for å ha samarbeidet med nasjonalsosialistene under krigen. Andre verdenskrig. Kastner var en av lederne av Va'adat Ezrah Vehatzalah-the Aid and Rescue Committee eller bare Vaada-en. Dette er en liten jødisk gruppe med hovedkvarter i Budapest. Gruppen hadde som oppgave å hjelpe jødiske flyktninger som var på flukt i det tysk-okkuperte Europa under den andre verdenskrig. Gruppen hjalp hovedsakelig jøder som bodde i Ungarn etter at nasjonalsosialistene invaderte dette landet. Flere ungarske jøder ble fraktet til gasskamrene i Auschwitz for «omplassering», som var nasjonalsosialistene betegnelse. Kastners hovedoppgave var å forhandle med Adolf Eichmann, som var den SS-offiseren som organiserte transporten av jødene til utryddelsesleirene, og som derfor ofte ble kalt «det tredje rikets sjefsbøddel». Ved å forhandle med nasjonalsosialistene fikk flere tusener jøder reise via Ungarn til Sveits på det som ble kjent som Kastner-toget. I bytte mot flukten fikk Kastner penger, gull og diamanter fra de flyktende jødene. I løpet av sommeren 1944 hadde Kastner flere ganger møter med Eichmann, som var ansvarlig for mesteparten av deportingen av de rundt 800 000 ungarske jødene som skulle til Auschwitz i det okkuperte Polen. Kastner og Eichmann inngikk en avtale om at 1685 jøder skulle bli spart for en løsepenge på 1000 dollar per hode. De fleste av passasjerene hadde ikke råd til å betale dette selv så Kastner auksjonerte bort 150 av plassene til de rike jødene for å kunne betale for de andre. Kastners advokater hevdet etter krigen at som et resultat av Kastners forhandlinger med SS så ble minst 15 000 ungarske jøder overført til arbeidsleire i Strasshof i stedet for å bli drept i Auschwitz. Hvor mange liv han egentlig reddet er ikke fastslått. I Israel. Kastner flyttet til Israel etter at andre verdenskrig var over, og der ble han en talsmann for Israels Nærings-og handelsdepartementet i 1952. Året etter ble han anklaget for å ha vært en kollaboratør med nasjonalsosialistene. Anklagen kom frem i en pamflett som var skrevet og publisert av Malchiel Gruenwald som var en amatør-forfatter, høyreorienterte aktivist og ivrig samler av frimerker. Påstanden stammer delvis fra Kastner sitt forhold til SS-offiseren Adolf Eichmann, og delvis fra at han etter at krigen var over hadde gitt positive referanser til tre SS-offiserer, inkludert Kurt Becher som var Heinrich Himmler sin utsending til Ungarn. På denne måten slapp Becher å bli tiltalt og dømt for krigsforbrytelser. Etter krigen ble Kastner anklaget for å ha stjålet jødiske eiendeler i samarbeid med SS-offiseren Kurt Becher. Den israelske regjeringen saksøkte Gruenwald for ærekrenkelser på Kastners vegne. Dette resulterte senere i en rettssak som varte i to år, og en endelig avgjørelse i 1955 om at Kastner faktisk hadde som dommeren uttalte: «solgt sin sjel til djevelen». Kastner reddet mange jøder samtidig som han bevisst unnlot å advare andre jøder om at nasjonalsosialistene «omplassering» faktisk gikk ut på at de ville bli deportert til gasskamrene. På denne måten hadde Kastner ofret mange flere jøder enn han hadde reddet. Rudolf Kastner ble skutt den 3. mars 1957 og han døde av skuddskader tolv dager senere. De som drepte Kastner hevdet at de gjorde det for å hevne hans samarbeid med krigsforbrytere som Adolf Eichmann. Filippinene under Sommer-OL 1952. Filippinene under Sommer-OL 1952. Tjuefem sportsutøvere fra Filippinene deltok i sju sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. De vant ikke noen medaljer. Singapore under Sommer-OL 1952. Singapore under Sommer-OL 1952. Fem sportsutøvere fra Singapore deltok i tre sporter, friidrett, svømming og vektløfting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Det var andre gang som Singapore deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Thailand under Sommer-OL 1952. Thailand under Sommer-OL 1952. Sportsutøvere fra Thailand deltok for første gang i et OL under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Thailand vant ikke noen medaljer. Vietnam under Sommer-OL 1952. Vietnam under Sommer-OL 1952. Sportsutøvere fra Vietnam deltok for første gang i et OL under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. De vant ikke noen medaljer. Hellas under Sommer-OL 1952. Hellas under Sommer-OL 1952. 53 sportsutøvere fra Hellas deltok under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, de vant ikke noen medaljer. Wallander – Mørket. Mørket er en svensk film fra. Handling. En tenåringsjentes selvmord viser seg å ha ett motiv som tynger flere tenåringsjenter fra en og samme skole i Skåne. Saken havner på Linda Wallanders bord. Hun har aldri før vært så fast besluttet på å løse en sak. Den har berørt henne på dypet da det viser seg at jentene på skolen blir hensynsløst lurt, utnyttet og fornedret. Kurt Wallander dras uventet inn i saken etter at han, uten noen foranledning, blir utskjelt og kalt gubbejævel av en fremmed, trettenårig jente; en ung jente hvis forpinte sjel roper på hjelp. Om filmen. "Mørket" er den fjerde wallanderfilmen i serien. DVD’en kom ut den 12. oktober. Island under Sommer-OL 1952. Island under Sommer-OL 1952. Ni sportsutøvere fra Island deltok under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. De vant ikke noen medaljer. Liechtenstein under Sommer-OL 1952. Liechtenstein under Sommer-OL 1952. To sportsutøvere fra Liechtenstein, begge menn, deltok i sykling under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Det var tredje gang Liechtenstein deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Monaco under Sommer-OL 1952. Monaco under Sommer-OL 1952. Åtte sportsutøvere fra Monaco deltok under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. De vant ikke noen medaljer. Grieg Music Education. Grieg Music Education (også kjent som Music Delta) er et norsk firma med hovedkontor i Bergen, best kjent for sine e-læringløsninger i musikkfaget. Det har oppnådd internasjonal opppmerksomhet, blant annet gjennom sitt samarbeid med Fraunhofer-Gesellschaft. Hovedproduktet er Music Delta, et interaktivt program rettet mot elever fra 6 og 16 år. Programmet legges i skolens læringsplattform, og krever ikke andre ressurser enn en datamaskin koblet til internett. En rekke av musikkeksemplene i programmet er innspilt av Bergen Filharmoniske Orkester. Grieg Music Education har deltatt i flere forsknings- og utviklingsprosjekter støttet av EU. Gullkysten under Sommer-OL 1952. Gullkysten under Sommer-OL 1952. Sju sportsutøvere fra Gullkysten, nåværende Ghana, deltok under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. De vant ikke noen medaljer. Ras Nas. Ras Nas aka Nasibu Mwanukuzi‎ Nasibu Mwanukuzi (kjent som Ras Nas) (født 5. mai 1958) er en musiker, poet og kulturarbeider fra Tanzania. Nasibu Mwanukuzi kom fra Tanzania til Norge i 1985 og har siden da jobbet kontinuerlig som utøver i Norge. Han var i 1985 en av initiavtakerne bak Umoja Culture. Den gangen besto Umoja Culture av medlemmer fra Tanzania og Sierra Leone. Gruppen var aktiv fram til begynnelsen av 90-tallet. Umoja Culture blandet tradisjonell afrikansk musikk, poesi og dans. Gruppen opptrådte på skoler og festivaler og ga ut kassetten "Umoja Culture". På slutten av 1980-tallet jobbet Nasibu som musikkpedagog på Internasjonale barnekunstmuseet i Oslo. I 1989 ga Nasibu ut sin første diktsamling. I 1991 etablerte Mwanukuzi et band under artistnavnet «Ras Nas», med et repertoar basert på originalkomposisjoner i sjangre som reggae, soukous, rumba og annen afrikansk populærmusikk. Et viktig element i Ras Nas er Mwanukuzis tekster, som er dypt forankret i afrikanske poesitradisjoner og mer moderne former som dub-poesi. Ras Nas ga ut debutplaten i 1997 og bidro på bl.a. utgivelsene "Reggae Ambassadors Worldwide" i 2000 og i 2001. Nasibu har spilt for blant annet Nelson Mandela og var en del av Circus Midgaard turne i 1994 sammen med bl.a. Ole Paus, Dum Dum Boys, og The Ny'abhingis. Ras Nas har spilt i mange festivaler og klubber rundt om i landet. I 1998 spilte Ras Nas på Norwegian Wood der også Bob Dylan, Van Morrison og Lou Reed var blant artister. Våren 2007 var Nasibu "Ukas artist" på NRK P2 og gjorde samtidig en live-radiokonsert i NRK med bandet. Programmet ble sendt live i NRK P2s Jungeltelegrafen 23. juni med reprise 27. juni. I november samme år spilte Ras Nas på Oslo World Music Festival, der andre store afrikanske artister som Seun Kuti, Rachid Taha, Cesária Évora og Simphiwe Dana også deltok. Nasibus dikt er å finne på en DVD som brukes som undevisningsmateriale for høyskoleelever i USA. DVD-en er produsert av Julianne Hill av Mythic Pictures i Chicago. Julianne Hill har bl.a. arbeidet med den anerkjente tv-journalisten. I 2008 ga Ras Nas ut CD-en "Dar-es-Salaam" under det uavhengige merket. CD-en, som inneholder selvskrevne materiale, har vært godt mottatt av media både her hjemme og utenlands. «En livsbejaende, fengende og likevel intrikat plate fra vår helt egen afropophelt» skrev Eirik Kydland i, som ga CD-en terningkast fem. nølte med terningkast fire. Ras Nas var også profilert på bl.a. BBC World Service, Voice of America og Radio France International. På denne CD-en har Ras Nas samarbeidet med en rekke anerkjente musikere fra både Norge og utlandet. Blant disse er bluesgitaristen Knut Reiersrud, bassisten Keppy Kiombile og gitaristen Norman Bikaka fra Tanzania, samt trommisen Uriel Seri fra Elfenbenskysten. Ras Nas siste CD er "Double Focus". CD-en ble utgitt i 2010 og inneholder musikk og poesi. Tekstene er hentet fra Nasibus diktsamling, som ble utgitt i 1989. "Double Focus" har fått strålende omtaler i både norske og utenlandske medier.["trenger referanse"] Awards. Red Carpet Award for best soloartist (Tanzania). 2010 Estland under Sommer-OL 1936. Estland under Sommer-OL 1936. Trettisju sportsutøvere fra Estland deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Estland kom på 13. plass med to gull-, to sølv og tre bronsemedaljer. Nøytrontemperatur. Nøytronetemperatur, også kalt nøytronenergi, indikerer et fritt nøytrons kinetiske energi, vanligvis gitt i elektronvolt. Begrepet "temperatur" brukes siden varme, termiske og kalde nøytroner modereres i et medium med en viss temperatur. Fordelingen av nøytronets energi er da adoptert til Maxwell-Boltzmanns fordelingslov kjent for termisk bevegelse. Kvalitativt, jo høyere temperatur, jo høyere er den kinetiske energien for det frie nøytronet. Nøytronets kinetiske energi, fart og bølgelengde er knyttet gjennom de Broglie-bølgelengde. De Broglie-bølgelengde. a>r, elektronets faser er vist som en farge eller som en sinusfunksjon. de Broglie-bølgelengde er innen kvantemekanikken en bølgelengde som partikler har. Under utviklingen av kvantemekanikken foreslo Louis de Broglie i sin doktoravhandling, i 1923, at bølge–partikkel-dualiteten som ble utsatt for stråling skulle ha et motstykke for materie. Hans nobelpris i 1929 var den første som ble tildelt en person for dens doktoravhandling. Anført av Fermats prinsipp og effektsprinsippet innen analytisk mekanikk postulerte de Broglie at partiklene hadde bølgeegenskaper med en bølgelengde Her er "λ" den assosierende bølgelengden for en partikkel med bevegelsesmengdeen "p" og "h" er Plancks konstant. Da en makroskopisk partikkel har en bevegelsesmengde som er veldig stor, sammenlignet med Plancks konstant, kommer makroskopiske partiklers bølgelengde til å bli ubetydelig. de Broglies hypotese gir også grunn for å bruke Fourierintegraler for å representere partikler som en bølgepakke. Man kan således se partikkelen som en lokalisert bølgebevegelse oppbygd av mange ulike bølgebevegelser (med ulige bølgelengder). Denne metoden gir den generelle løsninger til Schrödingerligningen. de Broglies hypotese ble bekreftet med elektrondiffraksjon av Davisson och Germer. Burh. Levningene av en mur fra en burh ved Wallingford Burh er et angelsaksisk navn for en befestet by, borg, eller annen forsvarskonstruksjon (som bygdeborg). Grensene eller omfanget av de forhistoriske burh kan ofte bli sporet tilbake til grensene eller omfanget av dagens moderne borough. Et manuskript fra 900-tallet, "Burghal Hidage", nevner 30 burher i Wessex, og 3 i Mercia (den gang dominert av vestsaksiske konger), bygget for å forsvare regionen mot angrep fra norrøne inntrengere, vikinger. De fleste av disse ble reist av Alfred den store, en del basert på tidligere romerske strukturer, noen var nybygg i samtiden, men en del kan ha blitt reist senere. Adalstein ga disse burher rettet til å prege mynter. De største av disse konstruksjonene var Winchester, Wallingford og Warwick, og Wallingford og Wareham er de beste bevarte eksemplene med omfattende vollgraver som fortsatt er synlige. Det har blitt beregnet at konstruksjonen av Wallingfords 2,7 km av voller ville ha tatt mer en 120 000 timer per mann å grave. Burhbyer hadde også vanligvis regulære gatestruktur, og en del av disse er også bevart. Franz Xaver Bronner. Franz Xaver Bronner (født 23. desember 1758 i Höchstädt an der Donau, død 12. august 1850 i Aarau) var en tysk forfatter. Som sønn av en ansatt ved en fabrikk som produserte murstein, ble Bronner i 1776 munk i benediktinerklosteret Donauwörth i Bayern. I 1782 ble han innviet i Illuminatus-ordenen og i 1783 mottok han sin ordinasjon ved klosteret. I 1785 flyktet han fra klosteret til Zürich, hvor han stiftet bekjentskap i kretsen omkring Salomon Gessner. Fra 1786 til 1793 oppholdt han seg i Augsburg, før han dro videre til Zürich. Fra 1794 til 1798 var han redaktør i den liberale sveitsiske avisen Zürcher Zeitung. I 1798 ble han sekretær hos regjerings-stattholderen Johann Kaspar Pfenninger. Fra 1798 til 1801 ledet han kanselliet til den sveitsiske ministeren Philipp Albert Stapfer. I 1799 var han redaktør og utgiver av "Helvetische Tagblatt", og fra 1799 til 1800 av "Freyheitsfreund". I årene 1804–1810 og 1817–1827 arbeidet han som larer i kantonalskolen Aarau. Fra 1810 til 1817 var han også professor i fysikk ved det statlige universitetet i Kasan i Russland. Fra 1829 var han kantonal-arkivar i Aarau. Marie Duplessis. Marie Duplessis Maleri av Camille Roqueplan. Marie Duplessis (født 15. januar 1824, død 5. februar 1847) var en fransk kurtisane og elskerinnen til flere prominente og velstående menn. Hun var inspirasjonen til hovedpersonen i boken "Kameliadamen" av Alexandre Dumas, en av hennes elskere. Mye av det som er kjent om henne er tatt fra den litterære beskrivelsen og samtidige legender. Oppvekst. Marie Duplessis ble født Rose Alphonsine Plessis i Nonant-le-pins, Normandie, Frankrike. Hennes far ble de facto halliken hennes da hun var rundt 12 år gammel. I en alder av 15, flyttet hun til Paris hvor hun fant arbeid i en kjolebutikk. Som registrert i kunsten har Marie Duplessis tydeligvis vært en svært attraktiv ung kvinne, med en liten og nett figur og et sjarmerende smil. Innen hun var 16, hadde hun blitt klar over at fremtredende menn var villige til å gi henne penger i bytte for hennes selskap både i private og sosiale sammenhenger. Hun ble kurtisane og lærte å lese, skrive og å holde seg à jour med verdens hendelser, slik som å kunne snakke om disse temaene med sine klienter og ved sosiale sammenkomster. Livet som kurtisane. Duplessis var både en populær kurtisane og vertinne i en salong, hvor politikere, forfattere og kunstnere samlet seg for stimulerede samtale og sosialt samvær. Hun red i Bois de Boulogne og gikk i operaen. Hun fikk også sitt portrett malt av Édouard Viénot. Duplessis var elskerinnen til Alexandre Dumas mellom september 1844 og august 1845. Etterpå antas hun å ha blitt elskerinnen til komponisten Franz Liszt, som angivelig ønsket å bo sammen med henne. Gjennom sitt korte liv ble hennes ry som en diskret, intelligent og vittig elskerinne godt kjent. Hun fortsatte å ha et godt forhold til mange av sine velgjørere, selv etter at hennes forhold til dem var over. Marie Duplessis døde av tuberkulose i en alder av 23 år den 5. februar 1847. To av hennes tidligere elskere, svenske grev von Stakelberg og den fransk grev Édouard de Perregaux, som hun hadde giftet seg med en kort stund før, var ved hennes side. Innen et par uker etter hennes død ble hennes eiendeler auksjonert bort for å betale gjelden hennes. Likevel skal hennes begravelse på Montmartre kirkegård ha vært overdådig, og hundrevis av mennesker var til stede. Dumas romantiske roman "Kameliadamen" dukket opp innen et år var gått. I boken ble Dumas "Armand Duval" og Duplessis "Marguerite Gautier". Dumas tilpasset også sin historie som skuespill, noe som som inspirerte til Verdis opera La Traviata. Bragernesåsen østre og vestre batteri. Vestre batteri. Åpent batterianlegg for 4 stk 10,5 cm kanoner fra posisjonsartilleriet. Østre batteri. Åpent batterianlegg for opp til 8 stk 10,5 cm posisjonskanoner. Canada Goose. a> ikledd Canada Gooses «Expedition Parka» Canada Goose (fullt navn: Canada Goose Expedition Clothing Outfitters) er et canadisk klesmerke som produserer yttertøy som spesielt er egnet for kaldt klima. Det mest populære plagget er dunjakken «Expedition Parka». I ekspedisjonsparkaene bruker Canada Goose dun fra and. innvendig i jakken for isolasjon, og prærieulv-pels på hetten for isolasjon for vær og vind. Jacob Friedrich von Abel. Jakob Friedrich von Abel (født 9. mai 1751 i Vaihingen an der Enz; død 7. juli 1829 i Schorndorf) var en tysk filosof. Han er blant annet kjent for sin innflytelse på den unge Friedrich Schiller. Tertiærbane. I Norge er begrepet brukt om baner med smalere spor enn CAP (1067 mm), 3' 6". Carl Otto Lampland. Carl Otto Lampland (født 29. desember 1873; død 14. desember 1951) var en amerikansk astronom. Han studerte ved Indiana University og begynte å jobbe ved Lowell Observatory i 1902. Her lagde han og vedlikeholdte teleskoper. Han konstruerte blant annet et termometer som kunne måle temperaturer på andre planeter. Sammen med William Coblentz målte han forskjellen på dags- og nattemperatur på Mars. Han oppdaget astroiden 1604 Tombaugh i 1931. Månekrateret Lampland, Marskrateret Lampland og astroiden 1767 Lampland er oppkalt etter han. Johann Georg Heinrich Feder. Johann Georg Heinrich Feder (født 15. mai 1740 i Schornweißach, død 22. februar 1821 i Hannover) var en tysk filosof. Jakob Mauvillon. Jakob Mauvillon (født 8. mars 1743 i Leipzig, død 11. januar 1794 i Braunschweig) var en tysk militær skribent, historiker, oversetter, fysiokrat og frimurer. Han er også kjent som en tilhenger av den franske revolusjon. Decoupage. Decoupage (eller découpage) er en dekorasjonsteknikk der motiver rives eller klippes ut, spesielt fra servietter. Teknikken kan brukes til å dekorere alle malbare flater, som lerret, tre- og pappesker ol. Den er i slekt med kunstarten collage, og kan fungere som det, ved at samme lakk kan brukes til å lime verket sammen. Det er vanlig å kjøpe og bruke en spesiell lakk, men dette er ikke helt nødvendig, siden enhver litt tykk klarlakk kan brukes. Fremgangsmåte som dekorering. Lakken fungerer som både lakk og lim. De eventuelle hvite lagene på servietten fjernes, det er kun dekorsiden som brukes. Riving istedenfor klipping gir mindre markant overgang fra bunn til motiv, men en må passe på at papirfargen ikke vises på uønskede steder. Først pensles et tynt lag med lakken/limen på gjenstanden som skal dekoreres. Motivet strykes på, fra midten og ut mot kantene, ved bruk av fingrene, flat pensel eller en liten rulle. Dersom det kommer luftbobler, stikkes eller skjæres det et lite hull og tas på litt lakk, før det festes. Etter at laget er tørket, lakkes det på ett til to lag til, men lakken må tørke før neste lag tas på. Decoupage lakk finnes i matt, blank eller sølvglitter. I stedetfor serviettmotiver, er allslags glansbilder, utklipp fra ukeblader m.m. nesten like anvendelige. Dronning Margrethe er en kjent utøver av håndverket i Danmark. Otis Williams. Otis Williams (født 30. oktober 1941 i Texarkana i Texas) er en soul-sanger fra USA. Han har vært med i vokalgruppa The Temptations fra den starta i 1961, og han er den eneste av de opprinnelige medlemmene som fortsatt er med. I tenåra var Williams med i (og initiativtaker til) ei rekke sanggrupper, blant dem "Otis Williams and the Siberians", "The El Domingoes" og "The Distants", hvorav den siste fikk spille inn noen plater og blei ganske populær lokalt. På bakgrunn av et tilbud fra Berry Gordy, direktør i plateselskapet Motown, slo Williams og bandkameratene Elbridge Bryant og Melvin Franklin seg sammen med Eddie Kendricks og Paul Williams, som hadde sunget i "The Primes", og i mars 1961 undertegna de kontrakt som "The Temptations". Gruppa blei etter hvert 1960-tallets mest kjente mannlige vokalgruppe, og den har fortsatt fram til i dag, riktig nok med omfattende endringer i besetning og med besøk i andre musikksjangrer som funk, disco og pop. Tenoren Williams er den eneste som har vært med i gruppa hele perioden. Han synger svært sjelden førstestemme, men har i stedet fokusert på rollen som leder og organisator. Sammen med Patricia Romanowski skreiv han i 1988 boka "The Temptations", som både er en sjølbiografi og historia om gruppa. Ti år etter lagde TV-selskapet NBC en miniserie med boka som utgangspunkt. Elbridge Bryant. Elbridge «Al» Bryant (født 28. september 1939 i Thomasville i Georgia, død 26. oktober 1975) var en soul-sanger fra USA. Han var med å starte vokalgruppa The Temptations, som på 1960-tallet var ledende innen sin sjanger. Bryant var sammen med vennen Otis Williams med i ei rekke sanggrupper, blant annet "Otis Williams & The Siberians", "The El Domingoes" og "The Distants". I 1961 gikk de sammen med Melvin Franklin (også fra The Distants) og Eddie Kendricks og Paul Williams (begge fra "The Primes") om å danne ei ny gruppe, som under navnet The Temptations fikk kontrakt med plateselskapet Motown. Tenoren Bryant sang sjelden førstestemme på gruppas plateinnspillinger, noe oftere på konserter. De første åra gav The Temptations ut ei rekke plater, men uten særlig suksess. Bryant var utålmodig, og kom etter hvert dårlig overens med de andre i gruppa. Etter flere sammenstøt fikk han sparken ved juletider 1963. Han blei erstatta av David Ruffin. Noen tid etter fikk gruppa sin første hit. Etter dette sang Bryant med ulike grupper, blant annet "The Premiers", fortsatt uten noen særlig suksess. Han døde i oktober 1975 av skrumplever. Melvin Franklin. Melvin Franklin (født David Melvin English 12. oktober 1942 i Montgomery i Alabama, død 23. februar 1995 i Los Angeles) var en soul-sanger fra USA, medlem av den kjente vokalgruppa The Temptations fra starten i 1961. Franklin flytta til Detroit ni år gammel. Han begynte tidlig å synge og var i ungdomsåra med i ei rekke lokale grupper, blant annet "The Voice Masters" sammen med Lamont Dozier og David Ruffin (som var en fjern slektning). En annen slektning han sang sammen med, var Richard Street. Han valgte moras navn, Franklin, som artistnavn. Han blei kjent med Otis Williams og kom inn i hans gruppe, "The Distants", som bass-sanger. I 1961 fikk Williams, Franklin og Elbridge Bryant fra denne gruppa – sammen med Paul Williams og Eddie Kendricks fra "The Primes" – kontrakt med plateselskapet Motown, og de tok da navnet "The Temptations". Han fikk tilnavnet «Blue» fordi blå var yndlingsfargen hans. Enda om Franklin bare sjelden sang førstestemmer, blei hans dype bass et varemerke for gruppa. Han var, etter Otis Williams, den av de originale Temptations som var med lengst. På konserter hadde han Paul Robesons «Ol' Man River» som signaturlåt. Franklin var plaga helsemessig, både av reumatisme og diabetes, og måtte på 1990-tallet tidvis erstattes av Raymond Davis. Han døde i 1995 av et epileptisk anfall. Quepos. Quepos er en by i provinsen Puntarenas, vest i Costa Rica. Den ligger ved Stillehavskysten og har rundt innbyggere. Quepos ligger noen få kilometer nord for Manuel Antonio nasjonalpark, og er derfor godt besøkt av turister, og har en rekke overnattingssteder, restauranter, barer og butikker. Hovedstaden San José er omtrent 160 kilometer unna. Guanacaste nasjonalpark (Costa Rica). Guancaste nasjonalpark er en nasjonalpark i provinsen Guanacaste i Costa Rica. Nasjonalparken har ca. 340 km² med tørr tropisk skog og savanne, og har en rik fauna. Se også. Costa Rica Daniel (sang). «Daniel» var en stor britisk slager. Den ble spilt inn på plate av Elton John i juni 1972. Den ble utgitt på single for DJM Records 26. mars 1973 og var også med på albumet "Don't Shoot Me I'm Only the Piano Player" samme år. Produsent var Gus Dudgeon. Melodien var skrevet av Elton John og teksten var skrevet av Bernie Taupin. Sangen. Bernie Taupin skrev «Daniel» inspirert av hendelser i Vietnam-krigen. Teksten (som innbefattet et vers i det opprinnelige utkastet som ble kuttet ut fra den ferdige versjonen) beskriver en fiktiv veteran som ble blindet som et resultat av krigen ("«Your eyes have died/but you can see more than I»") og som reiste til Spania for å komme bort fra de som var rundt ham hjemme ("«Do you feel the pain/of the scars that won't heal ?»"). De innbefattet hans yngre bror, ut fra hvis synspunkt historien blir fortalt. "««Daniel» hadde vært den mest feiltolkede sangen vi noensinne har skrevet»", forklarte Taupin i tributtprosjektet "Two Rooms". "«Historien var om en fyr som reiste tilbake til en liten by i Texas og som returnerte fra Vietnam-krigen. De priste ham da han kom hjem og behandlet ham som en helt. Men han ønsket kun å reise hjem, reise tilbake til gården og forsøke å komme tilbake til det livet han hadde levd før. Jeg ønsket å skrive noe som var positivt innstilt til de menneskene som kom hjem»". Melodisk og instrumentalt likner sangen meget på Elton Johns slager, «Little Jeannie», fra 1980. Coverversjoner. Wilson Phillips utgav en coverversjon på albumet "Two Rooms: Celebrating the Songs of Elton John & Bernie Taupin" i [1991. Bonnie 'Prince' Billy & Tortoise utgav «Daniel» på albumet "The Brave and the Bold" i 2005. Det amerikanske alternativrockbandet Fuel har også utgitt en cover-versjon av sangen på albumet "Something Like Human". Den japanske ukulele-rockduoen Petty Booka utgav «Daniel» på albumet "Blue Lagoon of Petty Booka". Norsk versjon. Arve Sigvaldsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den også tittelen «Daniel». Wallander – Afrikaneren. Afrikaneren er en svensk film fra. Handling. Det nærmer seg valgkamp og på torget i Ystad skilter den sosialdemokratiske valgreklamen med sin lokale politiker Kenneth Nilsson – en politiker som har valgt kampen mot fremmedfiendtlighet som sin hovedsak og ser som sin fremste oppgave å fri Skåne fra dets rykte som innvandrerfiendtlig. Samtidig ruller et tog inn på stasjonen i Gdansk, Polen. Ombord blir en svart mann funnet død med størstedelen av ansiktet sitt skutt bort. Det viser seg at mannen ble myrdet i Ystad der toget kom i fra, dermed er det en sak for Ystadspolitiet og Kurt Wallander. For Kurt Wallander tar etterforskningen en uventet vending når mordvåpenet viser seg å ha koblinger til en barndomsvenn. Om filmen. "Afrikaneren" er den femte wallanderfilmen i serien. DVD’en ble utgitt den 16. november. Kurt Becher. Kurt Becher (født 12. september 1909, død i august 1995) var Untersturmführer i SS, og ble under andre verdenskrig forfremmet til Standartenführer. Han var kommissær for de tyske konsentrasjonsleirene og sjef for det økonomiske fakultetet ved SS sitt hovedkvarter i Ungarn under den tyske okkupasjon i 1944. Becher ble født i en velstående familie. Han vitnet under Nürnbergprosessen at han hadde sluttet seg til SS fordi han fra 1932 hadde han vært aktivt engasjert i ridning, og i 1934 hadde rideinstruktøren hans rådet ham til å søke til kavaleriet i SS (Reiter-SS). Sannsynligvis understreket Becher denne historien fordi Reiter-SS var en av få avdelinger innen SS som ikke sto på listen over kriminelle organisasjoner. Becher fungerte som en SS-Major i Polen og Russland i SS-Totenkopf-Verbände, den delen av SS som perfeksjonerte deres teknikker for å drepe jøder. Han ble utnevnt som kommissær av alle tyske konsentrasjonsleirene av Heinrich Himmler. Becher fikk i oppdrag «å trekke ut maksimal økonomisk verdi» fra jødene som skulle drepes. Dette inkluderte å konfiskere gods og eiendommer og selge eller bruke eiendelene og kroppsdelene deres, inkludert å klippe håret for møbeltrekk, utvinne gull fra tennene og bruke kroppsfettet deres til såpe. I Ungarn. Ifølge hans egen forklaring, ble Becher den viktigste kjøperen av hester for SS og ble derfor sendt til Ungarn i mars 1944 under Tysklands invasjon, for å kjøpe 20 000 hester som skulle brukes til transport av tyske soldater. Sannheten i denne historien er lite sannsynlig, fordi så snart Becher ankom til Budapest, begynte han å engasjere seg i en rekke forhandlinger med lederne for flere store jødiske forretninger. Hans senere handlinger viste at målet heller trolig var å presse så mye rikdom som mulig fra jøder i Ungarn på vegne av Heinrich Himmler. Fra 1944 til 1945 samlet Becher store summer penger, smykker og edle metaller fra ungarske jøder, verdt om lag 8 600 000 sveitsiske franc. Becher ble arrestert i mai 1945 av de allierte styrkene, og fengslet i Nürnberg. Men han ble ikke tiltalt som krigsforbryter på grunn av en uttalelse som ble gitt på hans vegne av Rudolf Kastner, som var et av de ledende medlemmene av den jødiske Aid and Rescue Committee i Ungarn. Kastner ble myrdet i Israel i mars 1957 i forbindelse med påstander om at han hadde vært en nazi-kollaboratør. Etterkrigs-aktiviteter. Etter krigen ble Becher en velstående forretningsmann i Bremen. Han var president i mange selskaper, inkludert Köln-Handel Gesellschaft, som gjorde omfattende forretninger med den israelske regjeringen. I 1960 var han en av de rikeste mennene i Vest-Tyskland, med beregnet aktiva på 30 millioner amerikanske dollar. Han kom til offentlig oppmerksomhet igjen i 1961 da han tjenestegjorde som vitne under rettssaken i Jerusalem mot SS-offiseren Adolf Eichmann. Becher ga sitt vitnesbyrd fra sitt hjem i Tyskland, fordi han ikke vill til å reise til Israel. Han døde som en velstående mann i august 1995. Jasmin (navn). Jasmin er et kvinnenavn med opprinnelse i persiske "yasmin", «jasmin». Utbredte varianter av navnet er: "Jasmina", "Ismíni", "Jasmijn", "Jázmin", "Jasmine", "Yasmine" og "Yasmin". "Jasmin" er også et fransk mannsnavn. Utbredelse. "Jasmina" er et vanlig fornavn i befolkningen i Slovenia. Blant nylig fødte jentebarn er "Jasmijn" populært i Nederland, "Jázmin" i Ungarn, "Jasmin" i Danmark og Tyskland, "Jasmine" i USA og Sverige, "Yasmine" i Belgia og Frankrike og "Yasmin" i Chile. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. NUUG. NUUG (Norwegian Unix User Group) er en ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-liknende systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen ble stiftet 7. juni 1984. NUUG er tilknyttet USENIX som en nasjonal gruppe. Det er per januar 2012 ca. 311 medlemmer, hvorav ca. 223 er medlem under bedrift. NUUG har månedlige medlemsmøter som tas opp på video og streames på Internett. Historie. NUUG var opprinnelig norsk nasjonal gruppe innen European Unix Users Group (EUUG), senere EurOpen. NUUG etablerte selskapet EUnet Norge AS i 1993 og var en av de første som tilbydde Internett kommersielt i Norge. Foreningen solgte seg ut i 1998 og plasserte pengene i en nyopprettet stiftelse, NUUG Foundation. NUUG og HiOs Pris for fremme av fri programvare. Prisen er et samarbeid mellom NUUG og Høgskolen i Oslo med finansiering i fra NUUG Foundation. Ble først delt ut i 2002 og går til en person eller en gruppe i Norge som har bidratt til utviklingen av, eller fremmet bruk av Linux, *BSD eller andre UNIX-lignende operativsystemer, åpen kildekode, fri programvare og åpne standarder. Prisen for Årets fri programvare-kommune. Prisen gis til en kommune eller fylkeskommune i Norge som har, bruker og utvikler fri programvare med stor delingsverdi for andre. Prisen er et samarbeid mellom NUUG, NUUG foundation, Friprogsenteret og Høgskolen i Oslo. Den ble delt ut for første gang i 2009. 2009. Kongsberg kommune vant prisen for sitt omfattende arbeid med fri programvare. Juryen bestod av Knut Helland (leder), Geir Graf, Bjørn Venn, Line Richardsen og Christer Gundersen (sekretær). Wallander – Det svake ledd. Det svake ledd er en svensk film fra produsert for dvd- og TV-markedet. Filmen er den sjette i serien med Krister Henriksson som Ystadspolitimannen Kurt Wallander. Handling. En hesteoppdretter blir funnet død og mye peker mot at han har blitt sparket i hjel av sin favoritthest. Men obduksjonen viser noe annet; hesteoppdretteren har blitt slått i hjel og dermed er det en sak for Kurt Wallander. Naboene bekrefter at han bodde aleine, men at han hadde fått besøk av en mystisk kvinne ved flere tilfeller. Oppsiktsvekkende fund på gården gir et helt annet bilde av oppdretteren og et eller annet sted i det fine skånske landskapet finnes en mørk verden som ikke tåler dagens lys. Om filmen. "Det svake ledd" er den sjette Wallanderfilmen i serien. DVD’en ble sluppet den 15. mars. Filmen ble vist på TV høsten 2007 i svensk TV4 som del sju i Wallanderserien. Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern. Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern (forkortet NBBF) er et digitalt bibliotek for de ansatte i barnevernet og familievernet i Norge (BUFetat). Store deler av biblioteket er også tilgjengelig for publikum. NBBF fungerer også som fagbibliotek for de ansatte i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir). NBBF samler fritt tilgjengelige nettressurser, men frikjøper også tidsskrifter og oppslagsverk innen fagområdet barnevern og familievern. Biblioteket publiserer også selv dokumenter. Det er gratis for brukeren å anvende biblioteket, men alle brukere må registrere seg. NBBF var det andre digitale biblioteket som ble opprettet i Norge. Det første var Helsebiblioteket. Gerhard Stoltz (1874–1962). Gerhard Stoltz (født 30. mai 1874 i Sandviken i Bergen, død 7. februar 1962 i Bergen) var rektor ved Bergen katedralskole fra 1927 til 1942 og igjen fra 8. mai 1945 og ut året. Frode Nielsen. Frode Nielsen (født 1963) er norsk journalist og forfatter. Han er fast ansatt som journalist i NRK Marienlystdivisjonen, og arbeider til daglig som journalist i NRK Brennpunkt. Han har tidligere arbeidet som journalist i både VG og Dagbladet. Frode Nielsen har arbeidet som journalist siden 1986. Han har arbeidet i både avis- og nettredaksjoner, lokalt og nasjonalt, før han kom til NRK Brennpunkt i 2007. Han har i tillegg vært nestleder ved Institutt for Journalistikk og arbeidet fra 1989 til 1994 som prosjektleder i Lillehammer Olympiske Organisasjonskomite (LOOC) Nielsen utkom høsten 2009 med boken «Tause Menn» på forlaget Cappelen Damm. Boka har undertittelen "scener fra den kalde krigen" og inneholder en rekke historier som kaster et nytt lys over deler av norsk historie mellom 1945 og 2009. I boken refereres det blant annet til et hemmelighetstemplet telegram som i følge et oppslag i avisen Verdens Gang «tyder på at kronprinsesse Märtha var i kontakt med tyskerne». Telegrammet var fra den tyske diplomaten, dr. Hans Thomsen. Mátra. Mátra er en fjellkjede nord i Ungarn, mellom dalførene til elvene Tarna i øst og Zagyva i vest. Mátrafjellene er en del av de nordungarske mellomfjellene, som igjen er en del av Karpatene. Det høyeste punktet er Kékestető (1014 m), som også er Ungarns høyeste fjelltopp. Galteryggen. Galteryggen er en ås i Marker og Rakkestad kommune i Østfold. Den har en høyde på 296 meter over havet og er det 14. høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Stange varde. Stange varde er to åser på grensen mellom Eidsberg, Rakkestad og Marker kommune i Østfold. Nordre Stange varde har en høyde på 290 meter over havet og er det 15. høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. På høyden er det et utsikttårn og det er blåmerket sti fra Ørje, Rakkestad og Mysen. Søndre Stange varde ligger cirka 1,5 kilometer lenger sør og har en høyde på 277 meter. Søndre Stange varde danner et grensepunkt for de tre kommunene. På begge Stange Varder ligger det åsrøyser; gravrøyser antakelig fra bronsealderen. Slike røyser finner man ofte på gamle delelinjer, og som i dette tilfellet langt til skogs. De antyder at delene mellom de tre nåværende kommunene skriver seg fra meget gammel tid, kanskje 3-4000 år gamle. Trond Arntzen. Trond Arntzen (født 1974) er en norsk forfatter. Han debuterte i 2007 med novellesamlingen "Du er ikke den eneste" på Aschehoug forlag. Han har også skrevet flere manus for teater og film. Hekollen. Hekollen er en ås i Eidsberg kommune i Østfold. Den har ei høyde på 285 meter over havet og er det 16. høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Blomberg-Fritsch-affæren. Blomberg-Fritsch-affæren (også kjent som Blomberg-Fritsch-krisen'") var to sammenhengende skandaler i begynnelsen av 1938 som førte til at de tyske væpnede styrkene ("Wehrmacht") ble underlagt Adolf Hitler. Som det fremgår av Hossbach-protokollen, hadde Hitler vært utilfreds med disse to høyest rangerte militærsjefene og anså dem for å være for nølende overfor de krigsforberedelsene han forlangte. Blombergs ekteskap. Affæren begynte etter at en politimann meddelte at den unge brudgommen, krigsminister Werner von Blomberg giftet seg den 12. januar 1938, med en kvinne som tidligere hadde posert for pornografiske bilder, og som følge av dette ikke hadde et rent rulleblad. Dette var en overtredelse av den offiserskodeksen som Blomberg selv hadde utarbeidet, og kom som et sjokk for Hitler. Lederen av Luftwaffe, Hermann Göring, hadde vært Blombergs forlover og Hitler hadde selv vært vitne til dette. Hitler ga Blomberg ordre om å få ekteskapet annullert for å unngå skandale og bevare hærens ære. Blomberg avviste Hitlers ordre, og da Göring truet med å offentliggjøre hans kones fortid, tok han sin avskjed 27. januar 1938. Fritsch. Begivenhetene i forbindelse med Blombergs ekteskap inspirerte Hermann Göring og Heinrich Himmler til å arrangere en tilsvarende affære for den øverstkommanderende Werner von Fritsch. Göring ønsket ikke at Fritsch skulle etterfølge Blomberg og dermed bli hans overordnede. Himmler ønsket å svekke "Wehrmacht" og dets fortrinnsvis aristokratiske ledere, for å kunne styrke sitt "Schutzstaffel" og spesielt "Waffen-SS" som en konkurrent til den vanlige tyske hæren. Noen få dager senere ble Fritsch beskyldt for å være homoseksuell av Himmler og SS. En politirapport ble fremskaffet, som Gestapo allerede hadde vist Hitler i 1935. Dengang hadde Hitler avvist rapporten og beordret en destruksjon av den. Det hevdes at Fritsch ble oppfordret til å gjennomføre et militærkupp av general Ludwig Beck, men det avslo han og tok sin avskjed 4. februar 1938. Han ble etterfulgt av Walther von Brauchitsch, som Fritsch selv hadde anbefalt til posten. Reorganisering. Hitler utnyttet situasjonen til å overføre krigsministerens oppgaver til en ny organisasjon "Oberkommando der Wehrmacht" eller OKW og Wilhelm Keitel, som ble den nye lederen av OKW den 4. februar 1938. Dette svekket den tradisjonelle "Oberkommando des Heeres", eller OKH, som nå ble underlagt OKW. Hitler utnyttet også situasjonen til å skifte ut mange generaler og ministre med folk som var enda mer lojale overfor ham, og overtok dermed i større grad den faktiske kontrollen med "Wehrmacht" som han allerede formelt hadde kommandoen over. Noen av de høytstående militære lederne protesterte mot disse endringene, ikke minst generaloberst Ludwig Beck som sendte rundt et protestskriv som var underskrevet av generaloberst Gerd von Rundstedt og andre. Oppfølgning. Det ble snart kjent at anklagene var falske – politirapporten dreide seg om en med et lignende navn: "Rittmeister" Frisch. Himmler hentet deretter frem et vitne som støttet anklagen. "Wehrmacht" krevde at en æresdomstol bestående av offiserer gjennomgikk "Blomberg-Fritsch-affæren" som den var blitt kjent som. Møtene foregikk under ledelse av Hermann Göring personlig. Himmlers vitne hevdet å gjenkjenne Fritsch som en offiser han hadde sett i en homoseksuell handling med en mann. Vitnet, en mann ved navn Otto Schmidt, viste seg å være en prostituert fra München med et langt rulleblad som var blitt bestukket til å støtte anklagen – hans største kriminelle aktivitet hadde bestått i å utspionere og utpresse homoseksuelle. Medlemmene av det tyske offiserskorpset var sjokkerte over mishandlingen av Fritsch, og i det neste møtet kunne Himmler, Göring og selveste Hitler ha kommet under press fra dem. Den vellykkede annekteringen av Østerrike ("Anschluss") kort tid etter, lukket munnen på disse kritikerne. Generaloberst Beck tok sin avskjed 18. august 1938 og generaloberst Rundstedt fikk tillatelse til å ta sin avskjed i oktober 1938. Frifinnelse. Vitnet mot Fritsch trakk senere sin beskyldning tilbake, men ble myrdet. Fritsch ble frikjent 18. mars, men skaden på hans navn hadde allerede skjedd. Han ble aldri gjeninnsatt som øverstkommanderende. Bundet av deres personlige ed til Hitler fra 1934, som ironisk nok var beordret av Blomberg), tok mange medlemmer av "Wehrmacht" aldri konsekvensen av deres følelse av ubehag over denne hendelsen. Fra nå av var hæren et forholdsvis trofast redskap for Hitler, noe som helt til slutt førte til begges ødeleggelse. Hjort (slekt). Hjort, også stavet Hiort og Hiorth, er navnet på flere slekter. Hjortene fra Jylland. En norsk Hjorteslekt har danske aner. Folketingsvalget 2001. Folketingsvalget i Danmark 20. november 2001 ble skrevet ut 31. oktober 2001 av daværende statsminister Poul Nyrup Rasmussen. Etter valget ble Anders Fogh Rasmussen (Venstres partiformand) Danmarks nye statsminister. Socialdemokratiet gjorde sitt dårligste valg siden «jordskredsvalget» i 1973 og for første gang siden 1920 ble ikke partiet det største i Folketinget. Valgresultatet førte til at Poul Nyrup Rasmussen måtte gå av som statsminister, som han hadde vært siden 1993. Med markant fremgang i både København, Århus og Aalborg hentet Venstre en stor del av partiets ekstra mandater i landets store byer. Det var en markant fremgang for Dansk Folkeparti i store deler av landet, noe som gjorde partiet til Folketingets tredje største parti. Dansk Folkeparti ble størst i Sønderjyllands Amt med 14 prosent av stemmene, men den største fremgang oppnådde partiet i Nordjyllands Amt, hvor den tidligere Fremskridtskvinde Kirsten Jacobsen ikke stillte til valg denne gangen. Valget ble en katastrofe for et gjennoplivet Fremskridtsparti med partistifter Mogens Glistrup tilbake som frontfigur. Socialistisk Folkeparti gjorde et relavtivt dårlig valg, men mistet kun ét mandat. Partiet gikk jevnt tilbake over hele landet. Det var ikke én eneste krets partiet ikke hadde tapt oppslutning fra velgerne. Også Centrum-Demokraterne gjorde et dårlig valg og gikk fra å være representert med åtte mandater til å forsvinne helt fra Folketinget. Valget var verst utenfor hovedstadsområdet det lille sentrumspartiet. Både på Sjælland, Fyn, og i Jylland fikk partiet halvert stemmetallene eller redsuert dem ned med to tredjedeler. På avslutningsdebatten tok Poul Nyrup frem Anders Fogh Rasmussens bok Socialstat til Minimalstat (1993) frem og begynte å rive ur alle sidene. (+/-) – Forskjellen av antall mandater i Folketinget i forhold til fordelingen ved forrige valg. Danmark Ex Libris Forlag. Ex Libris Forlag AS var et norsk forlag, grunnlagt i 1982. Forlagrt ble i 1999 kjøpt opp av Egmont Norge og i 2000 ble det fusjonert med Egmonts eget forlag N. W. Damm & Søn. Ex Libris utga norsk og oversatt skjønnlitteratur, samt dokumentarbøker, fagbøker og kunstkalendere. Micmac. Micmac, også kjent som mi'kmaq, er et indianerfolk i Nord-Amerika hvis tradisjonelle område var det som er dagens Maine (i USA), og (i Canada: Nova Scotia, Prince Edward Island og New Brunswick samt Gaspéhalvøya i Quebec. Lentulidae. Lentulidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utseende. Middelsstore (8-25 mm), vingeløse gresshopper. De ligner på nymfer av større arter. Hodet er stort og rundet med ovale fasettøyne. Antennene er tynne og noe lengre enn hodet. Kroppen er ganske tung og kraftig, helt uten vinger. Beina er forholdsvis korte, bakbeina utviklet til kraftige hoppebein. Levevis. De finnes helst i busker, der de spiser av løvverket. Én art kan gjøre skade i planteskoler, på den andre siden regner man med at én av artene er nyttig fordi den holder nede bestandene av en busk som ellers kunne blitt et problem-ugress. Utbredelse. Familien finnes bare i det sentrale, østlige og sørlige Afrika. Homo sovieticus. "Homo sovieticus" (pseudolatin for «sovjetmennesket») er en sarkastisk og kritisk betegnelse av den mennesketype – med sin særegne tenke- og væremåte – som angivelig ble fremelsket av styresmaktene i det tidligere Sovjetunionen og hele Østblokken. Uttrykket ble skapt av den russiske forfatter og sosiolog Aleksandr Zinovjev, som skrev en bok med denne tittel (Гомо советикус, 1982). Irene Huss – Tatovert torso. "Irene Huss - Tatovert torso" er en svensk spillefilm fra. Handling. På en steinete strand utenfor Göteborg blir deler av en partert mannskropp funnet. Kriminalinspektøren Irene Huss har ikke noe annet å gå etter enn en veldig spesiell tatovering på overkroppen. Informasjon om et lignende parteringsmord fører henne til København og til en mystisk butikkeier og samtidig leiter Irene etter datteren til en venninne som er sporløst forsvunnet etter at hun har reist til København for å arbeide som modell. Den stadig mer intensive jakten på en syk, og bestialsk morder fortsetter – en morder hun vet snart vil slå til igjen, og som dessuten begynner å fatte interesse for hennes egen familie… Om filmen. "Irene Huss – Tatovert torso" er den første av seks filmer som inngår i filmatiseringen av Helene Turstens kriminalromaner. Filmen hadde kinopremiere den 15. august 2007. Grave Digger. Grave Digger er et tysk speed- power metal-band etablert i 1980. Janne Marie Fatland. Janne Marie Fatland (f. 1980) er norsk forfatter fra Etne i Sunnhordland, men bor nå i Oslo. Hun debuterte med ": imitabilis" på Oktober forlag i 2008. ": imitabilis" er en bitteliten bok, og formatet har gitt den stor oppmerksomhet. Men også innholdet er blitt lagt merke til. Kritikeren Ole Karlsen i Dag og tid sa det på denne måten: «Spanande debut, vakker bok. Reidun Elise Foldøy. Reidun Elise Foldøy (f. 1971) er norsk forfatter fra Osterøy, bor i Bergen, og har skrevet en samling noveller som alle knyttes sammen av mennesker på det lille stedet Inndalsvik på Vestlandet. Karakterene dukker opp i flere noveller, som bipersoner i hverandres liv; på gjenforenings-fest, i bryllup eller i mer hverdagslige sammenhenger, men alltid på leting etter noe annet, for eksempel «ein stad å møtast». Olav R. Øyehaug. Olav R. Øyehaug (f. 1977) er norsk forfatter opprinnelig fra Ørsta på Sunnmøre, nå bosatt i Bergen sammen med sine kone Cesilie Holck (forfatter). I tillegg til sine to bokutgivelser på nynorsk, komponerer Øyehaug filmmusikk og spiller i bandet "The Kanossa Gang". Nylig lagde han musikken til filmen "Med øye for diktet" (2008) som handler om Olav H. Hauge. Erlend O. Nødtvedt. Erlend O. Nødtvedt (f. 1984) en norsk dikter fra Fyllingsdalen og vinner av Ung Poesi-prisen i 2008. Han bor nå i sentrum av Bergen, hvor han studerer ved UiB. Nødtvedt har tidligere gått på Skrivekunstakademiet og er redaksjonsmedlem i tidsskriftet "Vagant". __NOTOC__ David Ruffin. David Ruffin (født 18. januar 1941 i Whynot i Mississippi, død 1. juni 1991 i Philadelphia) var en soul-sanger fra USA, mest kjent som medlem og hyppig førstesanger i den kjente vokalgruppa The Temptations fra 1964 til 1968. Han sang førstestemmen blant annet på hits som «My Girl» og «Ain't Too Proud to Beg». Han er berømt for sin ru og sorgfylte tenor, og tidsskriftet "Rolling Stone" rangerer ham som nr. 65 på si liste over tidenes hundre største sangere. I 1989 blei han – som medlem av The Temptations – innvalgt i Rockens æresgalleri. Oppvekst og ungdom. Davids dåpsnavn var Davis Eli Ruffin. Mora døde like etter fødselen, og David vokste opp sammen med faren, som var baptistprest, og dennes nye kone, som var lærer. Faren var streng og tidvis voldelig. Far, stemor, David og tre søsken danna ei gospelgruppe som reiste mye omkring. De sang blant annet som oppvarming for Mahalia Jackson og The Five Blind Boys of Mississippi. Fjorten år gammel forlot Ruffin hjemmet for å studere til prest. Han fortsatte å synge og var i perioder med i gospelgrupper som The Dixie Nightingales og Soul Stirrers. Da noen av hans forbilder, som Sam Cooke og Jackie Wilson, forlot gospelen og gikk over til mer verdslig musikk, tok Ruffin det samme steget. Han flytta til Detroit, der også broren Jimmy Ruffin prøvde seg på en sangerkarriere. Begge kom inn i kretsen rundt plateselskapet Motown. Ruffin spilte inn si første plate i 1958, «You and I»/«Believe me», under navnet "Little David Bush". De følgende åra spilte han inn flere plater, dels solo og dels med vokalgruppa "The Voice Masters". Mot slutten av 1963 fikk han et tips om at The Temptations trengte en ny tenor etter Elbridge Bryant, som var i ferd med å få sparken. Både David og bror Jimmy blei vurdert, men det var David som fikk jobben, og i januar 1964 var han første gang i studio med gruppa. Tida med The Temptations. Den første tida sang Ruffin i hovedsak harmonier, mens Eddie Kendricks og Paul Williams skifta på førstestemmen. Produsent Smokey Robinson hadde imidlertid tru på Ruffins stemme, og han var på utkikk etter en passende sang til den. Valget falt på «My Girl», som blei spilt inn i november 1964. Låten gav The Temptations deres første topplassering på hitlistene. Den blei gruppas signaturmelodi, og Ruffin blei nå en frontfigur. Flere slagere fulgte, blant annet «It's Growing» (1965), «Since I Lost My Baby» (1965), «My Baby» (1965), «Ain't Too Proud to Beg» (1966), «Beauty Is Only Skin Deep» (1966), «(I Know) I'm Losing You» (1966), «All I Need» (1967), «(Loneliness Made Me Realize) It's You That I Need» (1967), «I Wish It Would Rain» (1967) og «I Could Never Love Another (After Loving You)» (1968). I tillegg til stemmen hadde Ruffin, som var drøyt 1,90 høy, et utstudert og dramatisk nærvær på scenen, noe som gjorde ham ekstra populær blant publikum. Med suksessen vokste Ruffins ego. Han forlangte spesialbehandling, reiste med egen spesialdesigna limousin, ville at gruppa skulle skifte navn til "David Ruffin & the Temptations" (etter mønster av The Supremes, der Diana Ross hadde fått sitt navn foran) og krevde større innsyn i gruppas regnskaper. Samtidig blei han avhengig av kokain og møtte tidsvis ikke opp til øvinger og oppdrag. Alt dette førte til stridigheter med de andre i gruppa, særlig defacto-leder Otis Williams, og med plateselskapet. I 1968 fikk han så sparken og blei erstatta av Dennis Edwards. Ruffin takla ikke dette. Det forekom at han møtte opp på gruppas konserter, og når de sang låter han «eide», hoppa han opp på scenen og stjal mikrofonen. Han gikk også til sak mot Motown for å komme ut av en solokontrakt han hadde med selskapet. Tida etter. Ruffin hadde nå en omfattende solokarriere med ei rekke plateutgivelser, både singler og album. Et par av låtene nådde høyt opp på listene i USA, blant annet «My Whole World Ended (The Moment You Left Me)» (1969) og «Walk Away From Love» (1975). I 1971 gav Jimmy og David Ruffin ut et album i lag. På dette finner vi populære coverversjoner av Ben E. Kings «Stand By Me» og Jackson Fives «I Want You Back». Han skifta plateselskap, først til Warner Bros. Records, så til RCA. Her gjenforentes han med Eddie Kendricks, som var i ferd med å forlate The Temptations. I 1982 var Ruffin med på gruppas gjenforeningsturné, og i 1985 turnerte han med Kendricks som duo. De to opptrådte dette året også med Hall & Oates under gjenåpninga av Apollo-teatret i New York. De fire sang også en medley av Temptations-slagere under Live Aid. I 1989 blei The Temptations innvotert i Rockens æresgalleri. Etter dette inngikk tre av dem et samarbeid som "Ruffin/Kendrick/Edwards: Former Leads of The Temptations". 1. juni 1991 døde så David Ruffin av en overdose. Michael Jackson dekket utgiftene ved begravelsen, der Aretha Franklin og Stevie Wonder sang. På 1980-tallet hadde Ruffin ei rekke uoverensstemmelser med loven, og han satt flere ganger i fengsel. Det lengste oppholdet var seks måneder på grunn av skatteunndragelser. Pauliniidae. Pauliniidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utseende. Små til middelsstore gresshopper med glatt kroppsoverflate. De er grønne på farge, har velutviklede vinger og ligner i det hele tatt på markgresshopper (Acrididae), en familie de av og til blir regnet til. Levevis. Pauliniidae er akvatiske gresshopper, det vil si at de lever i ferskvann. De kan gå på overflaten i likhet med vannløpere (Gerridae), dykke og svømme godt. Eggene legges under vann på vannplanter. De lever av vannplanter, men kan komme på land om natten. Utbredelse. Familien finnes naturlig bare i Sør-Amerika, men én art har blitt innført til Afrika i et forsøk på å kontrollere vann-bregnen "Salvinia", som der skaper problemer ved å tette igjen vannløp. Systematisk inndeling. Pauliniidae blir noen ganger regnet som en undergruppe av den store familien Acrididae. Tor Tveite. Tor Tveite (født 23. januar 1968) er en norsk oversetter og musiker. Tor Tveite har graden "filosofian maisteri" i østersjøfinske språk fra Helsingfors universitet, og utgav i 2004 "The case of the object in Livonian: a corpus based study" om livisk. Han har særlig oversatt bøker fra finsk, blant annet av Arto Paasilinna, Kari Hotakainen, Pirjo Hassinen og Timo Parvela. Tor Tveite sitter i styret for Norsk Oversetterforening. Som musiker har Tor Tveite bakgrunn som klassisk sanger, med hovedvekt på barokkmusikk, både som solist og i ensembler som Mormorio og Schützenglene. Han spiller også trekkspill og arbeider som underholdningsartist. Han utgjorde tidligere halvparten av underholdningsorkesteret Klamme Hender, og var som gjesteartist med blokkfløytebandet Live Recording med i TV2s "Norske Talenter" 2010. Tor Tveite er sønn av professor emeritus Bjørn Tveite og bror til orienteringsløperen Håvard Tveite. Han vokste opp på Ås i Akershus. Han bor i Oslo. Harold Rainsford Stark. Harold Raynsford Stark (12. november 1880 – 21. august 1972) var en offiser i den amerikanske marinen under første og andre verdenskrig. Stark var den amerikanske marinens 8. operasjonssjef, fra 1. august 1939 til 26. mars 1942. Tidlige år og start på karrieren. Stark ble utpekt til det amerikanske marineakademiet i 1899 og tok eksamen i 1903. Som kadett fikk han kallenavnet "Betty" etter Elizabeth Page Stark, revolusjonsgeneralen John Starks kone, som ble minnet på daværende tidspunkt. Fra 1907 til 1909 gjorde Stark tjeneste ombord på slagskipet USS "Minnesota" før og under den amerikanske atlanterhavsflåtens store verdensomseiling. Første verdenskrig. Etterfølgende gjorde Stark tjeneste i torpedobåter og jagere, blant annet som sjef for den asiatiske flåtens torpedobåtsflotille i 1917 da disse små og gamle jagerne seilte fra Filippinene til Middelhavet for å delta i operasjoner under første verdenskrig. Stark gjorde tjeneste under lederen av den amerikanske flåten i Europa fra november 1917 til januar 1919. Mellomkrigsårene. Etter krigen var Stark nestkommanderende på slagskipene USS "North Dakota" og "West Virginia", han studerte på krigsskolen (Naval War College), hadde kommandoen over ammunisjonsskipet USS "Nitro" og gjorde tjeneste i stillinger vedrørende marineartilleri. I slutten av 1920-årene og inntil midten av 1930-årene hadde han rang av kommandør og gjorde tjeneste som stabsjef for sjefen for jagerne i slagflåten, ordonnans for marineministeren og sjef for slagskipet USS "West Virginia". Fra 1934 til 1937 var han som kontreadmiral sjef for marinens kontor og lager for våpen. Deretter var han fra juli 1938 sjef for 3. krysserdivisjon og sjef for krysserne i slagflåten med rang av viseadmiral. Operasjonssjef og starten på andre verdenskrig. I august 1939 ble Stark sjef for marinens operasjonsavdeling med rang av admiral. I denne stillingen førte han tilsyn med marinens ekspansjon i 1940 og 1941, og dets involvering i en uerklært krig mot tyske ubåter i Atlanterhavet i siste halvdel av 1941. Det var på dette tidspunktet at han forfattet "Plan Dog memo", som dannet grunnlaget for den amerikanske Europa først-politikken. Hans mest kontroversielle innsats dreide seg om den stigende plagen som de japanske styrkene utgjorde i tiden før USA ble bombet inn i krigen med angrepet på Pearl Harbor. Kontroversen handler om hvorvidt han og hans direktør for krigsplanlegging, admiral Richmond K. Turner, ga tilstrekkelig informasjon til admiral Kimmel, lederen av Stillehavsflåten i Pearl Harbor, om de japanske bevegelsene i etteråret 1941 til at Kimmel kunne forutse et angrep og ta de nødvendige forholdsreglene for å imøtegå det. Kommandør (senere kontreadmiral) Edwin T. Layton var Kimmels viktigste etterretningsoffiser (senere også admiral Chester W. Nimitz' etterretningsoffiser) da angrepet fant sted. I sin bok "And I Was There: Pearl Harbor and Midway—Breaking the Secrets" fra 1985 fastholdt Layton at Stark ga meningsløse råd i denne perioden, tilbakeholdt avgjørende informasjon etter krav fra sin direktør for krigsplanlegging, admiral Turner, viste frykt i håndteringen av japanerne og unnlot å levere noe som helst som kunne brukes av Kimmel. Etter Pearl Harbor. Som sjef for marinens operasjoner holdt Stark øye med kampoperasjonene mot Japan og aksemaktene som begyndte i desember 1941. I mars 1942 ble Stark avløst som operasjonsjef av admiral Ernest J. King. Han dro til England den følgende måneden, hvor han ble sjef for de amerikanske marinestyrkene i Europa. Fra sitt hovedkvarter i London styrte admiral Stark marinens store oppbygning i England og de amerikanske marineoperasjonene og treningsaktivitetene på den europeiske siden av Atlanterhavet. Han fikk ytterligere tittel av øverstkommanderende for 12. flåte i oktober 1943 og han hadde oppsyn med marinens deltagelse i landingen i Normandie i 1944. Admiral Stark etablerte og fastholdt nære forbindelser med Storbritannias sivile og maritime ledere og også med ledere av andre allierte makter. Fra august 1945 og frem til han forlot aktiv tjeneste i april 1946 gjorde han tjeneste i Washington D.C. og bosatte seg i byen etter sin pensjonering. Etter krigen. Han hadde et familiesommerhus ved Lake Carey i Tunkhannock, Pennsylvania nord for sin fødeby Wilkes-Barre i mange år, og fløy dit i sjøfly i helgene da han var i aktiv tjeneste. Huset står fortsatt på sjøens vestlige bredde. Erindring. Fregatten USS "Stark" ble oppkalt etter admiral Stark. If I Fell. «If I Fell» er en sang av The Beatles som først dukket opp på det britiske albumet "A Hard Day's Night" i 1964 og i USA på samlealbumet "Something New". Den ble skrevet hovedsakelig av John Lennon, med hjelp fra Paul McCartney. Tristiridae. Tristiridae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utseende. Små til middelsstore, gråaktige gresshopper. Kroppsformen varierer men kroppen er alltid rynkete eller knudrete. Vingene er mer eller mindre reduserte. Levevis. Tristiridae lever i fjellene i rundt 2800-3000 meters høyde. De er utmerket kamuflert mot et underlag av grus og småsteiner. Ingenting er kjent om biologien deres. Utbredelse. Denne familien finnes bare i fjellene i det sørlige Sør-Amerika. Ommexechidae. Ommexechidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utseende. Små til middelsstore, gråbrune gresshopper. De kan minne noe om torngresshopper (Tetrigidae). Levevis. Disse gresshoppene lever på bakken i sandete eller steinete områder. Lite er kjent om biologien deres. Utbredelse. Denne familien finnes bare i Sør-Amerika. Malchiel Gruenwald. Malchiel Gruenwald (født i Ungarn i 1881, død i 1958) var en jødisk amatør-journalist, frimerkesamler oghøyreorientert aktivist som kom i offentlighetens søkelys da han i 1953 anklaget en israelsk statsansatt som het Rudolf Kastner for å ha samarbeidet med nazistene under Holocaust. Han vokste opp i Tyskland, men i 1938 emigrerte han til Palestina sammen med sin kone og deres to barn. Der slo han seg ned i Jerusalem der han kjøpte hotell som het "Hotel Østerrike". Hotellet hadde ti rom som han leide ut sammen med sin kone. Politiske pamfletter. På begynnelsen av 1950-tallet bestemte Gruenwald seg for å vie sine siste år til å skrive journalistikk, men det var ikke noen aviser eller tidsskrifter som ville ansette ham. Derfor begynte Gruenwald for seg selv å publisere en mer eller mindre ukentlig tresiders hefte. Bladet hans fikk tittelen "Michtavim el haveray be'Mizrahi" som betyr "Brev til mine venner i Mizrahi". Disse pamfletter var nesten alltid et angrep på personer som han mente var korrupte, på religiøse embetsmenn som etter hans mening ikke var verdig deres posisjoner og om grådige offentlige tjenestemenn. Gruenwald skrev om forskjellige ledere av forskjellige religiøse grupper, ministre og medlemmer av Knesset og flere politikere fra de allr fleste politiske partiene, særlig de som var fra det regjerende partiet Mapai. Noen av personene han skrev om i pamflettene sine truet med å saksøke ham for injurier, så Gruenwaled måtte skrive en offentlig unnskyldning, som ble publisert i "Café Wien" som okkuperte store deler av første etasjen på hotellet hans. I august 1952 publiserte pamflett nummer 51. Denne gangen anklaget han Rudolf Kastner for å ha samarbeidet med nazistene sitt forhold til SS-offiseren Adolf Eichmann under andre verdenskrig. Gruenwald hevdet at Kastner sitt samarbeid med nazistene hadde resultert i dødsfall på minst 400 000 jøder i Ungarn. og at han under Nürnbergprosessen hadde vitnet til fordel for SS-offiser Kurt Becher og reddet ham fra straff for sine krigsforbrytelser. Den israelske regjeringen saksøkte Gruenwald for ærekrenkelser på Kastners vegne. Dette resulterte senere i en rettssak som varte i mer enn to år. Rettssaken endte i 1955 med en frifinnelse av Gruenwald, og det ble fastslått at Kastner faktisk hadde som dommeren uttalte: "solgt sin sjel til djevelen". Grunnlaget for påstanden og dommerens uttalelse var at Kastner hadde samarbeidet med flere SS-offiserer, deriblant Adolf Eichmann. Ifølge dommeren hadde Kastner sviktet det ungarske jødiske samfunnet for å redde noen få hundre jødiske rikfolk. Kastner ble kort tid etter dommen myrdet av høyreekstreme jøder. Dennis Edwards. Dennis Edwards (født 3. februar 1943 i Birmingham i Alabama) er en soul-sanger fra USA, mest kjent for å ha vært med i Motown-gruppa The Temptations i flere perioder. Edwards hadde sin første opptreden som sanger bare to år gammel; det var i kirka der faren var prest. Da han var sju, flytta familien til Detroit, der han blant annet blei med i gospelgruppa "Crowns of Joy". I 1961 starta han soul-/jazz-gruppa "Dennis Edwards and the Fireballs". I 1967 blei han med i "The Contours". Da David Ruffin i 1968 fikk sparken fra The Temptations, blei Edwards henta inn som ny frontfigur. Han var sentral i gruppas nye psykedeliske funkstil, og han er hovedsanger på de to Grammy-vinnerne fra denne perioden, «Cloud Nine» (1968) og «Papa Was a Rollin' Stone» (1972). Edwards fikk sparken fra gruppa i 1977, men kom tilbake i 1980. I 1984 gikk han igjen ut, erstatta av Ali-Ollie Woodson. Edwards gikk solo og hadde blant annet en slager med «Don't Look Any Further», en duett med Siedah Garrett. I 1987 var det samarbeidsproblemer mellom Woodson og The Temptations, og Edwards blei henta tilbake. To år seinere bytta de igjen, da Edwards fikk sparken for tredje gang. På slutten av 1980-tallet gikk han sammen med to andre tidligere Temptation-medlemmer, David Ruffin og Eddie Kendricks, om prosjektet "Ruffin/Kendrick/Edwards, former leads of The Temptations". Ruffin døde imidlertid i 1991 og Kendricks i 1992. Edwards satte så sammen ei gruppe som turnerte som "Dennis Edwards & the Temptations". Etter søksmål fra Otis Williams i den originale gruppa blei navnet endra til "The Temptations Review featuring Dennis Edwards". Med i denne gruppa er blant annet Paul Williams, sønnen til Temptation-originalen med samme navn. Edwards har dattera Issa med Ruth Pointer i The Pointer Sisters. Friedrich Münter. Friedrich Christian Carl Heinrich Münter Friedrich Christian Carl Heinrich Münter (også kjent som Frederik Münter), (født 14. oktober 1761 i Gotha, død 9. april 1830 i København) var en tysk evangelisk-protestantisk teolog, kirkehistoriker, orientalist, oldtidsforsker, aktiv frimurer, den første moderne forsker på Tempelridderordenen, og biskop i dansk tjeneste. Han var også medlem av Illuminatus-ordenen. Münter var sønn av Balthasar Münter og bror av skribenten Friederike Brun. White Lion. White Lion er et glam metal/hardrock-band etablert i New York i 1983. Bandet ble startet av den danske vokalisten Mike Tramp og den amerikanske gitaristen Vito Bratta. De solgte til dobbel platinaplate med singlene "Wait" og "When the Children Cry". Bandet ble oppløst i 1991, men Mike Tramp tok opp bandet igjen i 1999 med nye musikere. Tore Foss. Tore Foss (født 21. februar 1901, død 6. august 1968) var en norsk skuespiller ved teatret, filmen og sangartist. Etter examen artium 1919 studerte han til cand.jur. 1924 og ble sakfører. Han var ved Chat Noir i 1925, sang i "Three black cat singers" med Einar Rose og Steinar Jøraandstad og gjorde ti plateinnspillinger også som pianist 1928-32, samt filmdebuterte i 1930. Foss var ved Nationaltheatret 1934-38, Centralteatret 1948-51 og Folketeatret 1957-59. Ved Det Nye Teater var han sjef 1947-49 og senere fast på scenen. Ellers var han mye brukt oppleser i NRK radio og med i Radioteatret. Friederike Brun. __NOTOC__ Friederike Brun, Frederikke Brun eller Sophie Christiane Friederike Brun (født 3. juni 1765 i Gräfentonna, Sachsen, død 25. mars 1835 i København) var en forfatterinne og salongvertinne. Hun var en yngre søster av Friedrich Christian Carl Henrich Münter. Friederike Brun, født Münter, var bare noen måneder gammel da hun kom til Danmark med sine foreldre. Faren, Balthasar Münther, hadde fått stilling som prest i den tyske menigheten Sankt Petri kirke (København). I barndommen fikk hun og broren Friedrich (senere biskop) undervisning hjemme og på «St. Petri Pigeskole», som var startet av faren. Ekteskap og barn. I juli 1783 giftet hun seg med den nesten 20 år eldre handelsmann og geheimekonferensråd Constantin Brun. I løpet av en tiårsperiode fikk de fire barn; Friderich Carl Balthasar (1784), Charlotte (1788), Augusta (1790) og Ida (1792). Friederike Brun var med ektefellen på reiser ut i Europa og hun reiste på egen hånd på kurreiser. På disse reisene ble hun kjent med flere av samtidens personligheter og hun noterte ned inntrykk og samtaler, for senere utgivelser. Forfatter. Hun førte dagbok og utga i 1799-1801 fire bind med reisebeskrivelser. Hun hadde tidligere blant annet utgitt en diktsamling (1795). Friederike Brun snakket og forsto dansk og hun kunne også skrive det, men hun gjorde det helst ikke. Både dagbøkene og verkene hun publiserte ble skrevet på tysk og en del av korrespondansen hun har etterlatt seg er på fransk. Innlegg hun publiserte i blant annet "Minerva" og "Tilskueren" ble oversatt til dansk av andre. Salongvertinne. Friederike Brun hadde på sine reiser i Europa besøkt internasjonale salonger og ble inspirert av miljøet hun ble kjent med. Etter en utenlandsreise kort etter sin siste fødsel, åpnet hun salongen sin på landstedet Sophienholm. Hun inviterte bl.a. Baggesen og hans kone Sophie til å bo der, og komponistene J.A.P. Schulz og C.E.F. Weyse hørte med til innerste krets. Mynster, Oehlenschläger, Heiberg og flere andre var en del av salongen som senere også inkluderte datteren Ida. Salongen holdt til på Sophienholm i sommerhalvåret og i tidligere Moltkes Palé i København den øvrige sesongen. Salongen var rikt og overdådig utstyrt. Grunnlaget for at hun kunne holde en slik salong var hennes ektefelles store formue. Selv var han både smigret og forbitret over hele dette strålende, elegante og overdådige salonglivet, og hans kalde forretningssans dannet en grell motsetning til ektefellens pomp og prakt. Salongene i Danmark hadde stor betydning for datidens kunstnere både i form av inspirasjon, tilbakemeldinger og diskusjon om kunst og ikke minst at de her kunne stifte bekjentskap med landets kunstmeséner og få støtte til reiser. Reuben Sallmander. Robert Joakim Sallmander (født 11. februar 1966 i Högalids församling, Stockholm) er en svensk skuespiller og sanger. Biografi. Sallmander har eksamen fra Scenskolan i 1990 og har siden medvirket i en lang rekke teaterforestillinger, filmer og TV-produksjoner. Han medvirket i "Maratondansen" på Stockholms Parkteater, jobbet på Dramaten i stykkene "Bergsprängaren och hans dotter Eivor" og "Drömkvinnan". Han regisserte "Grodan och kärleken". Han har hatt suksess i musikaler og farser bl.a. den mannlige hovedrollen i "En kul grej hände på vägen till Forum" på Östgötateatern i Norrköping-Linköping, han spilte Christian de Neuvillette i "Cyrano" på Oscarsteatern og medvirket også i musikalen "Into the woods" på Södra Teatern. Sallmander ble belønnet med privatteaternes egen pris Guldmasken for beste mannlige birolle i farsen "Spanske fluen" på Intiman i 1997, året deretter spilte han med i "Charleys Tante" på samme scene. Han spilte sjarmerende jazzmusiker i Eva Rydbergs lystspill "Hon jazzade en sommar" på Fredriksdalsteatern i Helsingborg 2002. Reuben gjorde rollen som Sam i den svenske oppsettingen av "Mamma Mia!" på Cirkus i Stockholm 2005-2007, og i Scandinavium forsommeren 2007. I TV har Sallmander medvirket i blant annet "Längtans blåa blomma", "Trettondagsafton", "Cluedo" og "Gäster med gester". Gaston Peltier. Det franske laget, USFSA, OL 1900 Gaston Peltier (født 1876, død ukjent) var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. Peltier spilte på det franske laget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget "Upton Park F.C." som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Johann Ludwig Carl von Cobenzl. Våpenskjoldet til Cobenzl ved borgen Predjama Greve Johann Ludwig Carl von Cobenzl, også kalt greve Ludwig Cobenzl, (født 9. februar 1744 eller 21. november 1743 i Laibach, død 31. mars 1792 i Eichstätt) var en kasserer og senere biskop i Eichstätt, en østerriksk diplomat i St. Petersburg, hoffkansler, statlig visekansler og utenriksminister. Coblenz var medlem av Illuminatus-ordenen under kodenavnet «Arrian». Claude Whittindale. Claude Whittindale (født 1881, død 10. februar 1907) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Whittindale var med på det britiske laget i rugby union under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Storbritannia spilte en kamp, de tapte til Frankrike med 8-27. I den andre kampen vant Frankrike med 27-17 over et tyskt lag. Frankrike ble olympiske mestere og både Storbritannia og Tyskland er av IOC oppført som sølvmedaljevinnere. Raymond Whittindale. Raymond Whittindale (født 1883, død 9. april 1915) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Whittindale var med på det britiske laget i rugby union under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Storbritannia spilte en kamp, de tapte til Frankrike med 8-27. I den andre kampen vant Frankrike med 27-17 over et tyskt lag. Frankrike ble olympiske mestere og både Storbritannia og Tyskland er av IOC oppført som sølvmedaljevinnere. Liste over veitunneler på Færøyene. Tunneler har vært viktig i utviklingen med å binde Færøyenes byer og bygder sammen med vei, med Hvalbiartunnilin (åpnet 1963) mellom Hvalba og Trongisvágur som den første. Den lengste tunnelen per i dag er Norðoyatunnilin (åpnet 2006), som forbinder Klaksvík på Norðoyar med Leirvík på Eysturoy, og slik med resten av øyriket. Det er i dag 19 tunneler, men det er planlagt ytterligere fem, med ferdigstilling av de viktige Skálafjørðurtunnilin i 2013 og Sandoyartunnilin i 2014. På færøysk kalles «tunnel» "tunnil" eller "berghól". Francis Wilson. Francis Henry «Frank» Wilson (født 1876, død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Wilson var med på det britiske laget i rugby union under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Storbritannia spilte en kamp, de tapte til Frankrike med 8-27. I den andre kampen vant Frankrike med 27-17 over et tyskt lag. Frankrike ble olympiske mestere og både Storbritannia og Tyskland er av IOC oppført som sølvmedaljevinnere. Arthur Darby. Arthur John Lovett Darby (født 9. januar 1876, død 16. januar 1960) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Darby var med på det britiske laget i rugby union under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Storbritannia spilte en kamp, de tapte til Frankrike med 8-27. I den andre kampen vant Frankrike med 27-17 over et tyskt lag. Frankrike ble olympiske mestere og både Storbritannia og Tyskland er av IOC oppført som sølvmedaljevinnere. Clement Deykin. Clement Pemberton Deykin (født 1. oktober 1877, død 14. mars 1969) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Deykin var med på det britiske laget i rugby union under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Storbritannia spilte en kamp, de tapte til Frankrike med 8-27. I den andre kampen vant Frankrike med 27-17 over et tyskt lag. Frankrike ble olympiske mestere og både Storbritannia og Tyskland er av IOC oppført som sølvmedaljevinnere. Jo Inge Nes. Jo Inge Nes (født 14. juli 1972) er en norsk musiker og komponist fra Stangvik i Surnadal. Nes har siden 1992 vært ansatt som distriktsmusiker i Møre og Romsdal, med hovedinstrumentet slagverk. Han har skrevet musikk til teateroppsetninger, kunstutstillinger og konserter. Blant annet «I Begynnelsen Var Fallet», bestillingsverk for Statkraft, sammen med forfatter Svein Sæter, og verket «Terra» sammen med kunstnerne Brit Dyrnes og Guri Sandvik. Nes jobber som kursinstruktør og foredragsholder gjennom firmaet «Jones Kulturleveranser». Er bosatt på Sunndalsøra på Nordmøre. Herbert Nicol. Herbert St. John Nicol (født 1873, død 10. februar 1950) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Nicol var med på det britiske laget i rugby union under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Storbritannia spilte en kamp, de tapte til Frankrike med 8-27. I den andre kampen vant Frankrike med 27-17 over et tyskt lag. Frankrike ble olympiske mestere og både Storbritannia og Tyskland er av IOC oppført som sølvmedaljevinnere. John Henry Birtles. John Henry Birtles (født 1874, død 4. februar 1935) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Birtles var med på det britiske laget i rugby union under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Storbritannia spilte en kamp, de tapte mot Frankrike med 8-27. I den andre kampen vant Frankrike med 27-17 over et tysk lag. Frankrike ble olympiske mestere og både Storbritannia og Tyskland er av IOC oppført som sølvmedaljevinnere. Karl von Eckartshausen. Karl von Eckartshausen (født 28. juni 1752 i Haimhausen, død 12. mai 1803 i München) var en tysk forfatter, filosof og teosof. Karl von Eckartshausen studerte filosofi og bayersk sivilrett i München og Ingolstadt. I 1776 ble han hoffråd og rådgiver til kurfyrsten Karl Theodor av Bayern. I 1780 ble han rådgiver for sensur av bøker og i 1784 arkivar ved hoffet i München. Den 15. november 1791 ble hans navn offentliggjort blant medlemmene i den forbudte Illuminatus-ordenen under tittelen "Katalog der in München wirklich noch arbeitenden Illuminaten ihrer Protectoren und auch derjenigen, welche des Illuminatismus höchst verdächtig sind", der han stod oppført som "Hofrath und Archivarius, einer der thätigsten Arbeiter, Illuminat". I sine tidlige år hadde han forfattet en rekke juridiske skrifter, og andre tekster som var påvirket av opplysningstiden. Hans medlemskap i Illuminatus-ordenen opphørte imidlertid allerede i 1784, etter kurfyrstens første edikt mot ordenen. Eckartshausen forfattet en rekke bøker om teosofi, kabbala og alkymi. Hans bok "Die Wolke über dem Heiligtum" fikk stor innflytelse på Golden Dawn og Arthur Edward Waite. Breakdown. «Breakdown» er en sang av Tom Petty and the Heartbreakers', det er den første singelen fra deres selvtitulerte debutalbum. Live. Under konserter, spilte Petty noen ganger «Breakdown» sammen med Ray Charles' «Hit the Road Jack». Cover-versjoner. "It's OK if you must go" "Why should we let this drag on?" Raoul de Boigne. Raoul Marie Joseph Comte de Boigne (født 25. desember 1862 i Geneve, død 19. mai 1949 i Ouveillan) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm], han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen. Boigne vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass 300 meter rifle 3 stillinger. Great Western Railway. Great Western Railway (GWR) var et britisk jernbaneselskap – senere transportselskap – som ble grunnlagt i 1833 for å bygge en jernbanelinje fra Bristol til London. Den britiske ingeniøren Isambard Kingdom Brunel ble i 1833 ansatt som sjefsingeniør med ansvar for utbygging av jernbanelinjen. I 1835 fikk selskapet konsesjon på jernbanedrift mellom Bristol og London, og tre år senere gikk de første togene. Brunel valgte en sporvidde på 2 140 mm, noe som var bredere enn jernbanelinjene som var bygd til da. Oppkjøp og sammenslåinger med mindre jernbaneselskaper gjorde at GWR også hadde linjer med normalspor (1 435 mm). For å effektivisere driften, ble det besluttet å legge om selskapets bredsporede jernbanelinjer til normalspor, og i 1892 gikk det siste toget på bredspor. GWR hadde et linjenett som omfattet sørvest-England og Wales. Selskapet ble sammen med LNER, LMS og SR et av «de fire store» i Storbritannia etter den tvungne omstruktureringen av jernbanene i 1923. Etter utbruddet av andre verdenskrig ble alle jernbaneselskaper underlagt statlig kontroll og drift. Etter krigen var jernbanenettet og materiellet nedslitt, og den britiske regjeringen besluttet å nasjonalisere jernbanen. I 1948 ble «de fire store» – deriblant GWR – overtatt av staten og innlemmet i British Railways. Deler av linjen Bristol – London har siden 1999 vært vurdert foreslått til UNESCOs verdensarvliste etter kriterier I, II, IV og VI. Bakgrunn. I 1830 åpnet Liverpool & Manchester Railway som knyttet Liverpool, en av Englands største havnebyer sammen med Manchester, landets største senter for tekstilindustri. Jernbanen var en stor suksess og ble startskuddet for en storstilt jernbaneutbygging i Storbritannia. I Bristol – en annen stor engelsk havneby – fryktet handelsnæringen at mangelen på jernbane ville føre til at Bristol sakket akterut. I 1833 dannet derfor en gruppe forretningsmenn fra Bristol selskapet Great Western Railway og ansatte den unge ingeniøren Isambard Kingdom Brunel for å stikke ut en trasé for en dobbelsporet jernbane til London. I mars 1834 var planene klare, men konsesjonssøknaden ble avslått av parlamentet samme år. I 1835 søkte GWR på nytt, og denne gangen fikk Brunel i oppdrag å legge fram søknaden for parlamentskomitéen. Etter 40 dager med utspørringer og diskusjoner ble søknaden endelig godkjent i august 1835. Jernbanelinjen Bristol - London. Traséen Brunel hadde stukket ut hadde få stigninger og krappe kurver. Han bestemte at sporvidden skulle være 2 140 mm, bredere enn George Stephensons 1 435 mm i det kuperte terrenget lenger nord. Fordelen med større sporvidde var at GWR kunne bygge større og raskere lokomotiver med bedre stabilitet enn med normal sporvidde. Han var overbevist om at fordelene den større sporvidden ga, snart ville føre til at alle jernbaner fulgte GWRs eksempel. Her tok han feil. Den første strekningen fra Paddington stasjon i London til Maidenhead ble åpnet 4. juni 1838. I mars 1840 var linjen forlenget til Reading. Strekningen Bristol – Bath ble åpnet i august 1840, og bare strekningen Chippenham – Bath gjensto før linjen var ferdig. Dette var også den mest utfordrende delen av linjen og omfattet flere broer og den lengste tunnelen til da – Box Tunnel på 3,2 kilometer. I juni 1841 var hele strekningen London – Bristol ferdig, med en kostnad på 6,5 millioner britiske pund. Jernbanenettet utvides. I 1843 ble selskapets lokomotivverksted i Swindon åpnet, og snart bygde GWR sitt første egendesignede lokomotiv. Samme år ble de første utvidelsene av bredspor-nettet til GWR bygd. Allerede 10. mai 1844 ble de mindre jernbaneselskapene Cheltenham and Great Western Union Railway og Oxford Railway overtatt av GWR. Overtakelsene av mindre selskaper med korte linjer fortsatte samtidig med at GWR bygde nye bredsporede linjer i sørvest-England. I 1848 besto selskapets linjenett av 400 kilometer bredspor. Fra bredspor til normalspor. Utrangerte bredsporede lokomotiver av Iron Duke-klassen venter på å hugges opp etter GWRs overgang til normalspor i 1892.Ukjent fotograf Utvidelsen av jernbanenettet førte til at bredspor og normalspor møttes på flere stasjoner, og dette førte til kostbar omlasting og togbytte. I 1845 nedsatte Parlamentet en kommisjon som skulle undersøke problemet. I 1846 kom kommisjonen med en innstilling om at fremtidige passasjer-befordrende jernbaner i Storbritannia skulle ha Stephensons normalspor på 1 435 mm med mindre spesiell tillatelse ble gitt. Parlamentet vedtok en bestemmelse om sporvidde i "An Act for regulating the Gauge of Railways" 18. august 1846. Den ga tillatelse til å legge bredspor i sør-Wales og området sør for GWRs eksisterende linjenett og forbød endring av sporvidde på eksisterende linjer som hadde passasjer-befordring. Brudd på disse bestemmelsene skulle straffes med døgnmulkt på 10 britiske pund for hver mile (6 pund per kilometer) spor som ble liggende. GWR var uvillig til å gi opp bredspor uten videre, og bestemmelsen var et slags kompromiss med Parlamentet. GWR fortsatte utvidelsen av linjenettet med bredspor både til Fishguard i sør-Wales og Penzance i Cornwall, men tiden var i ferd med å løpe ut for bredspor. I 1861 tok GWR over det normalsporede linjenettet til West Midlands Railway på betingelse av at normalsporede tog skulle kunne kjøre fra Reading til Paddington stasjon i London. Dette medførte at linjen inn til London måtte bygges om til blandet sporvidde ved hjelp av en tredje skinne. I 1869 besluttet styret i GWR å gå over til normalspor, og overgangen ble gjort både ved å legge blandet sporvidde for deretter å fjerne bredsporskinnen, og også ved direkte omlegging av lange strekninger uten bruk av blandet sporvidde. Klokken 17:00 den 20. mai 1892 forlot toget til Plymouth Paddington stasjon i London, og ble dermed det siste bredsporede toget. Helgen 21. mai til 22. mai 1892 ble de siste 264 kilometrene (165 miles) med bredspor bygd om til normalspor av en arbeidsstyrke på over 5 000 mann. Mange lokomotiver og vogner ble i etterkant ombygd for normalspor, men svært mange (særlig eldre materiell) ble hugd opp. Omstrukturering. Under første verdenskrig ble driften av alle jernbaner i Storbritannia overtatt av staten. For GWR betød dette at godstog som fraktet kull fra Wales fikk førsteprioritet. Kull var brennstoff for marinens krigsskip og var en viktig ressurs i krigsinnsatsen. Dette førte til at passasjertrafikken og annen godstrafikk ble nedprioritert. Etter krigen ble kontrollen over jernbanene tilbakeført eierne med en kompensasjon for økonomiske tap som følge av rekvireringen. Landets omkring 120 konkurrerende jernbaneselskaper slet med å drive lønnsomt, og regjeringen ville videreføre den effektiviteten som ble oppnådd ved overordnet styring under krigen. Det ble vurdert å nasjonalisere jernbanen, men istedet bestemte regjeringen seg for å gjennomføre en tvungen omstrukturering. Alle jernbaneselskapene skulle samles i fire store selskaper, og sammenslåingene ble iverksatt 1. januar 1923. Great Western Railway var det eneste selskapet som fkk beholde sitt opprinnelige navn. De tre andre nye selskapene var London and North Eastern Railway (LNER), Southern Railway (SR), og London, Midland and Scottish Railway (LMS). Nasjonalisering. Tidligere GWR-lokomotiv «Bradley Manor» med British Railways' emblem på tenderen Utbruddet av andre verdenskrig førte til at kontrollen over jernbanedriften igjen ble overtatt av myndighetene. GWRs linjer ble brukt til troppetransporter og til å evakuere sivile fra de sørøstlige delene av England under slaget om Storbritannia i 1940. I motsetning til under første verdenskrig, var ikke kull lenger et viktig brennstoff for marinens krigsskip, og kulltogene fra Wales fikk ikke førsteprioritet. Innrullering av mannskaper til de væpnede styrkene medførte også at det ble mangel på kvalifisert personell til jernbanenes drift og vedlikehold. Bruken av jernbanenettet var intens, både til gods- og passasjertrafikk. Passasjertallene under andre verdenskrig var rekordhøye, mest på grunn av de mange troppetransportene. Etter krigen ble kontrollen over jernbanenettet tilbakeført til selskapene, men nesten seks år med krigstjeneste og lite vedlikehold hadde resultert i nedslitt infrastruktur og rullende materiell. Selskapene på sin side hadde lidd økonomiske tap som følge av krigen, og hadde ikke økonomiske midler til å raskt bringe jernbanen tilbake til førkrigs-stand. Labour-regjeringen som ble valgt i 1945, besluttet å nasjonalisere hele jernbanedriften og samle virksomheten i ett statseid selskap. 1. januar 1948 ble de fire store slått sammen og innlemmet i det statlige jernbaneselskapet British Railways. Great Western Railway gikk over i historien etter å ha eksistert i 114 og et halvt år. Rullende materiell. I 1837 ble Daniel Gooch utnevnt til sjef for alt som hadde med lokomotiver å gjøre. Gooch og Brunel valgte å bygge selskapets lokomotiv- og vognverksted i Swindon, og mens byggingen pågikk sørget Gooch for å skaffe nødvendige lokomotiver fra eksterne verksteder. GWRs eksisterende lokomotiver var bygd av forskjellige lokomotiv-leverandører, men Brunels spesifikasjonskrav gjorde at ingen av disse tidligste lokomotivene var særlig vellykkede. Han krevde for eksempel at et lokomotiv med seks hjul ikke skulle veie mer enn 10,5 tonn og ikke ha høyere stempelhastighet enn 85 meter per minutt. Store drivhjul og små sylindrer gjorde at trekkraften ble for dårlig. Daniel Gooch oppdaget at lokomotivfabrikanten Robert Stephenson & Co hadde to leveringsklare lokomotiver for sporvidde 1 670 mm og hjulkonfigurasjon 2-2-2; fabrikken ventet på oppgjør før lokomotivene skulle sendes til New Orleans Railroad i USA. Gooch greide å overtale fabrikken til å selge lokomotivene til GWR, og etter at de var ombygd for 2 140 mm sporvidde, ble de levert i 1837 som «North Star» og «Morning Star». GWR var såpass fornøyd med de nye lokomotivene at Gooch bestilte ti nye, og senere 20. En rekonstruksjon av «North Star» står utstilt ved GWR-museet i Swindon. Daniel Gooch' første lokomotivdesign var basert på Stephensons Patentee-klasse. Det første av 62 ble levert i 1840 fra Jones, Turner and Evans, og fikk navnet «Fire Fly». I 1846 ble selskapets første egenproduserte lokomotiv levert fra Swindon lokomotivverksted. GWR fortsatte å bygge sine egne lokomotiver både ved Swindon og (fra 1860-tallet) Worcester. Ved nasjonaliseringen 1. januar 1948 hadde GWR 3 857 damplokomotiver og 37 diesellokomotiver. Sjøfart. Det kan virke noe underlig at et jernbaneselskap investerte i vannveier i innlandet, men ved den statlige overtakelsen i 1948 eide GWR helt eller delvis 10 kanaler med en samlet lengde på 333 kilometer (208 miles og 41 chains). Kanaldriften gikk med et lite overskudd, men sto bare for en liten brøkdel av selskapets inntekter. Årsaken til den tilsynelatende interessen for kanaler var at eierne av kanalene var sterke motstandere av jernbaneutbygging, siden det ville ødelegge inntektsgrunnlaget deres. Oppkjøp av kanaler var simpelthen en enkel måte å bli kvitt motstandere som ellers ville ha kjempet innbitt mot bygging av nye jernbanelinjer. Interessen for skipsruter er mer forståelig, siden disse kan betraktes som en forlengelse av jernbanenettet. I 1872 overtok GWR skipsrutene fra Milford Haven i Wales til Waterford i Irland. Dette var ikke en jernbaneferge, men en kombinert passasjer- og godsrute; Irlands jernbaner hadde en annen sporvidde. GWR opprettet en skipsrute fra Weymouth til Cherbourg i Frankrike i 1878, men ruten ble nedlagt etter syv års drift. I 1889 overtok selskapet skipsrutene fra Weymouth til kanaløyene og satte inn tre nye dampskip etter at rederiet Weymouth & Channel Island Steam Packet Company gikk konkurs. Dette var postførende skip, og Weymouths jernbaneforbindelse gjorde at postforsendelser til og fra kanaløyene gikk raskt og effektivt. Ved nasjonaliseringen i 1948 eide GWR 9 dampskip og eide helt eller delvis 16 kaianlegg. Luftfart. 11. april 1933 startet GWR med ruteflyvninger mellom Cardiff, Torquay og Plymouth om sommeren. Flyet var et Westland Wessex malt i GWRs farger innleid fra flyselskapet Imperial Airways. Hver ukedag var det to tur-retur flyvninger fra Cardiff til Plymouth. I mai ble Birmingham inkludert, men bare med én flyvning daglig. Året etter (1934) ble ruten overtatt av det nyopprettede Railway Air Service – et flyselskap som var dannet av de fire store jernbaneselskapene sammen med Imperial Airways. Railway Air Service fortsatte å fly forskjellige ruter helt til staten tok over de fire jernbaneselskapene i 1948. Bussruter. I 1903 startet GWR en bussrute fra Helston stasjon til Lizard-halvøyen i Cornwall. Dette var ingen langdistanserute, men snarere en slags tilbringertjeneste for passasjerer i omegnen. Lignende bussruter ble etterhvert opprettet flere steder langs linjenettet. I 1930-årene ble bussrutene overtatt av lokale busselskaper – mange av dem med GWR som medeier. Hotell. I likhet med flere andre jernbaneselskaper eide Great Western Railway hotell ved forskjellige viktige stasjoner. I 1839 sto Royal Western Hotel ferdig i Bristol for å kunne tilby overnatting til passasjerer som skulle videre med skip. I 1844 ble hotellet i Reading åpnet, og det var plassert vis-à-vis stasjonsbygningen. Bygningen står den dag i dag, men er ikke lenger brukt til hotellvirksomhet. I 1854 åpnet Great Western Royal Hotel som en del av stasjonskomplekset i Paddington i London. Bygningen ble tegnet av den engelske arkitekten Philip Charles Hardwick og utgjør stasjonens fasade. Hotellet er fortsatt i drift under navnet Hilton London Paddington Hotel. I Exeter ble det bygd hotell i forbindelse med utvidelse av stasjonen i 1860. Denne bygningen drives fremdeles som hotell med samme navn som i 1860: Great Western Hotel. I 1879 åpnet selskapet et hotell med samme navn i Cardiff. Også denne bygningen eksisterer i dag, men den er ikke brukt til hotelldrift. Da GWR ble innlemmet i British Railways i 1948, eide selskapet 5 hotell. Gruvedrift. Etterhvert som GWRs jernbanenett ble utvidet på 1850-tallet, økte behovet for brennstoff. Alle selskapets lokomotiver var kullfyrte, og den storstilte jernbaneutbyggingen i Storbritannia førte til økt etterspørsel og prispress på kull. Etter å ha leaset gruvene til Gyfeillion Colliery i Hopkinstown nær Pontypridd, sør-Wales i tre måneder, kjøpte GWR gruveselskapet i 1854. Kjøpet gjorde at GWR fikk en stabil tilførsel av rimelig kull. Etter ti år med lønnsom drift ble gruveselskapet solgt tilbake til John Calvert, som to år senere solgte det til Great Western Colliery Company Limited. Gruvene ble omdøpt Great Western Colliery, og var i 1893 åsted for en gruvebrann som kostet 60 arbeidere livet. Charles Crowe. Charles Robert Crowe (født 12. oktober 1867 i Ontario, død 3. september 1953 i Ontario) var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker, 1908 i London. Crowe vant en olympiske bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som kom på tredje plass i lagskytingen med armégevær, bak USA og Storbritannia. Det var åtte lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. Crowe skjøt 415 poeng som var det nest beste resultatet på det canadiske laget. De andre på laget var William Eastcott, Harry Kerr, Dugald McInnis, William Smith og Bruce Williams. William Eastcott. William Merrill Eastcott (født 22. september 1883, død 22. august 1972) var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker, 1908 i London. Eastcott vant en olympiske bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som kom på tredje plass i lagskytingen med armégevær, bak USA og Storbritannia. Det var åtte lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. Eastcott skjøt 392 poeng som var det nest svakeste resultatet på det canadiske laget. De andre på laget var Charles Crowe, Harry Kerr, Dugald McInnis, William Smith og Bruce Williams. Dugald McInnis. Dugald McInnis (født 1875, død ukjent) var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker, 1908 i London. McInnis vant en olympiske bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som kom på tredje plass i lagskytingen med armégevær, bak USA og Storbritannia. Det var åtte lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. Eastcott skjøt 413 poeng som var det fjerde beste resultatet på det canadiske laget. De andre på laget var Charles Crowe, Harry Kerr, William Eastcott, William Smith og Bruce Williams. Fleetwood Varley. Fleetwood Ernest Varley (født 11. oktober 1862, død 26. mars 1936) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Varley vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britisk laget som kom på andre plass i lagskyting armégevær med 2497 poeng, bak USA med som fikk 2531. De andre på laget var Harcourt Ommundsen, Arthur Fulton, Philip Richardson, William Padgett og John Martin. Det var åtte lag som deltok og det var seks mann på hvert lag, konkurransen ble avviklet 10. og 11. juli 1908. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200-, 500-, 600-, 800 og 1000 yards. Varley skjøt totalt 423 poeng som var det nest beste resultatet på det britiske laget. Philip Richardson. Sir Philip Wigham Richardson (født 26. januar 1865, død 23. november 1953) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Richardson vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det britisk laget som kom på andre plass i lagskyting armégevær med 2497 poeng, bak USA med som fikk 2531. De andre på laget var Harcourt Ommundsen, Arthur Fulton, Fleetwood Varley, William Padgett og John Martin. Det var åtte lag som deltok og det var seks mann på hvert lag, konkurransen ble avviklet 10. og 11. juli 1908. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200-, 500-, 600-, 800 og 1000 yards. Richardson skjøt totalt 413 poeng som var det fjerde beste resultatet på det britiske laget. NM i fotball for kvinner 1985. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1985 er en norsk fotballturnering. Det var det åttende offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Sprint-Jeløy ble norgesmestre etter å ha slått Asker i finalen. Dette var første gang at Sprint-Jeløy vant en finale etter tre tap på rad. Det var andre gang samme lag møttes to ganger på rad, men første gang det ble forskjellige vinnere. Norgesmesterskapet ble for første gang arrangert som en ren cup uten gruppeinndeling for lagene fra sør. Vinneren av en egen cuprunde for Nord-Norge kom med i kvartfinalen. Fjerde runde/kvartfinale. Kvartfinalene ble spilt den 31. august. Bossekop kvalifiserte seg direkte til kvartfinalen via en nordnorsk cuprunde. Eksterne lenker. Fotball for kvinner Forsøk. Forsøk er i juridisk forstand en handling som dersom den ble fullbyrdet ville oppfylle gjerningsbeskrivelsen i et straffebud. For at en handling skal kunne karakteriseres som et forsøk, må gjerningspersonen ha forsett om å fullbyrde handlingen. Et eksempel på forsøk er den som skyter mot en person vitende om at dersom han treffer, vil personen bli drept. Når han bommer, er handlingen et forsøk. Noen handlinger vil omfattes av forsøksbegrepet selv om de rent faktisk ikke under noen omstendighet kunne ført til en fullbyrdet overtredelse av et straffebud. En kan tenke seg at gjerningspersonen gir en annen en dose av et stoff i den tro at det er dødelig, mens stoffet i virkeligheten er ufarlig, eller at en skyter mot det en tror er et menneske, men som viser seg å være en stubbe. Dette kalles et utjenlig forsøk, henholdsvis forsøk med utjenlig middel og forsøk mot utjenlig objekt. Forsøk grenser nedad mot forberedelse, slik som planlegging, innkjøp av utstyr osv. Straffbarheten av forsøk varierer mellom ulike land. I Norge er lovens hovedregel at «[s]trafbart Forsøg foreligger, naar en Forbrydelse ei er fuldbyrdet, men der er foretaget Handling, hvorved dens Udførelse tilsigtedes påbegynt». I dette ligger bl.a. et krav om at den fullbyrdede lovovertredelse må være av en viss alvorlighet (en forbrytelse), og at utjenlig forsøk er straffbart. Forsøk skal etter norsk rett straffes mildere enn den fullbyrdede overtredelse. I svensk rett er det ikke generell regel om straff for forsøk, det må være angitt i det enkelte straffebud om også forsøk skal være straffbart. Utjenlig forsøk er ikke straffbart i Sverige. I Danmark er regelen at alle handlinger «som sigter til at fremme eller bevirke udførelsen af en forbrydelse» straffes som forsøk. Begrepet har der en videre betydning enn i norsk juridisk terminologi, ved at det også omfatter forberedelseshandlinger, og det er ikke et krav at forsøk skal straffes mildere enn fullbyrdet forbrytelse. Epinova. Epinova er et uavhengig konsulentselskap med 30 ansatte som leverer tjenester relatert til publiseringsløsningen Episerver CMS. Epinova utvikler nettsteder og hjemmesider for private og offentlige kunder. Selskapet leverer et tjenestespekter bestående av internettstrategi, interaksjonsdesign, informasjonsarkitektur, søkemotoroptimalisering, innholdsutvikling, grensesnittutvikling, systemutvikling, vedlikehold og support, kurs og opplæring. Selskapet ble etablert i Oslo i 2007. Selskapet er eid av de ansatte. Firmaet har hovedkontor i Oslo (ved Youngstorget), og en avdeling i Trondheim. Portugal under Sommer-OL 1952. Portugal under Sommer-OL 1952. Portugal deltok med 71 sportsutøvere, 68 menn og tre kvinner, i ti sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Portugal kom på delt 40. plass med en bronsemedalje. Livet og døden tar rotta på meg. "Livet og døden tar rotta på meg" (kinesisk: 生死疲劳/生死疲勞; pinyin: "Shēngsǐ píláo") er en roman av den kinesiske forfatteren Mo Yan, utgitt i 2006 og utgitt på norsk i 2010. Den har skildringer som spenner i tid fra Qing-dynastiets fall på begynnelsen av 1900-tallet, til 2000-tallet. Ifølge Mo Yan fikk han de første tankene til det som skulle bli denne boken da han var sju eller åtte år gammel. Han planla boken i meget lang tid. Da han til sist satte seg til, tok den bare 43 dager å skrive, med sammenlagt 450 000 tegn. Boken ble skrevet i august 2005 på landet utenfor Beijing, der forfatteren ikke kunne nås med telefon og sov svært lite under arbeidet. Som influenser til boken har Mo Yan blant annet nevnt Pu Songlings spøkelseshistoriesamling "Liaozhai zhiyi" fra 1600-talet og røverromanen "Fortellinger fra myrlandet" fra Yuandynastiet. Historien i boken tar utgangspunkt i en landeier som blir skutt under landreformene til Mao på 1950-tallet. Rasende over urettferdigheten vender han tilbake til jorda i forskjellige dyreskikkelser - esel, okse, gris, hund, ape - før han til slutt kommer igjen som en liten gutt. Boken fortelles i stor grad gjennom de ulike dyreinkarnasjonene. Therion. Therion er et svensk symfonisk metal-band startet av Christofer Johnsson i 1987. Navnet «Therion» stammer fra de greske "therion" (θηρίον) som betyr "beist", som «dyret» i Johannes' åpenbaring. Navnet på bandet er tatt fra Celtic Frost sitt musikkalbum "To Mega Therion". Bandet startet opp som et death metal-band, men gikk mer over til symfonisk metal. Bandet er kjent for å bruke et stort antall gjesteartister og orkestre på sine musikkalbum og konserter. Nikolaj Dubovskij. Nikolaj Nikanorovitsj Dubovskij (russisk; Николай Никанорович Дубовский; født 17. desember 1859, død 28. februar 1918) var en russisk landskapsmaler. Dubovskij studerte fra 1877 til 1881 ved St. Petersburgs kunstakademi under Mikhail Konstantinovitsj Klodt. I siste halvdel av 1880-årene ble han med i Peredvizjniki-gruppen. Dubovskij ble medlem av Kunstakademiet i 1900. Rundt 400 malerier stammer fra Dubovskjj, og over 1000 studier. Hans best kjente verk er "Pritisjlo" ("Stille. Før stormen"). Bildet retter blikket mot en vinterstorm som er i emning. Dette motivet var nytt for sin tid i russisk kunst. Joaquim Fiúza. Joaquim Mascarenhas de Fiúza (født 8. februar 1908, død 8. mars 2010) var en portugisisk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Fiúza vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Espadarte» som kom på tredje plass i starbåt-klassen bak den italienske båten «Merope» og «Comanche» fra USA. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Espardarte» besto av Fiúza og Francisco de Andrade. Va'adat Ezrah Vehatzalah-the Aid and Rescue Committee. Va'adat Ezrah Vehatzalah-the Aid and Rescue Committee eller bare Aid and Rescue Committee var en liten komité av sionister som var dedikert til å hjelpe jøder til å unnslippe Holocaust under den tyske okkupasjonen av Ungarn. Lederen av gruppen var Dr. Otto Komoly som var president. Rudolf Kastner var visepresident. Organisasjonen hadde hovedkvarter i Budapest og var aktiv fra 1944 og til krigen sluttet i 1945. Liste over øyer i Oslo og Akershus. Dette er en liste over øyer i Oslo og Akershus. Listen er inndelt etter kommuner, og tar ikke med øyer i innsjøer. Merk at det brukes forskjellige stavemåter for samme stedsnavn, som -ø og -øy, -skjer og -skjær. Noen øyer og skjær refereres til både i entall og flertall. Kilder. Oslo og Akershus EPiServer CMS. EPiServer CMS er en publiseringsløsning for administrering av innhold på nettsider (Content Management System – CMS). Verktøyet bruker en vanlig nettleser til å oppdatere nettsidene. EPiServer CMS er basert på Microsofts .NET. EPiServers partnere tilpasser systemet og bygger nye moduler til det. EPiServer CMS utvikles av det svenske selskapet EPiServer AB med hovedkontor i Stockholm. Historie. Den første versjonen av EPiServer CMS ble lansert i 1997 av daværende ElektroPost Stockholm AB (som endret navn til EPiServer AB i 2006). I 2002 ble EPiServer CMS 4 lansert, den første generasjonen av EPiServer CMS som baserer seg på Microsofts .NET-teknologi. I 2007 EPiServer CMS 5 lansert. Systemet for brukerautentisering var nå helt omskrevet for å bygge på Membership/Roleprovider-rammeverket i.NET 2.0, og filsystemet var skrevet om for å bygge på Virtual Path Provider-APIet. I 2010 ble. Denne versjonen var utvidet med et dashboard-grensesnitt kalt Online Center, hvor utviklere kunne lage "Gadgets" i ASP.NET MVC. CMS 6 var opprinnelig lansert med støtte for.NET 3/3.5, men fikk etterhvert. Hassan Gemici. Hazan Gemici (født 15. juni 1927, død 25. juni 2001) var en tyrkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Gemici ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den letteste vektklassen, fluevekt opp til 52,0 kg, i fristil. I finalen beseiret han Yushu Kitano fra Japan. Mikaela Knapp. Sara Mikaela Knapp (født 7. desember 1988) er en svensk skuespiller. Forskrift om internkontroll. Forskrift om internkontroll var en forskrift som ga bestemmelser om systematisk oppfølging av kravene fastsatt i arbeidsmiljøloven. Den ble vedtatt ved kgl.res. den 22. mars 1991, og opphevet den 1. januar 1997. Forskriften ble da erstattet med forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Aleksandr Andrejevitsj Ivanov. Aleksandr Andrejevitsj Ivanov (russisk Александр Андреевич Иванов; var en russisk kunstmaler, som først og fremst skapte seg et navn som historiemaler, som maler av bibelske tema samt landskapsmaler. Han var født i St. Petersburg og døde samme sted. Yngre år. Ettersom Ivanov var oppvokst i en kunstnerfamilie, fikk han allerede som 11-åring plass ved St. Petersburgs kunstakademi, som elev av sin far, Andrej Ivanov. Faren var professor i maleri og så tidlig sønnens talent, og forsøkte å fremme det. Ivanov fikk to sølvmedaljer for sine tegninger mens han var under utdanning. I 1824 ble Ivanov tildelt en gullmedalje for bildet "Priamos byr Akhilles liket av Hektor" (Приам испрашивает у Ахиллеса труп Гектора). Tre år senere fikk han en ny gullmedalje, da for verket "Josef tyder drømmen i fengslet" (Иосиф в темнице истолковывает сны царедворцам фараона). Roma. Etter avslutningen av utdannelsen mottok Ivanov et stipend som gjorde det mulig for han å reise til utlandet. Han reiste til Roma via Dresden. Den største delen av livet skulle han komme til å oppholde seg i Roma. Mens han var der, ble han venn med landsmannen, forfatteren Nikolaj Gogol. I Roma ble han sterkt påvirket av nasareerne. Det var i Paris han malte sin versjon av en greske myte, med sitt maleri "Bellerofon gir seg i vei til Kimæren" (Беллерофонт отправляется в поход против Химеры). I tiden mellom 1837 og 1857 arbeidet han på maleriet som skulle bli hovedverket hans, "Kristus viser seg for folket" (Явление Христа народу). Kunstverket er holdt i en nyklassisistisk stil. Til dette maleriet laget han rundt 300 skisser og detaljtegninger, mange av disse er i seg selv sett på som små mesterverk. Avslutning. I 1857 vendte Ivanov tilbake til Russland. Han døde av kolera året etter. Ivanovs verk er for en stor del å se i Tretjakovgalleriet, samt i Russlands Museum. Nelson Demarco. Nelson W. Demarco Riccardi (født 6. februar 1925, død 21. juli 2009) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Demarco vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Clint Dempsey. Clinton Drew «Clint» Dempsey (født 9. mars 1983 i Nacogdoches i Texas) er en amerikansk fotballspiller som spiller for Tottenham i Premier League og for. Den 12. juni 2010 ble Dempsey den andre amerikanske fotballspiller skåret mot England i VM etter at Joseph Gaetjens gjorde mål 60 år tidligere i VM i fotball 1950. Dempsey ble også den andre amerikaner som har skåret i mer enn et verdensmesterskap. Den første var Brian McBride. Felicia Löwerdahl. Felicia Löwerdahl (født 17. februar 1992) er en svensk skuespiller. Uruguay under Sommer-OL 1952. Uruguay under Sommer-OL 1952. Trettitre sportsutøvere fra Uruguay, deltok i ni sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Uruguay kom på delt 37. plass med to bronsemedaljer. Miguel Seijas. Miguel A. Seijas Cuestas (født 20. mai 1930) var en uruguayansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne). Seijas vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i dobbeltsculler sammen med Juan Rodríguez. Fylkesvei 161 (Nordland). Fylkesvei 161 (Fv161) i Nordland går mellom sentrum og Tennvalen i Herøy kommune. Eksterne lenker. 161 Chloe O'Brian. Chloe O'Brian er en fiktiv figur i TV-serien 24, spilt av Mary Lynn Rajskub. O'Brian er en av de få personene som hovedpersonen i serien, Jack Bauer, virkelig stoler på. Hun er også en av karakterene som har vært med i flest episoder. Personlighet. Det blir gjennom hele serien vist at Chloe O'Brian er profesjonell på datamaskiner. Hun sees nesten alltid ved en datamaskin, og hun er gjennom serien ansatt som dataspesialist hos CTU Los Angeles. Grunnen til at hun ikke er ansatt gjennom hele serien, er oftest at hun bryter regler til fordel for Jack Bauer, som hun har et tett forhold til. Hun har til tross for sosiale vanskeligheter, flere venner i serien, og hun er veldig lojal. Hun har gjennom serien hatt flere kjærester, og er i sesong 7 gift med Morris O'Brian. Flere ganger gjennom serien hacker hun seg inn i andres datasystemer, som for eksempel i sesong 7 hvor hun klarer å hacke seg inn i FBIs hovedkvarter i Washington D.C. Sesong 3. I sesong 3 får vi se Chloe for første gang, og hun er nylig blitt ansatt hos CTU Los Angeles. Hun blir skjelt ut av Jack Bauer, som er hennes sjef, for bagateller. Senere fikk Michelle Dessler henne til å ransake Jacks kontor, etter at han hadde gjort noe ulovlig. Her fant hun sprøyter med rester av heroin. Midt i sesongen klarer hun å stoppe en orm, som spiste seg gjennom nettverket til CTU. Ormen ville gjort at utenforstående terrorister kunne ta seg inn i CTUs sikre systemer. Sesong 4. Chloe får et mye bedre forhold til Jack i sesong 4. Han er vennligere mot henne enn han var i forrige sesong. Etter at han blir arrestert for å avhøre en mistenkt med ulovlige metoder, kommer Chloe til han med informasjon om at en venn av henne, Andrew Paige, kom over indikasjoner om et stort Internett angrep. Jack drar ut i felten for å hente inn Paige, men en terrorist tar han før han kommer dit. Deretter vil Jack bruke terroristen til å lede dem til stedet hvor forsvarsministeren blir holdt fanget. Dette går imot CTU direktørens ordre. Chloe får sterke følelser for dette, men hun fortsetter å hjelpe Jack "under radaren". Hun blir avslørt når hun prøver å få satellittilgang, og hun blir sparket. Senere den dagen, da Michelle Dessler har tatt over som CTU Direktør, vil hun ha tilbake Chloe. For å følge opp en ledetråd blir Chloe sendt ut i felten for å uthente informasjon om et atomstridshode, som er i hendene på terrorister. En leiemorder dukker opp for å ødelegge informasjonen, og dreper alle unntatt Chloe og informanten. Hun klarer å komme seg ut i CTU-bilen som har et våpen i seg. Chloe tar det og skyter leiemorderen. Gjennom resten av sesongen hjelper hun til med å stanse missilet som har kurs mot Los Angeles, og US Air Force klarer å skyte det ned. Helt til slutt er Chloe en av de 4 som vet at Jack er i live etter at han hadde "laget" sin egen død. De andre er David Palmer, Tony Almeida og Michelle Dessler Sesong 5. Chloe våkner i sesong 5 i sengen sin sammen med Spencer Wolf. Hun sa det var en tabbe at de hadde ligget med hverandre. Deretter får hun vite på TV at David Palmer er skutt og drept. Wolf drar med en gang, og da Chloe skal dra blir hun oppringt av Edgar Stiles. Rett før hun skal sette inn bilnøklene, sier Edgar at noen hadde plantet en bilbombe i Michelle Desslers bil og at hun er død og at Tony er skadet. Hun skjønner at hun har en bombe i sin egen bil også. Hun ser noen som spionerer på henne, og han begynner å jage henne. Hun rister han av seg, og ringer Jack Bauer. De avtaler å møte hverandre ved et gammelt oljeraffineri. Jack og en gutt som heter Derek Huxley kommer dit med helikopter. De møtes der, men Chloe har blitt oppsporet. Jack skyter noen av dem og avhører en leiemorder. Han får vite at den siste mannen var David Palmers drapsmann og at jobben hans var å la Jack få skylden for det. Jack, Chloe og Derek drar til drapsstedet til Palmer for å finne noe informasjon etter hvem som betalte leiemorderen for å drepe Palmer, Dessler og Almeida. Jack blir imidlertid oppdaget, og Chloe lager en avledningsmanøver og lar seg selv bli tatt, for at Jack og Derek skal slippe unna. Hun blir satt i varetekt, men Bill Buchanan slipper henne fri for at hun skal hjelpe dem. Senere, da CTU var angrepet av Sentox VX1 nervegass, var Chloe en av de overlevende som kom seg inn i et forseglet rom. Her så Chloe en av sine beste venner, Edgar, bli drept av nervegassen. Hun ble mentalt nedbrutt etter dette. Etter at CTU ble overtatt av Department of Homeland Security, og Jack ble etterlyst av korrupte President Charles Logan, begynte Chloe å jobbe mot sine overordnede for å hjelpe Jack og Audrey Raines med å frata Logan makten. Chloe ble satt i varetekt, men hun klarte å rømme, og dro til Bill Buchanan. Etter at hun brukte CTU systemet ble hun oppdaget, men Karen Hayes ringte og advarte dem, etter at hun selv hadde begynt å tro at presidenten var korrupt. Etter at Jack fikk tak i et opptak som impliserer Logan i en konspirasjon, hentet Karen Hayes Chloe til CTU hvor hun skulle hjelpe til med å gjøre klart opptaket for avspilling til justisdepartementet. Uheldigvis ødelegger Miles Papazian opptaket på oppdrag fra Logan. Til slutt i sesongen bruker Chloe eksmannen sin til å lage og levere feltkommunikasjons utstyr til Jack, som kidnapper presidenten for å tvinge frem en tilståelse. Det går ikke, men Jack planter en mikrofon på presidenten og han tilstår foran kona. Chloe spiller av opptaket for generaladvokaten, som beordrer at Logan skal bli arrestert. Sesong 6. Månedene før sesong 6 har USA blitt utsatt for gjentatte terroristangrep. Mange amerikanere har mistet livet og det stopper ikke. Deretter ringer en terrorist som heter Abu Fayed til styresmaktene og sier han vil ha 25 millioner dollar og Jack Bauer som er fengslet av kinesere, mot at styresmaktene får plasseringen den antatte mannen bak angrepene. Chloe som jobber på CTU, får vite at Jack er i USA, men at han skal ofres. Jack klarer å rømme fra Fayed og de møtes igjen på CTU. Fayed har anskaffet koffert atombomber og må rekonfigurere dem. Han bruker Chloes kjæreste, Morris O'Brian til å programmere en PDA som kan detonere bombene. Morris gjør det etter å ha blitt torturert gjentatte ganger. CTU stormer stedet de er på, men Fayed unnslipper med bombene og PDAen. Chloe rettleder Jack mens han desarmerer en atombombesom Fayed har satt igjen som avledningsmanøver. Senere hjelper Chloe Jack med å redde Audrey Raines fra kinesere. Hun bruker Morris's system, og etter at han finner det ut avslutter han forholdet deres. Når Chloe i siste time kollapser i CTU finner han ut at hun er gravid. Han gjenopptar forholdet deres, og de gifter seg etter sesong 6. Sesong 7. Mellom sesong 6 og 7 blir CTU oppløst, og Chloe og Bill Buchanan starter en hemmelig "undercover" operasjon. De har funnet ut at viktige personer i presidentens innerste krets er korrupte. Tony Almeida som alle trodde var død, sluttet seg til Chloe og Bill, en måned før sesong 7. Chloe er blitt gift med Morris O'Brian og de har en sønn. Da Tony ble arrestert av FBI for å være terrorist, avhørte Jack Bauer han, og Tony hvisket en gammel CTU kode i øret hans. Dette fikk Jack til å ringe Bill og Chloe. Bill forklarte situasjonen og overtalte Jack til å bryte ut Tony. Chloe hadde hacket seg inn i FBI og hun stengte av de sikkerhetskameraene som Jack skulle passere. Chloe fortsetter å jobbe mot korrupsjonen i hemmelighet, frem til Jack begynner å samarbeide med sjefen i FBI. Larry Moss henter inn Chloe til hovedkvarteret i Washington D.C. for å finne de som er involvert. Han kunne ikke bruke noen andre, siden de kunne være i korrupsjonen. Chloe klarer midt i sesongen å hente frem alle navnene på de involverte. Senere, henter Jack Chloe tilbake til FBI for å styre CTU serverene da de skulle søke etter en muslim, som ble brukt som syndebukk i et biologisk angrep. De klarte å avverge en katastrofe. Etterpå blir Jack kidnappet av folkene bak trusselen, og Chloe har en viktig rolle i å finne han. Fylkesvei 162 (Nordland). Fylkesvei 162 (Fv162) i Nordland går mellom sentrum og Finnvika i Herøy kommune. Eksterne lenker. 162 Fylkesvei 164 (Nordland). Fylkesvei 164 (Fv164) i Nordland går mellom Silvalen og Grindstrand i Herøy kommune. Eksterne lenker. 164 Peter Tosh. Peter Tosh (født Winston Hubert McIntosh 18. oktober 1944 i Westmoreland, Jamaica, død 11. september 1987) var en jamaicansk reggaeartist, som i tillegg til sin musikerkarriere var kjent for sitt budskap om Rastafar-I og legalisering av marihuana. Biografi. Unge Winston vokste opp hos sin tante og hos sine fettere og kusiner i Kingston, nærmere bestemt slumområdet Trenchtown. Han begynte tidlig å spille musikk, i folge Tosh selv lagde han sine egne låter og fremførte dem allerede når han var fem år gammel. Som tenåring møtte Tosh Robert Nesta Marley (Bob Marley) og Bunny Livingstone (Bunny Wailer) gjennom sin musikkveileder Joe Higgs. De tre tenåringene fant raskt tonen og begynte snart å komponere musikk sammen. De opptråde på gatehjørner i Kingston, men det var lite å tjene på det. I 1962 dannet de tre gruppen The Wailing Wailers sammen med Junior Braithwaite og de to korjentene Beverly Kelso og Cherry Smith. Dette var på midten av 1960-tallet så det var den populære musikksjangeren ska som rådet over Jamaica. The Wailing Wailers kom med sin første ska hit «Simmer Down» hvor de ber gjengene og beboerne i Kingston om å roe seg ned og ikke slåss. Singelen ble en kjempestor suksess. I 1965 brøt de to jentene og Braithwaite med the Wailing Wailers, dermed var de bare tre igjen, Peter, Bunny og Bob. The Wailing Wailers hadde en pause på midten av sekstitallet. Bob Marley dro til sin mor i USA og kom ikke tilbake til Jamaica før i 1967. På denne tiden var Peter Tosh blitt veldig oppslukt av Rastafar-I, og sine afrikanske røtter. Da Marley kom tilbake var både Tosh og Bunny med i Twelve Tribes of Israel, Rastafar-I Movement. Det tok ikke lang tid før Marley også ble oppslukt av de nye ideene og filosofiene. Utover 1970-tallet trengte The Wailing Wailers ett gjennombrudd. Da kom de i kontakt med produser Lee «Scratch» Perry. Det tok da ikke lang tid før «Scratch» solgte The Wailing Wailers demoer og opptak til England, riktig nok uten The Wailing Wailers samtykke. Uansett fikk Island Records tak i disse opptakene og ville straks signere de unge rastaene. I 1973 skiftet gruppen navn til bare The Wailers og ga ut sitt debutalbum "Catch a Fire". Omtrent samtidig som The Wailers debutalbum var sluppet, var Tosh innblandet i en bilulykke. Tosh var på vei hjem sammen med kjæresten sin da en bil kom kjørende mot dem i feil kjørefelt. Det endte med front mot front. Tosh overlevde utrolig nok men kjæresten hans var ikke like heldig, hun døde. Senere samme år ga The Wailers ut albumet "Burnin", som inneholder låter som bla «Get Up, Stand Up» og «I Shot the Sheriff». "Burnin" ble en stor suksess på det internasjonale markedet, særlig i Europa. The Wailers hadde flere turneer i Storbritannia på denne tiden. I 1974 bestemte både Peter Tosh og Bunny Wailer seg for å bryte med The Wailers og satse på egen solokarriere. Tosh ble frustrert og skuffet da Island records, som hadde utgitt begge the Wailers album, nektet å utgi soloalbumet hans. Det tok to år før Peter Tosh endelig fikk utgitt sitt eget soloalbum, "Legalize It" (1976). Med medlemmene fra The Wailers som band. Albumet slo stort an på Jamaica og coveret på plata ble et symbol på at myndighetene måtte legalisere cannabis. Noe myndighetene på Jamaica var svært nær å gjøre i 1976. Det som stoppet dem for å gi etter for folkepresset var vestens trusler om sanksjoner. Men Tosh ga ikke opp. Året etter kom albumet "Equal Rights". Her har Tosh sin egen versjon av «Get Up, Stand Up», og oppfordrer alle som føler seg undertrykket til å kjempe for sine rettigheter. Tosh gir også apartheidstyret i Sør-Afrika så hatten passer med låta «Fight apartheid». Etter utgivelsen av "Equal Rights" ville Tosh danne sitt eget faste band. Slik som han hadde i The Wailers, men denne gangen var han vokalist og låtskriver. Bandet Word, Sound and Power ble dannet i 1978. I dette bandet hadde Tosh trommet sammen flere av Jamaicas ypperste musikere. Blant andre Sly Dunbar på trommer og bassisten Robbie Shakespeare (Disse to er også kjent som Sly and Robbie). Samme år spilte Tosh og Word, Sound and Power inn sin neste plate i Rolling Stones sitt studio. Albumet "Bush Doctor" ble utgitt i 1978. Mick Jagger opptrer på albumets første spor og synger duett med Tosh på låta «Walk and Don't Look Back». Dette ble Peter Tosh internasjonale gjennombrudd. I 1978 holdes også One Love Peace Concert i Kingston, Jamaica. En konsert som holdes for å stifte fred i Kingstons slumområder og på Jamaica generelt. Mange kjente reggae artister var invitert til å spille, bla Bob Marley and the Wailers, Culture, Jacob Miller and Inner Circle, Beres Hammond, Dennis Brown og ikke minst Peter Tosh and Word Sound and Power. Mens mange tusener er samlet for å se er også samtlige toppolitikere på Jamaica også til stedet. Tosh benytter seg av muligheten til å spille «Legalize It» og tente en «spliff». Senere flere måneder etterpå blir Tosh arrestert av politiet for besittelse av marihuana. Han blir banket helseløs på politistasjonen og slipper ut så vidt i live noen måneder etter pågripelsen. Dette gir Tosh enda mer aggresjon mot det brutale, korrupte styresettet og den skjeve fordelingen kapitalismen skaper i verden. Dette samt Rastafar-I kommer til uttrykk i låtene hans og er vel mer eller mindre hans varemerke. Peter Tosh fortsatte samarbeidet med Rolling Stones' platestudio etter fengselsoppholdet og i 1979 er albumet "Mystic Man" et faktum. To år sener utgis Tosh femte soloalbum "Wanted Dread and Alive", som inneholder bla «Rastafar-I Is» og «Reggaemylites». Senere i 1981 trekker Sly og Robbie seg fra gruppa og dermed gikk bandet Word, Sound and Power, i oppløsning. Peter Tosh måtte nå se seg om etter et nytt band. I 1983 kom Tosh tilbake med nytt band og et nytt album, "Mama Africa". Samme år dro Tosh på konsert i Nigeria. Etter dette tok Peter Tosh en pause fra musikken og gikk inn i et slags selv-eksil i Afrika. Her søkte Tosh åndelig veiledning og bodde sammen med tradisjonelle medisinmenn. Mens Tosh var i Afrika opptrådte han på anti-apartheid konserter, bla i Lesotho hvor mange tusener sørafrikanere satte livet på spill og snek seg over grensen til Lesotho for å se Tosh. Her fremførte han sanger som bla «Fight on» (fra "Mystic Man"), «Apartheid» (fra "Equal Rights"),«Equal Rights» (fra samme album) og «Not Gonna Give It Up» (fra "Mama Africa"). Peter Tosh returnerte til Kingston, Jamaica i 1987. Han kom sterkt tilbake etter sitt opphold i Afrika med albumet "No Nuclar War". Tosh ble belønnet med en Grammy for beste reggaealbum 1987. 11. september samme år, rett etter at Tosh hadde kommet hjem, brøt tre menn seg inn i huset hans. Bare Tosh og hans kone var alene hjemme til å begynne med, men det kom snart mange naboer og venner som ville prate med Tosh. Det hele endte med at mennene trakk våpen mot Tosh og noen få venner av han som hadde klart å komme seg inn. Til slutt ble det avfyrt skudd. To av skuddene treffer Tosh i hodet. Tosh døde like etterpå. En venn av Tosh, disc jockeyen Jeff «Free-I» Dixon, ble også skutt og drept. Flere andre ble også truffet og såret. Den offisielle forklaringen på drapet er at de tre mennene kom for å rane Tosh, men at han ikke hadde noen penger. Likevel finnes det flere andre teorier rundt drapet på Tosh. Peter Tosh var gjennom hele sin musikerkarriere en aktiv Rastaman og rettighetsforkjemper. Supremus. Supremus (russisk: "Супремус", 1915–1916) var en gruppe russisk avant-gardekunstnere ledet av Suprematismens far, Kasimir Malevitsj. Gruppen besto av Aleksandra Ekster, Liubov Popova, Olga Rozanova, Ivan Kliun, Ivan Puni, Nadezhda Udaltsova, Nina Genke-Meller, Ksenia Boguslavskaya og flere. David Browning. David Browning (født 5. juni 1931, død 14. mars 1956 i Kansas) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Browning ble olympisk mester i stuping under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant konkurransen i sviktstup foran sin landsmann Miller Anderson. Robert Clotworthy. Robert «Bob» Lynn Clotworthy (født 8. mai 1931 i Newark, New Jersey) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Clotworthy vant en olympisk bronsemedalje i stuping under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i sviktstup bak sine landsmenn David Browning og Miller Anderson. Fire år senere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne, ble han olympisk mester i sviktstup. Rolf Martin Angeltvedt. Rolf Martin Angeltvedt (født 18. august 1967) er leder for Helseutvalget for bedre homohelse. Han har skrevet boken "Gaykids" sammen med Lill-Ann Chepstow-Lusty og Bera Moseng i 2008. Walter Buch. Walter Buch (født 24. oktober 1883, død 12. november 1949) var en tysk jurist og Obergruppenführer i SS. Han ble medlem i NSDAP i 1922, og i august 1923 ble han lederen for SA i Franken. Etter det mislykkede kuppet 9. november 1923 flyktet de fleste SA-ledere fra landet. Buch kom tilbake til München allerede 4 dager etter kuppet. Buch opprettholdt jevnlig kontakt med Hitler som ble dømt til fengsel i ett år. Den 2. september 1929 giftet SS-medlem og senere Hitlers sekretær Martin Bormann seg med Walter Buch sin datter Gerda (født 23. oktober 1909 i Konstanz). Buch og Hitler var til stede som vitner. I 1936 ble det hevdet i et anonymt brev at Buch var gift med en halv-jøde. I løpet av den på følgende etterforskningen til Gestapo kom det for dagen at brevet var skrevet av Wilhelm Kube, som Buch hadde undersøkt på grunn av bekymringer over sitt privatliv og sin lederstil. Buch var også ansvarlig for "legalisering" av partimedlemmenes "utskeielser under den såkalte krystallnatten (9. november 1938). Bush erklærte etter etterforskningen at nazistene som var ansvarlig for mer enn hundre jøders dødsfall bare hadde fulgt ordre. Etter krigen ble Buch tatt til fange og dømt under Nurnbergprosessen til fem år i en arbeidsleir. Han begikk selvmord i 1949. Earl Smith. Earl «Chinna» Smith (født 6. august 1955) er en jamaicansk gitarist og låtskriver. Av alle Grammyvinnende reggaelåter har «Chinna» vært involvert i over halvparten. «Chinna» har spilt med alle av Jamaicas mest profilerte artister, blant andre Peter Tosh, Culture, Bob Marley and the Wailers, Jimmy Cliff, Burning Spear, Bunny Wailer, Johnny Clarke, Black Uhuru, The Heptones, Sizzla, Matabaruka, Dennis Brown, Kiddus-I, Ziggy Marley and the Melody Makers, Mighty Diamonds, Lee Perry and the Upsetters, King Tubby, Augustus Pablo, The Abyssinians, Freddie McKay, Gregory Isaacs, I-Roy, Junior Byles,Max Romeo, Dillinger, Wailing Souls. Han har også arbeidet med flere ikke-jamaikanske artister som Amy Winehouse, Lauryn Hill, Erykha Badu, Eve og Joss Stone. «Chinna» har også spilt sammen med det nord-norske reggaebandet Manna. Han er bosatt i Kingston, Jamaica, «in his yard». I 1978 dukket «Chinna» opp i den jamaicanske spillefilmen "Rockers" med trommeslageren Leroy «Horsemouth» Wallace i hovedrollen. Alan Garner. Alan Garner (født i Congleton, Cheshire, 17. oktober 1934) er en engelsk forfatter hvis arbeid er sterkt forankret i Cheshire. Han vokste opp i Alderly Edge, Cheshire og han har sterk tilknytning til dette området. Mange av arbeidene hans, inkludert Trollstenen fra Brisingamen og Gomraths måne, er inspirert av lokale legender fra dette områdene. Garner er offiser av Order of the British Empire. Gravkammeret i Tinkinswood. Gravkammeret i Tinkinswood, Vale of Glamorgan, Wales Gravkammeret i Tinkinswood (walisisk "Siambr Gladdu Tinkinswood"), også kjent som "Castell Carreg", "Llech-y-Filiast" og "Maes-y-Filiast", er et megalittisk gravkammer, bygget en gang for 6 000 år siden under neolittisk tid i Vale of Glamorgan i nærheten av Cardiff i Wales. Dens struktur er en dysse, som var den vanligste megalittiske strukturen i Europa. Dyssen er tilsvarer en Severn-Cotswold-grav, og består av en stor dekkstein på toppen og med mindre oppreiste steiner som holder denne oppe. Kalksteinen øverst veier rundt regnet 36 tonn og måler 7,4 meter x 4,2 meter; det er antatt å være den største på de britiske øyer og dessuten også i Europa. Den ville ha krevd rundt 200 mennesker for å løfte steinen i dens korrekte posisjon.. Den var opprinnelig dekket av jordhaug, men den har forsvunnet over tid. Den gjenværende haugen bak steinstrukturen måler rundt regnet 40 m x 18 m i størrelse.. Historie. Tinkinswood var en gang en landsby, men alt som er igjen i dag er gravkammeret som ble bygget for rundt 6000 år siden og rundt regnet 1000 år før Stonehenge ble konstruert. Stedet ble utgravd i 1914 og på innsiden av gravkammeret ble det funnet 920 menneskebein hvor bortimot alle av disse var brutt i to. Det viste at minst førti mennesker i all aldre og kjønn ble gravlagt her i løpet av neolittisk tid, og tyder på at gravkammeret ble benyttet av hele bosetningen. De døde ble antagelig etterlatt ubeskyttet inntil de ble flyttet inn i gravkammeret. Steintøy og keramikk preget av neolittisk stil og fra traktbegerkulturen (engelsk "Beaker culture") er blitt funnet, noe som antyder at gravkammeret har blitt benyttet av et samfunn over en lang periode av tid, antagelig opp til tidlig bronsealder. Restaureringsarbeid har blitt gjort på denne tiden med en søyle av teglstein for å støtte den store dekksteinen. Fra stedet går det to parallelle linjer med steiner i form av en veg som leder fra gravkammeret og mot sørøst. Langs en andre veg til nordøst ligger det også mange steiner. En enkelt stor stein som står i øst, og to flate, parallelle stående steiner peker mot toppen av høyden Coed Sion Hill som ligger i nærheten. Stedet blir administrert av Cadw, som er en statlig fortidsminneforening i Wales ansvarlig for beskyttelse, bevaring og fremme av den bygde fortidsminnearven i Wales. Myter og legender. Mange av mytene og legendene i Tinkinswood er assosiert med gravstedet i St Lythans, som ligger rett i nærheten. Legenden forteller at den som tilbringer en natt ved Tinkinswood kveldene før Maidagene, Sankt Johannesdag (23. juni) eller Vintersolverv ville enten dø, bli gal, eller bli en poet. Dette er legender som tilsvarer en generell legende om fjelltopper. Gruppen av kampesteiner sørøst for monumentet skal etter sigende ha vært kvinner som ble gjort om til stein for at de danset på sabbaten, en annen legende som hyppig knyttes til dysser. Günther Haase. Günther Haase (født 11. juni 1925 i Hamburg) var en tysk stuper som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Haase vant en olympisk bronsemedalje i stuping under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i tårnstup bak Samuel Lee fra USA og meksikanske Joaquin Capilla. Patricia McCormick. Patricia «Pat» Joan McCormick (født 12. mai 1930 i California) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. McCormick ble olympisk mester i stuping to ganger under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Hun vant konkurransen i både svikt- og tårnstup. Fire år senere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne, vant hun to nye olympiske titler i svikt- og tårnstup. Paula Jean Myers. Paula Jean Myers-Pope (født 11. november 1934, død 9. juni 1995) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma Myers vant en olympisk sølvmedalje i stuping under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Hun kom på andre plass i tårnstup bak sin landsmann Patricia McCormick. Joe Higgs. Joe Higgs (født 3. juni 1940, død 18. desember 1999) var en jamaicansk vokalist, perkusjonist, gitarist og låtskriver. Han var kjent for sine gode komposisjoner og sitt flotte gitarspill. På 1960-tallet utgjorde Higgs duoen Higgs and Wilson sammen med Roy Wilson. Han var Peter Tosh og Bob Marley sin musikkveileder opp gjennom 1960-tallet, og er kjent som mannen som lærte Bob Marley å spille gitar. Joe Higgs opptrådte av og til sammen med the Wailers på starten av 1970-tallet. Joe Higgs er en anerkjent og respektert musiker på Jamaica, han fikk tittelen «The father of reggae» av Jimmy Cliff. Joe Higgs minnes av sine venner som en vis og forståelsesfull person, med et stort musikalsk talent. Han var også en stor rettighetsforkjemper og rebel mot styresmaktene, særlig jamaicanske. Joe Higgs mest kjente låter er «There is a Reward for Me» og «Stepping Razor». Det var faktisk Edward Seaga, senere statsminister på Jamaica i tiden 1980–1989, som produserte Higgs and Wilsons debutsingel i 1960 «Oh, Manny Oh». Seaga var plateprodusent før sin politiske karriere. Higgs døde av kreft 18. desember 1999. Johan Trandem. Johan Gustav Trandem (født 23. juli 1899, på Skotterud i Eidskog, død 29. desember 1996 samme sted) var en norsk kulestøter og diskoskaster. Han ble norgesmester i diskos tre år på rad, 1922–1924, og i kulestøt i 1925. Han kom på 8. plass i diskosfinalen under sommer-OL 1928 i Amsterdam, med et kast på 43.97 m, og på trettendeplass i kulestøt, med et kast på 13.40 m. Hans personlige rekorder i diskos var 44.60 m, satt i september 1928 på Skotterud, og hans personlige rekord i kulestøt var 13.81 m, satt i oktober 1925 i Halden. Lis Hartel. Lis Hartel (født 14. mars 1921, død 12. februar 2009) var en dansk rytter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Hartel vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Hun kom på andre plass i dressur med hesten «Jubilee» bak svenske Henri Saint Cyr på «Master Rufus». Hartel gjentok bedriften 4 år senere under OL i Stockholm (hestene kunne av praktiske årsaker ikke fraktes til Melbourne) Erica Jong. Erica Jong (født 26. mars 1942 i New York City) er en amerikansk-jødisk forfatter og feminist. Hun fikk sitt gjennombrudd med den semi-biografiske romanen "Fear of Flying", på norsk "Jeg tør ikke fly" i 1973. Boken skapte debatt da den skildrer en ung kvinnes usjenerte seksualliv. Senere har hun publisert en rekke bøker, både skjønnlitterære og faglitteratur, samt flere diktsamlinger. Jong har også skapt debatt ved å ha uttalt at hun støtter Charlie Sheen i hans konspirasjonsteori om sannheten bak terrorangrepet 11. september 2001 og har kalt ham «a brave man», «en modig mann». Erica Jong har vært gift fire ganger; med Michael Werthman, Allan Jong, Jonathan Fast og Ken Burrows, hennes nåværende ektemann. Jong og Fast har en felles datter; Molly Jong-Fast som også er forfatter. Skofteland. Skofteland et lite tettsted i Lindesnes kommunei Vest-Agder, ca. 3 kilometer fra kommunesenteret Vigeland. Fra Skofteland går det vei til Fuskeland, et lite sted nord i Mandal kommune. Vigeland er det nærmeste større tettstedet sørover med et par tusen innbyggere, mens Vigmostad ligger nordenfor. Kommunen grenser til Lyngdal i vest, Audnedal i nord og Marnardal og Mandal i øst. U20-VM i fotball 2009. U20-VM i fotball 2009 for herrer ble arrangert i Egypt fra 24. september til 16. oktober, i byene Kairo, Alexandria, Port Said, Suez og Ismailia. I alt 24 lag deltok i VM-sluttspillet. ble verdensmester etter å ha slått 4–3 på straffesparkkonkurranse i finalen, som endte 0–0 etter ekstraomganger. slo 2–0 på straffesparkkonkurranse i bronsefinalen etter at kampen hadde endt 1–1 etter full tid. Mesterskapet var historiens syttende U20-VM. Det ble spilt 52 kamper og skåra 167 mål (3,21 mål per kamp). Til sammen 1 331 720 tilskuere så kampene (25 610 tilskuere per kamp). Toppskårer ble Fredrikstads Dominic Adiyiah fra Ghana, med 8 mål. Alle spillere som var født 1. januar 1989 eller seinere, kunne delta i mesterskapet. Leopardhai. Leopardhaien, "Triakis semifasciata", er en hai som lever i langs Stillehavskysten av Nord-amerika fra Oregon i USA til Mazatlán i Mexico. Fullvoksen har den normalt en lengde på 1,2-1,5 meter. De er mest vanlige nær kysten, i vann mindre enn 4 meter (13fot) dyp Burning Spear. Winston Rodney (født 1. mars 1948 i St. Anns Bay i Saint Ann i Jamaica), også kjent som Burning Spear'", er jamaicansk roots-reggae-sanger og -musiker. Han ble født i samme distrikt som hans venn og forbilde, Bob Marley, og en av Rastaenes profeter Marcus Garvey. Det var Bob Marley som introduserte Burning Spear for flere produsenter, som Spear etterhvert fikk platekontrakt med. Burning Spear var egentlig navnet på Winston Rodneys band. Navnet Burning Spear er inspirert av Jomo Kenyatta og Kenyas frigjøringskamp mot kolonimakten Storbritannia. Burning Spear ga ut to plater på begynnelsen av 1970-tallet, men det var ikke før 1975 at Spear fikk sitt gjennombrudd med albumet «Marcus Garvey». Det var den jamaicanske produseren Jack Ruby som hjalp og produserte for Spear. Albumet inneholder reggae klassikkere som «Invasion», «Days of Slavery» og selvfølgelig «Marcus Garvey». Mens Spear spilte sine låter hos Jack Ruby i Kingston møtte han mange profilerte reggaemusikere. Mange av dem deltok på Spears album opp gjennom årene. Noen av dem er gitaristen Earl «Chinna» Smith, Trommeslagerne Sly Dunbar og Leroy «Horsemouth» Wallace og bassistene Aston «Familyman» Barrett og Robbie Shakespeare. Burning Spear er fortsatt aktiv som artist. Det går ikke et år uten at Spear enten spiller inn et nytt album eller er på turne. Musikken hans er kjent for å være Roots Reggae samt et budskap om fred og rettferdighet og, i likhet med mange andre jamaicanske artister, Rastafar-I. Han har vunnet mange priser for musikken sin. Lasse Brandeby. Lars Thorsten Brandeby (født 27. april 1945 i Majorna, Karl Johans församling i Göteborg, død 20. november 2011) var en svensk journalist, skuespiller og komiker oppvokst i Hyssna, Marks kommun. Sammen med hustruen Unni Brandeby hadde han datteren Anna, født 1968, som arbeider innen filmindustrien. Biografi. Brandeby tok eksamen ved journalisthøyskolen og arbeidet som journalist på Radio Sjuhärad. På 1960-tallet spilte han saksofon i popbandet High Notes. Han debuterte som skuespiller i Nationalteatern i Göteborg i begynnelsen av 1980-tallet. Lasse Brandeby var mest kjent for rollen som Kurt Olsson, den «himla käcka» mannen med 60-tallsfrisyren og rutete jakke. Figuren Kurt Olsson ble født i lokalradioen 1979 men ble kjent gjennom TV-serien "Kurt Olssons Television" 1987. Kurt kom tilbake i TV med "Fådda blommor", "Kurt Olssons Sommartelevision" og "Kurt Olssons julkalender", alltid sammen med sin hunsede assistent Arne, spilt av Hans Wiktorsson, og Damorkestern med Gudrun på triangel. Brandeby spilte også Kurt Olsson på scenen, blant annet i en bejublet krogshow på Trägårn i Göteborg med Siw Malmkvist. Brandeby medvirket også i en rekke andre sammenhenger. Han spilte farse hos Hagge Geigert på Lisebergsteatern, lystspill med Eva Rydberg på Fredriksdalsteatern og revy med Kent Andersson på Teater Aftonstjärnan. Han spilte Njegus i operetten "Den glade enke" i Malmö, manageren i musikalen "I hetaste laget" på Cirkus i Stockholm og Orgon i klassikeren "Tartuffe" på Gunnebo Slott. En annen folkekjær Brandeby-figur var Rolf Allan Mjunstedt i TV-serien "Rena rama Rolf" som ble sendt på 1990-tallet. Han medvirket også i underholdningsprogrammet "Let's Dance" på svensk TV4 i 2007, der han opptrådte med Ann Lähdet. Seinere i 2007 ble Brandeby rammet av en veldig alvorlig lungebetennelse og også i mars 2008 kom hans helse i fokus, da han ble rammet av hjerneblødning i forbindelse med en revyforestilling. Klokkestøper. Klokkestøper er et håndverksfag for støping og produksjon av klokker, kirkeklokker, gårdsklokker o.l. Det benyttes en spesiell bronselegering til klokkestøping. I dag er faget representert i Norge med et firma, Olsen Nauen Klokkestøperi i Tønsberg. Klokkestøperfaget må ikke forveksles med klokkemakerfaget. Klokkemakeren er en eldre betegnelse for urmakeren, som laget mekaniske urverk. The Gladiators. The Gladiators er en reggaegruppe fra Jamaica. The Gladiators regnes som en av pionerene innenfor reggae-musikken, selv om gruppa fikk sitt gjennombrudd på midten av 1970-tallet. Før de ga ut egne, album arbeidet de med å backe opp andre artister i Kingston. The Gladiators samarbeidet bla. med Burning Spear og The Ethiopians. Deres mest kjente album er Trenchtown Mix Up fra 1977, som bl.a inneholder reggaeslagerene «Soul Rebel», «Chatty, Chatty Mouth» og «Rude Boy Ska». The Gladiators er fortsatt aktive som et roots reggae-band. Gruppa startet som en vokaltrio i 1967, med Albert Griffihts, David Webber og Errol Grandison, men etter en turbulent periode på slutten av 1960-tallet trakk David Webber og Errol Grandison seg fra trioen. Albert Griffihts, født 1. januar 1946 i St. Elizabeth, Jamaica, sto da igjen alene. Han Hadde flyttet in til hovedstaden Kingston som fjortenåring. I slumområdet Trenchtown i Kingston møtte han på Clinton Fearon. Clinton Fearon var en god gitarist og flink til å synge. Han hadde vært medlem av gruppa «The Brothers» sammen med to venner av seg tidligere, men sto også som soloartist for øyeblikket og godtok tilbudet om å bli med i The Gladiators sammen med Albert Griffihts. Det var på denne tiden at Clinton Fearon og Albert Griffihts backet opp andre musikere i Kingston. Blant andre samarbeidet de med Burning Spear. I 1973 ble The Gladiators en trio igjen, noe de egentlig hadde vært fra begynnelsen av, da Gallimore Sutherland ble gruppens tredje medlem. I 1976 signerte The Gladiators platekontrakt med britiske Virgin Records og i året som fulgte ble deres debut album "Trenchtown Mix Up" utgitt. Året etter fulgte The Gladiators opp med to roots-album, "Proverbial Reggae" og "Naturality". I 1980 kom albumet "Sweet So Till". På begynnelsen av 1980-tallet stengte Virgin Records dørene for jamaicanske reggaeartister, selv om alle Gladiators album hadde slått an (Særlig på Jamaica), fordi de heller ville satse på hjemlige artister. Men The Gladiators nektet å gi opp, og fikk like etterpå signert med det amerikanske plateselskapet Nighthawk. I 1982 kom de med albumet "Symbol of Reality" og i 1984 kom de med "Serious Thing", som inneholder reggae-klassikeren med samme navn. På midten av 1980-tallet skiftet the Gladiators plateselskap til Hearbeat og der har gruppa blitt siden. The Gladiators har utgitt en rekke album etter at de signerte med Hearbeat. Bl.a. "Country Life" og "A True Rastaman". På midten av 1990-tallet gikk Clinton Fearon ut av the Gladiators for å gå for egen solokarriere. Clinton Fearon er grunnleggeren av det harmoniske bandet the Defenders og grunnla senere Boogie Brown Band. The Gladiators fortsatte og er aktive den dag i dag med grunnlegger Albert Griffihts som vokalist. Paua. Paua er en øresnegl som lever bare ved New Zealand. Den og dens slektninger i øresneglfamilien lever under vann langs klippekyster. Pauaen blir høyt verdsatt for skallets fargesprakende innside, som man kan lage vakre smykker av, og mange synes at kjøttet er en velsmakende delikatesse. Man kan dessuten dyrke glansfulle perler i den. Pauaen er én av de over 100 artene av øresnegler som finnes i verden. Sør-Afrika og California har sine arter. I Japan kalles øresnegl awabi, i Australia muttonfish og på øya Guernsey i Den engelske kanal ormer. Men det er bare i det kalde vannet i det sørlige Stillehavet at man kan finne New Zealands stedegne, fargestrålende øresnegl, pauaen (Haliotis iris). Innhold og farge. Innsiden av pauaens skall består vekselvis av proteinlag og kalklag som bygger seg opp og bryter lyset slik at det oppstår iriserende farger, omtrent slik tilfellet er med opaler. Pauaen blir derfor kalt havets opal. Synker temperaturen i havet, får det øresneglene til å gå i "dvale", eller falle i søvn. Da vokser lagene i skallet saktere. Fargevariasjonen kan ifølge en ekspert på pauaer skyldes næringsstoffer fra vannet og de forskjellige fargene på tang og tare som pauaen spiser. Pauaenes trusler. Pauaene er nøye med hva de spiser, og er kresne i sitt valg av naboer. De vil ikke bo i nærheten av det piggete sjøpinnsvinet, kalt kina, for det er ute etter samme type tang og tare som dem. Dessuten er sjøstjernen en farlig fiende. Hvis de er noen stykker, kan de utrydde en hel koloni av pauaer. Den utspekulerte sjøstjernen plasserer en tentakel langs pauaens rad med pustehull, slik at den blir kvalt. Når pauaen så faller ned fra den steinen den sitter på, er det lett for sjøstjernen å spise den. Bruksområder i dag. Pauaens mørke utside ser ikke særlig appetittlig ut, men urbefolkningen på New Zealand, maoriene, har i flere hundre år satt stor pris på pauaens kjøtt. Den delen av pauaen som kan spises, er en stor muskel, eller fot. Det er denne foten pauaen bruker når den beveger seg langs steinene der den holder til. Maoriene har også brukt skallet til fiskeagn og pynt og dessuten til smykker og til øyne i sine treskjæringsarbeider. Pauaen er nå mer populær enn noen gang før. Det er nesten obligatorisk at man kjøper seg et pauasmykke hvis man besøker New Zealand. I dag er det mange som høster pauaer ved å dykke etter dem — uten noe dykkerutstyr. Som eksportartikkel er den blitt en millionindustri. For å sikre pauaens fortsatte eksistens i New Zealands farvann er det blitt innført en kvoteordning. Det meste av kjøttet blir hermetisert for å bli solgt på det asiatiske markedet, og noe blir fryst og sendt til Singapore og Hongkong, der paua er ettertraktet luksusmat. Den blir ofte servert rå og skåret i skiver, slik sushi serveres. Det er så stor etterspørsel etter pauakjøtt i andre land at mange newzealendere aldri har smakt det, enda det er rikelig med pauaer i newzealandske farvann. Oppdrettsanlegg. For å dekke den økende internasjonale etterspørselen etter paua bruker leverandører nå moderne akvakultur. Oppdrett av andre typer øresnegler har vært vellykket i Australia, Japan og USA. Takket være slik ny teknologi kan man dyrke pauaer i temperaturregulerte bassenger langt fra deres naturlige hjem i havet. Pauaer i oppdrettsanlegg er like glupske som sine slektninger i vill tilstand. De kan spise en mengde som tilsvarer halve kroppsvekten i uken. Overraskende nok er pauaene også ganske atletiske. Hvis de havner opp ned, klarer de fort å snu seg tilbake igjen. Pauaer i oppdrettsanlegg er ikke vanskelige å ta hånd om. En ekspert sier: "Pauaer er sjarmerende vesener å drive oppdrett av, for de er så medgjørlige og oppfører seg så bra — og de protesterer aldri!" Pauaperler. I tillegg til at man kan få skjellsmykker og god mat fra pauaen, kan pauaen produsere skinnende perler. Naturperler fra pauaer som lever i havet, er sjeldne. Men de kan dyrkes ved hjelp av en metode som den franske vitenskapsmannen Louis Boutan utviklet i 1890-årene. Resultatet blir en halvkuleformet perle som har de samme praktfulle fargene som skallet. Hvordan går man fram? Man fører små kuler inn i pauaen, vanligvis tre steder — to steder langs siden og ett sted bak. Pauaen vil litt etter litt dekke disse fremmedlegemene med lag av perlemor, som inneholder kalsiumkarbonat og conchiolin. Etter minst 18 måneder — og tusenvis av lag — er en liten perle blitt til. Det kan ta opptil seks år å dyrke fram en stor perle. Cirka 1 av 50 pauaer produserer en nærmest perfekt perle — en perle med jevn overflate, strålende farge og eksepsjonell glans. Forskere har ennå ikke klart å dyrke fram en helt rund perle fra en paua. Grunnen til det er at pauaen, i motsetning til en østers, har en muskel i magen som vil spytte ut kuler som måtte bli plassert i fordøyelsessystemet. Kanskje noen en vakker dag finner ut hva som skal til for å dyrke fram den til nå uoppnåelige kuleformede perlen. I mellomtiden kan vi glede oss over alt det som denne anvendelige øresneglen kan gi oss — glansfulle smykker, god mat og et skall i vakre farger. Pauaens skall består først og fremst av kalsiumkarbonat, det samme stoffet som et kritt består av. Men pauaens skall er minst 30 ganger sterkere enn krittet! Pauaen trekker ut kalsiumkarbonat av sjøvannet for å kunne danne mikrotynne lag av perlemor. Disse lagene fører til at pauaens skall ikke bare blir ekstremt sterkt, men også fargesprakende og glansfullt. Lagene holdes sammen av conchiolin, et lim som består av protein og sukker. Dette kraftige klebemidlet er også med på å gjøre skallet skinnende blankt. Forskere har ikke vært i stand til å kopiere dette limet eller etterligne skallets oppbygning og den måten det fungerer på. Sprekker som oppstår i skallet, blir reparert, og minst fem forskjellige mekanismer reduserer faren for sprekkdannelse. GoodNites. GoodNites, også kalt DryNites i Europa, er ei bleie utviklet for barn i alderen 4-15 år som lider av sengevæting. Drynites likner ei vanlig up-og-go truse-bleie og finnes i størelsene 4-7 år og 8-15 år. Det er forskjell på gutte- og jentebleiene både i utseende og fysiske egenskaper. Jentebleiene har ofte et jente-motiv som sommerfugler og alver, med størst absorberingsmulighet midt mellom beina der jentenes urinveisåpning sitter, mens guttebleiene ofte har motiver som motorsykler og biler, med en absorberingskjerne lenger opp tilpasset guttenes urinveisåpning. DryNites har også utviklet en type bleie-shorts, med utseende som en vanlig boksershorts uten noen likhetstrekk som skal likne på en bleie. Det er dog skjult en bleie inni shortsen som ikke syntes for det blotte øyet. Det finnes også DryNites-tisselaken, som er absorberende plastikk-laken som kan legges i mellom lakenet og madrassen og vil absorbere inntil 9 dl urin dersom en skulle ha et uhell nattestid uten å ha på seg bleie. Jacob Miller. Jacob Miller (født 4. mai 1952, død 23. mars 1980) var en jamaicansk reggaeartist. Han er kjent for sin gode sangstemme og sine gode rytmer i låtene. Jacob Miller ble etterhvert vokalist i bandet Inner Circle, før han ble drept i en bilulykke 23. mars 1980. Jacob Miller vokste opp i Kingston og pleide ofte å henge rundt studioene i barndommen. I 1968 fikk han sjansen for Clement Dodds Studio One på Jamaica. Han spilte inn tre sanger, bla «Love Is a Message». Men han fikk ingen videre kontrakt med platestudioet. En som derimot viste interesse for unge Jacob Miller var Augustus Pablo. Miller innledet et samarbeid med den da velkjente Augustus Pablo og King Tubby. På første halvdel av 1970-tallet utga de flere singler sammen, bla «False Rasta» og «Who Say Jah no Dread», og Jacob Miller fikk et godt rykte i Kingstons store reggaemiljø. Så godt rykte at bandet Inner Circle henvendte seg til Jacob Miller med en forespørsel om å leie han som vokalist, noe han takket ja til. Inner Circle var kjent for å spille amerikanske poplåter og for å eksprementere med pop, soul, funk og disco. Gruppa besto da av Roger Lewis på gitar, Ian Lewis på Bass, Bernard «Touter» Harvey på keyboard og Rasheed McKenzie på trommer. Selv om Miller var leid inn som vikar for Inner Circle opererte han fortsatt som soloartist ved siden av. Inner Circle spilte for det meste Millers reggaelåter på denne tiden. Millers første hit med Inner Circle er en reggaeklassiker, «Tenement Yard», som raskt ble fulgt opp med «Tired fee lick Weed ina Bush». Begge låtene slo ann så det bokstavelig talt sang på Jamaica og i England. Som soloartist utga Jacob Miller bla singlene «Iam a Natty» og «Forward Jah Jah Children» på den samme tiden. I 1978 kom Millers første soloalbum "Dreada Draed". Et album med budskap om kjærlighet og Rastafar-I. Samme år deltok Jacob Miller på One Love Peace Concert i Kingston, Jamaica. Han er kjent for å ha spredt et budskap om fred i KIngston på denne konserten, spesielt mellom rivaliserende gjenger. I 1978 spiller også Jacob Miller en birolle i den jamaicanske spillefilmen "Rockers". Det er et stort utvalg av profilerte jamaicanske musikere med i filmen, bla Gregory Isaacs, Burning Spear, Kiddus-I, Dillinger, Big Youth, Mighty Diomonds og Third World. I mars 1980 dro Jacob Miller til Brasil sammen med sin venn Bob Marley og Chris Blackwell, grunnleggeren av plateselskpet Island Records, for å feire åpningen av Island Records studioer i Sør-Amerika. Rett etter hans hjemkomst til Kingston 23. mars 1980 ble den talentfulle reggaeartisten drept i en bilulykke 27 år gammel. Inner Circle var da i ferd med å spille inn et nytt album, "Mixed up Moods" med Miller som vokalist. Jacob Miller hadde også planlagt en turne i Amerika sammen med Inner Circle og Bob Marley og The Wailers samme år. Jacob Miller er onkelen til den jamaicansk-engelske reggaeartisten Maxi Priest. Aston Barrett. Aston Francis Barrett (født 22. november 1946 i Kingston, Jamaica) er en jamaicansk bassist og rastafarianer. Han er best kjent med sitt kallenavn Aston «Familyman» Barrett. En grunn til at han bærer dette navnet kan være at Aston Barrett har 52 barn. Aston Barrett jobbet som sykkelmekaniker i Kingston da han lagde en bass av ting han hadde liggende. Han satte en vaskebøtte på hodet og brukte noen snører. Lillebroren hans, Carlton Barrett, begynte da å spille trommer på gryter og lokk, og sammen med naboen deres Robert Hemmings, som hadde en saksofon, startet de å spille Skatalites låter. En gang ga Robert Hemmings Aston en gitar. Aston fjernet de to lyseste strengene slik at han kunne spille bass. Senere begynte både Aston og Carlton Barrett å spille i Lee «Scratch» Perrys band, The Upsetters. På starten av 1970-tallet gikk både Aston «Familyman» og hans trommeslagerbror ut av The Upsetters og ble medlemmer av The Wailers i stedet. Aston Barrett er kjent for å være lederen av The Wailers, reggaelegenden Bob Marleys band. Og man kan takke han for de utrolige basslinjene man finne på samtlige av Bob Marleys låter. Etter Bob Marleys bortgang i 1981 fortsatte Aston «Familyman» Barrett å lede The Wailers, som fortsatt opptrer over hele verden. Aston Barrett regnes som den store bassisten innenfor jamaicansk musikk og reggae. Det sies også at det var «Familyman» som lærte Robbie Shakespeare å spille bass. Aston «Familyman» Barrett har spilt bass for mange forskjellige reggaeartister, noen av dem er: Bob Marley, Peter Tosh, Bunny Wailer, Burning Spear, Alpha Blondy, Augustus Pablo og Jacob Miller samt mange flere. Bulgaria under Sommer-OL 1952. Bulgaria under Sommer-OL 1952. Sekstitre sportsutøvere fra Bulgaria deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Bulgaria kom på en delt 40. plass med en bronsemedalje. Boris Nikolov. Boris Georgiev Nikolov (bulgarsk: Борис Георгиев Николов; født 10. mars 1929) var en bulgarsk bokser som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Nikolov vant en olympisk bronsemedalje i boksing under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 75,0 kg, bak amerikanske Floyd Patterson og Vasile Tita fra Romania. Nikolov tapte semifinalen til Floyd Patterson som siden vant finalen. Floyd ble i 1956 verdensmester i tungvektboksing. Begge tapende semifinalister fikk bronsemedaljer under bokseturneringen i Helsingfors. Trinidad og Tobago under Sommer-OL 1952. Trinidad under Sommer-OL 1952. To sportsutøvere fra Trinidad deltok under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Det var andre gang Trinidad og Tobago deltok i et OL, de kom på delt 34. plass med to bronsemedaljer. Robbie Shakespeare. Robbie Shakespeare (født 27. september 1953 i Kingston, Jamaica) er en jamaicansk bassist og produsent. Shakespeare er mest kjent gjennom sitt arbeid med trommeslageren Sly Dunbar, sammen danner de duoen Sly and Robbie. Robbie Shakespeare har spilt med en rekke internasjonale artister og har lært å spille bass av reggaebasslegenden Aston "Familyman" Barrett. Shakespeare staret som bassist i bandet the Revolutioneries i Kingston, Jamaica, på starten av 1970-tallet. I 1974 dannet han duoen Sly and Robbie med trommeslageren Sly Dunbar og senere, i 1980 dannet de Taxi Records. Taxi Records' første utgivelse ble en stor hit, «Murder She Wrote» av Chaka Demus og Pliers. Her viser Shakespeare en virkelig fremtredende, førende basslinje. Shakespeare fikk på denne tiden et rykte på seg for å være en førsteklasses reggaebassist, spesielt etter at han spilte bass på gjennombruddsalbumet til både Burning Spear, "Marcus Garvey" (1975) og Culture, "Two Sevens Clash" (1977). I 1978 ble Shakespeare bassist i Peter Tosh's band Word, Sound and Power. Han var med på å gi ut tre album sammen med Peter Tosh og Word, Sound and Power, "Bush Doctor" (1978), "Mystic Man" (1979) og "Wanted Dread and Alive" (1981). Robbie Shakespeare har jobbet med en lang rekke artister, for det meste i samarbeid med Sly Dunbar. Av de artistene fra Jamaica Shakespeare har samarbeidet med bør nevnes Peter Tosh, Bunny Wailer, Culture, Burning Spear, Chaka Demus og Pliers, Gregory Isaacs, Augustus Pablo og Jimmy Cliff. Artister Shakespeare har arbeidet med som ikke er reggaeartister er blant andre Bob Dylan, Mick Jagger, Joe Cocker, Grace Jones, Cindy Lauper, Jackson Browne og Yoko Ono. Bunny Wailer. Bunny Wailer (født Neville Livingstone 10. april 1947 i Kingston, Jamaica) er en av de tre grunnleggerne av The Wailers. De to andre var Bob Marley og Peter Tosh. Bunny Wailer er en innflytelsesrik reggaeartist som har vært aktiv gjennom hele 1970-, 80-, 90- og 2000-tallet. Han er i dag en aktiv talsmann for Rastafari movement, noe han har vært i over tredve år. Kjent for sin harmoniske stemme og som en stor låtskriver innenfor reggaemusikken. Bunny Wailer var også en av Bob Marleys beste venner. Etter Marleys død ga Bunny Wailer ut albumet "Tribute" til ære for Bob Marley. Bunny Wailer har gitt ut en rekke albumer. Mest kjent er kanskje hans debutalbum som soloartist, "Blackheart Man" fra 1976. Denne plata inneholder noen av Bunnys mest kjente låter «Reincarnated Souls», «The Oppressed Song» og «Armagideon». Monumento a la Madre. Monumento a la Madre er et monument til ære for mødrene som står i Jardín del Arte, mellom gatene Sullivan, Villalongín og Avenida de los Insurgentes i Mexico by. Monumentet består av tre skulpturer: en skrivende mann med indianske trekk, en kvinne med indianske trekk med en maiskolbe, som er et fruktbarhetssymbol, og en større figur i midten som forestiller en mor med lang kjole og et barn i armene. Monumentet er lagd av Luis Ortiz Monasterio og ble innvia av president Miguel Alemán på morsdagen, 10. mai, 1949. Santa María la Ribera. Paviljongen i Alameda de Santa María la Ribera Typisk bebyggelse i Santa María la Ribera Santa María la Ribera er en tradisjonsrik bydel i Mexico by. Den befinner seg i det administrative distriktet Cuauhtémoc, nordvest for byens historiske sentrum. Santa María la Ribera har stor arkitektonisk og historisk verdi, og regnes som den første moderne delen av byen. Den oppsto i 1861 som en utvidelse av Hacienda de la Teja. Indios Verdes. Indios Verdes (spansk for «De grønne indianerne») er to bronsestatuer i Mexico by som forestiller de to aztekiske kongene og krigerne Itzóatl og Ahuizotl. Grønnfargen kommer av at de har stått mange år utendørs og blitt påvirka av fuktighet og været. Statuene er mellom tre og fire meter høye og veier i overkant av tre tonn. De er lagd av kunstneren Alejandro Casarín. Sokkelen har inskripsjoner med nahuiske og mayiske tegn, og et jaguarhode. Statuene sto tidligere ved Avenida de los Insurgentes Norte i det administrative distriktet Gustavo A. Madero, ved metrostasjonen med navnet Indios Verdes, som er oppkalt etter statuene. 25. mai 2005 ble de flytta et stykke bort for å gjøre plass til metrobusstasjonen med samme navn. Området blir imidlertid fremdeles kalt Indios Verdes. Statuene ble først plassert ved Paseo de la Reforma i 1890. I 1902 ble de flytta til Calzada de la Viga, og i 1920-åra til Insurgentes Norte ved avkjøringa til Pachuca. Da metrostasjonen Indios Verdes ble åpna i 1979, ble de flytta dit, og ble stående der i 26 år. Monumento al Caminero. Monumento al Caminero er et monument som står ved Avenida de los Insurgentes Sur i Tlalpan, sør i Mexico by. Det er reist til ære for veiarbeiderne. Monumentet har gitt navn til den sørligste stasjonen på metrobussens linje A. Lusetjern skole. Lusetjern skole er en barneskole på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Skolen har omlag 360 elever i 1. – 7. trinn, og omlag 35 lærerårsverk. Rektor (2009) er Kristin S. Lyngstad. Liste over øyer i Buskerud. Dette er en liste over øyer i Buskerud, inndelt etter kommuner. Listen tar ikke med øyer i innsjøer eller elver. Merk at stavemåter kan variere mellom forskjellige kilder. Kilder. Buskerud Reforma 222. Bygning 3 og 1 i Reforma 222 Reforma 222 er et bygningskompleks ved Paseo de la Reforma i Mexico by. Det består av tre tårn som er tegna av arkitekten Teodoro González de León. Bygningene sto ferdig i 2008. Bygning 1 har en særegen trekanta form. To av bygningene er 125,8 meter høye. Den ene har 31 etasjer med leiligheter, mens den andre er en kontorbygning og har 26 etasjer. Den siste bygninga er 93,4 meter høy, har 19 etasjer og inneholder et kjøpesenter, en kino og en restaurant. Salvatore Gionta. Salvatore Gionta (født 22. desember 1930) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1960 i Roma. Gionta vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det italienske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Jugoslavia. Italias resultat i finalerunden som besto av fire lag; 2-7 mot gullvinnerne fra Ungarn og 1-3 mot Jugoslavia og seier over USA med 5-4 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Gianto spilte to kamper i OL-turneringen. Åtte år senere, under Sommer-OL 1960 i Roma, ble han olympisk mester med det italienske vannpololaget. Gionta spilte to kamper og scoret to mål i turneringen. NM i fotball for kvinner 1986. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1986 er en norsk fotballturnering. Det var det niende offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Sprint-Jeløy ble norgesmestre etter å ha slått Ørn i finalen. Seriespill. Grand kvalifiserte seg til kvartfinalen automatisk etter å ha vunnet serien for Nord-Norge. Finale. Kampen ble spilt i 2x40 minutter. Trondheims/Ørns tapende finalister besto av: Barbro Dahl, Marit Fredriksen, Vibeke Moe, Guro Ranes, Astrid Vårvik, Anne Lise Aasen, Tone Haugen, Marit Rasmussen, Heidi Johnsen, Eva Gjelten, Lisbeth Karlseng, Unni Stolsmo og Eva Leistad. Eksterne lenker. Fotball for kvinner Lavgulv. Lavgulv (av tysk Niederflur) betegner et gulv i et kollektivt transportmiddel som er i høyde med – eller bare litt høyere enn – perrongen eller fortauet hvor passasjerene går av og på. Således unngås trappetrinn, slik at inn- og utstigning blir lettere for bevegelseshemmede og personer med barnevogn, tung bagasje osv. (universell utforming). Alt i 1906-07 bygget Boon & Co lavgulv-trikker for Christchurch på New Zealand; de ble kalt "drop-centres" eller "Boon Cars". 1911 fikk New York Railways Co. bygget sporvogner med lavgulv. Teknologien fikk likevel ikke masseutbredelse før rundt 1990. Siden teknologien er kostbar, har kollektivselskapene – særlig på tunnelbaner – i stedet bygget høyere plattformer. I Norge finnes lavgulv bl.a. i Bergens bybanevogner, Oslos SL95-trikker, og i NSBs lokaltog Type 72. Johan Fälemark. Johan Fälemark (født 10. august 1964 i Falun) er en svensk filmprodusent. Fälemark gjorde filmstudier i USA og deretter studerte han ved Nordisk Filmskola. Han studerte også ved Filmakademin i Göteborg hvor han fra har vært lærer. LOs hederspris. LOs hederspris er LOs høyeste hedersbevisning på kulturområdet. Den deles ut på LO-kongressen hvert fjerde år. Prisen består av et kunstverk og 50 000 kroner. Energiråd Innlandet. Energiråd Innlandet jobber med energieffektivisering og omlegging til fornybar energi i Hedmark og Oppland, og er Norges første regionale energikontor med støtte fra EU. Kontoret hadde offisiell oppstart 1. september 2009, og er lokalisert i Energihuset på Gjøvik. Opprettelsen av Energiråd Innlandet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi. Hensikten med satsingen er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom å øke kunnskapen og bevisstheten om effektiv energibruk og fornybar energi i Innlandet. Selskapet skal jobbe med informasjon om energieffektivisering og omlegging til fornybar energi mot både offentlige og private virksomheter og husholdninger. Virksomheten er frittstående, uavhengig og ikke-kommersiell. Selskapets visjon er «Innlandet karbonnøytralt innen 2030», i tråd med nasjonale og regionale klimamål. Arbeidsområder. I den første driftsperioden vil energibruk i bygninger, miljøvennlig transport og holdningsskapende arbeid mot barn og unge bli spesielt prioritert. The Cover of the Rolling Stone. «The Cover of the Rolling Stone» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Shel Silverstein, som opprinnelig ble fremført av Dr. Hook and the Medicine Show. Den nådde en sjetteplass på Billboard Hot 100-singlelisten i 1973. Det var bandets andre singleutgivelse og fikk faktisk bandet på forsiden av magasinet Rolling Stone, selv om det var som karikatur og ikke på fotografi. BBC Radio nektet å spille sangen, ettersom den inneholdt navnet på en kommersiell publikasjon (magasinet Rolling Stone) og kunne derfor bli betraktet som reklame. Sangen ble gjeninnspilt og utgitt i Storbritannia som «The Cover of the Radio Times». (Radio Times var navnet på den ukentlige radio- og Tv-guiden, utgitt av BBC) og fant veien til spillelistene. Norske versjoner. Arve Sigvalden og Finn Evensen har skrevet norske tekster. Sigvaldsens versjon bærer tittelen «På forsiden av Verdens Gang», mens Evensens versjon heter «Forsida av Se og Hør». På film. Versjonen til Dr. Hook and the Medicine Show ble fremført i spillefilmen "Almost Famous" fra 2002. Holmboes gate (Oslo). Holmboes gate (1-8)Holmboes gate 1-7C og 2-8 er en kort gate på Hegdehaugen i Oslo. Den går mellom Bogstadveien og Majorstuveien. Gaten fikk sitt navn etter den norske matematikeren Bernt Michael Holmboe (1795 – 1850) i 1879. Tidligere het gaten Hansteens gate. Erling Krogh. Erling Krogh (født 12. september 1888 i Kristiania, død 28. oktober 1968 i Oslo) var en norsk operasanger (tenor). Biografi. Krogh gikk på Kristiania Katedralskole til 1905, deretter på Den Kongelige Kunst- og Haandverkskole fra 1905 til 1909. I denne tiden, fra 1905 til 1915, arbeidet han som gullsmed. Parallelt studerte han sang med Ellen Schytte-Jacobsen. I 1915 dro han til København og Paris for å studere med Peter Cornelius. Senere studerte han også Jean de Reszke i Nice 1921. Debuten som tenor hadde han i 1915, og fra 1918 var han knyttet til Opera Comique i tre år. Så ledet han Norsk Operaselskap fra 1922 til 1923, og deretter etablerte han sitt eget operaselskap som han drev et år. Men etter hvert ble det mye reising og han var solist ved Nordisk Musikkfest i Helsingfors 1932, Oslo 1936 og København 1938. Etter 1936 virket han også som sangpedagog i Oslo. Fra den første plateinnspilling han gjorde i 1916 varte hans karriere som plateartist i 40 år. Repertoaret var allsidig, klassiske sanger, arbeidersanger, julesanger. På slutten av karrieren holdt han også en rekke kirkekonserter. Roller. I løpet av sin karriere medvirket Krogh i over 30 operaer og operetter. Hans yndlingskomponist var Richard Wagner, men han sang også i operaer av andre komponister. Han gjestet Berlin Staatsoper, Det kongelige teater i København og Stockholmsoperaen. Blant hans viktigste roller var Hans konsertturneer gikk til Norge, Sverige, Danmark, Island, Tyskland, Frankrike, Spania og USA. Han medvirket også i filmen Madame besøker Oslo og sang ofte til stumfilmforestillinger i Oslo. Heder. I 1960 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var æresmedlem i Oslo Håndverker Sangforening fra 1957 og i 1963 ble han tildelt Statens faste stipendium til fortjente kunstnere. Erling Kroghs sangerlegat deles ut av Den norske opera til minne om ham. Marek Svatoš. Marek Svatoš (født 17. juni 1982) er en slovakisk ishockey forward som fortiden spiller for Colorado Avalanche i National Hockey League (NHL). Marek Svatos er en av Colorados sine beste spillere. Med sine gode skøyte ferdigheter og spillefostårelse, spilte han seg inn på laget i 2003. Minnie Riperton. Minnie Julia Riperton (født 8. november 1947 i Chicago, død 12. juli 1979 i Los Angeles) var en amerikansk sangerinne og låtskriver, hovedsakelig kjent for sin store stemme som spente over hele fem oktaver og at hun kunne synge i plystreregisteret. Hun vokste opp i en fattig men meget musikalsk familie og var den yngste av åtte søsken. Opprinnelig danset hun ballett, men da foreldrene oppdaget hennes store vokaltekniske talenter oppfordret de henne til å satse på musikk i stedet. Hennes første profesjonelle oppdrag som sangerinne var med bandet The Gems som femtenåring. Gruppen skiftet etter hvert navn til Studio Three og hadde moderat suksess med låten Rescue Me. Riperton var fremdeles medlem av gruppen da hun møtte produsent Billy Davis som hjalp henne å gi ut sin første solosingel; Lonely Girl under psevdonymet Andrea Davis. Hun oppnådde suksess med denne singelen og medvirket deretter i bandet Rotary Connection som ga ut fem album som alle solgte godt og fikk gode kritikker. Hennes første soloalbum, "Come To My Garden", ble produsert i 1970 og til tross for strålende kritikker var det en økonomisk fiasko. I 1973 ga hun ut sitt andre soloalbum, "Perfect Angel", som ble en braksuksess og hennes mest solgte album. I 1976 ble hun nødt til å gjennomgå en mastectomy på grunn av brystkreft og i 1979 fikk hun nok en svulst som gjorde hele den høyre armen hennes lam. Hun døde 12. juli kl 10.00 om morgenen i armene på sin ektemann. Döme Sztójay. Döme Sztójay (5. januar 1883, død 22. august 1946) var en ungarsk soldat og diplomat som ble statsminister i Ungarn under andre verdenskrig. Han tjenestegjorde som oberst i den østerriksk-ungarske hæren under den første verdenskrig. Etter at krigen var over tjenestegjorde Sztójay i den kontrarevolusjonære hæren som spesialiserte seg på spionasje. Fra 1933 til 1935 arbeidet Sztójay i Forsvarsdepartementet. Fra 1935 til 1944 var Sztójay ungarns ambassadør i Tyskland.Som ambassadør dannet Sztójay sterke bånd til det tyske utenriksdepartementet på grunn av hans pro-tyske og pro-fascistiske synspunkter. Under hans tid som ambassadør uttrykte Sztójay ofte støtte til den tysk politikken til sine overordnede i Ungarn. I mars 1944 okkuperte den tyske hæren Ungarn og fjernet statsminister Miklós Kállay fra statsministerkontoret. Tyskerne tvang statsministeren til å velge en ny person til statsministerposten. Döme Sztójay ble foreslått, og tyskerne godkjente dette valget. Dermed ble Sztójay utnevnt til statsminister og utenriksminister den 23. mars 1944. Som statsminister i Ungarn var Sztójay hovedsakelig en nikkedukke for Det Tredje Rike. Han økte Ungarns tilstedeværelse på Østfronten, oppløste landets fagforeninger, fengslet sine politiske motstandere og aktivister, og han utførte en massiv forfølgelse av jøder som innen to måneder eskalert til deportasjoner av jøder til de tyske konsentrasjonsleirene. Sztójay flyktet fra Ungarn da tyskerne ble drevet ut av landet av den sovjetiske hæren i april 1945. Sztójay ble senere tatt til fange av amerikanske tropper og ble utlevert til Ungarn i oktober 1945, I en rettssak ble han funnet skyldig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot det ungarske folket. Han ble dømt til døden og henrettet ved skyting i Budapest i 1946. Culture. Culture er en vokalgruppe fra Jamaica. Culture startet i 1976, fikk sitt store gjennombrudd i 1977 og har holdt det gående med å produsere album siden den gang. Culture er ekte jamaicansk roots, reggae. Mye av Cultures suksess for vokalist og låtskriver Joseph Hill æren for. Ofte blir Hill bare omtalt som «Culture». Culture har hatt en rekke reggaeslagere og er kjent for å spre et budskap om ikke-vold og Rastafar-I. Noen av de meste kjente Joseph Hill og Culture sangene er «Two Sevens Clash», «Calling Rastafari», «See Them a Come», «Natty Dread Taking Over» og «Get Ready to Ride the Lion to Zion». Joseph Hill kommer fra landsbygda på Jamaica, nærmere bestemt fra Linstead, St. Cathrine Parish, Jamaica. Musikk ble en stor del av oppveksten til Joseph Hill, han ble tidlig rastafarianer hvor reggaemusikken står spesielt sterkt, og viste interesse for de nye musikksjangerene som begynte å spire på Jamaica på den tiden, slik som Rock Steady og Reggae. På starten av 1970-tallet var Joseph Hill et medlem av gruppa Soul Defenders. Her både koret han og spilte perkusjon. Uansett ble det bare med et par singel-innspillinger for gruppa Soul Defenders og bandet gikk raskt i oppløsning. Et par år senere fikk Joseph Hill en forespørsel om å danne en roots reggae vokaltrio sammen med sin fetter, Albert Walker, og en venn av han, Roy «Kenneth» Dayes. Hill takket gladelig ja, og startet å arbeide med sine nye partnere. Trioen kalte seg først African Disciples, men skiftet etterhvert navn til Culture før de ga ut sitt første album "Two Sevens Clash". "Two Sevens Clash" er en veldig spirituell plate, og er trolig det eneste albumet i verdenshistorien som har fått et helt land til å lukkes i 24 timer. Dette skjedde 7. juli 1977 på Jamaica. Hill forutså at noe ville skje på denne dagen. Etterhvert gikk det dommedagsrykter over hele øya. Jamaica gikk ikke under i 1977, men det som faktisk skjedde 07.07.77 var at det kom et voldsomt uvær. Lynest slo ned i et stort tre rett ved politistasjonen i Kingston og det begynte å brenne. Videre fulgte Culture på med albumene "Harder Than the Rest" i 1978, "Cumbolo" og "Internasional Herb", begge i 1979. Culture var også med på den velkjente One Love Peace Concert i 1978, hvor bla artister som Bob Marley, Peter Tosh, Jacob Miller og flere andre var til stede. Culture turnerte mye i Europa på denne tiden, spesielt i Storbritannia. Culture hadde da The Revelutioneries som «backing-band», som inkluderer en ung Robbie Shakespeare på bass og en ung Sly Dunbar på trommer. I 1982 ble trioen splittet, og Joseph Hill gikk solo mens Albert Walker og Roy Dayes prøvde lykken sammen. Men Culture ble i dannet på nytt av de samme medlemmene fire år senere, 1986. Selv om Roy «Kenneth» Dayes forlot Culture i 1993 til fordel for egen solokarriere fortsatte Culture å levere knall sterke reggaealbum opp gjennom hele 1990-tallet og regnes som en av de mest innflytelsesrike reggaegruppene noensinne. I 2001 utga Culture "Humble African" og i 2003 "World Peace". Begge platene ble tatt i mot med åpene armer av reggaefans. Joseph Hill blir sett på som en av de største personlighetene i Jamaicanskmusikk og Reggae. 19. august 2006 døde Joseph Hill i Berlin, mens han var på turne. Til tross for Joseph Hills død eksisterer Culture fortsatt med hans sønn Kenyatta Hill som vokalist. Rastafarianisme. Bandet er en av flere reggae-grupper som er knyttet til religionen rastafarianisme, og en av deres tekster er utgitt på norsk i antologien "Svart Messias" (2011) som inneholder tekster fra ulike afroamerikanske religiøse retninger. Always on My Mind. «Always on My Mind» er en sang som er skrevet av Johnny Christopher, Mark James og Wayne Carson Thompson og ble opprinnelig innspilt av Brenda Lee og ble utgitt 12. juni 1972. Men det var en innspilling av Elvis Presley samme år som gjorde sangen kjent og denne ble solgt til 16. plass på Billboards countryliste i USA. Pet Shop Boys spilte inn en versjon i 1987, i anledning av 10 årsmarkeringen for Elvis' død, og denne nådde en toppplassering i det daværende Vest-Tyskland og til kom på blant de ti beste på Billboards singelliste. Øvrige som har kjente versjoner, er særlig Willie Nelson, men også B.B. King, Michael Bublé og Mary Elizabeth McGlynn. Sangen er også på SingStar Legends. Skipanes. Skipanes (, dansk: "Skibenæs") er en bygd på Færøyene. Den ligger ved Skálafjørður på Eysturoy, og er en del av Runavíkar kommuna. Stedet var havn i vikingtiden, og Tróndur í Gøtu hadde skipene sine liggende her omkring år 1000. Det er ikke kjent hvorvidt stedet var bebodd den gangen, men dagens bebyggelse ble grunnlagt som en "niðursetubygd" rundt 1840. 1. januar 2010 hadde Skipanes 60 innbyggere, mot 75 i 1985. TV-aksjonen 2006. TV-aksjonen 2006 var den 33. TV-aksjonen og ble gjennomført til inntekt for Leger Uten Grenser. Aksjonen ble gjennomført søndag 22. oktober 2006. De innsamlede midlene fra TV-aksjonen gikk til å «sikre medisinsk hjelp til ofrene for kriser, krig og konflikt utenfor medienes søkelys». Aksjonen ble i all hovedsak gjennomført av bøssebærere, og det ble til sammen samlet inn 206 millioner kroner. Kronprins Haakon var aksjonens høye beskytter, mens Ingerid Stenvold, Christian Borch og Dag Erik Pedersen var programledere for TV-sendingen. Jens Wenningsted. Jens Wenningsted (døpt 9. mai 1807 i Tórshavn, død 5. januar 1887) var en færøysk skredder og politiker. Han var sønn av Kristine Venigsted og kaptein og kommandant E.M.G. von Løbner. Han var gift med Maren Winther. Wenningsted satt på Lagtinget for Suðurstreymoy fra 1855 til 1857. Ziggy Marley. Ziggy Marley (født David Marley 17. oktober 1968) er reggaelegenden Bob Marley og Rita Marleys eldste sønn. Han har gitt ut mange album og var en av de mest fremtredende reggaeartisten på 1990-tallet. I 1979 lagde han gruppa "the Melody Makers", sammen med sine eldre søstre Sharon og Cedelle og lillebroren Stephen. Bandet har til og med år 2008 gitt ut 14 plater, inklusive en «The Best of -». I tillegg har Marley gitt ut to soloplater Damian Marley. Damian Marley (født 21. juli 1978) er sønn av reggaelegenden Bob Marley og Cindy Breakspeare (kåret til Miss World 1976). Han er artist og rastafarianer. Damian Marley er mest kjent gjennom sitt eget arbeid innenfor musikk. Knút Wang. Knút Wang (født 10. september 1917 på Kaldbak, død 22. januar 1976) var en færøysk pressemann og politiker (FF). Han var først fisker, og senere journalist fra 1941. Han var redaktør i "Dagblaðið" 1942–1946 og 1947–1975. Medlem av Útvarpsnevndin (kringkastningsrådet for Útvarp Føroya) i flere år fra 1956. Formann i Havnar Sjónleikarfelag 1967–1974. Wang satt på Lagtinget 1958–1974, innvalgt fra Suðurstreymoy. Andrew Tosh. Andrew Tosh (Andrew McIntosh, født 19. juni 1967 i Kingston) er en jamaicansk reggaeartist og rastafarianer. Han er sønn av reggaeartisten Peter Tosh og ligner sin far, både utseende og musikalsk. Andrew Tosh hadde sin debut i sin fars begravelse i 1987. I 1989 mottok Andrew Tosh grammy for beste reggaealbum, «Make Place For The Youth». Bunny Wailer er onkelen til Andrew Tosh. The Wailers (reggaeband). The Wailers er et jamaicansk reggaeband. Gruppen er mest kjent for å være Bob Marleys trofaste band. Bandet ledes av den verdenskjente reggaebassisten Aston «Familyman» Barrett. The Wailers ble dannet i 1963 av Bunny Wailer, Peter Tosh og Bob Marley. Gruppa har hatt mange medlemmer siden den gang og er fortsatt aktive. Jamaica Flaktveit. Flaktveit er et boligområde i Åsane bydel i Bergen, som ligger mellom Nyborg i nord, Rolland i vest, Hjortland i sør og Blindheim i øst. På Flaktveit er det mest rekkehus og lavblokker, og noe villabebyggelse. Hovedveiene i området er Flaktveitvegen og Flaktveitsvingane. På Flaktveit ligger også Breimyra ungdomsskole, Flaktveit skole, Flaktveit stadion og servicesenteret Ulvedal Torg. Flaktveit Idrettsklubb har tilhold i området, den ble stiftet i 1994. Flaktveit omfattes av grunnkretsene Flaktveit, Flaktveitrinden, Flaktveittræet, Bekkjarkrokane og Flaktveitleitet, med totalt 5 082 innbyggere 1. januar 2012, og et areal på 1,36 km². Andreas Weihe. Andreas Hans Emil Christian Weihe (født 7. juli 1867 på Selatrað, død 16. november 1946) var en færøysk kongsbonde og politiker (SB). Han satt på Lagtinget for Eysturoy fra 1903 til 1910, og var med på å stifte Sambandsflokkurin i 1906. Weihe var også med på å stifte Føroya Fornminnisavn, og skrev to historiske bøker. Weihe var bror av Hans Petur Weihe. Rolland. Rolland er et boligområde i Åsane bydel i Bergen, mellom Flaktveit i øst, Nyborg i nord og Ulset i vest. I området er det mest rekkehus og lavblokker, og noe villabebyggelse. Her ligger også Rolland skole og avdelingene Storåsen skole og Kollåsen skole, samt idrettsanlegg. Det finnes eget lege og tannlegesenter. Rolland omfattes av grunnkretsene Kollåsen, Rolland, Storåsen og Åmundsdalen, med totalt 3 668 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 1,66 km², av dette 0,01 km² ferskvann. Hans Petur Weihe. Hans Petur Weihe (født 15. august 1868 på Selatrað, død 25. april 1953) var en færøysk kjøpmann, skipsreder og politiker. Han hadde realeksamen fra 1883, og gikk skole og drev handel i Danmark 1883–1895. Weihe var borgermester i Nes kommuna i mange år, og satt på Lagtinget for Eysturoy 1899–1903. Nyborg (Bergen). Nyborg er et bolig-og næringsområde i Åsane bydel i Bergen, omgitt av Dalabygda og Langavatnet i nord og øst, Flaktveit og Rolland i sør og Ulset i vest. I området ligger også Liavatnet og Forvatnet. Her ligger også kjøpesenteret Gullgruven senter og mye annen næringsvirksomhet, Kyrkjekrinsen skole, Li skole, Åsane videregående skole, lavblokker, rekkehus og eneboliger. Hovedveiene er motorveien Åsaneveien, Åsamyrane, Liamyrane, Liavegen, Litleåsvegen og Langarinden. Like nord for Nyborg ligger Åsane gamle kirke og kirkegård. Nyborg omfattes av grunnkretsene Li, Litleåsen og Vågsbotn, med totalt 2 264 innbyggere 1. januar 2012, og et areal på 1,51 km², av dette 0,14 km² ferskvann. De nærliggende jordbruksbygdene Blindheim og Dalabygda har postadresse Nyborg. Peugeot 407. 407 er en personbil i Peugeots 400-rekke. Den etterfulgte Peugeot 406 i 2004. Bilen deler plattform med Citroën C5 og produseres i Rennes i Bretagne. Bilen ble produsert for det europeiske markedet frem til 2011, da den ble etterfulgt av Peugeot 508. I Kina ble i 2010 en mellomting mellom en fornyet utgave av en Peugeot 407 og en forlenget versjon av Peugeot 308 lanseres under navnet Peugeot 408. Modellutvalget omfatter en 4-dørs sedan, 2-dørs coupé og 5-dørs stasjonsvogn. Bilen kan skaffes med flere forskjellige bensin- og dieselmotorer. Bilder. Klikk på bildene for å se dem i stort format. Hans Iversen. Hans Iversen (født 16. desember 1886 i Kvívík, død 1. mai 1984) var en færøysk kjøpmann og politiker (SB). Han var borgermester i Kvívíkar kommuna 1912–1918. Iversen satt på Lagtinget for Norðurstreymoy 1932–1936 og 1940–1966. Møtte fast som vararepresentant for Mikkjal Samuelsen 1939–1940. Iversen var også medlem av Landstinget fra 4. august til 21. september 1953, da Landstinget ble oppløst. Måneskinn og tåke. "Måneskinn og tåke" er et musikkalbum utgitt av rockegruppa Moys i 2009. Dette er bandets fjerde plate og deres første på åtte år. Denne gangen har Moys valgt å sette musikk til forfatteren Ragnhild Jølsens tekster og dette gjenspeiles tydelig i stemningene på plata. Moys er tilbake i et tyngre og mørkere musikalsk landskap enn på forgjengeren "Replika", men samtidig er sounden mer moderne enn noensinne. Produsent Willy Lærum Martinsen har gitt bandet et nytt, potent og slagkraftig lydbilde, som gjenspeiler atmosfæren og stemningen som skapte disse låtene. Musikken er fortsatt dominert av tunge gitarer, men stemningsfulle synthesizere setter også sitt preg på musikken. Ulset. Ulset er et bolig- og næringsområde sentralt i Åsane bydel i Bergen, omgitt av Mjølkeråen, Morvik, Nyborg, Rolland og Tertnes. Hovedveiene er motorveien Åsaneveien og Hesthaugveien. På Ulset ligger Åsane Storsenter og IKEA, U. Pihl videregående skole, Blokkhaugen skole, Haukedalen skole, Ulsetskogen skole, Vestlandshallen, Åsanehallen, Åsane brannstasjon, Åsane bussterminal, Åsane kirke og blandet boligbebyggelse, samt en rekke andre næringsvirksomheter og offentlige servicefunksjoner, distriktpsykiatrisk senter og sykehjem. Ulset omfattes av grunnkretsene Ulset, Skinstø, Haukedal, Prestestien, Fossekleiva, Blokkhaugen og Åstveitskogen, som hadde til sammen 6 549 innbyggere 1. januar 2012 og et samlet areal på 4,07 km², av dette 0,01 km² ferskvann. Ingi Olsen. Ingi Olsen (født 5. januar 1969) er en færøysk bankmann og politiker (FF). Han har vært vararepresentant til Lagtinget flere ganger, og møtte fast for Heðin Zachariasen fra 2007 til 2008. Olsen var da medlem i Lagtingets næringskomité. Varamedlem til tre komiteer og delegasjonen til Vestnordisk Råd. Olsen er bosatt i Vestmanna, hvor han er ansatt i BankNordik. Liste over reggaeartister. Dette er en oversikt over noen av de mest kjente reggaeartistene, musikerne og -bandene gjennom tidene. Artistene er i alfabetisk rekkefølge. Tertnes. Tertnes er et boligområde i Åsane bydel i Bergen, mellom Morvik og Ulset i nord, Åstveit i sør og Byfjorden i vest. Her ligger Tertnes skole, Åstveit skole, Tertnes videregående skole og idrettsanlegget Åstveithallen, forøvrig mest eneboliger og noe blokkbebyggelse. Tertnes er også tilholdssted for Tertnes Idrettslag. Tertnesveien er hovedveien gjennom området. Tertnes omfattes av grunnkretsene Tertnes, Danmarksneset og Kvernevikstemma, med totalt 3 376 innbyggere 1. januar 2012 og et samlet areal på 1,85 km², hvorav 0,04 km² ferskvann. Morvik. Morvik er et boligområde i Åsane bydel i Bergen, mellom Mjølkeråen i nord, Ulset i øst, Tertnes i sør og Byfjorden i vest. Morvikvegen og Hesthaugvegen er hovedveiene gjennom området, som for det meste består av tettbebyggelse med eneboliger og rekkehus. Morvik omfattes av grunnkretsene Morvik, Morvikbotnane og Kringstølen, med totalt 3 057 innbyggere 1. januar 2012 og et samlet areal på 1,79 km². Jimmy Cliff. Jimmy Cliff (født James Chambers 1. april 1948, i Somerton District, St. James på Jamaica) er en verdenskjent ska og reggaeartist. Jimmy Cliff startet sin karriere som låtskriver allerede på barneskolen, hvor han skrev sine egne tekster og sang dem selv. Senere flyttet han til Kingston for å gå på skole, men ble tidlig oppslukt av den voksende musikkulturen i hovedstaden. Cliff regnes som en av de virkelige store artistene fra Jamaica. Han har vunnet en rekke priser for sitt musikalske arbeid. Jimmy Cliffs mest kjente sanger er titellåten fra filmen "The Harder They Come" (1972), «Many Rivers to Cross» (1970) og «Wonderful World, Beautiful People» (1970). Coverversjoner av Cliffs låter. «You Can Get It If You Really Want» Kasaï-Oriental (provins). Kasai-Oriental på kart over DR Kongo Kasai-Oriental er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Hovedstad og største by heter Mbuji-Mayi. Guvernøren heter Alphonse Ngoyi Kasanji. Før reformen i 2009 ble provinsen kalt Tshilenge distrikt. Provinsen er km² og har vel innbyggere. De fleste tilhører lubaene, som er en undergruppe av bantu. Grenser og territorier. Provinsen grenser mot Kasai-Occidental i vest, Équateur i nord-vest, Orientale i nord-øst og Maniema i øst. Diamanter. Kasai-Oriental er en av de regionene som produserer mest diamanter i hele verden. Selskapet Société Minière de Bakwanga står for produksjonen av 10 prosent av verdens industridiamanter målt i vekt, noe som gir den største opphopning av diamanter i verden i området, mer enn i Kimberley i Sør-Afrika. Det meste av produksjonen skjer i hovedstadsområdet. Kasaï-Occidental. Kasaï-Occidental eller Vest Kasai var en provins i Den demokratiske republikken Kongo til 2009. Hovedstad og største by var Kananga. Provinsen grenset mot Bandundu i vest, Équateur i nord, Kasai-Oriental i øst og Katanga sør-øst. I sør grenset provinsen mot landet Angola. Guvernøren var Tresor Kapuku Ngoy. Arealet var 154.742 km² og folketallet var 3.337.000 (1998), noe som gav en befolkningstetthet på 21,6 Équateur (tidligere provins). Den grenser mot provinsene Orientale, Kasai-Oriental, Kasai-Occidental og Bandundu. Hovedstaden og den største byen er Mbandaka. Joseph Hill. Joseph Hill (født 22. januar 1949 i St. Catherine i Jamaica, døde 19. august 2006 i Berlin) var vokalist og låtskriver for roots reggaegruppen Culture. Cultures mest solgte album er «Two Sevens Clash» (1977) og «International Herb» (1979). Joseph Hill var rastafarianer og en meget kreativ, spirituell mann. Dette kommer godt fram i musikken hans. I 1977 drømte Joseph Hill at et stort uvær ville ramme Kingston og lynet slo ned i politistasjonen. Bare en uke etter at Joseph Hill drømte denne drømmen ble Kingston rammet av et voldsomt uvær. Lynet slo ned i et stort tre rett utenfor politistasjonen og begynte å brenne. Dette uttrykker Joseph Hill i sangen «Two Sevens Clash», som senere ble tittelnavnet på hans gjennombruddsalbum. Joseph Hill ble også skutt i brystet av en gjeng væpnede renere på Jamaica, men takket være en Haile Selassie I medaljong ble han reddet. Kulen traff ikonet av Haile Selassie I og skaddet Hill knapt. Joseph Hill har gitt ut en rekke album med sin fetter Albert Walker og Roy «Kenneth» Dayes igjennom gruppen Culture. Gyula Horn. Gyula Horn (født 5. juli 1932 i Budapest) er en ungarsk politiker og var først utenriksminister i Ungarn fra 1989 til 1990, som den siste person som holdt denne posten under det pro-sovjetiske sosialistiske regimet, og statsminister i Ungarn fra 1994 til 1998 i en sosialistisk-liberal koalisjon. Han blir helst husket fordi han spilte en stor rolle med å lette på jernteppet i 1989 for Øst-Tyskland. Dette bidro senere til at Tyskland ble gjenforent. Han jobbet i Finansdepartementet fra 1954 til 1959. I 1959 fikk han jobb i UD, først som en tjenestemann i den uavhengige sovjetiske avdelingen. I 1960 ble han diplomat i de ungarske ambassadene i Bulgaria og Jugoslavia. I 1954 ble Horn medlem av det ungarske kommunistpartiet som ble kalt ungarske arbeideres parti (MDP). I november 1956 ble han med i det ungarske sosialistiske arbeiderparti (MSzMP) som ble etablert av János Kádár i 1956 for å lede knusingen av den ungarske revolusjonen som var mot sovjetisk okkupasjon og et kommunistisk styre av Ungarn. Gyula Horn ble valgt til statsminister for republikken Ungarn den 15. juli 1994. Han ble valgt til parlamentet i 1990 og har beholdt denne plassen sammenhengende siden den gang. Selv om han oppga lederskapet av partiet etter at sosialistene tapte valget i 1998 har han fremdeles stor innflytelse innen partiet, delvis på grunn av hans personlige popularitet blant eldre velgere. I årene etter 2002 har han ikke vært veldig aktiv i politikken. Gabriel Schanche Kielland. Gabriel Schanche Kielland (født 4. mars 1760 i Stavanger, død 5. mars 1821 i Stavanger) var norsk forretningsmann og konsul. Han arvet en betydelig formue og fortsatte farens handelshus under navnet «Jacob Kielland & Søn». Sjef for Stavangers borgervæpning 1784. Formann for byens eligerede menn 1786-1821. Som britisk visekonsul, prøyssisk konsulatmandatar og hamburgsk visekonsul hadde han betydelige inntekter dels i forhandlinger med kaprere og innløsning av priser, dels i form av provisjon ved auksjoner over vrakgods. Ved urolighetene med England 1801 organiserte han borgervæpningen og innredet batteriene i hensiktsmessig stand. Han mottok Kongens Gullmedalje for edel dåd 17. juni 1803, utnevnelse til kongelig agent med justisråds rang desember 1803, og ridder av Dannebrogordenen 1809. Kielland igangsatte 1799 byggingen av Ledaal til sommerbolig. Praktbygget sto ferdigstilt 1803, og var siden sete for en pompøs selskapelighet. Jens Zetlitz var en viktig bidragsyter ved festlighetene. Ved valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll var det et lengre sykeopphold som hindret ham fra å stille som kandidat. Innvalgt som Stavangers stortingsrepresentant 1815, men avsto fra vervet av hensyn til sin svake helse. Ved hans død ble «Jacob Kielland & Søn» regnet som landets førende handelshus. Sly Dunbar. Sly Dunbar (født Lowell Fillmore Dunbar 10. mai 1952 i Kingston på Jamaica) er en av Jamaicas aller mest profilerte trommeslagere. Han er et stort navn innenfor dub og reggae. Sly Dunbar er mest kjent fra duoen «Sly and Robbie» som han startet sammen med bassisten Robbie Shakespeare. Begge to spilte i bandet The Revolutioneries før de gikk for egen karriere. Fra 1978–1980 var Dunbar med i Word, Sound and Power, bandet til Peter Tosh. I 1980 startet han plateselskapet Taxi Records sammen med Shakespeare. Dunbar arbeider både som produsent og trommeslager og har jobbet med mange av verdens beste artister, blant andre Bob Dylan, Peter Tosh, Rolling Stones, Culture, Herbie Hancock, Grace Jones, The Gladiators, Black Uhuru, Gregory Isaacs, The Wailing Souls samt mange flere. Dunbar har bare utgitt et soloalbum, Dubalbumet "Sly and Wicked", til tross for alle de platene han har vært med å spilt inn og produsert. Cindy Breakspeare. Cynthia Jean Cameron Breakspeare (født 24. oktober 1954 i Toronto i Canada) er jazzmusiker og tidligere modell. Hun flyttet til Jamaica da hun var fire år gammel. Cindy Breakspeare ble kåret til Miss World i 1976. Sammen med den jamaicanske reggaelegenden Bob Marley fikk hun i 1978 sønnen Damian Marley, som senere skulle bli rastafarianer og artist som sin far. Cindy Breakspeare fikk to barn (1982 og 1986) senere med canadieren Tom Tavares-Finson. Anne Holsen. Anne Holsens gravsted på Nordre Gravlund Anne Bolette Holsen (født 21. juli 1856 i Bergen, død 1. juni 1913 i Kristiania) var en lærer og kvinnesaksforkjemper. Sammen med blant annet Gina Krog og Anna Rogstad var hun med og stiftet Kvindestemmeretsforeningen (KSF) i 1885. På hennes initiativ startet den første framhaldsskole for jenter i Oslo i 1900. Etter at kvinner fikk stemmerett til kommunevalg i 1901, ble hun innvalgt i kommunestyret i Oslo som representant for Kvindestemmerettsforeningen. Anne Holsen ligger begravet på Nordre Gravlund i Oslo. Borg. Borg (norrønt "borg", trolig beslektet med "berg") er en form for festning (fra lavtysk "festung" i betydningen «bestandig», «hardt», «sterk»), festningsverk med tårn og ringmur, som siden ble til slott uten festningsverk. Begrepet borg i dets strenge form betyr både boligområde og festningsverk fra middelalderen. Begrepet festning er et mer generelt uttrykk for enhver form for festningsverk, borg inkludert. Allerede i forhistorisk tid bygde primitive samfunn fra steinalderen til jernalderen forsvarsanlegg på toppen av høyder, berg og fjell, i Norge kjent som bygdeborger. Fra Harstad i nord til Sørlandet er i alt 400 bygdeborger funnet, tilsvarende finnes i hele Europa. Keltiske "oppidia" og romerske festninger (latin "castellum") er forgjengerne til middelalderens borger som ble oppført under føydalismen. Byggingen startet i Det karolinske riket i dagens Frankrike på 800-tallet, og deretter i stor stil i de fleste land, med særlig mange borger i de økonomiske kjerneområdene Frankrike, Spania, Tyskland og De britiske øyer. Da kanoner og krutt kom på midten av 1200-tallet, ble behovene for krigføring endret i Europa, og middelalderborgens tid var ute. Det førte til at andre typer festningsverker måtte konstrueres. Mange borger ble da bygget om til slott. Tilsvarende konstruksjoner i Russland (Kremlin) og fra det føydale Japan (Shiro) blir også betraktet som borger. Etymologi. En typisk avbildning av middelalderborgen, her en illustrasjon fra en tysk skolebok ("Lehmann's kulturhistorische Bilder". Leipziger Schulbildverlag). Begrepet «borg» har germansk og norrøn opprinnelse og er muligens beslektet med «berg», og har antakelig forbindelse med at bygdeborger ble reist på en høyde eller et berg. I Tyskland ble det gammelhøytyske ordet "burg" benyttet for store befestede bosetninger og skanser, men ble også benyttet for byen (se Borgerskap). Fra 1200-tallet ble borgene i Norge også kalt for hus (Akershus festning, Bergenhus). Da borgenes forsvarsegenskaper fra sen høymiddelalder ble mindre viktige ble snarere betydning som kostbar bolig for adelen og monarken framhevet, og borger som ble bygget etter høymiddelalderen ble oppført som storslåtte slott. «Slott» kommer fra lavtysk "schloss", og dets opprinnelige betydning var «lås», noe som er innelukket, befestet. Begepet fikk siden betydningen stor, flott bygning som tilhører en adelig eller kongelig person. Borger og slott har samme ord på engelsk, "castle", og er avledet fra det latinske ordet "castellum", diminutiv (forkortningsord) for "castrum" som betyr «befestet sted». Angelsaksisk "castel", fransk "château", spansk "castillo", italiensk "castello", og andre europeiske ord er alle avledet fra castellum. Selv om de overstående begrepene er avledet fra samme latinske ord, så er de ikke alltid benyttet for samme konstruksjon. Det fransk "château" har fått betydning slott, et storstilt herregodshus på landet, uavhengig av bygningens eventuelle forsvarsverk. På tysk som norsk skilles det mellom "burg"/borg og "schloss"/slott, som nevnt over. I Spania benyttes det katalanske ordet "castile", men for en befestet bolig på en høyde tilhørende adelen eller monarken benyttes fortsatt det opprinnelig mauriske begrep "alcázar". I keltiske land finnes "caer" eller "castell" (walisisk), "dún" eller "caisleán" (irsk), "dùn" og "caisteal" (skotsk-gælisk). Shiro figurer framtredende i japansk historie hvor den føydale daimyō bodde i dem. Egenskaper og vesen. Svært forenklet kan en borg defineres som «en privat, befestet bolig». Dette står i kontrast til tidligere befestninger som angelsaksisk "burh" og befestede byer som Konstantinopel eller Antiokia ved Orontes; borger var ikke felles forsvarsverk men privat eid og bygd av lokale føydale herrer. På slutten av 1900-tallet var det en tendens til å knytte ytterligere kriterier til definisjonen av en borg, som for eksemplar at den måtte være eid av en føydalherre. Bakgrunnen for dette var at borger ble knyttet til middelalderen, men det reflekterte ikke nødvendigvis hva middelalderens mennesker kalte borger. I løpet av det første korstog (1096–1099) møtte frankerne befestede bosetninger og festninger som de vilkårlig kalte for borger, men som ikke ville bli betraktet som sådanne under en moderne definisjon. Borger tjente en rekke hensikter, de viktigste var militære, administrative og innenrikspolitiske. Fra begynnelsen av var en borg en militær institusjon med den enkle hensikt å være en trygg forsvarsmekanisme som beskyttet mot fienden. Foruten å være en forsvarsstruktur kunne borger også være et ledd i en offensiv strategi; både som et hovedkvarter og som base for operasjoner og angrep i og på fiendtlig territorium. Begge disse bruksformene var åpenbare når man studerer normanniske festninger og borger i England som ble etablert av angriperne for å pasifisere den innlandske befolkningen. Etterhvert som Vilhelm Erobreren rykket frem gjennom England ble det nødvendig for ham å befeste nøkkelposisjoner for å sikre de områdene han hadde erobret. I perioden 1066 til 1087 etablerte han 36 borger, som eksempelvis festningen Warwick Castle som han benyttet for å slå ned opprør i engelske Midlands. En ny forståelse, hvor en ser borger mer som sosiale strukturer enn militære institusjoner, har utfordret den gjeldende definisjonen. Mot slutten av middelalderen mistet borgene sin militære betydning og ble viktigere som boliger og uttrykk for makt. Det engelske begrepet "castle" er tidvis benyttet for citadell (indre festning eller forsvarsverk) som festningene Badajoz og Burgos i Spania, eller et mindre frittliggende "forts d'arrêt" i moderne tid. I Storbritannia benyttes begrepet "castle" også for å referere til festningsverker i jernalderen som på norsk kalles for bygdeborger, eksempelvis Maiden Castle i Dorset. Bruken av det spanske begrepet "castillo" kan være tilsvarende villedende da det kan referere til både «ekte» borger og andre festningsverker, eksempelvis festningen Castillo de San Marcos. Utvikling. En borg var ikke bare en bastion og et sted for å holde på fanger, men også et sosialt sted hvor en ridder eller en herre kunne underholde sine likemenn. Over tid fikk estetikken til borgens form og utseende økt betydning ettersom dens framtoning og størrelse begynte å reflektere eierens prestisje og makt. Borger ble bygd både med defensiv og offensiv hensikt, men over tid ble de som regel komfortable hjem som utviklet seg innenfor de befestede murene. Et eksempel er Windsor Castle, først konstruert som en normannisk erobringsfestning, men i dag hjemmet for dronningen av Storbritannia. Den første begynnelse. Oppsamlingen av rikdom og ressurser som mat i oldtidens samfunn førte til et behov for beskyttelse og forsvarsstrukturer. De tidligste festningsverker har sine ulike opprinnelser i området i Midtøsten som kalles for Den fruktbare halvmåne, i Indusdalen, i oldtidens Egypt, og i Kina hvor de var bosetninger beskyttet av store murer. Det Nordlige Europa var senere ute i å utvikle forsvarsstrukturer og det var ikke før i bronsealderen at festningsverker på høyder, berg og fjell, såkalte bygdeborger, ble etablert. Disse spredte seg over hele Europa i løpet av jernalderen. De skilte seg fra sine østlige motstykker ved å hovedsakelig bruke jordverk framfor stein som bygningsmateriale. Mange jordverk har overlevd til i dag, sammen med spor etter palisader og pæleverk som var en del av forsvarsvollene. På 100-tallet f.Kr. ble "oppida" utviklet i det sentrale Europa, det er og det latinske navnet på bosettingene i et romersk administrasjonssentrum og referer ikke utelukkende til romerske bosetninger. Julius Cæsar beskrev de større jernalderbosettingene han erobret i Gallia som "oppida", og begrepet blir nå brukt om større før-romerske byer i Vest- og Sentral-Europa. Disse var tettbefolkede bosetninger som ofte hadde forsvarsanlegg rundt husene, eksempelvis oppidum i tyske Manching i Bayern og hadde utviklet seg fra bygdeborgene. Romerne møtte befestede bosetninger som bygdeborger og oppida da de utvidet sitt territorium ved erobring inn i nordlige Europa. Selv om disse var primitive var de også ofte effektive og krevde utstrakt bruk av beleiringsmaskiner og andre former for beleiringsvåpen og teknikker for å erobre, eksempelvis som i slaget ved Alesia. Romernes egne befestningsanlegg ("castra") varierte fra enkle midlertidige jordverk kastet opp av hæren mens de forflyttet seg, til omfattende permanente steinkonstruksjoner. Mest kjent er det omfattende forsvarsanlegget Hadrians mur som beskyttet romersk Britannia fra piktere i nord. Dette innbefatter er en omfattende befestet voll, 117 km lang, bygget opp av stein og torv, og ble påbegynt i år 122. Romerske festninger var generelt rektangulære med avrundete hjørner. Den romerske ingeniøren Vitruvius var den første som bemerket tre hovedfordeler med tårn bestående av runde hjørner: mer effektiv bruk av stein, forbedret forsvar mot rambukker og mer hendig mot brannbomber. Kunnskapen om disse fordelene forsvant sammen med Romerrikets kollaps på 400-tallet og det var ikke før på 1200-tallet at disse fordelene igjen ble oppdaget. De første eksempler. a>.De tidligste nedtegnede strukturene som historikerne anerkjenner som «borger» ble bygget på slutten av 800-tallet, og inkluderte tre-, jord- og steinstrukturer. Romerske festningsverk, eller andre romerske byggverk, ble ofte omgjort til borger eller tilsvarende strukturer i begynnelsen av middelalderen. Et kjent eksempel er Castel Sant'Angelo, også karakteristisk nok kalt for «Engelsborgen» på norsk. Bygningen ligger ved Tiberen i Roma, nær Vatikanet, og den ble bygd en gang mellom 135 og 139 av keiser Hadrian som et mausoleum for ham og hans familie. Bygningen ble senere benyttet som en festning og en borg så tidlig som i 537 under Goterkrigen, men er i dag et museum. Andre middelalderborger som har sin opprinnelse fra senantikken er bevart i Brescia og Trento i Italia. Under karolingertiden er det attestert konstruksjon av nye festninger, men disse synes å ha vært knyttet hovedsakelig til forsvar av grensene og statseiendommer, og retten til å bygge borg var et kongelig privilegium. I 864 sendte Karl den skallede ut et edikt som ga ordre om ødeleggelsen av private festninger som var blitt reist uten hans tillatelse. Mot slutten av 800-tallet skjedde det endringer, antagelig på grunn av presset fra sporadiske, men stadige hyppigere angrep fra utenlandske angripere som vikinger nordfra, muslimer sørfra og madjarere øst fra, og på grunn av den generelle nedgangen til Frankerriket. Tapet av en sentralisert autoritet førte til en voldsom spredning av private festninger og borger. Det skjedde samtidig en økende befestning av byene, klostre, havner og rurale bosetninger på landet i denne perioden. I 906 ba en diakon i Verona keiser Berengar av Friuli om tillatelse til å bygge en borg i Nogara «på grunn av hedningenes herjinger». Château-Gaillard, viser muren som omkranser tårnet. Da Frankerriket brøt sammen og delte seg i hertugdømmer og grevskap førte fraksjonenes maktkamp til en militær infrastruktur for å beskytte sine rettigheter, sine besittelser og sine folk. Det er også innenfor denne historiske kontekst at føydalismen begynte å vokse fram som system. De tidligste borgene begynte som en integrert del av føydalismen; den beskyttet boligen til herren; ga beskyttelse for hans tilhengere som garanti for deres føydale løfter om lojalitet og lydighet, mens borgens garnison var dannet av herrens ledsagere som del av deres føydale plikter. Det er mange eksempler på de føydale forsvarsprogrammene som fortsatt eksisterer. På 900-tallet begynte Fulko III, greve av Anjou, også kalt for Fulko Nerra, en omfattende bygging av borger i Loiredalen for å kontrollere sitt grevskap Anjou og i nabolandet Touraine. I Normandie på samme tid vokste en militær stat med et utstrakt nettverk av borger og føydale allianser. Tilsvarende arrangement i henhold til forsvar av landområder skjedde også i andre deler av Europa på samme tid. Borger ble introdusert på de britiske øyer en gang tidlig på 1000-tallet av de normannere som kong Edvard Bekjenneren, selv like mye normannisk som angelsaksisk, inviterte til sitt rike. De ble særlig i Herefordshire, og ikke langt fra Ludlow bygget normanneren Richard FitzScrob en sterk borg en gang rundt 1050. Da Vilhelm Erobreren invaderte England i 1066 brakte han med seg den praksis å bygge borger for å beskytte og holde på de landområder som han erobret, den gang vanlig på kontinentet, men i liten grad benyttet på de britiske øyer. En del av de tidligste gjenkjennelige borger var befestede boliger og haller, beskyttet av en defensiv mur. Haller eller herresete som fungerte som bosted for høyerestående personer, høvdinger eller herrer, har eksistert siden de tidligste tider over hele Europa. I løpet av de usikre tidene som fulgte sammenbruddet av en sentral autoritet etter karolingertiden, ble det nødvendig med sterkere beskyttelse for beboelsen og eiendommene. Som et resultat ble haller av tre erstattet av langt sterkere steinbygninger så tidlig som på 900-tallet. Eksempler er blant annet Langeais og Doué-la-Fontaine i Frankrike. Motte-and-bailey. Festninger av typen motte-and-bailey ble anlagt tilsvarende som mange av de tidlige borgene. Et vesentlig trekk ved disse var en sirkelrund jordhaug, flat på toppen, som ble omgitt av en tørr eller vannfylt vollgrav. Flaten på toppen ble innsirklet av en palisade av tømmer, pæleverk, og et tårn som også kunne fungere som bolig, kjent som borgtårn (engelsk "keep"). Denne kunstige jordhaugen omgitt av borggrav ble på gammelfransk kalt "motte" (latin "mota"), et ord som fortsatt er vanlig i franske stedsnavn. I tillegg til jordhaugen ble vanligvis en borggård eller ytre borgmur (engelsk "bailey"), kalt "basse court", i form av en hestsko vanligvis føyd til slik at haugen sto på linje med "enceinte". Det sistnevnte huset boliger, stall, lager, smie og en brønn. Disse jordverkene ble gravd opp fra omkretsens område, og etterlot seg således en forsvarsvoll. I flere tilfeller synes det som om "motte" (jordhaugen) var et senere tillegg til en allerede eksisterende trebebyggelse, omgitt av palisade av treverk. Festningen Lewes Castle, bygget av William de Warenne, 1. jarl av Surrey, er et uvanlig eksempel, da det består av to motter. Borger av tre ble fortsatt bygd opp til 1100-tallet. En beskrivelse av disse tidlige festningene ble gitt av helgenbiografien til Sankt Johannes, biskop av Terouanne: «De rike og edle i den regionen som har gitt mye til strid og blodsutgytelse, befester seg selv... og med disse festningsverk slår de ned på sine like og underkaster sine undergiven. De kaster opp en jordhaug så høy som de makter, og graver rundt en så bred vollgrav som de kan... Rundt toppen av jordhaugen konstruerer de en palisade av tømmer som fungerer som en mur. Innenfor palisaden reiser de et hus, eller heller en citadell som ser ned på hele nabolaget.». Spredningen av middelalderens borger. Modell av en liten borg av typen motte-and-bailey, fra modell i museet i Bayeux Etterhvert som utformingen av borger ble mer enhetlig, skjedde prosessen med reisning av borger i Vest-Europa ganske raskt. Utviklingen fikk noe forskjellig form i de ulike landene; forskjellene berodde på "hvem" som hadde "rett til" å oppføre en borg, hvem som hadde "behov for" en borg, og "hvor" det var legitimt å oppføre borger. Borger av stein hadde sin opprinnelse i nordlige Frankrike, men eldre typer av tre, som de sannsynligvis eldre og mer primitive av typen motte-and-bailey, var fortsatt vanlige til godt ut på 1100-tallet. I Frankrike begynte borg-reisningen i nord, i Normandie og Anjou. De fleste av disse var av typen motte-and-bailey ettersom de med enkelhet kunne bli reist i løpet av noen måneder. Borger av stein ble etterhvert reist før slutten av 900-tallet i Anjou. Disse var opprinnelig knapt mer enn et borgtårn av stein, fransk "donjon" som ga "dungeon", opprinnelig avledet fra latinske "dom(i)niōn", eiendom, som igjen ga "dominus", «herre». Slike tårn ga beskyttelse for flyktninger i krigstider, men ble etterhvert utvidet med en forsvarsmur rundt borgtårnet. Fra Normandie og Anjou spredde byggeboomen seg langs Loiredalen. I Poitou ble det bygget 39 borger i løpet av 1000-tallet. I løpet av vikingtiden (se Ediktet i Pistres) førte det karolinske dynastiets manglende sentrale makt til økning i borgbyggingen. Også i Italia var utviklingen ulik i nord og sør. I nord var borgene opprinnelig setet til de lokale baronene. De spredte seg raskt da kongelig autoritet i Italia falt sammen i løpet av midten av 900-tallet. I løpet av 1000-tallet var de territoriale herrene, som markgreven av Toscana, blitt overlegne og borgene, "incastellamento", spredte seg over landskapet. Da bystatene fikk vekst tidlig på 1100-tallet begynte mektige handelsfamilier å bygge festninger og tårn som boliger i byene. I Mezzogiorno, sørlige Italia, fant de uavhengige fyrstedømmene til langobardere og de tidligere greske bystatene muligheten til å spre seg ved borger og festningsverk. De formelt bysantinske hertugdømmene i Gaeta, Napoli og Amalfi vokste opp rundt det som opprinnelig hadde vært små kystfestninger. En årsak til hertugenes reduksjon i makt og autoritet i disse områdene har blitt gitt til tendensen til å dele ut land til yngre sønner som deretter bygde sine egne borger og således raskt gjorde seg uavhengige. Da normannerne, dyktige og erfarne borgbyggere, trengte seg inn i sørlige Italia tidlig på 1000-tallet akselererte tendensen til å bygge borger og festninger på hver fjelltopp. Som i Frankrike skjedde spredningen av borger i Tyskland som en følge av svak kongelig autoritet. I løpet av investiturstriden på 1100-tallet nærmest eksploderte byggingen av borger og festninger i regi av lokale krigsherrer som krevde kongelig autoritet i sine småriker. I Preussen under "Drang nach Osten" og de nordlige korstogene på 1100- og 1200-tallet ble det reist borger som et resultat av markgrevene av Brandenburg og ridderne fra Den tyske orden som blant annet erobret land fra de hedenske baltiske gammelprøysserne. Byggingen av borger for å kontrollere områdene skjedde ved et sent tidspunkt i borgenes utvikling, og disse festningene var store og komplekse. De ble kalt for Ordensburgen og tjente som hovedkvarter og treningsområder for nye riddere til ordenen. Våpenskjoldet for Castilla er en avbildning av en borg. Byggingen av borger i Spania er knyttet til "Reconquista", «gjenerobringen» av den iberiske halvøy fra maurerne mellom 718 og 1492, men borger ble hovedsakelig bygget midt på halvøya. Denne regionen, opprinnelig et område for kongeriket León, tok navnet Castilla på grunn av sine mange borger. På 900-tallet begynte de å spre seg i lys av den økende makten til grevene i Castilla og under det lange regimet til grev Fernán González ble Castilla de facto uavhengig og områdets borger økte voldsomt. De typiske middelalderborgene kom senere til England enn på kontinentet, og prosessen med å bygge borger er svært knyttet til den normanniske erobringen i 1066. Borger av typen motte-and-bailey ble reist i stor takt over hele landet for å undertrykke lokalbefolkningen og hindre utenlandske invasjoner. I løpet av noen få år var hele England dekket av borger. De fleste av disse tilhørte kongen eller en av hans undersåtter. Konstruksjonen av borger for lokale herrer skjedde under svakere konger. Etter at jernhånden til Vilhelm Erobrerens sønner hadde passert, førte borgerkrigen (1135 – 1152) under Stefan til at et stort antall av uautoriserte borger ble reist. I grensetraktene mellom Wales og England hadde det vært ulike former for festningsverk fra tidlig av, selv fra tiden før 1066, men spredningen av festninger i Wales er datert fra den engelske erobringen, skjønt noen få borger i stein kan dateres til regimet til Llewelyn den store. Borger av typen motte-and-bailey eksisterte før 1200-tallet i de deler av Wales som var underkastet engelsk autoritet og de spredde seg i det sørlige Wales etter erobringen. De mest kjente borgene i Wales ble bygget i nord under Edvard I av England (1272 – 1307). Hans store konsentriske borger, bygget i stein med flere forsvarsmurer, ble reist på strategiske steder over hele nordområdet. I dette tilfellet var reisningen av borger ikke et resultat av en svak sentralautoritet, men en sterk kongelig hånd. I Skottland ble borger også spredd med normannisk adel som ble invitert til landet på 1100-tallet av kong David I. De bygde borger av typen motte-and-bailey i sør med kongelig støtte, særlig i Galloway. På samme tid begynte de første steinborger å dukke opp i det nordlige Skottland, og på Orknøyene, men ikke bygget av normannere, men av lokale norrøne herrer og småkonger. Et eksempel er borgen Old Wick, også kjent som "Castle Oliphant", som ble bygget på1100-tallet da det norske jarledømmet Orknøyene under Harald Maddadsson også omfattet Caithness. Under den skotske uavhengighetskrig mot England ødela Robert Bruce (1274 – 1329) de festningene han erobret i Skottland for å gjøre det vanskelig for den engelsk hær å få fotfeste på nytt i Skottland. På Man ble den første festningen i Peel antagelig reist av Magnus Berrføtt på den lille øya utenfor byen Peel, i dag en halvøy. Tømmer ble skaffet fra Galloway, og navnet på dagens by har muligens sin opprinnelse fra dette. Dagens festningsverk og borg er dog erstattet av stein. På motsatt side av Man ligger Castletown som har sitt navn etter en sentral middelalderborg i byen, Castle Rushen. Sistnevnte var opprinnelig av typen motte-and-bailey, men ble gradvis utbygd i stein i løpet av 1200-tallet og fram til 1600-tallet da Castletown var Mans hovedstad og administrative senter. På Irland, som på resten av de britiske øyer og det meste av Europa, var byggingen av borger hovedsakelig et normannisk foretak. De første borgene var av typen motte-and-bailey langs den voksende grensen til engelske The Pale (irsk "An Pháil") og innenfor området for å kontrollere den lokale befolkningen, i henhold til kronikøren Gerald av Wales. Festninger i stein ble bygget langt senere, og ble reist på slutten av 1200-tallet. Et utmerket eksempel på en normannisk steinborg i Irland er den delvis restaurert Trim Castle i Trim, County Meath. Nyvinninger og vitenskapelig design. I løpet av korstogstiden fikk vestlige ingeniører og arkitekter muligheten til å studere de massive festningsverkene til Østromerriket, foruten også befestningsverkene til de arabiske krigsherrene i Det hellige land. Bygningene de møtte på slutten av 900-tallet hadde nyskapninger som ikke var vanlige i Europa på denne tiden. De omfattet tårn i jevn avstand mellom hverandre som var bygd runde eller i kantete konstruksjon, og i geometrisk, vitenskapelig design. Innflytelsen av disse revolusjonerte kunsten å bygge borger og festninger i Europa som deretter gikk over til å følge disse prinsippene. Ingeniørene forsto raskt at en andre forsvarslinje kunne bli bygd innenfor hovedmuren, "enceinte", det vil si mellom kledningsmuren og borgtårnet, og disse murene skulle alle bli flankert av framskutte tårn. Det er bysantinske ingeniører som var inspirasjonen til at europeiske borger baserer seg på prinsippet om felles forsvar av alle deler av en festning. Borgtårnet i vestlige Europa ble betraktet som selve festningen og den ytre muren som et tilbehør til forsvaret; i øst var hver hylster en festning i seg selv og borgtårnet var kun å betrakte som siste tilfluktssted for garnison, benyttet kun når alt annet var blitt erobret. Mange forskere har merket seg at på 1200-tallet var det en tendens mot forsterking av de ytre kledningsmurene og en reduksjon av viktigheten til borgtårnet både militær sammenheng og som boligkvarter. I Rikard I av Englands festning Château-Gaillard i Les Andelys var den innerste avdelingen beskyttet av et omfattende system av sterke forsvarsverker som inkluderte en sterk "tête-de-pont" som beskyttet broen over Seine. Borgen sto på en høyde og besto av tre atskilte "enceinte" eller avdelinger foruten borgtårnet. Sistnevnte var kun et sterkt tårn som dannet en del av den innerste avdelingen. Keiser Fredrik IIs Castel del Monte i Puglia i Italia hadde ikke et borgtårn i det hele tatt. Festningen ble bygget på en høyde med oktagonal (åttekantet) struktur med åtte polygonal (mangekantet) hjørnetårn. Runde tårn, framfor firkantet tårn, ble etterhvert vanlige. De fremste eksemplene av disse som borgtårn finnes ved Conisbrough Castle i England og tilsvarende i Frankrike. Beleiringsartilleri på 1200-tallet var primitivt, men det ble innsett at mot underminering og rambukker var hjørner i borgenes murer mer sårbare enn en enhetlig buet flate. En annen utvikling var forlengelsen av prinsippet av suksessive forsvarslinjer i form som er kalt «konsentrisk» borg hvor hver avdeling ble plassert helt innenfor en annen som omsluttet den. Dette var inspirert av Konstantinopels murer, og således ble borger bygd på et flatt område for første gang mer overveldende enn festninger plassert på høyder og berg, ettersom disse kunne ha punkter som ikke ble like godt befestet på grunn av mangel av plass. I disse tilfellene ble angrep og erobring av den indre avdeling ved hjelp av overraskelse, ved stormstiger, eller stundom ved ordinær beleiring, også erobringen av hele borgen. Tilpassingen av det konsentriske systemet forebygget enhver slik ulykke, og selv om beleiringsmaskiner også ble forbedret i løpet av 1200- og 1300-tallet, beholdt forsvaret av sterke konsentriske borger, eller naturlig utilgjengelige borger, sin betydning i løpet av senmiddelalderen. Konstruksjonen av borger i denne perioden var ofte knyttet til nødvendigheten av å etablere en sterk sentralmakt mot lokal fragmentering, eller i nylig erobret landområder: eksempler er de store byggeprogrammene til Edvard I av England i Wales, Filip II August av Frankrike, Jakob II av Aragon, Ezzelino III da Romano i Italia, og Huset Scaliger i Nord-Italia, Fredrik II av Det tysk-romerske rike og Karl av Anjou i sørlige Italia (som ofte gjenbrukte og ombygde tidligere normanniske eller selv bysantinske strukturer), Denis av Portugal (Dionisio), og særlig ridderne av den tyske orden i deres erobring av hedensk land i Preussen og Polen. I Tyskland ble det satt opp mektige steinstrukturer i Hessen, Thüringen, Alsace og Sachsen, bestilt av den mektige lokale adelen. Strukturer i nordlige Tyskland var vanligvis enklere og tok ofte fordel av elver og vann. Tilpasning til bruk av krutt og eksplosiver. Roger Bacons avhandling "De nullitate magiæ" fra 1216 nevner bruken av krutt. I 1248 ga han en oppskrift på krutt i avhandlingen "Opus Maior" og anerkjente dens militære nytte. I 1250 nevnte det norske skiftet "Kongespeilet" ("Konungs skuggsjá") i dets militære kapittel bruken av «kull og svovel» som det beste våpen for kamp skip mot skip. At krutt og eksplosiver fikk militær bruk signaliserte en endringen av bruken av borger. Hittil hadde borger og festninger forsvart seg mot bedre våpen ved hovedsakelig å bygge seg større og med stadig tykkere og bedre murer. Den tiden gikk nå mot slutten og borgene endret seg fra å være en hovedsakelig militær bygning til i økende grad bli en bolig for herskere. Fra renessansen av tillot den minskende militære bruken at mer estetiske hensyn kunne benyttes i konstruksjonen, eksempelvis Castello Estense ved Ferrara i Italia, borgene Valderrobres og Manzanares el Real i Spania, og en rekke meget dekorerte borger som ble bygget (eller ombygget) i Frankrike langs elven Loire fra 1400-tallet. Det betydde også at borger i økende grad opphørte å være borger og ble isteden slott og palasser. Mens beleiringsvåpen hadde bestått av å kastemaskiner som blide (engelsk "trebuchet"), var hovedmålene med konstruksjonen av borgmurene deres høyde og tykkelse. Det ble imidlertid bortimot umulig å forfølge dette idealet for å stå imot stadig mer kraftige kanoner. Eksisterende borger som opprettholdt sin militære betydning ble oppdatert så langt som det var praktisk mulig å stå imot nye beleiringsteknologier. Et eksempel er den engelske festningen ved Bodiam, bygget fra 1385, som hadde smale spalter i murene som gjorde det mulig for forsvarerne å skyte med arkebuse (håndholdte skytevåpen med langt løp). a> var i tilsvarende størrelse, om enn noe større. Men uunngåelig, disse festningene som tidligere var sett på som uinntakelige ble til sist bevist utilstrekkelig i møte med krutt. Burg Friesack ble redusert i løpet av to dager i februar 1414 av kurfyrste Fredrik I av Brandenburg og hans kanoner kalt «Faule Grete» («Late Grete»); Konstantinopels massivt sterke murer ble gjennomhullet i 1453 av osmanerne etter tungt bombardement med kanoner over lengre tid; Franz von Sickingens festning Burg Nanstein i Landstuhl ble lagt i ruiner i løpet av en dag i 1523 av artilleriet til landgreve Philipp av Hessen. Arkitekter i senmiddelalderen og renessansen, mange av dem også kjente som ingeniører, ble tilkalt for å planlegge mottrekk; blant annet Guillén Sagrera, Giuliano da Sangallo den yngre, Francesco di Giorgio Martini, Baldassarre Peruzzi og Leonardo da Vinci. Den franske arkitekten og teoretikere Eugène Viollet-le-Duc (1814 – 1879) i hans "Histoire d'une Forteresse" ("En borgs annaler") har gitt en full redegjørelse av de gjentatte renovasjoner av en festning (ved et fiktivt sted i Doubsdalen), konstruksjonen av Karl I av Burgunds artilleritårn ved borgens vinkler, beskyttelse av murerarbeid ved jordverk på utsiden, boulevarder og demi-boulevarder, og på 1600-tallet, den siste tjeneste av middelalderborgens murer og tårn som ren "enceinte de sfireti". Den generelle tilpasningen til kanoner førte derfor til at majestetiske tårn og tinder på brystvern forsvant eller mistet sin betydning. Murene på nye festninger ble tykkere og vinkelformet, tårn ble lavere og tykkere. Eksempler på den sene type av borgfestninger er den italienske Festningen i Sarzana; Deal Castle i Kent som ble bygget av Henrik VIII av England; franske Forteresse de Salses i Salses-le-Château som ble bygget av Ferdinand II av Aragon; og det keiserlige festning i Nürnberg i Tyskland. Henrik VIII bygde en kjede av festninger til kystforsvaret, som ble kalt for «Device Forts» eller «Henrician Castles», som hadde korte tårn omgitt av understell hvor man kunne skyte med kanoner fra. Til sist førte krutt til at tradisjonelle borger, i betydningen bygninger for både militær bruk og som boliger, forsvant. Denne overgangen begynte på 1300-tallet og var fullført i løpet av 1400-tallet. På 1500-tallet var de føydale borgene blitt en anakronisme. Her og der fungerte gamle borger i sekundære roller, som "forts d'arret" eller blokkhus i fjelloverganger og fjellpass, og i noen få tilfeller som ved Dover Castle hvor de dannet kjernen i en ren militær plassering av våpen. Normalt ble borger, om de ikke ble etterlatt til å forfalle, til fredfylte herskapsboliger, eller ble fusjonere og smeltet sammen med befestningen av en by som hadde vokst rundt den. I verket "Histoire d'une Forteresse" ("En borgs annaler") er stedet til den føydale borgen okkupert av citadellet til den befestede byen, for igjen, med utviklingen av middelklassen og av handel og industri, ble ingeniørkunsten hovedsakelig benyttet til befestning av byer. Adelens «borg» fikk form som en et herregods, i lang tid et trygt forsvarsverk, men til sist mistet alle militære karaktertrekk unntatt noe få som ble bevart da de tjente som ornamenter. Imidlertid ble en del «ekte» borger fortsatt bygd, men ikke Europa, men i Amerika (USA unntatt) av spanske, engelske og franske kolonister. Det første stadiet av den spanske fortkonstruksjonen har blitt karakterisert som «borgperioden», og varte fra 1492 og fram til slutten av 1500-tallet. Det begynte med Fortaleza Ozama hvor «disse borgene var i sitt vesen europeiske middelalderborger som ble omflyttet til Amerika». Blant andre defensive strukturer (inkludert fort og citadeller) ble borger også bygd i Ny-Frankrike mot slutten av 1600-tallet. Da artilleriet ikke var like utviklet som på slagmarken i Europa var en del fjerntliggende fort og festninger ved Montreal bygget som franske befestede herregods. Fort Longueuil, bygget fra 1695 – 1698 av en adelsfamilie, har blitt beskrevet som «den mest middelalderutseende fort bygget i Canada». Herregodset og stallene var innenfor en befestet borggård med høye og runde kanontårn i hvert hjørne. Det «mest virkelige borglignende fortet» i nærheten av Montréal var Fort Senneville, bygget i 1692 med kvadratiske tårn forbundet av tykke murer av stein foruten også en befestet vindmølle. Fort av stein som disse tjente som befestede boliger foruten også å virke fryktinngytende for å hindre fiendtligheter fra irokesere. For å beskytte seg mot beskytning fra artilleri og geværer ble det i økende grad gjort bruk av brystvern bestående av jord, murstein og stein og disse redutt (lukkede feltskanser), som de geometriske festningene til 1600-tallets franske marki de Vauban. Disse erstattet etterhvert borgene i Europa og til slutt også borgene i Amerika som ble etterfulgt av bastioner og fort. Borgtårn. De fleste borger, selv fra de tidligste tider, fulgte en bestemt standard i utformingen og konstruksjonen. Generelt var det mest sentrale trekket i borgen selve borgtårnet ("donjon"), selv kommandotårnet. Hovedfunksjonen til borgtårnet var ulik, men vanligvis som bolig som ga et trygt sted i vanskelige tider, men fungerte også som lager, og senere som et fengsel. I borger av typen motte-and-bailey var borgtårnet raget det opp over jordhøyden den sto på, omgitt av påleverk. Tårnhusene i Britannia og Irland er eksempler på disse typene. De fleste borgtårn krevde imidlertid en ytre mur av en eller annen form. Borgtårnet sto innenfor murene eller i tilknytting til murene. Området avgrenset av murene var kjent som borggård (engelsk "bailey"), og inngjerding til murene som "enceinte". Ringmur. Ringmurer ble ofte anlagt rundt borgtårnet. Dette enten for å øke borgens forsvarsevne eller for å gi plass til en ytre borggård med mer plass for lager, staller og håndverkere. En slik ringmur kunne omslutte hele det indre borgtårnet eller utgå mer i form av en hestesko. En slik mur måtte har tilstrekkelig høyde til at den ble vanskelig å forsere med stiger og en styrke som kunne motstå angrep fra beleiringsskyts. Fra det 15. århundre begynte en også å utføre konstruksjonen sterk nok til også å motstå artilleribeskytning. Typiske kunne en ringmur være 12 m høy og 3 m bred, men disse dimensjonene varierte sterkt fra sted til sted. For å hindre underminering var fundamentet ofte forsterket. På toppen, bak et ytre brystvern, gikk en gangvei for forsvarerne. Konstruksjonen ble ofte ytterligere forsterket ved at det ble skutt inn tårn og bastioner i muren slik at det ble mulig for forsvarerne å bestryke murens flanker. Skyteskår i muren ble ikke tatt i bruk før i det 13. århundre. En antar at en årsak til den sene introduksjonen kan være at en ikke ville la skyteskår røpe detaljer om murverkets tykkelse og styrke. Murverk innskutt mellom bastioner eller tårn blir ofte omtalt som kurtinemur. Porthuset. a> i Frankrike viser de klassiske trekkene med kurtinemur, vollgrav og sylinderformete flankerende tårn, med porthus og tillegg forsvarsstrukturer i treverk. Portene og inngangen var det svake punktet i forsvaret av borgene slik at port- eller vakthuset kunne bli styrket med flankerende tårn, en vridende eller flyttbar bro, dører og en tung fallgitter (engelsk "portcullis"). Det kunne tidvis være flere fallgitter etter hverandre, med smale skytterskår på siden av portpassasjen slik at forsvarerne kunne fange fienden mellom to fallergitter og drepe dem i passasjen. I tillegg kunne inngangen ofte være plassert på en slik måte at man kanaliserte de angripende styrkene mot en rekke av farlige defensive befestningsverker, noe som tillot forsvarerne å forsvare seg på egne vilkår. Mange porthus hadde en andre del og bueskyttere i denne kunne skyte ned på fienden mens de var forsvarsløse. Borggrav. Festnings- og borggraver, som regel fylt med vann, ble gravd rundt omkretsen av en borg for å være et innledende førsteforsvar som det var vanskelig å komme over. De var effektive mot beleiringsmaskiner som beleiringstårn og rambukker som måtte bli ført fram helt til borgmuren for være effektive. De forhindret også underminering, praksisen å grave seg inn under festningsverket for enten å komme seg forbi dem eller ødelegge dem. Andre trekk. Borger hadde en rekke av forsvarsverker for å forhindre angripernes framgang mot borgtårnet som var selve hjertet i enhver borg. Vollgraver og grøftegraver var de mest opplagte da disse måtte bli fylt med stokker eller steiner før tunge beleiringsmaskiner kunne bli flyttet fram mot murene. Overhengende plankeverk kunne bli bygget hvis en borg var truet. Disse dekket gangvegene og kunne bli dekket med fuktige skinn for å beskytte dem mot ild.. Senere kunne permanente innredninger kjent som «machicolation» som ble bygget i stein. Blant de mest merkbare egenskapene i borgens forsvar var brystvern og murtinder som ga delvis beskyttelse til bueskytterne. «Morderhull» eller "meurtrière" var hull i taket på portpassasjen som man slippe farlige gjenstander ned på fienden, og skyteskår kunne bli bygget inn murene og porthuset slik at man kunne skyte prosjektiler på fienden. Konstruksjon. Illustrasjon av byggingen av et stort tårn, med stillas og murere i arbeid. Hullene i muren viser hvor stillaset hadde blitt festet ved tidligere stadier av konstruksjonen. Straks stedet for borgen var blitt valgt, enten det var ved en strategisk posisjon eller hensikten var å dominere landskapet som et maktsenter, måtte bygningsmateriale bli valgt. Jord og tømmer gjorde byggeprosessen billigere og raskere enn å bygge med stein. Lite er kjent om omkostningene ved å oppføre en borg; de fleste opptegnelsene som er kjent, gjelder kongelige borger. En borg med jordverk, en "motte", og murer og bygning av tømmer kunne bli reist av arbeidskraft som ikke var faglært. Kilden til arbeidsmannskap kom antagelig fra den lokale herren, slike arbeidere hadde den nødvendige dyktigheten i å felle trær, grave og snekring for å bygge en borg av jord og tømmer. Med hensyn til tidsepoken ville en gjennomsnittlig jordhaug som var fem meter høy og 15 meter bred ha tatt 50 mennesker rundt 40 arbeidsdager. En særdeles kostbar borg av typen motte-and-bailey ble reist i Clones i Irland i 1211 for 20 pund. Grunnen til de høye kostnadene, sammenlignet med andre borger av samme type, var at arbeiderne måtte bli importert da de lokale irlendere ikke ønsket å bidra til undertrykkelsen av dem selv. Ikke bare var steinborger kostbare å bygge i utgangspunktet, men vedlikehold og reparasjoner var en stadig utgift. De besto av mengde tømmer som krevde omsorgsfull vedlikehold og stell. Borger som Exeter og Gloucester Castle krevde henholdsvis 20 og 50 pund årlig på slutten av 1100-tallet for vedlikeholdet. Middelalderens maskiner og oppfinnelser som tredehjulkranen ble uunnværlig under konstruksjonen, og teknikker som å bygge stillas og rammeverk ble forbedret fra antikkens teknikker. Bygging av borger kunne uansett ta mange år å fullføre, selv om tiden som var nødvendig var avhengig av type, sted, ressurser, tidsperiode, bygningsmaterialer og lignende. Den første oppgaven middelalderens byggherrer hadde var å finne stein for borgtårnet og borgmurene, og det var en betydelig bekymring å finne steinbrudd i nærheten av byggstedet. Det er flere eksempler på borger og festninger hvor stein ble brutt på stedet, som borgene i Château de Chinon, Château de Coucy og Château-Gaillard. Selv uten de vanlige kostnadene med transport, er det beregnet at så mange som 800 murere måtte benyttes for å bygge Château de Coucy tidlig på 1200-tallet, foruten tilsvarende 800 andre håndverkere. Strukturer bygget med murstein var ikke nødvendigvis svakere enn borger bygget av stein. Borger av murstein er mindre vanlig enn stein, eller av jord og tømmer, og i England ble de som regel valgt for sin estetiske verdi, oppmuntret av mursteinsarkitektur fra Nederlandene. For eksempel da Tattershall Castle ble bygget i årene mellom 1430 og 1450 var det mer enn nok av stein tilgjengelig i nærheten, men borgens eier, Ralph, 3. lord Cromwell, skattemester i England, valgte likevel å benytte murstein. Rundt 700 000 murstein trengtes for å bygge borgen som har blitt beskrevet som «den vakreste stykke middelalderske mursteinsarbeid i England.» I Skandinavia og Baltikum var derimot borger bygd av murstein det vanlige. Danmark hadde få steinbrudd og av den grunn ble de fleste borger bygd av jord og tømmer, og senere bygd med murstein. Borger som herregods. Fra slutten av 1700-tallet og fram til tidlig på 1900-tallet ble mange såkalte borger bygd, men da som en manifestasjon av en romantisk interesse for middelalderen og som en del av den bredere arkitektoniske nygotikken. Disse borgene hadde ingen forsvarshensikt, men la til stilistiske elementer fra tidligere borger, som brystvern og tårn. Den skotske baronistilen personifiserte disse trekkene. «Liksomborger», de fleste var landgods og herregårder, ble særlig vanlig på de britiske øyer, eksempelvis Belvoir Castle og Eastnor Castle i England og Castell Coch i Wales. Edwin Lutyens' Castle Drogo var den siste blafring av denne bevegelsen i England. I Irland ble det bygget et betydelig antall av storslåtte, komplisert liksomborger, blant annet Belfast Castle og Castle Oliver. I Spania ble det reist liksomborger med tradisjonelle gotiske tema som Castillo de Butrón og Torre de Mendoza. I Mexico ble det barokke Chapultepec-slottet den keiserlige residens til monarkene av Det andre meksikanske riket. Berømte liksomborger i andre land er blant annet Neuschwanstein i Tyskland og Miramare i Italia. Borgen som sosialt senter. Ved borgherrens tilstedeværelse var borgen et adminstrasjonsenter fra hvor folk og land ble kontrollert. Borgherren støttet seg på de som sto under ham for å utøve sin makt og holdt hyppig hoff for de som sto umiddelbart under ham på den sosiale rangstigen, mens fraværende herrer fikk sin makt redusert. Større herreskap kunne være enorme og det ville være upraktisk å besøke alle sine eiendommer, og det ble derfor utpekt underherrer. Dette var særlig gyldig for kongelige som tidvis eide land i andre nasjoner. For at herren skulle kunne utføre sine administrasjonsplikter hadde han en husholdning av tjenere som tok seg av rutinearbeid som å skaffe mat og tilberede den. Husholdningen var ledet av en kammerherre, mens en kasserer tok seg av eiendommens skriftlige opptegnelser. Kongelige husholdninger hadde i alt vesentlighet den samme form som baronenes husholdninger, men i en langt større skala og alle posisjonene i nærheten av kongen var langt mer prestisjetunge. Som sosiale sentre var borgene viktige steder for framvisning. Byggherren kunne gripe muligheten til å knytte an til forgangen riddersymbolisme hos den sosiale elite, mens senere borgstrukturer under romantikken trakk inn bygningselementer som brystvern av samme grunn. Borger har blitt sammenlignet med katedraler som objekter for arkitektonisk stolthet, og en del borger innlemmet hageanlegg som ornamentale trekk. Retten til å "krenelere" (firkantede taker eller skyteskår) ble innvilget av monarken, skjønt det var ikke alltid nødvendig, var ikke viktig bare for at det gjorde det lettere for herren å forsvare sin eiendom, men også for kreneleringer og andre utrustninger hadde prestisje da de ble benyttet av eliten. En hensikt med ekteskap for middelalderens øvre sosiale sjikt var å sikre seg landområder. Piker ble giftet bort mens de var i tenårene mens gutter vanligvis ikke ble gift før de ble myndige. Det er en populær forestilling at kvinner spilte en perifer rolle i borgens husholdning, og at den alltid var dominert av herren selv. Dette er avledet fra borgens militære funksjon, men de fleste borger i England, Frankrike, Irland og Skottland var aldri involvert i konflikter eller beleiringer, slik at det huslige livet er ofte en oversett fasett av borgenes liv. Borgfruen var gitt en «ekteskapsandel» av hennes ektefelles eiendommer, vanligvis en tredjedel, som var hennes eiendom livet ut, og hennes ektefelle ville arve henne ved hennes død. Det var hennes plikt å administrere dem tilsvarende herren administrerte sine egne landområder. Til tross for å være utelukket fra militær tjeneste kunne en kvinne ha kommandoen over en borg, enten på vegne av hennes ektemann eller om hun var enke. På grunn av deres innflytelse innenfor middelalderens husholdning kunne kvinner påvirke borgens konstruksjon og formgivning, tidvis gjennom direkte beskyttelse og patronasje. Kvinnens rolle ga «en forfinet aristokratisk smak» til borgene grunnet deres lange liv i dem. Høvisk kjærlighet var erotiseringen av kjærligheten hos adelen som ofte bodde i borger. Selvbeherskelse ble framhevet som betydningsfull mellom de elskede. Gjennom blant annet ridderturneringer, hvor ridderen kjempet for å bære et symbolsk bevis fra deres frue, kunne deres følelser også være private og praktisert i hemmelighet. Legenden om Tristan og Isolde er et eksempel på de fortellinger om høvisk kjærlighet i middelalderen. Det var et kjærlighetsideal mellom to ugifte personer hvor den ene av dem kunne være gift med en annen. Det var ikke uvanlig eller direkte vanærende for en herre å være utro og ta til seg andre kvinner. Henrik I av England hadde eksempelvis over tyve kjente barn utenfor ekteskap. Den samme var dog ikke tilfelle for kvinnen. Augustus Pablo. Augustus Pablo (født Horace Swaby 21. juni 1953, død 18. mai 1999) var en jamaicansk rastafarianer og reggae og dubartist, samt plateprodusent. På 1970-tallet var han svært aktiv sammen med King Tubby, og spilte både melodika og keyboard. Augustus Pablos høydepunkt i musikkarrieren var på 1970-tallet da han ga ut flere kritikerroste album som "Ital Dub" (1974), "King Tubby meets Rockers Uptown" (1976) og "Original Rockers" (1979). Augustus Pablo er sett på som en av de virkelige pionerene innenfor reggaemusikk. Dette er på grunn av hans tidlige arbeid innen sjangeren på 1960-tallet og starten av 1970-tallet. Scar Tissue. «Scar Tissue» er den første singelen fra det amerikanske alternativ rock-bandet Red Hot Chili Peppers' syvende studioalbum, "Californication", utgitt i 1999. Den er en av bandets mest suksessfulle sanger, og lå på toppen av "Billboards" Hot Modern Rock Tracks-liste i 16 uker, noe som da var rekord. Høyeste plassering på "Billboard" Hot 100 var nr.9. Sangen er kjent for det myke gitarriffet i introen og for soloene på slide-gitar. «Scar Tissue» er ansett å være representativt for den nye og mer melodiske rock-sounden som bandet eksperimenterte med på "Californication" (i motsetning til den psykedeliske "One Hot Minute", og den tørre funken på "Blood Sugar Sex Magik"). Den handler om Anthony Kiedis og hans kamp med narkotika, og også om kranglene han hadde havnet i. «Sarcastic Mister know it all» var rettet mot Dave Navarro, som han refererte til som «The king of sarcasm». «Make it to the moon if I have to crawl» hentyder til hans heroinavhengighet, til hvor han var desperat etter å bli ruset (Making it to the moon). Det er også en henvisning til Dani California, som var satt sammen av alle jenter han hadde datet. Snøarve. Snøarve ("Cerastium nigrescens" på latin) er en flerårig urt som hører til nellikfamilien, og finnes helst i fjelltraktene. Den kan bli opp til 20 cm høy. Planten er delt inn i 60 arter og 13 av dem er å finne i Norge. Den kan ha litt forskjellig utseende avhengig av hvor de vokser hen. Peter Cornelius (operasanger). Peter Cornelius (født "Lauritz Peter Cornelius Petersen" 4. januar 1865, død 30. desember 1934) var en dansk tenor. Han debuterte som baryton i København i 1892, og sju år senere debuterte han som tenor i «Den flygende hollender». I 1906 sang han i Bayreuth og fikk stor oppmerksomhet for sin tyske tolkning. Fra 1907 til 1914 hadde han flere opptredener i Covent Garden. Han var fast ansatt på Det kongelige teater fra 1892 til 1924. En av hans elever var den norske operasangeren Erling Krogh. Midnite. Midnite er et roots reggaeband fra den karibiske øya St. Croix i De amerikanske Jomfruøyene. Bandet består hovedsakelig av brødrene Vaughn og Ron Benjamin. Midnite har rykte på seg for å være en av de mest «old-school» roots reggaebandene i dag. Bandet kom med sitt debut album «Unpolished» i 1997, og har gitt ut mange album siden. Ka‘ahumanu. Ka‘ahumanu (født 17. mars 1768, død 5. juni 1832) var dronning og regent av kongedømmet Hawaii og en av Kamehameha I's koner. Hun var kongens favorittkone og den som hadde mest politisk makt av konene hans. Hun fortsatte å utøve betydelig makt i kongeriket som statsminister under regimene til sine to første etterfølgere. Barndom. Ka'ahumanu ble født i en hule nær Hana på Hawaii-øya Maui mellom 1768 og 1773. Hennes foreldre var Keeaumoku Papaiahiahi og Namahana'i'Kaleleokalani, Navnet Ka‘ahumanu kan oversettes som fjærkledd mantel. Hennes søsken omfatter guvernør John Adams Kuakini av Hawaii, dronning Kalakua Kaheiheimalie, guvernør George Cox Kahekili Ke'eaumoku II av Maui og Lydia Namahana Pi'ia. Dronningregent. Da Ka‘ahumanus mann døde den 5. mai 1819 så hevdet Ka'ahumanu at det var ett av den avdøde kongens ønsker at hun skulle få dele styringen over kongeriket Hawaii med deres 22 år gamle sønn Liholiho, som tok navnet Kamehameha II. Det parlamentariske organ på Hawaii aksepterte dette ønsket og opprettet stillingen som "kuhina nui" som betyr statsminister for henne. Hennes maktbase vokste etter dette, og til slutt styrte hun med tittelen "Queen Regent" under regimentene til både "Kamehameha II" og "Kauikeaouli" som overtok tronen som "Kamehameha III". Ka'ahumanu var mange tiår forut for sin tid og sto i spissen for flere rettigheter kvinnene på Hawaii, men historikere har i ettertid bemerket at dette var til hennes egen fordel. Omfavner kristendommen. I april 1824 ble Ka`ahumanu offentlig anerkjent for sin omfavnelse av den protestantiske kristendommmen og for å ha oppmuntret sine undersåttere til å bli døpt inn i denne troen. Det samme år presenterte hun sitt første kodifisert lovverk som var modellert etter den kristne etikk og verdier og De Ti Bud. Ka`ahumanu ble døpt den 5. desember 1825 på stedet der Kawaiahao-kirken står i dag. Kristne misjonærer overtalte Ka`ahumanu at den katolske kirken, som hadde etablert "Cathedral of Our Lady of Peace" i Honolulu, burde avskaffes fra øynasjonen. Den 7. juli 1827, beordret Ka‘ahumanu den første katolske misjonæren å forlate landet. I 1830 signerte Ka`ahumanu en lovgivning som forbød de katolske læresetningene og hun truet med å deportere alle som brøt denne loven. Bånd til Amerika. Den første traktaten mellom Kongeriket Hawaii og USA ble fremforhandlet i 1826 sammen med administrasjonen til daværende president John Quincy Adams. Traktaten tok ansvar på vegne av innfødte Hawaiianere som hadde gjeld til amerikanske handelsmenn og regjeringen betalte gjeldsregningene på USD 150.000. Avtalen var også en frihandels-traktat som gjorde at amerikanerne hadde rett til å seile inn til Hawaii når som helst for å gjøre forretninger med kjøpmenn på Hawaii. Amerikanerne ble også gitt rett til å saksøke hawaiianere i Hawaiianske domstoler og være beskyttet av lovene på Hawaii hvis de ble gjort urett mot. Cecilie Thoresen. Ida Cecilie Thoresen Krog (født 7. mars 1858, død 13. november 1911) var Norges første kvinnelige student. På Cecilie Thoresens tid måtte examen artium avlegges ved universitetet og der hadde ikke kvinner adgang. Hun søkte Kirkedepartementet om adgang, men fikk avslag. Hun allierte seg med venstrepolitikeren Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882 og samme år tok hun artium med laud og ble immatrikulert ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Noen år senere var hun med og stiftet diskusjonsklubben Skuld som var forløperen til Norsk Kvinnesaksforening. Hun var også med og stiftet Kvindestemmeretsforeningen i 1885, og var medlem av det første styret i Norske Kvinners Sanitetsforening som ble stiftet i 1896. Cecilie Thoresen giftet seg med Fredrik Arentz Krog i 1887. Louise Aston. Louise Aston (født 26. november 1814, død 21. desember 1871) var en tysk forfatter og feminist. Hun giftet seg i 1835 med en rik engelsk fabrikkeier. Senere sa hun at faren hadde tvunget henne til å gifte seg. Hun reiste til Berlin og tok ut skilsmisse. Paret giftet seg med hverandre igjen senere, men ble skilt igjen i 1844. Aston ble snart kjent som en radikal feminist i Tyskland. Hun var ateist og vendte seg mot religionen. Hun kritiserte ekteskapet; på denne tiden ble kvinner ofte tvunget til å gifte seg for å bli forsørget. På denne måten ble de økonomisk avhengige av ektefellen og det var vanskelig å gifte seg av kjærlighet eller bevare denne innenfor ekteskapet. Ekteskapet kunne under slike forhold regnes som en form for prostitusjon. Dette var et synspunkt som begynte å bli tatt opp av den samtidige kvinnebevegelsen, men Aston gikk lenger siden hun også var talsmann for fri kjærlighet, det vil si kjærlighet og sex utenom ekteskapet. Dette var vanskelige spørsmål også for kvinnebevegelsen, som ikke diskuterte på denne måten. Den samtidige kvinnebevegelsen var svært forsiktige med ikke å virke truende på religion eller seksualmoral, ettersom det kunne innebære at de ikke nådde frem med sine saker i det hele tatt og de var derfor nøye med å gi et «anstendig» inntrykk. Aston ble derfor kritisert både av mannssamfunnets talsmenn og av kvinnebevegelsen, men av forskjellige grunner. I pressen ble hun omtalt som en lidderlig hore og en skamløs forførerske som ødela ekteskapet. Hun ble overvåket av politiet som skygget henne, hadde spioner etter henne og leste brevene hennes. I 1846 ble hun utvist fra Berlin av politiet: «Jeg må i løpet av noen dager forlate Berlin ettersom jeg har uttalt meg og levd for ideer som var farlige for borgerlig lov og orden.» I 1848 deltok hun som soldat i revolusjonen i Tyskland, senere engasjerte hun seg i demokratibevegelsen. Aston startet en avis i Berlin, men den ble stoppet etter noen utgaver fordi den var for radikal. Igjen ble hun utvist, men hun returnerte ved hjelp av falsk pass. I 1850 giftet hun seg av kjærlighet med legen Eduard Meier, og ble svært lykkelig med han. Sammen bosatte de seg i Bremen. Aston ble overvåket, politiagenter ble sendt hjem til henne og posten hennes ble lest av politiet. Flere steder i ulike deler av Tyskland samarbeidet man med å overvåke posten hennes og brevvekslet om henne. Ektefellen, som var ansatt som overlege, ble trakassert og ble flere ganger avskjediget på grunn av sitt ekteskap med Aston. Det ble fremsatt krav om at han ikke skulle la henne få besøke hans pasienter, at hun ikke skulle få bo i tjenesteboligen hans. Han ble anklaget for ikke å ha avskjediget en ugift mor og fordi han hadde hjulpet henne med fødselen. Ved et tilfelle spurte han myndighetene rett ut: «Er det slik at man vil skille meg fra min hustru?» og fikk da svaret: «Ja, slik er det.» I forbindelse med overvåkingen ble det rapportert at hun ikke hadde mange kvinnelige venner, men derimot flere mannlige, som ofte besøkte henne og «så ut som demokrater». Overfor en politimann som besøkte henne i hjemmet medga hun at hun trodde på demokratiet og republikken og sa: «For tiden anser jeg demokratiets sak som tapt. Det ville være vanvittig å gjøre noe nå, men snart blir det anledning til det.» Ektefellen fikk risset inn en villrose på gravstenen hennes og på sin egen fikk han skrevet: «Den Gud ga en kvinne, ga han et klenodium.» Kilder. Gunhild Kyle og Eva von Krusenstjerna: Kvinnoprofiler 1993, Natur och Kultur ISBN 91-27-75349-2 Halalabad Blues. Halalabad Blues er en dansk film fra. Handling. Den danske fotografen Kari lager på fritiden en fotoserie med nye ansikter i København og kommer i den forbindelse med den tyrkiske mannen Cengiz som har en grønnsaksbutikk. De innleder et forhold, men Cengiz er gift og familien hans blander seg inn. Halalalabad Blues er en historie om kjærlighet, kulturkollisjon, dobbeltmoral og lengsler. Prinsens gate (Trondheim). Prinsens gate sett sørover, med Arbeiderforeningen i midten av bildet. Prinsens gate i Trondheim er en hovedåre for motortrafikk i Midtbyen (tidligere del av E6 gjennom Trondheim). Gaten løper rett fra Elgeseter bru til Olav Tryggvasons gate, og videre til Kanalen som blindvei. Gaten ble opprettet som en del av Cicignons byplan av 1681, som Midtbyen fortsatt reguleres etter. Ibrahim Didi. Dr. Ibrahim Didi er en maldivisk politiker. Han har vært fiskeri- og jordbruksminister siden 11. november 2008. Han og resten av den maldiviske regjeringen fikk mye omtale i pressen i oktober 2009, da de avholdt et regjeringsmøte under vann, der de undertegnet et dokument der de ber om globale kutt i utslippene av klimagasser. Deler av Maldivene ligger under vann, og dersom havet stiger mer, vil Maldivene miste mer land. Florian Funkel iskrem. Florian Funkel iskrem er en butikk hvor Harry spiser is i Harry Potter og fangen fra Azkaban. Der får han hjelp med lekser og av og til en gratis is. Florian Funkel forsvinner (uvist hvordan) i Harry Potter og halvblodsprinsen. Maldivisk rufiyah. Rufiyah eller rufiyaa er myntenheten på Maldivene. En rufiyah er delt inn i 100 laari. Valutakoden til rufiyah er MVR. Navnet "rufiyah" henger sammen med rupi (Indias myntenhet) og kommer fra et ord som har primærbetydningen «sølv». I Skandinavia har vi en parallell til ordet i romani; "rubb", som betyr sølv. Mikko Vilmunen. Mikko Vilmunen (født 23. august 1980) er en finsk keeper som spiller for KuPS. Han spilte for FC Haka frem til 2006, da han gikk til Drogheda United FC. Der spilte han frem til han gikk til Alta IF i 2008. Vinteren 2010 gikk han tilbake til hjemlandet Finland og klubben KuPS. PRT-gruppe. En stabiliseringsstyrke (eller en "PRT" ("Provincial Reconstruction Team") består av militære offiserer, diplomater, og rådgivere/spesialister på gjenoppbygging, som bidrar til innsatsen for å gjenoppbygge Afghanistan og Irak. Noen av PRT-gruppene i Afghanistan, styres av individuelle europeiske NATO-medlemsland tilknyttet ISAF, mens andre styres av militære styrker fra USA, Australia eller New Zealand. «Fredsbevarende styrke», er et annet begrep som er blitt brukt for å referere til "PRT"(-grupper). I Afghanistan. 26 PRT-grupper eksisterte i Afghanistan, pr. november 2008. Hver av disse ble styrt av nasjoner som er medlemmer av ISAF. ISAF-styrkenes nordområdekommando ("Regional Command North"). Hovedkvarteret ligger på "Camp Marmal", og er ledet av tyske styrker, med tilstedeværelse av soldater fra Latvia og Norge. 5 PRT-grupper styres derifra. Regionskommandoen i vest ("Regional Command West"). Hovedkvarteret ligger i Herat og ledes av italienske styrker. 4 PRT-grupper styres derifra. "Regional Command South". Hovedkvarteret ligger i Kandahar. 4 PRT-grupper styres derifra. ISAF mottok ansvaret for den sørlige delen av Afghanistan, 31.juli 2006. Nederlands styrker tok over ansvaret fra Canadas styrker, 1.november 2006. "Regional Command East/Combined Joint Task Force 82". Hovedkvarteret ligger i Bagram, og ledes av USAs styrker. ISAF mottok ansvaret for PRT-gruppene i østlige Afghanistan. I Irak. PRT-grupper ble opprettet i Irak, først i 2005. Oppdrag og sammensetning relatert til PRT-gruppene i Irak og Afghanistan, er ulike. Det finnes 31 PRT-grupper i Irak, herunder 13 ePRT-grupper, pr. 2008. «ePRT-grupper». «ePRT-grupper» er en type PRT-gruppe som har et tett samarbeide med militære styrker på "brigade"-nivå. (Bokstaven «e» i «ePRT-gruppe», står for «"embedded"».) Kansas (elv). Kansas River ved byen De Soto, Kansas. Kansas River, også kjent som "Kaw", er ei 274 km lang elv som munner ut i Missouri i storbyen Kansas City i delstaten Kansas, USA. Denne elva får tilsig av atskillig lengre elver, og hele vassdraget er dermed 1 196 km langt og har et nedslagsfelt på 155 000 km². Kansas-elva er ei av de mektigste og vannrikeste sideelvene til Missouri River, og renner vest-øst i hele det nordlige Kansas, og med nordlig tilførsel fra det sørlige Nebraska og østlige Colorado. Vassdraget ligger i et geologisk stabilt område. Bowersock-demningen er en flomkontrolldam som nesten ikke gir elektrisk kraft. "Smoky Hill River" er med 901 km den lengste tilførselselva, som Republican River munner ut i og som danner Kansas River ved byen Junction City, 319 moh.. Sammen med tilførselselva Saline utgjør Smoky Hill River et nedslagsfelt på 31 673 km², hvorav selve Smoky Hill river drenerer 22 818 km² av dette. "Republican River" er med sine 679 km den mektigste, nordlige, og nest lengste tilførselselva til Kansas River. Den starter i Colorado på 1 800 moh., og renner igjennom det sørvestre Nebraska og ut i Smoky Hill River i Kansas. "Big Blue River" er en 402 km lang nordlig sideelv som starter i det sentral-østlige Nebraska.. Det skulle ha vært sommer nå. «Det skulle ha vært sommer nå» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1975 og ble fremført på engelsk av Ellen Nikolaysen under tittelen «Touch My Life (With Summer)». Melodi og tekst var skrevet av Svein Hundsnes. Sangen er en kjærlighetsballade, hvor Nikolaysen i den engelske teksten synger til jeg-personens elsker og beskriver hennes følelser om forholdet de hadde sist sommer. I det siste verset nevner hun "«what you left in me/Something that will grow/everyone will know»", som tydeligvis er en bokstavelig referanse til graviditet enn en figurativ referanse til minner, ettersom de siste linjene beskriver elskerens tilbakekomst: "«Then we'll be three/Under the summer sun»". Sangen ble fremført som sjette bidrag om kvelden 22. mars 1975 (etter Luxembourgs Géraldine med «Toi» og før Sveits' Sabine Drexel med «Mikado»). Da avstemningen var ferdig, hadde den fått elleve poeng og fikk en attendeplass blant nitten deltakere. Ellen Nikolaysen spilte inn den engelskspråklige versjonen «Touch My Life (With Summer)». Den ble utgitt på single for Philips i 1975. Wilfred White. Wilfred White (født 30. mars 1904, død 1995) var en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Stockholm. White ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Med hesten «Nizefela» var han med på det britiske laget som vant lagkonkurransen i sparangridning foran Chile og USA. De andre på laget var Douglas Stewart på «Aherlow» og Harry Llewellyn på «Foxhunter». Fire år senere, under OL 1956 i Stockholm vant han en bronsemedalje i sprangridning for lag. Laget besto av White på hesten «Nizefella», Patricia Smythe på «Flanagan» og Peter Robeson på «Scorchin». Wabash (elv). Wabash River er en bielv til elven Ohio og ligger i Indiana i USA. Den strekker seg totalt over 764 km og drenerer 103 500 km² nord-sør i delstatene Indiana, Ohio og Illinois. Vassførselen er inntil 1 000 m³/sek. Elva er lite utbygd, den renner fritt i 661 km. Den er den offisielle delstatselva i Indiana. Elva var svært viktig for ferdsel allerede fra 1600-tallet, og er idag regulert med én demning. Wabash River ved Lafayette, Indiana. "White River" er største sideelv, på 439 km med munning fra øst. Langs denne sideelva dreneres 14 882 km², og i elveføret ligger millionbyen Indianapolis. Denne sideelva er svært forurenset. Wabash munner ut i elven Ohio omtrent fem mil sørvest for byen Evansville i Indiana, omtrent 22 mil før Ohio renner sammen med Mississippi ved byen Cairo i Illinois. Douglas Stewart. Douglas Norman Stewart (født 24. juni 1913) var en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Stewart ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Med hesten «Aherlow» var han med på det britiske laget som vant lagkonkurransen i sparangridning foran Chile og USA. De andre på laget var Wilfred White på «Nizefela» og Harry Llewellyn på «Foxhunter». Harry Llewellyn. Sir Harry Morton Llewellyn (født 18. juli 1911 Aberdare i Wales, død 15. november 1999) var en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Llewellyn ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Med hesten «Foxhunter» var han med på det britiske laget som vant lagkonkurransen i sparangridning foran Chile og USA. De andre på laget var Douglas Stewart på «Aherlow» og Wilfred White på «Nizefela». Fire år tidligere, under Sommer-OL 1948 i London, vant han en bronsemedalje i lagkonkurransen i sprangridning med det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransne i sprangridning bak Spania og Mexico. Laget besto Llewellyn på hesten «Foxhunter», Henry Nicoll på «Kilgeddin» og Arthur Carr på «Monty». Kanawha (elv). Kanawha River er en bielv til elven Ohio og ligger i Virginia og Vest-Virginia i USA. Den strekker seg totalt over 661 km når man inkluderer tilførselselva "New River" (515 km) som danner Kanawha 56 km sørvest for Charleston. Vassdraget drenerer 131 691 km² sør-nord i delstatene Virginia og West Virginia. Vassførselen er inntil 2 345 m³/sek. Denne elva danner det viktige industriområdet i det vestre West Virginia. John Byron. John Byron (født 8. november 1723 i Newstead Abbey i Storbritannia, død 10. april 1786 i London) var en britisk marineoffiser og oppdagelsesreisende og betraktes som oppdageren av Atafu-atollen i Tokelau og noen øyer blant Gilbertøyene i Kiribati i Stillehavet. Byrons tidlige liv. Byron var andre sønn av "Baron Byron", en godseier i Rochdale. Han mønstret på 1731 i Royal Navy. I 1740 deltok Byron som «Midshipsman» på fartøyet «Wagner» i George Ansons forsøk på å seile rundt jorda. Skipet forliste imidlertid utenfor Chiles sørkyst i Patagonia og de overlevende fikk en eventyrlig ferd gjennom Sør-Amerika til Rio de Janeiro. Byron returnerte til England omkring 1745. Efter utnevnelsen til kaptein tjenestegjorde han med sitt fartøy «Siren» i avslutningen av den østerrikske arvefølgekrigen. Deretter tjenestegjorde han i Nord-Amerika under den franske og indianske krig i årene 1754 til 1763 og bidro til å forhindre at Frankrike igjen fik fotfeste i Canada. Byron vendte tilbake til England i november samme år. Ekspedisjonen til Stillehavet. Byron gjennomførte i årene 1764 til 1766 en jordomseiling med skipene «Dolphin» og «Tamar» der også Philip Carteret deltok. Konvoien forlot Portsmouth den 2. juli 1764 og seilte forbi Vest-Afrika mot Kapp Verdeøyene over Atlanteren til Rio de Janeiro, der man gjorde et opphold. Den 21. oktober fortsatte reisen sørover forbi Patagonia og til Falklandsøyene. Her utforsket han Saunders Island og gjorde krav på øygruppen for Storbritannia. Dette var nær ved å utløse krig mellom Spania og Storbritannia, som begge sendte krigsflåter til øyene for å hevde sin suverenitet over øyene. Byron fortsatte imidlertid videre gjennom Magellanstredet i april 1765 og inn i Stillehavet. Deretter fra Juan Fernandezøyene og forbi Tuamotuøyene og Tahiti vestover for å søke etter Salomonøyene, hvilke han ikke fant. Under reisen i Stillehavet oppdaget han Atafuatollen (i nåværende Tokelau) den 21. juni 1765 og Nikunauøya (i nåværende Kiribati) den 2. juli samme år. Deretter styrte han vestover mot Nordmarianerne og videre forbi Filippinene mot Batavia (Djakarta). Han fant også en ny passasje mellom Niu Ailan (New Ireland) og Lavongaiøya (New Hanover) i nåværende Papua Ny-Guinea. Etter oppholdet i Batavia ble hjemreisen påbegynt i desember via Kapp det gode håp og tilbake til England, som de nådde i mai 1766. Byrons senere liv. Byron var guvernør i provinsen Newfoundland mellom 1769 og 1772. I 1775 ble han utnevnt til kontreadmiral og 1778 mens han tjenestegjorde i Vestindia til viseadmiral. I 1779 returnerte Byron til England der han levde tilbaketrukket fram til sin død. Byrons sønnesønn var den kjente Lord Byron. San Juan River. San Juan River er en østlig bielv til elven Colorado og ligger i Colorado i USA. Den strekker seg totalt over 644 km fra sør i delstaten og er innom New Mexico før den renner ut i Colorado River ved den kunstige innsjøen Lake Powell, som dannes av Glen Canyon-demningen. Vassdraget drenerer 64 560 km² øst-vest i Rocky Mountains. Ved elva ligger Goosenecks State Park som er mye besøkt av turister. Roanoke (elv). Roanoke River er en elv som renner gjennom Virginia og Nord-Carolina i USA. Den strekker seg totalt over 710 km fra vest til øst, og munner ut i Atlanterhavet i Albemarle Sound. Ved denne elven ble de første koloniene i Virginia og Carolina dannet på 1600-tallet. Elva er utbygd med en rekke demninger og reservoarer. Hele vassdragets nedslagsfelt er på 9 580 kvadrat-miles, eller om lag 25 700 km². Anne-Grethe Bjarup Riis. Anne-Grethe Bjarup Riis (født 21. november 1965 i Herning) er en dansk skuespiller og maler. Biografi. Anne-Grethe er utdannet fra Statens Teaterskole i 1992 og har blant annet medvirket i oppsstningen "Gasolin" på Dr. Dantes Aveny og vært tilknyttet teatergruppen "Emmas Dilemma". Hun hadde en stor rolle i Lars von Triers dogmefilm "Idiotene", men er mest kjent fra TV. Her har Anne-Grethe Bjarup Riis vært med i dansk TV 2-serien "Hotellet", DR2-satireserien "Emmas dilemma", og dansk TV3s tv-serie Nynne. Hun har også medvirket i "Halalabad Blues" og satireprogrammer som "TV-Ansjosen". I 2008 deltok Anne-Grethe i dansk dansk TV 2s populære underholdningsprogram Skal vi danse med dansepartneren Michael Olesen. Parret endte på en 3. plass. Hun er i danske medier kjent for å ta avstand til prostituertes gjøren og laden i et TV-program med Sexarbejdernes Interesseorganisations talskvinne Susanne Møller. I 2012 regisserte hun filmen om den danske motstandsgruppe Hvidsten Gruppen. Hans von Blixen-Finecke junior. Hans Gustaf Nils Fredrik Bror von Blixen-Finecke (født 20. juli 1916 i Linköping, død 16. februar 2005 i Mariefred) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Stockholm. Blixen-Finecke ble olympisk mester i hestesport to ganger under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Med hesten «Jubal» vant han både den individuelle- og lagkonkurransen i feltritt. De andre på svenske laget som vant lagkonkurransen i feltritt var Olof Stahre på «Komet» og Folke Frölén på «Fair». Tåfis. Føtter og tær kan lukte vondt. Tåfis eller fotlukt, er en allmenn betegnelse for vond lukt fra føtter og særlig tærne. Lukten er en ekstrem variant av vanlig svettelukt, og kan lett oppleves som sjenerende. Fotlukten kan også sette seg i sko og i benklær. Årsaker. Fotlukt er funnet å oppstå når svette på føttene holdes over lengre tid ved kroppstemperatur, og dermed får tid til å reagere med bakterier på huden. Mer presist kommer det av et tilstedeværende av isovalerisk syre, som oppstår når hvite stafylokokker (staphylococcus epidermidis), en bakterietype som er del av den menneskelige normalflora på huden, reduserer aminosyren lysin i svette. I tillegg er basillen bacillus subtilis funnet å være tilstede hos de med sterkt sjenerende fotlukt. Midler for avhjelping. Det finnes mange måter å holde problemet i sjakk på. De vanligste måter er å vaske føtter og tær i såpevann, samt å skifte til rene sokker. Det finnes også forskjellige luktfjerningsmidler som kan benyttes, sko med innbakt deodorant, innleggssåler med luktdrepende eller dempende ingredienser, forskjellige sprayer, og i den senere tid: ultralydapparat for bruk i sko. Connecticut (elv). Connecticut River er en elv som renner nord-sør gjennom New Hampshire, Massachusetts og Connecticut i USA. Det er den største elva i New England. Den strekker seg totalt over 655 km fra nord til sør, og munner ut i Atlanterhavet i Long Island Sound. Vasragets nedslagsfelt er på 29 100 km². Ved denne elven ble noen av de første koloniene i New England dannet på 1600-tallet. Elva er ikke utbygd, og har mange viktige ferskvannsarter og har vern etter Ramsar-konvensjonen. Folke Frölén. Karl Folke Frölén (født 25. februar 1908, død 11. juni 2002) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Frölén ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Med hesten «Fair» var han med på svenske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. De andre på laget var Olof Stahre på «Komet» og Hans von Blixen-Finecke junior på hesten «Jubal». I den individuelle konkurransen i feltritt kom Frölén og «Fair» på femtende plass. Bear River (elv). Bear River er en elv som renner øst-vest gjennom Utah, Wyoming og Idaho, og inn igjen i nordlige Utah i USA. Det er den største elva i USA som ikke renner ut i havet, dette vassdraget ender i Great Salt Lake. Den strekker seg totalt over 560 km fra nord til sør, og har et nedslagsfelt på bare 3 280 km². Bear Lake ligger midtveis ved en sideelv, på grensen mellom Idaho og Utah. Under den amerikanske borgerkrigen utspant 29. januar 1864 den såkalte Bear River-massakren seg nær Preston i Franklin County i Idaho, der United States Army nedkjempet rundt 400 shoshoneindianere. Neches (elv). Neches River er en elv som renner nord-sør helt øst i Texas i USA. Den renner ut i Mexicogulfen like vest for grensa mot Louisiana. Den strekker seg totalt over 669 km fra nord til sør, og har et nedslagsfelt på 25 926 km². Ved nedre løp ligger det viktige og vernede skogsområdet Big Thicket National Reserve. Utløpet er i samme lagunen som grenseelva Sabine River renner ut i. Gehnäll Persson. Gehnäll Persson (født 21. august 1910, død 16. juli 1976) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Stockholm. Persson ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Med hesten «Knaust» var han med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran Sveits og Tyskland. De andre på laget var Henri Saint Cyr på «Master Rufus» og Gustaf Boltenstern på hesten «Krest». Fire år senere, under Sommer-OL 1956 i Stockholm, vant han en ny gullmedalje med de samme rytterne på laget i lagkonkurransen i dressur. Wisconsin (elv). Wisconsin River (engelsk: "Wisconsin River") er ei elv som renner nord-sør i delstaten Wisconsin, i USA. Den er ei stor sideelv til Mississippi River, og er rundt 692 km lang. Vassdragets totale nedslagsfelt er på 31 805 km². Big Black River. Big Black River (engelsk) er ei elv som renner nord-sør i delstaten Mississippi, i USA. Den er ei stor sideelv til Mississippi, og er rundt 531 km lang. Vassdragets totale nedslagsfelt er på 8 800 km². Iowa (elv). Iowa River (engelsk) er ei elv som renner nord-sør i delstaten Iowa, i USA. Den er ei stor sideelv til Mississippi, og er rundt 529 km lang. Vassdragets totale nedslagsfelt er på 12 110 km². Nederrst, etter å ha passert Iowa City, flyter den sammen med elva Cedar River som kommer parallelt fra øst, før de begge munner ut via et felles elveløp til Mississippi-elva. Kaskaskia (elv). Kaskaskia River (engelsk) er ei elv som renner nord-sør i sentrale og sørlige strøk av delstaten Illinois, i USA. Den er ei stor sideelv til Mississippi River, og er rundt 515 km lang. Vassdragets totale nedslagsfelt er på 14 950 km². Elva har sitt navn etter indianerstammen "Kaskaskia", som levde lengre nord. Vassdraget er betydelig utbygd, som ledd i flomsikringen i Mississippi-bassenget. Shelbyville Lake dannes her av Shelbyville-demningen, som dog ikke har kraftproduksjon. Óscar Cristi. Óscar Cristi Gallo (født 29. juni 1917, død 25. mars 1965) var en chilensk rytter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Cristi vant to olympiske sølvmedaljer i hestesport under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Med hesten «Bambi» kom han på andre plass i både den individuelle- og i lagkonkurransen i dressur. De andre på det chilenske var César Mendoza på «Pillán» og Ricardo Echeverría på hesten «Lindo Peal». Richard Kiel. Richard Dawson Kiel (født 13. september 1939 i Detroit i Michigan) er en amerikansk skuespiller best kjent for rollen som Jaws (Stålkjeften) i James Bond-filmene Spionen som elsket meg (1977) og Moonraker (1979). Kiel er 2 meter og 17 cm høy og lider av en hormonell forstyrrelse kalt akromegali. César Mendoza. César Leonidas Mendoza Durán (født 11. september 1918 i Santiago, død 13. september 1996) var en chilensk rytter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Mendoza vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Med hesten Pillán var han med på det chilenske laget som kom på andre plass i dressur bak Storbritannia. De andre på laget var Ricardo Echeverría på hesten «Lindo Peal» og Óscar Cristi på hesten «Bambi». Gjørokrati. Tidligere merking, kan fjernes under bearbeiding, men kan også bli lagt tilbake når artikkelen plasseres i hovedrommet Gjørokrati betyr utøverledet: Den som gjør noe bestemmer. Gjørokrati er satt sammen av gjøro (fra det norske gjøre i meningen «utfører») og krati (fra gresk kratein, «styre»). Gjørokrati er et nynord som betyr det samme som utøverledet. På engelsk oversettes gjørokrati med Do-ocracy. Et gjørokrati er en organisasjonsstruktur der enkeltpersoner selv velger sine roller og oppgaver, og utfører disse. Ansvar er festet til de eller den som gjør jobben. Organiseringen er ikke ulik det man kjenner fra en dugnad. Forskjellige folk kommer frivillig sammen for å gjøre et arbeid av betydning for fellesskapet eller enkeltpersoner. Gjørokrati står i motsats til meritokrati der makt og autoritet fordeles ut fra evner, dyktighet og teoretisk intelligens. Gjørokrati er også en motsats til demokrati der andre velger representanter til roller og oppgaver. Bakgrunn. Begrepet gjørokrati en god beskrivelse på organiseringen av store og små prosjekt i nettsamfunnet. Almen tilgang til Internett og fri programvare har gjort det enklere for folk å samarbeide uten hensyn til avstand eller tidssoner. Gjørokrati ble først brukt rundt år 2001. Do-ocracy gav 76.200 treff på engelsk Google (16. okt. 2009). Meritocracy gav 610.000 treff. Med tanke på at gjørokrati er et nyord, viser det at begrepet er i bruk. Til sammenligning har begrepet meritokrati vært i bruk i over 100 år for å beskrive alt fra lederrekruttering i hæren til Djengis Khan, til fagstyret på universitet og forskningsinstitusjoner. Eksempler på gjørokratisk ledede organisasjoner er Wikipedia. Folk kan fritt bidra til artikler, gitt noen felles kjøreregler som er like for alle. Det er er også utpekt en del personer som skal bidra til å løse konflikter, og støtte bidragsytere i arbeidet mot felles mål. Et annet eksempel er Internet Engineering Task Force IETF. Organisasjonen er ansvarlig for å forhandle fram mye brukte standarder på Internett. Fokus er på at løsninger som foreslås tilfredsstiller noen tekniske krav om samvirke og uavhengighet. I gjørokratiske prosjekt er man lite opptatt av hvem eller hvilke bakgrunn forslagsstiller måtte ha. F.eks. er det krav til en Internett-standard å ha to uavhengige løsninger (les: implementasjoner) som samvirker problemfritt ved bruk av standarden. Reglen er at kildekoden er tilgjengelige. Den faglige debatten er åpen, uten de begrensninger som ofte kjennetegner f.eks. meritokratiske eller representative organer. Felles for gjørokatiske prosjekt som IETF og Wikipedia, er at det stilles faglige krav til innholdet. Dette for å sikre kvaliteten på den gjørokratiske prosess, der alle kan bidra uavhengig av kvalifikasjoner. At alle kan bidra, betyr ikke at useriøse forslag slipper igjennom, eller blir stående. Praksis er at kvaliteten heves da det er åpent for alle å bidra. Ut fra det, finnes det som oftest en eller to eksperter på et område som bidrar med innsikt og oversikt, noe som sikrer kvalitet. Hadde f.eks. Wikipedia vært et meritokrati, kunne det hende at fageksperter ikke fikk slippe til med sine erfaringer. Enten fordi man manglet kvalifikasjoner, eller fordi man var kvalifisert i et annet system. Noe som ville stoppet en del bidrag. Ideen med gjørokratiet er at alle kan bidra med sin ekspertise på sitt eller sine områder. Fordi det er så mange som har kunnskap på hvert sitt område, vil mange små bidrag skape en stor samlet innsats. Denne nettverkseffekten gjør at vellykkede gjørokrati-prosjekt leverer omfattende eller kompliserte produkter av høy kvalitet. Moderne metoder for utvikling av fri programvare kan levere produkter raskere, rimeligere og bedre enn tradisjonelle metoder for systemutvikling, viser forskning utført av Walt Scacchi med forskningskolleger på University of California. Ikke alle er klar over at de jobber etter gjørokratiske prinsipper. Skolelinux-prosjektet er ett av flere unntak som klart ledes ut fra en gjørokratisk styringsmodell. Samtidig er det også bygde opp et demokratisk apparat og stiftelser for håndtering av krav til pengeøkonomi og representativitet. Dette er ikke ulikt Wikipedia, der det er på plass en mer «tradisjonell» organisasjon for håndtering av bestemte oppgaver. F.eks. det å skaffe penger til drift av tjenermaskiner og reisepenger til å rekruttere og øke aksepten for prosjektet. På den måten lever gjørokratiet side om side med andre styringsformer, tilpasset de målsetninger man ønsker å nå. Farer. Det er også farer i gjørokratiske organisasjoner. Kontroverser. Gjørokratiske prosjekt møter stadig kritikk fra etablerte aktører. F.eks. er det stadig debatt om kvaliteten til Wikipedia og andre frie prosjekter. Påstanden går på at gjørokratiske prosesser neppe kan tilby samme produktkvalitet som de selv lager. Betydelige interesser står mot hverandre. Bedriftsledere og autoriteter sprer frykt, usikkerhet og tvil om Wikipedia og fri programvare. Kritikken er kjent som såkalt FUD. For å imøtegå slik kritikk, har enkelte personer valgt å fremstille gjørokrati-prosjekter som meritokrati. Bruce Perens har argumentert for dette. Sammen med skribenten Eric Raymond fant de opp begrepet Open Source for å gjøre fri programvare mer forretningsmessig, og mer salgbart til bedriftsledere. Ved å påstå at fri programvare utvikles i et meritokrati, fikk Perence overbevist mange bedriftsledere om fordelene med fri programvare. På den måten ble det enklere å nå ut til konservative næringslivsledere. Mange, særlig en del økonomer og selgere er tilhengere av meritokrati. De hevder at dette gir de beste resultatene. Dette uten helt å vurdere bakenforliggende forhold som prosess, kvalitet, tilgjengelighet og kostnader. F.eks. er det vanlig at selgere motiveres av å rykke oppover i bedriftshierarkiet, der ingeniører er mindre opptatt av denne form for klatring i bedriftshierarkiet. Det som motiverer en selger kan være det som får en ingeniør til å se rødt. Sagt sterkt forenklet, tilpasset Bruce Perens budskapet om fri programvare til økonomer og selgere. Der Richard Stallman appellerer til ingeniører med verdiene om fri programvare, så etablerte Bruce Perens trygghet og tillit til kommersiell bruk av fri programvare -- basert på meritokratisk budskap tilpasset forestillingen blant bedriftsledere. Bruce Perens lanserte i 2003 prosjektet UserLinux. Hensikten var å lage en brukervennlig GNU/Linux-løsning for sluttbrukere. Prosjektet ble bygd på GNU/Linux-distribusjonen Debian. Perens satset på en meritokratisk organisering framfor en mer gjørokratisk organisering som kjennetegner f.eks. Debian. UserLinux ble avviklet i 2006, uten å lever noen løsning. Bruce Perens fortalte senere at de stoppet prosjektet da bare tre personer utviklet produktet, der hundrevis kun bidro med forskjellige systemkrav uten å bidrag til prosjektet. Sett utenfra var det klart at Perens drev et meritokratisk prosjekt. Han manglet et løp for rekruttering av frivillige bidrag. Uten å motivere brukere til også å delta som produsenter, ble han selv sittende med et meritokratisk ansvar. I motsetning til UserLinux, har Skolelinux lykkes med å levere nye versjoner av systemet siden første utgave i 2004. Dette skyldes den gjørokratiske organiseringen. Forutsetning i Skolelinux er at brukere kan og må bidra på en gjørokratisk måte. Man vil finne tilsvarende organisatoriske grep i prosjekter som KDE, GNOME og Debian. Andre vellykkede prosjekt som Ubuntu, tillater også gjørokrati. Men Ubuntu er til en viss grad meritokratisk styrt, der Mark Shuttleworth og ansatte i Canonical har det siste ordet når det gjelder hva som blir med eller tas ut av produktene. Det er over ti år siden Open Source eller Åpen kildekode ble lansert som markedsføringsgrep, i 1998. Siden den gang har det blitt helt vanlig å bruke fri programvare og delingsressurser som Wikipedia. I 2006 ble friprog-komponenter inkludert i 68% av programproduktene som ble laget viser forskningsrapporten FLOSS Impact. Gartner Group estimerer at 80% av program-produktene som lages i 2012 vil inneholde fri programvare. Wikipedia er idag rangert som det femte mest populære nettstedet på Internett. Med økt bruk følger større aksept for gjørokratisk organisering. Der næringslivsledere før så på fri programvare som noe usikkert, noe mistenkelig, ser nå mange på fri programvare som en mulighet til å gjøre forretning. Stadig fler tar i bruk gjørokratiske metoder for å sikre at flest mulig bidrar til utvikling av produkter. F.eks. åpnet Nokia nylig opp kryssplattform rammeverket Qt for eksterne bidrag. Lignende ble gjort av OpenOffice.org fra Sun Microsystem i 2002. Fritz Thiedemann. Fritz Thiedemann (født 3. mars 1918, død 8. januar 2000) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Stockholm og 1960 i Roma. Thiedemann ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1956 i Stockholm. Med hesten «Meteor» var han med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i sparangridning foran Italia og Storbritannia. De andre på laget var Hans Günter Winkler på «Halla» og Alfons Lütke-Westhues på hesten «Ala». Fire år senere, under Sommer-OL 1960 i Roma, vant han en ny gullmedalje i lagkonkurransen i sprangridning. Pierre Jonquères d'Oriola. Pierre Jonquères d'Oriola (født 1. februar 1920, død 19. juli 2011)) var en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. D'Oriola ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den individuelle konkurransen i sprangridning med hesten «Ali Baba» foran chilenske Óscar Cristi på «Bambi» og Fritz Thiedemann på hesten «Meteor» fra Tyskland. The Wailing Souls. The Wailing Souls er en reggaegruppe fra Trenchtown i Kingston på Jamaica. The Wailing Souls startet sin karriere på samme måte som The Wailers, og søkte veiledning og musikkundervisning av reggaeartisten Joe Higgs. Senere har bandet jobbet med mange av Jamaicas ypperste reggaemusikere, blant andre Sly Dunbar, Robbie Shakespeare og Earl «Chinna» Smith. Bandet har også spilt inn en rekke av sine album i Tuff Gong Studio på Jamaica, Bob Marleys platestudio. The Wailing Souls' mest kjente sanger er «Bredda Gravlicious», «War» og «All Over the World». I 1993 fikk The Wailing Souls stor internasjonal oppmerksomhet etter at de laget musikken til Disneyfilmen "Cool Runnings". Chile under Sommer-OL 1952. Chile under Sommer-OL 1952. Seksti sportsutøvere fra Chile deltok i ni sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Chile kom på 31. plass med to sølvmedaljer. Spania under Sommer-OL 1952. Spania under Sommer-OL 1952. Tretti sportsutøvere fra Spania deltok i seks sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Spania kom på delt 34. plass med en sølvmedalje. Irland under Sommer-OL 1952. Irland under Sommer-OL 1952. Nitten sportsutøvere fra Irland deltok i seks sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Irland kom på delt 24. plass med en sølvmedalje. Waitaki (elv). Waitaki (engelsk: "Waitaki River") er en om lag 110 km lang elv på Sørøya i New Zealand. Det er hovedelva til Mackenzie Basin. Den renner gjennom Lake Benmore, Lake Aviemore og Lake Waitaki. Elva har utspring i tre store bredammer – Pukaki, Tekapo og Ohau. Lake Benmore og Lake Aviemore er demmet opp av Benmore-demningen og Aviemore-demningen. Waitaki har mange sideelver, blant annet Ahuriri og Hakataramea. Den passerer Kurow og Glenavy før den når Stillehavet mellom Timaru og Oamaru på østkysten av Sørøya. Gjennomsnittlig vannføring i Waitiki er 356 m³/s. Elva er populær for sportsfiske og vannscooterkjøring Brud. Brud med moderne hvit brudekjole og brudebukett Brud er en benevnelse for en kvinne den dagen hun gifter seg. Ordet kommer fra norrønt brúdr, og ordstammen finnes i mange indoeuropeiske språk i betydningen brud, nygift kvinne eller svigerdatter. Ordstammen er en hunkjønns passivform av verbet «si», og grunnbetydningen kan ha vært «den tilsagte, lovede». Mange kulturer har sterke tradisjoner om hvordan en brud skal kle og te seg. I Norge har det vært tradisjon at bruden er kledd i bunad eller i hvit eller lys pastell brudekjole. Til en hvit brudekjole kan det høre et brudeslør. Til bryllupssermonien blir hun tradisjonelt ledet av sin far eller en annen mannlig slektning, ved hans høyre hånd. Det er i dag ikke brudd med takt eller tone om brudgommen leder bruden. Etter bryllupssermonien er det alltid brudgommen som leder bruden ved sin høyre side. Brudgom. Brudgom er en benevnelse for en mann den dagen han gifter seg. Ordet kommer fra norrønt brúðgumi. Om forstavelsen, se brud. Det norrøne etterleddet gom betyr 'mann' eller 'menneske'. Ordet finnes igjen i mange indoeuropeiske språk, som i det latinske ordet homo ('mann') og i ordet for jordhytte, gamme, og er forklart som 'jordboer'. Mange kulturer har sterke tradisjoner om hvordan en brudgom skal kle seg og te seg. I Norge har det vært tradisjon at brudgommen er kledd i bunad eller i kjole og kvitt, men mange har valgt å gifte seg i militæruniform eller en moderne dress. Brudgommen kan lede bruden til byllupsseremonien, og han skal lede henne etter at de er gift, ved sin høyre side. Ved bryllupsmiddagen er han tredje taler, etter at verten har ønsket velkommen og brudens far har holdt sin tale. Brudgommen kan «takke for bruden» eller han kan tale for svigerforeldrene, men man trenger ikke følge tradisjonelle formkrav lenger enn det kjennes naturlig for moderne mennesker. Sør-Korea under Sommer-OL 1952. Sør-Korea under Sommer-OL 1952. Nitten sportsutøvere fra Sør-Korea deltok i seks sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Sør-Korea kom på delt 37. plass med med to bronsemedaljer. Libanon under Sommer-OL 1952. Libanon under Sommer-OL 1952. Ni sportsutøvere fra Libanon deltok under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Det var andre gang Libanon deltok i et sommer-OL. De kom på en delt 32. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Franz Xavier Zwack. Franz Xaver von Zwack, også kalt Franz Xaver Zwack(h) von Holzhausen (født 1755 eller 1756, død 1843 i Mannheim) var en hoffråd og regjeringspresident i München og Speyer. Zwack ga trolig opphav til den regionale benevnelsen Zwockel, som personer fra Pfalz benyttet om Bayern. Franz Xaver von Zwack var utdannet innenfor rettsvitenskap fra 1774 til 1776 i Ingolstadt, og ble i som Dr. jur. i 1777 ansatt i kanselliet i München. I 1778 ble han utnevnt som hoffråd. Under dekknavnene «Cato», «Marcus Portius», «Donaus» og «Philipp Strozzi» var han den 1. mai 1776 en av de fem opprinnelige grunnleggerne av Illuminatus-ordenen. Der var han en av de såkalte "aeropagittene" og professor Adam Weishaupts høyre hånd frem til Adolph Freiherr Knigges inntreden i ordenen i juli 1780. I 1778 ble han innviet i frimurerlosjen "Zur Behutsamkeit" i München, der han ble losjens heraldiker. Senere ble han også medlem av losjen «Theodor zum guten Rath». Etter kurfyrstens andre edikt mot Illuminatus-ordenen den 2. mars 1785, ble han oppsagt fra sin stilling og landsforvist til Landshut. Hans hjem i Landshut ble ransaket 11. oktober 1786, og man fant da mer enn 200 brev mellom Weishaupt og "Areopagittene", og interne dokumenter fra ordenen med tabeller over symboler, ordenens interne kalender, dens geografiske dekknavn, emblemer, statutter, og innvielses-seremonier. Myndighetene publiserte deler av dokumentene i 1787 under navnet "Einige Originalschriften des Illuminatenordens" (Noen av Illuminatus-ordenens originalskrifter). Under tittelen "Geschichte des Illuminaten-Ordens von Fr. X. Zwack " ble medlemslister offentliggjort i 1787, og senere gjengitt i bokform i 1975 under tittelen "det hemmelige forbundet Illuminati". Max Romeo. Max Romeo (født Maxwell Livingston Smith 22. november 1947 i St. D`Acre i St. James på Jamaica) er en jamaicansk roots reggaeartist og låtskriver. Han har i over fire tiår vært en revolusjonær artist og talsmann for Rastafar-I. Max Romeo flyttet hjemmefra allerede da han var 14 år gammel for å jobbe på en sukkerplantasje. Da han var 18 år vant han en talentkonkurranse og flyttet til hovedstaden Kingston i håp om en karriere innenfor musikk. I 1965 dannet Max Romeo vokaltrioen Emotions sammen med Kenneth Knight og Lloyd Shakespeare. Emotions utga flere singler, som blant annet «(Buy You) A Rainbow», men i 1968 bestemte Max Romeo seg for å satse på egen solokarriere. Han dannet bandet The Hippie Boys som like etterpå skiftet navn til The Upsetters. Max Romeo og The Upsetters gjorde en rekke opptak med den verdenskjente jamaicanske produsenten Lee «Scratch» Perry. Det var sammen med The Uppsetters og Lee «Scratch» Perry at Max Romeo spilte inn noen av sine mest kjente låter, bandt annet «One Step Forward» og «Chase the Devil». Etter suksessen med The Upsetters og Lee «Scratch» Perry signerte Max Romeo platekontrakt med plateselskapet Island Records. Max Romeos reggaehiter hadde ikke bare slått stort an på Jamaica, men også i Storbritannia. Albumet "War ina Babylon" ble sluppet i 1976 og ble en stor suksess. I 1978 flyttet Max Romeo fra Kingston til New York City i USA. Her skrev han musikalen "Reggae" sammen med Michael Butler (forfatteren og låtskriveren til musikalen "Hair"), hvor Max Romeo selv spilte hovedrollen. På begynnelsen av 1980-tallet samarbeidet Max Romeo en del sammen med Rolling Stones. Max Romeo korer på Rolling Stones-albumet "Emotional Rescue", og i 1981 spilte Rolling Stones' gitarist Keith Richards gitar på Max Romeos album "Holding Out My Love to You". Max Romeo og Keith Richards produserte albumet sammen. Senere gjennom 1980-, 1990- og 2000-tallet var Max Romeo mye i USA og Storbritannia. Han fikk da utgitt en rekke album og er fortsatt en aktiv reggaeartist. Ørjan Burøe. Ørjan Burøe (født 1974) er en norsk komiker. Han er kjent både fra scene og skjerm, blant annet fra TVNorges "Judas" sammen med Terje Sporsem, og "Splitter Pine" på TV2 Zebra. Han har også gjestet en rekke andre programmer. Ørjan har siden 2008 jobbet som programleder i Radio1 Frokostshow. Ørjan har jobbet som komiker siden 1997. Men Terje Sporsem har han satt opp forestillingene "tro håp og kjærringer" (Tjøme,2002)& "nesten kjent fra tv" (Kragerø 2004) Ørjan Burøe er samboer med Marna Haugen som har bloggen www.komikerfrue.no Sammen har det en gutt som heter Theodor. Aladár Kovácsi. Aladár Kovácsi (født 11. desember 1932 i Budapest, død 8. april 2010) var en ungarsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Kovácsi ble olympisk mester i moderne femkamp under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen foran Sverige og Finland. De andre på laget var Gábor Benedek og István Szondy. Shafat. Shafat er en sivbåt av papyrusbunter på den etiopiske innsjøen Zwai (Zway) sør for landets hovedstad Addis Abeba. Den mindre folkegruppen Zay på bare rundt fem tusen personer er de eneste som bygger båt på innsjøen ettersom deres tilværelse er basert på papyrusbåten. I mange århundrer var deres kunnskap om hvordan å lage sivfarkoster strengt bevoktet for å sikre deres selvstendighet fram til 1886. Deres selvstendighet tok slutt med erobringen av øyene i året 1886 av keiser Menelik II av Etiopia og fiendskapen med Oromo-folket har forlengst opphørt. Zwai-sjøen. Den geologiske Rift Valley som skjærer seg gjennom det østlige Afrika fra nord til sør mellom to fjellrekker, inneholder en rekke innsjøer som ligger som perler på en snor i en bred dal. Zwai-sjøen, som ligger cirka 90 kilometer sør for storbyen Addis Abeba, er en grunn innsjø med størst dybde på bare fire meter. Sjøen er rik på fisk og papyrusplanter, spesielt på den nordlige bredden av innsjøen. Det er fem øyer, hvorav den ene, Tullu Gudo, har et kloster som er sagt å ha vært tilfluktsstedet for Paktens ark for ett tusen år siden. Øyene hadde i mange århundrer vært tilfluktssted for folk på flukt med sine eiendeler, deriblant religiøse gjenstander og koptiske manuskripter. På fastlandet rundt innsjøen hadde Oromo-folket flyttet inn for flere århundrer siden, og kommet inn i et motsetningsforhold med det lokale folket "Zay" (Laki) på øyene. Oromo-folket klarte ikke å komme seg over vannet til de isolerte øyene ettersom de ikke kjente til båtbygging eller hvordan å bruke båter. Dermed var Zay-folket omtalt som "Laki", som betyr «roer», av deres naboer på fastlandet. Zay-folket dominerte hele innsjøen som fiskere og handelsfolk fra sine trygge tilfluktssteder, men laget båtene sine så små at hvis de skulle bli stjålet av uvedkommende så kunne de ikke komme over til øyene i styrke. Bare båtbyggerne av Zayfolket, med sin nedarvede kunnskap, visste hvordan papyrusbåtene skulle lages. Trevirke ble aldri tatt i bruk helt fram til moderne tid av de lokale båtbyggerne, som fortsatte sin praksis om å lage farkoster av sivrør. Shafat. Oromo-folket betegnet de lokale papyrusbåtene som "«yevella»" mens Zay-folket på deres språk ga dem betegnelsen "«shafat»". En slik sivbåt er så smal at bare en mann kunne sitte på tvers med bena i vannet som tok seg fram ved å padle med padleåre. Det var mulig å binde sammen flere båter til en enkel flåte, som den norske etnografen Thor Heyerdahl oppdaget i slutten på 1960-årene, men de fleste shafat-båtene kunne i tillegg til den som padlet ha en enslig passasjer som også måtte ha bena i vannet. Av gammel vane gjorde båtbyggerne det til en regel om å ha deres båtene så små og lette som mulig i mange århundrer. Shafat-båten har tvert avskåret akterstavn og baugen var noe bøyet opp i en spiss på enden av bunten av sivrør. Den var bundet sammen med strimler tatt fra barken på trær. En variant av denne båten med ekstra bredde, som var gjort mulig med en kortere sidebunt surret fast på hver side, betegnes av Zay som "«obolu»". Thor Heyerdahl hadde reist rundt i begge varianter av den lokale papyrusbåten til zay-folkets øyer på den store innsjøen. Hans Chr. Mamen. Hans Christen Mamen (født 20. april 1919, død 14. oktober 2009) var en norsk teolog, prost og lokalhistoriker. Slektsnavnet hans skriver seg fra Mammen i Danmark. Under Vinterkrigen i Finland i 1940 var han altmuligmann ved ambulanse for Norges Røde Kors. Han deltok også i den norske motstandskampen under andre verdenskrig, og var grenselos for å bringe folk i sikkerhet i Sverige da deportasjonen av norske jøder til tyske utryddelsesleire foregikk. I 1944-45 var han kurer for Den norske legasjonen. Biografi. Mamen ble cand.theol. ved Universitetet i Lund i 1944. Praktikum ved Menighetsfakultetet 1946. Han var sykehusprest ved Dikemark sykehus og Vardåsen fra 1948 til 1969, sogneprest i Oppegård fra 1970 til 1978 og sogneprest i Ås og prost i Follo prosti 1978-1988. En tid underviste han i kristendomskunnskap ved Asker realskole og gymnas. Mamen var medlem av Asker kommunestyre 1948-51 som representant for Kristelig Folkeparti. Han var en av stifterne av Asker og Bærum Historielag, og utførte et omfattende lokalhistorisk forfatterskap. Mamen fikk Akershus fylkes kulturpris i 1983, Asker kommunes kulturpris i 1995, og har mottatt Deltagermedaljen og finske utmerkelser. I 2005 fikk han Kongens fortjenstmedalje i sølv. For sin innsats under annen verdenskrig ble han utnevnt til æresborger av staten Israel. Richard Street. Richard Allen Street (født 5. oktober 1942 i Detroit i Michigan) er en soul-sanger fra USA, best kjent som medlem av vokalgruppa The Temptations fra 1971 til 1993. Street var førstesanger i en av The Temptations forgjengere, "The Distants", blant annet på innspillinga av «Come On», som blei en lokal hit i Detroit. Street blei imidlertid ikke med da gruppekollegene Otis Williams, Melvin Franklin og Elbridge Bryant gikk sammen med Eddie Kendricks og Paul Williams i det som i 1961 skulle bli The Temptations. Faktisk var Street en kort periode leder for ei ny gruppe med navnet "The Distants". Seinere var han med i Motown-gruppa "The Monitors". På slutten av 1960-tallet tok Paul Williams' helse til å skrante, og Street blei da hyra som reserve på turneer. Noen ganger stod han bak teppene og sang, mens Williams mimte. Andre ganger måtte han delta på scenen også. I 1971 forlot Williams gruppa, og Street blei offisielt medlem – noe som varte i 22 år. De første åra hadde The Temptations flere slagere med Street som førstesanger, blant annet «Superstar (Remember How You Got Where You Are)» (1971), «Papa Was a Rollin' Stone» (1972), «Masterpiece» (1973) og «Hey Girl (I Like Your Style)» (1973). I 1993 forlot Street gruppa etter en uoverensstemmelse med Otis Williams. Han har forsatt å opptre, periodisk sammen med Damon Harris, som også var med i Temptations ei tid. Gábor Benedek. Gábor Benedek (født 23. mars 1927) var en ungarsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Benedek ble olympisk mester i moderne femkamp under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen foran Sverige og Finland. De andre på laget var Aladár Kovácsi og István Szondy. I den individuelle konkurransen i moderne femkamp kom han på andre plass bak svenske Lars Hall. István Szondy. István Szondy (født 29. desember 1925) var en ungarsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Szondy ble olympisk mester i moderne femkamp under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen foran Sverige og Finland. De andre på laget var Aladár Kovácsi og Gábor Benedek. I den individuelle konkurransen i moderne femkamp kom han på tredje plass bak svenske Lars Hall og sin landsmann Gábor Benedek. Motte-and-bailey. Tegning som viser prinsippet bak en borg av typen motte-and-bailey. Motte-and-bailey er en engelsk betegnelse på en primitiv form for borg som står på en jordhaug og omgitt av en beskyttende mur av trepåler. Mange slike borger ble bygd i England, Irland og Frankrike på 1000- og 1100-tallet som en enkel og billig måte å skaffe seg effektiv beskyttelse på for å slå tilbake små angrep. Normannerne benyttet seg av slik borger for holde på de landområdene de okkuperte etter invasjonen av England i 1066. En borg av typen motte-and-bailey kunne enten være små, bygget raskt for å gi beskyttelse for en mindre garnison i fiendtlig terreng, eller en større borg med bredere og høyere omkrets. De større borgene ble gjort ytterligere permanente ved å bygge om murene og borgtårnet i stein. Som navnet antyder besto disse borgene i to deler, "motte", fransk for jordhaug, og "bailey", engelsk for borggård. Konstruksjon. Modell av en liten festning av typen motte-and-bailey. Man fant en høyde eller bygde en kunstig jordhaug ved hjelp av den jorda som ble spadde opp ved å grave vollgrav i en sirkel. På toppen av jordhaugen (fransk "motte") ble det bygd et borgtårn (engelsk "keep") av tre, og rundt toppen var det en palisade av trestolper. Den ytre overflaten på jordhaugen kunne bli dekket med leire, eller forsterket med treplanker. Nedenfor jordhaugen og innenfor vollgraven ble det bygd ytterligere en palisade. Innenfor den ytre palisaden lå borggården (engelsk "bailey"). Borgtårnet tjente som utsiktspost, et sted å plassere bueskyttere, og fungere som tilfluktssted som siste utveg ved angrep som brøt gjennom den første raden med palisader. Borggården var vanligvis brukt av tjenere, kanskje en smed, en møller og andre nødvendige håndverkere som var vanlige på denne tiden. En borg kunne ha mer en bailey, stundom en indre og en ytre, som ved Warkworth Castle, hvor utvidelse av borgen førte til at en ny borggård ble dannet av ny mur. Alternativt kunne flerfoldige borggårder flankere jordhaugen. Borggården var ofte innelukket innenfor ytterligere en palisade og omgitt av borgvoll slik at den ga et ekstra lag med beskyttelse. Den var forbundet til jordhaugen med en vindebru eller klaffbru som ga inngang til borggården. Bruen kunne bli hevet for å gi bedre beskyttelse. Større borger hadde borggårder som kunne typisk sett inneholde en hall, stall for hester og kyr, et kapell, og hytter for adelens folk. Det var ofte små butikker på borggården for lokale handelsfolk. Det er to bevarte eksempler på borger med to motter, det ene er Lewes Castle og det andre er Lincoln Castle. De fleste av disse enkle borgene hadde en mur eller palisade av tre, noe som kunne bli bygget av de fleste, og ikke nødvendigvis av faglærte snekkere, og materiale fantes stort sett alle steder. Mange av disse murene ble senere erstattet permanent med murer av stein. Lignende borger. Også tidligere tider benyttet seg av lignende borger. I bronsealderen og jernalderen bygde småsamfunn bygdeborger på høydedrag i terrenget. Angelsaksere i England synes å ha bygd bygdeborger ved jevne mellomrom mellom bostedene som beskyttelse for flyktninger mot angrep, først fra walisere og piktere, siden mot norrøne vikingangrep. Snorre forteller i "Magnus Berrføtts saga" om flere tilfeller hvor den norske hæren bygde borger av trepæler i sirkel med vollgrav utenfor, blant annet på Isle of Man hvor Magnus Berrføtt fikk fraktet inn trær fra Galloway i Skottland. Derimot er det ikke beskrivelser av de bygde en høyde med et borgtårn. Etter den normanniske invasjonen av England i 1066 skaffet de seg solide maktposisjoner ved tallrike borger over hele England hvor garnisoner med soldater og riddere kunne bli stasjonert for å slå ned angrep og opprør fra lokalbefolkningen. I de første årene etter 1066 var hurtighet en kritisk faktor, og små borger av typen motte-and-bailey var en effektiv måte å skaffe seg kontroll. Da den normanniske undertrykkelsen var blitt permanent på andre halvdel av 1000-tallet, startet prosessen å bygge de primitive borgene om til faste og sterke militære stillinger til de steinborger som ofte står i dag. Liste over veitunneler i Norge. Fareskilt som varsler om tunnel Liste over veitunneler i Norge er et forsøk på en komplett liste over realiserte veitunneler i Norge. Fordeling pr. fylke. Tunneler med flere løp teller som én tunnel under antall. Ved summering av tunnelenes lengde er kun det lengste løpet medregnet i den midterste kolonnen. og hvert løp er regnet med i den høyre kolonnen. Flere tunneler har innløp i to forskjellige fylker. Disse er oppført under begge fylkers antall, mens deres lengde er fordelt mellom fylkene. Tunneler som går gjennom to fylker er Oslofjordtunnelen, Jernfjelltunnelen,Sørdalstunnelen, Helltunnelen og Oppljostunnelen. Tabellen er oppdatert pr. 22. september 2012. The Year of the Yao. "The Year of the Yao" er en dokumentarfilm utgitt i 2004 som omhandler basketballspilleren Yao Ming i USA. Filmen blir fortalt av hans venn og tidligere tolk, Colin Pine, som var sammen med Yao gjennom hans første år i den amerikanske NBA-ligaen, og oversatte for han i tre år. Nordisk Råds natur- og miljøpris. Nordisk Råds natur- og miljøpris er en pris som utdeles hvert år i forbindelse med Nordisk Råds sesjon. Natur- og miljøprisen tildeles «en nordisk organisasjon, et foretak eller en person, som på forbilledlig vis har lykkes med å integrere respekten for natur og miljø i sin virksomhet eller gjerning, eller som på annet vis har gjort en ekstraordinær innsats for naturen og miljøet». Organisasjoner og enkeltpersoner i Norden innbys til å komme med forslag til mottakere som oppfyller de kriteriene som gjelder for det aktuelle årets spesifikke tema. Nasjonale komiteer i de fem nordiske landene går igjennom de innkomne forslag, og nominerer inntil to kandidater hver, og de selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland kan nominere én kandidat hver. En nordisk bedømningskomite på tretten medlemmer vedtar deretter tildelingen. Prisen ble utdelt første gang i 1995 og er på 350 000 danske kroner. Tildelinger. a>, som vant prisen i 2002 Tovesko. Tovesko, ullsko eller pampus er en type ullsko eller tøfler laget ved toving eller av tovet ull. Zapotekisk. Zapotekisk ("iidxzá", "dizá", "ditsá", "diidxazá", "tiits së", m.fl.) er et makrospråk, eller en gruppe beslektede språk, som snakkes av i overkant av en halv million mennesker hovedakelig i den meksikanske delstaten Oaxaca, men også Puebla, Guerrero og det sørvestlige Veracruz. Zapotekisk tilhører den otomangueanske språkfamilien, og utgjør sammen med chatinsk den zapotekanske språkgruppa. Mange av de zapotekiske språka er gjensidig uforståelige. De zapotekiske språka er tonale. Den vanligste konstituentrekkefølga er verb–subjekt–objekt. Irene Camber. Irene Camber (født 12. februar 1926) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker og 1952 i Helsingfors, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Camber ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Hun vant florett-turneringen for kvinner foran Ilona Elek fra Ungarn og danske Karen Lachmann. Åtte år senere, under Sommer-OL 1960 i Roma, var hun med på det italienske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett, bak Sovjetunionen og Ungarn. Poppers. Poppers er gatetermen for diverse alkylnitritter som tas for å oppnå rekreasjon gjennom direkte inhalering, særskilt amylnitritt, butylnitritt og isobytulnitritt. Amylnitritt er historisk anvendt som medisin for å behandle Angina pectoris og som et motmiddel mot cyanidforgiftning. Amylnitriyt og flere andre alkylnitritter som anvendes i hvardagslige produkter såsom duftspray og rensningskasetter kan inhaleres for å øke seksuell nytelse. Anvendelsen er spesielt stor blant homoseksuelle menn. Produktene har lenge vært en del av klubbkulturen fra 1970-tallet til rave-kulturen på 1980- og 1990-tallet. Liste over kriger Finland har deltatt i. Liste over kriger Finland har deltatt i er en kronologisk liste som er laget for å vise alle krigene og konfliktene staten Finland har vært delaktig i. Kriger. Se også Heimosodat, som er den finske betegnelsen for de såkalte «slektskapskrigene» utkjempet av finske frivillige side om side med karelske, estiske og ingermanske opprørere. Finland Carlo Pavesi. Carlo Pavesi (født 10. juni 1923, død 24. mars 1995 i Milano) var en italiensk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Pavesi ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde foran Sverige og Sveits. De andre på laget var Edoardo Mangiarotti, Dario Mangiarotti, Giuseppe Delfino, Franco Bertinetti og Roberto Battaglia. Fire år senere, under Sommer-OL 1960 i Roma, vant han gull i både den individuelle- og i lagkonkurransen i kårde. Makrospråk. Makrospråk er en kategori som ble introdusert i den internasjonale standarden ISO 639 for språkkoder. Makrospråk er grupper av nært beslektede språk som ofte regnes som dialekter av ett og samme språk av ulike grunner. Språka som danner et makrospråk er ofte gjensidig uforståelige, for eksempel flere av variantene av nahuatl og zapotekisk. Mange indianske språk er makrospråk fordi de europeiske okkupantene klassifiserte alle språka som ble snakka av en etnisk gruppe som ett enkelt språk, selv om det i realiteten dreide seg om ulike språk. Norsk regnes også som er makrospråk, med variantene bokmål og nynorsk; i dette tilfellet er inndelinga gjort etter skriftspråket, og det er heller ikke snakk om gjensidig uforståelighet. Det er i alt 56 makrospråk i ISO 639-3. Giuseppe Delfino. Giuseppe Delfino (født 22. november 1921, død 10. august 1999) var en italiensk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Delfino ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde foran Sverige og Sveits. De andre på laget var Edoardo Mangiarotti, Dario Mangiarotti, Carlo Pavesi, Franco Bertinetti og Roberto Battaglia. Åtte år senere, under Sommer-OL 1960 i Roma, vant han gull i både den individuelle- og i lagkonkurransen i kårde. Franco Bertinetti. Franco Bertinetti (født 14. juli 1923 i Vercelli, død 6. mars 1995 i Marseille) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Bertinetti ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde foran Sverige og Sveits. De andre på laget var Edoardo Mangiarotti, Dario Mangiarotti, Giuseppe Delfino, Carlo Pavesi og Roberto Battaglia. Fire år senere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne, vant han en ny gullmedalje med det italienske laget i lagkonkurransen i kårde. Roberto Battaglia. Roberto Battaglia (født 23. juni 1909 i Milano, død 25. april 1965 i Milano) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Battaglia ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde foran Sverige og Sveits. De andre på laget var Edoardo Mangiarotti, Dario Mangiarotti, Giuseppe Delfino, Carlo Pavesi og Franco Bertinetti. Jacques Noël. Jacques Noël (født 6. april 1920, død oktober 2004) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Noël ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett foran Italia og Ungarn. De andre på laget var Claude Netter, Jehan Buhan, Jacques Lataste, Christian d'Oriola og Adrien Rommel. Trahaearn ap Caradog. Trahaearn ap Caradog (død 1081) var en middelalderkonge av det walisisk kongeriket Gwynedd. Da Bleddyn ap Cynfyn døde i 1075 synes det som om at ingen av sønnene hans var gamle nok til å gjøre krav på tronen i Gwynedd. Bleddyns fetter Trahaearn ap Caradog grep da makten. Det er antatt at hans familie har sin opprinnelse i Arwystli, på grensen mellom Gwynedd og kongeriket Powys. Konflikt med Gruffydd ap Cynan. Det samme året gikk Gruffydd ap Cynan (ca 1055 – 1137) i land på Anglesey med en irsk hær, og med støtte fra den normanniske Robert av Rhuddlan (død 1093) beseiret han Trahaearn ap Caradog og tok kontroll over Gwynedd Spenninger og konflikter mellom Gruffydd ap Cynans irske hær og lokale walisere førte til opprør i Llyn, noe Trahaearn dro fordel av og angrep Gruffydd og beseiret ham i slaget ved Bron yr Erw, også i 1075. Gruffydd ble tvunget til å flykte til Irland. I 1078 var Trahaearn på hærtokt i sørlige Wales, beseiret Rhys ab Owain av Deheubarth, som hadde vært ansvarlig for drapet på Bleddyn ap Cynfyn, i slaget ved Gwdig (også kalt for slaget ved Goodwick). Rhys ble tvunget til å flykte og senere det samme året ble han drept av Caradog ap Gruffydd av Gwent. Dette ble feiret i annalene "Brut y Tywysogion" som «hevn for Bleddyn ap Cynfyns blod». Trahaearn styrte kongeriket Gwynedd fram til 1081 da Gruffydd ap Cynan kom tilbake fra Irland med en hær av norrøne og irske soldater, og gikk inn i en allianse med Rhys ap Tewdwr som hadde nylig blitt forvist som prins av Deheubarth ved Caradog ap Gruffydd av Morgannwg. Undergang og død. Trahaearn gjorde mottrekk ved å gå inn i en allianse med Caradog ap Gruffydd. Det ble også sagt at han hadde normanniske armbrøster i sin hær, men i slaget ved Mynydd Carn, nord for St David's, ble både Trahaearn og Caradog drept i året 1081. Gruffydd ap Cynan tok igjen over styringen av Gwynedd mens Rhys ap Tewdwr ble gjeninnsatt som prins av Deheubarth. Det er nedtegnet at Trahaearn skal ha blitt drept av en av Gruffydd ap Cynans menn, en irlender ved navn Gucharki. Litteratur. Trahaearn ap Caradog Claude Netter. Claude Netter (født 23. oktober 1924 i Paris, død 13. juni 2007) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Netter ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett foran Italia og Ungarn. De andre på laget var Jacques Noël, Jehan Buhan, Jacques Lataste, Christian d'Oriola og Adrien Rommel. Selyf ap Cynan. Selyf ap Cynan eller "Selyf Sarffgadau" (død 616) opptrer i gammelwalisiske slektslister som en konge av kongeriket Powys tidlig på 600-tallet. Han er nevnt som sønn av Cynan Garwyn. Hans navn er en walisisk form for Salomo, men opptrer i de eldste slektslister som Selim. Av omtale skal han ha hatt tilnavnet Sarffgadau, i betydningen «krigsormen». I henhold til "Ulster-annalene" og "Annales Cambriae" (eller "Annalene fra Wales") døde han i år 616 i slaget ved Chester i kamp med Æthelfrith av Northumbria. "Ulster-annalene" gir ham tittelen «konge av britonene», kanskje på grunn av at han ledet en felles hær av mer ett britonsk kongerike i dette slaget mot Northumbria. Kongen av Gwynedd, Iago ap Beli, døde også i dette slaget i henhold til "Annales Cambriae". Rottweil. Rottweil er en by i det sørvestre Tyskland. Byen er den eldste byen i den føderale staten Baden-Württemberg. Rottweil ligger mellom Schwarzwald og Schwäbische Alb, og har rundt 25 000 innbyggere. Den gamle byen er kjent for sitt middelaldersentrum. Byen er også viden kjent for sitt tradisjonelle karneval. Historie. Rottweil ble grunnlagt av romerne i år 73 som Arae Flaviae og ble et municipium, men det er spor av bosettinger tilbake til 2000 før Kristus. Romerske bad og en mosaikk av Orfeus ("ca." 180) som kan tidfestes til tiden for den romerske bosetningen. Dagens by ble et hertugsete og hoffsete før 771 og inn i middelalderen ble det en fri riksstad i 1268. I 1463 gikk byen inn i Konføderasjonen Sveits, som den var tett knyttet til i flere århundre. Både sin status som fristad og sin tilknytning til Konføderasjonen Sveits ble tilslutt tapt som et resultat av området med hærtatt av Napoleon i 1803. Byens utseende har endret seg lite siden 1500-tallet. Knarrevik/Straume. Knarrevik/Straume er et tettsted i Fjell kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Bebyggelsen på Litlesotra har blitt så tett at stedene Knarrevik og Straume har vokst sammen til ett sammenhengende tettsted. Tettbebyggelsene på Brattholmen, Bildøy og Kolltveit på østsiden av Sotra inngår også i tettstedet. Einsteinturm. Einsteinturm er et observatorium i Potsdam utenfor Berlin, oppkalt etter Albert Einstein. Tegnet av arkitekten Erich Mendelsohn og ferdigstilt i 1921. Einsteinturm var på sin tid en revolusjonerende konstruksjon, og er vanlig å regne som en ekspresjonismens fremste bygninger. Som astrofysisk laboratorium har det egentlig aldri hatt noe større betydning. Idé og gjennomføring. Da Einstein mellom 1911 og 1915 arbeidet på sin generelle relativitetsteori oppfordret han den astronomiske forskerverden å kontrollere hans forutsigelser eksperimentelt. En av de første forskere som tok utfordringen var astrofysikeren Erwin Finlay-Freundlich. Han var arbeidet ved observatoriet i Babelsberg i Potsdam utenfor Berlin og hadde lært Einstein å kjenne i 1911. Finlay-Freundlich begynte i 1917 å lage skisser til et nytt observatorium som var spesielt tilpasset for de spesielle kravene som ble stilt, etter kontakter med Einstein. Finlay-Freundlich hadde personlige kontakter med arkitekten Erich Mendelsohn, som hade interessert seg for nye arkitektoniske uttrykksformer basert på moderne bygningsteknikk med stål og armert betong. De nye "elastiske" materialene skulle benyttes for å skape en helt ny type bygningskunst, som skulle «skille seg fra alt vi tidigere har kommet i kontakt med». Allerede som soldat under første verdenskrig hadde Mendelsohn gjort mange små skisser som fulgte prinsippene for denne nye arkitekturen, som han nå fikk muligheten til å virkeliggjøre. Til tross for den nyskapende arkitekturen skulle bygningens hovedsakelige funksjon være vitenskapelig. Det vertikale teleskopet hvilte på et eget fundament, som innebar at den omkringliggende huskroppen bare skulle fungere som et beskyttelsesskall. Arkitekten fikk altså uvanlig stor frihet i utformingen av bygningen, som han også utnyttet. De første konkrete tegningene var klare i 1919 og selve bygningen stod klar i 1922, selv om mye av den tekniske apparaturen da ikke fantes på plass. Den tyske økonomien var veldig anstrengt i årene etter første verdenskrig, og det var mye takket være Einsteins personlige popularitet og rykte verden over at prosjektet ble ferdigstilt ved hjelp av innsamlinger og bidrag fra vitenskapssamfunn. Etter to års tekniske installasjonsarbeid kunne tårnet offisielt innvies den 6. desember 1924. Einstein var selv med i det første seminaret som ble holdt i observatoriets konferanserom. Det folkelige kallenavnet ”Einsteinturm” ble akseptert som navnet på bygningen allerede året etter. Byggtekniske problem. Einsteinturm hadde blitt prosjektert med bruk av armert betong, en metode som på den tiden var en ny og uutviklet teknikk. Betongens kvalitet var undermåls sammenlignet med dagens, og man hadde veldig liten erfaring med å bygge støpeformer for de hvelvede formene som arkitekten tenkt seg. Man ble derfor tvunget til å oppføre bygningen i flere ulike bygningstekniker. Armert betong ble benyttet i kuppelkransen, terrassen og trappen. Selve tårnet er bygget i teglstein og det samme er sidebygningen. Hele konstruksjonen ble belagt med finkorning, lys okerfarget puss for å gi et homogent inntrykk. Problemene med konstruksjonen var begynnelsen på en lang historie med skader og reparasjoner. Allerede etter fem år ble man tvunget til utbedre mange defekter, blant annet fuktskader, sprekker og rustangrep. På flere plasser ble det montert beskyttelsesplater, som forandret mye på bygningens arkitektoniske inntrykk. Et soppangrep medførte en totalrenovering av den store prismespektrografen i 1937. En andre større renovering ble gjennomført i 1940–41. Ved slutten av andre verdenskrig ble en bombe detonert i nærheten av tårnet, noe som ødela mange bygningsdetaljer. Tårnet ble gjenoppbygd i 1950 og renovert 1958, 1964, 1974–78 og 1984. På begynnelsen av 1990-tallet var tårnet i så dårlig forfatning at dets eksistens var truet. Etter omfattende undersøkelser og analyser av skadene fulgte en andre totalsanering mellom 1997 og 1999, der man ti log med så langt som mulig forsøkte å tilbakestille tårnet til opprinnelig utseende. Renoveringskostnadene ble på omkring 3 millioner euro, og ble delt mellom en privat forskningsstiftelse og eieren Potsdams astrofysiske institutt AIP. For framtiden har det blitt laget en handlingsplan, med regelmessige kontroller og renoveringer. Giancarlo Bergamini. Giancarlo Bergamini (født 2. august 1926 i Milano) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Bergamini vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike. De andre på laget var Antonio Spallino, Manlio Di Rosa, Edoardo Mangiarotti, Renzo Nostini og Giorgio Pellini. Fire år senere, under sommer-OL 1956 i Melbourne, ble han olympisk mester i fekting med det italienske florettlaget. Bergamini kom på andre plass i den individuelle florett-turneringen bak Christian d'Oriola fra Frankrike. Antonio Spallino. Antonio Spallino (født 1. april 1925 i Como) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Spallino vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike. De andre på laget var Giancarlo Bergamini, Manlio Di Rosa, Edoardo Mangiarotti, Renzo Nostini og Giorgio Pellini. Fire år senere, under sommer-OL 1956 i Melbourne, ble han olympisk mester i fekting med det italienske florettlaget. Spallino kom på tredje plass i den individuelle florett-turneringen bak Christian d'Oriola fra Frankrike og sin landsman Giancarlo Bergamini. Endre Tilli. Endre Tilli (født 15. august 1922 i Budapest, død 14. august 1958 i Shannon) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Tilli vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike og Italia. De andre på laget var Aladár Gerevich, Endre Palócz, Lajos Maszlay, Tibor Berczelly og József Sákovics. Fire år senere, under sommer-OL 1956 i Melbourne, vant han en ny bronse med det ungarske florettlaget. Erich Mendelsohn. Erich Mendelsohn (født 21. mars 1887 Allenstein (Østpreussen), død 15. september 1953 San Francisco, USA) var en tysk arkitekt som representerte ekspresjonismen og funksjonalisme innen arkitekturen. Et av Mendelsohns mest kjente verk er "Einsteinturm" i Potsdam. Mendelsohn var engasjert i forprosjektet for Doblouggården i Oslo der også Rudolf Emanuel Jacobsen involvert som arkitekt. Av andre bygg i Norge som er inspirert av Mendelsohns stil kan nevnes Kalmarhuset i Bergen. Endre Palócz. Endre Palócz (født 23. mars 1911 i Budapest, død 11. januar 1988) i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Palócz vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike og Italia. De andre på laget var Aladár Gerevich, Endre Tilli, Lajos Maszlay, Tibor Berczelly og József Sákovics. Mohammad Saddiq. Mohammad Saddiq (født 1952 i Pakistan) er en norsk gründer, forretningsmann og velgjører, eier av Star Autoco og grunnskole-finansiør i Pakistan. Mohammad Saddiq kom til Norge som 19-åring og arbeidet som ung som bilmekaniker ved General Motors. Der sparte han nok til å kjøpe en Opel Kadett for 5 000 kroner, som han solgte kort etter med 5 000 kroners fortjeneste. Sparepenger på 30 000 kroner og hardt arbeid ble deretter investert i egen bedrift, selskapet som idag er blitt til Star Autoco, med omsetning på nærmere en kvart milliard. Saddiq er onkel til Tommy Sharif. Forretninger. Star Autoco ble etablert i 1984. Selskapet har tre bilanlegg og representerer Mercedes-Benz og Peugeot (i Hammerfest). Saddiqs eldste sønn Zahid, med fagbrev som mekaniker og kurs innen organisasjonsledelse, psykologi, arbeidsrett og styrekompetanse leder idag konsernet. Hans bror Azer er diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI, og arbeider ved familiens bilforhandler. Velgjører. I 2004 donerte Saddiq 100 000 kroner og fikk bygget en grunnskole i landsbyen han vokste opp i. Moskeer og innvandrerorganisasjoner har ikke fått nyte av det samme, i løpet av 15–20 år har familien donert 10 000 kroner til Jamat E-Ahle Sunnat-moskeen. József Sákovics. József Sákovics (født 26. juli 1927 i Budapest, død 2. januar 2009) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Sákovics vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike og Italia. De andre på laget var Aladár Gerevich, Endre Palócz, Lajos Maszlay, Tibor Berczelly og Endre Tilli. Fire år senere, under sommer-OL 1956 i Melbourne, vant han en ny bronse med det ungarske florettlaget, samt sølv med kårdelaget. Han var gift med Lídia Sákovicsné Dömölky, som også deltok i OL som fekter. Lennart Magnusson. Lennart Carl Oscar Magnusson (født 1. januar 1924 i Stockholm, død 2. september 2011) var en svensk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Magnusson vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia. De andre på laget var Carl Forssell, Berndt-Otto Rehbinder, Per Hjalmar Carleson, Sven Fahlman og Bengt Ljungquist. Berndt-Otto Rehbinder. Berndt-Otto Viktor Olof Rehbinder (født 1. mai 1918 i Karlskrona, død 12. desember 1974 i Boden) var en svensk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Rehbinder vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia. De andre på laget var Carl Forssell, Lennart Magnusson, Per Hjalmar Carleson, Sven Fahlman og Bengt Ljungquist. Sven Fahlman. Sven Torsten Fahlman (født 11. juli 1914 i Stockholm, død 23. juni 2003 i Sollentuna) var en svensk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Fahlman vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia. De andre på laget var Carl Forssell, Lennart Magnusson, Per Hjalmar Carleson, Berndt-Otto Rehbinder og Bengt Ljungquist. Sonic Boom. "Sonic Boom" er det nittende studioalbumet fra hard rock-bandet Kiss, utgitt i oktober 2009. Dette er bandets første nye studioalbum siden "Psycho Circus" ble utgitt i 1998. Gitarist Tommy Thayer erstattet Ace Frehley i 2001, og dette er hans første studioalbum med Kiss som medlem av bandet. Trommeslager Eric Singer er tilbake i bandet etter å ha erstattet Peter Criss. Singers forrige album sammen med Kiss var ' fra 1997. Både Thayer og Singer er vokalister på hvert sitt spor, hvor Thayer synger på låten «When Lightning Strikes», mens Singer er vokalist på «All for the Glory». Platecoveret er tegnet av Michael Doret som også tegnet coveret til albumet "Rock and Roll Over" i 1976. Den første singelen fra albumet er «Modern Day Delilah». Jacques Lefèvre. Jacques Lefèvre (født 1. februar 1928 i Marseille) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Lefèvre vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Jean Laroyenne, Jean Levavasseur, Bernard Morel, Maurice Piot og Jean-François Tournon. Jean Laroyenne. Jean Laroyenne (født 6. mars 1930, død 13. februar 2009) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Laroyenne vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Jacques Lefèvre, Jean Levavasseur, Bernard Morel, Maurice Piot og Jean-François Tournon. Maurice Piot. Maurice Piot (født 14. juli 1912 i Saint-Quentin, død 22. mai 1996 i Paris) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Piot vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Jacques Lefèvre, Jean Levavasseur, Bernard Morel, Jean Laroyenne og Jean-François Tournon. Jean Levavasseur. Jean Levavasseur (født 8. juni 1924, død 10. februar 1999) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Levavasseur vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Jacques Lefèvre, Maurice Piot, Bernard Morel, Jean Laroyenne og Jean-François Tournon. Bernard Morel. Bernard Morel (født 30. mars 1925) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Morel vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Jacques Lefèvre, Maurice Piot, Jean Levavasseur, Jean Laroyenne og Jean-François Tournon. Jean-François Tournon. Jean-François Tournon (født 6. april 1909, død 12. april 1986) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Tournon vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Jacques Lefèvre, Maurice Piot, Jean Levavasseur, Jean Laroyenne og Bernard Morel. Willy Fitting. Willy Fitting (født 25. januar 1925) var en sveitsisk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Fitting vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Sverige. De andre på laget var Otto Rüfenacht, Mario Valota, Oswald Zappelli, Paul Barth og Paul Meister Mario Valota. Mario Valota (født 8. februar 1918, død 30. september 2000) var en sveitsisk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Valota vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Sverige. De andre på laget var Otto Rüfenacht, Willy Fitting, Oswald Zappelli, Paul Barth og Paul Meister Otto Rüfenacht. Otto Rüfenacht (født 27. oktober 1919, død 1. november 1982) var en sveitsisk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Rüfenacht vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Sverige. De andre på laget var Mario Valota, Willy Fitting, Oswald Zappelli, Paul Barth og Paul Meister Paul Barth. Paul Barth (født 9. mai 1921) var en sveitsisk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Barth vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Sverige. De andre på laget var Mario Valota, Willy Fitting, Oswald Zappelli, Otto Rüfenacht og Paul Meister Paul Meister. Paul Meister (født 20. januar 1926) var en sveitsisk fekter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Meister vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia og Sverige. De andre på laget var Mario Valota, Willy Fitting, Oswald Zappelli, Otto Rüfenacht og Paul Barth Satinder Vir Singh. Satinder Vir Singh (født 1959 i India) er en norsk gründer, forretningsmann, hotelleier, og designer. Da Satinder Vir Singh som ung kom til Norge var allerede flere av hans onkler og tanter i Oslo. Hans far var politisjef i landsbyen nord i India. Etter handelsskole i Oslo startet Singh en liten dagligvarebutikk på Majorstuen. I 1984 startet han på Karl Johans gate skinnmotebutikken Popi, hvis navn senere ble endret til Leatherman. Satinder Vir Singh er også designer av møbler, blant annet har han designet møblene i Kampen Hotell som familien eier og driver. Tidlig på 90-tallet tok Singh initiativ til etablering av et handelskammer for næringslivsfolk med asiatisk bakgrunn i Norge. Velgjører. Singh-familien har i samarbeid med Verdensbanken bidratt til å skaffe rent vann og bedre sanitærforhold til landsbyen de vokste opp i. Sinhg støtter også norske sikhorganisasjoner. Rudolf Emanuel Jacobsen. Rudolf Emanuel Jacobsen (født 27. oktober 1879 i Kristiania, død 1937 i Oslo) var en norsk arkitekt. Jacobsen utdannet seg ved Den kongelige Tegneskole i Kristiania og etter skolen var assistent hos professor Isak Gustaf Clason i Stockholm fra 1902. På samme tiden studerte han ved Kungliga Tekniska Högskolan under professor Clason hvor han tok sin arkitekteksamen i 1907. Jacobsen startet i 1909 sin egen praksis i Kristiania. Byggverk. Doblouggården i Dronningensgate 40, Oslo Norman Whitfield. Norman Jesse Whitfield (født 12. mai 1940 i Harlem i New York, død 16. september 2008 i Los Angeles) var en låtskriver og plateprodusent fra USA. Han er mest kjent for arbeidet hos plateselskapet Motown på 1960-tallet, og han regnes gjerne som en av skaperne av den såkalte Motown-sounden. Han var også sentral i å skape subsjangeren "psykedelisk soul" på slutten av dette tiåret. Han produserte slagere som «I Heard It through the Grapevine», «Ain't Too Proud to Beg», «(I Know) I'm Losing You», «Cloud Nine», «War», «Papa Was a Rolling Stone», «Smiling Faces Sometimes» og «Car Wash». I 2004 blei han innvalgt i "Låtskrivernes æresgalleri". Whitfield vokste opp i New York, men familien flytta til Detroit da han var i tenåra. Han tok til å henge rundt Motowns studio og kontor (Hitsville USA) i håp om å få en jobb der. Han blei etter hvert ansatt i kvalitetskontrollavdelinga, som var den som avgjorde hvilke låter som skulle utgis. Han begynte også å komponere litt, og med tida fikk han prøve seg på å produsere sanger han sjøl hadde skrevet. Gjennombruddet kom i 1966 da han overtok etter Smokey Robinson som hovedprodusent for The Temptations. Dette var etter at hans «Ain't Too Proud to Beg» hadde gjort det bedre på listene enn Robinsons «Get Ready». Fram til 1974 produserte Whitfield stort sett alt som The Temptations gav ut. Han skreiv også mye for dem, såvel som for andre Motown-artister som Marvin Gaye og Gladys Knight & the Pips. Da The Temptations valgte å erstatte førstesanger David Ruffin med Dennis Edwards i 1968, sørga Whitfield for at gruppa fikk en røffere stil med innsalg av psykedelisk rock og funk, blant annet inspirert av Sly & the Family Stone. Samtidig blei tekstene mindre romantiske og mer politiske og samtidsrelevante. Den første singelen i den nye stilen var «Cloud Nine», som gav Motown selskapets første Grammy. I 1973 fikk de tre Grammypriser for «Papa Was a Rollin' Stone». To av disse gikk til Whitfield, en for arrangementene på instrumentalversjonen (sammen med Paul Riser) og en for sjølve låten som beste rhythm-and-blues-sang (sammen med Barrett Strong). Også andre artister fikk prøvde den nye stilen; Whitfield produserte psykedelisk soul med blant annet Edwin Starr og The Undisputed Truth. Han eksperimenterte med lengre sanger, forvrengt gitarlyd og pussige vokalarrangementer. Enda om den nye stilen gav gode listeplasseringer, var den ikke like populær internt i The Temptations, særlig ikke når det instrumentale begynte å ta større plass enn det vokale. Flere av sangerne ønska seg også mer av de romantiske balladene. I 1973 blei han tatt av jobben som hovedprodusent for gruppa. Samme året slutta Whitfield i Motown og starta sitt eget plateselskap, "Whitfield Records". Hans fikk en ny slager i 1976 med Rose Royce og «Car Wash» fra filmen med samme navn. Sangen fikk Grammy for beste filmlåt året etter, og den blei i 2004 nyutgitt av Christina Aguilera og Missy Elliott. På 1980-tallet begynte Whitfield igjen å produsere for Motown, blant annet hitsingelen «Sail Away» med The Temptations. Kapo. Kapo var en betegnelse på fanger i tyske konsentrasjonsleire under andre verdenskrig som hadde visse lavere administrative funksjoner og derfor fikk enkelte privilegier, herunder bedre klær, tilgang på alkohol og fritak fra hardt fysisk arbeid. I «splitt og hersk»-tenkningen ble fangene som tjenestegjorde som kapo gjort til kommandantens medskyldige, og disse ble ofte forhatt av de andre fangene. Blant oppgavene kunne være overoppsyn med andre fanger og lede dem i arbeid, og slik være ansvarlig for det arbeidet som ble utført. Mange ble rekruttert fra fanger som var innsatt med voldskriminelle dommer, tidligere SA-medlemmer eller tidligere fremmedlegionærer, og de hadde fullmakt til å anvende brutalitet mot andre fanger. Også politiske fanger ble brukt som kapos. Ordet skal stamme fra italiensk, "capo", («sjef», «leder»), men det hevdes også at det kan være en forkortelse for det tyske uttrykket "Kameradenpolizei" eller fra fransk "corporal". Slaget ved Shiloh. Slaget ved Shiloh var et viktig slag på den vestlige krigsskueplassen i den amerikanske borgerkrigen, utkjempet 6. og 7. april 1862 i det sydvestlige Tennessee. Konfødererte styrker under generalene Albert Sidney Johnston og P.G.T. Beauregard iverksatte et overraskelsesangrep mot nordstatstyrker under generalmajor Ulysses S. Grant. De konfødererte styrkene oppnådde betydelig fremgang på den første dagen, men ble til slutt overvunnet på den andre. De ble tvunget til å trekke seg tilbake fra det blodigste slaget så langt i USAs historie, og måtte gi opp håpet om å stoppe nordstatstyrkenes inntog i det nordlige Mississippi. General Johnston falt på slagets første dag. Shiloh Arnanipa (tunnel). Arnanipa er en 2190 meter lang jernbanetunnel langs Bergensbanen som går mellom Arna stasjon og Tunestveit i Arna. Før tunnelen stod ferdig i 1964 gikk toget rundt Garnes. Arnanipa er den 24. lengste av jernbanetunneler i Norge. Arnanipa jernbanetunnelen må ikke forveksles med Arnanipatunnelen som er en veitunnel på E16, og heller ikke med Arnatunnelen som er en planlagt veitunnel fra Bergen til Arna. Juno Stover-Irwin. Juno Jean Pope Stover-Irwin (født 22. november 1928 i Los Angeles i USA, død 2. juli 2011) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Stover-Irwin vant en olympisk bronsemedalje i stuping under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Hun kom på tredje plass i tårnstup bak sine landsmann Patricia McCormick og Paula Jean Myers. Fire år senere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne vant hun en sølvmedalje i tårnstup. Hun kom på andre plass bak sin landsmann Patricia McCormick. Damon Harris. Damon Harris (født Otis Robert Harris jr. 17. juli 1950 i Baltimore i Maryland) er en soul- og rhythm-and-blues-sanger fra USA. Han er best kjent som medlem av vokalgruppa The Temptations fra 1971 til 1975. I tenåra var Harris en stor fan av The Temptations, særlig falsettsangeren Eddie Kendricks. Sammen med noen venner starta han ei kopigruppe med navnet "The Young Tempts". Da de i 1966 lyktes å få gi ut en singel med to Temptations-låter («I've Been Good to You» og «Too Busy Thinking About My Baby»), førte det til at plateselskapet Motown gikk til sak. Plata blei trukket tilbake og like etter gitt ut igjen med gruppenavnet "The Young Vandals". De gav ut et par plater til, før Harris valgte å konsentrere seg om skolegangen. I 1971 forlot Eddie Kendricks The Temptations. Han blei erstatta av Ricky Owens, som imidlertid viste seg å være et dårlig valg. Harris stilte da opp til prøvesang, og blei tross tvil (mest på grunn av alderen; han var rundt ti år yngre enn de andre) godtatt. Han skifta da navn fra Otis til Damon for å unngå forveksling med gruppas leder, Otis Williams. Sammen med The Temptations spilte Harris inn blant annet «Superstar (Remember How You Got Where You Are)» (1971), «Take a Look Around» (1972), «Papa Was a Rollin' Stone», «Masterpiece» (1973), «Plastic Man» (1973) og «Glasshouse» (1975). Han fikk sparken i 1975 etter ymse uoverensstemmelser med de øvrige medlemmene. Harris reetablerte nå "The Young Vandals" under navnet "Impact". De hadde et par mindre hits, men blei etter et par år oppløst. Harris gav så ut noen singler og et album aleine, før han igjen vendte tilbake til studiene. På 1990-tallet begynte han å opptre igjen, tidvis under navnet "The Temptations Review Starring Damon Harris". Richard Street, som også hadde sunget med The Temptations, har til tider deltatt i dette prosjektet. 47 år gammel fikk Harris prostatakreft, men blei frisk etter behandling. Han har etter dette arbeidd mye med å øke bevisstheten rundt denne sjukdommen og har oppretta en egen stiftelse med dette som formål. Erwin Finlay-Freundlich. Erwin Finlay-Freundlich (født 29. mai 1885 i Biebrich, Tyskland, død 24. juli 1964 i Wiesbaden, Tyskland) var en tysk astronom, elev av Felix Klein. Freundlich arbeidet sammen med Albert Einstein og introduserte eksperimenter som kunne teste den generelle relativitetsteorien gjennom astronomiske observasjoner basert på rødforskyvning forårsaket av gravitasjon. We Are Heroes. We Are Heroes er en amerikansk dansegruppe med kun kvinnelige medlemmer som blander inn mange forskjellige dansestiler i numrene, blant annet voguing, new style, wacking og mange flere veldig feminine danser. We Are Heroes endte til slutt opp som de første kvinnelige vinnerne av suksessen "America's Best Dance Crew" i 2009 den fjerde sesongen. Amon Göth. Amon Leopold Göth (født 11. desember 1908 i Wien, død 13. september 1946 i Kraków) var leirkommandant for den tyske Płaszów konsentrasjonsleir utenfor Kraków under andre verdenskrig. Han ble etter krigen dømt til døden og hengt for krigsforbrytelser. Bakgrunn. Göth gikk inn i det østerrikske nasjonalsosialistiske partiet DNSAP i 1930, og han sluttet seg samme år til den østerrikske grenen av Schutzstaffel med medlemsnummer 43673. Det er lite kjent hva hans første tjeneste gikk ut på, da SS på denne tiden var forbudt i Østerrike og opptrådte som en undergrunnsorganisasjon. Men han skal fram til "Anschluss" i 1938 ha tjenestegjort i Allgemeine-SS i Wien og oppnådde graden SS-Oberscharführer rundt 1937. Deretter tjenestegjorde han i et SS-regiment i Wien og ble 14. juli 1941 forfremmet til SS-Untersturmführer. Konsentrasjonsleiren i Płaszów. Göth forlot Wien i august 1942 og sluttet seg til staben til "SS-Brigadeführer" Odilo Globočnik som var Höherer SS- und Polizeiführer i Kraków. Han ble her en ordinær SS-offiser i konsentrasjonsleir-tjenesten og ble 11. februar 1943 beordret til å bygge og lede en konsentrasjonsleir i Płaszów. Ved hjelp av slavearbeidere tok dette arbeidet kun en måned, og 13. mars ble den jødiske gettoen i Kraków tømt for innbyggere, og de gjenlevende ble overført til den nye leiren, men rundt 2 000 mennesker døde under evakueringen. Under den senere rettssaken mot Göth ble han dømt for selv å ha skutt en rekke av disse. 3. september stengte også Göth gettoen i Tarnów, hvor også et ukjent antall mennesker ble drept. 20. april 1944 fikk Göth et dobbelt avansement, da han ble forfremmet direkte til SS-Hauptsturmführer, og slik hoppet over graden Obersturmführer. Samtidig ble han utnevnt til offiser i Waffen-SS. Han fortsatte som kommandant for leiren i Płaszów. Göth var beryktet for hvordan han daglig personlig drepte tilfeldige fanger i leiren, blant annet hvordan han skjøt fanger fra balkongen til huset hvor han bodde. Senere virke. 13. september 1944 ble Göth overført fra Płaszów til Berlin for å arbeide i SS-Wirtschafts-Verwaltungshauptamt («SS økonomi- og administrasjonavdeling»). Her ble han imidlertid snart arrestert, anklaget for å ha stjålet eiendeler fra jøder, da disse i følge loven tilhørte staten. Da krigen stadig gikk dårligere for Tyskland, kom aldri saken opp for en domstol. Göth ble i stedet overført til Bad Tölz, hvor det ble fastslått at han hadde mentale problemer og led under diabetes. Han ble innlagt på et sanatorium, hvor han ble arrestert av amerikanske soldater i mai 1945. Göth påsto da at han var blitt utnevnt til Sturmbannführer, men det finnes ingen dokumentasjon på dette. Henrettelsen. I rettssaken mot ham i Polen ble han funnet skyldig i drap på mer enn 10 000 mennesker, og han ble hengt 1. september, ikke langt fra leiren han hadde vært kommandant i. Henrettelsen gikk imidlertid ikke etter planen, da det var for kort tau, og først på tredje forsøk lyktes det å ta livet av ham. Schindlers liste. Göth ble igjen kjent gjennom filmen Schindlers liste fra 1993, hvor han portretteres av Ralph Fiennes, som for innsatsen ble nominert til Oscar for beste mannlige birolle. Therapy? "Therapy?" er et alternativt metal-band fra Nord-Irland. Bandet ble dannet i 1989 av gitarist og vokalist Andy Cairns fra Ballyclare, og trommis og vokalist Fyfe Ewing fra Larne i Nord-Irland. Til å begynne med spilte bandet inn deres første demo med Cairn på bassgitar. For å fullføre oppstillingen rekrutterte bandet bassisten Michael McKeegan fra Larne. "after a ten-plus year career that has seen them outlast competitors and outwit industry attempts at categorization... Therapy? are still headbangers with their thinking caps screwed on tight." Selv om de nå har forsvunnet fra media og topplistene, fortsetter "Therapy?" å gi ut nytt materiale, og får såpass med oppmerksomhet at de kan turnere og underholed en liten, lojal fanskare. Etter at Neil Cooper begynte på trommer i 2004, har bandet hatt en veldig stabil oppstilling. "Therapy?" er for øyeblikket under kontrakt med "Demolition Records", med distribusjon over hele verden via "Global Music". Tidligere år (1989–1992). Andy Cairns så Fyfe Ewing spille trommer i et punkband som spilte coverlåter under en veldedighetskonsert i Jordanstown Polytechnic, tidlig i 1989. De to snakket etter konserten og ble enige om å øve hjemme hos Fyfe i Larne. Det fungerte med de to, og den samme sommeren spilte de inn en demo med fire spor ("Thirty Seconds of Silence") hvor Andy spilte på en bassgitar Fyfe fikk låne fra klassekamerat Michael McKeegan. De bestemte seg for å spille en konsert, og rekruterte McKeegan før de spilte sin debutkonsert på Belfast kunstakademi. Etter dette fulgte de opp med nok en demo, "Meat Abstract", med fire spor. Musikken deres hadde blitt tydelig påvirket av artister innen sjangeren indierock, som The Jesus Lizard og Big Black samt nye discoband som de belgiske Errotic Dissidents. "Therapy?" gav ut sin først singel, "Meat Abstract" i juli, 1990. Opplaget ble begrenset til 1000 kopier, og ble gitt ut på bandets egne plateselskap, "Multifuckingnational Records". I løpet av sommeren det året gikk bandet på sin første turne i Storbritannia sammen med The Beyond, og fikk fanget den innflytelsesrike DJen John Peels oppmerksomhet i prosessen. Bandets tidligere år bestod av mye hardt arbeid på den lokale alternative musikkscenen, som førte til at Andy Carins ofte måtte tilbringe hele dager på Michelin sin hjulfabrikk (hvor han jobbet som kvalitetsinspektør), og deretter kjøre over hele Nord-Irland for å rekke konsertene. "Therapy?" fikk snart de lokale musikkelskernes oppmerksomhet med sin kompromissløse stil. De brukte gitarens feedback som et "fjerde instrument" og ukonvensjonelle sangstrukturer, kombinert med en mørk og original tilnærming til tekstene, og en kreativ bruk av samples som de hentet fra kultfilmer og obskure dokumentarer, og dette førte til at de ble merket av det hippe, uavhengige plateselskapet "Wiiija Records", i London, i 1990. Det var Lesley Rankine fra Silverfish som gjorde dette mulig, da han gav bandets første singel til Gary Walker i Wiiija. Bandets første album, "Babyteeth" (juli 1991), og oppfølgeren, "Pleasure Death" (januar 1992), var begge suksessfulle nok til at bandet fikk en kontrakt med det store plateselskapet A&M Records. De to albumene viste stort potensial og originalitet, selv om det ikke var så veldig bra mikset. Begge albumene var store suksesser på undergrunnsscenen, og nådde første plass på UK Indie Charts. Oppmerksomheten ledet til støtteplasse med både Babes in Toyland og Hole på deres turneer i Storbritannia. En samling av de to albumene, kalt "Caucasian Psychosis" ble klargjort for det amerikanske markedet. Debuten deres hos A&M Records, "Nurse", kom seg inn på UK's Top 40 Album Chart i november 1992, mens singelen "Teethgrinder" ble bandets første singel på topp 40-listene i både Storbritannia og Irland. Grungerevolusjonen var i full sving, med Nirvana i spissen. Som forventet begynte media å trekke sammenligninger mellom de to bandene. Det tunge gitarspillet og den oppfinnsomme trommespillingen hadde raskt blitt "Therapy?"s varmerke, og ledet dem mer mot grunge en fra det. Suksessen (1993–1995). Hvis det var ett "gjennombruddsår" i bandets historie, må det uten tvil ha vært 1993. Da bandet gav ut EPen "Shortsharpshock" ble de satt på kartet, da EPen gikk rett inn på Topp 40, så langt oppe som på niende plass. Singelen førte til bandets første av mange opptredener på musikkprogrammet Top of the Pops. Etter "Shortsharpshock" gav bandet ut to EPer til, som begge kom inn på Topp 40, "Face the Strange" og "Opal Mantra", mens de turnerte på festivaler i Europa, tok noen turer til USA for å støtte band som Kings X, Helmet og The Jesus Lizard, og spilte sin debutkonsert i Japan. En samling av de tre EPene ble gitt ut i USA og Japan, under navnet "Hats Off to the Insane", og i Europa, som "Born In A Crash". I februar 1994 gav de ut det kommersielt suksessrike albumet "Troublegum", som skaffet bandet opptredener på flere rock- og indiefestivaler, blant annet i Reading (tredje opptreden på rad), Donington og Phoenix, bare i Storbritannia, samt enda flere singler som havnet på Topp 40. Albumet fikk en rekke nominasjoner mot slutten av året, inkludert en nominasjon til Mercury Music Prize, og suksess under Kerrang! Awards. Albumet "Infernal Love" ble gitt ut i juni, 1995, til lunkne anmeldelser. Bandet prøvde å skape en "cinematisk" effekt, og ansatte David Holmes, en DJ fra Belfast, for å koble alle sporene til temaet "galskap". Det var derimot mange som mente at det kun lignet på en sammensmelting av ballader uten særlig struktur. Til tross for nok en konsert på Donington med Metallica, og singlene "Stories" og "Loose", som begge kom inn på topplistene i Storbritannia tidligere samme år, var det klart at "Therapy?" hadde endret stil. Selv om singelen "Diane" var en hit på topp 10-listene i 15 land i Europa senere samme år, hadde mye av deres momentum allerede forsvunnet. Ewing slutter/Kvartett (1996–1998). Fyfe Ewing forlot bandet i januar 1995, og skylte dette på alt presset han følte på grunn av den hektiske turneringen. Mange antok at nå sdom en viktig del av bandet var borte, ville bandet til slutt splittes. Istedenfor rekruterte bandet Graham Hopkins for å erstatte Ewing, og Martin McCarrick på cello, og fortsatte å turnere i USA og Canada gjennom 1996. "Therapy?" brukte størsteparten av 1997 til å skrive, øve og spille inn oppfølgeren til "Infernal Love". Selv om singelen "Church of Noise", utgitt i mars 1998, ikke ble en kommersiell suksess, markerte det bandets tilbakekomst etter tre år utenfor rampelyset. Albumet "Semi-Detached" fortsatte i samme spor som "Troublegum" og "Infernal Love", med deres mørke atmosfære. Det var alt for lite reklame for albumet, og på grunn av problemer hos plateselskapet A&M Records mistet bandet platekontrakten sin. Uten støtte fra et plateselskap måtte Cairns og McKeegan finansiere bandets Europeiske turne sent i 1998. Årtusenskiftet (1999–2003). Albumet "Semi-Detached" er, når man ser tilbake på det, bandets mest radiovennlige utgivelse, men til tross for dette ble bandets kommersielle suksess dårligere. Bandets tilnærming til nyere alternativ metal kunne høres på sangen «Ten Year Plan» fra albumet "Suicide Pact - You First", utgitt på Ark21 i 1999, som var fullstappet med musikalsk aggresjon. Albumet hadde en mye fullere lyd, men var fremdeles ikke å høre på de større radiokanalene. Albumet "So Much For the Ten Year Plan – A Retrospective 1990-2000" ble gitt ut det kommende året, og pekte mot bandets problemer med korporativ rock i nyere tid. Det lot også bandet fullføre noen gjenværende krav Universal Records hadde. "Therapy?" spilte inn oppfølgeren "Shameless" tidlig i 2001 i Seattle. Albumet var produsert av Jack Endino, og ble utsatt av Ark21 frem til september. Graham Hopkins sluttet i desember 2001, etter å ha klaget på hvor begrenset hans musikalitet ble i bandet. Etter at Hopkins forlot bandet, stod de igjen uten en trommis, og uten en platekontrakt. Bandet turnerte i Europa i 2002 med Keith Baxter (tidligere trommis i 3 Colours Red). Hopkins ble permanent erstattet av Neil Cooper, som hadde spilt i The Beyond, Cable og Gorilla, og bandet skaffet seg en ny platekontrakt med Spitfire Records. Denne oppstillingen varte i ett album, "High Anxiety". Bandets første hjemmevideo ble gitt ut på en DVD, under navnet "Scopophobia" like etter, og inneholdt en full innspilling fra en konsert i Mandella Hall, Belfast, i juni 2003, samt promovideoer og mye ekstra. Bandet fullførte en turne i Storbritannia i slutten av 2003 med kun tre medlemmer, da McCarrick forlot turneen etter å ha sprengt trommehinnen. Tremannsband igjen (2004-2007). McCarrick forlot bandet permanent i mars 2004, og bandet ble igjen et tremannsband, for første gang siden 1995. "Never Apologise Never Explain" ble gitt ut i september 2004, til en fanskare som var kjent med tremannsbandversjonen av Therapy, og albumet minnet om den klaustrofobiske lyden på deres tidligere materiale. Det neste albumet, "One Cure Fits All", ble gitt ut i april 2006. Albumet var proodusert av Pedro Ferreira, og det var tydelig at bandet hadde vendt tilbake til de melodiske tendensene i "High Anxiety", noe som førte til en splittet fanbase. Den 19. september 2006, spilte "Therapy?" et eksklusivt studioshow bestående av sanger valgt av fansen, som hadde stemt inn sine topp tre favorittsanger fra en lang liste på bandets hjemmeside. Etter opptelling ble de tolv mest populære sporene freført og spilt inn (både som audio og video). Tidlig i 2007 ble de tilgjengelig for kjøp gjennom bandets offisielle nettside. "Webgigen" er ikke lenger til salgs. Deres gamle plateselskap, Universal Records (som eide rettighetene på noe av det materialet bandet spilte inn på A&M Records) gav ut en DVD med gamle promoklipp ("Gold") og en dobbel samle-CD med BBC-sesjonene ("Music Through A Cheap Transistor") i 2007. På turnéfronten fokuserte "Therapy?" på områder de sjelden spilte på, inkludert et show på NXNEfestivalen i Canada, flere datoer i Europa (hvor en av dem var som en erstatning for Helmet under Nova Rock Festival) og en turné gjennom land som Romania, Kroatia og Serbia, og to konserter på Reunion Island, utenfor den afrikanske kysten. Bandet avsluttet 2007 ved å støtte New Model Army under julekonserten deres i Paris. Crooked Timber (2008-Nå). Tharpy? ble valgt som en erstatning for Biffy Clyro i siste øyeblikk under Jägermeister Rock Liga-turneen i Tyskland, som varte over seks datoer i februar, 2008. Dette var de eneste konsertene bandet spilte i 2008, da de fokuserte all sin energi på å spille inn det nye albumet. Bandet skrev den 1. april, 2008, at de skulle produsere albumet selv, og at det nesten var ferdig, noe som senere viste seg å være en aprilsnarr. Therapy begynte ikke å spille inn albumet før sent i juli, på Blast Studios i Newcastle, og var ferdige i slutten av august. Albumet ble produsert av Andy Gill, og ikke bandet selv. Videoinnspillinger av øvelsene ble lastet opp på "Therapy?"s nettsted, og ga en liten prøve av deres arbeid, noe som var mye mer rytmisk og påvirket av jazz, og et røffere spor, som lignet mye på deres nyere arbeid. Albumet "Crooked Timber" ble gitt ut den 23. mars 2008 via "Demolition Records"/"Global Music". Bandet spilte hele det nye albumet på et par konserter i mai, spilte på noen europeiske festivaler i løpet av sommeren (inkludert en debutopptreden på Oxegen i Irland, og en andre konsert på Download Festival i England), og har planlagt flere turneer i Storbritannia i løpet av oktober, før de legger ut på en full europeisk turne mot slutten av året. Spørsmålstegnet. Det uvanlige spørsmålstegnet på slutten av bandnavnet har vært en årelang diskusjon. Mange teorier har dukket opp, hvorav flere er helt usannsynlige. Sannheten er heller kejdelig; da Andy Cairns designet bandets første hjemmelagde demokassett, bommet han når han skulle sette på klistermerket med bandnavnet på kassetten, og brukte "?" for å få det til å se mer profesjonelt ut. Samarbeidsprosjekter og andre opptredener. "Therapy?" jobbet sammen med rapperen "Fatal" på sporet «Come and Die», fra lydsporet til filmen "Judgment Night" fra 1993. "Therapy?" covret Black Sabbath-sangen «Iron Man» med Ozzy Osbourne for albumet ' i 1994. "Therapy?" covret sangen «Invisible Sun» av The Police for veldedighetsalbumet "Peace Together" i 1993. "Therapy?" covret sangen «Breaking the Law» av Judas Priest, som en B-side på singelen "Nowhere". "Therapy?" covret sangen «Where Eagles Dare» av The Misfits for hyllestalbumet ' fra 1997. "Therapy?" covret sangen «Vicar in a Tutu» av The Smiths for hyllestalbumet "The Smiths Is Dead" i 1997. "Therapy?" covret sangen «Denim Demon» av Turbonegro for hyllestalbumet "Alpha Motherfuckers" fra 2001. Andy Cairns har spilt in stemmen på flere spor med forskjellige band opp gjennom årene - «Jonestown Mind» (1994) av The Almighty, «Rehab» (2000) av det britiske bandet Manchild, «Radio» (2001) av det britiske bandet Dog Toffee (selv om denne versjonen aldri har blitt utgitt), «Gleason» (2002) av det Nord-irske bandet Throat, «Get Your Groove On» (2003) av The Wildhearts, «F8» (2005) av This Is Menace (en liveversjon av denne kan høres på DVDen «Emotion Sickness»), «The Second Triumvirate of Lavonia» (2009) av det italienske bandet Inferno. "Therapy?" kan bli sett på DVDen «Welt Turbojugend Tage», hvor de fremfører «Meat Abstract», «Nowhere» og «Teethgrinder» live i Hamburg, 2004. Sangen «Auto Surgery» finnes på spillet "Road Rash" fra Electronic Arts på 3DO, Saturn og Playstation. Sangen «Accelerator» er en del av lydsporet for filmen "Kalifornia" (1993) av Dominic Sena, med Brad Pitt i hovedrollen. «Screamager» og «Nowhere» kan bli hørt på den første sesongen av BBC sin sitcom, "Game On". Johnny Clarke. Johnny Clarke (født 12. januar 1955 i slumområdet Whitfield Town i Kingston på Jamaica) er en jamaicansk roots reggaeartist, musiker og låtskriver. Johnny Clarke var en stor reggaepersonlighet på 1970-tallet, spesielt på Jamaica. Han er rastafarianer, noe som kommer tydelig frem i musikken hans, med hjertesaker som nestekjærlighet, ikke-vold, legalisering av marihuana og selvfølgelig bærer han preg av rastaenes revlusjonære tekster mot det etablerte overklassesamfunnet. Han er fortsatt en aktiv musiker i dag og er ofte på turneer. Johnny Clarke startet sin musikkarriere tidlig og vant en talentkonkuranse i Kingston i 1971. Dette endte med at Clarke fikk spilt inn noen av sine selskrevne singler, men singlene solgte dårlig og Clarke fikk ikke det gjennombruddet han hadde håpet på. Men han ga ikke opp. På starten av 1970-tallet jobbet Johnny Clarke med mange forskjellige produsere på Jamaica, som for eksempel Bunny Lee og Clancy Eccles. I 1973 skinte sola igjen for Johnny Clarke. Da kom han med singelen «Everyday Wondering» som ble en stor hit på Jamaica. Etter dette gikk Clarke en lysende reggaekarriere i vente og ble kåret til «Årets artist» på Jamaica både i 1974 og i 1975. Etter dette gikk Clarke internasjonalt og ble han den første jamaicanske artisten som signerte med Virgin Records. I 1976 kom Clarke med albumet «Rockers Time Now» som ble en brakksuksess og er et velkjent album når man snakker om reggae. Utover 1980-tallet dalte populariteten til Johnny Clarkes musikk og han flyttet til London i 1983. I England fortsatte Johnny Clarke å spille inn plater, særlig for jamaicanske produsenter i Storbritannia. Johnny Clarke er fortsatt aktiv i dag. Rhygyfarch ap Sulien. Rhygyfarch ap Sulien (1056? – 1099), tidvis anglifisert som "Ricemarch", var en walisisk biskop i St. Davids, i tillegg en lærd og forfatter. Han skrev den standardiserte helgenbiografien over sankt David av Wales, "Vita Davidis", men den ble oversatt fra latin til morsmålet walisisk senere i middelalderen som "Buchedd Dewi". Boken gjorde mye for å fremme kulten til sankt David i Wales. Rhygyfarch var den eldste sønnen til Sulien som var biskop ved St. Davids. Rhygyfarch etterfulgte sin far som biskop i 1088. Han skal ha hatt en bror ved navn Ieuan ap Sulien. Rhygyfarch skrev også et annet manuskript, "Sallwyr Rhygyfarch", blant annet med oversettelser fra hebraisk fra en gang rundt 1079. Dette manuskriptet er i dag oppbevart ved biblioteket på Trinity College i Dublin. Rhygyfarch skrev også et klagedikt over normannerne i Ceredigion. Han skrev "Vita Davidis" en gang rundt 1094 i den hensikt å beskytte bispedømmet i St. Davids fra å bli underlagt den engelske erkebiskopen av Canterbury. Østerrike under Sommer-OL 1952. Østerrike under Sommer-OL 1952. Sportsutøvere fra Østerrike deltok under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Østerrike kom på delt 32. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Mathilde Schjøtt. Mathilde Schjøtt (født 1844 i Kristiania, død 1926 i Oslo) var en norsk forfatter og litteraturkritiker. Hun var datter av Bernhard Dunker og gift med Peter Olrog Schjøtt. Hun var aktiv i kvinnesaksarbeidet og medstifter av Norsk Kvinnesaksforening. Hun debuterte med "Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse", som hun utgav anonymt i 1871. Som pseudonym brukte hun «Quivis». Simon Rodia. a>.Sabato "Simon" (eller "Sam" blant vennene hans) Rodia (født 1879 nær Napoli, død 16. juli 1965) var en arkitekt som kom som italiensk immigrant til USA og som tilbrakte mesteparten av sitt voksne liv i Los Angeles, California. Rodia bodde i Watts et distrikt i Los Angeles hvor han var med på å bygge det berømte Watts Towers. Rodia emigrerte til USA 15 år gammel og bodde med sin bror i Pennsylvania. Broren døde kort etter i en gruveulykke og Rodia flyttet så til vestkysten. Han bodde i Seattle, hvor han giftet seg og fikk tre barn, og flyttet etter hvert til Oakland og Long Beach. Han slo seg ned i Watts tidlig på 1920-tallet, hvor han begynte å bygge tårn. Rodia begynte på tårene i 1921 og fullførte dem i 1954. Etter å ha fullført tårene, flyttet Rodia til Martinez, California hvor han bodde til sin død i 1965; det er en generell oppfatning at han aldri så tårnene igjen etter at han forlot Watts. He flyttet på grunn av uenigheter med naboene når det gjaldt vandalismen av tårnene. Påstandene om Rodias etternavn var "Rodella" eller "Rodilla," eller at fornavnet var "Sabatino", heller enn Sabato, knytter det seg ikke stor tiltro til, og er sannsynligvis feilstavinger. Det er stilt spørsmål med om han generelt ble kalt "Simon" eller ikke mens han levde. Et fotografi av Simon Rodia er med på coveret av Beatles sitt album "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band", sluppet i 1967. Simon Rodia High School i Watts kalt opp etter ham. I følge anmelderen Robert Koehler i Variety, er dokumentarfilmen I Build the Tower «den mest komplette bildefortellingen om den selvlærte arkitekten Simon Rodia og hans mesterverk». Østerrike under Sommer-OL 1932. Østerrike under Sommer-OL 1932. Sportsutøvere fra Østerrike deltok under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Østerrike kom på attende plass med en gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Thorvald Strömberg. Thorvald Strömberg (født 17. mars 1931 i Kyrkslätt, død 9. desember 2010) var en finsk padler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Strömberg vant to olympiske medaljer i padling under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på første plass i K-1 10 000 meter foran svenske Gert Fredriksson og på K-1 1000 meter var rekkefølgen mellom de omvendt. Yrjö Hietanen. Yrjö Jalmari Hietanen (født 12. juli 1927 i Helsingfors, død 26. mars 2011) var en finsk padler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Hietanen ble olympisk mester i padling to ganger under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Sammen med Kurt Wires vant han både K-2 1 000 og K-2 10 000 meter. David av Wales. David av Wales (ca 500-589) (walisisk "Dewi Sant", "Sankt David") var en walisisk geistlig; han ble senere helgenforklart og ble nasjonalhelgen for Wales. I motsetningen til andre nasjonale helgener på de britiske øyer; sankt Georg, sankt Andreas (Andrew) og sankt Patrick, var David innfødt i det landet hvor han ble nasjonalhelgen for, og en relativ stor mengde informasjon er kjent om hans liv. Derimot er hans fødselsdato fortsatt usikker, forslagene strekker seg mellom år 462 til 512. En by i Wales bærer helgenens navn, St. Davids, hvor også hans kirke står, St. Davidskatedralen. Tidlig liv. Rhygyfarch, en sen 1000-tallsforfatter av helgenens liv (se nedenfor), skrev at David var sønn av "sanctus rex ceredigionis", hvor "Sanctus" har blitt tolket som et egennavn og dens eier beæret av walisiske kristne som "Sandde, konge av Ceredigion". Imidlertid kan denne latinske frasen like godt bety «hellige konge av Ceredigion». Kongen av Ceredigion på omtrent den tiden da David ble født kan ha vært "Usai". I henhold til Rhygyfarch var Sandde hans bror og var i såfall kanskje konge av bare en del av Ceredigion. De var sønner av kong Ceredig, grunnlegger av Ceredigion. David ble unnfanget med vold og hans mor, Non (muligens kun "nun" = nonne), en datter av herre Cynyr av Caer Goch (i Pembrokeshire), ga en dramatisk fødsel til den kommende helgen på en klippetopp under en brutal storm. Dette stedet er markert av kapellet Chapel of St Non. Gutten vokste opp og fikk utdannelse ved hva som vanligvis er blitt oppfattet som Whitland i Carmarthenshire under sankt Paulinus av Wales. Han ble døpt av sankt Ailbe. Klosterliv. David ble kjent som en lærer og predikant, grunnla klostre og kirker i Wales, Cornwall og Bretagne i en periode hvor stammeregionene i nabolaget (som ble oversvømmet av angelsaksiske eller frankiske stammer i løpet av de neste tre hundre år) var fortsatt hovedsakelig hedenske. Han steg i gradene til å bli biskop og ble leder av to synoder (kirkemøter), foruten også å reise som pilegrim til Roma og videre til Jerusalem (hvor han ble utpekt til erkebiskop av patriarken). Ved stedet hvor han grunnla et kloster står i dag hans katedral, St. Davidskatedralen, den gang et fjernt og ugjestfri dal i «Glyn Rhosyn» i Pembrokeshire. Også stedet er i dag oppkalt etter ham, St. Davids. De klosterregler som David foreskrev var at munker måtte dra plogen selv uten hjelp av trekkdyr; å drikke kun vann; å spise kun brød med salt og krydderurter; og tilbringe kveldene i bønn, lesning og skriving. Ingen personlige eiendeler var tillatt: å si «min bok» var en forseelse. Han levde selv et enkelt liv og praktiserte askese, lærte sine tilhengere å avstå fra å spise kjøtt eller drikke øl. Hans symbol, som også er symbolet for Wales, er purreløken. Det best kjente mirakel som er knyttet til sankt David skal etter sigende ha skjedd da han prekte i midten av stor folkemengde ved kirkemøtet i Llanddewi Brefi. Da de som sto bakerst klagde at de ikke kunne se eller høre ham skal den bakken som han sto på etter sigende ha steget opp og dannet en liten høyde slik at alle fikk god utsikt til ham. En hvit due ble sett sittende på hans skulder – et tegn på Guds nåde og velsignelse. Historikeren John Davies har merket seg at man knapt «motta noe mirakel mer overflødig» i denne delen av Wales – en mer nøktern versjon av denne fortellingen er at han ganske enkelt anbefalte at kirkemøtets deltagere flyttet seg til en høyde. Mirakuløst frambringe en plattform å tale fra er ikke irrelevant. I kunstarbeider er David ofte vist med en due på sin skulder. Landsbyen Llanddewi Brefi skal etter sigende være det sted hvor mirakelet skjedde. Det manuskriptet som inneholder det meste av de tradisjonelle fortellingene om David er "Vita Davidis", et latinsk dokument skrevet en gang rundt 1094 av biskopen i St. Davids, Rhygyfarch ap Sulien, og helgenbiografien ble oversatt til walisisk senere i middelalderen som "Buchedd Dewi". Forfatteren selv hevdet at biografien var basert på dokumenter som han hadde funnet i katedralens arkiver, men moderne historikere er skeptiske til noe av hva den hevder. Et av Rhygyfarchs mål var at dette dokumentet skulle etablere en form for uavhengighet for den walisiske kirke som risikerte å miste den som følge av den normanniske invasjon av England i 1066 og bli underlagt erkebiskopen av Canterbury. Det er betydningsfullt at det er sagt at David fordømte pelagianisme i løpet av en hendelse før grunnen steg opp under ham. Rhygyfarch hevder at David var utpekt som erkebiskop av patriarken i Jerusalem, en posisjon Rhygyfarch hevder ble bekreftet av kirkemøtet i Llanddewi Brefi ved almen godkjennelse. Dette kravet på sankt Davids metropolittisk status som en erkebiskop (og således av samme status som Canterbury erkebispedømme) ble senere støttet av biskop Bernard av St. Davids, Geoffrey av Monmouth, og Gerald av Wales. Rhygyfarchs krav kan være historisk tvilsomt, men det er liten tvil om at han reflekterte en allerede eksisterende tradisjon. Asser av Sherborne skrev i 893 en biografi om Alfred den store, "Livet til kong Alfred", hvor han klart beskriver sin slektning biskop Nobis ved St. Davids som «erkebiskop». Forbindelser til Glastonbury. Rhygyfarch hevder at klosteret Glastonbury Abbey var blant de mange kirkesamfunn som David grunnla. Rundt førti år senere mente William av Malmesbury at klosteret var eldre enn dette, og sa at David besøkte Glastonbury med den hensikt kun å innvie det på nytt foruten å donere en reisealter og dessuten en stor safir. Han hadde en visjon om Jesus som sa at «kirken har blitt dedikert for lenge siden av Ham Selv i ære til Hans Mor, og det var ikke sømmelig at den skulle bli innviet på nytt av menneskelige hender». Isteden bestilte David at en utvidelse skulle bli bygget til klosteret, øst for den gamle kirken. Dimensjonene av denne utvidelsen som ble oppgitt av William ble verifisert arkeologisk i 1921. Et manuskript indikerer at et safiralter var blant de gjenstander som kong Henrik VIII av England konfiskerte fra klosteret ved oppløsningen av Englands klostre et tusen år senere. Det er ukontrollerbare indikasjoner på at safiren kan i dag være blant kronjuvelene. Død. a>, bygget i sin nåværende form i 1181. Det er hevdet at David levde i mer enn 100 år og at han døde torsdag 1. mars – i dag "Sankt Davids dag". Det er generelt akseptert at dette var rundt år 590, noe som gir det faktiske året 589. Det ble sagt at klosteret ble «fylt med engler da Kristus mottok hans sjel». Hans siste ord til hans tilhengere var i en preken den foregående søndagen. Rhygyfarch beskriver disse ordene til å være «Være glade, og hold på din tro og din overbevisning. Gjør de små tingene som du har sett meg gjøre og hørt om. Jeg vil gå den vegen våre fedre har trådt før oss.» «Gjør de små tingene i livet» – "Gwnewch y pethau bychain mewn bywyd" – er i dag en velkjent frase i Wales og har gitt inspirasjon til mange i dagliglivet. David ble gravlagt ved St. Davidskatedralen hvor hans helligdom var et populært mål for pilegrimer gjennom hele middelalderen. Omdømme. Davids popularitet i Wales er vist ved det profetisk diktet "Armes Prydein" ("Britannias profeti"), ca 930, hvor dikteren forutser at i framtiden, når alt kan være gått tapt, vil "cymry" – det walisiske folket – bli forent for å følge David som deres leder: "A lluman glân Dewi a ddyrchafant" – «Og de vil reise det rene banner til Dewi» (og beseire de engelske). I motsetningen til mange andre samtidige «helgener» fra Wales ble David offisielt anerkjent av pave Callistus II i 1120 takket være anstrengelsene til biskop Bernard av St. Davids. Musikk for hans posisjon har blitt redigert av O. T. Edwards i "Matins, Lauds and Vespers for St David’s Day: the Medieval Office of the Welsh Patron Saint in National Library of Wales MS 20541 E" (Cambridge, 1990). Davids liv og lære har inspirert en korverk av den walisiske komponisten Karl Jenkins, "Dewi Sant". Det er verk på syv bevegelser som er best kjent for sine rekker av den klassiske overgang Adiemus som setter innimellom bevegelser som reflekterer temaer fra Davids siste preken med de trukket fra tre salmer. Et oratorium av en annen walisisk komponist, Arwel Hughes, har også tittelen "Dewi Sant", og ble komponert i 1950. Sylvi Saimo. Sylvi Saimo (født 12. november 1914 i Ruskeala i Finland, død 12. mars 2004) var en finsk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Saimo ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Hun vant K-1 500 meter for kvinner foran østerrikske Gertrude Liebhart og Nina Savina fra Sovjetunionen. Gertrude Liebhart. Gertrude Liebhart (født 26. oktober 1928) var en østerriksk padler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Liebhart vant en olympisk sølvmedlje i padling under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Hun kom på andre plass i K-1 500 meter for kvinner bak finske Sylvi Saimo. Gunnar Dahl-Olsen. Gunnar Dahl-Olsen (født 31. august 1899 i Vágur, død 13. februar 1978) var en færøysk embetsmann. Han var sognefogd i den søndre delen av Suðuroy syssel 1924–1929, postekspeditør 1928–1929, sysselmann i Streymoy syssel 1929–1969, konstituert sysselmann i Vágar syssel 1932–1934 og i Norðoyar syssel 1956–1959. Dahl-Olsen var også forlikskommisær i Norðurstreymoy prestegjeld 1929–1959, auksjonarius i Norðurstreymoy 1937–1966, forliksmann på Færøyene 1937–1958, medlem av Vestmanna menighetsråd fra 1937 (formann fra 1945) og borgermester i Vestmanna kommuna 1939–1965. Dahl-Olsen var styreformann i SEV 1946–1975 og i Ognarfelagið 1957–1969. Gregor Hradetzky. Gregor Hradetzky (født 31. januar 1909 i Krems i Østerrike, død 29. desember 1984) var en østerriksk padler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Hradetzky ble olympisk mester i padling to ganger under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han vant både K-1 1000- og K-1 10 000 meter. Hákun Djurhuus (direktør). Hákun Djurhuus (født 1961) er en færøysk forretningsmann. Han er utdannet sivilingeniør, var direktør i Shell Færøyene 1997–2007, og er fra 1. januar 2008 direktør i SEV. Djurhuus er også styreformann i Smyril Line fra 2007, og har vært styremedlem i Arbeiðsgevarafelagið (Arbeidsgiverforeningen). Skedsmo Ishall. Skedsmo Ishall eksteriør (2009). Nytt garderobeanlegg til venstre Skedsmo Ishall er en ishall som ligger på Skedsmokorset i Skedsmo kommune. Fakta. Hallen har besøksadresse Steinbråtveien 5, med innkjøring via Trondheimsveien og Industriveien. Hallen er hjemmearena for Skedsmo Ishockeyklubb og Romerike Kunstløpklubb. Terje Fagermo. Terje Hans Fagermo (født 19. september 1932 i Ålesund) er en norsk kunstmaler og skulptør, som har gjort en stor innsats for å bevare vår felles kulturarv, samtidig som han er nyskapende innen kunst. Sønn av Sanna Stenødegaard og kunstmaler Ole Fagermo. Gift med Molla F. Johnsen. Tre barn: Susanne, Ole og Solveig. Gikk i lære hos sin far Ole Fagermo, med studiereiser i Frankrike, Sveits og Tyskland. Fagermo ble først kjent for et nasjonalt og internasjonalt publikum som ”"The Norwegian Artist of Space"” (rombilder). Sammen med Kåre Tveter og Ludvig Eikaas stilte han ut i Washington i 1988. Utstillingen het ”"Norwegian Contrasts"”. Kunstneren er av mange kalt lysets mester tro mot Vestlandets natur- og kulturarv. Han makter på en unik måte å trekke betrakteren inn i et univers bygget på en storslagen koloritt og en særegen struktur i bildets overflate. Han veksler mellom det figurative og abstraksjoner. Fagermo er mange kjenneres favoritt. Han er representert i store samlinger i inn- og utland. Det finnes samlinger som bygger kun på Fagermo sine bilder. Han har deltatt på få separat- og kollektivutstillinger, og han begrunner dette med at han er mer opptatt av å utvikle seg som kunstner enn å stille ut bildene sine. Hans kunst er innkjøpt av en rekke institusjoner og er valgt til en rekke utsmykkingsoppdrag både i Norge, Sverige og Tyskland. Utstillinger og oppdrag. Aktuell nå med utstilling i London (Edvard Munch – Terje Fagermo, i Robert Sandelson Gallery 31. oktober – 20. desember 2009) og utkastet til skulpturen ”"Nyskaperen",” tiltenkt Dronning Sonjas plass i Ålesund. Jazzbua i Ålesund, 1969. Galleri Jørgen J Åsen, 1970. Ålesund Kunstforening, 1975. Galleri Galtung, Oslo, 1985. Norsk Fjordsenter, Geiranger, 2003. Vestlandsutstillingen, første gang 1970. Møremaler–utstillinger i Norge og Danmark. Washington DC, 1988. Galleri F 15, Jeløy i Moss, 1999. Galleri Galtung, Oslo, 1992. Stranda Kunstlag, 1997. Ålesund bys jubileumutstilling, 1998. Sandbu, 1970. Sulheim, 2004. Høgskolen i Ålesund. Sperre Industrier, Ellingsøy. Radisson SAS hotell, Ålesund. Brødrene Sunde, Ålesund. Ekornes fabrikker, Sykkylven. Kommunal Landpensjonskasse, Arbeidsdirektoratet, Norsk Rikskringkasting, Kredittkassen, Den Norske Bank, Fokus Bank, Sparebanken Møre, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke, Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal Fylkesbåtar, Voldsdalen skole, Alexandra Hotell i Ålesund, Rica Parken Hotell i Ålesund, Hjellegjerde Møbler i Sykkylven, Kystverket i Ålesund, Molde Stadion, Sunnmørsposten, Vatne Lenestolfabrikk, Vatne og Color Line Stadion i Ålesund, MS Color Fantasy, Kremmergaarden i Ålesund. Sverige/Vårgårda for Brødrene Sunde, Tyskland/Goslar for Brødrene Sunde, Ålesund/Spjelkavik, for Brødrene Sunde, Ålesund /Skuggen for skipsreder Hagenæs, I P Huse, Harøy. Ålesund Kunstforenings kunstnerstipend 1983, Ålesund kommunes kunstnerpris 1988, Polarstjerneordenen 2008. Møre og Romsdal kunstnersenter/kunstnerisk konsulent, Norsk Kulturråd/innkjøpskonsulent, Statsbygg/kunstnerisk konsulent. Medlemskap: Norske Billedkunstnere, Bildende kunstnere, Møre og Romsdal. Marmal-leiren. Marmal-leiren (blant norsktalende, også referert til ved det engelske navnet, "Camp Marmal") er en militærleir i nærheten av Mazari Sharif. Leiren ledes av Tysklands NATO-styrker. Nidaros leir. Nidaros-leiren (engelsk: "Camp Nidaros") er en militærleir som er bemannet av norske NATO-styrker. Leiren som ligger innenfor området til "Camp Marmal", ble satt i drift i 2006. Emil Sildnes. Emil Sildnes (født 29. januar 1993) er en norsk fotballspiller som spiller for Ham-Kam. Han kom fra Ottestad IL før 2009 sesongen. Per dags dato har han spilt 17 a-lagskamper for Ham-Kam, og han debuterte mot Moss den 6. september 2009. Sildnes har også flere kamper for Norge G16. Eksterne lenker. Sildnes, Emil Kolloidalt sølv. Kolloidalt sølv har fra 1990-tallet blitt markedsført som en slags "alternativ medisin", oftest som vidundermiddel mot alt fra forkjølelse til HIV og kreft. Middelet har imidlertid ingen dokumentert medisinsk effekt. På grunn av risiko for bivirkninger (blant annet varig blåfarging av huden, såkalt argyria) er det illegalt å markedsføre kolloidalt sølv til innvortes bruk i Norge og EU. Tidligere ble ulike midler som inneholdt sølv brukt innvortes mot ulike infeksjoner. Denne bruken opphørte med utviklingen av trygge, moderne antibiotika etter den annen verdenskrig. Limbonic Art. Limbonic Art er et black metal-band fra Norge. Kåre Spon danseorkester. Kåre Spon danseorkester ble dannet på Hamar i 1976. Den første besetningen var Bjarte Ytre-Arne (sax, fløyte, keyboards), Bjørn Morten Kjærnes (trombone), Lars Lønne (Hammond, keyboards), Tom Erik Antonsen (bass) og Lars Espen Bakke (trommer). Startet som et jazzrock-band med første opptreden på under HamJam på Domkirkeodden. Senere ble repertoaret mer rock, pop og funk. Bandet ble Hedmarksmestre i pop samme år. Bandet opererte senere under navnet Harry Halvsjuk & the Håpløse, som fikk Spellemannpris for beste barneplate i 1985. Bandet har hat mange medlemmer innom fra starten i -76 til oppløsning i 1989. Blant medlemmer i Kåre Spon (som det ofte ble forkortet til) finner vi, Roar Morten Nilsen (gitar), Torgeir Gabrielsen (gitar), Per Bekkevoll (trommer), Henning Røberg (gitar), Frank Karstensen (bass), Thor Bendiksen (trommer). Bandet laget forestillingen "Litt om pop" (popmusikkens historie) og turnerte på ungdomsskoler for Rikskonsertene i flere fylker. Vestfold, Møre- og Romsdal og Sør-Trøndelag ble besøkt. Hedmark og Oppland fikk også besøk av "Litt om pop" med Kåre Spon. På skolekonsert-turnéene hadde bandet noen ganger utvidet besetning og her var Svein Gunnes (gitar), Dagfinn Bach (trompet), Ola Slaaen (gitar) og Per Hillestad (trommer) med. Kåre Spon spilte reunion-konsert på Hamar i 2007 med tilnærmet originalbesetning. Tor Helge Lyngstøl. Tor Helge Lyngstøl (født 5. juli 1951) er en norsk elektroingeniør og tjenestemann. Lyngstøl er utdannet sivilingeniør fra elektronisk avdeling ved NTH. Han var ansatt ved Oslo Lysverker/Oslo Energi 1977–1994 og ved Oslo Energi Tele/El Tele Øst 1994–1998. Lyngstøl var prosjektleder i nødnett i Justisdepartementet inntil 2006. Han har siden 2006 vært direktør for Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Edward J. Cowan. Edward J. Cowan (til daglig "Ted Cowan") (født ?) er en skotsk historiker, MA i Edinburgh, Royal Society of Edinburgh, og er i dag direktør ved Universitet i Glasgows Dumfries Campus og professor i skotsk historie. Hans viktigste forskningsinteresser er omfattende og omfatter vikingtidens Skottland, den skotske uavhengighetskrig, tidlig moderne skotsk politisk tenkning, covenantbevegelsen, skotske utvandringshistorie, og skotter i arktiske og Stillehavets nordvestlige område. Lars Lønne. Lars Lønne (født 10. mai 1956) er utdannet pedagog med musikk, engelsk og mediefag som hovedområder. Han er aktiv musiker og har vært med i band som Kåre Spon danseorkester, Harry Halvsjuk & the Håpløse, Adrian Storm og nå: Kvikksølv (Hammond-orgel og keyboards). NRK. Lars Lønne arbeidet i NRK radio fra 1982-1990. Lønne drev firmaene HyperMedia og Pinjata AS i perioden 1990-1999. Han arbeidet med interaktivitet i "nye medier" og skapte figuren som ble lansert på CD-rom første gang i 1996. Josefine-serien består av mange dataspill for barn, og eksisterer på Internett og i blader og bøker. Josefine er utgitt på flere språk i mange land. SVISJ. Fra 1999-2008 arbeidet Lars Lønne med interaktivitet i NRK TV. Han skapte tjenesten SVISJ og mange andre jukebokser som lar seerne bestemme rekkefølgen på innslagene som skal avspilles. Rikskonsertene. Lars Lønne var prosjektsjef i Nordisk Film Distribusjon fra 2008 til 1.1.2010. Da startet han som kommunikasjonssjef i Rikskonsertene. Sluttet 30.6.10 Eksterne lenker. Nå er Lars Lønne kontraktsforhandler i NRK med ansvar for å inngå avtaler både norske og utenlandske produsenter og distributører av TV-programmer. Han har også et spesielt ansvar for tilpasning av kontrakter i forhold til ny og utvidet mediebruk. Ådnanipa. Ådnanipa også kalt Arnanipa er et fjell på 456 meter over havet i Arna. Ådnanipa er et populært turmål i Arna, gjerne i kombinasjon med tur til Reppadalen naturreservat. Heeres-Küstenbatterie. 480 Mehavn, Finnmark. Det skytes med en av batteriets fire 14,5 cm K405(f). Heeres-Küstenbatterie var betegnelsen på tyske kystfort hvis ansvarshaver var den tyske hæren under den annen verdenskrig. Den tyske hæren hadde i 1938 opprettet "Westwall"-stillingene på den tyske siden av grensen langs den den franske Maginotlinjen. Disse stillingene ble bemannet av hæren, og bestod blant annet av frittstående artilleristillinger og batterier, som ble en slags forløper for hærens kystbatterier. Kystfort drevet og bemannet av hæren ble ikke satt opp før i 1940, mens den tyske hærens "kystartilleri" ikke ble dannet før i 1941. Hærens kystartilleri ("Heeresküstenbatterie") var likt organisert som enhver annen artilleriavdeling i hæren: et regiment, oppdelt i "Abteilungen" (bataljoner), som igjen bestod av "Batterien" (kompanier). Hærens kystbatterier var stort sett satt opp med feltkanoner, dog ofte stasjonært montert på dreieskiver i støpte stillinger med et visst brystvern. Ildlederutstyret var også det samme som feltartilleriet hadde. Batteriene var derfor ofte ikke i stand til å levere rettet ild mot et bevegelig sjømål, men satset i stedet på sperreild. Dette i motsetning til den tyske marinens kystfort. De tyske kystfortene ellers var organisert og bemannet av den tyske marinen, disse fortene ble kalt Marine-Küstenbatterie. Janne Sollie. Janne Sollie (født 27. mars 1959) er en norsk offentlig tjenestekvinne. Hun har vært direktør for Direktoratet for naturforvaltning (DN) siden 2001. Sollie er utdannet i naturforvaltning fra Norges landbrukshøgskole (1981-1985). Hun hadde deretter forskjellige stillinger i Miljøverndepartementet og i Statens forurensningstilsyn, før hun ble direktør i DN i 2001. Direktørstillingen i DN er en åremålsstilling på seks år, og Sollie er nå inne i sin andre åremålsperiode. Love Minus Zero/No Limit. «Love Minus Zero/No Limit» er en amerikansk sang skrevet av Bob Dylan. Det ble utgitt på hans femte studioalbum, "Bringing It All Back Home". Sangen, som følger en enkelt melodi i tonearten E, fremhever Dylans økende komplekse metaforer og rimskjemaer i midten av 1960-årene. Sangen indikerer en type betingelsesløs kjærlighet som ikke dømmer og som ikke er distrahert av materielle ting. Stil og instrumentering. Den versjonen av sangen som finnes på "Bringing It All Back Home" ble spilt inn i Columbia Recording Studios, New York, 14. januar 1965 og produsert av Tom Wilson. Denne versjonen ble spilt inn med det fullstendige bandet som Dylan brukte på sangene på platens A-side og som inneholdt en fremstående elektrisk gitar spilt av Bruce Langhorne. I likhet med den andre kjærlighetssangen på A-siden, «She Belongs to Me» er «Love Minus Zero/No Limit» spilt inn én dag tidligere i en akustisk versjon som var en sterk utfordrer til å bli inkludert i albumet. Et uutgitt opptak av sangen fra "Bringing It All Back Home"-sessionen er kjent å eksistere hvor Dylan kun blir ledsaget av Langhornes gitar uten bass, trommer eller en tredje gitar. Sangen er melodiøs og har en fremstående serie med nedstigende akkorder som bidrar med et fengende motiv. Melodien er beroligede, slik at kjærligheten som uttrykkes i teksten virker rolig, selv om bilder som kapper, dolker og skjelvende broer blir fremkalt av teksten. Den har en latinamerikansk følelse i melodi og rytme. Tolkninger. «Love MinusZero/No Limit» ble skrevet som en tributt til Dylans fremtidige hustru, Sarah Lowndes. Teksten reflekterer hennes Zen-aktige adskillelse gjennom en serie med motsetninger, som for eksempel at hun "«speaks like silence»" og er både "«like ice»" og "«like fire»". En annen berømt linje fra sangen fanger også denne motsetningen: "«She knows there's no success like failure. And that failure's no success at all». Det første verset handler om sangeren som er blindt forelsket i kvinnen og som beundrer hennes indre styrke. I de tre gjenstående versene reflekteres det uautentiske kaoset som sangeren må handskes med i verden utenfor, som kjærestens Zen-aktige ro trenger tilflukt fra. Det siste bildet er av elskerinnen som blir lik en ravn ved sangerens vindu med brukket vinge. Dette bildet minner om Edgar Allan Poes "The Raven", men er også et symbol på kjærestens sårbarhet til tross for hennes styrke. Den brukne vingen har også blitt tolket som en referanse til kvinnens behov for beskyttelse eller til en annen mangel hos henne. Sangens tekst har blitt sammenliknet med William Blakes dikt, «The Sick Rose». Elskerinnen i sangen, slik som i «She Belongs to Me», har også blitt tolket om Dylans muse. I hver av disse sangene kan utilgjengeligheten til kjæresten/musen bli tolket som Dylans bekreftelse på sine begrensninger, begrensninger som han forsøker å overkomme ved å skrive sanger. Ifølge denne tolkningen kan det siste bildet av ravnen sittende ved vinduet bli betraktet som et symbol på musens utilgjengelighet og ravnens brukne vinge et symbol på dens villhet. En relatert tolkning er at sangen reflekterer en kunstners «selvbevissthet gjennom isolasjon». Den opprinnelige tittelen på sangen var «Dime Store», hentet fra linjen "«In dime store and bus stations...»". Den offisielle tittelen «Love Minus Zero/No Limit» er, ifølge Dylan, en brøk med «Love Minus Zero» over brøkstreken og «No Limit» under brøkstreken, og det var slik tittelen forekom på tidlige pressinger av LP-platen. I teorien vil den resulterende kvotienten bli jevnbyrdig med «absolutt uinnskrenket kjærlighet». Tittelen er også basert på gambling-terminologi som vil bety at all kjærlighet er en risiko. Opptredener og innspillinger. Dylan har lenge vært stolt av denne sangen og spilt den på konserter helt siden den ble skrevet, nesten alltid akustisk. Den ble av og til spilt på konserter i løpet av 1965 og 1966, men oftest på Rolling Thunder Revue-turnéen 1974–1976. Dylan spilte den også på The Concert for Bangladesh, en veldedighetskonsert 1. august 1971, som ble organisert av George Harrison samt Ravi Shankar for å skaffe hjelp til flyktninger i Bangladesh. Dylan har også spilt sangen live på Never Ending Tour som begynte i 1988. I tillegg til å finnes på albumet "Bringing It All Back Home" har «Love Minu Zero/No Limit» blitt inkludert på flere live- og samlelbumer med Bob Dylan. I 1970-årene var den inkludert på studioalbumet "Masterpieces" samt på livealbumet "Bob Dylan at Budokan". Andre liveopptredener har blitt inkludert på "The Bootleg Series Vol. 5", "Bob Dylan Live 1975", "The Rolling Thunder Revue", Bob Dylans album "MTV Unplugged" samt livealbumet "The Concert for Bangladesh". En video av Dylan mens han fremfører sangen ble vist på filmen "The Concert for Bangladesh" og i ', en film av Murray Lerner som viste Dylans opptredener på Newport Folk Festival. En bit av en liveopptreden med «Love Minus Zero/No Limit» har også blitt vist i filmen "Dont Look Back. Sangen var inkludert på Rhino/Starbucks samlealbum "This Is Us: Songs from Where You Live". Norske versjoner. Terje Mosnes og Kåre Virud har skrevet norske tekster. Mosnes' versjon bærer tittelen «Natt for de lange kniver». Viruds versjon heter «Kjærlighet minus null». Arrangør på Inger Lise Rypdals innspilling var Terje Rypdal. Mottakelse. I en leseravstemning meddelt i Mojo i 2005 ble «Love Minus Zero/No Limits» listet som den tyvende "all time" Bob Dylan-sangen og i en liknende avstemning over artister ble sangen rangert som nummer 32. I 2002 listet Uncut den som den 23. "all time" Bob Dylan-sangen. Den australske musikkritikeren Toby Cresswell inkluderte den i boken "1001 Songs: The Greatest Songs of All Time and The Artists, Stories and Secrets Behind Them". Liv Holmefjord. Liv Kristin Holmefjord (født 1962) er en norsk offentlig tjenestekvinne. Hun har siden 2008 vært direktør for Fiskeridirektoratet. Holmefjord er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Hun arbeidet deretter i Statens Fiskerbank og i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, før hun ble assisterende fiskeridirektør i 2004. I 2008 ble hun utnevnt til fiskeridirektør for en åremålsperiode på seks år. Fravikelse. Fravikelse er betegnelsen på den juridiske prosess som kan føre frem til at en beboer må forlate en bolig eller et lokale som han har hatt bruksrett eller eiendomsrett til. Før tvangsfullbyrdelsesloven av 1992, brukte man uttrykket utkastelse. Hovedreglene om fravikelse i leieforhold finnes i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, mens det er særlige regler om fravikelse i eierseksjonsloven og borettslagsloven. New Zealand under Sommer-OL 1952. New Zealand under Sommer-OL 1952. Femten sportsutøvere fra New Zealand deltok i fem sporter, friidrett, roing, svømming, sykling og vektløfting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. New Zealand kom på delt 24. plass med en gull- og to bronsemedaljer. Jesu Hjertekatedralen i Harbin. Jesu Hjerte-katedralen i (gjenoppbygd i 2004) Jesu Hjerte-katedralen (哈尔滨圣心天主教堂) er en katolsk kirke i Harbin i provinsen Heilongjiang nordøst i Folkerepublikken Kina. Kirken ble bygd i 1906/1907 etter at mange jernbanearbeidere var kommet fra Det russiske rike for å arbeide på jernbanelinjen gjennom Mandsjuria. Mange av dem var polske katolikker fra rikes vestligste deler. Kirken ble på folkemunne også kalt "Den polske katolske kirke", eller, etter beliggenheten "Østre Dazhiavenyen katolske kirke". Kirken ble ødelagt i 1966 under kulturrevolusjonen, men ble gjenoppbygd igjen i 2004. Harbin De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1952. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1952. Elleve sportsutøvere fra De nederlandske Antillene deltok i fotball under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Det var første gang De nederlandske Antillene deltok i et OL. De vant ikke noen medaljer. Fotballaget spilte kun en kamp, de tapte den med 1-2 til Tyrkia i den innledende runden. Bavallsbakken. Bavallsbakken, ofte bare kalt Bavallen etter stedet den ligger på, er en hoppbakke i Voss kommune i Hordaland. Bakken ligger på Borstrondi, nord for Voss sentrum. Dagens normalbakke ble bygd i 1977 og har K-punkt 95 meter og bakkestørrelse 103 meter. Den ble utvidet fra K90 (HS100) i 2010, og brukes blant annet under norgescupen i hopp. Dagens bakke har anerkjent bakkerekord 107 meter, satt Jan Schmid under NM i kombinert lagsprint 27. januar 2012. Den gamle bakken på stedet sto ferdig i 1953 og hadde status som storbakke. Den var arena for NM i hopp i 1955 og 1964, og storbakke-NM i 1967. (Til og med 1964 ble det bare hoppet i én bakke i NM.) I den gamle bakken var bakkerekorden 104,5 meter, satt av Bjørn Wirkola under NM i 1967. Bavallsbakken var den tredje bakken i Norge som fikk stående hopp over 100 meter. Kjell Kopstad hoppet 103,5 meter der 8. april 1957, etter at 100-metersgrensa var blitt brutt i Renabakken og Vikersundbakken tidligere den vinteren. Péter Boross. Péter Boross (født 27. august 1928) var statsminister i Ungarn fra desember 1993 til juli 1994. Han kom til makten ved dødsfallet til den forrige statsministeren József Antall, og han holdt statsministerembetet til koalisjonen hans ble beseiret ved valget i 1994. Han ble etterfulgt av Gyula Horn fra det sosialistiske partiet. Han hadde tidligere vært innenriksminister under Antall fra mai 1990 til desember 1993. Han har også vært politisk rådgiver for statsminister Viktor Orbán. Han har vært medlem av parlamentet mellom 2006 og 2009. Hip Hop Is Dead. "Hip Hop Is Dead" er et studioalbum av rapperen NAS. På singlen "Black Republican" rapper Nas med Jay-Z. De har tidligere vært fiender, men har valgt å slutte fred. Brasil under Sommer-OL 1952. Brasil under Sommer-OL 1952. Ethundreåtte sportsutøvere, 103 menn og fem kvinner, fra Brasil deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Brasil kom på en delt 25. plass med en gull- og to bronsemedaljer. Albrecht Kossel. Ludwig Karl Martin Leonhard Albrecht Kossel (født 16. september 1853, død 5. juli 1927) var en tysk lege og Nobelprisvinner i medisin. Kossel's arbeidsfeltet var fysiologisk kjemi. Han undersøkte spesielt vev og celler og deres funksjoner. Han begynte sin etterforskning av cellekjernen på slutten av 1880-tallet, og på 1900-tallet begynte han sine undersøkelser av proteiner og hvilke endringer som oppstod i proteiner under transformasjon til pepton. Kossel ble tildelt i Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1910 for sin forskning innen cellebiologi, spesielt av proteiner og nukleinsyrer. Han oppdaget også aminosyren histidin. Sta. Teresas kirke i Changchun. Sta. Teresas kirke i Changchun (2009) Sta. Teresas kirke (kinesisk: 长春圣德肋撒教堂) er en katolsk katedral i Changchun i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Den ble katedral da biskopen av Jilin flyttet dit fra byen Jilin i 1994. Den første kirken på stedet ble bygd i 1898, og i 1912 tilkom det en katolsk skoole like ved siden av. Etter den kommunistiske maktovertakelsen ble den omgjort til en offentlig middelskole (Changchuns middelskole nr. 104). I 1930 begynte byggingen av en større kirke på samme sted, og den ble fullført to år etter. Under Kulturrevolusjonen ble all religiøs virksomhet stanset, og kirken ble omgjort til boklager. En brann i 1979 ødela det meste av kirken, med unntak av inngangspartiet. I 2008 ble gjennoppbygging og restaurering av kirken ferdig, og kirken ble gjeninnviet i desember. Eksterne lenker. Changchun José Telles da Conceição. José Telles da Conceição (født 23. mai 1931, død 18. oktober 1974) var en brasiliansk friidrettsutøver som deltok i olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Conceição vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i høydehopp med et hopp på 1,98 meter, bak Walter Davis (2,04) og Kenneth Wiesner (2,01) begge fra USA. Fire år senere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne, kom han på sjette plass i finalen på 200 meter. Han vant to bronsemedaljer, i høydehopp og på 200 meter under de Panamerikanske leker 1955 i Buenos Aires i Argentina Carl-Fredrik Bunæs. Carl-Fredrik Bunæs (født 16. oktober 1939 i Drammen) var en norsk friidrettsutøver. Han var en av de fremste nordiske sprinterne i første halvdel av 1960-årene og har fire nordiske mesterskap. Han vant 100 meter i 1961 og 1963, 200 meter i 1961 og 400 meter i 1965. Han deltok i OL 1960 i Roma. I perioden 1957 til 1966 vant han 18 individuelle senior-NM: Fem på 100 meter, ni på 200 meter og 4 på 400 meter. Han vant også 26 senior-NM i stafett. Han var spesielt kjent for å gjøre det godt i landskamper, han startet 130 ganger i 41 landskamper og vant 96 ganger. Carl-Fredrik Bunæs fikk Kongepokalen i 1960 etter dobbeltseier på 100 meter og 200 meter, men ny mesterskapsrekord på 200 meter. Etter sin idrettskarriere hadde han flere ledende stillinger i grafisk bransje og arbeidet før han ble pensjonist på Norsk Scanias hovedkontor på Skøyen i Oslo. Norske Hunders Landsforbund. Norges Hunder Landsforbund (NHL) er et norsk hundeforbund. NHL ble startet 23. mai 1951 av Alfred Strand, som selv ledet forbundet i starten. Han drev selv med oppdrett av boxere, og startet en boxerklubb som han ikke ønsket skulle være en del av Norsk Kennel Klub (NKK). Løsningen ble da å starte et eget forbund; NHL. Forbundets første utstilling ble holdt på Festningsplassen i Oslo i 1955. Ved årsskiftet 1957-1958 ble NHL sitt dommerlaug stiftet. Dommerlauget har ansvaret for utdannelse av dommere og ringsekretærer. Brukshundlauget ble stiftet 16. mars 1975, og har blant annet oppgaven med å godkjenne instruktører og at konkurranser blir avholdt. Fra 1. januar 1961 fikk NHL, på samme måte som NKK, rett til å registrere hunder i Norge. 3. april 1961 ble Drammensavdelingen opprettet som den første regionsavdelingen. Etter flere navnebytter heter den nå Buskerud Hundeklubb. «Hunden Vår». I 1957 kom det første medlemsbladet; «Kennel Gazette», som to år senere skiftet navn til «Gazette», og fra 1. juni 1960 ble bladet hetende «Hunden Vår». Løklibakken. Løklibakken var en hoppbakke i Ørskog kommune i Møre og Romsdal. Bakken lå nordvest for Nysætra på Ørskogfjellet, på nordsiden av Svartløkfjellet. Den var arena for NM i hopp normalbakke og kombinert i 1968. Bakken ble bygd på 1930-tallet, og den ble senere utvidet til å tåle hopp på 50-60 meter. På begynnelsen av 1960-tallet ble den igjen utvidet, til K77. Etter siste ombygging ble bakken tatt i bruk til eliterenn i 1965. Bakkerekorden var 92 meter, satt i NM-hopprennet i 1968 av Bjørn Wirkola, som ble norgesmester. Jan Olav Roaldseth hoppet 93 meter, men falt. Løklibakken var i bruk til utpå 1970-tallet, da deler av bakken ble ødelagt av et stort snøras. Maddia. Maddia var en sivbåt på den marokkanske kysten som hadde eksistert fram til det tjuende århundret ved utløpet av Loukkoselven i nordvestlige Marokko ved byen Larache i regionen Tanger-T%C3%A9touan. Denne sivfarkosten var brukt som ferjer for å ta seg over elven med passasjerer og gods. Lokalbefolkningen hadde benyttet sivbåtene for fiskeri og mindre ærender. Plankebåter fra Portugal overtok i begynnelsen av det tjuende århundret, dermed gikk sivbåten ut av bruk. Maddia. Den lokale sivbåten som hadde vært i bruk ved munningen av Loukkos-floden, betegnes som maddia, madia eller el madi ettersom det arabiske ordet for «flåte» er "al-ma´dia". Maddiabåten grunnleggende sett er en flåte sammensatt av fire bunter med sivrør med baug og akterstavn krummet i været. Men det fantes ulike varianter, den vanlige varianten for skysstrafikk over floden hadde avskåret akterdel under den lokale betegnelsen shafat. Ferjemannen svømte ved siden av ferjen som lasten var plassert på. Den større varianten som kunne ha en mast med latinerseil på, brukes ute i brenningene av fiskere som kunne ha fem til seks mann ombord. Kortere sidebunter ble plassert langs sidene på denne maddiabåten som kunne ha en «bordkledning» med bunter lagt oppå hverandre fra forstevn til akter. Det ble lagt tverrgående stokker eller bjelker akterover for å stive opp farkosten. En ekstra funksjon var som sitteplass for roere. To par årer var gjerne tatt med ute til sjøs. Latinerseilet ble bare brukt i milde og lette vindforholder. En andre variant på Ras-el-Duro lagunen i det samme landet hadde bare to bunter som bunnseksjon på en flåte med oppbøyet baug og to kortere sidebunter i tillegg. Som ved Loukkos-floden hadde de lokale båtbyggerne benyttet det tynne flate sivet som betegnes som "khab", som vist seg å ha god flyteevne ifølge den norske etnografen Thor Heyerdahl som observerte de siste maddiabåter i 1970. Det har blitt oppgitt at en maddia skulle være 2,5 meter langt, 1,2 meter bredt og 1,0 meter i dypgang. Men som fiskerfartøy hadde en maddia en besetning på fem til seks mann samt en mast og to par årer. Sivbåtene langs den marokkanske kysten er nå stort sett forsvunnet. Jinghubanen. Jinghubanen (kinesisk: 京沪铁路; pinyin: "Jīnghù tiĕlù") er jernbanelinjen som fører mellom Beijing og Shanghai i Folkerepublikken, gjennom Tianjin, Hebei, Shandong, Anhui og Jiangsu. Den har en trasé på 1462 kilometer. På kinesisk betyr "Jing" «hovedstaden» (altså Beijing) og "Hu" står for Shanghai. Før kommunistenenes maktovertakelse i 1949, på den tid da Nanjing var Kinas hovedstad, fantes det også en Jinghubane; den løp mellom Nanjing og Shanghai. Historie. Jinghubanen består av tre avsnitt. Disse tre avsnittene er blant de eldste jernbanelinjer i Kina, bygd før 1910. Det første avsnittet er fra Beijing til Tianjin, og deler trasé med Jinghabanen. Dette avsnittet var før del av Jingfengbanen. Annet avsnitt er fra Tianjin til Pukou, og ble tidligere kalt Tianjin-Pukou-banen. Mellom Pukou og Nanjing krysser jernbanen Yangtzefloden. Togvognene ble ført over i elveferger før Nanjing-Yangtze-jernbanebroen ble ferdig i 1968. Det tredje avsnittet er mellom Nanjing og Shanghai. Denne delen kalles Huningbanen. I perioden 1927–1949, da Kina hadde Nanjing som hovedstad, var det dette avsnittet alene som ble kalt Jinghubanen. Navneskiftet av hele strekningen Beijing-Shanghai til Jinghubanen fant sted i 1968, da Yangtzebroen var ferdig. Dagens situasjon. Jernbanelinjen mellom Beijing og Shanghai er en av Kinas travleste. Den er tospors mellom Tianjin og Shanghai, og trespors mellom Beijing og Tianjin. De raskeste togene trafikkerer hele strekningen på mellom 9 timer og 59 minutter, og på 10 timer og 4 minutter. Togene er gjennomgående svært fulle, og frekvensen svært hyppig. En høyhastigets jernbanetrase, Beijing-Shanghai ekspressjernbane, er nå under bygging noenlunde parallelt til Jinghubanen for å kunne overta endel av den voksende trafikken. Beijing – (Langfang) – Tianjin – (Cangzhou) – (Dezhou) – Jinan – (Taishan) – (Jiuzhou) – Xuzhou – (Suzhou i Anhui) – (Bengbu) – Nanjing – (Zhenjiang) – (Changzhou) – (Wuxi) – Suzhou – (Kunshan) – Shanghai Luxembourg under Sommer-OL 1952. Luxembourg under Sommer-OL 1952. Førtifire sportsutøvere, alle menn, fra Luxembourg deltok i ni sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Luxembourg kom på en delt 27. plass med en gullmedalje. Det var åttende gangen Luxembourg var med i et sommer-OL. Ragnhild Galtung. Ragnhild Galtung (født 16. oktober 1929) er tidligere generalsekretær i Norge-Amerika Foreningen, en stilling hun hadde fra 1958 til 1996. I 1998 ble hun æresmedlem av foreningen. Hun studerte ved London University og arbeidet deretter i USA ved Educational Testing Service i Princeton, New Jersey. Siden arbeidet hun ved Institute of International Education og ved The American-Scandinavian Foundation i New York City. Fra 1963 har hun hatt et stort engasjement for organisasjonen Thanks to Scandinavia, en organisasjon startet av jøder i USA for å gi stipend til skandinaver som takk for hjelpen de gav til jøder under andre verdenskrig. De to siste stipendene hun ordnet var ved Hebrew University i 1996. Æresbevisninger. tiltak i form av stipend-, forsknings- og utvekslingsprogram mellom Norge og Iran under Sommer-OL 1952. Iran under Sommer-OL 1952. Tjueto sportsutøvere fra Iran, alle menn, deltok i fire sporter, bryting, boksing, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Iran kom på 30. plass med tre sølv- og fire bronsemedaljer. Vektløfteren Mahmoud Namjoo, som vant en sølvmedalje, var flaggbærer under åpningsseremonien. Válur. Válur () er en bygd på Færøyene. Den ligger i Kvívíkar kommuna på Streymoy, og har vokst sammen med tettstedet Vestmanna, som den i dag ofte betraktes som en del av. 1. januar 2009 hadde Válur 50 innbyggere, mot 57 i 1985. Dr Pepper. Dr Pepper er en brus fra USA. Den markedsføres som en brus med unik smak. Den ble oppfunnet i 1880 av Charles Alderton i Waco i Texas, og først servert rundt 1885, Dr Pepper ble først nasjonalt markedsført i USA i 1904, og blir nå solgt også Europa, Asia og resten av Amerika. Av varianter fins det blant annet en sukkerfri versjon, Diet Dr. Pepper, samt en rekke versjoner med ekstra smak, som ble introdusert på 2000-tallet. W.W. Clements, tidligere administrerende direktør og president i 7-Up Company, beskrev smaken av Dr Pepper som unik, og sa, «Jeg har alltid hevdet at du ikke kan fortelle noen om hva Dr Pepper smaker fordi det er så annerledes. Det er ikke et eple, det er ikke en appelsin, det er ikke jordbær, det er ikke en root beer, er det ikke engang en cola. Det er en annen type drikk med sin helt egne unike smak». Dr Pepper er tilgjengelig i Norge i enkelte dagligvarebutikker og kiosker. Tyrkia under Sommer-OL 1952. Tyrkia under Sommer-OL 1952. 51 sportsutøvere fra Tyrkia deltok under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Tyrkia kom på 16. plass med to gull- og en bronsemedalje. Bayram Şit. Bayram Şit (født 1930) var en tyrkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Şit ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 62,0 kg, i fristil. I finalen beseiret han Nasser Guivehtchi fra Iran. Jingjiubanen. Jingjiubanen (engelsk: Jingjiu Railway, også kjent som "Beijing-Jiujiang-Kowloon Railway", "Beijing-Jiujiang-Kowloon Line"; 京九铁路 eller 京九线 / 京九鐵路 / 京九線; pinyin: "Jīngjiŭ tiĕlù" eller "Jīngjiŭ Xiàn") er en jernbanelinje i Folkerepublikken Kina som løper fra Beijing til Kowloon i Hongkong. Den krysser den interne grensen mellom Fastlandskina og Hongkong rett ved Shenzhen. Jernbanelinjen har dobbelspor. Byggingen begynte i februar 1993, og linjen ble åpnet for trafikk i 1996. Linjen har stoppesteder i provinsene Tianjin, Hebei, Shandong, Henan, Anhui, Hubei, Jiangxi ogd Guangdong, og er på 2397 kilometer. Den har 790 broer og 160 tunneler. Broen over Yangzifloden ved Jiujiang (Yangtzebroen i Jiujiang) er med sine 7679 meter den lengste broen (pr 2009) over denne elven. Banen løper mellom Jinghubanen (Beijing-Shanghai) og Jingguangbanen (Beijing-Guangzhou), og ble konstruert for å avlaste den overbelastede Jingguangbanen og fremme den økonomiske utvikling østenfor denne jernbanelinjen. Enkelte deler av linjen ble bygget før konstruksjonen av hele linjen offisielt ble startet; det gjelder blant annet Yangtzebroen i Jiujiang. Noen andre av strekningene ekstisterte fra før og trengte stort sett bare å bli oppgradert; det gjelder blant annet strekningene mellom Jiujiang og Nanchang, og mellom Fouyang og Shangqiu. Banen deler trasé med Guangmeishanbanen (Guangzhou-Meizhou-Shantou) mellom Longchuan og Dongguan. Den løper sammen med Guangshenbanen (Guangzhou-Shenzhen, før kjent som det kinesiske avsnitt av Kowloon-Canton-banen) i Dongguan, og følger samme rute sørover. Innen Hongkong deler den trasé som East Rail Line (tidligere det britiske avsnitt av Kowloon-Canton-banen). Man kan reise "non stop" mellom Beijing og Hongkong, men de togene følger ikke Jingjiubanen, men kobles over til Jingguangbanen og Guangshenbanen. Eksterne lenker. Kina Viking Palm. Viking Palm (født 13. oktober 1923, død 19. januar 2009) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1960 i Roma. Palm ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 87,0 kg, i fristil. I finalen beseiret han Henry Wittenberg fra USA. Ulf Nilsen. Ulf Nilsen (født 19. mai 1950 i Trondheim) er en norsk billedkunstner. Han er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo 1973-1978 og har hatt store utstillinger både i Norge og utlandet. Han var festspillutstiller i Bergen i 1983 som medlem av gruppa «Zink» sammen med Bjørn Carlsen, Leonard Rickhard og Bjørg Hoene. Han stilte ut på Høvikodden i 2003 og på Blaafarveværket i 2009. Han har stått for utsmykning blant annet i Oppsal samfunnshus, Bjørnsletta skole, Oslo, på skipene SS Norway, S/S Renaissance og Sea Dream, samt Hurtigruten. Frammi við Gjónna. Frammi við Gjónna er et sted på Færøyene. Gården her ble oppført under "niðursetutíðin" i 1815, men det har sannsynligvis vært bebyggelse på stedet tidligere også. Gården ligger ved noen så bekkefar ved Leynavatn i Kvívíkar kommuna på Streymoy. Frammi við Gjónna er et typisk eksempel på en færøysk bondegård, hvor beboerne bodde i lange steinhus med gresstak, og livnærte seg av sauehold. I dag er gården fraflyttet, men de flate slettene nedenfor gården, ved Leynavatn, er oppdyrket. Frammi við Gjónna var motiv for to frimerker graverte av Czesław Słania og utgitt av Postverk Føroya i 1987. Kommandantboligen. a>s prospekt «Udsigten ved Grawdal», 1821. Kommandantboligen eller Gravdal hovedgård i Gravdal ligger i Laksevåg i Bergen. Bygningen er del av et tidligere herregårdsanlegg, som foruten hovedbygning består av sidebygninger og uthus og en parkaktig opparbeidet hage. Historie. Gravdal gård tilhørte Munkeliv kloster i middelalderen. Gården var krongods fra reformasjonen og fram til 1649 da den kom på byborgernes hender. Nicolls lystgård. Den tysk-norske oberstløytnanten Phillip Nicoll eide en tid møllen på Gravdal og rundt 1745 fikk han oppført lystgården her. Praktbygningen var på en etasje og hadde valmet tak med sortglasserte teglpanner. Da Phillip Nicoll døde overtok sønnen Phillip Christian Nicoll lystgården. Senere ble lystgården eid av Dankert Dankertsen (1778–1796), hans sønn Henrik Heiberg (1796–1802) og Mathias Gjerding (1802–1809). Konows lystgård. I 1809 ble møllerbruket og gården solgt til kjøpmann og stortingsrepresentant August Konow. I 1840 utvidet han bygningen i bredden fra 10 til 15,75 meter og bygget på med en etasje, slik vi kjenner bygningen idag. Bygningen har et valmet tak og fasader preget av en enkel empirestil med glattkantet panel og stramt listverk rundt etasjeskiller og vinduer. Utvendig er det bygget opp rundt en midtakse med brede trapper ut mot hageanlegget. Kommandantboligen. Navnet «Kommandantboligen» ble brukt etter at Forsvaret overtok bygningen i 1899. I årene 1913–18 ble hovedbygningens andre etasje innredet og brukt til bolig for kommandanten under nøytralitetsvernet i forbindelse med første verdenskrig. Første etasje ble brukt som underoffisersskole for festningsartilleriet og mineforsvaret. Under andre verdenskrig brukte okkupasjonsmakten bygningen som hovedsete for «Artillerigruppe Bergen». Etter at «Bergen festningsverker» ble lagt ned og kommandantstillingen opphevet, ble bygningen fra 1960 brukt som sjefsbolig for «Sjøforsvarskommando Vestlandet». Bygningen var preget av forfall i tiden 1970–77, etter at ny admiralsbolig ble bygget på Wallemsneset. Mellom 1978-1998 ble hovedbygning og hageanlegg restaurert. Bygningen brukes i dag av Bergen Militære Samfunn til selskaps- og kursdrift. I populærkulturen. Kommandantboligen ble brukt som kulisse i en av de siste scenene i Varg Veum-filmen Dødens drabanter. Huset ble da fremstillt som et slags sanatorium for folk med psykiske lidelser. Pasienter rusler rundt i hagen, uten at filmskaperne har forsøkt å skjule millitæreffekter, som en kanon lengre inne i hagen eller alle granathylsene som brukes som dekorasjon på utsiden av kommandantboligen. Nederland under Sommer-OL 1952. Nederland under Sommer-OL 1952. 104 sportsutøvere fra Nederland deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Nederland kom på 29. plass på medaljestatistikken med fem sølvmedaljer. Mozart og frimureriet. Wolfgang Amadeus Mozart var frimurer i de siste syv siste årene av sitt liv. Den frimurerorden som han tilhørte, spilte en viktig rolle i hans liv og verker. Den 14. desember 1784 ble han gjennom sin nære venn Freiherr Otto von Gemmingon innviet i losjen "Zur Wohltätigkeit" («Veldelighet») i Wien. Den 7. januar 1785 ble han innviet i andre grad (svenn), og den 22. april 1785 ble han innviet i tredje grad som mestermurer. Mozart deltok også i møtene til losjen "Zur wahren Eintracht" («den sanne harmoni»), som ble ledet av naturalisten Ignaz von Born. Dette var den største og mest aristokratiske losjen i Wien, og Mozarts besøk i denne losjen er bevart i losjens møteprotokoller. Gjennom en reform den 11. desember 1785 ("Freimaurerpatent") ble "Zur wahren Eintracht" slått sammen med to andre losjer, og Mozart kom deretter til å tilhøre losjen "Zur Neugekrönten Hoffnung" («det nye kronede håp»). De bevarte frimurer-dokumenter forteller at Mozart var høyt ansett av andre frimurere. Mange av hans nære venner var frimurere. Under sitt besøk i Wien, ble også hans far Leopold Mozart frimurer. Ideologi. På Mozarts tid bestod frimureriet av to hovedretninger, der noen hovedsakelig var opptatte av mystikk og okkultisme, mens andre var mer engasjerte i opplysningstidens idealer om humanisme og naturvitenskap. Det er blitt hevdet at Mozart tilhørte den siste retningen. Enkelte er også tilbøyelige til å identifisere denne fraksjonen med Illuminatus-ordenen, ved å påpeke at Mozart var en nær venn av dens grunnlegger Adam Weishaupt. Illuminati fremmet blant annet de humanistiske synspunktene til de franske filosofene Jean-Jacques Rousseau og Denis Diderot, deriblant at tilhørighet til en høy sosial klasse ikke var ensbetydende med at man var åndelig opplyst. Disse filosofene hevdet at folk av lavere klasser kunne være noble i ånden, liksom folk av høyere klasser kunne være middelmådige. Dette synspunktet finner man igjen i operaer av Mozart. I operaen Figaros bryllup, som var basert på et teaterstykke av frimureren Pierre Beaumarchais, blir Figaro fra den lavere klasse fremstilt som helten, mens grevinnen Almaviva er den ukultiverte personen. Det finnes likevel ikke beviser for at Mozart tilhørte Illuminati. Listene over medlemmer som ble beslaglagt av de bayerske myndighetene, viser at Mozarts mentor Gottfried van Swieten var medlem av Illuminatus-ordenen, men Mozart selv er ikke nevnt. Musikken. Frimurere brukte musikk i deres ritualer, og anvendte Jean-Jacques Rousseaus humanistiske synspunkter på musikkens mening der dens rolle var å fremme gode dyder. Noe slikt forutsetter en musikk-stil som var helt forskjellig fra den galante stilen, som var dominerende på denne tiden. Mozarts stil er ofte referert til som «humanistisk», og er i samsvar med frimurernes syn på musikk. Disse notene er hentet fra Mozarts opera Tryllefløyten i dens ouverture, og antyder åpningen av en innvielse i en frimurerlosje. Mange andre eksempler på musikalske symboler i frimurer-ritualer, forekommer i Mozarts komposisjoner. De inkluderer bruken av suspensjoner for å indikere vennskap og broderskap, bruken av tredelt harmoni for å ivektlegge betydningen av tallet tre i frimureriet, og spesielle rytmer og harmonier som symboliserer mot og andre egenskaper. Liste over Mozarts frimurer-komposisjoner. Dette er verker som Mozart komponerte for å brukes i losjemøter. Liste over frimurere i Mozarts omgangskrets. Dette er en liste over noen frimurere i Mozarts omgangskrets frimurere. Ivans barndom. «Ivans barndom», russisk originaltittel "Иваново детство (Ivanovo djetstvo)", er en sovjetrussisk spillefilm fra 1962 regissert av Andrej Tarkovskij (1932–1986). Filmen handler om den foreldreløse tolvårigen Ivan som er kurér ved østfronten under andre verdenskrig. Filmen er ingen tradisjonell krigsfilm, men blander mer realistiske scener fra livet ved fronten med Ivans poetiske minner fra en lykkeligere tid. Filmen bygger på Vladimir Bogomolovs novelle «Ivan» fra 1957 og var den da 28-årige Tarkovkijs første (og korteste) helaftens spillefilm. «Ivans barndom» ble belønnet med Gulløven under filmfestivalen i Venezia i 1962. Ivan blir spilt av Nikolai Burljajev som seinere også hadde en rolle som ung klokkestøper i Tarkovskijs «Andrej Rublov» fra 1966. NM i fotball for kvinner 1987. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1987 er en norsk fotballturnering. Det var det tiende offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Sprint-Jeløy ble norgesmestre etter å ha slått Klepp i finalen. Tredje runde. Kampene spilt søndag 28. juni. Eksterne lenker. Fotball for kvinner Jingguangbanen. Jingguangbanen (京广铁路 / 京廣鐵路, eller 京广线 / 京廣綫) er en viktig hovedstrekning på jernbanenettet i Folkerepublikken Kina. Strekningen løper fra Vestbanegården i Beijing og sørover til Guangzhou i provinsen Guangdong. Jernbaneligningen består av to avsnitt. Det nordlige avsnittet, "Jinghanbanen", går fra Beijing til Hankou, og det sørlige avsnittet, "Wuguangbanen", fra Wuchang til Guangzhou. Hankou og Wuchang, som før var hver sin by men nå er bydeler i Wuhan, ligger på hver sin side av elven Yangzi. Det var først i 1957 at de to jernbanestrekningene ble sammenknyttet da Yangtzebroen i Wuhan stod ferdig. Jingguangbanen knytter sammen Beijing og Guangzhou og strekker seg gjennom seks provinser, nemlig Beijing, Hebei, Henan, Hubei, Hunan og Guangdong. Lengden er på 2324 kilometer. Det gjennomgående ("non stop") Jingjiu-toget mellom Beijing og Hongkong følger fremdeles (2009) denne banen, selv etter at Jingjiubanen ble åpnet. Den 7. februar 1923 gikk jernbanearbeidere på Jinghanbanen til streik for sine rettigheter og i protest mot krigsherrenes brutalitet. Denne streiken fikk en viss betydning for det kinesiske kommunistpartis fremvekst. India under Sommer-OL 1952. India under Sommer-OL 1952. 69 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. India kom på 26. plass med en gull- og en bronsemedalje. Bybil. Bybil er en betegnelse for små biler som først og fremst er laget for bruk i storbyer og til pendling til og fra bysentrum over kortere avstander og i begrenset hastighet siden det oftest er snakk om tettbygde områder. Den typiske bybilen er en fireseter og har i dag normalt en lengde på fra 3,4 til 3,6 meter. Den har en relativt liten motor og tilsvarende begrenset drivstofforbruk og topphastighet. De første bilmodellene som ble utviklet primært med tanke på bybruk ble lansert på 1960-tallet. Ikke minst Fiat har vært aktive i dette segmentet. Dette kan ha sammenheng med behov og etterspørsel på hjemmemarkedet. I EU-området klassifiseres bybilene i A-segmentet. I Japan har biler med lengde under 3,4 meter spesielle skattefordeler og lavere parkeringsavgifter. Utvikling. Det er først og fremst i Europa at slike biler har hatt et voksende marked fra 1960-tallet og fremover da trafikk- og parkeringsproblemene ble påtagelige i storbyene. De fleste, store bilprodusentene har minst én, ofte to modeller i dette segmentet. Segmentet oppnådde spesielt stor vekst på 1980-tallet og utviklet seg videre på 1990-tallet. Segmentet over, B-segmentet, kalles småbiler. Modeller som er mindre enn bybiler kalles ofte mikrobiler. Jiaojibanen. Jiaojibanen (胶济铁路 / 膠濟鐵路; pinyin: "Jiāojì Tiělù") er en jernbanelinje som sammenknytter storbyene Qingdao og Jinan i hver sin ende av provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Linjen er en av Kinas eldste. Arbeidet med den ble påbegynt den 23. september 1897 og linjen var ferdig i 1904. Anna Martine Nilsen. Anna Martine Nilsen (født 2. mai 1974) er norsk billedkunstner og illustratør som hovedsakelig jobber med foto og video. Arbeid. Fra 1999 til 2009 arbeidet Nilsen som illustratør for Dagbladet. Hun var bilderedaktør for tidsskriftet Fett fra 2006 til 2008, og fra 2004 til 2006 var hun tilknyttet tidsskriftet Snitt, både som redaksjonsmedlem og skribent. I 2002 regisserte og produserte Nilsen dokumentarfilmen «Bananen». Nilsen har bodd deler av sitt liv i Argentina der hun våren 2009 regisserte kortfilmen «Too Damn Late». Småbil. Småbil er en betegnelse som brukes om bilmodeller som i EU-området hører til i B-segmentet. Typiske småbiler er Volkswagen Polo og Ford Fiesta. Segmentet under, A-segmentet, kalles bybiler, mens bilene i segmentet over, C-segmentet, kalles kompaktbiler. Karakteristisk for modellene i segmentet er tverrmontert frontmotor, forhjulsdrift og total lengde på fra 3,5 til 4,15 meter. Det er mange modeller og tøff konkurranse i segmentet. I 2008 var 7 av de 15 mest solgte bilmodellene i Europa småbiler. Fnatt. Fnatt er den danske betegnelsen på skabb, hovedsakelig i underlivet. På norsk har ordet fnatt fått en noe utvidet betydning. Ordet fnatt blir ofte brukt om situasjoner der man ikke holder ut en situasjon, feks. kløe, eller en alvorlig irritasjon i en eller annen form. Uttrykket ble kjent gjennom Øystein Sundes album "1001 Fnatt" som vel delvis ble lånt fra den kjente eventyrsamlingen med nesten samme navn, og har siden gitt opphav til mange gode forklaringer om hva man får fnatt av. Sigfrid Akselson. Sigfrid Viktor Akselson,født 13. desember 1918 i Stockholm, bosatt i Simrishamn fram til sin død 27. september 2005. Akselson arbeidet blant annet som teknisk direktør for Försvarets Fabriksverk (FFV). Han var med å utvikle 48) og videreutvikle stirlingmotoren. Akselson var bosatt i Washington D.C. noen år fram til han gikk av med pensjon. Han var bror til skuespilleren Ulla Akselson. Wusong. Wusong (kinesisk: 吴淞, pinyin: "Wúsōng"; W.-G.: "Woosung") er en havneby ca 20 km nord for Shanghai, der elven Huangpu møter Yangzifloden. De første telegraflinjer i Kina ble lagt herfra. Kinas første jernbanelinje, Woosungbanen, ble anlagt mellom Shanghai og Wusong. Et av de fire store kystforsvarsbatteriene under Qing-dynastiet, Wusongfortet, ble i 1842 benyttet i kamp mot britiske styrker under opiumskrigen. Tongjiuniversitetet ble grunnlagt her i 1907. Under Annen Verdenskrig huset Wusong en interneringsleir for US Marines som japanerne hadde tatt til fange da de erobret Wake Island. Wusong ble opphevet som politisk enhet i 1964 og inkorporert i det som nå er distriktet Baoshan i byprovinsen Shanghai. Massá. En massá (hebraisk: מַצָּה – "maṣṣā"), flertall: massót'", er et usyret brød (flatbrød) til bruk under pesah (jødisk påske). Etymologi. Ordrota מצה (MṢH) betyr «uttørket» på hebraisk. I 2. mosebok 12:39 er uttrykket ("ʕūgōt maṣṣōt", «uttørkede kaker») brukt om brødene som israelittene bakte av deigen de bar med seg da de i all hast dro ut av Egypt. Skrivemåter. Ordet blir også skrevet matsá, matza eller matzo i entall, og som matsót, matzot eller matzos i flertall. Walt Disney's Comics and Stories. Walt Disney's Comics and Stories (forkortet til WDC) er en antologisk tegneserie som har et utvalg av Disney-figurene blant annet Donald Duck, Skrue McDuck, Mikke Mus, Snipp og Snapp, Lilleulv, Bestemor Duck, Ole Brumm og flere andre. Forløperen til WDC var "The Mickey Mouse Magazine". Den bestod opprinnelig et utvalg fra Disney-tegneseriene Donald Duck og Mikke Mus. På midten av 1950-tallet var tittelen Walt Disney's Comics and Stories den mestselgende tegneserien i USA med et månedlig opplag på over tre millioner solgte tegneserier. Antologien begynte vanligvis med en 10-siders historie som handlet om Donald Duck og som regel endte med et serienummer eller enkel historie med Mikke Mus. De mest populære tegneseriene var de som ble skrevet og tegnet av Carl Barks og Don Rosa. Ole, Dole og Doffen opptrådte i nesten alle disse historiene, og det var også hyppige gjesteopptredener av Barks' største etableringer: Onkel Skrue, B-gjengen, Petter Smart og Fetter Anton. Agano (elv). Agano ("Aganogawa") er en japansk elv som renner fra prefekturet Fukushima til prefekturet Niigata. Den er 210 km lang og har et nedslagsfelt på. Dette er blant de største elvene i Japan. Elva har sitt utspring i Arakai-fjellet på grensen mellom Fukushima og Tochigi. Den renner nordover og har tilsig fra bielva Okawa, før den møter elva Nippashi som kommer fra Inawashirosjøen – Japans fjerde største innsjø. Her møter Agano også Tadami i Aizu-bassenget, med tilsig fra Okutadamisjøen som er oppdemmet av Okutadami vannkraftverk. Nå svinger elva vestover og renner ut i Japanhavet ved storbyen Niigata på Japans vestkyst. Vannføringen ved utløpet er det høyeste av alle elver i Japan. Tadami gawa er den største tilførselselva til Agano, og noen kilder bruker Tadami-gawa som navn på hele elvefaret. Den har kilder i fjellkjedene vest i prefekturet Fukushima, hvor den reguleres av Numazawanuma vannkraftverk. Videre gir Taki-demningen også elektrisk kraft. Elva krysser deretter grensen og renner inn helt sør i Niigata-prefekturet ved Echigo Sanzan Tadami Quasi nasjonalpark. Den oppdemmede Okutadamisjøen her oppe er Japans største "kunstige" innsjø som oppdemmes av Okutadami-demningen. Tadami har store høydeforskjeller og er spesielt godt egnet for vannkraft, og er utbygd med Tadami-demningen som gir vannfall til Tagokura vannkraftverk. Det mektige elvefaret har en rekke større bielver, den viktigste er Ina og Nipashi, som kommer fra Inawashiro-sjøen – den fjerde største innsjøen i Japan. Nedenfor denne innsjøen renner Tadami og Nipashi sammen med Agano-elva, som har tilsig fra bielva Okawa. Agano er navnet på vassdraget herfra og har utløp i storbyen Niigata på Japans vestkyst. Woosungbanen. Woosungbanen var den første jernbanestrekningen som ble bygd i Kina. Den var en 20 km lang strekning fra Shanghai til Woosung (Wusong). Den ble bygd i 1876, men allerede året etter demonterte Qing-regjeringen sporene. Southern Football League Division One South & West. Southern Football League Division One South & West er en fotball-divisjon som dekker det sørlige og vestlige England. Divisjonen ble opprettet for sesongen 2006-2007, og ligger i trinn 4 i National League System. På slutten av hver sesong er to av klubbene i denne divisjonen forfremmet til trinn 3 i National League System. Og de vil da ligge enten i Southern Football League Premier Division eller i Isthmian League Premier Division avhengig av hvor i England klubben befinner seg. Aak (skip). En Ruhraak med lite dypgang og lav fribord.Aak er et seilførende lekterfartøy av stor størrelse på flodene og kanalene i det nederlandske, belgiske og tyske innlandet. Betegnelse "aak" er et meget gammelt tysk ord for en elvebåt som fungerte som et fraktfartøy i de belgiske, nederlandske og tyske vassdrager med tilhørende kanaler. Denne generelle skipstypen som deles inn i et stort antall varianter etter lokale og historiske definisjon, var meget populært fram til begynnelsen på det tjuende århundret helt siden slutten på middelalderen. Aak. Profilen på baugen og akterstavnen av en stevenaak med bunnplankene som nådde opp til enden på stevnene. Det er en stor familie av ulike varianter som hver for seg har deres egne betegnelser etter deres opprinnelsessted som «Kölner Aak» fra den tyske Köln, kallenavn som «herna» eller «schouw», og deres særpregenhet som «beitelaak», «stevenaak» og «klipperaak». I tiden hadde byggemetoden for skipstypen sett gjennomgripende endringer fra klinkbygging til bygging i jern slik at utseendet varierte også mellom aak-skipene ment for den samme funksjon. De større aak-skiper var normalt bare sett på de større floder som Rhinen i det store vassdraget som også inkluderer elver som Mosel som flyter oppover til Frankrike. De minste varianter av skipstypen også som kystnære fiskefartøyer og mindre kanalfartøyer var kalt "aak" som en generell betegnelse på et fartøy i Nederland, spesielt i provinsen Friesland og den sørlige provinsen Zuiderzee var fiskefartøyer fra slutten på 1800-tallet betegnet som «lemsteraak», dermed startet en tendens om å bygge aak som kystnære lystbåter inn i det tjuende århundret. I hele Nederland hadde hver eneste region deres egne varianter med deres egne betegnelse i et stort spektrum fra lekteren til lystbåten. Lokale sluser og høyden på en bru i den enslige regionen bestemte hvordan den lokale aaken skulle være. Felles for de ulike aak-fartøyer fra det største lekterfartøyet på 43 meter lengde til den mindre lystbåten på 9 meter lengde er deres flat bunn med lite dypgang med spring på baugen og dels akterskipet som kan være skjeformet, triangulært formet eller butt med overheng med utfallende sider fra bunnen til ripebordet som forble vertikalt. På andre varianter var ripebordet innesvingende som en tumblehome. Men varieres så meget at begrepet "aak" ofte er det eneste som forbinder de ulike typer som «klipperaak», en aak med klipperbaug med meget skarpe linjer på deres skrog. Det som bestemte definisjonen «aak» i eldre tid er bordkledningen på baugen med oppbøyet bunnbordene helt opp til enden på springet på baugen. Denne konstruksjonsmetoden med oppbøyet bunnplanker helt opp til endene på fartøyet stort sett var bare sett på havgående fartøyer definert som holk i senmiddelalderen og på nyere innlandsfartøyer på de sentraleuropeiske vassdragene. Dermed oppsto teorien om at aak-familien av de mange forskjellige fraktfartøyene nedstammet fra den gamle skipstypen holk som var utspredt i de nordeuropeiske farvannene. Klinkbyggede og kravellbyggede aak-skip hadde eksistert side om side fram til midten av 1800-tallet. Dette produserte meget butte stevner på et meget rommerlig skrog med stor lasteevne uansett størrelse, den minste som i familien var en båt på bare 2 meter lengde. I nyere tid fra midten av 1800-tallet var begrepet «aak» omgjort til en generell betegnelse på seilførende lekterfartøyer på Rhinen og sideelvene etter innføring av jern som byggemateriale på de nyere aak-skipene som fikk rette sider, runde stevner og flat reling mens "klipperaak" og "stevenaak" fikk rette linjer og skarpe stevner for at de kunne være lett å slepe når disse ikke var under seil. Som flatbunnede fartøyer på innelukket farvann og floder som kanaler hadde de seilførende lekterfartøyene behov for senkekjøl i form av sidesverd for å unngå avdrift under seil, men ble tatt under slep av robåter eller motorbåter i trange omgivelser eller trukket av hester på de trange kanaler. Ofte hadde det enkelte aak-skipet en enkel rigging med én hovedmast med råseil, gaffelseil og stagseil samt en mindre mesanmast med gaffelseil. De minste hadde bare én mast, men de større kunne ha to master som «zeilaak». De fleste lekterne av type aak har åpne lasterom med dekk i baugen og akterskipet, men noen ganger var kubrygger oppført langs relingene på hver side og et midlertidig tak reist over lasterommet. Av og til hadde mannskapet deres oppholdsted i en kabin midtskips eller litt akterover. Den nederlandske aak. De nederlandske aak-båtene på mellom tjue og ni meter i lengde er de minste varianter av familien, og har vært populært for de nederlandske båtbyggerne ettersom den lette og enkelte konstruksjonen forbundet med gode seilegenskaper i lukket farvann og god lasteevne gjorde båtene og skiper av type aak meget ettertraktet. Dermed var båtene av type aak brukt til ulike oppdrager siden slutten på 1700-tallet. Varianten «hollandse aak» som også var betegnet som «hollandse slechtaak» eller «hollandse zoomaak» var mye mindre enn de tyske variantene med større bredde og vertikal forstevn i sammenligning, og var bare én av meget mange ulike varianter fra Noord-Brabant. Den representerte den nederlandske lekteren som sjeldent var mer enn tjue meter langt i de nederlandske kanalene og elvene. Som fiskefartøyer var aak-fartøyet videreutviklet inn i lemmeraak og «palingaak» som også hadde vært brukt som brønnbåter for frakt av levende fisk som ål. Andre kystnære fiskefartøyer for å fiske etter skalldyr, flatfisk og blåskjell på meget grunne farvann hadde også den samme bakgrunnen som «wieringeraak» og «boeieraak». I nyere tid ble mange aak-båter ombygd til lystbåter og fritidsbåter. Rijinaak. Et rheinskip på 2302 tonn. Den siste varianten som fremdeles betegnes som en aak er den såkalte "«rijnaak»" som på nederlandsk betyr «rhinskip» i det tjueførste århundret med en størrelse på mellom 95 og 135 meter i lengde og 11,45 til 17,40 meter i bredde samt et deplasement på mellom 1500 og 4500 tonn. Men begrepet bare var løst brukt om en stor motoriserte lekter som også fungerte som et havgående fraktfartøy over korte avstander. På tysk het dette rheinaak. Strømpebåndsnoker. Strømpebåndsnoker er en slekt av slanger som er utbredt i Nord- og Mellom-Amerika. De tilhører snokene, og er ikke farlige for mennesker. Utbredelsen strekker seg fra Canada til Costa Rica. I Canada finnes de ved Peace River, noe som gjør dem til de nordligste slangene i Nord-Amerika. Det er også rapportert om strømpebåndsnoker fra Alaska, men det er antakelig feil. Navnet viser til de langsgående stripene i rødt, gult, blått, oransje eller hvit som de har på ryggen. De er som regel kortere enn 60 cm, men "T. gigas" kan bli 160 cm. Strømpebåndsnokene finnes i alle naturtyper innenfor det store utbredelsesområdet, og er også vanlige i bebygde områder. De nordlige artene er kjent for at hundrevis av individer samles om høsten for å gå i dvale på felles overvintringssteder. Strømpebåndsnokene er ovovivipare; det vil si at eggene beholdes i kroppen til klekking, slik at de føder levende unger. Antall arter varierer i de ulike oversiktene, og det er også beskrevet en mengde underarter. Avgrensingen mot "Nerodia" er uklar, og noen arter flyttes mellom de to slektene i ulike verker. Molandsbakken. Molandsbakken er en hoppbakke i Vegårshei kommune i Aust-Agder. Bakken ble bygd i 1993 til NM normalbakke 1994, og er blant annet blitt brukt til norgescuprenn. Molandsbakken har K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 94 meter. Bakkerekorden er 99,5 meter, satt av Fredrik Bjerkeengen i norgescupen 23. januar 2010. Bakken er eid av Vegårshei Ski- og Aktivitetssenter. I oktober 2011 ble Molandsbakken stengt, etter at det ble oppdaget råte og sig i tårnkonstruksjonen og vridninger i materialet. Naka (elv). Naka (那珂川, "Naka-gawa") er en elv på østre Honshū i Japan, og ei av de mektigste i denne delen av landet. Den renner gjennom prefekturene Tochigi og Ibaraki og munner ut i Stillehavet ved storbyen Mito. Det er mer enn 50 arter fisk i elva, inkludert stillehavslaks, ayu og sild. Elva har en lengde på 150 km og et nedslagsfelt på som drenerer nordre Tochigi prefektur. Den har sitt utspring ved Nasu-dake i Nikkō nasjonalpark. "Sabi" eller "Sabigawa" er ei sideelv til Naka, som renner sammen med "Hoki" og er betydelig utbygd. Her ligger Sabigawa-demningen som er en 104 m høy gravitasjonsdam, og gir kraft til Shiobara vannkraftverk med 1 050 MW effekt. Vannkraftverket baserer seg på et øvre reservoar på 11 mill m³ ved Shiobara i Hoki-elva, og på Sabigawa-reservoaret lengre øst som nedre reservoar, med volum inntil 10,5 millm³. Noumena. Noumena er et melodisk death metal-band fra Etseri i Finland som ble opprettet i 1998. Betydningen av navnet Noumena kommer fra det filosofiske begrepet Immanuel Kant brukte. Historie. Sommeren 1999 fikk Noumena platekontrakt med et singaporsk selskap etter en god del konserter og to demoer. Debutalbumet ble spilt inn høsten like etter i Astia-studio. Albumet kom aldri ut ettersom selskapet gikk konkurs. Jakten på et nytt selskap fortsatte samtidig som Noumena fortsatte med musikken sin og lagde en ny demo våren 2001. Demoen fikk gode tilbakemeldinger og høsten samme året fikk de kontrakt med Australian label Catharsis Records som gav ut albumet Noumena spilte inn 2 år før i Astia-studio og noen andre sanger fra 1999 og 2001. Demoen fikk navnet "«Pride/fall»" og kom ut i august 2002. Etter noen år med stillhet gav Noumena ut en 4-spors demo som hadde stor suksess. Jean de Reszke. Jean de Reszke, egentlig Jan Mieczysław Reske, født 14. januar 1850 i Warszawa, død 3. april 1925 i Nice, var en polsk tenor og pianist som for det meste virket i Frankrike. Biografi. Reszke utdannet seg til sanger i Italia og debuterte i 1874 i Venezia som Alfonso i "Leonora". Etter det opptrådte han i flere år i Paris og London. Under fortsatte sangstudier endret han sin barytonrøst til en glansfull tenor. Reszke var 1885-89 ansatt ved operan i Paris. Siden optrådte han i mange år som gjest der og i London, og også i St. Petersburg. I årene 1893-99 var han hvert år i New York og sang på Metropolitan-operaen. Han ble hyllet som sin tids fremste operatenor, en virkelig sangkunstner. I 1904 tok han avskjed fra scenen og virket siden som sanglærer i Paris. Fremste rolltolkninger. Blant hans roller merkes Raoul i "Hugenottene", Profeten, Vasco da Gama i "Afrikanerinnen", Romeo, Faust, Cid, Radamés i "Aida", Otello, Pajazzo samt Wagnerrollene Tannhäuser, Lohengrin, Walther von Stolzing, Siegfried og Tristan 4-stjerners middag halv åtte. "4-stjerners middag halv åtte" er en norsk underholdningsserie og et kokkeprogram som sendes på TVNorge. Første sesong gikk høsten 2009. Serien har svært mange likhetstrekk med TV3s "Klokka åtte hos meg" (fra 2010 kjent som "Celebert selskap"), noe som også gjorde at TV3 saksøkte TVNorge for plagiat. TV3 vant imidlertid ikke frem i retten med sine anklager, men de anket dommen. Begge seriene er norske versjoner av den britiske "Come Dine with Me". Våren 2010 hadde serien på sitt beste 324 000 seere. For deltakeroversikt, se Deltakere i programmet 4-stjerners middag halv åtte. Om programmet. I denne serien inviterer fire kjendiser hverandre hjem på middag etter tur. Målet er å lage en perfekt kveld for de tre gjestene og samle flest mulig poeng i konkurransen om å bli ukens vert. Verten skal selv velge menyen på tre retter og står for innkjøp og forberedelser. En profesjonell kokk kommer med tips og kommentarer fra sidelinjen. Vinnerne konkurrerer til slutt i en direktesendt finale. Håvard Lilleheie vant første sesong i 2009, mens Simen Staalnacke stakk av med seieren og tittelen "TVNorges stjernekokk i 2010" i sesong to. Den tredje sesongen ble vunnet av rapperen Erik Mortvedt. Den fjerde sesongen ble vunnet av Mia Gundersen. Aaktjalk. Aaktjalk er en eiendommelig skipstype for den innlandske sjøtrafikken i den nedre Rhinen fra begynnelsen på 1800-tallet fram til 1960-årene. Denne skipstypen var et blandingsresultat mellom forskjellige skipstyper, den seilførende lekteren aak på elvene og det kystfarende fraktfartøyet tjalk med lite dypgang. Den nye skipstypen har den butte og flate baugen fra aaken og den vertikale akterstavnen fra tjalken. Tjalk som et seilskip som også kunne dra oppover elvene som Rhinen, betegnes som "«kromsteven»" ved å ha kurvede ripebord på akterstavnen med stevnror. Som på tjalken har aaktjalken innesvingende ripebord, dekk som et 22 meter langt fartøy med bredde på 4.3 meter og senkekjøl montert på lessiden som et sidesverd. Dette senkes ned i vannet for å hindre avdrift under seil ettersom skipet er flatbunnet. De siste aaktjalker som brukes som fraktfartøyer fram til 1960-årene, var bygd i jern eller stål med motordrift som erstattet riggingen på en mast med gaffelseil. Longmengrottene. Longmengrottene (kinesisk: 龍門石窟; "Longmen shiku", «Drageporthulene») ligger 12 km sør for byen Luoyang i Henanprovinsen i Kina. De bemalte statuene der, som for det aller meste er av buddhistiske motiver, er tett plassert inntil hverandre ved de to fjellene "Xiangshan" (i øst) og "Longmenshan" (i vest). Den største av de over 2000 grottene inneholder en 17 meter høy boddhisattva, de minste har buddhafigurer av fingerstørrelse. En rekke Buddha-varianter og boddhisattvaer er gjengitt, blant annet boddhisatvaene Avalokitesvara, Mahasthamaprapta og Vairocana. Elven Yi renner mellom fjellene. Av denne grunn ble området kalt "Yique" (Yis port). Fra nord til sør er strekningen som er dekket av grotter, cirka en kilometer lang. Det er grotter på begge sider av elven. Grunnet de lavere grottenes nærhet til elvebredden er det siden 1990-årene vært gjort meget for å forebygge vann- og vinderosjon og annen skade. Sammen med Mogaogrottene og Yunganggrottene er Longmengrottene en av de tre mest berømte antikke skulpturplassene i Kina. Historie. Grottene ble påbegynt i året 493, samme året som den kinesiske hovedstad ble flyttet av keiser Xiaowen til Luoyang like i nærheten. Det ble arbeidet med stadig flere utsmykninger og figurer i over fire hundre år, selv om det meste var gjort ved midten av 700-tallet. Den største grotten, Fengxian, ble ferdig i år 675. Byggingen ble finansiert av Wu Zetian, rikets regent som noe senere ble den eneste kvinne på den kinesiske keisertrone noensinne, som betalte 20.000 guan for arbeidet (1 Guan = en bånd som det var trådd tusen messingbynter på). Denne grotten er blitt stående som et høydepunkt innen kinesisk kunst. Midt i grotten er en kolossal sittende statue av boddhisattva Vairocana med mildt ansikt. Høyden er på 17 meter, hodet er fire meter høyt og ørene 1,9 meter lange. I 1920-årene og 1930-årene ble endel av figurene amputert av kunsthandlere, som fjernet hoder, armer og annet fra mange av statuene og solgte dem i sine antikvitetshandler i Beijing og annetsteds, særlig til utenlandske samlere. Senere, under kulturrevolusjonen i 1960-årene, ble mange av de gjenværende intakte buddhastatuers hoder ødelagt av rødegardistene. Senere er meget restaureringarbeid blitt gjennomført. Området ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner, og ble innskrevet på UNESCOs verdensarvsliste i november 2000. Statistikk. I følge Longmengrottenes forskningsinstitutt finnes det 2 345 grotter og nisjer, 2 800 inskripsjoner, 40 pagoder og over 100 000 buddhistbilder på stedet. 30 % av grottene daterer seg til det nordlige Wei-dynasti, 60 % til Tang-dynastiet, mens grotter fra andre tidsperioder utgjør mindre enn 10 %. Utvalgte grotter. Fra taket i nordre Binyanggrotte De syv mest representative av grottene er Guyang-, Binyang- og Lianhua-grottene fra Det nordlige Wei-dynasti og Qianxi-, Wanfo-, Fengxian- og Kanjing-grottene fra Tang-dynastiet. Besøkende. Longmenområdet er åpent for besøkende, og selv om man ikke får adgang til å gå inn i grottene kan mesteparten av det severdige godt beskues fra utsiden. Øistein Aagesen. Øistein Aagesen (født 1953) er en norsk næringslivsmann. Han har siden 2005 vært administrerende direktør i Statskog. Aagesen er utdannet sivilingeniør fra NTNU. Han arbeidet siden som plassjef i Nexans og organisasjonsdirektør i Fjord Seafood. I 2002 ble han assisterende direktør i Statskog, før han ble toppleder samme sted i 2005. Aalsmeerse punter. Aalsmeerse punter er en mindre flatbunnet og spissgattet bruksbåt på 5,5 til 7 meter lengde og 1,5 meter bredde og 0,45 meter dypgang utstyrt med en eller to sidesverd som senkes ned i vannet og en mast for luggerseil eller spriseil. Masten sto forut mot baugen som har et lite dekk likesom akterstavnen, midtskips er båten åpent. Ripebordet langs båtskroget er innesvingende med unntak av for- og akterstevnene. Stevnroren på denne båten blir bred under vannlinjen, fra stevnroren går rorkulten gjennom en spalte i det øverste bordet. Denne varianten av punteren var brukt av den lokale befolkningen i Aalsmeer sørvest for Amsterdam på de grunne innsjøene i det store området Randstad. Meget få har blitt bevart som en påminnelse om den tid disse spissgattede punterbåtene var brukt i Nederland. Punteren i Nederland var mindre bruksbåter med seil, åre og stake for å ta seg over grunne farvann for fiskeri, men også for mindre ærender og transport. Kompaktbil. Kompaktbil er en betegnelse som brukes i EU-området for å klassifisere biler i C-segmentet, dvs. modeller som er større enn småbiler og mindre enn mellomstore biler. Klassen kalles også "små familiebiler" eller "kompaktklassen". I Europa er også betegnelsen "Golfklassen" svært utbredt, selv om Fiat 128 og ikke Golf var modellen som opprinnelig definerte klassen. Disse bilene måler gjerne mellom 4,15 og 4,5 meter. I denne klassen har bilene gjennomgående motorer med gode ytelser, noe som gjør dem interessante for førere som vil kjøre litt mer sportslig. Samtidig har de fleste på grunn av størrelse/vekt/motorisering et relativt gunstig forhold mellom pris og ytelser. De siste årene er det først og fremst kombikupéer som har vært mest populære i klassen. Mens prisene i segmentet starter på vel 200 000 kroner, regnes BMW 135i Cabriolet som segmentets dyreste med en pris i Norge på over 900 000 kroner. (sept 2009). CLIMAF. C.L.I.M.A.F.C. (fransk: "Centre de Liaison International de la Maçonnerie Féminine") er en europeisk sammenslutning eller liaison innenfor frimureriet, bestående av storlosjer hvor bare kvinner har adgang. The Itals. The Itals er en jamaicansk reggaegruppe. Rastafarianerene bruker uttrykket i-tal når noe er rent og naturlig, uten i-tal vil man simpelthen ikke overleve. Dette er både gruppens navn og budskap. The i-tals regnes som en av de mest suksessrike roots reggaebandene. Gruppen besto opprinnelig av Keith Porter, Ronnie Davis og Lloyd Ricketts, som senere ble skiftet ut med Davis Isaac. Medlemmene av the Itals holder til på landsbygda, Westmoreland, Jamaica og er selvforsynt med alt de trenger. Gruppen the Itals ble dannet av Ronnie Davis. Ronnie Davis og Keith Porter hadde sunget som en duo på et par singler på starten av 1970-tallet, og Keith ble fort gruppas andre medlem. Når en venn av dem begge, Lloyd Ricketts, ble et fullverdig medlem ble de en trio. Det var det Davis hadde håpet på fra starten av. I 1976 kom the Itals med sin første utgivelse sammen, «In A Dis A Time». Singelen gikk rett til topps på Jamaica og er fortsatt en av the Itals mest kjente sanger. The Itals ble inspirert av suksessen i 1976 og leverte flere sterke roots reggae singler opp gjennom 1970-tallet. Blamt andre «Don't Wake the Lion», «Brutal» og «Temptation» endte alle svært høyt på jamaicanske hitlister. The Itals produserte mange reggaelåter som gikk rett inn på hitlistene på 1970-tallet, og signerte med det amerikanske Nighthawk Records i 1981. Året etter kom de Itals med sitt debutalbum. Albumet «Brutal Out Deh» inneholder flere av 1970-tallets storslagere. I 1983 dro the Itals på sin første turne i USA, og allerede året etter kom deres andre album «Give Me Power», som gikk helt til topps på CMJ's reggae ranking. I året 1985 var the Itals blant de hundre beste artistene i verden i følge «Pollstar Magazine». I 1985 ble the Itals nominert til Grammypris for beste reggaealbum med albumet «Rasta Philosophy» som ble utgitt tidligere samme år. Dette var the Itals tredje album. Tre år senere, 1988, utga the Itals gjennom Nighthawk Records sitt fjerde album, «Cool and Dread». Nok en gang beviste the Itals at de abselutt er en av Jamaicas mest suksessrike roots reggaeband. I 1995 ble the Itals omgjort til en duo da grunnlegeren, Ronnie Davies, forlot gruppa for å starte et nytt band. Men allerede i 1997 ble Keith Porters datter, Suan Porter, the Itals tredje medlem. De var nok en gang en trio. Gruppa regnes som en av Jamaicas ypperste roots reggaeband og har i de senere dager gitt ut albumene «Modern Age»" i 1998, «Mi Livity» i 2003 og «Let Dem Talk» i 2009. The Itals er i høyeste grad aktive som reggaeband. Gruppa har spilt i over 15 nasjoner og har turnert spesielt mye i Nord-Amerika. Punter. En punterbåt under seil.Punter er en spissgattet bruksbåt i sørlige Nederland omkring den store innsjøen Zuiderzee og storbyen Amsterdam fra 1600-tallet til begynnelsen på 1900-tallet på de mange innsjøer, elver og kanaler for transport, fiskeri og mindre ærender. Punterbåten. Punterbåten som en spissgattet båt har stor spring på begge ender av skroget som i tillegg er flatbunnet som kunne ha innesvingende ripebord øverst opp og deler av en kjøl i baugen og akterstavnen. Stevnroren på denne båten kunne være triangulært i form med størst bredde under vannet som var mulig å reise for å manøvrere i trange omgivelser. En lang og nedgående rorpinne eller rorkult kom til akterstevnen som har et dekk for den som styre båten. De mindre varianter hadde bare dekk mot endene med åpent midtskip, men på de større varianter var det halvdekk. Som en seilbåt har de mindre varianter spriseil, senere forseil og de større varianter har gaffelseil på deres enslige masten. De større varianter kunne ha en stor stagseil i tillegg til gaffelseil. For å seile var man nødt til å senke et sidesverd som det er to av på en punterbåt, på lesiden for å hindre avdrift. Seilbåten ble også rodde om det er nødvendig, og når det ikke var mulig å ro, ble det brukt spesielle staker for å fortsette reisen med båten fra akterstavnen. I senere tid ble riggingen tatt ned til fordel for påhengsmotor på akterstavnen. Den nederlandske punterbåten som var i forskjellige varianter, er ansett for å være en grasiøs og slank båt med en besetning på en til to mann ombord. De mindre kunne være 3,4 meter langt, de største opptil 12 meter langt med et lengde-bredde forhold på 4,2:1 og lite dypgang. Disse for frakt av gods og last betegnes som vrachtpunter mens fiskebåter for å fiske etter ål og flatfisk betegnes som vispunter. Brønnbåter for frakt av levende fisk betegnes som kaarpunter. Punteren er nå ansett som en tradisjonell seilbåt i Nederland for fritidsaktivitet og som en veteranbåt i ulike miljøer. Historie. Fra det sekstende århundre hadde nederlandske kunstnerne avbildet flere båter på malerier fra Avercamp (1574) og Vroom (1615) samt tegninger som kunne identifiseres som punterbåter. Den første kjente omtale av båttypen er i et skjøte fra 1618. Som en innlandsfarkost som kunne relativt enkelt bygges for ulike formål, spredte denne typen seg utover hele landet fra Overijssel under ulike vage betegnelser som "«weyschuit»", "«marktschuit»", "«veenschuit»", "«veldschuit»" eller "«boerenschuit»", betegnelsen "schuit" betyr mindre innlandsfarkost for fiskeri og frakt i Nederland og Belgia. Pentre Ifan. Pentre Ifan-dyssen, sett fra siden Pentre Ifan er navnet på et oldtidsgods i det verdslig sognet Nevern i nordlige Pembrokeshire i vestlige Wales. Der finnes det største og beste bevarte neolittiske dysse i Wales. Historie. Dyssen er datert til rundt 3 500 år f.Kr. og ble benyttet som en felles gravplass. De eksisterende steinene danner portalen og hovedkammeret av graven som opprinnelig var blitt dekket av en stor stein- og jordhaug som var rundt 36 meter lang. En del av steinene har blitt spredt, men minst syv av dem sto fortsatt på deres opprinnelige posisjon. Den øverste dekksteinen er 5,1 meter lang og er beregnet til å veie rundt 16 tonn. Den er delikat støttet av smale ender av tre rette steiner. Fasaden som har omgitt portalen ble bygget med forsiktig konstruksjon av en vegg med steinfylling. Dyssen er eid og ble tatt vare på av Cadw, det walisiske byrå for historiske monumenter. Stedet er godt vedlikeholdt og det er gratis å besøke det. Det er lokalisert rundt 6 km med veg fra Newport og 17 km fra Cardigan. Den sveitsiske storlosje for kvinner. Den sveitsiske storlosje for kvinner (tysk: "Schweizerische Frauen-Grossloge", fransk: "Grande Loge Féminine de Suisse", italiensk: "Gran Loggia Femminile di Svizzera", engelsk: "Women's Grand Lodge of Switzerland") er en frimurerorden med hovedsete i Genève som ble grunnlagt i 1976. Storlosjen består idag av 20 frimurerlosjer for kvinner, har omkring 350 medlemmer, og er tilsluttet C.L.I.M.A.F.C. Storlosjens ulike losjer benytter fire ulike språk, og praktiserer forskjellige ritualer. Fire av losjene er tysk-språklige, 13 er fransk-språklige, to er italiensk-språklige og én losje benytter engelsk som arbeidsspråk. Giethoornse punter. En konsert ble holdt i året 2006 med publikum ombord på båter, noen av disse er puntere.Giethoornse punter er en lokal variant, også kjent som gieterse punter av den nederlandske seilbåttypen punter bygd i den kjente landsbyen Giethoorn i provinsen Overijssel øst i Nederland. Den var bygd som en rommerlig båt for transport i de mange kanaler som gjennomskåret landsbyen som er ansett som det nederlandske svaret på Venezia og fiskeri i de trange elvene og innsjøene i området. I «Nordens Venezia» var all transport gjort over vannet i den gamle delen av landsbyen som dertil er omringet av kunstige innsjøer. Punteren hadde derfor en meget viktig rolle i landsbyen med omegn som nå ligger i kommunen Steenwijkerland som er kjent for sine våtmarker. Lokalbefolkningen tok vare på deres nære kulturelle bånder med båttransporten som i fortiden var deres tilværelse helt fra begynnelsen av. Det var med båter de lokale hadde grunnlagt landsbyen Giethoorn i middelalderen. Det er ikke tillatt å kjøre bil i Giethoorn med sterk avhengighet av sykkelstier, bruer og båter for å ta seg rundt i området. Giethoornse punter. Den forreste båten er en zeepunter (sjøpunter), den bakeste er en giethoornse punter med svart bunn og brun ripebord. Den typiske punteren er spissgattet med innesvingende ripebord mellom den skarpe forstevnen og den rette akterstevnen med størst bredde midtskips som også er åpent uten dekk. Tredelte spanter i bunnen nådde ikke fram til ripebordet med bred bunnseksjon for å ha størst mulig rom for å frakte last om bord. Det er dekk forut- og akterover i båten selv om det kunne blir lagt bord ovenpå den indre bunnen. På ripebordet har man et sidesverd på hver side som blir senket ned på lesiden under seiling. Den har flat bunn med utfallende sider oppover til midtveis på bordkledningen før ripebordet. Punteren har en enslig mast med spriseil eller luggerseil, men kan også ha to par årer og påhengsmotor i tillegg. I akterstevnen er stevnroren med størst bredde under vannet og nedgående rorpinne. Det var en variant av den lokale punteren betegnet som gieterse kaarpunter med en brønn fylt med vann midtskips for frakt av levende fisk som en brønnbåt. Lokalt har punteren blitt betegnet som boerenpunter i landsbyen Giethoorn. Giethoornse punteren er mellom 6 og 8 meter langt og opptil 1,45 meter bredt med dypgang på minst 0,5 meter. Bunnen på den flatbunnede punterbåten er mindre enn den totale lengden på opptil fem meter av en båt på 6,3 meter mellom endene. Hoornse punter. Hoornse punter er en klinkbygd variant av den nederlandske båttypen punter for å fiske etter sild utenfor byene Hoorn og Edam i provinsen Noord-Holland på den store innsjøen Zuiderzee. Denne spissgattede båten som også har blitt betegnet som friese punter, er en klinkbygd slektning med minst tre overlappende og utfallende bordganger på hver side samt skarp forstevn med spring i baugen. Som den typiske punteren i Nederland som stort sett er kravellbygd, har denne varianten også flat bunn, men ikke rigging ettersom den er en robåt med ett par årer. Midtskips har punteren en brønn fylt med vann for å ta med levende fisk til markedet på landet. Den åpne robåten som har et kort dekk akterut, vanligvis er på cirka fem meter. Den har gått ut av bruk som fiskefartøy i løpet av det tjuende århundret. Kaarpunter. Kaarpunter er den nederlandske betegnelsen på en punter med en brønn fylt med vann midtskips for å frakte levende fisk etter fangsten. Mellom spanter ble det reist tverrgående skotter som det så ble lagt dekk over. På noen av punterbåtene hendt det at masten hvilet mot brønnen som også var brukt som sitteplass for en ekstra roer. Den nederlandske brønnen betegnet som «kaar» er boret med hull gjennom bunnen og sidene med den eneste åpningen i toppen i en firkantet boks. The Heptones. The Heptones er en aktiv rocksteady- og reggaetrio, som hadde sitt høydepunkt på slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet. Leroy Sibbles, Barry Llewellyn og Earl Morgan utgør trioen. Earl Morgan og Barry Llewellyn var på første halvdel av 1960-tallet duoen «the Singing Squirrels» men skiftet etterhvert navn til «Sylastians», før de i 1965 formet trioen "The Heptones" med bassisten Leroy Sibbles. I 1966 begynte the Heptones å spille inn sine låter hos den da velkjente jamaicanske produseren Coxson Dodd og gikk en lysende karriere i møte. Singlene «Fattie Fattie» og «Why did you leave» ble store hiter på Jamaica i 1966 og 1967. The Heptones hadde sin storhetsperiode rundt 1970 og årene rundt. En av deres mest kjente låter fra denne tiden er «Book of Rules». Leroy Sibbles flyttet til Canada i 1973, og det ble stille fra The Heptones. Men når Sibbles returnerte til Jamaica i 1976 var bandet i gang igjen. Samme år kom the Heptones med to sterke album, «Cool Rasta» og «Night Food». I 1977 begynte the Heptones å jobbe med den verdenskjente produseren Lee «Scratch» Perry og senere samme år var albumet «Party Time» utgitt. Leroy Sibbles forlot bandet igjen etter utgivelsen av «Party Time» til for del for en suksessfull solokarriere. Han ble erstattet av Dolphin «Naggo» Morris, som tidligere hadde gitt ut hit singelen «Su Su Pon Rasta» for produseren Joe Gibbs. The Heptones popularitet dalte på slutten av 1970-tallet, men fortsatte som musikere og er fortsatt aktive. På 1980-tallet opererte the Heptones opp som backing band og koring, blant annet for Gregory Isaacs. Gruppas opprinnelige trio gjenforentes i 1995 og ga ut albumet «Pressure!». Kaarboot. Kaarboot er en båt av type punter i Noord-westhoek regionen mot den østlige bredden av den store sjøen Zuiderzee. Den er også en brønnbåt med en brønn fylt med vann midtskips mellom et par skotter kalt «kaar». Kaarbooten er en åpen og spissgattet båt med flat bunn og flat akterstevn samt spring i baugen med utfallende sider. Den er på cirka fem meter i lengde med størst bredde på 1,2 meter og dypgang på 0,4 meter. Kaarbooten er ikke lenge i bruk, men var betegnet som kaarbootje, kaar og kaarpunter. Vlot. Flere punterbåter også betegnet som vlot under seil.Vlot har forskjellige definisjoner på båter i Belgia og Nederland. Den første definisjonen som stammet helt tilbake til middelalderen er om flåter av tømmerstokker for skipsreparasjon i havner. Dette skyldes det nederlandske ordet for «flåte», også flatbunnede farkoster, som er "«vloot»". Den andre og nyere definisjonen er som et mindre farkost for transport av høy i Noordwesthoek-området. Den lokale punteren som betegnes som en "vlot" er en flatbunnet, spissgattet og seilførende båt med skarpe ender og innesvingende ripebord. Den var ikke forskjellige fra den vanlige punteren med en mast som har spriseil som rigging. De større vloter har blitt oppgitt for å være ni meter langt og 1,8 meter bredt med størst dypgang på 0,5 meter. The Upsetters. The Upsetters var studiobandet til den jamaicanske produseren Lee «Scrath» Perry. Bandet har skiftet navn flere ganger, men er aller mest kjent under navnet The Upsetters. Bandet er kanskje mest kjent for sitt arbeid med Max Romeo, bla på albumet «War in a Babylon». Bassisten Aston «Familyman» Barrett og trommeslageren Carlton Barrett var begge medlemmer av The Upssetters før de ble medlem av Bob Marleys band the Wailers. Fra starten av het bandet «Gladdy`s All-Stars» ledet av pianisten Gladstone Anderson. Det var Gladdys All-Stars som opprinnelig spilte inn de internasjonale hitene «Live Injection» og «Return of Django». Den gang, i 1969, het de «Hippie Boys». Og samme år dro de på turne i Storbritannia. Bandet besto da av Alva Lewis på gitar, Glen Adams på orgel, Aston «Familyman» Barrett på bass og Carlton Barrett på trommer. I 1972 forlot Barrett-brødrene the Upsetters til fordel for Bob Marley, Peter Tosh og Bunny Wailers band, the Wailers. Barrett-brødrene var vanskelig å erstatte for «Scratch», men han fikk trommet sammen flere musikere for å holde liv i the Upsetters. Etter Aston og Carlton Barrett var det flere musikanter innom bandet. I 1975 var det Boris Gardiner på bass, Mikey Richards, Sly Dunbar og Benbow Creary på trommer, Earl «Chinna» Smith på gitar, Winston Wright og Keith Stirling på keyboard. Julian Marley. Julian Ricardo Marley (født 4. juni 1975 i London i England) er en engelsk-jamaicansk reggaeartist og rastafarianer. Julian Marley er sønnen til reggaelegenden Bob Marley og. Zeepunter. a>.Zeepunter betyr «sjøpunter», denne nederlandske betegnelsen er om en variant av den innlandske båttypen punter som seilte utenfor kysten fra munningene av elvene mot den sørøstlige del av sjøen Zuiderzee. Denne åpne fiskebåten er ansett for å være en rask og sjødyktig seilbåt på Nordsjøen. Ved fiskeri ble masten tatt ned av fiskere som deretter måtte ro under deres arbeidet. Zeepunteren som en spissgattet og flatbunnet båt har utfallende sider mellom de skarpe stevner samt smale ripeborder som lange og slanke sidesverder monteres på, når båten er under seilas, måtte det ene sidesverdet senkes ned på lesiden for å hindre avdrift som en kjøl. På de innlandske punterbåtene er ikke sidesverdene så lang som på zeepunteren. Båten har spring i sitt skrog som har dekk mot baugen og akterstevnen, men åpent midtskips mellom spantene som nådde fram til den øverste bordgangen. Midtskips kunne zeepunteren ha en brønn fylt med vann for å ha levende fisk ombord etter fangsten. Ved bruk av fiskegarn ble det montert en vinsj forut på zeepunteren. Seilbåten har spriseil og forseil fra den enslige masten, er mellom 5,6 og 9 meter langt, opptil 1,65 meter bredt og 0,8 meter i dypgang. Lengden på bunnen av båten er kortere enn den totale lengden, en zeepunter på 7 meter er over 5 meter langt i bunnen. Båttypen har ulike betegnelser som dekenpunter, grote punter og zegenpunter. Noen få eksemplarer av denne båttypen har blitt bevart i det tjueførste århundret etter de var avløst av motoriserte fiskebåter. Rommen skole. Rommen skole og Kultursenter er en 1-10-skole, barne- og ungdomsskole, i Stovner bydel, Oslo. Skolen regnes som et flaggskip i den multikulturelle Osloskolen, ettersom 90% av skolens ca 770 elever elever har minoritetsspråklig bakgrunn. Rommen skole ble først bygget i 1972 et stykke vest for dagens nye skole. Den gamle skolen ble stengt i 2004 og revet i 2008. Nye Rommen skole ble åpnet 23. august 2010. Historie. Rommen har gjennom historien hatt tre skoler. Den første skolen, Rommiskolen, senere også kalt Gamle Rommen skole stod klar 1. mai 1861 som en av de første fastskolene i Oslo. Skolen står fortsatt med alle byggene intakt på Sveiva i Trondheimsveien 557. I 1911 ble skolen lagt ned og elevene flyttet til Grorud skole. Det fulgte deretter 60 år uten skole på Rommen. Etter den store utbyggingen i Groruddalen på 1960-tallet kom behovet for skoler, og i 1972 stod Rommen skole, en barne- og ungdomsskole klar. Skolen tok i mot elever fra områdene Stovner, Vestli og Haugenstua. Tidlig på 2000-tallet ble bygget vurdert etter nye gjeldende byggeforskrifter, og bygget ble anbefalt for totalrehabilitering. På grunn av høyspentledninger som gikk over området ble det vurdert at en ny skole måtte ligge lenger unna høyspentledningene. I høstferien 2004 ble skolen stengt og elevene ble flyttet til andre skoler i området. Våren 2005 ble det bestemt at Rommen skole skulle rives og bygges som ny skole lenger øst på tomten, ved Rommen Golfsenter. Det tok ytterligere noen år å få finansieringen på plass. Ved å planlegge for en løsning med et bygg som skulle være mer enn en skole lå det til rette for en delfinansiering gjennom Groruddalssatsingen. Det var en forutsetning for bydelen at bygget skulle være et samlingspunkt for bydelenes innbyggere også utover skoletilbudet. Skolen revet i juli 2008, for å gjøre plass til nye Rommen skole og Kultursenter, med stor flerbrukshall, kultursal og et kombinasjonsbibliotek, samt lokaler for Oslo musikk- og kulturskole. Av aktiviteter er åpen barnehage, ulike ungdomsaktiviteter i regi av lokale organisasjoner og forsøk med norskopplæringstilbud for foresatte. Grunnsteinen ble lagt ned av Oslos ordfører Fabian Stang 3. mars 2009. Omkostninger for bygget var på 465 millioner, og skolens bygningsmasse er fordelt på 11 000 m², med et uteområde på 20 000 m². Bygget er tegnet av L2 arkitekter, mens uteområdene er tegnet av landskapsarkitektene Østengen & Bergo. Kronprinsesse Mette-Marit åpnet skolen 23. august 2010. Flerbrukshallen administreres av Sveiva Innebandyklubb. Kultursalen har parkettgulv med sitteplasser for inntil 400 personer. Skolen har også to auditorier, kjøkken og dansesal. London and North Eastern Railway. London and North Eastern Railway (LNER) var et britisk jernbaneselskap som ble dannet ved den tvungne omstruktureringen av britiske jernbaner i 1923. LNER var et av «de fire store» sammen med Great Western Railway (GWR), London, Midland and Scottish Railway (LMS), og Southern Railway (SR). Etter utbruddet av andre verdenskrig ble alle jernbaneselskaper underlagt statlig kontroll og drift. Etter krigen var jernbanenettet og materiellet nedslitt, og den britiske regjeringen besluttet å nasjonalisere jernbanen. I 1948 ble «de fire store» – deriblant LNER – overtatt av staten, og innlemmet i det statlige selskapet British Railways. LNER ble kjent for sine raske ekspresstog – det mest kjente er antagelig Flying Scotsman – og ikke minst lokomotivtypen Pacific A4 som den dag i dag innehar hastighetsrekorden for damplokomotiv med 201 kilometer i timen (satt av «Mallard» i 1938). Mye av selskapets inntektsgrunnlag var imidlertid den mindre glamorøse kulltransporten fra gruvene i nordøst-England. Selskapets første sjefskonstruktør var Nigel Gresley. Hank Ballard. Hank Ballard (opprinnelig John Henry Kendricks, født 18. november 1927 i Detroit i Michigan, død 2. mars 2003 i Los Angeles) var en rhythm-and-blues-sanger fra USA. Han var vokalist i gruppa "Hank Ballard and The Midnighters" og regnes som en av de aller første rock-and-roll-artistene. Hans mest kjente låt er nok «The Twist». Ballard blei innvotert i Rockens æresgalleri i 1990. Ballard vokste opp i Bessemer i Alabama, der han tidlig begynte å synge i kirkekor, men også se seg om etter muligheter for en karriere innen musikken. Han flyttet tilbake til Detroit som 15-åring, og i 1951 danna han ei doo-wop-gruppe, og gjennom denne blei han oppdaga av bandlederen Johnny Otis. Han fikk da en plass i gruppa "The Royals", som allerede hadde platekontrakt. Gruppa skifta navn til "The Midnighters", og i 1953 gav de ut «Get It», en rhythm-and-blues-sang som blei nekta spilt av flere radiostasjoner på grunn av seksuelle overtoner. Samme skjebne hadde også den neste utgivelsen, «Work With Me Annie», som likevel blei en stor slager og nådde førsteplass på R&B-listene i USA. Med låter som «Sexy Ways» og «Open Up the Back Door» fastslo de ryktet sitt som ei gruppe med uvanlig tydelige tekster. Fram til den blei oppløst i 1965, hadde gruppa mange plateutgivelser (etter hvert med Ballards navn i tillegg til gruppas) og en god del hitlåter. Den mest kjente var sikkert «The Twist» fra 1959. Den blei imidlertid en slager først året etter med Chubby Checker. Hank Ballard og The Midnighters hadde sjøl bare hatt den som b-side på en singelen. Etter 1965 prøvde Ballard seg på solokarriere. På midten av 1980-tallet starta han opp The Midnighters igjen, og de turnerte og gav ut noen plater fram til 2002. Huastekisk. Huastekisk, eller wastekisk ("tenek", "teenek"), er et mayisk språk som snakkes av huastekerne i La Huasteca i San Luis Potosí og det nordlige Veracruz i Mexico. I 2005 var det rundt 150 000 brukere av språket, hvorav ca. 90 000 i San Luis Potosí og ca. 60 000 i Veracruz. Huastekisk er det av de nålevende mayiske språka som skiller seg mest fra de øvrige. Språkets nærmeste slektning er det nå utdødde chikomuselsk. Den første beskrivelsen av huastekisk ble gjort av Andrés de Olmos. Verdensmesterskapet i turn 2009. Det 41. VM i turn ble avholdt i OL-arenaen i London fra 12. til 18. oktober 2009. Marius Hesby. Marius Hesby (født 18. desember 1976) er en norsk trombonist. Han er ansatt i Kongelige Norske Marines Musikkorps. Han er utdannet ved Norges musikkhøgskole. I perioden 1997-1999 vant Hesby Norgesmesterskapet for solister tre år på rad, og i 2000 oppnådde han delt 2. pris i prinsesse Astrids musikkpris for unge solister. I 2009-2011 er han ansatt som solist i Forsvarets musikks solistprogram. Academia de Lenguas Mayas de Guatemala. Academia de Lenguas Mayas de Guatemala (ALMG, «Guatemalas akademi for mayiske språk») er en guatemalansk organisasjon som normerer de 21 mayiske språka som snakkes i landet. Det har konsentrert seg spesielt om å standardisere rettskrivingene. Akademiet promoterer også mayisk kultur og tilbyr kurs i de mayiske språka. ALMG ble etablert 16. november 1990. Hovedkvarteret ligger i Sone 10 i Guatemala by. Sagex Petroleum. Sagex Petroleum var et norsk oljeselskap som ble opprettet i 2007 gjennom sammenslåingen av konsulentselskapet Sagex, det islandske oljeselskapet Geysir Petroleum og teknologiselskapet Inoil. Selskapet hadde lete- og produksjonslisenser på færøysk, britisk og norsk sokkel. Selskapet drev også med utforskning av Dreki-området nord for Island og sør for Jan Mayen. I 2011 ble selskapet overtatt av det britiske selskapet Valiant Petroleum, og Sagex Petroleum byttet navn til Valiant Petroleum Norge AS. Arne Kvidbergskår. Arne Kvidbergskår (født 1888 på fedregården Gjervollstad ved Mandal, død 1966 i Nesodden) var en norsk billedhugger. Han var i 1908 og 1909 elev ved kunstindustrimuseets snekker og treskjærerskole. I 1914 og 1915, samt 1919–1922 var han ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Deretter studerte han ved Statens kunstakademi i Oslo i 1926–27. Videre har han studert en vinter i Paris ved Académie Julian i 1923, hvor han fikk «Prix Torse» som akademiets beste elev det året. Fra 1928 og i mange år arbeidet han ved Nidarosdomen i Trondheim under restaureringsarbeidene. I boken "Norsk skulptur" av Øistein Parmann heter det blant annet om Kvidbergskår og hans år ved domkirken: «Her viste han usedvanlige evner. Ikke bare hugget han tre ganger så hurtig som de andre profesjonelle stenhuggerne, han hugget også langt bedre.» Den 6. juni 1996 ble hans skulptur "Familien i sentrum" avduket i Lyngdal og den 26. juni 1998 ble hans skulptur "Mann som speider" avduket i Ellas Hage på Vigeland i Lindesnes kommune. Han etterlot seg en samling gipsfigurer. UFC 103. "UFC 103: Franklin vs. Belfort" var et MMA-arrangement i regi av UFC 19. september 2009 i Dallas, Texas. Luis Vernet. Luis Vernet (født 1792, død 1871 i San Isidro i Argentina) var en handelsmann fra Hamburg av hugenott-avstamning. Hans fødested er uvisst, da han i enkelte kilder oppgis som født i Hamburg, mens andre kilder oppgir at han er franskfødt. Vernet var guvernør i Port Louis (Falklandsøyene) på Falklandsøyene fra 1829 til 1831, da Argentina drev en straffekoloni på øyene. Før utnevnelsen til guvernør var Vernet en suksessrik handelsmann med kommersielle interesser på Falklandsøyene. Den britiske konsulen i Buenos Aires protesterte mot utnevnelsen av Vernet og gjentok det britiske kravet på øygruppen. Vernet søkte britisk tillatelse før han reiste til Falklandsøyene og lovet å sende rapporter til det britiske konsulatet. Han poengterte overfor britene at hans interesser var utelukkende kommersielle. Vernet ankom Puerto Soledad i 1829, året etter at den argentinske kolonien var etablert, og ga bosetningen navnet Puerto Luis etter det opprinnelige franske navnet Port Louis. Argentinske myndigheter håpet at Vernets utnevnelse som guvernør ville danne grunnlaget for en økonomisk oppblomstring av kolonien. Vernet fikk enerett til selfangst og en av hans første gjerninger var å få kontroll over den pågående fangstaktiviteten. Senere anholdt han og beslagla fangstutstyr fra flere amerikanske selskute som trosset restriksjonene på selfangst. Den amerikanske konsulen i Argentina protesterte overfor Vernet, og erklærte at USA ikke anerkjente argentinsk suverenitet over Falklandsøyene. Konsulen sendte krigsskipet USS «Lexington» under ledelse av kaptein Silas Duncan til Puerto Luis for å ta tilbake de konfiskerte skutene. Etter å funnet det han anså som bevis på at minst fire amerikanske fangstskuter var blitt oppbragt, plyndret og utrustet for krigføring, tok Duncan syv fanger ombord i «Lexington» og anklaget dem for piratvirksomhet. Duncan rapporterte at han også hadde tatt om bord «hele befolkningen, bestående av om lag førti personer, med unntak av noen gauchoer, eller cowboyer, som holdt til inne på øya». Gruppen, som i all hovedsak besto av tyske borgere fra Buenos Aires, «viste stor glede over utsiktene for å flytte med sine familier, fra et øde område der klimaet alltid var kaldt og bedrøvelig, og jorden ekstrem uproduktiv». Øyene ble forlatt i lovløs tilstand, og Argentinas forsøk på å reetablere straffekolonien havarerte da en ny guvernør ble drept rett etter at han ankom i november 1832. I januar 1833 sendte Storbritannia en marinestyrke som gjenopptok kontroll på øyene. Vernets medhjelper Matthew Brisbane returnerte i mars 1833 og forsøkte å gjenopplive bosetningen. Imidlertid tiltok snart misnøyen blant arbeiderne over lave lønninger, og i august 1833 gikk en gruppe kreolske og indianske gauchoer amok og drepte de fem bosettere, inkludert Brisbane. Vernet satte aldri sin fot på Falklandsøyene igjen. Britene nektet ham adgang og stemplet ham som en urettmessig inntrenger. Han fortsatte imidlertid å påvirke den økonomiske utviklingen av øygruppen. Han solgte deler av sine besittelser på øyene til den britiske handelsmannen G.T. Whittington som etablerte Falkland Islands Commercial Fishery and Agricultural Association. Denne organisasjonen var en medvirkende faktor til at britiske myndigheter vedtok å etablere en koloni på øyene. Vernet hjalp også Samuel Lafone, en forretningsmann som var med å etablere Falkland Islands Company, med kart over øyene og kunnskap om potensialet for villkvegdrift. Mount Vernet på Øst-Falkland er oppkalt etter ham. Kragerø speidergruppe. Kragerø speidergruppe er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Gruppen har eget speiderhus i Studsdalen i Kragerø. Kragerø speidergruppe er dannet 01.09.1982 av 1. Kragerø speidergruppe (stiftet 14.03.1918) og 3. Kragerø speidergruppe (stiftet 13.05.1958). Claes Claesson. Claes Claesson var en landmåler og ingeniør, som blant annet tegnet Kristinestads og Brahestads byplaner på midten av 1600-tallet, men på hans skrivbord skaptes også byplaner for flere av samtidens tettsteder i Österbotten. Claes Claesson hadde sommeren 1647 på Per Brahes initiativ blitt utnevnt til ordinær landmåler i Österbotten, for å realisere renessansens ruteplansmønster for de to nygrulagte tettstedene, og for å tegne reguleringsforslag for Vasa, Nykarleby, Gamlakarleby og Uleåborg. Andy Warhol. Andy Warhol (født Andrew Warhola 6. august 1928 i Pittsburgh, død 22. februar 1987 i New York) var en amerikansk kunstner. Han ble raskt den ledende skikkelsen blant popkunstnerne på 1960-tallet, og regnes i dag som en av de mest betydningsfulle kunstnere fra forrige århundre. Warhol hentet inspirasjon fra reklame- og moteverdenen, alminnelige gjenstander i amerikansk kultur, og i de senere årene også fra fotografier. Warhol skapte totalt over kunstnerverk mellom 1961, da han ga opp sin karriere som grafisk designer og ble kunstner, til han brått døde i 1987. I mellomtiden fikk Warhol stor anerkjennelse med sitt kjente studio i New York, "The Factory", der flere av de største kjendisene fra 1960-tallet var innom. Han var også en svært effektiv filmprodusent, og sammen med «Warhols Superstars», en samling av unge modeller og skuespillerinner, skapte Warhol over 60 filmer. Warhols verk har oppnådd noen av de høyeste salgssummene i hele kunsthistorien. Maleriet "Eight Elvises" ble i 2008 solgt for over 100 millioner dollar. Warhol er fortsatt én av de kunstnerne på jorden som har holdt flest kunstutstillinger. 1928-1949: Tidlig liv og utdanning. Andy Warhola ble født som den yngste av fire i Pittsburgh i Pennsylvania den 6. august 1928. Faren, Ondrej Varchola, innvandret fra Slovakia sammen med sin kone Julia Justyna. De var begge rutenere. I tredje klasse fikk Warhol chorea, som gav ham fobier mot sykehus og leger. Han var mye borte fra skolen og knyttet derfor et sterk bånd med moren. I enkelte perioder lå Warhol lenge i senga, mens han tegnet, hørte på radio og samlet bilder av kjente filmstjerner. Warhol har i ettertid uttalt at dette var viktig for utvikling av hans personalitet og forhold til media. Da Warhol var 13 år døde faren i en ulykke. 1949-1963: Tidlig karriere. Warhol viste tidlige tegn på kunstnerisk talent, og utdannet seg fra 1945 til 1949 til reklametegner ved Carnegie Institute i Pittsburgh. Han flyttet til New York City i 1949. Der skapte han seg et navn innen illustrasjon og reklame. Da plateindustrien tok av på tidlig 1950-tallet, bestemte RCA Records seg for å hyre inn Warhol til å designe albumcovre og promotere musikkmateriell. Warhol begynte å bruke silketrykk i sine verk, noe som var svært nyskapende i kunsten. De første silkebildene ble gjort av håndgjorte tegninger, men denne teknikken utviklet seg etter hvert til fotografiske trykkbilder. Som illustratør var Warhols tidligste verk ikke av den høyest kvaliteten, og inneholdt mange åpenbare feil og synlige markeringer. Denne perioden var derimot en prøve-og-feile-prosesss, og Warhol videreutviklet teknikken, som han i fremtiden behersket nesten feilfritt. Enkelte av Warhols silketrykk ble kontroversielle, og fikk mye medieoppmerksomhet i USA. Dette ga Warhol bare større popularitet og berømmelse. Warhol slo igjennom som bildekunstner i 1962 etter utstillinger på Stable Gallery i New York. 1962-1970: Anerkjennelse og "The Factory". I starten på 1960-tallet ga Warhol helt opp karrieren med kommersielle virksomhet, og satset alt for å bli kunstner. Warhol ble etter hvert en kjent figur i New Yorks glamorøse utelivsmiljø, hvor han frekventerte kjente nattklubber som Studio 54. Han var åpenlyst homofil, noe som fremdeles var uvanlig for mediapersonligheter på 1960-tallet. I 1962 grunnla Warhol sitt hovedatelier i New York. Det ble kalt "The Factory", eller "Fabrikken" på norsk. Navnet kom direkte av at Warhol skapte det meste av sin verk her. Den walisiske musikeren John Cale, som kjente Warhol, uttalte: «Det ble ikke kalt "The Factory" for ingenting. Det var her samlebåndene var plassert for silketrykkene. Mens noen holdt på med dette, ble det ofte filmet i overetasjen. Det skjedde noe hver dag». Warhol begynte nå å masseprodusere filmer. Hans første film, "Sleep", var en fem timer lang film som kun viste en mann sove. Slik som i malerkunsten, var Warhol svært eksperimental i filmene, og han var en av de fremste avantgardekunstnere. Flere av filmene besto også av såkalt "Screen Test", som besto kun av ansiktet til en person. Warhols atelier ble et samlingspunkt for flere kjente kunstnere, forfattere og musikere. Mange av de største stjernene fra 1960-tallet var innom Warhols atelier, blant annet Jim Morrison, Truman Capote, Bob Dylan, Salvador Dalí, David Bowie, Mick Jagger og alle fra The Velvet Underground. Etter hvert som filmproduksjonenen økte trengte Warhol modeller og skuespillere til sine verk. Warhol samlet derfor flere av modellene, i en gjeng som har fått navnet «Warhols Superstars». Mange av modellene var med i filmene, men han brukte dem også for å forsterke sin egen status og tok dem derfor med på fester, utesteder og utstillinger. En av de mest kjente modellene og skuespillerne var Edie Sedgwick, som spilte i mange av Warhols mest kjente filmer. Blant annet "Poor Little Rich Girl" fra 1965. Filmen viser Sedgwick stå opp om morgenen, ringe ukjente mennesker og kle på seg. Filmene ble svært kontroversielle, og kritikerne var enten svært positive eller overveldende negative, men de sistnevnte ga filmene uansett bare mer anerkjennelse. 1970-1989: Videre karriere og siste leveår. Warhol ble en celebritet på linje med underholdningsindustriens største stjerner, og i likhet med den samtidige Joseph Beuys i Europa kan det ofte være vanskelig å skille verk og person i hans arbeider. Warhol skal ha vært nærmest besatt av både egen og andres berømmelse, og det enorme mediefokuset på hans person kan ha vært noe av årsaken til at Warhol i 1968 ble skutt og nesten drept av en sinnsforvirret kvinne, Valerie Solanas. Solanas var en av mange personer med løs tilknytning til "The Factory". Hun forklarte i ettertid at hun opplevde at Warhol dominerte personligheten hennes. Warhol ble sterkt svekket etter denne episoden, og selv om han fortsatte å produsere kunst, blant annet i samarbeid med maleren Jean-Michel Basquiat, var den mest produktive og nyskapende delen av hans karriere over. En kan ikke komme unna at "The Factory" ikke var et sunt sted å oppholde seg. Mange av Warhols nærmeste bekjente ble avhengig av narkotika og piller. Modellen Edie Sedgwick, som Warhol forøvrig brøt all kontakt med på slutten av 1960-tallet, døde i 1971 av en overdose. Det er selv idag fortsatt mye debatt om i hvilken grad Warhol var innblandet i narkotikabruken som foregikk. I sin bok "The Philosophy of Andy Warhol", utgitt i 1975, forteller «the pope of pop», som han også ble kalt, at «jeg giftet meg ikke før i 1964, da jeg fikk min første båndopptaker. Båndopptakeren og jeg har vært gift i ti år nå». Dette «virkelig avsluttet et hvilket som helst slags følelsesliv jeg måtte ha hatt, men jeg var glad for å se det forsvinne». Han elsket å shoppe, særlig undertøy, og påstår i boken at «å kjøpe er mye mer amerikansk enn å tenke, og jeg er så amerikansk som det går an». I tråd med dette mente han også han ville bli gal uten amerikansk TV, og holdt seg for sikkerhets skyld med fire fjernsynsapparater på soverommet. Hans råd for den som vurderer å kjøpe et maleri til dollar, er å henge opp pengesedlene på veggen i stedet. Da vil de være det første en gjest får øye på. Warhol døde i New York helt uventet etter komplikasjoner under en rutinemessig galleblæreoperasjon. Han ble 58 år. Kunst. Warhol begynte gjennom 1950-tallet å utstille verkene hans, blant annet i New York City og forskjellige byer i California. Hans første solo-utstilling var i 1958 i Los Angeles, som markerte Warhols første pop-art utstilling. Siden akselererte Warhols anerkjennelse. Han beveget seg fra reklame- og moteverdenen og over i kunstverdenen mot slutten av 1950-tallet. Utover på 1960-tallet begynte han å lage malerier av berømte amerikanske produkter som suppeboksene fra Campbell og Coca-Cola. Han gikk etter hvert over til silketrykk, idet han hadde et ønske og en drøm om ikke bare å avbilde masseproduserte gjenstander, men også å masseprodusere kunsten i seg selv. Han leide inn en hel stab for å produsere kunsten i The Factory. Warhol lagde også portretter og reklamer på bestilling. Warhols bilder har en klar inspirasjon fra reklame og tegneserier. Mange av hans verk dreier seg om hva amerikanske kultur og hva en anser som typisk amerikansk. Han malte penger, dollartegn, matvarer (Coca Cola-bokser, suppebokser og liknende), kvinnesko, kjendiser og avisutklipp. Et kjennemerke på Warhols maling gjennom 60-tallet var repetisjon av motiver på store lerreter. Hans silketrykk av Marilyn Monroe er et annet av hans mest kjente verk. Utover 1960-tallet beveget han seg nærmere den fotografiske verden. I serien "Disaster Paintings" fra 1963 har han malt fotografier fra ulykker i sterke farger. Han utviklet seg fra å være én av USAs mest begavede reklametegnere til å bli 1900-tallets største kunstner sammen med Picasso og Marcel Duchamp. Warhol ble den store pioneren innen popkunsten, som skulle influere svært mange av kunstnerne i Vesten. Dagens store samtidskunstnere som Jeff Koons og Richard Prince inspireres av Warhol. Han var sannsynligvis tidenes fremste representant for popkunst, som ble formidlet via malerier, objekter, filmer samt egen person. 13. september–14. desember 2008 produserte Astrup Fearnley Museet utstillingen "Andy Warhol by Andy Warhol", som består av 44 malerier, én skulptur, én installasjon, elleve filmer samt to Tv-programmer. Film og musikk. Mellom 1963 og 1968 produserte Warhol mer enn 60 filmer, bl.a. "Chelsea Girls" (1966), "Blue Movie" (1968), "Empire State Building", "Andy Warhols Dracula" og "Sleep". I 1972 produserte han filmen "Heat". Han var også involvert i musikk og knyttet til New Yorks vantgarderock-miljø. Blant annet adopterte han på 60-tallet Lou Reeds gruppe Velvet Underground, og fungerte som en slags produsent for deres første album "The Velvet Underground and Nico". Warhol lagde også det kjente banan-designet for coveret på dette albumet. I 1990 ga Velvet Underground- medlemmene Lou Reed og John Cale ut albumet Songs for Drella, som er en hyllest til deres tidligere mentor og venn Andy Warhol. UFC 99. "UFC 99: The Comeback" var et MMA-arrangement i regi av promotøren UFC i Köln, Tyskland 13. juni 2009. Det var det første UFC arrangementet i Tyskland og den første til å bli holdt i fastlands Europa (tidligere arrangementer hadde foregått i Storbritannia og Irland). Ebbe Gerhard Reichelt. Ebbe Gerhard Reichelt (født 20. februar 1935 i Narvik, død 13. oktober 2009 på Høvik) var en norsk teolog. Han var formann i Det norske Studentersamfund i 1960. Ebbe Reichelt ble tilsatt i midlertidig stilling ved Sagene lærerskole som høgskolelektor i kristendomskunnskap i 1975. Han hadde tidligere vært lektor ved Tromsø lærerskole 1965 – 69. UFC 98. "UFC 98: Evans vs. Machida" var et MMA-arrangement i regi av UFC 23. mai 2009 i Las Vegas, Nevada. Bakgrunn. En titelforenings kamp mellom Frank Mir og Brock Lesnar var opprinnelig satt opp til dette arrangementet, men ble flyttet til UFC 100 pga. en treningskade av Mir. Som erstatning skulle Quinton Jackson møte daværende ubeseirede tittelholder i lett tungvekt Rashad Evans, men Jackson måtte opereres og ble igjen erstattet av Lyoto Machida. Tsjimkent. Tsjimkent (kasakhisk: Шымкент) er en by i Sør-Kasakhstan oblast i Kasakhstan. Med et innbyggertall på ca 650,200 det er den tredje største byen i Kasakhstan, etter Almaty et Astana. Musée National d'Art Moderne. Museet huser blant annet Kandinskys "Til en ukjent stemme" (1916) Le musée national d’art moderne (MNAM), det franske nasjonalmuseum for moderne kunst, er en del av Centre Georges-Pompidou i Paris. Denne delen av virksomheten i senteret er fordelt på to etasjer på tilsammen 14 000 kvm og har en bakgrunnssamling på om lag 60 000 verk, hvorav bare en brøkdel kan vises på en gang. Museet åpnet i 1947 i Palais de Tokyo. Starten besto av donasjoner fra kunstnere og private samlere. Samlingen har vokst jevnt siden, både ved gaver og egne innkjøp. Innflytting i Pompidousenteret skjedde i 1977. Starck, Nouvel, Perrault er ansvarlig for arkitektur og design. Kunsten. En etasje er reservert modernistene fra perioden 1905-1960, mens neste tidsrom, samtidskunst spenner over tiden etter 1960. Samlingen dekker alle de kunstneriske bevegelser som forekom i løpet av det 20 århundre. UFC 97. "UFC 97: Redemption" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Montreal, Quebec, Canada 18. april 2009. Kurobe (elv). Kurobe (黒部川, "Kurobegawa") er en elv i prefekturet Toyama i Japan. Elva er 86 km lang og har et nedslagsfelt på 689 km². Elva har sitt utspring fra fjellet Washiba og skjærer ut en dyp dal. Den kommer ned fra fjellene ved Unazuki og danner en vifteformet avleiring som synker ut i Japanhavet ved Kurobe og Nyūzen. Kurobes fyldige vannføring og store høydeforskjell gir gode vilkår for vannkraftproduksjon. Kurobe-demningen er Japans største demning. Borgen (Svalbard). Borgen er et fjell på Spitsbergen, Svalbard. Fjellet ligger på vestsiden innerst i Dicksonfjorden på James I Land og er 701 moh. Borgen har store kolonier av havhest. UFC 96. "UFC 96: Jackson vs. Jardine" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Columbus, Ohio 7. mars 2009. Havnar Sjónleikarfelag. Havnar Sjónleikarfelag er en skuespillerforening i Tórshavn på Færøyene. Foreningen driver teateret Sjónleikarhúsið, som ble tegnet og oppført av H.C.W. Tórgarð i 1926. Tórgarð var dessuten foreningens første formann fra 1918. Sjónleikarhúsið er dessuten brukt til utleielokale. Tschermakfjellet. Tschermakfjellet er et fjell på Spitsbergen, Svalbard. Tschermakfjellet ligger på den sørvestlige delen av Dickson Land, mellom Kongressfjellet, Draschedalen og Sauriedalen. Tschermakfjellet har sitt etter den østerrikske professoren og mineralogen Gustav Tschermak Edler von Seysenegg. Statsgjeld. Satire over statsgjeld, tegning fra Storbritannia, 1786 Statsgjeld, også kalt suveren gjeld, er offentlig gjeld tatt opp av staten. Staten låner ved å opprette gjeldsbrev kalt statsobligasjoner (løpetid over 1 år) og statskasseveksler (løpetid under 1 år) som i hovedsak kjøpes av banker. Den norske stats gjeld var 2. kvartal 2011 på 571 milliarder kroner. Budsjetterte renteutgifter på statsgjelden for 2011 er 22,6 milliarder kroner. Statslån som på grunn av dets bakgrunn ikke burde være lovlig eller forpliktende for etterfølgende regjeringer, betegnes som odiøs gjeld i folkeretten. Innenlandsgjeld. Mange stater tar opp lån for å finansiere sine budsjettunderskudd. Dette kan gjøres enten i innlandet, eller i utlandet. Uavhengig av hvilken finansieringskilde som benyttes, medfører dette økte fremtidige rentebelastninger, noe som igjen kan påvirke fremtidige generasjoner, avhengig av hva staten velger å bruke pengene på (konsum vs. investering). Utenlandsgjeld. Internasjonal handel, spesielt oljehandelen, foregår hovedsakelig i amerikanske dollar. Dersom et land ønsker å kjøpe olje fra f.eks. Irak må de først skaffe til veie amerikanske dollar. Disse kan kjøpes på valutamarkedet eller lånes. Lån fra IMF eller Verdensbanken er i amerikanske dollar. Mange tidligere europeiske kolonier spesielt i Afrika som fikk lån fra disse da de fikk sin selvstendighet har derfor (ofte stor) utenlandsgjeld. Utenlandsgjeld skiller seg betydelig fra innenlandsgjeld fordi betjening av utenlandsgjeld påvirker verdien av landets egen valuta. For å betale renter og avdrag må landet først skaffe til veie den utenlandske valutaen ved å selge sin egen valuta på valutamarkedet. Salg av en valuta minker verdien som igjen skaper inflasjon. Land med enorm utenlandsgjeld er tvunget til tilsvarende enormt salg av egen valuta og resulatet har ofte blitt hyperinflasjon. Kjente eksempler er Weimarrepublikken og Zimbabwe. Den norske stat har per 1. kvartal 2011 ingen utenlandsgjeld. UFC 95. "UFC 95: Sanchez vs. Stevenson" var et MMA-arrangement i regi av UFC på The O2 Arena i London, England. Two Sevens Clash. "Two Sevens Clash" er den jamaicanske roots-reggaetrioen Cultures debutalbum, utgitt i 1977. Albumet ble også deres internasjonale gjennombrudd. Plata ble spilt in hos Joe Gibbs i Kingston på Jamaica i 1976, og var ferdig året etter. St. George's Channel. St. George's Channel (walisisk: "Sianel San Siôr", irsk "Muir Bhreatan") er sundet mellom Irskesjøen i nord og Atlanterhavet i sørvest. Historisk har navnet blitt brukt om farvannet mellom Irland i vest og Wales og West Country i øst. Bristol Channel gikk dermed ut i dermed ut i St. George's Channel. I dag ble navnet i hovedsak brukt om farvannet rundt det smaleste området av sundet, mellom Carnsore Point i County Wexford og St Davids Head i Pembrokeshire. Farvannet lenger nord blir nå regnet med som den sørlige delen av av Irskesjøen, mens farvannet sør for sundet blir regnet som en del av Det keltiske havet. I Irland blir det imidlertid ofte referert til en «tur over kanalen» når en snakker om å reise til og fra Storbritannia. St. George's Channel møter Den engelske kanal ved Land's End i den sørvestlige enden av Cornwall. Kysten av St. George's Channel er kysten av Nord-Cornwall og Nord-Devon i West Country Pembrokeshire og Cardigan Bay i Wales og grevskapene Wexford, Waterford og Cork sør på Irland. Av dyreliv i St. George's Channel kan en finne brugde, delfin, nise, havert, lærskilpadde, hummer og andre dyr. Vannet er rent og klart som innehar en rekke matkilder for disse dyreartene. Opprinnelsen på navnet skal stamme fra sagnet om St. George da han på 1300-tallet reiste til Romersk Britannia fra Det osmanske riket og at han kom gjennom dette sundet. Trenchtown Mix Up. "Trenchtown Mix Up" er roots-reggaegruppen The Gladiators' debutalbum fra 1976. Albumet ble spilt in i Joe Gibbs' studio i Kingston året før. Albumet inneholder to coverlåter av Bob Marleys «Soul Rebel» og «Rude Boy Ska». «Hello Carol» og tittellåten «Mix Up» var tidligere gitt ut på singel av The Gladiators selv. Albumet regnes som en av The Gladiators sterkeste plater. UFC 94. "UFC 94: St-Pierre vs. Penn 2" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada 31. januar 2009. International Herb. "International Herb" er et roots-reggaealbum utgitt i 1979 av reggaetrioen Culture. Musikere. Musikken på alle sangene spilles av The Revolutioneries. Det keltiske havet. Det keltiske havet (irsk "An Mhuir Cheilteach"; walisisk "Y Môr Celtaidd"; kornisk og brytonisk: "An Mor Keltek"; bretonsk: "Ar Mor Keltiek") er et havområde i Atlanterhavet sør for Irland. Det grenser i øst til St. George's Channel, Bristol Channel og Den engelske kanal, i tillegg til kystområder av Wales, Cornwall, Devon og Bretagne. Den keltiske arven til de tilstøtende landområdene har gitt havområdet navn, og dette ble først foreslått av E. W. L. Holt i 1921. Den nordlige delen av havområdet ble tidligere regnet som en del av St. George's Channel og den sørlige delen hadde ikke noe eget navn. Behovet for en egen betegnelse på havområdet oppstod på grunn av at området har felles geologi og hydrologi. I dag ble navnet hovedsakelig benyttet av oljebransjen og fiskeindustrien. Den sørlige og vestlige grensen av havområdet er ikke klart definert. Holt foreslo at grensen skulle gå der hvor dybden var 200 favner (366 meter), mens Ushant – den internasjonale hydrografiske organisasjonen – definerer grensen ut fra loksodromer, som drar havområdet noe lenger sør. UFC 93. UFC 93: Franklin vs. Henderson var et MMA-arrangement i regi av av UFC på The O2 Dublin, i Dublin, Irland. Fredrik Grøn. (født 15. mai 1871 i Christiania, død 14. september 1947 samme sted) var en norsk lege og kostholds-historiker. Biografi. Etter examen artium 1889 og cand.med. 1897 drev han egen praksis, hadde varierte verv i hovedstaden og jobbet ved Rikshospitalet. Studier i utlandet var anatomi ved Lunds universitet 1891, bakteriologi ved Berlin 1899 og UFC 92. "UFC 92: The Ultimate 2008" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, 27. desember 2008. West Country. West Country er en uformell betegnelse på området i det sørvestlige England som korresponderer omtrent med den administrative regionen Sørvest-England. Området utgjøres av de historiske grevskapene Cornwall, Devon, Dorset, Somerset og Bristol, mens også grevskapene Gloucestershire og Wiltshire kan også bli omfattet. Begrepet kan også bli brukt i enda videre betydning. Bortsett fra de naturlige avgrensningene mot Bristolkanalen og Den engelske kanal er begrepet upresist avklart. Harder Than the Rest. "Harder Than the Rest" er et Roots-reggaealbum utgitt i 1978 av reggaetrioen Culture. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Culture. UFC 91. "UFC 91: Couture vs. Lesnar" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas 15. november 2008. UFC 90. "UFC 90: Silva vs. Côté" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Rosemont, Illinois 25. oktober, 2008. Dueholm kloster. Dueholm kloster i Nykøbing Mors Dueholm klosters hovedbygning i 1875 Dueholm kloster ligger i Nykøbing Mors. Den bevarte delen av det gamle klosteranlegget huser i dag Morslands historiske museum. Historie. Området lå i den tidlige middelalder under bispestolen i Børglum. Ca. 1370 skjenket biskop Svend eiendommen for opprettelse av et Johanniterkloster. Klosteret omtales første gang i år 1371. Ved Reformasjonen i 1536 ble det som annet kirkegods lagt under kronen og deretter bestyrt av en kongelig lensmann. Da satte også forfallet inn ettersom klosterets bygninger ikke fikk noen ny bruk. Kirken, som var 60 meter lang otg 30 meter bred, ble revet. En enkelt bygning, bygget omkring 1450, like ved låven, var en vannmølle. Den ble gjort om til hovedbygning med bolig for lensmannen og elven ble ledet gjennom gulvet i kjøkkenet der. Denne fløyen er fremdeles bevart og brukes nå til museum. I 1664 gikk godset over til generalpostmester Poul von Klingenberg, som hadde store verdier til gode hos kronen. Etter dette hadde adelige familier gården i eie. Rundt år 1900 ble jorden utstykket til utvidelse av Nykøbing Mors, selv parken og alleene ble rasert. Det finnes en avskrift av Dueholm klosters brevbok, Dueholms Diplomatarium, med brev fra 1371-1539. Den gir en unik innsikt i klosterets virke. Den er utgitt i bokform på dansk/latin, "Dueholms Diplomatarium", ved O. Nielsen i 1872. Boken er kommet i ny utgave på engelsk i 2009. Humble African. "Humble African" er et roots-reggae-album av Culture, utgitt i 2001. Rich Franklin. Rich Jay Franklin II (født 5. oktober 1974 i Cincinnati, Ohio, USA) er en amerikansk MMA-utøver som for tiden tilhører promotøren UFC. Han er tidligere middelweight tittelholder for den samme promotøren. Maria Szymanowska. Maria Szymanowska, født Marianne Agata Wolowska (født 14. desember 1789 i Warszawa, død 25. juli 1831 i Sankt Petersburg) var en polsk klavervirtuos og komponist. Biografi. Maria Szymanowska fikk undervisning av Joseph Elsner, samt Antoni Lisowski og Tomasz Grem på klaver og komposisjon. Sine første offentlige konserter ga hun 1810 i Warszawa og Paris. I 1810 giftet hun seg med godseieren Szymanowski. De fikk tre barn sammen, men ekteskapet var ulykkelig, mannen hadde blant annet ikke forstand på hennes musikk. Hun krevde skilsmisse i 1820, og konsentrerte seg deretter om å komponere klaverstykker og kammermusikk. Konserter gav hun stort sett bare til venner og besøkere. Hennes mest berømte klaverstykke, "Vingt Exercices et Preludes" og storparten av sangene, stammer fra denne tiden. Etter hennes første konsert i Warszawa i 1822 begynte et konsertliv som hennes tre barn måtte delta på. I årene 1823 til 1827 foretok hun en omfattende turné gjennom Europa: Tyskland, England, Frankrike,Sveits, Italia og Russland. Maria Szymanowska spilte for de kongelige hoff i Berlin og London, og i Weimar for Johann Wolfgang von Goethe. I 1828 ble hun ansatt som tsarinaens hoffpianist, og Szymanowska slo seg ned i St. Petersburg hvor hun også gav klaverundervisning ved hoffet. Dessuten holdt hun en musikalsk salong som ble besøkt av mange polske og russiske kunstnere og aristokrater. Den polske dikteren Adam Mickiewicz giftet seg med datteren Celina Szymanowska. Maria Szymanowska døde bare 41 år av kolera. Virke. Szymanowska var mer kjent for sine opptredener enn for sine komposisjoner. F. Malewski betegnet henne som en "«høyst usedvanlig kvinne»", Johann Wolfgang von Goethe som "«musikken sjarmerende gudinne»" og Adam Mickiewicz som "«tonenes dronning»". Musikkjennere satte pris på hennes briljante, uttrykksterke fortolkninger. Mochnacki skrev i 1827: "«Hun får klaveret til å snakke og synge»". På grunn av musikksalongen og hennes status som utøvende kunstner, opparbeidet Szymanowska et tett nettverk av forbindelser med noen av tidens mest berømte komponister, som Luigi Cherubini, Gioacchino Rossini, Johann Nepomuk Hummel, John Field; Pierre Baillot, Giuditta Pasta; Johann Wolfgang Goethe og Adam Mickiewicz. Hummel og Field dediserte komposisjoner til henne. Goethe skal ha blitt dypt forelsket i henne. Komposisjoner. Hun skrev over hundre komposisjoner. Flesteparten, og de mest interessante var klaverstykker, som etyder, preludier, danser etc. Hun skrev over 20 lieder med klaverakkompagnement og tre kammermusikkstykker. Hennes komposisjoner regnes som førromantiske og kjennetegnes av en briljant og virtuos klaversats, dypsindige uttrykksterke romanser, enkelhet i form og tekst, og en av mangefull polyfoni og motivisk utvikling (Poniatoska 1993). Polske og russiske musikkvitere betrakter henne som en viktig forløper for Frédéric Chopin, særlig når det gjelder den briljante stilen, av masurkaer, poloneser, nokturner etc. The Four Seasons. The Four Seasons er ei pop-/rock-gruppe fra USA, særlig kjent for sine vokalarrangementer, som har likhetstrekk med doo-wop-stilen. Gruppa har eksistert sia slutten på 1950-tallet under skiftende navn og med ulike besetninger. Bare frontfigur og førstesanger Frankie Valli har stått fast. Øvrige medlemmer i den klassiske utgaven av gruppa, som i 1990 blei innvotert i Rockens æresgalleri, var Bob Gaudio (tangentinstrumenter og tenorsang), Tommy DeVito (gitar og barytonsang) og Nick Massi (bassgitar og bass-sang). Ifølge Vokalgruppenes æresgalleri, der The Four Seasons blei innvalgt i 1999, var gruppa det mest populære hvite rockebandet før The Beatles. På verdensbasis sies de å ha solgt over 175 millioner plater. The Four Seasons (navnet og det meste av musikken de har utgitt) eies juridisk av Valli og Gaudio i et likeverdig partnerskap. I 2008 hadde den norske gruppa Madcon stor suksess med Four Seasons-låten «Beggin'». Bakgrunn. Valli gav ut si første plate, «My Mother's Eyes», i 1953 (som Frank Valley). Året etter danna han gruppa "The Variatones" sammen med blant annet Tommy DeVito. De opptrådte under flere ulike navn fram til 1960. Som "The Four Lovers" gav de i 1956 ut singelen «You're the Apple of My Eye», som kom inn på Billboard Hot 100 (topplassering var 62. plass). De hadde ei rekke andre plateutgivelser, men ingen av dem vakte særlig oppsikt. I 1959–60 kom Bob Gaudio og Nick Massi inn i gruppa. Charles Calello spilte bass en kort periode før Massi overtok. Callelo fungerte seinere som arrangør. Det nye mannskapet førte ikke umiddelbart til store endringer i gruppas popularitet. I 1961 tapte de i kampen om å få et spilleoppdrag på bowlinghallen "The Four Seasons" i New Jersey. Guttene syntes de skulle ha noe igjen for forsøket, og tok hallens navn som nytt bandnavn. Suksess med The Four Seasons. The Four Seasons gav ut sin første singel i 1961 («Bermuda»/«Spanish Lace»). Heller ikke denne kom på listene, men den var bra nok til at de – som de første ikke-svarte artistene – fikk fast kontrakt med Vee-Jay Records. I 1962 kom deres første album. Singelen «Sherry» fra dette gikk til topps på hitlistene i USA. Dette blei fulgt opp med flere millionselgere, blant andre «Big Girls Don't Cry», «Walk Like a Man», «Candy Girl» og «Ain't That a Shame». I 1962 gav de ut et julealbum, og deres versjon av «Santa Claus Is Coming to Town» blei også svært populær. Fra 1962 til tidlig i 1964 var det bare The Beach Boys som kunne matche The Four Seasons i platesalg. Overgang til Philips. Plateselskapet Vee-Jay hadde stor suksess, kanskje for stor. De hadde ansvaret for distribusjon av The Beatles' første singler i USA, og da beatlemaniaen slo til for fullt, hadde selskapet ikke økonomi til å bære utgiftene som påløp før inntektene kom. The Four Seasons flytta derfor mot slutten av 1963 over til Philips Records, samtidig som de gikk til søksmål mot Vee-Jay på grunn av manglende utbetalinger. Saken endte med forlik i 1965. Også med det nye selskapet hadde gruppa suksess. Den var av de få som levde godt samtidig med suksessen til The Beatles. Hitlåter i 1964 var «Rag Doll», «Ronnie», «Big Man in Town», «Save It for Me», «Bye, Bye, Baby (Baby Goodbye)» og «Girl Come Running». Som et resultat av rettsforliket kunne Vee-Jay fortsette å gi ut gruppas tidligere materiale. Blant annet kom dobbeltalbumet "The Beatles vs. the Four Seasons: The International Battle of the Century!". Ei gruppe med mange navn. Nick Massi gikk ut av The Four Seasons i september 1965. Charles Calello var inne igjen en kort periode, før Joe Long overtok bassplassen på permanent basis. Gruppa spilte nå inn plater under en rekke navn, blant annet "The Valli Boys" og "The Wonder Who?" – pluss ganske enkelt "Frankie Valli" (som framstod som soloplater, men med de samme musikerne og produsentene). I 1965–67 hadde de (altså under skiftende navn) en rad låter blant Topp 20 på listene: «Let's Hang On!», «Don't Think Twice, It's All Right», «Working My Way Back to You», «Opus 17 (Don't You Worry 'bout Me)», «I've Got You Under My Skin», «Can't Take My Eyes off You», «Beggin'», «Tell It to the Rain», «C'mon Marianne» og «I Make a Fool of Myself». Synkende popularitet. Mot slutten av årtiet hadde musikksmaken blant publikum endra seg, og interessen for platene til The Four Seasons avtok sterkt. De skifta navn til "Frankie Valli & the Four Seasons", uten at det hjalp særlig. I 1971 tok de overgang til plateselskapet Motown. Det virka heller ikke. I 1974 forlot de igjen Motown. Valli kjøpte en mastertape av uutgitt materiale og fikk utgitt «My Eyes Adored You» som soloartist på "Private Stock Records". Ny interesse. The Four Seasons hadde heile tida turnert med relativt stor suksess. I 1975 forlot Joe Long gruppa, og to nye sangere kom inn, Don Ciccone og Gerry Polci. Dette letta presset på Frankie Valli, som var i ferd med å miste hørselen (noe som seinere blei ordna gjennom kirurgi). «My Eyes Adored You» blei en suksess, og gruppa fikk kontrakt med Warner Bros. Samtidig gav Private Stock ut et dobbeltalbum med gruppas singelslagere. Dette solgte i over en million. Disco-en kom nå for fullt, noe som gav både Valli og The Four Seasons en ny vår. «My Eyes Adored You» kom på førsteplass i USA i mars, og «Who Loves You» på tredjeplass i november. I Storbritannia nådde «The Night» en sjuendeplass. Valli gav også ut «Swearin' to God», som var hans første egentlige soloplate, og den nådde sjetteplass på Hot 100. Også albumet "Who Loves You" blei en millionselger for The Four Seasons. Singelen «December, 1963» fra albumet blei gruppas femte listetopp. (En dance-remiks av denne kom igjen inn på Billboard-lista i 1994.) Men nå var det stopp igjen. De neste par åra hadde gruppa bare et par låter inne på Hot 100, og ingen av dem høyt oppe. Valli hadde imidlertid en superslager i 1978, nemlig tittellåten fra filmen "Grease". Denne lå 24 uker på den norske VG-lista, med en andreplass som beste plassering. Etter disco-perioden. I 1984 kom «East Meets West», et samarbeid mellom The Four Seasons og The Beach Boys. Plata blei ingen storselger. The Four Seasons har fortsatt turnevirksomheten og er nokså populære. Besetninga skifter hyppig, med Valli som det eneste faste holdepunktet. Gaudio er framleis medeier og offisielt et medlem av gruppa, men hans rolle er nå stort sett innen skriving og produksjon. I 2007 kom ei omfattende samling av gruppas innspillinger på tre cd-er og en dvd, "Jersey Beat: The Music Of Frankie Valli & The Four Seasons". I 2008 blei sangen «Beggin'» gjenoppliva både som elektro-remiks av Pilooski og som rap av Madcon. Den første blei populær som reklame for Adidas, mens den siste blei en slager i store deler av Europa. I 2005 hadde musikalen "Jersey Boys" premiere i San Diego. Stykket, som baserer seg på historia til The Four Seasons, fikk flere Tony-priser. Året etter blei det satt opp på Broadway. Denne oppsetninga fikk fire Tony-er, blant annet for beste musikal. Utvalgte singler. Dette er ei oversikt over singler som har nådd 30. plass eller høyere på Billboard Hot 100 i USA. Høyeste plassering står bak tittelen. Plater utgitt som solo for Frankie Valli er ikke tatt med. Blackheart Man. "Blackheart Man" er den jamaicanske reggae-artisten Bunny Wailers debutalbum som soloartist, utgitt i 1976. Bunny Wailer startet egen solokarriere i 1974 og albumet Blackheart Man ble utgitt to år senere. Albumet regnes som Wailers sterkeste soloalbum. Budskapet om Rastafar-I er sentralt på plata og synges harmonisk fram av Bunny Wailers lyse stemme, til militante roots reggaerytmer. På sitt debutalbum samlet Bunny Wailer flere av Jamaicas ypperste reggaemusikere for å bakke opp hans spirituelle og revolusjonære tekster. Thora Storm. Thora Josefina Storm (født 26. august 1845 i Trondhjem, død 11. november 1935 i Trondheim) var en norsk skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun tok avsluttende eksamen i 1856 ved "Pikerealskolen". I 1870 fikk hun lærerjobb ved pikeskole i Sarpsborg som hun bestyrte 1872–1879. I 1879 startet hun "Frøken Storms Pikeskole" i hjembyen Trondheim, hvor også hennes søstre Cathinka og Asta var lærere. Etter å ha gitt skolen til Sara Christie i 1894 underviste hun ved Trondheim katedralskole og byens Alliance Française. Med Antonie Løchen startet hun byens Kvindesagsforening i 1885, som hun senere ledet. Hun var blant stifterne av Trondhjems Venstreforening, og hun satt i bystyret for Venstre i perioden 1902–1907. Thora Storm har gitt navn til en videregående skole i Trondheim, ved sammenslåingen av Gerhard Schønings skole og Adolf Øiens skole til Thora Storm videregående skole i 2010. Hennes far var sogneprest Fredrik Elias Storm. Blant søsknene hennes var konservator Vilhelm Storm. Hennes fettere var Johan Storm og Gustav Storm. Selv var hun ugift. Æresmedlem av Trondhjems Kvinderaad og Norske Kvinners Nasjonalråd. Jordal (Bergen). Jordal er en liten jordbruksbygd og dalføre ved Jordalsvatnet sørøst for Eidsvågen i Åsane bydel i Bergen, omgitt av høye bratte fjell på tre kanter, samt Eidsvåg i nordvest og Ervik i nordøst. Gårdene på nordsiden av vannet heter Øvre og Nedre Selvik, mens gårdene i sør og vest heter Jordal. Jordalen omfattes av grunnkretsene Jordalen og Selvik i Bergen kommune, med totalt 298 innbyggere 1. januar 2012, og et samlet areal på 10,21 km², av dette 0,66 km² ferskvann. Dalabygda. Dalabygda er en jordbruksbygd nord og vest for Langavatnet og sør for fjellet Veten i Åsane bydel i Bergen kommune, beliggende like nord for Nyborg og tettbebyggelsen i sentrale Åsane. Gjennom området går den gamle Trondhjemske postvei. Her ligger gårdene Saurås, Angeltveit, Espelid, Mellingen, Vesterlid, Sæterstøl og Teigland. På Saurås ligger Åsane gamle kirke og kirkegård. Dalavegen er hovedveien i området. Dalabygda utgjør en grunnkrets i Bergen kommune, som hadde 347 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 5,82 km², av dette 0,42 km² ferskvann. World Peace. "World Peace" er et album av den jamaicanske roots-reggaegruppen Culture, utgitt i 2003. Albumet ble utgitt bare tre år før vokalisten i gruppa, Joseph Hill døde 57 år gammel. Tittelen World Peace oppsummerer Cultures budskap oppgjennom hele sin aktive musikkarriere fra midten av syttitallet, nemlig fred og frihet i alle nasjoner. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Culture. Hjortland. Hjortland er en liten jordbruksbygd vest for Kråvatnet i Åsane bydel i Bergen kommune, som ligger sør for Flaktveit og vest for Blindheim, på grensen mot Arna bydel i øst. Hjortlandsvegen er hovedveien gjennom området. Her ligger det fire gårdsbruk. Hjortland utgjør en grunnkrets i Bergen kommune som hadde 380 innbyggere 1. januar 2012, og et areal på 5,47 km² hvorav 0,18 km² er ferskvann. Ferskvannet er forholdsvis skittent og forurenset pga. en søppelplass som en elv renner igjennom. Søppelplassen består av farlig avfall som kadmium (Cd), bly (Pb), kobber (Cu), sink (Zn), krom (Cr), nikkel (Ni), i følge Miljøjournalen fra 2006. Dette er gravd ned på et tun ved "Hundegården" ved enden av veien. Trust Me (Culture). "Trust Me" er et album av den jamaicanske roots-reggae-trioen Culture, utgitt i 1997. Selve tittellåten ble en stor hit, hvor Culture presiserer hvor lett folk stoler på politikere, advokater, leger, prester og lærere, mens de ikke stoler på hverandre eller på seg selv. Albumet inneholder også kjente reggaelåter som «Riverside» og «Black Starliner», og er i kjent spirituell Culture-stil. Sporliste. Alle sangene er skrevet og komponert av Culture, bortsett fra spor nummer sju, «Chant Down Babylon» som er komponert av Bob Marley. František Kupka. František Kupka (født 23. september 1871, død 24. juni 1957) var en tsjekkisk maler og grafiker. Han var klassisk utdannet fra hjemlandet, men fattet interesse for mere moderne retninger i løpet av et opphold i Paris, der han bosatte seg i forstaden/bydelen Puteaux. Han regnes blant stifterne innen både den abstrakte og kubistiske retningen. The Abyssinians. The Abyssinians er en harmonisk rootsreggaetrioe fra Jamaica. Bandet ble dannet i 1968 av Donald Manning, Bernard Collins og Linford Manning. Deres største hit gjennom tidene, «Satta Massagana», ble utgitt i 1969. Låten er en spirituell rastafarisang med innspill av amharisk, språket i Etiopia. Selve titelen «Satta Massagana» betyr «Be og vær takknemlig» på amharisk. Sangen har blitt spilt av flere andre reggaeartister som bla Third World og Johnny Clarke, og er en av Jamaicas mest populære låter gjennom tidene. Navnet «the Abyssinians» kommer av det gamle navnet på keiserriket Etiopia, som var Abyssinia. The Abyssinians musikk bærer stort preg av medlemmenes rastafaristandpunkt. «Satta Massagana» fra 1969 er en av rastafarianerenes mest spilte låter og er introduksjonslåten på filmen Rockers. På Syttitallet fortsatte the Abyssinians å produsere gode roots reggae låter, Blant andre «Declaration of Rights», «Yi Mas Gan», «Let My Days Be Long», «Forward On To Zion» og «ARISE». I 1980 ble the Abyssinians oppløst. En av grunnleggeren, Donald Manning, fortsatte å turnere under navnet the Abyssinians, men uten de andre opprinnelige medlemmene. Gruppa ble gjenforent i 1998 og ga da ut albumet "REUNION". The Abyssinians er fortsatt aktive som et roots reggaeband, sist gang the Abyssinians var på turne var i USA i 2007. Brattland. Brattland er et spredtbebygd område ved Grimevatnet i Fana bydel i Bergen kommune, på grensen mot Arna bydel i øst, og omgitt av Sædalen og Midtun i vest. Hardangerveien er hovedveien gjennom området. Brattland utgjør en grunnkrets i Bergen kommune, som hadde 1 864 innbyggere 1. januar 2012, og et areal på 9,56 km², hvorav 0,79 km² er ferskvann. Grunnkretsen strekker seg fra grensen mot Arna i øst til og med Helldal i vest. I området ligger gårdene Øvre og Nedre Brattland, Søylen, Erdal, Grimen og Helldal, som er oppdelt i mindre bruk. Ved Helldal er det tettbebyggelse oppover mot Sædalen. Dag Jørund Lønning. Dag Jørund Lønning (født 1967) er sosialantropolog/prosessfilosof med spesiell interesse for menneskelig nyskaping. Lønning har utviklet "kulturøkonomi" som fagfelt og utviklingsstrategi i Norge, og er opphav til begrepene "kulturelle landskap" og "innlevingsøkonomi". Lønning har skrevet en rekke artikler og bøker om utviklingen i Midtøsten, kulturøkonomi, kulturarv, nyskaping og bygdeutvikling. Lønning er rektor ved Høgskulen for landbruk og bygdenæringar. Han har tidligere vært forsker ved Chr. Michelsens Institutt, faglig leder ved Telemarksforsking-Bø og direktør ved Norsk senter for bygdeforskning. Antarctic Muon And Neutrino Detector Array. Antarctic Muon And Neutrino Detector Array (AMANDA) er et nøytrino-teleskop som ligger under forskningsstasjon Amundsen-Scott på Sørpolen. Etter ni års drift ble AMANDA i 2005 offisielt en del av det påfølgende prosjektet, IceCube. AMANDA består av optiske moduler, hver inneholdende et fotomultiplikatorrør, senket ned i isen i Antarktika på rundt 1500 til 1900 meters dybde. I det siste utviklingstrinnet, kalt AMANDA-II, består AMANDA av et sett på 677 optiske moduler montert i 19 separate lenker som er spredt ut i en grov sirkel med en diameter på 200 meter. Hver lenke har flere titalls moduler og ble plassert ved å «bore» et hull i isen ved hjelp av en varmtvannsslange, senke ned kabelen med de optiske modulene på, og deretter la isen fryse til rundt den igjen. AMANDA detekterer nøytrinoer med svært høy energi (50+ GeV) som passerer gjennom jorden fra den nordlige halvkule og treffer dektektorene på vei opp gjennom isen i Antarktis. Nøytrinoet kolliderer med kjernen til oksygen- eller hydrogen-atomer i isen, og produserer et muon og en hadronisk skur. De optiske modulene detekterer tsjerenkovstrålingen fra disse resulterende partiklene, og gjennom analyse av timingen av fotontreffene kan man omtrentlig bestemme retningen til det opprinnelige nøytrinoet med en oppløsning på rundt 2 grader. AMANDAs målsetning var et forsøk på nøytrino-astronomi, dvs. å identifisere og karakterisere nøytrinokilder utenom solsystemet. Sammenlignet med underjordiske detektorer som Super-Kamiokande i Japan var AMANDA i stand til å se nøytrinoer med høyere energi, ettersom det ikke var begrenset i volum til en menneskebygd tank. Det hadde imidlertid mye lavere nøyaktighet, på grunn av de midre kontrollerte omgivelsene og større avstand mellom fotomultiplikatorene. Super-Kamiokande kan se i mye større detalj på nøytrinoer fra Sola og de som genereres i jordens atmosfære, men ved høyere energier vil spekteret inkludere nøytrinoer som domineres av de fra kilder utenfor solsystemet. Et slikt nytt bilde av kosmos kan gi viktige spor i letingen etter mørk materie og andre astrofysiske fenomener. Etter to korte års drift som en integrert del av IceCube, ble AMANDA endelig nedlagt i juli og august 2009. Borgå å. Borgå å (finsk: Porvoonjoki) er en elv i de finske landskapene Nyland og Päijänne-Tavastland. Elven har sine kilder sydvest for Lahtis og renner gjennom kommunene Hollola, Lahtis, Orimattila, Pukkila og Askola. Den renner ut i Finskebukten ved Borgå. Det største vannkraftverket i vassdraget ligger ved "Strömsbergsforsen" i Borgå kommune. Avløpsvann fra Lahtis føres inn i elven. Skjønt dette er renset, er vannkvaliteten i elven heller dårlig. "Borgå ådal" hører til de eldste kulturlandskapene i Finland. Langs elvebredden ligger tettbebyggelser og herregårder med hus fra det 18. og det 19. århundre. Sammen med gamlebyen i Borgå utgjør Borgå ådal et av de 27 offisielle nasjonallandskapene i Finland. Mote.no. Mote.no er et norsk moteforum på Internett som ble startet opp i 2001. Forumet har over registrerte medlemmer og over 1 million innlegg. Ifølge statistikk fra TNS Gallup er Mote.no en av landets største uavhengige nettsteder, med ca besøk i måneden. Mississippi-bassenget. Mississippi-bassenget er USAs største, og verdens nest største nedslagsfelt for ett vassdrag – bare overgått av Amasonas-bassenget. Mississippi-bassenget utgjøres av elvene Mississippi, Missouri og sideelver, og drenerer et totalt areal på 3,23 millioner km², en tredel av USAs areal. Mer enn 99 % av arealet er i USA, med bare helt små nedbørsfelt i Canada i nord. Mississippi ligger i geologisk stabile kontinentalområder, og omsluttes av vannskiller («continental divides») mot de kaledonsk foldede Appalachene i øst og det gamle fjellområdet Rocky Mountains i vest. Vassdraget renner sørover ut i Mexicogulfen. Landskapet er svært flatt, og består av løsmasser som er vasket ut av Rocky Mountains og avsatt langs elvene helt ned til Louisiana, hvor hovedvassdraget er sakte og meanderpreget. Mississippi-bassenget har enorm økonomisk betydning. USAs landbruk har sin hovedbasis i bassenget, og skipsfarten på havnene i Lousiana og opp elvene hele veien til St. Paul i Minnesota har meget stor økonomisk verdi. Reguleringen av elvene er betydelig for irrigasjons- og flomkontrollformål, men har lite potensial for vannkraft på grunn av den beskjedne fallhøyden. Vannføringen langs Mississippi (3 770 km) tar hele 90 dager fra øverst i Minnesota til Mexicogulfen. St Johanneslosjen Absalon til de tre brennesler. St Johanneslosjen Absalon til de tre brennesler (tysk: "Absalom zu den 3 Nesseln") er en tysk frimurerlosje som ble grunnlagt i Hamburg i 1737. Den 19. juni 1949 ble losjen tilsluttet den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. Blant kjente medlemmer av losjen var Johann Christoph Bode, som ble innviet som lærling i 1761. Fra 1786 og frem til sin død i 1793 var Bode leder av Illuminatus-ordenen i de siste årene av dens eksistens. Legalize It. "Legalize It" er reggaeartisten Peter Tosh' debutalbum fra 1976. Albumet har et revolusjonært og spirituelt budskap og regnes som en reggaeklassiker av Tosh beste kvalitet. «Legalize It» ble også et slags slagord og en kampsang for aktivister som kjemper for legalisering av planten cannabis, noe som var en av Peter Tosh store hjertesaker. Sporliste. Albumet er produsert av Peter Tosh Chaim Soutine. Chaïm Soutine (født 13. januar 1893 nær Minsk –død 9. august 1943 i Paris) var en jødisk maler fra Belarus, den gang en del av det russiske keiserriket. Han har blitt forklart både som en forløper for den abstrakte ekspresjonismen – og som talsmann for den europeiske kunsten som ble laget av Rembrandt, Chardin og Courbet Han studerte kunst i Vilnius på kunstakademiet. Sammen med to malervenner flyttet han til Paris i 1913. Han ble etterhvert kjent med bl.a Amedeo Modigliani (1884–1920). Modigliani malte flere portretter av ham – det mest kjente (1917) var på døren til kunsthandleren deres "Léopold Zborowski". Zborowski holdt også en beskyttende hånd over Soutine under den første verdenskrigen, da han fikk bo i Nice mens kampene pågikk like utenfor Paris. I 1923 fikk han besøk av den amerikanske kunstsamleren Albert C. Barnes (1872–1951), som kjøpte 60 av verkene hans. Om lag på denne tiden ble naboene plaget av stank fra atelieret. Soutine hadde tatt inn en kalveskrott, og laget malerier som skildret forskjellige stadier av forråtnelse. Inspirasjonen kan ha vært Rembrandts stilleben over samme tema. Lukten ble så ille at gendarmeriet ble innkalt. De fikk en spontanforelesning om viktigheten av kunst framfor hygiene. Ett av bildene fra 1924 ble solgt på auksjon i februar 2006, med forhåndsvurdering på 4,8 mill engelske pund, og tilslag på 7,8. (Tilsvarer USD 13,8 mill.) Hovedproduksjonen hans var mellom 1920 og 1929. Han stilte sjelden ut, men høstet gode kritikker når han gjorde det. Den tyske invasjonen medførte store problemer for personer med jødisk bakgrunn. Jødiske kunstnere var allerede erklært som entartet i Tyskland for flere år siden. Soutine flyttet fra sted til sted, ofte som uteligger. Hans etterhvert sterkt blødende magesår gjorde at han måtte søke behandling, uten at det reddet livet hans, Han er gravlagt på Cimetière du Montparnasse. St. Lawrence-bassenget. St. Lawrence-bassenget er et vassdragsbasseng i Canada og USA som ble skapt under Istiden, for om lag 13 000 år siden. Bassenget er på om lag 1,03 millioner km², og utgjøres av St. Lawrence River som renner østover og danner grense mellom Canada og USA. Vassdraget har få og små sideelver, og de renner nesten utelukkende inn fra nord. Bassenget oppsto da store mengder smeltevann, som hadde samlet seg opp i Lake Agassiz, brøt igjennom de raskt smeltende ismassene mot øst og gravde seg ut til Atlanterhavet. Gjennombruddet av ismassene var dramatisk, det reduserte temperaturen og saltholdigheten i Nord-Atlanteren og bøyde Golfstrømmen sørover. Hele verdens klima ble kaldere og tørrere, og denne effekten vedvarte fra om lag 10 900 f.Kr. til om lag 9 600 f.Kr. Lake Agassiz ble delvis avrent og lever idag videre som De store sjøer, mens Niagara-fallene vitner om dramatikken i vannmassenes gjennomskjæring og dannelsen av bassengdalen. Perioden for dannelsen av St Lawrence-vassdraget har fått navnet Yngre Dryas. St. Lawrence-bassenget er ikke særlig bredt, og domineres av De store sjøer. Området utgjør det økonomiske hovedområdet i Canada, og gir fruktbart landbruk både for Canada og det nordøstlige USA. Store landbruksmarkeder for kjøtt og korn ligger i Chicago og Milwaukee, mens Canadas to største byer – Montreal og Toronto – ligger langs vassdraget. St. Lawrence er farbar for større skip helt til Duluth i vest, takket være utgraving av sluser. Bassenget er flatt og har relativt lave høydeforskjeller, med unntak av Niagara-fallene har det derfor bare beskjedne potensialer for vannkraft som ikke oppveier verdien av å videreføre skipsfarten på vannveiene. Equal Rights. "Equal Rights" er rastafarianeren og reggaeartisten Peter Tosh' andre soloalbum. Albumet ble utgitt i 1977 og bærer stort sett budskapet om like rettigheter for alle og kritiske revolusjonære sanger, bla. om apartheid styret i Sør-Afrika. Linjeblokk. Linjeblokk er et sikkerhetssystem for fremføring av tog som gjør det mulig at flere tog kan kjøre i samme retning langs en strekning samtidig som de holder en sikkerhetsavstand til hverandre. På ensporete strekninger mellom to kryssningsstasjoner sørger systemet dessuten for at det ikke oppstår mottrafikk. En jernbanestrekning med linjeblokk er oppdelt i enkelte blokkstrekninger med eget hovedsignal. Systemet sørger for at et hovedsignal bare kan vise kjøresignal til en blokkstrekning for ett tog om gangen. Det kan bare vise kjøresignal hvis blokkstrekningen er fri for materiell eller ikke sperret på annen måte. Dette betyr at et etterfølgende tog ikke får kjøre inn i en blokkstrekning før det foregående toget har forlatt blokkstrekningen. Askerbanen er et eksempel på en strekning som er oppdelt i flere blokkstrekninger. The Jayne Mansfield Story. "The Jayne Mansfield Story" er en amerikansk biografisk dramafilm produsert for TV av CBS i 1980. Hovedrollene spilles av Loni Anderson og Arnold Schwarzenegger, mens regien er ved Dick Lowry. Filmen er en skildring av livet til Jayne Mansfield og er basert på Martha Saxtons biografi "Jayne Mansfield and the American Fifties". Filmen ble nominert til tre Emmy-priser for make-up, fisyre og kostyme. The Saturday Night Kid. "The Saturday Night Kid" er en amerikansk romantisk komedie fra 1929 regissert av A. Edward Sutherland og produsert av Paramount Pictures. I hovedrollene spiller Clara Bow, Jean Arthur og James Hall. Filmen handler om to søstre som kjemper om den samme mannen. Manus er skrevet av Lloyd Corrigan, Ethel Doherty og Edward E. Paramore jr., basert på teaterstykket "Love 'Em and Leave 'Em" skrevet av George Abbott og John V. A. Weaver. Handling. Søstrene Mayme og Janie jobber som selgere på et varehus. Mayme er forelsket i kollegaen Bill, men Janie prøver å stjele han fra henne. James Hall (skuespiller). James Hall (født James E. Brown 22. oktober 1900, død 7. juni 1940) var en amerikansk skuespiller. Biografi. James E. Brown ble født 22. oktober 1900 i Dallas i Texas. Han begynte karrieren i stumfilmer og hadde sin debut i talefilm i "The Canary Murder Case" fra 1929, der han spilte mot William Powell and Louise Brooks. Året etter var han med i Howard Hughes' "Luftens dæmoner", der han spilte mot Ben Lyon og Jean Harlow. Hans siste film var "Manhattan Tower" fra 1932. Hall døde 7. juni 1940 i Jersey City i New Jersey av skrumplever. Fristelser. "Fristelser" (engelsk: "Red Dust") er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1932 regissert av Victor Fleming og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Clark Gable, Jean Harlow, Gene Raymond og Mary Astor. Filmen handler om en plantasjeleder som forelsker seg i konen til en av arbeiderne sine. En prostituert kvinne som er forelsket i ham blir sjalu på forholdet deres. Manus er skrevet av John Lee Mahin, basert på teaterstykket "Red Dust" skrevet av Wilson Collison. Filmen ble en stor suksess og spilte inn det tredobbelte av produksjonskostnadene. Handling. Dennis Carson har vokst opp på en gummiplantasje i Indokina der han fortsatt arbeider som leder. En dag ankommer Gary Willis som skal begynne å arbeide for han. Gary har tatt med seg sin vakre kone Barbara, som Dennis straks blir forelsket i. Prostituerte Vantine er forelsket i Dennis, men han er ikke interessert i noe forhold med henne. For å få være alene med Barbara sender Dennis hennes ektemann på et oppdrag i en sump som kommer til å ta flere uker. Til Vantines store fortvilelse innleder Dennis og Barbara et forhold mens Gary er borte. Da Dennis kommer innom Gary for å se hvordan arbeidet går, har han også tenkt å fortelle han hva som har skjedd. Han ombestemmer seg da han innser at Gary virkelig elsker sin kone og kan tilby henne et langt bedre liv enn det han selv kan. Da Dennis vender hjem igjen blir han oppsøkt av Vantine og forteller henne hva som har skjedd. De begynner å kysse, men blir tatt på fersken av Barbara. Dennis later da som han bare hadde utnyttet henne og aldri mente noe seriøst, noe som fører til at hun blir rasende og skyter han. Like etterpå kommer Gary stormende inn. Han hadde hørt sladder om forholdet og ble bekymret. Vantine lyver og sier at Barbara skjøt Dennis da han prøvde å forføre henne, og at ingenting har skjedd mellom dem. Gary tror på henne og sammen med sin kone bestemmer han seg for å reise tilbake til der de kom fra og forlate plantasjen for godt. Dennis på sin side ender opp sammen med Vantine. Bakgrunn og produksjon. John Gilbert og Greta Garbo var opprinnelig tiltenkt hovedrollene, men Paul Bern overbeviste produsenten Irving Thalberg om å heller gi den kvinnelige hovedrollen til hans kone, Jean Harlow. Bern ønsket at hun skulle hjelpe til med å redde Gilberts dalende popularitet. Da produsenten Hunt Stromberg så Clark Gable i en film ble det imidlertid bestemt at han skulle erstatte Gilbert. Thalberg bestemte seg da for å erstatte regissøren Jacques Feyder med Victor Fleming. Den 5. september 1932 begikk Bern selvmord, to måneder etter at han giftet seg med Harlow. Innspillingen av filmen var allerede i gang, men det var usikkert om Harlow kom til å være i stand til å fullføre. Det ble imidlertid ingen forsikelser ettersom Fleming spilte inn scener som hun ikke trengte å delta i. Metro-Goldwyn-Mayer-sjefen Louis B. Mayer tilbudte i mellomtiden Tallulah Bankhead å overta Harlows rolle. Hun takket nei og kalte det «en av de mest snuskete handlingene noensinne». Den 12. september var Harlow tilbake på settet og fullførte filmen. Mottakelse. Filmen ble en stor suksess og spilte inn det tredobbelte av produksjonskostnadene. "Variety" var positive, men mente likevel manuset hadde sine svakheter. Astors prestasjoner ble karakterisert som «ok», men likevel veldig klisjefylte. Gable og Harlow fikk derimot ros for sine rolletolkninger. "Time" trakk spesielt frem Harlows prestasjoner og mente hun hadde de beste replikkene. Hennes tolkning av rollen som Vantine ble sammenlignet med skuespillerinnen Jeanne Eagels. I 2006 ble filmen utvalgt til bevaring i det amerikanske National Film Registry. Nyinnspilling. "Mogambo", en nyinnspillingen av filmen, ble sluppet i 1953 med Clark Gable, Ava Gardner og Grace Kelly i hovedrollene. St Johanneslosjen Anna Amialia til de tre roser. St Johanneslosjen Anna Amialia til de tre roser (tysk: "Anna Amialia zu den drei Rosen") er en tysk frimurerlosje som ble grunnlagt i Weimar i 1764. Den 19. juni 1949 ble losjen tilsluttet den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. Blant kjente medlemmer av losjen var dikteren og forfatteren Johann Wolfgang von Goethe, som ble innviet som lærling den 23. juni 1780, med Johann Christoph Bode tilstede, og etter anbefaling av statsminister Freiherr von Fritsch den 13. februar samme år. Den 23. juni 1781 ble Goethe innviet i II º Svenn. Både Goethe og Bode var medlemmer av Illuminatus-ordenen. Shohachi Ishii. Shohachi Ishii (født 20. september 1926, død 4. januar 1980) var en japansk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Ishii ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 57,0 kg, i fristil. Han ble dermed den første japanske gullvinneren etter andre verdenskrig. Stay Hungry (film). "Stay Hungry" er en amerikansk dramakomedie fra 1976 regissert av Bob Rafelson. Hovedrollen spilles av Jeff Bridges mens sentrale biroller spilles av Sally Field og Arnold Schwarzenegger. Filmen er basert på Charles Gaines roman "Stay Hungry" fra 1972. Både filmen og boka og er lagt til et helestudio og kroppsbygger-miljø. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og den har fått 83% på Rotten Tomatoes. Dette reges av mange som Arnold Schwarzenegger filmdebut. Han hadde allerede medvirket i to andre filmer, "Hercules in New York" (1970) og "The Long Goodbye" (1973), men i førstnevnte film tilhørte stemmen en annen og i den andre hadde han ingen replikker overhodet. Schwarzenegger ble i 1977 belønnet med en Golden Globe i kategorien «beste mannlige filmdebut» for sin rolleprestasjon i denne filmen. Manusforfatterne ble nominert til en Writers Guild of America. Handling. Blake (Bridges) er en rik ung mann fra Alabama mister sine foreldre og finner ikke ut hva han skal gjøre med livet sitt. Etterhvert prøver han å kjøpe opp et treningsstudio og oppdager etterhvert at han trives bedre blant de folka som vanker der enn med sosieteten. Adil Atan. Adil Atan (født 1. januar 1929, død 18. april 1989) var en tyrkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Atan vant en olympisk bronsemedalje i bryting fristil under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 87,0 kg, bak Viking Palm fra Sverige og amerikanske Henry Wittenberg. Brendan Fraser. Brendan Fraser (født 3. desember 1968 i Indianapolis i Indiana) er en canadisk-amerikansk skuespiller. Han har spilt i blant annet "The Mummy"-filmene, "Looney Tunes: Back in Action", "Reisen til Jordens indre", "Crash", "blekkhjerte" og "George of the Jungle". Mogambo. "Mogambo" er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1953 regissert av John Ford og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Clark Gable, Ava Gardner og Grace Kelly. Filmen handler om en mann som bor i Kenya og livnærer seg med å fange inn ville dyr som han selger til sirkus og dyrehager. Han forelsker seg i konen til en antropolog som har leid tjenestene hans, noe som fører til sjalusi fra en av hans tidligere erobringer. Manus er skrevet av John Lee Mahin, basert på teaterstykket "Red Dust" skrevet av Wilson Collison. Filmen er en nyinnspilling av "Fristelser" fra 1932, der Gable også spilte den mannlige hovedrollen. Filmen ble godt mottatt av kritikerne og førte til økt popularitet for både Gardner og Kelly, som begge ble Oscar-nominert. Ingen av dem vant, men Kelly vant i stedet en Golden Globe. Handling. Victor Marswell bor i Kenya og livnærer seg med å fange inn ville dyr som han selger til sirkus og dyrehager. En dag får han uventet besøk av Honey Bear Kelly som skulle møte en indisk maharaja der. Det viser seg at han allerede hadde reist uten å gi beskjed til henne, så hun må bli værende i én uke før hun kan reise hjem igjen med båten. I løpet av denne tiden innleder hun en flørt med Victor. Til Honey Bears store skuffelse er imidlertid ikke han interessert i noe seriøst med henne og hun reiser med båten som planlagt. Med samme båten ankommer også antropologen Donald Nordley og hans kone Linda. Donald har planer om å studere gorillaer og har betalt Victor for å føre ham til dem. Samme kveld som hun har reist kommer Honey Bear tilbake på grunn av problemer med båten hun reiste med. Hun blir svært sjalu da hun innser at det er i ferd med å oppstå følelser mellom Victor og Linda. Victor planlegger å slå to fluer i en smekk og ønsker å fange inn en liten gorilla som han kan selge videre når han skal føre ekteparet Nordley til flokken. Han starter reisen sammen med medhjelperne sine og ekteparet Nordley. Honey Bear blir også med dem, ettersom hun kan reise hjem med båt fra en av stoppene deres på veien. Forholdet mellom Victor og Linda blir stadig mer seriøst, og alle skjønner hva som foregår utenom Donald. De blir derfor enige om at Victor skal fortelle det til han. Victor innser imidlertid at Donald kan tilby henne et langt bedre liv enn det han selv kan og ombestemmer seg. Like etterpå blir Donald nesten angrepet av en rasende gorilla, men Victor skyter den og redder livet hans. Victor reiser tilbake til leiren og drikker seg full. Han blir oppsøkt av Honey Bear som skjønner hva som har skjedd. Mens de sitter tett omslynget og drikker sammen blir de tatt på fersken av Linda. Victor later da som han bare hadde utnyttet henne og aldri mente noe seriøst, noe som fører til at hun blir rasende og skyter han. Like etterpå kommer Donald stormende inn. Han hadde hørt sladder om forholdet og ble bekymret. Honey Bear lyver og sier at Linda skjøt Victor da han prøvde å forføre henne, og at ingenting har skjedd mellom dem. Donald tror henne. Neste dag skal Honey Bear reise hjem og Victor bestemmer seg for å fri til henne. Hun takker imidlertid nei og setter seg på båten. Like etterpå ombestemmer hun seg og kaster seg ut i vannet og løper tilbake til han. Bakgrunn og produksjon. Stewart Granger skal ha foreslått en nyinnspilling av "Fristelser" i håp om å gjenskape suksessen han hadde med "Kong Salomos miner" fra 1950. Dore Schary, Metro-Goldwyn-Mayers sjefsprodusent, likte ideen, men bestemte seg for å ha Clark Gable i samme rolle som han spilte i originalfilmen. MGM ønsket at Lauren Bacall skulle spille i filmen. Deborah Kerr var opprinnelig tiltenkt rollen som Linda Nordley. Gene Tierney ble tilbudt denne rollen, men takket nei ettersom hun ikke ville ta barnet sitt med på innspillingen i Afrika. Rollen gikk til slutt til Grace Kelly. Regissør John Ford ønsket egentlig Maureen O'Hara i rollen som Honey Bear Kelly. Ifølge Lana Turner fikk hun valget mellom å spille i "Mogambo" og "Flammende lidenskap". Hun valgte sistnevnte og rollen gikk til Ava Gardner. Turner angret senere på valget sitt. Fords bror, Francis Ford, fikk opprinnelig rollen som Skipper, men døde før produksjonen begynte. Rollen gikk til slutt til Laurence Naismith. Filmen ble i hovedsak spilt inn i Tanzania, Uganda, Fransk Vest-Afrika, Fransk Ekvatorial-Afrika, Zaire og Nairobi i Kenya. MGMs teknikere bygget en stor og veltilpasset leir på Kagera, med en egen flystripe. Filmselskapet leide også inn flere hundre stammekrigere fra ulike deler av Afrika som statister. Mau Mau-opprøret i Kenya skapte bekymring for sikkerheten. Produksjonen av filmen begynte en måned etter at britene erklærte unntakstilstand i området, og både regissør og hovedrolleinnehavere måtte bære våpen. John Hancock, assisterende regissør hos MGMs britiske studio, ble drept, sammen med to lokale arbeidere da bilen hans gikk rundt under filmingen i Kenya. Til tross for at "Mogambo" ikke var like dristig som "Fristelser", fikk den problemer med sensuren grunnen en scene der rollefiguren Victor Marswell oppdager at rollefiguren Honey Bear Kelly bruker en utendørsdusj. Sensurmyndighetene mente at scenen måtte klippes ned. Mottakelse. Filmen ble godt mottatt av kritikerne og førte til økt popularitet for både Gardner og Kelly. "Daily Variety" proklamerte at «det "Fristelser" gjorde for avdøde Jean Harlow i 1932 burde denne moderne versjonen gjøre for frøken Gardner i 1953». "Variety" var positive og mente nyinnspillingen ga historien en ny og frisk innpakning. St. Johns (elv). St. Johns River er ei 500 km lang elv som renner parallelt med østkysten av Florida i USA. Den renner nordover gjennom lavtliggende sumpområder, og munner ut ved Jacksonville som delstatens lengste elv. Elva er svært grunn og saktegående, og noen steder opptil 3-4 km bred. Johannes Kotkas. Johannes Kotkas russisk: Йоханнес Йоханнесович Коткас (født 3. februar 1915 i Tartu, død 8. mai 1998) var en estisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors for Sovjetunionen Kotkas ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den tyngste vektklassen, tungvekt over 87,0 kg, i gresk-romersk stil foran Josef Ruzicka fra Tsjekkoslovakia og finske Tauno Kovanen. Tauno Kovanen. Tauno Into Kovanen (20. juni 1917 i Kuru, død 9. februar 1986 i Lahtis) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Kovanen vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 87,0 kg, i gresk-romersk stil bak Johannes Kotkas fra Sovjetunionen og Josef Ruzicka fra Tsjekkoslovakia. Justnes. Justnes er gårdsnummer 37 i Kristiansand kommune. Justnes var før kommunesammenslutningen den østligste gården i Oddernes kommune. Det har vært seks gårdsbruk i selve Justnesbygda og et gårdsbruk på Eidet. Det foregår nå en stor utbygging av boligfelter på Justneshalvøya. De bynære delene Bleget og Fagerholt har blitt utbygd gradvis fra slutten av 1930-årene. Det er funnet flere gjenstander som kan tyde på bosetting allerede i steinalderen. Under annen verdenskrig bygde Luftwaffe et tungt Flak-batteri på Justnes. Den nye Havlimyra Skole tas i bruk fra høsten 2010. Josef Ruzicka. Josef Růžička (født 17. mars 1925 i Praha, død 11. april 1986) var en tsjekkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Ruzicka vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 87,0 kg, i gresk-romersk stil bak Johannes Kotkas fra Sovjetunionen. Twins. "Twins" er en amerikansk filmkomedie fra 1988 med Arnold Schwarzenegger og Danny DeVito i hovedrollene. Filmen er regissert og produsert av Ivan Reitman. Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne. Den har fått 33% på Rotten Tomatoes og 53% på Metacritic. Den ble en stor publikumssuksess på amerikanske kinoer, men hadde også en viss suksess utenfor USA. 52% av filmens totale kinoinntekter kom fra USA og den ble den femte mest innbringende filmen i USA i 1988. Den innbrakte $216 millioner på verdensbasis. Den ble i 1989 tildelt en BMI Film Music Award, en Kids' Choice Award og en People's Choice Award. Det kan også nevnes at den ble nominert til en Golden Globe for beste sang. Handling. Julius og Vincent er to tvillinger som takket være et heller mislykket eksperiment ble så forskjellige som to tvillinger kan bli. De ble atskilt ved fødselen, men har nå truffet hverandre igjen. Sammen legger de ut på en vill reise til Texas for å finne ut hvem moren deres egentlig er. I Norge. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast tre. Sjalva Tsjikladze. Sjalva Konstantinovisj Tsjikladze russisk:Шалва Константинович Чихладзе (født 12. juli 1912, død 14. januar 1997) var en sovjetisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Tsjikladze vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på andre plass i den nest den tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 87,0 kg, i gresk-romersk stil bak Josef Ruzicka fra Tsjekkoslovakia og finske Tauno Kovanen. Kalervo Rauhala. Kalervo Juhani Rauhala (født 19. oktober 1930 i Ylistaro) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Rauhala vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på andre plass i den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 79,0 kg, i gresk-romersk stil bak Axel Grönberg fra Sverige. VM i landeveissykling 2010. VM i landeveissykling 2010 ble arrangert i Melbourne og Geelong, Australia i perioden 29. september til 3. oktober. Dette var den 77. utgaven av VM i landeveissykling og første gang det blir arrangert i Australia. Nikolaj Belov. Nikolaj Grigorijevitsj Belov russisk: Николай Григорьевич Белов (født 23. november 1919, død 1987) var en sovjetisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Belov vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 79,0 kg, i gresk-romersk stil bak Axel Grönberg fra Sverige og finske Kalervo Rauhala. Símun Mikkjal Zachariasen. Simon Michael Zachariasen (født 1853 på Fugloy, død 1931), kalt Símun Mikkjal Zachariasen, var en færøysk lærer og samfunnsdebattant. Han var en ildsjel i utviklingen av det færøyske skriftspråket, og diktet fedrelandssanger og salmer. Han gjorde seg godt kjent med V.U. Hammershaimbs grammatikk, og skrev flere artikler i "Føringatíðindi" fra 1890 og deltok ellers i språk- og høgskoledebatten i avisene. Han var gift med Malena Frederikka Simonsen fra Hattarvík, som han hadde sønnene Símun Petur Zachariasen og Louis Zachariasen med. S.M. Zachariasen var først til sjøs, men etter en skade i det ene benet, avla han eksamen ved Føroya Læraraskúli i 1878. Zachariasen var lærer på Fugloy og Svínoy 1878–1903 og lærer på Fugloy (Kirkja) 1903–1926. Dyngeland. Dyngeland er et spredbebygd område i Fana bydel i Bergen kommune, mellom Grimevatnet i nord og Myrdalsvatnet i sør, like øst for tettbebyggelsen i Fana. Her ligger gårdene Milleshaug og Øvre og Nedre Dyngeland, samt Dyngelandsvatnet. Hovedveien gjennom området er Dyngelandsvegen, som strekker seg fra Totlandsvegen i sør til Hardangervegen i nord. Dyngeland utgjør en grunnkrets i Bergen kommune, som hadde 232 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 5,30 km², av dette 0,65 km² ferskvann. Khalil Taha. Khalil Taha (født 5. juni 1932) er en tidligere libanesisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Taha vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i den fjerde tyngste vektklassen, weltervekt opp til 73,0 kg, i gresk-romersk stil bak Miklós Szilvási fra Ungarn og svenske Gösta Andersson. Even Skårholen. Even Skårholen (født 1989) er en norsk orienteringsløper fra Løten i Hedmark. Han var med på laget som tok NM-gull stafett i 2007. Totland. Totland er en grunnkrets og et spredtbebygd område i Fana bydel i Bergen kommune, beliggende øst for tettbebyggelsen i bydelen, og mellom Myrdalsvatnet og Stignavatnet. Her ligger gårdene Myrdal, Ljosvoll, Fjellbirkeland, Nedre og Øvre Totland, Riple, Henne og Gimmeland, samt Riple skule. Hovedveien i området er Totlandsvegen. Grunnkretsen hadde 304 innbyggere 1. januar 2012, og et areal på 13,23 km², av dette 0,12 km² ferskvann. Zakaria Chihab. Zakaria Chihab (født 5. mars 1926) var en libanesisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Chihab vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på andre plass i den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 57,0 kg, i gresk-romersk stil bak Imre Hódos fra Ungarn. Imre Hódos. Imre Hódos (født 10. januar 1928, død 23. april 1989 i Debrecen) var en ungarsk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Hódos ble olympisk mester i bryting gresk-romersk stil under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 57,0 kg, foran libanesiske Zakaria Chihab og Artem Terjan fra Sovjetunionen. Natty Dread. "Natty Dread" er det tredje studioalbumet fra Bob Marley & The Wailers, utgitt i 1974. Albumet er rytmisk roots reggae med militante revolusjonære tekster. "Natty Dread" inneholder flere av Bob Marleys største hits, som «Lively up Yourself», «No Woman, No Cry» og «Rebel Music». Albumet er det første The Wailers ga ut etter at Peter Tosh og Bunny Wailer forlot gruppa. Artem Terjan. Artem Sarkisovisj Terjan russisk: Артём Саркисович Терян (født 5. mars 1930, død 1970) var en armensk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors for Sovjetunionen. Terjan vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 57,0 kg, i gresk-romersk stil bak Imre Hódos fra Ungarn og libanesiske Zakaria Chihab. UCI Verdenskalender 2010. UCI Verdenskalenderen 2010 var den andre utgaven av UCI Verdenskalender, en serie med verdens høyeste rangerte sykkelritt. Joaquim Rodríguez vant sammenlagt, mens Team Saxo Bank ble beste lag. Poengberegning. Poengberegningen er omtrent den samme som i UCI Protour, men poengene er doblet. Det gis poeng for sammenlagtplassering og plassering på enkeltetapper. Lagene og nasjonene rangeres basert på poengene til deres fem beste ryttere. De 10 beste nasjonene pr. 15. august får mulighet til å stille med ni ryttere under VM i landeveissykling 2010 (forutsatt at de har ni ryttere som er rangert). De 17 beste lagene ved sesongslutt er sikret plass i de tre Grand Tours i 2011. Lag. Lagene rangeres ved å summere poengene for deres fem beste rytterne. Nasjon. Nasjonsrankingen er basert på nasjonens fem beste ryttere. Tuomo Suntola. Tuomo Suntola, født 1943, er en finsk industri- og akademisk forsker, oppfinner og foreleser. Hans forskning er innen halvlederfysikk og den siste tiden kosmologi. Biografi. Tuomo Suntola fikk sin Ph.D. fra Tekniska högskolan i 1971 og er dosent i fysikk ved Tammerfors tekniska universitet siden 1975, der han har forelest om halvlederfysikk 1972-78. Suntola er forfatter av mange vitenskaplige artikler og bøker om halvlederteknikk og fornybar energi. Han var forsker ved Fortum Corporation 1997-2003, deretter pensjonert. Han har oppfunnet nye mikroapparater og materialprosesser, blant annet såkalt atomlagdeponering som benyttes innen nanoteknologi og i avansert produksjon av integrert kretser. For dette ble han i 2004 tildelt ”European Semi Award”. Suntola er medlem av den finske Akademin för Tekniska Vetenskaper (TTA) fra 1983 og var styremedlem 1988-93. Han er styremedlem i Mentorprogrammet siden 1999 og vararepresentant i VTT, Teknologistiftelsens i Finland styre fra 1991. Han har en god del patenter og har publisert atskillig innen områdene materialvitenskap, tynnfilmsteknikk og overflatekjemi. Som kosmolog har Suntola siden begynnelsen av 1990-tallet tatt til orde for en egen alternativ modell som han kaller Dynamic Universe. De siste årene har Suntola engasjert seg mer og mer i spørsmål omkring kosmologiske problem, der han strevet etter et holistisk syn på den observerbare fysiske virkeligheten og begrepet relativitet. Han mener at The Dynamic Universe presenterer et slikt perspektiv. I Dynamic Universe, DU-modellen konverterer han Einsteins romtid i dynamiske koordinaeer til dynamisk rom i absolutte koordinater. I stedet for å bøye romkoordinatene for å overensstemme med observasjoner som i relativitetsteorien, behandler han universet i seg selv som dynamisk. Universet ekspanderer og lyshastigheten identifiseres med ekspansjonenes hastighet. I DU er lyshastigheten altså ikke konstant. Universets form å antas være en hypersfære, der sfærens overflate representerer det tredimensjonale rommet, mens den radielle koordinaten er usynlig for oss. Modellen var opprinnelig tenkt å bli en bergningsmessig enkel approksimasjon av den generelle relativitetsteorien til anvendelse i satellitters navigasjonssystem. Den har vist seg å overensstemme med denne innen solsystemet. På jorden er forskjellen mellom DU og relativitetsteorien for den velkjente formelen E=mc² omtrent 10-6. Wallemsviken. Wallemsviken ligger ved Gravdalsbukten, i Laksevåg i Bergen. Her ligger et forsvarsanlegg som hadde sin bakgrunn i den militære opprustningen før unionsoppløsningen. I 1898 ble det vedtatt at Bergen skulle være opplagshavn for Marinens fartøyer. På grunn av eksplosjonsfaren ved Marinens andre etablissementer i Bergen ble Wallemsviken anlagt som et støttepunkt med magasiner til miner, ammunisjon og sprengstoff. I 1899 ble det først bygget et kullskur med kai for torpedobåter. I 1901 ble gården Valheim på Wallemsneset innkjøpt for bygging av minemagasin og ca. 25 meter kai. Mellom 1902 og 1905 ble det satt opp to ammunisjonsmagasiner (20x10 m), et sprengstoffmagasin (8x5 m), et hus for ladning og balansering av krigsladningskammere (6x4 m) og et magasin for tennflasker og sprenglegemer til torpedoer (4x3 m). Alle bygningene ble oppført i pusset, bergensk hulmur og takene tekket med skifer. Magasinene er delvis sprengt inn i fjellskrenten i bakkant slik at fjellet danner utstikkende «sprengskjold», mens det andre steder er murte sperrevegger mellom bygningene. Sjazam Safin. Sjazam Sergejevisj Safin russisk: Шазам Сергеевич Сафин (født 7. april 1932 i Nizjnij Novgorod, død 1985) var en sovjetisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Safin ble olympisk mester i bryting gresk-romersk stil under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant vektklassen, lettvekt opp til 67,0 kg, foran svenske Gustav Freij og Mikuláš Athanasov fra Tsjekkoslovakia. Survival. "Survival" er det sjuende studioalbumet fra Bob Marley & The Wailers. Albumet ble utgitt i 1979, og regnes som en av Marleys mest rebelske og revolusjonære plater. «Baylon System» er spor nummer fire, og her tar Bob Marley et oppgjør med det kapitalistiske klassesamfunnet. Han kaller statsmakten (Babylon) for blodsugende og pengesugende vampyrer. Mikuláš Athanasov. Mikuláš Athanasov (født 28. november 1930 i Košice, død 25. desember 2005) var en tsjekkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Athanasov vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i vektklassen lettvekt opp til 67,0 kg, i gresk-romersk stil, bak Sjazam Safin fra Sovjetunionen og svenske Gustav Freij. Amerikanske vannsnoker. Amerikanske vannsnoker er en slekt av slanger som er utbredt i USA, Mexico og Cuba. De er ganske lange og kraftig bygd. Alle lever et liv knyttet til vann, og de eter hovedsakelig amfibier og fisk. Både livsførsel og kroppsbygning minner om artene i slekten "Natrix", og de ble tidligere regnet til den slekten. 1. etappe av Tour de France 2010. Cancellara startet etappen i gul trøye 1. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt den 4. juli 2010 og gikk fra Rotterdam til Brussel. Etappen var paddeflat og en perfekt etappe for spurtkanonene og deres lag. Et brudd med Lars Boom, Alan Pérez og Maarten Wynants gikk i fra hovedfeltet tidlig på etappen, men gruppen bak hadde full kontroll på utbryterne gjennom hele dagen og det gikk mot en massespurt inn mot Brussel. Etappen var preget av et nervøst felt og uryddig sykling, i tillegg til litt for nærgående tilskuere. Rundt 55 kilometer fra mål fikk feltet besøk av en hund som sendte flere ryttere i bakken, blant dem Giro-vinneren Ivan Basso. Drøye 10 kilometer før mål ble utbryterne tatt igjen og hovedfeltet begynte å posisjonere seg inn mot spurten. Et par kilometer før mål kom en skarp høyresving som flere ryttere fikk trøbbel med, mest av alle Mark Cavendish som deiset inn i en konkurrent og skapte en velt som rammet blant annet Óscar Freire. Med to av favorittene i spurten ute økte sjansen for seier for de to nordmennene i feltet, og enda flere ryttere skulle skrelles av. Drøye 900 meter før mål gikk det et kjempevelt i hovedfeltet med Fabian Cancellara og den gule trøya i sentrum. Velten skapte en blokade mellom veisperringene som tok flere minutter å løse opp, men siden reglene sier at alle ryttere som blir rammet av velt innen de siste tre kilometrene før mål skal ha lik tid som vinneren, fikk ikke denne velten konsekvenser for sammendraget. Blant de rytterne som lå foran velten ble det dratt opp til skikkelig spurtkamp. Tyler Farrar, Thor Hushovd, Alessandro Petacchi, Edvald Boasson Hagen og Cavendishs opptrekker Mark Renshaw var alle med i finalen. Men dramatikken var ikke over. Rett før mål kjørte Lloyd Mondory inn i Farrars bakhjul. Mondory deiset i bakken, mens Farrar tråkket videre med franskmannens sykkel sittende fast i sin egen sykkelramme. Foran satte Petacchi inn et rykk som rytterne bak ikke klarte å svare på, og italieneren kunne trille inn til sin femte Tour-seier foran Renshaw og Hushovd. Manglende ryttere. Cardoso ble skadet på prologen og kunne ikke starte på etappen Eksterne lenker. 01 Jakov Punkin. Jakov Grigorjevisj Punkin russisk: Яков Григорьевич Пункин (født 8. desember 1921, død 12. oktober 1994 i Zaporizjzja i Ukraina) var en sovjetisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Punkin ble olympisk mester i bryting gresk-romersk stil under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 62,0 kg, foran ungarsk Imre Polyak og Abdel Rashed fra Egypt. Rastaman Vibration. "Rastaman Vibration" er det fjerde studioalbumet fra Bob Marley & The Wailers, utgitt i 1976. Dette albumet satte virkelig fokus på Rastafar-I og folk utenfor Jamaicas grenser ble oppmerksomme på denne livsfilosofien takket være dette albumet. Teksten på sangen «War» er fra en tale Haile Selassie I holdt til FN i 1963, hvor han krever at mennesker verden over skal ha like rettigheter og full likestilling uten noen klasseskiller, uansett hudfarge. I teksten til sangen «Rat Race» gjør Marley det tydelig at Rastafarianerne og spesielt han selv tar full avstand fra politikk og organisasjoner, som for eksempel CIA. På låta «Want More» tar man et oppgjør med det vestelige «forbrukersamfunnet». "Rastaman Vibration" er et revlusjonært reggae-album som bokstavelig talt sprer positive vibrationer. Musikere. Albumet er produsert av Bob Marley og The Wailers. Albumets coverbilde er laget av Neville Garrick. Imre Polyak. Imre Polyák (født 16. april 1932 i Kecskemét, død 15. november 2010) var en ungarsk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Polyák vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på andre plass den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 62,0 kg, i gresk-romersk stil bak Jakov Punkin fra Sovjetunionen. I de neste to olympiske leker, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma, vant Polyák sølv i fjærvekt gresk-romersk stil. Polyák ble olympisk mester i bryting, gresk-romersk stil fjærvekt, under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De beste (album). "De beste" er et samlealbum som inneholder 39 av Bjørn Eidsvågs beste låter, utgitt 19. oktober 2009. 10 av låtene ble stemt inn av fansen. Alle låtene på albumet er remastret, men det inneholder også en ny låt, «Din dag», som er en duett med Åge Aleksandersen, og en nyinnspilling av "Eg ser", hvor Eidsvåg har med seg Kringkastingsorkesteret. Dette er også Eidsvågs "tjuetredje album". Sporliste. Alle tekster og melodier av Bjørn Eidsvåg, unntatt hvor annet står. Boris Gurevitsj. Boris Maksovitsj Gurevitsj russisk: Борис Максович Гуревич (født 23. mars 1931 i Moskva, død 10. januar 1995) var en sovjetisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Gurevitsj ble olympisk mester i bryting gresk-romersk stil under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den letteste vektklassen, fluevekt opp til 52,0 kg, foran italienske Ignazio Fabra og Leo Honkala fra Finland. Ignazio Fabra. Ignazio Fabra (født 25. april 1930 Palermo, død 13. april 2008 i Genova) var en italiensk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Fabra vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på andre plass i den letteste vektklassen, fluevekt opp til 52,0 kg, i gresk-romersk stil bak Boris Gurevitsj fra Sovjetunionen. Vannsnoker. Vannsnoker er en slekt av slanger, som kan deles i to grupper. Buormen er størst, og kan påtreffes i ulike habitater, selv om den ofte finnes nært vann. Hoggormsnoken og rutesnoken er mindre, og lever alltid i og ved vann. Buormen finnes i nesten hele Europa, og har en utbredelse som overlapper med de to andre artene. Rutesnok og hoggormsnok har en mer sørlig utbredelse, og utbredelsen til de to artene overlapper nesten ikke. I et lite område i nordvestre Italia og sørlige Sveits lever alle tre "Natrix"-arter side om side. Fra Kaukasus er det beskrevet en fjerde art, "Natrix megalocephala", men den er nok en underart av buorm. Slekten "Natrix" ble beskrevet av Laurenti så tidlig som 1768. Mange slangearter har gjennom tiden blitt regnet hit, men den omfatter nå bare de tre artene fra Vest-Palearktis. Andre vannsnoker tilhører nå blant annet slektene "Nerodia" (Nord-Amerika), "Sinonatrix" (Kina) og "Rhabdophis" (Øst- og Sørøst-Asia). Furulunden. Sjøsanden sett fra Hobdetoppen. Byen i bakgrunnen Risøbank ved "Lordens" er et gammelt gods som ble kjøpt av staten i 1969 Bankeveien deler området i to Furulunden er et friluftsområde i Mandal. Det er et stort skogs-/parkområde på 1 400 daa som ligger mellom bebygde områder i byen, og ikke mer enn ti minutters gange fra bykjernen. Furulunden ble i 2001 kåret til Norges beste friluftsområde.. Området er som Mandal forøvrig veldig flatt, men med enkelte koller/heier/åser. Grunnen var hovedsakelig sand, noe som var utslagsgivende for historien. Geografi. Tvers gjennom Furulunden går Bankeveien, en del av Fylkesvei 202 (Vest-Agder). Denne deler den opprinnelige Furulunden, med de to andre delene. Historie. For 200 år siden var området som i dag er Furulunden bare åpne sandsletter. I forbindelse med jordbruk på Vestnessletta (lenger nord, i dag et boligområde bare kalt Vestnes) fikk sorenskriver Friedrichsen en idé om å plante et belte av skog for å stoppe sandflukten. Siden furutrær vokser best på sandjord ble dette hovedsakelig valgt, derav navnet. Under dyrkningsarbeidene ble det leid inn hjelp fra Skottland. Disse hadde med seg flere tusen planter av furu og lerk fra hjemlandet. Etter få år overtok Giert Tørrison Giertsen Nedenes, som var svigersønn til Friedrichsen, arbeidet. Kommunen kjøpte så Furulunden i 1893 av Tønnes Wathne. I krigsårene 1940-1945 holdt 2 000 tyske soldater til i Furulunden. Den var lukket for lokalbefolkningen, og strendene og stiene minelagt. I tillegg ble utallige bunkere/bunkeranlegg bygget, disse ser man restene av i dag. Status. Siden friområdet er beplantet og ligger så nær sentrum kan det på mange måter anses som en park. Dette medfører at kommunen og de frivillige i "Dugnadsgjengen" jevnlig rydder i skogen, kutter ned trær og busker, vedlikeholder stier og klipper plener. I tillegg medfører det at det er forbudt å campe i skogen, bortsett fra på et eget campingområde ved Sjøsanden. Melandsvågen. Melandsvågen er et tettsted i Bømlo kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Melandsvågen ligger på vestsiden av øya Bømlo. Foldrøy. Foldrøy (også brukt Folderøy og Foldrøyhamn) er et tettsted i Bømlo kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på østsiden av øya Bømlo. Valvatna. Valvatna er et tettsted i Stord kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Valvatna ligger på sørenden av øya Stord, mellom Sagvåg og Leirvik. Sagvåg. Sagvåg er et tettsted i Stord kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger sørvest i kommunen på øya Stord. Sagvåg har lange tradisjoner som handelssted, båtbyggingssted og som havn. Ferjen mellom Stord og Bømlo gikk helt til Trekantsambandet startet i 2001. Den siste ferja som gikk til og fra Sagvåg var MF «Ølen». Sagvåg er ellers kjent for brass-band-orkesteret Sagvåg Musikklag. Den siste actionhelten. "Den siste actionhelten" (originaltittel: "Last Action Hero") er en amerikansk actionkomedie og eventyrfilm fra 1993 med Arnold Schwarzenegger og Austin O'Brien i hovedrollene. Filmen er regissert og produsert av John McTiernan. Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne og har bare oppnådd 34% på Rotten Tomatoes og 44% på Metacritic. Den ble en publikumssuksess, både i USA og mange andre land. Den innbrakte $137 millioner på verdensbasis, hvorav $50 millioner i USA alene. Filmen ble den 15 mest innbringende på verdensbasis i 1993 og den 26 mest innbringende i USA. Filmen ble nominert til hele seks Razzie Award, blant annet «verste film» og «verste regi». Den ble også nominert til syv Saturn Award, blant annet i kategoriene «beste fantasy film», «beste regi» og «beste mannlige hovedrolle». Det kan ellers nevnes at Austin O'Brien ble nominert til en Young Artist Award. Handling. 13-årige Danny er en lidenskapelig kinogjenger, og hans favoritt er actionhelten Jack Slater – Los Angeles tøffeste politimann. Han er både hardtslående og hurtigskytende – men eksisterer bare på film. Da Danny får tilbud om å se den siste Jack Slater-filmen før alle andre, slår han selvfølgelig til. Det spesielle denne gangen er at han har fått en magisk kinobilett som billettøren en gang fikk av selveste Houdini. Mens Danny nyter filmen, kastes han plutselig inn i baksetet på Jack Slaters bil, midt i en forrykende biljakt. Nå er han blitt fanget i en voldsom actionfilm, i et univers hvor han skal hjelpe selveste Jack Slater med å overvinne alle forbryterne, samtidig som han må prøve å komme tilbake til sin egen verden med livet i behold Om filmen. Filmen inneholdet mye rockmusikk fra 1990- og 1980-tallet. Blant annet DC, Megadeth, Alice in Chains, Def Leppard og Aerosmith. Sunde/Valen. Sunde/Valen er et tettsted i Kvinnherad kommune i Hordaland, og består av de to sammenvokste stedene Sunde og Valen. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Lakandonsk. Lakandonsk ("jach-t'aan") er et mayisk språk som snakkes av rundt 1000 personer i Selva Lacandona i den meksikanske delstaten Chiapas. Språkets nærmeste slektning er yukatansk maya. Sæbøvik. Sæbøvik er et tettsted i Kvinnherad kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på Halsnøy. Skulestadmoen. Skulestadmoen er et tettsted i Voss kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger to kilometer nord for Vossevangen. På Skulestadmoen ligger Voss jordbruksskule og barneskolen Skulestad skule. Her finnest og det ene mulige startpunktet for alpinanlegget til Voss ski- og fjellheiser, i Bavallen. Mønshaugen/Bjørgum. Mønshaugen/Bjørgum er et tettsted i Voss kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av de to sammenvokste stedene Mønshaugen og Bjørgum. Ploganes. Ploganes er et tettsted i Kvam kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Tettstedet ligger i Strandebarm ved Strandebarmbukta på nordsiden av Hissfjorden, som er en del av Hardangerfjorden. Hagavik. Hagavik er et tettsted i Os kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Kysthospitalet i Hagavik ligger her. Hammarsland. Hammarsland er et tettsted i Sund kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger midt på Sotra ved Riksvei 555. Solsvik. Solsvik (også brukt Sollsvika) er et tettsted i Fjell kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger helt nord på Sotra. Riksvei 561 går gjennom Solsvik. Skoge/Møvik. Skoge/Møvik er et tettsted i Fjell kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger vest på Sotra. Vindenes. Vindenes er et tettsted i Fjell kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Vindenes ligger nordøst på Sotra, omtrent tre kilometer nord for Ågotnes. Żelazowa Wola. Żelazowa Wola er en landsby i det Masoviske voivodskap, Polen. Stedet ligger ved elven Utrata ca 8 kilometer nordøst for Sochaczew og 46 km vest for Warszawa. Landsbyen har 65 innbyggere. Żelazowa Wola er komponisten Frédéric Chopins fødested. Også fiolinisten Henryk Szeryng ble født her. I 1894 innviet man i landsbyen et Chopin-minnesmerke i nærvær av den russiske komponisten Milij Balakirev. Chopins fødehus rommer i dag et museum med en tilgrensende park. Om sommeren framfører pianister fra hele verden Chopins musikk her. Popol Vuh. a>' kopi av Popol Vuh, det eldste bevarte eksemplaret av tekstsamlinga. Popol Vuh eller Popol Wuj ("Popol Wu'uj" på moderne quiché,) er en samling av mytologiske fortellinger og kongelige stamtavler fra det mayiske postklassiske quichériket Q'umarkaj, som lå i det guatemalanske høylandet. Det forteller blant annet den mayiske skapelsesmyten og beretningene om de to tvillingheltene Hunahpu og Xbalanqué. Boken er i quiche-mayaenes egen terminologi omtalt som deres «rådsbok», av andre omtales den som folkets «bibel». Tekstens historie. Boken er etter alt å dømme nedskrevet på midten av 1500-tallet, på quiché-språket og i det latinske alfabetet, omlag 30 år etter den spanske erobringen. Nedskrivingen har et visst preg av å være et arbeid for å bevare «de gamle tradisjonene» som nå er i ferd med å miste fotfeste og fortrenges av kristendommen. Forfatterne er ukjent for ettertiden, men har antagelig tilhørt den mektigste av de adelige ættene i quiche-kulturen: cauec-ætten. Det finnes antagelig minst to forelegg for teksten slik den står i dag; dels en eldre kultisk/mytologisk tekst skrevet med mayahieroglyfer, og dels en muntlig fortellertradisjon. Bokens vei til verden gikk via Francisco Ximénez, som fra 1701 til 1703 var prest i byen Chichicastenango. Ximénez skrev av quiche-teksten, og oversatte den samtidig til spansk, i et manuskript hvor quicheteksten står på venstresidene, og den spanske oversettelsen står på høyresidene. Ximenez' intensjon var å dokumentere «indianernes villfarelser», slik at hans kolleger lettere kunne kommunisere det kristne budskapet. Manuskriptet ble oppbevart i et dominikanerklosters bibliotek inntil det i 1803 ble ervervet av San Carlos-universitetets bibliotek i Guatemala by. Den spanske legen Carl Scherzer «oppdaget» manuskriptet i 1855 og sammen med guatemaleren Juan Gavarrete foresto han en utgivelse på spansk i 1857 under tittelen "Las historias del origen de los indios de esta provincia de Guatemala". Den franske abbeden Etienne Brasseur de Bourbourg ble kjent med dokumentet senere samme år, og sto i 1861 for en fransk utgave kalt "Popol vuh. Le livre sacré et les mythes de l'antiquité américaine, avec les livres héroïques et historiques des Quichés". Det er altså Brasseur som er opphav til dagens tittel på boken, Popol Vuh. Brasseur tok med manuskriptet til Frankrike; etter hans død i 1874 kom manuskriptet via to samlere til Newberry Library, Chigaco, hvor det har vært siden 1911. Budskapet i teksten. Teksten består, enkelt sagt, av tre tematiske hoveddeler: den første delen forteller om skapelsen av verden, og om tre mislykkede forsøk på å skape menneskene. I den andre delen fortelles det om De mayiske heltetvillingenes bedrifter. Den tredje delen forteller om quiche-folkets historie helt fra de første menneskene blir skapt og fram til den politiske og sosiale organiseringen av mayaene før conquistadorenes erobring. Teksten er i originalmanuskriptet helt uten kapittelinndelinger; i den norske utgaven er teksten delt i fem kapitler, slik at andre og tredje del av teksten er delt i to kapitler hver. Gudene som omtales i verket fremstilles som avhengige av menneskenes oppmerksomhet, og menneskenes rolle er å ernære gudene gjennom tale, og dessuten gjennom offer. Popol Vuh er en vesentlig kilde til kunnskap om mesoamerikansk ballspill, også med hensyn til spillets rituelle betydning, og praksisen med menneskeofringer. Skapelsen av verden fremstilles i Popol Vuh som en oppmåling av en maisåker, og menneskene blir senere bakt av maismel. Også dyreartene har fått navn og egenskaper på grunn av mytiske, etiologiske hendelser som foregår i heltetvillingenes maisåker. Mopan (språk). Mopan er et mayisk språk som snakkes av ca. 5 000 mennesker i Belize og ca. 2 000 i Guatemala. Det tilhører den yukatekanske greina, og er nærest beslekta med yukatansk, lakandonsk og itza. Chikomuselsk. Chikomuselsk ("chikomuselteko", "chicomucelteco") er et utdødd mayisk språk som ble snakka i kommunene Chicomuselo, Mazapa de Madero og Amatenango de la Frontera i den meksikanske delstaten Chiapas og i enkelte områder i det guatemalanske departementet Huehuetenango. Det døde ut på 1970- eller 1980-tallet. Alle etterkommerne av brukerne av språket, i alt rundt 1 600 personer, har spansk som morsmål. Valldemossa. Valldemossa (kastiljansk Valldemosa) er en kommune med 1997 innbyggere (2008) på den spanske balearøyea Mallorca. Stedet ligger nordvest på øya i regionen (comarca), Serra de Tramuntana. Kommunesenteret er en fjellandsby som også bærer navnet Valldemossa. Stedet er kjent for et opphold den polske komponisten Frédéric Chopin og den franske forfatterinnen George Sand hadde her vinteren 1838/39. Sand skrev senere boken "En vinter på Mallorca", hvor hun beskriver landskapet i svært maleriske vendinger, men gir et ufordelaktig bilde av befolkningen, som var svært reserverte overfor det ugifte paret. Årlig besøker mer enn 100 000 turister landsbyen, ikke minst for å bese karteuserklosteret der Chopin og Sand bodde under deres ca to måneder lange opphold. Klosteret er ombygd for turister, og etablissementet stiller ut typiske mallorkinske gjenstander og «Chopin-relikvier». Valldemossa er Catalina Thomás' fødested. Hun er den eneste katolske helgen fra Mallorca og er gjenstand for en utstrakt dyrking her. Rundt omkring i landsbyen er det utplassert en mengde fargerike fliser påmalt legender om henne. I Valldemossa ligger kultursenteret "Costa Nord", som ble opprettet på initiativ av den amerikanske skuespilleren Michael Douglas. Senteret gir informasjon om naturen i den mallorkinske fjellkjeden Serra de Tramuntana og om regelmessige kulturelle evenementer. En stedlig spesialitet er en drikk laget av mandler og et bakverk laget av poteter. Quiché (språk). Quiché' ("katzijob'al", også kjent som k'iche') er det mest utbredte mayiske språket, og snakkes av mellom en og to millioner mennesker, hovedsakelig i de sentrale høylanda i Guatemala. Ifølge den guatemalanske folketellinga fra 2002 er det 1 270 953 mennesker som tilhører quichéfolket, hvorav 890 596 har lært quiché som førstespråk. "Ethnologues" tall er imidlertid mye høyere, til sammen 2 333 000 talere. Quiché er uansett landets nest største språk etter spansk. Språket snakkes også av rundt 524 mennesker sør i Mexico. Quiché har en rekke ulike dialekter som av og til regnes som egne språk. Det mest kjente verket på quiché er den mytologiske tekstsamlinga "Popol Vuh". Kornbånd. a>" fra 1300-tallet. Kornbånd i bakgrunnen. Kornbånd, eller nek, er en bunt med korn som er bundet sammen på midten. I tidligere tider ble kornet skåret med sigd i skuronna og når man hadde en passelig stor bunt ble den bundet sammen med halmstrå som ble lagt rundt midten på båndet og knyttet. Denne operasjonen har ført til benevnelsen kornbånd. Kornbåndene ble så satt på staur, eller støttet opp mot hverandre, for å tørkes. Når de var tørre ble de kjørt inn og lagret på kornlåven. I en tid da kornet ble håndtert mange ganger var det praktisk at kornet var buntet sammen til passelig store kornbånd. Kornbåndene kunne ikke være tykkere enn at halmen kunne knyttes rundt dem. At de ikke var så tykke førte også til at de tørket fortere. De første selvbinderne benyttet metalltråd til å binde kornbåndene sammen med, men det førte til problemer når halmen ble benyttet til for eller strø, ved at kyrne kunne spise i seg biter av ståltråden. At en ku spiste i seg «kvasst» kunne bety et økonomisk tap om hun måtte avlives. Problemet ble løst ved at det ble utviklet bindeapparat som benyttet sisalgarn. Det har lenge vært vanlig å sette et kornbånd utenfor vinduet i julen. Det kan imidlertid se ut til at dette elementet i julefeiringen ikke er like gammelt som de øvrige. Kornnek nevnes første gang i en skriftlig kilde i 1753, hvor Erik Pontoppidan beskriver skikken på Vestlandet: «Jule-Aften gaaer den Norske Bondes Hosspitalitæt saavidt, at han end ogsaa byder Fuglene til Giest, settende et utærsket Korn-Neeg uden for Lade-Døren paa en Stang, hvorved Spurrer og andre smaa Fugle holde seg ret lystige.» Om denne skikken ble innført av omsorg for fuglene eller fordi man syntes det var fint å se på, er uvisst. Idium. Idium AS er et webpubliseringsselskap som utvikler og leverer publiseringsverktøy (CMS). Idium ledes av administrerende direktør Henning Edwardsen, hovedkontoret ligger i Oslo og per oktober 2009 har selskapet 70 ansatte. Idium ble etablert i 1999 da Tor Magnus Kolflaath og Kyrre Wathne utviklet et Java-basert publiseringsverktøy bestående av et grunnsystem samt moduler som enkelt kunne tilpasses kunders behov og ønsker. I 2009 markerer Idium 10-årsjubileum. Idium AS eies av ledelsen, de ansatte og Ventor AS. Idium leverer to egenutviklede publiseringsprodukter, Idium Portal og Idium Web. UFC 89. "UFC 89: Bisping vs. Leben" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Birmingham, England 18. oktober 2008. Etter arrangementet var over testet Chris Leben positivt for det forbudte stoffet stanozolol. Han ble suspandert i 9 måneder og ble trukket i lønn som følge av dette. Siden Leben tapte kampen sin mot Bisping ble resultatet stående. Obscura. Obscura er et tysk teknisk dødsmetall-band som ble opprettet i 2002 av vokalist/gitarist Steffen Kummerer. Bandet ble lagt merke til da de turnerte sammen med Suffocation i 2006 og gav selv ut albumet sitt "Retribution" samme året. Obscura gav ut sitt andre album "Cosmogenisis" tidlig i 2009 via plateselskapet Relapse Records og holder fortsatt på med musikken sin. Sent i 2008 etter mange forandringer av medlemmer er de nåværende medlemmene som følger under. UFC 88. "UFC 88: Breakthrough" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Atlanta, Georgia, USA 6 september 2008. UFC 87. "UFC 87: Seek and Destroy" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Minneapolis, Minnesota, USA 9. august 2008. Dan Evensen ble på dette stevnet den første nordmannen til å gå kamp i UFC. Finsterforst. Finsterforst er et Folk metal-band fra Tyskland som ble opprettet sent i 2004 av Tobias Weinreich (Bass), Sebastian Scherrer (Keyboard), Marco Schomas (Vokal) og Simon Schillinger (Gitar) Bandet trengte flere medlemmer og lagde mange sanger de ikke kunne fremføre før de hadde nok medlemmer. Våren 2005 ble Johannes Joseph med i bandet, og Finsterforst kunne endelig begynne og øve på sangene sine. I oktober samme året ble rytme-gitaristen David Schuldis også med på laget. Like etter kom trommeslageren Cornelius Heck også med. I desember samme året fikk Finsterforst platekontrakt med Worldchaos Studios, der de spilte inn 3 spors-demoen "Wiege der Finsternis". Det første albumet, "Weltenkraft" ble utgitt i juli 2007. Bandets andre album, "...zum Tode hin", ble utgitt i februar 2009. Loke (navn). Loke er en moderne form av det norrøne mannsnavnet "Loki". Navnet har usikker betydning, men kan være dannet av "lok", «slutt», eller "loka", «å stenge, å låse, å avslutte». Loke var en betydningfull figur i norrøn mytologi. En jotne bar også det samme navnet, Utgards-Loke. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hanne Bjurstrøm. Hanne Inger Bjurstrøm (født 20. september 1960 i Oslo) er en norsk politiker (Ap), som var arbeidsminister 2009–2012 i Jens Stoltenbergs annen regjering. Bjurstrøm ble utnevnt som statsråd 20. oktober 2009. Hun bisto først statsråd Erik Solheim med internasjonale klimaforhandlinger, før hun etter FNs klimakonferanse 2009, der hun ledet for den norske delegasjonen, tiltrådte som arbeidsminister 21. desember 2009. Bjurstrøm er utdannet jurist. Hun har vært konsernadvokat i Aker RGI og dommer/nestleder i Arbeidsretten, og har også jobbet i Europarådet, hos Regjeringsadvokaten og i Justisdepartementet. Hun kom til arbeidsminister-stillingen fra en stilling som spesialrådgiver i Miljøverndepartementet og Norges forhandlingsleder i de internasjonale klimaforhandlingene. UFC 86. "UFC 86: Jackson vs. Griffin" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 5. juli 2008. UFC 85. "UFC 85: Bedlam" var et MMA-arrangement i regi av UFC i London, England 7. juni 2008. Dana White. Dana White (født 28. juli 1969 i Manchester, Connecticut USA) er den nåværende presidenten i the Ultimate Fighting Championship en amerikansk MMA-promotør. White har bakgrunn som aerobicinstruktør og etablert i 1992 Dana White Enterprises i Las Vegas som arrangerte aerobickurs på tre forskjellige treningssenter. I løpet av denne tiden fungerte han også som manager for Tito Ortiz og Chuck Liddell. Mens han jobbet som manager fikk han informasjon om at daværende eier av UFC Semaphore Entertainment Group var på utkikk etter en kjøper av UFC. White kontaktet barndomsvennen Lorenzo Fertitta, og innen en måned hadde Lorenzo Fertitta og hans eldre bror Frank Fertitta III kjøpt UFC og White ble utnevnt til president av selskapet. White eier nå 10 % av Zuffa, LLC, selskapet Fertitta brødrene skapte for å styre UFC. Østfold fylkesbibliotek. Østfold fylkesbibliotek i Fredrikstad kommune er en fylkeskommunal virksomhet under Regionalavdelingen- denne har blant annet ansvar for kultur, fylkesplanlegging og regional utvikling. Virksomheten er lovhjemlet og skal ledes av en fylkesbiblioteksjef som siden 1990 er Svein E. Nilsen. Fylkesbiblioteket arbeider for fellesløsninger på tvers av kommune- og forvaltningsgrenser slik at innbyggerne i regionen får den best mulige bibliotekservice. Dette kommer i uttrykk i samarbeidstiltaket Biblioteket Østfold som gir innbyggerne faktisk tilgang til alle de offentlige bibliotekenes tjenester uansett bosted. Fylkesbiblioteket arrangerer en rekke kurs og møter i hovedsak for bibliotekpersonalet og er aktive innen formidling av litteratur og leseglede. Noe av den utadrettede virksomheten presenteres i nettportalen Kulturnett Østfold som har kulturinteresserte som målgruppe. Visit Oslofjord retter seg i hovedsak mot turister. Brenneslesuppe. Brenneslesuppe er laget av vårens unge brennesleskudd. Brenneslene vaskes, hakkes og kokes i kraft eller med en buljongterning, jevnes med litt fløte og serveres med hardkokte eggebåter. Dette er den vanligst måten å tilberede brennesler på, men de kan også stues. Brenneslesuppe var en populær rett under krigen og flere av de matauk-heftene som ble utgitt, hadde oppskriften med. UFC 84. "UFC 84: Ill Will" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada USA, 24. mai 2008. Gard Realf Sandaker-Nielsen. Gard Realf Haugerud Sandaker-Nielsen (født 26. oktober 1978) er teolog fra Menighetsfakultetet (2004) og luthersk prest i Den norske kirke. Han har siden 2006 vært talsmann for homofile og lesbiske rettigheter i kirke og samfunn gjennom ledervervet i Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile (ÅK). Partnerskapsinngåelsen med Lasse Sandaker-Nielsen i våpenhuset i Kampen kirke i september 2008 fikk offentlig oppmerksomhet da Oslo biskop Ole Christian Kvarme prøvde å stoppe denne. Han arbeider som informasjonsrådgiver i Kunnskapsdepartementet og er styremedlem i Arbeiderpartiets homonettverk. UFC 83. "UFC 83: Serra vs St-Pierre 2" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Montreal, Quebec, Canada 19. april 2008. Dette arrangementet var det første UFC hadde i Canada. Hovedkampen var en tittelkamp mellom tittelholder Matt Serra og canadiske Georges St-Pierre. Geir Svardal. Geir Svardal (født 26. april 1958 i Florø) er en norsk journalist, oppvokst i Tromsø og Stavanger, og bosatt i Oslo som voksen. Han arbeidet som "fast frilans" sportsjournalist i Aftenposten i perioden 1988–1996, samtidig som han var reporter i TV 2-programmet "Arena 2 Tempo". Senere skrev han for magasiner som Mann, Bil, norske Playboy, Euromann og 2000, og var fast leverandør av bilstoff til Osloposten. I årene 1994–1998 var han reporter og redaktør for TV 2s bilprogram "Grønt lys". Fra 2000 har Svardal vært tilknyttet S og Vi Menn Bil. Fra 2008 har han vært fast ansatt samme sted, med redaksjonelle oppgaver for Vi Menn Bil, Vi Menn Båt, Auto Motor og Sport og nettsiden klikk.no. Svardal har skrevet bøkene "60 år med norsk bilsport" (1992), "Paralympics 1994" (1994), "Petter Solberg – 110 %" (2004 – gitt ut på Schibsted Forlag, på norsk, engelsk og japansk, samt i kortversjon på Damms Leseunivers, for bruk i grunnskolen), "75 år med norsk bilsport" (2007) og "John Unnerud – Spydebergekspressen" (2010). UFC 82. "UFC 82: Pride of a Champion" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Columbus, Ohio, USA 1. mars 2008. Hovedkampen var en kamp mellom UFC Mellomvekt tittelholder og PRIDE FC Mellomvekt tittelholder Dan Henderson for å forene titlene. UFC hadde kjøpt opp store deler av PRIDE FC i mars 2007 med tanke på å etablere seg i Asia, men i oktober 2007 ble PRIDE FC lagt ned og alle ansatte i PRIDE FC ble oppsagt. Enkelte av MMA-utøverene som tidligere var i PRIDE FC ble overført til UFC, blant annet Dan Henderson. UFC 81. "UFC 81: Breaking Point" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada USA 2. februar 2008. En av hovedkampene var UFC debuten for Brock Lesnar mot Frank Mir. Det nordlige Weidynasti. a> fra det nordlige Wei-dynastis tid Det nordlige Wei-dynasti (kinesisk: 北魏, pinyin: "Běi Wèi") var et fremmedstyre nord i Kina mellom år 385 og 534 e.Kr. Det ble i det vesentlige ledet av "tabgatsj"folket. Historie. Dynastiet måtte verge seg mot de protomongolske rouranere, som man klarte å slå tilbake inn i slettelandet fra år 402 og fremover. I sør hadde man å gjøre med et nasjonalkinesisk rike, det tidlige Song-dynasti (南宋, 420-478) og med de avløsende etterfølgerrikene det sørlige Qi-dynasti (齊, 479-501) og Liang-dynastiet (梁, 502-556). I 423 erobret To-pa Ssu (409-423) byen Luoyang fra Song-riket. Den mest betydelige tobaherskeren var T'o-pa Tao (423-452). Hans ryttere slåss med fremgang mot rouranerne i 424/425, 429, 443, 449 og 458, og anrettet et større blodbad. Dessuten erobret han flere deler av Kina, denne gangen fra Xiongnu-klanen Ho-lien (Tung-wan/Shensi, i 426/427), Pei Yen (også kalt Sien-pi, i Jehol i 436), og Pei-Liang (Kan-chou/Kansu, i 439). Dermed var hele Nordkina erobret. Staten kom snart i et destruktivt spenningsforhold mellom kinesisk kultur og forvaltning på den ene side, og de tilsvarende blant de tyrkiske, mongolske og tibetanske nomader. T'o-pa Tao innledet i 446 en forfølgelse av buddhismen, fordi han fryktet at den ville gjøre hans nomadefolk til sveklinger. Han nektet også å flytte til noen av de gamle kinesiske keiserhovedstedene Chang'an eller Luoyang. Men likevel ble kineserne over tid mer og mer toneangivende, ettersom det var deres administrative erfaring som holdt hele riket sammen. Toba-herskerne var fra begynnelsen av opptatt av å ta stadig mer land i bruk til jordbruk. De holdt bønder og håndverkere under streng militær kontroll slik at de ikke skulle fraflytte nybrottsområdene. Etter hvert myknet kontrollregimet, og man ble mer fleksibel. Et gjennombrudd for kinesisk administrasjon og strafferett kom med rådgiveren Cui Hao (381-450). Til slutt ble storparten av tabgatsj-aristokratiet likevel preget av en hang til luksus og av den sterke buddhistiske innflytelsen i landet. Forfølgelsene av buddhismen var blitt innstilt under T'o-pa Hsün (452-465), og kanskje ni av ti familier kunne da betraktes som buddhister. T'o-pa Hongyan (Xiaowendi, 471-499) la sitt hovedsete til Luoyang i 494, forbød nomadenes språk og tradisjonelle klesdrakt, og fremmet inngifte med kinesere. I 523 brøt det ut opprør blant den antikinesiske leir av tabgatsjene, og det munnet ut i en regelrett borgerkrig som varte fra 524 til 534. Dette ble begynnelsen til slutten for det nordlige Wei-dynasti. I 534/535 ble riket delt mellom to generaler (i delene Dong-Wei og Xi-Wei) og tilslutt avløst av to kortlivede deldynastier som så i sin tur ble avløst av Sui-dynastiet. Carl Looft. Carl August Looft (født 9. februar 1863 i Vestre Bærum, død 10. april 1943 i Bergen) var en norsk lege. Looft tok medisinsk eksamen 1889 og ble 1890—93 underlege ved "Lungegaardshospitalet" i Bergen og lege ved "Skt Jørgens Hospital". Fra 1894 ble han bestyrer av "Rosenbergs private sindssygeasyl" og fra 1905 ved "Ekelund åndssvageskole". På studiereiser i utlandet utdannet han seg som barnelege, og han var medstifter av "Bergens spædbarnshjem". Looft skrev bl. a. "Kliniske og ætiologiske Studier over psykiske Udviklingsmangler hos Børn" (disputasjon 1897). Sammen med Armauer Hansen utga han "Lepra" (1897), men han er dessuten forfatter av en mengde nevrologiske og pediatriske spesialavhandlinger. Lepra påviste først av alle leprabasillen i den glatte spedalskhet, hvorefter sykdommens to former hadde felles opprinnelse (1891), og som den første i Norge påviste han bakterier i hjerneryggmargsvæsken hos barn med akutt poliomyelit. UFC 80. "UFC 80: Rapid Fire" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Newcastle, England 19. januar 2008. Hovedkampen var mellom B.J. Penn og Joe Stevenson om den ledige UFC Lettvekt tittelen. Shean Sherk ble fratatt tittelen da han testet positiv på nandrolon. Goddag mann økseskaft. Illustrasjon fra Asbjørnsen & Moe "Goddag mann økseskaft" er et norsk språklig uttrykk som brukes om et svar som kan karakteriseres som nonsens eller som ikke besvarer spørsmålet. Uttrykket kommer fra en historie der en døv eller tunghørt ferjemann som bor med en kjerring, to sønner og en datter. De ødsler bort alle pengene, og drar avsted for å la han ta i mot lensmannen og lensmannsdrengen som skal ta pant i det de hadde. Ferjemannen tar seg til å stelle med noe slik at lensmannen spør om det, så han tar seg til å telgje (spikke) på et økseskaft. så når lensmannen spør om hva det skal bli kan han svare «økseskaft». Lensmannen starter ved å si «God dag, mann!» når han han kommer og ferjemannen svarer «økseskaft». Fortellingen som uttrykket kommer fra er et folkeeventyr som finnes i Asbjørnsen og Moes "Norske Folkeeventyr". I eventyret fortsetter samtalen med nye spørsmål og nye irrelevante svar. Historien antyder også at dårlig hørsel kan mistolkes som sviktende sjelsevner, spesielt hvis den som hører dårlig prøver å gjette hva som blir sagt. Tungvekt (MMA). Tungvekt klassen i MMA henviser generelt til utøvere som veier mellom 93 kg og 120 kg. Til tross for at det finnes mange forskjeller i de lavere vektklassene er heavyweight klassen generelt den samme uansett promotør. UFC og de fleste andre Nord-Amerikanske promotørene benytter fra 93 kg til 120 kg som sin heavyweight klasse. Noen internasjonale promotører som Dream og Sengoku benytter seg av den nedre grensen (93 kg), men har ingen øvre grense. Doo-wop. Doo-wop brukes som betegnelse på en type rhythm-and-blues-musikk, som var populær i USA på deler av 1950- og 1960-tallet. Sangen er hovedelementet i doo-wop, som kjennetegnes særlig ved utsøkte vokalharmonier. Navnet viser til at sangerne ofte imiterte ulike musikkinstrumenter, og dette skjedde da gjerne ved ord/lyder som «doo-wop», «doo-wah» og «doo wop de wadda». Betegnelsen kom imidlertid ikke i bruk før rundt 1970. Tidligere gikk musikken inn i samlebetegnelser som rock and roll og rhythm and blues, eventuelt vokalharmoni. «Old town music» har også vært brukt. Doo-wop har sin opprinnelse i gospelsangen i afrikansk-amerikanske kirkesamfunn i industribyer som New York, Philadelphia, Chicago, Baltimore og Pittsburgh på 1930- og 1940-tallet. Fra kirkekora sprang det ut mer uformelle grupper (gjerne med tre til seks medlemmer) som bedreiv flerstemt harmonisang, stort sett uten eller bare med enkel instrumentledsakelse. «My Prayer» med The Ink Spots fra 1939 nevnes som et av de første eksemplene på doo-wop på plate. Utover på 1940-tallet og særlig på 1950-tallet kom det så en rad innspillinger med grupper som The Ravens, Mills Brothers, The Orioles, The Larks, The Mello-Moods, The Five Keys, The Cardinals, The Four Buddies, The Swallows, The Marcels, The Coasters, The Drifters, The Moonglows, Clovers, Little Anthony and the Imperials, The Five Royales, The Flamingos, The Dells, The Cadillacs, The Midnighters og The Platters. På midten av 1950-tallet fikk doo-wopen innpass hos et større publikum, og vi fikk de første plasseringene på de vanlige pop-listene. Et eksempel på dette er «Only You» med The Platters i 1955. Året etter fikk samme gruppe den første topp-plasseringa med en doo-wop-sang, «The Great Pretender». Samme år opptrådte Frankie Lymon & the Teenagers på et nasjonalt tv-show med «Why Do Fools Fall in Love», og dette markerer det endelige gjennombruddet for sjangeren. De neste åra prega doo-wop hiitlistene i USA. Stilen blei også populær blant hvite, og det dukka opp populære grupper med såvel blanda som heilhvitt mannskap. Særlig så sjangeren ut til å appellere til musikere av italiensk herkomst. Et eksempel er Dion and the Belmonts med «A Teenager In Love» (1958). I 1964 kom «den britiske invasjonen» i USAs popmusikk, med The Beatles som hovedaktør, og dette markerer slutten for doo-wop som en hovedsjanger. Med ujamne mellomrom dukker det likevel opp samleplater og nyinnspillinger som vekker en viss interesse. Artister som vanligvis opererer innen andre musikalske stilarter, kan i blant komme med låter med innslag av eller inspirasjon fra doo-wop, for eksempel Led Zeppelin med «D'yer Mak'er», Billy Joel med «The Longest Time» og Frank Zappa med «Fine Girl». Royce Gracie. Royce Gracie (født 12. desember 1966) er en brasiliansk MMA, BJJ-utøver og del av den legendariske Gracie-familien. Hans far Hélio Gracie var en av grunnleggerne av brasiliansk jiu-jitsu, og Royce Gracie benyttet seg av denne kampsporten da han vant UFC 1, UFC 2, UFC 4 turneringene. Ofte møtte han mye større og sterkere motstandere, en av de største forskjellene oppstod da han møtte den 118 kg tunge Dan Severen (Severen veide 38 kg mer enn Gracie) under finalen på UFC 4. Gracie vant kampen med submission (triangle choke). Gracie viste med dette den grunnleggende filosofien bak BJJ om at teknikk er av mye større betydning enn størrelse og styrke. Svendsen går videre. "Svendsen går videre" er en norsk film fra 1949 av Nils R. Müller, om en manns kamp mot byråkratiet. Den var delvis finansiert av det politiske Handling. Svendsen spilles av Carsten Byhring som skrev manus og skal handle tobakk. Han møter ulike personer, de fleste forøvrig spilt av Carsten Byhring. Gjennom disse møtene går det frem at Staten med sine skatter og avgifter, er den eneste som tjener på transaksjonene. Medvirkende. Bortsett fra Carsten Byhring er viktige roller besatt av Henki Kolstad fra Arbeiderpartiet, ekteparet Kari Diesen og Arvid Nilssen samt Carsten Winger i bokhandelen. Mindre roller har Erna Schøyen, Einar Vaage, Helge Essmar, Bjarne Bø, Hans Bille, Johannes Eckhoff, Sophus Dahl, Arve Opsahl (hans filmdebut), Erik Lassen (også hans debut), Gaselle Müller, Dan Fosse, Finn Mehlum og Eugen Skjønberg. Hélio Gracie. Hélio Gracie (født 1. oktober 1913, død 29. januar 2009) var en brasiliansk kampsportutøver som sammen med sin bror, Carlos Gracie, utviklet og grunnla "Gracie Jiu-Jitsu", senere kjent som brasiliansk jiu-jitsu. Fram til hans død var han den eneste levende personen som innehadde 10 grad rødt belte av disiplinen. Han hadde også 6. dan av judo disiplinen. Blotting. Blotting er betegnelsen på et seksuelt avvik hvor man, både bevisst og ønsket, oppnår seksuell opphisselse ved å eksponere sin seksualitet visuelt for fremmede som ikke ønsker og/eller er forberedt på dette. Det vanligste tilfellet er menn som viser frem sin erigerte penis og av og til også masturberer foran tilfeldige kvinner. Blotteren ønsker kun å vise seg frem og det er svært sjelden at blotteren forulemper fysisk de som blir utsatt for dette. Det vanligste er menn som opplever seksuell opphisselse ved å eksponere seg for kvinner. Også menn for menn eller kvinner for menn eller kvinner forekommer. Selv om en som blir utsatt for blotting ikke opplever en fysisk tilnærming og en reell fysisk trussel vil de fleste oppleve dette krenkende og kunne oppleve psykiske reaksjoner. Spesielt når barn utsettes for blotting er det viktig med oppfølging som innebærer å forklare om avviket og at barnet ikke var utsatt for en reell fysisk trussel. Avgrensninger. Blotting innebærer en ønsket seksuell opphisselse ved å eksponere seg. En uønsket opphisselse f.eks. blant unge som bader nakne sammen vil dermed ikke diagnostiseres som blotting. Nakenhet som ikke er motivert ut fra ønske om seksuell opphisselse, f.eks. på grunn av manglende sjenanse eller manglede respekt for kulturelle regler klassifiseres heller ikke som blotting. F.eks. å bade naken fra en offentlig brygge eller å løpe naken gjennom en by vil ikke bli betraktet som blotting når det ikke er tegn til at vedkommende opplever dette som seksuelt opphissende (Men det vil kunne bli straffet som uanstedig adferd). Det er en viktig del av avviket at opphisselsen oppnås ved å eksponere seg for uforberedte fremmede. Hvis en oppnår opphisselse som stripper ved å eksponere seg for tilskuere eller privat i forhold til sin partner så anses det ikke som blotting fordi tilskueren(e) må kunne forvente dette. Jus og straff. Blottende oppførsel er straffbart og betraktes i strafferettslig sammenheng som "seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd" og straffes etter straffelovens paragraf 201. Blotting er ikke et juridisk begrep og det er derfor i strafferettslig sammenheng ikke behov for å avgjøre om handlingen var blotting. Det er derfor sjelden at rettsavgjørelser omtaler en handling som blotting untatt når det har vært medisinsk eller terapautisk fagpersonell involvert som har diganostisert vedkommende til å ha dette seksuelle avviket. Språkelige avledninger. "Å blotte seg" brukes av og til argumenterende med betydingen avsløre eller vise noe som fortelleren mener man burde holdt skjult. "Hun blottla sitt seksualliv i intervjuet" underforstått at dette burde hun ikke ha fortalt om. "Mødre som blotter seg ved å amme på offentlig sted" underforstått at dette er for privat til at man bør gjøre det på offentlig sted. "Turister med blottet mage og lår når de besøker kirken" underforstått at når de går i kirken burde de ha dekket til mage og lår. Stanley (navn). Stanley er et opprinnelig gammelengelsk mannsnavn dannet som en sammentrekning av "stan", «stein», og "leigh", «rydning». Navnet kan også være en variant av navnene "Stanislas", "Stanisław" og "Stanislaus". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Jon Schau. Jon Arve Schau (født 9. februar 1966) er en norsk stand up-komiker. Han debuterte i skolerevyen på Grefsen videregående skole i 1985. I 1992 spilte han i kabareten "Yst en pult, føn en fisk" sammen med Jon Øigarden. Deretter spilte han ulike enmannsshow rundt i landet, før han startet SUCK (Stand Up Comedy Club i Norge) i 1993. Forestillingen "Fisk eller Mann" gikk for fulle hus 121 kvelder i 1995. «143 latterkuler på femti minutter» skrev Bergensavisen. Schau har også vært skuespiller og manusforfatter i humorseriene "Lyckliga gatan" på TV 2 og "Sushi" på TVNorge. I 2009 startet han produksjonsselskapet Hippiemedia og utga "Jons bok" inspirert av sin nær døden-opplevelse i 2004, da han lå fem uker i koma som følge av en betennelse i bukspyttkjertelen. Demian Maia. Demian Maia Baptista (født 6. november 1977) er en profesjonell MMA-utøver som for tiden tilhører promotøren UFC. Han er kjent for sin gode BJJ-teknikk og har mottatt 4 "Submission of the Night"-priser på sine 7 kamper i UFC. Rampete Robin. Rampete Robin ("Horrid Henry") er en bokserie skrevet av Francesca Simon og utgitt fra 1994. Hovedpersonen Rampete Robin bor sammen med mamma, pappa og lillebror Perfekte Peter. Han er en fantasifull gutt som stadig får nye ideer. Selv synes han at ideene er gode, men noen oppfatter ham som svært rampete. Dette gjelder spesielt nabo og "venn" Gretne Grete og hennes venninner, Sure Sara, Late Linda og Vakre Varuni. Historiene om Rampete Robin har i nyere tid blitt gjenskapt i en kanadisk animasjonsserie. Rampete Robin hater skolematen, skolen, naturen, Perfekte Peter, mamma, pappa, Gretne Grete, Sjefete Sjur, Overlegne Ove, frøken Bjerke Riis, Klissvåte Klaus og Grusomme Guri. Rampete Robin elsker godteri, potetgull, rampestreker, TV og dataspill. Rampete Robin er 8 år og går i 3. klasse. Broren hans Perfekte Peter er 6 år og går i 1. klasse. Amalie Skram videregående skole. Amalie Skram videregående skole er en fylkeskommunal videregående skole som bygges på Nygårdstangen i Bergen sentrum, med byggestart 2. november 2009, og forventet ferdigstillelse til skolestart høsten 2013. I tilknytning til skolen bygges det samtidig idrettshall og et nytt nasjonalt svømmeanlegg. Skolen vil få et areal på ca 14 000 kvadratmeter, 120 ansatte og 903 elever, hvorav 540 elever på studiespesialiserende utdanningsprogram med vekt på realfag, 90 elever på studiespesialiserende utdanningsprogram med vekt på idrettsfag og svømming, 180 elever på utdanningsprogram for helse- og sosialfag, 25 elever på voksenopplæring/realkompetanse, 60 elever på påbygning til studiekompetanse, og 8 elever på tilrettelagt opplæring. Det totale arealet inklusive svømmeanlegget blir på ca 28 000 kvadratmeter. Svømmeanlegget skal ha 50 meters basseng, eget stupebasseng, terapibasseng og opplæringsbasseng. Skolen skal erstatte Lønborg videregående skole og Tanks videregående skole. Arthur Sclater. Arthur William Sclater (født 1910, død 7. juni 2002) var en britisk marineoffiser. Han var britisk sjef for Shetlandsgjengen under andre verdenskrig. Sclater tilhørte Royal Marines. I november 1942 ble basen på Shetland, der Norwegian Naval Independent Unit, senere kjent som Shetlandsgjengen opererte, overført fra Secret Intelligence Service (SIS) til Special Operations Executive (SOE). Sclater ble da SOEs sjef for basen. Han hadde overoppsynet med planleggingen av operasjoner fra Shetland til det okkuperte Norge og for ivaretakelse av de norske mannskapene på basen i Scalloway. Sclater opererte under verdenskrigen under dekknavnet Arthur Rogers. Dette hadde sin bakgrunn i at han var norsk gift. Dekknavnet skulle hindre represalier mot svigerfamilien i Norge. Også hans kone, Alice, født Collett, arbeidet for SOE og spilte en viktig rolle for Shetlandsgjengen. Sclater ble tildelt Haakon VIIs Frihetskors for sin innsats for Norges sak under andre verdenskrig. Vanda å. Vanda å (finsk: Vantaanjoki) er en elv i landskapene Nyland og Egentliga Tavastland. Elven begynner ved Erkylänjärvi i Hausjärvi og renner gjennom kommunene Riihimäki, Hyvinge, Nurmijärvi og Vanda. Den renner ut i Finskebukten i Gammelstaden i Helsingfors. Vanda å har rundt 40 fosser og stryk. "Gammelstadsforsen" (fi.: "Vanhankapunginkoski") i Helsingfors er den mest kjente av dem. Vannet i Vanda å ble tidligere benyttet som drikkevann i hovedstadsregionen rundt Helsingfors. Etter 1982 hentes drikkevannet i regionen fra innsjøen Päijänne. Vanda ådal benyttes i hovedsak til landbruksformål. På 1700-tallet lå det flere sagbruk langs elven. Vanda å kaltes tidligere for "Helsingeån", etter "Helsinge" sogn. Helsingfors (fossen i Helsinge) har sitt navn etter Gammelstadsforsen i Vanda å. Andrej Rubljov (film). "Andrej Rubljov" (russisk originaltittel "Андрей Рублёв") er en sovjetrussisk spillefilm fra 1966 regissert av Andrej Tarkovskij (1932–1986) etter et manus skrevet av Andrej Kontjalovskij og Andrej Tarkovskij. Filmen er fritt basert på livet til Andrej Rubljov, en berømt russisk munk og ikonmaler som levde fra omkring 1360 til 1430. I filmen spiller blant andre Anatolij Solonitsyn, Nikolaj Grinko, Ivan Lapikov, Nikolai Sergejev, Nikolaj Burlyajev og Tarkovskijs hustru Irma Raush. "Andrej Rubljov" er et filmepos på over tre timer der handlingen foregår i Storfyrstedømmet Moskva på 1400-tallet. Filmen skildrer middelalderen i Russland og viser Rubljov mer som en tilskuer til poetiske og dramatiske tablåer enn som biografisk hovedperson. NM i fotball for kvinner 1988. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1988 er en norsk fotballturnering. Det var det ellevte offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Sprint-Jeløy ble norgesmestre etter å ha slått Asker i finalen. Tredje runde. De fleste kampene ble spilt den 6. juli. Asker – Donn ble spilt den 5. juli, Molde – Rindals-Troll ble spilt den 10. juli og Fløya – Bossekop ble spilt den 30. juli. Finale. Asker: Eli Stokke, Elisabeth Sylstad, Tina Svensson, Cathrine Zaborowski, Monika Lund, Ingunn Ramsfjell, Bente Skattør, Vanja Jagedal, Inger Knuten, Gunn Nyborg, Linda Medalen. Noter og eksterne lenker. Fotball for kvinner Gelnica (distrikt). Gelnica (slovakisk "okres Gelnica") er et distrikt i regionen Košice øst i Slovakia. Bortsett fra et lite område sørvest for Henclová og rundt Úhorna som var en del av fylket Gemer a Malohont, var hoveddelen av distriktet fram til 1918 en del av det ungarske fylket Spiš. Sobrance (distrikt). Sobrance (slovakisk "okres Sobrance") er et distrikt i regionen Košice øst i Slovakia. Bortsett fra områdene rundt kommunene Ruský Hrabovec, Ruská Bystrá og Inovce som var en del av Zemplín fylke, var hoveddelen av distriktet fram til 1918 en del av det ungarske fylket Uh. Det tapte symbol. "Det tapte symbol" (engelsk "The Lost Symbol") er en spenningsroman fra 2009 skrevet av den amerikanske forfatteren Dan Brown. Boken er Browns femte roman. "Det tapte symbol" har, som "Engler og demoner" og "Da Vinci-koden", Robert Langdon som hovedperson. Handlingen utspiller seg i Washington D.C. Boken var tidligere kjent under arbeidstittelen "The Solomon Key". Košice I. Košice I er et distrikt i regionen Košice øst i Slovakia som er en del av byen Košice. Distriktet grenser til distriktene Košice II, Košice III, Košice IV og Košice-okolie. Fram til 1918 var distriktet en del av det ungarske fylket Abaúj-Torna. Košice II. Košice II er et distrikt i regionen Košice øst i Slovakia som er en del av byen Košice. Distriktet grenser til distriktene Košice I, Košice IV og Košice-okolie. Fram til 1918 var distriktet en del av det ungarske fylket Abaúj-Torna. Košice III. Košice III er et distrikt i regionen Košice øst i Slovakia som er en del av byen Košice. Distriktet grenser til distriktene Košice I, Košice IV og Košice-okolie. Fram til 1918 var distriktet en del av det ungarske fylket Abaúj-Torna. Košice IV. Košice IV er et distrikt i regionen Košice øst i Slovakia som er en del av byen Košice. Distriktet grenser til distriktene Košice I, Košice II, Košice III og Košice-okolie. Fram til 1918 var distriktet hovedsakelig en del av det ungarske fylket Abaúj-Torna. Mosfilm. Mosfilm (på russisk Мосфильм) er et russisk filmselskap. Mosfilm ble opprettet i 1920 da to private selskaper ble nasjonalisert, og regnes som Russlands og Europas største og eldste som fortsatt er virksomt. Sitt nåværende navn fikk konsernet i 1935. Selskapet har vært involvert i de fleste store filmene fra Sovjetunionen og produserte omkring 2500 filmer i mange sjangre fram til 1991 — alt fra klassiske mesterverk av Sergei Eisenstein og Andrej Tarkovskij til kommunistiske westernfilmer og internasjonale samproduksjoner. Etter kommunismens fall fortsatte selskapet som en halvprivat virksomhet. Mosfilm driver i dag blant annet utleie av filmutstyr, kostymer, rekvisitter og lokaler. Studioområdet er også blitt et anlegg for populære sightseeingturer som «Russlands Hollywood». Fra 1947 ble Vera Mukhinas monumetale stålstatue «Arbeider og kolkosarbeiderske», opprinnelig fra 1935 og utført i sosialistisk realisme, logo og vignettbilde for Mosfilm. Košice-okolie (distrikt). Košice–okolie (slovakisk "okres Košice–okolie"; ungarsk) er et distrikt i regionen Košice øst i Slovakia som omgir byen Košice. Byen er ikke en del av distriktet. Bortsett fra et lite område i nord som tilhørte fulket Šariš, var resten av distriktet fram til 1918 en del av det ungarske fylket Abaúj-Torna. Michalovce (distrikt). Michalovce (slovakisk "okres Michalovce") er et distrikt i regionen Košice øst i Slovakia. Fram til 1918 var distriktet delt mellom de ungarske fylkene Zemplín (i vest) og Uh (i øst). Rožňava (distrikt). Rožňava (slovakisk "okres Rožňava") er et distrikt i regionen Košice øst i Slovakia. Bortsett fra et område i sørøst rundt kommunene Silická Jablonica, Hrušov, Jablonov nad Turňou og Hrhov som da var en del av Abaúj-Torna, var distriktet fram til 1918 en del av det ungarske fylket Gömör és Kishont. National League System. National League System består av de sju nivåene av det engelske ligasystemet som ligger under nivået i Premier League og The Football League. Den inneholder 91 liga-konkurranser og mer enn 1600 klubber ove hele England. Det kommer inn under jurisdiksjonen til The Football Association. The National League System har et hierarkisk format med opprykk og nedrykk mellom ligaene på de ulike nivåene. Nylig hadde systemet gjennomgått en omorganisering. Fase en ble satt i drift i sesongen 2004-2005. Ved begynnelsen av sesongen 2006-2007 ble fase to introdusert, og den ytterligere fase tre startet i sesongen 2007-08 med en igangsetting av et andre Trinn 4 i det nordlige England. På toppen av National League System-pyramiden er Football Conference. Den øverste divisjonen i Conference National (nå kalt Blue Square Premier Division), er den eneste divisjonen i systemet som er organisert på et nasjonalt basis snarere enn på ett regionalt basis. Selv om konferansen er det øverste nivået i fotball-pyramiden er det ikke det høyeste nivået i engelsk fotball. Premier League og The Football League består av de 92 beste klubbene i engelsk fotball og bare to lag fra konferansen er i stand til å oppnå opprykk til den laveste divisjonen i The Football League i hver sesong. Alle ligaene er bundet sammen av prinsippet om opprykk og nedrykk. Klubber som er vellykket i ligaen deres kan stige høyere i pyramiden, mens de som er dårlige synker lenger ned i pyramiden. Alle klubber i NLS er kvalifisert til å konkurrere i FA-cupen, og i teorien er det mulig for en beskjeden lokal amatør-klubb å stige til toppen av den engelske fotball-ligaen og bli vinnere av Premier League. Selv om dette neppe kommer til å skje i praksis så er det absolutt er betydelig bevegelse i pyramiden. Antallet lag som blir forfremmet mellom ligaene og divisjonene varierer og tilbudet er som regel betinget av kriterier som blir satt av høyere liga, kriteriene gjelder spesielt om aktuelle anlegg og økonomi. Spesielt klubbene som håper å bli forfremmet fra Trinn 5-ligaene til trinn 4 må søke på forhånd for å bli vurdert etter om de oppfyller kravene på karakterskalaen. Denne tabellen inneholder de syv trinnene i National League System (NLS). Over NLS er Premier League og The Football League. To lag fra Football Conference kan forfremmes til Football League Two på slutten av hver sesong. Denne strukturen var et resultat av endringer som er gjort etter 2005-2006 sesongen. Spišská Nová Ves (distrikt). Spišská Nová Ves (slovakisk "okres Spišská Nová Ves") er et distrikt i regionen Košice øst i Slovakia. Bortsett fra et område rundt kommunene Mlynky og Hnilec som da var en del av Gemer a Malohont, var distriktet fram til 1918 en del av det ungarske fylket Spiš. Trebišov (distrikt). Trebišov (slovakisk "okres Trebišov") er et distrikt i regionen Košice øst i Slovakia. Bortsett fra et område rundt Veľké Trakany som da var en del av Szabolcs, var distriktet fram til 1918 en del av det ungarske fylket Zemplín. Azusa (elv). Azusa er navnet på en elv i prefekturet Nagano i det sentrale Japan. Den er ei bielv til Japans største elv, Shinano. Elven omfatter blant annet Kamikochidalen med Chubu Sangaku nasjonalpark fra 1934. Elven har ustrping i øvre Hodakafjellene. Områdene langs elva tilhører de såkalte «Japanske alper» og er svært mye besøkt av turister. Området har store høydeforskjeller og gjør elva spesielt godt egnet for vannkraft. Stavangergata (Oslo). Stavangergata (1-43, 36-46B) er en gate i Oslo i bydel Sagene, fra øvre del av Nordre Gravlund i krysset Uelands gate/Jutulveien til Lisa Kristoffersens plass. Langs Stavangergata ligger blant annet Voldsløkka Stadion, Hjemmets Kolonihager og Margarinfabrikken Norge (arkitekt Thorvald Astrup). Southern Football League Division One Midlands. Southern Football League Division One Midlands er en fotball-liga som dekker de sentrale og sørlige deler av Midlands og noen av lagene fra East Anglia. Ligaen ble opprettet for sesongen 2006-2007 og er i trinn 4 i National League System. På slutten av hver sesong blir to klubber fra denne ligaen forfremmet til trinn 3 i National League System. Da havner de enten i Southern Football League Premier Division eller i Northern Premier League Premier Division, avhengig av hvor de befinner seg. De vinnere er garantert automatisk opprykk, sammen med vinnerne av fire lag lek mellom 2 til 5 plasserte lagene. Den nederste 2 klubbene er underlagt nedrykket til en av flere trinn 5. ligaer. Den andre divisjoner på samme nivå er Southern Football League Division One South & West, Northern Premier League Division One North og Division One South og Isthmian League Division One North and Division One South. Jōganji (elv). Jōganji (常願寺川) er navnet på ei elv i prefekturet Toyama i det sentrale Japan. Elva er spesielt godt egnet for vannkraft. Hietsu-jordskjelvet i 1858 førte til en blokkering av elvas øvre løp. Arimine-demningen gir en viktig regulering og flomkontroll av elva, og gir vannfall til Arimine vannkraftverk. Spesialildledning. Spesialildledning refererer til diverse metoder for å lede missiler og presisjonsvåpen mot et mål. John Cowper Powys. John Cowper Powys (8. oktober 1872 – 17. juni 1963) var en walisisk og britisk forfatter, foreleser og filosof. Biografi. Powys var født i Shirley i Derbyshire som sønn av viktoriansk geistlig og med slekt som hadde eiendommer ved den walisiske grensene. Hans mor nedstammet fra poeten William Cowper, derav hans mellomnavn. Hans to yngre brødre, Llewelyn Powys og Theodore Francis Powys, ble også velkjente forfattere. John studerte ved Sherborne School og Corpus Christi College ved University of Cambridge, og ble selv lærer og foreleser. Som foreleser arbeidet han først i England, deretter på kontinentet og siden i USA hvor han levde i årene fra 1904 til 1934. Mens han var i USA ble hans arbeid utfordret av forfatteren Theodore Dreiser. Han ble opptatt i offentlig ordskifte med Bertrand Russell og deretter med filosofen og historikeren Will Durant: han ble kalt inn av forsvaret i den første sedelighetsrettsaken mot James Joyces roman "Ulysses", og ble nevnt med samtykke i selvbiografien til den amerikanske feministen og politiske anarkisten Emma Goldman. Han skapte seg et navn som poet og essayist før han bevegde seg videre med å skrive en rekke kritikerroste romaner som utmerket seg med deres unikt detaljerte og intenst sensuelle gjenskaping av tid, sted og karakter. De beskrev også en opphevet tilstand av bevissthet fra mystisk åpenbaring, eller fra en erfaring av ekstrem vellyst eller smerte. De best kjente av disse romanene er "A Glastonbury Romance" og "Wolf Solent". Han skrev en del filosofiske verker og om litteratur, blant annet et pionerarbeid på Dorothy Richardson. Etter å ha kommet til Storbritannia levde han i England for en kort tid før han flyttet til Corwen i Wales, hvor han skrev historiske romanser, inkludert to med handling fra Wales, og magisk fabelprosa. Han flyttet senere til Blaenau Ffestiniog, en liten landsby i Gwynedd i nordvestlige Wales, hvor han ble inntil han døde i 1963. Verker. Powys' romaner er kjente også for deres massive størrelse og tallrike figurer og kan være vanskelige tilgjengelig for enkelte på grunn av deres utallige referanser til walisisk kultur og mytologi. Powys' animistiske verdenssyn, som i "A Glastonbury Romance", skjenket livløse gjenstander som solen med sjel og synspunkter. Appellen i Powys’ tekster unngår noen lesere mens andre blir berørt av hans utfordrende verker som har aldri vært moteriktig, men har dog vunnet en lojal leserkrets. De har blitt priset av ulike forfattere som Henry Miller, Robertson Davies, og Margaret Drabble, foruten kritikeren også George Steiner. Powys var også en av de største litterære brevskrivere på 1900-tallet: hans korrespondanse kan sammenlignes med den til Charles Olson i sin aktualitet og intellektuelle omfang. En samling av hans brev til hans livslange venn og biograf Louis Wilkinson (selv best kjent for hans nære tilknytning til mystikeren Aleister Crowley) ble utgitt i løpet av hans levetid, men siden har ytterligere bind blitt utgitt posthumt. Jūra. Jūra er ei elv i Litauen. Den er ei høyre sideelv til Nemunas. Den har for det meste et meanderende og naturlig løp. Det er dog bygget to demninger for vannkraftverk langs elva. Elvenavnet kommer fra det litauiske ordet "jūra", som betyr «sjø». Byer langs Jūra. Jūra i nærheten av Pajūris Maze (elv). Maze er navnet på ei elv i prefekturet Gifu i det sentrale Japan, noe sør for byen Takayama. Den er ei bielv til en betydelige elva Hida som renner ut i hovedelva Kiso øst for storbyen Gifu. Elva har store høydeforskjeller og er spesielt godt egnet for vannkraft. Her ligger blant annet Mazegawa vannkraftverk. Elva er kjent for fiskearten "Plecoglossus altivelis", såkalt «sweetfish». Operasjon Angerens dager. Operasjon Angerens dager er navnet på en israelsk militæroperasjon i Gaza høsten 2004. Operasjonen fokuserte på byene Beit Hanoun, Beit Lahia, samt flyktningleiren Jabalya. Israel begrunnet den militære aksjonen med at det var et svar på et bombeangrep på byen Sderot i Israel. Israel anklaget Hamas for å stå bak. Det hadde i ukene før vært en rekke dødbringende konfrontasjoner mellom partene. Navnet på operasjonen kommer fra jødisk tradisjon. Israel benyttet jagerfly, stridsvogner og bakkestyrker i angrepet. Bakgrunn. Israel begrunnet den militære aksjonen som et svar på gjentatte rakettangrep fra Gaza mot israelske bosettinger inne i Gaza og mot israelske byer og landsbyer rett over grensen. Det er antatt at den utløsende årsaken var en hendelse som skjedde den 29.september da to skolebarn ble drept etter at en Hamas-rakett hadde landet i byen Sderot. Mange observatører mente imidlertid at den egentlige årsaken bak militæroperasjonen var at Ariel Sharon ville vise styrke før han trakk bosetterne ut av Gaza. Det hadde i ukene før den israelske militæroperasjonen være økende uro og vold på Gazastripen. Det hadde vært en rekke dødbringende trefninger mellom partene. Den økende uroen kom trolig som en konsekvens av at den israelske regjeringens målsetning om å trekke både militære styrker og bosettere ut av Gazastripen i løpet av 2005. Det har blitt antatt at palestinske militante ville at verden skal få inntrykk av at israelerne ble jaget ut av Gazastripen, mens Israel på sin side var ivrig etter å ramme de militante så hardt som mulig før de trakk seg ut. Flere observatører i området mente at Ariel Sharon gjennomførte angrepet for å vise styrke før israelerne etter planen skulle trekke bosettere og soldater ut av Gaza. Resultat av angrepet. Jabaliya og de to byene Beit Lahiya og Beit Hanoun var de stedene i Gaza som ble hardest rammet av det israelske angrepet. Hundrevis av palestinere mistet sine hjem. Rundt ett hundre hus ble jevnet med jorda, enda flere ble ødelagt. Rundt 50 verksteder og butikker langs hovedveien på Gazastripen var blitt ødelagt av stridsvogner og bulldosere. Lampestolper og el-kabler lå strødd langs veiene like etter at militæroperasjonen ble avsluttet. Store deler av området ble uten vann og elektrisitet. Rob Lowe. Robert Hepler «Rob» Lowe (født 17. mars 1964) er en amerikansk skuespiller. Lowe ble kjent etter rollen som Billy Hixx i filmen St. Elmo's Fire fra 1985, med blant andre Judd Nelson, Emilio Estevez og Demi Moore. I 1999 spilte han i filmen Austin Powers - Spionen som spermet meg, i 2006 i Thank You for Smoking, i tillegg til mange andre roller i mindre kjente filmer. Han har også deltatt i flere TV-filmer og serier, og er mest kjent fra blant andre Brothers & Sisters og Presidenten. Hida (elv). Hida (飛騨川) er navnet på ei elv helt nord i prefekturet Gifuo i det sentrale Japan, med kilder på 3 026 moh. nær byen Takayama. Den er ei 148 km lang bielv til Kiso, hovedelva som renner gjennom Gifu. De to elvene møtes ved byen Minokamo. Hida har store høydeforskjeller og er spesielt godt egnet for vannkraft. Her ligger blant annet Tavanedemningen. Ei viktig bield til Hida er Maze, som også har stor vannkraft. Operasjon Bringing Home the Goods. Operasjon Bringing Home the Goods var en av de største israelske militærhandlingene under den andre intifada. Kitayama (elv). Kitayama gawa ("nordlig fjell") er ei elv helt sør i prefekturet Nara og øst i prefekturet Wakayama i det sentrale Japan, med kilder i fjellkjedene sørøst for Osaka og utløp i Stillehavet i byen Shingū. Den har store høydeforskjeller og er spesielt godt egnet for vannkraft, og er utbygd med Ikehara vannkraftverk. Elva er også populær for rafting og rekreasjon. Siikajoki (elv). Siikajoki er en elv i det finske landskapet Norra Österbotten. Elven begynner i Pyhäntä kommune og renner gjennom Siikalatva, før den renner ut i Bottenviken ved Siikajoki tettsted. Vannføringen i elven har variert sterkt og for å dempe dette ble det bygget en dam ved "Uljua" i 1970. Frode Ohr. Frode Ohr, født 1954, er utdannet cand.polit. fra universitetet i Bergen/NHH og har siden høsten 2003 vært tilsatt som viseadministrerende direktør i Fjord1 MRF, i Molde. Han har tidligere blant annet vært forsker ved Møreforskning Molde (1999–2003), sportslig leder i Molde Fotballklubb og administrerende direktør i Molde Fotball AS (1996–1998), assisterende samferdselssjef i Møre og Romsdal (1989–1995). Frode Ohr innehar følgende styreverv (pr august 2010):Styremedlem i Trafikkterminalen Kristiansund AS, styremedlem i Bolsønes Verft AS, styremedlem i Fjord1 Fylkesbaatane AS, styremedlem i Geiranger Fjordservice AS, styremedlem i MRF Charter AS, varamedlem i Partrederiet Kystekspressen ANS og varamedlem i Hareid Trafikkterminal AS. Frode Ohr har siden 1999 vært medlem i Profflisensnemnda og senere Ressursgruppe økonomi i Norges Fotballforbund. Ohr har publisert en rekke rapporter og fagartikler innenfor fagområdene regionalanalyser, transportøkonomi og fotballøkonomi, og ga i 2002 ut boka "Kampen uten ball – om penger, ledelse og identitet i norsk fotball" sammen med medforfatter Hallgeir Gammelsæter. Frode Ohr er gift med Berit Piene, og har to barn; Stian Piene Ohr og Ingvild Piene Ohr Northern Premier League Division One North. Premier League Division One North er en av divisjonene i Northern Premier League. Gruppen ligger på trinn 4 (eller nivå 8) i National League System, og er derfor plassert syv divisjoner under Premier League. Ble stiftet i 2007 i England, og består av 21 lag. Delingen av Northern Premier League First Division resulterte i etableringen av Division One North og Division One South. Divisjonen begynte å spille i starten av 2007-08, først med 18 lag. Denne divisjonen har et system der hvert lag spiller mot de andre lagene to ganger, en gang på hjemmebane og en gang på bortebane. Etter 42 kamper vil det laget som ligger øverst i ligaen automatisk bli forfremmet en liga til Northern Premier League Premier Division, og de 2 lagene som ligger i bunnen av ligaen vil bli degradert til ligaen under dem. Konflikten i Sør-Libanon. Konflikten i Sør-Libanon har flere betydninger. Konflikten i Sør-Libanon 1978. Konflikten i Sør-Libanon 1978 (også kjent som Operasjon Litani'") var en Israelsk invasjon av det sørlige Libanon som fant sted våren 1978. Invasjonen strakk seg til elven Litani og ble i følge Israel iverksatt som et militært svar på stadige provokasjoner fra den palestinske organisasjonen PLO. Den utløsende årsaken er antatt å ha vært Massakren på Israels kysthovedvei hvor 35 sivile ble drept og 71 såret. Hovedintensjonen med invasjonen var å presse PLO ut av sørlige Libanon. Den spente situasjonen etter terroraksjonen i Israel gjorde at både PLO og Libanon var forberedt på en israelsk invasjon - og som følge av dette trakk den palestinske ledelsen betydelige styrker fra grensen i god tid. Den israelske invasjonen ble ført med bakkestyrker, artilleri og flystyrker. 25 000 israelske soldater deltok. De israelske styrkene ble støttet av den libanesiske geriljaorganisasjonen SLA. UNIFIL ble skapt og utplassert i Sør-Libanon som en følge av krigen. Forløp. Den 14. mars gav den israelske regjeringen med statsminister Menachem Begin grønt lys for en begrenset bakkeoffensiv inn i den sørlige delen av Libanon, kalt «"Fatahland"». Fire dager senere kom de første flyangrepene mot mål definert som PLO-infrastruktur samtidige med at 7 000 israelske soldater med pansrede enheter og artilleristøtte rykket over grensen. Tilsammen 25 000 israelske militære deltok i den største militæroperasjonen siden Yom Kippur-krigen 1973. Israel betegnet selv operasjonen som en suksess da PLOs styrker ble presset opp til elvens nordside. (Men noen måneder etter invasjonens slutt begynte palestinsk gerilja å reetablere seg i sør). I løpet av de syv første dagene hadde de israelske styrkene med tung flystøtte først trengt seg 10 km inn i Libanon, deretter ekspandert nord til sørbredden av elven Litani og omgått den libanesiske havnebyen Tyr. Selve byen og omegn ble åsted for brutale kamper mellom de israelske militære som var uten skrupler mot den sivile nærheten og de palestinske militsavdelingene som hadde blitt innhentet og nedkjempet. De fleste av disse hadde trukket seg nord for elven siden den militære forberedelsen hos israelerne hadde gitt dem et forvarsel. Det har blitt beregnet at 1 100 til 2 000 hadde blitt drept, mesteparten sivilister, ifølge Robert Fisk. Israel hadde et tap på 23 under offensiven og i tillegg ble 4 drept etter at våpenhvilen var trådt i kraft. Israelsk side hevdet å ha påført PLO et tap på cirka 200 til 300 døde. Trolig hadde opptil 285 000 sivile flyktet nordover. Den internasjonale opinionen reagerte sterkt på aksjonen, noe som førte til opprettelsen av den fredsbevarende styrken UNIFIL og delvis israelsk tilbaketrekking. De israelske styrkene overførte sine posisjoner til sine allierte, Sør-Libanon Armé (SLA) militsen under major Saad Haddad sent i 1978 etter at UNIFIL hadde etablert seg i sine egne posisjoner med baser og utposter. Allerede den 19. april 1978 ble UNIFIL-hovedkvarteret bombardert av SLA som drepte 8 FN-soldater. Dette var begynnelsen på en lang og turbulent periode for de fredsbevarende styrkene i sørlige Libanon. Norge var blant landene som sendte soldater til FN-tjeneste i Sør-Libanon. Utfall. Invasjonen gikk hardest utover sivilbefolkningen i Libanon. Rundt 250 000 ble tvunget på flukt i løpet av krigen. En rekke landsbyer i Sør-Libanon ble påført omfattende skader av israelske militære, blant annet Bint Jbeil. Den 19. mars vedtok Sikkerhetsrådet en resolusjon som oppfordret Israel til å trekke sine styrker ut av Libanon, samtidig som det ble gitt grønt lys for å sende en vaktstyrke i FN-regi til kampområdet. Israels statsminister, Menachem Begin, innledet samme dag et offisielt besøk i USA som innbefattet samtaler med Jimmy Carter. FN styrken hadde den første tiden store problemer med å oppfylle sitt mandat på grunn av at Israel fremdeles hadde reel kontroll i Sør-Libanon. En del av områdene som Israel trakk seg ut av hadde de dessuten overlatt til Saad Haddad og hans kristne falangiststyrke. Haddad nektet å oppgi noe av det land som UNIFIL-styrkene etter avtalen skulle kontrollere. Trefninger etter invasjonen. Det oppstod flere dødbringende trefninger mellom de ulike grupperingene i tiden etter offensivens avslutning, blant annet flere massakre. I begynnelsen av oktober rettet israelske marinefartøyer kraftig ild mot områder i Beirut som skal ha vært kontrollert av palestinske geriljasoldater. Etter noen måneder begynte palestinsk gerilja å reetablere seg i Sør-Libanon - og i januar 1979 kom det til harde trefninger mellom israelske styrker og den palestinske gerilja. Partene skjøt med artilleri og raketter over grensen til hverandre. Kampene skal ha blitt omtalt som de alvorligste siden Israel invaderte i mars 1978. Flere tusen flyktet nordover på den libanesiske siden, mens den israelske grensebefolkningen måtte tilbringe tiden i tilfluktsrom. Palestinske grupper fra Libanon skal også ha tatt seg inn i Israel og utført bombeattentater som kostet to israelere livet og over 30 skadet. Edmund Veesenmayer. Edmund Veesenmayer i amerikansk fangenskap etter krigen Edmund Veesenmayer (født 12. november 1904 i Bad Kissingen, død 24. desember 1977 i Darmstadt) var en tysk politiker, Brigadeführer i SS og dømt som krigsforbryter under Ministerieprosessen. Han bidro i sterk grad til Holocaust i Ungarn og Kroatia. Han var en underordnet av Ernst Kaltenbrunner og Joachim von Ribbentrop og han samarbeidet tett med Adolf Eichmann. Bakgrunn. Veesenmayer var sønn av realskolelæreren Franz Xaver Veesenmayer fra Oberstaufen ved Kempten. Etter abitur, studerte han statsvitenskap i München i årene mellom 1923 og 1926. Deretter tok han doktorgraden hos sosialøkonomen Adolf Weber. Han arbeidet deretter som dosent ved "Technische Universität München" og ved handelshøyskolen i Berlin. Nasjonalsosialist. Veesenmayer sluttet seg til det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP i februar 1932 og han ble medlem av den økonomiske kretsen til Wilhelm Keppler, også kalt "Freundeskreis Heinrich Himmler". Veesenmayer fikk her mange viktige kontakter i sentrale posisjoner og gikk i juni 1934 inn i SS. Keppler sto for planleggingen av den økonomiske delen av Anschluss, og Veesenmayer bisto ham i dette. I begynnelsen av 1941 ble han knyttet til det tyske diplomatiske personalet i Zagreb i Kroatia. Holocaust. Han spilte en viktig rolle i Holocaust, forfølgelsene og drapene på kroatiske og serbiske jøder og andre. I mars 1944 ble han Tysklands representant og i realiteten øverste makthaver i Ungarn, med tittelen "Reichsbevollmächtigter". Ministerieprosessen. I Ministerieprosessen i 1949 mottok han en dom på 20 år i fengsel. Noe som 2 år senere ble redusert til 10 år. Han ble løslatt 16. desember 1951. I 1977 ble Veesenmayer syk og døde den 24. desember på et sykehus i Darmstadt på grunn av hjertesvikt. Kazuno (elv). Kazuno gawa er navnet på ei elv i prefekturene Yamanashi og Kanagawa i det sentrale Japan. Den har kilder i Kanto-fjellene 170 km vest for Tokyo, og renner østover og deretter sør og ned i Sagamibukta ved Fujisawa, sørvest for Tokyo. Det mektige elvefaret har store høydeforskjeller og er spesielt godt egnet for vannkraft, og er utbygd med bl.a Kazunogawa vannkraftverk. Kanzaki (elv). Kanzaki gawa er navnet på ei elv i prefekturene Shiga og Mie i det sentrale Japan, øst for Osaka. Dette er ei bielv til Echi-elva, som renner ut i Japans største sjø – Biwasjøen. Elva har kilder i fjellene mellom Osaka og Gifu, og renner nordvestover inn i Echi. Elva har ganske store høydeforskjeller og er spesielt godt egnet for vannkraft, og er utbygd med bl.a Okawachi vannkraftverk. Eraser. "Eraser" er en amerikansk actionthriller fra 1996 med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av James Caan og Vanessa Williams. Regi er ved Chuck Russell. Filmen handler om en FBI-agent som får i oppdrag å beskytte en ung kvinne og som dermed blir involvert i en konspirasjon som har forgreninger langt oppe i regjeringen. "Eraser" fikk blandet mottakelse fra anmelderne, men ble en stor publikumssuksess både i USA og mange andre land. Den ble nominert til Oscar i kategorien «beste lydeffekter». Filmens produksjonskostnader er anslått til $100 millioner (ca 700 millioner kroner). Handling. John «Eraser» Kruger (Schwarzenegger) er en US Marshal som jobber for vitnebeskyttelsesprogrammet WitSec, hvor han har som oppgave å utslette identiteten og opprette en ny for å beskytte vitner i rettssaker. Lee Cullen (Vanessa Williams) jobber for en høyteknologisk våpenprodusent. Cullen oppdager at en dag at våpenprodusenten har planer om å selge høyhastighetsvåpen til mafialignende karteller utenfor USA. HUn akter å avsløre det ulovlige salget og Kruger får derfor i oppgaver å få hennes identitet til å forsvinne. Hun forsvinner, men etterhvert viser det seg at noen i WitSec er involvert i salget, og hennes nye identitet blir avslørt. Snart må Kruger og Cullen flykte på nytt. Og etter seg har de en gjeng med agenter som gjør alt for å tilintetgjøre dem. Det skal vise seg at våpenfirmaet har forgreninger langt oppe i regjeringen. Anmelderne og publikum. Filmen fikk blandet mottakelse av de amerikanske anmelderne da den kom og har bare fått 33% på Rotten Tomatoes. Den har imidlertid fått 56% på Metacritic. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den brukbare tre av fire stjerner. Av andre positive omtaler kan en nevne anmelderne i aviser og publikasjoner som "The Globe and Mail, Entertainment Weekly, Time, Newsweek, Washington Post" og "USA Today". Anmelderne var noen blandet i aviser som "Austin Chronicle, Variety, San Francisco Chronicle, The New York Times" og "Los Angeles Times", mens publikasjoner som "TV Guide" og "Christian Science Monitor" var mest negativ. Filmen ble en relativt stor publikumssuksess med $242 millioner på verdensbasis, av dem $101 millioner på amerikanske kinoer. Den ble den 10-ende mest innbringende filmen på verdensbasis i 1996 og den 14-ende i USA. Priser og nominasjoner. Filmen vant en BMI Film Music Award for musikken. Den ble i tillegg nominert til Oscar for beste lydeffekter og en MTV Movie Award for «beste actionsekvens». I Norge. "Dagbladets" anmelder var begeistret og gav den terningkast fem. Anmelderen skrev blant annet at: «"I «Eraser» - «Utsletteren» - er vår venn Arnold Schwarzenegger FBI-agenten John Kruger med lisens til det aller meste, i en historie som også driver mild gjøn med Arnie-imaget som udrepelig supermann. Dette sammen med noen virkelig gode stunts i alle obligatoriske drønn, skuddserier og pyrotekniske flammekast, gjør «Eraser» til en av de bedre Arnolder"». "VG" anmelder gav den terning fire og skrev blant annet følgende: «"Et par suverene overdrivelser til tross: «Eraser» er en god, meget underholdende og ganske spennende film i sin genre. Mindre «eventyrlig» og grandios i format enn Schwarzenegger spesial-filmer som «Terminator» og «Sanne løgner», men dersom han bare hadde fått lov å holde bena på jorda ikke så rent verst troverdig. I hvert fall sett i lys av de enorme fortjenester og det store, mørke våpenhandler-spill som vi vet finner sted i den internasjonale underverdens dypeste mørke"». DVDarkivets anmelder (Frode Fjeld) gav den en middels 6 av 10 oppnåelige i 1999 og skrev følgende kommentar: «"...filmen er faktisk ganske underholdende. Det er masse action, effektene har ganske sikkert kostet en halv Gardermoen eller mer. Det er kanskje ikke like spektakulært som i True Lies, men fly-sekvensen fortjener absolutt en plass i action-sekvensenes Hall-of-Fame"». CINERAMAs anmelder gav den noe hardere medfart og endte opp på terningkast tre. Anmelderen skrev følgende konklusjon «"Eraser" er nok en actionfilm, egentlig ganske kjedelig, men den klarer å holde deg foran skjermen i snaue to timer"» VHS / DVD. Den ble sluppet på VHS den 5. februar 1997 og på DVD i 1999. Sivert Aarflot-museet. Nedre-Ekset i Volda, som Sivert Aarflot kjøpte i 1798. Sivert Aarflot-museet til venstre i bildet Sivert Aarflot-museet er en del av Stiftinga Sunnmøre Museum. Museet er oppkalt etter Sivert Aarflot, som blant annet startet det første trykkeriet på landsbygda i Norge. Sivert Aarflot-museet har en fast samling i et museumsbygg på gården på Ekset i Volda hvor Sivert Aarflot bodde. Samlingen inneholder blant annet trykkeriutstyr. Fudōsawa (elv). Fudōsawa er navnet på ei elv nordvest i prefekturet Nagano i det sentrale Japan, nordvest for Tokyo. Dette er ei lita bielv til Takase-elva, som igjen renner ut i Japans største elv Shinano. Elva har kilder i de sørlige Mikuni-fjellene. Elva har ganske store høydeforskjeller og er spesielt godt egnet for vannkraft, og er utbygd med Takase-demningen, som gir vannfall til Shin-Takasegawa vannkraftverk. Abdel Al-Rashid. Abdel Ahmed Al-Rashid (født 27. desember 1927) var en egyptisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Al-Rashid vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i vektklassen fjærvekt opp til 62,0 kg, i gresk-romersk stil, bak Jakov Punkin fra Sovjetunionen og ungarske Imre Polyak. Leo Honkala. Leo Honkala (født 8. januar 1933 i Uleåborg) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Honkala vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i den letteste vektklassen, fluevekt opp til 52,0 kg, i gresk-romersk stil bak Boris Gurevitsj fra Sovjetunionen og italienske Ignazio Fabra. Honkala var leder for Sveriges brytereforbund på 1980-tallet, han fikk gå av etter at Tomas Johansson ble tatt for doping etter å ha tatt sølv under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Arsen Mekokisjvili. Arsen Mekokisjvili (født 12. april 1912, død 5. mars 1972 i Moskva) var en sovjetisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Mekokisjvili ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den tyngste vektklassen, tungvekt over 87,0 kg i fri stil, foran Bertil Antonsson fra Sverige og britiske Kenneth Richmond. Kenneth Richmond. Kenneth «Ken» Alan Richmond (født 10. juli 1926, død 3. august 2006) var en britisk bryter som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Richmond vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 87,0 kg i fri stil, bak Arsen Mekokisjvili fra Sovjetunionen og svenske Bertil Antonsson. David Tsjimakuridze. David Tsjimakuridze (født 29. mars 1925 i Poti, død 9. mai 2006 i Tbilisi) var en georgisk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors for Sovjetunionen. Tsjimakuridze ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt over 79,0 kg i fri stil, foran Gholam Takhti fra Iran og ungarske György Gurics. Magma (tidsskrift). Magma er et fagtidsskrift for økonomi og ledelse som er interesseorganisasjonen Econas medlemstidsskrift, og utgis ti ganger per år. Tidsskriftets hoveddel er fagartikler innen de økonomisk-administrative fagområdene og Magma er kategorisert som et vitenskapelig tidsskrift på nivå 1. Ansvarlig redaktør er Charlotte Hartvigsen Lem. Gjennomsnittlig opplag våren 2010 var 16 250 Interesseorganisasjonen for siviløkonomer i Norge har utgitt medlemstidsskrift under tre andre navn før det fikk navnet Magma. Tidsskriftets forløper er ble utgitt som medlemsbladet til Bedriftsøkonomisk Forening (senere Norske Siviløkonomers Forening) siden desember 1939. Tidsskriftet het opprinnelig "Bedriftsøkonomen". Bedriftsøkonomen ble nedlagt i 1984, men ble året etter etterfulgt av Norsk Harvard som utkom til 1991. Deretter het det fra 1991 til 1997 "Praktisk økonomi og ledelse", før det fikk navnet Magma i 1998. Bjørnstadbakken. Bjørnstadbakken, lokalt kalt «Ræbben», var en hoppbakke i Tistedal i Halden kommune i Østfold. Bakken var blant annet arena for NM i 1947. Den eksisterte til november 2005, da den ble revet, etter at den hadde forfalt i mange år. I 2004 foreslo folk fra rockemiljøet i Halden å arrangere en rockefestival for å skaffe penger til å sette Bjørnstadbakken i stand, men dette ble ikke noe av, og bakken ble revet. Bjørnstadbakken ble tatt i bruk i 1920 og var eid av Tistedalens Turn- og Idrettsforening. En storm ødela ovarennet i 1933, men bakken ble bygd opp igjen. Under NM-rennet i 1947, sett av 11 138 tilskuere, satte Thorleif Schjelderup bakkerekord med 56,5 meter. Den siste bakkerekorden var 62 meter, satt av Christoffer Selbekk 16. april 1966. Bakken var sist i bruk i 1995. Gholamreza Takhti. Gholamreza Takhti (født 27. august 1930 i Teheran, død 7. januar 1968) var en iransk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Takhti vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på andre plass i den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 79,0 kg i fri stil, bak David Tsjimakuridze fra Sovjetunionen. Fire år senere, under Sommer-OL 1956, ble han olympisk mester i bryting fri stil i vektklassen lett tungvekt. Han vant gull i 87 kg-klassen under Asialekene 1958 i Tokyo. Silhår. Silhår er et filter for siling av melk. Det er laget av kurumpehår. Silhåret ble lagt over hullet i bunnen av tresilen. Når melken rant gjennom det, filtrerte en vekk fluer, hår og annen rusk. Når en lagde silhår klipte en håret av kurumpa før kyrene ble sendt inn om høsten. Da var hårene på det reneste. Det avklipte håret ble vasket og kokt. Når en lagde selve filteret kunne en bruke nålebindingsteknikk, etter at kuhåret var spunnet i en tykk tråd. Bruken av silhåret ble avløst av silklut og silvatt. György Gurics. György Gurics (født 27. januar 1929) var en ungarsk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Gurics vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 79,0 kg i fri stil bak David Tsjimakuridze fra Sovjetunionen og iranske Gholamreza Takhti. Yushu Kitano. Yushu Kitano (født 14. april 1930) var en japansk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Kitano vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på andre plass i den letteste vektklassen, fluevekt opp til 52,0 kg i fri stil, bak Hassan Gemici fra Tyrkia. Han vant en sølvmedalje i Asialekene 1954 i Manila. MINURCAT. Mission des Nations Unies en République Centrafricaine et au Tchad (MINURCAT) "(United Nations Mission in the Central African Republic and Chad)" var FNs fredsbevarende styrker i Den sentralafrikanske republikk og Tsjad. MINURCAT opererte fra 2007 til utgangen av 2010. Opprettelse. MINURCAT ble opprettet i medhold av FNs sikkerhetsråds resolusjoner 1861 (2009), 1834 (2008) og 1778 (2007) i samarbeid med myndighetene i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. MINURCAT skulle ifølge mandatet bestå av inntil 300 polititjenestemenn, inntil 25 militære liaisonoffiserer og inntil 5 200 militære personell i tillegg til sivilt ansatte. MINURCAT opphørte 31. desember 2010 i medhold av Sikkerhetsrådets resolusjon 1923 (2010). Norsk deltakelse. Fra 2009 til 2010 deltok Norge med et feltsykehus som var lokalisert i de østlige deler av Tsjad. 90 nordmenn arbeidet på selve feltsykehuset, mens 60 nordmenn arbeidet i støttefunksjoner. Det var også et norsk brønnborelag i Tsjad. I desember 2010 ble det kjent ut fra dokumenter publisert av WikiLeaks at Norges forsvarsminister Grete Faremo under et besøk i Tsjad skal ha mottatt klager fra en FN-topp på at feltsykehuset holdt for høy standard. Dette skal ha medført at Russland som hadde til hensikt å erstatte det norske feltsykehuset, nektet å gjøre dette. Det skal videre ha medført at Norge trakk seg ut uten at en erstatter sto klar. Faremo skal også å ha mottatt kritikk for at brønnboringen i dette området med vannmangel skapte grobunn for konflikt. Alexandria (Romania). Alexandria er administrasjonssenteret i fylket Teleorman i det sørlige Romania. Byen ligger ved elven Vedea, og har innbyggere (2007). Historie. Alexandria ble grunnlagt 1834 og er oppkalt etter grunnleggeren Alexandru II Ghica. Næringsliv. Byen er et handelssenter med kornmøller og annen næringsmiddelindustri. Det finnes i byen produksjon av elektrisk utstyr og bygningsartikler, samt et teglverk. Mahmoud Mollaghassemi. Mahmoud Mollaghassemi (født 4. mai 1929) var en iransk bryter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Mollaghassemi vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i den letteste vektklassen, fluevekt opp til 52,0 kg i fri stil bak Hassan Gemici fra Tyrkia og japanske Yushu Kitano. Rognlivatnet. Rognlivatnet er et lite vatn på 350 moh i Bodø kommune, ligger i tidligere Skjerstad kommune. I området rundt vatnet er det flere anlegg etter utvinning av jernmalm. Mor Monsen. Mor Monsen er en kake som stekes i langpanne og som gjerne lages til jul. Kaken består av smør, sukker, egg, hvetemel, bakepulver, mandler, korinter og gjerne perlesukker på toppen til pynt. Når kaken er ferdig stekt, deles den opp i passende serveringsbiter. Jacana. "Jacana" er en biologisk slekt av de to artene bladhøns som lever i Amerika, rødflikbladhøne ("Jacana jacana") og gulpannebladhøne ("Jacana spinosa"). Skrivemåten 'Jacana' er Linnés nedskriving av navnet som kommer fra tupi gjennom brasiliansk portugisisk. Habitat og utbredelse. Dette er vadefugler med biotop i våtmark i de amerikanske tropene og i subtropisk klima. Gulpannebladhøna er etablert hekkefugl fra kystområdene i Mexico sør til vestre Panama, dessuten på Cuba, Jamaica og Hispaniola. Hekkingen forekommer òg i Texas. Rødflikbladhøna hekker i det meste av Sør-Amerika øst for Andesfjellene i tillegg til i Trinidad og vestre Panama. Artene har overlappende leveområder i vestre Panama. Beskrivelse. Disse to fugleartene er veldig like, begge er ca. 22 cm lange, med lange halser og ganske lange gule nebb. Voksne individer er svarte og kastanjebrune, med lyse gulgrønne flyfjær som gir iøynefallande kontrast når fuglene flyr. Beina er lange og grå, og som hos alle andre bladhøns, er tærne ekstremt lange for å vandre på akvatisk vegetasjon som t.d. nøkkeroser, Nymphaeaceae. De har begge pannebles som sothøner har, og hudlapper. Fargen på disse er den mest merkbare forskjellen mellom artene. Unge fugler har brun overside og nær hvit underside, med en gulbrun til hvit stripe over øyet og en mørk stripe bak. De største ulikhetene er at rødflikbladhøna har rødt pannebles og en rødlig hudlapp der gulpannebladhøna har gul farge. Gulpannebladhøna har litt brunlig farge på buken der rødflikbladhøna er helt svart. Unge individer kan være vanskelig å identifisere, ettersom den eneste klare forskjellen er formen på det lite utviklede pannebleset. De mørke fargene er noe mørkere på unge rødflikbladhøns enn på den nordlige arten. Som hos de fleste andre bladhøns er det hannfuglene som bygger reiret, ruger og fôrer ungene. Begge artene er polyandriske, i det minste til en viss grad. Hunnfuglene får kull av fire egg for opptil fire partnere, som hver tar vare på kullet alene. Niobrara (elv). Smith Falls på 69 meter er Nebraskas høyeste vannfall. Niobrara River er en elv i USA. Den renner fra Niobrara County] i østre Wyoming og gjennom nesten hele norddelen av Nebraska, hvor den til slutt munner ut i Missouri River, like nedenfor Francis Case-reservoaret. Niobrara River er 692 km lang. Nedre Niobrara var tradisjonelt hjem for indianerstammen Ponca fram til 1860-tallet. Nedslagsfeltet er 33 700 km². Powder (elv). Powder River er en elv i USA. Den renner fra nordøstre Wyoming og nordover fra Rocky Mountains og den i sørøstre Montana, hvor den til munner ut i Yellowstone, like nedenfor Miles City. Powder er 604 km lang. Den har gitt navn til Powder River County. Nedslagsfeltet er ca 59 000 km². Falklandsøyenes riksvåpen. Falklandsøyenes riksvåpen har vært benyttet siden 29. september 1948. Skipet forestiller «Desire», fartøyet til den engelsk kapteinen John Davis som regnes for å ha oppdaget Falklandsøyene i 1592. Mottoet «Desire the Right» henspeiler også på dette skipet. Væren representerer sauehold, som inntil nylig har stått for den største økonomiske aktiviteten i øygruppen. Tussokgresset viser den mest særegne vegetasjonen på øyene. Tidligere førte øyene våpen med en okse i våpenmerket. Riksvåpenet er også avbildet i Falklandsøyenes flagg. Krekkebakkene. Krekkebakkene var et skihoppanlegg i Ringebu kommune i Oppland. Anlegget lå ved gården Krekke, sør for Fåvang, og besto av seks hoppbakker med størrelse K80, K62, K46, K38, K24 og K18. Anlegget ble bygd i 1966 og var arena for NM normalbakke i 1976 og junior-NM i 1970. Hoppanlegget er nedlagt, og dommertårnet i normalbakken ble nedbrent i 2004. Krekkebakkene var eid av Ringebu-Fåvang Skiklubb. White River (Sør-Dakota). Pine Ridge i Nebraska, hvor White River starter. White River er en elv i Sør-Dakota i det nordlige USA. Den renner østover fra Rocky Mountains ved Pine Ridge i Nebraska, og gjennom de sørlige delene av Sør-Dakota, og munner ut i elva Missouri, i Francis Case-reservoaret. White er 523 km lang. Nedslagsfeltet er ca 26 400 km². Ei sideelv er Wounded Knee Creek (80 km), som renner gjennom Wounded Knee-slagstedet. Sideelva Little White River er 217 km lang. Ouachita (elv). Kart som over Ouachita River. Ouachita River er en elv i det sørlig-sentrale USA, og en sideelv til Red River, like før denne munner ut i Mississippi River 100 km nord for Baton Rouge. Elva er 974 km lang, med utspring i Ouachita Mountains i vestre Arkansas. Elven renner østover et stykke og deretter sørover og etterhvert inn i Louisiana. Elvas nedslagsfelt er 254 000 kvadrat-miles,hvorav 16 000 kvadrat-miles i Louisiana. Det tilsvarer totalt om lag 67 000 km². Hysnes fort. Før-krigs, norsk bunker ved Hysnes fort. Hysnes fort er en nå nedlagt del av det norske kystartilleriet, anlagt for å beskytte innseilingen til Trondheimsfjorden som en del av Agdenes befestninger. Hysnes fort ligger ved Hasselvika i Rissa kommune og ble anlagt i 1897. Siden da har det vært militær aktivitet på området, helt frem til fortet ble lagt ned i 1998 og endelig avviklet som øvingsavdeling i 2001. Hysnes fort før 1940. En av Armstrong-kanone ved Hysnes fort Hysnes fort ble påbegynt i 1897, samtidig med Brettingen fort og Hambåra fort. Fortet ble i perioden 1897 til 1899 oppsatt med 2 stk tunge 21 cm og 2 stk middelstunge 15 cm Armstrong-kanoner. Forsvaret begynte alt i 1896 med anskaffelse av grunnen som fortet skulle anlegges på, og eiendommen Hysnes fort ble anlagt på tilhørte opprinnelig 4 forskjellige bruk, eid av henholdsvis Johan Haagensen Bue, Albert Hybertsen Bue, Johannes og Ole Olsønner Bue samt Marie Hybertsdatter. Hysnes fort 9. april 1940. Hysnes fort kom under den tyske invasjonen av Norge, natt til 9. april 1940, i strid med tyske skip på vei inn Trondheimsfjorden. Etter en kort ildveksling ble strømtilførselen til fortet brutt, noe som førte til at fortets lyskastere ble satt ut av spill. Ingen av skuddene avfyrt fra Hysnes denne natten traff noen av de tyske skipene, og de kunne således fortsette ufortrødent videre inn til Trondheim. På morgenen den 9. april ble det fra Hysnes observert tyske jagere som landsatte tropper. Det ble avfyrt skudd mot disse, og det tyske skipet «Theodor Riedel» ble påført såpass store skader at det måtte kjøres på land for å forhindre at det skulle synke.. Hysnes fort holdt ut til ca. 15:15, da kommandanten ved fortet bestemte at motstanden skulle oppgis. Det hadde da foregått kamphandlinger i området rundt Hysnes og Brettingen utover morgenen. Ingen nordmenn falt under disse kampene, mens tapene på tysk side er rapportert til å være ca. 22 døde. Hysnes fort under andre verdenskrig. Tyskerne overtok etter invasjonen fortet og forsterket det med luftvern, nærforsvarsstillinger og bunkere. De etablerte også et ganske primitivt torpedobatteri på Hysneståa med de aktre torpedorørsats fra jageren «Paul Jacobi». Dette torpedobatteriet ble etterhvert flyttet til Sørviknes, 5-6 kilometer lenger inn i fjorden, og forsterket med bunkere, kommandobunker og nærforsvar. Hysnes fort i etterkrigstiden. Etter tyskernes kapitulasjon, rykket Kystartilleriet inn og overtok Hysnes fort. De videreutviklet leiren, og indre leirområde ble etterhvert forflyttet et stykke lenger bort fra sjøen. I 1998 ble Hysnes og Brettingen nedlagt som fort. Det var fortsatt noe militær aktivitet på området de neste 2-3 årene, før alt militært nærvær ved Hysnes ble avviklet. Området blir etterhvert overtatt av Rissa kommune, og planene om etablering av Hysnes Helsefort tar etterhvert form. I juni 2006 ble det endelig bestemt at helse- og omsorgsministeren og arbeids- og inkluderingsministeren går sammen om å realisere et rehabiliteringsprosjekt ved Hysnes Helsefort i Rissa kommune. Deler av fortet disponeres i dag av Hysnes museum. På søndager i sommerhalvåret holder museet åpent for omvisninger i KO-plass og på kanon 1. Morten Michael Kallevig. thumb Morten Michael Kallevig (født 1772, død 8. mai 1827) var en velstående skipsreder, konsul og kjøpmann i Arendal. Han ble døpt 20. oktober 1772, og var sønn av skipsreder og trelasthandler Salve Johannessen Kallevig (1732–1794) som i 1792 grunnla handelshuset "Salve Kallevig og Søn". Navnet kommer fra morfaren Morten Michelsen. Morten Michael Kallevig var en foretaksom forretningsmann som tjente gode penger på selskapet faren startet og som han selv overtok. Han tok borgerskap i Arendal 22. februar 1794 som trelast- korn- og krambodhandler, og ble ettervert en betydelig skipsreder og kommisjonær. Selskapet "Salve Kallevig & Søn" var det største i Arendal i 1815 med 15 skip, og drev med lisensfart til England og Irland og med emigrantsfart til USA. Selskapet ble oppløst da siste innehaveren, Johannes Salve Kallevig (1879–1962), døde. Kallevig var også fransk og hanseatisk visekonsul i Arendal. Eiendommer. Morten Michael Kallevig eide gårder på Hisøy og flere store eiendommer i Arendal by. Han overtok gården Kallevig på Hisøy ved Kolbjørnsvik rundt 1805, og bygget en ny popmpøs hovedbygning. Han omdøpte så gården til «Gimle». Han kjøpte Ellef Thomassøns hus (Sjømannsforeningens hus) med adresse Nedre Tyholmsvei 9 i 1807. Huset var før Kallevig overtok det tollbod, og staten kjøpte nabohuset Nedre Tyholmsvei 7 i 1807 og opprettet ny tollbod der. Kallevig bodde i en gamle tollboden frem til 1815, da han var ferdig med å bygge «Det Kallevigske palé» (Arendal gamle rådhus). Paleet ble bygget som privatbolig på Tyholmen i Arendal. Han kjøpte eiendommen på auksjon for 7 600 spesidaler, og rev huset som sto der. Bygget var Arendals første arkitekttegnede bygning, og er Norges høyeste og nest største trehus (2009). Han kjøpte også de såkalte «Røde boder» ytterst på den sydvestlige delen av Tyholmen, og de «Gule boder» som også lå på Tyholmen. Ektefelle og barn. Morten Michael Kallevig var gift med Catharine (Kitty) Helmer Kallevig (født Leth) (1. august 1783- 18. september 1869), datter av stadthauptmann, kjøpmann og dansk visekonsul Isaac Leth (1757–1831) fra Skien, og Marthe Sophie Nielsdatter Willumsen (1759–1822), datter av kjøpmann Niels Willumsen i Arendal. Gunslingers. Gunslingers (en: "Revolvermenn") er et norsk pop-country-band med rot i bygda Nordheimsund i Hardanger. Bandet startet opp i begynnelsen av 2008 med sitt første musikkalbum "Norwegian Honky Tonk". De aller fleste tekstene er på Hardanger-dialekt, og er skrevet av vokalist Frode Måkestad. Ved utgangen av 2008 hadde bandet rukket å bli godt kjent, og spilt på countryfestivalene på Seljord og Breim. 2009 sto bandet på scenen både på Vinstra og Seljord under sommerens countryfestivaler. I juli slapp bandet sitt andre album, "Ein skål te". Santee (elv). Santee River er nedre del av et lengre elvesystem i Nord-Carolina og Sør-Carolina i USA, og som totalt er 708 km langt. Det store nedslagsfeltet til elva og dens tilførselselver dominerer kystsletta av Sør-Carolina, og når Atlanterhavet litt nord for byen Charleston, og like sør for munningen til en annen meget stor elv – Pee Dee River. Totalt nedslagsfelt er 24 000 kvadrat-miles, eller om lag 64 500 km². Langs vassdraget ligger kjente og gamle byer som Charlotte, Spartanburg, Columbia og nederst Charleston. Vassdraget har flere oppdemmede reservoarer. "Catawba River" – Nord-Carolina, 350 km. Går fra McDowell fylke østover og deretter sørover og inn i reservoaret Lake Wateree i Sør-Carolina, hvor den tar navnet Wateree nordøst for storbyen Columbia. Regulert ved Lake Norman og Lake Wateree. Langs elva ligger Catawba kjernekraftverk. "Wateree River" – Sør-Carolina, 120 km lang. Navnet som Catawba River tar nedenfor Lake Wateree, øst for storbyen Columbia. Sammen med elva Congaree River renner den ut i Lake Marion 35 km sørøst for Columbia. "Congaree River" – Sør-Carolina, 78 km. Denne elva er bare et nedre løp som starter ved sammenløpet av to store tilførselselver fra nord, som møtes like ved storbyen Columbia. Tilførslene er en østre "Broad River" på 240 km, og en vestlig "Saluda River" på 320 km. Denne elva er regulert med det store reservoaret Lake Murray. "North Santee" og "South Santee" – Sør-Carolina, 230 km. Parallelle elveløp som leder øsrover fra Lake Marion og ut til Atlanterhavet. Junior (film). "Junior" er en amerikansk filmkomedie fra 1994 med Emma Thompson, Arnold Schwarzenegger og Danny DeVito i hovedrollene. Regi er ved Ivan Reitman. Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne og har bare oppnådd 34% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den svært god omtale (Tre og en halv av i alt fire stjerner), mens den amerikanske komikeren og skribenten Michael J. Nelson rangerte den som den nest verste filmkomedien noensinne. Filmen ble en moderat publikumssuksess på kino og innbrakte $108 millioner globalt, hvorav $36 millioner i USA. Handling. To forskere får avslag på videre forskning på befruktning av egg. I sin fortvilelse blir de enige om å inplantere et befruktet egg i den ene av de to. Problemet er at de begge er menn. Om filmen. Den ble nominert Oscar for beste sang og tre Golden Globes (sang, mannlig skuespiller og kvinnelige skuespiller). I Norge. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fire, mens "VG" gav den tre. Time (sang). «Time» er en sang av det engelske progressiv rock-bandet Pink Floyd. Sangen er det fjerde sporet på musikkalbumet "The Dark Side of the Moon" fra 1973, og er skrevet av Roger Waters, David Gilmour, Richard Wright og Nick Mason. Det er det eneste sporet som er kreditert alle fire medlemmene i bandet. Sangen er kjent for sin lange intro med klokkeklang og klokkealarmer som ringer, innspilt som en kvadrofoni-test av Alan Parsons, og som ikke var tiltenkt noe musikkalbum. Klokkelydene ble innspilt individuelt i en antikk urmakerforretning. Sangen er en memento mori som beskriver fenomenet hvor tiden føles å gå fortere jo mer man eldes, som igjen ofte fører til fortvilelse over det man ikke har rukket i fortiden. Konsertfremføringer. «Time» ble spilt under samtlige av bandets konserter fra 17. februar 1972, da Pink Floyd for første gang fremførte sangene fra albumet, til og med "Wish You Were Here"-turneen i 1975. Sangen ble ikke spilt under "In the Flesh" og "The Wall"-turneene i 1977 og 1980-81. Fra og med 1987 og til bandets siste konsert i 1994 ble sangen spilt på nærmest samtlige konserter. Scioto (elv). Scioto River er ei sideelv til Ohio River i det sentral-østlige USA. Den renner rett sørover gjennom Ohio, blant annet gjennom storbyen Columbus, og munner ut i Ohio-elva ved byen Portsmouth 50 km nedenfor grensa til Vest-Virginia. Elva er 372 km lang. Altamaha (elv). Altamaha River er den største og dominerende elva i Georgia i det sørøstre USA. Den renner rett sørover og deretter sørøstover gjennom delstatens sentrale jordbruksland, og starter oppe ved millionbyen Atlanta. Elva er totalt 755 km lang inkludive to store, nesten parallelle tilførselselver. Selve Altamaha dannes der disse møtes, og er da kun 220 km lang ned til Atlanterhavet. Totalt nedslagsfelt er 36 260 km². "Oconee River" – 274 km lang, starter ved byen Gamesville nord for Atlanta. Langs elva ligger også Milledgeville, delstatens tidligere hovedstad som ligger midt i Georgia. Like ovenfor denne byen er elva demmet opp med reservoaret Sinclair Lake. "Ocmulgee River" – 410 km, starter like nordøst for storbyen Atlanta, og renner gjennom byen Macon før den møter Oconee River ved Lumber City og danner Altamaha-elva. Time (ELO-album). "Time" er et konseptalbum av Electric Light Orchestra. Albumet ble utgitt i 1981 og på nytt i 2001 med tre bonusspor. Vokalist Jeff Lynne har produsert albumet. Sporliste. Alle spor av Jeff Lynne. Musselshell (elv). Kart med Musselshell-elva midt i bildet. Musselshell River er ei sideelv til Missouri River, og om lag 470 km lang, i det sentrale Montana i USA. Den starter med ulike tilførselsslver midt i delstaten, og en "North Fork" og "South Fork" renner sammen i det vestre Wheatland fylke. Den renner ut i Missouri i reservoaret Fort Peck Lake, som er regulert av Fort Peck-demningen. Elva er viktig for irrigasjon Cheyenne (elv). Belle Fourche River ved Devil's Tower National Monument, en geologisk landskapsformasjon. Cheyenne River er ei sideelv til Missouri River, og om lag 475 km lang, i det vestlige Sør-Dakota i USA. Den starter med ulike tilførselsslver i østlige Wyoming, og får tilsig av den store sideelva "Belle Fourche River" (470 km) hvor disse to elvene ligger hnhv sør og nord for Black Hills og Rapid City]. Den renner ut i Missouri i det meget store, kunstige Oahe-reservoaret, som er regulert av Oahe-demningen ved delstatshovedstaden Pierre litt lengre nede i Missouri. Elva er viktig for irrigasjon. Den er regulert midtveis med Angostura-demningen fra 1949. Elvas nedslagsfelt er på 65 000 km², nærmere bestemt 24 240 kvadrat-miles. Ved utløpet ligger Cheyenne River Sioux-reservat på 8 984 km² med ca 15 500 innbyggere. End of Days. "End of Days" er en amerikansk skrekk- og actionfilm fra 1999 med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Regi er ved Peter Hyams. Filmen fikk hard medfart av anmelderne og har bare oppnådd 11% på Rotten Tomatoes og 33% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den to av fire stjerner. Den ble ingen stor publikumssuksess i USA, men gjorde det noe bedre utenfor. Den innbrakte $212 millioner på verdensbasis, $66,9 millioner av disse i USA. Den endte på en 19-plass over de mest innbringene filmene på verdensbasis i 1999, og på 33-plass over de mest innbringende filmene i USA for 1999. Den ble nominert til tre Razzie Awards, i kategoriene «verste regi», «verste mannlige hovedrolle» og «verste mannlige birolle». Handling. Før tusenårskiftet kommer djevelen til jorden for å skaffe seg et barn med en utvalgt kvinne. Den fordrukkene eks-politimannen Jericho trekkes inn i et livsfarlig spill når han blir ansatt som Antikrists sikkerhetsvakt. I Norge. Både "VGs" og "Dagbladets" anmelder gav den terningkast to. DVDarkivets anmelder gav den 6 av 10 oppnåelige i 2000 og skrev følgende: «"Den er visuelt slående, men lettfordøyd og enkel, noe som gjør at den virker glimrende som underholdning en lørdagskveld, men ikke noe man går særlig dypt inn i. Temmelig nøyaktig akkurat det man forventer fra en Schwarzenegger film"». CINERAMAs anmelder gav den terningkast tre og skrev følgende: «"End of Days er kjedelig, forutsigbar og uinspirert fortalt av regissør Peter Hyams som tidligere har gitt oss middelmådigheter som 2010: The Year We Make Contact (1984) og Timecop (1994)"». Jurij Tjukalov. Jurij Sergejevitsj Tjukalov russisk: Юрий Сергеевич Тюкалов (født 4. juli 1930 i Leningrad) var en sovjetisk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Tjukalov ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant singelsculler foran Mervyn Wood fra Australia. Fire år senere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje, sammen med Aleksander Berkutov vant han dobbeltsculler. Fana gymnas. Fana gymnas er en fylkeskommunal videregående skole på Paradis i Fana bydel i Bergen. Skolen tilbyr program for studiespesialisering med realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. Skolen har også tilbudene påbygging til generell studiekompetanse og alternativ opplæring (innføringsår for minoritetsspråklige). Fana Skoleteater er et av landets eldste og drives fullt og helt av elevene ved skolen. Fagtilbud. Fana gymnas tilbyr programfagene Engelsk, Fransk, Spansk, Tysk, Biologi, Fysikk, Kjemi, Informasjonsteknologi, Matematikk R, Matematikk S, Entreprenørskap og bedriftsutvikling, Økonomistyring, Økonomi og ledelse, Samfunnsøkonomi, Historie og filosofi, Psykologi, Politikk og menneskerettigheter, Rettslære, Sosialkunnskap, Sosiologi og sosialantropologi og Breddeidrett. Frode Måkestad. Frode Måkestad (født 27. februar 1980) er vokalist og tekstforfatter i countrybandet Gunslingers. Måkestad kommer fra Nordheimsund i Hardanger. Salmon (elv). Salmon River er ei 684 km lang sideelv til Snake River i delstaten Idaho i den nordvestre delen av USA, som møter Snake-elva på grensa til Oregon, hvoretter SnakeRiver renner inn i Washington og ut i Columbia River. Elva renner i svært stor høyde og bukter seg uregelmessig gjennom Rocky Mountains midt i Idaho. Det er funnet tegn på bosetting langs elva i minst 8 000 år. Teodor Kocerka. Teodor Kocerka (født 6. august 1927 i Bydgoszcz, død 25. september 1999 i Warszawa) var en polsk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og1960 i Roma. Kocerka vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i singelsculler bak Jurij Tjukalov fra Sovjetunionen og australske Mervyn Wood. Little Colorado (elv). Grand Falls i Little Colorado River. Little Colorado River er ei 507 km lang elv i det nordlige Arizona, som renner ut i den store elva Colorado i øvre Grand Canyon. Den kommer fra New Mexico nær Gallup, renner vestover inn i Arizona, og svinger bordvestover ved Winslow. Ei vestlig, kort sideelv renner gjennom byen Flaggstaff. Elva og dens nedbørsfelt på 27 300 kvadrat-miles (73 160 km²) er svært tørt. Kobuk (elv). Kobuk er ei elv i nordvestre Alaska, USA av ca. 475 kilometers lengde. Den renner ut i Beringstredet, ved byen Noorvik, ikke langt fra der hvor Noatak renner ut litt lengre nord. Ved elva ligger Kobuk Valley nasjonalpark. Elva starter i fjellkjeden Brooks Range nordvest for Fort Yukon, men har også støre sørlige sideelver som starter i Ray Mountains, på sørsiden av vassdraget. Det er god laksefangst i elva. Colville (elv). Colville River er den nordligste større elva i Alaska, USA av ca. 560 kilometers lengde. Den renner ut i Nordishavet, 150 km vest for der hvor Trans-American Pipeline starter ved Prudhoe Bay. Elva starter i Brooks range og renner østover, deretter nordover nedenfor landsbyen Umiat. Nederst renner den gjennom store myrområder. Nedslagsfeltet er på ca 26 000 kvadrat-miles, eller 70 000 km². Colville River-området har uutnyttede reserver av kull, naturgass og råolje. Nord for elva ligger det geologisk-økonomiske konsesjonsområet NPR-A, mens området sørøst for elva er reservat for inuit-befolkningen. Olsvikåsen videregående skole. Olsvikåsen videregående skole er en fylkeskommunal videregående skole i Olsvik i Laksevåg bydel i Bergen. Skolen ble åpnet i 2006 og har plass til ca. 450 elever. Skolen er den første heldigitale skolen i Hordaland, og har idrettshall med internasjonale basketmål. Skolen har også et såkalt 'Grunnkompetanse' tilbud, som vil si at eleven ikke får karakter, men får opplæring på nivå med fagbrev. Grunnkompetanse har tre studieretninger på Olsvikåsen: Design og Håndverksfag, Restaurant- og Matfag og Helse- og Sosialfag. Grunnkompetanse er nytt på Olsvikåsen VGS, og ble innført høsten 2011. Prinsippet med det er at elevene skal lære hvordan det er i arbeidslivet. Utdanningsprogrammer. Toppidrettsgymnaset i basketball er i samarbeid med Norges Basketballforbund og Olympiatoppen. Skolen har også alternativ opplæring (hverdagslivtrening og innføringsår for minoritetsspråklige). Fyllingsdalen videregående skole. Fyllingsdalen videregående skole er en fylkeskommunal videregående skole i Fyllingsdalen bydel i Bergen. Utdanningsprogrammer. Skolen har også alternativ opplæring (arbeidstrening, innledende teknikk og industriell produksjon, og helse- og sosialfag for minoritetsspråklige) Noatak (elv). Noatak River er ei elv i nordvestre Alaska, USA av ca. 684 kilometers lengde. Den renner ut i Beringstredet, vest for byen Noorvik, ikke langt fra der hvor Kobuk renner ut litt lengre sør. Nedslagsfeltet omfatter nøyaktig Noatak National Preserve, og begge er da på 26 300 km². Ved elva ligger også deler av Gates of the Arctic nasjonalpark på 39 460 km². Elva starter i fjellkjeden Brooks Range 2610 moh., og renner rett vestover til byen Noatak, hvor den så svinger sørover og inn i Beringstredet. Det er god laksefangst i elva. Batman & Robin. "Batman & Robin" er en amerikansk superheltfilm om Batman fra 1997. Hovedrollene spilles av George Clooney, Chris O'Donnell og Arnold Schwarzenegger, mens sentrale biroller spilles av Uma Thurman og Alicia Silverstone. Regi er ved Joel Schumacher. Kritikeren gav den dårlig mottakelse, men ble til tross for det en ganske stor publikumssuksess. Den ble den 12 mest innbringende filmen i USA i 1997 og 15 mest innbringende på verdensbasis. Alicia Silverstone ble tildelt en Razzie Award i kategorien «verste kvinnelige birolle» for sin innsats i filmen. Den ble nominert til ytterligere 10 Razzier, blant annet «verste film» og «verste regi». Chris O'Donnell og Uma Thurman ble tildelt hver sin Blockbuster Entertainment Award. Handling. Batman og Robin står overfor to nye superskurker i denne fjerde Batman-filmen: Mr. Freeze og Poison Ivy. Disse to er den største utfordringen hittil for Batman og hans partner, Robin. Mr. Freeze har en kaldblodig plan på gang. Han har til hensikt å fryse ned Gotham City og tilintetgjøre byens innbyggere. Anmelderne og publikum. "Batman & Robin" fikk har medfart av anmelderne og har bare oppnådd 12% på Rotten Tomatoes og 28% på Metacritic. Den kjente amerikanske kritikeren Roger Ebert mente at den raskt utviklet seg til en relativt uinteressang oppfølger med hovedfokus på spesialeffektene. Han gav den to av fire stjerner. "The New York Times" var en av få amerikanske aviser som yttrykte begeistring for filmen, mens "Entertainment Weekly, San Francisco Chronicle, Variety" og "LA Weekly" var blandet i sin kritikk. Den ble dårlig mottatt av aviser som "Newsweek, Los Angeles Times og Washington Post". Til tross for dårlige kritikker ble filmen en forholdsvis stor publikumssuksess. Den innbrakte $238 millioner på verdensbasis, av dem $107 millioner på amerikanske kinoer. Den ble den 12 mest innbringende filmen i USA i 1997 og den 15 mest innbringende på verdensbasis. Priser og nominasjoner. Alicia Silverstone ble tildelt en Razzie Award i kategorien «verste kvinnelige birolle» for sin innsats i filmen. Den ble nominert til ytterligere Razzier, blant annet «verste film» og «verste regi». Chris O'Donnell og Uma Thurman ble tildelt hver sin Blockbuster Entertainment Award. Det kan ellers nevnes at filmen ble nominert til tre Saturn Award, samt en Golden Reel ved Motion Picture Sound Editors, USA. I Norge. Den fikk terningkast to av "Dagbladets" anmelder, mens "VGs" anmelder gav den terning tre. DVDarkivet gav den bare 4 av 10 i 2009, mens CINERAMA kun gav den terningkast en (2009). Itza (språk). Itza ("itza) var et mayisk språk i den yucatekanske greina som ble snakka ved Petén Itzá-sjøen i det nordlige Guatemala. Det var bare 12 talere igjen av språket i 1986, og det regnes nå som utdødd. De resterende medlemmene av folkegruppa itza snakker nå spansk. Språkets nærmeste slektninger er yukatansk, lakandonsk og mopan. Erna Schøyen. Erna Schøyen (født 1. mars 1887 i Kabelvåg, død 21. desember 1968 i Oslo) var en norsk skuespiller. Biografi. Hun gikk i lære ved Nationaltheatret 1905-06 og fikk sin debut ved Fahlstrøms teater 1906 der hun ble til 1911 da hun meldte overgang til Centralteatret der hun virket til 1959. Også ved Chat Noir var hun 1920-24. Ellers var Erna i et titall filmer, blant andre noen av de første stumfilmene. Da Alice i Eventyrland ble den første Disney-film med norsk tale i 1950 hadde hun en av stemmene. Hun behersket nordlandsk og var bestemora til Bodø i en Stompa-film. Schøyen holdt det gående til hun var nærmere 80 år. Familie. Hennes fødenavn var Erna Kamille Berg, hennes foreldre i Kabelvåg var bokhandler Ørger Johannes Berg (f. 1860) og Kamilla Benjaminsen (f. 1865). Hun ble gift 19. juni 1910 med zoologen Thor Hiorth Schøyen (1885-1961). Deres datter var skuespilleren Vivi Schøyen, som var mor til kulturjournalist Hege Duckert. Arkitekturåret 1921. Arkitekturåret 1921 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1922. Akatansk. Akatansk ("akateko", også kjent som "vestlig kanjobal") er et mayisk språk som snakkes i kommunen San Miguel Acatán i de vestlige høylanda i Guatemala. Det er nært beslekta med kanjobal. Quiché (departement). El Quichés beliggenhet i Guatemala Quiché er et departement i Guatemala. Det ligger nordvest for Guatemala by og er kjerneområdet for quiché-folket. Departementets hovedstad er Santa Cruz del Quiché. El Quiché har historisk sett vært et av de mest folkerike departementene i Guatemala. I 2002 hadde det 655 110 innbyggere, de fleste av mayisk opprinnelse. De fleste av de mayiske innbyggerne snakker quiché. Det snakkes også andre mayiske språk i El Quiché. Vitenskapsåret 1921. Vitenskapsåret 1921 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1921. Jarnail Singh Bhindranwale. Jarnail Singh Bhindranwale (født 12. februar 1947, død 6. juni 1984) var den kontroversielle lederen av Damdam Taksal som er en religiøs gruppe som består av sikher som er basert i India. Gruppen prøver å spre sine oppfattede verdier av hvordan sikher skal oppføre seg i samfunnet, og er allment oppfattet for å være en støttespiller for dannelsen av staten Khalistan der flertallet av Indias sikher kunne bo. I Punjab gikk Bhindranwale fra landsby til landsby som misjonær og ba folk å leve etter reglene og prinsippene til sikhene. Han forkynte for misfornøyde unge sikher og oppmuntret dem til å vende tilbake til religionen og oppgi laster som sex, narkotika, alkohol og tobakk. Hans fokus på å kjempe for sikhenes rettigheter appellerte til mange unge sikher. På grunn av sin religiøse bakgrunn som predikant begynte hans tilhengere formelt å kalle ham Bhindranwale Mahapurkh som betydde "den store mann fra Bhindran". Bhindranwale ble den nye lederen av Damdami Taksal da den tidligere lederen Kartar Singh Khalsa døde i en bilulykke den 16. august 1977. Bhindranwale kjempet aktivt for å få plass i den indiske Kongressen i tre valg. Men på grunn av hans manglende suksess innen politikken har han senere hevdet at han ikke personlig søker om noen plass i noen av de politiske kontorene. Bhindranwales popularitet nådde sitt høydepunkt da han styrtet lederen for det autoritære Shiromani Akali Dal som var det største politiske partiet i Punjab. Bhindranwale utøvet mye makt og de politiske fraksjonene innen det politiske styret i Punjab kunne ikke legge noen store planer uten å ta hensyn til hva Bhindranwales mente om saken. I 1981 ble Bhindranwale arrestert for hans antatte involvering i drapet på Jagat Narain som var grunnleggeren av en annen religiøs gruppe som het Hind Samachar Group. Han overga seg til politiet men han ble senere løslatt på grunn av mangel på bevis, men Bhindranwale ble holdt øye med av indiske politi-tjenestemenn. Han ble drept av den indiske hæren, som hadde sine ordrer fra Indias statsminister Indira Gandhi som hadde sett seg lei på alle de væpnede militante og deres terroraksjoner som i stor grad rammet sivilbefolkningen hardt. Siden hans død har Bhindranwale vært en kontroversiell figur i den indiske historien. Noen (spesielt sikher) ser på ham som en martyr som kjempet for større rettigheter til sikhene, og andre ser på ham som en militant terrorist og ekstremist. St. Bernhard-tunnelen. St. Bernhard-tunnelen er en 5 798 meter lang veitunnel mellom Sveits og Italia. Den ble åpnet for trafikk 19. mars 1964 etter at byggingen ble påbegynt i 1958. The Ultimate Fighter. The Ultimate Fighter er en virkelighetsserie og MMA konkurranse. Den produseres av Spike TV og UFC. Denne serien viser profesjonelle, men ukjente, MMA-utøvere som bor og trener sammen i et hus i utkanten av Las Vegas, Nevada. De konkurrerer også mot hverandre for å få en kontrakt med UFC og tittelen "The Ultimate Fighter". I seriene deles utøverne i to lag som konkurrerer mot hverandre. Disse lagene ledes og trenes av to allerede kjente UFC MMA-utøvere. I begynnelsen av serie velger disse to trenerene sine lag og etter dette konkurreres det i et turneringsformat der det vinnende laget bestemmer hvilke to utøvere som kjemper mot hverandre i neste kamp. Alle kampene, bortsett fra finalene, er definert som treningskamper av Nevada Athletic Commission, og teller dermed ikke inn på utøvernes offisielle kampstatistikk. Serien kulminerer som regel med at de to hovedtrenerene møtes i en kamp i et påfølgende UFC-arrangement etter finalen. UFC 79. UFC 79: Nemesis var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada USA 29. desember 2007. Den planlagte hovedkampen mellom Matt Serra (tittelholder weltervekt) og Matt Hughes ble avlyst da Serra måtte trekke seg på grunn av en ryggskade. En interim tittel ble skapt og Georges St-Pierre erstattet Serra. Bengt. Bengt er et mannsnavn dannet som en moderne form av "Benkt", en opprinnelig svensk kortform av "Benedikt", som har opprinnelse i latinske "benedictus", «velsignet». "Bengt" har norsk, svensk og finlandsvensk navnedag 21. mars. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. UFC 78. "UFC 78: Validation" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Newark, New Jersey, USA 4. juni 2007. Hovedkampen var mellom to "Ultimate Fighter" vinnere Rashad Evans (sesong 2) og Michael Bisping (sesong 3). Dette var Bispings siste kamp i lett tungvekt klassen før han gikk ned til mellomvekt. UFC 77. "UFC 77: Hostile Territory" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Cincinnati, Ohio, USA 20. oktober 2007. Vitenskapsåret 1920. Vitenskapsåret 1920 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1920. Vitenskapsåret 1700. Vitenskapsåret 1700 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1700. Francisco Ximénez. Francisco Ximénez (født 1666 i Écija nær Sevilla i Spania, død 1723 sannsynligvis i Spania) var en spansk historiker, lingvist og prest tilhørende dominikanerordenen. Han virket som misjonær i Guatemala. Han ankom Guatemala (den gang del av Ny Spania) i 1687. Han virket som prest blant indianerne i en rekke menigheter, som blant annet Chichicastenango, Rabinal og Zacapulas. Etterhvert lærte han seg mayaspråkene quiché, kakchikel og tzutuhil. Under sin tid i Chichicastenango gjorde i året 1702 en gruppe lokale indianere ham oppmerksom på at det befant seg et bortgjemt eksemplar av den gamle mayareligionens hellige bok Popol Vuh var å finne under alteret i tempelet i Chichicastenango. Pater Ximénez fant boken, men han fulgte ikke koloniherrenes bestemmelse om at slike bøker skulle destrueres. Istedet oversatte han den til latin slik at den kunne bli mer alment kjent. Francisco Ximénez forfattet også et viktig verk om dominikanerordenens historie i området: "Historia de la Provincia de San Vicente de Chiapa y Guatemala de la Orden de predicadores". Hans "Historia Natural del Reino de Guatemala", som ble ferdig fra hans hånd henimot eller i 1722 (men ikke ble publisert før i 1967) beskriver regionens dyre- og planteliv. Her beskrives inngående for eksempel både bison og lama. UFC 76. "UFC 76: Knockout" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Anaheim, California, USA 22. september 2007. Ironisk nok avsluttet "UFC 76: Knockout" uten at en eneste kamp endte med knockout. Marte Krogh. Marte Krogh (født 23. juni 1975) er en norsk fiolinist og forretningskvinne. Fra hun var 10 til hun var 28 år levde Krogh av musikken. Hun tok musikkutdanning ved Barratt Due musikkinstitutt. Deretter drev hun en egen butikk, Koma i Bogstadveien (Oslo), der hun designet egne klær. Fra 2009 arbeider Krogh igjen med musikk. Krogh er kjæreste med Jan Haudemann-Andersen. Vitenskapsåret 1701. Vitenskapsåret 1701 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1701. Hendelser. Halleys kart over misvisningen, bilde fra 1702. Nordea Fondene Norge. Nordea Fondene Norge AS er et norsk fondsselskap. Selskapets hovedkontor ligger i Oslo og Tore Gunnar Iversen er selskapets administrerende direktør. Nordea Fondene er Nordens største kapitalforvalter. Hovedmarkedet er salg av verdipapirfond og forvaltning av kapital til norske institusjoner og personkunder. Nordea Fondene har et bredt utvalg av fondsprodukter og har mulighet for å dekke de fleste behov. Eierforhold. Nordea Fondene er i sin helhet eiet av Nordea Bank Norge og er således en del av Nordea-konsernet, det ledende finanskonsernet i Norden og de baltiske land. Selskapet ble stiftet i 1981 og het i sin tid Christiania Forvaltning AS, deretter K Fondene AS. Etter at Christiania Bank og Kreditkasse fusjonerte med Merita, Nordbanken og Unibank og etablerte Nordea, byttet selskapet navn til Nordea Fondene Norge AS. Aktivt eierskap i Nordeas fond. Nordea Fondene er gjennom selskapets verdipapirfond en aktiv eier som er med på å påvirke de selskapene verdipapirfondene investerer i ved for eksempel å delta i valgkomiteer når styremedlemmer skal velges eller ved å benytte fondets stemmerett som aksjeeier. Camilla Jacobsen. Camilla Jacobsen (født 9. august 1985 i Sandnessjøen) er en norsk modell. Henri-Louis Duhamel du Monceau. Henri-Louis Duhamel du Monceau (født 20. juli 1700 i Paris, død 22. august 1782 også i Paris), var en fransk naturforsker. Dumonceau ble 1728 medlem av det franske vitenskapsakademiet og i 1767 utenlandsk medlem nummer 58 av Kungliga Vetenskapsakademien. Han utga en mengde arbeider innen botanikk (plantefysiologi), landbruk, hagebruk, skogshusholdning og fiskerinæring. Hurtighet. Hurtighet er en form for trening der en person yter det han kan ved hjelp av beina. Hurtighet kan sammenlignes med Hastighet. Å trene hurtighet. Hurtighet er i denne sammenhengen hvor raskt vi kan komme med en reaksjon etter en hendelse. Mentalt sett kan det bety hvor raskt vi for eksempel ved et kappløp reagerer på startskuddet, fysiologisk betyr det hvor raskt muskulaturen kan akselerere en bevegelse. Når det gjelder den mentale biten så går hutighetstreningen ut på å trene igjen og igjen på den aktiviteten der det settes krav til hurtigheten. På denne måten lærer man seg den innsikten som er nødvendig for å kunne beregne og se når forskjellige aksjoner vil inntreffe, og på den måten være forberedt til reaksjon. Når erfaringer og bevegelsesmønster er godt innøvd og lærte, bruker hjernen minimalt med tid på å kjenne igjen og reagere. Godt innøvde bevegelsesmønster automatiseres og utføres derved på den letteste, mest hensiktsmessige, mest økonomiske og korteste måten; dette er med på å øke hurtigheten. I tillegg til dette er det av største viktighet av en er uthvilt i hele organismen, slik at alle faktorer er på topp; en våken og skjerpet bevissthet og konsentrasjon er vesentlige faktorer når det gjelder hurtighet. Fysiologisk sett er det mest gunstige for maksimal hurtighet å være sterk i forhold til bevegelse og varighet uten at kroppen har mye muskulatur og vekt. Altså mye styrke i forhold til liten vekt. Forholdet mellom den muskulære utholdenheten og hvor lenge og mange ganger det settes krav til stor hurtighet, er også en viktig faktor. Selve hurtigheten kan ikke trenes i særlig grad, men må betraktes som et resultat av øket styrke og utholdenhet. Som nevnt er det svært avgjørende for hurtigheten at en er helt uthvilt og oppladet. Det er svært viktig at man er uthvilt for å være mest mulig hurtig og rask. Bifertenstock. Bifertenstock (retoromansk: Piz Durschin) er et 3 419 m høyt fjell i Glarus-Alpene i Sveits. Fjellet ligger på grensen mellom kantonene Glarus og Graubünden. Nærliggende fjelltopper er i vest Tödi, i sør Piz Frisal og i nordøst Hintere Schiben. Førstebestigning. Bifertenstock ble besteget første gang den 7. september 1863 av Roth, Sand, Raillard samt Heinrich Elmer, Vordermann og Stüssi. De klatret på fjellet fra øst langs en rute som ikke ble regnet som spesielt vanskelig. Fra Bifertenhütte tok turen til fjelltoppen om lag fem timer. Gruvedrift på Færøyene. Sør for Hvalba, på det nordlige feltet ved Rókhagi, ligger den eneste kullgruven som fortsatt er i drift. Utvinningen foregår i begrenset omfang, og sysselsetter fire menn som får støtte til den daglige driften fra Færøyenes regjering. Gruven kan besøkes ved henvendelse til arbeiderne eller til Suðuroys turistinformasjon. Historie. I 1626 undersøkte man mulighetene for kommersiell utnyttelse av kullforekomstene på Suðuroy, men gruvedriften ble oppgitt da det viste seg at kullet var for vanskelig tilgjengelig. I 1733 forsøkte et engelsk gruveselskap å grave etter kull i Oyarnafjall mellom Øravík og Trongisvágur, men gir opp året etter. Fra 1780 begynte man å utvinne kull ved Hvalba. I 1826 ble det første kullet eksportert til Danmark, og i 1901 begynte et fransk selskap å utvinne kull nordvest for Tvøroyri. Et annet fransk gruveselskap fikk rettighetene til å utvinne kull i 50 år fra 1932, og bygde et større anlegg ved Rangebotnur nord for Trongisvágur. Særlig under andre verdenskrig var kullutvinningen på Suðuroy viktig for den færøyske energiforsyningen. Både i Rangabotnur, Fámjin og Hvalba ble kull utvunnet. I 1954 kulminerte gruvedriften på Suðuroy med 13 000 tonn, ca. 75 prosent av kullforbruket det året. Til fjellet nord for Trongisvágur og Tvøroyri går det en vei til Rangabotnur. Her ble det utvunnet kull fra 1901 til 1955, og kull ble fraktet ned til havnen på Drelnes ved Tvøroyri. De forlatte kullgruvene og rester av bygninger, hengebaner, vogner, slagg og sorteringsanlegg kan fortsatt sees i området. Gruvedrift Færøyene Fredrikke. Fredrikke er et opprinnelig norsk kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Fredrik", som har opprinnelse i gammelhøytyske "fridu", «fred», og "rihhi", «rik, mektig». "Frederikke", "Frédérique" og "Friederike" er henholdsvis en dansk, fransk og tysk form av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bristen. Bristen er et 3 073 m høyt fjell i Glarus-Alpene i Sveits. Fjellet ligger i kantonen Uri, sør for Silenen. Bristen framstår som en symmetrisk, trekantet pyramide i hele Reusstal og kan også ses fra Urnersee. Fjellet er rett og slett et kjennemerke for kantonen Uri. Geografi. Bristen ligger rundt tre kilometer sør for landsbyen med samme navn i Maderanertal og fire kilometer nord for fjellet Piz Giuv. Bristen og Piz Giuv er skilt fra hverandre av Portlilücke, et 2 506 moh høyt skar. Lenger sør er Oberalppass, seks kilometer lenger øst går dalen Etzlital opp mot det høyeste fjellet i området, Oberalpstock. Knapt fire kilometer i vest ligger Gurtnellen i Reusstal. Mot nord fra toppen av Bristen går en fjellrygg, som etter 200 meter deler seg i to armer, nordvestryggen og nordøstryggen. Ved foten av nordøstryggen ligger det vesle fjellvannet Bristensee i en høyde på 2 095 moh. Mot vest faller en rygg bratt ned mot Fellital. Mot sør fører en egg over til 2 853 m høye Zwächten, eggen holder frem mot Portlilücke. Fjellhytta Etzlihütte ligger øst for fjellet, 2 052 moh. Geologi. Geologisk hører Bristen til det nordlige Aar-massivet. Regionen sør for Maderanertal består dessuten av flere ulike bergarter. Her finnes skråstilte og innfelte klorittserisitt-gneisen, skifer, kvartsporfyr og amfibolitter. Først lenger sør finner en Aare-granitt. Området omkring Bristen er kjent for sine mangfoldige, ulikeartede bergkrystaller og mineraler. Førstebestigning. Bristen ble sannsynligvis besteget så tidlig av gemsejegere eller krystall-letere. Den første sikre turistbestigingen fant sted 23. juli 1823. En lege som stammer fra Altdorf, Karl Franz Lusser, gikk sammen med lokale folk under ledelse av Hans Indergand. Ruten de valgte gikk langs nordøstryggen, som også i dag er den vanligste veien til topps. UFC 75. "UFC 75: Champion vs. Champion" var et MMA-arrangement i regi av UFC i London, England 8. september 2007. Hovedkampen var en tittelforeningskamp mellom UFC lett tungvekt tittelholderen Quinton Jackson og PRIDE FC lett tungvekts tittelholderen Dan Henderson. UFC hadde kjøpt opp store deler av PRIDE FC i mars 2007 med tanke på å etablere seg i Asia, men i oktober 2007 ble PRIDE FC lagt ned og alle ansatte i PRIDE FC ble oppsagt. Enkelte av MMA-utøverene som tidligere var i PRIDE FC ble overført til UFC, blant annet Dan Henderson. På dette tidspunktet holdt Henderson både mellomvekt og lett tungvekt titlene i PRIDE FC. Tittelforeningskampen for mellomvekt var satt til UFC 82. Clariden. Clariden (eller Claridenstock) er et 3 267 m høyt fjell i Glarus-Alpene i Sveits. Fjellet ligger ovenfor Klausenpass i fjellrekken Gross Schärhorn, Clariden, Bocktschingel, Gemsfairenstock (fra vest mot øst). Denne fjellrekken strekker seg videre til Tödi i nordvest. I nordlig retning har en Urnerboden og Klausenpassstrasse. Kantongrensen mellom Glarus og Uri går langs fjellet. Fjellet ble besteget første gang den 13. august 1863 av Rambert, Streiff og Stüssi. Clariden kan nås fra Claridenhütte over Claridenfirn. En lengre, ofte brukt turvei går fra Klausenpass over Iswändli til fortoppen av Clariden. Derifra går turen over en kvass egg, som er sikret med faste tau, til hovedtoppen. Clariden er om vinteren et kjent mål for skigåere. Særlig på vårparten etter at Klausenpass blir åpnet for biltrafikk, er fjellet et hyppig anvendt mål dagsturer på ski. Fra fjelltoppen har en god utsikt mot Tödi. Gjetemyren gård. Gjetemyren gård er et løkkehus i Oslo med adresse Tåsenveien 2. Eiendommen het tidligere Geitmyra og er dokumentert tilbake siden 1696. Da tilhørte den Borgermester Johan Petersen Bergmann og eiendommen hadde løkke nummer 192. Noen få år senere er eiendommen en del av Ullevål, for så å skilles ut som egen eiendom i 1755. Selve hovedbygningen slik den står i dag er registrert oppført i 1755 ved eier Johan Carlsen. Hovedbygningen består av to etasjer og er laftet med panel. Det har sidefløy, sidebygning og drengestue. I 1884 ble eiendommen kjøpt av Oslo kommune for anlegget av Nordre Gravlund. Gjetemyren gård ble vernet i 1924. Nordre gravlunds kapell i Kierschows gate 10 var tidligere låve tilhørende eiendommen. Gjetemyren gård stod i mange år ubenyttet, men er i dag (2012) matkultursenter for barn. Kulturminne. Gjetemyren gård er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Johan Henrik Andresen. Johan Henrik Andresen, eller Johan H. Andresen, er navnet på flere personer. Charles Marie de La Condamine. Charles Marie de La Condamine (født 28. januar 1701 i Paris, død 4. februar 1774 også i Paris) var en fransk matematiker og oppdagelsesreisende. La Condamine ble ansatt i 1730 som adjunkt i kjemi ved franske vitenskapsakademiet og hadde også stol nr 23 i akademiet fra 1760 til sin død. Han deltok 1735-45 i De franske landmålingsekspedisjoner med oppmålingen av en meridian-grad ved ekvator og laget det første kartet (1744) over Amazonas der astronomiske oppmålinger var brukt som grunnlag. Han var en ivrig talsmann for å innføre et internasjonalt målesystem og for obligatorisk beskyttelsesvaksinering. La Condamine forstod de fleste europeiske språk og utga mange avhandlinger. Under sine reiser beskrev han flere vekster for første gang. UFC 74. "UFC 74: Respect" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada 25. august 2007. Arkitekturleksikon (1999). "Arkitekturleksikon" av Arne Gunnarsjaa ble utgitt i 1999 og er et norsk leksikon om arkitektur. Verket omfatter både byggeteknikk, arkitektur- og stilhistorie, arkitekter, plan- og bygningsjus m.m. Verket dekker norske og utenlandske forhold og er beregnet både på profesjonelle og allmennheten. Et utvalg arkitekter og arkitektfirmaer er med, bl.a. vinnere av viktige norske arkitekturpriser. Et utvalg norske arkitekter er omtalt i Norsk kunstnerleksikon, ellers finnes det få eller ingen andre framstillinger av norsk arkitektur i leksikonform. Boken er det første arkitekturleksikonet som er utgitt i Skandinavia og består av 7 000 artikler. Verket er illustrert med mer enn 650 strekillustrasjoner, svært mange utført av forfatteren. Leksikonet ble utgitt av Abstrakt forlag i 1999. En revidert utgave ble utgitt i 2007. Aberystwyth beach boat. Aberystwyth beach boat som på norsk het Aberystwyth strandbåt er en åpen robåt utviklet i 1890-årene for kystnære fiskeri og som turistbåt i den populære feriebyen Aberystwyth i Wales som har en fin strandpromenade og flere severdigheter. Turister ble fraktet til sjøs av de lokale roere i sommersesongen langs Cardiganbukten vendt mot Irskesjøen siden begynnelsen på 1900-årene. Langs denne bukten lå mange rekreasjonssteder med avslappende omgivelser for folk som ønsket ferie. Den lokale strandbåten var dermed et populært transportmiddel for de britiske turister på sightseeing. Strandbåten. Turistbåten som gjerne var ført ut fra sandstrendene, er en spissgattet og klinkbygd båt med en litt fyldigere akterstevn for å tillate passasjerene komme ombord med få problemer. Tre tverrgående tofter som passasjerene og føreren satt på, er reist mellom båtsidene som kunne ha langsgående border for ekstra sitteplass. På den akterste toften satt passasjerene med ryggen mot akterstevnen som har dekk. På resten av båten var det lagt ut bordplanker på bunnen. Når føreren skulle landsette sin båt, vender han alltid akterstevnen først mot stranden. Robåten blir styrt med årene av føreren og hans assistenter. Som en fiskebåt var det av og til reist en mindre mast som skrånet akterover med luggerseil, men årene var for det meste benyttet. Den vanlige strandbåten er mellom 4,9 og 6,4 meter langt og opptil 1,67 meter bredt med dypgang på 0,97 meter. Fiskebåten som fisket etter sild hadde en besetning på to mann. Seilbåten. En litt større variant som strandbåten opprinnelige stammet fra, hadde eksistert i 1800-tallet som en seilførende fiskebåt med tre master hvorav hovedmasten kunne ikke tas ned i kontrast til de andre. I 1883 var denne båttypen ansett som «det meste betydelige fiskefartøyet» i Cardiganbukten i den siste tredjeparten av året når fiskesesongen startet. Silda ved denne tiden dro nærmere kysten slik at båter fra sandstrendene komme dem i møte med fiskegarner. Denne seilbåten som lokalbefolkningen i Aberystwyth medregnet omegnen hadde brukt for fiskeri og annet ute på Cardiganbukten, var en klinkbygd båt med vertikale stevner med en lang og rett kjøl opptil 7,6 meter i lengde. Det var forskjellige varianter som spissgattede og plattgattede båter med hjerteformet akterspeil, men var alltid rommelig med lav fribord. Til tross for størrelsen har den tremastede seilbåten stor seilareal, med mesanmasten ytterst mot akterspeilet eller akterstavnen med spriseil fremfor luggerseil. Første gang denne riggingen var dokumentert, er i året 1844. De spissgattede båtene overtok i slutten på 1880-årene etter å ha blitt innført av båtbyggeren David Williams fra Aberystwyth med en normal størrelse på minst 18 fot. Det hadde vist seg at den spissgattede varianten lettere kunne navigeres i brenningene som oppstod i møte med sandstrendene. De eldre båtene med akterspeil var relativt raskt avløst ved 1890-årene, og det var blitt mye lettere å ro uten bruk av seil. Med tiden ble riggingen tatt bort. Denne varianten eksisterte ikke lenge etter begynnelsen på det tjuende århundret, avløst av turistbåten som også var brukt som fiskebåt når sommersesongen var overstått for året. UFC 73. "UFC 73: Stacked " var et MMA-arrangement i regi av UFC i Sacramento, California, USA 7. juli 2007. UFC 72. "UFC 72: Victory" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Belfast, Nord-Irland 16. juni 2007. UFC 71. "UFC 71: Liddell vs. Jackson" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 26. mai 2007. UFC 70. "UFC 70: Nations Collide" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Manchester, England 21. april 2007. UFC 104. "UFC 104: Machida vs. Shogun" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Los Angeles, California 24. oktober 2009. London, Midland and Scottish Railway. London, Midland and Scottish Railway (LMS) var et britisk jernbaneselskap og transportselskap som eksisterte fra 1923 til 1948. Det var det største av «de fire store» som ble dannet ved den tvungne omstruktureringen av britiske jernbaner i 1923. De tre andre var Great Western Railway (GWR), London and North Eastern Railway (LNER), og Southern Railway (SR). LMS var det eneste av «de fire store» som hadde jernbanelinjer i både Wales, Skottland, England og Nord-Irland. Etter utbruddet av andre verdenskrig ble alle jernbaneselskaper underlagt statlig kontroll og drift. Etter krigen var jernbanenettet og materiellet nedslitt, og den britiske regjeringen besluttet å nasjonalisere jernbanen. I 1948 ble «de fire store» – deriblant LMS – overtatt av staten, og innlemmet i det statlige selskapet British Railways. Tajmyrsjøen. Tajmyrsjøen (russisk: Таймыр, Таймырское озеро) er en innsjø sentralt på Tajmyrhalvøya i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger sør for Byrrangafjellene og har mange armer som stikker ut i alle retninger. Innsjøen er omtrent 165 km lang fra øst til vest og opp til omtrent 23 km bred i de bredeste områdene øst i innsjøen. Innsjøen er isdekt fra sent i september til juni. De største elvene som munner ut i innsjøen er Zapadnaja, Severnaja, Bikada Nguoma, Jamutarida, Kalamissamo og Øvre Tajmyra. Nedre Tajmyra renner videre ut frå innsjøen. Sør for Tajmyrsjøen ligger mange mindre innsjøer. Økologi. Tajmyrsjøen er rik på fisk som man typisk finner i kalde arktiske vann, som smerling og muksun. Det er derimot noe overfiske på enkelte av artene, trass i at området er avsidesliggende. Man har funne noe forurensning av plutonium i sedimenta i Tajmyrsjøen. Dette kan være partikler som er ført med vinden fra atomprøvesprengingene på Novaja Zemlja under Den kalde krigen. I august holder vannet en temperatur på 7 ºC, mens den bare så vidt er over 1 ºC om vinteren. Shane Carwin. Shane Bannister Carwin (født 4. januar 1975) er en amerikansk Mixed martial arts-utøver i UFC. Han er ubeseiret og skulle etter planen møte Brock Lesnar om UFC tungvekt tittelen under UFC 108. Senere måtte Lesnar trekke seg på grunn av flere sykdommer. Carwin møtte istedet Frank Mir om en interim tungvekt tittel under UFC 111 der han vant med KO i 1. runde. Ultimate Fighting Championship 2008-. På UFC 96, Carwin møtte Gabriel Gonzaga. Carwin vant via knockout med en rett høyre hånd etter 69 sekunder av første runde. Hans neste motstander var Frank Mir for UFC Interim Heavyweight Championship på UFC 111. Carwin slo Mir med TKO (slag) i første runde. Han ble også første utfordrer mot Brock Lesnar Shane Carwin fikk sitt første tap etter 12-0, han tapte mot Brock Lesnar i UFC 116 med submission (arm-triangle choke). Carwin startet bra ut i runde 1. Carwin var planlagt å møte Roy Nelson den 1. januar 2011 på UFC 125. Men kunngjorde på hjemmesiden sin at han måtte trekke seg på grunn av en ryggsmerte, noe som vil kreve kirurgi den 2. november 2010. Carwin sa senere at ryggoperasjonen var en suksess. Den 3. januar 2011, la Carwin ut en blogg på sin nettside. Han sier at han nettopp hadde begynt sin første dag med trening siden rygg kirurgien og håper å være tilbake i løpet av mai eller juni 2011. Etter å ha akseptert en kamp med Roy Nelson på UFC 130, skiftet Nelson og sa nei, men var planlagt å møte Frank Mir istedenfor. Ryktene sa at Carwin skulle møte Cheick Kongo i UFC 131 den 11. juni i Vancouver. Men han ble erstattet mot Pat Barry i UFC on Verus 4. Yu-Gi-Oh! Yu-Gi-Oh! Trading Card Game er et samlekortspill laget av det japanske selskapet Konami. Det er basert på kortspillet Duel Monsters fra mangabladet Shonen Jump og animeserien Yu-Gi-Oh!. Kortspillet er ifølge Guinness rekordbok det mest solgte samlekortspillet i verden. Yu-Gi-Oh! blir spilt over hele verden hovedsakelig i Japan, Nord-Amerika, Europa og Australia. Det er et avansert spill med utallige kort å samle og spille med. Fusion. Du må ha to monsterkort (det kan bli mer også) og et fusionkort. Det er mange å velge mellom, men den vanligste er Polymerization. For eksempel Elemoentor Hero Avian + Elemoentor Hero Burstinatrx + Polymerization = Elemoentor Hero Flame Wingman Ritual. Hvis et ritual-monster er i level 8 må du ofre f.eks. to monster med lv. 4(4+4=8) da kan du kalle fram ritual-monstere. Man må også ha et ritual magi kort som passer til monsteret. Union. Der trenger du bare to tunder-kort som passer til union-kort, så kan du kalle union-kortet fram. Copper (elv). Laksefisker i sideelva Chitina, i Wrangellfjellene. Copper River er ei elv i det sentral-sørlige Alaska, med utspring og løp gjennom Wrangelfjellene øst for Anchorage. under navnet Copper River eller "Athna" er den om lag lang. Den renner ut i Gulf of Alaska, og drenerer et nedslagsfelt på Øverst i elva ligger Wrangell-St. Elias nasjonalpark, mens elven midtveis når Mentastafjellene som ligger nordøst for midtre elveløp. Sideelva Chitina renner gjennom nasjonalparken og munner ut i Copper River ved byen Chitina. Copper River har 13 sideelver, og ved deltaet er den bred. Hele vassdraget er rikt på laks og er svært viktig for friluftsliv og naturopplevelser. Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 1978–1980. Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 1978 og 1980. Javnaðarflokkurin og Sambandsflokkurin ble største partier med 8 mandater hver, etterfulgt av Tjóðveldisflokkurin og Fólkaflokkurin med 6 mandater hver. I tillegg kom Sjálvstýrisflokkurin og Framburðsflokkurin med 2 mandater hver. Relativ alder. Den relative alderen forteller oss hvor gamle bergartene er i forhold til hverandre. Vi kan bestemme den relative alderen ved å studere hvordan de ligger i forhold til hverandre. I en sedimentær lagrekke som ikke er forstyrret av indre krefeter (eks magma), vil de eldste lagene ligge underst og de yngste øverst. Fosiler brukes ofte for å bestemme den relative alderen. Rune Dahl. Rune Dahl er en tidligere norsk programleder i radio og TV. Han var programleder for Radio 1 i Oslo fra 1989 til 2001. Fra høsten 2004 har han jobbet i Kanal 24 og var inntil juni 2010 programleder og sportssjef i Radio Norge. Han var på 80 tallet tilknyttet flere lokalradioer i Oslo, blant dem Radio Alpha, Radio City, Antenne Oslo og Radio Oslo. I 2009 vant han prisen for Årets beste radio DJ under Prix Radio. Han er fra mai 2010 politisk rådgiver for Oslos ordfører Fabian Stang. Høsten 2002 ledet han Proffdrømmen på TV3 der Per Ciljan Skjelbred og Alexander Breidvik vant et treningsopphold på Liverpool Football Academy. Han har tidligere jobbet som reporter for TV3 på Champions League sendingene og var fast reporter på indre bane da Rosenborg slo gjennom internasjonalt på andre halvdel av 90 tallet. Han har også vært tilknyttet TVNorge som programleder på ulike produksjoner. Ditmar Meidell. Ditmar Meidell (født 24. januar 1826 i Bergen, død 13. juli 1900 i Kristiania) var en norsk redaktør. Meidell hadde en stund studert mineralogi ved universitetet i Kristiania, da han i 1849 startet det satiriske bladet "Krydseren" sammen med tre kamerater. Bladet kom først ut annenhver uke, men på grunn av stigende popularitet kom det snart ut hver uke, og senere to ganger i uken. I 1855 ble det omgjort til dagsavis under navnet "Aftenbladet". Denne avisen gikk inn i 1881. 1884–85 utga Meidell "Norsk Maanedsskrift for Litteratur, Kunst og Politik". Han var 1884–1898 bibliotekar ved Deichmanske bibliotek og fra 1888 også i leseselskapet Athenæum. I 1888 utga Meidell et utvalg fra "Krydseren" i boken "Paa Kryds og paa Tvers". Som redaktør for "Krydseren" huskes han særlig for den satiriske visen «Oleana», som gjorde narr av Ole Bulls forsøk på å grunnlegge en koloni i Pennsylvania. Calzone. Calzone er en innbakt pizza. Retten stammer fra Italia, og er oftest fylt med ost, kjøtt og grønnsaker. Calzonen blir gjerne servert med en innlagt tomat- og basilikumssaus eller en kjøttsaus. Hans Marius Joensen. Hans Marius Joensen (født 10. november 1938 i Skopun) er en tidligere færøysk sjømann og politiker (TF). Han er utdannet skipper fra 1977, og har yrkesbakgrunn som fisker og skipper. Joensen har vært styremedlem i Fiskivinnuráðið, og var kommunestyremedlem i Skopunar kommuna 1980–1984. Han var 1. varamedlem til Lagtinget fra Sandoy 1978–1980, og møtte fast for Heðin M. Klein 1979–1980. I perioden 1980–1984 var Joensen innvalgt på eget mandat. Eirik Veum. Eirik Veum (født 1975) bosatt i Røyken kommune er en norsk journalist og forfatter. Han er vaktsjef i NRKs nyhetsavdeling. Han har satt søkelyset på frontkjemperne under andre verdenskrig. I boken "De som falt" har han en kort biografi om alle de 836 nordmenn som falt i tysk tjeneste av et totalt antall som neppe overgikk 6000. Blant annet har han skrevet om de som deltok i sluttkampene om Berlin i 1945. Bildene i boken er fra samlingen til Geir Brenden fra Gjøvik. I 2012 utgav han et verk om Statspolitiets historie under krigen, hvor han navngir nordmenn som stod bak tortur eller henrettelser. Cumberland (elv). Cumberland River er en bielv til elven Ohio og ligger i Kentucky og Tennessee i USA. Den strekker seg totalt over 1107 km og drenerer 46 830 km² øst-vest. Den starter i Kentucky, renner sørvestover inn i Tennessee, og videre nordvestover tilbake i Kentucky hvor den møter Ohio River i Livingston fylke. Vassførselen er i gjennomsnitt på 862 m³/sek. Fossen Cumberland Falls er hele 21 meter høy. Elva er lite utbygd, og er viktig for rekreasjon. Turistmessig er Cumberland Falls kjent som det sikreste stedt i verden for å se det optiske fenomenet "Moonbow" ved fullmåne, altså en slags regnbue som dannes av vannpartikler fra fossen kombinert med lysrefleksjonen fra månen. Kuopio län. Beliggenhet for Kuopio län 1960–1997. Før 1960 omfattet lenet også Norra Karelen (området øst for det markerte området). Kuopio län (finsk: "Kuopion lääni") er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1831–1997 og hadde Kuopio som administrasjonsete. Opprinnelig omfattet lenet de nåværende landskapene Norra Savolax og Norra Karelen. I 1960 ble Norra Karelens län (svarende til landskapet Norra Karelen) utskilt som eget len. Etter fortsettelseskrigens avslutning i 1944 ble mindre områder langs lenets østgrense avstått til Russland. De kommuner som ble berørt av denne avståelsen var Kitee, Tohmajärvi, Värtsilä og Ilomants. I 1960 ble kommunene Hankasalmi og Konnevesi overført til det nydannede Mellersta Finlands län (svarende til landskapet Mellersta Finland). Etter landskapsreformen i 1997 ble Kuopio län og Norra Karelens län en del av det nye Östra Finlands län. Rolf Olsen. Rolf Olsen (født 13. februar 1818 i Bergen, død 7. juni 1864 i Trondhjem) var en norsk forfatter og embetsmann. Han var stortingsrepresentant fra Risør 1854–1864. Liv. Rolf Olsen var sønn av byfogd i Bergen Andreas Schram Olsen (1791–1841), som hadde utgitt et par diktsamlinger i årene omkring 1814. Han ble student fra Skiens Skole i 1836 og "cand. jur." med "laud" i 1842. I 1846 ble han ansatt som kopist i Indredepartementet og ble i denne stillingen helt til 1852, da han ble autorisert som underrettssakfører i Nedenes amt med bolig i Risør. I 1856 ble han overrettssakfører. I 1863 ble han utnevnt til sorenskriver i Gauldalen, men døde allerede året etter. Olsen møtte som representant for Risør på alle Storting i perioden 1854–1864. Han var hele tiden medlem av konstitusjonskomiteen, hvor han var sekretær fra 1857. Fra 1854 var han medlem av forskjellige spesialkomiteer angående planlegningen av en ny Stortingsbygning. Forfatterskap. I 1840 utga Rolf Olsen tragedien "Den sidste viking", som handlet om kong Magnus Barfots ferd til Irland. Stykket ble oppført tre ganger. I slutten av 1840-årene gikk han over til å skrive vaudeviller i Johan Ludvig Heibergs stil. I 1852 utga han skuespillet "Anna Kolbjørnsdatter", som har innslag både av nasjonalromantikk og skandinavisme. Han virket også som journalist, særlig i "Morgenbladet", hvor han var redaktør fra 1848. Susitna (elv). Susitna River er ei elv i det sentral-sørlige Alaska, med utspring og løp øst for Alaskafjellene og med utløp i fjorden Cook Inlet, like vest for Anchorage. Hele vassdraget er 504 km langt. Den drenerer et nedslagsfelt på 52 000 km². Elva har utspring i en isbre under Mount Hayes, som er et 4 216 meter høyt fjell. Eksterne lenker. Elva sett fra Denali Highway. Southern Railway (Storbritannia). Southern Railway (SR) var et britisk jernbaneselskap som ble dannet ved den tvungne omstruktureringen av britiske jernbaner i 1923. SR var et av «de fire store» sammen med (Great Western Railway (GWR), London, Midland and Scottish Railway (LMS) og London and North Eastern Railway (LNER). Av disse var SR det minste. Etter utbruddet av andre verdenskrig ble alle jernbaneselskaper i Storbritannia underlagt statlig kontroll og drift. Etter krigen var jernbanenettet og materiellet nedslitt, og den britiske regjeringen besluttet å nasjonalisere jernbanen. I 1948 ble «de fire store» overtatt av staten og innlemmet i det statlige selskapet British Railways. Stikine (elv). Stikine River er ei elv med utspring i det nordre British Columbia i Canada, men som etter mesteparten av sitt løp renner ut i Stillehavet i sørøstre Alaska, USA. Den er ikke utbygd, og er svært viktig for rekreasjon og friluftsliv. I Canada regnes den som en av de siste «ville» og uberørte elvene i British Columbia. I en lengde av 72 kilometer har den gravd ut et «Grand Canyon of the Stikine». Hele vassdraget er 610 km langt. Den drenerer et nedslagsfelt på 52 000 km². InkaLill. InkaLill eller Inga-Lill Røsberg (født 13. september 1957) er en norsk tegneserieskaper som er mest kjent for sine fantasytegneserier. InkaLill bor på Flatåsen i Trondheim, og er medlem av Trondheimstegnerne. Hun er utdannet billedkunstner ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1977–79 og Statens kunstakademi 1979–83. Utover sitt tegneseriearbeide arbeider InkaLill også som illustratør. InkaLill har blant annet laget tegneseriene "Eldflygaren", "Felina", "Ridderne av Dor", og "Miranda". Fantasy-serien "Ridderne av Dor" ble 1992–2000 utgitt i 7 bind av Bladkompaniet. Dette var den inntil da største satsningen på albumutgivelse av en ny, norsk tegneserie. "Miranda" er et av de mest ambisiøse norske tegneserieprosjektene noensinne; et fantasy-epos i 24 bind med høy kvalitet også på trykk og innbinding. Det var opprinnelig meningen at Miranda skulle utkomme to ganger årlig, og dermed gjennomføres på tolv år. Fra 2003 til 2010 ble syv bind utgitt på like mange år. Sankt Michels län. Beliggenhet for St. Michels län. Sankt Michels län (forkortet "S:t Michels län", finsk: "Mikkelin lääni") er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1831–1997 og omfattet det nåværende landskapet Södra Savolax samt kommunene Hartola, Heinola og Sysmä, som nå ligger i Päijänne-Tavastland. Før 1960 hørte også kommunene Joutsa, Leivonmäki og Luhanka som nå ligger i Mellersta Finland, til St. Michels län. Administrasjonssete i lenet var St. Michel fra 1843. Før den tid var Heinola administrasjonssete. I 1960 ble kommunene Joutsa, Leivonmäki og Luhanka overført til det nydannede Mellersta Finlands län (svarende til landskapet Mellersta Finland). Etter landskapsreformen i 1997 ble St. Michels län (unntatt kommunene Hartola, Heinola og Sysmä) en del av det nye Östra Finlands län. Sergej Sidorskij. Sergej Sergejevitsj Sidorskij (russisk: Сергей Сергеевич Сидорский, hviterussisk: Сярге́й Сярге́евіч Сідо́рскі [Siarhej Siarhejevitsj Sidorski]; født 13. mars 1954 i Homel) er en hviterussisk politiker. Han var fra 2003 til 2010 Hviterusslands statsminister. Sidorskij er utdannet elektroingeniør. Han gikk inn i politikken i 1998, og ble visestatsminister i 2001. Han ble fungerende statsminister sommeren 2003, før han formelt fikk vervet fra 26. desember. Yunganggrottene. Yunganggrottene (kinesisk: 云冈石窟, pinyin: "Yúngāng shíkū") ved Datong i Shanxi-provinsen i Kina er sammen med Mogaogrottene og Longmengrottene en av de tre mest berømte antikke skulpturstedene i Kina. I 2001 ble Yunganggrottene oppført på UNESCOs Verdensarvliste. De ble til den gang da Datong var hovedstad for det nordlige Wei-dynastiet (北魏) under "Heping"- og "Zhengguang"æraene. Arbeidet startet i år 460 og pågikk til 525. Da den første keiseren besteg tronen i Datong var buddhismen svært rik og florerende i landet. Etter at keiser Tai wu døde i 452 fikk i 460 munken Tan Yao oppdraget å begynne å hugge ut fem grotter som kom att bli senter for buddhistisk kunst i det nordre Kina. Dette arbeidet skal bl.a. ha blitt utført sammen med fem indiske munker. Mellom årene 471 og 494 var andakten til Buddha utbredt blant adelen og i hoffet, og da ble tolv flere grotter hugget ut og Chongfutempelet bygd. Selv etter at det hoff-finansierte arbeidet med grottene var avsluttet i 525, kom munker med lavere rang for å fortsette å hugge ut nye grotter. Disse grotter er mindre enn de tidligere, mange av dem svært små og er over 200 i tallet. Under Liao-dynastiet ble det bygd beskyttende rammer fremfor flere av grottene som på den måten ble til templer. Disse ble ødelagte under en krig i 1122, men ble bygd opp igjen framfor grotte 5, 6 og 7 i 1651. Sammenlagt finnes det 252 grotter av varierende størrelser og 51 000 statuer på en strekning tilsvarende om lag én kilometer. Ovenfor grottene fins ruinene fra et slott, en mur og et forsvarstårn fra Mingdynastiet. Den største statuen er 17 meter høy, og den minste kun 2 centimeter. De første grottene er i en stil som er lik de indiske chaityas og gandharanstilene. Noen av de store statuene ser ut til å kunne være influert av statuene i Bamiyan i Afghanistan (nå ødelagt av taliban). Man kan også gjenfinne gresk-romerske, iranske og bysantinske trekk. Alle disse stilene ble blandet med en kinesisk stil, noe som gjør Yunganggrottene svært spesielle og til en av menneskehetens største kulturskatter. William Moulton Marston. Dr. William Moulton Marston (født 9. mai 1893 i Cliftondale, Massachusetts, død 2. mai 1947 i New York) var en amerikansk psykolog, feministisk teoretiker, oppfinner og tegneserie-forfatter som er mest kjent for å ha skapt figuren Wonder Woman. To kvinner, hans kone Elizabeth Holloway Marston og Olive Byrne (som bodde sammen med paret i et polygami-forhold) tjente som eksempler for karakteren og påvirket i stor grad alle hans tegneserie-kreasjoner. Han er også kjent under pseudonymet Charles Moulton. Han ble tatt inn i Comic Book Hall of Fame i 2006. William Marston er kreditert som skaperen av en systolisk blod-trykktest som er blitt brukt i et forsøk på å oppdage løgn og bedrag, som ble en del av den moderne løgndetektoren. Fra dette arbeidet ble Marston svært overbevist om at kvinner var mer ærlige og pålitelige enn de fleste menn, og at de kan arbeide raskere og mer nøyaktig. Marston hevdet at den mannlige oppfatningen av frihet som er iboende anarkistiske og voldelig og er en opposisjon blant den kvinnelige forestillingen er basert på «Love Allure" som fører til en ideell tilstand av underkastelse til en kjærlig myndighet. Tórálvur Mohr Olsen. Tórálvur Mohr Olsen (født 2. juni 1927 i Tvøroyri, død 3. mai 2008) var en færøysk sjømann, sauebonde og politiker (JF). Han var utdannet skipper 1950–1951. Olsen var kommunestyremedlem i Sands kommuna 1970–1980, og var innvalgt på Lagtinget fra Sandoy 1970–1978 og 1980–1988. I hele sin tid på Lagtinget var han medlem i Lagtingets fiskerikomité, og engasjerte seg sterkt i både hav- og kystfiskernes sak. Medlem av Lagtingets delegasjon til Vestnordisk Råds generalforsamling 1986–1987. Medlem av SEVs representantskap 1970–1974, og styremedlem 1974–1982. Styremedlem i Skipafelagið 1980–1998. I Tryggingarsambandið Føroyar var han styremedlem 1980–1998 og medlem av representantskapet 1998–2002. Olsen bodde det meste av sitt liv på Sandur, hvor han giftet seg med Jóan Petur Davidsens datter, Svava. Olsen var ved god helse helt inntil sin død, og var sauebonde på Sandur frem til høsten 2007. PS/2. 2-tilkoblingene (lilla for tastatur og grønn for mus). PS/2-tilkoblingen brukes på eldre datamaskiner for å koble til mus og tastatur. Navnet stammer fra IBM Personal System/2 personlige datamaskiner som ble innført i 1987. Disse tilkoblingene er i dag erstattet med USB-tilkoblinger. PS/2-mus erstattet den eldre DE-9 RS-232 "seriell mus"-kontakten, mens PS/2-tastatur erstattet den større 5-pin DIN som ble brukt i IBM PS/AT. Mønsteret til PS/2 for mus og tastatur ser like ut og bruker samme kommunikasjonsprotokoll. Det er likevel ikke det samme hvilken enhet du kobler i hvilken port, siden de to bruker to forskjellige kommandotyper. Etter at USB-tastatur kom på markedet, avtok bruken av PS/2-tilkoblinger. Jakob Lothe. Jakob Lothe (født 25. mars 1950 på Lote i Gloppen, nå Eid kommune) er en norsk litteraturviter og professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Lothe er utdannet ved Universitetet i Bergen og University of California, Santa Barbara. Han har vært professor ved Universitetet i Oslo siden 1993, og har tidligere arbeidet som universitetslektor i engelsk litteratur ved Universitetet i Tromsø og som førsteamanuensis og professor II i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har vært gjesteforsker ved University of Oxford, Harvard University og University of Cape Town. Lothe har skrevet og redigert en rekke bøker innen sitt fagområde. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 2006 utga Lothe sammen med Anette Storeide boken "Tidsvitner" som dokumenterer historiene til åtte nordmenn som overlevde konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. Boken ble kåret til årets bok av Morgenbladets lesere. I 2005-2006 ledet Lothe forskningsprosjektet "Narrative theory and analysis" på Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi. Lothe er barnebarn til tidligere stortingsrepresentant og parlamentarisk leder i Venstre, Jakob Mathias Antonson Lothe. Sør-Waziristan. Sør-Waziristan er den sørlige delen av Waziristan, en fjellregion i nordvestlige Pakistan mot grensen til Afghanistan. Sør-Waziristan dekker et område på 11 585 km² og har 429 841 innbyggere (1998). Regionen ble en del av Pakistan i 1947. Kjeks. Kjeks er flate, små bakverk som er stekt tørre slik at de kan holde seg i lang tid. Kjeks kan være søte som kaker eller mettende som brød. Kjeks er typisk en enkel tørr skive som er rund eller firkantet av fasong. Noen kjeks kan ha andre former, for eksempel bokstavkjeks. De kan også ha søtt fyll, enten mellom to kjeks eller midt på en, eller trekkes med for eksempel sjokolade. Kjeks kan brukes som et lite måltid, servert til te eller kaffe om de er søte eller med ost og vin om de ikke er det. Ordet «kjeks» er avledet fra det engelske cakes, 'kaker'. På engelsk kaller man kjeks «biscuit» (britisk engelsk) eller «cookie» for søt kjeks og «cracker» for annen typekjeks (amerikansk engelsk). Jóannes Dalsgaard. Jóannes Dalsgaard (født 26. juli 1940 i Skálavík) er en færøysk historiker og tidligere politiker (JF). Han var fisker 1956–1958, og har studenteksamen fra 1960. Utdannet cand.mag. i historie og fransk fra 1973, samt dr.phil. fra 1996. Adjunkt ved Føroya Studentaskúli 1973–1974, rektor 1992–1993. Avdelingsleder ved Suðuroyar HF-skeið 1974–1980, riksarkivar 1980–1992 og 1993–1998, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet fra 1998. Medlem av Nordisk Råd 1991–1992 og Nordisk kulturfond 1995–2004. Dalgaard satt på Lagtinget for Suðurstreymoy 1980–1988, og møtte fast for Atli Dam 1991–1992. Lyrical Marksmen. "Lyrical Marksmen" er det første studioalbumet til den norske rapgruppa Warlocks. Det ble gitt ut i 1995, men gruppa slo ikke igjennom før deres neste album "Top Notch" kom i 1997. Abubuz. Abubuz er et vanlig seilførende lasteskip av nyere opprinnelse fram til 1960-tallet i det arabiske landet Oman. Denne seilskuten er et blandingsresultat mellom den tradisjonelle seilskuten bygget av de omaniske båtbyggerne og de europeiske nyheter innenfor skipbygging som kom til Oman. Det berømte klipperskipet var brukt som modell, navnet "abubuz" kom av fremspringet på klipperbaugen. Som en videreutviklingen av den kjente skipstypen dhow har den en klipperbaug tatt fra klipperskipet med dyp og skarp forstavn og overheng under vannlinjen på akterstevnen som har rundformet akterspeil. Skuten er fyldig midtskips med slett dekk og reling samt en del skansebekledning i baugen og akterskipet som et rent lastefartøy med lang stevnror som i senere tid var erstattet med et ror foran propellen montert under overhenget. I begynnelsen hadde abubuz`en en mast med latinerseil forrest på dekket, men i tråd med innføring av motordrift ble de fleste skipene av denne typen bygd som motorskip inn i det tjuende århundret. Størrelsen på en abubuz er på opptil 17 meter i lengde med en besetning på 7 mann ombord. Mogaogrottene. a>s reise vestover, Mogaogrottene, 618-712 e.Kr. Mogaogrottene (kinesisk: 莫高窟, pinyin: "Mogaoku") danner et nettverk med 492 templer i storkommunen Mogao i byfylket Dunhuang i provinsen Gansu nordvest i Folkerepublikken Kina. De kalles også "Dunhuanggrottene". Bakgrunn. Lokale legender vil at i året 366 fikk buddhistmunken Lo-tsun en visjon med tusen Buddhastatuer, og at han overbeviste en rik pilegrim på ferd langs silkeveien til å bekoste det første tempelet. Under årenes løp skulle antallet temple vokse til flere enn ett tusen. Fra 300-tallet til 1300-tallet innsamlet buddhistmunker i Dunhuang skrifter fra vest, og mange pilegrimer som passerte gjennom området utferdiget murmalerier på grottenes vegger. Murmaleriene dekker i dag 42 000 m². Grottene ble forlatt på 1300-tallet. Mogaogrottene er sammen med Longmengrottene og Yunganggrottene en av de tre berømte antikke skulpturplasser i Kina. Buddhistmunkene verdsatte enkelhet i livet, og de håpet at de avsidesliggende grottene skulle gi dem en rolig ramme for deres søken etter opplysning. I dag stedet en stor turistattraksjon og gjenstand for et pågående arkeologisk prosjekt. I 1987 ble Magaogrottene oppført på UNESCOs verdensarvsliste. Dokumentene. a> gransker dokumenter i hule 17 I 1038 ble en stor mengde håndskrifter og tekster gjemt vekk i en liten grotte som forble forseglet inntil omkring år 1900. Tekstene var dels religiøse, overveiende buddhistiske, og dels verdslige dokumenter. Noen av dokumentene var kristne. De fleste tekster var skrevet på kinesisk, mens andre var forfattet på sanskrit, tibetansk, runetyrkisk, sogdisk, uigurisk og andre sentralasiatiske språk. I 1907 og 1908 lyktes det to forskere og oppdagelsesreisende fra Storbritannia og Frankrike å kjøpe en del av disse tekstene. Først ute var sir Aurel Stein, og det var på grunn av ham at det ble kjent at slike dokumenter fantes der. Deretter kom den franske kina- og sentralasiaeksperten Paul Pelliot. Det lyktes ham å få adgang til det hemmelige kammereret, nå kalt hule 17, som var kontrollert av en lokal daoistisk abbed, og hadde en enorm mengde gamle dokumenter. Wang hadde satt i gang en ambisiøs renovering av Mogaotemplene, delvis finansiert ved tigging i nærliggende småsteder. Nå tilkom en annen finansieringskilde; donasjoner fra europeiske oppdagelsesreisende, og salg av dokumenter til de samme. Etter å ha analysert dokumentene i tre uker lyktes det Pelliot å få abbeden Wang Yuanlu til å selge ham et utvalg av de viktigste av dem. Wang trengte penger for å pusse opp sitt kloster, og gikk med på en pris på 500 tael. De ble katalogisert av Marcel Lalou og er nå i det franske nasjonalbibliotek. En del andre oppdagelsesreisende fikk senere likeledes fatt i noen flere av tekstene før den daværende kinesiske regjering fikk flyttet de resterende tekster til Nasjonalbiblioteket i Beijing. Der er det nå 16.000 dokumenter og tekster fra grottene. Sensommeren 1915 reiste den danske overtelegrafist Arthur Bollerup Sørensen (1880–1932) gjennom Dunhuang og fikk tilbudt å kjøpe noen gamle kinesiske tekster. Det gjorde han og i november 1915 presenterte han Det Kongelige Bibliotek 14 skriftruller med 16 tekstdeler. De 14 håndskrevne rullene inneholder ett daoistisk og 15 buddhistiske tekster. Mange kinesere betrakter de vestlige forskernes oppkjøp som tyveri. Nasjonalbiblioteket i Beijing fremholdt i 1908 en trykksak om trykkekunstens historie at University Corporation for Atmospheric Research. University Corporation for Atmospheric Research (UCAR) er et konsortium av mer enn 70 universiteter i USA som tilbyr doktorgrader i atmosfæriske og tilknyttede vitenskaper. Det har hovedbase i Mesa Laboratory i Boulder i Colorado. UCAR samarbeider med National Center for Atmospheric Research (NCAR) og har tjenester for å styrke og støtte forskning og utdanning gjennom et kommunikasjonsprogram. UCAR ble stiftet i 1959 av fakulteter fra 14 ledende universiteter for å støtte opp om atmosfæriske vitenskaper. De var motiverte av de nye metodene innen observasjon og datateknologi og en sterk forskningsstab, som i lag gjorde at de kunne utføre kompliserte, langvarige vitenskapsprosjekter som ikke universitetene ville ha klart hver for seg. Olav T. Laake. Olav Trygveson Laake (født 20. oktober 1934 på Kløfta i Ullensaker kommune) er en norsk jurist. Han drev egen advokatforretning i Stavanger fra 1963. I 1964 ble han høyesterettsadvokat. Den gang var han landets yngste. Dommer. I 1976 ble han byrettsdommer i Stavanger byrett og i 1990 ble han justitiarius, tittelen ble forandret i 2000 til sorenskriver. Han var formann i Den norske dommerforening fra 1989 til 1995. I formannstiden var han medlem av Sentralrådet i Den Internasjonale Dommerunion. Siden ble han medlem av Dommerforeningens fagutvalg for sjøretts- og petroleumsrettslige spørsmål. Politisk aktivitet. Laake er politisk aktiv for Arbeiderpartiet. Han var medlem av bystyre og formannskap fra 1963 til 1987 (partiets ordførerkandidat flere ganger) og har hatt en lang rekke verv, både statlige og lokalpolitiske. Han var leder av Stavanger Arbeiderparti fra 1969 til 1975 og medlem av Arbeiderpartiets landsstyre 1971-1975. I årene 1988-2008 var han leder av Riksskattenemnda. I årene 1977-1983 var han styreleder for Norsk Medisinaldepot. Laake har ellers hatt en lang rekke utredningsoppgaver, både sentralt og lokalt. Han var leder av Stavanger kulturstyre da det midt på 1980-tallet, etter Laakes initiativ, inngikk avtale med Arne Dørumsgård om å overta hans samling av lydopptak som la grunnlaget for Norsk Lydinstitutt. Laake spilte en vesentlig rolle i arbeidet med å lose saken gjennom kommunalt byråkrati og politisk mistro. Han sto i første rekke for å få bygget Stavanger Kulturhus og Rogaland Kunstmuseum. Laake var initiativtaker til Stavangers store hjelpeaksjon for den polske byen Elbląg, og ledet aksjonen fra starten i 1981, frem til 1991. Ved hjelp av innsamlede midler ble det sendt 165 trailere, fullastet med medisiner, medisinsk utstyr, vitaminer, barnemat og -klær, symaskiner m.v. samt ialt ca. 80.000 private pakker som ble fraktet nesten gratis. Fra 2007 har han vært medlem av Rogaland fylkes eldreråd og nyinnvalgt veteran i Stavanger bystyre. Han er nå juridisk rådgiver for Norsk Pensjonistforbund. I 1960-årene var han i noen år fiolinist i Stavanger Symfoniorkester. Utmerkelser. Olav T. Laake er ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, utnevnt 20. oktober 2004. I oktober 2010 ble han utnevnt til ridder av Republikken Polens fortjenstorden. For sin innsats i Polen fikk Laake i 2006 kardinal Glemps jubileumsmedalje, overrakt ham av Glemp personlig i katedralen i Warszawa. Han og hans hustru fikk også diplom fra Paven i 1994. I 2010 fikk han og noen andre norske aktivister Solidarność' takknemlighetsmedalje, overrakt av Polens senatspresident. I desember samme år ble han tildelt «krystallrosen» av Solidarność i byen Elbląg. Laake er også æresborger av byen Houston i Texas. Dataassimilasjon. Dataassimilasjon er en metode som blir anvendt i flere geovitenskaper, hovedsakelig innen værvarsling og hydrologi. Dataassimilasjon er en metode for å overføre observasjoner av forskjellige variabler inn i matematiske modeller. En matematisk modell har en viss oppløsning der området som modellen blir brukt på er delt inn i et grid eller et nett. I en datamodell med en oppløsning på 10 km vil det være 10 km mellom khvert gridpunkt der variablene blir regnet ut. Disse gridpunktene samsvarer som regel ikke med observasjonsnettverket og en bruker derfor dataassimilasjon for å overføre observasjonene til hvert gridpunkt. For å gjøre dette blir observasjonsvariablene innenfor et grid interpolert mellom de nærmeste gridpunktene. Forskjellige statistiske metoder blir anvendt for å gjøre dette, som f.eks. kalmanfiltrering. Når en har utført datassimilasjonen vil en ha en stattilstand, en"analyse", der en kjenner tilstanden i hvert gridpunkt i datamodellen. Likningene i modellen kan da brukes til å regne ut variablene i hvert gridpunkt fremover i tid og lage et varsel. Meteogram. Et meteogram er en grafisk presentasjon av et værvarsel for et bestemt sted. Dette er produkt som ofte blir generert direkte ut fra en værvarslingsmodell ved hjelp av lengdegrad, breddegrad og høyde over havet, men de kan òg være korrigerte av en meteorolog. Tidsaksen følger x-aksen bortover, mens y-aksen består av verdiene til de forskjellige parametrene. De vanligste parametrene er nedbør, temperatur, lufttrykk, skydekke, vindstyrke og retning. Nedbøren blir vanligvis representert ved hjelp av søyler, mens temperatur og lufttrykk blir representert som grafer. Skydekke kan representeres både som et værsymbol eller som sirkler eller firkanter som gradvis blir fylt opp jo mer skyet vær det er. Vinden blir som regel vist som en vindpil fra den retningen vinden kommer fra. Oseanogram. Oseanogram ligner meteogram, men gjelder varsel for hav, der gjerne bølgehøyde (både signifikant og maksimal), retning, dønninger og bølgeperiode er de vanligste parametrene. Epsigram. Et epsigram er på lignende måte som et meteogram en grafisk fremstilling av et værvarsel for et spesifikt sted, men her baserer varselet seg på et ensemble (EPS – "ensemble prediction system"). Et ensemblevarsel består ikke bare av én modellkjøring, men langt flere, opp til 51 forskjellige kjøringer i de beste modellene. Eit epsigram viser hele utfallsrommet til alle kjøringene og istedenfor grafer og søyler blir de forskjellige parametrene (skydekke, nedbør, vindstyrke og temperatur) vist som et boksplott med persentiler, samt en median eller et gjennomsnitt av alle kjøringene. Når persentilene og boksene har liten utstrekning tyder det på at varselet er forholdsvis sikkert, mens stor utstrekning tyder på at kjøringene går i forskjellige retninger og at varselet er usikkert. I tillegg kan epsigrammet inneholde vindroser som viser de forskjellige vindretningene til ensemblet. Ofte er også den operasjonelle kjøringen til modellen (som ofte ligger til grunnlag for et værvarsel) tegnet inn som en graf, og på den måten kan en se om denne skiller seg ut på noen måte, f.eks. om den har mye mer eller mindre nedbør enn størsteparten av ensemblemedlemmene. Acal. Acal er det aztekiske ordet for båt eller farkost på vannet fra Aztekerrikets dager, og betyr bokstavelig «vannhus/vannbygning». Det er en generell betegnelse på forskjellige båter inkludert stokkebåter og sivbåter oppdelt etter deres funksjon som krigskanoer, husbåter, seilbåter, fraktbåter og seremonielle kanoer på elvene og innsjøene inkludert Texcocosjøen, der Mexico by nå ligger. Acal chimalli. Aztekerne var ikke ukjent med sjøkrigføring, og hadde utviklet deres egne spesialiserte båt for væpnede sammenstøter med fiendtlige farkoster og transport av sine krigere over lange avstander. Krigskanoene deltok i en brutal sjøkrig på Texococosjøen mot de spanske brigantiner bygd og sjøsatt av conquistadoren Hernán Cortés i 1521. De større åredrevede skuter utstyrt med seil og kanoner var blitt for mye for aztekernes kanoer, som ble uskadeliggjort i løpet av kort tid. "Acal chimalli" betyr «skjoldbåt». Disse hadde skjold montert langs båtsiden på en stor kano som hadde høye ender med utfallende sideplanker. Det ble brukt padleårer fra stående roere langs ripen, men det var også sett at man hadde staker for å stake seg framover på vannet. De største og viktigste krigskanonene hadde utskårede hoder av fugler eller dyr på deres stevner. Ifølge rapporter skulle de største båter ha opptil 60 mann ombord, og kan være opptil 15 meter langt. Acal. Denne generelle betegnelsen på båten i Aztekerriket er ikke den eneste; acala, acale, acal(l)e, acalli, aecaler og tahucup er mindre varianter av den samme betegnelsen acal. Den typiske acalbåten som har blitt dokumentert for ettertiden, er en stokkebåt på minst 5,6 meter lengde med en bredde på 0,7 m og dypgang på 0,35 m. De burgundiske Nederlandene. De burgundiske Nederlandene er betegnelsen på Nederlandene i perioden 1384-1530 da hertugene av Burgund regjerte. Området omfattet også Luxembourg og nordlige deler av Frankrike. Huset Burgund. Deler av områdene ble arvet av burgundiske hertuger, nedstammet fra det franske kongehuset Valois, i 1384 etter at Louis de Mâle, greve av Flandern døde. Arvingen hans, Margaret III av Flandern var gift med Philip II av Burgund (1342–1404), yngste sønn av Johan II av Frankrike og den første hertugen fra huset Valois som styrte Burgund. Sammen innledet de en periode med burgundisk styre over Nederlandene. De regjerte over grevskapene Flandern, Artois, Rethel, Burgund og Nevers. De burgundiske områdene ble utvidet med grevskapet Namur i 1421, hertugdømmene Brabant og Limburg i 1430, grevskapene Hainaut, Holland og Zeeland, hertugdømmet Luxembourg i 1441 og hertugdømmet Geldern i 1473. Valois-eraen varte til 1477, da den siste Valoishertugen Karl den modige døde på slagmarken uten en mannlig arving. Områdene som lå under hertugdømmet Burgund ble ført tilbake til den franske kronen og de nederlandske delene av hertugdømmet ble overført til huset Habsburg gjennom Maria av Burgund og hennes ektemann Maximilian I av Habsburg til deres sønn, Filip I av Burgund (se de sytten nederlandske provinsene). Farahnaz Bahrami. Farahnaz Bahrami (født 1962 i Mashad, Iran) er en norsk-iransk politiker, og Arbeiderpartiets andre vara til Stortinget for Hedmark. Hun ble valgt inn i kommunestyret i Hamar i 2007. Hun sto på 14. plass på lista, men ble kumulert inn. Bahrami er politisk flyktning. Hun flyktet fra Iran i 1990, og bosatte seg i Våler i Hedmark. I 1997 ble hun norsk statsborger. I 2009 møtte hun i Stortinget som andre vara i én måned mens Anette Trettebergstuen var med Norges delegasjon til FN. Hun var den første politiske flyktningen som sitter i Stortinget. Hun var også den første ikke-vestlige innvandreren fra et annet land enn Pakistan på Stortinget. Hun var i 2011 en del av Arbeiderpartiets integreringsutvalg, og gikk inn for forbud mot ekteskap mellom søskenbarn. Samtidig fortalte hun at hun var gift med sin egen fetter. Scotty Balan. Scotty Balan (født 29. mai 1982) er en canadisk ishockeyback som spiller på Manglerud Star i Norge. I år 2000 ble han draftet av NHL-laget Chicago Blackhawks i fjerde runde som nummer 106 totalt. Han har spilt flere sesonger i amerikanske proffligaer, blant annet i AHL som er nivået under NHL. Før 2009-2010-sesongen kom han til Manglerud Star. Krigen om vannet. Et kolorert postkort av Jordanelven fra 1920-tallet Jordandalen, sett sør fra Galileasjøen (bildet er fra 2006) Krigen over vannet er navnet på en periode på to og et halvt år med grensetrefninger og slag om kontrollen over ferskvannet i Jordanelva. Striden foregikk fra 1964 til 1967 og stod mellom Israel på den ene siden – og Syria og Libanon på den andre siden. Israel mente at dette vannet var livsviktig for at staten skulle ha fremgang og utvikling, mens de tilstøtende araberlandene var redd for at Israel skulle bli for mektig, og at avledningen skulle skade deres lands muligheter for vekst og utvikling. Spenningen som denne konflikten skapte var en faktor som var med å bidro til Seksdagerskrigen i 1967. Bakgrunn. Konflikten rundt benyttelsen av vannet i Jordanelva begynte i 1940-årene. Elva ble ansett som meget viktig for de tilstøtende landenes utvikling og vekst. I 1955 tilbød USA 121 millioner dollar som startkapital for et stort damanlegg ved Galileasjøen. Vannet fra dette anlegget skulle fordeles med en tredjedel til Israel og to tredjedeler til de tilstøtende araberstatene. Israel sa seg positiv til forslaget, men araberstatene var skeptisk og avviste planen. Det har blitt antatt at dette var hovedårsaken til at Israel etterhvert bestemte seg for legge egne planer for å avlede vann fra Jordanelva. Rundt 1960 tilkjennegav Israel en plan som gikk ut på å utlede en tredjedel av Jordanelvens vann ut ved Genesaretsjøen. Derfra skulle vannet føres via et omfattende system av kanaler, tuneller og rørledninger til Negevørkenen, som ligger over 20 mil lenger sør. På vei til Negev skulle deler av vannet etter planen benyttes til både kraftstasjoner og overislingsanlegg - og resten til å gjøre Negev fruktbart. Israelerne regnet med å kunne skape dyrkbart land for 600 000 mennesker på kort sikt og over to millioner på lengre sikt. Disse planene, samt en rekordtørke i Jordandalen i 1960, bidro til å tilspisse situasjonen mellom partene. De arabiske nabolandene mente planene ville føre til en katastrofe for dem. Israel gjentok i 1964 at de måtte avlede vann fra Jordanelva for å overleve på lengre sikt, ekspandere, samt skape livsvilkår for nye israelere. Israels naboland fryktet på sin side at de israelske planene med elvevannet vil gi grunnlag for en betydelig økning av folketallet i Israel og styrke landets militære og økonomiske makt. Forhandlinger om en israelsk avledning av elvevannet førte ikke frem. Dette førte til at Israel besluttet å sette planen i verk uten noen form for avtale. Araberne truet med krig for å velte hva de betegnet som «Israels aggressive og egenrådige plan». Araberne hevdet videre at den israelske planen var en krenkelse av våpenhvileavtalen av. 1948, at den var en krenkelse av en av Sikkerhetsrådets resolusjoner, at den krenket nabostatenes folkerettslige rettigheter, at elvevannet sør for avledningsstedet vil bli så salt at Jordan ikke kunne bruke det til sine vanningsprosjekter og at en økning av den israelske bosetning i Negev ville «øke trusselen mot araberverdenen». Israels regjering mente i 1964 at den hadde gjort alle innrømmelser til araberne som den kunne gjøre, og at tiden nå var kommet for å begynne å pumpe vann fra Jordanelven til Negevørkenen. I 1963/64 fastslo eksperter fast (etter 20 års studier) at 77 prosent av vannmassene hadde sitt utspring på arabisk territorium, 23 prosent på israelsk. I 1964 ble ca en syvendedel av vannet utnyttet. Resten rant ut i Dødehavet eller fordampet. Opptakt. På høsten 1959 besluttet Israel å avlede vann fra Jordanelven. Da Den Forente Arabiske Republikk sin regjering diskuterte spørsmålet på høsten 1959 ville de syriske lederne at man som mottrekk skulle sperre av Tiransundet. Nasser vegret seg, vel vitende om at man ikke hadde mulighet til å klare en krig særlig bra. Istedet begynte Syria og Libanon å avlede vann til sitt eget jordbruk. Ved det arabiske toppmøtet som ble holdt i Kairo 13. til 17. januar 1964 ble det besluttet å ikke anvende militærmakt for å hindre Israel i å ta vann fra Jordanelven. Med hjelp av oljepenger bestemte de å endre løp på Hasbanielven slik at vannet istedet havnet i Banyaselven i Syria og derfra til Yarmuk i Jordan. Araberlandene uttrykte frykt for at de israelske planene med elvevannet vil gi grunnlag for en betydelig økning av folketallet i Israel og styrke landets militære og økonomiske makt. Sovjets leder, Nikita Khrusjtsjov, gav like etter toppmøtet full støtte til den arabiske siden og beskyldte Israel for å ha imperialistiske hensikter. I Knesset forklarte den israelske statsministeren Levi Eshkol at Israel skulle gripe inn dersom dette ødela for de israelske planene. Araberlandene bestemte seg deretter for å sette opp en felles militærkommando, og en rekke trefninger fulgte. Konflikten. I mai 1964 begynner Israel å avlede vann fra Jordanelva. Den 10. juni 1964, avsluttet Israel byggingen av anlegg som forsynte store deler av Israel med vann. Syria forsøkte å avlede Jordanelva til å gå via Jordan istedet for Israel, noe de fikk støtte i fra Libanon, og som Israel satte seg kraftig til motverge mot. Beslutningen om å avlede Jordanelva til å gå via Jordan var akseptert på det arabiske toppmøtet. Syria, som ønsket å starte en krig med Israel i utgangspunktet, aksepterte avgjørelsen og begynte målinger og forberedelse til bygging. Libanon deltar i den syriske byggeplanen. I september 1964 hadde Den arabiske liga godkjent planen om at arbeidet med avledning av vann ville starte i november samme år. Israel ønsket å motarbeide dette. I tillegg ønsket de å få slutt på stadige syriske beskytninger av israelsk territorium. Derfor besluttet Israel å angripe de syrisk-libanesiske anleggene mens de var under bygging. Selv om Syria og Libanon flyttet byggingen bort fra den israelske grensen, gav ikke Israel opp, og gjennomførte stadige angrep for å forhindre prosjektet. Ved utgangen av juli 1965 innser Libanon at de ikke vil lykkes i å etablere en fabrikk mens Israel fortsetter å angripe arbeidet på anlegget, så de bestemte seg for å stoppe byggingen. Syrerne fortsetter å arbeide i forskjellige seksjoner, men prosessen gikk svært tregt. I løpet av konflikten skjedde det flere skyteepisoder mellom de to sidenes styrker. Til slutt gav Syria opp prosjektet, og dermed gikk Israel seirende ut av konflikten. Resultat. Konflikten skadet forholdet mellom Israel og Syria, og førte til sterke spenninger som igjen førte til opptakten av Seksdagerskrigen. Frankie Valli. Frankie Valli (opprinnelig Francesco Stephen Castelluccio, født 3. mai 1934 i First Ward i Newark i New Jersey) er en pop-musiker (sanger/gitarist) fra USA, mest kjent som frontfigur i The Four Seasons. Han er den eneste som har vært med i gruppa sia starten. Gruppa – med de fire opprinnelige medlemmene, Valli, Tommy DeVito, Nick Massi og Bob Gaudio – blei innvalgt i Rockens æresgalleri i 1990 og i Vokalgruppenes æresgalleri i 1999. Valli har hatt 29 sanger på USAs Topp 40-liste med The Four Seasons, én med samme gruppe under navnet "The Wonder Who?" og ni som soloartist. Av de mer kjente låtene er «Sherry», «Big Girls Don't Cry», «Walk Like a Man», «Rag Doll», «Beggin'» (seinere innspilt blant annet av Madcon), «December, 1963 (Oh, What a Night)», «My Eyes Adored You», «Grease» (tittelmelodi i filmen), «Can't Take My Eyes off You» og «You're Ready Now». Valli starta som profesjonell sanger i 1951 i gruppa "The Variety Trio". I 1953 gav han ut en singel under navnet "Frankie Valley", «My Mother's Eyes». Omtrent samtidig starta han "The Variatones", som seinere skifta navn til "The Four Lovers", og gav ut en rad plater. Etter flere endringer i besetning endte de opp med navnet "The Four Seasons" i 1960. Med Valli som førstesanger hadde de tallrike slagere utover på 1960-tallet. Samtidig spilte han inn flere soloplater, skjønt noen av disse var solo bare i navnet – heile gruppa og produksjonsteamet var med. På slutten 1960-tallet endra musikksmaken seg hos publikum, og populariteten til Valli sank. Han har imidlertid forsatt å opptre med The Four Seasons – men med stadig skiftende besetning. I 1975 fikk Valli ei topp-plassering på "Billboard" Hot 100, «My Eyes Adored You», og seinere samme år nådde han sjetteplass med den discoprega «Swearin' To God». I 1978 fikk han en stor hit med tittelmelodien fra filmmusikalen "Grease". Valli opptrådte i rollen som Rusty Millio i TV-serien "The Sopranos". World Area Forecast Center. World Area Forecast Centre (WAFC'", «Varslingssenter for verden») er et meteorologisk senter som til en hver tid sender ut meteorologisk informasjon til bruk innen luftfart. ICAO (International Civil Aviation Organisation) har oversyn med utsendingene for å oppfylle reglene som er nødvendige for å kunne fly. Rollen til WAFC er å gi meteorologiske meldinger for hele verden som pilotene bruker under briefingene sine. De er vanligvis en del av informasjonsbulletinene før en flyreise (PIB). WAFC gir informasjon om forskjellige data, som OPMET-informasjon, T4-plott (som for tiden er gammelt, men som fremdeles blir distribuert på grunn av lovmessige årsaker), og GRIB- og BUFR-plott - disse er vind- og temperaturkart og SIGWX-plott («Signifikant værkart»). Det finnes bare to slike sentre, som begge jobber slik at de kan ta over den andre sine oppgaver om en av dem skulle feile. Disse er britiske Met Office i Exeter og amerikanske NOAA i Washington. Hver av disse systemene har sitt eget satellittbaserte kringkastingssystem for å distribuere data til flyplasser over hele verden. Britiske Met Offices system heter SADIS (SAtellite DIstribution System) og dekker hovedsakelig Europa, Asia, Indiahavet og Afrika. Amerikanske NOAAs system heter ISCS (International Satellite Communications System) og dekker hovedsakelig Amerika og Stillehavet. Peppernøtter. Peppernøtter er små, harde kaker man ofte baker til jul. Deigen består av egg, sukker, sirup, smør og hvetemel samt en krydderblanding bestående av kanel, ingefær, pepper og stjerneanis. Som hevemiddel brukes hornsalt. Værvarslingen på Vestlandet. Værvarslingen på Vestlandet har ansvaret for å utarbeide varsel fra Lista til Nord-Trøndelag og fiskebankene utenfor. I tillegg har det også ansvaret for havområdene i Nordsjøen, Norskehavet sør for 65 grader nord, fiskefeltet rundt de britiske øyer og Island. Organisatorisk hører Værvarslingen på Vestlandet til i Region Vest av Meteorologisk institutt. Regionsleder er Karen H. Doublet. Tommy DeVito. Tommy DeVito (født 19. juni 1936 i Belleville i New Jersey) er en gitarist og sanger fra USA. Han er mest kjent fra gruppa The Four Seasons. På begynnelsen av 1950-tallet starte DeVito gruppa "The Variety Trio" sammen med tvillingbroren Nick og Hank Majewski. Etter hvert kom Frank Castelluccio (seinere kjent som Frankie Valli) med, og de skifta navn til "The Four Lovers". I 1960 tok de navnet "The Four Seasons". Nick DeVito og Majewski slutta og blei erstatta av Bob Gaudio og Nick Massi. Under dette navnet og med denne besetninga blei gruppa berømt og fikk ei rekke slagere. Det var også disse som blei innvalgt i Rockens æresgalleri i 1990 og i Vokalgruppenes æresgalleri i 1999. DeVito slutta i The Four Seasons i april 1970. Vitenskapsåret 1702. Vitenskapsåret 1702 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1702. Dødsfall. Olof Rudbeck d.e., portrett av Martin Mijtens d.e. (1696) Accon (båt). Accon er en liten rektangulær «flatbotning» i Frankrike med kasseliknende fasong med dels utfallende sider og ender med spring forut og litt høyere akterspeil. Denne båttypen har vært nevnt så tidlig som i 1000-tallet for mindre enn ett tusen år siden som en båt til bruk ved lavvann utenfor den vestfranske provinsen Aunis (nå innlemmet i departementet Charente-Maritime) i regionen Poitou-Charentes ved byen La Rochelle. Når det er lavvann utenfor Aunis, blir store områder med gjørme og lite vann avdekket med tilgang til muslinger som ved høyvann lå dypere ned i sjøen. Fiskeren som dro ute på den lile båten, måtte ta seg over gjørmen ved å sparke fra med det ene benet i knelende stilling. Etter muslingene var sanket inn i løpet av tiden det var lavvann, kom sjøen tilbake og fiskeren dro hjemover ved hjelp av seil. En mindre mast ble satt gjennom den forreste toften og luggerseilet ble heist. I nyere tid er acconen bygd av aluminium eller glassfiber, de tyngste kan være opptil 300 kg i deplasement. Slektninger av denne båttypen for bruk i liknende omgivelser har spredt seg over hele verden som den amerikanske «muddersleden» i San Francisco Bay Area og den walisiske «mud sledge» langs Bristol Channel. Accon som havnebåt. Betegnelsen «accon» har også blitt tatt i bruk om bestemte havnebåter i den franske middelhavskysten som losset lasten og passasjere fra skip og andre farkoster i lukket farvann og havnesteder. I Romerrikets tid var båter betegnet som «accon» brukt som ferjer over elver. I franske kolonier som i antillene, Karibien var større seilbåter for frakt av ferskvann og forsyninger til krigsskip blitt betegnet som «accon». En slik båt kunne ha skværseil på sin enslige mast og kan være opptil 6-9 meter langt og 1,2 til 1,5 meter bredt. Den største varianten som en egne båttype betegnes som gros bois på opptil 15 meter i lengde. Vitenskapsåret 1703. Vitenskapsåret 1703 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1703. Fredrik Franz II av Mecklenburg-Schwerin. Fredrik Franz II, tysk: "Friedrich Franz II", (født 28. februar 1823 på slottet Ludwigslust, død 15. april 1883 i Schwerin) var fra 7. mars 1842 og til sin død 15. april 1883 regjerende storhertug av Mecklenburg-Schwerin. Fredrik Franz var eldste sønn til storhertug Paul Fredrik og prinsesse Alexandrine av Preussen. Som 19-åring etter fulgte han sin far som storhertug og gjennomførte i de etterfølgende årene en rekke utenlandsreiser, blant annet til Russland og Italia. Under marsrevolusjonen i Tyskland i 1848 inntok storhertugen en kompromissvillig holdning og lot det i 1849 bli innført en liberal konstitusjon, noe som ga ham en stor personlig popularitet, til tross for at Det tyske forbund opphevet denne året etter. Da andre slesvigske krig brøt ut, ble Fredrik Franz tilbudt kommandoen over et prøyssisk armékorps, men avslo dette av både politiske og personlige grunner. Han deltok imidlertid i Den fransk-prøyssiske krig i 1870, først som kommanderende general over 6. kavaleridivisjon, deretter som kommandant over 13. armekorps. Under denne kommandoen deltok han under felttoget i Loire og beseiret det franske hæren ved Beaune-la-Rolande. For sin innsats i denne krigen var han en av kun åtte personer for ble tildelt Jernkorsets storkors. Eduardo Guerrero. Eduardo Guerrero (født 4. mars 1928 i Buenos Aires) var en argentinsk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Guerrero ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Sammen med Tranquilo Capozzo vant de dobbeltsculler foran de sovjetiske roerne Georgij Zjilin og Igor Jemtsjuk. Mud sled. Mud sled på norsk betyr mudderslede, og det er helt presist hva denne unike båten i liten størrelse var brukt. Båten i den amerikanske San Francisco Bay Area med mye grunne myrområder, lavvannsområder med tykk mudder og varierte forholder, ble sendt ut når det er lavvann for å sanke inn muslinger. Båten er rektangulært i form som en norsk «flatbotning» med lite fribord som var staket framover på mudderet og det som var tilbake av vannet på mudderbankene ute i bukten. Etter hvert som muslingene ble høstet inn, ble de stukket ned i sekker om bord på båten. Når høyvannet kommer, stiger vannet slik at båten flyter tilbake mot landet. Fiskeren som hadde arbeidet med å sanke inn muslingene, deretter tok fram en stake for å komme seg på landet. Tranquilo Capozzo. Tranquilo Capozzo (født 25. januar 1918 i USA, død 14. mai 2003 i Córdoba) var en argentinsk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Capozzo ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Sammen med Eduardo Guerrero vant de dobbeltsculler foran de sovjetiske roerne Georgij Zjilin og Igor Jemtsjuk. Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab. Sandnæs Dampskibs- Aktieselskab (SDA) var et rederi i Sandnes i Rogaland fylke. Selskapet drev med kystrutefart og ble særlig velkjent i Nattruten Stavanger-Haugesund-Bergen, og senere hurtigbåtruten Flaggruten på samme strekning. Flåteliste. DS «Jadarland» avgår Oslo for Stavanger og Sandnes i 1937. Numerisk værvarsling. Numerisk værvarsling er en metode å varsle været på ved hjelp av en matematisk modell som bruker siste (nyeste) værobservasjoner til å regne ut været fremover i tid. De første forsøkene på å gjøre dette ble alt gjort i 1920-årene, men det var først da datamaskinene kom på banen at det var mulig å gjøre dette i praksis. For å kunne sette sammen de enorme datasettene og utføre de kompliserte utregningene med en oppløsning som er fin nok for å få gode nok resultater, kreves det de kraftigste supercomputerene i verden. Flere varslingsmodeller, både globalt og regionalt, blir kjørt for å hjelpe værvarslere verden over. Ved hjelp av ensemblevarsling kan en sie noe om hvor sikkert et værvarsel er og strekke den sikre værvarslingperioden lenger fram enn det som ellers ville vært mulig. Fysisk oversikt. Prinsippene kan formuleres på ulike måter. Navier-Stokes-ligningene er ett av flere mulige slike ligningssett. Atmosfæren kan deles inn i et tredimensjonalt rutenett. Lufttrykk, fuktighet, vind og temperatur blir beregnet for hver av rutene basert på tilstanden i naborutene og prinsippene for utveksling. Historie. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var i 1904 den første som postulerte at numerisk værvarsling var tenkbar som et initialproblem med et fullstendig sett av differensialligninger. I praktisk anvendelse var det den britiske matematikeren Lewis Fry Richardson som i 1922 var først, men på grunn av manglende regnekraft konkluderte han at oppgaven var umulig. Det første vellykkede numeriske varselet ble gjort i 1950 av de amerikanske meteorologene Jule Charney, Philip Thompson, Larry Gates og den norske meteorologen Ragnar Fjørtoft, samt matematikeren John von Neumann. De brukte en ENIAC digital datamaskin og et forenklet ligningssett basert på en barotrop atmosfære. Denne forenklingen gjorde at en ikke trengte like mye datakraft og dataminne for å gjøre varselet, og utregningene kunne utføres av de relativt primitive datamaskinene som fantes på denne tiden. Senere modeller har også kunnet modellere baroklinitet, og med økende regnekraft har det vært mulig å inkludere stadig flere hensyn. Operasjonell numerisk værvarsling (altså rutinemessige værvarsler som kunne anvendes i praksis) kom i gang i 1955 i et samarbeidsprosjekt mellom United States Air Force, United States Navy og Weather Bureau. Definisjon av varslingsmodellen. En modell i denne sammenheng er et dataprogram som produserer meteorologisk informasjon for fremtiden ved en viss posisjon og en viss høyde. Det horisontale domenet til en modell er enten "global", som dekker hele jorden, eller "regional", som bare dekker deler av jordkloden. a> i 850 hPa-nivået fra Global Forecast System. Varslene blir regnet ut med hjelp av matematiske ligninger for fysikken og dynamikken i atmosfæren. Disse ligningene er ikke-lineære og er umulig å løse eksakt. Derfor må en bruke numeriske metoder for å få tilnærmede løsninger. Forskjellige modeller bruker forskjellige løsningsmetoder. Enkelte globale modeller bruker spektralmetoder for horisontal utstrekning og endelig differensmetode for den vertikale, mens regionale modeller og andre globale modeller vanligvis bruker endelige differensmetoder i alle tre dimensjoner. Regionsmodeller anvender òg en finere oppløsning (finere grid) for å eksplisitt løse opp meteorologiske fenomener på mindre skala sidn dei ikke må løse ligningene for hele kloden. Modellene blir igangsatt ("initalisert") ved hjelp av observasjonsdata fra radiosonder, værsatellitter og observasjoner fra værstasjoner. Siden observasjonene ikke er jevnt spredt over kloden blir observasjonene satt sammen med dataassimilasjon og objektive analysemetoder, som utfører kvalitetskontroll og danner observasjonsverdier i punkter som kan brukes av de matematiske algoritmene i modellen (vanligvis et jevnt fordelt grid). Data blir så brukt som utgangspunkt for varselet i modellen. Som regel blir et ligningssett kalt primitive ligninger. Disse ligningene blir satt igang fra analysedata og svaret deres gir en ny atmosfæretilstand en kort periode inn i fremtiden. Dette «svaret» blir så utgangspunktet for en ny utregning av ligningene, og en finner enda en ny tilstand for atmosfæren litt lenger frem i tid. Denne "tidsskritt"-prosedyren blir repetert kontinuerlig så langt frem en ønsker at modellen skal gå. Lengden på hvert tidsskritt er knyttet til den horisontale oppløsningen til modellen. Tidsskrittene i en global klimamodell kan være noen titalls minutter, mens de i regionale modeller kan være alt fra noen sekunder til et par minutter. Ensemble. Edward Lorenz sa i 1963 at det ikke er mulig å lage et helt sikkert varsel for tilstanden til atmosfæren på grunn av den kaotiske karakteren til væskedynamikkligningene som er involvert. I tillegg fører det avgrensede observasjonsnettverket, særlig over store hav, og oppløsningen til modellene i både rom og tid til at en aldri sikkert kan vite den virkelige tilstanden til atmosfæren som en putter inn som startvilkår i modellene. For å ta hensyn til denne usikkerheten bruker en stokastiske varsler eller ensemblevarsler. Dette omfatter mange varsler i same modell der en anvender litt forskjellige fysiske parametriseringer eller gjør små endringer i starttilstanden. Ensemblevarselet blir vanligvis vurdert ut fra middelverdien til en variabel i ensemblet (f.eks. gjennomsnittstemperaturen basert på hvert ensemblemedlem) og spredningen i ensemblet (f. eks. hvor mye temperaturen varierer mellom de ulike medlemmene for samme tidspunkt). En vanlig misvisning er at lav spredning mellom ensemblemedlemmene tyder på at ensemblemiddelet er mer sikkert. Georgij Zjilin. Georgij Zjilin (født 18. august 1925, død 1997) var en ukrainsk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne for Sovjetunionen. Zjilin vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Sammen med Igor Jemtsjuk kom de på andre plass i dobbeltsculler bak de argentinske roerne Tranquilo Capozzo og Eduardo Guerrero. Mud Sledge. Mud Sledge er flatbunnede fiskebåter som måtte krysse de brede gjørmefelter på den østlige bredden av Bristol Channel som har en tidevannsforskjell på 15 m for å komme seg til dypere vann og deretter satt ut fiskegarner. Denne båttypen var brukt så sent som i 1990-årene fra den nordlige Somersetkysten. Den walisiske båten bestod av en rektangulær «boks» på 2-2,3 m lengde og 0,46 til 0,48 m bredde med høye sider opptil mellom 0,9 og 1,2 m i høyde samt en oppbøyet baug som var fortøyet med to tau. For å ta seg over gjørmefeltene sparket fiskeren fra med det ene benet. Ute på sjøen var fiskegarner lagt ut i forveien, så fiskeren kunne bare hente opp fangsten. Fangsten ble festet utenbords fremdeles i vannet. Deretter dro fiskeren hjemover med høyvannet. Igor Jemtsjuk. Igor Fedorovitsj Jemsjuk (ukrainsk: Ігор Федорович Ємчук; født 20. august 1930, død 5. mars 2008) var en ukrainsk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne for Sovjetunionen. Jemsjuk vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Sammen med Georgij Zjilin kom de på andre plass i dobbeltsculler bak de argentinske roerne Tranquilo Capozzo og Eduardo Guerrero. Ensemblevarsling. Ensemblevarsling (engelsk: "Ensemble Prediction System" – EPS) er en metode som de fleste moderne operasjonelle værvarslingssentre bruker for å kunne se hvor usikkert et bestemt varsel er. Det går ut på at en kjører en rekke modeller der en har endret litt på startvilkårene. De forskjellige modellene blir så kombinert og danner et probabilistisk varsel som kan si noe om sannsynligheten for at visse værsituasjoner skal oppstå. På grunn av de kaotiske egenskapene til atmosfæren er en varslingsmodell spesielt sensitiv for små endringer i startvilkårene til modellen. En varslingsmodell må ha startvilkår, som er observasjonsdata hentet fra observasjonsnettverket på bakken, satellittdata og annet som den anvender til å regne ut den videre utviklingen til været. Det har vist seg at en særs liten endring i startvilkårene, det være å flytte en trykkflate 10 meter opp i atmosfæren, kan få store konsekvenser for hva slags vær som blir varslet, særlig 5-10 dager frem i tid. Dette er hovedårsaken til at en i dag stort sett ikke kan varsle mer enn 5-7 dager frem i tid før varslene blir for usikre. Med et ensemblevarsel gjør en ørsmå endringer i startvilkårene. En kjøring, kontrollkjøringen, får stå urørt, mens en gjør en positiv endring på den ene halvdelen og en tilsvarende negativ endring på den gjenværende halvdelen. For eksempel flytter en trykkfeltet opp 10 meter i en kjøring, flytter en det ned 10 meter i en annen. I en troposfære på 10 km høres kanskje en endring på bare 10 meter lite ut, men dette kan få store konsekvenser for utfallet. Når alle kjøringene er ferdig blir de satt sammen på mange forskjellige måter. Ofte blir kjøringene samlet i såkalte «cluster» (grupper) der kjøringer med lignende løsninger blir samlet i samme cluster. Om en har mange cluster kan det tyde på at varselet er særs usikkert med mange forskjellige mulige utfall. En kan lage såkalte spaghettiplott, som f.eks. kan vise temperaturen på et bestemt sted der temperaturgrafen fra hver enkel kjøring er lagt oppå hverandre. En annen måte er kart som viser sannsynligheten for at en parameter (som regel temperatur, nedbør eller vind) går over en viss terskel, f.eks. hvor mange av modellkjøringene som har temperatur over et visst nivå i et område. En tredje metode er epsigram, som er en grafisk fremstilling av alle varslene av en rekke parametre for et bestemt sted. Selv om en har mange forskjellige modellkjøringer er det langt fra sikkert at de har fanget opp hele utfallsrommet, så det er fremdeles mulig å få andre værsituasjoner enn de ensemblet til en hver tid varsler, men disse blir regnet som usannsynlige, i alle fall innenfor de sju-ti første dagene. Måneds- og sesongvarsling. For å lage værvarsel som går en måned eller lenger frem i tid blir som regel ensemblevarslingsmetoden brukt. Intersputnik. Intersputnik er en internasjonal satellittkommunikasjonsorganisasjon grunnlagt 15. november 1971 i Moskva av Sovjetunionen og åtte andre land tilhørende østblokken; Polen, Tsjekkoslovakia, DDR, Ungarn, Romania, Bulgaria, Mongolia og Cuba. Målet var og fortsetter å være utvikling og bruk av kommunikasjonssatellitter. Organisasjonen ble skapt som svar på Intelsat. I 2008 hadde organisasjonen 25 medlemsland, deriblant Tyskland. Intersputnik er i dag en kommersielt innrettet organisasjon og opererer tolv satellitter i bane og 41 mottagere. I juni 1997 grunnla Intersputnik Lockheed Martin Intersputnik (LMI) sammen med amerikanske Lockheed Martin, som bygger og opererer satellitter med samme navn. Alfred Plé. Alfred Plé (født 9. januar 1888, død 4. mars 1980) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ple vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Sammen med Gaston Giran kom de på tredje plass i dobbeltsculler bak de amerikanske roerne Paul Costello og John B. Kelly og det italienske paret Pietro Annoni og Erminio Dones. Gaston Giran. Gaston Giran (født 1886, død ukjent) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Giran vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Sammen med Alfred Plé kom de på tredje plass i dobbeltsculler bak de amerikanske roerne Paul Costello og John B. Kelly og det italienske paret Pietro Annoni og Erminio Dones. Diagnostisk ligning. En diagnostisk ligning eller en diagnostisk modell er en ligning eller en modell som lenker verdiene til variablene i ei ligning eller en modell til hverandre samtidig, enten fordi ligningen eller modellen er tidsuavhengig, eller fordi alle variablene viser til verdiene de har ved samme tidspunkt. Dette er det motsatte av en prognostisk ligning. For eksempel vil tilstandsvariablene i den ideelle gassloven ("PV" = "nRT") i klassisk termodynamikk alle være estimert samtidig. Det er gitt at hver og en av disse variablene kan endre seg med tiden, men forholdet de i mellom vil være oppfylt for alle tidspunkter. Det vil se at den ene variabelen ikke kan endre verdi uten at en eller flere av de andre variablene blir endret samtidig. Harry Cohn. Harry Cohn (født 23. juli 1891, død 27. februar 1958) var en amerikansk filmprodusent og studiosjef for Columbia Pictures. Biografi. Harry Cohn ble født 23. juli 1891 i New York. Familien hans var en tysk-jødisk arbeiderklassefamilie. Etter å ha jobbet som sporvognfører og deretter promotert en partiturtrykker, fikk han jobb i Universal Pictures der broren hans, Jack Cohn, allerede var ansatt. I 1919 stiftet Cohn CBC Film Sales Corporation sammen med broren og Joe Brandt. Initialene stod for Cohn, Brandt og Cohn. Cohn ledet selskapets filmproduksjon i Hollywood, mens broren styrte økonomien fra New York. Brandt solgte etterhvert sin andel i selskapet til Cohn, og CBC Film Sales Corporation fikk navnet Columbia Pictures i 1924. De fleste av filmselskapets tidlige filmer var actionfilmer med Jack Holt i hovedrollen. Columbia hadde problemer med å bli kvitt merkelappen som et B-filmstudio, men dette endet seg i 1934 med Frank Capras Oscar-vinner "Det hendte en natt". Filmselskapet utvidet sitt tilbud med kortfilmer, seriefilmer, reiseprogrammer, sportsklipp og tegnefilmer. Det ble også sluppet noen storproduksjoner hvert år, blant annet "Tapte horisonter", "Mr. Smith kommer til Washington","The Jolson Story", "Gilda" og "Det kan hende overalt", men de var avhengige av sine populære billigproduksjoner for å holde selskapet solvent. I den tiden Cohn var sjef for Columbia gikk filmselskapet aldri i minus. Cohn bygget ikke opp en stall av filmstjerner slik andre studioer gjorde. Han signerte i stedet veletablerte skuespillere som trakk publikum, som blant annet Cary Grant, Katharine Hepburn, Mae West, Humphrey Bogart, Dorothy Lamour, Mickey Rooney, Chester Morris, Warren William, Warner Baxter og Margaret O'Brien. Columbias egne filmstjerner hadde som regel steget i gradene fra småroller, deriblant Rita Hayworth, Larry Parks, Julie Bishop, Lloyd Bridges, Bruce Bennett og Jock Mahoney. Enkelte av Columbias produsenter og regissører hadde også steget i gradene fra stillinger som skuespillere, manusforfattere, musikere og assisterende regissører. Cohn døde 27. februar 1958 i Phoenix i Arizona av hjerteinfarkt. Han er begravet på Hollywood Forever Cemetery i Los Angeles. Kymmenegårds län. Kymmengårds län (finsk: "Kymenkartanon lääni") er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1775–1831. Administrasjonssete i lenet var Heinola. Kymmenegårds län bestod av det nåværende landskapet Södra Savolax, samt områdene mellom Borgå å og Päijänne i vest og Kymmene älv og "Vuohijärvi" i øst som i dag ligger i landskapene Nyland, Kymmenedalen og Päijänne-Tavastland. Ved lensreformen i 1831 ble lenet oppløst og fordelt på de tre nydannede lenene Sankt Michels län, Tavastehus län og Nylands län. Kymmenegårds län har navn etter kongsgården "Kymmenegård" (fi.: "Kyminkartano") som lå på en elveøy i Kotka ved munningen av Kymmene älv. Området rundt kongsgården ble avstått til Russland ved freden i Åbo i 1743. Før 1811 hadde lenet således navn etter et sted som den gang lå utenfor Finland. Dorothy Dunbar. Dorothy Dunbar (født 28. mai 1902, død 23. oktober 1992) var en amerikansk skuespillerinne og sosietetsfrue som spilte i flere stumfilmer på 1920-tallet. Biografi. Dorothy Dunbar ble født 28. mai 1902 i Colorado Springs i Colorado. I 1904 spilte hun i Broadway-teaterstykket "The School Girl". I 1924 reiste Dunbar til Hollywood der hun spilte i flere stumfilmer, blant annet den kvinnelige hovedrollen i Tarzan-filmen "Tarzan and the Golden Lion" fra 1927, der James Pierce hadde tittelrollen. Dunbar sluttet som skuespillerinne samme året som denne filmen ble utgitt. Hun var gift sju ganger, blant annet med bokseren Max Baer fra 1932 til 1935. Dunbar døde 23. oktober 1992 i Seattle i Washington. Pousse-pied. Pousse-pied er en fransk flatbunnet båt i den vestlige Frankrike som minnet om den norske «flatbotning» med kasseliknende fasong og meget liten dypgang. Tidevannet langs den franske vestkysten mot Biscayabukten skaper store gjørmefelter og banker med muslinger som østers i det åpent. Nord for Gironde-estuaret, som er en meget stor elvemunning med kraftige tidevannstrømmer, hadde de lokale fiskerne tatt i bruk deres egne båter for å kunne sanke rett fra havbunnen. Pousse-pied båten er lik en rektangulær boks med tverrgående bunnplanker, en buet bunn fra den vertikale akterstevnen til tverrspeilet i forstavnen som stakk forutover over vannet. Den er på mellom 1,2 og 3 meter i lengde med 0,46 meter i bredde og dypgang på 0,3 meter. Fiskeren knelte i båten med det ene benet utenfor for å sparke fra for å ta seg framover i gjørma. Andre varianter av denne båten med de samme dimensjoner var også brukt for fjerning av mudder i de vestfranske havnesteder medregnet Rochefort. Harold Rosson. Harold G. «Hal» Rosson (født 24. august 1895, død 6. september 1988) var en amerikansk Oscar-vinnende kinematograf. Biografi. Harold G. Rosson ble født 24. august 1895 i New York. Han kom fra en familie der mange ble involvert i filmindistrien. Søsteren, Helene Rosson, var skuespillerinne, broren Arthur Rosson, var regissør, og broren Richard Rosson var skuespiller og regissør. Rossons filmkarriere begynte i 1908 da han ble skuespiller for Vitagraph Studios. Han ble deretter assistenten til Irvin Willat som jobbet for Mark Dintenfass Studios. I 1912 var Rosson kontoransatt på et aksjemeglerfirma, og assistent og statist for Famous Players Studio. I desember 1914 flyttet Rosson til California og begynte å jobbe for Metro Pictures. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i United States Army. Etter krigen fikk han kontrakt med Cosmopolitan Productions, før han i 1920 fikk kontrakt med Mary Pickford. Deretter begynte Rosson igjen å jobbe for Metro, som da hadde blitt Metro-Goldwyn-Mayer. Der møtte han skuespillerinnen Jean Harlow, som han var gift med fra 1933 til 1934. Rosson døde 6. september 1988 i Palm Beach i Florida. Al Boasberg. Al Boasberg (født Albert Isaac Boasberg 5. desember 1891, død 18. juni 1937) var en amerikansk manusforfatter som jobbet innen vaudeville, radio og film, i tillegg til å være filmregissør. Biografi. Albert Isaac Boasberg ble født 5. desember 1891 i Buffalo i New York. Boasberg har blitt nevnt som en av dem som skapte stand up-komedie da han samarbeidet med å utvikle det velkjente nummertet til den unge vaudeville-artisten Jack Benny. Dette gjorde Benny til en stjerne da han begynte å jobbe i radio i 1932. Boasberg samarbeidet også med Bob Hope, Burns og Allen, Wheeler & Woolsey og Leon Errol. Han bidro også til manuset på 47 filmer mellom 1926 og 1937, spesielt "A Night at the Opera" fra 1935, som gav Brødrene Marx et kommersielt comeback på kino. Han bidro blant annet også til manuset til "Generalen" fra 1927, med Buster Keaton i hovedrollen. I tillegg regisserte han tolv filmer mellom 1929 og 1936. Boasberg døde 18. juni 1937 i Los Angeles i California av hjerteinfarkt. I 2009 opprettet Buffalo International Film Festival prisen The Al Boasberg Comedy Award. Vitenskapsåret 1704. Vitenskapsåret 1704 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1704. Bob Gaudio. Robert John «Bob» Gaudio (født 17. november 1942 i Bronx i New York) er en sanger, låtskriver og musikkprodusent fra USA. Han spilte keyboard og sang i den opprinnelige besetninga av gruppa The Four Seasons, som blei innvalgt i Rockens æresgalleri i 1990 og i Vokalgruppenes æresgalleri i 1999. Gaudio er også medlem av Låtskrivernes æresgalleri sia 1995. Femten år gammel blei Gaudio, som da bodde i New Jersey, med i "The Royal Teens". Han var med på å skrive «Short Shorts», som gav gruppa en tredjeplass på hitlistene i USA i 1958. Året etter blei han med i Frankie Vallis band "The Four Lovers", som etter kort tid endra navn til "The Four Seasons". Under dette navnet fikk gruppa ei rekke slagere, og Gaudio komponerte mange av dem (mens Bob Crewe gjerne skreiv tekstene), blant annet «Sherry», «Big Girls Don't Cry», «Walk Like a Man», «Dawn (Go Away)», «Ronnie», «Rag Doll», «Save It for Me», «Big Man in Town», «Bye Bye Baby», «Girl Come Running», «Beggin'» (i 2007 en stor hit med Madcon) og «Can't Take My Eyes Off You». Crewe og Gaudio har også skrevet topplåter for andre artister, for eksempel The Tremeloes («Silence Is Golden») og The Walker Brothers («The Sun Ain't Gonna Shine Anymore»). Gaudio er også en aktiv produsent. Han har arbeidd med blant andre Diana Ross, Michael Jackson, Barry Manilow, Roberta Flack og Neil Diamond. Han har komponert musikalen "Peggy Sue Got Married". Gaudio og Frankie Valli er jamnbyrdige eiere av varemerket "The Four Seasons" og det meste av gruppas innspillinger. De siste tiåra har imidlertid Gaudio sjelden deltatt som musiker i gruppa. Schuiten. Schuiten er en slags krysning mellom en hundetrukket slede og en båt i utløpet av den tyske elven Weser ved byen Bremen. Ved lavvannet ble store gjørmefelter avdekket, og det var mulig å sanke inn muslinger. En kuriositet ble tatt i bruk for å komme seg ute mens det er lavvann, to til tre sledehunder ble spent til en sledekonstruksjon som også fungerte som en båt med flat bunn som bøyet seg oppover i baugen med tomboks forrest for fangsten og føreren bak med en tverrstang på 0,96 m. Denne «sleden» som var brukt fra slutten på 1800-tallet til 1960-årene, var på 1,6 meter i lengde med en bredde på 0,4 meter som kan flyter ved høyvannet. Føreren dro tilbake enten når det fremdeles var lavvann eller når høyvannet begynte å komme tilbake. Paul Bern. Paul Bern (født Paul Levy 3. desember 1889, død 5. september 1932) var en tyskfødt amerikansk filmprodusent, manusforfatter og regissør. Biografi. Paul Levy ble født 3. desember 1889 i Wandsbek som sønn av Julius Levy og Henrietta Hirsch Levy. Han var én av tilsammen 18 søsken, men da familien immigrerte til USA ni år senere var ni av barna døde. Berns mor var psykisk ustabil og han ønsket å studere psykologi. Planene hans ble avbrutt av farens død i 1908, og han måtte i stedet begynne og jobbe for å forsørge moren og søskene. Senere begynte Bern å studere ved American Academy of Dramatic Arts der han ble uteksaminert i 1911. Han begynte deretter en karriere innen film og teater, og prøvde seg både som skuespiller og manusforfatter. I 1920 druknet moren hans. Bern overbeviste politiet om at det var et uhell, men hevdet privat at hun hadde begått selvmord. Senere samme året flyttet han til Hollywood der han jobbet som regissør, manusforfatter og filmprodusent for flere ulike filmselskaper, før han sikret seg en stilling som fast produsent for Metro-Goldwyn-Mayer. Den 2. juli 1932 giftet Bern seg med skuespillerinnen Jean Harlow. To måneder senere, 5. september, ble han funnet død i deres hjem i Beverly Hills. Han var skutt i hodet og holdt en avfyrt pistol i hånden. En rettsmedisinsk jury konkluderte med at han hadde begått selvmord. Kort tid etter ble det kjent at Bern i en årrekke hadde hatt et forhold til Dorothy Millette, som han hadde møtt da de begge studerte ved American Academy of Dramatic Arts. De giftet seg aldri, men hun beskrev seg ofte som fru Paul Bern. Han beskrev henne også flere ganger som «min kone», og førte henne opp som dette på søknadspapirene om amerikansk statsborgerskap og i testamentet sitt fra 1920. Bern forsørget henne også resten av sitt liv. Etter en stor leteaksjon ble hun funnet druknet 14. september. Harlow betalte for begravelsen hennes. Motivet for Berns selvmord ble aldri fastslått og flere har hevdet at han ble myrdet. Gangsteren Abner Zwillman, Harlows ekskjæreste, har hevdet at han stod bak. Berns bror, Henry Bern, mente at Harlows stefar, Marino Bello, som kom dårlig overens med Bern, hadde betalt en leiemorder for å drepe han. Berns gartner, Clifton Davis, så en kvinne ankomme hjemmet hans kvelden før han døde, mens naboen Slavko Vorkapich hørte en stor bil som kjørte sin vei morgenen etter. Regissøren Henry Hathaway har hevdet at Bern ble drept av Millette. Berns sekretær, Irene Harrison, har avvist dette, men innrømmet at Millette ble opprørt over ekteskapet hans med Harlow. I 1934 ble saken om Berns død vurdert på nytt da det ble kjent at Clifton Davis hevdet at han hadde blitt myrdet. En storjury mente imidlertid at bevisene ikke strakk til. Nick Massi. Nick Massi (opprinnelig Nicholas Macioci, født 19. september 1935 i Newark i New Jersey, død 24. desember 2000 i West Orange i New Jersey) var en rockemusiker fra USA. Han spilte bassgitar og sang bass-stemmen i gruppa The Four Seasons. Massi hadde spilt i flere band, da han i 1958 blei med i "The Four Lovers". De skifta etter hvert navn til "The Four Seasons", og under dette navnet hadde de ei rekke store slagere, for eksempel «Sherry», «Dawn (Go Away)» og «Rag Doll». Massi var i stor grad ansvarlig for gruppas vokalarrangementer. Han forlot gruppa i 1965 og blei da erstatta av Charles Calello, og etter hvert av Joe Long. Massi døde av kreft i 2000. The Four Seasons – med original bestening – blei innvotert i Rockens æresgalleri i 1990. Den edle ville. a>, utdrag fra General Wolfes død. «Den edle ville» er et begrep som uttrykte et konsept eller tanke om universell og grunnleggende menneskelighet som var ubesmittet eller ubeheftet av sivilisasjon; det ordinære vesen til et fritt og ubundet menneske. I 1700-tallets primitivisme-kult var «den edle ville», ukorrumpert av sivilisasjonens påvirkninger, betraktet som mer aktverdig, mer autentisk edel enn samtidens menneske som isteden var påvirket og formet av sivilisasjonen. Begrepet «den edle ville» synes først ha vært nevnt i John Drydens skuespill "The Conquest of Granada" ("Erobringen av Granada", 1672), det idealisert bilde av «naturens herre» var også et aspekt av 1700-tallets sentimentalisme, foruten andre påvirkninger. Siden har konseptet tatt opp i seg tanken om at uten sivilisasjonen bånd ville mennesket i all vesentlighet være godt. Grunnlaget for tanken om «den edle ville» ligger i læren om menneskenes godhet, fortolket i løpet av den første tiåret av århundret av lord Shaftesbury som framholdt overfor en strebende forfatter om «å søke enkelheten i all oppførsel, og uskylden i atferd, som har ofte blitt kjent blant de ublandet ville innen de er korrumpert av vår handel». Hans motsetning den arvesynden, født midt under den optimistiske atmosfæren av humanistiske renessansen, ble tatt opp av hans samtidige, essayisten Richard Steele, som tilskrev ødeleggelsen av samtidens oppførsel til feilslått utdannelse. Forhistorien til begrepet. I løpet av 1600-tallet ble figuren den gode ville eller villmann, som et aspekt av den romantiske «primitivisme», framholdt som en bebreidelse av den europeiske sivilisasjon, den gang i fødselsveene til de grusomme religionskrigene. Folk flest var særlig forskrekket og opprørt av massakrene under Bartolomeusnatten (1572) da rundt 20 000 menn, kvinner og barn ble massakrert, hovedsakelig i Paris, men også over hele Frankrike, i løpet av tre dager. Dette førte til at Michel de Montaigne skrev sitt kjente essay "Om kannibaler" (1587), hvor han uttrykte at selv om kannibaler seremonielt spiste hverandre oppførte europeere seg langt mer barbarisk og brente hverandre levende for å være uenige om religion. Behandlingen av innfødt folk av de spanske conquistadorer førte også til en stor del av dårlig samvittighet og gjensidige beskyldninger. Bartolomé de las Casas, som selv var vitne til overgrepene, kan ha vært den første som idealiserte det enkle liv til de innfødte amerikanere. Han og andre vitner priset den enkle levevis til innfødte og rapporterte at de ikke var i stand til å lyve. Europeisk angst over kolonialismen, med dens bruk av de nylig oppfunnet skytevåpen på mennesker som ikke hadde noe lignende våpen inspirerte litterære fortellinger som Aphra Behns korte roman "Oroonoko, or the Royal Slave" ("Oroonoko eller den kongelige slave", 1688), om et slaveopprør i Surinam (i dag en tidligere nederlandsk koloni i Sør-Amerika). Behns fortelling var ikke hovedsakelig en protest mot slaveri, men også skrevet for penger og den møtte lesernes forventninger om konvensjonene av den europeiske "romance novella", den romantiske roman. Lederen av opprøret, Oroonoko, er en ekte edel mann ved at han er en afrikansk prins, og hans sorg over hans tapte afrikanske hjemland er innenfor de tradisjonelle begrepet av en gullalder. Han er ikke en villmann, men kler og oppfører seg som en europeisk aristokrat. Behns fortelling ble overført og tilpasset teateret av den irske skuespillerforfatteren Thomas Southerne, som framhevet fortellingens sentimentale aspekter, og med tiden kom den også til å bli sett på som et stykke som adresserte spørsmålet om slaveri og kolonialisme, og forble meget populært gjennom hele 1700-tallet. Opprinnelsen til begrepet «den edle ville». På engelsk dukket begrepet «den edle ville» først i Drydens skuespill "The Conquest of Granada" (1672): "«I am as free as nature first made man, / Ere the base laws of servitude began, / When wild in woods the noble savage ran.»" Imidlertid begynte begrepet først å blitt benyttet jevnt over i løpet av den siste halvdelen av 1800-tallet og da som et begrep for nedvurdering. På fransk hadde begrepet vært "Bon sauvage", «den gode villmann», og på fransk (som på 1700-tallets engelsk) innebar ordet «ville» eller «villmann» ikke nødvendigvis de konnotasjoner om grusomhet som vi i dag vil assosiere med det, men hadde betydningen «vill» som i en vill blomst. Det idealiserte bildet av «naturens egen herre» var et aspekt av 1700-tallets sentimentalisme, sammen med andre faste figurer som Den dydig budeie, tjeneren-smartere-enn-sin-herre (som Sancho Panza og Figaro, og tallrike andre), og det generelle tema om de nedre samfunnsklassers renhet og dyd. Naturens herre, enten det var en europeer eller født i et mer eksotisk land, har sin plass innenfor disse billedlige uttrykkene, sammen med Den vise egypter, perser og kineser. Han har alltid eksistert, fra eposet Gilgamesj hvor han opptrer som Enkiddu, den ville-men-gode mann som lever sammen med dyrene; og den ulærte-men-edle middelalderridderen Parsifal. Selv Bibelens David som ung hyrde faller innenfor denne kategorien. Faktisk kan den dydige gutt fra enkle kår sameksistere i en hevdvunnen trossetning som i abrahamittisk religion, mest tydelig i tilfellet med grunnleggeren av den kristne tro. Likeledes er selve ideen om å trekke seg tilbake fra samfunnet – og særlig fra byene – knyttet til dyd og fortreffelighet, opprinnelig en religiøs tanke. Den engelske poeten Alexander Pope (ca 1727). "Hayy ibn Yaqdhan", filosofisk islamsk fortelling (eller tankeeksperiment) av Ibn Tufail fra 1100-tallets Andalusia, delte tvetyding mellom det religiøse og det sekulære. Fortellingen er av interesse ettersom den var kjent av Cotton Mather, en puritanske geistlig i 1600-tallets New England. Oversatt til engelsk fra latin i 1687 og 1708 fortalte den fortellingen om Hayy, et vilt barn, fostret av en gaselle, uten menneskelig kontakt, på en øde øy i Indiahavet. Utelukkende ved å benytte seg av sin fornuft går Hayy gjennom om alle grader av kunnskap før han kommer i kontakt med det menneskelige samfunn hvor han avslører seg som en som tror på en naturreligion, noe Cotton Mather, som en kristen geistlig, identifiserte med primitiv kristendom. Figuren Hayy er både en naturens mann og en klok perser, men ikke en edel villmann. Popes dikt uttrykker en typisk overbevisning fra Opplysningstiden at mennesket er overalt og i alle tider den samme, noe som også var i henhold til kristen lære (Pope var katolikk). Han portretterer sin indianer som et offer («the poor Indian»), som, skjønt mindre utdannet og men færre lengsler enn sin europeiske motpart, er enten god eller bedre og derfor like verdig av frelse. Han er en «bon sauvage», men ikke en edel villmann. Romantisk primitivisme. I det første århundret e.Kr. ble alle disse kvalitetene blitt tilskrevet germanerne av den romerske forfatteren Tacitus i hans bok "Germania" hvor stadig satte de nordlige barbererne opp i kontrast mot de myke, romaniserte og korrupte gallere ved at han indirekte kritiserte sin egen romerske kultur for å bevege seg vekk fra sine røtter – hvilket var den endelige hensikten med alle disse gjentatte sammenligningene. Germanerne hadde ikke fått en «gullalder» med letthet, men var blitt tøffe og herdet av besværligheter og undertrykkelse, kvaliteter som Tacitus så som å foretrekke framfor «bløtheten» til det siviliserte liv. I antikken var denne formen for ”hard primitivisme”, enten det ble sett på som ønskelig eller sett på noe å unnslippe, eller sameksistere med den retoriske opposisjonen til den «bløte primitivisme» i visjonene av en tapt gullalder av velvære og overflod. Kritikk. I boken "Et blankt ark" ("The Blank Slate", 2002) kritiserer den kanadisk-amerikanske psykologiprofessor Steven Pinker teorien om den edle ville. Som støtte fører han data som viser at mellom 10 og 60 prosent av de mannlige dødsfall hadde sin årsak i vold i primitive samfunn i Amazonas og Ny-Guinea i motsetning til at kun noen få prosent av de mannlige dødsfallene i USA og Vest-Europa skyldes vold i løpet av 1900-tallet. En studie av jeger- og samlersamfunnet kom fra til at 64 prosent av stammene er i krig hvert andre år. Liste over grunnskoler i Østfold. Østfold Ni mo chuan. Ni mo chuan er en kinesisk «båt» for bruk på tidevannsområder med store gjørmefelter og meget grunne innsjøer til fiskeri etter bløtdyr og fisk samt jakt etter ender fra gammelt av. Denne flatbunnede båten som fungerte som en slede av liten størrelse av en meget enkel konstruksjon var også brukt for andre formål som å innhente og nedkjempe pirater som hadde strandert på bankene langs den kinesiske kysten i eldre tid. Denne båten er en slags maritim versjon av sparkstøttingen ettersom man styrer seg framover som på en spark. Føreren står eller knelte i båten og sparket fra med den ene foten. Ni mo chuan. Det er mange ulike varianter av denne båttypen spredt langs den kinesiske kysten med flere ulike betegnelser. Den engelske betegnelsen på noen av disse båter oversettes fra engelsk mud sledge til mudderslede. Varianten fra Shanghai-området er en lang og slank båt bygd av bare tre bordganger hvorav den ene som bunnplanke og de andre to som sider på båten. Baugen har spring med et lite tverspeil reist over vannet mens akterstevnen har et tverrspeil som var senket i en buet form. Med en størrelse på 1,8 til 2 meter i lengde og 20 til 24 centimeter i bredde kunne ikke brukeren gjør annet enn å knele med det ene benet utenfor mens man holdt seg fast med et tverrgående håndtak festet i båten. Med benet i vannet sparker brukeren bakover for å ta seg framover i gjørmen. Varianten fra Ningbo-området er ovalt i fasongen som en slags bøtte av mindre størrelse som føreren står i med det ene benet utenfor og holdt seg fast med et håndtak som går ned til båten. Deretter sparker føreren bakover i underlaget i det grunne vannet eller gjørmen med en meget stor og flat sandal spent på. Harriet Andersson. Harriet Andersson (født 14. februar 1932 i Stockholm) er en svensk skuespiller. Harriet Andersson debuterte som skuespiller i 1949 etter å ha gått på Calle Flygares teaterskola, og har siden spilt mer enn hundre roller. Hun er sterkt forbundet med Ingmar Bergmans filmer, og levde med ham et par år. Han var imidlertid gift da de traff hverandre og hun var forlovet med skuespilleren Per Oscarsson. Andersson var senere sammen med Jörn Donner i flere år. Andersson fikk sitt gjennombrudd som Monika i Bergmans "Sommaren med Monika" i 1953. Hun har som skuespiller vunnet flere priser. Hun fikk Chaplinprisen 1964 og 1972/73 en Guldbagge for sin rolle i "Viskningar och rop", dødsscenen der ble motiv på et frimerke. Hun fikk også prisen Litteris et Artibus. Andersson mottok også en hedersguldbagge under gallaen i 2009. Clammer's dory. Clammer's dory er en mindre variant av den allsidige doryen for å hente opp muslinger utenfor Nantucket Island og Cape Cod i den sørøstlige staten Massachusetts. Den er også betegnet som Nantucket dory eller mud sled. Denne klinkbygde båten med V-formet tverrsnitt med spring mot stevnene er flatbunnet med smal bunn med plass for bare én roer og hans fangst. Doryen skulle være opptil fem m langt, 1,2 m bred ved ripen og 0,76 m bred ved bunnen med dypgang på 0,46 m. Vitalj Sjtsjerba. Vitalj Venjadziktavitsj Sjtsjerba (hviterussisk: Віталь Венядзіктавіч Шчэрба; russisk: Виталий Венедиктович Щербо [Vitalij Venediktovitsj Sjtsjerbo]; født 13. januar 1972 i Minsk) er en sovjetisk og senere hviterussisk turner. Sjtsjerba tok seks OL-gull i Barcelona i 1992, og fire bronse i Atlanta i 1996. Han har også vunnet fjorten verdensmesterskap, og ti europamesterskap. Sjtsjerba har siden 1996 bodd i Las Vegas. Vitebsk. Vitsebsk (eller Vitebsk; hviterussisk: Віцебск, russisk: Витебск) er en by i Hviterussland. Byen har innbyggere (2004), og er administrasjonssentrum i Vitebsk voblast. Historie. Byen ble grunnlagt på 947, og nevnes for første gang i skriftlige kilder i 974. Fra 1320 lå byen under Storhertugdømmet Litauen, og fra 1569 under Det polsk-litauiske samveldet. I 1772 ble byen overtatt av Det russiske keiserriket i forbindelse med Polens første deling. Før andre verdenskrig hadde Vitebsk en betydelig jødisk befolkning. Store deler av byens jøder ble drept i en massakre den 11 juli 1941. Hausvik. Hausvik er et tettsted i Osterøy kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger sørvest på øya Osterøy. Hausvik var administrasjonssenteret i den tidligere kommunen Haus. Omtrent 1,5 kilometer sør for Hausvik går Osterøybrua over til Bergenshalvøya. Tidligere var Hausvik også ferjested for ferjen mellom Haus og Garnes. Haugland (Radøy). Haugland er et tettsted i Radøy kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Bøvågen vest på øya Radøy. Hordabø kirke ligger her. Austmarka (Radøy). Austmarka er et tettsted i Radøy kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Radsundet på østsiden av øya Radøy. Leknes (Lindås). Leknes er et tettsted i Lindås kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Osterfjorden. Kaland (Austrheim). Kaland er et tettsted i Austrheim kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på Lindåshalvøya. Mongstad industriområde ligger øst for Kaland. Sextette. "Sextette" er en amerikansk romantisk musikalkomedie fra 1978 regissert av Ken Hughes og produsert av Briggs and Sullivan. I hovedrollene spiller Mae West, Timothy Dalton og Dom DeLuise. Filmen handler om en legendarisk skuespillerinne som må redde verdensfreden på bryllupsnatten sin. Manus er skrevet av Herbert Baker, basert på teaterstykket "Sextet" skrevet av Mae West. Filmen ble dårlig mottatt, både blant kritikerne og publikum. Handling. Den legendariske amerikanske skuespillerinnen Marlo Manners har akkurat giftet seg med britiske Sir Michael Barrington i London, hennes sjette ektemann. De sjekker inn på et luksuriøst hotell for å tilbringe bryllupsnatten. På samme hotellet foregår det en fredskonferanse der verdens mektigste menn må komme til enighet. Den russiske delegaten, Alexei Andrejev Karanskij, som er Marlos tidligere ektemenn, er lite samarbeidsvillig og krever et møte med sin ekskone. Marlo har tidligere jobbet for de amerikanske styresmaktene med å blidgjøre mektige menn fra alle verdenshjørner, og går med på et siste oppdrag. Hun er imidlertid svært forelsket i sin nye ektemann og tillater derfor ikke Alexei å bli altfor amorøs. Han blir likevel i et langt bedre humør etter møtet med ekskonen. Marlo har lest inn alle opplevelsene sine, med både ektemenn og andre mektige menn, på kassett, men manageren hennes, Dan Turner, overtaler henne til å kvitte seg med den. Han tar på seg oppgaven, men kassetten havner i stedet på avveie. Til slutt er det Michael som finner den og leverer den til kokken som skal lage maten til delegatene. Da delegatene oppdager kassetten, og blir enige om å spille den, innser de at Marlo vet så mye snuskete om hver og en av dem at de ikke har noe annet valg enn å komme til enighet. Marlo på sin side finner ut at Michael er en britisk agent. Da hun endelig har tid til å tilbringe bryllupsnatten med han, har han sjekket ut av hotellet og skal seile med båten sin. Hun følger etter og de kan endelig tilbringe natten sammen. Bakgrunn og produksjon. Innspillingen var preget av store utsettelser grunnet stadige endringer i manuset. På grunn av disse endringene, gikk West med på å få replikkene sine lest opp gjennom en mikrofon som var skjult i parykken hennes. Til tross for de daglige problemene, var West fast bestemt på å fullføre filmen. Likevel slet hun, ifølge regissør Ken Hughes, med desorientering, dårlig hukommelse og å ta imot instruksene hans. I tillegg gjorde det dårlige synet hennes det vanskelig å navigere seg rundt på settet. Hughes begynte derfor å filme West fra livet og opp, for å skjule produksjonsassistentene som krabbet rundt på gulvet mens de viste henne veien. Mottakelse. Filmen ble dårlig mottatt, både blant kritikerne og publikum. "Variety" var lite imponerte og kalte filmen «ond, unødvendig og for det meste en direkte umorsom musikalkomedie». Krossneset. Krossneset er et tettsted i Meland kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på Flatøy omtrent 3,5 kilometer øst for kommunesenteret Frekhaug. Holme (Meland). Holme er et tettsted i Meland kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Herdlefjorden sørvest på Holsnøy. Li (Fjell). Li er et tettsted i Fjell kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger øst på Sotra. Collateral Damage. "Collateral Damage" er en amerikansk actionfilm fra 2002 med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Regi er ved Andrew Davis. Filmen handler om en amerikansk brannmann i Los Angeles som mister sin kone og sønn i et attentat. Pågripelsen av de skyldige virker ikke å være prioritert av myndighetene og han drar derfor selv til Colombia for å hevne drapet. Filmen fikk jevnt over dårlig mottakelse av anmelderne og ble heller ingen stor publikumssuksess. Handling. Brannmannen Gordy utsettes for en tragedie; hans kone og sønn blir drept når de befinner seg for nær en terroristbombe utløst av den colombianske «frihetskjemperen» El Lobo (Cliff Curtis). Den desillusjonerte CIA-agenten Brandt (Elias Koteas) røper at regjeringen ikke vil løfte en finger for å pågripe gjerningsmannen, og en hevngjerrig Gordy reiser derfor avgårde til Colombia for på egenhånd å ta opp jakten på terroristene. Om filmen. Filmen skulle egentlig ha premiere i oktober 2001, men på grunn av terrorangrepet 11. september ble premieren utsatt til februar 2002. Det ble også foretatt endringer i filmen. Like før premieren i februar gikk talsmenn for USAs brannmennene og politiet ut mot Schwarzenegger og mente han utviste «ekstra dårlig smak» vedrørende filmens tema. «Vi syns det er dårlig smak å forsøke å bruke likheten til 11. september som en del av promoteringen av filmen», uttalte president Patrick Lynch i interesseorganisasjonen for brannmenn Patrolmen's Benevolent Association. Det vakte ytterligere bestyrtelse da New Yorks tidligere borgermester, Rudolph Giuliani, var til stede under førpremieren på filmen i New York. Det kom også protester fra folk som mente filmen kunne sette colombianere flest i et dårlig lys ved å gi et inntrykk av at colombianere flest er geriljasoldater og narkolangere. Det amerikanske uttrykket Collateral Damage er vanskelig å oversettet på norsk, men kan beskrives som «ødeleggelse som springer ut fra annen ødeleggelse». Anmelderne og publikum. Filmen ble relativt dårlig mottatt av de amerikanske anmelderne og har bare oppnådd 18% på Rotten Tomatoes og 33% på Metacritic. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert var blant dem som likte filmen og gav den tre av fire stjerner. Filmen fikk også brukbar omtale i publikasjoner som "San Francisco Chronicle, New York Post" og "Boston Globe", mens den fikk hard medfart hos "Wall Street Journal, Washington Post" og "The New York Times". Den ble nærmest slaktet av "Rolling Stone" og "Variety". Filmen ble ingen stor publikumssuksess og innbrakte bare $40 millioner på amerikanske kinoer, noe som var under halvparten av dens produksjonkostander. Den innbrakte $78 millioner på verdensbasis. Den havnet på 66-plass over de mest innbringende filmene i USA for 2002 og 57-plass på verdensbasis. I Norge. "Dagbladets" anmelder gav den bare terningkast to. "VGs" anmelder gav den terning tre og følgende kommentar: «"Alt i alt forblir filmen en merkelig bastard, der Arnold S. ikke riktig passer inn"». Nettestedet CINERAMAs anmelder gav den terningkast tre og skrev følgende: «"Beklageligvis tar filmen aldri av. Dels slites den ukledelig mellom actionfilmklisjeer og den dype personlige realismen som historien legger opp til. Dels er det fordi filmen aldri setter opp noe stort tempo, ei heller skapes det intensitet"». Den innbrakte $124 000 på norske kinoer (ca 850 000 kr). Hillestad (Kongsberg). Hillestad er et tettsted i Kongsberg kommune i Buskerud. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Heistadmoen, omtrent 10 kilometer sør for Kongsberg sentrum og 5 kilometer sørvest for tettstedet Skollenborg. Steinsåsen. Steinsåsen er et tettsted i Hole kommune i Buskerud. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Steinsfjorden. Europavei 16 går gjennom Steinsåsen. Esteban Granero. Esteban Granero (født 2. juli 1987) spiller for Queens Park Rangers FC. Han har tidligere spilt for Real Madrid CF (2009–2012) og kom fra Getafe CF før sesongen 2009/2010. Charles Calello. Charles Calello (født i Newark i New Jersey) er en musiker og plateprodusent fra USA. Han har utdanning fra Manhattan School of Music i New York. På slutten av 1950-tallet var Calello medlem av Frankie Vallis rockegruppe "The Four Lovers", men han slutta i den like før den skifta navn til The Four Seasons. Han beholdt imidlertid tilknytninga til gruppa som arrangør. I 1965 blei han midlertidig med som bassist/korist, da Nick Massi forlot gruppa. Ei tid etter fikk Joe Long denne plassen fast. Etter dette fortsatte Calello som arrangør og produsent, først for Columbia Records og fra 1968 på uavhengig basis. Han har arbeidd med artister som Frank Sinatra, Neil Diamond, Bruce Springsteen, Barbra Streisand, Engelbert Humperdinck, Ray Charles, Bobby Vinton, Janis Ian og Barry Manilow. Han har vært involvert i over hundre låter som har vært inne på Billboards hitliste, 38 av dem innafor Topp 10. I 1979 spilte han sjøl inn en discoversjon av «Sing, Sing, Sing», og denne nådde 50. plass. Joe Long. Joe Long (opprinnelig Joseph LaBracio, født 5. september 1941 i Elizabeth i New Jersey) er en bassgitarist fra USA, best kjent fra si tid i gruppa The Four Seasons. Long har utdanning som klassisk musiker, men etter å ha pådratt seg en skade i handa klarte han ikke lenger å spille kontrabass. Han gikk da over til bassgitar, og han blei etter hvert med i ulike rockegrupper lokalt. Da Nick Massi gikk ut av The Four Seasons i 1965, overtok Charles Calello midlertidig, mens de så seg om etter et nytt medlem. Valget falt på Joe Long, som så var med i gruppa til midt på 1970-tallet. Seinere dreiv han blant annet rockegruppa "LaBracio" og jazzbandet "Jersey Bounce". Lett tungvekt (MMA). Lett tungvekt (MMA) er en vektklasse som generelt refererer til personer som veier mellom 84 kg og 93 kg. Uspantansk. Uspantansk er et mayisk språk som snakkes av rundt 3 000 mennesker i kommunene Uspantán og Playa Grande Ixcán i departementet El Quiché i Guatemala. Uspantansk er ett av tre mayiske språk som som har utvikla kontrastiv tone; de to andre er yukatansk og en dialekt av tzotzil. Uspantansk skiller mellom høy og lav tone. Harry Osborn. Harry Osborn er en bifigur i tegneseriene om Spider-Man. Han ble skapt av Stan Lee og Steve Ditko i 1965 og opptrådte for første gang i "Amazing Spider-Man" nr. 31. Harry Osborn er Peter Parkers beste venn og sønn av Norman Osborn, som også figurerer som superskurken Green Goblin. Jakaltekisk. Jakaltekisk, eller poptí ("jab' xub'al", "jakalteko"), er et mayisk språk som snakkes av i underkant av 90 000 mennesker i det guatemalanske departementet Huehuetenango og de tilgrensende områdene i av Chiapas i Mexico. Talerne stammer opprinnelig fra området rundt den guatemalanske byen Jacaltenango. Jakaltekisk har den grunnleggende konstituentrekkefølga verb–subjekt–objekt, en kompleks agglutinerende morfologi og et ergativt kasussystem. Språket deles inn i to hoveddialekter: østlig og vestlig. Huehuetenango (departement). Huehuetenango er et departement i Guatemala. Det ligger i de vestlige høylanda og grenser til Mexico i nord og i vest. Departementet har ca. 850 000 innbyggere (2002) og dekker et areal på 7 403 km². Hovedstaden er byen Huehuetenango. Den etniske sammensetninga er blant de mest varierte i Guatemala. Den største etniske gruppa er mam, men det holder også til en rekke andre mayiske folkegrupper i Huehuetenango. Atitlánsjøen. Atitlánsjøen (spansk: "Lago de Atitlán") er en endorheisk innsjø i høylandet i Guatemala. Det er den dypeste innsjøen i Mellom-Amerika, sannsynligvis opptil 340 meter dyp. Sør for Atitlánsjøen er det tre vulkaner: Atitlán, Tolimán og San Pedro. Det er også en rekke mayiske landsbyer rundt innsjøen. Den største av dem er Panajachel. Tales of Suspense. Tales of Suspense er navnet på et amerikansk tegneseriehefte som ble utgitt av Marvel Comics fra 1958 til 1968. Heftet begynte som en science fiction-antologi med historier hovedsakelig skrevet av redaktør Stan Lee og illustrert av Jack Kirby, Steve Ditko og Don Heck. Etter at Marvel begynte å oppleve suksess med sine superheltserier som Fantastic Four og Spider-Man, ble det åpnet for superheltserier også i "Tales of Suspense". Først ut var Iron Man, skrevet av Stan Lee og Larry Lieber og illustrert av Don Heck (i nr. 39). Senere ble Jack Kirby og Joe Simons superhelt fra 1940-tallet Captain America brakt tilbake (i nr. 59). Fra nr. 59 ble heftet delt av Iron Man og Captain America, men fra nr. 100 skiftet det navn til "Captain America", og Iron Man fikk sitt eget hefte. Vitenskapsåret 1705. Vitenskapsåret 1705 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1705. Hendelser. Animasjon av en skjematisk Newcomen dampmaskin.– Steam is shown pink og vannet blått.– Ventilene går fra åpen (grønn) til lukket (rød) Televisa. Televisa er et meksikansk multimediakonglomerat og det største medieselskapet i hele den spansktalende verden. Det ble grunnlagt i 1950 med navnet "Telesistema Mexicano". Det har en rekke fjernsynskanaler som tas inn i alle land i Amerika, og eier også en rekke radiokanaler, fotballag, plateselskaper og nettsider. Historie. Den 7. september 1970 gikk TV-programmet «24 Horas» på lufta for første gang og ble et av Mexicos mest sette nyhetsprogrammer noensinne. Programvert var den legendariske journalisten Jacobo Zabludovsky som har vært anker i programmet i nesten 30 år. Den 19. september 1985 forårsaket et jordskjelv som målte 8,1 på Richters skala omfattende skader i Mexico by og etterlot det sørlige tårnet på Televisas hovedbygning ødelagt. Likevel ble overføringene ikke alvorlig berørt. Bodmeri. Bodmeri er et uttrykk fra eldre sjørett. I seilskutetiden, og før en hadde fått telekommunikasjoner, var skipsførers ansvar for skip og last også tillagt at han i nødsfall kunne delfinansiere videre fart ved å "forbodme" (pantsette) skip, frakt og/eller last. Slike finansielle problemer kunne oppstå på grunn av at turen ble hindret av vindstille, storm eller annet som medførte ekstra utgifter eller forsinkede inntekter. Forbodming innebar at det kunne tas opp lån i form av penger eller tjenester, mot at ytelsen ga panterett. Panteretten (sjøpant) var begrenset til det som avtalen gjaldt slik det fremsto ved endt reise. Rentefoten kunne stå i stil med sikkerheten på verdiene, og var ofte svært høy etter dagens standard. Sjøfartsloven av 1893 ga regler om bodmeri i 6. kapittel. Disse ble ble opphevet som foreldet i 1929. Foreldelsen skyldtes i stor grad endringer i kommunikasjon, forsikring og finansformer. UFC 69. "UFC 69: Shootout" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Houston, Texas, USA, 7. april 2007. Prøvegren. Prøvegren er en idrett som arrangeres for å markedsføre seg selv spesielt under OL men også andre sportsarrangementer. Anarkali Akarsha. Anarkali Akarsha (født 11. juli 1987 i Colombo, Sri Lanka) er en srilankisk film-og teledrama-skuespiller, modell og politiker. Hun ble kronet Miss Sri Lanka 2004 og hun representerte Sri Lanka i skjønnhetskonkurransen Miss World det samme året. Hun har også jobbet som programleder og ambassadør i utlandet. Vitenskapsåret 1706. Vitenskapsåret 1706 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1706. Necrophagia. Necrophagia var amerikansk death metal-band. Det var et av de første innen sjangeren da det ble startet opp i 1983. Først. Necrophagia var en veldig populær gruppe i undergrunnens "kassettmarked", fra begynnelsen til midten av 1980-tallet. De hadde hard metal og vokalisten brukte growling, og bandet ble kjent som en pioneer innen den nye ekstreme metalsjangeren. Deres første fulle album, "Season of the Dead", ble spilt inn og gitt ut i 1987. Med Phil Anselmo. Etter dette ble bandet splittet, på grunn av de store forskjellene i musikken mellom medlemmene, og var på pause frem til 1997, da frontfiguren Killjoy startet bandet opp igjen med frontmannen fra Pantera, Phil Anselmo (under pseudonymet Anton Crowley) på gitar, Wayne Fabra på trommer, og Dustin Havnen på bass. Denne oppstillingen gav ut albumet "Holocausto de la Morte" og EPen "Black Blood Vomitorium". Havnen ble deretter byttet ut med Jared Faulk, samtidig som frontmannen fra Gorelord, Frediablo, også ble med som andregitarist, og Opal Enthroned (som da var Anselmos kone) ble med for å spille keyboard. Med denne nye oppstillingen gav de ut EPen "Cannibal Holocaust" i 2001, før de splittet opp, og etterlot seg Killjoy og Frediablo som de to eneste medlemmene i en kort periode. 2002 - 2006. I 2002 annonserte Killjoy en ny oppstilling for bandet. Gitaristen Fug, tidligere bassist i Immortal, Iscariah, trommis Titta Tanni og keyboardist fra det japanske avant-garde black metal-bandet Sigh slo seg sammen med Killjoy og Frediablo. Det skulle vise seg at dette var Necrophagias mest produktive periode, der alle medlemmene konsentrerte på bandet, og ikke behandlet det som et sideprosjekt. Det ble gitt ut to album, "The Divine Art of Torture" og "Harvest Ritual Vol. 1", og en EP, "Goblins Be Thine". Den 6. juni, 2006 gav Necrophagia ut konsertalbumet "Slit Wrists And Casket Rot", som ble spilt inn under «Harvesting the Dead»-turneen. Frediablo forlot bandet tidlig i 2006, for å kunne konsentrere seg om sitt andre band, Gorelord, og ble erstattet av Undead Torment. Nyere tid. Den 22. desember 2007 annonserte Necrophagia at de ville gi ut "Death Trip 69" i løpet av sommeren 2008, fulgt av en stor turné, men utgivelsen av albumet ble utsatt. "Death Trip 69 kommer til å inneholde flere gjesteopptredener, inkludert noen gitardeler av Mick Thomson fra SlipKnot. Opal Enthroned ble igjen med i bandet den 5. mars 2008. Annet. Navnet "Necrophagia" betyr omtrent «kannibalisme» eller å spise et lik. Det er satt sammen av to greske ord, "nekron" («lik») og "phagein" («spise»). Romani rakripa. Romani rakripa eller romani, også kalt norsk romani og svensk romani eller skandoromani, er et språk med hovedsakelig skandinavisk grammatikk og indisk-basert ordforråd som tradisjonelt blir brukt av romanifolket (sigøynere, tatere, romanoer, romanisæl) i det vestlige Sverige, på Østlandet og i Trøndelag. Romani er i Norden kjent som romanifolkets (taternes) språk. Romani og romanes har mye til felles, men på grunn av skille i tid og geografi, har de utviklet seg ulikt, Romani kan derfor kalles et nordisk indoarisk språk, siden det i stor grad bruker den skandinaviske grammatikken med hensyn til lyd- og bøyningsmønster. Hvor mange som snakker/behersker norsk romani i Norge er uklart, men det antydes å være mellom noen få hundre og noen få tusen mennesker. Norge ratifiserte den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk som første land 10. november 1993, og den trådte i kraft som konvensjon fra 1. mars 1998, som følge av at fem europeiske land da hadde ratifisert avtalen. Romani er derfor å forstå som et fullt ut anerkjent minoritetsspråk i Norge. Etter vedtak i den svenske Riksdagen den 2. desember 1999 fikk romani i alle sine varianter (sammen med samisk, finsk, tornedalsfinsk og jiddisch) offisiell status som nasjonalt minoritetsspråk også i Sverige. Ordtilfang. Ordtilfanget i romani bærer sterkt preg av romanifolkets historie. Kjernen av ordtilfanget kommer fra de indoariske språkene omkring Panjab i Pakistan og det nordvestlige India. Mange ord ligner på tilsvarende ord i hindi — slik som tallene fra én til fem. Andre vesentlige kilder er gresk, slaviske språk, romanske språk og germanske språk. Det finnes også enkelte hebraiske og finske ord i romani. Mange ord som er innlånte fra skandinavisk er omformet med suffiks som -(d)ra, -us, -is og lignende. Grammatikk. Grammatikken står i sterk motsetning til ordtilfanget i romani rakripa; både syntaksen (setningsoppbygningen) og morfologien (systemet av bøyningsendinger) er i det store og hele av sentralskandinavisk type. Substantiv. Substantivene i romani tar vanligvis "-(a/e)r" i ubestemt form flertall, og de har etterhengt bestemt artikkel som i de fleste nordgermanske språk og målfører. Endingsvokalen i ubestemt form opprettholds i bøyde former. Typiske endingsvokaler er hankjønnsendingen "-o" og hunkjønnsendingen "-i". Avledningsendinger inkluderer "-ipa" ("rakra" = ‘tale’, "rakripa" = ‘språk’, ‘tale’; "nak" = nese, "nakkipa" = ‘snus’) og "-ar" ("tradra" = ‘reise’, "tradrar" = ‘bil’). Verb. Verbene har oftest a-infinitiv på romani. De fleste verb bøyes som nynorsk "kasta". Enstavingsverb blir oftest bøyet omtrent som nynorsk "ha". Perfektum blir oftest dannet med hjelpeverbet "kamma" (ha). Mange verb, inkludert ord fra germanske språk, har suffikset -(d)ra: "bidra" (vent), "bodra" (bo), "dindra" (tjene), "dragra" (dra, reise). Syntaks. Den grunnleggende setningsoppbygningen i romani er stort sett av SVO-type (Subjekt-Verb-Objekt): "Vårsnus rakrar romani" (SVO) svarer ordrett til «Vi snakker romani». Ved tilføying av adverb først i setningen får vi, som i all skandinavisk, reverseringen SV > VS: "Ninna rakrar vårsnus romani" (AVSO) «Nå snakker vi romani.» Espen Bratlie. Espen Bratlie (født 1955) er en norsk fotograf, bosatt i Oslo. Bratlie er kjent for bilder av tur- og friluftsliv i norsk natur, og har gjennom en årrekke levert bilder til bøker, tidsskrifter og andre media. Han har fotografert mye for Den Norske Turistforenings publikasjoner. Han er medlem av BioFoto og Oslo Naturfoto, og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Vitenskapsåret 1707. Vitenskapsåret 1707 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1707. Vitenskapsåret 1708. Vitenskapsåret 1708 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1708. Tara (navn). Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Libido. Libido er latin og betyr lyst/begjær/ønske. I psykoanalysen (grunnlagt av Sigmund Freud) er libido forplantningsdriften; noen ganger brukes begrepet Eros også, men merk at Eros har mange forskjellige betydninger eksempelvis hos Platon og i kristendommen. Freud mente at driften er grunnleggende for alle levende vesener, og libido kalles derfor også for livsdriften. A Nightingale Sang in Berkeley Square (sang). «A Nightingale Sang in Berkeley Sqare» er en romantisk britisk populærmusikksang med melodi av Manning Sherwin og Jack Strachey samt tekst av Eric Maschwitz. Den ble skrevet i den (da) lille franske fiskerlandsbyen Le Lavandou, nå et favorittferiested for britiske ferierende og eiere av landsteder - kort før utbruddet av den andre verdenskrig. Ifølge Maschwitz ble tittelen «stjålet» fra en historie av Michael Arlen. Sangen hadde sin første fremførelse sommeren 1939 i en lokal bar, hvor melodien ble spilt på piano av Manning Scherwin med den fastboende saksofonisten. Maschwitz sang teksten, mens han holdt et glass whisky i hånden, men ingen syntes å være imponert. Våren 2002 ble det gjort et forsøk på å finne baren hvor denne sangen, som senere ble en standard, først ble fremført med tanke på å få satt opp en plakett. Med hjelp av det lokakle turistkontoret ble eldre innbyggere spurt, men det viste seg å være umulig å fastslå spillestedet. Den ble publisert i 1940, tidlig under den andre verdenskrig, og ble først fremført i showet "New Faces" av Judy Campbell (senere moren til Jane Birkin). Senere samme år ble den også fremført av Ray Noble og så – mest berømt – av Vera Lynn. Melodien var et tilbakevendende tema i Fritz Langs spillefilm "Menneskejakten" ("Man Hunt") fra 1941. Deretter har «A Nightingale Sang in Berkeley Square» blitt en standard og har blitt spilt inn av Glenn Miller, Frank Sinatra, Carmen McRae, Nat King Cole på albumet "The Touch of Your Lips" (1961), Bobby Darin på albumet "Oh! Look at Me Now" (1962), Stephane Grappelli, Harry Connick jr. på albumet "We're in Love" (1990), Sonny Rollins på albumet "This Is What I Do" (2000) samt Rod Stewart på albumet ' (2004). Faryl Smith utgav en coverversjon av sangen på debutalbumet "Faryl" (2009). En berømt versjon med The Manhattan Transfer vant en Grammy Award til dens arrangør Gene Purling i 1981. Den britiske veteranmusikeren Ian Hunter, forhenværende vokalist i Mott the Hoople, fremfører den regelmessig på sine konserter. Hunters utførelser av sangen finnes på minst to av hans liveinnspillinger. En versjon med skuespilleren Robert Lindsay ble anvendt som temasang i den britiske situasjonskomedie-serien "Nightingales". Tekst fra sangen ble omskrevet i romanen "Good Omens" av Neil Gaiman og Terry Pratchett. Berkeley Square er et stort bladrikt torg i Mayfair, en kostbar del av London. Ritz Hotel, som det refereres til i teksten, er også beliggende i Mayfair. Det første verset blir sjelden sunget på innspillinger (Innspillingene med Bobby Darin, Mel Torme, Blossom Dearie, Twiggy, Vera Lynn og Rod Stewart er notable unntak). Norske versjoner. Alf Hartmann og Arne Riis har skrevet norske tekster. Hartmanns versjon bærer tittelen «Når knoppene spretter på Karl Johan». Jens Book-Jenssen har spilt inn Hartmanns versjon. Den ble utgitt på dobbelt-LP-platen "Det går ingen veier tilbake" (Talent TLS 2014/2015) i 1975. Riis' versjon heter «Når lysene tennes på Karl Johan». Nora Brockstedt har spilt inn sangen. Den ble utgitt på albumet "Hilsen Nora" (Benoni BLP 18002) (LP), Benoni BCD 18002 (CD)) i 1990. Anita Ager-Wick. Anita Ager-Wick (født 31. august 1978 i Grimstad) er en norsk utfor-terrengsyklist. Hun er flere ganger norsk mester, og nordisk mester. Ved utgangen av sesongen 2009 var Ager-Wick rangert av UCI som den 79. beste kvinnelige utforsyklist i verden. Meritter. 9. plass World Cup utfor Schladmig, Østerrike Jordan (navn). Jordan er et mannsnavn og et kvinnenavn dannet av navnet på elven Jordan. Det hebraiske navnet på elven er "Yarden" (יַרְדֵן), som er dannet av "yarad" (יָרַד), «stige ned, renne nedover». Utbredelse. Navnet ble brukt i Europa fra 1000-tallet, men døde ut etter middelalderen. På 1800-tallet ble det igjen tatt i bruk, og det ble nokså populært fra siste halvdel av 1900-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. VM i hundekjøring 2011. Roar Kvilvang ankommer Grimsbu sjekkpunkt under VM i hundekjøring 05. februar 2011 VM i hundekjøring 2011 arrangeres i 2011 på Røros (3. – 10. februar), Hamar (18. – 20. mars) og Holmenkollen (23. – 27. mars). Under åpningsseremonien 2. februar 2011 ble det trukket paralleller hundre år tilbake da Roald Amundsens ekspedisjon, som den første, nådde Sydpolen med hundespann. Resultater. a>, på Grimsbu sjekkpunkt under VM i hundekjøring 05. februar 2011 Langdistanse. Femundløpet 2011 med start og mål i Røros sentrum er VM i langdistanse slede 8-spann og 12-spann. Det er første gang det avholdes VM i langdistanse. Eksterne lenker. 2011 Gomme. Gomme er en ostemasse av brestet melk som kan serveres til for eksempel lefse og vafler. Gomme kan også serveres som en selvstendig rett, gjerne mot slutten av måltidet. Gomme har lange tradisjoner flere steder i landet og ble i stor grad benyttet som festmat der vi i dag serverer kaker, for eksempel til jul. Vitenskapsåret 1709. Vitenskapsåret 1709 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1709. __NOTOC__ Langewiesen. Langewiesen er med 3.614 innbyggere den fjerde største byen i Ilm-Kreis, en landkrets i Thüringen. Byen nevnes første gang i 1198. I 1855 byen ble belønnet sammen med Gehren og Großbreitenbach status som by. Vennskapskommuner. Langewiesen er vennskapsby med Chauray i Frankrike, Schöffengrund i Tyskland og Slesin i Polen. Partnerskaper med Schöffengrund har bestått siden 1992. Vitenskapsåret 1710. Vitenskapsåret 1710 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1710. Dødsfall. Ole Rømer, fra "Berømte danske mænd og kvinder" av J P Trap Andy Secombe. Andy Secombe (født 26. april 1953 i Mumbles, Wales) er en walisisk skuespiller og forfatter. Han hadde rollen som «Watto» i Star Wars Episode I og II, og har også bidratt med stemmen på flere Star Wars-dataspill, blant annet. Han begynte senere å skrive bøker, og har til dags dato gitt ut fire fantasy-romaner. I 2005 returnerte han til skuespill og han holdt seg for det meste innen science fiction-kategorien. UFC 68. "UFC 68: The Uprising" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Columbus, Ohio, USA 3. mars 2007. Dette arrangementet er til dags dato det største MMA-arrangementet med tanke på antall tilskuere i USA – 19 049. Arrangementet var utsolgt og hovedkampen var tungvekt tittelholder Tim Sylvia mot Randy Randy Couture som gjorde comeback, Couture hadde ikke vært aktiv i tungvekt klassen siden "UFC 39" i 2002, og hadde ikke vært aktiv i UFC på ett år. Ridder Stig kaster runer i miss. Ridder Stig kaster runer i miss også kalt Stig Liten er en folkevise av den typen vi kaller ballade. Den klassifiseres som natyrmytisk ballade og har typenummer TSB A 4 i TSB katalogen. Handling. Ridder Stig er forelsket i Liti Kjersti og får det rådet at han skal kaste kjærlighetsruner på henne, men runepinnen han kaster, treffer prinsesse Rikeli i stedet. Han forstår at dette kan bli farlig og låser seg straks inne på soverommet sitt (i høyeloft). Prinsessa kommer etter og klarer å komme seg inn til ham. Hun klapper han på kinnet, men han snur seg mot veggen. Om morgenen kommer han henne i forkjøpet ved å klage på henne til kongen, og kongen løser problemet ved å la prinsesse Rikeli få gifte seg med Stig. Utbredelse. Teksten er dokumentert flere steder i Telemark (Kviteseid, Skafså og Fyresdal. Catharinus Elling har skrevet opp en melodi fra Sundalen på Nordmøre, men siden han bare har skrevet opp en strofe tekst, kan melodien likesågodt tilhøre TSB D 139 Stig Litens bryllup. Visa er også kjent i Danmark (DgF 76, Sverige (SMB 1) og i Island (IFkv 8 "Riddara Stígs kvæði"). Nærskylde viser. Motivet med jomfrua som bryter seg inn til mannen om natta er også behandlet humoristisk i TSB F 29 Jomfrua som gikk til sveinen. I variantene av denne typen er jomfrua langt mer pågående, og i en dansk variant truer hun ham med kniv og voldtar ham. Tornefuglene. "Tornefuglene" (engelsk: "The Thorn Birds") er en bestselgende roman av Colleen McCullough som ble publisert i 1977. I 1983 ble boken tilpasset en mini-serie som gikk på TV. Den ble USAs nest mest sette mini-serie av alle tider. Serien ble produsert av TV-veteranen David L. Wolper. Både boken og mini-serien fant sted på en fiktiv sauestasjon i villmarken i Australia og fokuserer historien på familien Cleary og spenner over en periode på 54 år fra 1915 til 1969. UFC 67. "UFC 67: All or Nothing" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 3. februar 2007. UFC 67 var det første arrangementet siden UFC 60 som ikke inneholdt en tittelkamp. Travis Lutter var satt opp i en tittelkamp mot Anderson Silva, men veide 1 kg for mye og kampen ble endret til en vanlig kamp. Matt Serra var også satt opp i en tittelkamp mot weltervekt tittelholder Georges St-Pierre, men på grunn av en kneskade på St-Pierre ble den kampen utsatt. UFC 67 markerte òg UFC debut for fremtidig lett tungvekt tittelholder Lyoto Machida, samt tidligere PRIDE FC veteranene Mirko Filipović og Quinton Jackson. Valfångare. "Valfångare" er en svensk film fra 1939 i regi av Anders Henrikson og Tancred Ibsen. Den svenske kapteinen Allan Bohlin gjør kur til Tutta Rolf som er datter av rederen Hauk Aabel. Så blir styrmann Oscar Egede-Nissen sjalu og narrer svensken med på det norske kokeriet Kosmos II som går til Sørishavet med Karl Holter som kaptein. Ombord krangler de to. Ungersvein på tinget. Ungersvein på tinget eller Jomfrua som gikk til sveinenen er en folkevise av den typen vi kaller ballade, den regnes som en skjemteballade og typologiseres som TSB F 29 i TSB katalogen. I Norge er visa dokumentert av Jørgen Moe og Sophus Bugge i Telemark, Torleif Hannaas har en oppskrift fra Hardanger og Ivar Aasen har skrevet opp to andre tekster fra Hordaland. Norsk visearkiv kjenner ingen dokumentert melodi til visa. I visa bryter en jomfru seg inn til gutten om natta og vil ligge med han, men han enser henne ikke. Om morgenen reiser han til tinget og klager på henne. I Hardangervarianten dømmer dommeren henne til pisking med ris. Hordalandsvarianten feller dom over begge «dei va no beggje like go'», mens i Telemarksvarianten blir gutten ledd ut for at han klager på sin egen skam. I varianten Sophus Bugge skrev opp etter Bendik Sveigdalen har han notert Valiknut, og dette er også blitt brukt som tittel på visa. Visa kan oppfattes som en parodi på en annen ballade TSB 4 Ridder Stig kaster runer i miss. Humoren bygger på en ombytting av kjønnsrollene. Jenta er den aktive og gutten er knipsk. I en gammel dansk variant «I bondedatterens Vold» blir gutten regelrett voldtatt, og deretter karrakterisert som en latterlig person. Utbredelse. Den eldste kjente dokumentasjon er et dansk visetrykk fra 1710 "Tvende Ny Lystige Viiser" (Den frygtsomme Ungersvend DgF IX s. 174). I Sverige er den kjent fra en dokumentasjon fra 1840-tallet (Den förförde ungersvennen SMB 237) Litteratur. Olav Solberg, "Den omsnudde verda", Oslo 1993, s.220f. Felag. Felag er en gammel betegnelse på et formuesfellesskap, fra 1500-tallet mest brukt om felleseie mellom ektefeller. Justin Bostrom. Justin Bostrom er en amerikansk hockeyspiller i Lillehammer Ishockeyklubb. Han har tidligere spilt universitetshockey i USA og kom til M/S før 2009/2010-sesongen. Bostrom har allerede markert seg i GET-ligaen, blant annet med et praktfullt mål mot Storhamar. UFC 66. "UFC 66: Liddell vs. Ortiz 2" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada 30. desember 2006. Chuck Liddell. Chuck «The Iceman» Liddell (født 17. desember 1969) er en amerikansk MMA-utøver og tidligere UFC lett tungvekts tittelholder. Han har bakgrunn fra kickboxing og bryting. Han og Matt Hughes holder samme rekord for antall seiere i UFC, 16 seiere. Han deltok også i den niende sesongen av "Dancing with the Stars". Nasking. Å naske er å frarøve noen gjenstander der verdien av denne eller disse er lav, ofte med en verdi inntil anslagsvis 1500 til 2000 kroner. Straffereaksjoner. Ved nasking straffes personen med enten et forenklet forelegg eller en bot fra kroner 2000, eller gjennom en avtale inngått ved et statlig forliksråd. Dersom det forenklede forelegget vedtas, anses saken avgjort. Nektes forelegget vedtatt, sendes saken til domstolen for rettslig avgjørelse. Da straffes personen med en bot, som fører til oppføring i et bøteregister. Forliksrådet er en statlig instans der gjerningspersonen i møte med en megler og den handlingen har gått ut over, inngår en avtale om løsning av situasjonen. Løsningen inneholder tiltak som kan skape forsoning mellom partene, her kan nevnes ulike slags arbeid, erstatning eller tilbakebetaling. Zaklina Stojcevska. Žaklina Stojcevska (uttales "Sjaklina Stojtsjeska") (født 1968 i Prilep, Makedonia, vokst opp i Bærum) er en norsk filmklipper. Hun er utdannet fra Den norske filmskolen på Lillehammer 1997 – 2000, i det første kullet som utdannet filmklippere. I 2010 var hun den første som ble tildelt Edith Carlmarprisen, og juryens begrunnelse var at hun er «en filmarbeider som raskt har markert seg som en talentfull og dyktig utøver av sitt fag... (og) framstår som en av landets dyktigste og mest allsidige innenfor et fag som tradisjonelt, og fremdeles, er svært mannsdominert, nemlig redigering eller klipping». Vee-Jay Records. Vee-Jay Records var et plateselskap i USA som på 1950- og 1960-tallet spesialiserte seg på utgivelser innen blues, jazz, rhythm and blues og rock and roll. Det blei grunnlagt i 1953 av ekteparet Vivian Carter og James C. Bracken, og navnet er den engelskspråklige uttalen av forbokstavene V og J. Av artister de gav ut, kan nevnes bluessangerne Jimmy Reed, Memphis Slim og John Lee Hooker, sanggruppene The Spaniels, The Dells og El Dorados og soul-artistene Jerry Butler, Gene Chandler, Dee Clark og Betty Everett. Innenfor jazz hadde de plater med blant annet Wynton Kelly, Lee Morgan, Eddie Harris og Wayne Shorter. Størst suksess hadde de imidlertid med rock i første halvdel av 1960-tallet, og da i hovedsak som plateselskapet til The Four Seasons og som USA-distributør for The Beatles. Det siste var en rettighet de fikk på lisens fra EMI, ettersom EMIs eget USA-selskap, Capitol Records, ikke ville distribuere gruppa. Til tross for dette fikk Vee-Jay økonomiske vansker en periode i 1963, noe som førte til at The Four Seasons gikk over til Philips Records og at Capitol overtok The Beatles. I 1966 gikk firmaet konkurs. Vee-Jay solgte også plater under merkenavnene Interphon, Champion, Oldies 45, Tollie og Abner Records. Matti Perttilä. Matti Rudolf «Masa» Perttilä (født 21. januar 1896 i Storkyro, død 12. mai 1968 i Storkyro) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Perttilä vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i klassen mellomvekt, opp til 75,0 kg, i gresk-romersk stil. I semifinalen tapte han til svenske Carl Westergren som siden vant finalen over Arthur Lindfors. Perttilä vant bronsefinalen mot Sjur Johnsen fra Norge. Det var 23 brytere fra tolv nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 16. til 20. august 1920. Edil Rosenqvist. Edil Albert Rosenqvist (født 11. desember 1892 i Ingå, død 14. september 1973 i Helsingfors) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Rosenqvist vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i klassen lett tungvekt, opp til 82,5 kg i gresk-romersk stil. I kampen om sølvmedaljen beseiret han danske Johannes Eriksen. Fire år senere, under Sommer-OL 1924 i Paris vant han sin andre olympiske sølvmedalje i bryting. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen, tungvekt, i gresk-romersk stil, bak Henri Deglane fra Frankrike. Femundløpet 2008. Starten på F600 ble preget av sterkt snøfall og dårlig vær det første døgnet. Deretter letnet været og det ble kaldere, natt til søndag var temperaturen nede i -30 grader C i Fjellregionen, noe som førte til skarpere føre og mer fart i sporet. Det var jevnt i begge klasser ut fra siste sjekkpunkt på Tolga søndag ettermiddag. Førstemann til mål av alle var folldølen Ola Brennodden Sunde, som med det ble tidenes yngste vinner av den korteste distansen F400. Han startet som nummer tre fra Tolga, men i mål på Røros var han først. På den lengste distansen var Ketil Reitan fra Os førstemann ut fra siste sjekkpunkt, men i mål på Røros hadde han blitt innhentet av Kjetil Backen, som dermed ble vinner av langdistansen F600. Martti Nieminen. Martin «Martti» Aleksander Nieminen (født 3. november 1891 i Salo, død 29. mars 1941 i Helsingfors) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Nieminen vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i tyngste vektklassen, tungvekt over 82,5 kg, i gresk-romersk stil bak sin landsmann Adolf Lindfors og Poul Hansen fra Danmark. Femundløpet 2010. Femundløpet 2010 og prøve-VM i langdistanse sledehundstil ble arrangert 4. – 11. februar 2010 med start på Røros. Arrangør av Femundløpet er Røros og Femundløpets venner. Femund600. 12-spann kjørte 600 km med start 4. februar fra Øra på Røros. Robert Sørlie kom først inn til første sjekkpunkt. Sigrid Ekran gikk først ut fra første sjekkpunkt og ledet det meste av løpet. Robert Sørlie og Inger-Marie Haaland lå bare minutter bak. Sigrid Ekran dro hjem seieren med Inger-Marie Haaland på andreplass og Robert Sørlie på tredje. Femund400. 8-spann kjørte 400 km med start 5. februar fra Øra på Røros. Svein Sødahl Kvam, Jarle Ragnar Kopperudmoen og Ola Martinsen lå i tet store deler av løpet. Ola Martinsen brøt etter Tolga. Svein Sødahl Kvam vant til slutt. Arnt Ola Skjerve tok sølvplassen. Roger Fossøy tok bronse. Samuel Gerson. Samuel «Sam» Norton Gerson (født 30. november 1895 i Det russiske keiserdømmet i nåværende Ukraina, død 30. september 1972 i Philadelphia) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen. Gerson vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i letteste vektklassen, fjærvekt opp til 60 kg, i fristil. I finalen tapte han til sin landsmann Charles Ackerly. Det var ti brytere fra sju nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 25. til 27. august 1927. Pauline Viardot. Michelle Pauline Viardot-García (født 18. juli 1821 i Paris, død 18. mai 1910 i Paris) var en berømt mezzosopran, pianist og komponist. Biografi. Faren var den spanske tenoren Manuel del Pópulo Vicente García, den legendariske mezzosopranen Maria Malibran hennes søster og barytonsangeren og sangpedagogen Manuel Patricio Rodríguez García hennes bror. Pauline utviklet seg til en utmerket sangerinne med et karismatisk foredrag og et stemmeomfang som gjorde at hun lett kunne veksle mellom alt og sopran. Hun feiret store triumfer på alle store operascener i Europa. Hun opptrådte ikke bare i Paris, London og Berlin, men også i Sankt Petersburg, hvor hun i 1843 ble kjent med den russiske dikteren Ivan Turgenev som hun utviklet et nært og livslangt vennskap med. Hun var ikke bare en stor sangerinne, men snakket også fem språk: spansk på grunn av sin familiebakgrunn, fransk på grunn av oppvekstlandet; italiensk på grunn av karrieren som operasangerinne, tysk fordi hun i enkelte år bodde i Tyskland og russisk fordi hun ofte opptrådte på den russiske kulturscenen. Ved siden av karrieren som sangerinne, utviklet hun seg til en fremragende pianist. Den unge Franz Liszt var en av hennes pianolærere. Hun sang mezzosopranrollen i Mozarts "Requiem", Tuba mirum-satsen, under Chopins begravelse i Église de la Madeleine i Paris 30. oktober 1849. Kirken tillot vanligvis ikke kvinnelige sangere å opptre, men Chopin hadde ønsket seg Mozarts Requiem oppført i sin begravelse, og siden verket krever kvinnelige sangere ble det gitt dispensasjon mot at sangerinnene sto plassert bak et svart forheng. Pauline Viardot trakk seg tilbake fra scenen i 1863, og på grunn av ektemannens offentlige opposisjon mot keiser Napoleon III av Frankrike, forlot de Frankrike og slo seg ned i Baden-Baden. Ekteparet fikk stor betydning i utviklingen av Baden-Baden til en internasjonal kulturby, og hun møtte her en rekke musikere, diktere, malere og andre av tidens betydningsfulle personligheter, eksempelvis keiserparet Vilhelm I av Tyskland og Augusta av Sachsen-Weimar-Eisenach og kansler Otto von Bismarck. Clara Schumann var en av Pauline Viardots nære venner, og sammen presenterte de musikk av Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms. På Pauline Viardots berømte matineer spilte også blant annet den verdensberømte pianisten Anton Rubinstein. Hennes tidligere klaverlærer Franz Liszt hørte i likhet med Richard Wagner og dikteren Theodor Storm til gjestene i Viardots hus i Baden-Baden. Camille Saint-Saëns tilegnet Pauline Viardot sin opera "Samson et Dalila". I 1870 klarte Johannes Brahms å overtale henne til å synge i den første offentlige framførelsen av hans "Alt-Rhapsodie" i Jena. Etterhvert som Pauline Viardots stemme mistet glansen, egnet hun seg mer til komposisjon og undervisning, og hun opparbeidet seg et legendarisk ry som sanglærer. Da Pauline Viardot døde i Paris 18. mai 1910 etterlot hun seg en rekke komposisjoner som først er blitt oppdaget den senere tid. Komposisjoner. Viardot begynte å komponere som ganske ung, men det var aldri meningen å bli en komponist, hun skrev hovedsakelig for å hjelpe studentene til å utvikle stemmen. Likevel holder komposisjonene hennes høy standard, og Franz Liszt mente at med Pauline Viardot hadde verden endelig fått en genial kvinnelig komponist. Til Viardots komposisjoner hører operettene "Trop de femmes" (1867), "L'ogre" (1868) og "Le Dernier Sorcier" (1869, «Den siste trollmannen»), som Johannes Brahms dirigerte i Viardots hus i 1869. Alle med libretti av Ivan Turgenev. Hennes to andre operetter – "Le conte de fées" (1879) og "Cendrillon" (1904; da var hun 83 år) – hadde hennes egne libretti. Operettene (eller salongoperaene) har et lite format, men ble skrevet for gode sangere, og en del av musikken er vanskelig å framføre. Hun skrev også instrumentalverk, gjerne for fiolin og piano. Hun tonesatte over femti sanger, mange til tekster av de tyske dikterne Eduard Mörike og Heinrich Heine. Hun skrev også sanger til franske, italienske, spanske og russiske tekster (Pusjkin, Turgenev), og bearbeidet blant annet instrumentalverk av Chopin, Haydn, Schubert og Brahms for sangstemme og klaver. Verkliste. Byste av Viardot i Baden-BadenBirgit Stauch 2004 Astrid Gynnild. Astrid Gynnild (født i 1959) er en norsk medieviter. Gynnild er førsteamanuensis i journalistikk ved IMKS,Universitetet i Stavanger og førsteamanuensis II ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. I 2011-2012 var hun Visiting Research Scholar ved University of California, Berkeley, der hun jobbet med forskningsprosjekter innen journalistisk innovasjon, datastøttet journalistikk og video, overvåkning og journalistikk på nett. Hennes hovedinteresser er ny teknologi og journalistisk innovasjon, og produktivitet, effektivitet og nyskaping i journalistiske arbeidsprosesser. Gynnild har dessuten omfattende erfaring fra utøvende journalistikk, der hun har jobbet både med nyheter, utenriks, kultur, sport og feature. Hun dekket blant annet OL i Seoul, og flere EM og VM i håndball og alpint. Hun har i tillegg bred erfaring som redaksjonell leder, og har blant annet vært redaksjonssjef for foto og grafikk i Adresseavisen og prosjektleder for redesignprosessen «Visuell avis» samme sted. Etter studier ved Concordia College i Moorhead, Minnesota, USA utdannet hun seg til cand. philol. ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU), parallelt med at hun jobbet som journalist i Adresseavisen. Hennes hovedfagsoppgave om Dagspressens visuelle kommunikasjon: en analyse av tittel-, bilde- og presentasjonsspråk i norske og danske aviser, ble senere publisert som lærebok i journalistikk, «Avisene fangar blikket», og er blitt en klassiker. Hun har senere jobbet mye med skriveprosesser blant journalister og studenter. Gynnild tok PhD-graden ved Institutt for informasjons- og medievitenskap i Bergen i 2006. I sin doktorgradsavhandling utviklet hun en grounded theory om kreative og produktive aspekter ved journalistiske arbeidsprosesser, «Creative Cycling of News Professionals», på norsk «Skapende veksling». Denne er på verdensbasis en av de første grounded theories om journalistikk. Teorien om skapende veksling viser hvordan journalister, på tvers av plattformer, utvikler individualiserte løsningsmodeller for å takle opplevd tids- og produksjonspress i jobben, både i et dag-til-dag-perspektiv og gjennom en karriere. Viktige elementer i skapende veksling er også motivasjon, jobb-atmosfære og samarbeidsformer. Lærebok-versjonen av denne nye kunnskapen om journalisters individuelle måter å løse arbeidsoppgaver på, boken «Kreativ under press», ble publisert på IJ/Høgskoleforlaget 2009. Gynnild har de siste årene jobbet tverrfaglig innenfor det internasjonale grounded theory-miljøet, og er blant annet co-redaktør av den internasjonale antologien Grounded Theory: The Philosophy, Method and Work of Barney Glaser (BrownWalker Press, 319 s.). Hun har tidligere undervist ved medieutdanningene i Oslo og Volda. Hun er utdannet gestaltveileder og coach på person- og organisasjonsnivå fra Senter for relasjonsutvikling ved Haraldsplass diakonale Høgskole i Bergen, der hun også har vært førsteamanuensis og instituttleder. Innen veiledning er hun særlig opptatt av karriereveiledning, og har i en årrekke coachet studenter, ledere og andre som står oppe i viktige personlige eller profesjonelle veivalg. Gynnild er blant annet nestleder i Rådet for anvendt medieforskning 2009-2013, leder av forskningsutvalget i RAM 2011-2013, chair for journalistikkdivisjonen i NordMedia2013, chair for Journalism Education under ECREA 2012 i Istanbul, og redaktør av The Grounded Theory Review og Fellow of the Grounded Theory Institute. Storbritannia under Sommer-OL 1912. Storbritannia under åpningseremonien OL 1912 Storbritannia under Sommer-OL 1912. 279 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i 16 sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Storbritannia ble tredje beste nasjon med ti gull- 15 sølv- og 16 bronsemedaljer. Femundløpet 2009. Femundløpet 2009 var et langdistanse hundekjøringsrenn i Røros. CE-direktiver. CE er en forkortelse for "Conformité Européenne" (den europeiske samsvarskomiteen) Bokstavene CE brukes som merke i en spesiell grafisk utforming. En del elektrisk utstyr, verneutstyr og byggeprodukter skal ha et slik merke. Merket er produsentens garanti for at alle direktiver som har med sikkerhet å gjøre, er oppfylt. Merkingen sier ikke nødvendigvis noe om produktets øvrige kvaliteter. Materiell som er merket CE kan fritt omsettes innenfor EUs handelsområde. Norge er ikke medlem i EU, men gjennom EØS-avtalen er det meste av lovverket innen EU også gjort gjeldende i Norge. Seriøse fabrikanter legger stor vekt på å overholde garantien som ligger i merkingen. Nokia har, som ett eksempel, i november 2009 tilbakekalt et stort antall et stort antall batteriladere for mobiltelefoner på grunn av mulig skadepotensial. For bruk av CE-merke på produkter til byggverk, er det bestemmelse i Byggteknisk forskrift av 2010 § 3-11. Der er også CE-merkets utforming fastsatt. I forskriftens kapittel 3 er det flere bestemmelser som pålegger at det skal foreligge dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven av 2008. Ifølge en artikkel i The Guardian ble merket designet av Arthur Eisenmenger. Eben Pagan. Eben W. Pagan (født 5. desember 1971 i Brooklyn, New York City), også kjent som pseudonymet David DeAngelo, er en amerikansk gründer og forfatter. Han er personen bak en rekke coaching programmer som omhandler mange fag, blant annet "Double Your Dating" og "Get Altitude", med flere, som stort sett er markedsført via internett. Finland under Sommer-OL 1920. Finland under Sommer-OL 1920. Syttitre sportsutøvere fra Finland deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Finland kom på fjerdeplass med femten gull-, ti sølv- og ni bronsemedaljer. Mario Lemieux. Mario Lemieux (født 5. oktober 1965 i Montréal, Québec) er en canadisk tidligere ishockeyspiller. Han er en av de største spillerne i Pittsburgh Penguins og ishockey gjennom tidene. Han er nå eier av Penguins. Meritter. 1 Som eier av Pittsburgh Penguins. Mario Lemieuxs stjerne på Canada Walk of Fame Hockey Hall of Fame. Mario Lemieux er en av bare 9 spillere som har sluppet å vente de obligatoriske 3 årene før en kan bli tatt opp i Hall of Fame. Han er også en av bare 3 spillere som har spilt i NHL "etter" at de ble innvalgt i Hockey Hall of Fame. De to andre er Gordie Howe og Guy Lafleur Mario Lemieux montasje i Hockey Hall of Fame Apalveien (Oslo). Apalveien (2-62, 21-61) er en gate i Oslo i Vestre Aker, fra Slemdalsveien langs gressbakken ved nedre del av universitetet på Blindern til Blindernveien. Bebyggelsen består for det meste av villaer. Spesielt kan nevnes boliger tegnet av arkitekt Arne Korsmo (nr.16-18, 55-61 og rekkehus nr.46-50). I Donald. I tegneserien Donald Duck & Co bor Donald Duck (i den norske versjonen) i Apalveien 111, etter å ha bodd flere steder tidligere. Ingen innehar denne adressen i virkeligheten, da veien ikke går lenger enn nummer 62. Paolo Thaon Di Revel. Paolo Ignazio Maria Thaon Di Revel (født 2. mai 1888 i Toulon i Frankrike, død 31. mai 1973 i Poirino i Italia) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Thaon Di Revel ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde foran Belgia og Frankrike. Jack Conway. Jack Conway (født Hugh Ryan Conway 17. juli 1887, død 11. oktober 1952) var en amerikansk regissør, skuespiller og filmprodusent. Biografi. Hugh Ryan Conway ble født 17. juli 1887 i Graceville i Minnesota. Han begynte å jobbe som skuespiller i stumfilmer i 1908 og regisserte sin første film i 1912. Han var gift med stumfilmskuespillerinnen Viola Barry, som han fikk datteren Rosemary Foster sammen med. I 1926 giftet han seg med Virginia Bushman. De fikk sønnen Pat Conway sammen. Conway døde 11. oktober 1952 i Pacific Palisades i Los Angeles. Canada under Sommer-OL 1924. Canada under Sommer-OL 1924. 65 sportsutøvere fra Canada deltok i ni sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Canada kom på 20. plass med tre sølv- og en bronsemedalje. Jinghabanen. a>e bokstavene på fasaden – ХАРБИН (Harbin) Jinghabanen (kinesisk: 京哈铁路, pinyin: "Jīnghā Tiělù") er den kinesiske jernbanelinjen som knytter Beijing til Harbin i provinsen Heilongjiang. Den er 1 388 kilometer lang. Historie. Byggingen av avsnittet mellom Tangshan og Tianjin begynte i 1881 som Kaipingbanen. Dette avsnittet er den nest eldste jernbanen i Kina, og den eldste som fortsatt er trafikkert. (Den eldste jernbanen i Kina var Woosungbanen i Shanghai, dom ble bygd i 1876 og ble demontert året etter.) Senere ble linjen forlenget vestover til Beijing, og østover til Shanhaiguan. Den ble så ytterligere forlenget mot nordøst til den nådde Shenyang i provinsen Liaoning i 1912. Da fikk jernbanen fra Beijing til Shenyang navnet Jingfengbanen (Bei"jing" til "Feng"tian (Shenyang)), og senere Beiningbanen ("Bei"jing/Beiping til Liao"ning"). Avsnittet fra Shenyang til Harbin var tidligere en del av sørmandsjuriaforgreningen av den kinesiske østbanen, bygd fra 1898 til 1902. Senere ble avsnittet fra Changchun til Shenyang del av Sørmandsjuriabanen. Det var først ingen forbindelsesspor mellom Jingfengbanen og Sørmandsjuriabanen. En bro ble bygd slik at Sørmandsjuriabanen kunne krysse Jingfengbanen. Huanggutunhendelsen fant sted den 4. juni 1928 på denne broen, flere kilometer øst for Huanggutun jernbanestasjon på Jingfengbanen. Under den japanske okkupasjon av Mandsjuria (1931–1945) ble Jingfengbanen og Sørmandsjuriabanen sammenknyttet. Etter 1949 ble Jingfengbanen og Shenyang-Harbin-avsnittet av Sørmandsjuriabanen gitt navnet Jinghabanen. Situasjonen i 2009. I dag deler Jinghabanen og Jinghubanen sen trespors trasé mellom Beijing og Tianjin. Mellom Tianjin til Shenyang har den dobbeltspor. Fra Shanhaiguan til Shenyang løper den parallelt med Qinshen passasjerjernbane, som er tospors og fører passasjertrafikk i 200 km/t hastighet og avlaster Shenshanbanen. Seksjonen fra Beijing til Shanhaiguan kalles gjerne Jingshanbanen, og fra Shanhaiguan til Shenyang Shenshanbanen. Avsnittet fra Shenyang til Harbin er tospors og elektrifisert. Danmark under Sommer-OL 1924. Danmark under Sommer-OL 1924. 73 sportsutøvere fra Danmark deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Danmark kom på tolvteplass med to gull-, fem sølv- og to bronsemedaljer. Frode Kirkebjerg. Frode Rasmussen Kirkebjerg (født 10. mai 1888, død 12. januar 1975) var en dansk rytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1924 i Paris. Kirkebjerg vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i feltritt med hesten «Meteor», bak nederlandske Adolf van der Voort van Zijp på «Silver Piece». Generasjon IV internasjonale forum. Generasjon IV internasjonale forum (GIF) er et internasjonalt samarbeidsprosjekt, som organiserer forskningen og utviklingen som er nødvendig for å etablere gjennomførbarhet og ytelsesevner av neste generasjons kjernekraftsystemer. GIF består av tretten medlemmer, som har underskrevet grunleggelsesdokumentet, GIF-sertifiseringen. Disse jobber sammen om å legge grunnlaget for generasjon IV kjernereaktorer. Grunnlaget for opprettelsen av GIF, er medlemmenes anerkjennelse av den kjernefysiske teknologiens rolle i å tilfredsstille verdens økende energibehov — i sammenheng med en bærekraftig energiutvikling og forebyggende klimaendringer. Målene vedtatt av GIF, er gitt av grunnlaget for å identifisere og velge seks kjernekraftsystemer for videre utvikling. De seks utvalgte systemer benytter en rekke reaktorer, energiomforming og brenselssyklus teknologier. Deres design kjennetegner termiske og hurtige nøytron, lukkede og åpne brenselssykluser og et bredt spekter av reaktorstørrelser, fra veldig små til svært store. Avhengig av deres respektive grader av teknisk modenhet, er systemene for generasjon IV forventet å bli tilgjengelig for kommersiell introduksjon i perioden mellom 2015 og 2030 eller senere. Fra 2000 og fremover, har kjernekraftverk blitt kategorisert etter «generasjoner». Kategoriene er vanligvis beskrevet som; Den neste generasjonen av kjernekraftsystemer — Generasjon IV — må være lisensiert, bygges og drives på en måte som gir en konkurransedyktig pris på forsyning av energi. De må vurdere en optimal bruk av naturressurser, mens de adresserer atomsikkerhet, avfalls- og spredningsmotstand og den offentlige oppfatningen og bekymringene i de landene der disse systemene er utbredt. Fordi den neste generasjonen av atomenergi systemer skal dekke områder med behov for forbedring og har et stort potensial, deler mange land en felles interesse i avansert forskning og utvikling. En slik utvikling vil dra nytte av identifikasjon og lovende forskningsfelt og felles anstrengelser som bør utforskes av den internasjonale forskningskomiteen. Medlemmer. Argentina, Brasil, Canada, Frankrike, Japan, Sør-Korea, Sør-Afrika, Storbritannia og USA signerte GIF-sertifiseringen juli 2001. Deretter ble det signert av Sveits i 2002, Euratom i 2003, og av både Russland og Folkerepublikken Kina i 2006. Vanlig bjørk. Vanlig bjørk, også kjent som dunbjørk, libjørk, europeisk hvitbjørk, bjørk, bjerk og birk, er en av minst 30 arter i bjørkeslekten. I denne slekten er det fire arter som vokser i Norge. De andre tre er dvergbjørk, fjellbjørk og hengebjørk. Vanlig bjørk er et løvfellende tre som blir 10-20 meter høyt. Bjørka formerer seg med å slippe de karakteristiske pollenskuddene (vist på bildet). Disse blir sluppet i mai-juni, og det er svært mange som er allergiske mot denne type pollen. Vanlig bjørk er nært beslektet med hengebjørk, og den blir ofte forvekslet med den. De synlige forskjellene er at vanlig bjørk har enkelt sagtakkede blader, små dunhår på årsskuddene og glatt never. På Grønland og Island er vanlig bjørk det mest utbredte treet. Maria Malibran. María de la Felicidad Malibran (pikenavn "García"; født 24. mars 1808 i Paris, død 23. september 1836 i Manchester) var en fransk operasangerinne (mezzosopran). Under kunstnernavnet "La Malibran" ble hun en av operahistoriens store divaer. Samtidige kilder beretter at omfanget, kraften og fleksibiliteten i stemmen hennes var ekstraordinær. Hun briljerte særlig i Vincenzo Bellini, Gaetano Donizetti og Gioachino Rossinis operaer. Malibran var kjent for sin stormfulle personlighet og dramatiske intensitet, og ble en legende etter sin død bare 28 år gammel. Biografi. Faren var den spanske tenoren Manuel del Pópulo Vicente García. Søsteren var den kjente mezzosopranen og sangpedagogen Pauline Viardot, og barytonsangeren og sangpedagogen Manuel Patricio Rodríguez García var hennes bror. Marías første sanglærer var faren Manuel, som ble beskrevet som stivbent og tyrannisk. Undervisningstimene artet seg ofte som rene krangler mellom de to selvbevisste personlighetene. I en alder av fem år sang María García en barnerolle i Ferdinando Paërs "Agnese" i Napoli. Hun debuterte i 1825 som "Rosina" i Rossinis "Barbereren i Sevilla" ved King’s Theatre i London, der hun på kort varsel steppet inn for Giuditta Pasta. På slutten av sesongen reiste hun sammen med faren og søsknene til New York for å oppføre operaer av Rossini og Mozart, og ble de første som satte opp Don Giovanni i Amerika – María sang Zerlina. I New York ble María kjent med den 23 år eldre bankieren François Eugène Malibran, og hun giftet seg straks med ham – sannsynligvis for å slippe unna sin far. Bare få måneder etter bryllupet gikk ektemannen konkurs, og hun måtte forsørge ham med sine honorarer. Etter et år skilte de seg, og hun forlot USA. Tilbake i Europa ble hun snart en omsvermet stjerne. I 1832 reiste hun til Italia hvor hun erobret de store operascenene i Roma, Napoli, Milano, Venezia og Bologna, men hun sang også i en rekke mindre byer. María Malibran forelsket seg i den belgiske fiolinisten Charles de Beriot og de levde i ugift samliv før de giftet seg i 1836. En måned etter bryllupet falt María Malibran av en hest og skadet seg alvorlig. Hun nektet å få behandling for bruddene og fortsatte å opptre. Noen måneder senere døde hun. María Malibran var ikke bare en usedvanlig sangerinne. Hun komponerte, var en utmerket pianist og harpist, malte, tegnet, broderte, og sydde enkelte av sine kostymer. Videre var hun en dyktig skribent; hennes brev er litterære perler preget av en uvanlig original uttrykksmåte og et skarpt intellekt. Roller og vokal stil. Malibran sang mye Rossini — "Tancredi", "Otello", "Il Turco in Italia", "La Cenerentola", og "Semiramide", men også Meyerbeers "Il crociato in Egitto", og hadde stor suksess i Vincenzo Bellinis operas "La Sonnambula" og "I Capuleti e i Montecchi". Bellini skrev en ny versjon av "I Puritani" til hennes mezzosopran-stemme, og lovet å skrive en ny opera for henne, men han døde før han kom i gang. Samtidige vitner forteller at Malibran hadde et usedvanlig stort stemmeregister; bedømt ut fra rollene hun sang klarte hun i det minste tre oktaver, fra D under enstrøken C (C4) til D over høye C (C6). Hennes samtidige beundret Malibrans emosjonelle intensitet på scenen. Rossini, Donizetti, Chopin, Mendelssohn og Liszt var blant hennes fans. Maleren Eugène Delacroix anklaget henne derimot for å mangle raffinement og klasse, og for å forsøke å "«appellere til massene som mangler kunstnerisk smak.»" Harry Edward. Harry Francis Vincent Edward (født 15. april 1895, død 8. juli 1973) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Edward vant to olympiske bronsemedaljer under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass både på 100- og 200 meter. Per Morten Teigen. Per Morten Teigen (født 1949) er en norsk lærer og politiker (SV). Han var medlem av Stjørdal kommunestyre 1988–2003 og varaordfører 1995–1999. Han ble valgt til varaordfører gjennom et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Han var deretter medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2007 og gruppeleder 2003–2007. Teigen var også 1. nestleder i Nord-Trøndelag SV 1993–1995 og medlem av Sosialistisk Venstrepartis landsstyre i 1990-årene. Teigen spilte fotball for Nidelv Idrettslag og juniorlandslaget i slutten av 1960-årene. Birk (andre betydninger). Birk er et norrønt ord med den antatte betydningen handelsplass. Vitenskapsåret 1711. Vitenskapsåret 1711 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1711. Arthur Austin. Arthur «Gin» Austin (født 8. juli 1902 i California, død 4. februar 1962 i California) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris Austin vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Frankrike og Belgia. Det var tretten nasjoner som stilte lag. Austin spilte alle fem kampene for USA i OL-turneringen. Lawrence Stenhouse. Lawrence Stenhouse (født 29. mars 1926, død 1982) var en engelsk pedagog, som hadde først og fremst størst innflytelse på 1960 og 70-tallet. Stenhouse hevdet at akkurat som eleven gjennom handling og erfaring utvikler seg, så vil og læreren gjøre det ved å trekke erfaringer ut i fra sin egen praksis. Stenhouse var blant annet inspirert av den amerikanske filosofen, psykologen og pragmatikeren John Dewey (1859 -1952), som vektla at en oppnådde kunnskap via erfaringslæring, og utvikling via ansvar for egen læring og egenaktivitet. At elevene ikke bare var passive mottakere til en lærers monologiske og behavioristiske undervisningsmetoder, var med på å skape en bedre dialog, både mellom lærer og elev, men også elevene seg i mellom. Dette førte til at en fungerte i et gruppefellesskap, og med det kom og det sosiale aspektet inn. Det var viktig å la barnet få utvikle sine naturlig medfødte undersøkende interesse og sosiale egenskaper, og samtidig få utvikle seg kreativt. Dewey fremhevet erfaring som det mest grunnleggende i en læringsprosess, og ut ifra dette oppstod uttrykket «learning by doing». Han ville avskaffe de kunstige skillene mellom det en lærte i skolen og utenfor. Oliver Horn. Oliver A. Horn (født 22. juni 1901 i St. Louis, Missouri, død ukjent) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris Horn vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Frankrike og Belgia. Det var tretten nasjoner som stilte lag. Horn spilte alle fem kampene for USA i OL-turneringen. Frederick Lauer. Frederick «Fred» W. Lauer (født 13. oktober 1898, død 7. desember 1960) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Lauer vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var målvakt på det amerikanske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Frankrike og Belgia. Det var tretten nasjoner som stilte lag. Lauer spilte alle fem kampene som målvakt for USA i OL-turneringen. George Mitchell. George Frederick Mitchell (født 23. april 1901, død 3. november 1988 i Alameda i California) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Mitchell vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Frankrike og Belgia. Det var tretten nasjoner som stilte lag. Mitchell spilte alle fem kampene for USA i OL-turneringen. John Norton. John Bayes Norton (født 27. november 1899, død 24. november 1987) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris Norton vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Frankrike og Belgia. Det var tretten nasjoner som stilte lag. Norton spilte tre kamper for USA i OL-turneringen og scoret tre mål.. Herbert Vollmer. Herbert Eberhard Jordan Vollmer (født 15. februar 1895 i New York City, død 8. november 1961 i New York City) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Vollmer vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Frankrike og Belgia. Det var tretten nasjoner som stilte lag. Vollmer spilte alle fem kampene for USA i OL-turneringen og scoret tre mål.. George Schroth. George Edward Schroth (født 31. desember 1899 i Sacramento, California, død 26. januar 1989 Los Molinos, California) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Schroth vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Frankrike og Belgia. Det var tretten nasjoner som stilte lag. Schroth spilte alle fem kampene for USA i OL-turneringen og scoret et mål. Ugo Pignotti. Ugo Pignotti (født 19. november 1908 i Firenze, død 7. januar 1989 i Roma) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Pignotti ble olympisk mester i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i florett. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles vant han to sølvmedaljer i lag, florett og sabel. Giorgio Pessina. Giorgio Pessina (født 16. juni 1902 i Roma, død 18. juli 1977 i Roma) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Pessina ble olympisk mester i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i florett. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles vant han en ny sølvmedalje i lagkonkurransen i florett. Sam Eyde videregående skole. Sam Eyde videregående skole er Aust-Agders største videregående skole, beliggende på Myra i Arendal. Skolen er kostnadsbudsjettert til 640 millioner kroner, inklusiv grunnlagsinvesteringer og utearealer. og hadde byggestart i 2010. Skolen er på 18 000 kvadratmeter og har kapasitet til 1 100 elever. Arbeidsfelleskapet BRG Entreprenør / Bico Bygg og Innredning vant anbudskonkurransen. Skolen erstatter i utgangspunktet Strømsbu videregående skole, men Aust-Agder fylkesting besluttet i 2012 at all teoriundervisning ved Blakstad videregående skole også skal flyttes til skolen. Skolen åpnet 15. august 2012, og hadde en oversøkning av studenter ved inntaket. Navnestrid. Navnet på den nye storskolen var et debattert tema, og flere aktuelle navn var foreslått, som: «Nidar videregående skole», «Myraparken videregående skole» og «Myra videregående skole». Navnet som ble valgt til slutt ble «Sam Eydes videregående skole», tatt etter industrigrunderen Sam Eyde. To grunneiere var i 2009 så uenige i dette at de tilbød kommunen 100 000 kr i rabatt på eiendommen hvis de valgte «Myra» i skolenavnet. Kommunen takket nei. Etter en privat navnundersøkelse med 606 bidrag, ble det bestemt tidlig i 2010 at navnsaken skal behandles på nytt i fylkestinget. «Billesaken». Etter at det kom frem at en utrydningstruet bille var funnet i 1991 i området hvor skolen er bygget, beordret fylkesmannen full stans i skoleplanleggingen i januar 2009. Arten som ble meldt funnet er en klassifisert «Critically Endangered» ("kritisk truet") på nasjonal rødliste over truede arter. Billen, som har det latinske navnet «Prionus coriarius» og kalles på norsk for Garveren, er en bille i Trebukk-familien (Cerambycidae). Den er meget sjelden og muligens allerede utdødd i Norge. Tomten som skolen er bygget på ble omsider betegnet som lite egnet som klekkeplass for billen, og en biolog innleid fra fylkesmannen konkluderte med at det var liten sannsynlighet at billen fantes på tomten. Giorgio Chiavacci. Giorgio Chiavacci (født 3. juli 1899, død 4. mars 1969) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Chiavacci ble olympisk mester i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i florett. Giulio Basletta. Giulio Basletta (født 5. mai 1890 i Vigevano, død 5. februar 1975)var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Basletta ble olympisk mester i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde. Hjelledalen. Hjelledalen er stedsnavn for flere daler Renzo Minoli. Renzo Minoli (født 6. mai 1904 i Milano, død 18. april 1965 i Milano) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Minoli ble olympisk mester i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde. Miralem Pjanić. Miralem Pjanić (født 2. april 1990 i Zvornik) er en bosnisk fotballspiller som for tiden spiller i AS Roma i Italia. Han har tidligere representert Luxemburg sine yngre fotball landslag for deretter å bytte over til Bosnias A landslagstropp. Miralem er blant bosniske fotballfans regnet som det største fotballtalentet landet har produsert på mange år. Ikke minst er han bredt over regnet som en av Europas heteste talenter. DS «Gann» (1903). DS «Sandnæs», senere DS «Gann», var i perioden 1903-1951 et kystruteskip tilhørende Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab, Sandnes. Skipet var bygget som «Sandnæs» for å gå i nattruten Sandnes-Stavanger-Haugesund-Bergen i samseiling med Det Stavangerske Dampskibsselskabs nattruteskip, men allerede i 1914 satte Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab inn et nytt og større nattruteskip i ruten. Dette skipet overtok også navnet «Sandnæs». Som «Gann» fikk det eldre skipet deretter en svært lang karriere som reserveskip for eierselskapets seiling i nattruten og ble også i perioder utleid til andre ruteselskap. I 1951 ble «Gann» solgt til Rogaland Sjøguttskole for bruk som denne institusjonens første skoleskip. Gamle «Gann» ble opphugget i 1957, men Rogaland Sjøguttskoles mange senere skoleskip har alle videreført navnet «Gann». Kilder. Gann Gann Gann Gann Gann Gann Valevåg. Valevåg er et tettsted nord i Sveio kommune i Hordaland fylke. I Valevåg er det en ferjekai for sambandene Skjersholmane-Valevåg og Mosterhamn-Valevåg. Ferjesambandet ble nedlagt etter at Trekantsambandet åpnet, og kaien blir i dag bare brukt som beredskapskai sammen med Skjersholmane i tilfelle Trekantsambandet må stenges. Sentrum i Valevåg er en dagligvarebutikk som ligger like ved ferjekaien. Bømlafjordtunnelen ender et lite stykke sør for Valevåg, på Ulvaråker. Navnet Valevåg kommer fra en våg med samme navn, vest for tettstedet. Lenger sør ligger bygden Valestrand, og nord for Valevåg ligger Tittelsnes. Nukleær kjedereaksjon. En nukleær kjedereaksjon oppstår når en kjernereaksjon fører til et gjennomsnitt av en eller flere kjernefysiske reaksjoner, og dermed fører til selv-formerende antall av disse reaksjonene. Den konkrete kjernereaksjonen kan være fisjoner av tunge isotoper (f.eks 235U) eller fusjon av lette isotoper (f.eks 2H og 3H). Den nukleære kjedereaksjonen er unik siden den frigjør flere millioner ganger så mye energi per reaksjon enn noen kjemiske reaksjoner. Historie. Konseptet med en nukleær kjedereaksjon ble først realisert av den ungarske forskeren Leó Szilárd i 1933. Han søkte patent på sin idé om en enkel kjernereaktor året etter. Teorien om den totale kvantitative kjeden kjemiske reaksjoner ble opprettet av den sovjetiske fysikeren N.N. Semyonov i 1934. Ideen om kjedereaksjoner, utviklet av Semjonov, er grunnlaget for ulike høyteknologier med forbrenning av gassblandinger. Ideen ble også brukt for beskrivelsen av kjernereaksjon. I 1936 forsøkte Szilárd å skape en kjedereaksjon med beryllium og indium, men lykkes ikke. I 1939 oppdaget Szilárd og Enrico Fermi nøytronmultiplikasjon i uran, som beviste at en kjedereaksjon faktisk var mulig. Denne oppdagelsen førte også til brevet fra Albert Einstein til president Franklin D. Roosevelt, der det ble advart om muligheten for at Nazi-Tyskland kunne forsøke å bygge en atombombe. Enrico Fermi laget den første kunstige selvdrevne nukleære kjedereaksjon, kalt Chicago Pile-1 (CP-1), på en racketsbane nedenfor Stagg Field Stadion ved University of Chicago den 2. desember 1942. Fermis eksperimenter ved University of Chicago var en del av Arthur Holly Comptons metallurgiske laboratorium, som var en del av Manhattanprosjektet. I 1956 postulerte Paul Kuroda ved University of Arkansas at en naturlig fisjonsreaktor en gang kunne ha eksistert. Siden nukleære kjedereaksjoner bare krever naturlige materialer (f.eks vann og uran), er det mulig at slike kjedereaksjoner kan oppstå der det er den rette kombinasjonen av materialer innenfor jordskorpen. Kurodas prognose ble bekreftet med oppdagelsen av bevis for naturlige selvdrevne nukleære kjedereaksjoner i fortiden på Oklo i Gabon, Afrika i september 1972. Fisjonskjedereaksjon. Fisjonskjedereaksjoner oppstå på grunn av interaksjoner mellom nøytroner og spaltbare isotoper (f.eks 235U). Kjedereaksjon krever både frigjøring av nøytroner fra spaltbare isotoper under fisjon, og den påfølgende absorpsjon av noen av disse nøytroner i spaltbare isotoper. Når et atom gjennomgår fisjon, blir noen nøytroner (det nøyaktige antall avhenger av flere faktorer) kastet ut av reaksjonen. Disse frie nøytroner vil samhandle med de omliggende medium, og hvis mer spaltbart brensel er tilstede, kan noen bli absorbert og føre til flere fisjoner. Dermed gjentar syklusen for å gi en reaksjon som er selvdrevet. Kjernekraftverk opererer ved å nøyaktig kontrollere hastigheten som nukleære reaksjoner oppstår, og at kontrollen er opprettholdt gjennom bruk av flere overflødig sikkerhetstiltak. Videre gjør materialene i en reaktorkjerne og nivået av urananrikelsen en kjernefysisk eksplosjon umulig, selv om alle sikkerhetstiltak mislyktes. På den annen side er kjernevåpen spesielt konstruert for å produsere en reaksjon som er så rask og intens at den kan ikke styres etter at den har startet. Når den er riktig utformet, kan denne ukontrollerte reaksjonen føre til en eksplosiv energifrigjørelse. Fisjonsbrensel. Fisjonsvåpen må bruke høyt anriket brensel, med ekstremt høy kvalitet som overstiger den kritiske størrelsen og geometrien (kritisk masse) for å få en eksplosiv kjedereaksjon. Brenselet for en fisjonsreaktor er svært forskjellig, vanligvis bestående av en lavt anriket oksidmateriale (f.eks UO2). Det er umulig for et kjernekraftverk å gjennomgå en eksplosiv nukleær kjedereaksjon. Tsjernobylulykken var en dampeksplosjon, ikke en kjernefysisk eksplosjon. Videre krever alle kraftverk lisensiert i USA en negativ voidkoeffisient for reaktivitet, som fullstendig eliminerer muligheten for ulykken som skjedde i Tsjernobyl (som skyldtes en positiv voidkoeffisient). Fisjonsprodukter. På grunn av den ekstremt store verdien av lysets hastighet, c, forårsaker en liten nedgang i masse en enorm frigjøring av energi. Mens typiske kjemiske reaksjoner frigjør energier på størrelse med noen få eV (f.eks den bindende energien for elektronet til hydrogen er 13,6 eV), frigjør fisjonsreaksjoner vanligvis energier på størrelse med hundrevis av millioner eV. Merk at disse likningene er for fisjoner forårsaket av saktegående (termiske) nøytroner. Den gjennomsnittlige frigjorte energien og antall nøytroner kastet ut, er en funksjon av hendelsen nøytronhastighet. Vær også oppmerksom på at disse ligningene utelukker energi fra nøytrinoer siden disse subatomære partiklene er ekstremt ikke-reaktive, og derfor sjelden setter sin energi i system. Rask nøytronlevetid. Rask nøytronlevetid, "l", er den gjennomsnittlige tiden mellom utslipp av nøytroner og enten deres absorpsjon i systemet eller deres flukt fra systemet. Begrepet levetid er brukt fordi utslipp av et nøytron ofte blir betraktet som dets «fødsel», og den påfølgende absorpsjonen anses som dets «død». For termiske (langsomt nøytron) fisjonsreaktorer, er den typiske rask nøytronlevetiden på størrelse med 10-4 sekunder, og for raske fisjonsreaktorer, er den raske nøytronlevetiden på størrelse med 10-7 sekunder. Disse ekstremt korte levetidene betyr at i løpet av ett sekund, kan forekomme 10 000 til 10 000 000 nøytronlevetider. Gjennomsnittlig genereringstid. I denne formelen er k den effektive nøytronmultiplikasjonsfaktoren, beskrevet nedenfor. Effektiv nøytronmultiplikasjonsfaktor. I en kjernereaktor, vil "k" faktisk svinge fra litt mindre enn 1 til litt mer enn 1, hovedsakelig på grunn av varmevirkninger (etter som mer kraft er produsert, blir brenselsstavene varme og dermed utvidet, samtidig som deres absorpsjonsforhold senkes, og dermed driver "k" nedover). Dette gjør den gjennomsnittlige verdien av "k" på nøyaktig 1. Langsomme nøytroner spiller en viktig rolle i timingen av disse svingningene. I et uendelig medium, kan multiplikasjonsfaktoren beskrives av fire faktor formelen. Rask og langsom overkritikalitet. Ikke alle nøytroner sendes ut som et direkte produkt av en fisjon, men oppstår i stedet på grunn av radioaktivitet i noen av fisjonsfragmentene. Nøytronene som oppstår direkte fra fisjon kalles «raske nøytroner», og de som er et resultat av radioaktivite fisjonsfragmenter kalles «langsomme nøytroner». Den brøkdelen av nøytroner som er langsomme kalles "β", og denne andelen er vanligvis mindre enn 1% av alle nøytroner i en kjedereaksjon. Den langsomme nøytronene tillater en kjernereaktor å besvare flere størrelsesordener saktere enn bare raske nøytroner ville alene. Uten langsomme nøytroner vil endringer i reaksjonshastigheten i kjernereaktore oppstå i hastigheter som er for raske til å kontrolleres av mennesker. Området for superkritikalitet mellom "k" = 1 og "k" = 1/(1-β) er kjent som langsom overkritikalitet (eller langsom kritikalitet). Det er i dette området at alle kjernereaktorer opererer. Området superkritikalitet for "k"> 1 / (1-β) er kjent som raks superkritikalitet (eller rask kritikalitet), som er den regionen hvor kjernefysiske våpen opererer. Endringen i "k" som er nødvendig for å gå fra kritisk til å raskt kritisk er definert som en dollar. Nøytronmultiplikasjon i kjernefysiske våpen. Fisjonsvåpen krever en masse spaltbart brensel som er raskt overkritisk. For en gitt mengde spaltbart materiale kan verdien av "k" økes ved å øke tettheten. Siden sannsynligheten per avstand et nøytron reiser for å kollidere med en kjerne er proporsjonal med materialets tetthet, kan den økende tettheten av spaltbart materiale også øke "k". Dette konseptet er utnyttet i implosjonsmetode for kjernefysiske våpen. I disse enhetene begynner den nukleære kjedereaksjonen etter at tettheten av spaltbart materiale er økt med et konvensjonelt eksplosiv. I fisjonsskytevåpenet føres to underkritikaliske stykker av brensel raskt sammen. Verdien av "k" for en kombinasjon av de to massene er alltid større enn dets komponenter. Omfanget av forskjellen avhenger av avstand, samt den fysiske orienteringen. Verdien av "k" kan også økes ved hjelp av en nøytronreflektor som omgir spaltbart materiale Når massen av drivstoff er raskt overkritisk, øker kraften eksponentielt. Uansett, kan imidlertid den eksponentielle kraften ikke fortsette lenge, siden "k" reduseres når mengden av fisjonsmateriale som er igjen avtar (dvs. det er fortært av fisjoner). I tillegg forventes geometrien og tettheten å endres under detonasjon siden den gjenværende fisjonsmaterialet er revet i stykker av eksplosjonen. Fordetonasjon. Detonasjon av et kjernefysisk våpen innebærer å bringe spaltbart materiale til sin optimale overkritiske tilstand svært raskt. Under en del av denne prosessen, er forsamlingen overkritisk, men ennå ikke i en optimal tilstand for en kjedereaksjon. Frie nøytroner, særlig fra spontane fisjoner, kan føre til at enheten gjennomgår en foreløpig kjedereaksjon som ødelegger spaltbart materiale før den er klar til å produsere en stor eksplosjon, som er kjent som fordetonasjon. For å holde sannsynligheten for fordetonasjon lav, er varigheten av den ikke-optimale monteringsperioden minimert og spaltbart- og andre materialer som brukes har lav spontan fisjonsverdi. Faktisk så må disse kombinasjonene av materialer være slik at det er usannsynlig at det er en eneste spontan fisjon i løpet av perioden med overkritisk oppbygging. Spesielt kan skytevåpenmetoden ikke brukes med plutonium (se kjernefysisk våpenteknologi). Fusjonskjedereaksjon. I en mer generalisert forstand kan en kjernefysisk fusjonsreaksjon anses som en nukleær kjedereaksjon: det skjer under ekstreme trykk- og temperaturforhold, som vedlikeholdes av energien frigitt i fusjonsprosessen. Green (Kentucky). Nolin River Lake demmes opp av Nolin -demningen i Edmonson fylke. "For elva av samme navn i Colorado, se: Green River (Utah)." Green River (Kentucky) er en bielv til elven Ohio og ligger i Kentucky i USA. Den strekker seg totalt over 595 km og drenerer omtrent 24 000 km² i det vestlige Kentucky sammen med sine bielver. Elven starter midt i delstaten og renner vestover gjennom bl.a Mammoth Cave nasjonalprak (midtveis). Ved ei sideelv til Green nord for nasjonalparken ligger også "Abraham Lincoln National Historic Park". Elva munner ut i Ohio River like ovenfor Evansville i Indiana. Elva er regulert, og seilbar kun opp til nasjonalparken. Store, regulerte sideelver er "Rough River" (219 km), "Nolin River" (169 km) og "Barren River" (350 km, 4 450 km²). Neosho (elv). Neosho River Lake demmes opp av Fort Gibson-demningen. Neosho River er en bielv til elven Arkansas og ligger i Kansas i USA, hvorfra den renner ned i nordøstre Oklahoma før den munner i Arkanas River lengre nede ved byen Muskogee. Den strekker seg totalt over 740 km og drenerer ialt 31 000 km², hvorav 16 300 km² i det sørøstlige Kansas, inklusive dens bielver. Pensacola-demningen demmer opp den meget store Lake of the Cherokees nederst i elva, i Oklahoma. Fort Gibson-demningen demmer opp den store Fort Gibson Lake like nedenfor denne, nær utløpet i Arkansas River. Osage (elv). Osage River er ei elv som renner midt i delstatene Kansas og Missouri i USA, og munner ut i elva Missouri ved Jefferson City, like før Missouri-elvas utløp i Mississippi River. Osage River er 580 km lang, hvorav en del av elveløpet utgjøres av den kunstige, oppdemmede Lake of the Ozarks som skapes av Bagnell-demningen. Osage renner fra østre Kansas og rett østover inn i Missouri. Elvas nedslagsfelt er 39 627 km². Øverst kalles elva "Marais des Cygnes", og det er en rekke sideelver som delvis er regulerte. Pend Oreille (elv). Pend Oreille er ei elv som renner gjennom delstatene Montana, Idaho og Washington i USA, og munner ut i elva Columbia i en stor bue nord for Spokane. Hele vassdraget er 855 km langt, og er oppdemmet ikke så langt ovenfor mnningen gjennom Albert Falls-demningen som skaper Pend Oreille Lake på 383 km². Ovenfor denne, dvs i delstatene Idaho og Montana, heter den dominerende strekningen av vassdraget "Clark Fork". Utspringet er øverst ikke langt fra delstatshovedstaden Butte i Montana, nord for "Pioneer Mountains". Elvas nedslagsfelt er 64 750 km². St. Francis (elv). Kart over elva, med markering av tidligere sideelver som nå er ledet direkte ut i Mississippi River. St. Francis River er ei elv som renner parallelt med, og ut i elva Mississippi gjennom delstatene Missouri og Mississippi i USA, og munner ut sørvest for storbyen Memphis, Tennessee. Hele vassdraget er ca 700 km langt, og starter i et granittsteinsområde oppe i Ozark-platået i sørøstre Missouri. Elva renner friskt øverst men blir sakte og grunn i Mississippi, hvor den bygger oppsedimenter og løsmasser. Et støre område i vassdraget, rundt sideelvene "Castor" og "Whitewater", har i moderne tid blitt ledet bort og gitt eget utløp i Mississippielva. Elvas totale nedslagsfelt er 19 554 km². The Club. __NOTOC__ The Club var en engelsk «dining club» (middagsklubb) som ble dannet av kunstmaleren Joshua Reynolds og essayforfatteren Samuel Johnson i London i februar 1764. Beskrivelse. Opprinnelig skulle klubben møtes til middag en aften per uke kl. syv i resauranten "Turk's Head Inn" i Gerrard Street, Soho. Senere gikk en over til å møtes hver fjortende dag under Parlamentets sesjoner i lokaler i St James's Street. Selv om initiativtager til dannelsen var Raynolds, så er det dr. Johnsons navn som er nært assosiert med "the Club". John Timbs gir i sin "Club Life in London", en omtale av klubbens årsmiddag i 1864 som ble holdt i Clarendon hotell. kasserer var den engelske historikeren Henry Hart Milman. Klubbens skål, ikke uten en viss grad av ønsketenkning var «Esto perpetua». (For alltid) Medlemmer. «Det er intensjonen at "the Club" skal bestå av slike menn at de, selv med bare to tilstede, kan underholde hverandre gjennom en hel aften uten å ønske ytterligere selskap.» Et senere medlem, Charles Burney formulerte det slik: «Johnson ønsker gruppen sammensatt av de ledende personer innen ethvert liberalt eller litterært fagområde slik at en hadde noen å referere til under diskusjoner og som med sin forskning kunne opplyse resten av gruppen». "The Club" vokste til 16 medlemmer i 1773, så til 21 på slutten av 1775. Nylig innvalgte var David Garrick, Adam Smith (økonom, filosof), Sir William Jones (filolog), George Steevens, (Shakespearean kommentator), James Boswell (forfatter), Charles James Fox (M.P.), George Fordyce (lege/kjemiker), James Caulfeild, 1st Earl of Charlemont, Agmondesham Vesey, Sir Thomas Charles Bunbury, Edward Gibbon (author), og Thomas Barnard. The 19. århundre. Historikeren Henry Reeve noterte ned navn på medlemmene i sin dagbok. Blant medlemmene fant en i 1881 John Tyndall, Sir Frederic Leighton og Lord Houghton, med Henry Reeve som kasserer. Blant prominente medlemmer fra det 19. århundre finner en Lord Macaulay, Thomas Huxley, Lord Acton, Lord Dufferin, W. H. E. Lecky, og statsminister Lord Salisbury. The 20. århundre. Winston Churchill og F. E. Smith ønsket begge å bli medlemmer av "the Club", men ble ansett for å være for kontroversielle. De dannet dermed sin egen klubb: The Other Club (den andre klubben) som fortsatt er en politisk middagsklubb. Washita (elv). Washita's elveløp i Anodarko, Oklahoma. Washita River er ei elv som renner parallelt med, og ut i elva Red River gjennom delstatene Texas og Oklahoma i USA, og munner ut i Lake Texoma, et kunstig reservoar bak Denison-demningen 100 km nord for Dallas. Hele vassdraget er ca 720 km langt, og starter i det såkalte «Texas Panhandle» nord i Texas. Elvas totale nedslagsfelt er 23 585 km². Elva er regulert. Navnet er på cheyenne og er likt med navnet på Ouashita, som den ikke må forveksles med. Ofte kalles elva "False Washita" for å hindre forveksling med "Ouashita". Stedet "Washita Battlefield National Historic Site" ved elva er et slagsted hvor general Custer overvant cheyennene i Slaget ved Washita i 1868. Liste over black metal-band. Liste over black metal band er en sorterbar liste over black metal-band. Paula Winslowe. Paula Winslowe (født 23. mars 1910, død 7. mars 1996) var en amerikansk skuespillerinne som var aktiv innen radio og TV. Biografi. Paula Winslowe ble født 23. mars 1910 i Grafton i Nord-Dakota. Hun jobbet som skuespillerinne i flere programmer på radio, inkludert "The Life of Riley", "Big Town" og "Broadway Is My Beat". Hun spilte rollen som fru Martha Conklin i "Our Miss Brooks" både på radio og TV. I tillegg hadde hun gjesteroller i TV-serier som "I Love Lucy" og "Familien Flintstone". Winslowe hadde to av stemmene i tegnefilmen "Bambi" fra 1942. Da skuespillerinnen Jean Harlow døde før hun hadde fullført innspillingen av "Saratoga" i 1937, ble det bestemt at filmen skulle fullføres ved hjelp av Mary Dees, som bare ble filmet bakfra og fra avstand, eller med ansiktet skjult av en stor hatt. Stemmen hennes var imidlertid lysere enn Harlows stemme, og Winslowe fikk derfor jobben med å lese replikkene. Winslowe døde 7. mars 1996 i Van Nuys i Los Angeles. Pascagoula (elv). Okatibbee Creek er oppdemmet, men selve hovedelva er foreløpig vernet fra regulering. Pascagoula River er ei elv i delstaten Mississippi, som munner ut i Mexicogulfen mellom new Orleans og Mobile, i USA. Elva er 130 km lang, en inklusive lengste tilførselselver er den 470 km lang. Pascagoula er unik økologisk i den forstand at den har fuktig subtropisk klima, og derfor et viktig objekt for vern. Landskapet er i stor grad sumpmark. Nederst former den et bayou-miljø, og deler seg i et forgrenet delta. Elva har ikke regulering, og har et nedbørsområde på 23 000 km² i det sørøstre hjørnet av Mississippi-delstaten. "Chickasawhay River" er den største og østlige sideelva, og hele 340 km lang. Denne sideelva har en sekundær bielv, "Okatibbee", som i sin tur er oppdemmet. Elva oppstår oppe ved byen Meridian øst i delstaten, og renner derfra rett sørover. "Leaf River" er den vestlige og nest største av de to tilførselselvene. Den er 290 km lang, og er en gammel ferdselsåre i området. Nedre del av elva har vært gjenstand for kritikk mot forurensing fra en papirfabrikk langs vassdraget. Good Samaritan Hospital (Los Angeles). Good Samaritan Hospital er et sykehus i Los Angeles i California i USA. Historie. Good Samaritan Hospital ble åpnet i 1885, men det nåværende sykehuset ble bygget i 1976. Sykehuset har 408 senger. Presidentkandidat Robert Kennedy døde på dette sykehuset tidlig om morgenen 6. juni 1968. The Hollywood Reporter. "The Hollywood Reporter" er et amerikansk bransjeblad for underholdningsindustrien som ble lansert av William R. Wilkerson 3. september 1930. Sammen med "Variety" er det størst innen sitt felt. Daily News (New York). "Daily News" i New York er den femte største av avisene som blir utgitt daglig i USA. Den har et daglig opplag på 632 595 per 13. juni 2009. Da den ble lansert i 1919 var det den første tabloide avisen. Den har vunnet ti Pulitzerpriser. Big Sioux (elv). Big Sioux River er ei elv i delstaten Sør-Dakota, og ei 470 km lang sideelv til elva Missouri som renner sørover fra et område nord for Watertosn og langs østenden av delstaten. Midtveis renner den gjennom Sioux Falls, hvor den utgjør et stryk som har gitt byen navn. Den renner nederst som grenseelv mot Iowa, og munner ut i Missouri River i byen Sioux City. Sideelva "Rock River" kommer langt nede inn fra øst hvor den renner 160 km gjennom Minnesota og Iowa, med start i Heron Lake. Empire (magasin). "Empire" er et britisk filmmagasin som blir utgitt månedlig av Bauer Consumer Media. Fra første utgaven i juli 1989 ble magasinet redigert av Barry McIlheney og utgitt av EMAP. Bauer kjøpte opp EMAP i begynnelsen av 2008. Magasinet er det mestselgende filmmagasinet i Storbritannia, og har "Total Film" som sin største konkurrent. "Empire" blir også utgitt i Australia, Tyrkia og Russland. Magasinet arrangerer den årlige prisutdelingen Empire Awards, som ble sponset av Sony Ericsson frem til 2009 og deretter av Jameson. Prisene stemmes frem av magasinets lesere. Cedar River (Iowa River). Kart over Iowa-elva til venstre, og Cedar-elva til høyre. Cedar River (norsk: "Einerelva") er ei elv i delstatene Minnesota og Iowa, og ei sideelv til Iowa River øst i delstaten. Den renner sørover fra et område nord for Austin i det sørlige Minnesota, og passerer straks inn i Iowa og byene Cedar Falls og Cedar Rapids før den munner i den 529 km lange parallelle elva Iowa, som kommer fra vest. Total lengde av Cedar River er 483 km. Duane Arnold kjernekraftverk ligger ved elva i Linn County i Iowa. Cosmopolitan (magasin). "Cosmopolitan", også kjent som "Cosmo", er et internasjonalt kvinnemagasin. Det ble lansert i USA i 1886 som et familiemagasin, men ble endret til et litteraturmagasin før det til slutt endte opp som et kvinnemagasin på slutten av 1960-tallet. Magasinet publiseres av Hearst Magazines og har 58 internasjonale utgaver. I tillegg trykkes det i 34 forskjellige språk og distribueres til mer enn 100 forskjellige land. I Norge utgis magasinet av Allergruppen. Solomon (elv). Kart over Smoky Hill-elva nederst, og Solomon-elva øverst. Solomon River, på lokalt indianerspråk også kalt "Nepaholla", er ei 448 km lang elv i delstaten Kansas, og ei sideelv til Smoky Hill River som igjen renner ut i Kansas River, før denne munner ut i elva Missouri. Solomon River har to tilførselselver – North Fork og South Fork (334 km), og etter at disse møtes renner den 130 km videre østover til den munner i Smoky Hill River like ved byen Salina. Totalt nedslagsfelt er 17 703 km². Vogue. "Vogue" er et internasjonalt motemagasin som også skriver om kunst og kultur. Det ble lansert i USA av Arthur Baldwin Turnure i 1892. Han drev magasinet frem til sin død i 1909, og publiseringen ble overtatt av forlaget Condé Nast Publications. Britiske "Vogue" ble utgitt for første gang i 1916, mens franske "Vogue" ble utgitt for første gang i 1920. Magasinet blir også utgitt i land som Italia, Spania, Tyskland, Hellas, Russland, Australia, Mexico, Japan, Kina, Taiwan, Korea,Tyrkia, India, Brasil og Portugal. Dangerous Years. "Dangerous Years" er en amerikansk dramafilm fra 1947 regissert av Arthur Pierson og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Billy Halop, Scotty Beckett, Richard Gaines og Ann E. Todd. Filmen handler om en opprørsk ungdom som dreper en mann under et innbrudd og risikerer dødsstraff. Manus er skrevet av Arnold Belgard. Handling. Den opprørske ungdommen Danny Jones lokker med seg yngre tenåringsgutter til å begå ran og innbrudd for å tjene penger. En kveld går alt galt da de blir oppdaget av den respekterte ungdomsarbeideren Jeff Carter. Danny skyter og dreper Jeff og guttene flykter fra stedet. Det går imidlertid ikke lang tid før en av guttene innrømmer hva som skjedde til politiet. Danny blir arrestert og risikerer dødsstraff. Under rettssaken dukker en ung kvinne ved navn Connie Burns opp og forteller Danny at hun var den lille jenten han alltid var sammen med på barnehjemmet. Faren hennes, Edgar Burns, er tilfeldigvis aktor i saken mot Danny. Pressen blir svært interessert i historien hennes, og Edgar kan fortelle dem at den avdøde moren til Connie ikke hadde fortalt han at hun var gravid. Han hadde ikke fått vite at han hadde en datter før flere år senere, da han ble kontaktet av barnehjemmet på grunn av at datteren var svært syk. Danny blir kort tid senere oppsøkt av en ansatt ved barnehjemmet som kan fortelle at hun hadde løyet til Edgar da hun sa at Connie var datteren han. Det hadde blitt gjort i håp om at Connie endelig kunne få skikkelig medisinsk behandling. I virkeligheten var Danny sønnen til Edgar, mens Connie ikke var i slekt med dem. Danny ønsker ikke å ødelegge livet til Connie og velger derfor å ikke avsløre det han har blitt fortalt. Danny blir kjent skyldig i mord og dømmes til livstid i fengsel. John Day (elv). John Day River er ei 452 km lang elv nord og nordøst i delstaten Oregon, og ei sideelv til elva Columbia, på grensa til Washington. John Day River har to sideelver – North Fork og South Fork, og der vassdraget munner ut i Columbia River ligger John Day-demningen. Totalt nedslagsfelt er 20 720 km². Langs elva er det gjort svært rike fossilfunn. Deschutes (elv). Elva nær munningen i Columbia River. Deschutes River (fransk: "Riviere des Chutes ") er ei 406 km lang elv nord og nordvest i delstaten Oregon, og ei sideelv til elva Columbia, på grensa til Washington. Deschutes River har mange sideelver – North Fork og South Fork, og vassdraget munner ut i Columbia River nedenfor John Day-demningen og ovenfor Dalles-demningen, ikke lagt øst for byen The Dalles. Totalt nedslagsfelt er 27 200 km². Langs elva er det mye aktivitet med rafting, fjellvandring, sportfiske etter laks, og annet friluftsliv. Midtveis, nord for byen Bend, mister den mye av vannføringen pga irrigasjon, og renner nordover inn i Oregons ørkenområde. Brad Holland. Brad Holland (født 1943) er en amerikansk illustratør, maler og tegner. Han er kjent for en mengde malerier og tegninger til populære magasiner som Time, Vanity Fair, The New Yorker, Playboy, Penthouse og New York Times. Brad Holland er den mest prisbelønnede illustratøren i USA og hans slående og formsikre stil og lett surrealistiske, drømmeaktie motiver har påvirket illustratører over hele verden i flere tiår. Svøo. Svøo er et tettsted i Hemsedal kommune i Buskerud. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved elven Hemsil omtrent fem kilometer fra Hemsedal sentrum. Folketellingen 1910. Folketellingen 1910 i Norge ble avholdt 1. desember 1910. I denne tellingen ble befolkningen for første gang bedt om å oppgi hvilket statsborgerskap de hadde, i motsetning til «undersaatligt Forhold» i 1900. Norge hadde 2 388 278 hjemmehørende innbyggere i denne folketellingen. Tellingen var klausulert i 100 år og ble publisert på internett ved midnatt 1. desember 2010. UFC 65. "UFC 65: Bad Intentions" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Sacramento, California 18. november 2006. UFC 64. "UFC 64: Unstoppable" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 14. oktober 2006. Hovedkampen var en tittelkamp i mellomvekt mellom tittelholder Rich Franklin og Anderson Silva som det var forventet mye av. Silva gjorde sin UFC debut kun måneder tidligere da han vant over Chris Leben under UFC Ultimate Fight Night 5. Arrangementet inneholdt også en kamp mellom Shean Sherk og Kenny Florian om den ledige lettvekt tittelen som ikke hadde vært tatt i bruk siden Jens Pulver forlot UFC i mars 2002. UFC holdt en firemanns turnering som endte i en finale mellom BJ Penn og Caol Uno. Dette ble uavgjort og i lys av dette suspenderte så UFC sin lettvekt divisjon. Eilif. Eilif er et mannsnavn dannet som en variant av "Elof", som har opprinnelse i urnordiske "*aina", «alene, en», eller "*aiwa", «alltid», og norrøne "leifr", «arving, etterkommer». Sistnevnte er igjen dannet av urnordiske "laibaR", som hadde samme betydning. "Eilífr" og "Eileifr" var norrøne former av navnet. "Eilif" har norsk navnedag 24. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. UFC 63. UFC 63: Hughes vs. Penn var et MMA-arrangement i regi av UFC i Anaheim, California, USA 23. september 2006. Arrangementet het opprinnelig "Huges vs St-Pierre", men under oppkjøringen til arrangementet fikk St-Pierre en lyskeskade og måtte trekke seg. BJ Penn erstattet så St-Pierre i weltervekt tittelkampen. Innledende kamper. Hughes og Penn på innveiingen til UFC 63 UFC 62. "UFC 62: Liddell vs. Sobral" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 26. august 2006. UFC 61. "UFC 61: Bitter Rivals" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 8. juli 2008. UFC 60. "UFC 60: Hughes vs. Gracie" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Los Angeles, California, USA 27. mai 2006. Dette arrangementet markerte returen til UFC for Royce Gracie, vinner av UFC 1, UFC 2 og UFC 4. Dette var den første opptreden i UFC for Gracie siden april 1995. Dette var også første gang han gikk kamp i UFC uten gi. Skattøra. Skattøra er et havneområde i Tromsø by. Skattøra ble i 1938 opprettet som stasjon for Marinens Flyvevåpens 3. Avdeling og hovedbase for militær sjøflyvirksomhet i Nord-Norge. Den tyske okkupasjonsmakten videreførte utbyggingen av anlegget. Virksomheten omfattet også en sjøflyrute som Lufthansa opererte mellom Kirkenes og Tyskland. Forsvaret solgte eiendommen til Tromsø kommune i 1972. Etter krigen overtok det Norske Luftforsvaret Skattøra som base for en- og tomotors sjøfly som drev havovervåking samt ambulanse- og postflyving til Svalbard og ishavstasjonene. I 1947 ble Skattøra utpekt som en av fem hovedflystasjoner og den eneste faste sjøflystasjon i Norge. Skattøra ble også utbygd som en av to hovedsentre for luftkontroll i Norge med ansvar for luftrommet mellom Island, Jan Mayen, Spitsbergen, Russland og Trøndelag. I 1957 ble hovedsentralen overført til Bodø. Flyværtjenesten ble i 1964 flyttet til Langnes. Kontrolltårnet på Skattøra var i drift til 1967. Høsten 1945 startet Det Norske Luftfartselskap sjøflyrute mellom Skattøra og Sola. SAS og Widerøe videreførte ruten fram til 1971. Forrest Griffin. Forrest Griffin (født 1. juli 1979) er en amerikansk MMA-utøver som for tiden tilhører promotøren UFC. Han er tidligere lett tungvekt tittelholder hos nevnte promotør. Han er tidligere vinner av den første sesongen i The Ultimate fighter. Han har også skrevet og utgitt boken "Got Fight?: The 50 Zen Principles of Hand-to-Face Combat". Vitenskapsåret 1699. Vitenskapsåret 1699 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1699. Konstantinos Karamanlis. Konstantinos Karamanlis (født 8. mars 1907, død 23. april 1998) var statsminister og president i Hellas. Han var en ruvende skikkelse innen gresk politikk og hadde en politisk karriere som strakk seg over store deler av den siste halvdelen av det 20. århundre. Han vant Karlsprisen i 1978. Etter den andre verdenskrig steg Karamanlis raskt i gradene innen gresk politikk. Han fikk beundring fra den amerikanske ambassaden for sin effektivitet innenfor Hellas sin infrastruktur og hvordan han administrerte amerikanske bistandsprogrammer. Da Alexandros Papagos døde etter kort tids sykdom rådet USAs ambassadør i Hellas John Peurifoy kong Paul I av Hellas om at han skulle utnevne Konstantinos Karamanlis som ny statsminister. Kongen gjorde dette og Karamanlis fikk statsministerposten i 1955. Noe av det første han gjennomførte som statsminister var utvidelsen av full stemmerett for kvinner. Karamanlis vant de tre påfølgende valgene i 1956, 1958 og 1961. I 1959 annonserte han en fem-årsplan som varte fra 1960 til 1964 som skulle bedre den greske økonomien. Planen la vekt på forbedring av jordbruket og at den industrielle produksjonen skulle øke. Han foretok også tunge investeringer i infrastruktur og markedsføringen av turisme til Hellas. På den internasjonale fronten forlot Karamanlis regjeringens forrige strategiske mål for "enosis" (samlingen av Hellas og Kypros) i favør av uavhengighet for Kypros. I 1958 var hans regjering engasjert i forhandlinger med Storbritannia og Tyrkia som kulminerte i Zürich-avtalen som la grunnlag for en avtale om uavhengighet for Kypros. I 1959 ble planen ratifisert i London av Makarios III. Karamanlis ble valgt til president i 1980 av den greske nasjonalforsamlingen, og i 1981 ledet han Hellas formelle inntreden i Det europeiske økonomiske fellesskap (EU), som EUs tiende medlem. Han var president frem til 1985 da han gikk av og ble etterfulgt av Christos Sartzetakis. I 1990 ble han gjenvalgt som president av det konservative parlamentariske flertallet (under den konservative regjeringen til daværende statsminister Konstantinos Mitsotakis) og tjente som president frem til 1995, da han ble etterfulgt av Konstantinos Stefanopoulos. Karamanlis gikk av som president i 1995 i en alder av 88 år. Da hadde han vunnet fem parlamentsvalg, tilbrakt 14 år som statsminister og ti år som president. Og han hadde totalt vært aktiv i politikken i mer enn seksti år. For sin lange tjeneste for demokrati og som en pioner innen europeisk integrasjon fra de tidligste stadier av EU, ble Karamanlis tildelt en av de mest prestisjefylte europeiske prisene, nemlig Karlsprisen i 1978. Han døde etter en kort periode med sykdom i 1998 i en alder av 91 år. Andrei Arlovski. Andrei Arlovski (hviterussisk: Андрэй Арлоўскі) (født 4. februar 1979 i Minsk, Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk) er en hviterussisk MMA-utøver og tidligere UFC tungvekt tittelholder. Han blir ansett som blant de topp 10 tungvektene i verden av flere MMA medier. Etter hans siste kamp står han uten kontrakt og trener for øyeblikket med Greg Jackson og hans lag Jackson's Submission Fighting. Arlovski har også annonsert at han ønsker å gå rene boksekamper, og mulige motstandere som er nevnt er Vitalij Klitsjko, Vladimir Klitsjko eller Nikolaj Valujev. Jagdgeschwader 1. Jagdgeschwader 1 (JG 1) var en tysk flyving fra andre verdenskrig i perioden 1940 til 1944, hovedsakelig oppsatt med Messerschmitt Bf 109E-1 og Focke-Wulf Fw 190 jagerfly. Historie. JG1 ble først satt opp av Luftwaffe i østpreussen i mai 1939, men opererte fra 1940 til 1942 for det meste på den tyske vestfronten og i den nordlige delen av delen av det okkuperte Europa. Frem til 1942 møtte JG1 lite motstand og var sjelden i store konfrontasjoner, bortsett fra sporadiske luftkamper med RAF. Fra 1942 ble hovedoppgavene defensivt luftforsvar av okkuperte områder og Nazi-Tyskland, noe som krevde tunge tap av piloter og fly. Etter D-dagen ble deler av JG1 flyttet til Frankrike som støtte til hær-wehrmacht sammen med vanlig forsvar mot allierte bombefly. Som de fleste andre Luftwaffe-vingene ble JG1 sterkt svekket under Operasjon Bodenplatte. Mot slutten av krigen ble JG1 oppløst og de resterende fly og piloter ble reorganisert i nye grupper, som tilslutt overga seg til de Allierte da nederlaget var et faktum. Arkitekturhistorie. Arkitekturhistorie handler om arkitekturens historiske utvikling og bygger på en systematisk beskrivelse av dens kunstneriske, kulturelle, politiske, økonomiske og teknologiske utvikling. I det menneskeskapte miljøet analyseres forståelsen for materialene og byggeelementenes konstruktive og fysiologiske egenskaper. For å oppnå systematikken er arkitekturhistorien blitt delt opp i arkitektoniske perioder, i geografiske områder og i bygningstyper ut fra funksjon og konstruksjon. Vitenskapsåret 1698. Vitenskapsåret 1698 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1698. Vitenskapsåret 1697. Vitenskapsåret 1697 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1697. Ånevatn. Ånevatn er et vann som ligger i Vrådal i Telemark. Det har utløp i Vråvatn via Flatlandsåi. Den får vann via Lynglitjønn og Futedalsvatnene. Ånevatn er en del av Rendalsvassdraget. m.o.v. ca 600m. Brandon Call. Brandon Spencer Lee Call (født 17. november 1976 i Torrance i California) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent som sin rolle som Hobie i Baywatch. Saw VI. "Saw VI" er en amerikansk skrekkfilm fra 2009. Filmen er den sjette av syv filmer i Saw filmserien. Den spanske storlosje for kvinner. Den spanske storlosje for kvinner (spansk: "Gran Logia Femenina de España", forkortet G.˙.L.˙.F.˙.E.˙.) er en frimurerorden som ble grunnlagt den 4. juni 2005 av 72 kvinnelige frimurere. Storlosjen består idag av 8 frimurerlosjer for kvinner, som praktiserer høygradssystemet Den Gamle og Anerkjente Skotske Ritus. Storlosjen er tilsluttet C.L.I.M.A.F.C. Hjemmeside. Spania LIBRIS. LIBRIS – nationella bibliotekssystem er navnet på en felles nasjonal samkatalog for et stort antall svenske bibliotek. Her finner man informasjon om nesten alle svenske bøker og tidsskrifter, samt de fleste utenlandske publikasjoner som kjøpes inn av svenske forskningsbibliotek. Katalogen administreres av Kungliga biblioteket. Hvert enkelt verk i katalogen får angitt et unikt "Libris-ID". UFC 59. "UFC 59: Reality Check" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Anaheim, California, USA 15. april 2006. Vitenskapsåret 1696. Brachistochrone Vitenskapsåret 1696 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1696. UFC 58. "UFC 58: USA vs Canada" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada 4. mars 2006. I tråd med navnet på arrangementet bestod hver kamp av en amerikaner mot en canadier. (Med unntak av Yves Edwards som opprinnelig er fra Bahamas, men har bodd i USA siden han var tenåring.) Slutt stilling for kampen mellom USA og Canada var 5 – 3 i favør USA. Qiantang. Qiantang (kinesisk: 钱塘江; pinyin: "Qiántáng Jiāng") er den viktigste elven i den kinesiske provinsen Zhejiang. Før den munner ut i Hangzhoubukten og dermed i Østkinahavet renner den gjennom provinshovedstaden Hangzhou. Elvens øvre løp er kjent under navnet Xin'an Jiang (新安江). Hele elven er 494 kilometer lang og har et tilsigsområde på 54.349 kvadratkilometer. Mye av hovedløpet og noen av sideelvene kan trafikkeres av skipsfart. Vannføringen er på 1434 kubikkmeter i sekunder. Elven er kjent for hva som skjer under springflod. Hangzhoubukten er slik beliggende og utformet at tidevannsflommen raser oppover elven med tidevannsbølger som i nedre løp han være mellom 1,5 til 4,6 meter høye. Den høyeste tidebølgen opptrer vanligvis til høsten. Det arrangeres en bølgefest hver høst omkring den 18. dag av månemåneden som faller i september, en dag da den såkalte «sølvdragen» (bølgen) gjerne er på sitt høyeste. Elven het tidligere "Zhe Jiang" (浙江) og dette navnet går igjen i provinsnavnet Zhejiang. Storegutprisen. Storegutprisen er en pris som deles ut av "Litteraturdagane i Vinje". Prisen tildeles den eller dem som på en positiv måte bruker levende og ledig nynorsk. Prisen har navn etter diktsamlingen "Storegut" (1866) av Aasmund Olavsson Vinje. Prisen utdeles årlig fra 2002 på Edland under litteraturdagene i Vinje. Vitenskapsåret 1695. Vitenskapsåret 1695 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1695. Den italienske storlosje for kvinner. Den italienske storlosje for kvinner (italiensk: "Gran Loggia Massonica Femminile d'Italia") er en frimurerorden som ble grunnlagt den i Roma i 1990. Den 5. mai 1991 ble storlosjen tildelt en patent, med en kapitulasjonsakt datert 2. mars 1991, av den franske storlosje for kvinner. Patenten ga storlosjen tillatelse til å praktisere høygradssystemet den Gamle og Anerkjente Skotske Ritus, istedenfor den adopterte rite som ble tildelt den 24. mai 1980. Storlosjen består idag av 11 frimurerlosjer for kvinner, og ble i mars 1996 tilsluttet C.L.I.M.A.F.C. Saint Joseph (Missouri). Saint Josephs beliggenhet i Missouri Saint Joseph, ofte forkortet "St. Joseph", av lokalbefolkningen kalt "Saint Joe" eller "Joeville", er en by i delstaten Missouri i USA. Den ligger ved elva Missouri, rundt 80 kilometer nord for Kansas City, og hadde i 2003 et innbyggertall på 72 663. Saint Joseph ble grunnlagt av pelshandleren Joseph Robidoux, og fikk bystatus i 1843. I begynnelsen var byen en hendelsesrik utpost på grensen til det ville vesten på andre siden av elva, hvor man kunne handle inn forsyninger til reisen videre vestover. Saint Joseph var den vestligste byen hvor jernbanen gikk, helt til etter den amerikanske borgerkrigen. Fra 3. april 1860 til slutten av oktober 1861 var byen det østlige endepunktet for den berømte Ponniekspressen. Den 3. april 1882 ble banditten Jesse James drept i byen. Disse to hendelsene har gitt upphav til ordtaket «Where the Pony Express began and Jesse James ended» («Der Ponniekspressen startet og Jesse James endte»). Vitenskapsåret 1694. Vitenskapsåret 1694 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1694. Vegard Hall. Vegard Hall (født 1. april 1899, død 20. februar 1975) var en norsk skuespiller, kjent i NRK fra Radioteatret samt fra TV-serien "På tokt med Mathilde". Vitenskapsåret 1693. Vitenskapsåret 1693 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1693. __TOC__ Verdikjede. Verdikjede (også kjent som Porters verdikjede eller verdikjeden) er et begrep innenfor forretningsstrategi som brukes for å kartlegge strategiske aktiviteter i en bedrift. Begrepet kan med hell brukes om andre organisasjoner, både ideelle og politiske, men verdikjeden ble i utgangspunktet beregnet på bedrifter som skapte produkter og tjenester til kunder med profitt som mål. Verdikjeden ble først fremstilt av Michael Porter i 1985, i hans bok "Competitive Advantage: Creating and Sustaining Superior Performance", som et analyseverktøy for å kartlegge årsakene til en bedrifts konkurransefortrinn. Modellen har siden blitt forbedret og endret til å kunne brukes på andre områder som for eksempel kostnadsanalyse. Filosofi. Porter mente at en bedrifts verdikjede var en del av et større verdisystem, hvor også bedriftens kunder og leverandører hadde sine egne verdikjeder. Selv om en bedrift har mer kontroll over sine egne aktiviteter så vil også verdikjedene til de andre aktørene i verdisystemet ha en innvirkning på bedriftens verdiskapning. Leverandøren produserer kanskje produkter som er av lavere kvalitet, men til en pris tilsvarende et høykvalitetsprodukt. Dette fører til at bedriftens sluttprodukt muligens blir av lavere kvalitet fordi råvarematerialet er av dårligere kvalitet, men da til en lavere pris for sluttkunden. En annen effekt av dette blir at leverandøren tar en større del av verdisystemets marginer som ellers kanskje hadde blitt fordelt på de andre aktørene. Modellen. En grafisk fremstilling av verdikjeden til Porter. Porters verdikjede deler bedriften i to typer aktiviteter; primæraktiviteter og sekundæraktiviteter (også kjent som verdiaktiviteter). Da disse to aktivitetsgruppene skal representere bedriftens kostnader så er også margin lagt inn som et tredje punkt. Margin er den fortjenesten bedriften har når kostnader er trukket fra. Aktivitetene som nevnes under kan også bli sport til egne avdelinger, som markedsføringsavdeling eller HRM avdeling, derfor kan ordet aktivitet og avdeling bli brukt om hverandre i litteraturen. Et annet viktig aspekt ved denne analysen er koblinger mellom aktivitetene innad i verdikjeden og med andre aktører i verdisystemet (leverandører og kunder). Koblinger. Til tross for at aktivitetene må kartlegges og analyseres individuelt så er koblinger mellom aktivitetene i verdikjeden og koblinger utenfor verdikjeden hensiktsmessig å analysere da mange av disse aktivitetene kan være forholdsvis like og mulige sammenslåinger og oppdelinger kan være hensiktsmessige. Koblingene deles inn i interne og eksterne koblinger. Interne koblinger i verdikjeden kan føre til konkurransefortrinn på to måter; optimalisering og koordinering av aktiviteter. Samhandling mellom aktivitetene er viktig for å unngå at arbeid utføres dobbelt eller overlapper som følge av dårlig koordinering mellom aktivitetene. Eksterne koblinger (også kjent som vertikale koblinger) tar for seg koblinger som aktiviteter har med andre utenfor bedriftens verdikjede. Eksterne koblinger kan komme i to varianter; vertikal intergrasjon og outsourcing. Vertikal integrasjon er integrering av primæraktiviteter i forskjellige verdikjeder. Dette kan være en kunde som tar seg av en arbeidsoppgave som de før fikk en leverandør til å utføre eller en leverandør som ønsker å utføre en oppgave som før var gjort av en kunde. Her fjernes ledd fra godets verdisystem. Outsourcing skjer ved å gi fra seg en del av bedriftens aktiviteter (sekundæraktiviteter) til andre som har denne aktiviteten som hovedtjeneste. Et eksempel er å overlate IT avdelingen som skal understøtte verdikjeden i produksjon av godet. Dette endrer ikke godets verdisystem, men skaper et helt nytt verdisystem. Alternativ bruk. Verdikjeden ble i første omgang brukt som et analyseverktøy for bedriftsledere for å optimalisere driften. Modellen er senere blitt tatt i bruk i flere områder innenfor bedriftsstyring. Kostnadsanalyse. Aktivitetsbasert kostnadsanalyse er en metode for å analysere kostnader som tar utgangspunkt i aktiviteter slik verdikjeden er satt opp. Dette i motsetning til tradisjonell kostnadsanalyse som legger sammen direkte kostnader og indirekte kostnader til en tilleggssats. Strategisk kostnadsanalyse er en annen metode for å analysere kostnader i bedriften, men denne metoden er mest brukt for å optimalisere driften ved å se på ressursanvendelse og ikke til bruk for å beregne kostnadene direkte. Kritikk. Selv om verdikjeden har oppnådd stor respekt ikke bare i akademiske sirkler, men også i praksis, så er den også blitt kritisert for å være altfor rettet mot ordinære produksjonsbedrifter med råvarer som går igjennom flere aktiviteter for å foredles til en sluttvare. I mange servicebedrifter blir det vanskelig å gjennomføre en slik analyse da disse ikke har en vare som kjøpes inn for å foredles, men for eksempel står overfor et problem som må løses. Et eksempel kan være forsikringsindustrien som ikke kjøper inn råvarer som foredles, men heller er en tjeneste som kunder ikke nødvendigvis benytter seg av/får levert. Henry Draper. Henry Draper (7. mars 1837 – 20. november 1882) var en amerikansk lege og astronom. I dag er han mest kjent som en pioner innen astrofotografi. Henry Drapers far, John William Draper, var en dyktig lege, kjemiker, botaniker og professor ved New York University; og vinteren 1839–1840 var han også den første til å fotografere månen gjennom et teleskop. Drapers mor var Antonia Coetana de Paiva Pereira Gardner, datter av den brasilianske keiserens livlege. Draper var en av pionerene i bruken av astrofotografi. Han ledet en ekspedisjon for å fotografere venuspassasjen i 1874, og 30. september 1880 var han den første til å fotografere Oriontåken. Han mottok en rekke priser for sine aktiviteter. Etter hans tidlige død av dobbeltsidig lungehinnebetennelse, innstiftet enken hans Henry Draper-medaljen for enestående bidrag til astrofysikk, og finansierte et teleskop som ble brukt i arbeidet med å lage Henry Draper-katalogen over stjernespektre. Det lille krateret Draper på månen er oppkalt til ære for han. Claus Noreen. Claus Noreen på "Grøn Koncert" i Aalborg, 20. juli 2008. Claus Norréen kjent som Claus Noreen (født 15. juni 1970 i Charlottenlund) er en dansk musiker, komponist og produsent, som ble kjent med bandet Aqua som solgte 28 millioner plater. Etter Aqua har Norreen sammen med Søren Rasted arbeidet som produsent, blant annet på prosjektet Lazyboy. I 2008 komponerte han musikken til teateroppsetningen Landet, som ble oppført på Kulturkajen Docken i København. 9. serierunde i Premier League 2009/10. 9. serierunde i Premier League 2009/10 begynte lørdag 17. oktober 12:45 med Aston Villa – Chelsea. 15:00 ble det spilt seks kamper. Søndag 18. oktober ble det spilt to kamper, blant annet lokaloppgjøret mellom Blackburn Rovers og Burnley. Fulham og Hull City avslutta runden mandag 19. oktober. Runden vil kanskje huskes best for Darren Bents seiersmål mot Liverpool for Sunderland. Bent avslutta inne i 16-meteren, ballen gikk via en badeball som en Liverpool-supporter hadde slått ut på banen litt før. Fotballen og badeballen gikk i hver sin retning, og satte keeper Pepe Reina ut av spill. Polka Dots and Moonbeams. «Polka Dots and Moonbeams» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Jimmy Van Heusen og tekst av Johnny Burke. Den ble publisert i 1940. Den var Frank Sinatras første slager innspilt med The Tommy Dorsey Orchestra. Sangen er én av de hundre hyppigst innspilte jazzstandarder med arrangementer av Gil Evans og andre samt notable innspillinger av blant andre Lester Young og Sarah Vaughan. Jazzgitaristen Wes Montgomery utgav sin versjon på LP-platen "The Incredible Jazz Guitar of Wes Montgomery" (Riverside/OJC) i 1960. Produsent var Orrin Keepnews John Denvers versjon ble utgitt på LP-platen "Spirit" (RCA) i august 1976. Produsent var Milton Okun. Norske versjoner. Anne Mette og Yngvar Numme har skrevet norske tekster. Anne Metters versjon bærer tittelen «Alle himlens stjerner». Nummes tittel er «Det var en gang en gjeng fra Skien og Porsgrunn». Kartotek. Et kartotek er et mellomstadium mellom et arkiv og et register. Kartoteket besto opprinnelig av kartongkort, med standardiserte rubrikker som utvidet kapasiteten til registeret, som var en liste over hva som ble tilført arkivet. Registeret ble gjerne ført fortløpende og kronologisk i egen bok. Det ble oppfunnet av Carl von Linné. Avhengig av sammenheng, kunne det lages flere kartotekkort til samme registertilføyelse, slik som med bibliotekenes kartotek, som gjerne hadde ett kort med forfatter, ett med boktittel - og gjerne med klassifikasjons- (fag-)nummer i tillegg. Kortformen gjorde det noenlunde enkelt å bla seg fram dit en ville. De fleste kartoteker er i dag lagt inn i EDBsystemer, der en kan trekke ut lister og andre former for oversikter ved hjelp av rubrikksystemer - eller, slik som i WP, kategorier og ordsøk. I en overgang fra manuell til elektrisk kortsortering, bruktes hullkort og kort med hakk eller hull i kantene. Disse forenklet sorteringsprosessen, som dermed lot seg gjennomføre ved hjelp av en strikkepinne i rett hull. IBMs regnesentraler brukte også hullkort rundt 1970. OGC Nice. Olympique Gymnaste Club de Nice-Côte d'Azur (normalt bare kjent som OGC Nice) er en fransk fotballklubb fra byen Nice i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur som for øyeblikket spiller i landets øverste divisjon Ligue 1. Klubben ble grunnlagt i 1904 og spiller sine hjemmekamper på Stade Municipal du Ray. Nåværende trener er for OGC Nice er Christian Gourcuff. Hold the Line. «Hold the Line» er en sang av Toto, skrevet av David Paich. Dette var bandets aller første singel og er hentet fra deres første album "Toto". Singelen kom på 5. plass på Billboard Hot 100 i USA og 14. plass på singellisten i Storbritannia. Irsk mytologi. a> (engelsk Rory O'Connor), enekonge av Irland, fra dørportalen i klosteret Cong Abbey. Romantisk illustrasjon av dronning Medb (eller Maeve, Maev, Maive) av Connacht i Ulster-syklusen i irsk mytologi. Fra T. W. Rolleston, "Myths and Legends of the Celtic Race", 1911. Irsk mytologi referer til førkristne religiøse forestillinger på Irland som ikke overlevde konverteringen til kristendommen. Mange av disse forestillingene er dog bevart, beskåret fra sin opprinnelige religiøse mening, i middelalderens irske litteratur som representerer det mest omfattende og best bevarte av samtlige keltiskspråklige grupper. Selv om mange av manuskriptene har gått tapt, og mye materiale aldri ble nedskrevet, er det likevel mer enn nok til å identifisere bestemte, tidvis overlappene sykluser: "Den mytologiske syklus", "Ulster-syklusen", "Fianna-syklusen" og "Den historiske syklus". Det er også et antall av nedskrevne folkeminner som ikke inngår noen av syklusene. I tillegg er det også et antall nedskrevne folkeminner som ikke er strengt tatt mytologiske som likevel har figurer fra en eller flere av disse fire syklusene. Kildene. Det er tre manuskripter som hovedkilder for irsk mytologi: "Lebor na hUidre" (i dag bevart i biblioteket til Det kongelige irske akademi) som er datert fra slutten av 1000-tallet og begynnelsen av 1100-tallet; "Leinsterboken" (som er i biblioteket til Trinity College i Dublin) fra tidlig på 1100-tallet; og Rawlinsonmanuskriptet B 502 (som er huset i biblioteket Bodleian Library ved University of Oxford). Til tross for dateringen av disse kildene er det meste av materialet som de inneholder fra før de ble skrevet ned. Den tidligste prosateksten kan bli datert på lingvistiske bevis til 700-tallet, og en del av poesien kan være så gammel som fra 500-tallet. Andre viktige kilder omfatter en gruppe av fire manuskripter som har sin opprinnelse i vestlige Irland fra slutten av 1300-tallet eller til nød begynnelsen av 1400-tallet: "Lecans gule bok" ("Yellow Book of Lecan"); "Lecans store bok" ("Great Book of Lecan"); "Hy Manys bok" ("Book of Hy Many"; og "Ballymotes bok" ("Book of Ballymote"). Den første av disse inneholder deler av den tidligste kjente versjonen av "Táin Bó Cúailnge" ("Krøttertyveriet til Cooley") og er i dag huset hos Trinity College. De tre andre er i Det kongelige irske akademi. Andre manuskripter fra 1400-tallet, som "Fermoys bok" ("Book of Fermoy") inneholder også interessant materiale, det samme har også senere synkretiske verker som Geoffrey Keatings "Foras Feasa ar Éirinn" ("Irlands historie") fra ca 1640, særlig ettersom disse senere kompileringene og forfatterne hadde tilgang til manuskriptkilder som siden har forsvunnet. Når disse kildene benytter er det, som alltid, viktig å være kritisk til påvirkningen av de omstendigheter som de ble produsert. De fleste manuskripter ble skapt av kristne munker som kan ha vært slitt mellom deres ønske om å nedtegne deres innfødte kultur og deres religiøse fiendtlighet mot hedenske trosforestillinger slik at en del av gudene ble preget av euhemerisme (forklart menneskelig og ikke som guddommelige vesener). Flere av de senere kildene kan også ha vært en del av en propaganda i den hensikt å skape en fortid og en historie for den irske befolkning som kunne tåle sammenligning med deres britiske angripere som hadde mytologiske opprinnelse fra grunnleggerne av Roma slik Geoffrey av Monmouth og andre formulerte det. Det var også en tendens til omarbeide irske slektslister slik at den kunne tilpasses det kjente skjema av gresk eller bibelsk genealogi. Det har blitt stilt spørsmål ved om middelalderens irske litteratur virkelig bevarte ekte oldtidstradisjoner i en form som var bortimot uendret gjennom århundrene i form av muntlig tradisjon og videreføring tilbake til en fjern keltisk og kontinental fortid. Kenneth Jackson har på berømt vis beskrevet "Ulster-syklusen" som et «vindu til jernalderen», og Garret Olmsted har forsøkt å trekke paralleller mellom "Táin Bó Cuailnge", "Ulster-syklusen"s epikk og ikonografien til Gundestrupkjelen. Denne «naivistiske» posisjonen har imidlertid blitt utfordret av «revisjonistiske» forskere som mener at det meste som ble skapt i kristen tid er bevisste etterligninger av eposene fra klassisk litteratur som kom med latinsk lærdom. Revisjonistene ville indikere avsnitt som tilsynelatende er påvirket av "Iliad in Táin Bó Cuailnge", og eksistensen av "Togail Troí", en irsk tilpasning av Dares Phrygius' "De excidio Troiae historia", funnet i "Leinsterboken", og merke seg at den materielle kulturen i disse fortellingene er nærmere i tid til fortellingenes komposisjon enn til den fjerne fortid. En konsensus har oppstått som oppmuntrer til kritisk lesning av materialet. Mytologisk syklus. "Den mytologisk syklus" består av fortellinger av tidligere guder og det irske folkets opprinnelse, og er den best bevarte av alle de fire syklusene. Den viktigste kildene er "Metrical Dindshenchas" eller "Lore of Places" ("Stedenes lære"), og "Lebor Gabála Érenn" eller "Book of Invasions" ("Invasjonsboken"). Andre manuskripter bevart som har mytologiske fortellinger er "Oengus’ drøm", "Étaíns friere", og "Slaget ved Mag Tuired". En av de best kjente av alle irske fortellinger, "Oidheadh Clainne Lir" ("Tragedien med barna fra Lir"), er også en del av denne syklusen. "Lebor Gabála Érenn" er en pseudohistorie for Irland som sporer irlendernes forgjengere tilbake til Bibelens Noah. Den forteller om en rekke invasjoner eller «erobringer» av Irland av en rekke folk, den femte av disse var folket kjent som Tuatha Dé Danann («Folkene til gudinnen Danu»), som man mente hadde befolket øya før gælerne kom, eller milesiere som de kalles her. De møtte motstand fra sine fiender, fomoriere, ledet av Balor av det onde øye. Balor ble til slutt drept av Lug Lámfada (Lug med den lange arm) i det andre Slaget ved Mag Tuired. Da gælerne kom til Irland trakk Tuatha Dé Danann under bakken og ned i jorda og ble da feer som er kjent fra senere myter og legender. "Metrical Dindshenchas" er et stort onomastisk verk fra tidlig Irland som ga navnga legender fra betydningsfulle steder i en rekke dikt. Dette omfattet en mengde av betydningsfull informasjon om figurer og fortellinger fra Den mytologiske syklus, inkludert slaget ved Tailtiu hvor Tuatha Dé Danann ble beseiret av milesierne. Det er viktig å merke seg at ved middelalderen ble Tuatha Dé Danann ikke sett på så mye som guder som de ble betraktet som den magiske befolkningen som kunne skifte form fra en tidligere gullalder på Irland. Tekster som "Lebor Gabála Érenn" og "Cath Maige Tuireadh" representerte dem som konger og helter fra en fjern fortid, komplett med dødsfortellinger. Det er imidlertid betydelige bevis, både i tekster og fra en større keltisk sammenheng, at de var en gang betraktet som guddommer. Selv etter at de ble avsatt som herskere av Irland har figurer som Lugh, Mórrígan, Aengus og Manannan opptrådt i historier flere århundrer senere, som forråder deres udødelighet. Et dikt i "Leinsterboken" lister opp mange av Tuatha Dé, men avslutter «Skjønt [forfatteren] enumerater (menneskeliggjør) dem, han dyrker dem ikke». Goibniu, Creidhne og Luchta er referert til som "Trí Dé Dána" (håndverkets tre guder), og Dagdas navn er tolket i middelaldertekster som «den gode gud». Nuada er beslektet med britonske gud Nodens; Lugh er en refleks av den pankeltiske guddom Lugus, et navn som kan bety «Lys»; og Tuireann kan være beslektet med den galliske Taranis; Ogma til Ogmios; Badb til Catubodua. Andre betydnignsfulle figurer fra "Tuatha Dé Danann". «Macha forbanner mennene fra Ulster», illustrasjon av Stephen Reid fra Eleanor Hulls "The Boys' Cuchulainn, 1904 Ulster-syklusen. "Ulster-syklusen" har handling fra begynnelsen av den kristne tidsalder og det mest av det som skjer er i provinsene Ulster og Connacht. Det består av en gruppe heroiske fortellinger som handler om livene til Conchobar mac Nessa, konge av Ulster, den store helten Cú Chulainn, sønn av Lug, og av deres venner, elskere og fiender. Disse er Ulaid, eller folket fra nordøstlige hjørne av Irland, og handlingen sentrer rundt det kongelig hoff ved Emain Macha (engelsk Navan Fort), nær dagens moderne by Armagh. Ulaid hadde nær forbindelse med den irske kolonien i Skottland, og deler av Cú Chulainns opplæring skjer hos disse. Syklusen består av fortellinger om fødsler, tidlige liv og opplæring, frierier, slag, gjestebud og heltenes død. Den reflekterer et krigersamfunn hvor krigføring består hovedsakelig av enkeltslag og rikdom er målt i antall krøtter. Disse fortellingene er skrevet hovedsakelig i prosa. Motstykket til "Ulster-syklusen" er "Táin Bó Cúailnge". Andre betydningsfulle fortellinger fra "Ulster-syklusen" er «Den tragiske død til Aifes eneste sønn», «Bricrius gjestebud», og «Ødeleggelsen av Da Dergas hus». Forvisningen av sønnene til Usnach, kanskje bedre kjent som «Deirdres tragedie», og kilden til skuespill av John Millington Synge, William Butler Yeats, og Vincent Woods, er også deler av denne syklus. Denne syklusen er, i en del respekt, nærmere til den mytologiske syklus. En del av figurene fra sistnevnte opptrer også her, og samme type formskiftende magi finnes også, side og side med en mørk og grim, bortimot ufølsom realisme. Mens vi kan mistenke en del figurer, som Medb eller Cú Roí, har en gang vært guddommer, og at Cú Chulainn i særdeleshet framviser en overmenneskelig djervhet, er figurene likevel dødelige og er knyttet til en bestemt tid og sted. Om den mytologiske syklus representerer en gullalder, er "Ulster-syklusen" Irlands heroiske tidsalder. Fianna-syklusen. Som "Ulster-syklusen" er "Fianna-syklusen" opptatt av dådene til de irske heltene. Fortellingene i "Fianna-syklusen synes å være satt til 200-tallet og hovedsakelig i provinsene Leinster og Munster. De skiller sg fra andre syklus i kraft av deres forbindelse med andre irsktalende samfunn i Skottland og det er mange bevarte Fianna-tekster fra dette landet. De skiller seg også fra "Ulster-syklusen" ved at fortellingene er fortalt hovedsakelig i vers og at i tone er de nærmere tradisjonen med romansen enn med eposet. Fortellingene handler om dådene til Fionn mac Cumhaill og hans følge av krigere, Fianna. Den ene viktigste kilden for "Fianna-syklusen" er "Acallam na Senórach" ("De gamle menns samtale") som er funnet i to manuskripter fra 1400-tallet, "Lismoreboken" og "Laud 610", men også i et manuskript fra 1600-tallet fra Killiney i grevskapet Dublin. Ut ifra lingvistiske bevis er teksten datert til 1100-tallet. Den nedtegner samtalene mellom Caílte mac Rónáin og Oisín, de siste overlevende medlemmene av Fianna, og sankt Patrick, og består av rundt 8 000 tekstlinjer. Manuskriptenes relative sene datering kan reflektere den lengre muntlige tradisjonen til Fianna-syklusen. Fianna i fortellingen er delt inn i Clann Baiscne, ledet av Fionn Mac Cumhall (ofte gjengitt som «Finn MacCool», Finn sønn av Cumhall), og Clann Morna, ledet av hans fiende, Goll mac Morna. Fionns far Cumhal blir drept av Goll i slag og gutten Fionn ble oppfostret i hemmelighet. Som ungdom mens ble han opplært i poesiens kunstart kom han til ved et uhell å brenne tommelen mens han kokte en laks (egentlig selve Kunnskapens laks), og han stakk tommelen i munnen og sugde på den og fikk da veldig visdom. Han tok sin posisjon som lederen av sin gruppe og tallrike fortellinger ble fortalt om deres eventyr. To av de største av de irske fortellingene, "Tóraigheacht Dhiarmada agus Ghráinne" ("Forfølgelsen av Diarmuid og Gráinne") og "Oisín i Tír na nÓg" danner deler av denne syklusen. Fortellingen om Diarmuid og Grainne, som er en av de få prosafortellingene i denne syklusen, er sannsynligvis den opprinnelige kilden til den senere populære middelalderfortellingern "Tristan og Isolde". Den verden som gjenskapes i syklusen er om yrkeskrigere som tilbringer sin tid med jakt, kamp og eventyr i den åndelige verden. Nye deltakere i gruppen er forventet å være kunnskapsrike i poesi foruten også å gjennomgå et antall fysiske prøvelser eller beordringer. Det er ikke noe religiøst element i disse fortellingene om ikke heltedyrkelse. Den historiske syklus. Det var en del av pliktene til middelalderens barder, eller skalder, å nedtegne og prise historien og slekten til den kongen som de tjente. Dette gjorde de i dikt som blandet mytologi og historie i mer eller mindre grad. De fortellinger som var resultatet er hva som kalles for Den historiske syklus, skjønt mer korrekt sykluser i flertall ettersom det er et antall av uavhengige grupperinger. Kongene som er inkludert strekker seg fra bortimot fullstendig mytologiske Labraid Loingsech som etter sigende ble overkonge av Irland en gang rundt år 431 f.Kr. til den helt og holdent historiske Brian Boru. Imidlertid er den største lovprisning i "Den historiske syklus" "Buile Shuibhne" ("Vanviddsraseriet til Suibhne"), en fortelling fra 1100-tallet som er fortalt i både vers og prosa. Suibhne, konge av Dál nAraidi, ble forbannet av sankt Ronan og han ble en form for en halvt mann, halvt kvinne, dømt til å leve sitt liv i skogene og flykte fra menneskelig selskap. Fortellingen har fanget fantasien til samtidige irske poeter og har blitt oversatt av Trevor Joyce og Seamus Heaney. Eventyr. Eventyrene, eller "echtrae", er en gruppe av fortellinger om besøk til andre irske verdener (som kan være vestover over havet, underverden, eller kun usynlig for andre dødelige). Den mest kjente, «Oisin in Tir na nOg belongs», tilhører Fianna-syklusen, men flere frittstående eventyr har også blitt bevart, blant annet «Eventyret til Conle», «Brans sjøreise», og «Eventyret til Lóegaire». Sjøreiser. Sjøreisene, "immrama", er fortellinger om reiser over havet og de undre som der kan bli sett. Disse vokste antagelig fra erfaringene til fiskere som tilsynelatende i alle tider og i alle nasjoner har fortalt fiskerskrøner, men også blandet med elementer fra Den andre verden. Av syv "immrama" nevnt i manuskriptene er det kun tre stykker som har overlevd: «Sjøreisen til Mael Dúin», «Sjøreisen til Uí Chorra», og «Sjøreisen til Snedgus og Mac Riagla». Den førstnevnte, den til Mael Dúin, er forløperen til den senere «Sjøreisen til sankt Brendan». Folkeminner. I løpet av de første få årene av 1900-tallet skrev Herminie T. Kavanagh ned mange irske folkeminnefortellinger som hun utga i magasiner og i to bøker. 26 år etter hennes død ble fortellingene fra hennes to bøker, "Darby O'Gill and the Good People" ("Darby O'Gill og de gode mennesker"), og "Ashes of Old Wishes" ("Aske fra gamle ønsker") gjort om til en film, "Darby O'Gill and the Little People". Den kjente irske skuespilleren Lady Augusta Gregory samlet også folkeminner for å bevare irsk historie. Eddie Lenihan (født 1950), den første forfatteren av "Meeting the Other Crowd" foruten forfatter av tallrike andre bøker, har også en voksende omdømme som en moderne irsk folklorist. Eksterne lenker. Irsk Skulder. Skulderen eller akslen er den delen av menneskekroppen som binder armen til overkroppen. Skulderen er satt sammen av tre ben: Kragebenet, skulderbladet og overarmsbenet, og to ledd. Disse er akromioklavikularleddet mellom kragebenet og øverste delen av skulderbladet, og humeroskapularleddet mellom overarmsbenet og en bolleformet del av skulderbladet, et kuleledd som gjør at armen kan rotere i flere retninger. Sternoklavikularleddet mellom krage- og brystbenet er også viktig for skulderen, og er det leddet som binder benene i armen til kroppskskjelettet. Musklene i en skulder sett forfra. Musklene i en skulder fra baksiden. En rekke muskler gjør at man kan røre skulderen på forskjellige måter. Et ytre lag av store muskler står for store armbevegelser mens mindre muskler hjelper til med å koordinera finere bevegelser. De fleste musklene finnes i par som drar i motsatt retning. Musklene i skulderen har også som oppgave å holde humeroskapularleddet stabilt. Skader. Skulderen er en komplisert kroppsdel, og er derfor lett utsatt for skader. Blant annet kan leddet bli ustabilt slik at skulderen går lett ut av ledd eller det kjennes ut som den skal gjøre det. En annen type lidelse er såkalt frossen skulder "(frozen shoulder)", en verkende, stivnet skulder. Akutt eller kronisk senebetennelse på grunn av kraftig eller stadig påkjennelser er likevel en av de vanligste skulderlidelsene. Friedrich Nicolai. Christoph Friedrich Nicolai (født 18. mars 1733 i Berlin, død 8. januar 1811 i Berlin) var en tysk skribent, forlegger, litteraturkritiker, forfatter av satiriske romaner og reiseskildringer, lokal-historiker, en sentral person i Berlins opplysningstid, en venn av Gotthold Ephraim Lessing, Carl Friedrich Zelter og Moses Mendelssohn, og motstander av Immanuel Kant og Johann Gottlieb Fichte. Heron av Alexandria. Heron von Alexandria (gresk Ήρων ο Αλεξανδρεύς), kjent som "Mekanikus", var en matematiker og ingeniør som levde i Alexandria i antikken. Det er noe usikkert når Heron levde, men trolig var det etter Arkimedes og før Pappos, så det antas å ha vært i tidsrommet 200 til år 300. Skriftene hans kan tyde på at han levde i det 1. hundreåret. Det han skrev om måneformørkelsen den 23. mars 62 tyder på at Heron selv observerte den. I verket "Dioptra" benyttet han en måneformørkelse til å regne ut avstanden mellom Roma og Alexandria. Ut fra at han skrev at det var mørkt i Aleksandria i den 5. nattetimen, tyder på at det var måneformørkelsen i år 62 han hadde observert. Heron underviste ved Aleksandria Museion, som hadde et stort bibliotek, kjent som Biblioteket i Aleksandria. Fragmenter av arbeidet hans, trolig forelesningsnotater, viser at han arbeidet med mange forskjellige emner innen matematikk, optikk og mekanikk. Han er kjent for å ha laget automatiske, og delvis programmerbare, innretninger og for at han arbeidet med å hente energi fra vann, vind og varme. Spesielt godt kjent er oppfinnelsene Eolipile (Heronkula) og Heronsbrønnen. Matematikeren er også kjent for Heronmetoden for å finne kvadratroten og for Herons formel for å finne arealet av en trekant ut fra kjennskap til lengdene av de tre sidene, uten å kjenne vinklene mellom sidene. I en serie med bøker, kalt «Metrika», beviste han Heronformelen. Herons trekant er oppkalt etter han. I boken "Dioptra" behandlet Heron landmåling og skildret et instrument, kalt «dioptra», som langt på vei svarer til en landmålerkikkert. For å måle lengre veistrekninger benyttet han et odometer (kilometerhjul). For å måle avstander til havs benyttet han astronomiske metoder, som måneformørkelse. I boken "Automata" forklarte han tilblivelsen og bruken av de forskjellige instrumentene sine. For eksempel er «automata» nummer 73 en automatisk dampdrevet tempeldøråpner, drevet av en ild på et alter som sto foran et tempel. Han utviklet maskiner for å generere musikk, et automatisert teater med spesialeffekter, og så videre. I boken "Pneumatika" skildret han en automat for «hellig vann», som fungerte ved at en treskive lå og fløt i et kar med «hellig vann». Når en troende la en mynt på treskiven, ble vekten av mynten benyttet til å pumpe vann gjennom et metallrør, slik at giveren fikk en skvett «hellig vann» som takk for gaven. Eolipile (Heronkulen) var en kule fylt med vann som ble kokt på ild under kulen, slik at det strømmet damp ut av dyser på siden av kulen og fikk den til å rotere. Dette var en dampdrevet reaksjonsmotor og den første kjente varmekraftmaskinen i historien. Selv om den trolig bare ble sett på som en kurositet i samtiden, kan den i ettertid sees på som et steg på utviklingen mot dampturbinen. Men alt lenge før Heron skal egyptiske prester i faraoenes tjeneste ha benyttet dampsylindre til å åpne store tempeldører, men ingen dokumenter som beviser dette har overlevd. Om dette stemmer, ligger opphavet til dampmaskinen i det gamle Egypt. I verket "Belopoeika" var han opptatt med utvikling av våpenteknologi. I "Cheirobalistra" beskrev han en katapult som kunne skyte ut flere piler samtidig. Dette våpenet kan sees på som en tidlig versjon av et maskingevær. Uheldigvis har dette verket gått tapt. Det kan være underlig at Eolipile ikke ble videreutviklet til en funksjonell dampmaskin/dampturbin. På samme måte kan man undre seg over hvorfor ingen så nytteverdien i og videreutviklet i det minste noen av de mange måleinstrumentene og automatiserte maskinene hans. Om det hadde skjedd, ville kanskje en teknisk sivilisasjon ha utviklet seg et og et halvt årtusen tidligere. Gram (Danmark). Gram (tysk: "Gramm") er en by i det sentrale Sønderjylland med 2 454 innbyggere (2009). Navnet kommer av det olddanske "Gra" som betyr «grå» (fargen) og "hem" med betydningen «hjem». Byen er mest kjent for herregården Gram Slott, oppført i rød murstein på 1500-tallet, med tilhørende slottspark på fire hektar anlagt i barokkstil. På Slotsvej et par kilometer nord for byen ved Gram Lergrav finner man Museum Sønderjylland, som ligger på gammel havbunn hvor man kan se fossiler fra dyrelivet for 6 millioner år siden. I den vestlige del av byen ligger Gram Kirke, bygget på 1100-tallet, og i den nordlige delen, like ved slottet, ligger Sønderjysk Brandværnsmuseum med utstillinger om det sønderjyske brannverns historie gjennom 130 år. Byen har to eldre kroer, nemlig "Den Gamle Kro" fra 1855 på Slotsvej og "Gram Slotskro" fra 1714 like ved slottet. Gram ligger i Haderslev Kommune og ligger under Region Syddanmark. Fra byen er det 20 kilometer til Ribe, 32 kilometer til Haderslev og 39 kilometer til Kolding. John Boyne. John Boyne (født 30. april 1971 i Dublin) er en irsk forfatter. Han har skrevet syv romaner i tillegg til flere noveller. Romanen "Gutten i den stripete pysjamasen" vant to irske Book Awards, Vitenskapsåret 1692. Krigsåret 1692 er en oversikt over kriger og hendelser som har med krig å gjøre i 1692. Samferdsel i Sarpsborg. Samferdsel i Sarpsborg omfatter veier for vanlig trafikk, både privat, næringslivsrelatert og busser. Kollektivtransporten omfatter innad i Sarpsborg og i korrespondanse med andre byer i Østfold både private og offentlige busser, men det går også busser til andre større byer. Østfoldbanen går dessuten gjennom Sarpsborg. Vei. a> gjennom Sarpsborg, feiret ved fyrverkeri. Med bil bruker man fra Sarpsborg cirka 15 minutter til Fredrikstad, 20 minutter til Moss og Halden og rundt 30 minutter til Askim, Mysen og Strömstad. Byene Ski, Drøbak og Oslo er i underkant av én times kjøring unna. Den nærmeste flyplassen Moss lufthavn, Rygge er et kvarters kjøring unna. Til Oslo lufthavn, Gardermoen er kjøretiden cirka halvannen time, og til Göteborg to timer. Å kjøre til Sverige tar 15 minutter og til Danmark rundt 5 timer. De mest trafikkerte punktene i Sarpsborg er bruene over Glomma. Hver dag passerer 25 000 kjøretøy på Sarpebrua på fylkesvei 118 over Sarpsfossen, mens over 27 000 krysser Glomma på E6 ved Sandesundbruene. Trafikken ut av kommunen er størst nordover mot Moss og Oslo. Drøyt 23 000 E6-kjøretøy krysser kommunegrensa over til Råde, mot 20 000 ved grensa med Halden i sør. Det er ofte kø på fylkesvei 118 over til boligfeltene på østsiden av Glomma. På vestsiden av byen er det sjelden kø, fordi det er mange innfartsårer til sentrum. Trafikken fra E6 sørfra og fylkesvei 109 fra Fredrikstad deler seg under Sandesundbruene og fordeler sentrumstrafikken via Borregård og Torsbekkdalen. Dessuten kommer trafikken fra E6 nordfra og fylkevei 114 fra Askim inn i sentrum via fylkesvei 118 som går opp den stupbratte Sykehusbakken, mens trafikken fra Kurland har sin egen innfartsvei via Hansa Borg Bryggerier. Det er ingen bomveier i Sarpsborg, men det pågår politiske debatter rundt temaet, fordi mange vil ha bomstasjoner for å finansiere en fjerde bro over Glomma. For tiden er det ingen større veiprosjekter i Sarpsborg, men det planlegges en ny fylkesvei 114 fra Greåker til E6 ved Grålum, fordi dagens vei er bratt og svingete og har mange avkjøringer til boliger, noe som er upraktisk når dette er en av hovedveiene mellom Fredrikstad og både E6 og det framtidige sentralsykehuset. Kollektivtrafikk. Glommaringen er det mest populære kollektivtilbudet, med rundt 2.800 passasjerer om dagen. Glommaringen er en populær ringrute med buss som kjører fram og tilbake i ring mellom Sarpsborg og Fredrikstad, ved å kjøre annenhver gang på vestsiden og østsiden av Glomma. Togtilbudet med Østfoldbanen fra Sarpsborg stasjon er også relativt populært, 550 passasjerer om dagen benytter Sarpsborg stasjon. En del sarpinger benytter også bil til Råde stasjon når de skal reise med tog nordover mot Oslo, fordi dette gir en gunstig total reisetid når man slipper å bli med toget på omveien om Fredrikstad. Sarpsborg har 21 daglige togavganger til Halden, Fredrikstad, Råde, Rygge, Moss, Ski og Oslo. Til Ed, Vänersborg, Trollhättan og Göteborg er det 3 avganger om dagen. Toget bruker 15 minutter til Fredrikstad, 20 minutter til Halden, 40 minutter til Moss, 1 time og 22 minutter til Oslo og cirka 2,5 timer til Göteborg. Den eneste flyplassen med direkteforbindelse med kollektivtrafikk fra Sarpsborg er Københavns Lufthavn, Kastrup, med 3 avganger hver dag. Grevlingbuss brukes på mange ruter internt i Sarpsborg. Det lave antallet avganger som ender i Yven/Greåker forklares med at drøyt halvparten av avgangene til/fra Fredrikstad kjører gjennom og stopper i disse delområdene. Antall avganger er uten unntak lavere i helgene. Aleksandr Gerasimov. Aleksandr Mikhailovitsj Gerasimov (russisk: Алекса́ндр Миха́йлович Гера́симов; født i Kozlov, død 23. juli 1963) var en russisk kunstmaler. Han var en ledende talsmann for stilarten sosialistisk realisme i bildekunsten. Han malte både Stalin og andre sovjetledere. Liv og arbeid. Frimerke med motiv av Aleksandr Gerasimov, Sovjetunionen, 1981. Gerasimov kom til verden i Kozlov (nå Misjurinsk) i Tambov-guvernementet. Han studerte ved Moskvas skole for maling, billedhugging og arkitektur fra 1903 til 1915. I disse årene talte han for en kunst som la vekt på realistiske fremstillinger og avviste avant-garde-kunsten. Under første verdenskrig og den russiske borgerkrigen tjenestegjorde han i hæren. Derifra reiste han til hjembyen for å verte scenograf, med håp om å medvirke til oppsetninger av skuespill som hyllet revolusjonen og sovjetstyret. I 1925 flyttet Gerasimov til Moskva. Han kombinerte akademi-realisme med lette innslag av impresjonisme i bildene sine. Han likte best en stilart kalt heroisk realisme, en stil med maleri som fremstilte Lenin og andre revolusjonære som helter av overjordiske dimensjoner. Etter at Stalin strammet maktgrepet over det russiske samfunnet, forfalt Gerasimovs verk til pompøse, offisielle portretter. For et av disse, "Stalin og Vorosjilov i Kreml", ble han tildelt Stalin-prisen i 1941. Han laget mange helte-portretter av Kliment Vorosjilov, så mange at Nikita Khrusjtsjov senere skyldte på Vorosjilov for å ha brukt mesteparten av tiden sin i Gerasimovs atelier, til skade for sitt ansvar som forsvarskommissær. Gerasimovs hardhendte lederskap av den sovjetiske kunstnerunionen, og av Sovjetunionens kunstakademi, gjorde han beryktet. Under zjdanovismen (1946–1956) var han i frontlinjen mellom de som angrep stilretningene kosmopolitisme og formalisme. Gjennom de smigrende portrettene av sovjetledere og hans politiske aktivitet mot kunstnere som ikke fulgte hans retningslinjer for kunsten, fikk Gerasimov rykte for å være en politisk hauk. Likevel mistet han ikke helt grepet på sitt eget kunstneriske driv. Livet gjennom holdt han frem å måle mollstemte, nesten impresjonistiske landskap. Fremstillingene som brøt nokså tvert med det han fremhevet i offisielle sammenhenger. Arkadij Plastov. "Traktorkjørerens måltid", 1951. På frimerke fra 1973. Arkadij Aleksandrovitsj Plastov (russisk: Аркадий Александрович Пластов; født i det nåværende Uljanovsk oblast, død 12. mai 1972 samme sted) var en sovjet-russisk sosialistisk realistisk kunstmaler og bokillustratør. Liv og arbeid. Plastov ble født i landsbyen Prislonikha i det daværende guvernementet Simbirsk. Faren var ikonmaler. Plastov studerte fra 1914 ved billedhugger-avdelingen på Moskvas skole for maling, billedhugging og arkitektur. Etter tre år, i 1917, reiste han hjem til fødebyen. Der var han opptatt med å male bilder som viser naturen på stedet. Plastov ble kjent for allmennheten i 1935 da han viste frem sjangermaleri som var fullt i samsvar med tidens strikse politisk-kunstneriske doktrine. Denne åpnet bare for verk som fulgte den sosialrealistiske stilen, og det i alle typer kunst. Plastov heroiserer livet i Sovjetunionen, og yter sitt i oppbyggingen av det sosialistiske samfunnet. Verkene er preget av hans kjennskap til landsbylivet i Sovjetunionen og hans kjærlighet til fedrelandet. De er kjennetegnet av livfulle, kraftige avbildinger, samt ypperlige håndverk. Som en følge av de hendelsene som forandret livet til folk i Sovjetunionen, viste Plastov i sine malerier khvordan landsbylivet hadde blitt endret av kollektiviseringen. Til modeller som hovedpersoner i sine verk valgte Plastov personer på hjemstedet. Etter utbruddet av andre verdenskrig kom nye motiver inn i Plastovs kunst. Disse viser folkets lidelser under krigen. Flere verk viser kvinner, gamle mennesker og barn i arbeid på engene på kolkhozene. Etter verdenskrigen holdt Plastov seg til motiver som viste landsbylivet. Maleriet "Vår" fra 1954 er karakteristisk for Plastovs verk. Det viser ei ung, naken kvinne som kler av ei jente ved ei hytte, trolig ei "banja" (tilsvarende den finske sauna). Det snør, og i bakgrunnen ser en snødekte beitemarker. "Vår" blir regnet som et vendepunkt i sovjetisk kunsthistorie. For første gang siden begynnelsen av sosialrealismen ble et verk som viste hverdagslivet utstilt, og det helt fritt for politisk innhold. Bildet var verken politisk aktuelt eller idealiserende, slik tilfellet var i Plastovs tidligere verk, de som glorifiserte kollektiviseringen. Den kunstneriske endringen, bare et år etter Stalins død, gjenspeiler den politiske oppmykingen i Sovjetunionen under Nikita Khrusjtsjov. Plastov døde i fødebyen Prislonikha, 79 år gammel. Vitenskapsåret 1691. Vitenskapsåret 1691 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1691. __NOTOC__ Jesuittkollegiet i Ingolstadt. Jesuittkollegiet i Ingolstadt var en jesuittskole i byen Ingolstadt i Bayern, som ble grunnlagt i 1549 og som fortsatte å bestå etter nedleggelsen av jesuittordenen i 1773. Ivan Ajvazovskij. a>s portrett av Ivan Ajvazovskij, 1847. Ivan Konstantinovitsj Ajvazovskij (russisk: Иван Константинович Айвазовский, armensk: "Hovhannes Aivazovsky"; født i Feodosija, død samme sted) var en russisk kunstmaler av armensk ætt. Han er mest berømt for sine marinemotiv, de utgjør mer enn halvparten av alle maleriene hans. Orientalisten Gavril Ajvazovskij var en eldre bror. Liv og arbeid. Ajvazovskij kom til verden i byen Feodosija på Krim, i en familie av armensk opphav. Familienavnet til foreldrene var Ajvazjan. Noen av maleriene hans er signert «Hovhannes Ajvazjan», med armenske bokstaver. For å utvikle talentet sitt som maler fikk Ajvazovskij pengestøtte så han kunne ta utdanning på gymnas i Simferopol. En general i byen ble gjort oppmerksom på han, og skaffet han så læreplass hos en kunstmaler i Moskva. Fra august 1833 fikk han mulighet til å studere maleri ved St. Petersburgs kunstakademi. Ajvazovskij slo sommeren 1836 følge med en admiral på tjenestereise til Finland, sommeren etter fulgte han samme admiralen til Krim. Her malte han en hel serie med portretter av kystbyene på Krim. Et stort reisestipend fra tsarhoffet gjorde det mulig for Ajvazovskij i 1839 å besøke byene Berlin, Dresden, Wien, Trieste, Venezia og Firenze før han slo seg til i Roma. Der skulle han studere de antikke mestrene. Derifra reiste han i 1840 til Paris, der han var oppfordret til å ta del i en utstilling på Salongen. Våren 1841 vendte han tilbake til Roma, besøkte London året derpå. Han oppholdt seg i den britiske hovedstaden noen uker. Tilbakereisen førte han over Lisboa og Madrid og atter til Roma. I 1844 vendte Ajvazovzkij over Amsterdam tilbake til St. Petersburg. I Amsterdam holdt han sin første særutstilling. Vel hjemme i Russland ble han av tsaren utnevnt til marinestabens maler. Første oppgave var å utvikle uniformene i krigsmarinen. Han skulle gjennom årene komme til å male mange verk for marinen. I 1846 reiste Ajvazovskij til Istanbul etter invitasjon fra sultan Abdülmecid. Det var det første av åtte lengre opphold i Istanbul, over de neste 45 årene. I Istanbul fikk han som en slags hoffmaler for tre ottomanske sultaner, Abdülmecid, Abdulaziz og Abdulhamid, en rekke oppdrag. 30 av maleriene hans er i dag utstilt i det ottomanske keiserpalasset. Mange andre bilder finnes på andre ulike museum i Tyrkia. Ajvazovskij slo seg ned i fødebyen Feodosija i 1847, der han hadde fått bygd et stort atelier. Vinteren 1857/58 hadde han tilhold i Paris, stilte ut sine verk der. Han var utsending ved åpningen av Suez-kanalen i 1869, med oppdrag fra hoffet om å male et monumentalmaleri. En stor utstilling av hans arbeid ble holdt i St. Petersburg i 1873. Suksess. Gjennom et langt kunstnerliv ble Ajvazovskij den mest produktive av samtidige, russiske kunstmalere. Han la igjen over 6000 verk ved sin død i 1900. Med midler tjent gjennom sin suksessfulle karriere som kunstner, åpnet han kunstskole og galleri i hjembyen Feodosija. Han døde i fødebyen, 82 år gammel. Det blir fortalt at Ajvazovskij var den mest forfalskede av alle russiske kunstmalere noensinne. Storlosjen i Preußen benevnt Royal York av Vennskap. Storlosjen i Preußen benevnt Royal York av Vennskap (tysk: "Große Loge von Preußen genannt Royal York zur Freundschaft") var en storlosje innenfor tysk frimureri med hovedsete i Berlin, som ble grunnlagt i 1760. Storlosjen ble nedlagt i 1935 under det tyske rike. Etter andre verdenskrig ble den ikke gjenopprettet. Storlosjen hadde sin største utbredelse i 1932 med 11 500 medlemmer fordelt på 104 losjer. Den var den yngste av de tre «gammelprøyssiske» storlosjer. Den 19. juni 1949 ble dens losjer tilsluttet Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. Morgul. Morgul er norsk black metal-band etablert i 1991. Pete Johansen. Pete Johansen (født) er en norsk fiolinist kjent for deltagelse på noen gothic metal-band. Ormeslange. Ormeslangen "Typhlops vermicularis" er den eneste europeiske representanten for gruppen ormeslanger. Den har i likhet med andre ormeslanger svært reduserte øyne, og tilbringer det meste av livet under jorda. Skjellene er små og glatte, og i motsetning til alle andre slanger i Europa har den ikke forstørrede bukskjell. En finner den ofte i maur- og termittuer, eller under steiner. Den trives godt i halvtørre og tørre områder med åpen vegetasjon. Utbredelsen omfatter Albania, Bulgaria, Republikken Makedonia, Kroatia (bare Dugi Otok), Hellas (inkludert Korfu, Lesbos, Khios, Limnos, Samos, Thasos, Kos og Rhodos), Tyrkia, Kypros, Russland (bare sørlige Dagestan), Armenia, Aserbajdsjan, østlige Georgia, Turkmenistan, sørlige Usbekistan, Tadsjikistan, Iran, Afghanistan, Syria, Irak, Libanon, Israel og Egypt. Lyle Campbell. Lyle Richard Campbell (født 1942 i Oregon) er en amerikansk lingvist og ekspert på indianske språk i Amerika – særlig de mesoamerikanske – og historisk lingvistikk generelt. Han har også ekspertise i uralske språk. Campbell er for tida professor i lingvistikk ved University of Utah i Salt Lake City og direktør for universitetets Center for American Indian Languages («Senter for amerikansk-indianske språk», CAIL). Lester Germer. Lester Halbert Germer (født 10. oktober 1896, død 3. oktober 1971) var en amerikansk fysiker. Sammen med Clinton Davisson beviste han bølge-partikkel-dualiteten av materie i Davisson–Germer eksperimentet, som var viktig for utviklingen av elektronmikroskop. Disse studiene støttet det teoretiske arbeidet til de Broglie. Han studerte også termisk elektronemisjon, erosjon av metaller, og kontaktfysikk. Etter å ha tjenestegjort som jagerflypilot under første verdenskrig, jobbet Germer senere ved Bell Laboratories i New Jersey. I 1945 (i en alder av 49 år), startet Germer en karriere som en fjellklatrer. Han klatret mye rundt det nordøstlige USA, og spesielt på New Yorks Shawangunk Ridge. Selv om "Appalachian Mountain Club" var dominerende i området på den tiden, og strengt regulert fjellklatring, ble Lester aldri knyttet til klubben, og fant seg selv i konflikt med den ledende klatreren i området, Hans Kraus, som var leder av AMC-sikkerhetskomite. Han ble en gang avvist for klatresertifisering med kommentaren «Liker folk altfor mye og altfor entusiastisk». Lester var kjent for å være sjenerøs og vennlig. Han ble en gang kalt «En én manns klatre skole». I 1971, en uke før sin 75-årsdag, døde Lester Germer av et massivt hjerteinfarkt mens han klatret på Shawangunk Ridge ("Ewbank", 5.6). Inntil da, hadde Germer en rekord på 26 år med sikkerhetsmessig feilfri fjellklatring; han hadde aldri tatt et ledefall. Ériu. Et satellittbilde av Irland, den grønne øya som gudinnen Ériu var vokter av og ga navn til. Ériu, datter av Ernmas av Tuatha Dé Danann, var skytsgudinnen av Irland som hun også ga navn til (irsk for Irland er Éire). Det engelske navnet for Irland er også avledet fra navnet "Ériu" og det germanske (norrøne eller angelsaksiske) ordet for "land". Hennes ektemann var Mac Gréine («Solens sønn»). Hun var også mor av Bres av prins Elatha av fomoriere. Rolle og mytisk fremstilling. Sammen med sine søstre, Banba og Fodla, var Ériu en del av et viktig triumvirat, gruppe på tre gudinner. Da Milesiere kom til Irland fra Spania ba hver av søstre at nettopp deres navn ble gitt for den grønn øya. Dette ble skjenket dem, skjønt Ériu (Éire) ble det fremste navnet som ble benyttet, men også Banba og Fodla kan fortsatt bli tidvis bli benyttet som poetiske omskrivelser for Irland, tilsvarende som Albion er for Storbritannia. Ériu, Banba og Fodhla er fortolket som gudinner for suverenitet. I henhold til Seathrún Céitinn var Éire, Banbha og Fódhla de tre gudinnene Badhbh, Macha og Móirríoghan (henholdsvis?). Som Ériu er gudinnen Badb også tidvis navngitt som en datter av Ernmas, men om det betyr at de to gudinnene tidvis ble oppfattet som like er uvisst. Navn og etymologi. Leksikon for rekonstruerte urkeltiske ord ved Universitet i Wales har gitt *Φīwerjon- (nominativ entall Φīwerjō) som urkeltisk etymologi av navnet. Denne keltiske formen antyder urindoeuropeiske *piHwerjon-, sannsynligvis beslektet med adjektivisk forstavelsen *piHwer- «feit» (sammenlign sanskrit "pīvan", f. "pīvarī" og på-form "pīvara", «feit, full, rundt»), således mening «feit land» eller «land av overflod», som ble gitt tidlig til den grønne øya Irland. Den urkeltiske formen ble *īweriū i q-keltisk (urgoidelisk). Fra en tilsvarende eller noe senere form ble også lånt fra gresk Ἰέρνη I[w]ernē og Ἰουερνία Iouernia; den siste formen ble konvertert til latinske Hibernia. Mam (språk). Mam er et språk som snakkes av ca. 500 000 medlemmer av mamfolket i det vestlige høylandet i Guatemala. Språket tilhører den mayiske språkfamilien. Mam kan deles inn i minst tre dialektgrupper: nordlig, sørlig og sentral. Dialektene er gjensidig forståelige. Port-Salut. Solnedgang på stranda i Port-Salut Port-Salut er en by på kysten av departementet Sud i Haiti, og hjembyen til Haitis avsatte president, Jean-Bertrand Aristide, som ble født der i 1953. Byen har rundt 30 000 innbyggere. Port-Salut er et populært bestemmelsessted både for folk fra Haiti og til en viss grad også for utenlandske turister, som søker stillhet og avslapning på de vakre strendene rundt byen, som ennå ikke er «oppdaget» av turistindustrien. Opéra-Comique. Litografi av det andre "salle Favart" som huset Opéra-Comique mellom 1840 og 1887 Plakat for Massenets opera "Sapho" Opéra-Comique ("Théâtre national de l’Opéra-Comique") er et operahus i Paris, beliggende nær Boulevard des Italiens i 2. arrondissements nordvestre hjørne. Det ble opprettet i 1714 for å tilby fransk opera et alternativ til den italienske opera som dominerte på kontinentet på den tid. Aguakatansk. Aguakatansk ("awakateko") er et mayisk språk som snakkes av ca. 18 000 aguakatanere, hovedsakelig i kommunen Aguacatán i de vestlige høylanda i Guatemala. Det er også registrert rundt 2 000 talere i Mexico. Språket er nært beslekta med ixil. Edison-Richardson-effekt. Edison-Richardson-effekt kalles det fenomenet som oppstår når man kobler ett elektronrør feilaktig. Det er ett tilfelle av konvensjonell termisk elektronemisjon. Historie. Navnet kommer av at det egentlig var Thomas Alva Edison som oppfant dioden da han fikk en strøm i sina små elektroder han innførte i lampen for å forsøke å hindre at lampen ble tilsotet. Han visste dog ikke hva han skulle ha det til. Det drøyde hele 25 år før John Ambrose Fleming tok patent på rørdioden i 1904 Definisjon. Normalt autobiaserer man en triode (m.fl) ved hjelp av en katodemotstand mellom katoden og jord og et rutenettmotstand mellom rutenettet og jorden. For å få så mye gevinst som mulig, avkobler man også katodemotstanden med en kondensator. Man får da en rutenett-katodeloop, som oppfører seg forskjellig avhengig av hvor stor rutenettmotstanden er. Når elektronene koker ved katoden har noen elektroner slik energi at de når rutenettet, om dette ikke er en negativ biaslegering. Er rutenettmotstanden stor nok (typisk > 1Mohm) vil det bygges opp en ekstra negativt potensial på rutenettet og redusere anodestrømmen. Dette vil variere med vekslende inputspenning, og vi kan ulinjæriteter i gevinst. Om man ser bort fra litt mer ulinjæriteter enn vanlig, kan man faktisk nytte Edison-Richardson-effekten i praksis. Man kan med andre ord avstå fra å nruke katodemotstand, og bare bruke en stort rutenettmotstand. I tillegg til litt ulinjæritet er bakdelen at man må bruke en kondensator på rutenettet for å isolere det potensialet som nå eksisterer der på grunn av rutenettstrømmen, som normalt ikke-eksisterende. Det finnes en rekke rør med ekstrem linjæritet. For å unngå linjæritetsforveering i og med Edison-Richardson-effekten benyttes dermed rutenettmotstand med moderat størrelse. Vanligvis 1Mohm for drivrør og 100kohm sluttrør. Ya Ya. «Ya Ya» er en sang av Lee Dorsey. Sangen ble skrevet av Lee Dorsey, Clarence Lewis, Morgan Robinson og Morris Levy. Den er inspirert av et barnerim. Listeplasseringer. Sangen nådde nummer sju på Billboard Hot 100 og nummer en på R&B singles chart i 1961. Ya Ya Twist. I 1962, covret Petula Clark sangen på fransk, med tittelen «Ya Ya Twist». Tony Sheridan and The Beat Brothers-versjon. Tony Sheridan & The Beat Brothers spilte inn en versjon av sangen, den er utgitt på albumet "The Beatles' First", fra 1964, men finnes også på en rekke andre samlealbum fra innspillingene Sheridan og The Beat Brothers gjorde i Hamburg i 1961. John Lennon-versjon. John Lennon inkluderte en kort versjon av sangen, med seg selv, og Julian som spiller sangen, på albumet "Walls and Bridges" fra 1974. På den tiden var Julian 11 år, han spilte trommer på denne innspillingen. Lennon kom til å covre sangen for fullt på sitt neste album, "Rock 'n' Roll", fra 1975. Walt Kelly. Walt Kelly (1913–1973) var en amerikansk tegneserieskaper, kjent for avisstripeserien Pogo som ble publisert fra 1949 og fram til Kellys død. Kellys innslag av satire og poesi gjorde ham til en av datidens mest hyllede og respekterte serieskapere. Han hadde sin bakgrunn hos Disney-studioet, der han bl.a. medvirket i produksjonen av filmene Fantasia (1940) og Dumbo (1941). Kelly illustrerte dessuten flere bladomslag med Disney-motiv, hvorav mange ble benyttet i de første årgangene av seriebladet Donald Duck & Co (1949–51). Pogo. Pogo er en amerikansk tegneserie som ble skrevet og tegnet av Walt Kelly i årene 1949-73. Seriens hovedformat var avisstriper, og figurgalleriet bestod av dyr i "funny animals"-tradisjonen. Selv om serien virket uskyldig stilistisk sett, forekom det jevnlig innslag av satire; bl.a. ble senator Joseph McCarthy latterliggjort i 1950-årene. Forutenom satire var jevnlig bruk av nonsens-poesi et hovedtrekk i serien. I likhet med mange syndikerte serieskapere fikk Kelly flittig hjelp fra assistenter med tegning og tusjing, men han skal ha skrevet manus til serien mer eller mindre egenhendig. I sin storhetstid ble Pogo publisert i hundrevis av aviser i USA. Etter Kellys død ble serien videreført av skaperens assistenter i et par år, før den ble lagt ned i 1975. Den ble kortvarig gjenopplivet i årene 1989-92, med bistand fra Kellys familie. Pogo i Norge. På tross av sin store popularitet i USA, ble ikke Pogo noen stor suksess i andre land (dette kan muligens forklares med at serien, med sin hyppige bruk av nonsenspoesi og ordspill, var vanskelig å oversette, samt at mesteparten av satiren som forekom i serien først og fremst rettet seg mot amerikanske forhold). I Norge så serien dagens lys først i 1992, da den senere versjonen, laget etter Kellys død, ble publisert i seks nummer av månedsbladet "Tommy og Tigern". Pogo ble igjen introdusert for norske lesere i 2008-2010, denne gangen i form av Kellys originalserie, da Egmont Serieforlaget tok over Tommy og Tigern-bladet. Konfliktåret 1900. Boersoldater ved Spion Kop, 1900 Boerkrigen. Etter flere års spenninger mellom Storbritannia og boerne i Sør-Afrika, forsøker britiske styrker under general Buller i januar å bryte seg igjennom boerlinjene og befri Ladysmith. Etter fremgang innledningsvis ble britene tvunget til å dra seg tilbake etter å ha mistet 87 offiserer og 1647 mann. I februar ble diamantgruvebyen Kimberley befridd, som under alvorlig bombardement vært beleiret av boerne siden 1899, av et britisk kavaleri bestående av rundt 5000 enheter. Den lille byen Mafeking hadde siden oktober 1899 blitt forsvart av en garnison på 700 irregulære tropper og bevæpnede bybeboere. Den ble beleiret av 5000 boere under general Cronje. Byen ble bombardert uavbrutt og den 12. mai angrep 300 boere og brøt seg inn, men ble tvunget til å kapitulere. Den 17. mai ble byen befridd av en kavaleri kolonne under ledelse av oberst Mahons. Bokseropprøret. Fiendtlighetene mot vest leder til opprør i Kina i mai når «Selskapet av de rettferdige og harmoniske knyttnever» eller boksere, snikmyrder den tyske sendemannen og beleirer de utenlandske legasjonene. Bokserne, som ble støttet av enkekeiserinnen, i en kamp mot alt utenlandsk innflytelse i Kina. Europeiske nasjoner som ble ledet av Storbritannia og Tyskland befrier seinere på året legasjonene og gjenoppretter sin autoritet i Kina. Konfliktåret 1905. __NOTOC__ Konfliktåret 1904. __NOTOC__ Konfliktåret 1903. __NOTOC__ Konfliktåret 1902. __NOTOC__ Det skandinaviske korps. Det skandinaviske korps var en militær enhet som ble grunnlagt av Christer Uggla ved boerkrigens utbrudd i 1899, og inngikk i boerrepublikken Transvaals armé. Korpset bestod av til sammen drøyt 100 mann fra Sverige, Finland, Danmark og Norge, og deltok ved beleiringen av Mafeking, slaget ved Magersfontein 10. – 11. desember 1899, der den ble rammet av harde tap. De falne ble begravet på stedet, og flere monumenter ble reist på plassen. Korpset fikk forsterkninger, og inngikk i de boerstyrker under Cronjé som kapitulerte ved Paardeberg i februar 1900. Annabelle Wallace. Annabelle Wallace, også kredigert som Annabelle Wallis (født 1984 i Oxford i England) er en engelsk skuespillerinne som trolig er best kjent for sin rolle som Jane Seymour i Showtimes periodedrama The Tudors. Biografi. Wallace ble født i Oxford i England, men oppholdt seg mye av sin barndom i Portugal hvor hun gitt på en internasjonal skole. Hun bor i London. Hin er niese av Hollywoodskuespilleren Richard Harris. Always (sang). «Always» er en populær amerikansk sang skrevet av Irving Berlin i 1925 som en bryllupsgave til sin hustru Ellin McKay. De ble gift i 1926. Han presenterte betydelige royalties til henne. Sangen var ment å bli anvendt i Broadway-musikalen (senere filmen) "The Cocoanuts" med Brødrene Marx i hovedrollene, men ble fjernet av Berlin. I filmen "Yankienes stolthet" ("The Pride of the Yankees") (1942) ble den spilt av Ray Noble and His Orchestra og sunget av Bettye Avery på Moon Terrace Nightclub. Den ble spilt som dansemusikk og danset til av Gary Cooper, Teresa Wright og andre par. Gary Cooper plystret den. «Always» ble spilt som bakgrunnsmusikk ofte og under rulleteksten. Deanna Durbin fremførte sangen i filmen "Christmas Holiday" (1944). Mandy Patinkin fremførte sangen til sin rollefigur Rubes datter i TV-serien "Dead Like Me". Norske versjoner. Arne Svendsen og Per Frydenlund har skrevet humoristiske norske tekster. Begges versjoner bærer tittelen «Halvveis». Konstantin Bogajevskij. Konstantin Fjodorovitsj Bogajevskij (russisk: Константин Фёдорович Богаевский; født i Feodosija, død 17. februar 1943 samme sted) var en russisk kunstmaler kjent for sine symbolistiske landskapsmalerier. Liv og arbeid. Bogajevskij ble født i byen Feodosija øst på Krim (i dagens Ukraina), av foreldre med tyske og italienske aner. Sine første læretimer i kunst fikk han med Ivan Ajvazovskij. Fra 1891 til 1897 studerte Bogajevskij ved St. Petersburgs kunstakademi i klassen til Arkhip Kuindzji. Kunsten til den unge Bogajevskij var lite likt på kunstakademiet, han var sågar forbigående utestengt fra undervisningen for å «mangle talent». Til tross for dette hadde Kuindzji alltid stor tiltro til eleven sin og vernet om han. I 1898 reiste Bogajevskij til Italia og Frankrike. Der fikk han kjennskap til verkene til Claude Lorrain, som han kunngjorde som sin rette læremester. Første utstillingen hans i Moskva fant sted i 1898. Symbolist-landskap. Etter 1900 begynte Bogajevskij å arbeide i fødebyen Feodosija. Hovedtema i verkene hans var de symbolist-landskapene i et ikke-eksisterende land (mellom hans venner kjent som Bogajevia) som han bare så i sine drømmer. Landskapene minner om landskapet i hjemtraktene på Krim, og ofte la maleren verkene sine til fantasilandet Kimmeria. Bogajevskij ble en populær maler etter at poeten Maksimilian Volosjin publiserte en serie med essays med tittelen Konstantin Bogajevskij. Volosjin lovpriset symbolismen i Bogajevskijs malerier. Samtidig dro han ofte paralleller mellom Bogajevskij og Nicholas Roerich. Bogajevskij var medlem av Mir iskusstva (Unionen av russiske kunstnere) og Zjar-Tsvet. I 1906 stilte han ut sine malerier på "Exposition de l'Art Russe" i Paris, organisert av Sergei Diaghilev. Fire år senere la han ut på en reise til Vest-Europa, besøkte innimellom Italia. Han ble der kjent med malerkunsten til Albrecht Dürer, Albrecht Altdorfer og Andrea Mantegna. Kunsten til disse personlighetene fikk sterk innvirkning på Bogajevskij og hans senere verk. Hjem til Feodosija. Bogajevskij flyttet i 1912 til Feodosija, der han holdt seg resten av livet sitt. Han opprettholdt et mangeårig vennskap med en annen kjent feodosier, en skald av et ikke-eksisterende land, Aleksandr Grin. Også med Koktebel-gruppen i russisk intelligentsia pleiet han et nært forhold, blant annet med Maksimilian Volosjin, Marina Tsvetajeva og Osip Mandelstam. Etter oktoberrevolusjonen minket interessen for Bogajevskijs malerier. Men han ble ikke forfulgt av sovjeterne. Et av hans verk fra 1932, "Havn i en forestilt by", ble til og med priset som et sosialist-realistisk maleri av kraftverkstasjonen ved elva Dnjepr. Han døde i hjembyen Feodosija, 71 år gammel. Thorleif Olsen. Thorleif Werner Olsen (født 15. november 1921 i Oslo, død 11. mars 1996 samme sted) var en norsk fotballspiller best kjent som «Toffa» under sin tid som høyrehalf i Vålerenga Fotball, hvor han var fast på laget i 18 sesonger. Han var nesten 42 år gammel da han spilte sin siste kamp i 1963. Han fikk sine første kamper for klubben i illegale kamper under andre verdenskrig, og fra Hovedserien ble opprettet i 1948 spilte han 146 toppseriekamper og skåret åtte mål. Kun Henry «Tippen» Johansen har flere sesonger i Vålerenga. «Toffa» fikk 34 landskamper for. Han var i 1954 Norges første «Gullklokkemann» på 15 år. Han har også vært kåret til «Årets spiller» «Toffa» ble også kretsmester i ishockey Kl.B i 1955 Arkeologiåret 1900. Arkeologiåret 1900 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1900. Den tapre soldat Švejk og hans eventyr i verdenskrigen. "Den tapre soldat Švejk og hans eventyr i verdenskrigen" (tsjekkisk originaltittel: "Osudy dobrého vojáka Švejka za světové války", direkte oversatt «Skjebnen til den gode soldat Švejk i verdenskrigen»), ofte bare kalt "Den tapre soldaten Švejk", er en ufullendt satirisk antikrigsroman av den tsjekkiske forfatteren Jaroslav Hašek. Bøkene ble utgitt i tre bind –. Utgivelse og fortsettelse. Den produktive og humoristiske forfatteren Jaroslav Hašek (1883–1923), som også var soldat, redaktør og kommunistisk kommisær og agitator, utgav den første av fem fortellinger om "Den gode soldat Švejk" i 1911 (i bokform i 1912). Den andre versjonen av Švejk ble utgitt i Kiev i 1917 med tittelen: "Den gode soldat Švejk i fangenskap". Men Jaroslav Hašeks berømmelse hviler på "romanen" "Den tapre soldat Svejk og hans eventyr i verdenskrigen " (Osudy dobrého vojáka Švejka za světové války) som ble påbegynt i 1921. Den var planlagt utgitt i seks bind, men forfatteren døde før han var ferdig med det fjerde. Dette ble fortsatt av Karel Vaněk, som senere tilføyde to egne bind, "Švejk i russisk fangenskap" (Švejk v ruském zajetí) og "Švejk under revolusjonen" (Švejk v revoluci) (1924). Vaněks Švejk har en målbevisst antimilitaristisk holdning, som ikke finnes hos Hašek. Vaněks Švejk er ikke oversatt til noen av de nordiske språkene. Den er også utelatt i nesten alle andre oversettelser, inkludert de tre engelske. Handling. Bøkene handler om soldaten Josef Švejk, en godmodig hundehandler fra Praha, som ved å spille enfoldig og fortelle en ustoppelig strøm av anekdoter, duperer sine overordnede i den østerriksk-ungarske hæren under første verdenskrig. "Den tapre soldaten Švejk" er det første eksempelet i sentraleuropa på en moderne pikaresk roman, det vil si en fortelling som framstiller livet til en ofte komisk person gjennom en rekke løst sammenknyttete episoder. Handlingene har en rekke selvbiografiske elementer. Švejks reise til fronten ligger ganske nær opptil forfatterens egen, både geografisk og tidsmessing. Likeledes har en rekke av personene i handlingen forbilder fra det virkelige liv. Betydning og utbredelse. Den geniale og modige idioten Švejk har i ettertid blitt verdensberømt, ikke minst som en folkekjær karikatur av tsjekkere og prahaboere. Fortellingene er oversatt til 58 språk og har inspirert mange dramatiseringer (Erwin Piscators fra 1928 er oppført flere ganger i Norge), filmer, fortsettelser (Bertolt Brecht: "Schweyk im zweiten Weltkrieg", 1946) og de nesten like berømte illustrasjonene av Hašeks venn, maleren Josef Lada. Også Joseph Heller har blitt inspirert av "Den tapre soldat Švejk". Romanen kom ut på norsk i 1958 (i revidert utgave i 1968), oversatt fra tysk, svensk og dansk av Odd Bang-Hansen. Den norske oversettelsen er noe forkortet. Blant annet er forfatterens innledning utelatt, samt at noen eksplisitte politiske ytringer ikke er tatt med. En oppdatert og fullstendig svensk utgave, oversatt av Karin Mossdal, ble utgitt senest i 2004. Pavel Filonov. Pavel Nikolajevitsj Filonov, (russisk: Па́вел Никола́евич Фило́нов; født i Moskva, død 3. desember 1941 i Leningrad) var en russisk kunstmaler, kunstteoretiker og poet. Yngre år. Filonov ble født i Moskva. Fjorten år gammel, i 1897, flyttet han til St. Petersburg der han tok læretimer i kunstmaling. I 1908 begynte han ved St. Petersburgs kunstakademi, han ble utvist fra akademiet i 1910. Kunstteoretiker. De neste fire årene, 1910–14, var han aktiv i kunstnergruppen Sojuz Molodjozjij (Ungdomsforbundet), grunnlagt av kunstmalerne Elena Guro og Mikhail Matjusjin. I 1912 skrev Filonov artikkelen "Kanon og loven", der han formulerte prinsippene for analytisk realisme, eller "anti-kubisme". I følge Filonov skildrer kubismen deler av overflategeometrien til gjenstandene, mens analytisk realisme skal skildre brokker av gjenstandenes innerste sjel. Han holdt fast ved prinsippene sine livet ut. Under vignetten "Universell blomstring" (”Mirovoj rastsvet”) fremmet Filonov en arbeidsmetode som gikk fra det partikulære til det generelle. Han mente at objektene og feltene skulle bygges opp fra små detaljer og biter, og hevdet at å gjøre det omvendt ikke var noe annet enn ren sjarlatanisme. Etter det formålet arbeidet han, og han krevde at studentene hans skulle bruke svært små pensler når de malte, og de fineste stiftene når de tegnet. Ledende maler. "Ansiktet på et ikon", 1940 I årene 1913 til 1915 var Filonov nært knyttet til Vladimir Majakovskij, Velimir Khlebnikov og andre futurister. Høsten 1916 meldte han seg til tjeneste i første verdenskrig og kjempet ved den rumenske fronten. Filonov deltok i den russiske revolusjonen i 1917, han var formann av Den revolusjonære krigskomitéen i Dunaj-regionen. I 1919 stilte han ut arbeid ved "Den første frie utstilling av kunstnere fra alle trender" i Eremitasjen i Petrograd. I 1923 ble han professor ved St. Petersburgs kunstakademi og medlem av Instituttet for kunstnerisk kultur (INKhUK). To år senere organiserte han kunstnergruppen "Mestre i analytisk realisme", der mer enn 70 malere deltok. Gruppen skal ha fungert fram til 1932. Arbeidet deres fikk innvirkning på suprematismen og ekspresjonismen. I unåde. En stor retrospektiv utstilling med Filonovs kunst var planlagt i 1929 ved Det russiske muséet. Men Sovjet-regjeringen forbød utstillingen. Fra 1932 gikk Filonov rundt og svalt, men nektet trass i dette å selge verkene sine til private kunstsamlere. Han ønsket å gi sitt hele arbeid til Det russiske muséet som en gave, for å få en start på et Museum for analytisk realisme. Filonov holdt frem å male, helt til han svalt i hel under den nazi-tyske beleiringen av Leningrad. Ettertid. Størstedelen av Filonovs verk ble tatt vare på av søsteren hans, Jevdokija N. Glebova. Hu lagret maleriene i Det russiske muséets arkiv og med tiden donerte hun dem som gave. Utstillinger av Filonovs verk var lenge forbudt. I 1967 ble det gitt tillatelse til en utstilling i Novosibirsk av Filonovs kunst. I 1988 ga Det russiske muséet grønt lys for Filonov-verk til samlingene sine. Den aller første internasjonale utstillingen av arbeidet hans ble holdt i Paris i 1989–90. Feodosija. Feodosija (ukrainsk: Феодосія, russisk: Феодосия, krimtatarisk: "Kefe") er en by på halvøya Krim i Ukraina. Byen har omtrent innbyggere, og er et populært feriested ved Svartehavet. Feodosija oppstod som en gresk koloni under navnet "Theodosia" i det sjette århundre før Kristus. Opp igjennom historien har den tilhørt mange riker og kulturer, blant annet khazarene, Det bysantinske rike, Den gylne horde og Republikken Genova. Byen ble en del av Det russiske keiserrike i 1783, og ble overført fra Russland til Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk i 1954. Feodosija er også kjent som stedet der maleren Ivan Ajvazovskij levde og virket. William Vickrey. William Spencer Vickrey (født 21. juni 1914 i Victoria, Britisk Columbia, Canada, død 11. oktober 1996 i Harrison, New York, USA) var en canadisk professor og nobelprisvinner i økonomi. Vickrey ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med James Mirrlees for deres forskningsbidrag til den økonomiske teorien om insentiver under asymmetrisk informasjon. Kunngjøringen av prisen ble gjort bare tre dager før hans død. Vickrey gikk på Phillips Academy i Andover, Massachusetts. Etter å ha tatt en bachelor of science i matematikk ved Yale University i 1935, dro han til Columbia University for å fullføre master- (1937) og doktorgradsstudiene (1948). Her ble han værende det meste av sin karriere. Vickrey giftet seg med Cecile Thompson i 1951. Han døde i Harrison i New York i 1996 av hjertesvikt. Han var kveker og medlem av Scarsldale Friends Meeting. Arkeologiåret 1901. Arkeologiåret 1901 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1901. Yi (Henan). Yi (kinesisk: 伊河; pinyin: "Yī Hé") er en sideelv til elven Luo i provinsen Henan i Kina. Elven har sitt utspring i fylket Luanchuan, og strømmer så gjennom fylkene Song og Yichuan før den når byen Luoyang. Nær Luoyang renner den forbi Longmengrottene. Den forener seg med elven Luo ved Yanshi. Elvens lengde er 368 kilometere og den har et tilsigsfelt på 6 100 kvadratkilometer. Yi- og Luo-elvenes samlede tilfangsområde er av stor arkeologisk betydning. Joacim Sundelius. Joacim Sundelius (født 23. juli 1991) er norsk ishockeyspiller som spiller på Manglerud Star. Han har spilt i MS hele sin karriere, de tre sise årene på a-laget. Våren 2009 var han med å rykke opp fra 1. divisjon til GET-ligaen. Sitt første mål i GET-ligaen scoret han den 25. oktober 2009 i en kamp mot Lørenskog. Han spiller med draktnummer 25. James Mirrlees. Sir James Alexsander Mirrlees (født 5. juli 1936 i Wigtownshire, Skottland) er en skotsk økonom. Han ble adlet i 1998. Han er medlem av "Skottlands råd for økonomiske rådgivere". Mirrlees ble utdannet ved University of Edinburgh og ved Trinity College ved Cambridge. Mellom 1968 og 1976 ble han professor ved MIT hele tre ganger. Han underviste både ved Oxford University og ved University of Cambridge. Under sin tid ved Oxford publiserte han flere økonomiske modeller og likninger som gjorde at han vant Nobelprisen i økonomi. Han studerte mest rundt situasjoner hvor økonomisk informasjon enten er asymmetrisk eller ufullstendige. Han bestemte i hvilken grad de skulle påvirke optimal hastighet ved sparing innen økonomien. James Wickery og James Mirrlees delte i 1996 Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel «for sitt grunnleggende bidrag til den økonomiske teorien om insentiver rundt asymmetrisk informasjon». Wergelandakademiet. Utøvingspedagogikk. Refling Hadde skapte en form for "utøvingspedagogikk". Man skulle ikke bare lese, men også formidle videre, f.eks. gjennom sceneframføringer eller på andre måter. Hun hadde selv erfart at kunsten, diktningen og filosofien rommer spirekraftige frø som kan vokse videre i den enkeltes sinn, forutsatt at frøene får vekstvilkår. Det får de når de gis anledning til å slå rot i mottakelige sinn. Wergelandakademiet vil bidra til å legge forholdene til rette og «kalle mange tiders og folkeslags diktere og filosofer inn til direkte pedagogisk tjeneste i møte med mennesker på alle alderstrinn. Den skapende situasjon som vokser frem i dette møtet utvikler personligheten og ansvarsfølelsen for fellesskapet, som er viktige verdier i kampen mot historieløshet, massetenkning og passivitet.[...] Nøkkelordene for stiftelsens virksomhet er: «Lære selv – formidle til andre» og «ta imot – gi videre»» Hvorfor Wergelandsakademiet? Diktsitatet er fra «Steinbarnas Wergelandsang» av Ingeborg Refling Hagen. (Jf «Omvisning på Stein skole» http://no.wikisource.org/wiki/Omvisning_på_Stein_Skole og artikkelen om Stein skole) Allsidig kulturarbeid. Wergelandakademiet har siden det ble grunnlagt på 1980-tallet, drevet et meget allsidig kulturarbeid med seminarer, foredrag, lesegrupper og litterære sommerleirer for barn og ungdom m.m. Ikke sjelden koordineres planene for seminarene med teatrenes program, slik at seminar kan munne ut i teaterbesøk. I Wergelandåret 2008 holdt Wergelandakademiet seg oppdatert om den nasjonale feiringen av Henrik Wergeland, og la opp en rekke arrangementer i tilknytning til denne. Disse ble alle kunngjort på det sentrale nettstedet: http://wergeland2008.no/. Gérard Debreu. Gérard Debreu (født 4. juli 1921 i Calais, Frankrike, død 31. desember 2004 i Paris) var en fransk-amerikansk økonom og matematiker. I juli 1975 ble han amerikansk statsborger i USA. Han er best kjent som professor i økonomi ved University of California, Berkeley hvor han begynte arbeidet sitt i 1962. Like før D-dagen i 1944 ble han innrullert i den franske hæren. Han ble overført til trening i Algerie og deretter var han utstasjonert i de franske styrker i Tyskland frem til juli 1945. I 1948 kom Debreu til USA og besøkte flere amerikanske universiteter. Årsskiftet 1949-50 var han i Uppsala og Oslo. Debreu begynte å jobbe ved University of Chicago i løpet av sommeren 1950. I 1955 begynte han ved Yale University. I 1960-61 begynte han ved Stanford og viet det meste av tiden sin til de komplekse bevisene som dukket opp i 1962 av det generelle teoremet om eksistensen av en økonomisk likevekt. I januar 1962 startet han arbeidet ved University of California, Berkeley der han holdt tittelen som universitetsprofessor i økonomi og matematikk. På slutten av 60-og 70-årene besøkte han universiteter i Leiden, Cambridge, Bonn og Paris. I 1976 mottok han den franske Æreslegionen. Han var medlem av International Academy of Science. I 1983 vant han Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. I 1990 ble han president i "American Economic Association". Debreu giftet seg med Françoise Bled i 1946 og de fikk to døtre som heter Chantal og Firenze, født henholdsvis i 1946 og 1950. Debreu døde i Paris av naturlige årsaker på nyttårsaften 2004 i en alder av 83 år. James Meade. James Edward Meade (født 23. juni 1907 i Dorset, død 22. desember 1995 i Cambridge) var en britisk økonom. I 1977 vant han Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med den svenske økonomen Bertil Ohlin for deres viktige bidrag innen teorien om internasjonal handel og internasjonale kapitalbevegelse. Meade ble utdannet ved Malvern College og gikk på Oriel College, Oxford i 1926 for å studere litterær humaniora, men byttet til filosofi, politikk og økonomi. Interessen for økonomi vokste etter et hovedfag-året ved Trinity College, Cambridge (1930–31), hvor han hadde hyppige diskusjoner med ledende økonomer av tiden, inkludert Dennis Robertson og John Maynard Keynes. Etter å ha jobbet i Folkeforbundet og Cabinet Office, var han den ledende økonomen i de tidlige årene av Attlees regjering, før han tok professorater ved LSE (1947–57) og Cambridge (1957–67). Douglass North. Douglass C. North (født 5. november 1920 i Cambridge, Massachusetts) er en amerikansk økonom som er mest kjent for sitt arbeid innen historien til økonomisk tenkning. I 1993 fikk han sammen med Robert Fogel Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. North og Fogel ble tildelt prisen for å ha fornyet forskningen i økonomisk historie ved å anvende økonomisk teori og kvantitative metoder for å forklare økonomisk og institusjonell endring. North jobbet som sivilarbeider under den andre verdenskrig. Han ønsket ikke å drepe noen og ble derfor navigatør og reiste mellom San Francisco og Australia. I løpet av denne tiden studerte han økonomi og plukket opp igjen sin barndomshobby, nemlig fotografering. Han underviste i navigasjon ved "Maritime Service Officers School" i Alameda det siste året av krigen og han slet med beslutningen om han skulle bli fotograf eller økonom. North er i dag lærer ved Washington University i St. Louis og ved Stanford University. Hans nåværende forskningsområde omfatter eiendomsrett, transaksjonskostnader, og økonomisk organisering i historien så vel som økonomisk utvikling i utviklingsland. Lawrence Klein. Lawrence Robert Klein (født 14. september 1920 i Omaha, Nebraska) er en amerikansk økonom. Mest berømt for sitt arbeid med å lage datamodeller som skal forutsi økonomiske trender innen økonometri. Han ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel "for etableringen av økonomiske modeller og deres søknad til analyse av økonomiske svingninger og økonomisk politikk." I 1959 ble Klein tildelt John Bates Clark Medal som er en av de to mest prestisjefylte priser innen økonomi. Da han ble tildelt Nobelprisen i økonomi konkluderte de med at "få, om noen, forskere i det empiriske feltet av økonomisk vitenskap, har hatt så mange etterfølgere og hatt så stor innflytelse som Lawrence Klein". Mens han jobbet ved University of Michigan utviklet Klein en forbedret modell som skal brukes til makroøkonomi som var basert på grunnlaget som ble lagd av professor Jan Tinbergen i Nederland som senere ble den første vinneren av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1980. Klein sim modell var annerledes fra Tinbergen sin fordi Klein brukte annen alternativ økonomisk teori og en annen statistisk teknikk. Arthur Lewis. Sir William Arthur Lewis (født 23. januar 1915 i Castries i St. Lucia, død 15. juni 1991 på Barbados) var en økonom som er mest kjent for sine bidrag til den økonomiske utviklingen. I 1979 vant han Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med Theodore Schultz. Lewis ble dermed den første svarte personen til å vinne Nobelprisen i en annen kategori enn fred. Ifølge Lewis har utviklingslandenes industrielle lønn begynt å stige så raskt at det er nådd et punkt da tilførselen av arbeidskraft fra landsbygda forsvinner. Dette punktet som er oppkalt etter ham og har nylig fått en stor utbredelse i sammenheng med den økonomiske utviklingen i Kina. Han ble utnevnt til visekansler ved Universitetet i Karibia i 1959. I 1963 ble han utnevnt til universitetsprofessor som han forble inntil han pensjonerte seg i 1983 og i 1970 ble han direktør for The Caribbean Development Bank. I 1978 ble han adlet og fikk Nobelprisen året etter det. Mellom 1964 og 1991 var han professor ved Institutt for økonomi ved Princeton University. Luo (Henan). Luo (kinesisk: 洛河; pinyin: "Luò Hé"), også kjent som "Sørlige Luo", er en sideelv til Gulelven i Kina. Den har sitt utspring sørøst i Hua Shan-fjellene (et av taoismens hellige fjell) i provinsen Shaanxi og strømmer så østover og rett inn i naboprovinsen Henan, der den til slutt munner ut i Gulelven ved byen Gongyi. Elven er 420 km lang. Elven renner gjennom noen av Kinas eldste kulturområder, og det er mange steder langs dens bredder som er av stor arkeologisk betydning for forståelsen av Kinas aller eldste historie. Blant annet Erlitoukulturen blomstret i dette området. Elven renner blant annet gjennom Lushi, Luoning, Yiyang, den gamle hovedstaden Luoyang, Yanshi og Gongyi. Viktigste sideelv er Yi, som renner inn i Luo ved Yanshi. Under De tre rikers tid skrev Cao Zhi et berømt dikt til Luoelvens gudinne som et indirekte uttrykk for en avdød kjær. I denne elva er Yumen-demningen bygget ut. Theodore Schultz. Theodore Schultz (født 30. april 1902 i Arlington, Sør-Dakota, død 26. februar 1998 i Evanston, Illinois) var en amerikansk økonom. Han ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1979, sammen med Arthur Lewis. Schultz ble tildelt Nobelprisen for sitt arbeid innen utviklingen av økonomien med fokus på økonomi innen landbruket. Han analyserte rollen som landbruket hadde i økonomien. Hans arbeid har hatt vidtrekkende konsekvenser på industrialisering og politikk i utviklingsland så vel som i industriland. Schultz forsket på hvordan Tyskland og Japan kom seg på beina igjen etter andre verdenskrig. Utviklingen i Tyskland og Japan skjedde med en nesten mirakuløs hastighet fra den omfattende ødeleggelsen. Dette var i sterk kontrast til Storbritannia som fortsatte med rasjoneringer på maten til lenge etter krigen. Hans konklusjon var at hastigheten på utviklingen mest skyldtes en sunn og høyt utdannet befolkning, en utdanning som gjør folk mer produktive og gode helsetjenester. Robert C. Merton. Robert Merton (født 31. juli 1944 i New York City i USA) er en amerikansk økonom, universitetsprofessor og nobelprisvinner i økonomi. I 1993 ble Merton medlem av det amerikanske United States National Academy of Sciences. I 1997 ble han tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med Myron Scholes for deres arbeid med aksjeopsjoner. I 1999 ble Merton tildelt en Lifetime Achievement Award i matematisk finans. Webserver. En webserver eller vevtjener er i IT-terminologi et program (eventuelt også maskinen det kjører på) som lagrer og utleverer data på internett. Dataene kan hentes for eksempel med en nettleser via protokollene HTTP eller HTTPS. I tillegg til den grunnleggende funksjonen, å sende av sted etterspurte filer, vil en webserver typisk også ha andre muligheter. Noen webservere kan håndtere mange domener, slik at det utenfra ser ut som om der er tale om separate maskiner, mens det i virkeligheten er den samme datamaskin og samme webserverprogram. Det kan også være mulig å adskille filstrukturen som brukeren opplever fra strukturen som filene rent faktisk er plassert i. Dette gjør det mulig å flytte filer etter behov, uten at hjemmesidens struktur endres. Som regel vil det også være muligheter til å beskytte deler av webserverens indhold med kodeord og på den måten styre adgangen. Webservere må vedlikeholdes med de nyeste sikkerhetsoppdateringer, for å forhindre innbrudd i systemet. Eksempler på webservere. Som eksempler kan nevnes: Apache, Tux, Roxen og IIS. Myron Scholes. Myron Samuel Scholes (født 1. juli 1941 i Timmins, Ontario, Canada) ble i 1997 tildelt for Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for "en ny metode for å fastslå verdien av derivater". Modellen hans gir et grunnleggende begrepsapparat som blir referert til som Black-Scholes-modellen og har blitt standard i finansmarkedene over hele verden. Milliarder av dollar i opsjonshandler blir utført hvert år ved hjelp av denne modellen og avledninger av denne. Biografi. Scholes ble født 1. juli 1941 i Timmins, Ontario, en by i Canada hvor hans familie flyttet til under den store depresjonen. I 1951 flyttet familien sørover til Hamilton, Ontario. Scholes gjorde det godt på skolen, selv om han slet med nedsatt syn fra starten av tenårene og frem til han fikk en operasjon da han var 26. Gjennom sin familie, ble han tidlig interessert i økonomi da han hjalp sine onkler med virksomhetene og foreldrene hans hjalp ham med å åpne en konto for å investere i aksjemarkedet mens han gikk på high school. Ettersom hans mor nylig hadde dødd av kreft, forble Scholes i Hamilton for lavere grads studier, og fikk en Bachelor i økonomi fra McMaster University i 1962. En av hans professorer ved McMaster introduserte ham for arbeidene til George Stigler og Milton Friedman, to økonomer ved University of Chicago som begge skulle vinne Nobelprisen i økonomi senere. Etter å ha fullført sin bachelorgrad, bestemte han seg for å ta studier i økonomi ved University of Chicago. Her ble Scholes kollega med Michael Jensen og Richard Roll, og han fikk muligheten til å studere med Eugene Fama og Merton Miller, forskere som utviklet det relativt nye fagfeltet finansiell økonomi. Han tok en mastergrad i 1964 og en filosofisk doktorgrad i 1969 med en avhandling skrevet under veiledning av Merton Miller. Robert Lucas jr.. Robert Emerson Lucas jr. (født 15. september 1937 i Yakima i Washington i USA) er en amerikansk økonom som jobber ved University of Chicago. Han ble tidelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1995 «for å ha utviklet og anvendt hypotesen om rasjonelle forventninger, og dermed forvandlet makroøkonomisk analyse og utdypet forståelsen av den økonomiske politikken». Han har vært en av de mest innflytelsesrike økonomene i USA siden 1970-tallet. Han har lagt mye av grunnlaget for den makroøkonomiske teorien. Han har vært gift to ganger og da han skilte seg med sin første kone Rita Lucas i 1988 hadde de en klausul plassert i skilsmisseoppgjøret som sa at hun skulle få halvparten av alle Nobelprispengene som ble vunnet av Lucas i de neste syv årene. Da Lucas vant Nobelprisen i 1995 (fallende akkurat innen fristen) måtte Lucas gi sin ekskone halvparten av premiepengene. John Harsanyi. John Chares Harsanyi (født 29. mai 1920 i Budapest, Ungarn, døde av hjerteinfarkt 9. august 2000 i Berkeley, California, USA) var en ungarsk-australsk-amerikansk økonom og vinner av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1994. Han er best kjent for sine bidrag til studiet av spillteori og dens søknad til økonomi, spesielt for sin utvikling av en svært nyskapende analyse av spill med ufullstendig informasjon, såkalt bayesiansk spill. Han har også gitt viktige bidrag til bruk av spillteori og økonomiske resonnementer i politisk og moralsk filosofi. For sitt arbeid, var han en medmottaker av Nobelprisen i økonomi sammen med John Nash og Reinhard Selten i 1994. Storlosjen i Hamburg. Storlosjen i Hamburg (tysk: "Große Loge von Hamburg") var en storlosje innenfor tysk frimureri med hovedsete i Berlin, som ble grunnlagt i 1737. Storlosjen ble nedlagt i 1935 under det tyske rike, men fortsatte å arbeide videre i eksil i havnebyen Valparaíso i Chile. Etter andre verdenskrig ble den ikke gjenopprettet. Storlosjen hadde sin største utbredelse i 1932 med 5 000 medlemmer fordelt på 56 losjer. Den 19. juni 1949 ble dens losjer tilsluttet Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. Storlosjen var den eldste av de såkalte «humanitære» storlosjene i Tyskland. Longhaibanen. Longhaibanen (kinesisk: 陇海铁路; pinyin: "Lǒnghǎi Tiělù") er Folkerepublikken Kinas viktigste jernbanearterie i øst-vest-retning. Den starter i Lianyungang i provinsen Jiangsu og ender opp i Lanzhou i Gansu, og løper gjennom provinsene Jiangsu, Anhui, Henan, Shaanxi og Gansu. Strekningen er 1 759 km lang. Historie. a>, en av de første byene som ble betjent av jernbanelinjen Konstruksjonen av stykket mellom Kaifeng til Luoyang tok til i 1904, og var ferdig i 1910. Deretter ble linjen forlenget østover til Xuzhou med ferdigstillelse i 1916, så videre til Haizhou i 1925, og helt frem til Lianyungang i 1934. Vestover ble forlengelsen til Lingbao ferdig i 1927, til Xi'an i 1935, til Baoji i 1936, og til Tianshui i 1945. Strekningen Tianshui til Lanzhou ble bygget etter at Folkerepublikken Kina var blitt proklamert. Byggingen begynte i april 1950 og var fullført i juli 1953. Dermed var hele Longhaibanen ferdig. Mellom 1956 til 1970 ble avsnittet mellom Zhengzhou og Baoji oppgradert til dobbeltspor. Samtidig måtte linjen i byprefekturet Sanmenxia omlegges på grunn av byggingen av Sanmenxiareservoaret. Zhengzhou til Shangqiu-avsnittet ble dobbeltspors i 1980. Longhaibanen i 2009. Longhaibanen er Folkerepublikken Kinas viktigste jernbaneforbindelse mellom øst og vest og en av landets travleste. Den er nå dobbeltsporet hele strekningen, og mellom Xuzhou og Lanzhou er den elektrifisert. Yvo de Boer. Yvo de Boer (født 12. juni 1954 i Wien) er sittende Executive Secretary for United Nations Framework Convention on Climate Change. Før han gikk inn i UNFCCC var De Boer Director for International Affairs of the Ministry of Housing, Spatial Planning and Environment i Nederland. Han ledet internasjonal politikk både innen EU og globalt. Healthy Money, Healthy Planet. "Healthy Money, Healthy Planet: Developing Sustainability through New Money Systems" (ISBN 1877333298) er en bok av Deirdre Kent, først publisert i 2005, som ser på spørsmålet om penge skapelse gjennom rentebærende gjeld. Kent argumenterer for at mye av det nådeløse presse for global økonomisk vekst, som resulterer i så mye miljømessige og sosiale skader, skyldes pengenesystemet vårt. Hun forklarer hvordan det meste av pengene våre er skapt av private banker, ut av løse luften som rentebærende gjeld. Noen som hevdes har ført til en massiv og ødeleggende økning i gjelden verden over, og en påfølgende konsentrasjon av rikdom og makt i en liten prosentandel av befolkningen. Ungarns regioner. Ungarns regioner ble administrativt opprettet i 1999, primært for statistiske formål. De fungerer som NUTS-2 enheter. Hver region består av flere fylker. Rosenholz-arkivet. Rosenholz-arkivet er en samling av 381 CD-ROM-plater med omkring 350 000 filer med informasjon om Hauptverwaltung Aufklärung (HVA), en av etterretningsorganene innenfor etterretningstjenesten Stasi i det tidligere DDR (Øst-Tyskland). De inneholder stort sett de virkelige navnene på agenter som arbeidet for HVA i Vest-Tyskland. Filene viser kartotekkort fra Stasis utenlandstjeneste som ble filmet i 1988. Originalene ble ødelagt av Stasi rett etter Berlinmurens fall i 1989. Kartotekkortene inneholder arkivreferanser, kodenavn og virkelige navn på utenlandske Stasi-agenter. Rosenholz-filene endte opp hos CIA i løpet av den tyske gjenforeningen 1990 under uklare forhold; de var til å begynne med kun analysert i USA. De filene som omhandler tyskere ble returnert til Tyskland i 2003 etter lange forhandlinger. Årsaken til at forhandlingen tok så lang tid er omdiskutert blant fagfolk. Etter å ha blitt returnert, ble filene sjekket for gale oversettelser og andre feil av BStU ("Bundesbeauftragter für die Stasi-Unterlagen", en tysk, statlig organisasjon for bevaring av Stasi-arkivet). Siden mars 2004 har filene vært åpne for publikum og kan sees etter å ha levert en søknad. Også Norge har fått kopier av arkivkort som handler om norske Stasi-informanter. Tilsvarende har andre land, som Sverige og Danmark, fått kopier av kort for deres statsborgere. Det er uvisst om det norske Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har fått oversendt alle Rosenholz-filene som handler om nordmenn, eller bare et utvalg. PST besvarer ingen spørsmål om dette. PST opplyser i et brev til departementet at de fraråder innsyn. De skriver også at de ikke sitter på noen Rosenholz-filer. Richard Stone. Sir John Richard Nicholas Stone (født 30. august 1913 i London, død 6. desember 1991 i Cambridge) var en fremtredende britisk økonom, som vant Nobelprisen i økonomi i 1984 for å ha utviklet en regnskapsmodell for bruk på nasjonalt, og senere internasjonalt nivå. Han omtales gjerne som «nasjonalregnskapets far». Han var utdannet ved Westminster School ved University of Cambridge fra 1936. Etter endt utdannelse og frem til andre verdenskrig, jobbet Stone ved Lloyd's Brokers. Under krigen jobbet Stone med James Meade som statistiker og økonom for den britiske regjeringen. Det var på denne tiden de utviklet en tidlig versjon av nasjonalregnskapets far. Etter krigen jobbet Stone som direktør ved den nye avdelingen for anvendt økonomi (1945– 1955) og som P.D. Leake-professor i finans og regnskap (emeritus fra 1980). Innenfor instituttet grunnla han Cambridge Growth Project, som utviklet "Cambridge Multisectoral Dynamic Model of the British economy (MDM)". Han ble etterfulgt som leder for Cambridge Growth Project av Terry Barker. Et selskap grunnlagt av medlemmer av instituttet, Cambridge Econometrics, ble grunnlagt i 1987 med Stone som den første ærespresident. Selskapet fortsetter å utvikle MDM og å bruke modellen til å foreta økonomiske prognoser. KV44. KV44 er arkeologenes betegnelse på en grav i Kongenes dal i Egypt. Keramikkskår indikerer at graven ble laget under det Attende dynasti i oldtidens Egypt. Graven ble brukt på nytt under 22. dynasti for Tentkerer, første dame under Osorkon I. Eksterne lenker. KV44 Jan Tinbergen. Jan Tinbergen (født 12. april 1903 i Haag, død 9. juni 1994 samme sted) var en nederlandsk økonom. Han mottok Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel i 1969 (sammen med nordmannen Ragnar Frisch) for sine analyser av økonomiske prosesser og utvikling av dynamiske økonomiske modeller. Han Tinbergen var sønn av Dirk Cornelis Tinbergen og Jeannette van Eek, og han var den eldste av fem søsken. Hans bror, Niko, mottok også en Nobelpris i 1973 (Nobelprisen i fysiologi eller medisin) for sitt arbeid innen atferdsbiologi, mens hans yngste bror, Luuk ble en kjent ornitolog. Tinbergen studerte matematikk og fysikk ved Universitetet i Leiden under Paul Ehrenfest. I 1929 tok han en filosofisk doktorgrad ved dette universitetet med sin tese som hadde tittelen "«Minimumproblemen in de natuurkunde en de economie»". I perioden 1929 til 1945 jobbet han, i tillegg til sitt professorat ved Erasmus-universitetet i Rotterdam, for det nederlandske statistiske byrå. Negotiorum gestio. Negotiorum gestio eller uanmodet forretningsførsel er et rettslig begrep som innebærer at en person forvalter en annens interesser på dennes vegne uten først å ha fått godkjennelse eller anmodning om å gjøre det. Et eksempel er at en oppdager en vannlekkasje hos naboen som er på ferie, og straks bestiller rørlegger. Naboen vil da ha plikt til å betale for rørleggeren. Vilkåret er at det er snakk om en forholdsregel som en må gå ut fra at innehaveren ville ha ønsket foretatt om han hadde vært i stand til å treffe en avgjørelse selv. Reglene om negotiorum gestio kan gi krav på erstatning og de kan frita for straff, f.eks. vil en kunne gå fri for straff for innbrudd dersom en knuser naboens vindu for å stoppe vannlekkasjen. Som straffrihetsgrunn sees prinsippet ofte på som en del av nødretten. Negotiorum gestio stammer fra romerretten og finnes som prinsipp i de fleste vestlige land. I Norge er reglene ulovfestede. Ljubov Popova. Ljubov Sergejevna Popova (russisk: Любовь Сергеевна Попова); født i Ivanskoje, død 25. mai 1924 i Moskva) var en russisk kunstmaler. Hun tilhørte de russiske avantgardistene. Stilartene kubofuturisme og konstruktivisme gjennomsyrer hovedverkene hennes. Liv og arbeid. Popova ble født i landsbyen Ivanskoje ved Moskva. Etter å ha studert ulike typer kunst i flere år, sluttet hun seg til Vladimir Tatlin i Moskva og arbeidet sammen med han. Hennes verk fra denne tiden er preget av kubofuturisme. Sammen med Nadesjda Udaltsova la hun i 1912 ut på en studiereise til Paris. I Paris arbeidet hun videre sammen med Henri Le Fauconnier, Jean Metzinger og André Dunoyer Segonzac på Académie la Palette i bydelen Montparnasse. 1913 vendte Popova hjem til Russland, før hun i 1914 reiste til Frankrike og Italia, der hun kom i nærmere kontakt med futurismen. Popova var medlem av gruppen Karo-Bube (Бубновый валет) som stilte ut verk i 1914 i Moskva. Hun deltok også i utstillingen 0,10 i Petrograd to år senere. Denne siste utstillingen markerte gjennombruddet for non-figurativ kunst i Russland. Popovas verk fra denne tiden er inspirert av suprematismen. Fra 1918 arbeidet Popova som kunstprofessor. I 1921 tok hun del i en utstilling av konstruktivist-arbeid. Samme året fjernet hun seg fra malerkunsten, arbeidet i stedet med bok-, porselen- og tekstildesign og mye annet. Popova døde i 1924 i Moskva av skarlagensfeber, 35 år gammel. En minneutstilling med hennes arbeid ble satt opp i desember det samme året. Eger. Eger (tysk: "Erlau") er en by i det nordlige Ungarn. Den har innbyggere (2005), og ligger øst for Matrafjellene. Eger er fylkeshovedstad i Heves. Byen er kjent for sitt slott, sine varme kilder, historiske bygninger slik som den nordligste tyrkiske minareten, og som senter for ungarsk rødvin. John Ambrose Fleming. Sir John Ambrose Fleming (født 29. november 1849, død 18. april 1945) var en engelsk elektroingeniør og fysiker. Han er kjent for å ha funnet opp det første termisk elektroemmisjonsrøret eller vakuumrøret, dioden som senere ble kalt "kenotron" 1904. Han fant også opp høyrehåndsregelen som brukes innen matematikken og elektronikken. Han ble født som den eldste av syv barn. Fleming-røret, også kalt Fleming-oskillasjonsrør, var en vakkumrørsdiode oppfunnet av John Ambrose Fleming som ble brukt i de tidige dagene ved radiokommunikasjon. På grun av at dette var verdens første vakuumrør har IEEE beskrevet det som «en av de viktigste utviklingene innen elektronikkens historie», og oppfinnelsen er listet på IEEE Milestones for elektroteknikk. Olga Rozanova. Olga Vladimirovna Rozanova'", (russisk: Ольга Владимировна Розанова; født i Melenki, død 7. november 1918 i Moskva) var en russisk kunstmaler. Hun var en avantgarde-kunstner som knyttet seg til flere stilretninger i samtidskunsten, slik som suprematisme, ny-primitivisme og kubofuturisme. Liv og arbeid. Rozanova ble født i Melenki, en småby nær storbyen Vladimir. I 1904 tok hun til med en mangeårig læretid ved kunstskolen drevet av K. Bolsjakov og Konstantin Juon i Moskva. Samtidig studerte hun ved Stroganovs skole for anvendt kunst. Fra 1911 var Rozanova en av de mest aktive medlemmene av Ungdomsforbundet (Sojuz Molodjozjij). Året etter begynte hun vennskap med futurist-poetene Velimir Khlebnikov og Aleksej Krusjenykh, sistnevnte hennes fremtidige ektemann. Suprematisme. I 1916 ble Rozenova med i en gruppe av russiske avantgarde-kunstnere, Supremus, der futuristen Kazimir Malevitsj var den ledende. Ved den tiden hadde maleriene hennes utviklet seg videre fra påvirkningen av kubismen og den italienske futurismen. Bildene tok et fullstendig originalt byks over i ren abstrahering, der bildekomposisjonen er organisert av trykket på synet og med relasjonene mellom fargene. I 1917-18 laget Rozanova en serie av ikke-fokuserte malerier som hun kalte tsv'etopis'. Hennes ikke-fokuserte komposisjon "1918", også kjent som "Grønn strime" er et forvarsel om det flate bildet, planet og de poetiske nyansene i fargene til enkelte abstrakt-ekspresjonister. Olga Rozanova døde i Moskva i en difteri-epidemi, bare 32 år gammel. Midnattsol (band). Midnattsol er et gothic/folk metal-band fra Tyskland, med norske vokalist. Bandet ble etablert i 2002 av den norske vokalist Carmen Elise Espenæs og den tyske gitarist Christian Hector. Carmen Elise Espenæs. Carmen Elise Espenæs (født i Stavanger) er vokalist og grunnlegger av det norske folk metal-bandet Midnattsol. Carmen Elise er lillesøster til Liv Kristine Espenæs Krull som er kjent fra Theatre of Tragedy og Leaves' Eyes. Themistokles von Eckenbrecher. Karl Paul Themistokles von Eckenbrecher (født 17. november 1842 i Athen, død ? 1921 i Goslar) var en tysk landskaps- og marinemaler. Liv og arbeid. Themistokles von Eckenbrecher ble født i Athen. Faren kom fra en prøyssisk offisersfamilie og hadde studert filosofi og medisin. Moren var italiensk kjøpmannsdatter. Da Themistokles ytret ønske om å bli maler, støttet familien ham ved bosette seg i Potsdam, der han studerte under hoffmaleren Carl Gustav Wegener i 1859–60, og i Düsseldorf i 1861–67, der han studerte under Oswald Achenbach. "«Kaiser Wilhelm II»", ca. 1895 Von Eckenbrecher reiste rundt i Europa og malte, han besøkte også Norge. Han reiste også til Midtøsten, kolonier i Afrika og Filippinene. Eckenbrecher vendte tilbake til Tyskland og døde i Goslar, der han er gravlagt. Anthony Stokes. Anthony Stokes (født 25. juli 1988 i Dublin) er en irsk fotballspiller som i sesongen 2009-2010 spilte for Scottish Premier League-klubben Hibernian. 31. august 2010 undertegnet han en fireårskontrakt for Celtic, og debuterte for sin nye klubb 11. september 2010, da Celtic vant 3–0 over Hearts. 6. november 2010 laget han karrierens første hat trick da Celtic vant 9-0 over Aberdeen. Philippe Perakis. a>. Philippe Perakis (født 30. mars 1966 i Sveits) er en sveitsisk tidligere profesjonell utfor-syklist. Han var en pionér innen bruk av avansert beskyttelsesutstyr ved utfor på terrengsykkel og bidro til større utbredelse av bruk av overkroppsbeskyttelse i andre hastighetssporter som bl.a. utfor på ski. På begynnelsen av 90-tallet var Perakis sterkt eksponert i internasjonal terrengsykkelpresse, og en av de mest profilerte og populære terrengsyklistene. Han ble kjent for bruken av ekstreme beskyttelsesdrakter med særskilt spennende utseende (på folkemunne kalt «rustninger») og fulldempede utforsykler med futuristiske design, og ble ofte omtalt som «astronauten». På dette vis bidro han gjennom sin profesjonelle karriere til å gjøre innovasjoner på sykkel og beskyttelsessiden populært og kommersielt utbredt. Perakis var den første europeiske utøver som vant det tradisjonsrike og ekstreme utforrittet «Mammoth Kamikaze» i USA, der utøverne kommer opp i hastigheter på over 110 km/t. Under en annen konkurranse, verdensmesterskapet i 1990, i en løype kalt the Purgerator, endte Perakis på andreplass i kvalifiseringen, hvorpå han i treningen kjørte ut og brakk armen. En annen rytter hadde to dager tidligere falt og fått brist i både nakken og armen. Perakis hadde kjørt så spektakulært at Greg Herbold, som vant konkurransen og ble verdensmester i utforsykling for 1990, uttalte "«The way he was riding scared me half to death»". Det var i 1992, da terrengsykkelsporten fremdeles var i den spede begynnelse, at Perakis på eget initiativ begynte å benytte beskyttelsesutrusning fra motorsykkelbransjen. Hans favoritt var rustninger av italienske Dainese, et verdensledende italiensk konsern innen beskyttelsesbekledning for motorsport. Kort etter etablerte Dainese en egen avdeling dedikert til terrengsykling og annen idrett. Det var først etter dette at Dainese satset på alpint-markedet og at bruk av ryggplater innen alpint ble vanlig, deriblant en slik som alpinisten Aksel Lund Svindal var ikledd ved det stygge fallet i Beaver Creek i 2007. Etter proffkarrieren arbeidet Perakis som sponsor- og markedsføringssjef for Dainese. Han slo seg deretter opp som konsulent innen merkevarebygging og markedsføring. Bjørgatunnelen. Bjørgatunnelen er en 1180 meter lang veitunnel i Sørreisa kommune i Troms. Den er en del av Fylkesvei 211. Tunnelen er smal og har en kuldeport ved nordøst-innslaget man må stoppe og vente på skal åpne (grønt lys). Kuldeporten gjør at tunnelen blir rimelig tett med eksos noe man kan se på bilde. Édouard Detaille. Jean Baptiste Édouard Detaille (født 5. oktober 1848 i Paris, død 23. desember 1912 samme sted) var en fransk maler. Detaille malte detaljert og nøyaktig akademisk kunst, og er særlig kjent for sine militærmalerier som skildret enkeltsoldater, slag og militærhistorie. Liv og arbeid. Édouard Detaille ble født og oppvokst i Paris. I 1865 ble han lærling av Jean-Louis-Ernest Meissonier, og debuterte på salongen i Paris i 1867. Han var med i den franske hæren under den fransk-tyske krigen 1870–71, og fikk med dette en ny motivkrets. Sammen med Alphonse de Neuville malte han to panoramabilder med motiver fra krigen. Etter en ekspedisjon til Tunisia malte Detaille slag derfra, og et opphold i Russland førte til en rekke slagskildringer for tsar Aleksander III. Han døde i Paris i 1912, 68 år gammel. Detaille ga ut kunstbøker, blant annet "L'Armée Française" (1885–1889), som skildret uniformer brukt i hæren. Denne boka inneholder hundrevis av hans illustrasjoner. Einstein–Szilárds brev. Einstein–Szilárds brev var et brev som ble sendt til USAs president Franklin D. Roosevelt den 2. august 1939. Brevet var signert av Albert Einstein, men var hovedsakelig skrevet av Leó Szilárd i samråd med de ungarske fysikerene Edward Teller og Eugene Wigner. I brevet ga råd til Roosevelt om at Nazi-Tyskland muligens kunne forske på bruk av kjernefysisk fisjon for å skape en atombombeer og antydet at USA burde begynne å studere muligheten selv. Innhold. Brevet var undertegnet av Einstein den 2. august og levert til Roosevelt ved økonom Alexander Sachs. Men Sachs be forsinket til 11. oktober på grunn av presidentens opptatthet av Adolf Hitlers invasjon av Polen, som hadde startet andre verdenskrig. Etter å ha hørt Sachs' sammendrag av brevet, autoriserte Roosevelt etableringen av en rådgivende komité for uran. Komiteen møttes første gang 21. oktober og ble ledet av Lyman James Briggs, direktør for National Bureau of Standards. Seks tusen dollar var budsjettert for nøytroneksperimenter utført av Fermi ved University of Chicago. Brevet har ofte blitt sett på som opprinnelsen til Manhattanprosjektet, en vellykket militært forskningsprosjekt, som utviklet atomvåpen som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945, under andre verdenskrig. Veien, fra brevet til bombene, er atskillig lengre enn bare dette: den rådgivende komité for uran forfulgte ikke utviklingen av et våpen kraftig, og minst to andre organisasjoner erstattet den ("National Defense Research Committee" og "Office of Research and Development") før arbeidet med fisjonsforskning til slutt ble erstattet av Manhattan Engineering District i 1942 og ble et fullskala bombeutviklingsprogramm. Einstein arbeid ikke selv på bombeprosjektet. Imidlertid, og i henhold til Linus Pauling, angret han senere på at han hadde undertegnet brevet. Kaperskartunnelen. Kaperskartunnelen er en veitunnel i Torsken kommune i Troms. Den er 630 meter lang og en del av Fylkesvei 232. Lukas Jutkiewicz. Lukas Isaac Paul Jutkiewicz (født 28. mars 1989 i Southampton) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den engelske klubben Middlesbrough. Jutkiewicz har en fortid fra flere britiske klubber og har spilt for engelske Swindon Town, Everton, Plymouth Argyle, Huddersfield Town og skotske Motherwell. Sifjord tunnel. Sifjord tunnel er en veitunnel i Torsken kommune i Troms. Den er 1517 meter lang og en del av Fylkesvei 232. Grunnfarnestunnelen. Grunnfarnestunnelen er en veitunnel i Torsken kommune i Troms. Den er 570 meter lang og en del av Fylkesvei 232. Sifjordskaret tunnel. Sifjordskaret tunnel er en veitunnel i Torsken kommune i Troms. Den er 900 meter lang og en del av Fylkesvei 243. Sophie Gengembre Anderson. Sophie Gengembre Anderson (født 1823 i Paris, død 10. mars 1903 i Falmouth) var en fransk-britisk prerafaelittisk maler. Liv og arbeid. Hun ble født i Paris med engelsk mor og fransk far, arkitekten Charles A.C. Gengembre. Som ung studerte hun portrettmaleri under Baron von Steuben i Paris. Da februarrevolusjonen brøt ut i 1848 flyttet hun med familien sin til Cincinnati i USA. Der giftet hun seg med den britiske kunstneren Walter Anderson, en annen prerafaelitt. De to dro tilbake til England i 1854. Året etter stilte malerinnen ut sitt første bilde i Royal Academy. Anderson var en dyktig maler som særlig kunne få frem lyseffekter og folder i klær. Hun malte både portretter og landskapsmalerier, men valgte særlig barn som modeller. Hun malte f.eks. flere italienske bondeunger som hun møtte på Capri. Sophie Gengembre Anderson døde i sitt hjem i Falmouth, England i 1903. Litani til Ra. Litani til Ra (eller "Bønnebok til Ra i vest, bønn til unionen i vest") er en viktig gammel egyptisk gravtekst i det nye rike i Egypt. Som mange gravtekster, er den skrevet på innsiden av gravkammeret med referanser til den avdøde. Men til forskjell fra andre gravtekster, gjaldt den bare faraoer eller andre adelige. Boken er delt i to deler der den første delen påkaller solen, Ra, i 75 forskjellige former. Den andre delen er en serie bønner der faraoene antar natur- og guddommelige former, men for det meste solguden. Utviklet i det 18. dynasti, den lovpriser også kongen for hans union med solguden, og andre guddommelige. Teksten ble brukt ved inngangen til de fleste gravene fra Seti I tid, selv om den var første kjent fra gravkammeret til Thutmose III og graven til hans vesir Amunuser. Christian Kipfer. Christian Kipfer (født 19. desember 1921), er en tidligere sveitsisk turner. Han deltok i OL i 1948, der han fikk to medaljer; sølv i lagkampen og bronse i skranke individuelt. Bronsen i skranke delte han med landsmannen Josef Stalder. Sammenlagt fikk han 5. plass individuelt, og ble Sveits' tredje beste deltaker. I lagkonkurransen var Sveits kun 0,1 poeng bak Finland. Den store moderlosje av det Eklektiske frimurerforbund. Den store moderlosje av det Eklektiske frimurerforbund (tysk: "Die Große Mutterloge des Eklektischen Freimaurerbundes") var en storlosje innenfor tysk frimureri med hovedsete i Frankfurt am Main, som ble grunnlagt i 1741. Storlosjen ble nedlagt i 1935 under det tyske rike. Etter andre verdenskrig ble den ikke gjenopprettet. Storlosjen hadde sin største utbredelse i 1933 med 3 500 medlemmer fordelt på 24 losjer. Den var den tredje av de såkalte «humanitære» storlosjer. Den 19. juni 1949 ble dens losjer tilsluttet Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. Mølnåstunnelen. Mølnåstunnelen er en 415 meter lang tunnel i Harstad kommune i Troms. Den er en del av Riksvei 83. Robert Lucy. Robert Lucy (født 20. februar 1923) er en tidligere sveitsisk turner. Han deltok i OL 1948, der han deltok på det sveitsiske laget som vant sølv i lagkampen. Han fikk ingen individuelle medaljer, men fikk 14. plass i hopp og 16. plass i bøylehest som beste plasseringer. Sammenlagt kom han på 15. plass. Lokket tunnel. Lokket tunnel er en 115 meter lang tunnel i Harstad kommune i Troms. Den er en del av Riksvei 83. Emil Studer. Emil Studer (født 11. mai 1914) er en tidligere sveitsisk turner. Han deltok i OL 1948, der han deltok på det sveitsiske laget som vant sølv i lagkampen. Han fikk ingen individuelle medaljer, men fikk 4. plass i svingstang, 5. plass i ringer og 8. plass i bøylehest som beste plasseringer. Sammenlagt kom han på 6. plass, og ble Sveits' fjerde beste utøver. Grovfjordtunnelen. Grovfjordtunnelen er en 253 meter lang tunnel i Skånland kommune i Troms. Den er en del av Riksvei 825. Melchior Thalmann. Melchior Thalmann (født 21. mai 1924) er en tidligere sveitsisk turner. Han har medaljer fra to OL. Han deltok i OL 1948, der han deltok på det sveitsiske laget som vant sølv i lagkampen som yngstemann på laget med såvidt over 24 år. Han fikk ingen individuelle medaljer, men fikk 20. plass i skranke og hopp som beste plasseringer. Sammenlagt kom han på 21. plass, og ble Sveits' nest dårligste utøver. I neste OL, i Helsingfors i 1952, vant Sveits igjen sølv i lagkonkurransen. Denne gangen fikk han 7. plass i svingstang som beste individuelle plassering, og han kom på 25. plass individuelt. I VM-sammenheng var han med og vant laggull i 1950 og bronse i 1954. Hans Bründler. Hans Bründler er en tidligere sveitsisk turner. Han har én internasjonal medalje; han deltok i VM 1954, der han deltok på det sveitsiske laget som vant bronse i lagkampen, bak Sovjetunionen og Japan. Sølvtråd. Sølvtråd er tynne og lange sølvbiter som er uttrukket som tråd. Foruten å være handelsvare til smykkeproduksjon både profesjonelt og til hobby, er sølvtråd med standardiserte tykkelser den viktigste delen i smeltesikringer som fortsatt er i bruk i eldre sikringsbokser. Trådene er da laget slik at de smelter og brister ved overskridelse av standardbelastninger målt i ampere, og dermed bryter strømkretsen før ledningsnett eller overledning med gnistgap antenner omgivelsene og lager husbrann. Progeria. Progeria (også kjent som Hutchinson-Gilford Progeria Syndrome (HGPS)) er en ekstremt sjelden sykdom, der aldring akselereres slik at den begynner i to-årsalderen. Progeria er forårsaket av en genfeil på det første av de 23 kromosomparene. Behandling. Det er ingen effektive behandlingsmetoder. Det er prøvd med veksthormoner og høy-kalori dietter kan ha positiv innvirkning. Forventet levealder er mellom 8 og 21 år. Sykdommen blir mer hyppig studert etter at genet er blitt lokalisert, og antall publikasjoner om tilstanden har steget fra ca. to hvert år til 35 i 2008. James Tissot. James Tissot (født 15. oktober 1836 i Nantes, død 8. august 1902 i Doubs), født Jacques-Joseph Tissot, var en fransk kunstmaler og illustratør. Han er kjent for å lage sosietetsbilder og senere bilder av religiøse motiver. Liv og arbeid. Jacques-Joseph Tissot ble født i den franske byen Nantes. Han lærte malerkunst ved École des Beaux-Arts i Paris under Ingres, Flandrin og Lamothe, og debuterte ved Parissalongen 23 år gammel. a> i "What Our Saviour Saw from the Cross". Tissot kjempet i den fransk-prøyssiske krigen. Mistenkt for å være en "communard", en som støttet Pariskommunen, flyktet han til London. Her studerte han gravering hos Seymour Haden, og tegnet karikaturer for "Vanity Fair". Påvirket av Manet og Alfred Stevens malte Tissot portretter og sjangerbilder med motiv fra sosieteten. Senere festet han seg ved religiøse motiv og holdt en tid til i Palestina. Tissot lagde rundt 700 akvareller med motiv fra Det nye testamente og livet til Jesus, der han skilte seg ut fra tidligere avbildinger ved å legge vekt på realistiske detaljer. Senere begynte han å illustrere Det gamle testamente, men døde under arbeidet, ved det franske klosteret i Buillon i Doubs. Oswald Bühler. Oswald Bühler er en tidligere sveitsisk turner. Han har én internasjonal medalje; han deltok i VM 1954, der han deltok på det sveitsiske laget som vant bronse i lagkampen, bak Sovjetunionen og Japan. Anatolijs Gorbunovs. Anatolijs Gorbunovs (født 10. februar 1942 i Ludzas fylke, Latvia) er en latvisk politiker. Han fikk utdanning som bygningsingeniør og gjorde karriere i det sovjetiske kommunistpartiet i Latvia fra 1966 til 1988. Hans høyeste stilling var sekretær for sentralkomiteen i partiet. Ulikt de fleste kommunister støttet han uavhengighetsbevegelsen og ble landets talsmann for språk og kultur. Gorbunovs var formann i Det øverste Sovjets presidium (Latvias statsoverhode) fra 1988. 1989–1990 var han formann for Den latviske sovjetiske sosialistiske republikkens øverste sovjet. 1990–1993 var Gorbunovs formann for Republikken Latvias øverste råd (parlamentsformann og statsoverhode). I 1993 tapte han presidentvalget for Guntis Ulmanis. Gorbunovs sluttet seg da til Latvijas Ceļš og beholdt plassen i Sejmen til 2002. 1993–1995 var han formann i Sejmen. Mellom 1995 og 2002 var Gorbunovs utviklingsminister, samferdselsminister og visestatsminister. I 1995 ble han tildelt Trestjerneordenen. 18. egyptiske dynasti. 18. egyptiske dynasti varte omkring 1550-1290 f.Kr. og er kanskje det mest velkjente av dynastiene. Dynastiet regnes til det nye riket i oldtidens Egypt. De mest velkjente av det 18. dynastiets faraoer var dronning Hatshepsut, Thutmosis III, Akhenaton og Tutankhamon. Faraoene av den 18. dynastiet regjerende hovedsakelig fra Theben der de også lot oppføre sine klippegraver og gravtempel. Dynastiet kom til sin slutt etter Tutankhamons død, men de to etterfølgende herskerne innordnes også formelt i den 18. dynastiet. Egypt ble samlet under Ahmose fra Theben i det 18. dynastiet. Litteratur, kunst, vitenskap og arkitektur utviklet seg i den framvoksende stormakten Egypt som førte en ekspansiv utenrikspolitikk i det nære østen og Nubia. Papyrus Ebers, som er en medisinsk tekst, ble skrevet ned på denne tiden. Innen arkitekturen ble store begravelsestempler oppført til faraoene i Theben, ved siden av hverandre i utsmykkede klippegraver i Kongenes dal, hvorav bare Tutankhamons grav unngikk å bli plyndret. Guden Amon i Theben fikk igjen sin stilling som riksgud og hans tempel i Karnak og Luxortemplet utvides, ikke minst under Amenhotep III. For en kort tid under Akhenatens regjeringstid ble Amons posisjon utfordret av kulten til solguden Aton. Erbil internasjonale lufthavn. Erbil internasjonale lufthavn er en flyplass som ligger i den nordvestlige delen av byen Erbil (også skrevet Arbil eller Irbil) ved forstaden Ankawa i irakisk Kurdistan. Flyplassen er administrert av Kurdistan Regional Government under en egen komité av statsministeren og er en av to internasjonale flyplasser i Kurdistan. Historie. Flyplassen ble opprinnelig bygget på begynnelsen av 1970-tallet som en irakisk militærbase. Den irakiske regjeringen planla å utvide flyplassen til også å kunne ta sivil lufttrafikk, men etter det kurdiske opprøret i 1991, tok kurdiske styrker over kontrollen i området. Kurdistan Regional Government maktet imidlertid ikke å få til den nødvendige finansiering av utbyggingen før etter invasjonen av Irak. I mars 2003 startet anleggsarbeidene med hjelp fra USA og andre multinasjonale styrker. Terminal. Flyplassen har fasiliteter for både gods- og passasjerertrafikk, og har daglige avganger. Erbil International Airport har felles terminal for avganger og ankomster. Bygging av en ny terminal startet 14. november 2007 og skal være ferdig i 2009. Godstrafikk. Irak Boligbytte. Boligbytte er et feriefenomen som startet i Belgia i 1953. Ideen er at familier bytter sin bolig med hverandre i ferien slik at ferien blir rimeligere og mer personlig for begge parter. Dette startet som en utveksling av ferie mellom lærere i Belgia, siden har det blitt en vanlig ferieform i hele verden. Boligbytte er særlig utbredt i den industrialiserte verden, Europa, Nord-Amerika, Australia og en del andre land. Filmen "The Holiday" fra 2006 inneholdt sentrale rollefigurer som benyttet ferieformen. Vestkyststien. Vestkyststien er en 75 km lang tursti som følger den sørvestlige kysten av Vancouver Island, i Britisk Columbia, Canada. Den er åpen fra 1 mai til 30 september. Stien er en del av Pacific Rim Nasjonalpark. Stien har blitt vurdert best fottur i verden av BestHike.com siden 1999. Historie. Regionen Vestkyststien går gjennom er tradisjonelle territorium av indianerstammene Pacheenaht, Ditidaht og Huu-ay-aht. Disse var medlemmer av Nuu-chah-nulth-indianerne som har bebodd området i over 4000 år. Lokale stier som ble brukt til handel og reise eksisterte i området før europeisk kontakt, og den nåværende stien går gjennom flere av indianerreservatene. Europeisk bruk av stien var opprinnelig for bygging og vedlikehold av en telegraflinje mellom Victoria og Cape Beale. På grunn av det høye antallet skipsvrak langs kysten på denne strekningen på slutten av 1800-tallet, ble Pachena Point Fyr og Dominion Livredningssti bygget. 2007 markerer 100-årsjubileum av stien. Stien tillatte overlevende fra skipsvrak og redningsmenn til å reise gjennom skogen ved å bruke telegraflinjene og hyttene. I 1973 ble ruten en del av Pacific Rim nasjonalpark og har vært kontinuerlig oppgradert siden da. Beskrivelse. Turgåere kan velge å starte turen i Port Renfrew og reise nordover, eller i Bamfield og reise sørover. Den sørlige delene av stien er langt mer utfordrende enn den nordre delen, som har et mer flatt landskap. For å gå turen fra begynnelse til slutt må man kjøpe en tillatelse for overnatting, men man kan fritt vandre på stien på dagtid uten å betale. Stien går gjennom skoger, myr, og strender, og passerer passerer alt fra både urgamle trær, fosser, bekker og dyp myr, til både sand- og steinstrender, steinklipper og kystlandskap. Stien går litt inn i landet fra kysten for å unngå uframkommelige og ofte farlige klipper og viker med dragsug som er veldig farlig om det bades i Klargjorte campingplasser underveis har såkalte "bjørnebokser", for sikker lagring av mat underveis, toaletter, og vanligvis en fantastisk utsikt over Stillehavet og Olympisk Peninsula. Langs stien er det er ofte også to alternativer man kan ta, innlandsrute eller strandrute. Strandrutene kan innimellom være ufremkommelig med høyt tidevann, men tidevannstabeller med kart utstedes av personalet ved Parks Canada til alle turgåere før man begynner på stien. Terrenget på stien er likevel veldig røft, og krever at man er i form, og krever et høyt nivå av kunnskaper og ferdigheter for å fullføre. For å krysse noen elver og bekker, må turgåerne sitte på i en kabelvogn, mens man over andre ikke andre broer enn trestammer som har falt over som man kan gå på. Det er to vassdrag som krever en båt å krysse: Gordonelven, på den sørlege enden av stien, og Nitinat Narrows, nær midtpunktet i stien. Ferjetjenesten drives av lokale indianere og kostnadene er ikke inkludert i turtillatelsen. Løypa inneholder et tredvetalls stiger, noen av dem opp til 9 meter høye, som turgåerne på stien må klatre opp eller ned. Det tar vanligvis 5 til 7 dager å fullføre turen, selv om den har blitt klart på en enkelt dag. Det er to steder på stien der mat kan kjøpes; fergen Nitinat Narrows, som selger fersk sjømat, og Chez Monique's på stranda rett sør for Carmanah Fyr, som selger burgere. Begge steder selger også øl og snacks, men prisene er som man kan forvente noe over prisene i verden utenfor. Du kan starte eller avslutte turen på enkelte punkter, og det kan avtales at du blir plukket opp på stien av stibussen, vanntaxi eller sjøfly. gjør daglige reiser langs stien med stopp på hver ende. Den krever minst 4 passasjerer. Salt Spring Air flyr inn og ut av stien det meste av sesongen. Dyreliv. Arter som man kan møte på stien inkludere pumaer, bjørner, ulver, spekkhoggere, gråhvaler, sel, sjøløver, og ørner.Det er også rikelig tidevannsbassenger på stranddelen, hvor turgåere kan se en rekke bløtdyr, sjøanemoner, og fisk. Turgåere får vite hvordan man skal opptre på mulige møter med farlige dyr (puma, bjørner, ulver) ved en obligatorisk orientering før du starter stien. Under visse tider av året er det også mulighet å se selunger på stranden, men disse får man ikke gå for nær, siden moren kan forlate ungen om mennesker nærmer seg. Alle arter på stien bør bare se fra trygg avstand. Skader vinteren 2006/2007. I januar 2007 ble det kjent at intense stormer i løpet av de siste ukene hadde alvorlig skadet stien. Den fulle omfanget av skaden ikke var i utgangspunktet kjent, men anslagsvis 3.000 trær hadde blitt falt ned, en bro og kabelbilen ble ødelagt, og en alvorlig skred på 12 kilometer ble oppdaget. I mars ble $500.000 i ekstra midler gitt fra fylkestinget til å hjelpe til med oppryddingen. Parkpersonalet var innledningsvis optimistisk at stien skulle åpne på 1 mai som normalt, men forsinkelser i gjenoppbyggingen arbeidet forsinket åpningen til 15 mai. Stien har nå mange gjenoppbyggede gangstier, stiger og broer som ble ødelagt av stormen. Blomsterpotteslange. Blomsterpotteslange er en ormeslange. Den har spredt seg med menneskelig hjelp til mange deler av verden, og er den terrestriske slangearten som har størst utbredelse. Den er liten, og er som regel mellom 6 og 16 cm lang. Hodet har en butt snute, og er ikke bredere enn kroppen. Øynene er reduserte, men er synlige som to svarte flekker. Ryggfargen varierer fra sølvgrå til brun og purpursvart, mens buken er grå eller brun. Halen ender i en liten pigg. Alle kjente eksemplarer av arten er triploide hunner, som formerer seg partenogenetisk. Den trives blant vissent løv i hager og parker, og individer som har gjemt seg i blomsterpotter og i rotklumpen på hageplanter, har bidratt til at arten har spredd seg. Arten ble først beskrevet fra India, og hører hjemme i Sør- og Sørøst-Asia. Utbredelsen omfatter nå India (inkludert Andamanene og Nikobarene), Sri Lanka, Pakistan, Nepal, Burma, Thailand, Laos, Kambodsja, Vietnam, Malaysia, Indonesia, Filippinene, Sør-Kina, Taiwan, Ryukyuøyene, Australia, Ny-Guinea, mange øyer i Stillehavet, Den arabiske halvøy, tropisk Afrika, Seychellene, Komorene, Maskarenene, Madagaskar, Mexico, Iran, Guatemala, øyene i Karibia, USA (Florida og Hawaii), Egypt, Libya og Gran Canaria. Hans Eugster. Hans Eugster (født 27. februar 1927 i Heiden, død 12. november 1956 i Luzern) var en sveitsisk turner. Han har vunnet medaljer fra ett OL og to turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1952, der han fikk tre medaljer. Individuelt fikk han gull i skranke og bronse i ringer, delt med Dmitry Leonkin. Hrant Shahinyan vant ringer, foran Viktor Tsjukarin. Med 19,4 poeng var Eugster 0,15 poeng bak sølvet. I den individuelle mangekampen kom han på femteplass. I tillegg var han med og vant sølv i lagkonkurransen, bak Sovjetunionen. I VM-sammenheng har han medaljer fra to VM. I 1950 fikk han gull i skranke og bronse i ringer, samt gull i lagkonkurransen. I neste VM, i 1954, fikk han bronse i skranke og i lagkonkurransen. Francis Danby. Francis Danby (født 16. november 1793 nær Wexford, død 9. februar 1861 i Exmouth) var en britisk kunstner av irsk opprinnelse. Han tilhørte og var særs viktig i retningen kjent som Bristol School. Danby malte særlig landskapsmalerier, gjerne svært dramatiske, og mange med bibelske motiv. Liv og arbeid. Danby ble født nær Wexford sør på Irland. Familien hans flyttet til Dublin etter at faren døde i 1807. Francis Danby lærte å male ved Royal Dublin Society og av den unge maleren James Arthur O'Connor. Sammen med O'Connor og en annen kunstner, George Petrie, dro han til London i 1813. Etter dette, og fram til 1824, bodde Danby i Bristol, der han giftet seg. "Liensfiord" (1841), inspirert av Norges fjorder. For "The Upas Tree" (1820) og "The Delivery of the Israelites" (1825) ble Danby valgt inn i Royal Academy, og slo seg etter dette ned i London. Danby besøkte Norge i 1825, og lagde mange senere malerier med motiv herfra. Danby hadde økonomiske og ekteskapelige problemer som toppet seg i 1829, da han samtidig ble forbigått som fullverdig medlem av Royal Academy til fordel for John Constable. En skandale som endte med at kona forlot han gjorde at Danby dro utenlands. Han bodde en tid i Paris før han slo seg ned ved Genfersjøen i Sveits. Rundt 1840 dro Francis Danby tilbake til England ettersom sønnene James og Thomas, som begge skulle bli kunstnere, hadde vokst opp. Danby slo gjennom på nytt med verk som "The Deluge", "The Golden Age" og "The Evening Gun". Han bosatte seg i Exmouth i Devon, der han døde i 1861. I ettertid er Francis Danby i stor glad blitt glemt av den britiske kunstverdenen, og mange av verkene hans er gått tapt. Den store frimurerlosjen Zur Eintracht. Den store frimurerlosjen Zur Eintracht (tysk: "Die Große Freimaurerloge Zur Eintracht") var en storlosje innenfor tysk frimureri med hovedsete i Darmstadt, som ble grunnlagt den 1. desember 1844. Storlosjen ble nedlagt i 1935 under det tyske rike. Etter andre verdenskrig ble den ikke gjenopprettet. Storlosjen hadde sin største utbredelse i 1932 med 900 medlemmer fordelt på 10 losjer. Den var en av de såkalte «humanitære» storlosjer. Den 19. juni 1949 ble dens losjer tilsluttet Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. Jack Günthard. Jakob «Jack» Günthard (født 8. januar 1920 i Hirzel) er en tidligere sveitsisk turner. Han har vunnet medaljer fra ett OL og to turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1952, der han fikk to medaljer. Individuelt fikk han gull i svingstang, kun 0,05 poeng foran Alfred Schwarzmann og Josef Stalder som delte sølvet. I den individuelle mangekampen kom han på 17. plass. I tillegg var han med og vant sølv i lagkonkurransen, bak Sovjetunionen. I VM-sammenheng har han medaljer fra to VM. I 1950 var han med og vinne gull i lagkonkurransen, mens han var med og vant bronse i lagkonkurransen i 1954. I EM-sammenheng har han vunnet to medaljer, begge i 1957. Her fikk han gull i svingstang og skranke (delt med Joaquim Blume fra Spania). Sachsens store landslosje. Sachsens store landslosje (tysk: "Die Große Landesloge von Sachsen") var en storlosje innenfor tysk frimureri med hovedsete i Dresden, som ble grunnlagt den 27. september 1811. Storlosjen ble nedlagt i 1935 under det tyske rike. Etter andre verdenskrig ble den ikke gjenopprettet. Storlosjen hadde sin største utbredelse i 1930 med 7 200 medlemmer fordelt på 46 losjer. Den var en av de såkalte «humanitære» storlosjer. Den 19. juni 1949 ble dens losjer tilsluttet Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. Hans Schwarzentruber. Johannes «Hans» Schwarzentruber (født 25. mars 1929 i Luzern, død 23. november 1982) var en sveitsisk turner. Han har vunnet medaljer i ett OL og ett turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1952, der han var han med og vant sølv i lagkonkurransen, bak Sovjetunionen. Individuelt fikk han 18. plass i skranke som beste resultat. Han deltok også ved OL i 1960, der han fikk 31. plass i skranke som beste resultat individuelt, og Sveits kom bare på 8. plass i lagkonkurransen. I VM-sammenheng har han én medalje; bronse i lagkonkurransen i 1954. Jean Tschabold. Jean Louis Tschabold (født 25. desember 1925 i Hirzel, død 29. april 2012) var en sveitsisk turner. Han vant medaljer i ett OL og to turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1952, der han fikk én medalje, sølv i lagkonkurransen. Individuelt fikk han ingen medaljer, men fikk femteplass i skranke, sjetteplass i svingstang og åttendeplass i bøylehest, noe som bidra til hans åttendeplass i den individuelle mangekampen. I VM-sammenheng har han medaljer fra to VM. I 1950 var han med og vinne gull i lagkonkurransen, mens han var med og vant bronse i lagkonkurransen i 1954. Langlitinden. Langlitinden (også skrevet "Langelitinden") er et fjell på øya Andørja i Ibestad kommune i Troms fylke. Den er 1277 moh, og er det høyeste fjellet på ei øy i Norge og Norden (unntatt Beerenberg på Jan Mayen). Under toppen på nordøstsiden ligger isbreen Blåisen. Det er flere ruter å gå for å komme til toppen. Den mest vanlige er å starte i Straumbotn og følge merket sti opp til Innerholvatnet og så fortsette oppstigningen til toppen. Andre ruter kan være fra Kråkrøhamn og Vasskaret. Marcel Adatte. Marcel Adatte er en tidligere sveitsisk turner. Han har vunnet tre VM-medaljer for Sveits, alle fra VM 1950 i Basel. Her fikk han sølv i bøylehest (bak landsmannen Josef Stalder) og sølv i den individuelle mangekampen (bak landsmannen Walter Lehmann). I tillegg vant Sveits gull i lagkonkurransen. Den tyske store landslosje. Den tyske store landslosje (tysk: "Die Große Landesloge der Freimaurer von Deutschland") er en storlosje innenfor tysk frimureri med hovedsete i Frankfurt am Main, som ble grunnlagt den 27. desember 1770 i Berlin av Johann Wilhelm Kellner von Zinnendorf som var en generalmedikus i den prøyssiske hær. Storlosjen er en av de tre såkalte «gammelprøyssiske storlosjene». Storlosjen praktiserer høygradgradsystemet det svenske Frimurersystem, som også praktiseres av Den Norske Frimurerorden og av frimurerordener i Sverige, Danmark, Finland og Island. Medlemskap i ordenen krever kristen tro, og ordenen betrakter Jesus Kristus som deres øverste stormester. Den 19. juni 1949 ble fire av dens St. Johanneslosjer tilsluttet den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. I 1958 inngikk ordenen i et storlosjeforbund sammen med sistnevnte og den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober. Dette forbundet har siden 1970 hatt navnet Tysklands forente storlosjer, da det ble utvidet med ytterligere to storlosjer. Richard Dadd. Richard Dadd (født 1. august 1817 i Kent, død 7. januar 1886 i Crowthorne, Berkshire) var en engelsk maler best kjent for findetaljerte bilder av alver. Det best kjente verket hans er "The Fairy Fellers Master-Stroke" (1855–64) som henger i Tate Gallery i London. Liv og arbeid. "The Fairy Fellers Master-Stroke" (1855–64) Dadd var en apotekersønn født i Kent. Han viste tidlig talent for tegning, og ble 20 år gammel tatt inn ved Royal Academy of Arts. I 1842 ble han tatt med av Sir Thomas Phillips, en tidligere borgermester, på en ekspedisjon til Midtøsten. Mens de seilte på Nilen i Egypt endret Dadd helt personlighet, han hallusinerte og var voldelig. De andre i følget trodde først han hadde fått solstikk, mens Dadd selv mente han var besatt av den gamle egyptiske guden Osiris. Da Dadd kom tilbake til England våren 1843 tok familien ham med til Kent for at han skulle komme seg. I august fikk han for seg at faren var djevelen, og drepte ham med kniv. Richard Dadd flyktet til Frankrike, men da han underveis til Paris prøvde å drepe en medturist med et barberblad, ble han overmannet og arrestert. Han ble sendt til sinnsykehuset Bethlem Royal Hospital, der han ble værende i tjue år. I 1864 ble han flyttet til Broadmoor-asylet, der han døde i 1886. Dadd skapte de fleste mesterverkene sine som pasient på disse sykehusene. Leon Bashir. Leon Israr Bashir (født 13. februar 1979) er en norsk skuespiller, manusforfatter og regissør fra Oslo. Bashir er som skuespiller best kjent fra filmene "Izzat" (2005) og "Tomme Tønner" (2010) samt TV-serien "Kodenavn Hunter". I tillegg har han også vært med i tv-seriene "Familiesagaen de syv søstre" og "Fox Grønland" og filmen "Schpaaa" (1998). Som manusforfatter har han skrevet manus til filmene "Izzat" (sammen med regissøren av samme film, Ulrik Imtiaz Rolfsen) og "Tomme Tønner". I sistnevnte sto han også for regien. Ernst Gebendinger. Ernst Gebendinger (født 10. februar 1926) er en tidligere sveitsisk turner. Han har vunnet medaljer fra ett OL og ett turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1952, der han var med og vant sølv i lagkonkurransen. Individuelt fikk han ingen medaljer, og fikk 25. plass i bøylehest som beste resultat individuelt. I VM-sammenheng har han tre medaljer VM i 1950. Individuelt fikk han gull i hopp og sølv i frittstående. I tillegg vant Sveits gull i lagkonkurransen. Arkeologiåret 1902. Arkeologiåret 1902 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1902. Kaare Langlete. Kaare Langlete (født 15. juni 1931 i Trondheim, død 22. juni 2009) var en norsk offiser, kammerherre og hoffsjef. Utdannelse. Langlete tok examen artium i 1950 og befalskolen for kavaleriet året etter. I 1954 fullførte han Krigsskolen og i 1963 Hærens stabsskole. I 1970 gikk han ut av US Army Command and General Staff College og i 1981 gikk han på Forsvarets Høgskole. Tjeneste. Han tjenestegjorde ved Varanger bataljon, hos generalinspektøren for infanteriet, Jegerkorpset IR2, Sør-Hålogaland IR14, Hærens overkommando, forsvarsstaben, Brigaden i Sør-Norge, FN-styrkene i Gaza (1957) og Brigaden i Nord-Norge. Han var hovedinstruktør ved Hærens stabsskole fra 1971 til 1975 og arbeidet deretter med forsvarsanalyse på Forsvarets Forskningsinstitutt fra 1975 til 1977, da han ble sjef for Kongens Garde. I 1982 ble han utnevnt til oberst og overadjutant og sjef for Kronprinsen og Kronprinsessens stab og fovaltning. I 1990 fikk han ærestittelen kammerherre av kong Olav. Etter kong Olavs død i 1991, fratrådte hoffsjef Ingvald Mareno Smith-Kielland og Kaare Langlete overtok som hoffsjef 1. juni 1991. Han fratrådte 1. november 1993. Heder. Langlete ble tildelt storkors av St. Olavs Orden i 1993 «for virke i H.M.Kongens tjeneste». I tillegg innehadde han en rekke utenlandske ordener, deriblant den portugisiske Avizordenen. Leo Schürmann. Leo Schürmann er en tidligere sveitsisk turner. Han deltok i VM 1938 i Praha, der han var med og vant sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. Individuelt fikk han femteplass sammenlagt, og ble dermed lagets nest beste gymnast. Landsmannen Eugen Mack fikk bronse. Arkeologiåret 1903. Arkeologiåret 1903 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1903. A. Michael Spence. Andrew Michael Spence (født 7. november 1943 i Montclair, New Jersey, USA) er en amerikansk økonom som i 2001 mottok Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med George A. Akerlof og Joseph E. Stiglitz for deres arbeid angående dynamikken i informasjonsflyt og markedsutvikling. Spence gjennomførte denne forskningen mens han jobbet som professor ved Harvard University. Michigamme. Michigamme er et kommunefritt område i Marquette County i den amerikanske delstaten Michigan. Området er et census-designated place (CDP), uten noen juridisk status som kommune. Ved folkeopptellingen i 2000 var innbyggertallet 287. Området ligger nordvest for Lake Michigamme. Botsgang. Botsgang eller botsøvelse har sin opprinnelse i den katolske middelalderkirkes tro på at mennesker kunne og skulle gjøre bot for sine synder for dermed å slippe lettere gjennom til det hinsidige. Boten kunne bestå i fremsigelse av bønner, spesielle handlinger, offer til kirken i form av gods eller penger – eller pilegrimsreiser som ikke skulle gjennomføres på letteste måte. Botsgang blir da en pilegrimsreise til fots. Mange botsgjengere (pønitenter) gikk langt i å gjøre turen vanskelig, ved å gå barbent eller på knærne stykker av veien. Historiens mest kjente botsgang er kanossagangen til den tysk-romerske keiser Henrik IV til den daværende pave Gregor VII. Siden initiativet var fra keiserens side, var dette ingen ekte botsgang, men resultatet var en pavelig absolusjon. Hawthorne (California). Hawthorne er en by sørvest i Los Angeles County i den amerikanske delstaten California. Ved folketellingen i 2000 var innbyggertallet 84 112. Navnet på byen ble plukket ut av Laurine Harding Woolwine, datteren til Benjamin I. Harding, en av byens grunnleggere. Hun valgte navnet ettersom hun delte fødselsdag med forfatteren Nathaniel Hawthorne. Guglielmo Schmid. Guglielmo Schmid er en tidligere sveitsisk turner. Han har én internasjonal medalje for Sveits; han var med og vant sølv i lagkonkurransen i VM 1938 i Praha, bak Tsjekkoslovakia. Marcel Gorisse. Marcel Gorisse er en tidligere fransk turner. Han har én internasjonal medalje for Frankrike; han var med og vant bronse i lagkonkurransen under VM 1926 i Lyon, bak Tsjekkoslovakia og Jugoslavia. Louella Parsons. Louella Parsons (født Louella Rose Oettinger 6. august 1881, død 9. desember 1972) var en amerikansk journalist, forfatter og manusforfatter. Hun skrev sladrespalter for flere ulike aviser, og hadde sitt eget radioprogram der hun intervjuet Hollywood-kjendiser. Tidlig liv. Louella Rose Oettinger ble født 6. august 1881 i Freeport i Illinois som datter av det jødiske ekteparet Joshua Oettinger og Helen Stein. Hun hadde to brødre, Edwin og Fred, og en søster, Rae. Moren hennes ble enke og giftet seg på nytt med John H. Edwards i 1890. Familien bodde da i Dixon i Illinois. Parsons fikk seg jobb som redaktør for dramaseksjonen i avisen "Dixon Morning Star", mens hun fortsatt gikk på high school. Parsons og hennes første ektemann, John Parsons, flyttet til Burlington i Iowa der datteren deres, Harriet, ble født. Da ekteskapet hennes tok slutt flyttet Parsons til Chicago, der hun begynte å jobbe som manusforfatter for Essanay Studios. Datteren Harriet spilte i flere filmer som «Baby Parsons», inkludert "The Magic Wand" fra 1912 som Parsons hadde skrevet manuset til. Parsons skrev også boken "How to Write for the Movies". Karriere. I 1914 begynte Parsons å skrive den første sladrespalten i USA for "Chicago Record Herald". William Randolph Hearst kjøpte avisen fire år senere og Parsons mistet jobben. Hun flyttet da til New York og begynte å skrive en filmspalte for "New York Morning Telegraph". Dette førte til at Hearst fattet interesse for henne og i 1922 signerte hun en kontrakt med ham og begynte å jobbe i den Hearst-eide avisen "New York American". I 1925 fikk Parsons tuberkulose. Hun flyttet til Arizona, og deretter til Los Angeles der hun bestemte seg for å bli værende. Da hun ble friskere begynte hun å jobbe igjen med sladrespalten sin, denne gangen i den Hearst-eide avisen "Los Angeles Examiner". Fra 1928 var hun vertinne for et ukentlig radioprogram som var sponset av SunKist, der hun intervjuet ulike Hollywood-kjendiser. Et lignende program i 1931 var sponset av Charis Foundation Garment. I 1934 signerte hun en kontrakt med Campbell Soup Company og ble vertinne for programmet "Hollywood Hotel", der skuespillerne spilte scener fra deres kommende filmer. Parsons jobbet for ulike Hearst-eide bedrifter resten av karrieren. Hun var den ledende sladrespaltisten i Hollywood frem til 1937, da den tidligere skuespillerinnen Hedda Hopper fikk jobb som sladrespaltist hos en av Hearsts konkurrenter. Parsons og Hopper ble erkefiender og hadde flere feider. Parsons hadde også cameo-roller i flere filmer, inkludert "Hollywood Hotel" (1937), "Uten hemninger" (1946) og "Starlift" (1951). Hun ble karikert i Frank Tashlins tegnefilm "The Woods are Full of Cuckoos" (1937) som «Louella Possums». I 1944 skrev hun selvbiografien sin, "The Gay Illiterate". Oppfølgeren, "Tell It To Louella", ble utgitt i 1961. I desember 1965 sluttet hun å skrive sladrespalten sin, og den ble overtatt av hennes assistent, Dorothy Manners. Privatliv. Parsons var gift tre ganger. Den første gangen var med eiendomsutvikleren John Dement Parsons, som hun giftet seg med i 1905 og ble skilt fra i 1914. Deretter giftet hun seg med John McCaffrey jr. i 1915. Dette ekteskapet tok også slutt og i 1926 giftet Parsons seg med kirurgen Henry W. Martin. De var gift frem til hans død i 1964. Parsons døde 9. desember 1972 i Santa Monica i California. Som voksen hadde hun konvertert til den romersk-katolske kirke og ble begravet på Holy Cross Cemetery i Culver City i California. Arkeologiåret 1904. Arkeologiåret 1904 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1904. Dorothy Tennant. "L'Amour Blessé" (1895) av Dorothy Tennant. Dorothy Tennant (født 22. mars 1855 i London, død 5. oktober 1926) var en britisk neoklassistisk maler fra viktoriatiden. Hun ble født til en diplomat-far og studerte under Jean-Jacques Henner. I 1890 giftet hun seg med Afrika-oppdageren Henry Morton Stanley, og da han ble adlet ni år senere fikk hun tittelen Lady Stanley. De to adopterte en sønn, Denzil. Etter at ektemannen døde i 1904 redigerte og illustrerte hun selvbiografien hans, og ble skyldt for å ha tatt vekk alt snakk om kvinner i livet hans før henne. Dorothy giftet seg en gang til, denne gang med Henry Curtis i 1907. Srečko Sršen. Srečko Sršen er en tidligere jugoslavisk turner. Han har én internasjonal medalje; han var med og vant sølv i lagkonkurransen ved VM 1926 i Lyon, bak Tsjekkoslovakia. Arkeologiåret 1905. Arkeologiåret 1905 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1905. Frank Brissach. Frank Brissach (født 17. april 1963 i Grong) er en norsk friidrettstrener. Han er stort sett selvlært som trener. Som aktiv friidrettsutøver deltok han i øvelsene lengde og tresteg. Han hadde personlige rekorder som aktiv på henholdsvis 7,17 og 14,92 m. Han er nå trener i Trondheim Friidrett. Lombardia rundt 2009. Lombardia rundt 2009 var den 103. utgaven av Lombardia rundt, og ble arrangert 17. oktober 2009. Det var det siste rittet på verdenskalenderen. For tredje år på rad var rittet på 242 km og gikk fra Varese til Como. Arkeologiåret 1906. Arkeologiåret 1906 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1906. Ungdoms- og Idrettslaget Glimt. Ungdoms- og Idrettslaget Glimt er et idrettslag fra Gjølme i Orkdal kommune som ble stiftet i 1896. Klubben har eget klubbhus, baneanlegg (naturgress) og lysløype. Medlemsantallet ligger på rundt ca 400. Klubben har 2 seniorlag i fotball herrer som spiller i 4. og 5. divisjon. Klubben har også damelag, miniputt 7-10 år og junior 11-12 år. Klubben arrangerer Glimt Cup for spillere i alderen 7-10 år (juni) og Julecup i fotball for herrer senior innendørs five-a-side.(4. juledag) I tillegg til fotballavdelingen driver klubben også en allidrettsavdeling. Giro d'Italia 2010. Giro d'Italia 2010 var den 93. utgaven av Giro d'Italia, og ble arrangert fra 8. til 30. mai 2010. I likhet med Vuelta a España 2009 og Tour de France 2010 startet rittet i Nederland. Første etappe var en tempoetappe i Amsterdam, og de to neste etappene startet også i Amsterdam. Rittet inneholdt også en klatretempo til Plan de Corones og en lagtempo. Rittet ble avsluttet med en tempoetappe i Verona. Italieneren Ivan Basso vant den rosa trøya foran spanjolen David Arroyo og sin lagkamerat og landsmann Vincenzo Nibali. De resterende trøyene ble vunnet av australienerne Cadel Evans (poengtrøya), Matthew Lloyd (klatretrøya) og Richie Porte (ungdomstrøya). Deltakere. 22 lag ble invitert til å delta. Regjerende verdensmester Cadel Evans, Carlos Sastre, Ivan Basso og Aleksandr Vinokurov ble regnet som de største favorittene før rittet. Arkeologiåret 1907. Arkeologiåret 1907 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1907. Arkeologiåret 1908. Arkeologiåret 1908 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1908. UltraSPARC II. UltraSPARC II (kodenavn «Blackbird», produktkoder: Sun STP1031, Sun STP1032, Sun STP1032A) var en 64-bit mikroprosessor som ble utviklet av Sun Microsystems og fabrikkert av Texas Instruments. UltraSPARC II ble lansert i 1997 og var basert på spesifikasjonen SPARC Versjon 9. En av de sentrale arkitektene bak UltraSPARC II var Marc Tremblay. UltraSPARC II var en videreutvikling av UltraSPARC. Ved 250 MHz hadde den 50% høyere ytelse enn sin forgjenger og likevel benyttet 15% mindre strøm. Likeledes var prosessorens størrelse redusert til omkring 69% av dens forgjenger. Størrelsen på den eksterne nivå-2 Cache ble økt til 1, 2, 4 eller 8 Mb, mot 512 Kb, 1 Mb og 2 Mb hos forgjengeren. Ellers var størrelsen på den interne nivå-1 cache den samme, og prosessoren benyttet den samme 4-veis, superskalære pipelining som sin forgjenger. En viktig nyhet var at prosessorens pipeline kunne utføre 4 instruksjoner per syklus, også under betingede hopp og cache miss. Ytelsen til nivå-2 cache ble også økt gjennom nye instruksjoner for henting av instruksjoner, der inntil tre kommende instruksjoner kunne hentes på forhånd "(prefetch)". SIMD-instruksjonene Visual Instruction Set (VIS) ble også forbedret i form av sanntids MPEG-2-dekoding, forbedret støtte for 3D-grafikk i form av støtte for "texture-mapping" og "triangle rendering", og en høyere ytelse ved at VIS ikke behøvde å benytte ekstern RAM. VIS opptok kun 3 % av prosessorens størrelse. Lignende instruksjoner ble senere innført i x86-arkitekturen i form av MMX, 3DNow!, SSE, SSE2 og SSE3. De første utgavene ble lansert i hastigheter på 250, 300, 336 og 360 MHz (Sun STP1031), og var klokkemultipliserte 2, 3 og 4 ganger: Hastighetene mot ekstern RAM var 83 MHz ved 250 Mhz, 75 eller 100 MHz ved 300 MHz, 84 MHz ved 336 MHz og 90, 120 eller 180 MHz ved 360 MHz. Med 300 MHz og 2 Mb ekstern nicå-2 cache-RAM hadde UltraSPARC II en ytelse på 420 SPEC92int og 660 SPEC92fp. UltraSPARC II hadde 5,4 millioner transistorer. De første utgavene ble fabrikkert med en 350 nanometers 5-lags CMOS-prosess, benyttet en intern spenning på 2,5 Volt, og støttet ekstern nivå-2 cache på 1, 2 eller 4 Mb. Størrelsen var 12.5 x 12.5 mm, eller 149 mm². I mars 1999 ble UltraSPARC II lansert i en ny utgave med kodenavnet «Sapphire-Black», fabrikkert med en 250 nanometers 5-lags CMOS prosess, med en intern spenning på 1.9 Volt og støtte for ekstern nivå-2 cache på opptil 8 Mb. Disse prosessorene hadde en størrelse på 126 mm², og ble lansert i hastigheter på 400 (Sun STP1032/Sun STP1032A), 450 (Sun STP1032A) og 480 MHz (Sun STP1032A). UltraSPARC IIe. Den 11. september 2000 lanserte Sun Microsystems UltraSPARC IIe (kodenavn: «Hummingbird», produktkode: Sun SME1701) for innebygde systemer. Prosessoren hadde 256 Kb integrert nivå-2 cache-RAM, en integrert minnekontroller for 66 MHz PC-100 SDRAM, og en integrert kontroller for 32-bit 66 MHz PCI-buss. Prosessoren ble lansert i hastigheter på 400 og 500 MHz, og ble produsert med en 180 nanometers CMOS-prosess. Den interne spenningen var 1,5 og 1,7 Volt. UltraSPARC IIi. UltraSPARC IIi (kodenavn: «Sabre») var en lavkostnads-utgave som ble introdusert i 1997 i hastigheter på 270-360 MHz. Den var fabrikkert med en 350 nanometers 5-lags CMOS-prosess, med en størrelse på 156 mm², og hadde 256 Kb, 512 Kb, 1 Mb eller 2 Mb nivå-2 cache. Den interne spenningen var 1.9 Volt. I 1998 ble en forbedret utgave (kodenavn: «Sapphire-Red») produsert med en 250 nanometers CMOS-prosess. Den hadde også en intern spenning på 1.9 Volt, og 2 Mb nivå-2 cache. Prosessoren ble lansert i hastigheter på 333 (Sun SME1040), 360 (Sun SME1430) og 440 Mhz (Sun SME1430) Prosessoren hadde 587 pinner i en LGA-socket. UltraSPARC IIe+. UltraSPARC IIe+ (kodenavn: «Phantom») ble introdusert i 2002 i hastigheter på 550 til 650 MHz og en nivå-2 cache på 512 Kb. Prosessoren ble produsert med en 180 nanometers kobber CMOS-prosess, og hadde en spenning på 1.7 Volt. Arkeologiåret 1909. Arkeologiåret 1909 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1909. Veteran. Veteran er et begrep som kan relatere til en person som har avsluttet sin militærtjeneste (for å bli en sivilist). Veteranbegrepet brukes også om personer som har lang tjenesteerfaring innen andre fagområder, og om mekaniske innretninger av en viss alder, som jernbanetog, skip/båter og fly. Definisjoner. Veteran (av lat. veteranus, til vetus, gammel), gammel soldat, tidligere krigsdeltaker eller person med lang erfaring på et område. Lengden på erfaringen vil være svært individuell for ulike bransjer eller fagområder. veteran – 1) Følgende generelle definisjon av begrepet «veteran» benyttes i Veterandirektivet: Veteran er norsk personell, innenfor eller utenfor Forsvarets organisasjon, som har avsluttet en tids- og stedsavgrenset militær tjeneste innenlands eller utenlands. 2) Følgende definisjon av begrepet «veteran fra operasjoner i utlandet» benyttes i Veterandirektivet: Enhver person med norsk nasjonalitet som har tjenestegjort utenfor Norge i krigstid eller under tilsvarende forhold, inklusive fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner, under nasjonal, FN- eller annen internasjonal kommando. Kategorisering. Militærveteraner kan kategoriseres som blant annet krigsveteraner, eller militærveteraner uten kamperfaring (fra en militær konflikt, i motsetning til erfaringer fra kamp under treningsforhold) som har avsluttet sin militærtjeneste (for å bli en sivilist). Throwing Muses. Throwing Muses er en amerikansk rockgruppe, etablert i 1981 i Newport, Rhode Island, USA. Bandet var til dels svært aktivt frem til 1997, da medlemmene begynte å fokusere på andre prosjekter. Primær låtskriver, vokalist og gitarist er Kristin Hersh, som frem til 1991 delte oppgaven med stesøsteren Tanya Donelly. Musikken kjennetegnes ved dens skiftende tempo, uortodokse akkordprogresjoner og sangstrukturer, og til dels surrealistiske tekster. Bandet skilte seg fra andre samtidige på 80- og 90-tallet ved hjelp av Hersh's direkte stil og stemme, Donellys popmusikalske tilnærming, og trommeslager David Narcizos uvanlige trommeteknikk som i stor grad unngikk bruk av cymbaler. Bandets siste utgivelse var den selvtitulerte "Throwing Muses", som ble utgitt samtidig som Hersh's solo-album "The Grotto" i 2003. Hersh lanserer jevnlig demo-versjoner av sanger som etter all sannsynlighet vil bli en del av bandets neste album på bandets nettsted. Arkitekturåret 1910. Arkitekturåret 1910 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1910. Bi (jade). Bi - en jadeskive med hull i Bi, (kinesisk: 璧; pinyin: "bì"; Wade-Giles: "pi") er en rund skive av jade med et hull i midten som hadde en i dag ukjent symbolsk betydning i det antikke Kina. De eldste funn er fra neolittisk tid, og fremfor alt fra Liangzhukulturen (ca 3400–2250 f.Kr). Senere eksemplarer er funnet fra Shang-, Zhou- og Han-dynastiene. I neolittiske graver er bi blitt funnet på magen eller brystkassen til den begravde. Flere av de eldste kinesiske kultgjenstander var stiliserte verktøy, men ingen etablert teori finnes for bi. Eldre funn er helt blanke mens yngre funn ofte prydes av snirklete mønstre. Ingen kjent bi er beskriftet med tekst. En senere tradisjon forbinder den runde bi med Himmelen (som ble ansett som rund i antikk kinesisk kosmologi) mens en annen artefakt, cong, ble sett på som knyttet med jorden (som ble ansett som firkantet). De små bi-lignende jadeskiver som i dag bæres rundt halsen av mangae kinesere anses som lykkebringene, men de kalles ikke bi. Libanon-krigen 1996 (Vredens druer). Libanon-krigen 1996, også kjent som "Operasjon vredens druer" (Hebr: מבצע ענבי זעם), var en 16-dagers israelsk militær blits-krig mot Libanon i april 1996. Israel benyttet kamphelikoptre, jagerbombere, stridsvogner, tungt artilleri og krigsskip under angrepet. Israel startet den militære aksjonen under påskudd av at den var en reaksjon på rakettangrep fra Hizbollah noen dager tidligere. Men i følge et gradert UNIFIL-dokument var offensiven i Libanon nøye planlagt av statsminister Shimon Peres på forhånd. Det ble av enkelte hevdet at Hizbollah-angrepene mot det nordlige Israel ble bevisst framprovosert av Israel for å blidgjøre det israelske folket før valgene i mai. Israel gjennomførte over 1 100 luftangrep. En FN-installasjon ble også truffet ved en feiltakelse, og tok livet av over 100 sivile libanesere. Rundt 90% av de som ble drept i krigen var sivile libanesere. Krigen bidro til å samle de ulike religiøse grupperingene i Libanon. Bakgrunn. Israel hevdet at angrepet var et svar på flere angrep med Katjusja-raketter fra Hizbollah den 1. april, mens Hizbolla på sin side hevdet at disse rakettene ble sendt over mot Israel som svar på at Israel hadde angrepet sivile mål i Libanon like før. Hizbolla hadde sendte 30 raketter mot det sentrale og vestlige Galilea den 1. april etter at et israelsk bombardement hadde drept to sivile og såret et barn i landsbyen Yater, øst for havnebyen Tyr. I følge et gradert UNIFIL-dokument var offensiven i Libanon nøye planlagt av statsminister Shimon Peres på forhånd. Det ble hevdet at Hizbollah-angrepene mot det nordlige Israel ble bevisst framprovosert for å blidgjøre det israelske folket før valgene i mai. Det har også blitt spekulert om hvorvidt Hizbollah-rakettene som ble skutt mot Israel kan ha være et forsøk fra Iran, eller Syria, på å skape uro i Israel før valget, og på denne måten svekke Shimon Peres. Israels statsminister, Shimon Peres, iverksatte angrepet midt under valgkampen i Israel. Samme dag som den militære aksjonen ble startet ble Peres ble kritisert av opposisjonen fordi de mente at han ikke hadde tatt i bruk sterkere virkemidler. Opposisjonslederen Benjamin Netanyahu flyttet på samme tid valgkampen sin midlertidig til den libanesiske grensa. Materielt. Den libanesiske infrastrukturen ble påført omfattende skader. Flere større broer og kraftstasjoner ble ødelagt. Flere dusin landsbyer i den sørlige delen av Libanon ble rasert. Vannreservoarer og veier ble sprengt. I følge Human Rights Watch ble 2018 hus og bygninger i Sør-Libanon totalt ødelagt eller påført omfattende skade. Det har blitt estimert at Libanon ble påført skader til en verdi av $500 millioner (ca 3,5 mrd kroner). Dette innbefatter skader for $140 millioner på infrastruktur, $30 millioner for å hjelpe alle flyktningene, $260 millioner i økonomisk tap og $70 millioner i tap grunnet forsinkelser i ulike økonomiske prosjekter.Skadene på israelsk side har blitt anslått til $53 millioner (ca 370 millioner kroner). De totale kostnadene til Israel har blitt anslått til over 650 millioner kroner. Dette innbefatter militære kostnader, tapte arbeidsdager, ødelagte eiendommer, evakuering av tusenvis av mennesker nord i landet og tapte inntekter fra turismen. Politisk. Krigshandlingene endte med en skriftlig gjensidig avtale om å ikke angripe sivile mål mot hverandre. Det ble antatt at Israel ga etter for internasjonalt press og stanset krigen på grunn av at den var i ferd med å ødelegge en fra før sterkt svekket fredsprosess. Avtalen var utarbeidet av Warren Christopher og slo videre fast at Hizbollah ikke kunne angripe sivile mål i Israel, men at de fikk fortsette å føre sin kamp i den israelske sikkerhetssonen i Sør-Libanon. Det har blitt antatt at krigen bidro til å samle de ulike religiøse grupperingene i Libanon. Hizbollah framsto som de eneste som bekjempet den israelske okkupasjonen av Sør-Libanon. De ble også hyllet av kristne libanesere som «sanne patrioter». Kristne skoler i Øst-Beirut tok imot sjiamuslimske flyktninger fra Sør-Libanon, og kristne gav både mat og penger - ofte rett til Hizbollahs egen flyktninghjelp. Det har blitt antatt at den libanesiske befolkningen ikke har stått så samlet siden oppstarten til den Den libanesiske borgerkrigen i 1975. Menneskelige tap. Det israelske angrepet ledet også til det mye omtalte Angrepet mot Qana, som var en fijiansk FN-leir i Qana der rundt 800 sivile hadde søkt tilflukt. Den 18 april ble den rammet av 38 israelske granater, og 106 sivile libanesere ble drept. I følge en FN-rapport var det israelske angrepet et resultat av at det like før hadde blitt avfyrt to Katyusha-raketter og 8 granater fra et område i nærheten av leiren. I krigens første fase ble en libanesisk sykebil rammet av en rakett skutt fra et israelsk helikopter. Sykebilen befant seg i FN-kontrollert område. Tre barn (søsken) og tre kvinner ble drept i angrepet. Totalt ble mellom 170 og 190 mennesker drept, rundt 90% av disse var libanesiske sivile. Antall skadede sivilister beløpte seg til 350 på libanesisk side og 62 på israelsk side. Den Norske FN styrken i sør merket "vreden" hvorpå BlateGroup Norbatt mf var under direkte ild av IDF, flere norske sårede. Mellom 350 000 og 500 000 ble tvunget til å flykte på libanesisk side, mens oppimot 30 000 ble tvunget til å flykte på Israelsk side. Adam Dutkiewicz. Adam Jonathan Dutkiewicz, ofte forkortet til Adam D, er mest kjent for å være gitarist og backupvokalist til Massachusetts metalcore banda Killswitch Engage og Aftershock. Artist. Dutkiewicz, som er av polsk opprinnelse, vokste opp i Westhampton, Massachusetts. Dutkiewicz gikk på Berklee College of Music i Boston, hvor han studerte plateproduksjon, lydteknikk og bassgitar. Mens han var på college, begynte han å spille i bandet Aftershock med kameraten Joel Stroetzel. Stroetzel ble også med da Adam Dutkiewicz, Mike D'Antonio og Jesse Leach i oppstartingen av Killswitch Engage. Dutkiewicz var trommeslager i Killswitch Engage, inntil utgivelsen av deres andre album Alive or Just Breathing, da tok Tom Gomes over trommene mens Dutkiewicz begynte på gitar. Abelsborg gate. Abelsborg gate (3–13) er en gate ved Ila i Trondheim som strekker seg fra Koefoedgeilan til Hans Nissens gate, og som en delvis parallellgate til Ilevollen. Gaten fikk sitt navn i 1878 etter Abelsborg, som var en tidligere bygård og gjestegiveri på Ila og som lå på den nåværende eiendommen til Koefoedgeilan 9b. Gaten skulle med den opprinnelige reguleringsplanen være forlenget over Hans Nissens gate og eiendommen med St. Elisabeths hospital til O. J. Høyems gate, men denne reguleringen ble omgjort i 1934. Kleists gate. Kleists gate (1–10) er en gate ved bydelen Ila i Trondheim som strekker seg fra Abelsborg gate til Skolegata, og som en delvis parallellgate til Koefoedgeilan og Hans Nissens gate. Gaten fikk sitt navn i 1878 etter den danskfødte magisteren Søren Peter Kleist, som ble rektor ved Trondheim katedralskole i 1765. Koefoedgeilan. Koefoedgeilan (1–13) er en gate ved bydelen Ila i Trondheim som strekker seg fra krysset Hanskemakerbakken/Ilevollen til Mellomila, og som en delvis parallellgate til Kleists gate. Gaten fikk sitt navn i 1885 etter kanselliråd og sorenskriver Claus Koefoed, som blant annet eide bygården og gjestgiveriet Abelsborg og i underkant av 30 andre grunner på Ila. Hans Nissens gate. Hans Nissens gate (2–14) er en gate ved bydelen Ila i Trondheim som strekker seg fra Ilevollen til Mellomila, og som en delvis parallellgate til Kleists gate og O. J. Høyems gate. Gaten fikk sitt navn i 1878 etter kjøpmannen Hans Nissen, som blant annet eide store eiendommer på Kalvskinnet og som sammen med sin kone Maren Boysen testamenterte sin formue til Nissens Stiftelse. Skolegata (Trondheim). Skolegata (1–13) er en gate ved bydelen Ila i Trondheim som strekker seg fra O. J. Høyems gate til Koefoedgeilan, og som en delvis parallellgate til Mellomila. Gaten fikk sitt navn i 1877 etter den da nyoppførte Ila skole som ligger ved gatens østre ende. Skolegata ble anlagt rundt 1800 og gikk før navnebyttet under navnet "Ilens Nygate". O. J. Høyems gate. O. J. Høyems gate er en gate ved bydelen Ila i Trondheim som strekker seg fra Ilevollen til Skolegata, og som en delvis parallellgate til Hans Nissens gate. Gaten fikk sitt navn i 1938 etter læreren, telegrafisten, målmannen og bygdebokforfatteren Olav Jakobsen Høyem (1830–1899) fra Byneset, som var seddelkontrollør ved Norges Bank fra 1864. Høyem blir regnet som en av initiativtakerne og pådriverne bak framveksten av bydelen. O. J. Høyems gate var opprinnelig en del av "Ilens Nygate", som fra 1877 skiftet navn til Skolegata, en gate Høyem selv bodde i. Western Conference (NHL). Western Conference er en av to avdelinger i NHL (den andre er Eastern Conference) med tre divisjoner; Atlantic Divisionn, Northwest Division og Central Division. I hver av disse divisjonene er det 5 lag. I hvilken divisjon man er i avhenger av hvor laget holder til geografisk. Eastern Conference (NHL). Eastern Conference er en av to avdelinger i den nord-amerikanske hockeyligaen NHL (den andre er Western Conference). Den er delt inn i tre divisjoner; Atlantic Division, Northeast Division og Southeast Division. I hver av disse divisjonene er det 5 lag. I hvilken divisjon man er i avhenger av hvor laget holder til geografisk. Indianapolis Colts. Indianapolis Colts er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Indianapolis i Indiana. De er medlem av Southern Division av American Football Conference (AFC) i National Football League (NFL). De var tidligere Baltimore Colts. (før 1984). Spillerstall. Colts Mellomila. Mellomila (1–94) er en gate og område ved bydelen Ila i Trondheim som strekker seg fra Østre Ila til Ilsvikveien, og som en delvis parallellgate til Nedre Ila og Skolegata. Gaten er første gang nevnt med navn i 1793, og navnet kommer trolig av området mellom Ilevollen og Nedre Ila. Østre Ila. Østre Ila (1–2c) er en gate med to parallelle gataløp og et område ved bydelen Ila i Trondheim som strekker seg fra Ilevollen til Nedre Ila. Gata ble i 1885 oppkalt etter området øst på Ila, og bakken helt øst i dette området blir på folkemunne kalt "Liabakken". Gaten, som også er tilknyttet buss– og trikkestoppet "Skansen" i nærhet til Skansen stasjon, har i senere tid blitt renovert i forbindelse med utbyggingen av Nordre avlastningsvei som går i tunnel under Ila og over til Brattøra. Arkeologiåret 1915. Arkeologiåret 1915 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1915. Arkeologiåret 1853. Arkeologiåret 1853 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1853. Arkeologiåret 1877. Arkeologiåret 1877 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1877. Arkeologiåret 1955. Arkeologiåret 1955 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1955. Arkeologiåret 1867. Arkeologiåret 1867 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1867. Arkeologiåret 1833. Arkeologiåret 1833 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1833. Arkeologiåret 1899. Arkeologiåret 1899 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1899. Arkeologiåret 2001. Arkeologiåret 2001 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2001. Jack Pelter. Jack Anthony Pelter (født 30. juli 1987 i Barrow-in-Furness i England) er en fotballspiller som spiller midtstopper for Metro FC. Karriere. Pelter emigrerte med familien til New Zealand da han var åtte år, og har representert New Zealand på alderbestemte landslag. Sin debut på U-17 landslaget var mot Tahiti i 2003. Han debuterte på under en turnering i Vietnam i 2006. Han hadde en lånekontrakt med Vålerenga Fotball som hadde virkning fra 31. august 2009. Pelter spilte i hovedsak på Vålerenga 2 i 2. divisjon under 2009-sesongen. Arkeologiåret 1880. Arkeologiåret 1880 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1880. László Baranyai. László Baranyai (født 13. januar 1920 i Budapest, død 14. desember 1984 samme sted) var en ungarsk turner. Han har én internasjonal medalje; han deltok på det ungarske laget som vant bronse i lagkampen under OL i 1948, bak Finland og Sveits. Han fikk ingen individuelle medaljer, men fikk 9. plass i ringer som beste plassering. Sammenlagt kom han på 16. plass. Arkeologiåret 1911. Arkeologiåret 1911 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1911. Jozsef Fekete. Jozsef Fekete (født 27. februar 1923 i Kecskemét, død 4. august 1987 i Budapest) var en ungarsk turner. Han har én internasjonal medalje; han deltok på det ungarske laget som vant bronse i lagkampen under OL i 1948, bak Finland og Sveits. Han fikk ingen individuelle medaljer, men fikk 14. plass i hopp og 19. plass i bøylehest som beste plasseringer. Sammenlagt kom han på 30. plass. Han deltok også i OL 1952 i Helsingfors, men fikk der ingen medaljer. Denne gangen kom han på 10. plass i bøylehest, og kom på 46. plass sammenlagt. Vise- & lyrikkfestivalen i Haugesund. Vise- & lyrikkfestivalen i Haugesund ble etablert av viseklubben Forum i 1970, nettopp på den tid den såkalte visebølgen skyldte inn over landet. Allerede den første festivalen hadde besøk av våre ledende visesangere og lyrikkere, men virkelig oppmerksomhet vakte festivalene i 1971 og 1972, som også ble den siste. I mai 2009 ble festivalen tatt opp igjen, og revitaliseringen var en slik suksess at det later til å bli en tradisjon. 1971. Det ble utgitt en dobbelt LP fra årets festival. NRK filmet deler av konsertinnslagene, som også ble vist på fjernsyn. Opptakene gir i sum et godt bilde av de artistene, sangene og diktene som ble fremført på festivalen, da de i svært liten grad overlapper hverandre. 1972. Årets festival tok virkelig av med 18.000 publikumere. Omtrent alle norske viseartister, -grupper og band av betydning tok del i arrangementet. Dertil også en del jazzmusikere. Det ble utgitt en dobbelt LP fra årets festival. NRKs Kalle Fürst fikk også gjort opptak fra denne festivalen. Foruten konsertene i sirkusteltet og på jazzkroa ble det også holdt folkesang-, vise- og rockekonserter fra to friluftscener, samt gratiskonsert fra musikkpaviljongen i byparken. Det var imidlertid problemer med alkohol, og det var også noen av stedets ramp som kuttet et par barduner til konsertteltet, slik at det var nær ved å spolere siste konsertdag. Det er dessuten påstått at dette var sommeren da narkotikaen kom til Haugesund. Politiet valgte å stenge ølsalget og det ble også den siste visefestivalen. Jan Eggum ble oppdaget som uhyret trubadur under de daglige frikonsertene i byparken, og ble invitert til å opptre siste kveld i det offisielle konsertteltet. Alfredo Kraus. Alfredo Kraus (født 24. november 1927 i Las Palmas de Gran Canaria, død 10. september 1999 i Madrid) var en spansk sangpedagog og tenorsanger særlig kjent for sine kunstneriske bidrag innen operaens belcantoroller. Helt inn i sine siste leveår ble han regnet som den viktigste representanten for lyriske tenorer. Liv og karriere. Alfredo Kraus var sønn av en spansk mor og en østerriksk far. Han fikk pianoundervisning allerede fra fire års alder og sang som åtteåring i skolekoret. Etter et påbegynt ingeniørstudium besluttet han å slå inn på en sangkarriere. Han studerte først i Spania, og avsluttet utdannelsen hos den kjente spanske sanger og sangpedagog Mercedes Llopart i Milano. I 1958 debuterte på scenen i Kairo som hertugen i Mantova (Giuseppe Verdis "Rigoletto"), som ble en av hans mest kjente roller. I Lisboa følgende år sang han Alfredo i "La Traviata" sammen med Maria Callas som det senere ble gjort et liveopptak av. I 1959 hadde Kraus sin første opptreden i Royal Opera House i Covent Garden med rollen Edgardo i "Lucia di Lammermoor" sammen med Joan Sutherland. Samme år debuterte han i Milanos La Scala med rollen Elvino i "La Sonnambula". Debuten i USA skjedde ved Chicago Lyric Opera i 1962. Snart etter fulgte debuten i Metropolitan Opera som hertugen i Mantova ("Rigoletto", 1966). Gjennom karrieren opptrådte han over hele verden, blant annet på Teatro Colón i Buenos Aires, Teatro Municipal i Caracas, Teatro Municipal i Santiago, Chile, Teatro Municipal i Rio de Janeiro og Liceu in Barcelona. Kraus' navn ble nærmest synonymt med begrepet «lyrisk tenor», med roller som Werther, Romeo, Faust, Arturo, Elvino, Nemorino og Tonio. Takket være sin suverene sangteknikk og forsiktige bruk av stemmeressursene beholdt han stemmen i god stand helt til de tidlige syttiårene. Han var også kjent for å framføre lettere musikk, framfor alt med zarzuelaer (en spansk operetteform). Ellers ga han sangundervisning ved en privat musikkskole og holdt enkelte «master classes» i Italia. Fra slutten av 1950-årene til begynnelsene av 60-årene spilte Kraus – dels takket være sitt fordelaktige utseende – i enkelte spanske kinofilmer, eksempelvis "Gayarre", en film om den verdensberømte spanske tenoren Julián Gayarres liv. Betydning. "Auditorio Alfredo Kraus" ved enden av Las Canteras-stranden i Las Palmas. På grunn av en beundringsverdige teknikk og sitt usedvanlig finslepne musikalske håndverk regner mange operakjennere og sangeksperter ham som en av de fremste tenorer på 1900-tallet. Kraus sang tilsynelatende uanstrengt i den høyere del av registeret; han er en av få tenorer som har vært i stand til å nå den høye D i duetten «Vieni fra queste braccia» fra Bellinis opera "I Puritani", og som dermed kunne synge stykket i den originale tonearten. Intervjuer med Kraus viser at han var en intelligent mann med et gjennomtenkt kunstnerisk forhold til sine rollevalg, med en kultivert musikalsk utdannelse og med full respekt for sitt yrke. Han prioriterte kunstnerisk integritet i sine tolkninger framfor å imponere med sitt store stemmeregister og utmerkede teknikk. I 1991 fikk Alfredo Kraus fyrsten av Asturias pris, og i 1997 åpnet hjembyen Las Palmas "Auditorio Alfredo Kraus". I Can't Stop Loving You (Don Gibsons sang). «I Can't Stop Loving You» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av countrysangeren, låtskriveren og musikeren Don Gibson. Han spilte den inn som B-siden til «Oh Lonesome Me» for RCA Victor Records 30. desember 1957. Sangen ble også spilt inn av Ray Charles i United Recording Studios, Hollywood, 15. februar 1962, utgitt på singlen ABC-Paramount 45-10330 og var med på det banebrytende albumet "Modern Sounds of Country Music" fra 1962. Produsenter var Ray Charles og Sid Feller. Den er rangert som nummer 161 på Rolling Stones liste over The 500 Greatest Songs of All Time og som nummer 49 på CMTs 100 Greatest Songs in Country Music. Norsk versjon. Benny Borg har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Vi trenger kjærlighet». Borg har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Benny Borg synger Elvis" (Troll TMLP 511) i 1980. På film. Ray Charles' versjon finnes på soundtracket til den japanske animefilmen "Metoroporisu" (2001), hvor den ble brukt istedenfor lydeffekter i filmens sluttscene. Francesco Cilea. Francesco Cilea (født 23. juli 1866 i Palmi, provinsen Reggio Calabria, død 20. november 1950 i Varazze, provinsen Savona) var en italiensk komponist og musikkpedagog som i dag er mest kjent for operaene "L'arlesiana" og "Adriana Lecouvreur". Cilea var professor i musikkteori i Firenze fra 1896 til 1904 og leder av konservatoriet Napoli fra 1916 til 1935. Operaene hans hører til den lyriske varianten av den italienske verismo. Han skrev også orkester- og kammermusikk, klaverstykker og sanger. Arkeologiåret 1817. Arkeologiåret 1817 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1817. I 1817 skjedde det viktige hendelser innen arkeologien: Giovanni Belzoni gravde ut Abu Simbel, Karnak, og Kongenes dal, med gravstedet til Seti I. Publikasjoner. Gabriel Florent Auguste de Choiseul-Gouffier Arkeologiåret 1852. Arkeologiåret 1852 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1852. Wei (Handan). Wei (kinesisk: 魏县; pinyin: "Wèi Xiàn") er et fylke i byprefekturet Handan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Folketallet var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Referanser. Wei Handan Bergensgata (Oslo). Bergensgata (1-47, 2-52) er en gate i Oslo i Sagene bydel, fra Advokat Dehlis plass og oppover. Krysser Lisa Kristoffersens plass og avsluttes der Maridalsveien tar over i krysset ved Badebakken. Bebyggelsen består for det meste av leiegårder fra 1930-tallet. Julián Gayarre. Sebastián Julián Gayarre Garjón, vanligvis Julián Gayarre (født 9. januar 1844 i Roncal, Navarra, død 2. januar 1890 i Madrid) var en spansk tenorsanger. Ungdom. Julián Gayarre kom fra enkle kår i Valle de Roncal i Navarra. Han begynte sin yrkeskarriere som gjeter. 15 år gammel sendte faren ham til Pamplona for å arbeide i en liten butikk, og det var i denne byen han fikk sin første befatning med musikk. Lidenskapen for musikk førte til at han ble sagt opp etter at han fulgte et orkester som paraderte i gatene utenfor. Senere arbeidet han som smed. En kollega som hørte ham synge oppmuntret ham til å melde seg inn i byens nystiftede kor, og han ble raskt førstetenor og etterhvert sendt til Madrid hvor han studerte ved konservatoriet. Provinsmyndighetene i Navarra gav ham senere et stipend så han kunne studere ved konservatoriet i Milano. Karriere. Etter opptredener på La Scala i Milano, Bologna, Roma, Sankt Petersburg, Moskva og Wien ble han en verdensberømt tenorsanger. Han utmerket seg ved uvanlige vokale ferdigheter og et vidtfavnende repertoar fra bel canto til Wagner. Høydepunktet i Gayarres karriere var i årene 1873-1886, senere ble han plaget av stadige pusteproblemer, og stemmen bar etterhvert preg av det. Hans siste opptreden skjedde 8. desember 1889 ved Teatro Real i Madrid med Bizets "Perlefiskerne". Under den kjente Nadirs arie, «Je crois entendre encore» ble det fortalt at han knelte ned og mumlet "«No puedo cantar más»" («Jeg kan ikke synge mer») og forsvant bak scenen. Han ble kalt tilbake på scenen av det vennligsinnede publikumet, men skal ha sagt "«Esto se acabó»" («Dette er slutten»). Han døde 25 dager senere i en alder av 45 år og ble gravlagt på gravplassen i Roncal, svært nær huset han ble født i. Ettertid. I 1902 ble "Teatro Principal" i Pamplona døpt om til "Teatro Gayarre". Det finnes også et Gayarre-museum i Roncal. I 1901 ble det bygd et stort mausoleum i marmor og bronse ved Gayarres grav. Annethvert år avholder Pamplona en konkurranse for unge sangere, "El Concurso Internacional de Canto Julián Gayarre". Alle inneholder en del fiksjon, særlig "Romanza Final". Munnbind. Munnbind er en beskyttende maske mot uønsket forstøvet forurensning. Den kan gi en viss beskyttelse også mot bakterier og pandemier. Munnbind blir hyppig brukt i japanske storbyer der eksos og gatestøv utgjør en del av atmosfæren på gateplan i rushtiden. Slike bind har lenge vært en del av hygieneutstyret for kirurgisk personale, men da for å bidra til at operasjonsfeltet ikke blir forurenset. Tannleger bruker det for ikke å puste inn vannstø og annet som spres fra pasientens munn under behandlingen, foruten som sikkerhet for at pasienten ikke blir smittet dersom tannlegen hoster eller nyser. Munnbindet var opprinnelig av bomull og ble vasket og sterilisert mellom hver bruk, men er nå avløst av engangsbind av spesiallaget papir. Vanligvis er der en ilten streng av metall eller plast innbakt. Denne brukes til å formes rundt neserygg og kinnfor å sikre at tettingen blir fullstendig. Idrettsforeningen Skiens Grane. Idrettsforeningen Skiens Grane (stiftet 25. mars 1911) er en fotballklubb fra bydelen Bakken i Skien. Klubben er blant annet kjent for at den profesjonelle fotballspilleren Alexander Aas spilte der som ungdom og barn. Skiens Grane har flere barne- og ungdomslag. De har også et 95-lag som er blant de beste i fylket Telemark. Klubben har dessuten et juniorlag og fra sesongen 2011, også et A-lag, etter noen år uten. Foreningen har vedtatt å erstatte den eksisterende gressbanen med en ny kunstgressmatte som skal inneholde nok plass for en full 11-er bane samt en 7-er bane. Arbeidene med det nye dekket startes våren 2011, og er ventet å stå ferdig høsten 2011. Subansiri (elv). Subansiri er ei av de største sideelvene til Brahmaputra i nordøst-India. Den starter i det sørøstlige Tibet, i høyfjellene like nordøst for Bhutan. Halve vassdraget ligger i Tibet, med utspring i mer enn 6.000 meters høyde. Elva krysser grensen fra Tibet (Kina) til den indiske delstaten Arunachal Pradesh to steder i om lag 2.500 meters høyde, og renner sørøstover og deretter sørover ut i Brahmaputra på nordbredden like nedenfor byen Dibrugarh i delstaten Assam. "Kamla" er den viktigste sideelva til Subansiri. Den kommer fra grensa til Tibet, med utspring like nordøst for fjellet Takpa Shiri (6.655 moh.). Den møter Subansiri 70 km før munningen i brahmaputra, og fra dette området hvor elvene møtes går det jernbane vestover nedover Brahmaputra. Øverst er Subansiri og sideelvene ville og delvis periodiske, nederst er vassdraget stilleflytende og meanderisk før utløpet i Brahmaputra. Lengre oppe er vassdraget under utbygging tre steder. Den såkalte Subansiridemningen, også kalt "Kamlademningen", er under bygging oppe i Kamla-elva med 2 000 MW kapasitet og skal stå ferdig i 2012. Inneleker. Inneleker er fellesnavn på leker og spill som primært foregikk og foregår innendørs i hjemmene eller på hytta. Med lek menes her menneskelige aktiviteter som ikke har noen klar nytteverdi, men tjener til tidtrøyte og felles glede, et sosialt aspekt med samhandling mellom jevnaldrende barn, barn i forskjellig alder og mellom barn og voksne. Lekene kan også ha en pedagogisk funksjon og enkelte inkluderer bruk av leketøy. Grensene mellom inne- og uteleker kan være flytende, siden aktivitetene ofte lot seg tilpasse etter tid og sted. Videre er eventuell grense mellom leker og spill ikke tatt hensyn til i det følgende. Også gamle dager, før teknologiens inntog, måtte barn ofte sysselsette seg selv med forskjellige leker. I den grad det var vær til det, ble uteaktiviteter gjerne prioritert – men dårlig vær, vinterkulde eller obligatorisk selskapelighet som familiesammenkomster gjorde at en måtte finne på noe innendørs. Ikke sjelden kunne også de voksne være med, noe som ga støtte for at lekens regler ble holdt i hevd. Mange uteleker lot seg gjerne utføre også inne, dersom en hadde plass til det. Andre var det nok mulig å bedrive ute, men de ble likevel mest lekt inne. Mange juleleker var avhengige av gang rundt et tre. Regler var gjerne viktige, og en kunne avtale avvik fra de som normalt gjaldt, slik at også mindre barn kunne delta uten å bli for lett tapere, men også fordi plassforholdene gjorde det nødvendig. Enkelte leker hadde tydelig med kjønn og kjønnsroller å gjøre. Der jentene lekte med dokkehus og hadde dokkeselskap og leggetider, hadde guttene gjerne slag med tinnsoldater, og drev senere med små biler. Disse ble etterhvert solide nok til å tåle et opphold i sandkasse, som klart var reservert til utendørsbruk. Kjønnsskillet var observerbart fra småbarnsalder av. Det kunne være sangleker som Bro bro brille og Tyven-tyven, fysiske aktiviteter som Tampen brenner, Sisten og Gjemsel, eller klassiske brettspill som Ludo, Domino, Backgammon og Møllespill eller rett og slett et slag kort eller en kabal. Med en vanlig kortleik var det kun fantasien som satte grenser. Noen populære kortspill var f.eks. Vri åtter, Svarteper og Whist. En stor farsott på 70-tallet var brettspillet Bingo hvor hver spiller fikk utdelt et eller flere brett, og en person ble utpekt som tall-oppleser. Til vinneren vanket det gjerne en liten premie, i form av en sjokolade eller konfekteske. Var man fire eller fler, så kunne man også ta frem strategi-brettspill som Monopol/Millionær eller Risk, men disse passet bedre for tenåringer eller eldre. På 80-tallet kom også rene trivia/kunnskaps-spill som Geni og Trivial Pursuit. Men spørrekonkurranser var ikke noe nytt. På femtitallet kunne man få kjøpt spørrebøker med spørsmål og svar, slik at familien selv kunne holde konkurranser. Allerede de tidligste ukebladene hadde slike spørsmålslister, med svarene på nest siste side. Denne genren var kanskje mest populær på hytta i påske eller juleferien, da spørreboken tok liten plass i ryggsekken og det ikke var vanlig med bærbar PC, Parabol og TV på hytta. Gjetteleker med gåter var vanlige når gruppen deltakere var noenlunde stor. Det samme var «Mitt skip er lastet med». Varianter av blindebukk var avhengig av at der var godt om golvplass, mens «sette hale på grisen» var noe mindre plasskrevende. Til lekaktiviteter kan også regnes dans (ball) og ikke minst: å gå polonese. Denne formen krevde at noen kunne turene, men kunne engasjere «alle som kunne krype og gå». For de sofistikerte kunne man også ta et parti Sjakk eller spille Bridge, men de sistnevnte var nok mest for større barn eller voksne. En ikke anbefalelsesverdig aktivitet ble presentert av Kjell Aukrust i en reportasje i Flåklypa Tidende og senere i Flåklypa Radio, nemlig enkefru Engenskiön-Gnads «innendørs sneggekast». Leker inne er for eksempel å leke gjemsel hvis du har et stort hus. "Mørkegjemsel leker du i et rom uten vinduer, slå av lyset tell til et bestemt tall mens de andre gjemmer seg i mørket. Du kan også spille dataspill hvis du har en data og et dataspill. Den australoide rase. Den australoide rase er den rasen som lever i Australia før britene kom til Australia. Den omfatter dem som gjerne kalles «aboriginer». Den mongoloide rase. Den mongoloide rase er en historisk, upresis betegnelse på en menneskerase som gjelder folkeslag fra Mongolia, Kina, Korea, Japan, deler av Russland og områdene rundt. Denne rasen ble spredt når Djengis Khan erobret steder, også når det ble levert slaver fra Kina til romerriket fordi de var gode handelspartnere. Amerikas urfolk regnes også som en del av denne rasen. Diskursanalyse. Diskursanalyse er en metode i sosiolingvistikken. Sosiolingvistikken er den delen av språkvitenskapen som arbeider med forholdet mellom språket og samfunnet, dvs. studiet av språket som sosialt fenomen. Diskursanalyse er en kvalitativ metode som analyserer mening der meningen oppstår, i språket selv. En diskurs er en meningsytring, utfoldelse eller utveksling av kulturuttrykk på bestemte felter over tid. Diskurser kan etablere seg som et sett koder og tegn på et område. Diskursanalyse faller innenfor det sosialkontruktivistiske forskningsparadigmet. Metode. Målet med diskursanalyse er å analysere det språklige og det materielle innholdet i en diskurs, dette gjøres ved å studere og analysere det lingvistiske innholdet i en tekst, eller flere tekster. Ordet tekst forstås i denne sammenhengen som et vidt begrep som innebærer alt som kan forstås som tekst, slik at for eksempel samfunnsprosessser også kan fortolkes som tekst. Diskursanalyse er en ikkeinntrengende forskningsmetode hvor eksisterende materiell studeres, altså "skapes" ikke kildematerialet for forskningens skyld, slik det ofte gjøres innenfor naturvitenskaplige eksperimenter. Eksempler på potensielle kilder for materiale er aviser, offentlige arkiv og blogger. Avgrensing dreier seg om å begrense diskursene som skal inkluderes og materialet som analyseres. Dersom forskeren ser på innvandring i Norge som hoveddiskurs er det mange temaer som kan være interessante å inkludere, slik som representasjoner av innvandrere som kriminelle, asyldebatt, politiske meninger, formuleringer i lov og ytringsfrihet, og også mer spesifikke debatter slik som debatten om bruk utenlandske flagg i 17. mai-tog. Det vil være svært vanskelig for en forsker å studere alle disse områdene, og dermed må studiet avgrenses til hva forskeren mener er relevant. I et sosialkonstruktivistisk verdensbilde (ontologi) er det tillatt å diskutere hvorvidt det finnes en virkelighet utenfor menneskelig oppfatning, i den forstand kan virkelighet forstås som delte representasjoner. Ulike representasjoner kan dermed sees som konkurrerende virkeligheter. I en diskurs finner man ofte en dominerende virkelighet og en eller flere mindre konkurrerende virkeligheter. Å se på representasjoner kan avdekke maktstrukturer og lag med mening. De ulike virkelighetene kan avdekkes og beskrives gjennom for eksempel innholdsanalyse. Når forskeren så ser på lagdeling er det varigheten til de ulike linjene i diskursen som er temaet. Her ser man på hvordan en virkelighetsoppfatning utvikler seg og sprer seg. Det kan også være interessant å se på hvordan begreper defineres i denne sammenhengen. For eksempel i innvandringsdebatten kan det være at både "mer innvandring"- og "mindre innvandring"-sidene i debatten ønsker å definere begrep som inkludering og asylsøker og også relaterte begreper slik som sosial dumping fordi meningsinnholdet i slike begreper påvirker verdensbildet til de som benytter ordene. Xitiao (elv). Xitiao – også kalt "Xitia" – er ei elv helt nordvest i Zhejiang-provinsen i det østlige Kina, i prefekturet Huzhou. Den starter nord i fjellkjeden Tianmu Shan i om lag 1 000 meters høyde i fylket Anji, 100-200 km vest for Shanghai. Derfra flyter den nordøstover inn i den store innsjøen Tai Hu som starter på grensa til Jiangsu-provinsen. Her nede i lavlandet går Xitiao inn i Yangtze-deltaet omtrent ved storbyen Huzhou, som elva passerer like nord for. Sideelva "Daxi" er kort men har betydelig vannkraftpotensiale. Den er utbygd med bl.a Tianhuangping vannkraftverk på 1 836 MW, som ble ferdigstilt i 2001, og med Shitang vannkraftverk på 189 MW. Shamshir. Shamshir (persisk: "Sverd") er et ett-hånds persisk buet sverd. Et gravert/dekorert shamshir heter «Shamshir shikargar». Ketil Lenert Hansen. Ketil Lenert Hansen (født 28. juli 1975) er en norsk forsker og pedagog. Han er ansatt ved Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø. Hansen er cand.polit. i pedagogikk fra Universitetet i Tromsø (2002) og ble philosophiae doctor (Norge) ved samme universitet i 2011. Ph.d.-oppgaven hadde tittelen "Ethnic discrimination and bullying in relation to self-reported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway". Han har forsket på diskriminering og helse blant den samiske befolkningen. Tidligere har han jobbet som lektor ved lærerutdanningen i Tromsø. Hans forskningsinteresser er levekår og helse blant urfolk i nordområdene, med spesielt fokus på den samiske befolkningen. Disputas. 25. mars 2011 disputerte Ketil Lenert til PhD-graden i helsevitenskap med følgende prøveforelesningstekst: «What is ethnic discrimination, and how does it become health-damaging? Theoretical assumptions in building a foundation for empirical studies aiming to explore the relation between ethnicity, discrimination and health.» Avhandlingens tittel: «Ethnic discrimination and bullying in relation to self-reported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway». Avhandlingen viser at en urovekkende stor del av samene opplever diskriminering på grunn av sin samiske bakgrunn, noe som bidrar til etnisk ulikhet i helse. Nettopp fordi personer som rapporterte diskriminering er mer tilbøyelig til å rapportere dårligere egenvurdert helse og mer psykisk stress. Prosjektet som har hatt som mål å undersøke om samer opplever mer mobbing og etnisk diskriminering enn majoritets nordmenn. Videre å studere om det er en sammenheng mellom det å bli diskriminering og dårligere helse status, målt ved selvvurdert helse og psykisk stress. I tillegg til at man har studert betydningen av samiske kjerneverdier for tilfredsheten med tilværelsen. Bakgrunnen for prosjektet har vært behovet for mer vitenskapelig kunnskap om samenes helse og levekår. Forutsetingen for å få i gang forsking på helse og levekår i de samiske områdene har vært etablering av Senter for samisk helseforskning og igangsetting av en stor og representativ helseundersøkelse. Denne ble gjennomført i årene 2003-4 av Senter for samisk helseforskning i samarbeid med Statens Helseundersøkelser (SHUS), nå Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Første del av studien viser at nær fire av ti samisktalende menn og en av tre samisktalende kvinner over 36 år har opplevd diskriminering på grunn av sin etniske bakgrunn. På spørsmålet om du har vært utsatt for mobbing generelt, svarer de samiske respondentene at de har blitt dobbelt så ofte utsatt for det i sammenligning med etniske nordmenn. Skolen og internatet er stedene der flest har opplevde mobbing før, mens arbeidslivet og i lokalsamfunnet er arena for mobbing i dag. 12 265 personer mellom 36 og 79 år har deltatt i prosjektet som har hatt som mål å studere etnisk diskriminering, mobbing, helse og verdigrunnlag blant samer, kvener og etniske nordmenn. Undersøkelsen er foretatt blant personer i de tre nordligste fylkene samt Nord- og Sør-Trøndelag. Prosjektet inngår som en del av SAMINOR studien, en populasjonsbasert helse- og levekårundersøkelse i områder med samisk og norsk bosetting. I fase to av prosjektet har man vært interessert i å studere sammenhengen mellom etnisk diskriminering og helse. Nettopp fordi etnisk diskriminering mottar stadig mer empirisk oppmerksomhet som en klasse av stressfaktorer som kan ha konsekvenser sosial ulikhet i helse mellom minoritet og majoritet grupper. Funnene fra våre analyser viser at etnisk diskrimineringen er assosiert med dårligere helse status. Respondenter som rapporterte diskriminering var mer tilbøyelig til å rapportere dårligere egenvurdert helse og mer psykisk stress. Disse resultatene er konsistent med tidligere forskning som viser at opplevd diskriminering er forbundet med en rekke negative fysiske og psykiske helse konsekvenser. Skjønt, studier av psykisk helse forsetter å dominere litteraturen omkring diskriminering og helse, og det er nettopp mellom diskriminering og psykiske helse vi finner den sterkeste assosiasjonen i vårt materiale. Siste fase av doktorgradsprosjektet har man sett på betydningen av ulike verdier innenfor og mellom det samiske og norsk samfunnet. Verdier er knyttet til diskriminering ved at det finnes noen kjerneverdier som er med på å skille minoritet fra majoriteten. Disse forskjellene i verdigrunnlag kan føre til at en del får problemer med å behandle folk likt og her er samene utsatt, nettopp fordi de skiller seg ut fra nordmenn med egne samiske kjerneverdier. Forskningsprosjekter. Ketil Lenert har jobbet med SAMINOR studien siden 2004 og jobber nå med utvikling av spørsmål, planlegging og gjennomføringen av SAMINOR II. Formålet med SAMINOR II: Det overordnede målet med SAMINOR II undersøkelsen er å få mer kunnskap knyttet til helse og levekårsrelaterte temaer i befolkningen i områder med samisk og norsk bosetning i Norge. Forekomst av både risikofaktorer og ulike sykdommer samt deres mulige årsaksforhold vil uforskes i denne undersøkelsen. Undersøkelsen baseres på epidemiologisk forskningsmetodikk og er tilrettelagt med generell relevans for befolkningen bosatt i rurale områder i nord og i relasjon til den samiske befolkningens helse og levekår spesielt. Hansen er involvert i flere temaer i SAMINOR II, men er spesielt involvert i psykisk helse innenfor denne undersøkelsen. Tematisk har temaet ”psykisk helse” åtte undertemaer som vil innlemmes i studien med hver sine generelle hovedmål. Det overordnede målet med temaet psykisk helse er å kartlegge psykisk helsetilstand og ulike fenomener som vanligvis er sterkt relatert til denne. Studien vil også innbefatte en undersøkelse av hvordan psykisk stress best kan måles i den samisk befolkningen. Bakgrunn - SAMINOR I:Forskningsbasert kvantitativ kunnskap i forhold til helse- og levekårsrelaterte problemstillinger i samisk befolkning har vært mangelfull i Norge. Dette var motivasjonsfaktoren for igangsettingen av befolkningsundersøkelsen ”Helse og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetning – SAMINOR” [1] som ble gjennomført i 2003-2003 i regi av Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt. Senter for Samisk helseforskning er finansiert av Helse og omsorgsdepartementet. Datamaterialet fra den første SAMINOR-studien har muliggjort studer av forekomst av noen sykdom og utvalgte risikofaktorer for sykdom hos samiske personer sammenliknet med øvrig befolkning i de geografiske områdene som inngikk i studien. Ut fra disse funnene framkom det at den samiske befolkningen står ovenfor noen spesifikke helseutfordringer hvor ytterligere forskning er aktuelt. Malta (elv). Malta (fra gammeltysk "malz", mild) er en elv i Kärnten, Østerrike. Den er 38 km, renner gjennom Malta-dalen, og er en bielv til Drava. Elven er en del av Malta-Reisseck vannkraftverks oppsamlingsområde. Gregory Isaacs. Isaacs opptrer på Sierra Nevada World Music Festival i 2010 Gregory Anthoney Isaacs (født 15. juli 1951 i Fletchers Land i Kingston på Jamaica, død 25. oktober 2010 i London) var en jamaicansk vokalist og reggaemusiker. I tenårene var Gregory Isaacs ivrig etter å delta på talentkonkuranser rundt om i Kingston, og ble tidlig mye erfaring på scenen. Opp gjennom 1970-tallet hadde Isaacs flere reggaehits på Jamaica, blant annet singlene «Lonely Soldier» og «Black a Kill Black». Gregory Isaacs internasjonale gjennombrudd kom i 1978 da han signerte platekontrakt med Virgin Records og senere samme år spilte han en birolle i filmen "Rockers". Blant annet opptrer han med sangen «Slave Master» midt i filmen, mens hovedpersonen Leroy «Horsemouth» Wallace spiller trommer. I 1978 ble også albumet "Cool Ruler" utgitt og året etter kom plata "Soon Forward". Selv om disse platene ikke solgte så bra som Isaacs og Virgin Records hadde håpet på, blir disse albumene regnet som Gregory Isaacs beste verk. Isaacs døde 25. oktober 2010 i London etter en tids sykdom. Gregory Isaacs fortsatte å gi ut plater opp gjennom 1970-, 1980-, 1990- og 2000-tallet og var inntil sin død fortsatt aktiv som reggaemusiker. Nicolai Abildgaard. Nicolai Abraham Abildgaard (født 11. september 1743 i København, død 4. juni 1809 samme sted) var en dansk kunstmaler og professor. Han var sønn av Søren Abildgaard og Anne Margrethe Bastholm. Abildgaard malte i klassisistisk stil. Han ble professor ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i 1778, og ble senere direktør ved akademiet og fikk på den måten stor påvirkning på kunsten i Danmark på 1700-tallet. Et av de mest kjente verkene hans er utsmykkingene han gjorde i Christiansborg slott i København i 1778–91. I tillegg illustrerte han Jens Baggesens danske oversettelse av Ludvig Holbergs "Nils Klims reise til den underjordiske verden" fra 1789. Trening som kunstner. Han studerte under en malermester før han kom til det nye Kongelige Danske Kunstakademi i København, hvor han ble lærlig av Johan Edvard Mandelberg og Johannes Wiedewelt. Han vant medaljer i akademiet fra 1764 til 1767. Den store gullmedaljen fra akademiet som han vant i 1767 inkluderte et reisestipend, som han først fikk etter fem år. Som en lærling hjalp han professor Mandelberg ved akademiet rundt 1769, og malte dekorasjoner for Fredensborg slott. Disse maleriene er i klassisistisk stil, påvirket av franske klassisistiske kunstnere som Claude Lorrain og Nicolas Poussin. Mandelberg hadde studert i Paris under François Boucher. Studiereiser. Selv om kunstnere på den tid vanligvis reiste til Paris for videre studier, valgte han å besøke Roma, hvor han bodde i årene 1772-1777. Som en utflukt dro han til Napoli sammen med Jens Juel i 1776. Hans ambisjoner lå i sjangeren historiemaling. Mens han var i Roma studerte han Annibale Carraccis freskomalerier i Palazzo Farnese og maleriene til Rafael, Titian og Michelangelo. I tillegg studerte han andre ulike kunstneriske disipliner (skulptur, arkitektur, dekorasjon, veggmalerier), og fremmet sin kunnskap om mytologi, oldtiden, anatomi og perspektiv. I følge med den svenske skulptøren Johan Tobias Sergel og maleren Johann Heinrich Füssli begynte han å bevege seg bort fra den klassisismen som han hadde lært om ved akademiet. Han utviklet en verdsettelse av litteraturen til William Shakespeare, Homer og Ossian, den legendariske galliske poeten. Han arbeidet med temaer fra gresk og norrøn mytologi. Dette bragte ham til fronten av nordisk nasjonalromantikk. Han forlot Roma i juni 1777 med håp om at han skulle bli professor ved kunstakademiet i København. Underveis på reisen besøkte han Paris, og kom hjem til Danmark i desember samme år. Akademisk og kunstnerisk karriere. Han kom raskt inn på akademiet, og ble professor i 1778. Abildgaard var en akademisk maler av den neoklassisistiske skolen. I løpet av årene 1777-1794 var han veldig produktiv som kunstner i tillegg til hans rolle på skolen, hvor han underviste i malerkunst, mytologi og anatomi. Han produserte ikke bare monumentale verk, men av og til også mindre verk som f.eks. vignetter og illustrasjoner. Han utformet klesdrakter for norrønt folk. Han illustrerte verkene til Sokrates og Ossian. I tillegg til disse oppgavene, holdt han også på med noe skulpturering, etsning og forfatterskap. Han var interessert i all slags mytologiske, bibelske og litterære allusjoner. «Ymer og Audhumbla» av Abildgaard. «Elskeren Pamfilus i samtale med sin forslagne tjener Davus»Olje på lerret, 157,5 × 128,5 cm. Tilhører Statens Museum for Kunst Blant studentene hans var Asmus Jacob Carstens, skulptøren Bertel Thorvaldsen, malerne J.L. Lund og Christoffer Wilhelm Eckersberg, de to sistnevnte tok over Abildgaards professorat ved akademiet etter hans død. Eckersberg, som blir kalt «"Faren til dansk malerkunst"», var fremtredende som professor ved akademiet og la grunnlaget for den kunstperioden som er kjent som den danske gullalder. Kabinett malt i "trompe l'oeil" av Abildgaard. Som kongelig historiemaler, fikk Abildgaard i oppgave fra den danske regjeringen å male store monumentale utsmykkinger omkring 1780. Disse skulle inneholde motiver knyttet til Danmarks historie, og være dekorasjon i «Riddersalen» i Christiansborg slott. Det var en prestisjefull og innbringende oppgave. Maleriene kombinerte ikke bare historiske avbildninger, men også allegoriske og mytologiske elementer som forherlighet og smigret regjeringen. Utsmykkingene på døren avbildet i allergorisk stil de fire historiske periodene i Europas historie. Abildgaard brukte allegoriske avbildninger som ideogrammer for å forbinde ideer og overføre beskjeder via symboler til folk som var opptatt av denne typen symbolikk. Abildgaards professor Johan Edvard Mandelberg dekorterte rommet med utsmykkingene. Abildgaard giftet seg med Anna Maria Oxholm den 23. mars 1781. Han gjorde et mislykket forsøk på å bli valgt som akademiets direktør i 1787. Han ble enstemmig valgt til posten to år senere, og var direktør i perioden 1789-1791. Han hadde rykte for å være en tyrann, og for å ta så mange av akademiets monumentale oppgaver som overhode mulig i egne hender. Han var også kjent som en religiøs fritenker og en forkjemper for politisk reform. I stedet for hans arbeid for (og i hans kunstverk forherligelsen av)regjeringen, var han neppe en sterk tilhenger av monarkiet eller statskirken. Han støttet bøndenes frigjøring og deltok i pengeinnsamlingen for Frihetsstøtten (monument i Vesterbrogade i København) i 1792. Han bidro med en utforming av monumentet i tillegg til utforming av to av relieffene på fundamentet. Mot slutten av 1700-tallet kom han ofte i konflikt med autoritetene på grunn av hans utgitte ord og satiriske tegninger. Han ble opphisset av den franske revolusjonen, og i 1789-1790 prøvde han å innlemme disse revolusjonære idealene i Riddersalen i Christiansborg slott. Kongen avslo hans utforming. Hans forhold til Det Kongelige Danske Kunstakademi opphørte i 1794, da hans allegoriske maleri "Jupiter veier menneskenes skjebne" ble utstilt i salen. Han ble politisk isolert, satt utenfor den offentlige debatten av sensorer og mottok aldri noen offentlige oppgaver igjen. Brannen på Christiansborg slott i februar 1794 hadde også en dempende effekt på hans karriere, siden syv av de ti monumentale maleriene som han allerede hadde utsmykket slottet med ble ødelagt i brannen. Hans prosjekt ble stoppet, og det samme skjedde med lønningen. Selv om brannen var ødeleggende, ga den Abildgaard også dekorative oppgaver og muligheten til å praktisere som arkitekt. Han utformet dekorasjonen på Levetzau-palasset, nå kjent som Christian VIIIs palass, ved Amalienborg (1794–1798). Det var på daværende tidspunkt hjemmet til kongens (Christian VII av Danmark og Norge) halvbror, prins Frederik. Hans mentor Bertel Thorvaldsen tok seg av de skulpturelle aspektene. Han lagde også skisser og planer for gjenoppbyggingen av Christiansborg slott, men oppgaven gikk ikke til Abildgaard. I starten av 1800-tallet fikk han tilbake interessen for maling da han malte fire scener fra Terents' komedie "Andria". Dette skjedde samtidig med hans andre ekteskap i 1803, da han giftet seg med Juliane Marie Ottesen. Det var en veldig lykkelig situasjon for en aldrende Abildgaard. Ekteskapet resulterte i to sønner og en datter. Han kjøpte et fint, lite sted på landet for familien, Spurveskjul. I 1804 fikk han i oppdrag å lage en serie bilder for tronerommet i det nye slottet, men uenigheter mellom kunstneren og kronprinsen førte til at prosjektet ikke ble til noe. Imidlertid fortsatte han å levere utformingsidéer for møbler og romdekorasjoner til hoffet. Han ble nok en gang valgt som akademiets direktør fra 1801 frem til hans død i 1809. Han er gravlagt i Assistens Kirkegård i København. Verk. Selv om han vant stor berømmelse i sin egen generasjon og var med på å legge grunnlaget for den kunstneriske perioden kjent som "den danske gullalderen", er hans verk knapt kjent utenfor Danmark. Han var en kald teoretiker, ikke inspirert av naturen, men av kunsten. Hans stil var klassisistisk, men med en romantisk tone. Bildene har få og enkle, langstrakte figurer med et fint rytmisk linjespill, stemningen er alvorlig, ofte streng, men med en romantisk tone. Han hadde en bemerkelsesverdig sans for farger. Som en teknisk maler oppnådde han bemerkelsesverdig suksess, hans tone var veldig harmonisk. Dog var effekten på en fremmeds øyne sjelden interessant. Abildgaard står som den tidlige klassisismens fremste skikkelse i dansk kunst. Hans stil er utformet under inntrykk av italiensk renessanse (Rafael, Michelangelo og Tizian), av Poussin og antikken. Litterære emner fra antikken finnes i "Filoktet" (1775), "Sokrates", og scener fra Terents' "Piken fra Andros" (1801–04) og Apuleius' "Det gylne esel". Emner fra norrøn mytologi finnes i "Ymer og Audhumbla". Han utførte også illustrasjoner til Shakespeare, Ossian og Holberg, bl.a. til "Niels Klim" (1789). Hans hovedverk som historiemaler er ti veggfelter til Christianborgs riddersal med motiver fra oldenborgernes historie (1778–91). De fleste gikk tapt ved slottets brann, men skissene finnes. Abildgaard var også virksom som kostymetegner til teateret, laget utkast til flere hus, til minnesmerker ("Frihedsstøtten"), medaljer og møbler, og har utformet flere interiører på Amalienborg. En portrett av han malt av Jens Juel ble gjort om til en medalje av hans nære venn Johan Tobias Sergel. I 1868 lagde August Saabye en statue av Abildgaard basert på samtidige portretter. Tyrone Downie. Tyrone Downie (født 1957) er en jamaicansk reggaemusiker. Han spiller hovedsakelig keyboard, melodica og piano, men har også opptrådt på studioalbum både som bassist og perkusjonist. Tyrone Downie var medlem av Bob Marleys band The Wailers og har i tillegg spilt med andre berømte reggaemusikere som Peter Tosh, Burning Spear, Bunny Wailer og Alpha Blondy. Hans Wilhelm Longva. Hans Wilhelm Longva, norsk jurist og diplomat Hans Wilhelm Longva (født 31. januar 1942 i Oslo) er en norsk jurist og diplomat. Han er spesielt kjent for sin rolle i Midtøsten-diplomatiet, og har vært Norges ambassadør til Kuwait i 1984–1991, Ankara i 2001–2006, Baku i 2006 og Damaskus og Beirut i 2006–2008. __NOTOC__ Longva ble cand.jur. i 1965 og ble knyttet til Utenriksdepartementet som sekretær i 1966. Han studerte i Geneve og var deretter knyttet til UD. Han tjenestegjorde ved ambassadene i Kairo, Beirut og fra 1984 i Kuwait, hvor han var ambassadør sideakkreditert til Manama, Doha og Aden, fra 1990 også til San'a. Fra 2001 til 2006 var han ambassadør i Ankara i Tyrkia, i 2006 var han i Baku i Aserbajdsjan og fra 2006 til 2008 var han ambassadør i Damaskus i Syria og Beirut i Libanon. Når han ikke har utenrikstjeneste, er han ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet. Longvas diplomatiske karriere har gjentatte ganger vært preget av dramatikk. Da han var chargé d'affaires i Beirut fikk han i oppdrag å tilrettelegge for norske FN-soldaters deltagelse i UNIFIL-styrken. I september 1978 medvirket Longva til redningen av en sterkt skadet norsk soldat, en bedrift han 22 år senere, sammen med fem andre, ble hedret med Forsvarets medalje for edel dåd for. I Beirut i desember 1978 ble Longva forsøkt kidnappet, men unnslapp ved å kaste seg over en mur. Han falt ned en etasje og ble sterkt skadet. Invasjonen av Kuwait. Da Irak invaderte Kuwait i september 1990, var Longva såkalt doyen, den utenlandske ambassadør i det diplomatiske korps som hadde lengst tjenestetid på stedet. Han opplevde å få den norske ambassadebygningen avsperret og personellet isolert. Sammen med Libanons ambassadør medvirket Longva til at utenlandsk diplomatisk personale ble evakuert fra det okkuperte Kuwait. Oslo-kanalen. Longva spilte en viktig rolle som døråpner for den såkalte Oslo-kanalen i 1992. Særlig viktig var hans langvarige og gode forbindelse med Yasir Arafat. Takahashi (elv). Takahashi (高梁川, "Takahashigawa") er den største elva i prefekturet Okayama, og renner i nord-sørlig retning som det vestligste vassdraget i prefekturet, sørvest på Honshū i Japan. Hele vassdraget er 111 km langt. Elva starter i fjellkjeden Chūgoku Sanchi i det nordlige napo-prefekturet Tottori, på 1 183 meters høyde. Den munner ut i det japanske innlandshavet ved storbyen Kurashiki. Midtveis renner elva gjennom byen Takahashi. Nariwa (成羽川, "Nariwagawa") renner fra vest med kidler i naboprefekturet Hiroshima, og munner ut i Takahashi-elva like nedenfor byen Takahashi. Nariwa er regulert med utbygd vannkraft og kunstige reservoarer. Doyo er ei sideelv lengre nord, i distriktet Shinjo (Shingo). Her er vassdraget regulert med Matanoagawa vannkraftverk som yter 1 200 MW. Sewell. Sewell er en norsk-britisk slekt som stammer fra Norfolk i England. Slekten kom fra England til Norge med Thomas Sewell(1815–1892). Denne slekten kan føres sikkert tilbake til Richard Sewell of Harleston(1590–). Men sies også å kunne føre sine linjer tilbake til Reyner Sewall of Starston, som levde før 1442. Thomas Sewell(1815-1892). Var medeier gjennom Sewell brothers & co i bla. Borregaard. Borregaard kjøpt av familien i 1853. Han giftet seg med Catharina Nathalie Meyer(1815–1896). Som var datter av Jacob Peter Meyer og Ingeborg Marie Barth Muus. Da svigerfaren døde arvet han og hans svogere Losby bruk. The Revolutionaries. The Revolutionaries er et jamaicansk reggaeband. Bandet regnes som det bandet som lagde "«Rockers»" stilen på midten av 1970-tallet på Jamaica, for så å bringe reggaemusikken videre til Dub. The Revolutionaries ble formet i 1975 som et studioband for Channel One Studio i Kingston på Jamaica. De mest profilerte musikerne i bandet er Sly Dunbar på trommer og Robbie Shakespeare på bass. I 1978 ble Sly og Robbie med i Peter Tosh sitt band Word Sound and Power, før de to gikk solo i 1980 og dannet Taxi Records. Andre musikere som var med i the Revolutionaries er Bertram McLean på gitar, Radcliffe «Dougie» Bryan på gitar, Oswald «Ossie» Hibbert på keyboard, Errol «Tarzan» Nelson på keyboard, Robert Lyn og Ansel Collins på Keyboard, Noel «Scully» Simms på perkusjon, Uziah «Sticky» Thompson på perkusjon, Tommy McCook og Herman Marquis på saksofon, Bobby Ellis på trompet og Vin Gordon på trombone. The Revolutionaries har spilt med mange forskjellige reggaeartister som blant annet Gregory Isaacs, Culture, The Heptones, Leroy Smart og Black Uhuru for å nevne noen. Dainese. Dainese er et italiensk selskap etablert i 1972 av nåværende administrerende direktør Lino Dainese. Selskapet spesialiserer seg på utvikling og salg av beskyttelsesutstyr for motorsykkel, terrengsykling og alpint. Selskapet er kjent innen motorsport, der det sponser utøvere som Valentino Rossi og Max Biaggi. Andre kjente brukere av Dainese utstyr er beskyttelsespionér Philippe Perakis og programlederen i Top Gear, Richard Hammond. Dainese har både standardprodukter og skreddersydde produkter, i forskjellige prissegmenter. Produktene anses for å være eksklusive, for eksempel er elementer ved produktene deres gjerne håndlagde og det benyttes eksotiske materialer som karbonfiber, kevlar og titan. Dainese i Norge. Dainese distribueres i Norge av japanske Shimano, en stor produsent av sykkelkomponenter og fiskeutstyr. Utstyret benyttes flittig av motorsyklister, aktive terrengsyklister og da særlig innen grenen utfor og av alpinutøvere. Den norske alpinisten Aksel Lund Svindal benyttet en ryggplate, lik den type Dainese gjorde utbredt for bruk innen alpint sent på 1990 og tidlig på 2000 tallet, da han falt stygt under trening til en utforkonkurranse i Beaver Creek i 2007. Lago Delio. Lago Delio, eller "Lago d'Elio", er en innsjø i provinsen Varese i Lombardia i det nordre Italia, øst for innsjøen Lago Maggiore. Sjøen er demmet opp av Lago Delio-demningen. Vannspeilet ligger på 930 moh. og innsjøens areal er 4,85 km². Bjørn A. Wegge. Bjørn Agnar Wegge (født 28. august 1947) er utdannet cand.philol og lektor fra Universitetet i Oslo. Wegge har fra 2002 vært generalsekretær i Stefanusalliansen (tidl. Norsk Misjon i Øst). Han har tidligere hatt stillinger i folkehøyskolen, kultursjef i Hå kommune, Strømmestiftelsen og Den norske Santalmisjon. Han har vært skribent med en rekke artikler i bøker, magasiner og blader om kultur, misjon, kristendom, islam og menneskerettigheter. Rockers. "Rockers" er en jamaicansk spillefilm fra 1978 med blant annet Leroy «Horsemouth» Wallace, Richard «Dirty Harry» Hall, Gregory Isaacs, Jacob Miller, Robbie Shakespeare, Kiddus I, Burning Spear, Inner Circle, Earl «Chinna» Smith, The Heptones og Mighty Diamonds. Rockers skulle egentlig bli en dokumentarfilm, men blomstret opp til å bli en normal film som viste reggaekulturen på sin høyde. I denne filmen er kulturen, personene og vesen autentiske. Den største rocker Leroy «Horsemouth» Wallace, for eksempel, er vist å leve med sin egentlige kone og barn og i sitt eget hjem. Studio som vises, er den berømte Harry J Studios hvor mange roots reggae artister spilte inn under 1970-tallet, inkludert Bob Marley. Deler av filmens dialog ble brukt i de tidlige 1990-tallets jungelsporet til Splash, «Babylon». Den Jamaica patois som ble talt i filmen gjengis med engelske undertekster for et utenlandsk publikum. Lars Anders Myhre. Lars Anders Myhre (født 1942 i Kopervik) er en norsk fagforeningsmann og lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han har vært en framtredende fagforeningsmann i olje- og gasssektoren i Norge og har også hatt tillitsverv internasjonalt. Myhre ble politisk aktiv alt som ung og ble 15 år gammel leder av Kopervik og Stangeland AUF. Senere ble han leder i Bergen Arbeidersamfunn og innvalgt i formannskapet i Bergen. Myhre studerte rettsvitenskap og matematikk ved Universitetet i Bergen og arbeidet deretter noen år i videregående skole før han tok hovedfag i marin geologi. Myhre begynte deretter i oljebransjen. Han arbeidet først for Kontinentalsokkelkontoret i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd, der han blant annet studerte mulighetene for ilandføring av olje fra Ekofiskfeltet til Norge. Han begynte så i Oljedirektoratet. Senere ble Myhre sentral i etableringen av Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF). Han var forbundets leder fra stiftelsen i 1977 til 2000. Myhre har også hatt verv i Den internasjonale føderasjonen av kjemi-, energi- og gruvearbeidere (ICEM) og har vært aktiv i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen. Myhre representerer Arbeiderpartiet i Stavanger bystyre. Det kongelige hoff kunngjorde 23. oktober 2009 at kongen har utnevnt Myhre til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for samfunnsnyttig virke.» I følge kunngjøringen la kongen i beslutningen om tildeling «vesentlig vekt på Myhres innsats innen norsk fagbevegelse og særlig innen olje- og petrokjemisektoren.». Uprising. "Uprising" er Bob Marley & the Wailers' åttende studioalbum. Det var deres siste studioalbum som ble utgitt mens Bob Marley var i live. Albumet kom i 1980, Marley døde av hudkreft året etter. Men selv om Marley var svært syk på denne tiden og visste at hans dager var talte ga han verden klar beskjed på sporet «Bad Card»: «Them A Go Tired Fe See Me Face, Me Say Them Cant Get Me Out Of The Race». Uprising inneholder flere kjente reggaeklassikere som «Coming in from the Cold», «Could You Be Loved» og «Redemption Song». Albumet ble utgitt av Tuff Gong, Kingston, Jamaica 1980. Periyar (elv). Periyar er ei elv i delstaten Kerala i det sørvestre India. Den er 244 km lang og renner fra de vestre Ghats-fjellene og ut i Indiske Hav sør for Cochin. Nedslagsfeltet er på 5 284 km². Øverst er den regulert ved den kunstige Periyar-sjøen (Periyar Lake), som er på 55 km². Herfra renner elva nordvestover og reguleres av Idukki-demningen, en stor, dobbel buedam i betong. I løpet får elva også overført noe vann fra Vaigai i Tamil Nadu, gjennom kanalsystemer. Night Nurse. "Night Nurse" er et roots reggae-album utgitt i 1982 av Gregory Isaacs, gjennom Island Records. Albumet inneholder reggaeklassikere som tittelsporet «Night Nurse» og «Sad to Know (You're Leaving)». Sporliste. Alle spor er skrevet av Gregory Isaacs og Sylvester Weise. Se San. Se San, også kjent som "Tonlé San", er ei av de større sideelvene til Mekong. Den starter i fjellene i det sørvestre Vietnam nær grensen til Laos, og renner vestover inn i Kambodsja, hvor den munner ut i Mekong på samme sted som elva Kong munner ut, i nordøstre Kambodsja. Serious Thing. "Serious Thing" er et roots reggae-album av reggaetrioen The Gladiators, utgitt i 1984. Arkeologiåret 1919. Arkeologiåret 1919 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1919. Publikasjoner. Katherine Routledge The Mystery of Easter Island. The story of an expedition. (Overs: Mysteriet med Påskeøya. Historien om en ekspedisjon) Asajj Ventress. Asajj Ventress er en fiktiv person i Star Wars universet. Historie. Ventress ble født på planeten Rattatak. Foreldrene hennes var krigsherrer som hersket over store områder. Til slutt ble de drept av en annen krigsherre, bare Ventress overlevde. Samtidig krasjet et skip der. Det var èn overlevende, en jedi som het Ky Narec. Han lærte henne opp i kraften, og de skapte fred på planeten. De siste krigsherrene samlet seg så for å utrydde jediene, men de klarte bare å drepe Ky Narec. Ventress gav etter for raseriet og vendte seg til den mørke siden. Hun samlet opp en hær og drepte krigsherrene. Handlingene hennes trakk til seg oppmersomheten fra Grev Dooku, som rekrutterte henne til Separatistene. Under klonekrigene møtte hun flere ganger Anakin Skywalker og Obi-Wan Kenobi, men ingen klarte å drepe hverandre. Ingen vet hvor hun til slutt dro. Kjennetegn. Hun har to lyssabeler. Begge er røde, med krumme håndtak. Det ene sverdet har hun konstruert selv, mens det andre tilhørte hennes mentor, Ky Narec. Hun jobber for Sepratistene, så hun er ofte sammen med droider. Filmer. Ventress har deltatt i animasjonsseriene som het, og kinofilmen med samme navn. Gyözö Mogyorosi. Gyözö «Victor» Mogyorosi (født 23. desember 1914 i Debrecen, død 20. desember 1981 i Budapest) var en ungarsk turner. Han har én internasjonal medalje; han deltok på det ungarske laget som vant bronse i lagkampen under OL i 1948, bak Finland og Sveits. Han fikk ingen individuelle medaljer, men fikk 31. plass i svingstang som beste plassering. Sammenlagt kom han på 38. plass. Han deltok også i OL 1936 i Berlin, men fikk der ingen medaljer. Denne gangen kom han på 63. plass i skranke, og kom på 80. plass sammenlagt. Bømlo Folkehøgskule. Bømlo Folkehøgskule (tidligere Olavskulen folkehøgskule) er en frilynt folkehøgskole i Finnås (Bømlo) i Hordaland. Skolen kan ta i imot vel 90 elever og eies av Stiftinga Bømlo Folkehøgskule, der Kristne Arbeidere (KA), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Arbeiderenes Opplysningsfond (AOF) står bak. Skolen er en av de yngste i Norge og ble etablert i 1983.Skulen har økende elevtall etter at de byttet navn til Bømlo Folkehøgskule, skuleåret 10/11 hadde 61 elever,og skuleåret 11/12 har 90 elever, det betyr at alle elevplassene ved skulen er opptatt. Nils Henrik Eggen. Nils Henrik Eggen (født 1931 i Trondheim) er en norsk arkitekt. Eggen er utdannet arkitekt fra Norges Tekniske Høyskole der han avla avgangseksamen i 1957. Han har arbeidet deretter noen år som arkitekt i Danmark før han i vendte tilbake til Norge, der han i 1963 etablerte eget arkitektkontor. I Norge har han vært særlig virksom i Trondheim. Hans arkitektkontor, Eggen Arkitekter, har tegnet besøkssenteret ved Nidarosdomen og sto bak gjenoppbyggingen av Erkebispegården. Innen kirkearkitektur har Eggen også stått bak Kolstad kirke, Lahpoluoppal kapell og Rognsund kirke. Han har tegnet en rekke skole- og undervisningsbygninger, blant annet Olavsgården kurs- og konferansesenter, undervisningsfløyen ved Dronning Mauds Minne, Steindal barneskole og Sjetne barneskole, samt Bygningsingeniøravdelingen ved NTH og Ørland ungdomsskole. Han står videre bak Kautokeino fjellstue, Havstein bo- og servicesenter og Teglverkstunet boligområde. Eggen er æresmedlem i Norske arkitekters landsforbund. Arbeidet med besøkssenteret ved Nidarosdomen ble i 2006 hedret med Trondheim kommunes byggeskikkpris. Det kongelige hoff kunngjorde 20. februar 2008 at kongen har utnevnt Eggen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk arkitektur.» Yoshino (elv). Yoshino er ei stor østgående elv som starter i prefekturet Kōchi og renner inn i prefekturet Tokushima, på østlige Shikoku, Japan. Dette er den største elva på øya Shikoku, og renner ut i Stillehavet ved storbyen Tokushima. Det går jernbane langs det meste av elva, den fortsetter i øvre elveløp rett sørover til storbyen Kōchi nede ved havet i Tosabukta (Tosa-wan).. Sideelva "Seto gawa" er utbygd med Inamura-demningen, en stor steinfyllingsdam som gir kraft til Hongawa vannkraftverk. Dette kraftverket har to demninger og reservoarer, et i den sørlige tilførselselva Seto, og et i den nordlige, parallelle tilførselselva "Hon gawa" 6 km lengre nord. Lengre nede er den lille sideelva "Okuyoshino" utbygd ved byen Tosa, hvor Asahi-demningen gir kraft til Okuyoshino vannkraftverk. Pumi. Pumi er en mellomstor hund av terriertype. Den er opprinnelig en ungarsk gjeterhund. Pumien er bokstavelig talt en stor hund i liten kropp. Den ble tidligere brukt til å gjete storfe og til å holde rotter og mus unna foret på gården. Den er mest kjent i vårt naboland Sverige, men ettersom flere og flere får øynene opp for denne fantastiske lydighets- og agillity-hunden øker antallet også her i Norge, men med kun 80-100 individer her til lands er det fremdeles "eksotisk" å eie en Pumi. Det som kjennetegner en pumi er de glade, livlige ørene som gir den sitt koalabjørnlignende utseende. Dette sammen med dens klovnaktige vesen gjør pumien til en glede å ha som sin beste venn. Men som de fleste andre rasene i gr. 1 er det en rase som trenger mye mosjon og ikke minst hjernetrim. Om den ikke får dette, finner den på ting for å underholde seg selv, noe som sjeldent blir veldig koselig. Den kan være mistenksom og vaktsom mot fremmede og sosialisering fra ung alder er viktig. Det kan være mye lyd i en Pumi, men det går an å lære den når og hvor den får bjeffe. Pelsstellet på pumien er også noe spesielt, den skal "aldri" kjemmes våt eller med karde, kun med metallkam når den er tørr, noe den skal bli på en naturlig måte. Akkurat som puddelen skal den nappes i ørene og klippes, men da kun med saks og ikke maskin. Alt fra helt hvitt til helt sort er tillatt, men fargen skal være ensfarget, grå i forskjellige nyanser er også tillatt og mest vanlig. Idealhøyden for en hanhund er 43-45 cm (tillatt: 41-47 cm). For en tispe er idealhøyden 40-42 cm (tillatt 38-44 cm). Det er et godt råd til alle som kunne tenke seg en pumi, eller som bare vil lære mer om den, å konsultere klubben for ungarske vakt-og gjeterhundraser sin websider. Exodus (Bob Marley and The Wailers). "Exodus" er Bob Marley & the Wailers' femte studioalbum, utgitt i 1977. Dette var året etter at Marley hadde blitt skutt og flyttet til London sammen med bandet. Da Bob Marley og The Wailers bodde i Storbritannia og ga ut albumet "Exodus" var Bob Marleys gjennombrudd i Europa et faktum. Albumet bærer preg av Rastafari og Bob Marleys revolusjonære sider kommer fram blant annet i «Guiltiness» og tittellåta «Exodus». Exodus inneholder flere av Marleys klassikere som «Jamming», «One Love/People Get Ready» og «Turn Your Lights Down Low». Albumet er produsert av Bob Marley and The Wailers. Kierschows gate. Kierschows gate (1-7D, 9-17, 2 og 10) er en gate i Oslo i Sagene bydel (nr. 1-7D og nr.2) og Bydel St. Hanshaugen (nr. 9-17 og nr. 10.)og starter ved Gråbeinsletta foran Sagene kirke ved krysset Dannevigsveien/Kristiansands gate/Stockfleths gate. Den fortsetter over rundkjøringen hvor man krysser Uelands gate og videre bort til krysset Kirkeveien/Griffenfeldts gate, hvor Kierschows gate går over til å hete Geitmyrsveien. Kierschows gate fikk sitt navn i 1879 etter biskop og tidligere prest i Gamle Aker kirke, Peter Christian Hersleb Kierschow (1786–1866). Nummer 1, 3 og 5 er tre store bevaringsverdige murgårder som ble bygget i perioden ca.1870-1900. Nummer 9 er et bevaringsverdig løkkehus fra 1869. På samme side av gaten som løkkehuset, ligger Geitmyra skolehage som ble etablert i 1909. Skolehagen har nummer 17. Langs den andre siden av gaten for skolehagen ligger Nordre gravlund som har nummer 10. Kierschows gate blir trafikkert av busslinje 20 og 37. Ōta (elv). Ōta ("Ōta-gawa") er den største elva i prefekturet Hiroshima i det vestlige Honshu i Japan. Elva er lang og renner fra Kanmuri-fjellet og østover, vender kort rett sør og renner ut i havet i millionbyen Hiroshima, hvor elva har skapt et ganske stort delta. Elva går i vest gjennom bratte fjellområder med stor utbygging av vannkraft. De største oppdemmede innsjøene er Odomari- og Tateiwa-reservoarene. Nabara er ei kort sideelv som er utbygd med vannkraft. Nabara-demningen er lang og høy. Omaru (elv). Omaru (小丸川 "Omaru-gawa") er ei elv i prefekturet Miyazaki på det østlige Kyushu, Japan. Elva er 73 km lang og starter i 1476 meters høyde i Kyushu-fjellene. Elva renner østover og ut i Stillehavet ved byen Takanabe, på østsiden av øya Kyushu. Elvas nedslagsfelt er på 474 km². Den er regulert med bl.a gravitasjonsdammen Ishikawauchi-demningen, som gir kraft til Omarugawa vannkraftverk. Dampgenerator (kjernekraft). Svingen på toppen av et gammelt kjernekraftverks dampgenerator En dampgenerator er innen kjernekraft en varmeveksler som brukes til å konvertere vann til damp fra varme produsert i en reaktorkjerne. De brukes i trykkvannsreaktorer mellom de primære og sekundære kjølevæskesløyfene. I kommersielle kraftverk kan dampgeneratorer være opptil 21,3 m (70 fot) høye, og veie så mye som 800 tonn. Hver dampgenerator kan inneholde alt fra 3000 til 16000 rør, hver om lag tre fjerdedeler av en tomme i diameter. Kjølevæsken (behandlet vann), som er opprettholdt ved høyt trykk for å hindre koking, pumpes gjennom reaktorkjernen. Río Ulúa. Río Ulúa er den største elva i det vestre Honduras, og renner fra høylandet sør i Honduras og nordover ut i Karibiske hav ved byen Puerto Cortéz. Den starter i Intibucá sørvest i Honduras. Río Ulúa er 358 km lang og nedslagsfeltet til elva er på 22 817 km². nederst heter elvadalen Valle de Sula og utgjør landets industrisentrum, konsentrert med millionbyen San Pedro Sula. Sideelvene omfatter Río Sulaco, Río Humuya, Río Blanco, Río Otoro, Río Jicatuyo, og nederst den meget store Río Chamelecon som deler deltaet med Ulúa-elva. "Río Comayagua" er ei mindre sideelv og renner blant annet gjennom byen Comayagua 80 km fra hovedstaden Tegucigalpa. Den er regulert gjennom El Cajón-demningen. Finstertalbach. Finstertalbach er ei lita elv i Tirol i det vestre Østerrike, og ei sideelv til Inn som igjen renner ut i Donau. Finstertal er en dal i Silz kommune i Bezirk Imst, lokalisert til det sentral-vestlige Tirol, under fjellet Sulzkogel (3 016 moh.). Denne elva er utbygd med Silz vannkraftverk, og den kunstige, oppdemmede Finstertalsjøen "(Speicher Finstertal)" 2 400 moh. er på ialt 1 km² areal, og inneholder 60 mill m³ vannmengder. Verner Panton. Verner Panton (født 13. februar 1926 i Gentofte, død 5. september 1998 i København) var en dansk møbelformgiver og interiørarkitekt. Han lagde nyskapende og futuristisk formgiving i sterke farger og i ulike materialer, særlig i plast. Formgivingen hans ble ofte opplevd som svært «60-talls» knyttet til optisk kunst og pop-kunst. Flere av de mest kjente møblene han designet er fremdeles i produksjon i dag. Han var en av de mest toneangivende designerne i 1960-årenes Europa. Hans mest betydningsfulle innsats lå innenfor møbler, belysning og romdesign, hvor han eksperimenterte med nye former og kraftige farger, og utnyttet de nyeste materialene og produksjonsmetodene. Stål, plast og glassfiber var noen av hans favorittmaterialer. Liv og arbeid. a>, som ble en sukess, var mer ukonvensjonell enn tidligere stoler. Panton ble født i Gentofte. Han ble utdannet ingeniør i Odense, deretter studerte han på Kunstakademiets Arkitektskole ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København fra 1947 til 1951. De første to årene av karrieren (1950–1952) arbeidet han hos Arne Jacobsen, der han blant annet var med i arbeidet med stolen "Mauren". Pantonåpnet sitt eget tegnekontor i 1955. Mot slutten av 1950-tallet begynte stolene han utformet å bli mer og mer ukonvensjonelle, uten bein eller klart utskilt rygg. I 1960 formgav Panton den aller første helstøpte injeksjonsformede plaststolen, "Stacking chair" eller "S stolen", som ble det mest kjente og masseproduserte produktet hans. Stolen var revolusjonerende på daværende tidspunkt, og produseres fortsatt i en oppdatert versjon med en (den fjerde) teknikk som gjør at den har bedre form og holdbarhet. Pantonstolen har blitt tatt opp i Danmarks kulturkanon. På 1960-tallet og i begynnelsen av 1970-tallet eksperimenterte Verner Panton med å formgi hele miljøer, radikale og psykedeliske interiører med egne bølgende møbler, veggpolstringer, tekstiler og lyssetting. Allerede i 1960 innredet han en restaurant for Hotell Astoria i Trondheim, men interiøret ble tatt ned igjen allerede etter tre år. Grunnen sies å være at det var for moderne og mørkt til å falle i smak i Trondheim da. Han var aktiv både i Danmark og utlandet, og bodde mange av sine siste år i Sveits. Panton døde i København i 1998. Han ble samme år utnevnt til ridder av Dannebrogordenen. Neuquén (elv). Río Neuquén er en stor elv nordvest i Patagonia, Argentina. Det har sine kilder sør for fjellet Volcán Domuyo (4 709 moh.) helt nordvest i provinsen Neuquén på om lag 2 300 moh. høyde, og renner sørøstover mens den får tilsig fra flere sideelver, som Trocomán, Reñi Leuvü, Agrio, Nahueve, Varvarco og Agrio. Den renner sammen med den sterkt utbygde elva Río Limay og danner Río Negro nær byen Neuquén. Río Neuquén er om lag 400 km lang og har et nedslagsfelt på 50 774 km². Det store Cerros Colorados-komplekset i Río Neuquén produserer en betydelig andel av landets vannkraft. Den meget store, oppdemmede innsjøen "Embalse Cerros Colorados" ligger ikke så langt ovenfor Neuquén by, og er Argentinas største kunstige innsjø. Fyrsten av Asturias' pris for kunst. Fra tildelingsseremonien i Teatro Campoamor i Oviedo i 2010 Fyrsten av Asturias' pris for kunst (spansk: "Premio Príncipe de Asturias de las Artes") er en pris, som siden 1981 årlig tildeles for kunstnerlig virke. Den er en del av en Fyrsten av Asturias-prisene. Prisen ble etablert i 1981 av Fundación Príncipe de Asturias og har navn etter tittelen til Spanias kronprins. Den består av en skulptur laget av kunstneren Joan Miró og et pengebeløp. Prispengene var i 2012 på euro. Prisene deles ut årlig i Oviedo og overrekkes av Fyrsten av Asturias personlig. Steinfjellbakken. Steinfjellbakken er en skihoppanlegg i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Anlegget ligger på nordsiden av Steinfjellet i Sprova, og består av fem hoppbakker med størrelse K90 (HS100), K50, K35, K25 og K18. K90-bakken brukes blant annet til norgescuprenn, og var arena for NM normalbakke i 1979, 1987, 2001 og 2011. Steinfjellbakken er eid av Sprova IL. Bakkerekorden i K90-bakken er 105,5 meter, satt av Sigmund Hagehaugen i norgescupen 29. januar 2010. Anders Bardal falt på 111,5 meter under lag-NM 27. mars 2011. Tapio Wirkkala. Tapio Veli Ilmari Wirkkala, kjent som Tapio Wirkkala, (født 2. juni 1915 i Hangö, død 19. mai 1985 i Helsingfors) var en finsk formgiver og billedhugger, bror til kunsthåndverkeren Tauno Wirkkala, gift med kunsthåndverkeren Rut Bryk, far til formgiveren Sami (Sampsa) Tuomas Wirkkala og kunstneren Maaria Piritta Wirkkala. Utdanning. Han ble utdannet ved Taideteollinen keskuskoulu/Konstindustriella läroverket i Helsingfors som billedhugger. Derfra gikk han ut i 1936. Arbeid. Han er aller mest kjent for glassarbeidet sitt, mest for finske Iittala, men også for Venini i Venezia, Italia. I 1946 vant han førstepremien i en konkurranse Iittala hadde lyst ut i dekorativ glassformgiving. Iittala ansatte han som formgiver med en gang, og han skulle fortsette å arbeide for de helt frem til han døde i 1985. En tid (fra 1951 til 1954) var han også kunstnerisk leder ved Iittala. Han formga både bruksglass og kunstglass for verket. Av bruksglassene hans kan en nevne "Ultima Thule" som han laget for flyselskapet Finnair i 1967, men som raskt ble satt i vanlig produksjon og som fremdeles blir laget og solgt i store mengder. Andre drikkeglass som fremdeles er i produksjon hos Iittala er "Tapio" og "Gaissa". I 1951 ble han premiert for blant annet "Kantarelli"-vasene på Triennalen i Milano. Kantarelliserien ble nærmest et symbol på finsk formgiving på 1950-tallet. I 1951 ble også et skulpturelt fat i fly-kryssfiner han hadde laget utropt som 'Årets vakreste objekt' (eng: "The most beautiful object of the year") av "House Beautiful" i USA. Sammen med Lunningprisen han fikk samse år ble dette hans internasjonale gjennombrudd. Fra da av og hele livet ut var han et av de store internasjonale formgivernavnene. Han ble verdenskjent for sine drikkeglass, bestikk, serviser, prydgjenstander og mye mer. Han formga også møbler, porselen, smykker, tekstiler og mye annet. Favorittmaleriene er glass og porselen. I tillegg var han arkitekt for mange utstillinger og han lagde skulpturer og store utsmykkinger. Mange av hans arbeider er inspirert av naturen i Lappland. Blant annet viser vodkaflasken Finlandia, som han designet i 1969, hvordan han var inspirert av is og vinterlandskap. Wirkkala vant en rekke internasjonale priser. Guinevere. Guinevere var den legendariske dronningen til kong Arthur, middelalderens mytologiske konge. Hun var mest kjent for sin famøse kjærlighetsaffære med Arthurs fremste ridder, sir Lancelot, en fortelling som først blir beskrevet av Chrétien de Troyes i hans gammelfranske dikt "Lancelot, le Chevalier de la Charrette" ("Lancelot, ridder av stridsvognen"), antagelig en gang fra 1170-tallet. Dette motivet ble plukket opp og videreført av andre forfattere innenfor den arthurianske litteraturen, og startet med Lancelot-gral-syklusen tidlig på 1200-tallet og ført videre med Post-Vulgate-syklusen og Thomas Malorys "Le Morte d'Arthur". Guinevere og Lancelots forræderi mot Arthur førte til hans kongedømme gikk under. Navnet. Den walisiske formen Gwenhwyfar kan bli oversatt som «Hvite fe/alv» eller «Hvite skygge/ånd» (urkeltisk *Uindā Seibrā, «hvite fantom» eller «hvite alv»; se også Ishara). I tillegg kan navnet også være avledet fra «Gwenhwy-fawr» = Gwenhwy den store, i kontrast til figuren «Gwenhwy-fach» = Gwenhwy den mindre; Gwenhwyfach opptrer i walisisk litteratur som en søster av Gwenhwyfar, men i hennes vitenskapelig utgave av de walisiske triader ("Trioedd Ynys Prydein") antyder forskeren Rachel Bromwich at dette er en mindre sannsynlig etymologi. Geoffrey av Monmouth gjengir hennes navn som Guanhumara på latin. Navnet i moderne engelsk er stavet Jennifer. Guineveres karakter. I en del versjoner er Guinevere blitt til datteren av kong Leodegrance og er trolovet med kong Arthur tidlig i hans karriere mens han ennå samler støtte. Når Lancelot dukker opp senere blir hun øyeblikkelig forelsket i ham og de begår snart utroskap, noe som vil føre til Arthurs undergang. Arthur på sin side er lenge ikke oppmerksom på deres forhold eller utroskap, inntil et gjestebud da han oppdager at hverken Lancelot eller Guinevere er der. Deres affære blir gjort offentlig kjent av to av kong Lots sønner, Agravain og Mordred, og Lancelot må flykte for livet mens Arthur dømmer sin dronning til å bli brent levende ved pålen. Siden Arthur vet at Lancelot og hans familie vil stoppe henrettelsen setter Arthur mange av sine riddere til å forsvare brenningen, men Gawain nekter å delta. Lancelot kommer og redder dronningen. I løpet av slaget blir Gawains brødre Gaheris og Gareth drept. Dette sender Gawain inn i et så kraftig raseri at han presser Arthur til å gå til krig mot Lancelot. Når Arthur drar til Frankrike for å kjempe mot Lancelot etterlater han Guinevere hos Mordred. Mordred har planer om å gifte seg med dronningen og ta Arthurs trone. I en del versjoner samtykker Guinevere til Mordreds forslag, men i andre skjuler hun seg i Tower of London og tar deretter tilflukt i et nonnekloster. Når Arthur hører om forræderiet drar han tilbake til Britannia og dreper Mordred ved Camlann. Hans egne sår er så store og alvorlige at han blir fraktet til øya Avalon. Guinevere møter Lancelot for en siste gang, og drar deretter tilbake til klosteret hvor hun blir resten av livet. Lancelot redder Guinevere fra å bli brent ihjel, maleri av William Hatherell (1855-1928) Guinevere kysser Lancelot, italiensk illustrasjon fra 1900-tallet. Guinevere er barnløs i de fleste historier, men to unntak er "Perlesvaus" og "Alliterative Morte Arthure". I det førstnevnte er figuren Loholt tilsynelatende hennes sønn; han opptrer som kong Arthurs sønn utenfor ekteskap i andre tekster. I det sistnevnte antydes at Guinevere frivillig blir Mordreds hustru og føder ham to sønner. Arthurs sønner blir nevnt i de walisiske triader, men hvem som er deres mor er ikke nevnt. Andre familierelasjoner er tilsvarende uklare; en halvsøster og en bror er hovedpersoner i henholdsvis Lancelot-gral-syklusen og i den tyske romansen "Diu Crône", men ingen av dem er nevnt andre steder. Walisisk tradisjon husker dronningens søster Gwenhyvach og nedtegner fiendskapet mellom dem. Mens senere litteratur bortimot alltid navngir Leodegrance som Guineveres far, er hennes mor vanligvis ikke nevnt, skjønt hun blir tidvis nevnt som død. Som tilfellet er med den mellomengelske romansen "Awntyrs off Arthure at the Terne Wathelyne" ("Arthurs eventyr ved Tarn Wadling") hvor ånden eller spøkelset av Guineveres opptrer for sin datter og Gawain i skogen Inglewood. Andre verker nevner kusiner, skjønt disse opptrer vanligvis ikke mer enn en gang. Guinevere har blitt portrettert som alt fra en svak og opportunistisk forræder til en edel og dydig adelskvinne som gjør en fatal feil. I Chrétiens "Yvain, løveridderen", er hun priset for sin klokskap, vennlighet og fornemhet, mens hun i Marie de Frances "Lanval" (og i Thomas Chestres mellomengelske versjon, "Sir Launfal") er framstilt som en hevngjerrig ekteskapsbryter, mislikt av hovedpersonen og av alle andre riddere. De tidlige krønikene hadde en tendens til å avbilde henne på ugunstig vis eller knapt i det hele tatt, mens senere forfattere har benyttet seg av hennes gode og dårlige kvaliteter til å konstruere en dypere karakter som spiller en langt mer betydelig rolle. Verkene til Chrétien var de første som utviklet karakteren til noe mer enn kun å være kong Arthurs dronning. Dette har sannsynligvis sin grunn i hans publikum på denne tiden, hoffet til Marie de Champagne som besto av hoffdamer i de fremste sosiale posisjoner. Bortførelse av Guinevere. Guinevere blir røvet av Lancelot, illustrasjon til en bok for unge lesere, "The Boy's King Arthur", 1922. Den tidligste gang Guinevere nevnes ved navn er i den walisiske fortellingen "Culhwch ac Olwen" hvor er hun kong Arthurs dronning, og lite annet sies om henne. Caradoc av Llancarfan, som skrev "Livet til Gildas" en gang før 1136, nedtegnet hvordan hun ble bortført av Melwas, konge av «Sommerlandet» («Aestiva Regio», kanskje i betydningen Somerset) og holdt fange i hans borg ved Glastonbury. Fortellingen hevder at Arthur tilbrakte et år på å lete etter henne, fant henne, og samlet en hær for å storme Melwas’ borg da sankt Gildas forhandlet fram en fredelig løsning og forente ektemann og hustru. En mer idyllisk framstilling av Guinevere og Lancelot, Herbert James Draper (1863-1920). Dette er den tidligste skriftlige fremstilling av Guineveres bortførelse, en av de tidligste og den vanligste episoden i legenden om kong Arthur. En tilsynelatende beslektet redegjørelse synes å være skåret inn i arkivolt til katedralen Duomo di Modena i Modena i Italia som antagelig går forut for Caradocs fortelling. Her nærmer «Artus de Bretania» og Isdernus seg et tårn mens «Mardoc» holder «Winlogee», mens på den andre siden kjemper Carrado (antagelig Carados) mot Galvagin (Gawain) og mens ridderne Galvariun og Che (Kay) nærmer seg. «Isdernus» er ganske sikkert en inkarnasjon av Yder, en keltisk helt hvis navn opptrer i "Culhwch og Olwen", og som var Guineveres elsker i en nær glemt tradisjon som er nevnt i Culhwch ac Olwens Tristan-fortelling og reflektert i den senere "Roman de Yder". Den walisiske poet Dafydd ap Gwilym henspiller på Guineveres bortførelse i to av sine dikt, og middelalderforskeren Roger Sherman Loomis antyder at denne fortellingen viser at «hun hadde arvet rollen til en keltisk Persephone». Geoffrey av Monmouth forteller en ganske annerledes versjon av Guineveres bortførelse og legger til at hun nedstammet fra edel romersk familie og var myndling av Cador, hertug av Cornwall. Kong Arthur etterlater henne i forvaring hos sin nevø Mordred mens han krysser den engelske kanal til Europa for å gå til krig mot den (fiktive) romerske procurator Lucius Hiberius. Mens han er borte forfører Mordred den etterlatte dronning Guinevere, erklærer seg selv som konge og tar henne som sin egen dronning; som en konsekvens kommer Arthur tilbake til Britannia og slåss mot Mordred i det fatale slaget ved Camlann. Chrétien de Troyes forteller ytterligere en forskjellig versjon av bortførelsen, denne gangen ved Meleagant (navnet er muligens avledet fra Melwas) i "Lancelot, le Chevalier de la Charrette". Bortførelsen er en sekvens som er hovedsakelig en omarbeidelse av hva som er nedtegnet i Caradocs verk, men her er ikke den som redder dronningen Arthur (eller Yder), men Lancelot, hvis utroskap med Guinevere med dronningen er behandlet for første gang. Det har blitt foreslått at Chrétien diktet opp utroskapen for å gi Guinevere en høvisk utenomekteskapelig elsker. Mordred kunne ikke bli benyttet da hans dårlig omdømme ikke sto til å bli forbedret, og Yder hadde allerede blitt glemt. I den tyske fortellingen "Diu Crône" er det Guineveres bror Gotegrim som bortfører henne og med den hensikt å drepe henne for at hun nekter å gifte seg med Gasozein som hevder å være hennes rette ektemann. I Ulrich von Zatzikhovens "Lanzelet" er det Valerin, konge av den flokete skog, som hevder å ha retten til å gifte seg med henne og han fører henne av sted til sin borg i kampen for makten, noe som minner om hennes forutvitende tilknytning til Britannias fruktbarhet og overherredømme. Arthurs selskap redder henne, men Valerin bortfører henne på nytt og plasserer henne i en magisk søvn på innsiden av et hus omgitt av slanger hvor kun den mektige trollmannen Malduc kan redde henne. Alle disse lignende fortellingene om bortførelser av en annen maktsøker – og denne allegorien inkluderer Lancelot som stjeler henne fra straffen å bli brent til døde for sin utroskap – er demonstrert av det gjentagende antikke teamet Hades-stjeler-Persefone, anbringer Guinevere som en oververdens brud Étaín som blir røvet av sted av Midir, konge av underverden, fra hennes jordiske liv etter at hun har glemt sin fortid. En versjon av bortførelsen av Guinevere er assosiert med stedet Meigle i Skottland, kjent for sin utskårne piktiske steinmonumenter. En av steinene, i dag på Meigles muesuem steinskulptur, skal etter sigende avbilde Vanora, det lokale navnet for Guinevere.. Denne steinen var den ene av to som opprinnelig sto i nærheten av en gravhaug som er identifisert som Vanoras grav. Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap. Fra tildelingsseremonien i Teatro Campoamor i Oviedo i 2010 Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap (spansk: "Premio Príncipe de Asturias de Ciencias Sociales") er en pris, som siden 1981 årlig tildeles for innsats innen samfunnsvitenskap. Den er en del av en Fyrsten av Asturias-prisene. Prisen ble etablert i 1981 av Fundación Príncipe de Asturias og har navn etter tittelen til Spanias kronprins. Den består av en skulptur laget av kunstneren Joan Miró. Prisene deles ut årlig i Oviedo og overrekkes av Fyrsten av Asturias personlig. Ancient. Ancient er et norsk black metal-band fra Bergen, startet i 1992. Telemarksbakken. Telemarksbakken var en hoppbakke i Skien i Telemark. Den hadde K-punkt 93 meter og var arena for NM normalbakke i 1988. Bakkerekorden var 98 meter, satt av Håvard Lie under NM. Bakken ble bygd i 1986/87, men var i bruk bare fram til 1996. Avisen Varden meldte i juli 2008 at Telemarksbakken skulle rives. Bakken lå på nordøstsiden av Rugtvedtkollen i bydelen Klyve, ikke langt fra kommunegrensa til Porsgrunn. Telemarksbakken lå like nord for hoppbakken Rugtvedtkollen, som var NM-arena i 1952 og som i modernisert utgave fremdeles eksisterer. Liste over grunnskoler i Akershus. Akershus Antisyklogenese. Antisyklogenese er utviklingen eller forsterkningen av antisyklonsk sirkulasjon i atmosfæren. Det er det motsette av antisyklolyse og er en motpart til syklogenese. Antisykloner blir ofte kalt høytrykk. Høytrykksområde oppstår på grunn av nedoverrettede bevegelser i troposfæren, atmosfærelaget der været oppstår. Området med sterkest antisyklongenese finner en gjerne i øvre deler av troposfæren på vestsiden av tråg. På et værkart kan en se disse områdene som vind som konvergerer, òg kalt konfluens, eller konvergerende høydelinjer nær 500 hPa flaten. På værkart er høytrykk markert med en H på norsk, og som isobarene med høyeste verdi. Judith Sheindlin. Judith Sheindlin (født 21. oktober 1942 i Brooklyn i New York) bedre kjent som Judge Judy, er en amerikansk advokat, dommer, TV-personlighet og forfatter. Oppvekst, utdanning og arbeid. Sheindlin ble født Judith Blum i Brooklyn i New York til jødiske foreldre; Murray Blum og Ethel Blum. Sheindlin beskrev sin far, som var tannlege, som «the greatest thing since sliced bread», og hennes mor som «a meat-and-potatoes kind of gal». Sheindlin gikk på James Madison High School i Brooklyn før hun begynte på American University i Washington D.C. Hun bestemte seg for å studere juss og begynte på Washington College of Law hvor hun var eneste kvinnelige student i en klasse på 126 elever. Hun fullførte jusstudiene ved New York Law School i 1965. Etter å ha fullført jusstudiene arbeidet hun som advokat for et firma. Etter å ha vært ansatt i to år ble hun misfornøyd med arbeidssituasjonen og sa opp for å være hjemme med sine to barn. En kort stund senere søkte hun på en jobb som påtalemyndighet i familieretten. Sheindlin jobbet hovedsakelig med barnemishandling. I 1976 ble Sheindlin utnevnt som dommer av ordfører Mayor Ed Koch som ble imponert over hennes holdning i rettssakene, hovedsakelig hennes nulltoleranse for sladder og tøys. Hun jobbet først i vanlig strafferett, og fire år senere ble hun forfremmet til hoveddommer i familieretten i Manhattan. I februar 1993 publiserte Los Angeles Times en artikkel om henne på bakgrunn av hennes talent og hennes ønske om å gjøre rettssalen til et sted for rettferdighet og avgjørelser som ville komme flest mennesker til gode. Etter å ha opptrådt på TV-programmet 60 Minutes fikk hun internasjonal anerkjennelse. Dette førte til publikasjonen av hennes første bok "Don't Pee on My Leg and Tell Me It's Raining" som ble utgitt i 1996. Judge Judy. Etter å ha gått av som dommer i 1996 startet hun sin egen TV-serie basert på filmopptak av de ulike sakene som blir presentert i retten. TV-programmet ble en stor suksess og har anslagsvis ti millioner seere per sending bare i USA. Judge Judy går på CBS. Sheindlin fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i februar 2006, takket være programserien. Ekteskap og familie. Sheindlin giftet seg med Ronald Levy, også en aktor, i 1964, sammen fikk de to barn. De ble skilt i 1976. I 1977 giftet hun seg med nåværende ektemann Jerry Sheindlin. De ble separert i 1990, ifølge Sheindlin på grunn av stresset hun opplevde da faren som hun stod veldig nær døde, men fant tilbake til hverandre i 1991. Sammen har de tre barn samt elleve barnebarn. Bloodthorn. Bloodthorn er et norsk black- og death metal-band fra Trondheim. Bloodthorn har spilt ved flere festivaler. Noen av dem er Inferno, Wacken Open Air 2006, Hole in the Sky 2007 Rugtvedtkollen. Rugtvedtkollen er et skihoppanlegg i bydelen Klyve i Skien i Telemark. Anlegget ligger på østsiden av åsen med samme navn, og består fem hoppbakker med størrelse K62, K40, K30, K16 og K10. Den største bakken var arena NM i hopp i 1952. Anlegget er eid av IF Pors. Rugtvedtkollen ligger like sør for den nå nedlagte Telemarksbakken, som var arena for NM normalbakke i 1988. Bakkerekorden i K62-bakken er 67,5 meter, satt av Preben Fjære Brynemo. Makijivka. Kart over Ukraina med Makijivka markert i rødt. Makijivka (ukrainsk: Макіївка) eller Makejevka (russisk: Макеевка) er en by i Donetsk oblast i det østlige Ukraina. Byen har innbyggere (2004), og er et viktig sentrum for stålindustri og kullgruvedrift. Byens historie strekker seg tilbake til det syttende århundre. Frem til 1931 het den Dmitrijevsk. Horlivka. Kart over Ukraina med Horlivka markert i rødt. Horlivka (ukrainsk: Горлівка) eller Gorlovka (russisk: Горловка) er en by i Donetsk oblast i det østlige Ukraina. Byen har innbyggere (2004), og ligger 47 kilometer nord for Donetsk. Horlivka er et sentrum for kullgruvedrift og kjemisk industri. De senere årene har flere av kullgruvene stengt, noe som gjør at byen har synkende innbyggertall. Sergio Asenjo. Sergio Asenjo Andrés (født 28. juni 1989 i Palencia) er en spansk fotballspiller. Den meget talentfulle keeperen spiller for den spanske klubben Atlético Madrid og spanias U-21-landslag, han sies og være Iker Casillas etterfølger for Spanias herrelandslag i fotball. UltraSPARC III. UltraSPARC III (kodenavn «Cheetah», produktkoder: Sun SME1052A) var en 64-bit mikroprosessor som ble utviklet av Sun Microsystems og fabrikkert av Texas Instruments. UltraSPARC III ble lansert i 2001 og var basert på spesifikasjonen SPARC Versjon 9. En av de sentrale arkitektene bak UltraSPARC III var Gary Lauterbach. UltraSPARC III ble i 2001 benyttet i tjener-datamaskinene Sun Fire. UltraSPARC III var en videreutvikling av UltraSPARC II, med høyere klokkefrekvenser, større nivå-1 cache, raskere nivå-2 cache og kommunikasjon med system-minnet, en egen dedikert buss for symmetrisk multiprosessering og en ny minne-modell som gjorde det mulig å koble sammen opp til 1000 mikroprosessorer i én enkelt datamaskin. UltraSPARC III var ved lanseringen en av de mest komplekse mikroprosessorer som eksisterte. Da den ble presentert under "97 Microprocessor Forum", ble det kunngjort at den skulle lanseres i 1999 som en konkurrent til DEC Alpha 21264 og Intel Itanium. Lanseringen ble imidlertid utsatt i 18 måneder frem til november 2001. På tross av sin sene ankomst i markedet, ble den kåret av "Microprocessor Report" som den beste prosessor anno 2001 for servere og arbeidsstasjoner på grunn av dens avanserte multiprosessering. De første utgavene (SME 1050A) ble lansert i 600, 750 og 900 Mhz og var klokkemultipliserte 4, 5 og 6 ganger fra 150 Mhz som var hastigheten mot ekstern RAM. UltraSPARC III bestod av 16 millioner transistorer, hvorav omtrent 75% bestod av cache-RAM. Den var fabrikkert av Texas Instruments med deres C07a 180 nanometers, 6-lags, aluminium CMOS-prosess. Den interne spenningen var 1,7 Volt. Den hadde 1200 pinner, pakket i en LGA. Prosessoren kunne hente opp til fire instruksjoner fra instruksjons-cache per klokke, og sende opp til seks instruksjoner av gangen til en "dispatch unit", som igjen videreformidlet instruksjonene til de utførende enheter. De utførende enheter bestod av to Aritmetisk logiske enheter (hvorav den ene var reservert enkle heltallsberegninger), en LOAD og STORE enhet, og to desimaltallsenheter, hvor den ene kunne utføre adderinger mens den andre kunne utføre multiplikasjoner, divisjoner og beregninger av kvadrat-røtter. UltraSPARC III hadde 32 Kb nivå-1 cache for instruksjoner, og 64 Kb nivå-1 data cache. Den eksterne nivå-2 cache hadde en maksimal grense på 8 Mb, og var tilknyttet prosessoren via en 256-bit 200 MHz buss som ga en båndbredde på inntil 6.4 GB/s. Bussen var dedikert og ikke-blokkerende: Overføringer mellom prosessoren og RAM foregikk via en annen buss, slik at cache-RAM og ordinær RAM kunne aksesseres samtidig. Selv om nivå-2 cache RAM var ekstern, var nivå-2 "cache tags" på 90 Kb integrerte i selve prosessoren, og kjørte med samme klokkefrekvens som prosessoren. Denne økte båndbredden til "cache tags" var påkrevet i datamaskiner med symmetrisk multiprosessering og et stort antall UltraSPARC III mikroprosessorer. UltraSPARC III hadde en integrert DRAM-kontroller, som ikke bare reduserte produksjonskostnadene, men også reduserte mikroprosessorens latens under multiprosessering. Databussen mot ekstern DRAM var 128-bit og opererte i en hastighet på 150 Mhz. I datamaskiner med flere prosessorer, kunne hver enkelt prosessor ha opptil 4 GB «lokalt» minne. Det lokale minnet benyttet de 32 første bit av prosessorens 43-bit adressebuss. Adressebussen ble også benyttet av prosessoren til å aksessere minnet til andre mikroprosessorer og delte I/O ressurser gjennom en dedikert 150 MHz 128-bit databuss (multiprosessor-buss). UltraSPARC III Cu. UltraSPARC III Cu (kodenavn: «Cheetah+», produktkode: Sun SME1052B) ble i 2001 produsert av Texas Instruments med en 150 nanometers CMOS-prosess, der det ble tatt i bruk kobber istedenfor aluminium. Disse prosessorene hadde klokkefrekvenser på 900 og 1050 MHz. I 2002 ble UltraSPARC III Cu oppgradert igjen (produktkode: SME1056), da Texas Instruments tok i bruk en 130 nanometers, 7-lags, kobber, CMOS-prosess. Disse prosessorene hadde klokkefrekvenser på mellom 1002 og 1200 MHz, og en størrelse på 232 mm². UltraSPARC III Cu hadde 1,368 pinner i en LGA innpakning av keramikk. UltraSPARC IIIi. UltraSPARC IIIi (kodenavn: «Jalapeno», produktkode:Sun SME1603) ble lansert i 2003, og var en avart for arbeidsstasjoner og lavkostnads-servere med 1, 2 eller 4 mikroprosessorer. UltraSPARC IIIi opererte i klokkefrekvenser på mellom 1064 og 1593 MHz, bestod av 87.5 millioner transistorer, hadde en størrelse på 178.5 mm², og ble fabrikkerte av Texas Instruments i en 130 nanometers, 7 lags, kobber CMOS-prosess. UltraSPARC IIIi hadde en integrert nivå-2 cache RAM på 1 MB som opererte i det halve av mikroprosessorens klokkefrekvens. Den bestod av 63 millioner transistorer. Den hadde også en integrert DRAM kontroller og støttet et eksternt minne på fra 256 MB til 16 GB, bestående av 133 MHz DDR-I SDRAM med en båndbredde på 4.2 GB/s. Bussbredden var 137-bit, av hvilke 128 bit ble benyttet til data, og 9 bit ble benyttet til feilkorrigering. UltraSPARC IIIi var konstruert for datamaskiner med inntil 4 mikroprosessorer, koblet sammen av Jbus. Jbus er en 128-bit multiplekset adresse- og databuss som opererte i det halve eller en tredel av mikroprosessorens klokkefrekvens. Shimano. Shimano Inc. er et japansk multinasjonalt konsern etablert i 1921 som utvikler, produserer og selger sykkeldeler, fiskeutstyr, snowboardutstyr, tøy og sko for bruk innen sport. Shimano er en dominerende aktør innen sykkelbransjen. Estimat på markedsandel varierer mellom 50% og 70% av verdensmarkedet for komponenter for sykler. Shimanos hovedkvarter er i Sakai i Japan, og konsernet har 32 konsoliderte og 11 ukonsoliderte datterselskap rundt om i verden. Hovedfabrikkene er i Kunshan i Folkerepublikken Kina, Malaysia, og i Singapore. Produkter. Shimano leverer idag komponenter for sykler til sluttbrukere og rammeprodusenter, deriblant girsystem med skiftere og girmekanismer deriblant avhoppsgir og navgir, bremsesystem med bremsehendler og bremser, frikranser, tannhjul og kjeder, pedaler, og hjulsett. Det produseres utstyr for landeveissykler, terrengsykler, bysykler og andre sykler. Videre er Shimano en stor produsent av fiskeutstyr. Shimano produserte golfutstyr frem til 2005. Finansielle data. Pr 2008 er omsetningen på nærmere 15 milliarder kroner og sykkelutstyr står for ca 75 % av dette. Videre står fiskeutstyr for 23 % av inntektene og snowboard og annet utstyr står for resten. 41 % av inntektene er fra Europe og 17 % fra Nordamerika. Til sammenligning omsetter det nest største selskapet i sykkelbransjen, taiwanske Giant Manufacturing, for ca 4 milliarder kroner. I motsetning til Shimano er Giant en typisk «sykkelprodusent», dvs det produserer sykkelrammer og bygger dette til komplette sykler med utstyr fra bl.a. Shimano. Salg for første halvår av 2009 var 7.3 mrd NOK og nettoinntekt på 677 mill NOK. Innen sykkeldivisjonen var salg i samme periode 5.7 mrd NOK Rossby deformasjonsradius. Rossby deformasjonsradius er en lengdeskala i meteorologi og fysisk oseanografi der rotasjonseffekter blir like viktige som oppdrift og tyngdebølger under utviklingen til en strøm rundt en forstyrrelse. Den tilknyttede dimensjonsløse parameteren er rossbytallet. Begge er kalt opp etter Carl-Gustaf Rossby. Sjelju Sjelev. Sjelju Mitev Sjelev (bulgarsk: Желю Митев Желев, født 3. mars 1935 i Veselinovo i Bulgaria) er en bulgarsk politiker. Han var Bulgarias president fra 1. august 1990 til 22. januar 1997, men stilte ikke som kandidat ved valget i 1996, da hans parti SDS ved det valget hadde Petar Stojanov som sin kandidat. Sjelev studerte filosofi på Universitetet i Sofia og tok eksamen der i 1958. I 1974 tok han doktorgraden i filosofi. Han var medlem av Bulgarias kommunistparti, men ble ekskludert i 1965 og måtte gå uten arbeid i seks år. I 1982 gav han ut boka "Fascisme". Tre uker etter utgivelsen ble den forbudt og fjernet fra bokhandlere og biblioteker da den pekte på likheter mellom det fascistiske diktaturet og det sosialistiske regimet. Politisk aktivitet. Han var med da «Klubben for støtte til glasnost og gjenoppbygging» ble etablert i 1989 og ble deretter formann i det koordinerende rådet til den antikommunistiske «Unionen for demokratiske krefter». I det sjuende valget til nasjonalforsamling ble han valgt inn i Bulgarias parlament, som valgte ham til president. Han var kompromisskandidaten som de ulike fraksjoner kunne støtte da sosialisten Petar Mladenov ble tvunget til å gå av. Etter 1996 fortsatte han med politikk, men i mindre målestokk. Han ble æresformann i Den liberale demokratiske unionen og i Den Liberale Internasjonale. I 1997 ble han president for en stiftelse oppkalt etter ham. Han tok også initiativ til og ble president for Balkans politiske klubb, en forening av tidligere politiske ledere i Sørøst-Europa. Trykkoordinater. Trykkoordinater er et koordinatsystem der lufttrykket blir brukt som vertikal koordinat i stedet for høyde eller geopotensiell høyde. Omformingen fra (x,y,z) til (x,y,p) er nyttig siden storskala atmosfæriske luftbevegelser er hydrostatiske og at det dermed er et entydig og særs enkelt forhold mellom trykk og høyde. I tillegg vil flater med konstant trykk være så flate at den horisontale fordelingen av vind og temperatur er omtrent den samme på en konstant trykkflate som på en konstant høydeflate. formula_2 har ofte enheten hPa per dag. Merk at når formula_2 er positiv svarer dette til synkende bevegelse, og negative verdier svarer til stigende bevegelse. der H er skalahøyden, formula_5 er tettheten og g er tyngdeakselerasjonen. Arkeologiåret 2006. Arkeologiåret 2006 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2006. Aage Wallencrona Wallin. Aage Wallencrona Wallin (født 2. juni 1965) er en norsk adjunkt og tidligere norgesmester i boksing. Musikk. Sønn av den kjente fiolinisten Aage Wallin (1914 – 1996). Spilte fiolin fra han var 2 ½ år til han ble 12 år. Han opptrådte første gang i fjernsyn 3 år gammel, og to ganger som 5-åring hos Erik Bye. Han studerte senere obo hos Brynjar Hoff og Bjarne Lian i Oslo, samt hos Klas Sjöblom og Prof. Ole Henrik Dahl i København. Han var medlem av Byens Blæserkvintet, København i en årrekke. Idrett. Wallin var aktiv bokser og norgesmester i årene 1980 – 1985. Han bokset mange internasjonale turneringer og landskamper for så vel Norge som Danmark. Wallin er utdannet fra Norges Idrettshøgskole (1989) og Danmarks Højskole for Legemsøvelser (Institut for Idræt) (1994) og har Spes. Ped. fra Universitetet i Oslo. Han var i 1994 med på å starte Idrætsskolen for Udviklingshæmmede i København. Xuhoumenbroen. Xihoumen-broen er en hengebro for Kinas riksvei 329 bygd ved øygruppen Zhoushan (provinsen Zhejiang), den største offshore øygruppe i Folkerepublikken Kina. Den ble ferdig noen måneder før planlagt tid i desember 2007 Den 513 kilometer lange broforbindelsen har en 2,6 kilometer lang hovedbro med et spenn på 1 650 meter. Da den åpnet var der bare én bro med en lengre spennvidde, Akashi-Kaikyo-broen i Japan. Men det er atskillig andre broer under planlegging eller under konstruksjon, som også vil bli lengre. Konstruksjonen begynte i 2005, og den første trafikk krysset broen den 16. desember 2007. Byggekostnadene endte på ca 2,48 milliarder yuan. Xihoumen-broen forbinder øyene Jintang og Cezi. En annen planlagt bro, den 27 kilometer lange Jintangbroen, vil knytte sammen øya Jintang og bydistriktet Zhenhai i byprefekturet Ningbo. De to broene er annen fase av et kjempeprosjekt påbegynt i 1999 som vil knytte Zhoushanøyene med fastlandet med fem broer. Konstruksjonen av de tre andre broen er ferdig. Vindö 40. Vindö 40 er en klassisk seilbåt produsert fra 1971 til 1982. Ca. 650 båter ble produsert ved Nötesunds varv på Orust. Tussokgress. Tussokgress ("Poa flabellata", også "Parodiochloa flabellata", "Festuca flabellata", "Dactylis caespitosa", "D. coespitosa", engelsk "Tussac Grass") er en gressart hjemmehørende i det sørlige Sør-Amerika og på øyer i Sør-Atlanteren, blant annet Falklandsøyene og Sør-Georgia. Den vokser i tette klumper på fuktige kystområder og med en høyde på to meter eller mer kan den være svært dominerende i landskapet. Skarbakkene. Skarbakkene er et skihoppanlegg ved Molde i Møre og Romsdal. Anlegget ligger på Skaret, like over grensa til Fræna kommune, og består av seks hoppbakker med størrelse K90 (HS100), K53, K35, K25, K15 og K10. Den største av bakkene var arena for NM normalbakke i 1992 og 2007. Bakkerekorden i K90-bakken er 104,5 meter, satt av Johan Remen Evensen i norgescupen 1. mars 2008. Popgruppa Di Derres sang "90-metersbakken" er inspirert av en hoppbakke i Molde. Det er imidlertid ikke K90-bakken i Skaret, men en mindre bakke i hoppanlegget Mølleråsen, like ved Molde sentrum. Historie. Moldes største og viktigste hoppbakke var lenge Moldeheibakken, der hopprennet i hovedlandsrennet (NM) 1935 ble holdt. Etter 2. verdenskrig ble Moldeheibakken for liten til større renn, og lå dessuten for langt unna selve byen. En mindre treningsbakke ble åpnet i Mølleråsen i 1947, og det anlegget er senere blitt utvidet med flere bakker. Rundt 1960 ble det foreslått å bygge en K70-bakke i Mølleråsen, og noen år senere kom forslag om å bygge storbakke på Nonsmyra i Molde, men ingen av planene ble satt ut i livet. I stedet inngikk blant annet Molde, Fræna og Eide kommuner et samarbeid om å bygge et større hoppanlegg på Skaret. Kommunene, idrettslag og andre bidagsyterer etablerte andelslaget Skarbakkene A/L, som sto for byggingen av anlegget. 70-metersbakken i Skaret ble innviet i mars 1969, og Ingolf Mork satte den første bakkerekorden med 59,5 meter. På slutten av 1970-tallet var den største bakken blitt 80-metersbakke. Ved den siste utbyggingen er anlegget pr dd godkjent med K-punkt 90 og HS-100. Leif Kristian Haugen. Leif Kristian Haugen (født 29. november 1987) er en norsk alpinist som kjører for Lommedalens Idrettslag. Biografi. Haugen er oppvokst i Lommedalen i Bærum. Fra 2008 studerer han bedriftsøkonomi (International Business) ved University of Denver i Denver. Han har topplasseringer fra FIS-renn i Europa, Japan, New Zealand og USA. Leif Kristian debuterte i verdenscupen med en 26. plass og 5 verdenscuppoeng i storslalåm i Sölden 25. oktober 2009. Han fulgte opp med en 19. plass i sitt andre verdenscuprenn i Beaver Creek 26. desember 2009. Det ble 25. plass i Val-d’Isère og 16. plass i den klassiske Alta Badia-storslalåmen. I sin OL-debut ble det 28. plass i storslalåm i Vancouver/Whistler 2010. I slalåm hektet han tidlig i første omgang. Beste plassering i verdenscupen i storslalåm så langt er en 11. plass i storslalåm fra Alta Badia i januar 2011. I slalåm har han som beste en 25. plass fra Zagreb i januar 2011. I VM 2011 kjørte Haugen inn til en 16. plass i storslalåm. Han var nr. 14 etter første omgang. Arkeologiåret 1912. Arkeologiåret 1912 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1912. Den sjette dagen. "Den sjette dagen" (originaltittel: "The 6th Day") er en amerikansk sciencefiction-, actionthriller- og fremtidsfilm fra 2000 med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Regi er ved Roger Spottiswoode. Filmens handling er lagt til en nær fremtid hvor kloning er blitt storindustri. Mye er lov, men kloning av mennesker er forbudt. Dette forbudet brytes imidlertid av en finansfyrste. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne da den kom og har oppnådd 40% på Rotten Tomatoes og 49% på Metacritic. Den ble en ingen stor publikumssuksess i USA, men gjorde det noe bedre utenfor. Den innbrakte $96 millioner på verdensbasis, hvorav $34,6 millioner i USA og $7 millioner i Tyskland. Den endte på 73-plass over de meste innbringende filmene i USA i 2000, og på en 49-plass på verdensbasis. Den ble nominert til fire Saturn Award og tre Razzie Awards, alle tre Razzienomineringene til Schwarzenegger (for verste skuespiller, verste birolle og verste skuespillerduo). Handling. Året er 2015 og kloning er blitt storindustri. Mye er lov, men kloning av mennesker er forbudt. Forbudet brytes etterhvert av pengegriske forretningsfolk. Handlingen starter med at en amerikansk fotballspiller blir kritisk skadd etter en kamp. Han fraktes til sykehus og blir der drept av en sikkerhetsagent for så å bli erstattet med en klone. Det blir senere kjent at han på ulovlig vis har blitt klonet av fotballklubbens eiere. Adam Gibson (Arnold Schwarzenegger) er pilot for noen superavanserte helikopter, for et firma som tar på seg mange viktige oppdrag. Han er imot kloning, og liker derfor ikke konas forslag om å klone en kopi av hunden etter at han må avlives. Men han skal raskt få langt verre ting å tenke på. Etter et flyoppdrag for en kjent forretningstopp våkner han plutselig opp i en drosje, uten å huske de siste par timene. Han drar hjem, bare for å oppdage at han allerede «er» hjemme. Det vil si at hans klonede dobbeltgjenger er hjemme og lever livet hans. Nå må han prøve å finne ut hva som har skjedd, og hvordan han kan vinne tilbake kona og livet sitt. Dette skal bli alt annet enn lett da en gjeng klonede leiemordere stadig forsøker å tilintetgjøre ham. Adams eneste allierte er pilotkollegaen Hank Morgan (Michael Rapaport). Om filmen. Tittelen er hentet fra den Bibelens første mosebok, hvor Gud skapte menneskene på «den sjette dag». Filmen har visse tematiske og stilmessige likhetstrekk med "Total Recall, Blade Runner" og "The Matrix". I Norge. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast tre og skrev følgende kommentar: «"Av et manus som kunne bygd ut sine humoristiske anslag i sterkere grad, har Spottiswoode laget en grei nok action med et merkelig tradisjonelt visuelt uttrykk. Uten at «The Matrix» kan eller bør kopieres, står ikke bildene i stil med den framtidsvisjonen han serverer"». "VGs" anmelder gav den også terning tre og skrev følgende i sin konklusjon: «"Det finnes flere gode poenger i «Den sjette dagen». Arnold selv - må vi fryktsomt melde - er sett langt bedre før: i normal, forenklet versjon"». Den fikk 5 av 10 oppnåelige hos DVDarkivet i 2008. Anmelderen skrev følgende i sin konklusjon: «"Blandingen av hjernedød action og et Phillip K. Dick-isk sammfunnskritisk konsept fungerer ikke alt for godt i ”The 6th Day”. Filmen føles for lang og tidvis langdryg, noe som gjør at filmen ikke har noe særlig stayer-potensial. Deler av filmen fungerer likevel godt, og er defintivt ikke av de aller veste filmene Arnold har gjort"». Atmosfærisk tidevann. Generelle egenskaper. Ved bakken kan det atmosfæriske tidevannet merkes som små svingninger i overflatetrykket med perioder på 24 og 12 timer. I stor høyde kan amplituden på disse bølgene bli særs store. I mesosfæren, i høyder fra om lag 50 til 100 km over bakken, kan amplituden på bølgene bli mer enn 50 m/s og er ofte den viktigste luftbevegelsen i atmosfæren. formula_1 der formula_2 er den opprinnelige amplituden til bølgen, formula_3 er høyden og formula_4 er skalahøyden til atmosfæren. Atmosfærisk tidevann som følge av solen. De største atmosfæriske tidevannsbølgene blir skapt av den periodiske oppvarmingen av atmosfæren som følge av solen. Atmosfæren blir varmet opp om dagen og avkjølt om natten. Denne daglige syklusen skaper bølger med perioder knyttet til soldagen. En kan kanskje forvente at denne daglige oppvarmingen vil skape tidevannsbølger med ei periode på 24 timer, tilsvarende perioden oppvarmingssyklusen skjer over. Observasjoner har derimot vist at slike store tidevannsbølger i atmosfæren har perioder på både 24 og 12 timer. De har òg blitt observert med perioder på åtte og seks timer, selv om disse generelt har mindre amplitude. Disse periodesettene oppstår fordi soloppvarmingen av atmosfæren skjer med en tilnærmet kvadratbølgeprofil, og på den måten er rik på harmonier. Dekomponering av det sammensatte mønsteret i dets forskjellige frekvenser, (se fouriertransformasjoner), viser i tillegg til den daglige 24-timersvariasjonen, svingninger med perioder på 12, 8 og 6 timer. Tidevann skapt av tyngdekraften fra solen er mye mindre enn det som blir skapt av soloppvarmingen. Solare tidevannsbølger videre i artikkelen omhandler derfor bare de temperaturskapte bølgene. Solenergien som blir absorbert gjennom atmosfæren, hovedsakelig av vanndamp i troposfæren (~0 – 15 km), ozon i stratosfæren (~30 til 60 km) oksygen- og nitrogenmolekyler i termosfæren (~120 til 170 km). Variasjoner i den globale fordelingen og tettheten av disse stoffene endrer amplituden til de solskapte tidevannsbølgene. Tidevannsbølgene blir også påvirket av miljøet de forplanter seg gjennom. Solskapte tidevannsbølger kan deles inn i to komponenter: "flyttende" og "ikke-flyttende". Flyttende solskapte tidevannsbølger. Flyttende tidevannsbølger er synkrone med solen. For en observatør på bakken forplanter de seg vestover med tilsynelatende samme bevegelse som solen. Siden de flyttende bølgene er stasjonære i forhold til solen, oppstår et mønster der bølgene blir skapt, som også er stasjonært i forhold til solen. Endringer i tidevannet fra et stasjonært observasjonspunkt på jordoverflaten kommer av at jorden roterer i forhold til dette stasjonære mønsteret. Årstidsvariasjoner oppstår også siden jorden heller relativt til solen, og dermed relativt til mønsteret. De flyttende solskapte tidevannsbølgene er godt studert gjennom både observasjoner og mekaniske modeller. Ikke-flyttende solskapte tidevannsbølger. En kan se på ikke-flyttende bølger som bølger på global skala med samme periode som de flyttende tidevannsbølgene, men som ikke følger den tilsynelatende bevegelsen til solen. De kan f.eks. ikke forplante seg horisontalt, forplante seg østover eller forplante seg vestover med en annen fart enn solen. Disse ikke-flyttende bølgene kan bli skapt av forskjeller i topografi med lengdegrad, kontrasten mellom land og hav eller vekselvirkninger med overflaten. Hovedkilden til den 24-timersbølgen er i den lavere atmosfæren der effekter skapt av overflaten er viktige. Dette kommer til syne i relativt store ikke-flyttende komponenter som kommer frem i amplitudeforskjeller langs lengdegradene. De største amplitudene er observert over Sør-Amerika, Afrika og Australia. I motsatt tilfelle mener en at 12-timersbølgen i hovedsak blir skapt i den høyere atmosfæren, og derfor har små bidrag fra ikke-flyttende komponenter. Atmosfærisk tidevann som følge av månen. Atmosfærisk tidevann blir også skapt av tyngdekraften fra månen. Disse er mye svakere enn bølgene som solen (temperaturen) skaper, og blir skapt av havbevegelsene på jorden (skapt av månen) og til en viss grad kraften som månen utøver på atmosfæren. Dissipasjon. Demping av tidevann skjer hovedsakelig i den lavere termosfæren og kan skje ved turbulens fra brytende tyngdebølger. Som for et lignende fenomen som havbølger som bryter på en strand, blir energien spredt i bakgrunnsatmosfæren. Molekylær diffusjon blir også gradvis viktigere med høyden i den lavere termosfæren, siden middelfriveien øker i den stadig tynnere atmosfæren. Effekter av atmosfærisk tidevann. Tidevannet er en viktig mekanisme for transport av energi fra den øvre atmosfæren til den lavere atmosfæren, og er en dominerende faktor i mesosfæren og den lavere termosfæren. Derfor er det viktig å kjenne godt til atmosfærisk tidevann for å forstå helheten i atmosfæren. En trenger modellering og observasjoner av atmosfærisk tidevann for å overvåke og varsle endringer i jordatmosfæren. Ion Negoițescu. Ion Negoițescu (født 10. august 1921 i Cluj – 6. februar 1993 i München) var en rumensk litteraturhistoriker, kritiker, forfatter, og poet, mest kjent som et av de ledende medlemmene av den litterære sirkelen Sibiu. Negoițescu begynte sin karriere som tenåring, og gjorde seg kjent som en litterær ideolog. Han var også en av de få åpent homofile intellektuelle i Romania før 1990. Arkeologiåret 1913. Arkeologiåret 1913 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1913. Operasjon Ungdommens Vår. Operasjon Spring of Youth var benevnelsen på en væpnet aksjon hvor israelske spesialstyrker angrep og drepte en rekke personer tilknyttet PLO i Beirut og Sidon i Libanon. Operasjonen var en del av «Operasjon Guds vrede» og fant sted om kvelden 9. april 1973 og tidlig på morgenen dagen etterpå. De israelske spesialstyrkene hadde tre sentrale PLO-medlemmer som hovedmål. Flere personer med tilknytning til PLO ble drept i aksjonen, blant annet de tre høytstående PLO-medlemmene som var målet for aksjonen (Muhammad Youssef al-Najjar (Abu Youssef), Kamal Adwan og Kamal Nasser). Alle tre ble overrasket og drept i hjemmene sine. Flere libanesiske sikkerhetsfolk og sivile ble også drept. Israelerne mistet to av sine egne i aksjonen. Det var 16 israelske kommandosoldater som utførte aksjonen, blant dem Ehud Barak. Komandosoldatene tok seg inn i Libanon via sjøveien i gummibåter. Mossad-agenter stod klare på stranda og kjørte dem til de aktuelle stedene. Flere av soldatene var utkledd som kvinner (blant annet Ehud Barak), dette for å gjøre det vanskeligere å bli avslørt. Det hersker usikkerhet om hvor mange som ble drept i aksjonen. Tallene spriker fra 12 til 100. Aksjonen ble fordømt av FNs sikkerhetsråd. Populærkultur. Aksjonen ble skildret i den amerikanske filmen «München» fra 2005. Arkeologiåret 1914. Arkeologiåret 1914 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1914. Utgravninger. Alexander Conze under utgravningen av Samothrake (1870-tallet) Putuo (Zhoushan). Putuo (kinesisk: 普陀区; pinyin: "Pǔtuó Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhoushan i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 2002 talte det 320 000 innbyggere. Navnet er etter øya Putuo, der ett av Kinas hellige fjell, Putuo Shan, befinner seg. Immateriell kulturarv. Den tradisjonelle treskipbyggekunsten på Putuo står, sammen med tilsvarende byggekunst i Xinghua 兴化市 i provinsen Jiangsu, på Folkerepublikken Kinas liste over immateriell kulturarv (nr. 920). Samferdsel. Kinas riksvei 329 har sitt endepunkt her. Den begynner i Hangzhou og fører østover via Shaoxing og Ningbo til Putuo. Eksterne lenker. Putuo Prysor (elv). Foto av sjøen Llyn Trawsfynydd med Trawsfynydd kjernekraftverk i bakgrunnen. Afon Prysor er ei elv i nordvestre Wales. Det ligger i fylket Gwynedd og har to tilsig, sideelva Afon Dwyryd som kommer via tettstedene Blaenau Ffestiniog og Ffestiniog, samt selve Prysor som kommer sørvestfra via Trawsfynnyd. Ved Trawsfynnyd i sør ligger det oppdemmede reservoaret Llyn Trawsfynydd i Prysor-elva. Reservoaret er regulert med Maentwrog vannkraftverk (1928) og med sine 4,8 km² er det større enn den største "naturlige" innsjøen i Wales. Reservoaret har også tjent som kjølereservoar for Trawsfynydd kjernekraftverk (1965–91), som er nedlagt. "Afon Dwyryd" renner fra nord gjennom den glaciale og brede morenedalen "Vale of Ffestiniog", som er et jordbruksområde. Elvas utspring under fjellet Moelwyn Mawr går via reservoaret Tanygrisiau og får tilsig av Afon Goedol, Afon Bowydd og Afon Cynfal. Ved tettstedet Ffestiniog under fjellet Elidir Fawr er et pumpekraftverket installert på "Afon Dwyryd" siden 1963 – Ffestiniog vannkraftverk med to reservoar. Siste, store sideelv er Afon Tafarn-Helyg før Dwyryd.elva renner sammen med Prysor. De to elvene renner samlet videre og får tilsig av sideelva Afon y Glyn før de når ut i bukta Tremadoc Bay i Irskesjøen, ved byen Penrhyndeudraeth like øst for der elva Afon Glaslyn renner ut. Her nede er det et lavt, saltholdig men vakkert sletteland. Nær utløpet passerer jernbanen langs vestkysten av Wales, mens jernbanen inne i vassdraget sørover fra Ffestiniog ble stengt på 1960-tallet. Heaven or Vegas. «Heaven or Vegas» er et romantisk drama fra 1999. Rachel (Yasmine Bleeth) jobber to jobber som stripper i Las Vegas. Under et overfall på vei hjem fra jobb, blir hun reddet av Navy (Richard Grieco), som hun blir med hjem. Sammen legger de ut mot Montana for søken på et nytt og bedre liv. På veien mot noe nytt, møter de på utfordringer, og lærer at om man bare våger å ta sjanser, kan man oppnå det man minst venter. Fløybakken. Fløybakken er et skihoppanlegg i Saltdal kommune i Nordland. Anlegget ligger ved Bakkeng like sørvest for Rognan, og består av fire hoppbakker med størrelse K90, K67, K40 og K18. Den største bakken var arena for NM normalbakke i 1991. K90-bakken ble bygd i 1989/90, mens de mindre bakkene ble bygd i 1995. I tillegg til NM 1991, var Fløybakken arena for veteran-VM i 2000. Fløybakken brukes og drives idag av unge hoppere og holdes i stand ved dugnadsarbeid. Alle bakkene er i drift utenom K90, siden økonomien ikke strekker til vedlikehold av denne. Lago della Piastra. Lago della Piastra er en innsjø i Valle Gesso i Provinsen Cuneo helt sør i Piemonte i det nordlige Italia, rett sør for byen Cuneo. I denne dalen ligger også Lago del Chiotas. Reservoaret er plassert i tilsiget "Gesso di San Giacomo" til elva Gesso, som er ei tilsigselv til elva Stura di Demonte som igjen renner ut i Tanaro, ei viktig sørlig sidelv til Po. Sjøen er demmet opp av Piastra-demningen som gir kraft til Piastra Edolo vannkraftverk. Totalt reservoarvolum er inntil 12 millioner m³, og har stor dybde. Vannspeilet ligger på 956 moh. og har et areal på 88,3 km². Volturno. Volturno er ei elv i det sørlige Italia, med utløp nord for Napoli i provinsen Caserta. Den har utspring i fjellrekken Appenninene hvor øvre halvdel av vassdraget drenerer provinsen Isernia i vestre Molise, meens nedre vassdragsområde drenerer Caserta-provinsen i nordlige Campania. Her nede ligger Presenzano vannkraftverk, og nedenfor dette får elva tilsig av sin mektigste sideelv – "Calore", som drenerer provinsen Benevento i nordøstre Campania. Elva er 175 km lang, og har et nedslagsfelt på 5 550 km². Høydefallet er totalt 500 meter, men en rekke sideelver har høyere elevasjon. Jinghong-demningen. Jinghong-demningen er en betong gravitasjonsdemning med et vannkraftverk i Yunnan i Kina, på Mekong-elva (Lancanjiang). Det får en total installert produksjonskapasitet på ca 1 750 MW og ble ferdigstilt i 2010. Demningen er 110 meter høy og 433 meter lang og stod ferdig i 2009. Den brukes også til flomkontroll. De store demningene i elven (Mekong) på kinesisk side er Xiaowan (4 200 MW, ferdig 2013), Nuozhadu (5 000 MW, ferdig 2017), Jinghong-demningen (1 750 MW, ferdig 2010), Manwan (1 750 MW, ferdig 2008), Dachaoshan (1 350 MW, ferdig 2003), og Gongguoqiao (750 MW, ferdig 2008). Studentparlamentet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Studentparlamentet (StP) er det øverste studentpolitiske organ ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. De er studentene sin stemme overfor høyskole, kommune, fylkeskommune og departement. Studentparlamentet er samansatt av studenter fra alle avdelingene, til sammen 17 representanter. Valgperioden er fra september til juni hvert studieår. Hovedmål. Ut fra hovedmålene skal STP arbeide for å ivareta studentene sine rettigheter i studiehverdagen og som berører studiesituasjonen. Studentparlamentet står og for valg av representanter til styre, råd og utvalg ved høgskolen, der studenter er representerte. Yodo (elv). Yodo (淀川, "Yodo-gawa") er ei stor elv som renner gjennom Osaka-Kyoto-metropolen, i prefekturet Kyoto i det sentrale Japan. Elva går fra landets største innsjø Biwasjøen, og derfra 75 km nedover tett befolkede industriområder, til den når Osakabukta i millionbyen Osaka. Andre navn på elva er "Uji" og "Seta". Ved vassraget finner vi Kisenyama-demningen, som utnytter vassdraget til vannkraft. Loch Awe. Loch Awe er en innsjø ved River Awe i fylket Argyll and Bute i det vestlige Skottland. Det er den tredje største såkalte loch i Skottland, og er 41 km lang. Nedslagsfeltet er på 840 km², og til innsjøen er det knyttet to vannkraftverk, hvorav det kraftigste er Ben Cruachan vannkraftverk. Vannspeilet ligger på 36 moh. og har et areal på 38,7 km². G-kraft. a> ble utsatt for en akselerasjon på 15 g i 0,6 sekund og et maksimum på 22 g under en rakettsledetest den 19 mars 1954. Ved senere tester overlevde han et maksimum på 46 g og mer enn 25 g i 1,1 sekund. "g"-kraft er en måleenhet for akselerasjon. Betegnelsen «kraft» er derfor forvirrende. En bedre betegnelse kunne vært «"g"-faktor» idet "g"-kraft er forholdet mellom aktuell akselerasjon og standardakselerasjonen 1 "g" på jordoverflaten. "g"-kraft kan måles med et "g"-meter. Begrepet brukes særlig for å angi belastningen en flyver utsettes for ved en kraftig manøver. En kan legge merke til at to personer i samme fly vil oppleve samme akselerasjon og dermed antall "g". Kraften fra setet som skaper denne akselerasjonen vil imidlertid være forskjellig og avhengig av den enkeltes vekt. Antall "g" brukes også i andre sammenhenger som eksempel de belastningene en sjåfør utsettes for ved akselerasjon i drag-racing eller for å angi belastningen på de indre komponenten i en mobiltelefon som faller i gulvet. Bokstaven «"g"» står for gravitasjon. 1"g" tilsvarer den kraften jorden har når objektet står stille; tyngdekraften. Når man utsettes for eksempel 5"g" så utsettes man for fem ganger tyngdekraften. Dette oppleves som om kroppen skulle veie fem ganger det den gjør i stillestående tilstand på jordoverflaten. Ved hurtig dykk i fly eller i en berg og dalbane kan man oppleve at man blir vektløs, dette kalles negativ "g"-kraft. Når dette skjer utsettes man for 0"g". En normal frisk person kan klare opp til 9"g" uten å besvime, og ved en kroppsvekt på 70 kg vil da kraften være tilsvarende om personen skulle veie 630 kg på jordens overflate i stillestående tilstand. Ved positiv" g"-kraft presses blodet ut av hodet og ned i kroppen, og mangel på blod i hjernen gjør at man tilslutt besvimer. Ved negativ "g"-kraft presses blodet opp i hodet og kan føre til at blodkar sprenges i øynene. Dette er farligere enn positiv "g"-kraft, så man tåler normalt kun 2-3 negative "g" før man tar skade. Río Fuerte (Sinaloa). Río Fuerte er ei elv i delstaten Sinaloa i det vestlige Mexico. Den dannes av de seks elvene som har skapt canyonene i Barranca del Cobre, og renner ut ved byen Los Mochis i Californiabukta. Øverst i elva er den utbygd med Huites-demningen, også kjent som "Luis Donaldo Colosio" (422 MW). Lengre nede er den utbygd med Miguel Hidalgo-demningen, og sørvest for denne, i ei sideelv, ligger Josefa Ortiz de Dominguez-demningen. Langs elva er det et rikt, irrigert jordbruk. Maine (andre betydninger). Nesten samme navn: Elven Main i Tyskland Neretva. Elva fotografert mellom Sarajevo og Mostar. Neretva er den største elva på østkysten av Adriaterhavet, og renner gjennom sentrale Bosnia-Hercegovina, bl.a gjennom byene Sarajevo og Mostar. Elva er bygget ut med Caplinja vannkraftverk. Total lengde er 230 km, mens nedslagsfeltet er på 10 380 km². Utspringet er på 1227 moh., mens utløpet er ved byen Ploče. Langt nede i elva, mot utløpet i havet, ligger Čapljina vannkraftverk med en kapasitet på 430 MW. Det er også vannkraftverk ved Mostar, og videre oppover elva ved Salakovac, Grabovica, Jablanica, og Rama. Gordon River. Gordon River er en av de største elvene på Tasmania, og renner nordvestover langt sørøst på øya. I elva ligger Australias største kunstige reservoar – Gordon Lake – som er demmet opp av Gordondemningen og gir kraft til Gordon vannkraftverk. Sideelver inkluderer Serpentine River og Franklin River. Det har vært foreslått å bygge en demning også i Franklin River, men av miljøhensyn ble dette skrinlagt. Nedre del av Gordon River har sjeldne habitater, blant annet temperert regnskog. Elva renner ut i Indiske hav på vestkysten av Tasmania. I øvre løp ligger "Southwest National Park". Erwin Casmir. Erwin Casmir (født 2. desember 1895 i Berlin, død 19. april 1982 i Frankfurt am Main) var en tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Casmir vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i den individuell konkurransen i florett bak Lucien Gaudin fra Frankrike. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, vant han to bronsemedaljer, han var med på de tyske lagene som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett og sabel. Chuj (språk). Chuj er et språk som snakkes av ca. 40 00 mennesker i Huehuetenango i Guatemala og ca. 10 000 i Chiapas i Mexico. Det tilhører den vestlige greina av den mayiske språkfamilien. Raymond Flacher. Raymond Flacher (født 24. oktober 1903, død 4. september 1969) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Flacher vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Italia. Chorti (språk). Chorti ("ch'orti) er et mayisk språk som snakkes av ca. 30 000 mennesker i Guatemala og Honduras, nær ruinene av mayabyen Copán. I Honduras er språket nesten utdødd. Chorti stammer direkte fra klassisk maya, språket som ble brukt til å skrive mange av de førcolumbinske inskripsjonene med mayaskrift. Jacques Coutrot. Jacques Coutrot (født 10. april 1898, død 17. september 1965) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1936 i Berlin. Coutrot ble olympisk mester i fekting under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett. Tolv år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin var han med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Italia. Henri Jobier. Louis Pierre Henri Jobier (født 6. juli 1879, død 25. mars 1930) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Jobier ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett foran Belgia og Ungarn. Guy de Luget. Guy Julien Ernest Delage de Luget (født 2. februar 1884, død 22. september 1961) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. De Luget ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett foran Belgia og Ungarn. Joseph Peroteaux. Joseph Peroteaux (født 1884, død 23. april 1967 i Paris) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Peroteaux ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett foran Belgia og Ungarn. Maurice Van Damme. Maurice Van Damme (født 1888, død ukjent) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Van Damme vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike. I den individuelle konkurransen i florett ble han nummer tre. Marcel Bérré. Marcel Louis Berré (født 12. november 1882 i Antwerpen, død 27. oktober 1957 i Geneve) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Berré vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike. Charles Crahay. Charles Crahay (født 1889, død ukjent) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Crahay vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike. Albert De Roocker. Albert Louis De Roocker (født 25. januar 1904) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. De Roocker vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike. UFC 57. "UFC 57: Liddell vs. Couture 3" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada 4. februar 2006. Kanalarkitektur. Kanalarkitektur som arbeidsfelt dekker planlegging, etablering og kontinuerlig forbedring av kanalsammensetningen forbrukere/kunder får tilgang til en virksomhets produkter/tjenester gjennom. Kanalbetegnelsen favner klassiske (telefoni, fysiske filialer osv.) og nyere digitale (web-baserte, mobile osv.) kanaler for både kommunikasjon, transaksjon, distribusjon og merkevarebygging, og produktene/tjenestene kan være fysiske eller virtuelle. Kanalarkitektur er et aspekt av forretningsarkitektur og elektronisk forretningsdrift. Når kanalarkitekturen sikter spesielt på virksomhetens salgsprosesser, overlapper fagfeltet med [elektronisk handel]. I den ene enden av kanalene finner vi sluttbrukerne – forbrukerne av kommunikasjonen/transaksjonen. Relaterte fagfelt på denne siden av kanalene inkluderer tjenestedesign og opplevelsesdesign. I den andre enden av kanalene finner vi virksomhetens interne forvaltning av kanalene (produsent/selger/avsender-siden). Kanalarkitektur tar også for seg hensynene til hvordan denne interne siden best mulig organiseres og foredles for å ivareta en optimal kanalbalanse. Som nevnt innledningsvis, dreier kanalarkitektur seg ikke bare om planlegging, men også om implementering (teknisk, praktisk og organisatorisk) og kontinuerlig forbedring av kanalbalansen ved hjelp av tverrfaglig analyse og implementering. István Lichteneckert. István Lichteneckert (født 17. august 1892 i Budapest, død 10. november 1929 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Lichteneckert vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med det ungarske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike og Belgia. UFC 56. "UFC 56: Full Force" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada 19. november 2005. Audiovisuelt.no. Audiovisuelt.no er et norsk nettsted om lyd- og bildeprodukter rettet mot forbrukermarkedet. Nettstedet gikk først på luften i desember 2008 som en forlengelse og videreføring av Kulturo.no, men ble relansert i september 2009 - da med en egen dedikert redaksjon. Audiovisuelt.no er en del av Tek.no-nettverket, som er eid av Edda Media, som igjen eies av britiske Mecom. Tek.no-nettverket dekker og vurderer produkter på ulike deler av det tekniske markedet. Nettverket har Norges nest største forum, (ref.) Diskusjon.no. Fagredaktør for Audiovisuelt.no er Håvard Røste, som startet opp i denne rollen for fullt fra og med september 2009. Georges Buchard. Georges Buchard (født 21. desember 1893, død 22. januar 1987) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Buchard ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i kårde. Åtte år senere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles, vant han sin andre olympiske tittel også denne gang i lagkonkurransen i kårde. Lionel Liottel. Lionel Liottel (født 1885, død ukjent) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Liottel ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i kårde foran Belgia og Italia. UFC 55. "UFC 55: Fury" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Uncasville, Connecticut, USA 7. oktober 2005. Georges Tainturier. Georges Charles Armand Tainturier (født 20. mai 1890 i La Côte-Saint-André, død 7. desember 1944 i Köln) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker to ganger. Tainturier ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i kårde foran Belgia og Italia. Åtte år senere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles, vant han sin andre olympiske tittel også denne gang i lagkonkurransen i kårde. UFC 54. "UFC 54: Boiling Point" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 20. august 2005. Your Song (Elton Johns sang). «Your Song» er en britisk ballade komponert og fremført av Elton John. Teksten er skrevet av Bernie Taupin. John spilte den inn i Trident Studios i januar 1970. Den fantes på hans selvbetitlede andre album fra 1970. Produsent var Gus Dudgeon. Sangen ble utgitt i USA i oktober 1970 som B-siden til «Take Me to the Pilot». Begge ble spilt på radio, men «Your Song» ble foretrukket av disc jockeyene og erstattet «Take Me to the Pilot» som A-side. En versjon av sangen med tittelen «Your Song (Demo Version)» var inkludert på samlealbumet "To Be Continued..." fra 1991. I 2002 gjeninnspilte John sangen som en duett med operasangeren Alessandro Safina for den første Sports Relief-veldedighetsteletonen. Produsenter var Phil Ramone og Romano Musumarra. Komposisjon og inspirasjon. «Your Song» er en myk blanding av to ulike stiler: folk og jazz: "«I hope you don't mind/I hope you don't mind/I hope you don't mind/That I put in words/How wonderful life is when you're in the world»". Det instrumentale fokus ligger på Johns Leon Russell-inspirerte pianospill sammen med akustisk gitar, Paul Buckmasters strykearrangement og shufflespillende rytmeseksjon. Teksten uttrykker de romantiske tankene til en uskyldig. Taupin kommer med en enkel kjærlighetssangtekst i begynnelsen: "«It's a little bit funny this feeling inside/I'm not one of those who can easily hide/I don't have much money but boy if I did/I'd buy a big house where we both coud live». Til tider snubler den selvmisbilligende fortelleren for å få ut sine følelser, som til tross for å være en melodramtisk innretning blir kalt «effektivt og søtt» av Allmusic.: "«So excuse me forgetting but these things I do/You see I've forgotten if they're green or they're blue/Anyway the thing is what I really mean/Yours are the sweetest eyes I've ever seen/And you can tell everybody this is your song/It may be quite simple but now it's done». Sangen var en del av et forråd med sanger som John og Taupin skrev i 1969, da de bodde sammen. John plasserer komponeringen av sangen til 27. oktober 1969. Antageligvis tok det ham ti minutter. Taupin skrev teksten tidligere samme dag under frokosten. John kaller sangen for én av sine favoritter og fremfører den på flere av sine konserter. I et intervju kommenterte han at "«[han] ikke tror at [han har] skrevet en så god kjærlighetssang siden»". «Your Song» selv tjente som inspirasjon for sangen «We All Fall in Love Sometimes» på Johns album "Captain Fantastic and the Brown Dirt Cowboy" fra 1975. Mottakelse. «Your Song» ble rost av kritikerne da den ble utgitt og i de påfølgende årene. Allmusic har hevdet at det er en "«nesten-perfekt sang»". John Lennon (forhenværende medlem av The Beatles) hevdet at sangen var "«det eneste nye som hendte siden vi hendte»". "Rolling Stone" kalte den en "«vakker Mc Cartneyesque ballade». "Rolling Stone" rangerte den som nummer 136 på sin liste over The 500 Greatest Songs of All Time i 2004. Norsk versjon. Finn Kalvik har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Sangen til deg». Sangen ble utgitt av Kalvik på LP-platen "Fyll mine seil" (Polydor 2382 077) i 1976. Joseph De Craecker. Joseph De Craecker (født 19. januar 1891, død 23. oktober 1975) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. De Craecker vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget i som kom på andre plass, bak Italia, i lagkonkurransen i kårde. Fire år senere, under sommer-OL 1924 i Paris, vant han sin andre olympiske medalje, også denne gang sølv i lagkonkurransen i kårde. Arkeologiåret 1916. Arkeologiåret 1916 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1916. Sture. Sture er et mannsnavn med opprinnelse i norrøen "stúra", som kan bety «å være i strid», «nedfor, slukøret» eller «sta». Sture brukes også som mellomnavn. "Sture" har finlandsvensk navnedag 5. februar, svensk navnedag 13. september og norsk navnedag 27. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Allan Carlsson. Carl Allan Carlsson-Ekbäck (født 8. november 1910 i Örebro, død 17. november 1983) var en svensk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Carlsson vant en olympisk bronsemedalje i boksing under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i vektklassen, fjærvekt opp til 52,7 kg, bak argentinske Carmelo Robledo og Josef Schleinkofer fra Tyskland. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i fjærvektsklassen som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. UFC 53. "UFC 53: Heavy Hitters" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Atlantic City, New Jersey, USA 4. juni 2005. Bødalen Idrettsforening. Bødalen Idrettsforening er en idrettsforening i Bødalen i Røyken kommune. Foreningen er medlem av Idrettsrådet i Røyken kommune og Buskerud Idrettskrets. Historie. Bødalen IF ble stiftet på palmesøndag 1. april 1917. 1918. På generalforsamlingen denne våren tok Emil Braathen over formannsvervet og en nytegnet kontrakt med Jørgen Ølstad om leie av en skogbevokst slette til fotballbane. 90 års beretning. Bødalen IF har utgitt en 90 års jubileumsberetning. Foreningens formenn gjennom 90 år. Bødalen IFs formenn opp gjennom tidene (Døde pr. mars 2009, +) (Æresmedlem Æ) Ortnevik. Ortnevik er en liten bygd i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Ortnevik ligger på sørsiden av Sognefjorden. Bygda har vinterstid omtrent 45 innbyggere, men om sommeren mangedobles innbyggertallet, da svært mange kommer tilbake til hyttene sine. I bygda er det kirke, nærbutikk, bibliotek og grendehus. Det er fergeforbindelser til både Høyanger og Vik. Entamoeba histolytica. Entamoeba histolytica er en sykdomsfremkallende infeksjon som kan føre til amøbisk dysenteri blant mennesker. Den er en anaerob parasittisk protozo som er en del av slekten Entamoeba. Den kan infisere mennesker og andre primater og parasitten anslås å ha infisert om lag 50 millioner mennesker verden over siden den først ble oppdaget. Mange eldre lærebøker oppgir at 10% av verdens befolkning er smittet men disse tallene er usikre og minst 90% av disse infeksjonene skyldtes en annen art. Dyr som hunder og katter kan bli infisert forbigående, men overfører sjelden bakterien videre til mennesker. Den aktive parasitten eksisterer bare i den som er smittet og frisk løs avføring. Den kan overleve både i vann, jord og på matvarer, spesielt under våte forhold på sistnevnte. Den blir lett drept av varme og ved minusgrader. Hvis en person svelger protozoen vil den forårsake infeksjoner i fordøyelseskanalen. Symptomer kan inkludere dysenteri, blodig diaré, vekttap, tretthet og magesmerter. Den kan være dødelig hvis den forblir ubehandlet over lengre tid. Parasitten kan diagnostiseres ved avføringsprøver. Nathan Bor. Nathan «Nat» Bor (født 1. mars 1913 i Massachusetts, død 13. juni 1972 i New Bedford, Massachusetts) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Bor vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i vektklassen, lettvekt opp til 61,2 kg, bak sørafrikanske Lawrence Stevens og Thure Ahlqvist fra Sverige. Det var tretten boksere fra tretten nasjoner som stilte i klassen lettvekt som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Bruno Ahlberg. Bruno Valfrid Ahlberg (født 23. april 1911 i Esbo, død 9. februar 1966 i Helsingfors) var en finsk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Ahlberg vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i vektklassen, weltervekt opp til 66,7 kg, bak amerikanske Edward Flynn og Erich Campe fra Tyskland. Det var 16 boksere fra 16 nasjoner som stilte i klassen weltervekt som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Ernest Pierce. Ernest «Eddie» Peirce (født 25. september 1909, død 23. januar 1998) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Peirce vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i vektklassen, mellomvekt opp til 72,6 kg, bak amerikanske Carmen Barth og Amado Azar fra Argentina. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i klassen mellomvekt som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Aberratio ictus. Aberatio ictus er et begrep i strafferetten som brukes om en situasjon der en gjerningsperson har til hensikt å ramme A med en straffbar handling, men ved en feil rammer B i stedet. Et eksempel er at gjerningspersonen skyter mot A, men bommer, og treffer B i stedet. Aberratio ictus kan også kalles feiltreff. En skiller mellom aberratio ictus og error in persona, hvor gjerningspersonen tror at det faktisk er A han treffer fordi han har forvekslet A med B. En aberratio ictus-situasjon skaper et rettslig problem når det kommer til hvordan handlingen skal bedømmes. Det mest naturlige kan synes å være at skadefølgen overfor B blir sett på som uaktsom, gjerningspersonen hadde jo ikke forsett om å treffe ham, og at handlingen blir sett på som et forsøk overfor A. Dette kan imidlertid være en utilfredsstillende løsning, fordi uaktsomhet og forsøk normalt blir straffet mildere enn forsettlig overtredelse av et straffebud. I norsk rett er bedømmelsen av aberratio ictus-tilfellene uavklart. Problemstillingen har imidlertid begrenset praktisk betydning fordi straffeloven har en særregel som sier at forsøk kan straffes som fullbyrdet forbrytelse dersom forsøket har medført en følge som, hvis den hadde ligget innenfor gjerningspersonens forsett, hadde vært å se på som en fullbyrdet forbrytelse. I common law kalles aberratio ictus for "transferred intent" eller "transferred malice". Utgangspunktet er der at forsettet overføres fra den gjerningspersonen mente å ramme, til den som gjerningspersonen faktisk rammet. Gjerningspersonen kan derfor dømmes for fullbyrdet overtredelse overfor den han faktisk rammet. Peter Jørgensen. Peter Oscar Jørgensen (født 2. april 1907 i Hillerød, død 27. august 1992) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Jørgensen vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 79,4 kg, bak sørafrikanske David Carstens og Gino Rossi fra Italia. Det var åtte boksere fra åtte nasjoner som stilte i klassen lett tungvekt som ble avviklet i perioden 10. til 13. august 1932. Frederick Feary. Frederick «Fred» Feary (født 10. april 1912 i California, død 20. april 1994) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Feary vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i den tyngste klassen, tungvekt over 79,4 kg, bak argentinske Santiago Lovell og Luigi Rovati fra Italia. Det var seks boksere fra seks nasjoner som stilte i tungvektsklassen som ble avviklet i perioden 10. til 13. august 1932. Lovells yngre bror Guillermo Lovell ble sølvmedaljevinner i boksing under OL 1936 i Berlin. Arkeologiåret 1917. Arkeologiåret 1917 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1917. Jan Henrik Munksgaard. Jan Henrik Munksgaard (født 1943 i Kristiansand) er en norsk historiker. Han er museumsstyrer ved Vest-Agder fylkesmuseum i Kristiansand. Biografi. Munksgaard er cand.philol. fra Universitetet i Bergen i 1971 med historie hovedfag, norsk mellomfag og kunsthistorie grunnfag. Han ble vitenskapelig assistent hos fylkeskonservatoren i Hordaland i 1971. Året etter ble han forskningsstipendiat ved Universitetet i Bergen. I 1975 ble han konservator ved Historisk museum i Bergen og i 1982 førstekonservator og visestyrer samme sted. Fra 1986 har han vært museumsbestyrer ved Vest-Agder fylkesmuseum. Bibliografi. "Rusleturer i Kvadraturen 5: Vestre Strandgate" 2009 Sammen med Knut Mæsel og Inger Johanne Mæsel UFC 52. "UFC 52: Couture vs. Liddell 2" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 16. april 2005. Edgar Nemir. Edgar «Ed» Nemir (født 23. juli 1910 i Waco, Texas, død 1. februar 1969 i Reno, Nevada) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Nemir vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 61,0 kg i fristil, bak finske Hermanni Pihlajamäki. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932. Arkeologiåret 1918. Arkeologiåret 1918 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1918. Einar Karlsson. Einar Karlsson (født 1. september 1908 i Stockholm, død 17. februar 1980 i Stockholm) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Karlsson vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 61,0 kg i fristil, bak finske Hermanni Pihlajamäki og Edgar Nemir fra USA. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932. Gustaf Klarén. Gustaf Klarén (født 30. mars 1906, død 27. september 1984) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Klarén vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredjeplass i den tredje letteste vektklassen, bantamvekt opp til 66,0 kg, bak franske Charles Pacôme og Károly Kárpáti fra Ungarn. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Kyösti Luukko. Kyösti Luukko (født 17. februar 1903, død 27. oktober 1970) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Luukko vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i vektklassen, mellomvekt opp til 79,0 kg i fristil, bak svenske Ivar Johansson. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932. Józef Tunyogi. József Tunyogi (født 9. mars 1907 i Budapest, død 11. april 1980 i Iváncsa) var en ungarsk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Tunyogi vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i vektklassen, mellomvekt opp til 79,0 kg i fristil, bak svenske Ivar Johansson og Kyösti Luukko fra Finland. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932. Wolfgang Ehrl. Wolfgang Ehrl (født 4. mars 1912 i München, død 11. juni 1980 i München) var en tysk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Ehrl vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 61,0 kg i gresk-romersk stil, bak italienske Giovanni Gozzi. Det var sju vektklasser i gresk-romersk stil og konkurransen ble avviklet 4. til 7. august 1932. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, kom han på andre plass i fri stil lettvekt bak Károly Kárpáti fra Ungarn. Gangbrua. Gangbrua er en fotgjengerbro som går over Nidelva mellom Kalvskinnet og Øya i Trondheim. Den forbinder Elvegata med Elvepromenaden, Krogness gate og Klostergata. Den nåværende broen ble oppført i 1995 og er en tro kopi av den gamle broen som gikk på samme sted. Den gamle broen ble oppført i 1902 for å lette adgangen fra Midtbyen til Øya stadion og ble bygget av Trondheim kommune med innsamlingsstøtte på 9 500 kroner fra Trondhjems Skøiteklub. Broen ble først tatt i bruk til landbruksutstillingen samme år, og denne ble i ettertid mye brukt før den forfalt og til slutt ble revet sommeren 1994. Lauri Koskela. Lauri Koskela (født 16. mai 1907, død 3. august 1944) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Koskela vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 61,0 kg i gresk-romersk stil, bak italienske Giovanni Gozzi og Wolfgang Ehrl fra Tyskland. Det var sju vektklasser i gresk-romersk stil og konkurransen ble avviklet 4. til 7. august 1932. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, ble han olympisk mester i bryting. Han vant vektklassen lettvekt i gresk-romersk stil foran Josef Herda fra Tsjekkoslovakia. Abraham Kurland. Abraham Kurland (født 10. juni 1912 i Odense, død 14. mars 1999) var en dansk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1948 i London. Kurland vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den tredje letteste vektklassen, lettvekt opp til 66,0 kg i gresk-romersk stil, bak svenske Erik Malmberg. Det var sju vektklasser i gresk-romersk stil, og konkurransen ble avviklet 4. til 7. august 1932. Eduard Sperling. Eduard Sperling (født 29. november 1902 i Dortmund, død 25. februar 1985 i Dortmund) var en tysk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Sperling vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i den tredje letteste vektklassen lettvekt opp til 67,5 kg i gresk-romersk stil, bak Lajos Keresztes fra Ungarn. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fri stil. Fire år senere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles kom han på tredje plass i bryting gresk-romersk stil i lettvekt bak svenske Erik Malmberg og Abraham Kurland fra Danmark. Dannevigsveien. Dannevigsveien (5-17 og 2-18C) er en kort gate i Oslo i Sagene bydelsom starter i Maridalsveien og går opp til krysset Kierschows gate/Kristiansands gate/Stockfleths gate ved Gråbeinsletta og Sagene kirke. Gaten består av murgårder på den ene siden av gaten og trehusbebyggelse på den andre siden, med unntak av nr.10. Gårdene med adresse Dannevigsveien 3-5 er fra 1895 og er tegnet av arkitekt Frithjof Kossuth Aslesen. Murgården i nummer 7 er fra 1902 og ble tegnet av arkitekt Henrik Nissen. De små trehusene på den andre siden av gaten er nr.2, 4 og 6, alle fra slutten av 1800-tallet. Nummer 8 er en trevilla fra 1893 og er tegnet av Kristen Tobias Rivertz. Nr. 10 en murgård bygget ca.1870-1900. Huset i nr. 12 er et trehus som kalles Sagablott og er fra 1893, arkitekt Johan Joachim Meyer. Nummer 16 er også et trehus og fra slutten av 1800-tallet. Sagene kirke har adresse Dannevigsveien 17. Väinö Kajander. Väinö Kajander (født 30. november 1893 i Elimäki, død 16. september 1978 i Helsingfors) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Kajander vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i vektklassen weltervekt opp til 72,0 kg, i gresk-romersk stil bak Ivar Johansson fra Sverige. Trine Rønning. Trine Rønning (født 14. juni 1982 i Trondheim) er en norsk fotballspiller som spiller på Stabæk. Rønning er opprinnelig fra Trondheim, og spilte på to lokale lag før hun ble med i Ørn i 1998-sesongen. Der ble hun først prøvd på kant. Rønning ble kampens spiller da Trondheims/Ørn nedsablet Kolbotn i cupfinalen. Rønning kom på landslaget to måneder etter cupfinalen, der hun debuterte mot Portugal i januar 1999. Rønning ble imidlertid ikke tatt ut til OL året etter. Rønning ble i Trondheims/Ørn til og med 2002-sesongen, men før 2003-sesongen dro hun til Kolbotn. Rønning markerte seg også der, og fortsatte å spille på landslaget. Både i Trondheims-Ørn og Kolbotn ble Rønning brukt i mange posisjoner, og hun har ofte blitt omtalt som en «potet», det vil si at hun kan brukes overalt. I 2009 byttet Rønning klubb til Stabæk, der hun også fikk prøve seg som keeper. Rønning har spilt nesten alle kampene for Stabæk (per juli 2011), men hun har i samme periode vært borte flere ganger fra landslaget med skader. Rønning ble tatt ut til VM i 2011. Personlig. Rønning giftet seg med med landslagskollega Kristin Blystad Bjerke i 2009. Ekteskapet holdt imidlertid ikke. Verftsbrua. Verftsbrua, også kjent som Blomsterbrua er en 125 meter lang gangbru fra Brattøra og Havnegata til Nedre Elvehavn og TMV-kaia over Nidelva i Trondheim. Brua ble oppført i 2003 og er oppkalt etter skipsverftene til Trondhjems Mekaniske Værksted som lå på østsiden av Nidelva og som nå går under navnet Solsiden. Brua er en såkalt rullebru, som vil si at en del av overbygningen på sentrumssiden kan rulles over land og skape en 16 meter bredt seilingsløp uten høydebegrensning. Verftsbrua er i sommersesongen prydet med blomster som er plassert i sammenhengende kasser langs rekkverkene, og er på grunn av dette også kalt Blomsterbrua på folkemunne. Lukket har brua en seilingshøyde på 6 meter. Smolny. Bilde av dagens fasade, med statue av Lenin. a> sin originale tegning for Smolny Instituttet (1806). Smolny Instituttet (russisk: Смольный институт, "Smol'niy institut") er bygd i Palladin stil, og ligger i St Petersburg og har vært involvert i mye av Russlands historie. 1806-1808 oppførte arkitekten Giacomo Quarenghi bygningen på oppdrag fra Smolnyinstituttet. Dette instittutet ble etablert av Ivan Betskoj i 1764, og var et russisk utdanningsinstitutt for adelsdamer. Det var den første institusjonen for utdanning av kvinner i Russland. Navnet ble tatt fra Smolnyklosteret, et nonnekloster som ligger like i nærheten. I 1917 valgte Vladimir Lenin å bruke bygningen som Bolshevikpartiets hovedkvarter under Oktoberrevolusjonen. Den ble Lenins bosted for noen måneder, inntil hovedstyret flyttet inn i Kreml i Moskva. Det lokale kommunistpartiet beholdt huset, og det ble i praksis byens rådhus. I 1927 ble Leninstatuen reist. Sergei Kirov ble drept her i 1934. Etter 1991 har det vært borgermesteren residens og byens hovedadministrasjon (fra 1996 Guvernøren). Vladimir Putin arbeidet her fra 1991 til 1997 i Anatoly Sobchak sin administrasjon. Jean Földeák. Jean Földeák (født 9. juni 1903 i Romania, død 5. mai 1993) var en tysk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Földeák vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i gresk-romersk stil mellomvekt bak finske Väinö Kokkinen. The Four Tops. The Four Tops er en sangkvartett fra USA med repertoar hovedsakelig innen doo-wop, soul, rhythm and blues, jazz og disco. Gruppa blei starta i Detroit rundt 1953 (under navnet "The Four Aims"), og den hadde si originale besetning heilt fram til 1997: Levi Stubbs, Abdul Fakir, Renaldo Benson og Lawrence Payton. Gruppa blei innvotert i Rockens æresgalleri i 1990 og i Vokalgruppenes æresgalleri i 1999. I 2004 plasserte tidsskriftet Rolling Stone dem på 79. plass på si liste over tidenes største artister. I 2009 blei de tildelt en Grammy for heile karrieren. Starten. De fire begynte å synge sammen da de gikk på high school i Detroit. De kalte seg da "The Four Aims". I 1956 fikk de platekontrakt med Chess Records, og de skifta da navn til "The Four Tops". De påfølgende sju åra prøvde de seg på ulike plateselskap uten særlig suksess. De turnerte mye, og fikk etter hvert et godt rykte for sitt sceneshow. I 1963 kom de inn under vingene til Berry Gordy og hans voksende plateselskap, Motown. I begynnelsen spilte de da inn standardlåter fra jazzrepertoaret, samtidig som de kora for andre Motown-artister, som The Supremes og Martha Reeves & The Vandellas. I 1964 spilte de inn pop-låten «Baby I Need Your Loving» av teamet Holland-Dozier-Holland. Den nådde 11. plass på Billboard-lista i USA og blei hyppig spilt på viktige radiostasjoner. The Four Tops gikk etter dette over fra jazz til mer pop/rock-orienterte sanger. Suksess. I 1965 fikk de sin første førsteplass med «I Can't Help Myself (Sugar Pie, Honey Bunch)». De fulgte opp med suksesser som «It's the Same Old Song», «Something About You», «Shake Me, Wake Me (When It's Over)» og «Loving You is Sweeter Than Ever». I 1966 fikk de topplass med «Reach Out I'll Be There», som blei signaturmelodien deres. Andre populære innspillinger var «Standing in the Shadows of Love», «Bernadette», «7-Rooms of Gloom» og «You Keep Running Away». The Four Tops var nå Motowns nest mest populære mannlige gruppe (etter The Temptations), og den mest populære i Storbritannia. I 1967 forlot Holland-Dozier-Holland Motown, og de nye låtskriverne og produsentene klarte ikke å levere samme gode resultater med The Four Tops. Det var først tidlig på 1970-tallet de fikk nye suksesser, sammen med produsent og låtskriver Frank Wilson. De fikk nå en stil ikke ulik The Temptations nye psykedeliske soul. De spilte også inn flere album sammen med The Supremes, etter at Diana Ross hadde slutta der og var blitt erstatta av Jean Terrell. Disse albuma gikk under serietittelen "The Magnificent Seven" (de fantastiske sju). Fra et av dem kom ei hit-innspilling av Ike og Tina Turners «River Deep – Mountain High». Skifte av plateselskap. Rundt 1970 skifta Motown noe fokus. Flere av de «eldre» artistene følte seg etter hvert dårlig ivaretatt. Da selskapet så i 1972 beslutta å flytte fra Detroit til Los Angeles, var det flere som bestemte seg for å prøve andre selskap – The Four Tops var blant dem. De gikk over til ABC Records, der de innleda et samarbeid med låtskriverne og produsentene Dennis Lambert og Brian Potter. De lyktes med å få flere sanger inn blant de øverste tjue på Billboard: «Keeper of the Castle», «Ain't No Woman (Like the One I've Got)» og «Are You Man Enough». Fra 1976 var det igjen et dropp i popularitet, før de fikk en enkelthit i 1980 med «When She Was My Girl» (på Casablanca Records). I 1983 kom The Four Tops tilbake til Motown. De deltok blant annet i et tv-show i anledning selskapets 25-årsjubileum, der de var med i en vennskapelig kappestrid («battle-of-the-bands») med The Temptations. Dette var så vellykka at de gjennomførte en felles turne og har fortsatt med felles opptredener fram til i de seinere år. På Motown gav de nå ut to album, delvis ved hjelp av Holland-Dozier-Holland. I 1987 førte uenigheter til at de nok en gang brøyt ut. De gikk over til Arista Records, og fikk her sin hittil siste noenlunde høye plassering på listene i USA, da tittelsporet på albumet "Indestructible" nådde 35. plass. I denne perioden sang Levi Stubbs også duetter med Aretha Franklin, blant annet «If Ever A Love There Was». Gruppa leverte også bidrag til diverse tv-show og filmer, blant annet "Grease 2". De seinere åra. Etter 1990 har The Four Tops fokusert på turnevirksomhet, og de har bare gitt ut ett album, "Christmas Here With You" (Motown 1995). Lawrence Payton døde sommeren 1997. De tre andre fortsatte en periode som trio ("The Tops"), men fikk året etter inn Theo Peoples, som tidligere hadde sunget i The Temptations. Rundt årtusenskiftet blei Levi Stubbs sjuk, og Peoples overtok da som hovedsanger, mens Ronnie McNair kom inn som fjerdemann. Renaldo Benson gikk bort sommeren 2005 og blei erstatta av Paytons sønn Roquel. Stubbs døde høsten 2008. Singelplasseringer. Dette er ei oversikt over singler som kom på 30. plass eller høyere på Billboards generelle liste (US), på lista over rhythm-and-blues-låter (R&B), på lista over «voksenpop» (AC, adult contemporary) og på britiske lister (UK). Endre Røsjø. Endre Røsjø (født 31. august 1944 i Oslo) er en norsk investor basert i London og gründer av radiostasjonen P4, investeringsselskapet Centennial ASA og Scandinavian Investment Holding AS. Røsjø er utdannet ved Norges handelshøyskole (NHH) og har en MBA med distinction fra Harvard Business School. Han ble utdannet siviløkonom i 1968. Han investerte 1,4 milliarder islandske kroner (ca 64 millioner norske) i MP Bank på Island. Kurdistan Regional Government skrev en avtale om utvikling av oljereserver allerede 2003 og som ble undertegnet av oljeavdelingen i Norsk Hydro AS. Denne avtalen- som var den eneste uten signing-on kontant bonus- kansellerte CEO Reiten. I 2004 fikk Røsjø og Peter Galbraith rettigheter til ti prosent av fremtidige oljeinntekter for å hjelpe å få på plass en avtale om oljeutvinning for DNO i kriggsonen i Kurdistan, utenom de sentrale myndigheter i Irak. Tele2 aksjer for 88 millioner i bytte for Radio P4 aksjer, Dagens Næringsliv 5/2/2003 [Bjørn Ekblad] I januar 2009 holdt Røsjø et foredrag om å regulere bankers adgang til å spekulere med innskyternes penger. [Finansavisen 21/1/2009 Andre Benonisen]. "En apell til fornuften" av Nigel Lawson oversatt til norsk av Ingjald Ørbeck Sørheim og Endre Røsjø, anmeldt Bjørn Gabrielsen, Finansavisen 27/11/2009. Refinansiering av Villa Organic er på plass med Endre Røsjø som garantist. [Finansavisen 7/7/2012 s.26] Røsjø er bosatt i London og har eiendommer bl.a. i Frankrike. Onni Pellinen. Onni Pellinen (født 14. februar 1899 i Hankasalmi, død 30. oktober 1950 i Istanbul) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Pellinen vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i vektklassen lett tungvekt opp til 87,0 kg i gresk-romersk stil, bak Rudolf Svensson fra Sverige. Under de to foregående olympiske leker, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam, kom han på tredje plass i lett tungvekt gresk-romersk stil. Mario Gruppioni. Mario Gruppioni (født 13. september 1901, død 19. januar 1939) var en italiensk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Gruppioni vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i vektklassen lett tungvekt opp til 87,0 kg i gresk-romersk stil, bak svenske Rudolf Svensson og Onni Pellinen fra Finland. Severntunnelen. Severntunnelen (engelsk: Severn Tunnel, walisisk: Twnnel Hafren) er en britisk undersjøisk jernbanetunnel som forbinder South Gloucestershire i England med Monmouthshire sør-Wales. Tunnelen er 7 008 meter lang, og går under Bristolkanalen der elven Severn munner ut. Største stigning er omtrent 1,1 %. Severntunnelen ble bygd av Great Western Railway (GWR) i perioden 1873 til 1886. Den var Storbritannias lengste jernbanetunnel inntil to tunneler på den nye høyhastighetslinjen Channel Tunnel Rail Link åpnet i 2007. Severntunnelen er fortsatt en del av det britiske stamlinjenettet, men er ikke elektrifisert. Bakgrunn. Tog fra sør-Wales til til England måtte tidligere ta en lang omvei via Gloucester, noe som gjorde at Great Western Railway i samarbeid med Bristol and South Wales Railway opprettet en skipsforbindelse over Bristolkanalen. Fergen kunne imidlertid ikke ta unna godstog, som fortsatt måtte gå via Gloucester. Den raskt økende kullproduksjonen i sør-Wales i 1860-årene gjorde at behovet for en raskere rute økte. Elven Severn munner ut i Bristolkanalen, og danner et bredt område med tidevannsforskjeller på opptil 15 meter. Øverst er det sandbunn, men lenger ned er det et smalere parti med steinbunn med omkring 2,8 kilometers bredde ved lavvann. John Fowler framsatte et forslag om en bro med seilingshøyde 36,5 meter, og planleggingsarbeidet fikk parlamentets støtte. Kostnadene ved en bro ble anslått til 1,8 millioner pund. Brofundamentene ville være et hinder for skipstrafikken, og utgjøre en kollisjonsfare ved tåke og dårlig sikt, men byggingen av broen ble startet i 1875 (i 1960 ble broen ødelagt da to oljelektere kolliderte med et brofundament i tett tåke; restene av broen ble revet i 1970). Ingeniøren Charles Richardson presenterte et forslag som innebar en 7 kilometer lang tunnel med stigning 1% under kanalen. Richardson hadde 25 års erfaring med tunnelkonstruksjoner i samarbeid med Isambard Kingdom Brunel, og hans tunnel hadde et kostnadsoverslag på 750 000 pund. En så lang tunnel var aldri blitt konstruert før, og tunnel ble ansett som en risikabel løsning. Den ville imidlertid ikke være til hinder for skipstrafikken. Richardsons forslag fikk støtte fra den anerkjente tunnel-ingeniøren John Hawkshaw, og i 1872 ble prosjektet godkjent av Parlamentet. Byggingen. Konstruksjonen begynte i 1873 ved å bygge en 61 meter dyp sjakt på walisisk side. Til å begynne med ble tunneldrivingen utført med håndbor, men i 1875 ble trykkluftbor introdusert, noe som økte fremdriften fra 12 fot i døgnet til 50 fot i døgnet. 16. oktober 1879 gjensto omkring 150 meter til gjennomslag mellom to tunnelseksjoner da en stor vannåre ble truffet. Ingen mistet livet, men tunnelen ble helt fylt av vann. Vannet kom ikke fra elven, men var fra en grunnvannskilde med ferskvann, og mengden som strømmet ut var omkring 1,6 millioner liter i timen. Kilden ble døpt «the Great Spring» (den store kilden), og førte til full stopp i tunneldrivingen. Samme år åpnet den enkeltsporede jernbanebroen over Severn. Broen var bygd av selskapet Severn Bridge Railway – et samarbeid mellom GWRs konkurrerenter Midland Railway og Severn and Wye Railway. Åpningen av broen førte til økt press på tunnelarbeidet, og GWR ga John Hawkshaw stillingen som sjefsingeniør for tunnelen, noe han aksepterte på betingelse av at arbeidet ble ledet av Thomas Walker. To store dampdrevne pumper ble installert, og en tetning ble ved hjelp av dykkere montert i tunnelen på 43 meters dyp. Hjelmdykkerutstyret gjorde at arbeidet under vann var svært risikabelt, men i i 1880 ble en ny oppfinnelse brukt for første gang: Henry Fleuss' rebreather. Dette dykkerapparatet gjorde at det ikke lenger var nødvendig for dykkerne å slepe med seg liner og luftslanger, noe som gjorde arbeidet betydelig mindre farefullt. Vanskeligheter med pumpene, og dykkeroperasjonene gjorde at det først i januar 1881 var klart for å fortsette tunneldrivingen. Tunnelens retning ble endret, slik at den gikk under «the Great Spring», noe som medførte at stigningen på walisisk side ble noe steilere (omtrent 1,1 %). I 1882 raste en seksjon av tunnelen sammen før murerne hadde murt opp innerkledningen. Til alt hell forble tunneltaket tett, og raset førte bare til mindre forsinkelser. I oktober 1883 traff arbeiderne på en grunnvannslomme som oversvømte tunnelseksjonen de arbeidet i. Lommen tømte seg imidlertid, og vannet ble pumpet ut. Samme måned ble området utsatt for flom, og siden beskyttelsesvollene på den walisiske siden ikke var fullført, ble deler av tunnelen oversvømt igjen. Ingen mennesker omkom i disse oversvømmelsene. 5. september 1885 ble et passasjertog med GWRs sjefskonstruktør Daniel Gooch sendt gjennom tunnelen for første gang, men høyt vanntrykk gjorde at tunnelens innerkledning av murstein begynte å gi etter. Ved hjelp av ventiler og en pumpe ble vanntrykket redusert til et trygt nivå, noe som betød at en permanent pumpestasjon måtte bygges. 1. september 1886 ble tunnelen åpnet for godstrafikk, og 1. desember samme år for passasjertrafikk – nesten fjorten år etter byggestart. Tunneldrivingsmetode. Tunnelen ble drevet på flere forskjellige steder samtidig ved hjelp av flere sjakter ned til tunnelnivået. Sjaktene var omkring 5 meter i diameter, og var utstyrt med heiser for å ta ut tunnelmasse og frakte arbeiderne opp og ned (senere ble egne ventilasjons- og pumpesjakter konstruert). Selve tunneldrivingen foregikk ved først å sprenge ut en rektangulær profil med omkring 2,5 meters bredde. Denne profilen hadde bunnen omtrent på samme nivå som den ferdige tunnelen, og ble støttet opp med trebjelker. Deretter ble den fulle tunnelprofilen hogd ut og kledd med mursteinskledning. Etter oversvømmelsene fra «the Great Spring» i 1879, ble det benyttet vanntette skott under drivingen for å unngå at hele seksjoner skulle bli fylt med vann dersom en ny vanninntrengning skulle inntreffe. Friskluft ble besørget av store vifter som blåste luft inn gjennom et rørsystem. Tunnelen. Tunnelens totale lengde er 7 008 meter, men bare 3 600 meter av den ligger under Bristolkanalen. Høyden fra skinnene til taket er 6 meter (20 fot), og bredden er 7,9 meter (26 fot). Fra Bristol-siden går den rett fram i 4,8 kilometer (3 miles) før den tar en slakk venstrekurve med radius 2,4 kilometer (1,5 miles). Tunnelen fortsetter deretter i rett linje til tunnelåpningen på walisisk side. Små utvidelser i bredden (tilfluktsrom for jernbanearbeidere) forekommer vekselvis på hver side omtrent hver 20. meter. Den har dobbelsporet jernbane, men er ikke elektrifisert. Hele tunnelen utgjør en blokkseksjon i togfremføringssystemet. Ved begge tunnelåpninger er det bygd opp voller som skal beskytte mot flom. Totalt 76,4 millioner murstein og 36,8 tonn sement ble brukt i byggingen. I 1960-årene ble de dampdrevne vannpumpene erstattet med elektriske. De fuktige forholdene i tunnelen gjør at hyppig vedlikehold og kontroll av det tekniske anlegget er påkrevd. Togulykken i 1991. Om morgenen den 7. desember 1991 kjørte et dieseldrevet «Sprinter»-tog underveis fra Portsmouth til Cardiff inn i bakenden på et hurtigtog fra London til Cardiff i den walisiske delen av tunnelen. 185 mennesker ble skadet – 5 alvorlig, men ingen mistet livet. Den påfølgende undersøkelsen avslørte uregelmessigheter med signalsystemet og sikkerhetssystemet, men kunne ikke stadfeste ulykkesårsaken med sikkerhet. Buypass. Buypass hovedkontor i Nydalsveien 30A i Oslo. Buypass er et norsk IT-selskap som utvikler løsninger for elektronisk ID, e-signatur og betaling. Selskapet ble etablert i 2001, og eies av Evry og Norsk Tipping. Buypass har i underkant av 60 ansatte, med hovedkontor i Oslo og avdelingskontor på Gjøvik. Buypass leverer løsninger til bruk både i forbrukermarkedet, private bedrifter og offentlige virksomheter. Løsninger. Over 2 millioner nordmenn har en Buypass ID på smartkort og/eller mobiltelefon.Buypass er Norges eneste godkjente utsteder av SSL-sertifikater i henhold til internasjonale standarder (WebTrust). Konsesjoner og sertifiseringer. Buypass er registrert hos Post- og teletilsynet som utsteder av kvalifisert ID i henhold til Lov om elektronisk signatur. Selskapet er deklarert i henhold til Selvdeklarasjonsforskriften og kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor. Buypass innehar konsesjon fra Finansdepartementet som e-pengeforetak i henhold til Lov om e-penger. Buypass er sertifisert i henhold til ISO/IEC 27001, PCI-DSS samt WEB Trust for CA og WebTrust for EV SSL. Josef Urban. Josef Urban (født 17. juni 1899 i Praha, død 2. september 1968) var en tsjekkoslovakisk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Urban vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen tungvekt over 87,0 kg i gresk-romersk stil, bak Carl Westergren fra Sverige. 1. Heistad. 1. Heistad speidergruppe (grunnlagt 21. juli 1942) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Gruppen har eget speiderhus i Lundedalen på Heistad i Porsgrunn. Historikk. Da speidergruppa ble startet opp var det forbud mot speiding i Norge. UFC 51. "UFC 51: Super Saturday" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 5. februar 2005. Mona K. Lalim. Mona K. Lalim (født Karlsrud 1. mai 1954) er en norsk maler, bosatt på Stabekk i Bærum. Lalim har mellomfag i historie, kunsthistorie og etnologi fra Universitetet i Oslo, perioden 1973-1978. Lalim har videre 3 år ved Oslo Tegne- og Maleskole, perioden 1982-1985. Mona K. Lalim debuterte på Høstutstillingen i 1988 og hadde samme år sin første separatutstilling. Lalim har siden hatt en rekke separat- og gruppeutstillinger i inn- og utland og vært med på en rekke juryerte utstillinger som Høstutstillingen, Østlandsutstillingen med flere. Lalim har arbeidet med temaer som «Rose» i 1994, «Kalla og Magnolia» i 1997, «Recollection» i 2000, «Particolare» i 2004, «Reconstruction» i 2006 og 2009. Hun er innkjøpt av offentlige og private samlinger i inn- og utland, deriblant Norsk Kulturråd, Bærum kommunes samlinger, Den nasjonale jury, St.Annen-Muséet i Lübeck., Lehigh University. Mona K. Lalim har innhatt en rekke styreverv som blant annet formann for tilsynsrådet for Kunstnernes Hus i Oslo, styremedlem i Norske Billedkunstnere, styremedlem i Billedkunstnerne i Oslo og Akershus samt styremedlem i Circolo Scandinavium i Roma. Hun har hatt flere utsmykningsoppdrag i inn- og utland, deriblant et 8 x 4 m maleri i "Freedom of the Seas", verdens største cruiseskip. Lalim har mottatt en rekke priser og stipender og hun fikk i 2008 Statens garantiinntekt for kunstnere. UFC 50. "UFC 50: The War of '04" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Atlantic City, New Jersey, USA 22. oktober 2004. Hovedkampen var opprinnelig Tito Ortiz mot Guy Mezger, men ble endret da Mezger måtte trekke seg av medisinske årsaker. Erstatter ble Patrick Côté. Arrangementet var også UFC debut for fremtidig mellomvekt tittelholder Rich Franklin. Edouard Gardère. Édouard Gardère (født 25. februar 1909, død 24. desember 1969) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Gardère ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som vant i lagkonkurransen i florett. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sølv i både den individuelle og i lagkonkurransen i florett. René Lemoine. René Lemoine (født 19. desember 1905, død 1996) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Lemoine ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som vant i lagkonkurransen i florett foran Italia og USA. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sølv i lagkonkurransen i florett. Økoby. Økobyer (eller bærekraftige byer) planlegges med fokus på en bærekraftig utvikling og byenes totale miljøpåvirkning (økologisk fotavtrykk). Byene forsøker bla. å redusere forbruket av energi og vann og utslippene av CO2 og forurensning. «Kompaktbyen» er et forbilde i planleggingen. I en tett by reduseres energi- og transportbehovet og det er enklere å bygge ut velfungerende kollektivtrafikk. En økoby skal sikre et godt bymiljø og gode rekreasjonsområder for befolkningen. Biologisk mangfold skal bevares både internt i byen og i omgivelsene. Begrepet økoby kommer fra engelsk "eco-city". Man kan diskutere om det er et heldig begrep, da man kan få inntrykk av at en økoby er noe helt spesielt, litt på siden av vanlig byutvikling. Sett i lys av vår tids miljøproblemer og klimaendringer er økobyens målsettinger noe alle byer bør jobbe mot. René Bondoux. René Henri Georges Bondoux (født 26. mai 1905, død 6. mai 2001) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Bondoux ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som vant i lagkonkurransen i florett foran Italia og USA. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sølv i lagkonkurransen i florett. Faravahar. Faravahar (persisk: "prʾwhr") er det mest kjente symbolet for zoroastrismen, statsreligionen i det gamle Perserriket. I Iran er Faravahar betraktet som et nasjonalt persisk symbol, uavhengig av religionen. a>. Den høyre hånden er strukket framover på samme måten som Faravahar-skikkelsen, mens den venstre holder en bue istedet for en ring. Relieff 9. eller 8. årh f.Kr. Den bevingede skiven har lange tradisjoner i midtøstens symbolikk. Historisk er symbolet influert av en hieroglyf "bevinget sol" som forekommer på kongelige segl fra Bronsealderens Anatolia. På neoassyrisk tid ble den fjærprydede menneskeskikkelsen lagt til skiven. Symbolet tolkes idag mest som skytsengelen "Fravasji". Tidligere kan symbolet ha vist kongens guddommelige mandat i en glorie-variant. I moderne zoroastrisme er "faravahar" brukt som en påminnelse om livets hensikt, som er å leve slik at sjelen utvikler seg mot "frasjo-kereti", forenelse med Ahura Mazda, zoroastrismens øverste guddommelighet. Det forekommer mange ulike tolkninger av symbolets enkeltdeler, men ingen av tolkningene er eldre enn det 20. århundre. a> regjeringstid at symbolet ble kombinert med en menneskelig form over vingene, kanskje en avbildning av Dareios selv. Jean Piot. Jean Piot (født 10. mai 1890 i Saint-Quentin, død 1961) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Piot ble olympisk mester i fekting to ganger under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på de franske lagene som vant i lagkonkurranse i florett og kårde. UFC 105. "UFC 105: Couture vs. Vera" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Manchester, England 14. november 2009. Levi Stubbs. Levi Stubbles (artistnavn Levi Stubbs, født 6. juni 1936 i Detroit, død 17. oktober 2008 samme sted) var en rhythm-and-blues-sanger fra USA, mest kjent som førstesanger i gruppa The Four Tops. Stubbs begynte karrieren som profesjonell sanger i 1954, da han og kameratene Abdul Fakir, Renaldo Benson og Lawrence Payton starta "The Four Aims". De skifta seinere navn til The Four Tops. Denne besetninga beholdt de fram til Payton døde i 1997. Stubbs gikk ut av gruppa på grunn av dårlig helse i 2000, og han døde åtte år seinere. På 1960-tallet hadde The Four Tops kontrakt med plateselskapet Motown, og de var lenge selskapets nest mest populære mannlige gruppe (etter The Temptations). Stubbs sang hovedstemmen på de fleste av gruppas innspillinger, blant annet hits som «Baby I Need Your Loving», «I Can't Help Myself (Sugar Pie, Honey Bunch)», «It's the Same Old Song», «Reach Out I'll Be There», «Standing in the Shadows of Love», «Bernadette», «Still Water (Love)» og «Ain't No Woman (Like the One I've Got)». Stubbs var egentlig baryton, men i det meste av arrangementene til The Four Tops er stemmen hans mer tenor, noe som gir gruppa en karakteristisk sound. Stubbs har også deltatt en del i film, blant annet var han stemmen til den kjøttetende planten Audrey II i musikalfilmen "Little Shop of Horrors". Broren Joe sang i The Falcons, The Contours og The Originals, og sangeren Jackie Wilson var søskenbarnet deres. Arkeologiåret 1920. Arkeologiåret 1920 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1920. Dramatiska institutet. Dramatiska institutet (DI) er en statlig kunstfaglig høgskole i Stockholm som ble etablert i 1970, og gir utdannelse innen ulike kunstnerfag innen film, radio, TV og scene. Rektor siden 2001 er Per Lysander. En rekke kjente kunstnere har også fått sin utdannelse her. Blant disse er Erik Poppe, Hrafn Gunnlaugsson, Josef Fares, Leidulv Risan, Lena B. Eriksson, Lukas Moodysson, Eva von Hanno, Miko Lazić, Björn Runge, Roy Andersson, Matias Armand Jordal, Jonas Grimås, Harald Paalgard, Paul-Anders Simma. Skolen tilbyr både grunnutdannelse, påbygninger og videreutdannelse. Videre driver skolen også kunstnerisk utviklingsarbeid. Skolens studenter ender ofte i profesjonell kunstnerisk virksomhet. Studenter fra TV-produsentutdannelsen rekrutteres til SVT, UR, TV4, MTG eller til ulike produksjonselskaper, og tidligere radiostudenter arbeider i stor grad innen Sveriges radio. Teaterutdannelsen inkluderer regi, produsent, scenografi, kostyme, sminke, lysdesign og lyddesign. I september 2004 flyttet DI til et nybygget hus i Valhallavägen 189 i Stockholm, og ligger her sammen med Svenska Filminstitutet. I april 2009 foreslo DIs styre, sammen med styret ved Teaterhögskolan i Stockholm overfor den svenske regjeringen om å slå sammen de to høgskolene med virkning fra 1. juli 2011. Bernard Schmetz. Bernard Jules Robert Schmetz (født 21. april 1904 i Orléans, død 13. juli 1966) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Schmetz ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i kårde foran Italia og USA. Åtte år senere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles, vant han sin andre olympiske tittel også denne gang i lagkonkurransen i kårde. UFC 106. "UFC 106: Ortiz vs. Griffin 2" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 21. november 2009. Bakgrunn. Opprinnelig var Brock Lesnar satt opp til å forsvare tittelen sin mot Shane Carwin, men 26. oktober 2009 meldte flere medier at Lesnar hadde vært syk i flere uker og måtte trekke seg fra kampen. Det ble spekulert i at kampen skal flyttes til UFC 108 2. januar 2010, men ingenting ble bekreftet fra UFC, annet enn at kampen skulle flyttes til tidlig 2010. Senere ble det kjent at Lesnar led av mononukleose og at han tidligst kunne begynne å trene i desember 2009. Det er uvisst om når denne kampen vil finne sted eller om UFC oppretter en interim tittel dersom Lesnar bruker for lang tid til å bli frisk. Ortiz vs. Griffin ble flyttet frem som hovedkamp for arrangementet. Ortiz skulle selv opprinnelig møte Mark Coleman, men også han måtte trekke seg på grunn av skade. Kun to dager før arrangementet trakk Karo Parisyan seg fra sin kamp mot Dustin Hazelett av ukjente årsaker. Dana White uttalte samtidig at Parisyan aldri mer kom til å gå en kamp for UFC. Som erstatning ble kampen mellom Thiago og Volkmann flyttet til hovedkampene. Hovedkamper. Koscheck beseiret Johnson med submission (rear naked choke) 4:47 i 2. runde. Abdul Fakir. Abdul «Duke» Fakir (født 16. desember 1935 i Detroit) er en sanger fra USA. Han har vært med i gruppa The Four Tops sia starten, og er i dag (2009) den eneste gjenlevende av den originale besetninga. Fakir synger tenor. Lawrence Payton. Lawrence Albert Payton (født 2. mars 1938 i Detroit, død 20. juni 1997) var en tenorsanger fra USA. Han var medlem av gruppa The Four Tops fra stiftelsen til han døde. Han skreiv og arrangerte også en del låter og produserte enkelte av gruppas plater. Sønnen Roquel Payton har seinere gått inn i The Four Tops. Fernand Jourdant. Fernand Jourdant (født 1903, død 2. januar 1956) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Jourdant ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som vant i lagkonkurranse i kårde foran Italia og USA. Arkeologiåret 1923. Arkeologiåret 1923 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1923. Joseph Levis. Joseph Louis Levis (født 20. juli 1905 i Boston, død 20. mai 2005) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Levis vant to olympisk medaljer i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den individuelle florettturneringen bak italienske Gustavo Marzi. Han var også med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Ungarn og Italia. Arkeologiåret 1924. Arkeologiåret 1924 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1924. György Piller. György Piller (født 19. juni 1899 i Eger, død 6. september 1960 i San Francisco) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Piller ble olympisk mester i fekting to ganger under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han vant både den individuelle- og lagkonkurransen i sabel. De andre på laget var Endre Kabos, Aladár Gerevich, Gyula Glykais, Attila Petschauer og Ernö Nagy. Endre Kabos. Endre Kabos (født 5. november 1906 i Oradea, død 4. november 1944 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Kabos ble olympisk mester i fekting to ganger under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. De andre på laget var György Piller, Aladár Gerevich, Gyula Glykais, Attila Petschauer og Ernö Nagy. Kabos kom på tredje plass i den individelle konkurransen i sabel. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin vant han både den individuelle- og lagkonkurransen i sabel. Wilhelm Tvedt-Gundersen. Robert Wilhelm Tvedt-Gundersen (født 12. september 1910, død desember 1982) var revisor, politiker og leder av Milorg i Arendal. Bakgrunn. Tvedt Gundersen ble født i Tvedestrand, og i 1923 flyttet familien til Arendal. Etter endt middelskole begynte han i apotekerlære, men skiftet tvert og tok revisorutdannelse på Otto Treiders Handelsskole. Etter hvert fikk han stilling som politisekretær ved Arendal politikammer. Han giftet seg i 1944 med Eli Danielsen. Politimannen. Tvedt-Gundersen hadde fra 1937 frem til sommeren 1939 vært ansvarlig for det sivile luftvern i byen. Han skrev blant annet brev til Forsvarsdepartementet og ba om å få luftvernmitraljøser til Arendal, noe som aldri ble levert. Fra 1938 hadde han fått ansvar for etterforskningen i overvåkningsarbeidet ved politikammeret, og fra september 1939 hadde han ansvaret for bensinrasjoneringen. Motstandspioneren. Etter angrepet på Norge i 1940 gikk han tidlig inn i det illegale arbeidet. Han meldte seg til krigstjeneste 11. april ved et regiment fra Telemark som var stasjonert i Vrådal. Han fikk i oppdrag å reise tilbake til Arendal og skaffe bensin, sprengstoff og en radiosender, siden han hadde politimyndighet. Før han fikk ordnet dette ble han innkalt til et møte hos ordføreren, hvor han fikk beskjed om å ikke foreta seg noe som kunne sette byen eller dens befolkning i fare. Etter noen få dager klarte han å skaffe bensin og sprengstoff og våpen. Under dette arbeidet fikk han også organisert utsending av et flyveblad med paroler til byens befolkning, noe som i realiteten var Norges første illegale avis. Dette arbeidet ble starten for ham som organisator av den første motstandsgruppen i Arendal, og som man regner som den første organiserte motstandsgruppen i landet. Denne gruppen fikk ettervert navnet «Arendalsgruppen». Etter mye dramatikk hvor de ble skutt etter av tyskere og sjåføren fikk sjokk, ble bilen med utstyret levert til Vrådal før veiene ble sperret. 30. mai ble Tvedt-Gundersen arrestert for første gang. Han satt fire dager i avhør ledet av en person ved navn Abelln og kriminalkommissær Lappe. Avhørene var konsentrert om Tvedt-Gundersens stilling i overvåkningstjenesten, og om hans kontakter med Vinjesvingen. Det kom ikke noe ut av avhøret, og han ble sluppet fri om kvelden 3. juni. Motstandsgruppen ble tilslutt rullet opp, og Tvedt-Gundersen ble tatt sammen med flere andre, og sendt til Tyskland for å få saken sin opp i en rettssak. Han ble frikjent, og kom seg tilbake til Arendal igjen. Milorg. Vinteren 1943/1944 fikk Tvedt-Gundersen i oppdrag fra Hjemmefrontens ledelse for Sør-og Vestlandet om å opprette en ny Milorggruppe i Arendal, etter at den første, under ledelse av major Arne Laudal, var blitt opprullet. Personlig måtte han selv sette igang, da han ikke fikk noen andre til å ta jobben. Han opprettet ni grupper med femten mann i hver gruppe. Kun gruppelederne visste om hverandre. Sommeren 1944 ble en tredje Milorgruppe etablert i Arendal av Cedrik Sørensen, denne på oppdrag fra London-regjeringen. Gruppen til Tvedt-Gundersen kjente ikke til dette, og overraskelsen var stor ved krigens slutt da det viste seg å være to separate operative Milorgrupper i byen. Ettertid. Etter krigen jobbet Tvedt-Gundersen aktivt i mange år for krigsseilernes sak, og ble æresmedlem i Aust-Agder Krigsseilerforening, uten å ha vært sjømann. Politikeren. Som 24 åring ble han valgt inn i Arendal bystyre. I perioden 1958 til 1961 var han vararepresentant for Aust-Agder Høyre på Stortinget. Ernő Nagy. Ernő Nagy (født 2. august 1898, død 8. desember 1977 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Nagy ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. De andre på laget var György Piller, Aladár Gerevich, Gyula Glykais, Attila Petschauer og Endre Kabos. Gyula Glykais. Gyula Glykais (født 9. april 1893, død 12. juli 1948) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Glykais ble olympisk mester i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. De andre på laget var Ödön Tersztyánszky, Sándor Gombos, János Garay, József Rády og Attila Petschauer. Fire år senere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles, vant han en ny olympisk tittel i sabel lagkonkurranse sammen med Endre Kabos, Aladár Gerevich, György Piller, Attila Petschauer og Ernő Nagy. Clive W.J. Granger. Clive William John Granger (født 4. september 1934 i Swansea,Wales, død 27. mai 2009 i San Diego, California, USA) var en britisk økonom og professor emeritus ved University of California, San Diego. I 2003 ble Granger tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med sin medarbeider Robert F. Engle. Attila Petschauer. Attila Petschauer (født 14. desember 1904 i Budapest, død 20. januar 1943) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Petschauer ble olympisk mester i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. De andre på laget var Ödön Tersztyánszky, Sándor Gombos, János Garay, József Rády og Gyula Glykais. Petschauer kom på andre plass i den individuelle konkurransen i sabel. Fire år senere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles, vant han en ny olympisk tittel i sabel lagkonkurranse sammen med Endre Kabos, Aladár Gerevich, György Piller, Gyula Glykais og Ernő Nagy. Gino Scarpa. Gino Scarpa (født 8. november 1924 i Venezia i Italia) er en italiensk-norsk billedkunstner fast bosatt i Oslo siden 1970 og norsk statsborger siden 1978. Bakgrunn og arbeid. Gino Scarpa studerte arkitektur i Venezia fra 1945 til 1949 og grafikk i Malmö fra 1964 til 1966. Siden debututstillingen i Venezia i 1946 har Gino Scarpa arbeidet som maler, grafiker og billedhogger. Han har deltatt på en mengde utstillinger i inn- og utland, samt hatt en lang rekke utsmykningsoppgaver og fått flere priser. Scarpa har også illustrert flere bøker, som «Steppeulven» for Den Norske Bokklubben, samt «Den skjeggete brud» og «Jeg var Marco Polo», begge av Tor Åge Bringsværd. Scarpas bilder er preget av sikkert håndverk og en dekorativ og fabulerende figurativ stil. Motivene viser ofte overdrevent langstrakte kvinneskikkelser og akter med et lett mystisk og erotisk uttrykk, gjerne kombinert med elementer fra italiensk renessanse og klassisk mytologi. Utstillinger og innkjøp. Gino Scarpa har hatt flere separatutstillinger i Italia, Østerrike, Tyskland, Belgia, Frankrike, Norge, Danmark, Sverige, USA og Latin-Amerika. Han har i tillegg deltatt på biennaler i Venezia, internasjonale grafikkbiennaler i Krakow, Ljubljana, Fredrikstad, Frechen, Lignano, Heidelberg, Catania, samt internasjonale grafikk- og maleriutstillinger i New York, San Francisco, Detroit, Kentucky, Chicago, Roma, Venezia, Firenze, Brussel, Paris, Beograd, København, Basel, Düsseldorf, Köln, Visuelt i Oslo, Statens kunstutstillinger, Galleri F 15 og Henie Onstad Kunstsenter. Scarpa er innkjøpt av en mengde offentlige samlinger, blant andre Museo Internazionale d'Arte Moderna i Venezia og Roma, Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Museet for Samtidskunst, Konserthuset i Oslo, Museum of Modern Art i New York, Galleria degli Uffizi i Firenze, Statens Museum for Kunst i København, Malmö Museum, Bergen Billedgalleri, Det faste galleri i Trondheim og Statoil kunstsamling. Norsk forening for kollektivtrafikk. Kollektivtrafikkforeningen, etablert i 2007, organiserer offentlige aktører med ansvar for planlegging, kjøp og markedsføring av kollektivtrafikktjenester. Kollektivtrafikkforeningens formål er å styrke kollektivtrafikkens konkurransekraft slik at flere reiser kollektivt. Foreningen er et nasjonalt samarbeidsorgan og en pådriver for profesjonell, effektiv og kundevennlig kollektivtrafikk. Vern miljøet – reis kollektivt, er visjonen. Liste over tidligere kommuner i Finland. Liste over tidligere kommuner i Finland gir en oversikt over finske kommuner som er blitt oppløst gjennom kommunereformer eller landavståelser. De vanligste kommunereformene er kommunesammenslåing, og -oppdeling. Noen få kommuner har bare skiftet navn. Listen bygger på en oversikt over kommunereformer 1922–2012 fra "Finlands befolkningsregistercentral". Listen gir en alfabetisk oversikt over kommuner som ikke lenger eksisterte per 1. januar 2012. I tabellen er oppført de svenske og finske kommunenavnene som benyttes i offisielle oversikter. Kommuner med offisielle navn på begge språk som eksisterte per 27. desember 1995, finnes i en oversikt fra "Forskningscentralen för de inhemska språken". For kommuner med navn på begge språk som var oppløst før denne datoen, er navnene hentet fra de offisielle arkivlistene. Forskningscentralen anbefaler at svenske navn bør brukes i skandinavisk for alle kommuner med offisielle svenske navn. Eldre svenske kommunenavn som kan benyttes i historiske sammenhenger, finnes i Forskningscentralens hefte fra 1984. Navn i de karelske områdene som ble avstått i 1944, finnes i et tidligere opplag utgitt av "Svenska folkpartiets ortnamnskommitté". Tradisjonelle uoffisielle svenske navn er ikke oppført i tabellen. I tabellen benyttes forkortelsen lk for "landkommune" (sv.: "landskommun", fi.: "maalaiskunta"). Eksterne lenker. Finland Liste over monumenter i Bergen sentrum. Dette er en liste over viktige skulpturer og monumenter i Bergen sentrum, listet etter årstallet for avdukningen. De fleste er skjenket byen som borgergaver. Hovstunnilin. Hovstunnilin (Hovstunnelen) er en veitunnel mellom Øravík og Hov på den sørligste av Færøyene, Suðuroy. Tunnelen har to kjørefiler og ble innviet 20. oktober 2007. Tunnelen avløste dermed den gamle fjellveien Hovsegg som ble tatt i bruk i 1950-årene. Før tunnelen ble tatt i bruk har ofte vært problematisk i særlig storm, tåke og snøvær å kjøre over den smale fjellveien, hvor man ofte var nødt til å svinge til side på møteplasser for motgående trafikk. Hovstunnilin kostet rundt 150 millioner danske kroner, og ble utført av det islandske selskapet Ístak. Selve arbeidet startet i Tjaldavík ved Øravík den 23. januar 2009, og i Hovsmegin ved Hov den 24. juli 2006. Tunnelen er 2 435 meter lang, 10 meter bred, og det er 1,5 meter mellom kjørefeltene og tunnelveggen på begge sider. Det er møteplasser (for nødstilfeller), nødtelefoner og lys i tunnelen. Nedre Ila. Nedre Ila (2–68) er en gate og et område ved bydelen Ila i Trondheim som strekker seg fra Skansen og Østre Ila til Koefoedgeilan. Gata ble i 1885 oppkalt etter området, som ligger i nedre deler av Ila ut mot Trondheimsfjorden. Stedet var tidligere tilholdssted for kjøpmennenes bordtomter samt flere sagbruk, og er i senere tid også tilholdssted for næringslivsbedrifter. Sosial mobilitet. Sosial mobilitet handler om muligheten et individ har til å gå bort fra sin sosiale klasse eller gruppe, sett i forhold til hva slag oppvekst man har hatt. Begrepet innebærer noe mere enn flytting til nytt strøk, og innbefatter inkorporering av andre normer og aksept hos de en får som klassefeller. I Norge er det vanligste spranget fra «arbeiderklasse» til «akademiker». Dette henger dels sammen med endringen i industriarbeidsplasser og dels med tilgjengeligheten av høyere utdanning. Måling av sosial mobilitet foregår ofte ved å telle hvor mange individer fra en gitt gruppe som bytter gruppe og tilhørighet over et visst tidsrom. En del samfunn i verden har tilnærmet null-mobilitet. Stykkið. Stykkið (, dansk: "Stykket") er en bygd på Færøyene. Den ligger i Kvívíkar kommuna på Streymoy, mellom Kvívík og Leynar. Stykkið ble grunnlagt som en "niðursetubygd" i 1845. 1. januar 2009 hadde Stykkið 38 innbyggere, mot 49 i 1985. Ener ungdomsskole. Ener ungdomsskole er en ungdomsskole ved tettstedet Ridabu i Hamar kommune i Hedmark. Skolen tar imot elever fra barneskolene Ingeberg, Lovisenberg, Lunden og Ridabu. Skolen ble bygget på 1960-tallet og ble i 2004 totalrenovert. Nye Ener ungdomsskole ble åpnet den 1. desember 2005 og har nå moderne fasiliteter for både ansatte og elever. Ener har egen gymsal, svømmehall, auditorium samt storsal og kantine med navnet etter forfatteren Hanna Winsnes. Ener ungdomsskole har et elevtall på 334 (2008/09) og ca 50 ansatte hvor Oddbjørn Ervik er rektor. Liberty (film). "Liberty " er en amerikansk stumkortfilm fra 1929 regissert av Leo McCarey og produsert av Hal Roach. Helan og Halvan spiller forbrytere på rømmen som, mens de prøver å skifte bukser, ender i en skyskraper som er under bygging. Double Whoopee. "Double Whoopee" er en amerikansk stumkortfilm fra 1929 regissert av Lewis R. Foster og produsert av Hal Roach. Helan og Halvan spiller ansatte ved et finere hotell. Talefilmversjon fra 1969. I 1969 ble en talefilmversjon av filmen utgitt. Replikkene til Helan og Halvan ble ble lest av Chuck McCann, som er en kjent Helan og Halvan-stemmeimitator. Bacon Grabbers. "Bacon Grabbers" er en amerikansk stumkortfilm fra 1929 regissert av Lewis R. Foster og produsert av Hal Roach. Helan og Halvan spiller to statlig ansatte som forsøker å beslaglegge en radio. Beau Hunks. "Beau Hunks" er en amerikansk kortfilm fra 1931 regissert av James W. Horne og produsert av Hal Roach. Helan og Halvan verver seg til Fremmedlegionen etter at Helan blir dumpet av kjæresten Jeanie-Weenie. Vel fremme oppdager de at flere av de andre soldatene har kjærlighetssorg over samme kvinne. "Beau Hunks" varer i 37 minutter og er dermed den lengste Helan og Halvan-kortfilmen. Det nederlandske bandet The Beau Hunks, som ble startet i 1992, er oppkalt etter filmen. Carl Johans gate (Trondheim). Carl Johans gate (3–14) en gate i bydelen Midtbyen i Trondheim sentrum som strekker seg fra Nordre gate til Søndre gate. Gata ble anlagt i 1818 etter bybrannen, og strakte seg fra Nordre gate til Gjelvangveita før den etter en ny bybrann i 1841 ble anlagt videre til Søndre gate. Carl Johans gate er oppkalt etter kong Karl III Johan, som ble kronet til konge av Norge i Nidarosdomen i 1818. Gaten er i dag preget av ulik næringslivsvirksomhet. Liste over figurene i D.Gray-man. Mangaen og animeen D.Gray-man har en mangfoldig besetning av figurer skapt av Katsura Hoshino. Hovedpersonen i serien er Allen Walker, en eksorsist som nylig er blitt medlem i Black Order, en organisasjon som kjemper mot erkefienden Millenium Earl som vil ødelegge jorden med en ny syndflod Allen Walker. Allen Walker er en høflig og bløthjertet 15-åring av britisk opprinnelse, og han er hovedpersonen i serien. Allen ble forlatt svært tidlig av sine biologiske foreldre, og vokste opp som en uskikkelig unge i et sirkus. I en alder av sju år ble han adoptert av klovnen Mana Walker. Ettersom Mana var den første som aksepterte Allen for den han var, var Allen veldig glad i ham. Allen er svært påvirket av Mana etter han døde. Så mye at Cross Marian kommenterer at Allen bærer en "maske av Mana". Akkurat som Mana var, er Allen svært høflig og snakker alltid formelt, men etter hvert som historien utvikler seg, blir også Allen mer og mer uformell og avslappet i sin væremåte. Han avslører også sin "mørke side"(som visstnok ble utviklet for å overleve som Cross Marians lærling) da han blir utfordret i poker av Tyki Mikk. Allens anti-akuma våpen er en parasitt-type og har Innocencen i venstrearmen. Senere viser det seg at Allen er "etterfølgeren" av den 14th Noah, som ifølge Cross skal ha plantet minnene sine i Allen før han døde. Lenalee Lee. Lenalee Lee er en 16-åring blant exorsistene fra Kina og er også blant vennene til Allen. Foreldrene hennes ble drept av akuma da Lenalee var ganske ung. På grunn av hennes innocence ble Lenalee tvunget til å bli med exorsistene. Siden hun ble skilt fra den eneste gjenlevende familien hun hadde i en så ung alder, ble hun gal og måtte bli lenket fast til sengen ford i hun prøver å rømme. Mens hun var fanget var hun vitne til mange forbudte eksperimenter for å skape på tvungede exorsister som var under ledelse av Rouvelier, som ble hennes verste frykt. Da broren hennes Komui ble med i ordenen ble hun mentalt stabil igjen. Nå sloss hun for broren så vell som vennene hennes og det at hun vet at hun har et hjem og en familie å komme tilbake til. Hun har kjent Kanda siden barndommen, og stakk ofte over til ham når broren var for opptatt med ordenen. Etter hun møtte Allen har hun blitt veldig fond av ham. Anti-akuma-våpenet til Lenalee er støvlettene hennes, The Dark Boots, som brukes til rask løping, gå på vannet, i tillegg til å kunne ødelegge akuma. Broren hennes, Komui, er sjefen blant exorsistene og er veldig overbeskyttende overfor Lenalee, noe som ofte kan utløse mange komiske episoder. Yu Kanda. Yu Kanda er en kaldhjertet 18-årig exorsist fra Japan. Yu er den første Exorsisten som Allen møter på hovedkvarteret. Yu blir feilaktig beordret til å fjerne Allen, noe som blir avbrutt i siste sekund.Mellom ham og Allen er faretruende, Kanda har gitt Allen kallenavnet Moiashi (beansprout, short stack) og Allen har gitt ham det fengende Bakanda, som spiller på ordet "baka" som betyr (idiot). Tonen mellom Yu og andre exorsister er ofte kald. Spesielt det at andre kaller ham «Yu», og ikke «Kanda» irriterer ham grenseløst, og Lavi vet å utnytte dette. Selv om Yu kan oppfattes som en selvopptatt liten hissigpropp, er det mange heltemodige og også komiske episoder knyttet til ham. Anti-akuma-våpenet til Yu er katanaen(sverdet) hans, Mugen. Lavi. Lavi er en humørglad 18-åring, exorsist, og en av Allens gode venner. Lavi sikter på å bli en bookman, en person som finner og skriver ned gammel historie, og som fra ung alder har blitt trent til å oppnå og gjøre dette. Han skal vist være den 49 som har kastet vekk sitt virkelige navn for oppgaven. Anti-akuma-våpenet til Lavi er hammeren «Tettsui», som betyr enkelt og greit (Iron hammer). Den kan vokse og minske i det uendelige etter Lavi's ønske uten at den forandrer vekten, for å gjøre det kaller han den Ōzuchi Kozuchi (Big hammer, little hammer). Hammeren lar Lavi bruke "seals" som kontrollerer elementene i naturen. Etter vært i serien blir bookman-siden hans mer og mer dempet ettersom hans forholder med de andre karakterene vokser og han begynner å bry seg om dem. The Millenium Earl. The Millennium Earl (千年伯爵, Sennen Hakushaku?) er den første disippelen av Noah-familien, og hans virkelige navn er Adam. Han er hovedantagonisten i serien, i tillegg til å være en trollmann som planlegger å ødelegge verden. Han lurer folk som har mistet sine nærmeste og som sørger over dem, til å «kalle dem tilbake». Dette gjør den tilbakekalte personen til en akuma som Millenium Earl kan kontrollere. Til tross for sine intensjoner viser han seg ofte med en morsom og mild holdning. Road Kamelot. Road Kamelot er den niende disiplen, der hennes sanne navn er Road, og hun representerer "drømmene" til Noa'ene. I motsetning til hennes tenårings utseende, blir hun presentert som den "eldste" Noa, eller den "førstefødte". Hun er adoptert som datter av Sherrill Kamelot og hans kone, og er niese til Tyki Mikk. Tyki Mikk. Tyki Mikk er den tredje disiplen der hans sanne navn er Joyd, som representerer "nytelsen" til Noa'ene. Han er den yngre broren til Sherrill Kamelot og onkelen til Road Kamelot. Jasdevi. David og Jasdero var i begynnelsen en Noa kalt Jasdevi. De er det tiende og den ellevte disiple der deres sanne navn er Bondomu, de representerer "båndene" til Noa'ene. De bærer evnen til "Materiliasjion" som de bruker gjennom kuler de skaper når de begge simuliserer den samme tanken og skyter ut gjennom et par lekepistoler. De kan også skape objekter. Hvis de skyter hverandre smelter de sammen og skaper Jasdevi, i denne formen trenger de ikke lenger pistolene, men bruker i stedet bare hendene. Håret deres blir også brukt til våpen, og de får kraft gjennom ønsket å skape "den sterkeste, tenkbare kroppen". De dukker opp i historien mens de har fått ordre om å finne Marian Cross og drepe ham, men finner i stedet ei høne, hatten hans og regninger. På hvært sted de tror han befinner seg finner de bare mer regninger og må jobbe for å betale dem, dette har gitt dem et sterkt hat mot Cross og prøver å la frustrasjonen gå utover lærlingen hans, Allen. Skin Boric. Skin Boric er den åttende disiplen av noaene, og er av amerikansk opprinelse. The 14th Noah. Neah Walker, blir of refferert som den fjortende Noa, er også kjent som Musikkeren eller Pioneren. Han var det ekstra medlemet i Noa familien. Miranda Lotto. Miranda Lotto er ei 25-år gammel tysk kvinne. Hun kom tilfeldigvis over ei klokke på en brukthandel som hun kjøpte med seg. Klokka inneholdt innocence som reagerte med Miranda, noe som fikk tiden i byen hun bodde i til å stå stille. Lenalee og Allen fikk henne med som eksorsist etter de hadde løst mysteriet med innocencen i klokka. Anti-akumavåpenet hennes er Time Record som lar henne få alt materiell i området til å gå tilbake i materiellets originale status. Eksempel på det er bl. a at hun gjør et skipsvrak om til det gamle skipets originale tilstand. Når hun etter en tid må skru av innocencen sin, blir materiellet slik det var før hun brukte innocencen sin. Med andre ord: skipet blir til et vrak igjen når hun skrur av innocencen. Noe hun derimot ikke kan gjøre er å gjenoppvekke døde. Innocencen får imidlertid alle fysiske sår til å gro, og alle levende personer i området som blir skutt når innocencen er aktivert dør ikke før innocencen er deaktivert. Black Order Headquarters. Komui Lee Reever Wenham Malcolm C. Rouvelier Howard Link Skælingur. Skælingur (, dansk: "Skælling") er en bygd på Færøyene. Den ligger i Kvívíkar kommuna på Streymoy, ved foten av Skælingsfjall (767 moh.). Dette fjellet var lenge holdt for å være Færøyenes høyeste, men er egentlig det 11. høyeste. 1. januar 2009 hadde Skælingur 13 innbyggere, det sammen som i 1985. Skælingur er første gang nevnt skriftlig i 1584. I 1704 fikk to halvsøsken i bygda et barn sammen, og ble ført til Tórshavn hvor de ble dømt til døden ved halshugging for blodskam i 1706. Dette var Færøyenes siste henrettelse. Broen over Breiðá ved Skælingur var motiv på et frimerke fra Postverk Føroya i 1986, og ble tegnet av Ingálvur av Reyni og gravert av Czesław Słania. Renato Anselmi. Renato Anselmi (født 26. oktober 1891 i Marigliano, død 3. oktober 1973 i Genova) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Anselmi ble han olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i sabel foran Ungarn og Nederland. De andre på laget var Guido Balzarini, Marcello Bertinetti, Bino Bini, Vincenzo Cuccia, Oreste Moricca, Oreste Puliti og Giulio Sarrocchi. Rundbane. Christoph Sauser og Todd Wells tidlig i et rundbaneritt på Sea Otter Classic i Laguna Seca, California. Rundbane, rundbanesykling, cross country, eller bare terrengsykling er en gren innen sykkelsporten, den mest vanlige grenen innen terrengsykling, der syklister tar seg frem i skogsterreng med bakker med stigning og fall, over grusveier og stier. Rundbanesykling opplever stor popularitet både i høyden og bredden. I 1996 ble rundbanesykling en olympisk sport, og det er den eneste terrengsykkelgrenen som blir utøvet som en olympisk øvelse. Terreng. I motsetning til landeveissykling bedrives rundbanesykling i løyper med blandet underlag, gjerne en blanding av grove skogsløyper, stier, jevne grusveier, og noen ganger delvis på asfalterte veier. Til tross for navnet er rundbanesykling ikke bare denslags øvelse der det sykles i runde, for eksempel kan man ha start og mål på helt forskjellige steder og uten at utøverne krysser løypen. I større grad er det vanskelighetsgraden på løypen og treningssfokuset på syklingen som avgjør hvorvidt det man bedriver er rundbanesykling, for eksempel vil en mindre treningsfokusert form for øvelse kunne omtales som «terrengsykling» heller enn rundbanesykling mens sykling på sti og tøft teknisk terreng opp og ned med større fokus på mestring av de tekniske utfordringene enn på raskest mulig ankomst gjerne vil kalles «stisykling». Arkeologiåret 1925. Arkeologiåret 1925 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1925. Arturo De Vecchi. Arturo De Vecchi (født 30. april 1898 i Messina, død 6. januar 1988) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. De Vecchi vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på de italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. de andre på laget var Renato Anselmi, Gustavo Marzi, Giulio Gaudini, Ugo Pignotti og Emilio Salafia. Emilio Salafia. Emilio Salafia (født 10. oktober 1910 i Palermo, død 24. mai 1969) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. De Vecchi vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på de italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. De andre på laget var Bino Bini, Renato Anselmi, Gustava Marzi, Oreste Puliti og Giulio Sarracchi. Fire år senere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles vant han en ny sølvmedalje i lagkonkurransne i sabel sammen med Renato Anselmi, Gustavo Marzi, Giulio Gaudini, Ugo Pignotti og Arturo De Vecchi. Mammoth Kamikaze. Mammoth Kamikaze eller Kamikaze Downhill er et beryktet og tradisjonsrikt utfor terrengsykkelritt avholdt for første gang på 80-tallet på Mammoth Mountain i California. I motsetning til andre typiske utfor-ritt fulgte Kamikaze-rittet en ganske teknisk lite krevende adkomstvei. På den andre siden, den jevne og bratte løypen gjorde at snitthastigheten og topphastigheten var langt høyere enn det som er mulig på tekniske utforritt. Utøvere kom opp i hastigheter på 90-110 km/t på stive sykler eller hardtails, med flate styrer. Navnet Kamikaze Downhill ble funnet på av Bill Cockroft, som er inkludert i Mountain Bike Hall of Fame. George Calnan. George Charles Calnan (født 18. januar 1900 i Boston, død 4. april 1933 i New Jersey) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles. Calnan vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i den individuelle konkurransen i kårde bak Lucien Gaudin og Georges Buchard begge fra Frankrike Fire år senere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles, var han med på de amerikanske lagene som kom på tredje plass i både florett og kårde. Calnan avla den olympiske ed på vegne av deltakerne under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Calnan var en av de 73 som omkom på det amerikanske luftskipet USS «Akron» i 1933. Gustave Heiss. Gustave Marinius Heiss (født 4. november 1904, død 7. juni 1982) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Heiss vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike og Italia. De andre på laget var George Calnan, Tracy Jaeckel, Frank Righeimer, Curtis Shears og Miguel de Capriles. Arkeologiåret 1927. Arkeologiåret 1927 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1927. Tracy Jaeckel. Tracy Jaeckel (født 5. februar 1905 i New York, død 6. august 1969) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Jaeckel vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike og Italia. De andre på laget var George Calnan, Gustave Heiss, Frank Righeimer, Curtis Shears og Miguel de Capriles. Curtis Shears. Curtis Charles Shears (født 4. juli 1901 i Omaha, død 30. juli 1988) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Shears vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike og Italia. De andre på laget var George Calnan, Gustave Heiss, Frank Righeimer, Tracy Jaeckel og Miguel de Capriles. Frank Righeimer. Frank Stahl Righeimer (født 28. februar 1909 i Chicago, død 5. juli 1998 i Palm Beach) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Righeimer vant to olympiske bronsemedaljer i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike og Italia. De andre på laget var George Calnan, Gustave Heiss, Tracy Jaeckel, Curtis Shears og Miguel de Capriles. Sammen med George Calnan, Joseph Levis, Richard Steere, Hugh Allesandroni og Dernell Every vant han bronse i lagkonkurransen i florett. Åmot/Geithus. Åmot/Geithus er et tettsted i Modum kommune i Buskerud. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av de to sammenvokste stedene Åmot og Geithus som ligger ved Drammenselva fire kilometer sørvest for tettstedet Vikersund. Dagur Kári. Dagur Kári (født Dagur Kári Pétursson 12. desember 1973) er en islandsk manusforfatter og filmregissør. Han er utdannet ved Den nasjonale filmskolen i Danmark i 1999, og eksamensfilmen "Lost Weekend" har vunnet 11 priser ved internasjonale filmfestivaler. Han fortsatte å vinne priser ved internasjonale festivaler med sin første langfilm, Islandske "Nói Albínói" (2003). I sin neste film dro Kári tilbake til Danmark i 2005, og laget "Voksne Mennesker" ("Dark Horse"). Hans nyeste film "The Good Heart" hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Toronto 11. september 2009, og er hans tredje spillefilm på like mange språk. Kári er også musiker, og spiller i bandet Slowblow, som også lager musikken til filmene han lager. Nói Albínói. Undertittelen «Idiot, eller geni», oppsummerer hovedkarakteren Noi enkelt og greit. Noi bor med sin bestemor og oppfattes som en typisk slacker, der han gir blaffen i skolen og raver rundt i den vesle bygda og driver småtyveri og hærverk for å underholde seg selv. Han er under alle autoriteters mistanke, som også underbygger hans. En dag dukker ei jente opp på den lokale bensinstasjonen, og Noi begynner snart å drømme om å rømme avsted med henne til ett sted med varme strender og palmetrær. Voksne Mennesker (Dark Horse). "Voksne mennesker" er en komedie som handler om Daniel (Jakob Cedergren), en uansvarlig, men sjarmerende graffitimaler som er forfulgt av parkeringsbøter, inkasso varsler og ikke minst – politiet. Til tross for dette lever han i en ubekymret tilværelse. Men når han forelsker seg i den like uansvarlige sjarmerende Franc (Tilly Scott Pedersen), kommer han til å skulle ta ett meget voksent valg. Videre er det et annet problem – Daniels bestevenn, Morfar (Nicolas Bro), har lenge vært forelsket i Franc. Alt ialt er det avslappet kjærlighetshistorie fylt med skeive karakterer og finurlige situasjoner. Filmen er kalt en «syret komedie», og Kári sa han ville lage en Seinfeld-episode regissert av Krzysztof Kieslowski. The Good Heart. Kári's nye film "The Good Heart" hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Toronto 11. september 2009. Filmen er hans tredje spillefilm, hans første på engelsk, og handler om Jaques (Brian Cox), en eldre bartender som tar inn den unge uteliggeren Lucas (Paul Dano) Gjennkjennede trekk. Kári's filmer omhandler ofte om unge personer, gjerne outsidere og slackers, som ønsker å finne sin plass i samfunnet, men som ofte er skeptiske og avvisende mot autoriteter. Filmene er ikke direkte sjangerfilmer, men kan forklares som dramakomedier, og/eller «coming of age». Filmene er minimalistiske i stilen, og bruker omgivelser til å underbygge karakterene, enten det er i ett lite tettsted på Island store, eller ett avslappet bybilde i Danmark. Narrativt sett, er historiene naturlig drevet av hovedkarakterene. Men som seerne, vet heller ikke karakterene hva de vil, og hvor de ender opp ved filmens slutt. Filmene bærer ett snev av determinisme ved seg, der karakterenes ønske og streben om å være fri undergraves av hvordan situasjonene de finner seg i føles bestemt, enten av autoriteter, familie, natur og sted. Festivaler og Priser. Alle av Dagur Kári's spillefilmer har blitt anerkjent i utlandet. Debuten "Nói Albínói" ble, som hans siste film, vist på Toronto International Film festival, og har vunnet flere priser rundt omkring i verden, blant annet i Rotterdam, Göteborg og Edinburg. "Voksne mennesker" ble i 2005 ble, blant annet, vist i sideprogrammet Un Certain Regard, ved Cannes filmfestival. Dagur Kári og islandsk film. Den første hel-Islandske filmen sies å være "Land og synir" (Ágúst Guðmundsson), fra 1980, året etter stiftelsen av Det Islandske Film Fondet (IFF). I tiden etter ble det laget mye patriotiske filmer, spesielt vikingfilmer, som romantiserte Island som en selvstendig nasjon. Fra 90-tallet og fremover vokste det frem en ny type film, og nye filmskapere som f.eks. Fridrik Thór Fridriksson, Baltasar Kormákur og Dagur Kári. Denne nye genereasjonen går vekk fra de typiske Island-filmene fra tidlig 80-tallet, og lager mer personlige og universelle filmer, innenfor det man gjerne kaller "arthouse" filmer. Disse filmene har satt Islandsk film på verdenskartet, og viser at også en bitteliten nasjon som Island kan lage god film. Eksterne Lenker. Dagur Kari Richard Steere. Richard Clarke Steere (født 5. mars 1909 i Kansas City, død 17. mars 2001) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Steere vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike og Italia. De andre på laget var George Calnan, Joseph Levis, Frank Righeimer, Hugh Allesandroni og Dernell Every. Hugh Alessandroni. Hugh Vincenzo Alessandroni (født 15. januar 1908 i New York City, død 31. mars 1989) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Alessandroni vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike og Italia. De andre på laget var George Calnan, Joseph Levis, Frank Righeimer, Richard Steere og Dernell Every. Oddevall/Sjåstad. Oddevall/Sjåstad er et tettsted i Lier kommune i Buskerud. Tettstedet består av de to sammenvokste stedene Oddevall og Sjåstad, og har innbyggere per 1. januar. Oddevall/Sjåstad ligger 11 kilometer nord for kommunesenteret Lierbyen, mens Sylling ligger omtrent syv kilometer unna. Sjåstad kirke ligger på Sjåstad. Dernell Every. Dernell Every (født 18. august 1906, død 11. september 1994) var en amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1948 i London. Every vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i florett bak Frankrike og Italia. De andre på laget var George Calnan, Joseph Levis, Frank Righeimer, Hugh Allesandroni og Richard Steere. Bitterblåfjær. Bitterblåfjær ("Latin: Polygala amarella") er en blomst. The Irrawaddy. The Irrawaddy er et uavhengig internasjonalt tidsskrift som hovedsakelig tar for seg tema som omhandler diktaturet i Burma og Sørøst-Asia generelt. Bladet er ikke tilknyttet noen politiske organisasjoner, men har som formål å fremme frihet, uavhengig presse og frigjøring av informasjon. Bladet har høy troverdighet og kan vise til abonnenter med tilknyting til internasjonale organisasjoner og statsapparat over hele verden. Irrawaddy blir redigert på engelsk, er non-profit-basert, og holdes i drift av givere fra hele verden. Bladet blir trykket av Nopburee Press i Chiang Mai (Thailand), hvor redaksjonen også har sitt hovedkontor. Irrawaddy Publishing Group ble grunnlagt i 1992 av eksil-burmesere i Thailand. Nåværende (2005) redaktør er Aung Zaw. Werner Sørvik. Werner Sørvik (født 13. november 1945) er en tidligere norsk fotballspiller som har spilt for Lillestrøm SK og landslaget. Han spilte under glansdagene til Lillestrøm SK sammen med blant andre Frank Grønlund og Tom Lund. Judy Guinness. Heather Seymour Guinness Penn-Hughes kjent som Judy Guinness (født 14. august 1910 i Dublin, død 1952) var en britisk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Guinness vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på andre plass i florett for kvinner bak Ellen Preis fra Østerrike. SPARC64 III. SPARC 64 III, også kalt SPARC64 GP (produktkode: Fujitsu SFCB81147), var en 64-bit mikroprosessor som ble utviklet av Fujitsu og HAL Computer Systems og som var basert på spesifikasjonen SPARC Versjon 9. SPARC 64 III ble første gang annonsert den 11. april 1998, produksjonen startet i juli 1997, og prosessoren ble lansert i desember 1998 i klokkefrekvenser på 250 og 250 MHz. En versjon i 275 Mhz ble lansert i mars 1999. SPARC64 III var en videreutvikling av SPARC64 II i form av en tredje generasjons SPARC64 prosessor, og var kjent under navnet SPARC64 III før den ble lansert. Den var den første mikroprosessoren fra HAL som støttet symmetrisk multiprosessering. Mikroprosessoren ble benyttet i serverne Fujitsu GP7000F og PrimePower, og dens største konkurrenter var HP PA-8500, IBM POWER3 og Sun Microsystems UltraSPARC II. SPARC64 III bestod av 17.6 millioner transistorer, hvorav 6 millioner ble benyttet til logiske kretser og 11.6 millioner ble benyttet til cache-RAM og "Translation Lookaside Buffers". Størrelsen var 210 mm². Prosessoren ble fabrikkert av Fujitsu ved å ta i bruk deres CS-70 prosess, en 240 nanometers, 5-lags CMOS-prosess. Den ble pakket inn i en 957-pinners LGA med en størrelse på 42.5 x 42.5 mm. 552 av pinnene ble benyttet til signaler, mens 405 pinner sørget for strømtilførsel og jording. Den interne spenningen var 2.5 Volt, mens den eksterne spenningen var 3.3 Volt. I forhold til SPARC64 II ble mikroarkitekturen forbedret gjennom bedre "branch prediction", en ekstra "pipe" under "pipelining" for å muliggjøre høyere klokkefrekvenser, og en ekstra desimaltallsenhet for addering og subtrahering. Den første desimaltallsenheten ble også erstattet av en enhet med mindre funksjonalitet for å begrense brikkens størrelse. Den andre var bare halvparten så stor som den første. I forhold til SPARC64 II ble mikroarkitekturen forbedret gjennom bedre "branch prediction", en ekstra "pipe" under "pipelining" for å muliggjøre høyere klokkefrekvenser, og en ekstra desimaltallsenhet for addering og subtrahering. Den første desimaltallsenheten ble også erstattet av en enhet med mindre funksjonalitet for å begrense brikkens størrelse. Den andre var bare halvparten så stor som den første. SPARC64 III integrerte på én brikke de funksjonene som på SPARC64 II var blitt implementert i tre brikker: Mikroprosessoren, MMU og Cache-RAM. Den komplekse MMU i SPARC64 II ble erstattet av en enklere enhet, for å gjøre SPARC64 III kompatibel med operativsystemet Solaris. SPARC64 og SPARC64 II hadde benyttet en egen avart av SunOS og Solaris, kalt OS, som var blitt utviklet av HAL. Størrelsen på nivå-1 cache RAM ble halvert fra 128 Kb til 64 Kb, også for å redusere størrelsen. Til gjengjeld ble størrelsen på den eksterne nivå-2 cache RAM økt til en kapasitet på fra 1 til 16 Mb. SPARC64 III kommuniserte med nivå-2 cache gjennom en egen dedikert 128-bit buss som opererte i det hele eller halve av prosessorens klokkefrekvens. Det proprietære system-grensesnittet i SPARC64 II ble videre erstattet av et nytt som var kompatibelt med Ultra Port Architecture. Dette gjorde det mulig for SPARC64 III å benytte brikkesett som var utviklet av Sun Microelectronics. Systembussen opererte med det halve, en tredjedel, en fjerdedel eller en femtedel av mikroprosessorens hastighet, og hadde en maksimal hastighet på 150 MHz. Erling With Aasgård. På Christian Müller-orgelet fra 1734 i Waalse kerk, Amsterdam, avla han konserteksamen i 1993 Erling With Aasgård (født 31. mars 1968 i Kristiansund) er en norsk organist, cembalist og kirkemusiker. Aasgård vokste opp på Aasgård i Surnadal kommune. Han studerte kirkemusikk ved Konservatoriet i Trondheim i tiden 1984–1989 og deretter under professor Jon Laukvik ved Staatliche Hochschule für Musik und Darstellende Kunst Stuttgart. Tiden i Stuttgart ble avsluttet med diplomeksamen på orgel i 1991 og cembalo i 1995, begge avholdt i Stuttgart. Aasgård avholdt sin debutkonsert i Oslo konserthus i 1991. I 1993–'94 studerte han historiske orgler under Jacques van Oortmerssen ved Sweelinck Conservatorium i Amsterdam, ved siden av private studier hos David Sanger og Nicolas Kynaston i England.Cembaloundervisning hos bl.a. Gustav Leonhardt. Utdannelsen ved Sweelinck Conservatorium ble avsluttet med en konserteksamen i Waalse kerk i Amsterdam i 1993. I årene 1993–1995 hadde han et stipend fra Deutscher Akademischer Austausch Dienst (DAAD), og i 2002–2005 hadde han et arbeidsstipend fra kulturdepartementet. Aasgård var domkantor I i Molde domkirke i årene 1997–2007. Han har også vært kantor i Kolbotn kirke, Oppegård kirke, Nidarosdomen, Værnes og Kolstad kirke; og dessuten undervist i orgelspill ved Musikkonservatoriet i Trondheim 1999–2010. Videre har Aasgård hatt konserter i flere land: Sverige, Finland, Danmark, Island, Spania, Tyskland, England, USA og Russland (bl.a. Moskvas kat. katedral og Filharmonienens store sal i St. Petersburg). I Sverige har flere konsertopptak blitt sendt på radio av SR P2. Aasgård har blant annet spesialisert seg i Louis Viernes seks orgelsymfonier.Fremføring av J. S. Bachs samlede orgelverker og instrumentalsonater på det historiske Wagnerorgelet i Nidarosdomen, og i tillegg en komplett oppføring av J. S. Bachs instrumentalsonater for cembalo i perioden september 2011 til mai 2012. Disse fremføringene ble fordelt over 16 konserter. Erna Bogen. Erna Bogen (født 31. desember 1906 i Jarosław, død 23. november 2002) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Bogen vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på tredje plass i florett for kvinner bak Ellen Preis fra Østerrike og britiske Judy Guinness. Fagerliåsen/Poverudbyen. Fagerliåsen/Poverudåsen er et tettsted i Lier kommune i Buskerud. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av de to sammenvokste stedene Fagerliåsen og Poverudbyen. Fagerliåsen/Poverudbyen ligger i underkant av tre kilometer nord for tettstedet Sylling, og omtrent 17 kilometer nord for kommunesenteret Lierbyen. Arkeologiåret 1928. Arkeologiåret 1928 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1928. Tadeusz Friedrich. Tadeusz Friedrich (født 7. juli 1903 i Nowy Sącz, død 10. oktober 1976 i Kraków) var en polsk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Friedrich vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på de polske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Adam Papée, Kazimierz Laskowski, Władysław Segda, Aleksander Małecki og Jerzy Zabielski. Fire år senere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles vant han en ny bronsevmedalje i lagkonkurransne i sabel sammen med Marian Suski, Władysław Dobrowolski, Władysław Segda, Adam Papée og Leszek Lubicz-Nycz. Kjenner. Kjenner er et tettsted i Lier kommune i Buskerud. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på begge sidene av Europavei 18 omtrent tre kilometer fra fylkesgrensen mellom Buskerud og Akershus. Kjenner ligger omtrent åtte kilometer vest for Asker sentrum, og ni kilometer mot sørvest ligger kommunesenteret Lierbyen. Adam Papée. Adam Stanisław Papée (født 21. juli 1895 i Lviv, død 6. mars 1990 i Bydgoszcz) var en polsk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Papée vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på de polske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Tadeusz Friedrich, Kazimierz Laskowski, Władysław Segda, Aleksander Małecki og Jerzy Zabielski. Fire år senere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles vant han en ny bronsevmedalje i lagkonkurransne i sabel sammen med Marian Suski, Władysław Dobrowolski, Władysław Segda, Tadeusz Friedrich og Leszek Lubicz-Nycz. Władysław Segda. Władysław Hipolit Segda (født 23. mars 1895 i Przemyśl, død 1994 i Edinburgh) var en polsk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Segda vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på de polske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Tadeusz Friedrich, Kazimierz Laskowski, Adam Papée, Aleksander Małecki og Jerzy Zabielski. Fire år senere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles vant han en ny bronsevmedalje i lagkonkurransne i sabel sammen med Marian Suski, Władysław Dobrowolski, Adam Papée, Tadeusz Friedrich og Leszek Lubicz-Nycz. Om mus og menn. Om mus og menn (eng. "Of Mice and Men") er en roman fra 1937 av nobelprisvinneren John Steinbeck. I amerikansk språkbruk kalles den en "novella", dvs. en kortroman. Boka skildrer forholdet mellom to leiearbeidere i California under de vanskelige 1930-årene etter finanskrakket i 1929: den tilbakestående "Lennie" og hans venn og «verge» "George". De to barndomsvennene drømmer om å tjene nok penger til å få seg et lite sted sammen. De får arbeid på en gård hvor eierens svigerdatter er en vakker kvinne som blir årsak til romanens tragedie. Lennies trang til å kjæle med noe mykt, og manglende kontroll med egen styrke, fører til at han knekker kvinnens nakke. Han blir forfulgt av en lynsjemobb, ledet av den hissige gårdbrukersønnen Curley – kvinnens ektemann, og George velger å ta livet av vennen framfor å overlate ham til mobben. Boken er filmatisert tre ganger, først i 1939, som TV-serie i 1981 og sist i Gary Sinises regi 1992. Romanen ble dramatisert til teaterstykke allerede i 1937 og har blitt fremvist på utallige scener på mange språk. Boken ble utgitt på norsk i 1939, oversatt av Haakon Bugge Mahrt, og er gjenutgitt flere ganger på norsk. Som teaterstykke er den vist på de fleste større norske teatre. I USA er den noen steder blitt pensum i litteratur, mens den andre steder er sensurert vekk. Sensuren har dels vært begrunnet med vulgært språk, og dels med at den oppfattes som et forsvar for eutanasi. Mange steder har sensuren blitt opphevet, men ALA, den amerikanske bibliotekforeningen, har fremdeles romanen på sin liste over «truede bøker». Marian Suski. Marian Franciszek Suski (født 2. november 1905 i Kielce, død 25. desember 1993 i Warszawa) var en polsk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Suski vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på de polske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Władysław Segda, Władysław Dobrowolski, Adam Papée, Tadeusz Friedrich og Leszek Lubicz-Nycz. Władysław Dobrowolski. Władysław Dobrowolski (født 2. januar 1896 i Będzin, død 25. februar 1969 i Warszawa) var en polsk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Dobrowolski vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på de polske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Władysław Segda, Marian Suski, Adam Papée, Tadeusz Friedrich og Leszek Lubicz-Nycz. Leszek Lubicz-Nycz. Leszek Władysław Lubicz-Nycz (født 20. august 1899, død 22. september 1939) var en polsk fekter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Lubicz-Nycz vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på de polske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Władysław Segda, Marian Suski, Adam Papée, Tadeusz Friedrich og Władysław Dobrowolski. Junot Díaz. Junot Díaz (født 31. desember 1968) er en dominikansk-amerikansk forfatter. Han flyttet i 1974 fra Den dominikanske republikk til USA, hvor hans far hadde jobbet i årene før familien flyttet. Han fullførte en BA i engelsk på Rutgers College i 1992. I 1995 fikk han sin MFA fra Cornell University. Diaz arbeider nå som professor i kreativ skriving ved Massachusetts Institute of Technology. Han debuterte i 1995 med den kritikerroste novellesamlingen "Drown" og brukte de neste elleve år på å skrive romanen "Oscar Wao korte, makeløse liv", et arbeid som slet meget på ham. Men hans anstrengelser ble belønnet med en god mottakelse og han fikk året etter, i 2008 Pulitzerprisen for fiksjon, samt en rekke andre priser. Junot Díaz er inspirert blant annet av Toni Morrison og trekker en del veksler på sin store viten om og pasjon for klassiske tegneserier. Arkeologiåret 1929. Arkeologiåret 1929 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1929. Sandviksboder. Sandviksboder 78 a-b, «Holmefjordsboden» og «Grønlandsboden» (Grønlandsnaustet) «Gamle pakkhus», Sandviksboder 82, på Hægreneset rundt 1800 «Gamle pakkhus» og «nye pakkhus», Sandviksboder 82, i 2009 Sandviksboder eller Sandviksbodene er navnet på det historiske sjøbodmiljøet i Sandviken i Bergen. Fra Hegreneset til Skuteviken ligger en rekke eldre sjøboder eller pakkhus. Bodene ble opprinnelig brukt til oppbevaring av handelsvarer, i stor grad tørrfisk fra Nord-Norge. Bodene lå opprinnelig langs stranden, på holmer og skjær eller på bolverk ute i sjøen. Sjøbodene har som regel flere identiske etasjer med laftetømrede lagerrom på rekke. Lagrene er forbundet med en svalganger med lasteluker. Mange av bodene har også hjørnerom med kontorer som har forseggjort detaljering og malt dekor. Mowinckel var en driftig forretningsmann som tjente gode penger, blant annet ved å yte hjelp til de russiske offiserene på krigsskipet ”St.Peter” som lenge lå til reparasjon på Rasmus Rolfsens verft på Elsesro, nå Gamle Bergen. Etter Mowinckels død ble boden i 1854 solgt til Nicolai Holm. I 1896 ble den solgt til Konow & Co.. I 1907 videresolgt til Bergen Havfiskeselskab. I 1913 solgt til Clement Johnsen A/S. I 1960 solgt til Kåre Lekven. I 1982 solgt til Kaare Holmefjord A/S og i 1993 solgt til Rolf Olsen A/S. Sandviksboder 78b har vært i sammenhengende bruk som pakkbod og tørrfisklager fra 1804 til 2002. Den ble bygget for tradisjonell bergensk handel; pakking og eksport av tørrfisk og import av korn, salt, sukker, kaffe og krydder. Boden stod opprinnelig på bolverk i sjøen. Den er bygget som en laftet pakkbod i 3 etasjer pluss loft og den hadde «4 standardværks vindearker». Den hadde innvendige kammer og svalgang i front. Det var opprinnelig få og små vinduer i boden. Tilbygget på bodens nord- og østsiden, i Bergen kalt «tasken», ble bygget i flere omganger. Tasken på nordsiden ble bygget rundt 1840 mens tasken på østsiden ble bygget i flere omganger fra ca. 1870 til 1920. Sandviksboder 78b er Bergens siste autentiske tørrfiskbod. Dag Klett, Bergens siste «gesell» (svenn) arbeidet i boden fra 1975 til 2002. Boden ble fredet i 2001. Arkeologiåret 1930. Arkeologiåret 1930 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1930. Ultra Port Architecture. UPA buss på en Ultra 1 Creator Ultra Port Architecture (UPA) var en databuss som ble utviklet av Sun Microsystems for høyhastighets skjermkort. Bussen ble lansert sammen med arbeidsstasjonen Ultra 1 i 1995. Førskolepurk. "Førskolepurk" (originaltittel: "Kindergarten Cop") er en amerikansk actionkomedie og krimkomedie fra 1990 med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Regi er ved Ivan Reitman. "Førskolepurk" fikk blandet mottakelse av anmelderne og har oppnådd 52% på Rotten Tomatoes og 61% på Metacritic. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Filmen ble en stor publikumssuksess og innbrakte $202 millioner på verdensbasis, hvorav $91,5 millioner i USA. Den havnet på 10-plass over de mest innbringene filmene i 1991, både i USA og på verdensbasis. Filmen ble tildelt en BMI Film Music Award, en Blimp Award ved Kids' Choice Awards og to Young Artist Award. Filmen ble omtalt som en barnefilm i Norge, men på grunn av volden fikk den 15 års aldersgrense av Statens Filmkontroll i 1991. Den norske DVD-utgivelsne fra 1999 hadde også 15 års aldersgrense. Handling. Politimannen John Kimbo og hans kvinnelige kollega Phoebe O'Hara skal oppspore en narkotikalanger som er på jakt etter sin lille sønn som bor hos moren i Oregon. Etterhvert havner han i en situasjon der han blir nødt til å gå undercover og utgi seg for å være barnehagepedagog for å fange forbryteren. I Norge. Både "VGs" og "Dagbladets" anmelder gav den bare terningkast to. Filmsiden CINERAMA gav den terning fire i 2002. Ytre Arna skule. Ytre Arna skule er en kommunal barne- og ungdomsskole (1.-10.klasse) i Ytre Arna i Bergen. Skolen har plass til 450 elever. Ungdomstrinnet mottar også elever fra Haugland barneskole. Skolens hovedmålform er nynorsk, mens 60% av elevene har bokmål (2011), noe som er opp fra 27% i 2005 og 31% i 2000. Andelen bokmål er 91% på 1. trinn. Skolen ble etablert av Arne Fabrikker i 1879, like ovenfor Ytre Arna kirke, og hadde fra starten tre klasser. Det ble tidlig klart at skolen måtte utvides, og 4.april 1956 flyttet skolen inn i nytt bygg på nordsiden av Ytre Arna sentrum. Gamleskolen ble i årene etterpå brukt av ulike lag og organisasjoner frem til den ble revet rundt 1990 og området ble tatt i bruk til eldreboliger, mens den gamle skoleplassen fortsatte som lekeplass. Hyggen. Hyggen er et tettsted i Røyken kommune i Buskerud. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger mot Drammensfjorden, sør for Spikkestad og Røyken stasjon. Navnet Hyggen kommer trolig fra det norrøne "Heggvin", med ordet "hegg" som kommer fra "heggja" eller "heggr" – tresorten hegg, og ordet "vin" som betyr «naturlige åpne gressmarker». Hyggen var tidligere mest kjent for granittbruddet, mens det nå er mest frukt og bærdyrking. Storetveit skole. Storetveit skole er en kommunal ungdomsskole på Storetveit i Fana bydel i Bergen. Skolen ble bygget i 1967, og var en realskole inntil ungdomsskolen ble innført i Bergen i 1970. Skolen har plass til 450 elever, med bakgrunn fra barneskolene Slettebakken, Minde, Paradis, Bønes og Helldal. Arkeologiåret 1931. Arkeologiåret 1931 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1931. Liste over grunnskoler i Hordaland. Hordaland Nesbygda. Nesbygda er et tettsted i Svelvik kommune i Vestfold som strekker seg delvis inn i nabokommunen Drammen i Buskerud. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på vestsiden av Drammensfjorden omtrent 15 kilometer nord for Svelvik sentrum. Nesbygda kirke fra 1916 ligger her. Gordon Bajnai. György Gordon Bajnai (født 5. mars 1968 i Szeged) er en ungarsk politiker og statsminister i Ungarn siden 14. april 2009. Bajnai studerte internasjonal politikk ved Corvinus-universitetet i Budapest. Gordon Bajnai ble statsminister i Ungarn 14. april 2009 etter at den sittende statsministeren, Ferenc Gyurcsany gikk av. Bajnai kommer fra det samme partiet som Gyurcsany, Det ungarske sosialistpartiet ("Magyar Szocialista Párt") og viderefører den samme partikoalisjonen som Gyurcsany ledet. Gravitasjonslinse. Lys bøyes av i nærheten av massive objektert. De orange linjene viser objektets tilsynelatende posisjon og de hvite linjene viser lysetes vei fra kildens virkelige posisjon. En gravitasjonslinse dannes når et ekstremt massivt legeme, slik som et sort hull, mørk materie eller en nøytronstjerne bøyer lyset som passerer den. Denne kan brukes til å identifisere ellers usynlige legemet når speilbilder oppstår når objektet som bøyer strålene ligger mellom observatør og kilde. Dette er den vanligste metoden for å oppdage ellers usynlig legemer som sorte hull og nøytronstjerner. Til og med solen bøyer lysstråler, noe som kan observeres ved en solformørkelse. Lars Birkelund. Lars Ingar Birkelund (født 27. oktober 1959) er en norsk trommeslager, perkusjonist, gitarist og vokalist. Birkelund vokste opp på Fetsund og startet karrieren som musiker i tenårene. Han har vært profesjonell musiker siden slutten av 1980-tallet. Han er i dag bosatt i Oslo. Birkelund er først og fremst liveartist, men han har gitt ut, eller medvirket, på en rekke album gitt ut av artister og band som Zopp, En Hedersmann, Electrobugs, Jokke & Valentinerne og Beckstrøm Kvartett. De siste årene har han vært mest aktiv med Oslo Radio Orkester, Beckstrøm Kvartett, Endelig Mandag Band og Gjengangerne, sammen med blant annet Mikael Holmberg, som han også spilte med i Electrobugs. Arkeologiåret 1932. Arkeologiåret 1932 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1932. Arthur Jonath. Arthur Jonath (født 9. september 1909, død 14. april 1963) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Jonath vant to olympiske medaljer i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter bak USA. De andre på laget var Helmut Körnig, Friedrich Hendrix og Erich Borchmeyer. Jonath kom på tredje plass på 100 meter bak Eddie Tolan og Ralph Metcalfe begge fra USA. Berger. Berger er et tettsted i Svelvik kommune i Vestfold som strekker seg delvis inn i nabokommunen Sande. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på vestsiden av Drammensfjorden omtrent åtte kilometer sør for Svelvik sentrum og 14 kilometer fra Sande sentrum. Berger kirke ligger her. SPARC64 II. SPARC64 II, også kalt SPARC64+, var en 64-bit mikroprosessor som ble lansert i november 1996 av Fujitsu og HAL Computer Systems, basert på spesifikasjonen SPARC Versjon 9. SPARC64 II var en videreutvikling av SPARC64. SPARC64 II ble implementert i form av seks ulike brikker: Mikroprosessoren, MMU og fire brikker for cache-RAM. Mikroprosessoren ble fabrikkert av Fujitsu i deres CS-60 prosess, en 350 nanometers, 5-lags CMOS prosess. Reduksjonen i transistorenes størrelse fra 400 nanometer i SPARC64, reduserte også størrelsen på brikkene. Størrelsene på brikkene var henholdsvis 202 mm² (mikroprosessoren), 103 mm² (MMU) og 84 mm² (Cache-RAM). SPARC64 II ble lansert i hastigheter på 141 og 161 MHz, og ble brukt av Fujitsu i arbeidsstasjonene HALstation Model 375 (141 MHz) og Model 385 (161 MHz), som ble introdusert i henholdsvis november og desember 1996. SPARC64 II ble i 1998 erstattet av SPARC64 III SPARC64 II hadde høyere ytelse enn sin forgjenger gjennom høyere klokkefrekvens, men også gjennom endringer i mikroarkitekturen som gjorde at den utførte flere instruksjoner per klokkepuls. En ytelsestest av Fujitsus to arbeidsstasjoner i 1996, forsynt med operativsystemet OS 2.4.6, ga 7.43 SPECint95 / 12.2 SPECfp95 for 141 MHz modellen og 8.4 SPECint95 / 13.6 SPECfp95 for 161 MHz modellen. Arkeologiåret 1933. Arkeologiåret 1933 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1933. Tospråklige lærere. Tospråklig lærer betegner en type lærer som er kommet inn i den norske skolen og som er del av en gruppe som er blitt større parallelt med at antallet minioritetsspråklige elever har økt. De tospråklige lærerne er voksne som kan har røtter som er sammenfallende med de nye elevenes bakgrunn og har ikke nødvendigvis formell lærerutdannelse som tilfredsstiller normale, norske krav. De fungerer både som assistenter, morsmålslærere og tospråklige lærere. Fremdeles representerer de tospråklige lærerne en liten minoritetsgruppe blant lærerne i den norske grunnskolen. De er en uensartet gruppe med svært ulik bakgrunn både i forhold til norske lærere og seg i mellom. De kommer fra forskjellige etniske grupper og nasjoner og har forskjellige språk- og kulturbakgrunn. Deres læringssyn kan også variere både sett i forhold til læringssynet i den norske skolen og seg i mellom. Noen har lærerutdanning og praksis som lærere fra hjemlandet, andre ikke. Noen mangler formell kompetanse som lærere, eller har en helt annen yrkesbakgrunn enn læreryrke fra hjemlandet. Tospråklige lærere har mange oppgaver. De er i skolen for å tilrettelegge undervisningen for de minoritetsspråklige barna. Tospråklige lærere er en viktig faktor med hensyn til alt som gjelder for minoritetsspråklige barns læring, utvikling. språk, identitet, sosialisering, trivsel, m.m. I veiledning L97-2003 PKT.3.1. blir tospråklige læreres funksjon og arbeidsoppgaver belyst. Blant disse kan nevns at tospråklige lærere kan bidra til at elevene forstår hva som foregår i et klasserom, både språklig og tolkning av kulturelle koder. Tospråklige lærere har en viktig språklig oppgave. Det er, ifølge Vygotsky, et gjensidig påvirkningsforhold mellom førstespråkutviklingen og andrespråksutviklingen. Ut fra denne påstanden blir tospråklige læreres rolle viktig i sammenheng med opplæring i morsmålet, og dermed også for norskopplæringen. Det har vært lite forskning i Norge omkring tospråklige læreres rolle, og deres opplevelse av egen arbeidssituasjon. SPARC64. SPARC64 var en 64-bit mikroprosessor som ble utviklet av Fujitsu og HAL Computer Systems. Mikroprosessoren var basert på spesifikasjonen SPARC Versjon 9, og var også den første til å gjøre det. Den var også HALs første mikroprosessor. SPARC64 ble formelt annonsert den 19. september 1995 og ble lansert i oktober samme år. SPARC64 ble lansert i klokkefrekvenser på 101 og 118 MHz, med en ytelse på henholdsvis 181 SPECint92/212 SPECfp92 for 101 MHz utgaven og 212 SPECint92/271 SPECfp92 for 118 MHz utgaven. SPARC64 ble utelukkende benyttet i Fujitsu's egne arbeidsstasjoner Fujitsu HALstation Model 330 (101 MHz) og Fujitsu HALstation Model 350 (118 Mhz). I 1996 ble SPARC 64 erstattet av SPARC64 II. Både SPARC64 og dens etterfølger SPARC64 II benyttet operativsystemet OS, en avart av UNIX SVR4, basert på Solaris 2.4. SPARC64/OS var den første 64-bit utvidelsen av Solaris, og det første operativsystemet som ble skapt for mikroprosessorer som er bygd etter versjon 9 av SPARC-spesifikasjonen. SPARC64 var i likhet med UltraSPARC en superskalær mikroprosessor som kunne utføre fire instruksjoner per klokkepuls. SPARC64 bestod av syv ulike brikker: En brikke for mikroprosessoren, en brikke for MMU, fire brikker for hurtigminnet, og en brikke for klokken. Totalt bestod SPARC64 av 21.9 millioner transistorer, fabrikkert av Fujitsu i deres CS-55 400 nanometers, fire lags CMOS-prosess. Mikroprosessoren. Mikroprosessoren inneholdt de fleste logiske kretsene, og bestod av 2.7 millioner transistorer. Den hadde 817 pinner for signaler, og 1 695 pinner for håndtering av strømtilførsel og jording. Dens størrelse var 17.53 mm x 16.92 mm eller 297 mm². Mikroprosessoren inneholdt alle de utførende enhetene, samt en 4 Kb nivå-0 instruksjons-cache, som var direkte-mappet med en latens på en klokkepuls. De utførende enhetene bestod av to heltalls-enheter, to enheter for henholdsvis LOAD og STORE, en "branch predictor" og to desimaltalls-enheter. Enheten for "branch prediction" hadde en "branch history table" med 1,024 «inngangsporter» til forskjellige utfall av betingede hopp. Den ene desimaltallsenheten var en såkalt "fused multiply add" (FMA) for utførelse av multiplikasjon og addisjon, og benyttet seg av "pipelining". Den andre desimaltallsenheten ble benyttet til divisjon, og benyttet ikke "pipelining". Mikroprosessoren hadde 116 generelle registre, og fire register-filer. Mikroprosessoren var tilknyttet MMU og Cache-RAM brikkene gjennom ti ulike 64-bit busser. Fire adressebusser overførte virtuelle adresser til hver av de fire cache-RAM brikkene. To databusser overførte data fra registerfilen til de to cache-RAM brikkene som utgjorde systemets data-cache. Fire busser overførte data og instruksjoner fra hver av de fire cache-RAM brikkene til mikroprosessoren. MMU. MMU-enheten hadde en størrelse på 163 mm². I tillegg til logikk for minnehåndtering, inneholdt den en cache-kontroller og to busser mot eksterne enheter. En 128-bit buss ble brukt til å aksessere minnet, mens den såkalte HAL I/O-bussen var en 64-bit, asynkron buss mot periferienheter. Hurtigminne. Nivå-1 hurtigminne ble implementert med fire brikker: To stk 64 Kb-brikker for 128 Kb hurtigminne for instruksjoner og to stk 64 Kb-brikker for 128 Kb hurtigminne for data. Totalt bestod det av 4,3 millioner transistorer, med en størrelse på 14.0 mm x 10.11 mm, eller 142 mm². De fire brikkene hadde totalt 1,854 pinner, hvorav 446 ble brukt til signaler og 1,408 til strømtilførsel og jording. Multi-brikke modul. De syv enhetene var produsert som et rektangulært multi-brikke modul av keramikk, organisert i en PGA med 565 pinner, hvorav 286 var dedikert signaler, og 218 strømtilførselen. Adelaide av Normandie. Adelaide av Normandie (fransk "Adélaïde") (ca 1026 – ca 1090) var søster eller halvsøster av Vilhelm Erobreren, hertug av Normandie og konge av England. Hun var datter av hertug Robert I av Normandie, også kalt for «den praktfulle» (fransk «le Magnifique») og etter sigende datter av dennes elskerinne Herleva. Detaljene om Adelaides opphav er usikre, som hennes fødselsdato og fødested som muligens var i Calvados i Frankrike. Ulike krønikeskribenter i "Gesta Normannorum Ducum" har kalt henne for en søster av Vilhelm med samme mor eller en datter av Robert I av en annen mor. Herleva er den moren som vanligvis oppgis for henne. Adelaide ble gift tre ganger; første gangen med Enguerrand II av Ponthieu (død 1053) som hun fikk to døtre med; andre gang med Lambert II, greve av Lens (død 1054), sønn av Eustace I av Boulogne; og tredje gang med Odo II av Champagne (død 1115), sønn av greven av Troyes. Med Lambert fikk hun datteren Judith av Lens som ble gift med den angelsaksiske Waltheof II, jarl av Northumbria (henrettet 1076). Judiths og Waltheofs datter, Matilda eller Maud av Huntingdon, 2. grevinne av Huntingdon, tok som sin andre ektemann kong David I av Skottland. Siste natt med gjengen. "Siste natt med gjengen" (originaltittel: "American Graffiti") er en kritikerrost amerikansk dramakomedie og ungdomsfilm fra 1973 regissert av George Lucas. En av filmens produsenter var Francis Ford Coppola. Hovedrollene spilles av Richard Dreyfuss og Ron Howard, mens andre sentrale roller spilles av Paul Le Mat, Charles Martin Smith, Bo Hopkins, Cindy Williams, Candy Clark, Mackenzie Phillips og Harrison Ford. Filmen er en nostalgisk skildring av en kameratflokks siste natt sammen etter at de er ferdige med High School. Handlingen er lagt til en sommernatt i en amerikansk småby i 1962. Hele handlingen foregår i løpet av denne natten. Store deler av manuskriptet var basert på George Lucas' egne erindringer fra tenårene i Modesto i California. Filmen ble innspilt i løpet av 29 dager på et minimalt budsjett. Den fikk svært god omtale av kritikerne og ble en stor publikumssuksess. Filmen ble Oscar-nominert i fem kategorier, blant annet for «beste film». Den vant to Golden Globes, blant annet for beste film, og ble nominert i ytterligere to kategorier. "Siste natt med gjengen" regnes som en filmklassiker og i 1995 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Filmen ble i 1979 etterfulgt av den langt mindre suksessfulle "More American Graffiti". Handling. Filmen er et nostalgisk tilbakeblikk til det tidlige 1960-tallet. Handlingen er lagt til en amerikansk småby, før drapet på president Kennedy, før Vietnamkrigen og før det store ungdomsopprøret. Handlingen følger flere high school-elever med Steve (Ron Howard) og Curt (Richard Dreyfuss) som hovedkarakterer. High School er offisielt ferdig, og flere av ungdommene gjør seg klar for å reise av gårde til blant annet universitetstudier neste dag. Siste natten i den lille amerikanske småbyen skal feires med brask og bram. Samtidig så er det mer enn en person som sliter med kvaler og tvil. Stemningen er merkelig og urolig, spesielt for de to som skal reise bort, men også for de to som de skal reise i fra, og alle har de sine tanker og problemer å stri med. Curt er ikke så sikker på om han egentlig vil begynne på college selv om hele hans High School-tilværelse har vært rettet mot nettopp det, Steve har en kjæreste som han skal reise ifra og foreslår at de "eksperiementerer med elskere" på hver sin kant (hun er ikke enig), Terry og John som blir igjen er typiske gjensittere. Terry vil aldri kunne komme inn på college og må finne seg noe å gjøre i hjembyen, og John som er noen år eldre har den raskeste bilen i byen, og trives egentlig med det. Den trygge tilværelsen som de alle har hatt i ganske mange år, er ved veis ende. Nye utfordringer står i kø, og det er slettes ikke sikkert at alle er klar for å ta det neste steget. Dette være seg å reise av gårde eller å bli igjen i byen. I løpet av natten skjer det en rekke mer eller mindre trivielle hendelser, blant annet så brygger det opp til et siste bilkappløp mellom den lokale mekanikerhelten Milner (Paul Le Mat) og den eplekjekke Bob Falfa (Harrison Ford). Et annet sted i byen strir Curt med sin tvil om han virkelig vil flytte for å begynne på universitetet. Han fortrenger virkeligheten og starter en intens jakt på en jente han har fått øye på i en hvit T-Bird. Jakten fører til at han drevet inn i en kriminell gjeng, som han hjelper med tyveri fra spilleautomater og annet hærværk. All musikken presenteres via de mange bilradioene, og det er den mystiske Wolfman Jack som står for platepratingen. Om filmen. Det har blitt antatt at filmens suksess gav Lucas finanser nok til å gjennomføre sitt drømmeprosjekt, "Star Wars". Originaltittelen «"American Graffiti"» antyder noe sted- og særegent. «Amerikanske inskripsjoner» eller bilder: Mel's Drive-In, møte- og sjekkestedet med sine lysstoffrør og servitriser på rulleskøyter. Storgata, bruktbilene, klærne, språket og popmusikken i alle høyttalere på heldøgn. Stil og miljøskildring. Elvis (hårsveisen) og James Dean er blant formgiverne i filmen. Beach Boys, Buddy Holly, Fats Domino og andre av datidas rockestørrelser strømmer ut fra radiofantomet Wolfmans preprogrammert telefonsvarerprogrammer. I «sosiologisk» forstand tilhører filmens tenåringer den amerikanske ungdomsgenerasjonen som kom etter McCarthy-tida og før Vietnam for alvor ble et politisk-militært mareritt og en moralsk skjensel. En optimisme fantes, presidenten het ennå Kennedy. Seinere i tiåret eksploderte det i gettoene og på campusene. Filmens stil har blitt beskrevet som en lissom-dokumentarisme med «uskjønn» lyssetting, grelle farger og ru, kornete billedflater. Anmelderne og publikum. Filmen ble svært godt mottatt av anmelderne og har oppnådd hele 97% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den «full pott». Den har innbrakt $115 millioner på amerikanske kinoer, hvorav $21 millioner for 1974 alene. Priser og nominasjoner. Den ble i 1974 tildelt to Golden Globes, i kategoriene beste film (musikal/komedie) og beste mannlige nykommer. Den ble nominert i ytterligere to kategorier. Det bør også nevnes at den ble nominert til fem Oscar-priser (blant annet beste film og beste regi). Det kan ellers nevnes at filmen vant en KCFCC Award, en Bronze Leopard ved Locarno International Film Festival, en NSFC Award og en NYFCC Award. Den ble nominert til en Writers Guild of America. I Norge. "VGs" anmelder gav den terning tre, mens "Dagbladets" anmelder gav den terning fem. CINERAMAs anmelder gav den terning fem og skrev følgende kommentar: «"For oss som tilhører en annen generasjon enn de som var ungdom på slutten av 50 og begynnelsen av 60 tallet, så gir denne filmen antakeligvis et flott innblikk i hvordan livet faktisk fortonet seg for ungdom på den tiden. Det slår meg at det var en uskyldig tid, med mye positivitet. Det var gode tider i USA; rockemusikken, biler og moter har vel muligens aldri vært kulere enn på den tiden. Folks blikk var i aller høyeste grad rettet fremover og det var spennende ting i vente"». SPARC64/OS. SPARC64/OS var et 64-bit operativsystem som ble utviklet av HAL Computer Systems, og lansert i 1995 for for 64-bit mikroprosessorene SPARC64 og SPARC64 II. Første versjon ble skrevet med kompilatoren SPARCompiler C 2.0.1. SPARC64/OS var en avart av UNIX SVR4, som var basert på Solaris 2.4. SPARC64/OS var den første 64-bit utvidelsen av Solaris, og det første operativsystemet som ble skapt for mikroprosessorer som var bygd etter versjon 9 av SPARC-spesifikasjonen. Den 15. juli 1996 ble operativsystemet anerkjent av X/Open, som et system som fullt ut fulgte standarden "XPG4 Base 95 Profile", som var sammensatt av standardene POSIX-1 (ISO/IEC 9945-1:1990), POSIX-2 (ISO/IEC 9945-2:1993), FIPS 151-2 og FIPS 189. SPARC64/OS støttet NFS 3.0, "Veritas Volume Manager", og "Jumpstart". Børsbygningen i Bergen. Børsbygningen i Bergen er lokalisert på "Vågsallmenningen" i Bergen sentrum, med adresse Vågsallmenningen 1. Bygningen ble oppført i 1861–62 for "Bergen Børs" (1813–2000), som tidligere hadde holdt til i et skur på Bryggen. Bergen børs ble tegnet av Franz Wilhelm Schiertz i senklassisistisk stil i to etasjer med flatt tak. I 1893 ble børsen påbygget en etasje etter arkitekt Lars Solbergs tegninger. Bygningen ble da kledd i rød tegl og kleberstein. Bygningen regnes som en av byens viktigste nyrenessansebygninger. Frescohallen. Bygningen inneholder blant annet en av Norges nasjonale kunstskatter, den såkalte "Frescohallen" utsmykket med freskomalerier med motiver knyttet til bergensk næringsliv. Freskene er malt av Axel Revold i perioden 1921–23 Freskene er inndelt i tre tema på hver sin vegg, den fjerde veggen er en vindusvegg. Bruk av bygningen. Etter at det meste av aktiviteten på Bergen Børs ble overtatt av Oslo Børs, ble bygningen solgt og brukt til bankformål. I 1967 ble bygningen solgt til Bergens Privatbank og den leies nå av turistinformasjonen i Bergen. Bergen Tekniske Museum. Bergen Tekniske Museum er et museum i den fredede gamle Trikkestallen i Thormhøhlensgate 23 på Møhlenpris i Bergen, tegnet av Schak Bull i 1913, og med Trikkebyen som nærmeste nabo, som var boliger for sporveisfunksjonærene. Museet er en del av de tekniske samlinger i Bergen, og drives av flere organisasjoner. Utstillingene viser den tekniske utviklingen på Vestlandet med fokus på landtransport, og omfatter gamle fremkomstmidler som veteranbiler, sykler, motorsykler, busser og trikker, samt en av de gamle Fløibanevognene. Museet stiller også ut historisk brannvernutstyr og militærmateriell, og har et fungerende boktrykkeri og tilbyr kjøring med gamle sporvogner. Sporvognsturen er per høsten 2009 begrenset til å gå mellom stallen og opp til «Hulen», en strekning på ca. 250 m. Billetten gjelder derfor begge veier. Skinnegangen er nå nesten ferdig lagt forbi Studentsenteret, med stolper til luftledning. Med tid og stunder vil trikken kunne passere Bergen Museums hovedbygning, Johanneskirken og få endestopp ved Den Nationale Scene. Skinnene blir lagt tilbake i gatene etterhvert som gatene likevel blir gravet i. Arbeidet med skinnelegging er om lag halvgjort, strekningen sett under ett. Trikkene er forøvrig skaffet inn fra andre steder, siden den siste trikken i Bergen ble senket på Sandviksflaket da siste linje ble nedlagt. Skinner kommer i hovedsak fra Gråkallbanen i Trondheim. I nærområdet ligger også Nygårdsparken og Vitensenteret i Bergen. Guadalupe-akvedukten. Guadalupe-akvedukten er en akvedukt fra 1700-tallet i Mexico by. Den er sju kilometer lang, består av 2287 buer og strekker seg fra det administrative distriktet Gustavo A. Madero i Mexicos føderale distrikt til Tlalnepantla de Baz i delstaten México. Det siste strekket går den under bakken. Noen av byggverkets elementer er i barokkstil. Bygginga av akvedukten starta 23. juni 1743, og den sto ferdig i 1751. Den var opprinnelig ti kilometer lang, og ble bygd for å løse problemene med vannforsyning i Villa de Guadalupe, hvor Guadalupe-basilikaen ligger, ved å frakte det fra Azcapotzalco og Tlalnepantla de Baz. 7. april 1932 ble Guadalupe-akvedukten offisielt erklært verneverdig. Arkeologiåret 1934. Arkeologiåret 1934 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1934. Arkeologiåret 1935. Arkeologiåret 1935 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1935. Dødsfall. T.E. Lawrence, maleri av Augustus John. Fuente de la Diana Cazadora. Fuente de la Diana Cazadora er et monument langs bulevarden Paseo de la Reforma i Mexico by. Det er en fontene med en skulptur av jaktgudinna Diana fra romersk mytologi. Fontena er et arbeid av arkitekten Vicente Mendiola Quezada, mens skulpturen er lagd av Juan Fernando Olaguíbel. Monumentet ble innvia 10. oktober 1942 av daværende president Manuel Ávila Camacho. Monumentet ble opprinnelig plassert i rundkjøringa mellom Paseo de la Reforma og Calle Río Ródano, og har siden blitt flytta flere ganger. I dag står det i midten av rundkjøringa mellom Paseo de la Reforma, Calle Sevilla og Río Misisipi, hvor bl.a. bygninga Torre Libertad står. Denne rundkjøringa blir kalt Glorieta de la Diana Cazadora. Helmut Körnig. Helmut Körnig (født 12. september 1905 Głogów, død 5. mars 1973 i Dortmund) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Körnig vant to olympiske medaljer i friidrett under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter bak USA. De andre på laget var Georg Lammers, Richard Corts og Hubert Houben. Körnig vant også en individuell medalje, bronse på 200 meter, han kom på tredje plass bak Percy Williams fra Canada og britiske Walter Plasseley. Fire år senere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles, vant han en ny sølvmedalje på 4 x 100 meter stafett, sammen med Friedrich Hendrix, Erich Borchmeyer og Arthur Jonath. Fuente de Petróleos Mexicanos. Fuente de Petróleos Mexicanos er et monument langs Paseo de la Reforma i Mexico by. Det befinner seg i rundkjøringa som kalles Glorieta de la Fuente de Petróleos Mexicanos, hvor Paseo de la Reforma forbindes med Anillo Periférico, i Lomas de Chapultepec. Monumentet består av en fontene og en rekke skulpturer til minne om nasjonaliseringa av petroleumsvirksomheten i 1938. Skulpturene symboliserer meksikanerne som må slite for å bære det tunge ansvaret for virksomheten. Monumentet ble oppført i 1952 under Miguel Alemán Valdés' presidentperiode. Lomas de Chapultepec. Lomas de Chapultepec, vanligvis kalt Las Lomas, er en bydel i det administrative distriktet Miguel Hidalgo i Mexico by, rett nord for Chapultepec. Boligområdet ble til på 1930-tallet, og er i dag et av byens mest fasjonable boligstrøk. De siste åra har også mange store selskaper slått seg ned i Las Lomas. Den viktigste transportåra gjennom bydelen er Paseo de la Reforma. Story of Wine. "Story of Wine" er en sør-koreansk film fra 2008, regissert av Lee Cheol-ha. Filmen er 96 minutter lang. Vinbaren «Story of Wine» feirer etårsjubileum, og Min-Sung har forberedt et eksklusiv vinkart for kvelden. Hver vin er tilknyttet en unik fortelling som representerer de ulike kvalitetene til de utvalgte vinene. Kjærlighet, tap, vennskap: hver flaske har sin historie. Offisiell markering, IX WT Os internasjonale filmfestival Island. Island (islandsk: "Ísland") er en republikk som ligger på ei øy i Nordatlanteren på den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen. Landet har omtrent 320 000 innbyggere, og et areal på 103 000 km². Øyas hovedstad og største by er Reykjavík, hvis forsteder og omkringliggende områder på sørvestkysten er hjemsted til to tredjedeler av øyas befolkning. Innlandet er preget av lavaørkener, fjell og vulkaner, og er ubebodd. Island er ei vulkansk øy som, i tillegg til å ligge i skjæringspunktet mellom de nord-amerikanske og euroasiatiske kontinentalplatene også ligger over et varmepunkt. Øya er med dette vulkansk og geologisk aktiv. Ifølge Landnåmabok var nordmenn de første bosetterne på øya i år 874 e.kr, da Ingolf Arnarsson slo seg ned der. Fra 1262 til 1918 var Island en del av det norske, og senere danske monarkiet. Island ble uavhengig fra Danmark under andre verdenskrig, og republikken Island ble etablert den 17. juni 1944. I dag er Island et demokratisk land med en fri markedsøkonomi. I de siste årene har Island blitt rangert blant de rikeste, og mest utviklede nasjoner i verden. Utviklingen stagnerte for øvrig noe som et resultat av finanskrisen i 2008, som førte til at tre av landets største banker kollapset. Naturgeografi. Island er verdens attende største øy og den nest største i Europa (etter Storbritannia). Island ligger like sør for polarsirkelen, om lag 1000 km vest for Norge. Øya ligger på den midtatlantiske ryggen hvor de eurasiske og nordamerikanske kontinentalplatene glir fra hverandre. Øya ligger også over et såkalt varmepunkt. Disse forholdene gjør området geologisk svært ustabilt med hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Figur 1 viser hvor den midtatlantiske ryggen går igjennom Island, og at de aktive vulkanene ligger på denne ryggen. Men den geologiske aktiviteten gir også varme kilder som islendingene utnytter til oppvarming, kraftproduksjon og i turistnæringen. Island har en aktiv «bassengkultur» i de mange svømmebassengene også utendørs, som er varmet fra varme kilder. Reykjavík har sju offentlige bad, av dem er kun ett under tak. Grovt sett kan Island deles i to: kystområdene som er innskåret av fjorder og innlandet som for en stor del består av fjellområder, lavaørkener og isbreer. Befolkningen bor stort sett langs kysten, særlig i området rundt Reykjavík sørvest på Island. Det går vei rundt hele øya, og det er mulig å krysse innlandet med terrengbiler. Isbreen Vatnajökull er den nest største isbreen i Europa, etter Austfonna på Svalbard. Den dekker 8 100 km² av den 103 000 km² store øya. Langjökull er Islands nest største isbre, med betydelig mindre areal enn Vatnajøkull. Klimaet på Island er atlantisk, modifisert av balansen mellom den varme Golfstrømmen og forskjellige kalde polarstrømmer. Middeltemperaturen i Reykjavík er 11°C i juli og -1°C i januar. Den nordøstlige delen av Island ligger i regnskyggen fra de store breene og har tørt klima. Reykjavík har om lag samme årsnedbør som Oslo, men like mange dager med regn som Bergen. Urbanisering. Höfuðborgarsvæðið («Hovedstadsregionen») er et større urbanisert område rundt hovedstaden, og denne har tilsammen en befolkning på rundt, noe som utgjør rundt 65 % av landets totale befolkning. Regionen består av foruten Reykjavík, også av byene Kópavogur, Hafnarfjörður, Garðabær, Mosfellsbær, Seltjarnarnes, Álftanes og Kjósarhreppur. Helse. Forventet levealder er 82,9 år for kvinner og 79,4 år for menn. Religion. De resterende 2,9 % omfatter blant annet 20 til 25 andre kristne forsamlinger (som pinsevenner medlemmer, mens rundt 1 % tilhører ikke-kristne religiøse forsamlinger. Den største ikke-kristne forsamlingen er Ásatrúarfélagið, en åsatru-gruppe med medlemmer. Politisk system. Det islandske parlamentet, Alltinget, har 63 representanter som velges for fire år. Landet er oppdelt i seks valgdistrikt og velgerne stemmer på parti (som i Norge). Etter valget kommer partilederne sammen for å utpeke statsminister som skal lede regjeringen. Hvis partilederne ikke blir enige kan presidenten, som velges for fire år og har en lignende rolle som den norske kongen, peke ut statsministeren. Det har ennå ikke skjedd. Landet ble hardt rammet av finanskrisen i 2008 og 2009. Etter sterkt folkelig press varslet statsminister Geir H. Haarde (Selvstendighetspartiet) i januar at det vil bli avholdt nyvalg våren 2009, to år før planen. Han varslet like etter regjeringens avgang. Regjeringen var et samarbeid mellom de to største partiene etter 2007-valget, Selvstendighetspartiet og Sosialdemokratene. Sosialdemokratene og de venstregrønne etablerte etter initiativ fra presidenten en midlertidig overgangsregjering som skulle sitte fram til valget med en lovnad om støtte fra Senterpartiet. Finanskrisen og Islands forhold til EU preget Alltingsvalget der de to venstrepartiene gikk sterkt fram på bekostning av det konservative Selvstendighetspartiet som har regjert alene og i ulike koalisjoner sammenhengende de siste 18 årene. De to venstrepartiene fikk sammen rent flertall ved valget og fortsetter samarbeidet med sosialdemokraten Johanna Sigurdardottir som statsminister. De to partiene er uenige i EU-spørsmålet. Sosialdemokratene gikk til valg på islandsk EU-medlemskap og innføring av Euro, mens de venstregrønne er motstandere av medlemskap. Det er imidlertid klart at sosialdemokratene vil innlede forhandlinger med sikte på et medlemskap. Forhandlingsresultatet blir senere gjenstand for en folkeavstemning. Forhandlinger om EU-medlemskap. Den 16. juli 2009 stemte Alltinget for en søknad om EU-medlemskap med 33 mot 28 stemmer. Island leverte sin søknad om medlemskap i EU den 23. juli 2009, og den 24. februar 2010 vedtok Europakommisjonen å innlede medlemskapsforhandlinger med Island. Den 17. juni 2010 ble Island tildelt status som søkerland på EUs toppmøte. Islandske politikere sier det kan ta mellom ett og to år fra forhandlingene begynner til de er sluttført. Tidligere var også USAs militærbase på Keflavík et politisk stridstema, men denne basen ble nedlagt den 30. september 2006. Administrativ inndeling. Island er delt inn i åtte regioner: Höfuðborgarsvæðið, Reykjanes, Vesturland, Vestfirðir, Norðurland vestra, Norðurland eystra, Austurland og Suðurland. Regionene er igjen er delt opp i 23 fylker og 79 kommuner. Byer: Reykjavík, Kópavogur, Hafnarfjörður, Akureyri, Garðabær, Keflavík, Mosfellsbær, Akranes, Selfoss. Næringsliv. a> som står for 40 % av Islands eksport Naturressurser. Island har en liten og åpen økonomi. Islandsk økonomi har i de siste årene blitt noe mindre avhengig av fiskeriene. I 1970 sto fisk for hele 90 % av eksportinntektene, dette har gradvis blitt redusert, men står fortsatt for nesten 40 % av eksportinntektene. De er dermed fortsatt sårbare for svingninger i fiskebestand og priser på verdensmarkedene. Av Islands ca. yrkesaktive personer jobber ca. 7 200 med jordbruk og fiske (2007). Landets velstand har tradisjonelt vært svært avhengig av svinginger i fiskefangster og -priser, men det har vært ført en bevisst politikk i å utvikle andre næringer. Vannkraft og jordvarme har dannet grunnlaget for satsing på aluminiums- og ferrosilisiumsverk. Andre vekstnæringer de siste årene har vært programvareutvikling, bioteknologi og bank- og finansnæringen. De største handelspartnerne er Nederland, Storbritannia, Tyskland, Spania, Japan og USA (eksport). De importerer mest fra Tyskland, Sverige, USA, Danmark og Norge. Likevel dominerer fiskerinteressene landets økonomiske politikk, og frykten for å miste råderetten over fiskeressursene er den viktigste grunnen for EU-motstanden på Island. Ved siden av fisk er det fårekjøtt som preger «Det islandske kjøkken». Utvikling. Økonomien på Island var ustabil, men preget av høy økonomisk vekst, lav inflasjon og lav arbeidsledighet gjennom 1990-tallet. Konsumprisindeksen økte fra 145,5 i 1990 til 189,6 i 1999, noe som gir en årlig prisvekst på 2,7 %. Den økonomiske veksten, målt i endring i BNP, varierte mye gjennom 90-tallet, med en nedgang på over 3 % i 1992, men også flere år med vekst på 5-6 %. I perioden 1996 til 2000 hadde Island en vekst på over 4 % hvert år. Valutaen ble devaluert flere ganger gjennom 90-tallet. Islands sentralbank devaluerte den islandske kronen med 6 % i 1992, og senere 4 ganger på mindre enn 12 måneder i 1998–99. På 2000-tallet har den økonomiske veksten fortsatt. Den industrielle utbyggingen har fortsatt, og særlig byggingen av det store energi- og aluminiumverket øst på Island fra 2003 har bidratt til dette. Den samlede investeringen i dette anlegget tilsvarer over 30 % av Islands BNP i 2003. Imidlertid har Island fått store problemer i 2007-08, bl.a. på grunn av en overoppheting i økonomien og subprime-lånekrisen. Finanssektoren har blitt en stor og dominerende næring på Island; den utgjorde 90 % av den islandske børsen i starten av 2008, og de islandske bankene var 9 ganger større enn Islands samlede BNP. Dette gjør at finansnæringen påvirker økonomien i stor grad. Disse faktorene gjorde at handelsunderskuddet og inflasjonen ble høy. Sentralbanken har holdt styringsrenten høy for å forsøke å avkjøle økonomien og holde inflasjonen nede. Inflasjonen var 6,9 % i 2006, 5,9 % i 2007 og har ligget over 6 % det meste av 2008. I desember 2008 lå årlig inflasjon på 18,1 %. Dette overstiger inflasjonsmålet som ble satt i 2001, på 2,5 %. Sentralbankens utlånsrente har steget gradvis fra 2004, og har fra april til januar 2009 derfor ligget på rundt 15 %. Dette er det høyeste nivået siden våren og sommeren 1989. Problemene har også gått ut over verdien av den islandske kronen; Mål imot den norske kronen kostet 100 islandske kroner rundt 6,50 norske kroner første halvdel av mai 2008, mot 8,50 i samme periode i 2006. I oktober 2008 falt verdien ytterligere, fra 5,27 norske kroner 1. oktober til 2,76 norske kroner 13. oktober, hvorpå handelen med islandske kroner ble stanset hos norske banker. 10. desember ble den islandske kronen også suspendert fra Norges Banks noteringer. Denne suspensjonen vil opphøre når Den europeiske sentralbanken gjenopptar handelen med islandske kroner. Siste registrerte kurs er 3,16 mot norske kroner. Den høyeste konstruksjonen i Vest-Europa ligger på Island. Det er den 412 meter høye langbølgeradiomasten på Gufuskálar nær Hellissandur. Veinett. Island har en høy biltetthet pr. innbygger, med en bil pr. 1,3 innbygger, noe som gjør bil til den viktigste kommunikasjonsformen. Island har km med offentlig vei, hvor km er med fast veidekke/asfaltert, og har løst dekke. Veier uten fast dekke er hovedsakelig i avsidesliggende områder. Ringveien på Island ble ferdigstilt i 1974, og er Islands viktigste kommunikasjonskanal landet igjennom. Den er km lang og nesten hele strekningen har veien to filer – én fil i hver retning, bortsett fra der den passerer gjennom større tettsteder og byer hvor den i noen tilfeller har flere filer i hver retning. I tillegg er veien utvidet i Hvalfjordtunnelen. De fleste broene har en fil og er laget av tre eller stål eller en kombinasjon. Veien er i hovedsak asfaltert, men det finnes fremdeles enkelte strekninger i den østre delen av landet der de fremdeles holder standard fra 1940-tallet med kjøreunderlag av grus. Fly. a> står for den største delen av ankomst og avreise til Island Islandsk viktigste internasjonale lufthavn er Keflavík internasjonale lufthavn. I tillegg er det innenlandsruter, samt ruter til Grønland og Færøyene fra Reykjavík lufthavn nær bykjernen. Egilsstaðir lufthavn er reserveflyplass for Keflavík internasjonale lufthavn og denne har ruter til København og Akureyri, i tillegg til hovedstadsflyplassen. Det er tilsammen 103 registrerte lufthavner og landsstriper i Island, mange av dem uten fast dekke. Offentlig transport. Island har ingen jernbane, men det har vært foreslått å knytte Keflavík internasjonale lufthavn til Reykjavík med bybane, samt at denne fikk et utbygget nettverk innen hele Reykjavík-området. I dag dekkes dette området av et nettverk av busser, samt drosjer. Turisme. Også turismen har vokst på 2000-tallet; eksportverdien av turistnæringen har økt fra 30,5 millioner ISK i 2000 til 47 mrd ISK i 2006. Antall overnattingsdøgn fra utlendinger økte fra ca. 586.000 i 2000 til 1 015 000 i 2007. Nesten 20 % av disse var fra Storbritannia; britene hadde nesten 194 000 hotelldøgn her i 2007. Den nest viktigste nasjonaliteten, målt i antall hotelldøgn, er USA, med ca. 106 000 hotelldøgn i 2007. Utdannelse. a>. Den var på denne tiden landets største bygning Det islandske Utdannings-, forsknings- og kulturdepartementet er ansvarlig for utviklingen og utdannelsessystemet På Island. Men førskoler og grunnskolene administreres på kommunenivå. Førskolene ("leikskóli") er for barn opp til seks år, og er ikke obligatorisk. Den obligatoriske skolegangen begynner med grunnskolen ("grunnskóli"), som består av to nivåer, barneskole og ungdomsskole, ofte innenfor den samme skoleinstitusjonen og skolebygning. Det er obligatorisk skolegang opp til 16 år. Skoleåret er ni måneder, med minimum 180 skoledager, mot tidligere 170 dager. PISA-programmet, under ledelse av OECD, rangerer den islandske grunnskolen på godt over OECD-gjennomsnittet, og bedre enn Norge. Den videregående utdannelsen ("framhaldsskóli") etterfølger ungdomsskolen. Disse skolene er ikke obligatoriske, men alle som har fullført grunnskole og ungdomsskole har en lovfestet rett til denne. Det høyeste utdannelsesnivået er innenfor Háskóli Íslands (Universitetet på Island) som holder til sentralt i Reykjavík. Andre utdannelsesinstitusjoner på universitets- og høyskolenivå er i Reykjavík, Akureyri og Bifröst. Litteratur. De meste kjente islandske bidragene til den klassiske litteraturen er islendingesagaene fra tiden da øya ble befolket. Den mest kjente av disse er "Njåls saga", en episk beskrivelse av en blodhevn, samt Grønlendingenes saga og "Eirik Raudes saga" som omhandler oppdagelsen og bosetningene på Grønland og Vinland (dagens Newfoundland og Labrador). Andre kjente og populære islandske sagaer er blant annet "Egils saga", "Laksdøla saga", "Grettes saga", "Gisle Surssons saga" og "Gunnlaug Ormstunges saga". På 1500-tallet ble det publisert en bibeloversettelse. Andre viktige utgivelser fram til 1800-tallet var religiøs diktning, særlig kjent er "Passiusálmar" av Hallgrímur Pétursson og "Rímur", rytmiske, episke dikt fra 1300-tallet som særlig ble populære utover på 1800-tallet da utviklingen av nye litterære former ble fremskyndet av den innflytelsesrike nasjonalromantiske forfatteren Jónas Hallgrímsson. I nyere tid har Island produsert en rekke internasjonal anerkjente forfattere, som Gunnar Gunnarsson og vinneren av Nobelprisen i litteratur i 1955, Halldór Laxness. Musikk. Island har et rikt musikkliv, og de senere årene har flere islandske artister og band Før 80-tallet var islandsk musikk lite kjent utenfor landets grenser. Dette endret seg da jazzfunk/fusion-bandet Mezzoforte slo igjennom internasjonalt med hiten "Garden Party" i 1983. Bandets suksess la grunnlag for en ekstensiv turnévirksomhet i Europa og Japan, og åpnet dører for andre islandske artister som The Sugarcubes, Björk, GusGus og Sigur Rós. Idrett. a> er en av Islands mest kjente fotballspillere Sport har vært en viktig del av islandsk kultur. Den tradisjonelle idrettsgrenen er "Glíma", som er en form for bryting som skal stamme fra middelalderen. Populære idrettsgrener i dag er fotball, friidrett, håndball og basketball. Islands herrelandslag i håndball er blant de beste i verden, og vant sølv i Sommer-OL i 2008 i Beijing, og bronse i Håndball-EM i 2010 i Østerrike. Innen fotball har Knattspyrnufélag Reykjavíkur vunnet den nasjonale fotballigaen Úrvalsdeild flest ganger, tilsammen 24 mesterskap. Innen troppsturn har Islands jentelag vært en ledende nasjon, med blant annet europamesterskap i 2010. Island har gode naturgitte forhold for en rekke vinteridretter, hvor særlig fjellklatring og fjellturer er populært blant befolkningen. Friedrich Hendrix. Friedrich «Fritz» Hendrix (født 6. januar 1911 i Aachen, død 30. august 1941 i Proletarskaja nær Leningrad) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Hendrix vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter bak USA. De andre på laget var Arthur Jonath, Helmut Körnig og Erich Borchmeyer. Hendrix døde i strid under andre verdenskrig 30. august 1941 i Proletarskaja nær Leningrad. Hans datter, Brunhilde Hendrix, vant en olympisk sølvmedalje på 4 x 100 meter stafett for kvinner under Sommer-OL 1960 i Roma. Erich Borchmeyer. Erich Borchmeyer (født 23. januar 1905 i Münster, død 17. august 2000 Bielefeld) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Borchmeyer vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter bak USA. De andre på laget var Helmut Körnig, Friedrich Hendrix og Arthur Jonath. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, vant han en bronsemedalje på 4 x 100 meter stafett sammen med Wilhelm Leichum, Erwin Gillmeister og Gerd Hornberger. Preparert gitar. Preparert gitar er en gitar som har fått sin lyd endret ved å plassere objekter på eller mellom strenger. Det amerikanske bandet Sonic Youth er også kjent for sitt arbeid med preparert gitar. George Simpson. George Sidney Simpson (født 21. september 1908, død 2. desember 1961) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Simpson vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass på 200 meter mellom sine landsmenn Eddie Tolan og Ralph Metcalfe Ben Eastman. Benjamin «Ben» Bangs Eastman (født 19. juli 1911 i California, død 6. oktober 2002 i Colorado) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Eastman vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass på 400 meter med tiden 46,4 bak sin landsmann Bill Carr som vant på 46,2 som var ny verdensrekord. Alexander Wilson. Alexander «Alex» S. Wilson (født 1. desember 1905 i Montreal, død 10. desember 1994 i Indiana, USA) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Wilson vant tre olympiske medaljer i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles to individuelle og ett i lag. Han kom på andreplass på 800 meter med tiden 1,49,9 en tidels sekund bak britiske Thomas Hampson som vant løpet på ny verdensrekord. På 400 meter ble han nummer tre bak amerikanerne Bill Carr og Ben Eastman. Wilson var også med på det canadiske laget som kom på tredjeplass på 4 x 400 meter stafett bak USA og Storbritannia. De andre på laget var Ray Lewis, James Ball og Philip Edwards. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1928 i Amsterdam, vant han en bronsemedalje på 4 x 400 meter sammen med James Ball, Stanley Glover og Philip Edwards. Vardekollen. Vardekollen er en ås i Rømskog kommune i Østfold. Den har en høyde på 281 meter over havet og er det 17. høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Norðskálatunnilin. Nordskåletunnelen (lokalt: Norðskálatunnilin) er en veitunnel på Eysturoy på Færøyene. Den ble tatt i bruk i 1976, og forbinder Norðskáli ved Sundini med Funningsfjørður og Skálafjørður. Tunnelen er 2 520 meter lang, og ble utført av E. Pihl & søn. Den er den eldste færøyske tunnelen med to kjørefelt. Jerry Cornes. John Frederick «Jerry» Cornes (født 23. mars 1910 i Darjeeling i Britisk India, død 19. juni 2001) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Cornes vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass på 1500 meter bak Luigi Beccali fra Italia. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, løp han 1500 meter på personbeste 3.51,4 men ble bare nummer seks, de fem foran løp alle raskere enn gjeldende olympiske rekord og to løp under tidligere verdensrekord. Høgbråten. Høgbråten er en ås i Hobøl kommune i Østfold. Den har en høyde på 280 meter over havet og er det 18. høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Krokslottet. Krokslottet er en ås i Marker kommune i Østfold. Det høyeste punktet heter Varden og har en høyde på 278 meter over havet. Dette er det 19. høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Violeta Chamorro. Violeta Barrios Torres de Chamorro (født 18. oktober 1929 i Rivas) er en nicaraguansk politiker. Hun var landets første kvinnelige president. Hun satt fra 25. april 1990 til 10. januar 1997. Chamorro, som selv er konservativ, representerte den brede alliansen Unión Nacional Opositora, som besto av 14 partier. Under hennes ledelse fikk Nicaragua en markedsorientert økonomisk politikk. Det lyktes henne imidlertid aldri å skape generell økonomisk stabilitet i landet, som på den tiden hadde en økonomi som var sterkt belastet av den borgerkrig som hadde rast siden 1979. Chamorro gjennemførte dessuten en rekke reformer som fjernet sandinistene fra høye stillinger i militæret, politiet og andre statlige institusjoner. Landets forhold til USA ble forbedret i de år hun var president. George H.W. Bush fjernet blant annet den handelsembargo som Ronald Reagan hadde innført mens sandinistene var ved makten. USA støttet landet økonomisk i årene etterpå. Ralph Hill. Ralph Anthony Hill (født 26. desember 1907 i Oregon, død 17. oktober 1994) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Hill vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass på 5000 meter med tiden 14.30,0 mellom Lauri Lehtinen og Lauri Virtanen, begge fra Finland. Arkeologiåret 1936. Arkeologiåret 1936 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1936. Lauri Virtanen. Lauri Johannes Virtanen (født 3. juli 1904 i Salo, død 8. februar 1982 i Åbo) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Virtanen vant to olympiske bronsemedaljer i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass både på 5000- og 10000 meter. Samuel Ferris. Samuel «Sam» Ferris (født 29. august 1900, død 21. mars 1980) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Ferris vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i maraton med tiden 2.31.55 bak argentinske Juan Carlos Zabala som vant på 2.31.36, som var ny olympisk rekord. Armas Toivonen. Armas Adam Toivonen (født 20. januar 1899 i Halikko, død 12. september 1973 i Helsingfors) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Toivonen vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i maraton bak Juan Carlos Zabala fra Argentina og britiske Samuel Ferris. Toivonen ble europamester i maraton i 1934 i Torino GEMINI. "GEMINI" er et populærvitenskapelig forskningsmagasin som fronter spennende og interessant forskning innenfor NTNU og SINTEF. Bladet kommer ut med fire norske og to engelske nummer i året. Opplaget er på cirka for norsk utgave og cirka for den engelske. Norsk Gemini går blant annet til folk i Stortinget og departement, LO, NHO, Forskningsrådet og samtlige store industribedrifter i Norge. Den engelske går i hovedsak til journalister i utlandet, til universitetsledelse og forskningsinstitusjoner. Gemini har vunnet priser i Kommunikasjonsforeningens konkurranse om beste norske bedriftsblad; to ganger gull, en gang sølv og en gang bronse, og blitt nominert i 2010 til European Excellence Awards. Percy Beard. Percy Morris Beard (født 26. januar 1908 i Kentucky, død 27. mars 1990 i Florida) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Beard vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass på 110 meter hekk med tiden 14,7 bak sin landsmann George Saling som vant på 14,6. Donald Finlay. Donald «Don» Osborne Finlay (født 27. mai 1909 i Christchurch i Dorset, død 18. april 1970) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles, 1936 i Berlin og 1948 i London. Finlay vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass på 110 meter hekk bak George Saling og Percy Beard begge fra USA. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, ble han nummer to på 110 meter hekk bak Forrest Towns fra USA. Under Sommer-OL 1948 i London var det Filay som avla den olympiske ed for utøverne. Borger A. Lenth. Borger A. Lenth (født 13. desember 1937 på Hamar) er en norsk jurist og bankmann. Utdannelse. Lenth tok examen artium i 1956 og ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1962. Han studerte internasjonal skatte- og selskapsrett ved London School of Economics 1964 til 1965. Fra 1967 til 1968 studerte han Business Administration ved IMEDE i Lausanne. Etter noen år i arbeidslivet tok han en MBA ved Harvard Business School i USA i 1987. Stillinger. Da han var ferdig med sin juridiske utdannelse, var Lenth dommerfullmektig før han fortsatte studiene. I 1968 begynte han i Den norske Creditbank som kontorsjef. Her steg han raskt i gradene og ble stedfortredende administrerende direktør for banksjef Johan Melander i 1980. Da hadde han hatt permisjon fra 1974 til 1976 for å arbeide som sjef for Zambias utviklingsbank. I 1982 ble han toppsjef i NORAD og bygget fra 1984 opp Departementet for utviklingshjelp. I 1987 ble han administrerende direktør i Eksportfinans og i 1991 ble han konsernsjef i Kreditkassen, bare to måneder før bankkrisen satte inn for fullt og banken tapte all egenkapital. Dette førte til en statlig redningsaksjon, de gamle eierne tapte alle verdiene og Lenth fikk jobben med å bygge banken opp igjen. I 1998 ble han partner i Advokatfirmaet Hjort DA med forretningsjus som spesiale. Thomas Evenson. Thomas «Tom» Evenson (født 9. januar 1910 i Manchester, død 28. november 1997) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Evenson vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass på 3000 m hinder bak Volmari Iso-Hollo fra Finland. Joe McCluskey. Joseph «Joe» P. McCluskey (født 2. juni 1911 i Connecticut, død 31. august 2002) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. McCluskey vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass på 3000 meter hinder bak Volmari Iso-Hollo fra Finland og britiske Thomas Evenson. Egentlig kom McCluskey på andre plass, etter 3000 meter lå han på andre plass men på grunn av feil telling av runder ble det løpt en ekstra runde, altså 3490 meter. Da han dagen etter fikk tilbud om å løpe distansen på nytt avslo han med ordene «A race has only one finish line». Finnøytunnelen. Finnøytunnelen er en undersjøisk veitunnel på fylkesvei 519 med en arm (Talgjetunnelen) på fylkesvei 606 i mellom Rennesøy og Finnøy kommuner i Rogaland. Tunnelen går under Talgjefjorden mellom Hanasand på Rennesøy og Ladstein på Finnøy, tunnelen har også et kryss på midten med en arm til Østabø på øya Talgje i Finnøy kommune. Finnøytunnelen er 5 685 meter lang mellom Hanasand og Ladstein, mens armen til Talgje er 1 467 meter lang. Tunnelen når 200 meter under havet. Største stigning i hovedtunnelen er 9,0 %; armen til Talgje har maksimal stigning på 10,2 %. Hovedtunnelen har to kjørefelt, mens armen til Talgje har ett kjørefelt og møteplasser. Finnøytunnelen er den eneste norske undersjøiske tunnelen pr våren 2011 (ny under bygging) som har veikryss midt inne i tunnelen. Finnøytunnelen er hoveddelen av veianlegget Finnfast, som gir fastlandsforbindelse til øyene Talgje og Finnøy i Finnøy kommune. Finnfast ble åpnet 30. oktober 2009 av samferdelsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Veianlegget blir finansiert med blant annet bompenger. Byggingen av tunnelen startet i august 2006, og gjennomslaget mellom Hanasand og Ladstein kom 10. juni 2008. Siste sprengning i armen til Talgje ble gjort 24. oktober 2008. Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Talgjefjordtunnelen. Ved åpningen av Finnøytunnelen ble fergesambandet mellom Hanasand, Ladstein og Talgje nedlagt. Robert Kiesel. Robert «Bob» A. Kiesel (født 30. august 1911, død 6. august 1993 i Boise, Idaho) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Kiesel ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter stafett foran Tyskland og Italia. Kiesel løp første etappe, og de andre på laget var Hector Dyer, Emmett Toppino og Frank Wykoff. De vant løpet med tiden 40,0 sekunder som var ny verdensrekord. Natives Land Act. Natives Land Act var en av apartheidlovene i Sør-Afrika, innført av Sør-Afrikas parlament i 1913. Denne loven forbød "natives" å drive jordbruk utenfor små reservater som utgjorde ca. 7% av landets territorium. Den definerer «innfødte» ("natives") som individer med tilhørighet til «et "aboriginal" folkeslag eller stamme fra Afrika» og «grupper av individer som styres av innfødte». En ny lov i 1936 utvidet områdene til ca. 13.5 % av territoriet. Konsekvenser. Denne loven førte til et system ("land tenure") der majoriteten av nasjonens innbyggere ikke hadde rett til å eie land. Høyesterett sørget for at lovens anvendelse på Cape Colony ble utsatt. Denne loven var gjeldende i førti år. Emmett Toppino. Martin Emmett Toppino (født 1. juli 1909, død 8. september 1971 i New Orleans) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Toppino ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter stafett foran Tyskland og Italia. Toppino løp andre etappe og de andre på laget var Hector Dyer, Robert Kiesel og Frank Wykoff. De vant løpet med tiden 40,0 sekunder som var ny verdensrekord Vegar Landaas. Vegar Landaas (født 28. januar 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Skeid. I desember 2008 gikk han fra Mandalskamratene til AS Monaco FC, før han sommeren 2010 gikk til Odd Grenland. I januar 2011 returnerte han til Mandalskameratene. Den 31. august 2011 gikk Landaas over til Skeid. Hector Dyer. Hector «Hec» Monroe Dyer (født 2. juni 1910 i Los Angeles, California, død 19. mai 1990 i Fullerton, California) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Dyer ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter stafett foran Tyskland og Italia. Dyer løp tredje etappe og de andre på laget var Emmett Toppino, Robert Kiesel og Frank Wykoff. De vant løpet med tiden 40,0 sekunder som var ny verdensrekord UFC 107. "UFC 107: Penn vs. Sanchez" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Memphis, Tennessee 12. desember 2009. Bakgrunn. Opprinnelig skulle Thiago Alves og Paulo Thiago møtes i en weltervekt kamp i dette arrangementet, men 21. oktober 2009 ble det annonsert at kampen hadde blitt endret til Jon Fitch mot Alves. Dette på grunn av en skade på Fitchs opprinnelige motstander Ricardo Almeida. Paulo Thiago ble flyttet til en kamp satt opp til UFC 106 mot nykommer Jacob Volkmann. 30. oktober befant Fitch seg nok en gang uten en motstander da Alves fikk en kneskade som satte ham ut. Senere fikk Fitch Mike Pierce som motstander. Todd Duffee ble senere tvunget til å trekke seg fra sin kamp mot Paul Buentello som møter erstatter Stefan Struve. Innledende kamper. Belcher beseiret Gouveia TKO (slag) 3:03 i 1. runde. Denne kampen ble vist i opptak under direktesendingen. Hovedkamper. Penn beseiret Sanchez med TKO (kutt) 2:37 i 5. runde og forsvarte sin UFC lettvekt tittel. Bonuser. Utøvere ble tildelt $65 000 bonuser. Dette var det første UFC arrangementet der alle bonusene ble gitt til utøvere i de innledende kampene. Arkeologiåret 1937. Arkeologiåret 1937 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1937. UFC 108. "UFC 108: Evans vs. Silva" var etMMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 2. januar 2010. Bakgrunn. UFC 108 var et arrangement som har vært sterkt preget av de mange kanselleringene som oppstod. En opprinnelig tiltenkt hovedkamp mellom UFC mellomvekt tittelholder Anderson Silva og utfordrer Vitor Belfort ble senere avkreftet av Silvas agent Ed Soares. Han annonserte at Silva ikke ville rukket å bli klar etter å ha undergått en operasjon på albuen sin. En ny dato er ikke annonsert. Det gikk lenge rykte om at tittelkampen mellom Brock Lesnar og Shane Carwin også skulle bli satt opp til dette arrangementet, men det ble senere bekreftet at Lesnar hadde mononukleose og at kampen ville bli ytterligere utsatt. 10. november 2009 ble det annonsert at hovedkampen ville være Nogueira vs. Velasquez. Vinneren av denne kampen skulle møte vinneren av Lesnar vs Carwin for UFCs tungvekt-tittel. Men hovedkampen ble senere kansellerte da Nogueira fikk stafylokokk infeksjon. En mulig kamp mellom Velasquez og Carwin var uaktuell da Carwin måtte opereres i kneet. Evans mot Silva ble deretter flyttet opp som hovedkamp for arrangementet. Nogueira / Velasquez ble senere bekreftet til å bli arrangert for UFC 110. Kampen mellom Gabriel Gonzaga og Junior dos Santos ble avlyst 25. november da det ble kjent at Gonzaga, i likhet med Nogueira ble diagnostisert med en stafylokokk infeksjon. Carlos Condit måtte trekke seg fra sin kamp mot Paul Daley på grunn av skade. Dustin Hazelett har verbalt godtatt å gå inn som erstatter, men kampen er enda ikke offisielt annonsert. 11. desember meldte Tyson Griffin at han måtte trekke seg fra kampen sin mot Jim Miller på grunn av skade. Shean Sherk som opprinnelig skulle møte Rafaello Oliveira gikk inn som erstatter. Kun få dager senere ble kampen mellom Martin Kampmann og Rory Markham også avlyst på grunn av skade. 14. desember ble det annonsert at Kampmann skulle møte Jacob Volkmann istedet. 29. desember trakk Steve Cantwell seg fra kampen sin mot Vladimir Matyushenko. Siden det var for kort tid til å finne en erstatter ble kampen avlyst. Hovedkamper. Miller beseieret Ludwig med submisson (armbar) 2:31 i 1. runde. Daley beseiret Hazelett med KO (slag) 2:24 i 1. runde. Evans beseiret Silva med enstemmig avgjørelse (29-28, 29-28, 29-28). Bonuser. Utøvere ble tildelt $50 000 bonuser. Giuseppe Castelli. Giuseppe Castelli (født 5. oktober 1907, død 1942) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Castelli vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det italienske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett bak USA og Tyskland. De andre på laget var Ruggero Maregatti, Gabriele Salviati og Edgardo Toetti. José Carreras. Josep Carreras i Coll (katalansk,; kastiljansk José Carreras; født 5. desember 1946 i Barcelona), er en spansk tenor. Han regnes som en av de fremste operasangerne i andre halvdel av 1900-tallet. Carreras var en av sangerne i "de tre tenorer" som Carreras, Plácido Domingo og Luciano Pavarotti dannet etter at de hadde opptrådt sammen under fotball-VM i 1990. Biografi. Josep Carreras far, "Josep Carreras Soler", var en overbevist republikaner, og fikk etter Den spanske borgerkrigen ikke utøve sitt yrke som gymnaslærer. I 1951 emigrerte familien til Argentina i et forgjeves håp om et bedre liv. De vendte tilbake til Barcelona etter bare et år, og faren arbeidet deretter som trafikkpoliti mens moren "Antonia Coll Saigi" drev en liten frisørsalong. Carreras studerte først kjemi, men fra 1963 skiftet han over til sangstudier med Jaime Francisco Puig og ved "Conservatori Superior de Música del Liceu" i Barcelona. Han debuterte i Barcelonas Gran Teatre del Liceu i 1970 hvor han sang i Verdis "Nabucco". I 1971 vant han sangkonkurransen i Busseto, ble engasjert ved operaen i Madrid og debuterte med Montserrat Caballé i London i Donizettis "Maria Stuarda". Tallrike gjestespill førte ham fra 1972 til "New York City Opera", "Teatro Colón" i Buenos Aires, operaen i Chicago, Metropolitan Opera, Royal Opera House, Wiener Staatsoper og Teatro alla Scala. Etter hans internasjonale gjennombrudd som lyrisk tenor fulgte ytterligere invitasjoner fra Salzburg, Hamburg, München, Brussel, San Francisco, London og andre. 8. mai 2009 bekjentgjorde Carreras at han trakk seg tilbake fra operascenene, men at han fortsatt ville opptre på konserter. Sosialt arbeid. Under karrierens høydepunkt ble han i 1987 rammet av akutt lymfatisk leukemi. Tross en dårlig prognose overvant han sykdommen etter en stamcelletransplantasjon utført av nobelpristakeren Edward Donnall Thomas i Seattle og kunne gjenoppta sangkarrieren. I takknemlighet for den medisinske hjelpen han fikk grunnla han i 1988 "Fundación Internacional José Carreras para la lucha contra la leucemia" med hovedsete i Barcelona, og fra 1995 også den München-baserte stiftelsen, "Deutsche José Carreras Leukämie-Stiftung e.V.". Turgut Özal. Halil Turgut Özal (født 13. oktober 1927, død 17. april 1993) var en tyrkisk liberal politiker. Han var statsminister og den åttende presidenten i Tyrkia. Da hans parti, ANAP vant parlamentsvalget i 1983 ble han den tredje demokratisk valgte lederen i Tyrkias historie etter Adnan Menderes og Süleyman Demirel. Som statsminister og fra 1989 som president omformet han den tyrkiske økonomien ved å privatisere mange statlige foretak. Dette bedret forholdene til den vestlige verden, særlig til USA. I 1991 tok han personlig initiativ til Tyrkias medvirkning i koalisjonen mot Irak under Golfkrigen. Ruggero Maregatti. Ruggero Maregatti (født 14. juli 1905, død 20. oktober 1963) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Maregatti vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det italienske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett bak USA og Tyskland. De andre på laget var Giuseppe Castelli, Gabriele Salviati og Edgardo Toetti. Framtidens byer. Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene – og gjøre byene bedre å bo i. Byer er nå hjem til halvparten av verdens befolkning. Byene er allerede den desidert største forbrukeren av energi og står for 80 % av alle utslipp av drivhusgasser i verden. I Norge bor opp mot 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder. Hvis byene klarer å redusere sine utslipp, vil det med andre ord utgjøre en stor forskjell. Programmet Framtidens byer skal hjelpe bykommunene til å dele sine gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre – og til å samarbeide med næringsliv, region og stat. Programmet går fra 2008 til 2014. De 13 byene er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Gabriele Salviati. Gabriele Salviati (født 29. mars 1910, død 15. oktober 1987) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Salviati vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det italienske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett bak USA og Tyskland. De andre på laget var Giuseppe Castelli, Ruggero Maregatti og Edgardo Toetti. Edgardo Toetti. Edgardo Toetti (født 10. juli 1910, død 2. juni 1968) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Toetti vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det italienske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett bak USA og Tyskland. De andre på laget var Giuseppe Castelli, Ruggero Maregatti og Gabriele Salviati. Li-Lobanov-avtalen. Li-Lobanov-avtalen (også kalt den hemmelige sino-russiske traktat, 中俄密约) var en traktat undertegnet 3. juni 1896 i Moskva av utenriksminister Aleksej Lobanov-Rostovskij og finansminister Sergej Witte på vegne av Det russiske rike og visekonge Li Hongzhang på vegne av Kina. Den var en forsvarsallianse mot Japan, som lovet gjensidig støtte i tilfelle et japansk angrep. Avtalen tillot Russland å styrke sitt nærvær i det nordøstre Kina ved at russisk personell og politi fikk ekstraterritorial jurisdiksjon. Den tillot russerne å benytte kinesiske havner i tilfelle krig, og sikret Kinas samtykke til bygginghen av Den østkinesiske jernbane (en del av den transsibirske jernbane). Jernbanen var nominelt et felles prosjekt, men i realiteten var den finansiert og kontrollert av Russland. Kina gikk også med på ikke å legge seg opp i russiske troppebevegelser eller ammunisjonslagre, og måtte også tilstå russerne reduserte tariffer. Litt senere fremsatte Russland et nytt stort krav, og det ved kanonbåtdiplomati i desember 1897. I forbindelse med et russisk flåtebesøk ble Kina nødt til å lease sørspissen av Liaodonghalvøya til Russland og til å tillate byggingen av en jernbanelinje derfra som knyttet an til den russiske hovedlinjen. Byggingen av russiske jernbaner i Kina var med på å forøke det antifremmede sinne blant kineserne, og bidrog til utblåsningen under Bokseropprøret i 1900. Den russiske politiske og økonomiske dominans over de kinesiske nordvestområder som Li-Lobanov-avtalen åpnet for, vedvarte til 1904. Arkeologiåret 1938. Arkeologiåret 1938 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1938. Ivan Fuqua. Ivan William Fuqua (født 9. august 1909, død 14. januar 1994) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Fuqua ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 400 meter stafett foran Storbritannia og Canada. Fuqua løp første etappe og de andre på laget var Edgar Ablowich, Karl Warner og Bill Carr. De vant løpet med tiden 3.08,2 som var ny verdensrekord Edgar Ablowich. Edgar Allen Ablowich (født 29. april 1913 i Texas, død 6. april 1998 Virginia) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Ablowich ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 400 meter stafett foran Storbritannia og Canada. Ablowich løp andre etappe, de andre på laget var Ivan Fuqua, Karl Warner og Bill Carr. De vant løpet med tiden 3.08,2 som var ny verdensrekord. Karl Warner. Karl DeWitt Warner (født 23. juni 1908, død 5. september 1995 i Rochester) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Warner ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 400 meter stafett foran Storbritannia og Canada. Warner løp tredje etappe og de andre på laget var Ivan Fuqua, Edgar Ablowich og Bill Carr. De vant løpet med tiden 3.08,2 som var ny verdensrekord Falklandsøyenes historie. Falklandsøyenes historie kan spores minst 500 år tilbake, men aktiv utforskning og kolonisering fant ikke sted før på 1700-tallet. Falklandsøyenes historie er preget av konflikter relatert til herredømmet over øyene, som til forskjellige tider har blitt gjort krav på av Frankrike, Spania, Storbritannia og Argentina. Siden 1833 har Storbritannia hatt herredømme over øygruppen, med unntak av 74 dager under Falklandskrigen i 1982 da øyene ble invadert av Argentina. Føreuropeisk oppdagelse. a>en blir av enkelte ført som bevis for føreuropeisk oppdagelse. Falklandsøyene var ubefolket da de ble oppdaget av europeere. Nylige funn av pilhoder i Lafonia, i tillegg til rester av en trekano, er sterke indikasjoner at de har blitt avlagt besøk tidligere, mest sannsynlig av yaghanere fra Ildlandet. Det har også blitt foreslått at falklandsulven ble introdusert av yaghanere eller andre søramerikanske indianere, da den har likhetstrekk med patagoniareven. Ny forskning viser imidlertid at falklandsulven er nærmere beslektet med mankeulven, og sannsynligvis kom til Falklandsøyene allerede før siste istid, før menneskene kom til Sør-Amerika. Det finnes ingen kjente ruiner av bygninger eller strukturer fra føreuropeisk tid. Europeisk oppdagelse. Et arkipel i området rundt Falklandsøyene dukket opp på kart på begynnelsen av 1500-tallet, noe som kan tyde på at de ble observert av Ferdinand Magellans eller andres ekspedisjoner på denne tiden. Amerigo Vespucci kan ha sett øyene i 1502, da han muligens nådde 52°S. I 1519 eller 1520 forlot Esteban Gómez i «San Antonio» Magellans ekspedisjon og oppdaget flere øyer som ble navngitt "Isals de Sansón y de los Patos". Selv om dette sannsynligvis dreide seg om Jason Islands nordvest for Vest-Falkland, benyttet spanske kart navnet "Islas de Sansón" på Falklandsøyene en periode. Kart fra 1773 av J. Hawkesworth og J. Byron som viser Hawkins' oppdagelse. Den engelske oppdagelsesreisende John Davis deltok i 1591–93 på en reise med Thomas Cavendish til Sør-Amerika som kaptein på «Desire». De kom fra hverandre utenfor kysten av det sørlige Argentina, og Davis besluttet å seile mot Magellanstredet i forsøk på å finne Cavendish. Den 9. august 1592 ble de utsatt for en kraftig storm. «Desire» drev østover og 14. august 1592 søkte de tilflukt blant noen øyer «som aldri tidligere var oppdaget». Davis blir gjerne kreditert for oppdagelsen av Falklandsøyene, men det er uvisst om de var observert tidligere og hvorvidt det var disse øyene Davis oppdaget. Den engelske kapteinen Richard Hawkins seilte langs nordsiden av øyene i 1594 og ga dem navnet "Hawkins' Maiden Land", oppkalt etter seg selv og dronning Elisabeth I av England, «the Virgin Queen». Den 24. januar 1600 observerte nederlenderen Sebald de Weert tre små øyer og navnga dem "Sebaldøyene", nå kjent som Jason Islands. Den engelske kapteinen John Strong seilte mellom de to hovedøyene i 1690 og kalte passasjen "Falkland Channel", etter Anthony Cary, 5. vicomte av Falkland, som var medlem av Admiralty og hadde finansiert ekspedisjonen. Navnet på sundet ble senere omgjort til "Falkland Sound", og hele øygruppen har fått navn etter vicomten. Strong foretok den første registrerte ilandstigningen på Falklandsøyene den 27. januar 1690. Den første koloniseringen. Frankrike etablerte en bosetning i Port St. Louis på Øst-Falkland i 1764. Øyene ble gitt det franske navnet "Îles Malouines" etter havnebyen Saint-Malo i Bretagne. Det spanske navnet "Islas Malvinas" er en oversettelse av det franske navnet. I 1765 utforsket kaptein John Byron Saunders Island i vest, uvitende om den franske tilstedeværelsen i øst. Han navnga havnen Port Egmont og gjorde krav på flere øyer for Storbritannia. Året etter etablerte marinekaptein John MacBride en britisk bosetning i Port Egmont. Disse hendelsene førte nesten til krig mellom Storbritannia og Spania; begge land sendte krigsflåter til øyene for å hevde sin suverenitet over øyene. I 1766 gikk franskmennene med på å dra, mot at Spania refunderte utgiftene til Louis de Bougainvilles, som hadde etablert bosetningen på egen bekostning. Spanjolene overtok kontrollen i 1767 og omdøpte Port St. Louis til "Puerto Soledad". I mellomtiden fortsatte den britiske tilstedeværelsen i vest, frem til den ble fjernet ved spansk militærmakt i juli 1770. Storbritannia forberedte seg på krig mot Spania, som søkte fransk støtte. Frankrike var imidlertid tilbakeholdne, og spanjolene og britene ble enige om sette spørsmålet om suverenitet til side. Den 22. januar 1771 fikk britene gjenopprette sin base i Port Egmont. Som et resultat av økonomisk press i forbindelse med den forestående amerikanske uavhengighetskrigen, valgte britene å trekke seg ut av mange oversjøiske bosetninger i 1774. Den 20. mai 1776 forlot den britiske styrken Port Egmont og etterlot et oppslag der den hevdet fortsatt britisk suverenitet over øygruppen. Spania styrte øyene fra Buenos Aires frem til 1806, da den spanske guvernøren flyktet til Montevideo etter å ha blitt underrettet om britenes forsøk på å invadere de spanske koloniene i Sør-Amerika. I likhet med britene etterlot spanjolene oppslag der de hevdet suverenitet over øyene. Etter at de spanske kolonistene hadde reist, ble Falklandsøyene tilholdssted for selfangere som søkte å utnytte den store ressurstilgangen på pelssel. Britiske og amerikanske fangstfolk var i klart flertall, og ofte var mellom 40 og 50 selskuter med et mannskap på oppimot 1 000 i aktivitet ved øyene. Den 8. februar 1813 forliste det britiske skipet «Isabella» utenfor Eagle Island (nå kjent som Speedwell Island). Den 5. april seilte den amerikanske selfangeren Charles Barnard i selskuta «Nanina» forbi Eagle Island på utkikk etter sel. Dagen før hadde han observert røyk og hørt skudd, så han var oppmerksom på at det kunne være overlevende etter et skipsforlis på øya. En lettbåt hadde vært i land og funnet en mokkasin og restene etter en slaktet sel. Under middagen den kvelden observerte mannskapet en mann nærme seg skipet, og han ble raskt fulgt av ytterligere åtte til ti mann. Både Barnard og de overlevende fra «Isabella» næret bekymring over å kunne støte på spanjoler og ble lettet over oppdage hverandres nasjonalitet. Bernard fant at den britiske gruppen var uvitende om den pågående britisk-amerikanske krigen og informerte om at de teknisk sett var i krig med hverandre. Allikevel lovet Bernard å berge de skipbrudne britene og forberedte å seile til Río de la Plata. Han innså imidlertid at de ikke hadde tilstrekkelig med forsyninger til turen, og de ble derfor nødt til å skaffe mer mat. Med «Nanina» fylt med passasjerer og besetning, la de på vei rundt kysten i til tider kraftig uvær før de ankret opp ved New Island vest for Vest-Falkland. Mens Barnard og tre mann var ute i en mindre fangstbåt for å skaffe flere forsyninger, kapret britene «Nanina» og seilte av sted. Barnard og hans menn overlevde i 18 måneder på øya inntil de ble berget av de britiske skipene «Indispensible» og «Asp» i november 1814. Den britiske admiralen i Rio de Janeiro hadde beordret sine kapteiner å holde utkikk etter dem. I 1829 utga Barnard en beretning om sine opplevelser. Argentinsk kolonisering. Etter den nyvunne uavhengigheten for de spanske koloniene i Sør-Amerika og etableringen av Provincias Unidas del Río de la Plata i 1816, gikk det ytterligere fire år før representanter for den nye staten ble sendt for å igjen ta øyene i besittelse. I oktober 1820 ankom fregatten «Heroína» Puerto Soledad under kommando av den amerikanske kaperen David Jewett. Etter en åtte måneder lang reise var mesteparten av besetningen sterkt preget av skjørbuk og andre sykdommer. Uvær hadde påført «Heroína» store skader og senket priseskipet «Carlota», og Jewett var tvunget til å gå til havn for reparasjoner. Jewett valgte å bli i land for å hvile og komme i form igjen, og søkte hjelp hos den britiske oppdagelsesreisende James Weddell. Weddell rapporterte at bare 30 sjøfolk og 40 soldater var tjenestedyktige av mannskap på 200, og at Jewett sov med pistoler etter et forsøk på mytteri. Den 6. november 1820 heiste Jewett flagget til Provincias Unidas del Río de la Plata, en forløper til det moderne Argentina, og krevde suverenitet over øyene. I et brev til Weddell skrev han at han handlet etter fullmakt fra staten, og understreket han at hans hensikt var å sikre at øyene kunne brukes fritt som nødhavn for forbiseilende fartøy, og at det ville være nødvendige forsyninger tilgjengelig for disse. Weddell trodde ikke på at Jewett handlet ut fra Provincias Unidas del Río de la Platas interesser, men snarere at han var ute etter å sikre enerett til vraket av det franske skipet «Uranie» som hadde grunnstøtt ved innseilingen til Berkeley Sound noen måneder tidligere. Weddell forlot øyene 20. november 1820 og merket seg at Jewett ikke var ferdig med å reparere «Heroína». Luis Vernets foretak. I 1823 ga Provincias Unidas del Río de la Plata konsesjon til landressurser på Øst-Falkland til franskmannen Luis Vernet og argentineren Jorge Pacheco. De reiste ned til øyene i 1824, men deres første ekspedisjon strandet før den var i gang. Pacheco valgte å trekke seg ut av virksomheten, men Vernet fortsatte ufortrødent videre. Neste forsøk kom ikke i gang før vinteren 1826 grunnet brasiliansk blokade av argentinske havner, men dette forsøket var også feilslått. Lafonias myrlendte terreng gjorde det umulig for gauchoene å fange villkveg med deres tradisjonelle metode. Vernet var nå klar over britenes konkurrerende krav på øyene og søkte derfor tillatelse fra det britiske konsulatet før han reiste til øyene. I 1828 bevilget Provincias Unidas Vernet konsesjon for hele Øst-Falkland, og fritok ham fra skatt dersom en koloni ble etablert innen tre år. Han tok med tyske og nederlandske nybyggere, samt den britiske kapteinen Matthew Brisbane som tidligere hadde besøkt øyene sammen med James Weddell, og fikk igjen tillatelse fra det britiske konsulatet i Buenos Aires. Vernet ba også om at dersom britene vendte tilbake til Falklandsøyene, ønsket han at de skulle gi hans nye koloni beskyttelse. Den 10. juni 1829 ble Vernet formelt utnevnt til guvernør over øyene og tildelt monopolrettigheter på selfangst. En protest ble fremført av det britiske konsulatet i Buenos Aires. I 1831 averterte kolonien etter flere nybyggere, selv om det ble rapportert om usle forhold. Charles Darwins besøk i 1833 bekreftet de ynkelige forholdene i bosetningen, men Matthew Brisbane påsto senere at dette var som følge av USS «Lexington»s tokt. USS «Lexingon»s tokt. I 1831 forsøkte Vernet å hevde sitt monopol på selfangstrettigheter. Dette fikk ham til å pågripe de amerikanske fangstskutene «Harriet», «Superior» og «Breakwater». Som gjengjeld sendte USA krigsskipet USS «Lexington» under ledelse av kaptein Silas Duncan for å ta tilbake de beslaglagte skutene. Etter å ha funnet det han anså som bevis på at minst fire amerikanske fangstskuter var blitt oppbrakt, plyndret og utrustet for krigføring, tok Duncan syv fanger ombord i «Lexington» og anklaget dem for piratvirksomhet. Duncan rapporterte at han også hadde tatt om bord «hele befolkningen, bestående av om lag førti personer, med unntak av noen "gauchoer", eller cowboyer, som holdt til inne på øya». Gruppen, som i all hovedsak besto av tyske borgere fra Buenos Aires, «viste stor glede over utsiktene for å flytte med sine familier, fra et øde område der klimaet alltid var kaldt og bedrøvelig, og jorden ekstrem uproduktiv». Ødeleggelsen av bosetningen medførte oppstyr blant statstjenestemenn i Buenos Aires, og ble etterfulgt av en langvarig tvist mellom amerikanske og argentinske diplomater. I kjølvannet av «Lexington»s raid fikk den nye guvernøren over øyene, major Esteban Mestivier, i oppdrag av styresmaktene i Buenos Aires å etablere en straffekoloni. Han ankom sitt bestemmelsessted 15. november 1832, men hans menn gjorde opprør og tok livet av ham. Oberstløytnant José María Pinedo slo ned på opprøret og tok kontroll over bosetningen. Britisk kolonisering. Den argentinske suverenitetshevdelsen ansporet britene til å sende en marinestyrke for å returnere permanent til øyene. Den 2. januar 1833 ankom kaptein James Onslow med HMS «Clio» Vernets bosetning i Port Louis og begjærte at flagget til Provincias Unidas del Río de la Plata skulle erstattes med det britiske, og at administrasjonen måtte forlate øya. Mens oberstløytnant José María Pinedo, kaptein på skonnerten «Sarandí», ønsket å yte motstand, var hans undertallighet åpenbar. I tillegg var mange av hans menn britiske leiesoldater som var lite villige til å kjempe mot sine landsmenn. Han la inn muntlig protest, men forlot øya uten kamp 5. januar. Argentina hevder at Vernets koloni også ble fordrevet, men andre kilder bestrider dette og antyder at kolonistene ble oppfordret til å bli værende. De første britiske planene for Falklandsøyene var basert på videreføring av Vernets bosetning i Port Louis. En argentinsk immigrant med irske røtter, William Dixon, ble utnevnt til representant for de britiske interessene. I mars 1833 vendte Matthew Brisbane tilbake og presenterte Vernets konsesjonspapirer for kaptein Fitzroy på HMS «Beagle» som lå i havnen på dette tidspunktet. Fitzroy oppfordret Brisbane til å fortsette Vernets foretak, men gjorde det klart at mens private initiativ ble verdsatt, ville ikke argentinske påstander om suverenitet bli akseptert. Frimerke utgitt til hundreårsmarkeringen for britisk administrasjon i 1933 som viser bebyggelsen i Port Louis. Brisbane gjenopptok styringen av Vernets bosetning i Port Louis. Imidlertid tiltok snart misnøyen blant arbeiderne over lave lønninger, og i august 1833 gikk en gruppe kreolske og indianske gauchoer amok under ledelse av Antonio Rivero. Bevæpnet med gevær ervervet fra amerikanske fangstfolk, drepte de fem bosettere, inklusiv Dixon og Brisbane. Kort etter rømte resten av bosetterne Port Louis og tok tilhold på Turf Island i Berkeley Sound frem til de ble berget av den britiske selfangstskuta «Hopeful» i oktober 1833. Henry Smith ble innsatt som den første britiske innbyggeren i januar 1834. En av hans første oppgaver var å forfølge og arrestere opprørerne. De ble sendt til London for rettergang, men på grunn av en spissfindighet i det britiske rettssystemet måtte saken frafalles da retten ikke hadde jurisdiksjon over Falklandsøyene. Som en følge av dette har Rivero oppnådd status som folkehelt i Argentina, hvor han fremstilles som leder for et opprør mot britisk styre. Etter arrestasjonen av Rivero igangsatte Smith gjenoppbygging av bosetningen i Port Louis og omdøpte den "Anson's Harbour". Vernet forsøkte senere å returnere til øyene, men ble nektet tillatelse. Den britiske kronen vedkjente seg ingen lovnader og nektet å anerkjenne rettighetene gitt av kaptein Onslow under gjenokkupasjonen. Omsider, etter å ha reist til London, mottok Vernet billighetserstatning for hester sendt til Port Louis mange år tidligere. HMS «Beagle» og Charles Darwin besøkte igjen Falklandsøyene i 1834, og bosetningene Darwin og Fitzroy har begge fått sitt navn etter dette besøket. Etter den britiske okkupasjonen i 1833 ble Anson's Harbour i første omgang en militær utpost. Påtrykk for å utvikle øyene til en koloni kom som et resultat av en kampanje iverksatt av den britiske handelsmannen G. T. Whittington som i 1839 hadde etablert Falkland Islands Commercial Fishery and Agricultural Association. I mai 1840 avgjorde britiske myndigheter at Falklandsøyene egnet til kolonisering. Whittington hørte imidlertid ikke mer fra regjeringen, og i oktober 1840 reiste han sammen nedover på eget initiativ med to fartøy. Med seg hadde han seg broren J. B. Whittington og flere nybyggere, og de ankom Port Louis i januar 1841 med hensikt å etablere en koloni. De kom overraskende på den britiske kommandanten, som sa han ikke hadde myndighet til å tildele dem land, men han var ikke i stand til å hindre dem i å gå i land. Whittington oppførte et stort hus for sitt følge, og benyttet et av husene Vernet hadde reist til å etablere et fiskesaltingsforetak. Regjeringen satte ut sine planer for kolonisering av øyene ved å utnevne løytnant Richard Moody som den første guvernøren over Falklandsøyene. Han ankom Anson's Harbour i oktober 1841 sammen med tolv ingeniørsoldater og gruvearbeidere med deres familier, og sammen med Whittingtons kolonister var befolkningen i Anson's Harbour nå oppe i omtrent 50. Grunnleggelsen av Port Stanley. I 1842 ble guvernør Moody bedt om å undersøke om området rundt Port William kunne egne seg som grunn for en ny hovedstad. Moody overlot oppgaven til kaptein James Clark Ross, leder for en pågående antarktisekspedisjon. Ross leverte sin rapport i 1843 som konkluderte med at Port William kunne tilby gode havnemuligheter og at den sørlige kysten av Port Jackson var egnet for å anlegge en bosetning. J. B. Whittington var sterkt uenig i Ross' anbefaling. Government House var guvernørens administrasjonsbygg fra 1847. Siden 1859 har det fungert som residensbolig. Etableringen av den nye bosetningen startet i juli 1843, og i 1845 fikk den navnet Port Stanley etter Edward Smith-Stanley, 14. jarl av Derby. Samme år ble kolonistyret etablert ved opprettelsen av "Legislative Council" og "Executive Council", samt byggingen av Government House. I 1849 passerte befolkningen i Port Stanley 200 mennesker, inkludert en del som hadde flyttet hit fra Anson's Harbour. Med etableringen av en dypvannshavn i Port Stanley opplevde Falklandsøyene en kraftig økning i skipsanløp utover 1840-årene. Mye av trafikken var på grunn av gullrushet i California, og det beryktede været i Sør-Atlanteren og rundt Kapp Horn medførte at mange skuter la turen innom Port Stanley for reparasjoner og for å skaffe forsyninger. Innføringen av "the Merchant Shipping Act" i 1875 med innføring av plimsollmerke på alle handelsskip markerte startet på en langvarig nedgang i havnetrafikken i Port Stanley. Mer pålitelige stålskip utover 1890-tallet og åpningen av Panamakanalen i 1914 forsterket denne trenden. Aktiviteten ble holdt i live av hvalfangstaktiviteten på begynnelsen av 1900-tallet, og havnen var også av strategisk betydning under første og andre verdenskrig. Mot slutten av 1900-tallet har fiskerivirksomhet og cruisetrafikk overtatt som hovedbidrag til havnetrafikken. Næringsutvikling. En av de gjenværende historiske hestehagene ved Sapper Hill nær Stanley. En rekke nye bosetninger ble etablert i årene etter at britene hadde returnert til Falklandsøyene. Flere av disse ble opprettet for å utnytte det ville kveget på øyene, men etter innføringen av sjeviotsau i 1852 har sauehold dominert landbruket. Kveg- og skinnhandleren Samuel Fisher Lafone fra Río de la Plata ervervet i 1845 den sørlige delen av Øst-Falkland fra staten, et område som senere ble hetende Lafonia. I stedet for å trekke til seg flere nybyggere som han hadde lovet, hentet han inn spanske og indianske gauchoer for å jakte kveg. I 1851 solgte han området videre til det nyetablerte Falkland Islands Company, der han selv hadde eierinteresser. Allerede året etter var kveget så godt som utryddet, og selskapet innførte da sjeviotsau, og sauehold har dominert landbruket på Falklandsøyene siden. Falklandsøyene ble benyttet som base for hvalfangstskuter, som fra 1770-årene og om lag femti år fremover drev fangst på sørkaper og spermhval. Hvalfangsten gjenoppsto ved etableringen av en landstasjon på New Island i 1908, men den ble nedlagt i 1916 på grunn av store underskudd. Pelsseler ble lenge utnyttet på grunn av deres verdifulle skinn, men på begynnelsen av 1800-tallet var bestanden falt drastisk, og fangsten avtok betraktelig. I 1881 ble det innført forbud mot jakt i sommermånedene, og i 1921 ble pelsseljakt totalforbudt. Sjøelefanter ble utnyttet for oljen, men i likhet med pelsselene sank bestanden drastisk utover 1800-tallet. Selfangerne startet derfor jakt på den søramerikanske sjøløven ("Otaria flavescens"), som igjen førte til dramatisk fall i bestanden. Senere forsøk på å gjenoppta selfangsten var mislykkede. Fra 1860 til 1880-årene ble det imidlertid utvinnet olje fra klippehopperpingviner og bøylepingviner. Første verdenskrig. a>.De tyske armerte krysserne under Admiral von Spee ble senket av en britisk slagkrysserenhet. Port Stanley var en viktig havn for Royal Navy for bunkring av kull. Den strategiske betydningen ble tydeliggjort gjennom slaget ved Falklandsøyene 8. desember 1914. Admiral Graf Maximilian von Spee med sin krysserskvadron planla å anløpe Port Stanley for å ødelegge Royal Navys radiostasjon og kulldepot på vei fra Stillehavet til Tyskland. Spee var uvitende om at en britisk skvadron med to slagkryssere og fem mindre krigsskip var sendt for å tilintetgjøre hans skvadron, og britene lå nå i Port Stanley og bunkret kull. De fem fremrykkende tyske krysserne ble oppdaget tidlig og alle bortsett fra en ble senket av britene. Andre verdenskrig. Ved utbruddet av andre verdenskrig i september 1939 seilte lommeslagskipet «Admiral Graf Spee» til Sør-Atlanteren for å raide alliert skipsfart, og i løpet av tre måneder ble ni allierte handelsskip senket. Den 13. desember 1939 ble «Admiral Graf Spee» oppdaget utenfor kysten av Argentina og Uruguay ved munningen av Río de la Plata av en britisk skvadron som var sendt for å uskadeliggjøre tyskernes panserskip. Britenes styrke besto av krysserne HMS «Ajax», HMS «Achilles», HMS «Exeter» og HMS «Cumberland», sistnevnte lå i Port Stanley for istandsetting. I det påfølgende slaget ble «Exeter» påført store skader og gikk til Port Stanley med 60 omkomne og 49 skadde av en besetning på 600. «Cumberland» ble sendt for å slutte seg til «Ajax» og «Achilles», som forfulgte «Graf von Spee» frem til nøytralt vann utenfor Uruguay. «Admiral Graf Spee» gikk inn til Montevideo havn for reparasjoner, men fikk ikke tillatelse til å oppholde seg der i mer enn 72 timer. Den 17. desember valgte kaptein Hans Langsdorff å senke skipet selv, da han antok at det kommende slaget mot britene ikke kunne vinnes. Forholdet til Argentina. Gjennom en rekke hendelser på 1960-tallet ble Argentinas krav om suverenitet forsterket. I 1964 landet Miguel Fitzgerald med et småfly på veddeløpsbanen i Port Stanley. Han overleverte et brev med krav om argentinsk suverenitet til forvirrede øyboere før han tok av igjen. Stuntet sammenfalt i tid med Argentinas diplomatiske fremstøt ovenfor FNs avkoloniseringskomite. En mer alvorlig hendelse utspant seg i 1966. En DC-4 fra Aerolíneas Argentinas ble kapret på en innenriksflygning. En gruppe argentinske nasjonalister, som kalte seg selv "Condorer", tvang pilotene å fly til Port Stanley. De forsøkte å lande på veddeløpsbanen, men traff en telefonstolpe og understellet sank ned i gjørma. Lokalbefolkningen kom raskt til unnsetning til det de antok var en ulykke, men ble da tatt som gisler av terroristene. Etter et døgn overga kaprerne seg og ble returnert til Argentina, der de fikk korte fengselsstraffer og senere ble hedret med et minnesmerke i Buenos Aires. Også denne gangen sammenfalt hendelsen med pågående diplomatiske forhandlinger i FN. I oktober samme år foretok en gruppe argentinske spesialstyrker en hemmelig ilandstigning fra ubåten ARA «Santiago del Estero» om lag 40 km fra Port Stanley. I november 1968 ble Miguel Fitzgerald engasjert av argentinsk presse for å forsøke å gjenta sin bedrift fra 1964. Sammen med en av kaprerne fra 1966 fløy han til Port Stanley, men oppdaget at det ikke var mulig å lande på veddeløpsbanen der det var satt ut hindringer. Han var tvunget til å krasjlande ved Eliza Cove, men ingen kom til skade. Hendelsen var planlagt å sammenfalle med Lord Chalfonts besøk på øyene. Hendelsen førte til at øyboerne gjorde det klart overfor Lord Chalfont at de motsatte seg en intensjonsavtale som var fremforhandlet mellom Storbritannia og Argentina tidligere på året, der britene bekreftet at de var forberedt på å diskutere Falklandsøyenes status. Dette var en spore til dannelsen av Falkland Islands Committee, en lobbyorganisasjon som kontinuerlig undergravde utenriksdepartementets initiativ til suverenitetsdrøftelser. I desember erklærte regjeringen at øyboernes vilje var av overordnet betydning. Økonomiske og politiske bånd med Argentina økte mot slutten av 1960-årene og utover 1970-årene, delvis etter diplomatisk påtrykk. Myndighetene i Storbritannia og Argentina vedtok en rekke tiltak i forsøk på å øke avhengigheten til Argentina. I 1971 ble en kommunikasjonsavtale signert, uten å involvere øyboerne i utarbeidelsen. Hovedpunktene i avtalen var opprettelsen av en direkteflygning og en skipsrute mellom Argentina og Falklandsøyene, sammen med avtaler vedrørende post- og teletjenester. Som et resultat av avtalen opphørte den subsidierte skipsforbindelsen til Montevideo, men en planlagt passasjer- og fraktrute til Argentina ble aldri opprettet. I 1972 anla argentinerne en midlertidig flystripe i nærheten av Port Stanley, mens britene bygde en permanent kortbaneflyplass i 1976. Líneas Aéreas del Estado (LADE) opererte flyforbindelsen mellom Port Stanley og Comodoro Rivadavia, og som en del av avtalen måtte øyboerne reise via Argentina. De ble utstyrt med argentinske ID-kort utstedt i Buenos Aires, noe som ble ansett som et "de facto" argentinsk pass. Ytterligere misnøye skapte avtalen om at menn fra Falklandsøyene var fritatt fra å gjennomføre argentinsk verneplikt, da dette implisitt betød at falklenderne var argentinske statsborgere. LADE etablerte et kontor i Port Stanley og post ble sendt via Argentina. Medisinsk behandling som ikke var tilgjengelig på øyene ble tilbudt i Argentina, og stipend ble etablert for studier i Buenos Aires og flere andre argentinske byer. Øyene ble ytterligere avhengige av Argentina da det nasjonale oljeselskapet Yacimientos Petrolíferos Fiscales (YPF) overtok ansvaret for petroleumsforsyningen. På det internasjonale planet begynte forholdet å surne i 1975 da argentinske tjenestemenn fordømte Storbritannias «utøvelse av internasjonal piratvirksomhet» da de koloniserte Falklandsøyene. De diplomatiske forbindelsene mellom Storbritannia og Argentina ble brutt, men gjenopptatt allerede i 1976. Etter at militærjuntaen tok kontroll over Argentina i 1976, etablerte landet en militærbase på Southern Thule. Den ble oppdaget av RRS «Bransfield» fra British Antarctic Survey i 1977. Britene svarte med en diplomatisk protest, samtidig med at en marinestyrke ble sendt til området. Argentinerne ble imidlertid værende på Southern Thule fram til 1982. Shackletonrapporten. I oktober 1975 fikk Lord Shackleton, sønn av polarforskeren Ernest Shackleton, i oppdrag fra den britiske regjeringen å skaffe en økonomisk oversikt over Falklandsøyene. Shackletons rapport ble levert i 1977 og dokumenterte konjunkturnedgang i øygruppen. Den konkluderte imidlertid også med at øyene sto for et nettobidrag til den britiske økonomien og hadde potensial for økonomisk utvikling. Det ble blant annet anbefalt prøveboring etter oljeforekomster, utvikling av fiskeindustrien, utvidelse av infrastrukturen i og rundt Port Stanley samt overføring av jordbrukseiendommer til forpakterne. Rapporten ble stort sett ignorert, da det ble antatt at disse tiltakene ville svekke forholdet til Argentina. En oppdatering av rapporten i kjølvannet av Falklandskrigen dannet grunnlaget for den påfølgende økonomiske utviklingen på Falklandsøyene. Falklandskrigen. En argentinsk styrke på 800 mann og 20 LVTP7 panservogner invaderte Falklandsøyene 2. april uten forvarsel. Den offisielle begrunnelsen for den militære aksjonen var at militærjuntaen i Argentina, med general Leopoldo Galtieri i spissen, mente at spanjolene hadde etterlatt Falklandsøyene til dem og at øyene hørte med til landet som løsrev seg fra spansk styre og ble selvstendig i 1816. I Argentina ble det britiske herredømmet oppfattet som fornærmende. Allerede 3. april vedtok FN et krav om at argentinske tropper skulle trekke seg ut og stoppe alle fiendtligheter. Argentina nektet, og dermed valgte den daværende britiske statsminister Margaret Thatcher å gå til væpnet konflikt. En styrke på 27 000 mann og over 100 skip satte kurs mot Falklandsøyene 5. april. Hangarskipene HMS «Invincible» og HMS «Hermes» var sentrale i styrken. De første dagene ble krigen ført på havet og i luften. Argentinas foreldede og nedslitte flyvåpen og marine var underlegne britenes høyteknologiske krigsmaskineri. Imidlertid klarte de argentinske Dassault Super Etendards-flyene å gjøre skade på britiske marinefartøyer, blant annet HMS «Sheffield», HMS «Coventry» og RFA «Sir Galahad». Den argentinske krysseren ARA «General Belgrano», som hadde overlevd den andre verdenskrig i amerikansk tjeneste og ble overtatt av Argentina i 1951, ble senket av en britisk atomubåt. Britiske fallskjermssoldater og marineinfanterister ble landsatt med landgangsfartøyer 21. mai ved San Carlos Water og gikk til fots til Goose Green. De argentinske troppene kjempet i mot, men britene hadde et overtak og mange argentinere valgte å overgi seg. Da Port Stanley var omringet av britene 14. juni, overga resten av de argentinske styrkene seg. 255 briter, 3 øyboere og 649 argentinere falt under kampene. Gjenreisning. En akkartråler og et cruiseskip i Port William representerer to nyere utviklingstrekk i økonomien. Etter krigen beholdt britene et hangarfartøy med en skvadron Sea Harrier for å beskytte øyene frem til flyplassen ved Stanley ble oppgradert til å betjene jagerfly. Senere bestemte britiske myndigheter seg for å anlegge en flybase for å styrke forsvaret av øygruppen og forhindre Argentina i å forsøke å ta øyene med makt igjen. RAF Mount Pleasant ble anlagt sørvest for Stanley, og flybasen ble åpnet av prins Andrew i 1985. Mount Pleasant fungerer også som Falklandsøyenes eneste internasjonale lufthavn. Øyene har hatt en moderat befolkningsvekst etter Falklandskrigen. Denne har vært begrenset til Stanley og Mount Pleasant, mens landsbygda har sett en nedgang i folketallet. Økonomisk diversifisering. Basert på anbefalingene i en oppdatert rapport fra Lord Shackleton, satset Storbritannia på å utvikle annen infrastruktur og diversifisere økonomien på øyene. Dette har før til at fiske har overtatt som den største bidragsyteren til Falklandsøyenes økonomi, der den største inntekten kommer fra salg av lisenser til utenlandske foretak. Det har blitt påvist forekomster av gull og diamanter, og i 2010 ble det satt i gang prøveboring etter olje i Falklandsbassenget. Turisme har vært en av de mest suksessrike næringene i kjølvannet av Falklandskrigen. Turister kommer både på grunn av det rike dyrelivet og for å besøke krigsminner. Stanley har hyppige anløp av cruiseskip, ofte som stoppested på vei til Antarktis eller Sør-Georgia. Øygruppens avsides beliggenhet og begrensede flyforbindelser medfører at den er et kostbart feriemål og derfor ikke gjenstand for masseturisme. Økt selvstyre. I 1983 fikk falklenderne innvilget fullt britisk statsborgerskap. Forfatningen av 1985 innførte en stor endring i styresettet, og stadfester at Falklandsøyene er et parlamentarisk representativt demokratisk biland med selvstyre på alle områder unntatt utenrikspolitikken. Medlemmer av Falkland Islands Government (FIG) velges demokratisk, med guvernøren som regjeringssjef og representant for den britiske monarken. Guvernøren har ingen utøvende makt. En utvikling av det interne selvstyret har pågått i lengre tid, og en ny forfatning trådte i kraft 1. januar 2009. Forsoning og nye tvister. Forbindelsene med Argentina ble sterkt redusert etter krigen, og de diplomatiske forbindelsene ble ikke gjenopptatt før i 1989. Selv om FNs generalforsamling vedtok en resolusjon med anmodning om at Storbritannia og Argentina måtte gjenoppta forhandlingene om øygruppens fremtid, utelukket britene videre samtaler om suvereniteten over øyene. Lover ble innført som forhindret argentinske borgere å kjøpe jord, og Chile fremsto som en alternativ handelspartner. Mange chilenere har bosatt seg på Falklandsøyene, og en flyforbindelse mellom Mount Pleasant og Punta Arenas er opprettet. Forholdet mellom Storbritannia og Argentina bedret seg utover 1990-årene. I 1998 var Argentinas president Carlos Menem på besøk i London der han fremholdt at Argentina ville bare benytte seg av fredelige midler for å nå frem med sine krav over Falklandsøyene. I 2001 besøkte Storbritannias statsminister Tony Blair Argentina der han uttrykte håp om at Storbritannia og Argentina kunne løse uoverensstemmelsene som ledet til krigen i 1982. I den senere tid har argentinere fått tillatelse til å besøke øyene igjen, ofte med ønske om å oppsøke de argentinske militærkirkegårdene. I mai 2005 rapporterte engelske tabloidaviser at Argentina muligens vurderte en ny invasjon av øygruppen. "Sunday Express" meldte på forsiden om økt argentinsk militærvirksomhet nær øyene og tegn til mobilisering i britenes forsvar. To dager senere publiserte "India Daily" spekulasjoner om at øyene kunne bli et fremtidig atomvåpenmål dersom Argentina skulle bli en atommakt. Historiene ble ikke kommentert offentlig av britiske eller argentinske myndigheter, og andre skribenter har anklaget historiene som «nonsense». En overenskomst med Argentina fastslo vilkår for utnyttelse av eventuelle oljeforekomster utenfor øyene, men i 2007 trakk Argentina seg fra avtalen. Flere selskaper har fått konsesjon for å drive oljeleting i området, og Desire Petroleum startet prøveboring med «Ocean Guardian» i februar 2010. Argentinske myndigheter har protestert kraftig mot prøveboringen, og har bedt FN gripe inn. Crew Stoneley. Crew Hadlett Stoneley (født 9. mai 1911 iLeeds, død 27. august 2002 i Dorset) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Stoneley vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass på 4 x 400 meter stafett bak USA. De andre på laget var Thomas Hampson, David Burghley og Godfrey Rampling. Ray Lewis. Ray Lewis (født 8. oktober 1910 i Hamilton i Ontario, død 15. november 2003 i Hamilton, Ontario) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Lewis vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han var også med på det canadiske laget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter stafett bak USA og Storbritannia. De andre på laget var Alexander Wilson, James Ball og Philip Edwards. James Ball. James A. Ball (født 7. mai 1903, død 2. juli 1988 i Victoria, British Columbia) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Ball vant to olympiske medaljer i friidrett under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass på 400 meter bak amerikanske Ray Barbuti. Han var også med på det canadiske laget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter bak USA og Tyskland. De andre på laget var Stanley Glover, Philip Edwards og Alexander Wilson. Fire år senere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles, vant han en bronsemedalje på 4 x 400 meter sammen med Ray Lewis, Philip Edwards og Alexander Wilson. Lettvekt (MMA). Lettvekt (MMA) er en vektklasse som generelt refererer til personer som veier mellom 65 kg og 70 kg. Forskjellige promotører benytter forskjellige vektintervaller. Jānis Daliņš. Jānis Daliņš (født 5. november 1904, død 11. juni 1978) var en latvisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Daliņš vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass på 50 kilometer kappgang bak Thomas Green fra Storbritannia og foran italienske Ugo Frigerio. Daliņš ble europamester i 50 kilomerer kappgang 1934 i Torino. Robert van Osdel. Robert van Orsdel (født 1. april 1910, død 17. april 1987) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Van Orsdel vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i høydehopp bak Duncan McNaughton fra Canada. Simeon Toribio. Simeon Galvez Toribio (født 3. september 1905 i Bohol, død 5. juni 1969) var en filippinsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Toribio vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i høydehopp bak Duncan McNaughton fra Canada og amerikanske Robert van Osdel. 1. Sannidal. 1. Sannidal speidergruppe (grunnlagt 1. februar 1938) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Gruppen har eget speiderhus på Kil i Sannidal. Sun Fire. Sun Fire er merkenavnet på en serie tjener-datamaskiner som ble introdusert av Sun Microsystems i 2001. Datamaskinene ble opprinnelig lansert i forbindelse med introduksjonen av mikroprosessoren UltraSPARC III, som en erstatning av serien Sun Enterprise, som var basert på UltraSPARC II. I 2003 utvidet Sun Microsystems merkenavnet til å omfatte tjenere som benyttet mikroprosessoren Intel Xeon. I 2004 ble deretter disse tidlige Intel Xeon avartene erstattet med AMD Opteron. I 2004 introduserte også Sun Microsystems nye Sun Fire tjenere med dobbel-kjerne prosessoren UltraSPARC IV. I 2007 ble det igjen tatt i bruk Intel Xeon mikroprosessorer i serien, sammen med AMD Opteron. UltraSPARC baserte Sun Fire modeller er lisensierte til å kjøre operativsystemet Solaris, og enkelte Linux distribusjoner. Intel Xeon og AMD Opteron baserte Sun Fire modeller støtter Solaris, Red Hat Enterprise Linux, SUSE Linux Enterprise Server, Windows 2000 og Windows Server 2003. Tidligere, da Intel Xeon og AMD Opteron var en del av Sun Fire V-serien, benyttet man også konvensjonene Sun Fire Vx (Xeon) og Sun Fire Vz (Opteron). Første generasjon av Sun Microsystems bladetjenere, Sun Fire B1600, hadde også merkenavnet Sun Fire. Senere bladetjenere er blitt solgt under merkenavnet Sun Blade. I 2007 introduserte Sun Microsystems, Fujitsu og Fujitsu Siemens i fellesskap en ny generasjon tjenere under merkenavnet SPARC Enterprise. Disse er på sikt etterhvert ment å erstatte Sun Fire serien. Shuhei Nishida. Shuhei Nishida (født 21. mai 1910, død 13. april 1997) var en japansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Nishida vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i stavsprang med et hopp på 4,30 bak William Miller fra USA som vant med 4,315 som var ny olympisk rekord. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, vant han en ny sølvmedalje i stavsprang. Han ble nummer to med 4,25 meter ti centimeter lavere en gullvinneren Earle Meadows fra USA. Leonardo David. Leonardo David (27. september 1960 – 26. februar 1985) var en italiensk alpinist som døde av hjertesvikt etter fem år i koma forårsaket av skader han pådro seg i en alpinulykke i Lake Placid 3. mars 1979. David, som hadde vunnet sitt første World Cup-renn i Kirkerudbakken kun en måned tidligere (7. februar), falt bare noen meter fra mål i utforrennet i Lake Placid. David ble nummer elleve i den totale verdenscupen for menn denne sesongen, med 85 poeng totalt. Drillveita. Drillveita (1–8) er en smal veit i Midtbyen i Trondheim sentrum som strekker seg nord-sør fra Dronningens gate til Kongens gate. Veita er trolig oppkalt etter kornmåler Ole Olsen Drilen (død 1743), som hadde sin bolig i nummer 4. På begynnelsen av 1700-tallet fantes det kun åpne løkker som Skorsteinsfeierløkken og ingen veit i området, som for øvrig ble bebygd fra 1720-årene. I krysset hvor Drillveita møter Holstveita fra vest–øst kan man se kun tregårder hvorhen man ser (bildet), noe som gjør at man kan få et unikt inntrykk av hvordan Trondheim så ut etter bybrannen i 1842, da hele området ble gjenoppbygget med toetasjers trehus. Ubisoft Massive. Ubisoft Massive, tidligere kjent som Massive Entertainment, er et svensk spillutviklingsfirma. Selskapet ble grunnlagt i 1997 av Martin Walfisz. Ground Control og World in Conflict er to av selskapets mest kjent utgivelser. Kåre Zakariassen. Kåre Zakariassen (født 1929, død desember 1999) var en norsk skuespiller og forfatter fra Kristiansand. Som ungdom dro han til sjøs, gikk i land i Oslo og begynte i Statens Teaterskoles første kull. Etterpå fikk han engasjemenet på Centralteatret og Rogaland teater. I oppsetningen av Insektsommer av Karel Čapek på Rogaland Teater falt han ned fra snoreloftet og ble nesten totalt døv. Han begynte da å skrive for Radioteateret og debuterte med "Lovisa" fritt etter Gabriel Scott. Deretter skrev han en rekke teaterstykker, prologer og viser. Han skrev også en roman "Industrispionen" og to barnebøker. Døvheten ble tematisert av Zakariassen i hørespillene "Hører du hva jeg sier" (1974) og "Hører du, Pelle" (1977). Flere av hans barnehørespill ble solgt til utlandet. "Reinert med beinet", med melodi av Adolf Eikvåg, er utvilsomt Zakariassens mest populære vise. Muséhagen. Muséhagen er en botanisk hage ved Universitetsmuseet i Bergens naturhistoriske avdeling på Nygårdshøyden i Bergen. Hagen ble anlagt i årene 1887-1889, og omfatter 14 mål med ca 3 000 forskjellige arter som er samlet inn i årenes løp. De fleste av disse er hentet inn som frø fra viltvoksende planter i Norge og resten av verden, men hagen har også kulturformer av eksempelvis spesielt vakre eller viktige økonomiske planter. Hagen tjente som Universitetet i Bergens botaniske hage til 1996, og er fortsatt uteavdeling rundt De naturhistoriske samlinger ved Universitetsmuseet i Bergen. En ny og langt større botanisk hage på 70 mål er etablert ved Det norske arboretet på Milde, men Muséhagen er bevart intakt og beholdt som en litt enklere botanisk hage i byen. Holstveita. Holstveita (2–18) er en smal veit i Midtbyen i Trondheim sentrum som strekker seg østvest fra Prinsens gate til Tordenskiolds gate. Veita er oppkalt etter rådmann Lorentz Hansen Holst, som på begynnelsen av 1700-tallet eide tomter i området. Den tidligst dokumenterte bruken av navnet er fra 1768, men navnet kan ha blitt brukt tidligst etter Holsts dødsfall i 1731. Veita er i dag preget av eldre trehusbebyggelse og følger et tidligere naturlig løp ut fra byen mot Trondhjems Hospital. Før bybrannen i 1842 ble hele eller deler av veita kalt "Hospitalgaten". Nina Valsø. Nina Valsø (født 8. mars 1962 i Halsa, død 14. april 2002) var en norsk dramatiker. Valsø gjorde seg først bemerket i 1989, da hun fikk en pris fra Europarådet for fjernsynsdramaet "Sjakk Matt". Som scenedramatiker debuterte hun i 1993, med "Drømmen om Panama", et stykke om krigsseilere og deres barn. Hun skrev også en dokumentar, "Vi møtes igjen", om norske sjøfolks innsats i handelsflåten under krigen. I 1993 dramatiserte hun også Kristin-spillet som ble framført i Nidarosdomen flere somre på rad. Året etter var hun klar med forestillingen "Little Girl Blue". Hun skrev for Radioteateret og var med på å skrive åpningsseremonien til Trøndelag Teaters nybygg i 1997. Da hennes venninne, skuespilleren Iren Reppen, utga cd-en "Nattas prinsesse", var det Nina Valsø som skrev tekstene. De to hadde sammen skrevet tekstene til "Det e' hardt å værra mainn", som ble urframført under Festspillene i Nord-Norge i 1994. Valsøs største suksess kom i 2000. Da satte Trøndelag Teater opp "Ubuden gjest". Stykket forteller om hva som skjer når en katolsk pater får besøk på kontoret av en ung, narkoman og prostituert jente. Oppsetningen fikk strålende kritikker og flere priser, blant annet Ibsenprisen og Dramatikerforbundets «Gledesglasset». Nina Valsøs siste arbeid ved siden av "Ubuden gjest" var "Rex Olavus", en stor musikalsk/teatralsk forestilling om Olav den Helliges liv som hadde urpremiere i Nidarosdomen i 2000. Felbertauerntunnelen. Felbertauerntunnel er en veitunnel i Østerrike, som går gjennom fjellet Felber Tauern og forbinder delstatene Salzburg og Øst-Tirol. Felbertauerntunnelen ble åpnet for trafikk i 1967 og går fra 1 632 til 1 650 moh. Tunnelen er 5 304 meter lang, og har bomveiavgift. Mens beboere i Østtyrol og innbyggere fra Mittersil i delstaten Salzburg slipper avgift. Jógvan Nybo. Jógvan Nybo (født 1955) er en færøysk maskinmester og lokalpolitiker. Han jobber i Strandfaraskip Landsins, og var formann i Maskinmeistarafelagið inntil 2007. Han har vært kommunestyremedlem i Viðareiðis kommuna siden 1. januar 1993, og var borgermester fra 1. januar 1993 til 1. januar 2005. Arkeologiåret 1939. Arkeologiåret 1939 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1939. Arkeologiåret 1940. Arkeologiåret 1940 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1940. George Jefferson. George G. Jefferson (født 28. februar 1910 California, død 13. februar 1996) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Jefferson vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i stavsprang bak sin landsmann William Miller og Shuhei Nishida fra Japan. As Tears Go By (sang). «As Tears Go By» er en britisk sang skrevet av The Rolling Stones' vokalist, Mick Jagger, gitarist Keith Richards samt deres manager, Andrew Loog Oldham og var en populær hit for både Marianne Faithfull i 1964 og for The Rolling Stones i 1966. Sangen er én av de første originalkomposijonene til Jagger og Richards. Inntil da hadde The Rolling Stones hovedsakelig fremført coverversjoner av bluesstandarder. Myten som omgir sangens tilblivelse er at The Rolling Stones manager Andrew Loog Oldham låste Jagger og Richards inne på et kjøkken og tvang dem til å skrive en sang sammen og foreslo til og med hva slags type sang han ønsket: "«Jeg ønsker en sang med mursteinsvegger rundt hele seg, høye vinduer og ingen sex». Resultatet ble i begynnelsen «As Time Goes By», tittelen på sangen som Dooley Wilson fremførte i filmen "Casablanca". Det var Oldham som forandret "«time»" til "«tears»". Oldham gav deretter balladen (et format som The Rolling Stones til da ikke var kjent for) til Marianne Faithfull, dengang sytten år gammel, for å spille den inn som en B-side. Suksessen til innspillingen tvang plateselskapet, Decca Records, til å bytte om sangen til A-siden. Den ble en meget populær single og satte i gang Faithfulls karriere som en stor sanger. The Rolling Stones spilte inn sin egen versjon 26. oktober 1965 i IBS Studios, London. Innspillingen er notabel for sitt tunge strykearrangement av Mike Leander. Produsent var Andrew Loog Oldham. Den var én av tre sanger («(I Can't Get No) Satisfaction» og «19th Nervous Breakdown» var de andre to) som bandet fremførte live på "The Ed Sullivan Show" i 1966. «As Tears Go By» ble utgitt på single 18. desember 1965 av deres amerikanske plateselskap, London Records, på grunn av folkelige krav etter at radiodisc jockeyer over hele landet begynte å spille sangen fra bandets nyligst utgitte album "December Children (And Everybody's)". Sangen ble senere utgitt i Storbritannia i 1966 som B-siden til singlen "19th Nervous Breakdown".. Den ble fremført live på turné for første gang i november 2005 på The Rolling Stones' A Bigger Bang-turné. En fremførelse fra 2006-etappen av turnéen ble foreviget på livealbumet "Shine a Light" fra 2008. Norsk versjon. Jan Ø. Nielsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jeg sitter her og gråter». Småfolk har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Småfolk" (Talent TLSnbsp;2042) i 1981. På TV. The Rolling Stones versjon ble fremført i sluttscenen i sesong fem-finalen, "Both Sides Now", i den amerikanske TV-serien "House", under bryllupet til Cameron og Chase og innleggelsen av House på et psykiatrisk sykehus. Arkeologiåret 1941. Arkeologiåret 1941 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1941. Lambert Redd. Charles Lambert Redd (født 18. februar 1908, død februar 1986) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Redd vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i lengdehopp med et hopp på 7,60 meter, bak sin landsmann Ed Gordon som vant med 7,64. Erik Svensson. Erik Svensson (født 10. september 1903, død 22. september 1986) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Svensson vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i tresteg med et hopp på 15,32 meter, bak Chuhei Nambu fra Japan som vant med 15,72 som var ny verdensrekord. Svensson ble nummer fire i lengdehopp, fire centimeter bak bronemedaljevinneren Chuhei Nambu fra Japan. Kenkichi Oshima. Kenkichi Oshima (født 10. november 1908, død 30. mars 1985) var en japansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Oshima vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i tresteg bak sin landsmann Chuhei Nambu og Erik Svensson fra Sverige. Svein Ivar Moen. Svein Ivar Moen (født 1973) fra Ål i Hallingdal,bosatt i Åsmarka nær Lillehammer. Skismører for det norske elitelaget i skiskyting siden 1998,nå utviklingssjef, serviceteam, i samme forbund. Første norske vinner av det spanske etappeløpet Pirena(2008) Harlow Rothert. Harlow Phelps Rothert (født 1. april 1908, død 13. august 1997) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Rothert vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i kulestøt med et støt på 15,68 meter, bak sin landsmann Leo Sexton som vant med 16,00 som var ny olympisk rekord. František Douda. František Douda (født 23. oktober 1908, død 15. januar 1990) var en tsjekkoslovakisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Douda vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i kulestøt bak Leo Sexton og Harlow Rothert begge fra USA. Henri LaBorde. Henri Jean LaBorde (født 11. september 1909, død 16. september 1993) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. LaBorde vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i diskoskonkurransen med et kast på 48,47 meter, bak sin landsmann John Anderson som vant med 49,49. Paul Winter. Paul Winter (født 6. februar 1906, død 23. februar 1992) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Winter vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i diskoskast bak John Anderson og Henri LaBorde begge fra USA. Fire Island. Fire Island er en øy som ligger sør-øst for Long Island i delstaten New York. Fire Island er rundt 50 kilometer lang og varierer mellom 160–400 meter i vidde, og den er skilt fra fastlandet av «The Great South Bay» som renner fra sør–vest til nord–øst. Landområde er 22,5 km² med 491 fastboende innbyggere rapportert i 2000. Flere hundretusen turister og folk som eier eller leier sommerhus der, besøker Fire Island i sommersesongen. Museum of the City of New York. The Museum of the City of New York er et kunstgalleri og historisk museum etablert i 1923 med formål om å presentere historien om New York City og dens innbyggere. Museet ligger på Fifth Avenue mellom 103rd og 104th Street, med utsikt mot Central Park. Billetter koster $10 for voksne og inkluderer alle utstillingene. Lene Nystrøm. Lene Grawford Nystrøm Rasted (også kalt Aqua-Lene) (født 2. oktober 1973 i Tønsberg) er en norsk sanger og musiker som ble populær på slutten av 90-tallet med pop-gruppa Aqua. Hun har også medvirket i én dansk og flere norske filmer. Nakenmodell. Tidlig på 90-tallet jobbet Lene som barpike og modell. I 1998 trykte kjendisbladet Se og Hør så en rekke nakenfoto av Nystrøm som angivelig skulle vært tatt tidligere på 90-tallet da hun delvis jobbet som modell. De berømte bildene ble tatt av hobbyfotografen Rolf «Roffe» Tore Kjæran da Lene bare var 16-17 år gammel. Popmusiker i Aqua. Det var i tiden som fotomodell hun utviklet sin interesse for underholdningsbransjen. Lene TV-debuterte som vertinne i programmet Casino (TV-serie) på TV-Norge. I 1994 Lene hadde hun et engasjement som sanger på danskebåten S Peter Wessel. Her ble hun oppdaget av René Dif, som tok henne med i den danske dansegruppen Aqua som da het "Joyspeed". Etter først å ha utgitt singlen “Itsy bitsy” i 1994 (som ble en fiasko) spilte gruppen inn albumet "Aquarium" i 1997. Den da ukjente popgruppen reiste på kjøpesenterturné, og norske medier var bare måtelig interessert i vestfoldjenta. Men med hitlåten "«Barbie Girl»" tok gruppens popularitet helt av. Gruppens fengende og humoristiske poplåter sørget for platinaplater i over 20 land og plutselig var Aqua-Lene en popstjerne. For sin deltakelse i Aqua fikk hun juryens spesialpris under Spellemannprisen 1997. I 1998 skrev Aqua temalåten til Hollywood-­filmen "Sliding Doors", og de opptrådte på MTV Music Awards hvor de spilte en mix av sine mange hitlåter, som "«Barbie Girl», «Dr Jones»" og "«Roses Are Red»". Bandets karriere ble kortvarig da oppfølgeren "Aquarius" i 2000 ble slaktet av kritikerne, og solgte på langt nær så mye som debuten. Lene ble i gruppa til 2001 da indre konflikter i begynte å tære på henne. Det var særlig det dårlige forholdet mellom henne og kjæresten Rene som førte til at hun brøt ut. På samme tid hadde hun startet et forhold til bandmedlemmet Søren Rasted, som hun giftet seg med i Las Vegas i all hemmelighet samme år. Etter Aqua. To år etter Aqua forsøkte Lene med vekslende hell å skape sin egen solokarriere. I 2003 utgav hun debutalbumet "Play with me", med singlene "It's your duty", "Pretty young thing" og "Virgin superstar". Etter dette begynte hun i stedet å skrive sanger for andre artister, slik som for gruppa Girls Aloud hvor hun skrev sangene "No Good Advice" og "You Freak Me Out" for deres første album "Sound of the Underground". "No good advice" ble en hit og medførte at Girls Aloud ble etablert innenfor pop-miljøet. Hennes hittil siste bidrag på musikkfronten var som med-vokalist på den danske "Tsunami-singlen" som havnet på førsteplass i Danmark i 2005. Høsten 2007 ble det gjort kjent at hun gjøre comebackturné med Aqua i 2008. Filmroller. I 2009 fikk Lene sin første filmrolle i «Fri os fra det onde». Den tidligere Aqua-vokalisten spiller en av hovedrollene i den danske filmen, som blant annet viser Lene i en voldtektsscene. Senere på året spilte Lene også i en norsk krigsfilm, "Svik", der hun har rollen som nattklubbsangerinnen Eva Karlsen, som må forholde seg til både tyske svartebørshaier og norske motstandsfolk under 2. verdenskrig. Hun har spilt i fem filmer om Varg Veum. Privatliv. Lene og Søren fikk sitt første barn (en jente) høsten 2004, og sitt andre (en gutt) i 2006. Norwegian American Chamber of Commerce. Norwegian American Chamber of Commerce ble etablert i New York i 1915 med formål om å fremme handel og samarbeid, og styrke finansiell og profesjonell interesse mellom Norge og USA. The Naked Cowboy. Robert John Burke (født 23. desember 1970 i Cincinnati, Ohio) er kjent som The Naked Cowboy, med tilholdssted på Times Square i New York. Han har kun på seg cowboystøvler, en cowboyhatt, underbukser, og har en gitar strategisk plassert for å gi inntrykk av at han er naken. Han synger og spiller, og får mye oppmerksomhet fra forbipasserende turister som stopper og tar bilder. Kiri Te Kanawa. Kiri Janette Te Kanawa (født 6. mars 1944 i Gisborne) er en newzealandsk operasanger (sopran). Liv. Kiri Te Kanawa er født som Claire Mary Teresa Rawstron, hennes biologiske mor er irsk, faren er maori. Som spedbarn ble hun adoptert av Thomas Te Kanawa, også han maori og hans kone Nell som var av irsk avstamming. Kiri Te Kanawa fikk sin første sangundervisning i Auckland. Etter at hun vant en sangkonkurranse i Melbourne kunne hun reise til London. Hennes første store rolle fikk hun i London som «Andre dame» i Wolfgang Amadeus Mozarts "Tryllefløyten" i desember 1968. I 1969 sang hun sin første hovedrolle: "Elena" i Gioachino Rossinis "La donna del lago". Debuten ved Royal Opera House i Covent Garden fikk hun i 1970 som Xenia i Modest Mussorgskijs opera "Boris Godunov". I løpet av de neste årene sang hun ved alle de store operascenene i verden. Debuten ved Metropolitan operaen kom i 1974 da hun på kortest mulige varsel måtte steppe inn for Teresa Stratas som Desdemona i Giuseppe Verdis "Otello". Kiri Te Kanawa sang i St. Pauls katedral under Prins Charles og Prinsesse Dianas bryllup i 1981. I 1984 nådde hun et bredere publikum da Leonard Bernstein valgte henne til rollen "Maria" i hans eneste studioinnspilling av "West Side Story". Josep Carreras sang rollen som "Tony". Det ble laget en severdig dokumentarfilm om plateinnspillingen. Kiri Te Kanawa ble i 1982 utnevnt til "Dame Commander" av Order of the British Empire. Hun ble derigjennom adlet og har rett til å føre tiltaleformen "Dame" foran sitt navn. I 1989 ble hun tildelt den franske ordenen Ordre des Arts et des Lettres. Hun ble i 1990 utnevnt til følgesvenn ("Companion") av Order of Australia og i 1995 ble hun tildelt Order of New Zealand. Tugela (elv). Tugela, også kjent som "Tukhela", er ei av de største østgående elvene på østsiden av vannskillet i Sør-Afrika. Elva har sin kilde i Drakensberg–fjellene ved Mont-Aux-Sources sør for Johannesburg og like ved grensa til Lesotho. Den flyter rett sørøstover gjennom KwaZulu-Natal til den når Indiske hav. Tugela er den største elva i denne provinsen. Områdene brukes mye til skogbruk og beitemark. Parti fra elva i Drakensberg. Drakensberg vannkraftverk er en gruppe av fem sammenhengende pumpekraftverk nær grensen til Lesotho, hvorav fire kraftverk ligger ved elva Tugela. Drakensberg-komplekset består av ett reservoar i elva Wilge nord for vannskillet, mens fire reservoarer i Tugela får vann via en kanal til sørsiden av vannskillet. Hver av sidene får overført vannmasser med effekt 1 000 MW. "Tugela-Vaal-vannsystemet" er bundet sammen med kanaler. "Mzinyathi", eller Buffalo River, er den største sideelva til Tugela. Sideelva "Blood River" er berømt for at Zulu-kongen Dingane ble beseiret her av Boerne 16. desember 1883. Lengre nede ligger et slagsted fra Zulukrigen mot britene i 1879. Edita Gruberová. Edita Gruberová (født 23. desember 1946 i Bratislava) er en slovakisk sopran. Hun regnes som en av de ledende koloratursopran de siste tiårene og er kjent for sin klare tone, dramatiske fortolkninger og evne til å synge høye noter med stort volum. Dette gjorde henne ideell til "Nattens dronning" i Tryllefløyten tidlig i karrieren. Senere har hun hatt stor suksess med en rekke av de viktigste bel canto rollene. Utdanning og unge år. Gruberová er datter av en ungarsk mor og en far med tyske aner, men morsmålet hennes er slovakisk. Hun begynte sine musikkstudier ved konservatoriet i Bratislava hvor hun studerte med Mária Medvecká. Deretter fortsatte hun ved Akademiet for utøvende kunst i Bratislava (Vysoká škola múzických). I studietiden sang hun i folkemusikkensemblet "Lúčnica" og opptrådte flere ganger i det slovakiske nasjonalteateret. Karriere. I 1968 debuterte Gruberová på operascenen i Bratislava som Rosina i "Barberen i Sevilla". Etter at hun vant en sangkonkurranse i Toulouse ble hun engasjert som solist ved "J. G. Tajovský teaters" operaensemble i Banská Bystrica, Slovakia, fra 1968 til 1970. I den perioden gikk det kommunistiske Tsjekkoslovakia gjennom en periode kalt "Normalisering" med stengte grenser mot ikke-kommunistiske stater. Sommeren 1969 arrangerte derfor Mária Medvecká en audition for Gruberová ved Wiener Staatsoper, som øyeblikkelig engasjerte henne. Hun fikk sitt første store gjennombrudd året etter da hun sang Nattens dronning. Gruberová bestemte seg da for å emigrere til Vesten. De neste årene ble hun solist i Wien og ble invitert til å synge ved mange av de viktigste operahusene i verden, spesielt i koloraturroller. Gruberová debuterte ved Glyndebourne i 1974 og ved Metropolitan Opera i 1977, begge steder som Nattens dronning. I 1977 opptrådte hun for første gang på Festspillene i Salzburg, som Thibault i Verdis "Don Carlo" under Herbert von Karajan. I 1981 opptrådte hun med Luciano Pavarotti i Jean-Pierre Ponnelles film "Rigoletto". Gruberová debuterte ved Royal Opera House i Covent Garden som Giulietta i Bellinis "I Capuleti e i Montecchi" i 1984. Andre større roller hun har sunget er Zerbinetta, Gilda, Violetta, Lucia, Konstanze, Manon og Oscar; hun sang Donna Anna ved La Scala i 1987, Marie i "La fille du régiment" i 1987, "Semiramide" i 1992, Dronning Elizabeth I i Donizettis "Roberto Devereux" i Vienna 1990. I 2003 føyde hun tittelrollen i "Norma" til repertoaret. Diane de Poitiers. Diane de Poitiers (født 3. september 1499, død 25. april 1566) var en fransk hoffdame, elskerinnen til Henrik II av Frankrike. Hun var datter av adelsmannen Jean de Poitiers, greve av Saint-Vallier. Som ung ble hun bortgiftet med Louis de Brezé, som var fogd i Normandie. Etter ektefellens død i 1531 vekket hun Henriks interesse. Forholdet mellom henne og den tyve år yngre Henrik varte fra 1535 fram til Henriks død i 1559. I løpet av disse årene dominerte Diane de Poitiers hofflivet og dronningen, Katarina av Medici, havnet fullstendig i skyggen av henne. Henrik betrodde seg til Diane de Poitiers også når det kom til politiske spørsmål, og hun hadde sterk innflytelse på hans stillingstaken til blant annet kjetterforfølgelsene. Henrik lot oppføre slottet Anet (Château d'Anet) til henne og i 1548 fikk hun tittelen hertuginne av Valentinois. Etter kongens død ble hun tvunget av dronningen til å forlate hoffet og bosatte seg på slottet sitt, hvor hun ble boende inntil hun døde. Kako (elv). Kako (加古川, "Kako-gawa") er ei elv i Japan, øst i prefekturet Hyogo like nordvest og vest for Kobe. Elva har utspring i Chugoku-fjellene og renner rett sørover og ut i Sethavet ved storbyen Kakogawa. Liste over kriger Egypt har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Egypt har vært delaktig i. Egypt Cunene. Cunene (i Angola), eller Kunene (i Namibia) er ei elv i det sørlige Afrika. Den har utspring i høylandet i det sentrale Angola, og renner derfra sørover til grensa mot Namibia. Den snur deretter mot vest og fra Ruacanáfallene danner den grense mellom de to landene til den renner ut i Atlanterhavet. Den er en av svært få elver i regionen som renner hele året. Den er rundt 1050 km long, og har et nedbørfelt på 106 560 km². Middelvannføringen ved munningen er 174 m³/s. Det ligger mange fossefall langs elva, hvorav de mest kjente er Ruacanáfallene og Epupafallene. Ibi (elv). Ibi ("Ibi-gawa") er ei 121 km lang elv i Japan, som renner ut like sørvest for millionbyen Nagoya i prefekturet Gifu, midt i landet. Den renner fra Ryohaku-fjellene og nesten rett sørover via storbyen Ogaki, og er regulert en rekke steder for vannkraftformål og irrigasjon. Helt nederst renner den sammen med elva Kiso like for munningen i Isebukta. Blant reguleringene finner vi Nishidaira-demningen, og i sideelva "Neo" ligger Okumino vannkraftverk som får kraft fra Kaore-demningen og Kamiosu-demningen. Liste over kriger Etiopia har deltatt i. Etiopia Pauli Dahl. Thomas Pauli Dahl (født 9. november 1898 i Vágur, død 3. mai 1977) var en færøysk overlege og politiker (FF). Han hadde medisinsk embedseksamen fra Københavns Universitet fra 1923. Som student i København var han med på å utforme Færøyenes flagg, "Merkið", sammen med landsmennene Jens Olivur Lisberg og Janus Øssurson. Dahl var siden hjelpelege ved Dronning Alexandrines hospital (senere Landssjúkrahúsið) i Tórshavn 1923–1924 samt lege i Danmark 1924–1930. Han var deretter overlege ved Dronning Alexandrines hospital 1930–1964, altså frem til han gikk av med alderspensjon, og fungerte som amtslege på Færøyene 1938–1948. Han var forøvrig formann i Færøyenes Røde Kors 1931–1967 og formann i Collegium Academicum Færoense 1939–1955. Under andre verdenskrig gikk Dahl inn i politikken, og var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1943–1945. Hans inntreden i politikken kan knyttes til den rollen han fikk som amtslege og formann i Færøyenes Røde Kors i en situasjon der Færøyene var avskåret fra Danmark. Som politiker beskjeftiget han seg primært med nettopp helsepolitiske spørsmål, og arbeidet for at færøyingene skulle spise mer tradisjonell færøysk mat, både av nasjonalistiske og medisinske grunner. Han var også sentral i vedtaket om å dele ut gratis tran til alle gravide og barn under 14 år, samt en opplysningskampanje for bedre tannhelse. Han innehadde ikke andre folkevalgte verv, hverken før eller siden. Han var gift med en av Jóannes Paturssons døtre. Gutten i den stripete pysjamasen. Gutten i den stripede pyjamasen er en bok skrevet av John Boyne og oversatt til norsk av Tore Aurstad. Original tittelen til boka er The Boy in the Striped Pyjamas. Boken er lagt til den andre verdenskrig og hovedpersonen heter Bruno som bor sammen med familien sin i Berlin. En dag må familien flytte fordi faren til Bruno som er tysk offiser blir beordret til en konsentrasjonsleir i Polen. På det nye stedet møter Bruno en jødisk gutt som heter Shmuel som er like gammel som Bruno, og som bor bak et høyt piggtrådgjerde der alle sammen går i pysjamas hele dagen. Filmen ble utgitt i 2008 og hadde kinopremiere i Norge samme året. Robert Montgomery. Robert Montgomery (født Henry Montgomery jr. 21. mai 1904 død 27. september 1981) var en amerikansk Tony Award-vinnende skuespiller og regissør. Barndom. Henry Montgomery jr. ble født 21. mai 1904 i Beacon i New York som sønn av Henry Montgomery sr. og Mary Weed. Hans tidlige barneår var privilegerte ettersom faren var leder for New York Rubber Company. Da faren begikk selvmord i 1922 forsvant imidlertid formuen. Karriere. Montgomery reiste til New York for å prøve lykken som skuespiller. Han hadde sin filmdebut i Hollywood i "So This is College" fra 1929. Gjennombruddet kom da Norma Shearer sørget for at han fikk spille den mannlige hovedrollen i "Hvetebrødsdager" fra 1931. I 1935 ble Montgomery leder for Screen Actors Guild, en stilling han fikk på nytt i 1946. I 1937 ble han nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for rolletolkningen hans i "Når mørket faller på". Han ble også nominert til denne prisen i 1942 for rolletolkningen hans i "Here Comes Mr. Jordan". Under andre verdenskrig vervet han seg til United States Navy og fikk graden kapteinløytnant. Da Montgomery returnerte til Hollywood etter krigen gjorde han en ukreditert regidebut med "Lynangrep", der han regisserte noen av båtscenene da regissøren John Ford var utilgjengelig av helsemessige årsaker. Hans første krediterte film som regissør var "Kvinnen i sjøen" fra 1947, som han også spilte hovedrollen i. Året etter var han vert for Oscar-utdelingen. Han var også vert for den Emmy-vinnende TV-serien "Robert Montgomery Presents" på 1950-tallet. Montgomerys siste film var "Gallant Hours" fra 1960, som han også regisserte og produserte sammen med sin gode venn James Cagney. Privatliv. Montgomerys første ekteskap var med Elizabeth Allen som han var gift med fra 1928 til 1950. Ekteparet fikk de to barna Elizabeth Montgomery og Robert Montgomery jr. sammen. I 1950 giftet han seg med Elizabeth «Buffy» Grant Harkness, som han var gift med frem til sin død. Montgomery døde 27. september 1981 i New York av kreft. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) – (tidligere FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF), er en partipolitisk uavhengig og frivillig organisasjon for militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner. NVIO er det største veteranforbundet i Norge med nærmere 7700 medlemmer og 55 lokalforeninger over hele landet (2009). Gjennom forbundets kameratstøttearbeid drives et omfattende, frivillig, forebyggende arbeid blant veteraner som sliter, ved siden av å arrangere medlemsmøter, og være en mest mulig profesjonell interesseorganisasjon for alle veteraner fra utenlandsoperasjoner og deres pårørende. Nils Granlund. Nils T. Granlund (født 29. september 1890, død 21. april 1957) var en svenskfødt amerikansk Broadway-produsent, radio-pionêr og pressesekretær for Marcus Loew. Han brukte ofte forkortelsen N.T.G. både på radio og på trykk. Biografi. Nils Theodore Granlund ble født 29. september 1890 i Korpilombolo i Sverige. I 1893 immigrerte familien til USA og slo seg ned i Providence i Rhode Island. Som tenåring begynte Granlund å jobbe for avisen "Providence Tribune" og dekket sport- og underholdningsnyheter. Måten han promoterte et lokalt teater på fanget oppmerksomheten til Marcus Loew, stifteren av Loews Cineplex Entertainment. I 1913 ansatte han Granlund som publisitetsansvarlig for vaudevilleforestillingen "Hanky Panky". Etter å ha vært på turné i ett år ble han forfremmet til publisitetssjef for Loews kinoer. I tillegg til å promotere arrangementene på de forskjellige kinoene, begynte også Granland – på oppfordring fra Loew – å arrangere talentrevyer på flere av kinoene som tjente inn minst penger. De nyskapende metodene hans resulterte i at trailere for første gang ble brukt for å promotere kommende filmer og teaterstykker. I 1922 besøkte Granlund WHN, en deltids-kringkastingsstasjon, og etter en rekke eksperimentelle programmer overbeviste han Loew om å leie kanalen for å promotere kinoene sine. På luften brukte Granlund forkortelsen N.T.G. i stedet for sitt fulle navn. Da Granlund hadde jobbet i kanalen i noen måneder overbeviste han Loew til å kjøpe den. Granlund ble sjef for kanalen og hallomann. Granlund fortsatte å arrangere revyer for Loew-kinoene og ble kjent for å bruke lettkledde korjenter, komikere og sangere. Som produsent arrangerte han også forestillinger på flere ulike Broadway-steder. Den 15. september 1938 åpnet han sin første nattklubb alene. Klubben, som fikk navnet The Midnight Sun, hadde et svensk motiv og satset på salg av mat fremfor alkohol og tilbudte sceneforestillinger. I en syndikert spalte i "The New York Times", som omhandlet Granlunds nyskapning, fikk han æren for å ha oppfunnet den moderne nattklubben. Oppvisningen "Congress of Beauty" på verdensutstillingen i 1939 fikk blandet mottakelse og ble en økonomisk fiasko, noe som førte til at Granlund måtte avslutte den før tiden. Under et år senere flyttet han til California og satte opp revyforestillinger med korjenter i Hollywood. Etter sju år flyttet Granlund tilbake til New York. Han forsøkte å sette opp de velkjente forestillingene sine, men ble møtt av slakt fra kritikerne. Granlund flyttet tilbake til California og satte opp revyer for flere nattklubber på vestkysten. I tillegg var han en kort periode vert for et radio-talk show og programmet "Backstage with NTG", en kortvarig amatørvarieté-produksjon på KTSL. Utgivelsen av selvbiografien hans, "Blondes, Brunettes, and Bullets", førte til at han kom frem fra glemselen. Fire uker etter at den hadde blitt utgitt var han i Las Vegas og forhandlet om å sette opp en forestilling med korjenter da drosjen han satt i ble påkjørt. Granlund døde 21. april 1957 av hodeskadene han ble påført i ulykken. Peter Zaremba. Peter E. Zaremba (født 7. april 1908 i Pittsburgh, død 17. september 1994) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Zaremba vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i sleggekast bak Patrick O’Callaghan fra Irland og finske Ville Pörhölä. Hanøytangen. Hanøytangen er et industriområde i Askøy kommune. Geografi. Hanøytangen er ei øy som ligger utenfor Hanøy og som er ca. 1 km lang i utstrekning. Øya vender ut mot Hauglandsosen, og halvøyen Vardaneset skiller industriområdet fra friluftsområdet Kollevåg. Adkomstvei. Godstransport til og fra Hanøytangen går i all hovedsak sjøveien, men likefullt har vanskelig ankomst fra fastlandet vært et stridstema historisk sett. Opprinnelig var eneste tilkomstvei til Hanøytangen en smal og svingete kommunal vei via Hanøy. De to øyene bindes sammen av en liten bro. I forbindelse med Kværners satsing på området på 90-tallet ble det bygget ny vei via Langøy til Kollevåg. I 2005 ble ankomsten ytterligere forenklet ved at Fylkesvei 219 ble lagt i ny trasé fra Rævura til Svartevatn. Historie. Hanøytangens industrihistorie strekker seg fra tidlig 70-tall og har involvert forskjellige selskaper og formål. Rekstens planer om skipsverft. På slutten av 60-tallet kjøpte skipsreder Hilmar Reksten området på Hanøytangen, med planer om å bygge skipsverft som skulle bygge større tankskip enn hva de eksisterende norske verftene kunne levere. Arbeidet med å bygge en tørrdokk av størrelse 100 x 500 meter ble påbegynt, men som en følge av krisen i skipsfarten på midten av 70-tallet ble prosjektet stanset. Planene om verft ble derfor aldri realisert, og det anslås at det var blitt investert rundt 50 millioner. Imidlertid var dokken allerede utsprengt og tilstøtende områder planert før utbyggingen ble stanset. Området ble derfor benyttet som opplagsplass for noen av Rekstens skip som nå var uten oppdrag i et shipping-marked i krise. Kværner Concrete Construction. Etter at Hanøytangen hadde ligget brakk i mange år fattet Kværner interesse for området på begynnelsen av 90-tallet. De ønsket å bygge fundamenter til boreplattformer i betong og gikk inn med selskapet "Kværner Concrete Construction" i 1992. Kommunene Askøy og Bergen hadde da kjøpt områdene og inngikk en 15-årig leieavtale med Kværner gjennom selskapet "AS Hanøytangen". Her ble fundamentene til Heidrun-plattformen bygget og den flytende betongplattformen Troll B. For å kunne gjennomføre disse oppdragene ble dokken forlenget til 320 meters lengde og 125 meters bredde, noe som gjorde den til verdens største dengang. På grunn av synkende etterspørsel i offshore-markedet måtte driften legges ned i 1996. Mjellem & Karlsens flytteplaner. På begynnelsen av 2000-tallet ønsket eierne av Mjellem & Karlsen Verft å flytte hele virksomheten sin til Hanøytangen. Helge Stokke som dengang var største aksjonær i verftet solgte seg ned for å kunne investere i Hanøytangen, og i 2001 kjøpte han 25% av området for 25 millioner kroner. I 2002 ble verftet kjøpt av Carl Fredrik Seim og like etter slått konkurs. Stokkes planer om å flytte verftet til Hanøytangen måtte derfor skrinlegges. Parallelt med Stokkes planer gikk også spekulasjonene om at Forsvarsdepartementet vurderte å bruke midler på å utvide Hanøytangen til å fungere som tørrdokk for Forsvarets fregatter, fremfor å legge denne funksjonen til Haakonsvern. Eierne av Mjellem & Karlsen Verft ønsket en slik løsning for Hanøytangen, men forslaget ble stoppet av næringsminister Grete Knudsen. Nye prosjekter. Etterhvert solgte Bergen kommune seg ut av selskapet "AS Hanøytangen", og Askøy kommune sto igjen som eneeier. I 2001 ble selskapet solgt til "Bergen Yards". "Norscrap West" etablerte i 2002 et gjenvinningsanlegg på Hanøytangen for metall og stål rettet mot offshore-industrien. I 2005 investerte "AS Hanøytangen" i en gigantisk kran med en løftekapasitet på 1000 tonn. Planene med investeringen var å betjene offshore-industrien i Nordsjøen med lossing og lagring av tunge installasjoner. I 2005 startet også "Selmer Skanska" og "Arbeidsfellesskapet Bjørvika" arbeidet på Hanøytangen med den nye synketunnelen i Bjørvika. Tunnelen ble produsert i 6 elementer som ble slept til Oslo hvor den ferdige tunnelen skal stå ferdig i 2010. I 2007 ble "Bergen Group" etablert av "Bergen Yards Holding" og de videreførte da planene for Hanøytangen om å ta imot mobile borerigger for oppgraderinger og service. Dette har skapt mange nye arbeidsplasser på stedet. I 2009 kunngjorde selskapet at de vil etablere en ny dypvannskai med 22 meters dybde. Hanøytangens betydning for nærmiljøet. Kværners satsing på 90-tallet kom i en periode som var preget av høy arbeidsløshet i kommunen og ble av stor betydning for den utviklingen i arbeidsmarkedet og økonomien. Aktivitetene på Hanøytangen regnes som en av de viktigste årsakene til den høye befolkningsveksten på Askøy. Inntil den nye veien ble anlagt til Hanøytangen opplevdes motstand i lokalmiljøet i bygda Tveit som fikk mye tungtrafikk gjennom en smal og uoversiktlig skolevei. La Congolaise. La Congolaise er nasjonalsangen til Republikken Kongo. Melodien er skrevet av Jean Royer og Joseph Spadilière. Teksten er skrevet av Jacques Tondra og Georges Kibanghi. Sangen ble innført i 1959, men ble erstattet av «Les Trois Glorieuses» i 1969. «La Congolaise» ble innført på nytt i 1991. Ethel Merman. Ethel Merman (født Ethel Agnes Zimmermann 16. januar 1908, død 15. februar 1984) var en amerikansk Golden Globe- og Tony Award-vinnende skuespillerinne og sangerinne som var kjent for sin kraftfulle stemme. Barndom. Ethel Agnes Zimmermann ble født 16. januar 1908 i Astoria i New York som datter av revisoren Edward Zimmermann og lærerinnen Agnes Gardner. Hennes far var av tysk avstamming, mens hennes mor var av skotsk avstamming. Karriere. Merman begynte å synge da hun jobbet som sekretær for B-K Booster Vacuum Brake Company i Queens. Hun fikk etterhvert en karriere innen vaudeville og var kjent for sin kraftige mezzosopranstemme. Merman spilte i de fem Cole Porter-musikalene "Anything Goes", "Red, Hot and Blue", "DuBarry Was a Lady", "Panama Hattie" og "Something for the Boys". I 1951 ble hun belønnet med Tony Award for innsatsen i "Call Me Madam". Hun spilte også i filmen "Call Me Madam" fra 1953 og vant da Golden Globe. Merman ble også nominert til Tony Award for "Happy Hunting" og '. Hun pensjonerte seg fra Broadway i 1970. I I 1979 spilte hun inn albumet "The Ethel Merman Disco Album" med flere av hennes mest kjente sanger. Merman spilte også i flere Hollywood-filmer, inkludert "Alexander's Ragtime Band" fra 1938 og "Show business" fra 1954, med musikk av Irving Berlin og "It's a Mad, Mad, Mad, Mad World" fra 1963. Hennes siste filmrolle var en parodi på seg selv i "Hjelp, vi flyr!" fra 1980. Merman skrev to selvbiografier: "Who Could Ask for Anything More" i 1955 og "Merman" i 1978. Privatliv. I 1940 giftet Merman seg med teateragenten Bill Smith, men ekteskapet tok slutt året etter. I 1941 giftet hun seg med avissjefen Robert Levitt som hun fikk de to barna Ethel og Robert jr. sammen med. Ekteskapet tok slutt i 1952. Året etter giftet hun seg med Robert Six, lederen for Continental Airlines, som hun var gift med frem til 1960. I 1964 giftet hun seg med skuespilleren Ernest Borgnine, men søkte om skilsmisse etter 32 dager. Merman fikk diagnosen glioblastoma multiforme og fikk utført nevrokirurgi i april 1983 for å fjerne hjernesvulsten. Kreften hadde imidlertid spredd seg og Merman døde 15. februar 1984. Cedrik Sørensen. Cedrik Harald Sørensen (født 26. april 1903) var en norsk ingeniør og leder av Milorg i Arendal. Bakgrunn. Han var sønn av skipshandler Emil Sørensen og ble født i Antwerpen i Nederland. Ved starten av første verdenskrig flyttet familien til Arendal. Etter middelskolen tok han en lengre teknisk utdannelse både i Norge og i utlandet, og i 1926 ble han ingeniør. Han giftet seg i 1933 med Rigmor Borch Olsen fra Tromøy. Milorg. Både Cedrik og hans kone var innblandet i det illegale arbeidet etter angrepet på Norge i 1940 av Tyskland. De hadde ingen barn, så de hadde kun seg selv å ta ansvar for. Cedrik fikk i oppdrag fra London-regjeringen på sommeren 1944 om å starte en Milorggruppe i Arendal, etter at den første gruppen med major Arne Laudal som leder var blitt opprullet. Det regjeringen og Sørensen ikke visste, var at det allerede var opprettet en ny gruppe i byen, av Wilhelm Tvedt-Gundersen på oppdrag fra Hjemmefrontens ledelse på Sør- og Vestlandet. Stor var derfor overraskelsen ved krigens slutt da det viste seg å være to separate Milorgrupper i byen som ikke visste om hverandre. Gruppen til Cedrik Sørensen ble etterhvert opprullet, og han ble arrestert av det tyske Sicherheitspolizei (Sipo) fra Kristiansand 2. november 1944, og utsatt for harde avhør. Han hadde mest trolig blitt dømt til døden og blitt henrettet om ikke krigen tok slutt kort tid etter. Han ble sendt til Grini fangeleir, men ble frigjort 8. mai 1945. Blastocystis. "Blastocystis" (kalt "Blastocystis hominis" eller "Blastocystis ratti" før 2007) er en protozo med verdensomspennede omfang. Parasitten kan infisere mage-tarmkanalen hos både mennesker og dyr. Klassifisering. "Blastocystis" har tidligere blitt klassifisert som en grønnsak, sopp, gjær og en cyste av en flagellate, men ble senere klassifisert som en protist. Begrunnelsen var basert blant annet på at parasitten ikke vokste i gjær-medium og var sensitiv mot anti-parasitt midler som metronidazole(Flagyl) og emetine. Ved hjelp av nyere moleklyære metoder har parasitten blitt plassert i gruppen Stramenopiles, og er dermed i slekt med alger og diatomer. Den nærmeste biologiske slektningen ser ut til å være "Proteromonas lacertae". Biologi. De fire vanligste formene som oftest blir beskrevet er den vakuolære-, granuoluære-, amøbeoide- og cysteformen. Cysteformen. Flere studier har rapportert cysteform av Blastocystis hominis. Allerede i 1996 ble det publisert en studie i Tropical Medicine & International Health at cysteformen var ganske så resistent mot Flagyl/Metrandinazole. En rekke studier har senere også vist at Blastocystis innfeksjoner ofte er resistent mot mono terapi med Flagy/Metrandinazole (se for eksempel Isolate of resistance of Blastocystis hominis to metrandinazole Tropical Medicine and International Health 1999.) som tradisjonelt har vært vanligste medisin skrevet ut mot Blastocystis hominis. Studien publisert i Tropical Medicine & Internationa Health konkluderte med at man som et minimum bør behandle Blastocystis hominis også med et medikament som også er effektivt mot cysteformen, såkalt cysticidal drugs. Diloxanide Furoate har blitt nevnt i andre studier some et medikament som trolig kan ha god effekt også mot cysteformen. Kombinasjonsbehandling både med Flagyl/Metrandinazole plus Diloxanide Fluroate har i følge publiserte studier gitt blandet resultat, det vil si noen har blitt bra, men ikke alle. Vakuolære. Den vakuolære formen er den som oftest blir observert ved mikroskopi av laboratoriekultur og avføringsprøver. Størrelsen varierer fra 2 μm til mer enn 200 μm i diameter, med gjennomsnitt mellom 4 og 15 μm diameter. Karakteristisk for formen er en stor sentral vakuole som opptar ca. 90% av cellens volum. Dette gjør at cytoplasmaet og organellene blir lokalisert i et tynt ytre lag som noen ganger kan være vanskelig å oppdage ved mikroskopi. Organeller er ofte lokalisert i "fortykkede" regioner på motsatte sider av cellen. Granuloære. Den granuloære likner på den vakuolære bortsett fra at den i granuloære formen finnes granuler i cytoplasma og/eller i den sentrale vakuolen.. Amøbeoide. Denne formen er sjeldent rapportert. Likevel, "Tan K.S.W et.al." har med suksess dyrket frem denne formen på "soft agar". "Dunn et.al." har gjort en detaljert studie av den amøbeoide formen av Blastocystis. Cellene blir beskrevet som 2,6-7,8 μm i størrelse ofte med "pseudopods"(en bevegelsesmekanisme). Lysosom-liknende strukturer som inneholdt konsumerte bakterier ble også funnet inne i cytoplasma. Dermed er det mulig denne formen har en næringsfunksjon for parasitten. Symptomer. En rekke studier publisert over de siste 20 år viser at det er god grunn til å tro at Blastocystis hominis kan gi mageproblemer som ofte kan forveksles med såkalt Irritabel tarm syndrom. Blastocystis hominis er også rapportert og kunne gi uspesifikke hund problemer som kommer og går, smerter og plager i ledd og muskler, samt kronisk utmattelse. Mange leger mener at Blastocystis er ikke patogen på tross av den store mengde med publiseringer som kraftig antyder at Blastocystis trolig er patogen. Det er dokumentert minst 9 ulike sub-typer av Blastocystis hominis, noen av disse er muligens mer patogene enn andre, noe som muligens kan forklare at noen har betydelige symptomer mens andre som er kroniske bærere av Blastocystis hominis ikke har symptomer. Lengden på innfeksjonen kan muligens også spille en rolle. Personer i relativ ung alder (under 40) som har Blastocystis hominis har ofter mindre symptomer enn de over 40. "Irritable bowle syndrom: A review on the role of intestinal protozoa and the importance of their detection and diagnosis" International Journal of Parasitology 37 (2007) "Infective arthitis due to Blastocystis hominis" Annals of the Rheumatic Diseases (1990) "Blastocystis sp. subtype 2 detection during recurrence of gastrointestinal and urticarial symptoms" Parasitology International (2010) Diagnostisering. Diagnose av Blastocystis hominis har vist seg å være relativt vanskelig. Ikke minst er det få leger som ser ut til å være oppdatert på den store mengde forskning som er publisert rundt denne parasitten de siste 10 til 20 år. Blastocystis hominis er vanligst og diagnostisere ved påvisning av parasitten fra avføringsprøver. De fleste laberatorier benytter imidlertid mikroskopi (ved burk av for eksempel trichrome stain). Detektering av Blastocystis hominis i innfiserte individer ved hjelp av mikroskopi har imidlertid vist seg og ha veldig lav detekteringsrate (sensitivitet) i følge nyere forskning. I følge en studie publisert i Parasitologist United Journal i 2008 har mikroskop metoden kun ca 60% detekteringsrate i individer som faktisk har Blastocystis hominis, dyrking av Blastocystis hominis har ca 90% detekteringsrate sett opp i mot PCR (Polymerase chain reaction) som ble benyttet som gullstandard i denne undersøkelsen. For å få tilstrekkelig hoy detekteringsrate i metoden som de fleste laberatorier benytter kan det derfor være nodvendig og ta en lang serie med avforingsprøver fra samme person for dermed og forbedre senistivitetn på denne testen. Svært få laberatorier tilbyr PCR som test metode til pasienter, men har blitt brukt i forsknigsammenheng og benyttes av enkelte komersielle laberatorier i USA. Amany, R. go Eida. M. (2008) "Indentification of Blastocystis hominis in Patients with Irritable Bowel Syndrom using Microscopy and Culture Compared to PCR," Parasitologis United Journal, Vol. 1. No 2. July – December 2008 Blastocystis hominis parasitten er også overasskende blitt funnet i leddveske hos pasient (dette hos pasienter som i utgangspunktet ikke har nedsatt immunforsvar) (Rawlins M., Didier M., og DeCeular, K. (1990) Infective arthirtis due to Blastocystis hominis," Annals of the Rheumatic Diseases, 49.) med klage over leddsmerter (ledd gikt). Om dette dreier seg om noen få untakstilfeller, eller om Blastocystis hominis faktisk kan være betydelig underapportert i leddveske hos folk med ledd problemer er uklart siden man normalt ikke vil lete etter denne parasitten i leddveske, men kun i avføring. Mer forskning trengs tydeligvis på dette området. Smitte/Overføring. Parasitten smitter på fecal-oral måte via cystestadiet. Flere studier har spekulert i om vann kan være en måte for overføring av parasitten. Cystestadiet av "Blastocystis" har vist seg å overleve opptil 19 dager ved normale temperaturer, 1 måned ved 25°C og 2 måneder ved 4°C. Studier av cystestadiet av "Blastocystis" har vist at parasitten kan overleve tradisjonelle renseteknikker ved vannrensenalegg. En studie har vist at cystestadiet er resistent mot klor. Forekomst. I 2002 til 2004 (publisert i 2006) ble den første storskala undersøkelsen på utbredelse av Blastocystis hominis foretatt i USA. Studien viser at ca 11% av befolkningen i USA er bærere av Blastocystis hominis. Det virkelige tallet er trolig større ettersom metodene som ble benyttet for testing har for lav sensitivitet til å detektere alle som har Blastocystis hominis. En mindre studie i Tyrkia fra 2007 viste at ca 12% av befolkningen der har Blastocystis hominis. Det ser ikke ut til at noen publiserte studier foreliger på forekomsten av Blastocystis hominis i Norge, men det er mange grunner til å tro at den ikke er så veldig forskjellig fra det man finner i USA, men dette bør det forskes på. "The Epidemiology of Blastocystis hominis in the United States" Research Journal of Parasitology, (2006) "Characteristics of Blastocystis hominis infection in a Turkish university hospital." Turkiye Parazitol Derg. 2007; Behandling. Center for Digestive Diseases i Sydney, Australia har rapportert suksesfull behandling av Blastocystis ved bruk av tripple behandling bestående av 10 dager med secnidazole (400 mg tds), furazolidone (100 mg tds), og nitazoxanide (500 mg bid) -- plus doxycycline (50 mg bid). http://www.bhomcenter.org/info/BORODY_2007_DRUG_COMBINATION.pdf Center for Digestive Diseases har utviklet to ulike typer "tripple antibiotika" behandlinger som i folge CDD har ganske så høy grad av suksess ved å fjerne parasitten Blastocystis hominis fra innfikserte pasienter. Passienter behandles for Blastocystis hominis bør testes igjen 4 til 6 uker etter avsluttet behandling. PCR tester er i følge litteraturen og foretrekke da mikroskopi (med trichome fargebehandling eller tilsvarende) har vist seg og kun ha ca 60% sjans til å finne Blastocystis hominis i individer som faktisk er bærere av parasitten (Indentification of Blastocystis hominis in Patients with Irritable Bowle Syndrom using Microscopy and Culture Compared to PCR, Parasitologis United Journal Vol.1, No 2. Desember 2008). I en oppsumerings studie i Journal of Clinical Gastroenterology 2010 (Stensvold, C., go Smith, H. go Nagel, R. 2010: "Eradiction of Blastocystis Carriage With Antimicobials: Reality or Delusion?") konkluderes det med at flere studier har vist at Blastocystis kan være resistent til mono terapi med Metrandinazole/Flagy. Studien konkluderer med at behandling for Blastocystis hominis er langt fra enkel og at mer forskning er høyst nødvendig for å finne optimal effektiv behandling. Sammenhenger med andre sykdommer. Flere studier har antydet at en god andel av passienter med diagnosen irritabel tarm i relatiteten skyldes at de har Blastocystis hominis innfeksjon. Endel leger er uenig i dette. Det har også blitt foreslått at god endel av personer med såkalt Gulf War Syndrom faktisk har blitt innfeksert av Blastocystis hominis. Akilles Järvinen. Akilles Eero Johannes Järvinen (født 19. september 1905, død 7. mars 1943) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Järvinen vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i tikamp bak sin landsmann Paavo Yrjölä. Fire år senere, under Sommer-OL 1932 i Los Angeles vant ble han igjen nummer to i tikamp, bak James Bausch fra USA. Akikkes far, Verner Järvinen, vant en olympisk bronsemedalje i diskos under Sommer-OL 1908 i London og gull i diskos under Ekstralekene 1906 i Athen. Wolrad Eberle. Wolrad Eberle (født 4. mai 1908 i Freiburg, død 13. mai 1949 i Köln) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Eberle vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i tikamp bak James Bausch fra USA og finske Akilles Järvinen. Færøyenes historie. Færøyenes historie starter i år 625, da irske eremittmunker bosetter seg på Færøyene. De livnærte seg med blant annet korndyrking, men fant ikke noen urbefolkning å misjonere blant. Rundt år 800 bosatte norske vikinger seg på øyene, og innledet slik det færøyske landnåmet. Kulturen, språket og folket har sine røtter i denne tidlige, norrøne bosettingen, og denne tidsepoken kan dokumenteres med "Færøyingesaga", skrevet på Island, samt med tallrike arkeologiske funn. I 999 ble Færøyene kristnet av Sigmundur Brestisson, og i 1035 ble øyene underlagt Norge. I personalunionen mellom Norge og Danmark ble Færøyene i praksis en del av Danmark, og etter reformasjonen i 1538 ble dansk det dominerende språket. Øyenes forbindelse med omverdenen gled gradvis over fra Bergen til København, og i 1814 ble Færøyene værende igjen som en del av Danmark mens Norge gikk inn i union med Sverige. Fra 1821 til 1948 var Færøyene et dansk amt. Det danske handelsmonopolet ble oppløst i 1856, og øyene ble i stand til å utvikle seg fra et middelaldersk bondesamfunn til å bli en moderne fiskerinasjon. V.U. Hammershaimb utgav en færøysk rettskriving i 1891, "Færøsk Anthologi". Under andre verdenskrig var Færøyene frivillig okkupert av Storbritannia, noe som førte til at "Merkið" ble anerkjent som Færøyenes offisielle flagg i 1940. Siden 1948 har øyene hatt indre selvstyre, og færøysk har vært offisielt språk i skoleverket, kirken og statsadministrasjonen. Danmarks grunnlov omfatter Færøyene fra 1950. Øyene blir i dag i all hovedsak styrt av en egen regjering. Det folkevalgte parlamentet, Lagtinget, er et av verdens eldste. Geologisk historie. Færøyene er en øygruppe i utkanten av Europa, og et av de områdene som senest ble kolonisert av mennesker. Øyene oppsto for om lag 60-70 millioner år siden under tertiær. Øygruppen ble skapt av av vulkansk aktivitet som en del av en opptil 4 000 meter høy rygg som strakte seg fra Grønland til Irland og Skottland, Av den avkjølte lavaen dannet den typiske færøyske basalten seg som gjentatte ganger ble krysset av tynne tufflag fra askeregn. I en vulkansk pause fantes det tropisk vegetasjon, herunder store trær, på Færøyene, noe kullagene viser. Gjennom erosjon forsvant det meste at platået. Det som ble igjen av ryggen var øyene, i hovedsak Hebridene, Færøyene og Island. Istiden formet restene av platået, Færøyene, i dagens karakteristiske daler i sydøstlig-nordvestlig retning. Mange av dalene ble fylt med vann og dannet dagens færøyske fjorder. Det myke tufflaget lå eksponert for bølgeslag og det tøffe klimaet og ble med tiden vasket bort og etterlot den sterkere basalten. Slik oppsto de typiske trappestrukturene i innlandet og de voldsomme klippene og kystlandskapet vest og nord på øygruppen, slik som for eksempel Beinisvørð und Kapp Enniberg. Arktiske planter kan ha overlevd på topper som stakk gjennom den 400 meter tykke isbreen over Færøyene. Da breene trakk seg tilbake kom nye planter fra det norske fastlandet og de britiske øyene, blant annet tatt med av sjøfugler. I tillegg til fuglene kom også insekter og seler til øygruppen, men dyrelivet var begrenset. De første menneskene møtte et land uten landpattedyr, krypdyr eller høye trær. I tillegg til nevnte (fattige) kullforekomster har øygruppen ingen naturlige ressurser av større betydning. Det har blitt funnet olje på kontinentalsokkelen, men så langt har ingen av funnene vist seg å være drivverdige. Mulighetene for færøysk landbruk er fra naturens side noe begrensede, og sauehold er den viktigste formen for jordbruk som drives. Til gjengjeld blir selv avsidesliggende småøyer og klipper utnyttet til beite for sauene, slik som for eksempel Lítla Dímun. Den omfattende sauenæringen bidrar også til at vegetasjon holdes nede. Færøyene har beiteplass for om lag 70 000 sauer, noe som i århundrer har gitt livsgrunnlag for en befolkning på opp mot 5 000 innbyggere på Færøyene. Med industrialisering og fiskeri utover på 1800-tallet har øybefolkningen senere kunnet tidoble seg. Øyenes største naturressurs er havet. Færøysk hvalfangst er en sentral del av tradisjonen og kulturen, og dagens nasjon henter store rikdommer fra fiskeriet. Tidlig historie. Baglhólmur skal en gang ha vært bebodd av irske munker. Ifølge legenden om Brendan sjøfareren skal han rundt år 560 på sin berømte sjøreise "Navigatio Sancti Brendani" ha kommet til et «fugleparadis», noe som kan ha vært Færøyene. Videre nord skal Brendan også ha funnet en «ildøy», som kan tenkes å ha vært Island. Det er i dag akseptert at Færøyene ble befolket for første gang senest rundt år 625 av irske munker ved bygden Sumba på Suðuroy. Andre arkeologiske spor er også funnet i umiddelbar nærhet av Akraberg, Víkarbyrgi og litt lenger nord i Porkeri. Lite er kjent om disse munkene, bortsett fra at de levde i sølibat i rene mannssamfunn og sannsynligvis livnærte seg ved hovedsakelig plantedyrking og fåreavl. Munkenes opprinnelige mål ville antagelig ha vært misjon, men de fant altså ingen urbefolkning å omvende. Videre har pollenanalyser indikerer at det ble dyrket havre og bygg på Mykines siden denne tiden, muligens av tidligere bosettere som de irske eremittmunkene. Da vikingene kom ankom Færøyene i 795, traff de de irske munkene. Sannsynligvis flyttet munkene videre til Island i tiden rundt nordmennenes ankomst til øyene. Vikingtid og landnåm. Vikingtiden på Færøyene varte fra Grímur Kambans bosettelse i 825 og til Tróndur í Gøtu døde i 1035 som øygruppens siste vikinghøvding, hvoretter Leivur Øssursson samme år gjennomførte sin maktovertagelse. Det største historiske bruddet i dette tidsrommet var innføringen av kristendommen ved Sigmundur Brestisson fra 999. Dette innledet slutten på vikingtiden og var samtidig avslutningen på Færøyenes tid som fri bosetterrepublikk. Til historikernes sorg er mange kilder fra denne tiden gått tapt ved forskjellige ødeleggelser av biblioteker og arkiver. Som viktigste skriftlige kilde har vi derfor i dag kun Færøyingesaga som ikke er en kronikk i ordets egentlige forstand, samt til en viss grad utenlandske kilder som kan underbygge sagaen. Kolonisering. Øyene ble kolonisert av nordmenn på 800-tallet, og det antas at de første bosetterne kom i tiden etter år 825. Disse var hovedsakelig vikinger fra Norge, samt skotter og irer. For å opprettholde lov og orden ble Alltinget etablert i år 900 etter mønster fra de norske tingene på denne tiden, som Frostatinget. Alltinget er med sitt nåværende navn Lagtinget verdens eldste lovgivende forsamling, også eldre enn det islandske Alltinget. Alltinget ble samlet om sommeren på halvøya Tinganes ved Tórshavn. Stedets sentrale beliggenhet og øya Nólsoy som beskytter stedet mot de verste stormene fra øst, var avgjørende for tingets plassering. Alltingets forhandlinger ble ledet av en lagmann. På Alltingets møter tok man seg av landets anliggender, vedtok lover og meglet ved stridigheter og forente dermed både den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt. At alle frie menn var like for loven, var et sentralt begrep. Det antas at det fantes lokale ting i hver av de seks regionene: Suðuroy, Sandoy, Vágar, Streymoy, Eysturoy og Norðoyar. Befolkning. Den færøyske befolkningen er i dag et skandinavisk-keltisk folk. DNA-analyser viser at færøyske menns Y-kromosomer er 87 prosent skandinaviske, mens færøyske kvinners arvemateriale er 84 prosent skotsk-irsk. Dette avspeiler hovedlinjene i koloniseringen og bosettingen av øygruppen. Norsk len. Olav den Hellige oppfordret noen viktige menn fra Færøyene, lagmann Gille, Tórolvur Sigmundsson og Leivur Øssursson, om å komme til Norge for å bli hans hirdmenn i 1024. Men så lenge Tróndur i Gøta levde, klarte ikke Olav de Hellige å få full kontroll over Færøyene. Etter Tróndur i Gøtas død i 1035 tok Leivur Øssurson Færøyene i len til den norske kongen Magnus den Gode samme år. Dette markerer slutten på både vikingtiden på Færøyene og på Færøyenes selvstendighet. Kirkjubøur bispedømme ble grunnlagt i 1111 med sete i Kirkjubøur, og var fra 1152 underlagt Nidaros erkebispedømme. I Kirjubøur skrev Biskop Erlendur i 1298 Færøyenes eldste kjente dokument, Fårebrevet. Han påbegynte også Magnuskatedralen, som i dag er en kirkeruin. Kong Sverre kom til fostring i Kirkjubøur på Færøyene fem år gammel i 1156. Han må ha vært spesielt evnerik, for biskop Roe på Færøyene satte ham i prestelære. Som voksen skal Sverre ha fått høre av sin mor at han var sønn av kong Sigurd Munn. Om dette stemte eller ikke er uvisst, men det gav ihvertfall legitimitet til et mer storstilt prosjekt enn en karriere innen kirken. Sverre tok kontakt med den ledende opprørsflokken i landet, Birkebeinerne, som stod uten høvding etter at Øystein Møyla hadde falt i slaget på Re. De tok Sverre til høvding, og han viste seg raskt som en taktisk dyktig hærfører. I løpet av kort tid greide han å få seg selv hyllet som konge på Øyratinget, men det tok flere år før kongsmakten var endelig sikret. I 1274 trådte den Yngre Gulatingslov i kraft. Lagmannen, som hittil hadde vært folkevalgt, ble fra nå av kongelig embedsmann. Alltinget ble omdannet til et Lagting, som kun hadde rett til å dømme og ikke utforme lover. Svekket betydning. Da Håkon V Magnusson ble konge i 1299, valgte han Oslo og Akershus festning som kongesete. I 1314 gjorde han Oslo til rikets hovedstad. De utenrikspolitiske linjene ble rettet østover, noe som gikk imot den tidligere utenrikspolitiske retningen som kongemakten hadde fulgt, med sterk satsing på de nordatlantiske områdene i vest for å holde på og sikre Norgesveldet. Norge mistet kontakten med de engelske øyene, og enda viktigere, med Færøyene og Island. Kristningen av Færøyene. I Norge ble Sigmundur Brestisson og fetteren Tóri kjent med kristendommen, og ble hirdmenn hos Håkon Jarl. I 988 vendte de tilbake til Færøyene med to skip og 120 mann for å hevne drapet på deres fedre, Brestir Sigmundsson og Beinir Sigmundsson. Øssur Havgrímsson ble drept, og de sluttet fred med de andre i striden. De ble enige om at Håkon Jarl skulle dømme i den gamle familiekonflikten. På Lagtinget på Tinganes ble Tróndur í Gøtu tvunget til å akseptere Sigmundurs og Håkons Jarls nyordning. Sigmundur og Tóri returnerte til Norge. I 999 ble Sigmundur atter sendt til Færøyene, denne gang av Olav Tryggvason, som gav Sigmundur og noen prester i oppdrag å omvende færøyingene. De skulle døpes og bli opplært i å være gode kristne. Sigmundur og tretti menn angrep Tróndur, og tvang ham med våpenmakt til å gå over til kristendommen. For å gjennomføre en kollektiv omvendelse møttes Tróndur og de øvrige færøyingene på Lagtinget, hvor de imidlertid avviste den nye lære om "Hvíta Krist", ettersom de så på kristendommen som Sigmundurs unnskyldning for å ta makten over øyene, og Sigmundur ble nesten drept av den rasende forsamlingen. Sigmundur valgte da en annen metode i sitt misjonsarbeid. I nattens mulm og mørke seilte han med sitt mannskap til Gøta og inn på Tróndurs gård, hvor han hev Tróndur ut av sengen og ga ham valget mellom å bekjenne seg til den kristne tro eller å bli halshugget. Han var pragmatisk, og valgte det første. Sigmundur omvendte færøyingene, mer eller mindre én etter én. Kalmarunionen. I 1380 går Norge sammen med sine kolonier, Færøyene, Orknøyene, Hjatland, Island og Grønland, inn i en union med Danmark. 17 år senere, i 1397, dannes Kalmarunionen hvor også Sverige inngår. Kalmarunionen var en personalunion hvor landene har felles konge. Imidlertid var det et norsk riksråd som ved kongevalgene fra 1380 til reformasjonen i 1536 i prinsippet kunne ha valgt en annen konge enn den man hadde i Danmark. Etter reformasjonen ble det norske riksrådet nedlagt og Norge og dets kolonier, herunder Færøyene, underlagt Danmark. Bergen var den byen Færøyene hadde mest kontakt med i Kalmarunionen. Innføringen av monopolet. Før monopolhandelen var færøyingenes foretrukne handelssted Bergen. Det hersker ingen tvil om at færøyinger seilte utenlands i middelalderen for å gjøre forretninger. Færøyske handelsfolk kunne tilby varer som ull, tørrfisk og fugl, og kunne kjøpe varer som salt, tømmer og korn. I 1271 ble et kongelig handelsmonopol etablert i Tórshavn av kong Magnus Lagabøte, og det ble samtidig bestemt at det skulle gå minst to skip i året mellom Bergen og Færøyene. Det var fortsatt lov for færøyinger å selv drive handel på samme rute, men hensikten bak monopolet var heller å holde Hansaforbundet vekk fra Færøyene. Etterhvert, da øyene var en del av Kalmarunionen og senere Danmark, kom det også forbud for færøyinger å handle utenlands, og det var også straffbart å handle med smuglerskip som tidvis besøkte øyene. Straffen kunne være hard, som da bonden Heine Rasmussen i Haraldssund ble fradømt gården sin i 1705, for å ha kjøpt tobakk fra et nederlandsk skip, betalt med sokker. Presten Jacob Christensen Klinte på Suðuroy etablerte en krambod i nærheten av Øravík i 1656, slik at folk fra øya skulle slippe å ro den farefulle veien til Tórshavn for å handle. Øyboerne fortsatte imidlertid å handle med smuglere, og kramboden måtte stenge. Suðuroy lå noe for seg selv, og lå nærmest resten av Europa, og ble derfor et lett tilgjengelig mål for smuglere, men også pirater. København overtok handelsmonopolet fra Bergen i 1619, og i 1620 kom den færøyske kirken under Sjællands biskop. Magnus Heinason. Magnus Heinason (1545–1589) var en kjent sjøhelt, handelsmann og kaper fra Færøyene på 1500-tallet. Heinason tjente Vilhelm I av Oranien og hans sønn Maurits av Nassau i ti år som kaper, og kjempet mot Spania i Åttiårskrigen. Heinason ble gitt handelsmonopol på Færøyene fra 1559 til 1588 av Frederik II. Han mistet imidlertid dette etter beskyldninger om svindel og dårlige varer. Senere fikk han kaperbrev for å senke eller borde sjørøverskip eller engelske handelsfartøy. Magnus bygde den første festningen i Tórshavn, Skansin, som vern mot sjørøvere. Bare ett år senere ble han fanget og sendt til København, etter ordre fra stattholderen Christoffer Valkendorf. Magnus ble stilt for retten og dømt til døden for sjørøveri i nederlandsk tjeneste. To dager senere, den 18. januar 1589, ble han henrettet ved halshugging på Slottsplassen. Den raske domfellelsen og henrettelsen førte til at dommen til sist ble kjent utgyldig, og Valkendorf mistet sin ministerpost. Magnus' etterlevninger finnes i Ørslev kloster. Gabeltiden. Gabeltiden var den mørkeste perioden i Færøyenes historie. Den varte fra 1655, da Christoffer Gabel ble lensherre, inntil 1709, da hans sønn Frederik Gabel døde. I 1662 fikk Gabel også handelsmonopolet, og Færøyene ble nærmest styrt som en privat koloni. Presten Lucas Debes var den alvorligste motstander for Gabels embedsmenn og reiste med en færøysk delegasjon til København, hvor han fortalte kongen om Gabels vilkår. På denne tiden skrev Debes den første trykte bok om Færøyene: "Færoæ et Færoa reserata" på dansk (engelsk og tysk oversettelse fulgte), som utkom i 1673. Da en kongelig kommissjon nådde Færøyene samme år, ødela en brann på Tinganes de fleste handelsbygninger, og dokumenter gikk opp i røyk. Det sies, at Gabels menn sto bak ilden. I 1709 overtok den danske stat selv handelsmonopolet, noe som varte til 1856. Nólsoyar Páll. Niels Rybergs handel (1768–1788) var en forholdsvis god tid for Færøyene. Salting av sild og klippfiskproduksjon kom i gang, og ble en eksportnæring. Siden 1776 ble øyene administrert som en del av Sjællands stiftsamt. Jens Christian Svabo samlet i 1781 og 1782 stoff til sine "Indberetninger fra en Reise i Færøe 1781-82", som utkom nesten 200 år senere i 1959, og som gir et innsyn i denne perioden i Færøysk historie. Nólsoyar Páll var en motstander av Rybergs monopolhandel og kjempet for frihandel og dermed Færøyenes selvstendighet. Hans "Fuglakvæði" er en vise, hvor "Tjalður" (norsk: tjeld symboliserer ham selv, og derved den frie færøying. I 1804 bygget han med "Royndin Fríða" («det vakre forsøk») – Færøyenes første selveide skip siden Magnus Heinasons tid. Nólsoyar Pálls arbeid for innføring av frihandel på Færøyene gjorde at han kom på kant med de lokale myndighetene, som anklaget ham for smugling. I 1807 var Færøyene truet av hungersnød på grunn av krigen mellom Danmark og England. Nólsoyar Páll sørget med sitt skip for å skaffe korn til Færøyene. Han omkom ved et forlis i vinteren 1808/1809 og er blitt en nasjonalhelt. Kielfreden. Island, Grønland og Færøyene hadde alle vært en del av Norgesveldet og fulgte med inn i unionen med Danmark som norske besittelser. Helstaten Danmark-Norge hadde under Napoleonskrigene vært med på den tapende siden, og dette fikk betydning også for Færøyenes stilling. Kielfreden som ble inngått 14. januar 1814 mellom Sverige og Danmark-Norge gikk ut på at danskekongen skulle overgi Norge til kongen av Sverige. Avståelsen av Norge inkluderte derimot ikke de norske besittelsene i vest (Island, Grønland og Færøyene), disse havnet dermed under dansk suverenitet. Dansk amt. I 1816 ble Lagtinget avviklet etter ordre fra den danske kongen Frederik VI etter å ha eksistert i 900 år, og den siste lagmannen Jørgen Frantz Hammershaimb gikk av. Etter dette ble Færøyene et dansk amt, noe som gjaldt frem til 1948. Som et dansk amt blir øyene styrt av fire danske embetsmenn, og enhver færøysk innflytelse på landets styring fjernes. Den dømmende funksjonen ivaretas av sorenskriveren, som eneste dommer i alle rettssaker. Lagtinget gjenopprettes. Færøyingene ønsker å få gjenopprettet Lagtinget, men dette blir avslått av Stænderforsamlingen i Roskilde i 1844 og 1846. 26. mars 1852 underskriver Frederik VII loven om Lagtingets gjenopprettelse. Lagtinget skal fungere som et amtsråd og fikk kun rådgivende myndighet i færøyske anliggender. Den eneste Lagtinget fikk råderett over, var kirkens midler. Loven om Lagtingets gjenopprettelse trådte i kraft to år senere, i 1854, men det første Lagting ble samlet allerede i 1852 etter lagtingsvalget den 30. juni. Nasjonal vekkelse. Fra midten av 1800-tallet økte den nasjonale bevisstheten gradvis på Færøyene. Etter en nasjonal vekkelse på Julemøtet i 1888 ble den færøyske forening Føroyingafelag stiftet få uker senere. Det færøyske selvstendighetspartiet Sjálvstýrisflokkurin ble stiftet i 1906. Partiet ble stiftet som en motvekt til det liberale danskvennlige partiet Sambandsflokkurin, som ville opprettholde "den nuværende statsretslige stilling". Til å begynne var hovedstriden mellom de to partiene den færøyske språkstriden. Striden ble tilspisset da den danske regjeringen, etter samråd med Sambandspartiet, i 1912 bestemte at undervisningsspråket i den færøyske grunnskolen skulle være dansk. Denne bestemmelsen ble opphevet i 1938. For å markere ønsket om færøysk selvstendighet ble Dannebrog firt under en høytidelig åpning av Lagtinget under Ólavsøkan i 1930, og det uoffisielle færøyske flagget heist. Den høyeste danske embetsmann på Færøyene, amtmann Hjalmar Ringberg, forlot stedet i protest. Episoden omtales i dag som Flaggskandalen. a>b regnes som grunnleggeren av det nåværende færøyske skriftspråket. Skriftspråk. Venceslaus Ulricus Hammershaimb startet arbeidet med å skape det færøyske skriftspråket og utga en rettskrivningsstandard i 1854. Selv om dette kunne ha vært en mulighet til å skape en lydnær rettskriving, som i walisisk, valgte han å legge frem en rettskriving sammenfallende med en ubrutt skriftlig tradisjon fra det gamle norrøne målet. Hammershaimbs grammatikk ble møtt med litt motstand, fordi den var så innfløkt, og en rivaliserende rettskriving ble konstruert av Jakob Jakobsen. Jakobsens versjon lå nærmere det talte språket, men ble aldri tatt i bruk av folk flest. Språkstriden. Realskolen i Tórshavn ble opprettet i 1861, og i 1870 fulgte Færøernes seminarium (Føroya Læraraskúli). Siden 1872 hadde Færøyene også hatt allmueskoler, men undervisningsspråket var stadig dansk. I 1899 grunnla Símun av Skarði sammen med Rasmus Rasmussen Føroya Fólkaháskúli, med færøysk som undervisningsspråk. Det var realskolelæreren Jákup Dahl, som motsatte seg å fortsette undervisningen på dansk i 1908. Saken nådde til undervisningsministeriet i København, men det sendte spørsmålet tilbake igjen til Lagtinget. Dér oppstod en strid mellom Sambandsflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Diskusjonen førte til det "kompromiss", at færøysk ble undervisningsspråk til yngre barn, og hjelpemiddel for de eldre. Den 16. januar 1912 kom den tilsvarende lov fra København, hvor §7 gjorde kompromisset til gjeldende rett. Loven varte inntil den 13. desember 1938, da §7 ble opphevet. Det skyldtes likevel mer virkeligheten i den færøyske litteraturen, enn den mer og mer abstrakte politiske striden i Lagtinget. På tross av loven ble hele tiden færøysk benyttet "som hjelpmiddel" i den praktiske undervisningen. Da Sjálvstýrisflokkurin etter hvert også fikk flertallet i Lagtinget sammen med det sosialdemokratiske partiet Javnaðarflokkurin, var mye av grunnlaget for striden borte, og diskusjonen roet seg. I 1937 opprettet Lagtinget det færøyske gymnasium i Tórshavn. Havfiske. Før monopolets opphevelse hadde hvalolje, klippfisk og ullvarer vært Færøyenes viktigste eksportartikler, men friheten, bedre administrasjon og større båter (fra England) endret bildet slik at fisk allerede omkring århundreskiftet utgjorde over 90% av den færøyske eksporten. Med motoriseringen av fiskerflåten kunne man seile på fjernfiskeri ved Island og Grønland. Føroyingahavnin på Grønland ble grunnlagt av færøyinger i 1927 som en fiskerihavn. De store mengdene fisk som ble tatt i land forbedret mange færøyingers livsvilkår. Under 2. verdenskrig var sluppene fortsatt Færøyenes hovedfiskefartøy. Andre verdenskrig. Da Danmark ble angrepet den 9. april 1940 merket man på Færøyene ikke så mye til krigen, bortsett fra at telegrafforbindelsen med Danmark ble brutt, og at 3 000 landsmenn var strandet i Danmark. Den 10. april sa den danske amtmannen, Carl Aage Hilbert, på Tórshavns radio at Færøyene ikke hadde kapitulert, og at han med tillatelse fra Lagtinget ville danne en færøysk regjering. Færøyenes strategiske plassering i Nord-Atlanterhavet gjorde at Storbritannias statsminister Winston Churchill 11. april 1940 i en radiotale på BBC kunngjorde at de ville sende to destroyere til Tórshavn for å okkupere Færøyene 12. april 1940, tre dager etter Tysklands okkupasjon av Danmark. Churchill hadde fått forsikringer fra færøysk hold at britiske soldater var velkomne. Øyene som tidligere var avhengig av økonomiske overføringer fra Danmark, var nå helt avhengig av Storbritannia. Britene befestet stillinger på strategisk viktige steder. Sund og fjorder ble minelagt, og på Vágar bygde britiske ingeniørsoldater en militær flybase. 8 000 britiske soldater var stasjonert på Færøyene, som dengang hadde 30 000 innbyggere. Den britiske invasjonen av Færøyene er kjent under navnet "Operasjon Valentine". Selvstendighetsbevegelsen hadde stor fremgang ved valget i 1943, men britene tillot ingen endring i øyenes forhold til Danmark, før Danmark var et fritt land. De første årene etter krigen. Kong Christian X oppløste det færøyske lagtinget etter at det ble flertall for løsrivelse fra Danmark Etter andre verdenskrig ville ikke Færøyene tilbake til sin gamle status som et dansk amt. Den danske regjeringen inviterer den færøyske lagtingsdelegasjonen ned til København i 1946 for å forhandle om Færøyenes fremtidige styreform. Lagtingsdelegasjonen og den danske regjering ble ikke enige og man besluttet i fellesskap å avholde en folkeavstemning 14. september 1946. Valget stod mellom den danske delegasjonens betingelser eller "løsrivelse". Det ble flertall for uavhengighet (5 656 for og 5 490 imot). Fire dager senere, 18. september utroper lagmann Thorstein Petersen Færøyene som en selvstendig nasjon. Opposisjonen hevder at beslutningen er grunnlovsstridig og får støtte fra den danske regjering. Den danske kongen, Christian X av Danmark, oppløser det færøyske lagtinget 23. september med støtte fra samtlige partier i Folketinget og presiserer at Danmark kun kan akseptere færøysk selvstendighet ved gjensidig forhandling. Det skrives ut nyvalg og de partier som ønsker fortsatt å være en del av det danske rike får et flertall på fire mandater. Den nye lagtingsformannen Jákup Frederik Øregaard utbringer en hyllest "Leve kongen, for Færøyene, for Danmark", noe som aldri før har skjedd i lagtinget. Etter nye forhandlinger ble det 23. mars 1948 vedtatt en lov om indre selvstyre, hjemmestyreloven. Færøysk ble godkjent som offisielt språk, Færøyene fikk egne pengesedler; færøysk krone, Merkið ble anerkjent som øyenes offisielle flagg og embedet som lagmann (løgmaður, Færøyenes statsminister) ble igjen innført. Forsvars- og utenriksforhold var ikke omfattet av det indre selvstyret. 1950-tallet. I 1953 kommer en ny grunnlov. Folkeopprør i Klaksvík i 1955, kjent som Klaksvíkstriden. 1960-tallet. 1960-tallet ble preget av opprettelsen av et velferdssystem på Færøyene. Færøyingene opplevde stor økonomisk vekst fra eksport av fisk og økonomisk støtte fra Danmark. Gjennom dette ble også Færøyene mer avpolitisert, med en mindre radikal politisk bevissthet. I 1968 ble Færøyene medlem av EFTA. 1970-tallet. I 1973 gikk Danmark inn i den europeiske union. Færøyene valgte likevel å bli stående utenfor unionen. Fiskeripolitikk var den sentrale årsaken til dette, da næringen er av avgjørende betydning for Færøyenes økonomi. 1980-tallet. I 1983 åpner "Nordens Hus" (Norðurlandahúsið) i Tórshavn. 1990-tallet. Færøyene var hardt rammet av en økonomisk krise fra 1989 til 1995, som hadde sitt høydepunkt mellom 1992 og 1994. Krisen hadde sin kjerne i det færøyske fiskeriet, som hadde vært preget av enorme investeringer innenfor både hav- og kystfiskeri og oppdrett, slo sprekker da næringen ble rammet av fallende priser i slutten av 1980-årene. Hele tiåret hadde i resten av samfunnet vært preget av jappetid med et forbruk som gikk langt utover de rammene som Færøyenes økonomi til syvende og sist kunne bære. Konkursene i fiskeriet førte videre til konkurser hos blant andre Fossbankin, og førte til at de to største bankene, Føroya Banki og Sjóvinnubankin, måtte slå seg sammen fra nyttår 1994 for å berge seg selv. Lagtinget måtte i løpet av ett år låne 2,7 milliarder danske kroner av Danmark. I perioden 1992–1993 falt lønningene på Færøyene med 20 %, og 4 200–4 500 (10 %) var arbeidsløse. Rundt 10 % av befolkningen utvandret, halvparten av dem til Danmark, og endel har aldri kommet tilbake. Færøyene etter år 2000. Sentralt i færøysk politikk også fremover på 2000-tallet var selvstendighetsspørsmålet. I 2005 ble Fámjinserklæringen underskrevet av den danske og den færøyske regjeringen. Erklæringens siktemål var å involvere Færøyene mer i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Samme år signerte også Færøyene Hoyvíkavtalen, en frihandels- og samarbeidsavtale med Island. Etter lagtingsvalget i 2008 ble det besluttet en folkeavstemning om ny grunnlov og nedsatt en Lagtingskomité til å utarbeide et lovforslag. Historievitenskap på Færøyene. En av de viktigste grunnsteinene for historievitenskap og historieforskning på øyene er opprettelsen av Færøyenes nasjonalbibliotek. Biblioteket fikk sin egen bygning i 1830, men bibliotekets historie går helt tilbake til 1828, da den daværende danske amtmann på Færøyene Christian Ludvig Tillisch sammen med sin medarbeider, amtsrevisor Jens Davidsen (1803–1878) begynte å innsamle bøker til den dengang relativt isolerte øybefolkningen. Nasjonalbibliotek har i dag verdens største samling av relevante bøker og manuskripter om Færøyene. Færøyenes nasjonalmuseum har sin start i opprettelsen av den historiske samlingen i 1898, og ble gitt status som Færøyenes historiske musesum av Lagtinget i 1952. Museet har siden 1996 holdt hus i Hoyvík. Nasjonalmuseet har utstillinger og presentasjoner både relatert til arkeologi og nyere historie. Fróðskaparsetur Føroya (Færøyenes universitet) ble grunnlagt i 1965 som "Academia Færoensis", og fikk universitetsstatus i 1990. Fakultetet for historie og samfunnsfag er et av tre fakulteter ved universitetet. Her blir øyenes historie undervist og formidlet. I fakultetets forskning fokuseres det spesielt på Færøyenes historie fra 1939 til i dag, færøysk hvalfangst, alkoholforbruk og utviklingen av helsetjenestene, samt forholdene for et lite samfunn med tanke på politikk, arbeidsmarked og de finansielle forholdene for økonomisk virksomhet. Det publiseres her artikler og bøker relatert til færøysk historie. Av kjente færøyske historikere kan nevnes Hans Jacob Debes (1940–2003). Waziristan. Waziristan (Pashtu: وزیرستان, «Wazirernes land») er en fjellregion i det nordvestlige Pakistan, på grensen til Afghanistan, med et areal på omkring 11.585 km². Det er en del av Pakistans føderalt administrerte stammeområder, og betraktes dermed som utenfor landets fire provinser. Waziristan dekker området vest og sørvest for Peshawar, mellom Tochi-elven mot nord og Gomal-elven mod sør. Nordvestlige Grenseprovinsen ligger rett øst for Waziristan. Området var et uavhengig stammeområde inntil 1893, utenfor Det britiske imperiet og Afghanistan. Stammenes angrep på det britiskstyrte territoriet var et konstant problem for britene, noe som førte til gjentatte straffeekspedisjoner mellom 1860 og 1945. Området ble en del av Pakistan i 1947. Av administrative grunner er Waziristan delt i to "agenturer"; "Nord-Waziristan" og "Sør -Waziristan", med et beregnet befolkningstall pr. 1998 på henholdsvis 361.246 og 429.841. De to delene har helt ulik karakterer, selv om begge stammer er undergrupper av Wazirstammen og snakker et felles Waziri-språk. De er kjent som et krigerfolk, og er kjent for sine gjentatte blodfeider. Wazirstammerne er inndelt i understammer styrt av landsbyenes eldste, som møtes i stammerådet Loya Jirga. Sosialt og religiøst betraktet er Waziristan et ekstremt konservativt område. Kvinner voktes omhyggelig, og hvert hjem må ha en mann i spissen. Samholdet innenfor stammen holdes også sterkt ved hjelp av de såkalte "Kollektive Ansvarslover" innenfor "Grense-lovovertredelses-regulativet". Tilstedeværelsen av Taliban i området har vært gjenstand for internasjonal bekymring, særlig etter starten av krigen i Afghanistan i 2001. Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora. Fra tildelingsseremonien i Teatro Campoamor i Oviedo i 2010 Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora (spansk: "Premio Príncipe de Asturias de Comunicación y Humanidades") er en pris, som siden 1981 årlig tildeles for innsats innen kommunikasjon og humaniora. Den er en del av en Fyrsten av Asturias-prisene. Prisen ble etablert i 1981 av Fundación Príncipe de Asturias og har navn etter tittelen til Spanias kronprins. Den består av en skulptur laget av kunstneren Joan Miró. Prisene deles ut årlig i Oviedo og overrekkes av Fyrsten av Asturias personlig. Lysekloster Idrettslag. Lysekloster Idrettslag (stiftet 6. mai 1946) er et idrettslag fra Lysefjorden i Os, sør for Bergen. Klubben driver blant annet med fotball, friidrett og turn, og arrangerer hvert år turmarsjen Lysøen Rundt. Fotball. Klubben har engasjert Ørjan Sandal som sportslig leder på fotballsiden. Dette har resultert i en voldsom satsing for klubbens seniorlag og de aldersbestemte lagene. A-laget rykket etter 2009-sesongen opp i 6. divisjon. Foran 2010-sesongen meldte klubben på to lag i serien for herrer senior, ett i 7. divisjon og det nyopprykkete A-laget. Begge disse lagene tok steget opp en divisjon, slik at de til seriestart i 2011-sesongen stiller i hhv. 5. divisjon og 6. divisjon. A-laget rykket opp til 4. divisjon før 2012 sesongen. Idrettsanlegg. I 2008 åpnet idrettslaget nye Lysekloster FRAMO Idrettspark som består av kunstgressbane på 60x100m, ballbinge, friidrettsdel med 110m løpebane, 700m lyslagt tur/trimløype og klubbhus med garderobe- og utleiefasiliteter. Det er også bygget ny tribune (ferdig vinter 2009) og ny parkeringsplass. Elgsethytta. Elgsethytta er en turisthytte og serveringssted i Bymarka i Trondheim, nærmere bestemt i Bynesmarka mellom Bosbergheia og Elsetheia. Turisthytta ble åpnet i 1958 og tilhørte Trondhjems Skiklubb til 1974, da eierskapet ble gitt til Trondheim kommune. Siden 2002 har skiklubben hatt ansvaret for driften av hytta. Stanisława Walasiewicz. Stanisława Walasiewicz senere gift som Stella Walsh Olson (født 11. april 1911 i Rypin, død 4. desember 1980 i Cleveland, Ohio) var en polsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Walasiewicz ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun vant 100 meter for kvinner foran Hilda Strike fra Canada og amerikanske Wilhelmina von Bremen. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, kom hun på andre plass på 100 meter bak Helen Stephens fra USA. Hun ble skutt og drept ved et ran, og ved obduksjon av kroppen var det vanskelig å fastslå om hun var mann eller kvinne (interseksualitet). Hua Shan. Hua Shan (华山, pinyin: "Huà Shān") er et av kinesisk taoismes fem hellige fjell. Det ligger nær byen Huayin i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Fjellet har steile og dramatiske klippevegger, og en steintrapp fører opp til toppen. Det har flere topper på inntil 2100 meter, som er knyttet sammen av stier. Langs stiene er klostre, pagoder, templer, broer og porter. Hilda Strike. Hilda H. Strike senere "Sisson" (født, 1. september 1910, død 9. mars 1989 var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Strike vant to olympiske sølvmedaljer i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på andre plass på 100 meter for damer bak Stanisława Walasiewicz fra Polen. Hun var også med på det canadiske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter for damer bak USA. De andre på laget var Mildred Fizzel, Lillian Palmer og Mary Frizzell. Herleva. Herleva av Falaise (ca 1003 – ca 1050), også kjent som "Herleve", "Arlette", "Arletta" og "Arlotte", var mor til Vilhelm I av England. Hun hadde i tillegg to andre sønner, Odo av Bayeux og Robert, greve av Mortain, som ble fremtredende i Vilhelms rike i England og Normandie. Familiebakgrunn. Herlevas bakgrunn og omstendighetene rundt Vilhelms fødsel utenfor ekteskap, noe som ga ham navnet «Vilhelm Bastarden», har vært uklart. De skriftlige kildene er datert en generasjon eller senere, og er heller ikke samstemmig. Den mest aksepterte versjonen forteller at hun var datteren av en garver ved navn Fulbert fra den lille normanniske byen Falaise familien levde i. Oversettelsen er noe usikker og Fulbert kan like gjerne ha vært en pelsbereder, drevet med balsamering, apoteker, eller en som la ut likene for begravelse. Det har blitt hevdet at Herlevas far slett ikke var garver, men var et medlem av borgerklassen, det vil si de som bodde i byene (burgher). Dette er støttet av det faktum at hennes brødre opptrer i et senere dokument som vitner for en umyndig Vilhelm. Også greven av Flandern aksepterte senere Herleva som en skikket verge for hans egen datter. Begge fakta ville ha vært bortimot umulig om hennes far (og derfor hennes brødre) var en garver, noe som er litt mer enn en bonde. Forholdet til Robert «den praktfulle». I henhold til en legende, fortsatt presentert av turistguidene i Falaise, startet det hele da den unge hertug Robert I av Normandie, også kalt for «den praktfulle», så Herleva fra taket av sitt borgtårn. Gangvegen den dag i dag ser fortsatt ned på fargernes huller som er skåret inn i borggården nedenfor. Den tradisjonelle måten lær og tøy ble farget var at man tråkket dem i farget væske med bare føtter. Herleva skal etter sigende å ha sett hertugen på festningsvoll overfor, og løftet skjørtene nok opp til at hun tiltrakk seg hertugens oppmerksomhet. Hertug Robert beordret henne ført inn bakvegen, men Herleva nektet og sa at hun ville kun komme inn i hertugens borg på hesteryggen gjennom hovedporten og ikke som en vanlig borger. Da hertugen var mer enn ivrig etter å møte den unge kvinnen gikk han med på det. I løpet av noen dager var Herleva kledd i de fineste klær hennes far kunne skaffe og red stolt gjennom hovedporten på en hvit hest med høyt hevet. Således ble hun etter sigende hertugens elskerinne. Hun fødte senere en sønn, Vilhelm, enten i 1027 eller året etter, og antagelig også en datter, Adelaide av Normandie|Adelaide, i 1030. Gift med Herluin de Conteville. Herleva giftet seg senere med Herluin de Conteville i 1031, en mann som vi ellers vet lite om. En del skrifter har hevdet at hertug Robert alltid elsket henne, men var forhindret fra å gifte seg med henne på grunn av klasseforskjellen. Han ga en uansett et godt gifte til en av sine egne menn. Andre kilder hevder at Herleva ikke giftet seg med Herluin før etter at Robert døde i 1035 ettersom det ikke finnes nedtegnelser av at Robert skaffet seg andre forhold, mens Herluin giftet seg med en annen kvinne, Fredesendis, på den tid da han grunnla klosteret i Grestain. Fra hennes ekteskap med Herluin fikk hun to sønner; Odo, som senere ble biskop av Bayeux, og Robert som er referert til Hollingsheadskrøniken som Le Seigneur de Barde (Beathe), i hva som kom til å bli kalt greve av Mortain. Begge ble framtredende figurer under Vilhelms regime. De fikk også minst to døtre, Emma, som ble gift med Richard LeGoz (de Averanches), og en som navnet er ukjent på som ble gift med William eller Guillaume, herre av la Ferté-Macé. Død. I henhold til Robert av Torigni, en normannisk munk og krønikeskribent, ble Herleva gravlagt ved klosteret Grestain som hennes ektemann hadde grunnlagt sammen med deres sønn Robert en gang rundt 1050. Det vil si at Herleva var i førtiårene da hun døde, men David C. Douglas har antydet at Herleva antagelig døde før ektemannen hadde grunnlagt klosteret ettersom hennes navn ikke er oppført blant klosterets velyndere, noe Herlueins andre hustru, Fredesendis, gjør. Wilhelmina von Bremen. Wilhelmina von Bremen (født 13. august 1909, død 16. juli 1976) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Von Bremen ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter for damer foran Canada og Storbritannia. De andre på laget var Mary Carew, Evelyn Furtsch og Annette Rogers. Von Bremen ble nummer tre på 100 meter for damer, bak Stanisława Walasiewicz fra Polen og canadiske Hilda Strike. Namdae (elv). Namdae ("Namdaecheon", 남대천) er ei elv i Sør-Korea, i Yangyang fylke nordøst i landet. Elva har sitt utspring i Odaesan-fjellet ved byen Dunobong, og renner nordover til den møter elvene Hucheon og Osaekcheon ved byen Hyon-ni, hvorfra den vender nordøstover og renner ut i Japanhavet ved kystbyen Yangyang. Elva er 33-37 km lang (ulike angivelser), og dermed den lengste på østkysten. Namdae er rik på laks, og er ellers utbygd med Yangyang vannkraftverk, so mer et pumpekraftverk med to reservoarer. Sandøsundleden. Sandøsundleden sett mot sør fra Mågerøflaket. Sandøsundleden er en skipsled gjennom skjærgården langs østsiden av Nøtterøy og Tjøme i Oslofjorden. Leden fører fra Tønsberg i nord til Sandøsund på Hvasser i sør, og passerer bl.a. Mågerøflaket. Fra Oslofjorden er det flere mulige innseilinger til Sandøsundleden, bl.a. forbi øya Leistein. Citarum (elv). Citarum er ei 350 km lang elv nordvest på Java i Indonesia, som renner fra millionbyen Bandung og nordvestover til Javahavet like øst for Jakarta. Den er ei av landets viktigste områder og gir irrigasjon til landbruket i området, foruten kraftforsyning fra Cirata-demningen vest for Bandung. Grunnen er preget av sandstein og landformer fra tertiær. Elva er svært forurenset. Reservoarene ligger tett på hverandre, og er nesten sammenhengende med sin beliggenhet omtrent midtveis i vassdraget, der elva vender fra vestgående til nordgående. Saguling-demningen. Saguling-demningen er en demning med et vannkraftverk på elva Citarum (Tarum), på den vestlige delen av øya Java i Indonesia. Anlegget ligger like vest for Bandung nedstrøms i samme elva, om lag 120 km sørøst for Jakarta. Det har et totalt installert vannkraftpotensial på 700 MW. Årsproduksjonen er 2,156 TWh årlig til Bandung-området. Reservoaret er på 53 km² og 881 mill m³ volum, max dybde er 92 meter. Demningen er 99 meter høy og 301 meter lang, og er en steinfyllingsdam. Skiflyvning Vikersund. Skiflyvning Vikersund er et aksjeselskap som står for arrangement av internasjonale idrettskonkurranser i Vikersund Hoppsenter, først og fremst skiflygingsrenn i Vikersundbakken. Selskapet er i sin helhet eiet av Vikersund idrettsforening, og ble opprettet i 2000. Selskapet har alle rettigheter knyttet til arbeidet med skiflyging i Vikersund, både gjennomføring av arrangement, kontakter med Norges Skiforbund og det internasjonale skiforbundet. Hovedstyret i Vikersund IF er selskapets generalforsamling. Skipsled. Skipsled, skipslei eller sjøvei er en "vannveier" beregnet for skipstrafikk, oftest brukt av handelsskip. Vanligvis mener man de vannveiene som er oppmerket på sjøkart. Skipsleder er i dag vanligvis merket med sjømerker. Ulike typer skipsleder klassifiseres etter sin bruk, f.eks. som innseilingsled til en havn. De moderne skipsledene ble etablert da trafikken til sjøs ble overtatt av dampskip på slutten av 1800-tallet. Tidlige sjøveier var vanligvis kystnære ettersom navigatørene måtte benytte seg av kystlandemerker. Etter hvert som kunnskapene om navigasjon og kart økte, ble de sjøfarende mindre avhengige av kystlandemerker, og sjøveiene strakte seg over større hav og oseaner. Et eksempel på en kystnær sjøvei er skipsleia langs norskekysten; en sjøvei som har gitt landet Norge navn. En annen gammel og viktig sjøvei i Nordeuropa var og er skipsleia gjennom Skagerrak, Kattegat og Øresund/Beltene. Denne leia forbinder landene i Vest-Europa med landene omkring Østersjøen. Denne leia er dels basert på seiling i kystnære farvann, dels på seiling i åpent hav. Trekantfarten i Atlanterhavet er eksempel på en sjøvei over åpent hav i Nordatlanteren og Søratlanteren. Jatiluhur-demningen. Jatiluhur-demningen, også kjent under navnet "Juanda-demningen", er en demning med et vannkraftverk på elva Citarum (Tarum), på den vestlige delen av øya Java i Indonesia. Anlegget ligger nesten rett nord (nordvest) for Bandung nedstrøms i samme elva, om lag 80 km sørøst for Jakarta. Det har et totalt installert vannkraftpotensial på 150 MW. Årsproduksjonen er 0,79 TWh årlig til Jararta-området, og skaper irrigasjon og flomkontroll for landbruksområdene øst for hovedstaden. Reservoaret er på ca 70 km² og 3 430 mill m³ volum. Demningen er 107 meter høy og 1 200 meter lang, og er en steinfyllingsdam. Anlegget ble bygd på 1950-tallet. Arkeologiåret 1942. Arkeologiåret 1942 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1942. Arkeologiåret 1943. Arkeologiåret 1943 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1943. Chalus (elv). Chalus er ei elv i fylket Chalus i det nordlige Iran, med utspring i Elbruz-fjellene 50 km rett nord for Tehran. Elva utløp i Kaspihavet ved byen Chalus. Lengden av Chalus-elva er om lag 50-100 km. Her ble byggearbeidet med Siah Bisheh vannkraftverk startet i 2003, og effekten har blitt 1000 MW. Rauma kulturhus. Rauma kulturhus er et kulturhus på Åndalsnes i Rauma kommune. Huset åpnet 14. september 2007. Byggeperioden pågikk mellom 1. august 2006 og 1. august 2007, og bygget kostet ca 60 millioner kroner. Rauma kulturhus drives som et kommunalt foretak, men eierselskapet er et AS med 50% aksjene eid av Rauma kommune og 50 % eid av Wenaasgruppen AS. Kulturhuset ligger i tilknytning til Grand Hotel Bellevue. Huset er tegnet av arkitekt Kjell Kosberg. Storsalen "Trollstolen" har 340 sitteplasser i amfi, og inntil 800 med flatt golv. Kinosalen "Blåstolen" har 86 sitteplasser. I kulturhuset ligger også Rauma folkebibliotek, Åndalsnes kino, Rauma kulturskole og Studiesenteret Rauma. Historikk. Egen oppnevnt kulturhuskomité med representanter fra det frivillige kulturliv. Ny kulturhuskomité oppnevnt av Rauma Kommune. Innstillingen "Kulturhus i Rauma – nøkkelen til et attraktivt lokalsamfunn", ble ferdigstilt i mai 2001. Denne ble behandlet i formannskapet og kommunestyret i Rauma kommune, og det ble i kommunedelplanen regulert inn tomt for plassering av kulturhus. Av økonomiske hensyn måtte kulturhussaka legges på is. Kulturhussaka kom igjen på dagsordenen. Den direkte årsak til det, var at Lars Wenaas i Wenaasgruppen tok kontakt med Rauma kommune, med tilbud om å bli med på å delfinansiere kulturhus i tilknytning til Grand Hotel. Det resulterte i at kulturhuset den 13.desember kom inn på kommunens økonomiplan fra og med 2005 Arkeologiåret 1944. Arkeologiåret 1944 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1944. Mary Carew. Mary Louise Carew Armstrong (født 8. september 1913 i Massachusetts, død 12. juli 2002 i Massachusetts) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Carew ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter for damer foran Canada og Storbritannia. De andre på laget var Wilhelmina von Bremen, Evelyn Furtsch og Annette Rogers. Porce (elv). Foto av elva ved millionbyen Medellin. Porce, også kjent som "Rio Medellín" i øvre løp, er ei stor elv i Colombia, som renner sammen med sideelva "Nechi" til vassdraget Cauca- som igjen renner ut i landets største elv, Magdalena. Porce-elva starter med tilførselselva "Medellín" ved millionbyen Medellín, litt vest i landet i fjellkjeden Cordillera Central. Her ligger ulike vannkraftverk, ikke minst Porce II vannkraftverk (392 MW) og Porce III-demningen (660 MW). I sideelva "Nechi" ligger den 235 m høye og 810 m lange Valdivia-demningen (Nechi-demningen, 645-860 MW). Evelyn Furtsch. Evelyn Furtsch (født 17. april 1914 i San Diego, California) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Carew ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter for damer foran Canada og Storbritannia. De andre på laget var Wilhelmina von Bremen, Mary Carew og Annette Rogers. Gunnar Wetterberg. Gunnar Wetterberg'", født 1953, er en svensk historiker og SACOs samfunnspolitiske sjef. Wetterberg har tidigere arbeidet i det svenske finansdepartementet. Som forfatter har han skrevet biografier om Axel Oxenstierna og Arvid Horn, og om samfunnsøkonomi og utdanning. Han har videre blitt tildelt Kunskapspriset. For biografien om Axel Oxenstierna ("Kanslern: Axel Oxenstierna i sin tid", 2 bind) har han også blitt tildelt Hertig Karls Pris. Wetterberg er æresdoktor ved Lunds universitet. Spesielt på 1990-tallet var Wetterberg engasjert i den svenske debatten om borgerlønn. Ut ifra en sosialdemokratisk og faglig posisjon tok han stilling imot systemet og foreslo i stedet "medborgarkonton", med motiveringen at mesteparten av overføringene er omfordelinger mellom ulike deler av individets livssyklus. I 2009 gjorde Wetterberg seg bemerket ved å ta til orde for en nordisk forbundsstat. Han argumenterte for at dette kunne ha en positiv effekt både internt i de nordiske landene og gi regionen større gjennomslagskraft i internasjonal politikk. Han ble invalgt i det kongelige svenske vitenskapsakademiet i januar 2010. Arkeologiåret 1945. Arkeologiåret 1945 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1945. __Notoc__ Cauca (elv). Foto av elva midtveis, i Antioquia-provinsen. Cauca (spansk: "Río Cauca") er den største sideelva til Rio Magdalena i Colombia, og landets nest lengste elv. Elva går fra sør til nord i den vestlige delen av landet og er om lag 1350 kilometer lang, gjennom fjellkjeden Cordillera Occidiental. Elva starter i provinsen Cauca sør for byen Popayan og millionbyen Cali, og renner neste nrett nordover og bøyer vest for Medellín før den får tilsig av elva Porce fra vest – ei sideelv som starter nettopp ved Medellín. Cauca-elva er utbygd med vannkraft, deriblant regnet ovenfra El Pescador-demningen, Salvajina-demningen, og Cañafisto-demningen. Mary Frizzell. Mary Frizzell senere "Thomasson" (født 27. januar 1913 i British Columbia, død 12. oktober 1972 i British Columbia) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Frizzell vant en olympiske sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det canadiske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter for damer bak USA. De andre på laget var Mildred Fizzell, Lillian Palmer og Hilda Strike. Mildred Fizzell. Mildred Fizzell (født 12. juni 1915 i Toronto, død 11. november 1993 i Toronto) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Fizzell vant en olympiske sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det canadiske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter for damer bak USA. De andre på laget var Mary Frizzell, Lillian Palmer og Hilda Strike. Lillian Palmer. Lillian Emily Palmer senere "Alderson" (født 23. juni 1913 i Vancouver, død mars 2001 i Vancouver) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Palmer vant en olympiske sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det canadiske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter for damer bak USA. De andre på laget var Mildred Fizzell, Mary Frizzell og Hilda Strike. Arkeologiåret 1946. Arkeologiåret 1946 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1946. SPARCstation. Sun SPARCstation 1+ «pizzabox» med 25 MHz SPARC processor fra tidlig på 1990-tallet SPARCstation 20 «pizzabox» front og bakside SPARCstation, SPARCserver og SPARCcenter var et merkenavn på en serie datamaskiner i form av arbeidsstasjoner og tjenere, som ble utviklet og solgt av Sun Microsystems. Datamaskinene var baserte på 32-bit mikroprosessorene SPARC, microSPARC, microSPARC II, superSPARC, superSPARC II og hyperSPARC, og en av modellene, SPARCstation 5, kunne også oppgraderes med mikroprosessoren TurboSPARC. Den første SPARCStation var SPARCstation 1, også kjent som Sun 4/60, og ble introdusert i 1989. Datamaskinene var svært populære og introduserte arkitekturen Sun-4c, en variant av Sun-4 arkitekturen, som tidligere ble introdusert i Sun 4/260. Den siste modellen var SPARCstation 20. Serien ble erstattet av Sun Ultra i 1995. "Desktop" og "deskside" datamaskiner med samme modell-nummer, skilte seg fra hverandre ved at den sistnevnte manglet skjermkort og skjerm, og ble solgt sammen med en tjener med en "desktop" operativsystem-lisens. Et eksempel var SPARCstation 20 "(deskside)" som i spesifikasjoner var nærmest identisk med SPARCserver 20 "(desktop)". De fleste "desktop" modellene ble levert i enten en «pizza boks» eller en «matboks». SPARCstation 1, 2, 4, 5, 10 og 20 var «pizza boks» maskiner. SPARCstation SLC og ELC var integrerte i den monokrome skjermen, mens SPARCstation IPC, IPX, SPARCclassic, SPARCclassic X og SPARCstation LX var «matboks» maskiner. Modeller med suffiksene 30 eller 70 ble levert i "deskside" "pedestal" bokser, med henholdsvis 5 og 12 VMEbus-slotter. Modeller med suffikset 90 og SPARCcenter 2000 ble leverte i rack-monterte kabinetter, mens SPARCserver 1000 og SPARCserver 2000 ble leverte i store rack-monterte kabinetter. Senere versjoner av SPARCstation serien, deriblant SPARCstation 10 og 20, var baserte på høyhastighetsbussen Mbus, og kunne konfigureres som multiprosessor-systemer, med en eller to mikroprosessorer på hvert Mbus modul. Før lanseringen av SPARCserver 600MP ble også alle modeller tildelt Sun-4 seriens modell-numre. Senere modeller ble tildelt modell-nummer med et S-prefiks. Tjenere. Konfigurasjonene ovenfor ble støttet av Sun Microsystems. Forskjellige mikroprosessorer fra andre produsenter var også tilgjengelige som oppgraderinger, deriblant 80 MHz prosessoren Weitek POWER μP for SPARCstation 2 eller IPX, og Ross hyperSPARC MBus-moduler med klokkefrekvenser på opptil 200 MHz. Nera (elv i Italia). Nera er ei 116 km lang elv i Italia, og sideelv til Tiberen i provinsen Terni, midt i landet. Den drenerer Terni-provinsen sør i Umbria, bare de øvre utspringene starter inne i nabolandskapet Marche. Elvas nedslagsfelt er 4 280 km² i areal. Ved elva ligger den kunstige fossen Cascata delle Marmore fra Romertiden, og pumpekraftverket Galleto. Demolition Man. "Demolition Man" er en amerikansk sciencefiction-, action- og fremtidsfilm fra 1993 med Sylvester Stallone, Wesley Snipes og Sandra Bullock i hovedrollene. Andre sentrale roller spilles av Nigel Hawthorne og Denis Leary. Filmen er regissert av Marco Brambilla. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne og har oppnådd 62% på Rotten Tomatoes og bare 34% på Metacritic. Den ble en moderat publikumssuksess og innbrakte $159 millioner på verdensbasis, hvorav $58 millioner i USA. Den ble den 18de mest innbringende filmen i USA i 1993. Filmen ble nominert til tre Saturn Award, og en Razzie Award (Sandra Bullock). Handling. Begynnelen på filmen er lagt til en nær fremtid: 1996. Politimannen John «Demolition Man» Spartan (Stallone) og den hyperkriminelle Simon Phoenix (Wesley Snipes), blir begge fengslet og dømt til nedfrysing i 50 år. I år 2032 (20 år for tidlig) klarer Simon Phoenix å rømme. Nåværende politisjefer beslutter å vekke opp igjen den eneste som kan fange ham på ny «Demolition Man». De to mennene møter et strømlinjet, overregulert samfunn, der enhver aggresjon er forbudt og vår egen tid dyrkes som en kult. Men under overflaten lever en undergrunnsbevegelse, som iblant raider samfunnet etter mat og sprøyter graffiti på sterile husvegger. Det tilsynelatende idylliske samfunnet må nå i tillegg hanskes med den hypervoldelige Phonenix og den råbarkede politimannen Demolition Man. I Norge. "VGs" anmelder gav filmen terningkast tre og mente filmen hadde en glimrende ramme og ide, og at den kunne vært en actionkomedie i særklasse, men at dens skapere ikke våget å stole på sitt eget utgangspunkt. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast to. Arkeologiåret 1947. Arkeologiåret 1947 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1947. Utgravninger. Dødehavsrullene - Skriftrullene med avskrift. Funn. Dødehavsrullene og Nag Hamadi Codices blir begge oppdaget. Dødehavsrullene ble funnet øst for Jerusalem, i hulene i Qumran, nær Dødehavet. Carillon-demningen. Carillon-demningen er navn på en historisk og en moderne demning i elva Ottawa i Québec, Canada. Den opprinnelige demningen varliten, men i årene 1959–63 reiste "Hydro-Québec" en demning og et kraftverk her med effekt 753 MW. Det ble bygd kanaler rundt anleggsområdet allerede i 1818. Kraftanleggets reservoar er på 26 km². Edward C. Hyatt vannkraftverk. Edward C. Hyatt vannkraftverk er et såkalt pumpekraftverk i Butte fylke i California, og utnytter kraften fra to vertikalt beliggende reservoarer med 600 m vannfall (head), i elva Feather som er ei sideelv til Sacramento. Installert effekt er 780 MW fordelt på seks turbiner. I samme fylke ligger også "Edward C. Hyatt-demningen" som betjener tre egne turbiner i tradisjonell elvekraftverk-teknologi med en produksjon på 351 – 367 MW som fordeles til pumpekraftverket. Til kraftproduksjonen inngår ellers vann ledet fra den store Oroville-demningen med Lake Oroville, og hele dette anlegget inklusive E. C. Hyatt vannkraftverk stod ferdig i 1968. Årsproduksjonen er 2,12 TWh. Qi (Henan). Qi (kinesisk: 杞; pinyin: "Qǐ") var en mindre føydalstat som dukket opp i Kinas historie under første del av Shangdynastiet og vedvarte til begynnelsen av de stridende staters tid, circa 445 f.Kr. Historie. Staten Qi skal ha blitt grunnlagt da Shangdynastiets første konge gjorde Xia-dynastiets avsatte kongefamilie til lensherrer i det området som nå er fylket Qi i byprefekturet Kaifeng i østre Henan. Qi flyttet gradvis østover til det som nå er Xintai i Shandong, men ble til slutt knust av kong Hui av Chu. Staten Qi var etter alt å dømme svært liten, og når den en sjelden gang i mellom nevnes i eldre kinesiske dokumenter er det for å fortelle at det som foregikk der var så uviktig at det ikke var verdt å nevne. Men staten har satt spor i seg i et kinesisk ordtak: 杞人憂天 ("qǐ rén yōu tiān", «Qi-folk bekymrer seg over himmelen»). Det fortelles at Qi-borgerne var engstelige for at himmelen skulle falle ned på dem. Ordtaken benyttes om nyttesløs eller meningsløs engstelse. Brahms' fiolinkonsert. Brahms' fiolinkonsert i D-dur, op. 77 er en fiolinkonsert i tre satser komponert av Johannes Brahms i 1878 for og tilegnet vennen og fiolinisten Joseph Joachim. Den var Brahms' eneste fiolinkonsert og ifølge Joachim en av de fire store tyske fiolinkonsertene. Instrumentering. Den er skrevet for fiolin og orkester med fløyter, oboer, klarinetter, fagotter; 4 valthorn, 2 trompeter; pauke; strykere. Oppbygning. Brahms hadde opprinnelig tenkt å dele verket inn i fire satser slik som klaverkonsert nr. 2. En av midtsatsene skulle bli en scherzo, et tegn på at Brahms ønsket en symfonisk konsert og ikke noe virtuost bravurnummer. De planene ble imidlertig forkastet, og i stedet ble midtsatsen en «skjør adagio», som Brahms selv sa. Noe av det forkastede stoffet ble omarbeidet i klaverkonsert nr. 2. Brahms, som mente at notebuer skulle formidle frasering og ikke buestrøk, rådførte seg med Joachim mens han skrev solofiolinstemmen. Joachim fikk høre om komposisjonen i august, da Brahms fortalte ham at han kom til å få «noen fiolinstrofer» i posten. Joachim ville gjerne at konserten skulle bli idiomatisk og god å spille, og hjalp villig til, selv om ikke alle forslagene hans ble tatt til følge. Kadensen i partituret er komponert av Joachim, men flere andre har skrevet sin egen kadens, bl.a. Leopold Auer, Max Reger, Fritz Kreisler, Jascha Heifetz, George Enescu, Nigel Kennedy og Rachel Barton Pine. Ruggiero Ricci har gjort en innspilling med 16 forskjellige kadenser. Uroppførelse. Joachim uroppførte verket i Leipzig den 1. januar 1879. Joachim hadde foreslått å begynne konserten med Beethovens fiolinkonsert, som går i samme toneart, og avslutte med Brahms'. Brahms var ikke overbegeistret og sa at "da blir det blir veldig mye D-dur og ikke stort annet.". Joachim presenterte da heller ikke to etablerte verk, men ett etablert og ett nytt og tungt verk av en komponist som hadde rykte på seg for å være tung. Brahms dirigerte. Det ble gjort ymse endringer før konserten ble utgitt av Fritz Simrock senere på året. Verket fikk blandet mottakelse av kritikerne: dirigenten Hans von Bülow og Joseph Hellmesberger skal ha kommet med utsagnet om at verket er «"mot" fiolin heller enn for fiolin». De var invitert til premieren i Wien av Brahms selv, som ellers ble strålende mottatt av tilhørerne. Henryk Wieniawski sa at verket var uegnet for fiolin, og fiolinvirtuosen Pablo de Sarasate nektet å spille det fordi han ikke ville «stå på podiet og holde på fiolinhalsen og høre oboen spille konsertens eneste melodi i adagioen». Si Nakharin vannkraftverk. Si Nakharin med betongdemnngen øverst til høyre, og vannrør med pumpekraftverk midt i bildet. Foto tatt fra toppen av steinfyllingsdammen, sett mot sørvest. Si Nakharin vannkraftverk, noen ganger kalt "Sri Nagarindra", er en demning bestående av en betongdemning og en steinfyllingsdam – "Si Nakharin-demningen" – hvor vann ledes fra førstnevnte dam til et stort pumpekraftverk i det vestre Thailand, vest for Bangkok. Det ligger i provinsen Kanchanaburi, som grenser til Burma. Vassdraget som demmes opp er Mae Klong, hvor anlegget liger midtveis i den østre tilførselselva Khwae Yai («Kwai»). Hele reservoaret er omkranset av et omland som er vernet med en 1 523 km² stor nasjonalpark – Kheaun Si Nakharin nasjonalpark. 2 km sørvest for kraftverket starter Erawan nasjonalpark. Installert effekt i kraftverket er 720 MW, derav 360 MW i pumpekraftverket. Årsproduksjonen er ca 1,97 TWh. Betongdammen i vestenden av reservoarets sørlige begrensning er en rett gravitasjonsdam som er 140 meter høy, mens steinfyllingsdammen i øst er 170 hundre meter høy og 610 meter lang. Mellom disse er det et ca 10 mål stort naturlig fjellplatå med besøkssenter for anlegget. Reservoaret er på inntil 17-745 mill m³. Lengre nedre i elva Khwae Yai er det en langt mindre demning – Thung Na-demningen – med et mindre kraftig vannkraftverk. Tokyo Institute of Technology. eller er et offentlig universitet i Japan, med hovedcampus i bydelen Ōokayama i Tokyos Meguro. TiTech ble grunnlagt i 1881. Mae Klong. Mae Klong er ei elv i Thailand, vest for Bangkok. Den renner fra grensen mot Burma og sørøstover ned provinsen Kanchanaburi, videre vest for byen Nakhon Pathom og ut i Thailandbukta ved byen Samut Songkhran. Elva er kjent for Umphang Thee Lor Sue-fossen, Sai Yok-fossen, Erawan-fossen, og litt lengre oppe Si Nakharin-demningen og flere nasjonalparker. Området er mye brukt til turisme og rekreasjon. Den vestre tilførselselva "Khwae Nol", også kjent som "Khwae Noi" eller "Khwae Sai Yok", er langt oppe utbygd med Khao Laem-demningen. Helt sør langs elva er det funnet boplasser fra neolittikum, og elvedalen er hovedføre for japanernes framføring av «Dødens jernbane» under andre verdenskrig, hvor denne via Khwae Nol skulle føres nordvestover og inn i Burma. Det er flere grotter og severdige fosser langs Khwae Nol. Den østre tilførselselva "Khwae Yai", eller "Si Sawat", er mest kjent for broen over Kwai som spenner over elva bare 2 km ovenfor byen Kanchanaburi. Her anla japanerne «Dødens jernbane» over Khwae Yai og førte den deretter over fjellene vestover til sideelva Khwae Nol. Langs Khwae Yai er det to severdige fosser, hvorav den mest besøkte i Erawan nasjonalpark midtveis i elva. Bare 2 km nordøst for Erawan er elva regulert med den meget store Si Nakharin-demningen, mens den langt mindre Thung Na-demningen ligger et par mil lengre nede. Det har vært planlagt en stor demning med ytterligere oppdemming av elva nær ved Nam Choan, men dette prosjektet er inntil videre stoppet på grunn av protester. Mer enn 100% av elvestrømmingen er regulert. De to tilførselselvene flyter sammen i byen Kanchanaburi, hvorfra vassdraget bare kalles Mae Klong. Langs vassdraget er det noe utvinning av edelstener, nevneverdig i småbyen Bo Ploi i nordøst. Chiba Institute of Technology. Chiba Institute of Technology (千葉工業大学. Chiba kōgyō daigaku er et privat universitet i Japan, med hovedcampus i bydelen Tsudanuma i byen Narashino i prefekturet Chiba. CIT ble grunnlagt i 1942. Gabčíkovo-Nagymaros. Gabčíkovo-Nagymaros er navnet på et omstridt, og ikke fullt ut ferdigbygd vannkraftkompleks på Donau. Det skulle etter "Budapest-avtalen" 16. september 1977 bestå av en demning i Gabčíkovo i Tsjekkoslovakia og en i Nagymaros i Ungarn, og gi både flomvern og kraftproduksjon. Bare det slovakiske anlegget i Gabčíkovo er fullført, og avtalen er fortsatt omstridt mellom Slovakia og Ungarn. I 1992 forsøkte Ungarn å trekke seg fra avtalen, og det ble også gjennomført rettssaker i sakens anledning. Visual Instruction Set. Visual Instruction Set, forkortet VIS, er et SIMD instruksjons-sett for datagrafikk som ble utviklet av Sun Microsystems, og som er basert på versjon 9 av SPARC-spesifikasjonen. Instruksjons-settet har gjennomgått to revisjoner, og består idag av VIS 1, VIS 2 og VIS 2+. VIS 1 ble introdusert i 1994, og ble først implementert i UltraSPARC i 1995. I år 2000 ble det også implementert av Fujitsu i SPARC64 IV. VIS 2 ble deretter introdusert sammen med UltraSPARC III i 2001, og har senere vært en del av alle senere 64-bit (versjon 9) SPARC mikroprosessorer. Roberta Collins. Roberta Collins (født 17. november 1944, død 16. august 2008) var en amerikansk skuespillerinne. Hun deltok i flere ulike skjønnhetskonkurranser tidlig i karrieren og var kjent for sitt Marilyn Monroe-aktige utseende. På 1970- og 1980-tallet spilte hun i en rekke exploitation-filmer. Collins døde 63 år gammel av en uheldig overdose alkohol og rusmiddel. Danjiangkoudemningen. Danjiangkoudemningen er en demning med vannkraftverk i elva Dan Jiang (Han) ved byen Danjiangkou, i det nordvestlige Hubei, midtre Kina. Selve demningsanlegget ligger i byfylket Danjiangkou, 100 km vest for byen Nanyang, og demmer opp Kinas største og en av Asias største kunstige innsjøer. Innsjøen forgrener seg også inn i provinsen Henan. Totalt installert krafteffekt er 900 MW, og anlegget ble bygd ut på 1950-tallet. Kart over reservoaret med demningen markert med rødt. Demningen er 176,6 meter høy, og totalt 2.494 meter lang. Da den ble bygget ut skapte den et av Asias største reservoarer. Det strekker seg helt inn i Henan-provinsen i nord. Det har vært gjennomført en avledning av vann fra Chang Jiang (Yangtze) til Nord-Kina via Danjiangkou-reservoaret og over fjellene nordover til Huang He. Dette er et ledd i Sør-nord-vannoverføringsprosjektet ("Nánshuǐ Běidiào Gōngchéng – South-to-North Water Diversion Project (SNWDP)"). Susan Buckner. Susan Buckner (født 28. januar 1953) er en amerikansk skuespillerinne. Biografi. Susan Buckner ble født 28. januar 1953 i Seattle i Washington. Før hun begynte skuespillerkarrieren sin vant hun tittelen Miss Washington i 1971 og fikk en topp ti-plassering i Miss America. Som skuespillerinne har hun spilt en rekke biroller, der den mest kjente er rollen som cheerleaderen Patty Simcox i filmen "Grease" fra 1978. Čierny Váh vannkraftverk. Čierny Váh vannkraftverk er et vannkraftverk som nytter to reservoarer i vassdraget Váh i det nordvestlige Slovakia. Dette er et såkalt pumpekraftverk, og installert effekt er inntil 735 MW. Super-Bissorte vannkraftverk. Super-Bissorte er et vannkraftverk i en liten fransk elv, like sør for hvor den renner ut i vassraget L'Arc, ei bielv til Rhone i det sørøstlige Frankrike, i Orelle kommune i departement Savoie. Anlegget for kraft fra "Bissorte-demningen" som ligger på 2.210 meters høyde over havet. Dette er en betong buedam som skaper et mindre reservoar. Det ligger umiddelbart nedenfor Bissorte vannkraftverk (75 MW) og Orelle vannkraftverk, sistnenvte med kraft fra Freney-demningen litt lengre oppe i samme elv. Nedenfor i samme elv ligger Ponts-des-Chevres-demningen. Vannkraftverket har en installert vannkrafteffekt på 750 MW produksjonskapasitet fordelt på fem turbiner. Hvis man inkluderer Bissorte vannkraftverk som kan anses som første byggetrinn (fra 1935), så er totaleffekten 825 MW. Anlegget stod ferdig i 1978. Vannfallet (head) er på hele 1 120 meter, blant de høyeste i verden. Storsteinnes Idrettslag. Storsteinnes Idrettslag er et idrettslag i Balsfjord kommune som ble stiftet den 1. juni i 1949. Leder for idrettslaget er Bjørn Strand. Klubben kan tilby sine medlemmer et bredt utvalg av aktiviteter innen fotball, langrenn, skiskyting, orientering, handball og friidrett. Fotball. Den første offisielle divisjonskampen i fotball ble spilt sommeren 1951 og resulterte i en 9-0-seier over IL Lynet. A-laget i fotball for menn spiller i dag i 5. divisjon, avd. 2 i Troms. Laget spiller hjemmekampene sine på Moan Kunstgress. Wilson-demningen. Wilson-demningen er en demning med et vannkraftverk fra 1933 i elva Tennessee River, i delstaten Alabama. Installert vannkrafteffekt er 630 MW. Selve demningen ble utbygd fra 1918 til 1924, mens vannkraftverket ble utbygd ni år senere. Dette var prosjektet som ledet til dannelsen av Tennessee Valley Authority i 1933. Dammen var i sin tid verdens største, 42 meter (137 fot) høy og 1.385 meter (4.500 fot) lang. Den skaper Wilsonsjøen (Wilson Lake) på 63 km², og nedenfor Wilson-demningen starter Pickwicksjøen som er demmet opp av Pickwick Landing-demningen. Harlow (film). "Harlow" er tittelen på to konkurrerende biografiske filmer om livet til skuespillerinnen Jean Harlow, som begge ble utgitt i 1965. Den ene ble utgitt av Paramount Pictures og hadde Carroll Baker i hoverollen, mens den andre ble utgitt av Magna Pictures og hadde Carol Lynley i hovedrollen. Paramount-versjonen. Filmen er regissert av Gordon Douglas og produsert av Joseph E. Levine. Carroll Baker spiller hovedrollen som Jean Harlow. Manuset er delvis basert på biografien "Jean Harlow: An Intimate Biography" fra 1964, skrevet av Irving Shulman. Filmen følger Harlow fra hun spilte statistroller til hun ble en stjerne ved hjelp av agenten Arthur Landau. Etter ektemannen Paul Berns selvmord ender Harlow opp som alkoholiker og dør til slutt av lungebetennelse. Rollefiguren Richard Manley er basert på Howard Hughes, som Harlow hadde filmkontrakt med fra 1929 til 1932. Magna-versjonen. Filmen er en lavbudsjetts svart-hvitt-film regissert av Alex Segal og produsert av William Sargent jr. og Lee Savin. Den ble utgitt fem uker før Paramount-versjonen. Carol Lynley spiller hovedrollen som Jean Harlow, mens Ginger Rogers spiller moren hennes i sin siste film før hun pensjonerte seg. Rollefiguren William Mansfield er basert på William Powell, som Harlow var kjæreste med de siste årene av livet sitt. Irving Shulman. Irving Shulman (født 21. mai 1913, død 23. mars 1995) var en amerikansk forfatter og manusforfatter. Biografi. Irving Shulman ble født 21. mai 1913 i Brooklyn i New York. Boken hans "The Amboy Dukes" fra 1947 handlet om livene til en gruppe jødiske kriminelle tenåringsgutter i Brooklyn under andre verdenskrig. Den solgte fem millioner utgaver, og førte til at Shulman fikk jobb som manusforfatter for Warner Bros. De to oppfølgerbøkene, "Cry Tough!" og "The Power Brokers", handlet om de videre livene til noen av personene som overlevde i den første boken. Shulman var med på å tilrettelegge manuset til filmen "Rotløs ungdom" med James Dean i hovedrollen. På 1960-tallet skrev han biografier om Jean Harlow og Rudolph Valentino. Shulman døde 23. mars 1995 i Sherman Oaks i California av Alzheimers sykdom. Tarjei Skirbekk. Tarjei Skirbekk (født 12. mai 1971) jobber med strategi og politisk kommunikasjon for Arbeiderpartiet. Var frem til valget 2011 politisk rådgiver for utenriksminister Jonas Gahr Støre. Han kom da fra stilling som informasjonsrådgiver for Arbeiderpartiet på Stortinget og overtok etter Gry Larsen, som ble statssekretær da Raymond Johansen sluttet etter å ha blitt valgt til partisekretær i Arbeiderpartiet. Skirbekk har hovedfag i idéhistorie fra Universitetet i Oslo. Han skrev hovedoppgave om dannelsesaspektet i forfatterskapet til den tyske forfatteren Thomas Mann. Han har vært engasjert i internasjonale spørsmål i mange år – særlig i spørsmål knyttet til Europa/EU. Før han begynte som informasjonsrådgiver på Stortinget, hadde han arbeidet for Likestillingssenteret, i den norske UNESCO kommisjonen og i Utdannings- og forskningsdepartementet. Skirbekk har i en årrekke vært sakprosaanmelder i flere aviser, nå i NRK P2. Gryningstid. "Gryningstid" er et musikkalbum med det svenske rockebandet Dia Psalma. Albumet ble utgitt i 1994, og inneholder hits som «Hon får...», «Tro rätt tro fel» og «Emelie». Arkeologiåret 1948. Arkeologiåret 1948 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1948. 26. århundre. Det 26. århundre omfatter årene 2501-2600 i den Gregorianske kalender, og kommer til å være en del av det tredje millenniet. Arkeologiåret 1949. Arkeologiåret 1949 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1949. QuestBack. QuestBack er et norsk IT-selskap. Selskapet utvikler og selger programvare og tjenester for innsamling, analyse og oppfølging av forretningskritisk tilbakemelding gjennom elektroniske spørreskjemaer og epost-dialog. Selskapet har ca 300 ansatte med store kontorer i Sverige, Storbritannia, Nederland, Finland, Nederland, Tyskland samt en rekke andre land. Selskapet ble stiftet i 2000 av gründer Ståle Løvbukten og administrerende direktør Ivar Kroghrud har vært ansatt i selskapet helt fra starten. Selskapet omsatte i 2010 for i overkant av 137 millioner kroner, med et driftsresultat på 38 millioner kroner. Selskapet eies 75% av Reiten & Co og 25% av de ansatte. Sven Engholm. Sven Torbjørn Engholm (født 1954) er en svensk oppdretter og hundekjører bosatt i Finnmark. Engholm kom fra Sverige til Karasjok i 1980 for å leve av og for polarlivet. Han eier og driver kennel og oppdrett av husky i tillegg til utleie av hytter og arrangør av opplevelsesturer. Sven Engholm er 11 ganger vinner av Finnmarksløpet og blant de ti beste i Iditarod. Han har ledet flere ekspedisjoner til Spitsbergen, Grønland og Sibir. Siteman cms. Siteman CMS er et publiseringsverktøy beregnet for små og mellomstore bedrifter. Siteman CMS ble utviklet i 2003 av firmaet Siteman AS. Publiseringsverktøyet utbedres kontinuerlig med ny funksjonalitet og moduler. Systemet brukes på over 400 nettsteder. Qi (Shaanxi). Qi (岐國) var et kortlivet kongedømme under de fem dynastiers og ti kongedømmers tid i Kina (901–924). Kongedømmets hovedstad var Fengxiang (鳳翔) i det som i dag er provinsen Shaanxi, men rike strakte seg også inn i det som nå er provinsene Gansu og Sichuan. Rikets eneste hersker var Li Maozhen, som senere underkastet seg det yngre Tang-dynasti. Børge Gellein Blikeng. Børge Gellein Blikeng (født 17. august 1987) er en tidligere norsk skihopper fra Namsos. Blikeng hoppet for Namsos hopp og Trønderhopp. 12. mars 2009 gjorde han det første stående hoppet på over 220 meter på norsk jord. Hoppet på 220,5 meter skjedde da prøvehoppere testet bakken to dager før verdenscuprennet i Vikersund, men siden bakkerekorder kun kan settes under offisielle renn er hoppet ikke gyldig som bakkerekord i Vikersund. DFB-Pokal. DFB-pokal er det viktigste cupmesterskapet i tysk fotball, der DFB står for Deutscher Fußball-Bund (tysk forballforbund). Den første finalen ble spilt i 1935. Finalen spilles vanligvis på Olympiastadion i Berlin. Atmosfærisk elektrisitet. Atmosfærisk elektrisitet eller luftelektrisitet er daglige variasjoner i det elektromagnetiske nettverket i jordens atmosfære (eller elektriske systemer i gasslagene til alle planeter). Jordoverflaten, ionosfæren og atmosfæren er kjent som "den globale atmosfæriske strømkretsen". Det er alltid fri elektrisitet i luften og i skyer, som via induksjon virker på jorden og elektromagnetiske apparater. Det atmosfæriske mediumet, som ligger omkring oss, inneholder ikke bare elektrisitet, som alle slags stoff, men også store mengder strøm i fri tilstand, stundom ladd, stundom uladd, men men som en generell regel er den alltid motsatt ladd i forhold til jorden. Forskjellige lag, ofte med kort avstand til hverandre, er ofte i forskjellige elektriske tilstander. Det finnes tre former for atmosfærisk elektrisitet, tordenvær, den kontinuerlige elektrifiseringen i lufta (som en best ser når været er fint) og i form av polarlys. Historie. Tidlige eksperimenter som viste gnister fra elektriske maskiner og Leyden-krukker indikerte for tidlige forskere som Hauksbee, Newton, Wall, Nollet og Gray, at lyn og tordenvær kom av elektriske utladningaer. I 1708 var Dr. William Wall en av de første som observerte at gnister fra et ladd stykke rav så ut som små lyn. På midten av 1700-tallet eksperimenterte Benjamin Franklin med elektriske fenomen i atmosfæren og viste at de ikke var fundamentalt annerledes enn fenomenene som kom frem i laboratoriene. I 1749 hadde Benjamin Franklin observert at lyn inneholdt nesten alle egenskapene en kan se i elektriske maskiner. Året etter la Franklin frem en hypotese om at en kunne ta strøm fra skyer via en høy og spiss metallmast. Før Franklin fikk utført eksperimentet sitt, reiste Thomas-François Dalibard i 1752 en 40 meter høy jernstang ved Marly-la-Ville, nær Paris, og trakk ut gnister fra en forbipasserende sky. Med jordede antenner kunne forskerne føre en jordet ledning med et isolert håndtak nær antennen, og observere gnister mellom de. I mai 1752 stadfestet Thomas-François Dalibard at teorien til Franklin var korrekt. Rundt juni 1752 utførte Franklin det kjente drage-eksperimentet sitt. Drageeksperimentet ble utført på ny av Romas, som fikk 3 meter lange gnister ut av metallstrengen, og av Cavallo, som gjorde mange viktige observasjoner omkring atmosfærisk elektrisitet. L. G. Lemonnier (1752) gjorde også Franklin-eksperimentet med en antenne, men byttet ut den jordede ledningen med støvpartikler. Han dokumenterte senere elektrifiseringen av atmosfæren i finvær, og den døgnlige variasjonen av den atmosfæriske elektrisiteten. G. Beccaria (1775) viste også den døgnlige variasjonen og avgjorde at ladningen til atmosfæren var positiv i fint vær. H. B. Saussure (1779) registrerte data ved å måle den induserte ladningen til en strømførende leder i atmosfæren. Instrumentet til Saussure bestod av to små kuler med to tynne ledninger og var en forgjenger til elektrometeret. Saussure fant ut at elektrisiteten i finvær varierte gjennom året og med høyden. I 1785 oppdaget C. A. Coulomb konduktiviteten til luften. Oppdagelsen hans motbeviste den tidligere oppfatningen om at de atmosfæriske gassene var isolatorer (som de til en viss grad er fordi de ikke har gode strømførende egenskaper når de ikke er ioniserte). Forskningen hans ble uheldigvis totalt ignorert. P. Erman (1804) la fram en teori om at Jorden var negativt ladd. J. C. A. Peltier (1842) testet og stadfestet teorien til Erman. Lord Kelvin (1860-åra) foreslo at de positive ladningene i atmosfæren forklarte finværsladningen og beviste senere at det eksisterte elektriske felt i atmosfæren. I løpet av det neste århundret medvirket mange forskere til å øke kunnskapen om atmosfærisk elektrisitet ved hjelp av idéene til Alessandro Volta og Francis Ronald. Da en fant opp et bærbart elektrometer og kelvingeneratoren, fikk en langt mer nøyaktige observasjonsdata. Mot slutten av 1800-tallet fant W. Linss (1887) ut at selv de mest isolerte lederne mister ladningen sin, som Coulomb hadde funnet ut før han, og at dette tapet var avhengig av de atmosfæriske forholdene. H. H. Hoffert (1888) identifiserte individuelle lynnedslag ved å bruke tidlige kameraer. J. Elster og H. F. Geitel, som også arbeidet med termionemisjon, la fram en teori som forklarte den elektriske strukturen til tordenvær i 1885, og oppdaget senere atmosfærisk radioaktivitet (1899). På den tiden hadde det vært klart at frie ladde positive og negative ioner alltid fantes i atmosfæren, og at en kunne samle inn utstråling. F. Pockels (1897) estimerte strømintensiteten i lyn ved å analysere lynglimt i basalt og studere det magnetiske feltet som var igjen (basalt er et ferromagnetisk mineral som blir magnetisk polarisert når det blir utsatt for store eksterne felt som det finnes mange av i lynnedslag). Luigi Palmieri forsket på atmosfærisk elektrisitet ved hjelp av et "peltierelektrometer". Nikola Tesla og Hermann Plauson forsket på strøm- og kraftproduksjon via atmosfærisk elektrisitet. Tesla foreslo også å bruke atmosfæriske strømkretser til å sende energi trådløst over store avstander. Den polske forskingsstasjonen Hornsund på Spitsbergen har forsket på storheten til det elektriske feltet til jorden og regnet ut den vertikale komponenten. På 1900-tallet ble det gjort oppdagelse av hvordan den negative ladningen til jorden ble opprettholdt. Det har foregått en del forskning på atmosfærisk elektrisitet, men vitenskapen har aldri vært utviklet fullt ut. En mener at det vil bli uforsvarlig dyrt å konstruere et apparat som kan trekke ut strøm fra atmosfæren, og at dette er en av årsakene til at fagfeltet ikke får så stor interesse. Beskrivelse og ulike forklaringer. Normalt er feltet rettet nedover, svarende til at Jorden er negativt ladd. Det er mye atmosfærisk elektrisitet rundt oss. En finner spor av det allerede en meter opp fra jordoverflaten, men det blir mer tydelig når en flytter seg lenger bort fra overflaten. Luften over jordoverflaten er stort sett, spesielt i fint vær, positivt ladd, i det minste i forhold til jordoverflaten. I tillegg finnes det elektriske fenomen i atmosfæren, på grunn av de enorme mengdene statisk elektrisitet som samler seg opp ved friksjon i selve luftstrømmene i luften. Dette kan skape lyn og tordenvær. Andre kilder til elektrisitet i atmosfæren er fordampning fra jordoverflaten, kjemiske endringer ved jordoverflaten, kondensasjon og temperatur- og fuktvariasjoner i atmosfæren. I følge M. Peltier er jorden fullstendig negativ og verdensrommet positivt, mens atmosfæren i seg selv ikke har noe elektrisitet, og bare er i en passiv tilstand. Effektene en observerer er dermed effekter som oppstod relativt til disse to enorme strømlagrene. Forskere tenker seg som regel at jorden, i det minste den faste delen av jorden, har et overskudd av negativ elektrisitet, men det ser samtidig ut fra observasjonene at atmosfæren i seg selv er positivt ladd. Denne positive elektrisiteten ser tilsynelatende ut til å oppstå fra samme sted som den negative på jorden. Det er trolig at det i hovedsak er i vanndråpene, som alltid finnes i atmosfæren, at ladningen finnes, og ikke i selve luftpartiklene. Målinger av atmosfærisk elektrisitet er i hovedsak målinger av potensialforskjeller mellom et punkt på jordoverflaten og et punkt i luften over. Atmosfæren har i forskjellige områder forskjellig lokalt potensial, som kan variere med potensialet på jorden med så mye som 3000 volt innenfor 30 meter. Feltstyrken, spenningsfallet per m høydeforskjell, er meget variabel. Ved jordoverflaten er den i gjennomsnitt omkring 130 V/m. Den er større over land enn over hav, større om vinteren enn om sommeren, større i tørr luft enn i fuktig. I tordenvær kan den bli meget stor, flere tusen V/m, og kan da være rettet oppover istedenfor nedover. Feltstyrken avtar med høyden og er ca. 25 V/m i 3 km høyde, og ca. 4 V/m i 10 km høyde. I denne høyden, det vil si i ionosfæren, er luftens ledningsevne mye større enn ved jordoverflaten. Ledningsevnen tiltar med høyden på grunn av ioniserende stråling som kommer inn fra verdensrommet og særlig blir absorbert i høye luftlag. I de høyeste luftlagene virker også kortbølget ultrafiolett stråling fra Solen. For å forklare det elektriske feltet ved jordoverflaten er det ikke tilstrekkelig å vise til at ledningsevnen er liten. Feltet kan bare oppstå fordi Jorden, som er en god leder, har et overskudd på negativ ladning. Feltstyrken svarer til at Jorden har en negativ ladning på 5,8 · 105 coulomb eller 3,7 · 1024 elementærladninger. På grunn av at feltet trekkes stadig negative ladninger oppover, og feltet kan bare opprettholdes om det samtidig tilføres jordkloden negativ ladning. Hvordan dette skjer er ikke helt klarlagt, men sannsynligvis besørges fornyelsen av ladningen vesentlig ved tordenværs-aktiviteten i atmosfæren. En del av strømmen kan skyldes at den delen av den kosmiske strålingen som når jordoverflaten, har et overskudd av negativt ladde partikler. En annen mulig forklaring er at vanndamp i høyere luftlag vesentlig kondenseres med negative ioner som kondensasjonskjerner, og at nedbøren derfor fører med seg negativ elektrisk ladning til Jorden. Balthasar Schneider. Balthasar Schneider (født 27. november 1984) er en østerriksk skihopper. I sesongen 2006/07 vant han kontinentalcupen i skihopping sammenlagt, etter å ha kommet som nummer to sammenlagt to år på rad tidligere. Schneider debuterte i verdenscupen i 2001/02. Hans personlige rekord er 216,5 meter, satt under et skiflygingsrennet i Vikersund 7. mars 2004. Kjell Sandli. Kjell Sandli (født 1961) er utdannet samfunnsplanlegger og er administrerende direktør i Aalesunds Handelsforening og Ålesund Handelskammer. I tillegg er han daglig leder i Hareid Fastlandsamband A/S, Hamnsundsambandet A/S, Bytunnelen A/S, og i Aksla Parkering A/S, Dessuten styremedlem i Eksportvegen A/S, styremedlem i Ålesund Cruisenettverk, styremedlem i stiftelsen Aalesund International School og varamedlem i styret til Møreaksen A/S og Destinasjon Ålesund og Sunnmøre. Han er også forretningsfører for to privata fond. Han er gift med Kari Sandli og har to sønner; Joachim og Sebastian. Arkeologiåret 1874. Arkeologiåret 1874 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1874. Jar City. Jar City ("Mýrin") er en islandsk krim-thriller regissert av Baltasar Kormákur og er den fjerde spillefilmen i hans regissørkarriere. Filmen er basert på Arnaldur Indriðasons bestselgerroman med samme navn og ble utgitt i 2006 på Island. Kormákur har også skrevet manus og produsert filmen. Baltasar Kormákur er utdannet ved Islands Teaterskole og oppnådde allerede med sin første film, "101 Reykjavik", internasjonal anerkjennelse gjennom filmfestivaler verden rundt. Hva gjelder mottagelsen av "Jar City" har filmen blant annet høstet priser som «Beste film» og «Beste regissør» under den Islandske Edda pris utdelingen. Filmen har også mottatt internasjonale priser som «Crystal Globe» på Karlovy Vary internasjonale filmfestival og «Don Quixote-prisen» fra Filmselskapenes Internasjonale Forbund. Filmen ble tatt meget godt imot av publikum på Island og solgte 81 850 billetter i et land som har noe over 300 000 innbyggere. Filmen har fått gode kritikker her til lands og er blant annet blitt referert til som: «en uhyre kraftfull filmopplevelse» av VG. Handling. Handlingen finner sted på Island hvor kriminaletterforsker Erlendur (Ingvar Eggert Sigurðsson) etterforsker et mystisk drap på en eldre mann i en kjeller. Med bilde av en liten jentes grav som eneste spor å gå etter tråler han Island, sammen med sin kollega Sigurður Óli (Björn Hlynur Haraldsson), på jakt etter flere ledetråder samtidig som han har sin rusavhengige datter å forholde seg til. Det viser seg at drapet og motivasjonen bak det er mer komplekst enn først antatt og at det ligger mer til grunn en at det er ett helt «vanlig islandsk mord», som den ene etterforskeren bemerker seg. Erlendur og Sigurður oppdager at offeret har hatt en broket fortid og noen forferdelige forbrytelser på samvittigheten han har kommet unna med da den lokale politibetjenten var korrupt. Disse forbrytelsene strekkerer seg over 30 år tilbake i tid og har satt fysiske spor opp til nå i form av den sjeldne arvelige sykdommen nevrofibromatose. En sykdom som skulle vært utdødd med dens siste bærer, men som har fortsatt å prege liv opp til nå. Det viser seg å være ett intrikat nettverk av slekt, hemmeligheter og uventet motivasjon bak drapet. Stil. Stilen i filmen er preget av kalde toner og farger, og gjennom handlingen blir man dratt med på en ferd over deler av Islands mindre bebodde områder. Filmen skildrer et forblåst og værbitt landskap som i kombinasjon med stil og handling tilfører en slags «film-noir-ness». Filmen er mørk og dyster og stiller seg som en motsetning Kormákurs debut, "101 Reykjavik" (2000), en sort komedie hvor Island i større grad blir fremstilt som en by hvor festen aldri tar slutt. Stilen i filmen kan sies å ha likheter med bla. den Islandske filmen "Nói albínó" (2003) av Dagur Kári. Også her er stilen tildels kald og dunkel, dog her med ekstra innslag av kvalmende lyse gul/grønne toner. I likhet med vår egen "Budbringeren" (1997) av Pål Sletaune kan denne filmen også sies å være stilistisk ukomfortabel gjennom måten den portretterer virkeligheten karakterene befinner seg i. Sjanger. Filmen svarer godt til konvensjonene som krim/thriller. Vi som tilskuere følger jakten på morderen og vet, i likhet med etterforsker Erlendur, verken mer eller mindre om saken enn han gjør. I så måte kan en si filmen minner til dels om en detektiv fortelling. Sammen er vi med på å nøste opp i saken, og vi overraskes i like stor grad som ham. Erlendur med sitt monotone sinn og sin fremtreden som en «ensom ulv» passer sjangeren godt, da vi er vant med dette fra tidligere filmer som er preget av sjangeren. Dette, i kombinasjon med filmens bruk av motiv, hvor kameraet hviler unødvendig lenge ved tilsynelatende ubetydelige objekter, er elementer som også bidrar til dens eksport vennlighet da de svarer til sjangerens konvensjoner. I ett intervju med Nordisk Råd forklarer Baltasar Kormákur også hvorfor han har valgt nettopp denne sjangeren: «Islandske krimier er ikke så vanlige her i landet, så det var viktig for meg å takle denne sjangeren slik at publikum ble begeistret for den». Kormákur retter seg med det heller ikke mot et spesielt nisje-publikum, men heller mot den vanlige krim glade islender, da dette på mange måter er en tradisjonell thriller med islandsk vri. Filmhistorisk sammenheng. Islandsk filmhistorie er relativt kort og landets filmproduksjon kan sies ikke å ha kommet virkelig i gang før i 1979 med etableringen Icelandic Film Fund (IFF). Filmer som kom i denne perioden på begynnelsen av 1980-tallet bar preg av å være nasjonalt patriotiske, romantiske og hyllet på mange måter Island. Under 1990-tallet ble Islandsk filmproduksjon en del av den internasjonale scene, dominert av samproduksjon og samfinansierte filmer. Dette førte til at man mot 2000-tallet beveget seg mer bort fra de eldre nasjonale «Viking» filmene, som i større grad var myntet på det nasjonale publikum, og mot universelle temaer de fleste kunne relatere til og som kunne være mer eksportvennlige. Tema som går igjen i Islandsk film i er bla. kontrastforhold mellom by og land, forholdet mellom det lokale og globale og forholdet mellom modernitet og tradisjon. Dette kontrastforholdet som preger mye Islandsk film kan også spores i filmer som "Jar City", "Nói albínói" (Dagur Kári) og "101 Reykjavik" (Baltasar Kormákur). Lemierres syndrom. Lemierre syndrom er ett tilfelle av en alvorlig blodforgifting, oftest grunnet bakterien Fusobacterium nechroforum, men også av andre bakterier innen Fusobacterie-slekten. Dette er en dødelig bakterie som gir livstruende tilfeller, og det er oftest friske og unge voksne mennesker som blir rammet. Lemierre syndrom utvikles oftest etter en halsbetennelse forårsaket av bakterier i Streptokokk-familien, som har skapt et krater fylt med puss og bakterier på mandlene. I disse gropene lever anarobe bakterier som ikke trenger oksygen, og gir derfor fusobacterium necrophorum fritt spillerom til å blomstre. Via dette sprer bakterien seg videre i kroppen og herjer som den selv vil. Det blokkerer ofte grener av lungearterien i å bringe blod fra hjertet og til lungene. Dette fører til kortpustethet, brystsmerter og alvorlig lungebetennelse. Dette er en meget sjelden sykdom med bare omtrent 170 tilfeller i de siste 100 årene. Symptomer varierer per person, men vanligvis starter det med at halsen er sår, høy feber og at kroppen blir svak. Andre symptomer i kan være rask overfladisk pust som kalles tachypnea. Dette er ikke identisk med hyperventilering, hvor puster er dyp og rask. Disse symptomene er etterfulgt av apati, høy feber, hovne tonsiller (mandler) og en øm og vond hals, hovne lymfeknuter og uttørkelse. Ofte er det magesmerter, kvalme og oppkast i denne fasen, og huden kan bli blek og annerledes. Disse symptomene oppstår vanligvis flere dager til 2 uker etter de første symptomene. Formen kan variere veldig i denne fasen. Symptomer på lungene kan være pustebesvær, brystsmerter, hoste og vondt å puste. Sjeldent kan det oppstå blod under hoste. Smertefulle ledd eller betente ledd foreligger når leddene er involvert. Septisk sjokk (nedsatt blodgjennomstrømning og oksygen levering) kan koble seg med unormalt lavt blodtrykk, redusert produksjon av urin i forbindelse med dehydrering og overfladisk og rask pust. Man er gjerne også ømfintlig mot lys, og hodepine og lysskyhet forekommer ofte i tilfeller der det er hjernehinnebetennelse. Forstørret lever og milt er ikke uvanlig, men er ikke alltid forbundet med lever- eller splenic abscesser. Andre symptomer:muskelsmerter, gulsott, trismus som er en manglende evne til å åpne munnen og sirklelyder kan noen ganger høres over lungene. Sjokkbølge. a> av en sjokkbølge ved et legeme i overlydsfart. En sjokkbølge er en slags forstyrrelse som forplanter seg. Det er en type trykkbølge som oppstår ved skarpe, voldsomme forstyrrelser som lyn eller andre elektriske gnister, ved eksplosjoner og ved at legemer beveger seg med hastighet som er større enn lydhastigheten. Som en vanlig bølge fører den energi og kan forplante seg gjennom et medium (fast stoff, væske eller gass) eller i noen tilfeller utenom et materielt medium, som et elektromagnetisk felt. Sjokkbølger er kjennetegnet ved en brå, nesten diskontinuerlig endring i egenskapene til mediet. På tvers av en sjokkbølge er det nesten alltid en brå endring av trykk, temperatur og tetthet. En sjokkbølge flytter seg gjennom de fleste medier med en høyere fart enn en ordinær bølge. I motsetning til solitoner (en annen form for ikke-lineære bølger) dissiperer energien i en sjokkbølge relativt raskt. I tillegg vil den tilhørende utvidingsbølgen nå og stundom slå seg sammen med sjokkbølgen, slik at den delvis blir utjevnet. Lyden som følger et fly eller et prosjektil som bryter lydmuren er lydbølgen som kommer av at sjokkbølgen og utvidingsbølgen som flyet skaper slår seg sammen. Når en sjokkbølge går gjennom et stoff, blir den totale energien bevart, men energien som kan utvinnes som arbeid og entropi øker. Dette fører for eksempel til en friksjonskraft på flyet som bryter lydmuren. Etter en eksplosjon vil det oppstå store forandringer i trykk og temperatur. Trykkforandringen vil bre seg utover som en kulebølge med en hastighet som kan være vesentlig større enn normal lydhastighet, men hastigheten vil avta forholdsvis raskt fordi energien som bølgen fører med seg, overføres til varme. Fra et prosjektil med overlydsfart sprer sjokkbølgen seg som en parabolsk bølge eller, hvis hastigheten ikke er for stor, tilnærmet som en konisk bølge, "machbølge", begrenset av en kjegleflate med toppunkt i prosjektilet. Kjeglens halve åpningsvinkel, "machvinkelen", er bestemt ved at sinus til vinkelen er lik forholdet mellom prosjektilhastigheten og lydhastigheten. Fenomenet minner om utbredelse av overflatebølger på vann fra en båt i bevegelse. For lysbølger er det tilsvarende fenomen kjent som tsjerenkovstråling. Arkeologiåret 1875. Arkeologiåret 1875 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1875. Ångströmeksponent. Ångströmeksponenten er navnet på en eksponent i ligningen som beskriver hvordan den optiske tykkelsen til aerosoler er avhengig av bølgelengden til lys (eller annen stråling). Størrelesfordelingen til partiklene spiller en rolle for den optiske tykkelsen, og er gitt ved tilnærmingen der formula_2 er den optiske tykkelsen ved bølgelengden formula_3, og formula_4 er den optiske tykkelsen til referansebølgelengden formula_5. Dersom en kjenner den optiske tykkelsen ved en bølgelengde og ångströmeksponenten, kan en i prinsippet regne ut den optiske tykkelsen for alle andre bølgelengder. I praksis blir den optiske tykkelsen til et lag med aerosoler målt ved to forskjellige bølgelgender, og ångströmeksponenten blir estimert ut fra disse målingene ved å bruke formelen under. For målinger av optisk tykkelse formula_6 og formula_7 ved to forskjellige bølgelengder formula_8 og formula_9 er ångströmeksponenten gitt ved Ångströmeksponenten er omvendt proporsjonal med størrelsen til aerosolene, altså jo mindre partikler, jo større eksponent. Denne eksponenten blir nå rutinemessig estimert ved å analysere målinger av stråling i jordens atmosfære. Bowenforholdet. der formula_2 er merkende varme og formula_3 er latent varme. Harald Sverdrup kalte forholdet opp etter Ira Sprague Bowen (1898–1973), en astrofysiker som først brukte forholdet i arbeidet sitt med fordampning av vann. Nå blir det mest brukt innen meteorologi og hydrologi. I denne sammenhengen er størrelsen formula_4 mindre enn en, altså blir en større tilgjengelig energimengde fra overflaten overført til atmosfæren som latent varme enn som merkende varme. Nå formula_5 vil derimot formula_4 gå mot uendelig, og bowenforholdet vil da være en dårlig variabel å bruke i andre formler, særlig for tørre overflater. På grunn av dette er fordampningsbrøkdelen (FB), som viser de forskjellige turbulente energifluksene til og fra overflaten, en bedre variabel å bruke i disse tilfellene. Bowenforholdet er relatert til fordampningsbrøkdelen formula_7 gjennom ligningen Port Louis (Falklandsøyene). __NOTOC__ Port Louis' beliggenhet på Falklandsøyene. Port Louis (spansk: "Puerto Soledad") er en bosetning innerst i Berkeley Sound på den nordøstre siden av Øst-Falkland i øygruppen Falklandsøyene. Den ble etablert i 1764 som den første franske bosetningen på øyene. Navnet. Bosetningen har skiftet navn flere ganger. Det opprinnelige franske navnet var "Port St. Louis", som ble endret til "Puerto Soledad" da spanjolene overtok stedet. Luis Vernet innførte en spansk versjon av det franske navnet, "Puerto Luis", da han etablerte seg her på 1820-tallet. Da britene reetablerte seg på øyene i 1833 omdøpte de stedet "Anson's Harbour", men gikk senere tilbake til det opprinnelige franske navnet, Port Louis. Historie. Bosetningen i den franske perioden. Bosetningen i den spanske perioden. Port St. Louis ble etablert i 1764 av Louis-Antoine de Bougainville som den første franske bosetningen på øyene, og innen ett år nådde befolkningen 75 personer, de fleste akadiere. I 1767 ble bosetningen overført til Spania, og hele den franske befolkningen ble erstattet av spanjoler. I 1781 hadde Puerto Soledad en befolkning på over hundre personer, hvorav halvparten var soldater. I tillegg var det over 40 straffedømte. Spanjolene forlot bosetningen i 1811 i forbindelse med de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene. I oktober 1820 ble David Jewett tvunget å søke nødhavn i Puerto Soledad. Dette var enden på en åtte måneder lang katastrofal reise, preget av mytteri og sykdom, spesielt skjørbuk. Den 6. november 1820 heiste Jewett flagget til Provincias Unidas del Río de la Plata, en forløper til det moderne Argentina, og krevde suverenitet over øyene. Etter at mannskapet var restituert og skipet reparert returnerte Jewett til Buenos Aires. På midten av 1820-tallet etablerte den franske handelsmannen Louis Vernet seg på Øst-Falkland med rettigheter fra argentinske myndigheter til fangst av sel og villkveg, mot at han etablerte en koloni innen tre år. Han tok med tyske og nederlandske nybyggere til Puerto Luis. Den 10. juni 1829 ble Vernet formelt utnevnt til guvernør over øyene og tildelt monopolrettigheter på selfangst. I 1831 averterte kolonien etter flere nybyggere, selv om det ble rapportert om usle forhold. Charles Darwins besøk i 1833 bekreftet de ynkelige forholdene i bosetningen. Vernet benyttet Puerto Luis som selfangstbase. I 1831 pågrep han de amerikanske selfangstskutene «Harriet», «Superior» og «Breakwater» for å ha forbrutt seg på Vernets monopolrett. Som gjengjeld sendte USA krigsskipet USS «Lexington» under ledelse av kaptein Silas Duncan for å ta tilbake de beslaglagte skutene. Etter å funnet det han anså som bevis på at minst fire amerikanske fangstskuter var blitt oppbragt, plyndret og utrustet for krigføring, tok Duncan syv fanger ombord i «Lexington» og anklaget dem for piratvirksomhet. Duncan rapporterte at han også hadde tatt om bord «hele befolkningen, bestående av om lag førti personer, med unntak av noen "gauchoer", eller cowboyer, som holdt til inne på øya». Gruppen, som i all hovedsak besto av tyske borgere fra Buenos Aires, «viste stor glede over utsiktene for å flytte med sine familier, fra et øde område der klimaet alltid var kaldt og bedrøvelig, og jorden ekstrem uproduktiv». Ødeleggelsen av bosetningen medførte oppstyr blant statstjenestemenn i Buenos Aires, og ble etterfulgt av en langvarig tvist mellom amerikanske og argentinske diplomater. I kjølvannet av «Lexington»s raid fikk den nye guvernøren over øyene, major Esteban Mestivier, i oppdrag av styresmaktene i Buenos Aires å etablere en straffekoloni. Han ankom sitt bestemmelsessted 15. november 1832, men hans menn gjorde opprør og tok livet av ham. Oberstløytnant José María Pinedo slo ned på opprøret og tok kontroll over bosetningen. Havnen i Port Louis, av A.R. Grieve. Den 2. januar 1833 ankom kaptein James Onslow med HMS «Clio» Vernets bosetning i Port Louis og begjærte at flagget til Provincias Unidas del Río de la Plata skulle erstattes med det britiske, og at administrasjonen måtte forlate øya. Oberstløytnant José María Pinedo ønsket å yte motstand, men hans undertallighet åpenbar. Han la inn muntlig protest, men forlot øya uten kamp 5. januar. Frimerke utgitt til hundreårsmarkeringen for britisk administrasjon i 1933 som viser bebyggelsen i Port Louis. De første britiske planene for Falklandsøyene var basert på videreføring av Vernets bosetning i Port Louis. En argentinsk immigrant med irske røtter, William Dixon, ble utnevnt til representant for de britiske interessene. Vernets kompanjong, den britiske kapteinen Matthew Brisbane, gjenopptok styringen av Port Louis. Imidlertid tiltok snart misnøyen blant arbeiderne over lave lønninger, og i august 1833 gikk en gruppe kreolske og indianske gauchoer amok under ledelse av Antonio Rivero. Bevæpnet med gevær ervervet fra amerikanske fangstfolk, drepte de fem bosettere, inklusiv Dixon og Brisbane. Kort etter rømte resten av bosetterne Port Louis og tok tilhold på Turf Island i Berkeley Sound frem til de ble berget av den britiske selfangstskuta «Hopeful» i oktober 1833. Etter arrestasjonen av Rivero ble Port Louis gjenoppbygget og omdøpt "Anson's Harbour". Vernet forsøkte senere å returnere til øyene, men ble nektet tillatelse. Den britiske kronen nektet å anerkjenne rettighetene gitt av kaptein Onslow under gjenokkupasjonen. Omsider, etter å ha reist til London, mottok Vernet billighetserstatning for hester sendt til Port Louis mange år tidligere. Etter den britiske okkupasjonen i 1833 ble Anson's Harbour i første omgang en militær utpost. Påtrykk for å utvikle øyene til en koloni kom som et resultat av en kampanje iverksatt av den britiske handelsmannen G. T. Whittington som i 1839 hadde etablert Falkland Islands Commercial Fishery and Agricultural Association. I mai 1840 avgjorde britiske myndigheter at Falklandsøyene egnet til kolonisering. Whittington hørte imidlertid ikke mer fra regjeringen, og i oktober 1840 reiste han sammen nedover på eget initiativ med to fartøy. Med seg hadde han seg broren J. B. Whittington og flere nybyggere, og de ankom Port Louis i januar 1841 med hensikt å etablere en koloni. De kom overraskende på den britiske kommandanten, som sa han ikke hadde myndighet til å tildele dem land, men han var ikke i stand til å hindre dem i å gå i land. Whittington oppførte et stort hus for sitt følge, og benyttet et av husene Vernet hadde reist til å etablere et fiskesaltingsforetak. Regjeringen satte ut sine planer for kolonisering av øyene ved å utnevne løytnant Richard Moody som den første guvernøren over Falklandsøyene. Han ankom Anson's Harbour i oktober 1841 sammen med tolv ingeniørsoldater og gruvearbeidere med deres familier, og sammen med Whittingtons kolonister var befolkningen i Anson's Harbour nå oppe i omtrent 50. Administrasjonen ble overført til den nyetablerte bosetningen Port Stanley i 1845, og Port Louis drives i dag som sauefarm. Barbara Hendricks. Barbara Hendricks på den Haag Jazz 2008 Barbara Hendricks, født 20. november 1948 i Stephens, Arkansas, er en amerikanskfødt operasangerinne (sopran). Hun er bosatt i Sverige og er svensk statsborger. Hun studerte og tok en universitetseksamen i matematikk og kjemi, men fortsatte deretter sine studier i New York innen et helt annet emne – musikk – der hun også har en universitetseksamen. Musikalsk karriere. Hendricks har sunget ved alle større operahus i verden og hun sang også rollen "Liu" ved den historiske framføringen av Giacomo Puccinis opera "Turandot" i Beijings forbudte by i 1998. Hun har opptrådt i mer enn 20 ulike roller. Av disse er 12 innspilt på plate. Fra 2006 har hun sitt eget plateselskap, Arte Verum, etter at hun tidligere var knyttet til EMI. I 1994 debuterte hun som jazzsangerinne på Montreux Jazz Festival. Siden da har hun opptrådt på jazzfestivaler over hele verden. Hun opptrer også i kammermusikk og har selv organisert flere slike. Humanitært arbeid. Siden 1987 har hun vært knyttet til FNs høykommissær for flyktninger som goodwill-ambassadør. I 1998 opprettet hun «Barbara Hendricks Foundation for Peace and Reconciliation». Etter ønske fra vinneren av Nobels fredspris Kofi Annan sang hun på fredspriskonserten i 2001 i Oslo. Et halvt år senere sang hun under seremonien som markerte Øst-Timors uavhengighet. Clodovil Hernandes. Clodovil Hernandes (født 17. juni 1937 i Elisiário i São Paulo i Brasil, død 17. mars 2009 i Brasilia i Distrito Federal i Brasil) var en motedesigner, TV-programleder og politiker. Han begynte sin karriere som designer på 1960-tallet, og ble en kjent motedesigner på 1970-tallet. Tidlig på 1980-tallet begynte han å jobbe som programleder på TV, hvor han oppnådde stor suksess. Han var programleder for en rekke programmer på flere forskjellige kanaler. Han ble valgt inn som kongressmann for delstaten São Paulo ved valgene i 2006, og ble den kandidaten som fikk tredje mest stemmer, med 493.951 stemmer, eller 2,43% av de gyldige stemmene. Han ble kjent for sine kontroversielle uttalelser som ofte ble ansett som upassende eller uhøflige, ofte rettet mot andre kjente personligheter. Han ble blant annet beskyldt for å fremme rasisme og antisemittisme. Lauparen. Lauparen (1434 moh.) er en fjelltopp i møtepunktet mellom kommunene Vestnes, Ørskog og Stordal. I nord ligger Tresfjord i Vestnes, i vest Vaksvika i Ørskog, og i sørøst fjelldalen Jasvollbotnen i Stordal. Den beste ruten går opp den bratte men ellers greie sørsiden. Dit kommer man seg lettest fra vegen på fjellovergangen mellom Vaksvika og Tresfjord. Med sin posisjon lengre ute på halvøya mellom Romsdalsfjorden og Storfjorden en andre fjell av tilsvarende høyde, er Lauparen godt synlig flere steder i midtre og ytre strøk i distriktet. Arne Laudal. Arne Bentson Laudal (født 25. september 1892 i Laudal, død 9. mai 1944 i Trandum leir) var en norsk major under andre verdenskrig, og distriktsleder av Milorg på Sørlandet (Kampgruppe 3). Bakgrunn. Laudal var sønn av Bent Torkelson Løvdal (1853–1932) og Ragnhild Tobiasdatter (1857–1939). Han ble født på Laudal i Marnardal. Han giftet seg 7. november 1925 med Helga Stray (1902–1972) fra Øvre Strai. Han tok eksamen artium på reallinjen ved Kristiansand katedralskole i 1916. Etter dette gikk han Krigsskolen. I 1930 ble han utnevnt til kaptein i 3. divisjons infanteri og sjef ved 3. divisjons skole i Kristiansand. Han hadde denne stillingen i ni år. Laudal ble i 1939 stabssjef hos generalinspektøren for infanteriet, Otto Ruge. 8. januar 1940 ble han utnevnt til major. Andre verdenskrig. Under angrepet på Norge i 1940 deltok Laudal i kampene, og kjempet blant annet i Valdres. Ruge ble arrestert, og han sendte Laudal til Sørlandet for å opprette en Milorggruppe. Han reiste ned ved årsskiftet 1940/1941 og fikk en dekkstilling som ingeniør ved Fiskå Verk. Laudal var den første til å opprette en Milorgruppe på Sørlandet. 7. desember 1942 begynte opprullingen av Milorggruppen, og Laudal ble arrestert. Han ble tatt hjemme på Øvre Strai i Oddernes av SS-Hauptsturmführer Rudolf Kerner i spissen for 20 mann, inkludert den senere dømte landsforræderen Ole Wehus, som jobbet i Sikkerhetspolitiet (Sipo) som tolk og torturist. Sønnen Lasse Laudal, som var 16 år, ble også arrestert. Laudal og sønnen ble ført til Arkivet i Kristiansand og Arne ble torturert flere ganger under avhør. Lasse gjennomgikk lettere avhør og ble etter hvert sluppet fri. Arne Laudal ble sendt til Grini fangeleir og ble dømt til døden i en rettssak 14. april 1944. 9. mai samme år ble han henrettet ved skyting i Trandum leir. Etter opprulling av Milorggruppen ble det opprettet to nye Milorggrupper i Arendals-distriktet, uavhengig av hverandre. Den ene av Wilhelm Tvedt-Gundersen vinteren 1943/1944 etter oppdrag fra Hjemmefronten på Sør- og Vestlandet, den andre i 1944 av Cedrik Sørensen etter oppdrag fra London-regjeringen. Ettertid. Arne Laudal ble bisatt 18. juli 1945 fra Kristiansand domkirke, hvor generalløytnant Otto Ruge la ned krans på vegne av Forsvarets overkommando. 17. mai 1969 ble det avduket en byste av Arne Laudal på Kristiansand kirkegård, laget av Ingemund Berulfson. Bysten ble flyttet til Arkivet i 2002. Det er også reist en minnestøtte ved Laudal kirke i Laudal, hvor Laudal ble født. Lasse Laudal drev med motstandsarbeid frem til freden, han tok så utdannelse innen Forsvaret, og jobber nå som gruppe-omviser på Arkivet. Ekvipotensiell temperatur. Ekvipotensiell temperatur, også kalt Theta-e formula_1, er et mål på stabiliteten til luften ved en bestemt verdi for trykk, fukt og temperatur. Dersom en tenker seg en luftpakke med en viss temperatur et godt stykke over bakkenivå, der all fukt kondenserer og faller ut som regn, så kan den latente varmen som blir frigitt brukes til å varme opp den tørre luften. Temperaturen i en slik luftpakke blir kalt "ekvivalent temperatur". Ekvipotensiell temperatur får en da ved å regne frem langs tørr-adiabaten ned til havnivå. For eksempel kan luftpakken i utgangspunktet ligge i 1000 m høyde med en ekvivalent temperatur på 5 ºC. Hvis en senker luftpakken tørr-adiabatisk (ca 1 ºC/100 m) vil den ekvipotensielle temperaturen i dette tilfellet være 5 ºC + 10 ºC = 15 ºC. Denne metoden kan en bruke som et mål på stabiliteten til luften i forskjellige trykknivåer. formula_2 Proffdrømmen. Proffdrømmen var en tv-serie på 12 program som ble sendt på TV3 høsten 2002. 12 håndplukkede fotballtalenter i 15-16 årsalderen kjempet om et treningsopphold på Liverpool Football Academy. Talentene deltok på to treningssamlinger i Oslo og ble trent og vurdert av profiler som Åge Hareide, Knut Torbjørn Eggen, Frode Grodås, Vidar Davidsen og Erik Solér. Serien var produsert av Ewald Eilertsen og Rune Dahl (som også var reporter) for det tidligere tv-produksjonsselskapet Alfon. Per Ciljan Skjelbred og Alexander Breidvik vant treningsoppholdet i Liverpool hvor Per imponerte akademiets leder Steve Heighway mest. Magnus Ask Mikkelsen, Morten Hæstad, Nick Rios Haugen, Lamin Bojang, Jo Nymo Matland, Per Kristian Fylling, Jørgen Røssevold, Steinar Eikje, Dag Ole Thomassen Jon Fjertelsen Ekvivalent temperatur. Ekvivalent temperatur er temperaturen en luftpakke vil ha om en trekker ut all vanndamp fra den i en adiabatisk prosess. formula_1 r formula_2: latent varme fra fordampning (2400 kJ/kg til 2600 kJ/kg) formula_3: spesifikk varme for luft i konstant trykk (formula_4 1004 J/(kg·K)) Frysing. Istapper. Is er fryst vann. Frysing er en avkjølingsprosess av en væske til temperaturen der væsken går over til fast stoff. Denne temperaturen blir kalt frysepunktet. Smelting er det motsatte av frysing, og er en prosess der fast stoff går over til væskeform. For de fleste stoffer er temperaturen for smelte- og frysepunktet det samme. Rask avkjøling i sammenheng med kryogene temperaturer, kan derimot få et stoff til å fryse under smeltepunktet. Frysepunktet for enkelte rene stoffer, som helt rent vann, er lavere enn smeltetemperaturen. Frysepunktet til vann er bare lik smeltepunktet når en har små partikler i vannet som hindrer underkjøling. Smeltepunktet til vann er 0 °C. Uten frysekjerner kan en få underkjølt vann ned til −42 °C, før det fryser til is. Med frysekjerner er frysepunktet til vann om lag det samme som smeltepunktet. Frysekjerner, som støv, er vanlig i luften, og derfor vil regnvann og vann fra springen vanligvis fryse ved smeltepunktet til vann. Frysing er en vanlig metode for konservering av mat, som hindrer maten i å råtne og vekst av mikroorganismer. Når vann fryser til is hindrer én bakterievekst og kjemiske reaksjoner. Halvmaraton. Halvmaraton er et løp som går over 21,097.5 meter som tilsvarer halvparten av den offisielle distansen for en maraton. I friidretts-sammenheng regnes halvmaraton som en øvelse i kategorien langdistanseløp. Øvelsen står ikke på programmet for OL eller VM, men har vært NM-øvelse siden 1986 for menn og siden 1987 for kvinner. Følbar varme. Følbar varme eller merkende varme er potensiell energi i form av termal energi eller varme. Dette er energi som er knyttet til molekylbevegelsene i et legeme, som er en del av den indre energien. Om trykket eller volumet til en «pakke med tørr luft» er konstant, er temperaturen et direkte mål for den indre energien i pakken. Det termale legemet må ha en temperatur som er høyere enn omgivelsene (se også latent varme). Denne varmen kan transporteres via konduksjon, konveksjon, stråling eller en kombinasjon av disse. Mengden eller størrelsen av den følbare varmen er et produkt av massen til legemet, den spesifikke varmekapasiteten til legemet og temperaturen til legemet over en referansetemperatur. I mange tilfeller er referansetemperaturen regnet som lufttemperaturen i omgivelsene eller «romtemperaturen». der "Q" er følbar varme, "m" er massen til legemet, "c" er spesifikk varmekapasitet, "T" er temperaturen til legemet og "T0" er referansetemperaturen. Dette viser mer eksplisitt varme som blir tilført et legeme når legemet er i en slik tilstand at denne varmen ikke blir omformet til latent varme, eller energi som blir tilført ikke blir brukt opp til å endre tilstanden til systemet (som i latent varme). I atmosfæren blir storskala transport av varme fra tropene til polområdene påvirket av følbar varme i form av varmluft som flytter seg mot polene, og av latent varme i form av kaldluft som flytter seg mot ekvator. Denne bevegelsen blir hovedsakelig drevet av syklonisk blanding i ferrelcellene på midlere bredde. Sistnevnte er assosiert med faseendringer i atmosfærisk vanndamp, hovedsakelig fordampning og kondensasjon. Varmen som blir tilført eller fjernet kan måles ved temperaturendringen i en væske i en varmemåler. Varmen som må til for å endre temperaturen i et stoff blir kalt følbar varme. Goff-Gratch-ligningen. Goff-Gratch-ligningen er en av mange ligninger for å estimere mettingsvanndamptrykket ved en viss temperatur. Alle slike ligninger er derimot bare tilnærminger, men dette er kanskje den beste en har kommet frem til så langt. Historie. Ligningen er kalt opp etter forfatterne av den opprinnelige vitenskapelige artikkelen som beskrev hvordan en kunne regne ut mettingsvanndamptrykket over en fri vannflate som en funksjon av temperatur (Goff og Gratch, 1946). Goff (1957) utbedret senere formelen, og i 1988 ble den anbefalt til bruk av World Meteorological Organization, med videre utbedring i 2000. Ligningen. Den opprinnelige Goff-Gratch-ligningen fra 1946 er Lyn Fotball. Lyn Fotball er en fotballklubb innen allianseidrettslaget Ski- og Fotballklubben Lyn med tilhold i Oslo. Den ble stiftet 3. mars 1896 – noe som gjør den til en av de eldste fotballklubbene i Norge – og har vunnet to seriemesterskap og åtte norgesmesterskap. Lyn var initiativtager til stiftelsen av Norges Fotballforbund i 1902 og pådriver for Ullevaal Stadion, som har vært Norges nasjonalstadion fra og med 1927 og Lyns hjemmebane i perioden 1926–2009. Da elitelaget gikk konkurs i 2010 ble gjelden knyttet til deres andrelag gjort opp og laget ble overført innad i SFK Lyn til breddeavdelingen slik at Lyn i 2011 spilte i 4. divisjon. Lyn spilte sesongen 2012 i 3. divisjon, der laget vant sin avdeling og rykket opp til Oddsenligaen 2013. Klubbens hjemmebane er Frogner stadion og Finn Bredo Olsen er hovedtrener. Historie. Lyn ble stiftet på St. Hanshaugen 3. mars 1896. På fotballsiden kan klubben skilte med åtte cupmesterskap og to seriemesterskap. Klubben var fra starten av en maktfaktor og ble regnet blant aristokratene i norsk fotball. Lyn var en av tre klubber som i 1902 stiftet Norges Fotballforbund, og er den eneste av disse som fremdeles eksisterer. Av fremtredende fotballspillere kan det nevnes, Arne Brustad, Øyvind Holmsen, Fredrik Horn, Magnar Isaksen, Jørgen Juve og Frithjof Ulleberg. Disse seks var med og tok OL-bronse for Norge i 1936. Lyn vant serien for første gang i 1964. På laget som vant både serie og cup i 1968 var Harald Johan «Dutte» Berg og Ola Dybwad Olsen sentrale spillere. Et av høydepunktene i klubbens historie kom samme sesong da laget tok seg til kvartfinalen i Cupvinnercupen og gikk på et knepent tap mot Barcelona. Laget fortsatte treningene ut på nyåret for at det skulle være i form til kvartfinalen som gikk over to kamper rundt månedsskiftet januar/februar 1969. På grunn av værforholdene i Norge på denne årstiden ble begge kampene spilt i Spania. Lyn tapte den første kampen 2-3 og i den andre kampen ledet Lyn 2-0 frem til det gjensto ett kvarter. Kampen endte til slutt 2-2 og dermed var Lyn ute. Lyn rykket ned i 1969, men rykket direkte opp igjen og kom seg til cupfinalen samme år. Påfølgende sesong endte med 2. plass. Dessverre for Lyn ble triumfene på 60- og tidlig 70-tall etterfulgt av dårlige tider. Da Lyn rykket ned igjen i 1973 skulle det ta 30 år før klubben klarte å holde seg i mer enn tre sesonger i landets øverste divisjon. I disse årene bedrev klubben skytteltrafikk mellom divisjonene og var helt nede i 3. divisjon senest i 1986. I denne perioden mistet laget mange potensielle tilhengere, og i dag er det nærmest en generasjonskløft mellom dagens unge Lynsupportere og den eldre garde. På starten av 90-tallet klarte Lyn for første gang på ti år å holde seg i eliteserien, fra 1991 til 1993. I 1994 kom Lyn seg til cupfinalen hvor de ble slått 3-2 av Molde. Brynestad-perioden (1999–2008). I lang tid slet Lyn med økonomien, og var mange ganger nær konkurs. I 1999 ble klubben reddet ved at finansmannen Atle Brynestad kjøpte den for en symbolsk sum. Elitelaget ble organisert som et aksjeselskap ved navn «FC Lyn Oslo AS», eid av investeringsselskapet «CG Holding AS». Året etter at Brynestad ble eier, rykket Lyn opp. I 2002, med Sture Fladmark som midlertidig trener, ledet Lyn serien med 10 poeng da den var halvspilt. I løpet av sesongen rakk Hrvoje Braovic å bli ansatt i og å trekke seg fra trenerjobben. Fladmark tok igjen over roret, og Lyn endte på bronseplass. For denne bedriften fikk han Kniksenprisen som årets trener. Teitur Thordarson ble ansatt som trener før 2003-sesongen, og forventningene var store. Etter syv strake tap trakk Teitur seg samme høst. Tommy Berntsen tok over midlertidig, og plassen i Tippeligaen ble reddet. Det samme året ble Lyn Fotball stiftet, og startet klatringen fra bunnen av seriesystemet. Dette var ment å være et hobbylag for trenere og andre med hjertet i Lyn. Sesongen 2004 gikk bedre for Lyn. Treneransvaret var todelt mellom Hans Knutsen og Espen Olafsen. Lyn endte på 6. plass dette året, og kom til cupfinalen. Finalen skulle vise seg å bli en stor skuffelse, som endte 4–1 til Brann. Tidlig i 2005 ble Henning Berg ansatt som trener. Sesongen endte med bronse, kun to poeng bak seriemester Vålerenga. Denne sesongen debuterte også de fremtidige storspillerne John Obi Mikel og Chinedu Obasi Ogbuke. Herfra gikk det imidlertid kun nedover for klubben. Lyn presterte stadig svakere i serien, Brynestads forretningsimperium vaklet faretruende, og Mikels famøse skandaleovergang til Chelsea i 2006 skulle hjemsøke Lyn lenge etter at de ansvarlige for overgangen var ute av klubben. 16. mai 2008 meldte NRK at eieren av Lyn, Atle Brynestad, ønsket å selge seg ut.Etter lengre forhandlinger ble det 22. juli sluttgjort en avtale som innebar at Lyn overtok aksjene til «FC Lyn Oslo AS» fra «CG Holding AS», mot at Brynestad slettet gjeld på nær 16 millioner kroner.En del av avtalen var også at Brynestad skulle få en del av salgssummen dersom Odion Ighalo ble solgt. Tiden etter Brynestad og konkurs (2008–2010). Da Brynestad gikk ut, hadde Lyn for store kostnader i forhold til inntekter. Med unntak av i 2006, da John Obi Mikel ble solgt, hadde Brynestad dekket underskudd i Lyn hvert år siden han overtok i 1999. Lyn trengte dermed penger og, i overgangsvinduet sommeren 2008 solgte Lyn Odion Ighalo og Jo Inge Berget samlet til Udinese. En rekke spillere på utløpende kontrakter ble imidlertid ikke solgt, og valgte etter sesongen å gå vederlagsfritt. Deriblant profiler som Kniksenvinner for årets keeper i 2008 Eddie Gustafsson, toppscorer Espen Hoff og Tomasz Sokolowski. Trener Henning Berg, som var klar for Lillestrøm fra og med 2010, ble løst fra kontrakten, og assistenttrener Kent Bergersen tok over. Lyns investorjakt ble i denne perioden hemmet av at Chelsea truet Lyn med gigantsøksmål over Mikel-overgangen, etter at Lyns tidligere klubbdirektør Morgan Andersen ble dømt i Oslo tingrett for å ha forfalsket dokumenter knyttet til nevnte overgang. Tvisten mellom Lyn og Chelsea ble lagt død utenfor rettssalen 1. desember. Lyn endte på 7. plass i serien. 2009 ble et dramatisk år for Lyn. Selv om laget rykket ned fra Tippeligaen denne sesongen, lå fokuset et annet sted enn på det sportslige. I april ble det kjent for offentligheten at Lyn var i betydelige økonomiske problemer, og lønnskutt ble nevnt. Lyn hadde budsjettert med 10 millioner kroner i spillersalg, men da overgangsvinduet før sesongstart stengte, hadde ikke Lyn solgt en eneste spiller. I tillegg viste de budsjetterte sponsorinntektene seg å ha vært for optimistiske. På grunn av manglende betalingsevne utover sesongen, havnet Lyn i en lang rekke konflikter som ble bredt dekket av media. I sommervinduet for overganger oppnådde Lyn salgsbudsjettet på 10 millioner kroner, og det ble gjort lønnskutt, men dette var ikke nok. En redningsaksjon reddet i september drift ut sesongen for Lyn. Blant bidragsyterne var sponsorer for klubber som ville tape på at Lyns Tippeliga-resultater ble strøket. Først på årets siste dag fikk Lyn på plass positiv egenkapital, slik at de kunne spille i Adeccoligaen i 2010. Administrerende direktør Erik Langerud gikk av etter sesongen. Foran 2010-sesongen forsvant flere spillere, og Lyn ble spådd en vanskelig sesong. 3. mars skiftet «FC Lyn Oslo» navn til «Fotballklubben Lyn». Sesongen startet med stortap borte mot Bodø-Glimt, men de neste fem kampene ga to seire, to uavgjort og et uheldig tap hjemme mot Fredrikstad. Men igjen sprakk sponsorbudsjettet, og nok en gang var Lyn i økonomiske problemer. Lønnkutt på opp til 60 prosent ble annonsert. Den økonomiske usikkerheten syntes å påvirke spillerne, og laget gikk på fem strake tap. Den siste kampen til Lyn ble spilt 6. juni. Lyn meldte seg konkurs 30. juni, og ble suspendert fra seriesystemet i påvente av booppgjør. På det tidspunktet lå laget på nedrykksplass til 2. divisjon, noe som ikke hjalp på investorjakten. Suspensjonen fra seriesystemet betød at resultatene til første- og andrelaget (som spilte i 3.-divisjon) ble strøket, slik at de automatisk rykket ned. «Nye» Lyn etter konkursen (2010–). Samtidig som elitelaget kjempet sportslig og økonomisk i Adeccoligaen, kjempet seniorlaget til breddeklubben «Lyn Fotball» i toppen av sin 6.-divisjonsavdeling. Lyns tilhengere besluttet å støtte opp om dette laget etter konkursen. Den første kampen til «Lyn Fotball» etter elitelagets konkurs var 11. august borte mot Christianssand, og endte med 10–1 seier. Den første hjemmekampen ble en enorm fest med seier og over 2000 tilskuere på Frogner Stadion. Av spillerne på det tidligere elitelaget, var det kun Endre Fotland Knudsen som ble med ned, men til den første hjemmekampen stilte også de gamle Lyn-heltene Steven Lustü og Jo Tessem. Knudsen ble en stor bidragsyter med 10 mål på 6 kamper. Målet for sesongen var opprykk til 5. divisjon, og den ble sikret på målforskjell i siste serierunde, da Lyn vant 14–1 borte mot Nesøya. Laget ble også kretsmestere etter seier over både Hasle-Løren 2 og Teisen IF. I en periode var både 2.-, 4.-, 5.-, og 6.-divisjon reelle muligheter for Lyn i 2011. Det ble arbeidet for at Lyn skulle spille i 2.-divisjon, men gjelden knyttet til førstelaget var for stor. Løsningen ble at elitelagets andrelag ble overført innad i SFK Lyn til «Lyn Fotball». For at NFF og konkursboet kunne akseptere denne løsningen, måtte gjelden knyttet til andrelaget gjøres opp, noe den ble. 27. oktober bekreftet NFF at Lyn skulle spille i 4.-divisjon i 2011. 20. november annonserte Lyn på sine hjemmesider at Finn Bredo Olsen var ansatt som hovedtrener for A-laget, og direkte opprykk til 3. divisjon var et uttalt mål. På dette tidspunktet hadde Finn Bredo Olsen vært i Lyn-systemet i 12 sesonger i ulike trenerroller. På kort tid skulle trener Finn Bredo Olsen sette sammen et helt lag fra bunnen av. En kombinasjon av trenerens lange erfaring og store nettverk, og Lyns velkjente navn, gjorde at mange ønsket å spille for Lyn. Laget som ble satt sammen, besto hovedsaklig av unge, lokale spillere. De fleste av spillerne hadde tidligere vært i Lyn-systemet og blitt trent av Finn Bredo Olsen. Noen av dem hadde hatt opphold i andre klubber i mellomtiden, mens andre spilte på 6.-divisjonslaget til Lyn og/eller juniorfotball for Lyn året før. Spillestilen var ballbesittende i 4-2-3-1-formasjon. Laget møtte flere motstandere fra divisjonen over i treningskampene før sesongen, men vant allikevel 6 av 7 kamper – kun slått av Oslo City, som var et forventet topplag i divisjonen over. I sesongpremieren søndag 10. april slo Lyn Lokomotiv Oslo 6–0 foran 1922 tilskuere. Lyn kunne etter den første kampen rapportere om 622 solgte sesongkort i tillegg til de 1200 utsendte til klubbmedlemmer. Antall solgte endte på 681 - flere enn året før da de spilte i Adeccoligaen.16. mai ble en ny festaften for klubben, da 2078 tilskuere så Lyn nedsable Øvrevoll Hosle 10–0. Lyn rykket opp etter å ha vunnet samtlige kamper i serien, og ble i tillegg kretsmester etter uavgjort og seier mot henholdsvis Skeid 2 og Nesodden 2. Foran 2012-sesongen mistet Lyn sin toppscorer, Andreas Nielsen, men ble også forsterket med blant andre tre tidligere Lyn-spillere med erfaring fra Adeccoligaen eller høyere. De tre var Edwin Kjeldner, Tom Sadeh og Jonas Rygg. Lyn kvalifiserte seg til 1. runde i NM, der de møtte rivalene Vålerenga. Kampen endte 2–1 til Vålerenga foran 11 273 tilskuere på Bislett stadion, noe som var ny norsk rekord for tilskuerantall i en førsterundekamp i cupen. Med tre kamper igjen å spille sikret Lyn opprykket til 2. divisjon med 9-0 seier hjemme mot Lommedalen. Hjemmebane. Tidlig på 1900-tallet spilte Lyn sine kamper på Frogner sportsplass, og senere på Frogner Stadion, som ble bygget i 1914. I 1924 tok Lyn initiativ til et stadion på Ullevål og i 1926 ble den nye hjemmearenaen, Ullevaal Stadion, innviet med Kong Olav V (daværende kronprins) som «igangsparker». Kong Olav var æresmedlem i Ski- og Fotballklubben Lyn, og er antageligvis klubbens mest berømte supporter gjennom tidene. Opprinnelig var Lyn majoritetseier i stadion, men i 1960 fikk Norges Fotballforbund størst andel i eierselskapet «Ullevaal Stadion AS», og i 2007 solgte Lyn seg helt ut. I 2010 byttet Lyn til Bislett Stadion av økonomiske årsaker. Da elitelaget til Lyn gikk konkurs samme år, ble de resterende kampene til seniorlaget til breddeklubben flyttet til Frogner Stadion, og det var altså duket for et gjensyn med et stadion klubben først spilte på nesten 100 år tidligere. Frogner Stadion har også vært Lyns hjemmebane siden. Supportere. Lyns supporterklubb heter Bastionen og ble stiftet i 1992 under navnet «Lyn Supporter Clubb». Det sies at grunnen til at man skrev «clubb» var at med «klubb» ville forkortelsen bli LSK (som i Lillestrøm Sportsklubb), en uholdbar situasjon. Senere skiftet klubben navn til «Bastionen». Fra å være en liten gruppe ivrige sjeler, telte Bastionen på et tidspunkt mer enn 2 500 medlemmer. Bastionens motto er «Lyn for alltid – Alt for Oslo». «Bastionen Tifo» er supporterklubbens tifogren. Rivalisering. Lyns største rival er Vålerenga. Bærumslaget Stabæk var i senere tid også rivaler, og historisk har rivaliseringen med Frigg og Skeid vært markant. Vestkantklubben Lyn har tradisjonelt sett vært en klubb for borgerskapet, mens Vålerenga har vært klubben for arbeiderne på østkanten. I dag er ikke lenger disse skillene like tydelige, men stereotypene om øst og vest blir holdt i hevd av begge lags supportere gjennom sang og humoristiske tilrop på tribunene. Lyn tapte ikke mot Vålerenga i serien mellom 29. juli 1981 og 20. september 2009. Da den 15 kamper lange rekken stoppet, var Lyn så godt som klare for nedrykk, og laget svært svekket etter spillersalg grunnet den økonomiske situasjonen. Tilskuerrekorder. Lyn innehar tilskuerrekorden i fotball i Norge med 35 000 mot Sarpsborg i NM i 1946. Siden det kom langt flere mennesker enn det var plass til på Ullevaal, spekuleres det i at kan det ha vært så mange som 60 000 mennesker tilstede for å se og høre på kampen. 22. august 2010 tok Lyn høyst sannsynlig en ny tilskuerrekord. Denne gangen for 7. nivå i norsk fotball. 2120 personer – hvorav kun en håndfull var bortesupportere – så Lyn slå Vinderen 5–2 i den første hjemmekampen på Frogner Stadion etter konkursen. 1. mai 2012 satte Lyn rekord i høyest antall tilskuere i 1. runde i cupen, da 11 273 tilskuere så kampen mot Vålerenga på Bislett Stadion. Vålerenga vant 2-1. Den gamle rekorden ble satt tilbake i 1945, og var på 5625 tilskuere. Nåværende A-lag. I tillegg har følgende spillere representert Lyns A-lag i 2012:Finn Badou Jor, Joakim Pedersen Strand, Magnus N. Moan, Rene Winnem Reyes, Sondre Omenås, Kjente spillere. "Ordnet etter når den enkelte spiller debuterte for A-laget (år i parentes):" Nåværende trenere og støtteapparat. Fysisk trener og fysioterapaut: Jan Tore Vik Sesongoversikt (1963-). "Toppscorer og tilskuersnitt gjelder kun seriespill." "Kilde: lynfotball.net (avvik i 2011 og 2012 skyldes at kretsmesterskap og strøkne kamper ikke er inkludert)." Seriemesterskap (2). 1964 og 1968 Cupmesterskap (8). 1908, 1909, 1910, 1911, 1946, 1947, 1967 og 1968 Oslomester i fotball (8). 1915, 1917, 1922, 1926, 1930, 1935, 1936 og 1937 John Arild Svendsen. John Arild Svendsen (født 20. november 1967) er en norsk taekwondoutøver bosatt i Hammerfest. Svendsen har vunnet 24 gull i 5 forskjellige organisasjoners Verdensmesterskap(ITF, WASCO, PUMA, WTA, TAGB, og er 10 ganger Europamester i Taekwondo (ITF, TAGB, UITF). John Arild Svendsen rangeres som en av nåtidens beste taekwondoutøvere innen ITF-stilarten på verdensbasis. Svendsen driver med ITF Taekwondo Style, og styrer et eget trenings-/kampsportsenter i Hammerfest. Flere av Svendsens elever har tatt VM eller EM gull i Taekwondo. Morten Pedersen WTA-VM Gull, WASCO-VM Gull Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid. Fra tildelingsseremonien i Teatro Campoamor i Oviedo i 2010 Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (spansk: "Premio Príncipe de Asturias de Cooperación Internacional") er en pris, som siden 1981 årlig tildeles for innsats for fremme av internasjonalt samarbeid. Den er en del av en Fyrsten av Asturias-prisene. Prisen ble etablert i 1981 av Fundación Príncipe de Asturias og har navn etter tittelen til Spanias kronprins. Den består av en skulptur laget av kunstneren Joan Miró. Prisene deles ut årlig i Oviedo og overrekkes av Fyrsten av Asturias personlig. NM i friidrett 2001. __TOC__ Norgesmesterskapet i friidrett 2001 er en felles betegnelse på flere arrangementer som i løpet av kalenderåret 2001 kåret norgesmestere i friidrettsøvelsene. Hovedmesterskapet ble arrangert på Marienlyst Stadion i Drammen i perioden 6. til 8. august. Arrangører var IF Hellas. Knut Erik Rame ble mestvinnende utøver og tok 3 NM-gull ved å vinne både 3 km og 10 km terrengløp, i tillegg til 5000 meter. Han tok også sølv på 10000 meter. På kvinnesiden tok Brynhild Synstnes også 3 gull på henholdsvis maraton, halvmaraton, og 6 km terrengløp. Forøvrig tok IK Tjalve 5 stafett-gull. 5000 meter. Gunhild Halle Haugen ble tildelt kongepokalen for denne seieren. 10000 meter. Kun 1 utøver deltok i øvelsen Terrengstafett. Kun 1 lag deltok i øvelsen 4 x 400 meter stafett. Kun 2 lag deltok i øvelsen 1000 meter stafett. Kun 2 lag deltok i øvelsen Kulestøt. Sørli mottok kongepokalen for sin seier i kulestøt Eksterne lenker. 2001 Friidrett Anne Hathaway (Shakespeare). Anne Hathaway (1555–6 — 6. august 1623) var gift med William Shakespeare. De giftet seg i 1582 og Hathaway ble enke da Shakespeare døde i 1616. Veldig lite er kjent om henne, ut over henvisninger i juridiske dokumenter, men hennes personlighet og forhold med Shakespeare har vært gjenstand for mye spekulasjon fra historikere og skjønnliterære forfattere. Liv. Man tror at Anne Hathaway vokste opp i Shottery, en liten landsby rett vest for Stratford-upon-Avon, Warwickshire i England. Man antar at hun vokste opp på gårdsbruket som var Hathaway-familiens familiehjem som ligger i Shottery og er nå en stor turistattraksjon for landsbyen. Hennes far, Richard Hathaway, var en velstående bonde. Han døde i september 1581 og testamenterte £6 13s 4d (seks pund, tretten shilling og fire pence) til utbetaling «at the day of her marriage». Hathaway giftet seg med Shakespeare i november 1582 mens hun var gravid med parets første barn, Susanna Hall, som ble født seks måneder senere. Hathaway var 26 år gammel; Shakespeare var bare atten. Denne aldersforskjellen, sammen med Hathaways utenomekteskapelige graviditet, blir tolket av noen historikere som bevis for at bryllupet var et tvangsekteskap, tvunget på en motvillig Shakespeare av Hathaway-familien. Det finnes dog intet bevis for denne teorien. En stund trodde man at dette synet ble støttet av dokumenter fra det Episkopale Registeret i Worcester, som inneholder innslag på Latin for en bryllupslisens for «Wm Shaxpere» og «Annam Whateley» fra Temple Grafton. Dagen etter signerte Fulk Sandells og John Richardson, slektninger av Hathaway fra Stratford, en garant for £40 som en finansiell garanti for bryllupet til «William Shagspere and Anne Hathwey». Frank Harris, i "The Man Shakespeare" (1909), argumenterte for at disse dokumentene er bevis for at Shakespeare hadde et forhold til to kvinner. Han hadde valgt å gifte seg med en Anne Whatley, men, da dette ble kjent, ble han tvunget av Hathaway-familien til å gifte seg med deres gravide slektning. Men i følge "The Oxford Companion to Shakespeare" mener de fleste moderne forskere at navnet Whatley var «almost certainly the result of clerical error». Germaine Greer mener at aldersforskjellen mellom Shakespeare og Hathaway ikke er bevis for at han ble tvunget til å gifte seg med henne, men at det heller han som kurtiserte henne. Foreldreløse kvinner som Hathaway ble ofte hjemme for å forsørge yngre søsken og giftet seg sent i tyveårene. Som ektemann hadde Shakespeare få fortrinn; familien hans var i økonomisk ruin, mens Anne, fra en familie med god sosial og økonomisk status, ville ha blitt regnet som en attråverdig ektefelle. I tillegg var samvittighetsekteskap (en form for samboerskap under Common law) og graviditet vanlige forgjengere til et juridisk ekteskap på den tiden. Shakespeare var uansett forpliktet til å gifte seg med Hathaway siden han hadde gjort henne gravid, men det er ingen grunn til å anta at dette ikke alltid hadde vært hans hensikt. Det er nesten sikkert at de respektive familiene til bruden og brudgommen hadde kjent hverandre fra før. Anne Hathaway og William Shakespeare fikk tre barn: Susanna i 1583, og tvillingene Hamnet og Judith i 1585. Det er blitt spekulert om Shakespeare etter hvert begynte å mislike sin kone, men det finnes ingen dokumentasjon eller korrespondanse som støtter denne antagelsen. I mesteparten av deres gifte liv bodde han i London, der han skrev og fremførte skuespillene sine, mens Anne ble i Stratford. Men i følge John Aubrey kom han tilbake til Stratford en periode hvert år. Da han trakk seg tilbake fra teateret i 1613 valgte han å bo Stratford med sin kone, heller enn i London. Mye er blitt tillagt den berømte «second-best bed» som Shakespeare etterlot til Anne i sitt testamente. Flere forklaringer på dette er blitt fremlagt: i følge loven ville Hathaway få en tredjedel av sin manns eiendom, uavhengig av testamentet; det er også blitt spekulert om at det var meningen at deres barn skulle forsørge henne; og nylig har Greer fremlagt en ny forklaring basert på forskning på testamenter og ekteskapsavtaler i området på den tiden. Hun bestrider påstanden om at enker automatisk hadde krav på en tredjedel av eiendommen og foreslår at en forutsetning for Susannas, Shakespeares eldste datter, ekteskap med en økonomisk stødig mann — legen John Hall — var at hun, og følgelig hennes mann, arvet brorparten av Shakespeares eiendom. Dette ville også forklare andre eksempler der Shakespeares testamente tilsynelatende er lite gavmildt, som i måten hans yngste datter Judith blir behandlet. Greer diskuterer også noen indikasjoner som har en tendens til å støtte spekulasjon om at Hathaway kan ha vært økonomisk uavhengig på egen hånd. National Archives sier at «beds and other pieces of household furniture were often the sole bequest to a wife» og at, etter sedvane, ville barna få de beste gjenstandene og enken de nest beste. I Shakespeares tid var sengene til velstående innbyggere dyre affærer, av og til ekvivalent med et lite hus. Gaven i testamentet var dermed ikke så liten som den kan se ut etter moderne standarder. Ikke minst, i Elisabetansk sedvane, var den beste sengen i huset reservert for gjester. Sengen Shakespeare ga til Anne ville derfor være ekteskapssengen, og dermed ha en romantisk betydning. Shakespeares sonnetter. En av Shakespeares sonnetter, nummer 145, er blitt påstått å henvise til Anne Hathaway: ordene 'hate away' kan være et ordspill på 'Hathaway'. Det er også blitt foreslått at de neste ordene, «And saved my life», i uttale ville ha vært umulig å skille fra «Anne saved my life». Sonetten skiller seg fra de andre i lengden på linjene. Dens relativt enkle språk og syntaks har ført til spekulasjoner om at den ble skrevet mye tidligere enn de andre, mer modne, sonettene. Those lips that Love's own hand did make Breathed forth the sound that said 'I hate' To me that languish'd for her sake; But when she saw my woeful state Straight in her heart did mercy come, Chiding that tongue that ever sweet Was used in giving gentle doom, 'I hate' she alter'd with an end, That follow'd it as gentle day Doth follow night, who like a fiend From heaven to hell is flown away; 'I hate' from hate away she threw, And saved my life, saying 'not you.' Annen litteratur. But were it to my fancy given To rate her charms, I'd call them heaven; For though a mortal made of clay, She hath a way so to control, And sweetest heaven on earth display, That to be heaven Anne hath a way; To be heaven's self Anne hath a way. Litteratur etter 1900. En trend i mer nylig litteratur er å forestille seg henne som seksuellt inkontinent og på barnerov, eller alternativt som et frigid troll. James Joyces rollefigur Stephen Dedalus, som ofte henviser til Hathaway, forestiller seg en utro Anne. I "Ulysses" spekulerer han om at den infame «second-best bed» var en straff for utroskap, og tidligere i den samme novellen analyserer Dedalus Shakespeares ekteskap med et ordspill: «He chose badly? He was chosen, it seems to me. If others have their will Ann hath a way». Anne dukker også opp i Hubert Osbornes "The Shakespeare Play" (c.1911) og oppfølgeren "The Good Men Do" (1917), som dramatiserer et møte mellom Anne som nylig enke, og sin påståtte gamle rival for Williams kjærlighet «Anne Whatley». Anne blir fremstillt som et troll i det første skuespillet, og som hånlig mot sin tidligere rival i det siste. Et kjølig forhold blir også fremstillt i Edward Bonds skuespill "Bingo" (1973), om Shakespeares siste dager. "The World's Wife", en diktsamling av Carol Ann Duffy, inneholder en sonnette med tittel "Anne Hathaway" som er basert på et avsnitt fra Shakespeares testamente som omhandler hans «second-best bed». Duffy velger seg synet at dette ville ha vært deres ekteskapsseng, og slik et memento om deres kjærlighet, ikke en fornærmelse. Anne minnes deres elskov som en form for romantikk og drama, som i motsetning til den prosa som ble skrevet på den beste sengen som ble brukt av gjester: «I hold him in the casket of my widow's head / as he held me upon that next best bed». Parets seksuelle eventyr på sengen blir også beskrevet i Robert Nyesnovelle "Mrs. Shakespeare: the Complete Works", som utgir seg for å være Annes autobiografiske minner. Kortfortellingen "Winter's Tale" av Connie Willis, som kombinerer faktaopplysninger om Anne Hathaway med en fiktiv identitetsteori om Shakespeare, karakteriserer også forholdet som kjærlig og den testamentære gaven av sengen som romantisk signifikant. Gjennom sin langvarige soloforestilling, 'Mrs. Shakespeare, Will's First and Last Love" (1989), har kanskje den amerikanske skuespiller og forfatter Yvonne Hudson det mest konstante og evolverende forholdet med både den historiske og dramatiske Anne Hathaway. Hun fremstiller Anne og Shakespeare som at de vedlikeholder et vennskap på tross av de utfordringene som er iboende for deres lange adskillelse og tragedier. Ved å grave i tidlig og nylig forskning og de samlede verker er Hudson enig i at bevis for parets gjensidige respekt fremstår tydelig i skuespillene og sonnettene, sammen med støtte for forfatterens forelskelser og muligens utenomekteskapelige forhold. Hudson velger seg også et positivt syn på den testamentære gaven av sengen, og at «it may have been only here that I possessed William». "Mrs. Shakespeare" utforsker realitetene i å holde hus uten en ektemann samtidig som hun tar kunstneriske friheter. Dette tillater Anne å ha i det minste en landsens kones forståelse for sin utdannede manns arbeid, siden hun siterer sonnetter og monologer for å fremstille sine følelser. Skuespillet "Shakespeare's Will" fra 2005, av den kanadiske forfatteren Vern Thiessen, er i en lignende form. Det er et soloskuespill som fokuserer på Anne Hathaway på den dagen mannen begraves. Den romantiske komedien "Shakespeare in Love" gir et eksempel på det negative synes, og fremstiller ekteskapet som så kaldt og kjærlighetsløst at Shakespeare må flykte til London for å finne kjærlighet. Germaine Greers bok, "Shakespeare's Wife", ble utgitt i 2000. "The Secret Confessions of Anne Shakespeare" (2010), en novelle av Arliss Ryan, foreslår Anne Hathaway som den virkelige forfatteren av flere av Shakespeares skuespill. I novellen følger Anne Shakespeare til London for å støtte hans karriære som skuespiller. Etterhvert som han finner sitt sanne kall i å skrive blomstrer Annes egne literære ferdigheter, noe som fører til et hemmelig samarbeide som gjøre William Shakespeare til den fremste forfatteren i Elisabetansk England. Anne Hathaways hytte. Anne Hathaways barndom ble tilbragt i et hus nært Stratford i Warwickshire, England. Selv om det ofte blir kallt en hytte er det i virkeligheten et romslig tolvroms hus, med flere soverom, og nå omgitt av betydelige hageverk. Gården var kjent som "Newlands Farm" på Shakespeares tid og hadde mer enn med mark tilknyttet. Som i mange hus fra den perioden har det flere piper for å spre varmen gjevnt gjennom huset om vinteren. Den største pipen ble brukt til å lage mat. Den har også synlig tømmerinnramming, et særtrekk ved arkitektur i Tudor stilen. Etter at Annes far døde ble hytten eid av Annes bror Bartholomew, og forble i Hathaway familien til 1846, når økonomiske problemer tvang dem til å selge det. Det er nå eid og forvaltet av Shakespeare Birthplace Trust, og er nå åpen for besøkende som et museum. Death Race 2000. "Death Race 2000" er en amerikansk action- og sciencefictionfilm fra 1975 med David Carradine, Simone Griffeth og Sylvester Stallone i hovedrollene. Regi er ved Paul Bartel. Filmen inneholder også visse elementer av sort humor og romantikk. Den ble innspilt på nytt som "Death Race" i 2008. Filmen ble godt mottatt av de amerikanske kritikerne og har oppnådd hele 82% på Rotten Tomatoes. Den ble derimot slaktet av den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert. Han mente den var smakløs og unødig voldelig, og gav den null stjerner. Den har blitt regnet som en kultfilm siden 1980-tallet. "Death Race 2000" ble regnet som kontroversiell, både på grunn av dens handling og på grunn av dens grafiske voldsskildringer. Dette gjorde sitt til at den enten ble forbudt eller utsatt for klipping i en rekke land. Filmen har flere likhetstrekk med samtidige filmer som "Rollerball", men også med senere filmer som blant annet "The Running Man" (1987). Det har blitt antydet at filmen har vært inspirasjonskilde til de kontroversielle dataspillene "Grand Theft Auto". Handling. Handlingen er lagt til fremtidens USA, nærmere bestemt år 2000. Folkene i landet er blitt avstumpet gjennom utallige kriger, og i 1979 kollapset hele systemet. Etter en tid klarte landet å reise seg igjen, men ble samtidig forvandlet til en fascistisk stat. Det amerikanske flagget har blitt endret, med tyrannens symbol i stedet for de 51 stjernene i høyre hjørne. Nazismen har blitt akseptert igjen. Det meste er egentlig snudd på hodet. Makthaverne tilfredsstiller borgernes gjennom det årlige «dødsracet» der fem elitekjørere krysser kontinentet. Det makabre dødsracet er lagt opp slik at kjørerne får poeng etter hvor mange de klarer å kjøre ned og drepe langs ruten. Poengsummen bestemmes etter offerets kjønn og alder – pensjonister er verdt mest. I år 2000 feirer løpet sitt 20 års jubileum, og favoritten er Frankenstein (David Carradine). Han har vunnet de to foregående løpene, og er den eneste som noensinne har vunnet løpet to ganger. Men hans karriere i billøp har ikke gått helt ubemerket hen, de fleste kroppsdelene har på ett eller annet tidspunkt måttet byttes ut på grunn av skader. Men han ser alltid ung og sprek ut, og er publikums og pressens favoritt. Som medsjåfør har han i år med seg Annie (Simone Griffeth), en dame han fra før ikke kjenner. Konkurrentene er Calamity Jane (Mary Woronov), Nero the Hero (Martin Kove), Matilda the Hun (Roberta Collins), og den argeste konkurrenten, Machine-Gun Joe Viterbo (Sylvester Stallone). Presidenten åpner årets Transcontinental Road Race på et fullsatt stadion, men denne gangen skal konkurransen støte på uante problemer. Det viser seg at en opposisjonsgruppe, som omtaler seg som «Den franske motstandsbevegelsen», og som ledes av en eldre dame kalt Myra (Louisa Moritz), ønsker tyranniet avskaffet og løpet med det. De gjør derfor alt de kan for å sabotere løpet og ta over Frankensteins plass, slik at de selv kan møte presidenten, med hensikt å drepe ham. Om filmen. Filmen ble innspilt ulike steder i California. I Norge. Filmen ble forbudt i Norge da den ble vurdert for kinovisning i 1976. Den ble utgitt på video på slutten av 1980-tallet i en klippet versjon. På begynnelsen av 2000-tallet ble den utgitt usensurert på DVD. DVDarkivets anmelder gav den 7 av 10 oppnåelige i 2002. Anmelderen skrev følgende om filmen: «"Dette er utvilsomt en lavbudsjettsfilm, og det bærer den så absolutt sine preg av. Filmen er full av klisjéer. Og hele konseptet er jo i bunn og grunn helt absurd. Men hva så? Til tross for, eller kanskje også på grunn av, sine mange skavanker så er dette en uhorvelig underholdende film"». NM i friidrett 2000. __TOC__ Norgesmesterskapet i friidrett 2000 er en felles betegnelse på flere arrangementer som i løpet av kalenderåret 2000 kåret norgesmestere i friidrettsøvelsene. Hovedmesterskapet ble arrangert i Steinkjer i perioden 11. til 13. august. Arrangører var Steinkjer FIK. Bente Landøy imponerte med å ta gull i halvmaraton, 2 km terrengløp og 6 km terrengløp, og sølv på 1500 meter, 5000 meter og 10000 meter. På herresiden kjempet Øyvind Fretheim og Knut Erik Rame mot hverandre i flere øvelser, og begge sto tilslutt igjen med 1 gull, 2 sølv og 1 bronse. 6 km terrengløp. Kun to utøvere deltok i øvelsen 3000 meter hinder. Kun to utøvere deltok i øvelsen 4 x 100 meter stafett. Kun 2 lag deltok i øvelsen 4 x 400 meter stafett. Kun 2 lag deltok i øvelsen Spydkast. Trine Hattestad mottok Kongepokalen for seieren i spyd. 100 meter. John Ertzgaard mottok kongepokalen for denne seieren. Eksterne lenker. 2000 Friidrett Mjella. Mjella ved middels vannføring, August 2009 Standarudfossen i Mjella ved lav vannføring, Juni 2010 Mjella er en elv i Sauland i Hjartdal kommune i Telemark. Elva har sitt utspring i Homtjørn og renner gjennom Slåkådalen, før den munner ut i elva Hjartdøla i Sauland Sentrum. Systemet tilhører Skiensvassdraget. Elva ble vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan III for vassdrag. Robert F. Engle. Robert F. Engle III (født 10. november 1942 i Syracuse, New York, USA) er en amerikansk økonom som i 2003 ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med sin medarbeider Clive W. J. Granger. Engles viktigste bidrag var hans banebrytende funn av en metode for analyse av uforutsigbare bevegelser i finansielle markedspriser og renter. Nøyaktig karakterisering og prediksjon av disse flyktige bevegelsene er avgjørende for å kvantifisere og effektivt å håndtere risiko. Disse modellene spiller en stor rolle når det gjelder risikomåling som er en nøkkelrolle i prissettingsalternativer og finansielle derivater. George A. Akerlof. George Arthur Akerlof (født 17. juni 1940 i New Haven, Connecticut) er en amerikansk økonom og professor i økonomi ved University of California. Han vant i 2001 Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med Michael Spence og Joseph E. Stiglitz. De fikk prisen for deres arbeid angående dynamikken i informasjonsflyt og markedsutvikling. Slavonski Brod. Slavonski Brod er en by i Kroatia, med et folketall rundt 60 000 (2007). Byen ble kalt "Marsonia" under Romerriket og "Brod na Savi" i 1244–1934. Byen ligger i området Slavonia, og er senteret i fylket Brodsko-Posavska. Byen har også en havn, og ligger ca 197 km sørøst for Zagreb. Ordet «Brod» betyr skip i moderne kroatisk, men byens navn kommer av en eldre betydning – elvekryssing. Daniel Kahneman. Daniel Kahneman () (født 5. mars 1934 i Tel Aviv) er en israelsk–amerikansk psykolog og nobelprisvinner i økonomi. Han er særlig kjent for sin forskning på beslutningspsykologi, atferdsøkonomi og lykkeforskning. Sammen med Amos Tversky og andre kolleger utforsket Kahneman det kognitive grunnlaget for feilslutninger, gjennom å utforske heuristikker og bias som påvirker vår tenkning (Kahneman & Tversky, 1973; Kahneman, Slovic & Tversky, 1982; Tversky & Kahneman, 1974). Kahneman fikk en mastergrad i psykologi og i matematikk fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem i 1954. Etter at han fikk en lavere universitetsgrad tjenestegjorde han i psykologi-avdelingen i det israelske forsvaret. En av hans oppgaver i forsvaret var å vurdere kandidater til offiser og opplæring på militærskolen, og være med på å utvikle tester og tiltak for dette formålet. I 1958 dro han til USA for å studere psykologi ved University of California. Han mottok i 2002 Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for sitt arbeid innen prospektiv økonomisk teori. For tiden er han professor emeritus i psykologi og samfunnskontakt ved "Princeton University's Woodrow Wilson School". Vernon L. Smith. Vernon L. Smith (født 1. januar 1927 i Wichita i Kansas i USA) er professor i samfunnsøkonomi ved "Chapman University's Argyros School of Business and Economics and School of Law" i California. I 2002 delte Smith Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med Daniel Kahneman. Mye av forskningen som gjorde at Smith ble tildelt Nobels økonomipris ble utført ved University of Arizona mellom 1976 og 2002. I 2002 forlot Smith Arizona for å begynne som professor ved George Mason University. Smith har skrevet eller vært medskriver i over 200 artikler og bøker om har handlet om kapital teori, økonomi, naturressurser og økonomi og eksperimentell økonomi. Rettskappe. Rettskappe er en del av arbeidsantrekket under rettsmøter, fastsatt som forskrift med hjemmel i domstolloven § 142. Rettskappe er et fellesbegrep for kapper som benyttes av aktørene i retten, både dommere, rettens personale for øvrig, advokater, aktor og andre representanter fra påtalemyndigheten. Det finnes forskjellige regler for rettskapper i ulike land og ulike rettsinstanser. Høyesterett. Dommere, prosessfullmektiger som er advokat, aktorer, forsvarere og protokollsekretærer skal bruke rettskapper under ankeforhandling for Høyesterett. Lagmannsrettene. Fagdommere, prosessfullmektiger og forsvarere som er advokat/ advokatfullmektig, aktorer og bistandsadvokater skal bruke rettskappe under ankeforhandling for lagmannsretten i fast innredete rettssaler. I tillegg finnes det unntak hvor rettens leder kan bestemme at man likevel ikke skal bruke rettskappe, og unntak hvor både protokollførere og rettsbetjenter må bruke rettskappe. Tingrettene. Fagdommere, prosessfullmektiger og forsvarere som er advokat/ advokatfullmektig, aktorer og bistandsadvokater skal bruke rettskappe under hovedforhandling i fast innredete rettssaler. Det samme gjelder under hovedforhandling i saker som er særlig omfattende eller hvor andre særlige grunner, hvor hovedforhandlingen gjennomføres et annet sted enn i fast innredet rettssal. Aktorer kan velge om de vil bruke rettskappe eller uniform i tingretten. Vigsler. Ved vigsler skal notarius publicus som hovedregel bruke rettskappe. Generelt. Rettskapper er utformet av sort ullstoff med vide ermer, og rekker til midt på leggen. Rundt halsen er det en brem som er en flatt liggende krave som fortsetter på kappens forside til dennes nederste kant. Bremmen skal være mellom 14 og 15 cm bred bakerst i nakken, og smalne til 13 cm foran. På kappens forside skal den smalne jevnt fra 13 cm øverst til 10 cm ved kappens nederste kant. Det er også en brem nederst på ermene som skal være 9 cm bred. Dommere. Dommere i Høyesterett har en brem av rød fløyel. Dommere i lagmannsrett og tingrett har brem i sort fløyel. Advokater. Advokater og aktorer har brem i sort silke. Riksadvokaten har brem i sort fløyel. Protokollførere. Protokollførere har en smal krave uten brem. Andre. Det ansees som straffbart etter straffeloven § 328 å bære rettskappe uten selv å ha en posisjon som tillater dette. Historie i Norge. Allerede i 1889 hadde man regler for bruk av kapper ved domstolene. Fra 1925 til 1937 kom det ytterligere syv kongelige resolusjoner om kappebruk. Det ble bestemt at advokater skulle bære rettskapper når de møtte i Høyesterett eller i lagmannsretten som forsvarer. Det ble også bestemt at bydommere skulle bære dommerkapper, mens herredsdommere kunne bære dommerkapper i hovedforhandlinger. Til tross for disse resolusjonene var det likevel variasjoner fra sted til sted basert på lokal sedvane. Derfor innførte Oslo byrett "kappetvang" i 1967, noe som førte til at skredderiet Theodor Stabell & co sendte ut rundskriv til advokater i og utenfor Oslo om at de solgte advokatkapper. Firmaet ble i 1974 overtatt av Edvins klær, men beholdt salget av advokatkapper. Selv om mange klaget på at kappene for advokater var lite hensiktsmessige, ble det ikke noen endringer i reglene uten videre. I 1980 var det et leserinnlegg i Advokatbladet hvor problemet ble tatt opp. Det ble pekt på at de daværende bestemmelser ikke fastsatte kappeplikt for advokater ved hovedforhandling for herreds- og byrettene. Et annet problem som ble påpekt var romforholdene. Siden det ikke var egne omkledningsrom måtte advokatene skifte inne i rettssalen med partene til stede, noe som ble vurdert som upassende. I 1983 utarbeidet Justisdepartementet et forslag til regler for bruk av rettskapper og sendte det på høring. Den 23. juni 1995 ble det ved kongelig resolusjon fastsatt en landsdekkende forskrift om "Regler om bruk av rettskapper m.v. ved domstolen". Forskriften er gitt med hjemmel i domstollovens paragraf 142. Forskriften inneholder detaljerte regler om kappebruken for de enkelte rettene. Reglene om kappenes utforming og utseende ble tilføyd i 2009. Bruk av rettskapper i andre land. Både bruken av rettskappe og utformingen av disse, varierer fra land til land. I enkelte land brukes også parykk, for eksempel pudderparykk. Parykk brukes ikke i Norge. Alexander Schalck-Golodkowski. Alexander Schalck-Golodkowski (født 3. juli 1932) var politiker og handelsmann i DDR. Han var «Hauptvervaltungsleiter» i Ministeriet for utenrikshandel og innenrikshandel 1956–1962, viseminister for utenlandshandel 1967–1975 og leder for DDRs «Komerzielle Koordinierung» (KoKo) 1966-1986. Han ble født i Berlin som sønn av en statsløs etnisk russisk far og adoptert av ekteparet Schalck da han var åtte. Han ble med i Freie Deutsche Jugend i 1951 og SED i 1955. I 1966 ble han leder for KoKo og i 1967 ble han utnevnt som spesialoffiser i Stasi. I 1983 ledet han forhandlingene med den bayerske lederen Franz Josef Strauß. Forhandlingene endte med at DDR fikk en milliard Deutsche Mark i lån fra den vest-tyske regjering. Han ble medlem i SEDs sentralkomite i 1986. Mistenkt for å ha misbrukt sin makt som leder av KoKo, flyktet han til Vest-Berlin i desember 1989. Han ble fengslet en kort stund før han slo seg ned i Bayern. KoKo og Schalck-Golodkowski ble etterforsket fra 1991 på grunn av mistanke om spionasje, skattesvindel, svindel og brudd på alliert lov. Han ble rettslig forfulgt i 1996 for å ha brutt alliert lov og dømt. Andre anklager ble trukket på grunn av dårlig helse. Han har vært gift to ganger og har to barn. Udo Lindenberg. Udo Lindenberg (født 17.mai 1946 i Gronau (Westf.)) er en tysk rockemusiker og komponist. Valgmonarki. Et valgmonarki (eller mer spesifikt valgkongedømme) er et konstitusjonelt monarki der ny monark blir valgt av en bestemt, avgrenset gruppe i en lukket valgprosess. Valgmonarki er antagelig en like gammel modell som arvemonarki og har eksistert til alle tider i historien. Ofte er det likevel et sterkt element av arv i et slikt monarki, slik at f.eks. den forrige kongens eldste sønn, hvis han er egnet for oppgaven, velges til konge av landets stormenn. Romerriket under keisertiden fungerte i praksis som et slags valgmonarki, selv om Romerriket strengt tatt var definert som en republikk. Det tysk-romerske rike er kanskje det mest kjente pseudo-valgmonarkiet; fra det 14. århundre ble keiseren valgt av en gruppe kurfyrster og var som regel et medlem av Habsburgfamilien. Danmark var frem til 1660 et valgkongedømme der kongen måtte undertegne en håndfestning som begrenset hans makt, og etter dansk innflytelse var også Norge et valgkongedømme 1450–1660. I dag er Den hellige stol/Vatikanstaten et eksempel på et valgmonarki. Herbert Grönemeyer. Herbert Arthur Wiglev Clamor Grönemeyer født 12. april 1956 er en tysk musiker og skuespiller, først og fremst kjent i Tyskland, Østerrike og Sveits. Han spilte korrespondenten Leutnant Werner i Wolfgang Petersens film Das Boot men konsentrerte seg senere om sin musikalske karriere. Hans femte album «Bochum» fra 1984 er det mest solgte album i tysk historie noensinne. NM i friidrett 1999. __TOC__ Norgesmesterskapet i friidrett 1999 er en felles betegnelse på flere arrangementer som i løpet av kalenderåret 1999 kåret norgesmestere i friidrettsøvelsene. Hovedmesterskapet ble arrangert i Byrkjelo i perioden 6. til 8. august. Arrangører var Breimsbygda IL. Sigvor Melve ble mestvinnende utøver individuelt med gull på 100 meter og 200 meter, samt sølv på 400 meter. På herresiden tok Geir Moen, Terje Næss og Tom Erik Olsen alle 2 gull hver. 10000 meter. Kun 2 utøvere deltok i øvelsen 4 x 400 meter stafett. Kun 1 lag deltok i øvelsen Høydehopp. Hanne Haugland mottok kongepokalen for denne seieren Tresteg. Ketill Hanstveit mottok kongepokalen for denne seieren Eksterne lenker. 1999 Friidrett Queen's Commendation for Brave Conduct. Queen's Commendation for Brave Conduct (kalt King's Commendation for Brave Conduct fra 1939 til 1954) er en britisk utmerkelse for modige handlinger utført med risiko for eget liv under ikke-krigslignende omstendigheter eller i fredstid. Utmerkelsen kunne tildeles både sivile og militært personell. Den ble i 1994 erstattet av Queen's Commendation for Bravery. Utmerkelsen besto opprinnelig av et diplom og et merke i gull og rødt, bestående av et sverd omgitt av en krans og med en krone over. Dette ble erstattet av et laurbærblad i sølv for sivile, og et eikeblad i bronse for militære, tilsvarende merket for Mentioned in Despatches. Den som er tildelt Defence Medal bærer merket på dennes medaljebånd. I andre tilfeller bæres merket direkte på klesdrakten. Roar Berg. Roar Berg (født 3. juni 1969 i Levanger) Roar Berg avla høyere sangeksamen ved daværende Rogaland musikkonservatorium i Stavanger 1994 hvor han studerte hos bl.a Viggo Pettersen og Marit Storækre. I 2001 tok han praktisk kirkelig eksamen – studieretning for kirkemusikk ved Kirkelig utdanningssenter i nord, Tromsø. Han har studert sang hos Harald Bjørkøy, Kåre BjørkøySvein Bjørkøy, Njål Sparbo, Tor Hommeren og Ingrid Bjoner. Interpretasjonslærere; Leif Ree Pedersen, Erling Eriksen, Terje Kvam, Jon Petersen, Jan Bjørnar Sture, Agnes Randers Pehrson, Yngve Breievne Roar Berg har deltatt som sanger under konserter i Norge, Sverige, Danmark, Østerrike, Nederland og Tyskland. I Norge har han gitt kirkekonserter og recitals sammen med noen av landets fremste organister og pianister. I oktober -01 hadde han sin profesjonelle debut som solist i Nidarosdomen og har holdt en rekke konserter i Norge de påfølgende årene. Roar Berg har bidratt som sanger på i alt fire cd-utgivelser. Roar Berg operadebuterte som Monostatos i W.A.Mozarts "Tryllefløyten" i Trondheim våren-05. Av tidligere scenisk arbeid har Berg arbeidet som sanger og danser ved Rogaland teater 1990 og 1993 samt deltatt som solist i operaoppsetninger ved Rogaland Musikkonservatorium (1990–94). Videre har han vært engasjert ved flere kirkemusikalske oppsetninger og musikkteateroppsettinger siden 1990. Berg er også tenor i Den norske operas ekstrakor og Det norske solistkor. Ved Den norske opera har Berg deltatt som korsanger i disse oppsetningene; Roar Berg arbeider til daglig som kantor i Høybråten menighet, Oslo. Sword Song. Sword Song er den fjerde romanen i bestselgerserien "Sword Stories" skrevet av historieromanforfatteren Bernard Cornwell." Protagnoisten Uthred holder skjebnen til Wessex i sitt sverd igjen og boken følger Alfreds bestrebelser med å beskytte Wessex og forene England. Boken ble utgitt 3. september 2007. Handling. Uthred er fremdeles fanget av sin ed til Alfred. Hans gamle «venn» Haesten har imidlertid sendt ham en beskjed om at den døde har en beskjed til Uthred. Skeptisk går Uhred for å konsultere sin budbringer som ligger i graven, som forteller at han vil bli konge av Mercia. Slitt mellom sin ed til en konge som han misliker og skjebnen som forteller at han vil bli konge, gir han tillatelse til Haesten om å introdusere sine norrøne allierte Sigefrid og hans bror Erik. Det er kun når en prest skal til å bli korfestet at skjebnen tar en annen vending. Uthred gjenkjenner sin gamle våpenkamerat, waliseren Father Pyrlig. Etter å ha lurt Sigefrid til å kjempe mot presten, som selv er en fryktsom fighter, forlater Uthred og Pyrlig dem. Uthred lover å vende tilbake. Han vet imidlertid at hans ed holder ham og blir tilkalt av Alfred for å ta tilbake London for Earl Aethelred of Mercia fra Sigefrid og de med ham som har samlet seg som en horde og som ønsker å samle soldater og angripe Wessex. Gjennom forstillelse virker Uthreds angrep fra sjøen og Londons forsvarere blir fanget i det åpne idet de forserer frem for å konfrontere Aethelreds større angripende armé. Fastkilt mellom det som var deres trygge tilfluktssted i London, med sakserne foran dem og Uthreds styrker bak, blir de nørrøne beseiret. Et særskilt grusomt slag blir forårsaket av Osferth (sønnen til Alfred) som hopper ned fra (wall) oppå Sigefrid og skader ham på en slik måte at han blir forkrøplet. Svein Holst Andreassen. Svein Holst Andreassen (født 1940 i Skien) er en norsk diplomat. Han har vært byråsjef for nordområde og Svalbardspørsmål i Utenriksdepartementet 1989-1992, ministerråd ved den norske FN-delegasjonen i New York 1992-1998, ambassadør til Saudi-Arabia, Jemen og Oman 1998-2002, ambassadør/menneskerettigheter og demokrati 2003-06, norsk generalkonsul i Houston i Texas 2006-07. Sixtus II. Pave Sixtus II eller Pave St. Sixtus II var Pave fra 30. august 257 til 6. august 258. Han døde som martyr under Keiser Valerians forfølgelse av kirken. Dionysius (pave). Pave St. Dionysius var pave fra 22. juli 259 til 26. desember 268. Felix I. Pave St. Felix I var pave fra 5. januar 269 til 30. desember 274. Verdenscupen i terrengsykling. Verdenscupen i terrengsykling (The UCI Mountain Bike World Cup) er en årlig serie med terrengsykkelkonkurranser som er styrt av det internasjonale sykkelforbundet. Den første runden verdenscup-konkurranser ble arrangert i 1991 og besto kun av øvelsen rundbane. Verdenscupen i utfor ble etablert to år etter, og parallellslalåm ble lansert i 1998. Dette formatet, med to ryttere som kjørte mot hverandre i parallelle løyper i utslagnings-heat, utviklet seg videre til four-cross med fire ryttere som følger samme trasé, i 2002. Ryttere tjener opp poeng avhengig av deres plassering i hvert ritt. Den regjerende mesteren i hver klasse kan kjennes igjen ved en verdenscup-leder jersey. Ronald Coase. Ronald Coase (født 29. desember 1910 i Willesden, Brent, London) er en britisk økonom og professor emeritus i økonomi ved University of Chicago. Han ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1991. Transaksjonskostnader. Coase skrev i 1937 en kjent artikkel med tittelen "The Nature of the Firm", der han stilte seg spørsmålet: Om markedet er så bra på sin oppgave, hvorfor finnes det da selskap som er planøkonomiske av natur. Hvorfor ansatte selskaper personer og bygde opp avdelinger når man like gjerne kunne kjøpe varer og tjenester på markedet. Gjennom å spørre selskaper og generalisere svarene drog han konklusjonen om at transaksjonskostnadene styrer. Markedets tilbud må granskes og vurderes og kontrakter må skrives. Det kreves både tid og penger å gjøre en transaksjon på markedet. Om effektivitetstapene som oppstår i selskapets planøkomomi er mindre enn transaksjonskostnadene for å kjøpe tjenesten eller varen på markedet, så kommer selskapet til å ansette folk og lage varen eller utføre tjenesten i selskapets regi. Miljøøkonomi. I 1960 publiserte Coase "The Problem of Social Cost", som omfatter eksterne kostnader som blant annet miljøproblem. Før publiseringen hadde oppfatningen vært at slike problemer ikke kunne håndteres av markedet. Han viser imidlertid at dersom transaksjonskostnadene var null, kan markedet håndtere problemet fra et økonomisk perspektiv, uavhengig av hvem som er ansvarlig for eksterne kostnader. Det viktige er at en forpliktelse eksisterer. Öja. Öja er en tidligere kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen hadde 656 innbyggere i 1963. Öja var enspråklig svensk med rundt 99 % svensktalende. Öja kommune ble utskilt fra Kronoby i 1932 og slått sammen med Karleby kommune i 1969. Etter sammenslåingen av Karleby kommune og Gamlakarleby i 1977 ligger Öja i den nye bykommunen Karleby. Öja ligger på en halvøy i Bottenviken vest for byen Karleby. Området hadde 787 innbyggere i 2005, Siden kommunesammenslåingen er den svenskspråklige andelen sunket til 72 %. Norsun. Norsun AS er en norsk produsent av monokrystallinske silisiumsbaserte solceller. Selskapet ble unnfanget av REC-gründeren Alf Bjørseth og hans inkubatorselskap Scatec i 2005. Det har i underkant av 200 ansatte, omsetning på 130 millioner kroner (2008) og en rekke presisjefulle investorer med erfaring fra solbransjen, deriblant den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs, nederlandske private investeringsfondet Good Energies og aluminiumsprodusenten Norsk Hydro. I mars 2009 reiste selskapet 1.15 mrd kroner i lån og egenkapital. Jomfrugata. Jomfrugata (1–22) er en gate i Midtbyen i Trondheim sentrum som strekker seg østvest fra Dronningens gate til Fjordgata. Gata ble oppkalt etter Jomfru Maria ved kongelig approbasjon av Cicignons byplan fra 1681. Jomfrugata er idag steinbelagt og fungerer som bilfri gågate sammen med Thomas Angells gate. Fredsprismonumentet Walk of Peace er lokalisert i Jomfrugata. Evelyne Hall. Evelyne Ruth Hall senere Adams (født 10. september 1909 Minneapolis, død 20. april 1993) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Hall vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på andre plass på 80 meter hekk bak sin landsmann Mildred Didrikson. Dokkehus. Dokkehus er et hus beregnet til å brukes av dokker. Vanligvis er en eller to av veggene til å ta av, eller ikke til stede, slik at vertinnen kan styre og stelle inne i rommene. Huset er nedskalert fra et vanlig bolighus, og inneholdt de fleste boligrom i en skala tilpasset dokkestørrelsen. De mest avanserte har til og med toalett og bad, (men sjelden innlagt vann). Til dokkehuset kunne skaffes møbler og husgeråd i samme skala, slik at en dokkefamilie kunne leve like fint som herskapet som eide det. Etterhvert som dokker ble utbredt blant også almuens barn, bredte skikken med dokkehus seg, selv om de fleste småjenter måtte nøye seg med en seng og kanskje litt kopper og kar. Slike dokkehus var opprinnelig et fenomen som bare ble eid av barn med velstående foreldre. Noen av disse er i dag høyt verdsatt både som museale ting og blant samlere. Funksjonshemning. Funksjonshemning (–hemmelse, –hemming), funksjonsnedsettelse eller handikap er vanlige betegnelser for nedsatt arbeids- eller funksjonsevne på grunn av psykiske, fysiske eller sosiale årsaker (skader, sykdommer, ulemper, mangler) hos et individ eller i omgivelsene. Funksjonsvanskene kan ha sin årsak i individets forutsetninger (individnivå) og kalles da gjerne funksjonsnedsettelse, eller i omgivelsenes manglende evne eller vilje til tilpasning (samfunnsnivå), og kalles da funksjonshemning. (Jf NOU 2001:22 «Fra bruker til borger») Funksjonshemning er en medisinsk diagnose som beskriver en tilstand som kjennetegnes av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå. Utviklingshemming kan være forårsaket av kromosomfeil. En utviklingshemmet person har svekkelser knyttet til kognitive, språklige, motoriske og sosiale ferdigheter. Funksjonsnedsettelsene trenger ikke gjelde alle disse områdene. Utviklingshemming kan forekomme alene eller i kombinasjon med andre psykiske eller somatiske lidelser. Definisjon. Funksjonshemming har ikke noen entydig definisjon, og kan brukes både om egenskaper hos individet, og om funksjonshemmende forhold i samfunnet. Historikk. Det har skjedd en utvikling i forståelsen av begrepet funksjonshemning de siste tiår. Det tradisjonelle synet har vært at funksjonshemning er en egenskap ved individet. Synet bygget på en biologisk/medisinsk forståelse av funksjonshemning, der funksjonshemningen ble ansett som et resultat av individuelle, biologiske forhold knyttet til sykdom, skade eller lyte. Ut fra dette synet skulle funksjonshemning møtes med medisinsk behandling og rehabilitering, for om mulig å «rette» individets problem. «Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon.» Funksjonshemning er med andre ord ikke en individuell egenskap, men et forhold eller en situasjon som kan oppstå i et individs møte med samfunnet. Utvalget slutter seg til hovedtrekkene i denne forståelsen av funksjonshemning. Funksjonsnedsettelse. «Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- og lungesykdommer.» Begrepene funksjonsnedsettelse og redusert funksjonsevne anses for å være synonyme med nedsatt funksjonsevne. Verdens Helseorganisasjons klassifisering. «Disability is a complex phenomena that is both a problem at the level of a person’s body, and a complex and primarily social phenomena. Dis­ability is always an interaction between features of the person and features of the overall context in which the person lives, but some aspects of disability are almost entirely internal to the person, while another aspect is almost entirely external.» Ifølge ICF består funksjonshemning av tre elementer: funksjonsnedsettelse («impairment»), aktivitetsbegrensning («activity limitation») og deltak­elsesbegrensning («participation restriction»). Både individuelle forhold og samfunnsforholdene som omgir individet, er faktorer som på ulik måte påvirker disse elementene. Funksjonsnedsettelse er ifølge ICF problemer i kroppsfunksjon eller struktur, som avvik eller tap. Funksjonsnedsettelser er et biologisk/medisinsk forhold, som er knyttet til en del av individet. Med andre ord tilsvarer funksjonsnedsettelse det man etter den biologisk/medisinske forståelsen tidligere kalte funksjonshemning. Aktivitetsbegrensning er ifølge ICF vanskeligheter et individ kan ha med å utføre bestemte aktiviteter. Aktivitetsbegrensning er en mulig individ­uell følge av funksjonsnedsettelsen, men trenger ikke nødvendigvis oppstå. Dette elementet er knyttet til individet i sin helhet, og individets egenskap­er. Deltakelsesbegrensning er ifølge ICF problemer et individ kan oppleve i sin livsutfoldelse. Samfunnets holdninger, fysiske og sosiale miljø vil spille en viktig rolle for om en person med nedsatt funksjonsevne, og eventuelt med aktivitetsbegrensning, opplever deltakelsesbegrensning. Deltakelsesbegrensning dreier seg om individet i møte med samfunnet. Modeller for forståelse av funksjonshemming. For en grundig gjennomgang av ulike forståelsesmodeller anbefales artikkelen "Hva vil det si å være funksjonshemmet?" fra Nasjonalt dokumentasjonsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Den medisinske modellen. Den medisinske modellen ser funksjonshemming som et problem for personen, direkte forårsaket av sykdom, traumer eller other helseforhold som derfor påkrever betydelig medisinsk pleie i form av individuell behandling av profesjonelle. I den medisinske modellen er kurering målet, eller individets tilpasning og atferdsforandring som ville lede til an "almost-cure" eller effektiv kur. I den medisinske modellen er (medisinsk) omsorg og bistand hovedfokuset, og på det politiske planet blir hovedpoenget å modifisere eller reformere (helse-)politikk. Den sosiale modellen. De sosiale modellen for funksjonshemming ser temaet omkring funksjonshemming vesentlig som et sosialt årsaksproblem, og mer grunnleggende som et spørsmål om full inkludering av individer i samfunnet (se Inkludering (rettigheter til funksjonshemmede)).Modellen argumenterer for et skarpt skille mellom individ- og samfunnsnivå. Individets forutsetninger med eventuelle funksjonsbegrensninger er i utgangspunktet gitt, og kan eventuelt avhjelpes med individuelle tiltak i form av hjelpemidler, støtteordninger osv. Samfunnets manglende evne og vilje til å romme hele den menneskelige variasjon forutsetter politiske/samfunnsmessige løsninger, som universell utforming, lovgivning som forbyr diskriminering osv. Ut fra denne modellen er det ikke gitt at en funksjonsnedsettelse hos individet nødvendigvis medfører funksjonshemming i møte med samfunnet – eller omvendt. Eksempelvis kan en psykisk sykdom innebære opplevd redusert funksjonevne hos en person, uten å medføre (vesentlige) sosiale eller arbeidsmessige deltakelsesvansker. Et annet individ – frisk etter psykisk sykdom – kan oppleve diskriminering eller utestengning pga uvitenhet, fordommer og usikkerhet hos omgivelsene overfor sin status som tidligere psykiatrisk pasient.Hovedbudskapet innen den sosiale modellen kan oppsummeres i følgende sitat fra tidligere spesialrådgiver i FN Bengt Lindquist:«"Funksjonshemmede er ikke en gruppe i noen annen forstand enn at vi blir diskriminert og ekskludert fra store deler av samfunnet fordi vi har noen fysiske eller psykiske kjennetegn som andre mennesker gjenkjenner og definerer som avvik eller «funksjonsnedsettelse». Det eneste vi har felles, vi som puttes i denne kategorien, er nettopp dette at vi blir diskriminert og utestengt".»» Four-cross. Four-cross, mountain-cross eller 4X, er en forholdsvis ny konkurransegren innen terrengsykling der fire syklister konkurrerer om å komme raskest utfor på en forhåndspreparert BMX-aktig nedoverhellende løype. Syklene er i prinsippet vanlige terrengsykler med alle de typiske elementer som disse har, men gjerne noe tilpasset for øvelsen. De kan være fulldempede med 3-4 tommer dempervandring på hjulene, eller såkalte hardhaler (engelsk: hardtails) og de har typisk ganske kraftig ramme og utstyr for å hindre plutselig svikt under den forholdsvis tøffe øvelsen. Syklene har videre gjerne en kjedefører ved kranken og et girsystem ved bakhjulet, de har slakere rammevinkler enn vanlige terrengsykler, korte kjedestag, og lave kranklagerhus for bedre egenskaper ved rask svinging og akselerasjon. I de siste årene har løypene blitt mer ulente og mindre som BMX-løyper. Dette har blitt møtt med blandede reaksjoner fra rytterne, men det er antatt at denne økende avstanden fra BMX vil være av nytte for idretten. I Norge er four-cross fremdeles lite utbredt. Marjorie Clark. Marjorie Rees Clark senere Smith (født 6. november 1909) var en sørafrikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Clark vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på tredje plass på 80 meter hekk bak Mildred Didrikson og Evelyne Hall begge fra USA. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1932 i Amsterdam, kom hun på femte plass i høydehopp. Thomas Havnegjerde. Thomas Havnegjerde (født 13. februar 1962 i Oslo) er administrerende direktør i Espira Gruppen. Havnegjerde var fra 2002 til 2008 adm. direktør i Flytoget og før det hadde han ulike ledende stillinger i flyselskapet SAS. Lubuge-demningen. Lubuge-demningen eren demning med installert vannkraftverk i elva "Duoyi" 33-45 km sørøst for byen Luoping og 200 km øst for millionbyen Kunming – på grensen mellom østre Yunnan, sørlige Guizhou og vestre Guangxi, Kina. Denne lille sideelva til elva Huangnei He) og videre Nanpan, er forbundet via disse til vassdraget Hongshui – ei tilførselselv til Perlefloden. Anlegget ligger nær grensa til Guizhou. «Lubuge» på bai-språket betyr "beautiful village". Demningen ligger i ei kløft – Lubugekløfta, også kalt "Three Gorges of Lubuge" eller «Lubuges Tre kløfter» som er 8 km lange – dette canyon brukes som reservoar for vannmassene for kraftverket. Lubuge har en total installert produksjonskapasitet på ca 688 MW fordelt på seks turbiner, herunder 4 x 150 MW enheter og 2 x 44 MW enheter. Demningen er en 103,8 meter høy steinfyllingsdam. Mitt skip er lastet med. «Mitt skip er lastet med» er en innelek som forutsetter at deltakerne har et godt ordforråd og god nærhukommelse. Antall og alder på deltakere kan variere, men leken blir bedre jo flere som deltar. Leken starter ved at alle som er med setter seg i en ring. Deretter velger man en bokstav i alfabetet. Rekkefølgen en deltar i bestemmes enten ved at man kaster en ball eller et garnnøste i fanget på den som skal svare, eller man kan snurre en flaske og la den tuten stopper mot være den som svarer. Svareren skal så fortelle at «mitt skip er lastet med:» "noe som har navn på den valgte bokstaven". Hvis svaret er riktig, er det svarerens tur til å utfordre ved å kaste nøstet i neste fang, alternativt snurre flasken. Vanligvis brukes samme bokstav til en er lens for ord. Det er nemlig ikke lov å bruke samme ord omigjen. Store diskusjoner kan oppstå av ordkombinasjoner som sykler, sykkelseter, sykkelvesker osv. dersom en ikke har avtalt regler for slikt. Jean Shiley. Jean Shiley Newhouse (født 20. november 1911 i Harrisburg, Pennsylvania, død 11. mars 1998 i Los Angeles) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Shiley ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun vant høydehoppkonkurransen for damer med et hopp på 1,65 som var ny verdensrekord samme, høyde som sin landsmann Mildred Didrikson som tok sølv. Eva Dawes. Eva Dawes senere Spinks (født 17. september 1912 i Toronto, død 30. mai 2009) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Dawes vant en olympiske bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på tredje plass i høydehopp for damer bak Jean Shiley og Mildred Didrikson begge fra USA. Dawes var kvalifisert for ytterligere to OL, 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Men hun var for ung i 1928, kun 15 år, og hun boikottet Berlin-OL på grunn av at det ble arrangert i Nazi-Tyskland. Harry Boye Karlsen. Harry Boye Karlsen (født 14. mars 1920 i Horten, død 8. januar 1994 i Larvik) var en norsk fotballspiller (back). Han fikk 58 landskamper i forsvaret til Norge fra 1946 til 1956. Han vant NM med Lyn i 1946, og vant serien i 1952-53, 1954-55 og 1955-56 med Larvik Turn. Han spilte også for Ørn. Stisykling. __NOTOC__ Teknisk sykling eller stisykling kan også oppleves i ørkenlandskap. Stisykling (engelsk: trail-riding eller all-mountain) eller teknisk sykling er en form for terrengsykling med fokus på naturopplevelse, mosjon, frisk luft, mestringsfølelse ved tekniske utfordringer, og sosialt samvær. Stisykling representerer en mer friluftsorientert tilnærming til terrengsykling, der fokuset er på sykkeltekniske utfordringer og fine naturopplevelser heller enn oksygenopptak, trening og melkesyre. Aktiviten har opplevd sterk vekst på 2000-tallet, med fremveksten av stadig mer spesialiserte terrengsykler med robuste deler som egner seg godt til sykling i grovere terreng heller enn i full fart på grus og asfalt. Historikk. Stisykling har mer fokus på naturopplevelser og tekniske utfordringer enn å komme raskest fra A til B. Stisykling har eksistert helt siden terrengsyklingen oppsto, men det er først i de senere årene det har kjent som en et eget segment innen terrengsykling med dedikerte utøvere og utstyr. En av grunnene kan være som en motreaksjon mot det sterke konkurransefokuset som den organiserte terrengsykkelidretten har fått, også på amatørnivå, med fremveksten av typiske grusritt som f.eks. Birkebeinerrittet. Disse rittene har gjerne mer til felles med landeveissykling enn med terrengsykling slik det opprinnelig var. Stisykling foregår gjerne på smale stier til skogs eller til fjells, eller på svaberg. En stisyklist beveger seg som regel mellom gang- og løpefart, og utfordringen ligger i terrenget syklisten skal forsere. Utstyret. Man trenger ikke spesielle sykler for stisykling. Man kan benytte vanlige terrengsykler. Samtidig har det vokst frem sykler som er spesielt egnet for denne aktiviteten. Dedikerte stisykler er i prinsippet basert på den vanlige terrengsykkelen, men gjerne med tillegg av bredere dekk, bredere styrer, og slakere geometri enn en tradisjonell terrengsykkel. Stisykler har ofte demping på både for- og bakhjul, og gjerne dempergafler med lengre vandring i front. En slik dempet stisykkel vil gjerne ha mellom 100mm og 180mm vandring, mens det vanligste er mellom 120 og 160mm. Det er vanlig med skivebremser, et forholdsvis bredt styre med heving og slak vinkel bakover, og en kort styrestamme. Rammen kan ha også noe slakere vinkler, som gir en mer oppreist sittestilling og bedre kontroll. Det har over de siste årene blitt vanlig med gaffel og forhjul med gjennomgående avtagbar aksel med diameter på 10, 15 eller 20mm, slagring, og kjedefører. Stisykling i Norge. Stisykling er populært i Norge. I Oslo-området finnes gode muligheter for stisykling både i Nordmarka, Lillomarka og Østmarka. Det er også gode muligheter andre steder i landet, deriblant på fjellet. Nøstegaten. Nøstegaten er en av hovedgatene i strøket Nøstet i Bergen. Nøstegaten har den eldste sammenhengende, bevarte trehusbebyggelse i norsk byhistorie. Som et resultat av at dendrokronologiske undersøkelser har vist at tømmeret kan dateres fra 1601 til 1621, ble Nøstegaten 39-45 erklært automatisk fredet av Riksantikvaren i 2008. Bygningene har unngått bybranner gjennom 400 år og er kun blitt påført begrenset skade ved bombingen av Nøstet i 1944. Bygningene ble høsten 2009 solgt til FAV Eiendomsutvikling, Roger Iversen og Trygve Fett som skal tilbakeføre husrekken fra 1600-tallet. Pandemrix. Pandemrix er et registrert varemerke for en influensavaksine utviklet av det multinasjonale legemiddelkonsernet GlaxoSmithKline for H1N1 pandemiviruset som først og fremst er blitt kjent i forbindelse med influensa A(H1N1)-pandemien 2009. Pandemrix er den H1N1-vaksinen som ble godkjent av EU i oktober 2009 etter anbefaling fra EMEA. Markedsføringstillatelse for EU-området ble gitt 20. mai 2008 på grunnlag av et såkalt modellvaksinekonsept utviklet med H5N1-virus. Vaksinen er i bruk i blant annet Danmark, Sverige, Storbritannia, Irland, Tyskland, Nederland og Portugal, også til gravide i andre og tredje trimester. I Sveits har legemiddelmyndigheten (Swissmedic) valgt å prioritere den sveitsiske produsenten Novartis' produkt Focetria. For vaksinen Celtura fra samme produsent forholder Swissmedic seg avventende. Andre vaksiner som er i bruk i forbindelse med pandemien er Celvapan (Tyskland, 200 000 doser) og Panenza. Disse har ikke godkjennelse i Norge. Godkjennelse i Norge. Melding om godkjennelse i Norge kom 1. oktober 2009. I Norge er Pandemrix den eneste vaksinen som er tenkt brukt av legemiddelverket. Vaksinen er i EU-området bare godkjent brukt i forbindelse med en offisielt erklært H1N1-pandemi. 11. juni 2009 erklærte WHO at en pandemi var en realitet. WHO anbefalte den 13. juli 2009 alle sine 194 medlemsland å vaksinere alle sine innbyggere høsten 2009. Det har vært reaksjoner på at vaksinen inneholder skvalen som adjuvans (AS03), og legemiddelverket har redegjort for dette i en artikkel publisert 23. oktober 2009. Etter mediaoppslag om vaksinering og bivirkninger, publiserte WHO en oppdatert SOS-oversikt (spørsmål og svar) om sikkerhetsaspektet 30. oktober 2009 IKKE Godkjennelse i Norge. 2009: "Vi er trygge på anbefalingene om bruken av Pandemrix som nå tilbys i Norge!" 2011: "Folkehelseinstituttet ser alvorlig på konklusjonene til den europeiske vitenskaplige legemiddelkomiteen. Vi har stor sympati med dem som er rammet av uventede bivirkninger etter vaksinering med Pandemrix. Med den kunnskap vi har nå vil vi ikke anbefale vaksinen.. 2012: Norge deltar i en større Europeisk undersøkelse vedrørende mulig sammenheng mellom Pandemrix og narkolepsi. Resulater er ventet i løpet av Februar 2012. Distribusjon. Ved å blande ett hetteglass med antigen og ett hetteglass med adjuvans får man en multidosebeholder (5 ml) som inneholder 10 doser til voksne eller 20 doser til barn 6 måneder–9 år. Denne har begrenset holdbarhet, sannsynligvis maksimalt 24 timer. Folkehelseinstituttet oppfordrer derfor kommunene til å planlegge gjennomføringen av vaksinasjonene ut fra dette for å minimere svinn. Dosering. Hver dose utgjøres som nevnt av to komponenter, én som inneholder adjuvans, én med det inaktiverte viruset. Disse blandes før intramuskulær injeksjon. For full effekt anbefales det at det brukes to doser, satt med 21 dagers mellomrom. Det er registrert immunitet allerede etter én dose. Bivirkningsrapporter. I 2009 ble det meldt 801 tilfeller av mulige bivirkninger etter vaksinering med Pandemrix. Helsepersonell ble spesielt anmodet om å melde alvorlige hendelser etter vaksinasjon. 201 av disse meldingene regnes som alvorlige, som for eksempel alvorlige allergiske reaksjoner, kramper og Guillain-Barré syndrom. Dlouhé stráně vannkraftverk. Dlouhé stráně vannkraftverk er et pumpekraftverk i Tsjekkia. Det har to turbiner me totalt installert effekt på 650 MW. Det ligger i kommunen Loučná nad Desnou i Karpatene nordøst i landet, i distriktet Šumperk i øverste deler av vassdraget Morava, som renner rett sørover til Donau. Øvre reservoar har dam i høyde 1.350 moh. (2,6 mill m³), mens nedre reservoar (3,4 mill m³) er en demning på 825 moh. ved "Divoká Desná", ei venstre sideelv til Morava. Vannfallet (head) i anlegget er 525 meter. Anlegget ble påbegynt i 1978 og igangsatt i 1996. Olufemi Oladapo. Olufemi Oladapo (født 5. november 1988 i Nigeria) er en nigeriansk fotballspiller. Oladapo trives best i en posisjon defensivt på midtbanen. Oladapo spiller for tida i etter at overgangen endelig gikk i orden i slutten av juli 2009. Overgangen tok lengre tid enn forventet da det ble problemer rundt Oladapos forrige lisens. Da Oladapo spilte i Nigeria spilte han for Shooting Stars. Etter oppholdet i Boavista FC reiste han tilbake til hjemlandet og trente med gamleklubben (Shooting Stars) mens han prøvde å komme på prøvespill hos andre klubber. Capivara-demningen. Capivara-demningen (portugisisk: "Usina Hidrelétrica de Capivara") er en demning og et vannkraftverk i Paranapanema-elven i det sørlig-sentrale Brasil, delstaten São Paulo. Installert effekt for vannkraftproduksjon er 619 MW. Arbeidet med dammen var ferdig 1975. Det oppdemmede Capivara-reservoar har et areal på 576 km². Lillian Copeland. Lillian Copeland (født 25. november 1904 i New York, død 7. juli 1964 i Los Angeles, California) var en amerikansk friidrettsutøvere som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Copeland ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun vant diskoskonkurransen for damer med et kast på 40,58 som var ny olympisk rekord og en snau halvmeter lenger enn sin landsmann Ruth Osborn som tok sølv. Pick-Up (TV-program). "Pick-up" var et norsk musikalsk underholdnings- og gameshow som gikk på NRK-TV sommeren 1983 og 1984. Programmet omhandlet pop og rock de siste 30 år og ble ledet av Ivar Dyrhaug. I hvert program skulle to norske artister konkurrere mot hverandre i en spørrekonkurranse. Vinneren gikk videre til semifinale osv. Konsept og deltakere. Programserien var lagt opp som en cup. Det startet med fire par, der vinneren gikk videre etter utslag. De åtte deltakerne som deltok i første sesongen var Jahn Teigen, Anita Skorgan, Marius Muller, Gudny Aspaas, Eldar Vågan, Marit Endresen, Per Inge Torkelsen og Stein Groven (Casino Steel). Marius Muller vant etter å ha slått Jahn Teigen i finalen den 27. august. I andre sesong deltok Åge Aleksandersen, Ingrid Bjørnov, Trond Granlund, Kine Hellebust, Magne Høiland, Marit Mathisen, Ole i'Dole og Hilde Heltberg. Trond Granlund vant etter å ha slått ut Åge Aleksandersen i finalen. Produksjonsmannskap. Odd Arvid Strømstad, Arve Strømsæther og Ingvar Aarholdt (som også var dommer). Annet. En beslektede nordiske versjon gikk i 1997. I denne var det lagkonkurranse og ikke individuell slik som i 1983 og 84. Hvert lag representerte hvert sitt land i denne versjonen og deltakerne var heller ikke artister. Gressvik BMX-klubb. Gressvik BMX-klubb (stiftet 10. juni 1986) er en norsk BMX-klubb fra Gressvik. Kjell Stuerød har vært leder i Gressvik BMX-klubb siden 2002. Historikk. Det begynte med at far og sønn Møklegård fikk låne et stykke jord av kommunen rett ved siden av Sportssenteret (nå er det bygget eldreboliger på den tomta). Det ble laget en enkel liten BMX-bane som ungene kunne trene på. Første stevnet hvor klubbens medlemmer deltok var i Göteborg 6-7. september 1986. Det har rent mye vann i Glomma siden den gang, og skikkelig sving på sakene ble det først da klubben fikk tildelt ny tomt av kommunen. Ny bane og eget klubbhuset ble oppført på dugnad med økonomisk støtte fra Tippemidlene. Får å bedre klubbens økonomi har klubbhuset vært utleid til privat barnehagedrift, men klubben har hele tiden kunnet bruke huset til møtevirksomhet og ved stevner. Banen har blitt regelmessig oppgradert, og senest med steinsetting av alle doseringer. Den holder internasjonal standard, og egen tribune gir fin utsikt til rytterne. Banen er ca. 400 meter lang, og ligger flott til med utsikt til Glomma. Våren/sommeren 2003 ble ett nytt og mindre klubbhus bygget. Det nye klubbhuset har innebygget speaker-paviljong på taket. Vinteren 2008/09 ble tribuneanlegget utbedret, samtidig som det ble bygget tak over kioskområdet. Det er også bygget nytt sekretariat. Våren 2009 ble det kjøpt en plasthall, 15x42 meter, som klubben høsten 2009 fikk tillatelse av Fredrikstad kommune til å reise. I denne skal det lages innendørs BMX-bane. Dette vil være med på å heve BMX-sporten på Østlandet. Ruth Osborn. Ruth Osborn (født 24. april 1912, død 8. januar 1994) var en amerikansk friidrettsutøvere som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Osborn vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på andre plass i diskos for damer med et kast på 40,12 bak sin landsmann Lillian Copeland som vant på ny olympisk rekord med tiden 40,58. Isoplett. Isobar: linje med likt eller konstant trykk. Isobront: en linje mellom to geografiske punkter som har samme tordenværsaktivitet på samme tidspunkt. Isodrosoterm: en linje med konstant duggpunkttemperatur. Isogon: en linje med konstant retning av en vektorstørrelse (vanligvis brukt for å beskrive vindretningsfelt). Isohøyde: en linje med konstant geopotensiell høyde. Ofte blir de bare kalt «høydekoter». Isohum: en linje med konstant fukt. Isohyet: en linje med samme nedbørsmengde i løpet av en tidsperiode. Isotach: en linje med konstant vindfart. Isoterm: en linje med konstant temperatur. Isoterm. En isoterm er en linje med lik eller konstant temperatur på en graf, et plott eller et kart. En slik linje blir også kalt en isoplett. Isotermer blir oftest sett på værkart for å vise storskala temperaturfordelinger. Jadwiga Wajsówna. Jadwiga Wajsówna (født 30. januar 1912, død 1. februar 1990) var en polsk friidrettsutøvere som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles, 1936 i Berlin og 1948 i London. Wajsówna vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på tredje plass i diskos for damer bak Lillian Copeland og Ruth Osborn begge fra USA. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, kom hun på andre plass i diskos bak Gisela Mauermayer fra Tyskland. Kelvin-Helmholtz-instabilitet. Kelvin-Helmholtz-instabilitet kan oppstå når det eksisterer et vertikalt skjær i væske eller når det er stor nok fartsforskjell i grenseflaten mellom to væskelag. Teorien kan brukes til å forutse ved hvilket tidspunkt en væske blir instabil og ved hvilket tidspunkt en strøm går over til å bli turbulent i en væske alt etter hvor stor tetthet og fart væskestrømmen har. Herman von Helmholtz studerte dynamikken i to væsker med forskjellig tetthet når det oppstår en liten forstyrrelse, som en bølge, på grenseflaten mellom væskene. Vi kan tenke oss to væsker med forskjellig tetthet som beveger seg parallelt med forskjellig fart. Hvis en ignorerer overflatespenningen og har bølger med kort nok bølgelengde, vil grenseflaten mellom væskene være ustabil uansett farten til væskestrømmene. Men siden det eksisterer en overflatespenning, vil grenseflaten være stabil for korte bølgelengder, og teorien kan da forutse hvor stor fart væskene må ha for å bli ustabile. Når en har overflatespenning med i teorien kan en forutse når det vil bli dannet bølger i tilfellet vind over vann. Når fordelingen av tetthet og fart stadig endrer seg (med det lettere laget øverst, slik at væsken er Rayleigh-Taylor-stabil) kan en bruke Richardsontallet, Ri, for å fortutse ved hvilket tidspunkt det oppstår KH-instabilitet. Vanligvis er et lag ustabil for Ri<0,25. Disse effektene er forholdsvis vanlige i skylag. Kondensasjonsnivå for heving. Kondensasjonsnivå for heving ("Lifting condensation level", LCL) er høyden der en luftpakke som blir hevet vil bli mettet på grunn av adiabatisk avkjøling. Den potensielle temperaturen til luftpakken blir ikke endret så lenge prosessen er adiabatisk (ingen varmeutveksling med omgivelsene). Volumet vil derimot øke siden lufttrykket minker med høyden. Dette fører til at temperaturen til luftpakken minker (ut fra den ideelle gassloven). Siden luftpakken heller ikke mister masse, vil blandingsforholdet mellom vanndamp og tørr luft være det samme helt til temperaturen har nådd nivået for metting. Når det skjer vil vanndampen kondensere, og hvis luftpakken blir hevet videre oppover vil det bli dannet skyer. Elektronavbøyning. Elektronavbøyning er en teknikk som brukes til å studere materie ved å skyte elektroner på en prøve og observere det resulterende interferensmønsteret. Dette fenomenet oppstår på grunn av bølge-partikkel-dualitet, som sier at en partikkel av materie (i dette tilfellet hendelsen elektroner) kan beskrives som en bølge. Av denne grunn kan et elektron betraktes som en bølge på samme måte som lyd- eller vannbølge. Denne teknikken er lik røntgenkrystallografi og nøytronavbøyning. Elektronavbøyning er hyppigst brukt i faststoff-fysikk og kjemi for å studere krystallstrukturen av faste stoffer. Eksperimenter er vanligvis utført i et transmisjonselektronmikroskop (TEM), eller et scanningelektronmikroskop (SEM) som elektrontilbakespredningsavbøyer. I disse instrumentene blir elektroner akselerert av en elektrostatisk spenning for å oppnå ønsket energi og fastslå bølgelengde før de samhandles med prøven som skal studeres. Konvektiv instabilitet. Konvektiv instabilitet eller stabiliteten til en luftmasse viser til evnen luften har til å hindre vertikal bevegelse. En "stabil" atmosfære gjør vertikale luftbevegelser vanskelig, og små vertikale forstyrrelser blir dempet og går bort. I en "ustabil" atmosfære vil vertikale luftbevegelser (som i orografisk heving der luftmasser blir flyttet oppover av vind som stiger opp en fjellside) ofte bli forsterket og en får turbulente luftstrømmer og konvektiv aktivitet. Ustabilitet kan føre til omfattende turbulens, omfattende vertikale skyer, og kraftige værfenomen som tordenvær. Adiabatisk avkjøling og oppvarming er fenomen knyttet til stigende eller fallende luft. Stigende luft utvider seg og blir avkjølt på grunn av trykkfallet med høyden. Det motsatte skjer med fallende luft, når lufttrykket øker og temperaturen i den fallende lufta stiger fordi den vert komprimert. Adiabatisk oppvarming og adiabatisk avkjøling er uttrykk som blir anvendt for å beskrive denne temperaturendringen. Den adiatbatiske temperaturendringen er temperaturendringen en fallende eller stigende luftmasse endrer seg med, og instabilitet oppstår når lufttemperaturen til den stigende eller fallende luftmassen er forskjellig fra den omliggende luften i atmosfæren som ligger i ro. Om en luftmasse som blir flyttet oppover endrer temperatur med høyden senere enn den omliggende luften gjør, vil denne luftmassen være "varmere" sammenlignet med den omliggende luften. Siden varm luft er lettere enn kald luft, vil en slik luftmasse holde frem å stige oppover. På samme måte vil en luftmasse som flytter seg oppover med en temperaturendring med høyden som er lavere enn temperaturendringen i den omliggende luften, gjøre luftmassen "kaldere" sammenlignet med den omliggende luften. Siden kald luft er tyngre, så vil hevingen av denne luftmassen bli motarbeidet. Fuktig luft blir avkjølt senere enn tørr luft (når en utfører samme vertikale bevegelse). Derfor er fuktig luft generelt mindre stabil enn tørr luft. Temperaturendringen for tørr (umettet) luft er om lag 9,8 ºC per 1000 meter, og for fuktig luft fra 3,1 til 9,2 ºC per 1000 meter. Kombinasjonen av fukt og temperatur avgjør stabiliteten til luften og hvordan været blir. Kjølig, tørr luft er særs stabil og motsetter seg vertikale bevegelser. Dette fører til fint og generelt klart vær. Den største instabiliteten oppstår når luften er varm og fuktig, som en har i tropiske områder om sommeren. Som regel oppstår det tordenvær daglig i områder med så ustabil luft. I gjennomsnitt er temperaturendringen til atmosfæren (i troposfæren) med høyden om lag 6,6 ºC per 1000 meter. Arne Pedersen. Arne Pedersen (født 1. november 1931) er en tidligere norsk fotballspiller. Pedersen fikk 40 landskamper, og scoret 11 mål for fra 1957 til 1966. Han vant NM med Fredrikstad i 1957, 1961 og 1966 og vant serien i 1950–51, 1951–52, 1953–54, 1956–57, 1959–60 og 1960–61 med samme lag. Med 114 mål i 1. divisjon er han på 6. plass blant mestscorende spillere i Norge. Per Nilsson (forfatter). Per Håkan Stefan Nilsson (født 13. februar 1954 i Malmö) er en svensk barne- og ungdomsbokforfatter. Han debuterte i 1986 med "Mellan vakna och somna" og er særlig kjent for ungdomsromanene "Hjertets fryd" (1992) og "Ravnens sang" (1994, norsk 1996). "Ett annat sätt att vara ung" (2000) er filmatisert som "Hannah med H" (2003). Per Nilsson har siden slutten av 1980-årene bodd i Sölvesborg. Fram til sommeren 1999 arbeidet han som musikklærer, men i dag er han forfatter og manusforfatter på heltid. Han satt på stol nummer åtte i Svenska barnboksakademien 1997-2010. Konvektiv tilgjengelig potensiell energi. Konvektiv tilgjengelig potensiell energi (engelsk: "Convective Available Potential Energy", CAPE) er et uttrykk brukt innen meteorologi for energimengden en luftpakke ville hatt om den ble løftet til en bestemt høyde i atmosfæren. CAPE blir målt i joule per kilogram luft (J/kg). Alle verdier større enn 0 J/kg indikerer instabilitet og at utviklingen av tordenvær er mulig. Tordenvær oppstår når luftpakker blir løftet vertikalt. Atmosfæren er varm ved overflaten, men blir gradvis kaldere med høyden. Når luftpakker blir avkjølt senere enn i omggivelsene rundt, vil den bli varmere og få mindre tetthet enn omgivelsene. Pakken vil da fortsette å stige gjennom atmosfæren så lenge omgivelsene er kaldere enn luftpakken. I ekstreme tilfeller med kraftig uvær kan CAPE-verdiene komme over 5000 J/kg. To timer før Oklahoma ble rammet av en kraftig tornado i mai 1999, ble CAPE-verdiene over Oklahoma City målt til 5885 J/kg. Et par timer senere raste en F5 tornado de sørlige forstadene av byen. Uvær og tornadoer kan imidlertid oppstå i områder med mye lavere CAPE-verdier. Cannonball. "Cannonball" er en amerikansk actionkrim, bilfilm og dramakomedie fra 1976 med David Carradine i hovedrollen. Regi er ved Paul Bartel. Filmen er også kjent under den engelske tittelen "Carquake". "Cannonball" er delvis inspirert av «Cannonball Baker Sea-To-Shining-Sea Memorial Trophy Dash», som er benevnelsen på flere illegale billøp som ble arrangert i USA på 1970-tallet. Den kom omtrent samtidig med "The Gumball Rally", som er basert på samme sak. "Cannonball" antas å være inspirasjonkilden til actionkomedien "Verdens sprøeste bilrace" og dens oppfølgere. Filmen fikk bare en av fire stjerner av den amerikanske kritikeren Roger Ebert. Handling. Ulovlig, hemmelig bilrace fra California til New York. Alt er tillatt, og alle kan delta. Favoritten er "cannonball". Han vinner ved hjelp av broren som ikke skyr noen midler for å sette konkurrentene ut av spillet. I Norge. "VGs" anmelder gav den terningkast en og beskrev den som en «spekulativ bøllefilm med råkjøring og sjofle knep for å sende racerkonkurrentene hinsides». I rollene. (Martin Scorsese, Roger Corman og Sylvester Stallone har små biroller i filmen). Nedstrømning. Nedstrømning er en prosess der en væske eller gass med høy tetthet synker ned under en væske eller gass med lavere tetthet. Dette skjer når kaldt vann eller saltvann synker under varmere eller ferskere vann. I atmosfæren skjer det når kald luft synker under varmere luft, ofte som en del av en konveksjonscelle. Den motsette prosessen er oppstrømning, og disse to prosessene utgjør den termohaline sirkulasjonen i havet. En har også nedvelling i platetektonikk der kaldere deler av litosfæren synker i subduksjonssoner, Kjernevåpenteknologi. Kjernefysisk våpenteknologi er fysiske, kjemiske og tekniske ordninger som gjør at en fysikk-pakke av kjernefysiske våpen detonerer. Det finnes tre grunnleggende typer teknologier. I alle tre har eksplosiv energi til utløste enheter blitt hentet primært fra kjernefysisk fisjon, ikke fusjon. Som julekvelden på kjerringa. Som julekvelden på kjerringa-ved en av dem var et tradisjonsrikt radioprogam som ble sendt på lille julaften hvert år fra 1971 til 2007. Programledere de to første årene var Else Michelet og Ingrid Sahlin-Sveberg, men fra 1973 frem til 2007 var det kun Sahlin-Sveberg som satt ved mikrofonen. For mange var det å høre på programmet på lille julaften en tradisjon og Sahlin-Sveberg fortalte i intervjuer at hun fikk telefoner alt tidlig på høsten fra mennesker som ville forsikre seg om at hun kom til å sende på lille julaften nok et år. Bakgrunn. Programmet gikk inn en i tradisjon NRK hadde med førjulsprogrammer. P1 hadde svært lenge hatt et kvelden-før-kveldenprogram på lillejulaften. I flere år hadde først Erik Diesen og siden Kjell Edlund hatt sendinger disse kveldene. I 1971 ønsket Kjell Edlund å gjøre noe annet og Sahlin-Sveberg tilbød seg å ta denne jobben. Programmets oppbygging. Programmet varte rundt to timer og besto av kåserier, dikt, julemusikk og annen underholdning ledsaget av Sahlin-Svebergs karakteristiske stemme. Opp gjennom årene hadde programmet svært mange gjester og flere av disse kom hvert år. Blant dem som ofte var innom studioet var Per Aabel, Nils Johan Rud, Kjell Aukrust, Toralv Maurstad, Wenche Foss, Knut Risan og Lise Fjeldstad. Programmet startet alltid på samme måte; først en liten melodi spilt på en gammeldags spilledåse med messingplater, deretter en sull fra Gauldal om mannen som skulle dreie hjul, sunget av Ole Hermod Henriksen. Programmet ble avsluttet med Mahalia Jacksons versjon av Holy Night, Silent Night. Ingrid Sahlin-Sveberg. Ingrid Auguste Agathe Rynning Sahlin-Sveberg (født 1940) er en mangeårig NRK-medarbeider, først og fremst forbundet med sitt tradisjonsrike program Som julekvelden på kjerringa, som gikk på NRK hver lille julaften fra 1971 til 2007. Ravnens sang. "Ravnens sang" (svensk: "Korpens sång") er en ungdomsroman av Per Nilsson som blander magisk realisme, undergangsstemning og ungdommelige identitetsspørsmål Den ble utgitt i 1994 på forlaget Rabén & Sjögren og utkom i norsk oversettelse av Tor Fretheim i 1996 på Cappelen Forlag. Romanen ble nominert til Augustprisen i 1994. Handling. Romanen handler om David, som opplever at kameraten brått begår selvmord. I løpet av kort tid hører han om flere selvmordsforsøk blant venner og jevnaldrende, og David begynner å se et mønster. I forkant av dødsfallene har alle ungdommene blitt introdusert for en mann, som har holdt foredrag på skolene de har gått på. Mannen oppgir ulikt navn på de ulike skolene, men David kjenner ham igjen på to tegn. De ulike navnene som oppgis, betyr alle "Ravn" på ulike språk, og øynene hans glimter gult som på en ravn. Foredraget han har holdt har gått ut på fremtidsproblemene verden står overfor, og det er i etterkant av dette foredraget at flere elever mister troen på livet. David, lillesøsteren Tove og en finsk jente som nesten ble et av mannens ofre begynner å etterforske hvem han er, og hva han gjør med ungdommer. Nivå for fri konveksjon. Nivået for fri konveksjon (engelsk: "Level of Free Convection", LFC) er et nivå i atmosfæren der temperaturen begynner å falle raskere enn den fuktigadiabatiske temperaturendringen til en mettet luftpakke i samme nivå. Den vanligste måten å finne nivået for fri konveksjon på i et diagram, er å løfte en luftpakke fra lavere nivå tørradiabatisk til den krysser linjen for blandingsforholdet til pakken. Fra der kan en følge pakken fuktigadiabatisk til temperaturen til pakken er lik temperaturen til omgivelsene. Hvis temperaturen til pakken da er høyere enn omgivelsene dersom en løfter pakken videre langs fuktigadiabaten har in funnet nivået for fri konveksjon. Den ideelle gassloven (PV = nRT) gir at volumet til luftpakken er større enn den omliggende luften etter nivået for fri konveksjon. Luftpakken er lettere enn luften i omgivelsene, og vil fortsette å stige til temperaturen er lik omgivelsene. Dersom luftmassen har et eller flere nivåer for fri konveksjon er den potensiell ustabil og kan føre til konvektive skyer som cumulus eller tordenskyer. The Madwoman in the Attic. The Madwoman in the Attic (The woman Writer and the Nineteenth Century Literary Imagination) er et litterturteoretisk verk innen feministisk litteraturteori, skrevet av Sandra M. Gilbert og Susan Gubar. Verket ble først utgitt i 1979, og deretter en ny utgave i 2000. Gilbert og Gubar tar for seg kvinnelige forfattere fra attenhundretallet, med vekt på forfattere som Jane Austen, Charlotte Brontë, Emily Dickinson og George Eliot. Tittelen «The Madwoman in the Attic» henspiller på handlingen i en roman av Charlotte Brontë, Jane Eyre. Teorien som presenteres handler om hvordan de kvinnelige forfatterne, i sin kamp for å bli anerkjent på et ellers mannsdominert litterært område, måtte overvinne mytene og stereotypene som var knyttet opp til kvinnen som kjønn. Gilbert og Gubar presenterer to ulike versjoner av den kvinnelige stereotypen, engelen og den gale kvinnen, og viser hvordan disse to kvinneskikkelsene utgjør sentrale deler i kvinnenes forfatterskap. Forsøl. Forsøl er ei fiskebygd i Hammerfest kommune i Finnmark. Den ligger på nordsida av Kvaløya, rundt 10 km fra byen Hammerfest, og har over 200 innbyggere. Bygda har skole, med skoletrinn fra 1.-10. klasse, samt barnehage. Andre arbeidsplasser i bygda er fiskebruket. Stieg Mellin-Olsen. Stieg Mellin-Olsen (født 1939, død 1995) var en norsk professor ved Universitetet i Bergen. Han arbeidet også som lærer ved både grunnskole, videregående skole og i lærerutdanning i mange år. Fagområdet hans var fagdidaktikk og pedagogikk i matematikk, og teoriene hans er fremdeles i bruk flere steder i verden. Han utga også tre ungdomsromaner, Skillelinjer (1979), Guttene i Obsen (1980) og Sammys festning (1984). Romanene hans foregår blant arbeiderungdom i Bergen, og tar opp klassespørsmål og solidaritet. I 1981 stiftet han Caspar Forlag sammen med Marit Johnsen Høines, et forlag som skulle fokusere på faglitteratur innen matematisk fagdidaktikk. I januar 1995 døde han etter lang tids sykdom. I 2005 ble det holdt et internasjonalt seminar til minne om hans arbeid. Kjernevåpenets historie. Denne artikkelen om kjernevåpenets historie gir en kronologisk oversikt over utviklingen av kjernefysiske våpen. Kjernefysiske våpen er enheter som besitter enorme destruktive potensialer avledet av fisjons- eller fusjonsreaksjoner. Fra og med det vitenskapelige gjennombruddet på 1930-tallet som gjorde utviklingen mulig, fortsettelsen gjennom det kjernefysiske våpenkappløpet og kjernefysisk testing under den kalde krigen, problemene med levering og mulig bruk for terrorister ut i det tidlige 21. århundre. De første fisjonvåpene, også kjent som atombomber, ble utviklet i fellesskap av USA, Storbritannia og Canada under andre verdenskrig i det som ble kalt Manhattanprosjektet. I august 1945 ble to bomber sluppet over Japan, og endte Stillehavskrigen. Et internasjonalt team ble sendt for å jobbe på prosjektet. Sovjetunionen startet utviklingen kort tid etterpå, med sitt eget atombombeprosjekt. Ikke lenge etter det, hadde begge landene utviklet et enda kraftigere fusjonsvåpen kalt hydrogen-bomber. Under den kalde krigen, anskaffet Sovjetunionen og USA hvert sitt atomvåpenarsenal som telte flere tusen våpen. Mange av disse var plassert på raketter som kunne treffe mål hvor som helst i verden. Foreløpig er det minst ni land med funksjonelle kjernefysiske våpen. En betydelig mengde internasjonale forhandlinger har fokusert på trusselen om kjernefysisk krigføring og spredning av kjernefysiske våpen til nye land eller grupper. Det har vært (minst fire) store falske alarmer, den siste i 1995, som resulterte i aktiveringen av enten USAs eller Russlands tidlig varslingssystem for kjernefysiske angrep. __TOC__ Fysikk og politikk på 1930-tallet. a>er og slippe ut energi, og mellom en og tre nye nøytroner som kan videreføre prosessen. I de første tiårene av det 20. århundre, ble fysikken revolusjonert med utviklingen innen forståelsen av atomenes natur. I 1898 hadde den franske fysikeren Pierre Curie og hans polske hustru Marie Sklodowska-Curie oppdaget at tilstede i bekblende, en malm av uran, var et stoff som slapp ut store mengder radioaktivitet, som de kalte radium. Dette løftet håpet til både forskere og lekfolk at elementene rundt oss kan inneholde enorme mengder usynlige energi, ventende på å bli tatt ut. Eksperimenter av Ernest Rutherford i 1911 indikerte at det store flertallet av et atoms masse ble holdt inne i en liten atomkjerne i kjernen, som består av protoner, omgitt av et nett av svirrende elektroner. I 1932 oppdaget James Chadwick at kjernen inneholdt en fundamental partikkel, nøytronet, og samme året «splittet» John Cockcroft og Ernest Walton atomet for første gang. Det var det første tilfellet der en atomkjerne med ett element hadde blitt endret til en annen kjerne ved hjelp av kunstige hjelpemidler. I 1934 ble ideen om en kjedereaksjon via nøytron foreslått av Leó Szilárd, som patenterte ideen om atombomben. Patentet ble overført i hemmelighet til Storbritannias Royal Navy i 1936. I en svært reell forstand, var Szilárd far til atombomben faglig sett. I 1934 oppdaget de franske fysikerene Irène og Frédéric Joliot-Curie at kunstig radioaktivitet kan bli indusert i stabile elementer ved å bombardere dem med alfapartikler, og samme år rapporterte den italienske fysikeren Enrico Fermi lignende resultater når han bombardere uran med nøytroner. I desember 1938 sendte de tyske kjemikerne Otto Hahn og Fritz Strassmann et manuskript til "Naturwissenschaften", hvor de meldte at de hadde oppdaget grunnstoffet barium, etter å ha bombardert uran med nøytroner; samtidig kommuniserte de disse resultatene til Lise Meitner. Meitner og hennes nevø, Otto Robert Frisch, tolket disse resultatene som kjernefysisk fisjon, og 13. januar 1939 fikk Frisch dette bekreftet eksperimentelt. Allerede før den ble publisert, krysset Meitner og Frischs tolkning av arbeidet til Hahn og Strassmann Atlanterhavet med Niels Bohr, som skulle forelese ved Princeton University. Isidor Isaac Rabi og Willis Lamb, to fysikere fra Columbia University som arbeidet ved Princeton, hørte nyhetene og brakte dem tilbake til Columbia. Kort tid senere reiste Bohr fra Princeton til Columbia for å se Fermi. Da han ikke kunne finne Fermi på kontoret hans, dro Bohr ned til syklotronområdet og fant Herbert Anderson. Bohr grep ham i skulderen og sa: «Unge mann, la meg forklare deg om noe nytt og spennende i fysikk». For en rekke forskere ved Columbia var det klart at de skulle prøve å finne energien utgitt i en kjernefysisk fisjon av uran fra nøytronbombardement. Den 25. januar 1939, gjennomførte et forsøkslag ved Columbia University det første fisjonseksperiment i USA, i kjelleren på Pupin Hall; medlemmene av laget var Herbert L. Anderson, Eugene T. Booth, John R. Dunning, Enrico Fermi,G. Norris Glasoe, og Francis G. Slack. Ettersom den nazistiske hæren marsjerte inn, først i Tsjekkoslovakia i 1938, og deretter Polen i 1939, og startet andre verdenskrig, hadde mange av Europas beste fysikere allerede begynt å flykte fra den forestående konflikten. Forskere på begge sider av konflikten var godt klar over muligheten for å utnytte fisjon som et våpen, men på den tiden var ingen helt sikkre på hvordan det kunne gjøres. I de tidlige årene av andre verdenskrig, stoppet fysikere brått publiseringer om temaet fisjon, en handling av selvsensur for å hindre motstanderens side i å få noen fordeler. Fra Los Alamos til Hiroshima. a>ene atom-for-atom, ved hjelp av ulike metoder som alle krever en massiv investering i tid og penger. Ved begynnelsen av andre verdenskrig, var det bekymring blant forskere i de allierte landene ettersom Nazi-Tyskland kunne ha sitt eget prosjekt for å utvikle fisjon-baserte våpen. Organisert forskning begynte i Storbritannia som en del av prosjektet «Tube Alloys», og i USA ble det gitt små beløp som finansiering for forskning på uranvåpen, som startet i 1939 med en rådgivende komité for uran under Lyman James Briggs. På oppfordring fra britiske forskere, som hadde gjort avgjørende beregninger ved å indikere at et fisjonsvåpen kunne bli fullført innen bare noen få år, hadde prosjektet i 1941 blitt kjempet inn i bedre byråkratiske hender, og i 1942 kom det under ledelse av en militær politisk komité ledet av general Leslie Groves som Manhattanprosjektet. Vitenskapelig ledet av den amerikanske fysikeren Robert Oppenheimer, førte prosjektet sammen de beste vitenskapelige hjernene på den tiden, mange av de flyktninger fra Europa, med produksjonskraften til amerikansk industri, og med et mål om å produsere fisjonsbaserte sprenglegemer før Tyskland kunne. Storbritannia og USA ble enige om å forene sine ressurser og informasjon for prosjektet, men den andre allierte makten – Sovjetunionen under Josef Stalin – ble ikke informert. Manhattanprosjektet var en massiv industriell og vitenskapelig oppgave, og involverte mange av verdens store fysikere innen vitenskapelige og utviklingsmessige aspekter. USA gjorde en enestående investering i krigstidsforskning for prosjektet, som ble spredt over mer enn 30 steder i USA og Canada. Vitenskapelig kunnskap ble sentralisert i et hemmelig laboratorium kjent som Los Alamos, tidligere en liten ranchskole nær Santa Fe, New Mexico. Uran oppstår hovedsakelig som to isotoper i naturen: uran-238 og uran-235. Når kjernen av uran-235 absorberer et nøytron, gjennomgår den en kjernefysisk fisjon, blir delt i «to fisjonsfragmenter» og frigir energi og 2,5 nøytroner i gjennomsnitt. Uran-238, på den andre siden, absorberer nøytroner, men splittes ikke, og setter dermed en effektivt stopper for alle pågående fisjonsreaksjoner. Det ble oppdaget at en atombombe basert på uran må være laget av nesten helt rent uran-235 (minst 80% rent), ellers ville tilstedeværelse av uran-238 fort begrense den nukleære kjedereaksjonen. Teamet av forskere som arbeider på Manhattanprosjektet skjønte umiddelbart at en av de største problemene de måtte løse, var å finne ut hvordan uran-235 kunnee fjernes fra naturlig uran, som besto av 99,3% uran-238. To metoder ble utviklet under krigstidprosjektet, som begge tok fordel av det faktum at uran-238 har en litt større atommasse enn uran-235: elektromagnetisk separasjon og gassdifusjonsmetoder som atskilte isotoper basert på ulike vekter. En annen hemmelig sted ble opprettet på landsbygda i Oak Ridge, Tennessee, for storskala produksjon og rensing av den sjeldne isotopen. Det var en massiv investering: på den tiden var ett av anleggene på Oak Ridge (K-25) den største fabrikken under ett tak. Oak Ridge området hadde titusenvis av ansatte på sitt høyeste, hvorav de fleste ikke hadde en anelse om hva de arbeidet på. Selv om uran-238 ikke kan brukes for den første fasen av en atombombe, når U-238 absorberer et nøytron, forvandles den først til et ustabilt element, uran-239, og brytes ned til neptunium-239, og til slutt til den relativt stabile plutonium-239, et grunnstoff som ikke finnes i naturen. Plutonium er også spaltbart, og kan brukes til å opprette en fisjonsreaksjon. Etter at Enrico Fermi oppnådd verdens første vedvarende og kontrollert nukleære kjedereaksjon i etableringen av den første «atomreaktoren» – en primitiv atomreaktor – i en kjeller ved universitetet of Chicago, ble massive reaktorer var hemmelig opprettet på det som nå er kjent som Hanford Site i Washington, med Columbia River som kjølevann, for å omdanne uran til plutonium-238 for en bombe. For at et fisjonsvåpen skal kunne fungere, må der være en kritisk masse – beløpet som trengs for en selvdrevet nukleær kjedereaksjon – av spaltbart materiale bombardert med nøytroner til enhver tid. Den enkleste formen for kjernefysiske våpen er et fisjonsskytevåpen, hvor en sub-kritisk masse av spaltbart materiale (slik som uran-235) ville bli skutt på en annen sub-kritisk masse av spaltbart materiale. Resultatet ville bli en super-kritisk masse som, når bombardert med nøytroner, vil gjennomgå fisjon nokså fort og skape den ønskede eksplosjonen. Våpnene planlagt i 1942 var de to fisjonskytevåpnene, Little Boy (uran) og Thin Man (plutonium), og Fat Man plutonium implosjonsbombe. I begynnelsen av 1943 fastslo Oppenheimer at de to prosjektene skulle fortsette fremover: «Thin Man»-prosjektet (plutonium pistol) og «Fat Man»-prosjektet (plutonium implosjon). Plutonium pistol fikk mesteparten av forskningsinnsatsen, siden det var det prosjektet med mest usikkerhet involvert. Det ble antatt at uran skytevåpenbombe kunne utvikles fra den i etterkant. To virkemåter for en fisjonsbombe. Men i april 1944 ble det av Emilio Segre funnet ut at plutonium produsert ved Hanford reaktorene hadde for høyt nivå av nøytronbakgrunnstråling, og gjennomgikk en spontan fisjon til en svært liten grad, på grunn av tilstedeværelsen av urenheter av Pu-240-isotopen. Dersom slike plutonium ble brukt i en «våpenforsamling», ville kjedereaksjonen ha startet brøkdeler av sekunder før den kritiske massen samlet, og blåst våpenet fra hverandre før det ville ha noen stor effekt (dette er kjent som en ufullstendig fisjon). Så utviklingen av Fat Man, implosjonsbomben, ble gitt høy prioritet. Kjemiske eksplosiver ble brukt for å implodere en sub-kritisk sfære av plutonium og dermed øke tettheten og gjøre den til en kritisk masse. Vanskelighetene med implosjon var problemet med å få kjemiske eksplosiver til å levere en perfekt jevn sjokkbølge på plutonium-sfæren – om det var litt asymmetrisk, vil våpenet få en ufullstendig fisjon (som ville bli dyrt, rotete, og ikke en meget effektiv militær enhet). Dette problemet ble omgått ved bruk av hydrodynamiske «linser» – eksplosive materialer av ulik tetthet – som ville fokusere eksplosjonsbølgene på innsiden av den imploderende sfæren, beslektet med den måten en optisk linse fokuserer lysstrålene. Etter D-dagen, hadde general Groves bestilt et team av forskere – prosjekt Alsos – for å følge østgående seirende allierte tropper som beveget seg inn i Europa, for å vurdere status for det tyske atomprogrammet (og for å hindre at vestgående russere i å få noen materialer eller vitenskapelig arbeidskraft). Det ble konkludert med at selv om Nazi-Tyskland også hadde hatt et atombombeprogram, ledet av Werner Heisenberg, hadde ikke regjeringen gjort en betydelig investering i prosjektet, og hadde vært langt fra noen suksess. Historikere hevder å ha funnet en grov skisse som viser en nazistisk atombombe. Forskning ble gjennomført i Nazi-Tysklands kjernekraftprogram. I mars 1945 ble et nazistisk vitenskapelig team styrt av fysikeren Kurt Diebner, med mål om å utvikle en primitiv kjernefysisk enhet i Ohrdruf, Thüringen. Ved den betingelsesløs overgivelse av Tyskland 8. mai 1945, var Manhattanprosjektet fremdeles måneder unna et fungerende våpen. I april, etter dødsfallet til amerikanske president Franklin D. Roosevelt, fortalte tidligere vise-president Harry S. Truman om det hemmelige prosjektet for første gang. På grunn av vanskelighetene med å lage en fungerende plutoniumbombe, ble det besluttet at det skulle være en test av våpenet, og Truman ønsket å vite med sikkerhet om det vil fungere, før sitt møte med Josef Stalin, på en kommende konferanse om fremtiden for etterkrigs Europa. 16. juli 1945 i ørkenen nord i Alamogordo, New Mexico, fant den første kjernefysiske testen sted, med kodenavn «Trinity» med en enhet kalt «The Gadget». Testen ga tilsvarende 19 kilotonn TNT, langt kraftigere enn noe våpen noen gang brukt før. Nyheten om testens suksess ble straks overlevert til Truman, som brukte den som vektstang på den kommende Potsdamkonferansen, som arrangeres i nærheten av Berlin. a>, de fleste av dem sivile. Etter å ha hørt argumenter fra forskere og offiserer over mulig bruk av våpen mot Japan. Selv om noen anbefalt å bruke dem som «demonstrasjoner» i ubebodde områder, anbefalte flesteparten å bruke dem mot «bebygde», (et eufemistisk betegnelse på befolkede byer), beordret Truman bruk av våpen på japanske byer, og håpet det ville sende et sterkt budskap som skulle ende i kapitulasjonen av den japanske ledelse og unngå en langvarig invasjon av øya. Det var forslag om å droppe atombomben på Tokyo, hovedstaden i Japan, men bekymringer rundt Tokyos kulturarv endret planen. Den 10.–11. mai 1945 anbefalte «målkomitéen» ved Los Alamos, ledet av J. Robert Oppenheimer, Kyoto, Hiroshima, Yokohama, og arsenalet Kokura som mulige mål. 6. august 1945, ble et uran-basert våpen, «Little Boy», sluppet løs over den japanske byen Hiroshima. Tre dager senere, ble et plutonium-basert våpen, «Fat Man», sluppet over byen Nagasaki. Bombene drepte minst hundretusen japanere totalt, de fleste av dem sivile, med varme-, stråling-, og spreng-effekter. Mange titusener ville dø senere av stråling sykdom og beslektede kreftsykdommer. Truman lovet en «regn av ruiner» dersom Japan ikke overgav seg umiddelbart, og truet med å eliminere japanske byer, én etter én, Japan overga seg 15. august. Trumans trussel var faktisk en bløff, ettersom USA ikke hadde fullført flere bomber på det tidspunktet. Sovjetunionens atombombeprosjekt. Sovjetunionen var ikke invitert til å ta del i de nye våpnene utviklet av USA og de andre allierte. Under krigen hadde informasjon strømmet inn fra en rekke frivillige spioner involvert i Manhattanprosjektet (kjent i sovjetisk kanaler under kodenavnet på "Enormoz"), og den sovjetiske atomfysikeren Igor Kurtsjatov fulgte nøye med på de alliertes våpenutvikling. Det kom ikke som noen overraskelse på Stalin da Truman informerte ham ved Potsdam-konferansen at han hadde «et kraftig nytt våpen». Truman ble sjokkert over Stalins manglende interesse. De sovjetiske spionene i prosjektet var alle frivillige, og ingen var russere. En av de mest verdifulle, Klaus Fuchs, var en tysk emigrant og teoretisk fysiker, som hadde vært en del av den tidlige britiske innsatsen innen kjernefysikk, og hadde vært en del av Storbritannias oppdrag i Los Alamos under krigen. Fuchs hadde vært tett involvert i utviklingen av implosjonsvåpen, og sendte detaljerte tverrsnitt av «Trinity»-enheten videre til sine sovjetiske kontakter. Andre spioner ved Los Alamos – ingen av dem kjente hverandre – var blant andre Theodore Hall og David Greenglass. Informasjonen ble holdt, men ikke reagert på, ettersom Russland fortsatt var for opptatt med å bekjempe krigen i Europa til at de kunne bruke ressurser på dette nye prosjektet. I årene rett etter andre verdenskrig, ble spørsmålet om hvem som skulle kontrollere atomvåpen et stort internasjonalt punkt i konflikten. Mange av Los Alamos forskerne som hadde bygd bomben begynte å etterlyse en «internasjonal kontroll av atomenergi», ofte etterlyst som enten kontroll av transnasjonale organisasjoner eller målrettet distribusjon av våpeninformasjon til alle supermakter, men på grunn av en dyp mistillit til intensjonene i Sovjetunionen, både i etterkrigstidens Europa og generelt, arbeidet beslutningstakere i USA med å forsøke å sikre en amerikansk kjernefysisk monopol. En halvhjertet plan om en internasjonal kontroll ble foreslått ved det nyopprettede FN av Bernard Baruch («Baruch-planen»), men det var tydelig både for amerikanske kommentatorer – og Sovjetiske – at det var et forsøk på primært å vanskligjøre den russiske innsatsen innen kjernefysikk. Sovjetunionen la ned veto mot planen, og satte en effektivt slutt for umiddelbare etterkrigstidsforhandlinger om atomenergi, og gjorde tilnærmelser mot å forby bruk av atomvåpen generelt. Hele tiden hadde sovjeterne satt hele sin industri og arbeidskraft i sving med utviklingen av egne atomvåpen. Det første problemet for sovjeterne var i hovedsak en av ressursene – de hadde ikke funnet noen uranressurser i Sovjetunionen, og USA hadde gjort avtaler om å monopolisere det største kjente (og med høyest renhet) reservoar i Belgisk Kongo. Sovjetunionen brukte straffearbeidere til å grave ut de gamle avleiringene i Tsjekkoslovakia – nå et område under deres kontroll –og søkte på andre innenlandske forekomster (noe som til slutt ble funnet). To dager etter bombingen av Nagasaki, frigjorde den amerikanske regjeringen en offisiell teknisk historie om Manhattanprosjektet, forfattet av Princeton fysikeren Henry DeWolf Smyth, på folkemunne kjent som Smythrapporten. Den redigerte oppsummeringen av krigstidens innsats fokuserte primært på produksjonsanleggene og omfanget av investeringer, skrevet delvis for å rettferdiggjøre krigsutgiftene til den amerikanske offentlighet. Det sovjetiske programmet, mistenksomt overvåket av tidligere NKVD-sjef Lavrenti Beria (en deltaker og seierherre i Stalins store utrenskninger i 1930-årene), ville bruke rapporten som en blåkopi, og forsøkte å kopiere så mye som mulig av den amerikanske innsatsen. De «hemmelige byene» brukt for de sovjetiske ekvivalentene i Hanford og Oak Ridge, forsvant bokstavelig talt fra kartene i flere tiår framover. På det sovjetiske motstykket til Los Alamos, Arzamas-16, ledet fysikeren Yuli Khariton det faglige arbeidet med å utvikle våpnene. Beria mistrodde sine forskere, og han mistrodde den nøye innsamlede informasjonen fra spionasje. Som sådan, Beria tildelte de samme oppgavene til flere team av forskere, uten å informere hvert lag om de andre eksistens. Hvis de kom til ulike konklusjoner, ville Beria bringe dem sammen for første gang og ha dem debattert med sine nye dominerende motparter. Beria brukte spionasjeinformasjonen som en måte å dobbeltsjekke fremdriften for hans forskere, og i hans forsøk på duplisering av det amerikanske prosjektet, avviste han til og med mer effektive bombeteknologier i favør av de som var nærmere etterligninger den utprøvde «Fat Man»-bomben som ble brukt av USA mot Nagasaki. Til tross for at de arbeidet under en sta og vitenskapelig uvitende administrator, kjempet de sovjetiske forskerene på. 29. august 1949 brakte innsatsen deres resultater, da Sovjetunionen testet sin første fisjonsbombe, kalt «Joe-1» av USA, flere år foran de amerikanske spådommene. Nyheten om den første sovjetiske bomben ble først annonsert til verden av USA, som hadde oppdaget radioaktivt nedfall, som ble generert fra testområdet i Kasakhstan. Tapet av det amerikanske monopolet på atomvåpen markerte den første starten for det kjernefysiske våpenkappløpet. Responsen i USA var av en pågripelse, frykt og syndebukk, noe som til slutt førte inn i Mccarthyisme. Likevel viste siste informasjonen fra det uklassifiserte Venona-prosjektet og åpningen av KGBs arkiver etter fallet av Sovjetunionen, at den amerikanske regjeringen faktisk var infisert med kommunistiske sympatisører, agenter med innflytelse, og direkte spioner i tall langt større enn hva McCarthy hevdet. Før dette, ville president Truman kunngjøre sin beslutning om å begynne et program for å utvikle et langt kraftigere våpen enn de som ble brukt mot Japan: hydrogenbomben. De første termonukleære våpnene. a> slet i årevis i sitt forsøk på å lage en fusjonsbombe. Tanken om å bruke et fisjonsvåpen for å tenne en prosess med kjernefysisk fusjon kan dateres tilbake til 1942. På den første store teoretiske konferanse om utvikling av en atombombe arrangert av J. Robert Oppenheimer ved University of California, Berkeley, rettet deltaker Edward Teller mesteparten av diskusjonen mot Enrico Fermis idé om en «super-bomb«» som skulle bruke samme reaksjoner som driver solen. Det ble antatt den gang at et fisjonsvåpen ville være ganske enkelt å utvikle, og at kanskje arbeidene med å bygge en hydrogenbombe ville være mulig å fullføre før slutten av andre verdenskrig. Imidlertid var det i realiteten store nok problemer med en «vanlig» atombombe til å holde forskerne oppdatt de neste årene Bare Teller fortsatte å jobbe på prosjektet – mot prosjektlederne Oppenheimer og Hans Bethes vilje. Etter bombingen av Japan, gjorde mange forskere ved Los Alamos opprør mot tanken om å lage et våpen tusen ganger kraftigere enn de første atombombene. For forskerne var det delvis et teknisk spørsmål – våpenteknologien var fortsatt ganske usikker og ubrukelig – og dels moralsk: et slikt våpen, hevdet de, kunne bare bli brukt mot store sivilbefolkninger, og kunne derfor bare brukes som et folkemordvåpen. Mange forskere som Bethe, oppfordret USA til ikke å utvikle slike våpen og sette et eksempel ovenfor Sovjetunionen. Promotører av våpenet, inkludert Teller, Ernest Lawrence og Luis Alvarez, hevdet at en slik utvikling var uunngåelig, og å nekte en slik beskyttelse til USAs befolkning – særlig når Sovjetunionen trolig ville opprette et slikt våpen selv – i seg selv var en umoralsk og uklok handling. Oppenheimer, som nå var leder av rådgivningskomitéen for etterfølgeren til Manhattanprosjektet, Atomic Energy Commission, presiderte over en anbefaling mot utviklingen av våpen. Årsakene var blant annet fordi teknologiens suksess virket begrenset på den tiden (og ikke verdt investering av ressurser å bekrefte om det var slik), og fordi Oppenheimer trodde at atom-krefter i USA vil være mer effektive hvis de bestod av mange store fisjonsvåpen (hvorav flere bomber kunne droppes på samme mål) heller enn de store og uhåndterlige spådommer om massive superbomber, som det var en relativt begrensede mengder mål av størrelse til å rettferdiggjøre en slik utvikling. Videre ble slike våpen utviklet av både USA og Sovjetunionen, ville de være mer effektivt brukt mot USA enn av dem, ettersom USA hadde langt flere regioner med tett industriell og sivil aktivitet som ville tjene som ideelle mål for de store våpen enn Sovjetunionen hadde. a> innviet en alder av fusjonsvåpen. Til slutt gjorde president Truman den endelige beslutningen, på utkikk etter et skikkelig svar på den første sovjetiske atombombetesten i 1949. 31. januar 1950 annonserte Truman et program for å utvikle hydrogenbomben. På dette tidspunktet var imidlertid den eksakte mekanismen ennå ikke kjent: den «klassiske» hydrogenbombe, der varmen av fisjonsbomben skulle brukes til å tenne fusionsmaterialet, virket svært ubrukelig. Imidlertid viste et innblikk av Los Alamos matematikeren Stanislaw Ulam at fisjonsbombe og fusionsdrivstoff kunne være i separate deler av bomben, og at "stråling" fra fisjonsbomben først kunne fungere som en måte "komprimere" fusionsmateriale før det ble tent. Teller skjøv tanken videre, og brukte resultatene av ladde fisjonstesten «George» (en ladd fisjon ved hjelp av en liten mengde fusionsdrivstoff for å øke utbyttet av en fisjonsbombe) for å bekrefte blanding av tunge hydrogen grunnstoffer før de forberedte seg for sin første ekte flertrinns test av Teller-Ulam hydrogenbombe. Mange forskere som i utgangspunktet var i mot våpenet, som f.eks. Oppenheimer og Bethe, endret sine tidligere meninger, siden de så utviklingen som ustoppelig. Den første fusjonsbomben ble testet av USA i "Operation Ivy" den 1. november 1952, på Elugelab Island i Enewetak (eller Eniwetok) atoll på Marshalløyene, og hadde kodenavnet «Mike». «Mike» brukte flytende deuterium som sin fusjonsdrivstoff, og et stort fisjonsvåpen som utløser. Enheten var en prototype, og ikke et våpen skunne leveres noe sted: med en høyde på over 20 ft (6 m) og en vekt på minimum 140 000 pund (64 t) (ikke medregnet kjøleutstyret på 24 000 pund), kunne den ikke ha blitt sluppet fra selv de største flyene. Den eksplosjonen gav 10,4 megatonn med energi – over 450 ganger kraften til bomben falt på Nagasaki – utslettet Elugelab, og etterlot seg et undervannskrater som var 6240 ft (1.9 km) bredt og 164 ft (50 m) dypt, der øya en gang hadde vært. Truman hadde først forsøkt å lage en mediablackout om testen – i et håp om at det ikke ville bli et problem i det kommende presidentvalget – men den 7. januar 1953 annonserte Truman utviklingen av hydrogenbomben til verden, ettersom antydninger og spekulasjoner om den alt hadde begynt å dukke opp i pressen. For ikke å være dårligere, eksploderte Sovjetunionen sin første termonukleære enhet, designet av fysikeren Andrej Sakharov, 12. august 1953, som fikk tittelen «Joe-4» av vesten. Dette skapte bekymring i den amerikanske regjeringen og det militære, fordi, i motsetning til «Mike», var den sovjetiske bomben et våpen som kunne leveres, noe USA enda ikke hadde. Denne første enheten var trolig ikke en «ekte» hydrogenbombe, og kunne bare nå en eksplosiv rangering på hundrevis av kilotonn (aldri nå spekteret av megatonn for et «arrangert» våpen). Men det var et kraftig propagandaverktøy for Sovjetunionen, og de tekniske forskjellene var ganske skjeve for den amerikanske offentlighet og politikere. Ved å etterfølge eksplosjonen av «Mike», mindre enn et år senere, sier syntes «Joe-4» å bekrefte påstander om at bombene var uunngåelig og forsvarte dem som hadde støttet utviklingen av fusjonsprogrammet. Ved å komme mens Mccarthyismen var på topp, var effekten mest uttalt av sikkerhetshøringene tidlig i 1954, som fratok tidligere direktør ved Los Alamos, Robert Oppenheimer hans sikkerhetsklarering på grunnlag av at han ikke var pålitelig, ikke hadde støttet programmet for den amerikanske hydrogenbomben, og hadde lange venstre-bånd i 1930-årene. Edward Teller deltok i høringen som eneste viktige vitenskapelige vitne mot Oppenheimer, en rolle som resulterte i hans virtuelle utvisning av fysikksamfunnet. Den 28. februar 1954, detonerte USA sin første termonukleære bombe som kunne leveres (ved å bruke litiumisotoper som fusionsdrivstoff), kjent som «Reke»-enheten i «Castle Bravo»-testen i Bikiniatollen, Marshalløyene. Enheten ga 15 megatonn av energi, mer enn dobbelte av de forventede resultater, og ble den verste radiologiske ulykken i amerikansk historie. Kombinasjonen av en uventet stor eksplosjon og værforhold førte til en sky av radioaktivt nedfall som forurenset over 7000 kvadratkilometer, inkludert de innfødte av Marshalløyene og mannskapet på en japansk fiskebåt, med en snølignende tåke. De forurensede øyene ble evakuert, og er fortsatt ubeboelige. Mannskapet på den japanske fiskebåten, "Daigo Fukuryū Maru", returnerte til havnebyen lidende av radioaktiv forgiftning og brannsår på huden. Lasten deres, bestående av mange tonn forurenset fisk, klarte å komme inn på markedet før årsaken til sykdommen ble kjent. Når et medlem av besetningen døde av sykdommen og de fullstendige resultatene av forurensning ble offentliggjort av USA, ble de japanske bekymringer om farene ved stråling tent igjen, og resulterte i en boikott av fisk (en av hovednæringen på øyen) i noen uker. Hydrogenbombealderen hadde en stor effekt på tankene om atomkrig i det offentlige og militære sinn. Med bare fisjonsbomber, kunne en atomkrig anses som noe som lett kunne «begrenses». Sluppet fra fly, og bare i stand til å ødelegge de mest bebygde områdene i større byer, var det mulig å vurdere fisjonsbomber som bare en teknologisk videreføring av tidligere krigstidsbombing (for eksempel omfattende brannbombing som fant sted mot Japan og Tyskland under andre verdenskrig), og hevdelser om at slike våpen kune føre til en verdensomspennende død eller skade ble enkelt feid til side. Selv i tiåret før utviklingen av fisjonsvåpenet hadde det vært spekulasjoner om muligheten for mennesket å avslutte alt liv på planeten, enten ved uhell eller målrettet ondskap, men teknologien hadde aldri tillatt en slik mulighet. Den langt større kraften i hydrogenbombene gjorde at dette synes stadig nærmere. «Castle Bravo»-hendelsen reiste en rekke spørsmål om overlevelsesevne i en atomkrig. Regjeringens forskere, i både USA og Sovjetunionen, hadde insistert på at fusionsvåpen, i motsetning fisjonsvåpen, var «renere» ettersom fusjonsreaksjonene ikke føre til farlige radioaktive biprodukter som fisjonsreaksjoner gjorde. Selv om det teknisk sett var sant, gjemte dette en mer grusom punkt: den siste fasen av en multi-faset hydrogenbombe brukte ofte nøytroner som produseres av fusjonsreaksjonene til å indusere fisjon i en mantel av naturlig uran, og forsynte rundt halvparten av utbyttet av enheten selv. Denne fisjonsfasen gjorde fusjonsvåpen betydelig mer «skittent» enn de var laget for å være, et faktum som ble syneliggjort ved de høye skyene av dødelig nedfall som fulgte «Castle Bravo»-testen. Da Sovjetunionen testet sin første megatonn-enhet i 1955, var muligheten for en begrenset atomkrig enda mer fjern i den offentlige og politiske sinn: selv om en by eller et land ikke var det direkte målet for et kjernefysisk angrep, ville skyene av nedfall og skadeligee fisjonsprodukter spre seg sammen med normalt værmønster og legge seg i jord og vann på ikke-målrettede områder av kloden også. Spekulasjon begynte å se mot hva som ville skje ettersom nedfall og støv skapt av en fullskala kjernefysisk utveksling vil påvirke verden som helhet, i stedet for bare de byer og land som var direkte involvert. På denne måten ble skjebnen til verden nå bundet til skjebnen til bombe-supermaktene. Avskrekking og balansekunst. a>er gjenspeiler en endring i både kjernefysisk teknologi og strategi. Gjennom 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet ble en rekke trender vedtatt mellom USA og Sovjetunionen som de begge forsøkte i en tit-for-tat tilnærming for å nekte den andre makten å skaffe seg kjernefysisk overlegenhet. Denne tok form på en rekke måter, både teknologisk og politisk, og hadde store politiske og kulturelle effekter under den kalde krigen. De første atombombene som falt over Hiroshima og Nagasaki var store og skreddersydde enheter, som krevde høyt utdannet personell for å armeres og leveres. De kunne bare slippes fra de største bombeflyene – på den tiden B-29 Superfortress – og hvert fly kunne bare bære én bombe. De første hydrogenbombene var tilsvarende massive og kompliserte. Dette forholdet med ett fly til èn bombe var fortsatt ganske imponerende sammenlignet med konvensjonelle, ikke-kjernefysiske våpen, men mot andre land med kjernefysiske våpen det ble ansett å være en alvorlig fare. I de umiddelbare etterkrigsårene, brukte USA mye krefter på å lage bomber «GI-proof» – i stand til og brukes, og distribueres ved medlemmer av den amerikanske hæren, i stedet for nobelpris-vinnende forskere, og i 1950 ble et program for kjernekrafttesting startet for å forbedre det kjernefysiske arsenalet. Fra 1951 ble Nevada testområde (i Nevada ørkenen) det primære stedet for alle amerikanske kjernefysiske tester (i Sovjetunionen hadde Semipalatinsk testområde i Kasakhstan en lignende rolle). Testene ble delt inn i to primære kategorier: «våpen relaterte» (bekreftelse på at et nytt våpen fungerte, eller studie av nøyaktig hvordan det fungerte) og «våpen effekter» (se på hvordan våpnene oppførte seg under ulike forhold, eller hvordan strukturer oppførte seg når det utsettes for våpen). I begynnelsen var nesten alle prøvesprengninger enten «atmosfæriske» (gjennomført over bakken, i atmosfæren) eller «under vann» (som noen av testene på Marshalløyene gjøres). Testing ble brukt som et tegn på både nasjonal og teknologisk styrke, men reist også spørsmål om sikkerheten til testene, som bleførte til radioaktivt nedfall i atmosfæren (mest dramatisk med«Castle Bravo»-testen i 1954, men i mer begrensede mengder, med nesten alle atmosfæriske prøvesprengninger). Fordi testing ble sett på som et tegn på teknologisk utvikling (evnen til å utforme brukbare våpen uten noen form for testing ble ansett tvilsomme), ble stans i testingen ble ofte kalt for stand-in for stans i det kjernefysiske våpenkappløpet selv, og mange prominente forskere og statsmenn arbeidet for et forbud mot kjernefysisk testing. I 1958 erklærte USA, Sovjetunionen og Storbritannia (en ny kjernemakt) en midlertidig testingsmoratorium for både politiske og helsemessige årsaker, men i 1961 hadde Sovjetunionen brutt moratoriet og både Sovjetunionen og USA gjenopptok testingen med stor frekvens. Som et show av politisk styrke, testet Sovjetunionen den 30. oktober 1961, det største atomvåpenet noensinne, den massive Tsar Bomba, som ble testet i redusert tilstand med en ytelse på rundt 50 megatonn. I sin fulle tilstanden var den beregnet til å ha vært rundt 100 Mt. Våpenet var hovedsakelig upraktisk for militært bruk, men det var varmt nok til å indusere tredje grads forbrenninger i en avstand av 100 km unna. Med sin fulle, «skittne» teknologi, ville den ha økt mengden av nedfall i verden siden 1945 med 25%. I 1963, signerte alle kjernefysiske og mange ikke-kjernefysiske land den delvise prøvestansavtalen, hvor de gikke med på å avstå fra testing av kjernefysiske våpen i atmosfæren, under vann, eller i verdensrommet. Traktaten tillot underjordiske tester. De fleste testene ble betydelig mer beskjedne, og fungerte som direkte tekniske formål samt deres potensielle politiske overtoner. Våpenforbedringer tok til på to primære former. Den ene var en økning i effektivitet og kraft, og i løpet av bare noen få år ble det utviklet fisjonsbomber som var mange ganger kraftigere enn de som ble opprettet under andre verdenskrig. Det andre var et program for miniatyrisering, redusere størrelsen på selve våpenet. Mindre bomber betydde at bombefly kunne bære med seg flere av dem, og dermed bli en enda større trussel mot selv de strengeste luftforsvar, og de kun også brukes sammen med utviklingen av rakettene på 1950-tallet og 1960-tallet. USAs rakettinnsats hadde fått et stort løft i etterkrigsårene, i hovedsak fra anskaffelse av ingeniørene som jobbet på den nazistiske rakett-programmet under krigen, for eksempel Wernher von Braun, som hadde vært involvert i teknologien og produksjon av V-2 raketter som ble skutt over den engelske kanalen. Et amerikansk program, Project Paperclip forsøkte å flytte forskere av denne typen over til amerikanske hender (og holde ute av sovjetiske hender) og sette dem til å arbeide på prosjekter for USA. Joanne Harris. Joanne Harris (født 3. juli 1964 i Barnsley i Yorkshire) er en engelsk forfatter med fransk mor og engelsk far. Mest kjent er hun for å ha skrevet romanen "Bittersøt sjokolade", som lå til grunn for den oskarnominerte filmen "Sjokolade" med Johnny Depp og Juliette Binoche i hovedrollene. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1737. FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 1737 ble enstemmig vedtatt av Sikkerhetsrådet den 23. desember 2006, etter at Iran ikke stanset anrikningen av uran, slik de skulle som følge av Sikkerhetsrådets resolusjon 1696, og ble lagt fram av Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Denne resolusjonen gjorde det forbudt å levere kjernefysiskrelatert teknologi og materialer til Iran og det ble forbudt å tilegne personer med tilknytning til anrikningsprogrammet ny kunnskap om emnet. Den frøs også midlene til nøkkelpersoner og selskaper med tilknytning til anrikningsprogrammet. Sanksjonene ville bli opphevet dersom anrikningsprogrammet stanset før det hadde gått 60 dager. I mangel av et tilfredsstillende svar fra Iran ble sanksjonene trappet ytterligere opp med Sikkerhetsrådets resolusjon 1747 av 24. mars 2007. Irans reaksjon. Iran reagerte med å fordømme resolusjonen og kritiserte Sikkerhetsrådet. Mohammad Ali Hosseini, talsmann for Irans utenriksdepartement mente at resolusjonen ikke ville påvirke eller begrense Irans fredelige kjernefysiske aktiviteter. Ballistisk missilprogram. I tillegg til de over ble generalmajor Yahya Rahim Safavi, øverstkommanderende for Islamic Revolutionary Guards Corps, oppført i en egen gruppe som de mente var involvert både i de kjernefysiske og ballistiske missilprogrammene. Russisk rakettsalg. Etter at dette resolusjonen ble vedtatt solgte Russland et ukjent antall bakke-til-luft-raketter av typen Tor-M1 til Iran. 1737 Peter Mattis. Peter Mattis er en programmerer som er mest kjent for hans tidlige arbeide med bildebehandlingsprogrammet GIMP og utviklingsverktøyet GTK+. Som student ved University of California, Berkeley, utviklet han i 1995 den første versjonen av GIMP som et skoleklasse-prosjekt sammen med klassekameraten Spencer Kimball. Begge var medlemmer av studentklubben eXperimental Computer Facility. Spencer gjorde mesteparten av arbeidet med GIMP, mens Peter Mattis skrev omkring 95 % av den opprinnelige koden til GTK. Arbeidet med GTK startet da Peter laget en hjemmeside for internett. Ettersom han var misfornøyd med Motif, utviklet han sitt eget verktøy for å utvikle et brukergrensesnitt. Peter Mattis arbeider for Google, og bidro sammen med Spencer Kimball i utviklingen av Google Servlet Engine. Under Presidentvalget i USA 2008 donerte Mattis og hans kone Kathryn Kimball $2,300 til den libertarianistiske, republikanske kandidaten Ron Paul, $4,600 til demokratenes kandidat Hillary Clinton, samt $4,600 til demokratenes kandidat Barack Obama i sitt eget navn, og ytterligere $2,300 i sin kones navn. I juli 2009 kjøpte han residensen til filmstjernene Jennifer Connelly og hennes ektemann Paul Bettany i Park Slope, Brooklyn for $8.45 millioner. Ellen Braumüller. Ellen Braumüller (født 24. desember 1910 i Berlin, død 10. august 1991 i Berlin) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Braumüller vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på andre plass i spydkast for damer bak Mildred Didrikson fra USA. Tilly Fleischer. Tilly Fleischer, OL 1936, Berlin Ottilie «Tilly» Fleischer (født 2. oktober 1911 i Frankfurt am Main, død 14. juli 2005 i Schwarzwald) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Fleischer vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på tredje plass i spydkast for damer bak Mildred Didrikson fra USA og sin landsmann Ellen Braumüller. Fleischer kom på fjerde plass i diskoskast. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, ble hun olympisk mester i spydkast for damer. Victor Ashby. Victor Andrè Ashby jr. (født 1. februar 1992) er en norsk fotballspiller med amerikanske røtter, som spiller i angrepet til Kristiansund BK. Han skrev under lærlingkontrakt med Skeid FK 25. november 2007 og fikk sin Adeccoliga-debut 18. oktober 2009 mot sølvvinnere Hønefoss BK. På 18 årsdagen sin (1. februar 2010) skrev han under sin første senior kontrakt. Ashby er oppvokst i Oslo. Ingen utvei. "Ingen utvei" (originaltittel: "No Way Out") er en kritikerrost amerikansk politisk thriller fra 1987 med Kevin Costner, Gene Hackman og Sean Young i hovedrollene. Regi er ved Roger Donaldson. Filmen er en nyinnspilling av "The Big Clock" (1948). Begge filmene er basert på Kenneth Fearings roman "The Big Clock" fra 1946. Filmen ble svært godt mottatt av de amerikanske kritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Handling. Marineoffiseren Tom Farrel (Kevin Costner) blir etter en heltedåd i Stillehavet belønnet med ny jobb i Pentagon med USAs forsvarssjef (Gene Hackman) som nærmeste overordnet. Nær maktens innerste sirkler i Washington tar det ikke lang tid før han blir involvert i politikkens mørkere sider. Etter en stund innleder Tom et forhold til Susan Atwell (Sean Young) uten å vite at hun er forsvarsministerens elskerinne. Etterhvert fatter forsvarsminister Brice mistanke om at hun treffer en annen og oppsøker henne. En voldsom konfrontasjon oppstår mellom dem og han ender opp med å dytte henne ned ei trapp slik at hun dør. For å unngå skandale, foreslår forsvarsministerens rådgiver å sette i gang en fiktiv etterforskning for å finne morderen. De to skaper et bilde av at morderen er en KGB-agent som hadde et forhold til den drepte. Tom blir utvalgt til å følge saken, men skjønner raskt hvordan det henger sammen. Etterhvert begynner bevismatrialene å snu seg mot Tom, og han skjønner at han for en hver pris må avsløre morderen for å gå fri selv. Det oppstår et kappløp med tiden. Om filmen. "Ingen utvei" fikk svært god omtale av de amerikanske kritikerne og har oppnådd så mye som 100% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den «full pott». Den ble en moderat publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte $35,5 millioner. I Norge. "VGs" anmelder gav den terningkast fire, mens "Dagbladet" gav den terning tre. Birger Dannevig. Birger Dannevig født 24. desember 1921, død 23. mai 1998) var en lokalhistoriker, forfatter, fotograf og XU-agent i Arendal. Dannevig ble født på Hisøy av foreldre Alf Nicolay Dannevig (1886–1960) og Sofie Marie Knudsen (1884–1972). Han vokste opp i Flødevigen, og tok eksamen artium i 1941. Etter fullført handelsgymnas tok han dispasjøreksamen. Han arbeidet som forsikringssekretær hos Assuranceforeningen Gard, men sluttet for å jobbe som frilansskribent og senere som forfatter på fulltid. Han giftet seg i 1952 med mag.scient. Eva Henly (f. 1922). Under andre verdenskrig var han leder for XU i Arendalsdistriktet, oppnevnt av Forsvarets overkommando i London i 1943. Taylor Mitchell. Taylor Josephine Stephanie Luciow bedre kjent som Taylor Mitchell (født 27. august 1990 i Toronto, Ontario; død 28. oktober 2009) var en kanadisk artist og utøver av folk-genren. Karriere. Mitchell hadde på egen hånd gitt ut albumet "For your consideration' i mars 2009. I juni 2009 ble hun invitert til å opptre på Winnipeg Folk Festival den etterfølgende måneden. Noen få dager før sin død ble hun nominert til Canadian Folk Music Award for Young Performer of the Year. Hun startet på en turné 23. oktober 2009 og skulle opptre i New Brunswick, Nova Scotia og Prince Edward Island. hun skulle også opptre i Sydney, Nova Scotia den kvelden hun døde. Død. Den 19 år gamle country- og folkesangerinnen bega seg alene ut på fottur i Cape Breton Highlands nasjonalpark. Der skal hun ha blitt angrepet av to prærieulver. Andre fotturister som befant seg i området hørte hennes skrik og fikk ringt vaktene i nasjonalparken. Da de kom til stedet skjøt de mot prærieulvene, en skal ha blitt såret men begge kom seg likevel unna. Taylor Mitchell lå blødende på bakken og skal ha vært svært skadet. – Hun hadde mistet mye blod, sier redningsmann Paul Maynard til nyhetsbyrået AP. Mitchell ble fraktet med helikopter til sykehuset i provinshovedstaden Halifax, men livet sto ikke til å redde. Rainer Brüderle. Rainer Brüderle (født 22. juni 1945 i Berlin) er en tysk politiker (FDP). 10. mai 2011 ble han valgt til parlamentarisk leder for FDPs fraksjon i Forbundsdagen. Brüderle er utdannet diplomøkonom. Han har vært økonomiminister i Rheinland-Pfalz (1987 til 1998) og var fra 1998 til 2009 viseparlamentarisk leder for FDPs fraksjon i Forbundsdagen. Fra 28. oktober 2009 til 12. mai 2011 var han minister for økonomi og teknologi i Angela Merkels andre regjering. Han er fra 10. mai 2011 leder av FDPs fraksjon i Forbundsdagen. Ilse Aigner. Ilse Aigner (født 7. desember 1964 i Feldkirchen-Westerham, Oberbayern) er en tysk politiker (CSU). Hun har siden 2008 vært Tysklands minister for ernæring, landbruk og forbrukersaker. Aigner er utdannet elektroingeniør. Hun har arbeidet i industrien, blant annet med utvikling av elektriske systemer for helikoptre. Aigner ble i 1983 engasjert i Junge Union og ble i 1985 også med i Christlich-Soziale Union in Bayern. Hun var engasjert i lokalpolitikk og var fra 1994 til 1998 medlem av Landdagen i Bayern. Hun ble valgt til Forbundsdagen i 1998. Philipp Rösler. Philipp Rösler (født 24. februar 1973 i Khánh Hưng (Nå er Sóc Trăng), Sør-Vietnam) er en tysk politiker (FDP). Han er siden 12. mai 2011 minister for økonomi og teknologi og visekansler i Angela Merkels andre regjering. Før det var han helseminister i samme regjering. Han ble 13. mai 2011 med 95 % av stemmene avgitt under partikongressen, valgt til leder av FDP i Tyskland. Rösler er født i Vietnam og ble ni måneder gammel adoptert av tyske foreldre. Han er utdannet lege og har arbeidet som sanitetsoffiser i Bundeswehr. Rösler har vært politisk aktiv i FDP siden 1992. Han har hatt sentrale verv i partiet og har vært innvalgt i regionforsamlingen for Region Hannover. I 2003 ble han valgt til landdagen i Niedersachsen. I februar 2009 ble Rösler minister for økonomi, arbeid og samferdsel i Niedersachsen og ble samtidig viseministrepresident i delstaten. Peter Ramsauer. Peter Ramsauer (født 10. februar 1954 i Traunwalchen) er en tysk politiker (CSU). Han er fra oktober 2009 samferdselsminister i Angela Merkels andre regjering. Ramsauer er utdannet bedriftsøkonom (Diplom-Kaufmann) og møllermester. I 1985 avla han den økonomiske doktorgrad. Han har arbeidet i familiens mølle. Ramsauer har vært politisk aktiv i Christlich-Soziale Union siden ungdomsårene. Han har har lokalpolitiske verv i Bayern og ble i 1990 valgt til Forbundsdagen. Dirk Niebel. Dirk Niebel (født 29. mars 1963 i Hamburg) er en tysk politiker (FDP). Han er fra oktober 2009 bistandsminister i Angela Merkels andre regjering. Niebel tjenestegjorde i åtte år som fallskjermjeger i Bundeswehr og tok deretter diplomutdannelse i offentlig administrasjon. Han arbeidet deretter med arbeidsformidling. Niebel var først medlem i Junge Union og Christlich Demokratische Union, men gikk ut i 1981. I 1990 meldte han seg inn i Freie Demokratische Partei. Han har vært kommunalpolitiker i Heidelberg. Siden 1998 har han vært medlem av Forbundsdagen. Niebel ble i 2005 generalsekretær for FDP. Namibisk dollar. Dollar (ISO 4217-kode: "NAD") har vært valutaen i Namibia siden 1993. Den forkortes vanligvis med dollartegnet "$", eller alternativt "N$" hvis man ønsker å skille den fra andre dollar-valutaer. Den er delt inn i 100 cents. Legemiddelindustriforeningen. Legemiddelindustrien (LMI) er bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge. Norske og utenlandske legemiddelselskaper som utvikler, produserer, selger eller markedsfører legemidler i Norge kan være medlem av foreningen. LMI skal være en bransjeforening for både store, multinasjonale selskaper og små, norske gründerselskaper som opererer på legemiddel- og det såkalte life science-området. Foreningen har som formål å ivareta medlemmenes bransjemessige interesser og arbeide for å sikre bransjen gode rammebetingelser. Det omsettes legemidler i Norge for 18 milliarder kroner, LMIs medlemmer står for i overkant av 80 prosent av denne omsetningen. I LMIs 44 medlemsbedrifter er det noe over 4 000 ansatte. LMIs administrasjon har 12 ansatte. LMI er tilsluttet Norsk Industri og har 51 medlemsfirmaer (13. oktober 2010). I 2009 overtok Karita Bekkemellem som administrerende direktør. Løpemeter. Løpemeter brukes ofte i sammenheng med kjøp av for eksempel byggevarer som har pris pr. meter. Det samme gjelder for tekstiler/gardinlengder, ofte kaldt metervare. Måleenheten som brukes der noe som selges også kan selges med kvadratmeter som prisenhet. En husvegg er gjerne 25 kvm, men har kanskje 10 kvm vindusflater. Dagens kledningsbord for hus, for eksempel, selges med not og fjær i endene, slik at de kan legges fortløpende og dermed uten svinn. Med en gitt bordbredde, er det enkelt å regne ut hvor mange løpemeter bord som trengs. Lignende regnestykker kan gjennomføres for listverk og tildels golvkledning/takdekning. Bordene (plankene) er også påført lengdemål, slik at bruker kan plukke med seg tilstrekkelig antall plank som tilsammen passer med antall løpemeter for å kle veggen. Erik Alexander Høyem. Erik Alexander Høyem (født 2. januar 1981 i Oslo) er en norsk tennisspiller som representerer Ullern Tennisklubb i Oslo. Høyem har vunnet en rekke tennisturneringer i Norge og internasjonalt som junior og senior, blant annet som vinner av Norgesmesterskapet i double hvert år mellom 1995-2006, med unntak av 2000. Han utmerket seg spesielt i doubleklassene med en rekke seire og finaleplasser med forskjellige makkere. Hans kanskje beste resultat må allikevel sies å være i single, der han i 2003 vant Norgesmesterskapet for senior innendørs. Etter fullført videregående skole ved Toppidrettsgymnaset (NTG) 1999 og militærtjenste ved HMKG-Idrettstroppen Kolsås 2000, dro Høyem 2 år for å spille Collegetennis i USA for Murray State University. Der ble det to conference seire i Ohio Valley Conference 2001-2002 og deltagelse i NCAA nationals begge årene. Ubeseiret på Universitetets hjemmebane både i singel og double. Han ble kåret til ALL OVC player begge årene. Han har blitt tatt ut på det norske Davis Cup-laget ved flere anledninger, men har ikke fått spille. Kolltveittunnelen. Kolltveittunnelen er en tunnel på Riksvei 555 i Fjell kommune. Den er 1 070 meter lang og ble åpnet i 1992. Samtidig med bygging av tunnelen ble Riksvei 561 lagt om fra Steganeset og til vestre tunnelmunning. Målet var å lede trafikken både fra syd og nord gjennom tunnelen og unngå denne trafikken gjennom tettstedet Kolltveit. I tillegg ville man unngå den bratte Bildøybakken som ofte var en utfordring på vinterstid. Tunnelen tar i praksis all trafikk fra Store Sotra og Øygarden til Litlesotra og Bergen og har en årsdøgntrafikk på rundt 15 000 kjøretøy. Tunnelen tilfredsstiller dagens krav til ventilasjon, belysning og sikkerhetsutrustning. På 90-tallet verserte det rykter om at det "spøkte" i tunnelen etter at flere kollisjoner hadde oppstått med vitneforklaring om at bilfører prøvde å svinge unna det man oppfattet som en person som kom løpende ut i veien. I oktober 2009 ble det oppdaget løse masser i tunnelens tak, og den ble umiddelbart stengt for utbedring. Det egyptiske museet. Hovedinngangen til det egyptiske museet. Det historiske museum i Kairo, også kjent som Det egyptiske museet, huser en stor samling av oldsaker og mumier fra oldtidens Egypt. Det er den største samlingen i verden av antikviteter i fra denne perioden. Mye av dette er på lager, men et representativt utvalg er utstilt. Historie. Den nåværende museumsbygningen står ved Tahrir-plassen og ble etablert der i 1902. Før den tid hadde museet blitt flyttet flere ganger, som et resultat av plassproblem og dårlig plassering. Den egyptiske stat etablerte museet, det første bygget oppført i 1835 nær Ezbekeyah-hagene. Etter hvert ble dette byggverket for lite til å innholde alle gjenstandene. Det nye museet ble flyttet til bredden av Nilen i Boulaq i 1858. Dette museet ble ødelagt av flom i 1878 og en flyttet gjenstandene til et annet museum i Giza. Dette var siste lokalet før man flyttet til der det står nå. Med på flyttingene har det egyptiske museet også fått med seg gjenstander som har stått på vertsmuseet. Dette har bidratt til å samle flere statuer. Museet er i dag en større attraksjon for turister, som også gjerne besøker Citadellet. Museet og samlingen. Museet inneholder 120 000 små og store gjenstander. Flere faraoer fra de nyere dynastiene er vist fram, med innholdet i graven til Tutankhamon som høydepunktet. Årlig er det rundt 2,5 millioner besøkende. På grunnplanet av museet er det vist fram en stor samling av papyrus og mynter. De fleste papyrusene er redusert til mindre fragmenter ettersom årtusenene har slitt på dem. Blant de språkene som er brukt på papyrusene er gresk, latin, arabisk og hieroglyfer fra oldtidens Egypt. Myntene er laget av forskjellige grunnstoff, som gull, sølv og bronse. Handelen i oldtida brakte mange typer mynter inn til Egypt, som greske, romerske og islamske. Videre er det flere gjenstander fra det Nyere Kongeriket, tidsperioden mellom 1550 og 1070 f.Kr. Dette er gjerne større objekter, som statuer, bord og kister. Blant annet blir det vist fram gjenstander fra gravkamrene til Tutmosis III, Tutmosis IV, Amenophis II, Hatshepsut og Maherpen. Flere objekt er fra Kongenes dal. Graven til Tutankhamon. Faraoen Tutankhamons grav ble funnet i godt bevart tilstand, langt bedre enn gravene til de andre faraoene. Over 3 500 gjenstander ble funnet inne i den, fra en dekorert gravkiste, smykker i elfenbein og gull, til vaser av alabast og flasker. Graven hadde flere våpen og instrumenter som ble brukt av kongen. Flere av gjenstandene er nå utstilt i museet. På grunn av dette store funnet er Tutankhamon en av de mest kjente faraoene i dag. Selv om det var en stor samling i graven, ble den ikke funnet helt intakt. Man mener at to røverier skjedde mens graven enda var relativt ny. Den mest kjente arkeologiske gjenstanden var Tutankhamons gylne maske, som lå oppå mumiefjeset. Masken er 12 kilo tung av solid gull og en går ut fra at den viser hvorledes faraoens ansikt egentlig så ut. Også denne ligger på det historiske museet. Liste over Hellas' presidenter. Liste over Hellas' presidenter gir en oversikt over statsoverhodene i Den tredje greske republikk fra 1974 og fram til i dag. Hellas Norsk Villsaulag. Norsk Villsaulag er en interesseorganisasjon for villsaubønder. Laget ble opprettet i 1995. Det arbeider med telling av sau og kontrollerer forholdene for villsau i Norge og arbeider for å sikre kvaliteten på villsau. Villsau er et varemerke på produkter fra gammelnorsk sau som beiter på lyng og går ute hele året. UFC 49. "UFC 49: Unfinished Business" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 21. august 2004. Hovedkampen var den andre returkampen (tredje totalt) mellom Randy Couture og Vitor Belfort for UFC lett tungvekt tittelen. Moan Kunstgress. Moan Kunstgress er en fotballbane på Storsteinnes i Balsfjord kommune. Kunstgressbanen ble åpnet den 29. september i 2006. Seattle Sounders FC. Seattle Sounders FC er et amerikansk fotballag fra Washington som spiller i Major League Soccer (MLS). Laget ble grunnlagt i 2007, og spiller sine hjemmekamper på CenturyLink Field i Seattle. UFC 48. "UFC 48: Payback" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 19. juni 2004. Gunnar Næsheim. Gunnar Næsheim (født 5. november 1954) prost i Bærum prosti siden 2009. Tidligere sokneprest i Lommedalen menighet. Storsteinnes skole. Storsteinnes skole er en barne- og ungdomsskole i Storsteinnes i Balsfjord kommune i Troms. Den er den største barne- og ungdomsskolen i kommunen. Skolen har undervisning for elever fra 1. til 10. klasse, samt skolefritidsordning for elever fra 1. til 4. klasse. I 2008 ble det påbegynt bygging av nytt skolebygg, med beregnet innflytting i 2010. Anne Brit Aasland. Anne Brit Aasland (født i Stavanger 1951) teolog, sosialantropolog, coach og forfatter, tilhører Bærum prosti, har arbeidet på krisesenter og i fengsel, prest i Bryn menighet 1997-2009, seniorprest i Oslo bispedømme fra 2009. Anne Brit Aasland har skrevet en rekke artikler om samhandling mellom mennesker og boka "Kjærlighet over kjærlighetens grenser", Universitetsforlaget i 1992 og på eget forlag i 2001. Empirisk forskning. Empirisk forskning er forskning basert på erfaring om, og iakttakelser, av fenomener og hendelsesforløp – gjerne i form av eksperimenter. Tankegangen om empirisme som basis for sikker viten hadde sitt høydepunkt fra ca. midten av 1800-tallet og fram mot den andre verdenskrigen, med basis i engelsk filosofi. Empiristene godtok primært det som kunne sees, måles og veies, og var tilbøyelige til å forkaste som sikker viten alt som ikke lot seg gjenta eller iakttas av flere med samme beskrivelse som resultat. Eksperimenter skulle for eksempel være beskrevet og utført på en slik måte at de kunne gjentas, og forskjeller måtte være forklarlige for eksempel ut fra statistiske kriterier. I nyere tid er der dukket opp tanker om at en som eksperimentator også er deltaker, og dermed ikke helt uhildet som iakttaker. Kravene til akseptabel forskning er likevel de samme i dag. Milea. Andre relaterte navn er: Malia, Malie, Malea, Milee, Miley, Milie, Milia, Maleah og Maleia. "Milea" kan også være en vanriant av mannsnavnet "Miles". Utbredelse. "Milea" er et svært sjeldent navn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Espen Ixtlan. Espen Ixtlan (født 3. mars 1966 i Asker) er en norsk fotograf, nå bosatt i Fredrikstad. Han er utdannet ved Fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo 1995-97. Utstillinger og priser. Han har hatt tre separatutstillinger i 1998, 2000 og 2008. Vinner av årets sportsbilde 1996 og tredje pris portrett samme år i Østfold Journalistlags årlige konkurranse. Bibliografi. Ixtlan har gitt ut fotoboken "Evolution has left the building...thank God!", en fotodokumentar om Apoptygma Berzerk fra deres verdensturnè Rocket Science Tour 2009. Henrik Ingebrigtsen. Henrik Ingebrigtsen (født 24. februar 1991 i Sandnes) er en norsk friidrettsutøver som løper for klubben Sandnes Idrettslag. Hans beste plassering er en femteplass fra Sommer-OL 2012 i London hvor han satte ny norsk rekord på tiden 3.35,43 i finalen på 1500 meter, hvor han var kun tre tideler fra medalje. Løpet og hans opptreden under OL førte også til positiv oppmerksomhet om hans personlighet. I 2010 ble han nummer 13 på 1500 meter i EM i Barcelona. Den 29. april 2012 slettet han Lars Martin Kaupangs 36 år gamle norgesrekord på 1500 meter. Samme år, 14. juli, slettet han også Knut Kvalheims 38 år gamle norske rekord på en engelsk mil, da han løp på 3.54,28 ved et løp i Crystal Palace i London. 1. juli 2012 tok han gull på 1500 meter under EM i Helsingfors, der han løp på tiden 3:46.20. Hans yngre bror, Filip Ingebrigtsen er også mellomdistanseløper og løper under junior-VM 2012. Arkeologiåret 1898. Arkeologiåret 1898 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1898. Tina Bru. Unge Høyres sentralstyre 2008–2010. Tina Bru er andre fra venstre. Tina Bru (født 18. april 1986 i Moss) er en norsk politiker (H). Bru meldte seg inn i Unge Høyre i 2005. Hun var 2. nestleder og fylkessekretær i Rogaland Unge Høyre 2006–2007, leder i Rogaland Unge Høyre 2007–2008 og medlem av Unge Høyres sentralstyre 2008–2010. Hun er varamedlem av Stavanger bystyre fra 2007, medlem av Stavangers kommunalutvalg for miljø og utbygging fra 2007, medlem av Eiganes og Våland bydelsutvalg fra 2007 og 1. vararepresentant til Stortinget fra Rogaland fra 2009. Hun møtte på Stortinget for Arve Kambe i to uker høsten 2009. I 2011 er hun kandidat til Stavanger bystyre og Rogaland fylkesting. Hun er oppvokst på Østlandet samt i Connecticut, Texas og Stavanger. Hun har generell studiekompetanse fra Treider Privatskole fra 2005, bachelorgrad i engelsk og religionsstudier fra Universitetet i Stavanger fra 2009 og studerer i dag til bachelorgrad i ledelse (Bachelor of Management) ved Handelshøyskolen BI i Stavanger. Hun var politisk rådgiver for Stavanger Høyre og Høyres bystyregruppe 2008–2010 og er politisk rådgiver for Rogaland Høyre fra 2011. Hun har også jobbet hos kleskjeden Carlings i Stavanger. Kairos. "Kairos" (fra gresk: καιρός) '(det rette) tidspunkt' er et begrep fra retorikken og betegner talesituasjonen, den tid og det sted en tale fremføres. En videre betydning utledet fra denne er å gjøre/si noe i riktig øyeblikk. Tidlig gresk hadde to ord for tid, Chronos og Kairos, hvor det første ordet refererte til den tidsmessige rekkefølgen («kronologien»), mens det andre, "kairos", refererte til den tid hvor noe spesielt hendte. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1696. FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 1696 ble vedtatt av Sikkerhetsrådet den 31. juli 2006. Resolusjonen ble foreslått av Kina, Frankrike, Tyskland, Russland, Storbritannia og USA og krevde at Iran stanset sin anrikning av uran. Resolusjonen ble vedtatt med fjorten stemmer for og en stemme mot (Qatar). Irans manglende evne til å svare tilfredsstillede førte til Sikkerhetsrådets resolusjon 1737 av 23. desember 2006, der sanksjonene ble anvendt. Disse sanksjonene ble ytterligere trappet opp ved Sikkerhetsrådets resolusjon 1747 av 24. mars 2007. 1696 Kirkegata (Trondheim). Kirkegata (1a–69) er en gate i Møllenberg og Rosenborg i Trondheim som strekker seg nordøst fra Asylbakken til Innherredsveien gjennom Gamle Kongevei. Kirkegata ble oppkalt etter Bakke kirke som ligger på vestsiden av gata i 1878. Gata er preget av trehusbebyggelse og mindre bygårder, og området har tradisjonelt vært tilholdssted for byens arbeiderklasse. Rapp. Rapp ("Poa") er en slekt i gressfamilien ("Poaceae"), med omkring 500 arter. Bladene er smale, foldede eller flate med en båtformet bladspiss. De fleste artene er flerårige. I Norge finnes det 18 viltvoksende arter rapp, blant annet engrapp, markrapp, lundrapp, tunrapp, mykrapp og fjellrapp. Tussokgress vokser i Sør-Amerika på øyer i Sør-Atlanteren. Arkeologiåret 1897. Arkeologiåret 1897 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1897. Bollywood Fest. BollywoodFest er en oslobasert dans- og filmfestival. Festivalen ble for første gang arrangert på Soria Moria kino på Torshov i 2003. Festivalen fokuserer hovedsakelig på indiske filmer og forskjellige dansesjangere fra India. BollywoodFest er en årlig begivenhet og har gjennom årene benyttet seg av forskjellige kinoer. Det er også vanlig med besøk av skuespillere, produsenter og regissører fra filmindustrien. Festivalen har et godt blandet publikum. Celebrite gjester. Festivalen har vært besøkt av mange nasjonale og internasjonale filmcelebriteter. I 2011 fikk festivalen besøk av bollywoodstjernen Salman Khan. Kåre Lerum. Kåre Norvald Lerum (født 4. desember 1939 i Sogndal) er en norsk forretningsmann og lokalpolitiker. Lerum er utdannet ved hermetikkfagskolen i Stavanger, der han var ferdig i 1959. I 1976 overtok han familiebedriften A/S Lerums Saftfabrikk. Han var konsernsjef for Lerum-konsernet til 2004. Lerum har vært aktiv i lokalpolitikken. Han har vært medlem av kommunestyret i Sogndal kommune og var fra 1978 til 1982 ordfører i Sogndal. Lerum representerte da partiet Høyre. I 2002 meldte han seg inn i Fremskrittspartiet. Kongen utnevnte i 2005 Lerum til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk nærings- og kulturliv.» Revisjonsstans. Revisjonsstans er en samling av vedlikeholdsaktiviteter, modifikasjoner eller nyinstallasjoner som krever stopp av hele produksjonslinjer eller deler av denne i et bestemt tidsrom. Klostergata (Trondheim). Klostergata (1–91) er en gate ved Elgeseter og Øya i Trondheim som strekker seg nordvestover fra Vollabakken til parkeringsplassen ved Nidarøhallen på nordre del av Øya. Gata er oppkalt etter Elgeseter kloster, som lå i dagens Klostergata 47. Klostergata følger et gammelt veiløp, og over det nå igjenfylte Klosterdalen øst for klosterets beliggenhet, gikk gata over en steinhvelvsbro. Aage Müller-Nilssen. Aage Müller-Nilssen (født 29. februar 1940) er en norsk prest. Han var tidligere generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Müller-Nilssen startet sitt virke i Kirkens Bymisjon i 1974 og spilte deretter en sentral rolle i utbygging av organisasjonens virksomhet. Han var generalsekretær i organisasjonen fra 1974 til 1998. Senere arbeidet han som seniorkonsulent og også som gateprest i Tønsberg. Han ble pensjonert fra Kirkens Bymisjon i 2007. Kongen utnevnte i 2005 Müller-Nilssen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for sin humanitære innsats.» Vedlikehold (vanlig betydning). Vedlikehold er en kombinasjon av alle tekniske og administrative aktiviteter, inkludert ledelse, som har til hensikt å opprettholde eller gjenvinne en tilstand som gjør en enhet i stand til å utføre sin påkrevde funksjon. Liste over museer med store samlinger av egyptiske antikviteter. Dette er en liste over museer med store samlinger av egyptiske antikviteter. Denne listen inneholder bare estimater når det gjelder samlingen størrelse, som kan antyde samlingens historiske, vitenskaplige, eller artistiske Verdi, men ikke trenger gjøre det. FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten. FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) (engelsk: United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East) er et byrå underlagt FN som arbeider med å bedre forholdene til palestinske flyktninger som bor i Jordan, Libanon, Syria, samt på Vestbredden og på Gazastripen. De jobber blant annet med å gi flyktningene helsetjenester og skoletjenester. De har også hjulpet palestinerne ved å opprette flyktningleire. Dette er det eneste FN-byrået som er dedikert til å hjelpe flyktninger fra en bestemt region eller konflikt. UNRWA er ikke en del av UNHCR som er et FN-byrå som er dedikert til å hjelpe flyktninger fra hele verden. UNRWA ble etablert etter den arabisk-israelske krigen i 1948 av FNs generalforsamling, resolusjon 302 av 8. desember 1949. I dag har byrået ansvaret for om lag 400.000 palestinske flyktninger. Pga. UNRWA gjelder ikke Flyktningkonvensjonen av 1951 for palestinere: Avsnitt 1(D) stipulerer at et individ som mottar beskyttelse fra en annen FN-organisasjon, i dette tilfelle UNRWA, ikke anerkjennes som flyktninger under flyktningkonvensjonen. Organisasjon og administrasjon. UNRWA er et byrå som er underlagt FNs generalforsamling og mandatet fornyes hvert tredje år. Dette er den største virksomheten i FN og den sysselsetter over 25.000 ansatte, hvor 99 prosent er lokalt rekrutterte palestinere. Byrået hovedkontor er delt mellom Gazastripen og Amman. Virksomheten er organisert i fem felt – Jordan, Syria, Libanon, Vestbredden og Gaza. UNRWAs generalkommissær er Karen Koning AbuZayd, en amerikansk statsborger, som etterfulgte Peter Hansen, en dansk statsborger i 2005. Arkeologiåret 1896. Arkeologiåret 1896 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1896. Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi. Fra tildelingsseremonien i Teatro Campoamor i Oviedo i 2010 Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi (spansk: "Premio Príncipe de Asturias de Investigación Científica y Técnica") er en pris, som siden 1981 årlig tildeles for innsats innen naturvitenskap og teknologi. Den er en del av en Fyrsten av Asturias-prisene. Prisen ble etablert i 1981 av Fundación Príncipe de Asturias og har navn etter tittelen til Spanias kronprins. Den består av en skulptur laget av kunstneren Joan Miró. Prisene deles ut årlig i Oviedo og overrekkes av Fyrsten av Asturias personlig. Six Sigma. Six Sigma er et kvalitetsstyringssystem utviklet av Motorola. Dette systemet er brukt i mange store selskaper for å forbedre prosesser og forsikre seg om at varene er av god kvalitet. Brukere av Six Sigma ønsker å forbedre kvaliteten på produktene som en prosess produserer. For eksempel så fokuserer en Six Sigma-ekspert mye tid på å finne måter å måle kvaliteten på slik at man kan se forbedringer. Systemet innebærer å finne feil og reparere prosessene slik at antall produksjonsfeil kan justeres ned. Six Sigma brukere har tre ulike nivåer: Green Belt, Black Belt og Master Black Belt. Ruseløkka/Skillebekk Beboerforening. Ruseløkka/Skillebekk Beboerforening er en tverrpolitisk organisasjon som arbeider med å ta vare på og å utvikle bomiljøet i området nedenfor Drammensveien/Henrik Ibsens Gate, mellom Abelhaugen og Russlands ambassade. Foreningen utgir bladet "Anker'n" med jevne mellomrom. Historie. Foreningen ble stiftet tidlig på 1970-tallet av foreldre med barn i Veslestua barnehage i Ankerhagen. Agendaen var oppvekstmiljøet i bydelen. I starten var det vanskelig å få oppslutning om temaet, og det var statens planer om bebygge Ankerhagen med et 18-etasjers høyhus som til slutt engasjerte folk i saken. Da ble «Aksjon for friarealer i Ruseløkka/Skillebekk-området» dannet. Møtene ble holdt i Veslestua Barnehage, og medlemmer fra alle lag av samfunnet deltok. At høyhusplanene ble stoppet var foreningens første seier, og Ankerhagen ble regulert til friareal. Under arbeidet med saken ble det klart at også andre åpne arealer sto i fare for å bli bebygget. Det ble etterhvert klart at hele boligområdet sto i fare for riving og omregulert til næringsområde. Engasjementet gjaldt ikke bare friområdene, men også tung gjennomgangstrafikk i strøket. Dertil ble manglende tilbud til barn og unge et av arbeidsfeltene til Ruseløkka/Skillebekk-beboerforening som aksjonen etterhvert ble kalt. Fyrsten av Asturias' pris for litteratur. Fra tildelingsseremonien i Teatro Campoamor i Oviedo i 2010 Fyrsten av Asturias' pris for litteratur (spansk: "Premio Príncipe de Asturias de las Letras") er en pris, som siden 1981 årlig tildeles for innsats innen skjønnlitteratur. Den er en del av en Fyrsten av Asturias-prisene. Prisen ble etablert i 1981 av Fundación Príncipe de Asturias og har navn etter tittelen til Spanias kronprins. Den består av en skulptur laget av kunstneren Joan Miró og prispenger, som i 2011 var på euro. Prisene deles ut årlig i Oviedo og overrekkes av Fyrsten av Asturias personlig. Guillermo Douglas. Guillermo Douglas (født januar 1909 i Paysandú, død 1967) var en uruguayansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Douglas vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i singelsculler bak Henry Pearce fra Australia og William Miller. Cyril Stiles. Cyril Alec «Bob» Stiles (født 10. oktober 1904, død 5. mars 1985) var en newzealandsk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Stiles vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i toer uten styrmann sammen med Frederick Thompson, bak den britiske toeren med roerne Lewis Clive og Hugh Edwards. Frederick Thompson. Frederick Houghton Thompson (født 30. mars 1910 i Christchurch, død 1971) var en newzealandsk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Thompson vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i toer uten styrmann sammen med Cyril Stiles, bak den britiske toeren med roerne Lewis Clive og Hugh Edwards. Sopnes. Sopnes var et gammelt poststed i Langfjorden, en arm av Altafjorden i Finnmark. Sopnes kapell var en av kirkene i Finnmark som ikke ble brent under andre verdenskrig. «Scharnhorst», et stort tysk krigsskip, lå for anker her. Veien til Øksfjord passerer her. I dag er det ikke poststed her, men kirken er stadig i bruk. Henryk Budziński. Henryk Budziński (født 29. november 1904, død 18. mars 1983 i Gdańsk) var en polsk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Kobyliński vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Sammen med Jan Krenz-Mikołajczak kom han på tredje plass i toer uten styrmann bak Storbritannia og New Zealand. Jan Krenz-Mikołajczak. Jan Stanisław Krenz-Mikołajczak (født 30. mars 1907 i Poznań, død 15. desember 2002 i Poznań) var en polsk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Kobyliński vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Sammen med Henryk Budziński kom han på tredje plass i toer uten styrmann bak Storbritannia og New Zealand. Planleggings- og samordningsdepartementet. Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) var et norsk departement. Departementet ble opprettet ved sammenleggingen av Planleggingssekretariatet og Administrasjonsdepartementet den 1. januar 1997. Departementet var skapt for arbeidet med prosjektet «Det norske hus», og hadde ansvaret for langsiktig planlegging og samordning av regjeringens og departementets arbeid, samt for reformer i statsforvaltningen og samordning av regjeringens IT-politikk. Departementet ble nedlagt og oppgavene overført til Arbeids- og administrasjonsdepartementet fra 1. januar 1998. Gerhard Knoop. Gerhard Knoop (født 3. november 1920 i Kristiania, død 25. oktober 2009 i Oslo) var en norsk regissør og teatersjef. Ungdom og utdannelse. Knoop debuterte som skuespiller i revyen på Ullern gymnas, hvor han tok eksamen artium i 1939. Under andre verdenskrig kom han med i illegalt arbeid og måtte flykte til Sverige. Der ble han etter hvert sersjant i polititroppene. Etter krigen studerte han ved Universitetet i Oslo og siden ved Denver University i Colorado og utdannet seg til regissør der. Hovedoppgaven var regi og dokumentasjon av Kjeld Abells skuespill "Melodien som ble vekk". Regissør og teatersjef. Tilbake i Norge fikk Knoop i 1949 ansettelse ved Rogaland Teater i Stavanger. Her satte han opp Den spanske flue og med Liv Strømsted som Nora satte han opp Et dukkehjem. I 1954 satte han opp verket på Nationaltheatret i Oslo. Med Riksteatret turnerte han også med stykket til Island, Antwerpen og London for at norske sjøfolk skulle få se stykket. Fra 1952 arbeidet han som frilans instruktør for en rekke teater: Det Nye Teater, Det Norske Teatret, Nationaltheatret, Riksteatret og i Radioteatret og Fjernsynsteatret. I 1964 ble han styrer ved Statens Teaterskole, som siden ble høgskole. I 1973 ble han så sjef for Radioteatret etter Hans Heiberg. Han hadde allerede på forhånd erfaring fra hørespill da han hadde satt opp en rekke hørespill der og trivdes med det. Han tok vare på utenlandske manuskripter, men var svært opptatt av at Radioteatret skulle spille stykker av norske forfattere som handlet om en norsk virkelighet. Selv om det var sterk konkurranse med Fjernsynsteatret, klarte Radioteatret å holde på sitt publikum. Også som pensjonist fortsatte Knoop med teater. Sammen med Merete Skavlan startet han friteatergruppen Intimteateret og ledet det fra 1991 til 2002. I hans periode der instruerte han 13 uroppførelser, derav sju med norsk dramatikk. Sliberget. Sliberget er en plass og et gatenavn i strøket Nordnes i Bergen. Gaten er inntegnet på kart fra 1746 og første gang nevnt i skriftlige kilder i 1750. Navnet Sliberget har trolig sammenheng med at det i sin tid har vært glatt nederst på berget av sli (norr. "slý") eller grønske som var skyllet opp i fjæren. Sliberget er fremdeles preget av eldre trehusbebyggelse som har overlevd sanering, branner og eksplosjonen på Vågen i 1944. Bebyggelsen ligger ved Fiskeridirektoratet, like bak Hellandsgården og Tvedtegården. Sliberget gikk opprinnelig ned mellom Nordnesgaten 23 og 25. «Sliberget paa Stranden» beskrives i Christian Koren-Wibergs "Bidrag til Bergens kulturhistorie" (1908): «Tilsammen danner Sliberget en morsom og malerisk krog fra det gamle Bergen». I 1927 ble Sliberget 1-3 fredet av Riksantikvaren sammen med Nordnesgaten 23, Nordnesgaten 25 og Allersgården. På tross av fredning, ble de tre sistnevnte bygningene demontert og senere gjenreist på Gamle Bergen Museum. Sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold skal ha bodd på Sliberget under sine besøk i Bergen. Vårkåten. Vårkåten er et motbakkeløp i Sauda som arrangeres av Sauda IL. Løpet ble første gang arrangert i 2006. Løypa starter på Brekke i Austareim på ca. 50 meters høyde, og har målgang på Rondehaugen på ca. 450 meters høyde. Løypa er 1,8 km lang. Harold Smith. Harold S. Smith (født 19. februar 1909, død 5. mars 1958) var en amerikansk kvinnelig stupere som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Smith ble olympisk mester i stuping under OL 1932 i Los Angeles. Han vant tårnstup foran to landsmenn og han kom på andre plass i sviktstup bak Michael Galitzen. Frank Kurtz. Frank Allen Kurtz (født 9. september 1911, død 31. oktober 1996) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Kurtz vant en olympisk bronsemedalje i stuping under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i tårnstup bak sine landsmenn Harold Smith og Michael Galitzen. Carol Lynley. Carol Lynley (født Carole Ann Jones 13. februar 1942) er en amerikansk skuespillerinne og tidligere barnemodell. Biografi. Carole Ann Jones ble født 13. februar 1942 i New York. Hun jobbet som barnemodell før hun startet skuespillerkarrieren sin etter å ha vært på forsiden av "Life" i 22. april 1957. Lynley var aktiv både på Broadway og i Hollywood, og spilte både i teater- og filmversjonen av "På gale veier". I 1959 ble hun nominert til Golden Globe for Mest lovende kvinnelige nykommer. Hun spilte også i filmer som "Under nam-nam-treet", "Bunny Lake er savnet", "Kardinalen", "Harlow" og "S.O.S. Poseidon". I tillegg spilte hun gjesteroller i TV-serier som "The Man from U.N.C.L.E.", "Mannix", "Night Gallery", "Kojak", "Hawaii Five-O" og "Charlie's Angels". Lynley poserte naken for mars 1965-utgaven av "Playboy". Video Nova. Video Nova Elisenberg i Bydøy Alle. Video Nova er en norsk kjede etablert i 1979, hvis viktigste omsetningsområde er utleie og salg av film. Den første butikken lå på Lørenskog, men senere ekspansjon har ført til 14 butikker (per 2009) på Østlandet, hovedsakelig i Oslo og på Romerike. I tillegg til film selges også spill, musikk, kioskvarer og hardware. Gjerdrumsbakken Opp. Gjerdrumsbakken Opp er et motbakkeløp i Våler som arrangeres av Vaaler IF i hoppanlegget Gjerdrumsbakken. Løpet ble første gang arrangert i 2007. Løypa starter på sletta ved Gjerdrumsbakken og følger anleggsveien opp til begynnelsen av stillaset for ovarennet. Derfra følger løypa tretrappene til toppen hvor det er målgang. Løypa er rundt 750 meter lang og har en høydeforskjell på ca. 100 meter. Katherine Rawls. Katherine Louise Rawls senere Katherine Rawls Thompson (født 14. juni 1917 i Nashville, Tennessee død 8. april 1982) var en amerikansk stuper og svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Rawls vant en olympisk sølvmedalje i stuping under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på andre plass i sviktstup bak sin landsmann Georgia Coleman. Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, vant hun en ny sølvmedalje i sviktstup for damer. Hun var også med på det amerikanske damelaget i svømming som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri. Gøtueiði. Gøtueiði (, dansk: "Gøteejde") er en bygd på Færøyene. Den ligger ved eidet mellom Skálafjørður og Gøtuvík på Eysturoy, derav navnet. Bygda har vokst sammen med Skipanes. Gøtueiði er en del av Eysturkommuna. Bygda ble grunnlagt i 1850. I 1980-årene var det en del religiøse teltsamlinger i bygda. 1. januar 2009 hadde Gøtueiði 35 innbyggere, mot 46 i 1985. Gøtueiði blir ofte kalt Undir Gøtueiði, som er dativsformen av navnet og viser til beliggenheten. Dorothy Poynton. Dorothy Poynton (født 17. juli 1915 i Salt Lake City, Utah, død 18. mai 1995 Riverside, California) var en amerikansk kvinnelig stuper som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Poynton ble olympisk mester i stuping under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun vant 10 meter tårnstup foran Georgia Coleman og Marion Roper. Fire år senere, under 1936 i Berlin, vant hun sin andre olympiske gullmedalje i tårnstup. Jane Fauntz. Jane Fauntz Manske (født 19. desember 1910 i New Orleans, Louisiana, død 30. mai 1989 i Los Angeles, California) var en amerikansk stuper og svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Fauntz vant en olympisk bronsemedalje i stuping under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på tredje plass i svikstup for damer bak sine landsmenn Georgia Coleman og Katherine Rawls. Egypteren Sinuhe. "Egypteren Sinuhe" (engelsk: "The Egyptian") er en amerikansk historisk dramafilm fra 1954 regissert av Michael Curtiz og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Jean Simmons, Victor Mature, Gene Tierney, Michael Wilding, Edmund Purdom, Bella Darvi, Peter Ustinov, Tommy Rettig og Anitra Stevens. Filmen handler om den fattige og foreldreløse Sinuhe i oldtidens Egypt som ender opp som lege for den nye faraoen. Manus er skrevet av Philip Dunne og Casey Robinson, basert på romanen "Egypteren Sinuhe" skrevet av Mika Waltari. Filmen er filmet i CinemaScope. Marion Roper. Marion Dale Roper (født 15. september 1910, død 10. februar 1991) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Roper vant en olympisk bronsemedalje i stuping under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på tredje plass i svikstup for damer bak sine landsmenn Dorothy Poynton og Georgia Coleman. Víkarbyrgi. Víkarbyrgi (, dansk: "Vigerbirge") er en fraflyttet bygd på Færøyene. Den ligger ved Víkarfjørður på Suðuroys østkyst. Til bygda regnes også Hamrabyrgi, som er adskilt med en liten elv. De to bygdene ble lagt øde av Svartedauden i 1349, og var begge ubebodd frem til omkring 1830. I dag regnes bygda som fraflyttet, selv om den riktignok har én registrert innbygger. Historie. Det er ikke kjent når Víkarbyrgi ble grunnlagt, men den er antageligvis en av Færøyenes eldste. Det sies at irske munker ble fordrevet fra Baglhólmur ved Víkarbyrgi allerede før vikingene slo seg ned på øyene, og at bygdas grunnleggelse slik sett er forbundet med den tidligste bosettingen. Bygda var i middelalderen en av de største bygdene på Suðuroy med egen kirke og kirkegården, og rester etter disse kan sees ennå. I 1349 ble Víkarbyrgi utslettet av Svartedauden, og bare kvinnen Sneppan i Hamrabyrgi overlevde. Den lange isolasjonen under pesten gjorde at hun ikke ville ha kontakt med andre. For at hun ikke skulle dø av sult, heiset menn fra nabobygda Sumba tørket kjøtt ned til henne fra en fjellhammer. Ruinene ved fossen i Hamrabyrgi bærer navnet Snepputoftin etter henne. I 1830 bygde Joen Joensen fra Sumba seg hus i Víkarbyrgi, og flyttet dit sammen med sin familie. I 1834 hadde bygda 13 innbyggere, og i 1906 hadde tallet steget til 40. 31. mars 1942 drev en mine i land og tilførte skader på en del hus. I 1970 hadde Víkarbyrgi 22 innbyggere, og i 1977 fikk bygda veiforbindelse – som den siste på Suðuroy. Samme år bygde man et oppdrettsanlegg for laks. Utover 1980- og 1990-årene var bygda for det meste, i praksis, fraflyttet. Det har den igjen vært siden november 1998, selv om bygda har én registrert innbygger. Robert W. Kvalvaag. Robert Williams Kvalvaag (født i 1956 i Gjemnes kommune) er en norsk faglitterær forfatter. Kvalvaag er utdannet teolog og har grunnfag i engelsk og religionshistorie. Han er førstelektor i RLE (Religion, Livssyn og Etikk) ved avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Kvalvaag har særlig arbeidet med Det gamle testamente, nyreligiøsitet, og med religiøse strømninger i ungdoms- og populærkultur. Port Howard. Port Howard (spansk: "Puerto Mitre") er den største bosetningen på Vest-Falkland i øygruppen Falklandsøyene, dersom man regner bosetningene i Fox Bay, Fox Bay West og Fox Bay East, som to separate bosetninger. Den ligger i en vik på østsiden av øya ved Falklandssundet og ble etablert i 1866. Fra Port Howard drives en 800 km² stor sauefarm med over 40 000 sauer og en fast bosetning på om lag 20 personer. Bosetningen har to flystriper og har regelmessig flyforbindelse med Stanley. Den er også anløpshavn for fergefobindelsen mellom Øst-Falkland og Vest-Falkland som startet opp i 2008. Marie Louise Tank. Marie Louise Tank (født 29. desember 1949) er en norsk skuespillerinne. Filmografi. ... aka Svein and the Rat (International: English title) ... aka The Guardians (International: English title) Kopist. Kopist var tidligere navn på en klasse av underordnede tjenestemenn i departementene i Danmark og Norge. I Norge ble tittelen avskaffet i de administrative departementene fra 1. juli 1899, mens den i revisjonsdepartementet var i bruk helt til 1. juli 1910. Kopister som hadde høyere utdannelse gikk da over til å bli kalt sekretærer, mens de andre ble kalt assistenter. Even Stormoen. Even Stormoen (født 10. mai 1955 i Bergen) er en norsk skuespiller og stemmeskuespiller. Han er sønn av Kjell Stormoen. Stormoen debuterte 1978 i "Godspell" i Grieghallen. Han gjorde seg raskt bemerket som Romeo i "Romeo og Julie" på Den Nationale Scene der han var ansatt til 1981. I 1979 fikk han sitt riksgjennombrudd som Lyngstrand i "Fruen fra havet" på Fjernsynsteatret. I fjernsynssammenheng er han også kjent fra den satiriske serien "M.R.S.M.T.", en forkortelse for Månedsrevyen som mangler tittel. Ansatt ved Riksteatret 1981–82, Nationaltheatret 1983–88, hvor han overbeviste som sønnen i "Natten er dagens mor" av Lars Norén. Fra 1989 ved Rogaland Teater, der han bl.a. har spilt Don Juan i "Don Juans siste dager" av Tirso de Molina/Nick Dear og Harpagon i "Den gjerrige" av Molière. For sistnevnte rolle fikk han Kritikerprisen (1997/98) og Hedda-prisen (1998). Videre kan nevnes Antonio Salieri i "Amadeus" av Peter Schaffer, Ralph Nickleby i dramatiseringen av Charles Dickens "Nicholas Nickleby" og Rubek i Henrik Ibsens "Når vi døde vågner". I 2010 spilte han Shere Khan i Jungelboken 2099 ved Rogaland Teater. Marianne Krogh. Marianne Krogh, født 10. mars 1956 i Oslo, er en norsk skuespillerinne. Født i Oslo, men oppvokst i Bergen. Hun kom inn på elevskolen på Det Norske Teateret som 19-åring. Hun debuterte i 1978 som katten i Pinocchio ved Det Norske Teatret. Hun var ansatt ved Det Norske Teateret frem til 1984 og jobbet deretter i Fjernsynsteateret og i frigruppen Lilith. I denne gruppen hadde hun et nært samarbeid med dramatikeren Cecilie Løveid. Gruppen ble oppløst i 1996 og hadde sin siste forestilling "Rhindøtrene" i Bergen. Fra 1988 var hun igjen ansatt ved Det Norske Teateret. Hun er sammen med teater- og filminstruktøren Carl Jørgen Kiønig og sammen har de to barn. FNs sikkerhetsråds resolusjon 69. FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 69 ble vedtatt av Sikkerhetsrådet den 4. mars 1949, etter å ha mottatt og vurdert Israels søknad om medlemskap i FN. Rådet anbefalte at generalforsamlingen i FN skulle gi Israel medlemskap i FN og rådet omtalte Israel som en fredselskende stat. Israel ble medlem av FN 11. mai 1949. Resolusjonen ble vedtatt mot en stemme (Egypt). 0069 Johan Kjelsberg. Johan Brun Kjeldsberg, født 8. juli 1931 i Alta, død 8. juni 2012 på Solhaug bo- og omsorgssenter, Arendal, var en norsk skuespiller. Jutulen. Jutulen var en hoppbakke i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Bakken lå ved gården Øver-Lø, sør for Steinkjer sentrum, og var arena for NM i hopp i 1949. Jutulen ble bygd i 1936/37, men på grunn av snømangel kunne det første rennet arrangeres først i 1940. Under 2. verdenskrig forfalt bakken, men den ble satt i stand igjen og utbygd etter at Steinkjer Skiklubb i 1947 ble tildelt NM 1949. Etter NM ble bakken brukt sporadisk fram til 1958, da det siste rennet ble avholdt. Jutulen ble revet i 1963. Hilde Olaussen. Hilde Olausson, født 27. mars 1957 i Oslo, er en norsk skuespiller. Filmografi. ... aka Cold Lunch (Engelsk tittel) ... aka Den lengste reisen (Norge: dubbet versjon) Kari Onstad. Kari Onstad (født 24. februar 1941) er en norsk skuespiller og sanger, gift med Stein Winge. Onstad var ansatt i Operakoret før hun debuterte som skuespiller på Trøndelag Teater i 1968. Siden var ansatt hun ved Den Nationale Scene fra 1976 til 1980, der hun bl.a. spilte Katherine i "Troll kan temmes", tittelrollen i Amalie Skrams "Agnete" og med ledende roller i musikaloppsetninger. Hun arbeidet deretter frilans fra 1980 til 1987. Senere var hun noen år ansatt ved Nationaltheatret, hvor hun bl.a. spilte Gina Ekdal i "Vildanden" i 1991. Hun har også spilt roller i Radio- og Fjernsynsteatret. Kari Rasmussen. Kari Sofie Rasmussen, født 5. oktober 1932 i Skedsmo, er en norsk sanger og skuespiller. Kari Rasmussen vokste opp i Lillestrøm som den eldste av 4 søsken. Foreldrene var Gunnar Wilhelm Rasmussen, 1904 – 1973, og Lena Magda Rasmussen, f. Thyvold, 1904 – 1999. Faren var eier av, og leder for Normann Trikotasjefabrikk AS og Rawi Konfeksjonsfabrikk, moren var butikkeier. Familien tilhørte småbyens bedrestilte. Kari Rasmussen var gift med skuespilleren Ole Jørgen Nilsen fram til hans død. De har en datter sammen. De bodde mange år i Rælingen. Kari Rasmussen bor nå på Strømmen i Skedsmo. Kari Rasmussen studerte sang i Oslo og Wien. Hun hadde debutkonsert i Wien i 1956. Senere jobbet hun ved operaen i Gelsenkirchen i 6 år. Hun hadde operaroller bl.a. som Mimi i La Bohème, Eurydike i Orfeus og Eurydike og Pamina i Tryllefløyten. Fra 1969 og fram til hun ble pensjonist var hun ved Det norske teatret i Oslo. Der hadde hun bl.a. en rekke roller i musikaler, noe hun fikk en hel del oppmerksomhet for. Først turnerte hun med Spelemann på taket, senere hadde hun musikalroller i bl.a. Mannen frå la Mancha, Ungen, Piaf og Cats. Hun har hatt gjesteroller ved Den Norske Opera som Hanna Glawari i Den glade enke, på Den Nationale Scene i Det er jo mitt show og på Chateau Neuf i The Sound of Music og Hello, Dolly!. Kari Rasmussen har også hatt flere roller i Radioteateret. I de senere årene har hun medvirket i TV 2s serie Hotel Cæsar. Oddbakken. Oddbakken er et nedlagt skihoppanlegg i Skien kommune i Telemark. Anlegget ligger ved Kikut, ca. 8 km nordøst for Skien sentrum, og består av to hoppbakker med størrelse K70 og K30. Den største bakken var arena for NM i hopp i 1962. Bakkerekorden er 81 meter. K70-bakken, med ovarenn av betong, ble bygd i 1950. Den var sist i bruk rundt 1990, og står til forfalls, men er ikke revet. Hill Cove. Hill Cove er den tredje største bosetningen på Vest-Falkland, etter Fox Bay og Port Howard. Den er beliggende nordvest på øya, innenfor Saunders Island. Mount Adam, som med sine 700 moh. er Vest-Falklands høyeste fjell, skjermer bosetningen mot vind fra sør. En liten skog ble plantet her på 1880-tallet og utvidet i 1925. Dette er den eneste skogen på Falklandsøyene, men det er også plantet noen trær på Carcass Island. FNs sikkerhetsråds resolusjon 338. FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 338 ble vedtatt av Sikkerhetsrådet den 22. oktober 1973, og oppfordret til våpenhvile i Yom Kippur-krigen. Forslaget ble lagt fram av USA og Sovjetunionen. Resolusjonen fastsatte at en våpenhvile skulle tre i kraft innen 12 timer, altså klokka 18.52 samme dag. 0338 Éllet. Éllet er en norsk plateselskap, grunnlagt av Mikal Telle i 1999. Plateselskapet har gitt ut musikk av artister som Kings of Convenience, Datarock, King Midas, Röyksopp og Stockhaus. Den store kandidat. "Den store kandidat" (engelsk: "The Girl in the Red Velvet Swing") er en biografisk film fra 1955 regissert av Richard Fleischer og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Ray Milland, Joan Collins og Farley Granger. Filmen handler om rettssaken mot millionæren Harry Kendall Thaw, som drepte arkitekten Stanford White i 1906. Manus er skrevet av Walter Reisch og Charles Brackett. Filmen er filmet i CinemaScope. Irma la Douce. "Irma la Douce" er en amerikansk romantisk komedie fra 1963 regissert av Billy Wilder og produsert av Mirisch Company og Phalanx Productions. I hovedrollene spiller Jack Lemmon og Shirley MacLaine. Filmen handler om en politimann som forelsker seg i en prostituert og legger en plan for å bli hennes eneste kunde. Manus er skrevet av Billy Wilder og I. A. L. Diamond, basert på teaterstykket "Irma La Douce" skrevet av Alexandre Breffort. Sylvia Salvesen (skuespiller). Sylvia Salvesen (født 1. juli 1947) er en norsk skuespillerinne. Hun er gift med skuespilleren Jan Ø. Wiig. Hvor skal dette ende? "Hvor skal dette ende?" (engelsk: "What A Way To Go!") er en romantisk musikalkomedie fra 1964 regissert av J. Lee Thompson og produsert av Apjac-Orchard Productions. I hovedrollene spiller Shirley MacLaine, Paul Newman, Robert Mitchum, Dean Martin, Gene Kelly og Dick Van Dyke. Filmen handler om en kvinne som ønsker å leve et enkelt liv, men stadig gifter seg med menn som blir svært rike. Manus er skrevet av Betty Comden og Adolph Green, basert på en fortelling skrevet av Gwen Davis. Filmen er filmet i CinemaScope. Jan Ø. Wiig. Jan Øystein Wiig, født 28. desember 1950, er en norsk skuespiller. Han er gift med skuespillerinnen Sylvia Salvesen. Øksenåsen opp. Øksenåsen opp er et motbakkeløp i Tvedestrand som arrangeres av Tvedestrand Turn & IF. Løpet ble første gang arrangert i 2008. Løypa starter ved Tvedestrand rådhus, og har målgang ved utsiktspunktet i Øksenåsen på 154 meters høyde. Løypa er 2,4 km lang. Arrangementet har i tillegg til konkurranseklassen også en egen barneklasse. Disse starter på "Lyngmyr stadion" og har dermed kortere løype og mindre stigning opp til mål. Kyss meg, tosken. "Kyss meg, tosken" (engelsk: "Kiss Me, Stupid") er en amerikansk romantisk komedie fra 1964 regissert av Billy Wilder og produsert av Mirisch Company og Phalanx Productions. I hovedrollene spiller Dean Martin og Kim Novak. Filmen handler om en låtskriver fra en småby som prøver å selge sangene sine til en strandet popstjerne. Manus er skrevet av Billy Wilder og I.A.L. Diamond, basert på teaterstykket "L'Ora della Fantasia" skrevet av Anna Bonacci. K-25. K-25 er en tidligere fabrikk for anriking av uran, lokalisert i den sørvestlige enden av Oak Ridge Reservation, i Oak Ridge, Tennessee. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1820. FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 1820 ble enstemmig vedtatt av Sikkerhetsrådet den 19. juni 2008, og likestiller seksualisert vold med andre våpen brukt i væpnet konflikt. Denne resolusjonen er en forsterkning av FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 1325. Med denne resolusjonen ble voldtekt i krig anerkjent som en krigsforbrytelse og forbrytelse mot menneskeheten. 1820 FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325. FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 1325 ble enstemmig vedtatt av Sikkerhetsrådet den 31. oktober 2000, og var viktig i utviklingen av kvinners rettigheter i internasjonale freds- og sikkerhetsspørsmål. Dette var det første formelle og juridiske dokumentet fra FNs sikkerhetsråd som krevde at partene i konflikten måtte respektere kvinners rettigheter og for å støtte deres deltakelse i fredsforhandlinger og i gjennoppbyggingen etter en krig. 1325 Daniel Johnston. Daniel Dale Johnston (født 22. januar 1961 i Sacramento i California i USA) er en amerikansk musiker, låtskriver og kunstner. Daniel var hovedpersonen i dokumentarfilmen "The Devil and Daniel Johnston" og bor for tiden i Waller, Texas. Johnston har diagnosen manisk depressiv, og har ved flere anledninger vært innlagt mot sin vilje på psykiatriske avdelinger. Blant annet på albumet "The Late Great Daniel Johnston" bidro en håndfull etablerte artister med sine versjoner av sangene til Johnston. Av disse var blant annet Tom Waits, Eels, Bright Eyes og Beck. Artister som Pearl Jam, Glen Hansard, Sparklehorse og The Flaming Lips har covret sangene hans i liveopptredener. Som kunstner har Johnston barnlige, naive og gjerne religiøst betonte tegninger og malerier på samvittigheten. Han har selv designet alle album-omslagene sine og gjerne med figurer som er gjengangere i Johnstons malerier og tegninger. Den mest kjente figuren er muligens «Jeremiah the Frog». Et froskeaktig vesen med utstikkende øyne og som regel fulgt av teksten: «Hi, how are you?» Merete Helgheim. Merete Helgheim (født 19. september 1980 i Oppegård) er en norsk friidrettsutøver, motbakkeløper og kappgjenger. Merete Helgheim er bosatt i Måløy i Vågsøy, og representrerer Gloppen Friidrettslag. Som friidrettsutøver har hun først og fremst satset på langdistanseløp, men det er i motbakkeløp hun har oppnådd de største resultatene. I 2008 vant hun kvinneklassen sammenlagt i Powerade Norgescup i motbakkeløp som ble innført samme år. I 2009 kom hun på 2. plass i samme konkurranse. Hun har 1 sølvmedalje fra NM i motbakkeløp i 2010, og 3 bronsemedaljer i samme konkurransegren fra 2006, 2007 og 2008. Hun innehar også løyperekord i en rekke norske motbakkeløp. 7. juni 2010 fikk Helgheim sin første NM-tittel. Den kom i debutløpet som kappgjenger under NM på klubbens hjemmebane på Sandane i Gloppen, der hun vant 5 km 1 minutt, 15 sekunder foran Hanne Liland. Corrie Laddé. Cornelia «Corrie» Laddé (født 27. oktober 1915 i Nederlandsk Østindia, død 18. september 1996) var en kvinnelig svømmer fra Nederland som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Laddé vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Svømming under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det nederlandske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri for damer bak USA. De andre på laget var Marie Vierdag, Puck Oversloot og Willy den Ouden. Puck Oversloot. Maria Petronella «Puck» Oversloot (født 22. mai 1914 i Rotterdam, død 7. januar 2009 i Rotterdam) var en kvinnelig svømmer fra Nederland som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Oversloot vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Svømming under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det nederlandske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri for damer bak USA. De andre på laget var Marie Vierdag, Corrie Laddé og Willy den Ouden. Rie Vierdag. Maria «Rie» Vierdag (født 22. september 1905 i Amersfoort, død 17. juli 2005 i Amsterdam) var en kvinnelig svømmer fra Nederland som deltok i de olympiske leker 1924 i Los Angeles, 1928 i Los Angeles og 1932 i Los Angeles. Vierdag vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Svømming under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det nederlandske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri for damer bak USA. De andre på laget var Corrie Laddé, Puck Oversloot og Willy den Ouden. BollywoodFest. BollywoodFest er en filmfestival som arrangeres hvert år i Oslo. Festivalen ble for første gang arrangert på Soria Moria kino på Torshov i 2003. Festivalen fokuserer i hovedskap på indiske filmer og forskjellige dansesjangere fra India. Som eneste festival innen sin sjanger får en oppleve danseforestillinger i forkant av filmvisningene på kino. Anerkjente gjester. BollywoodFest har gjennom en årrekke fått celebrert besøk fra Bollywoodindustrien. I 2010 var skuespiller Salman Khan festivalens hovedgjest sammen med resten av filmteaet til Dabangg. Baidu. Baidu (kinesisk: 百度; pinyin: "Bǎidù") er en kinesisk-språklig søkemotor, rangert av Alexa som en av verdens mest populære sider på internett, etablert i år 2000. I 2007 ble selskapet som eier Baidu det første kinesiske selskap innlemmet i NASDAQ-100-indeksen ved børsen i New York. Selskapet har hovedkontor i Beijing. I 2006 lanserte selskapet en wiki-lignende nettencyklopedia, Baidu Baike, som har opplevd en sterk vekst slik at den pr oktober 2010 hadde over 2,5 millioner artikler. Streetwear. Streetwear kulturen slik vi kjenner den i dag, har opphav i Laguna Beach, California og ble startet av Sean Stussy, en lokal surfebrettmaker på slutten av 1970-tallet. Det startet med logoer på brett, og gikk videre til t-skjorte trykk og andre klesplagg. Merket bygget seg raskt opp en status blant lokale skatere og surfere og har utviklet seg til å bli ett av de største merkene innen streetwear i dag, med egne butikker og utsalgssteder i alle verdens motehovedstader. På begynnelsen av 80-tallet ble Hip-Hop mer populært, og de trakk raskt inspirasjon fra streetwear kulturen. I dag forbindes streetwear gjerne mer med Hip-Hop enn noe annet. Med grupper som RUN-DMC ble det å uttrykke seg gjennom hvilke klær du gikk med en viktig del av hverdagen for ungdom på 80-tallet. Internasjonal Streetwear. Streetwear kulturen spredde seg til Japan begynnelsen av 1990-tallet. Og opparbeidet seg raskt popularitet blant Japansk ungdom. Men som alltid satte Japanerne ett særegent preg på stilen og fant inspirasjonen sin fra animasjon, leketøy og gatekunst. I dag har Japansk gatemote spredd seg over hele verden. Noen av de mest eksklusive Streetwear merkene har opphav i Japan, merker som BAPE, Neighboorhood, Visvim og Head Porter. Disse merkene er nesten umulig å få tak i butikker, men takket være internett har det allikevel oppnådd ekstrem popularitet blant dagens Streetwear entusiaster. Folk betaler gjerne store summer for å få importert slike merker fra Japan. På midten av 1990-tallet ble Streetwear etablert på verdensbasis, med Europa som seneste tilhenger. Streetwear i dag. Kjernen av Streetwear er i dag enda ett lite miljø, og det er lite fokus på markedsføring i forhold til andre motesegmenter. Streetwear merkene er ofte private og de som “selger seg ut” mister raskt kredibilitet innad i miljøet. Streetwear handler om individualitet og det å kle seg for å uttrykke seg selv. På tross av fokuset på å holde miljøet lukket, så har streetwear oppnådd en økende popularitet de siste årene, da spesielt på grunn av kjendiser som gir merkene reklame. UFC 47. "UFC 47: It's On!" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 2. april 2004. Tittelen «It's On!» henviser til hovedkampen mellom Tito Ortiz og Chuck Liddell. Det var lange forhandlinger for å få denne kampen i gang. Ortiz uttalte at som venner og tidligere treningspartnere hadde de to en pakt om å ikke gå kamper mot hverandre, men Liddell påstod en slik pakt aldri hadde eksistert. Liddell sa han ville møte hvem som helst, når som helst, og beskyldt Ortiz for å være redd for kampen mot ham. Goose Green. Goose Green (spansk: "Pradera del Ganso", "Ganso Verde") er en bosetning på Øst-Falkland i øygruppen Falklandsøyene, etablert i 1875. Den ligger innerst i Choiseul Sound ved eidet som skiller halvøya Lafonia fra den nordlige delen av Øst-Falkland, og om lag 3 km sør-sørvest for bosetningen i Darwin. Goose Green drives som en stor sauefarm på 1700 km². Det er anlagt en kort flystripe, og det finnes en butikk her. Under Falklandskrigen i 1982 utspant de første landkampene seg i slaget ved Goose Green. Siden den gang har folketallet sunket fra ca. 100 til 40. Madabakartet. Madabakartet (også kjent som Madaba mosaikkart) er en del av en gulvmosaikk i den tidlig bysantinske Sankt Georges kirke i Madaba, Jordan. Madabakartet er det eldste eksisterende originale kartografiske beskrivelse av Det Hellige Land og spesielt Jerusalem. Det skriver seg fra 500-tallet e.Kr. Historie. Madabakartet viser Jerusalem med Nea (Nykirken), som ble innviet den 20. november, 542 e.Kr. Bygninger som er reist i Jerusalem etter 570 e.Kr. finnes ikke avbildet, noe som avgrenser tidfestingen for når kartet ble laget til mellom 542 og 570 e.Kr. Mosaikken ble laget av ukjente kunstnere, sannsynligvis for det kristne samfunnet i Madaba, som på den tiden var sete for biskopen. I 614 ble Madaba erobret av det persiske rike. På 700-tallet fikk umajjadene, de muslimske herskerne fjernet en del figurative motiver fra mosaikken. I 746 ble Madaba stort sett ødelagt av et jordskjelv og siden forlatt. Mosaikken ble gjenoppdaget i 1894, under byggingen av en ny greskortodoks kirke på stedet der oldstidskirken stod. I de følgende tiårene ble store deler av mosaikkartet skadet av branner, aktiviteter i den nye kirken og av effekten av fuktighet. I desember 1964 ga Volkswagenstiftelsen "Deutscher Verein für die Erforschung Palästinas" («Det tyske samfunnet for utforskning av Palestina») 90 000 DM for å redde mosaikken. I 1965 restaurerte og konserverte arkeologene Heinz Cüppers og Herbert Donner de gjenværende restene av mosaikken. Beskrivelse. Gulvmosaikken befinner seg i apsiden av Sankt Georgskirken i Madaba. Det er ikke orientert mot nord som moderne kart, men mot øst, mot alteret på en slik måte at posisjonen på stedet på kartet sammenfaller med de faktiske kompassretninger. Opprinnelig målte mosaikken 21 x 7 m, og bestod av over to millioner "tessera". Det er nå 16 x 5 m. Topografisk representasjon. Mosaikkartet avbilder et område fra Libanon i nord til Nildeltaet i sør, og fra Middelhavet i vest til Den østlige ørkenen. Blant andre særtrekk er avbildinger av Dødehavet med to fiskebåter, en mangfoldighet av broer over Jordan, og fisk som svømmer i elven. Videre finner vi en løve som trekker seg vekk fra Dødehavet (gjort nesten ugjenkjennelige ved at det er lagt inn tilfeldige tessera (mosaikkbiter) under en periode med ikonoklasme), mens den jager en gaselle i Moabørkenen, palmeomringet Jeriko, Betlehem og andre bibelske-kristne steder. Kartet kan delvis ha tjent til å gjøre det enklere for pilegrimene å orientere seg i Det hellige land. Alle landskapsenheter er merket med forklaringer på gresk. I en kombinasjon av sideperspektiv og fugleperspektiv avbildes omtrent 150 byer og landsbyer, alle avmerket også med tekst. Det største og mest detaljerte elementet er den topografiske avbildingen av Jerusalem, i sentrum av kartet. Mosaikken vise tydelig mange viktige strukturer i Gamlebyen i Jerusalem: Damaskusporten, Løveporten, Den gylne porten, Sionporten, Den hellige gravs kirke, Davidstårnet og "Cardo Maximus". Den gjenkjennelige avbildningen av byens topografi gjøre mosaikken til en nøkkelkilde til det bysantinske Jerusalem. Det har også enestående detaljerte avbildninger av byer som Neapolis, Ashkelon, Gaza, Pelusium og Charachmoba, hver av dem nesten detaljert nok til å kunne beskrives som gatekart. Vitenskapelig viktighet. Madabas mosaikkart er den eldste kjente geografiske gulvmosaikk i kunsthistorien, og viktig i forbindelse med lokalisering og verifikasjon av bibelske steder. Studier av kartet spilte en viktig rolle i å besvare spørsmålet om den topografiske plasseringen av Ashkelon ("Asqalan" på kartet). I 1967 avslørte utgravninger i Det jødiske kvarter i Jerusalem Nea kirke og "Cardo Maximus" akkurat der Madabakartet hadde angitt. Kopier av Madabakartet. En kopi av Madabas mosaikkart befinner seg i samlingen til Det arkeologiske instituttet ved Georg-August-Universität Göttingen. Det ble laget i løpet av bevaringsarbeidet i Madaba i 1965 av arkeologer ved Rheinisches Landesmuseum, Trier. En annen kopi, laget av studenter ved "Madaba mosaikskole" er i foajéen i Akademisches Kunstmuseum i Bonn. Yin Yang Yo ! Yin Yang Yo er en amerikansk animert serie, skapt av Bob Boyle. Den handler om to søsken(Yin og Yang) som lærer whu fu av en panda(Yo). Programmet vises nå på Disney XD, og ble tidligere vist på Jetix. Nick Nack. Nick Nack er en figur i James Bond-filmen Mannen med den gyldne pistol som spilles av den franske skuespilleren Herve Villechaize (23. april 1943 – 4. september 1993), som tok sitt liv og døde 50 år gammel i North Hollywood, California, USA. Nick Nack er leiemorderen Fransisco Scaramanga's tjener, som har et ønske om at Scaramanga skal dø slik at han tar over hans store private øy. Margrete Seter. Margrete Målfrid Seter født i 1953, død 27. oktober 2009, var en norsk politiker. Hun var ordfører i Halsa kommune og leder av ordfører- og rådmannskollegiet på Nordmøre. Hun representerte ei lokal liste. Butikkbelysning. Ved belysning i butikker, utstillings montere og eksponering av spesielle varer søker en ofte og endre RA Indeksen og tilpasse dette til produktet som skal eksponeres slik at ønsket farge virker fremtredende. Ra Indeks Evnen til å gjengi farger og skal ideelt sett være fra 85- 100. Grunnbelysning. Grunnbelysningen er den belysningen en trenger for å lyssette selve lokalet. Eksempler er 18W tradisjonelle lysrør i tak og vegger, eller halogenbelysning. Mer moderne versjoner er High Bay-belysning. Spotbelysning. Spotbelysningen er belysning som er rettet mot utstillinger eller produkter. Mest brukt her er metallhalogenbelysning. Ulemper med tradisjonell belysning er høyt energikonsum og stor strålevarme, samt en vesentlig grad av UV-bestråling. I senere tid er det utviklet LED-spots som avgir mindre UV- og varmestråling. Effektbelysning. Effektbelysningen er belysning som er til for å skape oppmerksomhet enten ved hjelp av farger eller blinkende lys. Mest brukt her er metallhalogenbelysning, RGB-dioder og innebygget LED-belysning i vegger, glass og skilt. Spesialbelysning. Til sist spesialbelysning. Dette er ofte belysning som er laget spesielt for enkelt formål. Eksempelvis rødtonet høyenergibelysning som får kjøttet til å virke rødere en det egentlig er i kjøttdisken, eller belysning som får frem fargene i frukt & grønt-diskene. LED-teknologi gjør at en kan redusere energibehovet med ca 75%, strålevarmen elimineres helt og UV-bestrålingen like så. Når strålevarmen fjernes, vil en også kunne redusere kraftig på kjølebehovet til butikker og kjøpesentere. Energigevinsten er dermed formidabel. LED produserer ikke lys i det infrarøde eller ultrafiolette spekteret, dermed brukes det ikke energi på å produsere lys som ikke synes. Dette i seg selv er energibesparende. LED-effektbelysning er ofte RGB-dioder som kan endre fargesammensetning ved spenningsendringer. RGB dioder har derimot en veldig lav RA indeks noe som gjør det uegnet til grunnbelysning. Som en snittverdi vil LED redusere effektbehovet med ca 75 %, i tillegg vil energibehovet til HVAC reduseres med ca 50 %. UFC 46. "UFC 46: Supernatural" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 31. januar 2004. Hovedkampen var en tittelkamp mellom Randy Couture og Vitor Belfort, den andre kampen i det som skulle bli en trilogi. Arrangementet var også UFC debut for fremtidig weltervekt tittelholder Georges St-Pierre. UFC 45. "UFC 45: Revolution" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Uncasville, Connecticut, USA 21. november 2003. Under dette arrangementet ble Royce Gracie og Ken Shamrock innviet i «UFC Hall of Fame». Dette var også UFC sitt 10-års jubileum. Åsen Opp. Åsen Opp er et motbakkeløp i Florø som arrangeres av Florø Turn & IF. Løpet ble første gang arrangert i 2004. Løypa starter på Krokane skule på 16 meters høyde, og har målgang på toppen av Brandsøyåsen på 286 meter. Løypa er 3 km lang. Dannelsesreisen. Robert Spencer, andre jarl av Sunderland (1640-1702), avbildet i klassisk kledning i Roma under hans dannelsesreise, maleri av Carlo Maratta Dannelsesreisen, også kalt "The Grand Tour", har til formål å utvikle personligheten ved å gi den reisende innnsikt i og forståelse av andre kulturer. Dannelsesreiser er gjerne langvarige reiser på måneder, halve eller hele år. Opprinnelig var slike reiser en del av den europeiske overklassens utdannelse og skriver seg tilbake fra ca.1660. Også i den dansk-norske statsforvaltningen (1660–1814) var dannelsesreisen en del av de høyere embetsmennenes utdannelse. I relasjon til kunst virker dannelsesreisen slik at kunstneren kan bli inspirert til nye metoder som kan benyttes i arbeidet. Videre kan vedkommende studere andre lands museer, kunstsamlinger, bibliotek og teatre. Den europeiske adelens klassiske dannelsesreiser, «Grand Tour», var i hovedsak slutt med den franske revolusjon, men reisene har tatt nye former og er i det 20. århundre blitt utviklet til turisme. Begrepet Grand Tour eksisterer fortsatt som en betegnelse for en type biler (Grand Tourer) (GT). I nyere tid har interrailreiser og jorden rundt-reiser fått en beslektet rolle som dannelsesreise for norsk ungdom. Christian Teilman. (Jørgen) Christian (Fasting) Teilman (født 30. juli 1843 i Aker, død 4. desember 1909 i Kristiania) var en norsk organist, pianist og, fremfor alt, komponist. Teilman var en av sin tids mest produktive og populære norske komponister av musikk i det lille format. UFC 44. "UFC 44: Undisputed" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 26. september 2003. Hovedkampen var en tittelforeningskamp mellom lett tungvekt interim tittelholder Randy Couture og lett tungvekt tittelholder Tito Ortiz. UFC opprettet interim tittelen når Ortiz ikke var i stand til å forsvare tittelen sin på over et år pga. skade. Better Be Good to Me. "«Better Be Good to Me»" er en sang skrevet av Nicky Chinn, Mike Chapman og Holly Knight, og utgitt av Knights band Spider i 1981. Sangen ble utgitt på singel med Tina Turner i 1984, og er med på hennes album "Private Dancer". Den østlige ørkenen. Luftfoto med tydelige spor etter oversvømmelser Den østlige ørkenen er en ørken øst for Nilen, mellom Nilen og Rødehavet. Den strekker seg fra Egypt i nord til Eritrea i sør, og omfatter også deler av Sudan og Etiopia. UFC 43. "UFC 43: Meltdown" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 6. juni 2003. Hovedkampen var en interim lett tungvekt kamp mellom Chuck Liddell og Randy Couture. UFC opprettet en interim tittel siden tittelholder Tito Ortiz ikke var i stand til å forsvare tittelen sin på grunn av skade. UFC 42. "UFC 42: Sudden Impact" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Miami, Florida 25. april 2003. UFC 42 var det første arrangementet UFC hadde i Florida og var UFC debuten til fremtidig mellomvekt tittelholder Rich Franklin. Bayuda. Deler av Bayudaørkenen sett fra verdensrommet Bayuda er en ørken som ligger nord for det moderne Khartoum i Sudan, vest for Kadabas, og sør for Den nubiske ørken, sammen utgjør de deler av Saharas østre flanke. Den befinner seg på. Dhammapada. "Dhammapada" (pali: "Dhamapada"; sanskrit "Dharmapada", på norsk «Den sanne læres ord») er en hellig tekst innen buddhismen. Teksten, som i "pali-versjonen" består av 423 vers fordelt på 26 kapitler, inneholder angivelig en rekke sentenser som skal ha bli uttalt av Buddha selv. Dhammapada er del av "Khuddakanikaya", som er den siste av de fem tekstsamlingene ("nikaya") som utgjør "Sutta Pitaka", «den andre kurven» i Tipitaka, theravadabuddhismens kanon av hellige tekster. Verket finnes i flere ulike versjoner. Disse har ulik lengde og ulikt innhold. Disse er skrevet på Gāndhārī, på buddhistisk hybridsanskrit ("Patna-versjonen"), i en «søster-versjon» kjent som "Udanavarga" som finnes både i sanskrit og på tibetansk, og i en kinesisk versjon. I tillegg finnes tekstsamlingen "Mahāvastu", med noe av det samme innholdet. Einwohnerwehr. Einwohnerwehr (som kan oversettes til innbyggervern) var paramilitære grupper som ble dannet i Tysklands etter første verdenskrig, først og fremst i det monarkistisk-konservative Bayern. Det var selvforsvarsorganisasjoner som vel nærmest kan sammenlignes med borgermilitser. De så deres oppgave i å forsvare status quo i Bayern og dens monarkistiske strukturer, samt i bekjempelse av den venstreorienterte riksregjeringen i Berlin. Som mange anti-bolsjevikiske organisasjoner ble de finansiert av Antibolsjevismefonden. Etter det mislykkede Kappkuppet den 13. mars 1920, sluttet mange kuppmakere og Freikorps seg til de forskjellige Einwohnerwehr, hvor de håpet på senere å kunne vende tilbake til monarkiet og styrte riksregjeringen. Seiersmaktene krevde imidlertid en fullstendig avmilitarisering av Tyskland, herunder også oppløsning av "Einwohnerwehr"-gruppene. Riksregjeringen oppfylte dette kravet, selv om Bayern strittet imot. Gustav Ritter von Kahr, som dengang fortsatt var Bayerns ministerpresident, og holdt mer med Einwohnerwehr enn med parlamentet, avviste oppløsningsoppfordringen. Kahr var en overbevist monarkist, som dypt foraktet marxismen og ikke minst kommunismen i Bayern. Han ønsket seg de gamle tidene under Bismarck tilbake og drømte om et bayersk kongerike. Hans viktigste støtter var kronprinsen og andre monarkistiske konservative, foruten høyreorienterte organisasjoner som f.eks. Bayerische Heimat- und Königsbund (BHKB). Som forsvar mot den bolsjevikkiske faren anså han "Einwohnerwehr" som uunnværlig. For å unngå større konflikter med Frankrike, vedtok riksregjeringen den 22. mars 1921 en avbevæpningslov, som Bayern kun tøvende innordnet seg under. Først etter de tyske reparasjonene og etter kraftige appeller fra Berlin fulgte Bayern til slutt loven. Chalbi. Chalbi er en liten ørken i det nordlige Kenya og sørlige Etiopia. Ørkenen befinner seg øst for Turkanasjøen, den største permanente ørkeninnsjøen i verden. Bosetningen North Horr ligger i ørkenen. Marsabit er den nærmeste store byen. UFC 41. "UFC 41: Onslaught" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Atlantic City, New Jersey, USA 28. februar 2003. Arrangementet inneholdt en tungvekt tittelkamp mellom tittelholder Ricco Rodriguez og utfordrer Tim Sylvia, samt finalen i en firemannsturnering for den ledige UFC lettvekt tittlen. Leoš Janáček. Leoš Janáček med hustruen Zdeňka i 1881 Leoš Janáček (født 3. juli 1854 i Hukvaldy, nordøst i Mähren, død 12. august 1928 i Moravská Ostrava) var en tsjekkisk komponist. Janáčeks tidlige verk er påvirket av samtidige komponister, som Antonín Dvořák, men de senere verkene er høyst originale og peker framover mot modernismen. Gjennombruddet kom med det første av de modne verkene, operaen "Jenůfa" som ble uroppført i Brno i 1904 og som etter førstegangsoppføringen i Praha 1916 åpnet veien til verdens store operascener. I likhet med Dvořák og Smetana regnes Janáček som en av Tsjekkias viktigste komponister. Janáček sto langt fra hovedstrømningene i tidens europeiske musikk – han ble en de store fornyerne på 1900-tallet og er en av de viktigste operakomponistene i musikkhistorien. Biografi. Leoš Janáček var sønn av landsbylæreren Jiří Janáček (1815-1866) og Amalie Grulichová (1819-1884). Faren ville helst at sønnen skulle følge familietradisjonen og bli lærer, men musikkbegavelsen var så åpenbar at faren ga etter. I 1865 gikk Janáček på Augustinerklosteret "St Thomas" i Brno hvor han var med i koret under ledelse av Pavel Křížkovský og tidvis spilte orgel. Mellom 1866 og 1869 gikk han på den tyske realskolen, og fra 1869 til 1872 studerte han ved den slaviske lærerskolen. I 1872 ble han musikklærer ved skolen og ledet flere kor. Janáček studerte ved orgelskolen i Praha i årene 1874 til 1875. 1876 ble han korleder ved den filharmoniske foreningen" Umělecká beseda" og ble venn med Antonín Dvořák. Året etter ble han privat pianolærer for den talentfulle tolvåringen Zdeňka Schulzová (1865–1938), datter av rektor ved den slaviske lærerskolen som Janáček studerte – og senere underviste – ved. 13. juli 1881 giftet Janáček og Schulzová seg, hun var ennå ikke fylt seksten år. På Zdeňkas syttenårsdag 15. august 1882 ble datteren Olga ble født. Paret var skilt en periode, men 16. mai 1888 kom likevel sønnen Vladimír til verden. Begge barna var sykelige og døde unge. Manuskriptside fra partituret til "Jenůfa" I perioden oktober 1879 til februar 1880 studerte Janáček ved konservatoriet i Leipzig og fra april til juni 1880 i Wien hos Franz Krenn. Høsten 1881 ble han leder av den nye orgelskolen i Brno som åpnet et år senere, 15. oktober 1882. Janáček var her til han ble pensjonert i 1919; i tillegg var han dirigent ved det filharmoniske selskap fra 1881 til 1888. 9. november 1890 døde sønnen Vladimír, og 26. februar 1903 også datteren Olga samtidig som ekteskapet fortsatte å knake i sammenføyningene. Disse tunge personlige opplevelsene fikk sitt kunstneriske uttrykk i operaen "Osud" («Skjebne»). I 1904 ble han pensjonert fra musikklærerstillingen på lærerskolen. Samme år ble operaen "Jenůfa" uroppført i Brno. Det ble en stor lokal suksess, men utrolig nok klarte Janáčeks motstandere i Praha å forhindre at operaen ble oppført i hovedstadens Nasjonalteater. Først i 1916 ble operaen oppført i Praha, og med denne oppføringen fikk Janáček sitt endelige gjennombrudd. I nært samarbeid med komponisten skrev forfatteren Max Brod tyskspråklige libretti til fem av Janáčeks operaer, og hjalp ham med det til å slå gjennom på den internasjonale operascenen – det var utenkelig å oppføre operaer på tsjekkisk utenfor Tsjekkia, selv i Praha var det ikke selvsagt. Brod hadde den vanskelige oppgaven med å bringe teksten i overensstemmelse med en musikk som var basert på den tsjekkiske språkmelodien. Det gikk ikke uten innrømmelser fra komponisten, derfor er ikke den «tyske» "Jenůfa" en notetro kopi av den tsjekkiske originalen. Brod bidro også til Janáčeks økende ry med en rekke publikasjoner og den første Janáček-biografien. Kamila Stösslová med sønnen Otto i 1917 I 1915 møtte den 61 år gamle Janáček den 38 år yngre, gifte Kamila Stösslová, og de holdt en (i hvert fall fra hans side) lidenskapelig korrespondanse gående, med til sammen nesten 730 brev. Brevene er en viktig kilde til Janáčeks kunstneriske intensjoner. Inspirert av Stösslová komponerte han mellom 1917 og 1919 "Dagboken til en som forsvant". Etter at den endelige revisjonen var klar, startet han på sitt neste «Kamila»-inspirerte verk, operaen "Káťa Kabanová". Forholdet var platonisk men ble tilleggsbelastning for komponistens ekteskap. Kontakten varte resten av Janáčeks liv. I 1919 ble Janáček leder for det nystartede private konservatoriet i Brno, og etter at staten overtok i 1920 ble han professor i komposisjon. Han skrev nesten alle mesterverkene sine det siste årtiet av livet: operaene "Katja Kabanova", "Den lure lille reven", "Tilfellet Makropulos" og "De dødes hus", begge strykekvartettene, sinfoniettaen og "Glagolittisk messe". Ved siden av komponistgjerningen og undervisning ved lærerskolen, skrev han regelmessig artikler i avisen "Lidové noviny"s kultursider. August 1928 døde Janáček i et sanatorium i Moravská Ostrava som følge av en hjertelammelse etter en lungebetennelse. Musikk. I 1874 ble Janáček venn med Antonín Dvořák og begynte å komponere i en relativt tradisjonell romantisk stil. Etter operaen "Šárka" (1887–1888) innførte han elementer fra mährisk og slovakisk folkemusikk. Janáček samlet i åresvis hjemlige folkesanger, observerte sine landsmenns språk og lyttet til naturens lyder, og studiene gav impulser til komposisjonene hans. Han utviklet en "teori om språkmelodien" og stilen er preget av denne såkalte «språkmelodien», ikke minst i vokalverkene. Ved å bruke det tsjekkiske språkets rytme, tonefall og bøyninger skapte han i operaen "Jenůfa" svært karakteristiske sangmelodier. I denne operaen utviklet og implementerte han begrepet «talemelodier» for å bygge en helt egen musikalsk og dramatisk stil ganske uavhengig av «wagnerianernes» dramatiske metode. Han studerte under hvilke omstendigheter talemelodier endret seg, talernes psykologi og temperament, og sammenhengen i talen. Alt hjalp til med å skape troverdige dramatiske roller i hans modne operaer, og ble en av de mest signifikante markørene i stilen hans. Janáček tok disse stilistiske trekkene mye lengre enn Modest Musorgskij, og han kan ses på som en forløper for Béla Bartók. Det stilistiske grunnlaget for de senere verkene skapte Janáček i perioden 1904-1918, men skrev mesteparten av sine verk – og de mest kjente – i det siste tiåret av sitt liv. Mange av Janáčeks verk er svært originale og med sterke individuelle trekk. Han trekker tonaliteten svært langt, harmonikken, instrumenteringen og tonesatsen er sterkt preget av folkemusikalske elementer, men peker likevel tydelig framover mot modernismen. Danakil. Danakil er en ørken som ligger i det nordøstre Etiopia, søndre Eritrea og mye av Djibouti. Danakil er hjemlandet til Afar-folket, er kjent for sin hete og for Afar-riften, ligger 100 m under havnivå. Danakilørkenens hovedindustri er gruvedrift etter salt, mens den også er hjem til dyreliv, blant annet Afrikansk villesel. Det er mange vulkaner i området, blant andre Erta Ale og Dabbahu vulkanen. UFC 40. "UFC 40: Vendetta" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 22. november 2002. Arrangementet inneholdt en tittelkamp mellom Tito Ortiz og Ken Shamrock. Bruce Buffer, kampannonsør for UFC, har uttalt at kampen mellom de to var en av de beste han noensinne har sett og energien fra de 13 055 tilskuerne var en av de beste følelsene han har opplevd. UFC 40 blir ofte omtalte som et av de viktiste arrangementene i UFC sin historie. Før dette arrangementet hadde eierene av UFC, Zuffa, hovedsakelig tapt penger på arrangementene. Men UFC 40 ble en økonomisk suksess for Zuffa og viste at det gikk an å tjene penger på sporten. UFC 40 var også et av de første arrangementene som fikk oppmerksomhet utenfor MMA-miljøet, der sterke sportsmedier som ESPN og USA Today omtalte arrangementet, til tross for at de mente MMA var en døende sport. UFC 109. "UFC 109: Relentless" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 6. februar 2010. Bakgrunn. En kamp mellom Anderson Silva og Vitor Belfort som opprinnelig var planlagt for UFC 108 har blitt muntlig avtalt for dette arrangementet. Kampen mellom Silva og Belfort ble bekreftet av Dana White, men kunne bli utsatt om Silva ikke restituertes raskt nok. Senere ble kampen avlyst da Silva brukte for lang tid på å komme seg etter operasjonen. 15. desember måtte Antonio Rogerio Nogueira trekke seg fra kampen mot Brandon Vera på grunn av et brudd i ankelen og kampen ble avlyst. Paulo Thiago skulle opprinnelig møte Josh Koscheck, men Koscheck måtte trekke seg grunnet skade og ble erstattet av Mike Swick. Visumproblemer tvang britiske Mostapha Al-turk til å trekke seg fra kampen mot Rolles Gracie, da han ikke fikk rett til innreise til USA. Både TUF 10 deltager Jon Madsen og nykommer Joey Beltran ble nevnt som erstattere. Til slutt ble det bekreftet at Joey Beltran var den som fikk kampen. Hovedkamper. Thiago beseiret Swick med submission (d'arce choke) 1:54 i 1. runde. Bonuser. Utøvere ble tildelt bonuser på $60 000.. Allers Familie-Journal. Allers Familie-Journal er tittelen på både et dansk og et norsk ukeblad som har blitt utgitt fra tidlig 1900-tall. Forlaget er etterhvert vokst til Allergruppen, en av Skandinavias største bladprodusenter, der det norske Allers Familie-Journal AS er en del av konsernet. UFC 110. "UFC 110: Nogueira vs. Velasquez" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Sydney, Australia søndag 21. februar 2010. Dette vil bli UFC sitt første arrangement i Australia. Arrangementet ble holdt på en utradisjonelle tid slik at TV-sendingen kunne gå som normalt i USA. Bakgrunn. En interim tungvekt tittelkamp var diskutert for dette arrangementet mellom Shane Carwin og Cain Velasquez, men ble kansellert da Carwins kone har termin kun dager før arrangementet. Senere ble det bekreftet at det blir en interim tittelkamp mellom Carwin og Frank Mir under UFC 111. I tillegg er en kamp mellom Rich Franklin og Keith Jardine diskutert. Senere ble det bekrefet at en tidligere annonsert kamp for UFC 108 mellom Antônio Rodrigo Nogueira og Cain Velasquez nå var planlagt som hovedkamp for UFC 110. Dana White sa i et intervju etter UFC 106 at en tidligere annonsert kamp mellom Wanderlei Silva og Akiyama var usikker på grunn av skade og kunne bli erstattet av en kamp mellom UFC weltervekt tittelholder Georges St-Pierre og Dan Hardy, eller en kamp mellom Silva og Michael Bisping. Sistnevnt ble senere bekreftet, mens St-Pierre vs. Hardy ble arrangert for UFC 111. En tidligere annonsert kamp mellom Nate Marquardt og Chael Sonnen ble flyttet til UFC 109. En forventet kamp mellom Chris Lytle og Dong Hyun Kim ble avlyst på grunn av en skade hos Kim. Billettene til arrangementet ble utsolgt den første dagen de ble tilgjengelig. Kampen mellom Elvis Sinosic and Chris Haseman skulle bli den første kampen i UFC mellom to australiere, men en skuldreskade satte Sinosic utenfor kampen. Ingen erstatter ble funnet, så kampen ble avlyst. I tillegg ble Ben Rothwell syk kort tid før arrangementet, så Anthony Perosh gikk inn som motstander for Mirko «Cro Cop» Filipović. Ferio. Ferio er en ørken i det sentrale Senegal. Ferlo. Ferlo er en region i Senegals Ferioørken, som raskt blir avfolket på grunn av ørkenspredning. Det finnes to dyrereservater i Ferlo. Sjøis. __NOTOC__ Kart over sjøisens typiske yttergrense i Arktis i mars og september. a> har skrudd isen sammen ganske kraftig. Sesongvariasjon og langtidsutvikling i utstrekningen av området med arktisk sjøis, målt ved satellitter. Parameter for å måle størrelsen på en strøm av sjøis. Sjøis (eller havis) er frosset sjøvann og dekker store havområder, både nord og sør på jordkloden. Sjøis fryser når havet blir avkjølt under frysepunktet, ganske nært –1,8 °C. Hvis sjøisen er brukket opp i mange små flak, kalles den drivis. I nord er utbredelsen av sjøis om vinteren sør til Østersjøen og Newfoundland i Atlanterhavet, og sør til Alaskahalvøya og Japan i Stillehavet. Sjøisen i Arktis dekker et område tilsvarende Europa og skiller et forholdsvis varmt arktisk hav fra en kald atmosfære. I Barentshavet har den som regel sin største utbredelse i mars eller april måned og et minimum i september eller oktober. Gjennomsnittlig tykkelse er 2-3 meter. Isen kan smelte både fra oversiden og undersiden ved kontakt med varm luft eller varme havstrømmer. Sjøisen er i bevegelse, drevet av vinden på oversiden eller havstrømmene på undersiden. Dette fører til regionale forskjeller i isdekket, og store svingninger fra år til år. Det er en gjennomsnittlig drift av sjøisen fra Beringstredet mellom Alaska og Sibir mot Grønland og Svalbard, dette kalles den transpolare drift. Dette ble første gang dokumentert da Fridtjof Nansen navigerte «Fram» over Polhavet i årene 1893–1896. I Antarktis dekkes havet nord til omtrent 60° S av sjøis hver vinter. Sjøisen i Antarktis har en større endring av arealet gjennom året enn i nord, fordi det ikke er noen kontinenter som begrenser utbredelsen nordover. Sjøisen i sør er derfor tynnere, og det aller meste smelter hver sommer, og fryser igjen neste vinter. Dette kalles førsteårs sjøis. Overlever sjøisen en sommer kalles den flerårsis. Karakteristikker til sjøisen. Det er nå mulig å følge utbredelsen av is daglig med disse målingene. Variasjonen gjennom året er formidabel; med i størrelsesorden 15 millioner km² på vinteren til i størrelsesorden 7 millioner km² på sommeren. Den årlige smeltingen og isveksten dekker altså et område like stort som Australia. Kvalitet på målinger av sjøis. Ved hjelp av satellittmålinger har man gode observasjoner av isutbredelsen fra 1979 og fram til i dag, mens informasjon lenger tilbake i tid er mer usikker. Her er historiske kart over isgrensene basert på flyobservasjoner og bakkeobservasjoner. Den europeiske miljøsatelliten Envisat og amerikanske satellitter fotograferer både Arktis og Antarktis og gjør isobservasjoner. Disse bearbeides for nordlige Norskehavet og Svalbard av Meteorologisk institutt, og formidles blant annet gjennom Maritim radio. På Svalbard er Svalsat engasjert i å hente ned satellittdata fra 14 sirkumpolare satellitter, herunder flere som gjør ismålinger. Best kvalitet på dataene får en på klare dager uten skyer, og når vinden blåser fra isen og ut på havet. Årsaken er at skyer blir dannet over sjøen like utenfor iskanten. Når vinden blåser fra sjøen over isen, vil skyene dekke over iskanten og den blir vanskelig eller umulig å observere fra satelitt. Kunnskapen om type is og isens fysiske egenskaper får en ved å ta prøver av isen. Historiske rekorder av isutbredelse i Arktis. I september 2007 nådde isutbredelsen i Arktis sitt laveste nivå siden satellittmålingene startet i 1979. Sammenliknet med gjennomsnittet for september i perioden 1979–2000 var isdekket 40% mindre enn det pleier å være. Denne rekorden skyldtes ikke kun økt temperatur, men også uvanlig sterk vind som presset store deler av isen sørover og på den måten førte til kraftig økning i smeltingen. Det totale skydekket over sommersesongen var lavere enn tidligere år, og isen var tynnere enn ved starten av smeltesesongen. Den sørligste kjente isgrensen i den norske delen av Barentshavet var i juni 1881, da drivisen var synlig fra land på Finnmarkskysten. Når sjøisen har kommet så langt sør er det trolig vinden som har vært viktigst drivkraften. Det er ikke uvanlig at sjøisen i Barentshavet går sammen med sjøisen i Kvitsjøen, slik at blant annet skipsleden til Murmansk er stengt. I mer sjeldne tilfeller har isen dekket deler av Fiskerhalvøya. Det er i Norskehavet ved noen anledninger observert sjøis mellom Island og Færøyene. Bevegelser av iskanten. Målinger av iskanten i Barentshavet viser at iskanten kan bevege seg så mye som 100 nautiske mil (185 km) i løpet av en dag. Størrelsen på isflakene. Istykkelsene variere fra isflak til isflak, og også på hvert enkelt isflak. Det er målt tykkelsesforskjeller på en faktor fire mellom største og minste verdi på dypgang (engelsk "draft") og åtte på fribord på det samme isflaket. Så resultatene vil variere svært mye avhengig av hvilke flak og hvor på isflakene en måler. Skrugarder og andre isfenomener gjør også målinger vanskelige. Tykkelsene varier fra nær null til dypgang på ca 7m. Det er vanlig at førsteårsisen er i størrelsesorden 2m og deformert flerårsis 3-5m. Typiske horisontale størrelser på isflakene i iskanter er 10-30m, og med større diametre inne i ismassene. Istyper. Den mest vanlige typen is i Barentshavet er førsteårsis. Bare i de nordligste delen ved Kong Karls Land er det flerårsis av stort omfang. Fordeling av gammel is (både flerårig og andre årsis) i Barentshavet er avhengig av utveksling med Nordishavet og Karahavet. Hovedstrømmen av gammel is kommer til Barentshavet fra Nordishavet gjennom sundet mellom Spitsbergen og Franz Josef Land, og spres av Øst-Spitsbergen-strømmen og Bjørnøystrømmen. Fribordet i denne isstrømmen kan være mer enn to meter. Den andre og mindre innstrømningen av gammel is kommer fra Karahavet av Makarovstrømmen, i den nordlige delen av sundet mellom Novaja Semlja og Franz Josef Land. Om våren er det som regel bare flerårsis i den smale sonen langs den østlige kysten av Spitsbergen og sør for Franz Josef Land. Bestemmelse av type is gjøres i hovedsak ved måling av saltholdigheten, og ved så å følge denne isen i ettertid. Isfjellklumper kan lett feiltolkes som flerårsis. Mekaniske egenskaper. Bruddtester av prøvestykker fra sjøis viser en bruddspenning på omkring 2 MPa. Årsaker til redusert sjøis. Det er bred enighet blant klimaforskere at sjøisen i Arktis vil bli redusert. Hovedårsaken til redusert omfang av sjøisen, antas å være temperaturøkningen. Noe av reduksjonen kan skyldes is som har drevet ut mellom Svalbard og Grønland og smeltet, noe er mindre frysing inne i Polhavet og noe skyldes muligens at isen er presset sammen til tykke skrugarder. Et hovedproblem med beregningene av smelting fra arealet er at det finnes få målinger av isens tykkelse. Det ganske store forskjeller mellom klimamodellene for hva som vil skje framover. De fleste beregner en vesentlig reduksjon dette hundreåret, og noen modeller beregner et Arktis helt uten sjøis i 2100. Full Members Cup. Full Members Cup var en engelsk fotballcup som ble arrangert fra 1985 til 1992. Den var også kjent under sine sponsornavn Simod Cup fra 1987 til 1989 og Zenith Data Systems Cup fra 1989 til 1992. Turneringen kom istand etter Heysel-tragedien da engelske klubber ble bannlyst fra å konkurrere i de europeiske cupene. Dette var et tilbud til klubbene i de to øverste divisjonene i England. Full Members Cup ble lagt ned etter sju sesonger da Premier League så dagens lys. Pullman. Pullman er et norsk agentbyrå som representerer mange av Norges mest profilerte skuespillere. Pullman ble etablert i 2006 og drives av Harald Dal. Det er et enkeltpersonforetak med fullt navn Pullman/Harald Dal Management. Foretaket har kontoradresse Huitfeldtsgate 11 i Oslo. På vegne av klientene tar foretaket seg av kontraktsforhandlinger og mediehåndtering, i tillegg bistår det med karriereutvikling og veiledning. Agentbyrået er et kvalitetssikrende bindeledd mellom oppdragsgiver og utøver. Pullman representerer også artister og TV-profiler. Harald Dal har tidligere drevet med casting. Han etablerte i 1996 Casting Compagniet AS, i dag Cannibal Casting. Han har også bred erfaring innen film og TV, både foran og bak kamera. Pullman har også et tett samarbeid med jurist Agnete B. Sommerset, som har bred erfaring både innenfor offentlig og privat virksomhet. Pullman representerer et bredt utvalg av norske skuespillere: Andrea Bræin Hovig, Birgitte Victoria Svendsen, Bjørn Sundquist, Cato Skimten Storengen, Charlotte Frogner, Eivind Sander, Evy Kasseth Røsten, Frank Kjosås, Gard B. Eidsvold, Håvard Bakke, Ingar Helge Gimle, Jakob Oftebro, Jeppe Beck Laursen, Jenny Skavlan, Julia Schacht, Jon Øigarden, Jørgen Langhelle, Kyrre Hellum, Maria Sand, Marte Engebrigtsen, Nils Jørgen Kaalstad, Nils Ole Oftebro, Torstein Bjørklund og Pål Sverre Valheim Hagen I tillegg representerer foretaket TV-profilen Sigurd Sollien, og freestyleballkunstner Mats Weinholdt. Salong (samling). I den gamle verden, spesielt fra 1600-tallet til 1700-tallet, kunne en utvalgt del av byens overklasse samles for å «holde salong» (fransk: salon), det vil si konversere om litterære begivenheter eller hva som helst, hjemme i noens bolig. Etter hvert gjaldt dette ikke bare deltakere fra overklassen, det var også anledning for kunstnere til å vise seg frem og på den måten opprette kontakt med mulige personer som kunne støtte dem økonomisk. Salongen var også stedet for de intellektuelle hvor de debatterte politiske emner. Vert for salongen var nesten alltid en kvinne, hun fungerte som moderator og debattleder. Det finnes eksempler på salongdamer som i praksis agerte som politikere. Salongene oppsto i Paris på 1600-tallet med preciositeten, og utviklet seg der på 1700-tallet til å bli en slags uformell samfunnsinstitusjon, der ikke bare adel slapp inn. Fenomenet beskrives blant annet i boken "På sporet av den tapte tid" av Marcel Proust. Salongene fortsatte til utpå 1900-tallet, men de mistet sin betydning på 1800-tallet, ettersom de da utviklet seg til å bli et rent overklassefenomen. Eikenosa Opp. Eikenosa Opp er et motbakkeløp i Ålesund som arrangeres av Emblem IL. Løpet ble første gang arrangert i 2004. Løypa starter på Flisneset ved Riksvei 60 på ca. 45 meters høyde, og har målgang ved demningen ved Røssevollsvatnet på 295 meter. Løypa er 4 km lang. Arhinia. Arhinia er en tilstand som betyr "bortfall/uteblivelse av nese". Tilstanden deles opp i to grupper; Congenital og Acquired Arhinia. Tilstanden er så sjelden, særlig congenital, at det sannsynligvis ikke finnes mer enn 30 dokumenterte tilfeller i litteraturen på verdensbasis. Congenital Arhinia. Congenital Arhinia betyr medfødt uteblivelse av nese. Det vil si at fosteret ikke har utviklet nese og luftveier i nesen, eller neseluftveier er for små og trange til at barnet kan puste selv. Ytre nese finnes ikke, eller kan være bare delvis synlig. Noen tilfeller finnes nesetippen, men ikke åpne nesebor (kun nesegroper). Det er altså grader av tilstanden. Barn som blir født med denne tilstanden kan overleve dersom det får tilstrekkelig hjelp fra første stund. Derfor er det svært viktig at barnelege står klar med utstyr til å hjelpe barnet med å puste straks det er født. Barnet kan trenge tracheostomi og mating gjennom PEG-sonde (i magen). Ettersom barnet ikke kan puste gjennom nesen, kan det få store problemer med svelging og sutting. Barnet kan derimot lære seg å puste med munnen etterhvert som det vokser opp (nyfødte er nesepustere hele det første året). Diagnosen kan stilles i svangerskapet, men sikker diagnose kan ikke være absolutt før etter 29. svangerskapsuke. Det sjekkes nøye om det er gjennomstrømming av luft via nesebor. Diagnosen kan også forveksles med små neser. Barn med afrikansk og asiatisk avstamming kan også ofte ha små neser med liten eller ingen betydelig neserygg (nesebein), og kan dermed forveksles med arhiniapasienter hvis ytre nese er bitteliten. Acquired Arhinia. Acquired Arhinia betyr "tilegnet bortfall av nese". Tilstanden er vanligvis et resultat av skade eller sykdom. Eksempler kan være brann, kreft osv. Ved acquired arhinia kan indre nese og luftveier fungere dersom disse ikke er skadet som følge av skade/sykdom. Gygrestolen opp. Gygrestolen opp er et motbakkeløp i Bø i Telemark som arrangeres av Idrettslaget Skarphedin. Løpet ble første gang arrangert i 2009. Løypa starter ved Uvdalstjønn på 115 meters høyde, og har målgang på toppen av Gygrestolen på 490 meter. Løypa er 3,5 km lang. Nyiri. Nyiri, også kalt Nyika eller Tarudesert, er en ørken i Sør-Kenya. Den ligger øst for Magadisjøen og mellom Amboseli, Tsavo West og Nairobi nasjonalpark. Store deler av Kajiado distriktets landområde består av Nyiriørkenen. Dens tørrhet er forårsaket av regnskyggen fra Kilimanjaro. Tysklands opprustning i 1930-årene. Tysklands opprustning i 1930-årene innebar en massiv utvidelse av Tysklands hær, marine og flyvåpen i tidsperioden mellom nazistenes maktovertagelse i januar 1933 og starten på andre verdenskrig 1. september 1939. Opprustningen omfattet både mannskap og materiell. Opprustningen av Wehrmacht, som ble grunnlagt i 1935 som overordnet organisasjon for hæren (Heer), marinen (Kriegsmarine) og flyvåpenet (Luftwaffe) var en integrert del av den nasjonalsosialistiske politikken, og var for Hitler den viktigste forutsetningen for gjenerobring av Det tyske rikets stormaktsstatus. Som resultat av den energisk gjennomførte gjenopprustningen, som hadde fundamentet sitt lagt allerede i Weimarrepublikken, oppstod det med Wehrmacht en sterk militær maktfaktor på det europeiske fastlandet, men på grunn av en ineffektiv rustningsorganisasjon og mangelen på en enhetlig opprustningsplan lyktes det ikke å skape det nødvendige grunnlaget for en opprustning i dybden som kunne understøtte en lengrevarende krig. I direkte sammenheng med opprustningen oppstod myndigheten for fireårsplanen, som utover å stå for selve opprustningen også hadde til oppgave å ruste opp industrien slik at den understøtte en krigsøkonomi. I løpet av syv år ble det skapt en vernemakt på 4,5 millioner mann av den i Versaillestraktaten fastlagte hæren på mann. Men på grunn av det rasende tempoet som opprustningen foregikk under, var den imidlertid svekket av betydelige mangler hva angikk kvaliteten av materiell og personell. Utgangssituasjonen i Weimarrepublikken. Nederlaget i første verdenskrig og den herav følgende Versaillestraktaten styrte fullstendig tankegangen i Reichswehr. De pålagte drastiske nedskjæringene ble ikke godtatt av politikerne og størsteparten av befolkningen, så den traktatmessige fastlagte hæren på mann i syv infanteridivisjoner ble av hærledelsen ansett for å være en overgangsløsning og for å være grunnlag for en større hær som ikke var underlagt traktatmessige begrensninger. For at nå dette målet var ledelsen av Reichswehr villig til å overtrede betingelsene i Versaillestraktaten og anvende illegale midler – fortrinnsvis ved utrustning av såkalte innbyggervern med militært utstyr, tillatelse av De sorte riksvern (Schwarze Reichswehr) og militært samarbeid med Sovjetunionen (Rapalloavtalen) for å tilegne seg grunnleggende taktisk og teknisk kunnskap. Frem til starten av 1930-årene forble omfanget og den militære verdien av disse tiltakene, såvel personelt som materielt, forholdsvis liten. Første opprustningsprogram. a> godkjente finansieringen av den hemmelige opprustningen. Avskjedigelsen av Hans von Seeckt som sjef for hæren i oktober 1926 og den langsomme erkjennelsen i hærledelsen av at kun et samarbeid med lovgivningsmakten kunne gi politisk ryggdekning av den ønskede opprustningen, betydde et skifte i forholdet mellom Reichswehr og den av hæren skeptisk betraktede riksregjeringen. Dermed meddelte Reichswehrminister Geßler regjeringen i november 1926 at den hittil gjennomførte hemmeligholdelsen overfor statens ledelse ville bli opgitt og at de fremover ville bli informert om de frem til da iverksatte opprustningstiltakene. På grunn av den følgelig aksepterte politiske kontrollen med Reichswehr var regjeringen under rikskansler Wilhelm Marx og hans sosialdemokratiske etterfølger Hermann Müller parat til å finansiere de fortsatt hemmeligeholdte rustningstiltakene. Deretter ble det "Første opprustningsprogrammet" godkjent av hærsjefen etter to års forarbeid, og 18. oktober ble det bevilget av regjeringen. Målet for dette programmet, som for første gang samlet hærens alle materielle opprustningsplaner i et femårig program, var å sikre utstyr og ammunisjon til en hær på 16 divisjoner, begrenset lageroppbygging og tiltak til styrkning av industrikapasiteten i tilfelle en mobilisering skulle finne sted. Dette målet skulle nås frem mot 1932 og det skulle brukes 350 millioner Reichsmark fra et hemmelig fond. Målt i forhold til de samlede bevilgningene til Reichswehr i størrelsesordenen 726,5 millioner RM (=8,6 % av statsbudsjettet) virket de 70 millioner RM som dermed var til rådighet årlig, forholdsvis beskjedne, men det må betraktes som en nyskapelse i den tyske hærs historie at de komplekse forholdene omkring fremstillingen av bestemte former for militært utstyr i et moderne program målrettet ble avstemt etter hverandre i en samlet plan. Andre opprustningsprogram. a> bygget ut hæren innenfor politisk bestemte rammebetingelser. I januar 1928 tiltrådte Groener posten som Reichswehrminister og herved kom det mer dynamikk i opprustningsanstrengelsene, ettersom han var en mann med den nødvendige politiske, militære og økonomiske kompetansen. Med henblikk på en ytterligere utbygging av Reichswehr ble ”Zweite Rüstungsprogramm” ferdiggjort tidlig i 1932, og det dannet senere det innledende grunnlaget for opprustningen i Det tredje riket. Med et budsjett på 484 millioner RM skulle det skapes grunnlag for en hær på 21 divisjoner med utstyr, våpen og ammunisjon og det skulle bygges lagre til seks ukers krig. Det ble for første gang satt av 110 millioner RM til Luftwaffe, som skulle bestå av i alt 150 fly. Under inntrykk av de vanskelige økonomiske forholdene var det en langfristet plan som dekket perioden fra april 1933 til mars 1938. I november ble planen endret, og etter endringen var tanken at det tidlig i 1938 skulle være i alt mann med våpen. Da det var snakk om et maksimalt antall rustningstiltak og da det av den grunn også var snakk om et stramt kalkulert program, viste det seg å være ytterst ømfintlig overfor endringene i de økonomiske forholdene som følge av Depresjonen, så Groener ble tvunget til å be om ytterligere 1 milliarder RM fordelt over fem år fra regjeringen. Situasjonen ble mer vanskeliggjort av at noen rustningsvirksomheter forlangte høye priser for på denne måten å redde seg igjennom krigen. Som følge av kravene i Versaillestraktaten var det ikke mange våpenfabrikker og de hadde derfor monopollignende forhold, som f.eks. Borsig eller Simson. Når man ser tilbake på rustningspolitikken i Weimarrepublikken står det klart at en langfristet og omfattende rustningsplanlegging ikke først oppstod ved nazistenes maktovertagelse, men allerede ble grunnlagt ved det første og andre rustningsprogrammet. Endring av rustningspolitikken i Det tredje riket. Med Adolf Hitlers maktovertagelse skjedde det en radikal endring av militærpolitikken. Groeners retningslinje, som gikk ut på at det utelukkende var de politiske synspunktene vedrørende oppgavene for et flersidig sikkerhetssystem innenfor rammene av Reichswehr som skulle tilgodeses, ble raskt forlatt til fordel for den tanken som hadde eksistert siden Reichswehrs opprettelse; at militæret skulle ha en fremtredende rolle i samfunnet. Et tegn på militærets nye stilling var det at den nye Reichwehrministeren, general Werner von Blomberg, ble tatt i ed den 30. januar før resten av regjeringen. Særlig sigende var Hitlers tiltredelsestale overfor representantene for Reichswehr 3. februar 1933, hvor han straks meddelte at hans politikk alene handlet om å gjenvinne den politiske makten og at forutsetningen fra nå av var en oppbygging av Wehrmacht. Opprustningen av Reichwehr, som Hitler betegnet som statens viktigste innretning, fikk høyeste prioritet. Status over opprustningen etter maktovertagelsen. De tre reklameskvadronene fra det kamuflerte Luftwaffe bestod av en håndfull biplaner som denne He 51. Et memorandum til Blomberg fra mars 1933 i anledning av Westerplatte-affæren betegnet den daværende militære situasjonen som «håpløs». Hæren manglet mannskapsreserver, utstyr og frem for alt ammunisjon. Riktignok kunne det påregnes at det avsluttede forarbeidet til den andre opprustningsplanen snart ville gi synlige resultater, men i mars 1933 var ingen av de mange tiltakene i planen blitt gjennomført. Reichsmarine rådet ikke engang over de skipene som det var berettiget til ifølge Versaillestraktaten. Innenfor de lette skipsklassene var grensen nesten nådd, men av de tillatte seks lommeslagskipene (eufemistisk kalt "Panzerschiffe"; panserskip) var kun tre i ordre og ingen var ennå ferdiggjort. Det ennå ikke eksisterende Luftwaffe bestod av tre "reklameskvadroner", som kun var utrustet med et mindre antall sivile flymaskiner. På daværende tidspunkt hadde Reichwehr kun i ubetydelig grad overskredet personellrammene i Versaillestraktaten. Utenrikspolitiske faktorer. På grunn av den uavklarte utenrikspolitiske situasjonen avholdt rikskansleren seg fra offisielle bekjentgjørelser av konkrete opprustningstiltak, siden man ikke ville risikere militær intervensjon fra Frankrike eller Polen og gjerne ville se resultatet av nedrustningskonferansen i Geneve. Hitler var (i motsetning til Blomberg og Neurath) ikke fullstendig avvisende overfor et positivt resultat av konferansen for derved å unngå utenrikspolitisk isolasjon, men det ble ikke til en grunnleggende overenskomst, ettersom de fremlagte kompromissforslagene ikke inneholdt forbedringer i den tyske delegasjonens øyne. Den 14. oktober 1933 erklærte uttreden av Folkeforbundet og nedrustningskonferansen det endelige bruddet med Groeners kollektive sikkerhetssystem og markerte skiftet til Blombergs foretrukne politikk om å bero på militær styrke alene. Opprustning av hæren. For rustningstiltakene i året 1933 gjaldt fortsatt "det andre opprustningsprogrammet". Da man ville i gang med det samme, begynte man straks en indirekte opprustning i form av vidtgående forbedringer av den militære infrastrukturen og en oppbygging av virksomheter som ble eid av hæren. Et klart brudd på Versaillestraktaten foregikk i det skjulte, noe som spesielt dreide seg om en intensiv støtte fra militæret til oppbygging av en våpenindustri. På denne måten ble det i det sentrale Tyskland grunnlagt og understøttet utallige opprustningsvirksomheter. Innen 1934 hadde 18 store fabrikker, som f.eks. Bochumer Verein i Hannover, Borsig i Berlin og Krupp-Gruson i Magdeburg begynt våpenproduksjon. Opprustningsprogrammer. Mot årets slutt endret de politiske rammene seg: utenrikspolitisk etter at den britiske og den franske regjeringen hadde avfunnet seg med Tysklands uttreden av Folkeforbundet, og innenrikspolitisk fordi Reichswehr kun kunne imøtegå konkurransen fra SA ved selv å vokse. Det langfristede planleggingsprogrammet fra 1932 forekom ikke lengre Reichswehr tidssvarende, så i desember 1933 besluttet man å utvide hæren til mann. Programmet som var lik det fra 18. desember 1933 ble underskrevet av sjefen for troppekontoret, generalløytnant Ludwig Beck, og gikk ut på at det frem til mars 1938 skulle bygges opp en hær som i fredstid bestod av 21 divisjoner, og som ved mobilisering kunne bli til 63 divisjoner. Tidlig i 1934 presset Hitler på for en hurtigere gjennomføring av desemberprogrammet, hvorved han lå på linje med Beck som var av den oppfattelse at tyngdepunktet i oppbyggingen måtte ligge i de første to årene, også hvis dette betydde en opprustning i dybden frem for Hitlers foretrukne opprustning i bredden. På grunn av det organisatoriske fundamentet fra det andre opprustningsprogrammet nådde Reichswehr uten større problemer opp på mann i begynnelsen av 1934. De 21 divisjonene bestod stort sett kun av kadrer og hadde langt fra oppnådd sine fulle personelle og materielle styrker, ettersom utvidelsen av hæren fulgte et skjema om at hver divisjon skulle stille opp to nye divisjoner. Således var det av de planlagte 189 infanteribataljonene kun oppstilt 109 og de to panserbataljonene hadde kun tolv stridsvogner. Hæren hadde kun forsyninger nok til seks ukers krig. Ved planspill regnet man fra den tredje krigsmåneden med et fall i forsyningene til få prosent og den mulige krigsprodusjonen av ammunisjon til kun 50 %. Juliprogrammet 1935. Siden det til forsvar mot et mulig fransk angrep skulle stå ti innsatsklare divisjoner ved grensen, og ettersom disse kadrene av den grunn ikke kunne brukes ved utbyggingen av hæren, forhøyet hærens ledelse opprustningsmålet til 30-36 divisjoner. Med Hitlers proklamasjon om vernehøyhet (tysk: "Wehrhoheit", "Gesetz über den Aufbau der Wehrmacht") den 16. mars 1935 ble fredshærens styrke nå fastsatt til 36 divisjoner. Med den samtidige bekjentgjørelsen om "Vernepliktsloven" ble nå også formelt de siste begrensningene fra Versaillestraktaten avskaffet, og innføringen av den alminnelige verneplikten fra 1. oktober 1935 bekjentgjort. Herved hadde Hitler innfridd et løfte til generalene fra 1933. I juli ble generalstabens utarbeidede planer godkjent, og fra den tid og frem til 1. oktober 1939 skulle det skje en utvidelse av hærens styrke til omkring mann (bestående av 33 infanteri- og 3 panserdivisjoner). For første gang ble det også stilt opp konkrete tall for krigshæren, som skulle vokse fra 28 divisjoner i april 1936 til 49 i 1939 og endelig til 63 divisjoner i 1941. Fritsch (i midten) som hærens øverstbefalende (OBdH) gikk inn for en kontinuerlig utvidelse av hæren. Denne markante revisjonen av desemberplanen fra 1933, hvor det allerede var regnet med en oppstilling av en krigshær tidlig i 1938, blir utover en forsinket innføring av verneplikten forklart med konflikter innenfor hærens ledelse hvor man var uenige om de neste skrittene. Ludwig Beck og Werner von Fritsch gikk inn for en mer sakte og kontinuerlig oppstilling av nye formasjoner. Sjefen for Allgemeinen Heeresamtes, oberst Friedrich Fromm, ønsket derimot å oppstille disse 36 divisjonene straks, siden det etter hans mening bare kunne dreie seg om infanteridivisjonene i første omgang. Etter oppstillingen av disse skulle så kavaleri- og panserdivisionene komme på banen. General von Schwedler som sjef for hærens mannskapskontor avviste til gjengjeld en utvidelse av hæren i 1936 med det argumentet at offiserskorpset i 1933 hadde bestått av offiserer, og at dette tallet to år senere hadde vokst med 72 % til, noe som uvegerlig ville bety en forringelse av den militære kvaliteten. For året 1941 regnet man med å mangle offiserer, noe som først under normale omstendigheter ville bli utlignet i 1950. Som kompromiss foreslo hærledelsen et mellommål i form av et mål for siste del av 1935 å komme opp på 24 divisjoner. Veksten i personellet ville kunne oppnås ved å overta to tredjedeler av det kasernerte Landespolizei. De ansvarlige hadde det klart for seg at denne personelle utvidelsen i løpet av 2½ år betydde en forringelse av kvaliteten, fordi den materielle utrustningen kunne ikke holde følge med denne veksten. At man så bort fra betydningen av materiellet var tydelig ved den kjensgjerning at man i utarbeidelsen av planen ikke tok med Heereswaffenamt. Forslag til økning av hærens angrepskraft. a>avdeling, men dette lot seg ikke realisere av økonomiske grunner. I den korte tidsperioden hvor den enhetlige planleggingen om utbyggingen av hæren lå stille i 1936 begynte diskusjonen om "økning av hærens angrepskraft" om de mulighetene som de nye stridsvogsenheter åpnet, noe som også fikk betydning for det endelige opprustningsprogrammet. I generalstaben innså man muligheten for at man med dette nye våpenet kunne gjennomføre en ytterst bevegelig kamp og dermed fikk nye operasjonelle muligheter. Generalstabssjef Beck foreslo derfor at det utover de tre panserdivisjonene skulle opprettes motoriserte infanteriregimenter og selvstendige panserbrigader, som alt etter situasjonen kunne samles til kampenheter. Dette kom av at han ønsket å styrke hærens angrepskraft ved motorisering av flere infanterienheter. Ytterligere var han av den oppfattelsen at hvert armékorps skulle utstyres med en panserbrigade. Til programmet om økning av hærens angrepskraft kan også medregnes utkastet fra hærens øverstkommanderende von Fritsch, som ut fra et memorandum fra sjefen for generalstabens operasjonsavdeling von Manstein underskrev en forordning. Ifølge denne skulle hver infanteridivisjon ha en stormkanonavdeling. Denne forordningen ble senere revidert etter avskjedigelsen av Fritsch under Blomberg-Fritsch-affæren. På den ene siden la ”Økning av angrepskraften” opp til en styrkning av hæren, men på den andre siden ble det helt klart at hærens ledelse manglet forståelse for de økonomiske realitetene, siden gjennomføringen av dette programmet lå langt utenfor den tyske økonomiens rekkevidde. Argumentet fra sjefen for Heeresamt om at man i planleggingen skulle ta hensyn til de opprustningstekniske mulighetene og redusere antallet av panseravdelinger ble avvist av Beck med en bemerkning om «"at pengemessige grunner ikke teller."» Det endelige opprustningsprogrammet. I 1936 ble det til slutt bestemt en endelig opprustningsplan med det såkalte "augustprogrammet". Tross reduksjonen i antallet av infanteridivisjoner betydde utkastet en styrkning i forhold til juliprogrammet fra 1935, siden tanken om "styrkning av angrepskraften" ble tilgodesett med oppstilling av tre lette divisjoner og fire motoriserte infanteridivisjoner. Den frem til da mindre synlige krigshæren skulle bestå av 102 divisjoner, som fortrinnsvis omfattet 72 infanteridivisjoner pluss 21 landevernsdivisjoner og sammen med sterke korpstropper nå opp på en samlet mannskapsstyrke på 3,6 millioner mann. Dermed overgikk man på bare syv år den 40-årige oppbyggingsprosessen av den keiserlige hæren, som ved krigsutbruddet i 1914 hadde rådet over 2,1 millioner mann. Forløpet av opprustningen inntil krigens utbrudd. Forløpet av opprustningen frem til 1939 foregikk i stort sett i overensstemmelse med augustprogrammet. I siste del av 1936 ble det planlagte antallet på 36 infanteridivisjoner nådd, hvorved man i forhold til året før hadde oppnådd en økning på 50 %. Organisatorisk ble det satt fart i utbyggingen av krigshæren. Størsteparten av de dertil beregnede divisjonene skulle opprettes av kadrer fra hæren i fredstid, selv om disse til dels kun bestod av kadrer. I 1937 ble det for første gang i løpet av tre år ikke oppstilt en ny divisjon, bortsett fra en letl divisjon. De viktigste tiltakene i dette året bestod i motorisering av fire infanteridivisjoner. Store forandringer skjedde det imidlertid i 1938, da det med tilføyelsen av den østerrikske hæren etter Anschluss og innlemmelsen av Sudetenland ble mulig å opprette tre infanteridivisjoner, to panserdivisjoner, to fjelldivisjoner og en lett division. Dette skjedde som følge av en økning i antallet personell, og bidro til at det opprinnelige målet fra augustprogrammet allerede ble overskredet. Av stor betydning for opprustningen var det at tyskerne etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia overtok tsjekkiske materiellbeholdninger av høy kvalitet, som gjorde det mulig å utruste 15-20 divisjoner. I løpet av sommeren 1939 ble det gjennomført trinnvise og ikke offentliggjorte delmobiliseringer, og disse førte videre til at den i det minste organisatorisk velforebedte krigshæren raskt og forholdsvis ubemerket ble bragt opp på full styrke. Økonomiske problemer. Tilgangen til materiell kunne imidlertid på ingen måte holde følge med den enorme veksten i personellet. En opprustning i dette tempoet måtte en eller annen gang føre til økonomiske problemer, som det dog ikke ble tatt hensyn til av verken militærledelsen eller den politiske ledelsen. De nasjonaløkonomiske konsekvensene av denne raske opprustning, den umåtelige fortsettende økonomiske belastningen og de herav følgende sosiale følgene hadde ingen betydning for hærledelsen og ble i foredrag og memoranda kun omtalt i forbifarten eller ikke i det hele tatt. Således betydde minimumsanskaffelsesordrene, som industrien også etter høydepunktet av opprustningen skulle effektuere, at det i fremtiden ville oppstå uholdbare tilstander, noe som blant annet kan legges merke til ved at fra 1942 ville disse postene utgjøre mer enn driften av hæren (se oversikten over). De forrykte konsekvensene av minimumsanskaffelsen ville vise seg senest fra 1940, hvor man regnet med en årlig tilvekst i maskingevær på som det ikke ville være bruk for. Oversikt over stålproduksjonen på verdensplan i 1939. Fra 1936 skjedde det løpende omdisponeringer og dermed en oppbremsing av opprustningen da mangelen på råstoffer ble til en prekær faktor. Således er det ikke noe tilfeldig at det var i denne perioden at Hitlers fireårsplan ble til. Dette programmets fokusering på utnyttelse av alle hjemlige råstoffkilder og utbygging av en industri til fremstilling av erstatningsprodukter - fortrinnsvis syntetisk gummi og syntetisk bensin - uten å ta hensyn til rentabiliteten og den dermed forbundne målsetningen om å gjøre ervervslivet krigsdyktig, må ses i sammenheng med hærens augustprogram. De økonomiske problemene ble imidlertid ikke løst herved. Således kunne allerede i 1937 kun 50 % av hærens behov for kobber dekkes, noe som fikk hærens øverstbefalende til å meddele at en betydelig del av den ammunisjonen som skulle produseres i 1939 ville bli utlevert uten O-ringer og tennsats. Utover knapphet på metaller var det også mangel på råstål fra 1937, hvilket førte til rasjonering av jern og stål. Følgelig kunne det i dette året i stedet for de tonn stål månedlig som hæren krevde kun leveres tonn. En ytterligere skarp kamp om fordelingen oppstod etter Hitlers ordre til Organisation Todt om å utbygge Siegfriedlinjen uten å ta hensyn til den økonomiske situasjonen. Knappheten på stål førte i desember 1938 til at Reichswirtschaftsministeren innførte en stopp for alle ordrer på stålbarrer og –plater til industrien, hvorved det oppstod graverende forsinkelser på leveringene av våpen, utstyr og ammunisjon. Heeresamt og generalstaben tok deretter konsekvensen og meddelte at størstedelen av krigshæren først kunne klargjøres den 1. april 1941 og at de ønskede ammunisjonsbeholdningene først ville kunne nås 1. april 1942. Hitler hadde imidlertid ikke blikket rettet mot lageroppbygging og krevde et enda høyere tempo i opprustningen, noe som i april 1939 fikk hærledelsen til å meddele at 34 infanteridivisjoner hadde så godt som ingen våpen og utrustning og at reservehæren kun hadde 10 % av de nødvendige geværene og maskingeværene samt at det samlede ammunisjonslageret hadde falt fra seks ukers kamp til 15 dagers kamp. Den gjennomførte opprustningen i bredden tillot følgelig ikke fremstilling av lagre, så den ønskede oppbyggingen av reservemateriell kunne ikke gjennomføres. Opprustning av marinen. a> overtalte den til å begynne med skeptiske Hitler til en fremskyndelse av marinens utbygging. I likhet med hærens opprustning tok opprustningen av marinen sitt utgangspunkt i det andre opprustningsprogrammet, hvorved det også her fra 1933 først ble anvendt midler på infrastruktur, slik som utbygging av kystforsvarsanleggene, havnene, verftene og egne våpenvirksomheter. I 1933 var det ingen klar målsetning for utbyggingen av marinen fordi man ville avvente resultatet av nedrustningskonferansen i Geneve og fordi Hitler i begynnelsen var en hard motstander av en maritimt rettet tysk politikk og en anstrengt utbygging av marinen, da han derved ønsket å få til en utligning av Storbritannia. Ved sin første samtale med marinesjefen Erich Raeder tidlig i 1933 gjentok Hitler sine politiske retningslinjer:«"aldri flere kamper mot England."» Imidlertid så det ut til at Raeder hadde overbevist rikskansleren om nytten av marinen i forbindelse med makt- og forbundspolitikken, for Hitler endret senere mening og var ikke lenger motstander av en opprustning til sjøs. Marinens innledende krigsspill ble gjennomført ikke bare for å forhindre Frankrike i å trenge inn i Østersjøen, men også for å avskjære landets sjøveier gjennom en aktiv sjøkrigsføring i Atlanterhavet. Derfor var det allerede med i de to opprustningsprogrammene og i planen til Reichswehrs marine å oppnå paritet med Frankrike. Planer for skipsbygging. I begynnelsen av 1934 ble ordrene på panserskipene "D" og "E" med økt tonnasje (senere kjent som "Gneisenau" og "Scharnhorst") samt fire jagere avgitt. Etter å ha forlatt nedrustningskonferansen tok marinens ledelse heller ikke lenger hensyn til Versaillestraktatens begrensninger, noe som førte til en ny plan for skipsbygging i mars. Denne inkluderte bygging av åtte panserskip, tre hangarskip, 18 kryssere, 48 jagere og 72 ubåter, og skulle gjennomføres frem til 1949. Mot slutten av 1934 ble det innenfor rammene av denne planen avgitt ordre om bygging av de tunge krysserne "Blücher" og "Admiral Hipper" samt fem jagere. Samtidig ble planene om det første store slagskipet - "Bismarck" - lagt frem, slik at man kunne regne med at byggingen herav kunne starte i sommeren 1936. Med disse byggeordrene ble rammene fra Versaillestraktaten brutt, noe som dog ikke fikk konsekvenser siden dette kunne holdes hemmelig for offentligheten. Det raskt påbegynte hangarskipet "Graf Zeppelin" ble i likhet med sitt søsterskip aldri ferdiggjort. I den etterfølgende tiden kom det til alvorlige stridigheter innenfor marinens ledelse, men også mellom denne, utenriksministeriet og Hitler over detaljene i planene for skipsbygging og den politiske målsetningen. Det hele endte med at dette programmet langt ifra kunne realiseres frem til krigsutbruddet. Spesielt et så langfristet opprustningsprogram som byggingen av skip viste seg følsomt overfor kortfristede endringer i planene. I januar 1935 understreket Hitler at på grunn av det forventede utenrikspolitiske trykket som følge av folkeavstemningen i Saar skulle tempoet i opprustningen settes i været, noe som fikk marinens ledelse til å bestille ytterligere fem jagere og fremskynde byggestart for "Flugzeugträger A" (senere kalt "Graf Zeppelin") til 1. april 1935, selv om det enda ikke var truffet beslutning om de viktigste dimensjonene på dette skipet. Denne forhastede planen lot seg ikke gjennomføre og først 16. november ble "Flugzeugträger A" og søsterskipet "Flugzeugträger B" satt i ordre; men til slutt ble ingen av de to skipene ferdiggjort. Den tysk-britiske marineavtalen som ble underskrevet 18. juni, og som marineledelsen under alle omstendigheter bare betraktet som foreløpig, betydde ikke noe tap for marinen, ettersom den i stedet for de nåværende tonn nå kunne utvides til tonn. Men dette kunne dog ikke utnyttes siden verftskapasiteten allerede var fullt utnyttet, hvilket medførte at ytterligere ordre ikke kunne mottas av verftene. Bygging av ubåter. Dönitz krevde at marinen blant annet skulle fokusere på Type VII ubåter, men det ble det ikke noe av. Også politikken vedrørende bygging av ubåter forble uklar. Lederen av ubåtforsvaret Karl Dönitz krevde at man konsentrerte seg om bygging av Type VII, en ubåt på 750 tonn som var kjennetegnet ved å ha stor slagstyrke i forhold til sin størrelse. Men i marineledelsen hadde man større operasjoner for øye, og som et kompromiss ga Raeder dermed ordre om bygging av syv båter av typen Type VII og fire båter av den større Type IX samt åtte båter av de små Type II-ubåtene. Byggepolitikken som ikke var bestemt av verken militære eller politiske mål, men av de eksisterende økonomiske mulighetene, avslørte seg blant annet ved at det i 1937 ble gitt ordre på ytterligere åtte små Type II ubåter, kun fordi det overraskende nok var ledig verftskapasitet. Ved krigens utbrudd var det 46 ubåter til rådighet hvorav kun halvparten var egnet til operasjoner til sjøs. Skipsbyggingsplanen fra 1937. Hitlers forsøk på tilnærmelse til Storbritannia for å få frie hender mot øst, hadde ikke den ønskede suksessen, og i 1937 ble Storbritannia for første gang sett på som en mulig motstander i de studiene som ble utført av marinens operasjonsavdeling. Det ble det tatt hensyn til i Raeders utvidede byggeprogram fra 21. desember 1937, som ikke kun omfattet nybygging av seks slagskip men også tilføyelse av to til de to allerede påbegynte hangarskipene. Denne planen ble på grunn av den anspente økonomiske situasjonen ikke til noe. I 1937 kunne det ikke igangsettes bygging av et eneste krigsskip. Overfor de høytsvevende planene tok bestanden av skip seg ved årets slutt temmelig beskjeden ut. Marinen bestod av tre panserskip, seks lette kryssere, syv jagere og tolv torpedobåter. Plan Z. I 1938 ble bannlysningen av en tysk-britisk konfrontasjon endelig brutt, og deretter utformet operasjonsavdelingen i marinens ledelse et memorandum om mulighetene for å føre krig til sjøs mot Storbritannia, hvorav det fremgikk at marinen ikke kunne bryte den forventede britiske blokaden og at det eneste målet for krigføringen til sjøs kunne bestå i en vedvarende sjikane av den oversjøiske britiske handelen ved hjelp av langtrekkende panserskip og massiv bruk av ubåter. Fremtiden for Hitlers foretrukne slagskip ble kun behandlet i forsiktige vendinger i dokumentet, og i den etterfølgende drøftingen viste det seg å være en paradoksal situasjon at stabssjefen fastslo «"at man ganske sikkert hadde bruk for denne skipstypen, men at man ikke kunne komme til klarhet over hva den presist skulle brukes til".» Dette memorandumet ble dog kun tildelt marginal betydning, og etter mer arbeid med planen utviklet man et utopisk program, som blant annet under navnet Plan Z skulle oppnå en tvilsom berømthet. Planen omfattet i sin endelige utformning i alt ti slagskip, fire hangarskip, 15 panserskip, fem tunge kryssere, 22 lette kryssere og 22 rekognoseringskryssere, 68 jagere og 249 ubåter. Programmet skulle være avsluttet i 1948, og slagskipene og hangarskipene med deres ekstremt lange byggetid ble i første omgang skubbet i bakgrunnen. Samtidig lot marinesjefen det ikke bli ved denne eventyrlige visjonen, men foreslo utover en kraftig hjemmeflåte også etableringen av en flåte i utlandet som skulle bestå av fire kampgrupper med hver en slagkrysser, tunge kryssere og hangarskip samt jagere, ubåter og forsyningsskip, og skulle kunne operere uavhengig på verdenshavene. I likhet med hærens plan avslørte denne verdensfjerne planen marineledelsens manglende forståelse for økonomien, for selv ved en stort sett umulig ferdiggjørelse av planen ville man ikke ha oppnådd paritet med de frem til da opererende allierte marinene. Da Raeder la frem Plan Z for Hitler den 17. januar 1939 lyktes det ham ikke å få gjennomført en prioritering av byggingen av panserskip, siden Hitler ga forrang til byggingen av de seks slagskipene av H-klassen, og ga ordre om at de skulle være ferdige i 1944. Følgelig ble det gitt ordre på slagskipene "H" og "J" 14. april og på slagskipene "K", "L", "M" og "N" den 25. mai 1939. Ganske sikkert avspeilet den nå igangsatte byggingen av slagskipene ikke planene for en krig til sjøs mot Storbritannia, men marinen hadde slått inn på den farlige veien til å bli en verdensmakt. Økonomiske problemer. I likhet med de andre to forsvarsgrenene var også marinen underkastet problemet med knappheten på stål. I tillegg disse forsyningsvanskelighetene var det også organisatoriske problemer som viste seg ved at marinen ganske sikkert etter Hitlers konferanse med sjefene for de ulike forsvarsgrenene den 5. november 1937 hadde blitt tildelt en forhøyelse av den månedlige kvoten på stål fra til tonn, men at verftene slett ikke var i stand til å arbeide med disse mengdene. I april 1938 lå forbruket på kun tonn. Enda vanskeligere viste spørsmålet om arbeidskraft seg å være, fordi mangelen på personell i slutten av 1938 kunne bare delvis dekkes av de forordnede tjenesteforpliktelsene i juli, mens det økte behovet for arbeidskraft til byggingen av slagskipene i 1939 slett ikke kunne dekkes. Dessuten betydde boligmangel for verftsarbeiderne og de voksende tjenesteforpliktelsene et dårlig arbeidsmiljø. Selv om det i 1939 ble brukt over tolv ganger større bevilgninger kunne verftene som følge av den pålagte pausen av Versaillestraktaten ikke uten videre kompensere av den grunn. De stod overfor de store problemene ved bygging av krigsskip og måtte først høste tidkrevende erfaringer. Følgelig tok det Deutsche Werke i Kiel nesten fem år å bygge den tunge krysseren "Blücher", fra ordren ble mottatt til skipet kunne tas i bruk. Den lette krysseren "Karlsruhe" tok det 3½ år å bygge og selv en jager tok nesten tre år. Som et ekstremt eksempel kan panserskipet "Deutschland" nevnes, som det tok nesten ti år å bygge. Opprustning av Luftwaffe. Som følge av Hermann Görings politiske vekt åpnet det seg spesielle muligheter for det nye Luftwaffe. Ingen andre tyske forsvarsgrener gjennomførte en så rivende utvikling som Luftwaffe, som fra Versaillestraktatens totalforbud vokste til fly ved fronten ved krigens utbrudd. Det skyldtes i begynnelsen at det ikke hadde stivnede tradisjoner som skulle følges og på grunn av den politiske vekten som dets sjef, Hermann Göring, kunne bidra med. Opprustningen i luften var også basert på fundamentet i det andre opprustningsprogrammet fra sommeren 1932. I dette programmet ble det regnet med opprettelse av rene utdannelsesenheter i 1933/34 og frem til 1937 med oppbygging av 21 skvadroner med 150 kampfly (78 rekognoseringsfly, 54 jagerfly og 18 bombefly). De startvanskelighetene som Luftwaffe måtte slåss med ses ikke kun ved at det ikke hadde en organisasjonsstruktur å falle tilbake på, men også ved at den personkretsen som var knyttet til militær luftfart var særdeles begrenset. Således var det i 1933 kun 76 offiserer i Reichsluftfahrtministerium og de flygende enhetene bestod av tre kamuflerte "reklameskvadroner", som hadde blitt opprettet i 1930 og utelukkende var utrustet med biplaner. I starten stod det 550 kvalifiserte flyoffiserer til rådighet, hvorav 220 var utdannet i Lipetsk i Sovjetunionen. Opprustning i luften. Det tidligste memorandumet om de grunnleggende spørsmålene innenfor luftkrigføringen var "Die deutsche Luftflotte" av direktøren for Lufthansa, Dr. Robert Knauss, som i mai 1933 ble forelagt viseministeren i Reichluftfartministerium. Knauss gikk ut fra at Tysklands stormaktsstilling bare kunne etableres ved en øyeblikkelig utbygging av en flåte av bombefly og hevdet at byggingen av to panserkryssere under de nåværende maktforholdene ikke ville endre noe, men at man for de samme pengene kunne bygge 400 bombefly, noe som ville utgjøre et godt avskrekkningsmiddel (opprinnelig overfor Frankrike og Polen). Tross Milchs uttalte enighet med memorandumet ble teoriene kun uvelkomment medtatt i det første offisielle programmet for opprustning i luften fra juni 1933, som inntil slutten av 1935 forutså oppstilling av 600 kampfly i 51 skvadroner. Tyngdepunktet lå ganske entydig i den planlagte oppstillingen av 27 bombeskvadroner, men allikevel bestod bombeflyflåten verken av Knauss' ønskede flytyper og likeledes ble den ønskede størrelsesorden nådd, for i stedet for de 400 bombeflyene han forlangte skulle kun 250 være klare til innsats i siste del av 1935. Et tidligere formulert program med ialt fly i året 1934 ble ansett for å være urealistisk, siden det oversteg produksjonskapasiteten. Utbygging av kapasiteten. a> skjedde etter initiativ fra luftfartsministeriet. Også rasjonaliseringene ble gjennomført på initiativ fra luftfartsministeriet. Således ga luftfartsledelsen beskjed til virksomheten Junkers at man i året 1934 regnet med å bestille 179 fly av typen Ju 52. Etter at man i 1932 kun hadde fått ferdiggjort 18 fly av denne typen, utviklet man samlebåndsmetoder for å oppnå den nødvendige produksjonsøkningen, hvorved Junkers styrte underleverandører som fremstilte deler, og det var kun sluttmonteringen som ble utført i hovedfabrikken i Dessau. Programmet for opprustning av flyvåpenet fra 1934. a>, ble lagt til side på grunn av langvarige utviklingsfaser. Det store antallet skolefly gjorde det tydelig at Luftwaffes ledelse på dette tidspunktet fortsatt la stor vekt på utdannelse og konsolidering av forsvarsgrenen. I den første fasen skulle det frem mot slutten av 1935 bygges rundt fly, noe som svarte til en firedobling av produksjonen på kort tid. I slutten av 1934 var det allerede levert drøyt 2 000 fly, noe som betydde at man var kun 6 % bak i forhold til planen og at industriplanleggerne i luftfartsministeriet hadde prestert et mesterstykke i planleggingen. På tidspunktet hvor Hitler presenterte Luftwaffe for offentligheten i mars 1935 rådet Luftwaffe over ca. 2 000 fly, herav 800 kampfly. Tross det var man også i luftfartsministeriet klar over at det i de fleste tilfeller dreide seg om gamle modeller. De 270 inntil videre utleverte bombeflyene var derfor kommandofly av typen Ju 52 og Do 11. De 100 jagerflyene var dobbeltdekkere av typen Ar 64 og Ar 65. Sjefen for utviklingsavdelingen i luftfartsministeriet major Wolfram von Richthofen, uttrykte den daværende holdningen nøyaktig idet han uttalte «"det noenlunde brukbare er bedre enn ingenting".» De nye mellomdistansebombeflyene Do 17, He 111 og Ju 87 hadde ennå en til dels langvarig utviklingsfase foran seg. I starten var det flaskehalsproblemer ved fremstillingen av motorer, siden det kun var Junkers som hadde deltatt i videreutviklingen i 1920-årene og virksomhetene Daimler-Benz og BMW først måtte samle erfaringer. Følgelig kom det frem til midten av 1936 til flere utvidelsesprogrammer som hadde til formål å gjennomføre teknologiskiftet uten at det av den grunn gikk ut over produksjonskapasiteten. Industrien viste seg å være forholdsvis fleksibel og forandringene kunne gjennomføres fullt ut i løpet av 1937. Den endrede opprustningen fra 1936. Tross vanskelighetene som fulgte av den raske oppbyggingen var årene 1933 til 1936 preget av et effektivt samarbeid mellom de ledende personene i luftfartsministeriet, fordi Göring som bekledte et utall av poster, lot sine kompetente medarbeidere Erhard Milch, Wilhelm Wimmer og Walther Wever stort sett få frie hender. I tillegg var den hittidige opprustningen preget av en fornuftig planlegging, som i motsetning til de andre to forsvarsgrenene tok hensyn til de økonomiske faktorene. Tross det at tyngden lå på de taktiske bombeflyene ble betydningen av de strategiske bruksområdene ikke oversett, fordi Wever erklærte allerede i 1935 som sjef for Luftkommandoamt at Luftwaffes oppgaver lå i offensiven mot «fiendens kampkraft, altså mot det fiendtlige flyvåpenet og derpå den fiendtlige hærens kraftkilder» og utarbeidet derfor retningslinjer for den videre utviklingen av et strategisk bombefly. Göring erkjente mistroisk sine overordnede offiserers suksess, men da Wevers døde 3. juni 1936 begynte en ny æra i Luftwaffe. Göring blandet seg heretter mer i sakene og begynte å spille de tre øverste Luftwaffe-offiserene ut imot hverandre. Som etterfølger for Wevers utpekte han generalløytnant Kesselring, som sjef for Luftwaffes forvaltningskontor var ekspert i organisasjonsspørsmål, men i den nye posten som sjef for generalstaben (inntil 2. juni 1937 Luftkommandoamt), var han ikke noe heldig valg. Samtidig ble generalstaben nå direkte underlagt Göring. Dermed ble Milchs oppgave som stedfortredende øverstkommanderende for Luftwaffe i det daglige arbeidet i praksis avsluttet, da han heretter kun tok over fra Göring i faktiske nødstilfeller. Ernst Udets inkompetanse førte til absurde krav, som f.eks. at de tunge He 177-bombeflyene skulle kunne brukes som stupbombere. Den største feiltagelsen var utskiftningen av sjefen for det tekniske kontoret, general Wimmer med Görings tidligere flygerkamerat Ernst Udet, som senere til og med ble forfremmet til Generalluftzeugmeister. Udet hadde ganske vist stor erfaring med å fly, men hadde verken tekniske eller organisatoriske evner. På det tekniske området kom det nå innimellom til graverende endringer. Utviklingen av et strategisk bombefly ble satt i annen rekke og det ble heretter lagt vekt på evnen til å fungere som stupbombere, hvorved Udet forventet å oppnå en større treffsikkerhet. Den groteske konsekvensen var at fremtidige bombefly skulle kunne fungere som stupbombere, således også det tunge He 177 og det lovende Ju 88. De påbegynte overveielsene fra 1937 over en moderniseringsfase som skulle gjennomføres frem til 1940, hvor de daværende typene slik som He 111, Do 17 og Ju 86 skulle erstattes av forbedrede typer ble ikke til noe. Dette fordi det ville bety et graverende inngrep i den bestående serieproduksjonen og fordi man regnet med at omstillingen av fabrikkene ville ta opp til ni måneder å gjennomføre. For å forenkle de etter hans mening kompliserte produksjonsprosessene fikk Udet den idéen at man skulle bygge en enhetscelle med en enhetsmotor, noe som i betraktning av de forskjelligartede anvendelsene i luftkrigføringen og farten i den tekniske utviklingen var en tanke fjernt fra virkeligheten. Konsentrert program for opprustning i luften. Selv om Luftwaffes ledelse hovedsakelig regnet med å yte støtte til hæren og beskyttelse av det hjemlige luftrommet, ble den strategiske luftkrigskomponenten ikke fullstendig oversett, siden opprustningsplanen inneholdt utbygging av fire eskadrer med omkring 500 langdistansebombefly av typen He 177, men de utilfredsstillende motorene, den uavklarte brennstoffsituasjonen og fullt utnyttede produksjonskapasiteten tillot ikke en produksjon og dermed ikke en oppstilling av en strategisk luftflåte. Økonomiske problemer. a>, men behovet for stupbombere betydde så store forsinkelser at det mot slutten av 1939 kun var levert 18 fly til enhetene. Den aktuelle råstoffsituasjonen gjorde et på den måten utopisk program uaktuelt fra begynnelsen. Følgelig kom selv det tekniske kontoret til den konklusjonen at en slik produksjonsstigning ikke kunne gjennomføres og at man for å kunne oppretholde en slik luftflåtes kampevne under en tenkt krig i 1941 hadde behov for flybrennstoff i så store mengder at en oppfylling av de nødvendige - ikke eksisterende - lagertankene ville kreve import av 85 % av den på daværende tidspunkt eksisterende produksjonen av flybensin på verdensmarkedet. Utover den inkompetente ledelsen kom det nå også til den vanlige knappheten på råstoffer. Følgelig kunne kun en tredjedel av stålbehovet dekkes allerede i 1937, til tross for forbedring av forsyningssituasjonen på grunn av at Göring var befullmektiget i fireårsplanen, og det kom til en produksjonsnedgang i 1938. Den politiske ledelsens forsøk på å overvinde den daværende stagnasjonen med alt for store utfordringer, måtte gi bakslag ved en så komplisert sak som opprustning i luften. Som et eksempel kan den forhastede utdannelsen til personellet nevnes, hvorved alene fra mai 1939 til krigens start 281 piloter mistet livet og 76 ble alvorlig skadet. De endrede politiske betingelsene hadde også en negativ innflytelse. Storbritannia så ut til å bli en ny motstander, som man frem for alt ikke var teknisk forberedt på. Den manglende utdannelsen av besetningene i de spesielle betingelsene som en innsats mot De britiske øyer ville medføre, den lille rekkevidden og forholdsvis beskjedne kampstyrken av de stående taktiske bombefly til rådighet, tydet på at man ikke i tilstrekkelig grad var forberedt på en slik kamp og utfordring. Således hadde den frem for alt i Storbritannia mistroisk betraktede oppbyggingen av Luftwaffe frembragt en internasjonal risiko, som selv Luftwaffe ikke mer kunne klare. Organisasjon av opprustningsindustrien. Den raskt fallende arbeidsløsheten førte snart til akutt mangel på utdannet personale. Som følge av denne situasjonen vokste antallet av klager fra industrien over den ytterst kompliserte våpenøkonomiske organisasjonen, som gjorde planlegging omtrent umulig. På grunn av de mange instansene kom det til stadige endringsønsker som forsinket og fordyret produksjonen. I tillegg kom en streng håndtert priskontroll som ikke ga virksomhetene noen økonomisk fordel av å rasjonalisere. En masseproduksjon ble heller ikke tilstrebet av de militære lederne, fordi man mente at forutsetningen for en seier lå i anvendelsen av våpen av høy kvalitet, og av den grunn godtok man det store forbruket av mangelvarer og arbeidstimer. Den manglende rasjoneringen viste seg f.eks. ved at det før krigen var 136 typer personbiler og 364 typer lastebiler, hvorav det blant de siste kun var en fjerdedel som var utstyrt med de robuste dieselmotorene som også hadde et lavt drivstofforbruk. Selv om Tyskland gjennom en rekke tiltak oppnådde den høyeste veksten i bilproduksjonen, var Tyskland kun på en 15. plass på listen over biler i forhold til innbyggertall i 1939. På grunn av produksjonssituasjonen måtte det tas lastebiler fra de sivile beholdningene, men de oppfylte i regelen ikke de militære kravene og deres vedlikehold førte på grunn av det store antallet modeller til logistiske problemer. På bakgrunn av dette var det ikke plass til kvalitative forbedringer, noe som blant annet tydeliggjøres av det til dels foreldede materiellet som til og med ble bestilt så sent som i 1939. I første omgang holdt man seg tilbake fra å innføre nye våpentyper, da dette ville medføre et fall i produksjonen på grunn av omlegging av produksjonen. Den vel største forhindringen innenfor opprustningsøkonomien var den ekstremt byråkratiske råstoffordelingen, som ble det viktigste styringsorganet i krigsøkonomien. Men feil ved behandlingen av de nesten uoverskuelige datamengdene, katastrofale virkninger av de minste svingningene i en mangelstyring og de talløse spesialtillatelsene betydde at dette systemet til slutt slo feil. At opprustningsøkonomien tross den organisatoriske forvirringen ikke opplevede store nedganger i de produserede mengdene skyldtes virksomhetenes selvstendige handlemåte, som allerede i egen interesse ignorerte de ofte selvmotsigende forordninger og hamstret råstoffer og arbeidskraft. Man utviklet en stor fleksibilitet i å innstille seg etter byråkratiet og når de leverte råvarene ikke slo til ble de militære ordrene sendt ut eller man skiftet over til sivil produksjon. Bemerkelsesverdig atypiske trekk viste regimet seg med hensyn til belastningen av sivilbefolkningen. Følgelig ble en omstilling til total krigsøkonomi ikke gjennomført på grunn av en ubegrunnet frykt for utilfredshet i befolkningen. Omsorgen for hjemmefronten fikk nasjonalsosialistene til å vike tilbake fra å gjennomføre nødvendige inngrep, slik som stenging av virksomheter eller en - av militærets store krav - reduksjon av den sivile produksjonen. For å etterkomme krav fra den sosialrevolusjonære delen av partiet om å støtte middelstanden ble det videre besluttet en desentralisering av produksjonen, noe som gjorde en overordnet planlegging og styring stadig vanskeligere og økte det allerede eksisterende transportproblemet. På den annen side kunne den forhåndenværende maskinparken ikke utnyttes effektivt, siden den tydelig stigende mangelen på arbeidskraft ikke tillot produksjon i skift. Å avhjelpe dette problemet ved å innsette kvinner i produksjonen var direkte i strid med den nasjonalsosialistiske ideologien, og den statlige familieunderstøttelsen fjernet enhver tilskyndelse til kvinnelig ervervsutøvelse. Man kunne ikke snakke om noen klar befalingsmakt med stram styring av hele økonomien eller om et tett samarbeid mellom samtlige forvaltninger. En avstemning av sivil og militær planlegging fantes slett ikke. I det komplekse flettverket av en økonomi måtte hang til styring, kompetansestridigheter, gammeldags militær tankegang og irrasjonelle politiske inngrep nødvendigvis føre til uhensiktsmessigheter og tap på alle nivåer. Man evnet på ingen måte å omstille seg hurtig til kravene fra en industrialisert krig i samme grad som de vestlige demokratiene, som i regelen utviste en større grad av enighet og samarbeidsevne. I likhet med under første verdenskrig skulle det først alvorlige militære tilbakeslag til før det ble gjennomført en storartet endring av krigsøkonomien. Beskrivelse av opprustningskoordineringen. a>s polykrati var i betydelig grad ansvarlig for den ukoordinerte opprustningen. Opprustningen av Wehrmacht, som på grunn av propagandaen ble oppfattet som velorganisert i utlandet, var i virkeligheten en ukoordinert utvidelse av de enkelte forsvarsgrenene, hvor de enkelte forsvarsenhetenes opprustningsprogrammer ble planlagt uten å konsultere de andre forsvarsgrenene. Et samlet opprustningsprogram for de tre forsvarsgrenene, som var ubetinget nødvendig i en så kompleks sak, eksisterede ikke. Denne manglende koordineringen skyldtes den uoversiktlige organisasjonsstrukturen i den politiske og militære ledelsen. I Hitlers polykrati bredte det seg et byråkrati med overlappende kompetanser, som umuliggjorde ethvert overblikk. I førerstaten var det i en viss forstand ingen ledelse. Ut fra det man vet hadde Hitler frem til krigens utbrudd aldri utstedt en anordning som omfattet hele Wehrmachtområdet og som dermed tillot koordinering av de enkelte opprustningstiltakene. Et annet tungtveiende problem var den militære ledelsens manglende evne til å ta hensyn til landets økonomi som følge av industrialiseringens radikalt endrede forhold til næringslivet. På grunn av de nye perspektivene og Hitlers fantasterier var størstedelen av de ansvarlige så blendet at det økonomiske grunnlaget for opprustningen ikke ble tildelt den nødvendige oppmerksomheten og de grunnleggende forutsetningene ble ganske enkelt skubbet til side. Ved en opprustning som var fri for enhver hindring, syntes alt mulig. Følgelig ble opprustningen, som Hitler betraktet som den viktigste forutsetningen for gjenopprettelsen av Tysklands stormaktsstatus, gjennomført uten noen form for systematikk. Finansiering av opprustningen. Militærutgiftene steg raskt så kraftig at det ikke lenger var mulig å dekke dem med skatteinntektene. Den enorme opprustningen kunne bare finansieres gjennom statlig låntaging. Ett av de viktigste instrumentene var den såkalte Mefo-vekselen. Til det formålet grunnla fire viktige virksomheter det "Metallurgische Forschungsgesellschaft" (Mefo), som med sin dekkvirksomhet aksepterte opprustningsvirksomhetenes utstedte veksler. Disse vekslene, som ble garantert av staten, ble diskontert i Reichsbank for å unngå en for rask, og av staten fra 1939 ikke lenger gjennomførbar, innløsning. Frem til 1938 ble det utstedt veksler i en størrelsesorden på 12 milliarder RM, og fiskalt sett var de en kreditt fra opprustningsindustrien til riket. Mellom 1934 og 1936 dekket Mefo-vekslene rundt 50 % av opprustningsutgiftene. Totalt sett var det frem til 1939 omkring 20 %. Dessuten ble militærets utbygging finansiert gjennom en utvidelse av pengemengden og utstedelse av skattkammerbevis. En ytterligere tilgang av likviditet stammet fra oppsparing i befolkningen, som steg i takt med den økonomiske gjenopprettingen. Denne pengesparingen ble som følge av bankenes mangel på alternativer og uten sparernes viten plassert i statspapirer med lange frister. Den politiske ledelsen anså opprustningsfinansieringen for å være et sekundært problem, så utover president for Reichbank Hjalmar Schacht, som i januar 1939 tok avskjed, var det kun få kritikere som pekte på den stigende faren for inflasjon og den voksende gjelden. Følgelig utgjorde den samlede statsgjelden i slutten av 1938 omkring 40 milliarder RM. Ved krigens utbrudd var det utover 500 millioner RM ingen gull eller valutareserver til rådighet lenger. Til sammenligning hadde Storbritannia og Frankrike reserver på 6,8 milliarder USD, noe som omregnet i kjøpekraft svarte til omkring 27 milliarder RM. Wehrmacht ved krigens utbrudd. Sammen med ordenspoliti, havnepoliti, hjelpepoliti (SDH), luftbeskyttelsestjeneste (LSD), forsterket postbeskyttelse, vaktvern fra SS, teknisk katastrofehjelp, grensetropper og den forsterkede grensebevoktningstjenesten (VGAD) var omkring 6 mill. personer innsatt i militæret og beskyttelse av riksområdet. Hæren. Ved krigens begynnelse bestod felthæren av 2,8 mill. mann. Et graverende problem som først ble tydelig senere i krigen, handlet om reservene. Siden kaserneinfrastrukturen og det forhåndenværende utdannelsespersonalet ikke tillot samtidig utdannelse av flere årganger betydde mangelen på utdannede reserver alvorlige problemer under en lengrevarende krig. Ved krigens start hadde man helt klart tilstrekkelige reserver i aldersgruppen mellom 35 og 45 år, som imidlertid bare kunne innsettes i sikringsstyrker og indre områder. En nevneverdig erstatning for aldersgruppen mellom 18 og 35 år var derimot ikke til rådighet. Et annet forhold som også rammet marinen og Luftwaffe var mangelen på spesialister. På grunn av mekaniseringen av militæret var det behov for stadig mer komplisert utstyr, og dermed spesielt utdannet personell til betjening og vedlikehold. Men de var likeså etterspurt i våpenindustrien. Som følge av dette ble kravene til erstatningspersonell senket allerede ved krigens utbrudd, så selv de som var utstødt i vanære (men ikke de med delvis jødisk bakgrunn), kunne gjeninntre. Som følge av mangel på materiell og det vekslende utdannelsestilbudet kunne ikke alle divisjoner stilles opp i samme styrke og sammensetning og utrustes med samme våpen. Således bestod de 51 divisjonene som til nå ikke hadde blitt mobilisert i sommeren 1939 av tre forskjellige typer, såkalte bølger (Wellen), som skilte seg ut enormt i kampkraft. Den materielle utrustningen og kampkraften i 3. og 4. bølge var så liten at de hovedsakelig ble innsatt som stasjonære divisjoner eller som reserveenheter. Selv mange av de 35 divisjonene fra fredstidshæren i 1. bølge var ved krigens utbrudd heller ikke oppe på full styrke. At det etter krigens begynnelse – noe deler av militærledelsen hadde ventet – ikke inntraff en mangel på ammunisjon, skyldtes den uventet hurtige avslutningen på de innledende Blitzkrieg-felttogene og det dermed ytterst små forbruket av ammunisjon. Marinen. Da Storbritannia erklærte krig mot Tyskland den 3. september 1939 dro Raeder, som krigen kom «"fem år for tidlig"» for, den konklusjon over Kriegsmarines opprustning at: «"Hva marinen angår, er den naturligvis ennå ikke på noen måte tilstrekkelig utrustet til å kjempe mot England … Overflateenhetene er fortsatt i så få antall og styrker at de – selv hvis alle styrker settes inn – kun kan dø med ære."» Denne negative vurderingen av situasjonen avspeilet resultatet av en opprustningspolitikk som ikke kunne følge en konsekvent linje i forhold til langfristede byggeplaner og kortfristede politiske beslutninger. Etter krigens utbrudd ble byggingen av så godt som alle overflateskip annullert. Instruks nr. 1 av 31. august 1939 om marinens krigføring var ganske kort: "Kriegsmarinen fører handelskrig med tyngdepunktet mot England." Flyvåpenet. På grunn av totalforbudet mot Luftwaffe kunne dette i motsetning til de to andre forsvarsgrenene ikke bygge ut fra eget forhåndenværende personell, så økningen av personell med alle dens uheldige sider kom her sterkest til uttrykk. Følgelig måtte offisersutdannelsen allerede i 1935 reduseres fra tre til to år. I tidens løp foregikk det en så voldsom utvidelse av personellet at offiserskorpset fra det tidspunktet hvor Luftwaffe ble avdekket i 1935 til krigens utbrudd vokste til det trettendobbelte. Når man tenker på at etableringen av et homogent offiserskorps og innføring i den nye kompliserte teknikken er en langvarig prosess og at størstedelen av offiserskorpset bestod av tidligere hæroffiserer som ikke hadde erfaring med flyging, må man vurdere kvaliteten av dette korpset skeptisk. Som følge av den umåtelige økningen og de herav følgende store utsvingene i personellstyrken var en konsolidering av styrken ikke mulig etter 1935. Luftvernsartilleriet (Flak) hadde også høyere vekstrater. Fra elleve avdelinger ved avsløringen vokste det til 60 med mann ved utgangen av 1938. For luftvarslingsgruppen forholdt det seg likeledes. Den vokste fra seks til 102 kompanier med mann i samme tidsrom. Ved mobiliseringstiltak ble troppestyrken økt til mann ved krigens begynnelse, fortrinnsvis ved tredobling av Flaktroppene dersom utstyr fantes på lager. Operasjonsberedskapen blant de omkring i frontbesetningene var forholdsvis høyt, selv om ikke alle flymaskinene kunne bemannes. Dessuten ble luftforsvarsandelen økt betraktelig i forhold til det første opprustningsprogrammet, ettersom de 21 Flakregimentene med deres store og middels store og lette flakkanoner og deres Flakscheinwerfern rådet over mann eller nesten en tredjedel av det aktive stampersonell på mann. Dessuten kunne Luftwaffe disponere over 133 flyplasser, 49 ammunisjonsverk og 13 store lagre med drivstoff. Konsekvenser. Til tross for Hitlers «fredstaler» førte den massive opprustningen til en skjerpelse av de internasjonale forbindelsene og en endring av maktkonstellasjonene, slik at en krig var usannsynlig og at den kunne begrenses til en lokal konflikt dersom en slik først brøt ut. Til en slik situasjon var ikke opprustningspolitikken i 1939 tilstrekkelig. Således utviklet opprustningen en egen dynamikk og utgjorde i seg selv en fare for landet. Som følge av den forverrede utenrikspolitiske situasjonen så militæret ingen alternativ til opprustning. Spørsmålet om en hær i høyeste krigsberedskap i det hele tatt kunne finansieres, som sjefen for Heeresamt stilte i 1936, forstummet raskt siden Hitler allerede hadde bekjentgjort sin hensikt om å sette Wehrmacht inn i en utvidelse av det tyske Lebensraum senest fra 1943. Wehrmacht hadde stor kapasitet til å angripe først, noe som var i overensstemmelse med den planlagte Blitzkrieg-doktrinen som gikk ut på å beseire en diplomatisk isolert fiende ved få, men voldsomme slag. Ved hjelp av den praktiserte opprustningen i bredden lyktes det Tyskland i løpet av kort å bringe styrkene opp på et stort antall, men på grunn av manglende koordinering av opprustningen og bibeholdelse av fredsøkonomien – selv etter krigens utbrudd – var opprustningsindustriens kapasitet begrenset og en opprustning i dybden og en utbygging av våpenlagre kunne derfor ikke gjennomføres. Selv militærledelsen betegnet i sommeren 1939 Wehrmacht som ikke krigsklar. I løpet av den stadig mer langvarige og av den grunn ikke-planlagte konflikten viste det seg at Wehrmacht ikke var rustet til å føre en lang verdenskrig på flere fronter. Det forspranget som landet hadde oppnådd på visse delområder innenfor miliæret, forsvant fordi tyskerne unnlot å gjennomføre en hurtig og total mobilisering av økonomien. Selv den dag i dag vurderes opprustningens forløp forskjellig. Eldre forskning understøtter økonomihistorikeren Alan S. Milwards formulerte tese om «Blitzkriegsøkonomi». Teorien forklarte den lille økonomiske mobiliseringsgraden med en påstått genial økonomisk politikk fra Hitlers side, der de få ressursene ved behendig bruk av krefter etter de enorme investeringene skulle overvinnes gjennom en flukt fremad. Gjennom utbytting av de derved erobrede områdene skulle det neste korte felttoget gjøres klart. Krigen skulle således så å si ernære krigen. Nyere historieforskning antar at den nasjonalsosialistiske ledelsen hele tiden hadde gått for en langvarig krig og total mobilisering, men at dette slo feil på grunn av ineffektivitet og en manglende erkjennelse av at det økonomiske potensialet var for beskjedent til å føre en verdenskrig. Matt Hughes. Matthew Allen Hughes (født 13. oktober 1973) er en profesjonell MMA-utøver som for tiden tilhører promotøren UFC. Han har tidligere holdt weltervekt tittelen ved 2 anledninger for UFC og har forsvart tittelen 7 ganger, som er rekord i UFC. Stenersgata 2. Stenersgata 2 er en bygning i Oslo. Den er Norges trettende høyeste bygning. Blant leietagerne er Aller Forlag AS, Aller Media AS, Netfonds Bank ASA, Skandia Forsikring og Wärtsilä Norway AS. Gunnar Prokop. Gunnar Prokop (født 11. juli 1940 i St. Pölten) er en østerriksk håndballtrener. Han ledet klubben Hypo Niederösterreich i en årrekke, og har også trent det østerrikske damelandslaget. Prokop var med på å grunnlegge Hypo Niederösterreich på 1970-tallet. Siden 1977 har Hypo vunnet alle østerrikske seriemesterskap. Gjennom 1980-tallet bygde Prokop laget opp til et av Europas beste, og Hypo har pr. 2009 åtte seire i EHF Champions League. Prokop var gift med Liese Prokop fra 1965 frem til hennes død i 2006. Utestengelse. Prokop har vært kjent som en kontroversiell og temperamentsfull trener. 29. oktober 2009 overtrådte han alle fair play-regler i sportens verden, da han i en EHF Champions League kamp mot Metz Handball sju sekunder før slutt på stillingen 27-27 gikk inn på banen og stoppet en fransk spiller på vei mot mål. Deretter forlot han smilende banen igjen; i etterfølgende intervjuer unnskyldte han ikke overfallet, men kalte det «taktisk smart». 3. november var han kommet på andre tanker og meddelte at han trådte tilbake som trener og ville oppsøke psykolog. Den 4. november 2009 idømte det europeiske håndballforbundet Prokop tre års karantene fra all håndball, og han ble utestengt på livstid fra alt politisk og organisatorisk arbeid med håndball internasjonalt. Han fikk en personlig bot på 45 000 euro, Hypo Niederösterreich ble fratatt det ene poenget og ble ilagt en bot på 30 000 euro. Både Prokop og Hypo Niederösterreich anket dommen inn for EHFs appelldomstol som lempet betydelig på straffen: Utestengelsen fra alle håndballaktiviteter er redusert til ett år regnet fra 4. november 2009; den personlige boten er redusert til 10 000 euro og boten til Hypo Niederösterreich frafalles. Erik Nodland. Erik Andreas Nodland (født 27. juli 1965 i Kragerø) er en norsk journalist. Han har tidligere jobbet i VG, og var reportasjeleder inntil han begynte å arbeide for Se og Hør i 1998. Han var ansvarlig redaktør for bladets nettsted Seher.no fra 2006 og frem til mai 2009. Han er gift, har tre barn og er bosatt i Asker. Arendalsgruppen. Arendalsgruppen var en motstandsgruppe i Arendal under andre verdenskrig. Gruppen ble etablert 13. april 1940 og regnes som den første organiserte motstandsguppe i Norge. Oppstarten. Politisekretær Wilhelm Tvedt-Gundersen, som var ansvarlig for overvåkningstjenesten ved Arendal politikammer, meldte seg til krigstjeneste 11. april 1940 ved et regiment fra Telemark som var stasjonert i Vrådal. Han fikk i oppdrag å reise tilbake til Arendal og skaffe bensin, sprengstoff og en radiosender, siden han hadde politimyndighet. Før han fikk ordnet dette ble han innkalt til et møte hos ordføreren, hvor han fikk beskjed om å ikke foreta seg noe som kunne sette byen eller dens befolkning i fare. Etter noen få dager klarte han å skaffe bensin og sprengstoff og våpen. Etter mye dramatikk hvor de ble skutt etter av tyskere og sjåføren fikk sjokk, ble bilen med utstyret levert til Vrådal før veiene ble sperret. Under dette arbeidet fikk han også organisert utsending av et flyveblad med paroler til byens befolkning, noe som i realiteten var Norges første illegale avis. Dette arbeidet med å skaffe utstyr ble starten for ham som organisator av den første motstandsgruppen i Arendal, som ettervert fikk navnet «Arendalsgruppen», og ble startet av Håkon Guttormsen, Petter Pettersen og Oscar Olsen. Illegalt arbeid. thumb Arendalsgruppen fikk så i oppdrag av sekondløytnant Thor Olaf Hannevig i Vinjesvingen om å skaffe proviant og 900 kampklare mann. Det ble sendt en sending med sanitetsutstyr som kom frem, men en sending med proviant kom ikke frem da styrken ved Vinje kapitulerte 8. mai. I juni hadde gruppe klart å få satt opp en radiosender, hadde to telegrafister og noen tusen kroner av innsamlede penger. 30. mai ble Tvedt-Gundersen arrestert for første gang. Han satt fire dager i avhør ledet av en person ved navn Abelln og kriminalkommissær Lappe. Avhørene var konsentrert om Tvedt-Gundersens stilling i overvåkningstjenesten, og om hans kontakter med Vinjesvingen. Det kom ikke noe ut av avhøret, og han ble sluppet fri om kvelden 3. juni. Gruppen fikk så leid ett rom på adressen Torvet 8 i Arendal sentrum ved Arendal torv, hvor produksjon og utsendelse av flyvebladene fortsatte, samt at rommet fungerte som møterom for motstandsgruppen. Gruppen fikk laget og distribuert 6 nummer av den illegale avisen, og det var Oscar Sund, Carl Opdahl og Jens Kvale som sto for distribusjonen. Noe ble også sendt med posten til Risør, Tvedestrand og Lillesand og distribuert der. Imens ble senderen til gruppen montert og testet i Gjøvdal, men lyktes ikke å få kontakt med England. Opprullingen. thumb Etter at en tysk infiltratør ved navn Uckert, som oppga seg å være fra Secret Service, klarte å lure noen av medlemmene av gruppen, ble gruppen avslørt og rullet opp. Hele 100 mann ble arrestert, 75 ble sittende. Noen ble sendt til Møllergaten 19, mens andre ble sendt til Skien, og noen ble sittende i Arendal. 5. oktober 1941 ble det foretatt nye arrestasjoner av Gestapo, og Ole Gundersen som hadde skjult kopimaskinen til flyvebladene ble tatt. Dødsdommene ble den 4. juli 1942 av Adolf Hitler personlig omgjort til ti års tukthus. Det ble totalt idømt straffer til 32 av de tiltalte. Wilhelm Tvedt-Gundersen ble frikjent sammen med tre andre. Pettersen og Guttormsen døde i fangenskapet i Tyskland. Skipsmegler Clemens Clemetsen, som var medlem av gruppen, skal ha vært informant for tyskerne. Han hadde sammen med den tidligere ansatte Audun Telnes vært i Oslo for å samle inn penger til gruppen, og av 5 000 kroner som de fikk fra Norges Rederforbund tok Clemetsen angivelig 2 000 kr og Telnes 1 000 kr. Ifølge en annen kilde er det ikke nevnt at Telnes tok penger, kun at Clemetsen tok 2 000 kr, og at gruppen fikk 3 000 kr. I dommen ble det lagt vekt på at Clemetsen «Ikke har levert ordentlig oppgjør for de penger han mottok av (Arne) Bjørn-Hansen til den motstandsgruppen han tilhørte». Clemetsen ble i 1946 i Agder lagmannsrett dømt til 12 års fengsel for angiveri. I følge dommen «var blant annet Clemetsen en mann som med overbevisning hadde gått inn for å angi sine kamerater», og «det ble funnet bevist og lagt vekt på at tiltalte under fengselsoppholdet i Oslo i 1940 sendte et brev til Tescher i SIPO hvis innhold var at Carl P. Wright, Arne Bjørn-Hansen samt William Klaverness ikke burde være på frifot, da de var motstandere av tyskerne». Etter at Tvedt-Gundersen kom tilbake i Arendal ble han organisator og leder for en Milorggruppe i byen, etter at major Arne Laudal sin gruppe ble opprullet. Fritz Darges. Fritz Darges (født 8. februar 1913, død 25. oktober 2009) var en tysk offiser i Schutzstaffel som tilhørte kretsen av Hitlers nærmeste medarbeidere, fram til 1944. Han mottok utmerkelsen Jernkorsets Ridderkors. 25. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 25. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 ble spilt 17. oktober. Resultater. 25 Københavns voller. Københavns voller omga København fra middelalderen, til de ble fjernet i 1850-årene. Vollene ble bygget som forsvarsverk mot en antatt beleirende hær. Etter utviklingen av effektive kanoner var vollenes forsvarsmessige verdi tvilsom, ettersom fienden kunne slå leir utenfor vollene og bombardere byen. Dette skjedde blant annet under Københavns bombardement i 1807. For å imøtegå dette ble Københavns befestning bygget fra 1880-årene som en forsvarsring med større avstand til det sentrale København. Bygging. De første vollene i København ble bygget allerede i middelalderen på Absalons tid. De omkranset utelukkende den eldste middelalderbyen, dvs. en strekning fra Vester Voldgade over Nørre Voldgade forbi nåværende Nørreport stasjon og så østpå igjen langs Gothersgade. I starten var det sannsynligvis tale om jordvoller som senere ble utbygget med en riktig mur av sten. København i 1728 med fullt utbygde voller. Kort etter Christian IVs kroning i 1596 ble en større utbygning påbegynt. Dette betydde en modernisering av de eksisterende vollene og fjerning av vollene langs Gothersgade. Den nye vollen mot nord fortsatte nå fra Nørre Voldgade langs Øster Voldgade helt ut til Kastellet, som ble bygget i 1662-1664 under Frederik III. Vollene var fult utbygget ved hans død i 1648. Under Christian IV ble bydelen Christianshavn også anlagt, og vollene i denne bydelen ble utbygget under etterfølgende konger. Fjerning. Ettersom vollene hadde mistet sin militære betydning med utviklingen av langtrekkende kanoner, ble det i 1850-årene besluttet å fjerne dem. Koleraepidemien i København i 1853 var en av de sentrale årsaker som var med på å utløse vollenes fall i 1856. København var samtidig i ferd med å at vokse ut over vollene. Noen år senere begynte man med byggingen av et vollanlegg lenger mot vest, dette ble kalt Vestvolden, og innenfor denne kunne byen utvikle seg. Voller som består. De mest markante restene fra vollene er Kastellet på Østerbro og Stadsgraven mellem Christianshavn og Amager. Rester av området umiddelbart foran vollene kan også sees i Østre Anlæg, Botanisk have, Ørstedsparken og dammen i Tivoli. På hjørnet av Vester og Nørre Voldgade står Jarmers Tårn som ble bygget på begynnelsen av 1500-tallet. I forbindelse med utgravinger til metrostasjonen ved Kongens Nytorv støtte man på gamle rester av den første middelalderbymur. Kleivklyver’n. Kleivklyver’n er et motbakkeløp i Hole som arrangeres av "Unibind Sport". Løpet ble første gang arrangert i 1999, men ble lagt ned etter løpet i 2002 pga. lav interesse. Tradisjonen ble gjenopptatt i 2008 som følge av den økende nasjonale interessen for motbakkeløp. Mange toppidrettsutøvere har stilt til start i konkurransene. Løypa starter ved Sundvolden Hotel på ca. 75 meters høyde, og har målgang ved Kleivstua på 372 meter. Løypa er 2 km lang og følger Den bergenske kongevei gjennom Krokkleiva. Contadora-gruppen. Contadora-gruppen var en samling av utenriksministre fra Colombia, Mexico, Panama og Venezuela, som arbeidet for en fredsløsning for konfliktene i Mellom-Amerika på 1980-tallet. Gruppen møttes første gang 9. januar 1983 på øyen Contadora i Panama, som også ga gruppen navn. De fire opprinnelige landene i gruppen fikk senere tilslutning til sitt arbeid fra den såkalte støttegruppen bestående av Argentina, Brasil, Peru og Uruguay. Målet for gruppens arbeid var å skape fred i regionen, i særdeleshet ved få slutt på borgerkrigene i El Salvador og Guatemala, samt konfrontasjonen mellom Nicaragua og USA. I mai 1983 samlet Contadora-gruppen representanter for Nicaragua, Costa Rica, Honduras, El Salvador og Guatemala om en felles agenda for å nå dette målet. Gruppen forsøkte å få til avvæpning og demobilisering av geriljaorganisasjoner i regionen. Den rettet i 1984 sin oppmerksomhet mot Nicaragua der den søkte å fremme politiske reformer for å forhindre en direkte militær intervensjon fra USA. Prosessen støtte på vanskeligheter og i 1985 dannet Argentina, Brasil, Peru og Uruguay en støttegruppe for å styrke fredsprosessen. Framskritt ble imidlertid først oppnådd i mai 1986, da fem mellom-amerikanske presidenter møttes for å undertegne Esquipulas-erklæringen. Prosessen, som ble startet av Contadora-gruppen, ble fra 1987 av videreført av Costa Ricas president Óscar Arias Sánchez. Contadora-gruppen ble i 1984 tildelt Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid. Helen Varcoe. Helen Gradwell Varcoe senere Nicholls (født 18. februar 1907, død mai 1995) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Varcoe vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Svømming under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det britiske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri for damer, bak USA og Nederland. De andre på laget var Elizabeth Davies, Joyce Cooper og Edna Hughes. Enrique V. Iglesias. Enrique Valentín Iglesias García (født 1931 i Arancedo, El Franco i Asturias, Spania) er en samfunnsøkonom og politiker fra Uruguay. Han var fra 1985 til 1988 utenriksminister i Uruguay. Fra 1972 til 1985 var Iglesias generalsekretær i FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia. Fra 1998 til 2005 var han president i Den interamerikanske utviklingsbanken. Iglesias har deretter vært generalsekretær for Det iberoamerikanske samarbeidssekretariatet. Iglesias ble i 1982 tildelt Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid. Edna Hughes. Edna Tildesley Hughes senere Redwood (født 1. august 1916, død 17. november 1990) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Hughes vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Svømming under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det britiske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri for damer, bak USA og Nederland. De andre på laget var Elizabeth Davies, Joyce Cooper og Helen Varcoe. Dolgijøya. Dolgijøya og småøyene rundt den Dolgijøya (russisk: остров До́лгий – "Ostrov Dolgij") er ei øy i Petsjorahavet, nordvest for Khajpudyrbukta. Administrativt er den en del av Nenetsk autonome okrug. Øya er lang og smal, 38 km lang, og i snitt 2,8 km bred, og den strekker seg fra nordvest til sørøst. Ved begge endene ligger flere mindre øyer, Matvejevøya og Goletsøya i nord og Bolsjoj Zelenets og Malyj Zelenets i sør, som alle ligger på den samme undersjøiske strukturen som Dolgijøya. Sørspissen av Dolgijøya ligger bare 12 km fra fastlandet. Belisario Betancur. Belisario Betancur Cuartas (født 4. februar 1923 i Amagá, Antioquia) er en colombiansk politiker for Partido Conservador Colombiano. Han var Colombias president fra 1982 til 1986. Betancur er universitetsutdannet innen juss og økonomi og har yrkesbakgrunn som journalist. Han ble første gang valgt til nasjonalforsamlingen i 1951. Han stilte til presidentvalget i 1970, men kom på tredje plass. I 1975 ble Betancur utnevnt til ambassadør i Spania. Betancur forsøkte i 1978 for andre gang å bli valgt til Colombias president, men tapte denne gang for det liberale partiets kandidat. Ved presidentvalget i 1982 lykkes Betancur og han ble innsatt som president 17. august 1982. Utenrikspolitisk er president Betancur særlig kjent for å ha tatt initiativet til Contadora-gruppen, som søkte å få til en fredsløsning for Mellomamerika. Innenrikspolitisk er han kjent for å ha gått i fredsforhandlinger med geriljagruppene i Colombia, en prosess som strandet mot slutten av hans presidentperiode da 19. april-bevegelsen besatte justisdepartementet i Bogotá og tok gisler. Betancur ble i 1982 tildelt Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid. Valerie Davies. Elizabeth Valerie Davies senere Latham (født 29. juni 1912 i Cardiff, død august 2001 i Newport) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Davies vant to olympisk bronsemedaljer i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på tredje plass på 100 meter bryst bak Eleanor Holm fra USA og australske Bonnie Mealing. Davies var også med på det britiske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri for damer, bak USA og Nederland. De andre på laget var Helen Varcoe, Joyce Cooper og Edna Hughes. Joyce Cooper. Margaret Joyce Cooper senere Badcock (født 18. april 1909 på Ceylon, død 22. juli 2002 Chichester) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Cooper vant tre olympiske bronsemedaljer i svømming under Svømming under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på tredje plass både på 100 meter bryst og 100 meter fri. Hun var også med på det britiske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri for damer, bak USA og Nederland. De andre på laget var Helen Varcoe, Elizabeth Davies og Edna Hughes. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1928 i Amsterdam, vant hun en sølvmedalje sammen med Sarah Stewart, Irene Tanner og Ellen King på 4 x 100 meter fri for damer. Hun var gift med roeren John Badcock som vant gull i firer uten styrmann under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Else Jacobsen. Else Agnes Ella Jacobsen (født 31. mai 1911, død 3. april 1965 i København) var en dansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Jacobsen vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på tredje plass på 200 meter bryst for damer, bak Clare Dennis fra Australia og japanske Hideko Maehata. Minna Wetlesen. Annette Wilhelmine «Minna» Wetlesen (født 18. januar 1821 i Drammen, død 14. mars 1891 i Asker) var en norsk husholdningslærer. Hun var en foregangskvinne for bondekvinnenes utdannelse. Privatliv. Minna ble født i Drammen til den danskfødte marineoffiseren og skipsføreren Ludvig Wilhelm Bülow (1790–1834) og Annette von Bülow. De bodde i Drammen inntil hennes far døde, da valgte moren å flytte tilbake til København. De hadde en stram økonomi slik at Minna også måtte hjelpe til. Hun laget kunsthåndarbeid som ble solgt. Minna ville tilbake til Norge og tok sjansen da hun fikk mulighet til en guvernantepost. I Norge traff hun landbruksskolelærer (17.9.1815–10.5.1890) som kom fra Abildsø gård. De giftet seg 22. mars 1845. Landbrukskolen. Fredrik og broren Niels underviste på landbrukskolen som deres far, Jørgen von Zenthen Wetlesen (1787–1864), hadde opprettet. 1947 overtok Fredrik og Niels ansvaret for skolen og Minna hjalp til med å drive skolen. I 1864 overtok det offentlige landbrukskolen og flyttet denne til Ullensaker. Husmorskolen. 17. mars 1865 startet Minna og Frederik "Husholdningsskole for unge Piger hovedsagelig af Bondestanden". Dette var Europas første slike skole. Skolen lå på Abildsø og en statue av henne står foran Abildsø skole. Eleanor Holm. Eleanor Holm Whalen (født 6. desember 1913 i Brooklyn i New York, død 31. januar 2004 i Miami) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Holm ble olympisk mester i svømming under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Hun vant 100 meter ryggsvømming for damer foran Bonnie Mealing fra Australia og britiske Elizabeth Davies. Lokomotiv Oslo Fotballklubb. Lokomotiv Oslo Fotballklubb (stiftet 1999) er en fotballklubb på Oslo vest med hjemmebane på Sognsvann like ved Norges Idrettshøyskole. Klubben ble etablert i 1999 og har gradvis avansert i divisjonssystemet. Fotballklubben har i 2012 to lag tilhørende 4. og 6. divisjon i Oslo Fotballkrets. Franco Modigliani. Franco Modigliani (født 18. juni 1918 i Roma, Italia, død 25. september 2003 i Cambridge, Massachusetts) var en italiensk-amerikansk økonom ved "MIT Sloan School of Management" og "MIT Økonomiske institutt". Han ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1985. Han forlot Italia i 1939 på grunn av hans jødiske opprinnelse og antifascistiske meninger. Han dro først til Frankrike og deretter til USA. Fra 1942 til 1944 underviste han ved Columbia University og Bard College som instruktør i økonomi og statistikk. I 1946 ble han amerikansk statsborger i USA. Kenneth Arrow. Kenneth Joseph Arrow (født 23. august 1921 i New York, USA) er en amerikansk økonom som ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med John Hicks i 1972. Til dags dato er han den yngste personen som har mottatt denne prisen. I økonomi er han blitt vurdert som en av viktigste figurene innen klassisk økonomisk teori etter andre verdenskrig. Mange av hans tidligere hovedfagstudenter ble senere tildelt Nobels minnepris i økonomi. Ken Arrows innvirkning på den økonomiske profesjonen har vært enorm og i mer enn femti år har han vært en av de mest innflytelsesrike av alle praktiserende økonomer. Han er også en av grunnleggerne av Det pavelige akademi for samfunnsvitenskap. Sammen med Gerard Debreu (som vant Nobelprisen i økonomi i 1983) produserte Arrow de første bevisene for eksistensen av et marked for likevekt som ble gitt visse restriktive forutsetninger. Han var en av mottakerne av National Medal of Science i 2004. Dette er USAs høyeste vitenskapelige medalje og ble gitt av daværende president George W. Bush. Arrow ble tildelt medaljen for sine bidrag til forskning på problemet med å ta beslutninger ved hjelp av ufullkommen informasjon. Leonid Kantorovitsj. Leonid Vitaliyevich Kantorovich (født i St. Petersburg, Sovjetunionen – død 7. april 1986 i Moskva) var en sovjetisk/russisk matematiker og økonom som var mest kjent for sin teori og utvikling av teknikker for optimal fordeling av ressurser. Han ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1975 og den eneste vinneren av denne prisen som kommer fra Sovjetunionen. Han fikk denne prisen sammen med Tjalling Charles Koopmans "for deres bidrag til teorien om optimal fordeling av ressurser". Kantorovich arbeidet for den sovjetiske regjeringen. Han fikk oppgaven med å optimalisere produksjonen innen kryssfiner-industrien. I 1939 kom han opp med en matematisk teknikk som nå er kjent som lineær programmering. Han forfattet flere bøker inkludert "The Mathematical Method of Production Planning and Organization" og "The Best Uses of Economic Resources". Da Leningrad ble beleiret under den andre verdenskrig fikk Kantorovich ansvaret for sikkerheten til bilene som skulle levere mat til de som bodde i Leningrad. Han beregnet den optimale avstanden mellom bilene på isen. Dette var avhengig av tykkelsen på isen og temperaturen i lufta. For sin prestasjon og sitt mot ble Kantorovich dekorert med medaljen For Defence of Leningrad. Peter Meyn. a> som nå huser Medicinsk Museoion Peter Meyn (født 8. april 1749, død 11. april 1808) var en dansk arkitekt fra København. Han studerte bygningskunst ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København med under professor C.F. Harsdorff. I 1771 ble Meyn utnevnt til kongelig hoffbyggmester og innledet sin karriere med å lede oppføringen av Christian VIs og Fredrik Vs gravkapell i Roskilde domkirke. I perioden 1777–1783 fordypet han seg i sine studier ved å foreta en utenlandsreise til Frankrike og Italia. Ved hjemkomsten fikk han ansettelse ved kunstakademiet der han etter en tid ble andre professor og ved Harsdorffs død første professor i bygningskunst. Samtidig med ansettelsen som professor virket Meyn som statsarkitekt i København hvor han blant annet medvirket til oppføringen av småbygningene og de monumentale portene ved Rosenborg slott. Han var også med i forbindelse med ombyggingen av Sorgenfri slott utenfor København. Meyns hovedverk anses å være Det Chirurgiske Akadamie i Bredgade, en av Københavns vakreste bygninger fra denne tiden. Flyveblad. Flyveblad (også kalt løpeseddel) er et papirark med opplysende eller agiterende innhold, trykket i mange eksemplarer, og med hensikt for å bli spredt raskt. I nyere tid blir flyveblad brukt som reklame, som politisk propaganda, og som opplysning i forskjellige saker, ofte fra lokale bevegelser og organisasjoner. Flyveblad med reklameinnhold blir også ofte distribuert via posten, mens det opprinnelige flyvebladet ble tildelt for hånd. Under andre verdenskrig var flyveblad en måte for motstandsbevegelsene å spre informasjon og oppfordre til samhold eller til aksjoner. Flyveblad ble også sluppet over fiendtlige områder fra fly, enten til å informere sivilbefolkningen eller fiendtlige soldater, ofte med oppfordring til overgivelse til sistnevnte. Flyveblad fra motstandsbevegelsen ble etter hvert til illegale aviser, med nummerering. Tjalling Charles Koopmans. Tjalling Charles Koopmans (født 28. august 1910 i 's-Graveland, Nederland, død 26. februar 1985 i New Haven, Connecticut, USA) var en nederlandsk økonom. Han ble i 1975 tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med Leonid Kantorovich for deres bidrag til feltet ressursfordeling, spesielt for deres teori angående optimal bruk av ressurser.. Koopmans flyttet til USA i 1940. Der arbeidet han for en stund for en etat i Washington D.C.. Etter en stund reiste han til Chicago hvor han ble en del av forskningslaben ved "Cowles Commission for Research in Economics" som var tilknyttet University of Chicago. I 1946 ble han amerikansk statsborger i USA. I 1955 beynte han som professor ved Yale University der han jobbet med optimal vekst og aktivitetsanalyse. Koopmans' tidlige arbeid med Hartree–Fock–teorien er assosiert til Koopmans' teorem, som er velkjent innen kvantekjemi. Koopmans ble tildelt Nobelprisen (sammen med Leonid Kantorovich) for hans bidrag til feltet om ressursfordeling, spesielt teorien om optimal bruk av ressurser. Arbeidet som førte til tildelingen fokuserte på aktivitetsanalyser, studiet av samspillet mellom «input» og «output» i produksjonen og forholdet mellom økonomisk effektivitet og pris. Høyenergipartikler. Høyenergipartikler er en fellesbetegnelse for høyhastighets ioniserte partikler som skapes under ekstreme forhold på f.eks. sola. Det kan være rester av en plasmastrøm som eksploderer ut i en stråle med plasma. Den blir raskt innhentet av solas tyngdekraft og danner en høy bue kjent som en solerupsjon. Buen er vanligvis så høy at man kunne puttet jorda inn og allikevel ha masse plass på begge sider. Høyenergipartiklenene er restene erupsjonen som ikke ble fanget av solas tyngdekraft. Sola sender ut ioniserte partikler mot jorda med hastigheter nær lysets. De fleste blir avledet av jordas magnetosfære, men rundt polene er magnetfeltet lavt og partiklene kolliderer med partikler i stratosfæren og danner det kjente "aurora borealis" og "aurora australis" (nord-lys og sør-lys). Uten magnetosfæren ville partiklene revet vekk atmosfæren vår. Høyenergipartikler består hovedsakelig av hydrogenkjerner som kastes ut fra sola gjennom solerupsjoner. Daniel Wass. Daniel Wass (født 31. mai 1989) er en dansk fotballspiller som for øyeblikket spiller høyreback og høyrekant for Brøndby var utlån til Fredrikstad FK. Han har spilt en rekke ungdomslandslagskamper for Danmark. Daniel Wass er 181 cm høy og veier 74 kg. Han ble nominert til årets fotballtalent i 2008, og spilte de fleste kampene for Brøndby i 2008. Debuten i Brøndby skjedde den 21. august 2007. Frants Restorff. Frants Restorff (født 1871 i Tórshavn, død 1933) var en færøysk baker og forretningsmann. Han var sønn av kjøpmannen Andreas William Restorff. I 1886 dro Frants Restorff til København for å gå i lære som baker. I 1902 åpnet han sitt første bakeri i hjemmet sitt i Sigmundargøta i Tórshavn, og i 1906 åpnet han bakeriet på hjørnet mellom Sverrisgøta og Tórsgøta, "Restorffs Bakarí". På selve hjørnet lå salgsboden, og i kjelleren i huset bak lå bakeriet. Restorff jobbet selv som baker på bakeriet ved siden av rollen som innehaver. Bakeriet etablerte seg som en av Tórshavns viktigste bedrifter, og gjorde Restorff til en av byens mest betydningsfulle forretningsmenn. Bakeriet gikk videre i familiens eie etter Restorffs død i 1933, og ble nedlagt sommeren 2006. Bohumil Durdis. Bohumil Durdis (født 1. mars 1903, død ukjent) var en tsjekkoslovakisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Durdis vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i den nest letteste klassen, lettvekt opp til 67,5 kg som ble avviklet 22. juli 1924. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Durdis løftet sammenlagt 425,0 kilo, 15,0 kilo mindre enn gullvinneren Edmond Decottignies fra Frankrike og 2,5 kilo mindre enn Anton Zwerina fra Ungarn. Det var 22 utøvere fra 12 nasjoner i lettvektklassen. Andreas William Restorff. Andreas William Restorff (født 5. mars 1846 i Tórshavn, død 25. mars 1898) var en færøysk forretningsmann. Han arvet foretaket Restorffs Bryggjarí fra sin far, den dansk-tyske immigranten Martin Christian Restorff. En av Andreas William Restorffs sønner, Frants Restorff, etablerte seg som baker, mens den eldste av sønnene senere overtok Restorffs Bryggjarí. Restorff satt på Lagtinget for Suðurstreymoy fra 1889 til 1892. Harald Tammer. Harald Tammer (født 9. januar 1899 i Tallinn, død 6. juni 1942 konsentrasjonsleir i Nizjnij Novgorod oblast) var en estisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Tammer vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i den tyngste klassen, tungvekt over 82,5 kg. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Tammer løftet sammenlagt 497,5 kilo, 20,0 kilo mindre enn gullvinneren Giuseppe Tonani fra Italia og 17,5 mindre enn Franz Aigner fra Østerrike som ble nummer to. Rettferdighetspartiet. Rettferdighetspartiet var et norsk politisk parti som ble stiftet 8. mars 1997. Det stilte til valg i Oslo ved stortingsvalget 1997 og 2001. Det stilte også til valg ved kommune- og fylkestingsvalget 2003. Leder og listetopp var taxisjåfør Ove Andre Johansen. I 1997 fikk partiet 281 stemmer, hvilket utgjorde 0,1 % av stemmene i Oslo. Ved valget i 2001 fikk det kun 138 stemmer, eller 0,15 % av stemmene i Oslo. Partiet er aldri representert på Stortinget og heller ikke i bystyret i Oslo ved lokalvalgene i 2003. Partiprogram. Rettferdighetspartiet ville legge alle ideologier døde og heller lage politiske programmer som er bygd på rettferdighetsprinsipper for hvordan menneskeheten og miljøet rundt oss skal skal klare seg på best mulig måte. Partiet hevdet at de gamle ideologiene heller skapte flere problemer, eller i det minste bidro til å forverre eksisterende problemer som fattigdom, sult, forurensning, kriger med mer. Martin Christian Restorff. Martin Christian Restorff (født 26. juni 1816 i København, død 24. juli 1897 i Tórshavn) var en dansk baker og brygger. Han hadde tysk avstamning, og dro til Færøyene i 1848 for å arbeide som baker for Den kongelige danske monopolhandel. Etter at monopolhandelen og alkoholforbudet ble opphevet på Færøyene i 1850-årene, etablerte Restorff sitt eget bryggeri i Tórshavn, Restorffs Bryggjarí. Dette bryggeriet gikk i arv i hans etterslekt frem til 2007, først til sønnen Andreas William Restorff. Blant befolkningen i Tórshavn var M.C. Restorff kjent som Gamli Restorff, og ble en folkekjær skikkelse blant byens arbeiderklasse som Restorff drev et suppekjøkken for. Restorff var far til Andreas William Restorff, farfar til Frants Restorff og oldefar til William Heinesen. Elers' Kollegium. Elers' Kollegium er et kollegium i den middelalderske del av København og det har adresse Store Kannikestræde 9. Kollegiet huser 20 studenter fra Københavns Universitet eller Danmarks Tekniske Universitet. Kollegiet er delvis administrert av København Universitet, og bare studenter som har studert i minst 2 år, kommer i betraktning. Elers' Kollegium er kjent for å være stedet hvor Henrik Steffens holdt sine foredrag om filosofi og poesi i 1802 til 1803. Disse foredragene er tillagt stor betydning som starten på Den danske gullalder. Historie. Jørgen Elers var etatsråd og levde 1647-1692. Han og ektefellen hadde mistet de tre barna sine; et mens det enda var barn. Under katastrofebrannen på Sophie Amalienborg i april 1689 mistet de de to siste. 29. november 1691 bestemte Elers seg derfor for å utstede retningslinjer for et kollegium som skulle opprettes etter hans og ektefellens død. Kollegiet fikk navnet "Collegium Elersianum". Ektefellen levde til september 1700 og da tok man fatt på opprettelsen av kollegiet. Selve bygningen ble oppført i 1702-05. Dessverre fikk det ikke stå lenge ettersom det ble herjet av brann under bybrannen i 1728. Kun to små hus er bevart av det opprinnelige. Kollegiet ble bygget opp igjen under arkitekt J.C. Kriegers ledelse og han klarte å gjenskape det ytre slik det opprinnelig hadde vært. Eksterne lenker. Danmark Luffe. Luffer er omdannede lemmer hos landlevende virveldyr, som har vendt tilbake til et liv i havet. Hos hvaler kalles de også sveiver. De tilsvarer delvis finner hos fiskene. Hos nålevende dyr finnes luffer hos hvaler, seler, sjøkyr, pingviner og havskilpadder. Også mange utdødde dyr har hatt luffer, blant annet fiskeøgler, svaneøgler og mosasaurer. Bianca Ambrosetti. Bianca Ambrosetti (født 1. mars 1914, død 1929) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Ambrosetti vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det italienske laget som kom på andreplass, bak Nederland, i lagkonkurransen i mangekamp for damer. Lavinia Gianoni. Lavinia Gianoni (født 31. januar 1911, død 2005) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Gianoni vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det italienske laget som kom på andreplass, bak Nederland, i lagkonkurransen i mangekamp for damer. Conductor Anchor Node. Conductor Anchor Node (CAN) er et sugeankerlignende fundamentelement som designes og bygges ut fra sjøbunnssedimentene på feltet. Det består av en Conductor (rørforing) som enten slås ned med en pælehammer eller den kan jettes ned med rigg. CAN er designet for å bære alle brønnlaster, også vekten av de nye, tunge BOP utstyrspakkene på de nye dypvannsriggene. BOP-utstyr veier i dag ca. 250 tonn, som kobles til brønnen og skal balanseres på toppen av en 30" rørforing. De nye 6.-generasjonsriggene har BOP-pakker som veier 350-400 tonn. I tillegg til å kunne bære alle brønnlastene, kan CAN ta BOP og produksjonstrelastene med god margin og har høyere utmattingskapasitet. Kiddus I. Kiddus I (født Frank Dowding i Saint Mary Parish på Jamaica desember 1954) er en roots reggaeartist. Kiddus I er kanskje mest kjent for sin birolle i den jamaicanske spillefilmen Rockers, hvor han opptrer med sangen "Graduation In Zion" med bla Robbie Shakespeare på bass og Earl "Chinna" Smith på gitar. Frank Dowding tok navnet Kiddus, som betyr "Den Velsignede" på Etiopias gamle og offisielle språk amharisk, når han begynte å opptre som artist. I 1971 grunnla Kiddus I et Rastafari samfunn og senter midt i Kingston mellom overklassens del av byen, Uptown, og Kingstons getthoer, Downtown. Dette ble et symbol på rastafarienes kamp mot klassesamfunnet. Kiddus I var med i gruppa "Ras Michaels Sons Of Negus" fra 1971 til 1978, hvor han var vokalist og spilte perkusjon. Allikeval utga Kiddus I flere singler på egen hånd ved siden av. I 1972 spilte han inn flere låter hos Joe Gibbs Studio med Aston "Familyman" Barrett. Men det var noen år senere at Kiddus I kom med singelen "Security In The Streets" som var innspilt hos Lee "Scratch" Perry. Dette var en av de første reggaesangene som ba Kingstons rivaliserende gjenger stifte fred for befolkningens beste. Etter 1970-tallet var det lenge stille fra Kiddus I, helt fram til 2005 da han kom med albumet Luigina Giavotti. Luigina Giavotti (født 12. oktober 1916, død 4. august 1976) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Gianoni vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det italienske laget som kom på andreplass, bak Nederland, i lagkonkurransen i mangekamp for damer. Hun var med sine 11 år og 302 dager, den yngste medaljevinneren under OL 1928 i Amsterdam. Insomnia (Faithless). Insomnia er en sang laget av Faithless og utgitt i november 1995. Bandet har uttrykt misnøye med at elementer av denne sangen ble brukt om igjen av Sash! i singelen "Encore Une Fois". Ironisk nok har den norske elektronikamusikeren Biosphere hevdet at Faithless samplet basslinja fra hans single "Novelty Waves", men da de endret en note fikk han aldri royalty for det. Virginia Giorgi. Virginia Giorgi (født 24. februar 1914) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Giorgi vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det italienske laget som kom på andreplass, bak Nederland, i lagkonkurransen i mangekamp for damer. Germana Malabarba. Germana Malabarba (født 19. november 1913, død 30. september 2002) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Malabarba vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det italienske laget som kom på andreplass, bak Nederland, i lagkonkurransen i mangekamp for damer. Clara Marangoni. Clara Marangoni (født 13. november 1915 i Pavia) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Marangoni vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det italienske laget som kom på andreplass, bak Nederland, i lagkonkurransen i mangekamp for damer. Luigina Perversi. Luigina Perversi (født 3. februar 1914, død 26. oktober 1983) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Perversi vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det italienske laget som kom på andreplass, bak Nederland, i lagkonkurransen i mangekamp for damer. Diana Pizzavini. Diana Pizzavini (født 6. august 1911, død 23. januar 1989) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Pizzavini vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det italienske laget som kom på andreplass, bak Nederland, i lagkonkurransen i mangekamp for damer. Luisa Tanzini. Luisa Tanzini (født 14. juli 1914) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Tanzini vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det italienske laget som kom på andreplass, bak Nederland, i lagkonkurransen i mangekamp for damer. Raudvatnet opp. Raudvatnet opp er et motbakkeløp i Samnanger som arrangeres av Samnanger IL. Løpet ble første gang arrangert i 2008. Løypa starter på Raunekleiva på 105 meters høyde, og har målgang ved Raudvatnet på 530 meter. Løypa er 4 km lang. Carolina Tronconi. Carolina Tronconi (født 22. mai 1913, død 11. februar 2008) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Tronconi vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det italienske laget som kom på andreplass, bak Nederland, i lagkonkurransen i mangekamp for damer. Ines Vercesi. Ines Vercesi (født 5. januar 1916, død 1997) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Vercesi vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det italienske laget som kom på andreplass, bak Nederland, i lagkonkurransen i mangekamp for damer. Rita Vittadini. Rita Vittadini (født 19. mars 1914, død 2000) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Vittadini vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det italienske laget som kom på andreplass, bak Nederland, i lagkonkurransen i mangekamp for damer. Creuna. Creuna er et norsk kommunikasjonsselskap. Selskapet har til sammen fem kontorer med til sammen nærmere 300 medarbeidere i Norge, Sverige og Danmark, hvorav 85 holder til på Skøyen i Oslo. Tjenesteområder. Blant Creunas tjenesteområder er merkevarebygging, markedsføring, kommunikasjon, e-handel, brukeropplevelse, søkemotormarkedsføring og webanalyse. Historie. Creuna ble etablert i 1997. I 2002 etablerte Creuna seg i Sverige under navnet Creuna AB, og selskapet var en videreføring av Razorfish Sverige AB. I 2008 fusjonerte Creuna Norge med kommunikasjonsselskapet Cobra. Gøtuvík. Gøtuvík (dansk: "Gøtevig") er bukt på østsiden av Eysturoy på Færøyene som har innløp mellom Gøtunes i nord og Mjóvanes i sør. Avstanden fra Gøtunes og inn er bare om lag 6 kilometer, mens på sørsiden er lengden 11 km. Bukta er omgitt av fjell på nord- og sørsiden og bebyggelsen er samlet i de tre bygdene Norðragøta, Gøtugjógv og Syðrugøta i bunnen. Det ligger flere anlegg for fiskeoppdrett i bukta. Mount Adam. Mount Adam (spansk: "Monte Independencia", "Monte Beaufort") er et fjell på Vest-Falkland. Med sine 700 moh. er det Falklandsøyenes nest høyeste fjell, Mount Usborne er høyest med 705 moh. Nord for fjellet ligger bosetningen Hill Cove. Botnformasjoner kan ses på Mount Adam. Pumping Iron. "Pumping Iron" er en amerikansk dokumentarfilm fra 1977 regissert og produsert av George Butler og Robert Fiore. Filmen skildrer opptakten og forberedelsene til kroppsbyggerkonkurransen Mr. Olympia i 1975, som ble holdt i Pretoria, Sør-Afrika. Filmen har hovedfokus på Arnold Schwarzenegger og hans konkurrenter, Lou Ferrigno og Franco Columbu. Schwarzenegger vant konkurransen. Dette var hans sjette seier i Mr. Olympia. Dokumentaren bidro til å gjøre ham kjent og samme år utgav han boka «The education of a bodybuilder» - en selvbiografisk oppskrift på hvordan en kropp pumpes opp til det ekstreme. Dokumentaren antaes å ha gjort kroppsbygging kjent. Før 1977 var denne aktiviteten mer subkultur-preget. Det meste av filmen ble innspilt på Gold's Gym i California. Deler av handlingen ble dramatisert av aktørene selv. Filmen ble i 1978 tildelt en Kansas City Film Critics Circle Awards for beste dokumentar. Om filmen. Det har blitt antatt at Schwarzenegger hadde mentale styrkefordeler som han brukte for å bryte ned sine konkurrenter mentalt under konkurransen. I dokumentarfilmen finnes flere eksempler på Schwarzeneggers «nådeløse framferd» - et av de grelleste er sekvensene der han regelrett psyker ut giganten Lou Ferrigno under Mr. Olympia-konkurransen i Pretoria. Han antyder for eksempel at Ferrigno har bommet på formkurven. Ferrigno ble sittende med munnen full av frokost, ute av stand til å komme opp med et svar, mens Schwarzenegger fortsetter med å fortelle om hvordan han allerede, dager før konkurransen, har ringt hjem til mora for å fortelle henne at han vant. I følge Schwarzenegger var denne hendelsen og flere andre dramatisert av aktørene selv i den hensikt å gjøre filmen mer interessang. Det var heller ikke tilfellet at Schwarzenegger uteble fra farens begravelse på grunn av at han skulle forberede seg til kokurranse. Filmen ble i 1985 etterfulgt av '. DVD. Den ble utgitt på region 1 i 2003 og region 2 i 2004. Ekstramateriale innbefatter flere intervju fra aktørene der det blant annet avsløres at den del av historiene som fremsettes i filmen var oppdiktet eller overdrevet. Faces of Death. "Faces of Death" er Bone Thugs-n-Harmonys første album. Det ble sluppet underground i 1993, men har i følge Layzie Bone i et intervju likevel solgt over 800 000 eksemplarer. Creepin on ah Come Up. "Creepin on ah Come Up" er Bone Thugs-n-Harmonys andre album utgitt i 1994. Albumet blir likevel regnet som det første, ettersom det er det første albumet gruppen gav ut på Eazy-Es Ruthless Records. Albumet har en gjesteopptreden fra Eazy-E og inneholder også produksjon fra N.W.A.s «superprodusent» DJ Yella. Peter Gilmore. Peter Gilmore (født 25. august 1931 i Leipzig, Tyskland) er en britisk skuespiller. Han er sannsynligvis best kjent for rollen som skipsreder James Onedin i den britiske TV-serien "Onedinlinjen" (1971–1980). Han uttalte i et intervju med Radio Larvik i 1986 at han forberedte seg på rollen ved å se på gamle sjøfolk og forsøkte å imitere dem. Gilmores familie flyttet til England da gutten var seks år gammel, og han droppet ut av skolen som fjortenåring for å bli skuespiller. Han ble relegert fra Royal Academy of Dramatic Arts. Et opphold i hæren ledet til oppdagelsen av at han hadde talent for å synge. Etter at han ble dimittert ble han medlem av sanggruppen The George Mitchell Singers. Han fikk en viss suksess i reklamefilmer, noe som resulterte i små biroller i elleve av de populære Carry On-filmene. Han spilte dr. Kitaj, ett av dr. Phibes drapsofre i spillefilmen "Dr. Phibes" ("The Abominable Dr. Phibes") med Vincent Price i tittelrollen i 1971 Gilmore spilte også heltehovedrollen i spillefilmen "Warlords of Atlantis" fra 1978. Han har medvirket som gjesteskuespiller i flere britiske TV-serier, som blant annet "Gullguttene". Gilmore har også spilt teater, både på scene og i radio. Gilmore besøkte Larvik i 1986 i anledning Cutty Sark Tall Ships Race. Hans første ekteskap var med Una Stubbs (1959–1968). Andre ekteskap var med Jan Waters. I 1987 giftet han seg for tredje gang, denne gang med Anne Stallybrass som spilte hans første hustru i "Onedinlinjen". Han hadde da bodd sammen med henne i ti år. A Song for You (Bizzy Bone-album). "A Song for You" er et musikkalbum fra Bizzy Bone, som med dette gjorde comeback etter over fem år med undergrunnsarbeid. Han signerte en tre-albumsavtale med plateselskapet After Platinum Records og "A Song for You" er det første av disse. Albumet har med gjesteartister som Jim Jones, Good Charlotte, Twista og DMX. Mesnaelva Opp. Mesnaelva Opp er et motbakkeløp i Lillehammer som arrangeres av Litrim. Løpet ble første gang arrangert i 2008. Løypa starter ved "Strandtorget" i Lillehammer på 130 meters høyde, og har målgang på toppen av "Kanten Kro" ved Lysgårdsbakkene på 490 meter. Løypa er 3,6 km lang og følger veien langs Mesnaelva før den svinger av mot hoppbakkene de siste hundre meterne. Back with the Thugz. "Back with the Thugz" er det første albumet av to «Hi Power Ent»–album som Bizzy Bone slapp ut i 2009. Albumet har gjesteartister som Mr. Capone-E, Bad Azz og Snoop Dogg. Back with the Thugz Part 2. "Back with the Thugz Part 2" er et musikkalbum av Bizzy Bone, og hans andre «Hi Power Ent»–album som ble utgitt i 2009, hvor det første var "Back with the Thugz". Kjølaberget opp. Kjølaberget opp er et motbakkeløp i Åsnes som arrangeres av Kjellmyra Idrettslag. Løpet ble første gang arrangert i 2009. Løypa starter på Flisa på 188 meters høyde, og har målgang på toppen av Kjølaberget på 434 meter. Løypa er 2,5 km lang. Walter Hofer. Walter Hofer (født 25. februar 1955 i Seeboden, Østerrike) er sjef for skihopping og kombinert ("Head of Ski Jumping & Nordic Combined") samt renndirektør for skihopping i det internasjonale skiforbundet (FIS). Som renndirektør har han hovedansvaret for at konkurransene blir gjennomført i samsvar med FIS' regler og retningslinjer, og han har også en viktig rolle under planleggingen av verdenscupen og eventuelle regelendringer. Hofer har aldri selv vært aktiv skihopper. I ungdomsårene spilte han fotball for hjemstedsklubben SV Seeboden, før han i perioden 1976-82 var en del av trenerteamet i Drau, som massør og trener. På denne tiden tok han handelsskole og massørutdannelse, og jobbet i administrasjonen for den østerrikske jernbanen, ÖBB. Fra 1982 var han massør og deretter kondisjonstrener i det østerrikske skiforbundet. I 1988 ble han assistenttrener for det tyske hopplandslaget, under hovedtrener Rudi Tusch. Innen han i 1992 ble ansatt i FIS i en da nyopprettet stilling som koordinator/renndirektør for hopp, hadde han fullført en doktorgrad i treningsmetodikk i skihopping. I 2008 ble han også sjef for kombinert. Walter Hofer er gift og har to døtre. Bardenas Reales. Bardenas Reales er en halvørken i Navarra i Spania med vegetasjon og erosjonsdanna steinformasjonar som er unike i Europa. Han dekker 45,5 km² og den mest kjente formasjonen i landskapet er "Castildetierra". I 1999 ble Bardenas Reales en nasjonalpark etter at mange turister kom hit på 1990-tallet. I 2000 ble han også erklært et biopsfærereservat av UNESCO. Siden 1991 har det spanske luftvåpenet hatt en base i Bardenas Reales. De karakteristiske steinformasjonene er unike i Europa Det europeiske legemiddelbyrå. EMEA (tidligere forkortet EMA) (engelsk: "European Medicines Agency" / fransk: "L'Agence européenne des médicaments") er en forkortelse for det engelske navnet på Det europeiske legemiddelbyrå. Institusjonen ble grunnlagt I 1995 som "European Agency for the Evaluation of Medicinal Products". Navnet ble endret I 2004. EMEA er legemiddelmyndighet for EU-området og dermed er deres beslutninger også retningsgivende for Statens legemiddelverk i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet har hovedansvaret for norsk deltakelse i byrået. Hovedkontoret ligger i London. Tilsvarende myndighet i USA er tillagt FDA ("Food and Drug Administration"). Błędówørkenen. Błędówørkenen (polsk "Pustynia Błędowska") er en ørken mellom Błędów (en del av Dąbrowa Górnicza i Øvre Schlesiske Metropolforeining) og landsbyen Klucze i Polen. Ørkenen ligger hovedsakelig i Det schlesiske høylandet i Schlesiske voivodskap og har et areal på 32 km². Bledowørkenen er den største samlingen av sand i Sentral-Europa som ikke ligger ved sjøen. Sanden kom hit som følge av smeltende isbreer under den siste istiden. Ørkenlandskapet begynte å utvikle seg i middelalderen som følge av gruvedrift etter sølv, sink og kull. På grunn av sanden, som i snitt dekker et 40 meter tjukt lag, noen steder opp mot 70 meter, blir området raskt drenert for vann som trekker dypt ned i sanden. De siste årene har ørkenen begynt å krympe. Under den andre verdenskrigen benyttet det tyske Afrikakorpset området for trening og for å teste utstyr før det ble sendt til Afrika. Deliblatska Peščara. En tåkete morgen i Deliblatska Peščara Deliblatska Peščara (Делиблатска Пешчара) er et stort sandområdet fylket Južni Banat i den autonome provinsen Vojvodina i Serbia. Det ligger sør i Banat. Sandområdet er kalt opp etter landsbyen Deliblato i kommunen Kovin. Deliblatska Peščara er det største sandområdet i Europa og var en gang en del av en stor førhistorisk ørken, som oppstod da Det pannoniske havet trekte seg tilbake. Det strekker seg fra Donau, sørkarpatene og elven Timiş og omfatter 30 000 hektar. Reservatet frembyr et øde sanddynelandskap med en unik orografi, flora og fauna for Europa og kalles i Serbia gjerne for Det europeiske Sahara. Ved begynnelsen av det nittende århundre ble sanddynene plantet med akasier og annen skog. I dag er mer enn halvparten av området skogbevokst og deler av det er jaktområde i sesongen. Sandbergene går mer enn 200 meter over havet og det stadige fargespillet fra plantenes blomstring gjør sanddynene attraktive for besøkende. På grunn av skogene og omgivelsene er området erklært et spesielt naturreservat. Arkeologiåret 1895. Arkeologiåret 1895 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1895. Arkeologiåret 1894. Arkeologiåret 1894 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1894. Knut Fridell. Knut Fridell (født 8. september 1908 i Uddevalla, død 3. februar 1992 Uddevalla) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Fridell ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han vant vektklassen lett tungvekt i fri stil foran August Neo fra Estland og tyske Erich Siebert. Rudolf Svedberg. Rudolf Svedberg (født 19. august 1910, død 24. juni 1992 i Eskilstuna) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Svedberg ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han vant vektklassen weltervekt, opp til 72,0 kg, i gresk-romersk stil foran Fritz Schäfer fra Tyskland og finske Eino Virtanen. Øvelser under Vinter-OL 2010. Det ble konkurrert i 15 idrettsgrener under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Åtte idrettsgrener foregikk på is: bobsleigh, aking, ishockey, kunstløp, hurtigløp, kortbaneløp og curling. De tre idrettsgrenene som kalles alpin skiidrett er alpint, freestyle og snøbrett. Disse deles igjen i flere grener. De tre grenene som kommer under kategorien nordiske grener er langrenn, skihopp og kombinert. Den femtende grenen er skiskyting. Master Sword. Master Sword er kjent som hovedsverdet i The Legend of Zelda The Sword of Evil Bane og Sword of time. Sverdet blir brukt i Ocarina of Time, The Wind Waker, A Link To The Past, Oracle Of Ages, Oracle Of Seasons, Skyward Sword og Twilight Princess. Master Sword bruker hovedrollen i The Legend of Zelda, Link. Den blit oftest trukket fra en pedestal etter man har kommet så og så langt i spillet. Det fins også flere "spesielle" sverd i serien, Four Swords, Phantom Sword og Lokomo Sword " The Master Sword is a sacred blade which evil ones may never touch ... Only on worthy of the title "hero of time" can pull it Helgeroa/Nevlunghamn. Helgeroa/Nevlunghamn er et tettsted i Larvik kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av de to sammenvokste stedene Helgeroa og Nevlunghavn. Helgeroa ligger ut mot Langesundsfjorden, mens Nevlunghavn ligger på Skagerrakskysten. Arkeologiåret 1893. Arkeologiåret 1893 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1893. Always. "Always" er et musikkalbum fra det norske rockebandet Stage Dolls. Albumet ble utgitt 4. januar 2010, 25 år etter debutalbumet "Soldier's Gun" som ble utgitt i 1985. "Always" er det syvende studioalbumet i rekken fra bandet. Med på albumet bidrar, som har turnert med Rolling Stones siden 1987, og som også har samarbeidet med Tina Turner. Releasekonsert ble holdt på Rockefeller 15. januar. Albumet gikk rett til topps på VG-lista i uke 2. 2010. «Daigo Fukuryū Maru». «Daigo Fukuryū Maru» (japansk: 第五福龍丸) var en japansk tunfiskebåt som ble utsatt for og forurenset av radioaktiv nedfall fra det amerikanske hydrogenbombe-eksperimentet i Bikiniatollen den 1. mars 1954. Kuboyama Aikichi, radiosjefen ombord, døde den 23. september 1954, etter akutt sykdom på grunn av strålingen. Bare et halvt år hadde da gått siden «Castle Bravo»-eksperimentet. Før ulykken. Båten som skulle bli rammet av ulykken ble sendt ut fra Koza i Wakayama som en vanlig fiskebåt i 1947. Den hadde navnet «Dainana Kotoshiro Maru» (japansk: 第七事代丸, Kotoshiro Maru Nr. 7). Senere ble den spesialisert på tunfisk-fiske i Yaizu i Shizuoka, og ble da omdøpt til Daigo Fukuryū Maru. Uventet radioaktiv forurensing. «Daigo Fukuryu Maru» støtte på det amerikanske hydrogenbombe-eksperimentet på Bikiniatollet, nær Marshalløyene, den 1. mars 1954. Båten, sammen med de 23 fiskerne ombord og fisken, ble utsatt for stråling. Etterpå vendte de tilbake til Yaizu i Japan den 14. september. Da eksperimentet fant sted, fisket Daigo Fukuryu Maru i faresonen som den amerikanske regjeringen hadde klarert på fohånd. Fiskerne ante fare og prøvde å rømme fra området, men de trengte tid til å få utstyret opp av sjøen og ble derfor utsatt for det radioaktive nedfallet noen timer. Senere utvidet USA den offisiselle faresonen, og det viste seg at mange fiskebåter fisket der på dette tidspunktet, i tillegg til Daigo Fukuryu Maru. En regner med at rundt hundre fiskebåter ble forurenset av radioaktiv stråling som følge av eksperimentet. Daigo Fukuryu Maru-tragedien førte til en anti-atombevegelse i Japan. Den amerikanske regjeringen fryktet at bevegelsen ville føre til en antiamerikansk bevegelse, og gikk raskt inn i forhandlinger med den japanske regjeringen, gjennom statsminister Yoshida Shigeru, en politiker som ble sett på som amerikanskvennlig. Den amerikanske regjeringen betalte 200 000 amerikanske dollar til offerene. Den japanske regjerigen godtok på sin side å ikke kreve ytterligere erstatning fra den amerikanske regjeringen. Fiskebåten «Daigo Fukuryu Maru» er nå utstilt i Tokyo. Innflytelse på populærkulturen. Fem år etter ulykken lagde den japanske filmregissøren Shindo Kaneto filmen "Daigo Fukuryu Maru". Skuespilleren Uno Jukichi spilte rollen som Kuboyama Aikichi. Denne ulykken inspirerte også andre filmar, som f.eks. filmen Godzilla, som fortalte historien om et monster som ble mutert fra radioaktiv stråling da det ville hevne seg på sivilisasjonen. Get a Life. "Get a Life" er rockebandet Stage Dolls sitt sjette studioalbum. Albumet ble utgitt i 2004 og ble produsert av Torstein Flakne og Ronny Wikmark. Arkeologiåret 1892. Arkeologiåret 1892 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1892. Sunday In The Park With George. Sunday In The Park With George er en musikal fra 1984 med musikk og tekst av Stephen Sondheim med dreiebok skrevet av James Lapine. Den var inspirert av maleriet "Søndag ettermiddag på La Grande Jatte" (fransk originaltittel: "Un dimanche après-midi à l'Île de la Grande Jatte") av Georges Seurat. Handlingen er en mangfoldig skildring av kunstnerens situasjon, mens han konsentrerer seg om oppgaven, som ble hans mesterverk. Musikalen ble spilt på Broadway og fikk blandet kritikk. Forestillingen gikk for bra fulle hus, men ikke lenge nok til at den tjente seg inn 100%. Den ble nominert til ti Tony Awards, men den vant bare to priser, begge innenfor det scenografiske. I 1985 vant musikalen en Pulitzer Prize for drama. I 1991 ble musikalen tildelt Olivier Award for beste musikal og i 2007 fikk den en Olivier Award for Outstanding Musical Production (analogt til Tony Award for Best Revival i en musikal). Arkeologiåret 1891. Arkeologiåret 1891 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1891. Samtidsjazz. Samtidsjazz er en nyere form for dansestil, mer eller mindre skapt av den norske koreografduoen "Subjazz". Dansestilen ble kjent i programmet "Dansefeber", der stilen ofte ble gjort oftest koreografert av koreografene Karl-Erik Nedregaard, Knut Arild Flatner og Tine Erica Aspaas. Det er en slags blanding av det de kaller på engelsk "contemporary" og jazz. Samtidsjazz er vel det nærmeste man kommer som oversettelse av "contemporary" i Norge. Arkeologiåret 1889. Arkeologiåret 1889 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1889. Arkeologiåret 1888. Arkeologiåret 1888 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1888. Fødsler. T.E. Lawrence, maleri av Augustus John. Arkeologiåret 1887. Arkeologiåret 1887 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1887. Hilde Askildt. Hilde Askildt (født 1960) er hundekjører for Hallingen hundekjørerlag. Hun vant Finnmarksløpet (begrenset klasse, 500 km) den 8. mars 2005 som første kvinnelige vinner av løpet. Hilde Askildt vant 8-spann helmaraton Gausdal Maraton 2012. Damkaruss. Damkaruss er en art i karpefamilien. Det er en fisk som lever i ferskvann. Den er nært beslektet med karuss. Man trodde lenge at den var stamarten til gullfisk, og den har blitt regnet som en underart av denne. Senere har det blitt klart at det dreier seg om en egen art. Damkaruss blir opptil 45 cm lang, men 20 cm er en mer vanlig lengde Vinstra (elv). Demning i Vinstra ved Olstappen Vinstra er ei elv i Oppland fylke. Den er ei høyre sideelv til Gudbrandsdalslågen, som den munner ut i ved tettstedet Vinstra. Elva er 128,82 km lang, og har et nedslagsfelt på 1 593 km². Den er utbygd til kraftproduksjon i kraftverkene Øvre Vinstra og Nedre Vinstra. Fernando Fernán Gómez. Fernando Fernán Gómez (28. august 1921 i Lima, Peru, døde i Madrid 21. november 2007) var en spansk skuespiller og regissør. Etter den spanske borgerkrigen begynte han å studere til jurist, men han avbrøt studiene sine for å jobbe i teater. I 1942 begynte han å jobbe på kino samtidig som han fortsette å jobbe i teater. Han dannet sitt eget teaterselskap og der mottok han priser for sin regi og skuespill. I 1950 begynte han å regissere filmer. Han giftet seg med María Dolores Pradera i 1945, men de skilte seg i 1959. Han giftet seg med Emma Cohen i 2000. Kjersti Annesdatter Skomsvold. __NOTOC__ Kjersti Annesdatter Skomsvold (født 1979 i Oslo) er en norsk forfatter. Hun debuterte i 2009 med boken "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg", utgitt på Forlaget Oktober. For denne ble hun tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris for 2009. Den er også utgitt i USA og en rekke europeiske land. Hun gikk på Nansenskolen. Mighty Diamonds. The Mighty Diamonds er en roots reggaetrio fra Jamaica. Gruppa er fortsatt aktive i dag og består av de samme medlemmene som grunnla trioen i 1969, Det er Donald «Tabby» Shaw, Fitzroy «Bunny» Simpson, og Lloyd «Judge» Ferguson. The Mighty Diamonds musikk har dyp Rastafari-innflytelse. Deres mest kjente album er debutalbumet fra 1976, "Right Time". Allikevel er kanskje Might Diamonds største hit låta «Pass the Kouchie», som opprinnelig er skrevet av Leroy Sibbles og Jackie Mittoo. The Mighty Diamond dukker opp i den jamaicanske spillefilmen "Rockers" fra 1978. Mighty Diamonds har spilt mye med den velkjente bass- og trommeduoen Sly and Robbie. Tore Bergby. Tore Bergby (født 1955) oppdretter av alaska husky, innehaver av Damstua Kennel & Camp i Skien, vinner av Finnmarksløpet i 2007. Dermed ble han også norgesmester og kongepokalvinner i langdistanse sledehundkjøring. Han har også mange plasseringer i Femundløpet. Carl Jørgen Kiønig. Carl Jørgen Kiønig, født9. mars 1949, er en norsk sceneinstruktør og musiker. Han har vokst opp i Bærum og bor der fremdeles med sin samboer, skuespilleren Marianne Krogh. Sammen har de to barn og fra tidligere forhold har han en sønn. I sin ungdomstid i Bærum dannet han prog-rock gruppa Rain (norsk band) sammen med gitarist/bassist Åsmund Fedje og keyboardist Knut Heljar Hagen. Kiønig spilte trommer og perkusjon. Etter at Hagen døde fortsatte Kiønig og Fedje å lage musikk og har laget musikk sammen til mange radioteater, gjerne i regi av Nils Nordberg, og til Kiønigs egne teaterforestillinger og filmer. Han har gjort oppsetninger for teater, film, tv og radio. Han er særlig kjent for sine oppsetninger av Sam Shepards stykker. Sammen med Terje Rypdal skapte han en ny norsk musikal "Phantasma" som blandet rocken og japanske/asiatiske myter sammen med musikalsjangeren. Gullhaug (Holmestrand). Gullhaug er et tettsted i Holmestrand kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent tre kilometer nordvest for Holmestrand sentrum. Selvik (Sande). Selvik er et tettsted i Sande kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på østsiden av Sandebukta omtrent fire kilometer sørøst for Sande sentrum. Klever. Klever (også skrevet Klevjer) er et tettsted i Sande kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent åtte kilometer nord for Sande sentrum. Nordre Sande Idrettslag (stiftet 1931) holder til i området. Disney professoratet i arkeologi. Disney professoratet i arkeologi, også kjent som Disney stol, er et professorat ved University of Cambridge. Det fikk en donasjon i £ 1000 av John Disney i 1851, fulgt av ytterligere £ 3500 ved hans død. (John Disney er ikke i slekt med Walt Disney.) Ekeberg (Sande). Ekeberg er et tettsted i Sande kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent syv kilometer nord for Sande sentrum. Benjamin Burnley. Benjamin Burnley (født 10. mars 1978) er en amerikansk vokalist, gitarist og låtskriver. Burnley er vokalisten i post-grunge-bandet Breaking Benjamin. En historie om Burnley forteller at han under en spillejobb sparket en mikrofon overende slik at den ble ødelagt, hvorpå eieren av mikrofonen annonserte at han ville «også vil jeg takke Benjamin for å ødelegge min *** mikrofon». Etter denne hendelsen skal han ha fått tilnavnet Breaking Benjamin. Benjamins fulle navn er Benjamin Jackson Burnley, men han blir som oftes kalt Ben. Burnley var alkoholiker i 10 år, og angrer på at han i det hele tatt har smakt alkohol. Han innrømte i et intervju med listenin.org, at han ville "drikke seg selv til døde". På grunn av hans misbruk har han blitt diagnostiert med Wernickes encefalopati, og er under behandling. Burnley lider også av forskjellige fobier, som er opphavet til deres album fra 2006, "Phobia". Han er en X-Box gamer, og er en stor fan av "Halo" spillene. Dette er en del av grunnen til at bandet hans lagde sangen "Blow Me Away" til "Halo 2" som ble sluppet ut 9 November 2004. Bjerkøya (Sande i Vestfold). Bjerkøya er et tettsted i Sande kommune i Vestfold som ligger ytterst i Sandebukta, vest for innløpet til Drammensfjorden. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. FBOP Corporation. FBOP Corporation er et bank-holdingselskap som er basert i Oak Park, Illinois, USA. Per end 2007 hadde selskapet $14.9 milliarder i egenkapital og var 49. største bankholdingselskap i USA. FBOP er oppkalt etter sin første bank, First Bank of Oak Park. Den 30. oktober 2009 ble FBOP's bankfilialer stengt og Federal Deposit Insurance Corporation overtok. Selskapet har over 4064 ansatte. The holdingselskapet ble opprinnelig etablert som First Bank of Oak Park, og det begynte å kjøpe opp andre banker i 1990. Sundbyfoss. Sundbyfoss er et tettsted i Hof kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger vest for Hillestadvannet omtrent tre kilometer sørøst for kommunesenteret Hof. Sundbyelva går nord for Sundbyfoss. En gammel kongevei mellom Christiania og Scheen krysset gjennom Sundbyfoss. Arkeologiåret 1886. Arkeologiåret 1886 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1886. __NOTOC__ Arkeologiåret 1950. Arkeologiåret 1950 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1950. Luís Fabiano. Luís Fabiano Clemente (født 8. november 1980 i Campinas, São Paulo) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for São Paulo FC. Fabiano fikk prisen Samba d'Or i 2009. Han var med i troppen til i VM i 2010, der spilte han fem kamper og scoret tre mål. Arkeologiåret 1951. Arkeologiåret 1951 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1951. Live! The World Of Ike & Tina. "Live! The World Of Ike & Tina" er et konsertalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1972. Leüthenhaven. Leüthenhaven er et område i Midtbyen i Trondheim omgrenset av Prinsens gate, Erling Skakkes gate, Sverres gate og Repslagerveita. Området er i dag en parkeringsplass med parkeringskjeller og ligger i nær tilknytning til Trøndelag Teater, Høgskolen i Sør-Trøndelag (avdeling for informatikk og e-læring) og Trondheim Torg. Navnet stammer fra J. N. Leüthen, som drev gartneri og frøproduksjon på området fra 1850. Trondheim kommune kjøpte opp eiendommer ved Leüthenhaven fra 1917 (som da bestod av flere eiendommer), og etter andre verdenskrig ble det meste av bebyggelsen revet til fordel for anleggelse av en rutebilstasjon som ble åpnet i 1955 og som stod ferdig utbygd året etter. Rutebilstasjonen ble nedlagt i 1996 i forbindelse med flyttingen til Trondheim Sentralstasjon, og området har siden fungert som parkeringsplass. The Windmills of Your Mind. «The Windmills of Your Mind» er en sang med melodi av Michel Legrand. Teksten er skrevet av ekteparet Alan Bergman og Marilyn Bergman. Sangen ble fremført av Noel Harrison i spillefilmen "Thomas Crown, bankrøveren" ("The Thomas Crown Affair") fra 1968. Den vant en Oscar for Best Original Song i 1969. (Harrisons far, den britiske skuespilleren Rex Harrison hadde fremført fjorårets Oscar-vinnende «Talk to the Animals»). De to første melodilinjene var tilpasset fra Mozarts "Sinfonia Concertante for fiolin, bratsj og orkester". Dusty Springfields versjon av sangen er også velkjent. Den nådde en 31. plass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten og en tredjeplass på Billboard Easy Listening-listen i 1969. Denne innspillingen finnes også på soundtracket til spillefilmen "Breakfast at Pluto" fra 2005. Andre artister som har spilt inn coverversjoner av sangen innbefatter Edward Woodward (på albumet "The Edward Woodward Album" fra 1972), Alison Moyet (på albumet "Voice" fra 2004), indie rock-bandet Paranthetical Girls (på albumet "Entranglements" fra 2008) samt Sting, hvis versjon ble anvendt i nyinnspillingen av "The Thomas Crown Affair" fra 1999. I Norge hadde den tittelen "Eventyreren Thomas Crown". Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Dine tankers selvportrett». Innspilling. Inger Lise Rypdal, Terje Rypdals orkester. Utgitt på singlen RCA NA 1354 i 1969. Arrangør var Terje Rypdal. AS03. AS03 er forkortelse for "Adjuvant System 03", en immunologisk adjuvans produsert av det farmasøytiske selskap GlaxoSmithKline som virkningsforsterker i vaksiner. AS03 benyttes i vaksinen Pandemrix, den vaksine som benyttes i Den europeiske union og blant annet i Norge i bekjempelsen av influensapandemien i 2009. AS03 er en olje-i-vann-emulsjon; i Pandemrix inneholder én dose 10,69 mg skvalen, 11,86 mg DL-α-tocopherol (Vitamin E) og 4,86 mg av emulgatoren polysorbat 80 i en fosfatpufferløsning. Emulsjonen blir før bruken blandet med selve antigenet. AS03 ble utprøvd blant annet som adjuvans i pandemiske influensavaksiner mot influensa-A-virus H5N1 i en studie gjennomført i Thailand. Dyreforsøk er gjennomført i Europa. Arkeologiåret 1952. Arkeologiåret 1952 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1952. Arkeologiåret 1953. Arkeologiåret 1953 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1953. Arkeologiåret 1954. Arkeologiåret 1954 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1954. Kunstnerhjem. Et kunstnerhjem er den nåværende eller tidligere boligen til en (kjent) kunstner. Selv om enhver bolig som huser eller har huset en komponist, forfatter eller billedkunstner teknisk sett kan kalles et kunstnerhjem, vil man vanligvis reservere uttrykket for boliger som er preget av kunstnerens liv og virke, eller tilrettelagt for å bevare og formidle arven etter vedkommende kunstner. Mange bosteder for kjente, avdøde kunstnere er i dag museer, og i offentlig eie. Kunstnerhjem kan i noen tilfeller være kunstnerens fødested eller barndomshjem, slik som Bjørnsons fødested Bjørgan prestegård eller Vinjes barndomshjem Vinjestoga, men de fleste er knyttet til kunstnerens aktive periode, og i er noen tilfeller utformet eller preget av kunstneren selv, slik som Lysøen av Ole Bull og Ratvolden av Johan Falkberget. Noen kjente kunstnerhjem er i privat eie, og er bare i liten grad tilgjengelig for allmennheten, slik som Kjørkelvik etter Aksel Sandemose eller Midtbø etter Halldis og Tarjei Vesaas. Det vanlige er imidlertid at et hus som ettertiden oppfatter som et «kunstnerhjem» brukes til kulturarrangement, slik som Hans Børlis hjem Oppistun Børli, eller utvikles til et museum over vedkommende, slik som Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk og Ibsenmuseet i Arbins gate i Oslo. Mange kunstmuseer er bygget rundt samlinger (av arkivalia, private eiendeler, boksamlinger eller billedkunst) som kunstneren eller dennes etterlatte har donert til det offentlige, slik som Grimdalstunet i Tokke, med samlinger etter Anne Grimdalen. I noen tilfeller er det bygger formidlingssentre i nærheten av selve kunstnerhjemmet, slik for eksempel Prøysenhuset i nærheten av Alf Prøysens barndomshjem Prøysenstua. Arkeologiåret 1956. Arkeologiåret 1956 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1956. Trond Lien. Trond Lien (født 1965 i Oslo) er en norsk pianist. Han spiller også orgel og trekkspill. Han er vokste opp i Hønefoss. Lien er kapellmester i husbandet til det populære NRK-programmet "Beat for beat". Bandet for øvrig består av gitarist Jørn Fodnestøl, saksofonist Frøydis Grorud, bassist Erik Højgaard Anti og trommeslager Ole Petter Hansen. Lien gikk på musikklinjen på videregående skole. Han har også spilt trombone i Bærum Symfoniorkester. Siden 2002 har han hatt det musikalske ansvaret for TV-sendingene fra Momarkedet. Akraberg. Akraberg er det sydligste punktet på Suðuroy og Færøyenes nest sydligste punkt. Ved plassen finnes et fyr og en radiosender. Fem kilometer syd for kysten av Akraberg finnes Færøyenes sydligste punkt Munkurin. Sundet mellom Munkurin og Suðuroy er beryktet for dets voldsomme strømmer. I 1884 styrtet også Munkurin delvis sammen. Fyrtårnet ble bygget i 1909. Samtidig ble fyrmester og personale ansatt. Da avstanden til nærmeste bebyggelse, Sumba, var lang, ble det nødvendig å også bygge bolighus der til personalet. Fyret er i dag automatisert. To av husene er bevart og blir i dag anvendt som fritidshus og opphollsrom for servicepersonale. Nord for fyret finnes en navigasjons- og radiosenderstation. Radiosenderen er med 200 kW landets sterkeste. Den sender på 531 kHz mellombølge. Historie. Det er blitt funnet arkeologiske spor på østsiden av Akraberg, som trolig kommer fra munkene, som kom via Shetlandsøyene omkring år 625 i båter til Suðuroy og bosatte seg. Under Adam av Bremens tid strandet cirka år 1040 en frisisk båt på vei til Island ved hard strøm på en strand ved Akraberg, og besettningen bosatte seg der. Berettelsen kan være den historiske sannheten om friserne ved Akraberg. Landets siste hedninger bodde ved Akraberg inntil svartedauden i 1350 som gjorde tolv av de tretten husstandene øde. Den eneste overlevende, en bonde og hans to sønner, flyttet til Sumba og giftet seg med tre overlevende kvinner. Et annet sagn sier at friserne bedrev sjørøveri. Engelskmennene hadde under andre verdenskrig et viktigt radioanlegg ved Akraberg, og en del av de engelske ingeniørsoldatene ble tatt hånd om av familiene som bodde der da. Den 3. april 1942 ble fyret på Akraberg angrepet av et tysk bombefly som skjøt med maskingevær. Ingen mennesker kom til skade i angrepet. Den danske gullalder. a> og har museumsnummer KMS3123.Eckersberg malte motivet ute i det fri, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Både valget av en utsikt over Roma som motiv og måten utsikten over byen er rammet inn på ved hjelp av buene i veggen i Colosseums tredje etasje (tredje stokværk), var noe helt nytt. Den danske gullalder eller Københavnerskolen er betegnelsen på en periode i dansk - og især københavnsk - kunst- og kulturliv fra ca. 1800 til ca.1850. Begynnelsen settes vanligvis til sammenfallet av to begivenheter: Henrik Steffens' hjemkomst etter hans dannelsesreise med hans foredrag om turen, og Gullhornstyveriet. Slutten av perioden settes vanligvis til 1848-50, da flere av de betydeligste kunstnerne enten var døde eller hadde sluttet å utøve sin kunst. Av andre viktige begivenheter i disse årene kan nevnes den eneveldige kongemaktens fall, grunnloven ble vedtatt i 1849, kolerautbruddet i København i 1853 og «vollenes fall», det siste medførte at København nå kunne utvides utenfor den indre bykjernen. Det danske kulturlivet hadde en blomstringsperiode spesielt innenfor litteratur og billedkunst under den danske gullalderen, som nok er mest kjent for sine billedkunstnere, med C.W. Eckersberg som frontfigur. I andre grener av kulturlivet var fysikeren H.C. Ørsted, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, dikteren Adam Oehlenschläger, filosofen Søren Kierkegaard, komponisten C.E.F. Weyse, dikteren H.C. Andersen, teologen og dikteren N.F.S. Grundtvig og salmedikteren B.S. Ingemann en del av personkretsen i den danske gullalder. Gullalder-begrepet stammer fra slutten av 1800-tallet hvor litteraturforskere og kunsthistorikere begynte å beskrive epokens historie. Valdemar Vedel brukte begrepet "gullalder" for første gang i 1890 for å beskrive perioden fra 1800 til 1850 i en doktoravhandling med tittelen "Studier over Guldalderen i dansk Digtning". Også Vilhelm Andersen tillegger Henrik Steffens å være årsaken til Gullalderens begynnelse i sin doktoravhandling "Guldhornene. Et Bidrag til den danske Romantiks Historie" fra 1896. Periodiseringen. Den danske gullalderen er tidfestet forskjellig alt etter hvilke kilder som brukes og hvilke kunstarter og vitenskaper man forsøker å tidfeste. For eksempel angir Knud Voss i innledningen i "Guldaldermalerne", fra 1976, at Gullalderen er tiden mellom 1810 og 1850. Innenfor malerkunsten isolert sett snakkes det om perioden ca. 1815-50 av Hans Edvard Nørregård-Nielsen og Kasper Monrad sier i "Om guldalderen - en introduktion": «Den danske guldalder indenfor billedkunsten dateres gerne ca. 1815-50». I verket "Illustreret dansk Litteraturhistorie", tredje bind (1924) deler litteraturhistorikeren Vilhelm Andersen litteraturhistorien til begynnelsen av 1800-tallet i flere «slektsledd». Det første slektsleddet blir innledet ved at Det gjennombruddet som ble skapt i første slektsledd betegner han som inspirasjonen i de påfølgende slektsledd helt opp til midten av århundret, altså ca. 1850. Innenfor litteraturen benyttes derfor betegnelsen «Gullalderen» om den første halvdel av 1800-tallet fra rundt 1800-1850, og det er derfor i denne retning av Gullalderen, i motsetning til f.eks. malerkunsten har sitt bredeste omfang. Gullalderens kulturelle rikdom i en kaotisk tid. Gullalderen i København kan lett fremstå som harmonisk og idyllisk på grunn av tidens kulturelle rikdom. Men i denne perioden rammes København og Danmark av mange kaotiske begivenheter: Angrepet på Københavns red 1801, Slaget om København (1807), Statsbankerotten (1813), og i 1814 avstår Frederik VI Norge til Sveriges konge. Men på tross av disse begivenhetene og økonomisk ruin blomstrer kulturen i København. Bertel Thorvaldsen skapte sine skulpturer, August Bournonville balletter og Grundtvig og B.S. Ingemann salmer – men det var mange andre, som gjorde seg kunstnerisk bemerket, blant annet H.C. Andersen, arkitekt C.F. Hansen og maleren J.Th. Lundbye. Det nye København. Klosterstræde 24. Bygget ca. 1820, viser et «avskåret» hjørne som hjalp betydelig med å gi et luftigere inntrykk av Københavns gater i Gullalderen. Under brannen i København i 1795 brant ca. 950 hus ned til grunnen og dette medførte stor byggeaktivitet i tiden etterpå. I perioden mellom brannen i 1795 og krigen med engelskmennene fra 1801, var økonomien god på grunn av Danmarks nøytralitets- og handelspolitikk i begynnelsen av Napoleonskrigene. Det var arkitekt C.F. Harsdorff og hans elever som kom til å forme byens utseende. Harsdorff var sterkt preget av eksempler på aristokratisk byggeskikk som han hadde opplevd på utenlandsreiser til Frankrike og Italia, og spesielt gjaldt dette slottene. Harsdorff tegnet flesteparten av den voksende borgerklassens boliger. Langs alle de viktigste gater og plasser i København skjøt Harsdorffs bygninger opp, ofte med pilastre på de elegant avmålte, klassiske fasadene. Slik som f.eks. på Kongens Nytorv, hvor eiendommen på hjørnet i nr. 3-5 er huset som Harsdorff oppførte til seg selv. Også langs Holmens Kanal kan man i dag se gode eksempler på Harsdorffs borgerpalasser. Københavns statskonduktør og statsbyggmester, Jørgen Henrik Rawert og Peter Meyn, hadde etter brannen utarbeidet en plan som viste hvordan det nye gatenettet i København skulle anlegges. For å lette fremtidig brannslukningsarbeide skulle gatene gjøres bredere og der det var mulig skulle de rettes ut og nye hjørneeiendommer skulle oppføres med avskårne hjørner, slik at hvert gatekryss nesten tok seg ut som en liten plass. Sammen med Harsdorffs klassisistiske borgerhus fikk store deler av byen etter hvert et lysere og luftigere preg. De mest markante offentlige bygningene ble tegnet av Harsdorffs elev og nære venn, C.F. Hansen. Særlig etter engelskmennenes bombardement i 1807 var kvarteret rundt Vor Frue kirke og Nytorv/Gammeltorv blitt hardt rammet. C.F. Hansen, som kunsthistorikeren Hans Edvard Nørregård-Nielsen karakteriserer som «magtmenneske indtil det brutale», var den rette personen til å konkretisere Frederik VIs bestemte enevelderegjering i form av autoritetens institusjoner, kirke, domstol og skoler. Særlig er Domhuset på Nytorv (oppført som Råd- og Arresthus i 1815) og Vor Frue kirke markante, med sine bastante søylerekker ut mot gaten, som uten omsvøp viser hvor makten i samfunnet ligger. Av andre markante bygninger han tegnet, kan nevnes Christiansborg slottskirke fra 1826, Christiansborg fra 1828 (brent ned igjen i 1884) og Metropolitanskolen fra 1816. Til tross for det lyse og luftige utseendet store deler av København hadde fått, var virkeligheten for den gjennomsnittlige borger en helt annen. København hadde ved folketellingen i 1801 100 000 innbyggere og dette tallet må sammenholdes med at Københavns omkrets var fastsatt ved det arealet som Københavns voller utgjorde. Det betydde stor befolkningstetthet, og ved å gjøre gatene bredere innsnevret man samtidig det arealet som kunne benyttes til bygninger. De fattige familiene i København ble etter oppføringen av de nye bygningene henvist til kvarterene nærmest vollene og Christianshavn. Mens den gjennomsnittlige befolkningstetthet i byen pr. 26 kvadratmeter (100 kvadratalen etter datidens mål) var 2,5, lå dette tallet for noen eiendommer i Sølvgade og Rosengade på over 10 personer pr. 26 kvadratmeter. I dette kvarteret lå f.eks. en boligblokk på ca. 2 450 kvadratmeter (1 860 kvadratmeter bebyggelse, resten gårdsplass), som var bolig for ca. 1 000 mennesker, samt 30 kyr og en del hester. Denne befolkningstettheten, sammen med manglende sanitære forhold, forhøyet dødeligheten, og sykdommer florerte. Dette kulminerte i 1853 da en koleraepidemi rammet København og over 5 000 mennesker omkom. Først etter at man i 1855 besluttet å fjerne vollene, fikk man den nødvendige plassen til å bygge flere boliger og dermed minske befolkningstettheten i det som senere kom til å hete indre by. Kontrasten mellom den fattige københavner og borgerstanden i byen var derfor stor. Dette er imidlertid sjeldent noe som sees i Gullalderens kunst, som først og fremst avspeiler den velutdannede borgerklassens synspunkter og levevis, og derfor godt kan gi det feilaktige inntrykk, at dette var en gyllen tid for hele landet og alle klasser. Den romantiske tanke. Filosofien bak den kunstneriske utfoldelsen i den danske gullalderen var den romantiske tanke. I Danmark var denne retningen inspirert av de tyske idealistiske tenkerne Johann Gottlieb Fichte, Friedrich Wilhelm Joseph von Schelling og Georg Wilhelm Friedrich Hegel. Disse filosofene hevdet at materien ikke var bygget opp av små enheter, men av energier hvor spenninger skapte den materielle verden. Disse energiene svarte til ånden og teorien muliggjorde en religiøs forestilling om verden og et større fokus på bevisstheten. Dette førte til at mange romantikere hadde et panteistisk verdensbilde, hvor naturlyrikken fikk en fremtredende plass; i naturen kunne Gud oppfattes og kunstneren skulle avbilde den guddommelige, iboende mening i naturen. Sjelelivet havnet også i forgrunnen, ettersom den indre virkeligheten var det typisk menneskelige og ytterligere en kontaktflate med Gud. Den romantiske tanke hadde flere karakteristiske trekk. Først og fremst forholdet til "naturen" og "ånden". Disse var i følge romantikerne hellige og identiske med Gud, og fremviste derfor tydelig den "panteistiske" tankegang hos romantikerne. Den filosofiske erkjennelsesteori for dette var ikke ledet av hverken sansene eller fornuften. Det var i stedet "anelsen", eller intuisjonen, som kunne erkjenne denne filosofien. Dikteren, tenkeren eller kunstneren, som beskuer naturen og gjennom sin ånd kommer i kontakt med Gud gjennom anelsen. Den dikter eller kunstner, som på denne måten gjennomskuer "monismen" i naturen, dvs. tanken, at det råder en likevekt i universet mellom hatet og kjærligheten, frastøtningen og tiltrekningen, var "geniet". Spesielt var "lengselen" en drivende kraft, som hjalp geniet mot denne anelsen. Geniets møte med Gud i naturen gjennom anelsen kunne ofte anta karakter av "transcendens" og var et viktig element spesielt i den romantiske diktning. Disse tankene, som samtidig la grobunn for den gryende nasjonalismen, ble først og fremst innført i Danmark av Henrik Steffens, som på slutten av 1802 holdt sine "Philosophiske Forelæsninger" på Elers' Kollegium. Han hadde i perioden 1798-1802 vært på studiereise i Tyskland, hvor han hadde opplevd de tyske forbildene. Steffens' forelesninger ble et viktig innfallsverk og spredte de tyske idealistenes tankegang til den danske lærde og kunstneriske verden. Billedkunst. a> sitter oppå bordet til høyre. Billedkunstnerne strebet etter et virkelighetsnært preg uten at kjærligheten til detaljene ble til realisme. De første skrittene ble tatt av C.W. Eckersberg, som begynte å male etter inngående studier av naturen. Motivvalget hang tett sammen med den økonomiske krisen. Malerne var opptatt av det nære, velkjente og beskjedne. Motivene var helst av det dagligdagse, av familielivet, av veier og gater, av landskapet, i motsetning til billedhuggernes motivverden, hvor det var fantasiverden, visjoner og mytologi. Under sin tid som professor ved Kunstakademiet tok Eckersberg med seg elevene ut i det fri for å male, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Også på andre måter revolusjonerte han dansk malerkunst. Hver sommer inviterte han studentene hjem til sitt private atelier hvor han benyttet en kvinnelig nakenmodell. Dette var første gang en kvinnelig nakenmodell ble brukt i dansk kunst. C.A. Jensen malte portretter av sin ektefelle og tidens kjente personer, Wilhelm Bendz malte portretter av sine kunstnervenner og inntrengende virkelighetsskildringer som «Interiør fra Amaliegade med kunstnerens brødre» fra 1829, Martinus Rørbye malte blant annet på Skagen, Jørgen Sonne malte folkelivskildringer på Nordsjælland, mens Christen Købke, Constantin Hansen, Wilhelm Marstrand og J.Th. Lundbye reiste til Italia. Sammen med sin gode venn Lundbye malte P.C. Skovgaard i den tidligste perioden av gullalderen storslåtte malerier av det danske landskapet sterkt påvirket av kunsthistorikeren Niels Laurits Høyen og hans kunstsyn. Andre slo seg ned i Roma for resten av livet. J.L. Lund forenet ute og hjemme med sitt Akropolis-forteppe på Det Kongelige Teater. Nicolai Abildgaard tegnet i det første årtiet en rekke scener fra antikken og hans store malerier og dekorasjonsutkast til Frederik VIIIs palè på Amalienborg er inspirert av den greske antikken. Fra ca. 1825 til 1850 var det en oppblomstringstid for malerkunsten, starten falt sammen med dannelsen av Kunstforeningen i 1825, som ble stiftet på initiativ av overkrigskommissær Fick sammen med J.L. Lund, C.W. Eckersberg, Gustav Friederich Hetsch, landskapsmaler Jens Peter Møller, kunsthistorikeren Høyen og Just Mathias Thiele. De utarbeidet oppgaver til konkurranser, som skapte et omfangsrikt arkitekturmaleri. Gullalderens borgerskap satte et sterkt preg på kunsten; det var i stor grad borgerskapet som ble skildret og som til syvende og sist kjøpte kunsten. Portrettmaleriet var derfor den sannsynligvis mest populære sjangeren. Blant periodens mange portretter kan nevnes Christen Købkes portrett av vennen og maleren Frederik Sødring fra 1832, Eckersbergs portretter av kjøpmann Schmidt og ektefellen, begge fra 1818 og Eckersbergs portrett av ekteparet grev Preben Bille-Brahe og hans andre ektefelle. Kvinnene i disse portrettene er gjerne avbildet mens de syr eller broderer. Det er spesielt to verk, som på hver sin måte avspeiler tidsånden. Det ene er Jørgen Sonnes murfrise på Thorvaldsens Museum. Den ble til i årene 1846-50, etter Thorvaldsens hjemkomst i 1838 med en betydelig del av sine verk og en heltemottakelse. Både Sonnes frise og det andre verket - Constantin Hansens kolossale bilde av «Den Grundlovgivende Rigsforsamling» – er begge konstruerte, men de inneholder en levende skildring og et portrett av en epoke. Skulptur. Billedhuggeren Bertel Thorvaldsen oppholdt seg i Roma fra 1797 og nesten 40 år fremover, men er allikevel ansett som en av hovedpersonene i den danske gullalder. Han skapte mange internasjonalt anerkjente verk i ren nyklassisisme. Gjennombruddsverket «Jason med det gyldne skind» ble kjøpt av den britiske kunstsamleren Thomas Hope. Andre kjente verk er Kristusstatuen i Vor Frelsers kirke i København og «Løven i Luzern». De fleste av hans arbeider er samlet i Thorvaldsens Museum. Av andre utøvere innen billedhuggerkunsten var blant annet Hermann Ernst Freund som i hovedsak konsentrerte seg om nordisk mytologi. Hans hovedverk «Ragnarokkfrisen» fra 1825-26 gikk senere tapt under Christiansborgs brann i 1884. Freund bodde og arbeidet hos Thorvaldsen i Roma i flere år. Etter hjemkomsten til København ledet han oppstillingen av Thorvaldsens apostelfigurer i Vor Frue kirke. Herman Wilhelm Bissen samarbeidet med Thorvaldsen i nærmere 10 år og utførte i denne peioden en rekke kunstverk som ble forsynt med Thorvaldsens signatur. Etter Thorvaldsens død utførte han også en del av hans verk etter skisser; blant annet skulpturene til Christiansborgs fasade, «Minerva», «Nemesis» og «Æskulap» som i dag står ved Sankt Jørgens Gård. Bissen fullførte i tillegg Freunds Ragnarokkfrise etter Freunds død i 1840. Bissen utførte også betydningsfulle selvstendige verk, som for eksempel «Landsoldaten» og mot slutten av perioden «Istedløven». Jens Adolf Jerichau kom til Roma i 1838 og ble værende der helt til 1849. Møtet med Thorvaldsen ble helt avgjørende for Jerichaus kunstneriske utvikling. En del av Jerichaus tidlige arbeider fra perioden er klart påvirket av Thorvaldsen, men gjennombruddsverket «Herkules og Hebe» fra 1845 står helt på egne ben. Blant Jerchaus mest kjente verk er skulpturen av kong David foran Vor Frue kirke og «H.C. Ørsted–monumentet» i Ørstedsparken. Arkitektur. Nicolas-Henri Jardin hadde introdusert Louis-seize og klassisismen i Danmark, men det ble særlig hans elev C.F. Harsdorff, som fikk videreformidlet den nye stilen til nye generasjoner. Arkitektene og byggmestrene Jørgen Henrik Rawert, Peter Meyn, Andreas Hallander og Johan Martin Qvist formet klassisismens København etter Harsdoffs forbilder. Harsdorffs Hus på Kongens Nytorv ble et mønsterhus som yngre arkitekter kunne lære av og det ble en modell for mange borgerhus i hovedstaden. De fleste steder ble de gjenoppbygde borgerhusene tilpasset de irregulære middelalderlige gateløpene, men i Kronprinsessegade langs Kongens Have ble tidens byplan- og arkitekturidealer materialisert i form av husrekken og statsbyggmester Peter Meyns butikkpaviljonger. Harsdorff døde i 1799 og man savnet en arkitekt som kunne møte de enorme utfordringene som gjenoppbygningen av København utgjorde. Kongelig landbyggmester C.F. Hansen hadde i mellomtiden skapt seg ry med sine bygninger i Hamburg-forstaden Altona og andre steder i Holsten, og han ble kalt hjem fra hertugdømmene for å bli gitt store oppgaver i København, blant annet gjenoppbyggingen av Christiansborg slott, Domhuset, Metropolitanskolen og Vor Frue kirke. C.F. Hansen hadde satt et markant preg på hertugdømmene i denne perioden og han var en stor inspirator for den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel. Axel Bundsen og Joseph Christian Lillie, som ble statsarkitekt i Lübeck, fikk også store oppgaver i Holsten, Mecklenburg og Lauenburg. Disse verkene står som fornemme vitnesbyrd om danske arkitekters gode skolering på Kunstakademiet under Harsdorff og Jardin. Samtidig arbeidet franskmannen Joseph-Jacques Ramée både i Hamburg og i forstedene i København, hvor han tegnet landstedene Sophienholm, Hellerupgård og Øregaard og designet haveanlegg i den romantiske stilen. Også etter sin død i 1845 utøvet C.F. Hansen sterk innflytelse på datidens arkitektursyn og klassisismen ble knesatt som ideal, inntil historismens arkitekter gjorde opp med arven etter Hansen. Hansens svigersønn, G.F. Hetsch, ble toneangivende i senklassisismen. Han ga stilen et tysk eller berlinsk Schinkel-preg, som ble tatt opp av Jørgen Hansen Koch, H.C. Stilling, P.C. Bønecke, statsbyggmestrene Peder Malling og N.S. Nebelong samt M.G. Bindesbøll, J.H. Nebelong og P.C. Hagemann. I motsetning til C.F. Hansens formspråk ble de plastiske virkningene nedtonet til fordel for det lave relieff og større detaljrikdom på fasadene. De fleste av disse arkitektene beveget seg i 1840-årene i retning av historismen. Hetsch hadde selv innledet perioden med herregården Steensgård (1836–37) på Langeland, hvor engelsk nygotikk er synbart. I hovedstaden markerte Københavns Universitetsbygning på Frue Plads (1831–36 av Peder Malling) en begynnende nygotisk avvikelse fra den strenge klassisisme. Bindesbølls Thorvaldsens Museum (1839–48) markerte både en kulminasjon av klassisismen og dens endelikt. Bygningens polykromi og egyptiske detaljer brøt med klassisismens kánon, men dannet samtidig en monumental ramme rundt verkene til klassisismens store danske billedhugger, Bertel Thorvaldsen. Omtalen av klassisismen og særlig av C.F. Hansens arkitektur, var negativ i den etterfølgende historistiske perioden, hvor mange foraktet Hansens spartanske formspråk, som står i grell kontrast til for eksempel den fabulerende Vilhelm Dahlerups detaljrike og fantasifulle arkitekturverk. Arkitekten Erik Schiødtes beskrivelse av Hansen i Dansk biografisk leksikon er også overveiende negativ. Senere endret synet på perioden seg. Medvirkende til dette skiftet var en utstilling av Hansens tegninger, som Hans Koch og Carl Petersen arrangerte i 1910 som protest mot brygger Carl Jacobsens planer om å sette spir på Vor Frue kirke. Utstillingen og andre strømninger i tiden inspirerte til Nyklassisismen, som dominerte dansk arkitektur i 1920-årene. I dag regnes Hansen vanligvis som en av Danmarks betydeligste arkitekter overhodet og klassisismens København påskjønnes for sine homogene arkitektoniske og urbane kvaliteter. Vor Frue kirke er tatt med i Kulturkanonen. Ballett og teater. I starten på gullalderen preget Adam Oehlenschläger, Johan Ludvig Heiberg og August Bournonville Det Kongelige Teater og førte an i den nye nasjonalromantiske dramatikken. Som en følge av landets kaotiske tilstand, ble fortiden og folkekulturen viktig. Dette vises både i Oehlenschlägers nordiske tragedier, i Heibergs satiriske vaudeviller og i mange lystspill og nasjonale syngespill. Sentrale komponister innenfor syngespillet var C.E.F. Weyse og Kuhlau. Med tonene fra folkevisene som inspirasjon arbeidet de tett sammen med Oehlenschläger om nye danske syngespill. H.C. Andersen lot seg også inspirere av folkevisene. Blant annet operaen "Liden Kirsten" med musikk av J.P.E. Hartmann. Musikk. a>", hvor det fikk en hard medfart. Bredals fortjeneste består i at han innførte det danske sangdrama på nasjonalscenen og dermed beredte grunnen for et klassisk arbeide som Johannes Ewalds Fiskerne. Innenfor litteraturen har betegnelsene «Den danske gullalder» og «romantikken» vært knyttet tett sammen og i hovedsak anses perioden å ha blitt innledet rundt år 1800 med Steffens og Oehlenschläger. Innen det musikalske området er det imidlertid snakk om en tidsmessig forskyvning eller forsinkelse. Den musikken som kan kalles «den egentlige romantiske» trådte først frem med hovedpersonene Hartmann og Gade rundt 1840 da påvirkningen fra Tyskland gjennom Mendelssohn og Schumann ble tydelig. Imidlertid ble det store oppsvinget i musikken i Danmark grunnlagt allerede på slutten av 1700-tallet. I følge Povl Hamburger var nyere dansk musikk inntil ca. 1800 uten selvstendig nasjonalt preg. Den internasjonale kunstmusikken hadde hersket og med unntak av menighetssangen var den i all hovedsak næret av hoffkulturen. Da den pietistiske perioden var over med Christian VIs død i 1746, hadde det opparbeidet seg et behov for munterhet og «italienerne» kom på mote. Det ble og prøvd å demme opp for den ensidige fremmede innflytelsen ved å skape et dansk syngespill. Nordmannen Niels Krog Bredal forsøkte med "Gram og Signe" i (1756) og "Tronfølgen i Sidon" (1771), begge med musikk av Giuseppe Sarti som i 1753-75 virket som kapellmester i København. Siden fulgte Johann Hartmanns musikk til Ewalds syngespill "Balders død" i 1779 og "Fiskerne" (1780), det siste med den folketonepregede sangen "Liden Gunver" og den første versjon av "Kong Christian stod ved højen mast". Enkelte musikkhistorikere regner derfor «den danske guldalder»s musikalske begynnelse fra den perioden hvor innvandrede tyskere satte preg på musikklivet i hovedstaden. For eksempel Hartmann som kom i 1762 og J.A.P. Schulz som var kapellmester mellom 1787 og 1795 og F.L.Æ. Kunzen, hans avløser. Slutten av 1700-tallet ble innledet med den såkalte "motopplysningen" – blant annet av Hamann. Dette var en periode hvor betoningen av folk, tradisjon og historie ble satt opp som motsetning til opplysningstidens almene menneskerettigheter, naturrett og universalisme. Herder hadde samlet inn og utgitt atskillige folkeviser fra mange land: "Volkslieder" i 1778. Schulz hadde i 1779 gitt ut "Gesänge im Volkston" og 1782 "Lieder im Volkston" etter et ideal skapt av Berliner Liederschulen. Hans sanger tilførte den danske romansen enkelte nye og vesentlige trekk, idet han til den franskpåvirkede romanse og folkeviseromansen tilføyde sin egen "visepregede" romanse. I forbindelse med Baggesen og Kunzens opera "Holger Danske" 1789 utspilte det seg en feide - den såkalte Holgerfeiden - som fikk Kunzen til å fortrekke fra København etter råd fra Schulz, som også var tysk. Han vendte først tilbake som Schulz' avløser for Det Kongelige Kapel i 1795. Striden gjaldt Baggesens tekst som ble beskyldt for å være feil, for tysk og for udansk, og da man i 1776 hadde fått en bestemmelse vedrørende statsborgerskap, som fastslo at kongelige embeter i den danske staten var forbeholdt mennesker som var født i kongens rike, «Landets børn», ble dette benyttet mot Kunzen. Det skulle bli et kunstpolitisk program å «komponere nationalt». Omtrent førti år senere, i 1846, kunne Ingemann skrive til Gade, som på dette tidspunkt virket i Leipzig hos Mendelssohn og Gewandhaus-orkestret Tiden mellom 1780 og 1820 var klubbkonsertenes tid. De eldste klubbene i København hadde oppstått allerede på begynnelsen av 1770-tallet og avløste kaffehusene hvor småklikker blant gjestene hadde dannet utgangspunkt for flere private klubber, hvor det oppkommende borgerskapet etter engelsk mønster var begynt å samles. Da det i perioden mellom 1770 og 1799 ikke var sensur i Danmark, foregikk det en livlig politisk og litterær diskusjon i disse klubbene. Fra 1775 av ble det årlig dannet nye klubber og midt i klubb-tiden rundt 1800 skulle det ha vært 30-40 stykker i København. En av disse klubbene var Drejers klubb hvor ideen med å innføre musikken som et ledd i de alminnelige klubbfornøyelsene var oppstått i 1778. Etter Trykkefrihetsforordningen av 1799 forandret klubblivet karakter «fra klubliv til selskabsliv» og man ble mer forsiktig med samfunnskritiske ytringer. Til sammenkomstene i klubbene brakte man med seg leilighetsviser, diktet av poetisk begavede klubbrødre til neste fest rundt punsjebollen; Clausen kaller klubbvisen «datidens folkesang i borgerlige kredse.» Da klubbene i tiden etter 1800 utviklet seg mer i retning av selskapelige foreninger, mistet de også sin ledende stilling på sangens område; men klubbvisen holdt seg imidlertid som levende sang langt ut i århundret, idet den fikk friske impulser fra forskjellig hold, det folkelig-nasjonale foreningslivet, håndverkerstanden og studentene. Studenterforeningen fikk en visebok i 1822 og i 1839 ble Studenter-Sangforeningen stiftet. Klubbperioden på slutten av 1700-tallet hadde brakt selskapssangen til full utfoldelse noe som også i høy grad kom til å prege familiesammenkomster og andre private selskaper. På menighetssangens område begynte man med en langsom utskifting av «den stive koral» med melodier som var inspirert av Weyses romanser. Av koralbøker kan nevnes H.O.C. Zinck 1801; Weyse 1839, Berggreen 1853. Det egentlige gjennombrudd for en ny retning bort fra både den stive koralen og fra det romansepregede kom imidlertid først med Laub ved århundrets avslutning med det som kalles «kirkesangsreformen». En kongelig dansk sangskole ble opprettet i 1773 under Potenza og ble senere utviklet under J.W.L. Zinck og italieneren Giuseppe Siboni, som også var direktør for det første musikkonservatorium, som besto 1827-41. Først i 1867 fulgte det nåværende Det Kongelige Danske Musikkonservatorium som begynte sin virksomhet med Gade, Hartmann og Paulli som direktører. De første tiårene av 1800-tallet bød på vanskelige tider: Englandskrigene, statsbankerotten og tapet av Norge i 1814. Foreningskonsertene døde ut mellom 1815 og 1830; til gjengjeld blomstret de enkeltvis arrangerte offentlige konsertene opp. Betydelige utenlandske solister kom til landet og flere og flere konserter foregikk på Det Kongelige Teater. Det harmoniske Selskab overlevde akkurat 50-års-dagen i 1828. En konsertanmelder skildrer i 1829 sin samtid som en periode, hvor de Tidene bedret seg og i 1836 fikk det københavnske borgerskapet "Musikforeningen" i tillegg til Det Kongelige Teater. "Musikforeningen" spilte en sentral rolle i musikklivet i mange tiår fremover med Gade og Hartmann som de ledende helt frem til 1880-årene. Foreningen ble stiftet med det "særlige" formål å utgi dansk musikklitteratur, men den ledende tanken ble ganske snart det "alminnelige" formål å «udvikle Sansen for Musik». Man la vekt på å fremføre prøver på hovedverker av fremragende komponister og overlot det moderne til andre konsertforetagender. På det vokale området kom Rungs"Cæciliaforeningen" i 1851; i 1864 foreningen "Euterpe" og i 1874 "Koncertforeningen" hvor man kunne oppføre nyere kor- og orkesterverker. På begynnelsen av 1800-tallet var É. du Puy aktiv i Danmark i noen år og hadde i 1806 suksess med syngespillet "Ungdom og Galskab", i 1809 kom et annet syngespill "Sovedrikken" av Weyse og Oehlenschläger. I perioden 1809-21 ble det samlet inn og utgitt folkeviser. I 1814 kom Friedrich Kuhlaus "Røverborgen" og i 1818 avløste Schall Kunzen som orkesterleder for kapellet. I 1820 ble Studenterforeningen dannet med mannskor og i 1822 ble det første erkeromantiske orkesterverk fremført: ouverturen til Webers "Jægerbruden". Kuhlau hadde suksess med "Lulu" i 1824 og 1828 med "Elverhøi", «en Vaudeville i stor Stil». Av sanger fra denne tiden kan nevnes "Der er et yndigt land" 1823 og "Den signede Dag" 1826 av Weyse og Grundtvig. Fra 1830-årene kan nevnes "Guldhornene" i 1832 av Hartmann og Weyses Morgen-og Aftensange fra 1837/38. Balletten "Sylfiden" med musikk av Løvenskjold og Bournonville ble første gang oppført i København i 1836 og har siden holdt seg på Det kongelige Teaters repertoar. Studenter-Sangforeningen ble dannet i 1839/40 og høynet kvaliteten for mannskor betraktelig. Det var også i 1830-årene at Berggreen hadde utformet et program for en nasjonal kunstmusikk som skulle bygge på folkevisen så man hadde for å gjenkjenne «tonen». 1840 vant Gade "Musikforeningens" ouverturekonkurranse med "Efterklange af Ossian". Året etter kom hans Symfoni nr 1. som ble uroppført i 1843 av Mendelssohn med Leipzigs Gewandhausorkester noe som gjorde Gade til et internasjonalt navn i musikkverdenen. Først nå begynte romantikkens musikk og romansen å slå igjennom; på salmesangens område var det oppstått et behov for nye salmemelodier og Berggreen prøvde å formidle mellom de stivere melodier fra de gamle koralbøker og Vartov-menighetens mere løsslupne melodibenyttelse. Fra 1843 kunne Lumbyes musikk høres i Tivoli, blant annet "Champagnegaloppen". I 1846 kom Hartmanns opera "Liden Kirsten". Fra tiden etter 1850 og inntil den nasjonalromantiske perioden begynte å ebbe ut i 1880-årene kan fra 1854 nevnes «Elverskud» av Gade og "Et folkesagn" av Bournonville og Gade/Hartmann, "Vølvens Spaadom" 1872 av Hartmann og Fr. Winkel Horn og det tragiske sangdrama "Drot og marsk" 1878 av Heise og Richardt. Med "Den første nordiske Musikfest" i København 1888 ble det satt «... ligesom et Skel i dansk Musikhistorie». Gade-Hartmann-æraen var i ferd med å ta slutt og yngre komponister fikk nå plass, blant dem Carl Nielsen. Litteratur. Gullalderens litteratur er preget av den romantiske tanken. Henrik Steffens spilte en stor rolle for denne tankens fremvekst i Danmark, da han i 1802 holdt den første av sine forelesninger om sammenhengen mellom natur, historie og menneske og inspirerte en rekke diktere. I følge den romantiske tanke var verden dualistisk, bak den daglige prosaiske sfære fantes en høyere, åndelig, som lot seg ane gjennom naturen, i historien og i religionen. Det var poesiens oppgave å peke på denne høyere verden. Blant tilhørerne var den unge dikteren Adam Oehlenschläger. Disse tankene var først og fremst et resultat av Steffens møte med de tyske idealistene, men da de ble kombinert med Adam Oehlenschlägers egen lesing av de tidlige tyske romantiske diktere som Friedrich Schlegel, Novalis og Ludwig Tieck ble de startskuddet til en dansk romantisk litteratur. Dette skjedde med Oehlenschlägers utgivelse av diktsamlingen "Digte 1803" (utgitt i slutten av 1802), hvor særlig diktet "Guldhornene" er et klassisk eksempel på dansk romantisk poesi. Andre blant de begeistrede forkynnerne av denne tanken var H.C. Ørsted med "Aanden i Naturen" og Schack von Staffeldt med sine dikt. Men også Grundtvig og Ingemann var preget av den romantiske tankegangen. De beskjeftiget seg med historien, Grundtvig blant annet med sin oversettelse av Saxo og Ingemann med sine historiske romaner. Tanken om en sammenheng mellom ånd og natur sees også i flere av H.C. Andersens eventyr. Retningen fostret ideen om det romantiske geni, som i kraft av sin store personlighet var hevet over samfunnets krav og moral; geniet så med skepsis på alle alminnelig vedtatte verdier. Denne skepsisen sees for eksempel hos Kierkegaard, som førte en bitter kamp mot sin samtid. H.C. Andersens eventyr ble til i årene 1835–1872 og oppnådde stor popularitet både i hjemlandet og utenlands allerede i forfatterens levetid. Blant de mest kjente kan nevnes "Den lille havfrue", "Tommelise", "Piken med svovelstikkene" og "Den stygge andungen". I tillegg skrev han mange reiseskildringer og dikt. Tidsskrifter. Blader som "Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn" (1808–1832) utgitt og redigert av Salomon Soldin var sammen med "Berlingske Tidende" og "Adresseavisen" noen av borgerskapets foretrukne aviser. Dessuten var det bladet "Dagen" (1803–1843) som var en svært konservativ og regjeringstro avis, som særlig tok kampen opp med tidens opposisjonsaviser. Andre utgivelser var "Politievennen", "Den galende Hane", "Sandhedsfaklen" og "Raketten", som nesten alle dukket opp i 1830-årene og bare hadde en kort levetid. Av samtiden ble de betegnet som «smusslitteratur» og «skandalepresse» og førte et språk og innhold, som ofte brakte utgiverne for pressedomstolen. Dessuten oppsto det i løpet av 1830-og 1840-årene en reell opposisjonspresse. Særlig tre av disse var mye lest. Det mest folkelige og utbredte var "Corsaren" (1840–1855), utgitt av Meïr Aron Goldschmidt. Det var egentlig et satirisk vittighetsblad og yndlingsoffer ble Søren Kierkegaard, men det inneholdt dessuten en skarp politisk og kritisk brodd, som ofte gikk ut over regjeringen. Dernest kom "Fædrelandet" (1840–1882), som var de nasjonalliberales tidsskrift med Ditlev Gothard Monrad, Carl Ploug og Orla Lehmann, som alle ble betydelige politikere etter innføringen av Grundloven i 1849. Endelig var det "Kjøbenhavnsposten" (1827–1859), utgitt av Andreas Peter Liunge og Ove Thomsen som var et radikalt demokratisk og kosmopolitisk blad med sosialistiske tendenser. Det var ikke enkelt å utgi opposisjonsblader i en tid hvor Frederik VIs strenge sensurlovgivning etter Trykkefrihetsforordningen av 1799 trådte i kraft. Bladenes utgivere ble ofte idømt bøter, og mange numre ble beslaglagt. Et annet og mindre opposisjonsblad "Almuevennens" redaktør regnet på et tidspunkt ut beløpene som de tre største opposisjonsbladene var blitt idømt i bøter under Christian Frederik, dvs. perioden 1839-1848. Resultatet var at "Fædrelandet" var blitt idømt langt det største beløp med i alt 6 450 riksdaler, dernest kom "Kjøbenhavnsposten" med 5 100 riksdaler og til sist "Corsaren" med 4 830 riksdaler. Bladene ble også satt under sensur, dvs. en politiassessor skulle gjennomlese og godkjenne artiklene innen de kom i bladet. "Kjøbenhavnspostens" redaktører begynte å utgi bladet med tomme spalter hvor de sensurte artiklene skulle ha stått som en slags synlig protest mot sensuren. Det var en skikk som bredde seg til de andre opposisjonsbladene, men den ble snart offisielt forbudt av regjeringen. Utover dette ble det utgitt en lang rekke forskjellige tidsskrifter, som konsentrerte seg om forskjellige emner; som eksempler kan nevnes "Figaro" utgitt fra 1839 av Tivolis grunnlegger Georg Carstensen, og som hadde undertittelen "Journal for Literatur, Kunst og Musik" og "Danne-Virke" (1816–1819), som var Grundtvigs blad og som agiterte for hans tanker om religion og almueliv. Teologien og kirken. Hvis man kort karakteriserer romantikken som en tankestrømning som legger mer vekt på følelsen enn på fornuften – som især knyttes til den forutgående opplysningstiden med betegnelsen rasjonalisme – kan man også for teologiens og kirkens del konstatere en påvirkning. Det tok ganske lang tid før den slo gjennom og Hal Koch karakteriserer den som så avdempet, at det var som det egentlig bare skjedde en «ændring i det åndelige klima». I Tyskland hadde Schleiermacher ført religionen tilbake på "den absolutte afhængighedsfølelse" (ty. das Gefühl absoluter («schlechthinniger») Abhängigkeit). Schleiermacher ansees betydningsfull for en romantisk innflytelse innen den protestantiske kirke. Imidlertid fikk han ikke umiddelbart den store innflytelse i Danmark «... og den eneste, der syntes forudbestemt til at modtage netop fra den schleiermacherske åndsform, J.P. Mynster, var i grunden færdig i sin udvikling, før han mødte Schleiermacher....» (jf. «omvendelsen» i Spjellerup 1802).   H.N. Clausen hadde vært i Berlin og mottatt inntrykk av den nye bevegelsen. Kirkens førstemann fra 1834 til 1854 var biskopen over Sjælland J.P. Mynster, og hans visitatsopptegnelser fra 1830 og 1840-årene viser at det stadig satt mange rasjonalistiske prester rundt om i prestegårdene. De hadde fått sin undervisning på universitetet av folk som Münter, P.E. Müller og Jens Møller i begynnelsen av århundret, da disse ennå var mest preget av rasjonalismen innenfor teologien. Hyrdebrevet av 1817, som var forfattet av biskop Münter, kunne stadig tildele fornuften en rolle: «... fornuftens rette brug og Den hellige Skrifts rette udtydning», altså en overensstemmelse mellom fornuft og åpenbaring. Hal Koch mener allikevel at hyrdebrevet viste at den teologiske rasjonalisme fra 1700-tallets opplysning ikke lenger sto så sterkt. Ved å anerkjenne eller betone at det i Skriften foreligger en guddommelig åpenbaring knyttet til Jesu person og uttrykt i hans lære, mener Koch, at «... det derfor måske ville være mere korrekt at betegne dette som supranaturalisme». Perioden faller sammen med eneveldets siste tiår, hvor den øverste makten i kirken tilhørte kongen, og det egentlige kirkestyret ble utøvet gjennom Kanselliet og dets embetsmenn. Sammenfattende sier Koch om dette kirkestyret at det ikke var sin oppgave voksen. Innenfor kirken som på alle andre områder «var samfundet i støbeskeen». Eneveldet og embetsstyrets dager var talte. Det som grodde fram, kom nedenfra, fra folket, og for kirkens vedkommende utkrystalliserte det seg i vekkelser, som fortsatte i de kirkelige partidannelsene. Det som var på dagsorden var et nytt forfatningsgrunnlag for kirken, slik at det skulle bli religionsfrihet, så kirken ikke lenger bare var en ren statsfunksjon. J.P. Mynster betegnes av flere kirkehistorikere som en «maktfaktor» allerede fra midt i 1820-årene.Som biskop over Sjællands stift ble han kirkens førstemann i periodens siste år fra 1834–54, hvor kampene om kirkens nyordning fant sted. Særlig på grunn av «Kirkestormen» foranlediget av Kierkegaards angrep, har Mynster i en periode ikke vært vurdert høyt, blant annet fordi en av hans motstandere, N.F.S. Grundtvig og hans bevegelse, fikk stor framgang i århundrets siste halvdel; men på avstand har man vurdert hans innsats mere positivt for romsligheten, som kom til å kjennetegne den "folke"kirke som med demokratiets innføring i 1849 avløste eneveldets statskirke. Jens Rasmussen sier det slik: s. 120. «Det var takket være tidens såkaldte overgangsskikkelser, slik som A.S. Ørsted (sentraladministrationen) og J.P. Mynster (kirkeadministrationen), at kirkestyret var gjort rummeligt under enevældens sidste tid...» Martin Schwarz Lausten betoner at disse kulturpersonene hele tiden søkte å bevare forbindelsen mellom "kulturen" og "kristendommen"; kanskje nettopp en av de ting som opprørte Kierkegaard. Han avviste nemlig både det «grundtvigske parti»s tanker om en «fri Stats-Kirke» og H.N. Clausens ideer om en synodal ordning. Det endte med en løfteparagraf, som sa at «Folkekirkens Forfatning ordnes ved Lov», som aldri er innfridd på annen måte, enn at disse forholdene ordnes ved «love», altså enkelte lover vedtatt i Folketinget som alle andre lover etter behov. Reiser i Gullalderen. a> i 1837. Bertel Thorvaldsen ved enden av bordet til høyre. Ved siden av Thorvaldsen sitter fra høyre; maleren Ernst Meyer, Ditlev Blunck selv og Jørgen Sonne med grå hatt. På den andre siden av bordet sitter Michael Gottlieb Bindesbøll og snakker med en av servitørene. Inn gjennom døren kommer Constantin Hansen. Fra Thorvaldsens Museum H.C. Ørsted dro i 1801 på dannelsesreise til Tyskland og der møtte han helhetsfilosofien, som senere fikk navnet romantikken. Mens Ørsted var på reise, var den geologisk interesserte filosofen Henrik Steffens kommet hjem til København fra sin dannelsesreise til Tyskland. Steffens etterfølgende foredrag på Elers` Kollegium i 1802 om natur, kunst, historie, filosofi og religion var romantikkens introduksjon i Danmark og det ble starten på den danske gullalderen. Oehlenschläger skrev deretter diktet "Guldhornene" etter inspirasjon av Steffens foredrag. Gullalderens kunstnere kvalifiserte seg ofte til en dannelsesreise ved å vinne en konkurranse ved Akademiet, som betalte reisen, eller ved å få tildelt et reisestipendium, blant annet fra Fonden ad usus publicos med Jonas Collin som sekretær fra 1803 til 1832. Det fantes også andre muligheter i form av tilskudd fra en av tidens meséner. Blant disse kan nevnes J.C. Jacobsen, Jonas Collin, ekteparet Charlotte og Ernst Schimmelmann, prins og konge fra 1839 Christian Frederik og noe senere grevinne Danner. I motsetning til andre av gullalderens reisende, reiste ikke Rasmus Rask sørover, men til Island i 1813-1815. Fra 1816 dro han østover på en lang reise; ruten gikk fra Sverige, Finland, Russland tvers gjennom Persia til India og Ceylon – han var vekk i mer enn seks år. Bertel Thorvaldsen var en av dem som reiste til Italia og han ble boende i Roma i 40 år. Han var en magnet for mange andre kunstnere; mens han var i Roma laget han atskillige skulpturer. Ved hjelp av et samarbeid mellom Hermann Ernst Freunds og Ludvig Bødtcher ble skulpturene transportert på skip til København. Etter en offentlig innsamling i 1837 ble det oppført et museum til skulpturene, Thorvaldsens Museum, tegnet av arkitekten Michael Gottlieb Bindesbøll. Gullalderens nettverk. a> og støttet flere kunstnere økonomisk. Københavns størrelse medvirket til at gullalderens personligheter kjente hverandre på tvers av fagområder og på denne måten ble det skapt nettverk og en synergieffekt blant de intellektuelle i byen. Den danske gullalderens personligheter hadde kontakt med hverandre gjennom datidens salongliv, utdanningssteder, studentenes private fester og diskusjonsklubber, samt selvfølgelig også private sammenkomster. Et annet moment når det gjelder persongalleriet, er de nære båndene som ble knyttet via ekteskap og familie. Om man tar et grundigere blikk på de aktuelle personene samt deres ektefeller – og i noen tilfeller barn – ser man straks forbindelseslinjene. Knud Lyne Rahbek giftet seg med sin Kamma i 1798. Ekteparet var i flere år fosterforeldre for Johan Ludvig Heiberg. Heiberg selv var sønn av Peter Andreas Heiberg og forfatterinnen Thomasine Gyllembourg. Adam Oehlenschläger var gift med Kamma Rahbeks søster Christiane. Anders Sandøe Ørsted var gift med Oehlenschlägers søster Sophie. Arkitekten G.F. Hetsch var svigersønn av C.F. Hansen ikke bare en gang, men to. Hetch giftet seg to ganger og begge ganger med døtre av Hansen. Embetsborgerstanden. Embetsborgerstanden i gullalderen har vært betegnet som "den harmoniske embedsborgerstand", hvor man med "harmonisk" har villet understreke at det ikke bare var geniet – som i den radikalere form for dualisme hos Steffens – som kunne overskride dualismen og få innblikk i den åndelige verden. Man kunne i den danske omplantning av denne tankegangen bli bevisst om historien og sin egen rolle i den ved "dannelse", som kunne være åpen for alle, og som samfunnet kunne skape rammene for, selv om dannelsesprosessen ble ansett for å være knyttet til det enkelte individ og derfor prinsipielt var den enkeltes ansvar. Oppdragelse ble forstått som oppdragelse til en høyere, åndelig sfære. Dette beskrives som grunntanken i det utdanningssystemet som ble bygget opp på 1800-tallet og det er med basis i dette idékomplekset, at "de harmoniske embetsborgere" etablerer seg på de ledende postene i samfunnet, slik at ideologi og administrasjon kommer til å virke sammen på en så overbevisende måte, at det kan snakkes om et hegemoni, som fram til slutten av 1830-årene stort sett ikke blir motsagt. De harmoniske embetsborgerne karakteriseres som den beåndede stand, som hjelper folket til å bli dannede borgere. Ettersom disse embetsborgerne ikke var isolert fra det øvrige åndslivet, men omgikk og delte oppfatninger med ledende personer innenfor det skapende kulturliv som for eksempel Oehlenschläger, Thorvaldsen og Eckersberg, dannet de en bro mellom kultur og aktiv politikk, som var så sterk, at de dominerte åndslivet. Det nevnes en viktig forskjell mellom Danmark og Tyskland, hvor grunntankene jo var kommet fra rundt århundreskiftet med Steffens, nemlig at teoriene i Danmark ble utviklet gjennom en utadvendt praksis innenfor statsadministrasjon, vitenskap og kunst i motsetning til i Tyskland, hvor universitetene var sentrum og utgangspunkt for diskusjonene. I København spilte universitetet ikke samme rolle som normgivende for den kulturelle og åndelige utvikling, og dette sees som en grunn til at den danske avleggeren av den tyske dualismen kunne forbli så uimotsagt. Salonglivet. Flere kvinner drev salonger i København på begynnelsen av 1800-tallet; Kamma Rahbek, Friederike Brun, Charlotte Schimmelmann og Louise Hegermann-Lindencrone. De hadde alle stor betydning for Gullalderens kunstnere og vitenskapsfolk. I disse salongene kunne de få råd og veilledning og møte andre kunstnere og vitenskapsmenn. Blant gjestene i Kamma og Knud Lyne Rahbeks salong i Bakkehuset var Adam Oehlenschläger, som var gift med Kammas søster Christiane, A.S. Ørsted, som var gift med Oehlenschlägers søster Sophie, H.C. Andersen, Jens Baggesen, Jonas Collin, Frederikke Brun, N.F.S. Grundtvig, J. L. Heiberg, Poul Martin Møller, biskop Jacob Peter Mynster, Henrich Steffens, B.S. Ingemann og Christian Winther. Friederike Brun hadde salong i Sophienholm ved Bagsværd Sø i sommersesongen og i Moltkes palé i vinterhalvåret. Blant gjestene var blant annet Baggesen og hans kone Sophie samt komponistene J.A.P. Schulz og C.E.F. Weyse. Dessuten kom Mynster, Oehlenschläger, Heiberg, Rist og flere dit. Charlotte Schimmelmann hadde salong i paléet i Bredgade om vinteren og om sommeren på landstedet Sølyst nord for København. Her var også europeiske kulturpersonligheter som den tyske filosofen J.G. Fichte, den sveitsiske teologen Johann Caspar Lavater og den franske forfatteren Charles Vanderbourg. Blant danske diktere hjalp Schimmelmann Henrich Steffens, Schack von Staffeldt, Jens Baggesen, Adam Oehlenschläger og B.S. Ingemann fram. Men også komponisten J.A.P. Schulz, fysikeren H.C. Ørsted, naturforskeren Joakim Frederik Schouw og arkeologen P.O. Brøndsted hørte til blant dem som fikk støtte hos mesénekteparet, og biskop J.P. Mynster og billedhuggeren Bertel Thorvaldsen inngikk også i kretsen deres. I sommerhalvåret holdt Louise Hegermann-Lindencrone selskaper på eiendommen Rolighed ved Kalkbrænderiet i København og om vinteren i kommandantboligen på Kastellet. Blant gjestene var Adam Oehlenschläger, J.P. Mynster, Heinrich Steffens, F.C. Sibbern, B.S. Ingemann, M.F. Liebenberg, Andreas Nicolai de Saint-Aubain, Peder Hjort, Rudolph Bay, Nicolai Christian Levin Abrahams og A.S. Ørsted. Private selskaper. Jonas Collin, Anders Sandøe Ørsted, N.F.S Grundtvig, Johan Ludvig Heiberg, Johan Buntzen, faren til Thomasine Gyllembourg, og Hans Heger, faren til Christiane Oehlenschläger og Kamma Rahbek, holdt selskaper med opplesing og diskusjon. På Kunstakademiet ble mange av kunstnerne utdannet under Eckersberg, blant annet Wilhelm Bendz, Constantin Hansen, Wilhelm Marstrand, Ernst Meyer, Fritz Petzholdt, Jørgen Roed og Martinus Rørbye. I tillegg til dette arrangerte studentene private selskaper, såkalte «tobakkselskaper» eller diskusjonsklubber, et slikt «tobakkselskap» har Bendz brukt som motiv. Reitzels Boghandel. C.A. Reitzels Boghandel og Forlag var samlingssted for byens skrivende ånder, ettersom C.A. Reitzel utga en stor del av verkene deres. Hit kom H.C. Andersen, J.L. Heiberg, Christian Winther, Søren Kirkegaard, kvinnesaksforkjemperen Mathilde Fibiger (faller litt utenfor Gullalderen, hennes debutroman, "Clara Raphael", kom ut 1851) og mange andre. Købmagergade, hvor C.A. Reitzels Boghandel lå, og området mellom Rundetårn og Højbro Plads og tilhørende sidegater, var Gullalderens kommunikasjonssenter; her startet Studenterforeningen og i tillegg til Reitzel lå Gyldendals forlag her og blader og aviser som "Fædrelandet", "Berlingske Tidende" og "Corsaren". Arkeologiåret 1958. Arkeologiåret 1958 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1958. Kolbjørn Almlid. Kolbjørn Almlid (født 2. juni 1945 i Verran) er en norsk tjenestemann og tidligere politiker (Sp). Han er utdannet adjunkt med fagene engelsk og historie fra Bodø lærerskole. I Verran har han vært lærer, undervisningsinspektør, skolesjef 1989–1995 og assisterende rådmann 1995–1996. Almlid var divisjonsdirektør i Innovasjon Norge, hvor han i dag er seniorrådgiver, i en periode fra 1998. Han var direktør i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Nord-Trøndelag før dette inngikk i Innovasjon Norge i 2004. Almlid har innehatt en lang rekke styreverv, blant annet som styremedlem i AS Vinmonopolet 1998–2000, styreleder i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og styreleder i Helse Midt-Norge RHF (2006–2012). Han har også vært med i flere offentlige utvalg, blant andre Hellandsvik-utvalget (Utvalg for utredning av statlig overtagelse av regionsykehusene). I dag er han styreleder i Statnett SF. Han var leder i Nord-Trøndelag Senterparti 1984–1990 og 1. nestleder i Senterpartiet 1991–1993. Han har vært medlem av Verran kommunestyre i 12 år, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting i 14 år, 2. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1989–1993, statssekretær i Olje- og energidepartementet i Jan P. Syses regjering 1989–1990 og fylkesordfører i Nord-Trøndelag 1991–1995. Liste over kriger Libya har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Libya har vært delaktig i. Se også Den libyske motstandsbevegelsen, som var aktiv i perioden før Libya ble uavhengig. Libya Arkeologiåret 1959. Arkeologiåret 1959 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1959. Flammehav. "Flammehav" (originaltittel: "Backdraft") er en amerikansk actionthriller og kriminalfilm regissert av Ron Howard. Hovedrollene spilles av Kurt Russell, William Baldwin, Robert De Niro og Scott Glenn. Sentrale biroller spilles av Donald Sutherland, Jennifer Jason Leigh, Rebecca De Mornay, Jason Gedrick og J.T. Walsh. Filmen handler om en gruppe brannmenn i Chicago som etterhvert må hanskes med utspekulert pyroman. Filmen har et vist heroisk preg i måten den skildrer amerikanske brannmenns hverdag på. "Flammehav" fikk blandet mottakelse av de amerikanske anmelderne. Den ble en forholdsvis stor publikumssuksess og innbrakte $152 millioner på verdensbasis, hvorav $77,8 millioner i USA. Den ble den 12 mest innbringende filmen på verdensbasis i 1991 og den 14de mest innbringende i USA. Den ble nominert til tre Oscar-priser (beste lyd, beste lydeffekter og beste visuelle effekter). Den ble også nominert til en BAFTA og to MTV Movie Award. Den vant en BMI Film Music Award. Handling. Som liten gutt opplever Brian (William Baldwin) å se sin far dø etter å ha reddet en baby ut av et flammehav. Til tross for dette har Brian og hans bror Stephen (Kurt Russell) valgt å bli brannmenn. Brian har et blandet forhold til yrket, ikke minst på grunn av hans sterke barndomsopplevelse, mens broren er steintøff og nesten mer heroisk enn faren. Og denne forskjellen mellom brødrene gir seg utslag i krangel og uenighet, noe som ofte fører til at de tar nevene fatt når argumentene tar slutt. Brødrenes evige krangling stilner imidlertid av når en pyroman er på ferde i byen. Etterhvert begynner flere og flere spor å peke mot at pyromanen kan være noen ved deres egen brannstasjon. Om filmen. Filmen vakte en viss bestyrtelse blant brannmenn både i USA og Norge. Norsk brannvernforening gikk ut i pressen og mente den var virkelighetsfjern og at den «idylliserte brannhelvete». De mente også at den skapte falsk trygghet og samtidig bidro til å slå bena under seriøst brannarbeid. Under norgespremieren sto brannfolk utenfor kinoene og delte ut brosjyrer hvor det ble advart mot den virkeligheten som filmen skildrer. I Norge. "VGs" anmelder gav den terningkast fire og beskrev filmen på følgende vis: «"Flammehav er et stykke rendyrket, velsignet «no bull» amerikansk spenningsfilm, med en handling som må ha gitt Hollywoods pyroteknikere hetetokter av glede"». "Dagbladets" anmelder gav den terning tre. Finne (biologi). a>, (4) – fettfinne, (5) – spord, (6) – halefinne, (7) – gattfinne, (8) – lysorganer, (9) – bukfinne, (10) – brystfinne Finner er flate, bevegelige organer hos fisker. Ordet brukes også i overført betydning om styreinnretninger på fly og undervannsbåter, og om en karosseridetalj på enkelte biler. Landlevende virveldyr som har vendt tilbake til havet, har utviklet tilsvarende organer, som da kalles luffer eller sveiver. Fiskene bruker finnene til styring, fremdrift og til å bremse med. I tillegg brukes de til å kommunisere med andre fisker, for eksempel under paring, eller kamp om territorier. Parede finner er bryst- og bukfinnene, mens rygg-, gatt- og halefinnene er uparede. Antall, form, plassering og oppbygning av finnene er viktige bygningstrekk, som brukes for å skille ulike fisker fra hverandre. Brystfinnene kan sitte høyt oppe på kroppsiden, eller kan sitte på kanten av buken. Bunnlevende arter har ofte store brystfinner som støtter kroppen mot bunnen. Flygefiskene bruker sine store brystfinner til å glidefly over sjøen. Bukfinnenes plassering kan variere mye. De satt opprinnelig midt på kroppen, mellom brystfinnene og gattfinnen. Hos noen arter er de flyttet framover, mens de hos andre er flyttet bakover, og noen, for eksempel ål, mangler helt bukfinner. Plassering og lengde av ryggfinnen varierer også mye. Noen fisker har én ryggfinne, mens andre kan ha opptil tre. Gattfinnen sitter bak gattet (tarmåpningen). Hos ålen er den vokst sammen med hale- og ryggfinnen. De fleste fisker har minst treghetsmoment om kroppens lengdeakse, og rygg- og gattfinnene er helt nødvendige for at kroppen ikke skal begynne å rotere. Noen fisker, som laksefisker, karpelaksfisker og maller, har en såkalt fettfinne. Den sitter mellom rygg- og halefinnene, og har ikke finnestråler. Funksjon og evolusjonært opphav til fettfinnen er ukjent. Halefinnen drives av muskler i kroppen og halen, og er fiskens viktigste organ for å kunne bevege seg. De fleste nålevende fisker har en symmetrisk halefinne (homocerk). Hos noen er den øvre delen forlenget (epicerk), for eksempel hos haier og stører. Det finnes også fisker der den nedre delen av halefinnen er forlenget (hypocerk), som hos flygefisker og brasmeflire. Finnene er bygget opp av finnestråler. De er festet til muskler inne i kroppen, slik at finnene kan beveges. Mellom finnestrålene er det et tynt hudlag som kalles finnemembran. En skiller mellom to typer finnestråler: Piggstråler er stive, og ender som regel i en skarp spiss. Bløtstråler er bøyelige, og som regel sammensatt av flere ledd. Det hender at bløtstrålene er forgrenet; det vil si at strålen deler seg i to eller flere grener mot spissen. I håndbøker og annen faglitteratur angis ofte oppbyggingen av finnene med en såkalt finneformel. Ryggfinnen er D (dorsal), flere ryggfinner angis som D1, D2 og så videre regnet fra hodet, gattfinnen er A (anal), brystfinnen er P (pektoral) og bukfinnen er V (ventral). Det er ikke vanlig å ta med halefinnen, C (caudal), ettersom den ikke har så stor betydning for å skille arter. Antall piggstråler angis med romertall, og antall bløtstråler med arabiske tall. Laks har for eksempel finneformel D 12–15, A 10–14, P 11–16, V 8–10, mens abbor har D1 XII–XVII, D2 I–II/13–16, A II/8–10, P 14, V I/5. Finnene hos bruskfisker er litt annerledes bygget opp. Finnestrålene er av brusk, og hos haier og skater er finnene så tykke at finnestrålene ikke er synlige. Også kjøttfinnefiskene har tykke finner. I bryst- og bukfinnene er det bare en finnestråle som går inn i kroppen. Denne finnestrålen er homolog med overarms- og lårbein hos mennesker, og andre landlevende virveldyr. Det islandske høylandet. Det islandske høylandet sett fra fly i juli 2006 Det islandske høylandet dekker det meste av de indre områdene av Island. Det ligger stort sett i en høyde over 400-500 meter og er stort sett ikke bebodd. Området får lite regn eller snø og vannet som kommer blir ikke værende lenge på bakken. Området er derfor hovedsakelig en ørken med grå, svart eller brun jord, lava og vulkansk aske. Et par oaseliknende områder, som "Herðubreiðarlindir" nær Askja ligger nær elvene. De fleste av de mange isbreene, som Vatnajökull, Langjökull og Hofsjökull, er en del av Det islandske høYlandet. Vegetasjon finner en stort sett bare langs breelvene. Det er også fare for jökulhlaup. Store deler av høylandet har vulkansk aktivitet, som Landmannalaugar og området rundt Askja og Herðubreið. Ein bil setter seg fast i en elv på høylandet Høylandet kan bare krysses om sommeren (juni til august). Resten av året er veiene stengt. De mest kjente veiene på høylandet er Kaldidalur, Kjölur og Sprengisandur. De fleste av veiene krever firehjulsdrevet kjøretøy for å krysse elvene. Kjölur kan derimot brukes av vanlige biler og er derfor ei populær rute. HTC S740. HTC S740 med qwerty-tastatur skyvd ut. HTC S740 er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som blir produsert av HTC. Den ble lansert i 2008. S740 er en etterfølger av S710 og S730, og er en skyvetelefon med fullt QWERTY-tastatur. Eksterne lenker. S740 Tarald Rasmussen. Tarald Rasmussen (født 28. oktober 1949 i Elverum) er professor i allmenn kirkehistorie ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo siden 1987. Han ble cand. theol. ved Universitetet i Oslo 1975 og dr. theol. samme sted 1985. Hans forskning har sitt tyngdepunkt i senmiddelalder og reformasjonstid. Doktoravhandlingen "Inimici ecclesiae," publisert som bok i 1989, tok for seg bibeltolkning i overgangen fra middelalder til reformasjon. Han var medutgiver av "Luthers verker i utvalg" i seks bind (1979–83), og har vært medforfatter av flere lærebøker innenfor sitt fagfelt, blant annet "Norsk kirkehistorie" (1991) som har kommet i to reviderte utgaver. Fra 1990-årene utvidet Rasmussens interessefelt seg fra en teologihistorisk tilnærming og mer i retning av kristendommens religionshistorie. Han har arbeidet med katolsk tro og fromhet i tidlig nytid i land som Spania og Italia. Dette perspektivskiftet kom blant annet til uttrykk i boken "Kristendommen. En historisk innføring" (2000, revidert utgave 2002), utgitt sammen med religionshistorikeren Einar Thomassen. Her blir kristendommen sett i religionshistorisk perspektiv. Teologihistorien har ikke den samme plass som det ellers har vært vanlig i denne typen lærebøker. De institusjonelle sidene ved kristendommen er for den nyere tids vedkommende heller ikke vektlagt på samme måte som i vanlige lærebøker i kirkehistorie. Boken kom i svensk utgave i 2007. Rasmussen er medforfatter av to av bindene i "Norsk idéhistorie" (2002), og har stått for utvalget og skrevet innledningsessayet til boken "Frans av Assisi" i serien "Verdens hellige skrifter" utgitt av Bokklubbene (2005). Han har skrevet en rekke artikler i norske og internasjonale fagtidsskrifter. Som kirkehistoriker er Rasmussen opptatt av at teologien ikke isolerer seg, men går i dialog med kulturfagene. Dette anliggende har han fulgt opp blant annet gjennom deltakelse i flere tverrfaglige prosjekter. Gjennom årene har han vært veileder for en rekke fordypningsoppgaver i teologi, hovedfag- og masteroppgaver, samt doktoravhandlinger. Tarald Rasmussen var prodekan ved Det teologiske fakultet, UiO 1990-95 og dekan 1996-97. Han ledet læreplangruppen for det nye KRL-faget i grunnskolen 1995-96 og læreplangruppen for Religion og etikk i videregående skole 2005. 2001-03 ledet han styringsgruppen for kvalitetsreformen ved UiO. Siden 2007 er han leder av programrådet for lektorprogrammet ved UiO. Han er faggruppeleder og forskningsleder ved Det teologiske fakultet, UiO og redaktør av (NTT). Ryn. Ryn eller Ryn-Peski (russisk Рын-пески, "Ryn-peski") er en ørken vest i Kasakhstan og sørøst i den russiske republikken Kalmykia, nord for Kaspihavet og sørøst for Volga-høylandet. Grensene til ørkenen er bare omtrentlige. Noen kart viser ørkenen som hele den kaspiske senkningen og strekker seg nesten helt til Kaspihavet, mens andre viser at han ligge nord for senkingen. Ryn ligger vest for Uralelven mellom 46° og 49° nord og 47° til 52° øst. Mange små byer ligger spredd rundt i Ryn. Ryn ligger i en halvtørr klimasone og får særdeles lite nedbør. Sterke vinder sveiper stundom over ørkenen og i 2001 dalte sand frå Ryn nedover Østersjøen. En studie av støvtransport over lange avstander i Østersjøområdet ved å analysere støvforurensning i Skandinavia viste at aerosolkonsentrasjonen var mer påvirket av Ryn enn Sahara. Euklidsk rom. Ethvert punkt i et tre-dimensjonalt euklidsk rom er uttrykt ved tre koordinater. Et euklidisk rom er et reellverdt vektorrom der et skalærprodukt er definert. Rundt 300 f.Kr. gjennomførte den greske matematikeren Euklid et omfattende studium av forholdene mellom avstander og vinkler; først i planet (en idealisert flat overflate) og deretter i rommet. Et eksempel på et slikt forhold er at summen av vinklene i en trekant alltid er 180 grader. I dag er denne samlingen av forhold kjent som to- eller tre-dimensjonal euklidisk geometri. I klassisk gresk geometri ble det euklidske planet og de tre-dimensjonale rommene definert ved bruk av en rekke aksiomer, og rommenes andre egenskaper ble satt som teoremer. I moderne matematikk er det mer vanlig å definere euklidsk rom ved bruk av kartesiske koordinater og prinsippene for analytisk geometri. Dette gjør at man kan bruke verktøyene i algebra og matematisk analyse til å løse geometriske problemer, og har den fordelen at den enkelt generaliserer til euklidske rom med mer enn tre dimensjoner. I moderne matematisk språk kan begrepene avstand og vinkel lett generaliseres til rom av høyere dimensjon. Et "n"-dimensjonalt rom med begreper som avstand og vinkel som oppfyller de euklidske forholdene, kalles "n"-dimensjonalt euklidsk rom. Euklidsk rom er det euklidske planet og de tre-dimensjonale rommene i euklidsk geometri, og inkluderer også generaliseringene av disse til høyere dimensjoner. Begrepet "Euklidsk" blir brukt for å skille disse rommene fra de krumme rommene (ikke flate rom) i ikke-euklidsk geometri og Albert Einsteins generelle relativitetsteori. Fra det moderne synspunktet er det i alt vesentlig kun et euklidsk rom av hver dimensjon. I første dimensjon er dette den reelle linjen; i andre dimensjon er det det kartesiske planet; og i høyere dimensjoner er det det reelle koordinatrommet med tre eller flere reelle koordinater (tall). Dermed er et punkt i euklidsk rom et tupel av reelle tall, og avstandene er definert ved bruk av den euklidske avstandsformelen. Matematikere angir ofte det "n"-dimensjonale rommet med formula_1, eller noen ganger med formula_2 hvis de ønsker å fremheve dets euklidske egenskaper. Denne artikkelen vil introdusere det moderne språket som kreves for abstraksjonshoppet til høyere dimensjoner. På kuleoverflaten vil vinklene i en trekant summeres til mer enn 180 grader, men lokalt oppfører kulen seg som et euklidsk rom. En avgjørende egenskap ved euklidsk rom er dets flathet. Det eksisterer rom i geometri som ikke er flate. For eksempel er ikke kuleoverflaten flat; en trekant på en kule vil (når den er passende definert) ha vinkler som til sammen kan summeres til mer enn 180 grader. Faktisk er det i alt kun et euklidsk rom av hver dimensjon, mens det er mange ikke-euklidske av hver dimensjon. Ofte vil man konstruere disse rommene som systematiske deformasjoner av det euklidske rom. Intuitivt overblikk. En måte å se det euklidske planet på er ved å se på det som en mengde av punkter som oppfyller bestemte forhold som kan uttrykkes ved avstander og vinkler. For eksempel er det to grunnleggende operasjoner på planet: Den ene er translasjon, noe som bare vil si at planet flyttes slik at hvert punkt peker i samme retning og ligger i samme avstand. Den andre er rotasjon om et bestemt punkt i planet, hvor ethvert punkt i planet roteres i samme vinkel om dette bestemte punktet. En av de grunnleggende læresetningene i euklidsk geometri er at to figurer i (det vil si delmengder av) planet skal betraktes som ekvivalente (kongruente) dersom den ene kan transformeres til den andre ved en rekke translasjoner, rotasjoner og refleksjoner. (Se euklidsk gruppe). Når det euklidske planet har blitt beskrevet på denne formen, er det faktisk ikke vanskelig å utvide til vilkårlig dimensjon. Stort sett er språket, formlene og utregningene ikke vanskeligere ved tilstedeværelsen av flere dimensjoner (imidlertid er rotasjoner mer subtile i høyere dimensjoner, og det er vanskeligere å forestille seg rom av høyere dimensjoner; selv for erfarne matematikere). En siste teknisk detalj er at euklidsk rom ikke er et vektorrom, men snarere et affint rom, som et vektorrom virker på. Intuitivt betyr denne forskjellen bare at det ikke er noe naturlig valg for hvor origo bør ligge i rommet siden det kan translateres vilkårlig, og i denne artikkelen blir det sett bort fra denne tekniske detaljen. Reelt koordinatrom. La R betegne kroppen av reelle tall. For ethvert ikke-negativt heltall "n" betraktes rommet av alle "n"-tupler av reelle tall. Dette rommet gir et "n"-dimensjonalt vektorrom over R, som betegnes R"n" og som enkelte ganger blir kalt reelt koordinatrom. Et element i rommet R"n" skrives der hver "x'i" er et reelt tall. Vektorromsoperasjonene på R"n" defineres ved En vilkårlig vektor i R"n" kan skrives opp på denne formen R"n" er et prototypisk eksempel på et reelt vektorrom med dimensjon "n", og faktisk er ethvert reelt "n"-dimensjonalt vektorrom "V" isomorft med R"n". Denne isomorfien er imidlertid ikke kanonisk, og et valg av isomorfi er ekvivalent til valget av basis for vektorrommet "V" (ved å betrakte bildet av standardbasen i R"n" under isomorfien til "V"). Fordelen ved å arbeide med generelle vektorrom i stedet for R"n" er at det ofte er å foretrekke å arbeide "koordinatfritt" (dvs. uten hensyn til en spesifikk basis). Euklidsk struktur. Euklidsk rom er imidlertid mer enn bare et reelt koordinatrom. For å kunne anvende euklidsk geometri er man som tidligere nevnt nødt til å kunne gi mening til begreper som avstander mellom punkter og vinkler mellom linjer eller vektorer. Den naturlige måten å oppnå disse begrepene er ved introduksjon og bruk av standard indreprodukt (også kjente som prikkproduktet) på Rn. Indreproduktet mellom to vektorer x og y defineres som Denne størrelsen er alltid et reelt tall (høyresiden er kun en sum av produkter av reelle tall). Dessuten er indreproduktet av en vektor x med seg selv alltid ikke-negativt. Produktet lar oss dessuten definere "lengden" av en vektor x som Funksjonen som sender en vektor i dens lengde har de egenskapene som kreves av en norm og kalles derfor den euklidske normen på R"n". Vinkelen mellom vektorer fremkommer ved bruk av indreproduktet. Vi kan nå definere vinkelen θ (0 ≤ "θ" ≤ 2π) mellom x og y ved der cos−1 er arkus cosinus. Til slutt kan vi definere en metrikk (eller avstandsfunksjon) på R"n" som følger: For vektorer x og y definerer vi avstanden mellom x og y som Denne avstandsfunksjonen kalles den euklidske metrikken. Den kan bli sett på som en form av Pythagoras’ læresetning. Samlingen av reelt koordinatrom og denne euklidske strukturen kalles Euklidisk rom og skrives ofte E"n". (Bemerk dog at mange forfattere bare kaller R"n" for euklidsk rom og lar strukturen være underforstått. Den euklidske strukturen gjør E"n" til et indreproduktrom (og faktisk et Hilbertrom), et normert vektorrom og et metrisk rom. I matrisespråket er rotasjoner spesielle ortogonale matriser. Topologien til euklidsk rom. Ettersom euklidsk rom er et metrisk rom, er det også et topologisk rom med den naturlige topologien som kommer av metrikken. Metrikktopologien på E"n" kalles den euklidske topologien. En mengde er åpen i den euklidske topologien hvis og bare hvis den inneholder en åpen kule om ethvert av dens punkter. Den euklidske topologien viser seg dessuten å være ekvivalent med produkttopologien på R"n" betraktet som et produkt av "n" kopier av den reelle linjen R (med dennes euklidske topologi). Et viktig resultat om topologien til R"n", som er langt fra overfladisk, er Brouwers domeneinvarians: Enhver delmengde av R"n" (med deltopologien), som er homeomorft med en annen åpen delmengde av R"n", er selv åpen. En øyeblikkelig følge av dette faktumet er at R"m" ikke er homeomorft med R"n" hvis "m" ≠ "n" – et intuitivt resultat som ikke så lett lar seg bevise. Generaliseringer. I moderne matematikk er euklidsk rom prototypen for andre mer kompliserte geometriske objekter. Eksempelvis er en glatt mangfoldighet et Hausdorffrom, som er lokalt diffeomorft med euklidsk rom. Diffeomorfier bevarer ikke avstand og indreprodukt, så disse begrepene går tapt på en glatt mangfoldighet. Tilføyer man imidlertid mangfoldigheten et glatt indreprodukt på mangfoldighetens tangentrom, får en det som kalles en riemannsk mangfoldighet. Med andre ord er en riemannsk mangfoldighet et rom og resultat av å deformere og sammenlappe euklidske rom. Et slikt rom har også begreper som avstander og vinkler, men oppfører seg på en krum ikke-euklidsk måte. Den enkleste riemannske mangfoldigheten består av R"n" med et konstant indreprodukt, og det er i seg selv stort sett identisk med det euklidske rom. Illustrasjon av hvordan masse endrer romtidens krumning. Endrer man det euklidske rommet slik at dets indreprodukt blir negativt i en eller flere retninger, får en frem det som kalles pseudoeuklidsk rom. Glatte mangfoldigheter basert på disse rommene kalles pseudoriemannske mangfoldigheter. Deres kanskje mest kjente anvendelse er i relativitetsteorien, hvor materieløst romtid representeres ved et flatt pseudoeuklidsk rom kalt Minkowskirommet, og hvor romtider med materie representeres ved andre pseudoriemannske mangfoldigheter og tyngdekraften svarer til krumningen av en slik mangfoldighet. Vårt univers, som er underlagt relativitetsteorien, er ikke euklidsk. Dette blir avgjørende i teoretiske betraktninger i astronomi og kosmologi samt i praktiske problemstillinger som global posisjonering og navigasjon av fly. Ikke desto mindre kan en euklidsk modell brukes i løsningen av mange andre problemer med tilstrekkelig presisjon. Tabernasørkenen. Tabernasørkenen er en ørken i Spania. Den ligger i provinsen Almería, omtrent 30 km nord for hovedstaden Almería i Tabernas kommune. Ørkenen er et vernet område som dekker 280 km². Klima. Tabernasørkenen ligger mellom Sierra de los Filabres i nord og Sierra de Alhamilla i sørsørøst og er slik isolert fra de fuktige vindene fra Middelhavet i et område med lite nedbør kalt Levante. Ørkenen får omtrent 240 mm nedbør årlig. Høye temperaturer året rundt (normaltemperatur på 18 °C) og mange soltimer (3000 timer) har gitt en virkelig ørken. Disse egenskapene blir også forsterket av fønvindeffekten. Geologi og biologi. Det vesle regnet området får komme vanligvis i kraftige regnbyger, slik at overflaten, som består av mergel og sandstein er tørr og har særsdeles lite vegetasjon. I stadet fører regnet til erosjon som har formet badlandlandskapet. Arroyo er en elv som oppstår i perioder med kraftig regn og nærer opp om den spredde vegetasjonen og dyrelivet som fins her, som firfisler, piggsvin, kaier, hvitbuksandhøner, blåtrost, triell, trompetarfink og topplerke. Populærkultur. Siden Tabernasørkenen ligner de nordamerikanske ørkenene ble den mye benyttet i spaghetti westernfilmer fra 1950- til 1980-årene, som "For en neve dollar" og "For noen få dollar mer" av Sergio Leone, med musikk av Ennio Morricone og skuespillere som Clint Eastwood. Den ble også benyttet til ørkenscener i "Indiana Jones and the Last Crusade". Argentina under Vinter-OL 1948. Argentina under Vinter-OL 1948. Ti utøvere, alle menn, fra Argentina deltok i to øvelser, alpint og bobsleigh, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. OL-troppen besto av seks alpinister og fire bobkjørere. Argentina vant ikke noen medaljer, beste plassering var en tolvte plass i firerbob. Medaljer. Vinter-OL 1948 C.F. Harsdorff. a>, som ses diskutere med Harsdorff til venstre. Caspar Frederik (Friedrich) Harsdorff (født 26. mai 1735, død 24. mai 1799) var en dansk arkitekt, som regnes som en av klassisismens viktigste danske arkitekter. Gjennom sin utdanning under Nicolas-Henri Jardin på Kunstakademiet i København og siden som undervisningsprofessor etter Jardin fikk han skapt en skole av talentfulle arkitekter. Blant hans elever finner man C.F. Hansen, J.C. Lillie, Olav Olavsen, Jørgen Henrik Rawert og Peter Meyn. Harsdorff var direktør for Kunstakademiet 1777–1779. Han er kjent for sine bygninger i København i nyklassisistisk stil. Han oppførte et mønsterhus, det såkalte Harsdorffs hus på Kongens Nytorv 3-5 i 1780 og Erichsens palé på Kongens Nytorv i 1799. Harsdorff tegnet blant mye annet også hovedbygningen til Trondheim katedralskole i Munkegata 8. Utdannelse og karriere. Harsdorff begynte å studere bygningskunst ved det nyopprettede Kunstakademiet i 1754. Han var muligens allerede elev ved det eldre kunstakademi. Harsdorff vant den store gullmedaljen i 1756. Deretter fikk han Akademiets store reisestipendium og var i Paris fra september 1757 til 1762 og i Roma fra september 1762 til 1764. Harsdorffs opphold i Paris skulle vise seg avgjørende for hans utvikling. Nettopp i 1750-årene oppsto et skille i åndslivet og estetikken. I det kulturelle liv ble opplysningsfilosofene toneangivende med Denis Diderot, Jean-Jacques Rousseau, Voltaire m.fl. og arkitektur og kunst utviklet seg bort fra rokokkoen mot en gjenoppvekkelse av antikken. Jardins læremester, den franske hoffarkitekten Ange-Jacques Gabriel skapte på denne tiden Petit Trianon og Place Louis XV, den senere Place de la Concorde i Paris. Ved hjemkomsten i 1764 ble Harsdorff agreeret ved Akademiet og medlem året etter. Han ble utnevnt til Kongelig bygningsinspektør og professor ved Kunstakademiet i 1766. I 1770 ble han utnevnt til kongelig hoffbyggmester. I 1777 ble han akademiets direktør. Privatliv. Harsdorff giftet seg i 1770 med enken Elisabeth (Elsebeth) Margrethe Braun, født Fortling, datter av Jacob Fortling. Paret fikk tre barn hvorav to døtre overlevde; den ene døde ugift i 1802, den andre giftet seg og førte slekten videre under navnet Schaper. Etter eget ønske ble Harsdorff gravlagt på Assistens kirkegård etter sin død, men gravstedet har forsvunnet. I 1985 ble det satt opp en minneplate ut mot Nørrebrogade. Verk. Verkliste fra Weilbachs Kunstnerleksikon HTC S730. HTC S730HTC S730 er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som blir produsert av HTC. Den ble lansert i 2008. S740 er en etterfølger av S710 og ble senere i 2008 erstattet av S740, som bl.a. har kraftigere prosessor, mer minne og bedre kamera. Alle disse er skyvetelefoner med fullt QWERTY-tastatur. Eksterne lenker. S730 Føroyar móti krabba. Blant deltakerne i aksjonen var samtlige av partiformennene, som fikk i oppdrag av Kringvarp Føroya å samle inn mest mulig penger i sitt gitte distrikt: Kári P. Højgaard (SF) på Eysturoy, Kaj Leo Johannesen (SB) på Norðoyar, Jørgen Niclasen (FF) på Suðuroy, Høgni Hoydal (T) på Norðurstreymoy og Vágar, og Jóannes Eidesgaard (JF) og Jenis av Rana (MF) på Suðurstreymoy. På bare 3 timer samlet de inn mer enn 500 000 kr. På fjernsynssendingen fra Norðurlandahúsið var det rapporter fra innsamlingsaksjonen, reportasjer og faglige orienteringer, samt musikalske innslag ved blant andre Føroya Symfoniorkestur og Eivør Pálsdóttir. Fjernsynssendingen innkasserte 5 153 000 til aksjonen. Belgia under Vinter-OL 1948. Belgia under Vinter-OL 1948. Elleve sportsutøvere fra Belgia deltok i fire sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp og skøyter, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Belgia kom på niende plass på den uoffisielle medaljestatistikken med en gull- og en sølvmedalje. Bulgaria under Vinter-OL 1948. Bulgaria under Vinter-OL 1948. Fire sportsutøvere fra Bulgaria, alle menn, deltok i alpint, langrenn og kombinert, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Bulgaria, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 38. plass i kombinert. Glitra (Lier). Glitra er ei elv i Lier kommune i Buskerud. Den har utspring fra innsjøen Glitre, og renner derfra i østlig retning til samløpet med Lierelva ved Mørk. Medregnet Sandungselva er Glitra 22,8 km lang, og har et nedbørfelt på 120,1 km². Middelvannføringen ved utløpet er 2,1 m³/s. Glitra har en naturlig ørretbestand mens laks kan vandre oppover elva ved god vannføring. Den har også en mindre bestand av bever. Arkeologiåret 1960. Arkeologiåret 1960 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1960. Babaoshan revolusjonære gravlund. Babaoshan revolusjonære gravlund (kinesisk: 八宝山革命公墓; pinyin: "Bābǎoshān gémìng gōngmù") er Beijings fremste gravsted for revolusjonens helter og høyere regjeringsskikkelser. Gravfeltet ligger i bydistriktet Shijingshan, vest for Beijings sentrum. Gravfeltet ble etablert som kommunistisk heltegravfelt i 1950, men har en betydelig lengre forhistorie. Tidligere hadde det en lang periode ligget et tempel med et tilliggende buddhistkloster der. Det hele går tilbake til den ledende hoffevnukken Gang Bings død omkring 1410. Yongle-keiseren utropte ham da til guddom og vernehelgen for hoffets evnukker. Dessuten gjorde han et område ved utkanten av Beijing til gravfelt for evnukker og bygde en forfedrehall til Gang Bings ære. I 1530 ble forfedrehallen utvidet og fikk det nye navnet "Forfedrehellen for de opphøyde helter og lojale" (Huguo Baozhong Si), men på folkemunne ble det kalt «Evnukkenes tempel». Tidlig på 1900-tallet var det fremdeles i bruk av evnukkene, og temperlområdet haqdde fått en rekke flerer gårder og haller. I 1950, etter kommunistenes maktovertakelse, ble Evnukkenes tempel gjort til "Beijing bys gravfelt for revolusjonære", og navnet ble justert i 1970 til "Babaoshan revolusjonære gravlund". Canada under Vinter-OL 1948. Canada under Vinter-OL 1948. Tjueåtte sportsutøvere fra Canada deltok i sju sporter under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Canada kom på sjette plass med to gull- og en bronsemedalje. Bezzerwizzer. Bezzerwizzer er et brettspill i quizgenren som er utviklet av dansken Jesper Bülow. Spillet finnes i flere varianter, og i Norge er det i tillegg til originalutgaven som ble utgitt høsten 2008, også kommet en familieutgave i 2009. Bezzerwizzer er et kunnskapsspill der både kunnskap og taktikk avgjør hvem som vinner. Laget som først kommer rundt spillebrettet har vunnet. Spillet inneholder 5000 spørsmål i 20 kategorier. Spillerne trekker fire kategorier om gangen og skal besvare et spørsmål i hver kategori. Spillerne bestemmer selv rekkefølgen på kategoriene og man kan oppnå stigende antall poeng. I Bezzerwizzer gis det også poeng for å svare rett på spørsmål som motstanderne ikke klarer. Men kun hvis man satser riktig, ellers kan det koste straffepoeng. Det er også mulig å spille motstanderne et puss ved å bytte om på kategoriene underveis. Chile under Vinter-OL 1948. Chile under Vinter-OL 1948. Fire sportsutøvere, alle menn, fra Chile deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Chile, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. HTC Touch Pro2. HTC Touch Pro2 er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som blir produsert av HTC. Den ble lansert i 2009. Touch Pro2 er en etterfølger av Touch Pro. Den har touchskjerm, og har ingen knapper foran, men har utskyvbart fullt QWERTY-tastatur. Eksterne lenker. Touch Pro2 Kongruens (geometri). Kongruens betyr i geometrien at to figurer "A" og "B" kan bringes til å dekke hverandre fullstendig, at figurene er "like". Termen brukes derfor om geometriske figurer som har helt samme størrelse og form, men som kan være ulikt orientert (både posisjon og rotasjon). To figurer som med hjelp av translasjon, rotasjon og speiling kan likestilles er kongruente. Dette kan jamføres med termen formlikhet som også blir brukt i geometrien, men som blir anvendt til figurer av samme form men ikke nødvendigvis samme størrelse. Det vil si at selv omskalering er tillatt ved formlikhet. Krav for konkurente trekanter. Dersom to trekanter har to like lange sider, og vinkelen mellom dem er lik, er trekantene kongruente. For eksempel, i: trekant ABC er AB=6, BC=2, Vinkel B=45°, trekant DEF er DE=6, EF=2, vikel E=45°. Da er trekantene kongrunete. Danmark under Vinter-OL 1948. Danmark under Vinter-OL 1948. To sportsutøvere fra Danmark deltok i to sporter, kunstløp og skøyter, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Danmark, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 16. plass i kunstløp. Deltagerne var Per Cock-Clausen som kom på 16. plass i kunstløp og Aage Justesen som delte 29. plass på 500 m skøyter. Knud Tønsberg var dansk flaggbærer under åpningen av lekene. Saryjesik-Atyrau. Saryesik-Atyrau er en ørken som strekker seg omtrent 400 km sørover fra Balkhasjsjøen øst i Kasakhstan. Det er en sandørken som er forholdsvis godt økologisk bevart med lite erosjon. Det er flere små vann og innsjøer i ørkenen, i tillegg til små grassletter som opprettholder et variert fugle- og dyreliv. HTC Touch Diamond2. HTC Touch Diamond2 er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som blir produsert av HTC. Den ble lansert i 2009. Touch Diamond2 er en etterfølger av Touch Diamond. Den har touchskjerm, og kun knapper for å besvare og avslutte samtaler, samt å gå tilbake til hovedmenyen. Eksterne lenker. Touch Diamond2 Jake Brown. Jake Brown (født 6. september 1974)] er en rullebrettkjører som bor i Sydney i Australia. Han har kjørt konkurranser siden 1996. Hans sponsorer er i Decks: Blind, i Trucks: Indepenten, i Weels: Spitfire, i Shos: Adidas. Finland under Vinter-OL 1948. Finland under Vinter-OL 1948. Tjuefire sportsutøvere fra Finland deltok i fem sporter under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Finland kom på åttende plass med medaljefordelingen en gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer. Hellas under Vinter-OL 1948. Hellas under Vinter-OL 1948. Én mannlig sportsutøver fra Hellas deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1948 i Garmisch-Partenkirchen. Hellas, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Island under Vinter-OL 1948. Island under Vinter-OL 1948. Fire sportsutøvere, alle menn, fra Island deltok i to sporter, alpint og skihopping, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Island, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 37. plass i skihopping. Tina Svensson. Tina Svensson (født 16. november 1966 i Levanger) er en norsk tidligere fotballspiller. Svensson var med på landslaget, og hun vant både EM i 1993 og VM i 1995. Hun vant bronse med Norges landslag under sommer-OL i 1996 i Atlanta. Svensson begynte sin karriere i Verdal, men slo virkelig gjennom Asker. Svensson vant serie og cup med Asker flere ganger. Som junior var hun en lovende skøyteløper, med 7. plass i NM i sprint for juniorer i 1985 som sin beste NM-plassering. Norm (matematikk). En norm er i matematikk en funksjon som tilordner en lengde til enhver vektor i et vektorrom. Lengden er en reell skalar og vil være positiv for alle vektorer, bortsett fra for nullvektoren, som har lengde lik null. Et vektorrom er en spesiell type metrisk rom, der en i tillegg til avstandsmålet i et metrisk rom også har formalisert begrepet lengde av individuelle elementer i rommet. I og med at normen introduserer et avstandsmål i rommet, vil normen også introdusere en topologi i rommet. Et vektorrom der det er definert en norm kalles et "normert rom" eller et "normert vektorrom". Et gitt vektorrom kan være utgangspunkt for en rekke forskjellige normerte rom, alt etter hvilken norm som defineres i rommet. Dersom alle Cauchyfølger i rommet konvergerer mot en grense som også ligger i rommet sies vektorrommet å være "komplett". Et komplett normert vektorrom kalles et Banachrom. Formell definisjon. Normen til en vektor "x" skrives vanligvis ||"x"|| istedenfor funksjonforma "f"("x"). Egenskaper. En vilkårlig norm vil alltid oppfylle relasjonen To normer || ||1 og || ||2 definert i samme vektorrom sies å være "ekvivalente" dersom det eksisterer konstanter "m" og "M" slik at Den euklidske normen. En velkjent norm for vektorrommene R2 og R3 er den såkalte euklidske normen. Definisjonen av denne normen samsvarer med det man normalt vil forbinde med lengden av en vektor eller et linjestykke. For en vektor "v" = ("x", "y") i planet R2 er den euklidske normen definert ved For en vektor "v" = ("x", "y", "z") i det tre-dimensjonale rommet R'"3 er den euklidske normen definert ved Det euklidske rommet er utstyrt med en euklidsk norm, sammen med et indreprodukt. "p"-normer i koordinatrom. Enhetssirkler i R² mht. forskjellige normer. For vektorrommet Rk, der "k" er et vilkårlig positivt heltall, vil en vektor kunne skrives på forma Figuren til høyre viser området i R2 definert av enhetssirkelen ||x||n < 1 for ulike verdier av "n". p-normer i funksjonsrom. Vektorrommet av funksjoner "f" ("t") definert på intervallet mellom 0 og 1, og med egenskapen Det normerte rommet som defineres på denne måten betegnes ofte med Lp[0,1]. Normen til en lineær transformasjon. En lineær transformasjon fra et normert vektorrom "V" inn i et normert vektorrom "U" sies å være "begrenset" dersom det eksisterer konstanter "K" slik at Den minste verdien for "K" definerer en norm for operatoren "T". Fra definisjonen følger det at Jugoslavia under Vinter-OL 1948. Jugoslavia under Vinter-OL 1948. Sytten sportsutøvere, alle menn, fra Jugoslavia deltok i fire sporter, alpint, kombinert, langrenn og skihopping, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Jugoslavia vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en niende plass på 4 x 10 km stafett. Kim Il-sung stadion. Kim Il-sung stadion er en stor stadion som ligger på Moranhøyden i Nord-Koreas hovedstad, Pyongyang. Stadionet het opprinnelig Kirim stadion, og var en baseballbane bygget under Japans kolonialisering av Korea. Banen var stedet der Kim Il-sung holdt sin første tale etter at han kom tilbake fra eksil i 1945. Banen ble modernisert i 1969 og fikk nytt navn; Moranbong stadion. I 1982 ble den på nytt renovert og fikk nytt navn til ære for Kim Il-sung. Tilskuerkapasiteten er avhengig av kildene mellom 50 000 og 70 000, selv om det har vært over 100 000 på enkelte arrangement. Banen brukes hovedsakelig for fotballkamper og massegymnastikk. Banen supplerer den større Rungrado 1. mai stadion i samme by. Start og målgang for det årlige Pyongyang maraton finner også sted på stadion. Libanon under Vinter-OL 1948. Libanon under Vinter-OL 1948. Én sportsutøver fra Libanon deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Libanon, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ingen medaljer. Beste plassering var en 66. plass i slalåm. Øssur Dam Jacobsen. Øssur Dam Jacobsen (født 8. juli 1940 i Vestmanna) er en færøysk lærer og tidligere politiker (FF). Han er utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1964, og har vært lærer i Vestmanna 1964–1985 og ved Eysturskúlin i Tórshavn fra 1985. Han har lang erfaring med spesialundervisning for dyslektikere og andre med lese- og skrivevansker. Jacobsen var formann i Listasavn Føroya 1989–1996. Han var innvalgt på Lagtinget fra Norðurstreymoy 1978–1984. Karl Theodor von Dalberg. Erkebiskop Karl Theodor Anton Maria von Dalberg Karl Theodor Anton Maria von Dalberg (født 8. februar 1744 i Worms-Herrnsheim eller Mannheim, død 10. februar 1817 i Regensburg) var en tysk fyrstbiskop og statsmann. Dalberg var (erke)biskop av Konstanz, Mainz, Regensburg og Worms, kurfyrste og erkekansler av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, fyrste av Regensburg, fyrstprimas av Rhinforbundet og storhertug av Frankurt. Dalberg var også skribent, populærfilosof og en venn av diktermiljøet i Weimar. I 1806 ble han utnevnt til æresmedlem av Det bayerske vitenskapsakademiet. Dalberg, som stammet fra en friherreslekt, studerte rettsvitenskap samt noe filosofi og teologi. Etter å ha jobbet i embetsverket til flere geistlige stater ble han presteviet i 1788 og utnevnt til titulærerkebiskop samme år. 1800 ble han innsatt som fyrstbiskop av Konstanz, 1802 også som fyrstbiskop av Worms og fyrsterkebiskop av Mainz. Den sistnevnte stillingen, som var knyttet til kurfyrste- og erkekanslertittelen, var Det tysk-romerske rikes nesthøyeste embete etter keiseren. Men Mainz og Worms hadde på dette tidspunktet allerede mistet alle besittelser på Rhinens venstre side til Frankrike. Og allerede 1803 ble disse geistlige statene helt opphevet gjennom "Reichsdeputationshauptschluss". Den samme loven bestemte imidlertid at erkekansler-, kurfyrste-, og erkebiskoptittelen som var knyttet til Mainz, ble overført til Regensburg bispedømme. Den nye erkebiskopen skulle samtidig bære tittelen "fyrstprimas" og bli Tysklands metropolitt og primas (med unntak av Preussen og Østerrike). Ved siden av fyrst(bisp)edømmet Regensburg inngikk dessuten fyrstedømmet Aschaffenburg (som utgjorde restene av erkestiftet Mainz) og grevskapet Wetzlar (som var en tidligere fri riksstad) i kurerkekanslerens territorium. Dalberg ble innsatt som biskop og kurfyrste av Regensburg noe senere samme år, etter at den forhenværende biskopen hadde dødd. Tittelen "erkebiskop" brukte han først fra 1805, da pave Pius VII hadde godkjent overføringen fra Mainz. Paven godtok også primastittelen, men bekreftet den aldri skriftlig. Da Det tysk-romerske rike ble oppløst i 1806, mistet erkekansler- og kurfyrstetitlene sitt innhold, og planene om et tysk metropolitanbispedømme ble gjenstandsløse. Dalberg, som nå var blitt fyrste over en suveren stat, ble istedet Rhinforbundets fyrstprimas. Da Napoleon i 1810 ga Regensburg til Bayern, ble også dette siste fyrstbispedømmet opphevet. Dalberg fortsatte imidlertid som erkebiskop av Regensburg (dog uten verdslig makt i bispedømmet) og som verdslig hersker av det nyopprettede storhertugdømmet Frankfurt. Han la ned sine verdslige titler i 1813, og konsentrerte seg utelukkende om sine kirkelige embeter. Etter Napoleons fall ble Dalberg beskyldt for å ha samarbeidet med franskmennene og ha sveket paven. Valgene hans må imidlertid heller ses på som fortvilte forsøk på å inngå kompromisser som kunne bevare den katolske kirken i Tyskland fra en fullstendig sekularisering. Han døde av hjerneslag i 1817 og ble gravlagt i Regensburgs domkirke. Liechtenstein under Vinter-OL 1948. Liechtenstein under Vinter-OL 1948. Ti sportsutøvere fra Liechtenstein, alle menn, deltok i to sporter, alpint og langrenn, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Liechtenstein, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en niende plass i 4 x 10 kilometer stafett. Frederik Olsen. Frederik Siverd Amaliel Sofus Olsen (født 22. juli 1917 i Rituvík, død 17. juni 2001) var en færøysk sjømann og politiker (SF). Han var gjennom sin yrkeskarrière fisker, skipper, skipsreder og veisjef. Han var kommunestyremedlem i Runavíkar kommuna i åtte år og borgermester i syv år. Frederik Olsen var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1980–1984. Han var vurdert til å bli ny fiskeriminister i 1984, men kunne ikke innta posisjonen fordi han skyldte penger til det offentlige. Nederland under Vinter-OL 1948. Nederland under Vinter-OL 1948. Fire sportsutøvere, alle menn, fra Nederland deltok i én sport, skøyter, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Nederland vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to femteplasser på 5- og 10 000 meter skøyter. Polen under Vinter-OL 1948. Polen under Vinter-OL 1948. Tjueni sportsutøvere, alle menn, fra Polen deltok i fem sporter under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Polen vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en sjetteplass i ishockey-turneringen. Rangipo Desert. Rangipo Desert er et øde, ørken-liknende område på New Zealand. Det ligger i distriktet Ruapehu i regionen Manawatu-Wanganui på vulkanplatået på Nordøya på New Zealand. Mot vest ligger de tre aktive vulkanene Mount Tongariro, Mount Ngauruhoe, og Mount Ruapehu, og mot øst åsrekken Kaimanawa Range. Rangipo DesertRangipo Desert får 1500 – 2500 mm nedbør i året, og har derfor for mye nedbør for å bli regne som en ekte ørken, men ligner en ørken på grunn av det dårlige jordsmonnet, for en stor del vulkansk aske, og uttørkende vinder. Vegetasjonen er sparsom med mest kratt, og her er utspring til mange mindre bekker som seinere renner sammen til større elver, og graver dype, taggete daler gjennom landskapet. Værlaget er strengt og alpint, med innpå 270 frostnetter i året, sammenlignet med mindre enn 30 i kyststrøkene i Hawke's Bay, 80 km mot øst. Kraftige snøfall – sjelden å se andre stader på øya – er også vanlige om vinteren. Mye av området ligger mer enn 600 moh., og en betydelig del av det over 1000 moh. Typisk landskap i Rangipo, sett vestover fra Desert Road. På grunn av den uproduktive jorda er området for det meste ubobodd. Bosetningen Waiouru, med en militærleir ligger i sør, og mye av den sørligste delen av ørkenen blir brukt til øvingsføremål. Nord for ørkenen ligger fangeleiren "Rangio Prison Farm". Mange av de største elvene på Nordøya har utspringene sine i dette området, særlig i skråningene under Mount Ruapehu, det høyeste fjellet på Nordøya. Mellom disse er Waikato og Whangaehu River, så vel som større tilførsler til Rangitikei og Whanganui River. Det går bare en vei gjennom ørkenen, en del av riksveien "State Highway 1", kjent som «Ødemarksveien» "(Desert Road)". Filmtrilogien "Ringenes herre" ble spilt inn på New Zealand, og scenene ved den svarte porten i Mordor ble tatt opp i Rangipo Desert i 2000. Romania under Vinter-OL 1948. Romania under Vinter-OL 1948. Sju sportsutøvere, alle menn, fra Romania deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Romania vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 38. plass i slalåm. Johannes Martin Olsen. Johannes Martin Olsen (født 4. oktober 1933 på Strendur) er en tidligere færøysk maskinmester og politiker (SB). Han har arbeidet som maskinmester, misjonær og forstander ved sjømannshjem. Han var innvalgt på Lagtinget for Eysturoy 1970–1988, og møtte periodevis (til sammen syv år) som vararepresentant for Pauli Ellefsen og Edmund Joensen på Folketinget 1979–1998. Olsen var også medlem av Nordisk Råd i noen år. Han er i dag bosatt i Randers i Danmark. Spania under Vinter-OL 1948. Spania under Vinter-OL 1948. Seks sportsutøvere fra Spania, alle menn, deltok i en sport, alpint, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Spania vant ikke noen medaljer, beste plassering var en 45. plass i slalåm. Sør-Korea under Vinter-OL 1948. Sør-Korea under Vinter-OL 1948. Tre sportsutøvere, alle menn, fra Sør-Korea deltok i én sport, skøyter, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Sør-Korea, som deltok i et vinter-OL for første gang, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en nittendeplass på 1 500 meter skøyter. Radiotelefoni. Moderne skipsradiostasjon, en såkalt GMDSS stasjon fra det danske firmaet Thrane & Thrane Radiotelefoni er overføring av tale over lange avstander ved hjelp av kortbølgete (HF) radiofrekvenser. Radiotelefoni er en videreutvikling av radiotelegrafi. Radiotelefoni benyttes innen sjøfart og luftfart samt ved søk, jakt og i andre sammenhenger der bevegelige patruljer behøver kontakt med hverandre. En videreutvikling av radiotelefoni er mobiltelefoni. Arkeologiåret 1961. Arkeologiåret 1961 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1961. Utforskninger. Rekonstruksjon av vikingbuplass på L'Anse-aux-Meadows Adolf Hallman. Adolf Reinhold Hallman (født 1. mars 1893 i Göteborg, død 3. januar 1968 i Roma) var en svensk journalist, forfatter, illustratør og kunstner. Hallman studerte ved Valands konsthögskola, men tok ingen eksamen. Åndalsnesløpet. Åndalsnesløpet er et mosjonsløp på 5,2 km, som arrangeres årlig på Åndalsnes i Rauma kommune. Løpet ble arrangert for første gang i år 2000. Deltagerantallet var i 2009 på ca. 300. Løpet arrangeres første lørdag etter 17 mai hvert år. Løyperekorden for kvinner: Karoline Bjerkeli Grøvdal Tid:16:05 (2009) Løyperekord for menn: Asbjørn Amundsen Tid: 15:46. Løypa er forholdsvis flat, men med en lengre motbakke. Underlaget er stort sett gruslagte stier, men også litt gress og ca.500 m asfalt. Start og mål på Øran Stadion, løypa går i en runde over Setnesmoen og tilbake langs Rauma elv. I forbindelse med mosjonsløpet arrangeres det et barneløp på 600 m. Reidar Helliesen. Reidar Bowitz Helliesen (født 19. april 1971) er en tidligere norsk lokalpolitiker og rikspolitiker for Frp. Han har blant annet arbeidet som foredragsholder, papir- og nettjournalist, videoreporter, skribent, selvstendig næringsdrivende og fektetrener i Stavanger Fekteklubb. Han var leder av Fremskrittspartiets Ungdom i perioden 1996-98. Han har også deltatt som skuespiller i TV-seriene Parodis, Sydenparodis, Fint skal det være og Fjes til fjells som alle ble produsert av TV-Vest. I TV2 har han deltatt i programmet Skaperen og reality-TV serien "Fagerstrand". Helliesen har vært medlem av Frp siden 1988. Han har sittet både i både Stavanger bystyre og Rogaland fylkesting, og har i flere år undervist i tale- og debatteknikk. Han har de senere år arbeidet med webportalen Snutt.no. I en periode skrev han fast skikk og bruk-spalte for Rogalands Avis.NrK, TV2.no,VG og andre medier har ofte brukt ham som kommentator i emnet skikk og bruk. Han fungerer som foredragsholder for næringslivet i tematikken skikk og bruk. Han er sønn av høyesterettsadvokat og Tysk konsul Tore Helliesen. Oldebarn av hermetikkfabrikkeier John Braadland. TV. I 2005 deltok han og kjæresten May-Brit Park i reality-serien "Fagerstrand". De ble en av de mest markante deltakerne i serien og fikk mye oppmerksomhet fordi de drev med noe som de andre deltakerne mente var avlytting av de andre parene. Paret havnet på tredjeplass i konkurransen. Seks av parene som ble offer for parets alliansebrudd ønsket å politianmelde Helliesen for det de mente var falske anklager og brudd på en skriftlig kontrakt da han kjøpte en diktafon. Reidar Helliesen hevdet at påstandene var grunnløse. Han var deltaker i det TV 2-sendte "Skaperen" både i 2007 og 2009. I 2007-versjonen deltok han sammen med samboeren May-Brit Park hvor de promoterte nettstedet Snutt.no. Han forsøkte seg igjen i 2009-versjonen, var det med oppfinnelsen «Analtuten», en innretning med diverse filtere skulle den fjerne sjenerende lukt for personer med gassproblemer. Han har spilt i reality-parodiene «Parodis» og «Syden-parodis» på TV Vest. Han har også hatt sitt eget program, «Fint skal det være», på kanalen.Annet GenØk. GenØk er en ideell forskningsstiftelse som er lokalisert til forskningsmiljøene ved Universitetet og Forskningsparken i Tromsø som ligger i Breivika. Regjeringen har utpekt GenØk som nasjonalt senter for biosikkerhet. GenØk driver forskning og undervisning innen fagfeltet genøkologi. Stiftelsen fokuserer spesielt på miljø- og helsemessige konsekvenser ved anvendelse av genteknologi og genmodifisering. GenØk driver også utstrakt informasjonsvirksomhet og rådgivning innen sitt kompetanseområde. Instituttet har ca 45 ansatte. De fleste har kontoradresse i Tromsø, men stiftelsen er også representert i Trondheim, Christchurch (New Zealand), Berkeley (USA), Nanjing (Kina), Lusaka (Zambia), Geneve (Sveits) og Kuala Lumpur (Malaysia). GenØk er en del av et nasjonalt og internasjonalt samarbeidsnettverk. Nettverket omfatter norske forskningsinstitusjoner så vel som internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer og uavhengige NGOer. De nærmeste samarbeidspartnere er Centre for Integrated Research in Biosafety (New Zealand), TWN (Third World Network) og Universitetet i Tromsø. Finansiering. I statsbudsjettet 2009 fikk GenØk en bevilgning på 12,4 millioner kroner. Stiftelsen mottok I tillegg midler på til sammen ca. 15 mill fra Norges forskningsråd, Fredskorpset, Norad (8,77 mill) og Direktoratet for naturforvaltning. Stiftelsen hadde tidligere navnet Norsk institutt for genøkologi. Arkeologiåret 1962. Arkeologiåret 1962 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1962. Lungeødem. Lungeødem (latin: "oedema pulmonalis") er en livstruende tilstand som skyldes akutt, venstresidig hjertesvikt. Hjertesvikten fører til at trykket i lungekapillærene øker, slik at det blir presset væske fra kapillærene til alveolene. Wärtsilä. Wärtsilä er et stort konsern som har fabrikker mange steder i verden, blant annet i Finland, Kina og Italia. I alt har man 18 000 ansatte i 60 land. Selskapet kan spore sine røtter tilbake til et sagbruk som ble etablert i Värtsilä i 1834 I 1851 ble Wärtsilä järnbruk etablert samme sted som erstatning for sagbruket. I mellomkrigstiden utviklet Wärtsiläkonsernet seg til en av landets ledende bedrifter. Ved krigsavslutningen i 1944 ble 215 km² av kommunen Värtsilä avstått til Russland, herunder industristedet Värtsilä hvor selskapet holdt til. Selskapet måtte derfor flytte sin virksomhet. I Norge. Det norske selskapet Wärtsilä Norway AS har kontor i Oslo. Wärtsilä i Norge har sine hovedaktiviteter på Bømlo og Stord, på vestkysten av Norge. Selskapet har også kontorer i Fitjar, Trondheim, Haugesund, Karmøy, Bergen, Stavanger og Ålesund. I alt har selskapet 1100 ansatte i Norge. Rubbestadneset. Det er rundt 800 ansatte ved Wärtsilä på Rubbestadneset. Wärtsilä er en fabrikk som lager fremdriftsutstyr til skip og borerigger, blant annet propeller, gir, fjernstyringsannlegg, frekvensomformere, reservedeler osv. Wärtsilä driver også med reparasjoner av skip. Det er som oftest verft, redere, verksteder og privatpersoner som er kundene til Wärtsilä. Oppestølen. Oppestølen er et byggefelt i Stord kommune i Hordaland. Det ligger på Horneland, rundt 4 km fra Leirvik sentrum, og like ved Heiane storsenter. Grefsen ungdomsskole. Grefsen ungdomssskole er en planlagt ungdomsskole på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Tanken er at den skal flytte inn i lokalene til det som i dag er Grefsen videregående skole når denne relokaliseres til Nydalen. Halve skoleanlegget planlegges tatt i bruk allerede fra skolestart 2011, altså like etter VGSen har flyttet. Den andre halvparten av lokalene rehabiliteres samtidig, og vica versa når dette er ferdig. Hele skoleanlegget skal være ferdigstilt for 420 ungdomsskoleelever til skolestart i 2013. Aranca. Bro over Zlatica nær Crna Bara. Dette er stetdet nær Padej der Zlatica munner ut i Tisa. Aranca (rumensk "Aranca", serbisk "Zlatica" (Златица), ungarsk "Aranka") er en 117 km lang elv i regionen Banat i Romania og Serbia, en sideelv til Tisa fra venstre. Løp. Aranca springer ut i Romania, nord i Banat, sørvest i Arad. Den renner vestover og etter 76 km renner den inn i Serbia, der den renner de siste 41 km. I Serbia snur elven sørvestover og mottar Kikinda-kanalen fra høyre, som er knyttet til Donau-Tisa-Donau i sør. Den munner ut i Tisa nær byen Ada. Nær landsbyen Banatski Monoštor mottar Zlatica den største sideelven sin, en annen rumensk-serbisk elv kalt Begej. Egenskaper. Aranca hører til nedslagsfeltet til Donau og har selv et nedslagsfelt på 1470 km² (790 km² i Romania, 680 km² i Serbia). Den nedre delen av elven er kanalisert, så den er framkommelig for skipsfart i minst 10 km, og er ei viktig vannkilde for jordbruksområdene i dalen. Slaget om Pindos. Slaget om Pindos var et avgjørende slag i begynnelsen på den gresk-italienske krigen blant de høye fjellene i Pindos fjellkjeden i Epiros. De greske forsvarerne klarte å slå tilbake en italiensk offensiv. Under den gresk-italienske krigen startet den innledende italienske offensiven den 28. oktober med tre fremstøter fra sørlige Albania inn i den greske regionen Epiros med «Littoral gruppen» langs kysten, 25. «Ciamuria» korps i retning Ioannina sentralt i regionen og divisjonen «Julia» gjennom Pindosfjellene. De italienske planleggerne hadde undervurderte den greske forsvarsevnen som hadde allerede en defensiv forsvarsplan omkring fremskutte forposter og en forsvarslinje som lå fem til femten kilometer dypere inn i landet, dels behjulpet av meget vanskelig terreng i lite utbygde områder. Man hadde også undervurderte den greske kapasitet for rask mobilisering og forflytning av sine soldater. Bare det tredje av de tre samtidige fremstøter hadde tvunget seg dypere inn i Epiros og dermed kom meget nær sine strategiske objekter som den strategiske viktige Metsovon, et viktig bindeledd mellom Epiros og vestlige Makedonia. Den 10.800 mann sterke 3. alpinske divisjon «Julia» hadde suksess i de innledende operasjoner ved å tvinge seg over Pindosfjellene og brøt gjennom forsvaret som var tynt bemannet av et enslig regiment. Oberst Konstantinos Davakis som ledet regimentet, var nødt til å retirere for å unngå de truende flankeangrepene på egne posisjoner, dermed skapt et gap i forsvarslinjen. I bare tre dager hadde de italienske soldatene trent for fjellkrig lagt grunnlag for et brohode i form av en salient på tretti kilometer dybde. Den greske generalstab var ikke sent med å innse faren i dette, og beordret straks forsterkninger fra TSDM-korpset (senere 2. Korps) og 1. Korps til området, som hørte under 2. greske korps. Det første motangrepet som ble innledet den 31. oktober, ble slått tilbake av italienerne som rykket gjennom fjellene 40 km fra grensen og inntok Vovousa 30 km nord for Metsovon. Men det var ikke nok mannskap og forsyninger til å utnytte gjennombruddet i Pindosfjellene på den italienske siden. De greske styrker strømmet til for å forsegle deres stillinger og deretter starte flankeomgående bevegelser for å lukke inn salientet fra tre kanter. Etter få dager var «Julia» divisjon praktisk talt omringet av de fremrykkende greske enheter. Etter hvert som italienerne kom lenger opp i fjellene, ble motstanden sterkere av små koordinerte enheter i tett forbindelse med hverandre som tok seg høyere opp for deretter å avansere langs fjellskrenter. Fra deres overhengende stillinger kunne grekerne fra tid til annen gå ned i velorganiserte angrep med overraskelsesmoment. Fra 3. november var Julia-divisjonen tvunget på en defensiv og etterhvert mer desperat kamp i skrekkelig vær med regn og deretter snø høyt opp i fjellene fra de dype daler, langs fjellskråninger og på de forblåste fjelltopper. Vovousa og flere andre landsbyer ble tatt tilbake den 4. november, deretter kom den nyorganiserte greske 1. kavaleridivisjon til angrep sammen med enheter som 8a infanteridivisjon. Grekerne hadde fått en overlegenhet i antall infanterister og artilleristykker mot Julia-divisjonen som var ikke forsterket fort nok i møte med det greske motangrepet. Etter flere dager var sjefen for «Julia», general Mario Girotti, tvunget til å innrømme nederlag den 8. november. Man hadde sett seg nødt til å forlate en meget utsatt stilling ettersom de andre fremstøter var bremset ned sammen med fraværet av en offensiv inn i det vestlige Makedonia. Girotti med hans divisjon i salientet hadde kommet under kryssild fra begge greske korpser. Den organiserte tilbakeretretten avverget en militær katastrofe, men moralen var rystet, og tapene var meget merkbart. Man hadde vært overlatt til seg selv mot de greske tropper som dertil hadde støtte av deres egne fly. De italienske flyangrepene blant annet med Stuka stupbombere var ineffektivt i sammenligning. De greske tropper tok seg fram til grenseområdet den 13. november i forfølgelse av de siste italienske elementer, og med dette var Slaget om Pindos avsluttet med en fullstendig gresk seier. De italienske tapene er formodentlig ikke helt kjent, den stolte Julia-divisjonen som var ansett som en av de beste i hele Italia, hadde ifølge én kilde et tap på en femtedel i døde, sårede og fanger ut av sin styrke. Ifølge andre kilder var det hevdet at det var et tap på opptil 5.000 døde, sårede og fanger. Fortidsvern. "Fortidsvern " er medlemstidsskrift for Fortidsminneforeningen. Bladet ble etablert i 1974 og utkommer med fire nummer i året. Bladet skriver om kulturminner og kulturminnevern. Foreningen utgir også en årbok som har kommet ut siden 1845, året etter at foreningen ble etablert. Nåværende redaktør er John Arne Balto. Breakdown (film). "Breakdown" er en amerikansk filmthriller fra 1997 med Kurt Russell, J.T. Walsh og Kathleen Quinlan i hovedrollene. Regi og story er ved Jonathan Mostow. Filmen handler om et ektepar på flyttefot fra USAs østkyst til vestkysten og som møter en gjeng skruppelløse kidnappere og mordere på en øde landevei. Filmen ble relativt godt mottatt av de amerikanske anmelderne og har oppnådd 78% på Rotten Tomatoes og 73% på Metacritic. Den kjente amerikanske anmelderen Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og beskrev den som en film som stort sett leverer. Den ble en moderat publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte $50 millioner. Kathleen Quinlan vant en Blockbuster Entertainment Award for sin rolleinnsats. Filmen ble nominert til to Saturn Award, i kategoriene «beste filmthriller» og «beste mannlig birolle» (J.T. Walsh). Handling. Jeff Taylor (Kurt Russel) og hans kone Amy (Kathleen Quinlan) er på flyttefot til California. De kjører gjennom ødemarken i sin splitter nye bil. De to blir nesten involvert i en trafikkulykke da Jeff et øyeblikk ser bort fra veien og nesten kjører rett i siden på en annen bil, bilens sjåfør er ikke blid. Etter en liten konfrontasjon med den andre sjåføren på en bensinstasjon kommer de seg videre, men opplever like etter et uforståelig motorhavari. Like etter treffer de en hyggelig trailer-sjåfør (J.T. Walsh) som tilbyr skyss. Amy sitter på og skal ringe etter en kranbil noen mil unna fra et spisested som heter Belle's Diner, mens Jeff blir igjen for å passe på bilen. Det kommer imidlertid ingen kranbil, og da Jeff omsider får start på bilen igjen har verken noen sett eller hørt fra konen hans på det avtalte møtestedet. Derfra begynner en intenst kamp for å finne ut hva som har skjedd med kona. Han haver i en marerittlignende situasjon der han blir dratt inn i et utpressningsforsøk med kona som agn. Om filmen. Filmen ble innspilt i California, Utah og Nevada. I Norge. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast tre og mente den fungerte bra så lenge den lå på thrillerplanet, men at den gradvis dreide for mye over på actionplanet. "VGs" anmelder gav den terningkast to og brukte ord som «spekulativ liten drittfilm» i omtalen. DVDarkivets anmelder uttrykte stor begeistrig for filmen under en vurdering i 2002 og gav den 8 av 10 oppnåelige. Anmelderen mente at historien fremstår som enkel, men at den fortelles på en «utrolig spennende måte». Han gav også ros til Kurt Russells skuespillerinnsats som han beskrev som «utrolig god». Anmelderen konkluderte på følgende måte: «"Dette er en virkelig spennende thriller, og anbefales for alle som måtte føle for å bite litt negler"». Ferdinand av Braunschweig. Ferdinand av Braunschweig (født 12. januar 1721 i Wolfenbüttel, død 3. juli 1792 i Braunschweig), hertug av Braunschweig-Lüneburg, var en prøyssisk feltmarskalk (1758–1766) som er kjent for sin deltagelse i syvårskrigen. Som den fjerde sønn av Ferdinand Albert II, greve av Braunschweig-Lüneburg, sluttet han seg til de væpnede prøyssiske styrker som oberst i 1740. Han deltok i slaget ved Mollwitz og slaget ved Chotusitz. Etter at markgreven Wilhelm av Brandenburg ble drept i Praha i 1744, fikk Ferdinand kommandoen over Fredrik II av Preussens "Leibgarde" bataljon, og utmerket seg stort i slaget ved Soor (1745), spesielt i angrepet på en bratt klippe, som ble forsvart av hans eldre bror Ludwig Ernst von Braunschweig-Wolfenbüttel. Ferdinand deltok i den andre schlesiske krig, bør han hadde en ledende rolle i invasjonen av Sachsen og Böhmen i 1756 under syvårskrigen. Han deltok i slaget ved Rossbach, og ble deretter kommandør over den allierte hæren til kurfyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg. Under ti år med fred, var han nært knyttet til det militære arbeidet til Fredrik II av Preussen, som ledet vakt-bataljonen, og prøvde å gjøre den til en modell for hele den prøyssiske hær. Ferdinand var også en av kongens nærmeste venner, og ble forfremmet til generalmajor og deretter generalløytnant. Ernst II Ludwig av Sachsen-Gotha-Altenburg. Hertug Ernst II, Ludwig av Sachsen-Gotha-Altenburg Ernst II Ludwig av Sachsen-Gotha-Altenburg (født 30. januar 1745 i Gotha, død 20. april 1804 i Gotha) var den tredje sønnen av hertug Fredrik III av Saxen-Gotha-Altenburg og Luise Dorothea av Sachsen-Meiningen. Etter at hans eldre bror Fredrik døde i 1756, ble han arving til hertugtittelen til det ernestinske hertugdømmet Sachsen-Gotha-Altenburg, som tilhørte huset Wettin. Denne stillingen hadde han fra 1772 frem til sin død i 1804. Kristian Kristiansen (grønlandsfarer). Kristian Kristiansen (født 16. februar 1865, død 30. juni 1943) var en norsk oppdager som deltok på Fridtjof Nansens skiferd over Grønland i 1888. __NOTOC__ Unge år. Kristian Kristiansen var født på husmannsplassen Grinda under gården Trana i daværende Ogndal herred like ved Steinkjer. Han var i sine unge år vant til allsidig arbeid både på land og sjø. Han ble kjent med Otto Sverdrup etter at Sverdrups far Ulrik kjøpte gården Trana i 1874. Etter konfirmasjonen arbeidet han som gårdskar på Trana. Kristiansen hadde gjort seg bemerket som skiløper da han som 13-åring kom på andreplass i et skirenn der han deltok i 16-årsklassen. På ski over Grønland. I 1888 ble både Otto Sverdrup og Kristiansen plukket ut av Nansen til å delta på ekspedisjonen over Grønland. Øvrige deltakere var Oluf Dietrichson fra Levanger og Samuel Balto og Ole Nilsen Ravna fra Karasjok. Nansen mente at Kristiansen med sine 23 år var i yngste laget til å delta på ekspedisjonene, men Nansen tok han med etter anbefaling fra Sverdrup, noe Nansen ikke angret på. – Kristiansen var alltid til å stole på, skrev Nansen senere. Skiferden fikk en dramatisk start. De seks mennene reiste til Grønlands østkyst med selfangerskuta «Jason». De prøvde å komme i land, men isforholdene gjorde det vanskelig. De ble satt av på et isflak som etter hvert drev hurtig sørover langs kysten. Da isflaket brøt sammen, klarte de å komme seg i de to lettbåtene som de rodde og seilte tolv dager nordover langs kysten. De gikk i land i Umivik og la ut på ski 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette var den den første dokumenterte kryssingen av Grønland. Årets siste båt hadde allerede gått derfra, men det lyktes å overbringe en beskjed om at deltakerne hadde kommet helskinnet over til vestkysten. De seks mennene overvintret på Grønland og brukte tiden til å lære om inuittenes levesett. Hjemkomsten til Norge i 1889 ble en hylningsferd. Grønlandsfarerne ble møtt av store folkemengder i Kristiania og for Sverdrup og Kristiansens del også på Steinkjer. Etter grønlandsferden. Bortsett fra et par år i Amerika levde Kristiansen resten av livet på Steinkjer der han arbeidet som gårdsarbeider, tomteformann på et trelastbruk og fra 1905 som stuer på havna. Kristiansen mottok fortjenstmedaljer fra Norge, Sverige og Danmark, og han ble utnevnt som æresmedlem av Steinkjer Skiklubb. På Steinkjer har han en gate oppkalt etter seg, Kristian Kristiansens gate på Sneppen. Den går forbi huset der han bodde i 47 år. Johann Heinrich Pestalozzi. Johann Heinrich Pestalozzi (født 12. januar, 1746 i Zürich, død 17. februar, 1827 i Brugg i kantonen Aargau) var en sveitsisk pedagog, filantrop, filosof og sosial reformator, skolereformator og politiker. Hans grunntese var «å styrke folket» slik at de kunne være istand til «å kunne hjelpe seg selv». Han rettet spesielt oppmerksomheten mot grunnskolen, og unge elever. Der arbeidet han for å fremme intellektuelle, moralske, religiøse, og manuelle ferdigheter for barn innenfor alle områder på en harmonisk måte. Idag tilsvarer Pestalozzis pedagogiske idéer det som innenfor pedagogikken idag kalles «en helhetlig tilnærmelse» "(ganzheitlichen Ansats)". I 1801 utga han for første gang en systematisk utlegning av sine pedagogiske idéer i boken "Wie Gertrud ihre Kinder lehrt". I perioden 1774-1780 begynte han å realisere sin sin pedagogikk i fattighuset i Neuhof, deretter i barnehjemmet i Stans i 1799, og endelig på en systematisk måte i instituttene i Burgdorf (1800–1804) og Yverdon-les-Bains (1804–1825). Innholdet i mange av hans politiske og pedagogiske skrifter er fortsatt aktuelt, og mange av hans grunnleggende idéer kan bli funnet igjen i moderne pedagogikk. Fysiokratene. Fysiokratene (av gresk: "physis" eller natur, og "kratos" eller styre) var en gruppe franske naturretts-filosofer som spilte en betydningsfull rolle i opplysningstiden på 1700-tallet. Som alternativ til den rådende merkantilistiske politikken, argumenterte fysiokratene for fri konkurranse og laissez-faire kapitalisme uten statlige inngrep. Fysiokratene betraktet økonomien som et selvregulerende system (et naturlig system). De betraktet landbruket som den eneste form for produksjon som kunne øke en stats rikdom. Under sitt besøk i Paris på 1760-tallet ble sosialøkonomen Adam Smith inspirert av fysiokratene. Det var denne inspirasjon fra fysiokratene som bidro til utformingen av hans egne sosialøkonomiske teorier, som han senere presenterte i sitt hovedverk "Nasjonenes velstand" i 1776. Jiri Havran. Jiri Havran (født 8. mars 1953 i Teplice, Tsjekkia) er en norsk fotograf, bosatt i Oslo. Havran kom til Norge i 1974, og har etterhvert etablert seg som en mye brukt arkitektur-fotograf, og har bidratt til en rekke bøker. Han er utdannet fra Sogn videregående skole, og debuterte med separatutstilling i Preus Fotomuseum i 1982. Han deltok på Høstutstillingen i 1984 og flere påfølgende år. Jente over bord. "Jente over bord" (originaltittel: "Overboard") er en amerikansk romantisk filmkomedie fra 1987 med Goldie Hawn og Kurt Russell i hovedrollene. Regi er ved Garry Marshall. Filmen handler om en styrtrik overklassekvinne som mister hukommelsen etter en ulykke og oppdager livets harde realiteter når hun blir lurt til å ta seg av fire ville gutter som ikke er hennes. Filmen fikk blandet mottakelse av de amerikanske kritikerne og har fått 50% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Den ble en moderat publikumssuksess i USA hvor den innbrakte $26,7 millioner. Handling. Den rike og bortskjemte overklassefruen Joanna Strayton (Goldie Hawn) faller over bord fra en yacht og mister hukommelsen. Hun reddes av en alenefar (Kurt Russell) med fire sønner, og han overbeviser henne om at hun er hans kone. Omtåket som hun er, tror hun på ham, men det er ikke helt enkelt å skli inn i rollen som firebarnsmor. Etter hvert begynner hun å ane at det ikke er helt som det skal være. En romanse oppstår mellom dem og etter at hukommelsen begynner å komme tilbake blir hun i tvil om hun ønsker å returnere til sitt gamle luksuriøse liv. Om filmen. Filmen ble nominert til to Young Artist Award, i kategoriene «beste familiekomedie» og «beste barneskuespiller» (Jamie Wild). I Norge. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast tre. "VGs" anmelder gav den terningkast to. Massakren på Psara. Massakren på Psara refererer til massakren på den greske befolkningen på øya Psara i juli 1824 av ottomanerne under den greske selvstendighetskrigen. Psaramassakren er ikke lik kjent som den mer famøse Khiosmassakren i 1822. Men massakren med etterfølgende ødeleggelse av et av de viktigste øysamfunner i hele Egeerhavet var ikke mindre destruktiv. Psara var et viktig maritimt sentrum med redere og sjøfolk som hadde vært essensielt for den maritime kulturen i Egeerhavet, og dermed ble en av de tre baser for fartøy og sjøfolk som deltok på den greske siden under den greske selvstendighetskrigen. De andre to basene er Spetses og Hydra. Den ottomanske sultanen i Konstantinopel var konstant irritert over gresk medgang under sjøstridighetene i Egeerhavet. Gang på gang ble den ottomanske marinen ydmyket. Sultanen autoriserte ødeleggelse av dette opprørske øysamfunnet som ledd i planene om en gjenerobring av Hellas. Mer enn 150 fartøyer landsatte flere tusen mann på øya. Den ble utsatt for omfattende ødeleggelse og det ble begått massemord på befolkningen som ble fullstendig fordrevet fra Psara. Rundt 7 000 innbyggerne bodde på øya som i tillegg hadde mottatt flyktninger under krigen. Det har vært anslått, ifølge beretninger, et tall på 17 000 ofre, drept eller bortført til slaveri. Norsk kart som viser de viktigste øyene og byene i området. Den greske selvstendighetskrigen. Det greske opprørsflagget ble velsignet av erkebiskop Germanos fra Patras den 25. mars 1821 Den greske frigjøringskrigen i de greskbefolkede deler av det gamle Hellas mot det osmanske riket begynte i mars 1821. Det greske opprøret, som i begynnelsen var begrenset til den peloponnesiske halvøya, hadde spredt seg til sentrale Hellas medregnet Athen og Kreta i løpet av høsten. Fra de tre største maritime sentrene i den gresktalte verdensdelen, "Psara", "Spetses" og "Hydra" kom et stort antall fartøy som kunne utstyres med våpen og flere tusen erfarne sjøfolk som tidligere hadde vært ottomanernes viktigste kilde som rekrutterte menn til krigsflåten. Det greske opprøret kunne ikke ha startet på et mer beleilig tidspunkt ettersom det militære nærværet i det gamle Hellas var forflyttet for å takle et albansk opprør ledet av Ali Pasja i nord. De peloponnesiske grekerne med lange tradisjoner for motstand mot det ottomanske overherredømmet, gjorde opprør i mars 1821 og utnyttet situasjonen til en meget rask overtakelse av den peloponnesiske halvøy, sentrale Hellas og de fleste øyene i Egeerhavet i løpet av året. I begynnelsen av 1824 hadde de greske opprørerne klart å holde stand mot den ottomanske militærmakten, mens den ottomanske krigsflåten som hadde mistet mesteparten av sine sjømenn som hadde greske aner, ble utmanøvrert og ydmyket i møte med de greske flåter av småfartøyer. Men den greske seieren ble kortvarig. Interne motsetninger mellom de greske opprørerne kom til overflaten, og to borgerkriger svekket selvstendighetsbevegelsen i årene mellom 1823 og 1825. Det manglende samholdet skyldes store, regionale forskjeller mellom grekerne innenfor samme land. På den ene siden stod de ledende handelsmenn og borgerlige fra de større byene og de maritime sentrene, på den andre siden krigsherrer fra en sosial underklasse oppe i fjellene med tette bånd til bondebefolkningen. Den første borgerkrigen brøt ut mellom de bedre stilte borgere i landet og «kleftes», lederemner som egentlige var krigsherrer med en fortid som banditter, som nektet å gi fra seg sine privilegier. Den andre borgerkrigen dreide seg om det politiske forholdet mellom den maritime Hellas representert av øysamfunnene og de større havnebyene og det landlige Hellas med bondebefolkningen i lite utbygde områder. Den greske forsvarsevnen var svekket som et resultat av de interne motsetninger. Dette skapte en potensiell åpning for den ottomanske sultanen som tok kontakt med den noenlunde selvstendige vasallen Muhammad Ali i Egypt. Den egyptiske vasallen som tok makten i 1805 og deretter konsoliderte sin makt med store økonomiske og administrative reformer som fostret fram en stat med et effektivt militærapparat, hadde besluttet å gå inn i krigen mot de greske opprørerne. Muhammad Ali sendte sin sønn Ibrahim Pasja med en velutstyrt og godt trent hær på en flåte, som først kom til Kreta der det lokale greske opprøret meget raskt ble knust. Som neste mål i den egyptisk-ottomanske offensiven sto Psara for tur. En øy av sjøfolk og redere for uavhengighet. Psara var en svært fruktbar øy med meget stor befolkningstetthet med flere landbruksprodukter deriblant vin. Innbyggerne på øya, som ved begynnelsen av selvstendighetskrigen var anslått til mellom 5 000 og 6 000, var hovedsakelig fiskere og sjøfolk for handelsvirksomhet og annet, det var ikke mulig å livnære så mange på denne fruktbare, men lille øy med mye karrig terreng. Redere og organiserte sjøfolk i den siste halvdelen av 1700-tallet hadde stått for en økonomisk storhetstid med deres opportunistiske prinsipper omkring handel og krigstid i hele Middelhavsområdet. En andre viktig eksportvare fra Psara var sjømenn født og oppvokst i et miljø som sørget for en konstant strøm av sjøfolk til de mange skipene i Egeerhavet. I bytte mot utvidede selvstyrerettigheter som utover en liten skattplikt var egentlige en form for selvstendighet, ble sjømenn stilt til rådighet for den ottomanske krigsflåten. Øya ble styrt av tre såkalte "«demogerontes»", valgt av førti representanter som for hvert år oppnevnes av befolkningen for å velge styremakten som ble valgt for ett år om gang. Etter Psara hadde sluttet seg til det greske opprøret i våren 1821, ble førti handelsfartøyer utrustet som mindre krigsfartøyer til tjeneste for den greske opprørsinnsatsen sammen med deres besetninger. Den ottomanske marinen som led et brått tap av den nødvendige ekspertise på sjømannskap, stort sett bestod av store krigsskip som linjeskiper og fregatter, store og lite manøvrerbare skip i et så øyrikt hav som Egeerhavet. Grekerne rettet opp denne ulempen på dette misledende forholdet ved å ha mindre, men manøvrerbare fartøyer i deres flåte og et meget farefullt våpen: brannskip. Under den russisk-tyrkiske krigen i 1770 hadde store deler av den maritime Hellas sluttet seg til den russiske middelhavsflåten. Blant besetninger som førte brannskip inn i havneområdet under Slaget ved Cesme, var flere psarioter fra Psara. Under dette angrepet var hele den ottomanske flåten på 72 skip nesten helt tilintetgjort med et tap på 11 000 liv. Psara gikk inn i den greske selvstendighetskrigen i påsken 1821, to uker etter starten på opprøret i Peloponnes. Raskt etterpå var mesteparten av Egeerhavet underlagt kontroll av de greske opprørsfartøyer fra de tre øyer Psara, Hydra og Spetses. Allerede så tidlig som i april var en tyrkisk konvoi eskortert av krigsskip med tre tusen mann ombord sendt mot Smyrna, men en eskadre deriblant syv skip fra Psara kom til og forhindret overgangen til øya Smyrna under et sjøslag der flaggskipet var senket og fire andre skip var erobret av grekerne. Under et gresk angrep den 14. mai på de osmanske posisjoner på den thrakiske kysten i nord erobret den psariotiske kaptein Andreas Giannitsis tjuefire kanoner og to haubitser samt ammunisjon. Psariotene deltok i det første større sjøslaget under krigen den 7. juni 1821, slaget ved Eressos der man hadde klarte å avskåre et linjeskip fra resten av flåten og tvunget den på grunn. Etter tre angrep med brannskip ble linjeskipet totalødelagt. I den neste måneden klarte en samlet flåte på 90 skip fra de tre øyer å stoppe den tyrkiske flåten fra å foreta en landing på Samos. Det tyrkiske admiralskipet satt i brann etter angrepet av psarioten Kanaris. Maleri av Nikiforos Lytras. Psara deltok i evakueringen av kristne innbyggerne som var utvist fra Cydones i sommeren 1821, og evakueringen av de overlevende på Khios etter den blodige Khiosmassakren i mai 1822. Den greske fellesflåten som hadde samlet seg i farvannet utenfor Khios, gikk til angrep med flere brannskip som hevn for de tyrkiske grusomheter. Den psariotiske sjøhelten Konstantin Kanaris om natten mot midnatt den 18. juni 1822 senket det osmanske flaggskipet «Capudana» ved å kjøre sitt brannskip på det så baugspydet ble sittende fast gjennom en åpen kanonport. Et ukjent antall mennesker, inkludert greske overlevende som var ført om bord for «underholdelse» før disse skulle selges som slaver, omkommet. De tyrkiske sjømennene forsøkte å rømme skipet under stor panikk at mange druknet på sjøen. Admiral Kara Ali som skulle om bord i en båt fra det brennende skipet, ble truffet i hodet av brennende rester fra riggingen. Den osmanske admiralen dør av sine sårer i den neste dag. Tilsammen var over 2 000 drept under angrepet. Psara strategisk sett er plassert slikt at det er mulig å overvåke farvannet langs den tyrkiske vestkysten og munningen av Dardanellene mot Egeerhavet. Militært sett var det nødvendige for den planlagte fortsettelsen av den osmansk-egyptiske offensiven i 1824 om å ta øya i besettelse vekk fra de greske opprørsstyrker. Sultan Mahmud II som hadde besluttet at Psara skulle besettes og ødelegges, var etter sigende noe overrasket over Psaraøyas størrelse og skal ha sagt ved en anledning: «Se å ha dette lille stedet kartlagt, forteller min admiral, at han skal feste denne steinen til sitt skip og bringe den til meg». Massakren. De egyptiske troppene under kommando av Ibrahim Pasja hadde slått ned opprøret på Kreta, men de greske sjøstyrkene som behersket de indre farvannene i Egeerhavet etter deres beste evne forsøkt å hindre videre bevegelse i området. Det var ikke mulig å ta seg over til det greske fastlandet med disse sjøstyrker på vegen, så de måtte sikre overgangen ved å ta ut de to ytterste beliggenheter mot øst: Kasos mellom Kreta og Rhodos i sør og Psara vest for Khios i nord. Begge øyer var relative enkle mål ved å være for langt østover mot kysten av Lilleasia, slik at flåtene i Hydra og Spetses kunne ikke komme fram i tide. Erobringen. Et skjematisk kart over angrepet den 3. juli 1824. Forberedelser. På forsommeren 1824 hadde de tre demogerontes forstått at et angrep var nært forestående, og startet en rekke forberedelser for å forsterke deres forsvarsevnen, som mindre befestede posisjoner som tidligere var klostre, som Aghios Nikolaos og Palaiokastro samt batterier for kystforsvar. Men den psariotiske flåten ble ikke utrustet for et aktivt forsvar, istedenfor var det besluttet om å ha disse avtaklet uten bevegelsesevne som et sperretiltak mot angrep på deres havnesteder og steder som fienden kunne landsette deres tropper på. Det var ikke mulig å føre folk i sikkerheten med den psariotiske flåten. Enkelte av kapteinene hadde ønsket å brenne disse skipene. Om dagen den 27. juni seilte flere fiendtlige fregatter langs kysten av Lilleasia frem til øya som så ble rekognosert for å finne det beste stedet for å landsette deres tropper. Kanonilden fra flere av batteriene nådde ikke frem til fregattene. Mens flåten med krigsskip og transportskip seilte til farvannet mellom Lesbos og Psara, rykket de fremste elementer inn i Kanalosbukten der de kom inn i en utveksling av kanonkuler og granater utover den 2. juli 1824. Om natten ble alle lanserner og mindre lykter tente for å unngå overraskelsesangrep med brannskip. Konstantin Kanaris beskrevet sjøen natten til 3. juli som «en stor bro av båter». Landingen. Den 3. juli 1824 startet den osmansk-egyptiske flåten på 176 fartøyer under kommando av Husrev Pasha de første operasjoner på Psaraøya. Det første angrepet var gjennomført som et avledende angrep på den meste befestede bukten mot hovedstaden mens det andre angrepet som var den egentlige landingsoperasjonen, gikk mot kysten nord på øya i nærheten av Kanalosbukten. De første osmanske tropper som gikk på land i den lille bukten ved Erino, var albanske muslimer, ledet av Ismael Pliassa, som en elitestyrke. De avanserte raskt i landet, og tok batteriet på fire eller fem kanoner uten sterk motstand. De greske forsvarerne ble drept på stedet, deriblant de lokale kommandanter av albansk slekt som i ettertiden var anklaget for forræderi. Over fire tusen mann gikk på land og slo vekk forsvaret så veien langs vestkysten til Psara by på den andre siden av øya ble åpnet. Forsvaret besto av 1.448 væpnede menn hvorav 523 psariotere. De overlevende på et avtaklet skip uten master eller ror som rømte øya Psara. Maleriet «Etter Fallet av Psara» av Nikolaos Gysis. Angrepet. Den osmanske kolonnen avanserte sørover langs hovedvegen, deretter ble delt i to mindre kolonner som ledd i deres slagplan. Den ene kolonnen på tre tusen mann gikk mot byen Ftelio i sørøst for å ta ut de sterke kystbefestninger for at admiral Husrev Pasha skal kunne komme til fra sjøsiden. Mens de tyrkiske og egyptiske krigsskipene bombarderte havnestedet og forårsaket stor ødeleggelse, ble de fåtallige forsvarerne knust under angrepet av kolonnen. Den andre kolonnen fra nord nådde Psara (Chora), øyas hovedstad, midt på dagen og gikk til angrep der de kom inn i meget voldsomme kamper med de væpnede innbyggerne. Gradvis ble bygningene inntatt en for en med etterfølgende massemord og annet overgrep på befolkningen på flere tusen. Deres ører og neser er sagt å ha blitt kuttet av de døde og saltet for å sendes til Konstantinopel som bevis på udådene. Men de tyrkiske soldatene led store tap mot befolkningen som hadde ingenting å miste mot overmakten, og ytterst få ble tatt levende som slaver. Dagen etter ble det innledet en beleiring av det befestede tilfluktsstedet Palaiokastro ute på et nes utenfor den inntatte byen. Over fem hundre forsvarere og flyktninger hadde søkt tilflukt der for de tyrkiske styrkene. Utover dagen ble forsvaret meget sterkt svekket under angrepene, og i slutten kom en ødeleggende eksplosjon som drepte alle gjenværende i det befestede stedet. Historien bak denne nå sagnomsuste begivenheten dessverre nok er ikke kjent med rimelige sikkerhet for ettertiden, at det er flere versjoner om hvordan det kan ha foregått. Kruttkammeret skal ha blitt satt i fyr av de gjenværende forsvarerne under det siste angrepet som hadde brutt gjennom forsvarsverkene. Før dette hendt, skulle ett hvitt flagg med mottoet «Frihet eller Døden» ha blitt heist til topps. Minst 2 000 tyrkiske soldater er sagt å ha stormet festningen under det siste angrepet. En fransk offiser som hørte og så eksplosjonen sammenlignet det med et vulkansk utbrudd man tidligere hadde bevitnet. Mannen som er sagt å ha tent på kruttkammeret, skulle være Antonios Vratsanos. Befolkningen som hadde klarte å overleve massakrene, tok fordel av forvirringen etter eksplosjonen i Palaiokastro om å legge ute på vill flukt på improviserte flåter, småbåter, seilfarkoster og de gjenværende skipene som hadde vært avtaklet i forveien. Ifølge Konstantin Paparregopoulos hadde 19 brigger klarte å forlate Psara og deretter unnslippe den ottomanske flåten. Den franske fregatten «Isis» som hadde krysset i Egeerhavet, kom til farvannet utenfor Psara og berget 156 overlevende fra øya. Ifølge Paparregopoulos var det 3 600 overlevende etter massakren på Psara ut av den opprinnelige befolkningen på mellom 5 000 og 7 000 mennesker, ikke medregnet flyktninger fra andre steder. Det er sagt at det hadde vært 25 000 menn, kvinner og barn på øya før angrepet og at opptil 17 000 var drept og solgt som slaver. Øya var allerede tett befolket ved begynnelsen på krigen med et så lite areal, den er mellom 7 og 8 km på sitt lengste og bredeste. Tallene over de døde varierer omkring erobringen og ødeleggelsen av Psara. Egypterne og ottomanerne fullførte ødeleggelsen av øysamfunnet på Psara, som var regelrett blitt avbefolket som et resultat av den brutale besettelsen. Over hundre fartøyer ble erobret eller brent, dette var slutten på den psariotiske flåten. Gjenerobringen. Psaras skjebne kom som en vekker på de andre øyene som i frykt for å lide den samme skjebne organiserte seg på nytt for å overvåke den tyrkiske flåtens bevegelser. Allerede i forveien hadde øya Hydra sendt en flåte til Kasos som var tidligere inntatt og ødelagt, men denne flåten vendte om mot Psara og gikk til angrep på den tyrkiske flåten under et voldsomt sjøslag som varte i fire dager. Med forsterkninger fra Spetses og den greske admiralen Miaoulis Kanaris som leder klarte de å stoppe tyrkerne. To fregatter ble ødelagt med brannskip. Sjøslaget sluttet med seier til grekerne som hadde reddet Samos, det neste målet for Husrev Pasha. Admiral Andreas Miaoulis med seksten skip og fire brannskip den 15. juli 1824 landsatt en styrke på 1 500 pallikarisere som gikk til angrep på garnisonen på ett tusen soldater utplassert av Husrev Pasha. Gjenerobringen var en blodig affære, uten barmhjertighet ble de tyrkiske soldatene jaget ned og massakrert av grekerne som ødelagte tjue skip som hadde ankret opp i havnen mot ruinene av byen og Palaiokastro. Men ødeleggelsen har vært så totalt at samfunnet på Psara som i tillegg var helt utradet, aldri kom seg over knekken i året 1824. Etter ødeleggelsen. Store deler av øya var lagt i ruiner etter det tyrkiske angrepet, at det bare er spredte utbygging utenom den enslige byen på landskapet som igjen har blitt øde og ufruktbart. Flyktningene fra Psara ble avverget fra å komme tilbake etter fredslutningen mellom den nye greske staten og det ottomanske riket i 1833. Sultanen i Konstantinopel fremdeles beholdte sin råderett på flere av øyene på Egeerhavet, blant disse Khios og Psara. Psarioterne flyttet til den større øya Evia mot sentrale Hellas der de grunnla den nye byen Nea Psara (Ny Psara) eller til den peloponnesiske halvøya der disse bosatt seg i området rundt byen Monemvassia på østkysten. Det var først om hundre år de tidlige innbyggernes etterkommerne kunne dra tilbake til deres forfedrenes jord som ble befritt under den første balkankrigen i 1912 av den greske marinen. Chivor-demningen. Chivor-demningen, også kjent under navnet "La Esmeralda-demningen" er en demning med vannkraftverk i elven Rio de Batá, en sideelv til Orinoco i sentrale-nordøstre Colombia. Den ligger i kommunene Macanal og Santa María, i departementet Boyacá. Anlegget ble utbygget fra 1969 til 1974, med en andre utbyggingsrunde planlagt fra 1978 og ferdig i 1998. Vannkraftproduksjonen startet i 1982. Anlegget inngår i komplekset Chivor vannkraftverk. Installert effekt er 1 000 MW, fordelt på 8 peltonturbiner a 120 MW hver. Det produseres årlig 4 620 GWh elektrisk kraft. Reservoaret er på 12,6 km² (1 260 hektar), men inntil 44 km² ved maksimal vannfylling. Vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 778 millioner m³. Demningen er 237 meter høy og 310 meter lang, har en kronebredde på 310 meter og reserervoaret bak er 22 km langt og i snitt 2 km bredt. Det er en jordfyllingsdam med betongdekke. Operatør er det amerikanske selskapet AES Corp. Toulnustouc vannkraftverk. Toulnustouc vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i elva Toulnustouc i provinsen Quebec i Canada. Det ligger rundt 120 kilometer nord for Baie-Comeau, og er en del av Hydro-Québecs utbygginger i Manicouagan-vassdraget, og ble påbegynt i 2001 og satt i drift i 2005. Kraftverket har en installert kapasitet på 526 MW., og produserer årlig 2,7 TWh. Det utnytter et fall på 151 meter fra Toulnustouc-demningen, som er 77 meter høy og 570 meter bred. Tunnelen mellom reservoaret og kraftverket er på 9,8 km, en av de lengste i Canada. Toulnustouc. Toulnustouc er ei elv i provinsen Quebec i Canada. Den er ei venstre sideelv til Manicouagan. Toulnustouc-elva er utbygget til kraftproduksjon i Toulnustouc vannkraftverk. Potisje. Potisje (Потисје) er navnet på tilsigsfeltet til elven Tisa i Serbia og provinsen Vojvodina. Tisa renner mellom regionene Banat og Bačka. Historie. I det første hundreåret benyttet forfatteren Plinius navnet "Pathissus" for å skildre området rundt Tisa. Siden dette navnet ligner mye på det moderne slaviske navnet "Potisje" (som betyr "landområdet rundt elva Tisa" på slavisk), som er et typisk slavisk navn for områder rundt elver (som Podunavlje, Pomoravlje, osv) kan navnet Plinius nevner indikere at det allerede var slavere i området på denne tiden. Mellom 1702 og 1751, hørte de vestlige delene av Potisje (i regionen Bačka) til den habsburgske Militærgrensen langs Tisa-Mureş. Av byer i dette grenseområdet fant en Bečej, Ada, Senta og Kanjiža (i dagens Serbia), Szeged (i dagens Ungarn), samt andre steder i Bačka, som Subotica, Sombor og Sentomaš (Srbobran). Etter at grenseområdet ble avskaffet i 1751, emigrerte mange serbere til Russland. For å hindre dette oppretta styresmaktene i Habsburgmonarkiet det autonome Distriktet Potisje med sete i Bečej. Distriktet Potisje eksisterte fra 1751 til 1848. Tre privilegier ble gitt til distriktet i 1759, 1774, og 1800. Det første privilegiet til distriktet definerte dets autonome status, mens den andre tillot etnisk ungarere å bosette seg i distriktet. I den følgende perioden bosatte mange ungarere seg i Potisje og de erstattet serberne som den dominerende nasjonen i deler av regionen. Etniske grupper. Kommuner med serbisk etnisk majoritet er: Žabalj (86 %), Titel (85 %), Novi Kneževac (59 %), Kikinda (76 %), Novi Bečej (69 %), og Zrenjanin (74 %). Kommuner med ungarsk etnisk majoritet er: Kanjiža (86 %), Senta (81 %), Ada (77 %), og Čoka (52 %). Kommunen Bečej er etnisk blandet med 49 % ungarere og 41 % serbere. Batá. Batá (spansk: "Río Batá") er ei elv i Colombia. Den er ei venstre sideelv til elva Guavio i Orinocos nedslagsfelt. Elva er utbygd til kraftproduksjon i Chivor-demningen. Osa (Ulvik). Osa er ei elv i Ulvik kommune i Hordaland. Den består av to hovedgreiner, Austdøla og Norddøla. Den har utspring fra fjellområdene nordvest for Hardangerjøkelen og munner ut ved bygda Osa innerst i Osafjorden. Elva er utbygd til kraftproduksjon i Sima kraftverk. Baranja (region). Baranja (ungarsk "Baranya", kroatisk "Baranja", serbisk Барања, tysk "Branau") er en geografisk region mellom Donau og Drava. Området er hovedsakelig delt mellom Ungarn og Kroatia, med små folketomme område på høyresiden av Donau. I Ungarn er regionen delt inn i Baranya fylke, mens den i Kroatia er en del av Osijek-Baranja fylke. Historie. Gjennom historien har Baranja vært en del av Romerriket, hunerriket, kongedømmet til østgoterne, kongedømmet til langobardene, kongedømmet til avarerne, Frankerriket, fyrstedømmet Balaton, Det bulgarske riket, kongedømmet Ungarn, Det osmanske rike, Habsburgmonarkiet, Det østerrikske riket og Østerrike-Ungarn. I 1918-1921 ble regionen delt mellom Ungarn og kongeriket av serbere, kroater og slovenere (seinere kjent som Jugoslavia). Regionen Baranja ble bosatt av slavere på 500-tallet, og på 800-tallet ble den en del av det slaviske fyrstedømmet Balaton. Ungarere kom til området på 800-tallet og grevskapet Baranja ble en av de første enhetene i kongedømmet Ungarn på 1000-tallet. På 1500-tallet erobret Det osmanske rike Baranja, og det ble en del av sanjaken Mohács, en osmanske administrativ enhet med byen Mohács som sete. Mot slutten av 1600-tallet ble Baranja erobret av Habsburgmonarkiet, og det ble en del av det habsburgske kongedømmet Ungarn. I 1848 inkluderte det erklærte området Serbisk Vojvodina Baranja, men serberne klarte ikke å få kontroll over regionen. I 1918 ble hele regionen Baranja erobret av serbiske tropper og ble administrativt en del av det nyopprettede Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere. Ved Trianon-traktaten (en del av freden i Versailles) i 1920, ble Baranja formelt delt mellom Ungarn og Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere, men var de facto administrert av sistnevnte (seinere Jugoslavia) fram til 1921. 14. august 1921 ble den serbisk-ungarske republikken Baranya-Baja erklært selvstendig. Den inkluderte Barnaja og den nordlige delen av regionen Bačka. 21.-25. august 1921 ble området i republikken delt mellom Ungarn og Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere, som tidligere var avgjort i Trianon-traktaten. Den nordlige delen av Baranja i Ungarn ble en del av Baranya fylke. Den sørlige delen av regionen ble en del av Bačka fylke mellom 1918 og 1922, del av Bačka oblast mellom 1922 og 1929, og i 1929 innlemmet i Donau Banovina, en provins i Kongedømmet Jugoslavia. I 1941 ble det jugoslaviske Baranja okkupert av Ungarn, men gitt tilbake til Jugoslavia i 1944. Etter 1945 ble jugoslavisk Baranja en del av sosialistrepublikken Kroatia. Mellom 1991 og 1995 var regionen under Den Serbiske Republikken Krajina sin kontroll, og mellom 1995 og 1997 var den en del av Srem-Baranja oblast, administrert av FN, før det i 1997 ble gitt tilbake til Kroatia. I dag er denne delen av regionen en del av Osijek-Baranja fylke. Kroatiak Baranja. Hovedbyen i Kroatisk Baranja er Beli Manastir med 8671 innbyggere (2001). Det meste av kommunene i Kroatisk Baranja har en kroatisk etnisk majoritet. Odd Munk. Odd Munk var et fellespseudonym brukt av forfatterne Olaf Wilhelm Erichsen og Sven Elvestad for en bok, "Det nye Norge: Krigen 1905" (utgitt i 1906). "Det nye Norge" er en kontrafaktisk historie, som detaljert beskriver en krig mellom Norge og Sverige i 1905. Bokens premiss er et mulig sammenbrudd i forhandlingene i Karlstad, etter at tilfeldigheter under de spente forholdene utløser skuddveksling mellom norske og svenske soldater. Den ble forfattet bare måneder etter unionsoppløsningen i 1905. New York Herald. New York Herald var en avis basert i New York, som eksisterte fra 1835 til 1924. Den ble etablert av James Gordon Bennett senior, og videreført av sønnen James Gordon Bennett junior. Under sønnen ble avisen berømt ved å finansiere to av Henry Morton Stanleys ekspedisjoner i Afrika. Fra 1887 ble avisen også utgitt i Paris. I 1924 ble den kjøpt opp og fusjonert inn i New York Herald Tribune. New York Herald C.F. Hansen. Cesar Godeffroys landhus i Altona fra 1789 Christian Frederik Hansen (født 29. februar 1756 i København, død 10. juli 1845 på Rolighed, Frederiksberg) var en dansk klassisistisk arkitekt, kongelig hoffbyggmester, professor og direktør for Kunstakademiet. Han regnes som en av de betydeligste arkitekter i Danmark. C.F. Hansen var utdannet ved Kunstakademiet i København, og arbeidet som landbyggmester i det daværende Holstein inspirert av Palladio. Han var en meget fremtredende og innflytelsesrik arkitekt i København i begynnelsen av 1800-tallet. Byen var i denne perioden utsatt for flere katastrofer som Christiansborgs brann i 1794, Københavns brann i 1795 samt Københavns bombardement i 1807. Som følge av dette ble store deler av København gjenoppbygget i disse årene og C.F. Hansen satte sitt preg ved å stå bak markante bygninger som bl.a. Vor Frue kirke, det andre (senere nedbrendte) Christiansborg hvorav slottskirken er bevart, Metropolitanskolen og Domhuset som opprinnelig var tegnet til også å være rådhus, men som nå benyttes av Københavns Byret. C.F. Hansen er videre arkitekten bak Hørsholm kirke (1823) på Nordsjælland, Skagen kirke (1841) samt Mariekirke i Husum sør i Slesvig. Han tegnet sannsynligvis også hovedfasaden til Fossum hovedgård i Gjerpen, som ble oppført i 1810 av J.G. Bøjdler. Christian Frederik Hansen kom fra enkle kår; faren Matthias Hansen var skomaker og lærhandler, moren hadde vært ansatt ved hoffet hvor hun hadde tilsyn med prins Christian, den senere Christian VII. Christian Frederik var yngste sønn og familien hadde ikke råd til å koste på han noe særlig utdannelse, han ble derfor satt i handelslære. Han hadde imidlertid mer interesse for tegning og kom etter en tid i murerlære og på Kunstakademiet. Han vant sølvmedaljer i 1772 og 1774 og den store gullmedalje i 1779. C.F. Harsdorff var hans lærer på akademiet og tok ham også opp i sitt privatatelier og benyttet hans hjelp som bygningskonduktør, blant annet ved Frederik Vs kapell i Roskilde domkirke i 1780. På Akademiets store stipendium reste Hansen til utlandet i 1782 og ble borte i 2 1/2 år. Etter hjemkomsten ble han medlem av Akademiet i 1785 og kort etter utnevnt til bygningsinspektør for hertugdømmene Slesvig og Holsten med bopel i Altona. Hansen ble kalt tilbake til København etter 18 år i Altona for å stå for gjenoppbyggingen av byen. C.F. Hansen-medaljen. I forbindelse med et jubileum i 1830 ble Hansen overrakt en medalje som var utført av medaljør Christen Christensen. Etter Hansens eget ønske ble denne gjort om til en æresmedalje for unge arkitekter og har senere blitt utdelt under navnet C.F. Hansen-medaljen. Kulturkanonen. «... og det var klassicismens ambition at søge den balance i kunst og arkitektur, som man havde fundet i den antikke fortid....Denne spænding imellem et kendt forbillede og en ny begyndelse er manifesteret enkelt og skarpt i Vor Frue Kirkes arkitektur. Det ses i den beherskede kompleksitet mellem kirkens ydre form og indre rum. Og i den rolige monumentale sammenstilling af bygningslegemerne, hvor kirkeskib, apsis, tårn og portal udgør en tæt sammenføjning af selvstændige elementer med hver sin karakter.» Mario Bunge. Mario Augusto Bunge (født 21. september 1919 i Buenos Aires) er en argentinsk fysiker og filosof. Han arbeider ved McGill University i Canada. Bunge avla i 1952 doktorgraden i PhD ved Universidad Nacional de La Plata. Han var deretter professor i teoretisk fysikk ved Universidad Nacional de La Plata og professor i filosofi ved Universidad de Buenos Aires. Bunge har siden 1966 arbeidet i Canada, der han nå er tilknyttet filosofisk institutt ved McGill University. Bunge har særlig arbeidet med teoretisk fysikk, ontologi, epistemologi og vitenskapsteori. Hans tenkning preges av rasjonalisme, materialisme og konsekvensialisme. Bunge har utgitt et stort antall bøker og artikler. Utmerkelser. Bunge har mottatt en rekke utmerkelser for sitt virke. Han er hedret med 16 æresdoktorater og fire æresprofessorater. I 1982 ble han tildelt Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora. Tysklandsbrigadens veteranmedalje. Tysklandsbrigadens veteranmedalje er en norsk utmerkelse innstiftet i 1991. Den tildeles av Tysklandsbrigadens Veteranforbund til personell som har tjenestegjort i Tysklandsbrigaden. Innstiftelsen av medaljen ble godkjent av kong Olav etter behandling i Forsvarets medaljeråd. Medaljen er godkjente av Forsvaret for bruk på militæruniform. Tysklandsbrigadens veteranmedalje er i messing. Forsiden viser et skjold med norsk flaggmotiv omgitt av innskriften «TYSKLANDSBRIGADENE 1947–1953». Baksiden har som motiv tre militære emblemer: et gaffelkors for 5th Division «Yorkshire», en springende hest for Hannover og et kors for det britiske hovedkvarteret for Nederlandene, Hamburg og Rhinland. Dette var merkene for de britiske avdelingene, som den norske Tysklandsbrigaden tjenestegjorde sammen med. Den springende hesten er et symbol som i etterkrigstiden ble innført som Niedersachsens flagg. Korset, i farger med blått mot gult skjold, identifiseres ofte bare som «Hamburg». Medaljen er opphengt i rødt bånd med seks smale svarte striper. Båndet utstyres med nummeret på brigaden mottageren tjenestegjorde i. Mottagere som tjenestegjorde i flere brigader, fikk et tilsvarende antall stjerner påsatt båndet. Tysklandsbrigadens veteranmedalje er utformet av Thorbjørn Bergersen og gravert av Øistein Ronæss. Kazakhstan Airlines. Kazakhstan Airlines var det nasjonale flyselskapet i Kasakhstan. Selskapet ble etablert i 1995 og ble lagt ned på slutten av 1990-tallet. Den hadde sitt hovedkontor i Almaty i Kasakhstan. Collin Samuel. Collin Samuel (født 27. august 1981 i Manzanilla på Trinidad) er en trinidadisk fotballspiller, som fra 2008 har spilt i den skotske eliteserieklubben St. Johnstone og på. Med dette deltok han blant annet i VM i fotball 2006 i Tyskland. Multinational Force and Observers Medal. Båndstripe for The Multinational Force and Observers Medal The Multinational Force and Observers Medal er en medalje som siden 1982 tildeles for tjeneste i Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai. Den flernasjonale styrken, som også har hatt norsk tjenestegjørende personell, ble etablert etter Camp David-avtalen i 1979. Medaljen er godkjente av Forsvaret for bruk på norsk militæruniform. Medaljen tildeles militært eller sivilt personell, som har tjenestegjort i MFO i minst seks måneder, for kortere tjenestetid dersom dette er kontraktsfestet, eller kommer som følge av sykdom, skade eller død. Kvalifiserende tjenestetid var opprinnelig satt til 90 dager, men ble i 1985 økt til seks måneder. Medaljen er i bronse. Forsiden prydes av MFOs emblem, en stilisert due med en olivenkvist i nebbet, omgitt av omskriften «MULTINATIONAL FORCE & OBSERVERS». Baksiden har innskriften «UNITED / IN / SERVICE / OF / PEACE» fordelt over fem linjer. Medaljen er identisk for militært og sivilt personell, men medaljen er utstyrt med bånd i forskjellig mønster. For militært personell er medaljen opphengt i et oransje bånd med grønnkantet hvit midtstripe, mens båndet er grønt, hvitt og grønt med smale oransje kantstriper for sivile. Gammeltorv (København). Gammeltorv er det eldste torvet i København og er sentralt plassert i Middelalderbyen. Ved siden av Gammeltorv ligger Nytorv som tilsammen utgjør en stopp i Strøgets forløp. København begynte som en landsby på en liten bakke mellom det nåværende Gammeltorv og Rådhuspladsen med Vestergade som den viktigste ferdselsåren. Man merker fremdeles at Gammeltorv skråner. Området var sumpete og de som bodde nede ved nåværende Strædet, hvor kystlinjen opprinnelig lå, måtte anlegge diker rundt hus og brønner, ellers trengte saltvann inn. Litt vest for Gammeltorv, omtrent under den nåværende Exalon bar, lå Sankt Clemens-kirken. Gammeltorv antas å ha blitt grunnlagt i begynnelsen av det 13.århundre som et ledd i Absalons byforøkelse. I tidligere tider foregikk rettsmøter ledet av byfogden under åpen himmel på Gammeltorv. Kriminelle fikk fullbyrdet sin dødsstraff i form av halshogging eller brent på bålet, mens hengning foregikk utenfor Vesterport, hvor galgen var oppstilt. Slik foregikk det inntil Christian IV besluttet å modernisere rådhuset og rydde bebyggelsen i området bak og rundt rådhuset, hvor blant annet byens avlsgård lå, og anlegge et nytt torv, Nytorv. På grunn av rådhusenes plassering er det slik at alle gatenumre i København starter i den enden som er nærmest Gammeltorv. Rådhuset brant ned under Københavns brann i 1728 og Københavns brann i 1795, og arkitekten C.F. Hansen fikk i oppgave å bygge et nytt råd–og domhus på Nytorv, der hvor waisenhuset hadde stått. Kronprins Frederik VI la ned den første stenen 28. september 1805 og i 1808 sto bygningen klar. Resultatet ble den nyklassisistiske bygningen som i dag fungerer som Københavns byrett. I 1749 reiste Københavns Magistrat et åttekantet ærestempel for å feire den oldenborgske kongeslektens 300-års jubileum. Tempelet er gjengitt på et stikk av Jonas Haas. Ved den siste renoveringen av Gammeltorv og Nytorv ved statsarkitekt Otto Käszner ble beliggenheten på rådhuset fra Christian IVs tid markert med lys granitt i brolegningen og skafottets plassering markert med en forhøyning. På Gammeltorv er det en rekke prominente bygninger, blant annet flere tidligere bankhovedseter og «Caritasbrønnen». Den siste henrettelse på Gammeltorv foregikk da falskmynteren Frederik Hammond og hans medhjelper ble henrettet 7. desember 1758. Michael Gottlieb Bindesbøll. __NOTOC__ Tegning til stasjon, muligens Klosterkro, Sydslesvig Michael Gottlieb Birkner Bindesbøll, (født 5. september 1800 i Ledøje prestegård på Sjælland, død 14. juli 1856 på Frederiksberg), var en dansk arkitekt og professor. Bindesbøll er kjent for å ha brutt med empire og innledet den enkle danske teglsteinsarkitekturen. Bindesbøll ble først kvernbygger, men utdannet seg senere til arkitekt, dels gjennom studier ved Kunstakademiet i København og dels under en lengre utenlandsreise 1835–38. Tanken på å oppføre et museum for Bertel Thorvaldsens arbeider fulgte han på ferden og etter hjemkomsten fikk han i oppdrag å utføre et slikt arbeid, noe som sysselsatte han i årene 1839–47. Denne svært originale bygningen ble både en utstillings-og oppbevaringsplass for kunstverkene og en gravplass over mesteren selv, ettersom Thorvaldsens kiste ble plassert i et gravkammer på museets indre gård. Blant Bindesbølls øvrige arbeider kan nevnes hospitalet ved Århus og på Oringe ved Vordingborg, Landbohøjskolen ved København, rådhus i Thisted og Næstved, en kirke i gotisk stil i Hobro samt Klampenborgs badeanstalt i engelsk cottage-stil, med en karakteristisk konsertsal. Han utførte også møbler m.m, i antikke former. Han ble professor ved Kunstakademiet i 1856, men døde kort etter. Den paneuropeiske picnic. Den paneuropeiske picnic (tysk, "Paneuropäisches Picknick", ungarsk "Páneurópai piknik") var en fredsdemonstrasjon som ble holdt på grensen mellom Østerrike og Ungarn i nærheten av byen Sopron den 19. august 1989, og en viktig begivenhet under Jernteppets fall. Grensen mellom det demokratiske Østerrike og det kommunistiske Ungarn ble da symbolsk åpnet i tre timer. Rundt 661 DDR-innbyggere benyttet muligheten til å flykte fra østblokken, og hendelsen var derfor viktig i prosessen som førte til Berlinmurens fall senere samme år og dermed Tysklands gjenforening. Demonstrasjonens beskytter var Otto von Habsburg (Østerrike-Ungarns tidligere kronprins) – og datteren, Walburga Habsburg Douglas var demonstrasjonens arrangør. SHIRBRIG. The Multi-National Stand-By High Readiness Brigade for United Nations Operations (SHIRBRIG) var en multinasjonal brigade som var tilgjengelig for FN ved akutte behov for fredsstyrker. Brigaden startet opp i 1996, var ferdig opprettet og klar for operasjoner i 2000, og ble så nedlagt i 2009. I mai 1994 besluttet FN å sende 5000 soldater for å stoppe folkemordet i Rwanda. Ingen land ville stille soldater til oppgaven, og ingenting ble gjort. Danmark tok affære og tok initiativ til å opprette en stående FN-styrke. Resultatet ble SHIRBRIG. Responstiden på brigaden var 15-30 dager, og den var selvforsynt i 60 dager. Brigaden kunne bli stasjonert for maksimalt 6 måneder. Deretter skulle den opphøre eller bli erstattet av andre ikke-SHIRBRIG styrker. Walburga Douglas. Walburga Habsburg Douglas (født 5. oktober 1958 i Berg am Starnberger See i Bayern) er en tysk-svensk advokat og politiker, og siden 2006 medlem av Sveriges Riksdag for Moderaterna. Hun er også kjent som Walburga av Østerrike ("Walburga Maria Franziska Helene Elisabeth von Habsburg-Lothringen"), erkehertuginne og keiserlig prinsesse av Østerrike, kongelig prinsesse av Ungarn, prinsesse av Bøhmen, grevinne Douglas. Walburga er datter av Otto von Habsburg og prinsesse Regina av Sachsen-Meningen, barnebarn av keiser Karl I av Østerrike-Ungarn, og gift med grev Archibald Douglas. Hun har en sønn (født 1994). Yrke og utdannelse. Etter Abitur i Tutzing i Bayern i 1977, studerte Walburga kirkerett og tok doktorgrad i Salzburg, og studerte i 1983 dessuten ved National Journalism Centre i Washington D.C.. Hun var assistent i Europaparlamentet fra 1979. Hun har også jobbet for informasjonsministeriet i sultanatet Oman fra 1985 til 1992, og vært medlem av styret i Arab International Media Forum i London fra 2004. Politiske aktiviteter. Walburga var vært engasjert i Den paneuropeiske union fra ung alder og var medgrunnlegger av Paneuropa-Jugend i Tyskland i 1973, leder for organisasjonen i Bayern og nestleder i Tyskland. Hun grunnla Brüsewitz-Zentrum (Christlich-Paneuropäisches Studienwerk) i 1977. Fra 1980 til 1988 var hun assisterende internasjonal generalsekretær i Den paneuropeiske union, fra 1988 til 2004 generalsekretær, og siden 2004 har hun vært visepresident. Hun deltok i organiseringen av Den paneuropeiske picnic i 1989, da grensen mellom Østerrike og Ungarn ble symbolsk åpnet, en viktig begivenhet i Jernteppets fall. I 2003 ble Walburga leder for det lokale partilaget i de svenske Moderaterna i Flen og styremedlem i Södermanland. Hun er styremedlem i Jarl Hjalmarson-stiftelsen, som er knyttet til Moderaterna. Walburga var kandidat til Europaparlamentet for Moderaterna i 1999 og 2004, og ble innvalgt i Riksdagen i 2006. Hun har vært leder for den svenske parlamentariske delegasjonen til OSSE siden 2006. Sjømilitære Samfunds medalje for besvarelse av prisoppgave. Båndstripe for Sjømilitære Samfunds medalje for besvarelse av prisoppgave Sjømilitære Samfunds medalje for besvarelse av prisoppgave er en norsk utmerkelse innstiftet av Sjømilitære Samfund i 1890. Medaljen med pengepremie følger som belønning for besvarelse av den prisoppgave Sjømilitære Samfund utlyser. Medaljen er godkjente av Forsvaret for bruk på norsk militæruniform. Utforming. Sjømilitære Samfunds medalje for besvarelse av prisoppgave er utført i gull eller sølv. På forsiden har medaljen motiv med Norges riksvåpen med krone satt over et arrangement av korslagte flagg, anker, tauverk og forskjellige våpen. Etter unionsoppløsningen i 1905 fikk medaljen ny utforming med Norges nye riksvåpen. Innskriften «GLORIA CORONAT OPUS» ("æren kroner verket") er plassert i en bue øverst på medaljens forside. Baksiden har en krans av eikeløv og grankvister. Inne i kransen står innskriften «SJØMILITÆRE / SAMFUNDS / PRISOPGAVE» fordelt over tre linjer. Utformingen tilsvarer Sjømilitære Samfunds fortjenstmedalje, bortsett fra at innskriftene er plassert på motsatte sider. Medaljen er opphengt i et blått bånd med kantstriper i gull. Medaljen er utført av myntgravør Ivar Throndsen. Tildeling. Besvarelse av Sjømilitære Samfunds prisoppgave kan belønnes med gullmedalje, sølvmedalje eller hederlig omtale. Sjømilitære Samfunds medalje for besvarelse av prisoppgave tildeles svært sjeldent. Gullmedaljen er siden 1996 tildelt én gang, sølvmedaljen fem ganger. Guy Carbonneau. Guy Carbonneau (født 18. mars 1960) er en pensjoner profesjonell ishockeyspiller fra Canada. Han spilte i National Hockey League, og var manager for Montreal Canadiens fra 2006, til han fikk sparken den 9. mars 2009. Han er også president i Quebec Major Junior Hockey Leagues Chicoutimi Saguenéens. Datteren hans, Anne-Marie, giftet seg med tidligere lagkamerat fra Dalls Stars, Brenden Morrow, i 2002. Spillerkarriere. Carbonneu ble valgt som nummer 44 under 1980 NHL Entry Draft av Montreal Canadiens. Hans sterke spill som defensiv angriper hjalp laget til å vinne Stanley Cupen i 1986, fulgt av tre Frank J. Selke Trophy-siere i 1988, NHL 1989 og 1992. I 1990 ble han valgt som lagkaptein for Canadiens, og ledet laget sitt til nok en Stanley Cup i 1993. Den 19 august 1994 ble han overført til St. Louis Blues, i et bytte med Jim Montgomery. Han spilte der i en sesong før han gikk videre til Dallas Stars. Han fikk sin tredje Stanley Cup i 1999 med Stars, og pensjonerte seg fra å spille etter sesongen 1999-2000. Carbonneu var en av de mest populære spillerene på Canadiens, og fans ropte "Guy, Guy, Guy!" når han var borti pucken, veldig likt Guy Lafleurs popularitet (Carbonney spilte med ham mellom 1983 og 1985) i hans karriere. Han var også en av de mest beundringsverdige spillerene på Dallas Stars. Etter hans siste kamp fikk han stående applaus, og etter et opprop ble det bestemt at hans spillernummer, 21, ikke skulle brukes den neste sesongen, som et minne. Etter spillerkarrieren. I 2005 opprettet Quebec Major Junior Hockey Leage Guy Carbonneau Trophy, som blir delt ut årlig til den spilleren i QMJHL som blir ansett som den beste defensive angrepsspilleren. Etter å ha jobber som assistent for Michel Therrien med Canadiens mellom 2000 og 2002, byttet Carbonneau tilbake til Dallas Stars, hvor han jobbet som assisterende general manager, fram til han gikk tilbake til Montreal i januar 2006. Den 14. januar 2006 ble Guy Carbonneau støttetrener for Montreal Canadiens, etter at Claude Julien fikk sparken, mens GM, Bob Gainey, tok over rollen som midlertidig hovedtrener. Carbonneay tok senere over rollen som hovedtrener, etter at laget hadde blitt eliminert fra playoffs. Han var den 28. treneren for Montreal. Den 30. april 2008 ble han nevnt som kandidat for Jack Adams Trophy, som blir delt ut til den beste hovedtreneren i løpet av året, men tapte med 12 poeng. Vinneren ble Bruce Boudreau, trener for Washington Capitals. Den 9. mars 2009 fikk Carbonneau sparken som hovedtrener for Montreal Canadiens, med 16 kamper igjen av sesongen. Han ble erstattet av general manager, Bob Gainey. Den 17. september 2009 fikk Carbonneau stilling som en av analytikerene for CBC Sports sitt program, "Hockey Night in Canada". Beli Manastir. Beli Manastir ("Ungarsk: Pélmonostor") er en by og kommune i østlige Kroatia, den viktigste byen i den kroatiske delen av Baranja, i Osijek-Baranja fylke. Navn. Navnet betyr "hvitt kloster" på kroatisk og spesielt på serbisk (dens navn "Beli manastir" i motsetning til standard kroatiske "Bijeli samostan" samsvarer det med det lokale talemålet til den slaviske befolkningen heller enn til spesifikke kroatiske eller serbiske retningslinjer). Dette navnet ble introdusert i 1923 under Kongeriket av serbere, kroater og slovenere, og før dette kjent som "Monoštor" på kroatisk og serbisk og "Pélmonostor" på ungarsk. Andre navn brukt på byen opp gjennom historien er: "Pél", "Bell", og "Monostor". Alle navnene er knyttet til klostrene som har vært på stedet opp gjennom historien. Det første klosteret ble bygget i det 9. århundre under styret til den slaviske hertugen Kocelj. Klosteret ble seinere razed, og det eneste tingen som var igjen fra det var "pil" ("obelisk"), derav det seinere ungarske navnet "Pél", som var en versjon av dette slaviske ordet. Historie. Betonska gate i Beli Manastir Byen ble først nevnt i 1212 under navnet "Pél". Den har hatt en meget diversifisert etnisk sammensetning siden dens tidligste tider. Befolkningen i byen opp gjennom historien inkludere kroater, serbere, madjarere, tyskere og Roma (sigøynere). I følge folketellingen i 1910, hadde byen 2 447 innbyggere, hvorav 1 496 (61,1 %) var tyskere, 478 (19,5 %) serbere og 443 (18,1%) madjarere. I 1929 bestod befolkningen av: madjarere (33,8 %), tyskere (32,6 %), kroatiske (18,8 %) og serbere (rundt 12 %). Under Kroatia-krigen, ble Beli Manastir innlemmet sammen med byer inn i utbryterrepublikken Den Serbiske Republikken Krajina som ikke ble anerkjent. Den ble levert tilbake til kroatisk kontroll etter krigen. 2001. Byen har en befolkning på 8 671 (2001), mens kommunens totale befolkning er 10,986. Bygninger og strukturer. Kringkastingsanlegg med en 202 meter høy mast, bygget i 1966 Christina Veronika Mauer. Christina Veronika Mauer (født 1977 i Oslo) er en norsk dramatiker. Hun har utdanning fra Forfatterstudiet i Bø, 1998-1999, fra Skrivekunstakademiet i Bergen høsten 2000, samt dramatikerutdanning på Odsherred Teaterskole i Danmark 2001-2003. Avgangsstykket "Poteter har ingen vinger" ble satt opp på Dramatikkfestivalen 2004, på Haugesund Teater i 2006 og 2007 og på Ferske Scener i 2008. I årene 2004-2005 gikk hun på Aschehoug Forfatterskole. Don't Cry for Me Argentina. «Don't Cry for Me Argentina» er den best kjente sangen fra musikalen "Evita" (1978) med melodi av Andrew Lloyd Webber og tekst av Tim Rice. Den blir sunget av tittelrollefiguren Evita Peron og het opprinnelig «It's Only Your Lover Returning» før Rice bestemte seg for den endelige tittelen. Den blir fremført tidlig i andre akt idet Evita Peron taler til folkemengden fra balkongen på Casa Rosada og har en feiende melodi forbundet med brede emosjonelle temaer av anger og tross, som er karakteristisk for Lloyd Webbers mest populære sanger. Sangen deler melodi med «Oh What a Circus» fra samme musikal. Første versjoner. Musikalen Evita begynte sin eksistens på et album før den tok form på britiske teaterscener. Julie Covington sang «Don't Cry for Me Argentina» på den originale studioutgivelsen i 1976. I begynnelsen var det bekymring over at sangen hørtes for kjedelig ut for å bli en kommersiell listesukssess, til tross for at den ble betraktet som den beste sangen til å promotere albumet. Det var så mye bekymring at Covington til og med spilte inn en versjon med alternative linjer. Til slutt ble originalversjonen utgitt på single (MCA). Produsenter var Andrew Lloyd Webber, Tim Rice og David Land. B-siden var «Rainbow High». Da Madonna utgav en coverversjon av «Don't Cry for Me Argentina» var imidlertid «You Must Love Me» B-siden. Da Covington valgte å ikke spille rollen på scenen, fikk Elaine Page rollen som "Evita" i London-produksjonen. I USA er sangen nært knyttet, som signatursang, til Patti LuPone, som spilte rollen som "Evita" i den originale Broadway-produksjonen av musikalen. Under Falklandskrigen mellom Storbritannia og Argentina ble sangen noen ganger sarkastisk spilt av britiske regimentband idet de ble sendt til Falklandsøyene. På samme tid ble Covingtons innspilling forbudt spilt på BBC. Andre innspillinger. Paloma San Basilio og Nacha Guevara har spilt inn velkjente versjoner av sangen på spansk («No llores por mí, Argentina»). Den tyske sangeren Katja Ebstein har gjort en populær tysk versjon kalt «Wein nich um mich Argentinien». Laura Brannigan har aldri spilt den inn på plate, men har fremført den regelmessig på sine konserter gjennom karrieren. Madonnas versjon. Madonna spilte tittelrollen i filmen "Evita" (1996) og spilte inn sangen på dens soundtrack. Hun utgav en dancemix både på engelsk og spanglish for Warner Brothers i begynnelsen av 1997 og var den andre singleutgivelsen fra albumet. Produsenter var Andrew Lloyd Webber, Nigel Wright, Alan Parker og David Caddick. Madonna anvendte den originale soundtrackversjonen av «Don't Cry for Me Argentina» som instrumentalt mellomspill på sin Drowned World Tour i 2001. Musikkvideoen som ble anvendt til sangen var den komplette sekvensen fra "Evita", regissert av Alan Parker. Sangen viste seg å bli en verdensomspennende slager og innehadde førsteplassen på listene i flere land, mest notabelt i Frankrike, hvor den ble hennes andre nummer én-sang (etter «La Isla Bonita»). Norsk versjon. August Mauritzen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Gråt ikke mer Argentina». Inger Lise Rypdal har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Talent TS 065 og LP-platen "Tider kommer – tider går" (Talent TLS 4025) i 1977. G.F. Hetsch. a> og sognekirke for katolikkene i det sentrale København. a> slik den ser ut i dag etter G.F. Hetchs restaurering i 1836–38. Synagogen i Krystalgade er tegnet av Hetsch og oppført i årene 1831-1833 på en tomt som medlemmer av Det mosaiske trossamfunn hadde kjøpt i 1799. Synagogen ble innviet 12. april 1833. Gustav Friederich Hetsch, født 28. august 1788 i Stuttgart, død 7. september 1864, var en tysk arkitekt som var virksom i Danmark. Hetsch studerte arkitektur i Paris hos arkitektene Charles Percier og Louis-Hippolyte Lebas. I 1812 reiste han til Italia,der han travf den danske arkitekten Peder Malling. I 1815 ble Hetsch med Malling til København der Hetsch ble lærer ved Kunstakademiet. I 1835 ble han utnevnt till professor i arkitektur. Hetsch arbeidet for C.F. Hansen med utsmykkingen av Christiansborg slott. Han utformet dessuten møbler og dekorasjoner til Christian Frederiks palé på Amalienborg. Hetsch ansees for å ha hatt svært stor innflytelse på den danske arkitekturen og kunsthåndverket, men utførte relativt få verk som praktiserende arkitekt. Han tegnet synagogen på Krystalgade (1833) og den katolske Sankt Ansgar kirke på Bredgade (1842, nå domkirke) i tillegg til noen privathus i København (på Sankt Annæ Plads og i Bredgade) og et par herregårder. Hetsch var påvirket av den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel og representerer en senklassisistisk arkitektur med inspirasjon fra den greske og romerske antikken. Patrick Bottolfsen. Patrick Bottolfsen (født 14. november 1984), mest kjent under artistnavnet RSP, er en norsk rapper fra Harstad. RSP er medlem i rap-gruppen Kompani 69 fra samme sted. Han er kjent for sin intensive stil, og lett gjenkjennelige stemmebruk, samt en noe mørk tematikk på mange av låtene. Han er også kjent for sitt samarbeid med andre norske rap-artister som Karpe Diem og Joddski og en rekke andre. RSP har spilt på festivaler som BAKgården (Harstad), Døgnvillfestivalen (Tromsø), Parkenfestivalen (Bodø) og Márkomeannu (Evenesmark) Bottolfsen rappet i TV2's promoteringslåt for Tippeligaen 2011 "Vinnersjel", hvor også fiolinist Ingrid Mehus medvirket. __NOTOC__ Andreas Petur Jacobsen. Andreas Petur Jacobsen (født 28. april 1948 i Syðrugøta, død 4. desember 1992) var en færøysk lærer og politiker (JF). Han var utdannet lærer fra 1972, og arbeidet som lærer i Vágur 1972–1986, i Leirvík 1986–1988 og i Vágur 1988–1992. Han var også skogoppsynsmann på Færøyene 1982–1985 og 1988–1991. Jacobsen var kommunestyremedlem i Vágs kommuna 1977–1988, herav borgermester 1981–1984, og innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1978–1980. Axel Bundsen. Axel Bundsen (født 28. januar 1768 i Assens på Fyn, – død 21. november 1832 i Hamburg) var en dansk arkitekt. Han var bror til maleren Jes Bundsen. Begge gjorde karriere i Slesvig og Holstein. Bundsen studerte ved Kunstakademiet i København og vant den lille sølvmedaljen. Etter studiet i København reiste han blant annet til Frankrike og Sveits understøttet av grev Heinrich Baudissin. Bundsen tegnet sitt første større verk, herregården Knoop ved Ejderkanalen for greven. Bundsen og broren var tegnelærere for familien Baudissin. Fra 1796 arbeidet han seks i år som byggmester i Hamburg. I 1811 laget han en branntaksasjon over Kobbermølle, og 1812-13 bygde han det nye kapellet ved Flensborg Gamle Kirkegård. I 1827 bodde Bundsen i Flækkeby rett ved Slesvig by. Senere flyttet han igjen til Hamburg og døde der i 1832. Blokkhaugen skole. Blokkhaugen skole er en kommunal ungdomsskole på Ulset i Åsane bydel i Bergen. Skolen ble etablert i 1976, og har plass til 350 elever fra barneskolene Rolland, Ulsetskogen og Haukedalen. Haukedalen skole. Haukedalen skole er en kommunal barneskole på Ulset i Åsane bydel i Bergen kommune. Den består av syv klassetrinn med to klasser i hvert trinn fra 1-4 klasse og tre klasser i hvert trinn fra 5-7. Den tredje klassen kommer fra avdelingen Skinstø skole med elever for 1.-4. trinn. Avdelingen på Skinstø var planlagt lagt ned fra høsten 2012 og skulle erstattes av barnehage. Etter protester fra foreldre og opposisjonen ble forslaget trukket etter kort tid. Skolen åpnet i 1973 og har plass til 450 elever medregnet Skinstø. Åsanehallen. Åsanehallen er en idrettshall som ligger på Ulset i Åsane bydel i Bergen. Åsanehallen har et areal på 550m² og den har en tilskuerkapasitet på 600 personer. I september 2003 ble Melodi Grand Prix Junior med Johanne Berger som finalevinner sendt direkte fra hallen. Den ble åpnet 18. november 1988 etter at Herman Friele syntes at kulturmulighetene i Bergen var for lite fleksible. Tilsammen er det arrangert 430 fotball– og håndballcuper i hallen, og spilt 8 900 kamper. I 2010 ble Nordens største skoleavsluttning for elever ved ungdomsskoler «Sommerballet 2010» arrangert i hallen med suksess. Liste over borgermestre i Miðvágur. Liste over borgermestre i Miðvágs kommuna på Færøyene. Midvagur Caroline Amalie av Danmark. Caroline Amalie, (Caroline Amalie av Augustenborg) (født 28. juni 1796 i København, død 9. mars 1881) var Christian VIIIs dronning i hans andre ekteskap. Bryllupet sto på Augustenborg slott den 22. mai 1815. Som dronning ble Caroline Amalie ivrig grundtvigianer og opprettet flere asyler og pleieforeninger. Christian døde i 1848, og hun kom til å overleve han med mer enn tretti år. Hun overlevde også sin stesønn Frederik VII med omkring sytten år og så Christian IX bli konge med Christians niese Louise av Hessen-Kassel som dronning. Det var lenge et utmerket forhold mellom hennes yngre bror hertug Christian August av Augustenborg og hennes gemal, Christian Frederik. Men da Christian Frederik besteg tronen som Christian VIII i 1839 oppsto det snart uenighet om hertugdømmene og hertugen var en ivrig talsmann for en arverett kongen ikke ville innrømme han. I denne striden sto Caroline Amalie stilltiende på hertugens side, noe hun innrømmet overfor kongen, som alts娖 også stilltiende – måtte konstatere at hans egen dronning ikke sto bak ham i denne vesentlige saken. Disse forholdene er først nylig kommet for en dag etter utgivelsen av korrespondansen mellom Caroline Amalie og hennes bror. I brever til svigerinnen i 1861 og 1863 ga Caroline Amalie uttrykk for at hun nå forsto hva hennes avdøde ektefelle hadde stått oppe i og at hun inderlig angret sitt standpunkt. Caroline Amalie er gravlagt i Roskilde domkirke ved siden av sin mann. Foreldre. Fredrik Kristian II av Holstein-Augustenburg (1765–1814): dansk hertug. Han huskes som en kulturpersonlighet, som virket ivrig for høyere utdannelse, inntil han i 1810 kom i konflikt med det danske kongehuset. Louise Augusta (1771–1843): dansk prinsesse; datter av dronning Caroline Mathilde og antagelig Struensee. Hun giftet seg i 1786 med hertug Frederik Kristian av Augustenborg, men forble det danske kongehus tro under striden mellom ektefellen og broren Frederik VI. I sitt ekteskap ble hun mor til tre barn, Caroline Amalie, Christian August (hertug av Augustenborg) og Frederik Emil («Prinsen av Nør»). Cro-Mags. Cro-Mags er et amerikansk hardcore punk band fra New York. De var et av de første hardcore bandene til å bli assosiert med Hare Krishna-bevegelsen. Historie. Cro-Mags ble startet av bassist Harley Flanagan. Etter å ha spilt et par konserter med Eric Casanova på vokal så rekrutterte Flanagan etterhvert kompisen sin John Joseph som ny vokalist. Sammen etablerte de et band med Parris Mitchell Mayhew på gitar, Mackie Jayson på trommer og etterhvert Doug Holland fra bandet Kraut på gitar. Dette er bandet sin mest klassiske besetning og den de fleste refererer til når en snakker om Cro-Mags. Det var denne besetningen som spilte inn debutalbumet The Age of Quarrel i 1986. Albumet står i dag som en av de aller viktigste amerikanske hardcore-utgivelsene noensinne. Bandet opplever stor oppmerksomhet p.g.a. The Age of Quarrel og reiser bl.a. på turnéer med band som Motörhead og Megadeth. Men det er også på dette tidspunktet at konfliktene og motsetningene som blir å prege resten av Cro-Mags sin historie for alvor bryter ut. Resultatet blir at Joseph slutter rett før innspillingen av oppfølgeralbumet, Jayson følger etter. Med ny trommeslager og Flanagan som vokalist ser albumet Best Wishes dagens lys en gang i 1989. Best Wishes er mer metal-orientert og bandet har bevegd seg noe bort fra hardcore punk røttene, albumet er desto mer Hare Krishna-orientert. Coveret er et populært bilde av Narasimha som bandet har fått bruke med ISKCON sitt samtykke. Tekstene er også i større grad sentrert rundt spiritualitet og vegetarianisme. Et par år senere så returnerer Joseph til bandet og spiller inn skivene Alpha Omega og Near Death Experience. I 2000 så kom Flanagan og Mayhew sammen og spilte inn albumet Revenge uten Joseph. Flanagan og Joseph har i ettertid hatt hver sin utgave av Cro-Mags som de har spilt med parallelt. Ut fra hvem som har hatt rettighetene til navnet så har de gjerne turnert under navn som: "Cro-Mags NYC", "F.V.K. Cro-Mags", "the Age of Quarrel" og nå sist "Cro-Mags (Jam)" som har bestått av Joseph på vokal, Jayson på trommer, Craig Setari fra Sick of It All på bass og A.J. Novello fra Leeway på gitar. "Cro-Mags (Jam)" har blitt beskrevet som det nærmeste en kommer opplevelsen av den originale "the Age of Quarrel" besetningen. Flanagan har de siste årene konsentrert seg mest om bandet sitt Harley's War. Mayson har vært med i band som Fun Lovin' Criminals og Shelter. Liste over borgermestre i Skúvoy. Liste over borgermestre i Skúvoyar kommuna på Færøyene. Skuvoy John Anderson (skuespiller). John Anderson (født 20. oktober 1922 i Clayton i Illinois, død 7. august 1992 i Sherman Oaks i California) er en amerikansk skuespiller, som er mest kjent for sin rolle som Harry Jackson i TV–serien MacGyver. Space Cowboy. Nick Dresti, bedre kjent under artistnavnet Space Cowboy, er en fransk pop/dance-artist, DJ, plateprodusent og sanger. Han har jobbet mye med Lady Gaga. Liste over borgermestre i Funningur. Liste over borgermestre i Funnings kommuna på Færøyene. Referanser. Funningur Raptorex. "Raptorex" var en gruppe dinosaurer. "Raptorex" ligner på "Tyrannosaurus rex" men er mindre. Den hadde nært sagt alle de karakteristiske trekkene til "Tyrannosaurus rex". "Raptorex" var ikke i nærheten av samme størrelse som "Tyrannosaurus rex". Den var ikke lenger en 2,5 meter lang og knappe 80 kg tung. "Raptorex" levde for ca. 125 millionær år siden, "Raptorrex" er kjent som stamfaren til "Tyrannosaurus rex". Astyages. Astyages (avsatt 550 f.Kr.) var den siste mediske kongen. Han etterfulgte sin far Kyaxares. Han var ifølge flere kilder morfar til Kyros den store av Persia som etter hvert skulle bli hans verste fiende. Astyages var medisk mens Kyros var halvt persisk og halvt medisk. Astyages beordret også om å drepe Kyros. Kyros tok herredømmet og gjorde riket til det første persiske riket. Gary Holt (ishockeyspiller). Gary Holt (født 1. januar 1952 i Sarnia, Ontario) er en pensjonert profesjonell ishockeyspiss fra Canada, som spilte 101 kamper i National Hockey League for Cleveland Barons og California Golden Seals. Holt bor for tiden i Spokane, Washington. Felix Endrich. Felix Endrich (født 5. desember 1921, død 31. januar 1953) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Endrich ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Sammen med Friedrich Waller vant han toerbob foran et annet lag fra Sveits og USA Endrich døde under verdensmesterskapet i bobsleigh i Garmisch-Partenkirchen i 1953. Han kjørte over vallen og krasjet med et tre med en firerbob. Endrich hadde giftet seg mindre enn to måneder før ulykken og hans nygifte fru var til stede da han krasjet. To uker tidligere hadde han blitt verdensmester i toerbob. Friedrich Waller. Friedrich «Fritz» Waller (født 18. mars 1920, død 15. februar 2004) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Waller ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Sammen med Felix Endrich vant han toerbob foran et annet lag fra Sveits og USA Waller ble verdensmester i toerbob i 1949. Paul Eberhard. Paul Hans Eberhard (født 30. oktober 1917) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Waller vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Sammen med Fritz Feierabend kom han på andre plass i toerbob bak sine landsmenn Friedrich Waller og Felix Endrich. Fritz Feierabend. Fritz Feierabend (født 29. juni 1908, død 25. november 1978) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen, 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Waller vant to olympisk sølvmedaljer i bobsleigh under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han kom på andre plass i både toer- og firerbob. Fire år senere, under 1948 i St. Moritz, kom han sammen med Paul Eberhard kom han på andre plass i toerbob bak sine landsmenn Friedrich Waller og Felix Endrich. Feierabend vant totalt tolv VM-medaljer, seks gull-, tre sølv- og tre bronsemedaljer i perioden 1939 til 1955. Carassius cuvieri. "Carassius cuvieri" er en art i karpefamilien. Det er en fisk som lever i ferskvann. Den blir opptil 35 cm lang. Jarl av Spencer. Jarl av Spencer er en adelstittel i Storbritannia. Generelt. Tittlen "Jarl av Spencer" ble opprettet den 1. november 1765 for John Spencer, 1. vicomte Spencer, som var olderbarn av John Churchill, 1. hertug av Marlborough. Han hadde den 3. april 1761 mottatt tittelen "Viscount Spencer of Althorp in the County of Northamptonshire" og tittelen "Baron Spencer of Althorp, of Althorp in the County of Northamptonshire". Den fremtidige 6. jarl Spencer ble den 19. desember 1905 gjort til "Viscount Althorp, of Great Brington in the County of Northamptonshire". Som "courtesy title" brukes vicomte Althorp av den eldste sønnen med arverett til jarl Spencer. Jarlene av Spencers sete er Althorp i Northamptonshire. Familiens eiendommer innbefatter større landeiendommer i andre deler av landet, slik som landsbyen North Creake i Norfolk. Diana, fyrstinne av Wales var den yngste datter av John Spencer, 8. jarl Spencer. Liste over jarler av Spencer (1765). Forventet arving: Louis Spencer, vicomte Althorp (født 13. mars 1994) HTC HD2. HTC HD2, også kjent som HTC T8585 eller HTC «Leo» er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som blir produsert av HTC. Den ble lansert i oktober 2009. HD2 er en etterfølger av HTC Touch HD, og er den første Windowsbaserte mobiltelefonen som har brukergrensesnittet HTC Sense. Den har en 4,3 tommers kapasitiv berøringsskjerm med multitouch. Telefonen er videre kjent for å ha et stort utviklermiljø som ennå(April 2012) er aktivt. Det kan, pga. innsatsen til dette miljøet, kjøre følgende opperativsystem på mobilen hvis man modifiserer den: Ubuntu(som skrivebordsutgave ja), Windows mobile(orginalt og modifiserte versjoner), MeGoo, Android(mange forskjellige varianter fra 1.6 til ICE), og alle Windows Phone variantene. Eksterne lenker. HD2 Topplokk. Et topplokk er avslutningsdelen i en sylinder i en forbrenningsmotor. I stjernemotorer finnes like mange topplokk som sylindre, mens en V- eller boksermotor har to som vanligvis betjener flere sylindre, i likhet med hva en finner i en rekkemotor. Motorer med variabel kompresjon mangler ekte topplokk. Dette er erstattet med bevegelig motstempel. Topplokkets funksjon er primært å utgjøre en vegg for brennkammeret i motoren, men der er flere tilleggsfunksjoner som utføres ved en sinnrik kombinasjon av hulrom. Der kan være gjennomstrømning av kjølevæske, smøreolje og drivstoff, samt føringshull for motorens ventilsystem, som i så fall også har ventilsetene i topplokket. Utforming av topplokkets brennkammer er gjort slik at der oppnås maksimal utskifting av forbrenningsgass mot ny luft-brennstoffblanding. Toppakningen er tetningen mellom sylinderdelen (motorblokken) og topplokket. I hverdagsspråk er topplokk også brukt om hjernekassen/issen. Sprittusj. Sprittusj eller permanenttusj er en tusj- eller merkepenn med filttupp (fibertupp) der fargestoffet er blandet med xylen eller toluen (alkohol eller «sprit»), giftige løsemidler som fordamper lett. Slike penner gir permanent, det vil si vannfast, delvis vaskeekte strek som fester på alt fra papir til glatte, ikke-porøse materialer som plast, glass, metall og stein. Tagging med spritpenner er ofte svært vanskelig å vaske vekk. Innholdet i de tradisjonelle spritpennene er i dag i flere tilfeller erstattet av mindre helseskadelige løsemidler. Det gjelder for eksempel Pantone- og andre markerpenner i mange farger beregnet på profesjonelle designere og illustratører. Fyrsten av Asturias' pris for enighet. Fra tildelingsseremonien i Teatro Campoamor i Oviedo i 2010 Fyrsten av Asturias' pris for enighet (spansk: "Premio Príncipe de Asturias de la Concordia") er en pris, som siden 1986 årlig tildeles for innsats for fremme av mellommenneskelig forståelse og fredelig sameksistens, for bidrag i kamp mot urettferdighet, fattigdom, sykdom og uvitenhet, for forsvar av frihet eller for arbeid som har bidratt til å øke kunnskap eller beskyttet og bevart menneskehetens fellesarv. Den er en del av en Fyrsten av Asturias-prisene. Prisen ble etablert i 1986 av Fundación Príncipe de Asturias og har navn etter tittelen til Spanias kronprins. Den består av en skulptur laget av kunstneren Joan Miró. Prisene deles ut årlig i Oviedo og overrekkes av Fyrsten av Asturias personlig. Constantin Hansen. Carl Christian Constantin Hansen (født 3. november 1804 i Roma, død 29. mars 1880 på Frederiksberg) var en dansk historiemaler. Han var sønn av maleren Hans Hansen og ektefellen Henriette, født Lie. Han var oppkalt etter Constanze Mozart, som også var Constantins fadder. Constatins foreldre hadde møtt hverandre i hjemmet hos Constanze Mozart og hennes samboer og senere andre ektemann, den danske diplomaten Georg Nikolaus Nissen, i parets hjem i Wien. Liv og virke. «Parti af Forum Romanum med Concordia-Templet og Septimius Severus' Triumphbue, set fra Foden af Capitol» Signert Const. H. 1846. Olje på lerret. 67 x 84 cm Som 12-åring ble Constantin Hansen tatt opp på Kunstakademiets Arkitektskole, men i 1825 avbrøt han studiet og utdannet seg i stedet til maler på modellskolen, hvor han fra 1828 ble undervist av C.W. Eckersberg. I 1835 mottok han et to-årig reisestipendium, og samme år reiste han via Berlin, Dresden, Praha, Nürnberg og München til Roma. Her møtte han sin berømte landsmann, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, og reiste deretter rundt i Italia. I 1838 besøkte han Napoli, Pompeii og Pæstum sammen med Jørgen Roed, og året etter ga Kunstakademiet støtte til enda en reise fra Roma til Napoli, hvor han kopierte de antikke freskomalerier i det arkeologiske museum. Underveis fikk han følge av Christen Købke og dekorasjonsmaleren Georg Hilker. Da Kunstforeningen i København bestilte et bilde fra Roma med selvvalgt motiv i 1837, utførte Constantin Hansen maleriet «Et selskab af danske kunstnere i Rom». Som skildring av et ukonvensjonelt samvær mellom likesinnede, som diskuterer sitt kall, avspeiler bildet kunstnernes nye selvbevissthet i det kunstdyrkende borgerlige samfunn. I tillegg til dette bildet utførte Constantin Hansen både folkelivsscener og studier av Romas antikke arkitektur, f.eks. Titusbuen i Roma, som er helt i Eckersbergs ånd, men avslører Constantin Hansen som en større kolorist. Etter åtte år i Italia reiste Constantin Hansen hjem, men gjorde underveis et kort opphold i München, hvor han studerte freskomaleriets teknikk. Han hadde sendt hjem utkast til utsmykkingen av universitetes vestibyle på Frue Plads og hadde fått oppdraget sammen med Georg Hilker. Dette var årsaken til München-oppholdet. Arbeidet med dette pågikk fra 1844 og helt frem til 1853. Constantin Hansen malte de mytologiske figurene, mens Hilker tok seg av dekorasjoner og innramminger, alle inspirert av Pompeii. Constantin Hansen var den av gullaldermalerne som interesserte seg mest for litteratur og mytologi, og han forsøkte, bl.a. påvirket av kunsthistorikeren Niels Laurits Høyen, å gjenopplive et nasjonalt historiemaleri med bakgrunn i nordisk mytologi, som det ses i f.eks. «Ægirs Gæstebud». Han utførte dessuten mange altertavler og portretter, bl.a. av «Den Grundlovgivende Rigsforsamling». I 1854 ble Constantin Hansen utnevnt til titulær professor, men ble først i 1864 medlem av Kunstakademiet. Hoffa. "Hoffa" er en amerikansk biografisk dramafilm fra 1992 som handler om den kjente amerikanske fagforeningslederen Jimmy Hoffas liv og mystiske dødsfall. Rollen som Hoffa spilles av Jack Nicholson, mens andre sentrale roller spilles av Danny DeVito og Armand Assante. Danny DeVito, som spiller Hoffas venn, er også ansvarlig for filmens regi. Filmen fikk veldig blandet mottakelse av kritikerne. Den ble ingen stor publikumssuksess, hverken i USA eller i utlandet. Handling. Nicholson spiller den mektige Teamster-sjefen Jimmy Hoffa, hvis turbulente karriere går over 40 år – fra hans lidenskaplige kamp for makt til hans siste gåtefulle fall og mystiske forsvinning i 1975. Filmen baserer seg på den antagelsen at Hoffa ble drept av Mafiaen i 1975. Om filmen. Filmen fikk veldig blandet mottakelse av kritikerne og har fått 58% på Rotten Tomatoes og 50% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert var blant de mest begeistrede og gav den tre og en halv av fire stjerner. Anmelderne i publikasjoner som "Rolling Stone" og "The New York Times" uttrykte seg også positivt, mens de i "Los Angeles Times, San Francisco Chronicle, Boston Globe, Chicago Tribune" og "Variety" var mer blandet i sin reaksjon. Anmelderne i "Entertainment Weekly og Washington Post" gav den dårlig omtale. Filmen ble ingen stor publikumssuksess. Den innbrakte $29 millioner på verdensbasis, hvorav kun $5 millioner utenfor USA. "Hoffa" ble nominert til to Oscar-priser (foto og make-up). Jack Nicholson ble nominert til både en Golden Globe og en Razzie Award for henholdsvis beste- og verste mannlige hovedrolle. Danny DeVito ble nominert til Gullbjørnen (ved Filmfestivalen i Berlin) og en Razzie Awards, for henholdsvis beste- og verste regi. Filmens fotograf (Stephen H. Burum) ble tildelt en ASC Award av American Society of Cinematographers. I Norge. Både "VGs"- og "Dagbladets" anmelder gav den terningkast tre. Filmnettstedet CINERAMA gav den terningkast fire i 2008. Anmelderen skrev følgende: «"Det skal jo ikke legges under en stol at dette er en forestilling som styres av den godeste Jack Nicholson. Hans prestasjon som Jimmy Hoffa er bemerkelsesberdig og samtidig beundringsverdig"». Fyrsten av Asturias' pris for sport. Fra tildelingsseremonien i Teatro Campoamor i Oviedo i 2010 Fyrsten av Asturias' pris for sport (spansk: "Premio Príncipe de Asturias de los Deportes") er en pris, som siden 1987 årlig tildeles for innsats innen sport. Prisen kan tildeles både enkeltpersoner, grupper og institusjoner som gjennom sin innsats framstår som eksempler for andre og som har nådd langt innen sin idrett eller som har virket for å fremme og utbre sport. Den er en del av en Fyrsten av Asturias-prisene. Prisen ble etablert i 1987 av Fundación Príncipe de Asturias og har navn etter tittelen til Spanias kronprins. Den består av en skulptur laget av kunstneren Joan Miró. Prisene deles ut årlig i Oviedo og overrekkes av Fyrsten av Asturias personlig. Ida Jackson. Ida Sofie Søland Jackson (født 12. mars 1987) er en norsk nettkonsulent og blogger. Hun skrev Norges tredje best besøkte blogg «Revolusjonært Roteloft» under nettnavnet «Virrvarr». Jackson har skrevet "Revolusjonært Roteloft" fra november 2006 til januar 2011. Jackson har blant annet skrevet utførlig og personlig om psykisk sykdom og overgrep. "Revolusjonært Roteloft" har vunnet flere priser. I 2007 vant hun tredjeplassen i den årlige bloggekonkurransen «Tordenbloggen». Året etter ble hun tildedelt førsteplassen i konkurransen. Hun har også vunnet førsteplass i «Den gyldne Q 2008- årets beste blogg» og «Gullklumpen 2008», samt Dagbladets «årets utfordrer 2008». I januar 2011 startet hun opp sin nye blogg http://www.idajackson.no Jackson ble i 2009 valgt til nestleder i organisasjonen «Stopp Datalagringsdirektivet». Hun var også fra 2005 til 2006 leder for Rød Ungdoms lokallag i Moss. Høsten 2008 ga Jackson ut boken "Jenter som Kommer" på Spartacus Forlag i samarbeid med Maren Kristiane Solli. "Jenter som Kommer" er Norges første sexbok som fokuserer på jenters seksualitet. Boken ble avsluttet med et «pulepolitisk manifest», der forfatterne hevdet at med mindre «jenter puler, får masse orgasmer, har det deilig og vet hva de vil gjøre i senga er ikke kvinner frigjort». Høsten 2010 gav Jackson ut bok nummer to, "Sosiale Medier. Hvordan ta over verden uten å gå ut av huset." Boka handler om sosiale medier, som blogger, Facebook og Twitter, men fokuserer mest på blogger. Jackson gir råd til hvordan en kan bruke disse verktøyene og råd om hva som er bra nettetikette. I februar 2011 ble hun ansatt i Norsk nettleksikon som nettkonsulent og blogger. Jordskip. Et jordskip er en type passivt hus laget av naturlige og resirkulerte materialer. De er designet og markedsført av Earthship Biotecture i Taos. Hjemmene er først og fremst konstruert for å fungere autonomt og er laget av jordfylte billdekk. De utnytter thermisk masse for å naturlig regulere innendørs temperatur. De har også vanligvis sin egen naturlige ventilasjon. Jordskip er vangligvis ikke koblet til noe lysnett og man søker å begrense avhengigheten av offentlig kraftforsyning og bruken av fossilt brensel. Jordskip er bygget for å utnytte de tilgjengelige lokale ressurssene, særlig solenergi. For eksempel er vinduer bygget på solsiden av huset for å slippe inn lys og hete. Bygningen er ofte bygget i hesteskoform for å få fullt utbytte av naturlig lys, særlig i vintermånedene. På samme måte gir de tykke ytre veggene effektiv beskyttelse mot solen. Innvendig er de ikke-bærende veggene ofte laget i honningkubemønster av resirkulerte kanner og betong. Disse refereres til som «tinnboksvegger». Disse er vanligvis dekket av tykke lag med stukkatur. Taket på et jordskip er ofte tykt foret med jord eller adobe for å utnytte energi mer effektivt. HTC Touch Pro. HTC Touch Pro er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som blir produsert av HTC. Den ble lansert høsten 2008. Touch Pro er en etterfølger av HTC TyTN II, og ble etterfulgt av HTC Touch Pro2 høsten 2009. Den har touchskjerm, med grunnleggende knapper foran, og utskyvbart fullt QWERTY-tastatur. Menysystemet er HTCs Touch Flo 3D, det samme som også bl.a. HTC Touch Diamond har. Eksterne lenker. Touch Pro Vilhelm II av Oranien. Vilhelm II av Oranien (født 27. mai 1626, død 6. november 1650) var stattholder i Nederland fra 14. mars 1647 til sin død. Vilhelm var sønn av stattholderen Fredrik Henrik av Oranien. Vilhelm I av Oranien var blitt etterfulgt i stillingen som stattholder og militær kommandant av sin sønn Moritz av Nassau, som i sin tur ble etterfulgt av sin bror Fredrik Henrik. Vilhelm IIs forfedre styrte sammen med Staten-Generaal, en forsamling av representanter for hver og en av de sju nederlandske provinsene men oftest dominert av den største og rikeste provinsen, Holland. 2. mai 1641 giftet Vilhelm seg med Mary Henrietta Stuart, eldste datter av Karl I av England og Henrietta Maria, i Chapel Royal i Whitehall Palace i London. I 1648 motsatte han seg godkjenningen av Freden i Westfalen, til tross for at denne erkjente Nederlands selvstendighet. Vilhelm førte i hemmelighet egne forhandlinger med Frankrike om å utvide sitt territorium under en sentralisert regjering. Dessuten arbeidet han for at hans svoger Karl II av England skulle gjeninnsettes på den engelske tronen. I 1650 ble Vilhelm II innblandet i en bitter krangel med provinsen Holland og de mektige kjøpmennene i Amsterdam, som Andries Bicker og Cornelis de Graeff, om troppereduksjoner etter Freden i Westfalen. Vilhelm var imot å skjære ned på hæren ettersom det ville redusere makten hans. Dette førte til at Vilhelm satte mange medlemmer av provinsforsamlingen (blant annet Jacob de Witt) i fengsel i borgen Loevestein. Dessuten sendte han sin fetter Willem Frederik av Nassau-Dietz med en hær på 10 000 mann med formål å innta Amsterdam. Dette ble forhindret av dårlig vær. Etter å ha tjent som stattholder i Holland, Zeeland, Utrecht, Guelders og Overijssel i bare tre år, døde han av kopper i 1650. Sønnen Vilhelm ble født en uke etter hans død. Dette ble starten på den Første Stattholderløse Perioden for provinsene Holland, Zeeland, Utrecht, Guelders og Overijssel. Sønnen etterfulgte ham i 1672 som stattholder, og ble i 1689 også konge av England. Vilhelm II ligger gravlagt i Nieuwe Kerk i Delft. Nils T. Bjørke. Nils T. Bjørke (f. 1959) er fra juni 2009 leder i Norges Bondelag, etter å ha vært nestleder før det. Han er fra Voss, og er melkebonde og travhestoppdretter. Heini Meng. Heinrich «Heini» Meng (født 20. november 1902) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Meng vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og Sverige. Sveits' resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var seier med 4-0 over Storbritannia og tap med 0-4 mot Sverige og 0-13 mot Canada. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Anton Morosani. Anton Morosani (født 20. juni 1907, død mars 1993) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Morosani vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og Sverige. Sveits' resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var seier med 4-0 over Storbritannia og tap med 0-4 mot Sverige og 0-13 mot Canada. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Luzius Rüedi. Luzius Rüedi (født 12. juni 1900 i Thusis, død 19. juli 1993 i Zürich) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Rüedi vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og Sverige. Sveits' resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var seier med 4-0 over Storbritannia og tap med 0-4 mot Sverige og 0-13 mot Canada. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Sloppy joe. Sloppy joe er en amerikansk matrett som består av kjøttdeig, løk, tomatsaus eller ketchup og andre smakstilsetninger, servert på hamburgerbrød. Den originale sloppy joe ble angivelig funnet opp i Sloppy Joe's Bar i Key West. Vilhelm V av Oranien. Vilhelm V (født 8. mars 1748 i Haag, død 9. april 1806 i Braunschweig) var den siste stattholderen i De forente Nederlandene. I 1751 etterfulgte han sin far Vilhelm IV, men sto først under formynderskap av sin mor Anna av Hannover. Han er kjent for å ha motsatt seg alle reformer. Etter den franske revolusjon var han med i den første koalisjonskrigen mot Frankrike. Han ble styrtet da franskmennene etter en oppstand okkuperte landet. I 1795 flyktet han med sin familie til Storbritannia. Københavns brann i 1795. Københavns brann i 1795 startet fredag den 5. juni 1795 ved 15–tiden i flåtens daværende stasjon sørøst for Kongens Nytorv på Gammelholm i lageret av kull og tømmer, det såkalte Dellehave. Ettersom arbeiderne var gått hjem varte det lenge før slukningsarbeidet kom i gang og av frykt for tyveri var brannhydrantene fjernet. Dessuten sperret Holmens folk for det sivile brannvesen, muligens i den tro at ettersom det var militært område skulle militæret sikkert klare det selv. Etter en lang periode uten regn var alt treverk tørt og sammen med et stort lager av tauverk og tjære førte dette til at ilden hurtig utviklet seg til en storbrann. Vinden blåste temmelig sterkt og var østsørøst og det gjorde at utallige gnister ble ført gjennom luften innover byen. På grunn av det sterke solskinnet var små flammer vanskelige å oppdage innen de hadde fått bitt seg godt fast. Ilden bredde seg derfor fra Gammelholm til hovedmagasinet ved Holmens kanal og over Holmens kanal til området omkring Sankt Nicolai kirke og derfra videre langs Gammel Strand til området omkring Nytorv/Gammeltorv. Brannen i Nicolai kirke. Nettopp ved Sankt Nicolai kirke var det etter bybrannen i 1728 blitt opprettet brannslukningsforanstaltninger fordi området var så tett bebygget. Et basseng som rommet 400 tønner vann var gravet ut. Dessuten var det bygget et pumpeverk som kunne pumpe vannet gjennom en 800 fot lang slange. Trykkverket var i stand til å oppnå et slikt trykk at man kunne gi 1 tønne vann i minuttet med slangen. Men da en gnist antente tårnet i Nicolai kirke kunne man ikke få tak i nøkkelen til døren til pumpeverket. Først etter et stund fant man ut at man kunne slå inn døren i stedet. Men da hadde ilden allerede fått godt tak og beboerne i kvarteret som lå rundt var blitt grepet av panikk. Veiene ble så fulle av mennesker og flyttelass med møbler som de skulle redde fra brannen, at man ikke var i stand til å komme fram med brannslangen. Snart brant kirken ned til grunnen og med den også trykkverket. På grunn av dette sto Sankt Nicolai-kvartalet ikke til å redde. Brannen bekjempes. Københavns brann 5. juni sett fra Ahlefelds mølle rett før Nørregade. Etter stikk av Fridrich. De fleste av beboerne i de branntruede kvarterene valgte å flykte fra området, men noen steder ble beboerne igjen ved sine hus og bekjempet brannen. Slik foregikk det i de første 3 til 4 hus på Østergades nordlige side. Her hadde folk fordelt seg over alt i og på huset, bevæpnet med spann og rikelige mengder vann. De forhindret ilden i å ta fatt og reddet på denne måte også Købmagergade, ettersom ilden uunngåelig ville ha spredd seg videre dit. Konferensråd Carsten Ankers gård på hjørnet av Vingårdsstræde og Kongens Nytorv ble reddet ved at man dekket den og en sammenhengende bindingsverkbygning med seilduk som det hele tiden ble tømt vann over. Justisråd Peter Uldall reddet sin gård i Vimmelskaftet ved å betale et stort mannskap for å bli på stedet og slukke alle glør. Det forhindret også ilden fra å spre seg til den nordlige siden av plassen, så kun den sørlige siden brant ned. Følgene av brannen. Den såkalte Frederikskoloni av hjemløse familier på den nedbrente Christiansborgs slottsplass etter brannen i København 1795. Brannen døde ut søndag den 7. juni omkring kl. 16 og hadde da fortært 909 hus mens 74 var delvis skadet. Knapt av hovedstadens omtrent innbyggere var dermed gjort hjemløse. Til alt hell var det sommer og mange av de hjemløse kunne dermed slå seg ned i telt eller under åpen himmel. Et stort antall slo seg ned i ruinene av det nylig nedbrente Christiansborg slott. Murrestene var av en slik størrelse at en hel familie kunne ha bolig i en vindusnisje. Også stallene ble tatt i bruk som boliger. Brannen gjorde, sammen med Københavns brann i 1728, at stort sett hele middelalderdelen av København brant ned, slik at det i dag er meget få hus fra før 1700-tallet tilbake i denne delen av København. Brannen var en sterkt medvirkende faktor til at Danmarks første realkredittinstitutt, "Kreditkassen for Husejerne i Kjøbenhavn", ble opprettet i 1797. Etter brannen ble det utarbeidet en plan ved statskonduktør Jørgen Henrik Rawert og statsbyggmester Peter Meyn. I denne ble det besluttet at nyoppførte hus skulle være grunnmurte (ikke bindingsverk) og at hjørnehusenes gavl skulle være kuttet slik at brannvesenets lange stigevogner lettere kunne komme rundt i svingene. Dessuten skulle gatene rettes ut så godt det kunne la seg gjøre. Gater som ble rammet. Kart over Københavns brann 1795. Den mørke skraveringen angir delene som brant ned. Richard Torriani. Richard «Bibi» Torriani (født 1. oktober, 1911, død 3. september 1988) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz, 1936 i Garmisch-Partenkirchen og 1948 i St. Moritz. Rüedi vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og Sverige. Sveits' resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var seier med 4-0 over Storbritannia og tap med 0-4 mot Sverige og 0-13 mot Canada. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Tjue år senere, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz, var han med på det sveitsiske ishockeylaget som kom på tredjeplass, bak Canada og Tsjekkoslovakia. OL-turneringen i ishockey 1948 var også både det femtende verdens- og det tjuesjette europamesterskapet i ishockey. Det var Torriani som avla den olympiske ed på vegne av deltakerne under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Liste over kriger Bulgaria har deltatt i. Bulgaria Almere. Almere er en kommune og by i provinsen Flevoland i Nederland. Kommunen grenser til Lelystad og Zeewolde. Byen Almere er delt i flere bydeler som Almere-Centrum, Almere-Haven, Almere-Parkwiijk og Almere-Buiten. Almere er en av de nyeste byene i Nederland. Det første huset sto først ferdig i 1976, og Almere ble en kommune i 1984. Det er den største kommunen i Flevoland etter innbyggertall og den sjuende største i Nederland. I oktober 2007 la byrådet i Almere frem planer om å utvide byen til 350 000 innbyggere innen 2030. Historie. Almere ligger i IJsselmeerpolderne og landområdet skulle opprinnelig benyttes til jordbruk. Etter andre verdenskrig ble det i stedet lagt fram planer om å huse noen av innbyggerne i den raskt voksende Amsterdam. To byer i polderne Oostelijk Flevoland og Zuidelijk Flevoland ble derfor planlagt. Byen Oostelijk Flevoland ble Lelystad, og byen Zuidelijk Flevoland ble fremdeles kalt "Zuidweststad" på de første tegningene, men i 1970-årene fikk den navnet "Almere", som var et tidlig navn på Zuiderzee i middelalderen der byen ligger idag. De første husene i Almere var ferdig i 1976. Byen ble da fortsatt styrt av "Openbaar Lichaam Zuidelijke IJsselmeerpolders" (Z.IJ.P.), med en Landdrost. I 1984 ble Almere offisielt en kommune. Opprinnelig var det tenkt at Almere skulle være en by med flere sentre, men denne planen ble skrinlagt og i stedet ble nabolag som "Tussen de Vaarten" bygget. HTC Blue Angel. Audiovox XV6600 (CMDA-versjonen av HTC Blue Angel) HTC Blue Angel er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert høsten 2004. Den er også solgt som bl.a. O2 XDA IIs, Orange SPV M2000, Dopod 700, Qtek 9090, T-Mobile MDA III og Siemens SX66. Vodafone solgte også en oppdatert versjon fra juli 2005 under navnet "Vodafone v1620", som hadde en 520 MHz prosessor. Eksterne lenker. Blue Angel RAF Brize Norton. RAF Brize Norton er Royal Air Forces største flystasjon. Den er beliggende i Oxfordshire, ca 100 km vest-nordvest for London i Storbritannia. Stasjonen ble åpnet i 1937. Flystasjonen er base for transportfly, lufttanking og fallskjermopplæring. RAFs tunge transportfly, C-17 Globemaster, er stasjonert her, i tillegg til Lockheed Tristar og Vickers VC-10 tankfly. Rundt 3 900 militære er stasjonert ved basen, i tillegg arbeider over 600 sivile her. Eksterne lenker. Brize Norton Ving modellflyklubb. Ving modellflyklubb (Vingmfk) er en klubb for barn og voksne som liker å holde på med modellfly. Noen er nybegynnere, mens andre andre flyr systematisk for å trene til NM. Felles for alle er at de har det trivelig. Stemningen på stripa preges av hjelpsomhet og trivelig prat over en kopp kaffe. En tur på stripa med er en fin pause i en ellers hektisk hverdag. På stripa holder vi på med mange forskjellige typer modellfly og helikopter. Historie. Klubben ble stiftet i 1970. Det første årene fløy man etter at kornet var slått om høsten og om vinteren. Senere ble det etablert en fast flyplass som kan brukes hele året. I starten ble det brukt fly med motorer som gikk på fuel. En blanding av Nitrometan, Metanol og olje. De fleste av klubbens medlemmer fly nå med elektro. Klubben har ca 50 medlemmer (2009). Flyplass. Klubben har flyplass ved Vettre skole i Asker kommune.Stripa er en 40x80 meter gress bane. Om sommeren klipper vi gresset 2-3 ganger i uka. Maksimal støy på fly er 75dba på 10 meters avstand. Opplæring. Klubben har et eget skolefly som brukes til opplæring av nye medlemmer. Flyet kontrolleres av to radioer. Instruktøren kan ta over kontrollen når det er nødvendig. Dette gjør opplæringen trygg og effektiv. Frankrike under Vinter-OL 1948. Frankrike under Vinter-OL 1948. Trettiseks sportsutøvere fra Frankrike, tjueni menn og sju kvinner, deltok i sju sportsgrener under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Frankrike kom på femte plass med to gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Alle medaljene ble vunnet i alpint. Föroya Bjór. Einar Waag med noen av Föroya Bjórs produkter. Föroya Bjór er et færøysk bryggeri, organisert som et familieeid aksjeselskap. Siden august 2007, da Restorffs Bryggjarí ble nedlagt, har Föroya Bjór vært den eneste øl- og brusprodusenten på Færøyene. Föroya Bjór har i dag rundt 40 ansatte. Historie. Selskapet ble etablert i 1888 av Símun F. Hansen, også kjent som Símun í Vági. I 1883 dro Hansen til Danmark for å gå i lære som baker og brygger, og da han vendte tilbake til Færøyene grunnla han sitt eget bryggeri i Klaksvík. Föroya Bjór ble dermed Færøyenes andre bryggeri, etter Restorffs Bryggjarí. Fra 1935 til 1960-årene var bryggeriet drevet av Hansens sønn, Einar Waag, som utvidet virksomheten betraktelig, og som deretter slapp til sønnen Einar Waag. Inntil 2008 eide også broren Heini Waag halvparten av selskapet, men valgte da å selge sin andel til Einar Waag. Rory Thost. Rory Thost (født 18. november 1991) er en amerikansk skuespiller som spilte rollen som Bradley Benjamin Farmer i The Disney Channels TV-show, Phil of the Future. Han spilte også Peppermint Patty i He's A Bully, Charlie Brown. I Robot Chicken-episoden «Vegetable Funfest» spilte han Charlie Brown og Linus Van Pelt. Han spilte senere «Young Carter» i A Cinderella Story. Arkeologiåret 1963. Arkeologiåret 1963 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1963. Utforskninger. En kopi av Krigeren fra Hirschlanden, utstilt på funnstedet HTC Canary. HTC Canary er en Windows Smartphone-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert høsten 2002. Den er også solgt som bl.a. Dopod 515, Orange SPV og Qtek 6080. Eksterne lenker. Canary Stacy Westfall. Stacy Westfall er en profesjonell hestetrener. Hun var den første kvinnelige utøvern som deltok i og vant "Road to the Horse"-konkurransen. I 2006 vant hun den prestisjefylte Quarter Horse Congress Free Style Reining mens hun ridde på den svarte Whizards Baby Doll både med og uten sadel. Når en video av rideturen ble postet på nettstedet hennes i februar 2008, ble det fort en 'viral'video, som fikk oppmerksomhet blant annet på Ellen Degeneres talkshow. Westfall ble intervjuet på The Ellen DeGeneres Show den 14. mars 2008. Louisiana kunstmuseum. Louisiana – museum for moderne kunst er et dansk museum for moderne kunst og ble innviet i Humlebæk 14. august 1958. Louisiana er ikke bare en samling av samtidskunst, men også et samspil mellom kunst, arkitektur og landskap. Louisiana fikk sitt navn av hoffjegermester Alexander Brun. Han oppførte villaen i (1855). Den utgjør fremdeles hovedinngangen på museet, som har blitt utvidet flere ganger. Villaens navn er sannsynligvis inspirert av de i alt tre kvinner han rakk å gifte seg med – alle tre het Louise. Museet ble grunnlagt av Knud W. Jensen, som også var museets direktør til sin død i 2000. Museets samling av moderne kunst omfatter internasjonale kunstnere som Jean Arp, Max Ernst, Pablo Picasso og Andy Warhol. Det er årlig mellom fire og seks større utstillinger av moderne og samtidig kunst. Av andre aktiviteter kan nevnes film, konserter, barnehus, kafé og museumsbutikk med kunstbøker, grafikk, plakater og design. Museets direktør siden 2001 er Poul Erik Tøjner. Italia under Vinter-OL 1948. Italia under Vinter-OL 1948. Femtisju sportsutøvere, femtifire menn og tre kvinner, fra Italia deltok i ni sporter under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Italia kom på tiende plass med en gullmedalje. Nino Bibbia ble olympisk mester i skeleton. Det var Italias første medalje i et vinter-OL. Alpinisten Vittorio Chierroni var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Baard Andreassen. Baard Andreassen (født 1964 på Andøya) er en norsk countryartist, bosatt i Skien. Countrysanger og gitarist. Solokarriere. Registrert bandnavnet Western Comfort i 1989 og bruker det fremdeles i enkelte sammenhenger. Opptrer mye som trubadur rundt om i hele landet. Nino Bibbia. Nino Bibbia (født 15. mars 1922) var en italiensk sportsutøver som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Bibbia ble olympisk mester under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han vant konkurransen i skeleton foran John Heaton fra USA og britiske John Crammond. Det var Italias første medalje under et vinter-OL. Bibbia kom på sjette plass i firerbob og åttende i toerbob. Binnenhof. Binnenhof (og Buitenhof) er en gruppe bygninger i det sentrale Haag som utgjør sentrum i nederlandsk politikk. Alt i 1230 fantes det en bygning her. Staten Generaal (Nederlands parlament) har hatt sitt sete på Binnenhof siden 1446. Kjeledress. a> i livet for bedre passform. En kjeledress eller overall (på engelsk kalt "boiler suit" eller "coverall") er et sammensydd bukse- og bluseplagg av tykt bomullsstoff med lang knapping eller glidelås foran. Kjeledress blir vanligvis brukt som arbeidstøy. Kjeledressen oppstod som et beskyttende overtrekksplagg for maskinister og andre som håndterte kulldrevne fyrkjeler og oljete skipsmotorer. Plagget er fortsatt svært utbredt som ytterplagg ved mer eller mindre skittent eller grovt kroppsarbeid, for eksempel i verksteder, industrien og landbruket. Fordelen med kjeledressen er at den er i ett stykke, slik at en slipper glipen mellom bukse og overdel når en bøyer og strekker seg, og at den kan kokvaskes. Den klassiske kjeledressen er blåfarget, mens en i dag kan få den i flere farger og andre tekstiler, avhengig av bruksområde, alt fra engangsutgaver i papir for bruk i laboratorier og under malerarbeid til russedresser med dekor. Forede og brannsikrede kjeledresser, ofte i signaloransje tekstiler, er vanlige i industrien og for kroppsarbeid i kaldt vær. Arkeologiåret 1964. Arkeologiåret 1964 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1964. Francis Tyler. Francis William Tyler (født 11. desember 1904, død 11. april 1956) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen og 1948 i St. Moritz Tyler ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det amerikanske laget som vant firerbob foran Belgia og et annet amerikansk lag. De andre på laget var Patrick Martin, Edward Rimkus og William D'Amico. Konkurransen ble avviklet 6. og 7. februar 1948. Arkeologiåret 1965. Arkeologiåret 1965 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1965. Patrick Martin. Partick Henry Martin (født 19. august 1923, død 21. april 1987) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Martin ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det amerikanske laget som vant firerbob foran Belgia og et annet amerikansk lag. De andre på laget var Francis Tyler, Edward Rimkus og William D'Amico. Konkurransen ble avviklet 6. og 7. februar 1948. Fire år senere, under Vinter-OL 1952 i Oslo, vant han to sølvmedaljer i bobsleigh. Han kom på andre plass i både toer- og firerbob. Edward Rimkus. Edward William Rimkus (født 10. august 1913, død 17. mai 1999 i Los Angeles, California) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1948 i St. Moritz. Rimkus ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det amerikanske laget som vant firerbob foran Belgia og et annet amerikansk lag. De andre på laget var Patrick Martin, Francis Tyler og William D'Amico. Konkurransen ble avviklet 6. og 7. februar 1948. Sverre Vaule. Sverre Vaule, første leder i Bygdefolkets Ungdomsfylking Sverre Vaule (født 13. september 1917, død 1996) ble Senterungdommens første leder. Vaule ble valgt til leder etter at Senterpartiets generalsekretær, Einar Hovdhaugen fra Venabygd i Oppland, i et par år hadde arbeidet med å opprette Bondepartiets Ungdomsgrupper rundt omkring i landet. Vaule ble i det konstituerende møtet i Ingeniørenes Hus i Oslo den 14. mars 1949 valgt med 17 stemmer, mot 16 stemmer som ble avgitt for Per Borten. Vaule var vararepresentant til Stortinget for Oppland Senterparti fra 1958 til 1961. Vaule kom opprinnelig fra Bjerkereim i Rogaland, kom til Biri Øverbygd i Oppland i 1940. Der drev han gården Karlstad sammen med sin kone Astrid. William D'Amico. William John D'Amico (født 3. oktober 1910, død 30. oktober 1984) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1948 i St. Moritz. D'Amico ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det amerikanske laget som vant firerbob foran Belgia og et annet amerikansk lag. De andre på laget var Patrick Martin, Francis Tyler og Edward Rimkus. Konkurransen ble avviklet 6. og 7. februar 1948. Arkeologiåret 1966. Arkeologiåret 1966 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1966. Arkeologiåret 1967. Arkeologiåret 1967 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1967. Janez Gorišek. Janez Gorišek (født 13. september 1933 i Ljubljana) er en slovensk ingeniør og tidligere skihopper. Han er mest kjent for at han sammen med broren Lado Gorišek (død 1997) konstruerte skiflygingsbakken Letalnica i Planica, som ble tatt i bruk i 1969. Han har også konstruert flere andre hoppbakker. Som skihopper deltok han i OL i Cortina d'Ampezzo i 1956, der han ble nest sist av 51 deltakere. Han deltok i universitets-vinterlekene organisert av FISU (en forløper for vinter-Universiaden) i 1953, 1955 og 1957, og tok to gull- og én sølvmedalje. I 1961 ble han uteksaminert som sivilingeniør ved Universitetet i Ljubljana. Etter at den første skiflygingsbakken i Planica siden slutten av 1940-tallet hadde vært for liten til at det kunne settes nye verdensrekorder der, konstruerte ingeniørbrødrene Janez og Lado Gorišek sammen med en gruppe arkitekter en helt ny skiflygingsbakke. Den nye rekordbakken ble åpnet i 1969. Bakken ble i 2004 oppkalt etter de to brødrene og heter i dag offisielt Letalnica bratov Gorišek («Skiflygingsbakken Brødrene Gorišek»). For arbeidet med skiflygingsbakken i Planica ble Janez og Lado Gorišek i 1969 tildelt Bloudek-prisen, Slovenias høyeste utmerkelse for prestasjoner innen idrett. Prisen er for øvrig oppkalt etter Stanko Bloudek, som på 1930-tallet konstruerte den første skiflygingsbakken i Planica. Janez Gorišek var rennleder i Planica i 35 år. Sammen med broren konstruerte han Igman-Olympiabakkene ved Sarajevo, som ble brukt under OL i 1984. Han var også involvert i planleggingen av Tyrkias første moderne skihoppanlegg, som ble brukt under vinter-Universiaden i Erzurum i 2011. Janez og sønnen Sebastian Gorišek har laget bakkeprofilen til den ombygde Vikersundbakken, som sto ferdig vinteren 2011. Arkeologiåret 1968. Arkeologiåret 1968 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1968. Skattelister. Skattelister er et norsk registersystem som gir oversikt over privatpersoners inntekt, formue og skatteinnbetaling. I Norge er skattelistene tilgjengelige for offentligheten. Privatpersoner kan dermed få innsikt i hva andre privatpersoner har i alminnelig inntekt, nettoformue og utlignet skatt for et gitt år. Skattelister benyttes også for å finne statistikk og historisk-økonomisk-informasjon. Historikk. Offentliggjøring av skattelister har lang tradisjon i Norge (fra midten av 1800-tallet). Fra 2001 har skattelistene vært tilgjengelige på internett. I 2003-2004 opphørte masseutlevering til media, og gateadresse og fødselsdag/-måned ble fjernet. I 2006-2007 ble masseutlevering til pressen gjeninnført. Hjemmel. Offentliggjøring av skattelister er hjemlet i ligningsloven. Forslag om å forby publisering av skattelistene har flere ganger blitt nedstemt i Stortinget. Kontroversiell praksis. Systemet er kritisert på flere punkter, deriblant at det nærer under en kikker-mentalitet, og at det gir kriminelle mulighet til å peke ut potensielle ransofre. Publiseringen på internett har vært kontroversiell. Stortinget gjennomførte betydelig endringer i reglene for slik publisering i 2003 og 2006, dels ved å redusere mengden opplysninger som publiseres og dels ved å sette grenser for pressens muligheter til å publisere. John Spencer, 1. jarl Spencer. John Spencer, 1. jarl Spencer (født 19. desember 1734, død 31. oktober 1783) var en engelsk adelsmann og politiker. Spencer var parlamentsmedlem (Whig) for Warwick fra 1756 til 1761. Han var også High Steward av St. Albans i 1772 og borgermester av St. Albans i 1779. Den 3. april 1761 ble han gjort til baron Spencer of Althorp og vicomte Spencer av George III, og den 1. november 1765, ble han gjort til vicomte Althorp og jarl Spencer. Spencer døde i 1783 i Bath i en alder av 48. Han ble gravlagt i familiens gravsted i St. Mary's Church i Great Brington i Northamptonshire. Referanser. Spencer 01 Liste over kriger Jordan har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Jordan har vært delaktig i. Jordan Siste tjeneste. "Siste tjeneste" (originaltittel: "The Last Detail") er en kritikerrost amerikansk dramakomedie fra 1973 med Jack Nicholson, Otis Young og Randy Quaid i hovedrollene. Filmen er regissert av Hal Ashby og er basert på en 1971-roman med samme tittel skrevet av Darryl Ponicsan. Filmen handler om to festglade marinesoldater som får i oppdrag å transportere en 18-årig marinesoldat til militærfengsel for tyveri. Veien dit tar flere dager og underveis oppstår det et vennskap mellom de tre. Filmens indre handling er samfunnskritisk. "Siste tjeneste" ble meget god mottatt av kritikerne og har oppnådd så mye som 92% på filmsiden Rotten Tomatoes. Jack Nicholson ble tildelt prisen for beste mannlige skuespiller ved Filmfestivalen i Cannes for rollen. Han ble året etter tildelt en BAFTA-pris for samme rolle. Det kan også nevnes at både Nicholson og Randy Quaid ble nominert til hver sin Oscar for innsatsen. Filmen ble samme år nominert til Gullpalmen. Handling. Filmen handler om de to festglade marinesoldatene Mulhall og Buddingsby, som får i oppdrag å transportere den 18-årige marinesoldaten Meadows til militærfengsel for tyveri av en ubetydelig sum penger. Veien dit tar flere dager og utarter til å bli en fem-dagers fest som unge Meadows aldri har opplevd maken til. Det oppstår et vennskap mellom de tre. I løpet av de fem dagene kommer unggutten bort i mange miljøer. Først en durabelig fyllekule på et hotellrom, så på horehus hvor han får sin seksuelle debut. Videre ramler de tre innom en ungdomsgjeng som driver med alternativ religion. Det hele avsluttes med en piknik i en sterkt frosset park, før veien går til militærfengselet hvor den unge Meadow skal sone åtte år for et harmløst tyveri. Om filmen. Det ligger sterkt samfunnskritikk under filmens ytre handlingen og det sterkeste angrepet blir rettet mot tilfeldighetene ved avgjørelser tatt av militærdomstoler. Nicholsons rolleopptreden blir av flere ansett som en av hans mest karismatiske noensinne. I Norge. "VGs" anmelder gav den terningkast seks og skrev følgende kommentar: «Realistisk, men beinhard tvers igjennom. Absolutt verdt å se». Planer om en oppfølger. I 2006 uttrykte filmregissør Richard Linklater ønske om å lage en oppfølger. Han skrev et manus og sendte det til Randy Quaid, men han sa at han bare ville delta dersom Jack Nicholson ville delta. I utkastet var Buddusky blitt en bareier som blir gjenforent med Larry Meadows etter at hans sønn er blitt drept i Irak-krigen. Det gikk rykte om at Morgan Freeman skulle være interessert i rollen som Mule ettersom Otis Young døde i 2001. Joakim Våge Nilsen. Joakim Våge Nilsen (født 24. april 1991 i Bømlo) er en norsk fotballspiller. Han er venstreback som slo sterkt igjennom i sin første sesong i Tippeligaen for FK Haugesund i 2010 sesongen. I november i 2010 vant han Statoils unge talentpris for sin innsats for Haugesund i år. Rayy. Rayy, Ray, Rey, eller den nåværende skrivemåten Šahr-e-Rey (persisk|شهر رى) er en tidligere ruinby og nåværende industriby i Iran. Tidligere navn er Ragâ i "Avesta", Ragès i Bibelen, Rhagès (gresk: Ῥάγες [rhagès]) under Aleksander den store. Deretter ble byen kalt Europos (gresk: ευρωπος [eurōpos]) av Selevkos I Nikator, "vidstrakt; åpen" for Selevkidene og Arsakia (gresk: Ἀρσακία) av parterne. By i provinsen Teheran, 15 km sydvest for byen Teheran i distriktet Shahrak-e Rah-Ahan. Byen er antatt å være 5000 år gammel. Den er strategisk plassert i et fruktbart sletteland mellom Zagrosfjellene, Elburzfjellene og ørkenen Dasht-e Kavir. Hit kom Silkeveien, i forbindelsen mellom Ekbatana og Herat, og mellom Tabriz og Isfahan. Terje Støldal. Terje Støldal (født 4. juni 1964 i Vesterålen) er en norsk bassist. Før han i 1987 flyttet fra Nordland spilte han i lokale band som AIR (Stokmarknes) og Vanqueros (Bodø). Begynte i 1988 et samarbeid med Frank Aleksandersen etter å ha flyttet til Oslo. Har siden midten av 1990-tallet medvirket på musikkalbum for artister i hele Skandinavia. Han begynte som fast studiomusiker for Ole Evenrud i 1997. Gjennom tre år medvirket han på plater i Hitsville Studio som fast studiobassist. Han deltok på innspillinger for artister som Jahn Teigen, Ace of Base, Charlotte Pirelli, Søs Fenger, Jan Werner Danielsen, Charmed og Lars Fredriksen. Startet i 1999 et samarbeid med Henning Kvitnes som resulterte i seks musikkalbum hvor albumet "Stemmer i gresset" vant Spellemannprisen 2007 i klassen viser. Har de siste årene i tillegg til Kvitnes turnert eller medvirket på innspillinger med artister som Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, Sivert Høyem,Heidi Gjermundsen Broch, Halvdan Sivertsen og Hilde Heltberg. Alastair McColl. Alastair John Mong Mc Coll (født 1981) er en styrkeløfter fra Sandnes med norsk rekord i benkpress (2009). __NOTOC__ McColl debuterte som junior i 2004 hvor han tok sølvmedalje. Han løfter for Ganddal Atletklubb. Han er utdannet vernepleier og arbeider som avd.leder i Stavanger kommune. Arkeologiåret 1969. Arkeologiåret 1969 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1969. Benedicte Bendiksen. Benedicte Sukai Faal Bendiksen (født 1982) er en norsk programleder. Bendiksen vant "Programlederjakten 2007" på NRK, vært programleder for "P3tv live" og programleder for "VG-lista Topp 20" i 2007, og ledet VG-lista Topp 20 på Rådhusplassen. I 2009 var hun programleder for Amandusfestivalen, og deltok i "Zebra Grand Prix". Fra 2010 er Bendiksen programleder i "Supernytt" på NRK Super. Hermann Smith-Sivertsen. Hermann Smith-Sivertsen (født 17. juni 1962 i Bergen) er en norsk statsviter og er førsteamanuensis ved Høgskolen i Buskerud. Han er broren til lokalpolitikeren Martin Smith-Sivertsen (f. 1965). Fra høsten 2011 er Hermann Smith-Sivertsen fast medlem av bydelsutvalget i Ullern, varamedlem for Høyre til Oslo bystyre og leder av Ullern Høyre. Smith-Sivertsen tok hovedfag i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen i 1992. Fra 1999 til 2002 var han stipendiat ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo og avla i 2005 dr.polit.-graden på avhandlingen "What Kind(s) of Political Parties Emerged and Why? Comparing the parties of Latvia and Lithuania of the late 1990s by their organizations, policies and surroundings". Han har fra 1993 til 1999 og igjen fra 2002 vært ved Høgskolen i Buskerud, der han 2006-2010 var prodekan ved Avdeling for økonomi Smith-Sivertsen har arbeidet med øst-europeisk og baltisk politikk, med særlig vekt på Latvia. Han har vært aktiv i Høyre og Europabevegelsen og var formann i Høyres Studenterforbund 1987–1989. 1991-1993 var han medlem av Bergen bystyre, og 1988-1993 medlem av arbeidsutvalget i Bergen Høyre. Satt i sentralstyret i Europabevegelsen 1997-2005. Manú. Manú er ei elv i Madre de Dios-regionen i det sørøstlige Peru. Den er ei sideelv til Madre de Dios og er 356 kilometer lang. Elva Manú blir til på østsida av Andesfjellene, mot Amazonasbekkenet. Mesteparten av elva ligger innenfor biosfærereservatet Manú nasjonalpark. Parken, som er på 19 098 km², ble opprettet i 1972 og i 1987 og huser en av de største konsentrasjonene av biologisk mangfold på jorda. Svært få mennesker bor langs elva. Den eneste virksomheten som er tillatt i parken er biologisk og antropologisk forsking, som skal være avgrenset til observasjon av liv og økologiske prosesser i naturlig form. De fastboende i parken er innfødte grupper av indianere, hovedsakelig av machiguenga-stammen. Manú munner ut i Alto Madre de Dios, som nedenfor samløpet bare kalles Madre de Dios. Byen Manu ligger nær munningen av elva. De største sideelvene er Providencia og Piriquina. Transmisjon (mekanikk). Transmisjon er en fornorsking av det engelske uttrykket "transmission" som blir brukt som fellesnevner for alle komponentene som inngår i kraftoverføringen fra motor via girkasse til drivhjul i biler. På bakhjulsdrevne biler er overføringen via en mellomaksel med universalledd til differensialen. Fra differensialen overføres kraften til hvert hjul, enten via korte drivaksler sammenbygd med differensialen til en stiv bakaksel eller med korte drivaksler med universalledd eller homokinetiske ledd til bakhjulene. Forhjulsdrevne biler har noenlunde de samme elementene, men så kompakt og integrert at uttrykket ikke brukes. Ordet, brukt i denne sammenheng betyr "overføring". Vi finner det igjen i tekniske uttrykk som transmitter (sender – radio, annen stråling), transmittorsubstans (nevrologi) og transmisjonsmedium om et overføringmiddel (fiber kabel, etc) for å overføre bits (dataterminologi). Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) er det største instituttet ved fakultetet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk ved NTNU, som samlet er Norges største universitetsmiljø innenfor IKT. Instituttet har rundt 180 ansatte, hvorav vel 40 i faste vitenskapelige stillinger, og har en årlig omsetning på ca 90 millioner kroner. Kontorbelysning. Kontorbelysning brukes ofte som betegnelse på lyssetting av kontorer, kontorlandskap og tilhørende arealer som møterom og korridorer. Denne typen belysning skiller seg ut fra annen belysning ved at det her er arbeidslys som skal ha riktig retning og styrke, samtidig som det skal ha estetisk god utforming, være energiøkonomisk og ha rett fargetemperatur. Kontorbelysning deles oftest inn i to hovedgrupper: grunnbelysning og plassbelysning. Grunnbelysningen er den belysningen en trenger for å lyssette selve lokalet. Eksempler er 18 W tradisjonelle lysrør i tak og vegger, eller halogenbelysning. Grunnbelysning har normalt en lysintensitet på 200 til 500 Lux. Plassbelysning er lys som er plassert slik at det er leselys for den enkelte og som har lokal av/på-bryter eller dimmefunksjon. Plassbelysning har normalt en lysintensitet på 500 til 1000 Lux. I senere tid er det også kommet inn effektbelysning som stemningslys, lys med beroligende effekter. Dette er LED-baserte vegger, delvegger o.l. Akrylplast kombinert med RGB- og DMX-kontrollere gjør at en kan lage fargespill på en hel vegg eller deler av en vegg. Dette har ofte en behagelig og beroligende effekt på et ellers stresset arbeidsmiljø. Jan S. Levy. Jan Schreiner Levy (født 3. september 1943 i Halden) er en norsk journalist, Høyre-politiker og statstjenestemann. Utdanning og arbeid. Levy har eksamen fra Nordisk Journalisthøyskole i Århus 1968. Han var journalist i Østlandsposten 1965, men begynte i Høyres Pressebyrå året etter og var der til 1970, da han ble gruppesekretær for Høyres stortingsgruppe. Den stillingen hadde han til han i 1974 ble informasjonssjef i Høyres Hovedorganisasjon. Fra 1979 til 1981 var han redakør av Høyres Avis. Statssekretær. Levy ble statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet i Regjeringa Willoch i 1981 og fortsatte i Willochs andre regjering i Kirke- og kulturdepartementet til mai 1986, da regjeringa gikk av. Statstjenestemann. Han ble da hyrt inn som rådgiver i departementet, og i oktober samme år ble han utnevnt til direktør for Statens Lånekasse for Utdanning for seks år. Han ble deretter ekspedisjonssjef i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (senere Utdannings- og forskningsdepartementet, fra 2006 Kunnskapsdepartementet), der han var leder av Universitets- og forskningsavdelingen. Han har representert Norge i OECDs utdanningsdirektorat og i Nordisk Råds gruppe for høyere utdanning. Han var også involvert i Bologna-prosessen. Bjørn West. Se også. Milorg-baser i det okkuperte Norge Håvard Tveite. Håvard Tveite (født 5. mars 1962) er en norsk geomatikkforsker og orienteringsløper fra Ås i Akershus. Han er to ganger verdensmester i o-stafett for Norge, i 1987 og 1989, og har dessuten vunnet sølv og bronse i andre o-stafettverdensmesterskap, i henholdsvis 1991 og 1997. Individuelt har han en bronsemedalje fra verdensmesterskapet 1989. Tveite vant orienteringsverdenscupen sammenlagt i 1990, og ble nummer tre i 1988. I løpet av perioden 1985–2002 vant Tveite i alt tyve norgesmesterskap i orientering: tre i langdistanse, to i mellomdistanse, syv i ultralangdistanse, ett i sprint, tre i nattorientering og fire i stafett. Han har også vært aktiv friidrettsutøver, med to norgesmesterskap i tyve km terrengløp, og med 29.33 på titusenmeter som beste tidsresultat. Håvard Tveite er geomatematikkforsker ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), og bror av oversetteren og musikeren Tor Tveite. Arkeologiåret 1970. Arkeologiåret 1970 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1970. Arkeologiåret 1971. Arkeologiåret 1971 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1971. Commentum Forlag. Commentum Forlag AS ble etablert i 2000, og har siden den tid gitt ut bøker av både lokal og nasjonal karakter. Forlaget har base i Sandnes kommune i Rogaland. Hovedsatsningsområde er innen historie og fakta, men forlaget utgir også skjønnlitteratur. Forlaget har 25-30 årlige utgivelser og er medlem av Den norske Forleggerforening. Jack Rostøl. Jack Rostøl (f. 1952) er fra Sandnes kommune i Rogaland. Rostøl er lokalhistorisk forfatter, og står blant annet bak bøker om krigen og om hans egen oppvekst på 50- og 60-tallet. Alle hans bøker er publisert på Commentum Forlag AS. Georg Jensen. Georg Jensen, født 31. august 1866 i Radvaad, Danmark, død 2. september 1935 i København, var en dansk sølvsmed og designer. Han grunnla også firmaet "Georg Jensen Sølvsmedie". Liv og verk. Georg Jensen ble tidlig interessert i smedyrket og bestemte seg for å flytte til København, hvor han gikk i lære hos en gullsmed. Mellom 1895-1901 studerte han skulptur ved Kunstakademiet i København, deretter arbeidet han med skulpturell keramikk i Mogens Ballins atelier. Etter noen år på "Bing & Grøndal"s porselensfabrikk, grunnla han i 1904 sin egen sølvsmie, hvor han laget sølvarbeider i jugendstil. Snart ble atelieret til firmaet "Georg Jensen Sølvsmedie" og allerede i 1924 åpnet han en filial på Fifth Avenue i New York City. Firmaet Georg Jensen. Etter Georg Jensens død i 1935 overtok sønnen Jørgen Jensen (1885–1966) firmaets ledelse. Han fortsatte med å selge sølvtøy av høy kvalitet også av andre formgivere. Blant dem kan nevnes Sigvard Bernadotte, Arne Jacobsen, Verner Panton, Finn Juhl, Henning Koppel, Nina Koppel og Erik Magnussen. På 1960- og 1970-tallet ble skulpturelt utformede smykker og armbåndsur med i sortimentet, disse var formgitt av bl. a. Nanna Ditzel og Vivianna Bülow-Hübe. Men også Georgs andre sønn Søren Georg Jensen (1917–82) arbeidet som designsjef i firmaet mellom 1962-1974. Han var også skulptør og sølvsmed. I 1973 ble Georg Jensens varemerke kjøpt av den danske porselensfabrikken "Royal Copenhagen" og i 1997 ble "Georg Jensen Sølvsmedie" en del av "Royal Scandinavian Group" sammen med Royal Copenhagen, Bing & Grøndal, Holmegaard, Orrefors Kosta Boda, Boda Nova og Höganäs Keramik. Truddi Chase. Truddi Chase (født 13. juni 1939 i Rochester, New York, død 10. mars 2010) er forfatter av boken "When Rabbit Howls" (1987), på norsk "Når kaninen hyler", en selvbiografi om hennes diagnose; multippel personlighetsforstyrrelse (MPD), også kalt dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID). I biografien forteller Chase sammen med det som blir omtalt som «troppene» om alvorlig fysisk, psykisk og seksuell mishandling som hun ble utsatt for av sin mor og sin stefar fra hun var to år til hun var 15, med det resultat at hun utviklet DID. Biografien er hovedsakelig skrevet av Chase og troppene, men terapeuten som diagnostiserte og behandlet Chase har tillagt boken noen av hans egen notater fra behandlingen. Både terapeuten og troppene har vært svært konsekvente angående kravet om å bli forstått som de ulike, selvstendige menneskene de er, ikke som en del av ett individ, med ulike personligheter. Troppene husket overgrep fra så langt tilbake som toårsalderen, men ulike troppemedlemmer hadde ulike minner og erfaringer. De ulike personene var i liten grad klare over de andres eksistens, men lærte hverandre å kjenne gjennom behandlingsprosessen. Boken regnes som unik i sitt slag da den hovedsakelig er skrevet av pasienten selv, ikke av terapeuten. Forsøk på å integrere pasienter med DID har vært vellykket, men Chase med troppemedlemmer ønsket ikke dette. I stedet har de fastslått at de nå greier å samarbeide, og at behovet for integrering ikke er nødvendig. Hans Hagerups gate. Hans Hagerups gate (1–10) er en gate ved Kalvskinnet i Trondheim som strekker seg vestover fra Smedbakken til Kalvskinnsgata. Gata er oppkalt etter Hans Christian Hagerup, som var borgermester og en av 1700-tallets rikeste kjøpmenn i Trondheim med flere eiendommer i sin besittelse. Hans Hagerups gate er preget av en rekke leiegårder oppført i jugendstil i perioden 1909–1912. Mot øst ligger Kalvskinnsgården, og mot sør ligger parken Museumsplass, Erling Skakkes gate og Vitenskapsmuseet. Nytt logistikkfartøy. Nytt logistikkfartøy er Sjøforsvarets navn på et prosjekt som skal anskaffe nytt logistikkfartøy. Det skal erstatte KNM «Valkyrien». Behovet gikk opprinnelig på to nye fartøy, et større og et mindre, men det minste ble i begynnelsen av 2009 lagt på is. Begrunnelsen er økt fleksibilitet og lavere antall baser langs norskekysten. Det nye fartøyet vil kunne operere i alt fra arktiske til tropiske farvann. Besetningen vil være på rundt 50 personer, med mulighet til å ta ombord 70 til. I tillegg vil det være bygget etter nyere sivile krav, blant annet dobbelt skrog siden fartøyer medbringer drivstofflast. Norske allierte land har vært inne i prosjektet for å dele erfaringer, for eksempel Tysklands marine med Berlin-klassen. Det nye fartøyet er beregnet å koste mellom 1 og 1,5 milliarder kroner. Ottar (navn). Ottar er et mannsnavn dannet av norrøne "ótti", «redsel», og "harjaR", «kriger, hær». "Ottar" har norsk navnedag 4. november. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Tiger Karateklubb. Tiger Karateklubb er en norsk Karateklubb som ble opprettet i 1976 og holder til på Frysja ved Teknisk Museum i Oslo. I klubben trenes det Shotokan karate, der dype stillinger og eksplosive øvelser står sentralt. Klubben er veletablert og har over 200 betalende medlemmer. Klubben har en sosial profil med fellesskapet i fokus men klubben har også høstet mange nasjonale (og noen internasjonale) titler gjennom årenes løp. Seneste norgesmestre fikk klubben i kumite shobu ippon 2010 og kumite senior -75kg 2009. Junior utøvere fra Tiger har også gjort seg bemerket blant annet i junior NM 2008 der Tiger karateklubb tok 6 gullmedaljer (2 kata, 4 kumite), 2 sølv (kata,lagkumite) og 4 bronse (kata, kumite) samt 2 bestemannspriser Blant instruktørene er det tidligere landslagsutøvere i både kumite og kata. Det instrueres vanlig shotokan karate (kihon-kata-kumite). I tillegg trenes det noe selvforsvar, bla applikasjoner (bunkai) fra kata. Det blir også hentet selvforsvarsteknikker fra andre stilarter da Klubben har instruktører gradert i Shito Ryu, Goju-Ryu, Kyokushinkai,Shorin Ryu, Krav Maga, WKF mm. Det benyttes også inspirasjon og teknikker fra andre kampformer som boksing, Muay Thai, Krav Maga, Jujutsu, Kali, mm. til å utfylle den grunnleggende basis fra Shotokan Karate. Klubben samarbeider med internasjonalt anerkjente instruktører gjennom Norges Shotokanforbund (NShF). Blant annet gjennom årlige sommerleirer med instruktører som Kagawa, Asai, Kase, Kato, Yahara og Kawasoe, og i senere år med Richard Amos, Tom Kompier, Scott Langley, Steve Ubl og Aidan Trimble. Det arrangeres også egne treninger/samlinger to ganger i året med hhv. Richard Amos og Scott Langley. Arkeologiåret 1972. Arkeologiåret 1972 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1972. István Sándorfi. István Sándorfi (født 12. juni 1948, døde 26. desember 2007) var en ungarsk maler. I 1956 dro han fra Ungarn med sin familie og bodde i både Østerrike, Tyskland for å til slutt bosette seg i Frankrike i 1958. Han begynte å tegne da han var 8 år gammel og malte for første gang med oljefarger da han var 12 år. Han studerte ved École nationale supérieure des Beaux-Arts og École nationale supérieure des arts décoratifs, som begge ligger i Frankrike. Han hadde sin første utstilling i 1973 på Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris. Senere hadde han utstillinger i blant annet Los Angeles, San Francisco, København, München og Roma. Han malte som regel merkelige objekter og situasjoner før 1988. Etter 1988 malte han som regel kvinner. Tycho Brahe Planetarium. Tycho Brahe Planetarium ligger i København, ved den sørlige enden av Skt. Jørgens Sø. Det er oppkalt etter den danske astronomen Tycho Brahe. Bygningen er tegnet av arkitekt Knud Munk. Grunnstenen ble nedlagt 22. februar 1988 og 1. november 1989 ble planetariet åpnet for publikum. Planetariet har en IMAX-projektor og en stjerneprojektor, som kan vise mer enn 4000 stjerner samtidig for opp til 240 besøkende. Det har også en rekke projektorer som viser Jorden, Solen og planetene. I tillegg til vising av IMAX-film og stjernehimmelen, blir det også vist 3D-fremvisninger, computergrafikk og andre visuelle fremvisninger, som drar nytte av det 823 kvadratmeter store lerretet. Planetariet har også en permanent utstilling om astronomi og romforsking. 4 ganger i året utgir planetariet tidsskriftet "Aktuel Astronomi", som inneholder nyheter om astronomi og romforskning. Planetariet er en stor turistattraksjon i København, og allerede i april 1991 hadde det hatt sin gjest nr. 1 000 000. Sandgata. Sandgata (1–75) er en gate i helt nord i Midtbyen i Trondheim som strekker seg vestover langs vestre kanalhavn fra Prinsens gate til Voldgata ved Skansen. Gata har fått sitt navn etter området "Sanden", som tidligere var en slette vest for Ravnkloa og som igjen hadde fått sitt navn etter jordsmonnet langs fjæra til Trondheimsfjorden. Byen er første gang nevnt med sitt nåværende navn i 1768. Sandgata er del av fylkesvei 812 og er enveiskjørt vestover mellom Tordenskiolds gate og Voldgata. Arkeologiåret 1973. Arkeologiåret 1973 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1973. Glassheim. Glassheim er et tidligere forsamlingslokale under Hadeland Glassverk og tidligere kinolokale for Jevnaker tettsted som nå er blitt viden berømt som konsertlokale for både verdenskjente, landskjente og ukjente rockeartister. Kjente artister som Manfred Mann's Earth Band, W.A.S.P, Peter Criss fra Kiss og mange mange kjente rockartister og -band av alle rockkategorier har nylig gjestet lokalet som maks tar ca. 700 tilhørere. P.g.a. sikkerheten er det imidlertid vanlig å ha langt færre tilstede. Det er en meget driftig gjeng som heter The Untouchables (tidl. De Ubestikkelige, som springer ut fra tilhenger-skaren til Jevnaker Fotball) under ledelse av Yngve Lorang Larsson som for det meste arrangerer disse konsertene. St. Jørgensveita. St. Jørgensveita (2–9) er en veit i Midtbyen i Trondheim som strekker seg nordover fra Bispegata og gravlunden ved Nidaros domkirke til Vår Frue strete og Vår Frue kirke. Navnet er gammelt og kommer fra den milde stiftelsen St. Jørgens hus, som ble stiftet i 1607 og som lå i dagens St. Jørgensveita 2. Veita ble tidligere kalt "Det Gamle Kirkestrede" eller bare "Kirkestredet" og følger det opprinnelige løpet til middelaldergaten "Langstrete". Denne gikk gjennom området hvor kannikene hadde sine boliger. Veita har en godt bevart trehusbebyggelse som ble oppført etter bybrannen i 1846, og disse er regnet som et yndet motiv for både malere, tegnere og fotografer. Øst for veita ligger Thomas Angells hus og i vest ligger Archidiaconi plass. Electronic System for Travel Authorization. Electronic System for Travel Authorization (ESTA) er et internettbasert system for innreisegodkjennelse til USA. Statsborgere i mange land, inkludert Norge og mange EU-land, trenger vanligvis ikke visum for innreise til USA. Men fra 12. januar 2009 må de ha godkjenning i forveien for å få gå om bord på fly til USA eller på annen måte komme inn i landet. Dette systemet regnes ikke som et visum, da det ikke følger USAs lov om visum. Man søker via internett og det er foreløpig gratis. Fra 9. september 2010 må man betale en avgift på 14 dollar (omtrent 84 kr) for å søke om godkjenningen. I søknaden må man svare på spørsmål om narkotikamisbruk, fengselsdommer og lignende. Man kan få hjelp hos reisebyråer, men det må man som oftest betale for. Vanligvis godkjennes søknaden i løpet av noen minutter, men det kan være lengre behandlingstid og man kan få søknaden avslått. I prinsippet kan man søke rett før reisen, sågar på flyplassen, men det anbefales å søke minst tre dager før reisen. Den som tidligere har hatt befatning med amerikanske myndigheter i lignende saker, f. eks. å ha blitt nektet innreise, anbefales å søke tidlig og være forberedt på å måtte søke om normalt visum. En ESTA-godkjennelse er gyldig i to år, eller så lenge passet er gyldig, og i denne perioden kan man reise inn i USA uten å måtte søke på nytt. Australia har i flere år hatt et lignende system, ETA (Electronic Travel Authority). Det regnes som et elektronisk visum. Péter Kovács. Péter Kovács (født 7. februar 1978 i Salgótarján) er en ungarsk fotballspiller. Han er angrepsspiller og spiller for Strømsgodset i Norge. I Norge har han tidligere spilt for Odd Grenland, Strømsgodset, Viking og Tromsø. Kovacs er et typisk «targetman», da han er sterk på hodet og god til å holde på ballen. Kovács har ti landskamper og ett mål for, men annonserte før overgangen til Lierse at han ville søke norsk statborgerskap. Kovács er samboer med Stabæk- og landslagsspiller Melissa Wiik. Jørn-Kr. Jørgensen. Jørn Kr. Jørgensen (født 1954) er forfatter, redaktør og informasjonsrådgiver av yrke. Jørgensen har publisert flere av bøkene sine på Commentum Forlag, blant annet "Mens tiden går" (2006) og "En form for kjærlighet" (2009). Jørn Kr. Jørgensen er fra Oslo. Skibet skal sejle i nat. Gustav Winckler og Birthe Wilke«Skibet skal sejle i nat» var Danmarks bidrag i Eurovision Song Contest 1957 og ble fremført på dansk av Birthe Wilke og Gustav Winckler. Melodien er skrevet av Erik Fiehn og teksten er skrevet av Poul Sørensen. Sangen ble fremført som niende bidrag om kvelden 3. mars 1957 etter Frankrikes Paule Desjardins med «La belle amour» og før Sveits' Lys Assia med «L'enfant que j'étais» Da avstemningen var ferdig hadde den fått ti poeng og fikk en tredjeplass blant ti deltakere. Sangen er en kjærlighetsballade, hvor sangerne skilles før én av dem foretar en sjøreise på skipet som nevnes i teksten. I tillegg er sangen berømt for kysset som duoen utveksler på slutten av fremførelsen – det lengste scenekysset i konkurransens historie. Det ble slik fordi en scenearbeider unnlot å signalisere at de skulle slutte. Mens konkurransen hovedsakelig var et radioshow på den tiden sikret den konservative sosiale moralen at hendelsen ble en del av Eurovision Song Contest-folkloren. Under Congratulations-spesialen, sent i 2005, lot vertene Katarina Leskanich og Reinars Kaupers som om de fremførte den på nytt, kun for at Wilke selv opptrådte mellom dem. Norsk versjon. Poeten har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Skipet skal seile i natt». Birk (navn). "Birk" er også et annet norsk ord for bjørk. Merk at det norrøne ordet for bjørk var "bjǫrk". "Birk" brukes også som etternavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Río Gallegos. thumb Río Gallegos er hovedstaden i den argentinske provinsen Santa Cruz i Patagonia. Byen ligger ved munningen av elva Gallegos, 2 636 km sør for Buenos Aires. Byen hadde i 2001 en befolkning på 79 000. Río Gallegos er en viktig by i den sørligste delen av Argentina, med militærbaser og en internasjonal lufthavn. Flygninger mellom Chile og RAF Mount Pleasant på Falklandsøyene mellomlander i Río Gallegos en gang i måneden. Néstor Kirchner, Argentinas president fra 2003 til 2007, var ordfører i Río Gallegos fra 1987 til 1991. Tordenskiolds gate (Trondheim). Tordenskiolds gate (1–17) er en gate i Midtbyen i Trondheim som strekker seg nordover fra Kongens gate til Sandgata. Gaten ble opprettet og regulert som en bred allmenning i 1842 etter bybrannen samme år og ble oppkalt etter Peter Wessel Tordenskiold, som selv vokste opp i Trondheim. Tordenskiolds gate erstattet de tidligere veitene "Stålbakken", "Svendstueveita" og "Waltersveita". Petteri Lotila. Petteri Lotila (født 24. mars 1978 i Raumo i Finland) er en finsk tidlingere ishockeyspiller som spiller for Stavanger Oilers i GET-ligaen. Han startet sin karriere som en ung centre i juniorlaget til sitt lokale lag, Lukko Rauma. Han har også spilt i Manchester Phoenix. Norgesmester 2010 med Stavanger Oilers. 7 sesonger ble det på Petteri i Stavanger Oilers. Han har spilt 312 kamper for klubben og bidratt med 91 poeng. Ikke-euklidsk geometri. Atferd hos linjer med felles ortogonal linje i hver av de tre geometritypene. I ikke-euklidsk geometri gjelder ikke Euklids femte aksiom, det såkalte parallellaksiomet (velger man å godta parallellaksiomet får man euklidsk geometri). Betegnelsen brukes generelt om geometri som bygger på andre aksiomer enn den euklidske. Mer spesielt brukes betegnelsen om de geometrier hvor parallellaksiomet i den euklidske geometri er erstattet med et annet aksiom (som ikke står i strid med de øvrige euklidske aksiomer). Av disse ikke-euklidske geometrier finnes det to typer; den "hyperbolske geometri", hvor det gjennom hvert punkt utenfor en rett linje kan trekkes uendelig mange paralleller til den gitte linjen, og den "elliptiske geometri", hvor det ikke finnes noen parallell i det hele tatt. Førstnevnte geometritype stammer fra C. F. Gauss, J. Bólyai og N. Lobatsjevskij fra første tredjeldel av 1800-tallet. Den andre typen ble konstruert av B. Riemann noe senere. Forskjellene mellom disse geometritypene kan også beskrives på en annen måte: betrakte de to linjene i et plan som begge står vinkelrett på en tredje linje. I euklidsk og hyperbolsk geometri er da de to linjene parallelle. I euklidsk geometri forblir imidlertid de to linjerne i en fast avstand, mens i hyperbolsk geometri "bøyer de av" fra hverandre med økende avstand i takt med at avstanden fra skjæringspunktet med den felles vinkelrette linjen øker. I elliptisk geometri "bøyer" linjene mot hverandre, og til slutt skjærer de hverandre; således eksisterer ingen parallelle linjer i elliptisk geometri. I den euklidske geometri (av og til kalt "parabolsk geometri") finnes det alltid én, og bare én, parallell. De ikke-euklidske geometriene representerer en viktig milepæl i matematikkens historie, idet de illustrerer at det finnes logisk konsistente geometriske systemer som tilsynelatende står i strid med de geometriske forestillinger vi får gjennom sanseerfaringer. Historie. Enklere formuleringer av dette postulatet har blitt skrevet (se artikkelen om "parallellpostulat" for noen eksempler på ekvivalente påstander). Uansett hvordan det formuleres, betraktes det femte postulatet alltid å være mer komplisert enn Euklids øvrige postulater (som f.eks. inkluderer "Mellom to valgfrie punkter kan en rett linje trekkes"). I flere århundrer var geometrikere bekymret over det femte postulatets spesielle kompleksitet, og de trodde at det kunne bevises som et teorem ut av de øvrige fire. Mange forsøkte å finne et bevis gjennom selvmotsigelse, blant andre italieneren Giovanni Gerolamo Saccheri. I et verk med tittelen "Euclides ab Omnio Naevo Vindicatus" ("Euklid befridd fra alle brister"), publisert i 1733, forkastet han raskt elliptisk geometri som en mulighet (noen andre av Euklids aksiomer må modifiseres for at elliptisk geometri skal fungere) og satte igang å bevise et stort antall resultater i hyperbolsk geometri. Til slutt nådde han et punkt der han trodde at hans resultater viste motsigelser i systemet, og dermed beviste at hyperbolsk geometri er ulogisk. Hans argumentasjon om motsigelse bygget mest sannsynlig på euklidske antagelser, og derfor fantes ikke noen motsigelser i hans eget verk. Ca. hundre år senere, i 1829, publiserte den russiske matematikeren Nikolaj Lobatjevskij en avhandling om hyperbolsk geometri. Derfor kalles hyperbolsk geometri noen ganger for Lobatjevskijsk geometri. Rundt samme tidspunkt skrev også ungareren Janos Bolyai en avhandling om hyperbolsk geometri. Denne ble publisert i 1832 som et frittstående tillegg til et av hans fars verk. Den store matematikeren Carl Friedrich Gauss leste tillegget og avslørte for Bolyai at han selv hadde utarbeidet samme resultat en eller annen gang tidligere. Den grunnleggende forskjellen mellom disse og tidligere arbeid, som Saccheris, er at de var de første som offentlig hadde påpekt at euklidsk geometri ikke var den endelige geometrien, og heller ikke var den unike mulige geometriske strukturen for universet. Imidlertid gjenstod ennå muligheten for at aksiomen for hyperbolsk geometri var logisk selvmotsigende. Det behøvdes dog mer arbeid får å etablere elliptisk geometri. Bernhard Riemann grunnla under en berømt forelesning i 1854 feltet riemanngeometri, som spesielt diskuterte idéene som nå kalles "mangfolder", riemannmetrikk og bøyning. Han konstruerte en uendelig familie av ikke-euklidske geometrier gjennom å gi en formel for en familie av riemannmetrikker på enhetskulen (mengden av punkter som har en avstand til origo mindre enn 1) i euklidske rom. Iblant overses deler av hans oppdagelser, men hans konstruksjoner viser at hans arbeid var langtgående, hans teorem er gjeldende for alle geometrier. På en kule er ikke summen av vinklene i en trekant lik 180°. Kulens overflate er ikke et euklidsk rom, men lokalt følger kulen euklidsk geometri. I en liten trekant på overflaten av jordkloden er summen av vinklene veldig nær 180°. Euklidsk geometri modelleres gjennom vårt begrep om et "flat plan". Den enkleste modellen for elliptisk geometri er en sfære, der linjer er "storsirkler" (som ekvator eller meridianer på en globus). Selv etter Lobatjevskijs, Gauss og Bolyais arbeid gjenstod spørsmålet: eksisterer det en slik modell for hyperbolsk geometri? Dette spørsmålet ble besvart av Eugenio Beltrami i 1864. Han beviste at et en overflate kalt pseudosfære har den passende krumningen for å modellere hyperbolsk geometri. Hans arbeid bygget direkte på Riemanns. Betydningen av Beltramis arbeid ligger i at han viste at hyperbolsk geometri er logisk motsigelsesfri dersom euklidsk geometri er det. Utviklingen av ikke-euklidsk geometri viste seg å være svært viktig for fysikken på 1900-tallet. Albert Einsteins relativitetsteori beskriver rommet som allment flatt (dvs. euklidsk), men krummet (dvs. ikke-euklidsk) i regioner nærmere materie. Denne typen av geometri, der krumningen endres fra punkt til punkt, kalles pseudo-euklidsk geometri. Louis-Claude de Saint-Martin. Louis-Claude de Saint-Martin (18 Januar, 1743 – 1803) var en fransk filosof og mystiker, som skrev under pseudonymet "le Philosophe Inconnu". Ved siden av sin læremester Martinez de Pasqually og sin venn Jean-Baptiste Willermoz, regnes han som en av dem som etablerte Martinismen. Liv og Lære. Marki Louis Claude de Saint-Martin, som ga opphav til ’Hjertets vei’, ble født den 18. Januar 1743 i Amboise, Frankrike. Det er ikke mye vi vet om hans barndom. Hans mor døde tidlig, og dette tapet hadde trolig betydning for hans personlighet som etterhånden utviklet en høy grad av følsomhet. Forholdet til faren var ikke av det beste. Hans brødre vet vi lite om, men det kan øynes at de familiære relasjonene heller ikke her var særlig gode. Han begynte tidlig å søke etter svar på livets mange spørsmål, og fordypet seg i ung alder i de religiøse tekster han fikk til sin disposisjon. Saint-Martin begynte etter sin fars ønske å studere juss, men han fant snart ut at dette ikke passet for ham. Lovverkets fordeler for de adelige og det juridiske gallerispill stred mot hans egen karakter. Det var andre lover han søkte etter. Han valgte så å tre inn i det militære på tross av sin filantropiske natur. På hans tid var dette en av de få muligheter man hadde for å reise og samtidig dekke sin egen økonomi. Han var riktignok adelig, men var fra en adelsfamilie som verken besatt store summer eller landområder. Som offiser fikk han tid og anledning til å studere det som opptok ham mest, nemlig det åndelige ved tilværelsen. Martinez de Pasqually's Utvalgte Prester - Elus Cohens. I sin tjeneste i Lyons ble han kjent med en annen offiser, Monsieur de Grainville, samt Honoré de Balzacs bror. Disse to var disipler av Martinez de Pasqually, lederen av den Frimureriske Høygradsriten Elus Cohens. Jaques de Livron Joachim de la Tour de la Casa Martinez de Pasqually ble trolig født i 1727 i Grenoble i Frankrike. Hans far var frimurer og hadde fått en patent for å drive losjevirksomhet av den jacobinske prinsen Charles Edward Stuart, som ga ham tittelen Deputert Stormester og embetet til å opprette losjer på eget initiativ. Dette embetet med dets rettigheter var arvelig og ble tildelt hans sønn da han var 28 år gammel. Martinez de Pasqually begynte da å bygge et av de første høygradssystemene i Europa, et system som krevde at medlemmene hadde mestergraden i Johannes-frimureri. Denne riten kalte ham "Ordens des Chevalier Macons Elus-Cohen de L'Univers" –Den Mureriske Ridderorden av de Utvalgte Prester av Universet”. Dette arbeidet var fullbyrdet i 1758. Saint-Martin ble introdusert til Pasqually av sine to kollegaer. Saint-Martin beskriver Pasqually som sin første lærer og mester. Saint-Martins kjærlighet til menneskeheten og til de Guddommelige ting overbeviste på sin side Pasqually om at han hadde funnet en bærende kraft til Elus Cohens. Etter en grundig forberedelse og dyptgående studier, ble Saint-Martin innviet i denne Ordenen rundt slutten av 1760-årene. Gjennom sin doktrine og den svært komplekse esoteriske praksis som Pasqually utviklet ble De Utvalgte Prestene opplært til å tre dypere inn i universets bakenforliggende natur gjennom Innvielser og Teurgi (gr. Teo-urgos-Gudearbeide) – seremoniellmagi med det mål å gjenreise mennesket fra sin nåværende tilstand etter Fallet, og gjenforene det med sitt Guddommelige opphav. Dette viser oss også at denne ordenen var mer en magisk orden enn en frimurerorden. Det varte ikke lenge før den entusiastiske Saint-Martin ble innlemmet i Martinez de Pasquallys indre sirkel. Han forlot det militære, og henga seg til studiet av sin Mesters lære, og fungerte fra da av som hans nærmeste fortrolige og personlige sekretær. Jean Baptiste Willermoz. En annen fremtredende person i Elus Cohens var Jean Baptiste Willermoz (1730–1824) som ble en nær venn av Saint-Martin. Jean-Baptiste Willermoz ble født i Lyon den 10. juli 1730. Han ble utdannet ved Treenighetsskolen og åpnet sin egen silkeforretning i 1754. Willermoz var i større grad enn Pasqually en strukturert ordensperson som gjennom sitt talent gjorde at ordenens hovedsete ble lagt til Lyon, hvor han hadde drevet en raskt ekspanderende losje. Han møtte i Bacon de la Chevalerie, Deputert Stormester for Elus Cohen i Paris i 1767, noe som snart førte ham inn i Pasquallys krets. Pasquallys teurgiske arbeidsmetode, tuftet på klassisk frimureri, falt Willermoz’ hjerte nært i og med at han tidlig var en svoren frimurerfantast og allerede mester for sin egen losje da han ble medlem av Elus Cohens. Willermoz var derfor trolig i større grad en frimurer enn en teurgist siden han også søkte opptak i det tyske Høygradsfrimureriet ”Den Strickte Observanz” mens han fortsatt arbeidet med Elus Cohens. I begynnelsen samarbeidet Willermoz og Saint-Martin godt, men det viste seg snart en forskjell i deres karakter og temperament, og de var uenige om hvilke metoder som best fører til det ene ønskede mål. Like mye som Willermoz var mer frimurer enn teurgiker, så var Saint-Martin mer mystiker enn frimurer og teurgiker. Da Pasqually døde gikk de to hver sin åndelige vei, men de fortsatte å være venner resten av livet. I 1772 reiste Pasqually til Port au Prince, Haiti, for å avhente en arv som ventet på ham der. Like før avreisen innsatte han Saint-Martin og Willermoz til medlemmer i Ordenens Suverene Tribunal, med titlene Superieur Juges – Suverene Dommere (Ordenens S. I.). Dessverre døde Pasqually på Haiti to år senere mens han arbeidet med utkast til en kvikkefraksjon av ordenen. Han etterlot en orden som levde av Pasquallys vitaliserende evner, og en sønn som forsvinner under franske revolusjon. Imidlertid kunne ingen arbeide på samme mirakuløse måte som Pasqually, og uten denne grunnleggerens ledelse og naturlige talent døde Elus Cohens sakte ut som en orden. Selv om ordenen selv gikk i dvale, lever dens doktrine videre gjennom Pasquallys arvtakere Willermoz og Saint-Martin, som hver for seg ga den nye former og strukturer. Willermoz' løsning: En Frimurerisk redningsaksjon. Jean-Baptiste Willermoz så at Elus Cohens dager var talt, og satte igang en redningsaksjon i form av å utvikle høyere og hemmelige grader innen ”Der Strickte Observanz”, og kalte det nye tillegget for ”Chevalies Beneficantes de la Cite Sante” som skulle være en egen klasse på toppen av systemet. Denne fusjonen skulle redde doktrinen til Elus Cohens, men ikke de teurgiske operasjonene. Dette arbeidet ble igangsatt av Willermoz og hans medarbeidere i 1777, og ble vedtatt å skulle krone ”Der Strickte Observanz”, på frimurerkonvensjonen i Willhelmbad i 1778. Willermoz og hans tilhengere dro hjem til Frankrike for å utføre dette arbeidet, men ble forhindret av revolusjonen som spredde dens medlemmer med vinden. Da revolusjonen var over var også ”Der Strickte Observanz”, som organisasjon, oppløst. Dette førte til at Willermoz sine forandringer forble i de overlevende franske losjene som etterhvert fikk navnet ”Den Rektifiserte Skotske Riten” som lever den dag i dag. Hjertets vei. Saint-Martin var ikke lenger så begeistret for den tunge teurgien og det rigide frimureriet han hadde arbeidet med i over 20 år under Pasqually. Han skal en gang ha uttalt under en daglang seremoni: ”Er alt dette nødvendig for å nå Gud?”, hvorpå Pasqually skal ha replisert; ”Nei, men vi må være takknemlige for hva vi har.” I 1775 skrev han sin mest berømte bok ”Des Erreurs et de la Verite” -Om Feilene og Sannheten, og valgte i 1777 å forlate Lyons til fordel for Paris hvor han selvstendig videreførte den samme doktrine som han og Willermoz hadde mottatt fra Pasqually, men i en mer forståelig og forenklet form. Dette er opphavet til hva vi idag kaller for ”Hjertets Vei”. Avkledd alle de ytre nødvendighetene Pasqually og Willermoz var avhengige av, rettet han fokuset mot en stille kristen mystisk praksis der meditasjon og kontemplasjon ble viktige elementer. Denne doktrinen underviste han hovedsakelig enkeltvis eller i små sirkler av mennesker, gjerne ved Europas hoff hvor han var en høyt skattet gjest. I disse sirklene formidlet han ikke bare det som gjennom hans egen bearbeidelse kan regnes som Martinistdoktrinen, men også en innvielse som hadde elementer fra Elus Cohens og fra organisasjonen ”De Ukjente Filosofer”, hvis røtter strekker seg tilbake til midten av 1600-tallet, hvor han ble med etter at han forlot frimureriet. Denne innvielsen ga han fritt til dem han mente var rede for den, både kvinner og menn, noe som var radikalt i øvrige esoteriske kretser på denne tiden hvor medlemskap ofte var utelukkende for menn. Frem til utbruddet av den franske revolusjon vekslet Saint-Martin med å enten holde leksjoner for sine studenter, skrive bøker eller reise utenlands hvor han familiariserte seg med andre initierte. Han fikk spesielt interesse for mystikeren Jacob Böhme, ”skomakeren fra Görlitz”, gjennom sin venn Rudolphe Salzmann, fordi Böhmes lære var av samme essens som det han hadde lært av Pasqually. Saint-Martins skrifter og tanker ble svært influert av Böhmes Teosofi etter dette, og han beskrev fra nå av Pasqually som sin første mester, men Böhme som sin største. Salzmann bodde i Strasbourg hvor Saint-Martin tilbrakte mye tid fremover. Det er også her han kom i kontakt med sin nye orden ”De Ukjente Filosofer”. I 1790 brøt han alle tidligere bånd med Frimureriet og ba om å bli strøket av alle matrikler og medlemslister, noe som avrundet hans forbindelser med Elus Cohens som organisasjon. Samme år reiste han til Russland og ble mottatt ved hoffet der. Her involverte han seg med flere prominente adelsmenn og esoterikere og tok til seg flere elever. Saint-Martin døde i Strasbourg i 1803 og etterlot seg en rekke enkeltmennesker og familier som underviste og initierte nye individer inn i den tradisjon som han selv formidlet. Alfaset krematorium. Alfaset Krematorium sett fra sørvest Alfaset krematorium er Oslos eneste krematorium beliggende på Alfaset Gravlund og Kapell. Anlegget er med sine fire ovner ett av Nordens største og mest moderne krematorier. Krematoriet er tegnet av arkitektene as, i samarbeid med Dyrvik Arkitekter og Grindaker Landskapsarkitekter og ble ferdigstilt sommeren 2009. De vant i 2006 en åpen nordisk konkurranse om nytt krematorium på Alfaset gravlund. Den nye bygningen består av en rektangulær hovedkropp som skyter ut av terrenget mot sørvest og danner en lang skjerm mellom gravlunden og Nedre Kalbakkvei. Det eksisterende kapellet ligger inntil og danner en hyggelig forplass. Krematoriet inneholder kjølerom, visningsrom, administrasjon, ovnsrom, urnelager, askeberedningsrom, samt lager, teknisk rom og diverse rom for de ansatte. Bygningen er åpen, med lyse rom, noe som er uvanlig ved krematorier, men prioritert i arbeid med samfunnets holdning til kremasjon som begravelsesform. Planløsningen bygger på bårens og urnens vei fra nord til sør. Ovnsrommet har vinduer til golv mot gravlunden. Historie. Bystyret i Oslo vedtok våren 2007 å bygge nytt krematorium på Alfaset gravlund. Bakgrunnen er at Statens forurensingstilsyn ikke lenger godkjente at de to eksisterende krematoriene, "Østre krematorium" og "Vestre krematorium" for videre bruk. De ble derfor nedlagt, og all kremasjon i Oslo ble avgjort flyttet til Alfaset. Vedtaket var noe omdiskutert i forhold til de mengder utslipp av kvikksølv dette kunne medføre, og fungerende prost i Østre Aker prosti, Ola Beisvåg mener at forholdene ikke lå til rette for en tradisjonell seremoni med senking av kisten. Bispegata (Trondheim). Bispegata (1–20) er en gate i Midtbyen i Trondheim som strekker seg vestover fra Kjøpmannsgata langs Nidarosdomen og mot Kalvskinnet og Elvegata. Gaten ble anlagt etter byreguleringsplanen av Johan Caspar de Cicignon fra 1681, og fikk med kongelig approbasjon navnet "Østre gate". Gaten gikk under dette navnet helt til 1886, da den fikk sitt nåværende navn på grunnlag av at bispegården lå i tilknytning til Bispegata. Ordre Reaux Croix. Ordre Reaux Croix er en martinistorden som ble formelt stiftet i 2002, på 250års jubileet for Ordens grunnleggelse. O.'.R.'.C.'. er en internasjonal orden med sin Storlosje i Norge. Organisasjon. Ordre Reaux Croix skiller seg fra andre martinistordener, i og med at den opererer alle tre formene for martinisme under ett banner. Saint-Martins mystisisme, slik den ble organisert av Papus. Pasqually's system, verdens eldste magiske orden. Chevalier Bienfaisant de la Cité Sainte C.'.B.'.C.'.S.'. Alt opptak begynner i Voie Cardiaque, og etter en minstetid på to års studier, er det mulig å bli med i de øvrige grenene. Ordenens Storloge er i Norge, og har i øyeblikket jurisdiksjoner i Sverige, Canada, Argentina, Spania og England. Orden har ingen tilknytning til frimureri, og operer full likestilling mellom menn og kvinner. Lære. Ordenens lære hviler på tre grunnvoller: kristen mystisisme, kabbalah, og læren til våre forfedre i Tradisjonen; Louis-Claude de Saint-Martin, Martinez de Pasqually og Jean-Baptiste Willermoz. I motsetning til de fleste samtidige martinistordener, er innholdet i O.’.R.’.C.’., både nåværende og kommende, basert direkte på de tre grunnleggerenes lære og arv, og formidles derfor innen et kristent symbolspråk. Dette til tross, så inviterer ordenen 'alle velvillige begjærsmennesker, med en tro på et høyere vesen' uavhengig av religiøs overbevisning. Ordenens lære formidles fra person til person i et Oratorium, eller Tempel. Og alle aspekter av arbeidet er basert på et nært forhold mellom mentor og student. Ordenen stammer fra, og inkorporerer autentiske linjer og materiale fra Elus Cohens, C.’.B.’.C.’.S.’., Ordre Martiniste, og de russiske Martinistene og Teoristene. Ordenen har som mål å gi menn og kvinner veiledning i det største av alle arbeid, selverobringen. Å formidle til dem den lære og de verktøy som forpaktes av Tradisjonen, slik at de selv kan bryte de segl som hindrer mennesket fra å se sitt Opphav, sitt Livs Natur, og sin Bestemmelse. Det er mange steg på denne veien, og vår lære formidles derfor gradvis igjennom strengt hemmeligholdte innvielser som reflekterer menneskets tilblivelse og utfoldelse. Ordenen vil kun akseptere kandidater som er nitid, modige og ærlige i sitt begjær og sine bestrebelser etter større selverkjennelse. Ordenen er dypt esoterisk i sin natur, og leser den Kristne doktrine og skrift med mystiske øyne. Vår grunnvoll er læren om menneskets fall fra sin første tiltenkte posisjon i skaperverket, forståelsen av vår nåværende tilstand og veien tilbake dit hvorfra vi kom. O.'.R.'.C.'. i Norge. I dag er den største norske selvstendige martinistordenen, Ordre Reaux Croix. O.R.C. har templer i 7 land, deriblant Norge, og opererer både Hjertets Vei (de tre Papus gradene), Elus Cohens og Chevaliers Beneficiantes de la Cite Sainte. Ordnen har både menn og kvinner som likestilte medlemmer, og har ingen religiøse krav til medlemskapet utover en tro på én guddom. Parallellaksiomet. Hvis summen av de indre vinklene α og β er mindre enn 180°, vil de to uendelig lange rette linjene skjære hverandre på den siden. Parallellaksiomet (også kalt parallellpostulatet eller Euklids femte postulat) er det femte aksiomet i euklidsk geometri, oppkalt etter den greske matematikeren Euklid. Aksiomet er mer kontroversielt enn andre aksiomer ettersom det ikke er like enkelt å formulere og innbyrdes anses av ikke alle for å være så selvklar som man ofte vil at et aksiom skal være. Euklid prøvde selv forgjeves å bevise parallellaksiomet ut fra de øvrige fire. Aksiomet sier at dersom to rette linjer skjæres av en tredje, vil de to skjære hverandre på den siden av den tredje hvor summen av de indre vinklene er mindre enn 180° (to rette vinkler). Avhengig av om man forkaster parallellaksiomet eller ikke, og i så fall om man erstatter det med noe annet, får man videre det som kalles ulike geometrier. De ulike geometrier er altså forskjellige teorier, og en bestemt setning kan være sann i en teori og falsk i en annen. Det finnes ulike formuleringer av parallellaksiomet, men "Playfairs aksiom" som ble formulert av J. Playfair, er en ekvivalent versjon som sier at det gjennom ethvert gitt punkt bare kan trekkes én linje parallell med en gitt linje. Denne formuleringen er nok den vanligste. Playfairs formulering ble ansett som selvinnlysende opp til 1800-tallet, da de ikke-euklidske geometriene ble utviklet. Her ble alle de øvrige aksiomene fra euklidsk geometri bevart, mens parallellaksiomet ble forkastet. Om man tar til seg og lever etter denne idéen får man euklidsk geometri, om man forkaster den får man ikke-euklidsk geometri. Noen av de setningene som er ekvivalente med parallellaksiomet synes ved første øyekast ikke å være relatert til parallelitet. Noen lyder så selvinnlysende at de ubevisst ble akseptert som gyldige av folk som hevdet at hadde bevist parallellaksiomet ut fra Euklids øvrige aksiomer. Chris Hughton. Christopher «Chris» Hughton (født 11. desember 1958 i London) er en profesjonell fotballmanager og tidligere spiller som for øyeblikket er trener for Norwich City. Han var tidligere manager i Premier League-klubben Newcastle United, men fikk sparken i desember 2010. Den 22. juni 2011 ble han ansatt som ny manager i Birmingham City. Kari Skår Sørheim. Kari Skår Sørheim (født 12. oktober 1948) er en norsk politiker for Kristelig Folkeparti. Fra 2007 har hun vært varaordfører i Masfjorden kommune i Hordaland. Posthorn. Posthornet er et signalhorn som tidligere var en del av utstyret til postbøndene og landpostbudene. I byene ble posthornet brukt til å varsle postens ankomst og avgang. Ellers skulle postbøndene, som fraktet posten i stafett, blåse i hornet når de nærmet seg skifte. Dette var da et signal til avløseren, neste postbonde, om å gjøre seg klar - posten skulle fram. På trange veistykker skulle Postens menn "«blæse udi Posthornene, at hvo som dem der maatte møde, skulle vide at lade dem Plads til at forbie passere, paa det at posten ey i saamaade skulle hindres eller Opholdes,…»." I Norge ble ikke posthorn tatt i bruk før i 1730. Ellers i Europa kjenner man til bruk av posthorn allerede på 1500-tallet. Trolig var det Wilhelm Resen, amtmann i Lister og Mandal amt, som sto bak forslaget om å ta i bruk posthorn i Norge. I 1730 skrev han til generalpostdirektøren og foreslo at de som fraktet posten fra Kristiansand burde utstyres med posthorn. I kongelig resolusjon av 8. april samme år ble det vedtatt at det skulle bevilges 150 daler til innkjøp av posthorn og skilt til samtlige norske postbønder. Posthornet har også reddet liv. I begynnelsen av januar 1903 ble postføreren Gunnar Turtveit tatt av et snøras i Seljestadjuvet mens han var på vei med posten mellom Odda og Røldal. Turtveit ble begravd under flere meter med snø, men ved hjelp av posthornet sitt klarte han etter 56 timer å grave seg ut. Postmuseet på Lillehammer har en stor samling posthorn, og Turtveits horn befinner seg i denne. Dessverre er det ikke mulig å skille dette hornet fra de andre hornene museet besitter. Posthornet har vært motiv eller delmotiv på flere frimerker og frimerkeserier i flere land. Posten i Norge kan imidlertid skilte med at posthornserien for odde- og småbeløp er den lengstlevende frimerkeserien med samme motiv i verden, siden den har eksistert nesten uendret i over hundre år. Hornet har dessuten vært en del av logoene til flere lands postetater, og kan fortsatt gjenkjennes i stilisert form på Postens saker. Norges kristelige studentforbund. Norges kristelige studentforbund, ofte kalt bare forbundet, er en landsomfattende kristen studentorganisasjon som har sitt opphav i Norge. Teologisk er Forbundet knyttet til frigjøringsteologi, feministteologi og andre såkalte progressive, teologiske retninger, og organisasjonen blir ofte sett som et motstykke til det mer konservative Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, en organisasjon som sprang ut av Forbundet etter en strid i 1924. Dannelsen av Forbundet skjedde i 1899 under navnet Norske Studenters Kristelige Forbund ettersom organisasjonen var et resultat av en sammenslåing av fem studentorganisasjoner. Første formann var teologiprofessor Simon Michelet som satt til 1903, da han ble redaktør for deres tidsskrift "Excelsior" fram til 1917. Forbundet er medlem av den internasjonale kristne studentbevegelsen World Student Christian Federation (WSCF). Forbundet er ledet av Stine Walmsness som leder og Gaute Brækken som generalsekretær. Arkeologiåret 1974. Arkeologiåret 1974 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1974. Arkeologiåret 1975. Arkeologiåret 1975 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1975. Hendelser. Oppdagelsen av Ciudad Perdida blir offentliggjort av regjeringen i Colombia. Wiens historiske museum. Wiens historiske museum ("Historisches Museum der Stadt Wien") er et av museene som omfatter museumsgruppen i Wien. I tillegg til hovedbygningene i Karlsplatz og Hermesvilla, finnes det tallrike utstillinger i form av spesialmuseer, musikerboliger og arkeologiske museer. Den permanente kunstsamlingen og den historiske samlingen om Wiens historie viser gjenstander fra neolittisk tid frem til midten av 1900-tallet. Tyngdepunktet ligger på 1800-tallet, deriblant med verker av Gustav Klimt. I tillegg arrangerer museet tallrike utstillinger. Hans Olav Myhre. Hans Olav Myhre (født 19. oktober 1939 i Grimstad) er en norsk medisiner og professor i kirurgi. Myhre er dr. med. og har sin medisinske utdannelse fra Norge og USA. I 1982 ble han professor i kirurgi ved Det medisinske fakultet, ved det daværende Universitetet i Trondheim, det senere Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har også arbeidet som lege ved St. Olavs hospital og har arbeidet spesielt med karkirurgi. Kongen utnevnte i 2005 Myhre til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen medisin.» Myhre ble i 2009 tildelt Hjerteprisen av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Han fikk i 1979 H.M. Kongens gullmedalje for vitenskapelig arbeid ved Universitetet i Oslo. Arkeologiåret 1976. Arkeologiåret 1976 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1976. Hodan. Hodan er et muslimsk kvinnenavn som betyr "vakkert" eller "paradis". Navnet er veldig gammelt og brukes mest i Afrika. Hodan ligner også navnet Hoda, som nesten betyr det samme. Navnet er svært populært blant jenter. Hamda. Hamda er et populært muslimsk kvinnenavn som er en del av denne muslimske viktige setningen: "Alhamdulila". Hamda brukes mest blant jenter. Det er veldig gammelt og er ennå svært populært. Hertugdømmet Berg. Hertugdømmet Berg (latin: "Ducatus Montensis") var et territorium i det hellige romerske rike av den tyske nasjon i det østlige Rhinland. Det var en del av Nederrhinsk-Westfalisk rikskrets som en provinsiell eiendom. Det bestod fra 1101 frem til 1380 som grevskap, og videre frem til 1806 som hertugdømmet Berg, og fortsatte deretter å eksistere i flere år som storhertugdømme. Berg var lenge forent med vekselvis hertugdømmet Jülich og forskjellige andre territorier i en personalunion. Lensherren befant seg i begynnelsen i Altenberg, deretter fra 1133 i slottet Burg og fra slutten av 1300-tallet i Düsseldorf. Stureby-saken. Minneplass inntil hoppbakken for Therese Johansson Rojo Stureby-saken er et svensk mord som skjedde den 6. juni 2009 da den 15-årige jenta Therese Johansson Rojo (født 17. juni 1993) ble kvalt til døde i en skog ved en hoppbakke ved Sockenplan utenfor Stockholm i Sverige. Plassen ligger inntil bydelen Stureby men tilhører egentlig Enskedefältet. Hun ble myrdet av to klassekamerater. De to 16 år gamle klassekameratene, som til sist innrømmet å ha myrdet henne, ble arrestert den påfølgende dagen. Piken hadde planlagt å få gutten til å utføre mordet via tekstbeskjeder på SMS, telefonsamtaler og på chatter på Internett fra en tid tilbake på et par uker som ført fram til mordet. Hendelsene den 6. juni 2009. Om kvelden den 6. juni tok gutten Therese ut i skogen i løpet av et selskap som feiret at skolen var nesten ferdig. Han slo henne bakfra med en trestokk og kvalte henne deretter til døde. Gutten og piken som ble anklaget for mordet var et kjærestepar og Therese Johansson Rojo hadde kysset gutten under et selskap i mai 2009. Mordet ble oppmuntret av hans venninne via tekstmeldinger og chatting på Internett og han innrømmet mordet som ble gjort for bevise sin kjærlighet og for å få sin opprinnelige venninne tilbake. Dommen. På grunn av mordernes unge alder fikk de to tenåringene tolv måneder fengselsstraff i et særskilt omsorgshjem. Piken appellerte sin dom, noe som forsinket hennes dom inntil appellen ble avgjort i rettssystemet. Begge tenåringene vil bli løslatt i løpet av sommeren 2011 under den nåværende dommen, og begges dommer har blitt klaget av aktor. Dommen har blitt heftig kritisert fra både svensk media og store deler av befolkningen, og det har vært gjort opprop for å få endret loven overfor unge forbrytere i Sverige ettersom den maksimale fengselsstraffen for unge er fire år i forvaring. Avisen Aftonbladet har satt i gang en kampanje kalt «Glöm inte Therese» den 12. juni 2009 som skal skaffe penger til hjelpeorganisasjonen Barnens rätt i samhället, BRIS. Mordofferets familie støtter også kampanjen. Mordet på Therese Johansson Rojos ble det mest kjente mordsaken i Sverige i 2009. She & Him. She & Him er et band i indie-sjangeren med sangeren, musikeren og sangskriveren M. Ward og skuespilleren og sangeren Zooey Deschanel. Duoen ga i 2008 ut albumet "Volume One", med blant annet en cover av The Beatles' «I Should Have Known Better» og Smokey Robinsons «You've Really Got a Hold on Me», samt en rekke av M. Wards egna låter. I 2010 ga de ut sitt andre album, "Volume Two". En cover av The Smiths' «Please, Please, Please, Let Me Get What I Want» var på soundtracket til til filmen (500) Days of Summer. Harald Alfsen. Harald Didrik Alfsen (født 1873, død 24. august 1949) var en norsk ingeniør og forfatter. Alfsen var utdannet ved Kristiania tekniske skole i 1894. I de følgende år var han ansatt ved Kristiania Monier- og Sementvarefabrik, var deretter byingeniør i Porsgrunn, og deltok i utbyggingen av Skiensfjordens kommunale kraftselskap. Han ble programsekretær ved Porsgrunn kringkaster i 1927. For Universitetet i Oslo var han teknisk leder ved utgravningen av Raknehaugen. Alfsen var en tid lærer ved Oslo tekniske skole og utga da noen lærebøker. Han skrev også romaner, skuespill og barnebøker. I 1899 debuterte han med sciencefiction-boka "Jernmennesket", utgitt under psevdonymet "Finn Fare". John de Mandeville. John de Mandeville er et pseudonym for den ukjente forfatteren av en fantasifull reiseskildring, "The Travels of Sir John Mandeville". Denne reiseskildringen ble opprinnelig utgitt mellom 1357 og 1371 på anglo-normannisk, men ble snart etter oversatt til engelsk, fransk, latin og andre språk. I boken sies det blant annet at Jorden er rund. Vårtun Kristne Grunnskole. Vårtun kristne grunnskole er en kristen grunnskole (1. til 10. klasse), som befinner seg på Nesset i Levanger. Organisering. Vårtun kristne oppvekstsenter og Vårtun barnehagen eies av Elihu-menigheten. Menigheten er en selvstendig frimenighet. Medlemmer til skolestyret utpekes av menighetens ledelse. Administrativ ledelse for skolen er rektor Rune Thodesen. Administrativ ledelse for barnehagen er barnehagestyrer Olga Thodesen. Zooey Deschanel. Zooey Claire Deschanel (født 17. januar 1980 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller og sanger. Hun er datter av filmfotografen Caleb Deschanel og skuespilleren Mary Jo Deschanel. Også hennes søster, Emily Deschanel, er skuespiller. Zooey Deschanel er den ene halvdelen av bandet She & Him sammen med M. Ward. De ga ut sitt første album i 2008, "Volume One", som har blitt rost for sin tidløse musikk. Siden 2001 har Deschanel opptrådt i jazzcabaretten If All the Stars Were Pretty Babies sammen med kollegaen Samantha Shelton. Hun spiller keyboard, perkusjon, banjo og ukulele. Zooey har spilt i flere Hollywood-filmer, blant annet "Mumford", "Yes Man" med Jim Carrey og "(500) Days of Summer" hvor hun spiller rollen som Summer. Hun spiller hovedrollen Jess i TV-serien "New Girl", som for tiden går på TV 2, og som hun fikk sin første Golden Globe-nominasjon for i 2012. Deschanel har opptrådt sammen med Jenny Lewis i TV-programmet "Elvis Costello med gjester". I september 2009 giftet Zooey seg med sangeren Ben Gibbard, men ble skilt høsten 2011. Hizb ut-Tahrir. Frihetspartiet er det norske navnet til Hizb ut-Tahrir (حِزْبُ التَحْرِير), en internasjonal sunniislamistisk politisk parti, som søker å skape et panislamsk kalifat. Partiet ble stiftet i 1953 i Jerusalem av Taqiuddin an-Nabhani. Partiets øverste ledelse holder til i Jordan. Lilly Christensen. Lilly Christensen (født 1933 i Sveits) er en norsk organisasjonskvinne. Hun er tidligere generalsekretær i Kreftforeningen. Christensen engasjerte seg i kreftsaken i 1973. Hun ble i 1982 generalsekretær i Kreftforeningen og satt i denne stillingen til 2002. I hennes tid som generalsekretær ble organisasjonen bygget ut til en landsdekkende forening, samtidig som det ble satset på forskning og informasjonsarbeid. Kreftforeningen tok i tiden Christensen var generalsekretær initiativ til foreningen initiativ til masseundersøkelser for å avdekke tilfeller av livmorhalskreft og brystkreft. Kongen utnevnte i 2004 Christensen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for samfunnsnyttig virke.» Sfærisk geometri. En trekant på en kuleoverflate. Sfærisk geometri (også kalt kulegeometri) er den delen av geometri som behandler geometriske objekter (f.eks. polygoner) i dimensjoner fra 0 til 2 på overflaten av en kule (sfære). I denne geometritypen ser man også på forholdene mellom sidene og vinklene. I praktiske sammenheng kan en sfærisk trekant anses som den viktigste figuren i sfærisk geometri. Sfærisk geometri er av stor betydning for beregninger i blant annet astronomi og navigasjon i verdensrommet. I plangeometri er punkter og (rette) linjer de grunnleggende begrepene. På kulen er punkter definert på vanlig måte. Linjenes ekvivalente er ikke definert på samme måte som for "rette linjer", men de defineres utfra "de korteste veiene mellom punkter". Disse "rutene" kalles geodetiske kurver. På en kuleoverflate er de geodetiske kurvene storsirkler; andre geometriske begreper blir definert som i plangeometri, men med de rette linjene erstattet av storsirkler. Dermed er vinkler i sfærisk geometri definert mellom storsirkler, noe som gir sfærisk trigonometri som skiller seg fra vanlig trigonometri på mange områder; f.eks. er summen av de indre vinklene i en trekant større enn 180°. Sfærisk geometri er den enkleste formen for elliptisk geometri, hvor en linje ikke har noen paralleller gjennom et gitt punkt. Dette er en motsetning til euklidsk geometri, hvor en linje har en parallell, og hyperbolsk geometri, hvor en linje har to paralleller og et uendelig antall av ultraparalleller gjennom et gitt punkt. En viktig geometri relatert til denne geometritypen er geometrien til et reell projektivt plan; den får en ved å gjenkjenne antipodal-punkter (par av motsatte punkter) på kuleoverflaten. (Dette er en annen type elliptisk geometri). Lokalt har det projektive planet alle egenskapene til sfærisk geometri, men det har ulike globale egenskaper. Nærmere bestemt er planet ikke-orienterbart eller ensidet. Begrepene i sfærisk geometri kan også brukes på avlange kuler, men små justeringer må imidlertid gjøres på flere formler. Høyere-dimensjonale sfæriske geometrier eksisterer; se elliptisk geometri. Historie. Sfærisk trigonometri ble studert av tidlige greske matematikere som Menelaos av Alexandria, som skrev en bok om sfærisk trigonometri med navnet "Sphaerica" og utviklet Menelaos' teorem. "The book of unknown arcs of a sphere" skrevet av den muslimske matematikeren Al-Jayyani anses for å være den første avhandlingen om sfærisk trigonometri. Boka inneholder formler for høyrehendte trekanter, den generelle loven om forholdet mellom lengden til en side motstående til en vinkel og lengden til hypotenus i en høyrehendt trekant og løsningen for en sfærisk trekant ved hjelp av polar trekant. Boka "De triangulis" («Om trekanter») skrevet av Regiomontanus rundt 1463, er det første rent trigonometriske arbeidet i Europa. Århundret senere la imidlertid Gerolamo Cardano merke til at mye av innholdet om sfærisk trigonometri var tatt fra arbeidet til den spanske muslimen Jabir ibn Aflah, som var en lærd mann som levde i det 12. århundre. Robin Hood – tyvenes prins. "Robin Hood – tyvenes prins" (originaltittel: "Robin Hood: Prince of Thieves") er en amerikansk eventyrfilm, actionfilm og romantisk drama fra 1991 om Robin Hood. Rollen som Robin Hood spilles av Kevin Costner, mens andre sentrale roller spilles av Morgan Freeman, Mary Elizabeth Mastrantonio, Christian Slater og Alan Rickman. Regi er ved Kevin Reynolds. Handlingen avviker noe fra den klassiske historien om Robin Hood. Bryan Adams stod for filmens tittelsang, powerbaladen «"(Everything I Do) I Do It for You"». Sangen ble en stor hit i 1991, og vant både en MTV Movie Award, en Grammy, en ASCAP Award og en BMI Film & TV Awards. Sangen ble i tillegg nominert til en Oscar og en Golden Globe. Alan Rickman ble tildelt en BAFTA-pris for «beste mannlige birolle», mens Kevin Costner ble tildelt en Razzie Award for «verste mannlige hovedrolle». Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne men ble en stor publikumssuksess. Handling. Den engelske adelsmannen Robin of Locksley (Kevin Costner) blir med kong Rikard Løvehjerte på det tredje korstog. Der blir han tatt til fange, men klarer å rømme og redder samtidig livet til maureren Azeem (Morgan Freeman). Etter maurerens religiøse tro må han følge Robin inntil han har reddet Robins liv. Hjemme i England finner Robin faren drept og alt land som tilhørte familien tatt over av den hensynsløse sheriffen av Nottingham. Robin kommer også i klammeri med Sir Guy of Gisbourne, sheriffens fetter. Etter å ha drept flere av Gisbournes menn blir Robin erklært lovløst. Sammen med Azeem rømmer han inn i Sherwood-skogen hvor han møter en gruppe lovløse som skjuler seg i skogen. Fra sitt skjulested i skogen begynner de lovløse, under Robins ledelse, å angripe Nottinghams soldater og stjeler rikdommene de kommer over. Sheriffen har planer om å ta Richard Løvehjertes trone mens kongen er på korstog. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne og har oppnådd 58% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske anmelderen Roger Ebert gav den to av fire stjerner. Den ble en stor publikumssuksess og innbrakte $390 millioner på verdensbasis, hvorav $165 millioner i USA. Den ble den nest mest innbringende filmen i 1991, både på verdensbasis og i USA. Den ble kun slått av "Terminator II – Dommens dag". Forskjeller i forhold til den opprinnelige historien Flere ting er forandret fra den klassiske historien i denne versjonen. Her er det ingen prins, bare sheriffen av Nottingham og hans sadistiske fetter Sir Guy of Gisbourne. En annen forandring er maureren Azeem, spilt av Morgan Freeman. Ellers er personene de samme, Broder Tuck, Little John, Will Scarlett og Marion er med. I Norge. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast tre. "VGs" anmelder gav den blandet omtale, men beskrev den som underholdende. CINERAMAs anmelder gav den terningkast fem og skrev følgende kommentar: «Skuespillerne i "Robin Hood – Prince of Thieves" er gode og passer godt i sine respektive roller. Kevin Costner gjør en av sine beste roller, selv om han ikke har et snev av engelsk aksent. Christian Slaters Will Scarlett blir mer og mer spennende utover i filmen. Det er rikelig med humor, mye kommer fra Morgan Freeman og Alan Rickman, men morsomst er Broder Tuck, spilt av Michael McShane». Roda Ahmed. Roda Ahmed (født april 1981) er en norsk forfatter. Ahmed har studert i Trondheim, og er bosatt iNew York. Ahmed kom i 2008 ut med sin debutroman "Forberedelsen" på Gyldendal Norsk Forlag. Ara (slekt). "Ara" er en neotropisk slekt med arafugler. Slekten inkluderer åtte nålevende arter, i det cubansk rødara ("Ara tricolor") er antatt utdødd. Den har ikke blitt observert siden 1864. "Ara" papegøyer er store papegøyefugler med lange stjerter, lange, smale vinger og fargerik fjærdrakt. Alle artene har en karakteristisk bar flekk rundt øynene. Hunner og hanner har lik fjærdrakt. "Ara" papegøyer er populære kjæledyr, siden de lett lar seg temme og ofte lar seg lære opp til både kunster og snakking. Viltfanging av fugler er imidlertid for lengst blitt forbudt, siden artene er truet av utryddelse. Smugling av fugler er fortsatt utbredt og en alvorlig trussel mot flere arter. Tidligere omfattet slekten flere arter, men noen arter har blitt skilt ut i egne slekter. Dette gjelder arter i slektene "Orthopsittaca", "Primolius" og "Diopsittaca". M. Ward. Matthew Stephen Ward (født 4. oktober 1973), kjent under sitt artistnavn M. Ward, er en amerikansk singer-songwriter og gitarist. Hanforbindes med musikkscenen i Portland, Oregon. Ward var tidigere med i bandet Rodriquez, som ga ut albumet "Swing Like A Metronome" i 2000. "Duet for Guitars #2" ble gitt ut av Howe Gelb på dennes plateselskap, Ow Om. Wards album fra 2001, "End of Amnesia", ble gitt ut av Future Farmer Records og hans etterfølgende album ble gitt ut på Merge Records. En samling av live-opptak, "Live Music & The Voices of Strangers", kom i 2001. Han har deltatt på innspillinger sammen med The Court & Spark, Bright Eyes, Jenny Lewis og My Morning Jacket. Han skapte i 2008 gruppen She & Him sammen med skuespilleren og sangeren Zooey Deschanel, og de ga ut albumet "Volume One". Han har siden 2004 også vært med i gruppen Monsters of Folk med medlemmar fra Bright Eyes og My Morning Jacket. Deres første album ble gitt ut i 2009. Søyland. Søyland er et strøk i Flekkefjord. På grunn av stor utbygging, er strøket nærmest for bydel å regne. Opprinnelig var Søyland et område med gårdsbruk som lå ved Søylandstjernet. Det grenset til Lilleheia og Storeheia i øst og nordøst, med Hellegårdene liggende innerst i et nord-sydgående dalføre. Mot vest var et stort brattlendt skogsområde, mens sydgrensen var mot Tjørsvåg og Tjørsvågstrand. Søylandstjernet var islagt enkelte vintre, og var da den nærmeste skøyteisen for innbyggerne i byen. Området ved gårdene ble også mye brukt som skiterreng. Byens første og eneste oppbygde skihoppbakke lå i lia vest for byen, men gikk raskt i forfall på grunn av lite bruk og variable snøvintre. Avløpet var i mange år vannforsyning for ett av byens garverier. Enkelt vintre var snøfylte og kalde hvilket ga unggutter og -jenter ypperlige føreforhold kveldstid på rattkjelke med start så langt opp i Helle-bakken som det gikk å komme. Her bar det ned til områdets nærmeste lekeplass. Neste alternative kjelkebakke var fra toppen av "kapellbakken" og nedover til føret satte stopp. Bakken var mindre populær hos foreldre da veien var mer trafikkert. På 1970-tallet gikk skolebussen herfra, dvs. fra den åpne plassen ved siden av gravkapellet på Søyland. Etter flere oversvømmelser høsttider måtte den fine bjørkealléen langs Søylandsveien takke for seg, da kommunen satte i gang med utbedringer og ombygginger av hele strekningen. Det var også starten på nye boligfelt på Søyland der de første husene kom opp i begynnelsen/midten på 1980-tallet. I årenes løp etter annen verdenskrig er området blitt regulert til både institusjoner som to gravplasser, med kapell på deling og Søylandsheimen (eldreinstitusjon) og boligområder, foruten flere barnehager og lekeplasser. Boligfeltene har bredt seg fra å ligge langs det eksisterende veinettet til langt ut i tidligere utmark. Byens eneste lysløype går ut fra Søyland. Tilgangen til Fjellparken, kanskje mest kjent som sted for Norges eldste fortsatt eksisterende rockefestival er fra veien til Søyland og Helle. Monsters of Folk. Monsters of Folk er en amerikansk musikkgruppe som består av og Mike Mogis fra Bright Eyes, Jim James fra My Morning Jacket samt M. Ward. Bandet er blitt kalt en «supergruppe». Gruppen har fungert som et løst samarbeid siden 2004. Først i september 2009 ga de ut det første albumet sitt, "Monsters of Folk". Mike Mogis. Mike Mogis er en amerikansk musiker og musikkprodusent fra Nebraska som spiller i bandene Bright Eyes og Monsters of Folk. Han har deltatt på utgivelsen til mange av bandene på plateselskapet Saddle Creek Records. Han har tidligere vært med i gruppene Lullaby for the Working Class og We'd Rather Be Flying. Mogis er multiinstrumentalist, og spiller blant annet gitar, mandolin, banjo, Pedal steelgitar, klokkespill og dulcimer Oljesøl på Montarafeltet i Australia 2009. Boreriggen West Atlas før brannen startet. Den oppjekkbare boreriggen West Atlas på Montarafeltet rundt 690 kilometer utenfor byen Darwin i Australia brøt ut i brann 1. november 2009 etter at oljefeltet hadde lekket olje i ti uker. Operatør på feltet var det thailandske selskapet PTTEP og med Seadrill som eier av riggen. Død fisk og oljeklumper er funnet nær den indonesiske kysten. West Atlas ble levert fra Kffelverftet høsten 2007. Oljesølet skjedde i Timorsjøen utenfor Vest-Australia siden 21. august 2009 og utviklet seg til et av Australias verste. Oljefeltet ligger utenfor Kimberley kysten, 250 kilometer nord for Truscott, og 690 kilometer vest for Darwin. Australias "Department of Resources, Energy, and Tourism" beregnet oljesølet til 2000 fat per dag. Didda (Sigurlaug Jónsdóttir). Sigurlaug Jónsdóttir (født 1964), også kjent under pseudonymet Didda og som Didda Jónsdóttir'", er en islandsk forfatter og skuespiller. Saddle Creek Records. Saddle Creek Records er et amerikansk plateselskap som holder til i Omaha, Nebraska. Det ble startet i 1993 av brødrene Conor Oberst og Justin Oberst som Lumberjack Records. Plateselskapet åpnet sitt eget konsertsted i Omaha i 2007, Slowdown. Amagansett. Amagansett er et kommunefritt område i nærheten av East Hampton i Suffolk County i den amerikanske delstaten New York. Ved folkeopptellingen i 2000 var innbyggertallet 1067. Amagansett har fått navnet sitt fra Montaukett-navnet for «en plass med godt vann». Liste over Islands finansministre. Liste over Islands finansministre siden 1942. Finansministre Liste over Islands sosial- og trygghetsministre. a> var minister 1987–1994 og 2007–2009 Liste over Islands sosial- og trygghetsministre fra 1987. Sosial- og trygghetsministre White Plains (New York). White Plains er en by i den amerikanske delstaten New York. Byen er fylkessetet i Westchester County og ligger seks kilometer øst for Hudsonelva og fire kilometer nordvest for Long Island Sound. Ved folkeopptellingen i 2000 var innbyggertallet 53 077, mens et folketallsestimat i 2006 antydet et innbyggertall på 57 081. Bernard Herrmann. Bernard Herrmann (født, død) var en amerikansk komponist bemerket for sitt arbeid innen filmindustrien. Herrmann vant Academy Award for "The Devil and Daniel Webster" i 1941. Han er spesielt kjent for sitt samarbeid med regissøren Alfred Hitchcock, deriblant filmene"Psycho", "North by Northwest", "The Man Who Knew Too Much" og "Vertigo". Han har også komponert filmmusikk til mange andre filmer, slik som "Citizen Kane", "The Ghost and Mrs. Muir", "Cape Fear" og "Taxi Driver". Han arbeidet mye innen radiodrama (mest notabelt for Orson Welles). Han komponerte også filmmusikk for flere fantasifilmer av Ray Harryhausen, samt mange fjernsynsprogrammer inkludert Rod Serlings "The Twilight Zone". Filmmusikk. "NB: Musikken er datert i henhold til utgivelsesdato, ikke dato for komposisjonen" Black Rock Desert. Black Rock Desert og Old Razorback Mountain. Black Rock Desert er en saltslette nordvest i den amerikanske delstaten Nevada. Saltsletten er en uttørket levning etter den forhistoriske og endorheiske sjøen Lake Lahontan, som eksisterte fra 18 000 f.Kr. til 7000 f.Kr. Black Rock Deserts uvanlige og flate landskap har blitt brukt i en rekke filmer, tv-serier og reklamer, som for eksempel "The Winning of Barbara Worth", "Far From Home" og "MythBusters". Skjærebord. Skjærebord er en del av en skurtresker. Det har som oppgave å kutte veksten løs fra rotsystemet og mate den inn i treskeren på en slik måte at vi unngår unødvendig spill på bakken, og at vi får en jevn innmating i treskeren. Myrvoll. Myrvoll er et sted i Oppegård kommune i Akershus som ligger mellom Kolbotn og Ski i Follo, ca. 16 kilometer sør for Oslo. Området består i hovedsak av eneboliger, til sammen ca 270 husstander. Myrvoll stasjon ble åpnet i 1919, og ligger 119,5 meter over havet. Vest for Myrvoll ligger Gjersjøen, som er drikkevannskilde for Oppegård kommune. Det lokale vannverket ligger på toppen av Myrvoll. Velhuset Fjelltun er forsamlingslokalet på Myrvoll, og blir leid ut av Myrvoll Vel til lag, foreninger og private formål. Myrvoll Speidergruppe er en aktiv forening, og har sitt eget speiderhus på Myrvoll. Liste over Islands fiskeri- og landbruksministre. Liste over Islands fiskeri- og landbruksministre. Landbruksdepartementet (opprettet 1944) og Fiskeridepartementet (opprettet 1963) ble slått sammen i 2007, og danner i dag Fiskeri- og landbruksdepartementet. Fiskeri- og landbruksminister siden 2009 er Jón Bjarnason. Eksterne lenker. Fiskeri- og landbruksministre Liste over Islands industriministre. Liste over Islands industriministre fra 1963. Industri-, energi- og turismedepartementet ledes fra 10. mai 2009 av Katrín Júlíusdóttir. Eksterne lenker. Industriministre John Crammond. John Gordon Crammond (født 5. juli 1906, død 18. september 1978) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Crammond vant en olympisk bronsemedalje i skeleton under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han kom på tredje plass i skeletonkonkurransen bak Nino Bibbia fra Italia og amerikanske John Heaton. Sfærisk trekant. En sfærisk trekant der vinklenes sum er 270°. En sfærisk trekant er en trekant på overflaten av en kule, og den ligger slik at trekantens sider utgjøres av storsirkler på kuleflaten. Vinkelsummen ligger mellom 180 og 540°. Læren om sammenhenger mellom vinkler, sider og areal i en sfærisk trekant kalles "sfærisk trigonometri". Polarkoordinater i rommet kalles "sfæriske koordinater". formula_5 formula_6 Den chilenske uavhengighetskrigen. Den chilenske uavhengighetskrigen (spansk: "La Guerra de Independencia de Chile") var konflikten som ble utkjempet for å selvstendiggjøre deler av det som i dag er Chile, og som da utgjorde Generalkapteinatet Chile (også kjent som "Kongeriket Chile") innenfor Visekongedømmet i Peru, fra det spanske styret. Denne krigen var en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, som var en serie selvstendighetskamper i Latin-Amerika som etterfulgte den franske invasjonen av Spania i 1808, som igjen var en del av de europeiske napoleonskrigene. Denne konflikten hadde dermed militære og politiske forbindelser med de andre selvstendighetskampene på kontinentet, særlig med den argentinske uavhengighetskrigen, og hærer og statsmenn fra hele kontinentet samarbeidet og kjempet på begge sider av de senere nasjonalgrensene mellom de nye søramerikanske landene. Krigen ble utkjempet mellom uavhengighetssøkende "criollo"er, som ønsket politisk of økonomisk selvstendighet fra Spania og rojalist"criollo"er som ønsket fortsatt stabilitet under spansk styre. Konfliktens begynnelse har tradisjonelt blitt satt til 18. september 1810 og varte til 1821, da spanjolene ble drevet ut av fastlands-Chile, eller 1826, da de spanske soldatene på Chiloé overga seg og øya ble innlemmet i den chilenske republikken. Landet ble formelt erklært uavhengig 12. februar 1818, og ble formelt anerkjent av Spania i 1840, da landene begynte et fult diplomatisk samarbeid. Krigen hadde aldri enstemmig støtte blant chilenerne, som ble delt i selvstendighetsforkjempere og rojalister. Det som hadde startet som en elitistisk politisk bevegelse mot koloniherrene endte opp som en fullstendig borgerkrig. Tradisjonelt blir den chilenske uavhengighetsprosessen delt inn i tre deler: "Patria Vieja", "Reconquista" og "Patria Nueva"; det gamle fedrelandet, gjenerobring og det nye fedrelandet. Etter seieren i Chile forsatte kampen andre steder på kontinentet, og chilenske styrker var med i José de San Martíns invasjon av Perú i 1820, og forsatte kampen der helt til også Perú rojalistenes siste befestning i Sør-Amerika, var befridd fra spansk styre. Bakgrunn. De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene var inspirert av den amerikanske, den haitiske og den franske revolusjonen. De hvite "criollo"ene i Amerika ønsket selvstendighet fra det spanske styret av økonomiske og politiske årsaker. Ved inngangen til 1808 var Generalkapteinatet Chile en av de minste og fattigste koloniene innenfor det spanske imperiet og ble administrert av Luis Muñoz de Guzmán, en dyktig, respektert og populær kongelig guvernør. I mai 1818 ble det spanske imperiet kastet ut i kaos på grunn av at kongene Karl IV og Ferdinand VII ble styrtet og erstattet av Joseph Bonaparte samt begynnelsen på den spanske uavhengighetskrigen. Samtidig hadde også Chile sine egne politiske problemer. Guvernør Muñoz de Guzmán døde uventet 11. februar og kongen hadde ikke vært i stand til å utnevne en ny guvernør før den franske invasjonen. Etter Juan Rodríguez Ballesteros' korte, foreløpige styre, og i følge datidens etterfølgelseslover, ble stillingen krevd og overtatt av den mest erfarne militærkommandanten, som var brigader Francisco Antonio García Carrasco. García Carrasco overtok stillingen som Chiles guvernør i april, og i august ankom nyhetene om Napoléons invasjon av Iberia og om opprettelsen av den øverste sentraljuntaen, som skulle styre imperiet i fraværet av en legitim konge. I mellomtiden hadde Ferdinands søster, Carlota Joaquina av Spania, kona til Portugals konge, som da bodde i Brasil, forsøkt å skaffe seg kontrollen over de spanske besittelsene i Amerika. Siden hennes far og bror ble holdt fengslet i Frankrike, regnet hun seg som familiens arving. Visstnok planla hun blant annet å sende hærer for å okkupere Buenos Aires og det nordlige Argentina og å utrope seg selv til "Dronning av La Plata". Brigader García Carrasco var en grov og autoritær mann, som klarte på en relativt kort tid å gjøre seg til en fiende for criolloelitene under hans kommando. Som andre steder i Latin-Amerika hadde det også i Chile vært tidligere selvstendighetsbevegelser, men disse var små og samlet seg i Tres Antonios-sammensvergelsen i 1781. Flertallet av befolkningen var ivrige rojalister, og var delt inn i de som ønsket "status quo" og støttet opp under kong Ferdinands gudgitte rettigheter (kjent som "absolutister") og de som ønsket å utrope Carlota Joaquina til dronning (kjent som "carlotister"). En tredje grupp besto av de som foreslo at de spanske myndighetene skulle erstattes av en lokal "junta" bestående av viktige borgere, som kunne utgjøre en provisorisk regjering som skulle styre i fraværet av kongen og et selvstendig Spania (kjent som "juntaister"). I 1809 var guvernør García Carrasco involvert i en alvorlig korrupsjonssak – "Scorpion"-skandalen – som førte til at han mistet all den moralske autoriteten han eller hans myndigheter hadde igjen. Fra det øyeblikket begynte det å bygge seg opp press for at han måtte gå av. I juni 1810 antok nyhetene om at Napoléon Bonapartes styrker hadde erobret Andalucía og beleiret Cádiz, da den siste befestningen på spansk jord som fremdeles motstod Frankrike, fra Buneos Aires. Videre hadde Den øverste sentraljuntaen, som hadde styrt imperiet de siste to årene, oppløst seg selv til fordel for et regentråd. García Carrosco, som støttet "carlotist"-gruppa, klarte å gjøre de politiske problemene større ved å bruke vilkårlige og harde midler, som å arrestere flere kjente og framstående borgere under enkle anklager om å ha vært sympatiske ovenfor "junta"-idéene uten rettssak. Disse ble deretter deportert til Lima. Blant de arresterte var José Antonio de Rojas, Juan Antonio Ovalle og Bernardo de Vera y Pintado. Selvstyre-bevegelsen ble inspirert av mairevolusjonen i Argentina, og den spredte seg gjennom hele criollo-eliten. De mislikte de ulovlige arrestene, som sammen med nyhetene om at Cádiz var alt som var igjen av et "fritt" Spania endelig styrket deres motstand mot guvernøren. Brigader García Carrasco ble suspendert og tvunget til å frasi seg stillingen 16. juli 1810. Han ble erstattet av den nest øverste soldaten i landet Mateo de Toro Zambrano, til tross for at en legitim guvernør, Francisco Javier de Elío, allerede hadde blitt utnevnt av den peruanske visekongen. Grev Toro Zambrano var på alle måter et uortodoks valg. Den åttito år gamle Toro Zambrano var allerede en gammel mann og videre en criollo født i koloniene (i Santiago), og ikke en født i Spania. Umiddelbart etter hans innsettelse i juli begynte juntaistene å forsøke å overtale ham til å opprette en junta. I august ble det kongelige appellrådet ("Real Audencia"en) en offentlig lojalitetsed ovenfor regentrådet foran en stor folkemengde, som presset guvernøren enda mer til å ta en avgjørelse. Etter å ha vært usikker en stund på hvilken part han skulle støtte, godtok Toro Zambrano endelig at det ble holdt et "cabildo"-møte (byhallsmøte) i Santiago for å diskutere saken. Den oppsatte datoen var 18. september 1810 klokka 11.00. Den første juntaen. Fra begynnelsen av tok juntaistene det politiske initiativet. Like etter at "cabildo"-rådet var fastsatt, klarte de å utplassere sine medlemmer i komiteen som hadde i oppgave å sende ut invitasjonene, og de kunne dermed manipulere invitasjonslistene til deres egen fordel. Da 18. september-møtet startet dominerte de scenen med ropet "¡Junta queremos! ¡junta queremos!" ("Vi vil ha en junta!"). Grev Toro Zambrano møtte denne folkelige maktdemonstrasjonen ved å gå med på kravene deres ved å plassere hans sermonielle herskerstav på bordet og sa "Her er staven, da den og hersk." "Chiles regjeringsjunta", også kjent som "den første junta" (av totalt seks regjeringsjuntaer) ble organisert slik at den hadde de samme maktene som en kongelig guvernør. Dens første forholdsregel ble å sverge en lojalitetsed ovenfor kong Ferdninand VII som den legitime kongen. Grev Toro Zambrano ble valgt til president, og resten av de høyere stillingene ble gjevnt fordelt på de ulike partene, selv om den virkelige makta lå hos sekretæren, Juan Martínez de Rozas. Juntaen fortsatte med å gjøre et par konkrete tiltak som lenge hadde vært etterlengtet av koloniens innbyggere, den opprettet et milits for rikets forsvar, erklære handelsfrihet ovenfor alle nasjoner som var alliert med Spania eller var nøytrale, opprettet et enestående tariff på 134% på alle importer (unntatt trykkpresser, bøker og kanoner, som var frigjort for alle toller) og beordret at det skulle opprettes nasjonalkongress for å øke sin representativitet. Til slutt ble det bestemt at valgene av nasjonalkongressens førtito representanter skulle holdes i 1811. Tre politiske tendenser begynte nå å vise seg: "de begeistrede, de moderate" og "rojalistene". Alle disse gruppene var bestemte på at de var mot selvstendighet fra moderlandet, og forskjellene mellom dem gikk på hvilken grad av politisk selvstyre de ønsket. De moderate ("moderatos"), ledet av José Miguel Infante, utgjorde majoriteten og ønsket at reformene skulle skje sakte, siden de var redde for at da kongen kom tilbake til makta ville han tro at de ønsket uavhengighet og ville derfor omgjøre alle deres reformer. De begeistrede ("exaltados") var den nest viktigste gruppa, og de kjempet for en større grad av frihet ovenfor kongen og at reformene skulle skje fort og kun stoppe før full uavhengighet. Deres leder var Juan Martínez de Rozas. Rojalitene ("realistas") var mot alle former for reformer, og ønsket å holde på "status quo". Fram til mars 1811 hadde 36 representanter allerede blitt valgt i alle de større byene, bortsett fra Santiago og Valparaíso. Fram til dette tidspunktet hadde den store politiske overraskelsen vært at i landet andre maktsentrum, Concepción, hadde rojalistene vunnet over Rozas' støttespillere. I resten av landet var resultatene mer eller mindre jevnt fordelt; tolv pro-Rozas-delegater, fjorten anti-Rozas-delegater og tre rojalister ble valgt. Dermed ble Santiago-valget nøkkelen for Rozas' ønske om å holde på makten. Dette valget skulle finne sted 10. april, men før valget kunne holdes brøt det ut et mytteri i byen. Det såkalte "Figueroa-myteriet" ("Motín de Figueroa") fant sted 1. april 1811, da rojalistobersten Tomás de Figueroa – som regnet valgene som for populistiske – ladet et opprør i Santiago. Opprøret ble slått ned, og obersten ble uten videre arrestert og henrettet. Mytteriet var riktignok vellykket i den forstand at det for en tid ødela for valget, som måtte utsettes. Til slutt ble en nasjonalkongress behørig valgt, og alle Santiagos seks representanter kom fra den moderate gruppa. Ikke desto mindre hadde mytteriet ført til at de politiske vervene ble radikalisert: selv om det var de moderate, som kun ønsket større selvstyre for eliten uten et komplett brudd med Spania, som vant majoriteten av representantene, utgjorde de revolusjonære begeistrede en høyrøstet minoritet som nå ønsket full og øyeblikkelig selvstendighet fra Spania. Det kongelige appellrådet, en gammel støttespiller for det spanske monarkiet, ble oppløst på grunn av dets påståtte "medskyldighet" i mytteriet. For første gang ble ideen om full selvstendighet styrket. Carrera-diktaturet. På denne tiden ankom en ung mann med gode forbindelser, José Miguel Carrera, Chile etter ha kjempet i den spanske uavhengighetskampen. Carrera ble fort en del av intrigene til forskjellige ekstremister som planla å frata Martínez de Rozas makta ved makt. Etter to kupp i slutten av 1811 klarte den ambisiøse Carrera å ta makta, og innledet på denne måten et diktatur. Framstående medlemmer av denne regjeringa var Carreras to brødre, Juan José og Luis, samt Bernardo O'Higgins. Den provisoriske grunnloven fra 1812 ble tatt i bruk i denne perioden, og denne var særlig liberal. For eksempel fastslår den at "ingen ordre som kommer fra utenfor Chiles territorium vil ha noen virkning, og alle som forsøker å rette seg etter en slik ordre vil bli regnet som en landsforræder." Carrera sørget også for å lage patriotiske symboler for "la Patria Vieja", som flagget, våpenet og emblemet. Chiles første avis, "la Aurora de Chile", ble også først utgitt under Carreras regjeringstid. Avisas redaktør var presten og senatspresidenten Camilio Henríquez som sørget for at den støttet selvstendighetsbevegelsen. I tillegg var Carrera ansvarlig for å bringe Amerikas forente staters første konsul til Chile. Dette var viktig siden det opprettet en direkte forbindelse mellom de liberale og føderale forente statene i USA og prinsippene til den chilenske uavhengighetsbevegelsen. Til slutt opprettet Carrera Verdugo også Chiles nasjonalinstitutt og nasjonalbibliotek. Begge disse prestisjefulle institusjonene har overlevd helt fram til nåtida. Spanske invasjoner. Opprørenes suksess både i Chile og Argentina gjode Perús visekonge, José Fernando de Abascal y Sousa, urolig. Derfor sendte han i 1813 en militærekspedisjon over havet fra Perú under Antonio Parejas kommando for å sikre situasjonen i Chile, mens en annen styrke ble sendt landeveien for å angripe Nord-Argentina. Soldatene antok Concepción, hvor de ble mottatt med applaus. Dermed begynte rojalistens marsj mot Santiago. Dette felttoget kom riktignok til å mislykkes, og det gjorde òg et følgende resultatløst angrep ledet av Gabino Gaínza. Dette skyldtes riktignok ikke Carreras militære ferdigheter, og hans udugelighet førte til at O'Higgins stadig skaffet seg større makt, og til slutt skaffet seg full kontroll over de selvstendighetssøkende styrkene. Nå sjikanert av begge sider bestemte Carrera seg for å gå av, og dette blir vanligvis regnet som starten på uavhengighetskonfliktens andre fase; "Reconquista" (en allusjon). Etter Gaínzas mislykkede forsøk på å stoppe revolusjonen hadde de to partene undertegnet Lircay-traktaten 14. mai. Dette førte nominelt til fred, men i virkeligheten bare til et lite pusterom i uroen. Abascal hadde ingen intensjon om å holde traktaten, og samme år sendte han en besluttsom styrke sørover mot Chile under Mariano Osorios kommando. Disse rojaliststyrkene gikk i land og dro så til Chillán mens de forlangte motstandernes ubetingete overgivelse. O'Higgins ønsket å forsvare byen Rancagua mens Carrera ønsket å gjøre motstand i Angostura-passet, som var en bedre forsvarsposisjon, men også nærmere Santiago. O'Higgins anerkjente nå ikke Carrera, og kjempet mot den carrerianske hæren under Luis Carrera i slaget ved Tres Acequias, hvor carreristene vant. På grunn av uenighetene og den følende mangelen på samarbeid mellom de nå delte selvstendighetsstyrkene måtte O'Higgins nå møte rojalistene ved Rancagua uten forsterkninger. Det følgende slaget er kjent som katastrogen ved Rancagua, og ble utkjempet 1. og 2. oktober 1814. O'higginistene forsvarte seg heroisk, men slaget endte med overveldende nederlag for selvstendighetsstyrkene. Bare 500 av O'Higgins' styrker var tilbake etter dette nederlaget. Litt senere inntok Osorio Santiago, og "Patria Vieja"-opprøret ble endelig slått ned. La Restauración Absolutista - Den rojalistiske restaurasjonen. Visekonge Abascal innsatte Mariano Osorio som Chiles guvernør, selv om en senere uenighet mellom dem førte til at Francisco Marcó del Pont kom til å erstatte Osorio som guvernør i 1815. Uansett mente spanjolene at det var på tide å gi de revolusjonære en lærepenge og startet en voldsom politisk forfølgelseskampanje, ledet av den beryktede Vicente San Bruno. Patriotene de fant i Santiago, inkludert medlemmer av den første juntaen, ble landsforvist til Juan Fernández-øyene. Dette hjalp ikke til med å slå ned opprøret, men heller til å styrke det, og snart konkluderte også de mest moderate at alt annet enn full uavhengighet ville være uakseptabelt. En større gruppe patrioter, blant dem Carrera og O'Higgins, bestemte seg for å flykte til Mendoza, en andeansk provins i det ny-selvstendige Argentina. På det tidspunktet var José de San Martín, "det sørlige Sør-Amerikas Bolívar," provinsens guvernør. San Martín mente at en måtte beseire rojalistene i Chile også for å kunne sikre Argentinas uavhengighet. Etter de landflyktiges ankomst begynte San Martín straks å favorisere O'Higgins, sannsynligvis på grunn av deres felles medlemskap i "Logia Lautaro", et undergrunnssamfunn som støttet uavhengighetssaken. Carrera begynte å miste sin status, og ble til slutt henrettet i Mendoza i 1821. Mens San Martín og O'Higgins organiserte en hær for å krysse Andesfjellene ga de advokaten Manuel Rodríguez oppgaven å starte et geriljafelttog. Felttogets mål var å avbalansere de spanske styrkene, latterliggjøre San Bruno og generelt styrke patriotenes moral. Gjennom sine følgende vågale bedrifter ble Rodríguez en av revolusjonens romantiske helter. En av hans særlig berømte handlinger var å kle seg ut som en tigger mens han klarte å stjele våpen fra selveste guvernør Marcó del Pont, som da allerede hadde utlovet en belønning for Rodríguez' hode. I 1817 var San Martíns Andesarmé klargjort. Etter en vanskelig kryssing av Andes møtte hæren Rafael Marotos rojaliststyrker på Chacabucosletta, nord for Santiago. Det følgende slaget ved Chacabuco, 12. februar 1817, ble en avgjørende seier for patriotene. På grunn av denne seieren kunne de gjeninnta Santiago, hvor San Martín ble utnevnt til "øverste leder", men nektet å påta seg stillingen, og heller innsatte O'Higgins, som ble Chiles øverste leder til 1823. På den første årsdagen for slaget ved Charabuco ble selvstendigheten formelt erklært, 12. februar 1818, og godkjent av øverste leder O'Higgins. La Patria Nueva - Det nye fedrelandet. a> av Pedro Subercaseaux. I virkeligheten var det ikke O'Higgins, som er avbildet her, tilstede under uavhengighetserklæringen. I den foreliggende tiden hadde Joaquín de la Penzuela blitt innsatt som Perús nye visekonge, og han besluttet seg for å gjeninnsette sin svigersønn Mariano Osorio som Chiles generalkaptein, og sendte ham sørover med en ny ekspedisjonsstyrke. Troppene gikk i land i Concepción, og rekrutterte en del amerikanere som deretter ble med i styrken deres. I mellomtiden flyttet San Martín og O'Higgins seg nordover for å stoppe de fremrykkende rojalistene, men styrkene deres ble overrumplet i det andre slaget ved Cancha Rayada, hvor de led et alvorlig nederlag 18. mars 1818. I forvirringen som fulgte ble det spredt et falskt rykte om at O'Higgins hadde dødd, og dette skapte panikk hos opprørssoldatene, og flere av dem ble så opphisset at de forsøkte å flykte tilbake over Andes til Mendoza. Under disse omstendighetene overtok Manuel Rodrígez ledelsen og samlet troppene med ropet "Det er fortsatt et fedreland, borgere!" ("¡Aún hay patria, ciudadanos!") Han utropte seg selv til øverste leder, en stilling som han kom til å holde i nøyaktig tredve timer, som var den tiden den sårede, men levende, O'Higgins trengte på å vende tilbake til Santiago og igjen kreve stillingen. I mai det året ble Rodríguez henrettet av argentineren Antonio Navarro etter å ha blitt fengslet etter O'Higgins' ordre. Etter styrkene hans var svekket etter nederlaget ved Cancha Rayada overlot O'Higgins kommandoen over soldatene sine til San Martín i et møte på Maipú-slettene. Deretter beseiret San Martín rojalistene under Osorio i det avgjørende slaget ved Maipú 5. april 1818, og de svært svekkete rojalistene flyktet til Concepción og klarte aldri siden å sende en større offensiv mot Santiago. Selvstendigheten var nå så godt som sikret, og frykten for de indre motsetningene ble dempet da O'Higgins hyllet San Martín som landets redningsmann, et øyeblikk som har blitt kjent som "omfavnelsen ved Maipú". a>krigere under et "malón"-angrep, malt av Mauricio Rugendas. Krig til døden. For videre å sikre uavhengigheten sendte San Martín en rekke ekspedisjoner mot de bevæpnede bandene i fjellene, som besto av forskjellige fredløse, rojalister og indianere som hadde brukt kaoset forårsaket av de militære ekspedisjonene til sin fordel ved å rekruttere soldater for å plyndre landsbygda. Mapucheene var et av få indianerfolk som spanjolene aldri klarte å beseire, og de av deres høvdinger som støttet rojalistene i denne fasen av krigen, kom til å bli avgjørende for den fortsatte rojalistiske motstanden, siden den hadde vært umulig uten indianernes hjelp nå som de hadde mistet alle de større byene i landet nord for Valdivia. Denne delen av krigen har senere blitt kalt "Guerra a muerte" – krig til døden – på grunn av de nådeløse taktikkene som ble brukt, siden hverken geriljaen eller regjeringssoldatene tok fanger. Det var først etter at banden ledet av Vicente Benavides hadde blitt likvidert i 1822 at regionen rundt Concepción hadde blitt pasifisert. a> av Manuel Antonio Caro Olavarría. Kampen om de sørlige områdene. Mens San Martín jobbet for å sikre indre sikkerhet prøvde O'Higgins også å finne måter å forsvare nasjonen fra ytre trusseler, da spesielt spanjolene, og å forsette å motsette seg imperialistisk kontroll over Chile. Han opprettet en chilensk marine med skotten Lord Thomac Cochrane som admiral som et forsvar mot angrep fra sjøen. I 1820 var Cochrane ansvarlig for et overveldende nederlag for rojalistene da han angrep og inntok festningskomplekset i Valdivia. Senere satte Cochrane soldater under general William Miller i land nord på Chiloé for å erobre spanjolenes siste befestning i Chile, området rundt Chiloe. Dette mislykkede forsøket endte i den lille men bemerkelsesverdige kampen ved Agüi. Senere ledet franskmannen Jorge Beauchef en ekspedisjon fra Valdivia for å sikre Osorno, slik at spanjolene ikke kunne gjenokkupere Valdivia ved å ga landeveien. Beauchef var ansvarlig for den avgjørende seieren over rojalistene i slaget ved El Toro. Slutten "La Patria Nueva" regnes i chilensk historie til å være 1823, med O'Higgins avgang som landes øverste leder. Det siste spanske området i landet, Chiloé, ble riktignok ikke erobret før i 1826 under regjeringen til Ramón Freire, O'Higgins etterfølger som Chiles øverste leder, og senere landes president i flere perioder. Etterspill. "Casa Colorada", hvor uavhengighetserklæringen ble undertegnet. Krigen fortsetter i Perú. San Martín og O'Higgins var enige om at det var fare for at en avtale med spanjolene ikke kunne oppnås før også Visekongedømmet i Peru var blitt selvstendig fra Spania. Derfor ble en flåte og en hær gjort klar for en ekspedisjon til landet, og i 1820 dro San Martín og Lord Cochrane mot Perú. Det oppsto riktignok uenigheter mellom den dristige Cochrane og den urimelig forsiktige San Martín. San Martín skal ha gått glipp av flere sjanser til å vinne den avgjørende seieren mot visekongen José de la Serna, og til slutt var det venezuelaneren Simón Bolívar som med sin colombianske hær startet det avgjørende felttoget som sikret peruansk uavhengighet etter Bolívars general Antonio José de Sucre en gang for alle beseiret rojalistene i slaget ved Ayacucho 9. desember 1824. Den nye nasjonen. Til tross for indre uroligheter og voldelige konflikter, særlig i slutten av 1820-årene og senere også mot andre amerikanske land, ble Chile et av Amerikas mest politiske stabile land. Etter selvstendigheten gjennomgikk landet flere radikale grunnlovsendringer, som avviklingen av slaveriet, avskaffet den veldig kortlivde føderalismen i landet og sikret en fordeling av den politiske makten i utøvende, lovgivende og utførende maktholdere. På 1800-tallet rakk landet å gjennomgå både en liberal og en konservativ periode. Chile ble endelig anerkjent av Spania som et uavhengig land 25. april 1844. Arkeologiåret 1977. Arkeologiåret 1977 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1977. Reto Capadrutt. Reto Capadrutt (født 4. mars 1912, død 3. februar 1939) var en sveitsisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Capadrutt vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Sammen med Oscar Geier kom han på andre plass i toerbob bak Curtis Stevens og Hubert Stevens fra USA. Fire år senere, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen vant han en olympiske sølvmedalje i firerbob. Capadrutt omkom under VM-konkurransen i firerbob 1939 i italienske Cortina d'Ampezzo. Oscar Geier. Oscar Arnold Geier (født 19. august 1882 i Zürich, død 5. november 1942 i New Jersey) var en sveitsisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Capadrutt vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Sammen med Reto Capadrutt kom han på andre plass i toerbob bak Curtis Stevens og Hubert Stevens fra USA. Siri Østli. Siri Østli (født 1957 på Gjøvik) er en norsk forfatter, bosatt i Kristiansand. Hun har også bodd flere andre steder i landet. Hun debuterte som romanforfatter i 2009 med romanen "På høye hæler over Grønland". Før det hadde hun skrevet noen noveller. Siri Østlid har studert fransk, russisk og psykologi. Liste over Islands justis- og kirkeministre. Liste over Islands justis- og kirkeministre fra 1917. For de gangene hvor Justis- og kirkedepartementet har vært delt i to, føres ministerne i separate lister. Fra august 2009 er Ragna Árnadóttir minister i Justisdepartementet. Eksterne lenker. Justis- og kirkeministre Edmund Horton. Edmund Carlton Horton (født 25. mars 1896, død 26. mai 1944) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Horton vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han var med på det amerikanske laget «USA II» som kom på andre plass i firerbob bak et annet amerikansk lag, «USA I». Konkurransen ble avviklet 14. og 15. februar 1928. De andre på laget var Henry Homburger, Percy Bryant og Paul Stevens. Arkeologiåret 1978. Arkeologiåret 1978 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1978. Paul Stevens. Francis Paul Stevens (født 16. oktober 1889, død 17. mars 1949) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Stevens vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han var med på det amerikanske laget «USA II» som kom på andre plass i firerbob bak et annet amerikansk lag, «USA I». Konkurransen ble avviklet 14. og 15. februar 1928. De andre på laget var Henry Homburger, Percy Bryant og Edmund Horton. Christie's. Christie's er et av verdens ledende auksjonshus. Grunnleggeren James Christie gjennomførte den første auksjonen 5. desember 1766 i London i Storbritannia. Hovedkontoret ligger på King Street i London, hvor de har holdt hus siden 1823. I tillegg har Christie's 85 kontorer i 43 land over hele verden, blant annet i New York, Los Angeles, Paris, Genève, Amsterdam, Moskva, Wien, Buenos Aires, Berlin, Roma, Milano, Hongkong, Bangkok, Tel Aviv, Dubai og Mexico by. I 1995 ble Christie's det første internasjonale auksjonshuset som auksjonerte bort kunstgjenstander i Beijing. Arkeologiåret 1979. Arkeologiåret 1979 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1979. Fleygastong. Fleygastong (færøysk for "fuglefangststang" - fra fleyga = å fange fugl i luften) er en fuglehov fra Færøyene, som brukes til å fange lundefugl og andre fugler i fuglebergene. Stangen består av bambus eller glassfiber og er om lag 3,5 m lang. På enden er 2 stangearmer fastbundet, som danner et V-tegn. Mellom de to armene festes et nett. På den andre enden av stangen finnes en pigg for å kunne sette den i bakken. Liste over The Big Bang Theory-episoder. Dette er en liste over episodene av "The Big Bang Theory", en amerikansk komedie tv-serie skapt og produsert av Chuck Lorre og Bill Prady. Domtårnet i Utrecht. Domtårnet (nederlandsk: "Domtoren") i Utrecht er det høyeste kirketårnet i Nederland med 112,5 meter, og det gotiske tårnet er byens symbol. Tårnet var en del av St. Martin-katedralen, i Utrecht bare kalt Domkirken, og ble bygd mellom 1321 og 1382. På grunn av pengemangel ble katedralen ble aldri ferdigstilt, og etter at det uferdige midtskipet kollapset etter en storm i 1674 ble Domtårnet et frittstående tårn. Tårnet står på stedet hvor byen Utrecht oppsto for nesten 2000 år siden. Referanser. Siden er helt eller delvis oversatt fra engelsk wikipedia. Veckelax. Veckelax (finsk: Vehkalahti) er en tidligere kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen var en omegenskommune for byen Fredrikshamn ved Finskebukten. Veckelax var en finskspråklig kommune. Mariakirken, tidligere kjent som Veckelax kirke Den 1. januar 2003 ble Veckelax slått sammen med Fredrikshamn kommune. Percy Bryant. Percy D. Bryant (født 12. juni 1899 død 26. august 1961) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Bryant vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han var med på det amerikanske laget «USA II» som kom på andre plass i firerbob bak et annet amerikansk lag, «USA I». Konkurransen ble avviklet 14. og 15. februar 1928. De andre på laget var Henry Homburger, Edmund Horton og Paul Stevens. Chicago White Sox. Chicago White Sox er baseballag fra USA som spiller i Major League Baseball. De holder til i det sørlige Chicago i Illinois. Laget ble stiftet i 1901 og har siden 1991 spilt sine hjemmekamper på U.S. Cellular Field. Tidligere har de holdt hus på Comiskey Park, Milwaukee County Stadium og South Side Park. Chicago White Sox vant World Series sist i 2005, da de slo Houston Astros. Laget vant også World Series i 1906 og 1917. Henry Homburger. Henry Anton Homburger (født 2. desember 1902 i New York City, død 14. september 1950 i Sacramento, California) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Homburger vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han var med på det amerikanske laget «USA II» som kom på andre plass i firerbob bak et annet amerikansk lag, «USA I». Konkurransen ble avviklet 14. og 15. februar 1928. De andre på laget var Percy Bryant, Edmund Horton og Paul Stevens. Grønlihalsen. Grønlihalsen er et fjell på 587 moh. opp i Brønnøy kommune. Oppstigningen er fra Kvervet. Fjelltrimmen. Fjellet er enkelte år med i den lokale Fjelltrimmen. Traseen er 3,3 km lang og har en stigning på ca. 568 m. Oppstigningen tar mellom 60 og 120 minutter. Arild Mathisen. Arild Mathisen (født 14. mars 1942 i Drammen) er en tidligere norsk fotballspiller. Han fikk 29 landskamper for Norge fra 1965 til 1969. Mathisen vant NM med Strømsgodset i 1969 og 1970, og vant serien i 1965 med Vålerenga og med Strømsgodset i 1970. Hans ungdomsklubb var Åssiden. Max Ludwig. Max Ludwig (født 1896, død ukjent) var en tysk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Ludwig vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i firerbob bak to amerikanske. Konkurransen ble avviklet 14. og 15. februar 1928. De andre på laget var Hanns Kilian, Sebastian Huber og Hans Mehlhorn. Hans Mehlhorn. Hans Mehlhorn (født 16. januar 1900, død 2. juli 1983) var en tysk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Mehlhorn vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i firerbob bak to amerikanske. Konkurransen ble avviklet 14. og 15. februar 1928. De andre på laget var Hanns Kilian, Sebastian Huber og Max Ludwig. E! E! Entertainment Television – bedre kjent som E! – er en amerikansk kabel-tv-kanal som sender regionale versjoner til store deler av verden. Kanalen ble stiftet 31. juli 1987 under navnet Movietime. I juni 1990 ble den døpt om til E! Entertainment Television. E! når et publikum på 88 millioner seere via kabel og satellitt i USA, i tillegg til 600 millioner hjem over hele verden. E! har fokus på kultur-, kjendis- og underholdningsnyheter, i tillegg til dokumentarer og dekning av alle større prisutdelinger i USA. I Europa sendes en egen europeisk versjon. E! ble i 2006 kjøpt opp av Comcast. I Norge er E! tilgjengelig på Viasat-plattformen. Robert Minton. Robert Henry Minton (født 13. juli 1904, død september 1974 i New York City) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid. Minton vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Sammen med John Heaton kom han på tredje plass i toerbob. Nacho Duato. Nacho Duato (født i Valencia 8. januar 1957) er en spansk koreograf. Etter en lang karriere som danser ble han utnevnt til kunstnerisk leder for den spanske nasjonalballetten i juni 1990. Karriere. Duato studerte dans på Rambert School i London, Maurice Béjarts Mudra School i Brussel og Alvin Ailey American Dance Theater i New York City. Han startet sin dansekarriere ved Cullbergbaletten i Stockholm. Etter et år der kom han til Nederlands Dans Theater, hvor han ble i ti år. Under kunstnerisk leder Jiří Kylián etablerte Duato seg der som en av de viktigste ballettdanserne. Han koreograferte også der sin første ballett, og ble etter det fast koreograf hos Nederlands Dans Theater sammen med Kylián og Hans van Manen. Hans koreografiske arbeider har blitt satt opp av de mest prestisjefylte kompanier, som blant andre Cullbergballetten, Nederlands Dans Theater, American Ballet Theater, The Australian Ballet, Les Grands Ballets Canadiens, Stuttgart Ballet, Ballet Gulbenkian, San Francisco Ballet, Royal Ballet, Paris Opera Ballet og Nasjonalballetten i Norge. Brennpunkt Marseille. "Brennpunkt Marseille" (originaltittel: "French Connection II") er en amerikansk kriminaldrama og actionthriller fra 1975 med Gene Hackman i hovedrollen. Regi er ved John Frankenheimer. Filmen er en oppfølger til "Brennpunkt New York". "Brennpunkt Marseille" fikk ikke like bra kritikker som dens forgjenger, men anmelderene var likevel jevnt over positive. Den har fått 80% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske anmelder Roger Ebert var bare middels fornøyd og gav den to og en halv av fire stjerner. Han mente det var en tabbe å legge handlingen til Marseille. Filmen ble en ingen stor publikumssuksess i USA og innbrakte knapt en fjerdedel av det dens forgjenger gjorde. Gene Hackman ble nominert til både en Golden Globe og en BAFTA for sin rolleprestasjon. Filmens manusforfattere ble nominert til en WGA Award av Writers Guild of America. Den ble i 1986 etterflulgt av den relativt ukjente TV-filmen "Popeye Doyle", med Ed O'Neill i hovedrollen. Handling. Handlingen begynner der "Brennpunkt New York" slutter. Etterforskeren «Popeye» Doyle har fått permisjon fra New York-politiet for å forsøke å fakke den beryktede narkotikakongen Alain Charnier som slapp unna forrige gang politiet hadde en storaksjon. Ferden går til den franske middelhavsbyen Marseille, men der møter han store problemer med et politi som er skeptisk til amerikanske politimetoder, og i tillegg har han store språkvanskeligheter. Han blir tatt imot av politi-inspektør Henri Barthelemy (Bernard Fresson), og det oppstår umiddelbart et spent forhold mellom dem. Popeyes rykte er nemlig godt kjent hos franskmennene, og Barthelemy prøver med en gang å begrense Popeyes utagerende stil. Dette blir ikke veldig godt mottatt av Popeye, som slettes ikke er interessert i å være inaktiv observatør. Han kjefter seg frem, og under første spaningsoppdrag setter han etter første og beste mistenkte som prøver å fly unna. Da det viser seg at mannen han forfulgte faktisk var politimann på spaningsoppdrag blir han ikke noen populær mann hos det franske politiet. Spesielt ikke når spaningsagentens identitet på den måten også blir kjent for det kriminelle miljøet, noe som gjør at han snart blir skutt og drept. De prøver etter dette å skyve Popeye ut i kulden, og han begynner derfor etterforske alene. Det synes det å eksister en ugjennomtrengelig mur omkring mannen som sitter på toppen av heroin-pyramiden og etterhvert blir Popeye lurt i en felle og fanges av skurken, for deretter å bli tvangstilvennet av heroin. Deretter følger en hard avvenningsperiode før han kan gjenoppta jakten. I Norge. Både "VGs" og "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fire. Arkeologiåret 1980. Arkeologiåret 1980 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1980. Utgravninger. Utgraving ved Aëtos Hill (Menelaion Ridge, Laconia, Hellas) finner sted under ledelse av H. W. Catling. Trygve Andersen. Trygve Andersen (født 10. juli 1934 i Bergen) er en norsk fotballspiller (midtbanespiller). Han fikk 27 landskamper for Norge. Andersen vant hovedserien i 1961–62 og 1. divisjon i 1963 som kaptein for Brann. Hans ungdomsklubb var Årstad. 4G. 4G er en teknologi for fjerde generasjons mobiltjenester (4G) i mobilnett, en etterfølger til 3G og 2G. Det er forventet å gi en sammenhengende og sikker IP-basert løsning som skal kunne tilby stemme, data og multimediatjenester til brukerne "overalt, uansett tid". At tjenesten er IP-basert gjør at den skal gi vesentlig høyere hastigheter hva angår dataoverføring enn det tidligere generasjoner har kunnet tilby. 4G er f.eks ti ganger raskere enn dagens «turbo-3G». Et 4G kommunikasjonssystem kan tilgjengeliggjøres ved å oppgradere eksisterende kommunikasjonsnettverk. Dette må derfor ikke nødvendigvis bygges fra grunnen av. Pre-4G teknologier som mobil WiMax og første-utgivelse av 3G Long Term Evolution (LTE) har vært tilgjengelig på markedet siden henholdsvis 2006 og 2009, og ofte blitt markedsført som 4G. Imidlertid oppfyller ikke disse teknologiene (iallefall i eksisterende versjonen) kravene som er satt til 4G av Den internasjonale telekommunikasjonsunion, hvor man skal ha opp mot 1 Gbit/s i hastighet. Mål. 4G utvikles for å kunne overføre høykapasitetstjenester som mobilt bredbånd, MMS, video chat, mobil-TV med HDTV-kvalitet, IP-basert tale (voice) og data. I Japan har NTT DoCoMo lansert forskningsprosjektet "4G 201X" som tar mål av seg å utvikle mobilt bredbånd med datakapasitet på 1 Gbps (1 000 000 kbps). I Europa står Nokia i spissen for utviklingsprossen "LTE" (Long-term Evolution) som har som mål å utvikle en europeisk 4G-standard. I Norge. Netcom har i 2009 begynt å bygge ut LTE-nett i Norge på 2600 MHz-båndet. Selskapet valgte i 2009 Huawei til å oppgradere og bygge ut det norske mobilnettet. Selskapet skal levere nytt utstyr til mobilnettet på tvers av teknologigenerasjonene 2G, 3G og LTE, som i praksis betyr radioutstyr til flere frekvensbånd. NetCom var først ute, nettet skulle være klart for bruk i Oslo i 2010. De samarbeidet med Samsung om dette. Netcom avduket 14. desember 2009 verdens første 4G-nettverk med LTE-teknologi i Oslo. 1. februar 2011 lanserte NetCom 4G i Trondheim, Bergen og Stavanger. De har siden dette lansert dekning i flere byer/tettsteder og ferieområder. Banzai har lansert WiMax for Fredrikstad og Sarpsborg. LTE-nettet skal bygges ut på nasjonalt plan fra 2011 hvor man skal bruke frekvensene som ble ledige da det gamle analoge bakkenettet for tv ble slukket, (se og). Alle aktørene med (planer om) slikt nett i Norge vil kalle tilbudet for 4G, men kritikerne har påpekt at verken hastighet eller stabilitet ved LTE-teknologien egentlig oppfyller kravene til 4G satt av Den internasjonale telekommunikasjonsunion, og at de sånn sett egentlig kun tilbyr "3,9G". Hans Aichele. Hans Aichele (født 2. november 1911, død 1948) var en sveitsisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Aichele vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han var med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i firerbob bak et annet sveitsisk lag. De andre på laget var Reto Capadrutt, Fritz Feierabend og Hans Bütikofer. Hans Bütikofer. Hans Bütikofer (født 29. juli 1915, død 12. januar 2011 i Thun, Bern) var en sveitsisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Bütikofer vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han var med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i firerbob bak et annet sveitsisk lag. De andre på laget var Reto Capadrutt, Fritz Feierabend og Hans Aichele. Thor Hernes. Thor Hernes (født 15. august 1926 i Trondheim, død 18. april 2009) var en norsk fotballspiller. Han fikk 27 landskamper for Norge fra 1953 til 1956. Han spilte klubbfotball for Lyn. Hernes ble selv trener for Lyn etter endt karriere som spiller. Han trente klubben i 1965 for en sesong. Fra 1968 til 1986 var han generalsekretær i Norges Idrettsforbund Arkeologiåret 1981. Arkeologiåret 1981 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1981. James Cardno. James Farquhar Cardno (født 25. mai 1912, død 15. mai 1975) var en britisk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Cardno vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak to sveitsiske lag. De andre på laget var Frederick McEvoy, Guy Dugdale og Charles Green. Guy Dugdale. Guy Carol Dugdale (født 9. april 1905, død 1982) var en britisk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Dugdale vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak to sveitsiske lag. De andre på laget var Frederick McEvoy, James Cardno og Charles Green. Charles Green. Charles Patrick Green (født 30. mars 1904) var en britisk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Green vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak to sveitsiske lag. De andre på laget var Frederick McEvoy, James Cardnoo og Guy Dugdale. Green ble verdensmester i firerbob i både 1937 og 1938. Fride Solbakken. Fride Solbakken (født 27. januar 1971) er Arbeiderpartipolitiker og politisk rådgiver for fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Fra 2001 til 2008 jobbet hun i Ipark (tidligere Rogaland Kunnskapspark), og tidligere for Statens lånekasse for utdanning. Research In Motion. Research In Motion Limited (RIM) er en mobiltelfonprodusent fra Ontario i Canada. RIM er et canadisk selskap med over 6000 ansatte i Canada, Europa, USA og Asia. RIM er notert på Toronto Stock Exchange (TSX: RIM) i Canada, og Nasdaq-børsen (NASDAQ: RIMM) i USA. Deres mest kjente produkt er BlackBerry. Frederick McEvoy. Frederick Joseph McEvoy (født 12. februar 1907, død 7. november 1951) var en britisk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. McEvoy vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak to sveitsiske lag. De andre på laget var James Cardno, Guy Dugdale og Charles Green. McEvoy ble verdensmester både i toer- og firerbob 1937 og i firerbob i 1938. Høytorp Opp. Høytorp Opp er et motbakkeløp på Mysen som arrangeres av Indre Østfold OK i samarbeid med "Høytorp Fort Skiteam". Løpet ble første gang arrangert i 2007. Løypa starter ved Eidsberghallen på 87 meters høyde, og har målgang på Høytorp fort på 227 meter. Løypa er 1,5 km lang. Arrangementet inkluderer også et barneløp som er 0,5 km langt. Bronsealderens sammenbrudd. Bronsealderens sammenbrudd er en karakterstikk som er gitt av de historikere som ser overgangen i Midtøsten og den østlige delen av Middelhavet fra sen bronsealder til tidlig jernalder som en voldelig, plutselig og kulturell sammenbrudd. Palassøkonomiene rundt Egeerhavet og i Anatolia, som karakteriserte den sene bronsealder, ble erstattet, etter et opphold, av isolerte landsbykulturer i det som kalles for den antikke mørke tidsalder. Mellom 1206 og 1150 f.Kr. forstyrret det kulturelle sammenbruddet kongedømmene i den mykensk kultur, det hettittiske riket i Anatolia og Syria, og det egyptiske riket i Syria og Kanaan, handelsveger ble brutt eller forstyrret, og det oppsto et tap av lese- og skrivekyndighet. Den første fasen av denne perioden, bortimot hver eneste by mellom Troja og Gaza ble ødelagt ved vold og ofte etterlatt ubebodd, eksempelvis Hattusa, Mykene og Ugarit. Fra antikkens Hellas til oldtidens Egypt raste det sosiale og politiske systemet sammen. Den gradvise avslutningen på den mørke tidsalder som fulgte førte til framveksten av syrisk-hittittiske og armenske kongedømmer på midten av 900-tallet f.Kr., og framveksten av det nye assyriske riket. Innledning. a>, som ny er den gyllen og glitrende, men over tid blir den grønn av irring. Inntil moderne arkeologi, og utgravninger av ruiner, tolkninger av hieroglyfer og kileskrift var kunnskapen om denne dramatiske og kaotiske tiden borte, unntatt for minnene om Trojakrigen i verkene til Homer og Exodus, jødenes utferd fra Egypt, bevart i Bibelens Andre Mosebok. Fra rundt 1250 f.Kr. ble det østlige Middelhavet rystet av bølge etter bølge av invasjoner. Rundt Egeerhavet førte en invasjon av dorere nordfra til at sivilisasjonen i Mykene gikk tapt, og deretter ble Midtøsten invadert av et folk som egypterne kalte for «havfolkene». Det er fortsatt er uklart hvem disse er, men hadde betydelig innvirkning på stabiliteten i Midtøsten. Robert Drews, professor emeritus ved Vanderbilt University innenfor oldtidshistorie, har beskrevet sammenbruddet som «den verste katastrofe i oldtidens historie, mer ulykkelig enn sammenbruddet i det vestlige Romerriket», og siterer Fernand Braudels bedømmelse at kulturene i det østlige Middelhavet bortimot gikk tilbake til utgangspunktet («plan zéro») Et antall mennesker har snakket om kulturelle minner fra katastrofen som fortellinger om en «tapt gullalder». Hesiod har eksempelvis snakket om gullalderen, sølvalderen og bronsealderen, skilt fra den moderne og frastøtende grusomme jernalderens verden ved heltenes tidsalder. De første tre tilhører mytenes verden, men den fjerde og femte har en mer realistisk eller historisk karakter. Heltenes tidsalder er det ekko av langvarige kriger som Homer forteller om "Iliaden". Grunner til sammenbruddet. Som en del av tiden sen bronsealder og tidlig jernalder var det en periode knyttet til sammenbruddet av sentrale autoriteter, en generell avbefolkning, særlig i de meget urbane områdene, tap av skriveferdigheter i Antaolia og rundt Egeerhavet, og dens begrensning andre steder, forsvinning av etablerte mønstrene av den internasjonale langdistansehandelen, økende ondsinnet og voldelig kamper om makten hos eliten, og reduserte muligheter for eliten på grunn av avbefolkningen. Også i Europa førte tapet av bronsehandelen til endringer, men kom langt senere, rundt 700 f.Kr. og var langt mindre katastrofal. Ved kunnskapen om jernutvinning, et langt mer overlegent metall, brøt bronsehandelen sammen. I eksempelvis Norge var det liten grunn til å innføre bronse når man kunne utvinne et mer effektivt metall fra lokal jernmalm. Små stammesamfunn i Europas utkanter synes å ha blitt mer innadvendte og selvberget, noe som fremmet regionale kulturer. Enkelte steder var det enorme anstrengelser og ressurser som gikk med til å bygge monumentale hus og festningsverker som bygdeborger. For det langt mer dramatiske sammenbruddet i den østlige Middelhavet er det fremmet flere teorier som forklaring. Det er ikke nødvendigvis utelukkende én bestemt årsak til sammenbruddet, men antagelig rekke årsaker, ikke nødvendigvis samtidig, men kanskje i et samspill som skapte en form for dominoeffekt i kulturene i Midtøsten og rundt Egeerhavet. Hver av teoriene er troverdig, og aspekter av dem alle kan ha en form for gyldighet i å beskrive slutten på bronsealderen i denne regionen. Jordskjelv. Forskeren Amos Nur og andre har vist hvordan jordskjelv har en tendens til å skje i «sekvenser» eller «stormer» hvor et betydelig jordskjelv på over 6,5 på Richters skala, som måle styrken (magnituden) på et jordskjelv, kan i de senere måneder eller år utløse et andre eller påfølgende jordskjelv langs en svekket forkastningslinje. Han har vist at når et kart av jordskjelvhyppighet er avleiret oppå et kart av ødelagte steder i den sene bronsealderen er det en meget nær overensstemmelse. Folkevandringer og plyndringer. Ekrem Akurgal, Gustav Lehmann og Fritz Schachermeyer, som følger synet til Gaston Maspero, har argumentert for folkevandringer på grunnlag av utstrakt funn av sverd av typen «Naue II» som kom fra sørlige Øst-Europa, og egyptiske nedtegnelser om «nordboere fra alle land». Brevveksling og korrespondanse som er funnet i oldtidsbyen Ugarit har gitt oppmerksomhet til grupper som de mystiske «havfolkene». Tilsvarende har oversettelser av bevarte Linear B-dokumenter i kulturen rundt Egeerhavet fra tiden før sammenbruddet også demonstrert en økning piratvirksomhet og bortførelser av beboere som slaver, særlig fra Anatolia. Egyptiske festninger langs kysten av Libya ble reist og opprettholdt etter regimet til farao Ramses II av Egypt for å redusere og forsvare seg mot herjinger og plyndringer fra sjøen. Jerntilvirking. a> hestestridsvogn (tegning på et egyptisk relieff) Leonard R. Palmer har hevdet at jern, om enn mindreverdige i henhold til bronsevåpen, eksisterte i rikere mengder og tillot således større hærer med jernvåpen til å overmanne mindre hærer av bronsevåpen ved blant annet å benytte hestestridsvogner. Det synes nå som om sammenbruddet av den internasjonale handelen over lange distanser, et aspekt av et systemkollaps, kappet av lette tilganger til tinn, noe som gjorde det umulig å produsere bronse. Eldre verktøy og våpen ble resirkulert og deretter gikk kulturene gradvis over til erstatninger av jern. Tørke. Harvey Weis, professor i arkeologi i Midtøsten ved Yale University, har benyttet Palmers tørkeindeks for 35 værstasjoner i Hellas, Tyrkia og Midtøsten for å vise at tørke av den type som vedvarte fra januar 1972 ville ha hatt effekt på samtlige av de steder som er assosiert med sammenbruddet i den sene bronsealderen. Tørke kunne lett ha vært utslagsgivende eller øket de sosioøkonomiske problemene og ført til kriger. Mer nyere har Brian Fagan vist hvordan avledning av stormer midtvinters fra Atlanterhavet til nord for Pyreneene og Alpene har ført til våtere forhold i Sentraleuropa, men ført til tørke i østlige Middelhavet, også er knyttet til sammenbruddet i den sene bronsealderen. Generelt systemsammenbrudd. Et generelt systemsammenbrudd har blitt fremmet som forklaring på kulturene brøt sammen og gikk tilbake i utvikling, noe som skjedde mellom Urnemarkskulturen på rundt 1400-tallet f.Kr. og framgangen til den keltiske Hallstattkulturen på rundt 800-tallet f.Kr. Denne teorien stiller dog spørsmålet om dette sammenbruddet var en årsak til eller en effekt av sammenbruddet i bronsealderen. Et generelt systemsammenbrudd, en teori fremmet av Joseph Tainter, er fremmet som en hypotese om hvordan sosial tilbakegang som svar på samfunnets kompleksitet kan ha ført til et sammenbrudd, noe som resulterte i en enklere former for samfunn. Den spesielle konteksten av Midtøsten har en rekke faktorer, inkludert befolkningsvekst, utarmingen av dyrkbar jord, tørke, støping av bronsevåpen og jernproduksjon, ha blitt kombinert for å presse opp de relative prisene på våpen (sammenlignet med dyrkbar mark) til en nivå som ikke var bærekraftig for et tradisjonelt krigeraristokrati. Endringer i krigføringen. Særlig Robert Drews har gjort seg til talsmann for at tilsynekomst av utstrakt infanteri med nylig oppfunnet våpen og rustning, som støpte framfor smidde spydhoder og lange sverd, og kastespyd, revolusjonerte kutt-og-kast-våpen. Mengden av bronsestøperier antyder «at masseproduksjon av bronsegjenstander ble brått viktig rundt Egeerhavet». Eksempelvis benytter Homer begrepet «spyd» som et synonym for «kriger», noe som antyder den fortsatte viktigheten av spyd i nærkamp. Slike nye våpen, utstyrt til en form for infanterimodell som kan kalles før-hoplitt og som var i stand til å motstå et samlet angrep fra stridsvogner trukket av hester, noe som ville destabilisere stater og samfunn som var basert på bruk av stridsvogner av den herskende klasse og påskynde en brå sosialt sammenbrudd etterhvert som herjingsstyrker, pirater og leid infanteri begynte å erobre, plyndre og brenne byer. Anatolia. Hettittenes historie viser at hettittenes rike brøt sammen etter gjentatte angrep fra flere kanter og forsvant fra de historiske opptegnelsene. Hvert sted som var av betydning under den sene bronsealderen viser arkeologene et ødelagt kulturlag, og det synes som at her klarte sivilisasjonen ikke å komme seg tilbake til det samme nivå som hettittene for de neste tusen år. Hattusa, den hettittiske hovedstaden, ble brent ned og forlatt og aldri bygd opp på nytt. Karaoglan ble også brent og like ble etterlatt ikke gravlagt. Troja ble ødelagt minst to ganger før den til slutt ble forlatt helt og holdent fram til romersk tid. Kypros. På Kypros skiller katastrofen tidsperiodene fra sen-kypriotisk tid II (LCII) til sen-kypriotisk tid III (LCIII) da plyndring og brenning av stedene Enkomi, Kition, og Sinda skjedde, og ikke bare en gang, men to ganger, og deretter ble stedene forlatt. Et antall steder, dog ikke ødelagt, ble også forlatt. Kokkinokremos var bosetning som varte i relativ kort tid, og hvor tilstedeværelsen av ulike forråder ble skjult av smier kan antyde at ingen noen gang kom tilbake til rikdommene, noe som kan bety at de ble drept eller røvet som slaver. Syria. Steder i Syria viser bevis på handelsforbindelser med Egypt i sør og Egeerhavet i nord og vest i den sene bronsealder. Bevis ved byen Ugarit viser at ødeleggelsen der skjedde etter regimet til farao Merneptah fra det nittende dynasti, og selv etter at kansler Bay ble felt og henrettet. Brev på leirtavler funnet bakt inn ved brannen etter ødeleggelsene av byen snakker om angrep fra sjøen, og et brev fra Alashiya (Kypros) snakker om byer som allerede var blitt ødelagt av angripere som kom fra sjøen. Det nevner også at Ugarits flåte er fraværende og patruljerende langs kysten. Levanten. Egyptisk bevis viser at fra regimet til farao Horemheb var vandrende "shasu", en egyptisk betegnelse på nomader, blitt mer problematisk. Ramses II hadde krigstog mot dem og forfulgte dem så fjernt som Moab hvor han etablerte en festning etter det nære sammenbrudd i slaget ved Kadesj. Disse nomadene var problematiske, særlig da de under regimet til Merneptah truet «Horus' veg» (handelsvegen) nord for Gaza. Bevis viser at Deir Alla (Løvhyttefest) ble ødelagt etter regimet til dronning Twosret. Det ødelagte stedet Lakisj ble for en kort tid okkupert på nytt av nybyggere og av en egyptisk militær garnison i løpet av regimet til Ramses III. Alle sentra langs sjøruten som nå blir kalt for Via Maris, fra Gaza i nord, ble ødelagt, og bevis viser at Gaza, Ashdod, Ashkelon, Akko, og Jaffa ble ødelagt og ikke bosatt på opp til tredve år. Byer på innlandet som Hazor, Bethel, Beit Shemesh, Eglon, Debir, og andre steder ble også ødelagt. Flyktninger som unnslapp sammenbruddet langs kystsentraene kan ha blandet seg med innvandrende nomader og folk fra Anatolia for å begynne jordbruk på terrasser i grender på høylandsregionen, noe som var assosiert med den senere utviklingen til hebreere. Hellas. Ingen av palassene i Mykene fra den sen bronsealderen overlevde og ødeleggelsene har vist seg å være mest omfattende ved palasser og befestede steder. Opptil 90 prosent av de mindre stedene på Peloponnes, noe som gir en klar oppfatning av omfattende avbefolkning. Sammenbruddet ved den sene bronsealder har markert begynnelsen på hva som har blitt kalt for den gresk mørke tidsalder og som varte i mer enn 400 år. Andre byer som Athen fortsatte å være bosatt, men med en mer lokal sfære av innflytelse, begrenset bevis på handel og en kultur som var blitt fattig og stakkarslig, noe som det synes som det tok flere århundrer å komme over. Mesopotamia. Byene Norsuntepe, Emar og Karkemisjwere ble ødelagt assyrerne unnslapp bare så vidt en invasjon av mushkistammene, et jernalderfolk fra Anatolia, under regimet til Tiglat-Pileser I. Med spredningen av aramere ("Ahhlamu") gikk kontrollen av de babylonske og assyriske regionene til knapt utenfor bygrensene. Babylon ble herjet av elamere under Shutruk-Nahhunte, og tapte kontrollen over Diyaladalen. Egypt. Etter åpenbart å ha overlevd for en tid kollapset det egyptiske riket på midten av 1100-tallet f.Kr. under regimet til Ramses VI. Tidligere hadde skriften på Merneptahstelen gitt vitnemål om angrep fra libyere foruten også angrep fra andre fiendtlige folkeslag som akajere og havfolkene (av egypterne nevnt som "shekelesh", "lukka", "shardana" og "teresh"), og det var opprør i Kanaan, i byene Ashkelon, Yenoam og fra folket i Israel. Et andre angrep under regimet til Ramses III involverte filistere, tjekere, og havfolkene. Det er derimot vanskelig å etablere en klar historiografi for denne egyptiske perioden som synes å innebære lange perioder med stabilitet foruten også perioder med kronisk kaos og ustabilitet med ytre fiender og intern borgerkrig. Hva som synes klart er at Egypts internasjonale prestisje dalte betydelig samtidig som ytre stater og fiender vokste seg sterkere. Frederick Fortune. Frederick «Fred» Joseph Fortune, jr. (født 4. januar 1921, død 20. april 1994) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Fortune vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Sammen med Schuyler Carron kom han på tredje plass i toerbob bak to sveitsiske lag. Arkeologiåret 1982. Arkeologiåret 1982 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1982. Schuyler Carron. Schuyler Antony Carron (født 24. august 1921, død 15. juni 1964) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1948 i St. Moritz. Carron vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Sammen med Frederick Fortune kom han på tredje plass i toerbob bak to sveitsiske lag. Erik Holmberg. Erik Holmberg (født 23. mai 1922 i Fredrikstad, død 18. september 1998 samme sted) var en norsk fotballspiller (forsvarsspiller). Han fikk 27 landskamper for Norge fra 1946. Holmberg spilte hele karrieren for Fredrikstad (FFK) og vant NM i 1950 og vant hovedserien 1948–49, 1950–51, 1951–52 og 1953–54. Etter endt karriere tok Holmberg over som trener for FFK i 1956-1957 og vant både cup og serie i sitt første år. Han var trener i ytterligere to sesonger. I 1962 tok han over som trener etter at klubbens østerrikske trener Ferdinand Schaffer trakk seg midt i sesongen. I 1965 steppet han inn som trener etter at den engelske treneren Frank Soo gikk av. I årene 1966-68 var Holmberg trener for Østsiden IL. Konservativ kristendom. Konservativ kristendom eller konservativ teologi er en beskrivelse av kristne grupper eller individer som inntar et klassisk og tradisjonelt syn på kristne dogmer. Konservativ kristendom begrenser seg ikke til enkelte denominasjoner og forekommer i alle kristne kirkesamfunn. Som regel brukes termen om evangelisk protestantisk kristendom, men er også vanlig innen andre kristne retninger som den romersk-katolske kirke og de ortodokse kirker. Selv om mange teologisk konservative kristne ofte også er politisk konservative er det ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom disse to standpunktene. I norsk kirkehistorie har man hatt enkelte konflikter mellom konservative kristne og andre grupperinger i kirken. Dette har kommet frem for eksempel under den såkalte professorstriden på begynnelsen av 1900-tallet som nesten førte til regjeringskrise. Som en direkte følge av denne kom også dannelsen av Det teologiske Menighetsfakultet i 1907. Også den såkalte helvetesdebatten på 1950-tallet mellom konservative Ole Hallesby og liberale Kristian Schjelderup var et eksempel som viste en dyp splittelse mellom teologiske syn innenfor kirken. I nyere tid har særlig homofilisaken ført til skille mellom konservative kristendom og andre kristendomsformer. Spartakiade. Fra den tsjekkoslovakiske "Spartakiáda" av 1960 i Praha Spartakiader var store sportsarrangementer som Sovjetunionen lanserte som et konkurrerende alternativ til De olympiske leker. Hensikten var at de skulle være et symbol for proletarisk internasjonalisme. Konkurransene var opprinnelig internasjonale, men ble fra 1950-tallet begrenset til folk i Østblokken. Historikk. Den første vinterspartakiaden ble arrangert i fra 17. til 27. februar 1928 i Oslo med deltagelse fra Sovjetunionen (89 deltagere), Sverige (26), Tyskland (3), Finland (5), Tsjekkoslovakia (5) og Norge (400), i alt over 500 deltagere. Spartakiaden omfattet skøyte- og skiløp, bryting og boksing, samt hockey og var det største idrettsstevne som så langt var holdt i Norge. Den første sommerspartakiaden ble avholdt i august samme år i Moskva. Betegnelsen "spartakiade" likner "olympiade" og henviser dessuten til Spartakus' store slaveopprør i det gamle Roma – de undertryktes opprør mot sine herrer. Foreninger for arbeideridrett ble gjerne kalt Spartakusforeninger. Nasjonale arrangementer. Sovjetunionen tilsluttet seg til slutt den internasjonale olympiske bevegelse og deltok for første gang i de olympiske sommerleker 1952 i Helsingfors. Deretter har nasjonale spartakiader på forskjellige nivåer blitt anordet i Sovjetunionen på såvel lokalt nivå som for hele unionen (også med deltagelse fra andre land). Spartakiader ble også arrangert i andre kommunistiske land. Det ble også arrangert særskilte spartakiader for ungdommer. I Sovjetunionen. Sommer: 1956, 1959, 1963, 1967, 1971, 1975, 1979, 1983, 1986, 1991 Vinter: 1962, 1966, 1974, 1978, 1982, 1986, 1990 Det var i tillegg en spartakiade for ungdom og en for fagforeningsmedlemmer (партакиада профсоюзов) I Tsjekkoslovakia. I Tsjekkoslovakia var spartakiadene store turnarrangementer med synkroniserte turnoppvisninger som ble avholdt på det store Strahov stadion i Praha hvert femte år, og som inngikk i den kommunistiske propaganda om det nye styresettets fortreffelighet. Det første arrangementet med dette navn ble avholdt allerede i 1921, lenge før kommunistene styrte landet, og initiativtakeren den gang, Jiří Chaloupecký, anses som den som har skapt uttrykket Spartakiade. I Albania. Tilsvarende store turnarrangementer kalt spartakiader ble også holdt i det kommunistisk styrte Albania i 1959, 1969, 1974, 1979, 1984 og 1989. I Øst-Tyskland. I Øst-Tyskland ble det arrangert "Kinder- und Jugendspartakiade" («barne- og ungdomsspartakiade») fra 1964 Etter kommunismens fall i Øst-Europa. Også i den postsovjetiske tid har spartakiadenavnet overlevd; det benyttes om visse sportsarrangementer i Russland, Ukraina, Usbekistan og Hviterussland. Røyken (tettsted). Røyken er et sted i Røyken kommune i Buskerud. Det danner tettstedet Røyken sammen med Midtbygda. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Røyken har bussforbindelse i retning Drammen, Hurum og Oslo (med overgang til Asker og Sandvika), og togforbindelse i retning Asker og Spikkestad (Spikkestadlinjen) fra Røyken stasjon. I Røyken ligger også middelalderkirken Røyken kirke, ferdigbygget i 1229. I kirken finnes en døpefont som antas å være enda eldre. Tettstedet Drammen. Tettstedet Drammen strekker seg gjennom fem kommuner. Kart fra SSB, 2005. Drammen tettsted er det største tettstedet i Buskerud, vokst fram med byen Drammen som tyngdepunkt, og strekker seg fra Røyken kommune i øst til Øvre Eiker i vest. Tettstedet er Norges sjette største, og avstanden er kort til Oslo, landets største tettsted. Per 2011 passerte folketallet i tettstedet Drammen 100 000. Tidligere selvstendige tettsteder innenfor Drammen tettsted er foruten Drammen by, Mjøndalen og Hokksund. Nærliggende tettsteder. Tettstedet Oslo ligger kun 6 km øst for tettstedet Drammens østligste punkt. Røyken kommune er dermed den eneste kommunen i Norge med to store tettsteder i seg. Mellom disse tettstedene ligger Tettstedet Røyken, men dette står ikke i umiddelbar fare for å slukt av tettstedet Drammen med det første. Vestfossen i Øvre Eiker ligger sør for tettstedets vestligste punkt, men også dette på «trygg» avstand. Deler av Lierbyen i Lier og Skoger i Drammen ligger nærmere både dagens tettsted og sentrum i tettstedet: Drammen by, og kan bli en del av tettstedet innen noen år. American Society of Composers, Authors, and Publishers. Redigerer American Society of Composers, Authors, and Publishers (ASCAP) er en amerikansk organisasjon som ble stiftet i 1914 for å støtte og verne interessene til etablerte forlag og komponister. Nye medlemmer ble bare vedtatt ved at de sponset eksisterende medlemmer. Mot slutten av 1910-årene ble det estimert at over 90 % av notene og grammofonplatene som ble solgt i USA, ga honorar til ASCAP. Organisasjonen hevdet i 2009 å ha 300 000 medlemmer i USA, bestående av teksforfattere, komponister og musikkutgivere. De gir årlig ut priser i forskjellige kategorier, blant annet The ASCAP Film & TV Awards (ASCAP Award) Evening Standard British Film Award. Evening Standard British Film Award ble etablert i 1973 i London av avisa Evening Standard. The Standard Award er den eneste seremoni som dedikerer seg til britiske og irske talenter. Avgjørelsene blitt tatt av et panelet består av "toppkritikere innen film i Storbritannia". Hver seremoni honorerer filmer fra det foregående året. National Society of Film Critics. National Society of Film Critics er et amerikansk filmkritikerorganisasjon grunnlagt i 1966. Den tilsvarer Norsk filmkrikerlag og begge er medlem av den internasjonale filmkritkerorganisasjonen FIPRESCI (Fédération Internationale de la Presse Cinématographique), som ligger i Paris. Den deler ut årlige filmpriser i en rekke kategorier. Arkeologiåret 1983. Arkeologiåret 1983 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1983. Utforskninger. Laconia utforskningen begynner (felles britisk-nederlandsk prosjekt); forsetter til 1989 Mureș. Mureș (på rumensk) eller Maros (på ungarsk) er en 725 km lang elv i Øst-Europa. Den har sitt utspring i Giergeukjeden øst i Karpatene i Romania og munner ut i Tisza ved Szeged sørøst i Ungarn. Mureș renner gjennom de rumenske fylkene Harghita, Mureș, Alba, Hunedoara og Arad, og det ungarske fylket Csongrád. Byene Toplița, Reghin, Târgu Mureș, Iernut, Luduș, Ocna Mureș, Aiud, Teiuș, Alba Iulia, Deva og Arad i Romania og Makó og Szeged i Ungarn ligger alle langs elva. Arkeologiåret 1984. Arkeologiåret 1984 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1984. Norton Buffalo. Norton Buffalo (født 28. september 1951 i Oakland, California, død 30. oktober 2009 i Paradise, California) var en amerikansk musiker. Han var kjent som en virtuos på munnspill, og var med på mange plateinnspillinger. En av de siste var Reidar Larsens "Kom inn te oss" fra 2009. Arkeologiåret 1985. Arkeologiåret 1985 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1985. Narve Hovdenakk. Narve Hovdenakk (født 10. desember 1971, oppvokst i Bærum og Århus i Danmark) er utdannet billedkunstner ved Kunstakademiet i Trondheim og Masterstudiet ved Konsthögskolan i Malmö. Han bor i Oslo og delvis i København. Hovdenakk ble tidlig opptatt av identitet og "Celebrity As Simulacrum", men er mest kjent for sine konseptuelle videosamplinger om maskulinitet. Da Hovdenakk studerte i Malmö møtte han den svenske kontroversielle bokseren Armand Krajnc, og planlagte en dokumentar om Krajncs tilværelse i Malmö. Prosjektet ble ikke realisert. Han har deltatt på Høstutstillingen to ganger, i 2004 og 2006. Han har deltatt på en rekke gruppeutstillinger blant annet på 1st Athens Biennial – Destroy Athens, Glasgow International Art Festival, Glasgow og Gallery Boreas, Brooklyn and Pittsfield, USA. Narve Hovdenakk har i løpet av sin kunstpraksis gjort seg bemerket med videoarbeider som problematiserer mannen som offer. Han benytter seg av sampling av ulike filmsjangere og innslag fra reklame og tv underholdning og direktesendt chatting som underlag og hovedkomponent for sitt estetiske uttrykk. Han bearbeider sitt råmateriale og velger seg ut roller ved å behandle det stereotype og arketype mannsbildet, som dyrkes frem i mainstream underholdning innenfor film og tv mediet. Hovdenakk har satt seg fore å undersøke maskulinitetens vilkår og synliggjøre ulike sider ved mannen. Hovdenakk ønsker å gå inn i en aktiv dialog med sine omgivelser, i et forsøk på å skape mening. med å uttrykke personlige følelser, tanker og smerteerfaringer. Han har derfor valgt å sette seg selv inn i rollen, både som offer og overgriper. Hans videoarbeid "Neo-man" gjorde offentlig skandale under Høstutstillingen på Kunstnernes Hus i 2006. Med utstillingen "Sample Man Remix" på TAFKAG Oslo, i 2007 markerte Hovdenakk seg med totale selvutleveringer uten filter: som kanskje en av de tydeligste artikulasjoner av fenomenet "emokonseptualisme". En tydelig dreining mot bekjennelsen, en slags "«emo-core»" på den alternative kunstscenen. Hovdenakk er innkjøpt av bl.a. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. I 2009 utviklet han et eget sensorisk teaterstykke i forbindelse med Det blinde teater på Nationaltheatret. Arkeologiåret 1986. Arkeologiåret 1986 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1986. Akillessene. Akillessenen er senen plassert bakerst på foten. Akillessenen er lokalisert der hvor leggmuskelen, gastrocnemius, er fester til hælbenet, calcaneus. Senen er oppkalt etter Achilles, som etter sigende ble dyppet i floden Styx, hvilket gjorde ham usårbar. Da han ble dyppet i floden ble han holdt oppe ved sin høyre fot, hvilket gjorde at hælen hans ble det svakeste sted på kroppen – og det var nettopp der Prins Paris traff ham med en pil, som ble hans banesår. På mennesker er en skade på senen neppe dødelig – men forårsaker en voldsom smerte, som i seg selv på det nærmeste kan være lammende. Thomas Kvam. Thomas Kvam (født 29. mai 1972) er billedkunstner født og oppvokst i Norge. Kvam er utdannet billedkunstner fra Statens Kunstakademi i Oslo (1996–2000) og tok sin mastergrad i kunst ved Goldmith College, London, England (1998–1999) Kvams arbeid kan deles inn i to perioder. Frem til 2004 arbeidet han med robot, video og lydinstallasjoner som fikk internasjonal oppmerksomhet. Disse prosjektene ble vist i Island, Frankrike, Slovenia, Hellas, England samt Kroatia, i tillegg til en rekke utstillinger i Norge. I senere år har Kvams animasjonsfilmer hvor politisk satire utgjør kjernepunktet, vært et av hans tydeligste bidrag på den internasjonale kunstscenen. Hans første animasjonsfilm «Eurobeing» (2006) er innkjøpt av Pompidousenteret i Paris. Siden 2010 har Kvam drevet forlaget: Office for Contemporary Anarchy. Første utgivelse var boken "Emokonspetualisme" (2010), deretter "Rantaology" (2011) samt den kontroversielle bokutgivelsen med sensurerte krigsfotografier tatt av amerikanske soldater i Irak og Afghanistan, "nowthatsfuckedup/Krieg dem Kriege." (2011) Kvam er deltager i Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Han stiller ut internasjonalt og er aktiv innen video og eksperimentell kunst. Referanser. "Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur frå vikingtida til i dag." Gunnar Danbolt, Samlaget, 2009. ISBN 9788252174359 Arkeologiåret 1987. Arkeologiåret 1987 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1987. Anders Bundgaard. Anders Jensen Bundgaard (født 7. august 1864 – død 19. september 1937) var en dansk billedhugger. Han har blant annet stått for utsmykkingen av deler av Christiansborg og København rådhus. Han er allikevel mest kjent for sitt arbeid på Gefionspringvandet. Han var Ridder av Dannebrog. Midtbø. Midtbø er et gårdsnavn og etternavn. Det er satt sammen av det lett forståelige "Midt-" og "-bø", som betyr 'gård' eller 'bosted'. Bruk. Det er 1 043 som har Midtbø til etternavn i Norge (SSB 2009). Arkeologiåret 1988. Arkeologiåret 1988 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1988. TSI Innebandy. TSI Innebandy er innebandylaget i Tromsøstudentenes Idrettslag. Laget består hovedsakelig av studenter og har i underkant av 100 medlemmer fordelt på 2 herrelag og 2 damelag. TSI Innebandy holder til i Studentidrettshallen Kraft i Tromsø. Historie. TSI Innebandy ble grunnlagt i 1995 og har siden den tid vært med på å prege innebandyen i Nord-Norge. Både dame- og herrelaget har forsøkt seg i eliteseriekvalifisering, men uten å klare å rykke opp. Sesongen 2009/10. TSI Innebandy stilte sesongen 2009/10 med 3 lag i seriespill. Dame 1 spilte i 1. divisjon avdeling Nord, Herre 1 spiller i 1. divisjon, mens Herre 2 spilte i 2. divisjon. I tillegg stilte klubben med 2 lag i bedriftsserien; Dame 2 og Herre 3. Sesongen endte med seier i alle 4 divisjonene, og ble klubbens beste noensinne. Arkeologiåret 1989. Arkeologiåret 1989 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1989. Teatermuseet (København). Teatermuseet holder til i Christiansborgs gamle Hofteater og er et museum som beskjeftiger seg med dansk teaterhistorie. Det ble grunnlagt i 1912 og har hatt Hofteatret som hjemsted siden 1922. Museet søker å dokumentere historien om det profesjonelle teater gjennom innsamling av f.eks. bilder, brev, kostymer, rekvisitter og modeller av teaterbygninger og scenografier. Hofteatret er i selv en del av museumsutstillingen ettersom publikum har fri adgang til å gå rundt i hele teaterbygningen. Teatersalen brukes også til forskjellige arrangementer som opplesning, foredrag, konserter og mindre gjesteskuespill. Hofteatret. Københavns slott hadde fått innredet et teater, men da Christiansborg skulle oppføres ble teateret utelatt av den sterkt religiøse og pietistiske byggherren, Christian VI. Senere begynte Christian VII å få oppført forestillinger i spisesalen og noen ganger deltok han også selv som skuespiller. Det utviklet seg slik at man i 1766 besluttet å innrede et skikkelig slottsteater. Et rom, som var oppført som seletøyslager, over stallene i den østlige ridebanefløy ble ombygget til teatersal. Rommet ble innredet av arkitekten Nicolas-Henri Jardin og innviet i januar 1767. Man vet lite om det opprinnelige utseende, for man kjenner ikke til noen bilder eller detaljerte beskrivelser av det. Man vet allikevel at rommet var tenkt brukt som både teater og ballsal, og derfor kunne teaterets skrånende gulv heves slik at det blev plant. I 1842 ble teateret ombygget etter den daværende biedermeier-mote, og man fikk da det røde losjeteater man kan se ennå i dag. Det kom etter hvert til å fungere som anneksscene til Det Kongelige Teater og i 1881 ble det lukket på grunn av nye brannregulativer og det meste av inventaret ble solgt. I en overgangsperiode etter det fungerte lokalet som møbellager. Thung Na-demningen. Thung Na-demningen sett fra sør. Thung Na-demningen med steinfylling i bakgrunnen og betong gravitasjonsdam i forgrunnen. (Tha) Thung Na-demningen er en demning av betong i elva Khwae Yai («Kwai») i provinsen Kanchanaburi i det vestre Thailand, ved tettstedet Chong Sadao 150 km vest for Bangkok. Vassdraget som her demmes opp er Mae Klong, og anlegget ligger i nedre del av tilførselselva Khawe Yai. Om lag 35 km lengre oppe i elva ligger Si Nakharin vannkraftverk og Erawan nasjonalpark. Anlegget er en kombinert steinfyllingsdam og betong gravitasjonsdam, som er 30 meter høy og 840 meter lang og sto ferdig i 1981. Installert vannkrafteffekt er kun 38 MW med årsproduksjon 165 GWh, grunnet det beskjedne vannfallet på bare ca 20 meter. Hovedbruken av reguleringen er irrigasjon og vannkraft, og reservoaret demmer opp inntil 55 mill m³ vannmasser. Mate. Den tradisjonelle kalebassen og bombillaen Mate er en koffeinholdig drikke fremstilt av planten yerba mate "(Ilex paraguariensis)". Drikken er svært populær i Paraguay, Uruguay, Chile, Argentina og det sørlige Brasil. Smaken minner om vanlig te. Tradisjonelt drikkes mate fra en kalebass gjennom en bombilla. Drikken ble utviklet av indianere og ble senere populær blant de européere som senere kom til området. Vanlige merker er blant annet "Rosamonte", "Canarias", "Mato Grosso", "Cruz de Malte", "Amanda", "Taragui" og "Fontana". Importen av yerba mate til Norge har frem mot 2000-tallet variert sterkt fra år til år, med et gjennomsnitt på 6-700 kg (1999–2009), men har øket sterkt de første ti årene av 2000-tallet, fra 4707 kilo i 1999, til 7693 kg i 2003, 9224 kg i 2006 og 16699 kg i 2009. Opprinnelsesland er (i tillegg til Argentina, Brasil, Chile og Paraguay) også India. Josef Ekgren. Josef Ekgren (født 1937 i Vestre Jakobselv) er gynekolog og forfatter av samisk herkomst. Han var den første i Norge som brukte radiobølgebehandling til behandling av forstadier av livmorhalskreft. Han har hatt verv som medisinsk sakkyndig for forsvarerne i Bjugn-saken, blant annet fordi han kritiserte (i en avisartikkel) funnene til aktoratets medisinske sakkyndige. Han er privatpraktiserende gynekolog i Bergen og Oslo. Distriktslege var han i Vadsø kommune i 1970. Et klinisk forskningsprosjekt relatert til HPV-virus, ledet han ved universitetet i Tromsø, i 1992. Alta-konflikten. Han ledsaget 3 sultestreikende samer under flukten til Sverige (og inntil sultestreiken ble avsluttet), i februar 1981 under Alta-konflikten. (Politiet hadde ordre om å pågripe de 3 samene. Dokumenter om myndighetenes planer om (og hjemmel til) tvangsfôring, eksisterer.) Kvæfjord Idrettslag. Kvæfjord Idrettslag er et idrettslag i Kvæfjord kommune i Troms som er organisert som et allianseidrettslag. Kvæfjord IL-Fotball er en egen klubb i KIL-Allianse. I tillegg organiserer KIL-Allianse følgende grupper: håndball, langrenn, barneidrett, friidrett og orientering. Kvæfjord IL hadde sist seniorlag i fotball i 2006. Kvæfjord IL er blant andelshaverne i AL Kvæfjordløyper, som preparerer skiløypene i Kvæfjordmarka. Manualtåken. Manualtåken (også kjent som Messier 27, M 27, eller NGC 6853) er en planetarisk tåke som ligger omtrent 1360 lysår unna jorda, i stjernebildet Reven. Dette objektet ble oppdaget av Charles Messier i 1764 og var den første planetariske tåken som ble oppdaget. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på 7,5 og en diameter på omtrent 8 bueminutter, er det lett synlig i kikkert, og et populært observasjonsmål i amatørteleskoper. Jacob Christian Bie. Jacob Christian Bie (født 11. juli 1738 i Trondheim, død 1804 i Bengal) var en norskdansk forfatter og boktrykker. Han er mest kjent for verseboken "Originale danske moralske fabler" og sine sammenstøt med den danske sensuren. Han var bror av embedsmannen og koloniherren Ole Bie. På 1750-tallet flyttet Bie til København, hvor han begynte å skrive for å tjene til føden. Han debuterte i bokform i 1760 med "Synge-stykker i anledning af kronprints Gustav af Sverrig og Sophie Magdalena af Dannemark, deres høie formæhling". I 1765 utga han "Originale danske moralske fabler i bunden stiil". Ordet «moralsk» i tittelen var sannsynligvis ironisk ment, fablene ble omtalt som «frække». Boken ble stoppet av sensuren og beslaglagt under henvisning til at en av fablene «kritiserte en sak som var avgjort ved kongelig resolusjon». Bie ble samtidig dømt til fengsel i Christiansø festning, men unnslapp ved å rømme fra landet. Han ble benådet i 1766. Etter at den danske sensuren ble opphevet i 1770 markerte Bie seg som en flittig, men ikke vel ansett skribent med utfall mot diverse skjeve forhold i samfunnet. Særlig hans angrep på presteskapet skal ha vakt oppsikt. I 1771 ble han dømt til 6 års straffarbeid på rapshus, etter at han to år tidligere skulle ha prediket i Hvidovre kirke over høysangen «Jeg ledte om Nætterne i min Seng efter den, min Sjæl elskede» og der flettet inn en forbønn for flere kjente prostituerte. Samme år ble han dømt til å miste all ære og få en hånd hugget av for å ha forfalsket kongens underskrift. I 1772 fikk han ettergitt dommen om å få hånden hugget av, men fikk istedet tukthusdommen forlenget til livstid. I 1775 ble Bie benådet fra straffearbeid og tukthus, men samtidig dømt til forvisning til Guinea på livstid. Forvisningen ble ikke iverksatt før i desember 1777. På tross av reiseforbudet bosatte Bie seg senere med hustru og datter i Ostindia, hvor han hadde slektninger. Da han døde i 1804 var han løytnant i engelsk tjeneste. Norsk Billedbog for Børn. Norsk Billedbog for Børn er en av Norges aller første fargelagte billedbøker for barn. Den ble utgitt i 1888 av Elling Holst og Eivind Nielsen (illustrasjoner). Boka inneholder tradisjonelle barnerim fra Holsts familietradisjon pluss noen tekster av Vinje, Bjørnson og Wergeland. Til slutt i boka er det melodier til sju av tekstene. Hjelp til melodiene hadde Holst fått av Thorvald Lammers. Denne boka ble svært populær og er blitt utgitt i en rekke opplag på nytt fram til 1989. En effekt av boka var også at en rekke barnerim, som tidligere hadde levd i lokale varianter, ble standardisert. Av innholdet i "Norsk Billedbog" kan nevnes "Ride ride ranke", "Bake kake søte", "Ro ro til fiskeskjær", "Sko Blakken", "Per spellmann", "Blåmann, Blåmann, bukken min", "Vesle Hans i skogen". I 1890 kom oppfølgeren «"Norsk Billedbog for Børn. Ny Samling"». Denne har et forord som forteller at Elling Holsts sønn Thorodd var den som gav ham anledning til å gi ut Norsk Billedbog. Og da sønnen, bare fem år gammel, lå på dødsleiet, tok Holst fram igjen planene om en oppfølger. Blant innholdet i oppfølgeren er "Hoppe sa gåsa og danse sa reven", "Kjerringa med staven", "Kråka sitter på garestaur", "Liten ekorn satt" og "Bekken går i engen". En tredje oppfølger kom i 1903, med tittel «"Norsk Billedbog for Børn. Tredie Samling"». Oppfølgerne har ikke vært gjenutgitt i samme grad som den første samlingen. Norsk Caravan Club. Norsk Caravan Club (NCC) er interesseorganisasjonen for caravan- og bobileiere i Norge. Organisasjonen har 25 000 medlemsfamilier fordelt på 66 lokalavdelinger over hele landet. NCC har hovedkontor på Sørumsand. Organisasjonen ble stiftet i 1960 og er partipolitisk nøytral. Fem ganger i året utkommer medlemsbladet Caravan. NCC står bak Topp Camping-kjeden, hvor en rekke norske campingplasser er tilknyttet. Ved å være medlem i Topp Camping forplikter campingplassene seg til å holde visse minimumskrav innen blant annet rengjøring, fasiliteter og tilbud til campinggjestene. Merry November. Merry November er en norsk countrygruppe, fra Risør, Aust-Agder. Gruppen ble startet av Charlotte Ronja E. Knudsen og Andreas Knudsen i 2001. Stian Nilsen. Stian Daniel Nilsen (født 29. August 1984, i Oslo) er en islandsk/norsk musiker, produsent og låtskriver. Stian Nilsen startet sin musikerkarriere i 1998, når han startet bandet Everything But Fun, hvor han spilte gitar, skrev låtmaterialet og sang. Bandet ble lagt på hylla etter 9 år, i 2007. Nilsen spilte også trommer i Generation of Sin (2001–2002), samt i '77 punk-coverbandet Glitterbreast (2000–2002), var vokalist i Diary of a Lustful Turkey (2003-2004, i dag kjent som Musth), spilte gitar i skapop-ensemblet The Troikas (2005–2006) og rockegruppa All Friday (2008–2010), spilte bass i ska/punk-bandet Lame Ducks (2009–2010) og er den ene halvparten av spacegitar-duoen Frisk Bris (2001-). Sammen med Johan Larsson fra All Friday, startet han skatepunk-bandet The Supervisors i 2009. Arkeologiåret 1990. Arkeologiåret 1990 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1990. Berit Norling. Berit Kjærran Norling (født 1944, død 2. mars 2009) var en norsk gynekolog og forfatter av sakprosa. Hun har blant annet hatt verv for Leger uten grenser, i Afghanistan på midten av 1980-tallet. Hun var leder for fagforeningen "Praktiserende Spesialisters Landsforening" i perioden 1999-2001. Arkeologiåret 1991. Arkeologiåret 1991 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1991. Publiseringer. Trombold, C. Wagner, D. (1991). "Analysis of Prehistoric Roadways in Chaco Canyon Using Remotely Sensed Digital Data." "Ancient Road Networks and Settlement Hierarchies in the New World". Cambridge University Press, Cambridge. Messier 2. Messier 2 eller M2 (også kalt NGC 7089) er en kulehop i stjernebildet Vannmannen, fem grader nord for stjernen Beta Aquarii. Den ble oppdaget av Jean-Dominique Maraldi i 1746 og er en av de største kjente kulehoper. Oppdagelse og synlighet. M2 ble oppdaget av den franske astronomen Jean-Dominique Maraldi i 1746 mens han observerte en komet sammen med Jacques Cassini. Charles Messier gjenoppdaget den i 1760, men trodde det var en stjernetåke uten noen stjerner forbundet med seg. William Herschel var i 1794 den første til å oppløse individuelle stjerner i hopen. M2 er, under ekstremt gode forhold, så vidt synlig med det blotte øye. Arkeologiåret 1992. Arkeologiåret 1992 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1992. Koenigsegg CCX. Koenigsegg CCX er en midtmotorisert roadster fra den svenske bilprodusenten Koenigsegg. CCX har blitt konstruert for å overholde de amerikanske reguleringene og markedsmessige kravene. CCX er basert på og erstattet Koenigsegg CCR. CCX er en forkortelse for Competition Coupe X. X representerer 10-årsjubileet for ferdigstillelse og prøvekjøring av den første CC kjøretøyet i 1996. CCX ble først avduket den 28. februar 2006 i bilutstillingen i Geneve, selv om dens eksistens ble annonsert tidligere. En annen variant kalt CCXR er også tilgjengelig. Den største forskjellen er at CCXR motoren er klargjort til å kjøre på biodrivstoff, som muliggjør en effektøkning på 25%. Arkitekt Christies gate (Trondheim). Arkitekt Christies gate (1–11) er en gate i Midtbyen i Trondheim som strekker seg vestover fra porten til Erkebispegården og nordsiden av Kongsgårdsplassen over Prinsens gate til Sverres gate. Gaten har fått sitt navn etter arkitekt Christian Christie (1832–1906), som blant annet var kjent som restaureringsleder av Nidarosdomen. Gaten på vestsiden av Prinsens gate er preget av leiegårder i jugendstil som ble oppført på begynnelsen av 1900-tallet og som i dag er fredet. Gateløpet fra Erkebispegården mot Prinsens gate gikk opprinnelig under navnene "Kongsgårdsveita" og "Øvre østre gate". Hele strekningen fra Erkebispegården til Sverres gate gikk på 1800-tallet under navnet "Gartnergaten" på grunnlag av de mange gartneriene som lå der. Hans Bille. Hans Bille (født 31. mai 1880 på Jeløy ved Moss, død 30. mai 1952) var en norsk skuespiller kjent fra teatret og filmen. Biografi. Hans Bille debuterte 16 år gammel i 1896 og var knyttet til Centralteatret en tid. Han kom til det nystartede Trondhjem Teater 1911 der han ble sceneinstruktør 1919. Etter en tid som teatersjef 1923-24 gikk teateret inn i 1926. Senere var han ved Mayol-teatret og Casino. Han hadde startet egen turne i 1919 som virket i flere år. I perioden 1935-36 var han ved Søilen teater, dernest 1937-39 ved Det Nye Teater før han gikk til Bergen og var ved Den Nationale Scene 1939-46. Siden 1939 var han også i en rekke godtselgende norske spillefilmer. Etter den andre verdenskrig var han stort sett ved Det Nye Teater og endel i Radioteatret. Arkeologiåret 1993. Arkeologiåret 1993 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1993. Messier 3. Messier 3 (også kjent som "M3" eller "NGC 5272") er en kulehop i stjernebildet Jakthundene. Det ble oppdaget av Charles Messier i 1764, og William Herschel oppløste stjernene i den i 1784. Denne hopen er en av de største og lyssterkeste, og består av omtrent 500 000 stjerner. Den befinner seg 33 900 lysår fra jorda. M3 har en tilsynelatende størrelsesklasse på 6,2 og er dermed synlig med det blotte øye under mørke forhold. Fra et mellomstort teleskop er hopen fullstendig definert. (500) Days of Summer. "(500) Days of Summer" er en amerikansk film fra 2009. Den er regissert av Marc Webb, og har Joseph Gordon-Levitt og Zooey Deschanel i hovedrollene. Manus er skrevet av Scott Neustadter og Michael H. Weber. Filmen er produsert av Mark Waters. Filmen ble først vist under Sundance filmfestival 17. januar 2009. Filmen hadde kinopremiere i Norge 30. oktober 2009, og ble sett av 1 684 personer i åpningshelga. Handling. Tom Hansen (Joseph Gordon-Levitt) er en mann i trettiårene som har en drøm å få leve innenfor arkitektbusinessen, men som har endt opp med å skrive gratulasjonskort for et lite firma i Los Angeles. En dag møter han Summer Finn (Zooey Deschanel), en kvinne som nettopp har flyttet til byen, på jobben der hun nettopp har startet. Med en gang hun kommer inn døra, vet Tom at hun er den rette. Det er bare ett problem: Summer vil ikke ha ham tilbake. I 500 dager følger vi Tom mens han kjemper for å komme seg ut av venneseksjonen med Summer – gjennom latter og tårer, gode samtaler og krangeler, forelskelse, brudd og kjærlighetssorg, mens hans lille, veslevoksne halvsøster Rachel (Chloe Moretz) gjør det hun kan for å få Tom til å holde sinnet åpent. Filmmusikk. Filmmusikken ble gitt ut 14. juli 2009. Ekstra spor. De ekstra sporene er en bonus hos iTunes. Johan Osness. a> tegnet av Osness, oppført 1904. Johan Peter Larsen Osness (født 1872, død 1961) er en norsk arkitekt som ble ferdig utdannet ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1898 og som så gikk videre med studier ved Technische Hochschule Berlin, hvor han ble uteksaminert i 1901. Etter dette arbeidet han hos Johan Christensen før han åpnet egen praksis i Trondheim fra 1903. Osness bedrev mesteparten av sitt virke i Trondheim og er kjent for å ha tegnet sine bygg i stilen art nouveau. Jus primae noctis. Jus primae noctis, latin for «retten til den første natt» (også fransk: "Droit de seigneur"), var inntil 1700-tallet angivelig en godseiers eller adelsherres rett til å ha den første natt med bruden når en av hans leilendinger giftet seg. Det er uklart i hvilken utstrekning, om i det hele tatt, denne retten ble praktisert. På 1700- og 1800-tallet ble den av mange sett på som et historisk faktum, mens den i nyere tid blir nesten helt avvist av historikere. Det er dog vanskelig å avgjøre hvilke regler som kan ha eksistert sosialt og i spesifikke regioner, men som en generell og vedtatt legal statutt i europeiske land kan den dog helt avvises. Den spiller imidlertid ofte en rolle i litteraturen, eksempelvis i Mozarts opera "Figaros Bryllup," hvor handlingen dreier seg om kammertjeneren Figaros snedige avverging av at hans herre, grev Almaviva, skal håndheve denne retten overfor den skjønne Susanna. Erik Thorsby. Erik Thorsby (født 1938) er en norsk medisiner og professor ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet. Han har forsket på immunologi og i særdeleshet transplantasjonsimmunologi. Thorsby er utdannet lege ved Universitetet i Oslo der han avla avgangseksamen i 1963. I 1969 avla han den medisinske doktorgrad. Thorsby har arbeidet ved Ullevål universitetssykehus og Rikshospitalet. Han var i 1970 med på etableringen av Vevstypelaboratoriet, som ble til Institutt for transplantasjonsimmunologi. Thorsby var tilknyttet dette instituttet til 1998. Han har også vært avdelingsoverlege og instituttleder ved Immunologiske institutt. I 1983 ble han professor ved Universitetet i Oslo. Fra 1989 til 1990 var han dekanus ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Thorsby ble i 2002 president i European Federation for Immunogenetics. Kongen utnevnte i 2004 Thorsby til kommandør av St. Olavs Orden «for sin forskningsinnsats innen transplantasjonsimmunologi.» Han har mottatt Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere og Norges almenvitenskapelige forskningsråds pris for fremragende forskning. Thorsby ble i 1992 innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Hands. Hands AS er et norsk IT-selskap med ca. 200 ansatte. Selskapet ble opprettet i 1991, da det ble skilt ut som en egen forretningsenhet i Merkantildata, med navnet "Merkantildata Applikasjon". I oktober 2000 skiftet selskapet navn fra Merkantildata Applikasjon til Hands AS og ble notert på Oslo Børs. Hands AS ble i desember 2005 kjøpt opp av det Islandske selskapet Køgun og og tatt av Oslo Børs. Højesteret. Inngangen til Højesteret i Prins Jørgens Gård Højesteret er høyesterett i Danmark. Domstolen har hatt sete i København siden det ble nedsatt av Frederik III i 1661. Fysisk befinner Højesteret seg på Slotsholmen – nærmere bestemt Christiansborg slott. Bygningen er oppført av Thorvald Jørgensen med gjenbruk av bygningsdeler fra det gamle Christiansborg slott, som ble oppført 1803–1826 med C.F. Hansen som arkitekt og ble fredet i 1918. Højesteret er i dag ankeinstans for dommer avsagt i første instans av Østre Landsret og Vestre Landsret samt dommer avsagt av Sø- og Handelsretten. Dommer avsagt av landsrettene i ankesaker kan bare bringes inn for Højesteret med tillatelse fra Procesbevillingsnævnet. I særlige tilfeller fungerer Højesteret som første rettsinstans, dette gjelder for eksempel saker om tvangsoppløsning av foreninger etter Grundloven § 78 fjerde ledd. For saker om overtredelse av straffeloven kan Højesteret ikke ta stilling til skyldsspørsmålet. I dag er det 19 høyesterettsdommere, hvorav én innehar posten som president for Højesteret. Danmark har også utsendt en høyesterettsdommer som dømmer i Den europeiske menneskerettsdomstol. Arkeologiåret 1994. Arkeologiåret 1994 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1994. Tillsammans. "Tillsammans" er en svensk film fra 2000, regissert av Lukas Moodysson. Moodysson har også skrevet manus slik som han gjorde på sin forrige film Fucking Åmål. Sjefsfotograf Ulf Brantås fortsatte sitt samarbeid med Moodysson på "Tillsammans", slik han hadde gjort på Fucking Åmål og senere gjorde med Lilja 4-ever. Som med flere av Moodyssons filmer ble filmen skutt i Trollhättan som på bakgrunn av sin store filmproduksjon ofte kalles Trollywood. Filmen er produsert av Memfis Films i samarbeid med blant annet Zentropa Entertainment, Film I Väst og Nordisk Film- og TV Fond og fikk ytterligere støtte fra Svenska Filminstitutet med flere. Sonet Film stod for distribusjonen. Til tross for at Moodysson selv omtaler filmen som «stor» var selve produksjonen ganske rimelig. Budsjettet på filmen anslås å ha vært cirka 17 millioner svenske kroner. Handlingsreferat. Filmen er satt til Sverige, 1975. Vi møter først Elisabeth (Lisa Lindgren) som velger å flytte ut fra sin alkoholiserte mann Rolf (Michael Nyqvist) og inn i broren Gørans (Gustaf Hammarsten) sosialistiske kollektiv, "Tillsammans". Med seg tar hun sine to barn, Eva (Eva Samuelsson) og Stefan (Sam Kessel). I kollektivet møter de nye innflytterne ett bredt spekter av karakterer og de finner det vanskelig å tilpasse seg sin nye tilværelse der kjøtt er forbudt, seksuelle forhold eksperimentelle og politiske diskusjoner hyppige. Etterhvert dannes det nye forhold innad i kollektivet både blant barn og voksne. Barna får seg nye venner i nabogutten Fredrik (Fredrik Lundström) og Tet (Axel Zuber). Samtidig starter mor Elisabeth et vennskap med den nylig lesbiske Anna (Jessica Liedberg), forøvrig mor til Tet. Videre ser vi at beboerne i kollektivet og folkene rundt dem utfordres på sine verdier og væremåter. Disse utfordringene fører til forandring og det føles som om dette er hovedpoenget med Moodysons film; hvordan folk kan forandre seg og hva som kreves for å leve sammen. Sjangertilhørighet. "Tillsammans" er først og fremst en hjertevarm komedie men det blandes også inn elementer fra andre sjangere. Moodysson tar opp problemer som alkoholisme, samlivsbrudd og ensomhet, alle problemer vi oftest ser i sosiale problemdramaer. Akkurat som Sam Mendes med American Beauty (1999) viste problemene innad i en forstadsfamilie, så viser Moodysson oss utfordringene med å leve sammen i ett kollektiv på 70-tallet. Men til forskjell fra American Beauty ligger det en genuin varme og omsorg for karakterene til grunn i "Tillsammans". For selv om karakterenes mest ekstreme holdninger parodieres fremhever Moodysson de mange komiske øyeblikkene som oppstår i samspillet mellom de og får oss til å tro på samholdet de fremviser. Nasjonal og internasjonal suksess. I hjemlandet Sverige gikk filmen for fulle hus og oppnådde ett besøkstall på 849.134 i 2000. I svensk media ble filmen også godt mottatt. Aftonbladet gav den 4 av 5 plusser og skryter av gode skuespillerprestasjoner og filmens gjennomgående humor. gir filmen toppkarakter og nevner som sluttbemerkning i sin anmeldelse at «man virkelig går glipp av noe viss man ikke ser denne filmen». Den mottok også tre Guldbagge-nominasjoner i 2001 for Beste regi, Beste manuskript og Beste mannlige birolle (Michael Nyqvist). "Tillsammans" spilte inn over 1 million dollar på det amerikanske markedet og fikk positive kritikker av viktige filmkritikere. Chicago Sun-Times Roger Ebert drar frem filmens «forsiktige, observante humor» som ett spesielt høydepunkt mens Kennet Turan fra Los Angeles Times kaller filmen «avslappet, intim, vidunderlig klarsynt og sjarmerende».Filmen vant også fire priser i USA, deriblant prestisjetunge Seattle Film Festival sin New Director's Showcase Award. "Tillsammans" mottok også en nominasjon for Beste utenlandske film hos Independent Spirit Awards, USAs største prisutdeling for independent film. I hjemlandet Sverige gikk filmen for fulle hus og oppnådde ett besøkstall på 849.134 i 2000. Den mottok også tre Guldbagge-nominasjoner i 2001 for Beste regi, Beste manuskript og Beste mannlige birolle (Michael Nyqvist). Soundtrack. Filmens soundtrack består av musikk fra diverse samtidsartister. Sangene er en viktig del av filmens klare 70-talls tematikk. Jan Arnold Erichsen. Jan Arnold «Jappe» Erichsen (født 1937) er en norsk prest. Han er tidligere generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Erichsen er utdannet prest. Han har vært sjømannsprest i New York og Hamburg, samt domprost i Kristiansand. Fra 1978 til 1992 var Erichsen generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. I hans tid som generalsekretær ble organisasjonen bygget ut til en av Norges største humanitære bistandsorganisasjoner, med særlig vekt på fattigdomsbekjempelse og katastrofeinnsats internasjonalt, og med opplysningsarbeid og politisk påvirkning som viktige innsatsfelter innad i Norge. Erichsen har også drevet arbeid for fred og forsoning på Afrikas horn, og har spilt en særlig sentral rolle i Eritrea. Erichsen har også vært direktør i «Sørlandet i 100», feiringen av Sørlandets hundreårsjubileum. I 2002 ble han valgt til styreleder i Flyktningerådet. Kongen utnevnte i 2004 Erichsen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans humanitære innsats.» Fernando Rey. Fernando Rey (født 20. september 1917, død 9. mars 1994) var en spansk skuespiller som hadde oppdrag både i Europa og USA. Rey begynte sin filmkarriere i 1936 og hadde sin første store filmrolle i den spanske "Locura de amor" (1948). I årene som fulgte hadde han sentrale roller i internasjonalt kjente filmer som "Brennpunkt New York" (1971), "Brennpunkt Marseille" (1975) og ' (1992). Han medvirket i 236 film- og TV-produksjoner i løpet av sin karriere. I 1977 vant han prisen som beste mannlige skuespiller ved Filmfestivalen i Cannes, for sin innsats i filmen "Elisa, vida mía". Han døde av kreft i Madrid i 1994. ICarly. "iCarly" er en amerikansk komedieserie laget av Dan Schneider for kanalen Nickelodeon, hvor serien opprinnelig blir sendt. I tillegg sender også NRK Super programmet her i Norge alle hverdager. Serien blir sendt i en dubbet versjon på begge disse kanalene. Den norske oversettelsen er gjort av Dubberman Norge. Serien baserer seg på livet til de tre vennene "Carly Shay" (spilt av Miranda Cosgrove), "Samantha "Sam" Puckett" (spilt av Jennette McCurdy) og "Fredward "Freddie" Benson" (spilt av Nathan Kress) som sammen står bak et populært nettshow kalt iCarly. Det hele begynte ved at Freddie la ut en video av Carly og Sam som gjorde morsomheter av en av lærerne deres mens de holdt en skole-audition for et talentshow. Freddie filmet alle deltakerne på audition, men når venninnene begynte å skape moro i en pause slo han på kameraet igjen. Videoen la han ut på nettstedet «Splashface», uten at jentene var klar over det, og den ble i løpet av kort tid veldig populær. De tre bestemte seg derfor for å gi publikum hva de ville ha – mer. Hver uke sender gjengen et show over Internett fra Carlys og storebroren Spencers (spilt av Jerry Trainor) loft. Carly og Sam står for innholdet og leder showet, mens Freddie er den tekniske produsenten og står for det som skjer bak kameraet. Medeleven "Gibby Gibbson" (spilt av Noah Munck) dukker stadig opp i løpet av serien. Det er derimot først i sesong 4 han blir en del av serie-introen og offisielt blir en av hovedkarakterene. Sesonger. For tiden består serien av fire sesonger som hver inneholder omtrent 20 episoder. 14. april 2011 annonserte Nickelodeon offisielt at det vil bli en femte sesong med "iCarly". Produksjonen skal begynne i 2012, og episodene skal allerede bli sendt senere samme år. Nettsiden. Nettshowet sendes over nettsiden. I virkeligheten inneholder denne hovedsakelig mindre klipp der karakterene fra serien holder sitt show, eller deler av et show. I tillegg er det videoer og innhold fra seerne, karakterenes egne blogger, sanger, bilder, konkurranser og spill.,,,,,,,, og alle andre nettsider som nevnes i serien videresender til iCarly.com. Olav Riste. Olav Riste (født 11. april 1933 i Volda) er en norsk historiker. Han er kjent for sin forskning på norsk utenrikspolitikk og forsvarshistorie. Riste ble i 1959 cand.philol. med hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo og avla i 1963 doktorgrad ved Universitetet i Oxford. I det meste av sin karriere har han vært tilknyttet Institutt for forsvarsstudier, og dets forgjengere, der han har vært direktør og forskningssjef. Riste har hatt forskningsopphold ved Harvard University (1967) og Freie Universität Berlin (1972). I 1980 ble han professor II ved Universitetet i Bergen. Han var fra 1975 til 1981 redaktør for "Scandinavian Journal of History". Kongen utnevnte i 2003 Riste til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for samtidshistorisk og sikkerhetspolitisk forskning.» Midtfylket teaterverksted. Midtfylket Teaterverksted ble satt i drift i 1993 med Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole som stifterkommuner – etter modell av Hallingdal Teaterverkstad (1988). Stiftelsens formål og arbeidsområde er å fremme og utvikle amatørteatervirksomheten i kommunene Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole. Teaterkonsulentene bistår grupper og institusjoner gjennom instruksjon, konsulenttjeneste, veiledning og kursing. Midtfylket Teaterverksted arbeider etter en desentralisert modell og er driftet av statlige, fylkeskommunale og kommunale tilskudd, samt egeninntekt. Målet er å være et knutepunkt for teaterkultur, -kunnskap og kreativitet. En viktig del av arbeidet er også tverrfaglig og internasjonalt samarbeid. Midtfylket Teaterverksted er del av paraplyorganisasjonen Buskerud Teater som består av de fire teaterverkstedene: Hallingdal Teaterverkstad, Midtfylket Teaterverksted, Nedre Buskerud Teaterverksted og Lågen teaterverksted. Freddy Mansveld. Freddy Mansveld (født 2. august 1911) var en belgisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Mansveld vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i firerbob, bak USA. De andre på laget var Max Houben, Louis-Georges Niels og Jacques Mouvet. Louis-Georges Niels. Louis-Georges Niels (født 2. mai 1919, død 16. februar 2000) var en belgisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Niels vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i firerbob, bak USA. De andre på laget var Max Houben, Freddy Mansveld og Jacques Mouvet. Tall i bibelen. Bibelen har fem hellige tall. Ingeborg Kjos. Ingeborg Kjos (født 5. februar 1987) er en norsk samfunnsdebattant. Hun er politisk aktiv og i 2009 var hun prosjektansvarlig for Art Against Dictatorship og fikk en gruppe hviterussiske kunstnere, musikere og opposisjonelle aktivister til å komme til Norge med sin verdenskjente utstilling. Hun ble valgt inn i Internasjonalt Utvalg i Venstre i desember 2009. I 2011 ble hun valgt til nestleder for utvalget. Ingeborg Kjos bor i Oslo, men er opprinnelig fra Oppland hvor hun tidlig markerte seg i blant annet rovdyrdebatten. Hun har statsvitenskapelig utdannelse fra Universitetet i Oslo samt internasjonal erfaring fra studier i Frankrike og USA. Jacques Mouvet. Jacques Mouvet (født 16. desember 1912) var en belgisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Mouvet vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i firerbob, bak USA. De andre på laget var Max Houben, Freddy Mansveld og Louis-Georges Niels. Max Houben. Max Houben (født 5. mai 1898, død 10. februar 1949) var en belgisk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, et sommer- og fire vinter-OL; 1920 i Antwerpen, 1928 i St. Moritz, 1932 iLake Placid, 1936 i Garmisch-Partenkirchen og 1948 i St. Moritz, Mouvet vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i firerbob, bak USA. De andre på laget var Freddy Mansveld, Louis-Georges Niels og Jacques Mouvet. Mouvet var lenge, med sine 49 år og 278 dager, den eldste medaljevinnerene i et vinter-OL, inntil canadiske Russ Howard vant gull i curling under Vinter-OL 2006 i Torino. Mouvet omkom i en ulykke under VM i bobsleigh i Lake Placid i 1949. Thomas Hicks. Thomas A. Hicks (født 1. juni 1918, død 14. juli 1992) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1948 i St. Moritz. Hicks vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i firerbob bak et annet amerikansk lag og Belgia. De andre på laget var James Bickford, Donald Dupree og William Dupree. Donald Dupree. Donald Victor Dupree (født 10. februar 1919, død 1. mai 1993) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1948 i St. Moritz. Dupree vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i firerbob bak et annet amerikansk lag og Belgia. De andre på laget var James Bickford, Thomas Hicks og William Dupree. William Dupree. William Francis Dupree (født 7. juni 1909, død 25. februar 1955) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1948 i St. Moritz. Dupree vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i firerbob bak et annet amerikansk lag og Belgia. De andre på laget var James Bickford, Thomas Hicks og Donald Dupree. Þú og þeir (Sókrates). "Þú og þeir (Sókrates)" (norsk: «Du og dere (Sokrates)») er en islandsk sang skrevet av Sverrir Stormsker. Sangen tar for seg sangerens idoler, flere av dem europeiske komponister som Debussy og Tsjajkovskij, men også islendinger som Gunnar Thoroddsen and Einar Benediktsson. Sokrates sammenlignes i refrenget med Herkules, derav tittelen. Den var Islands bidrag i Eurovision Song Contest 1988, og ble for anledningen fremført av duoen Beathoven, bestående av Stormsker på piano og Stefán Hilmarsson med hovedvokalen. Derfor har sangen ofte i ettertiden blitt kreditert Stefán Hilmarsson. Bidraget var kveldens første, og ble etterført av Sveriges Tommy Körberg med '. Etter at avstemningen var avsluttet hadde sangen fått 20 poeng, som gav en 16. plass av 21 bidrag. På engelsk heter sangen "Socrates", et navn som ofte også blir (feilaktig) brukt for den islandske versjonen. James Bickford. James John Bickford (født 2. november 1912, død 3. oktober 1989) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen, 1948 i St. Moritz, 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Bickford vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i firerbob bak et annet amerikansk lag og Belgia. De andre på laget var Thomas Hicks, Donald Dupree og William Dupree. Bickford var USAs flaggbærer under åpningsseremonien i både 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. «Hovvarpner» (1856). «Hovvarpner» var en brigg som ble bygget på Tangen i Tvedestrand i 1856, og var på 135 kommerselester. Skuta var typisk for norsk skipsfart i årene 1850 – 1900. Hun ble bygget med lokale materialer og seilt av et mannskap som var rekruttert lokalt. Navnet "Hovvarpner" kommer fra norrønt "Hofvarpnir", navnet på hesten til Frigg, kona til Odin. For å reise kapital og spre risiko var hun, som så mange andre skip fra sin tid, finansiert som et partrederi, Hovedreder var Peder Bjørn Hansen fra Eidbo. «Hovvarpner» seilte i over 30 år. Hun seilte blant annet på USA, Middelhavet, Sør-Amerika, Australia og India. «Hovvarpner» var i aktiv tjeneste fram til 1887, hvor hun går ut av Veritasregisteret. Hun endte sine dager ved Gullholmen ved Eidbostranda i Tvedestrandfjorden. I dag ligger fremdeles en stor bunnseksjon igjen og rester av akterstavnen kan enda sees. Skuta er registrert av Norsk forlishistorisk forening. Ryan Chappelle. Ryan Chappelle var en fiktiv karakter i TV-serien 24 og ble spilt av Paul Schulze. Han var med i serien fra sesong 1 som Regional Division Director for den fiktive forvaltningsorgan Counter Terrorist Unit (CTU). I sesong 3 av serien får USAs president et krav fra terrorister om at Chappelle måtte drepes ellers ville sivile amerikanere dø. Derfor ble Chappelle bedt om å ta sitt eget liv, men han klarte ikke å gjøre det. Ryan Chappelle ble drept av ett skudd i bakhodet klokken 06:59:53 i sesong 3. Til tross for Chappelle ikke var en av de mest prominente og best likte figurene, anses hanss død av mange seere for å være en av de mektigste og mest dramatiske scenene i 24. At presidenten i USA ga ordre til gjennomføringen av drap på en amerikansk borger etter krav fra en terroristgruppe uløste en omfattende debatt blant fans og kritikere. Selv om Chappelle ikke var en elsket karakter blant seerne var det mange som plutselig ble mer sympatisk innstilt til ham da han ble ofret til beste for nasjonen. Slotsholmen. __NOTOC__ a> oppdraget med å komplettere bygget. Det første Christiansborg sett fra Marmorbroen inn over ridebanen Det andre Christiansborg sett fra Marmorbroen innover ridebanen Slotsholmen er en øy i havnebassenget i det sentrale København. Slotsholmen består for en stor del av kunstig oppfylling og den ligger på eller utenfor den tidligere kystlinjen. Slotsholmen har siden middelalderen vært hjemsted for Danmarks sentraladministrasjon og er det stadig med Christiansborg, som inneholder Folketinget, en rekke sentrale ministerier som Statsministeriet og Finansministeriet; Kancellibygningen («Den Røde Bygning») samt Højesteret. I tillegg huser Slotsholmen bl.a. Børsen, Christian IVs tøyhus med Tøjhusmuseet, Det Kongelige Bibliotek med Den sorte diamant, Rigsarkivet, Christiansborg slottskirke, Thorvaldsens Museum, Teatermuseet, Dansk Jødisk Museum, Christian IVs bryggerhus og Staldmestergården. Slotsholmen avgrenses av Inderhavnen, Slotsholmskanalen og Frederiksholms Kanal. Den forbindes til Sjælland med Bryghusbro, Prinsens Bro, Marmorbroen, Stormbroen, Højbro, Holmensbro, Børsbroen og Chr. IV's Bro samt til Amager (Christianshavn) med Knippelsbro. Historie. Ifølge Saxo Grammaticus anla biskop Absalon en borg i 1167 på den største av områdets holmer, Strandholm, som var datidens navn på Slotsholmen. Festningen sto ferdig fire år senere på et fundament av kampesten og kledd med krittsten fra Stevns. Den inneholdt kirke, bryggeri, bakeri, badstue m.m utført i munkesten. Ruinene etter Absalons borg ligger under Christiansborg og det er adgang for publikum.I ca. 1250 ble det føyet til to sidetårn på festningsmuren og slik er borgen avbildet på Københavns byvåpen fremdeles. Kort tid etter ble Københavns slott oppført på stedet. Københavns slott kom i kongemaktens besittelse under Erik av Pommern i 1417. Fra midten av 1400-tallet og fremover ble slottet i stigende grad de danske kongenes hovedresidens og Slotsholmen sentrum for regjeringen. København ble beleiret under Grevefeiden i 1535–1536 og man fikk da erfaring for at Københavns slott var foreldet som militæranlegg. Christian III startet på å bygge om slottet fra festningsverk til fyrsteresidens. Ombyggingene fortsatte under de etterfølgende kongene og resulterte til slutt i at slottet fikk et noe rotet og tilfeldig utseende. Samtidig ble det klart at slottet var blitt for lite til å fungere som tidssvarende fyrsteresidens og administrasjonssentrum og det ble oppført en rekke bygninger i nærheten av slottet. Formodentlig allerede under Christian III ble det oppført en bygning på kaien foran slottet som skulle inneholde kongens kancelli. Under Christian III og hans sønn Frederik II ble det oppført et tøyhus ved stranden syd for slottet og under Frederik II sannsynligvis også et provianthus. Under Christian IV ble Slotsholmen betydelig utvidet særlig i syd. Her ble det anlagt en ny krigshavn, omgitt på hver side av et tøyhus og et provianthus. På hver side av krigshavnen oppførte man Børsen og Christian IVs bryggerhus. Med innføringen av eneveldet i 1660 ble Slotsholmens posisjon som kongemaktens og statsadministrasjonens sentrum ytterligere fastslått. Under Frederik III førte plassmangelen på slottet til at det ble oppført en ny bygning mellom Provianthuset og Tøjhuset. Denne nye bygningen kom til å inneholde Kongens kunstkammer, grunnlagt på Københavns slott ca. 1650 og Det Kongelige Bibliotek, grunnlagt på Københavns slott i 1648. I 1703–05 oppførte man barokkbygningen Staldmestergården ut mot Frederiksholms Kanal. Bygningen skulle fungere som bolig for stallmesteren og personalet ved de kongelige stallene bak Københavns slott. Under Frederik IV ble det oppført en ny administrasjonsbygning ved siden av Provianthuset i årene 1721–29. Den nye bygningen skulle inneholde kanselliet og erstatte den gamle kansellibygningen ved kanalen. Den nye kansellibygningen var forbundet med slottet ved en lønngang, slik at kongen kunne være i nær kontakt med sin regjering. Kancellibygningen, også kalt "Den Røde Bygning" eller "Kollegiebygningen" har fungert som sentraladministrasjonens midtpunkt i nesten 300 år og benyttes av Finansministeriet. På tross av mange tilløp til å erstatte det lille og foreldede slottet med en mer tidsmessig fyrsteresidens som kunne være en eneveldig konge verdig, sto Københavns slott et godt stykke opp i 1700-tallet. Slottet ble ytterligere bygget om flere ganger særlig under Frederik IV som i 1721-29 fikk foretatt en totalombygging slik at det uregelmessige slottet fikk et mer regelmessig utseende. Ikke desto mindre lot hans sønn Christian VI Københavns slott og hele den nordlige halvdelen av Slotsholmen rydde i 1731, for å gi plass til et nytt slott. Slottet sto ferdig i 1745 og var oppført i barokk. Det ble oppkalt etter kongen selv og kalt Christiansborg slott. Nord for slottet ble det oppført en separat slottskirke forbundet med selve slottet ved en lønngang og bak slottet ble det plass til en ridebane omgitt av kolossale stallanlegg og et ridehus. Hovedadgangen til det nye slottet var over ridebanen ved hjelp av en ny bro, Marmorbroen. I 1766 ble det innredet et teater i et rom i den østlige ridebanefløyen. Hofteatret var innnredet av arkitekt Nicolas-Henri Jardin og ble innviet i 1767. Hofteatret ble bygget om i 1842 og benyttes som teatermuseum. Til erstatning for det nedbrente slottet ble det oppført et nytt tegnet av arkitekt C.F. Hansen i årene 1803–1828, det andre Christiansborg i nyklassisisme. Frederik VI og resten av kongefamilien hadde vært midlertidig innlosjert på Amalienborg og valgte å ikke flytte tilbake til Christiansborg. Kongehuset har allikevel bevart sin gamle tilknytning til Slotsholmen og benytter fortsatt Christiansborg slott ved offisielle arrangementer. Også slottskirken og de kongelige stallene brukes av kongehuset. Fra 1839 til 1848 ble Christiansborgs vogngård som huset de kongelige kareter og vogner fullstendig bygget om av arkitekt Michael Gottlieb Bindesbøll til museum for Bertel Thorvaldsen. Ved avskaffelsen av eneveldet i 1848 ble Christiansborg først sete for den grunnlovgivende riksforsamlingen og etter 1849-grunnloven var vedtatt sete for Danmarks første demokratiske parlament, Rigsdagen. I 1863–64 ble Christian IVs gamle krigshavn som lenge hadde ligget ubenyttet fylt igjen. I årene etter ble det oppført flere verkstedbygninger på området. Det andre Christiansborg brant i 1884. Denne gangen klarte slottskirken seg og er eneste rest fra det andre Christiansborg. I 1898–1906 ble det oppført en ny bygning til Det Kongelige Bibliotek etter tegninger av Hans J. Holm og biblioteket flyttet fra sine lokaler i Frederik IIIs gamle kunstkammerbygning til den nye bygningen. I 1920 ble Det Kongelige Biblioteks Have anlagt foran biblioteket og over det området hvor Christian IVs krigshavn tidligere hadde ligget. Et lite basseng midt i haven skal minne om havnen. Det er også murt inn et par gamle fortøyningsringer i muren ved enden av haven. Til erstatning for det nedbrente slottet ble det oppført et nytt slott etter tegninger av Thorvald Jørgensen fra 1907 til 1928, det tredje Christiansborg, i historisme. Akkurat som det forrige slottet kom det til å inneholde lokaler til bruk for Rigsdagen (fra 1953: Folketinget), kongehuset og Højesteret. I 1992 ble både Proviantgården og Christiansborg slottskirke herjet av brann, men begge bygningene ble senere gjenoppført. I 1999 ble Slotsholmens seneste bygning innviet, Det Kongelige Biblioteks tilbygg mot havnefronten, Den sorte diamant. Bygningen er oppført i sort granitt fra Zimbabwe etter tegninger av schmidt hammer lassen architects. I 2004 åpnet Dansk Jødisk Museum i Christian IVs galeihus som tidligere var en del av krigshavnen. «Ariadne» (1875). «Ariadne» av Tvedestrand, en bark fra 1875 «Ariadne» var et barkskip, bygget i Sagesund utenfor Tvedestrand i 1875. Skipstypene bark og brigg var ryggraden i den norske handelsflåten på 1800 – tallet, gullalderen for norske seilskip. «Ariadne» var en skute typisk for sin tid. Hun var bygget av lokale skipsbyggere av lokale materialer. Tømmeret var hugget i egen skog, jerngods kunne en få fra Næs verk. Seil var fra gammelt av laget av selvdyrket lin og hamp, men fra 1850 – tallet ble bomull mer vanlig som materiale for seilduk. Skuta var på 496 brt, som i Norge var en ganske stor bark. Et barkskip er ofte større og smekrere bygget enn en brigg, og derved raskere. Skuta var finansier gjennom et partrederi.Hovedreder var Peder Bjørn Hansen fra Eidbo. I 50 år seilte «Ariadne» i flere farter. Hun gikk på Amerikas østkyst med jernbaneskinner bort, og hvete tilbake, eller kull til Bahamas, og sukker tilbake. Skuta seilte også på India, Sri Lanka og Australia. Den siste tiden i norsk eie gikk hun mye i isfarten. «Ariadne» seilte ute under hele 1. verdenskrig. Utenfor Lindesnes ble hun nesten senket av den tysk ubåten UC59 24. juli 1918. Mannskapet fikk beskjed om å gå i båtene, noe de gjorde. Ubåten fikk inn 10 treff med kanonen, men skuta fløt på lasten, som var props (smådimensjonert trelast til bruk i gruvene, bestemt for West Hartlepool, England). Mannskapet fra «Ariadne» ble utrolig nok tatt under slep av ubåten i 7 timer, til de fikk Norskekysten i sikte. Skuta var forlatt og sterkt medtatt, men ble oppdaget av et dansk skip, og tauet inn til Fredrikshavn i Danmark. Hun ble reparert, og seilte under navnet «Orient» til 1925. Hendelsen er også detaljert loggført i tyske krigsarkiver. Kommunismen – draumen om eit paradis. "Kommunismen - draumen om eit paradis" (orig. "The Lost World of Communism") er en britisk fjernsynsdokumentar i tre deler som handler om situasjonen i Øst-Europa før kommunismens og Berlinmurens fall. I serien fokuseres det på flere enkeltmenneskers dagligliv bak jernteppet fra 1945 til 1989. De tre episodene er knyttet til situasjonen i tre land i den tidligere østblokken, henholdsvis DDR, Tsjekkoslovakia og Romania. I seriens opprinnelsesland, Storbritannia, ble TV-serien sendt lørdagene fra 14. til 28. mars 2009, mens serien i Norge ble sendt på mandagene 26. oktober, 2. og 16. november. I Storbritannia ble det sammen med serien utgitt en bok. Pilar Lorengar. Pilar Lorengar (født som Lorenza Pilar García Seta 16. januar 1928, død av kreft 2. juni 1996 i Berlin) var en spansk sopran som brukte det profesjonelle navnet Pilar Lorengar. Hun var best kjent for sine tolkninger av opera og den spanske sjangeren Zarzuela. Hennes internasjonale opera-karriere startet i 1955 på "Festival International d'Art Lyrique" i Aix-en-Provence. Hun fortsatte med å spille både i London, Glyndebourne og Buenos Aires. I 1958 signerte hun en kontrakt med en opera i Tyskland. Dette var et forhold som skulle komme til å vare i tretti år. I 1963 fikk hun tittelen Kammersänger fra Senatet i Berlin. Victoria de los Ángeles. Victoria de Los Angeles fotografert i garderoben under en oppsetning i London i 1975 Victoria de los Ángeles (født 1. november 1923, død av hjertesvikt 15. januar 2005) var en spansk operasanger og sopran og rechan startet sin karriere som sopran tidlig på 1940-tallet og karrieren nådde sitt høydepunkt i årene fra midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet. Avisen The Times bemerket at Ángeles må regnes som en av de beste sangerne i de siste 50 årene. Lorenz Nieberl. Lorenz Nieberl (født 7. juli 1919, død 12. april 1968) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Nieberl ble olympisk mester i bobsleigh to ganger under Vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på de tyske lagene som vant både toer- og firerbob. Nieberl ble verdensmester i bobsleigh i både toer- og firerbob i 1951. Tromsøstudentenes Idrettslag. Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI) er et idrettslag i tilknytning til Universitetet i Tromsø. TSI er i dag en av Norges største studentidrettslag med rundt 1600 medlemmer, hvorav over 600 er direkte tilknyttet en undergruppe. Historie. TSI ble grunnlagt 2. februar 1977, og etter et halvt år hadde det 100 medlemmer fordelt på volleyball, fotball og innetrim. Hovedstyret så tidlig for seg at det skulle bygges en egen idrettshall, men det skulle ta noen år. Først i 2001 ble Studentidrettshallen Kraft bygget, men er i dag svært viktig for studentidretten i Tromsø. I 1983 var klubbens totale budsjett på 33 000,- det i sterk kontrast til dagens samlede budsjett på 1 400 000,- kr. Undergrupper. SUT (Studentenes Undervannsklubb Tromsø) var den første undergruppen i TSI, men etter de har det fulgt mange. The Power. "The Power" er en amerikansk thriller og sciencefictionfilm fra 1968 regissert av Byron Haskin. Hovedrollene spilles av George Hamilton, mens andre sentrale roller spilles av Suzanne Pleshette og Michael Rennie. Filmen er basert på en roman med samme tittel skrevet av Frank M. Robinson i 1956. Handling. Høy-vitenskapelige forsøk om grensene for hva menneske kan tåle av smerte, hvor professor Tanner (George Hamilton) spiller en sentral rolle. En bestemt person viser seg å ha overmenneskelige evner. Disse utnytter han på hensynsløs og egoistisk måte. I Norge. Den ble satt opp på norske kinoer i 1968/69 under tittelen "Makten". Denne versjonen var noe klippet (2 akt. Drept mann i centrifugalsimulator fork. 1 m. 6 akt. Hypnosehallusinasjoner 3 m. = 4 m). Mimi Bjerkestrand. Mimi Bjerkestrand (født i 1964 og oppvokst på Os) er leder for Utdanningsforbundet fra 1. januar 2010. Hun er utdannet førskolelærer og har utdannet seg som allmennlærer og har utdanning i spesialpedagogikk. Hun har arbeidet i Hammerfest, Bergen og Oslo. Bjerkestrand er utdannet førskolelærer i 1987 og har tatt videreutdanning i spesialpedagogikk og påbygging til allmennlærer. Senere har hun arbeidet som pedagogisk leder, støttepedagog og styrer i Hammerfest, Bergen og Oslo. Hun ledet seksjon barnehage i Utdanningsforbundet fra januar 2004. Før dette var hun tillitsvalgt i Norsk Lærerlag og i Utdanningsforbundet i Hordaland. Hun har inngått partnerskap og bor nå midlertidig i Oslo. Kjell Kristiansen. Kjell Kristiansen (født 19. mars 1925 i Asker, død 19. september 1999) er en norsk tidligere fotballspiller. Han fikk 26 landskamper for og skåret 10 mål. Kristiansen spilte samtidig ishockey på landslagsnivå for Frisk Asker og fikk fire barn. Trine kom først, så kom sønnene Terje, Truls og Thomas «Pinnen» Kristiansen som ble kjente ishockey-stjerner på 70/80 tallet. Kristiansen var for øvrig også halvbror av den tidligere fotballspilleren i Asker Skiklubb Willy Fossli, toppskårer i 56 sesongens eliteserie. Kristiansen spilte hele karrieren for Asker SK. Hans beste sesong kom i hovedserien 1953–54 da han skåret 9 mål, og kom på delt syvende plass på toppskårerlisten. Sugarcane Hanover. Sugercane Hanover (født 1983 i USA, død 2. november 2009 i Sverige) var en varmblods travhingst og senere avlshingst. I sin karriere vant Sugarcane Hanover 29 løp på 56 starter, deriblant Oslo Grand Prix og «March of Dimes Trot» i USA, til et premiebeløp på til sammen over sju millioner kroner. Sugarcane Hanover startet karrieren i USA, og kom til Norge og Gunnar Eggens stall som femåring i 1988. Med Gunnar Eggen i sulkyen vant hesten Oslo Grand Prix i 1988 med kilometertiden 1,12,5a over 2100 meter som var verdensrekord på den tiden. Hesten kom på andreplass i Elitloppet samme år. Hesten ble kjøpt av Erikssunds säteri i Sverige før den deltok i sitt siste og mest kjente løp, «March of Dimes Trot» på Garden State Park i Camden County, New Jersey. De beste hestene fra USA og Europa deltok i løpet som var hausset stort opp. Gunnar Eggen tøylet Sugarcane Hanover inn til førsteplass med et hestehodes margin, og eierne kunne innkassere 270 000 dollar. Hesten ble deretter satt i avl i Sverige og Italia. Blant avkommet er Good As Gold som igjen er far til Steinlager. Sugarcane falt plutselig død om på Erikssunds säteri ved Mälaren 2. november 2009, og hadde på det tidspunkt flere hundre avkom, 63 av dem hadde hver travet inn mer enn én million svenske kroner. Valevåg-Skjersholmane. Valevåg-Skjersholmane var et fergesamband mellom Valevåg i Sveio og Skjersholmane på Stord som ble erstattet i 2001 da Trekantsambandet åpnet. De fergene som gikk der da var MF «Bjørnefjord» (1995–2000) (140 Pbe) og MF «Hordaland» (85 Pbe). I 2007 gikk det gratis ferger på strekningen i tre uker pga vedlikeholdsarbeid i Bømlafjordtunnelen. Sambandet ble da betjent av de tre fergene MF «Bjørnefjord» (140 Pbe), MF «Masfjord» (140 Pbe) Og MF «Sunnhordland» (104 Pbe). Ferjene gikk to ganger i timen om formiddagen og tre ganger i timen på ettermiddagene, da den siste ferjen ble satt inn. Selv med tre ferjer var det til tider lange køer grunnet stor trafikk. Frederiksberg slott. Frederiksberg slott er et dansk slott oppført i italiensk barokkstil beliggende på toppen av Valby Bakke på Frederiksberg. Slottet ble oppført i 1699–1703 av arkitekt Ernst Brandenburger for Frederik IV som kongefamiliens sommerslott. Historie. Som kronprins hadde Frederik IV vært på dannelsesreise til Italia i perioden 1692–93, og med inspirasjon fra de italienske barokkvillaene, tegnet han selv de første skissene til slottet. Byggingen startet i 1699, få måneder før hans far, Christian V, døde, og Frederik selv ble konge. Allerede i 1708–09 ble slottet utvidet av arkitekt Johan Conrad Ernst. Det fikk en etasje til, som blant annet rommet en stor dansesal, samt to tverrfløyer med hhv. værelser og en slottskirke. slottskirken har siden 1931 fungert som sognekirke for Frederiksberg Slotssogn. Under Christian VI oppførte Laurids de Thurah i 1732–38 en kurvet bygning i forlengelse av sidefløyene, som dermed omsluttet slottsgården. Kongen benyttet slottet som sommerbolig i årene 1731–40, mens han bygget det første Christiansborg slott. Frederiksberg slott fikk sitt nåværende utseende ved en mindre ombygning i 1828–1829 utført av arkitekt J. Hansen Koch for Frederik VI, som oppholdt seg mye på slottet og var med på å gjøre slottet og havene så berømte. Hans enke, dronning Marie, som døde i 1852, ble den siste kongelige beboer på slottet. I 1868 ble slottet overdratt til Hærens Officersskole, som flyttet inn året etter og fremdeles holder til i slottets bygninger. Frederiksberg Have og Søndermarken. Samtidig med oppføringen av slottet ble det anlagt en slottspark bestående av Frederiksberg Have og Søndermarken. Begge ble anlagt i fransk barokkstil med kvadratiske avsnitt, snorrette stier og hekker, vannfall og figurer. På slutten av 1700-tallet ble mange fyrstehaver lagt om fra den stive franske barokkstil til en mer «naturlig» engelsk landskapelig havestil med slyngende stier, små sjøer og tett bevoksing. Søndermarken ble omlagt i 1785–88, og Frederiksberg Have fulgte etter i 1795–1804, da den fikk sitt nåværende utseende. I forbindelse med dette ble Det norske Hus og Kildegrotten oppført i Søndermarken og Det kinesiske Lysthus (1801) og Apistemplet (1802–04) i Frederiksberg Have. Riddersal. En riddersal er vanligvis betgnelsen for det største og mest pompøse rom i en herregård, en borg eller et slott. Det er det rom i bygningen som mere enn noe annet er utsmykket med henblikk på å imponere besøkende undersåtter og allierte. Her har herremannen, fyrsten eller kongen kunnet samle folk til samling, avholde fester og offisiell representasjon. Det er ofte i riddersalene at de store utsmykninger er utført. Også takene i de normalt høyloftede riddersalene er mange steder meget vakkert utsmykket. Brubaker – alene mot alle. "Brubaker – alene mot alle" (originaltittel: "Brubaker") er en amerikansk dramafilm fra 1980 med Robert Redford i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Yaphet Kotto, Tim McIntire, David Keith, Everett McGill, Murray Hamilton, Matt Clark og Jane Alexander. Regi er ved Stuart Rosenberg. Filmen handler om en nyansatt fengselsdirektør som forsøker å reformere fengselet han er satt til å bestyre. Filmen er basert på 1969-boka "Accomplices To The Crime: The Arkansas Prison Scandal", skrevet av Tom Murton and Joe Hyams. Både boka og filmen er basert på en virkelig hendelse som fant sted ved "Cummins State Farm" i Arkansas i 1968. Tom Murton var fengselsdirektør ved fengselet ved den tiden. "Brubaker" ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne og ble en moderat publikumssuksess i USA. Filmen ble i 1981 nominert til en Oscar for beste manus, og ble samme år tildelt en Golden Reel av Motion Picture Sound Editors for beste lydklipp. Handling. Henry Brubaker (Robert Redford) blir ansatt som fengselsdirektør i et statsfengsel. Etter en stund ser han at anstalten er rene slaveriet, og bestemmer seg for å rydde opp i forholdene. Han setter i gang en rekke positive reformer innenfor fengselsmiljøet og fangebehandlingen og avslører samtidig at det eksisterer utbredt korrupsjon både innenfor og utenfor murene. Hans reformer skaffer ham politiske fiender som fører til at han blir massivt motarbeidet. Om filmen. "Brubaker" ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne og har fått så mye som 83% på Rotten Tomatoes (juni 2011). Den kjente amerikanske anmelderen Roger Ebert var middels fornøyd og gav den to og en halv av fire stjerner. Hans kritikk gikk ut på at han mente den fokuserte for mye på storyen og for lite på karakterene. Den ble en moderat publikumssuksess i USA hvor den innbrakte $37 millioner, og havnet dermed på en 19-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1980. Filmen ble innspilt i det nedlagte fengselet "Junction City Prison" i Ohio. I Norge. "Dagbladets" anmelder gav den terningkast fire, mens VG gav den terningkast fem. Arne Natland. Arne Natland (født 22. mai 1927 i Oslo, død 6. november 2009 i Tønsberg) var en norsk fotballspiller. Han fikk 26 landskamper for. Natland spilte store deler av karrieren for Skeid, med flere sesonger i hovedserien. Han spilte også for klubbene Oslo IL og Eik-Tønsberg. Erik Andersen (sjakkspiller). Erik Andersen (født 10. april 1904 i Gentofte i Danmark, død 27. februar 1938 i København) var en dansk sjakkmester. Han vant det danske sjakkmesterskap tolv ganger (1923, 1925, 1926, 1927, 1929, 1930, 1931, 1932, 1933, 1934, 1935, and 1936). Han ble nordisk sjakkmester i Stockholm i 1930, forsvarte tittelen med 3: 3 mot Gideon Ståhlberg i 1934, og tapte den med 2,5: 3,5 mot Erik Lundin i 1937. Han gjorde det også svært godt i internasjonale sjakkturneringer i samme tidsrom. J.F.J. Saly. __NOTOC__ Jacques-François-Joseph Saly (født 20. juni 1717, død 4. mai 1776) var en franskfødt billedhugger. I tillegg til å arbeide i sitt fedreland, var han også aktiv i Danmark og Italia. Hans mest kjente verk anses å være rytterstatuen av Frederik V på Amalienborg slottsplass i København. Kunstverket er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Saly var født i beskjedne kår i Valenciennes i Frankrike. Allerede 9 år gammel begynte han i billedhuggerlære hos en lokal kunstner og lærte de grunnleggende praktiske ferdigheter hos han. Saly ble der i 5 år. Til tross for lite penger klarte foreldrene å få han sendt til Paris for å fortsette utdannelsen. Han begynte i lære hos Guillaume Coustou, en betydelig fransk billedhugger og hjalp Coustou med flere av hans største skulpturer. På samme tid gikk han på Kunstakademiet. Karriere. Han vant flere medaljer ved Akademiet og i 1740 mottok han stipend og reisepenger for å studere videre i Roma. Her ble han i 8 år. Han utførte en monumental portrettbyste av Malteserordenens stormester Emanuel Pinto de Fonseca i 1742–44 og en byste av en liten pike. Sistnevnte ble en av de mest kopierte skulpturer fra 1700-tallet. Saly var en av de første franske kunstnerne som ble medlem av "Accademia degli Arcadi" i Roma. Saly kom hjem til Frankrike som en velutdannet, kjent og erfaren billedhugger. Men reglene var slik at han måtte være medlem av Akademiet for å kunne stille ut på Parisersalongen eller motta offentlige bestillinger. Han hadde allerede skisser til "Faunen" liggende og nå modellerte han den i full størrelse. Han ble tatt opp ved Akademiet i Paris i 1750 og medlem året etter. Danmark. I begynnelsen av 1750-årene var den danske regjering på utkikk etter en billedhugger som kunne utføre en rytterstatue av Frederik V. Det var Asiatisk Kompagni som ønsket den oppstilt på slottsplassen. I den forbindelse skrev J.H.E. Bernstorff til Joachim Wasserschlebe for å finne en dyktig fransk billedhugger. Wasserslebe var dansk gesandt i Paris. Billedhuggeren Edmé Bouchardon avslo, henviste til Saly og mente han var den eneste som kunne makte oppgaven. Det ble skrevet kontrakt med Saly i 1752 og utpå høsten året etter kom han til Danmark. Han fikk bolig på Charlottenborg og gjorde hurtig karriere ved Kunstakademiet. Han ble utnevnt til professor i 1754 og direktør noen måneder etter. Oppholdet ble i stor grad preget av hans arbeide med rytterstatuen som ble til under dårlige arbeidsforhold. Statuen ble avduket 1. august 1771. Ved akademiet gjennomførte han forbedringer etter forbilde av det franske kunstakademiet. Men da Struensee kom til makten endret dette seg. Struensee tvang gjennom forandringer ved blant annet å bestemme at bare dansker kunne være ansatt ved akademiet. Dette gjorde at Saly leverte inn sin avskjedssøknad 15. juli 1771, kort tid før avdukingen av rytterstatuen. Han reiste ikke tilbake til hjemlandet med det samme fordi han prøvde å få utbetalt sitt tilgodehavende fra Asiatiske Kompagni. Alle steder var det god kutyme å utbetale kunstneren et gratiale på 50 000 riksdaler for et så stort arbeide som Saly hadde utført. Men dette måtte han gi seg på, han mottok 8 000 riksdaler og forlot København 2. juli 1774. Han var syk på dette tidspunkt og døde i Paris to år senere. Edgar Stakset. Edgar Stakset (født 30. april 1937 i Steinkjer) er en norsk tidligere fotballspiller. Han fikk 26 landskamper for. Han debuterte 28. august 1960 mot, og spilte for landslaget frem til 1967. Stakset spilte hele karrieren for Steinkjer Idretts & Fotballklubb. Caught in a Life. "Caught in a Life" er det første albumet til DonkeyBoy. Albumet ble gitt ut oktober i 2009, og toppet VG-lista høsten 2009. Donkeyboy var også en periode innehaver av både første- og andreplassen på singlelista med singlene "«Ambitions»" og "«Sometimes»" fra dette albumet. Le Bignon-Mirabeau. Le Bignon-Mirabeau er en kommune i departementet Loiret i regionen Centre nord i det sentrale Frankrike. Frode Holte. Frode Holte (født 22. november 1982) er en norsk motorsportsutøver. Han kjører for tiden rallycross Divisjon 1, og representerer NMK Konsmo. Frode Holte jobber til daglig som General Manager i Hydmec AS Tenala. Tenala (finsk: Tenhola) er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1988. Tenala var tospråklig med svensk som majoritetsspråk (87 %). I 1977 ble hoveddelen av Bromarv slått sammen med Tenala kommune. Tenala ble slått sammen med Ekenäs i 1993. Sammen med Ekenäs ble Tenala en del av den nydannede bykommunen Raseborg i 2009. 2D. En firkant har to dimensjoner - "lengde" og "bredde". a>.2D eller todimensjonal innebærer at det finnes to dimensjoner på en flate; høyde og bredde, akkurat som en firkant. Ved hjelp av koordinatene "x" og "y" (to dimensjoner) kan vi finne frem på flaten. Todimensjonale objekter har ikke dybde, noe blant annet terninger har. 2D er et matematisk verktøy, men blir også brukt i videospill og informatikk. I matematikk blir 2D brukt i blant annet geometri, mens i videospill blir det brukt som et perspektiv, som i Grand Theft Auto 1 og 2. En dataskjerm kan f.eks. bare vise todimensjonale bilder, selv om den kan gjøre det på en måte som får det til å se ut som 3D og selv om det er en tredimensjonal virkelighet som skal fremstilles. En sirkel er todimensjonal, mens en kule er tredimensjonal. Sankta Sunniva Kammerkor. Sankta Sunniva Kammerkor er et blanda kor for unge sangere som ønsker å utvikle seg som ensemblesangere i Bergen. Koret ble startet i januar 2002 under navnet Sankta Sunniva Ungdomskor. Sankta Sunniva Kammerkor bruker ofte og gjerne navneforkortelsen StaS. Koret er et tilbud til unge sangere med interesse for god, klassisk kormusikk. Medlemmene er i alderen 16-25 år. StaS har høy aktivitet og har både norsk og utenlandsk kirkemusikk, madrigaler og folkeviser på repertoaret. Koret arbeider med alt fra renessansemusikk til helt nyskrevet musikk. Fra 2010 er koret en del av musikklivet i Bergen Domkirke menighet, og har øvingssted i Johanneskirken i Bergen. Virksomhet. StaS har hatt konserter mange steder rundt om i Bergen, inkludert Domkirken, Håkonshallen og Grieghallen, men de har også turnert i resten av Hordaland og Sogn og Fjordane. Koret fremfører kirkemusikk og verdslig musikk i den europeiske kortradisjonen. Repertoaret er i hovedsak a cappella, men koret har minst ett prosjekt hvert år der sangerne får prøvd seg som solister i verk fra barokken akkompagnert av orkester. Koret blir dirigert av Tore Kloster. Koret har årlige konsertturer til London, og i 2004, 2006, 2008 og 2010 har koret hatt lengre utenlandsturneer til hhv. Transilvania, Latvia, Ungarn og Toscana, Italia. Kammerkoret GNEIS. Kammerkoret GNEIS er basert i Bergen. De fremfører først og fremst ny kormusikk av nålevende, vestnorske komponister. Koret ble stiftet av dirigent Tore Kloster i 2005. Koret har spilt inn platen "Aldri før" i 2006 med musikk av Knut Vaage, Magnar Åm, Torstein Aagaard-Nilsen, Eilert Tøsse og Glenn Erik Haugland. Koret har et tett samarbeid med komponister knyttet til vestlandet, og det har urfremført en rekke verk. Bl. a. "Credomotett" av Eilert Tøsse og "Til eit Astrup-bilete" og "Den lange svevnen" av Knut Vaage. Konsertprodusjonen "Feberhett hvisket i mørket"(2011) bestod hovedsakelig av bestillingsverk, og ble fremført som et helhetlig scenisk konsept skapt av scenograf Silje Sandodden Kise. Kammerkoret GNEIS har hatt flere konsertturneer i Hordaland: "Tonar i vestavind – vestnorsk korpoesi i et Hauge-år" (2008) og "Fra to sider" (2010). Sophie Amalie av Danmark og Norge. __NOTOC__ Sophie Amalie av Danmark og Norge, Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg (født 24. mars 1628, død 20. februar 1685) var dronning av Danmark og Norge gjennom sitt ekteskap med Frederik III. Sophie Amalie var eldste datter av hertug Georg av Braunschweig-Lüneburg og Anne Eleonore av Hessen-Darmstadt. Allerede som barn ble Sophie Amalie trolovet med daværende prins Frederik og selve bryllupet fant først sted i 1643, den dagen hun fylte 15 år. Hofflivet. Sophie Amalie førte et storslått hoff med innslag av eksklusiv fransk og tysk luksus og kunst, arrangerte maskeradeball og jaktselskaper. Hun ansatte kunstnere fra Tyskland og Frankrike og hadde egen sanger og ballettdanser. Hun og barna opptrådte med amatørteater sammen med personer fra adelen. Dette livet sto i skarp kontrast til Danmarks finansielle situasjon og sløsingen med penger i dette fattige samfunnet ble ikke godt mottatt av befolkningen. Politisk innflytelse. Sophie Amalie anses å ha hatt en del innflytelse over politikken under både ektefellens og sønnens regjeringstid. Hun skal ha støttet krigen mot Sverige i 1657 og samlet tilhengere ved å dele ut belønninger. Hun er kjent for sine konflikter med Corfitz Ulfeldt og Leonora Christina Ulfeldt og for å ha fått Leonora Christina innesperret i Blåtårn. Leonora Christina slapp ikke ut av fangenskapet før etter Sophie Amalies død. I 1662 fikk hun konfiskert eiendom og formue som tilhørte Kai Lykke etter at han hadde spredd et rykte om at hun pleide ha samleie med tjenerne sine. Hun fikk imidlertid svært positiv omtale for sin moralske støtte under beleiringen av København i 1658-60. Hun anses å ha medvirket til innføringen av eneveldet. Under de siste årene av ektefellens regjeringstid minsket innflytelsen hennes, hovedsakelig på grunn av hennes favorisering av sin yngste sønn Jørgen. Ettertidens negative oppfatning av Sophie Amalie bør sees i sammenheng med Leonora Christina Ulfeldts bok "Jammers Minde" hvor det tegnes et svært lite vakkert bilde av dronningen. Sophie Amalienborg. I perioden 1669–1673 fikk hun oppført Sophie Amalienborg (som brant i 1689 og derved ga plass for det nåværende Amalienborg). Her oppholdt hun seg ofte etter at hun i 1670 var blitt enke. Dronningen døde på Sophie Amalienborg i 1685. Sophie Amalie i ettertidens kunst. Sophie Amalie har etter sin død opptrådt mange ganger i danske kunstverk, alle mer eller mindre direkte inspirert av Leonore Christinas bok "Jammers Minde". I Carit Etlars guttebok om "Gøngehøvdingen" fra 1850-årene, fremstår hun som en rettferdig og kjærlig kvinne. Dette står i motsetning til fremstillingen av henne i Kristian Zahrtmanns maleri fra 1882, "Dronning Sophie Amalies død". Kymmene. Kymmene (finsk: Kymi) er en tidligere kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen var finskspråklig. Kymmene hadde innbyggere i 1973 og et areal på 160 km². Kommunene Karhula og Kymmene ble slått sammen med byen Kotka i 1977. Arendal lotteforening. Arendal lotteforening er en av Norges eldste lotteforeninger. Lotteforeningen ble etablert under 12. februar 1936, da under «Norske Kvinners Frivillige Verneplikt» (NKFV) som Norges lotteforbund hette da. Etter andre verdenskrig holdt lotteforeningen til i bunnen av Vestregate, inngang Strømsbuveien, i andre etasje. De var mye i Hove leir da det var norske soldater der etter at tyskerne hadde blitt sendt hjem, samt at de samarbeidet mye med Heimevernet. Når det var skip fra den norske marine på besøk stilte også lottene seg til disposisjon i velferdstjenester. De stilte også med suppekjøkken under idrettsarrangementer som skirenn og lignende. Lottene fikk skyteopplæring med Luger-pistoler og Krag-Jørgensen rifler på Ugland skytterlag sin bane. Andreas Ostler. Andreas «Anderl» Ostler (født 21. januar 1921, død 24. november 1988) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Ostler ble olympisk mester i bobsleigh to ganger under Vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på de tyske lagene som vant både toer- og firerbob. Ostler ble verdensmester i bobsleigh i både toer- og firerbob i 1951. Han var Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien ved vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Arkeologiåret 1995. Arkeologiåret 1995 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1995. Friedrich Kuhn. Frederich Kuhn (født 24. oktober 1919, død januar 2005) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Oslo. Kuhn ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det tyske laget som vant firerbob foran USA og Sveits. De andre på laget var Andreas Ostler, Lorenz Nieberl og Franz Kemser. Nikita Filatov. Nikita Filatov (russisk: Никита Васильевич Филатов, født 25. mai 1990 i Moskva) er en russisk ishockeyspiller som spiller på det russiske landslaget og Columbus Blue Jackets i NHL. Columbus har besluttet å låne ut Filatov til den russiske KHL klubben CSKA for resten av sesongen 09/10. Han fikk 13 kamper i NHL, og scoret 2 mål for Columbus Blue Jackets i årets sesong. Franz Kemser. Franz Kemser (født 11. november 1910, død 20. januar 1986) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Oslo. Kemser ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det tyske laget som vant firerbob foran USA og Sveits. De andre på laget var Andreas Ostler, Friedrich Kuhn og Lorenz Nieberl. Stanley Benham. Stanley «Stan» Delong Benham (født 21. desember 1913, død 22. april 1970) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1952 i Oslo. Benham vant to olympiske sølvmedaljer i bobsleigh under Vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på de amerikanske lagene som kom på andreplass i både toer- og firerbob bak Tyskland. Benham ble verdensmester i firerbob i både 1949 og 1950. Stephan Waser. Stephan Waser (født 10. mars 1920, død 19. juni 1992) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1952 i Oslo. Waser vant to olympiske bronsemedaljer i bobsleigh under Vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på de sveitsiske lagene som kom på tredje plass i både toer- og firerbob bak Tyskland og USA. Waser ble verdensmester i toerbob i både 1947 og 1950. Masi. Masi (nordsamisk: Máze) er ei bygd i Kautokeino kommune i Finnmark. Bygda har en befolkning på rundt 350, hvorav rundt 98 % er samer. Stedsnavnet er avledet fra Mázejohkka, som er navnet på ei elv. På 1970-tallet fantes planer for å sette bygda under vann, i forbindelse med utbygging av Alta-kraftverket. Masi kapell ble første gang oppført 1721. Howard Crossett. Howard Wallace Crossett (født 22. juli 1918) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1952 i Oslo. Crossett vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1952 i St. Moritz. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i firerbob bak Tyskland. De andre på laget var Stanley Benham, Patrick Martin og James Atkinson. Arkeologiåret 1996. Arkeologiåret 1996 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1996. Publiseringer. Første utgave av e-journalen Internet Archaeology blir publisert. James Atkinson. James Neil Atkinson (født 10. januar 1929, død 31. juli 2010) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1948 i St. Moritz. Atkinson vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i firerbob bak Tyskland. De andre på laget var Stanley Benham, Patrick Martin og Howard Crossett. Atkinson ble verdensmester i firerbob i 1950 i Cortina d'Ampezzo. Jacob Berner. Jacob Berner (født 8. januar 1900 i Brooklyn, New York, død 6. august 1941 i Oslo) var en norsk fotballspiller. Berner ble født i USA, men familien flyttet tilbake til Norge samme år. Han spilte 25 landskamper for i perioden 1923 til 1930, hvorav tre år som landslagets kaptein. Berners posisjon på banen var venstre half. Berners klubblag gjennom hele karrieren var Oslo. Han var med på å vinne NM i ishockey med Trygg i 1935. Han har også fire landskamper for Norge i bandy. SRAM Corporation. SRAM Corporation er et amerikansk konsern i sportsbransjen og en ledende produsent og markedsfører av sykkelkomponenter. Virksomheten var opprinnelig sentrert rundt ett produkt, Grip Shift derailleur-girskifteren. Gjennom oppkjøp og organisk vekst er produktporteføljen utvidet betraktelig. I 1997 gjennomførte konsernet et oppkjøp av navgir-avdelingen til Sachs fra Mannesmann, og i 2002 overtok de demperpioneren RockShox, Inc.. SRAM har fabrikker i Europa, Nord Amerika og Asia. I 2008 investerte Lehman Brothers Merchant Banking 200 millioner dollar i selskapet for en 40% andel. Den 12. mai 2011 annonserte selskapet at den hadde til hensikt å reise opptil 300 millioner dollar i en børsnotering. Oppstart. Selskapet ble stiftet i Chicago i 1987 av Stan R. Day Jr., Sam Patterson (produktdesigner som designet Grip Shift) og to andre bekjente. Day samlet sammen en gruppe investorer i løpet av sommeren 1987 og satte opp et kontor i inkubatoren Fulton-Carroll drevet av the Industrial Council of Northwest Chicago. Innen utgangen av 1988 var om lag et dusin medarbeidere ansatt, enkelte fra Days tidligere arbeidsgiver Molex. Day ble daglig leder og Patterson leder for forskning og utvikling. Selskapet ble registrert som OLLO Sykkel Components, Inc., men navnet ble endret et par måneder senere. SRAM er angivelig et akronym bestående av navnene til grunnleggerne Scott, Ray, and Sam'", hvor Ray er mellomnavnet til adm dir Stan Day. Forlik med Shimano. Den store konkurrenten Shimano hadde 85 prosent markedsandel innen komponentsegmentet. I 1990 saksøkte SRAM selskapet for urettferdig forretningspraksis, da Shimano tilbød sykkelprodusenter en 15 prosents rabatt for å spesifisere sykler med komplett Shimano-drivverket. Få selskaper i den svært konkurransepregede sykkelbransjen var villige til å avkall på en slik rabatt for å spesifisere SRAMs Grip Shift. Saken ble løst ved forlik og SRAM mottok i 1991 en uspesifisert sum fra Shimano, estimert mellom 3 og 5 millioner dollar. Enda viktigere vant selskapet retten til å konkurrere i det lukrative OEM-segmentet. Vekst. Årene etter var preget av sterk organisk vekst. I 1991 åpnet en fabrikk i Taiwan, hovedkontoret i Chicago vokste til 60 personer, og selskapet leverte mer enn 300 000 skifterenheter. I 1992 ble det i Dortmund i Tyskland åpnet et kontor, som ble flyttet til Nederland i 1992. I 1994 åpnet et produksjonsanlegg nær Chicago. Inntektene var på rundt 25 millioner dollar og selskapet leverte to millioner enheter. Året etter ble det bygget fabrikk i Irland, finansiert av lokale myndigheter, og levert fem millioner enheter. Selskapet hadde 30% markedsandel i sitt segment. Selskapet hadde 600 ansatte, hvorav halvparten i Asia. Oppkjøp. I november 1997 kjøpte SRAM navgirprodusenten Sachs, et selskap med 1 250 ansatte og $125 millioner i inntekter, fra Mannesmann Sachs AG, et datterselskap av det tyske telekom-konsernet Mannesmann AG. Sachs var etablert i 1895, og spesialiserte seg i segmenter som var nye forretningsområder for SRAM, navgir og sykkelkjeder. I 2002 kjøpte SRAM RockShox. Senere kjøpte de bremseprodusenten Avid, krankprodusenten Truvativ og hjulprodusenten Zipp. SRAM ble med dette en leverandør til rammeprodusentene av tilnærmet alle komponenter nødvendig for å bygge komplette sykler. Investering av Lehman og Armstrong. I 2008 kjøpte private equity-armen til Lehman Brothers en minoritetsandel i selskapet. SRAM forventet omsetning på $500 millioner for 2008. Lehman investerte $200 millioner for en andel på 40%. The Wall Street Journal rapporterte samtidig at Lance Armstrong, en profesjonell landeveisrytter og syv ganger vinner av Tour de France, som en del av investeringsavtalen med Lehman, investerer flere millioner dollar av sine private midler i SRAM. Day er pr. 2010 fremdeles administrerende direktør og styreformann i konsernet. Merkenavn. Konsernet har kjøpt en rekke selskaper for være istand til å tilby et komplett sett komponenter. Dette i stedet for å utvikle produktene selv. Selskaper de har kjøpt og konvertert til interne merkenavn under SRAM-paraplyen inkluderer Rockshox, Truvativ, Sachs, Avid og Zipp. SRAM: Komponentgrupper. Under SRAM-merkenavnet leverer konsernet derailleur-girsystem og tilhørende komponenter såsom derailleur-girskiftere, kjeder, kjedehjulsenheter mm. RockShox. RockShox produserer dempergafler for terrengsykler og andre sykler. Sachs. Opprinnelig tysk produsent av navgir og tilhørende komponenter. Konkurranseresultater. I 2009 vant Alberto Contador Tour de France på en sykkel med SRAM Red komponentgruppe. Dette var den første seier av Tour de France for SRAM. Albert Madörin. Albert Madörin (født 17. mars 1905) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Madörin vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det sveitsike laget som kom på tredje plass i firerbob, bak Tyskland og USA. De andre på laget var Fritz Feierabend André Filippini og Stephan Waser. André Filippini. André Filippini (født 13. september 1924) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Filippini vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det sveitsike laget som kom på tredje plass i firerbob, bak Tyskland og USA. De andre på laget var Fritz Feierabend Albert Madörin og Stephan Waser. PostNord. PostNord AB er moderselskapet for de fusjonerte postvirksomhetene Posten Sverige og Post Danmark, som offisielt fusjonerte med virkning fra den 24. juni 2009. PostNord er stiftet som et svensk aksjeselskap med hovedkontor i Solna i Sverige. Konsernet eies av den svenske staten med 60 prosent og den danske staten med 40 prosent. Stemmene fordeles likt mellom den svenske og den danske staten. Lars Idermark er konsernsjef og Fritz H. Schur er styreformann. PostNord formidler hver eneste arbeidsdag omtrent 30 millioner forsendelser. Selskapet har 12 000 postbud i Sverige og 11 000 i Danmark. Det har omtrent 4 400 pakkeutleveringssteder i Sverige, Danmark, Finland og Norge. PostNord er organisert i fire forretningsområder: Breve Danmark, Meddelande Sverige, Logistik, og Informationslogistik. I tillegg er der syv konsernfunksjoner: Forretningsutvikling, Business Information Services, Finans & Økonomi, HR, Juridisk, Kommunikasjon, og Produksjonsutvikling. Metropolitanskolen. Metropolitanskolen var en dansk skole med forskjellige adresser, senest beliggende i Struenseegade på Nørrebro i København. Skolen er blant annet kjent gjennom Hans Scherfigs roman "Det forsømte forår". Man antar den ble opprettet samtidig med Vor Frue Kirkes kapitel i 1209 og kaltes Domskolen eller Vor Frue Skole. Ved kongelig resolusjon av 19. september 1817 fikk skolen sitt nåværende navn. Mange bygninger i byen ble skadet under Københavns brann i 1795 og bombardementet i 1807. Som følge av dette ble store deler av København gjenoppbygget i årene etter, og Metropolitanskolen var en av dem. Arkitekt C.F. Hansen arbeidet med prosjektet i perioden 1811–15 og den 23. april 1816 ble den nye skolebygningen innviet. I 2010 ble skolen sammenlagt med "Østre Borgerdyd Gymnasium" under det felles nye navn "Gefion Gymnasium". Giant Manufacturing. Giant Manufacturing er et taiwansk selskap etablert i 1972 og er etter eget utsagn verdens største produsent av kvalitetssykler. Selskapet har fabrikker i Taiwan, Nederland og Kina. Målt i markedsverdi er Giant det nest største i sykkelbransjen etter komponentprodusenten Shimano, med produksjon av mer enn 5 millioner sykler årlig. Den norske tidligere profesjonelle terrengsyklisten Rune Høydahl var i en årrekke sponset av Giant Manufacturing. I 2010 annonserte Giant Manufacturing planer om å investere $36 millioner i en fabrikk for produksjon av elbiler og sykler i Kina. USA under Vinter-OL 1948. USA under Vinter-OL 1948. Sekstini sportsutøvere, femti ni menn og ti damer, fra USA deltok i ni sporter under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. De deltok i alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skeleton, skihopping, skøyter, ishockey og kombinert. USA kom på fjerde plass med tre gull-, fire sølv- og to bronsemedaljer. Arkeologiåret 1997. Arkeologiåret 1997 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1997. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1948. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1948. Førtisju sportsutøvere, hvorav seks kvinner, fra Tsjekkoslovakia deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Tsjekkoslovakia kom på ellevte plass med en sølvmedalje. Vladimír Zábrodský var Tsjekkoslovakias flaggbærer under åpningseremonien. Tyrkia under Vinter-OL 1948. Tyrkia under Vinter-OL 1948. Fire sportsutøvere fra Tyrkia, alle menn, deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Tyrkia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en 58. plass i slalåm. Arkeologiåret 1998. Arkeologiåret 1998 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1998. __NOTOC__ Analyze This. "Analyze This" er en amerikansk krimkomedie fra 1999 med Robert De Niro og Billy Crystal i hovedrollene. Regi er ved Harold Ramis. Den ble i 2002 etterfulgt av "Analyze That". Filmen handler om en psykiater som noe motvillig får i oppdrag å behandle en beryktet mafiaboss. Filmen ble både en kritikermessig og publikumsmessig suksess. Handling. Paul Vitti (Robert De Niro) er en av New Yorks mektigste gangstere. Men da det blir Pauls tur til å overta rollen som leder for gangsterfamilien, får han panikkangst. Ved en tilfeldighet kommer han i kontakt med psykiateren, Ben Sobol (Billy Crystal), som lever et helt "vanlig" liv. Ben sier først nei, men blir såpass fascinert (og presset) av tanken på denne store utfordringen at han ombestemmer seg. Men hadde ikke regnet med at han skulle drive terapeutisk behandling til alle døgnets tider. Om filmen. "Analyze This" ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne og har oppnådd 67% på Rotten Tomatoes og 61% på Metacritic. Anmelderne i aviser og blader som "San Francisco Chronicle, Entertainment Weekly, The New York Times" og "Washington Post" var blant de aller mest fornøyde. Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Filmen ble en suksess på kino og innbrakte $177 millioner på verdensbasis i 1999, hvorav $107 millioner i USA. I Norge. Både "Dagbladets" og "VGs" anmelder gav den terningkast fire. «Kranfartøy Nr. 2». «Kranfartøy II» ble bygget ved Marinens Hovedverft, Horten og sjøsatt 19.4.1888 som byggenummer 69. Mineforsvaret hadde ved Oscarsborg festning en rekke mindre fartøyer for utlegging og ettersyn av minesperren i Drøbaksundet. «Kranfartøy II» ble overført Oscarsborg 1.10.1899 og tjenestegjorde her frem til i 1935 da det ble kondemnert, solgt og hugget opp ved Stavanger Skibs-ophugnings Co AS, Stavanger. Kort tid etter ble «Kranfartøy Nr.9» overført til Oscarsborg. Den 14.4.1936 ble dette omdøpt til «Kranfartøy Nr.2». Det er derfor dette fartøyet det refereres til når en omtaler innsatsen til kranfartøyet ved Oscarsborg den 9. april 1940. «Kranfartøy Nr.2» fikk en viktig rolle ved striden i Drøbaksundet. Dette fordi det var kjelesjau ved dampkraftverket i Drøbak slik at festningens landfaste lyskastere var ute av drift. Oscarsborg hadde på den tid ingen radar og en var helt avhengig av å se målet med det blotte øyet. I nattemørke måtte dette belyses med lyskaster. Motlys kunne også være aktuelt for å blende motstanderen og hindre ham i å se sitt mål. «Kranfartøy Nr.2» hadde dermed festningens eneste operative lyskaster! Sjef på «Kranfartøy Nr.2» den 9. april var signalør Bakke. Kranfartøyet ble den første som oppdaget og rapportert de inntrengende skipene i grålysningen og tåke like foran festningen. Nr.2 lå på Drøbaksiden og slik til at den belyste styrbord side av «Blücher». Dette var til hjelp for orografene i Kopåsbatteriet, men til mindre hjelp for orografen i Hovedbatteriet som ikke fikk belyst målets vannlinje. Signalør Bakke belyste imidlertid målets øvre deler for deretter å slå lysstrålen ned mot sjøen. Dette var til hjelp for sikte fra Hovedbatteriet. Kommandanten, Oberst Eriksen, ga senere Bakke anerkjennelse for dennes bruk av lyskasteren. «Kranfartøy Nr.2» ble i april 1940 overtatt av den tyske Kriegsmarine under navnet "Kranschiff II" og forsatte ved Oscarsborg. Fartøyet ble utrangert og solgt i 1970. Fartøyene var utstyrt med dampmaskin og åpen bro. På akterdekket stod en stor trommel for elektriske kabler til minene. På fordekket en lastebom for utsetting av miner og et kraftig spill for å kunne hale dem opp igjen for ettersyn. I baugen var montert en stor lyskaster 40-45 cm i diameter. Eide bibliotek. Eide bibliotek er et bibliotek i Eide kommune i Møre og Romsdal. Hovedbiblioteket ligger sentralt på øvre torg. Historikk. «Aar 1875 d.18de August holtes Møde i Bestyrelsen for Eide bogsamling. Formand Leiv Halaas fraværende. Bibliotekar Aslak Olsen Halaas tilstede. Hvor da forhandledes: 1. Bestemtes innkjøp af følgende Bøger til Boksamlingen. Ahlfeldt, Menneskelivet Smidt, Handarbeideren Stenersen, Veiledning i kreaturstell Alene i London Plath W, En leges brev til en Moder …» I 1875 var biblioteket plassert i et lite avlukke i tårnet bak galleriet i kirken. Der hadde bibliotekar Aslak O. Halaas ei luke som han betjente lånere gjennom. Bøkene var nummerert og stilt opp kronologisk etter dato de var kjøpt inn. Den første registrerte boken i katalogen til Eide sognebibliotek var: "No 1. Luthers forklaring over Galaterbrevet". En rekke gamle bøker fra det 18. århundre finnes fremdeles i biblioteket. En av dem er "Utvalgte skrifter" av Henrik Wergeland fra 1876. Den ble registrert som nr. 200. Av protokollene gikk det frem at rundt århundreskiftet hadde boksamlingen ca. 400 bøker. Fra 1936 til 1938 oppholdt biblioteket seg i større lokaler som senere ble brukt som postkontor. Etterpå flyttet biblioteket til et rom i det gamle bedehuset i Eide sentrum. I 1950 flyttet biblioteket til kommunehuset. I perioden fra 1961 til 1977 var biblioteket plassert i 1. etg. hos Einar G. Naas. I 1977 bygde kommunen nytt rådhus og biblioteket fikk flytte tilbake til det gamle kommunehuset. Da boksamlingen og tjenestene økte merket biblioteket plassmangel. I 1995 lyktes det å få nye lokaler på 200 kvm. i Egil K. Eides foretningsbygg i Eide sentrum. Publikumstid og ansatte. Antall åpningstimer (4. november 2009): 15 timer per uke Ved Eide bibliotek det 1 ansatt (4. november 2009) Valkendorfs Kollegium. Valkendorfs Kollegium i Sankt Peders Stræde, Latinerkvarteret i København, er et kollegium, som kan skrive sin historie helt tilbake til den 26. februar 1589, hvor det ble grunnlagt av Christoffer Valkendorf. Kollegiets nåværende bygning er fra 1865–1866 og tegnet av Kommunehospitalets arkitekt Christian Hansen. Den ble forhøyet i 1920 og er siden blitt fredet. Jakob Ammann. Jakob Ammann (også skrevet Jacob Amman) (født ca. 1656, død ca. 1730) var en anabaptistleder og den første lederen av den religiøse bevegelsen Amish. Fødsel og død. Jakob Ammann ble født i 1656, i Erlenbach im Simmental i kantonen Bern i Sveits, men flyttet senere til Alsace som en del av Anabaptistisk emigrasjon fra kantonen Bern. Hans eksakte fødselsdato er ukjent. Han var trolig leder av den menigheten inntil sin død. Hans dødsdato er også ukjent, dog indikerer kilder at han døde etter 1708 og før 1730. Ammanns navn er funnet i en offentlig Alsace liste som Mennonites måtte signere i 1708. En Erlenbach kilde i forbindelse med hans datters dåp i 1730 nevner at han var død før denne hendelse. Franz Kapus. Franz Kapus (født 12. april 1909, død 4. mars 1981) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz, 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Kapus ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sveitsiske laget som vant firerbob foran Italia og USA. De andre på laget var Gottfried Diener, Robert Alt og Heinrich Angst. Kapus ble verdensmester i firerbob i 1955- Arnt J. Mørland. Arnt Jacobsen Mørland (født 23. juni 1888, død 28. september 1957) var en skipsreder og stortingsrepresentant fra Arendal. Bakgrunn. Mørland ble født i Arendal av foreldrene Sofie Jacobsen (1855–1945) og Jens Halvorsen Mørland (1853–1936). Han giftet seg 16. juli 1913 med Constance Thomsen (1889–1977). Begge ble begravet på Arendal kirkegård. Sammen fikk de fem barn, tre jenter og to gutter. Den ene jenta døde rett før sin fire års bursdag. Skipsrederen. Mørland startet først opp med rederselskapet «Agdesidens Rederi», etablert 23. september 1916 sammen med John Wilson. I 1927 startet han «Mørland Shipping Company», og i 1930 startet han «Mørland Tankrederi». Etterhvert satt han med kontrollen over alle tre selskapene. Mørland hadde store tap under andre verdenskrig, kun ett skip var igjen da krigen var over. Han ble arrestert av tyskerne 24. februar 1944 og ført til Arkivet i Kristiansand for avhør og deretter overført til Grini fangeleir. Han ble løslatt 8. mai 1945. Selskapet «Arnt J. Mørland» har idag (2009) kontorer på Langbryggen i Arendal. Samfunnsstøtten. I tillegg til å være skipsreder var Mørland aktiv i det lokale samfunnsliv i Arendal. Han donerte blant annet penger til ombygging av kirkeorgelet i Trefoldighetskirken i Arendal, som sto ferdig i 1957, og sto bak etableringen av Arendal Sjømannsskole som sto ferdig i 1954. Han var også med på å donere penger til tre glassmalerier i sjømannskirken i Rotterdam. Politikeren. Mørland satt som stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti i Aust-Agder fra 1953 til han døde i 1957. Utmerkelser. Arnt J. Mørland ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og var ridder av 1. klasse av den svenske Vasaordenen. Gottfried Diener. Gottfried Diener (født 1. november 1926) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Diener ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sveitsiske laget som vant firerbob foran Italia og USA. De andre på laget var Franz Kapus, Robert Alt og Heinrich Angst. Diener ble verdensmester i firerbob både i 1954 og 1955. Robert Alt. Robert Alt (født 2. januar 1927) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Alt ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sveitsiske laget som vant firerbob foran Italia og USA. De andre på laget var Franz Kapus, Gottfried Diener og Heinrich Angst. Alt ble verdensmester i firerbob 1955 i St. Moritz. Aram Khatsjaturjan. Aram Iljitsj Khatsjaturjan (født, død 1. mai 1978) var en sovjetisk komponist av armensk herkomst. Stavemåte. Den norske varianten "Khatsjaturjan" baserer seg på den kyrilliske transkripsjonen av det armenske navnet. På engelsk transkriberes det "Khachaturian" eller "Khachaturyan", på tysk "Chatschaturjan". I vitenskapelige artikler og databaser brukes av og til "Hačaturjan" eller "Chačaturjan". Oppvekst. Aram Khatsjaturjan ble født i Tbilisi i Georgia. Foreldrene var armenere og hadde flyttet til byen på leting etter arbeid. Det lyktes Arams far, Jegija, å få arbeid som bokbinder. Aram vokste opp i en by full av musikalske impulser som kom til å gjøre et varig inntrykk på ham. Han lyttet oppmerksomt til gatesangere, selgere, "asjughner" (profesjonelle skalder) og sine egne foreldre fremføre musikk fra ulike deler av Kaukasia. Interessen for musikk ble lagt merke til av foreldrene, men den beskjedne familieøkonomien tillot ikke musikkundervisning. Men da et gammelt piano ble anskaffet, gav det Aram en mulighet til å utforske toner og rytmer på egen hånd. Skole og studier. Gjennom skolegang kom Khatsjaturjan i kontakt med forskjellige musikkaktiviteter. På kostskole lærte han seg å lese noter og på handelsskolen spilte han horn i studentkorpset. Likevel søkte han seg til biologistudiet ved universitetet i Moskva, i tråd med foreldrenes ønsker. Møtet med Moskva skulle gi Khatsjaturjan nye og sterke kulturelle impulser. Broren Suren Khatsjaturov var en profilert person innenfor Moskvas teatermiljø og tok ham med til prøver og forestillinger. Konserttilbudet var av et annet format enn i Tbilisi, og oppdagelsen av den klassiske musikktradisjonen forbløffet og trollbandt Khatsjaturjan. I 1922 bestemte han seg for å søke opptak ved Gnesin musikkskole. Han kom ikke inn på sitt førsteønske, klaver, men ble tilbudt en plass i celloklassen til Jevgenija F. Gnesina. Utfra det faktum at Khatsjaturjan ikke hadde formell musikalsk trening, var dette en høyst uvanlig avgjørelse. Han takket ja til plassen og skulle med tiden vise seg å bli en habil utøver på instrumentet. Imidlertid var det kontakten med skolens komposisjonslærer Mikhail Gnesin som skulle bli utslagsgivende for hans karrierevalg. Med sin grunnleggende interesse for å eksperimentere og improvisere fikk Khatsjaturjan øynene opp for komposisjonsfaget. I 1925 fikk han samtykke til å bli overflyttet til Gnesins komposisjonsklasse. Gnesin ble raskt klar over sin elevs iboende kvaliteter og omtalte ham som en «uslepen diamant». Han oppmuntret Khatsjaturjans trang til å bruke sin kulturelle bakgrunn i komposisjonsarbeidet, og tøylet ham samtidig til å mestre hevdvunne satsteknikker. Fremgangen var strålende. På Gnesins anbefaling søkte han og kom inn på komposisjonsstudiet ved konservatoriet i Moskva i 1929. Etter ett år kom han inn i Nikolaj Mjaskovskijs komposisjonsklasse. Resultatet av disse studiene ble hans første symfoni, det første verk noensinne som kombinerer symfoniske prinsipper med transkaukasisk folkemusikk. Symfonien ble en suksess ved uroppføringen og Khatsjaturjan mottok sitt diplom med æresbevisning. Karriere. I årene som fulgte kom det flere større verker fra Khatsjaturjans hånd som oppnådde internasjonal suksess, først og fremst hans "klaverkonsert" (1936), "fiolinkonsert" (1940), balletten "Gajané" (1942/43), "2. symfoni" (1943/44) og "cellokonsert" (1946). Samtlige verker viderefører den folkloristiske linjen fra første symfoni. Gradvis ble imidlertid fokus rettet mer mot administrativt arbeide. De sovjetiske makthaveres stadig tøffere tone overfor kulturlivet, særlig i årene 1946-48, kan ha vært en grunn til det. I mange år var Khatsjaturjan formann i den sovjetiske komponistforeningen, noe som medførte mindre tid til komponering. Senere kom han til å tilbringe stadig mer tid på reisefot verden rundt for å dirigere sine egne verker. Men i denne tiden oppnådde han også en av sine største suksesser ved oppføringen av balletten "Spartakus" (1954). I Khatsjaturjans sene verker er det tendenser til et dristigere tonespråk, som i "klaversonate" (1961). Men med sin oppriktige tro på sosialrealismens idé vek han aldri langt fra prinsippet om at musikk skal være forankret i det nasjonale og folkelige. Hans originale harmonier, eksotiske rytmer og fargerike orkestrering bidrar likevel til å gjøre ham til en av de mest betydningsfulle komponister fra det tidligere Sovjetunionen. Heinrich Angst. Heinrich Angst (født 2. august 1915, død 9. september 1989) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Angst ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sveitsiske laget som vant firerbob foran Italia og USA. De andre på laget var Gottfried Diener, Robert Alt og Franz Kapus. Angst ble verdensmester i firerbob 1954 i Cortina d'Ampezzo og 1955 St. Moritz. Giacomo Conti. Giacomo Conti (født 24. juni 1918, død 8. juli 1992) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Conti ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Sammen med Lamberto Dalla Costa vant han toerbob foran et annet lag fra Italia og Sveits. Lamberto Dalla Costa. Lamberto Dalla Costa (født 14. april 1920, død 1982) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Costa ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Sammen med Giacomo Conti vant han toerbob foran et annet lag fra Italia og Sveits. Liste over Two and a Half Men episoder. Liste over Two and a Half Men episoder er en liste over episodene til TV-serien Two and a Half Men Kekchi (språk). Kekchi "(q'eqchi')" er et mayisk språk som snakkes av ca. 500 000 mennesker i Guatemala og Belize. Kekchi har to hoveddialekter: en som snakkes i Cobán i Alta Verapaz og en som snakkes i de øvrige områdene. Kakchikel (språk). Kakchikel ("kaqchikel ch'ab'äl", også skrevet "kaqchiquel", "cakchiquel" eller "caqchiquiel") er et mayisk språk som snakkes av rundt 500 000 medlemmer av kakchikelfolket i det sentrale Guatemala. Eidbo. __NOTOC__ Eidbo i 1924, sett fra Eidboknuten 90 moh. Eidbo er en gård, bestående av en rekke bruk, og ligger i Tvedestrand kommune i Aust-Agder like øst for Sagesund. Funn av flintredskaper viser at det har vært bosetting her veldig lenge. Det er også funnet en hjørnetann av villsvin på Eidbo. Villsvin har det ikke vært i Norge siden bronsealderen. I dag utgjør Eidbo 3,5-4 km², men var i eldre tid vesentlig større. Brukene på Eidbo ligger tett sammen og en finner hele 35 bygninger samlet innenfor knappe 150*200 m. Slik må Eidbo kunne klassifiseres som et klyngetun. De fleste klyngetun i Norge finnes på Vestlandet. Et eksempel er Havråtunet på Osterøy i Hordaland. Slik er Eidbo spesiell ved at det ligger på Sørlandet. Klyngetunet Eidbo må forsatt ansees som intakt. I eldre tid var befolkningstallet høyt nok til at de hadde egen skole på Eidbo. Økonomien på gården var så godt som fullstendig maritimt orientert. Det som gav inntekt var skog, skipsbygging og skipsfart. Blant annet er briggen «Hovvarpner» og barken «Ariadne» bygget lokalt, for redere på Eidbo. Den eldste odelsbonden vi kjenner navnet på het Tore Haaskuldsen. Han ble født på 1550-tallet og døde i 1616/1617. I hans tid var Eidbo den største gården i Dypvåg og utgjorde 15 1/2 huder (En fullgård var fire huder). Dagens eiere er 11. og 12. generasjon etter Tore Haaskuldsen. I dag drives ikke jorden, men bolighus og driftsbygninger holdes i stand. Sagnet om Okse-Tore. Fra Eidbo kommer sagnet om Okse-Tore. Han levde på Harald Hårfagres tid, født omkring 830. Tore hadde mange okser, og han bodde kanskje på Eidbo. En gang Harald Hårfagre manglet proviant, ba han Okse-Tore om å få en av oksene hans. Harald fikk da 80 okser til mat, og Okse-Tore «ble denne gave vidkjent». Det er ingen tvil om at Okse-Tore har levd, og at han hørte hjemme i Egdafylket. I "Holts Præsters historie" nevner Andreas Faye at Okse-Tore kan ha gitt Oksefjorden navn. Tore er fremdeles et populært navn på Eidbo. I likhet med andre gårder hadde Eidbo-gårdene noe de kalte for huskors (fantefjøl). Huskorset gikk på omgang mellom gårdene. Den som hadde huskorset var nødt til å ta imot omstreiferne. I flere av husene var det «fanteloft». Dette rommet ble brukt av farende fant som for forbi. Der hvor fantene ikke var velkommen, ble det satt et merke i dørkarmen. Dette gjorde de for å fortelle neste fantefølge at her var det ikke noe å hale (å få). På en av gårdene var det i sin tid en arrest, gården var lensmannsgård. Etymologi. Navnet Eidbo skal komme av at gården ligger på et eid med havnen Eidbostrand i vest mot Oksefjorden og Ulevågkilen mot øst. Annet. Forfatteren Vera Henriksen har slektsrøtter på Eidbo, og i romanen "Stavkjerringa" fra 1997 er handlingen lagt til denne gården. Glorieta de la Palma. Glorieta de la Palma er en rundkjøring i Mexico by som forbinder Paseo de la Reforma med Calle Río Rhin og Calle Niza. Den var med i den originale planen til arkitekten Louis Bolland for bulevarden, og sto som Reformas andre rundkjøring ferdig i 1865. Glorieta de la Palma har fått navnet sitt fra den høye palma som står i midten. Den er den eneste av rundkjøringene langs Reforma som aldri har hatt et monument. Den karakteristiske bygninga til Bolsa Mexicana de Valores ligger ved rundkjøringa, på motsatt side av Zona Rosa. Arkeologiåret 1999. Arkeologiåret 1999 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1999. Firedimensjonal. a> som roterer om et plan i 4D. Firedimensjonal eller 4D står for fire dimensjoner. Man er enig om at det finnes tre fysiske dimensjoner (romkoordinater), men ifølge relativitetsteorien skal også tid betraktes som en dimensjon. I så fall finnes det fire dimensjoner; høyde, bredde, dybde og tid. I fysikken verden diskuteres det om enda flere romlige dimensjoner, og i så fall skal den fjerde dimensjonen være en fysisk retning. I fysikk og matematikk kan en sekvens av "n" tall betraktes som en posisjon i et "n"-dimensjonalt rom. Når "n" = 4, blir settet av alle slike posisjoner kalt firedimensjonal euklidsk rom. Stein Gabrielsen. Stein Gabrielsen (født 14. januar 1950, død 19. oktober 2009) var en norsk sjømann og motormann. Av en besetning på 30 var Gabrielsen eneste overlevende etter MS «Norse Variant»-forliset 22. mars 1973, omlag klokken 14. Gabrielsen ble oppdaget nesten 3 døgn etterpå, den 25. mars kl. 09.06. Gabrielsen hadde da oppholdt seg på to ulike redningsflåter i løpet av tre døgn i høy sjø, snøbyger og vind i orkans styrke. Kl. 11.50 ble han hentet opp av MT «Mobile Lube». At Gabrielsen overlevde kan sannsynligvis tilskrives hans gode fysikk og ferdighet i svømming, flere ganger måtte han svømme etter flåtene han oppholdt seg ombord i. Stein Gabrielsen fortsatte til sjøs etter forliset, men fikk problemer med ettervirkninger og måtte gå i land etter 3 år og arbeidet etter det på land. På 1980-tallet deltok Gabrielsen som menig i Sjøheimevernet, SHV-121. Eidskog Fotball. Eidskog Fotball er en norsk fotballklubb i Eidskog kommune i Hedmark. Klubben ble etablert i 1991, og har både kvinne- og herrelag samt aldersbestemte lag for jenter og gutter. Herrelaget spiller i 3. divisjon, med et andrelag i 5. divisjon. Kvinnelaget spiller også i 3. divisjon. I 2008 vant de sin avdeling i 4. divisjon og vant deretter kvalifisering til opprykk mot Linderud-Grei Toppfotball (LGT) og Stabæk Fotball Kvinner. Peder Inge Furseth. Peder Inge Furseth (født 1961) er en førsteamanuensis og forsker innen innovasjon og gründerskap. Furseth er utdannet sosialøkonom og har doktorgrad i sosiologi. Han tok utdannelsen ved Universitetet i Oslo og University of California at Berkeley. Furseth arbeider ved Handelshøyskolen BI. I 2009 fremla Furseth skarp kritikk av Innovasjon Norge, og uttalte blant annet at organisasjonen burde legges ned, da det meste av pengene går til distriktsutvikling uten nytenkning. 4th Dimension. 4th Dimension eller 4D (eller Silver Surfer som det var kjent som under tidig utvikling) er en relasjonsdatabase med et utviklingsmiljø utviklet av franskmannen Laurent Ribardière i 1984. I 1993 introduserte 4D Server en "klient/server versjon" av 4th Dimension. 4D er opprinnelig et Apple Macintosh-produkt, men siden 1995 har også 4D hatt støtte for Microsoft Windows. 4Ds produktlinje har siden ekspandert til en SQL frontend, en integrert kompilator og flere plugins for å øke produktiviteten og utseendet. Noen av de mer brukbare plugins inkluderer 4D Write (tekstbehandling), 4D Draw (vektorgrafikkshåndtering), 4D View (regnearksfunksjonalitet) og 4D Internet Commands (mulighet for å legge til internettrelaterte funksjoner i databasen). Det finnes også over 100 tredjeparts-plugins, både fritt og kommersielt tilgjengelig. I de senere årene har populariteten omkring bruken av 4D som en webserver blitt større. Å ha både webserver og kompilerte applikasjoner i ett gir utviklerne mulighet til å skape websider med høyt tilpasningsnivå. 4D publiseres av det franske bolaget 4D SA, og databasen distribueres internasjonalt av såvel lokale datterbolag som frittstående distributører. Tesserakt. En tesserakt eller 8-celle er en av seks regelbundne firedimensjonale polytoper. Med andre ord er det den firedimensjonale representasjonen av en hyperkube. Tesserakten er et objekt som er analog til den todimensjonale kvadraten og den tredimensjonale kuben, det vil si at alle sider er like lange og at vinkelen mellom to vilkårlige sider eller eller kanter er 90°. Tesserakten har 8 kuber som sidekropper, 24 kvadrater som sider, 32 kanter og 16 firetallige horn. Konstruksjon. En todimensjonal figur som viser hvordan en tesserakt kan lages. I samtlige steg står de nye linjene som lages alltid vinkelrett på de gamle, men i en ny dimensjon. Firedimensjonal verden. Firedimensjonal verden er betegnelsen på Hermann Minkowskis geometriske tydning av relativitetsteorien. Den er basert på den tanke at den fysiske verden er en verden av ting som skjer firedimensjonalt, i rom og tid, og som bryter med den klassiske forestilling om det tredimensjonale verdensrom og tiden som absolutte og uavhengige begreper. Hyperkube. Perspektivprojeksjon til to dimensjoner av en hyperkube med fire dimensjoner. En hyperkube er en kube av vilkårlige dimensjoner høyere enn tre (eller ofte bare en firedimensjonal kube som også kalles tesserakt). Med "kube" menes her en generalisering av det "vanlige" begrepet kube til å bety en "n"-dimensjonal figur der alle sider er like lange, og der vinkelen mellom tp vilkårlige sider eller kanter er 90°. Den "vanlige" kuben er da spesialtilfellet der "n" = 3. Arkeologiåret 2000. Arkeologiåret 2000 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2000. Kube (aritmetikk). y=x³, for heltall 1≤x≤25. Legg merke til den eksponentielle stigningen for tallenes kuber. Kuben av "n" er også volumet av en kube med sidene av lengden "n", noe har gitt navn til tallet. Termen "kube" eller "kubisk tall" brukes ofte om en "perfekt kube" dvs. et tall som er kuben av ett positivt heltall. Den inverse operasjonen til å ta kuben på et tall "n" er å finne et tall som har kuben lik "n". Denne kalles for kubikkroten til "n". Den gir siden på en kube med et gitt volum. Den kalles også for "n" opphøyd i en tredjedel. Hvert positive heltall kan skrives som summen av ni kuber eller færre, se Warings problem. Denne øvre grensen kan ikke reduseres, noe som f.eks. tallet 23 kan vise ved at det ikke kan skrives med færre en ni kuber. Goldstone-rapporten. Goldstone-rapporten er en offisiell rapport, laga for FNs menneskerettighetsråd (UNHCR) om krigshandlingene i og omkring Gaza rundt årsskiftet 2008–09. Rapporten fastslår at det blei begått krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten både av Israels militære styrker og av palestinske væpna grupper, likevel slik at de israelske overgrepa var de mest omfattende. Rapporten blei utarbeidd av "The United Nations Fact Finding Mission on the Gaza Conflict" (FNs kommisjon for å finne fakta om Gaza-konflikten), populært kalt "Goldstone-kommisjonen" etter lederen Richard Goldstone. Kommisjonen blei utnevnt av UNHCRs president på bakgrunn av et rådsvedtak av 12. januar 2009. Det opprinnelige mandatet blei sagt å være ensidig og forutinntatt anti-israelsk, og det blei derfor endra før arbeidet blei igangsatt. Israel nekta likevel å samarbeide med kommisjonen, som heller ikke fikk innreisetillatelse til landet. Den endelige rapporten blei publisert 15. september 2009 og er på 452 sider. Den inneholder omfattende dokumentasjon rundt krigshandlingene og deres innvirkning på det sivile livet i Gaza. Videre omtales forholda for palestinerne på Vestbredden, de intern-palestinske stridighetene i Gaza og den palestinske beskytninga av byer og tettsteder i Israel. Rapporten har fått blanda mottakelse, og den er omtalt både som et grundig og sterkt vitnesbyrd om krigen og som et ensidig propagandaskrift mot Israel. På et møte i UNHCR 15. oktober 2009 fikk rapporten tilslutning fra et flertall på 25 av rådets 47 medlemmer. Seks stemte mot, elleve (deriblant Norge) var avholdende, mens fem land ikke deltok i voteringa. Mandat. I Menneskerettighetsrådets vedtak av 12. januar 2009 (resolusjon S-9/1) heter det blant annet om kommisjonens arbeid (§ 14): «skal undersøke alle brudd på internasjonale menneskerettslover og internasjonale humanitære lover som utføres av okkupantmakta, Israel, mot det palestinske folket på heile det okkuperte palestinske territoriet, særlig på den okkuperte Gazastripa, under den pågående aggresjonen». Mandatet blei kritisert som forutinntatt og ensidig anti-israelsk. Mary Robinson, FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, blei bedt om å lede kommisjonen, men fant mandatet uakseptabelt. Goldstone, som så blei spurt, hadde også sterke innvendinger. På oppfordring fra ham blei mandatet 3. april endra til: «undersøke alle brudd på internasjonale menneskerettslover og internasjonale humanitære lover som kan ha blitt begått på noe tidspunkt og som kan knyttes til de militære operasjonene som blei gjennomført i Gaza i perioden fra 27. desember 2008 til 18. januar 2009, enten brudda er utført før, i eller etter denne perioden». Det er denne formuleringa som er gjengitt i rapporten. Fra kritikere av rapporten er det imidlertid hevda at mandatet ikke blei formelt endra av rådet, og at rådets president ikke hadde fullmakt til å foreta den nevnte endringa. Dette var også en av Israels begrunnelser mot et samarbeid med kommisjonen. Kommisjonens arbeid. Kommisjonen blei oppnevnt av Menneskerettighetsrådets president 3. april 2009. Den hadde i alt fire møter, 4.–8. mai, 20. mai, 4.–5. juli og 1.–4. august, alle i Geneve. Videre besøkte den Gaza to ganger, 30. mai – 6. juni og 25. juni – 1. juli, samt Amman 2.–3. juli. Funksjonærer fra kommisjonens sekretariat oppholdt seg i Gaza i en lengre periode for å foreta nærmere undersøkelser. Det blei gjennomført offentlige høringer både i Geneve og Gaza, og alle FNs medlemsland og organer fikk høve til å gi sine synspunkter. Kommisjonen gjorde flere forsøk på å få til et samarbeid med israelske myndigheter, men uten hell. Den fikk dermed heller ikke mulighet til å besøke Vestbredden eller til å treffe representanter for de palestinske sjølstyremyndighetene i deres kontorer. Noen samtaler med disse blei imidlertid gjennomført i Amman. Kommisjonen foretok 188 intervjuer med enkeltpersoner. Den gjennomgikk over 300 rapporter utarbeidd på egne medarbeidere eller innsendt fra andre. Dokumentasjonen omfatter over 10 000 sider med trykt materiale og mer enn 30 videoopptak og 1200 fotografier. Ved de offentlige høringene blei det avgitt 38 vitnemål. Materialet blei etter evne kontrollert mot andre kjente fakta. Et rapportutkast blei sendt berørte parter til kommentar. Israel ønska ikke å delta i denne delen av arbeidet heller. Israels handlinger mot palestinerne utenom Gaza. Kommisjonen har også sett på forholda for palestinerne på Vestbredden for å vurdere om krigshandlingene i Gaza har hatt betydning her. Tilrådninger. Kommisjonen har også ei rekke andre anbefalinger, blant annet om intensivert hjelpearbeid og støtte til menneskerettsorganisajoner. Det rås også til at det etableres et FN-program for å overvåke eventuelle miljøpåvirkninger fra spesielle våpentyper. Kritikk av rapporten. Goldstone-rapporten har blitt kritisert for å være pro-palestinsk og forutinntatt overfor Israel. Deler av kritikken går på at det er feil i innholdet; andre deler går på at kommisjonen ikke tar tilstrekkelig hensyn til Israels behov for sikkerhet og at det er vanskelig å skille militære og sivile deler av det palestinske samfunnet. Kritikk fra offentlig hold i en del land er omtalt i avsnittet om internasjonale reaksjoner. Av dem som ellers særlig har kritisert rapporten, kan nevnes UN Watch, en organisasjon som overvåker FNs arbeid med menneskerettigheter og som har antisemittisme og forholdet til Israel som et av sine viktigste områder. UN Watch var i utgangspunktet skeptisk, idet organisasjonen ser på FNs menneskerettsråd (som oppnevnte Goldstone-kommisjonen) som anti-israelsk i sin generelle praksis. Kritikk av kommisjonens mandat er nevnt over. Kommisjonsmedlemmene. UN Watch har uttalt: «Ingen har kunnet tvile på at det arabisk-kontrollerte Menneskerettsrådet bevisst valgte personer som allerede hadde bestemt seg – ikke bare om at Israel var skyldig, men at en demokratisk stat med et uperfekt, men respektert juridisk system skulle vurderes på linje med, eller som verre enn, Hamas, ei gruppe som har som grunnlag for sin eksistens å drepe og terrorisere sivile.» Det er blitt kritisert, blant annet av "Eye on the UN" (som drives av den konservative tenketanken Hudson Institute og det jødiske Touro College), at Goldstone, Jilani og Travers var med på et opprop som krevde undersøkelser av mulige krigsforbrytelser i Gaza. Oppropet blei publisert av Amnesty International 16. mars, altså før kommisjonen begynte sitt arbeid, og sier blant annet at «begivenhetene i Gaza har sjokkert oss». Valget av Chinkin blei kritisert, fordi hun var medforfatter av en kommentarartikkel i "Sunday Times" 11. januar, der Israel beskyldes for krigsforbrytelser. UN Watch bad om at Chinkin måtte skiftes ut, noe som blei støtta av en del britiske og kanadiske jurister. Arbeid og funn. Kommisjonen er gjentatte ganger kritisert for at vitneavhør og liknende i Gaza skjedde i nærvær av representanter for Hamas. Dette er avvist av Goldstone. Svar på kritikken. Richard Goldstone sier at påstandene om at han er anti-israelsk, er «latterlige», og han har bedt kritikerne være konkrete i sine beskyldninger om feil og skeivheter. I en kommentar til statsminister Benjamin Netanyahus utsagn om at rapporten ville gjøre fredsarbeidet mer vanskelig, viste Goldstone til egne erfaringer fra Sør-Afrika, der det har vist seg at «det kan være et svært nyttig hjelpemiddel for fred at en kan fortelle sannheta og anerkjenne ofra». Han har også presisert at oppdraget var å finne fakta etter beste evne. Slik situasjonen var har de ofte hvilt på palestinske vitneprov, men disse har kommisjonen kryss-sjekka med hverandre og søkt å sammenholde med tilgjengelige bilder, satellittfoto, andre samtidige rapporter, tekniske bevis og egne besøk på de aktuelle stedene. Hvert enkelt punkt i rapporten er imidlertid ikke slik at det nødvendigvis vil holde som bevis i en rettssak. Kommisjonsmedlemmet Desmond Travers, som er pensjonert offiser, har avvist kritikken om at kommisjonen ikke har lagt tilstrekkelig vekt på vanskene ved å føre krig i byområder. Videre gjentok han at det var ikke funnet noe bevis for at Hamas hadde brukt moskeer som våpenlagre og sivile som skjold. Han sa også at han var overraska over de «intensiteten og ondsinnaheten i personangrepa» retta mot kommisjonens medlemmer. Goldstones synspunkter i ettertid. I en artikkel i "Washington Post" 2. april 2011 kommenterte Richard Goldstone kritikken. Han mener at kommisjonen – i stor grad på grunn av manglende samarbeidsvilje fra Israel – gav et for negativt bilde av landets krigføring. Han viser til kommisjonens råd om at partene burde foreta grundige undersøkelser av ei rekke hendinger som nevnes i rapporten. Israel har i stor grad fulgt dette rådet. Undersøkelsene har vist at flere av hendingene virkelig fant sted og var kritikkverdige, men det har kommet fram årsaksforhold (f.eks. dårlig etterretning) som gjør at det, ifølge Goldstone, ikke er rimelig å hevde at Israel hadde som politikk å ramme sivile mål. Goldstone roser også Fatah for å ha fulgt opp kommisjonens råd, mens han kritiserer Hamas for ikke å ha gjort noe slikt. Han mener at Hamas uten tvil retta sine angrep mot sivile israelske mål, og han sier at det nok kan ha vært naivt å tru at bevegelsen ville endre sin politikk på bakgrunn av kommisjonens kritikk. Goldstone konkluderer med at «om jeg hadde visst det jeg veit i dag, ville rapporten blitt annerledes». Kommisjonsmedlem Hina Jilani kommenterte Goldstones utspill ved å si at det ikke var grunnlag for å endre rapporten. Medlem Desmond Travers sa i et intervju at enda om de israelske undersøkelsene (som han ikke hadde sett) kunne endre noen av de slutningene kommisjonen hadde trukket, så mente han likevel at hovedtrekkene i rapporten stod fast. Israel. Det israelske utenriksdepartementet kom 24. september med en 24-siders foreløpig kommentar til Goldstone-rapporten. Israel går her til kraftig angrep på kommisjonen, som hevdes å være oppretta «som ledd i en politisk kampanje», og på rapporten, som sies å være «et politisk angrep retta direkte mot Israel og mot enhver stat som er tvunget til å møte terroristtrusler». Generelt sies at kommisjonen overser angrepa fra Hamas og Israels rett til sjølforsvar, at den ikke tar terrortruslene alvorlig og ikke innser hvor komplisert det er å drive krig i urbaniserte områder, samt at den nedvurderer det israelske interne systemet for undersøkelser av påståtte overgrep – og dermed også fornærmer de fleste andre demokratiske land, da disse har tilsvarende system. Kritikken mot kommisjonens mandat og sammensetning gjentas; likeså kritiseres avhørsmetodene og manglende spørsmål om eventuelle palestinske handlinger. Det sies videre at Hamas-representanter deltok ved alle undersøkelser i Gaza. Ellers tar kommentaren opp mange av de samme forhold som Jonathan Halevi nevner. Det sies at rapporten er prega av etterpåklokskap ved at det ikke tas hensyn til de faktiske kunnskaper og de faktiske muligheter som soldatene «på bakken» til eihver tid hadde. Israel er også uenig i et skille som trekkes opp mellom Hamas' militære del og organisasjonens sivile administrasjon og velferdstiltak den driver. Israels president, Shimon Peres, har uttalt at rapporten «gjør narr av historia» og at den «ikke skiller mellom aggressor og forsvarer». «Krig er en forbrytelse, og angriperen er den kriminelle. Forsvareren har ikke noe valg.» Palestina. Ibrahim Khraishi, som er Palestinas ambassadør til FN, har betegna rapporten som viktig, nøytral og profesjonell. Representanter for Hamas har uttalt at de har skutt raketter mot Israel i sjølforsvar og bare mot militære mål. «Men våpna er primitive og kan gjøre feil.» Det er opplyst at organisasjonen vil opprette en kommisjon for å undersøke beskyldninger om at fanger blei skutt under krigen. USA. Talspersoner for USAs utenriksdepartement har uttalt sterk skepsis til rapporten på grunn av ensidighet, men har også sagt at at beskyldningene i den må tas alvorlig og at Israel må foreta grundige undersøkelser av forholda. Gary Ackerman, som leder underkomiteen i Representantenes hus med ansvar for Midtøsten og Sør-Asia, har uttalt seg mer kraftfullt: «I det sjølrettferdige fantasilandet til forfatterne [av rapporten] finnes ikke slikt som terrorisme, Hamas og legitimt sjølforsvar.» «USA bør gjøre alt som er mulig for å sikre at det ikke kastes bort tid på denne blindveien i forhold til virkelig fredsarbeid.» 3. november 2009 vedtok Representantenes hus med stort flertall (344 for, 36 mot) en uttalelse der det heter at framstillinga i rapporten er «uopprettelig skeiv og ikke verdt videre behandling». I Menneskerettighetsrådet. Goldstone-kommisjonen avgav altså sin rapport 15. september 2009. Oppdragsgiveren, FNs menneskerettighetsråd, hadde da akkurat påbegynt sin 12. ordinære sesjon, som gikk fra 14. september til 2. oktober. 29. september presenterte Goldstone rapporten for rådet. Rådet valgte imidlertid å utsette behandlinga av rapporten til sitt møte i mars 2010, etter at den palestinske delegasjonen – trolig etter sterkt press fra USA – valgte å ikke lenger støtte et foreliggende resolusjonsforslag om støtte til kommisjonens konklusjoner. Den palestinske beslutninga møtte sterk kritikk, blant annet fra Hamas. Kort tid etterpå endra sjølstyremyndighetene standpunkt og bad om en spesialsesjon i Menneskerettighetsrådet for å behandle rapporten. Richard Goldstone kritiserte resolusjonen underveis: «Utkastet gjør meg trist, ettersom det bare tar med anklager mot Israel. Det er ikke et eneste punkt som fordømmer Hamas, slik vi har gjort i rapporten. Jeg håper rådet vil modifisere teksten.» I FNs hovedforsamling. Hovedforsamlinga behandla rapporten 5. november 2009. Med 114 mot 18 stemmer (44 avholdende, deriblant Norge) blei resolusjon A/64/L.11 vedtatt. Her bes Israel og de palestinske myndighetene om innen tre måneder å foreta «uavhengige, troverdige undersøkelser» av de alvorlige brudda på menneskerettighetene som skjedde under Gaza-konflikten. FN gav dermed si tilslutning til Goldstone-rapporten, som en ba generalsekretær Ban Ki-moon oversende Sikkerhetsrådet. Vedtaket ber videre Sveits, som depositar for Genevekonvensjonen om beskyttelse av sivilister i krigstid, snarest mulig innby til en konferanse om tiltak for å gjennomføre konvensjonen i de okkuperte palestinske områdene. Endelig bad vedtaket om en statusrapport fra generalsekretæren etter tre måneder fra vedtaket. Følgende land stemte mot vedtaket: Australia, Canada, Israel, Italia, Makedonia, Marshalløyene, Mikronesiaføderasjonen, Nauru, Nederland, Palau, Panama, Polen, Slovakia, Tsjekkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn og USA. Disse stemte avholdende: Andorra, Belgia, Bulgaria, Burkina Faso, Burundi, Colombia, Costa Rica, Danmark, Estland, Etiopia, Fiji, Finland, Frankrike, Georgia, Hellas, Island, Japan, Kamerun, Kenya, Kroatia, Latvia, Liberia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Moldova, Monaco, Montenegro, New Zealand, Norge, Papua Ny-Guinea, Romania, Russland, Samoa, San Marino, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Korea, Tonga, Uganda, Uruguay og Østerrike. Israels utenriksminister Avigdor Lieberman betegna avstemninga som en moralsk seier i og med at «atten demokratiske land av første rang stemte som Israel». I Sikkerhetsrådet. FNs sikkerhetsråd har ikke formelt behandla rapporten. Et forslag fra Libya om et hastemøte i sakens anledning blei avvist. Rapporten blei imidlertid hyppig referert til da rådet 14. oktober 2009 hadde sitt månedlige møte om situasjonen i Midtøsten. Det hevdes at alle rådets fem faste medlemmer er mot at rådet skal behandle rapporten. Israelske undersøkelser. På israelsk side er det i militær regi gjennomført rundt 100 undersøkelser av hendelser under konflikten. Ifølge statsministerens kontor er de fleste beskyldningene i Goldstone-rapporten blitt etterforska. Det er imidlertid kommet kritikk, både fra menneskerettsorganisasjoner og fra Richard Goldstone, av at militæret etterforsker seg sjøl. Det er derfor blitt krevd at det gjennomføres uavhengige undersøkelser, og det ervist til Kahan-kommisjonen og Winograd-kommisjonen etter krigene i Libanon i henholdsvis 1982 og 2006. Det er seinere kjent at Israel vurderer å gå gjennom det militære etterforskningsmaterialet på nytt. Kvadrat (aritmetikk). I aritmetikken er et kvadrat av et tall lik tallet multiplisert med seg selv. Eksempelvis er 25 et kvadrat av 5, ettersom 5 · 5 = 25. En annen vanlig skrivemåte er på potensform, 52 (uttalt "fem opphøyd i to" eller "fem i kvadrat"). Kvadratet av "n" er også arealet av et kvadrat med sidene "n". Med kvadrattall eller jevnt kvadrat mener man et kvadrat av et heltall. 25 er et kvadrattall; 2 er ikke det. Kvadrattall kan vise kvadrater som i figuren under, der hver side inneholder like mange elementer. De første kvadrattallene er: 1, 4, 9, 16, 25, 36, 49, 64, 81, 100, 121, 144, 169... Gaute Johannessen. Gaute Johannessen (født 1967) er tidligere fotballspiller og nåværende trener i Fotballklubben Vidar i Stavanger. Han spilte for Viking, som han ble seriemester med i 1991, og senere for Bryne. Kubikkrot. Kubikkroten av et reelt tall "a" er det unike, reelle tallet som opphøyd i 3. blir "a", altså løsningen til ligningen formula_1. Kubikkroten av "a" skrives formula_2. F.eks. er formula_3 og formula_4, fordi formula_5 og formula_6. Iblant blir "kubikkrot" brukt som navn på en løsning til ligningen formula_1 også i andre situasjoner, f. eks. når "a" og "x" er komplekse tall. Da er kubikkroten til "a" ikke entydig gitt, fordi ligningen har mer enn én løsning. Egenskaper. Kubikkroten av et heltall som ikke er en jevn kube av et heltall er ett irrasjonalt tall. Lake Agassiz. Sannsynlig utbredelse av innsjøen under siste istid. Lake Agassiz var en forhistorisk, enorm innsjø som lå vest for der hvor De store sjøer ligger idag, dvs. i grenseområdet mellom USA og Canada. Den har navn etter den amerikanske vitenskapsmannen Louis Agassiz, som i 1879 postulerte at sjøen må ha vært skapt av istidssmeltingen. Sjøen oppstod under siste istid ved at smeltevann fra det sentrale og nordlige Nord-Amerika hopet seg opp her fordi en isbarriere stengte det videre avløpet mot Atlanterhavet. Arealet kan ha vært inntil 440 000 km². Under varmeperioden omkring 10 900 f.Kr. smeltet isbarrieren, og enorme mengder vann flommet ut i Atlanterhavet og skapte elvedalen til dagens St. Lawrence River. Hendelsen skapte en forstyrrelse av temperaturen på den nordlige halvkule, og innledet den midlertidige kuldeperioden 10 900–9 600 f.Kr. som vi kaller Yngre Dryas. Under dette tilbakeslaget med en tusen år lang kuldeperiode er det sannsynlig at Lake Agassiz fyltes på ny. Omkring 6 400 f.Kr. virker det som innsjøen fant tilbake til sitt nordlige avløp mot Hudson Bay, og deretter tømtes gradvis gjennom en periode på kanskje 1000 år. Restene av innsjøen sees idag som Lake Winnipeg, Lake Manitoba og Lake of the Woods i Canada. Innsjøen har etterlatt mange spor i dag, blant annet elvedalen til elva Minnesota, avsettingene av fruktbar morenejord i elvedalen til Red River of the North, og rester av strender på områder som idag ligger langt fra vann. Arkeologiåret 2002. Arkeologiåret 2002 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2002. Accell. Accell Group NV, Accell, eller Accell gruppen er et nederlandsk selskap som eier mange europeiske sykkelprodusenter. I tillegg til sykler er Accell involvert i produksjon av treningsapparater. Accell er en av verden største produsenter av sykler og sykkelutstyr. Fabrikker. Accell gruppen has several produksjonsanlegg i Nederland, Tyskland, Frankrike, Ungarn og Finland. I tillegg til dette har de komponentproduksjon i Asia. Halvt nedsenkbar plattform. En halvt nedsenkbar plattform eller semi (fra engelsk "semi submercible rig") er en flytende plattform med et skrog som holdes oppe over havet med søyler med stor avstand mellom og med store tverrsnitt, og som er knyttet sammen av neddykkede pongtonger. Søylene er da forbundet sammen i dekket og i bunnen av søylene. Hovedårsaken til at de bygges slik er å redusere hivbevegelsene av plattformen. Hivet er avhengig av arealet av søylene ved vannlinjen. Ved å gjøre arealet så lite som mulig blir også hivet mindre. Ved små hivbevegelser er det enklere å gjøre en rekke operasjoner som boring og løfteoperasjoner. Volumet på søylene og pongtongene bestemmes ut fra behovet for oppdrift. Fordelingen av volumet mellom søyler og pongtonger bestemmes ut fra behovet for plass til utstyr, lager og gangveier i søylene. Halvt nedsenkbare plattformer brukes oftest til boring, produksjon eller som flotell, men brukes også for eksempel som løftefartøyer, dykkefartøyer og rørleggingsfartøyer. Disse plattformene kan bygges både i stål eller betong, men stål er i praksis helt dominerende. På verdensbasis er det om lag 150 halvt nedsenkbare plattformer. I Norge er følgende flyttbare halvt nedsenkbare plattformer i bruk med reders navn i parentes: Deepsea Bergen (Odfjell), West Alpha (Seadrill), Stena Don (Stena), Scarabeo 5 (Saipem), Transocean Searcher (Transocean), West Venture (Seadrill), Polar Pioneer (Transocean), Ocean Vanguard (Diamond Offshore Drilling), Transocean Arctic (Transocean), Eirik Raude (Ocean Rig) (Ocean Rig), Borgland Dolphin (Dolphin), Bideford Dolphin (Dolphin), Transocean Leader (Transocean), Transocean Winner (Transocean), Safe Scandinavia (Prosafe), Bredford Dolphin (Dolphin), COSL Reval (OSM), West Phoenix (Seadrill), Leiv Eiriksson (Ocean Rig), Songa Dee (Songa), Songa Trym (Odfjell), Songa Delta (Odfjell), Deepsea Atlantic (Odfjell), Aker Barents (Aker Drilling), Aker Spitsbergen (Aker Drilling) og Regalia (Prosafe). Videre brukes på norsk sokkel halvt nedsenkbare plattformer til produksjon på: Veslefrikk B, Åsgard B, Visund, Troll C, Njord A, Kristin, Gjøa og Snorre B. Bortsett fra Gjøa, opereres disse av Statoil. Sammensettingen av halvt nedsenkbare plattformer. En deler gjerne konstruksjonene opp i søyler, pongtonger, dekk med utstyr, forankringssystem eller posisjoneringssystem. Søylene. Søylene er vertikale skallkonstruksjoner. Ytterhuden av stålplater er avstivet på innsiden. Søylene er videre delt opp i skott eller tanker. Formålet er å redusere skadevirkningene dersom det skulle gå hull og vann strømme inn, for eksempel etter en kollisjon. De bærende konstruksjonene dimensjoneres ut fra kontroller i grensetilstander. Inne i søylene er det ballasttanker, ballastpumper, store mengder mekanisk utstyr og mange rør til ulike formål. Mellom tankene er det rør, som blir brukt til å pumpe væsker som vann, mellom de ulike tankene, og til fylling eller tømming av tankene. Rørene er koblet til ballastpumper. For å hindre fri strømning av væsker er det ventiler på rørene. Både ventiler og pumper testes regelmessig. De viktigste lastene på søylene er fra vektene fra skroget og dekket, samt hydrostatisk vanntrykk og laster fra bølger. Laster fra strøm og vind bidrar også en god del, men bidrar mest på forankringssystemet og for dimensjoneringen av dekkskonstruksjoner og -utstyr. Pongtonger. Pongtonger er hule skallkonstruksjoner som forbinder søylene under havflaten. De er avstivet på innsiden, og er som søylene delt opp i skott for å redusere skadevirkningene ved vannlekkasjer. Mellom skottene er det vanntett luker (mannhull), som normalt holdes avstengt. Eldre plattformer har ofte i tillegg slankere tverrstag som stiver av søylene, som et fagverk. På nyere plattformer er pongtongene bygget så solide at disse tverrstagene er unødvendige. Dekket. Skroget er delt opp i lukkede områder med ulike formål. Oppdelingen er delvis laget for at en skal ha god skadestabilitet. Dersom plattformen får slagside, skal det ikke sette sikkerheten for hele plattformen i fare dersom krengningen er mindre enn 17 grader. På dekket vil det være vanntette dører og luker inn til skroget. Dess mer utstyr det er plassert inne i skroget og søylene dess mer behov er det for gjennomføring av kanaler og liknende opp til dekksnivå. Disse må sikres slik at en i en ulykkessituasjon ikke får innstrømning av vann inn i skroget. Dekket skal også ha en egen oppdrift i tilfelle slagside. For å unngå ulykker er det god vektoppfølging, både på hvor store vektene, plasseringen på inretningen er og at dekkslaster er skikkelig festet. Videre gjøres det jevnlig krengetester for å sjekke at tyngdepunktet er der det skal være. En har normalt dekk i flere høyder. Dekket har boligkvarter, lagerområder, bore- eller produksjonsutstyr. De blir benyttet til å plassere store mengder mekanisk utstyr eller prosessutstyr. Det kan være elektriske rom, lagerrom, ventilasjons- og kommunikasjonsrom. De har ofte stor vekt og en plassering i midten av plattformen gjør stabilitetsegenskapene bedre for plattformen. Spesielt for boreplattformer er den store boremodulen. Boretårnet er ofte den høyeste delen av plattformen. For å kunne gjennomføre boring er det i våre farvann nødvendig å ha hivkompensesator, for at ikke bevegelsene skal ødelegge boreutstyret. En vil videre ha dekkskraner for å løfte utstyr og forbruksvarer til og fra forsyningsbåter. Egne dekksområder er satt av for å ta i mot varer. Dekket blir delt opp i områder som skilles med brann- og eksplosjonsskiller. Kravene til disse framgår av forskrifter og standarder. Utformingene er knyttet til risikoen for brann og eksplosjoner, og bestemmes i hovedsak ut fra risikoanalyser. Dekket forsøkes normalt plassert så høyt opp at hundreårsbølger ikke slår opp i dekket. Når det ikke er mulig må det lages lokale forsterkninger av dekket rundt søylene. Forankring. De fleste halvt nedsenkbare plattformene har et forankringssystem. Det består av et anker som festes til havbunnen. Som anker brukes flukeanker, plateanker, sugeanker og pæleanker. Flukeanker er mest vanlig på flyttbare plattformer fordi det er hurtig gjort å installere og fjerne dem. For produksjonsplattformer er sugeanker det mest brukte, da produksjonsplattformene normalt er større enn de flyttbare platformene og derfor får større belastninger på ankerlinene, samt at dregging av anker kan få større konsekvenser på en produksjonsplattform. Dersom det brukes flukeanker skal de etter Sjøfartsdirektoratets forskrifter fra 1987 krevde at ankerne skulle prøvebelastes til den lasten en vil få med hundreårsbølger for å sikre at ankeret er skikkelig festet til havbunnen og ikke senere vil dregge. I den nye ankringsforskriften fra 2008 er kravet modifisert til at en om en ikke trenger å trekke opp til hundreårslast, om en kan vise at dregging ikke vil overbeslaste andre liner, føre til skade på infrastruktur eller korallrev. Det forutsettes videre at det gjøre ROV-undersøkelser for å sjekke at ankeret er satt riktig på havbunnen. Videre en ankerline som kan bestå av kjetting, wire eller fibertrosser. I noen tilfeller plasseres det også synker eller flytebøyer på linene. Bøyer settes på dersom en vil forsikre seg om at forankringen ikke skal skade kryssende rørledninger, korallrev eller andre forhold på havbunnen. Synker brukes dersom en vil få ankerlinene i rett avstand fra fleksible stigerør. På plattformen kommer ankerlinen først inn i et ledehjul (engelsk "fairlead"), som styrer retningen på linen opp mot dekket. På dekket er det plassert ankervinsjer, som regel en vinsj for hver line. Vinsjen har som oppgave å trekke opp linene, løse dem ut og stramme eller slakke. Vinsjen har også to uavhengige bremser som skal hindre ukontrollert utslipp av linene. De fleste flyttbare plattformene har egne kjettinger som oppbevares i kjettingkasser. Produksjonsplattformene kobler seg til ankerliner som allerede er lagt ut når en kommer til stedet. For å spare tid har forhåndslagte ankerliner også blitt mer vanlig på flyttbare plattformer, som da må ha tilgang på flere sett ankerliner. Dynamisk posisjonering. Nyere plattformer har ofte et såkalt dynamisk posisjoneringssystem (DP). Systemet består av et maskineri med flere propeller plassert rundt skroget. Maskineriet styres av en datamaskin. En oppgir til systemet hvilken posisjon en skal holde og hvor store avvik fra posisjonen som tolereres. Dersom posisjonen avviker fra den ønskede posisjonen vil datamaskinen gi instrukser til maskineriet om å endre posisjon til det ønskelige. Bølger, strøm og vind vil bidra til at plattformen vil drive av dersom det ikke kompenseres for det. Dersom avviket blir for stort eller referansesystemene faller bort, vil en nødfrakoble operasjonen. Kongsberg Maritime har en svært stor del av verdensmarkedet for slike systemer, og er i praksis i en monopolstilling i Norge. Forflytning. Forflytning skjer ved bruk av taubåter, der de er koblet sammen med kjetting eller i noen tilfeller trosser. Ofte er det fire taubåter i et symmetrisk mønster rundt plattformen. Når en skal plassere plattformen inntil en annen plattform eller nær en plattform som er broforbundet med andre plattformer, er den siste delen av tauingen og installeringen en komplisert operasjon, der feil kan få alvorlige konsekvenser. Dette gjøres normalt bare for floteller og for kranfartøyer. Flere av de flyttbare plattformene har egne propeller som de kan brukes til mindre forflytninger. Ved forflytning over store avstander, som fra byggeverksteder i Korea eller Singapore til Norge, blir plattformene fraktet på dekket av tunglastefartøyer. Oppkobling. Før en plattform kommer til en posisjon må havbunnen undersøkes. En må undersøke at det ikke er kulturminner, miner eller andre rester fra krigsaktivitet, vernet fauna eller spesielle biologiske forhold, som korallrev. Det gjøres normalt forenklede risikoanalyser før installasjonen som et gruppearbeid med ulike personer med ulik bakgrunn til stede. De gjør en risikoidentifisering (HAZID), en gjennomgang av operasjonelle forhold (HAZOP) og blir enige risikoreduserende tiltak. Det vil normalt være begrensninger i værforholdene når installeringen kan foretas. Ofte er det om vinteren en del venting til en får det rette "værvinduet", og installeringen kan foretas. En gjenganger i drøftinger før en forankringen installeres er behovet for geotekniske undersøkelser, samt hvor mange borehull som er nødvendig og om det er tilstrekkelig med en tidligere undersøkelse et stykke unna eller seismikk. Forankringssystemet settes så på plass. Første drar vinsjene og ankerhåndteringsfartøyet linen ut fra kjettingkassen på plattformen. I noen tilfeller brukes wire eller trosser i tillegg til kettingen, men da blir selve installeringsprosessen mer komplisert og tar mye lengre tid. Ankeret settes på enden av linen, og ankeret slippes ned på havbunnen fra ankerhåndteringsfartøyet. Linen strammes fra vinsjene på plattformen, og en trekker opp ankerlinene for å sjekke at ankeret ikke glipper ved en last som tilsvarer hundreårsbølger. Denne laster holder en i 15 minutter, og slakker så til det strekket en skal ha under operasjon. Dersom ankeret glipper må det tas opp igjen og en prøver igjen. Samme prosedyre gjentas for alle ankerlinene. Under bruk. Under bruk skal plattformen stå mest mulig i ro. I dårlig vær vil plattformene bevege seg en del horisontalt (jaging). Ved stormvarsel vil en normalt heve dekket noe fra operasjonshøyde (engelsk "operational draft") ved ballastering (engelsk "storm draft"). Videre vil en ta opp broene dersom en er broforbundet med en annen plattform. Det er fordi horisontalbevegelsene da vil øke. Videre vil noen boreplattformer avslutte boringen og koble fra brønnen. Når en kobler fra, varierer mye fra plattform til plattform og er avhengig av dens tekniske utrustning. For kranfartøyer må en når en skal gjøre tunge løft, kompensere for å unngå slagside på grunn av den økte vekten. Det gjøres ved å ballastere fartøyet slik at vektene hele tiden er best mulig fordelt. Vann blir da flyttet vekk fra tanker nær kranene og til andre deler av plattformen eller ut i sjøen. Tilsvarende gjøres i motsatt rekkefølge når en skal sette lasten fra seg. Slike løft gjøres derfor alltid svært langsom for å få tid til å gjøre ballasteringen samtidig. Flere halvt nedsenkbare plattformer har vært instrumentert for å måle oppførselen, og det viser seg at en i dårlig vær får rimelig samsvar mellom beregnete og målte akselerasjoner på plattformene. For å få en god detlajert forståelse av oppførselen er det likevel ofte nødvendig å gjøre modellforsøk. Fjerning. Før fjerningen starter gjøres det normalt forenklede risikoanalyser i en gruppe med ulike personer til stede. Det er risikoidentifisering (HAZID), en gjennomgang av operasjonelle forhold (HAZOP) og der en også blir enige risikoreduserende tiltak. Ved fjerningen kobler en seg fra brønnen, fjerner eventuell broer til andre plattformer og avsluttet eventuelle andre operasjoner. Slepebåtene kobler seg til. Ankerene tas opp av ankerhåndteringsfartøyer og plasseres på båten. Ankerlinene dras inn igjen i kjettingkassen på plattformen, eller demonteres og legges på dekket på ankerhåndteringsfartøyet. Kontrollordninger. Plattformene dimensjoneres som oftest etter regelverkene til et klasseselskap. I Norge vil det oftest være Det Norske Veritas, men det brukes også plattformer som er laget etter regelverkene til American Bureau of shipping og Lloyd's Register. Dimensjoneringen vil på nyere plattformer være kontroller i de ulike grensetilstandene. Flaggstaten og klasseselskapet gir sertifikater til reder for samsvar med regelverket. Sertifikatene har begrensninger for hvor plattformen kan brukes for eksempel til geografisk område, hvor store vanndyp den kan operere i og hvor store dekksvekter en får lov til å ta med. For norsk sokkel utsteder Petroleumstilsynet en samsvarsuttalelse før en plattform kan brukes på norsk sokkel. Denne uttalelsen gis til reder. Ved søknaden måles plattformen opp mot det nyeste regelverket til Sjøfartsdirektoratet og Det Norske Veritas uavhengig av hva som er byggeregelverket. Petroleumstilsynet tar også stilling til om de avvikene fra regelverkene er akseptable. For hver lokasjon gjøres det en analyse av forankringen for å sjekke at de ikke blir overbelastet ut fra det aktuelle vanndypet, stedsspesifikke geotekniske data og bølgeforholdene på stedet. Ved den stedsspesifikke vurderingen analyserer en også skipstrafikken i området og om kollisjonslastene kan overstige det plattformen er dimensjonert for. For en boreinnretning gjør en også vurderinger av hver enkelt brønn og en dimensjonerer brønnene. Før den kan brukes på en spesifikk lokasjon, må operatøren på norsk sokkel innhente samtykke fra Petroleumstilsynet. Ulykker. Halv nedsenkbare plattformer har på verdensbasis hatt relativt mange ulykker. Fra 1990 til 2005 har det skjedd en alvorlig ulykke om lag hvert 400 driftsår. Med 150 plattformer i bruk skjer det derfor normalt slike ulykker i snitt hvert tredje år. Mange steder i verden praktiseres det at plattformene evakueres før stormer og orkaner, slik at om plattformene havarerer blir det bare materielle skader. På verdensbasis er de to verste ulykkene med Alexander L. Kielland i 1980 med 123 døde og Ocean Ranger i 1982 med 84 døde. De alvorligste ulykkene i Norge var med Alexander Kielland og Deep Sea Driller (6 døde). Petrobras 36 (bygget i 1995) var i sin tid den største flytende halvt nedsenkbare plattformen i verden. Den sank 20. mars 2001 etter en eksplosjon. Siden har også de halvt nedsenkbare plattformene Aban Pearl sunket i 2010, Deepwater Horizon i 2010 og Jupiter 1 i 2011. Typiske årsaker til ulykker og uhell under tauing er Arkeologiåret 2003. Arkeologiåret 2003 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2003. Dorel Industrier. Dorel Industrier, eller Dorel Industries Inc. er et børsnotert (TSX:DII og NASDAQ:DIIB) kanadisk selskap etablert i 1987 med hovedkontor i Montreal, Quebec, som utvikler og produserer sportsutstyr, barneprodukter og møbler. Det ble etablert som følge av en sammenslåing av Dorel Co. Ltd., etablert 1962 og Ridgewood Industries, etablert 1969. Selskapet er en av verdens største sykkelprodusenter. I 2004 kjøpte det Pacific Cycle, en stor amerikansk distributør av sykler og eier av blant annet de kjente merkenavnene Huffy og GT. I februar 2008 kjøpte Dorel selskapet den tradisjonsrike amerikanske terrengsykkelprodusenten Cannondale. I 2009 kjøpte Dorel det falne terrengsykkelmerket Iron Horse, og Hot Wheels, den britiske importøren av GT og Mongoose. Forstørret treklang. Forstørret treklang er en samklang på tre toner, hvor avstanden mellom hver tone er en stor ters (fire halvtonetrinn). I besifringssystemet noteres en forstørret treklang med c som grunntone vanligvis C+ eller C#5. Tonalitetsmessig er den likevel ikke knyttet spesifikt til durtreklangen eller durskalaen. Grunnet den forstørrede treklangens symmetriske intervallstruktur har den kun fire utgaver: Fra c, ciss/dess, d og diss/ess. Forstørrede treklanger fra andre toner kan betraktes som omvendinger av disse. Den forstørrede treklangens svevende natur gjør den dårlig egnet som sluttakkord i kadenser, og i stilarter med et enkelt harmonisk språk anvendes den sjelden. Den opptrer oftest som alterert dominant (5.-trinnsakkord). Sophus Dahl. Oliver Sofus Pettersen Dahl (født 20. desember 1877 i Horg ved Støren, død 30. november 1952) var en norsk skuespiller, kjent fra teatret og filmen. Oliver Sofus Pettersen Dahl var halvbror av Johan Bojer. Han var gift med skuespilleren Inga Sparre Dahl, som han laget et turneensemble sammen med etter at Ludovica Levys «Nationalturneen» måtte gi seg i 1912. I 1918 startet de ved det nye teateret i Stavanger, og han var også med på oppstarten av Trondhjems Teater i 1911. Dahl ledet det nye Søilen Teater fra 1930 til 1932. De syv dødssyndene (andre betydninger). De syv dødssynder sikter først og fremst til Arkeologiåret 2004. Arkeologiåret 2004 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2004. Funn. Salcombe B marinarkeologisk funnsted identifiseres som et bronsealderfunn oppdaget på Salcombe Cannon vrakfunnstedet. Liten Ida. "Liten Ida" er en norsk dramafilm fra 1981, basert på boken med samme tittel av Marit Paulsen, som også står bak manuset til filmen sammen med regissør Laila Mikkelsen. Filmen er produsert i både Norge og Sverige, men handlingen i filmen finner sted i en liten by i Nord-Norge. "Liten Ida" var den første filmen regissert av en kvinne der handlingen var lagt til krigen i Norge. Filmen er en skildring av et lite barns skjebne under de siste årene av krigen. Filmen baserer seg mye på å gi en skildring av hvordan tyskertøser og deres barn ble behandlet under krigen. Spesielt får vi se hvordan lille Ida, som er datter av en tyskertøs blir behandlet av de andre innbyggerne i den lille bygda. En tyskertøs er jo som kjent norske kvinner som under krigsårene hadde et forhold til de tyske okkupantenes soldater eller offiserer. Dette resulterte ofte i barn, og disse barna ble kjent under navnene «tyskerunger». Flere av de norske damene flyttet til Tyskland under krigen, men flere av dem returnerte tilbake til Norge da krigen var over. Selv om de fleste av disse kvinnene var nok så uskyldige, ble de ofte utstett fra samfunnet de levde i. Mange av dem ble utsatt for overgrep, og de fleste fikk avklipt håret, noe vi også får se i filmen. Handling. Filmen handler om lille Ida som kommer flyttende til en kystby i Nord-Norge sammen med moren og broren sin. Året er 1944, og krigen er i sin sluttfase. Men Ida får allikevel erfare hvilke grusomheter krigen har å by på. Moren til Ida jobber i en tysk fangeleir og har et forhold til en av de tyske offiserene. Som datter av en «tyskertøs» blir Ida avvist av både de voksne og barna i den lille bygda. De andre barna mobber henne, og de voksne ser ned på henne på grunn av dette. Ida har derfor vanskeligheter med å finne seg venner både i de voksne og i barna. Den eneste som viser litt forståelse for Ida er Reija, til tross for at hennes egen far sitter i tysk fangeleir. Idas mor jobber store deler av dagen, og Ida bedriver derfor mye av tiden med å oppsøke de russiske fangeleirene. Ida innser etter hvert hvorfor morens jobb blir sett i et negativt syn hos de andre innbyggerne, og hun ser hvor grusomt tyskerne behandler de russiske fangene. Ida blir motvillig evakuert til gården Revåsen, der hun omsider møter kjærlighet og omsorg. Ida tar del i alles drøm om fred og vennskap, og tiden da alt vil bli bra igjen- tror hun Filmhistorisk sammenheng. Norsk filmhistorie er preget av gjennomgripende generasjonsskifter. På 1970- og 1980-tallet beveger dramafilmen seg mot en kritisk oppgjørsfase. Fra å skildre ulike sider ved motstanden, ble det nå skapt en serie små portretter av de som sto i heltenes skygge. Krigsskjebner ble temaet, og mellommenneskelige forhold i krigens hverdag ble skildret i film etter film. Det var svikerne, taperne eller outsiderne som sto i forgrunnen, i forskjellige forsøk på en revisjon av et sementert krigsbilde. "Liten Ida" er preget av 1970-tallets sosialrealisme, som peker på en av de mest såre og uverdige sidene ved krigstiden. Filmen blir en skildring av barnets lidelser, og gir et perspektiv på krigen som motsier all enkel heroisme. De revisjonistiske filmene fra 1970- og 1980-tallet gir nye bilder av krigens drama og hverdag. Krigen skildres ikke lenger som en spennende kamp mot en ytre fiende eller som en kamp mot en indre fiende, men er gitt i form av hverdagskildringer sett gjennom taperens, svikerens eller det uskyldige barnets øyne Barnefilm eller dramafilm? De skandinaviske landene har en rik barnefilmtradisjon. Titus Vibe-Müllers "Marianne på sykehus" (1950) må regnes som den første norske barnefilmen, og produksjonen har siden omfattet et bredt spekter. Det er her verdt å nevne Ivo Caprinos "Ugler i mosen" (1959), Nils-Reinhardt Christensens "Stompa & Co." med oppfølgere (1962–67), Espen Thorstensons filmer om Mormor og de åtte ungene (1977, 1979), Grete Salomonsens filmer om "Kamilla og tyven" (1988, 1989) og Peder Norlunds "Ulvesommer" (2003) "Liten Ida" blir klassifisert som en dramafilm, men har allikevel fått aldersgrense 11 år, og kan da også kanskje ses på som en barnefilm i og med at filmen skildrer et barns syn på krigen og livet som tyskerunge. Den kan ikke sammenlignes med noen av de overnevnte filmene, som kan ses på som typiske eksempler på barnefilmer. I 1981 ble det produsert flere store barndomsportretter inspirert av de europeiske strømningene der erindring og følelser ble vektlagt. Filmene skilte seg fra de amerikanske handlingsmettede barnefilmene som dominerte markedet, og blant kritikerne ble det debattert om de faktisk kunne klassifiseres som barnefilmer. "Liten Ida" faller nok mer innenfor denne kategorien, og har stor vektlegging på det følelsesmessige. Som man også kan lese ut fra sjangerklassifiseringen av filmen så har den mange av trekkene som man finner i dramafilmen. Liten Ida er jo produsert i 1981, og viser dermed til de barndomsportrettene som ble produsert dette året. Sjangerklassifisering. Liten Ida betegnes som sagt som en dramafilm. Dramafilm er en type av mange filmsjangere, og omhandler som regel mellommenneskelige og følelsesmessige forhold. Dette ser vi tydelig i filmen, der Ida blir både fysisk og psykisk dratt med i krigens grusomheter. Temaer som alkoholisme, narkomani, rasemessige fordommer, religiøs intoleranse, fattigdom, kriminalitet og korrupsjon er ofte tema i dramafilmer og karakteren(e) kommer gjennom en kombinasjon av disse i konflikt med seg selv, andre eller samfunnet forøvrig. I "Liten Ida" er det ikke problemer som alkoholisme eller narkomani, men man kan si at det på en måte er rasemessige fordommer. Ida blir sett ned på av de andre i samfunnet fordi hennes mor er tyskertøs, noe som ble sett sterkt ned på under krigsårene. Klærne og miljøet rundt Ida vitner også om fattigdom, noe det også var mye av under krigen. Både Ida og moren, kanskje spesielt Ida kommer gjennom disse tingene i en konflikt med de andre i samfunnet hun lever i. Hun blir utstøtt av både barn og voksne i den lille bygda, og selv om Ida må betegnes som ganske uskyldig i det hele, så får man et godt innblikk av hvordan livet som «tyskerunge» var. Kritikerrespons. "Liten Ida" ble godt mottatt av kritikerne da den hadde premiere i 1981. Særlig ble 7-åringen Sunniva Lindekleiv fremhevet for sin skuespillerkunst i en svært krevende rolle. Filmen er forsiktig, enkel og saklig, men gjennom scenene der de små handlingenes grusomhet nøkternt avdekkes, skapes en effektiv og gripende fortelling om en barndom i krigens skygge. Med sin tematisering av «tyskertøsene» og deres barns skjebner, gir Liten Ida et perspektiv på krigen som motsier all enkel heroisme, og reviderer bildet av krigen. Det redde, lidende og anklagende barneblikket er et ledemotiv i filmen, og gjør Liten Ida naken og sår. Voksne ser sin egen utilstrekkelighet gjennom et barns øyne, og er en film der en som voksen får smake sin egen sårhet. Møller-Trøndelag kompetansesenter. Møller-Trøndelag kompetansesenter er en del av det statlige spesialpedagogiske systemet, Statped. Senterets fagområder er hørselsvansker samt språk-, tale- og kommunikasjonsvansker og man yter tjenester til tunghørte og døve med ulike behov for tekniske hjelpemidler, høreapparat og cochleaimplantat. Tjenestene omfatter opplæring, rådgivning, utredning, kurs, informasjon, læremiddelutvikling og FoU-arbeid. Geografisk nedslagsfelt. Møller kompetansesenter yter tjenester i forhold til alle kategorier av hørselsvansker i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag, og tjenester i forhold til tegnspråk og tegnspråklige brukere i Nordland, Troms og Finnmark. Senteret har et nasjonalt ansvar for utvikling av læremidler for tegnspråklige mens tjenester innen språk-, tale- og kommunikasjonsvansker gis i Nord- og Sør-Trøndelag. Daniel Thrap. Daniel Smith Thrap (født 18. september 1832 i Aker, død 20. mars 1913 i Kristiania) var en norsk prest, forfatter og kirkehistoriker. Liv. Daniel Thrap ble student i 1851 og "cand. theol." i 1856. I de neste 20 årene var han klokker ved Bergens tukthus og personalkapellan ved Domkirken i Bergen. Deretter var han i fem år residerende kapellan på Modum og 1880–1903 sogneprest til Petrus menighet i Kristiania. Thrap skrev et stort antall artikler, anmeldelser og innlegg i avisene i Bergen og Kristiania. Dessuten skrev han biografier og avhandlinger i samleverker, ukeblader og tidsskrifter. Han utga prekensamlinger og oversatte oppbyggelsesskrifter. Først og fremst er han imidlertid kjent for sine bidrag til norsk kirkehistorie, slik som "Bergenske Kirkeforhold i det 17. Aarhundrede" og "Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede". Focetria. Focetria er et registrert varemerke for en influensavaksine utviklet av det multinasjonale legemiddelkonsernet Novartis. Focetria er en splittvaksine, dvs at den er basert på influensavirus som er dyrket i hønseegg og som blir splittet opp og inaktivert. I vaksinen er det benyttet en adjuvans som kalles MF59. Focetria ble godkjent av EU 2. mai 2007 etter anbefaling fra EMEA til vaksinasjon mot A(H5N1). I 2009 ble vaksinen tilpasset bruk i forbindelse med influensa A(H1N1)-pandemien 2009 og virusproteiner fra AH5N1 ble erstattet av tilsvarende fra AH1N1. Simon Christian Hammer. Simon Christian Hammer (født 19. desember 1866 i Arendal, død 1932) var en norsk forfatter. Liv. Hammer tok filologisk embetseksamen i 1890 og studerte deretter historie og politikk i England. Han skrev en rekke bøker med emner fra moderne historie, samt to bind av "Kristianias historie" (1923–1929). Dessuten skrev han flere turisthåndbøker for Norge, og var redaktør for "Norway Year Book". Hans H. Rode. Hans Henrik Rode (født 9. september 1767 på Fredrikshald, død 29. september 1830 på Søndre Hellerud i Aker) var en norsk offiser. Rode var sønn av major Georg Frederik Rode (død 1786) og Wilhelmine Stockfleth. Rode gikk ved Landkadetakademiet i København og ble deretter ansatt som lærer og offiser ved landkadettakademiet i Rendsborg. Siden ble han utnevnt til overadjutant, og i 1809 fulgte han prins Frederik av Hessen til Norge som generalkvartermester-løytnant. Han skal ha vært til stede ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Under felttoget i 1814 kommanderte han som oberst og generaladjutant-løytnant en brigade på 2 000 mann i området mellom Elverum og Flisa. Samme høst ble han utnevnt til generalkrigskommissær for land- og sjøetaten. Utmerkelser. Rode ble utnevnt til kammerherre ved Christian Frederiks hoff i 1814. Senere ble han ridder av Nordstjerneordenen og medlem av det svenske Kungliga Krigsvetenskapsakademien. Knut Getz Wold. Knut Getz Wold (født 3. august 1915 i Verdal, død 9. oktober 1987) var en norsk sosialøkonom og sentralbanksjef i Norges Bank fra 1970 til 1985. Biografi. Wold ble utdannet Cand.oecon ved Universitetet i Oslo i 1939, hvorpå Ragnar Frisch fikk ham ansatt ved Universitetet. Her jobbet han i universitetets prosjekt som omhandlet en strukturoversikt for Norge, der han jobbet med temaene kosthold, levestandard og økonomi, som han også jobbet videre med ved Stockholms Högskola. I 1941 flyttet han til London, for å jobbe for den norske eksilregjeringen der, i Finansdepartementet. Han jobbet i Finansdepartementet også etter 2. verdenskrig, og gikk i 1948 over Handelsdepartementet, som ekspedisjonssjef, etter en kort periode i Sosialdepartementet fra 1947. Mens han jobbet i Handelsdepartementet jobbet han også mye internasjonalt; han deltok bl.a. i forhandlingene om en nordisk tollunion på 1950-tallet, en union det riktignok ikke ble noe av, og landene ble i stedet med i EFTA fra 1960. Han var også medlem av Den europeiske betalingsunion og dens etterfølger Den europeiske valutaavtale (EMA) i til sammen 18 år. I 1958 begynte han i Norges Bank, som nestsjef under daværende sentralbanksjef Erik Brofoss. Her ledet han bl.a. Den penge- og kredittpolitiske komité. Da Brofoss sluttet i 1970 var Wold en naturlig arvtaker, og han forble sentralbanksjef fram til 1985. Ordalsåta Opp. Ordalsåta Opp er et motbakkeløp i Kviteseid som arrangeres av Morgedal IL. Løpet ble første gang arrangert i 2008. Løypa starter ved Nystaulvatn på 619 meters høyde, og har målgang på toppen av Ordalsåta på 1138 meter. Løypa er 4 km lang. Rolf Sæther. Rolf Sæther (født 20. mai 1937) er en norsk jurist og næringslivsmann. Han er tidligere administrerende direktør i Norges Rederiforbund. Sæther ble i 1964 cand.jur. Han arbeidet deretter i Samferdselsdepartementet og som dommerfullmektig. I 1968 ble Sæther ansatt i Norges Rederiforbund, der han arbeidet med næringspolitikk internasjonale skipsfartsspørsmål. Fra 1992 til 2002 var han administrerende direktør i organisasjonen. Mellom 2002 og 2006 var Sæther styreleder i Folketrygdfondet. Kongen utnevnte i 2002 Sæther til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats i og for norsk skipsfart.» Den 12. oktober 2009 utga Sæther boken "Tusen dager - Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939" om Norge og den spanske borgerkrigen, sammen med Jo Stein Moen. Boken ble høsten 2009 kjøpt inn av staten gjennom Kulturrådets innkjøpsordning for ny, norsk sakprosa, og er omtalt som «et standardverk» av professor Bernt Hagtvet i Ny Tid 22.januar 2010. Anmelder Stian Bromark i Dagbladet omtalte boka som «en innsats som avtvinger respekt», og mente at «kildetilfanget, inkludert det enestående billedmaterialet, bør en forsker misunne dem.» Ilex paraguariensis. Ilex paraguariensis, Yerba mate eller (i Brasil) Erva-mate, er en art i kristtornfamilien og er hjemmehørende i den subtropiske delen av Sør-Amerika (Nordøstre Argentina, øst i Paraguay og sør i Brasil). Planten ble først klassifisert av den sveitsiske botanisten Moses Bertoni som bosatte seg i Paraguay i 1895. Planten er en busk eller et lite tre som kan bli opp til 15 meter høyt. De eviggrønne bladene er rundt 7–11 cm lange og 3–5.5 cm brede og har en sagtannet kant. Blomstene er små, grønnhvite med fire kronblader. Frukten er en rød stenfrukt med en diameter på 4–6 mm. Bruk. Yerba mate ble opprinnelig drukket av de innfødte indianerene i Guaraní og Quechua-stammene, som en te laget av bladene til planten. I våre dager brukes stadig mate i stor utstrekning i mange land i Sør-Amerika, naturlig nok spesielt i de områdene der planten vokser og tradisjonen er gammel. Friske eller tørkede blader benyttes på samme måten som te, bladene puttes i en spesiell kopp laget av et uthulet gresskar, og kokende vann tilsettes. Så drikkes den bitre teen gjennom et spesielt sugerør. Mate-drikking er et sosialt fenomen i disse landene, på samme måte som kaffedrikking er i Norge. I 2008 var Brasil den største produsenten av mate i verden, mens Uruguay er landet med flest forbrukere i forhold til landets innbyggere. Anders Ohnstad. Anders Ohnstad (født 27. juni 1911 i Aurland, død 4. mai 2007) er historiker og forfatter og har hovedsakelig utgitt bøker om lokalhistorie og slektsforskning i indre Sogn. Han vokste opp på Ohnstad i Aurland. Ohnstad var lektor og historiker og er utdannet cand. mag. ved Universitetet i Oslo i 1945.Han leverte hovedfagsoppgave i 1943, og denne ble publisert i tidsskriftet for historielaget i Sogn i 1948. Han har vært rektor på Leikanger realskole 1944–1945, lektor ved Sogndal gymnas og realskole 1946–1949, Hornnes landsgymnas i Aust–Agder 1950-1954 og Voss gymnas 1954–1979.Han var frem til sin død, forfatter og slektsforsker på heltid. I perioden 1956-1971 satt han i rådet for historielaget i Sogn, og i styret fra 1971-1979. Gjennom omfattende granskning mente Ohnstad å kunne dokumentere at Sverre Sigurdsson (Kong Sverre) hadde sine røtter tilbake gården Sult i Aurland, som seinere endret familienavnet fra Sult til Ohnstad. I 1999 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Han er far til Åsmund Ohnstad. Esse (Pedersöre). Esse (finsk: Ähtävä) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Kommunen var enspråklig svensk med 98 % svensktalende i 1960. Den 1. januar 1977 ble kommunene Purmo og Esse slått sammen med Pedersöre. Bygden Esse i Pedersöre har nå innbyggere (2009). Eivind Grov. Eivind Grov (født 20. oktober 1936 i Naustdal) er en norsk forretningsmann, som har vært særlig sentral i reiselivsnæringen. Grov overtok i 1965 driften av Alexandra Hotel i Loen. Under hans ledelse utviklet bedriften seg til en helårsvirksomhet, som i 2006 hadde 135 årsverk og en omsetning på 100 millioner kroner. Han har også vært aktiv i norsk reiselivsnæring utenom egen bedrift og har sittet i styrene i blant annet Nortra, Fjord Norge, Norsk hotell- og restaurantforbund, Kilde Hotels, og Reiselivsutvikling AS. Grov har vært engasjert i lokalpolitikk for partiet Høyre. Han har vært medlem av kommunestyret og formannskapet i Stryn kommune og i fylkestinget i Sogn og Fjordane. Kongen utnevnte i 2004 Grov til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk reiseliv. Keiji Fukuda. Keiji Fukuda (født 1955 i USA) er en amerikansk medisiner med ekspertise innen forskning på influensaepidemiologi. I mars 2009 ble han utnevnt til assisterende generaldirektør "ad interim" for Verdens Helseorganisasjons avdeling for «Health, Security and Environment» Han er basert i Genève i Sveits. Biografi. Fukudas foreldre var leger; faren emigrerte fra Japan til Vermont i USA under sin utdannelse, og tok etterpå arbeid ved et sykehus i Barre i Vermont. Keiji Fukuda tok sin høyere utdannelse ved Oberlin College, University of Vermont College of Medicine (1983) og Mount Zion Hospital i San Francisco og ved University of California, Berkeley. Under studiene arbeidet han i en periode blant stammefolk i Sør-India. Han har arbeidet med spedalskhet og tuberkulose, og spesialiserte seg senere i epidemologi i Atlanta. Han er også en ekspert på kronisk utmattelsessyndrom. Han har fokusert på influensa siden 1996, og ledet team som forsket på utbrudd av fugleinfluensa og SARS. Den 28. april 2009 fastslo han at det allerede var for sent å prøve å demme opp for en internasjonal spredning av svineinfluensaen som var brutt ut i Mexico. Karleby kommune. Karleby (finsk: Kaarlela) er en tidligere kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Kommunen var tospråklig, med svensk som majoritetsspråk før 1973 og finsk som majoritetsspråk etter 1973. Karleby kommune het "Gamlakarleby landskommun" (finsk: "Kokkolan maalaiskunta") før 1927. Kommunen var en omegnskommune til byen Gamlakarleby. Öja kommune ble slått sammen med Karleby kommune i 1969. Den 1. januar 1977 ble Karleby kommune slått sammen med Gamlakarleby. Den nye kommunen fikk navnet Karleby på svensk og "Kokkola" få finsk. Den nye kommunen har således navnet til den tidligere landkommunen på svensk og navnet til den tidligere bykommunen på finsk. Kanton-Sam Shui-jernbanen. Kanton-Sam Shui-jernbanen er en amerikanskbygd jernbanelinje bygget i provinsen Guangdong i Kina og åpnet i 1903 og 1904. Det engelske navnet var Canton – Sam Shui Railway'". Strekningen var på 32 amerikanske miles (44 km), og gikk fra Kanton ("Guangzhou") til Sam Shui (pinyin: "Sanshui"). Den ble bygd mellom 1902 og 1904 av amerikanske ingeniører. Terminus i Kanton var Shek Wei Tong ("Shiweitang") og linjen ble sidelinje til Yuehanjernbanen. Senere skulle sidelinjen forlenges betraktelig. De første 16 km fra Kanton til Fatshan (pinyin: "Foshan") ble åpnet sent i 1903, og den resterende strekning til til Sam Shui ble formelt åpnet 23. september 1904. FK Tundzja Jambol. FK Tundzja Jambol (bulgarsk: ФК Тунджа Ямбол) er en bulgarsk fotballklubb fra Jambol. Klubben ble stiftet i 1915. Klubben har tidligere spilt i den bulgarske eliteserien, men spiller i 2009/10-sesongen på tredje øverste nivå. Hjemmebane er Tundzja Stadion i Jambol. Eksternel lenker. Bulgaria Christian Hulbert Hielm. Christian Hulbert Hielm (født 28. januar 1834 i Kristiansand, død 11. mai 1902 i Trondheim) var en norsk offiser, jernbanemann og ordfører. Hielm begynte i 1850 på Krigsskolen, der han fortsatte til 1853. Han ble deretter sekondløytnant i Hæren. I 1858 avla han eksamen ved den Militære Høiskole. Han oppnådde i 1867 kapteins grad. Hielm tok avskjed fra hæren i 1887. I 1858 begynte Hielm i jernbanen, der han fikk sin livslange karriere. Han var først ved Kongsvingerbanen. I 1860 ble han forflyttet til jernbaneanlegget Trondheim-Støren. Som seksjonssjef for strekningen Trondheim-Heimdal ble det under hans ledelse konstruert flere større broanlegg og Hielm gjorde seg bemerket ved anlegg av snøskjermer. Banen ble åpnet 5. august 1864 og Hielm ble deretter driftsbestyrer og sjef for baneavdelingen og maskinavdelingen. Etter omorganisering i 1883 ble han driftsbestyrer for 4. trafikkdistrikt. Hielm representerte Norges statsbaner ved flere jernbanekongresser i utlandet. Hielm gikk også inn for å bedre vegsambandet i Trøndelag og anla torvfabrikk ved Heimdal. Hielm var også aktiv i kommunepolitikken og var i 1878 og 1886 ordfører i Trondheim. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Hielm mottok en rekke utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og til ridder av 1. klasse av den svenske Sverdordenen. Hielm ble også tildelt 1. klasse av den russiske Sankt Stanislaus-ordenen, 2. klasse av den saksisk-weimarske Den hvite falks husorden og 1. klasse av den saksiske Albrechtsordenen. Canton Tower. Canton Tower (kinesisk: 广州电视观光塔) er et 610,8 meter høyt fjernsynstårn i distriktet Haizhu i Guangzhou i Folkerepublikken Kina. Den ekstraordinære arkitekturen består av en hyperboloidkonstruksjon av to ellipser. Konseptet ble utviklet av et nederlandsk arkitekturselskap og av designbyrået i Information Based Architecture i Amsterdam. Tårnet har en besøkerplattform. Det hele ble ferdigstilt i september 2010. Blogghotell. Et blogghotell er et nettsted på Internett hvor brukere på en enkel måte oppretter sin egen blogg. Det finnes en rekke kommersielle blogghotell, som f.eks. Blogger, blogspot.com, wordpress.com m.fl. En virksomhet kan enkelt opprette sitt eget blogghotell og la sine kunder, ansatte, og hvorfor ikke pasienter eller elever, på en enkel måte etablere sin egen blogg. WordPress er kanskje verdens mest benyttede blogg-verktøy, og med et lite tillegg for administrasjon av blogghotellets blogger og brukere, kan man enkelt selv bygge et blogghotell. Ofte har blogghotellet en forside som viser hvilke temaer som er mest omtalt på hele blogghotellet, og/eller hvilke bloggere som er mest aktive. Liste over ordførere i Stor-Elvdal. Liste over ordførere i Stor-Elvdal i Hedmark. Stor-Elvdal HTC Amadeus. HTC Amadeus er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert høsten 2004. Den er også solgt som bl.a. Dopod 585, O2 Xphone IIm, Qtek 8100 og T-Mobile SDA Music. Eksterne lenker. Amadeus HTC Breeze. HTC Breeze (MTeoR) er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i 2006. Den er også solgt som Orange C700. Eksterne lenker. Breeze HTC Douton. HTC Douton (MTeoR) er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert på slutten av 2005. Den er også solgt som i-mate SP4m og XDA Phone (DE). Eksterne lenker. Douton HTC Faraday. HTC Faraday er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i desember 2005. Den er også solgt som Cingular 2125, Orange C600. Eksterne lenker. Faraday HTC Feeler. HTC Feeler er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i september 2004. Den er også solgt som Dopod 575, i-mate SP3i, O2 Xphone II, Qtek 8020 og Vodafone VD. Eksterne lenker. Feeler Rådhuspladsen (København). Rådhuspladsen sett fra Rådhustårnet om natten. Rådhuspladsen eller "Raadhuspladsen" er en sentralt beliggende plass i København ved byens rådhus. Ved torgets nordre ende begynner Strøget. Ved den sørlige enden av plassen starter Vesterbrogade, og et par hundre meter sørover langs denne gaten ligger Københavns Hovedbanegård, byens sentralstasjon. Bakgrunn. Plassen ble anlagt der Halmtorvet tidligere lå. Før vollenes fall i 1850-årene hadde dette torget ligget like innenfor Vesterport. En milepæl markerer portens omtrentlige plassering. I dag er plassen et av de mest trafikkerte stedene i hovedstaden, Takene på husene rundt plassen har Københavns – og Danmarks – største oppbud av neonlysreklamer; på Industriens Hus er det meste av fasaden dekket av reklamer for Dansk Industris medlemsvirksomheter. Den første lysreklamen på Rådhuspladsen ble montert i 1931. Plassen med rådhuset bærer tydelig preg av inspirasjon fra italienske byers plasser, især torget og rådhuset i Siena. Men også Piccadilly Circus i London og Times Square i New York har samme funksjon – å være byens midtpunkt og møteplass. Kunst ved Rådhuspladsen - utvalg. Etter avdukingen var pressen full av kritikk og i de påfølgende årene sammenliknet man det med en spyttbakke. Tyren kom endelig på plass nesten 20 år senere, i 1923. Dagens bruk. På Rådhuspladsen arrangeres det ofte store arrangementer slik som konserter, utstillinger og fremvisning av fotballkamper på storskjerm. Plassen benyttes jevnlig ved festlige anledninger slik som Copenhagen Gay Pride og nyttårsaften. Tundzja Stadion. Tundzja Stadion (bulgarsk: Стадион Тунджа) er en stadion i byen Jambol i Bulgaria. Den har en kapasitet på om lag 18 000 tilskuere, og ligger i nærheten av elven Tundzja. Tundzja Stadion er hjemmebane for fotballklubben FK Tundzja Jambol. What You Get Is What You See. "«What You Get Is What You See»" er en sang skrevet av Terry Britten og Graham Lyle, gitt ut på singel med Tina Turner i 1987. Singelen er fra albumet "Break Every Rule", og kom på 13. plass på Billboard Hot 100 i USA og på 30. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. HTC Forseer. HTC Forseer er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i 2006, og kun solgt i USA. Den er også solgt som Modeo DVB-H. Eksterne lenker. Forseer Einar Borgfjord. Einar Borgfjord (født 1962 i Bjugn) er en norsk kulturvernarbeider og båtbygger, bosatt i Rissa. Han er mest kjent som båtbygger ved Museet Kystens Arv, hvor han viderefører gammel håndverkskultur, knyttet til åfjordsbåten. Borgfjord arbeider ut fra på overleverte håndverksferdigheter som han lærte av Johan Hårstad fra Åfjord. Hårstad bygget på sin sine på tradisjoner flere generasjoner tilbake. I alt har Borgfjord ledet bygging av om lag 150 båter. Ved siden av arbeidet ved museet har han vært lærer ved Fosen folkehøgskole, også der i bygging og bruk av tradisjonsbåter. I 2004 bidro han ved bygging av en kopi av Gokstadskipet. Han har også bygget geitbåter. Sammen med sin far Hans Borgfjord mottok han Sør-Trøndelag fylkes kulturpris for 2009. Liste over kriger SSSR og RSFSR har deltatt i. Dette er en liste over kriger Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (RSFSR; egen stat 1917-22, deretter del av SSSR) og Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker (SSSR, også USSR, Sovjetunionen; 1922-91) har deltatt i. SSSR-RSFSR Jakob Holmgren. Jakob Parelius Holmgren (født 1884 i Alta, død 1962) var en norsk arkitekt og professor ved NTH i perioden 1935 til 1955. Han tegnet blant annet ombyggingen av innredningen i Trondhjems Sparebank i Kongens gate 4 i perioden 1921 til 1924, som siden ble tildelt Houens fonds diplom i 1927. Holmgren ble utdannet ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1903 og startet opp egen praksis i Trondheim fra 1907. I 1920 laget han en bebyggelsesplan for bydelen Elgeseter kalt "«Sydbyens sentrum i Trondhjem»" i nyklassisisme. Etter denne perioden tegnet han en rekke leiegårder som ble oppført i nyklassisisme. Fra 1930 var han professor i hysbyggingslære ved NTH, samtidig som han var hovedredaktør for dobbeltverket "«Husbygging»" sammen med Ole Landmark og Arne Vesterlid. HTC Hertz. HTC Hertz er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i oktober 2005. Den er også solgt som Dopod 577w, i-mate SP5, O2 XDA IQ (Storbritannia), O2 XDA Orion (Asia), Qtek 8310, Vodafone V1240 (Storbritannia), Vodafone VDA II (Tyskland). Eksterne lenker. Hertz HTC Hurricane. HTC Hurricane er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i august 2005. Den er også solgt som Orange C550, Qtek 8200 og SDA II. Eksterne lenker. Hurricane HTC Sonata. HTC Sonata er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i september 2004. Den er også solgt som T-mobile SDA. Eksterne lenker. Sonata Hans Borgfjord. Hans Johannes Borgfjord (født 1930 i Bjugn) er en norsk gårdbruker og kulturvernarbeider, bosatt i Vallersund i Bjugn. Han har engasjert seg i bevaring av kystkultur gjennom Stiftelsen Halten i Frøya og Bjugn bygdetun Mølnargården. I 2009 deltok Borgfjord i rollen som "mentor" ved innspilling av realityserien Farmen. Samme år mottok han Sør-Trøndelag fylkes kulturpris, sammen med sin sønn Einar Borgfjord. HTC STRTrk. HTC STRTrk er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den er HTCs første smartphone som var flipptelefon, og ble lansert i juni 2006. Den er også solgt som Cingular 3125, Dopod S300, i-mate Smartflip og Qtek 8500. Eksterne lenker. STRTrk HTC Tanager. HTC Tanager er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i juli 2003. Den er også solgt som i-mate Smartphone, Orange E100, Qtek 7070 og SAP. Eksterne lenker. Tanager HTC Tempo. HTC Tempo er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i oktober 2005. Den er også solgt som i-mate SP5m, Qtek 8300 og SDA (USA). Eksterne lenker. Tempo HTC Typhoon. HTC Typhoon er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i august 2004. Den er også solgt som Audiovox SMT5600, Dopod 565, Eurotel Smartphone 2, i-mate SP3, Krome iQ700, Orange C500, Qtek 8010 og TSM520. Eksterne lenker. Typhoon Mikrometer (instrument). Et mikrometer er et tradisjonelt måleinstrument som kan måle tykkelser og lengder med en presisjon på 1/1000 mm. "Mikrometer" er også navn på nettopp denne lengden. Instrumentet er formet som en skrutvinge, der skruens bakside er forsynt med delestreker i forhold til gjengeavstand og -stigning. Størrelsen på gapet kan tilpasses brukers behov ved spesialbygging, mens det gjengse standardinstrumentet er i størrelse med en overalllomme. Når en skrur målepunktene sammen over objektet, vil en kunne lese delestreker som gir hundredels millimeteravlesning i seg selv. Delestrekskalaen leses av mot en 11-delt skala, der en får sammenfall mellom en strek fra hver side. Dermed har en funnet neste desimal og funnet tykkelsen med ønsket presisjon. Prinsippet med å lese av to skalaer med forskjellig inndeling brukes også i skyvelære, der millimeteravlesningen kan forbedres til tidels millimeter. Denne presisjonen er vanligvis god nok til de fleste metallarbeider. 7. SS-frivillige-bergdivisjon «Prinz Eugen». 7. SS-frivillige-bergdivisjon «Prinz Eugen», (tysk: 7. SS-Freiwilligen-Gebirgs-Division «Prinz Eugen») oppkalt etter Eugene av Savoia, var en Waffen SS enheter under andre verdenskrig, bestående hovedsakelig av Folketyskere fra Kroatia, Serbia, Ungarn og Romania. Den første tiden gikk enheten under navnet SS-Freiwilligen-Division Prinz Eugen. Divisjonen opererte i Anti-partisankrigføring i Jugoslavia under andre verdenskrig. Restene av divisjonen kapitulerte til jugoslaviske styrker i Celje i Slovenia da krigen sluttet. HTC Voyager. HTC Voyager er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i november 2003. Den er også solgt som Dopod 535, i-mate Smartphone 2, Krome iQ200, O2 Xphone, Orange E200, Qtek 8080 og SAP 2. Eksterne lenker. Voyager Nils Ryjord. a>, som ble gjenoppbygget etter brann i 1924 med samme form, men i større skala etter tegninger av Nils Ryjord. Nils Ryjord (født 16. desember 1875 i Trondheim, død 24. januar 1926 samme sted) var en norsk arkitekt som tegnet flere kirker og som fra 1898 fungerte som Christian Christies assistent ved Trondhjems Domkirkes Restaureringsarbeider frem til Christies død i 1906, da han selv ble konstituert leder. Ryjord ble siden teknisk og administrativ leder fra 1909, mens Olaf Nordhagen fortsatte i Ryjords stilling som kunstnerisk leder. Ryjord ble ferdig utdannet ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt våren 1897, og etter å ha arbeidet under Lars Solberg og Johan Christensen i ett års tid ble han ansatt som Christian Christies assistent til Trondhjems Domkirkes Restaureringsarbeider i 1898. Her arbeidet han som domkirkearkitekt i perioden 1906 til 1909, før han deretter ble teknisk og administrativ leder i perioden fra 1909 til 1926. I tillegg til sitt arbeid ved Nidarosdomen utarbeidet han også planer for restaurering av Austråt, Nærø kirke og Trondenes kirke. Han ledet også utgravningen ved Munkeby kloster samt utbedringene av Steinvikholm slott og Sakshaug kirke samt utarbeidet planer for restaurering av Tingvoll kirke. Sosialtjenesteloven. Lov om sosiale tjenester er en av Norges lover. Kapittel 4A. 4A brukes som en forkortelse for lov om sosiale tjenester kapittel 4A som omhandler rettsikkerheten ved bruk av makt og tvang ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. 01.01.1999 trådte 6A i kraft, dette var midlertidige bestemmelser. Bestemmelsen kom for å hindre eller redusere unødig bruk av makt og tvang ovenfor psykisk utviklingshemmede. I de tilfellene det ble funnet nødvendig med tangstiltak, skulle bestemmelsen bidra til å sikre rettsikkerheten til psykisk utviklingshemmede. Evalueringen av 6A viste at bestemmelsen førte til redusert bruk av makt og tvang. Og med unntak av noen få endringer ble dette et permanent regelverk i sosialtjeneste loven kapittel 4A. Denne tredde i kraft 01.01.2004. Den skal i hovedsak gjøre at psykisk utviklingshemmede har større rettsikkerhet, skal ha rett til integritet og selvbestemmelse og hindre eller redusere bruken av makt og tvang mot denne gruppen. Sosiale tjenester Eugenio Monti. Eugenio Monti (født 23. januar 1928, død 11. desember 2003) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo, 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Monti vant to olympiske sølvmedaljer under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han kom på andre plass i både toer- og firerbob. Tolv år senere, under 1968 i Grenoble, ble Monto olympisk mester i bobsleigh to ganger, han vant både toer- og firerbob. Han ble verdensmester hele ni ganger, sju i toerbob og to i firerbob. Han vant toerbob i 1957–1961, 1963 og 1964 og firerbob 1960 og 1961 Redrama. Redrama (egentlig Lasse Mellberg, født i 1977 i Helsingfors) er en finsk rapper. Han begynte allerede som femåring å spille gitar sammen med sin far, hovedsakelig blues. Senere var han gjennom både rock og grungemusikk, før gitarspillingen i tenårene ble mer inspirert av jazz, blues, funk og soul. I 1994 ble han tatt opp som elev ved Pop/Jazz Conservatory of Helsinki. Her lærte han å spille flere instrumenter som fløyte, bass og piano, og det var også gjennom disse årene han falt for hip-hop og begynte å skrive egne tekster samt produsere egne sanger. Fra instrumenter til Hip hop. Redramas første utgivelse var en EP gitt ut uten plateselskap. EP'en ble solgt på en finsk hip-hop butikk, The Funkiest, i Helsingfors. Etter å ha opptrådt overalt hvor det var mulig å opptre, vant han det finske mesterskapet i rap i 2001. Dette gjorde noen plateselskap interesserte og han signerte med Fume – Virgin i 2002. Albumet "Everyday Soundtrack" (2005) toppet albumlistene i Finland og han mottok European Border Breaker prisen. Alle sporene ble produsert av Redrama selv, utenom singelen «Hang It Up» som ble produsert av «The Merchants» – et produksjonsteam basert i New York. Madcon og Paperboys bidrar også på albumet. Hans andre album "Street Music" kom også ut i 2005. For dette mottok han finsk grammy for beste hip-hop album. EA Sports tok med «I Don't Know What To Tell You» på soundtracket til spillet NBA Live 2007. I Juni 2009 kom hans tredje offisielle album. Det heter "The Getaway", utgitt på det finske plateselskapet Rähinä Records. Samarbeidspartnere. Redrama har samarbeidet og produsert for en rekke kjente og ukjente artister som: Asa, Steen1, Elastinen, Kapasiteettiyksikkö, LX-Beats, Ceebrolistics, Eero Koivistoinen, Fat Beat Soundsystem, Jonna, Dallas Superstars, Promoe, Ken Ring, Prop Dylan, Madcon, Paperboys, The Woodsmen (Canada), Copywrite og Proof of D12 (USA) Renzo Alverà. Renzo Alverà (født 17. januar 1933 i Cortina d'Ampezzo, død 17. mars 2005) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Alverà vant to olympiske sølvmedaljer under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han kom på andre plass i både toer- og firerbob. Han ble verdensmester seks ganger, fire i toerbob og to i firerbob. Han vant toerbob i 1957–1960 og firerbob 1960 og 1961 Ulrico Girardi. Ulrico Girardi (født 3. juli 1930, død 18. desember 1986) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i Cortina d'Ampezzo. Girardi vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1948 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i firerbob. De andre på laget var Eugenio Monti, Renzo Alverà og Renato Mocellini. Kalanti. Kalanti (eldre svensk: Kaland) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1988. Kalanti var en finskspråklig kommune. Kalanti ble kalt "Nykyrka" (finsk: "Uusikirkko") mellom 1915 og 1936. Kalanti ble slått sammen med byen Nystad i 1993. Renato Mocellini. Renato Mocellini (født 2. april 1929, død 9. november 1985) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i Cortina d'Ampezzo. Mocellini vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1948 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i firerbob. De andre på laget var Eugenio Monti, Renzo Alverà og Ulrico Girardi. Mocellini ble verdensmester i firerbob i 1963. Steps Ahead. Steps Ahead er en amerikansk jazz-fusiongruppe ledet av vibrafonisten Mike Maneri. Bandets besetning har inkludert mange anerkjente jazzmusikere som Michael Brecker, Mike Stern, Peter Erskine, Eddie Gomez, Victor Bailey og Steve Smith. Første album under navnet Steps Ahead kom ut i 1983 på Electra. Den norske komponisten og saxofonisten Bendik Hofset overtok for Michael Brecker før innspillingen av albumet N.Y.C. i 1989. Steps Ahead var, sammen med Mike Stern Band, hovedattraksjoner på Vossajazz i 1990. Blessthefall. Blessthefall er et amerikansk band fra Phoenix, Arizona, som spiller i genren metalcore, post-hardcore og screamo. His Last Walk og vokalistbytte (2007-2008). Deres debutalbum, "His Last Walk", ble sluppet 10. april 2007. Blessthefall turnerte med Escape the Fate, LoveHateHero, Before Their Eyes og Dance Gavin Dance i September og Oktober i 2007. Under sin første turné i Europa, sent i 2007, forlot Craig Mabbitt bandet for å få tilbringe mer tid med datteren. Resten av turneen opptrådte bassisten Jared Warth som vokalist. Når Mabbitt senere ville være med i bandet igjen, nektet de da de følte de måtte fortsette uten han. I september i 2008 kunngjorde bandet at Beau Bokan, tidligere vokalist i bandet Take the Crown var den nye vokalisten for bandet. Witness (2009-2010). I februar 2009 kunngjorde bandet gjennom sin MySpace at de skulle starte produksjonen av deres neste plate i mai. 13. mai kunngjorde de også at de hadde byttet plateselskap til Fearless Records. Albumet ble sluppet 6. oktober i 2009. Musikkvideoen til "What's Left of Me" ble sluppet 14. desember 2009, "To Hell and Back" 21. juli 2010 og "Hey Baby, Here's That Song You Wanted" 4. november i 2010. Sistnevnte skiller seg ut da den er i form av en kortfilm, en parodi av komedien The Hangover. Awakening (2011-). 15. februar 2011 ble det bekreftet at Elliott Gruenberg, tidligere gitarist i Before Their Eyes, var den nye gitaristen ettersom Mike Frisby forlot bandet. Bokan bekreftet også at Blessthefall ikke ville spille på Warped Tour 2011, men heller produsere en tredje plate de startet med 17. mai i 2011. Platen ble sluppet 4. oktober 2011. Bandet laget selv en studio-musikkvideo for sangen "Bottomfeeder" med ett HD-kamera, som beskrevet i en tekstplakat i starten av videoen. De la ut videoen 4. august 2011, altså en måned før plate-slipp. Deres siste aktivitet er musikkvideoen til "Promised Ones", sluppet 8. november i 2011. Videoen inneholder også introen "Awakening" som er første sangen på platen. Bandet beskrev i et intervju at videoen omhandlet bandet som rekrutterer rebeller til kamp for god musikk. Max Angst. Max Angst (født 3. juli 1921, død 21. januar 2002) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Angst vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Sammen med Harry Warburton kom han på tredje plass i toerbob, bak to italienske lag. Harry Warburton. Harry Warburton (født 10. april 1921, død mai 2005) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Warburton vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Sammen med Max Angst kom han på tredje plass i toerbob, bak to italienske lag. Warburton ble verdensmester i firerbob i 1954 og i toerbob i 1955. Arkeologiåret 2005. Arkeologiåret 2005 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2005. Utgravninger. Arkeologer som graver ut Templo Mayorfunnstedet i Tenochtitlan (som i moderne tid er Mexico by) offentliggjør den 22. juli oppdagelsen av sjeldne barneofring til Huitzilopochtli, krigsguden til Aztekerne. Funnet var uvanlig fordi Huitzilopochtli vanligvis ble hedret med offergaver som hjertee eller skaller fra voksne krigere, og barneofre var vanligvis til Tlaloc, regnguden. Funnet var spesielt verdifullt fordi et barn ble funnet helt, og med fløyter, halskjeder, ankelbånd av skall og kobber klokke (instrument)klokker, gjenstander som vanligvis blir funnet i seremonielle begravelser. «Prestene satte barnet i sittende stilling, med beina spredt ut foran det, og arbeidere pakker sand og leire rundt barnets kropp, som så blir dekket under steintrappetrinn i tempelet... funnet ble gjort nesten helt tilfeldig siste måned, da arkeologer gravde en test grøft på kanten av tempelet ved et veikryss i oldtidsbyen Tenochtitlan, navnet Aztekere ga til byen de grunnla i 1325. En knapp meter under overflaten så de toppen på en liten skalle.» William Dodge. William Longstreth Dodge (født 7. januar 1925) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Dodge vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i firerbob bak Italia og Sveits. De andre på laget var Arthur Tyler, Charles Butler og James Lamy. Arthur Tyler. Arthur Walter Tyler (født 26. juli 1915, død 23. august 2008) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Tyler vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i firerbob bak Italia og Sveits. De andre på laget var William Dodge, Charles Butler og James Lamy. Tyler ble verdensmester i firerbob i 1959 i St. Moritz. Charles Butler. Charles Thomas Butler (født 11. juni 1932) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Butler vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i firerbob bak Italia og Sveits. De andre på laget var Arthur Tyler, William Dodge og James Lamy. James Lamy. James Ernest Lamy (født 30. mai 1928) var en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske leker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Lamy vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i firerbob bak Italia og Sveits. De andre på laget var Arthur Tyler, William Dodge og Charles Butler. Lokalahti. Lokalahti (eldre svensk: Lokalax) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Lokalahti var en finskspråklig kommune. Lokalahti ble slått sammen med byen Nystad i 1981. Jon Lyng. Jon Lyng (født 19. april 1945, død 16. februar 2003) var en norsk advokat, forfatter og politiker (H). Lyng var forretnings- og prosedyreadvokat, og var særlig kjent som Arne Treholts forsvarer. Han var en av advokatene med flest saker for Høyesterett. Jon Lyng var Oslo Høyres leder i perioden 1992–1996. Han satt også i Oslo bystyre i flere perioder, og var statssekretær i Justisdepartementet for Wenche Frogn Sellæg 1985–1986. Jon Lyng var sønn av tidligere statsminister John Lyng, og onkel til Arne Lyng, tingrettsdommer i Oslo. I 2002 kom Lyng med boken "Valgets kval", en politisk thriller. Ludwig Wrede. Ludwig Wrede (født 28. oktober 1894, død 1. januar 1965) var en østerriksk kunstløper som deltok under de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Wrede vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under 1928 i St. Moritz. Han kom på tredje plass i parløp sammen med Melitta Brunner bak det franske paret Pierre Brunet og Andrée Joly og Otto Kaiser og Lilly Scholz. Liste over Norges olje- og energiministre. Liste over Norges olje- og energiministre omfatter statsråder i Olje- og energidepartementet fra det sprang ut av det tidligere Industridepartementet i 1978. I 1993 ble Næringsdepartementet og Olje- og energidepartementet slått sammen til Nærings- og energidepartementet. Statsråder i dette departementet er tatt med i denne listen. Fra 25. september 1996 gjenoppstod Olje- og energidepartementet. Kilde. Olje- og energiministere Sankt Petri kirke (København). __NOTOC__ a> i 1819. Rammen er tegnet av J.A. Meyer Sankt Petri kirke er en tyskspråklig kirke midt i København. Kirken er den eldste bevarte i Københavns indre by. Tårnet, midtskipet og koret stammer fra det 15. århundre. Kirken ligger på hjørnet av Nørregade og Sankt Peders Stræde i Latinerkvarteret. Kirken, som i starten var en av de fire katolske sognekirkene i byen, ble i 1585 overdratt til den tyskspråklige menigheten i hovedstaden av kong Frederik II. Menigheten ble sannsynligvis grunnlagt ti år tidligere. Kirken var et samlingspunkt for Københavns politiske, økonomiske, kulturelle og militære elite, som først og fremst benyttet seg av det tyske språk, på samme måte som hoffet. I gravkapellene ligger det mange kjente personligheter, som f.eks. Ernst Henrich Berling og Johann Friedrich Struensee. Med 3-årskrigen 1848–1850 som et uttrykk for den tiltakende spenning mellom dansker og tyskere, som var oppstått i tiårene før, mistet kirken sin spesielle betydning og dermed medlemmer, anseelse og økonomisk styrke. I 1805 ble det av hygieniske årsaker forbudt å begrave mennesker innendørs i kirkebygningene. I Sankt Petri er det en gravhvelving, hvor de døde ikke går i oppløsning, og som en kuriositet sto denne tidligere alltid åpen. Forfatterinnen Friederike Brun forteller i sine erindringer fra 1824, "Morgendrømmenes Sandhed", at hun som barn lekte med et barnelik som hadde ligget i hvelvingen i flere hundre år. Brun var datter av kirkens prest, Balthasar Münter, men historien kjennes ikke fra andre kilder. Imidlertid er det korrekt, at det er en gravhvelving i Sankt Petri, hvor de døde oppbevares. Arkitektur. Interiør med stolestader, lysekroner og orgel Sankt Petri kirke var i middelalderen viet til Sankt Peter og nevnes første gang i 1304, men ble antakelig grunnlagt på 1200-tallet. Den første kirken brant i 1380, men ble kort etter gjenreist. De eldste delene av den nåværende kirkebygningen daterer seg til midten av 1400-tallet. Langhuset med tresidet avslutning inneholder deler av denne kirken fra rundt 1450, mens tårnets nederste avsnitt er fra ca. 1500. Etter reformasjonen ble sognet nedlagt og bygningen benyttet som kanon- og klokkestøperi. Sankt Petri ble deretter satt i stand av byggmester Hans van Steenwinckel den eldre, som fullførte det påbegynte tårnet med en overetasje med blendingsgavl, som imidlertid ble erstattet med et spir på 1600-tallet. I løpet av samme århundre ble kirken utvidet i to omganger. Med tilføyelsen av et nordre sideskip (hvor orgelet er plassert i dag) i 1631 og et søndre sideskip (hvor hovedinngangen er i dag) i 1634, skapte Christian IV den korskirken som i dag danner rammen om gudstjenesten. Allerede 60 år senere var imidlertid denne bygningen ikke stor nok til menigheten og under Christian V ble enda et nordre sideskip bygget til. Under Københavns brann i 1728 brant kirken og interiøret gikk til grunne. Men kirkens murer sto igjen og byggmester J.C. Krieger kunne derfor relativt enkelt gjenreise gudshuset. I 1731 ble det satt opp en rikt uthugget barokkportal laget av billedhuggeren Diderik Gercken rundt hovedinngangen i søndre korsarm. Samme år ble kirken gjeninnviet. Tårnet fikk et lavt lanternespir, som i 1756–57 ble erstattet med det nåværende rokokkospiret tegnet av tømrermester Johan Boye Junge. Spiret overlevde Københavns bombardement 1807, som kirken slapp relativt lite skadet fra. Istandsettelsen av Sankt Petri etter angrepet ble påbegynt i 1815 under ledelse av J.A. Meyer og ble avsluttet året etter. I årene 1865–66 gjennomgikk kirken en indre ominnredning ved arkitekt H.C. Stilling, som ga interiøret en atmosfære av nygotisk stil. I 1898 fikk korets to vinduer dessuten satt inn ruter av glassmosaikk laget av C.N. Overgaard, og i 1918–20 ble det satt inn ytterligere glassmosaikkruter i fjorten vinduer av Otto Linnemann fra Frankfurt am Main. Rutene ga kirkerommet et dunkelt preg. I perioden 1994–2000 ble kirken restaurert av professor Hans Munk Hansen for Slots- og Ejendomsstyrelsen, og Stillings interiør forsvant. For å gjøre rommet lysere ble glassmosaikkene tatt ut og de oppbevares nå i kirkens arkiv. Til gjeninnvielsen i 1731 skjenket geheimeråd Carl Adolph von Plessen Hendrik Krocks maleri, "Kristus på Oliebjerget", til kirken som altertavle. Rammen er skåret av Friedrich Ebbisch. I kirkerommet finnes også et maleri av Himmelfarten fra 1732. Den nåværende altertavlen er et maleri av J.L. Lund skjenket av Vestindisk Kompagni i 1819. Rammen er tegnet av J.A. Meyer, som også er mester for den samtidige prekestolen. Døpefonten i bronse er utført i 1830. Kirken i dag. I dag eier Slots- og Ejendomsstyrelsen, en styrelse under Finansministeriet, kirken. Menigheten har i dag >900 medlemmer. Sammen med Sankt Petri Skolen og Sankt Petri Kulturcentrum utgjør kirken et sentrum for tysk kultur i København. Kirken er en del av Folkekirken. Goaldet rett opp. Goaldet rett opp er et motbakkeløp i Haram som arrangeres av Lepsøy IL. Løpet ble første gang arrangert i 2007. Løypa starter på Lepsøy skule på 10 meters høyde, og har målgang på toppen av Goaldet på 490 meter. Løypa er 3 km lang. Hege Siri. Hege Siri (født 1973) i Stavanger er en samisk forfatter og kunstfotograf. Hun er sjøsame og oppvokst i Trondheim og Nesseby i Finnmark. Hun bor nå på Nesodden i Akershus. Siri er utdannet adjunkt med opprykk innen kunstfag og musikk ved HIT og har i tillegg studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Siri har hatt flere fotoutstillinger og debuterte i 2009 med boka "Et øyeblikk noen tusen år" på Kolon Forlag. Fritz Jenssen. Friedrich «Fritz» Jenssen (født 1886, død 1966) var en norsk bankmann og NS-politiker. Jenssen gikk inn i Nasjonal Samling i 1933. Den 20. februar 1941 ble han innsatt som Oslos ordfører. Gjennom krigsårene stod han for flere politiske avskjedigelser og ansettelser i Oslo kommune. Etter frigjøringen i 1945 ble Jenssen stilt for retten og dømt til ti års tvangsarbeid, men ble sluppet fri i 1949. Den eritreisk-etiopiske krig. Den eritreisk-etiopiske krigen fant sted fra mai 1998 til juni 2000 mellom Etiopia og Eritrea på Afrikas horn. Hundrevis av millioner av dollar ble brukt på krigen mellom to av de fattigste landene i verden, Eritrea og Etiopia, som led et tap på flere titusen omkomne som en direkte konsekvens av konflikten. Krigen resulterte i mindre endringer av grensen som fra før var dårlig definert. Ifølge en kjennelse av den internasjonale kommisjonen i Haag er Eritrea ansett som aggressoren som brøt folkeretten og utløste krigen ved å invadere de etiopiske grenseområdene. Ved slutten av krigen hadde de etiopiske styrkene besatt alle omstridte territorier langs grensen og rykket inn i Eritrea som deretter gikk med på en våpenhvile. Etter krigens slutt hadde FN opprettet et organ, «Eritrea-Ethiopia Boundary Commission», som skulle undersøke hvilke territorier som skulle tilfalle de enkelte partene. Det ble fastslått at Badme, det sentrale av de omstridte grenseområdene, tilhører Eritrea. Dette ble ikke tatt til følge av Etiopia som fortsatt okkuperer territoriet i 2009. Bakgrunnen. Fra 1961 til 1991 hadde den tidlige italienske kolonien Eritrea utkjempet en lang krig for uavhengighet med det større nabolandet Etiopia, som ble sluttført med en militær seier som bidro sterkt til å velte Mengistu Haile Mariams «Derg-styre» i Addis Abeba i året 1991. Sluttkonklusjonen på den langvarige frigjøringskampen kom med en folkeavstemning og fredelig separasjon i 1993. I den etiopiske hovedstaden hadde den politiske fellesfronten EPRDF med den tigrayske TPLF organisasjonen i spissen overtatt den politiske makten etter kollapsen av det forrige regimet. Forholdet mellom tidligere fiender ble avløst av et nært og vennskapelig forhold mellom de to regjeringer i Asmara og Addis Abeba som begge var nære allierte med få unntak siden 1976. TPLF med hovedvekten av deres politiske bakgrunn i den nordlige provinsen Tigray skulle etter hvert bli den ledende politiske faktoren for det nye regimet under ledelse av statsminister Meles Zenawi. I Eritrea overtok EPLFs politiske ledelse med Isaias Afwerki makten. Etter uavhengigheten kom de to regjeringene i konflikt med hverandre over en rekke territoriale og økonomiske spørsmål, spesielt over valuta- og handelsspørsmål ettersom Eritrea med den viktige havna Assab var et transittland (transitt betyr "«gjennomreise»") mellom Etiopia og resten av verden. Regjeringen i Asmara, som var opprettet fra det nye partiet PFDJ, var konfrontert med meget begrensede økonomiske ressurser i et ødelagt land etter tiår med krig. I begynnelsen hadde begge land et godt forhold med økonomisk samarbeidsvilje, men dette ble forsuret over årene fordi det var et meget nært og intenst, nesten broderlig forhold mellom Afwerki og Zenaki som meget raskt var preget av konkurranse og historiske som følelsesmessige motsetninger. Bakgrunnen for disse motsetninger kom av grunnleggende ideologiske forskjeller mellom ledelsene i EPLF og TPLF fra 1980-tallet. TPLF ble betraktet som den minste parten som hadde fått militær opplæring og støtte fra den eritreiske EPLF som stadige minnet sine tigrayske kolleger om dette i ettertiden. Med et så nært forhold ble de meste alminnelige motsetninger og forviklinger mellom partene forstørret med større politisk tyngde enn vanlig, og vennskapet ble gradvis uthult i løpet av årene etter 1993. De økonomiske relasjonene. Etter at den eritreiske uavhengigheten var anerkjent av den nye regjeringen i Etiopia, ble den såkalte «Asmara-pakten» undertegnet i september 1993 om å utvikle et harmonisk økonomisk samarbeid over de etablerte riksgrenser. I 1995 erklærte representanter for Etiopia at en «frihandelssone» i prinsippet var oppstått. I dette året hadde en felles eritreisk-etiopisk kommisjon konkludert med at det hadde vært fremskritt i tråd med de inngåtte avtaler. Pakten ble derimot ikke helt fulgt opp, og det økonomiske samkvemmet ble dårligere tross gjensidige avhengighet mellom de to landene. Allerede under et møte i Asmara hadde kommisjonen 3.-4. april 1995 identifisert alvorlige problemer: Spørsmålet om statsborgerskap og bevegelsesfrihet i handelsektoren. I begge land var nye lover om definisjon av statsborgerskap innført med en rekke restriksjoner. Eritrea anerkjente dobbelt statsborgerskap med fulle økonomiske rettigheter mot en skatt på 2% av bruttoinntekt mens Etiopia ikke tillater dobbelt statsborgerskap for sine borgere. Dette problematiserte den omfattende transitt-trafikken og det økonomiske samkvemmet. Begge regjeringer innførte begrensninger på diverse varer som ble underlagt ekstratoll ved flere anledninger. Tross flere avtaler i 1994 som hadde forsøkt å omgå disse problemene, vedvarte dette. Det hadde vist seg at Eritrea og Etiopia hadde fulgt så forskjellige økonomiske strategier at det var oppstått tilpasningsproblemer. Eritrea gikk inn for en utadrettet markedsorientert økonomimodell med transitthandel og eksport. Etiopia på den andre siden ønsket å utbygge en vesentlig landbruksbasert nasjonaløkonomi basert på lokale produkter, som ble beskyttet med en avgiftspolitikk mot importvarer. Den eritreiske økonomien som i begynnelsen gikk godt, led under den etiopiske avgiftspolitikken som rammet konkurranseevnen for varer fra Eritrea. I desember 1997 innførte Eritrea sin egen valuta "Nakfa", som erstattet den etiopiske valutaen "birr" som fremdeles var i bruk i det eritreiske markedet. Som svar på dette kom etiopiske myndigheter med utstedelse av nye "birr"-sedler for å forhindre inflasjon av de gamle fra Eritrea. Dette forstyrret handelen gjennom transittlandet. Etiopia som hadde observert hvordan eritreerne byttet etiopisk valuta mot internasjonal valuta som dollar, insisterte deretter på bilaterale transaksjoner i dollar. Det kunne ikke eritreerne akseptere. I utgangspunktet var begge landene gjensidig avhengig av hverandre økonomisk, men utstedelsen av den nye valutaen og det etiopiske mottiltaket gjorde slutt på ethvert håp om økonomisk samarbeid. Den økonomiske tilstanden i Etiopia var ikke bedre enn i Eritrea, slik at enhver forstyrrelse på den internasjonale handelen mellom Etiopia og resten av verden førte til politiske konsekvenser. I januar 1998 utstedte Etiopia nye handelsrestriksjoner som skulle gjøre forholdene vanskeligere for Eritrea. De sviktende økonomiske relasjonene mellom Eritrea og Etiopia skyldes interne anliggender i begge land, deriblant en rivalisering mellom investorer i et økonomisk landskap som i utgangspunktet var oppbygget i ett land før separasjonen av Eritrea. Statlig innblanding fra de respektive regjeringer i hver deres hovedstad forverret de økonomiske motsetninger. Demarkering av grensen. Fra sommeren 1997 hadde det oppstått uenigheter vedrørende demarkering av grensen mellom de to landene. De ble enige om å sette opp en kommisjon for å utrede forslag fra begge parter om en endelig løsning på demarkeringen av grensen som inkluderte flere omstridte regioner, Badme, Tsorona-Zalambessa og Bure fra vest til øst. I en traktat fra 1902 mellom den italienske regjeringen som hadde koloniserte kystlandet sammen med det nordlige høylandet, deretter betegnet som "«Eritrea»" og den etiopiske keiseren Menelik II ble grensen fastslått. Mye av grensen var trukket opp langs flere elver, men mellom to nærliggende elver lå området Badme. En rett linje mellom elvene var skapt på tvers av dette området. I Tsorona-Zalambessa området hadde elvene skiftet løp slik at de eldre kartene fra koloniperioden ikke lenge var à jour. Grensen i regionen Bure mot byen Assab i øst var også blitt omstridt ettersom traktaten fra 1902 bare presiserte «parallelt med og på seksti kilometers avstand fra kysten». Eritreerne og etiopierne kunne ikke bli enig om hvor grensen skulle gå i regionen Bure. OAS i Afrika hadde innført prinsippet om å beholde de fastslåtte riksgrensene som var arvet fra koloniperioden. Hensikten med dette lå i ønsket om å unngå splittelse av de etablerte stater. Separasjonen av Eritrea fra Etiopia skapte en ny situasjon, for det første hadde de to landene blitt sammenslått ved FN-resolusjon i 1952, for det andre hadde Eritrea separert seg med Etiopias støtte og FNs anerkjennelse. Men sammenslåingen av de to landene forverret spørsmålet om hvor grensen skulle gå gjennom lite befolkede områder. Eritreiske og etiopiske innflytterne utbygde de omstridte områder inkludert landsbyen Badme. Overlappende administrasjonsområder mellom de to landene hadde oppstått. Eritrea anser Badme for å være en del av Gash-Barka-sonen mens Etiopia vurderer området som en del av Mirabawi-sonen i Tigrayregionen. På begge sider av grensen arvet de to nye regjeringene en etnisk konflikt med væpnede elementer av afarfolket som var organisert som militsen "Ugugumo" av Derg-styret etter etableringen av den autonome regionen for Assab på 1980-tallet. Afarfolket bor hovedsakelig i Danakilørkenen i Afarregionen i nordøstlige Etiopia, dels i Djibouti og i Eritrea. Mot nord på ørkenen lå en av de få fruktbare landområdene for landbruk i Afarregionen, sletten Bada med elven Wadi Ragalu som fylles med regnvann hvert år under monsunen. Sletten "Bada" med det tørre elveløpet i midten deles mellom Eritrea og Etiopia. De eritreiske styrkene gikk til angrep på militsen og gjenerobret sletteområdet Bada i juli-august 1991. Men militsen som hadde trukket seg over grensen, fortsatte sin motstand mot både eritreerne og etiopierne. I 1995 hadde en ny afarisk organisasjon, Afar Revolutionary Democratic United Front (ARDUF) startet åpen krig med de etiopiske regjeringsstyrkene i Afarregionen. I 1997 samarbeidet Eritrea med den etiopiske regjeringen i krigen mot ARDUF som mistet de fleste baser inkludert deres besittelser i grenseområdet Bada. ARDUF hadde gått til angrep på eritreerne i Bada som hadde tatt seg over grensen til tettstedet Adi Murug. Etiopiske regjeringsstyrker kom til Adi Murug der de den 24. juli 1997 kastet ut den eritreiske administrasjonen. Etter konflikten om Bada sendte president Afwerki et brev den 25. august 1997 til statsminister Zenawi i Addis Abeba med et forslag om å lansere en kommisjon for å demarkere den gjeldende grensen mellom Eritrea og Etiopia. Kommisjonens første møte fant sted i Asmara 13. november 1997. Utover en forståelse om å respektere status quo langs grensen ble samtalene utsatt til 8. mai 1998. Den eritreiske utenrikspolitikken. Den nye staten hadde en aggressiv måte å markere sin nye posisjon overfor nabolandene i regionene, i løpet av 1990-tallet hadde Eritrea kommet i konflikt med samtlige av nabostatene Sudan, Yemen, Djibouti og sist Etiopia. Den første konflikten var med Sudan, en viktig støttespiller for den eritreiske frigjøringsbevegelsen under uavhengighetskrigen. Forholdet mellom Sudan og det selvstendige Eritrea ble anstrengt etter gjensidige beskyldninger om å ha trent og utstyrt opprørere. Eritrean Islamic Jihad (EIJ) allerede i 1993 hadde startet de første angrepene, og Eritrea beskyldte Sudan for å ha støttet opprørere fra EIJ. Som svar på dette anklaget den sudanske regjering Eritrea for å trene sudanske opprørere. Konflikten ble ytterligere tilspisset i 1996 da Eritreas regjering overdro den sudanske ambassadebygning i Asmara til den sundanesiske motstandsbevegelsen National Democratic Allianse (NDA). Som svar på dette styrket Sudan forbindelsen med Etiopia og lot eritreisk opposisjon operere i Sudan etter krigsutbruddet mellom Eritrea og Etiopia. De diplomatiske forbindelser ble gjenopprettet, men gjensidig mistro mellom regjeringer i Sudan og Eritrea vedvarte i mange år. I 1995 gjorde eritreerne krav på Hanish-arkipelet på grunnlag av at dette området var administrert av den italienske kolonien fra 1923 til 1941, dessuten hadde EPLF frigjøringsfronten flere mindre baser på øyene for deres styrker under uavhengighetskrigen i 1970-tallet. Etter mislykte forhandlinger ga Eritrea Jemen et ultimatum om å trekke ut sine soldater og sivile fra de omstridte øyene i løpet av en måned. Åpen krig brøt ut etter at det eritreiske militæret gikk til angrep den 15. desember 1995. Etter tre dager med kamp var all motstand slått ned, og den største øya, Hanish al-Kabir, var okkupert av eritreerne. Etter internasjonal megling aksepterte Eritrea og Jemen forslaget om å bringe saken inn for den internasjonale domstolen for voldgiftssaker i Haag. Voldgiftsretten i oktober 1998 konkluderte med at Hanish arkipelet medregnet Hanish al-Kabir er underlagt jemenittiske suverenitet. Eritrea gav tilbake øyene til Jemen i november 1998. De diplomatiske forbindelser mellom Eritrea og Djibouti ble brutt på grunn av beskyldninger under den eritreisk-etiopiske krigen fra Eritrea om at Djibouti støttet Etiopia. Samtidige anklaget Djibouti sitt naboland for å støtte den afar-dominerte opprørsbevegelsen i landet som hadde vært i en krig med regjeringen i årene mellom 1991 og 2001. De diplomatiske forbindelsene ble gjenopprettet i 2000, men som med Sudan hadde forholdet blitt anstrengt og forsuret med en del mistro mot hverandre. Grensetrefningen. Etter flere tidligere sammenstøt i de omstridte grenseområdene hadde begge parter inngått en avtale om at de eritreiske militære ikke skulle ha med seg våpen på etiopisk territorium, og omvendt om de etiopiske militære på eritreisk grunn. I foråret 1998 mente eritreiske myndigheter at de hadde fått rapporter om at grupper hadde begynt å sette ut grensemarkører i traktene omkring byen Badme i den omstridte grenseregionen. Spenningen langs grensen i Badme regionen økte etterhvert som ukene gikk, og kommisjonen for fastsettelsen av grensen begynte de første forberedelser på det planlagte møtet i Addis Abeba. En patrulje fra det eritreiske militæret ble sendt ut den 6. mai 1998 for å undersøke det nærliggende området Gash Setit, hvor de kom ut for etiopiske politimenn og militsmedlemmer som observerte at de hadde med seg våpen. Hvordan grensetrefningen ved Badme hendte eller hva som utløste de første skuddene har aldri blitt helt forklart. Under konfrontasjonen som kom utenfor kontroll, ble mellom fire og åtte eritreiske militære skutt og drept av de etiopiske politimennene. Etiopierne innrømte at de også har hatt tap under det blodige sammenstøtet. Den eritreiske innmarsjen i grenseområdene. Uten forvarsel dro den eritreiske delegasjonen i kommisjonen for fastsettelsen av grensen fra Addis Abeba om morgen 8. mai. Avreisen skulle bli begynnelsen på en akutt periode med økende spenning langs den eritreisk-etiopiske grensen i de neste dagene. Etiopiske myndigheter registrerte militære forberedelser med konsentrasjon av tropper på den eritreiske siden av grensen mot Badme med økende uro, deres forsvarsstyrker mot nordgrensen bestod kun av milits og politienheter uten kapasitet for et effektivt forsvar. Regimet i Addis Abeba lenge hadde ansett nordgrensen for å være relativt sikkert uten et behov for regulære grensetropper. Omtrent kl. 05.30 om morgen den 12. mai 1998 startet eritreiske væpnede styrker et overraskelsesangrep på byen Badme og omkringliggende grenseområder i distriktene Tahtay Adiabo Wereda og Laelay Adiabo Wereda. De eritreiske troppene i en størrelsesorden på mellom to og tre brigader støttet av stridsvogner og artilleri avanserte over den flate Badmesletten til høyere grunn sør og øst for byen. De lokale forsvarsstyrkene, som ikke kunne stå mot den eritreiske overmakten, ble tvunget på retrett fra byen og omkringliggende landsbyer etter kort motstand. Flere titalls etiopiske militære og sivile samt eritreiske militære omkommet under kampene om de taktisk viktige høydene i dagene mellom 12. og 20. mai 1998. I all hast ble etiopiske regulære troppene sendt til Badme der de klarte å holde stand, men kunne ikke frarive eritreerne de taktiske posisjonene som kontrollerte Badme-regionen. Den etiopiske reaksjonen på den eritreiske innmarsjen den 13. mai var resolutt, etter å ha varslet FNs sikkerhetsråd om at det hadde oppstått en krigstilstand på nordgrensen mot Eritrea ble landets styrker mobilisert som respons på den eritreiske aggresjonen. Etter at de etiopiske troppene med artilleri hadde kommet i styrke til høydene foran Badme ved 22. mai, ble kampene meget raskt eskalert til intense sammenstøt med bruk av tung ildkraft. En andre front ble åpnet i Tsorona-Zalambessa grenseregionen langs hovedvegen fra den eritreiske hovedstaden Asmara til den tigraiske provinshovedstaden Mekele via den strategiske viktige byen Adigrat av eritreiske styrker 30. mai 1998. Den eritreiske offensiven erobret grensebyen Zalambessa 3. juni etter kraftige kamper med forsvarerne som ikke hadde ventet et større angrep på et mindre omdiskutert område enn Badme. De første pressemeldingene etter at Zalambessa var erobret, tydet på opptil femti omkomne under angrepet. En tredje front ble åpnet av de eritreiske troppene fra vegen til havnebyen Assab langs den østlige delen av den eritreisk-etiopiske grensen i Bure grenseregionen. Medregnet dette hadde mindre fremstøt over grensen hendt i Irob og Bada litt vest for Bure, samt Alitiena som ble erobret opptil tjue kilometer dypt inn i Etiopia i dagene mellom 31. mai og 3. juni. De verste kampene i året 1998 foregikk på den tredje fronten mot øst, med flere tusen soldater mot hverandre nær vitale beliggenheter som vannreservoaret på den etiopiske delen av Bure. Den eritreiske innmarsjen med tropper i flere bataljoner fra 525. og 491. divisjon ble stoppet i et blodig slag av de lokale forsvarerne inkludert afar-milits og etiopiske regulære den 11. til 12. juni. Etiopierne hevdet i en pressmelding å ha tatt nitti eritreiske soldater til fange og observert «480 døde» etter fienden. De større regulære sammenstøter fra 22. mai til 11-12. juni på tre fronter var intense og blodige etter hvert som de etiopiske troppene kom til og klarte å tette til på deres forsvarslinjen mot den eritreiske innmarsjen som bare var sluttført med de fleste objekter erobret i grenseregionen Badme. Ved 7. juni hadde det første større etiopiske motangrepet funnet sted mot høydedraget øst for byen Zalambessa som ifølge pressemeldinger var angrepet av tropper fra minst to divisjoner. Det eritreiske forsvaret var for sterkt, og etiopierne oppga sitt motangrepet den 11. juni. Men på Badme-fronten hadde et nytt motangrep av etiopierne tatt tilbake høyden Erde Mattios ti km nordvest for Sheraro i dagene fram til 15. juni. Flere hundre skal ha blitt drept og skadet, etiopierne erklærte et tap på 38 døde og opptil 250 sårede og savnede. Kampene øst for byen Badme på Badme-fronten er sagt å ha kostet opptil ett tusen liv i over en uke. Flyangrepene. angrepsfly. Eritrea hadde beordret 12 MB-339FD angrepsfly i 1996 fra Italia. Populært kalt «Macchi» av brukere. Om morgen kl. 09.45 5. juni 1998 kom to EtAF MiG-23BN angrepsfly lavt over flyplassen i Asmara og åpnet ild, og slapp deretter sine bomber. Under angrepet ble et Boeing 727 passasjerfly fra flyselskapet Aero Zambia og to hangarer truffet. På utsiden av flyplassen ble busstasjonen truffet av en bombe, en person ble drept og fem andre skadet. Det eritreiske luftvernet konfronterte de to flyene og skjøt ned det ene som styrtet i forstedene utenfor hovedstaden. Piloten som klarte å berge seg, ble tatt til fange av eritreerne som startet forberedelser til et gjengjeldelsesangrep. Senere om ettermiddag den samme dagen, fløy to eritreiske MB-339FD fly mot byen Mekele, provinshovedstaden i Tigray under et kontroversielt flyangrep. Det har blitt meldt om at klasebomber var brukt mot et fabrikkanlegg utenfor flyplassområdet, noen av bombene på avveie truffet en skolebygning og nærliggende boliger der minst 44 sivile var meldt drept, andre 135 skadet. Få timer etter det innledende flyangrepet på Asmara organiserte USA en rask evakuering av utenlandske borgere fra Eritrea med innleide passasjerfly. Allerede den første dagen ble den første gruppen på 190 sivile evakuert med en Airbus A300. Flyangrepene forsterket sjokket på den internasjonale opinionen som hadde vært i troen om at Eritrea og Etiopia fremdeles var nære venner, bare få måneder tidligere hadde president Clinton lovpriste forholdet mellom de to nabolandene. Flyangrepene kom som en kraftig vekking på verden, fulgt av de første internasjonale anmodninger om å stoppe stridighetene. På begge sider hadde man allerede begynte å bli kraftige preget av krigsutbruddet, som under et intervju av sjefen for det eritreiske flyvåpenet (ERAF), brigadegeneral Habte Sion Hadgu, til Reuters beviste: «En mot ett hundre – det er en valutakurs!» Om utsagnet fra 9. juni tok utgangspunktet i begivenhetene den 5. juni, er fortsatt uklart. På nytt ble angrepet på flyplassen i Asmara gjentatt av EtAF med to MiG-21 fly om morgenen den 6. juni, men tung luftvernsild skjøt ned det ene flyet mens det andre ble skadeskutt og tvunget vekk. Piloten på det nedskutte flyet ble tatt til fange. Den etiopiske krigsfangen, oberst Bazbeh Petros, hadde en fortid som fange hos eritreerne i 1980-årene under uavhengighetskrigen før løslatelse i 1991. I forbindelse med evakueringsoperasjonen av utenlandske borgere i Eritrea gikk regjeringen i Addis Abeba med på å innstille sine flyangrepene på Asmara flyplass. I løpet av kvelden og frem til tidlig om ettermiddagen den 7. juni var 1 500 utenlandske statsborgere evakuert med fly fra flere land deriblant et Luftwaffe Airbus A310 transportfly. I mellomtiden ble de eritreiske bakkestyrkene støttet av «macchi»-jetfly på Badme-fronten og Tsorona-Zalambessa-fronten mot de etiopiske styrkene. De etiopiske luftvernstyrkene som støttet deres egne bakkestyrker, tok opp kampen med de eritreiske macchi'ene. Allerede den 6. juni ble et MB-339 fly skutt ned nord for Mekelle. Dagen etterpå ble de eritreiske macchi'ene på nytt satt inn mot de etiopiske bakkestyrkene i Badme-fronten ved Erde Mattios. Etiopierne kom med påstander om minst tretti omkomne under et angrep på et lokalt sykehus 7. juni. ERAF, som hadde oppnådd suksess som taktisk støtte for bakkestyrkene mot det etiopiske motangrepet, ble mer aggressive. Om morgenen den 12. juni dukket to eritreiske Mi-8 helikoptre utstyrt med bomber opp under et angrep mot en farmasøytisk fabrikk i byen Adigrat. Mindre skader ble forårsaket. Noen få timer senere kom fire macchi'er til angrep på flere mål i den samme byen. 4 omkomne i tillegg til 30 andre skadet ifølge etiopiske pressemeldinger. Den amerikanske presidenten klarte å megle fram en overenskomst mellom regjeringene om å ikke angripe befolkningssentra i hverandres land med flystyrker fra den 14. juni 1998. Den første våpenhvilen. Etter 11. juni ble kampene gradvis mindre intense, og ble deretter avløst av sporadiske sammenstøt mellom styrker som gravde seg ned langs deres stillinger i de tre fronter langs grensen. OAU, USA, Rwanda og Russland startet en felles innsats om å megle fram en diplomatisk løsning etter krigsutbruddet. Fra den 3. august 1998 ble det omsider inngått en avtale om våpenhvile mellom partene, men perioden var blitt benyttet av både etiopierne og eritreerne til en voldsom opprustning med omfattende våpenkjøp i det internasjonale markedet for våpen. Begge landene brukte flere hundre millioner dollar på nytt militært utstyr til deres styrker som hadde blitt mobilisert i løpet av sommeren. En fredsplan på fire punkter ble utarbeidet av utsendinger fra USA, Rwanda og OAU, om en tilbaketrekking av styrker på begge sider tilbake til deres stillinger før krigsutbruddet. Forslaget til denne fredsplanen var allerede lagt på bordet den 30. mai, og senere akseptert av OAU for det planlagte fredsmøtet den 7. november. Eritrea avslo denne fredsplanen og krevde i stedet en demilitarisering av alle omstridte områder langs grensen under overvåkning av nøytrale makter, dessuten ønsket man direkte samtaler med Etiopia. Etiopiske myndigheter som hadde mobilisert sine styrker, avtalte oppkjøp av krigsmateriell og assistanse for opplæring og veiledning av deres personell for benyttelse av våpnene med det russiske selskapet Rosvoorouzhenie. En gruppe av tidligere offiserer i det russiske militæret dro sammen med de store leveranser av våpen og utstyr til Etiopia i senhøsten 1998. Afwerki i Asmara som hadde fått rede på den innleide militærhjelpen, truet med å henrette alle utenlandske leiesoldater tatt til fange av eritreiske militære. EtAF som bare hadde tjue piloter og få operasjonelle fly tilbake, ble satt i beredskap på nytt i løpet av kort tid ved hjelp av de østeuropeiske instruktører som også lærte etiopiske piloter om hvordan å fly det nyeste tilskuddet: Sukhoi Su-27. Det eritreiske militæret som under uavhengighetskrigen mot det etiopiske derg-styret hadde utviklet en ekspertise på skyttergravskrig i moderne omgivelser, startet arbeidet med en befestet forsvarslinje langs en skyttergrav på skråningene av høydene øst for byen Badme på Badme-fronten. Samtidig ble store mengder av våpen, ammunisjon, fly og annet beordret av regjeringen i Asmara som forsterket ERAF flyvåpenet med 5 MiG-29 jagerfly, 1 MiG-29 UB treningsfly og 4 Mi-17 helikoptre. Fra Kina og Øst-Europa var massive våpenleveranser i 1998 og 1999 sendt til de krigførende landene. Etter hvert som forhandlingene fortsatte uten en løsning i sikte, ble den etiopiske frustrasjonen større etter nyttåret. Man hadde allerede gått med på den amerikansk-rwandiske fredsplanen på fire punkter, men Eritrea var ikke villige til å gå med på en tilbaketrekking. Muligens kom dette av frykt for en gjentakelse av utfallet av okkupasjonen på Hanish-øyene. Allerede i januar 1999 begynte etiopierne de første forberedelser på å bryte våpenhvilen, og FNs generalsekretær Kofi Annan den 27. januar erklærte at han var «meget bekymret» over utviklingen. Opptrappingen. Den etiopiske regjeringen trengte en unnskyldning for et brudd på våpenhvilen, noe som kom med en pressmelding om et eritreisk flyangrep med to MB-339FD fly den 5. februar 1999 på et drivstoffdepot i byen Adigrat 48 km dypt inn i Etiopia. Siden juni 1998 hadde denne byen blitt den viktigste militærbase for den militære oppbyggingen av styrkene mot Badme-fronten i vest og Tsorona-Zalambessa-fronten i nordvest. Dagen etterpå startet krigen på nytt, men påstanden om flyangrepet var senere trukket tilbake. Fremskutte posisjoner på den eritreiske forsvarslinjen ble underlagt angrep med kamphelikoptre og bombefly som MiG-23BN, deretter av bakkestyrker med stridsvogner. På Badme-fronten om morgenen 6. februar hadde tre etiopiske brigader rykket over den flate sletten mot et høydedrag ved landsbyen Geza Gerlase/Gezagerehlase. Etter fem dager hadde etiopierne tatt seg syv kilometer fremover og tatt flere befestede stillinger sammen med to eritreiske stridsvogner. Den eritreiske motstanden var sterk, men fremstøtet var begrenset for å teste forsvarsevnen. Flere hundre hadde trolig blitt drept, og opptil ett hundre eritreere skulle ha blitt tatt til fange. Etiopia kom med påstanden om «fire tusen falne». Den etiopiske militærledelsen anså i deres krigsplan for året 1999 perioden fra 6. februar som en opptrappende fase for å teste og kartlegge den eritreiske forsvarsevnen med sin kapasitet i forkant av en storoffensiv. Femten kilometer inn i Eritrea ble en radarstasjon beskutt med 152mm artilleri som rammet sivile i Adi Quala 7. februar. Fra den 8. februar lanserte etiopierne et angrep i Tsorona-Zalambessa-fronten med styrker fra 20. og 24. divisjon på tre fremstøter fra Haddeshadi mot to landsbyer holdt av eritreerne. Eritreerne slo tilbake angrepet som var sagt å bestå av minst ti tusen soldater med stridsvogner. Fra dette tidspunktet skulle begge parter komme med erklæringer om fiendtlige tap. Eritrea erklærte et fiendtlig tap på «1500 døde og 3000 sårede» mens Etiopia hevdet «3000 eritreiske falne». a> transportfly, brukt som bombefly av Etiopia. Etter de etiopiske angrepene hadde blitt bremset av eritreerne ved 10. februar, begynte en serie av luftangrep og artilleriangrep langs de tre frontene over de neste ukene. Antonov An-12B transportfly i tjeneste som bombefly om natten bombet militære mål mens Mi-24 kamphelikoptre gang på gang beskjøt mindre objekter med maskinkanon og raketter langs den eritreiske forsvarslinjen. Om morgenen den 14. februar ble et av de to Mi-24 helikoptre skutt ned på Bure-fronten 72 km sør for Assab. Nedskytningen ble raskt etterfulgt av hektisk aktivitet fra den etiopiske siden på Bure-fronten med daglige artilleri- og flyangrep. Deretter ble installasjoner for logistisk støtte til det eritreiske militæret bombet av MiG-23BN flyer frem til 23. februar. Den etiopiske general Samora Yunis kommenterte dette: «Eritreerne kan dette med å grave skyttergraver, og vi er gode på å omvende skyttergraver til faktiske graver. De vet dette, for vi kjente hverandre veldig godt.» Det etiopiske militæret respektere eritreernes ferdigheter i skyttergravskrigføring, men var kjent med eventuelle svakheter. Mens stridighetene fortsatte på de tre fronter langs grensen, intervenerte EU i konflikten med et diplomatisk fremstøt ledet av den tyske ministeren Ludger Volmer i samarbeid med OAU. Flere resultatløse møter fant sted i Addis Abeba og Asmara som opplevde meget hektiske diplomatisk aktivitet i februardagene. Operasjon Solnedgang. Om morgenen den 23. februar 1999 fra kl. 04.30 startet det største slaget hittil i krigen etter store etiopiske tropper i en størrelsesorden på omtrent fire korps på minst 50 000 mann støttet av tungt artilleri, pansrede enheter med stridsvogner og kamphelikoptre samt angrepsfly startet et bredt angrep langs en seksti kilometer lang front. Objektet for de etiopiske styrker som startet tre separate fremstøter, var gjenerobringen av høydene øst for byen Badme som kontrollerte Badme-regionen. Det eritreiske forsvaret var ikke mindre formidabelt med en meget sterk forsvarslinje bemannet med opptil 40 000 mann og kvinner fra tre korps langs en enkelt skyttergrav som forbandt bunkere, befestede posisjoner og forposter samt kommunikasjoner. Kodenavnet "«Operasjon Solnedgang»" for det etiopiske angrepet på Badme-fronten kom av president Afwerki` utsagn om en eventuell tilbaketrekning: «Å forvente at Eritrea skulle retirere er like sannsynlig som solen ikke skulle stige opp.» Derav etiopiernes noe ironiske valg av kodenavn. I tre dager raste de meget blodige kampene om herredømmet i regionen Badme. Ved hjelp av rå kraft konsentrerte etiopierne seg om tre utvalgte sektorer, og etter flere timer i den samme dagen som angrepet startet, hadde ett fremstøt brutt gjennom. En inntrengningsåpning hadde blitt skapt på Gernhalo/Gamhalo-sektoren, og kort etterpå hadde bresjen blitt utvidet til et brohode mot det viktige området Deda som kom under angrep fra flankene. De eritreiske troppene som tidligere hadde stoppet etiopiske angrep med hell, ble overrumplet og tvunget på defensiven under angrep fra flere kanter mens man var underlagt sterkt angrep med artilleri, raketter og bomber. Et eritreisk motangrep 24. februar ble slått tilbake, deretter startet de eritreiske offiserene som hadde innsett at forsvarslinjen ikke kunne holdes, en retrett i god orden nordvestover og vestover ut av Badme-regionen. Etter å ha tatt Deda og byen Badme under deres kontroll, rykket de etiopiske troppene fram til like utenfor den eritreiske byen Senafe. Slaget om Badme fra den 23. februar hadde sluttet med en militær seier for det etiopiske militæret som hadde slått og drevet vekk tre korps oppgitt til 40 000 soldater samt sytti stridsvogner i løpet av tre dager. Den nye forsvarslinjen mot elven Mereb i vest og nordvest ble ikke angrepet av de fremrykkende etiopiske styrker som skal ha lidd meget stor tap under et slag som var beskrevet som «et slag fra den første verdenskrigen utkjempet med moderne våpen». Som ventet, etiopierne meldte fra i en pressemelding at de hadde påført eritreerne et tap på «10 000 falne» mens Eritrea erklærte at det etiopiske tapet skulle være «9 000 døde og 12 000 sårede», tilsammen hevdet begge sider at over tretti tusen var drept, skadet og tatt til fange. Det er lite med selvstendige kilder om de militære tapene under slaget om Badme. Men det er sikkert at tusener hadde omkommet i løpet av dagene fra 23. til 26. februar 1999. Den eritreiske presidenten Afwerki aksepterte 27. februar formelt fredsplanen betegnet som "OAU peace Framework" som OAU hadde tatt fram under fredsmøtet i november 1998. FNs sikkerhetsråd bad som respons på dette partene om å stoppe krigshandlingene. Etiopierne hadde blitt noe skeptisk ovenfor oppriktigheten hos Afwerki og minte om at andre omstridte områder utenom Badme fremdeles var under eritreisk kontroll. Med dette i bakhodet nektet etiopierne å akseptere at eritreerne hadde fullført de første betingelser i fredsplanen, og bare forsøkt å vinne seg tid for å reorganisere sine styrker. Etiopia erklærte den 6. mars at krigen vil fortsetter. Slaget om Tsorona. I håp om å gjenta suksessen fra Badme-fronten startet etiopierne en offensiv på Tsorona-Zalambessa-fronten om morgenen den 14. mars 1999. Allerede om kvelden dagen før hadde et massivt bombardement av de eritreiske stillinger startet med granater og bomber, og dette fortsatte frem til morgengryet. På denne fronten ligger byene Tsorona og Zalambessa samt Hazemo-sletteområdet som strekker seg inn i Eritrea i retning Asmara. Langs den lange fronten forsøkte titusener av etiopiske soldater å bryte gjennom den eritreiske forsvarslinjen i separate fremstøt på forskjellige steder. Eritreerne hadde tatt lærdom fra slaget om Badme og gravde ut to ekstra skyttergraver og skapte dermed et bedre forsvar i dybde i tillegg til den ene skyttergraven fra før. Den etiopiske offensiven som klarte å bryte seg gjennom de to første skyttergravene, ble stoppet foran den tredje og siste skyttergraven. Det eritreiske forsvaret mot de fremrykkende etiopiske tropper som hadde blitt stoppet i det åpne, var morderisk effektivt og hundrevis, om ikke tusener, ble drept i angrepene. Vestlige journalister ble kort etter den etiopiske offensiven var oppgitt den 16. mars ført til et lite område ved Tsorona som hadde sett et gjennombruddsangrep forvandlet til et blodbad med stor tap for etiopierne. Minst tjue vrak etter panserkjøretøyer og flere hundre døde ble funnet på et område på få hundre meter bredde. Taktikken fra slaget om Badme fungerte ikke lenge ovenfor et forsvar i dybde, og som journalistene bevitnet, fulgt til meget smertelige tap som løftet den eritreiske stridsmoralen flere hakk oppover. Den viktigste årsaken bak nederlaget var at etiopierne ikke hadde overraskelsesmomentet med seg som på Badme-fronten og at eritreerne i forveien hadde konsentrert sine beste styrker på Tsorona-Zalambessa-fronten. Eritrea erklærte å ha påført etiopierne et tap på «10 000 døde og sårede» mens Etiopia i ettertiden mente at eritreerne hadde et tap på «9 000 falne». De offentlige tapstallene var blitt en del av propagandakrigen mellom partene. Det første slaget ved Mereb. Det heldige utfallet av slaget om Tsorona oppmuntret eritreerne til å lansere en offensiv på de etiopiske styrker som hadde tatt seg over tjue kilometer inn i Eritrea, fra deres posisjoner langs den tørre elven Mereb. Det første av tilsammen tre hovedslag ved Mereb i året 1999 startet den 17. mars 1999. Forhold fra den første verdenskrigens vestfront gjentok seg mellom de to lands styrker. Badme-fronten var blitt avløst av den såkalte "Mereb-Setit-fronten" med den nye eritreiske forsvarslinjen reist langs Mereb i nordvest og nord mot byen Shembeko, deretter fjellterreng over til elven Setit i sørvest. De topografiske forholdene i dette området var ikke like beleilige for verken offensive eller defensive operasjoner som annetsteds, dette fulgte til stadige skiftende betingelser taktisk sett mellom troppene som sloss med hverandre. Fronten mellom Mereb og Setit i nordvest og sørvest samt Badme i øst ble en lang og seig kamp om hver eneste høydetopp med ild fra skråninger og fjellskrenter samt flate dalsøkk. Det første slaget ved Mereb fra 17. til 29. mars sluttet med et nederlag for det eritreiske militæret som led store tap mot de forberedte etiopiske forsvarsposisjonene støttet av tungt artilleri og kamphelikoptre. De eritreiske troppene som forsøkte å bryte gjennom sterke stillinger for å gjenerobre Badme, ble slått tilbake i større angrep og sprede fremstøt under en offensiv Etiopia hevdet hadde sett et eritreisk tap på «13 700 døde, sårede og fanger» senest den 26. mars. De etiopiske tapene i sammenligning er ikke presist kjent. Det siste eritreiske angrepet som fant sted 29. mars med tropper fra fem brigader var slått tilbake med et tap på «3 400 døde og sårede». Ved 26. mars hadde Etiopia kommet med en pressemelding med påstander om at Eritrea siden 23. februar på en måned hadde et tap på over «45 000 døde, sårede og fanger», hvorav 22 500 under slaget om Badme, 9 000 under slaget om Tsorona og 13 700 under det første slaget ved Mereb. Det andre slaget ved Mereb. Daglige trefninger og skuddvekslinger med mitraljøser eller artilleri fortsatte på de tre frontene langs den eritreisk-etiopiske grensen, men Mereb-Setit-fronten var den meste aktive krigsskueplassen på våren og sommeren 1999. I mellomtiden lanserte det etiopiske luftvåpenet EtAF av og til luftangrep dypt inn i landet Eritrea, som ved havnebyen Massawa den 16. mai. Fra den 22. mai hadde større stridshandlinger funnet sted på Mereb-Setit-fronten, og den eritreiske talsmannen Yemane Gebremeskal forklarte under en pressekonferanse utbruddet med at dette var et etiopisk angrep med en størrelsesorden på en eller flere divisjoner. I en pressemelding hevdet Etiopia at dette var en eritreisk offensiv mot Badme med fire brigader på rundt 12 000 mann og kvinner. Det andre slaget ved Mereb om de strategiske viktige høydene vest og nordvest for byen Badme, sluttet med et eritreisk nederlag i dagene mellom 22. og 27. mai 1999. Etiopia hevdet de hadde påført motparten et tap på 400 døde og 1500 sårede ved 25. mai, deretter 865 døde og over 1600 sårede ved 27. mai. Eritrea mente de hadde påført det etiopiske militæret et tap på 405 døde og 825 sårede, senere 785 døde og 1800 sårede. Ingen av disse oppgitte tapstallene kunne bekreftes på annet hold. Men flere titusener soldater hadde utkjempet et slag ved elven Mereb og byen Badme i fem dager. Det tredje slaget ved Mereb. Den tredje og siste eritreiske offensiven for gjenerobringen av Badme ble startet på Bure-fronten langt mot øst den 10. juni. Mindre fremstøt fungerte som en avledningsmanøver for å trekke til seg reservetropper. På ettermiddagen startet et voldsomt bombardement langs Mereb-Setit-fronten fra den eritreiske siden som forberedelse på noe som eritreiske pressemeldinger erklærte som en «motoffensiv». Et etiopisk angrep med to divisjoner skulle ha startet stridshandlinger, ifølge den eritreiske parten. Dette ble blankt avvist av etiopierne, som mente at de var utsatt for en sterk offensiv på deres forsvarslinje mellom elven Mereb og byen Badme. Det tredje slaget ved Mereb ble en større suksess for de fremrykkende eritreiske troppene, som etter flere dager klarte å trenge seg gjennom forsvarslinjen og opp i høydene. Dette provoserte etiopierne til å lansere meget sterke motangrep for å gjenerobre det som hadde gått tapt, og eritreerne forsøkt å bryte gjennom til slettelandskapet rundt byen Badme. Deres lengste avansementer var, ifølge en eritreisk offiser, bare fem kilometer fra byen. I to omganger og mindre oppblussninger, fortsatte det blodige slaget fram til 29. juni, avbrutt av «rolige» perioder med fly- og artilleriangrep. Den første omgangen var fra 10. til 19. juni, den andre omgangen fra 25. til 29. juni. Den eritreiske offensiven som startet med massiv bombardement med artillerigranater og raketter, fulgt av meget store tap for begge parter. Infanterister støttet av stridsvogner måtte gå til angrep mot befestede posisjoner i variert terreng med høydetopper og fjellskråninger, uten mulighet for å redusere deres eksponering mot fiendtlig ild. De døde som ble liggende der de falt, var mulig å identifisere på deres fottøy – de eritreiske hadde sandaler på seg mens de etiopiske hadde militærstøvler. Det har blitt antatt at det tredje slaget ved Mereb er det største enkeltslaget i krigen etter antall deltagende soldater, over tretten eritreiske divisjoner hadde kjempet mot over syv etiopiske divisjoner. En divisjon i den eritreisk-etiopiske krigen kunne ha mellom 6 000 og 10 000 mann og kvinner. Over ett hundre tusen soldater hadde deltatt i slaget. Som sedvanlig oppga begge parter sine beregninger over fiendtlige tap. Eritrea mente at de hadde påførte Etiopia et tap på over «21 000 soldater» mens Etiopia på sin side hevdet at eritreerne hadde et tap på «24 450 døde, sårede og fanger». Bare i den andre omgangen 23. til 29. juni hevdet Etiopia de hadde påført eritreerne et tap på «5 590 døde og sårede» samt 11 fanger. De tre blodige slagene ved Mereb fra mars til juni 1999 skulle ifølge pressemeldinger fra begge parter ha kostet over femti tusen omkomne, sårede og fanget for de militære styrkene. Kort etter det tredje slaget var avsluttet, ble det erklært at mellom 70 000 og 100 000 soldater var falt under kampene siden krigsutbruddet. Stillstanden. Ingen av partene hadde kommet nærmere en militær løsning på konflikten, som hadde kjørt seg fast i løpet av sommeren, og den årlige monsunen på høsten og vinteren nærmet seg. Den glohete sommeren hadde tørket ut landskapet langs grensen som er gjennomskåret av uttørrede elveløper og våtmark som raskt blir oversvømmet med regnet. Det ville ikke ha vært mulig å innlede større operasjoner før enn tidlig i det neste året, dermed var en skrøpelig stillstand oppstått mens begge parter forberedte seg på det neste året. Diplomatisk sett ble årstiden meget intens mens det rådet stillstand mellom styrkene på de tre frontene. USA og Algerie støttet av OAU, EU og FN forsøkte å få bilegge konflikten med diplomatene Anthony Lake som representerte USA og Ahmed Ouyahia som representerte Algerie, i spissen. Eritrea annonserte 14. juli at de sluttet seg til fredsplanen basert på tre hovedtekster for en avslutning på krigen: enigheten om en rammeplan ("the Framework Agreement"), den formelle planen ("the Modalities") og den tekniske enigheten ("the Technical Agreement"). Men eritreerne gjorde verden oppmerksom på den kontroversielle deportasjonen av etiopierne med eritreiske pass, og etiopierne reagert ved å sette seg på bakbeina. Forhandlingene ble langvarige og frustrerende for samtidige parter, der begge krigsførende parter gradvis manøvrerte seg om hverandre under kraftige press fra USA, EU, OAU og FN. Den etiopiske fremferden under forhandlingene på senåret skyldtes statsminister Meles' hensikter om å fremstille Etiopia som et offer for eritreisk aggresjon, og forsøkte å vinne seg ryggdekning internasjonalt sett, men endte opp med å skape sterk frustrasjon med kraftig kritikk mot Etiopia. Et viktig møte fant sted mellom representanter fra begge land i Alger fra 29. april til 5. mai 2000, men uten resultat. Eritrea ønsket at Etiopia også skulle slutte seg til fredsplanen, men Etiopia var av den meningen at eritreerne også måtte slutte seg til den tekniske enigheten som forutsatte en tilbaketrekning fra de omstridte områdene. Eritrea ønsket å gjøre dette først etter at en våpenhvile var innført. Dette ville ikke Etiopia gå med på. Den amerikanske utsendingen Richard Holbrooke, på vegne av FN, dro til Addis Abeba og Asmara, men oppnådde ikke noe mer etter det siste møtet med Afwerki den 9. mai 2000. Det internasjonale institutt for strategiske studier (IISS) kom med en foreløpig konklusjon at fredsforhandlingene under krigen hadde mislyktes fordi meglerne forsto ikke dybden av konflikten hos ledelsene i begge land. Grensekonflikten var i virkeligheten en kollisjon mellom personligheter, president Afwerki og statsminister Zenawi, som ble trukket inn sentrale interesser knyttet til begge land. Med et så nært forhold i fortiden var krigen blitt meget personlige mellom regjeringene. I mellomtiden fortsatte krigen med mindre oppblussninger. Et sivilt privatfly, fløyet av en svenske og en brite, av type Learjet 35A, kom ved en feil over grensetraktene, og ble skutt ned av etiopisk luftvern den 28. august. Et mindre slag brøt ut på Tsorona-Zalambessa-fronten den 6. september, etiopierne hevdet de hadde slått tilbake en eritreisk bataljon og påført dem et tap på «90 døde og 120 sårede». På Mereb-Setit-fronten raste et syv timer langt slag ved en mindre elv i området, etiopierne hevdet eritreerne hadde et tap på «335 falne» 23. oktober 1999. På Bure-fronten brøt et mindre slag ut sytti kilometer fra Assab den 23. februar 2000. I den etiopiske hovedstaden hadde man konkluderte med at det ikke vil være mulig å få en aksepterbar løsning på konflikten så lenge eritreerne okkuperte de omstridte områder med sterke militære styrker. Statsminister Zenawi hadde besluttet seg for å ødelegge det eritreiske militæret, og fra den 4. mai 2000 startet de etiopiske artilleristene en tung beskytning av mål langs de tre frontene. FN reagerte resolutt på dette, og vedtok resolusjon 1298 med embargo mot våpenkjøp av begge land den 17. mai 2000. Mereb-offensiven. De etiopiske militære planleggerne hadde forstått at en offensiv med frontalangrep på de eritreiske forsvarslinjene samtidig på tre fronter ville være kostbart for de angripende troppene. Spesielt på Mereb-Setit fronten i vest hadde eritreerne utbygd et meget sterkt forsvarssystem, omtalt av pressen som «skyline trenches» (norsk: "horisontale skyttergravene") av vestlige journalister. Skyttergravene strakk seg fra bredden av elven Mereb i nordvest, til elven Setit/Tekezze i sørvest i et 100 km stort befestet område med store minefelter og bunkre. Det var ikke mulig å forsere et så formidabelt forsvarssystem uten å risikere store tap og tilbakeslag under en offensiv, dermed skulle man omgå disse forsvarsverkene på flankene. Eritreerne hadde ventet et angrep på Tsorona-Zalambessa-fronten, så etiopierne konsentrerte seg først om Mereb-Setit-fronten mot det vestlige Eritrea i begynnelsen. Strategien den 12. mai for det etiopiske militæret var basert på en knipetangsmanøver fra vest og øst i omgående angrep med et sentralt fremstøt som bandt ned forsvarerne på plassen. For dette formålet ble store styrker trent og utstyrt for hurtig fremrykking over vanskelig terreng mot strategiske posisjoner bak fiendens linjer, man tok med seg forsyninger på transportdyr som muldyr. Etter en marsj på tre dager rykket de første etiopiske styrkene over den uttørrede elven Mereb mot fjellet Enda Ambas Simon øst for byen Shambuko på det eritreiske forsvarets venstre flanke. Man hadde ikke sikret fjellet med det omkringliggende området, i troen om at det vanskelige terrenget ville forhindre et fiendtlige angrep. Bare en mindre sikringsgruppe på et halvt tusen soldater var stasjonert for å observere grensetraktene over Mereb. 471 ble tatt til fange etter kort motstand av de numeriske overlegne etiopierne, oppgitt for å være på mellom to brigader og opptil 50 000 mann. Deretter var den viktige vegforbindelsen mellom Barentu via Shambuko og Mendefera avskåret, og bare to timer senere stormet de etiopiske troppene nedover veien mot Shambuko, mellomleddet for forsvaret mellom Mereb-Setit-fronten og den strategiske viktige byen Barentu. Samtidig startet frontalangrepet ledeført av et meget voldsomt bombardement med granater og bomber. Den 12. mai hadde det eritreiske militæret rundt åtte divisjoner på Mereb-Setit-fronten, hvorav en tredjedel som reservetropper og to tredjedeler i forsvarssystemet med skyttergravene sørvest for byen Shambuko. Det skulle være minst 40 000 mann og kvinner (ifølge etiopierne var det 5 500 for hver divisjon) mot trolig opptil 110 000 etiopiske militære. De ble overrasket av det etiopiske angrepet ved Shambuko på deres flanke og rygg, forbindelsen med Barentu var nå truet, slik at det ble straks gitt ordre om retrett tilbake til Barentu. På mindre enn et døgn var hele Mereb-Setit-fronten oppgitt av eritreerne som opplevde kaotiske tilstander under retretten ute på det åpne under angrep fra fly, kamphelikoptre og stridsvogner. Knipetangsmanøveren hadde ryddet rent skyttergravene, og allerede kort tid etterpå var de første midlertidige overgangsstedene for stridsvogner, transportkjøretøyer og artilleri gjort klart. De mekaniserte troppene kunne nå kjøre ute i det vestlige Eritrea som var blitt åpnet for den etiopiske offensiven fra Mereb. De eritreiske styrkene forsøkte å reorganisere seg ved Shambuko, Tokombia og Das i nord med forsterkninger i form av tre divisjoner, men ble overkjørt og tvunget på retrett i dagene mellom 13. og 16. mai av åtte etiopiske divisjoner som delte seg i to separate fremstøter, ett mot Barentu og ett mot Das. Byen Barentu nord for Shambuko og Badme. Det eritreiske forsvaret som hadde kollapset, var tvunget nordover mot Barentu med høydedragene rundt byen og det viktige Derkebia-passet. I flere dager sloss eritreerne og etiopierne i et hardt slag om høydedragene fram til den 19. mai, deretter ble byen evakuert og overgitt til de etiopiske styrkene som uten et skudd marsjerte inn i Barentu. Dermed hadde etiopierne tvunget seg sytti kilometer dypt inn i Eritrea og tvunget over 200 000 sivile på flukt langs veien til Agordat og deretter Keren. President Afwerki hadde beordret divisjonskommandantene ved Barentu om å trekke seg tilbake til Agordat. Etter Barentu var sikret sammen med Shambuko, rykket de etiopiske troppene vestover og tok hele Gash-Setit regionen fram til byen Tesseni og grensen mot Sudan i løpet av få dager. Ti dager etter Mereb-offensiven startet, hadde etiopierne vunnet en militær seier som gav dem herredømme over hele sørvestlige Eritrea. Med Barentu under deres kontroll var kommunikasjoner mellom Gash-Setit-regionen og resten av landet nesten helt avskåret. Den eritreiske regjeringen forsøkte å nedtone alvoret i situasjonen ved å erklære at man hadde foretatt «en strategisk retrett» fra Barentu for å bevare sine styrker ovenfor fiendtlige suksess. Men denne taktikken som hadde vært brukt med suksess under uavhengighetskrigen mot Derg-styret, ble benyttet av Afwerki i en meget forskjellig konflikt mellom stater fremfor en frigjøringskrig. En tredjedel av landet ble oppgitt i et vakuum av den eritreiske retretten, dels overtatt av de etiopiske styrkene. To dager etter gjennombruddet på Mereb-Setit-fronten, erklærte den etiopiske regjeringen i en pressemelding at minst åtte eritreiske divisjoner hadde blitt «ødelagt» med et tap på minst «25 000 døde, sårede og fanger». Fra Asmara erklærte eritreerne at de hadde påført det etiopiske militæret et tap på «25 200 døde, sårede og fanger» som svar på pressemeldingen fra Etiopia. Selvstendige kilder, deriblant journalister som var fløyet med helikoptre til områdene som var erobret, kunne ikke bekrefte størrelsen på disse påståtte tapstallene. Offensiven ved Zalambessa. Fra Shambuko startet de etiopiske styrkene en avledningsmanøver langs vegen mot Mendefera sør for den eritreiske hovedstaden Asmara for å true den sentrale Tsorona-Zalambessa-fronten på det eritreiske forsvarets høyre flanke og rygg. Det strategisk viktige fjellområdet Areza foran Mendelfera ble dermed omgjort til en forsvarslinje av eritreerne, med den strategiske trusselen om en knipetangsmanøver som hadde forledet de fleste observatørene fra de etiopiske forberedelser på den sentrale fronten. Etiopierne hadde overraskelsesmomentet med seg da de startet en stor militæroffensiv på flere objekter samtidig langs fronten fra vest til øst den 23. mai 2000. I vest rykket etiopiske avdelinger nordover mot Mai-Dema og May-Mine, sørvest for Adi Quala, sør for Mendefera, langs Mereb-elven startet mindre fremstøter fra Rama i vest til Tsorona, deretter Zalambessa-sektoren, siden Aiga-Alitiena fronten i øst. Store styrker deltok i krigens største offensiv langs den sentrale fronten på over ca. 150 kilometer fra vest til øst. Det eritreiske forsvaret var forberedt med et intakt forsvarssystem som hadde ikke vært testet på et år. Den etiopiske krigsplanen var å kutte av det eritreiske forsvaret og tilintetgjøre det. Som på Mereb-Setit-fronten den 12. mai hadde etiopierne funnet et sårbart punkt å slå igjennom, og det var det strategiske viktige fjellet Aiga nordøst for byen Zalambessa der et fjellplatå begynte mot Senafe og deretter Adi Keyh mot fjellkjeden som skilte innlandet fra kystlandet. Eritreerne hadde et svakt forsvar der fordi fjellterrenget var så krevende at man trodde et hovedangrep ikke var mulig på Aiga-fjellet. Allerede den første dagen klarte de etiopiske troppene å ta kontrollen over Aiga-fjellet slik at et gap på forsvarslinjen var oppstått i fjellplatået bak Zalambessa. På samtidige sektorer langs fronten hadde de etiopiske styrkene klart å bryte igjennom og erobret viktige objekter i løpet av de første 24 timene etter at offensiven var startet, men trolig hadde de verste og meste brutale kampene i dette året vært sett i dagene mellom 23. og 25. mai før den eritreiske militærledelsen måtte beordret sine styrker om å retirere fra Zalambessa, Tsorona, Alitiena og Irob. Retretten foregikk i god orden, og etiopierne klarte ikke å fullføre målet med sin offensiv – å ødelegge de eritreiske styrkene som oppga Senafe og Adi Keyh langs vegen fra Zalambessa og Tsorona til Asmara før de kunne reorganisere seg på nytt. De etiopiske troppene som hadde brutt gjennom, tok Senafe, men ble forhindret fra å ta den strategiske viktige Adi Keyh av de eritreiske motangrepene i dagene fram til den 31. mai 2000. Etter å ha stoppet i Adi Keyh, var en ny forsvarslinje langs "Adi Keyh-Senafe-fronten" dannet av det eritreiske militæret. Med den venstre flanken sikret i Mendefera, hadde den sentrale fronten stabilisert seg etter tapet av Tsorona, Zalambessa og Alitiena. Men flere titusener av etiopiske soldater hadde kommet meget nær hovedstaden Asmara som var kommet i en stemning av sjokk og panikk over tilbakeslagene på bare tre uker. I Addis Abeba erklærte den etiopiske statsministeren Meles Zenawi at man hadde «slått ut en tredjedel av Eritreas militæret» som ved begynnelsen på året 2000 var oppgitt på 270 000 menn og kvinner. Samtidig som retrettsordren var sendt til de eritreiske troppene på Tsorona-Zalambessa-fronten, annonserte den eritreiske regjeringen at man ville oppgi omstridte territorier langs grensen fra den 24. mai 2000. To dager senere ble begge parter enig om å gjenta fredsforhandlingene fra den 30. mai i Algerie. Dagen etter fredsmøtet begynte, erklærte Zenawi at man hadde vunnet krigen, og ønsket å trekke tilbake de etiopiske styrkene fra det eritreiske landet til de omstridte områdene, inkludert Badme-regionen. Dette kom som et signal på utstedelsen av en erklæring i Asmara ved 29. mai om at den eritreiske retretten på samtlige fronter skulle trekke seg tretti kilometer innover i landet som en åpenbar kapitulasjon på det etiopiske kravet om en tilbaketrekning før en våpenhvile kunne være aktuelt. Tessenei og Assab. Byen Tessenei i sørvestlige Eritrea. Allerede den 1. juni ble byen Barentu evakuert av de etiopiske styrkene som startet en gradvis retrett fra den sørvestlige Eritrea, men president Afwerki, som hadde erklært at man ikke ønsket en våpenhvile før de etiopiske troppene var ute av landet, beordret sine styrker om å gå til motangrep i vest og på den sentrale Adi Keyh-Senafe-fronten. Flere blodige sammenstøt med store tap for begge parter som ble bevitnet av journalister i de første junidagene, skulle lede til flere etiopiske angrep i de neste to ukene. Og som respons på dette ble flere mål i Eritrea bombet av EtAF som på Asmara flyplass den 29. mai og Assab havneområde den 2. juni. Zenawi stoppet retretten og ønsket sikre «garantier» før man ville trekke seg fra eritreiske territorier i mellomtiden. Afwerkis regjering hadde offentlig påstått at den etiopiske retretten var et resultat av det eritreiske militærets omorganisering og motangrepene. Oppmuntret av suksess annetsteds, startet etiopierne en offensiv på Bure-fronten som skulle ha brutt igjennom og som sto bare 37 km fra byen Assab om morgenen den 3. juni 2000. To dager senere var det etiopiske angrepet slått tilbake av det eritreiske forsvaret som mente det var opptil 50 000 etiopiske soldater på Bure-fronten. «Det første slaget ved Assab» ifølge eritreiske pressemeldinger skulle ha sluttet med seier for Eritrea som skal ha påført etiopierne et tap på «3 755 døde, sårede og fanger». Opplysningene om den etiopiske offensiven bestrides av etiopierne. I det sørvestlige Eritrea startet eritreerne et slag om byen Tessenei med et angrep på etiopiernes venstre flanke i Gash Setit-regionen midt under retretten tilbake til Badme-regionen. «Det første slaget om Tessenei» sluttet med et nederlag den 5. juni for etiopierne, som skal hatt et tap på «700 falne». Den etiopiske militærledelsen reagerte på dette ved å stoppe retretten fra grensen mot Sudan og sendte tilbake styrker til Guluj-området sør for Tessenei. Med dette ble den vestlige delen av landet langs grensen mellom Omhajer mot Setit-elven i sør og Tessenei i nord en slagmark mellom eritreerne og etiopierne. Etter at Guluj på nytt var tatt, startet «det andre slaget om Tessenei» fra 14. juni. Etter ti timers kamp var byen gjenerobret av etiopierne som skulle ha evakuert byen uten et skudd, om det ikke hadde vært for det eritreiske angrepet som måtte hevnes. Den siste militæroffensiven i junimåneden skulle ha startet den 8. juni på Bure-fronten, og etter fire dager hevdet eritreerne at de hadde slått tilbake den etiopiske offensiven. I en pressemelding fra 12. juni erklærte Eritrea at de hadde påført etiopierne et tap på «4 125 døde og 7 110 sårede» av opptil tjue tusen soldater i tre divisjoner under «det andre slaget ved Assab». Om den etiopiske regjeringen hadde en hensikt med de to offensivene på Bure-fronten om å erobre den vitale havnebyen Assab tross gitte løfter og en erklæring om å trekke seg ut av Eritrea, er ikke helt kjent. De eritreiske motangrepene i det sørvestlige Eritrea og på Adi Keyh-Senafe-fronten sør for Asmara, sammen med meldinger om etiopiske angrep mot Assab, ledet raskt til meget sterkt diplomatisk press på begge parter. Eritrea aksepterte en ny fredsplan av OAU med opphør av fiendtligheter med Etiopia 9. juni med en våpenstillstand, og Etiopia sluttet seg til det samme forslaget 14. juni etter flere dager med nøling. Statsminister Zenawi hadde omsider fått «garantier» for å fortsette retretten, og deretter kunne inngå en våpenhvile med eritreerne. Afwerki var nødt til å akseptere våpenhvile med etiopiske styrker fremdeles på eritreisk territorium. Fredsmøtet i Algerie sluttet med at begge parter underskrev en overenskomst om våpenhvile den 18. juni, deretter skulle en buffersone være på plass for fredsbevarende tropper fra FN. Den andre våpenhvilen. Så snart overenskomsten var underskrevet, opphørte kampene på de tre frontene fra vest til øst mellom troppene fra begge land. Den etiopiske tilbaketrekningen som hadde stoppet opp, begynte på nytt etter den 18. juni, og få dager senere var Tessenei, Guluj og Omhajer gitt tilbake til den eritreiske kontrollen. De eritreiske styrkene observerte den etiopiske retretten i de neste ukene, mens regjeringene hadde indirekte samtaler om hvor buffersonen skulle gå. De etiopiske styrkene stoppet i de forutbestemte posisjonene opptil 25 kilometer inn i Eritrea fra Badme-regionen og Tsorona-Zalambessa regionen. Den såkalte «midlertidig sikkerhetssonen» (TSZ) som ble etablert i landet Eritrea, var på 25 kilometer i bredde som skulle patruljeres av FNs fredsbevarende styrker fra over 60 land for oppdraget UNMEE (United Nations Mission in Ethiopia and Eritrea). De første 46 observatører kom den 14. september 2000, deretter skulle over fire tusen soldater og frivillige patruljere på buffersonen. I regi av OAU skulle den fredsbevarende styrken overvåke våpenhvilen og stillstanden, frem til det var oppnådde felles enighet om hvor grensen skulle gå, to uker etter UNMEE hadde deployert seg på TSZ-sonen vil de etiopiske styrkene trekker seg ut av Eritrea. Det eritreiske militæret ville bli forhindret fra å komme inn i TSZ-sonen, men den sivile administrasjonen inkludert politi og lokalmilits ville få lov til å returnere. Fram til UNMEE hadde fått tilstrekkelige styrker på plass for en formell overtakelse av TSZ-sonen, var det meget spent mellom begge hærer som holdt øye med hverandre langs det som skulle bli buffersonen tjuefem kilometer inn i landet. På enkelte steder var skyttergravene bare få meter fra hverandre med stridsberedte tropper meget nær hverandre. I flere måneder klarte offiserene i begge hærene å opprettholde meget streng disiplin på troppene som ikke skulle bli innviklet i uventede episoder fram til etiopierne i februar 2001 kunne evakuere den planlagte buffersonen. I de neste to månedene måtte UNMEE håndtere midlertidige kriser etterhvert som eritreerne og etiopierne trakk seg fra hverandre ifølge planen. Den 12. desember 2000 ble konflikten formelt avsluttet med fredsavtalen i Alger mellom regjeringene i Eritrea og Etiopia, dermed var våpenhvilen som var signert den 18. juni avsluttet med en fredsavtale med bestemmelser om at man skulle respektere overenskomsten fra 18. juni, sende hjem alle krigsfanger og andre anholdte personer, og respektere avgjørelsen fra den internasjonale grensekommisjonen som ble etablert i Haag skulle treffe omkring de omstridte grenseområdene langs den eritreisk-etiopiske grensen. Ettertiden. Etter at partene hadde inngått en overenskomst om våpenhvile med en buffersone under kontroll av fredsbevarende styrker den 18. juni 2000, hadde begge parter sluttet seg til fredsplanen som deretter ble vedtatt som en fredsavtale, signert av de to regjeringer den 12. desember 2000, og dermed avsluttet krigen og våpenhvilen. Men begge parter hadde fremdeles opptil to hundre tusen soldater stasjonert langs grensen omkring de omstridte områdene, spesielt Badme-regionen og Tsorona-Zalambessa-regionen. Bestemmelsene i fredsavtalen var at en internasjonal grensekommisjon etablert i Haag skulle treffe en «endelig og bindende» dom om de omstridte områdene, som begge parter skulle akseptere og respektere. Dessuten var en granskingskommisjon (EECC-kommisjonen) som skulle undersøke bakgrunnen for krigsutbruddet, også dannet som en av bestemmelsene i fredsavtalen. Grensekommisjonen i samarbeid med den internasjonale domstolen for konfliktløsning i Haag vedtok den 13. april 2002 at de omstridte territoriene skulle fordeles til de respektive landene, men at byen Badme, som det meste sentrale stridsspørsmålet under grensekonflikten, skulle tildeles Eritrea. Etter dommen var gjort offisiell, lovet begge regjeringene dagen etter å godta vedtaket som en permanent løsning. Noen måneder senere uttalte den etiopiske regjeringen at man var svært misfornøyd med kjennelsen, og valgte å stille seg avvisende i strid med fredsavtalen. Man var ikke villige til å gi avkall på det fremste symbolet under krigen, Badme. Eritrea nektet i september 2003 å akseptere en ny grensekommisjon, og ønsket at den bindende fredsavtalen ikke skulle bli satt til side som et resultat av den etiopiske motvilligheten. Eritrea ba det internasjonale samfunnet om å legge press på Etiopia om å godta kjennelsen som man tidligere hadde forpliktet seg til å gjøre. I november 2004 aksepterte Etiopia grensekommisjonens kjennelse «i prinsippet», men ikke mer. Situasjonen virket fastlåst, etiopierne hadde allerede samtidige omstridte områder under egen kontroll og ønsket ikke å gi etter for de mindre avståelsene til Eritrea. Kjennelsen var i Etiopias favør med mesteparten gitt bort til den etiopiske regjeringen. I den 10. desember 2005 annonserte Etiopia at man ville trekke tilbake noen av sine styrker fra den eritreiske grensen «av hensyn til fred», få dager senere begynte FN å trekke ut de fredsbevarende styrkene i UNMEE fra Eritrea. I Haag hadde den faste voldgiftsdomstolen i Haag i samarbeid med EECC-kommisjonen (Eritrea Ethiopia Claims Commission) vedtatt den 21. desember 2005 at aggresjonen i krigen var fra Eritrea, som hadde brutt folkeretten ved sitt angrep på Etiopia i mai 1998 uansett om det hadde vært mindre provokasjoner i forveien. Etiopia og Eritrea mobiliserte på nytt sine tropper langs grensen, slik at det hadde oppstått ny frykt for at de to landene kunne vende tilbake til krig i 2006. Allerede i 7. desember 2005 hadde UNMEE og de eritreiske myndighetene kommet på kollisjonskurs med hverandre etter det var sendt ut ordre om at samtidige medlemmer av UNMEE med adresse i USA, Canada, Europa og Russland skulle forlate landet innen ti dager. UNMEEs patruljering med helikoptre ble forbudt, og etter hvert klarte ikke de fredsbevarende troppene å fullføre sine oppdrag om å observere bevegelser på begge sider av grensen. Spenningen mellom de to landene ble ikke redusert, og til tross for fredsavtalen var faren for en ny krig ikke minsket. Begge land har vært anklaget for å støtte dissenter og væpnede opposisjonsgrupper mot hverandre, Asmara ble den ledende allierte for organisasjoner i motsetningsforhold mot Zenawis regjering dominert av EPRDF-fraksjonen. Addis Abeba ble også anklaget for å ha gitt støtte til opprørere i opposisjon mot den eritreiske regjeringen. Saken om de omstridte territoriene som skulle ha blitt løst av grensekommisjonen, ble forverret i november 2006 ved et møte mellom landene og den internasjonale grensekommisjonen. Man hadde ønsket å stadfeste grensene ved hjelp av FNs kart over de omstridte territoriene, men dette ville ikke begge land gå med på, og dermed boikottet de møtet. Etiopia aksepterte ikke kjennelsen fra april 2002, og Eritrea ønsket at grensen skulle vært markert i forveien. USAs tidligere ambassadør David Shinn var ved utgangen av året 2007 av den meningen at både Etiopia og Eritrea hadde en for dårlig posisjon for en gjentakelse av stridigheter om de omstridte territoriene, den eritreiske økonomien har blitt svekket mens den etiopiske regjeringen måtte takle stigende opprørsaktivitet i Ogaden som hadde ledet til en etiopisk intervensjon i Somalia mot de islamistiske kreftene der. David Shinn mente at Etiopia hadde gjort kort prosess med eritreerne i mai 2000 med hæren som hadde vist seg meget slagkraftig og disiplinert, og at dette var ikke glemt i Asmara. Dessuten erklærte han at USA ville ikke akseptere et angrep fra Etiopia mot Eritrea. Dermed var konflikten blitt sittende fast i mange år med hundretusener av soldater på begge sider av grensen. FNs sikkerhetsrådet som hadde med resolusjon 1640 i november 2005 truet med sanksjoner mot begge parter om det ikke kom fortgang på arbeidet om en løsning, vedtok å avslutte UNMEE oppdraget fra den 31. juli 2008. Dette kom som et resultat av Eritreas inngrep som drev bort de fredsbevarende observatørene fra grenseområdet i februar 2008. Generalsekretær Ban Ki-moon fryktet at en ny krig kunne bryte ut mellom eritreerne og etiopierne. I mellomtiden var Eritrea blitt en av Afrikas meste politiske isolerte stater, bekreftet av AU (Afrikansk Union) som erstattet OAU, FN og sist USA. Demobiliseringen av de væpnede styrkene ble gjennomført i 2001 til 2003 på den etiopiske siden som hadde 150 000 soldater i ettertiden, men ikke på den eritreiske siden som fremdeles åtte til ni år senere har ikke demobilisert sine styrker som på sitt høyeste var på 400 000 soldater. Tapstallene. Det meste kontroversielle emnet fra den eritreisk-etiopiske krigen er anslagene over de militære tapene begge land hadde under kampene, som et resultat av at propagandamaskineriet hos begge regjeringer under krigen var overdrevne, og ubekreftede opplysninger om tap av døde og sårede ble hentet fram gang på gang mens krigen raste. Samtidig var begge regjeringene opptatt med å skjule de egentlige korrekte anslagene over egne tap, at det bare var den eritreiske regjeringen som har gitt opplysninger om egne tap. Fravær av selvstendige beregninger over eventuelle tap som et resultat av krigen har gitt grobunn for spekulasjoner. Alle tallene som har blitt oppgitt, er dermed omstridte. Tilsammen 450 000 etiopiske og 350 000 soldater har deltatt i krigen fra mai 1998 til juni 2000, man hadde klart å mobilisere over tre hundre tusen menn og kvinner av en befolkning på 3,5 millioner innbyggerne i Eritrea. Afwerkis regjering innrømte et tap på 19 000 døde og over 2 067 krigsfanger i juni 2003, men på annet hold tror man det er høyere, opptil 36 000 ifølge ministre som hadde trukket seg fra regjeringen. Zenawi har nektet å offentliggjøre sine egne tap fra krigen, men stabsjefen for den etiopiske militæret hadde oppgitt at det skulle være minst 40 000 døde på den etiopiske siden. Bare 1 067 krigsfanger var tatt av eritreerne. En tommelfingerregel i krigstid er at det er tre-fire sårede for hver døde. Bare i året 1999 hadde begge parter erklært å ha påført hverandre tilsammen «over 120 000 døde, sårede og fanger». Man hadde anklaget det etiopiske militæret for å ha brukt «menneskebølger» i frontalangrep for å bekjempe de eritreiske skyttergravene, men ifølge en rapport fra avisen The Independent, var det ikke sett masseangrep av denne typen. De etiopiske militære utmanøvrerte og overmannet de eritreiske skyttergravene med sin taktikk med konsentrerte gjennombruddsangrep, for deretter å rulle opp forsvarslinjen i 1999 og omgående bevegelser på deres rygg og flanke i 2000. Det har ikke vært sett åpenbare tegn på et slikt scenario om frontalangrep på bred front, selv om journalister hadde bevitnet hvordan det kunne gå galt med enorme tap som under Slaget om Tsorona i mars 1999. Deportasjoner. Etter krigsutbruddet i mai 1998 ble innbyggere med tilknytning til motparten deportert fra både Etiopia og Eritrea. Myndighetene i begge land begrunnet deportasjonene med at motpartens borgere utgjorde en sikkerhetsrisiko i den daværende konfliktsituasjonen, men dette var i forbindelse med systematisk beslagleggelse av deres eiendeler. Det har blitt oppgitt at det var omtrent 500 000 etiopiere med eritreisk bakgrunn i Etiopia og over 110 000 etiopiere i Eritrea i mai 1998. Mellom 50 000 og 77 000 eritreere bosatt i Etiopia som hadde fått eritreisk statsborgerskap etter 1993, i tillegg til sine etiopiske statsborgerskap, ble deportert fra midten av 1999. Med dette hadde systematiske deportasjoner av sivilbefolkning mellom statene startet, noe som skulle fortsette lenge etter opphøret av stridighetene. Fra juni 1998 frem til 2002 var opptil 75 000 etiopiske sivilister med eritreisk bakgrunn deportert av myndighetene med stempelet «Utvist uten mulighet for retur» på sine reisepapirer. De ble deportert etter at deres eiendeler var konfiskert av den etiopiske staten. Flertallet av de deporterte var velstående etter den lokale levestandarden. I senere tid hevdet etiopiske myndigheter at deportasjonene foregikk som et ledd i familiegjenforening med tidligere deporterte. Som gjengjeldelse startet de eritreiske myndighetene et «repatrieringsprogram» med de gjenværende etiopierne i Eritrea. Fra august 1998 til januar 1999 hadde 21 000 etiopierne gått frivillig hjem fra sitt arbeid i havnebyen Assab. Rundt 7 500 etiopiere som bodde i Eritrea ble internert i interneringsleirer, og tusenvis ble tvangsflyttet om de ikke klarte å betale en avgift på 1000 "birr" til myndighetene. Mellom 60 000 og 130 000 etiopiere ble deportert til Etiopia i flere år av eritreiske myndigheter før de i 2009 erklærte «repatrieringsprogrammet» avsluttet. Under krigen var etiopierne ved flere anledninger utsatt for hatforbrytelser som respons på krigens utvikling i Eritrea. Cenote. Ei cenote (fra yukatansk maya "dzonot" eller "ts'onot" «brønn») er et synkehull fylt med grunnvann. Cenoter er vanlige på Yucatánhalvøya og på enkelte karibiske øyer i nærheten. De er forbindelser mellom jordoverflata og underjordiske vannreservoarer. Det fins flere typer cenoter: åpne, halvåpne og underjordiske. De eldste cenotene er åpne, mens de yngste fremdeles befinner seg under bakken. Langs omkretsen til Chicxulubkrateret nord for Yucatánhalvøya er det en ring av cenoter. Mange cenoter er bundet sammen av underjordiske hulesystemer, noen av dem over 100 km lange. Cenotene ble regna som hellige av mayaene og var viktige drikkevannskilder. Ogaden-krigen. Ogaden-krigen var en militærkonvensjonell konflikt mellom Somalia og Etiopia i 1977–1978 om herredømmet over den omstridte regionen Ogaden i østlige Etiopia. Som en karakteristisk demonstrasjon av vekslende allianser under den kalde krigen valgte Sovjetunionen å oppgi sin assistanse til Somalia og sluttet seg til Etiopia i en militær intervensjon med kubanske hjelpetropper, rådgivere og enorme mengder med våpen. Som belønning for dette fikk sovjeterne strategiske viktige baser mot Rødehavet. Somalia ble deretter en allierte av USA som gav støtte mot bruk av somaliske baser mot det indiske havet. Den konvensjonelle krigen ble avsluttet etter de somaliske styrker hadde trukket seg tilbake over grensen og en våpenhvile ble erklært mellom partene. En vedvarende grensekonflikt med støtte til de lokale Ogaden-opprørerne fortsatte fram til 1988. Den etiopiske borgerkrigen. Den etiopiske borgerkrigen startet 12. september 1974 med et statskupp mot den etiopiske keiseren Haile Selassie. Det tradisjonelle keiserdømmet ble avløste av en republikk i regi av militæroffiserene som nesten umiddelbart kom inn i blodige innbyrdesstridigheter som produserte et marxist-leninistiske inspirert regime kalt «Derg» ledet av Mengistu Haile Mariam som etablerte en autoritær ettpartistat etter kommunistisk mønster. Men den politiske uroen som skyldes etniske spenning, matmangel, økonomiske problemer på grunn av den verdensomspennenende oljekrisen i 1973 og sterk misnøye i store deler av det etiopiske samfunnet var ikke overstått eller løst med innførelsen av republikken og ettpartistaten. På flere kanter deriblant den tidlige italienske kolonien Eritrea arvet det nye regimet væpnede konflikter der opprørerne hadde fått medgang i det siste. I den hovedsakelige somalisk-befolkede Ogaden hadde vestsomaliske opprørsbevegelser oppstått, hvilken ledet til en kortvarig mellomstatlig krig med nabolandet Somalia i 1977-78. De politiske urolighetene kulminerte i en meget brutal «røde terror» med flere titusener døde. Tørkekatastrofer og det brutale styret som etterhvert var blitt totalitært i maktbruk, utløste en bølge av folkelige misnøye som forverret situasjonen i Etiopia. Mens den eritreiske frigjøringskrigen fortsatte på den nordlige regionen Eritrea, begynte flere væpnede motstandsbevegelser deriblant TPLF fra Tigrayregionen i nord å organisere seg mot det etiopiske militæret. I 1989 var paraplysorganisasjonen «Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front» (EPRDF) dannet av samtidige motstandsbevegelser. I mai 1991 avanserte EPRDF styrker på den etiopiske hovedstaden Addis Abeba og Sovjetunionen som hadde året før stoppet den militære bistanden, kunne ikke gripe inn for å redde regimet. Mengistu rømte landet og søkte asyl i Zimbabwe. Chicxulubkrateret. Chicxulubkrateret er et nedslagskrater, hvor den ene halvdelen ligger under jorda inne på Yucatánhalvøya i Mexico, mens den andre halvdelen ligger under havet utafor halvøya. Sentrum av krateret ligger omtrent ved byen Chicxulub. Undersøkelser har vist at nedslaget fant sted i den siste delen av krittida for ca. 65 millioner år siden. Nedslaget og dets følger. Radarbilde fra en satellitt som viser hvor massive steinarterne er. Dette uttrykker nedslagets komprimering av grunnfjellet. Meteoritten anslås å ha vært omtrent 10 km i diameter, og nedslaget framkalte enorme tsunamier som bevegde seg i alle retninger. Støv og andre partikler nådde høyt opp i atmosfæren, hvor de blokkerte for sollyset. Det etterfølgende, kraftige temperaturfallet overalt på jorda tilsvarer den atomvinteren som ville blitt følgen av en atomkrig. Utslettelse av dinosaurene. Tidspunktet stemmer godt overens med teorien til fysikeren Luis Alvarez, og sønnen hans, geologen Walter Alvarez, som kan forklare utslettelsen av dinosaurene. De påstår at det voldsomme fallet i antallet arter (også for andre arter enn dinosaurene) kan være forårsaka nettopp av en meteoritt på denne størrelsen. Hovedbeviset ligger i et tynt, iridiumholdig lag, som adskiller krittidas lag fra paleogen overalt på jorda (Pg-grensa). Iridium er et sjeldent metall på jorda, men er vanlig i meteoritter. Man forestiller seg at begivenhetsforløpet i forbindelse med nedslaget er helt eller delvis skyld i det voldsomme tapet av arter nettopp ved overgangen mellem krittida og tertiærtida. Teorien er i dag akseptert av de fleste forskere. V (2009). V er en amerikansk science fiction TV-serie fra 2009 og en nyinnspilling av V - The Original Mini Series fra 1983. Serien ble lansert i USA på ABC 3. november 2009. Serien er produsert av The 4400-skaperne Scott Peters, Jace Hall, Steve Pearlman, og Jeffrey Bell. Fire episoder ble sendt i november 2009, og serien fortsette i mars 2010 etter Vinter-OL 2010 med nye 8 episoder, totalt 12 episoder i første sesong. Andre seesong er ventet å begynne den 4. januar 2011. Arendal og Omegns Sparekasse. Arendal og Omegns Sparekasse er en sparebank i Arendal. Banken ble etablert 9. juli 1857 som «Arendals Haandverksforenings Laaneindrætning». Bankkrakket i 1886 slo banken over ende, men den oppsto på nytt 1. august 1890 under navnet «Haandværksbanken». Den skiftet så navn i 1924 til «Haandverkernes Sparebank», og til slutt til dagens navn 1. januar 1939. Banken har hatt tilhold i mange år i Torvet 8 ved Arendal torv, men flyttet 8. desember 1997 til nye lokaler i bygget til Arendal bibliotek, vegg i vegg med de gamle lokalene. Banken har 20 ansatte (2009) og er samarbeidspartner med Terra-Gruppen. Arendal politistasjon. a>» med Posten på høyre side og politiet på venstre side Arendal politistasjon er underlagt Agder politidistrikt og holder til i Kirkegaten 2 i Arendal sentrum. Politistasjonssjef er Jan Sverre Krogstad. Stasjonen har holdt til i lokaler på Langbryggen, ved Malmbryggen, og i Arendal gamle rådhus. I 1877 flyttet den til «Leths hus» innerst i Pollen. Huset går idag under kallenavnet «Det gamle politikammeret». Det flyttet igjen i 1941, og tilslutt i 1961 til nåværende adresse i «Statens hus» på Kanalplassen. Da Hisøy og Øyestad lensmannskontor, Moland lensmannskontor og Tromøy lensmannskontor ble nedlagt i 1997, skiftet politistasjonen navn fra Arendal politikammer til Arendal politistasjon. Politimestere. Tittelen politimester gikk ut fra 1. januar 2002, da Arendal, Kristiansand og Vest-Agder politidistrikter ble slått sammen til Agder politidistrikt som resultat av Politireform 2000, og ledelsen flyttet til Kristiansand. Tambartun kompetansesenter. Tambartun kompetansesenter ligger på Gimse i Melhus kommune, to mil sør for Trondheim, og er en del av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped). Senteret yter tjenester til synshemmede barn, unge og voksne samt deres nettverk på oppdrag fra kommuner og fylkeskommuner. En viktig del av jobben er å utvikle og formidle kompetanse og kunnskap om synshemninger. Geografisk nedslagsfelt. Tambartun yter tjenester til Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Huseby kompetansesenter i Oslo bistår resten av landets fylker. Tjenestene skal fremme tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæring. Andre ansvarsområder. Tambartun har i tillegg ansvar for utvikling og produksjon av læremidler til synshemmede elever i førskolen og barnetrinnet i grunnskolen samt tjenester og kompetanseutvikling vedrørende elever med Spielmeyer-Vognts sykdom (NCL). Historie. På 1800-tallet bodde en meget rik mann ved navn Johan Widerøe Thoning Owesen på godset sitt Leira i Trondheim. Ungkaren Owesen beskrives som et sjeldent nobelt menneske som viste stor omsorg overfor sine underståtter, og en blind gutt på en av godsets husmannsplasser vekte Owesens interesse for blindesaken. Da han døde, testementerte Owesen en stor del av formuen til opprettelsen av et blindeinstitutt. Skolen var de neste årene flere ganger på flyttefot før senteret i 1975 kunne flytte inn i et helt nytt bygg i Melhus kommune rett sør for Trondheim. Den siste blinde eleven ble utskrevet fra Tambartun i 1988 i tråd med den nye integreringsfilosofien, og siden har Tambartun fungert som ressurs- og kompetansesenter. Trøndelag kompetansesenter. Trøndelag kompetansesenter er et kompetansesenter i det statlige spesialpedagogiske støttesystemet – Statped. Tjenesteregion. Trøndelag kompetansesenter har tjenesteytende oppgaver i Sør- og Nord-Trøndelag. Senteret er en del av Statpeds nasjonale nettverk, og utveksler komplementære tjenester og kompetanse med de andre virksomhetene i Statped. Målgruppe. Senterets målgruppe er barn, unge og voksne med sammensatte lærevansker, sosiale og emosjonelle vansker. Vanskene er sammensatte ved at de ikke bare kan knyttes til individet, men også til relasjonelle-, didaktiske- og kontekstuelle forhold. En slik betraktningsmåte peker mot tiltak og arbeidsformer preget av systemtenkning. Senteret gir tjenester til mennesker som er i en opplæringssituasjon i barnehage, grunnopplæring og voksenopplæring. Målgruppen har lære- og atferdsvansker med bakgrunn i svært ulike- og ofte sammensatte årsaker. Kompetanseområder. Senteret har og fortsetter utviklingen av høy tiltaksrettet kompetanse på aktuelle områder for målgruppen. Områdene er alternativ og supplerende kommunikasjon, inkluderende skolemiljø og tilpasset opplæring, samt læremidler for målgruppen. Senteret arbeider både forebyggende og avhjelpende og utvikler kompetanse om implementeringsstrategier. Vestelva. Vestelva fotografert fra Ullerud bru. Vestelva i Aurskog-Høland, Akershus, har to betydninger. For det første er det elva som strekker seg fra Finstadbekken / Riserelva ved Fossneset i sørvest til Lierelva ved Lokshaug i nordøst. Men det brukes også som samlebetegnelse på den vestre grenen av Haldenvassdraget, og omfatter i den betydningen også Lierelva og Hølandselva ned til møtet med Mjerma/(Lundselva), se nedenfor. Hovedfløtningsvassdrag. Fra gammelt av har man hatt to hovedfløtingsvassdrag frem til det som i dag kalles Haldenkanalen: Østelva og Vestelva. Haldenvassdragets vestelv har sitt utspring i Flolangen i Nes, og renner gjennom Floen og Bjørkelangen og får i Søndre Høland tilløp fra Øgderen og Tunnsjøen. Ved Mjermetangen på Lund i Søndre Høland treffer Vestelva sammen med Østelva som kommer fra Gulltjern, Setten og Mjermen. Østelva og Vestelva renner felles ut i Skulerudvannet. Mangenvassdraget renner inn i Sverige og hører i utgangspunktet ikke til Haldenvassdraget, men naturgeniet Engebret Soot greide å binde disse fløtningssystemene sammen via Sootkanalen. Finstadbekken. Finstadbekken i Aurskog i Aurskog-Høland i Akershus er ei elv i Haldenvassdraget som strekker seg fra Stubjarsbekken / Bredvollbekken ved Rv 170 i vest til Vestelva ved Fossneset i øst. Finstadbekken passerer Aurskog Golfpark. Riserelva. Riserelva i Aurskog i Aurskog-Høland i Akershus er ei elv i øvre del av Haldenvassdraget. Den har utspring i Tævsjøen og renner nordover gjennom Riserdammen og videre gjennom sentrum i Aurskog. Her møter den Finstadbekken ved Fossneset og danner Vestelva. Riserdammen. Riserdammen er et vann ved Aurskog i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Forminsket treklang. Forminsket treklang er en samklang på tre toner, hvor avstanden mellom nabotonene er en liten ters (tre halvtonetrinn). I besifringssystemet noteres en forminsket treklang med c som grunntone vanligvis Cmb5 (eventuelt Cm-5). Tonalitetsmessig er den likevel ikke knyttet til molltreklangen eller mollskalaen. Den forminskede treklangen forveksles ofte med dim-akkorden, noe som skyldes likheten i intervallstruktur. Dim-akkorden er imidlertid en firklang og har gjerne en annen harmonisk funksjon. Den forminskede treklangens dissonerende natur gjør den ubrukelig som sluttakkord i kadenser. Den finnes imidlertid som bitreklang i både moll (2. trinn) og dur (7. trinn), og opptrer gjerne i sekvenser. Størst anvendelse har den som forkortet dominant. Farout Fishing. Farout Fishing var et norsk rockeband som eksisterte fra 1990 til 2004. Bandet oppsto i Målselv. Etter å ha holdt på i Tromsø en stund, flyttet de til Kabelvåg. Deretter flyttet de til Oslo. Ifølge dem selv ligger musikken deres i sjangeren Fishcore. Opprinnelig besetning var Chris Reddy (slagverk), Kjell Erik Bersvendsen (vokal), Herik Sandnes (bassgitar) og Per Idar «Po» Pedersen (gitar). Senere kom Kent Remi Gabrielsen (gitar) og Sindre Mehl (vokal). De er kjent for å komme med slengbemerkninger og har blant annet karakterisert Cumshots som et «jazzorkester» og Amulet som «posører». Reddy kom også i håndgemeng med Kristopher Schau under en Cumshots-konsert i 2009. Diskografi. Farout Fishing har også sporet «Brotherhood» på "Totalnekterplata '94". Lemontree. Lemontree er et selskap som levererer informasjonssystemer for integrert og automatisert informasjonsbehandling for å forbedre kundens lønnsomhet. Selskapet ble grunnlagt i Stockholm 1999 og åpnet kontor i Oslo 2005. Selskapet har 55 ansatte og hovedkontoret ligger i Stockholm. CEO er Thomas Martinsson. Lemontree i Norge. I dag har selskapet kontorer på Sjølyst i Oslo, og daglig leder er Per Welin. Lemontree er medlem av NHO og Abelia. Sirikit-demningen. Sirikit-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Uttaradit i det nordlige Thailand. Den regulerer elva Nan som renner ut i Thailands hovedvassdrag Chao Phraya. Installeert vannkrafteffekt er 500 MW, fordelt på fire turbiner. Demningen er Thailands største, en 180 meter høy og 800 meter lang steinfyllingsdam, og skaper et av landets fem største reservoarer – Thaleh Sap Neua på 220 km² og om lag 10 000 mill m³ vannvolum. Anlegget ble ferdigstilt i 1973, og gir også irrigasjon til store jordbruksområder via kanaler. Åsmund Ohnstad. Åsmund Ohnstad (født september 1950) er forfatter og historiker fra Aurland i Sogn og fjordane. Han har lektorutdanning i språk, samfunnsøkonomi og historie ved universistet i Bergen. Ohnstad har gitt ut flere bøker om lokalhistorie på norsk og engelsk. Åsmund Ohnstad er leder i Aurland Høyre, og har tidligere vært leder i Aurland sogelag. Han er sønn av forfatter og historiker Anders Ohnstad. I 2001 utgav han boken om Fotballklubben Voss, i forbindelse med klubbens 80 års jubileum. Boken er skrevet på nynorsk. Askim Wolves. 250px Askim Wolves er et amerikansk fotballag med base i Askim kommune i Østfold og ledes idag av et eget styre og trener Jan Arild Kirkerud. Starten. Laget ble stiftet sommeren 2008 av den tidligere Kolbotn Kodiaks-spiller Juan Leiva. Han hadde flere års erfaring innen denne sporten i posisjonen som right guard for Kodiaks, og lenge hatt lyst til å starte opp et lokalt lagt hjemme i Askim. I samtaler med tidligere medspillere fra Kolbotn; Tor-Erling Hestø og Uno Olsen, begynte ideen å vokse. Tidligere nabo av Leiva, Pål Øyvind Olsen, hørte om klubbens planer og hev seg på lasset og satset tid og krefter på å rekruttere spillere. The Wolves fikk fort oppmerksomhet og antall spillere økte raskt. Smaalenene avis viste interesse for klubben og skrev en artikkel om laget rett etter klubbens stiftelse. Klubben teller pr høsten 2009 ca 20 aktive spillere, med en total på hele 35 registrerte medlemmer. Lagets trener. Lagets trener, Jan Arild Kirkerud, har lang erfaring innen amerikansk fotball. Karrieren strekker seg gjennom årene fra starten som reciever i 1986 og spill gjennom de fleste posisjoner i sporten frem til 1999. Han deltok også i det norske landslaget mellom 1992 -1997 og har også erfaringer som hjelpetrener i diverse lag i åtte år. Ledelse. I dag ledes klubben av styreleder Patrick M. Leiva, som har lang erfaring som siviløkonom, økonomirådgiver, administrasjonsleder og arbeid innen økonomi, regnskap, budsjettering og etablering av bedrifter. Klubbens styre består av 10 medlemmer, 9 menn og 1 kvinne. Annet. Askim Wolves sin økonomi har hittil kun basert seg på midler anskaffet gjennom dugnader for forskjellige bedrifter, loddsalg, medlemskontingenter og støttemedlemmer. Treninger foregår på grusbanen ved Askim videregående skole. Bhumibol-demningen. Bhumibol-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Tak i det nordvestlige Thailand. Den regulerer elva Ping som renner ut i Thailands hovedvassdrag Chao Phraya. Demningen markerer sørenden av Mae Ping nasjonalpark. Installert vannkrafteffekt er 535 MW, fordelt på fem turbiner. Demningen er Thailands største betong buedam, og er 154 meter høy og 486 meter lang. Anleggsarbeidet ble igangsatt i 1958 og ferdigstilt i 1964, og gir også irrigasjon til store jordbruksområder via kanaler. Reservoaret er på inntil 13.462 millioner m³ og kan ha et areal på inntil 308 km². Fra demningen kan skip navigere 140 km oppover til Chiang Mai. Ovenfor reservoaret fortsetter elva via en slukt til en ny utvidet reservoardannelse, kalt Doi Tao-reservoaret. Kristian Røstvig. Kristian Røstvig, født 11. april 1896, død 28. juli 1984, var en norsk tannlege og folkeminnesamler fra Oslo. Han interesserte seg mest for folkelig magi og folketro om tenner. Jutulstraumen. Jutulstraumen er en stor isstrøm i Dronning Maud Land i Antarktis. Den er om lag 200 kilometer lang og fører med seg is fra Maudheimvidda og Fimbulheimen, som gir næring til isbremmen Fimbulisen. Den siger med en hastighet på opptil fire meter per døgn. Ytterst på Fimbulisen danner isstrømmen "Trolltunga", som brytes av med noen tiårs mellomrom og danner store, flate isfjell. Jutulstraumen ble kartlagt av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering fra Maudheimekspedisjonen 1949–1952 og Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Olaf Wilhelm Erichsen. Olaf Wilhelm Erichsen (født 24. august 1870, død 27. mars 1946) var en norsk forfatter og journalist. Han er mest kjent under pseudonymet Kaptein Munk. Erichsen var av offisersslekt. Hans onkel (morbror) var norsk statsminister i Stockholm Otto Richard Kierulf. Hans farfar var statsråd og marineminister Ole Wilhelm Erichsen. Som barn var han lekekamerat med Roald Amundsen og omgikkes hos onkelen svenske og franske prinser. Han gikk Krigsskolen og påbegynte senere studier i jus og musikk, men avbrøt begge. Istedet ble han ansatt ved Jernbanebestyrelsen. I 1898 ble Erichsen utnevnt til jernbanefullmektig. Samme år ble han fast musikkanmelder («konsertanmelder») i Kristiania dagsavis. I 1901 gikk han over til Morgenbladet. Etterhvert begynte han også med annet journalistisk arbeide, og i 1906 oppga han musikkanmeldelsene helt. I 1906 utga Erichsen dessuten sin første bok, "Det nye Norge. Krigen 1905". Boken var var et samarbeide med Sven Elvestad, utgitt under fellespseudonymet Odd Munk. I 1907 startet Erichsen sammen med Elvestad og Olaf Thomesen avisen Fri Presse, partipolitisk forankret i Venstre. Avisen gikk inn etter ett år. Erichsen arbeidet som journalist i Verdens Gang fram til 1913, deretter for Morgenbladet og andre aviser. I 1920 ble han redaksjonssekretær i Morgenposten, en stilling han beholdt til sin død i 1946. Forfatterskap. Erichsens debut, romansamarbeidet "Det nye Norge" med Sven Elvestad, var en kontrafaktisk historie som detaljert beskrev en krig mellom Norge og Sverige i 1905. Bokens premiss var et mulig sammenbrudd i forhandlingene i Karlstad. I boken utløser tilfeldigheter under de spente forholdene skuddveksling mellom norske og svenske soldater, og situasjonen eskalerer til åpen krig. Forfattet bare måneder etter unionsoppløsningen i 1905 solgte den godt. Etter dette etablerte Erichsen seg som bestselgende underholdningsforfatter under pseudonymet Kaptein Munk. Hans hovedmedium var lange romanføljetonger som ble trykket i et stort antall dagsaviser. Mange av disse, men på langt nær alle, ble senere utgitt i bokform. I samtiden ble Kaptein Munk som underholdningsforfatter rangert rett etter Øvre Richter Frich og Stein Riverton. Fra 1914 foretok han dessuten omfattende reportasjereiser, og publiserte reisebrev i flere aviser. Kaptein Munk skrev i flere sjangere. Mest populære var historiene med gotiske trekk, som "Jernmasken" (1916) og "Fluen" (1923). Hans militære interesser resulterte i flere krigsromaner, fra virkelige og oppdiktede kriger. Erichsens anliggende med sitt forfatterskap var å underholde, ikke drive politikk. Men i flere romaner, som "Den sorte Napolen" (1911) "Den hvite Races Selvmord" (1915) og "Den sidste Germaner" (1920), samt i reisebrev fra Tyskland kom rasisitiske og tyskvennlige holdninger til uttrykk. Erichsens tidligere sympati for Tyskland skal ha resultert i det som beskrives som «en dyp skuffelse» ved invasjonen av Norge i 1940. Etter dette tidspunktet publiserte han lite eller ingenting. Pergaudemningen. Pergau-demningen er en demning med det nest kraftigste vannkraftverket i Malaysia, helt nord på Malayahalvøya ved elva Kelantan i provinsen Kelantan. Installert effekt er 600 MW fordelt på fire turbiner. Utbyggingen startet i 1994 og anlegget stod ferdig i 2003. Operatør er selskapet Telaga Nasional Berhad. HTC Advantage X7500. HTC Advantage X7500, også kjent som HTC Athena er en Windows Mobile 5.0-basert mobiltelefon (smarttelefon) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i mars 2007. Den er også solgt som Dopod U1000 og T-Mobile Ameo. HTC Advantage X7501 er Windows Mobile 6.0-versjonen, som ble lansert i juli 2007, som en ikke-operatørlåst GSM-telefon, primært for det nord-amerikanske markedet. Denne modellen har ikke sekundært kamera, slik X7500 hadde, til bruk for videokonferanser. HTC Advantage X7510 er en oppdatert versjon av X7500, med operativsystemet Windows Mobile 6.1 "Manilla" Professional og en 16 GB SSD lagringsenhet. Denne modellen vil få et sekundært VGA-kamera, slik X7500 har, og er planlagt lansert i juni 2011. Eksterne lenker. Advantage X7500 Gjerpen MSK. Gjerpen MSK speidergruppe (grunnlagt 8. januar 1956) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Gruppen har tilholdssted på Misjonskirken Betel. Speidergruppas navn var tidligere Gjerpen NmU, men endret dette til Gjerpen MSK ved årsskiftet 2009-2010. Alta-konflikten. Alta-konflikten var en politisk strid på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet vedrørende utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva, som var planlagt til å legge deler av bygda Masi (og dens kirke) under vann. Dette var kontroversielt blant annet fordi området ble brukt som beiteområde for reindriftsamers dyr. Konsesjonssøknaden, som ble levert i 1974, var derimot sterk redusert, og omfattet ikke neddemming av Masi. Minnesmerke. Elvereddernes skiferbauta ligger ved Gargia fjellstue, og er dekorert med kjetting og klaver fra nullpunktet ved Stilla. «Den ble reist for å hedre de mange som ofret år av sine liv på å berge elva fra utbygging, men som tapte». Georg Greve. Georg Jens Greve (født 28. juli 1884 i Bergen, død 4. januar 1973 i Oslo) var en norsk arkitekt kjent for utarbeidelsen av reguleringsplanen etter bybrannen i Bergen i 1916 sammen med Albert Lilienberg. Greve er også den enkeltpersonen med størst innflytelse på utformingen av det moderne Bergen sentrum, som ble oppført i perioden 1920 til 1940. Georg var for øvrig fetter av Adolf Bredo Stabell Greve og Ulrikke Greve. Greve vokste opp i Bergen, og etter å ha tatt examen artium i 1904 og fullført Krigsskolens første klasse i 1905 dro han til Trondheim, hvor han ble tatt inn på Trondhjems Tekniske Læreanstalt og fullførte eksamen i 1909. Deretter arbeidet han hos Egill Reimers og Jens Zetlitz Monrad Kielland i Bergen helt til 1911, hvor han deretter ledet "Stavanger Cementvarefabriks arkitektkontor" i Stavanger frem til 1914. Etter dette dro han til Stockholm hvor han arbeidet hos Ragnar Östberg og blant annet deltok i utarbeidelsen av Stockholms stadshus frem til 1916. Han startet egen praksis i Bergen i 1916, og vant her en andrepremie i konkurransen om byregulering etter brannen samme år. I 1923 ble han kommunearkitekt i Aker, en stilling han hadde frem til 1948, hvor han tok over jobben som byarkitekt i Oslo frem til 1950. Etter dette startet Greve egen praksis i hovedstaden, hvor han fra 1954 stiftet Arkitektene Greve og Grung sammen med Geir Grung. Arkeologiåret 1885. Arkeologiåret 1885 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1885. Ludovica Levy. (født 7. september 1856 i Nakskov, død 20. oktober 1922 i København) var en norsk teaterleder, i Norge kjent for sine turnerende trupper. Etter å ha startet ved Frederiks Berg Teater i København kom hun til Norge med ektemannen Bernhard Levy (1844–92) og var tilknyttet Olaus Olsens trupp 1880-83 med base i Stavanger. Hun ble instruktør ved Den Nationale Scene i 1895 og ble gift med skuespilleren Dore Lavik (1863–1908). De ble med i Secondteatret 1899. Ludovica drev Nationalturneen 1907-1911 og var teaterjournalist i Ørebladet 1914-19. Arkeologiåret 1884. Arkeologiåret 1884 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1884. Critters 2. "Critters 2: The Main Course" er en sci-fi komedie og skrekkfilm fra 1988 med Terrence Mann, Don Keith Opper og Scott Grimes. Den ble regissert av Mick Garris og skrevet av David Twohy og Mick Garris. Guitar Art Festival. Guitar Arts Festival er en musikkfestival som årlig arrangeres på ulike arenaer i Beograd, første gang i 2000. Musikken er internasjonal og det samme gjelder artistene. Gjennom hele festivalen arrangeres konkurranser, masterklasser, forelesninger og andre arrangementer på Guitar Art Cafe Club. The Guitar Art Festival i 2009 ble gjestet av bl.a. Sting (UK), the Vicente Amigo Group (Spania), Roberto Fabbri (Italia), Kazuhito Yamashita (Japan), Zoran Krajišnik (Serbia), Xuefei Yang (Kina), Hubert Kappel (Tyskland) og RTS Symfoniorkester (Serbia). Aleksandr Poskrjobysjev. Aleksandr Nikolajevitsj Poskrjobysjev (født 1891, død 1965) var en sovjetisk partifunksjonær. Poskrjobysjev var i knapt 25 år Stalins mest fremtredende sekretær og sjef for hans personlige sekretariat. Dessuten ledet han Sentralkomitéens "Hemmelige Avdeling" og "Særlige Sektor", dvs. Kommunistpartiets hemmelige kanselli, som betjente de øverste beslutningstagere. I kraft av disse nøkkelposter var Poskrjobysjev, som hovedsakelig opererte bak kulissene, en ytterst mektig person i det stalinistiske system. Denne kortvokste skomakersønnen fra Ural fjellene var utdannet sykepleier og ledet bolsjevikmøter på sykestuen. Han ble lagt merke til og "oppdaget" av Stalin på grunn av sin glimrende hukommelse og sin meget samvittighetsfulle arbeidsinnsats. Poskrjobysjev var aldri langt unna sin sjef og han ordnet med det meste, både for og på vegne av Stalin. Når det var snakk om å ordne privilegier for de andre magnatene og deres familie, slike som å skaffe en leilighet, var det som oftest Poskrjobysjev som gjorde jobben. Veien til Stalins gunst gikk ofte gjennom Poskrjobysjev. Aleksandr Poskrjobysjev sviktet aldri sin leder og stod fast ved hans side frem til Stalins død i 1953. Poskrjobysjev ønsket å utdanne seg til lege, men ble overtalt av Stalin til å studere økonomi. Likevel var det denne halvt utlærte sykepleieren som på slutten gav Stalin den eneste legebehandling han fikk. Om enn noe ironisk vitner dette om en enorm nærhet og avhengighet mellom de to. Enhetskule. Enhetskuler i formula_1. Enhetskule (noen ganger også kalt enhetssfære) er i matematikk en mengde av punkter som befinner seg i en avstand på 1 fra et bestemt midtpunkt (ofte origo). På innsiden av enhetskulen finnes mengden av punkter som har en avstand til origo mindre enn 1. Enhetskulen kan ses på som en generalisering av enhetssirkelen til flere dimensjoner. Alle kuler kan transformeres til enhetskulen gjennom translasjon og skaling (eng: "scaling"). Normerte vektorrom. Selve formen av enhetskulen beror på normen (den vanlige euklidske normen gir den kulen som beskrives i avsnittet overfor). Breaking the Waves. "Breaking the Waves" er en film regissert av Lars Von Trier fra 1996, med Emily Watson og Stellan Skarsgård i hovedrollene. Den er Lars von Triers sjette spillefilm og den første i hans "Golden Heart"-trilogi ellers bestående av "Idiotene" (1998) og "Dancer in the Dark" (2000). Filmen er en internasjonal produksjon som ble ledet av Lars von Trier og Peter Aalbæk Jensens selskap Zentropa. Handling. Bess (Emily Watson) er en sjenert ung kvinne som bor i en liten skotsk kystby hvor religion og gamle tradisjoner utgjør den overordnende makten. Jan (Stellan Skarsgård) er oljeriggarbeider, og når han og Bess møtes faller de fullstendig for hverandre. Nesten like snart som de har møtt hverandre er de gift. Med det første lever de et idyllisk liv hvor Jan lærer Bess om gleden og nytelsen fra sex, og intet ser ut til å kunne gå galt. Men deres idyllisk forhold stopper brått opp når Jan blir tvunget til å returnere til sjøs for en lengre periode. Til å begynne med virker det som Bess kan klare å komme seg gjennom tiden Jan er på sjøen. Hun ber daglig til Gud og begynner etter hvert å føre små samtaler med ham, der hun selv er begge stemmene. Til slutt klarer hun ikke å tenke på annet enn seg selv og ber til Gud om Jans umiddelbare retur, og hennes ønske blir oppfylt når Jan kommer ut for en ulykke og blir lam fra hodet og ned. Bess er overbevist om at hennes bønner forårsaket Jans ulykke, og hun er villig til å gjør hva enn det måtte være for at ting skal bli godt igjen. Jan kommer etter hvert med et ønske om at Bess må ha seksuell omgang med fremmede menn for så å fortelle ham hva hun har gjort. Han mener dette kan hjelpe ham gjennom den harde hverdagen samt føle at han og Bess igjen er nær hverandre seksuelt. Hun følger Jans ønske, og etter hvert begynner hun å tro at hva hun gjør er Guds vilje og at hennes handlinger gjør Jan friskere. Sjanger og filmhistorisk sammenheng. "Breaking the Waves" har klare trekk fra Dogme 95, et filmkonsept som ble presentert på Cannes filmfestival i 1995 av Lars von Trier og Thomas Vinterberg. Disse filmene var ment som en motvekt til det svært kommersielle filmmarkedet. For at en film skal bli godkjent som en dogmefilm må en følge et visst sett med regler: all filming må bli gjort på stedet. Ingen rekvisitter eller studiofilming er tillatt. All lyd og musikk skal ikke produseres separat fra bildet (all lyd må være reallyd), kameraet må være håndholdt, filmen må være i farger og kunstig belysning er ikke tillatt. Kamerafiltre er forbudt, filmen skal ikke inneholde overnaturlig handling som strider med hverdagslig liv, filmen skal foregå her og nå, og sjangerfilm er ikke akseptert. Filmformatet må være Academy 35mm, og regissøren er ikke sett på som en kunstner og skal derfor ikke krediteres. "Breaking the Waves" følger kun noen få av disse reglene, hvor det ser ut til at filmen kun er filmet på «location», håndholdt kamera er brukt, filmen er i farger og naturlig lys virker som den eneste brukte lyskilde. Den bryter derimot med reglene om et lydbilde kun bestående av reallyd. Musikk er tilstede i noen få filmscener med karakter (hovedsakelig Bess), og når filmen går over til et nytt kapittel (markert med et bilde merket med kapittel nummer og navn) er det alltid akkompagnert av et musikkstykke som opplagt er lagt på etter selve filminnspillingen. Det faktum at filmen er oppdelt stykkevis i kapitler og har karakterer og hendelser som er overnaturlige (definert etter beskrivelsen i dogmereglene) bryter også klart med regelsettet. "Breaking the Waves" er per definisjon ikke en dogmefilm da den ikke er oppført på Dogme95s offisielle filmliste, som for eksempel Lars von Triers "Idiotene". Filmens sjanger er nesten noe helt egent, med klare trekk til både drama og kjærlighet, men adskilt grunnet dens innflytelse fra dogmefilm samt filmens særegne fortellerstil. Produksjon. " Breaking the Waves" ble filmet på flere steder i det nordvestlige høylandet i Skottland samt øyen Skye rett utenfor kysten. Lochailort, Mallaig og Morar, tre små tettsteder som ligger i nærheten av hverandre hadde steder som ble brukt til blant annet filmingen av filmens kirke (Lochailort), havnen, huskescenen og mer (Mallaig), samt strand scenen sent i filmen (Morar). Kirkegården, tittelskjermen til kapittel seks (Faith) og flere andre scener ble filmet på øya Skye. Priser og nominasjoner. "Breaking the Waves" vant Grand Prix-prisen på Cannes Filmfestival 1996 og tre priser fra European Film Awards 1996, som inkluderer; Film of the Year, International Film Journalist pris, og European Actress of the Year (Emily Watson). Watson ble også nominert til Beste Skuespillerrinne på Oscar 1996, BAFTA 1997, og mange flere. "Breaking the Waves" ble også nominert til the Golden Palm ved Cannes Filmfestival 1996. Mottakelse. "Breaking the Waves" mottok flere positive anmeldelser da den kom. Et klart første tegn på dens anerkjennelse var at den vant Grand Prix prisen på Cannes i 1996. Fra en av større avisene i USA, San Francisco Chronicle, ble filmen nærmest lovpriset "«Von Trier's careful, peculiar, astonishing film eloquently addresses the great question of whether morality and faith ever truly embrace»". Av The Washington Post derimot, en annen stor amerikansk avis, var følelsen mer det stikk motsatte, "«Although it contains many visually compelling passages and some provocative moments, the movie is strangely banal and simplistic»". "Breaking the Waves" tjente $3,803,298 i USA der den ble sluppet den 13, november 1996. Arkitektene. arkitektene as ble opprettet i 1977 under navnet arkitekt mnal espen eskeland as. Kontoret har senere prosjektert og oppført bygg med et samlet areal på nær 400 000m². Blant kontorets tidligere mest kjente prosjekter er ombyggingen av Havnelagerbygningen på Langkaia i Oslo til ett av byens største og mest tidsmessige kontorbygg. Siden 90-årene har firmaet fullført flere store kontorbygg for Avantor ASA i Nydalsbyen og prosjektert ombygging av eksisterende verksteder til bl.a. kontorer, undervisnings-formål og restauranter. I 2002 ble Vollen ungdomsskole og nærmiljøsenter oppført i Asker. Skolen ble siden utnevnt til Utdanningsdirektoratets demonstrasjonsskole i årene 2005-2007. Siden 1999 har kontoret utviklet kompetanse innenfor planlegging og bygging av krematorier. Det arbeides med krematorier over hele landet og i 2006 vant arkitektene as (i samarbeid med Grindaker as Landskapsarkitekter og Dyrvik Arkitekter AS) en nordisk arkitektkonkurranse om et nytt krematorium på Alfaset i Oslo. Anlegget er ett av Nordens største og mest avanserte. Anlegget sto ferdig i juli 2009. I 2007 vant arkitektene as en større arkitektkonkurranse om utvikling av STK’s tidligere industritomt på Økern til ca 50 000m² avanserte kontor- og næringsarealer. Området skal bli et nytt og fremtidsrettet tyngdepunkt i Groruddalen. Offentlige etater og virksomheter har i de seneste årene blitt viktige oppdragsgivere. Det er prosjekter innen skole-, helse- og omsorgssektoren for Oslo-, Asker-, Lier- og Notodden kommune. arkitektene as. Partnere: Espen Eskeland, Iver Hoveid og Tale Øien Ombygging/rehab.. Kontoret har rehabilitert og utviklet følgende eksisterende bygninger til nye formål. Affin transformasjon. Bilde av en bregne som viser selv-likhet. En affin transformasjon (også kalt affin avbildning eller affin funksjon) er i matematikk en sammensetning av en lineær transformasjon og en translasjon. Geometrisk utgjør de affine transformasjonene alle operasjoner som opprettholder rette linjer. utgjør et grunnleggende eksempel. Om "b" =0, har vi spesialtilfellet homoteti, som i sin tur er et spesialtilfelle av lineære transformasjoner. (Det faktum at grafen alltid er en linje gjør altså ikke at vilkårene for lineæaritet oppfylles bortsett fra når formula_2.) For en vektor "x" i det "n"-dimensjonale euklidske rommet formula_3 kan en affin transformasjon "y" uttrykkes på formen der "A" er "n"×"n"-matrisen for en lineær transformasjon og "b" er en translasjonsvektor. Også sammensetningen av to affine transformasjoner er én affin transformasjon, ettersom Gjennom å legge til en virtuell dimensjon kan en affin transformasjon utføres gjennom bare matrisemultiplikasjon. Dette utnyttes ofte i datamaskiner, f.eks. i OpenGL og Postscript. Trondenes prosti. Trondenes prosti er et tjenestedistrikt i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Trondenes, i praksis vil det si i Harstad. Forbrenningstoalett. Forbrenningstoalett er et toalett der avfallsproduktene urin og ekskrementer forbrennes ved høy temperatur til minimal askemengde. Det finnes en rekke forskjellige typer, både drevet med strøm og gass. Gir en fin steril aske som trygt kan kastes Portabelt, enkel å installere, og enkelt å bruke. Fungerer i kalde omgivelser og fjerntliggende områder Relativt luktfri, sammenlignet med vanlig lagring uthus og portable toaletter Krever energi, resulterer i høyere energikostnader for brukere Ikke helt forurensningsfri, elektrisk energi etterlater karbonrester i naturen, og gassbruk utgir litt luftforurensninger På landsbygda der avløpsanlegg ikke er praktisk, av økonomiske eller geografiske grunner. Arbeidssteder, mobile brakker, heisekraner der permanent toalett ikke er tilgjengelig Marine skip som opererer i områder som avfallsutslipp er forbudt Områder hvor vannforurensning er et problem. Liste over kriger Norge har deltatt i. Fotnoter. Norge Grete Nordrå. Grete Kristine Nordrå (født 22. november 1924 i Asker, død 13. mars 2012 i Bergen) var en norsk skuespiller. Hun hadde en lang karriere som teater- og filmskuespiller og var særlig kjent for rollene som Ellings mor i filmen Mors Elling og som Anna Neshov i fjernsynsserien "Berlinerpoplene". Nordrå debuterte i 1949 som danser ved Edderkoppen teater i Oslo. Hun var deretter danser på Chat Noir. I 1952 gjorde hun sin debut som skuespiller på Folketeatret i Oslo, der hun var til 1959. Hun spilte deretter i ved Oslo Nye Teater til 1961. Siden arbeidet hun fra 1961 til 1968 ved Trøndelag Teater i Trondheim, fra 1968 til 1974 ved Det norske teatret i Oslo, fra 1974 til 1976 ved Teatret Vårt i Møre og Romsdal og fra 1976 til 1982 ved Rogaland Teater i Stavanger. I 1982 begynte hun ved Den Nationale Scene i Bergen, der hun ble værende i 20 år. Nordrå har også hatt roller i Stiklestadspelet og Mostraspelet. I 1955 fikk Nordrå sin første rolle i en spillefilm, Trost i taklampa. Hun har siden hatt rollen i en rekke filmer og også i produksjoner for fjernsyn, blant annet Ni liv, Hustruer, Medmenneske, Lars i porten, Mors Elling og Berlinerpoplene. Kongen utnevnte i 2003 Nordrå til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes innsats for norsk scenekunst.» Finn Wischmann. Finn Wischmann (28. oktober 1918 – 8. mai 2011) var en norsk botaniker. Wischmann var utdannet cand. mag. og var tilknyttet Botanisk museum og Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo i hele sitt yrkesliv. Han var forfatter av "Norsk fargeflora", som i 1998 kom i sin femte utgave, og var redaksjonsmedlem i tidsskriftet "Blyttia", utgitt av Norsk Botanisk Forening. Han ble i november 2003 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for sitt arbeid for norsk botanikk». Wischmann var også æresmedlem av Norsk Botanisk Forening. Erik Mollatt. Erik James Momme Mollatt (født 3. april 1941) er en norsk forretningsmann. Mollatt var fra 1983 til 2002 konsernsjef i Petersongruppen, S, en tradisjonsrik familiebedrift i papirbransjen. Han solgte seg ut av selskapet i 2006. Mollatt er også kjent for sitt arbeid for å restaurere Konvensjonsgården i Moss. Kongen utnevnte i 2003 Mollatt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Joseph Gordon-Levitt. thumb Joseph Leonard Gordon-Levitt (født 17. februar 1981 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller, og har vært det i mesteparten av livet sitt (han startet da han var seks år gammel). Han regnes nå som en av de største "up-and-coming"-skuespillerne i Hollywood. Han ble kjent gjennom tv-serien 3rd Rock from the Sun. Etter at serien sluttet har han hatt hovedrollen i flere kritikerroste lavbudsjettsfilmer, som Mysterious Skin, Brick, The Lookout og (500) Days of Summer (som han for øvrig ble nominert til Golden Globe for "beste prestasjon av en skuespiller i en komedie eller musikal" for). Han hadde også skurkerollen "Cobra Commander" i. Hans store gjennombrudd kom imidlertid da han hadde en av hovedrollene i blockbusteren Inception fra 2010, der han spiller Leonardo DiCaprios sidekick, som han jevnt over ble rost for sin prestasjon i. Han imponerte filmens regissør Christopher Nolan såpass mye at han også har fått en rolle i Nolans neste film, The Dark Knight Rises, som er den siste i den hyllede regissørens Batman-trilogi, og som kommer i 2012. Nolan uttalte følgende når han annonserte castingen av ham og Marion Cotillard i filmen: "Når man samarbeider med folk som er så talentfulle som Marion og Joe, så er det ingen overraskelse at man vil gjenta den oppskriften. Jeg tenkte umiddelbart på de to i rollene som Miranda og Blake, og jeg ser frem til å jobbe med begge to igjen." Gordon-Levitt skulle egentlig ha spilt en liten rolle i Quentin Tarantinos westernfilm "Django Unchained", men han måtte trekke seg i siste øyeblikk, fordi han i stedet har valgt å konsentrere seg om sin regissørdebut, "Don Jon's Addiction". Filmen har Gordon-Levitt, Scarlett Johansson og Julianne Moore i hovedrollene. Einar Brendeng. Einar Brendeng (født 1924) er en norsk professor emeritus fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han er vitenskapelig rådgiver ved SINTEF Energiforskning. Brendeng begynte i 1952 ved Institutt for kjøleteknikk ved Norges tekniske høgskole, der han i 1984 ble utnevnt til professor i kuldeteknikk. Han er særlig kjent for sin innsats for utvikling av teknologi til konservering av matvarer ved kjøling og frysing og for sine bidrag til utvikling av teknologi for nedkjøling av naturgass til flytende form. Kongen utnevnte i 2003 Brendeng til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans forskningsinnsats innen LNG-teknologien.» Haapasaari. Haapasaari (eldre svensk: Aspö) er en tidligere kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen var finskspråklig. Haapasaari hadde 77 innbyggere i 1973. Haapasaari var en øykommune i skjærgården utenfor Fredrikshamn og Kotka. Kommunen ble slått sammen med byen Kotka i 1974. Siad Barre. Mohammed Siad Barre (somalisk: Maxamed Siyaad Barre; arabisk: محمّد سياد بري‎; født 6. oktober 1919, Shilaabo, Ogaden, Etiopia, død 2. januar 1995, Lagos, Lagos, Nigeria) var Somalias militærdiktator og president fra 1969 til 1991. I denne perioden kalte han seg selv "Jaalle Siyaad", Kamerat Siyaad. På 1970-tallet førte han landet inn i en krig mot Etiopia for å erobre den for det meste somaliske Ogaden-regionen i Etiopia. Da Somalia ble uavhengig i 1960, ble landet sett på som en modell for et landlig demokrati i Afrika av Vesten, men konfliktene i Somalia ble flere og flere. Regjeringen klarte ikke å ordne opp, og til slutt kollapset den. I 1969 var det et maktvakuum i Somalia da landets andre president Abdirashid Ali Shermarke ble drept. Noen militære offiserer gjennomførte et statskupp den 21. oktober 1969 (dagen etter president Shermarkes begravelse) og overtok presidentkontoret. Siad Barre ble innsatt som president. De nye lederne arresterte flere av medlemmene av den tidligere regjeringen og forbød alle politiske partier. Nasjonalforsamlingen ble avskaffet og grunnloven opphevet. Landet ble omdøpt til «Den somaliske demokratiske republikk», og majoren i statskuppet ble talsmann og leder av den nye revolusjonære regjeringen. Barres to første visepresidenter Jama Korshel og Mahammad Ainanche, ble begge arrestert av sikkerhetsstyrkene og fengslet i 1970 og 1971 for å forsøke å styrte regimet hans. Barre prøvde å innføre en form for vitenskapelig sosialisme som var basert på Koranen og Karl Marx, blandet med en tung innflytelse av somaliske nasjonalisme. Den Barre-ledede militærjuntaen sa de ville tilpasse den vitenskapelige sosialismen så den kunne passe til befolkningens behov i Somalia. Juntaen brukte for det meste metoder som tidligere hadde blitt prøvd ut i Kina. Med frivillig arbeid høstet og plantet de matvekster, og bygde flere veier og sykehus. Nesten all industri, bankene og bedriftene i Somalia ble nasjonalisert. I løpet av de første fem årene til Barres regjering satte de opp flere samarbeidende gårder og fabrikker for masseproduksjon, blant annet møller, sukkerrør, prosesseringsanlegg og slakterier. Et nytt somalisk språk ble innført. Metoden de brukte til å spre det nye språket, var å stenge nesten alle de videregående skolene i 1974, og rundt 25 000 studenter fra fjorten til seksten år ble sendt ut på landsbygda for å utdanne de av sine slektninger som var nomader og kunne bringe språket videre mens de flyttet rundt med buskapen sin. Etter at han forlot Mogadishu i januar 1991, oppholdt Barre seg midlertidig i den sørvestlige Gedo-regionen i Somalia, som var maktgrunnlaget for den Marehan-klanen som han var en del av. Derfra startet han en militær kampanje for å komme tilbake til makten. Han forsøkte to ganger å ta tilbake makten i Mogadishu, men i mai 1991 ble han overveldet av hæren til general Muhammed Farrah Aidid og tvunget til å flytte i eksil. Barre først flyttet til Nairobi i Kenya, men opposisjonsgrupper der protesterte på hans ankomst. Som svar på presset og fiendtlighetene, flyttet han to uker senere til Nigeria. Barre døde 2. januar 1995 i Lagos av hjerteinfarkt. Hans levninger ble gravlagt i Garbahaarreey-distriktet i Gedo-regionen i Somalia. Happy New Year. Happy New Year er en sang skrevet av Benny Andersson og Björn Ulvaeus i 1977. ABBA spilte inn sangen til albumet Super Trouper (1980). Den ble også utgitt som en singel. A-Teens ga ut en cover av låten i 1999. Rafael Arnáiz Barón. Rafael Arnáiz Barón (født 9. april 1911, død 26. april 1938) var en spansk trappist. Han ble helligkåret av pave Benedict XVI 11. oktober 2009. Rafael Arnáiz Barón ble født inn i en velstående og svært religiøs familie i Burgos i Castilla i Spania. Av de fire søsknene giftet bare en seg, mens en av brødrene hans ble karteusermunk og søsteren hans ble ursulinernonne. Rafael begynte som niåring, i 1920, på skole hos jesuittene, men han ble ganske fort syk og måtte avbryte skolegangen for da. Da han igjen ble frisk tok faren han med på en valfart til Zaragoza. Faren skal der ha viet sønnen til Jomfru Maria, og Rafael skal ha hatt en særskilt hengivenhet for Maria siden valfarten. I 1921 begynte han igjen på skole, også nå hos jesuittene. Under skolegangen viste han store evner for matematikk og kunst. I 1930 startet han på studier i arkitektur på den tekniske høyskolen i Madrid. Samme år kom han også i kontakt med trappistene, og han ble dypere grepet av religionen. Som del av en eksamensoppgave tilbrakte han sommeren 1930 hos en tante og onkel i nærheten av Ávila. De satte han i kontakt med trappistklosteret San Isidro de Dueñas i Palencia. Klosteret var en del av den reformerte delen av ordenen, cistercienserne, og Rafael ble grepet av fromhetslivet han møtte der. I 1933 måtte han avtjene militærtjeneste. Han hadde da fått en sterk lengsel etter klosterlivet. Han skrev til abbeden i San Isidro de Dueñas-klosteret, og i januar 1934 dro han sammen med faren for å gå inn i klosteret. 16. januar begynte han som postulant, og 18. februar ble han novise, ble ikledd ordensdrakten og fikk ordensnavnet Maria Rafael. Han gjorde seg bemerket for ydmykhet og oppofrelse i klosteret, men helsen hans tålte ikke det harde klosterlivet. Han ble svært syk og måtte bli hentet av faren 26. mai. Senere viste det seg at han hadde diabetes. Også hjemme prøvde han å leve etter klosterreglene, og da han etter 18 måneder var blitt frisk nok til å dra tilbake til klosteret ba han om å komme tilbake og fikk lov. 11. januar 1936 kom han tilbake. Han fikk da ikke være novise, da han ikke hadde helse til dette, men ble opptatt som oblat. Han forholdt seg lojalt til dette, selv om det var vanskelig for han å ikke få ta del i munkenes strenge regler. Allerede i september måtte han forlate klosteret igjen. Den spanske borgerkrigen hadde da brutt ut, og han ble innkalt til den nasjonalistiske hæren. Han var bare i hæren i noen måneder før han ble erklært udugelig og kunne vende tilbake til klosteret. Der ble helsen hans stadig verre, og siden hans overordnede mente at han snart ville dø ble han sendt hjem igjen. Rafael ville gjerne dø i klosteret, og fikk derfor vende tilbake til klosteret for godt 15. desember 1937. Han fikk på dødsleiet avlegge løftene som trappistoblat, og fikk også munkenes ordensdrakt som hederstegn av abbeden. han døde i klosteret San Isidro de Dueñas 26. april 1938, og ble gravlagt på klosterets kirkegård. Etter hans død spredte ryktet om hans hellighet seg. I 1960 innledet abbeden i klosteret en saligkåringsprosess og i 1992 holdt pave Johannes Paul II han frem som et forbilde på kristusetterfølgelse på Verdensungdomsdagen i Santiago de Compostela. Samme år godkjente paven et mirakel på hans forbønn og saligkåret han 27. september på Petersplassen. I 2008 ble et nytt mirakel godkjent, og 11. oktober 2009 ble han helligkåret i Peterskirken i Roma sammen med fire andre, blant dem den hellige Damian de Veuster. Han blir minnet på dødsdagen 26. april bortsett fra i trappistordenen som har flyttet minnedagen en dag for å unng kollisjon med minnedagen til Isidor av Sevilla. I 2007 ble relikvier fra Rafael lagt inn i alteret i klosterkirken på Tautra Mariakloster i Nord-Trøndelag. Revonlahti. Revonlahti (eldre svensk: Revolax) er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen var finskspråklig. Revonlahti hadde 988 innbyggere i 1970. Den 1. januar 1973 ble kommunene Paavola og Revonlahti slått sammen til den nye kommunen Ruukki som den 1. januar 2007 ble innlemmet i Siikajoki. Montgomery Wilson. Montgomery «Bud» Wilson (født 20. august 1909 i Toronto, død 15. november 1964) var en canadiske kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Wilson vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han kom på tredje plass i singlekonkurransen for menn, bak Karl Schäfer fra Østerrike og svenske Gillis Grafström. En uke senere, under VM i kunstløp 1932 i Montreal, kom han på andre plass bak Karl Schäfer. Fire år senere, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, ble han nummer fire og under VM i Paris kom han på femte plass. Den sorte armé. Den sorte armé betegner flere anarkistiske fraksjoner under den russiske borgerkrigen. De sorte vaktene. De sorte vaktene (russisk: Чёрная Гвардия; "Tsjernaja Gvardija") var væpnede arbeidergrupper etter den første og før den tredje russiske revolusjonen. Disse var anarkistenes viktigste væpnede gruppe. Gruppa ble først oppretta høsten 1917 av Maria Nikiforova i Ukraina, og senere i januar 1918 i Moskva. Da den tredje revolusjonen, opprør mot bolsjevikene, brøt ut, besto gruppa av rundt 1000 mann, og var ledet av Lev Tsjernji. De sorte vaktene ble grunnlaget for opprettelsen av den ukrainske revolusjonære opprørshæren. Den ukrainske revolusjonære opprørshæren. Ukrainas revolusjonære opprørshær (ru: Революционная Повстанческая Армия Украины; "Revoljutsionnaja Povstantsjeskaja Armija Ukrainy"), også kjent som Makhnovtsjina (ukrainsk: Махновський рух; "Makhnovskij rukh") og den sorte armé, var en anarkistisk hær under den russiske borgerkrigen som for det meste besto av bønder fra Ukraina og Krim. Den ble ledet av den berømte anarkisten Nestor Makhno. Den sorte armé var aktiv fra 1918 til 1921, og i desember 1919 besto den av 103.000 mann. Ellers besto hæren av mellom 15.000 og 110.000 mann under borgerkrigen. Området den mankhovistene kontrollerte ble kjent som Friterritoriet, Anarkist-Ukraina eller Makhnovtsjina. I perioder var den sorte armé alliert med de russiske og ukrainske bolsjevikene, og kjempet mot den hvite armé. Til slutt ble den sorte armé nedkjempet av bolsjevikene i 1921, mens Makhno flyktet til Romania. Kommandanter for Makhnovtsjina. Sorte arme Liste over Færøyenes monarker. Færøyene ble norsk skattland i 1035, og Magnus I den gode ble dermed Færøyenes første monark. Fra Kalmarunionen fra 1300-tallet har Færøyene delt monark med Danmark, som øyene er delvis selvstyrt fra i dag. Da Norge gikk inn i personalunion med Sverige i 1814, ble Færøyene værende igjen som dansk territorium, og fra 1821 som et dansk amt. I 1948 fikk Færøyene omfattende, indre selvstyre, men dronning Margrethe II av Danmark regnes allikevel som landets monark. Se også. Færøyene Tid i Australia. Det er i dag tre standard tidssoner i Australia. Enkelte områder i Vest-Australia bruker også en uoffisiell «sentral-vestlig» sone (Australian Central Western Standard Time, ACWST,). De fleste av Australias eksterne territorier har også sine egne tidssoner. New South Wales, Australian Capital Territory, Victoria, Sør-Australia og Tasmania bruker sommertid, mens Vest-Australia, Queensland og Nordterritoriet ikke benytter sommertid. Historie. Standardtid ble innført i Australia på 1890-tallet, samtidig med alle andre britiske kolonier. Før innføringen av standardtider kunne hvert enkelt lokalsamfunn bestemme sin egen tid, kalt lokal middeltid. Standardiseringen av tid i Australia begynte i 1892, da landmålere fra de australske koloniene var samlet i Melbourne for den Interkoloniale landmålerkonferansen. Delegatene aksepterte anbefalingene fra den internasjonale meridiankonferansen i 1884 om å innføre Greenwich middeltid (GMT) som basis for standardtid, og i samsvar med praksis ellers i verden å utarbeide et system med tidssoner med tidsavvik i timer fra GMT. Koloniene vedtok lover i samsvar med dette, som ble gjeldende fra februar 1895. Vest-Australia lå 8 timer før GMT, Sør-Australia 9 timer og Queensland, New South Wales, Victoria og Tasmania 10 timer. De tre tidssonene ble ble kjent som Western, Central og Eastern Standard Time. I mai 1899 flyttet Sør-Australia Central Standard Time fram med tretti minutter. Forsøk i 1986 og 1994 på å tilbakestille eller legge til ytterligere tretti minutter førte ikke fram. Da Nordterritoriet ble utskilt fra Sør-Australia i 1911 beholdt de Central Standard Time, og da Australian Capital Territory ble opprettet samme år beholdt de Eastern Standard Time. Siden da har den eneste endringen av betydning vært vedtaket i Broken Hill, New South Wales om å benytte Central Standard Time, og bruken av GMT+10:30 på Lord Howe-øya. Avvik. Enkelte småbyer langs Eyre Highway i det sørøstre hjørnet av Vest-Australia, fra grensa mot Sør-Australia og nesten til Caiguna bruker en uoffisiell tidssone, kalt Central Western Standard Time, som ligger 45 minutter foran den offisielle Western Standard Time. Byen Broken Hill, lengst vest i New South Wales benytter Central Standard Time, i stedet for Eastern Standard Time som resten av delstaten. Sommertid. Sommertid ble under første og andre verdenskrig brukt av alle delstater og territorier. I 1968 ble Tasmania den første delstaten siden krigen som innførte sommertid. Nå benyttes sommertid hvert år av New South Wales, Australian Capital Territory, Victoria, Tasmania og Sør-Australia, mens det ikke benyttes i Vest-Australia, Nordterritoriet og Queensland. Dette har medført at tre tidssoner blir til fem under sommertids-perioden. Sør-Australias tid blir, kalt Central Summer Time (CST) eller Central Daylight Time (CDT), eventuelt med «Australia» som prefiks (ACST or ACDT). Tiden i de sørøstlige delstatene blir UTC+11, med «Eastern» i tidssonenavnet i stedet for «Central», og med de respektive forkortelsene EST, EDT, AEST, og AEDT. Tidligere var det forskjellige start- og stoppdatoer for overgang til sommertid i de forskjellige delstatene. Fra sommeren 2008/2009 er imidlertid overgangsdatoene felles, med sommertid gjeldende fra første søndag i oktober til første søndag i april. Skiftet til sommertid foregår offisielt kl. 02:00 på den lokale standardtiden på den angjeldende søndagen. Vest-Australia innførte sommertid som en prøveordning fra våren 2006 til høsten 2009, og i denne perioden lå Vest-Australia en time før Western Standard Time, altså på UTC+9. Det ble deretter avholdt en folkeavstemming for å avgjøre om sommertid skulle innføres permanent. Folkeavstemmingen ble holdt 16. mai 2009, og resulterte i at sommertid ble avvist. Dette var den fjerde folkeavstemmingen om sommertid siden 1975, og var med 55% av stemmene det hittil klareste flertallet imot sommertid. Gamlarætt. Gamlarætt er en fergekai på Færøyene. Kaien ligger rett nord for Kirkjubøur på Streymoy, og fergen trafikkerer ruten over til Hestur og Sandoy. Maribel Vinson. Maribel Yerxa Vinson-Owen (født 12. oktober 1911, død 15. februar 1961) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz, 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Vinson vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Hun kom på tredje plass i single for damer, bak Sonja Henie fra Norge og østerrikske Fritzi Burger. Chow mein. Chow mein er en nudelrett innen det kinesisk-amerikanske kjøkken i USA. Derfra har retten spredt seg til mange andre land, blant annet tilbake til Hongkong. Retten stammer fra Kina, og lignende retter er kjent for eksempel under samlebetegnelsen "chao mian" i det kinesiske kjøkken. Det var de første grupper av kinesere som kom til USAs vestkyst, folk fra Taishan i den sørkinesiske provinsen Guangdong, som bragte med seg og utviklet retten der. Man kan spore en matrett ved navn "chāu-mèing" tilbake til 1903 der til lands. Sherwin Badger. Sherwin Campbell Badger (født 29. august 1901 i Boston, død 8. april 1972) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz og 1932 i Lake Placid. Badger vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Sammen med Beatrix Loughran kom han på andre plass i parløp, bak det franske paret Andrée og Pierre Brunet. HTC Apache. HTC Apache er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i oktober 2005. Den er også solgt som Sprint PPC-6700 og Verizon Wireless XV6700, og ble erstattet av HTC Titan (HTC Mogul) i 2007. Eksterne lenker. Apache Jack L. Lindo Ruby. Jack L. Lindo Ruby er en kjent jamaicansk reggaeproduser som var på sitt store i 1970-årene. Jack Ruby (født Lawrence Lindo) har jobbet med kjente reggaeartister som Burning Spear, The Heptons, The Gaylads, Big Youth, Justin Hinds og mange flere. Det som er kjent for å være hans mest kjente verk er album «Marcus Garvey» av Burning Spear. Han er også med i den kjente reggaefilmen Rockers fra 1978. Politiskolen (filmserie). "Politiskolen" (originaltittel: "Police Academy") er en amerikansk filmserie. Jakob Kjersem. Jakob Kjersem (født 2. august 1925 i Vestnes, død 11. juni 2009 samme sted) var en norsk langdistanseløper fra Tresfjord som representerte Tresfjord IL og Hjelvik IL. Han tok i alt sju norske mesterskap i terrengløp, landeveisløp og skogsløp. Han deltok på 10 000 meter i OL i London i 1948 og på maraton i OL i Helsingfors i 1952, og fikk totalt 37 landskamper for Norge i friidrett. Jakob Kjersem stiftet Den norske maratonklubb (nå KONDIS). Som yrkesaktiv livnærte han seg blant annet som journalist, bonde og tømmerhogger. Tavlekritt. Tysk fargekritt med kvadratisk tverrsnitt. Fransk fargekritt med rundt tverrsnitt. Tavlekritt eller skolekritt er et materiale som brukes til å skrive på ru underlag, fortrinnsvis skoletavler. Krittstykkene etterlater små partikler som fester seg løst til tavlen og lett kan vaskes av igjen. Tavlekritt er som regel avlange med kvadratisk eller rundt tverrsnitt. Til tross for navnet blir ikke tavlekritt nødvendigvis produsert av kritt (kalsiumkarbonat). Oftest består det i stedet av mineralet gips (kalsiumsulfat). I de senere år er den tradisjonelle krittavlen i stor grad blitt erstattet av en tusjtavle (whiteboard), hvor det kan skrives med spesielle tusjpenner, som etterlater et stoff som lett lar seg tørke vekk. Fargekritt. Ved tilsetning av fargestoffer kan også kulørt tavlekritt, eller "fargekritt", produseres. Læreren kan dermed illustrere sentrale poenger ved å skrive eller streke under med farger. Navnet fargekritt blir også brukt hverdagslig om fargestifter generelt, selv om det da gjerne dreier seg om andre bestanddeler i stiftene og arbeidene blir utført på papir. Contè-stiften, som er en hard voksfargestift som i klassisk utgave var i murstensrødt, senere fulgt opp med svart og hvitt og etterhvert andre farger, kalles Contékritt også i kunstnerkretser. En «finere» form for fargekritt er pastellkrittet, som brukes av kunstnere, vanligvis på papir. De litt billigere stiftene er også i bruk av fortauskunstnere. Verkene deres lages på fortauet eller større asfalterte flater og varer til regn eller renholdsaktiviteter fjerner dem. Fenomenet er mest kjent fra storbyer med færre nedbørsdager enn i Norge. Annen bruk. I barnas lek ute ble det behov for streker til «paradis» og andre spill med banemerking, oftest dekket med å streke i sand, eller, da asfalt ble mere vanlig, ved opptegning med en bit av en teglstein eller knust blomsterpotte som da gjorde tjeneste som rødkritt. Slik tegl var ikke egnet til bruk på skoletavler, siden en måtte trykke ganske hardt mot underlaget for å få satt av en strek. Stavanger Musikkorps av 1919. Stavanger musikkorps av 1919 er et amatørkorps som ble stiftet 9. september 1919 i Stavanger. De tidlige år. Den 9. September 1919 ble det holdt konstituerende møte for Musikkorpset Ynglingen av 1919. Møtet fant sted hos murmester Jonas Solheim som også ble korpsets første formann og dirigent. Korpset hadde sin første øvelse 11. september i Turnhallen. Sitt nåværende navn fikk korpset i 1951 for å unngå forveksling med et annet korps, nemlig Ynglingen av 1882. Korpset hadde fra starten 16 medlemmer og den musikalske standarden var allerede i 1920 så høy at korpset under landstevnet i Tønsberg dette året ble betegnet som stevnets beste korps av Oscar Borg. I Stavanger er korpset fra gammelt av kanskje mest kjent for alle parkkonsertene som har vært avholdt. I mange år kostet det penger for å høre korpset spille, og konsertvirksomheten representerte en betydelig inntektskilde. Det var til tider vanskelig å finne eget øvingslokale, og korpset har ført en omflakkende tilværelse. Gjennom mange år hadde korpset et lokale i Østervåg, som i tillegg til prøver også ga mulighet og rom for en del ikke-musikalske aktiviteter av stor betydning. I 1938 var korpset på flyttefot, til formandsforeningen på Skagen. Her holdt man det gående til litt utover i 1941. Flere ganger under prøvene måtte det evakueres på grunn av flyalarm og en del prøver måtte avlyses grunnet portforbud. Da spørsmål om spill for Nasjonal Samling kom, ble det enstemmig nei fra korpsets medlemmer. For å unngå represalier vedtok man derfor å legge ned korpsvirksomheten i påvente av ”normale tider”. For å holde kontakten og miljøet vedlike fortsatte korpset, men nå som mannskor. På denne måten holdt man medlemmene samlet, og da krigen nærmet seg slutten var det lett å samle medlemmer til vanlige korpsprøver igjen. Korpset var derfor vel forberedt til å delta i fredsfeiringen. Etter krigen har korpset igjen ført noe av en nomadevirksomhet og har vært innom en rekke øvelseslokaler som Samhold, Bjergsted Hovedbygning, Bøndenes Hus, Totalen og tilbake til Bjergsted hvor vi nå holder hus. 1950 til 1987. I 1951 var korpset på en omfattende turné i Sør-Norge, og korpset høstet også her stor suksess. På 60-tallet var korpset tre ganger i England og gjestet Stavangers vennskapsby Harlow. I tillegg var det også to turer til Danmark i samme periode. I 1975 ble det besluttet å foreta en dramatisk endring i korpsets konsept. Man besluttet å omdanne korpset til et ”Symphonic Band” etter amerikansk mønster. Dette betydde at slagverkgruppen ble kraftig utbygd og det ble en forskyvning i balansen til fordel for treblåserseksjonen. I og med at det da ble med en rekke spesialinstrumenter som normalt ikke er å finne i et vanlig janitsjarkorps sluttet korpset å marsjere ute da dette ikke var forenlig med den nye besetningen. I tillegg var det slutt med uniformsbruken. Medlemmene stilte i sivilt til konserter og liknende. Korpset har etter hvert deltatt i en rekke av NMF’s musikkonkurranser, første gang i 1968. Det gikk ikke så bra, men korpset beholdt motet oppe og stilte opp igjen i 1969. Da kom korpset til semifinalen, og siden den gang har vi deltatt i konkurranser både lokalt og på landsbasis med hederlig resultat og omtale. 1989 til nå. I 1989 var korpset ”nede for telling” bokstavlig talt. Besetningen var nede i 18-20 aktive musikanter og inspirasjon for både dirigent og musikanter var på et lavmål. Dirigenten sa opp sin stilling. Grunnene var mange og komplekse og hadde ligget latent i korpset i lang tid. Konseptet ”Symphonic Band” fungerte ikke lenger. De siste år hadde korpset med vekslende hell blitt tilført kunstig åndedrett i form av lånt musikalsk hjelp. Dette var med på å pulverisere blant annet korpsånden, og til slutt ble det innsett at dette ikke kunne gå stort lenger. Styret besluttet i denne situasjonen å legge korpsdriften midlertidig ned. En arbeidsgruppe på åtte personer arbeidet fra påske til juni med det målet å reetablere korpset. Arbeidsgruppen lanserte det såkalte ”voksne alternativ” med basis i det gamle konsept, tilbake til det synlige janitsjarkorps. Gamle medlemmer og venner av korpset ble tilskrevet, og responsen var så god at man i juni samme år reetablerte korpset med en besetning på cirka 35 aktive musikere. Målsettingen var at korpset i løpet av en tre til fem års periode musikalsk skulle være blant landets beste 2. divisjonskorps. Det hadde også lykkes styret å finne en ny dirigent. Per Olaf Johannessen ble ansatt, og dette skulle vise seg å være et lykkelig valg. Under hans entusiastiske og kyndige ledelse fikk han raskt korpset på fote igjen. To år senere tok Paul Farr over som dirigent og dirigerte korpset fram til sommeren 2000. I denne perioden ble korpset sterkt synlig i bybildet, ikke minst på 17. mai 1919 med stråhattene er etter hvert blitt godt kjent i både byen og i inn- og utland. Det har blitt en del utenlandsturer i årenes løp, blant annet til München, Glasgow, Edinburgh, Manchester og London. I London hadde korpset stor suksess da vi blant annet spilte konsert live på BBC Radio 2. Det ble da spilt et rent norsk program som flere millioner lyttere over hele England fikk gleden av å høre. Høsten 2000 ble Jan Magnus Dahle ansatt som ny dirigent. Han dirigerte korpset i syv år fram til Sverre S. Olsrud overtok i 2007. Korpset har fortsatt å delta i konkurranser og har de siste årene deltatt jevnlig på Mandalsfestivalen og JAN-AM som har vært i både Haugesund og Stavanger. Høsten 2008 ble dirigentpinnen levert videre til Morten E. Hansen. Morten førte korpset fremover på en storartet måte og må nok tilskrives hovedæren for at Stavanger Musikkorps av 1919 oppnådde svært gode resultater i både JAN-AM og NM for janitsjarkorps i 2009 til 2011. Korpset hadde i 2009 hatt et spennende jubileumsår med en uforglemmelig jubileumstur til New York i mai som høydepunkt, hvor vi blant annet spilte i «The 17th of May Parade» i Brooklyn. Morten Wensberg overtok som dirigent høsten 2011 og den musikalske utviklingen skjøt ytterligere fart. Samme høst kvalifiserte korpset seg til 1. divisjon i NM for janitsjarkorps for aller første gang. Debuten i NMs 1. divisjon i mars 2012 ble belønnet med en strålende 4. plass. Siden 2005 har korpset årlig deltatt i norgesmesterskapet for janitsjarkorps i Trondheim med stigende resultat. Korpset har hatt en økende rekruttering og har i dag ca 70 aktive medlemmer. Carpe Tenebrum. Carpe Tenebrum er et norsk black metal-prosjekt skapt av Jamie Stinson. Prosjektet har ligget stille siden utgivelsen av det tredje studioalbumet i 2002. B71 Sandoy. Sandoyar Ítróttarfelag, eller Bóltfelagið 1971 (B71 Sandoy), er en fotballklubb på Færøyene. Klubben har sin hjemmebane på Sandur på Sandoy, og blir derfor tidvis feilaktig omtalt som B71 Sandur, men klubben er ment å representere alle bygdene på Sandoy. Klubben er i dag kun involvert i fotball, som for det meste skyldes mangel på penger og nødvendige fasiliteter. Klubben ble stiftet 1. januar 1970, men begynte ikke å spille aktivt før året etter. B71 Sandoy ble færøyske seriemestre i 1989, og har på nytt kvalifisert seg for å spille i toppdivisjonen for 2010-sesongen, etter å ha spilt i den nest øverste divisjonen i 2009-sesongen. Majestic Nothingness. "Majestic Nothingness" er debutalbumet til black metal-prosjektet Carpe Tenebrum. Ahlainen. Ahlainen (eldre svensk: Vittisbofjärd'") er en tidligere kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Ahlainen var en finskspråklig kommune. Stedsnavn i den ytre del av kommunen ("Sandö" og "Fiskö") antyder innslag av svenskspråklig bosetning, men befolkningen har vært overveiende finsktalende siden før 1880. Ahlainen kommune ble slått sammen med byen Björneborg i 1972. Mirrored Hate Painting. "Mirrored Hate Painting" er det andre studioalbumet fra black metal-prosjektet Carpe Tenebrum. Dreaded Chaotic Reign. "Dreaded Chaotic Reign" er det tredje studioalbumet fra black metal-prosjektet Carpe Tenebrum. Arkeologiåret 1883. Arkeologiåret 1883 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1883. Samsung Galaxy Spica. Samsung i5700, også kalt "Galaxy Lite" eller "Galaxy Spica" er en mobiltelefon utviklet av Samsung. Den er Samsungs andre Android-telefon, og ble lansert i november 2009. Ilse Pausin. Ilse Pausin-Ulrich (født Pausin 7. februar 1919, død 6. august 1999) var en østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Pausin vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Sammen med sin bror Erik Pausin kom hun på andre plass i parløp bak det tyske paret Maxi Herber og Ernst Baier. Søskene Pausin vant fem strake VM-sølvmedaljer i parløp 1935–1939. Arkeologiåret 1882. Arkeologiåret 1882 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1882. __NOTOC__ Erik Pausin. Erik Pausin (født 18. april 1920, død 1997) var en østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Pausin vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Sammen med sin søster Ilse Pausin kom han på andre plass i parløp bak det tyske paret Maxi Herber og Ernst Baier. Søsknene Pausin vant fem VM-sølvmedaljer i parløp på rad 1935–1939. Arkeologiåret 1881. Arkeologiåret 1881 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1881. Fort Hood. Fort Hood er en stor militærbase for U.S. Army i Texas i USA. Den ligger utenfor byen Killeen, omtrent halvveis mellom de større byene Waco og Austin som begge ligger ca 100 km unna. Basen er oppkalt etter konføderasjonsgeneralen John Bell Hood. Mesteparten av basen er i Bell County, men mindre deler er i nabofylket Coryell County. Sammen med Fort Bragg er Fort Hood den amerikanske hærens største base. I alt rundt 40 000 soldater har tilknytning til basen (2009). Før Sovjetunionens sammenbrudd var Fort Hood den største militærbasen i den vestlige verden. Fort Hood er den eneste amerikanske basen som er hjem til to panserdivisjoner, 1. kavaleridivisjon og 4. infanteridivisjon. Den er også base for III korps. Rødkritt. Rødkritt var et vanlig tegnemedium, gjerne sammen med kullstift, allerede i renessansen. Flere bevarte tegninger og studier laget av Leonardo da Vinci er i rødkritt, og har beholdt fargen så godt som uendret. Framstilling av rødkritt er fortsatt den samme. Bindemiddelet i stiften kan enten være på vannløst gelatinbasis (tørrkritt) – eller lages som Contekritt på hard voksbasis. Contèkrittet trenger ingen fiksering, men også streker en ikke ville hatt med blir sittende i papiret, mens tørrkrittet lar seg dempe med knettgummi i likhet med streker med tegnekull. Interessen for å lage rødkritttegninger har variert gjennom årene, men har aldri falt helt vekk. Kollafjørður (fjord). Kollafjørður (, dansk: "Kollefjord") er en fjord i Tórshavnar kommuna på østsiden av Streymoy på Færøyene som strekker seg litt over 4 kilometer fra innløpet ved Tangafjørður. Fjorden er forholdsvis dyp og omgitt av høye fjell. Vørlufjall (633 moh.) og Dyllan (481 moh.) ligger på nordsiden og Kaldbakskambur (585 moh.) på sørsiden. Fra fjordbunnen går Kollfjarðardalur videre nordvestover med et viktig trafikk-knutepunkt for hovedveiene fra Tórshavn i sør og videre nordøstover og vestover til øyene. Tettstedet Kollafjørður strekker seg langs nesten hele nordkysten av fjorden og bygda Oyrareingir ligger i bunnen. På sørsiden ligger Signabøur. Bygdene langs Kollafjørður har tradisjonelt vært regnet med til Norðurstreymoy, men har siden 1. januar 2009 vært en del av Tórshavnar som primært dekker Suðurstreymoy. Richard Button. Richard «Dick» Button (født 18. juli 1929 i Englewood, New Jersey) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Button ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han vant konkurransen i single for menn, foran Hans Gerschwiler fra Sveits og østerrikske Edi Rada. Fire år senere, under Vinter-OL 1952 i Oslo, vant han sin andre olympiske gullmedalje i single for menn. Button ble verdensmester fem år på rad 1948–1952. Úti á Bø. Úti á Bø («Ute på Bø») er et sted på Færøyene. Det ligger på vestkysten, nær sørenden, av Streymoy, like sør for Kirkjubøur. Stedet var tidligere en bebodd bygd, og er første gang nevnt skriftlig i 1584. Bygda ble avfolket på 1800-tallet, og området er i dag dyrket mark. Hans Gerschwiler. Hans Gerschwiler (født 21. juni 1920) var en svetsisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Gerschwiler vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han kom på andre plass i mennenes konkurranse bak amerikanske Richard Button. Gerschwiler ble verdensmester i kunstløp i 1947 i Stockholm og året etter kom kan på andre plass under VM i Davos. Karl den feite. Karl III, som senere fikk tilnavnet den feite Karl den feite (latin: "Carolus Pinguis"; 13. juni 839 – 13. januar 888) var konge av Alemannia fra 876, konge av Italia fra 879, tysk-romersk keiser (som Karl III) fra 881, konge av Østfranken fra 882, og konge av Vestfranrken fra 884. Han ble avsatt fra Østfranken, Lotharingia, og muligens Italia, hvor nedtegnelsene ikke er klare, i 887. Han døde kun noen uker etter at han ble avsatt i januar 888. Han ble gitt herredømmet over Alemannia i 876 av "divisio regnorum" (inndelingen) av Ludvig den tyskes kongedømme, han etterfulgte i Italia da hans eldre bror Karloman abdiserte etter å ha blitt gjort arbeidsufør ved et slag. Karl ble kronet keiser i 881 av pave Johannes VIII, hans etterfølgelse til områdene til hans bror Ludvig den yngre det påfølgende året forente hele kongedømmet Østfranken (det senere Tyskland). Da hans fetter Karloman II døde arvet han også hele Vestfranken (det senere Frankrike), og således gjenoppvekket han, om enn kortvarig, det fullstendige karolinske riket, eller Frankerriket, som Karl den store hadde samlet. Vanligvis betraktet som døsig og uskikket – han er også kjent for å ha hatt en gjentagende sykdom og det er antatt at han må ha lidd av epilepsi – to ganger kjøpte han seg fred fra vikingangrep, inkludert den berømte beleiringen av Paris i 886. Hans samtidens mening om ham var ikke så negativ som den vurdering moderne historikere har gitt av ham. Ungdom og arv. Karl var den yngste av Ludvig den tyskes tre sønner, den første konge av Østfranken, og hans hustru Emma fra Huset Welf. En forekomst av demonisk besettelse er nedtegnet i hans ungdom, hvor det er sagt at han hadde skum rundt munnen før han ble tatt til alteret ved kirken. Dette hadde stor effekt på hans far og han selv, han ble beskrevet som «en meget kristen prins, fryktet gud, med hele sitt hjerte opprettholdt de ti bud, svært from adlød han kirkens bud, sjenerøs i å gi allmisser, praktiserte uavbrutt bønner og salmer, alltid opptatt på å prise Gud». I 859 ble Karl gjort til greve av Breisgau, et alemannisk grenseområde mot sørlige Lotharingia (i dag et landskap i Baden-Württemberg i Tyskland). I 863 gjorde hans opprørste eldre bror Karloman av Bayern|Karloman opprør mot deres far. Året etter slo broren Ludvig den yngre seg med på opprøret, og Karl ble også med. Karloman ble utnevnt som medkonge av Bayern, og i 865 ble den eldre Ludvig tvunget til å dele sine landområder med sine arvinger: Bayern gikk til Karloman; Sachsen (med Franken og Thüringen) gikk til Ludvig; og Alemannia (Schwaben med Raetia) gikk til Karl. Lotharingia ble delt mellom de to yngste brødrene. Da keiser Ludvig II, også konge av Italia, døde i 875 etter å ha kommet til enighet med Ludvig den tyske om at Karloman skulle etterfølge ham i Italia invaderte Karl den skallede av Vestfranken den italienske halvøya og fikk seg selv kronet som konge og keiser. Ludvig den tyske sendte først Karl og deretter Karloman selv med en hær bestående av italienske styrker under Berengar av Friuli, deres fetter, til å ta det italienske kongedømmet. Dette var dog ikke suksessfullt før Karl den skallede døde i 877. I 876 døde Ludvig den tyske og arven gikk som planlagt etter et møte i Nördlinger Ries, skjønt Karl mottok mindre av hans del av Lotharingia enn hva som hadde blitt planlagt. I hans dokumenter er Karls regime i Germania datert fra hans arv i 876. Overtagelse av Italia. Brødrene fungerte samstemte og det var ingen krig over delingen av farsarven: en sjelden hendelse i den tidlige middelalderen. I 877 arvet Karloman Italia fra deres onkel Karl den skallede av Vestfranken. Ludvig delte Lotharingia og tilbød en tredjedel til Karloman og en annen tredjedel til Karl. I 878 overga Karloman sin del av Lotharingia til Ludvig, som senere delte den med Karl. I 879 ble Karloman rammet av et slag og han delte sine besittelser mellom sine brødre; Bayern gikk til Ludvig og Italia til Karl. Karl daterte hans regime i Italia fra dette tidspunktet, og fra da av tilbrakte han det meste av sitt regime fram til 886 i hans italienske kongedømme. I 880 slo Karl seg sammen med Ludvig III av Frankrike og Karloman av Frankrike, samkonger av Vestfranken, i å beleire Boso av Provence i Wien fra august til september, men de klarte ikke å fordrive ham. Provence ble lovmessig en del av det italienske kongedømmet fra 863. I august 882 fikk Karl sendt Rikard justiciaren, greve av Autun, til å erobre byen, noe han gjorde i september og hans hustru og barn til fange og sendte dem i fengsel mens Boso søkte tilflukt i Provence. Kronet som keiser. Den 18. juli 880 sendte pave Johannes VIII et brev til Guy II av Spoleto for å søke fred, men hertugen ignorerte ham og invaderte Kirkestaten. Paven svarte med å trygle om støtte fra Karl i hans funksjon konge av Italia. Som støtte for hjelpen kronet paven Karl til keiser den 12. februar 881. Hans framgang ble fulgt av håp om et generell vekst i Vest-Europa, men han viste seg udyktig for oppgaven. Karl gjorde lite for å hindre Guy, og brev fra paven så sent som november tryglet Karl fortsatt om å handle. Som keiser begynte Karl å reise et palass ved Sélestat i Alsace. Han modellerte det etter palasset i Aachen som Karl den store, som han søkte å etterligne, som slikt det er vist av "Vita Karoli Magni" av Notker Balbulus, hadde bygget. Ettersom Aachen var i kongedømmet til hans bror var det nødvendig for å Karl å bygge et nytt palass for sitt hoff i hans egen maktbase i vestlige Alemannia. Sélestat var mer sentralt for keiserriket enn Aachen. I februar 882 sammenkalte Karl et møte i Ravenna. Hertugen, keiseren og paven inngikk fred, og Guy og hans onkel Guy av Camerino, sverget å gjenopprette områdene til Kirkestaten. I et brev i mars til Karl hevdet paven at løftene ikke var innfridd. I 883 ble Guy, nå hertug av Spoleto, anklaget for forræderi ved et keiserlig møte holdt i sent i mai. Han dro tilbake til Spoleto og inngikk en allianse med sarasenere. Karl sendte Berengar, utstyrt med en hær, for fordrive Guy fra Spoleto. Berengar hadde hell i begynnelsen inntil en sykdomsepidemi som herjet over hele Italia påvirket keiseren og hans følge foruten også Berengars hær og tvang ham til å trekke seg tilbake I 883 signerte Karl en avtale med Giovanni II Participazio, doge av Venezia, som innebar at enhver attentat av en doge og om gjerningsmannen flyktet til et territorium i keiserriket ville bli dømt en bot på 100 pund gull og forvist. Østfranken. I 878 ble «den store hedenske hæren», som et stort forbund av hovedsakelig danske vikinger ble kalt, beseiret av kong Alfred av England i slaget ved Ethandun. Tidlig på 880-tallet begynte levningene fra denne hæren å slå seg ned Nederlandene. De ble motsatt med en del suksess av Ludvig, Karls bror, men han døde etter en kort hærkampanje den 20. januar 882, og Karl overtok hans kongedømme, og således forente hele det østfrankiske riket på nytt. Karl innkalte en samling av hæren til hele nasjonen av østfrankere om sommeren og marsjerte deretter av sted for beleire vikingleiren ved Asselt. Ikke lenge etter åpnet Karl for forhandlinger med vikingenes høvdinger, Gudfrid og Sigfred. Gudfrid aksepterte å bli døpt og for å bli Karls vasall. Han ble gift med datteren til Lothair II av Lotharingia, Gisela. Øyensynlig var det ikke like enkelt med Sigfred, men for en klekkelig sum penger dro han sin veg. Til tross for en del kritikk fra moderne historikere, er det ikke funnet noen samtidig kritikk av Karls handlinger på dette hærtoktet Fra 882 til 884 dominerte de wilhelminske krigene "Marcha Orientalis" (det senere Østerrike). Arnulf av Kärnten, Karls illegitime nevø, allierte seg med opprøreren Engelschalk II mot Karls utpekte markgreve i regionen, Aribo av Østerrike. Herskeren av Stormähren, Svatopluk I, ble alliert med Aribo og ved Kaumberg i 884 sverget han troskap til Karl. Selv om keiseren tapte sine vasaller fra Wilhelminer-familien og hans forhold til sin nevø var brutt, fikk han mektige allierte i Stormähren og andre slaviske småfyrster i området. I 885 arrangerte Karl en konferanse i Spijk, i nærheten av Lobith da han begynte å frykte sin danske vasall Gudfrid og hans svoger hertug Hugo av Alsace. Hensikten var å lokke vikinghøvdingen i en felle, noe som også skjedde. Gudfrid ble henrettet og Hugo ble blindet og sendt til Prüm. Problemer med arvefølget. En senere illustrasjon av Karl III. Kanskje Notker ventet på Bernards kongedømme da Prüm ble hevnet. Etter at hans første forsøk feilet aktet Karl å forsøke igjen. Han fikk begrepet "proles" (avkom) plassert inn i sine dokumenter, noe han ikke hadde fått gjort tidligere, i et forsøk på å få Bernard legitimert. Tidlig i 886 møtte Karl den nye paven Stefan V og forhandlet antagelig for en anerkjennelse av sin sønn som sin arving. Et møte ble planlagt i april og mai for det neste året i Waiblingen. Pave Stefan kansellerte sin planlagte deltagelse den 30. april 887. Ved Waiblingen tidlig i mai 887 fikk Berengar av Friuli, som hadde en kortvarig strid med Liutward, som hadde tapt sin posisjon hos keiseren, en forsoning med keiseren, og kompenserte for sine handlinger det foregående året med å gi storslåtte gaver. Sannsynligvis oppga Karl sine planer for Bernard på grunn av motstanden og adopterte isteden Ludvig III av Provence som sin sønn ved møtet i Kirchen i mai. Det er imidlertid mulig at avtalen med Ludvig var kun inngått for å skaffe støtte for Bernards underkongedømme i Lotharingia. I juni eller juli kom Berengar til Kirchen, antagelig lengtende etter å bli erklært som Karls arving; han kan faktisk ha blitt navngitt som det i Italia hvor han ble utropt (eller gjorde seg selv) til konge rett etter Karls avsettelse. Odo, greve av Paris, kan ha hatt en tilsvarende hensikt i å besøke Karl i Kirchen. På den andre siden, med tanke på tilstedeværelsen av alle disse mektige menn ved disse to store møtene kan ha vært nødvendig for å bekrefte Karls utenomekteskapelige sønn som sin arving (Waiblingen), en plan som feilet da paven nektet å være tilstede, og deretter måtte Karl bekrefte Ludvig isteden (Kirchen). Vestfranken. Da Karloman II av Vestfranken døde den 12. desember 884 inviterte Vestfrankens adel Karl den feite til å overta kongedømmet. Karl aksepterte med glede og fikk det tredje kongedømme til å «falle i sitt fang.» I henhold til Den angelsaksiske krønike overtok Karl hele kongedømmet som Karloman hadde hatt, unntatt Bretagne, skjønt det synes neppe å være riktig. Det er sannsynlig at Karl ble kronet av Geilo, biskop av Langres, som "rex i Gallia" den 20. mai 885 ved Grand i Vosges i sørlige Lorraine. Selv om Geilo fikk utviklet et særskilt vestfrankisk segl for ham for hans styre i vest etterlot det meste av det daglige styre og stell til den høyere adelen. Selv om Vestfranken (det framtidige Frankrike) var langt mindre truet av vikinger enn Nederlandene ble det uansett tungt rammet. I 885 seilte en stor flåte ledet av Sigfred opp elven Seine for første gang på år, og beleiret Paris. Sigfred krevde løsepenger igjen, men denne gangen nektet Karl. Han var i Italia på denne tiden, og Odo, greve av Paris, fikk lurt noen av sine menn gjennom fiendens beleiringslinjer for å søke hans støtte. Karl sendte Henrik av Sachsen til Paris. I 886 spredte en sykdom seg gjennom Paris, og Odo ble tvunget til selv å dra til Karl for søke hjelp. Karl førte en stor hær med seg til Paris og omringet hæren til vikingens leder som frankerne kalte for Rollo. Han satte opp leir ved Montmartre, men hadde ikke til hensikt å gå til kamp. Isteden sendte han soldater nedover Seine for å herje regionen Burgund som da var i opprør. Da vikingene trakk seg ut av Frankrike den neste våren ga ham dem 700 pund med sølv som han hadde lovet dem. Hans omdømme i Frankrike dalte betydelig som følge av dette. Karl utsendte en rekke dokumenter for Vestfranken i løpet av sin tid i Paris, både før og etter beleiringen. Han anerkjente rettighetene og privilegiene som var gitt av hans forgjengere til mottakere i de spanske grensetraktene "Marca Hispanica" og i Provence, men særlig i Neustria hvor han hadde kontakt med Nantes på en tid hvor den bretonske hertug er Alain I av Bretagne var kjent for å være mektig i grevskapet Nantes. Det er sannsynlig at Karl ga Alain retten til å bli titulert "rex", konge; som keiser ville han den retten og Alains bruk av tittelen synes å ha vært lovmessig. Et charter datert til mellom 897 og 900 har referanser til sjelen til Karolus som på vegne av Alain hadde beordret bønner bli lest i klosteret i Redon. Denne Karolus var antagelig Karl den feite. Avsettelse, død og ettermæle. Arnulf, en nevø av Karl den feite, gjorde opprør mot ham. Senere tegning av Max Barack. Da Karl i økende grad ble sett på som ryggløs og udugelig kom motstanden til overflaten mot slutten av 887. Sommeren det samme året, etter å ha gitt opp å få sin sønn som etterfølger, mottok Karl både Odo og Berengar ved sitt hoff. Han kan ha akseptert enten den ene eller dem begge som sin arving i deres respektive kongedømmer. Hans innerste sirkler begynte å falle fra hverandre. Først anklaget hans sin hustru Richardis for å ha et utenomekteskapelig forhold til hans førsteminister og erkekansler, Liutward, biskop av Vercelli. Hun beviste sin uskyld ved en ildprøve og forlat ham ved å gå i kloster. Han vendte seg deretter mot Liutward, som var hatet av alle, og fjernet ham fra hans posisjon og utnevnte Liutbert, erkebiskop av Mainz, isteden. I det året, straks hans fetter var blitt fjernet, førte Ermengard, datter av keiser Ludvig II av Italia og hustru av Boso av Provence, sin sønn Ludvig til ham for beskyttelse. Karl bekreftet Ludvig i Provence (han kan til og med ha adoptert ham) og fulgte dem til sitt hoff. Han hadde på dette tidspunkt antagelig den hensikt å gjøre Ludvig til sin arving for hele riket. Den 11. november sammenkalte han en forsamling i Frankfurt. Mens han var i byen fikk han nyhetene om at en fremadstrebende nevø, Arnulf av Kärnten, hadde oppmuntret til et stort opprør og marsjerte mot Tyskland med hær av slavere og bayrere. Uken etter falt all hans støtte i Østfranken sammen. De siste som oppga ham var hans lojale alamannerne, skjønt folk i Lotharingia synes aldri å ha formelt ha akseptert hans avsettelse. Ved den 17. november var Karl uten makt, men den nøyaktige hendelsesforløp er ukjent. Foruten å irettesette de troløse gjorde han lite for å forhindre Arnulfs frammarsj – han hadde nylig vært syk igjen – men forsikret at Barnard var overlatt til hans omsorg og muligens også Ludvig. Han ba om noen få eiendommer i Schwaben som han kunne leve sine siste dager og mottok derfor Neidingen. Der døde han seks uker senere den 13. januar 888. Det store riket falt fra hverandre og ble aldri samlet igjen. I henhold til Regino av Prüm, hver del av riket valgte en «kongelig» fra dets egne «tarmer». Det er sannsynlig at Arnulf ønsket hele riket, men kun den delen han mottok utover Østfranken var Lotharingia. Frankerne valgte Odo, skjønt han fikk motstand først av Guy III av Spoleto, som også gikk imot Arnulf i Lotharingia. Guy søkte kongedømmet Italia etter at han mislyktes i Franken, skjønt der hadde Berengar allerede blitt kronet. Ludvig ble kronet i Provence som Karl den feite hadde ønsket og han søkte støtte hos Arnulf og fikk den, antagelig ved å trygle ham. Odo kom til slutt til også å underkaste seg Arnulfs overherredømme. I øvre Burgund (Bourgogne transjurane) ble en viss Rudolf, en "dux" i regionen, valgt til konge i en markant ikke-karolinsk kroning, antagelig som resultat av at han feilet å overta hele Lotharingia. I Aquitaine erklærte Ranulf II seg som konge og tok formynderskapet over unge Karl den enfoldige, den karolinske arvingen til Vestfranken, og nektet å anerkjenne Odos valg. Det er ukjent om disse valgene var et svar på Karls østfrankiske avsettelse eller på hans død. Kun de til Arnulf og Berengar kan med sikkerhet bli plassert fra før hans død. Kun magnetene i øst avsatte Karl formelt. Han ble gravlagt med ære i Reichenau og "Annales Fuldenses" priser hans godhet og fromhet. Faktisk var den samtidige meningen om hans omdømme langt mildere enn den dom han fikk av senere historikere. Dog har det i dag blitt foreslått at hans mangel på tilsynelatende suksess hadde sin grunn i hans nær konstante sykdom og skrøpelighet. Karl var emne av et oppmuntrende stykke latinsk prosa, "Visio Karoli Grossi", formet for å kjempe for Ludvig den blindes sak og advare karolinere at deres fortsatte styre var ikke sikkert om de ikke hadde «himmelsk» (det vil si kirkelig) gunst. Edi Rada. Edi Rada (født 13. september 1922) var en østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Rada vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under OL i St. Moritz. Han kom på tredje plass i mennenes konkurranse bak amerikanske Richard Button og Hans Gerschwiler fra Sveits. Rada vant også en bronsemedalje under VM 1949 i Paris. Nidareid bru. Nidareid bru (også kalt Ila-brua) er en fotgjengerbro over Nidelva mellom Nidareid og Øya i Trondheim. Brua går over elven like sør for Ilen kirke og forbinder Ila med Nidarøhallen og resten av friområdene på Øya. Brua ble oppført armert betong i perioden 1963–1964 og er oppkalt etter gården "Nidareid" som ligger på en høyde nord for broen. Denne brua har en seilingshøyde på 4,8 meter og en seilingsbredde på 21 meter. Nidareid bru ligger på samme plass som en midlertidig gangbro oppført til Trøndelagsutstillingen i 1930. Denne broen forbandt utstillingsområdet på Nidarø med fiskeriutstillingen som ble holdt på Skansen, men ble revet høsten samme år. Barbara Ann Scott. Barbara Ann Scott King (født "Barbara Ann Scott", 9. mai 1928 i Ottawa, død 30. september 2012 i Amelia Island, Nassau County, Florida) var en canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Scott ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Hun vant konkurransen i single for damer, foran Eva Pawlik fra Østerrike og britiske Jeannette Altwegg. Scott ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1947 og 1948. Holmens Kanal (København). Albert Schou, Holmens Kanal No. 12 (Industriforeningen) Holmens Kanal er en gate i Indre By i København, mellom Kongens Nytorv og Holmens kirke. Kanalen ble gravet ut som vollgrav i 1606 i forbindelse med Christian IV's nybyggede festningsvoll, Østervold. Den ble tildekket igjen i 1864. Gaten er dominert av bank- og kontorbygninger, bl.a. har Danske Banks hovedsete i Holmens Kanal og Forsvarsministeriet, Velfærdsministeriet og Arbejdsmarkedsstyrelsen holder til i Holmens Kanal. I Holmens Kanal finner man dessuten en statue av Niels Juel. Eva Pawlik. Eva Pawlik (født 4. oktober 1927 i Wien, død 31. juli 1983 i Wien) var en østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Pawlik vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Hun kom på andre plass i single for damer bak canadiske Barbara Ann Scott. Pawlik vant også en sølvmedalje i verdensmesterskpet i kunstløp 1948 i Davos, Barbara Ann Scott vant gull. Liste over kriger Tyrkia har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Tyrkia har vært delaktig i. Tyrkia Jeannette Altwegg. Jeannette Eleanor Altwegg (født 8. september 1930 i Bombay i India) var en britisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Altwegg vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Hun kom på tredje plass i single for damer bak canadiske Barbara Ann Scott og Eva Pawlik fra Østerrike. Fire år senere, under vinter-OL 1952 i Oslo, vant hun damens konkurranse i kunstløp og ble olympisk mester. Altwegg ble verdensmester i kunstløp 1951 i Milano. Micheline Lannoy. Micheline Lannoy (født 30. juni 1925) var en belgiske kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Lannoy ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Sammen med Pierre Baugniet vant hun konkurransen i parløp. Hun ble også verdensmester i kunstløp to ganger, 1947 og 1948, i parløp sammen Pierre Baugniet. Pierre Baugniet. Pierre Baugniet (født 23. juli 1925, død 1981) var en belgisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Baugniet ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Sammen med Micheline Lannoy vant han konkurransen i parløp. Han ble også verdensmester i kunstløp to ganger, 1947 og 1948, i parløp sammen Micheline Lannoy. Torbjørn Almlid. Torbjørn Almlid (født 31. mai 1950) er en norsk forsker, bedriftsleder og politiker (Sp). Han har siden 1. januar 2009 vært administrerende direktør i Norsk Tipping. Almlid er utdannet veterinær og har en doktorgrad innen sykdomsgenetikk. Han har tidligere hatt flere toppstillinger, blant annet som adm. dir. for Sykehuset Innlandet i perioden 2003-2009, viseadm.dir i Helse Øst i perioden 2002-2003, adm.dir ved Feiringklinikken i perioden 1999-2002, adm.dir for stiftelsen BioInn i perioden 1998-1999 og før det 9 år som adm.dir ved Norsvin i perioden 1989-1998. Almlid startet som forsker ved Norsvin i 1981 og arbeidet primært med forskning frem til 1989. I perioden 1989–1993 var Almlid 1. vararepresentant til Stortinget for Senterpartiet i Hedmark. Jeppo. Jeppo (finsk: Jepua) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Jeppo var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (86 % svensktalende i 1960). Kommunene Jeppo, Munsala og Nykarleby landkommune ble slått sammen med bykommunen Nykarleby i 1975. Andrea Kékesy. Andrea Kékesy (født 17. september 1926 i Budapest) var en ungarsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Kékesy vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Sammen med Ede Király kom hun på andre plass i parløp bak det belgiske paret Micheline Lannoy og Pierre Baugniet. Hun ble også verdensmester i kunstløp 1949 i parløp sammen Ede Király. Ede Király. Ede Király (født 23. februar 1926 i Budapest, død 10. august 2009) var en ungarsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Király vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Sammen med Andrea Kékessy kom han på andre plass i parløp bak det belgiske paret Micheline Lannoy og Pierre Baugniet. Han ble også verdensmester i kunstløp 1949 i parløp sammen Andrea Kékessy. Amaliehaven. Amaliehaven mellom Amalienborg og havnen i København ble innviet 10. mai 1983 og er dermed en av Danmarks yngste parker. Haven er tegnet av den belgiske arkitekten Jean Delogne og er en gave til det danske folk fra A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal. Haven er svært moderne og stringent, men spiller sammen med den rettlinjede Frederiksstaden, som den inngår i. Anleggelsen av parken medførte stor debatt og kritikk. Et stort springvann i midten av haven er plassert i Frederiksgades akse, Amalienborgaksen, som binder hele området sammen. I hver ende av parken er det plassert et vannfall, og en stor sort sol stiger opp over «horisonten». Fire bronsesøyler er skapt av den italienske billedhuggeren Arnaldo Pomodoro. I haven gror det japanske kirsebærtræer, som blomstrer medio april. Dette området het tidligere Larsens Plads og det var herfra danske utvandrere reiste til Amerika. Karinainen. Karinainen (eldre svensk: Karinais) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen var finskspråklig. Karinainen hadde innbyggere i 2002. Den 1. januar 2005 ble Karinainen slått sammen med Pöytyä kommune. Evebøfoss kraftverk. Evebøfoss kraftverk er et vannkraftverk i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket er et elvekraftverk som nytter fallet fra Evebøfossen i Gloppeelva ca 500 meter oppstrøms fra Gloppefjorden. Midlere årsproduksjon er på 3 GWh og installert effekt er 0,4 MW. Kraftverket ble bygget i 1909 og eies av Gloppen kommune, men er utleid til Sogn og Fjordane Energi. Suzanne Morrow. Suzanne Morrow Francis (født 14. desember 1930 i Toronto, død 11. juni 2006) var en canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Morrow vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Sammen med Wallace Diestelmeyer kom hun på tredje plass i parløp bak det belgiske paret Micheline Lannoy / Pierre Baugniet og Andrea Kékessy / Ede Király fra Ungarn. Morrow avla den olympiske ed for dommere under åpningen av Vinter-OL 1988 i Calgary. Francisco Ayala. Francisco Ayala García-Duarte (født 16. mars 1906 i Granada, Spania, død 3. november 2009 i Madrid) var en spansk forfatter og sosiolog. Etter borgerkrigen i 1939 bodde han mange år i eksil. Han har skrevet romaner som bl.a. "Muertes de perro" (1958) og "El fondo del vaso" (1962), men han har først og fremst skrevet fortellinger, som bl.a. samlingene "Los usurpadores" (1949), "La cabeza del cordero" (1949), "Historia de macacos" (1955), "El jardín de las delicias" (1971) og "El jardín de las malicias" (1988). Han har også skrevet mange essayer om Spania, film og litteratur og memoirer i tre deler, "Recuerdos y olvidos: Del paraíso al destierro" (1982), "El exilio" (1983) og "Retornos" (1988). Ayala har fått mange litterære priser, bl.a. Premio Nacional de las Letras Españolas (1988), Premio Cervantes (1991) og Fyrsten av Asturias' pris for litteratur (1998). Wallace Diestelmeyer. Wallace Diestelmeyer (født 14. juli 1926 i Kitchener i Ontario, død 23. desember 1999) var en canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Diestelmeyer vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Sammen med Suzanne Morrow kom han på tredje plass i parløp bak det belgiske paret Micheline Lannoy / Pierre Baugniet og Andrea Kékessy / Ede Király fra Ungarn. Kaleidoscope (Tiësto). "Kaleidoscope" er det fjerde studioalbumet til den nederlandske tranceartisten Tiësto, utgitt 6. oktober 2009. På dette albumet har Tiësto samarbeidet med Nelly Furtado, Emily Haines fra bandet Metric, Tegan and Sara, Jónsi fra Sigur Rós, Kele Okereke fra Bloc Party, og Calvin Harris med flere. Albumet inneholder 17 sanger og to bonuslåter som ligger ute på iTunes' butikk. Albumet gikk inn på 2. plass på nederlandske hitlister og på en 20. plass på den prestisjefylte UK Albums Chart. Atli Hansen. Jallgrímur Atli Hansen (født 15. august 1941 i Norðragøta) er en færøysk forretningsmann og tidligere politiker (SB). Han har handelsvitenskapelig avgangseksamen (HA). Hansen var avdelingsleder i Trolfisk AS i Esbjerg og Hanstholm 1971–1978, selvstendig næringsdrivende med Nordshipping i Hanstholm 1978–1989, direktør i Blue Water Shipping i Hanstholm 1989–1992, avdelingsleder i Trolfisk i Leirvík 1992–1993, samt direktør i Driftin i Gøta fra 1994. Atli Hansen var medlem av Hanstholms kommunalbestyrelse 1987–1989. Han var 1. vararepresentant til Lagtinget fra Eysturoy 1994–1998, og møtte fast for Edmund Joensen hele perioden. Hansen var også parlamentarisk leder i en periode. Rúni Hentze. Rúni Hentze (født 22. mars 1951 på Argir) er en færøysk sjømann og politiker (T). Han er bosatt i Skopun på Sandoy. Hentze var sjømann 1968–1972, styrmann og skipper i handelsflåten, kystvakten og fiskebåter 1974–1989, bestyrer ved fiskemottak 1989–1991, og skipper på fiskebåt fra 1991. Hentze var 1. vararepresentant til Lagtinget fra Sandoy 2002–2004, og møtte fast på Lagtinget for Páll á Reynatúgvu 2002–2003. Kirkerådsmedlem 1993–1997 og fra 2001. Steffen Junge. Steffen Junge (født 1978) er en dansk matematiker og badmintonspiller. Han arbeider primært innen holomorf dynamikk og geometrisk funksjonsteori. Han spilte frem til 2006 i norsk elitedivisjon i badminton for NTNUI. Leder for norsk brett og rollespillforbund fra 2004, og for Hugh Grant fanklubb Norge fra 2001. VM i kunstløp 1947. VM i kunstløp 1947. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn, kvinner og par ble arrangert i Stockholm i Sverige 13. til 17. februar 1947. Det var det første verdensmesterskapet i kunstløp etter andre verdenskrig. Kunstløpere fra Tyskland, Japan og Østerrike fikk ikke lov å delta. Hans Gerschwiler fra Sveits ble verdensmester for menn og canadiske Barbara Ann Scott for kvinner. Micheline Lannoy og Pierre Baugniet fra Belgia ble verdensmester i parløp. Bittersjøene. Store Bittersjø fotografert fra verdensrommet. Bittersjøene (arabisk: "al-Buheyrat al-Murrat") er to saltvannsinnsjøer (bassenger) som inngår i Suezkanalen i Egypt. De ligger i Suezeidets sørlige del og utgjør Store bittersjø (arabisk: البحيرة المرة الكبرى), som ligger mot nord, og Lille Bittersjø (arabisk: البحيرة المرة الصغرى), som ligger mot sør. Det er snakk om to sjøer som er forbundet gjennom et smalt område og som utgjør forbindelsen mellom den nordlige og den sørlige delen av Suezkanalen. De to sjøene dekker tilsammen en overflate på ca. 250 km². Innsjøene er tilsammen 35 km lange. Ettersom kanalen mangler sluser flyter vannet fritt fra Middelhavet og Rødehavet til disse sjøene og erstatter vann som forsvinner gjennom fordampning. Bittersjøene fungerer dermed som en slags buffer som begrenser tidevannets virkninger i kanalen. Faktisk var Bittersjøene opprinnelig en bukt fra Rødehavet, men den tørket litt etter litt inn til en depresjon på 10 m under havet. I 1869 ble Suezkanalen ført gjennom Bittersjøene. I 1945 møttes Franklin D. Roosevelt og kong Ibn Saud av Saudi-Arabia på USS «Quincy» mens skipet lå i Store Bittersjø. Samtalen mellom de to ble gjengitt i boken "FDR Meets Ibn Saud" av tolken William A. Eddy. Roosevelt og Abdul Aziz på USS "Quincy" på Store Bittersjø, 1945. Under seksdagerskrigen i 1967 ble 14 fartøyer fanget på sjøen helt frem til 1975. Dette som følge av at kanalen stengte ved krigens utbrudd og ikke åpnet før krigen var slutt. De 14 fartøyene ble kalt "Den gule flåten". Lote. Lotsberg og Lotsbergsfjellet over Lote Lote er et område i Eid kommune i Nordfjord. I området ligger ferjeleiet mellom Anda og Lote, et sentralt knutepunkt der krysser Nordfjorden. Over Lote ligger gårdene Lotsberg i bratt terreng mot fjellet. Området lå tidligere som del av Gloppen kommune, og folket soknet til Vereide kirke. Etter at Lotetunnelen åpnet ble avstanden til Nordfjordeid kortere, men kommunegrensene ble flyttet til midt i Nordfjorden og Eid kommune tok over Lote og Hennebygda først i 1992. Stavelsen Lothe er vanlig brukt som etternavn for personer fra bygda. Kommunikasjon. Fra ferja går Europavei 39 vestover langs Lotestranda til Lotetunnelen og videre mot Nordfjordeid. Mot øst går Riksvei 613 via Hennebygda og Randabygda og Hopland mot Stryn. Veien her har fått navnet "Panoramaveien" på grunn av utsikten fra veien som er lagt høyt over Nordfjorden. Women's National Basketball Association. Women's National Basketball Association (WNBA) er Nord-Amerikas største kvinner basketballiga. Ligaen har 12 lag, delt inn i avdelinger innenfor Eastern og Western Conference. Sande videregående skole. Sande videregående skole (SVS) ligger i Sande kommune i Vestfold. Den har ca 500 elever i skoleåret 2009/10. Skolen tilbyr utdanningsprogrammene studiespesialisering, elektrofag, idrettsfag, teknikk og industriell produksjon, design og håndverk, helse- og oppvekstfag samt medier og kommunikasjon. Skolen fokuserer på samhold på skolen og elever og lærere har utformet disse verdiene; «glede», «respekt», «engasjement» og «ambisjoner». Skolens slagord er «Det lille ekstra». Skolen er en del av Vestfold Fylkeskommune. Rettssaken ved Penenden Heath. Rettssaken ved Penenden Heath skjedde rundt et tiår etter den normanniske erobringen av England (1066), antagelig så tidlig som i 1072 eller så sent som i 1077. Rettssaken involverte en strid mellom Odo, biskop av Bayeux, halvbror av Vilhelm Erobreren, og Lanfranc, erkebiskop av Canterbury, og andre. Rettssaken hadde betydning for å justere angelsaksisk lov og normannisk lov i henhold til hverandre. Bakgrunn for striden. Odo de Bayeux var tidligere jarl av Kent og den største landeieren i regionen nest etter hans halvbror kongen. I 1070 etterfulgte erkebiskop Lanfranc til setet ved Canterbury og krevde en undersøkelse av aktivitetene til Odo (og Lanfrancs forgjenger Stigand) som etter sigende hadde svindlet kirken (og muligens også kronen) i løpet av hans tid som jarl av Kent. Det har senere blitt argumentert at «det meste av landområdene hadde blitt tapt, ikke til Odo, men til jarl Godwine og hans familie i løpet Edvards regime og kanskje selv tidligere...» og at «Odo hadde ganske enkelt lyktes med disse inntrengingene og konflikten mellom Robert av Jumièges og Godwine i 1051-1052,» hvor antydningen er at Lanfranc, til tross for å være klosterforstander ved et normannisk kloster (og født i Pavia i Lombardia) forsøkte å gjenopprette Canterburys landeierskap fra før erobringen. Vilhelm Erobreren var bestemt på at saken skulle bli avgjort av adelen i Kent og beordret et møte bli satt på vidda ved Penenden (nær dagens Maidstone) for denne hensikten. Vilhelm beordret at avgjørelsene fra undersøkelsen, eller «rettssaken», av Odo av Bayeux skulle være endelig. Flere prominente skikkelser i distriktet på denne tiden ble sammenkalt, blant annet Geoffrey de Montbray, den franske biskop av Coutances (som representerte kongen), Lanfranc (for kirken), Odo av Bayeux (som forsvarte seg selv), Arnost biskop av Rochester, Æthelric II (tidligere biskop av Selsey), Richard de Tunibridge, Hugh de Montfort, William de Arsic, Hamo Vicecomes, og mange andre. Angelsakseren Æthelric II i særdeleshet hadde blitt tilkalt av Vilhelm for fungere som autoritet på før-normannisk lov. Han ble beskrevet som en «svært gammel mann, meget lærd i landets lover», og fraktet ved vogn eller av en annen form for kjerre til Penenden Heath «for å diskutere og forklare disse samme gamle lovskikkene». Tilstedeværelsen av en gruppe engelske (eller angelsaksiske) vitner som eksperter i gammel lovverk og skikker foruten også den franskfødte normanniske representasjonen er sett på som en betydningsfull indikasjon på grunnlaget av kirkens krav som var tuftet på landets gamle lover, og fremmet av den normanniske Lanfranc. Det er dog uklart fra kildene hvilke bestemte lover som man henviste til. Nøyaktig når undersøkelsen ble gjort er også uklart, skjønt mange historikere har kommet fram til at det må ha skjedde en gang mellom 1075 og 1077. Tilsvarende eksisterer det et antall avskrifter eller nedtegnelser fra rettssaken, men disse er avvikende og det er uklart om de kan betraktes som den endelige versjonen av det som skjedde. Odo av Bayeuxs rettssak varte i tre dager og endte med en delvis overdragelse av eiendommene fra Odo og andre og til kirken. Betydning og pålitelighet. Rettssaken er vurdert av en del som «en av de viktigste hendelser i tidlig historie av engelsk lovverk på grunn av det lys som det setter på forholdet mellom normannisk lov og angelsaksisk lov» hvor rettssaken er en mulig indikasjon på en normannisk respekt for angelsaksisk juridisk historie. Rettssaken var den første anklage mot Odo av Bayeux som kanskje satte tilstrekkelig rettspraksis til at hans eiendommer ble fjernet helt og holdent fra ham, til tross for hans nære forhold til kongen, og i 1082 fengslet i fem år etter ytterligere anklager mot hans rikdom og makt. Ved alle redegjørelser av rettssaken som var nedtegnet før undersøkelsen som ble den såkalte Dommedagsboken, og som var et tidlig forsøk fra kirken å kreve tilbake de rettigheter og interesser den hadde fra kronen og dens representanter. Ettersom beskatningene av eiendom og rettigheter som fulgte rettssaken var av betydning, ble Dommedagsboken i ettertid blitt sett på som et svar på et behov for å ha en endelig nedtegnelse av eierskapet og administrasjonen av kronens eiendommer. På den samme tid, tvilen over ektheten eller påliteligheten av avskriftene fra rettssaken har betydd at mye av analysene av rettssakens konsekvenser må vurderes med en grad av skepsis. Rettssaken er kjent fra to fortellinger. Den eldste er en kondensert versjon mens den andre, et noe senere dokument, inneholder overdrevne bedømmelser som konkluderer med en altfor detaljert beskrivelse av jurisdiksjon til erkebiskopen av Canterbury over lovbruddene som ble begått på kongens veger. Analyser over forholdet mellom disse to dokumentene av historikere har antydet at den senere avskriften ble gjort av munkene ved klosteret Christ Church Priory i Canterbury (stedet for den senere Canterburykatedralen) som feilet i å få deres krav til rettssakens etablerte privilegier nedtegnet i Dommedagsboken. Det har derfor vært argumentert at minst for det siste av fortellingene burde bli sett på som et eksempel på underminering av angelsaksisk styre ved makten til private interesser framfor som bevis på fortsettelsen av angelsaksisk lov og skikk etter erobringen av England. Kvalifisering til Tippeligaen 2010. Kvalifisering til Tippeligaen 2010 startet fredag 6. november kl 18:00 med to semifinaler. Kvalifiseringen fortsatte mandag 9. november kl 19:30 med innledende finale mellom vinnerne av semifinalene, og ble avsluttet torsdag 12. november kl 19:30 med avsluttende finale. Vinneren sammenlagt av de to finalene fikk spille i Tippeligaen 2010. Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14. plass i Tippeligaen 2009. Og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5. plass i Adeccoligaen 2009. I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010. Se også. 10 Human Entertainment. Human Entertainment var en japansk datamaskin-og videospillutvikler. Selskapet produserte spill for en rekke forskjellige spillplattformer blant annet DreamCast, Game Boy, Nintendo 64, PC Engine, og vanlig PC (Windows), Playstation, Turbografx CD og WonderSwan Color. Selskapet ble lagt ned i 1999. Men selskapet hadde utviklet flere spill som ble gitt ut etter selskapets nedleggelse. Solbakken (andre betydninger). Solbakken er et vanlig norsk stedsnavn og etternavn. Per 2010 er det i følge SSB 2530 personer i Norge med Solbakken som etternavn. James Odeck. James Oyugi Odeck (født 1960) er en norsk professor (Doctor oeconomiae) og forsker på transportøkonomi. Odeck er ansatt som professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han er også ansatt i 20 % som professor II ved Høgskolen i Molde. Odeck er bosatt i Oppegård kommune. Bredtvet kompetansesenter. Bredtvet kompetansesenter er et landsdekkende spesialpedagogisk senter som ligger på Bredtvet i Oslo. Senteret er en del av Statped, og har 68 ansatte. Her ytes tjenester til barn, unge og voksne med store og sammensatte språk-, tale- og stemmevansker samt lese og skrivevansker. Fagmiljøet ved senteret er tverrfaglig sammensatt med spisskompetanse innen språk- og talevansker, eksempelvis dysleksi (store lese- og skrivevansker), taleflytvansker (stamming og løpsk tale), afasi, stemmevansker, leppe-kjeve-ganespalte (LKG), strupe- og munnhuleopererte, dysartri (nevrologisk betingede talevansker og spesifikke språkvansker hos barn). I mange tilfeller opptrer de ulike språk- og talevansker sammen og kan gjensidig forsterke hverandre. For å kunne ivareta brukere med slike sammensatte språkvansker er senteret bygget opp med et fagmiljø med kompetanse på ulike typer språk- og talevansker. Senteret ligger like ved Torshov kompetansesenter. Arkeologiåret 1879. Arkeologiåret 1879 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1879. Advokatfirmaet Lund & Co. Advokatfirmaet Lund & Co DA er et norsk advokatfirma bestående av 13 advokater/advokatfullmektiger og fire øvrige ansatte. Firmaets kjerneområder er energirett, vassdrags- og naturressursrett, skatterett, selskapsrett, plan- og bygningsrett og fast eiendoms rettsforhold. Advokatfirmaet Lund & Co har kontor i Akersgaten 30 i Oslo og påtar seg oppdrag over hele landet. Partnerne i firmaet er Caroline Lund, Ulf Larsen og Stein Erik Stinessen. Samtlige partnere har møterett for Høyesterett og har blitt kåret blant Norges fremste advokater i energispørsmål og prosedyre. Firmaets klienter er i hovedsak kommuner, selskaper og privatpersoner. Advokatfirmaet Lund & Co DA er fast juridisk sekretariat for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), Kommunekraft AS og for Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS). Kommunekraft. Kommunekraft AS ble stiftet 28. april 1993 og eies av 126 kommuner, åtte fylkeskommuner og Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK). Kommunekraft har som formål å formidle salg av kraft (konsesjonskraft) på vegne av aksjonærkommunene til best mulige kommersielle betingelser i det åpne markedet. Kommunekraft AS driver «non-profit», dvs at selskapets tjenester prises slik at prisen kun dekker kostnadene ved rådgivningen overfor kommunene og ved å innhente tilbud fra aktørene i markedet. Kommunekraft yter bistand til aksjonærkommuner i tilfelle der kommunene ønsker å selge kraft på fastpriskontrakter – eller der kommunene ønsker å inngå avtale om forvaltning av fysisk kraft. Kommunekraft er ikke selv part i avtalene. Advokatfirmaet Lund & Co er fast juridisk sekretariatet i Kommunekraft. Arkeologiåret 1878. Arkeologiåret 1878 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1878. Utmarkskommunenes Sammenslutning. Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) ble stiftet 4. mars 1996 og har i dag 81 medlemskommuner fra 15 fylker. Hovedoppgaven til USS er å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål. USS bistår medlemskommunene blant annet i spørsmål om bruk og vern av store verneområder og utmarksområder, forvaltningsplaner, rovviltproblematikk, motorferdsel i utmark, og er et talerør overfor sentrale myndigheter og media. Organisasjonen skal arbeide for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter. USS skal søke å styrke det lokale selvstyret i saker om forvaltning av utmark og bedre samspillet mellom hensynet til natur- og miljøvern og lokal næringsutvikling. Organisasjonen er bygget opp med et landsmøte, landsstyre, arbeidsutvalg og sekretariat. Advokatfirmaet Lund & Co DA er fast juridisk sekretariat for USS. Organisasjonens leder er Vigdis Hjulstad Belbo fra Snåsa kommune. Troms. Bardu, Kåfjord, Storfjord Nordland. Ballangen, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Grane, Hamarøy, Hattfjelldal, Hemnes, Meløy, Rana, Saltdal, Sørfold, Vefsn Nord-Trøndelag. Lierne, Meråker, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa Sør-Trøndelag. Holtålen, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros, Selbu, Tydal Møre og Romsdal. Nesset, Norddal, Rauma, Sunndal, Surnadal Rogaland. Forsand, Hjelmeland, Suldal Vest-Agder. Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Åseral Aust-Agder. Bygland, Bykle, Valle, Vegårshei, Åmli Telemark. Fyresdal, Hjartdal, Tinn, Tokke, Vinje Buskerud. Hol, Nore og Uvdal, Rollag, Sigdal Oppland. Dovre, Lesja, Lom, Nord-Fron, Ringebu, Sel, Skjåk, Vang, Vestre Slidre, Vågå Hedmark. Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal, Tynset, Våler, Åmot Østfold. Aremark, Eidsberg, Rakkestad Edvarda Lie. Edvarda Klaudine Lie (født 3. april 1910 i Orkdal, død 8. juni 1983) var en norsk maler, tegner og illustratør. Edvarda Lie tegnet til flere aviser og blader, blant annet A-magasinet, og illustrerte bokomslag og bøker, for eksempel "Ali Baba og de førti røvere" i 1946. I 1944 utgav hun boka "Anatomi for tegnere". Den ble gitt ut på nytt i 1976. I perioden 1960 til 1964 utførte hun veggmalerier til Narvik rådhus. Fra 1936 til 1947 underviste Edvarda Lie også i motetegning ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Bildene hennes er ofte preget av sikker figurtegning, lette, lyse farger og tidstypisk dekorativ flatestil. Edvarda Lie vokste opp på Vestvågøy. Hun utformet seinere blomsterdekoren nederst på stakken til Lofotbunaden. Arkeologiåret 1876. Arkeologiåret 1876 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1876. Arkeologiåret 1873. Arkeologiåret 1873 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1873. Arkeologiåret 1872. Arkeologiåret 1872 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1872. Ørebladet. Ørebladet ble etablert 1891 i Kristiania og var en dagsavis for konservative. Det ble overtatt av Tidens Tegn som i 1924 overtok Arkeologiåret 1871. Arkeologiåret 1871 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1871. Karl Uchermann. Karl Kristian Uchermann (født 31. januar 1855 på Vestvågøy i Lofoten, død 15. oktober 1940 i Oslo) var en norsk maler, tegner og illustratør. Han er særlig kjent for sine dyremalerier, blant annet av hunder. Han utførte også altertavler, blant annet til Vereide kirke. Uchermann var svært allsidig og i tillegg til malerkunsten tok han oppdrag som arkitekt ved oppføring av kirker. Han var også oppfinner og fant opp en frankeringsmaskin. I 1935 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull. Inniverset. "Inniverset" er en roman av Kari Bu. Vi følger Anne fra hun er 11 til hun blir 13 år, og boken er skrevet med hennes ungjentespråk. For Anne og de fleste av hennes klassekamerater, er det å være seg selv umulig. Det meste handler om å være pen nok, kul nok, akkurat passe flink og ha populære venninner. Anne kjemper en desperat kamp for ikke å bli sett sammen med den minst populære jenta i klassen, den tykkfalne Berit Holte med midtskill. Håpet heter Anneli og er vikarlærer. Hun klarer å se inn til inniverset i Anne og noen av de andre elevene som er iferd med å bli usynlige. Ettersom Anne nærmer seg tretten, blir også språket og tankene hennes mer avanserte. Sammen med Anneli forsøker hun å få klarhet i et univers av lysende stjerner, usynlige atomer og svarte hull. "Inniverset" ble utgitt som ungdomsroman, men passer for alle som husker at de har vært 12 år eller deromkring. Handlingen foregår i årene 1990–93, med datidens musikk og trender. Da boken kom, ble den oppført som anbefalt litteratur i lærerudanningen. Sitater fra anmeldelser. «Inniverset er en svært morsom bok. Den er tragikomisk på nivå med Gummi-Tarzan. Den er klarsynt som Maria Gripes Elvis. I tillegg er den full av håp om at det vil bli mulig å være seg selv.» (Bergens Tidende) «En spennende og ærlig bok som sier mye om hvor utmattende og tøft det kan være på jentefronten til hverdags.» (Aftenposten) «Med Inniverset framstår Kari Bu som en uvanlig lovende forfatter. Hun viser en flott evne til å registrere og skildre den ytre og indre maktkampen i en jenteflokk, samtidig som romanen får et ganske originalt preg gjennom utformingen av innivers-begrepet.» (Hamar Arbeiderblad, terningkast 5) «På mange måter dreier dette seg om kampen mellom de gode og de onde kreftene i mennesket – også dette et tradisjonelt litterært tema, men Kari Bu gir denne kampen ny kraft – en kraft som absolutt løfter stoffet.» (Gjengangeren) «Her er mykje å glede seg over, både språkleg og i dei skarpt sansa situasjonsrapportane frå familieliv og venneflokk.» (Gudbrandsdølen Dagningen) Craft Hvittingen OPP. Intersport Hvittingen OPP Løp er et motbakkeløp i Sande som arrangeres av Intersport Holmestrand. Løpet ble første gang arrangert i 2009 og inngår i "Hvittingen Trippelen" som i tillegg omfatter Nakamura Hvittingen OPP på sykkel og Swix Hvittingen OPP på ski. Løypa starter på Holm i Sande helt nede i fjæren, og har målgang på toppen av Hvittingen på 404 meter. Løypa er 6 km lang. Mesanin. Mezzanin (Mezzanine, mezanin el. entresol) er en lav mellometasje som er lagt mellom to andre. Mesaninen er ofte en form for balkong eller galleri og deler hovedetasjene i en bygning. Alternative vinkler. Bildet viser et eksempel på alternative vinkler, som blant annet er de indre vinklene β. Alternative vinkler kalles de parene av vinkler som i skjæringspunktet mellom to rette linjer innbyrdes er og forblir like store, uansett om vinkelen mellom de to linjene endres. Om man i et ortgonalt system med dimensjonene "x" og "y" definerer en linje x = 0 og en linje x = y, vil fire vinkler oppstå i skjæringspunktet - de to vinklene på 45° er alternative vinkler innbyrdes, og de to vinklene på 135° er alternative vinkler innbyrdes. Freikollen Opp. Freikollen Opp er et motbakkeløp i Kristiansund som arrangeres av Kristiansund Fjellklubb. Løpet ble første gang arrangert i 2009. Løypa starter ved Prestmyra på Frei på 79 meters høyde, og har målgang på toppen av Freikollen på 629 meter. Løypa er 8 km lang. Sultestreiken foran Stortinget i 1979. I forbindelse med Alta-konflikten foregikk en sultestreik på Eidsvolls plass, omtrent 100 meter fra inngangsdøra til Stortinget i 1979. Samiske nordmenn som sultestreiket i en uke var Niillas Aslaksen Somby, Jorunn Eikjok, Synnøve Persen, Mikkel Anders Gaup, Nils Gaup, Ante Gaup og Ingar Boine. Lederen var Mikkel Eira. En sultestreik forekom også i 1981, som hadde fellestrekk med 1979-sultestreiken. Blåenga opp. Blåenga opp er et motbakkeløp i Våler som arrangeres av Vaaler IF. Løpet ble første gang arrangert i 2009. Løypa starter på "Teppa" på 190 meters høyde, og har målgang på toppen av Blåenga på 633 meter. Løypa er 4,5 km lang. Dalsnuten 323. Dalsnuten 323 er et motbakkeløp i Sandnes som arrangeres av Sandnes Idrettslag. Løpet ble første gang arrangert i 2009. Løypa starter på Dale helt nede ved Gandsfjorden, og har målgang på toppen av Dalsnuten på 323 meters høyde. Løypa er 1,95 km lang. Anaglyf. Anaglyf er et opphøyd arbeid, og det motsatte av diglyf. Anaglyfbilder eller -film er en 3D-teknikk hvor motivet er beregnet på å bli sett gjennom en brille med to filtre i hver sin farge. Derved oppfatter hvert øye kun et av de to bildene som er kombinert i motivet. Det ene bildet, som er tatt mest fra venstre blir kun vist med røde farger, mens det andre tatt lenger til høyre, kun blir vist i blå/grønne (cyan)farger. Når man heretter tar et par spesielle briller på med rødt venstreglass og cyan høyreglass, ser venstre øye kun det venstre bildet og høyre øye kun det høyre bildet. Resultatet er at hjernen genererer et samlet bilde med dybde som vi kjenner fra virkeligheten. Samme virkning kan oppnås med polaroidbriller, hvor det i stedet for farger brukes filtre med hver sin polariseringsretning eller via elektroniske briller med LCD-teknikk, men disse teknikkene hører ikke inn under betegnelsen anaglyf. 3D-film beregnet på å bli vist på kino med to projektorer, som hver har et polaroidfilter på linsen, må på tv vises i en rød/grønn-anaglyf-kopi og ses gjennom tilsvarende rød/grønne-briller, da man ikke kan styre polariseringsretningen av lyset fra en tv-skjerm. Arkeologiåret 1870. Arkeologiåret 1870 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1870. Spjettløpet. Spjettløpet er et motbakkeløp i Namdalen som arrangeres av Namdal Løpeklubb. Løpet ble første gang arrangert i 2005. Løypa starter på Storeng ved Sandvika på 377 meters høyde, og har målgang på toppen av Spjettfjellet på 767 meter. Løypa er 4,5 km lang. Andregradsflate. I matematikk er en andregradsflate (eller -overflate) en "D"-dimensjonal hyperflate definert som løsningsmengden til et kvadratisk polynom. Med koordinater formula_1 defineres den vanlige andregradsflaten av ligningen der "Q" er en "D"+1 dimensjonal matrise, "P" er en "D"+1 dimensjonal vektor og "R" en konstant. Verdiene "Q", "P" og "R" tas ofte som reelle tall eller komplekse tall. UFC 39. "UFC 39: The Warriors Return" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Uncasville, Connecticut, USA 27. september 2002. Bakgrunn. Hovedkamp for arrangementet var en tungvekt tittelkamp mellom Randy Couture og Ricco Rodriguez for den ledige tittelen som ble fratatt Josh Barnett etter han testet positivt på steroider. Dette arrangementet var også UFC debuten til fremtidig tungvektmester Tim Sylvia. UFC 38. "UFC 38: Brawl at the Hall" var et MMA-arrangement i regi av UFC i London, England 13. juli 2002. Dette var det første arrangementet der promotørene delt kampene i innledende kamper og hovedkamper. Tidligere ble alle kampene vist direkte på betal-TV. Rotasjonsellipsoide. En rotasjonsellipsoide (også kalt sfæroide eller omdreiningsellipsoide) er det omdreiningslegemet som oppstår når en ellipse roterer rundt en av sine akser. Således er legemet, som er en lukket og krum andregradsflate, et spesialtilfelle av en ellipsoide hvor to av de tre aksene er like lange. Ordet sfæroide er satt sammen av ordene sfære (kule) og ellipsoide og antyder således at en sfæroide er et legeme mellom en kule og en ellipsoide. Den ser ut som en "flattrykt" eller "utdratt" kule, selv om en kule i prinsippet også kan betraktes som en rotasjons­ellipsoide. Formen og størrelsen av en rotasjonsellipsoide bestemmes av formen og størrelsen til dens tverrsnitt langs rotasjonsaksen, det vil si av ellipsen som brukes for å frembringe den. Dette kan formuleres på flere måter. Mange himmellegemers form kan mer eller mindre nøyaktig anses å ha formen av en rotasjonsellipsoide. Ofte har de formen av flate sfæroider eller, om de roterer tilstrekkelig langsomt, kuler. For himmellegemer formuleres vanligvis den store halvaksen formula_1 og flattrykningen formula_2. Omdreiningslegemer brukes blant annet som referanseflater i geodesien. Målinger på den fysiske jordoverflaten projiseres først til den valgte referanseellipsoiden for deretter å overføres til et kartplan ved en valgt kartprojeksjon. Jordens havoverflate kan betraktes som en tilnærmet rotasjons­ellipsoide. Et eksempel på bruk av dette er referanse­systemet GRS80. Avstanden til en av polene er ca. 21,4 km kortere enn ekvator­radien på grunn av jordens rotasjon. Noen av månene i solsystemet ligner mer på smale og lange sfæroider: Saturns måner Mimas, Enceladus og Tethys samt Uranus' måne Miranda. Simen Staalnacke. Simen Staalnacke (født Simen Aleksander Stålnacke i 1976 i Stryn) er en norsk gründer og designer. Han startet motehuset Moods of Norway i 2005 sammen med Peder Børresen, og har hatt suksess i både Norge og utlandet. Staalnacke har Bachelor of Marketing Management fra Hawaiian Pacific University i USA. I 2009 satt han i dommerpanelet i TV-serien "Skaperen", og deltok i "Zebra Grand Prix" på lag med Kathrine Sørland. Aksel-Otto Bull. Aksel-Otto Bull (født 22. februar 1963), er en norsk sceneinstruktør. Han er utdannet ved bl.a. London Academy of Music and Dramatic Art (LAMDA) og Drama Studio London. Han debuterte som instruktør med selvskrevne tekster i friteatergruppen Nova Teater 1984–1985. Hans første institusjonelle iscenesettelse var hans egen "Prinsessa av Soria Moria" på Nordland teater i 1991. Han var tilknyttet Agder Teater 1992–1994 og Den Nationale Scene 1994–1998. Der var han også teatersjef i 1997 og kunstnerisk leder til sommeren 1998. Til Bulls viktigste oppsetninger der kan nevnes "Den sjette dag" av Erling Gjelsvik (1994, også vist i fjernsyn), "Den siste amerikaner" av Arthur Miller (1995, også vist i fjernsyn), "Dirigenten" av Ronald Harwood (1996), "Av måneskinn gror det ingenting" av Torborg Nedreaas (1996) og Molières "Tartuffe" (1997). Han har også bl.a. gjestet Teater Ibsen med "Utlendingen" av Larry Shue (1996) og "Til helvete heller" av Sverre Udnæs (2000), Hedmark Teater med Ibsens "Gengangere" (1998) og Det Norske Teatret med "Til Mai" av Marina Carr (1999). Bull har også gjort mange regioppgaver for Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS), som "Tre søstre" av Tsjekov, "Victor – eller barna tar makten" av Vitrac, "Prosessen" etter Kafkas roman, "Et dukkehjem" av Ibsen, "Den inbildt syke" av Molière og Strindbergs "Drømspel" og "Påske". Elliptisk paraboloide. En elliptisk paraboloide er en spesiell type andregradsflate som beskrives av ligningen Den ene siden går mot uendelig, mens den andre siden er begrenset av en halv eggform. Disse skjæringene med et plan er vanligvis ellipser eller parabler. Finnes skjæringspunktene med et plan på aksens vinkelrette plan av sirkler, kalles den rotasjonsparabloide. Georg Carstensen. Johan Bernhard Georg Carstensen (født 31. august 1812 i Algier, død 4. januar 1857 i København) var en dansk offiser og gründer. Han var grunnlegger av Tivoli, Casino og Alhambra, 3 forlystelsessteder i København. Faren Johan A. H. Carstensen var diplomat og Carstensen tilbrakte en stor del av sin barndom i orienten. Skolegangen foregikk allikevel i København og på kostskolen Herlufsholm. Senere fulgte mange reiser, og en militær karriere i "Livjægerkorpset" endte med rangen løytnant. Den store sal i Casinobygningen Tivoli. I årene 1835–1837 reiste han i Spania, Marokko og Algier. Via Paris var han 1837–1838 i USA, og kom etter et opphold i England og Frankrike tilbake til København i 1839. Der begynte han utgivelsen først av det litterær-artistiske tidsskrift "Portefeuillen" (1839–1841) og senere av "Figaro" (1841–1842). Bladenes abonnenter ble innbudt til store festaftener, hvor det var vakker belysning, utskjenking, musikk og til slutt fyrverkeri, noe som skapte oppmerksomhet om tidsskriftene hans. H.C. Lumbye var kapellmester ved mange av festene, som enten foregikk i Kongens Have, Classens Have eller på Christiansborg Ridebane. Inspireret av festenes suksess, ba han kong Christian VIII om tillatelse til å oppføre en forlystelseshave, inspirert av Londons såkalte Vauxhalls, på det gamle vollområdet. «Når folket morer sig, politiserer det ikke», argumenterte han, og det gjorde inntryk på kongen. Carstensen fikk fra 1843 enerett i 5 år til i København eller en av byens forsteder å anlegge et såkalt Tivoli under navn av "Kjøbenhavns Tivoli og Vauxhall", og 15. august 1843 åpnet Tivoli sine porter for første gang. Carstensen hadde selv designet det meste av boder, paviljonger og restauranter, og kunne glede seg over en strålende mottakelse fra første dag. I dag er ingen av hans originale trebygninger bevart. I 1847 forsøkte han å gjenta suksessen og åpnet et vintertivoli, som han kalte Kasino, men det falt ikke heldig ut. Kasino gikk konkurs, men ble av andre omdannet til en folkelig teaterbygning, som i mange år var hjemsted for konserter, vaudeviller, revyer og annen underholdning. I 1848 deltok Carstensen i Treårskrigen i Slesvig, og da han kom tilbake, ville Tivolis styre ikke la han gjeninntre i havens ledelse, sannsynligvis fordi de fant ham for drømmende og ute av stand til å innordne seg under en solid daglig drift. Hans styrke var utviklingen av idéer, mens lønnsom drift av et aksjeselskap ikke var så viktig. Etter Tivoli. Etter uoverensstemmelsene med Tivoli dro Georg Carstensen til Dansk Vestindia og meldte seg i hæren der. I 1852 reiste han til New York, hvor han bl.a. tegnet utstillingsbygningen New York Crystal Palace til Verdensutstillingen i 1853 sammen med en tysk arkitekt. I 1855 var Carstensen igjen tilbake i København med sine idéer, og forsøkte å skape et konkurrerende etablissement til Tivoli, nemlig "Alhambra" i maurisk stil på Frederiksberg, hvor gatenavnet Alhambravej er det eneste minne om fiaskoen. Alhambra skulle bli enda større og flottere enn Tivoli, men så døde Carstensen et halvt år før haven skulle åpne. Det ambisiøse prosjektet gikk dårlig, ettersom manglende gatebelysning gjorde atkomsten vanskelig i mørketiden, og uten oppvarming i konsertsalen, satt publikum og frøs. Investorene, bl.a. komponisten Emil Horneman, tapte sine penger. Andre drev Alhambra videre til 1869, da det hele ble revet ned og tomten oppdelt. Et annet prosjekt Carstensen tenkte ut, var anleggelsen av en av Københavns første sporvognsruter. Han søkte i begynnelsen av 1856 om å få tillatelse til å anlegge og drive en sporvognslinje mellom Frederiksberg Runddel og Tivoli. Han døde innen den ble realisert, men andre førte prosjektet videre. H.C. Andersen skrev dette verset om Carstensen (sannsynligvis i 1854) Georg Carstensen er begravet på Garnisons Kirkegård. Høyrekvinnene. Høyrekvinners Landsforbund (HKL), ofte kalt Høyrekvinnene, var en sideorganiasjon i Høyre fra 1925 til 1994. Før Høyrekvinners Landsforbund ble stiftet i 1925, hadde Høyre allerede en forhistorie med kvinnelige politikere. Den første Høirekvinders klub ble stiftet i Kristiania i 1910 med Elise Heyerdahl som formann. Heyerdahl var i 1904 den første kvinnen i Norge som ble formannskapsmedlem. Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre, som stilte fellesliste med Høyre, hadde møtt som Stortingets første kvinnelige representant 1911–1912, og Stortingets første fast innvalgte kvinne var Karen Platou fra Høyre i 1921. På Høyres landsmøte i 1922 besluttet man å opprette et representantskap, og i partiets lover (§ 10) ble det stadfestet at det skulle velges tre kvinnelige representanter. Høirekvinders Landsforbund ble stiftet i Kristiania den 12. mars 1925 med Sara Christie fra Trondhjem som første formann. Med årene ble organisasjonen en viktig plattform for rekruttering og kursing av Høyres kvinnelige medlemmer. I 1987 byttet organisasjonen ledertitler fra «formann» til «leder». Den 4. juni 1994 vedtok Høyrekvinnenes landsmøte å legge ned sin egen organiasjon, et vedtak som ble bifalt av Høyres landsmøte samme år. Organiasjonen ble erstattet med Høyres Kvinneforum, som er integrert i hovedorganiasjonen og dermed bidrar til å redusere dobbeltarbeid for medlemmene. Robert Cochran. Robert Cochran (også kjent som Bob Cochran) er medskaper av TV-serien 24, som i USA blir sendt på kanalen Fox TV. Før han ble med på produksjonen av 24, lagde han og Joel Surnow TV-serien La Femme Nikita. Mer nylig har han laget TV-serien Company Man sammen med David Ehrman og David Hemingson. Cochran var medforfatter til manuset til filmen som ble vist i USA i 2008. Joel Surnow. Joel Surnow er en amerikansk forfatter og produsent som er best kjent som medskaperen av TV-serien 24, og serien La Femme Nikita. Han har fem døtre, to fra tidligere ekteskap og tre med sin nåværende kone. Surnow avsluttet sin rolle i produksjonen av 24 den 12. februar 2008. Surnow var også skaperen og en utøvende konsulent av tv-serien La Femme Nikita mellom 1997 og 2001. Peter Goldsmith. Peter Goldsmith eller baron Goldsmith (født 5. januar 1950 i Liverpool, England) er en tidligere justisminister for England, Wales og Nord-Irland. 22. juni 2007 kunngjorde han sin oppsigelse som trådte i kraft fra den 27. juni 2007. Han arbeider i dag for det amerikanske advokatfirmaet Debevoise & Plimpton. Jens Adolf Jerichau. Jens Adolf Jerichau, født (17. april 1816, død 24. juli 1883) var en dansk billedhugger. I perioden 1831–1837 var han student ved Kunstakademiet samtidig som han tegnet privat hos G.F. Hetsch. Han ble ansett for å være en av Akademiets beste tegnere. Han meldte seg sommeren 1835 for å delta som maler i konkurransen om den lille guldmedaljen, men skissen hans ble ikke antatt. Dette var med på hans beslutning om å endre fagområde og i stedet bli billedhugger. I 1838 samlet flere av hans bekjentskaper og prins Christian sammen et pengebeløp på til sammen 700 riksdaler, slik at han kunne få oppfylt sitt ønske om en utenlandsreise. Han ankom Roma samme år og ble værende der helt til 1849. Møtet med Bertel Thorvaldsen ble helt avgjørende for Jerichaus kunstneriske utvikling. Jerichau giftet seg 19. februar 1846 med maleren Elisabeth Jerichau Baumann (27. november 1819 i Warszawa – 11. juli 1881 i København). Jerichau ble utnevnt til professor ved Akademiet i 1849 og ble senere direktør i perioden 1857–63. I 1876 ble han utnevnt til Ridder av Dannebrogordenen. Et stort antall av hans verker ble ødelagt under brannen på Christiansborg i 1884. I 2008 forsvant statuen av kong David foran Vor Frue Kirke, sporløst mens den var til reparasjon hos en stenhugger. I november 2010 er en kopi av en gipsavstøpning fra Odense Bys Museer, klar til å bli stillet opp. Robert LeRoy Cochran. Robert LeRoy Cochran (født 28. januar 1886, død 23. februar 1963) var en demokratisk politiker som ble guvernør i Nebraska den 3. januar 1935. Han tjenestegjorde som soldat under første verdenskrig, deretter konkurrerte han mot den republikanske guvernørkandidaten Dwight Griswold om å bli guvernøren i Nebraska. Cochran vant med 50,8% mot 47,7% og ble innsatt i 1935. I 1940 prøvde han forgjeves å bli senator for Nebraska men han tapte for Hugh Butler med 57% mot 41,5%. Han tjenestegjorde som oberst i den amerikanske hæren under andre verdenskrig. Han var frimurer og var medlem av Masonic Tempelridderne. Kullaa. Kullaa (eldre svensk: Kulla) er en tidligere kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2002. Kullaa var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 2005 ble Kullaa kommune slått sammen med Ulvsby kommune. Hammeren. Hammeren er et norsk stedsnavn. Navnet er knyttet til stedets geografi, der området gjerne er preget av en hammer, en bratt bergvegg. Annet. Hammeren kraftstasjon, et kraftverk Maridalen, Oslo Nekropolis (bok). Nekropolis (Originaltittel: "Necropolis") er den fjerde boka i serien om De fem utvalgte. Serien er skrevet av forfatteren Anthony Horowitz. Den engelske utgaven av Nekropolis ble utgitt i 2008, mens den norske utgaven kom i 2009. Handling. Scarlett Adams er femten år. En dag havner hun på forsiden av alle aviser da hun forsvinner sporløst fra en skoletur. Først etter atten timer dukker hun opp igjen, i sjokk og ute av stand til å forklare hvor hun har vært. På den andre siden av kloden, i Peru, sitter en gutt som vet sannheten – Matt Freeman. Han skjønner at han endelig har funnet den femte portvokteren. Nå kan "De fem utvalgte" samle sine krefter for å nedkjempe "De gamle", et folk som kun er til for å skape ondskap og som før eide verden. Men Matt er ikke den eneste som har oppdaget Scarlett. Ondskapens herskere ligger et skritt foran og lokker Scarlett til Hongkong, som De gamle har tatt over og hvor ingen er trygge. Mørkets tid. Mørkets tid (Originaltittel: "Nightrise") er den tredje boka i serien om De fem utvalgte. Serien er skrevet av Anthony Horowitz. Boka ble utgitt i 2007 både på engelsk og norsk. Handling. De fjorten år gamle tvillingene Scott og Jamie Tyler vet ingenting om sitt ohhav. De har gjennom tiden bodd hos flere fosterforeldre, men ingen ønsker å ha dem. Scott og Jamie har alltid visst at de har overnaturlige evner, at de besitter krefter som er så sterke at de knapt våger å bruke dem. For tiden jobber Scott og Jamie for "Onkel Don", eller "Don White", som er den siste av fosterforeldrene, i et teatershow i Rino kalt "Sinnenes Sirkus". Her opptrer de med et nummer av tankelesning, en av evnene deres. En dag blir Scott kidnappen av et mektig forretningsimperie kalt Nightrise, og Jamie blir feilaktig anklaget for mord på Don White. Det er nå Jamie finner ut at han må ta evnene sine i bruk. Jamie kastes også tusener av år tilbake i tid, der han havner midt i kampen mot de onde maktene som truer selve menneskehetens eksistens. Jamie oppdager at han er en av de fem portvokterne, som er født til å redde verden fra undergangen. Hammeren (Maridalen). Hammeren, eller Maridalshammeren er et område i Maridalen i Oslo. Området er et populært utgangspunkt for å ta seg inn i Nordmarka. Fra Hammeren går det godt vedlikeholdt skogsvei til Skjærsjøen og videre innover marka. Ved Hammeren ligger også kraftverket Hammeren kraftstasjon. Peder Anker bygget vei for å frakte jernmalm fra Bærums Verk hit til Hammeren ved Skjærsjøelva. Det første som ble fraktet på den nye veien, var en stangjernshammer fra Gammelverket i Lommedalen. Det ble også bygget masovn og produksjon satt i gang. Da Anker i 1798 overtok Hakadals Verk ble jernet kjørt fra Hakadal til Hammeren. Driften ble imidlertid utvidet med seks spikerhammere, et skjæreverk og en hammer til mindre smiarbeider. Masovnen ved Hammeren fikk kort levetid. I 1860-åra svikter det utenlandske markedet, og driften stagnerer. Men så sent som i 1865 var det 22 arbeidere og en oppsynsmann ved hammeren og smelteovnen. I 1874 stoppet driften. Her nede ved elvas utløp lå før i tiden husmannsplassene Skjervenbrua og Bruastua. På flere av plassene ved Skjærsjøelvas utløp bodde det hammersmeder, og noen av disse var fagfolk fra Tyskland. Elias Fisker som P. Chr. Asbjørnsen skriver om i "En natt i Nordmarken", skal ha bodd på husmannsplassen Brua. Hammeren ligger i rik edelløvskog med mye gråor og heggskog. De døde og nedfalne trærne gir området et preg av urskog. Området er klassifisert som regionalt verneverdig. Dareik. Dareik (gresk "dareikos"; engelsk "daric") var en gullmynt som ble brukt innenfor det persiske rike. Den besto av en meget høy gullkvalitet med en renhet på 95,83 prosent. Den veide rundt 8,4 gram og hadde bildet av den persiske konge eller av en stor kriger bevæpnet med pil og bue, men hvem denne skal forestille er i dag ikke kjent. Mynten ble introdusert av Dareios I av Persia, en gang mellom 522 f.Kr. og 486 f.Kr., og myntenheten ble nedlagt ved Aleksander den stores invasjon i 330 f.Kr. Under Aleksanders invasjon av Persia ble de smeltet ned og gjenutgitt som Aleksanders mynter og med hans bilde. Dette er antatt å være hovedgrunnen for deres sjeldenhet til tross for deres en gang så utbredte bruk. Det er rimelig å tro, slik antikkens grekere gjorde, at myntens navn er avledet fra navnet til Dareios, men i virkeligheten er det avledet fra et persiske ord som hadde betydningen «gull». På mellompersisk er den kalt for "zarig". Denne mynten er nevnt flere ganger i "den hebraiske Bibelen" (Det gamle testamente) da israelittene kom i kontakt ved at deres babylonske overherrer erobret Persia. "Første Krønikebok" forteller at kong David ba en forsamling av folk om gi penger for byggingen av tempelet. Folket ga sjenerøst «Fem tusen talenter og ti tusen dareiker gull, ti tusen talenter sølv, atten tusen talenter bronse og hundre tusen talenter jern gav de til arbeidet på Guds hus». Siden Davids styre er antatt å ha eksistert en gang mellom 1048 og 1007 f.Kr., i henhold til det gamle testamentes kronologi, er bruken av dareikere enten en anakronisme eller en valutakonvertering av forfatteren til hans samtids myntenheter. J.C. Jacobsen. Jacob Christian Jacobsen (født 2. september 1811, død 30. april 1887), bedre kjent som J.C. Jacobsen, var dansk brygger, mesén og grunnlegger av Carlsberg. Hans egen far hadde et bryggeri i Brolæggerstræde i København. a>s skulptur av J.C. Jacobsen i forgrunnen. J.C. Jacobsen reiste mye og i utlandet fikk han inspirasjon til å brygge bayersk øl i Danmark. Med Pasteur som forbilde gikk Jacobsen inn for å brygge øl på vitenskapelig grunnlag, og i 1875 grunnla han "Carlsberg Laboratorium" og satte på denne måten preg på utviklingen av moderne ølfremstilling. Lagringen var viktig og skulle foregå ved jevn temperatur i mørke. Jacobsen søkte derfor militæret om tillatelse til å benytte de forlatte gamle kruttkamrene i Københavns voller. Det ble en suksess, ettersom folk ellers måtte ta til takke med øl av ujevn kvalitet. Jacobsen så seg nå om etter et sted med rent vann, og det fant han i kildevannet fra Valby bakke. Jernbanen hadde nettopp gravd seg gjennom bakkens sydlige del, noe som ga gode transportmuligheter. Jacobsen oppkalte sitt bryggeri etter sønnen Carl - i farten ble Valby bakke til et berg, derav navnet Carlsberg. For Jacobsen var høy kvalitet meget viktig, og som rettesnor formulerte han "De Gyldne Ord". Han røk uklar med sønnen Carl Jacobsen og trakk ham for byretten, fordi sønnen hadde kopiert sin fars etiketter på det ølet han selv produserte på Ny Carlsberg Bryggeri. Jacobsen senior testamenterte derfor Carlsberg til Carlsbergfondet. Jacobsen støttet kunsten i et omfang som var uvanlig i hans samtid. Bl.a. sto han bak Frederiksborgmuseet som Carlsbergfondet i dag driver videre. Han var også med på å finansiere Palmehuset i Botanisk have og pådriver for å få reist det. Han hadde tegnet det selv i samarbeid med arkitekt F.E. Kerrn etter inspirasjon fra drivhuset i Royal Botanic Gardens i Kew og Krystallpalasset i London. J.C. Jacobsen var medlem av Københavns borgerrepresentasjon 1843–1857. Han var folketingsmann 1854–1858 og 1861–1864. Han var i tillegg kongevalgt landstingsmann 1863–1871. I 1879 ble han æresdoktor ved Københavns Universitets naturvitenskapelige fakultet og i 1884 kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen. Statens hus. Statens hus er en bygning på Tyholmen i Arendal sentrum med grunnnummer og bruksnummer 501/383. Bygget ble tegnet av det lokale arkitektkontoret Ugland & Thorne, og sto ferdig i 1961 med det nyopprettede Statens bygge- og eiendomsdirektorat som byggherre. Bygget har et areal på 5 808 kvadratmeter over fem etasjer. Bygget eies pr 2009 av Staten, og ble lagt ut for salg i 2009 via Entra Eiendom. Bygningen ligger med hovedfasaden mot Kanalplassen som tidligere gikk under navnet "Posthusplassen", og mot vest står Trefoldighetskirken. Bygget har siden starten inneholdt Arendal politistasjon, Posten Norge, Nedenes sorenskriverembete (tingretten, flyttet til Arendal Tinghus i 1998), skattefogd, sivilforsvaret (flyttet i 1973) og fylkesmannen i Aust-Agder. Bygget ble utvidet i 1995 for å gi mer plass til politiet. Foran på bygningen henger den 362 centimeter høye veggdekorasjonen «Postrytter» av Arne N. Vigeland. Bygningen har også påkostede og forseggjorte interiører. Omtrent på stedet hvor bygget står lå tidligere «Arendals offentlige skole for høiere almenutdannelse», som i 1881 flyttet til nytt skolebygg i Kirkebakken. Skolen heter idag Arendal videregående skole. Statens hus på Tyholmen i Arendal er i "Landsvernplan for justissektoren" fra 2011 plassert i verneklasse 1 og forutsettes fredet etter Kulturminneloven. I kommunal regi er Tyholmen regulert til spesialområde for bevaring etter Plan og bygningsloven §25.6. Statens hus på Tyholmen står i Aust-Agders fylkeshovedstad Arendal som et symbol på den den nye demokratiske velferdsstaten som vokste fram etter andre verdenskrig. Tyrvää. Tyrvää (eldre svensk: Tyrvis) er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Tyrvää var en finskspråklig kommune. St. Olavs kyrka i Tyrvää Kommunene Karkku og Tyrvää ble slått sammen med byen Vammala i 1973. Da kommunene Vammala, Äetsä og Mouhijärvi gikk sammen i en ny storkommune i 2009 ble Tyrvää liggende i den nydannede kommunen Sastamala. Curridabat. Curridabat er en kanton i provinsen San José i Costa Rica. Den er en del av storbyområdet San José. Innbyggertallet i 2011 var på 65 206, og arealet er på 15,95 km². Curridabat karakteriseres av høy levestandard og god økonomi. Administrasjonssentrum er tettstedet Curridabat. Curridabat grenser til kantonene Montes de Oca, La Unión, Desamparados og San José. Shine On. "Shine On" er en 9-CD-ers samleboks av Pink Floyd. Samleboksen ble utgitt i 1992 gjennom EMI Records i Storbritannia og Columbia Records i USA for å markere bandets 25-års jubileum. Alle CD-ene ble digitalt remastret. Konstantinos Stefanopoulos. Konstantinos «Kostis» Stefanopoulos (gresk: Κωνσταντίνος Στεφανόπουλος; født 15. august 1926 i Patras) er en gresk advokat og politiker. Han var president i Hellas i to sammenhengende perioder fra 8. mars 1995 til 2. mars 2005. Stefanopoulos studerte jus ved Universitetet i Athen og arbeidet deretter fra 1954 til 1974 som advokat. Han ble første gang innvalgt i nasjonalforsamlingen i 1964. Ved valget i 1974 ble han innvalgt for det konservative partiet Nea Dimokratia. Han fikk også plass i regjeringen og besatte postene som innenriksminister, minister for sosiale tjenester og minister for presidentembetet. Stefanopoulos fortsatte å representere partiet Nea Dimokratia inntil 1985, da han grunnla partiet Demokratisk fornyelse (DIANA). Han ble i 1989 innvalgt i nasjonalforsamlingen for dette partiet og var dets leder til det ble oppløst i 1994. Stefanopoulos stilte i 1995 til presidentvalg med bred politisk støtte fra både høyre- og venstresiden. Han vant valget og ble i 2000 gjenvalgt for en andre periode og satt i presidentembetet til 2005. Han ble som president etterfulgt av Karolos Papoulias. Stefanopoulos ble i 2004 tildelt storkors av St. Olavs Orden. I 1996 mottok han Den hvite ørns orden fra Polens president. Torfinn Sanderud. Torfinn Rønning Sanderud (født 2. mai 1989 i Oslo) er en norsk filmfotograf. Magnat. Magnat, fra det Latinske ordet "magnas", en storhetens mann, i betydningen av en mann med høy sosial posisjon, enten dette er gjennom arv, rikdom eller andre midler. Henviser til middelalderens jordeiere og godseiere av høyere rang slike som for eksempel greve, jarl, hertug og prins. I nyere tid brukes "magnat" gjerne om mektige industriledere og forretningsmenn. (se også forretningsmagnat) Osborn Anderson. Osborn «Ty» Anderson (født 15. oktober 1908, død februar 1989 i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Anderson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass, bak Canada, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA og Tyskland. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs lag var Osborn Anderson, John Bent, John Chase, John Cookman, Douglas Everett, Franklin Farrell, Joseph Fitzgerald, Edwin Frazier, John Garrison, Gerald Hallock, Robert Livingston, Francis Nelson, Winthrop Palmer og Gordon Smith. Anderson spilte alle seks kampene i OL-turneringen og scoret et mål. John Bent. John Peale Bent (født 5. august 1908, død 5. juni 2004) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Bent vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass, bak Canada, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA og Tyskland. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs lag var Osborn Anderson, John Bent, John Chase, John Cookman, Douglas Everett, Franklin Farrell, Joseph Fitzgerald, Edwin Frazier, John Garrison, Gerald Hallock, Robert Livingston, Francis Nelson, Winthrop Palmer og Gordon Smith. Bent spilte alle seks kampene i OL-turneringen og scoret tre mål. John Chase. John Peirce Chase (født 12. juni 1906 i Massachusetts, død 1. april 1994 Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Chase vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass, bak Canada, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA og Tyskland. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs lag var Osborn Anderson, John Bent, John Chase, John Cookman, Douglas Everett, Franklin Farrell, Joseph Fitzgerald, Edwin Frazier, John Garrison, Gerald Hallock, Robert Livingston, Francis Nelson, Winthrop Palmer og Gordon Smith. Chase spilte alle seks kampene i OL-turneringen og scoret fire mål. Arkeologiåret 1869. Arkeologiåret 1869 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1869. John Cookman. John Emory Cookman (født 2. september 1909, død 19. august 1982 New Jersey) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Cookman vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass, bak Canada, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA og Tyskland. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs lag var Osborn Anderson, John Bent, John Chase, John Cookman, Douglas Everett, Franklin Farrell, Joseph Fitzgerald, Edwin Frazier, John Garrison, Gerald Hallock, Robert Livingston, Francis Nelson, Winthrop Palmer og Gordon Smith. Cookman spilte fem kamper i OL-turneringen og scoret to mål. Douglas Everett. Douglas Newton Everett (født 3. april 1905, død 14. september 1996 i New Hampshire) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Everett vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass, bak Canada, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA og Tyskland. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs lag var Osborn Anderson, John Bent, John Chase, John Cookman, Douglas Everett, Franklin Farrell, Joseph Fitzgerald, Edwin Frazier, John Garrison, Gerald Hallock, Robert Livingston, Francis Nelson, Winthrop Palmer og Gordon Smith. Everett spilte fem kamper i OL-turneringen og scoret fire mål. Franklin Farrell. Franklin Farrel III (født 23. mars 1908, død 2. juli 2003 i New Haven, Connecticut) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Farrel vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han var målvakt på det amerikanske laget som kom på andre plass, bak Canada, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA og Tyskland. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs lag var Osborn Anderson, John Bent, John Chase, John Cookman, Douglas Everett, Franklin Farrell, Joseph Fitzgerald, Edwin Frazier, John Garrison, Gerald Hallock, Robert Livingston, Francis Nelson, Winthrop Palmer og Gordon Smith. Farrel spilte alle seks kampene i OL-turneringen som målvakt. Joseph Fitzgerald. Joseph Francis Fitzgerald (født 10. oktober 1904, død 20. mars 1987 i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Fitzgerald vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass, bak Canada, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA og Tyskland. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs lag var Osborn Anderson, John Bent, John Chase, John Cookman, Douglas Everett, Franklin Farrell, Joseph Fitzgerald, Edwin Frazier, John Garrison, Gerald Hallock, Robert Livingston, Francis Nelson, Winthrop Palmer og Gordon Smith. Fitzgerald spilte en kamp i OL-turneringen. Edwin Frazier. Edwin Hartwell «Ted» Frazier (født 21. januar 1907 i Massachusetts, død 2. november 1971 i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Frazier vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass, bak Canada, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA og Tyskland. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs lag var Osborn Anderson, John Bent, John Chase, John Cookman, Douglas Everett, Franklin Farrell, Joseph Fitzgerald, Edwin Frazier, John Garrison, Gerald Hallock, Robert Livingston, Francis Nelson, Winthrop Palmer og Gordon Smith. Frazier spilte en kamp i OL-turneringen som målvakt. Hyperbolsk paraboloide. En flate beskrevet ved hjelp av en hyperbolsk paraboloide. Hyperbolsk paraboloide er et spesielt eksempel på en andregradsflate, gitt ved et matematisk uttrykk som "x²/a2 – y²/b2 = z", noe som bestemmer en sadelformet flate. Innenfor arkitektur og bygningsindustri kan det være den matematiske betegnelsen for en sadelformet takkonstruksjon, som f.eks. den på Strandby Kirke. Som takkonstruksjon er denne formen interessant, fordi enhver kraft som påvirker flaten vinkelrett kan opptas av trekkrefter i selve flaten. Dermed er det mulig å konstruere et stivt tak med stor spennvidde av en relativt tynn membran og helt uten bærende taksperrer. Denne formen for konstruksjon ble utviklet i forbindelse med byggingen av det olympiske stadionet i München i 1968. Faktisk ble metoden benyttet av Antoni Gaudi i Spania allerede i begynnelsen av forrige århundre. Et annet eksempel på denne bygningskonstruksjonen er Pengrowth Saddledome i Calgary, Alberta, Canada som menes å ha en av de største takkonstruksjonene av denne arten i verden. En hyperbolsk parabloide er dessuten en av de eneste såkalte organiske formene som kan frembringes ut fra kun rette linjer. Disse skjæringslinjene med et plan er vanligvis parabler eller hyperbler. John Garrison. John Bright Garrison (født 13. februar 1909 i Massachusetts, død 13. mai 1988 i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Garrison vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass, bak Canada, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA og Tyskland. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs lag var Osborn Anderson, John Bent, John Chase, John Cookman, Douglas Everett, Franklin Farrell, Joseph Fitzgerald, Edwin Frazier, John Garrison, Gerald Hallock, Robert Livingston, Francis Nelson, Winthrop Palmer og Gordon Smith.Garrison spilte alle seks kampene i OL-turneringen og scoret seks mål. Fire år senere, var han med på det amerikanske laget som tok bronse, han spilte alle sju kampene og scoret fire mål. Gerald Hallock. Gerard «Buzz» Hallock III (født 4. juni 1905, død 26. mai 1996 i Connecticut) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Hallock vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass, bak Canada, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA og Tyskland. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs lag var Osborn Anderson, John Bent, John Chase, John Cookman, Douglas Everett, Franklin Farrell, Joseph Fitzgerald, Edwin Frazier, John Garrison, Gerald Hallock, Robert Livingston, Francis Nelson, Winthrop Palmer og Gordon Smith. Hallock spilte en kamp i OL-turneringen. Cerberus Capital Management. Cerberus Capital Management, L.P. er en av de største «private equity» investeringsselskaper i USA. Selskapet har sitt hovedkvarter i New York City og drives av den -årige finansmannen Steve Feinberg. USAs tidligere president Dan Quayle har vært en prominent Cerberus talsmann og driver en av selskapets internasjonale enheter. Arkeologiåret 1868. Arkeologiåret 1868 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1868. Funn. Jacques Boucher de Crèvecœur de Perthes Robert Livingston. Robert Cambridge Livingston (født 3. november 1908, død 2. april 1974 i Connecticut) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Livingston vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass, bak Canada, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA og Tyskland. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs lag var Osborn Anderson, John Bent, John Chase, John Cookman, Douglas Everett, Franklin Farrell, Joseph Fitzgerald, Edwin Frazier, John Garrison, Gerald Hallock, Robert Livingston, Francis Nelson, Winthrop Palmer og Gordon Smith. Livingston spilte en kamp i OL-turneringen. Hans Nielsen Hauges gate (Oslo). Hans Nielsen Hauges gate (1-43, 2-56) er en gate i Oslo, beliggende hovedsakelig i bydel Sagene, men som strekker seg inn i bydel Nordre Aker. Gaten tar over for Treschows gate ved Sandakerveien, og går mot sørøst. Nordpolen skole har har adresse Hans Nielsen Hauges gate 1. Gaten går videre mot Hans Nielsen Hauges plass hvor den svinger rett øst. Åsen Voksenopplæringssenter har adresse Hans Nielsen Hauges gate 44, og Sinsen stasjon har inngang fra Hans Nielsen Hauges gate 41. Gaten er oppkalt etter lekpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771–1824), som levde store deler av sitt liv i Oslo. Nordre Åsen, Hans Nielsens Hauges gate 32-34 Arkeologiåret 1866. Arkeologiåret 1866 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1866. Øyvind Holm. Øyvind Holm er en norsk musiker fra Trondheim. Han har spilte i Dipsomaniacs fra 1997 til 2003 og i Deleted Waveform Gatherings fra 2004. Han ga ut soloalbumet "The Vanishing Act" i 2005, hvor to av låtene var skrevet i samarbeid med Bent Sæther. I 2009 ga han ut albumet "Safe and Sorry" sammen med Ulf Risnes. Winthrop Palmer. Winthrop Hale «Ding» Palmer, jr. (født 5. desember 1906, død 4. februar 1970 i Connecticut) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Palmer vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass, bak Canada, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA og Tyskland. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs lag var Osborn Anderson, John Bent, John Chase, John Cookman, Douglas Everett, Franklin Farrell, Joseph Fitzgerald, Edwin Frazier, John Garrison, Gerald Hallock, Robert Livingston, Francis Nelson, Winthrop Palmer og Gordon Smith. Palmer spilte seks kamper i OL-turneringen og scoret åtte mål. Paraboloide. I matematikk er en paraboloide en spesiell type andregradsflate. Det finnes to slags paraboloider: elliptiske og hyperbolske. En elliptisk paraboloide er formet som en oval kopp og kan ha et maksimums- eller minimumspunkt. I et passende koordinatsystem med tre akser "x", "y" og "z" kan den beskrives av ligningen der formula_2 og formula_3 er konstanter som forholdsvis dikterer nivået av krumning ii planene formula_4-formula_5 og formula_6-formula_5. Dette er en elliptisk paraboloide med åpning oppover. Den hyperbolske paraboloiden (ikke det samme som en hyperboloide) er sadelformet. I et passende koordinatsystem kan den beskrives av ligningen Dette er en hyperbolsk paraboloide som åpner opp langs x-aksen og ned langs y-aksen. Rotasjonsparaboloide kalles den flaten som frembringes av en parabel som roterer omkring sin akse. I sammenheng med parabolantenner har denne flaten feilaktig blitt kalt "parabol", sannsynlgvis på grunn av en tidlig (1960-tallet) feiloversettelse av det engelske ordet "paraboloid" eller feiltolkning av "parabola", som betyr parabel. men legg merke til at disse antennene på fransk kalles "paraboloide". Bruksområder. Solfangere med sylindriske paraboloider som reflektorer. Francis Nelson. Francis «Frank» Augustus Nelson, jr. (født 24. januar 1910 i New York City, død 9. mars 1973 i New Jersey) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Nelson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass, bak Canada, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA og Tyskland. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs lag var Osborn Anderson, John Bent, John Chase, John Cookman, Douglas Everett, Franklin Farrell, Joseph Fitzgerald, Edwin Frazier, John Garrison, Gerald Hallock, Robert Livingston, Francis Nelson, Winthrop Palmer og Gordon Smith. Nelson spilte fem kamper i OL-turneringen og scoret et mål. McLaren Group. McLaren Group er en gruppe selskaper opprettet av Ron Dennis. De holder til i McLaren Technology Centre i Woking i Storbritannia. Selskapet ble beskrevet av "International Herald Tribune" som «et lite conglomerat». Gruppen er fokusert rundt bilsportlaget Vodafone McLaren Mercedes og Formel 1-konstruktøren, og ble opprinnelig grunnlagt fra laget som ble etablert av Bruce McLaren i 1963. Eierskap. 3. januar 2000 utøvde Daimler AG (da DaimlerChrysler AG) en opsjon til å kjøpe 40% av det selskapet som da het TAG McLaren Group. Etter 1995 har Daimler levert Britiskbygde Mercedes-Benz motorer til McLaren Formula One laget under merkenavnegt Mercedes-Benz. Ron Dennis og Techniques d'Avant Garde Group (eid av Mansour Ojjeh) eier hver 30%. I november 2003 annonserte TAG McLaren Group at selskapet ville endre navn til McLaren Group, og at de andre tilknyttede selskapene ville fjerne TAG fra sine navn også. I august 2006 ble det meldt at Daimler vurderte å anskaffe seg Dennis og Ojjeh sine 60% av selskapet. Dog i january 2007 ble det meldt at Bahrain Mumtalakat Holding Company, helt eid av Kongedømmet Bahrain, vurderte å kjøpe 15% av selskapet fra både Dennis og Ojjeh. Aksjene eies dermed 40% av Daimler, 30% av Bahrain Mumtalakat Holding Company, 15% av Ron Dennis og 15% av Mansour Ojjeh. Gordon Smith (ishockeyspiller). Gordon Smith (født 14. februar 1908, død 22. oktober 1999 i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Smith vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass, bak Canada, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA og Tyskland. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs lag var Osborn Anderson, John Bent, John Chase, John Cookman, Douglas Everett, Franklin Farrell, Joseph Fitzgerald, Edwin Frazier, John Garrison, Gerald Hallock, Robert Livingston, Francis Nelson, Winthrop Palmer og Gordon Smith. Smith spilte fem kamper i OL-turneringen og scoret et mål. Fire år senere, under Vinter-OL 1936 i Berlin vant han en bronsemedalje i ishockey, han spilte alle åtte kampene og scoret et mål for USA. Bent Sæther. Bent Sæther er en norsk musiker født i Oslo, som vokste opp i Ski og på Snåsa. Han har vært med i Motorpsycho helt fra gruppen startet i 1989. Han spiller også i The International Tussler Society. Manfred von Brauchitsch. Manfred von Brauchitsch i 1986 med Mercedes-Benz K. Manfred von Brauchitsch (født 15. august 1905 i Hamburg i Tyskland, død 5. februar 2003 i Schleiz i Tyskland) var en tysk racerbilkjører som kjørte for Mercedes-Benz i det berømte «Silver Arrows» av Grand Prix-motorsport på 1930-tallet. Manfred von Brauchitsch var en utmerket sjåfør som hadde rimelig med suksess, men han slet med mye dårlig hell, og ble ofte overskygget av hans mer vellykkede Mercedes-Benz-lagkamerater Rudolf Caracciola og Hermann Lang. Manfred von Brauchitsch vant tre løp i løpet av sin karriere. Det var ADAC Eifelrennen i 1934 som var den første visningen av Silver Arrows Mercedes løpsbiler, i 1937 vant han Monacos Grand Prix som han betraktet som sin aller største seier og i 1938 vant han Grand Prix i Frankrike. Hans raskeste runde var i Monaco-løpet i 1937. Denne rekorden var på 1 minutt og 46,5 sekunder. Dette var 11,9 sekunder raskere enn den gamle rekorden. Brauchitsch satte dermed en rekord som sto i ca. 18 år. Manfred von Brauchitsch var dobbelt runner-up i EM både i 1937 og 1938 og han endte opp på en tredjeplass i 1939. Manfred von Brauchitsch var kjent for de røde hjelmene han brukte og sin uvanlige uflaks. Hans mest kjente tap var i 1935, under Grand Prix i Tyskland. Da eksploderte ett av dekkene på bilen hans mens han ledet i den siste runden og dette ga seieren til Tazio Nuvolari som kjørte i en Alfa Romeo. Manfred von Brauchitsch gikk inn i det tyske Reichswehr etter den første verdenskrig, men etter en alvorlig racing-ulykke han var med i, ble han invalidiserert til litt ut i 1928. På grunn av alle hans skader som han ble påført under forskjellige racingløp ble han ikke godtatt til å avtjene militærtjenesten under andre verdenskrig. Mens Manfred von Brauchitsch jobbet under krigen møtte han sin første kone som het Gisela. Etter krigen fikk han forskjellige juridiske problemer så i 1955 hoppet han av til Øst-Tyskland. Hans daværende kone Gisela begikk selvmord et år senere. Mens Manfred von Brauchitsch var i Øst-Tyskland var han ansvarlig for den nasjonale motorsport-organisasjonen. Han ble også president i bevegelsen for å fremme det olympiske ideal. Dette førte til at han ble tildelt den olympiske orden i 1988 av den internasjonale olympiske komité. Senere giftet han seg med sin andre kone som het Lieselotte. Rudi Ball. Rudolf Victor Ball (født 27. mars 1910 i Berlin, død september 1975 i Johannesburg i Sør-Afrika) var en tysk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Ball vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det tyske laget som kom på tredje plass, bak Canada og USA, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Tyskland tapte begge kampene til både USA og Canada med slo Polen med 2-1 og 4-1. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Tysklands lag var Rudi Ball, Alfred Heinrich, Erich Herker, Gustav Jaenecke, Werner Korff, Walter Leinweber, Erich Römer, Martin Schröttle, Marquardt Slevogt og Georg Strobl. Ball spilte alle seks kampene og scoret tre mål. Ball spilte totalt 49 landskamper for Tyskland i perioden 1929 til 1938 og scoret nitten mål. C.A. Reitzels Boghandel. "C.A. Reitzels boghandel" på Nørregade i København. C.A. Reitzels boghandel var Danmarks eldste bokhandel inntil den ble nedlagt i 2009. Bokhandelen ble grunnlagt i 1819 på Købmagergade i København av Carl Andreas Reitzel. Bokhandelen holdt til i Købmagergade 44, Vajsenhuset, 1827-1853, og forsatte i Løvstræde 7 1853-1937 og i Nørregade 20 fra 1938. De første 100 årene. C.A. Reitzel etablerte sin forretning ved hjelp av 200 lånte riksdaler. Han var utlært hos bokhandleren Gerhard Bonnier. De fleste bokhandlere i København var lite tilfreds med Reitzels tiltak, og mente det allerede var nok av bokhandlere i byen. Men Reitzel hadde tilsynelatende nese for gode forretninger. Bokhandlerne klarte å påvirke forholdene slik at Reitzel ble nektet opptak i den tyske bokhandlerforening, noe som betydde at han ikke kunne få rabatt og kreditt på utenlandske bøker.Men på grunn av sine talenter for forretninger lyktes det ham allikevel å slå igjennom. Da det tyske forlaget Cotta annonserte at de ville utgi den første samlede utgave av enten Johann Wolfgang von Goethes eller Friedrich Schillers verker, anså Reitzel det for en sikker suksess. Han bestilte derfor 100 eksemplarer av verket, uten å ha en eneste forhåndsbestilling. Denne store ordren ga øyeblikkelig en god kreditt hos det tyske forlaget, og da salget av verket etterpå gikk strykende, var hans anseelse som bokhandler både hjemme og i utlandet sikret. "C.A. Reitzels boghandel" fikk privilegium som universitetsbokhandler, noe som blant annet innebar at han sto for eneleveransen til Københavns Universitetsbibliotek. Reitzel startet dessuten et forlag, og langt størsteparten av de litterære produksjoner i den danske gullalder utkom på C.A. Reizels forlag. Det var i løpet av denne tidlige perioden at bokhandelen skiftet lokaler til Løvstræde i den bygning som kalles Vajsenhusets gård. I 1853 døde C.A. Reitzel og hans sønner, Theodor og Carl Reitzel overtok virksomheten. De hadde imidlertid ikke samme forretningssans som faren, og især forlagsvirksomheten ble betydelig innskrenket, for endelig å bli solgt til Gyldendal i 1890. Bokhandleren Otto B. Wroblewski gikk selv i lære i C.A. Reitzels bokhandel og arbeidet der siden i perioden 1843–1853. I 1888 utga han en erindringsbok om sine år i bokladen i forbindelse med 100-årsdagen for C.A. Reitzels fødsel. Her gir han et innblikk i den litterære verden i slutten av Gullalderens København. Forfattere og andre kjente kulturpersonligheter frekventerte ofte bokhandelen både som kunder og som utgivende forfattere på Reitzels forlag. Seneste 100 år. Theodor Reitzel døde i 1908, og Carl Reitzel i 1911, deretter overtok C.A. Reitzels sønnesønn C.A. Reitzel junior direktørposten for virksomheten. Aksel Sandal fungerte som medeier, og etter den yngre C.A. Reitzels død i 1921 overtok han helt ledelsen. Sandal innførte mer moderne forretnings- og ledelsmetoder, som blant annet innbefattet en gjenopptakelse av forlagsvirksomheten. I 1938 flyttet virksomheten til Nørregade i København. I 1950-årene ble forlag og bokhandel to adskilte virksomheter, med Aksel Sandals sønn Jørgen Sandal som direktør for forlaget, og brødrene Schur ledet bokhandelen. Svend Olufsen, som hadde vært ansatt i bokhandelen siden 1961, overtok den i 1970-årene. I 1982 kjøpte han også forlaget og de to adskilte virksomhetene ble igjen en samlet enhet. Fra slutten av 1990-tallet gikk det derimot tilbake for virksomheten. Med lukkingen av Daells Varehus falt antallet av strøkkunder drastisk og med flyttingen av Københavns Universitet forsvant også studentene som kunder. I 2003 kom det største slag for virksomheten da den mistet Skolebibliotekscentralen som kunde, etter å ha tapt konkurranseutbudet. Det Kongelige Bibliotek, som hadde vært mangeårig kunde, la også sin leveranse ut på anbud og da mistet man en annen stor kunde. I juli 2008 gikk forretningen til betalingsstopp og et opphørsutsalg ble satt i gang. Butikken oppnådde imidlertid ved forhandlinger med investorer å skaffe de nødvendige midlene til å fortsette. I februar 2009 kjøpte brødrene Bruun forlaget og bokhandelen. De forventet å føre forretningen videre med et helt nytt konsept. Skjønnlitteratur skulle ha en rabattsats på 20 % og faglitteratur på 15 % Det lyktes imidlertid ikke og butikken og hjemmesiden lukket senere samme år. C.A. Reitzel fortsetter. I juni 2010 overtok Irene og Erik V. Krustrup C.A. Reitzel. Alfred Heinrich. Alfred Heinrich (født 21. februar 1906, død 31. oktober 1975) var en tysk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Heinrich vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det tyske laget som kom på tredje plass, bak Canada og USA, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Tyskland tapte begge kampene til både USA og Canada med slo Polen med 2-1 og 4-1. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Tysklands lag var Rudi Ball, Alfred Heinrich, Erich Herker, Gustav Jaenecke, Werner Korff, Walter Leinweber, Erich Römer, Martin Schröttle, Marquardt Slevogt og Georg Strobl. Heinrich spilte alle seks kampene i OL-turneringen. Erich Herker. Erich Herker (født 25. september 1905, død ukjent) var en tysk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Herker vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det tyske laget som kom på tredje plass, bak Canada og USA, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Tyskland tapte begge kampene til både USA og Canada med slo Polen med 2-1 og 4-1. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Tysklands lag var Rudi Ball, Alfred Heinrich, Erich Herker, Gustav Jaenecke, Werner Korff, Walter Leinweber, Erich Römer, Martin Schröttle, Marquardt Slevogt og Georg Strobl. Herker spilte to kampene i OL-turneringen og scoret et mål. Gustav Jaenecke. Gustav «Justav» Jaenecke (født 22. mai 1908 Berlin, død 30. mai 1995 i Bonn) var en tysk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz, 1932 i Lake Placid og 1936 i Berlin. Jaenecke vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det tyske laget som kom på tredje plass, bak Canada og USA, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Tyskland tapte begge kampene til både USA og Canada med slo Polen med 2-1 og 4-1. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Tysklands lag var Rudi Ball, Alfred Heinrich, Erich Herker, Gustav Jaenecke, Werner Korff, Walter Leinweber, Erich Römer, Martin Schröttle, Marquardt Slevogt og Georg Strobl. Jaenecke spilte alle seks kampene i OL-turneringen og scoret et mål. Kirkevoll/Brekkeåsen. Kirkevoll/Brekkeåsen er et tettsted i Våle i Re kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger nord for kommunesenteret Revetal. Kirkevoll/Brekkeåsen består av de to sammenvokste stedene Kirkevoll og Brekkeåsen, og her ligger blant annet Våle kirke og Kirkevoll skole. Werner Korff. Werner Korff (født 18. desember 1911) var en tysk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Korff vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det tyske laget som kom på tredje plass, bak Canada og USA, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Tyskland tapte begge kampene til både USA og Canada med slo Polen med 2-1 og 4-1. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Tysklands lag var Rudi Ball, Alfred Heinrich, Erich Herker, Gustav Jaenecke, Werner Korff, Walter Leinweber, Erich Römer, Martin Schröttle, Marquardt Slevogt og Georg Strobl. Korff spilte alle seks kampene i OL-turneringen. Carl Andreas Reitzel. Carl Andreas Reitzel (født 4. oktober 1789 i København – død 7. juni 1853) var bokhandler. Hans tyskfødte far, Benjamin Reitzel, var hanskemaker i København; moren var Dorothea født Weiss. Tidlig karriere og bokhandelen. I 1803 kom Reitzel i lære hos bokhandler Gerhard Bonnier, og han ble der inntil han etablerte seg i 1819. Dette skjedde i små forhold, men etter hvert gjorde hans dyktighet at C.A. Reitzels Boghandel ble en faktor i den danske litteraturen. Han ble tidens største forlegger i Danmark. Han begynte med små praktiske saker, men etter hvert utviklet det seg slik at han klarte å samle alle betydningsfulle danske forfattere på sitt forlag. Katalogen som hans sønner sendte ut i forbindelse med 100-årsdagen etter hans fødsel viser med all tydelighet at han klarte det. Forlagsvirksomhet for Gullalderens forfattere. Han ble forlegger for Johan Ludvig Heiberg, Thomasine Gyllembourg, Henrik Hertz og Carsten Hauch, for B.S. Ingemann, St.St. Blicher, H.C. Andersen, Hans Peter Holst, Emil Aarestrup, Chr. Winther og Frederik Paludan-Müller, for Christian Molbech, F.C. Sibbern og Just Mathias Thiele, for Carl Ferdinand Allen, Caspar Paludan-Müller, Frederik Schiern og Jens Jacob Asmussen Worsaae, for Jacob Peter Mynster, Hans Lassen Martensen, Søren Kierkegaard og mange flere. Og han sto i mer enn et tørt forretningsmessig forhold til de forfatterne han knyttet til seg. I en periode samlet en krets av dem seg daglig i hans boklade, som med dette fikk øket litterær betydning. I 1837 var han en av bokhandlerforeningens stiftere og var formann 4 ganger i perioden 1837-44. Reitzel var gift to ganger: 1. med Cathrine Elisabeth født Lundberg (26. november 1791 – 1. mai 1825), datter av Feldbereder Abraham Lundberg og Mariane født Jensen, og 2. (8. desember 1827) med Sophie født Thostrup (1. januar 1797 – 6. juli 1869), datter av skredder Jens Jensen T. og Anna Dorothea Marthe født Schnell. Edgar James Banks. Edgar James Banks (født 23. mai 1866, død 5. mai 1945 i Eustis, Florida) var en amerikansk diplomat, antikvar og romanforfatter. Banks var en antikvitetsentusiast og entreprenøraktig arkeolog i de siste dagene til Det osmanske rike. Han har vært påstått å være en mulig modell for fiksjonsfiguren Indiana Jones. Mens Banks var amerikansk konsul i Bagdad i 1898, kjøpte han hundrevis av kileskrifttavler på markedet mot slutten av det osmanske riket og solgte dem videre i små porsjoner til museer, biblioteker, universiteter, og teologiske seminarer, mange i Utah og i sørvest USA og tvers over kontinentet. Disse tavlene hadde blitt gravd opp av lokalbefolkningen på steder som Telloh og mange andre teller i det sentrale Mesopotamia. Banks kjøpte også mange flere kileskriftinskripsjoner fra en kjøpmann i Istanbul. De ottomaniske myndighetene regulerte ikke handelen av slike mindre viktige antikviteter. Selv om hadde fått finansiert en ekspedisjon til Ur, ble Banks frustrert av den osmaniske administrasjonen, som ikke ville tillate utgravninger i Babylon eller Tell Ibrahim, og andre prominente steder. I 1903 ble det besluttet at utgravningene hans skulle finne sted i Bismya, stedet for oldtidens Adab, i Irak. Hans publikasjon fra 1912 om hans utgravninger i Bismya/Bismaya (Adab), Sumerske byen nå i Irak, inneholder noen livlige beretninger om hans kamper med det osmanske byråkratiet (se lenker nedenfor). Etter den første verdenskrig, reiste og foreleste Banks i utstrakt grad, mens han spredde his kileskrifttavlene blant kjøper hvor enn han var. Tavlene Banks solgte til Charles W. Ames er nå i Science Museum ved University of Minnesota og mange andre private og offentlige steder i USA... Edgar Banks startet også to filmselskap, og klatret opp Ararat mens han lette etter Noahs ark. Cecil B. DeMille skal ha bedt Banks bli konsulent på episke bibelfilmer i 1921. Banks var en aktiv foredragsholder og forfatter. Det var under en slik foredragsturne 1921 at han oppdaget Eustis og besluttet å pensjonere seg der. Eustis Historical Museum har et rom med utstillinger om Banks. Walter Leinweber. Walter Leinweber (født 18. april 1907, død mars 1997) var en tysk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Leinweber vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han var målvakt på det tyske laget som kom på tredje plass, bak Canada og USA, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Tyskland tapte begge kampene til både USA og Canada med slo Polen med 2-1 og 4-1. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Tysklands lag var Rudi Ball, Alfred Heinrich, Erich Herker, Gustav Jaenecke, Werner Korff, Walter Leinweber, Erich Römer, Martin Schröttle, Marquardt Slevogt og Georg Strobl. Leinweber spilte alle seks kampene i OL-turneringen som målvakt. Erich Römer. Erich Römer (født 2. juni 1894, død 26. mars 1987) var en tysk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz og 1932 i Lake Placid. Römer vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det tyske laget som kom på tredje plass, bak Canada og USA, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Tyskland tapte begge kampene til både USA og Canada med slo Polen med 2-1 og 4-1. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Tysklands lag var Rudi Ball, Alfred Heinrich, Erich Herker, Gustav Jaenecke, Werner Korff, Walter Leinweber, Erich Römer, Martin Schröttle, Marquardt Slevogt og Georg Strobl. Römer spilte alle seks kampene for Tyskland i OL-turneringen. Svelvik (tettsted). Svelvik er administrasjonssenteret i Svelvik kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger hovedsakelig i Svelvik og delvis i Hurum kommuner. Svelvik ligger omtrent seks kilometer sør for tettstedet Nesbygda, og nesten åtte kilometer nord for Berger. Martin Schröttle. Martin Schröttle (født 1. september 1901, død 17. februar 1972) var en tysk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz og 1932 i Lake Placid. Schröttle vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det tyske laget som kom på tredje plass, bak Canada og USA, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Tyskland tapte begge kampene til både USA og Canada med slo Polen med 2-1 og 4-1. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Tysklands lag var Rudi Ball, Alfred Heinrich, Erich Herker, Gustav Jaenecke, Werner Korff, Walter Leinweber, Erich Römer, Martin Schröttle, Marquardt Slevogt og Georg Strobl. Schröttle spilte fem kamper for Tyskland i OL-turneringen og scoret et mål. Marquardt Slevogt. Marquardt Slevogt (født 22. mars 1909, død 25. mai 1980) var en tysk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz og 1932 i Lake Placid. Slevogt vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det tyske laget som kom på tredje plass, bak Canada og USA, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Tyskland tapte begge kampene til både USA og Canada med slo Polen med 2-1 og 4-1. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Tysklands lag var Rudi Ball, Alfred Heinrich, Erich Herker, Gustav Jaenecke, Werner Korff, Walter Leinweber, Erich Römer, Martin Schröttle, Marquardt Slevogt og Georg Strobl. Slevogt spilte fem kamper for Tyskland i OL-turneringen. Georg Strobl. Georg Strobl (født 9. februar 1910, død 10. mai 1991) var en tysk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Strobl vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på det tyske laget som kom på tredje plass, bak Canada og USA, i OL-turneringen. Det var fire lag som deltok og alle lagene møttes to ganger. Tyskland tapte begge kampene til både USA og Canada med slo Polen med 2-1 og 4-1. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Tysklands lag var Rudi Ball, Alfred Heinrich, Erich Herker, Gustav Jaenecke, Werner Korff, Walter Leinweber, Erich Römer, Martin Schröttle, Marquardt Slevogt og Georg Strobl. Strobl spilte alle seks kampene for Tyskland i OL-turneringen og scoret et mål. Edward Teller. Edward Teller (ungarsk: "Teller Ede", født 15. januar 1908 i Budapest, død 9. september 2003 i Stanford, California) var en ungarsk-amerikansk teoretisk fysiker, på folkemunne kjent som «hydrogenbombens far», selv om han hevdet at han ikke brydde seg om tittelen. Teller er best kjent for sitt arbeid med det amerikanske atomvåpenprogrammet, spesielt som et medlem av Manhattanprosjektet under andre verdenskrig, hans rolle i utviklingen av hydrogenbomben og hans lange tilknytning til Lawrence Livermore National Laboratory som han var med å grunnlegge og fungerte som leder for. Han inviterte til strid i 1950-årene med sine kontroversielle vitnesbyrd i en høring om sikkerhetsklareringen til hans tidligere kollega Robert Oppenheimer, og ble dermed utstøtt fra store deler av det vitenskapelige samfunn. Han fortsatte å skaffe støtte fra den amerikanske regjeringen og militære forskningsinstitutt, særlig til sitt forsvar for atomenergiutvikling, et sterkt kjernefysisk arsenal og et energisk prøvesprengningsprogram. I sine senere år ble han spesielt kjent for sin støtte til kontroversielle teknologiske løsninger til både militære og sivile problemer, inkludert en plan for å grave en kunstig havn i Alaska ved å bruker termonukleære eksplosiver. Han var en sterk talsmann for Ronald Reagans Strategic Defense Initiative, men han ble anklaget for å overdrive gjennomførbarheten av prosjektet. I løpet av sitt liv var Teller kjent både for sin vitenskapelige evne og sine vanskelige mellommenneskelige relasjoner og flyktige personlighet, og er ansett som en av inspirasjonskildene for karakteren Dr. Strangelove i en film fra 1964 med samme navn. Han ble også tildelt Ig Nobelprisen i 1991 for sine «fredsforslag», slik som våpensystemet "Star Wars". Tidlig liv og utdannelse. Teller ble født i Budapest, Østerrike-Ungarn (nå Ungarn) til en jødisk familie. Han forlot Ungarn i 1926, i en alder av 18 år. Det politiske klimaet og revolusjoner i Ungarn under hans ungdom innpodet et langvarig fiendskap i Teller, overfor både kommunismen og fascismen. Da han var ung student, ble hans høyre fot kuttet av i en bilulykke i München, som gjorde at han måtte gå med en protese på foten, og etterlot ham med en livslang halting. Teller ble uteksaminert i kjemiteknikk ved Universität Karlsruhe og fikk sin Ph.D. i fysikk under Werner Heisenberg ved Universität Leipzig. Tellers doktorgradavhandling omhandlet en av de første nøyaktige kvantemekaniske behandlinger av hydrogenmolekylære ion. I 1930 ble han venner med de russiske fysikerne George Gamow og Lev Landau. Tellers livslange vennskap med en tsjekkisk fysiker, George Placzek, var veldig viktig for hans vitenskapelige og filosofiske utvikling. Det var Placzek som en sommer arrangerte et opphold i Roma med Enrico Fermi for unge Teller, og dermed innrettet hans vitenskapelige karriere i kjernefysikk. Teller tilbrakt to år ved Universitetet i Göttingen, og reiste i 1933 ved hjelp av International Rescue Committee. Han reiste for en kort tid til England, og flyttet for et år til København, hvor han arbeidet under Niels Bohr. I februar 1934 giftet han seg med «Mici» (Augusta Maria) Harkanyi, søster av en langvarig venn. Takket være George Gamows ansporende, ble Teller i 1935 invitert til USA for å bli professor i fysikk ved George Washington University (GWU), hvor han jobbet med Gamow til 1941. Før oppdagelsen av fisjon i 1939 ble Teller engasjert som en teoretisk fysiker, som arbeider innen kvante-, molekyl- og kjernefysikk. I 1941, etter å ha blitt amerikansk statsborger i USA, vendte hans interesse seg mot bruk av kjernekraft, både fusjon og fisjon. Teller i sine unge år. På GWU, forutså Teller Jahn-Teller-effekten (1937), som forvrenger molekyler i visse situasjoner, og dette påvirker den kjemiske reaksjonen av metaller, og spesielt koloreringen av visse metalliske farger. Teller og Hermann Arthur Jahn analyserte det som et stykke ren matematisk fysikk. I samarbeid med Brunauer og Emmet, ga Teller også et viktig bidrag til overflatefysikk og kjemi: den såkalte Brunauer-Emmett-Teller-teorien. Da andre verdenskrig begynte, ville Teller bidra til krigsinnsatsen. Etter råd fra den ungarske medemigranten og den velkjente forskeren på aerodynamikk ved Caltech, Theodore von Kármán, samarbeidet Teller med sin venn Hans Bethe i å utvikle en teori for sjokkbølgeutbredelse. I de senere årene, viste deres forklaring av virkemåten til gassen bak en slik bølge seg verdifull for forskere som studerte raketters ferd gjennom atmosfæren. Manhattanprosjektet. I 1942 ble Teller invitert til å være en del av Robert Oppenheimers planleggingsseminar ved University of California, Berkeley for opprinnelsen til Manhattanprosjektet, de alliertes innsats for å utvikle den første kjernefysiske våpen. Et par uker tidligere, hadde Teller et møte med sin venn og kollega Enrico Fermi om utsiktene av atomkrig, og Fermi hadde skjødesløst antydet at kanskje et våpen basert på fisjon kunne brukes til å sette av en enda større kjernefysisk fusjonsreaksjon. Selv om han først forklarte Fermi hvorfor han trodde ideen ikke ville fungere, var Teller fascinert av muligheten og ble raskt lei av ideen om «bare» en atombombe (selv om dette ennå ikke var i nærheten av ferdigstillelse). Ved seminaret ved Berkeley, avledet Teller diskusjon fra fisjonsvåpenet til muligheten for et fusjonsvåpen – det han kalte «Super» (en tidlig versjon av det som senere ble kjent som en hydrogenbombe). 6. desember 1941 hadde USA begynt utviklingen av atombomben, under ledelse av Arthur Compton, formann ved University of Chicagos fysikkavdeling, som koordinerte forskning på uran med Columbia University, Princeton University, University of Chicago og University of California, Berkeley. Omsider overførte Compton forskere fra Columbia og Princeton til det metallurgiske laboratorium ved Chicago, og Enrico Fermi flyttet inn i slutten av april 1942, og byggingen av Chicago Pile-1 (CP-1) begynte. Teller ble etterlatt i starten, men så kallt til Chicago to måneder senere. Tidlig i 1943 ble Los Alamos laboratoriet bygget for å designe en atombombe under tilsyn av Oppenheimer i Los Alamos i New Mexico. Teller flyttet dit i april 1943. Teller ble en del av divisjonen for teoretisk fysikk under daværende hemmelige Los Alamos laboratoriet under krigen, og fortsatte å presse sine ideer for et fusjonsvåpen, selv om det hadde blitt satt på en lav prioritet under krigen (ettersom opprettelsen av et fisjonsvåpen viste seg å være vanskelig nok i seg selv). På grunn av sin interesse i hydrogenbomben, og frustrasjonen hans over å ha blitt forbigått som direktør for den teoretiske divisjonen (jobben ble i stedet gitt til Hans Bethe), nektet Teller å delta i beregningene for implosjon av fisjonsbomben. Dette førte til spenninger med andre forskere, ettersom flere forskere måtte være ansatt for å gjøre det arbeidet inkludert Klaus Fuchs, som senere ble avslørt som en sovjetisk spion. Angivelig, klarte Teller også å irritere naboene ved å spille piano sent natten. Men Teller lagde verdifulle bidrag til bombeforskningen, særlig i utviklingen av implosjonsmekanismen. I 1946 deltok Teller i en konferanse, hvor egenskaper til termonukleært brensel, som deuterium, og mulig utforming av en hydrogenbombe ble diskutert. Det ble konkludert med at Tellers vurdering av en hydrogenbombe hadde vært for gunstig, og at både mengden deuterium soom behøvdes, samt strålingstapet under brenningen av deuterium, ville kaste tvil om dens funksjon. Tilsetting av dyrt tritium til den termonukleære blandingen ville trolig senke tenningstemperaturen, men likevel, visste ingen på den tiden hvor mye tritium som ville være nødvendig, og om tritium i tillegg ville føre til varmeforplantning. På slutten av konferansen, på tross av motstand fra enkelte medlemmer som Robert Serber, presenterte Teller en optimistisk rapport, der han sa at en hydrogenbombe var mulig, og at videre arbeid bør oppmuntres til sin utvikling. Fuchs hadde også deltatt på denne konferansen, og overførte denne informasjonen til Moskva. Modellen av Tellers «klassiske Super» var så usikkert at Oppenheimer senere sagt at han ønsket russerne bygde sine egne hydrogenbombe basert på den teknologien, slik at det nesten helst sikkert ville stanse sin fremgang på det. I 1946 forlot Teller Los Alamos, for å vende tilbake til universitetet i Chicago som professor og nær medarbeider av Enrico Fermi og Maria Mayer. Hydrogenbombe. a>en holdt fisjons- og fusjonsdrivstoff fysisk atskilt fra hverandre, og brukte stråling fra den primære enheten «reflektert» av den omkringliggende foringsrøret for å komprimere den sekundære. Etter Sovjetunionens første prøvesprengning av en atombombe i 1949, kunngjorde president Truman et utviklingsprogram for en hydrogenbombe. Teller returnerte til Los Alamos i 1950 for å arbeide på prosjektet. Teller ble raskt utålmodig med utviklingen av programmet, insisterte på å involvere flere teoretikere, og anklaget hans kolleger for manglende fantasi. Dette forverret hans relasjoner til andre forskere. Ingen av hans teknologier (eller noen andres), var enda gjennomførbare. Bethe trodde at om Teller ikke hadde presset på for et tidlig hydrogenbombetest, kunne russernes egen utvikling muligens ha vært redusert, særlig når informasjonen Klaus Fuchs ga dem inneholdt mange uriktige tekniske detaljer som gjorde en gjennomføring umulig. Russiske forskere som jobbet på den sovjetiske hydrogenbomben har hevdet at de kunne se at de tidlige ideene var umulig så vel som alle andre som hadde sett på dem gjorde, og hevdet også at de utviklet sin hydrogenbombe helt uavhengig. I 1950 viste beregninger av den polske matematikeren Stanislaw Ulam og hans samarbeidspartner Cornelius Everett, sammen med bekreftelser av Fermi, at ikke bare var Tellers tidligere anslag over mengde tritium kreves for hydrogenbomen lav, men at selv med et høyere beløp av tritium, ville energitapet i fusionsprosessen bli for stor til at fusjonsreaksjonen kunne forplante seg. I 1951 ble imidlertid, etter å ha fortsatt mange år med resultatløse arbeid på «Super», en nyskapende idé fra Ulam følgt opp av Teller, og utviklet seg til den første gjennomførbare teknologien for et hydrogenbombe rangert i megatonn. Den eksakte bidraget gitt av henholdsvis Ulam og Teller til det som ble kjent som Teller-Ulam-teknologien, er ikke endelig kjent i den offentlige sfære, og den nøyaktige bidrag fra hver og hvordan den endelige ideen var kommet på har vært et tema for disput, både i folkelige og klassifisert diskusjoner siden tidlig på 1950-tallet. Problemstillingen er kontroversiell. Bethe vurderte Tellers bidrag til oppfinnelsen av hydrogenbomben som en ekte nyskapning så tidlig som 1952, og refererte til hans arbeid som «genialt» i 1954. I begge tilfeller la imidlertid Bethe vekt på Tellers rolle, som en måte å understreke at utviklingen av hydrogenbomben ikke kunne ha blitt fremskyndet av ekstra støtte eller finansiering, og Teller var sterkt uenig med Bethes vurdering. Andre forskere (antagonistisk til Teller, for eksempel J. Carson Mark) har hevdet at Teller aldri ville ha kommet noe nærmere uten hjelp av Ulam og andre. Ulam selv hevdet at Teller kun produsert en «mer generalisert» versjon av Ulams originale teknologi. Gjennombruddet – detaljene som fortsatt er klassifiserte – var tydeligvis separasjon av fisjons- og fusjonskomponenter til våpnene, og å bruke stråling som produseres av fisjonsbomben til først å komprimere fusionsdrivstoffet før det tennes. Uansett, kompresjon alene ville ikke være nok, og den andre avgjørende idéen – trinndeling av bomben ved å skille den primære og sekundære – synes å ha vært utelukkende bidratt til av Ulam. Ulams idé synes også å ha vært å bruke mekanisk støt fra det primære å påvirke fusjonen i den sekundære, mens Teller skjønte raskt at stråling fra den primære ville gjøre jobben mye tidligere og mer effektivt. Noen medlemmer av laboratoriet (J. Carson Mark spesielt) uttrykte i ettertid at idéen om å bruke stråling til slutt ville ha kommet til noen som arbeidet på de fysiske prosessene som var involvert, og at den åpenbare grunnen til at Teller tenkte på stråling med en gang var fordi han allerede jobbet med tester for «Greenhouse» som ble gjennomført våren 1951, hvor effekten av energien fra en fisjonsbombe på en blanding av deuterium og tritium skulle bli undersøkt. Uavhengig av den faktiske komponentene i den såkalte Teller-Ulam-teknologien og de respektive bidrag til dem som jobbet på det, ble det umiddelbart etter at det ble foreslått sett av forskerne, som arbeidet på prosjektet, som svaret som hadde vært så lenge søkt. De som tidligere hadde tvilt på om en fisjon-fusionsbombe ville være gjennomførbart i det hele tatt, ble nå tvunget til å tro at det var bare et tidsspørsmål før både USA og Sovjetunionen hadde utviklet våpen på flere megatonn. Selv Oppenheimer, som opprinnelig var imot prosjektet, kalte ideen «teknisk søt». Selv om han hadde hjulpet til med å komme opp med teknologien, og hadde vært en lang tid talsmann for konseptet, ble ikke Teller valgt ut til å lede utbyggingsprosjektet (hans omdømme av vanskelig personlighet spilte sannsynligvis en rolle i denne avgjørelsen). I 1952 forlot han Los Alamos og sluttet seg til det nyetablerte Livermoregrenen av University of California Radiation Laboratory, som stort sett hadde blitt skapt gjennom hans oppfordring. Etter detonasjonen av "Ivy Mike", det første termonukleære våpenet som utnyttet Teller-Ulam-konfigurasjonen, 1. november 1952, ble Teller kjent i pressen som «hydrogenbombens far». Teller selv avstod fra å delta på testen – han hevdet å ikke å føle seg velkommen på Pacific Proving Grounds – og i stedet fikk han sine resultater på en seismograf i kjelleren i en hall ved Berkeley. Ved å analysere nedfallet fra denne testen, kunne Sovjetunionen (ledet av den sovjetiske vitenskapsmannen Andrej Sakharov i sitt arbeid med hydrogenbomben) lett ha utledet at den nye teknologien hadde brukt komprimering som nøkkelen til initieringen. Dette ble imidlertid tilbakevist av de sovjetiske bombeforskerene, som hevdet at de på det tidspunktet enda ikke var organisert for å samle nedfallsdata fra tester i USA. På grunn av offisielle hemmelighold, ble lite informasjon om bombens utvikling frigjort av regjeringen, og presserapporter tilskrev ofte hele våpenets teknologi og utvikling til Teller og hans nye Livermore Laboratory (enda det faktisk var utviklet ved Los Alamos). Mange av Tellers kolleger var irriterte over at han likte å ta hele æren for noe han hadde bare en del i, og i respons, med oppmuntring fra Enrico Fermi, forfattet Teller en artikkel med tittelen "The Work of Many People", som dukket opp i "Science magazine" i februar 1955, hvor han understreket at han ikke var alene om utviklingen av våpenet. Han skrev senere i sine memoarer at han hadde fortalt en «hvit løgn» i artikkelen fra 1955, for å «berolige sårede følelser», og hevdet at hele æren for oppfinnelsen var hans. Under Manhattanprosjektet tok Teller også til orde for utviklingen av en bombe ved hjelp av uranhydrid, som mange av hans andre medteoretikere mente ville være usannsynlig å fungere. På Livermore fortsatte Teller arbeidet med hydridbomben, og resultatet var en fiasko. Ulam skrev en gang til en kollega om en idé han hadde delt med Teller: «Edward er full av entusiasme om disse mulighetene, og dette er kanskje en indikasjon på at de ikke vil fungere». Fermi sa en gang at Teller var den eneste monoman han visste hvem som hadde flere manier. Carey Sublette ved Nuclear Weapon Archive hevder at Ulam kom opp med teknologien med komprimering ved hjelp av strålingsimplosjon i termonukleære våpen, men som på den annen side har Teller fått lite kreditt for å være den første til å foreslå fusjonsøkning i 1945, som er avgjørende for miniatyrisering og pålitelighet og brukes i alle av dagens kjernevåpen. Kontrovers med Oppenheimer. Tellers vitnemål mot Robert Oppenheimer i 1954 fremmet hans prosess med fremmedgjøring fra mange av hans tidligere kolleger ved Los Alamos. Skillet mellom Teller og mange av hans kolleger ble utvidet i da han i 1954 vitnet mot Robert Oppenheimer, tidligere leder av Los Alamos og medlem av Atomic Energy Commission, da Oppenheimers sikkerhetsklarering var oppe til høring. Teller hadde hatt mange sammenstøt med Oppenheimer ved Los Alamos over problemstillinger knyttet forskning på både fusjon og fisjon, og under rettssaken var han det eneste medlemmet av vitenskapssamfunnet som hadde merknader til Oppenheimers sikkerhetsklarering. Teller vitnet også om at Oppenheimers hensikter med det termonukleære programmet syntes å være mer basert på den vitenskapelige gjennomførbarheten av våpen enn noe annet. Han vitnet i tillegg om at Oppenheimers retning ved Los Alamos var «en veldig fremragende prestasjon» både som forsker og administrator, og la til hans «meget raske sinn» og at han var «bare en vidunderlig og god regissør». Etter en offentlig høring, var myndighetene enig med Teller. Oppenheimers sikkerhetsklarering ble til slutt fjernet, og Teller ble behandlet som en paria av mange av hans tidligere kolleger. Som svar begynte Teller å kjøre med et mer militært og statlig publikum, og ble den vitenskapelige «yndlingen» til konservative politikere og tenkere for hans forsvar av amerikansk vitenskapelig og teknologisk overlegenhet. Etter det faktum, benektet Teller konsekvent at han var bestemt på å fordømme Oppenheimer, og hevdet selv at han forsøkte å utelukke ham. Dokumentasjon har derimot antydet at dette sannsynligvis ikke var tilfelle. Seks dager før vitnesbyrdet møtte teller AEC-offiser og foreslå å «fordype anklagene» i hans vitnesbyrd. Det har blitt antydet at Tellers vitnesbyrd mot Oppenheimer var et forsøk på å fjerne Oppenheimer fra makten, slik at Teller kunne bli leder av det amerikanske kjernefysiske vitenskapssamfunnet. Regjeringsarbeid og politisk opinionsbygging. a> så vel som på TV. Etter kontroversen med Oppenheimer bler Teller utstøtt fra mye av det vitenskapelige samfunnet, men av åpenbare grunner var han fremdeles ganske velkommen i regjeringen og militære vitenskapssirkler. Sammen med sitt tradisjonelle forsvar for utvikling av atomenergi, et sterkt kjernefysisk arsenal, og en energisk testing av atombomber, hadde han bidratt til å utvikle sikkerhetsstandarder for atomreaktorer, som leder av "Reactor Safeguard Committee" i "AEC" på slutten av 1940-tallet, og senere ledet en innsats ved General Atomics som designet forskningsreaktorer der en atomkatastrofe ville være umulig ("TRIGA"). Teller promoterte økte forsvarsutgifter for å motvirke det som ble oppfattet som sovjetiske rakettrusler. Han var en av underskriverene av en rapport i 1958, fra det militære under-panelet av "Special Studies Project" grunnlagt av "Rockefeller Brothers", og ba om tre milliarder dollar i årlig økning i USAs militære budsjett. Han var direktør for Lawrence Livermore National Laboratory (1958–1960), som han hjalp til med å grunnlegge sammen med Ernest O. Lawrence, og etter det fortsatte han som en meddirektør. Han ledet også utvalget som grunnla Space Sciences Laboratory ved Berkeley, mens han jobbet parallelt som professor i fysikk ved University of California, Berkeley. Han var en utrettelig talsmann for et sterkt atomprogram, og argumenterte for videre testing og utvikling – faktisk, så gikk han av som direktør for Livermore, slik at han kunne drive korridorpolitikk mot det foreslåtte testforbudet. Han argumenterte mot testforbudet både foran kongressen så vel som på TV. Teller etablerte "Department of Applied Science" ved University of California, Davis og Lawrence Livermore National Laboratory i 1963, som har Edwart Tellers begavede professorat i hans ære. I 1975 trakk han seg tilbake fra både laboratoriumet og Berkeley, og ble kåret til "Directot Emeritus of the Livermore Laboratory" og utnevnt til seniorforsker ved Hoover Institution. I 1983 talte han på "The Thomas Jefferson School", en konferanse organisert av økonomiprofessor George Reisman hvor intellektuelle diskuterte objektivisme, hvor han fikk stående ovasjoner. Etter kommunismens fall Ungarn i 1989, gjorde han flere besøk til sitt hjemland, og fulgte oppmerksomt med på de politiske forandringer der. Operation Plowshare og Project Chariot. Ett av skjemaene for "Chariot" involverte fem termonukleære enheter i kjede for å skape en kunstig havn. Teller var en av de sterkeste og mest kjente advokater for å undersøke ikke-militær bruk av kjernefysisk sprengstoff, som USA utforsket under Operation Plowshare. En av de mest kontroversielle prosjektene han foreslo, var en plan om å bruke en multimegatonn hydrogenbombe til å grave en dypvannshavn, mer enn en kilometer lang og en kilometer bred, til bruk for forsendelse av ressurser fra kull- og oljefelt gjennom Point Hope, Alaska. AEC aksepterte Tellers forslag i 1958, og det ble utpekt som Project Chariot. Mens AEC befarte området i Alaska, og fikk området trukket fra den offentlige sfæren, talte Teller offentlig om de økonomiske fordelene med planen, men klarte ikke å overbevise kommunale ledere om at planen var økonomisk levedyktig. Andre forskere kritiserte prosjektet som potensielt usikkert for det lokale dyrelivet og folket i Inupiat, i nærheten av det angitte området, som ikke var offisielt fortalt om planen frem til mars 1960. I tillegg viste det seg at havna ville være dekket av is i ni måneder av året. Til slutt, på grunn av den økonomiske ugjennomførligheten av prosjektet og bekymringer over strålingsrelaterte helseproblemer, ble prosjektet kansellert i 1962. Et beslektet ekspereiment, som også hadde Tellers godkjennelse, var en plan om å trekke olje fra oljesand i Athabasca, i det nordlige Alberta, ved hjelp av kjernefysiske eksplosjoner. Planen fikk støtte fra de folkevalgte i Alberta, men ble avvist av regjeringen i Canada, under statsminister John Diefenbaker, som var imot å han noen atomvåpen i Canada. Kjernefysisk teknologi og Israel. I omtrent tjue år gav Teller råd til Israel om generelle kjernefysiske saker, og om bygging av en hydrogenbombe i særdeleshet. I 1952 hadde Teller og Oppenheimer et langt møte med Ben-Gurion i Tel Aviv, hvor de fortalte ham at den beste måten å samle plutonium var å brenne uran i en kjernereaktor. I 1964 ble det opprettet en forbindelse mellom Teller og Israel, av Yuval Ne'eman, som hadde tilsvarende politiske syn. Mellom 1964 og 1967 besøkte Teller Israel syv ganger, og foreleste ved Universitetet i Tel Aviv, og gav råd til høvdingen for Israels vitenskapelige sikkerehetssirkel, samt statsministerene og regjeringsmedlemmer. Under hver av sine samtaler med medlemmer fra den Israelske sikkerhetsetableringens høyeste nivå, ville han få dem til å sverge på at de aldri ville bli fristet til å underskrive den kjernefysiske ikkespredningsavtalen. Da det israelske programmet nærmet seg ferdigstillelse i 1967, informerte Teller Ne'eman at han skulle fortelle CIA om at Israel hadde bygget atomvåpen, og forklarte at det var rettferdiggjort av bakgrunnen for seksdagerskrigen. Etter at Ne'eman hadde klarert det med statsminister Levi Eshkol, orienterte Teller sjefen for CIAs kontor for vitenskap og teknologi, Carl Duckett. Det tok ett år for Teller å overbevise CIA om at Israel hadde inneholdt kjernefysisk kapasitet; infomasjonen gikk deretter gjennom CIA direktør Richard Helms og deretter til den amerikanske presidenten. Teller overtalte dem også til å avslutte det amerikanske forsøket på å insipsere Negev Nuclear Research Center i Dimona. Three Mile Island. Dagen etter kjørte "The New York Times" en lederartikkel som kritiserte annonsen, og bemerket at den var sponset av Dresser Industries, firmaet som hadde produsert en av de defekte ventilene som bidro til ulykken ved Three Mile Island. Strategic Defense Initiative. På 1980-tallet startet Teller en sterk kampanje for det som senere ble kalt Strategic Defense Initiative (SDI), spottet av kritikere som «Star Wars», et konsept som ved hjelp av bakke- og satellittbaserte lasere, partikkelstråler og raketter skulle ødelegge innkommende sovjetiske ICMBer. Teller drev lobbyvirksomhet med statlige etater, og fikk godkjennelse av president Ronald Reagan – for hans planer om å utvikle et system som bruker forseggjorte satellitter som bruker atomvåpen til å avfyre røntgenlasere mot innkommende missiler – som en del av et bredere vitenskapelig forskningsprogram i forsvar mot atomvåpen. Men en skandale brøt ut da Teller (og hans partner Lowell Wood) ble anklaget for å bevisst overselge programmet og kanskje hadde oppfordret avskjedingen av en laboratoriumsdirektør (Roy Woodruff) som hadde forsøkt å rette feilen. Hans hevdelser førte til en spøk som sirkulerte i det vitenskapelige samfunnet, at en ny enhet av ubegrunnet optimisme ble utpekt som teller; en teller var så stor at de fleste hendelsene måtte måles i nanotellere eller picotellere. Mange prominente vitenskapsmenn hevdet av systemet var fåfengt. Bethe skrev, sammen med IBM fysikeren Richard Garwin og kollegaen Kurt Gottfried fra Cornell University, en artikkel i "Scientific American" som analyserte systemet, og konkluderte med at enhver mulig fiende kunne deaktivere et slikt system ved bruk av egnede lokkeduer. Prosjektets finansiering ble til slutt trukket tilbake. Mange forskere motsatte seg strategisk forsvar på moralsk eller politisk grunnlag snarere enn rent tekniske grunner. De hevdet at selv om et system kunne produseres, ville det undergrave systemet med gjensidig terrorbalanse, som hadde hindret full krig mellom vestlige demokratier og den kommunistiske blokken. De mente at et effektivt forsvar ville gjøre en slik krig mulig å vinne, og derfor mer sannsynlig. Til tross for (eller kanskje på grunn av) sitt åger-rykte, gjorde Teller et offentlig poeng i å merke at han beklaget bruken av de første atombombene på sivile byer under andre verdenskrig. Han hevdet videre at før bombingen av Hiroshima hadde han drevet lobbyvirksomhet for å få Oppenheimer til å først bruke våpenet i en «demonstrasjon», som kunne overværes av den japanske høy-kommandoen og befolkningen, før det ble brukt til å forårsake tusenvis av døde mennesker. «Hydrogenbombens far» ville bruke denne kvasi-antiatomstandpunktet (han ville si at han trodde at atomvåpen var uheldig, men at våpenkappløpet var uunngåelig på grunn av kommunismens vanskelige natur) til å fremme teknologier som SDI, og hevdet at de var nødvendige for å sørge for at atomvåpen aldri kunne bli brukt igjen ("bedre med et skjold enn et sverd" var tittelen på en av hans bøker om emnet). Historikeren Barton Bernstein hevdet at det er et «overbevisende krav» av Teller at han var en «hemmelig dissenter» til bruk av våpenet. I sine momoarer fra 2001 hevder Teller at han drev lobbyvirksomhet mot Oppenheimer, men at Oppenheimer hadde overbevist ham om at han ikke skulle handle, og at forskerene burde overlate militære spørsmål i hendene til militæret; Teller hevder at han ikke var klar over at Oppenheimer og andre forskere ble konsultert om den faktiske bruken av våpenet, og antyder at Oppenheimer var hyklersk. Tellers egne kommentarer til laserens rolle i SDI, som fremgår i direktesendte paneldiskusjoner, ble publisert, og er tilgjengelig i to laserprosedyrer Referanser. Herken (2002) er kilden hvor annet ikke er indikert. Linnestad. Linnestad er et tettsted i Re kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent fem kilometer sørøst for kommunesenteret Revetal. I følge arkeologer er det her det eldste Slaget på Re stod i 1163 Cruz Azul. a>, med Cruz Azuls klubbmerke over inngangen Club Deportivo Social y Cultural Cruz Azul AC, mest kjent som Cruz Azul eller Deportivo Cruz Azul, er en profesjonell fotballklubb som spiller i den meksikanske eliteserien. Den spiller hjemmekampene sine på Estadio Azul i Mexico by, etter å ha holdt til på Estadio Azteca fram til 1996. Cruz Azul er en av de største og mest meritterte fotballklubbene i Mexico. Klubben har åtte seriemesterskap og har vunnet CONCACAFs mestercup fem ganger. Cruz Azul er ifølge en rekke undersøkelser den tredje mest populære fotballklubben i Mexico. Hjemmedraktene består av lyseblå overdeler, hvite bukser og lyseblå strømper. Navnet Cruz Azul betyr «Blått kors». Klubbmerket er et blått kors i en hvit sirkel i et rødt kvadrat. Klubben samarbeider med sementselskapet Cementera Cruz Azul. Den har flere kallenavn, blant annet "La Máquina Cementera" («Sementmaskinen»), "La Máquina Celeste" («Den lyseblå maskinen») og "Las Liebres" («Harene»). Ungarn under Vinter-OL 1948. Ungarn under Vinter-OL 1948. Tjueto sportsutøvere fra Ungarn deltok i fem sporter under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. De deltok i alpint, kunstløp, skøyter, langrenn og skihopping. Ungarn kom på ellevte plass med en sølvmedalje. Stikkan Anderson. Stig Erik Leopold «Stikkan» Anderson (født 25. januar 1931 i Mariestad, død 12. september 1997 i Stockholm) var en svensk folkeskolelærer, tekstforfatter, komponist, musikkforlegger, manager, forretningsmann, grunnlegger av Polar Music (1963) og Polarpriset. Gretteåsen. Gretteåsen er et tettbebygd sted i Re kommune i Vestfold. Stedet ligger i Undrumsdal omtrent seks kilometer øst for kommunesenteret Revetal. Ikke langt unna Gretteåsen ligger Undrumsdal kirke og Solerød oppvekstsenter. Hmong-konflikten i Laos. Hmong-konflikten i Laos begynte når Vietnamkrigen sluttet i 1975, og borgerkrigen i Laos endte med kommunistisk seier. Pathet Lao, det nye styret, startet så en forfølgelse av tidligere medlemmer av den «hemmelige hær», hvor et essensielt antall hadde vært miao-folk. Den massive forfølgelsen førte til at et stort antall Hmong-folket flyktet ut av landet. Selve konflikten har for lengst opphørt, men regjeringens forfølgelse pågår fortsatt. Autódromo Hermanos Rodríguez. Kart over Autódromo Hermanos Rodríguez Grand-Am Rolex Series på Autódromo Hermanos Rodríguez i 2008 Autódromo Hermanos Rodríguez er en racerbane i idrettskomplekset Ciudad Deportiva de la Magdalena Mixihuca i Iztacalco nordøst i Mexico by. Den er 4,421 km lang og er oppkalt etter brødrene Ricardo og Pedro Rodríguez. Den ble bygd i 1959 og arrangerte sitt første Mexicos Grand Prix i Formel 1 i 1962. Det foreløpig siste ble avholdt i 1992. Banen brukes også til andre racerløp. Glomstein. Glomstein er et tettsted i Nøtterøy kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger sørvest på øya Nøtterøy. Lauve/Viksjord. Lauve/Viksjord er et tettsted i Larvik kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent åtte kilometer øst for Larvik sentrum. Vestfoldbanen går gjennom stedet. Svarstad. Svarstad er administrasjonssenteret og et tettsted i Lardal kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar og ligger ved Numedalslågen, ca. 46 kilometer nord for Larvik sentrum og omtrent 11 kilometer sør for Hvittingfoss i Kongsberg kommune. Svarstad kirke fra 1657 ligger her. Svarstad skisenter er et populært tilbud for både barn og voksne. Skisenteret har i dag 8 skibakker. Holemyra er et ganske stort skogsfelt som ligger sentralt i Svarstad. Holemyra er et svært populært turområde for mange av Svarstads innbyggere. Stikningsassistent. En stikningsassistent jobber sammen med en landmåler. Landmåleren ser gjennom en teodolitt i sine målinger. Denne rettes mot et prisme som stikningsassistenten styrer. I noen tilfeller vil det være ønskelig å markere målingen. Dette gjelder spesielt dersom målingene skal brukes til bygg- eller anleggsarbeid. Alternativer. Noen teodolitter kan automatisk søke seg frem til et prisme. Med slikt utstyr kan en landmåler selv styre prismet, og trenger ingen assistent. Denne typen utstyr er lite utbredt, blant annet fordi slike målinger tar lenger tid, og fordi det er en del tungt utstyr som lettere flyttes når man er to. Thank You (Declan Galbraith-album). "Thank You" er et album av sangeren Declan Galbraith. Det ble utgitt i Tyskland 11. desember 2006, og er hans andre album. Det består av en samling av klassiske sanger, valgt ut og sunget av Declan Galbraith selv. Norge under Vinter-OL 1948. Norge under Vinter-OL 1948. Førtini sportsutøvere fra Norge, førtifem menn og fire kvinner, deltok i seks sporter under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. De deltok i alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping, skøyter og kombinert. Norge ble beste nasjon sammen med Sverige med fire gull-, tre sølv- og tre bronsemedaljer. Skihopperen og alpinisten Birger Ruud var norsk flaggbærer under åpningsseremonien. Alpint Alpine grener. Tidene fra det ordinære utforrennet var tellende også i kombinasjonen, mens det ble avviklet et eget slalåmrenn. Tidene fra det ordinære utforrennet var tellende også i kombinasjonen, mens det ble avviklet et eget slalåmrenn. Hans Magnus Ryan. Hans Magnus Ryan, også kjent som «Snah», er gitarist i bandet Motorpsycho. Han spiller også i The International Tussler Society. Storbritannia under Vinter-OL 1948. Storbritannia under Vinter-OL 1948. Femtifem sportsutøvere fra Storbritannia, førtitre menn og tolv kvinner, deltok i seks sporter under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. De deltok i alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, ishockey og skeleton. Storbritannia kom på trettende plass med to bronsemedaljer. Sveits under Vinter-OL 1948. Sveits under Vinter-OL 1948. Sytti sportsutøvere, femtieni menn og elleve kvinner, fra Sveits deltok i ni sporter under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Sveits kom på tredje plass med tre gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljer. Musesyke. Musesyke er en muskelsykdom i albuen. Man får denne sykdommen av å holde for mye i en datamus. Utbredelse. Musesyke er mest utbredt blant de som jobber mye med data, eller de som spiller mye, såkalte "gamere". Muskelen extensor digitorum er den som i hovedsak bli påvirket ved musearm. Denne muskelen går fra utsiden av albuen og helt ut til fingrene og bøyer fingrene bakover. Symptomer. Man får smerter i albuen og får problemer med å tøye/strekke ut armen. Lungegaardens Musikkorps. Lungegaardens Musikkorps stiftet 15. november 1912 holder til i Bergen Navnet "Lungegaarden" kommer fra skolen med samme navn, som lå der Bergen rådhus ligger, like ved Festplassenog Lille Lungegårdsvann. Korpset har siden 1969 avholdt sine prøver i gymsalen på Kronstad skole. Dirigent. Dirigent og musikalsk leder for Lungegaardens Musikkorps, var fra 2000 Stian E. Svendsen fra Stavanger. Stian studerte ved Royal Northern College of Music i Manchester. Han overtok som dirigent og musikalsk leder fra sommeren 2000. I 2012 dirigeres korpset aav Morten E. Hansen fra januar til 24 mars i forbindelse med Norgesmesterskapet. Fra April 2012 tar Eirik Gjerdevik over som Lungegaardens hoveddirigent. Leder for Lungegaardens Musikkorps er Morten Vik-Johnsen. For å høyne det musikalske nivået, satses det på gruppeprøver og seminar i og utenfor byen. Her benyttes det instruktører fra Harmonien, Divisjonen og frilansmusikere. Rekruttering. Rekruttering av musikere kommer fra skolekorps i Bergen, spesielt fra søndre bydel. Også mange studenter og musikere fra andre kanter av landet finner veien til korpset som er janitsjarkorps og teller ca. 50 aktive musikanter og aspiranter. Alderen er fra 17 år og oppover. Eldste medlem har vært i korpset i over 40 år. Konkurranse og reiser. Lungegaardens Musikkorps deltok i NM for janitsjar, første gangen i 1993. Resultatet har vært opp og ned, men korpset har forsvart sin deltakelse i 2. divisjon, men i 2008 vant korpset denne divisjon. I 2009 stilte korpset i 1. divisjon. Korpset har også deltatt i forskjellige andre konkurranser internasjonalt, ved musikk festivalen i Göteborg 1990, og i Valencia i Spania sommeren 1997. Til vanlig deltar korpset i den lokale konkurransen Hordaamatøren. Denne konkurransen vant korpset i 2008. Lungegaardens Musikkorps har tidligere reist en god del i Europa, bl.a. til Danmark, Sverige, Tyskland, Østerrike, Tsjekkia og Spania. I 1983 gikk turen utenfor Europa og til statene, Florida. Dette var korpset markering på 70 fine år. Der ble det blant annet spilt på SS Norway. Andre aktiviteter. Lungegaardens Musikkorps deler ut «Vandreskjoldet» et medlem som har vist særs interesse ved fremmøter til prøver og spilling ute i sesongen, samt god oppførsel og initiativrikt arbeid på juletrefesten. Vandreskjoldet ble innstiftet i 1947, det var en gave fra Harmoniorkesteret Tonica fra Århus. Det er viktig for korpset å spille i Bergen, ikke bare 17. mai, men også ved andre arrangementer. Korpset spiller for Nygaards Bataljon hvert år på deres stiftelsesdag og på fellesutmarsjer. Parkkonserter på slutten av sesongen er også en tradisjon og det spilles i hele byen, også på Torgallmenningen. Korpset har et eget Tyrolerorkester som spiller og underholder på forskjellige arrangementer i og utenfor byen. Blant annet er "bierstube" aftener i studentsenteret og Hulen populære. Sverige under Vinter-OL 1948. Sverige under Vinter-OL 1948. Førtitre sportsutøvere, førtito menn og én kvinne, fra Sverige deltok i seks sporter under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Sverige ble sammen med Norge beste nasjon, begge med fire gull-, tre sølv- og tre bronsemedaljer. Østerrike under Vinter-OL 1948. Østerrike under Vinter-OL 1948. Femtitre sportsutøvere, førtien menn og tolv kvinner, fra Østerrike deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. Østerrike kom på sjuende plass med en gull-, tre sølv- og fire bronsemedaljer. Dick Gephardt. Dick Gephardt (født 31. januar 1941 i Missouri, USA) er en tidligere fremtredende amerikansk politiker for det demokratiske partiet. Gephardt ble utnevnt som amerikansk representant for Missouri den 3. januar 1977. Han tjenestegjorde også som "House Majority Leader" fra 1989 til 1995, og som minoritetsleder fra 1995 til 2003. Han prøvde iherdig men forgjeves om å vinne den demokratiske nominasjonen for å bli president i USA både i 1988 og i 2004. Men han ble nevnt som en mulig visepresidentkandidat både i 1988, 1992, 2000, 2004 og for siste gang i 2008. Siden han trakk seg fra politikken har han jobbet som senior rådgiver på det globale advokatfirmaet DLA Piper og er også en aktiv konsulent for Goldman Sachs. Nominasjonsvalget i 1988. Gephardt var en mislykket kandidat til den demokratiske nominasjonen under presidentvalget i 1988. Gephardt drev hardt på for å vinne i årsskiftet 1987/88 og etter hvert fikk han mange stemmer i Iowa etter han kom med en annonse som kritiserte det han mente var urettferdige handelsbarrierer mellom Korea og Japan. Gephardt vant i Iowa og Sør-Dakota primært i februar 1988, men han gikk tom for penger og droppet derfor ut av valgprosessen etter å ha tapt stort i mars 1988 under primærvalget "Super Tuesday", da han bare vant primært i Missouri. En annonse som var en del av kampanjen til guvernør Michael Dukakis fokuserte på Gephardt's "flip-flopping" og viste en person som lignet på Gephardt gjøre forover og bakover flipper foran kameraet. Mange mente at annonsen drepte de siste mulighetene Gephardt hadde til å vinne nominasjonen. Han fikk bare 13% av stemmene i delstaten Michigan. Motkandidaten Michael Dukakis vurderte en stund å plukke ut Gephardt til å være hans kandidat som visepresident, men han ombestemte seg og valgte i stedet Texas-senator Lloyd Bentsen. Nominasjonsvalget i 2000 og 2004. Gephardt fikk igjen muligheten til å bli utnevnt som visepresidentkandidat da daværende visepresident Al Gore satte Gephardt på sin korte liste over mulige kandidater til å være hans visepresident under presidentvalget i 2000. Men Al Gore valgte vekk Gephardt som mulig kandidat til jobben som mulig visepresident, og valgte i steden Joe Lieberman som sin kandidat. Gephardt kunngjorde den 5. januar 2003 at han ville prøve å bli president igjen i 2004. Denne gangen ble Gephardt av mange velgere sett på som en alt for gammeldags presidentkandidat. Politiske meninger. Siden han startet sin politiske karriere har Gephardt politiske syn gradvis forflyttet seg fra høyresiden til den venstre siden av politikken. Opprinnelig ble Gephardt sett på som en sterk motstander av abort og han ble sett på som en svært sosial konservativ politiker. Men dette har senere forandret seg en del. Siden han trakk seg fra politikken har Gephardt vært en frittalende talsmann for rettighetene til homofile men han motsetter seg fremdeles sterkt at homofile mennesker skal kunne inngå ekteskap med hverandre. Gephardts syn på den økonomiske delen av politikken har også endret seg gjennom hans år som politiker. Han stemte på Ronald Reagan sine skattelettelser da de kom i 1981. I 2001 derimot ble han en sterk motstander av de tilsvarende skattelettelsene da de ble foreslått av den nylig valgte presidenten George W. Bush. Da mente Gephardt at det enorme overskuddet som ble opprettet under administrasjon til Bill Clinton da han var president skulle ha blitt brukt på helseomsorg i stedet for på skattelettelser. Gephardt ble sett på som en økonomisk populistisk politiker. Som politiker støttet han en universell helsedekning, mer rettferdig handel og en mer progressiv beskatning. Den 10. oktober 2002 var Dick Gephardt blant de 81 demokratene som stemte i favør av den omdiskuterte amerikanske invasjonen av Irak som begynte i 2003. Men tre år senere, i 2006 snudde Gephardt i denne saken og kunngjorde at han tok feil i 2001 da han mente at invasjonen av Irak var nødvendig og en god ide. Gephardt vedtok den 5. juli 2007 Hillary Rodham Clinton sin kampanje som presidentkandidat. Dette ledet mange amerikanere til å spekulere i om Gephardt var interessert i å bli utnevnt som en mulig presidentkandidat til presidentvalget i 2008. Det globale advokatfirmaet DLA Piper som Gephardt er en del av etter at han trakk seg fra politikken ble en stor donator av penger til Hillary Clintons presidentkampanje. Til sammen donerte advokatfirmaet rundt 190 000 dollar til Clintons kampanje. Gephardts navn ble nevnt i media ett par ganger i løpet av sommeren 2008 som en eventuell kandidat som visepresident for Senator Barack Obama. Argentina under Vinter-OL 1952. Argentina under Vinter-OL 1952. Tolv utøvere, elleve menn og én kvinne, fra Argentina deltok i to øvelser, alpint og bobsleigh, under Vinter-OL 1952 i Oslo. OL-troppen besto av åtte alpinister, hvorav én kvinne og fire bobkjørere. Argentina vant ikke noen medaljer, og beste plassering var en åttendeplass i firerbob. Medaljer. Vinter-OL 1952 Australia under Vinter-OL 1952. Australia under Vinter-OL 1952. Ni sportsutøvere, sju menn og to kvinner, fra Australia deltok i fire sporter, alpint, skøyter, langrenn og kunstløp under Vinter-OL 1952 i Oslo. Australia som deltok for andre gang i et vinter-OL vant ikke noen medaljer, beste plassering var en tiende plass i kunstløp. Belgia under Vinter-OL 1952. Belgia under Vinter-OL 1952. Ni sportsutøvere, alle menn, fra Belgia deltok i tre sporter, alpint, bobsleigh og skøyter, under Vinter-OL 1952 i Oslo. Belgia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en sjetteplass i toerbob. Bulgaria under Vinter-OL 1952. Bulgaria under Vinter-OL 1952. Ti sportsutøvere fra Bulgaria, alle menn, deltok i alpint og langrenn under Vinter-OL 1952 i Oslo. Bulgaria, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 25. plass i langrenn 50 km. Domstolenes rettsskapende virksomhet. Domstolenes rettsskapende virksomhet skjer gjennom lovtolkning og harmonisering. Målet for lovtolkningen/harmoniseringen er å finne frem til gode resultater (det objektive tolkningsprinsipp) og samtidig være lojal mot lovgiver (det subjektive tolkningsprinsipp). Midlene for lovtolkningen/harmoniseringen er rettskildefaktorene – bl.a. lovtekst, lovforarbeider, rettspraksis, reelle hensyn, sedvane, folkerett (særlig menneskerettigheter). To gode eksempler på at domstolene tar stilling til nye og uregulerte rettsspørsmål er «Aars-dommen» og dommen om «To mistenkelige personer». I Aars-dommen ble en mann fradømt retten til å bruke slektsnavnet «Aars» da dette ikke tilhørte hans slekt og navnet var sjeldent. På domstidspunktet fantes ingen lovregulering av spørsmålet, og heller ingen rettspraksis. Dommen ga i sin tid grunnlaget for dagens navnelov som regulerer spørsmålet. I dommen om «To mistenkelige personer» ble en film nektet fremvist for allmennheten, da HR mente at filmen krenket privatlivets fred. Filmen var basert på en virkelig historie og personene filmen omhandlet hadde gjort opp for sine ugjerninger. Dommen ga i sin tid grunnlaget for det sterke personvern vi har i dag. Domstolenes rettsskapende virksomhet har i rettsliggjøringsdebatten blitt kritisert for å svekke demokratiet. For en nærmere redegjørelse for debatten, se «Maktens rettsligjøring». Chile under Vinter-OL 1952. Chile under Vinter-OL 1952. Tre sportsutøvere, alle menn, fra Chile deltok i alpint under Vinter-OL 1952 i Oslo. Chile, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 66. plass i utfor. Richard Price (forfatter). Richard Price (født 12. oktober 1949 i New York City, USA) er en amerikansk forfatter og manusforfatter. Romanene hans utforsket slutten av det 20. århundre i det urbane Amerika på en røff og realistisk måte som har brakt ham stor litterær berømmelse. Flere av hans romaner er satt i en fiktiv del av det nordlige New Jersey. Price debuterte som forfatter i 1974 med boken "The Wanderers". Denne boken var lagt til byen Bronx på begynnelsen av 1960-tallet. Denne boken ble skrevet da Price var 24 år gammel. Det ble filmatisert i 1979, med manus aom ble akrevet av Rose og Philip Kaufman og regissert av sistnevnte. Boken "Clockers" som kom ut i 1992 ble nominert til National Book Critics Circle Award. Det har blitt rost både for sin humor, spenning, dialog og karakteristikk. I 1995 ble denne boken også filmatisert. I tillegg har han publisert artikler både i The New York Times, Esquire Magazine, The New Yorker, Village Voice, Rolling Stone og flere andre aviser. Danmark under Vinter-OL 1952. Danmark under Vinter-OL 1952. Én mannlig sportsutøvere fra Danmark, Per Cock-Clausen, deltok i kunstløp under Vinter-OL 1952 i Oslo. Danmark, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ingen medaljer. Beste plassering var en 14. plass i kunstløp. Per Cock-Clausen var flaggbærer for Danmark ved åpningen. Richard J. Price. Richard J. Price (født 15. august 1966 i Vest-Tyskland) er en del av den generasjonen av britiske kunstnere og forfattere som for alvor ble kjent i løpet av 1990-årene. Price var tidligere et medlem av National Artists Association. Det meste av hans billedkunst har vært produsert i form av malerier i akryl i en moderne primitivistisk stil, med figurer som har ett flat, primitivt utseende mot levende og fargerike bakgrunner. Såvidt det kan fastslås har Price ingen formell opplæring eller utdanning innen kunst. Richard H. Price. Richard H. Price (født 1. mars 1943 i New York, USA) er en ledende amerikansk fysiker som er mest kjent for sitt viktige arbeid innen generell relativitet. Price er sannsynligvis mest kjent for sine resultater i 1972 som nå er blitt kjent som Price teorem. Price ble uteksaminert fra Stuyvesant High School i 1960 og fortsatte med dobbelt grad i fysikk og ingeniørfag ved Cornell University. Han tok sin doktorgrad i 1971 ved Caltech University. Han har tilbrakt mesteparten av sin karriere ved University of Utah. Price er medforfatter av tre kjente bøker innen emnet generell relativitet. Frankrike under Vinter-OL 1952. Frankrike under Vinter-OL 1952. Tjueseks sportsutøvere, tjue menn og seks kvinner, fra Frankrike deltok i fem sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn og skihopping, under Vinter-OL 1952 i Oslo. Frankrike kom på en delt tolvte plass med en bronsemedalje. Weekly Shōnen Magazine. Weekly Shōnen Magazine et et Manga magasin, gitt ut hver uke i Japan. Dette bladet har mye eldre gutter som målgruppe som skyldes en god del nakenhet, vold og seksuell humor. Love Hina og Negima er gode eksempler på disse. Bladet er beregnet for gutter fra 15 år og oppover. Sääminki. Sääminki (eldre svensk: Säminge) er en tidligere kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Sääminki var en finskspråklig kommune. Rådhuset i gamle Sääminki kommune. I 1973 ble størstedelen av Sääminki innlemmet i Nyslott, mens resten ble slått sammen med Punkaharju kommune. Alta – kraftkampen som utfordret statens makt. "Alta – kraftkampen som utfordret statens makt" er ei bok som er skrevet av journalisten Lars Martin Hjorthol og utgitt i 2006. Forfatteren var medlem av "Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget", noe han opplyser om i boka. Ital. Ital eller I-tal er rastaenes måte å leve på. Ordet I-tal kommer fra det engelske ordet «vital». Å leve I-tal vil si å leve i pakt med naturen og seg selv. Rastaenes kost er I-tal mat, som hovedsakelig består av frukt og grønnsaker uten noen form for kunstige tilsettningsstoffer, men noen rastaer spiser også fisk og kylling. Det finnes ingen regler om I-tal fordi rastaene ikke har noen regler i det hele tatt. Det er opp til hver enkelt rasta. I-tal er nødvendig for menneskenes eksistens, uten I-tal ville ikke noe eller noen kunne leve. Rett og slett fordi I-tal er det mektige naturlige. For rastaene går livet ut på å ha en god «Livity», det vil si utstråling eller energi. I følge rastaene styrker du ånden og utstrålingen din jo mer kontakt du har med naturen, altså er det viktig for rastaer og leve I-tal for å oppnå bedre kontakt med seg selv, naturen og det spirituelle (åndelige). Man styrker også sin «Livity» ved å gjøre gode gjerninger og ved å meditere. I følge rastaene er det masse «Livity» i rene naturlige frukter og grønnsaker, mens kjøtt for eksempel er dødt og gir lite «Livity». Mange rastaer hevder at hvis man skal spise andre levende vesener burde men være i stand til å ta livet av dem selv. For å leve I-tal og i pakt med naturen må menneskene søke tilbake til sine røtter, gjennom å leve I-tal får rastaene dypere innsikt i livet. Produkter som ikke er naturlige eller skadelige for menneskene er ikke I-tal. Rastaene tar for eksempel avstand fra alkohol og tobakk fordi dette regnes som gift for mennesket. Rastaene sverger også til naturmedisiner og tar avstand fra legemiddelindustrien fordi den er korrupt, lik som rastaer tar avstand til det meste av politikk fordi dette stort sett leder til grådighet og skaper splid og klasserskiller mellom medmennesker. Hakk opp en bunt med spinat, hakk så en stor løk og en hvitløk. La dette surre sammen i vegetabilsk olje i ca fire minutter. Tilsett nok Kokkosmelk, oppskårede poteter (søtpoter), cho cho (squash), Chilipepper og svartpepper kryddres etter egen smak. La dette småkoke til kokkosmelken er tykk, tillsett så ferdigkokte linser. La dette stå fem minutter over ilden (på ovnen) så er maten ferdig. Skrell gresskar, yam og poteter og skjær dem opp i store biter. Hakk opp spinaten, kålen, løken, gulrottene og tomatene i små biter (eller strimler) sqauashen skjæres i terninger. La gresskaret og rotgrønnsakene stå i en kjele med vann og småkoke i ti minutter, tilsett så kål, spinat, squash og pepper før man tilsetter løk og tomater til slutt. Kryddres med pepper etter smak. La suppa småkoke i tjueminutter til alt er gjennom kokt. Hakk opp mandlene i litt grove biter. Bland så alle ingrediensene i en form og varm opp ovnen til 375 grader (eller sett formen over ildplassen) La den stekes til den er gyllen. Skjæres opp i ruter eller stykker mens retten fortsatt er varm. Flere I-Tal oppskrifter kan man finne i kokeboka "Rasta Cookbook" og på www.earthcultureroots.com Hellas under Vinter-OL 1952. Hellas under Vinter-OL 1952. Tre sportsutøvere fra Hellas, alle menn, deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1952 i Oslo. Hellas, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var 72. plass i utfor. Jim Henson. James Maury Henson (født 24. september 1936, død 16. mai 1990) var en av USAs mest kjente personer innen dukketeater. Han laget The Muppets. Han var deres ledende kraft bak deres lange periode i fjernsynsseriene "Sesame Street" og "The Muppet Show" samt filmer som "The Muppet Movie" (1979). Han laget de avanserte dukkene for prosjekter som "Fraggle Rock", "The Dark Crystal", "Labyrinth" og "Return of the Jedi". Han var også en Oscar-nominert filmregissør, Emmy Award-vinnende fjernsynsprodusent og grunnlegger av The Jim Henson Company, Jim Henson Foundation og Jim Henson's Creature Shop. Kermit the Frog. Kermit the Frog er en karakter fra Sesame Street og The Muppet Show som er skapt av Jim Henson. Jim Henson introduserte Kermit i 1955 i Sam and Friends og spilte ham til sin død i 1990. Etter den tid har Steve Whitmire spilt Kermit. Kermit hadde sin første opptreden i Sesame Street den 10. november 1969. Kermit har en stjerne på Hollywood Walk of fame. Island under Vinter-OL 1952. Island under Vinter-OL 1952. Elleve sportsutøvere, alle menn, fra Island deltok i tre sporter, alpint, langrenn og skihopping, under Vinter-OL 1952 i Oslo. Island, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ingen medaljer. Beste plassering var en 11. plass i langrenn 4 x 10 km stafett. Christian Bohr. Christian Harald Lauritz Peter Emil Bohr (født 14. februar 1855 i København, død 3. februar 1911) var en dansk medisiner. Han var sønn av skolemannen Henrik Georg Christian Bohr, far til fysikeren Niels Bohr og matematikeren og idrettsmannen Harald Bohr, samt farfar til fysikeren Aage Niels Bohr. Bohr skrev som første vitenskapelige avhandling, "Om salicylsyrens indflydelse på kødfordøjelsen", da han var 22 år gammel. I 1880 tok han medisinsk eksamen, og han ble professor i fysiologi ved Københavns Universitet i 1886. Rektor ved Københavns Universitet fra 1905 til 1906. Bohr er begravet på Assistens Kirkegård i København. Italia under Vinter-OL 1952. Italia under Vinter-OL 1952. Trettitre sportsutøvere, tjueåtte menn og fem kvinner, fra Italia deltok i seks sporter under Vinter-OL 1952 i Oslo. Italia kom på sjette plass med en gull- og en bronsemedalje. Alpinisten Maria Marchelli var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Broene til Slotsholmen. Broene til Slotsholmen forbinder via ni forskjellige ruter det øvrige København (dvs. Sjælland og Amager) med øya. I alt er det ni broer, hvorav bare den ene går til Amager. De ni broene er (talt fra vest over nord til øst): Bryghus Bro, Prinsensbro, Marmorbroen, Stormbroen, Højbro, Holmens Bro, Børsbroen og Chr. IV's bro og Knippelsbro. En tiende bro, Røde bro, ble nedlagt i 1726. Knippelsbro. Klaffebroen Knippelsbro forbinder Slotsholmen med Christianshavn ved å føre Børsgade over Christians Brygge til Torvegade og ble oppført 1618–20. Den ble opprinnelig kalt for "Knippensbro" efter Hans Knip, som i 1641 var den første bropasseren, men skiftet senere til det nåværende navn. Sammen med Langebro er den alene om å forbinde Indre By med Christianshavn, og den har derfor relativt stor trafikkmengde. Marmorbroen. Marmorbroen sett fra Frederiksholms Kanal inn mot ridebanen Marmorbroen er en buebro, som ligger i forlengelsen av Ny Vestergade/Dantes Plads og fører denne veien over Frederiksholms Kanal inn til ridebanen gjennom to paviljonger. Ved inngangen var det opprinnelig plassert en gitterport i jern for å markere at dette var hovedinngangen. Porten ble senere fjernet ettersom den begynte å ruste. Broen er oppført i årene 1739–1745 med Nicolai Eigtved som hovedarkitekt. Den er bekledd med sandstein med medaljongutsmykkinger av billedhuggeren Louis-Augustin Le Clerc og er belagt med norsk marmor. Av de 2.700.000 riksdaler det kostet å bygge Christiansborg, kostet Marmorbroen 50.600. Stormbroen. Stormbroen sett fra Nybroegade mot Nationalmuseet Stormbroen er en liten buebro oppførti stein. Den forbinder Stormgade (mot Rådhuspladsen) med Vindebrogade (mot Kongens Nytorv). Broen er oppkalt etter Stormen på København i 1659. De svenske styrkene satte inn sitt hovedangrep ved nettopp dette punktet, hvor byvollen lå på daværende tidspunkt. Etter utallige nederlag var det her det endelig lyktes å slå svenskene. De etterlot seg 2.000 døde soldater foran vollen ved Stormgade. Forskjellige kilder opplyser at broen opprinnelig ble oppført i 1681, men på broens sider er teksten "Opført MDCLX" (1660) meislet inn i broens stenfundament som et relieff. Den nåværende broen er utført i 1918 etter et prosjekt av Martin Nyrop fra 1898 Røde Bro (nedlagt). Etter oppføringen av Prinsenbro og Stormbroen ble det bygget en bro utenfor Knabrostræde over til Slotsholmen. Broen het Røde bro, men ble bare kalt "den nye bro", og den har gitt navn til Nybrogade. Broen ble nedlagt i 1726. Højbro. Højbro mellom Højbro Plads og Slotsholmen Højbro er en buebro i støpejern, som forbinder Højbro Plads med Slotsholmen. Den er tegnet av Vilhelm Dahlerup og bygget i 1878. Holmens Bro og Børsbroen var også opprinnelig utformet av Dahlerup, men Højbro er nå den eneste som er igjen. Holmens Bro. Holmens Bro mellom Chr.borg Slotsplads og Holmens Kanal Holmens Bro er en buebro i granitt oppført 1954 til avløsning for Dahlerups design fra 1878. Japan under Vinter-OL 1952. Japan under Vinter-OL 1952. Tretten sportsutøvere fra Japan, alle menn, deltok i fem sporter under Vinter-OL 1952 i Oslo. De deltok i alpint, langrenn, skøyter, skihopping og kombinert. Japan, som ikke fikk lov å delta under forrige OL 1948 i St. Moritz, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en sjetteplass på 500 meter skøyter. Karl Mörner. Karl Axel Hampus Mörner (født 4. september 1854 på Stjärnfors i Örebro län, død 30. mars 1917 i Stockholm) var en svensk greve, lege og professor. Mörner tok studenteksamen i Uppsala i 1872, cand.med. fra 1880, med.lic. fra 1884, samt dr.med. fra 1886. I 1886 ble han også utnevnt til professor i kjemi og farmasi ved Karolinska Institutet, hvor han var rektor fra 1898. Mörner var medlem av Kungliga Vetenskapsakademien fra 1897, Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund fra 1900 og av Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala fra 1908. Etter å ha vært en av Karolinska Institutets representanter i komiteen for utarbeidelse av retningslinjer for Nobelstiftelsen, var Mörner formann i Nobelkomiteen for medisin. Kristen Andersen. Kristen Cæcilius Andersen (født 6. august 1907 i Kristiansand, død 25. juni 1986 i Oslo) var en norsk jurist som var professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Andersen tok examen artium i 1925 og ble cand.jur. i 1930. Han arbeidet deretter i Trustkontrollen til han i 1936 ble stipendiat ved Universtietet i Oslo. I 1938 tok han doktorgraden. " Rettens stilling til konkurranseregulerende sammenslutninger og avtaler. En oversikt over norsk og fremmed rett" var tittelen på denne. 1. juli 1939 ble han utnevnt til professor ved UiO. Han hadde denne stillingen til han gikk av med pensjon i 1977, men under andre verdenskrig ble han i 1944 avsatt av nazistene fordi han hadde forlatt landet. Da underviste han i Uppsala, hvor 14 norske studenter samme år avla juridisk embetseksamen. Både som universitetslærer og juridisk forfatter var Kristen Andersen opptatt av erstatningsrett, kjøpsrett og arbeidsrett. Han var medlem av Arbeidsretten fra 1946 til 1980, en lang periode også formann. Han var også sterkt engasjert i lovgivningsarbeidet på disse feltene som formann i flere lovkomiteer. Han var også en aktiv samfunnsdebattant og engasjerte seg blant annet sterkt i kampen mot atomvåpen. I 1965 var han konstituert høyesterettsdommer. Heder. Kristen Andersen var medlem av Det norske Videnskaps-Akademi fra 1947. I 1973 ble han kommandør av St. Olavs Orden. Jugoslavia under Vinter-OL 1952. Jugoslavia under Vinter-OL 1952. Seks sportsutøvere, alle menn, fra Jugoslavia deltok i tre sporter, alpint, langrenn og skihopping, under Vinter-OL 1952 i Oslo. Jugoslavia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en trettende plass i utfor. Libanon under Vinter-OL 1952. Libanon under Vinter-OL 1952. Én sportsutøver fra Libanon deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1952 i Oslo. Libanon, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 57. plass i utfor. Messukylä. Messukylä (eldre svensk: Messuby) er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1938, og arealet var 80 km². Messukylä var en finskspråklig kommune. Messukylä gamle kirke (bygget rundt 1540) er den eldste bygningen i Tammerfors. Byen Tammerfors ble opprinnelig anlagt på marken til godset Hatanpää som ligger i Messukylä. Gjennom industrialiseringen este byen ut over sine grenser og inn på landområdet til Messukylä kommune. I 1947 ble så Messukylä innlemmet i Tammerfors. Borgerkrigen i Laos. Borgerkrigen i Laos var en konflikt mellom det laotiske styret og det kommunistiske Pathet Lao. Begge parter mottok stor støtte fra andre land, fremfor alt USA, Kina, Sovjetunionen og Nord-Vietnam. Laos var strategisk viktig for Nord-Vietnam under Vietnamkrigen, ettersom Ho Chi Minh-stien gikk gjennom Laos, og fungerte som forsyningslinje og dessuten var en alternativ vei til angrep på Sør-Vietnam som var avgjørende under hele krigen. Urolighetene begynte like før Den første indokinesiske krig sluttet. Som et resultat av krigen invaderte Nord-Vietnam Laos i 1958 for å sikre sine interesser i landet, og sørge for at Pathet Lao fikk overtaket. Pathet Lao og Nord-Vietnam seiret i 1975, og Pathet Lao tok makten i Laos. Det nye styret begynte en forfølgelse av tidligere medlemmer av «Den hemmelige hær», som stort sett var Hmong-folk "(se Hmong-konflikten i Laos)". Båndene mellom Vietnam og Laos er fremdeles sterke, og de to landene utøver idag en allianse. Højbro Plads (København). a> og er fra arkivene til Detroit Publishing Co. Højbro Plads er en plass i København. Plassen er oppkalt etter Højbro, som fører over til Slotsholmen. Højbro Plads ble etablert etter brannen i 1795, da man la ned husblokken mellom Færgestræde og Højbrostræde og fikk en åpen plass, som også kunne tjene som brannbelte. Nesten alle husene rundt plassen er oppført i nyklassisistisk stil rett etter brannen. Hjørnehuset nr. 21, oppført av arkitekt Andreas Hallander er tenkt å gå i dialog med gjenboeren, Christiansborg slott. På 1800-tallet ble Højbro Plads mye benyttet til grønnsaks- og blomstermarked. H.C. Andersen skrev i mars 1870 eventyrmanuskriptet "Hvad hele Familien sagde" i familien Melchiors leilighet i nr. 21. Statuen av Absalon på plassen ble oppstilt i 1902. Den er et verk av billedhuggeren Vilhelm Bissen New Zealand under Vinter-OL 1952. New Zealand under Vinter-OL 1952. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne, fra New Zealand deltok i en sport, alpint, under Vinter-OL 1952 i Oslo. New Zealand, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 39. plass i storslalåm for damer. Burnin'. "Burnin er reggaebandet The Wailers andre studioalbum. Albumet ble sluppet i oktober 1973, bare et halvt år etter deres første studioalbum "Catch a Fire". "Burnin er det siste albumet Peter Tosh og Bunny Wailer ga ut med The Wailers før begge to sluttet i bandet for å satse på egen solokarriere. Albumet inneholder noen av The Wailers' mest kjente låter som «Get Up, Stand Up» og «I Shot the Sheriff». Dette er et album som har sterk innflytelse fra rastafari og bærer et veldig spirituelt og revolusjonernde budskap gjennom hele plata. Musikere. Albumet er produsert av Chris Blackwell og The Wailers for Island Records 1973. Luopioinen. Luopioinen er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2004. Luopioinen var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 2007 ble Luopioinen slått sammen med Pälkäne kommune. Liste over kriger Filippinene har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Filippinene har vært delaktig i. Fotnoter. Filippinene Portugal under Vinter-OL 1952. Portugal under Vinter-OL 1952. Én mannlig sportsutøver fra Portugal deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1952 i Oslo. Portugal, som deltok for første i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 69. plass i utfor. Toots and the Maytals. Toots and the Maytals er en av de største reggaegruppene fra Jamaica. Fra Starten het de bare The Maytals men etter hvert som Fredric «Toots» Hibbert ble mer front figur i bandet ble det kalt Toots and the Maytals. De startet opp med ska men etterhvert som reggae ble mer og mer på Jamaica rundt 1960-1970-tallet begynte også Toots and the Maytals å spille reggae, det var faktisk Toots selv som fant på selve ordet reggae når han lagde sangen «Do the Reggae» i 1966. Toots vokste opp og ble født i May Pen i Clarendon på Jamaica i 1945 og var yngst av sju barn. Han var korsanger i den lokale kirken, men i 1958 flyttet han til Kingston hvor han møtte Henry "Raleigh Gordon og Nathaniel "Jerry" McCarthy. The Maytals hadde sin første suksess med Clement "Coxsone" Dodd i Studio One. Coxsone studio band, The Skatalites spilte The Maytals med suksess og tok mye av oppmerksomheten fra Dodd`s andre synge-gruppe, The Wailers. Etter de hadde spilt inn i Studio One fikk de spille hos Prince Buster før de spilte inn med Byron Lee i 1966. Sammen med Lee vant the Maytals den første "Jamaican Independence Festival Popular Song Competition" med sangen Bam Bam. Senere i 1966 ble Toots ble Arrestert og satt i fengsel i 18 måneder. I fengselet skrev and en av The MAytals største hitter nemlig "54-46". Sent i 1967 ble Toots satt fri og the Maytals begynte å jobbe med produseren Leslie Kong som var stor i slutten av 60 tallet og starten av 70 tallet. Med Kong ga de ut sangene "Do the Reggay" som var første gangen ordet Reggae ble sagt. De ga også ut sangene "Pressure Drop" og "54-46" som slo Jamaica med storm. Metallurgiske Laboratorium. Det Metallurgiske Laboratorium eller «Met Lab» ved University of Chicago var en del av Manhattanprosjektet under andre verdenskrig, opprettet av USA i sitt forsøk på å lage en atombombe. Det var her Enrico Fermi lagde den første selvdrevne nukleære kjedereaksjon, på en racketsbane nedenfor Stagg Field Stadion. Romania under Vinter-OL 1952. Romania under Vinter-OL 1952. Seksten sportsutøvere, alle menn, fra Romania deltok i tre sporter, alpint, langrenn og kombinert under Vinter-OL 1952 i Oslo. Romania vant ingen medaljer. Beste plassering var en nittende plass i kombinert. Catch a Fire. "Catch a Fire" er The Wailers første studioalbum, utgitt i april 1973 av Island Records. Gjestemusikere. Albumet er produsert av Bob Marley og Chris Blackwell Spania under Vinter-OL 1952. Spania under Vinter-OL 1952. Fire sportsutøvere fra Spania, alle menn, deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1952 i Oslo. Spania, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 37. plass i utfor. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1952. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1952. Tjueto sportsutøvere, alle menn, fra Tsjekkoslovakia deltok i tre sporter, ishockey, langrenn og kombinert under Vinter-OL 1952 i Oslo. Tsjekkoslovakia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en fjerdeplass i ishockey. Storbritannia under Vinter-OL 1952. Storbritannia under Vinter-OL 1952. Atten sportsutøvere fra Storbritannia, åtte menn og ti kvinner, deltok i tre sporter, alpint, kunstløp og skøyter under Vinter-OL 1952 i Oslo. Storbritannia kom på åttende plass med en gullmedalje Jørgen Valentin Sonne. Jørgen Valentin Sonne eller Jørgen Sonne (født 24. juni 1801, død 24. september 1890) var en dansk kunstmaler. Jørgen Valentin Sonne var født i Birkerød som sønn av en kobberstikker og hans ektefelle. Sonne hadde opprinnelig planer om å bli yrkesoffiser og kom som ung mann inn på landkadetakademiet. Etter et års tid forlot han skolen og ble elev av Kunstakademiet. Samtidig kom han i lære hos maleren Christian David Gebauer. På akademiets anbefaling fikk Sonne i 1828 et reisestipend og han dro til München, hvor han kom i lære hos historiemaleren Peter von Cornelius. Sonne ble værende i München i rundt 3 år. Med fornyet understøttelse fikk han anledning til å reise til Roma i 1831 og han ble der i 10 år før han returnerte til hjemlandet. Sonne malte flere malerier av store militære begivenheter og slag, samt folkelivsskildringer. Murfrisen på Thorvaldsens Museum. Helt i særstilling i rekken av Sonnes øvrige arbeider står den monumentale frisen som han smykket Thorvaldsens Museum med. Ungarn under Vinter-OL 1952. Ungarn under Vinter-OL 1952. Tolv sportsutøvere, åtte menn og fire kvinner, fra Ungarn deltok i fire grener under Vinter-OL 1952 i Oslo. De deltok i alpint, kunstløp, skøyter og langrenn. Ungarn kom på en delt tolvte plass på den uoffisielle medaljestatistikken med en bronsemedalje. Ungir sjálfstæðismenn. Samband ungra sjálfstæðismanna (SUS), ofte kalt Ungir sjálfstæðismenn, er ungdomsorganisasjonen til det islandske konservative partiet Sjálfstæðisflokkurinn. Organisasjonen er konservativt som moderpartiet, men har også innslag av klassisk liberalisme. Organiasjonen har medlemmer fra 15 til 35 år fordelt på 38 lokallag, hvorav Heimdallur i Reykjavík er det største. Ungir sjálfstæðismenn ble stiftet på Þingvellir den 27. juni 1930, og har i over 50 år gitt ut tidsskriftet "STEFNI". Ungir sjálfstæðismenns formann siden 2011 er Davíð Þorláksson. Gráfelli. Funningur med Slættaratindur og Gráfelli (bakgrunnen, høyre) Gráfelli (856 moh.) er Færøyenes nest høyeste fjell. Det ligger ved Funningur på Eysturoy, like sørøst for Slættaratindur (880 moh.). Juvet mellom Slættaratindur og Gráfelli kalles Bláaberg (640 moh.). Svarvestolåsen. Svarvestolåsen er en ås i Rømskog kommune i Østfold. Den har en høyde på 329 meter over havet og er det femte høyeste punktet i Østfold, men den fjerde høyeste av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Ágnes Heller. Ágnes Heller (født 12. mai 1929) er en ungarsk filosof. Hun begynte som en marxistisk filosof, men endret etterhvert fokus i en mer liberal og sosialdemokratisk retning. I studietiden studerte hun under Georg Lukács som hun ble påvirket av. Hun er er en av de viktigste personene innen den såkalte Budapestskolen. Hun har jobbet mye med historisk filosofi, moralfilosofi og teorier om modernitet. Hun har fått flere utmerkelser, blant annet er hun æresdoktor ved universiteter i Melbourne og Buenos Aires. Hun fikk også den prestisjetunge Sonningprisen i 2006. Hun har gitt ut flere bøker, og var Hannah Arendt Professor of Philosophy ved Graduate Faculty ved New School for Social Research i New York. Sverige under Vinter-OL 1952. Sverige under Vinter-OL 1952. Sekstifem sportsutøvere, femtiseks menn og ni kvinner, fra Sverige deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1952 i Oslo. Sverige kom på tiende plass med fire bronsemedaljer. Polen under Vinter-OL 1952. Polen under Vinter-OL 1952. Tretti sportsutøvere, tjuesju menn og tre kvinner, fra Polen deltok i fire sporter, alpint, ishockey, langrenn og skihopping under Vinter-OL 1952 i Oslo. Polen vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en sjetteplass i ishockey-turneringen. Militærkorset med sverd. Militærkorset med sverd er en norsk militær utmerkelse innført 20. mai 2009 basert på Militærkorset, som opprinnelig ble innført 15. juni 2007. Militærkorset med sverd tildeles av Forsvarssjefen. Utmerkelsen er den nest fremste i kategorien for utmerkelser som det norske Forsvaret tildeler for mot og tapperhet i direkte stridskontakt, etter Krigskorset med sverd, men foran Militærkorset uten sverd og Forsvarets innsatsmedalje med rosett. Utforming. Militærkorset med sverd har samme utforming som Militærkorset, bortsett fra at medaljebåndet utstyres med sverd. Adversen er utformet som et forgylt kløverbladkors med Forsvarets emblem i midten og med røde og emaljerte stråler fra sentrum. Reversen har innskriften «FOR TAPPERHET» og navnet til mottakeren inngravert. Medaljen er opphengt i et rødt bånd med gule kanter. Båndet utstyres med gullfarget sverd. Ved ny tildeling til samme person utstyres båndet med ekstra sverd. Militærkorset med sverd kan tildeles med inntil tre sverd. Båndstripen er rød med gule kanter og har påsatt gull sverd. Den kunstneriske utførelsen av medaljen er ved militærheraldiker og pensjonert generalmajor Thorbjørn Bergersen. Norske innehavere av Militærkorset med sverd bærer utmerkelsen på venstre side av brystet. Sammen med medaljen følger diplom undertegnet av Forsvarssjefen. Diplomet påføres begrunnelse for tildeling. Tildeling. Militærkorset med sverd ble innført 20. mai 2009 med tilbakevirkende kraft fra 1. april 2005. Medaljen tildeles for mot og tapperhet i direkte stridskontakt. Medaljen kan tildeles både norsk og utenlandsk militært personell «som under aktive kamphandlinger eller andre operasjoner kommer i særskilt risikofylte situasjoner og utmerker seg ved stor personlig tapperhet og mot langt ut over det som normalt kan kreves.» Videre kan Militærkorset med sverd også tildeles «for fremragende ledelse av avdeling eller fartøy i strid, eller ved utførelse av oppdrag som innebærer ekstrem fysisk og/eller psykisk belastning ved infiltrering i eller bak fiendens linjer.» Militærkorset med sverd kan også tildeles post mortem. Medaljen blir da overlatt til nærmeste etterlatte etter den som tildeles utmerkelsen. Innstilling om tildeling av Militærkorset med sverd framsettes av avdelingssjef og behandles av Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd før Forsvarssjefen treffer avgjørelse. Militærkorset med sverd er tildelt for innsats i Afghanistan. Etter at regjeringen i 2009 besluttet å gjenoppta tildeling av Krigskorset, og i 2010 av St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen, har regjeringen varslet at tildeling av Militærkorset med sverd og Militærkorset skal opphøre. Sveits under Vinter-OL 1952. Sveits under Vinter-OL 1952. Femtifem sportsutøvere, førtisju menn og åtte kvinner, fra Sveits deltok i sju grener under Vinter-OL 1952 i Oslo. Sveits kom på ellevte plass på den uoffisielle medaljestatistikken med to bronsemedaljer. Tyskland under Vinter-OL 1952. Tyskland under Vinter-OL 1952. Femtitre sportsutøvere fra Tyskland, førtien menn og tolv kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1952 i Oslo. De deltok i alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey og kombinert. Tyskland, som ikke fikk lov å delta i forrige OL 1948 i St. Moritz på grunn av sin rolle i andre verdenskrig, kom på fjerde plass med tre gull-, to sølv, og to bronsemedaljer. Langrennsløperen Helmut Böck var Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Hummersuppe. Hummersuppe er en type suppe der hovedingrediensen er nettopp hummer. Hummersuppe er en tidkrevende rett, men i gjengjeld regnes den som en meget god rett. Det som gir den karakteristiske hummersmaken, er at skallet, hodet, innmat o.l blir kokt lenge sammen diverse grønnsaker i en gryte. Etter dette blir kraften som har kommet ut av skall, hode o.l. silt nøye. Deretter kan man tilsette diverse andre ingredienser, alt avhengig av ønske. Arkeologiåret 1865. Arkeologiåret 1865 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1865. Sumiainen. Sumiainen er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2004. Sumiainen var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 2007 ble Sumiainen slått sammen med Äänekoski kommune. På Norske Vinger. På norske vinger var et blad for flypassasjerer, utgitt av flyselskapet Braathens fra 1980-tallet fram til 2004. Bladet utkom med 10 nummer hvert år, og inneholdt bl.a. artikler som var relevante i sammenheng med reiseliv. Da flyselskapet Braathens i 2004 ble oppkjøpt av SAS ble "På norske vinger" slått sammen med Reis og Scandinavian airlines innenriksmagasin til SAS Braathens magasinet. "På norske vinger" fikk i 2003 prisen som "årets bedriftsblad". Villingadalsfjall. Villingadalsfjall (841 moh.) er Færøyenes tredje høyeste fjell. Det ligger lengst nord på Viðoy, like ved Viðareiði. Fjellets nordligste klippe er Kapp Enniberg. Fra Villingadalsfjall har man god utsikt over til nordendene av Borðoy, Kunoy og Kalsoy, og man kan også se Fugloy og Svínoy. Sahalahti. Sahalahti er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2002. Sahalahti var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 2005 ble Sahalahti slått sammen med Kangasala kommune. Nicolas-Henri Jardin. Nicolas-Henri Jardin (født 22. mars 1720 i Saint-Germain-des-Noyers, Frankrike, død 31. august 1799 i Paris), var en fransk arkitekt, som i sin karriere var hoffarkitekt i Danmark og Frankrike. Han introduserte klassisismen i Danmark. Herregården Glorup, som han lot ombygge ved sin elev Christian Joseph Zuber, er med i Kulturkanonen. Ungdom i Paris og Roma. Ifølge Jardin begynte han arkitekturstudier som 10-åring. Han studerte ved "Académie française" ("Académie Royale d'Architecture") i Paris før 1738. Han studerte under A.C. Mollet og vant Prix de Rome i 1742 for et prosjekt til et kor/apside i en katedral. Han bodde derfor i Roma fra 1744, hvor klassisismen på dette tidspunktet var under utvikling. I Roma studerte han ved Det Franske Akademi i Roma i perioden 1744-1748, finansiert med understøttelse fra Akademiet. Han studerte matematikk og geometri hos jesuittpresten Ruggero Joseph Boscovich og muligens grafikk hos tegneren Giuseppe Vasi. I Italia ble han venn med sin landsmann billedhuggeren Jacques-François-Joseph Saly, og begge ble betatt av Giovanni Battista Piranesis kobberstikkserier, som dengang satte dramatisk fokus på Romas ruiner. Tilbake i Paris var han tegner hos Michel Tannevot 1753-1754. Invitasjon til Danmark. Saly var blitt kalt til Danmark i 1752 og etter Nicolai Eigtveds død i 1754 foreslo han for kong Frederik V at vennen Jardin kunne overta stillingen som arkitekt for Frederiks kirke (Marmorkirken). Kongens toneangivende rådgivere, J.H.E. Bernstorff og A.G. Moltke, var franskorienterte og har muligens også støttet saken. Det ble inngått kontrakt med Jardin og broren Louis-Henri Jardin, som også var arkitekt, 12. oktober 1754. Avtalen ga en betydelig årlig inntekt til de to arkitektbrødrene, som ble medlemmer av Kunstakademiet 15. januar 1755. Jardin ble professor i arkitektur og broren i perspektiv. Louis-Henri døde allerede 1759 av barnekopper. Sammen med Saly var Jardin med på å lede Akademiet opp til et høyt faglig nivå. Hans største betydning for ettertiden fikk han nok gjennom elevene på Kunstakademiet som kom til å definere den danske klassisismen; først og fremst C.F. Harsdorff, Georg Erdman Rosenberg, Christian Joseph Zuber og Hans Næss. I de følgende 15 årene preget Jardin alle nybygg av betydning. Han var blant de mange arkitektene som leverte utkast til Marmorkirken, det sentrale monumentet i Frederiksstaden. Han overtok ledelsen av oppføringen 1. april 1756. Planene for kirken var særdeles innovative og foregrep elementer av den senere «revolutionsarkitektur» ved Claude-Nicolas Ledoux og Étienne-Louis Boullée. Planene ble imidlerid avvist på grunn av de ekstremt høye utgiftene og Jardin leverte et mer beskjedent utkast. Etter Laurids de Thurahs død ble Jardin i 1760 hoffbyggmester med ansvar for de kongelige slott; herunder Fredensborg slott, som han bygget om i 1756. Jardin innehadde denne posten inntil 1770. Allerede i 1756 hadde Jardin utført det første danske interiør i Louis-seize-stil, nemlig spisesalen i Moltkes palé (det senere Christian VIIs palé på Amalienborg). Han fullførte også riddersalen med pietet overfor Eigtveds rokokkostil. Innen 1760 var han blitt æresmedlem av akademiene i Firenze og Bologna og i 1762 ble han korresponderende medlem av Académie Française. Samme år og året etter oppholdt han seg i Frankrike. I 1769 ble han æresmedlem av akademiet i Marseille og samme år mottok han den franske Sankt Michaels orden. 1768-69 reiste han sammen med Johannes Wiedewelt i Frankrike, England og Nederland. Struensee-tiden og avskjed med Danmark. I 1765 publiserte han et kobberstukkent verk av Frederiks Kirke: "Plans, coupés et elevations de l'église royale de Frédéric V". Den ustabile perioden under Christian VII, som var blitt konge i 1766, fikk imidlertid avgjørende betydning for Jardins karriere. I 1770 ble det anslått at det ville ta 27 år å fullføre Marmorkirken hvis byggingen fortsatte i samme tempo. Interiøret ville ta ytterligere 50 år. Spareiveren hos landets reelle hersker, Johann Friedrich Struensee, rammet derfor Jardin. Ved kongelig resolusjon av 9. november 1770 løste Struensee Jardin fra hans forpliktelser og solgte stillas m.m. på kirkens byggeplass på offentlig auksjon. C.F. Harsdorff leverte et nytt forslag til kirken i 1795, men byggingen kom først i gang igjen i 1874 da C.F. Tietgen finansierte arkitekt Ferdinand Meldahls reduserte prosjekt. Struensees fall første til en generell utrensking av utlendinger i dansk tjeneste. Det gikk ut over Jardin, som tok avskjed 26. mars 1771, samt hans franske kollega, billedhuggeren Saly (som tok avskjed tre måneder senere). De måtte begge to forlate Danmark og vende tilbake til Frankrike. 23. desember samme år ble Jardin medlem av det franske akademi, og 10. mars 1792 ble han medlem av første klasse av akademiet. 11. mai 1778 ble han utnevnt til hoffarkitekt for kong Ludvig XVI av Frankrike Under skrekkveldet under den franske revolusjon (1793–94) trakk han seg tilbake til sin hjemby. Han døde i sin leilighet i rue du Doyenné i Paris 1799 (etter revolusjonskalenderen den 14. fructidor i år syv). Det finnes et maleri av Jean Barbault, som gjengir Jardin som ambassadør av Persia, nå i Beauvais, musée départemental de l'Oise, utført til maskeraden i 1748. Lloyd Parks. Lloyd Parks (født 26. mai 1948 i Kingston på Jamaica) er både reggaebassist og -vokalist. Lloyd Parks startet sin karriere på slutten av 1960-tallet og dannet gruppa sammen med. Deres første singel kom i 1967 og het «Have Mercy Mr. Percy», senere kom de med albumet «Do the Rocksteady». Etter en periode ble The Termites splittet opp og Parks ble senere med i gruppa, før han gikk for egen solokarriere på starten av 1970-tallet. Parks spilte inn flere singler som soloartist, blant annet «Officially» og «Mafia» begge fra 1974. Mot midten og slutten av 1970-tallet opererte Parks mest som studiobassist. I 1974 grunnla han studiobandet. Han spilte bass for mange kjente reggaeartister, som for eksempel Culture, The Gladiators,, The Itals og. Lloyd Parks er fortsatt aktiv som studiobassist i dag og har blant annet spilt bass på Damian Marleys album «». Tidsmaskin (album). "Tidsmaskin" er DumDum Boys' niende studioalbum, utgitt 9. november 2009. «Snø på Mars» var den første singelen fra plata, som er spilt inn i Göteborgs Svenska Grammofon Studion og Oslo-studioene Malabar og Amper Tone i 2008 og 2009. Somerniemi. Somerniemi er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Somerniemi var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 1977 ble Somerniemi slått sammen med Somero kommune. Erik Enge. Erik Mathiassen Enge (født 3. mars 1852 i Østre Gausdal, død 26. oktober 1933) var en norsk gårdbruker og politiker. Han var bondesønn, og overtok farsgården Enge i Østre Gausdal i 1877. Hans utdannelse bestod i et opphold ved Christopher Bruuns folkehøyskole på Vonheim i 1871. Enge var styremedlem ved Norges Banks avdeling på Lillehammer 1897–1926, og var også mangeårig bankbestyrer. Han ble tidlig involvert i lokalpolitikken, og var medlem av Østre Gausdal herredsstyre 1880–1901 og 1904–1907, herav ordfører 1888–1891 og 1896–1901. Han var også valgmann i Kristians amt i 1900 og 1903, formann i amtsskolestyret 1903–1905, medlem av kongedeputasjonen til København i 1905, medlem av Norges Statsbaners hovedstyre 1906–1908 og 1910–1927 samt medlem av Matrikkelkommisjonen av 1910. Enge var innvalgt på Stortinget fra Kristians amt (fra 1919 Oppland), først for Venstre 1896–1906, deretter for Frisinnede Venstre 1910–1912, og senere for Bondepartiet 1928–1930. Enge var landbruksminister for Frisinnede Venstre i Jens Bratlies regjering 1912–1913 og formann i Frisinnede Venstre 1915–1918. I det nyopprettede Bondepartiet var han medlem av hovedstyret 1921–1929, herav nestformann 1921–1927 og formann 1927–1929. Kaya (album). "Kaya" er Bob Marley & the Wailers sjette studioalbum. Plata ble spilt inn mens bandet bodde i London i 1978. Albumet inneholder flere kjente The Wailers låter som «Sun is Shining», «Is This Love» og «Time Will Tell». Sporliste. Alle sangene er skrevet av Bob Marley. Musikere. Albumet er produsert av Bob Marley & The Wailers. Arkeologiåret 1864. Arkeologiåret 1864 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1864. Uziah Thompson. Uziah «Sticky» Thompson (født 1. august 1936) er en jamaicansk perkusjonist, vokalist og deejay. «Sticky» var aktiv allerede tidlig på 1960-tallet og involverte seg tidlig i jamaicansk musikk. Han spilte perkusjon til både calypso- og mentomusikk før han etterhvert begynte å spille ska. På denne tiden jobbet «Sticky» med det profilerte jamaicanske skabandet The Skatalites. På 1970-tallet utviklet den jamaicanske skamusikken seg til reggae. «Sticky» begynte da å involvere seg mye i det meste av reggae fra Jamaica. Det er ingen annen artist fra Jamaica som har deltatt på like mange reggaeplater og singler som «Sticky». Han overgår til og med gitaristen Earl «Chinna» Smith. «Sticky» har spilt perkusjon for mange profilerte reggaeartister som for eksempel Burning Spear, Bob Marley, The Gladiators og Culture. Han var også medlem av Peter Tosh sitt band "Word, Sound and Power" på slutten av 1970- tallet. I de senere år har «Sticky» turnert mye med Ziggy Marley. Dom Pedro V-teateret. Dom Pedro V-teateret (kinesisk: 伯多祿五世劇院), ved "Largo de Santo Agostinho" i Macao, er et av de eldste teatre i Kina av vestlig type. Teateret er et landemerke i regionen, og benyttes fremdeles, men mest for viktige møter og festligheter. Teateret ble bygd i 1860 av byens portugisere til ære for den daværende kongen av Portugal, Pedro V. Det er neoklassisk og har en portikofront. I 2005 ble teateret medtatt i verdensarven som del av UNESCOs definisjon Macaos historiske sentrum. Arkeologiåret 1862. Arkeologiåret 1862 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1862. Arkeologiåret 1861. Arkeologiåret 1861 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1861. Ole Henrik Ellestad. Ole Henrik Ellestad (født 1943) er en norsk kjemiprofessor. Han tok hovedfag i 1970 i fysikalsk kjemi og spektroskopi.Fra 1986-1996 var han forskningsdirektør ved Senter for industriforskning, senere SINTEF oslo, og leder for divisjon for Industriell kjemi. Fra 1985 til 1996 var han professor II i petrokjemi og katalyse ved Universitetet i Oslo. Fra 1996 til 2001 var Ellestad administrerende direktør for Norsk Regnesentral. Fra 2001 var han direktør for området for naturvitenskap og teknologi (NT) i Forskningsrådet. Ellestad har markert seg som skeptisk til menneskelig påvirkning av klimaet, og har anklaget FNs klimapanel for ensidige konklusjoner og forutinntatthet. Ingrid Liland. Ingrid Liland (født 27. januar 1990 i Rørvik) var leder i Elevorganisasjonen i perioden 2009–2010. I 2008 avsluttet Liland sin treårige videregående opplæring innen musikk ved Inderøy videregående skole, hvor hun også var elevrådsleder i to år. Liland var sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen 2008–2009, og tidligere fylkesleder i Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag. Liland er deltager i Kvinnepanelet 2010, nedsatt av barne,- likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken og lansert 1. februar 2010. Arkeologiåret 1860. Arkeologiåret 1860 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1860. Word, Sound and Power. Word, Sound and Power var Peter Tosh sitt «backing» band. Peter Tosh grunnla bandet i 1976, noen år etter at han gikk ut av The Wailers. Bandet turnerte med Peter Tosh både i USA og Europa og opptrådte på One Love Peace Concert i Kingston på Jamaica i 1978. Peter Tosh og Word, Sound and Power ga også ut flere studioalbum som «Equal Rights», «Bush Doctor» og «Mystic Man». Word, Sound and Power besto av Uziah «Sticky» Thompson og «Scully» Simms på perkusjon, Sly Dunbar på trommer, Robbie Shakespeare på bass, Al Anderson og Mikey «Mao» Chung på gitar og Robbie Lynn og Keith Sterling på keyboard. Peter Tosh selv spilte både gitar, keyboard, orgel og perkusjon. Bandet ble oppløst i 1980 da duoen Sly og Robbie begynte å få suksess på egenhånd som produsere. Kongsten fort. Kongsten fort sett fra SØ. Proviantmagasinet og brønnhuset rager over tenaljeverket __NOTOC__ Kongsten fort, grunnlagt 1685, er et detasjert (frittstående) verk til Fredrikstad festning. Historikk. Fredrikstad by ble etablert 1567. Under Hannibalfeiden begynte en med en befestning av byen, i begynnelsen meget enkelt. Først i 1685 anser en selve bybefestningen som fullført og en begynner å vurdere det omkringliggende terreng. Ca 500 m øst for byen ligger to mindre fjellknauser: det litt slake runde Galgeberg i nord på ca 14 m og den noe høyere på 25 m, litt lenger sør med bratte fjellsider, særlig mot øst – mot Sverige! Fra et militært synspunkt er dette uheldig. En antatt fiende fra øst vil kunne rykke frem i ly av kollen. Dersom en trekker artilleri opp på toppen vil dette få bedre skuddvidde og en vil få en bedre oversikt over Fredrikstad festning. Dette føret til at en allerede i 1677 hadde satt opp et provisorisk forsvarsverk utført i jord og tømmer, som fikk tilnavnet "Svenske Skremme". Da bybefestningene var nær fullført tok en i tiden 1682-85 til med det det som er blitt festningens sterkeste detasjerte verk: Kongsten fort. Fortet ble oppført etter planer utarbeidet av generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Fortet ble bygget med høye murer og formet etter det italienske befestningssystem, utformet med hornverk, redanger, kurtine og tenaljeverk. Den rent praktiske oppfølgingen av arbeidet ble tillagt kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor Hans Rasmus van der Pfordten. Arbeidet ble i hovedsak utført av soldater fra Det Bergenshusiske - og Det Smålenske regiment. I byggeperioden hadde fortet gått under navnet "Königsten", men etter Christian Vs inspeksjon i 1685 ble fortet omtalt som "Christianstein". Etter et par år gikk en imidlertid tilbake til "Kongsten". Tronende på den skarpe klippen er Kongsten fort et eminent eksempel på datidens konstrukjsonsevne. En har utnyttet terrenget til fulle og i tillegg skapt et anlegg av høy arkitektonisk kvalitet. Fortet er en hel festning i miniatyr. Det eneste som mangler er en indre donjon, et siste forsvarsverk. Et slik var planlagt, men ble aldri oppført. En annen spesialitet ved Kongsten er er det "sousterrain", hele 10 underjordiske rom bygget inn i hornverk og redanger. Det kom delegasjoner langveis fra for å ta dette i øyesyn, så mye at regnskapene viser spesifisert hvor mye som gikk med bare til lys for omvisningen. Dalføret mellom de to fjellkollen ble delvis gjenfylt og støttes opp i øst og vest av to lange murer i fortsettelsen av hornverket. Mellom disse murene er anlagt en tørrgrav og et glacis som flyter ut over toppen av den nordre kollen. Fortet var oppsatt med opp til 150 mann og 20 kanoner. Kommandanten, vanligvis med kaptein eller løytnants grad, hadde egen familiebolig på fortet og en haveparsell nedenfor murene. Selv om det var lagt ned mye arbeid i å befeste klippen følte en seg ikke trygg på at dette var godt nok. På midten av 1700-tallet vurderte en om hele fotet og klippen kunne sprenges bort, men kostnadene ble for store til at det lot seg gjøre å demolere fortet, noe vi er glade for i dag. Fra begynnelsen av 1800-tallet hadde fortet mistet sin militære betydning, men ble formelt nedlagt først i 1903 sammen med festningsbyen. Fortet i dag. I 1985 i forbindelse med fortets 300-års jubileum ble det utgitt et frimerke med motiv fra Kongsten fort. Kongsten fort samt "Den dekkede vei", forbindelsesveien inn mot festningen, er i dag fredet og fra 1942 eiet av Fredrikstad kommune. Rehabilitering. Kongsten fort er mer enn 300 år. Det trengs et fortløpende vedlikehold. Sommeren 2009 ble det bevilget kr. 1 050 000 til vedlikehold. Dette er benyttet til en rehabilitering av den ytre mur i redangen mot byen. En vandring rundt festningen. Kartet har klikkbare objekter for hopp til mer informasjon. Hornverket. Mot nord er fortet innrettet med et hornverk, to halvbastioner bundet sammen av Nordre kurtine. Fra knepunktet mellom bastionenes faser ligger et nedsenket "tenaljeverk" (se avsnittet nedenfor). Nordre tenalje ble bemannet via en sortiport i Østre horn. Videre er det en port gjennom tenaljens midtre spiss og en kan fortsette frem til tørrgraven og ned til en port i tørrgravens østre begrensningsmur. På 1950-60 tallet var det utenfor muren her innrettet en utedo med «fritt fall»! Mot nord begrenses tørrgraven av kontreeskarpen. Deretter flyter glaciset ut over Galgeberget. På 1950-tallet var både Galgeberget i nord og selve fortsområdet brukt til tivoli, teater og festplass. For skape kontakt mellom galgeberg og festningen ble det anlagt en bred tretrapp fra Nordre kurtine ned på Nordre tenalje. . Kommandantboligen var opprinnelig oppført i tømmer. I 1734 ble den gamle bygningen revet og erstattet av dagens bygning, oppført i råkilt granitt. Boligen var tidligere oppdelt i flere rom, men flere av deleveggene er nå revet. I mange år har det vært holdt visekvelder om sommeren i kommandantboligen. På sydsiden er det adkomst til kjelleren med videre adkomst til et underjordisk, hvelvet rom i Østre redang. Dette rommet skal være brukt som kruttkjeller. Innredingen er imidlertid noe forvirrende idet det er en åpning mot nord langs Østre horn. Dette kan ha vært posisjon for en nedsenket kanon. Det er imidlertid lite sannsynlig at det har vært både åpning ut mot fienden, en brannfarlig kanon og kruttkammer samtidig. Det skal ha vært en fluktvei ut av festningen fra kommandantboligen til sortiporten i Østre horn. Østre redang Utenfor kommandantboligen løper Østre redang. Herfra er det mulig å bestryke den lange muren langs Østre horn og videre forbi tørrgraven. Østre redangs flanke mot øst kan ikke beskyttes, men her danner det underliggende fjellet en nær 22 m vertikal mur. I Østre redang finnes det et underjordisk, hvelvet rom med adgang fra kjelleren i Kommandantboligen. Det skal her ha vært plass for "en nedsenket kanon" som kunne bestryke Østre horns flanke. Østre kurtine danner overgangen fra Østre redang til tenaljeverket. Tenaljeverket eller stjerneverket, består av 4 mindre bastioner i hver av stjernens spisser eller tenaljer, og avslutter festningen mot syd. Bak fronten finner en en oppbygget kanonplattform og vollgang som er avsluttet av en mur. På innsiden av muren er terrenget ca 2 m lavere inn mot Provianthuset og Brønnhuset. Tidligere hadde tenaljeverket et noe annen utforming enn i dag. Fra denne indre muren var det fire «skjæringer» ut mot yttermuren. Sidene var oppført i tørrmur og i yttermuren var det kanonporter. Disse nedsenkede kanoner kunne dermed bestryke flere av tenaljeverkets flanker og muren langs Provianthuset. Kanonstillingene var overbygget med tjæret tømmer og jord slik at vollgangen trolig fremsto som i dag. Det er uklart om den indre muren eksisterte, eller om anlegget med de overbygde kanonstillingene fremsto som stillinger med overbygde gallerier sett fra Brønnhuset. Det hele var fullført først i 1690. I likhet med deler av de underjordiske rom i Horverket råtnet tømmertaket og det hele ble trolig gjenfylt mot slutten av 1690-årene. Brønnhuset eller "Cisternen". For å kunne utholde en lengre beleiring er tilgang på vann av vesentlig betydning. Vann var også nødvendig ved hver kanon. Mellom hvert skudd måtte løpet trekkes gjennom med en våt visker for å sikre at det ikke lå igjen glør som kunne antenne neste ladning. På Kongsten finner en brønnen bak Tenaljeverket. Brønnhuset er reist i 1692 med hvelvet stentak med et overbygget saltak i tre og ble ansett for å være bombesikkert. Tilgangen på vann skal alltid ha vært tilfredsstillende. Proviantmagasinet, eller "det av Graasteen byggede Proviant og Tøi-Huus" danner store deler av festningsmuren mot sørvest. Veggen som inngår i festningsmuren stod ferdig allerede i 1684. Deretter ble kjelleren og over denne, to tønnehvelvede rom i hele bygget lengde, adskilt av en 2 m tykk delevegg i mur, oppført i 1687-89. Ferdig var bygningen først i 1699. Opprinnelig var de store, lange rommene delt i to etasjer med et tømret gulv. I veggen mot syd er det skyteskår for 4 kanoner. Som på datidens fartøyer var affutasjene festet til veggen med tau for retting og oppfanging av rekyl. Dørene var utført i jern. Tilsvarende var det jernskodder som kunne lukkes foran vinduer og skyteskår. Proviantmagasinet ble brukt som losji og matsal for mannskapet. 2. etasje og loftet over takhvelvingen ble brukt som lager. I kjelleren var magasin for 156 centner (7,8 tonn) krutt. I dag er mellomgulvet borte og 1. etasje i provianthuset innredet som festsal. Rundellen. Bastionen mellom Provianthuset og porten har en sterkt avrundet spiss, derav navnet. Her finner en to bombesikre rom. Det ene skal ha hatt en nedsenket kanon. Etter tegninger fra 1807 synes plassen for en slik kanon å være meget begrenset. Den kunne knapt rettes i side. Ser en på størrelsen på kanonporten, så kan den heller ikke rettes i høyde. Kanonen er låst til å skyte mot nedre del av trappen. Aktuell ammunisjon må trolig ha vært kardesker. Kanonen må også ha vært liten for i det hele tatt å kunne blir transportert inn. På Rundellen finner en festninges flaggstang, godt synlig fra adkomstrappen og fra byen. Portkurtinen. Adkomsten til fortet er via den mektige trappen fra Den dekkede vei opp til vaktstuene som er sammenbygd med portkurtinen mellom Rundellen og Vestre redang. I front møter en en gitterport, levert fra Larvik jernverk i 1691. Over porten finner en Christian V/5s monogram fra 1685. I 1983 skulle en gjennomføre en lenge etterlenget restaurering av dette monogrammet. så langt en kjente til hadde det her stått en «V» omskrevet av en «C» for Christian V. Under arbeidet oppdaget en imidlertid at det stod «XIII» inne i C-en. Dette avstedkom en rekke spekulasjoner og undersøkelser. Kunne dette stå for Carl den XIII, svensk-norsk konge i årene 1814-18? Under «XIII» igjen fant en «5». I brev av 21. sept. 1983 konkluderte Riksantikvaren med at dette var Christian 5s monogram. Christian hadde brukt både det arabiske «5» og det romerske «V». Her fant en det riktig å bruke den eldste versjonen. Innenfor porten passerer en en porthvelving med vaktstuer på begge sider, fortets "corps de garde". Dette var opprinnelig oppført i tre, men ble i 1741 gjenoppbygd i sten. Det minste rommet i sør for offiserer og det største i nord, for de "gevorbene mænd". Begge rommene med peiser, skorstener og dører inn mot porthvelvingen. Siden vaktstuene også var en del av kurtinen er veggen på denne siden opp til 2,5 m tykk og uten vinduer. Nedenfor porten kommer den store trappen opp. Også denne opprinnelig i tre, senere i granitt. Den nederste delen kom «ubestilt» under krigsårene i 1942. Vestre redang ligger nord for Portkurtinen. Her er innredet to underjordiske rom som fortsatt er i god stand. Mot nord er en trang åpning og en mener at dette ga plass for "en nedsenket kanon". Mot vest er en mindre åpning med jernlem. tilsvarende i det indre rom: et «vindu» med jernskodde mot trappen og en murt peis med skorstein. Fortet hadde 10 underjordiske rom, kjent som 'Sousterrain' eller "kasematter". Disse var ment som losjement for fortets besetning som kunne telle 150-200 mann. Fem av rommene fant en i Hornverket, med 2 i Vestre horn og 3 i østre. Disse var utstyrt med tak av tjæreimpregnert tømmer, overdekket med jord. Rommene hadde åpne peiser med skorsteiner opp til vollen. Uten skikkelig drenering og isolasjon var disse rommene kalde og fuktige og gikk snart ut av bruk som losji. Etter hvert forfalt de, taket raste ned og til slutt ble de gjenfylt i 1690-årene. Det er ytterligere 5 nedsenkede rom. Disse har holdt bedre stand mot tidens tann da de er bygget med hvelvtak i sten. I Østre redang finner en ett rom. Dette med adkomst fra kjelleren i Kommandantboligen. I Rondellen finner en to og likens finner en to i Vestre redang med nedgang litt nord for Portvakten. De nedsenkede kanoner. Det skal ha vært plass for "en nedsenket kanon" i Østre redang med skuddretning langs Østre horns flanke, en i Rondellen og en i Vestre redang med skuddretning langs Vestre horns flanke. Når en studerer «kanonporten» i Vestre redang kan en trekke den slutning at en nedsenket kanon her i tvilsomt. Innerst i hjørnet mellom Vestre horn og Vestre redang finner en en åpning på ca 50*50 cm helt nede ved bakken. Innenfor vider tunnelen seg noe utover samtidig som gulvet stiger markant. Det vil under slike forhold være vanskelig å tenke seg en kanon med fornuftig affutasje. Videre vil den i liten grad kunne rettes i side. I elevasjon kan den på grunn av gulvet og den lavtliggende åpningen heller ikke rettes. Det synes som om en kanon her vil skyte i bakken rett utenfor åpningen. Dersom gulvet er endret kan det ha vært noe bedre, men noen god standplass er dette ikke. Kanskje åpningen i stedet har tjent som ventilasjon og en mulig sortiport for et hemmelig utfall fra fortet? Den dekkede vei er et voll og vollgravsystem som omslutter en forbindelsesvei fra Kongsten fort inn til ravelinet foran østre- eller midtre sortieport i Fredrikstad festning. Omtrent på midten er en utvidelse som kunne tjene som et lite citadell. Den dekkede vei må ansees som meget utsatt i strid. Fortets skyts har variert gjennom tiden. I 1714 var fortet satt opp med kun 6 kanoner. Senere, i 1716 var antallet øket til 15 av mindre kaliber, men med de usikre årene 1716-1718 ble bestykningen betydelig bedret og fortet har i 1720 20 stk. 18 punds kanoner (som skyter kuler på 18 pund. Antallet økte frem mot slutten av 1700 tallet til 23 kanoner i alle kaliber fra 1½ pund til 18 pund flatbaneskyts og 4 stk mortere fra 45 pund til 200 pund. I 1814 er antallet igjen endret og en finner 8 stk 12 punds, 2 stk. 8 punds, 4 stk. 6 punds kanoner og 4 stk 10 punds mortere og tillegg mindre skyts og geværer. Fortet i kamp. Eneste gang fortet har vært i kamp er i august 1814 da svenskene angrep Fredrikstad festning fra Tangen på Kråkerøy og opp Glommas begge løp. Det ble da avgitt noen skudd mot fartøyer nær Vaterland. Ingen fra fortets besetning ble skadet under disse hendelsene. Kjetil Undset. Kjetil Undset (født 24. august 1970 i Stavanger) er en norsk roer. Han tok sølv i dobbeltfirer under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Han tok også sølv i dobbeltsculler under Sommer-OL 1996 i Atlanta sammen med Steffen Skår Størseth. Steffen Skår Størseth. Steffen Skår Størseth (født 26. april 1975 i Stavanger) er en norsk roer. Han tok sølv i dobbeltsculler under Sommer-OL 1996 i Atlanta sammen med Kjetil Undset. Arkeologiåret 1859. Arkeologiåret 1859 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1859. Signe Raassum. Signe Raassum (født 1924 på Lunner) er en norsk tidligere motstandskvinne, aktiv i Osvald-gruppen. Hun gikk under dekknavnet «Grete». Broren Jul Johansen var også aktiv i gruppen. Slaget på Sollia. Våren 1944 ble Osvald-organisasjonen angrepet av tyske styrker på turisthotellet Sollia i Søndre Land kommune. Rassum hadde akkurat stått opp da en kule traff i veggen bak henne. «Knut» (Asbjørn Sunde) ledet gruppen ut, og de reddet livet. Arkeologiåret 1858. Arkeologiåret 1858 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1858. Jon Ivar Nesset. Jon Ivar Nesset (født 16. februar 1994) er en norsk bueskytter. Han bor i Ørje i Marker i Østfold. Nesset har skutt i tre år og er Norgesmester 5 ganger på rad. Darin. Darin ved Stockholm Pride 2009 Darin på scenen i «Step Up To The Party Tour» 2006 Darin Zanyar (født 2. juni 1987 i Vällingby) er en Sverige|svensk sanger av kurdisk bakgrunn. Darin, som han vanligvis kalles, ble kjent etter å ha vært med i svensk Idol i 2004. Han har etter sin deltagelse gått videre og blitt en framgangsrik sanger i Sverige. Han har i løpet av seks år sluppet fem studioalbum, hvorav fire har havnet på Svensktoppen. «Money for Nothing», «Step Up», «Breathing Your Love» og «Viva la Vida» er noen av plateselskapet sanger som han har sunget på. I 2010 utga han albumet "Lovekiller", deltok i den svenske Melodifestivalen 2010 før Eurovision Song Contest 2010 i Oslo, hvor han kom på fjerdeplass. Han spesialskrev en sang til det kongelige bryllupet som han framførte på bryllupsdagen. Nederland under Vinter-OL 1952. Nederland under Vinter-OL 1952. Elleve sportsutøvere, ni menn og to kvinner, fra Nederland deltok i tre sporter, alpint, kunstløp og skøyter, under Vinter-OL 1952 i Oslo. Nederland, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, kom på tiende plass med tre sølvmedaljer. Det var første gang som Nederland vant medaljer i et vinter-OL. Olav Midttun. Olav Midttun, (født 8. april 1883 i Mauranger i Kvinnherad, død 5. januar 1972 i Bærum) var riksprogramsjef i NRK i tidsrommet 1934–1940 og 1945–1947 og professor i nynorsk litteratur og språk ved Universitetet i Oslo 1940–1945 og 1947–1953. Riksprogramsjef. Olav Midttun er trolig mest kjent for å ha vært den første riksprogramsjefen i NRK. Han var riksprogramsjef fra 1. januar 1934 til han ble avsatt av NS den 28. september 1940. Etter frigjøringen 8. mai 1945 ble Midttun gjeninnsatt, men gikk av i 1947. Året etter ble det innført ny administrasjonsordning i NRK. Som riksprogramsjef passet han på å få inn norsk musikk, og av og til noen foredrag på nynorsk. Midttun var en kulturperson med røtter i frilynt målnasjonalisme i 1890-årene. I 1905 var han republikaner og formann for Studentmållaget i Oslo. Fra 1908 til 1960 var Midttun redaktør for det nynorske tidsskriftet Syn og Segn. I tillegg hadde han en rekke andre tillitsverv. Hadors Dragehjelm. Hadors dragehjelm er i J.R.R Tolkiens verden en hjelm som virker beskyttende på den som bærer den, ved at bæreren har sjansen til å gå i strid uten å bli skadet. Túrin Turambar brukte den til å kjempe i grensepassene til Doriath mot orkehæren. Húrin brukte den ikke. Han sa at det var bedre å kjempe som en mann enn å la hjelmen redde seg fra døden. Arkeologiåret 1857. Arkeologiåret 1857 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1857. Atal Bihari Vajpayee. Atal Behari Vajpayee (hindi:; født 25. desember 1924) er en indisk politiker som har vært statsminister i India i to perioder (mai-juni 1996 og mars 1998 til mai 2004), frem til 2009 var han også representant i parlamentet for Lucknow. Han er nå pensjonert fra politikken. Josef Monsrud. Josef Monsrud (født 29. mai 1922 på Lunner, død 12. desember 2009) var en norsk skogsarbeider, viltkonsulent og motstandsmann under andre verdenskrig i Osvald-gruppen og Milorg. Osvald-Gruppen. 20 år gammel ble Monsrud med i Osvald-gruppen. Han fikk grunnleggende opplæring under Asbjørn Sunde og gjennomførte sabotasjeaksjoner på Hadeland før han ble hyret som vakt for Norges Kommunistiske Parti. Det ulovlige partiet hadde base i Hemsedal. En dag ble vakthytten angrepet av tyskere. Monsrud så en tysker på tunet, og Finn Eriksen, hvis bror Håkon Eriksen hadde blitt henrettet et par måneder tidligere, skjøt gjennom vinduet og traff tyskeren. Flere soldater strømmet til, og Eriksen ble såret i hode og kropp. Han døde et par måneder senere av skadene. Tyskerne advarte at de ville sprenge hytta, og Josef Monsrud kastet seg ut av vinduet, der han ble slått bevisstløs og tatt til fange. Etter dette ble det av Osvaldgruppen antatt at Monsrud var død. Han ble arrestert den 30. oktober og satt fengslet på Grini fra 2. til 24. november, før han ble flyttet til Møllergata 19 frem til februar 1943. På Viktoria Terrasse ble Monsrud avhørt og torturert i timer i strekk, men han sprakk ikke. Da en kvinnelig slektning holdt bursdagsfest ble hun spurt av en tysk offiser hva hun ønsket seg. Hun svarte med å be om unge Monsruds løslatelse, hvilket ble etterkommet. Milorg. Da Monsrud kom ut fra fengsel ble han ansett for sikkerhetsrisiko av Osvaldgjengen og overført Milorg. Der arbeidet han for Secret Intelligence Service med ulovlig radio-transmisjon på "Gullfaks", som ble operert fra forskjellige steder i Bærumsmarka og Nordmarka inntil krigens slutt. For hans innsats ble fjellet Monsrudnabben i fjellgruppen Heimefrontfjella i Antarktis oppkalt etter ham. Etterkrigstid. Etter krigen tok Monsrud utdanning innen skogsfag på Kongsberg. I 1949 startet han arbeid for Oslo Kommune. Fra 1960 begynte ettervirkninger av opplevelsene og torturen under krigen å gjøre seg gjeldende. Han slet resten av livet med disse. Canada under Vinter-OL 1952. Canada under Vinter-OL 1952. Trettini sportsutøvere, trettien menn og åtte kvinner, fra Canada deltok i seks sporter under Vinter-OL 1952 i Oslo. Canada kom på sjette plass med en gull- og en bronsemedalje. Manfred Honeck. Manfred Honeck (født 17. september 1958) er en østerriksk dirigent. Han har blant annet dirigert og vært musikksjef ved Den Norske Opera & Ballett fra 1997 til 1998 og senere vært sjefsdirigent for Sveriges Radios Symfoniorkester fra 2000 til 2006. Siden 2008 har Honeck vært dirigent for Pittsburgh Symphony Orchestra i USA. Han er bror av fiolinisten Rainer Honeck. Liberty City (Grand Theft Auto). Liberty City er en karikatur av New York City i New York i USA i Grand Theft Auto. Bydelene,(øyene) representerer bydelene i New York i GTA IV. Det er ingen øy eller bydel som representererStanton Island I GTA III og GTA Liberty City Stories er det bare tre øyer, og byen er mye mindre lik New York enn i IV. Svein Rennemo. Svein Rennemo (født 24. juli 1947) er styreleder for Statoil og for Pharmaq. Han ble valgt til styreleder i daværende StatoilHydro 30. januar 2008. Før dette var han konsernsjef i Petroleum Geo-Services ASA. Rennemo er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Han har hatt flere stillinger i Norges Bank. Han har også jobbet i OECD-sekretariatet, Finansdepartementet og Borealis, hvor han har vært konsernsjef. Rennemo er også nestleder i styret i Norske Skog. Han har tidligere vært styreleder i Statnett. Nord-Vietnams invasjon av Laos. Nord-Vietnam invaderte Laos mellom 1958 og 1959. Invasjonen var strategisk viktig for å beskytte Ho Chi Minh-stien, men markerte også direkte støtte til Pathet Lao. Invasjonen begynte med at Nord-Vietnams hær invaderte og okkuperte flere byer i Xépôn-distriktet, nær den demilitariserte sonen mellom Nord-Vietnam og Sør-Vietnam. Hanoi hevdet at landsbyene hadde vært en historisk del av Vietnam for å rettferdiggjøre okkupasjonen. Laos gjorde et mislykket forsøk på å gjenerobre områdene, og kamper brøt ut langs hele grensen mellom de to landene. Etter at all motstand var beseiret, trakk Nord-Vietnam seg tilbake og gav Pathet Lao kontroll over områdene. Den korte krigen kan assosieres med borgerkrigen i Laos, men skiller seg litt ut siden det var en krig mellom Nord-Vietnam og Laos og ikke den laotiske regjeringen og Pathet Lao. På en annen side markerte den korte krigen Nord-Vietnams inntog i Laos, og starten på deres direkte involvering i borgerkrigen i landet. Ifølge den offisielle historien som ble publisert etter krigen, hadde Nord-Vietnams mål vært å virke som en kommando over Pathet Lao, organisere forsendingen av materiell støtte til organisasjonen og få en mer direkte kommando over vietnamesiske frivillige enheter som oprererte i Xam Nua, Xiangkhoang og Viangchan. Dette var et brudd på betingelser Ho Chi Minhs regjering hadde godtatt under Genève-konferansen om å avstå fra «forstyrre» internale affærer i Laos. Patis (Åbo). Patis (finsk: Paattinen) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Patis var en finskspråklig kommune. I 1973 ble Patis slått sammen med bykommunen Åbo. Patis danner dermed en kile inn i landet for kystbyen Åbo, beliggende mellom Rusko på den ene siden og Lundo og Aura på den andre. Målt i utstrekning er Patis Åbos største bydel, og området har fortsatt et landlig preg. Antall innbyggere var i 2004. Hail H.I.M.. "Hail H.I.M." er et reggaealbum utgitt av Burning Spear i 1980. Albumet har et tydelig rastafari budskap. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Burning Spear. Hoover Institution. Hoover Institution (fullstendig navn: The Hoover Institution on War, Revolution and Peace) er en amerikansk tankesmie og bibliotek med fokus på offentlig politikk. Instituttet er lokalisert ved Stanford Universitys campus, og ble grunnlagt i 1919 av daværende fremtidige amerikanske presidenten Herbert Hoover. Instituttet har et omfattende arkiv av materialer knyttet til Herbert Hoover, første verdenskrig og andre verdenskrig. Ifølge institusjonen, er dens formål å fremme blant annet en representativ styreform, private foretak, fred, personlig frihet og til å handle for å beskytte det amerikanske systemet. En rekke prominente konservative og nyliberale er aktive ved Hoover Institution, herunder Edwin Meese, Condoleezza Rice, George Shultz, Thomas Sowell og Shelby Steele. William Warren Baldwin. William Warren Baldwin (født 25. april 1775 i County Cork i Irland, døde 8. januar 1844 i Toronto i Øvre Canada) jobbet som lege, forretningsmann, advokat, dommer og arkitekt. Han var en aktiv politisk figur i kolonien Øvre Canada. I 1797 ble han uteksaminert fra den medisinske skolen ved University of Edinburgh. I 1798 kom han til Canada sammen med faren sin. I 1803 fikk Baldwin en advokatbevilling, og i 1809 satt han for første gang som dommer i Tingretten. University of California, Davis. University of California, Davis (UCD) er et offentlig universitet i Davis, California, og en av ti studiesteder i University of California-systemet. Ofte referert til som UC Davis, ble skolen opprinnelig etablert i 1905 som universitetet Farm, en forlengelse av UC Berkeley. UC Davis tok imot sine første klasser i 1908. Den ble senere formelt etablert som et UC campus av styret ved University of California i 1959. Finland under Vinter-OL 1952. Finland under Vinter-OL 1952. Femti sportsutøvere fra Finland deltok i sju sporter under Vinter-OL 1952 i Oslo. Finland kom på tredje plass med medaljefordelingen tre gull-, fire sølv- og to bronsemedaljer. William Baldwin. William Baldwin (født 21. februar 1963 i Massapequa i New York i USA) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sine hovedroller i filmer som Flatliners fra 1990 og Backdraft fra 1991. Baldwin er broren til skuespillerne Alec, Daniel og Stephen. De blir noen ganger kollektivt kjent som Baldwin brothers. Baldwin ble oppdratt i en katolsk familie av både irsk, engelsk og fransk avstamming. Han ble utdannet ved Berner High School og Binghamton University og han har en grad i statsvitenskap og er kjent for sin støtte og sine bidrag til Binghamton's wrestling team. Før han startet opp sin karriere som skuespiller jobbet han som en modell. Baldwin hadde hovedrollen sammen med Cindy Crawford i filmen Fair Game som ble publisert i 1995. Han har vært med i over 40 filmer, men han har ikke hatt mange ledende roller i disse filmene. Han ble godt mottatt med sin birolle i 2005-filmen "The Squid and the Whale". I det siste har han spilt sammen med stjerner som Donald Sutherland i TV-serien Dirty Sexy Money som i USA går på kanalen ABC. I denne serien spiller han Donald Sutherlands eldste sønn Patrick Darling IV. Knut Faremo. Knut Faremo (født 24. juni 1957 i Arendal) er en norsk forretningsmann. Faremo startet sin karriere som kjøpmann i Lillesand i 1984 med nytt supermarked sammen med sin far, Åsmund. Etter i noen år å ha bygget opp sin egen butikk-kjede med butikker i Kristiansand, Lillesand, Grimstad og Arendal, flyttet Faremo med familien til Oslo i 1994 for å der bli en av grunnleggerne av NorgesGruppen ASA. Han var aksjonær og første året både styrerepresentant og konserndirektør. Faremo innehadde mange funksjoner innen Norgesgruppen og hele tiden som konserndirektør og medlem av konsernledelsen. Han var arkitekten av den store avtalen mellom NorgesGruppen og franske giganten Carrefour SA i 2003. Avtalen ble avsluttet i 2005 og Faremo forlot NorgesGruppen etter 12 år. Han var ett år direktør i det danske konsernet Dagrofa i København før han startet opp sitt eget konsulentfirma, Migaya Consulting i Geneve, hvor han idag opererer ut ifra med oppdrag i mange selskaper i flere land. Knut Faremo er fra 2010 valgt som Styreformann(Ordførande) i Sveriges største private apotekkjede, Apotek Hjärtat AB, med 210 apotek over hele Sverige. Apotek-kjeden av i hovedsak eid av Altor Equity Partners AB. Faremo satt fra jan 2008- jan 2010 i styret til Coop Sverige i Stockholm samt styreformann i det svenske innkjøp og logistikkselskapet CILAB. Knut Faremo fikk i 2006 den franske utmerkelsen Ridder av Æreslegionen. Stephen Baldwin. Stephen Baldwin (født 12. mai 1966 i Massapequa i New York) er en amerikansk skuespiller og er den yngste av Baldwin brothers. Stephen Baldwin er broren til skuespillerne Alec, Daniel og William, som sammen noen ganger blir referert til som Baldwin-brødrene. Baldwin ble oppdratt i en katolsk familie og som er av irsk, engelsk og fransk avstamming. Han er sønnen Alexander og Carol Baldwin og har tre søstre som heter Jane, Elizabeth og Sarah Baldwin. Stephen Baldwin ble en sterk tilhenger av John McCain og Sarah Palin under presidentvalget etter at Mike Huckabee trakk seg fra presidentvalget i 2008. Han har en tatovering på venstre skulder som inneholder initialene "HM" som står for Hannah Montana. Begge hans døtre er store fans av Hannah Montana, og han fikk tatoveringen etter at han gjorde en pakt med Miley Cyrus om at han ville få lov til å komme inn i serien hennes hvis han hadde initialene hennes tatovert på seg. Han avslørte tatoveringen til Miley på en boksignering i Nashville den 10. november 2008. Laurids de Thurah. Laurids Lauridsen de Thurah (født 4. mars 1706, død 5. september 1759) var en dansk arkitekt, forfatter av arkitekturverker og godseier. Laurids de Thurah var tredje sønn av biskop Laurids Thura og ble født i Århus. Ved en tilfeldighet kom han i forbindelse med kongen, som kalte ham til København som landkadett i 1719. I 1725 ble han ansatt som underkonduktør i det holsteinske fortifikasjonskorps og reiste til Rendsburg, hvor han studerte sivil bygningskunst. Han hadde et stort ønske om å få komme til utlandet, og for å få reisepenger av kongen utførte han nøyaktige tegninger av Rendsborg festning, kirker og hus og senere en modell til en hengebro. Kongen likte hans arbeider og etter å ha utført en del oppmålings-og tegnearbeider for ham, bevilget kongen 400 riksdaler i tillegg til lønn. I 1729 reiste Thurah sammen med en venn til utlandet, hvor de besøkte en del tyske byer, bl. a. Kassel. Over alt gjorde de grundige studier og oppmålinger. Etter hjemkomsten til Danmark ble Thurah overkonduktør i 1732 og hoffbyggmester i 1733 samt ble forfremmet samme år til ingeniørkaptein. I 1736 ble han oberstløytnant, i 1740 adlet under navnet "de Thurah," i 1744 oberst, i 1753 etter sin avskjed generalmajor og i 1754 generalbyggmester. Den 19. oktober 1740 hadde han giftet seg med Anna Rosenørn (1714–1748), datter av generalmajor Poul Rosenørn (1670–1737) og Mette f. Benzon (1693–1752). Tidligere samme år hadde han og broren blitt opptatt i adelsstanden. Etter at ektefellen døde i 1748, giftet han seg på nytt 16. januar 1750 med Christiane Marie født Kiær de Kiærskiold (f. 1714 d. 1760), datter av justisråd Frederik Kiær de Kiærskiold og Inger f. Pop og enke etter Johan Henrik Rantzau til Børglum kloster, som på denne måten kom i Thurahs besittelse. Han døde natten mellom 5. september og 6. september 1759, og ble begravet under gulvet i Trinitatis kirke den 13. Arkitektur. a> har holdt til i bygningen siden 1991 Thurahs eget hus fra 1757; huset fra 1782 Fødselsstiftelsen Thurah stod på høyden av sin tids arkitektoniske og tekniske viten. Han var selvlært arkitekt som lærte hva han kunne på sine reiser i utlandet. Stilen var senbarokk, som var populær på hans tid, men som etter hvert ble fortrengt av rokokkoen som hans samtidige aktitektkollega og -rival, Nicolai Eigtved, var eksponent for. Utgivelser. Som generalbyggmester har han sikkert hatt andel i atskillige omdannelser av slott og andre offentlige bygninger, men han hadde ikke sans for å bevare gamle minner. Til gjengjeld har han gjennom sine skrifter ytt uvurderlige bidrag til vår viten om samtidens bygningskunst. Av "Den Danske Vitruvius" I-II (1746–1749) inneholder 1. Bind på 122 tavler oppmålinger og tegninger av de fornemste bygninger i København av enhver art like ned til et par borgerhus på Kongens Nytorv, 2. bind på 161 tavler alle kongelige slottene og andre bemerkelsesverdige bygninger i det øvrige Danmark. Tavlene til et 3. bind finnes på Det Kongelige Bibliotek. Det ble ikke utgitt i samtiden, men først i 1966-67 av Thanning & Appel. "Hafnia Hodierna", et kvartbind med 110 kobberstikk (1748), er en utførlig beskrivelse av "alle de mærkelige ting, som København indbefatter, enten de hører til bygningskunsten eller til andre videnskaber og indretninger". Til begge disse verkene finnes dansk, tysk og fransk tekst. Dessuten har han utgitt illustrerte "Beskrivelser" over Bornholm, Christiansø, Amager, Saltholm og Samsø (1756–1758), ledsaget av kart og kobberstikk. Det tekniske universitetet i Karlsruhe. Universität Karlsruhe (TH) er et teknisk universitet i Karlsruhe og medlem av TU 9. Det er Tysklands eldste tekniske universitet. Historie. Universität Karlsruhe ble grunnlagt i 1826 av storhertug Ludwig I av Baden som en polyteknisk skole, modellert på École Polytechnique i Paris. I 1865 ble skolen opphøyet til teknisk høgskole av storhertug Friedrich I av Baden, derav navnet "Fridericiana" som skolen noen ganger kalles. I 1888 beviste Heinrich Hertz eksistensen av elektromagnetiske bølger i det fremdeles eksisterende auditoriumet. I 1904 fikk skolen, som det første universitetet i Tyskland, en kvinnelig student til å gjennomgå en full utdanning. I 1967 ble høgskolen omdøpt til Universität Karlsruhe, men konseptet "Technische Hochschule" (TH) ble beholdt som et supplement. Daniel Baldwin. Daniel Leroy Baldwin (født 5. oktober 1960 i Massapequa i New York) er en amerikansk skuespiller, produsent og regissør. Han er den nest eldste av de fire Baldwin-brødrene som alle er blitt skuespillere. Daniel Baldwin debuterte som skuespiller i TV-filmen "Too Good To Be True" som ble vist i 1988. Senere har han hatt roller i filmer som Born on the Fourth of July (1989), "Harley Davidson and the Marlboro Man" (1991), og "Hero" (1992). Han var å se på TV-skjermen igjen i 1990 i den kortvarige serien Sydney der han hadde hovedrollen som Valerie Bertinelli. Baldwin tilbrakte to uker på den nå nedlagte rehab-senteret "Anacapa by the Sea" som ligger i Port Hueneme, California, for å få behandling for sin avhengighet av kokain. I 1998 ble han funnet løpende naken gjennom hallene i New Yorks Plaza Hotel og ble igjen arrestert av politiet for besittelse av kokain. Han hevdet han var skyldig i uorganisert adferd og ble av domstolen dømt til tre måneder på nok et rehab-senter. Østerrike under Vinter-OL 1952. Østerrike under Vinter-OL 1952. Trettini sportsutøvere, trettien menn og åtte kvinner, fra Østerrike deltok i sju sporter under Vinter-OL 1952 i Oslo. Østerrike kom på femte plass med to gull-, fire sølv- og to bronsemedaljer. Karunki. Karunki er en tidligere kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Karunki var en finskspråklig kommune og lå ved Torne älv, som danner grensen mot Sverige. Kommunene Nedertorneå og Karunki ble slått sammen med bykommunen Torneå i 1973. Miss America. a>, vinneren av Miss America 2009. Miss America er en amerikansk skjønnhetskonkurranse som har blitt arrangert årlig siden 1921. Konkurransen gjelder for de 50 amerikanske delstatene, i tillegg til Washington, DC, Puerto Rico og De amerikanske Jomfruøyene. Vinneren får tittelen Miss America for ett år. Konkurransen ble arrangert i Atlantic City frem til 2006 da den ble flyttet til Las Vegas. David di Donatello. David di Donatello er en italiensk filmpris som deles ut årlig av det italienske filmakademiet, Accademia del Cinema Italiano. Prisen er det italienske motstykket til Oscar og er kalt opp etter Donatellos David. Den har 24 forskjellige kategorier. David di Donatello ble først delt ut i Roma i 1955. Formålet var årlig å hedre de beste av italienske og utenlandske filmer, på samme måte som Oscar. Prisen nomineres og deles ut av folk innen filmindustrien. Camilla Carlson. Camilla Carlson (født 28. januar 1930, død 28. februar 1990 på Norderhov) var en norsk forfatter. I 1954 giftet hun seg med billedhoggeren Ståle Kyllingstad. Carlson studerte norsk og filosofi på Universitetet i Oslo og debuterte i 1958 med diktsamlingen "Sangen om havet". Fra 1962 til 1969 var hun litteraturanmelder i Verdens Gang. Verv. Hun ble styremedlem i Den norske Forfatterforening i 1962 og hadde vervet til 1969. Hun ble valgt inn i styret igjen i 1972, og fra 1974 til 1976 var hun nestformann, før hun i 1977 ble valgt til formann. Hun var leder av foreningen til 1981, da hun trakk seg fra vervet. Hizbul Mujahideen. Hizbul Mujahideen betyr "De hellige krigere" og grunnlagt av Ahsan Dar i 1989, er en militante gruppe som har basert seg i Pakistan og Kashmir-området og har vært aktive i den indiske delen av Kashmir siden gruppens etablering i 1989. Deres hovedkontor ligger i Muzaffarabad, som er hovedstaden i det Pakistan-kontrollerte Kashmir. Gruppen foretrekker å kalle seg "frihetskjempere", men både India, USA, EU og enkelte andre land refererer til dem som en terroristorganisasjon. EUs medlemsland er forpliktet til å innføre restriktive tiltak som frysing av midler og eiendeler til personer og grupper som de tror står oppført som medlemmer i denne organisasjonen. Ludwig I av Baden. Ludwig I av Baden (født 9. februar 1763, død 30. mars, 1830) var storhertug av Baden i perioden 1818–1830 og tilhørte fyrstehuset Zähringen. Han var sønn av storhertug Karl Friedrich av Baden og Caroline Luise av Hessen-Darmstadt. Han grunnla polytekniske høgskolen i Karlsruhe i 1825, dagens Universität Karlsruhe (TH), som i dag er det eldste tekniske universitet i Tyskland. Han giftet seg morganatisk med Catherine Caroline Werner, grevinne von Langenstein og Gendelsheim. I ekteskapet ble det født datteren Louisa Catherine, som i 1848 giftet øveerste kammerjunker Carl Israel Wilhelm Douglas fra Sverige. Under Ludvigs regjeringstid ble gutten Kaspar Hauser funnet i Nürnberg. Han var et «barn av naturen» som ikke kunne snakke. Ryktet skulle ha det til at han var en bortgjemt sønn av Karl av Baden, og i andre ord, legitim arving til tronen. Kaspar Hauser døde etter et attentat 1833. Louis ble etterfulgt av sin halvbror, Leopold av Baden. Zimbabwefuglen. Den uthugne Zimbabwefuglen er et nasjonal emblem for Zimbabwe, som opptrer i nasjonalflagget og heraldikken for både Zimbabwe og Rhodesia, like så på banksedler og mynter (først på Rhodesiske pund og deretter Rhodesian dollar). Den representere sannsynligvis en gjøglerørn (ørn). Klebersteinsfuglene stod på vegger og monolitter i oldtidsbyen Store Zimbabwe bygget i det 11. århundre og fortsatte i over 300 år by ancestors of the Shona. Ruinene, som ga navn til det moderne Zimbabwe, og dekker omtrent 7,3 km² og er det største oldtidssteinkonstruksjonen i Zimbabwe. Når ruinene i Store Zimbabwe ble oppdaget av den moderne sivilisasjon i siste del av det 19. århundre, fem av de uthuggede fuglene som ble funnet og ble i 1906 fraktet til Sør-Afrika av Cecil Rhodes. Fire av statuene ble gitt tilbake til Zimbabwe av den sørafrikanske regjeringen ved frigjøringen i 1981, mens den femte forblir i Groote Schuur, Rhodes sitt tidligere hjem i Cape Town. Et fragment fra en annen fugl ble returnert i 2003 fra et tysk museum etter i lengre tid å ha vært oppbevart i Leningrad. Fortauskunst. Fortauskunst blir vanligvis utført som tegninger eller pastellmalerier på fortau og åpne plasser med asfaltbelegg eller større stein eller sementflater. Arbeidsmaterialet blir dermed relativt rimelig, dersom ikke værgudene eller renholdsverket gjør at det blir nødvendig med intensivt vedlikehold. Det er ofte kunstnerens intensjon at verket både skal være til glede for publikum og samtidig gi en liten slant i honorar fra forbipasserende. Motivene er like varierte som vanlig for dagens billedkunst, og utførelseskvaliteten like variabel. Fortauskunst har, i likhet med sandskulptur, en begrenset «levetid». Enkelte motiver/kopier av kjente verker går likevel årvisst igjen på de samme stedene. Honkilahti. Honkilahti er en tidligere kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Honkilahti var en finskspråklig kommune. I 1970 ble kommunene Hinnerjoki og Honkilahti slått sammen med Eura kommune. Lincoln Wolfenstein. Lincoln Wolfenstein (født 1923) er en amerikansk fysiker innen partikkelfysikk som studerer svak kjernekraft. Wolfenstein ble født i 1923 og fikk sin doktorgrad i 1949 ved University of Chicago. Han pensjonerte seg fra Carnegie Mellon University i 2000 etter å ha vært medlem av fakultetet i 52 år, men holder fortsatt foredrag der noen ganger. Selv om han er pensjonert, fortsetter han å komme i jobb nesten hver dag. Wolfenstein er en partikkel fenomenolog, en teoretiker som fokuserer primært på å koble teoretisk fysikk til eksperimentelle observasjoner. I 1978 noterte han at tilstedeværelsen av elektroner i materieen på jorden og solen kan påvirke forplantningen av nøytrinoer. Dette arbeidet førte til en eventuell forståelse av MSW-effekten, noe som virker å forbedre nøytrinosvingninger i materie. Wolfenstein mottok Bruno Pontecorvo prisen i 2005, fra det vitenskapelige råd for Joint Institute for Nuclear Research, JINR, for sitt banebrytende arbeid på MSW-effekten. Engelskmannen som gikk opp på en ås, men kom ned fra et fjell. "Engelskmannen som gikk opp på en ås, men kom ned fra et fjell" (originaltittel "The Englishman Who Went Up a Hill But Came Down a Mountain") er en britisk film fra 1995. Regi og manus var ved Christopher Monger. Handling. Året er 1917 og to engelske kartografer kommer til en liten landsby i Wales for å måle det som påstås være det største fjellet i Wales. Landsbyboerne er utrolig stolte over sitt fjell og blir sinte og oppgitte da det viser seg at det er for lavt for å regnes som et fjell. De bestemmer seg for å ta saken i egne hender og lage et fjell av åsen. Oslofilm. Saga kino i Oslo, 1934 Oslofilm eller Oslofilmene er en samling på ca. 180 kortfilmer produsert av Oslo kinematografer i perioden 1947 til 1982. Filmene skulle "«… gi(r) et bilde av Oslo i dag. Filmene vil bli vist på kinematografene i normalutgave, videre vil filmene bli nedkopiert til 16 mm og brukt i skolene og under foredrag og lignende. Negativet vil bli omhyggelig arkivert slik at ettertiden kan få et inntrykk av hvordan livet levdes i Oslo omkring 1950.»" Bakgrunn og formål. Kinostyret i Oslo, med direktør Kristoffer Aamot (til venstre) i spissen, var pådrivere i Oslofilm-prosjektet. Særlig hadde kinodirektøren klare meninger om oslofilmene. Bilde fra 1951. Hensikten med oslofilmene var å sikre dokumentasjon av Oslos miljøer og historiske utvikling, og resultatet ble en samling historisk filmer med helt enestående verdi, både i en byhistorisk, kommunalhistorisk og filmhistorisk sammenheng. Utgangspunktet for oslofilmene var på 1930-tallet, da Kristoffer Aamot (kinodirektør i Oslo) talte varmt for at norske filmskapere skulle satse på dokumentar- og kortfilmer. Oslo kinematografer hadde på dette tidspunktet store overskudd, og mye av dette gikk til kulturelle formål i byen, blant annet Vigelandsanlegget. Aamots tanke var å produsere en helaftens film om Oslo. Sterk inspirert av store verk "Dagligt Liv i Norden" ville han gjøre noe av det samme for Oslo, men på film. "Den store Oslofilmen" skulle inneholde elementer både fra byens historie og fra dagliglivets Oslo. Filmen skulle være ferdig til 900-års-jubileet i 1950. Men i stedet for en langfilm ble det mange kortfilmer. Aamots hensikt var fortsatt å dokumentere byen, med gater og trafikk, arbeidet, og livet i og mellom husene. Han tenkte seg rene arkivfilmer som skulle overleveres til kommende generasjoner. Og kanskje; etter tjuefem år, kunne filmene fornyes, og nye avtrykk av byen kunne festes til filmrullen for å dokumentere utviklingen. Etter hvert ble kinematografene mer en tilskuddsgiver som unge filmskapere kunne søke penger fra. Aamots visjon om å dokumentere byens utsende og virksomhet ble på et vis beholdt, men filmene dreide mer i retning av å være rene opplysningsfilmer, og også som en slags bruksanvisning for hvordan byens innbyggere skulle leve og bo i det moderne storbysamfunnet som nå var i ferd med å vokse fram. Titler og innhold. Filmene hadde også en identitetsskapende funksjon. De ble skapt i en periode som var preget av framtidsdrømmer og gjenreisingstrang. Felleskapstanken var sterk, og filmene skulle bidra til å styrke innbyggerens lojalitet og følelse for hjembyen sin, på mange måter av samme grunner som man i dag skriver bygdebøker, men her altså på film. I noen av filmene er oppdragelse og formaninger tydelig tilstede. Det finnes også filmer som instruerer hvordan man beveger seg i trafikken, hvordan man krysser en gate og behovet for å samhandle som et kollektiv for å unngå kaos. Andre filmer er nesten rene turistfilmer. Reisetrafikkforeningen for Oslo og omegn, som i flere år hadde arbeidet med å lage en "vinterfilm" og en "sommerfilm", tok kontakt med Kinematografene for å få til et samarbeid. Dette resulterte i de to første filmene "Oslo - et vinterturistsentrum" (1947) og "Oslo - sommerbyen mellom fjord og fjell" (1948). Siden skulle det komme flere slike «skrytefilmer», og noen også med et (forsøksvis) humoristisk og ironisk skråblikk på Oslos fortreffelighet. Se for eksempel fra 1963, regi Ivo Caprino. Tilgjengelighet og bruk. Filmene på DVD’ene er også tilgjengelige på nett som klikkefilm (betaltjeneste). Noen av filmene er tilgjengelige på Nina Refseth. Nina Refseth (født 16. mai 1965 i Trondheim) er en norsk kulturleder. Siden 28. september 2007 har hun vært direktør for Norsk filminstitutt, noe som vil si at hun leder statens forvaltningsorgan for filmpolitikken og er rådgiver i filmpolitiske spørsmål. Refseth kom til stillingen som filmdirektør fra jobben som forlagsdirektør og daglig leder i Det Norske Samlaget. Refseth er utdannet cand.philol. med hovedfag i idéhistorie. Hun har jobbet som redaktør for Bokklubben Krim og Spenning hatt en rekke verv i litteratursammenhenger. Fra 2011 er Refseth styreleder for Det Norske Teatret Verdenscupen på skøyter 2009-10/Verdenscup 1. 10 begynte i Sportforum Hohenschönhausen i Berlin i Tyskland fredag 6. november og ble avsluttet søndag 8. november. USA under Vinter-OL 1952. USA under Vinter-OL 1952. Sekstiseks sportsutøvere fra USA deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1952 i Oslo. De deltok i alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey og kombinert. USA kom på andre plass med fire gull-, seks sølv- og en bronsemedalje. Aldor Ingebrigtsen. Wilhelm Aldor Ingebrigtsen (født 16. februar 1888 død 14. november 1952) var en norsk fisker og Arbeiderparti-politiker. Han vokste opp ved Lyfjord på Kvaløya. Inspirert av Alfred Eriksen arbeidet han i fiskerforeninger og var formann Nord-Norges fiskerforbund fra 1916 til 1939. I 1921 ble han valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet og ble gjenvalgt syv ganger. Han var forkjemper for Nord-norske interesser på stortinget og var medlem av post-, telegraf- og kystfartkomitéene. Norge under Vinter-OL 1952. Norge under Vinter-OL 1952. Syttitre sportsutøvere fra Norge, sekstien menn og tolv kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1952 i Oslo. De deltok i alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping, skøyter, kombinert og ishockey. Norge ble beste nasjon med sju gull-, tre sølv- og seks bronsemedaljer. Skøyteløperen Hjalmar Andersen, som vant tre gullmedaljer, var norsk flaggbærer under åpningsseremonien. Asterix og Obelix fyller år – Gullboken. "Asterix og Obelix fyller år – Gullboken" er en tegneseriealbum om Asterix og Obelix. Boken ble gitt ut i 2009 i forbindelse med tegneseriens 50-års jubileum og er den 34. boken i serien. Tekst og tegninger er av Albert Uderzo. På grunn av at backflash fra tidligere historier i serien blir brukt er også avdøde René Goscinny kreditert. Albumet består av tre historier: En prolog for albumet, den korte stripen Å lese med Obelix og selve hovedhistorien. Becky Sauerbrunn. Rebecca Elizabeth Sauerbrunn (født 6. juni 1985 i St. Louis, Missouri) er en amerikansk fotballspiller som spiller for Washington Freedom og USAs kvinnelandslag. Hun er hovedsakelig forsvarsspiller. Sauerbrunn er også norsk serie- og cupmester 2009 med Røa. Sauerbrunn ble regnet som et stort talent allerede i tenårene, og har spilt på aldersbestemte landslag i USA siden 2000. Sauerbrunn spilte for University of Virginias lag fra 2003 til 2007, og utmerket seg nok til å få spille for Washington Freedom i W-League 2008, på det tidspunktet det høyeste nivået i USA. Da Washington ble invitert som ett av sju lag i den nye profesjonelle serien WPS, var hun en av de første ikke-landslagsspillerne som ble valgt ut til Washingtons lag. Hun spilte alle kampene i 2009-sesongen, og spilte deretter tre måneder for Røa. Hun spilte de siste fem toppseriekampene som sikret Røas seriemesterskap 2009, semifinalen og finalen i NM 2009 og tre kamper i mesterligaen. Johanne Luise Heiberg. Johanne Luise Heiberg, døpt Pätges (født 22. november 1812, død 21. desember 1890) var en dansk skuespiller. Hun var i perioden 1826-1864 den absolutt førende skuespillerinne på Det kongelige Teater. I 1820-årene skrev Johan Ludvig Heiberg vaudeviller til henne. Hun ble gift med ham i 1831. I romantikken skrev Henrik Hertz, Adam Oehlenschläger og H. C. Andersen en rekke skuespill med splittede, demoniske kvinner i hovedrollen til henne. Etter å ha sluttet å opptre, fungerte fru Heiberg fra 1867-1874 som «Sceneinstruktrise» ved Det kongelige Teater. I 1882 utga hun boken "Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg. En Beretning støttet paa efterladte Breve", som var utdrag av brev skrevet av hennes svigerforeldre. Hennes selvbiografi, "Et Liv gjenoplevet i Erindringen," ble utgitt fra 1891-1892 av A.D. Jørgensen. Boken vakte voldsomt røre ved utgivelsen, fordi mye i boken ga uttrykk for hennes sterkt subjektive (og ikke alltid sanne) oppfatning av begivenhetene – noen kalte derfor spøkefullt boken for «Et Liv genopløjet i Erindringen». Hun pryder en dansk pengeseddel, 200 kroner. MLS-cupen. MLS-cupen er mesterskapskampen i Major League Soccer, høydepunktet i fotball i USA. Norges landbruksminister. Norges landbruksminister er medlem av Norges regjering og sjef for Landbruks- og matdepartementet. Landbruksministerens offisielle tittel er, som de øvrige regjeringsmedlemmene, statsråd, til forskjell fra statsministeren og utenriksministeren, som tituleres "minister". Landbruksdepartementet ble opprettet den 1. april 1900, og skiftet navn til Landbruks- og matdepartementet den 1. oktober 2004. Landbruksminister siden 18. juni 2012 er Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Han er den 49. individuelle landbruksminister (ikke medregnet de fire ministrene innsatt av okkupasjonsstyret under den andre verdenskrig), og Senterpartiets 11. landbruksminister. Venstre har også hatt 11 landbruksministre, Arbeiderpartiet har hatt 16, Høyre har hatt seks, Frisinnede Venstre har hatt tre, Kristelig Folkeparti og Moderate Venstre har hatt én hver, mens én var partiuavhengig. Landbruksministre 1900–1945. Bunnfargen angir partitilhørighet. Se kolonnen "Parti". Landbruksministre siden 1945. Bunnfargen angir partitilhørighet. Se kolonnen "Parti". Eksterne lenker. Landbruksministre Klinkekule. Klinkekule er en kule av glass som benyttes til leketøy. Spillet med klinkekuler er internasjonalt, og har historie langt tilbake. De mest ettertraktede kulene var ikke av glass, men av marmor. Mabliss ble den egersundske varianten av marbles da de startet produksjon av klinkekuler. Spillet er fremdeles levende den dag i dag, og mange har mablisskuler som samleobjekt. I 1985 gav Erik Bye ut en cd med sangen «Vandring på Vår Herres klinkekule», der jorden sammenlignes med en klinkekule som Gud har mistet. Gallia rundt. "Gallia rundt" er den norske tittelen på Asterix-albumet som i den franske originalversjonen hadde tittelen «Le tour de gaul d'Asterix». Historien ble første gang publisert som føljetong i det det franske tegneseriebladet Pilote i 1963 for deretter å komme ut som tegneseriealbum i 1965. Noe lignende skjedde i Norge, der historien først ble utgitt som føljetong i bladet Tempo i 1971, før det kom som album i 1974. Albumet var det femte i den franske originalversjonen, men ble i Norge utgitt som album nummer 12. Handling. Asterix vedder med overgeneralfeltinspektør Publicus Necegrus om at han og Obelix, tross en romersk beleiring, kan reise Gallia rundt og samle galliske suvenirer. Underveis på reisen møter de galliske forrædere, romerske tåper og naturligvis også de allestedsnærværende sjørøverne. Dette er forøvrig det første albumet der Idefix, den lille hunden til Obelix, er med. Han dukker opp midt under reisen og følger etter de to vennene, men det er først helt på slutten av historien at Obelix legger merke til ham. Hentydninger i albumet. Albumets franske originaltittel hentyder til sykkelløpet Tour de France og det kan nevnes at den reiseruten som Asterix skisserer ligner et tilsvarende kart over sykkelrittet gjennom Frankrike. Men emnet ga framfor alt en mulighet til satire over særdrag som anses typiske for ulike deler av Frankrike, historisk eller kulturelt: Paris med sitt trafikkork, invasjonen av ferierende på Rivieraen, Lyon med sin underjordiske motstandsbevegelse som ble legendarisk under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig og Marseille, med hentydninger til fransk film fra 1930-tallet. David Haye. David Deron Haye (født 13. oktober 1980) er en britisk profesjonell bokser, for tiden WBA-verdensmester i tungvekt. Den 7. november 2009 slo han tittelholderen Nikolaj Valuev på poeng i en tittelkamp Nürnberg i Tyskland, og kapret dermed WBA-tittelen fra den 213 cm høye «kjempen» Valuev. Han er tidligere mester i cruiservekt og hadde WBA-,WBC-, WBO- og "The Ring-magazine" cruiservekttitler. Han forsvarte cruiservekt-titlen én gang mens han var tittelholder 2007-08, tilsvarende i tittelperioden innen WBAog WBC i samme periode. I WBO var han tittelholder bare i 2008. Han valgte å gi fra seg disse titlene for å følge sine ambisjoner i tungvektsdivisjonen. Haye er 190 cm høy, veier om lag 99 kilo, og har per 7. november 2009 en statistikk med étt tap og 25 seire (25-1), hvorav 23 seire på knockout. Amatør. Han bokset på Englands landslag, og hadde seire mot blant annet Frode Steinsvik. Australia under Vinter-OL 1956. Australia under Vinter-OL 1956. Åtte sportsutøvere, sju menn og en kvinne, fra Australia deltok i tre sporter, alpint, skøyter og kunstløp under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Australia som deltok for tredje gang i et vinter-OL vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to sjuende plasser i på 500- og 1500 meter skøyter. Belgia under Vinter-OL 1956. Belgia under Vinter-OL 1956. Fire sportsutøvere, alle menn, fra Belgia deltok i tre sporter, alpint, bobsleigh og skøyter, under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Belgia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en trettendeplass i toerbob. Bolivia under Vinter-OL 1956. Bolivia under Vinter-OL 1956. Én mannlig sportsutøver fra Bolivia deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Bolivia, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ingen medaljer. Beste plassering var en 75. plass i storslalåm. Manicouagansjøen. Manicouagansjøen eller Manicouaganreservoaret (fransk: "Réservoir Manicouagan" eller "Lac Manicouagan"; engelsk: Manicouagan Reservoir eller Lake Manicouagan) er en annulær/sirkelformet sjø i det sentrale Québec, Canada. Innsjøen dekker et areal på 1 942 km², og dens østlige bredde er tilgjengelig via Route 389. Øya i sentrum av innsjøen, som tar opp det meste av sjøens areal, er kjent som Rene-Levasseur-øya, og dens høyeste punkt er Mont Babel. Selve sjøen er bare en smal sirkelformet stripe vann rundt den avrundete øya i midten, noe som gjør at den er blitt kalt «Québecs øye». Innsjøen og øya kan tydelig sees fra rommet. I 2007 ble Manicouagansjøen nominert for CBCs konkurranse Seven Wonders of Canada av astronaut Marc Garneau. Opprinnelse. Manicouagansjøen er et gammelt nedslagskrater som ble dannet av at en asteroide traff jorden for ca. 214 millioner år siden, midt i trias. Asteroiden hadde en diameter på 5 km. Krateret var opprinnelig 100 km bredt, men sedimentering og erosjon har siden redusert den synlige diameteren til ca. 72 km. Det er det femte største asteroidedannede krateret på jorden. Bulgaria under Vinter-OL 1956. Bulgaria under Vinter-OL 1956. Sju sportsutøvere, seks menn og en kvinne, fra Bulgaria deltok i alpint og langrenn under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Bulgaria, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 13. plass i slalåm for menn. Wilhelm Sissener. Wilhelm Sissener (født 30. april 1779 i Brussel, død 29. desember 1846) var en belgiskfødt militær leder. Biografi. Oberst Guilliame Sissener ble født i Brussel i 1779. Han startet sin militære karriere som soldat for Napoleon Bonaparte i 1799. Han ble senere tatt til fange av russerne, men rømte fra fangenskap i 1807 og tok seg til Danmark der han ble en del av den Kongelige Danske Livgarden. I januar 1808 ble Sissener sent til Trondheim som en del av den første infanteribatallionen. Det var her han tok det Wilhelm, som er norsk for Guilliame. I 1810 ble en annen av Napoleons soldater, Jean Baptiste Bernadotte, valgt til konge av Sverige og tok navnet Karl Johan. Da Napoleon falt noen år senere, i 1814, måtte Frankrikes allierte, Danmark, gi fra seg Norge til Sverige. Sissener nøt godt av å ha samme bakgrunn som sin nye konge, og steg raskt i gradene i militæret. I 1814 ble han forfremmet til kaptein og i 1818 ble Sissener overført til Akershusiske infanteribrigade. Han flyttet inn på historiske Brensmork gård på Eidsvoll med sin kone Maren Hals, datter av en respektert militær leder. I april 1837, ble Wilhelm Sissener kommandant på Kongsvinger festning, og to år senere ble han forfremmet til oberst. Mens han bodde på Brensmork ble Sissener godt kjent med Wergeland-familien. Henrik Wergeland nevner flere medlemmer av Sisseners familie i sine dikt. Oberst Sissener og kong Karl Johan var gode venner og når kongen besøkte Christiania, var Sissener alltid ved hans side. Ekteskap og barn. Han flyttet inn på historiske Brensmork gård på Eidsvoll med sin kone Maren Hals, datter av en respektert militær leder. Død. Wilhelm Sissener døde 29. desember 1846. Han er gravlagt på Eidsvoll og har fått en gate oppkalt etter seg på Festningsområdet i Kongsvinger. Hans S. Hansen. Hans S. Hansen (født 1939) er færøysk bonde og tidligere lokalpolitiker. Han var kommunestyremedlem i Fugloyar kommuna i én valgperiode, fra 1. januar 1997 til 1. januar 2001, og var borgermester like lenge. Han stilte ikke til gjenvalg ved valget i 2000. Chile under Vinter-OL 1956. Chile under Vinter-OL 1956. Fire sportsutøvere, alle menn, fra Chile deltok i alpint under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Chile, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 41. plass i utfor. Frankrike under Vinter-OL 1956. Frankrike under Vinter-OL 1956. Trettito sportsutøvere, tjuefem menn og sju kvinner, fra Frankrike deltok i seks sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn skøyter og skihopping, under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Frankrike, som deltatt i alle seks foregående vinter-OL, vant for første gang ikke noen medaljer. Beste plassering var to fjerdeplasser, i storslalåm og kunstløp. Alpinisten James Couttet var Frankrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Hellas under Vinter-OL 1956. Hellas under Vinter-OL 1956. Tre sportsutøvere fra Hellas, alle menn, deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Hellas, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var 46. plass i utfor. George Placzek. George Placzek (født 26. september 1905 i Brno, Mähren, død 9. oktober 1955 i Zürich) var en tsjekkisk fysiker. Han studerte fysikk i Praha og Wien. Han arbeidet med Hans Bethe, Edward Teller, Rudolf Peierls, Werner Heisenberg, Victor Weisskopf, Enrico Fermi, Niels Bohr, Lev Landau, Edoardo Amaldi, Emilio Segre, Leon van Hove og mange andre fremtredende fysikere i sin tid. Hans kone, Els Placzek (pikenavn Andriesse) var en tidligere kone av en fysiker Hans von Halban. Placzek bidrag innen vitenskapelig arbeid innebærer en grunnleggende teori for ramanspredning, molekylær spektroskopi i gasser og væsker, nøytronfysikk og matematisk fysikk. Sammen med Otto Frisch, foreslo han en direkte eksperimentell bevis av kjernefysisk fisjon. Sammen med Niels Bohr og andre, var han instrumentell i å avklare hvilken rolle Uran 235 hadde for muligheten til en nukleær kjedereaksjon. Under sitt opphold i Landaus sirkel i Kharkov rundt 1937 ble Placzek vitne til realiteten av det Stalinistiske regimet. Hans førstehånds erfaring fra dette oppholdet påvirket politiske oppfatninger av hans nære venner, Robert Oppenheimer og Edward Teller spesielt. Senere var Placzek den eneste tsjekkiske i noen av de ledende posisjoner i Manhattanprosjektet, hvor han arbeidet fra 1943–1946 som medlem av den britiske misjonen; først i Canada som leder av en teoretisk divisjon i Montreal Laboratory og deretter (siden mai 1945) i Los Alamos, hvor han senere erstattet sin venn Hans Bethe som leder av den teoretiske gruppen. Siden 1948, var Placzek medlem av Institute for Advanced Study in Princeton, USA. Placzek sin tidlige død i Zürich var svært sannsynlig et selvmord påvirket av sin mangeårige alvorlig sykdom. Nylig dukket det opp mange nye fakta om George Placzek og hans familiære røtter i forbindelse med et symposium holdt i Placzek minne. Husøy (Træna). Husøy er er tettsted og administrasjonssenteret i Træna kommune i Nordland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på øya Husøya. Den første bosettelsen på Husøya var trolig helt tilbake til steinalderen. Her ligger Træna kirke. 2. divisjon fotball for herrer 2010. 2. divisjon fotball for herrer 2010 bestod av 56 lag fordelt på fire avdelinger. Det offisielle navnet fra og med 2009 var Fair Play ligaen. Vinnerne i hver avdeling rykket opp til Adeccoligaen, mens de tre siste lagene på tabellen rykker ned til 3. divisjon. Asker, Hødd, Randaberg og Hamarkameratene vant hver sin avdeling og rykket opp til Adeccoligaen 2011. Avdeling 4. "Utdypende artikkel: 2. divisjon fotball for herrer 2010, avdeling 4" Gjeble Pederssøn. Gjeble Pederssøn (født ca 1490 på Teigstad i Dønna kommune, død 9. mars 1557 i Bergen) var den første evangelisk-lutherske superintendent i Bergen. Han var også botaniker. Utdanning. Mariakirken i BergenGjeble Pederssøn var sønn av Peder Simonsen og Margrethe. Faren var rådmann i Bergen, og hun var av adelig slekt. Gjeble gikk først på skole i Trondheim og var seinere elev ved Bergen katedralskole. Seinere reiste Gjeble til Nederland og studerte i byen Alkmaar. Han studerte også ved universitetet i Leuven i årene 1513 og 1514. Etter noen års utdannelse i utlandet tok han magistergraden, og han fikk først arbeid som magister og ledet den lærde skolen i Bergen. I 1518 ble han kannik og prest ved Mariakirken i Bergen. Gjeble blir biskop i Bergen. Da biskopen i Bergen, Andor Ketilsson, døde i 1522, ble Gjeble Pederssøn sendt til danskekongen for å be om en ny biskop. Kongen utnevnte Olav Thorkelsson til ny biskop, og Gjeble måtte dra til Roma for å få pavens bekreftelse. Det varte og rakk før han fikk pavens samtykke, og han måtte smøre kardinaler og andre som tjente ved pavens hoff, med dukater. Gjeble ble så utålmodig at han sa til kardinalene: "«Jeg lover dere at vi norske, etter denne dag, skal aldri mer komme til Roma!»" Det skulle siden vise seg å holde stikk. Omsider brakte han pavens bekreftelse på at Olav kunne bli biskop i Bergen, og selv ble han erkedegn. Som domkapitelets erkedegn var han nå – etter skikk og bruk – den nærmeste til å bli den neste biskopen. Biskop Olav fungerte i 10 år, og deretter (1535) måtte Gjeble igjen reise til København for å be kongen om ny biskop. Denne gang falt valget på ham selv. Ordinert av Bugenhagen i 1537. I 1536 ble han valgt til katolsk biskop, men så kom reformasjonen på det samme tidspunktet. Siden Gjeble Pederssøn lot seg overtale av Christian III’s religion, ble han den første evangelisk-lutherske superintendent (biskop) i Bergen, ordinert 26. august 1537 av Johannes Bugenhagen i Vår Frue Kirke i København. Gjeble bygger kirke og skole. Den gamle latinskolen er seinere bygd om Utdanning av nye prester. Gjeble Pederssøn fant ikke folk til å bekle embetene i skoler og kirker og skrev derfor til biskop Palladius i København om å sende opp utdannede prester. Men det var ingen som ville dra opp til Norge, siden det ryktes at nordmennene var et farlig og hardt folk, som slo prester og andre i hjel. Gjeble måtte derfor ta skjeen i egen hånd, og siden han var ugift, kunne han vie mye av livet til å hjelpe unge, begavede menn med utdannelse. En av dem var den foreldreløse gutten Absalon Pederssøn Beyer, som ble opptatt ved latinskolen i 1534. Pederssøn tok seg av ham og sørget for mat og utdanning, og sendte ham i 1544 til universitetet i København, hvor han bodde hos biskop Palladius, og i 1549 til universitetet i Wittenberg, hvor han fikk studere i 2 år under Philipp Melanchthons kateter. Siste år. I 1555 ble Gjeble Pederssøn rammet av slag og søkte om å få gå av. Men kongen ville ikke innvilge hans avgang, og han beholdt sitt embete så lenge han levde. Sognepresten i Voss, Niels Henriksen, var hans medhjelper i bispeembetet i de to siste årene frem til han døde i 1557. Holmenkollen Park Hotel Rica. Holmenkollen Park Hotel Rica er et kurs- og konferansehotell i Holmenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Hotellet ligger nær Holmenkollbakken, og i forbindelse med Ski-VM 2011 utvider hotellet fra 222 rom, med 115 rom i ny fløy. Hotellet ble bygget av Ingebrigt Christian Holm og åpnet i 1894 som Homenkollen sanatorium. Den originale bygningen ble oppført etter tegninger av arkitekt Balthazar Lange og står fremdeles som en representant for den norske dragestilen. I dag er "Dragebygget" brukt til møte- og selskapslokaler. Mats Jansson. Mats Jansson (født 17. desember 1951) er en svensk industrileder som siden 2007 har vært konsernsjef for SAS-konsernet. Før dette var han konsernsjef og styreleder for Axel Johnson AB og han har tidligere også vært leder for selskaper som Bilia, Axfood og Fazer. I tillegg til jobben i SAS sitter han også i styret for Danske Bank. Han har utdanningen sin fra Örebro Universitet, hvor han studerte økonomi og sosiologi. Jansson er gift og bor i Stockholm. Iran under Vinter-OL 1956. Iran under Vinter-OL 1956. Tre mannlige sportsutøvere fra Iran deltok i en sport, alpint, under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Iran, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 44. plass i utfor. Italia under Vinter-OL 1956. Italia under Vinter-OL 1956. Sekstifem sportsutøvere, femtitre menn og tolv kvinner, fra Italia deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Italia kom på åttende plass med en gull- og to sølvmedaljer. Skihopperen Nilo Zandanel var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Island under Vinter-OL 1956. Island under Vinter-OL 1956. Sju sportsutøvere, seks menn og en kvinne, fra Island deltok i to grener, alpint og langrenn, under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Island, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 26. plass i slalåm for menn. Japan under Vinter-OL 1956. Japan under Vinter-OL 1956. Ti sportsutøvere fra Japan, alle menn, deltok i fem sporter under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. De deltok i alpint, langrenn, skøyter, skihopping og kombinert. Japan, som deltatt i alle vinter-OL siden 1928 i Chamonix unntatt OL 1948 i St. Moritz, da de ikke fikk lov til å delta på grunn av sin rolle under andre verdenskrig, vant sin første medalje i et vinter-OL. De kom på ellevte plass med en sølvmedalje. Joachim Grøgaard. Joachim A. Grøgaard (født 1. februar 1902 i Kristiansand, død 6. januar 1973 i Oslo) var en norsk maler, tegner og illustratør. Han tegnet en mengde illustrasjoner til bøker, blader og aviser. Etter opphold på Grini fangeleir under andre verdenskrig utgav han boka "Tre år under Kunze" i 1945. Han lagde også tre tegnefilmer for Oslo kommune. Joachim Grøgaard tegnet mennesker. I den store samlingen av etterlatte arbeider vrimler det Som skolegutt var han, som Eilif Peterssen bemerket, tydelig opptatt av Kittelsen. Men snart ble det også mye Werenskiold og Munthe – og kanskje Munch... Tyve år gammel, etter et knapt år hos Christian Krohg ved kunstakademiet i Kristiania, reiste han til Dresden. Først som elev av Hugo Lange. Senere studerte han hos Robert Sterl ved kunstakademiet. Tysk inspirasjon – etter en trist krig og en sørgelig fredsslutning – litt tung og litt mystisk. Men humoren var der på lur hele tiden. Om utstillingen hos Blomqvist i 1925 skriver Jappe Nilssen i Dagbladet: ” - Jeg tror ikke jeg tar feil, naar jeg sier, at han kan komme til å berede oss overraskelser, at han er en av dem som har fanden i kroppen...” Hos Charles Dufresne ved det skandinaviske akademiet i Paris glir stilen hans over i en lettere og mer jordnær form. Vi ser denne utviklingen både i tusjlaveringene og maleriene, - og dessuten selvfølgelig i tegningene til bokforlag og ukeblad i 1930-årene. Men – ukebladenes moteriktige illustrasjoner – det var ikke slike ting han hadde lyst til å arbeide med. Her lå ingen positiv utvikling, og det var for ham en plagsom følelse. Da han ble arrestert av tyskerne og plassert i fangeleiren på Grini, viste det seg at han, i all elendigheten, fant tegnemuligheter, og at det etter verdenskrigen var mulig å utgi boka ”Tre år under Kunze”. Og iveren var ikke mindre da han arbeidet med de tre historiske tegnefilmene for Oslo Kinematografer fram til byens 900-årsjubileum i 1950. Et enormt arbeid for tegneren. Men midt i 1950-årene fant han ut at han var nødt til å prøve å frigjøre seg. Løsningen måtte være en fast jobb, fjernt fra den kunstneriske virksomheten. 1972 kom med den store dag da han ble pensjonert fra Fellesmeieriet: ” – Med mot i masser og mange planer gleder jeg meg til å ta fatt der jeg i sin tid sluttet... ” Akvareller og collager – og som alltid – med fokus på mennesker. Historie og litteratur. Men han fikk bare ett år. Jugoslavia under Vinter-OL 1956. Jugoslavia under Vinter-OL 1956. Sytten sportsutøvere, tolv menn og fem kvinner, fra Jugoslavia deltok i tre sporter, alpint, langrenn og skihopping, under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Jugoslavia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en niende plass i damenes 3 x 5 km stafett i langrenn. Libanon under Vinter-OL 1956. Libanon under Vinter-OL 1956. Tre sportsutøvere, alle menn, fra Libanon deltok i to sporter, alpint og langrenn, under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Libanon, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ingen medaljer. Beste plassering var en 42. plass i utfor. Valdemar Vedel. Valdemar Vedel (født 9. november 1865 i København – død 16. februar 1942) var dansk forfatter. Han er først og fremst husket for innføringen av gullalder-begrepet. Vedel studerte ved Metropolitanskolen og tok eksamen i 1882. Han studerte deretter jus og ble juridisk kandidat i 1887, til tross for at det først og fremst var litteraturstudiet, filosofi, psykologi og sosiologi som lå hans hjerte nærmest. I 1888 vant han universitetets gullmedalje for sin filosofiske avhandling "Om Ret og Moral". I 1890 skrev han sin filosofiske doktoravdandling "Studier over Guldalderen i dansk Digtning". Dette var første gang begrepet ble benyttet for å beskrive perioden ca.1800-1850 som en av de rikeste avsnitt i dansk kulturhistorie. Vedel ble bl.a.assistent i kulturministeriet og dosent i alminnelig litteraturhistorie ved universitetet i København. Han holdt en rekke kulturhistoriske forelesninger ved Kunstakademiet. Han hadde en stor litterær produksjon, kort kan nevnes "Stavnsbaand" (1888), en studie over Dante (1892), "Om Nydannelser i Tidens Aandsliv", "Spillets Formler", "Humanisme" og "Nikodemus’ Skriftemaal" ("Tilskueren" 1892, 1894, 1899 og 1901) "Svensk Romantik" (1894) og to store litterær-kulturhistoriske undersøkelser "By og Borger i Middelalderen" (1901), og "Helteliv" fra (1903). Han har skrevet en rekke kritikker og avhandlinger tidsskrifter m. m., blant annet om "Ibsen og Danmark" i festskriftet for Ibsen (1898). Liechtenstein under Vinter-OL 1956. Liechtenstein under Vinter-OL 1956. Åtte sportsutøvere fra Liechtenstein, alle menn, deltok i to sporter, alpint og bobsleigh, under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Liechtenstein, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 26. plass i utfor. Nederland under Vinter-OL 1956. Nederland under Vinter-OL 1956. Åtte sportsutøvere, seks menn og to kvinner, fra Nederland deltok i to sporter, kunstløp og skøyter, under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Nederland, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en fjerde plass på 5000 meter skøyter. Koh Ker. " 'Koh Ker (khmer: ប្រាសាទកោះកេរ) er et angkoriansk område i det nordlige Kambodsja. Det ligger 100 km nordøst for selve Angkor, og var i en kort periode mellom 928 og 944 hovedstad i Khmerriket under kong Jayavarman IV og hans sønn Hasavarman II. Etter at Khmerriket ble etablert i Angkorområdet (Roluos), flyttet Jayavarman IV hovedstaden i 928 nesten 100 km nordøstover til Koh Ker. Her ble et stort antall templer bygget under hans regjeringstid, inntil hans etterfølger vendte tilbake til Angkorområdet omtrent tjue år senere. Koh Ker-området er dominert av Prasat Thom, et 30 meter høyt tempelfjell som hever seg høyt over sletten og den omkringliggende skogen. Garudaer, hugget inn i steinblokker, vokter fortsatt toppen selv om de er delvis dekket nå. Over hele Koh Ker er det mange "Prasat", eller tårnhelligdommer. Et par har fremdeles har en enorm linga på en yoni som har plass til flere personer. Utløpet for vannet som var helliget ved å kjøre det over lingaen kan sees i veggen på en av dem. Andre steder står tre Prasat ved siden av hverandre, dedikert til Brahma, Shiva og Vishnu. De fleste er omgitt av biblioteker og annekser, mange hadde også vollgraver. På det tidspunktet var takene fremdeles laget av tre. I dag vitner bare hull i steinbjelkene om dette. Området ligger 3 timer unna Siem Reap, og siden det ikke er lenge siden det ble sveipet for landminer og besøksanlegg bare såvidt er påbegynt, er Koh Ker svært attraktivt for alle som ønsker å oppleve ensomme templer delvis gjengrodde av skog og kun bebodd av fugler. Eduardo Chillida. "Buscando la Luz" av Eduardo Chillida Eduardo Chillida (født i 1924, døde i 2002) var en spansk baskisk skulptør som er mest kjent for sine monumentale abstrakte arbeider. Han mottok den prestisjetunge Wolf-prisen for sitt arbeid i 1985. Før han ble en billedhugger var han keeper for fotball-laget Real Sociedad i San Sebastián. Chillida tidligste skulpturer var konsentrert om de menneskelige formene (for det meste torsoer og byster). Hans senere verker visste tendenser til å være mer massive og mer abstrakte og han produserte mange monumentale offentlige arbeider. Chillida selv pleide å avvise merkelappen "abstrakt" på verkene sine, og foretrakk i stedet å kalle seg en "realistisk billedhugger". Det som regnes som de største av alle hans arbeider i USA var skulpturen "De Musica" som er en stål-skulptur på 81 tonn med to søyler med armer som strekker seg ut. Mye av det Chillida arbeidet med var inspirert av hans baskiske oppdragelse. Hans stål skulptur "De Música III" var utstilt på Yorkshire Sculpture Park i Storbritannia, som del av en retrospektiv på Chillidas arbeider. Han har en utendørs skulpturhage i Hernani, Spania, i nærheten av San Sebastian. Chillida ble i 2000 tildelt utmerkelsen Onari Lan av regjeringen i den autonome regionen Baskerland. Han ble i 1987 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Norge under Vinter-OL 1956. Norge under Vinter-OL 1956. Førtifem sportsutøvere fra Norge, trettisju menn og åtte kvinner, deltok i seks grener under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. De deltok i alpint, bobsleigh, langrenn, skihopping, skøyter og kombinert. Norge kom på sjuende plass med to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Sverre Stenersen, som vant gull i kombinert, var norsk flaggbærer under åpningsseremonien. Vilhelm Andersen. Vilhelm Andersen (født 1864 i Ringsted – død 1953 i København) var en dansk litteraturforsker og forfatter. Han ble i 1888 cand. mag. i dansk, latin og gresk. Han underviste på Københavns Universitet, hvor han ble professor i dansk litteraturhistorie. Han var dessuten lærer på Danmarks Lærerhøjskole. I en periode, hvor Georg Brandes europeiske utsyn preget den litterære debatt, skilte Andersen seg ut med sin vektlegging av den nasjonale danske litteratur. Valdemar Vedel og Vilhelm Andersen var antagelig de første som benyttet uttrykket "Gullalder" om det danske kulturlivet fra ca. 1800 til ca. 1850. Vilhelm Andersen påpekte Henrik Steffens' betydning for den danske romantikken. Med sin disputats "Guldhornene. Et Bidrag til den danske Romantiks Historie" fra 1896 ble Steffens fremhevet som en avgjørende faktor for utviklingen av den danske gullalderlitteratur. I tillegg til litteraturhistoriske verker og forfattermonografier er han kjent for å ha skrevet librettoen til Carl Nielsens opera "Maskarade". Jorge Oteiza. Jorge Oteiza Enbil (født 21. oktober 1908 i Orio (Guipúzcoa) i Baskerland, død 9. april 2003 i San Sebastian) var en spansk billedhugger, maler, designer og skribent som er best kjent for å være en av de viktigste teoretikerne innen den spansk-moderne kunsten. Han mottok Fyrsten av Asturias' pris for kunst i 1988. Oteiza ble i 2000 tildelt utmerkelsen Onari Lan av regjeringen i den autonome regionen Baskerland. Rajinikanth. Shivaji Rao Gaekwad (født 12. desember 1949), kjent under sitt kunstnernavn Rajinikanth, er en indisk filmskuespiller. Han mottok Indias 3. høyeste æresbevisning, Padma Bhushan, for sitt bidrag til indisk film. Sebastião Salgado. Sebastião Salgado (født 8. februar 1944 i Minas Gerais, Brasil) er en brasiliansk sosial dokumentarfotograf og fotojournalist. Salgado utdannet seg opprinnelig til å bli økonom og fikk en mastergrad i økonomi fra University of São Paulo i Brasil. Han begynte å jobbe som økonom for International Coffee Organization og reiste derfor ofte til Afrika på oppdrag for Verdensbanken. Det var han begynte å ta sine første bilder. Han valgte å forlate sin karriere som økonom og byttet fagområde til fotografering i 1973. Først arbeidet han på nyhetsoppdrag før han begynte arbeidet med dokumenterende bilder for det Paris-baserte byrået Gamma. I 1979 begynte han det internasjonale samarbeidet med fotobyrået Magnum Photos. Han forlot Magnum i 1994 og startet deretter sitt eget fotobyrå som han kalte Amazonas Images Han ble særlig kjent for alle sine sosiale dokumentar-fotografier av arbeidere i mindre utviklede land. Han mottok Fyrsten av Asturias' pris for kunst i 1998. Polen under Vinter-OL 1956. Polen under Vinter-OL 1956. Femtien sportsutøvere, førtifire menn og sju kvinner, fra Polen deltok i seks sporter, alpint, bobsleigh, ishockey, kombinert, langrenn og skihopping under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Polen, som deltatt i samtlige vinter-OL, kom på delt tolvte plass med en bronsemedalje. Det var første medaljen som Polen vunnet i et vinter-OL. Raymond Pettibon. Raymond Pettibon (født Raymond Ginn 16. juni 1957 i Arizona, USA) er en amerikansk kunstner, musiker og forfatter. Han er mest kjent for sine tegneserielignende tegninger med forstyrrende, ironiske eller tvetydige tekster, Pettibon's tegninger er noen ganger voldelige og anti-autoritære. Fra slutten av 1970-tallet og frem til midten av 1980-tallet ble han nært knyttet til punk-rock bandet Black Flag og plateselskapet SST Records. Både plateselskapet og bandet ble grunnlagt av hans eldre bror Greg Ginn. På begynnelsen av 1990-tallet ble han en velkjent figur i den moderne kunstverden Han arbeider hovedsakelig med blekk på papir og mange av hans tegninger er monokromatiske selv om han noen ganger introduserer farger gjennom bruk av stift, blyant eller akvarell-maling. I tillegg til hans papir-arbeider har Pettibon eksperimentert med videokunst og har nylig produsert store kunstneriske installasjoner ved å arrangere sine papirer i et rom i sammenheng med større tegninger som ble gjort på veggene i galleriet. Pettibon er utdannet sosialøkonom fra UCLA og jobbet som lærer i matematikk på ungdomsskolen for en kort periode, før han begynte sin karriere innen kunsten i 1977. Raymond Pettibons nyeste band heter The Makers og spiller de fleste av sine konserter i California. Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd. Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd (forkortet FSDR) er et organ i det norske Forsvaret som gir Forsvarssjefen råd i saker som gjelder tildeling av utmerkelser for innsats i strid. Dekorasjonssaker. Stridsdekorasjonsrådet behandler saker som gjelder tildeling av Krigskorset med sverd, Militærkorset med sverd, Militærkorset, Forsvarets innsatsmedalje med rosett i gull, St. Olavsmedaljen med ekegren, Forsvarets medalje for edel dåd med laurbærgren, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med laurbærgren i gull, Forsvarets innsatsmedalje, Militærkorset med sverd og Militærkorset. Stridsdekorasjonsrådet avgir tilrådning til Forsvarssjefen, som avgjør tildeling av dekorasjoner med unntak av Krigskorset, St. Olavsmedaljen og Forsvarets medalje for edel dåd, der tildeling avgjøres av kongen. Disse sakene fremmes av Forsvarssjefen til Forsvarsdepartementet. Krigsdekorasjonsrådet kan i slike saker også kobles inn. Stridsdekorasjonsrådet behandler videre tildelingssaker som det ikke kom til enighet om i Forsvarssjefens dekorasjonsråd, tidligere kalt Forsvarssjefens medaljeråd. Sammensetning. Stridsdekorasjonsrådet består av sju medlemmer. Ved siden av en leder på general- eller admiralnivå er Generalinspektøren for Hæren, Generalinspektøren for Sjøforsvaret, Generalinspektøren for Luftforsvaret, Generaladvokaten og lederen for Norges Hjemmefrontmuseum medlemmer av rådet. Sjefen for Forsvarets Veteranadministrasjon er sekretær for Stridsdekorasjonsrådet. Övermark. Övermark (finsk: Ylimarkku) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Kommunen var enspråklig svensk med 97 % svensktalende i 1960. Svenska Österbottens folkakademi (SÖFF) i Yttermark I 1973 ble kommunene Pörtom og Övermark slått sammen med Närpes. Folkehøyskolen "Svenska Österbottens folkakademi" (SÖFF) ligger i bygden Yttermark, nabo till Övermark i Närpes. Romania under Vinter-OL 1956. Romania under Vinter-OL 1956. Nitten sportsutøvere, fjorten menn og fem kvinner, fra Romania deltok i fire grener, alpint, bobsleigh, langrenn og skihopping under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Romania vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to 14.-plasser i bobsleigh, både i toer- og firerbob. Abdullah Azzam. Abdullah Yusuf Azzam (født 1941 i Palestina, drept av bombe 24. november 1989 i Peshawar, Pakistan) var en svært innflytelsesrik palestinsk sunni-muslimsk lærd og teolog. Han var en sentral skikkelse når det gjaldt å forkynne viktigheten for en jihad av muslimer både for å hjelpe den afghanske mujahedin mot de sovjetiske soldatene på 1980-tallet og fra 2001 når de slåss mot USA. Azzam skaffet til veie midler som penger og våpen og han rekrutterte nye personer og organiserte den internasjonale islamske frivillige innsatsen av afghanske muslimer gjennom 1980-årene. Han understreket den politiske oppstigning av islamismen. Han er også kjent for å være lærer og mentoren til Osama bin Laden. Det var Azzam som overtalte Osama bin Laden til å komme til Afghanistan for å hjelpe til med jihad mot Sovjetunionen. Azzan og bin Laden var uenige om hvor det neste steget i den globale muslimske jihad skulle være etter at de var ferdige med sovjeterne i Afghanistan. Azzam tok en doktorgrad ved et universitet i Egypt i 1973 for så å returnere til universitetet i Jordan for å studere. Men i Jordan ble hans radikale synspunkter ikke tatt så godt imot så Azzam flyttet deretter til Saudi-Arabia. Da Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979 utstedte Azzam en fatwa mot sovjeterne. Azzam erklærte at den første plikten til alle troende muslimer både i Afghanistan og i Palestina var å ta del i den muslimske jihad og drepe okkupantene som tok over landet deres. Fatwaen som Azzam sendte ut i Afghanistan ble støttet opp av Saudi-Arabias Stormufti (høyeste religiøse lærde). Azzam å undervise ved International Islamic University i Islamabad i Pakistan i 1980. Litt senere flyttet han fra Islamabad til Peshawar som lå nærmere den pakistanske grensen til Afghanistan. I Peshawar etablerte Azzam Maktab al-Khadamat (Services Office) for å organisere et pensjonat i Peshawar og flere paramilitære treningsleiret rundt om i Afghanistan for å forberede internasjonale rekrutter til den afghanske jihaden. Azzams varemerke var slagordet: «Jihad og rifla alene: ingen forhandlinger, ingen konferanser og ingen dialoger med fienden." Azzams hovedmål var å gjenopprette muslimske land som lå under utenlandsk dominans og å opprettholde den muslimske tro overalt. I 1989 ble Azzam forsøkt myrdet med en dødelig mengde TNT-sprengstoff som ble plassert under prekestolen som han leverte prekenen sin fra hver fredag. Den arabiske moskeen som han prekte fra lå i Vest-Peshawar. Abdullah Azzam brukte denne moskéen som et sentrum for jihad. Bomben eksploderte ikke men hvis den hadde gjort det ville den ha ødelagt moskeen og drept alle som satt i den. Men så den 24. november 1989 ble Azzam og hans to sønner Ibrahim og Muhammad sammen med flere andre drept utenfor en moske mens de var på vei til fredagsbønnen i Peshawar. De som sto bak eksplosjonen var ukjente leiemordere som detonerte tre landminer da Azzam sin bil nærmet seg moskeen. Bomben som ble detonert bestod av anslagsvis 20 kg TNT. Sheikh Abdullah Azzam og hans to sønner ble begravet på et gravsted for martyrer i Peshawar. På denne tiden hadde Sovjetunionen trukket tilbake alle deres styrker fra Afghanistan. Hvem som sto bak drapet på Azzam, er uvisst. De mistenkte var konkurrerende afghanske milits-ledere, det pakistanske Interservices Intelligence Agency, CIA, og det israelske Mossad. Etter hans død ble Azzam's militante ideologi og relaterte paramilitære håndbøker utgitt både som pamfletter og gjennom internett av Azzam Publications, som beskrev seg selv som «en uavhengig media organisasjon som gir ekte nyheter og informasjon om jihad. Dette forlaget drives fra en postboks i London. Det fantes også en internettside som heter www.azzam.com, som ble stengt like etter angrepet den 11. september 2001 og ikke lenger et aktiv. Den angivelige administratoren av azzam.com heter Babar Ahmad og venter på utlevering fra Storbritannia til USA. Storbritannia under Vinter-OL 1956. Storbritannia under Vinter-OL 1956. Førtien sportsutøvere fra Storbritannia, trettien menn og ti kvinner, deltok i fem sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn og skihopping under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Storbritannia, som deltatt i samtlige vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en fjerdeplass i damenes kunstløp. Ryvarden krets. Ryvarden Krets av Norges speiderforbund omfatter 22 speidergrupper i Nord-Rogaland og Sør-Hordaland. Fra Tysnes i nord til Skudeneshavn i sør. Selve navnet Ryvarden kommer fra Ryvarden fyr. Fyret er blitt kretsens navn, merke og symbol. Dette på grunn av den sentrale plasseringen og at det er et symbol på at kretsens arbeid viser vei, akkurat som fyrlykten. Forsvarssjefens dekorasjonsråd. Forsvarssjefens dekorasjonsråd (forkortet FDR) er et rådgivende utvalg i det norske Forsvaret opprettet i 2009. Rådet behandler spørsmål om dekorering av militært personell med norske ordener og medaljer, heraldiske spørsmål og uniformssaker. Forsvarssjefens dekorasjonsråd er underlagt Forsvarssjefen og viderefører virksomheten til det tidligere Forsvarssjefens medaljeråd. Dekorasjonssaker. Forsvarssjefens dekorasjonsråd behandler saker som gjelder tildeling og dekorering av både militært og sivilt personell i Forsvaret. Rådet behandler tildelingssaker som gjelder utmerkelser for fortjeneste og ferdighetsmerker, herunder Forsvarsmedaljen med laurbærgren, men også saker som gjelder Forsvarets medalje for sårede i strid, Forsvarets medalje for falne i strid og Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med laurbærgren (i sølv). I særlige tilfeller kan rådet også behandle saker som gjelder Forsvarets operasjonsmedalje. Det behandler ikke saker som gjelder tildeling av stridsekorasjoner for innsats etter andreverdenskrig. Disse sakene er overlatt Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd. Forsvarssjefens dekorasjonsråd behandler derimot saker som gjelder tildeling av noen av utmerkelsene for innsats i andre verdenskrig, nærmere bestemt Krigsmedaljen og Deltagermedaljen. Forsvarssjefens dekorasjonsråd behandler innstilling av Forsvarets personell til sivile utmerkelser som St. Olavs Orden, Den Kongelige Norske Fortjenstorden, Medaljen for edel dåd, Medaljen for redningsdåd til sjøs, St. Olavsmedaljen og Kongens fortjenstmedalje. Forsvarssjefens dekorasjonsråd avgir råd om tildeling til Forsvarssjefen. I tildelingssaker der Forsvarssjefens dekorasjonsråd ikke kommer til enighet er Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd overordnet organ. Rådet behandler saker som gjelder statutter og andre bestemmelser vedrørende Forsvarets medaljer og uttaler seg om saker som gjelder rangering av utmerkelser. Spørsmål om bæretillatelser faller også inn under rådets virkefelt. Forslag om etablering av nye utmerkelser i Forsvaret skal også forelegges Forsvarssjefens dekorasjonsråd. Tilrådninger oversendes Forsvarssjefen for avgjørelse. Heraldikk og uniformer. Forsvarssjefens dekorasjonsråd behandler også spørsmål knyttet til heraldikk i Forsvaret. Rådet fastsetter overordnede retningslinjer for Forsvarets emblemer. Det uttaler seg også i uniformsspørsmål. Sammensetning. Forsvarssjefens dekorasjonsråd består av en leder, som er sjefen for Forsvarets Veteranadministrasjon, og representanter for Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Rådet har en sekretær som samtidig arbeider som rådgiver for dekorasjonsspørsmål i Forsvaret. Senftenberg. Senftenberg er en by i Tyskland og i delstaten Brandenburg med rundt 27 000 innbyggere. Byen er administasjonssenter for Landkreis Oberspreewald-Lausitz i Lausitz. Senftenberg ligger ved bredden av elven Schwarze Elster. Byen ble først nevnt i 1279 (Senftenberc). 6 Bydeler: Brieske, Großkoschen, Hosena, Niemtsch, Peickwitz, Sedlitz. Marshall Rosenbluth. Marshall Nicholas Rosenbluth (født 5. februar 1927 i Albany, New York, død 28. september 2003 i San Diego, California) var en amerikansk plasmafysiker og medlem av National Academy of Sciences. I 1997 ble han tildelt National Medal of Science for funn i kontrollerte termonukleære fusjoner, bidrag til plasmafysikk og arbeidet med beregningsorientert statistisk mekanikk. Han var også en mottaker av E.O. Lawrences pris (1964), Albert Einstein pris (1967), James Clerk Maxwells pris i plasmafysikk (1976) og Enrico Fermis pris (1985). Kirkju kirkja. Kirkju kirkja er en kirke bygd i stein og tre på Kirkja på Færøyene. Som bygdenavnet antyder, og som gjør kirkens navn noe selvmotsigende, har Kirkja vært kirkested på Fugloy i uminnelige tider. Dagens kirke har imidlertid nyere opprinnelse. Historie. I 1818 druknet alle arbeidsføre menn på Kirkja på havet. Dette med unntak av bonden på Mittún, men han og ektefellen døde få år senere av tyfus. Midt oppe i all sorgen bygda var påført avgjorde amtmannen at bygdas kirke skulle flyttes til Hattarvík, med den begrunnelse at «der ikke boer nogen Mand som kan betroes at være værge for Kirken». Den nåværende Hattarvíkar kirkja er oppført senere. Rundt 100 år etter kirkeflyttingen kom det forslag om å reise en ny kirke på Kirkja, og støtten var bred i bygda. For å lage fundamentet var Petur Pauli Poulsen arbeidsformann, mens leder for snekkerarbeidet var Jóannis Kristensen på Mittún. Mye av arbeidet var gjort gratis. Louis Zachariasen tegnet kirken, og som forbilde brukte han de gamle, tradisjonelle trekirkene på Færøyene. Også dette arbeidet ble gjort gratis. Den nye kirken ble innviet 28. mai 1933 av prost Jákup Dahl. John Richard Green. John Richard Green (12. desember 1837 – 7. mars 1883) var en engelsk historiker som i viktoriatiden preget engelsk middelalderforskning sammen med William Stubbs og Edward Augustus Freeman. Liv og karriere. Green ble født som sønn av en kjøpmann i Oxford. I hjembyen fikk han naturlig nok også sin høyere utdannelse, først ved Magdalen College School, og deretter ved Jesus College, begge ved University of Oxford. Etter at han forlot Oxford ble han presteviet i 1860 og begynte som prest i kirken St Philip's i Stepney, en bydel i London. I mellomtiden begynte Green også å studere historie og skrive artikler for "Saturday Review", et London-magasin. Som meget interessert i historie benyttet han den lille fritiden han hadde til forskning. I 1869 ga han endelig opp sitt arbeid som geistlig og fikk en stilling som bibliotekar ved Lambeth i London, men ble syk kort tid etter av tuberkulose. Han hadde lagt planer om å skrive forskjellige historiske verker, inkludert en historie om den engelske kirke som en serie om livene til erkebiskopene av Canterbury, og hva han tenkte på som mesterverk, "magnum opus", var Englands historie under Angevin-kongene. Hans sviktende helse tvang ham til å oppgi sine ambisiøse prosjekter og isteden konsentrere energien om et mer håndterlig format, hans "Short History of the English People". Boken kom ut i 1874, og ga ham en sikker plass som en eminent engelsk historieforfatter. Etter å ha forlatt prosjektet om Angevin-kongene konsentrerte han seg om å utvide sine Short History til et verk på fire bind, "A History of the English People" (1878–80). Dessuten skrev han "The Making of England", men som kom ut i kun ett bind og stoppet i året 828 da han døde ved Mentone i Frankrike mars 1883, 45 år gammel. Etter hans død utkom hans siste bok "The Conquest of England", fullført av hans hustru. Om hans "Short History" ble det sagt at verket startet en ny epoke i historieskrivningen i England ved å gjøre den sosiale, industrielle og moralske utvikling til bokens hovedtema. Green var hovedsakelig opptatt av å underholde sine lesere. Det oppnådde han ved at hans bøker var illustrerte og at han skrev i en informativ-fortellende stil, men han ble også kritisert – særlig i forhold til sin første bok – at han ikke var nøytral og overdrev hendelser. "The Short History of the English People" ble en av de mest solgte historiebøker på 1800-tallet, bare overgått av Thomas Babington Macaulays "The History of England from the Accession of James the Second" (1848). Personlig liv. I 1877 giftet han seg med Alice Stopford, selv historiker, særlig i irsk historie, og ble senere også nasjonalist og arbeidet for irsk selvstendighet. I løpet av 1870-tallet led Green av alvorlige lungeproblemer. Hans hustru hjalp ham å utføre og til slutt fullførte hans verk om den normanniske erobringen av England da hans ødelagte helse fratok ham stadig mer av arbeidet i løpet av hans siste år. Jákup Lamhauge. Jákup Eli Frits Lamhauge (født 7. juli 1939 på Glyvrar) er en tidligere færøysk havnemester og politiker (SB). Han er utdannet skipper fra 1963, og var havnemester fra 1966 til han gikk av med alderspensjon. Lamhauge var kommunestyremedlem i Runavíkar kommuna 1971–1975, 1977–1989 og 1993–2001, og var borgermester 1993–2001. Han møtte på Lagtinget for Jógvan I. Olsen, som vararepresentant fra Eysturoy, 1989–1991. Borchs Kollegium. Borchs Kollegium i sin oppinnelige skikkelse. 1696. Borchs Kollegium (opprinnelig latinsk navn: "Collegium Mediceum") ble grunnlagt den 29. mai 1691 av Ole Borch for å huse 16 fattige, gudfryktige og lærde "studiosi." Det er et av Københavns Universitets gamle kollegier. Bygningen. Det opprinnelige huset, inklusiv Borchs bibliotek og kjemiske laboratorier, ble ødelagt sammen med resten av byen under brannen i København i 1728. Huset ble bygget opp igjen på restene av det gamle. 5500 riksdaler og tre år senere sto det klart for innflytting igjen i 1731. Under Københavns bombardement i 1807 brant kollegiet enda en gang ned til grunnen. Ifølge kildene deltok studenter fra kollegiet i flere trefninger. Bombardementet av byen endte imidlertid med at store deler av området rundt Frue Plads ble ødelagt, og på tredjedagen den 4. september brøt ilden ut og bygningen gikk opp i flammer. Den tredje bygningen – huset som det står i dag – ble bygget i 1824–1825 under arkitekt Peder Mallings ledelse. Det ble innviet den 28. mai 1825. Kilder. Johannes Pedersen, "Borchs Kollegiums Historie 1728-1823." København: Gad 1916. Danmark André Paulsen. André Bjørge Paulsen (født 14. februar 1983) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Ringerike Panthers. Han er opprinnelig fra Furnes, og tilbrakte ungdomstiden i Storhamar Dragons, hvor han spilte sammen med blant annet Patrick Thoresen. Paulsen anses som en hurtig spiller med målteft og et godt skudd. Han har også spilt for klubbene Lillehammer IK, Gjøvik Hockey, Kongsvinger Knights, Stjernen, Charlottenberg (Div 3 Sverige) og Arvika (Div 2 Sverige). Han er Elite- og Norgesmester som eldre- og yngre jr i Storhamar Dragons, samt sølvvinner på seniornivå for samme klubb. Han har også flere kamper på aldersbestemte landslag. Ingrid Elisabeth Johansen. Ingrid Elisabeth Johansen f. Ingrid Elisabeth Olsen, tidl. gift Rebbestad (født 31. oktober 1954 i Hammerfest) er en norsk vokalist, revyartist og tekstforfatter. Bosatt i Arendal. Ingrid Elisabeth har deltatt og samarbeidet i mange prosjekter innen norsk og europeisk kulturliv. Sangkarriere. Hun opptrådte første gang offentlig i Hammerfest Metodistkirke der hennes far Roy Terje Olsen var organist. Hun var vokalist i popgruppen Albatross 1973-76, og turnerte i Norge, Sverige og Sveits. Hun var vinner av den landsomfattende talentkonkurransen «Stjerne 75» på Momarkedet 1975. Hun var også vokalist i dansebandet Catalina i årene 1976-82. Hun ble nominert til Spellemannprisen i 1977 med LP-albumet "Ingrid Elisabeth". I 1978 var hun vokalist i Terje Fjærns orkester og deltaker i Melodi Grand Prix samme år (nr 7) og på nytt i 1979 (nr 4). Fjernsynsproduksjoner i NRK og i tysk TV NDR. Hun hadde flere plateutgivelser i Tyskland under navnet «Inger Johanson». Hun var deretter vokalist ved Oslo Cabaret med orkester ledet av Bjørn Jørgensen. Senere vokalist i R&B-gruppen The Original Bullshit Band. Johansen var vokalist i den Oslo-baserte jazzrockgruppen Walking Tall 1984-94, og siden vokalist i den kvinnelige jazzgruppen Girl Talk 1992-94 sammen med Bodil Niska (sax), Elisabeth Walker (piano), Tine Asmundsen (bass). I 1988 var hun vokalist i popgruppen Coco som hadde hitsangen «Summer Love». Hun var medlem av vokaljazzgruppen Four You 1980-84. I årene 1994-2004 sang hun med Hammerfest Storband før hun ble vokalist i Torungen Storband, Arendal 2005-2009. Hun var også solist i gospelkoret Good Gospel, Gjøvik, i årene 2008-2009. Skuespillerkarriere. Revyskuespiller ved Friedrichstadt-Palast, Øst-Berlin 1978-79. Brukte da kunstnernavnet «Inger Johanson». Revyskuespiller på Chat Noir i oppsetningen «Brød og sirkus» 1978-79. Regi: Dag Frøland. Revyskuespiller på ABC-teateret med forestillingen «Det våres for Norge». Regi: Tom Sterri og Dag Vågsås. Skuespiller i Den spanske flue 1990 i rollen som stuepiken "Marie". Sendt på NRK hver nyttårsaften frem til 2008. P-verdi. I statistisk hypotesetesting er p-verdien sannsynligheten for å oppnå et resultat minst like ekstremt som det observerte hvis nullhypotesen (H0) er sann. Jo lavere verdien er, jo mer sannsynlig er den alternative hypotesen. For eksempel kan man i en hypotesetest utført på signifikansnivå lik 5% ikke forkaste H0 dersom p-verdien er større enn 0.05. Johan Kallsoy. Johan Kallsoy (født 12. august 1892 på Eiði, død 19. mars 1973) var en færøysk lærer og politiker (SF). Han var utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1917, og jobbet som dette ved Føroya Fólkaháskúli 1918–1919, ved Gjógv 1919–1944, og på Eiði 1944–1962. Han var medlem av Færøyenes skolestyre ("Føroya skúlastjórn") 1928–1932 og 1936–1940, og var styremedlem i Føroya Lærarafelag 1923–1939, 1947–1948 og 1953–1954. Kallsoy var borgermester i Funnings kommuna 1922–1930, og satt på Lagtinget for Eysturoy 1928–1940 og 1950–1954. Liste over kriger Iran har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Iran har vært delaktig i. Fotnoter. Iran Gammel Strand (København). Parti fra Gammel Strand Gammel Strand er en gate i København. Gammel Strand er kjent tilbake fra tidlig middelalder som naturhavn for landsbyen Havn som dengang lå der. Senere utviklet stedet seg til en større havn med fortøyningsplasser. Under flere av bygningene som står der i dag er det funnet skipsdeler og bolverk som klart peker i retning av at kystlinjen tidligere lå lenger inne enn kanalens kant i dag. Helt opp til slutten av 1950–tallet var det fisketorg på Gammel Strand. I dag består området av bolighus, restauranter, kafeer og kontorer. Langs gaten er det en rekke eldre eiendommer som i dag betraktes som Københavns vakreste byrom. De opprinnelige husene brant for en stor del ned under brannen i 1795, men mange ble senere restaurert. I dag fremstår husrekken som spennende og harmonisk med sammensetningen av hus fra slutten av 1700–tallet, 1800– og 1900–tallet. Flesteparten av husene på Gammel Strand er i dag fredet. Robert Bacher. Robert Bacher med Los Alamos id-nummer Robert Fox Bacher (født 31. august 1905 i Loudonville, Ohio, død 18. november 2004 i Montecito, California) var en kjernefysiker, og en av de lednende personene i Manhattanprosjektet. Han tok eksamen ved University of Michigan, og i 1943 ble han medlem av Manhattanprosjektet, hvor han var leder for avdelingen for bombefysikk i perioden 1944–1945. Etter andre verdenskrig gikk han inn i USAs atomenergikomitè mellom 1946 og 1949. Han ble deretter professor ved California Institute of Technology. Karin Kjølbro. Karin Rannvá Kjølbro (født 27. mars 1944 i Klaksvík) er en tidligere færøysk sosialarbeider og politiker (TF). Hun var en av pionérene blant kvinnene i færøysk politikk, og var en av de to første kvinnene som ble valgt inn på Lagtinget i 1978. Kjølbro var med på å flytte grenser for det offentliges ansvar for velferdspolitikk og for økt kvinnelig deltakelse i det offentlige liv. Hun har examen artium fra 1963, og er utdannet sosialrådgiver og alkoholrådgiver fra henholdsvis 1968 og 1994. Hun jobbet i Utviklingshemmedes vern ("Andveikraverndin") 1969–1971, amtssykehuset i Glostrup i Danmark 1972–1976, og var leder ved Kriminalomsorgen ("Kriminalforsorgin") fra 1976 til hun gikk av med pensjon. Kjølbro var vararepresentant til Lagtinget fra Suðurstreymoy 1970–1974. Hun var, som første kvinne (sammen med Jona Henriksen), valgt inn på Lagtinget 1978–1990. Allerede i 1979 la Kjøbro frem et forslag om en færøysk likestillingslov, men denne ble ikke vedtatt før i 1996. En periode var hun også Lagtingets nestformann. Hun var redaktør i partiavisen "14. september" 1983–1984, leder i Kvinnufelagssamskipan Føroya 1990–1993, og formann i Vestnordisk Råd 1990–1991. Kjølbro er formann i Arbeiðsloysiskipanin (ALS) og styremedlem i Norðurlandahúsið fra 1996. Hun er barnebarn av skipsreder Jógvan Frederik Kjølbro og niese av skipsreder Ewald Kjølbro. Makarios III. Makarios III (gresk: "Μακάριος Γʹ", født 13. august 1913 i Pano Panagia, død 3. august 1977 i Nikosia; egentlig navn "Μιχαήλ Χριστοδούλου Μούσκος", "Mikhail Khristodoulou Mouskos") var en kypriotisk erkebiskop, nasjonal leder og politiker. Makarios III var fra 1950 til 1977 erkebiskop og primas av den autokefale Den ortodokse kirke på Kypros. Han sluttet seg til kampen for selvstendighet fra Storbritannia og framsto som en nasjonal lederskikkelse. Da Kypros etter en blodig selvstendighetskamp vant selvstendighet i 1960 ble Makarios III valgt til landets første president. I 1974 ble han avsatt i et statskupp, som hadde forbindelse til den greske militærjuntaens forsøk på å oppnå forening ("enosis") mellom Hellas og Kypros og som også ledet til at Tyrkia invaderte Kypros og okkuperte den nordlige delen av øyen. Makarios III kom imidlertid tilbake som president i desember 1974 og satt i presidentembetet til sin død i 1977. Sveits under Vinter-OL 1956. Sveits under Vinter-OL 1956. Femtini sportsutøvere, femtien menn og åtte kvinner, fra Sveits deltok i sju sporter under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Sveits kom på fjerde plass med tre gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Kenneth Bainbridge. Kenneth Tompkins Bainbridge (født 27. juli 1904 i Cooperstown, New York, død 14. juli 1996) var en fysiker ved Harvard University som jobbet med forskning på syklotroner. Hans presise målinger av masseforskjeller mellom kjernekraftisotoper tillot ham å bekrefte Albert Einsteins masseenergilov. Han var direktør for Trinityprøvesprengningen under Manhattanprosjektet, som fant sted 16. juli 1945. Bainbridge kalte prøvesprengingen et «stygt og fryktinngytende syn» og sier til J. Robert Oppenheimer umiddelbart etter testen; «Nå er vi alle drittsekker». Dette markerte begynnelsen på hans engasjement for å få slutt på testing av kjernefysiske våpen og til innsats for å opprettholde sivil kontroll over fremtidig utvikling i dette feltet. Pörtom. Pörtom (finsk: Pirttikylä) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Kommunen var enspråklig svensk med 93 % svensktalende i 1960. Pörtom ligger i den øvre delen av Närpes ådal. I 1973 ble kommunene Övermark og Pörtom slått sammen med Närpes. Den nordlige grissgrendte delen av Pörtom ble imidlertid overført fra Närpes kommune til Malax i 1975. Manson Benedict. Manson Benedict (født 9. oktober 1907 i Lake Linden, Michigan, død 18. september 2006 i Naples, Florida) var en professor i kjerneteknikk ved MIT. Fra 1958 til 1968 var han formann for den rådgivende komiteen til US Atomic Energy Commission. Prof. Benedict mottok en B.S. fra Cornell University i kjemi, og em Ph.D. fra MIT i fysikalsk kjemi. Det var ved MIT at han traff sin kone, Marjorie, som også mottok Ph.D. i kjemi. Sverige under Vinter-OL 1956. Sverige under Vinter-OL 1956. Femtiåtte sportsutøvere, femti menn og åtte kvinner, fra Sverige deltok i åtte sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, kombinert, skøyter, skihopping og ishockey, under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Sverige kom på femte plass med to gull-, fire sølv-, og fire bronsemedaljer. Jacob Beser. Jacob Beser (født 15. mars 1921, død 16. juni 1992) var en amerikansk i løytnant United States Army Air Force som tjenestegjorde under andre verdenskrig. Beser var radarspesialist ombord i Enola Gay den 6. august 1945, da "Little Boy" ble sluppet over Hiroshima. Tre dager senere var Beser ombord i Bockscar da "Fat Man" ble sluppet over Nagasaki. Han var den eneste som fungerte som angrepsmannskap på begge oppdragene. Sør-Korea under Vinter-OL 1956. Sør-Korea under Vinter-OL 1956. Fire sportsutøvere, alle menn, fra Sør-Korea deltok i en sport, hurtigløp på skøyter, under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Sør-Korea, som deltok i et vinter-OL for andre gang (deltok ikke i Oslo i 1952), vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en tjuetredjeplass på 5 000 meter skøyter. Tjöck. Tjöck (finsk: Tiukka) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Flertallet av innbyggerne var svensktalende (90 % svenskspråklige i 1960). Sammen med kommunene Lappfjärd og Sideby ble Tjöck slått sammen med Kristinestad i 1973. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1956. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1956. Førtien sportsutøvere, trettifem menn og seks kvinner, fra Tsjekkoslovakia deltok i sju sporter, alpint, kunstløp, ishockey, langrenn, kombinert, skøyter og skihopping under Vinter-OL 1956 i Cortina. Tsjekkoslovakia vant ikke noen medaljer, beste plassering var to femteplasser, i ishockey og kunstløp. Tyrkia under Vinter-OL 1956. Tyrkia under Vinter-OL 1956. Fire sportsutøvere fra Tyrkia, alle menn, deltok i en sport, alpint, under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Tyrkia, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 33. plass i utfor. Jona Henriksen. Jona Elisabeth Frida Henriksen (født 4. januar 1924 i Tórshavn) er en tidligere færøysk kontorist og politiker (JF). Hun var ansatt i Føroya Banki 1950–1967, og senere som sekretær i Færøyenes KFUK 1967–1997. Hun har vært medlem i Færøyenes kirkestyre ("Føroya kirkjustjórn"), Kringkastningsrådet ("Útvarpsnevndin"), Færøyenes skolestyre ("Føroya skúlastjórn"), samt styret for Landssjúkrahúsið. Henriksen var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1969–1972, møtte som vararepresentant på Lagtinget 1975–1978, og var som første kvinne (sammen med Karin Kjølbro), innvalgt 1978–1980. Henriksen ble ikke gjenvalgt i 1980, men var vararepresentant frem til 1988. Henriksen er datter av Johan Pauli Henriksen. Roland Dumas. Roland Dumas (født 23. august 1922 i Limoges i Haute-Vienne) er en advokat og fransk sosialistisk politiker som tjenestegjorde som fransk utenriksminister under president François Mitterrand og i regjeringene til statsministrene Michel Rocard, Edith Cresson og Pierre Bérégovoy fra 1984 til 1986 og fra 1988 til 1993. Han var også president i Conseil Constitutionnel fra 1995 til 1999. Roland Dumas er kjent for å ha blitt stilt for retten under korrupsjonsskandalene i Elf Aquitaine, der også Frankrikes tidligere president Francois Mitterrand skal ha spilt en viktig rolle. Skandalen gjaldt blant annet ulovlig millionstøtten til det konservative partiet CDU i Tyskland. Etterforskningen ble ledet av den norsk-franske juristen og forhørsdommeren Eva Joly. Tyskland under Vinter-OL 1956. Tyskland under Vinter-OL 1956. Sekstitre sportsutøvere fra Tyskland, femtito menn og elleve kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. De deltok i alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey og kombinert. Tyskland, som stilte med utøvere fra både Øst- og Vest-Tyskland, kom på niende plass med en gull- og en bronsemedalje. Bobkjøreren Andreas Ostler var Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Det Kongelige Vajsenhus. Det Kongelige Vajsenhus, beliggende på Nørre Farimagsgade i København, er en privat grunnskole med særlige opptaksvilkår. Det Kongelige Vajsenhus ble opprinnelig grunnlagt som en stiftelse som fungerte som barnehjem for foreldreløse barn, et såkalt waisenhus. Historie. Waisenhuset slik det så ut fra ombyggingen i 1765 til brannen i 1795. I 1727 beordret Frederik IV ved reskript av 21. juli og 29. september, og forordning av 21. juli samme år, at Missionskollegiet skulle bidra med midler til opprettelsen av et waisenhus i København. Han skjenket det tidligere ridderlige Akademis bygninger på Nytorv til formålet, hvor Domhuset står nå. Den 11. oktober 1727 åpnet Vajsenhuset. Kongen hadde også gitt det en hel rekke privilegier, blant annet anlegg av fabrikkdrift, apotek, boktrykkeri, bokhandel og mere. Men bygningen brant allerede året etter i Københavns brann i 1728. En ny bygning ble oppført, og denne ble igjen bygget om i 1765. På slutten av 1720- og starten av 1730-årene var Enevold Ewald, dikteren Johannes Ewalds far, ansatt som prest ved Vajsenhuset. Han var grepet av pietismen, særlig som den ble utformet av den herrnhutiske grenen, og Vajsenhuset ble rammen rundt mange bønnemøter. I 1795 brant Vajsenhuset igjen da det ble offer for Københavns brann i 1795. Vajsenhusets aktiviteter ble deretter spredd til flere forskjellige steder, hvor det ble drevet skole og boktrykkeri etc. Skolen flyttet i 1875 til sin nåværende beliggenhet i Nørre Farimagsgade i en bygning oppført 1874–75 av Carl Ferdinand Rasmussen, som vant 1. premie i en konkurranse. Bygningen imiterer florentisk renessanse. Et av privilegiene for stiftelsen var trykkingen av bibler og salmebøker, og fra 1740 fikk den eneretten på trykking av disse. Det er fremdeles samme stiftelse som står for trykkingen av dem i dag. Forhenværende statsminister Anker Jørgensen har vært elev ved Vajsenhuset. Ungarn under Vinter-OL 1956. Ungarn under Vinter-OL 1956. To sportsutøvere, en mann og en kvinne, fra Ungarn deltok i kunstløp under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Ungarn kom på en delt tolvteplass med en bronsemedalje. Liste over borgermestre i Sandur. Liste over borgermestre i Sands kommuna på Færøyene. Referanser. Sandur Haraldrud gjenbruksstasjon. Haraldrud gjenbruksstasjon og hageavfallsmottak (tidligere "Brobekk gjenbruksstasjon") er Norges største gjenbruksstasjon beliggende mot sør på Brobekk i bydel Bjerke i Oslo. Anlegget ble tatt i bruk i 1967. Bruk av stasjonen er gratis for private husholdninger, og anlegget tar i mot alle typer avfall, med unntak av organisk avfall. Anlegget er betjent og betjeningen henviser avfallslevering til riktig sortering. Haraldrud gjenbruksstasjon har adresse Haraldrudveien 18, med innkjøring fra Brobekkveien 87. Navneendringen kom etter et forslag fra kulturminnegruppen i bydel Bjerke. De påpekte at anlegget ligger på middelaldergården Haraldrud gård, som hadde gårdhusene rett bak dagens anlegg. Anlegget har vært gjennom en rekke ombygginger. I perioden 1983 til 1986, 1988 til 1990 og fra 2002 ble det installert et avansert renseanlegg ved stasjonen. Østerrike under Vinter-OL 1956. Østerrike under Vinter-OL 1956. Seksti sportsutøvere, femti menn og ti kvinner, fra Østerrike deltok i åtte sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Østerrike ble nest beste nasjon, bak Sovjetunionen, med fire gull-, tre sølv- og fire bronsemedaljer. Alpinisten Toni Sailer, som vant tre gullmedaljer, var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. USA under Vinter-OL 1956. USA under Vinter-OL 1956. Sekstisju sportsutøvere, femtisju menn og ti kvinner, fra USA deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. De deltok i alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, hurtigløp på skøyter, ishockey og kombinert. USA kom på sjette plass med to gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer. Brandur Sandoy. Brandur Sandoy (født 23. april 1973 på Sandur) er en færøysk gårdbruker, entreprenør og politiker (FF). Han har gått videregående skole i Vágur og Tvøroyri, og har høyere forberedelseseksamen (hf) fra 1993. Han vurderte studier ved Københavns Universitet, men flyttet heller tilbake til Sandur. Han var til sjøs inntil 1998, og har vært bonde siden 1997. Fra 2004 har Sandoy også hatt andre jobber i tillegg til gårdsdriften, blant annet som lærervikar i to år. I dag driver han entreprenørfirmaet BS-SMÍÐ. Sandoy har vært kommunestyremedlem i Sands kommuna siden 1. januar 2009, og den 27. oktober samme år ble han valgt til ny borgermester etter Páll á Reynatúgvu. Fra 2011 møter Sandoy dessuten fast på Lagtinget for Jørgen Niclasen. I 1990-årene var han forsvarsspiller for B71 Sandoy, og i 1996 spilte han to internasjonale kamper mot APOEL FC i UEFA Intertoto Cup. Ola H. Strand. Ola H. Strand (født 3. september 1957) er en norsk bedriftsleder som fra 1. desember 2009 er administrerende direktør i Coop NKL SA. Strand har vært administrerende direktør for SAS Norge AS, SAS Braathens og SAS Ground Services, han har vært distriktssjef for SAS Midt-Norge og hatt ansvaret for SAS’ norske linjestasjoner. Han har også hatt stillinger i Esso og Forsvaret. Strand er utdannet fra Norges Handelshøyskole, Krigsskolen og Trondheim Økonomiske Høgskole. Piet Meertens. Pieter Jacobus (Piet) Meertens (født 6. september 1899 i Middelburg, død 28. oktober 1985 i Amstelveen) var en nederlandsk litteraturviter, sosiolingvist og etnolog. Han er grunnlegger av «Bureaus voor Dialectologie, Volkskunde en Naamkunde» (nåværende Meertens Institutt), hvor han var direktør fram til sin pensjon i 1965. P.J. Meertens er blitt foreviget i nøkkelromanen "Het Bureau" av hans tidligere medarbeider J.J. Voskuil, som A. P. (Anton) Beerta.Det gamle skrivebordet til Meertens, kalt det pipeløseorgelet Studie. Han tok sin doktorgrad i 1943 på universitetet i Utrecht hos C.G.N de Vooys på "Litteraturvitenskapelig liv i Zeeland i det 16. og den første halvdelen av det 17. århundre." Karriere. Etter studiene var Meertens lærer på et gymnas i Woerden og i Doetinchem noen år, etter det jobbet han som skriver på universitetsbiblioteket i Utrecht. Etter en krangel sa han opp og den 1. juli 1930 begynte han å jobbe for KNAW som sekretær for Dialektutvalget. Han begynte der med kun to medarbeidere, for å sette i gang dokumentasjonen. Han bygde opp et nettverk bestående av to tusen «korrespondenter» i hele Nederland. Det var folk som periodisk måtte fylle inn forskjellige spørrelister. I 1948 ble "Centrale Commissie voor Onderzoek naar het Nederlandse Volkseigen" (= Sentral Utvalget for Undersøkelse av den Nederlandske Folkesærpreg) grunnlagt, som skulle omfatte begge områdene, men også navngranskning. Meertens iherdige strev ble belønnet med en stilling som direktør for "Bureaus voor Dialectologie, Naamkunde en Volkskunde" (= Kontorene for Sosiolingvistikk, Navnegranskning og Etnologi). Også etter sin pensjonering i 1965 fortsatte han med å drive med etnologi, til han fikk et slag som gjorde arbeidet vanskelig. Person. Hans mor, Adriana Jacoba Mak, var født i Rotterdam og hans far Karel Meertens var fra Middelburg. Karel arbeidet som kjøpmann og senere som direktør for et lite forsikringsselskap og var glad i å drikke. Adriana var ei ambisiøs og feministisk kvinne, noe som lett kunne skapte bråk. Meertens var den eldste i søsken flokken som bestod av tre brødre og ei søster. Han leste mye på denne tiden, og boken "Guds rike finnes hos deg" av Leo Tolstoj kom til å få stor betydning for Meertens I 1919 flyttet familien fra Middelburg for å bo i Utrecht, hvor Meertens, etter mye overveielse mellom nederlandsk og teologi, begynte å studere. Meertens var en progressiv kristen og medlem av det lille partiet Christelijk Democratische Unie. Under sin tid i Utrecht (tjueårene) var han leder for vegetarianerforbundet. Videre sympatiserte han med den antimilitærismen som fantes i Den nederlandske reformerte kirke. Meertens var et aktivt medlem (fangebesøker) av Nederlands Genootschap tot zedelijke verbetering der gevangenen (= Nederlands forening for moralsk forbedring av fangene). Han var venn med andre kristensosialister, som journalisten Henk van Randwijk, predikantene Willem Banning og Jan Buskes, og dikteren Fedde Schurer. Fra 1938 var han aktiv i "Comité van Waakzaamheid" (= Vaktsomhets Utvalget) en gruppering av kunstnere og intellektuelle mot den oppkommende fascismen og nasjonalsosialismen, som Menno ter Braak var den store inspiratoren for. I 1940 ble Meertens pågrepet for seksuell kontakt med to unge/yngre menn, og dømt til et halvår fengselsstraff. Selv nektet han for all skyld, men anket ikke saken av redsel for å bli sendt til en av de mange tyske konsentrasjonleirene.. Meertens var også en tilhenger av den Stornederlandske tanken. Kultur grensene sa han mer enn landegrensene. Kulturgrensene tvang nederlendere og flamlendere til å samarbeide med tyskere. Med demokratiske tyskere når det lot seg gjøre, med nazister når de måtte. Meertens lot seg overtale av formannen av sine to utvalg, den tyskvennlige Jan de Vries, til å forske på «Deutchfeindlichkeit»(= Tyskvennlighet) i den så kalte «Lectoraat Nederlandse literatuur». En aktivitet som han i 1972 sa at han ikke hadde innsett implikasjonene av. Hans rolle under okkupasjonen ble undersøkt mellom april 2005 og 2006 av ei nemnd bestående av tre professorer under ledelse av Hermann van der Dunk, etter at sosiologen Hans Derks hadde beskyldt Meertens for samarbeid med den tyske besettelsen og KNAW for å dysse ting ned. Kommisjonen konkluderte i at Meertens ikke hadde vært på «feil» side. Meertens drev også aktivt med litteratur og publiserte selv på flere områder. Etter krigen var han redaktør for ”De Vlam”, hvor han ble venn med dikteren Henriette Roland Holst. I 1946 gikk han med resten av CDU over til det nye partiet Partij van de Arbeid. Hans kristendom ble økumenisk. Meertens møtte i 1945 Herman Bianchi som ble hans beste venn og nabo. Bianchi forble Meertens venn til hans død, da tok Bianchi på seg ansvaret for vennens dødsbo. I 1967 kjøpte Meertens et hus i Middelsburg hvor han bodde når han arbeidet med Zeeuwse ting. Men onsdag 8. januar 1975 fikk han et slag, som gjorde den ene siden lam og at han mistet evnen til å snakke. Han flyttet til pleiehjemmet "het Zonnehuis" i Amstelveen.Meertens grav i Utrecht I 1982 ble Meertens hovedperson i Jan Vrijmans film "Afasi", men tre år etter kom slutten. Meertens døde 86 år gammel og ble begravd i Utrecht på Eerste Agemeene begrafplaats Soestberg i sin mors grav. Viktigste arbeider. (met M. de Meyer): Volkskunde-atlas. Delen I-IV. Amsterdam-Antwerpen: Standaard, 1959/1965/1968/1969. Elidor. Elidor er en engelsk roman skrevet i 1965 av Alan Garner. Det er en fantasyroman for barn og ungdom. Romanen er gitt ut på norsk i 1985 som del av Luna-bøkene. Boken var opprinnelig et radiohørespill. Handling i romanen. De fire Manchester-barna Nick, Roland, David og Helen driver gatelangs i byen mens foreldrene deres pakker for flytting. Ved en tilsynelatende tilfeldighet havner de i Torsdagsgaten der så godt som alle bygningene er revet. De støter på en gammel spillemann som lokker dem inn i en gammel kirke med sitt spill. Kirken viser seg å være en portal til en annen verden; Elidor. Spillemannen viser seg å være denne verdenens konge; Malebron. Han trenger barna til å ta vare på Elidors fire umistelige skatter; et sverd, et spyd, en sten og en skål fylt med lys. Landet ligger nå mørkt og øde men hvis barna kan ta med seg de fire skattene kan Malebron lete etter Findhorn. Et gammelt kvad sier at hvis Findhorns sang lyder så vil mørket vike fra Elidor. Barna tar med seg skattene hjem til sin verden. Der gjemmer de dem og ganske snart begynner de å glemme det som har skjedd. Alle, unntatt Roland, tror etter et års tid at Elidor bare var innbildning. Imidlertid skjer det snart ting som gjør det klart for dem at selv om de anser seg som ferdige med Elidor, så er ikke Elidor ferdige med dem. Hørespill-versjon. NRK laget i 1981 en hørespillversjon av boken og sendte den i 9 deler under navnet "Det gyldne landet Elidor" på Lørdagsbarnetimen." Det gylne landet Elidor" hadde sendestart den 27. juni 1981, og ble sendt ukentlig i 9 uker. Reprise ble sendt i 1986 og 1994. Edward Augustus Freeman. Edward Augustus Freeman (født 2. august 1823, død 16. mars 1892) var en engelsk historiker, og hans omdømme som historiker hviler hovedsakelig på hans monumentale "History of the Norman Conquest" (1867–1876), hans lengste fullførte verk. Felles for hans verker generelt er den grundighet i forsking og behandling, kritiske dyktighet, en bemerkelsesverdig grad av nøyaktige, og en innsikt i fortiden som han fikk fra sin praktiske erfaring fra mennesker og institusjoner. Han var i viktoriatiden en innflytelsesrik middelalderhistoriker sammen med William Stubbs og John Richard Green. Biografi. Freeman ble født ved Metchley Abbey i Harborne, i dag en forstad til Birmingham. Hans foreldre, John Freeman og Mary Ann (Carless), døde begge mens han ennå var spedbarn, og han vokste opp hos sin bestemor. Han fikk utdannelse på private skoler og av privatlærere. Freemans verker omfatter mange som behandlet tidlig middelalder og den normanniske erobring av England, men han var også interessert i Sveits og komparativ konstitusjonell historie. Selv som gutt var han interessert i religiøse emner, historie og utenrikspolitikk. Han vant et stipendium til Trinity College ved University of Oxford, og en annenklasse i gradseksaminasjon, og ble valgt til medlem av sitt college i 1845. Mens han var ved Oxford ble han meget påvirket av høykirkebevegelsen, et katolsk trekk i den engelske kirke på 1800-tallet, og han vurderte seriøst å bli prest, men oppga tanken. Han giftet seg med datteren til sin tidligere lærer, prost R. Gutch, i 1847, og gikk deretter inn i et livslangt liv av studier. Kirkearkitektur var hans største interesse, og han besøkte mange kirker og begynte å gjøre tegninger og skisser av bygninger på stedet og streket dem deretter opp i tusj. Hans første bok, unntatt hans andel i et bind om engelsk poesi, var "History of Architecture" (1849). Selv om han ikke hadde sett en eneste bygning utenfor England, inneholdt den en god gjennomgang av arkitekturens historie. Etter å ha bodd flere steder kjøpte Freeman et hus kalt «Somerleaze» i nærheten av Wells i Somerset i 1860. Hans liv var anstrengende litterært arbeid hvor han skrev mange bøker og utallige artikler, blant annet var han en utrettelig bidragsyter til "Saturday Review" fram til 1878, da han sluttet å skrive for magasinet av politiske grunner. Hans artikler korrigerte mange feil og løftet nivået på historisk kunnskap blant de utdannede klasser. I noen år var han også en aktiv fylkesmagistrat. Han var aktiv i det politiske liv som liberaler og tilhenger av William Gladstone, og støttet devolusjon («Home Rule») av 1886, men protesterte mot et senere forslag om å bibeholde irske medlemmer ved Westminster. Å gå inn i parlamentet var en av hans få ambisjoner, og i 1868 stilte han ut hell for Mid-Somerset. Utenlandspolitikk framfor innenriks var hans politiske hovedinteresse. Han hadde dyp mistillit til tyrkere og hadde sympati for mindre undertrykte nasjoner i østlige Europa. Han var framtredende i agitere mot grusomhetene i Bulgaria, hans taler var lidenskapelig og han ble anklaget for å ha uttalt ordene «Knus India!» ved et offentlig møte i 1876. Det var dog en misforståelse av hva han egentlig sa. Han ble gjort til kommandant av Frelserens orden av den greske konge for sin støtte til Hellas’ frihetskamp, og mottok også en orden fra prinsen av Montenegro. Som mange europeere på denne tiden så Freeman den sosiale utvikling i henhold til rase, skjønt selv for hans tid var han ekstrem rasistisk i sine uttalelser. Da han reiste rundt i USA i årene 1881–1882 trakk han vidtrekkende konklusjoner angående sosiale innvirkninger av å blande raser. «Dette ville ha vært et stort land,» skrev han til en venn, «om kun hver eneste irlender hadde drept en neger, og blitt hengt for det.» For Freeman minnet «niggere» om «store aper kledd opp for lek». De var «heslige aper som Darwin opplagt hadde etterlatt uferdige.» Som hans ytterliggående meninger hadde Freeman en sterk personlighet. Etter sigende var han utålmodig og tidvis ondskapsfull, men også bløthjertet og sjenerøs. Ved å være gjennomgående ærlig var det vanskelig for ham å forstå at en del verbal uoppriktighet var nødvendig i det sosiale liv. De venner han fikk fant ham sympatisk og hengiven, og privat var han etter sigende veltalende og humoristisk. Han betraktet det som sin plikt å avsløre skjødesløse og uvitende forfattere, og hadde en egen glede i å gjøre det. Selv arbeidet han hardt og metodisk, og arbeidet med flere verker samtidig. Kunst interessert ham ikke, unntatt arkitektur som han studerte livet ut. Som historiker. Freeman hevet studiet av engelsk historie i to særskilte retninger: ved å insistere på historiens overensstemmelse, og ved å belære viktigheten av primære kilder. Historie er ikke, framhevet han, delt «av en skillevegg midt på» mellom oldtidshistorie og moderne historie, heller ikke brutt opp i fragmenter som om hver nasjon sto uavhengig av hverandre. Historie er mer enn en samling av fortellinger; den er en vitenskap, «vitenskapen om mennesket i hans politiske karakter». En student av historie vil, mens han anerkjenner all historie til å være innenfor hans rekkevidde, ha sin egen personlige rekkevidde hvor han må mestre hver eneste detalj ("Rede Lecture"). Hans egen rekkevidde omfattet gresk, romersk og tidlig engelsk historie, sammen med en del middelalderhistorie som angikk andre nasjoner, men hadde generell akademisk kunnskap om den øvrige europeiske historie. Freeman så på Roma som «den sentrale sannhet i europeisk historie», knyttet av dens enhet og skrev boken "History of Sicily" (1891–1894) delvis ettersom den illustrerte denne enheten. Han mente all historisk forskning var verdiløs om den ikke var basert på kunnskap om d opprinnelige autoritetene og kildene. Pussig nok hadde han aversjon mot å studere gamle manuskripter, og støttet seg heller på sekundære trykte kilder, og han har i ettertid blitt kritisert for at hans forskning ville ha stått bedre om han hadde selv hadde gått i større grad tilbake til originalkildene. Hans omdømme som historiker hviler hovedsakelig på hans "History of the Norman Conquest" (1867–1876), hans mest omfattende historiske verk. Felles med alle hans verker utmerker den seg for hans inngående forskning og behandling, kritisk og nøyaktig, men også preget av massive detaljer. Han var en politisk historiker og uttalte selv at «historie er fortidens politikk og politikk er nåtidens historie», noe som betydelig var hans begrensning som historiker, da det gjorde ham ensidig i sin behandling. I konstitusjonell emner vektla han ord og formelle aspekter i for stor grad, noe som ga hans argumenter en lukt av pedanteri, og synes å lede bevisene i en annen retning eller ånd enn de opprinnelig hadde vært. Om han bedømte lederne av det nasjonale partiet i England for fordelaktig i tiden forut den normanniske invasjonen, ble det til dels oppveid av dybden av hans detaljerte informasjon. Freeman var en profilert forfatter og kvantiteten i hans arbeid var enorm, hans seksbinds verk om den normanniske erobring, hans uferdige historie om Sicilia, hans biografi over Vilhelm Rufus (1882), og hans essayer (1872–1879), og dessuten en rekke mindre bøker og artikler for aviser og magasiner. Hans omstendighet ble økt av hans uvilje mot å utelate noen detaljer, hvor enn ubetydelige de enn var. Hans lidenskap for detaljer fikk ikke bare hans verker til svulme til fryktinngytende proporsjoner, men var også skadelidende for bøkenes estetiske oppbygging. Verkenes lengde gjorde hans bøker også vanskelig å selge da kun historiestudenter leste de utallige sider han benyttet for en mindre historisk epoke. I en del av hans mindre bøker viste han dog større fortetning. Hans stil var korrekt, klar og viril, men ikke noe mer, og hans overbevisning om i størst mulig grad kun benytte ord av germansk opprinnelse begrenset hans ordforråd og gjorde setningene noe ensformige. Mens historikeren James Anthony Froude ofte avvek fra sine autoriteter, holdt Freeman sine autoriteter tett inntil brystet, og hans fortellinger er derfor tidvis ikke annet enn en oversettelse av deres ord. Sammenlignet med Froude, som kunne være unøyaktig, manglet Freeman den andre langt dyktigere litterære stil. Den høye kvaliteten av Freemans verker ble anerkjent av alle. Han ble gjort til D.C.L. ved Oxford og LL.D. ved Universitetet i Cambridge "honoris causa", og da han besøkte USA på en forelesningsturne ble han varmt mottatt ved flere læresteder. Han tjenestegjorde ved kongelig oppdrag på kirkelig emner, utpekt i 1881. I 1884 ble han utpekt til regius professor i moderne historie ved Oxford, og var for en tid ikke tilstedeværende professor ved Cornell University. Hans forelesninger var ikke tett besatt da han ikke brydde seg om å tilpasse seg universitets eksaminasjoner, og han var nok ikke den beste til å undervise unge studenter. Fra 1886 tvang dårlig helse ham til å tilbringe store deler av hans tid utenlands og han døde av kopper i Alicante mens han forleste i Spania. Bøker og papirer. Freemans personlige bibliotek besto av rundt 6500 bind som ble kjøpt til Owens College av sir Joseph Whitworth og hvor biblioteket fortsatt oppbevares, skjønt ikke lenger sammenhengende. En katalog ble sammenstilt og utgitt av lærestedet. Hans personlige papirer sammen verker i manuskripter, brevsamling og rundt 6000 arkitektoniske tegninger av europeiske kirker er i biblioteket John Rylands Library. Jules Barthélemy-Saint-Hilaire. Jules Barthélemy-Saint-HilaireJules Barthélemy-Saint-Hilaire (født 9. august 1805, død 24. november 1895) var en fransk filosof, journalist og politiker. I følge en bok av Marie Lowndes fra 1943 skal han ha vært Napoleon Bonapartes uekte sønn. Dagmar Blix. Dagmar Blix (født 28. september 1900, død 3. april 1984) var en nordnorsk forfatter og lyriker. Hun var født i Hol utenfor Leknes i Lofoten og bodde Storfjord ved Stamsund, der hun jobbet som forfatter og lærer. Hennes engasjement for målsaken var blant annet tuftet i argumentet om at nynorsk ligger nærmere mange norske dialekter enn bokmål. Hun skrev selv på et nordnorskpreget nynorsk, og flere av sagnene og fortellingene hun samlet fra Nord-Norge er skrevet på en blanding av dialekt og nynorsk. Forfatterskapet. Forfatterskapet består i hovedsak av barne- og ungdomsbøker, men hun har gjort et viktig arbeid for å samle og publisere historier og sagn fra Lofoten. Hennes engasjement ga seg utslag i en rekke radiokåseri. I tillegg var hun aktiv i Norsk Målførearkiv og skrev kulturhistoriske artikler i blant annet Håløygminne. Hun skrev og leste ofte egne prologer og festtaler til forskjellige anledninger. Blix var i 1977 den første som ble tildelt “Vestvågøy kommunes kulturpris”. I 1979 fikk hun Blixprisen. Karl-Arne Johannessen. Karl-Arne Johannessen (født 30. juni 1952 i Bergen) er en norsk idrettsleder og lege. Han er president i Norges Håndballforbund, og tidligere president i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Han var president i Håndballforbundet også en periode før han tok over NIF etter Kjell O. Kran. Han trakk seg fra jobben som president i NIF av helsemessige årsaker ett år før tiden. Johannessen representerer Gjerdrum Idrettslag. Han var administrator også innen helsevesenet, og var adm. direktør ved Ullevål universitetssykehus fra 1997–2000. J.Th. Lundbye. Johan Thomas Lundbye (født 1. september 1818 i Kalundborg, død 25. el. 26. april 1848) var en dansk kunstmaler. Bror av krigsminister C.C. Lundbye. Lundbye startet sin utdannelse som 14-åring i lære hos maleren J.L. Lund. Han fikk også privatundervisning av dyremaleren Chr. Holm. Han ble elev på Kunstakademiet i 1835, men sluttet etter relativt kort tid for å utdanne seg på egenhånd. Han var på reiser i Europa i store deler av 1845–1846 for å studere og få inspirasjon. Lundbye hadde vært sykelig i store deler av oppveksten og dro dette med seg inn i voksen alder, hvor han var plaget av kronisk depresjon. Da hans samtidige kunstnerkolleger samlet seg i København, dro han seg tilbake og bosatte seg på landet. Da Første slesvigske krig tok til i 1848, meldte han seg frivillig til hæren. Omstendighetene tyder på at han ikke planla å vende hjem igjen. Han ble funnet skutt ved Bedsted i Tønder, og det er et åpent spørsmål om han ble drept av et vådeskudd eller om han tok sitt eget liv. Lundbye var 29 år gammel da han døde. Lundbye etterlot seg ca.1500 tegninger og akvareller, de fleste er nå i Den Hirschsprungske Samling. Ved museet finnes også skisseboken hans «Trolddom og huletanker» som ble utgitt i faksimileutgave i 1953. Lundbye var forlovet med Georgia, datter av J.F. Schouw. Hun giftet seg senere med Lundbyes venn P.C. Skovgaard. Poul Engberg-Pedersen. Poul Engberg-Pedersen (født 20. november 1953) er en dansk statstjenestemann. Han var fra 2005 til 2010 direktør for Norad, det norske Direktoratet for utviklingssamarbeid. Engberg-Pedersen er utdannet med doktorgrad i økonomisk planlegging og statsvitenskap fra Roskilde Universitet. Han har vært administrerende direktør for Centre for Development Research i København og har arbeidet i FN, FNs høykommissær for flyktninger i Addis Abeba og for Verdensbanken. Engberg-Pedersen har også medvirket i evalueringskomitéer for UNICEF, FNs utviklingsprogram, FNs organisasjon for industriell utvikling, Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, DANIDA og Southern African Development Coordination Committee. I Norge har han også sittet i programstyrer i Norges forskningsråd. Gro Nylander. Gro Nylander er overlege ved kvinneklinikken ved Rikshospitalet i Oslo. Hun er født i 1943, oppvokst i Snertingdal, er datter av distriktslege Nylander. Hun tok fysioterapiutdannelse ved Oslo Ortopediske Institutt før hun som 29 åring, legeenke og 2-barnsmor startet på medisinstudiet i Oslo. På 1970-tallet var hun aktiv kvinnesakskvinne. Hun har vært en sentral person i ammehjelpen. Gro Nylander har medisinsk doktorgrad som er tatt innen immunologi. Hun har også gjort seg bemerket i medieoppslag om tobakkskader for fosteret når mor røyker, og alkoholskader ved moderat alkoholinntak hos gravide. Andris Bērziņš (statsminister). Andris Bērziņš (født 4. august 1951 i Riga) er en latvisk politiker for partiet Latvijas Ceļš. Han var Latvias statsminister fra 5. mai 2000 til 7. november 2002. Fra 1993 til 1994 var han arbeidsminister, deretter visestatsminister og velferdsminister til 1995. Han var ordfører i Riga i årene 1997 to 2000. Jan Erik Rekdal. Jan Erik Rekdal (født 10. februar 1951) er en norsk lyriker og litteraturviter. Han er professor i irsk språk og kultur ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo og har oversatt irsk litteratur til norsk. Herbert York. Herbert Frank York (født 24. november 1921 i Rochester, New York, død 19. mai 2009 i San Diego) var en amerikansk kjernefysiker. Han hadde en rekke forsknings-og administrative stillinger på ulike utdanningsinstitusjoner for USAs myndigheter. Han oppnådde B.S. og M.S. fra University of Rochester i 1943, og reiste for å ta Ph.D. ved University of California, Berkeley i 1949. Under andre verdenskrig jobbet han som fysiker ved Lawrence Berkeley National Laboratory og ved Los Alamos National Laboratory i Oak Ridge, Tennessee, som en del av Manhattanprosjektet. Han var også den første direktøren ved Lawrence Livermore National Laboratory i 1952 til 1958. Máirtín Ó Cadhain. Máirtín Ó Cadhain (født 1906, død 1970) var en av de mest fremstående irskspråklige forfatterne i det tyvende århundre. Han var fra Connemara, var irsk nasjonalist med forbindelser til IRA og språkaktivist. Han ble internert av politiske årsaker fra 1942 til 1949. I sin diktergjerning var han modernist og benyttet et vidt spekter av dialekter (til og med skotsk gælisk). Han skrev utelukkende på irsk, i motsetning til andre forfattere fra de irskspråklige områdene, for eksempel Liam Ó Flaithearta som skiftet navn til O'Flaherty og språk til engelsk etter han slo i gjennom. Ó Cadhain skrev mangenoveller, dessuten tre romaner. Bare en av romanene ble utgitt mens han levde; "Cré na Cille" i 1949. Boka er samtaler mellom gravlagde på en kirkegård og er et absurd bilde på livet på den irske landsbygda. Til tross for at den er kjent som et sentralt verk i irsk litteratur, kom den første oversettelse til et annet språk først i 1995. Det var til norsk ("Kirkegårdsjord") ved Jan Erik Rekdal. Flere skrifter er blitt utgitt posthumt. Han var utdannet lærer og ble æresprofessor i irsk ved Trinity College i Dublin året han døde. Rulleblad. Rulleblad er et begrep som har sin opprinnelse i militær språkbruk og som betegner et løst papirark, arkivkort eller en datafil som påføres alle nødvendige opplysninger om hver enkelt av de mannskaper som er innført i de militære ruller, et register over alle vernepliktige eller alle tjenestegjørende mannskaper. Rulleføreren hadde ansvaret for å innkalle personer i et gitt årskull til sesjon hvor de fremmøtte ble målt, veid, gjennomgikk medisinsk undersøkelse og ble klassifisert og tildelt militært nummer. For alle som ble funnet vernedyktige, dvs. arbeids- eller stridsdyktige, ble det opprettet et rulleblad som ved innkallelse til militærtjeneste ble oversendt fra rulleførende avdeling til den avdeling mannskapene skulle gjøre tjeneste ved. Rullebladet fulgte mannskapene gjennom alle tjenesteperioder og ved eventuelle repetisjonsøvelser og ble kontinuerlig oppdatert med informasjon om tjeneste, utdannelse, erfaring, forfremmelser og andre relevante forhold, også brudd på reglement og refselser. Ved dimisjon ble rullebladet oppdatert, kvittert ut og sendt tilbake fra avdelingen mannskapet hadde gjort tjeneste ved til rulleførende avdeling hvor også rullene ble oppdatert tilsvarende på grunnlag av rullebladet. "Rent rulleblad" innebærer at en person har et rulleblad uten spesielle påtegninger om regelbrudd og refselser og brukes i dag i overført betydning i forhold til arbeidsliv og også i forhold til politi og rettsvesen. I det sivile liv finnes et strafferegister som føres sentralt av Kripos. Her registreres dommer som medfører samfunnsstraff, fengselsstraff og enkelte andre avgjørelser i straffesaker. Opplysninger fra strafferegisteret benyttes av domstolen i behandling av alle straffesaker og kan etter nærmere regler brukes ved utstedelse av politiattest. Dersom ingen saker er registrert på en person, sier man at vedkommende har "rent rulleblad", men noe rulleblad i ordets opprinnelige og egentlige betydning føres ikke av sivile myndigheter. Ileggelse av bøter registreres i Bøteregisteret som føres av Statens innkrevingssentral. Hubert Yockey. Professor Hubert P. Yockey (født 15. april 1916) er en amerikansk fysiker som jobbet under Robert Oppenheimer på Manhattanprosjektet, og ved University of California, Berkeley. Han studerte anvendelsen av informasjonsteori til problemer i biologi og publiserte sine konklusjoner i "Journal of Theoretical Biology" fra 1974 og framover. Sten Ture Jensen. Sten Ture Jensen (født 29. april 1956) er en norsk redaktør og investor, opprinnelig fra Alsvåg i Øksnes. Allerede tyve år gammel i 1976 ble han ansatt som redaktør i det første pornobladet i Norge, Aktuell Rapport, av eieren Leif Hagen. Jensen var en av skaperene av Media Holding, som ble børsnotert i 1997. Media Hodning var en børsboble der gründerne med Sten Ture Jensen tjente store penger. Selskapet ble slått konkurs i 1999 og oppsto igjen i 2000 da det viste seg at det fremdeles var verdier igjen i boet. Sten Ture Jensen har senere forsøkt seg som eiendomsinvestor i Thailand. Svein Grønnern. Svein Grønnern (født 12. juni 1952 i Oslo) er en norsk politiker (H), organisasjonsleder og siviløkonom. Grønnern er kjent for å ha en rekke ulike lederstillinger partiorganisasjonen til Høyre, hvor han blant annet var generalsekretær i Unge Høyre i perioden 1977 til 1980 og sjefssekretær for Oslo Høyre i perioden 1980 til 1984. Etter dette var han informasjonssjef i Norges Rederiforbund fra 1984 til 1985 samt generalsekretær i Høyre fra 1986 til 1995. Fra 1995 har han vært generalsekretær for SOS-barnebyer Norge. Hyperboloide. I matematikk er en hyperboloide en krum andregradsflate (kjeglesnittflate) som oppstår når en hyperbel dreies 180° om en av sine akser. Når den blir skåret av forskjellige plan, gir den ulike kjeglesnitt (ellipser, parabler eller hyperbler), avhengig av hvor skjæringen skjer. En hyperboloide har tre symmetriplan; deres skjæringspunkt kalles hyperboloidens "sentrum", og de tre skjæringslinjer hyperboloidens "akser". Det finnes to typer hyperboloider: en sammenhengende "enkappet" hyperboloide og en som består av to atskilte deler, "tokappet"enkappede hyperboloiden ligningen hyperboloide. I et koordinatsystem der aksene faller sammen med hyperboloidens akser, har den enkappede hyperboloiden ligningen Disse blir også kalt "elliptiske hyperboloider". Det er en "omdreiningshyperboloide" hvis og bare hvis "a" = "b". Den enkappede hyperboloiden er en "linjeflate", ettersom den kan tenkes fremkommet ved bevegelsen av en rett linje på to forskjellige måter. Når en hyperbel dreies om en av sine akser, oppstår en "omdreiningshyperboloide" (også kalt en "sirkulær hyperboloide"). Hvis dreiningen foregår om den akse som skjærer hyperbelen, får man en tokappet hyperboloide, mens dreining om den annen akse gir en enkappet hyperboloide. Willy Claes. Willem Werner Hubert «Willy» Claes (født 24. november 1938 i Hasselt) er en belgisk politiker for det flamske sosialistpartiet. Han var generalsekretær i NATO fra 1994 til 1995. Claes er utdannet innen statsvitenskap og diplomati fra Vrije Universiteit Brussel. Han startet i 1964 sin politiske karriere på lokalnivå i hjembyen Hasselt. I 1968 ble han innvalgt i den belgiske nasjonalforsamlingen. Han ble i 1972 undervisningsminister i regjeringen til Gaston Eyskens. Året etter ble han økonomiminister, en post han i perioden til 1992 innehadde ved tre ulike anledninger. Han var visestatsminister fem ganger. Fra 1992 til 1994 var han Belgias utenriksminister. I 1992 ble han også valgt til leder i Det europeiske sosialdemokratiske partiet. Claes ble i oktober 1994 valgt til generalsekretær i NATO. Han gikk av allerede i desember året etter. Avgangen skjedde med bakgrunn i den såkalte Agusta-skandalen. Claes ble for sin rolle i denne dømt for «passiv korrupsjon». John I. Yellott. thumb John I. Yellott (født 25. oktober 1908 i Bel Air, Maryland, død 30. desember 1986 i Phoenix, Arizona) var en vitenskapsmann, internasjonalt anerkjent som en pioner innen passiv solenergi, og en oppfinner med mange patenter bak seg. I hans ære, deler Solar-divisjonen ved American Society of Mechanical Engineers (ASME) ut «John I. Yellott Award» hvert halvår, som «anerkjenner ASME-medlemmer som har vist vedvarende lederskap innenfor Solar Energy-divisjonen, har et rykte for å utføre høykvalitets forskning på solenergi og har gitt betydelige bidrag til solvarmeindustrien gjennom utdanning, statlige eller føderale myndighetstjeneste eller i privat sektor.». Under andre verdenskrig jobbet Yellott med Manhattanprosjektet, hvor han jobbet med utviklingen av atomvåpen, som konsulent ved Metallurgiske Laboratorium ved University of Chicago. Fugløya (Flatanger). Fugløya er en øy i Flatanger i Nord-Trøndelag. Den ligger rett utenfor Utvorda, det ytterste stedet i Flatanger. Det Harboeske Enkefruekloster. Det Harboeske Enkefruekloster er en stiftelse i Stormgade i København, grunnlagt i 1735 etter testamentarisk bestemmelse av geheimerådinbe Christine Fuiren (enke efter geheimeråd Jens Harboe), samtidig med at hun testamenterte sin herregård Støvringgård i nærheten av Randers til adelig jomfrukloster. Eiendommen i Stormgade ble opprinnelig oppført i 1663–1669 av landprost Simon de Pethum. Christine Fuiren (ca.1682–1735) arvet den i 1708 etter sin mor Margrethe Eilersen (1648–1708), enke etter baron Diderik Fuiren (1656–1686). I forbindelse med omdannelsen til enkefruekloster ble den utvidet med to fag og forhøyet med én etasje ved arkitekt E.D. Häusser, som også var arkitekt på det første Christiansborg. I 1754–1760 ble bygningen omfattende bygget om og utvidet ved arkitekt Laurids de Thurah. Dermed fremsto den som to store volumer med mansardtak forbundet av en portbygning. Den siste ombyggingen fant sted ved C.F. Harsdorff i 1772 og betydde at de to bygningene nå ble kronet av ett gjennomgående mansardtak. I 2009 kunne huset gjenåpnes etter en lengre restaurering. Den opprinnelige bestemmelsen var at klostret skulle være fribolig «for 13 fattige og gudfrygtige enker, hvis husbonder havde betient en eller anden af de Charger indført i de fem classer af den kongelige rangforordning». Siden er kriteriene blitt endret til at man i dag kun skal være enslig kvinne og bosatt i København, men grunnleggende oppfyller klosteret fortsatt sitt opprinnelige formål, som det har hatt siden stiftelsen i 1735. Klosteret inneholder en samling malerier av Christine Fuiren og hennes slekt. Einar Eriksen. Einar Eriksen (født 4. mars 1933 i Bergen) er en norsk pressemann kjent for sitt arbeid hos Bergens Tidende gjennom en årrekke. Eriksen begynte å arbeide i Os og Fanaposten i 1952, men fra 1955 arbeidet han hos Bergens Tidende. I 1978 ble han utnevnt som redaksjonssjef og i 1981 ble han nyhetsredaktør, før han deretter var sjefredaktør i perioden 1986 til 1991. Eriksen ble gjennom sitt journalistikkarbeid tildelt Narvesenprisen i 1964. Nestleder i Norsk Redaktørforening i seks år, medlem i styret i Norsk Presseforening, styremedlem i Norsk Presseforbund og i Bergens Presseforening;formann i Bergens Tidendes Redaksjonsklubb. EE var allroundjournalist i Bergens Tidende fra 1955 til 1981 med stoff om reiseliv og luftfart som spesialitet. Han studerte internasjonal luftfart i Montreal i 1964. EE var aktiv i reiselivsorganisasjoner (medlem av styret i Turisttrafikkomiteen for Vestlandet og i styret for Landslaget for Reiselivet i Norge) Einar Eriksen var en periodei femti og sekstiårene korrespondent for BT i Odda, på Voss og i Oslo. Han gikk Journalisthøyskolen ved Århus Universitet i 1957. I 1981 var han elev ved Administrativt Forskningsfonds lederkurs knyttet til Norges Handelshøyskole. Han var også medlem av 17.maikomiteen i Bergen i ni år. Nils M. Arnetvedt. Nils M. Arnetvedt (født 9. september 1846 i Vaksdal, død 10. september 1935 på Haus) var en norsk luthersk kinamisjonær. Han tilhørte først Det norske lutherske Kinamissionsforbund og senere Det norske misjonsselskap. Arnetvedt tok lærerutdannelse ved Stord seminarium i 1867 og virket i flere år som lærer, blant annet ved Søndre Bergenhus Amtskule i Mjeldalen, og ved Kronengen skole i Bergen. Samtidig var han aktiv i indremisjonen, og innehadde ledende stillinger. Han var med på å stifte Det norske lutherske Kinamissionsforbund i 1891, ble misjonens første formann og sekretær, og ble sammen med Johan Gotteberg (1872–1955) i 1893 utsendt som kinamisjonær for Kinamissionsforbundet i provinsen Hubei. Der virket han til misjonærene ble trukket tilbake under Bokseropprøret (1900), som man ikke visste hvor langt ville spre seg. Ettersom han var blant taperne under den store indre strid i Kinamissionsforbundet vedrørende hvorvidt misjonærene skulle la seg presteordinere, trådte han ut i 1901. Han hadde i USA, på vei til Kina i 1893, latt seg ordinere der. For både ham selv om for Gotteberg (som også hadde ønsket å la seg ordinere i USA men som var blitt nektet det av ledelsen i Norge), hadde ordinasjonsspørsmålet blitt til et så alvorlig teologisk spørsmål at de fikk samvittighetsproblemer med å virke for et misjonsselskap der man holdt dette kirkelige embede som ubibelsk. De skrev en redegjørelse for sitt syn, men den ble nektet inntatt i Kinamissionsforbundets organ «Kineseren». Det Norske Misjonsselskap hadde en mer vanlig luthersk embedsteologi som tillot slik ordinasjon, og han sluttet seg derfor til det, og ble en av de fire pionerer for selskapets virke i Kina. Sammen med Johan Gotteberg og hans kone Ragnhild (1868–1955), og Jørgen Edvin Nilssen (1871–1922), var han i 1902 med på å sette i gang luthersk misjon i provinsen Hunan i Kina. Han var denne misjonens første leder. Arnetvedt kom tilbake til Norge i 1914. Hofbräuhaus. Navnet Hofbräuhaus ble benyttet som benevnelse av flere tyske bryggerier som kunne skilte med leveranser til hoffene i tyske delstater. Her følger en liste over de tidligere ekte hoffbryggerier. Manuela Stellmach. Manuela Stellmach (født 22. februar 1970 i Berlin) er en tysk tidligere svømmer fra Øst-Tyskland, som under sommer-OL 1988 var med på å vinne gullmedalje på 4x100 m frisvømming stafett for Øst-Tyskland. Hun var også med og tok bronsemalje på samme øvelse under sommer-OL 1992, og hun har også en individuell bronsemedalje på 200 m fri. Stellmach har også seks EM-gull, og fem EM-sølv for Øst-Tyskland og Tyskland. Bjørn Gunnar Braathen. Bjørn Gunnar Braathen (født 25. september 1924 i Oslo, død 31. desember 2003) var en norsk skipsreder og luftfartsmann som var kjent for å være en sentral person innenfor oppbygningen av norsk luftfart. Bjørn var sønn av Ludvig G. Braathen og var ansatt hos "Ludv. G. Braathens Rederi A/S" i perioden 1952 til 1985. Fra 1977 til 1989 var han også administrerende direktør hos flyselskapet Braathens S·A·F·E, og fra 1992 var han styreformann i samme selskap. I 1989 var Braathen en av initiativtagerne bak opprettelsen av "Norsk Jetmotor", som i dag går under navnet Volvo Aero Norge. Samme år stiftet han også helikopterselskapet Braathens Helikopter, som hadde hovedbase ved Sola. Ines Diers. Ines Diers (født 2. november 1963 i Rochlitz) er en tidligere østtysk svømmer som under sommer-OL 1980, i Moskva, vant fem medaljer. Hun tok gullmedalje på 400 m og 4x100 m frisvømming, sølvmedalje på 200 m og 800 m frisvømming, og bronsemedalje på 100 m frisvømming. I tillegg har hun en gullmedalje på 400 m frisvømming fra EM i 1981. Harry Martin Svabø. Harry Martin Svabø (født 22. januar 1937 i Ålesund) er en norsk lege og organisasjonsmann som blant annet har vært generalsekretær i Den norske lægeforening i to perioder, den første fra 1978 til 1988 mens den andre perioden gikk fra 1992 til 2001. Svabø har også vært formann i Akademikernes Fellesorganisasjon i perioden 1988 til 1992 samt styreleder i Seniorsaken fra 2006. Svabø ble gjenvalgt som styreleder i Seniorsaken våren 2009. Kvadratisk form. a> som kan beskrives av ligningen formula_1, dvs alle punkter "(x,y,z)" der den kvadratiske formen er lik 1. I matematikk er en kvadratisk form hver enkel homogent uttrykk der hvert ledd er av annen grad. Generelt kan det skrives der formula_3 er konstanter og formula_4 variabler. Hver enkel kvadratisk form av to variabler "x" og "y" kan altså skrives formula_5 for tallene "a", "b" og "c". Formen er endelig dersom tegnet er det samme for alle tallpar "x" og "y" og der et av tallene ikke er null. F.eks. er uttrykket formula_6 positivt definert for formula_7 og formula_8 siden det er positivt for alle verdier av "x" og "y" unntatt når begge er null. formula_9 for formula_7 er positivt definert ettersom det er positivt eller null for alle "x" og "y". Om en kurve er negativt eller positivt definert kan lettes gjennom kvadratkomplettering. Teorien for de kvadratiske formene, som blant annet tar for seg spørsmål om hvordan den kvadratiske formen forholder seg til innføring av nye variabler, er av grunnleggende betydning for de fleste områdene av matematikken. Toeriens systematiske utvikling er et vesentlig verk av noen av 1800-tallets fremste matematikere, som Carl Friedrich Gauss, Karl Weierstrass og Leopold Kronecker. Canada under Vinter-OL 1956. Canada under Vinter-OL 1956. Trettifem sportsutøvere, tjuesju menn og åtte kvinner, fra Canada deltok i sju sporter, alpint, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skihopping og ishockey, under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Canada kom tiende plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Bangla Desh (sang). «Bangla Desh» er en sang av George Harrison, utgitt som en veldedighetssingle, etter katastrofene i Øst-Pakistan i 1971. Bakgrunn. «Bangla Desh» starter med teksten "«My friend came to me, with sadness in his eyes. He told me that he wanted help, before his country dies.»". Dette refererer til samtalen Harrison hadde med sitar-mester, mentor og venn, Ravi Shankar. Hvor Shankar spurte Harrison om å hjelpe landet hans på hvilken som helst måte han kunne. Samarbeidet på sangen utviklet seg senere til The Concert for Bangladesh, hvor Harrison fremførte en live-versjon av sangen. Studioversjonen av «Bangla Desh» har bare blitt utgitt på CD på samlealbumet, "The Best of George Harrison", i 1976. Singelens B-side, «Deep Blue», hadde aldri blitt utgitt på noe album før den ble inkludert på den remasterede utgaven av "Living in the Material World" som et bonusspor, utgitt i 2006. Sangen har også blitt covret av deltagerne på den syvende sesongen av det franske realityshowet "Star Academy". Per G. Stavnum. Per Gullik Stavnum (født 26. desember 1941 i Oslo, død 14. april 2012) var en norsk cand. jur. og diplomat. Stavnum ble ansatt i den norske utenrikstjenesten i 1969. Fra 1989 til 1991 var han ekspedisjonssjef, og fra 1991 til 1996 var han Norges første ambassadør i Vilnius. Etter dette var han en periode regionalrådgiver for Asia og Oseania. Fra 2000 til 2005 var han Norges ambassadør i Hanoi, og fra 2005 til 2008 var han Norges ambassadør i Harare. I forbindelse med sin ambassadørstilling i Litauen fikk Stavnum tildelt Storhertug Gediminas av Litauens orden i storkors. Just Mathias Thiele. Just Mathias Thiele (født 13. desember 1795 – død 9. november 1874) var en dansk forfatter og kunsthistoriker. Han er mest kjent i ettertiden for å ha tatt vare på Bertel Thorvaldsens korrespondanse og andre papirer og på grunnlag av dem skrevet kunstnerens biografi i 4 bind. Han samlet og utga også danske folkesagn og reddet grunnlaget for Den Kongelige Kobberstiksamling da han jobbet ved Det Kongelige Bibliotek. Han var med på å stifte Kunstforeningen i 1825. Finland under Vinter-OL 1956. Finland under Vinter-OL 1956. Trettien sportsutøvere, tjuesju menn og fire kvinner, fra Finland deltok i seks sporter, alpint, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter og skihopping under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Finland kom på tredje plass med tre gull-, tre sølv- og en bronsemedalje. Frank Varner. Frank Varner (født 1. juli 1937 i Oslo, død 26. juni 2001 i Asker) var en norsk forretningsmann. Mens han jobbet innen herreklær tok han sin utdanning innen bedriftsøkonomi på kveldstid. Med hjelp av sin mor etablerte han sin første klesforretning Frank Varner på Grünerløkka. Han åpnet i 1965 ytterligere to butikker, en i Oslo og en i Trondheim. Han åpnet den første Dressmann butikken i 1967, og dermed var grunnlaget for en suksessfull kleskjede skapt. Dressmann satset på billige herreklær for menn. Kjeden etablerte seg raskt med butikker over hele landet. Frank Varner var en av de første i Norge som satset på sponsing av idrett. Frank Varner cup er en fotballturering som ble etablert i 1989. Midt på 1980 tallet fikk han en alvorlig lungesykdom. Til tross for sin alvorlige sykdom satset han videre. Han overtok Øglænd i 1989, der sykkelproduksjon ble skilt ut og solgt, men han utviklet kleskjeden Cubus videre. Hans sønn Petter Varner overtok Dressmann kjeden i 1991. Kjeden hadde da en omsetning på 300 millioner kroner. I 1994 etablerte han kleskjeden Varner. Andrej Kozyrev. Andrej Vladimirovitsj Kozyrev (russisk: Андрей Владимирович Козырев, født 27. mars 1951 i Brussel) er en russisk politiker og diplomat kjent som Russlands utenriksminister under Boris Jeltsin fra oktober 1990 til januar 1996. Kozyrev ble født i Brussel som sønn av en sovjetisk diplomat, og tjenestegjorde etter endt utdanning selv i den sovjetiske utenriksministeriet fra 1978 til 1990. Han kom inn i president Boris Jeltsins indre krets fra 1990 og ble etter Sovjetunionens sammenbrudd den første utenriksministeren i Den russiske føderasjonen. Kozyrev ble ansett for å være venstreorientert og fikk kritikk fra blant annet medlemmer i den russiske Statsdumaen for å være altfor lydig mot vesten og ikke i tilstrekkelig utstrekning forsvare tradisjonelle russiske interesser på Balkan og i Jugoslavia. Kozyrev ble tvunget til å gå av som utenriksminister i 1996 og ble erstattet av den senere statsministeren Jevgenij Primakov. Torbjørn Frøysnes. Torbjørn Frøysnes (født 11. desember 1946) er en norsk diplomat og politiker for Høyre. Frøysnes er født i Arendal, men vokste opp på Byglandsfjord. Han er utdannet cand.polit. fra 1973 og startet som aspirant i Utenriksdepartementet (UD) samme år. Fra 1981 var han førstekonsulent i UD, og samme år ble han personlig sekretær for Svenn Stray. Han var statssekretær fra 15. juni 1984 til 1986 under Kaare Willochs andre regjering. Han representerte Aust-Agder på Stortinget i perioden 1989–1993. Han var leder av norsk turistråd fra 1988 til 1995. Mellom 1995 og 1999 var han stasjonert ved den norske ambassaden i Bonn, hvor han tidligere hadde vært attaché. Etter ny periode i UD ble han i 2003 ambassadør til Europarådet. 27. august 2004 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Jan Stenberg. Jan Stenberg (født 1939) er en svensk jurist, industrileder og forretningsmann kjent som tidligere viseadministrerende direktør for Ericsson og som konsernsjef i Scandinavian Airlines System fra 1994 til 2001. Stenberg er nåværende styreleder i selskapene Stepstone, Cygate Måldata, Service Factory, Marratech, Spring Mobil, Q-matic og Tific. Stenberg ble uteksaminert i jusstudier ved Stockholms universitet i 1964 og ble siden ansatt hos Ericsson i 1967. Her hadde han en rekke stillinger før han fra 1990 var viseadministrerende direktør i selskapet frem til 1994. Fra dette året ble han ansatt som konsernsjef og administrerende direktør ved Scandinavian Airlines System, en stilling han holdt helt til 2001 da han ble erstattet av Jørgen Lindegaard. Fra 1999 til 2001 var han også styreleder i TeliaSonera, og i forbindelse med dette ble han tiltenkt rollen som styreleder i den planlagte fusjonen mellom Telia og Telenor, som til slutt ikke ble gjennomført. Sovjetunionen under Vinter-OL 1956. Sovjetunionen under Vinter-OL 1956. Femtifem sportsutøvere, førtiåtte menn og sju kvinner, fra Sovjetunionen deltok i seks sporter, alpint, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Sovjetunionen, som deltok før første gang i et OL, ble beste nasjon med sju gull-, tre sølv- og seks bronsemedaljer. Skøyteløperen Oleg Gontsjarenko var Sovjetunionens flaggbærer under åpningsseremonien. Torfinn Bjarkøy. Torfinn Bjarkøy (født 27. juli 1952 i Narvik) er en norsk jurist og tidligere Forbrukerombud. Han var underdirektør for Forbrukerombudet i perioden 1989 frem til han selv ble Forbrukerombud i 1995. Et embede han hadde frem til 2000 da han måtte fratre på grunn av sykdom. Fisherman's Blues. "Fisherman's Blues" er et album fra 1988 av The Waterboys. Albumet markerte en endring i lyden av The Waterboys som forlot sine tidligere "grandios rocke"-lyd for en blanding av tradisjonell irsk musikk, country og rock and roll. Kritikerne var delt angående utgivelsen, de var litt skuffet over endring av retningen, mens andre rangerer det blant The Waterboys' beste arbeide. Albumet gikk på å være Waterboys' bestselgende album, til tross for det nådde det bare til 13. plass på listene i Storbritannia, og 76. plass på Billboard 200. Sporliste. Den opprinnelige utgivelsen hadde 13 spor med både rock og tradisjonell irske musikkinfluenser. 26. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009. 26. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 ble spilt 24. oktober. Resultater. 26 Continuing Professional Education. CPE (Continuing Professional Education) er forkortelsen for fortsatt faglig utdanning. Fortsetter profesjonsutdanningen kreditt, som er forkortet til CPE kreditt, gis til hver av de vellykkede kandidater til en CPE kreditt program, og er basert på en time med instruksjon. Faktisk er hver time undervisning i løpet av CPE kreditt programmet en sesjon med en varighet på 50 minutter. Hver av de kandidater som har registrert seg med ett av CPE kreditt programmene har rett til ett CPE kreditt for hver 50 minutters undervisning. Derfor vil hver av kandidatene tjene åtte studiepoeng for hver hel dag med klassen de går, som er totalt åtte CPE studiepoeng på 400 minutter (med andre ord en varighet på seks timer og 40 minutter). Fortsetter profesjonsutdanningen, er ikke CPE kreditt gitt automatisk til noen av kandidatene. De må ha sertifikatet som bekrefter at de har fullført kurs. Det er mulig att CPE kreditt kan gi fritak i studiepoeng som følger ECTS standard. Det må undersøkes med hver enkelt universitet. Props. Props eller pitprops er smådimensjonert trelast beregnet bla for bruk i gruver og som råmateriale for papirfabrikasjon. I gruvene ble propsen brukt til forstøtning av taket i gruvegangene og forsterkninger mot utrasing der det trengtes. Spesielt i kullgruver er der mye løst «råtefjell», slik at behovet for props fortsatt er tilstede rundt om i verden. Props var en stor eksportartikkel fra Norge til bla England før i tiden. Denne eksporten var viktig både for skogbruket og for skipsfarten, spesielt på sørlandet og strøkene innenfor. Etterhvert som behovet for papir økte utover 1900-tallet, måtte papirfabrikkene importere egnet trevirke. Dette ble tauet som tømmerflåter fra skogsområdets utskipning. Flåtene ble forankret utenfor fabrikken til stokkene ble dradd i land og skåret til props og lempet i store hauger. Propsen ble deretter malt opp til flis og gjort om til papir. Mye av denne virksomheten er endret eller avviklet etter årtusenskiftet. Violette Szabó. Violette Reine Elizabeth Bushell Szabó (født 26. juni 1921, død ca. 5. februar 1945) var en britisk hemmelig agent for de allierte og fransk motstandskvinne under den andre verdenskrig. Hun ble trent som agent og tjenestegjorde for SOE i Frankrike, ble tatt til fange, torturert, sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück hvor hun ble myrdet. Tidlig liv og familie. Violette Bushell var født i Levallois-Perret ved Paris i Frankrike, av en fransk mor og en engelsk far. Hun begynte skolegangen ved Noyelles-sur-mer i nord-øst Frankrike, før familien flyttet over Den engelske kanal til Brixton i London, der hun gikk på skole inntil hun var 14. Ved utbruddet av den andre verdenskrig arbeidet hun i den franske butikkjeden Bon Marché i London. Under feiringen av Frankrikes nasjonaldag i London 14. juli 1940 traff hun som 19-åring en offiser av ungarsk herkomst i den franske Fremmedlegionen, Etienne Szabó (31). Man var oppfordret å invitere en franskmann til middag på sin nasjonaldag. De giftet seg kort tid etter og fikk en datter, Tania, i juni 1942. Violettes mann fikk aldri se datteren, da han døde av skader påført under det andre slaget om El Alamein i Egypt i oktober 1942. Violette var på dette tidspunkt menig i det britiske heimevernet (artilleriet). Det bitre tapet av mannen bidro til at hun ville la seg rekruttere av Special Operations Executive (SOE). Opptak som agent. Den britiske hærens etterretningsorganisasjonen SOE ble opprettet i juli 1940, etter forslag fra Winston Churchill, for å utføre operasjoner i det okkuperte Europa ved hjelp av agenter og motstandspersoner. Vemork-aksjonen og Tungtvannsaksjonen i 1943–1944 ved Rjukan i Norge var trolig noen av de mest vellykkede av disse. Som kvinnelig soldat som snakket flyttende fransk, fikk Szabó en henvendelse om å møte til et intervju som viste seg å være i regi av SOE. Hun ble spurt om å vurdere en trening for å utføre hemmelige oppdrag i det okkuperte Frankrike. Szabó ble 10. juli 1943 tatt opp i SOE, seksjon F, etter tester i fransk og nye langvarige intervjuer. Offisielt ble hun tatt opp i FANY, en transport- og førstehjelpsavdeling for kvinner i British Army, men i realitet fikk hun intensiv trening i navigasjon om natten og i dagslys, fallskjermhopping, allierte og tyske våpen, nærkamp uten våpen, sprengstoff, kommunikasjon, kryptografi og flukt. Oppdrag i det okkuperte Frankrike. Forberedelsene til den allierte landgangen i Normandie var godt utviklet våren 1944, men de tyske okkupasjonsmaktene hadde ødelagt et strategisk viktig plassert motstandsnettverk i regionen. Under hennes første oppdrag landet hun med fallskjerm ved Cherbourg-Octeville den 5. april og var i dekning der inntil 30. april. I løpet av disse ukene klarte hun å reetablere nettverket og ledet en gruppe som sprengte veier og bruforbindelser. Hun formidlet radiosignaler til London med informasjon om fabrikker som produserte våpen for tyskerne. Informasjonen ble brukt for å identifisere bombemål. Etter dette oppdraget returnerte hun til Storbritannia i en Westland Lysander. Seks uker senere returnerte hun som løytnant til Frankrike og landet sentralt i landet ved Limoges 7. juni. Dette var dagen etter D-dagen, da de første vest-allierte styrker landet på strendene i Normandie. Hun koordinerte den lokale Maquis, som ødela forsyningslinjene tyskerne brukte for å styrke deres forsvar av Normandie. Szabó hadde flere dekknavn: Louise, Seamstress/Couturière, Corinne Reine Leroy, Vicky Taylor, La P'tite Anglaise. Ved en veisperring under det andre oppdraget i Limoges-området ble bilen Szabó satt i, oppfattet som mistenkelig av tyske okkupasjonsstyrker, som så etter en rømling. Etter en skuddveksling klarte Maquis-medlemmene i bilen å rømme. Szabó sørget for at en viktig ung motstandsmann, Jacques Dufour, klarte å komme seg unna. Etter tøff motstand gikk Szabós maskinpistol tom for ammunisjon, og hun ble fanget den 10. juni 1944 ved Salon-la-Tour. Fangenskap, tortur og henrettelse. Szabó ble først avhørt og senere torturert av den tyske etterretningstjenesten Sicherheitsdienst i Limoges i fire dager, og deretter overført til Fresnes fengselet i Paris. Hun ble brutalt avhørt ved Gestapo-hovedkvarteret i Avenue Foch i flere uker, men røpte ingenting. I august 1944 ble hun flyttet til m.a. Ravensbrück, en konsentrasjonsleir for kvinner, der hun ble sulteforet og utførte tungt arbeid. Ca. 5. februar 1945, i en alder av 23, ble Szabó myrdet. Sammen med tre andre kvinnelige agenter, franske Denise Bloch og britiske Cecily Lefort og Lilian Rolfe, ble hun skutt i nakken bak et krematorium. Av disse var det bare Szabó som var i stand til å gå til henrettelsesstedet, ifølge et vitne som overlevde, Julie Barry. Szabó var 1 av 55 kvinnelige agenter i SOE, derav 39 franske, og en av 14 som døde under oppdrag eller i konsentrasjonleir, og som ikke fikk vite det endelige utfallet av deres innsats. Dekorasjoner og minnesmerker. Szabó var utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Hun ble den andre kvinne som mottok George Cross, Storbritannias og Det britiske Samveldets høyeste dekorasjon for sivile. Dekorasjonen ble kunngjort posthumt den 17. desember 1946. Kong George VI tildelte medaljen til Szabos datter Tania da hun var 7 år. Likedan ble Szabó tildelt Croix de guerre 1939–1945 av den franske regjering det samme året. Under en seremoni ved den franske ambassaden i London hengte ambassadør Rene Massigli medaljen på Tania, ved siden av den britiske medaljen. Médaille de la Résistance ble også tildelt Szabó i 1973. The Violette Szabó GC Museum ble åpnet i 2000 på landet i Hertfordshire i England, der hun kom seg etter en skade under trening våren 1944. Her tilbrakte hun også tiden mellom hennes to oppdrag som agent i Frankrike om sommeren. Et permanent utstillingsrom ved The Jersey War Tunnels på øya Jersey er oppnevnt etter henne. Violette Szabó GC Memorial Prize er en pris som blir tildelt årlig av Royal College of Music til pianister som spiller akkompagnement til sangere. I 2001 ble et veggmaleri av Szabó avduket ved tilfluktstunnelen ved Stockwell, nær Brixton, sammen med andre kjente personer fra bydelen. Minnesmerket tjener også som minne til lokale personer som ofret seg under den andre verdenskrig. En minnetavle fins ved 18 Burnley Road i London, der Szabó bodde. En minnetavle er dedikert til henne ved Musée de la Résistance de Peyrat-le-Château. En gate er oppnevnt etter henne i Noyelles-sur-mer, der hun først gikk på skole. I 2009 ble en byste i bronse til minne om de kvinnelige agenter i SOE avduket ved Albert Embankment ved elven Thames, London. Æresgjesten ved avdukingen var Joachim Rønneberg fra Ålesund, som ledet SOEs vellykkede aksjoner ved Vemork og Rjukan. Bysten forestiller Violette Szabó og er det eneste minnesmerke knyttet til SOE. Spania under Vinter-OL 1956. Spania under Vinter-OL 1956. Ni sportsutøvere fra Spania, alle menn, deltok i tre sporter, alpint, bobsleigh og kunstløp under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Spania, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en fjerdeplass i toerbob i bobsleigh. Ruud Lubbers. Rudolphus «Ruud» Franciscus Marie Lubbers (født 7. mai 1939 i Rotterdam) er en nederlandsk politiker og utdannet økonom fra det konservative partiet Christen Democratisch Appèl (CDA), hvor han også var partileder fra 1979 til 1994. Lubbers er kjent som Nederlands statsminister i perioden 1982 til 1994 og en rekke andre toppolitiske verv. Lubbers var Nederlands finansminister fra 1973 til 1977 og medlem av nasjonalforsamlingen fra 1977 til 2000. Fra 1982 til 1994 var han Nederlands statsminister, og ble med dette dermed den lengstsittende statsministeren i Nederland i moderne tid. Hans politikk var kjennetegnet av markedsliberale løsninger, og han stod derfor politisk nær Margaret Thatcher. I 2001 etterfulgte han Sadako Ogata som FNs høykommissær for flyktninger, en stilling han hadde frem til februar 2005 da han ble tvunget til å avgå som følge av anklager om seksuelle trakasseringer. I senere tid har Lubbers også vært professor i globalisering ved Universitetet i Tilburg. Linderudhallen. Linderudhallen er en handballhall på Linderud i Oslo. Hallen ligger i tilknytning til Bjerke videregående skole som nytter hallen daglig i sitt undervisningstilbud til elever både på idrettsfag og i kroppsøving. Hallen nyttes også til kroppsøving for Linderud skole som også ligger like ved. I samme bygg ligger også Linderud bad, et 16,67 meters basseng, med fire svømmebaner. Hallen eies av Undervisningsbygg, men driftes av Kultur- og idrettsetaten. Utenom skoletid er det Linderud Idrettslag som nytter hallen til sine aktiviteter. Årvoll Idrettslag er også bruker av hallen. Jørn Magdahl. Jørn Magdahl (født 1950) er en norsk politiker, historiker og skribent. Under tiden som student på Blindern markerte Magdahl seg i ml-bevegelsen, og var en periode leder i Norges Kommunistiske Studentforbund, NKS. Han stilte også som formannskandidat for Rød Front i Det Norske Studentersamfund i Oslo, der han ble valgt i 1977. Magdahl var leder for Rød Valgallianse fra 1995 til 1997 da han ble etterfulgt av Aslak Sira Myhre. Magdahl er i dag fast representant i Hovedutvalg for Helse og Omsorg for Felleslista, som er et lokalpolitisk samarbeid mellom SV og Rødt på Nøtterøy. Han sitter i Nøtterøy kommunestyre for felleslista SV/RV. Jørn Magdahl arbeider også som fagleder ved Greveskogen videregående skole, hvor han blant annet underviser i politikk og menneskerettigheter, samt historie og filosofi. Nordskar & Thorkildsen. Nordskar & Thorkildsen var et norsk reklamebyrå, opprinnelig etablert under navnet Saatvedt & Nordskar i 1981. I august 1982 omkom den ene av de to partnerne, i en brann. Tekstforfatter Nils Petter Nordskar videreførte selskapet sammen med konsulent og byrået endret navn i 1983. Nordskar & Thorkildsen ble raskt et av Norges mest toneangivende reklamebyråer og vant kåringen Norges beste reklamebyrå en rekke ganger. Hovedkonkurrentene var JBR reklamebyrå (senere McCann) og New Deal (senere DDB). I løpet av perioden 1989 til 1994 ble selskapet kjøpt av det amerikanske reklamebyrå-nettverket Leo Burnett. Det norske byrået var lenge en suksess, men ble lagt ned av sine amerikanske eiere i 2003. Reklamebyråene Kitchen og Leo Xpress (etablert 1993) var på denne tiden deler av Leo Burnetts satsing i Norge og ble videreført. George Gamow. George Gamow (opprinnelig Georgij Antonovitsj Gamov [russisk: Георгий Антонович Гамов, uttale:]; født i Odessa, død 19. august 1968 i Boulder) var en sovjetisk–amerikansk teoretisk fysiker og kosmolog. Gamow studerte ved Universitetet i Leningrad og fikk sin doktorgrad i 1928. Han tilbrakte en tid på ulike fysikk institusjoner i Vest-Europa, særlig i København etter invitasjon fra Niels Bohr i 1931, før han ble kalt tilbake til Sovjetunionen og en stilling ved det sovjetiske vitenskapsakademiet i Leningrad. Under et besøk på Solvay-konferansen i Brussel i 1933 hoppet han av til vesten, og flyttet til USA i 1934, hvor han fikk et professorat ved George Washington University. Fra 1956 arbeidet han som professor ved University of Colorado. Gamow jobbet først innen kjernefysikk, og utviklet teorier for alfahenfall og betahenfall. Han deltok også i Manhattanprosjektet og utviklingen av atomvåpen og utviklingen av en hydrogenbomben. Innen kosmologi viet Gamow seg til stjernenes struktur og evolusjon, og utviklet sammen med Ralph Alphen en teori for elementenes relative forekomst (og presenterte det i Hans Bethes navn, og at han hadde bidratt til teorien, slik at den kunne bli kalt Alpha-Bethe-Gamow-teorien). Argentina under Vinter-OL 1960. Argentina under Vinter-OL 1960. Seks utøvere, fem menn og én kvinne, fra Argentina deltok i to øvelser, alpint og langrenn, under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Argentina, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 16. plass i slalåm for menn. Medaljer. Vinter-OL 1960 Bengt-Lasse Lund. Bengt-Lasse Lund (født 1945) er en norsk lege og forsikringsmann. Han er spesialist i kirurgi og ortopedi. Han var president i Den norske lægeforening fra 1983 til 1988 og generalsekretær fra 1988 til 1990. Han arbeider nå som hovedlege i forsikringsselskapet Gjensidige NOR. Som hovedlege for forsikringsselskapet har Bengt-Lasse Lund hevdet at det er for lett å få uføretrygd i Norge. En uttalelse som skapte sterke reaksjoner blant annet fra Norges Handikapforbund. Bengt Lasse Lund er også styreleder og daglig leder i BI Consult, og styreleder i det private helseforetaket Incita. Arkeologiåret 1856. Arkeologiåret 1856 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1856. Molekylfysikk. Molekylfysikk er studiet av de fysiske egenskapene til molekyler og de kjemiske bindingene mellom atomene som holder dem sammen. Molekylfysikkens viktigste eksperimentelle metoder er ulike former av spektroskopi. Feltet er nært knyttet til atomfysikk og overlapper sterkt med teoretisk kjemi, fysikalsk kjemi og kjemisk fysikk. Atomer kan ha forskjellige elektroniske energinivå, men molekylene kan rotere og vibrere. Disse rotasjonene og vibrasjoner er også kvantisert og atskilt (diskrete) verdier. Forskjeller i energi er minst mellom rotasjonsenerginivåer, så derfor finnes rotasjonsspekter i det langbølgede infrarøde området (ca 30-150 µm). Vibrasjonsspekter finnes i det kortbølgede infrarøde området (ca. 1-5 µm) og spekter fra elektronoverganger er vanligvis i det synlige og det ultrafiolette bølgelengdeområdet. Ved å måle rotasjons- og vibrasjonsspekteret fra en samling molekyler kan egenskapene til molekyler beregnes, slik som avstandene mellom atomkjernene og bindingens stivhet. En viktig del av molekylfysikken er at atomorbitalteorien i atomfysikk kan utvides til molekylorbitalteori i molekylfysikk. Gro Nystuen. Gro Nystuen (født 1957) er leder for Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, og har vært det siden 2004. Hun har tidligere jobbet i Utenriksdepartementet, blant annet i rettsavdelingen og FN-delgasjonen i Geneve. Hun ledet Petroleumsfondets folkerettsråd fram til det ble lagt ned i 2004. Hun er førsteamanuensis ved Senter for Menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo og Managing Partner ved. Nystuen ble i 2011 oppnevnt som leder av Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd. Olav Brænden. Olav Johan Brænden (født 1. juli 1919 på Norderhov, død 14. juli 1989 i Genève) var en norsk farmasøyt og oppfinner av Brændens nesedråper, som han fikk patent på i 1988. Utdanning og tidlig yrkesliv. Olav Brænden tok examen artium i 1938 og begynte deretter å studere farmasi ved Universitetet i Oslo. Han tok apotekereksamen i 1942 og arbeidet fra 1943 på apoteket Bien i Hønefoss. I 1944 ble han arrestert for illegalt arbeid og ført til Grini, hvor han ble dømt til døden. Henrettelsen ble imidlertid utsatt, så han ble sittende på Grini til krigen sluttet. I 1947 dro Brænden til University of Minnesota i Minneapolis, hvor han tok Ph.D.-graden i 1950. Han ble så ansatt hos Weiders Farmasøytiske A/S. Her fikk han interesse for narkotiske stoffer, og i 1951 reiste han tilbake til USA og arbeidet med narkotikaspørsmål ved National Institute of Health i Bethesda til 1953. Deretter var han «Social Affairs Officer» ved FNs hovedkvarter i New York i to år. Til Genève. I 1955 ble Brænden bedt om å lede oppbyggingen av FNs nye sentrallaboratorium for narkotikaundersøkelser og narkotikakontroll i Genève. Han hadde først et studieopphold ved Université de Sorbonne i Paris og ved «Institut de la Médecine Tropicale» i Bondy. Siden var han direktør for FNs laboratorium og bygget det opp til et moderne senter for forskning og opplæring i kampen mot narkotikasmugling. I denne tiden var han også leder for FNs forskningsprogram om narkotika. Han samarbeidet også mye med norske myndigheter om narkotikaspørsmål. I løpet av tiden i Genève samlet han 70 000 vitenskapelige artikler om narkotikiske stoffer. Disse gav han til laboratoriet da han sluttet. Han var svært opptatt av å utvikle teknikk for å kunne spore hvor narkotiske stoffer kom fra. Brændens nesedråper. Da Olav Brænden i 1979 ble pensjonist, begynte han å arbeide med spørsmålet om å hindre forkjølelse. Han medvirket sterkt til at hans gamle arbeidsgiver Weiders Farmasøytiske i 1987 lanserte Brændens nesedråper. Heder. Olav Brænden ble i 1980 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Fra 1983 var han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Ankenesstrand. Ankenesstrand (også kjent som bare Ankenes) er en del av tettstedet Narvik i Nordland fylke. Ankenesstrand ligger på sørsiden av Beisfjorden som skiller stedet fra Narvik by. Ankenesstrand er av mange definert som en del av Narvik by, deriblant definerer SSB Ankenesstrand som en del av Narvik tettsted. Ankenesstrand var kommunesenter i den tidligere landskommunen Ankenes som ble sammenslått med Narvik kommune i 1974. Narvik tettsted inkl. Ankenesstrand har 13 927 innbyggere (pr. 1. januar 2009). Navnet. Navnet Ankenes kommer fra gammel «Anki» som var et vanlig kallenavn for Arnkjell. Endinga «strand» ble lagt til etter at Ankenes ble en egen landskommune og regelen om at kommunesentrumet i en landskommune ikke kunne hete det samme som kommunen. I dag er Ankenes en del av Narvik kommune samtidig som at loven om at et kommunesenter ikke kan hete det samme som kommunen, er borte. Derfor har det vært i lengre tid jobbet med å tilbakeføre det gamle navnet på tettstedet, Ankenes. I praksis er det kun Posten som fortsatt bruker Ankenesstrand. Til og med Statens Vegvesen har valgt å skilte tettstedet med kun «Ankenes». Per dags dato (9. oktober 2009), ligger navnesaken inne til behandling hos Narvik kommune. Endelig vedtak for navneendring for Ankenesstrand, er ventet å komme i 2010. Beliggenhet. Anknenesstrand ligger på sørsiden av Beisfjorden. Bebyggelsen ligger langs en lang skråning opp mot Ankenesfjellet som strekker seg helt fra Emmenestangen i vest (ikke langt unna Håkvik) til Millerjordnes i øst hvor E6 krysser Beisfjorden over Beisfjordbrua. Denne beliggenheten har gitt Ankenesstrand kallenavnet «Skråninga». E6 er hovedåren gjennom Ankenesstrand som følger strandkanten til Beisfjorden hele strekningen gjennom Ankenes fra Emmenestangen i vest og til Beisfjordbrua i øst. Tidligere gikk E6 gjennom selve Ankenesstrand tettsted, men under en etappevis utbygging på '80-tallet, ble E6 lagt langs strandkanten av Beisfjorden, og dermed også et stykke unna den største bebyggelsen på Ankenesstrand. Arkeologiåret 1855. Arkeologiåret 1855 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1855. Langsundet. Langsundet er en sund som ligger i mellom Grøtsundet og Vannsundet. På hver side av sundet ligger Hansnes og Reinøya. Sundet blir som oftes brukt til transport som for eksempel hurtigruten, fisketrålere og hurtigbåtene. Det er laget planer om og lage en tunnel mellom Hansnes og Reinøya altså Langsundtunnelen Robert Serber. Robert Serber (født 14. mars 1907 i Philadelphia, død 1. juni 1997) var en amerikansk fysiker som deltok i Manhattanprosjektet. Han fikk sin B.S. fra Lehigh University i 1930, og en Ph.D. fra University of Wisconsin–Madison med John Van Vleck i 1934. Han skulle i utgangspunktet begynne doktorgradsarbeidet ved Princeton University med Eugene Wigner, men underveis, forandret hans planer seg, og han dro for å arbeide med Robert Oppenheimer ved University of California, Berkeley (og pendlet med Oppenheimer mellom Berkeley og California Institute of Technology). I 1938 tok han en jobb ved University of Illinois at Urbana-Champaign, der han bodde til han ble rekruttert for Manhattanprosjektet. Han ble senere professor og leder av fysikkavdelingen ved Columbia University. Arkeologiåret 1854. Arkeologiåret 1854 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1854. Arkeologiåret 1851. Arkeologiåret 1851 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1851. Kvadratkomplettering. Kvadratkomplettering er en teknikk i algebra med det grunnleggende formål å redusere en variabel med et polynom av annen grad i en ligning eller i et matematisk uttrykk, slik at det fremkommer et lineært polynomisk uttrykk i annen potens. Med andre ord vil det si å skrive et andregradspolynom (polynom av andre grad) på kvadratisk form. På denne måten blir det i mange sammenhenger lettere å løse bestemte ligninger. Teknikken brukes blant annet for å løse andregradsligninger. Oversikt. Ved kvadratkomplettering omformes altså et andregradspolynom til et kvadrert lineært polynom og en konstant. Det betyr at et polynom av formen Legg merke til at koeffisientene "a", "b", "c", "d" og "e" overfor selv kan være matematiske uttrykk og inneholde andre variabler enn "x". Vanlig formel. formula_5 formula_9 Eksempel 4. Det kan gjøres ved hjelp av kvadratkomplettering av nevneren. Nevneren er Eksempel 5. Som en generalisering av eksempel 2, kan røttene av Eksempel 6 (den generelle andregradsligningen). Eksempel 5 kan generaliseres ytterligere til å finne løsningene av den generelle andregradsligningen formula_21 Komplekse versjoner av kvadratkomplettering. som klart er en virkelig mengde. Det er den fordi der formula_35, formula_36, formula_26, formula_38 og formula_31 er reelle tall og formula_40 samt formula_41, uttrykkes ved kvadratet av den absolutte verdien av et komplekst tall. Defineres Bruk. Denne ulikheten viser at den minste verdien formula_46 antas ettersom tallet "x" er lik tallet formula_47. Arkeologiåret 1850. Arkeologiåret 1850 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1850. Arealteori for polygoner. Likesidige polygoner har mange ganger fascinert matematikere for deres regelbundne oppbygning. I et likesidig polygon skal alle sider være like lange og vinkeldifferansen være den samme for alle vinkler. Vinkeldifferansen er den samme som det ytre gradtallet subtrahert med 360°, og blir den indre vinkelen til polygonet i °. På grunn av sin regelbundet til størrelsen er det ikke altfor vanskelig å skape formler til f.eks. arealet av ulika likesidige polygoner. Formelen nevnt nedenfor beskriver arealet av et likesidig polygon. formula_1 Teorien bygger på arealet av en trekant formula_2 "x"= formula_3 som viser forholdene mellom basen og høyden i trekanten. "n"= antall horn i det likesidige polygonet (antall trekanter) Det er altså en forenkling får å beregne arealet av f.eks. formula_4 i en pentagon, formula_5 i en heksagon etc., og deretter multiplisere dette arealet med "n". Produktet kommer da til å bli arealet av nevnte likesidige polygon. Ved hjelp av en ligning for et valgfri areal av et likesidig polygon, kan man finne verdien av "x", og deretter bruke formelen for hvilken som helst størrelse av det valgte polygonet. Harald Løvenskiold. Harald Løvenskiold (født 1868, død 1934) var en norsk godseier og skogeier. Han var Norges største skogeier med totalt 430 000 dekar utmark, og 3 500 dekar dyrket mark. Løvenskiold eide nesten hele Nordmarka og det store Sørkedalsgodset. Eiendommene har gått i arv, og tilhører fortsatt Løvenskiold-familien. Han var gift med Dorothea Christine Blom, av Blomslekten fra Skien. Ettermæle. Han har fått oppkalt en gate i Oslo etter seg, Harald Løvenskiolds vei i bydel Vestre Aker. Videre er det satt opp en minnestein i Nordmarka til minne om Harald Løvenskiold. Det er en obelisk plassert like ved stien til Kikut, ca. 100 meter nord for Kikutstua. Tadeusz Mazowiecki. Tadeusz Mazowiecki (født 18. april 1927 i Płock) er en polsk forfatter, journalist, filantrop og politiker. Han var en av lederne av Solidaritetsbevegelsen, og den første ikke-kommunistiske statsminister i Sentral- og Øst-Europa etter andre verdenskrig. Han var den siste statsminister i den andre rebublikken fra 24. august 1989 til 31. desember 1989 deretter den første i den tredje republikk fra 31. desember 1989 til 12. januar 1991. Mazowiecki mottok i 1995 Den hvite ørns orden fra Polens president. Arkeologiåret 1849. Arkeologiåret 1849 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1849. Sideby. Sideby (finsk: Siipyy) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Sideby var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (62,5 % svenskspråklige i 1960). Sammen med kommunene Lappfjärd og Tjöck ble Sideby slått sammen med Kristinestad i 1973. Østfold regiment. Østfold regiment er den avdeling som i mer enn 350 år, fra 1644, har hatt standkvarter i Gamlebyen i Fredrikstad. Regimentet har hatt ansvar for oppsetting av infanteri og andre våpenarter i Østfold. I tillegg har regimentet hatt forsvarsmessig ansvar for østsiden av Oslofjorden. 1644 – 1649: Smålenske regiment. I 1644 ble Smålenske regiment etablert med John Taylor som første sjef og med standkvarter i Fredrikstad. Heshan (Yiyang). Heshan (kinesisk: 赫山区; pinyin: "Hèshān Qū" ) er et bydistrikt i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Yiyang, og er dette prefekturets hovedsete. Det hadde i 2003 en befolkning på 860 000 innbyggere. Jon Lamvik. Jon Ofstad Lamvik (født 1929) er pensjonert professor i medisin ved institutt for kreftforskning og molekylær medisin, MTFS, NTNU. Lamvik er fortsatt aktiv både som medisinsk forsker og lege. Han tok medisinsk doktorgrad i 1969 ved patologisk seksjon, Gades Institutt i Bergen om "Antibody synthesis in rabbit blood lympocyte cultures." (Syntese av antistoffer i kulturer av lymfocytter(en type hvite blodlegemer) fra kaniner. Han er den første som ble tilsatt som professor ved den nyopprettede Avdeling for Medisin, senere Medisinske Fakultet ved daværende Universitetet i Trondheim, (UNIT). Han var overlege ved hematologisk seksjon, Medisinsk Avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim, senere kalt St. Olavs Hospital. Han var en av ildsjelene / "fødselshjelperene" og blant de første underviserene ved medisinutdannelsen i Trondheim. De første 20 studentene begynte på den kliniske, andre halvdel av medisinstudiet i januar 1975, og det kom 20 til i mars 1975. De fleste av disse studentene hadde tatt 1. prekliniske halvdel av studiet i Bergen. Edwin av Mercia. Edwin av Mercia (død 1071; angelsaksisk Ēadwine) var den eldre broren av Morcar, jarl av Northumbria, sønner av Ælfgār, jarl av Mercia, og sønnesønner av Leofric, jarl av Mercia. Han etterfulgte sin fars tittel og ansvar ved farens død i 1062. Han er referert til jarl Edwin ("Eduin comes") i "Dommedagsboken". Hans yngre bror Morcar ble valgt til jarl av Northumbria da Toste Godwinson, bror av kong Harald Godwinson, ble avvist av folket i Northumbria den 3. oktober 1065. I 1066 herjet Toste i Merica, men ble jagd tilbake av en samlet hær av Edwin og Morcar, og han flyktet da til Skottland. Senere i det samme året kom han tilbake, da som en del av invasjonshæren til kong Harald Hardråde av Norge. Edwin og Morcar samlet igjen en hær, men ble beseiret i slaget ved Fulford i nærheten av York den 20. september. Kun fem dager senere etter kom Harald Godwinsons hær, og både kong Harald Hardråde som Toste ble drept i slaget ved Stamford bru den 25. september. Etter at Harald Godwinson selv døde i slaget ved Hastings mot den normanniske invasjonen ledet av hertug Vilhelm av Normandie den 14. oktober samme år, forsøkte Edwin og Morcar å støtte et nytt regime under den unge Edgar Ætheling, en etterkommer av de gamle angelsaksiske kongene, men de feilet i å ta effektive skritt mot normannerne og ble snart underkastet hertug Vilhelm. I 1068 forsøkte Edwin og Morcar å få gang et opprør i Mercia, men ble igjen raskt underkastet da Vilhelm Erobreren forflyttet seg mot dem med en hær. I 1071 forsøkte de atter å gjøre opprør, men Edwin ble forrådt til normannerne av hans eget følge og drept. Edwins søster Edith av Mercia (eller egentlig Aldgyth av Mercia) hadde vært gift med kong Harald Godwinson inntil kongen ble drept i slaget ved Hastings i 1066. Hun selv døde en gang etter 1071. Hun fødte en sønn etter at hennes ektemann var død, Harald Haraldsson, som ble sendt til Norge og levde ved det norske hoffet fram til han døde i 1098. Edwins landområder sentrert ved Gilling West i hans brors jarldømme i Northumbria ble gitt til normanneren Alain Le Roux i 1071 og distriktet fikk nytt navn, Richmondshire. I TV-dramaet "Blood Royal: William the Conqueror" (1990) ble Edwin portrettert av skuespilleren Adam Bareham. Nils Astrup. Nils Astrup (født 30. august 1843 i Grue i Hedmark, død 18. mars 1919 i «Elseterli», Untumjambili, Krantzkop District i Natal i Sør-Afrika) var biskop for den norske lutherske misjon i Zululand. Han var gift med Anna Catherina Ursula Thurman (1843–1931). Astrups far var dommer på Sunnmøre, og selv virket han også som assisterende dommer fra 1866 til 1869 til han studerte teologi 1870-78. Deretter var han sogneprest i Norddal på Sunnmøre fra 1879 til 1883. Astrup ble så misjonær og ankom Natal i Sør-Afrika i 1883. Der overtok han ledelsen for den norske misjonen etter dens stifter Hans Paludan Smith Schreuder, som hadde dødd i 1882. Han gikk til fots til Gazaland og tilbake under de tre vintermånedene i 1889. I 1891 skrev han bok om denne bemerkelsesverdige reisen. Astrup ble ordinert til biskop i Nidarosdomen i Trondheim i 1902, og fortsatte sitt virke i Zululand til sin død. I 1903 skrev han en viktig bok om Zulumisjonens mål. Fernando de la Rúa. Fernando de la Rúa (født 15. september 1937) er en argentinsk politiker. Han var president i Argentina fra 10. desember 1999 til 2001 for partikoalisjonen Alianza por el Trabajo, la Justicia y la Educación. Koalisjonen besto av UCR og FrePaSo. Han ble født i Córdoba og studerte jus ved Nasjonaluniversitetet i Cordoba. I 1973 ble han for første gang valgt inn i det argentinske senatet og noen måneder senere var han visepresidentkandiat under presidentvalget. I 1996 ble han den første direkte valgte borgermester av Buenos Aires. Som borgermester ble han kjent som en effektiv politiker. Dette, kombinert med omfattende sosiale og økonomiske problemer gjorde at han vant presidentvalget i 1999. Presidentperioden hans ble preget av de økonomiske problemene og samarbeidsproblemer mellom koalisjonspartnerene. I desember 2001 gikk han av som president som følge av omfattende opptøyer mot regjeringen. Carve Her Name with Pride. "Carve Her Name with Pride" er en 1958 britisk dramafilm basert på boken med samme navn av R.J. Minney. Filmen er satt under den andre verdenskrig og er basert på den sanne heroiske historien til SOE-agent Violette Szabo. Stabekk videregående skole. Stabekk videregående skole, tidligere Stabekk Gymnas er det eldste gymnaset i Bærum og ble opprettet i 1923. Skolen var eneste gymnas i Bærum til Valler Gymnas ved Sandvika kom like før krigen. I gymnastiden var det i mange år 2 klasser med reallinje på hvert trinn i tillegg til en naturfaglinje og en engelsklinje. Før ni årig grunnskole ble innført hadde skolen 3-årig realskole med mulighet for å begynne i gymnaset etter 2 år på realskolen. Stabekk videregående skole ligger vegg i vegg med Lysaker skole. Den ligger ved Gamle Drammensvei mellom Lysaker og Nedre Stabekk med Stabekk stasjon Russemerket for skolen er en hjort. Skoleavisa heter Gjallarhornet. Gymnassamfunnet het Valhall. Arkeologiåret 1848. Arkeologiåret 1848 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1848. Arkeologiåret 1847. Arkeologiåret 1847 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1847. Arkeologiåret 1846. Arkeologiåret 1846 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1846. Hendelser. Smithsonians hovedkvarter, ofte bare kalt «The Castle» Lillebror Sande Larsen. Lillebror Sande Larsen (født 4. januar 1964 i Tønsberg) er en norsk musiker og underholder. Sande Larsen var Reisesjekkens pianist og «Side kick» til programleder Helge Hammelow-Berg i 5 år. Han sluttet i 1996, etter nesten 450 program. Han har vært artist både før og etter suksessen på TV-Norge, og jobber fremdeles som musiker, programleder, konferansier, allsangsmester, pianoentertainer, party motor, musikalsk stand up...m.m. Han arbeider også han som låtskriver for en rekke band og artister, mest innen sjangre som danseband, country og norsk pop. Han produserer også mye musikk i sitt studio hjemme på Nøtterøy. Ricardo Ferretti. Ricardo Ferretti (født 22. februar 1954 i Rio de Janeiro) er en tidligere fotballspiller og nåværende trener fra Brasil. Han er fra 2010 trener for det meksikanske laget Tigres de la UANL. Han har også trent flere andre meksikanske lag, og var blant annet to perioder i Pumas de la UNAM. Som spiller spilte han for Botafogo, Vasco da Gama og Bonsucesso i Brasil, og Atlas, Pumas, Coyotes Neza, Monterrey og Toluca i Mexico. Ferrettis kallenavn er «El Tuca». CONCACAFs mestercup. CONCACAFs mestercup var den viktigste turneringa for klubblag i CONCACAF fra 1962 til 2008, da den ble erstatta av CONCACAFs mesterliga. Laga som vant turneringen flest ganger er Cruz Azul og América fra Mexico, begge med 5 seiere hver. Turneringa var dominert av meksikanske lag, som til sammen tok 24 titler. Landet med nest flest titler er Costa Rica, med seks. Mestercupens siste vinner ble meksikanske Pachuca. CONCACAFs mesterliga. CONCACAFs mesterliga er den viktigste fotballturneringa for klubblag i CONCACAF. Den ble starta opp i 2008, og tok over for CONCACAFs mestercup. 24 lag deltar i turneringa. De 16 lavest rangerte spiller først en innledende runde med en hjemme- og en bortekamp. De åtte vinnerne går videre til gruppespillet, hvor de sammen med de åtte høyest rangerte laga deles inn i fire grupper med fire lag i hver. De to beste laga fra hver gruppe går videre til cupspillet, hvor det spilles hjemme- og bortekamper. Finalen spilles også over to kamper. Vinneren av turneringa kvalifiserer seg for VM i fotball for klubblag. Mesterligaens første vinner ble meksikanske Atlante, etter at de slo Cruz Azul 2–0 sammenlagt i finalen. Nemiroff. Nemiroff er en ukrainsk vodka-produsent (horilka) som holder til i byen Nemyriv i Vinnytska oblast. Nemiroff-firmaet ble etablert i 1992, og har vokst til et internasjonalt konsern som nå eksporterer til over 50 land. Tito Ortiz. Jacob Christopher Ortiz (født 23. januar 1975), bedre kjent som Tito Ortiz er en amerikansk MMA-utøver med mexikanske aner. Han er for tiden signert til promotøren UFC. Han har tidligere holdt lett tungvekt tittelen for samme promotør i over 3 år sammenhengende fra 14. april 2000 til 26. september 2003. Ortiz blir ofte regnet som en av de første store kjente MMA-utøverene, i stor grad på grunn av hans kamper mot Chuck Liddell, noe som også gjorde Liddell veldig kjent. Alle hans kamper, med unntak av en, har vært for UFC. Han er administrerende direktør for "Punishment Athletics" som produserer og selger MMA klær og effekter. Han er gift med Jenna Jameson og har spilt i flere filmer bla. "Zombie strippers" og '. Cain Velasquez. Cain Ramirez Velasquez (født 28. juli 1982 Salinas, California, USA) er en amerikansk MMA-utøver som for tiden er signert til promotoren UFC. Han er ubeseiret og er en utfordrer til UFC-tittelen i tungvekt. Han var satt opp til en kamp mot Shane Carwin under UFC 104 for å få mulighet til å utfordre tittelholderen, men UFC endret dette senere. Shane Carwin ble satt opp som motstander for Brock Lesnar under UFC 106 (en kamp som senere ble utsatt fordi Lesnar fikk mononukleose) og Velasquez fikk i stedet kamp mot nykommeren hos UFC og veteranen Ben Rothwell under UFC 104. Velasquez vant kampen etter en kamp som han dominerte. Det var forventet at Velasquez skulle møte Antonio Rodrigo Nogueira under UFC 108. Velasquez fikk kamp mot tidligere Pride Heavyweight Champion og tidligere UFC Interim Heavyweight Champion Antonio Rodrigo Nogueira 20. februar 2010 under UFC 110. Dana White hadde lovet vinneren mulighet til å utfordre UFCs tungvektstittel etter Brock Lesnar og Shane Carwin. De fleste media kilder spådde Nogueira som vinner på grunn av en antatt mangel på slagstyrke hos Velasquez. Det ble påvist feil da Velasquez beseiret Nogueira på KO etter 02:20 i første runde. Dermed ble Velasquez den andre som beseiret Nogueira på knockout, til forskjell fra TKO. Vinner UFC Heavyweight Championship. Dana White annonserte via SportsNation at UFC Primetime ville vise Lesnar vs Velasquez. Velasquez beseiret Brock Lesnar for UFC-tittelen i tungvekt på TKO i første runde i UFC 121 den 23. oktober 2010. Arkeologiåret 1845. Arkeologiåret 1845 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1845. Arkeologiåret 1844. Arkeologiåret 1844 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1844. Kemal Derviş. Kemal Derviş under årsmøtet til World Economic Forum i 2006. Kemal Derviş (født 10. januar 1949 i Istanbul) er en tyrkisk økonom og politiker. Fra august 2005 til februar 2009 var han leder for UNDP, FNs utviklingsprogram. Derviş har en bachelor- og mastergrad fra i økonomi economics fra London School of Economics og en doktorgrad fra Princeton University. Fra 1973 til 1977 jobbet han på de økonomiske fakultetene ved Middle East Technical University og Princeton University. I 1977 begynte han å jobbe i Verdensbanken hvor han jobbet fram til han returnerte til Tyrkia i 2001. I Verdensbanken hadde han flere sentrale stillinger som leder for bankens regionsavdelinger og koordinator opp mot FN og IMF. I 2001 kom han inn i Tyrkias regjering som finansminister, uten å være med i noe parti. Han var blant annet ansvarlig for en finansiell redningsoperasjon etter at landet ble rammet av en finanskrise i 2001. I 2002 gikk han ut av regjeringen, meldte seg inn i Det republikanske folkepartiet og ble innvalgt i parlamentet. Der satt han fram til 2005, da han overtok stillingen som leder for FNs utviklingsprogram. Han er nå visepresident og leder for det globale økonomi- og utviklingsprogrammet hos Brookings Institution. Arkeologiåret 1843. Arkeologiåret 1843 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1843. Jákup Olsen. Jákup Olaf Olsen (født 23. april 1938 på Akrar) er en færøysk skipsreder, skolemann og politiker (FF). Han er utdannet folkeskolelærer fra 1962. Han jobbet som lærer i Thyborøn i Danmark 1962–1963, før han i 1963 fikk ansettelse i Vágur, hvor han var lærer 1963–1966, assisterende rektor 1966–1972 og rektor 1972–1991. Han har vært skipsreder siden 1996. Han var kommunestyremedlem i Vágs kommuna 1981–2001 og innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1994–1998, da som representant for Kristiligi Fólkaflokkurin. Olsen var medlem av Lagtingets delegasjon til Vestnordisk Råd 1994–1998. Senere meldte han overgang til Fólkaflokkurin, hvor han i en årrekke frem til 2011 var medlem av partiledelsen som formann i velgerforeningen Suðuroyar Fólkafloksfelag. Jákup Olsen er far til Fólkaflokkurin-politiker Annika Olsen. Arkeologiåret 1842. Arkeologiåret 1842 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1842. Hugh Quarshie. Hugh Quarshie (født 22. desember 1954 i Accra, Ghana) er en britisk skuespiller som emigrerte med sin familie til Storbritannia da han var tre år gammel. Han ble utdannet ved Christ Church University of Oxford. Etter at han var ferdig med utdannelsen begynte Quarshie som journalist, men etter en stund startet han med skuespill i stedet. Han er medlem av Royal Shakespeare Company, og har spilt i mange teateroppsetninger og TV-programmer. Quarshie er sannsynligvis mest kjent for å spille rollene til Sunda Kastagir i TV-serien Highlander og som kaptein Panaka som er lederen av Royal Naboo Security Force i filmen. I april 2007 spilte Quarshie rollen som Solomon i TV-serien Doctor Who i de todelte episodene «Daleks in Manhattan" og i "Evolution of the Daleks". Han har for tiden hovedrollen som Ric Griffin i sykehus-dramaserien Holby City. Arkeologiåret 1841. Arkeologiåret 1841 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1841. Statens seniorråd. Statens seniorråd er et rådgivende organ for sentrale myndigheter i spørsmål som gjelder seniorpolitikk. Rådet er oppnevnt av regjeringen og tar opp forhold som angår seniorers aktivitet og deltakelse i samfunnslivet. Med seniorer menes personer over 50 år. Statens seniorråd oppnevnes av regjeringen for en periode på fire år. Det består av 15 medlemmer som representerer bred samfunnsmessig erfaring. To av medlemmene oppnevnes etter forslag fra Norsk Pensjonistforbund. Rådet møtes 5-6 ganger i året. Statens seniorråd har en rådgivende rolle overfor styrende myndigheter om forhold som gjelder seniorers aktivitet og deltakelse i samfunnet. I tillegg har rådet en veiviserfunksjon overfor publikum og private og offentlige instanser. Hoveddelen av veiviserfunksjonen ivaretas gjennom nettstedet seniorporten.no Vestnordisk Råd. a> er medlemmer av Vestnordisk Råd. Vestnordisk Råd (færøysk: "Útnorðurráðið", islandsk: "Vestnorræna ráðið", grønlandsk: "Nunat Avannarliit Killiit Siunnersuisoqatigiiffiat") er et parlamentarisk samarbeidsorgan i Vest-Norden, altså Island, Grønland og Færøyene. Rådet samarbeider tett med Nordisk Råd. Vestnordisk Råd startet som Vest-Nordens parlamentariske samarbeidsråd i 1985, og skiftet navn til sitt nåværende i 1997. Årsmøtene holdes vekselvis i de tre medlemslandene. Rådets arbeid ledes av presidentskapet, som består av formannen og én nestformann fra hver av de to andre delegasjonene. Formannskapet roterer fast mellom medlemslandene. __NOTOC__ Carlos Menem. Carlos Saúl Menem (født 2. juli 1930) er en argentinsk advokat og politiker (PJ). Han var Argentinas president i perioden 1989–99. Menem ble utdannet som sakfører. Han er medlem av Partido Justicialista. Han var guvernør i provinsen La Rioja fra 1973 til 1976. Under militærdiktaturet var han fengslet i 1976-81. Han var igjen guvernør i La Rioja i perioden 1983–89. Som president benådet han i 1990 lederne av militærjuntaen som hadde regjert Argentina fra 1975 til 1983. I 1994 avskaffet han verneplikten i Argentina. Hans regjeringsperiode ble preget av flere anklager om korrupsjon. Han førte også en forsonende politikk overfor Storbritannia, som etter Falklandskrigen i 1982 hadde brutt de diplomatiske forbindelsene med Argentina. I 1998 var Menem på besøk i London, der han fremholdt at Argentina ville bare benytte seg av fredelige midler for å nå frem med sine krav over Falklandsøyene. Menem ble gjenvalgt i 1995, men fikk av konstitusjonelle årsaker ikke lov til å stille for en tredje periode i 1999. Han var derimot kandidat ved presidentvalget i 2004, men tapte for Néstor Kirchner. Siden 2005 har han vært senator. Jákup Joensen. Jákup Joensen (født 21. september 1929 i Sumba) er en tidligere færøysk sjømann, direktør og politiker (SB). Han har examen artium fra 1950, skippereksamen fra 1953, samt styrmanns- og skipsførereksamen fra 1956. Han var kommunestyremedlem i Sumbiar kommuna, og satt på Lagtinget for Suðuroy fra 1994 til 1998. Arkeologiåret 1840. Arkeologiåret 1840 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1840. Paul Bremer. Lewis Paul Bremer III (født 30. september 1941 i Hartford i Connecticut) er en amerikansk diplomat og rådgiver. Han er mest kjent som medlem av president George W. Bushs rådgiverstab og som leder for USAs sivile administrasjon i Irak etter invasjonen av Irak i 2003. Bremer ble utdannet ved Yale, Harvard og universitet i Paris på 1960-tallet. Rett etter å ha blitt uteksaminert arbeidet Bremer for ulike myndigheter i blant andre Afghanistan og Malawi. På 1970-tallet arbeidet han for ulike amerikanske myndigheter, både hjemme i USA og internasjonalt blant annet i Kabul og i Oslo. Han har også arbeidet under Henry Kissinger og Alexander Haig (1981). Utover på 1980-tallet hadde Bremer stillingen som ambassadør i Nederland i perioden 1983 til 1986 og arbeidet for Kissingers internasjonale konsultfirma "Kissinger Associates" samt forsikringsselskapet "Marsh & McLennan Companies, Inc". På 1990-tallet var Bremer ansatt hos ulike amerikanske myndigheter som arbeidet med sikkerhetsspørsmål og ble ofte konsultert av den amerikanske kongressen som ekspert på internasjonal terrorisme. I 2002 ble han også medlem av president Bushs rådgiverstab. Som sivil administrator i Irak fikk Paul Bremer mye kritikk rettet mot seg da han den 23. mai 2003 sendte ut en ordre om å oppløse den irakiske hæren. Dette ble av mange sett på for å være en sterk bidragsyter til den kaotiske sikkerhetssituasjonen og det omfattende væpnede opprøret som oppstod i Irak rett etter invasjonen. Selve utnevnelsen av Bremer som leder for USAs sivile administrasjon i Irak ble også kritisert av ulike menneskerettighetsgrupper på grunn av at han var en talsmann for å lette på restriksjonene rundt CIAs samarbeid med individer og grupper som hadde gjort seg kjente med å bryte menneskerettighetene. Den 14. desember 2004 ble Bremer tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Bush. Bremer har gjennom sin diplomatkarriere lært seg å beherske en rekke språk foruten engelsk, som fransk, norsk, persisk og tysk. Haldor Hansen. Haldor Hansen (født 17. mai 1927 i Sørvágur, død 17. juni 1995) var en færøysk politiker (JF). Han jobbet som oppsynsmann på fiskemottak i Sørvágur. Hansen satt på Lagtinget for Vágar 1954–1966 og 1970–1980. Hansen var også medlem i Kringkastningsrådet ("Útvarpsnevndin") i noen år. Arkeologiåret 1839. Arkeologiåret 1839 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1839. Utgravninger. Stele i Copan tegnet av Catherwood Hypersonisk lyd. Hypersonisk lyd er lyd med frekvenser over ca. 1000 MHz, dvs. rundt 1 GHz og er dermed er et delområde av ultralyd. På grunn av den svært høye dempningen ved disse frekvensene i fluider er fremfor alt utbredelsen av hypersonisk lyd i faststoffer av betydning. I faste stoffer kan longitudinalbølger (langs forplantningsretningen) som også transversalbølger (tvers på forplantningen), vridningsbølger og overflatebølger bidra til energitransport. Ved ekstremt høye frekvenser vil lyd i krystallinsk faststoff beskrevet som fononer, disse er kvasipartikler av gittersvingningene. Disse bestemmer dermed den øvre frekvensgrensen, denne er avhengig av materialet og i størrelsesorden rundt 10 THz. Det naturvidenskabelige fakultet (Aarhus Universitet). Institut for Matematiske Fag på Aarhus Universitet. Det Naturvidenskabelige Fakultet ved Aarhus Universitet er en samlet betegnelse for de naturvitenskaplige utdannelser ved universitetet, samt en betegnelse for forskjellige museer og forskningsprojekter. Det Naturvidenskabelige Fakultet startet sin virksomhet i 1954 og er dermed det yngste av de fem fakultetene. I dag er fakultetet utbygget med institutter som dekker alle de naturvitenskaplige fagområder: Matematikk, (herunder statistikk og operasjonsanalyse), datalogi, fysikk og astronomi, kjemi, molekylærbiologi, biologi, geologi og idrett samt vitenskapshistorie og formidling. Formålet med fakultetets aktiviteter er å gjennomføre forskning og utdannelse på høyeste nivå. Anglicanorum coetibus. "Anglicanorum coetibus" er en apostolisk konstitusjon gitt av pave Benedikt XVI den 4. november 2009. Den dreier seg om konversjon til Den katolske kirke av folk av anglikansk bakgrunn, og etablerer og beskriver en ordning for "personlige ordinariater" for disse. Konstitusjonen ble offentliggjort 9. november samme år. Samtidig ble det dessuten offentliggjort utdypende bestemmelser i 14 punkter. Sammenfatning. Selve konstitusjonen består av en første del som begrunner den nye ordningen, og en andre del med normer som skal gjelde for eventuelle anglikanske personalordinariater. Denne delen er i tretten punkter. Anglikanske personalordinariater kan opprettes for Vatikanorganet Troskongregasjonen for de anglikanere som vil bli katolikker men vil holde fast på vesentlige deler av egne ordninger og skikker. Slike ordinariater sameksisterer med de vanlige romersk-katolske territoriale bispedømmer. Ordinariatene er altså ikke del av noe slikt bispedømme, men er rettslig selvstendige delkirker. Innenfor området av en bispekonferanse (en biskopelig samarbeidsstruktur som regel på nasjonalt nivå) kan det opprettes ett eller flere personalordinariater. De er juridiske personer og er forfatningsmessig å sammenligne med vanlige bispedømmer. Hvert ordinariat består av lekfolk, klerikere og medlemmer av ordenssamfunn eller selskaper av apostolisk liv som tidligere har vært anglikanere men nå er opptatt i den katolske kikrkes fulle fellesskap. Dessuten tilføres det nye medlemmer som innen ordinariatet mottar initieringssakramentene (det vil si dåp, ferming og første kommunion). Grunnlag for innlemmelse er tilslutning til trosbekjennelsen slik forstått som det er beskrevet i Den katolske kirkes katekisme. Ordinariatene kan fortsette å benytte den anglikanske kirkes liturgiske bøker og i henhold til dem forrette eukaristi, de øvrige sakramenter, og be tidebønn. De kan også velge å følge den romerske ritus. Ordinariatene skal ledes etter katolsk kirkerett og den apostoliske konstitusjon "Anglicanorum Coetibus" selv, og er understilt Troskongregasjonen og de øvrige romerske kongregasjoner alte etter deres kompetanseområder. Hvert ordinariat ledes av en overhyrde utnevnt av paven. Han må være prest eller biskop, og har ordinær jurisdiksjon utøvet vikarierende (i pavens sted) over ordinariatets egne tilhørige. Dersom det er nødvendig utøver han sin myndighet sammen med den bispedømmebiskop som hans ordinariat dekker seg med. Han er medlem av den relevante bispekonferanse. Ordinarien skal støttes i sitt ledelsesoppdrag av et "governing council", i henhold til statutter som må forelegges Roma for godkjenning. Ordinarien presederer dette "governing council" som må bestå av minst seks prester. Dette rådet fyller de funksjoner som etter kirkeloven tilkommer presterådet og konsultorkollegiet i vanlige bispedømmer. Det betyr at "governing council" i tilfelle sedisvakans leder ordinariatet og velger en administrator som leder det midlertidig. Dessuten tar det del i utvelgelsesprosessen av en ny ordinarius, ved at det utarbeider en liste på tre kandidater (en terna) som sendes til Roma. Alle anglikanske diakoner, prester og biskoper, såfremt de ikke underligger rettslig irregularitet eller andre hindre, kan presentere seg om kandidater til ordinasjon for ordinarien. I tilfellet det ordsineres allerede gifte tidligere anglikanske klerikere gjelde de normer som er uttrykt i skrivet "Sacerdotalis coelibatus" og erklæringen "In June" (Erklæring fra Troskongregasjonen av 1. april 1981). Før gifte menn blir presteviet skal ordinarien sende en søknad til Den apostoliske stol (Art. 6 § 1 i tilleggsbestemmelsene). Noen bispevielse for gifte er ikke aktuell. Prestekandidater som er ugifte, må avlegge sølibatsløfte. Tidligere romersk-katolske prester som senere er gått over til den anglikanske kirke får ikke lov til å utøve noen klerikale funksjoner i personalordinariatene. Prester i ordinariatene har tilsvarende rettigheter som vanlig sekularprest i et ordinært bispedømme. Han er inkardinert i ordinariatet og har dermed krav på underhold som det tilkommer ordinarien å sørge for. Ordinariatets prester kan innvelges i et bispedømmes presteråd. Diakoner kan dessuten være med i det lokale bispedømmes pastoralråd. Klerikere fra ordinariatet skal være beredt til å hjelpe til i bispedømmenes sjelesorg. Skulle det skje, er de i denne tjeneste understilt bispedømmets biskop. Gifte tidligere anglikanske biskoper han bli utnevnt til ordinarier. I så fall mottar de prestevielse og kan utøve full jurisdiksjon over personaliatet. Tidligere anglikanske biskoper som tilslutter seg et personalordinariat kan bli kalt til å bistå dets ordinarius i administrasjonen av ordinariatet. De innbys også til å delta ved bispekonferansens møter, med status som emeriterte biskoper. Dersom de innhenter tillatelse fra Den apostoliske Stol kan de bære biskoppelige insignier. Med tillatelse fra Den apostoliske stol kan en ordinarius, slik som enhver bispedømmebiskop, opprette ordensinstitutter og selskap for apostoliske stol. Slike institutter og fellesskap som er trådt over fra den anglikanske kirke, kan understilles ordinariens jurisdiksjon. Videre kan ordinarien, etter å ha innhentet bispedømmebiskopens råd og Pavestoilens tillatelse, opprette personalmenigheter. Han har likesom andre biskoper plikt til å avlegge ad limina-besøk i Roma hvert femte år. Ordinariatet benytter det relevante lokale bispedømmes kirkelige domstol for stridsspørsmål, med mindre ordinariatet selv etablerer egen kirkelig domstol. I sistnevnte tilfelle velger ordinarien hvilken domstol som skal være anneninstansdomstol, og innhente samtykket fra Roma. En overgang fra det anglikanske kirkefellesskap til et personalordinariat må dokumenteres skriftlig. Arkeologiåret 1838. Arkeologiåret 1838 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1838. Alejandro Toledo. Alejandro Celestino Toledo Manrique (født 28. mars 1946 i Cabana) er en peruansk politiker og økonom kjent som landets president i perioden 2001 til 2006. Toledo har inka-indiansk bakgrunn og ble utdannet i økonomi ved amerikanske Stanford University. I 1994 grunnla han partiet Perú Posible og i 2000 stilte han som presidentkandidat, men tapte mot Alberto Fujimori i et omstridt valg. Han vant deretter Perus presidentvalg i 2001 over Alan García. Han satt som president til 2006, da han tapte omvalget for nevnte García. Arkeologiåret 1837. Arkeologiåret 1837 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1837. Arkeologiåret 1836. Arkeologiåret 1836 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1836. Arkeologiåret 1835. Arkeologiåret 1835 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1835. Igor Ivanov. Igor Sergejevitsj Ivanov (russisk: И́горь Серге́евич Ивано́в, født 23. september 1945 i Moskva) er en russisk diplomat og politiker blant annet kjent som Russlands utenriksminister i perioden 1998 til 2004. Ivanov tjenestegjorde innenfor det sovjetiske utenriksministerium fra 1973, hvor han blant annet tilbragte et tiår i Spania. I 1991 ble han deretter tildelt en ambassadørstilling som Russlands ambassadør til Spania, en stilling han holdt til 1994. Dette året ble han utnevnt til viseutenriksminister under Andrej Kosyrev, og etter å ha holdt denne stillingen i fire år ble han selv utnevnt til utenriksminister som etterfølger av Jevgenij Primakov, som selv ble utnevnt til statsminister. Som utenriksminister var Ivanov en aktiv motstander av NATOs interaksjon i Jugoslavia og invasjonen av Irak i 2003. Ivanov spilte også en nøkkelrolle i meglingen mellom Georgias president Eduard Sjevardnadse og de opposisjonelle i Roserevolusjonen i 2003. I 2004 avgikk han som utenriksminister og ble erstattet av Sergej Lavrov, mens Ivanov ble utnevnt til sekretær for det russiske sikkerhetsrådet, en stilling han beholdt til 2007. Ketil Børde. Ketil Børde (født 3. februar 1935 i Oslo) er en norsk diplomat og statsviter. Han har jobbet i utenrikstjenesten siden 1959, og har blant annet vært ambassadør i Bern fra 1985 til 1989 og ambassadør i Stockholm fra 1994 til 2000. Børde ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1995. Verdens melkedag. Verdens melkedag ble etablert av FNs organisasjon for ernæring og landbruk i år 2000 og den første offisielle melkedagen ble avholdt 1. juni 2001. Dagen feires i mange land over hele verden. Noen steder deles melk ut gratis, andre steder holdes ulike arrangement, parader, konkurranser, osv. Arkeologiåret 1834. Arkeologiåret 1834 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1834. Utgravninger. Meroë, i Sudan, pyramider for Kushherskere Dan McNeill. Dan McNeill (født i 1946 i North Carolina, USA) er en pensjonert firestjerners general i United States Army. Han var kommandør for koalisjonsstyrkene i Afghanistan fra 2002 til 2003 og han var kommanderende general for US Army Forces Command (FORSCOM) fra 2004 til 2007. Han tjenestegjorde som sjef for International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan fra 1. februar 2007 til 3. juni 2008. McNeill ble omtalt i den Oscar-belønnede dokumentarfilmen "Taxi to the Dark Side" som kom ut i 2007. Han tjenestegjorde under Vietnam-krigen, Gulfkrigen og i Krigen i Afghanistan som begynte i 2001. Han har mottatt Defense Distinguished Service Medal og Army Distinguished Service Medal. Konstantin Gorbatov. Konstantin Ivanovitsj Gorbatov (russisk: Константин Иванович Горбатов, født i Stavropol, død 24. mai 1945 i Berlin) var en russisk post-impresjonistisk maler. Liv og arbeid. Gorbatov ble født i Stavropol i provinsen Samara. Han bodde i Riga fra 1896 til 1903, og studerte ingeniørvitenskap før han gikk i malerlære. Gorbatov flyttet til St. Petersburg i 1904 og studerte ved en høyere skole der han lærte teknisk tegning. Deretter tok han til med arkitektur i St. Petersburgs kunstakademi, før han studerte kunstmaling med Nikolaj Dubovskij. Gorbatov fikk stipend og studerte kunst i Roma og på Capri. Han vendte tilbake til St. Petersburg og deltok på Peredvizjnikis utstillinger. "Utsikt mot en gammel by" Gorbatov forlot Russland for godt i 1922 i kjølvannet av oktoberrevolusjonen. Han slo seg ned på den italienske øya Capri, men flyttet i 1926 til Berlin og bodde der til han døde. I Berlin ble han med i en sirkel av russiske emigrantkunstnere, som f.eks. Leonid Pasternak, Vadim Falilejev og Ivan Mjasojedov. Han ble en velkjent og etablert kunstner. Gorbatov reiste i 1930-årene rundt omkring i Europa. Han besøkte Palestina og Syria i 1934 og 1935, og var ofte innom Italia. Gorbatovs kunst ble erklært uønsket i Nazi-Tyskland og familien måtte deretter klare seg med lite. Ettersom han var borger av Sovjetunionen hadde han forbud mot å forlate Tyskland mens verdenskrigen pågikk. Gorbatov døde den 12. mai 1945, kort tid etter den allierte seieren over Tyskland. Kona hans tok livet sitt 17. juli 1945. Gorbatov testamenterte arbeidet sitt til kunstakademiet i Leningrad. Verkene ble overlevert Moskva regionale museum for historie og kunst, og har siden vært utstilt i Ny-Jerusalem-klosteret. Egon Ramms. Egon Ramms (født 21. september 1948 i Datteln, Vest-Tyskland) er en tysk general som har holdt flere internasjonale kommandoer. Ramms er skilt og far til to. Han er den nåværende sjefen for NATOs Joint Force Command som holder til i Nederland. Derfor er det han som har overoppsynet med alle de vestlige operasjonene i Sentral-og Nord-Europa og i Afghanistan. Ramms begynte i den tyske hæren i 1968 og ble etter hvert en potensiell offiser-kandidat. Fra 1971 til 1975 studerte han ingeniørfag ved det berømte Darmstadt University of Technology. I 1988 ble Ramms utnevnt til bataljonssjef av vedlikeholdsbataljon nummer 120 og han returnerte til Forsvarsdepartementet i 1990. I løpet av de neste seks årene ble han tildelt ansvaret for en rekke oppgaver når det gjaldt innkjøp og logistikk. Han ble forfremmet til brigader og han tok kommandoen over Logistikk Brigade 1 frem til 1998 da han ble assisterende stabssjef i Forsvaret Staff V (logistikk, infrastruktur og miljøvern). Han er en av bare tre tyske fire-stjerners generaler. Arkeologiåret 1832. Arkeologiåret 1832 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1832. John P. Abizaid. John P. Abizaid (født 1. april 1951 i California, USA) er en tidligere fire-stjerners general i den amerikanske hæren og tidligere sjef for USAs Central Command (CENTCOM). Han snakker flytende arabisk og var den mest høytstående amerikanske offiseren som stammer direkte fra arabiske herkomst. General Abizaid pensjonerte seg fra militæret 1. mai 2007 etter 34 år med aktiv tjeneste. I 2007 ble Abizaid ansatt som stipendiat ved Hoover Institution ved Stanford University. Den 20. desember 2006 ble det annonsert at general Abizaid ville trekke seg fra sin stilling og trekke seg helt tilbake fra hæren i mars 2007. Han hadde planlagt å pensjonere seg tidligere, men hadde fortsatt i hæren etter en oppfordring fra Donald Rumsfeld. Den 16. mars 2007 overførte Abizaid kommandoen til admiral William J. Fallon. Han gikk på Harvard før han kom inn på West Point Academy der han fikk kallenavnet "Mad Arab". Han tjenestegjorde under Bosnia-krigen, Kosovo-krigen og under krigen i Afghanistan. David Richards. David Julian Richards (født 1952) er en britisk militær kommandant, og var den øverste sjefen for de samlede internasjonale styrker sør i Afghanistan. Denne jobben hadde han fra juli 2006 til 4. februar 2007 da han ble avløst av den amerikanske generalen Dan McNeill. Han ble utnevnt til sjef for generalstaben den 28. august 2009. I juli 2006 fikk han kommandoen over de internasjonale styrker (International Security Assistance Force) i Sør-Afghanistan og han ble nesten samtidig utnevnt til fire-stjerners general. I denne stillingen ble Richards den første britiske offiseren som kunne kommandere amerikanske styrker siden den andre verdenskrig. På hjem fra Afghanistan vendte han tilbake til sin tidligere grad som var generalløytnant. Han har tjenestegjort i borgerkrigen i Sierra Leone og i Krigen i Afghanistan. Han er gift og har to døtre. Richards ble i dronningens nyttårsliste for 2011 forfremmet til storkorsridder av Badets orden. Han var tidligere utnevnt til kommandørridder av samme orden, ble derved adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Richards er kommandør av Den britiske imperieordenen og har mottatt Distinguished Service Order. Aleksandr Golovin. Aleksandr Jakovlevitsj Golovin (født i Moskva, død 17. april 1930 i Tsarskoje Selo) var en russisk maler og scenograf. Han er særlig kjent for å ha designet ballett- og teateroppsetninger for koreografene Sergej Djagilev, Konstantin Stanislavskij og Vsevolod Mejerhold. Liv og arbeid. Golovin begynte med å sturdere arkitektur, men byttet etter en stund over til malerstudiet. Han gikk også en tid ved den franske kunstskolen "Académie Colarossi" i Paris. Grunnet pengevansker arbeidet han etter uteksamineringen som interiørmaler og dekorasjonsselger. Han prøvde seg også innenfor ulike kunsthåndverk, f.eks. som møbeldesigner. I 1900 tok han del i utsmykkingen av Russlands paviljong på verdensutstillingen i Paris, sammen med vennen Konstantin Korovin. Året etter flyttet han fra Moskva til St. Petersburg-regionen. Her kom han til sin rett som scenograf, særlig gjennom å kombinere symbolisme og modernisme i operaer og dramatiske oppsetninger for Djagilev, Mejerhold og andre teaterregissører. Etter oktoberrevolusjonen i 1917 fikk Golovin sjelden oppdrag for teater. Han gravde seg da ned med malerier og grafiske illustrasjoner. Golovin lagde teaterkulissene til en stor oppsetning av Pierre Beaumarchais' stykke "Figaros bryllup" på Moskva kunstteater. Den russiske teaterinstruktøren Konstantin Stanislavskij regisserte stykket i en raskt- og frittflytende oppsetning som åpnet 28. april 1927. Oppsetningen hadde da vært øvd på siden slutten av 1925. Stanislavskij flyttet stykkets handling til det før-revolusjonære Frankrike og tillempet de fem aktene, som i stedet ble presentert i elleve scener. For å få flyt i fremvisningen med raske sceneskifter fikk Golovin lage en dreiescene. Oppsetningen var en formidabel suksess. Golovin døde i Tsarskoje Selo i 1930. Arkeologiåret 1831. Arkeologiåret 1831 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1831. Utforskninger. Alexander Conze under utgravningen av Samothrake (1870-tallet) Papillomavirus hos mennesker. Humant papilloma-virus (HPV) eller Vortevirus er papillomavirus hos mennesker. HPV infiserer overhud og slimhinner. HPV kan føre til kreft i livmorhals, vulva, skjede eller anus hos kvinner og kreft i penis og anus hos menn. Det finnes omtrent 45 forskjellige typer av HPV-viruset. HPV smitter primært ved seksuell kontakt. Behandling. Effektiv medisinsk behandling mot infeksjon av vorteviruset finnes ikke enda. I ekstreme eller plagsomme tilfeller kan man skjære bort vortene ved kirurgi, brenne dem bort med LASER, eller fryse dem. Man kan også pensle vortene med cellegiften podofyllotoksin. Vaksiner relatert til HPV. Det finnes minst to vaksiner som har som formål å forebygge smitte av visse typer av HPV. Disse kalles HPV-vaksiner. (HPV-typene 16, 18, samt genotypene 6 og 11 har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med utviklingen av vaksiner.) Vaksine mot HPV ble innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på syvende klassetrinn i 2009. Vaksinen beskytter mot de typene av HPV som er årsak til minst 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft. Forskning. Harald zur Hausen fikk en av Nobelprisene i 2008 sammen med to andre forskere. En sammenheng mellom kreft i underlivet og HPV ble påvist i 1977. Trådløst sensornettverk. Et trådløst sensornettverk består av distribuerte autonome sensorer som i samarbeid overvåker en prosess eller et miljø. Dette er en relativt ny teknologi som har et stort potensial for måling av lyd, lys, vibrasjon, trykk, bevegelse eller kjemiske komponenter i luften. Med slike systemer er det mulig å gi et to- eller tredimensjonalt situasjonsbilde basert på flere samtidige sensormålinger i motsetning til tradisjonelle sensorer som kun gir en punktmåling. Et sensornettverk kan bestå av to til tre sensorsnoder og opp til flere tusen avhengig av anvendelse. Anvendelser. Utviklingen av trådløse sensornettverk var opprinnelig motivert av militære formål slik som overvåking av fiendtlig aktivitet og beskyttelse av egne styrker. I dag er teknologien i bruk i mange industrielle og sivile områder slik som blant annet prosessovervåkning, miljøovervåkning, intelligent styring av hus og traffikkontroll. Andre bruksområder er overvåkning av spredningen til et oljeutslipp eller skogbrann. Teknologi. Trådløse sensornoder kan karakteriseres som små datamaskiner med meget lav prosseseringskapasitet, begrenset arbeidsminne, sensorelektronikk, en enkel kommunikasjonsenhet (som regel en enkel radiokrets) og en strømkilde (vanligvis batteri). Videre er det som regel ønskelig at hver enkelt node er så liten og billig som mulig. Hovedformålet med sensornettverket er å samle data fra alle sensornodene i et felles datasamlingspunkt. Dette gjøres gjerne ved at nodene videresender (ruter) datatrafikk på vegne av andre sensornoder. De unike karakteristikkene til sensornettverk gjør at elektronikk, operativsystem og protokoller må utvikles med spesiell omtanke: Sensornoden må operere med begrenset batterikapasietet, den må kunne motstå harde miljøpåvirkninger, nettverket må tolerere at enkelte sensornoder feiler, enkelte noder kan være mobile, nettverkstopologien kan være dynamisk, operasjonsmønsteret er autonomt, radiokapasiteten er begrenset, og antallet noder kan være svært høyt. De fleste sensornettverk for forskningsformål benytter ZigBee (basert på IEEE 802.15.4) som kommunikasjonsprotokoll. Tradisjonelt har sensornettverk vært meget enkle og i stor grad har proprietære protokoller vært benyttet på nettverkslaget. Hos IETF finnes derimot arbeidsgruppe som arbeider med en åpen standard (6LoWPAN) slik at IPv6 kan benyttes over IEEE 802.15.4. Denne standarden gjør det enkelt å koble trådløse sensornettverk med eksisterende IP-baserte nettverk. Sensornodene benytter gjerne en 8-bits laveffekts mikrokontroller med et egnet operativsystem. Av de mest populære anvendelige plattformene i dag er mikrokontrolleren AVR og operativsystemet TinyOS. En rekke sensorer kan i dag konstrueres med MEMS-teknologi, noe som bidrar til en ytterligere miniatyrisering og kostnadssenking av sensornodene. Arne Wam. Arne Wam (født 14. april 1952) er en norsk journalist og næringslivsleder. Han har hatt flere stillinger innenfor NRK og NSB. Fra 2000 til 2001 var han konstituert konsernsjef i NSB. Han er gift med politikeren Sissel Rønbeck. Lewisbrikkene. Lewisbrikkene er en gruppe sjakkbrikker som ble funne på Lewis i Hebridene i første halvdelen av 1800-tallet. Til sammen utgjør de deler av fire eller fem sett, ett er komplett. Forskere mener at brikkene er laget i Norge, kanskje av en håndverker i Trondheim, en gang på 1100-tallet. Nesten alle brikkene er skåret ut av hvalrosselfenbein, mens noen få er av hvaltenner. Funnet var på til sammen 93 deler, da er det regnet med en beltespenne og 14 enkle brikker til tabulaspill (en forgjenger til backgammon). Av sjakkbrikker var det åtte konger, åtte dronninger, 16 løpere, 15 springere, tolv tårn og 19 bønder. Alle er formet som menneskefigurer, unntatt bøndene som er mindre og kan ligne på en runestein eller en gravstein. Springerne holdt skjold og spyd i hendene og sitter på noen ganske små hester. Alle de menneskeformete figurene har angstfulle uttrykk, unntatt tre av tårnbrikkene som er framstilte med ville blikk og bitende i skjoldene sine som er de berserker i slagvillskap. En del av brikkene var farget røde da de ble funnet, noe som tyder på at det var rødt og hvitt som var fargene som vart brukte for å skille brikkene til de to spillerne fra hverandre, heller enn svart og hvitt som er det vanlige i dag. Funnet av brikkene. Brikkene ble funnet en gong før april 1831 i en sandbanke ved Bay of Uig på vestkysten av Isle of Lewis i de Ytre Hebridene i Skottland. Det finnes ikke noe samtidig skildring av hvorledes funnet skjedde og det er ikke kjent hvem som fant brikkene, men det har hett seg at de ble funnet i et lite tørrmurt kammer, omtrent 3 meter under toppen av sandbanken. forskjellige teorier har vært lagt fram om hvorledes de hadde havnet der, for eksempel har en tenkt seg at brikkene var på vei fra Norge til Irland med et skip og at skipet ble røvet og at brikkene ble gjemt i sandbanken på Lewis. Det som er klart er at de første gang ble vist fram i nyere tid av Roderick Ririe på et møte i Society of Antiquaries of Scotland den 11. april 1831. Snart etter ble gruppen delt ved at ti av sjakkbrikkene ble kjøpt av Kirkpatrick Sharpe og resten ble kjøpt på vegne av British Museum i London. Kirkpatrick Sharpe fikk seinere tak i en Lewisbrikke til, slik at han hadde til sammen elleve brikker. Etter så å ha vært Lord Londesborough eie en tid ble de solgt videre og havnet i Royal Museum i Edinburgh. Brikkene som gikk til British Museum er fremleis del av samlingene der og har registrertingsnummer M&ME 1831,11-1.78-159. Lewisbrikkene ble i et fjernsynsprogram laget av BBC holdt fram som et av de ti viktigste av gjenstandene funnet i Storbritannia som er i eie av British Museum. Det var fagfolk fra museet som hadde valgt ut gjenstandene. Brikkene er også populære mellom lekfolk, de er svært uttrykksfulle og detaljerte og de angstfulle og forfjamsete ansiktsuttrykkene får fram smilet til både liten og stor. I museumsbutikken til British Museum er kopier av brikkene blant de mest solgte varene. Corps de Garde. En corps de garde (fransk:"vaktkorps") betegner en vaktstyrke eller vaktavdeling. Til vanlig brukt om den daglige festningsvakten eller forenklet til "Vakten". Vakten blir gjerne plassert ved hovedinngangen til festningen eller fortifikasjonen. Med tiden har dermed uttrykket også gitt navn til vaktbygningen en finner ved porten. Tordis. Tordis er et kvinnenavn med opprinnelse i det norrøne gudenavnet "Þórr" (Tor) og "dís", «søster, kvinne, gudinne». "Þordís" var den norrøne formen av navnet. "Tordis" har norsk navnedag 9. november. Utbredelse. I Norge var navnet mest populært for jentebarn født på første halvdel av 1900-tallet, spesielt i 1920-årene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Salliq. Kart over Hudsonbukta med Salliq Salliq (engelsk: "Southampton Island") er ei stor øy ved innløpet til Hudsonbukta ved Foxesjøen. Salliq er underlagt Kivalliq-regionen i Nunavutterritoriet i Canada. Flatevidden skal være 41 214 km². Den er Canadas niende største øy. Eneste bosetning på Salliq er Coral Harbour med et folketall på 712 etter folketellingen fra 2001. Geografi. Salliq er skilt fra Melvillehalvøya av "Frozen Strait". Andre sjøveier rundt omkring øya er "Roes Welcome Sound" i vest, "Bay of Gods Mercy" i sørvest, "Fisher Strait" i sør, "Evans Strait" i sørøst, og "Foxe Channel" i øst. Hansine Lake ligger langt nord på øya. Bellhalvøya utgjør den sørøstre delen av øya. Mathiasen Mountain, et fjell i Porsildfjellene, er med sine vel 600 moh. høyeste punktet på øya. Fauna. Fuglereservatene "East Bay Migratory Bird Sanctuary" og "Harry Gibbons Migratory Bird Sanctuary" er viktige yngleplasser for snøgåsen ("Anser caerulescens caerulescens"). Historie. I historisk sammenheng er Salliq kjent for sine nå utdøde innbyggere, "sadlermiutene" (moderne inuktitut: "sallirmiut"). Disse utgjorde den siste resten av tuniit. "Tuniit", en pre-inuitkultur, ble erklært etnisk og kulturelt utdødd etter 1902-03, da en innført sykdom tok livet av alle "sallirmiut"er i løpet av uker. Tidlig på 1900-tallet ble øya bosatt på ny av aivilingmiuter fra Repulse Bay og Chesterfield Inlet, etter oppfordring fra hvalfangeren George Comer og andre. Folk fra Baffinøya innvandret 25 år senere. Den senere kjente John Ell, reiste da han var barn til Salliq sammen med sin mor, Shoofly, på Comers skonnerter. Den største sadlermiut-boplassen lå på Native Point ved munningen av bukten Native Bay. Snøscooterforeningen. Snøscooterforeningen (SNØFOR) er en norsk medlems- og interesseorganisasjon for snøscootereiere og organisert snøscooterkjøring i regulerte løypenett. SNØFOR organiserer 70 lokale snøscooterklubber. Tidligere Norges Snøscooterforbund ble slått sammen med Norges Båtsportforbund og Norges Motorsykkelforbund i 2002, og ble til Norges Motorsportforbund (NMF), som SNØFOR i dag er tilknyttet. Styreleder i SNØFOR siden 2007 er Jon Olav Alstad. Aleksandr Benois. "I det tyske kvarter", 1911 Aleksandr Nikolajevitsj Benois (russisk: Алекса́ндр Никола́евич Бенуа - "Aleksandr Nikolajevitsj Benua", født i St. Petersburg, død 9. februar 1960 i Paris) var en russisk kunstner, kunstkritiker og -historiker. Han var en av de som grunnla kunstnerbevegelsen Mir iskusstva. På moderne ballett- og scenekunst hadde han grunnleggende påvirkning. Liv og arbeid. Flere personer av Benois-slekten var ledende aktører i den russiske intelligentsiaen på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Aleksandrs far Nikolaj Benois og broren Leon Benois var kjente arkitekter. Aleksandr satset på en levevei innom jus, han tok eksamen ved juridisk institutt på universitetet i St. Petersburg i 1894. Tre år senere, under et opphold i Versailles, malte han en serie med akvareller som skildret franskekongen Ludvig XIV sine siste promenader. Pavel Tretjakov stilte ut akvarellene i 1897, de ble da lagt til merke av både Sergej Djagilev og Leon Bakst. Sammen grunnla de tre kunstmagasinet og -bevegelsen Mir iskusstva, med målsetning om å fremgi estetismen og art nouveau (jugendstil) i Russland. Gjennom det første tiåret av det nye århundret holdt Benois frem med å redigere Mir iskusstva, men han drev også med kunstforskning. Han forberedte og fikk trykt flere monografier om 1800-tallets russisk kunst og om Tsarskoje Selo. Fra 1918 til 1926 styrte han galleriet med de gamle mestrene i Eremitasjen. Gjennom dette sikret han Eremitasjen brorens arvestykke, Leonardo da Vincis maleri «Madonna Benois». I 1903 fikk han trykt sine illustrasjoner til Pusjkins dikt "Bronserytteren", verk som siden er anerkjent som et av landemerkene i sjangeren. I 1901 ble Benois utnevnt til leder for sceneutformingen i Mariinskij-teatret. Etter dette viet han størsteparten av sin tid til teatermaling, -dekorasjon med videre. Kostymene og kulissene til Ballets Russess oppsetninger av "Les Sylphides" (1909), "Giselle" (1910), og "Petrusjka" (1911) er betraktet som hans største prestasjoner. Selv om han i hovedsak arbeidet i lag med Djagilev og Ballets Russes, samarbeidet han på samme tid med Moskva kunstteater og andre kjente teatre i Europa. Hans memoarer ble publisert i to bind i 1955. Maria Anna av Polen og Sachsen. Maria Anna av Polen og Sachsen Prinsesse Maria Anna av Polen og Sachsen ("Sophie Sabina Angela Franziska Xaveria", født 29. august 1728 i Dresden, død 17. februar 1797 i München) var en tysk prinsesse som gjennom giftermål også ble kurfyrstinne av Bayern. Maria Anna var datter av Friedrich August II, kurfyrste av Sachsen og senere konge av Polen, og den østerrikske erkehertuginnen Maria Josepha av Østerrike (datter av Josef I av Det tysk-romerske rike). Hun var en slektning av August II av Polen, og hadde til sammen 14 søsken, deriblant kurfyrsten Friedrich Christian av Sachsen og den franske tronfølgeren Maria Josepha Carolina av Sachsen. I 1747 giftet Maria Anna seg med den bayerske kurfyrsten Maximilian III Josef av Bayern. Ekteskapet ble barnløst, og da Maximilian III døde i 1777 døde også den gammelbayerske adelsslekten Wittelsbach ut. Maria Annas historiske betydning økte spesielt etter ektemannens død. Hun forhandlet frem en avtale med Fredrik II av Preussen, som sikret Bayerns uavhengighet fra Østerrike og sørget for at huset Wittelsbach fikk rettighetene til tronen i Bayern, gjennom Palatinatet Birkenfeld-Zweibrücken. Maximilian IIIs etterfølger som kurfyrste i Bayern, Karl Theodor av Bayern, hadde ingen slektsmessige forhold i Bayern, og fortsatte med å avstå Niederbayern til Østerrike. Det ble inngått en hemmelig avtale mellom Østerrike og Josef II av Det tysk-romerske rike om at Karl Theodor skulle bli tildelt de østerrikske Nederlandene i nærheten av hertugdømmet Jülich og hertugdømmet Berg mot at han avstod Niederbayern til Østerrike. Disse planene slo feil under den bayerske tronfølgekrigen i 1778. Maria Anna tok kontakt med Fredrik II av Preussen som truet med krig mot både Bayern og Østerrike, dersom Østerrike gjorde alvor av sine planer. Josef II fryktet en ny krig mot Preussen, og la planene døde. Som et resultat av dette skapte Fredrik det såkalte Fürstenbund i 1785. Maria Anna tilbragte resten av hennes liv i slottet Fürstenried, og nøt stor respekt hos den bayerske befolkningen såvel som hos arvingene innenfor Zweibrücken-grenen hos huset Birkenfeld – hertug Karl II August av Zweibrücken og hans bror Maximilian I av Bayern, som til slutt ble Karl Theodors etterfølger i 1799. Maria Anna ble bisatt i Teatinerkirken i München. Redokstitrering. Redokstitrering er en form for titrering der det skjer en redoksreaksjon i kolben. Standardløsningen kan enten redusere eller oksidere stoffet i prøveløsningen. Permanganat. I en redokstitrering med permanganat trengs ingen indikator fordi standardløsningen er sterkt farget. Så lenge det er noe i kolben som kan oksideres, vil den fiolette permanganaten bli omdannet til den fargeløse manganen. Ved endepunktet, når det ikke er noe mer igjen i kolben som kan bli oksidert, vil tilsetting av mer standardløsning farge stoffet rosa. Kaliumpermanganat er et sterkt oksidasjonsmiddel og kan brukes til å oksidere mange ulike stoffer. Jodometri. Et annet eksempel er å titrere en løsning av jod med et reduksjonsmiddel og bruke stivelse som indikator. Jod danner et kraftig blått kompleks sammen med stive. Jod (I2) kan reduseres til jodid (I−) med f.eks. tiosulfat (S2O32−), og når alt jod er brukt opp forsvinner blåfargen. Dette blir kalt jodometrisk titrering. Som oftest er reduksjonen av jod til jodid det siste trinnet i en serie reaksjonar der de innledende reaksjonene blir brukt for å forandre en ukjent mengde av analytten (det stoffet en vil analysere) til en tilsvarende mengd jod, som så kan titreres. Noen ganger blir andre halogener enn jod brukte i mellomreaksjonene fordi de finnes i bedre målbare standardløsninger og/eller reagerer lettere med analytten. De ekstra reaksjonene i jodometrisk titrering kan være verdt bryet fordi omslagspunktet fra blått jod-stivelse til fargeløst jodid er tydeligere enn alternative analysemetoder. En slik serie av reaksjoner i vannløsning med resorcinol som analytt, bromat som standard, tiosulfat som titrant og stivelse som indikator, kan være som følger: (Oksidasjonstall er gitt i parentes. La oss kalle startmengdene av resorcinol og bromat for "R" og "B", og mengden av tiosulfat for "T", der "B" og "T" er kjent og "R" er ukjet – men en må sørge for at "R" er mindre enn "B"/3. (Alle mengdene er i mol). Da blir "R" = "B" - "T"/6 Biljana Plavšić. Biljana Plavšić, (Биљана Плавшић), (født 7. juli 1930 i Tuzla i daværende Jugoslavia) er professor emeritus i biologi og en tidigere bosnisk-serbisk politiker i Bosnia-Hercegovina. Utdannelse og biografi. Biljana Plavšić vokste opp i en velstående familie; hennes far var biolog og avdelingssjef på ett naturhistorisk museum i Sarajevo. Hun studerte biologi ved universitetet i Sarajevo, der hun også disputerte, og mottok etter eksamen et forskningsstipendium ved Cornell University i New York i to år. Hun har også studert i London og Praha. Hun var professor i biologi (botanisk morfologi) ved Universitet i Sarajevo. Som kandidat for det nystiftede Serbias Demokratiske Parti ble hun etter landets første flerpartivalg i november 1990 medlem i presidentskapet i Den sosialistiske føderale republikken Bosnia-Hercegovina. Mellom februar og mai 1992 var hun en av to interimistiske presidenter i den da utropte serbiske republikken Bosnia-Hercegovina og senere en av to visepresidenter i Republika Srpska. Fra november 1992 var hun medlem i overkommandoen for utbryterrepublikkens krigsmakt og ble under borgerkrigen omtalt som "jernkvinnen" Hun ble kjent for å føre en hard serbisk-nasjonalistisk linje og for sine hyldest av den serbiske paramilitære lederen Arkan på en slagmark med drepte fiender. I april 1996, etter at Radovan Karadžić ble tvunget til avgå etter fredsavtalen 1995 (Daytonavtalen), ble hun valgt som det Demokratiske Partiets kandidat til president i Republika Srpska. I november samme år ble ekskludert fra dette partiet etter en maktkamp med sin forgjenger og dannet ett nytt parti, Srpski Narodni Savez (Den serbiske folkealliansen). Som president forsøkte hun åpne veien for en ny ordning etter borgerkrigen. og hjalp fram sosialdemokraten Milorad Dodik til statsministerposten. Hun avgikk som president etter tapet i presidentvalget 1998 og etterfulgtes av Nikola Poplašen, som agiterte for en hardere serbisk-nasjonalistisk politikk. Tiltale for krigsforbrytelser og andre lovbrudd. Biljana Plavšić ble i 1998 tiltalt foran Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag. Tiltalen inneholdt åtte punkter for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. I januar 2001 overga hun seg til krigsforbrytertribunalet og i desember 2002 erklærte hun seg skyldig i brudd mot menneskeheten. Tiltalen ble det frafalt på de øvrige punktene. I januar 2003 ble Biljana Plavšić dømt til elleve års fengsel. Fra juni 2003 sonet hun på eget ønske sitt straff i Sverige, og ble plassert på kvinnefengselet Hinseberg. Den svenske regjeringen avslo søknader om benådning i april 2007 og desember 2008. I oktober 2009 besluttet regjeringen, etter konsultasjon med krigsforbrytertribunalet i Haag og etter det att hun sonet to tredjedeler av straffen, å løslate henne vilkårlig.Hun har deretter bosatt sig i Beograd i Serbia. Rebeccaopprørene. Rebeccaopprørene var et opprør fra 1839 til 1843 i Wales. Den var en protest mot den høye avgiften som måtte betales på de lokale bompengeveiene. Opptøyene opphørte før 1844 fordi en lov som konsoliderte og endret lover relatert bompengeveier i Wales ble vedtatt. Historie. På begynnelsen av det 19. århundre var det mange veibomer på veiene i Wales ble operert av stiftelser som skulle opprettholde og til og med forbedre veiene, finansiering av dette ble finansiert av bompenger. Men mange stiftelser krevet inn ekstremt høye bompenger og brukte penger også til andre bruksområder. Selv der hvor dette ikke var tilfelle, veibomlover påla en ekstra økonomisk byrde på det fattige landbruket og folk bestemte seg for at nok var nok. De tok loven i sine egne hender og gjenger ble dannet for å ødelegge den toll-portene. Disse gjengene ble kjent som "Merched Beca" (walisisk for "Rebecca's Daughters") eller kun "Rebeccas". Opprinnelsen til navnet er sagt å være et vers i Bibelens 1. Mosebok 24:60 – Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusen ganger ti tusen, og måtte din ætt ta sine fienders porter i eie!' (engelsk: 'And they blessed Rebekah and said unto her, Thou "art" our sister, be thou "the mother" of thousands of millions, and let thy seed possess the gate of those which hate them'). Dette verset ble ropt mang en gang fra de religiøse urbane beboerne. Klaus Fuchs. Klaus Emil Julius Fuchs (født 29. desember 1911 i Rüsselsheim, død 28. januar 1988 i Dresden) var en tysk-født britisk fysiker og atom-spion som i 1950 ble dømt for å levere informasjon fra den britiske og amerikanske atombombeforskningen til Sovjetunionen under og like etter andre verdenskrig. Fuchs var en ekstremt kompetent forsker. Ved Los Alamos National Laboratory var Fuchs ansvarlig for mange betydelige teoretiske beregninger knyttet til det første fisjonsvåpenet, og senere også for de tidlige modellene av hydrogenbomben, det første fusjonsvåpenet. Fuchs gikk både på universitetet i Leipzig og universitetet i Kiel, og mens han gikk i Kiel ble han aktiv innen politikken. Som ung ble Fuchs medlem av det sosialdemokratiske partiet i Tyskland, og i 1932, det kommunistpartiet i Tyskland. I 1933, etter et voldsomt møte med den nylig installerte nazistene, flyktet han til Frankrike og fikk da muligheten til å bruke familiære forbindelser til å flykte til Bristol, England. Han tok sin doktorgrad i fysikk fra University of Bristol i 1937, studerte under Nevill Mott, og tok en DSc ved University of Edinburgh mens han studerte under Max Born. Hans oppgave om kvantemekanikk, publisert i "Proceedings of the Royal Society" i 1936, bidro til at han fikk en pedagogisk stilling ved universitetet i Edinburgh året etter. Klaus Fuchs er gravlagt på Zentralfriedhof Friedrichsfelde (Pergolenweg) i Berlin. Armand Hammer. Armand Hammer (født 21. mai 1898 i New York, død 10. desember 1990) var en amerikansk forretningsmann og filantrop. Han var administrerende direktør for oljeselskapet Occidental Petroleum i flere tiår, men var også kjent for sin kunstsamling og sine tette forbindelser til Sovjetunionen. Han skapte seg en stor personlig formue og finansierte mange kulturelle og humanitære formål. Hammer dukket ofte opp på TV for å kommentere internasjonale relasjoner eller propaganderte for forskning for å finne en kur mot kreft. Per 2008 har Hammer vært gjenstand for fem biografier. Mens Hammer studerte medisin ble hans far dømt til fengsel og hans brødre tok over familiebedriften. I 1921 reiste Hammer til Sovjetunionen, en reise som varte til slutten av 1930. Selv om hans karriere innen medisin var kort ble hammer ofte omtalt som "Dr. Hammer". Hammer`s intensjoner for å reise til Sovjetunionen i 1921 har vært debattert siden den gang. I sin søknad om pass, uttalte Hammer at han kun aktet å besøke Vest-Europa. J. Edgar Hoover i justisdepartementet mente dette var løgn, men Hammer fikk lov til å reise likevel. Etter hjemkomsten til USA, gikk Hammer inn i et variert utvalg av forretninger, kunst, kultur og humanitære bestrebelser, inkludert å investere i amerikanske oljeutvinning. Politisk var Hammer en trofast tilhenger av det republikanske partiet. Han donerte $ 54 000 i valgkampbidrag til Richard Nixons presidentvalgkamp. Senere sa han seg skyldig etter anklager om at en av disse donasjonene hadde blitt gjort ulovlig, og han fikk prøvetid og en bot på$ 3000. Han ble senere benådet av USAs president George H. W. Bush. I 1986 anslo Forbes Magazine hans formue til å være verdt cirka 200 millioner dollar. Hammer gjorde en gjesteopptreden i en episode av The Cosby Show i 1988. Hammer samlet mye på kunst, og sammen med sin bror Victor, eide han av den berømte "Hammer Galleries" i New York City. Hammer var en kjent filantrop, og han støttet flere institusjoner tilknyttet utdanning, medisin og kunst. Blant hans legater er "Armand Hammer United World College of the American West" (nå generelt kalt UWC-USA, er en del av United World Colleges). Ved tidspunktet for hans død, hadde Hammer blitt tildelt Sovjetunionens Order of Friendship of People, US National Medal of Arts (1987), Frankrikes Legion of Honor, den italienske Grand Order of Merit, Sveriges kongelige Order of the Polar Star, Østerrikes Knight Commander Cross, Pakistans Hilal-i-Quaid-Azam Peace Award, samt Belgias Order of the Crown. Hammer hungret etter en Nobels fredspris, og ble gjentatte ganger nominert til en, blant annet av Israels statsminister Menachem Begin, men han vant den aldri. Hammer giftet seg tre ganger, først i 1927, til en russisk skuespiller, Olga Von Root. I 1943 ble han gift med Angela Zevely. I 1956 giftet han seg med den rike enken Frances Barrett, og de forble gift frem til hennes død i 1989. Hammer fikk bare ett barn, sønnen Julian Armand Hammer, som han fikk med sin første kone. Hammer døde, 92 år gammel, av benmargskreft i desember 1990 i Los Angeles. Han ble begravet i Westwood Village Memorial Park Cemetery. Hans sønnesønn er forretningsmannen Michael Armand Hammer og hans oldebarn er skuespiller Armie Hammer. Bulgaria under Vinter-OL 1960. Bulgaria under Vinter-OL 1960. Sju sportsutøvere, fire menn og tre kvinner, fra Bulgaria deltok i alpint og langrenn under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Bulgaria, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 9. plass i langrenn 10 km for damer. Barnepornografi. Barnepornografi eller barneporno er pornografi der barn er objektene som seksualiseres. Med barn menes personer som er- eller fremstår som under 18 år. Slik fremstilling betraktes som et seksuelt overgrep mot barn, og Interpol definerer barnepornografi som «dokumentasjon av overgrep mot barn» og ikke som pornografi i vanlig forstand. Materialet omtales idag gjennomgående som «overgrepsmateriale» eller «materiale som omhandler seksuell utnytting av barn». De straffbare forholdene som avbildes kan være ymse i natur, alt fra rene poseringsbilder med nakne eller lettkledde barn, til penetrasjon av anus, vagina eller oralt, tortur og omgang med dyr. Innenfor overgrepsmaterialet finnes alle sjangre som i annen pornografi. Produksjonen av overgrepsmateriale foretas primært privat, for nærmest utelukkende spredning via Internett, men det finnes også kommersielle aktører med profesjonelle nettsteder og betalingsløsninger. Disse er rapportert til globalt å omsette for 120 milliarder kroner årlig. Det eksisterer ikke beviser for at det overhodet finnes noen komersiell distribusjon eller produksjon av barneporno, hvilket setter anslaget om en omsetning på flere milliarder i et underlig lys. Produksjon, besittelse og distribusjon av barneporno er i Norge straffbart etter Straffelovens § 204a, sist endret 20. mai 2005, med fengsel inntil tre år, men lengre hvis del av organisert virksomhet. Det har vært en rekke store aksjoner mot besittere og distributører av slikt materiale i Norge, sist i 2004 (Operasjon ENEA), der omkring 240 personer ble arrestert men bare et fåtall av disse ble dømt. Historie. Fremstilling av barn i seksuell sammenheng har foregått siden antikken. Det finnes en rekke eksempler på det vi i dag ville kunne anta er straffbart på alt fra gresk og romersk keramikk, til malerier og skisser fra middelalderens dominerende mestre. Leonardo da Vinci skisset for eksempel en ung gutt med ereksjon. Man antar at de var elskere. I dagens lovverk er det gjort unntak for kunstneriske fremstillinger, erotisk kunst, og det er ikke slik at en fremstilling at et nakent barn er straffbart å besitte, men barnet må være fremstilt på en måte om ikke seksualiserer barnet. Dersom barnet seksualiseres, er det straffbart. På 1970-tallet ble det produsert det som dengang ble regnet som pornografi med barn og mindreårige, blant annet i Danmark. Ved senere lovendringer er dette materialet å betrakte som straffbart, og vil i dag kunne medføre straffeforfølgelse – til tross for at det i sin tid ble lovlig utgitt. Udbredelsen av barnepornografi har økt markant etter at internett kom i 1995 og gjør det mulig å spre slike bilder og filmer effektiv, raskt og anonymt. Produksjon i dag. Mesteparten av overgrepsmaterialet som omsettes og distribueres i dag, er produsert intrafamilært eller mellom fornærmede og overgripere som kjenner hverandre. Et unntak fra denne regelen er områder i Asia, så som Kambodsja, der regelrett prostitusjon av barn foregår. Digitale kameraer, som fjerner behovet for fremkalling og således mulig oppdagelse og sporing, har ført til at mengden materiale er blitt betydelig større. Tilsvarende har den tekniske utviklingen gjort det vanligere med lengre filmklipp og ikke som tidligere hovedsakelig stillbilder. Normalt vil materiale som er produsert med en ikke-kommersiell hensikt, dukke opp på kommersielle nettsider, innhentet fra åpne kilder. I tillegg er det en betydelig, i denne sammenheng, produksjon av såkalt «lolita-materiale» med barn som modeller. Disse er ofte kledd opp og sminket som voksne, og barna avbildes nakne eller i undertøy for salg via kommersielle aktører. Det har i den senere tid også blitt kjent at det er mulig å reise til land der slik prodkuksjon foregår, for å ta bilder av barna selv. Særlig er det land i Øst-Europa som er aktuelle, så som Ukraina og Hviterussland, men også i Asia kjenner man til slik produksjon. Distribusjon. Overgrepsmaterialet distribueres i dag i store mengder på de fleste protokollene på Internett. Særlig benyttes fildelingsnettverkene og web, men også tjenester som IRC, News og FTP benyttes i stor grad. Utbredelsen og interessen for emnet indikerer at svært mange mennesker er villig til å ta en enorm risiko for å skaffe seg bilder og filmer av denne typen. Selvmordsfrekvensen blant dem som blir anholdt, mistenkt for for besittelse av barneporno i Vesten, er over 1%. Definisjon i Norge. I Norge er et barn definert som «en person som er eller fremstår å være under 18 år». Dette betyr at alle som virkelig er under myndighetsalderen, er beskyttet av lovverket, men også et bilde av en eldre person som ser ut til å være betydelig yngre, vil kunne rammes av paragrafen. Dersom to eller flere personer som er likeverdige i alder og utvikling tar bilder av hverandre, vil ikke slik besittelse være straffbar. Her benyttes samme tankesett som ved seksuell omgang, der personer over og under 16 år, som er den seksuelle lavalder, vil kunne omgås seksuelt forutsatt at ikke avstanden mellom dem i alder og utvikling er for stor. Hva som skjer etter noen år, når de avbildede ikke lenger er unge, er uklart. Loven er sånn sett uklar og inkonsekvent. Kripos og aktivister som arbeider mot spredning av barnepornografi, argumenterer sterkt for at alt slikt materiale konsekvent skal omtales om overgrepsbilder eller at en «benytter ord og vendinger som beskriver den aktuelle kriminelle handlingen begått mot barn». Dette til tross for at også tegninger, lyrikk, fantasifortellinger av barnepornografisk natur eller pornografiske bilder av godt voksne som fremstilles som mindreårige, i Norge er straffbar barnepornografi. Australia under Vinter-OL 1960. Australia under Vinter-OL 1960. Tretti sportsutøvere, tjueseks menn og fire kvinner, fra Australia deltok i seks sporter, alpint, skøyter, kunstløp, langrenn, kombinert og ishockey under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Australia som deltok for fjerde gang i et vinter-OL vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en niende plass i ishockey, de tapte alle sine kamper og kom sist. Johan Hoås. Johan Johnsen Hoås (født 8. oktober 1903 i Lånke, død 1966) var en norsk overrettssakfører og politiker (V). Han hadde examen artium fra 1926, juridisk embedseksamen fra 1934 og advokaturen fra 1935. Han drev egen sakførerforretning fra 1935 og var overrettssakfører fra 1937. Hoås var medlem av Lånke kommunestyre 1937–1941, 1945–1951 og 1959–1961, herav ordfører 1946–1951 og 1960–1961. Etter kommunesammenslåingen i 1962 var han varaordfører i Stjørdal kommunestyre frem til sin død i 1967. Oskar Sletne. Oskar Sletne (født 1896 i Selbu, død 1985) var en norsk gårdbruker og politiker (Ap). Han var medlem av Lånke kommunestyre fra 1928, ble innvalgt syv ganger, og var ordfører 1952–1955. Simone Young. Simone Margaret Young (født 2. mars 1961 i Sydney i Australia) er en australsk dirigent. Hun er mest kjent for sitt arbeid som operadirigent. Fra 1998 til 2002 var hun hoveddirigent for Bergen filharmoniske orkester. Hun ble i 1993 den første kvinnelige dirigent for Wiener Staatsoper og i november 2005 ble hun den første kvinnelige dirigent for Wiener Philharmoniker. Love Me Do. «Love Me Do» er en tidlig McCartney-sang, hovedsakelig skrevet av Paul McCartney i 1958–1959 mens han skulket skolen. John Lennon skrev mellompartiet. Sangen var The Beatles' første utgitte singel. På baksiden var «P.S. I Love You». Singelen ble sluppet 5. oktober 1962 i Storbritannia, og klatret til 17. plass på listene. Da den ble relansert i 1982 klatret den til 4. plass. I USA kom singelen helt til 1. plass på listene i 1964. Singelen ble først utgitt i Norge i september 1964, og kom ikke inn på Topp-20-listen. Sangen ble spilt inn tre ganger. Første gang var 6. juni 1962, mens Pete Best fortsatt var trommeslager. Denne versjonen er i dag tilgjengelig på "Anthology 1". Andre gang var 4. september 1962, da med Ringo Starr på trommer. Denne versjonen er tilgjengelig på "Past Masters" og "Mono Masters", og foreligger kun i mono. Den ble brukt på den første pressingen av singelen. Tredje gang var 11. september 1962. På denne versjonen brukte man studiomusikeren Andy White på trommer mens Ringo spilte tamburin. Denne versjonen ble brukt på LP'n "Please Please Me" og på senere pressinger av singelen. Heller ikke denne versjonen er det bevart noen stereoversjon av, derfor foreligger den i mono også på stereoutgaven av 9. september 2009. Canada under Vinter-OL 1960. Canada under Vinter-OL 1960. Førtifire sportsutøvere, trettifire menn og ti kvinner, fra Canada deltok i sju sporter, alpint, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skihopping og ishockey, under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Canada kom sjuende plass med to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Andreas Thyholt. Andreas Thyholt (født 1856 i Orkdal, død 1935) var en norsk lærer, gårdbruker og politiker (H). Han var lærer i Elvran 1879–1899, og gårdbruker på Vestre Leren fra 1899. I lang tid knyttet til Stjørdalens brannforsikring. Thyholt var Lånkes første ordfører 1902–1913. Han prøvde seg også som kandidat til Stortinget, men ble ikke valgt. Chile under Vinter-OL 1960. Chile under Vinter-OL 1960. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Chile deltok i alpint under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Chile, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 28. plass i slalåm. Destillasjonstårn. Destillasjon i et oljeraffineri skjer ofte i destillasjonstårn. I rammen nedenfor kan du se en forenklet beskrivelse av prosessen i et destillasjonstårn. Danmark under Vinter-OL 1960. Danmark under Vinter-OL 1960. Én mannlig sportsutøvere fra Danmark deltok i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Danmark, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 13. plass på 1 500 meter skøyter. Osvald Nordback. Osvald Nordback (født 5. august 1897 i Stjørdal, død 24. mai 1968) var en norsk politiker (NS). Han giftet seg med Ingeborg Prestvik den 8. april 1925 i Klinga. Nordback meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1936, og var personalleder i Stjørdal NS fra mai 1943 og ut året. Han var innsatt som ordfører i Lånke av okkupasjonsstyret fra 9. februar til 8. mai 1945. På grunn av Nordbacks ulovlige innsettelse som ordfører, er han oftest ikke, i likhet med de øvrige ordførerne i bygda under krigen, regnet med i den offisielle ordførerlisten. Qikiqtaq. Kart over territoriet Nunavut med Qikiqtaq markert. Qikiqtaq (engelsk: "King William Island") er ei øy i kanadisk Arktis, i Kitikmeot-regionen i Nunavut. Den dekker et område på mellom 12 516 km² og 13 111 km², og er dermed Canadas 15. største øy. Folketallet er 1064, i følge 2006-folketellingen. Alle innbyggere holder til i Gjoa Haven. Geografi. Mot øst er Qikiqtaq skilt fra halvøya Boothia av James Ross-sundet og Rae-sundet. I vest går Viktoriasundet og bortenfor det ligger Kitlineq. I Simpsonsundet ligger Toddøya, videre mot sør ligger Adelaidehalvøya, mens Maudgolfen ligger i sørvest. På nordkysten av øya ligger Victory Point. Gore Point, Point Le Vesconte, Erebus Bay og Terror Bay er alle på vestkysten. Douglas Bay, Booth Point og Gjoa Haven ligger alle på sørkysten. Landskapet er småkupert, høyeste punkt på øya er 137 moh. Mange små vann finnes på øya, disse er knapt synlige om vinteren. Historie. Inuiter har hatt tilhold på øya siden uminnelige tider. Flere polarforskere har, under søk etter Nordvestpassasjen, ligget i vinteropplag på Qikiqtaq. John Franklins ekspedisjon lå innefrosset i drivisen nordvest for øya. Etter at de hadde forlatt skipene, kreperte størsteparten av mannskapet gradvis av utmatting og sult da de prøvde å gå sørover til vestkysten. To av Franklins menn er gravlagt ved Hall Point på øyas sørkyst. I 1903 seilte oppdageren Roald Amundsen, på leting etter Nordvestpassasjen, gjennom James Ross-sundet og stoppet i et naturlig havn på øyas sørkyst. Der, ute av stand til å holde frem grunnet isforholdene, lå han i vintrene 1903/4 og 1904/5. Under dette oppholdet lærte han polart levevis av Netsilik Inuitene, noe som han senere hadde avgjørende nytte av på sin ekspedisjon til Sørpolen. Han brukte skipet sitt, «Gjøa», som base for oppdagelsesturer sommeren 1904. En sledetur gikk til halvøya Boothia og en reise til den magnetiske nordpol. Amundsen dro videre vestover i august 1905, etter 22 måneder på Qikiqtaq. Havnen der de bodde, huser i dag øyas eneste settlement, Gjoa Haven. Øya er kjent for de store flokkene med karibu som har sommarbeite der, før de om høsten drar mot sør over sjøisen. Jahn-Teller-effekt. Jahn-Teller-effekten, noen ganger også kjent som Jahn-Teller-forvrengning, eller Jahn-Teller-teoremet, beskriver den geometrisk forvrengingen av ulineære molekyler under visse situasjoner. Denne elektroniske effekten er oppkalt etter Hermann Arthur Jahn og Edward Teller, som ved å bruke gruppeteori, beviste at ulineære degenerert molekyler ikke kunne være stabile. Teoremet sier i hovedsak at enhvert ulineært molekyl med en degenerert elektronisk grunntilstand vil gjennomgå en geometrisk forvrengning som fjerner dets degenerasjon, fordi forvrengning senker den totale energien i komplekset. Jean-Pierre Serre. Jean Pierre Serre i 2009. Jean-Pierre Serre (født 15. september 1926 i Bages) er en fransk matematiker innenfor feltene algebraisk geometri, tallteori og topologi. Serre er regnet som en markant moderne matematiker, og har gjort banebrytende arbeid innenfor de nevnte felter i tillegg til gruppeteori og analytisk algebra. Serre var professor ved Collège de France i Paris i perioden 1956 til 1994, og har siden vært æresprofessor ved samme universitet. Serre har blitt tildelt en rekke priser for sitt arbeid innenfor matematikk, blant annet Fieldsmedaljen i 1954. I 1980 ble han æresdoktor ved Stockholms universitet. Serre har siden 1981 også vært et medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Finland under Vinter-OL 1960. Finland under Vinter-OL 1960. Førtiåtte sportsutøvere, førtito menn og seks kvinner, fra Finland deltok i seks sporter, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting og skihopping under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Finland kom på sjette plass med to gull-, tre sølv- og tre bronsemedaljer. Teller-Ulam-teknologi. Teller-Ulam-teknologi er en atomvåpenteknologi som blir brukt i flere termonukleære våpen i megatonn-klassen, og er på folkemunne kalt «hydrogenbombens hemmelighet». Teknologien er oppkalt etter to av de fremste bidragsyterene, den ungarsk-fødte fysikeren Edward Teller og den polsk-amerikanske matematikeren Stanislaw Ulam, som utviklet teknologien i 1951. Tanken er tenkt å høre spesielt til bruk av en «fisjonsbombeavtrekker» plassert i nærheten av en mengde fusionsdrivstoff, kjent som «staging», samt bruk av «strålingsimplosjon» for å komprimere fusionSdrivstoffet før det tennes. Det finnes en rekke andre tillegg og varianter av denne ideen, foreslått av ulike kilder. Den første enheten som skal være basert på dette prinsippet ble detonert av USA i prøvesprengningen «Ivy Mike» i 1952. I Sovjetunionen ble denne teknologien kjent som Andrej Sakharovs «Tredje Ide». Lignende enheter ble utviklet av Storbritannia, Kina og Frankrike, selv om ingen spesifikke kodenavn er kjent for deres teknologi. Den kraftigste termonukleære enheten noen gang testet var den sovjetiske Tsar Bomba, på 50 megatonn. Ignacio Ramonet. Ignacio Ramonet (født 5. mai 1943 i Redondela, Pontevedra) er en spansk journalist og skribent. Han var sjefredaktør i "Le Monde diplomatique" fra 1991 inntil mars 2008. En lederartikkel av Ramonet i desember 1997 i dette magasinet resulterte i oppstarten av Attac. I tillegg er Ramonet en av flere grunnleggere i en NGO kalt Media Watch Global, og han er nå president for denne organisasjonen. Ramonet skriver regulært i "El País" og deltar i et rådgivende organ for "Telesur". Ramonet vokste opp i Tanger. Han studerte ingeniørvitenskap i Bordeaux, Rabat og Paris, og er nå på fakultetet École des Hautes Études en Sciences Sociales (EHESS) i Paris. Ignacio Ramonet deltok i Stock Exchange of Visions-prosjektet i 2007. Frankrike under Vinter-OL 1960. Frankrike under Vinter-OL 1960. Tjueseks sportsutøvere, atten menn og åtte kvinner, fra Frankrike deltok i seks sporter, alpint, kunstløp, hurtigløp på skøyter, langrenn, skihopping og skiskyting, under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Frankrike kom på tiende plass med en gull,- og to bronsemedaljer. Johannes Rindal. Johannes Rindal (født 22. februar 1984 på Dovreskogen) er en norsk politiker (Sp). Han var først politisk nestleder, senere leder, i Oppland Senterungdom, og var deretter medlem av Senterungdommens sentralstyre 2006–2011, herav politisk nestleder 2007–2009 og leder 2009–2011. Rindal var også medlem av Dovre kommunestyre 2003–2007 og medlem av Oppland fylkesting 2007–2011. Han har også vært fylkessekretær i Oslo Senterparti samt organisasjonssekretær og fylkessekretær i Oppland Senterparti. Han har vært vararepresentant til Stortinget fra Oppland siden 2005. Rindal har bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Det nasjonale bolsjevikpartiet. Det nasjonale bolsjevikpartiet (NBP, Russisk: Национал-большевистская партия = НБП) er et russisk politisk parti. Partiet ble grunnlagt under navnet Nasjonalbolsjevikisk front og har sidan da blitt ledet av Eduard Limonov. Partiet var forbudt frem til 2005. Partiet har med tiden utviklet seg bort fra flere av sine opprinnelige ideer. Aleksandr Dugin var tidligere et medlem av partiet, men han forlot det og var i steden med på å grunnlegge Det eurasiske parti. Partiet ble grunnlagt i 1992, og ble oppløst i 2010. Krasnoselskoje. Krasnoselskoje (russ.: Красносельское, tidligere "Krasnoje Selo" (Красное Село), finsk: "Kyyrölä") er et tettsted i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Tettstedet ligger på Det karelske nes. Navnet "Krasnoselskoje" ble tildelt i 1948. I tidsrommet 1890–1934 var Kyyrölä en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1930. Kyyrölä ble utskilt fra Muolaa kommune i 1890 og gjenforent med Muolaa i 1934. Kyyrölä (russ.: Красное Село – "Krasnoje Selo") var en russisk koloni i Finland. Kolonien ble grunnlagt av grev Grigorij Petrovitsj Tsjernysjov (Григорий Петрович Чернышёв) i 1726. Han overførte livegne fra Volgas øvre løp til sine eiendommer i Muolaa hvor de grunnla fire landsbyer. Bøndene fikk sin frihet da Viborgs guvernement ble gjenforent med Finland i 1811, og de fikk innløse jorden de brukte i 1878. De russisktalende innbyggerne beholdt sitt språk og sin ortodokse tro helt frem til 1940. Etter vinterkrigen og fortsettelseskrigen ble de evakuert på lik linje med alle andre finske borgere i de avståtte områdene. Kyyrölä var viden kjent for sine pottemakerier. Disse tradsjonene lever videre i Finland i dag. Keramikkverkstedet "Kyyrölän Savi" utenfor Tavastehus ble grunnlagt av Nikolai Uschanoff fra Kyyrölä. Italia under Vinter-OL 1960. Italia under Vinter-OL 1960. Tjueåtte sportsutøvere, tjueen menn og sju kvinner, fra Italia deltok i seks sporter under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Italia kom på fjortende plass med en bronsemedalje. Dalselv Idrettslag. Dalselv Idrettslag (stiftet i 1945) er et norsk idrettslag fra Dalsgrenda i Rana kommune i Nordland. Idrettslaget har i dag grupper for fotball og skiidrett. Fotball. Dalselv har for tiden ingen A-lag i fotball, men består kun av aldersbestemte lag. Annet. Klubben havnet i 2008 på en 3. plass i Klubben i mitt hjerte, Nordland, en plass ned siden 2. plassen i 2007. Teoretisk fysikk. a> er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier. Fysikkteorier kan basere seg på observerte fenomener, eller gå videre uten bevis fra den eksperimentelle fysikken. Dersom teorien går for langt fra det som er observert og utprøvd, kan den gå seg vill. Fysikkeksperimenter kan også plutselig finne nye fenomener som teorien ikke forklarer. Da må man lete etter en ny teori som forklarer dette. Ettersom teoretisk fysikk beskriver den fysiske verden, kan man ikke utlede teorien fra grunnleggende aksiomer, slik man for eksempel kan gjøre i matematikken. I stedet forteller de hva man har observert tidligere, og gir spådommer om hva man vil kunne observere. Fysikkteorier kan oppnå troverdighet ved at de gir spådommer som er korrekte og ikke forutsier noe som ikke stemmer. Teorier som er enkle blir sett på som bedre enn mer innviklede teorier. En foretrekker også teorier som forklarer mange ulike fenomener, fremfor en rekke ulike teorier som hver skildrer ett enkelt fenomen. Island under Vinter-OL 1960. Island under Vinter-OL 1960. Fire sportsutøvere, alle menn, fra Island deltok i to sporter, alpint og skihopping, under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Island, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 17. plass i slalåm for menn. Hovden skisenter. Hovden skisenter er lokalisert på Hovden i Bykle kommune øverst i Setesdal i Aust-Agder fylke. Anlegget er blant de større i Norge og har hovedtyngden av sine brukere fra Agderfylkene, Rogaland og deler av Hordaland, Telemark og Vestfold – foruten en stigende andel tilreisende fra Danmark, Tyskland og England. Skisenteret har 27,3 kilometer preparerte løyper, åtte heiser hvorav to 4-seters ekspressheiser med en høydeforskjell på 422 meter (fra påstigning Breive-Expressen til topp Fjelltrekk), fire skitrekk og en 2-seters heis. Anlegget omfatter dessuten ei internasjonalt godkjent konkurranseløype (Vestbakken "FIS-løype"), terrengpark og har flombelysning, skiutleie, skishop og kafeteria, afterski og bistro. Bukkerittet, terrengparken, er bygget opp av rails og bokser og byr på hopp, wavepipe, windlips og skogskjøring i sort, rød og grønn bane. Tusseland, barnas skiområde, har lettere bakker, aktiviteter, egen varmestue samt barnepass. I 2009 ble Tusseland utvidet med et lengre skibånd på 80 meter med to skjermede løyper for de aller minste. Området har en skikarusell for ski og lek som også brukes for å lære svingteknikk i skiskolen. Skiskole gir grunnleggende opplæring i skiferdigheter og tilpasset videre utvikling for de som er trenede. Det gis instruksjon i langrenn, alpint og snowboard. Isaak Brodskij. Brodskij nr. 2 fra venstre, på et foto fra 1926 av medlemmer av Unionen av malere for det revolusjonære Russland. Isaak Izrailevitsj Brodskij (russisk: Исаак Израилевич Бродский, født i Sofijevka, død 14. august 1939 i Leningrad) var en sovjetisk maler. Verk fra hans hånd ble nærmest blåpapir for kunstretningen sosialistisk realisme. Han er kjent for sine fremstillinger av Lenin og idealiserte, grundig utførte malerier som viser til hendelser under den russiske borgerkrigen og oktoberrevolusjonen. Liv og arbeid. Brodskij ble født i landsbyen Sofijevka i Ukraina. Han studerte ved Odessa kunstakademi og deretter ved St. Petersburgs kunstakademi. I 1916 ble han med i "Jødisk selskap til fremming av kunst". Etter revolusjonen fikk han blant annet oppdrag i å male Lenin. Da Brodskij bad Lenin om å signere maleriet av Lenin, sa sistnevnte: «"Jeg skriver for første gang under på det jeg ikke er enig i".» Brodskij stod på en god fot med mange ledende russiske malere, inkludert læremesteren sin, Ilja Repin. Brodskij var en grådig kunstsamler og donerte talløse førsteklasses malerier til museum i Ukraina og andre steder. Hans ypperlige kunstsamling inneholdt framstående verk av Repin, Vasilij Surikov, Valentin Serov, Isaak Levitan, Mikhail Vrubel og Boris Kustodjev. Etter Brodskijs død ble husværet hans i St. Petersburg omgjort til nasjonalt museum. Der er kunstsamlingen hans fremdeles utstilt. "Lenin på Putilov-fabrikken i mai 1917", 1929 Brodskij var æreskunstner av de russiske sovjetrepublikkene, og medlem av "Unionen av malere for det revolusjonære Russland". Han var den første maleren som ble tildelt Leninordenen. I 1934 ble han utnevnt til direktør for Stor-Russlands kunstakademi. Memoarene hans ble utgitt etter hans død. Homtjørn. Homtjørn er et vann i Sauland i Hjartdal kommune i Telemark. Vannet ligger mellom Heksfjell og Blåtjønnfjellet. Vannet har sitt utspring i Mjella og munner ut i Hjartdøla. Systemet tilhører Skiensvassdraget. Hermann Arthur Jahn. Hermann Arthur Jahn (født 31. mai 1907 i Colchester, død 24. oktober 1979 i Southampton) var en engelsk kjemiker og forsker av tysk opprinnelse. Sammen med Edward Teller, stod han for identifiseringen av Jahn-Teller-effekten. Han fikk en B.Sc. ved University College London i 1928, og mottok en Ph.D ved Universität Leipzig 14. februar 1935, under veiledning av Werner Heisenberg. Tittelen på avhandlingen hans var «Rotasjon og svinging av metanmolekylet». Hamburger Kunsthalle. "Galerie der Gegenwart" - den nyeste bygningen for moderne kunst Hamburger Kunsthalle er et kunstmuseum i Hamburg, Tyskland. Museet har samlinger av Hamburgermalerier fra det 14. århundre, nederlandske og flamske kunstnere fra 16. og 17. århundret, tysk og fransk kunst fra hundreåret etter, og moderne kunst. Museet består av tre sammenhengende bygninger som ligger sentralt i byen. Byggene er oppført i henholdsvis 1863/-69 (arkitekter: Georg Theodor Schirrmacher og Hermann von der Hude), 1919 (Fritz Schumacher) og 1997 (O. M. Ungers). Samlingene omfatter bl.a. navn som: Max Liebermann, Lovis Corinth, Philipp Otto Runge, Caspar David Friedrich, Adolf Menzel, og nyere navn som Pablo Picasso, Paul Klee, Max Beckmann og Horst Janssen samt stadige oppdateringer av nåtidige kunstnere. Japan under Vinter-OL 1960. Japan under Vinter-OL 1960. Førtien sportsutøvere fra Japan, trettiseks menn og fem kvinner, deltok i sju sporter under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i Italia. De deltok i alpint, kunstløp, langrenn, skøyter, skihopping, kombinert og ishockey. Japan vant ikke noen medalje. Jørn Skille. Jørn Skille (født 1942 i Oslo, død 29. juni 2008) var en norsk offentlig tjenestemann og offiser kjent for ulike stillinger i en rekke norske departementer, etater og organisasjoner. Skille tok militær utdanning og ble offiser Luftforsvaret fra 1962 til 1976 før han ble konsulent i Forsvarsdepartementet fra 1976 til 1977. Samme år ble han ansatt i Barne- og likestillingsdepartementet, hvor han ble forfremmet til byråsjef fra 1980 til 1986. Etter dette ble han seksjonssjef i Televerket fra 1986 til 1989, før han deretter ble ekspedisjonssjef i Fornyings- og administrasjonsdepartementet i perioden 1989 til 1995. Fra 1995 til 1998 hadde Skille stillingen som viseadministrerende direktør i arbeidsgiverforeningen NAVO, og fra 1999 til 2004 var han avdelingsdirektør i Statskonsult. Han avsluttet sin tjenestemannskarriere med fire år som Statens personaldirektør fra 2004 til 2008. Skille døde i juni 2008 som følge av komplikasjoner etter en hjerteoperasjon. Lene Aanes. Lene Aanes (født 13. juli 1976 i Narvik) er en norsk bryter som representerte Narvik Atletklubb og Sportsklubben av 1909. Aanes ble blant annet Europamester i 63 kg–klassen i 2003. Hun har også vunnet elleve sølv– og bronsemedaljer fra Europamesterskap i perioden 1995 til 2005. Hun har også deltatt verdensmesterskap i sumobryting, hvor hun ble verdensmester både i 2000 og 2001 samt at hun fikk en bronseplass i 1999. Nasjonalt har hun tatt åtte individuelle gullmedaljer i Norgesmesterskap i bryting. Lene er for øvrig søster av Fritz Aanes, som også er bryter. Libanon under Vinter-OL 1960. Libanon under Vinter-OL 1960. To mannlige sportsutøvere fra Libanon deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Libanon, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 49. plass i storslalåm. Liechtenstein under Vinter-OL 1960. Liechtenstein under Vinter-OL 1960. Tre sportsutøvere fra Liechtenstein, alle menn, deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Liechtenstein, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 21. plass i slalåm. Føroya Fiskimannafelag. Føroya Fiskamannafelag ("Færøyenes Fiskerforening") er en fagforening for fiskere på Færøyene. Den ble stiftet i 1911, og er dermed Færøyenes nest eldste fagforening. Símun Pauli úr Konoy og Rasmus Rasmussen ble første henholdsvis formann og organiasasjonssekretær, når begge ironisk nok var lærere. Símun Pauli úr Konoy hadde på sin side hjulpet fiskerne i Gøta med å skrive brev til samtlige andre færøyske bygder for å avtale et stiftelsesmøte. Jákup í Jákupsstovu var senere organiasjonssekretær 1954–1971. J. Carson Mark. J. Carson Mark (født 6. juli 1913 i Lindsay, Ontario, in Canada, død 2. mars 1997 i Los Alamos, New Mexico) var en canadisk-født amerikansk matematiker kjent for sitt arbeid med å utvikle kjernefysiske våpen ved Los Alamos National Laboratory, hvor han var en del av Manhattanprosjektet. Nederland under Vinter-OL 1960. Nederland under Vinter-OL 1960. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner, fra Nederland deltok i to sporter, kunstløp og skøyter, under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Nederland kom på delt ellevte plass med en sølv- og en bronsemedalje. Skøyteløperen Kees Broekman var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. Maria Josepha av Østerrike. Maria Josepha av Østerrike (tysk:"Maria Josepha von Habsburg, Erzherzogin von Österreich", polsk: "Maria Józefa Habsburżanka", født 8. desember 1699 i Wien, død 17. november 1757 i Dresden) var en erkehertuginne av Østerrike, som etter å ha giftet seg også ble kurfyrstinne av Sachsen og dronning av Polen-Litauen. Familie. Maria Josepa ble født som erkehertuginne av Østerrike, som det eldste barn av Josef I av Det tysk-romerske rike og Wilhelmina Amalia av Braunschweig. Under regjeringstiden til hennes bestemor, signerte hennes far og onkel et dekret som gjorde den eldste datteren til Josef I til arving av Habsburgs besittelser, dersom han og hans yngre bror ikke fødte en sønn. Under regjeringstiden til deres onkel Karl VI av Det tysk-romerske rike, ble likevel hun og hennes søster utelukket fra vervet til fordel for deres kusine Maria Teresia av Østerrike gjennom den pragmatiske sanksjon av 1713. Ekteskap. Den 20. august 1719 giftet Maria Josepha seg med Frederick Augustus II, kurfyrste av Sachsen, som senere ble konge av Polen-Litauen som August III av Polen. Gjennom dette ekteskapet mellom huset Wettin og huset Habsburg håpet August II av Polen å plassere Sachsen i en bedre posisjon i tilfelle en tronfølgekrig om de østerrikske territoriene. Ekteparets eldste overlevende sønn, Friedrich Christian av Sachsen, etterfulgte sin far som kurfyrste av Sachsen. Barn. Hun ble begravet i Wettins gravkjeller hos den katolske hoffkirken i Dresden. Nathan Gale. Nathan Gale (født 11. september 1979, død 8. desember 2004) var en amerikansk soldat i marinen som skjøt og drepte tidligere Pantera gitarist «Dimebag» Darrell Abbott og tre andre under en konsert med Damageplan på Alrosa Villa club i Columbus, Ohio 8. desember 2004. Hendelsen skjedde rett etter at konserten startet, Gale hoppet opp på scenen og skjøt Abbott fem ganger bak i hodet med en pistol i kaliber 9 x 19 mm Luger. Han fortsatte å skyte på andre personer i nærheten, og drepte Jeff «Mayhem» Thompson, bandets sikkerhetsansvarlig, Erin Halk som jobbet på konsertstedet og Nathan Bray, som var der som publikum og prøvde å gjenopplive Abbbott. Trommeteknikeren John «Kat» Brooks og tur-manageren Chris Paluska ble begge skadet av skytingen, men overlevde. Gale ble tilslutt skutt i ansiktet med en Remington 870 hagle av politibetjent James D. Niggemeyer. Gale ble avskjediget fra marinen i 2003 grunnet paranoid schizofreni. Han hadde en besettelse av Pantera / Damageplan, og hadde året før laget bråk på en konsert. Han mente blant annet at Pantera hadde stjålet musikktekstene hans. Norge under Vinter-OL 1960. Norge under Vinter-OL 1960. Tjueni sportsutøvere fra Norge, tjuefem menn og fem kvinner, deltok i seks sporter under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. De deltok i alpint, skiskyting, langrenn, skihopping, skøyter og kombinert. Norge kom på sjette plass med tre gull- og tre sølvmedaljer. Knut Johannesen, som vant gull på 10 000 meter skøyter, var norsk flaggbærer under åpningsseremonien. Denis Thatcher. Denis Thatcher, 1. Baronett (født 10. mai 1915, død 26. juni 2003) var en engelsk major og forretningsmann. Han var ektefellen til Storbritannias statsminister Margaret Thatcher. Han ble født i Lewisham i London i England, det eldste barnet til den New Zealandfødte britiske forretningsmannen Thomas Herbert (Jack) Thatcher og hans kone (Lilian) Kathleen, "født" Bird. Pr. 2009 er han den siste person utenfor den britiske kongefamilien som er blitt tildelt en arvelig adelig tittel. Baronettittelen ga Thatcher rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Green & Black's. Green & Black's er en britisk sjokoladeprodusent, nå eid av Kraft Foods. Green & Black's ble grunnlagt i 1991 av Craig Sams og hans kone Josephine Fairley. Green & Black's produserer et helt spekter av økologiske varer som: sjokoladeplater, kjeks, konfekt, kakaopulver og iskrem. Bombeattentatet i Brighton 1984. Bombeattentatet i Brighton ble utført tidlig på morgenen den 12. oktober 1984 av Den provisoriske IRA mot det konservative partiets årlige kongress på hotellet Grand Hotel i den engelske byen Brighton. Attentatet var rettet mot den britiske statsministeren Margaret Thatcher. Fem mennesker døde av bombingen og 34 ble skadet. Bombingen. Bomben ble detonert kl 02.54 på natten. Thatcher var fortsatt våken, hun skal ha sittet oppe og jobbet med en tale. Baderommet, som hun hadde forlatt bare to minutter tidligere, ble sprengt av bomben. Hun og mannen Denis kom gjennom det hele uskadd. Thatcher byttet klær og ble deretter eskortert av sikkerhetsvakter til Brightons politistasjon. Thatcher-paret ble senere ført til Lewes Police College der de tilbragte resten av natten. Selv om attentatmannen mislykkes med å drepe Thatcher, eller noen av hennes ministre, ble fem personer drept, deriblant Anthony Berry og John Wakehams første kone Roberta. Flere andre ble handikappede for resten av livet. IRA ansvarlige for aksjonen. Dagen etter tok Provisoriske IRA på seg ansvaret for aksjonen, og sa at de skulle gjøre nye forsøk. Et berømt sitat var: «Idag hadde vi uflaks, men husk, vi behøver bare ha flaks en gang. Du må ha flaks hver gång.» ("Today we were unlucky, but remember we only have to be lucky once. You will have to be lucky always.") Patrick Magee. I september 1986 ble Patrick Magee, da 35 år, dømt skyldig for å ha plassert ut og detonert bomben som drepte fem personer. Han hadde tre uker før konferansen tatt inn på hotellet under navnet Roy Walsh, plassert bomben i rom 629 og satt en langtidstimer på som skulle utløses under konferansen 24 dager senere. Donald Maclean bodde da i rommet med sin kone, som ble drept mens Maclean ble alvorlig skadd av bomben. Patrick Magee ble dømt til åtte livstidsstraffer, hvorav sju var for Brighton-bombingen og det åttende for forberedelse til en annet aksjon. Dommeren anbefalte at Magee skulle sitte minst 35 år i fengsel. Innenriksminister Michael Howard økte det til «resten av livet». Magee ble imidlertid løslatt i 1999 etter bare 14 år i fengsel, som et ledd i Langfredagsavtalen. En talsmann for regjeringen uttalte at det «var vanskelig å svelge» og daværende innenriksminister Jack Straw klagde løslatelsen, men Nord-Irlands høyeste domstol tok ikke klagen til følge. Etter løslatelsen har Magee uttalt «Det jeg gjorde, gjorde jeg av overbevisning og så bra jeg kunne. Om det er noen mord jeg angrer idag? Nei, det kan jeg ikke påstå.» som opprørte mange av ofrenes familie. Panorama DDR. Panorama DDR-Auslandspresseagentur GmbH i Øst-Berlin var et nyhets- og billedagentur i DDR som fungerte for spesifikke utenlandsoppdrag. Agenturet sendte eksklusivt materiale til utenlandske massemedier, sammensatte faktamaterial og dokumentasjon fra hele den østtyske samfunnsvirkelighet, utgav informasjonsbrosjyrer. Det utgav også månedstidsskriftet «Panorama Kommunal» og kom i et opplag på 9000 eksemplarer på tysk, engelsk og fransk. Polen under Vinter-OL 1960. Polen under Vinter-OL 1960. Tretten sportsutøvere, sju menn og seks kvinner, fra Polen deltok i fire sporter, hurtigløp på skøyter, kombinert, langrenn og skihopping under Vinter-OL 1960 i Sqauw Valley i California. Polen kom på delt ellevte plass med en sølv- og en bronsemedalje. New Zealand under Vinter-OL 1960. New Zealand under Vinter-OL 1960. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner, fra New Zealand deltok i en sport, alpint, under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. New Zealand, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 27. plass i storslalåm for damer. Lars Kristoffersen. Lars Kristoffersen er en norsk sanger og låtskriver. Han er kjent som vokalist i det norske bandet Rainbow siden 1991, som blant annet har hiten «Bye Bye Baby Goodbye». Kristiansund bibliotek. Kristiansund bibliotek er folkebiblioteket i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Hovedbiblioteket ligger sentralt midt i sentrum av byen. Biblioteket har en filial på Frei, denne befinner seg i Frei administrasjonsbygg (tidligere Frei rådhus). Finn Olav Myhre. Finn Olav Myhre (født 6. januar 1937) er en norsk skoleleder og predikant. Han var formann i Kirkerådet fra 1986 til 1990. Myhre er utdannet lærer fra Oslo offentlige lærerskole i 1961, og tok senere videreutdannelse i pedagogikk og kristendomskunnskap. Han arbeidet deretter som lærer, rektor og senere skolesjef i Nesseby, Bjørkelangen og Råde. Han har også vært aktiv i Det norske lutherske Indremisjonsselskap og i bispedømmeråd og kirkeråd, og var blant annet formann i Borg bispedømmeråd. Myhre overtok som leder av Kirkerådet i 1986 etter Ludvig Johan Bakkevig. Som Kirkerådsleder arbeidet Myhre blant annet for å beholde statskirkeordningen, på tross av at sterke røster som biskop Andreas Aarflot ønsket et skille mellom kirke og stat. Han var også opptatt av den kirkelige personalpolitikk, og var aktiv i arbeidet med å få overført ansettelsesmyndigheten for prester, kateketer og diakoner til bispedømmerådene. Myhre ble etterfulgt av Oddbjørn Evenshaug i 1990. Etter formannsperioden i Kirkerådet har Myhre vært rådmann i Råde, styreformann i Diakonova (tidligere Menighetssøsterhjemmet) og direktør ved Menighetsfakultetet. Overvåkning. Overvåkning er den aktivitet som mennesker gjør for å samle informasjon om atferd, aktiviteter og hendelser utført av andre mennesker og dyr. Teknologisk (data) overvåkning. Datamaskiner og nettverk knytter mennesker gjennom overføring av elektronisk informasjon. Det store flertallet av overvåkningssystemer innebærer overvåking av data og trafikk på Internett. Det er altfor mye data som strømmer gjennom Internett for enkelt-personer til å manuelt søke gjennom dette. Dermed er det etablert automatiserte rutiner som kan overvåke nettrafikken og rapportere interessante treff i ord eller setninger. Det er også et mål for noen å kunne overvåke datamaskiner ved at spesiell utviklet programvare blir installert på disse. Politisk motivert overvåkning. Politisk motivert overvåkning er metoder som blir benyttet for å overvåke mennesker for å få oversikt over handlingsmønster, dette for å avdekke om det er personer eller grupperinger som er i konflikt eller samsvar med gjeldende styresett. Motivasjonen for politisk overvåkning er å kunne få informasjon om den enkelte person er i samsvar med den "aksepterte", gjennomførte politikk. Overvåkning i det gamle Øst-Tyskland er et eksempel på dette. (Stasi). Overvåkning i Norge. I Norge harPST (Politiets sikkerhetstjeneste) som tidligere het Politiets overvåkningstjeneste ansvar for å overvåke borgernes sikkerhet. PST har fulgt med på aktiviteter hos folk som har eller har hatt tilhørighet til de politiske ytterfløyene i lang tid. Eksempler på dette er de som tidligere har vært medlemmer av kommunist partiet AKP (M-L) og enkelte høyreekstreme grupperinger. I tillegg prøver man å fange opp religiøse grupperinger som er kjent for å bruke vold og terror som virkemidler. Andre aktiviteter som overvåkes er valutatransaksjoner med henblikk på ulovlig plassering av penger fra forbrytelser eller som finansiering av kriminell virksomhet, barneporno og anslag mot sikkerheten i datanettverkene. Nils Jørgen Astrup. Nils Jørgen Ebbe Astrup (født 12. november 1935, død 5. september 2005) var en norsk forretningsmann og skipsreder. Astrup var utdannet diplomøkonom ved Balliol College ved Oxford University. Han var styreleder i en rekke norske bedrifter, deriblant Fearnley & Eger (1977–1991), Orkla-Borregaard (1972–1991) og Elkem (1986–1987). I 1988 og 1989 var han president i Norges Rederiforbund. Han tilhørte slekten Astrup og var sønn av skipsreder Nils Ebbessøn Astrup. Han var nær venn av kongefamilien og var fadder for prinsesse Märtha Louise. Belemnitter. Belemnitter er en utdødd gruppe av blekkspruter. De hadde blekksekk, innvendig skall, og ti armer som var like lange. Armene hadde ikke sugekopper, og byttedyr ble i stedet holdt fast med kroker, som satt på armene. De prosjektilformede skallene finnes ofte i store mengder i sedimentære bergarter. Rolf Øivind Utgård. Rolf Utgård under LO-kongressen 2009. Rolf Øivind Utgård (født 1950 i Hvaler) er siden 2003 en norsk selvstendig næringsdrivende konsulent, seniorkonsulent i FaFo og tilknyttet den venstreorienterte tenketanken Res Publica. Han er en tidligere sentral fagforeningsleder tilknyttet Jern og Metall. Utgård studerte sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, men fra 1973 var han snekker på heltid. Han fikk ansettelse ved Aker Kværner i 1976, ble heltids tillitsvalgt fra 1982, og var hovedtillitsvalgt i Kværner, og var ialt tillitsvalgt der i 16 år. I denne tiden satt han i konsernstyret i Kværner fra 1987 til 2003, og i de siste ti årene av styreperioden ledet han også det europeiske konsernutvalget av tillitsvalgte i Kværner. Etter fusjonen mellom Aker og Kverner i 2002 var Utgård i ett år seniorkonsulent ved FaFo, og tok mastergraden i historie med spesialisering innen arbeidsliv, fagbevegelse og omstillinger. Som rådgiver gir Utgård særlig bistand i omstillingsprosesser og om samarbeid mellom partene i arbeidslivet. I 1994 var Utgård deltidsansatt som fagligpolitisk rådgiver i sekretariatet i Nei til EU. Utgård er en ivrig Marka-gjenger, og utga boka "På skøyter i marka" i desember 2007, en bok som handler om skøyteløping på vannene i Oslomarka og i vannene sørøstover i Akershus og Østfold. Ynglingeforeningens musikkorps. Ynglingeforeningens musikkorps er et amatørkorps for voksne i Kristiansund i Møre og Romsdal. Korpset ble dannet i 1896, og er med det Kristiansunds eldste. Korpset har tradisjonell janitsjarbesetning. I tillegg til vanlige korpsoppdrag som 17. mai-spilling, holder de konserter både lokalt i Kristiansund og ellers i distriktet, gjerne i samarbeid med andre musikkorps. Korpset har også hatt mange konserter i samarbeid med andre typer musikere, kor, solister og dansere. Spania under Vinter-OL 1960. Spania under Vinter-OL 1960. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne, fra Spania deltok i en sport, alpint, under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Spania, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 23. plass i slalåm for damer. Hans Otto Meyer. Hans Otto Meyer (født 25. august 1925, død 16. mai 2002) var en norsk skipsreder og etterretningsmann. I november 1978 fikk politiet tips om en hemmelig spritfabrikk under Meyers villa på Oslos vestkant. I forbindelse med politietterforskningen ble det funnet en bunker med våpen, utstyr, ammunisjon nok til å utstyre mer enn hundre mann og et avansert radiosamband som hevet antennen opp igjennom pipen ved sending. Inngangen gjennom peisen var beskyttet av kameraer og en automatisk styrt maskinpistol. Meyer hevdet at han oppbevarte våpnene som deltaker i en hemmelig beredskapsorganisasjon under Forsvarets etterretningstjeneste, at lageret var en operasjonsdump tilhørende Norges «Stay Behind» hær. I Stortinget benektet forsvarsministeren i første omgang at Meyer hadde tilknytning til etterretningstjenesten. Han måtte imidlertid senere korrigere svaret og bekreftet da at Meyer i sin tid hadde hatt tilknytning til beredskapsstyrken. Meyer startet og drev Mey-Air, et norsk flyselskap med base på Fornebu. Storbritannia under Vinter-OL 1960. Storbritannia under Vinter-OL 1960. Sytten sportsutøvere fra Storbritannia, elleve menn og seks kvinner, deltok i fem sporter, alpint, hurtigløp på skøyter, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Storbritannia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en femteplass på 10 000 meter skøyter. Livet er vidunderlig. "Livet er vidunderlig" (originaltittel: "It's a Wonderful Life") er en amerikansk dramafilm fra 1946 produsert og regissert av Frank Capra og løst basert på novellen «The Greatest Gift» av Philip Van Doren Stern. Handling. Handlingen finner sted i den fiktive byen Bedford Falls like etter andre verdenskrig med James Stewart i rollen som George Bailey, en mann som tiltrekker sin skytsengels oppmerksomhet da han vurdere å begå selvmord på julaften. Mye av filmen blir fortalt ved tilbakeblikk gjennom hele Georges liv. Gjennom disse tilbakeblikkene blir vi kjent med alle menneskene som har blitt berørt av George og den betydningen han har hatt for lokalsamfunnet. Uddjaure. Uddjaure er en stor innsjø i Norrbottens län, blant Sveriges ti største innsjøer og den avrenner ved elven Skellefte älv. Innsjøen har et flatemål på 210 km² og høyden over havflaten er 420 meter. Tettstedet Arjeplog ligger ved nordøstbredden av Uddjaure. Sveits under Vinter-OL 1960. Sveits under Vinter-OL 1960. Tjueen sportsutøvere, fjorten menn og sju kvinner, fra Sveits deltok i fire sporter, alpint, kunstløp, langrenn og skihopping under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Sveits kom på åttende plass med to gullmedaljer. Martin Olav Vadset. Martin Olav Vadset (født 22. november 1930 i Skodje) er en tidligere norsk offiser i Hæren, med grad som generalløytnant. Han var i mer enn tre år leder for FNs observatørkorps i Midtøsten (UNTSO). Han har også vært utstasjonert som FN-observatør i Irak, Kambodsja og Iran. Han ble landskjent da han som øverstkommanderende for Hæren i Nord-Norge tok øverste formelle ansvar for Vassdalenulykken, som inntraff 5. mars 1986. Vadset gikk av for alderspensjonen i 1990. Vadset tok befalsskolen i 1949 og ble sersjant i Garden, hvorpå han tok Hærens krigsskole i årene fra 1952 til 1954. Han tjenestegjorde ved Brig N i noen år, og i 1962 gikk han ut av Hærens Stabsskole som kompanisjef. Senere gjennomgikk han NATO Staff College i England, og var som oberstløytnant lærer ved Hærens Stabsskole fra 1972, og ledet stabsskolen fra 1975 etter et kortere opphold ved Brig N. Da den norske bataljonen i UNIFIL ble opprettet i Libanon i 1978, gikk Vadset etter kort tid inn som nestkommanderende for selve FN-styrken UNIFIL. Året etter ble han den første norske operativt nestkommanderende "(Deputy Force Commander)" i UNIFIL, under øverstkommanderende Emmanuel A. Erskine som Vadset hadde gått på samme kull med ved Staff College i England i 1968. I Libanon var situasjonen svært spent de første årene, og særlig Major Haddad og SLA gjorde UNIFIL til skyteskive for politisk misnøye med FNs engasjement. I 1980 startet han ved toårskurset "NATO Defence College" i Roma. I årene 1981–83 var Martin Vadset toppleder i Hæren i Norge, først som statbssjef i Hærstaben (HST), deretter som generalmajor og kommandør for landstridskreftene i Nord-Norge. Her ledet han også NATOs operasjonssenter nord utenfor Bodø. I denne stillingen fikk han 5. mars 1986 hovedansvaret for Vassdalenulykken under øvelse «Anchor Express», en tragedie nord for Evenes hvor 16 ingeniørsoldater ble tatt av snøskred. En regjeringsoppnevnt granskingskommisjon gransket øvingen, som Vadset var øverste leder for, og fastslo at øvelsen hadde sviktende rutiner for kommando- og ansvarsforhold. Under avslutningen av granskingen var Vadset sjef for Distriktskommando Sørlandet (DKS) i Kristiansand, og dro derfra til stillingen som leder for offiserskorpset "United Nations Truce Supervision Organization" (UNTSO) som overvåket våpenhvilen i Midtøsten. Her planla han FN-styrken UNIIMOG som overtok i kampområdene etter fredsslutningen mellom Iran og Irak. FNs generalsekretær Javier Perez de Cuellar kalte Vadset til å bistå ved opprettelsen av United "Nations Transition Assistance Group" (UNTAG) i Namibia, og "United Nations Transitional Authority in Cambodia" (UNTAC) i Kambodsja i 1988, og han forble i FN-tjeneste ut karrieren, til 1990. Etter endt tjeneste har Vadset også vært utsending for OSSE til Nagorno-Karabakh i Kaukasus. I pensjonsårene har han forblitt en ivrig talsperson for sterkt engasjement gjennom FN, ikke minst militære styrkebidrag til fredsoperasjoner. Jon Haffner. Johan Fredrik Wilhelm Haffner (født 2. mars 1940) er en norsk lege og professor. Han var president for Den norske legeforening i perioden 1988–1991. Haffner studerte medisin i Glasgow. I 1973 tok han doktorgraden med en avhandling om bevegelsen i magesekkens muskler. Haffner har spesialistutdanning innen generell kirurgi og gastroenterologisk kirurgi, og har vært overlege ved Ullevål universitetssykehus, klinikk -og avdelingsoverlege ved Sykehuset Buskerud HF, og senere klinikksjef samme sted. I 2003 ble han professor ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Jon Haffner er sønn av Johan Haffner, også han i sin tid president for legeforeningen. Sverige under Vinter-OL 1960. Sverige under Vinter-OL 1960. Førtisju sportsutøvere, førtien menn og seks kvinner, fra Sverige deltok i seks sporter, langrenn, kombinert, skøyter, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1960 i Sqauw Valley i California. Sverige kom på femte plass med tre gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Willy Ovesen. Willy Ovesen (født 1. juni 1924 i Sørreisa) er en norsk statstjenestemann med cand. jur. Han startet sin karriere i skatteetaten i 1956. Han ble fylkesskattesjef i Akershus i 1973, en stilling han hadde frem til han ble skattedirektør i 1982. Han var skattedirektør frem til 1994 da han ble etterfulgt av Bjarne Johannes Hope. Willy Ovesen ble tildelt St. Olavs Orden i 1993. Pacific Proving Grounds. Pacific Proving Grounds er navnet som ble brukt for å beskrive en rekke steder i Marshalløyene og noen få andre steder i Stillehavet, brukt av USA til å utføre kjernefysiske tester på ulike tidspunkter mellom 1946 og 1962. I juli 1947, etter den første prøvesprengingen av atomvåpen ved Bikiniatollen, inngikk USA en avtale med FN for å styre Trust Territory of the Pacific Islands som et strategisk forvalterskapsterritorium. Territoriumet består av 2000 øyer spredt over 7.800.000 km² i Nord-Stillehavet. Den 23. juli 1947 annonserte United States Atomic Energy Commission etableringen av Pacific Proving Grounds. 105 atmosfæriske (dvs. ikke underjordiske) prøvesprengninger ble utført der, hvorav mange var av svært høy avkastning. Mens testene ved Marshalløyene utgjorde 14% av alle amerikanske tester, bestod det nesten av 80% av den totale avkastning av de USA detonerte, med en anslått samlet avkastning på rundt 210 megatonn, hvorav den største var "Castle Bravo" på 15 Mt, detonert i 1954, som spredte betydelig radioaktivt nedfall på mange av øyene, inkludert flere som var bebodd, og noen som ikke hadde blitt evakuert. 28 tester av termonukleære våpen i megatonn-størrelsen ble utført i regionen, av USA. Oppland i Flatanger. Oppland i Flatanger er ei lita fjellbygd som ligger ca 33 km unna kommunesentrum, Lauvsnes. Innbyggertallet på Oppland har gått betydelig ned siden etter den andre verdenskrig. Bygda regnes som sammenhengende med nabobygda, som ligger 5 km nordvest for Oppland. Hovednæringsvei er jordbruk, der det nå eksisterer gårdsdrift kun med sau. Sør-Afrika under Vinter-OL 1960. Sør-Afrika under Vinter-OL 1960. Fire sportsutøvere, én mann og tre kvinner, fra Sør-Afrika deltok i en gren, kunstløp, under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Sør-Afrika, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 13. plass i parløp. Pomerol. Pomerol er en kommune i Frankrike, beliggende i departementet Gironde i Aquitaine-regionen sør-vest i landet. Pomerol ligger omtrent 30 kilometer øst for Bordeaux. Vinproduksjon. Pomerol er kjent for vinproduksjon, og består nærmest utelukkende av vinmarker. Pomerol-appellasjonen, som favner noe videre enn selve kommunen, omfatter 730 hektar med vinmarker. Til forskjell fra andre av Bordeaux' vindistrikter foreligger det ingen offisiell rangering eller klassifisering av viner fra Pomerol. Pomerol-viner som Château Pétrus og Château Le Pin anses likefullt likeverdige klassifiserte "Premier Cru"-viner fra appellasjoner som Pauillac og Saint-Émilion, og ligger i det helt øvre prissjiktet for Bordeaux-viner. Sør-Korea under Vinter-OL 1960. Sør-Korea under Vinter-OL 1960. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner, fra Sør-Korea deltok i tre sporter, alpint, hurtigløp på skøyter og langrenn under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Sør-Korea, som deltok i et vinter-OL for tredje gang, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to 20. plasser på 1 000- og 3 000 meter skøyter for damer. Arne Myhrvold. Arne Myhrvold (født 12. juni 1945) er en norsk idrettsleder. Han er mest kjent som visepresident for Lillehammer olympiske organisasjonskomité, noe han var fra 1988 til 1994, og som president for Norges olympiske komité, et verv han hadde fra 1989 til 1994. Da var han også president for Norges Idrettsforbund. Fra 1996 til 1999 var han president for det nye Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. Fra 1999 til 2002 var han sportsdirektør for paraplyorganisasjonen for de europeiske olympiske komitéene. Han satt i styret for Tromsø 2018, organisasjonen som førsøkte å få vinter-OL i 2018 til Tromsø. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1960. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1960. Tjueen sportsutøvere, trettifem menn og seks kvinner, fra Tsjekkoslovakia deltok i fire sporter, kunstløp, ishockey, langrenn og kombinert under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Tsjekkoslovakia kom på trettende plass med en sølvmedalje. USAs stillehavsprotektorat. Oversiktskart over TTPI TTPIs flagg Kart over TTPI 1961 Geografisk kart USAs stillehavsprotektorat (engelsk: "US Trust Territory of the Pacific Islands (TTPI))" var et amerikansk forvaltningsområde i Stillehavet fra 1947–1994. Marshalløyene. Området hadde et landareal på ca 1.779 km² med en befolkning på ca 133 000 innbyggere. Tyrkia under Vinter-OL 1960. Tyrkia under Vinter-OL 1960. To mannlige sportsutøvere fra Tyrkia deltok i en gren, alpint, under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Tyrkia, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ingen medaljer. Beste plassering var en 39. plass i slalåm. Aleksander-mosaikken. Aleksander-mosaikken eller Slaget ved Issos, fra ca. 100 f.kr., er en kjent gulvmosaikk opprinnelig fra Faunens hus i Pompeii. Den avbilder et slag mellom armeene til Aleksander den store og Dareios III av Persia og måler 5,82 x 3,13 m. Slag. Mosaikken avbilder et slag hvor Aleksander står opp mot og prøver å fange eller drepe Darius. Både slaget ved Issos i 333 f.kr og saget ved Gaugamela i 331 f.kr. fyller disse kriteriene, med det første er tradisjonelt holdt for å være det mest sannsynlige. Nylig, har akademikere begynt å helle til det siste slaget fordi det finnes et stort, livløst tre i sentrum av mosaikken. Mosaikken blir generelt ansett å være en kopi av enten et maleri av Apelles en samtidig med Aleksander selv, eller et bortkommet freskomaleri fra siste del av 4. århundre f.Kr. av maleren Philoxenus fra Eretria. Det siste er nevnt av Plinius den eldre (XXXV, 110) som et bestillingsverk til makedonske kong Kassandros. Hvilket verk vi velger kan ha en innflytelse på hvilket slag vi mener er avbildet. Alexander og Darius. Selv om den delvis er ødelagt, er de to hovedfigurene lett å gjenkjenne. De persiske soldatene bak ham har uttrykk av besluttsomhet og forskrekkelse. Andre trekk. Darius sin bror Oxyathres blir vist mens han ofrer seg for å redde kongen. Radikalt perspektiv – som med den sentrale hesten, sett bakfra – og bruk av skygge for å frambringe en følelse av masse og volum fremhever den naturalistiske effekten av scenen. Gjentatte diagonale spyd, sammenstøt av metall, og trengselen av menn og hester framkaller larmen av slaget. På samme tid, er handlingen stoppet ved dramatiske detaljer som den falne hesten og den persiske soldaten i foregrunnen som ser på sin egen dødskamp reflektert i skjoldet. Produksjon. Mosaikken er laget av omtrent en og halv million små fargede fliser kalt tessera, arrangert i gradual kurver kalt "opus vermiculatum," (bokstavlig talt, "ormearbeid", fordi de ser ut til å etterligne den sakte bevegelsen til en krypende orm). Mosaikken er et usedvanlig detailjert arbeide til å være til en privat residens og var sannsynligvis et bestillingsverk til en velstående person eller familie. En annen teori hevder at det opprinnelig kan ha vært en original hellenistisk mosaikk som ble røvet fra Hellas fraktet til Roma. Den italienske arkeologen Fausto Levi støtter den første teorien. Moderne historie. Mosaikken ble gjenoppdaget den 24. oktober, 1831 og i september 1843 flyttet til Napoli, hvor den nå er bevart på en vegg ("ikke" gulv slik den ble funnet) i Museo Archeologico Nazionale. Moderne kopi. I 2003 foreslo International Center for the Study and Teaching of Mosaic (CISIM) i Ravenna, Italia, å lage en kopi av mosaikken. Da de hadde mottatt godkjenningen, laget mosaikkmesteren Severo Bignami og hans team på åtte personer et stort fotografi av mosaikken, og merket bildet slik at de kunne lage et negative av mosaikken. Teamet delte mosaikken i seksjoner i 44 leirerammer, mens de prøvde å bevare bitenes i akkurat samme posisjon som i originalen. De måtte holde platene våte hele tiden. De presset ned kluter på leiren for å lage bildeomrisser av mosaikken i leiren. Teamet gjenskapte mosaikken med omtrent 2 millioner biter av forskjellige marmortyper. Da de hadde plassert alle bitene, dekket de det med et lag med lim og gasbind og trakk det over leiren. De plasserte hver seksjon på syntetisk betong og satte sammen seksjonene med blanding av glassull og plastikk. Prosjektet tok 22 måneder og kostet et beløp tilsvarende US$ 216 000. Kopien ble installeret i Faunens hus i 2005. Fattighuset i Holmestrand. Fattighuset i Holmestrand ble bygget i 1762. Huset har vært brukt som fattighus, sykehus, gamlehjem og kommunal bolig. Huset ble fredet i 2003, og er i dag i privat eie etter at Holmestrand kommune solgte det for 1 krone i 2005. Husets unike sosialhistorie og arkitektur er grunnen til fredningen. I 1828 fikk det 18 meter lange tømmerhuset en annenetasje. Da ble det sannsynligvis også lagt raftepanel utenpå lafteveggene. I 1909 var byens fattighus i en heller sjaber forfatning. I følge lokalhistoriker Gunnar Graarud var vinduene utette og veggene fulle av vegglus. Husets atmosfære blir rett og slett beskrevet som «illeluktende». Året etter blir det satt igang en større reparasjon og oppussing. Spesielt er det værelsene mot syd som får nytte av arbeidsinnsatsen. «Virkelig tiltalende og appetittelige», skal de ha blitt. Samtidig forandres navnet på bygningen fra «Fattighuset» til «Gamlehjemmet», som ble skrevet over inngangsdøren med gylne bokstaver. Tidligere bestyrer av Fattighuset, politibetjent Kristian Olaussen, ble nå ansatt som bestyrer av gamlehjemmet. For det fikk han «fritt hus, to rum og kjøkken, lys og brendsel samt kroner 20 per år». Husets er bygget som en institusjon, noe som er lett å se inne. En 18 meter lang gang strekker seg midt i huset i begge etasjer. Fire rom på hver side av gangen. Kjell Storvik. Kjell Storvik (født 20. november 1930) er en norsk sosialøkonom. Han var sentralbanksjef i Norges Bank fra 1996 til 1998. Storvik er sosialøkonom fra Universitetet i Oslo 1957 og cand.oecon. fra Harvard Business School i 1974. Fra 1958 til 1960 var han ansatt i Norsk Arbeidsgiverforening, deretter jobbet han i Norges Rederiforbund, fra 1977 til 1981 som viseadministrerende direktør. Fra 1981 til 1985 var han statssekretær i Finansdepartementet under statsråd Rolf Presthus. Han var deretter visesentralbanksjef i Norges Bank fra 1985 og etterfulgte Torstein Moland som sentralbanksjef fra 1995 til 1998. Han har vært medlem av styret i Kredittilsynet (Finanstilsynet), landsstyret i Norges Røde Kors og Finance Commission i Internasjonale Røde Kors i Geneve. Han har også vært formann i Statsøkonomisk forening og formann/medlem i flere offentlige utredningsutvalg. Storvik ble i 1998 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Lappfjärd. Lappfjärd (finsk: Lapväärtti) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Lappfjärd var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (69,7 % svensktalende i 1960). Sammen med kommunene Sideby og Tjöck ble Lappfjärd slått sammen med Kristinestad i 1973. Egil Gade Greve. Egil Gade Greve (født 11. februar 1930 i Bergen) er en norsk bedriftsleder og bankdirektør. Han er bror til Tim Greve. Utdanning og virke. Egil Gade Greve tok eksamen på Bergens Handelsgymnasium i 1948. Deretter reiste han til sjøs, men før han kom hjem igjen, var han innom Columbia University i USA og tok kurser i økonomi og administrasjon. I 1953 giftet han seg med Astrid Birgitte Kolderup og arbeidet deretter i en mindre bedrift i Bergen før de sammen overtok ledelsen av hennes families bedrift, Peter M. Kolderup A/S, en tradisjonsrik grossist- og detaljistbedrift i glass- og steintøybransjen. Her gjennomførte han en strukturendring fra en tradisjonell bergensk handelsbedrift med agenter som reiste rundt i landet til et moderne konsern med 140 butikker i Til Bords-kjeden som ble betjent fra et moderne sentrallager i Bergen. I 1967 ble han valgt inn i styret for Bergens Privatbank. I 1975 fusjonerte den med Bergens Kreditbank og dannet den nye Bergen Bank. I 1980 ble Greve bedt om å gå inn i bankens ledelse. Etter to år som viseadministrerende direktør ble han i 1982 administrerende direktør og hadde den stillingen i ni år. I sin tid i banken gjennomførte han en radikal reorganisering av virksomheten. Han reduserte kostnadene og fikk yngre medarbeidere i ledelsen. Greve var innstilt på å fusjonere videre, og drøftet fusjon med bankdirektør Tor Moursund i Christiania Bank og Kreditkasse. Men Kreditkassens styre gikk ikke inn for dette, så det ble ikke noe av planene. Imidlertid fikk Greve en henvendelse fra Den norske Creditbank om fusjon, DnC hadde tapt mye på utenlandsengasjement. Styrene i de to bankene gikk inn for dette og de to bankene ble til DnB i 1990. Greve var den nye bankens første administrerende direktør, men gikk av for aldersgrensen i 1991. Margaretha af Ugglas. Märta Margaretha af Ugglas (født 5. januar 1939) er en tidligere svensk politiker for Moderata samlingspartiet. Hun var utenriksminister mellom 1991 og 1994. Hun er utdannet ved Handelshögskolan i Stockholm og var gift med Bertil af Ugglas som ble partisekretær i Moderata samlingspartiet. Hun var lederskribent i Svenska Dagbladet i fem år og satt i den svenske Riksdagen mellom 1974 og 1995. Hun har i tillegg hatt en rekke styreverv i svensk næringsliv og offentlige utvalg. Etter valgseieren i 1991 ble Margaretha af Ugglas Sveriges andre kvinnelige utenriksminister. Hennes periode som minister innbefattet sluttforhandlingene som ledet til Sveriges medlemskap i EU. Moderatene tapte valget i 1994 og hun ble innvalgt i Europaparlamentet i 1995. Japansk Stillehavsmandat. Japanske Stillehavsmandatet Geografisk kart Det Japanske Stillahavsmandatet (japansk: "Nan’yo-cho", engelsk: "South Pacific Mandate") var et japansk forvaltningsområde i Stillehavet i perioden 1919–1947. Süleyman Demirel. Sami Süleyman Gündogdu Demirel, bedre kjent som Süleyman Demirel (født 1. november 1924) er en tyrkisk politiker. Han var Tyrkias statsminister syv ganger og ble den 9. president i Tyrkia. Da han vant 1965 valget i Tyrkia, ble han den andre folkevalgte lederen i tyrkisk historie, etter Adnan Menderes, som hadde vunnet valget tre ganger på 50-tallet. Adnan Menderes ble hengt etter et militært kupp i 1960. Demirel ble født i İslamköy, en landsby i Isparta. Etter han fullførte sin grunnskole utdannelse i hjembyen, gikk han på videregående skole i Isparta og Afyon. Etter han ble uteksaminert fra Istanbul Tekniske Universitet i 1949, begynte han å arbeide i statens avdeling for kraft planlegging. Under byggingen av Seyhan vannkraftverk arbeidet Demirel som prosjektingeniør, og ble i 1954 utnevnt til leder for Institutt for vannkraftverk i Tyrkia. Politisk karriere. Demirel ble valgt til formann i Adalet Partisi i november 1964. Han var med å danne en koalisjonsregjering som styrte i Tyrkia fra februar 1965 til oktober 1965 der Suat Hayri Ürgüplü var statsminister mens Demirel var visestatsminister. Under hans ledelse vant Adalet Partisi flertallet av stemmene ved valget 10. oktober 1965 og han dannet en flertallsregjering der han ble Tyrkias 12. statsminister. Ved valget i 1969 kunne Adalet Partisi innkassere en enda større seier og han kunne fortsette som statsminister. Hans regjering gikk av i 1971 da militæret foretok et statskupp. Hans parti maktet ikke å vinne valgene i 1973 og i 1977 men han var likevel statsminister i tre koalisjonsregjeringer i periodene 1975 – 1977, 1977 – 1978 og 1979 -1980. Etter et nytt statskupp den 12. september 1980, ledet av Kenan Evren, ble han utestengt fra all deltakelse i aktiv politikk i ti år. I 1986 ble det satt i gang en kampanje men krav om en folkeavstemning for å få Demirel tilbake i aktiv politikk. Det ble avholdt en folkeavstemning den 6. september 1987 som åpnet for at Demirel kunne tre inn i politikken igjen. Bare 18 dager etter ble han valgt til styreleder på ekstraordinær kongress i det demokratiske partiet. Ved valget i 1991 ble han på nytt statsminister i en koalisjonsregjering sammen med det sosialdemokratiske folkepartiet. Etter det plutselige dødsfallet til president Turgut Özal, ble han Tyrkias 9. president den 16. mai 1993, valgt av nasjonalforsamlingen. Selv om det ble foretatt en form for militærkupp i 1997 fortsatte Demirel som president frem til 16. mai 2000. Utmerkelser. Demirel mottok i 1993 Den hvite ørns orden fra Polens president. Anglo-normannisk. Anglo-normannisk språk er et begrep som tradisjonelt er blitt benyttet for å referere til mangfoldet av gammelnormannisk som ble benyttet i England og til en viss grad andre steder på de britiske øyer under den anglo-normanniske perioden. Da Vilhelm Erobreren ledet den normanniske invasjonen i England i 1066 snakket han selv, hans adel, og mange av hans følge fra Normandie et normannisk språk, som lingvistisk kalles for Langues d'oïl, det vil si en form for romansk språk (franske språk). Andre som kom med ham ville ha snakket et mangfold av pikardiske dialekter, eller en form for vestlig fransk. Denne blandingen utviklet seg til særegen variant eller dialekt på de britiske øyer som i dag kalles for anglo-normannisk. Dette språket var i bruk i engelsk administrasjon og av de høyere klasser fra 1200-tallet og fram til 1400-tallet. Det er naturlig vanskelig å vite hvor mye av det som faktisk ble talt, og all vår kunnskap er hovedsakelig fra skriftlige kilder. Uansett er det åpenbart at anglo-normannisk var i stor grad det talte språket for den normanniske adelen og ble også benyttet i skolen, i rettssalene, og på universitetene. Privat og kommersiell brevveksling ble skrevet på anglo-normannisk fra 1200-tallet og fram til 1400-tallet. Andre sosiale samfunnsklasser enn adelen var ivrige etter å lære anglo-normannisk; manuskripter som inneholdt læretekster for å instruere ikke-innfødte talere eksisterer fortsatt, datert fra 1300-tallet og framover. Selv om gammelengelsk, eller egentlig angelsaksisk, overlevde, og til slutt overtok for anglo-normannisk, hadde det sistnevnte blitt tilstrekkelig spredt til at det varig påvirket engelsk i ordvalget. Det er derfor at engelsk har mistet mange av dets opprinnelige germanske ord som fortsatt kan bli funnet i tysk eller norsk språk. Grammatikalsk hadde anglo-normannisk liten effekt på engelsk, skjønt det er fortsatt merkbart i offisielle og rettslige begreper hvor substantiv og adjektiv er omvendt: "attorney general", "heir apparent", "court martial", "body politic", og videre. Bruk og utvikling. Blant de mest betydningsfulle anglo-normanniske forfatterne innen det felles kulturområdet på slutten av 1100-tallet var poeten Wace, født på kanaløya Jersey, og Marie de France, en kvinnelig poet som var født i Frankrike, men som levde og virket i England. Litteraturen fra den anglo-normanniske perioden dannet referansepunktet for den senere litteraturen på normannisk språk, særlig for den normanniske litterære fornyelsen på 1800-tallet og selv på 1900-tallet som i tilfellet med André Duponts "Épopée cotentine". Språkene og litteraturen fra kanaløyene er tidvis referert til anglo-normannisk, men denne bruken, avledet fra franske "îles anglo-normandes", er arkaisk og kan være villedende: boboerne på kanaløyene snakket den gang og snakker fortsatt en variant av normannisk, "ikke" anglo-normannisk. Anglo-normannisk var aldri i hovedbruk som det administrative språket i England. Latin forble det viktigste språket for nedtegnelser av juridiske og andre offisielle dokumenter gjennom det meste av middelalderen. Imidlertid fra slutten av 1200-tallet og fram til tidlig på 1400-tallet, hadde anglo-normannisk og anglo-fransk lyktes å etablere en betydelig tilstedeværelse i lovtekster, offisielle dokumenter, charter, vanlige og offisielle korrespondanser. Språket til senere anglo-franske dokumenter tilpasset seg en del av endringene som skjedde med det fransk som ble talt på kontinentet og mistet etterhvert mye av dens særlige normanniske karakter, og det som ble gjenværende var anglo-fransk (i det minste i en del respekt og på en del sosiale nivåer). Ved slutten av 1400-tallet hadde det som var igjen av den insulare (øytypiske) fransk blitt meget anglifisert: se Lovfransk. Det fortsatte å være kjent som «normannisk-fransk» til slutten av 1800-tallet, selv om det filologisk ikke var noe normannisk ved det. Over tid utvidet bruken av anglo-fransk seg til alle felter innen lov, administrasjon, handel og vitenskap, noe som er rikt dokumentert i bevarte manuskripter og skriftlig materiale, og som indikerer vitaliteten og viktigheten av språket. Den nøyaktige stavingen av "formulæ", frasene, har variert i årenes løp; eksempelvis har "s'avisera" blitt stavet som "s'uvisera" og "s'advisera", og "Reyne" som "Raine". Trespråklighet i middelalderens England. Det meste av de tidligste nedtegnede fransk er faktisk anglo-normannisk. I Frankrike hvor bortimot ingenting ble nedtegnet av morsmålet da latin var språket for adelen, i undervisningen, handelen og i kirken, og ble derfor også benyttet i administrasjon og nedtegnelser. Latin forsvant ikke i middelalderens England; den ble benyttet av kirken, den kongelige regjering og i stor grad også i lokaladministrasjonen. På rundt samme tid hvor det skjedde et skifte i Frankrike til å bruke fransk som språk i nedtegnelser på midten av 1200-tallet, begynte også anglo-normannisk til en viss grad også bli benyttet for nedtegnelser i England. Engelsk forble morsmålet til den største delen av befolkningen gjennom denne perioden og ble til slutt snakket som et morsmål av selv de høyeste klasser. Egenskaper. Som et langue d'oïl hadde anglo-normannisk utviklet seg parallelt med sentrale gallisk-romanske dialekter som etterhvert ble til parisisk fransk i henhold til grammatikk, uttale og ordforråd – det er også viktig å huske at før signeringen av Bestemmelsen av Villers-Cotterêts i 1539, hadde fransk ikke blitt standardisert som et offisielt administrativt språk i kongedømmet Frankrike. Mellomengelsk ble meget påvirket av både anglo-normannisk og senere av anglo-fransk. En del etymologer har kalt anglo-normannisk for «den tapte forbindelsen» ("«missing-link»") på grunn av mange etymologiske ordbøker synes å overse dets bidrag til engelsk. Anglo-normannisk morfologi og uttale kan bli dedusert fra dens arv i engelsk. Det meste av dette er gjort i sammenligning med kontinental fransk. Engelsk har mange doble ord (dubletter eller «etymologiske tvillinger») som et resultat av denne kontrasten. Palatalisering av velar konsonanter før frontvokal skaper ulike resultater på normannisk til sentrale langue d'oïl-dialekter som utviklet seg til fransk. Engelsk har derfor, for eksempel, ordet "fashion" fra normanniske "féchoun" i motsetning til "façon" på moderne fransk. Andre som "captain", "kennel", "cattle" og "canvas" eksemplifiserer hvordan normannisk beholdt en -lyd fra latin som ikke ble beholdt i fransk. Imidlertid kunne anglo-normannisk også fungere som kanal for franske ord som kom til England: for eksempel: "challenge" viser åpenbart en form av fransk opprinnelse framfor det normanniske "calenge". Det var også vokalforskjeller: sammenlign anglo-normanniske "profound" med pariserfranske "profond", "soun" 'sound' – son, "round" – "rond". De førstnevnte ordene var opprinnelig uttalt noe i retningen av henholdsvis 'profoond', 'soond', 'roond' (sammenlign den tilsvarende denasalisert vokaler i moderne normannisk), men senere utviklet deres moderne uttale på engelsk. Ettersom mange ord etablert i anglo-normannisk fra fransk via mellomleddet normannisk ikke var en del av prosessen med lydendring som fortsatte på deler av kontinentet, bevarte engelsk tidvis tidligere uttale. Eksempelvis 'ch' pleide å være i middelalderfransk; moderne fransk har, men engelsk har bevart den eldre lyden (i ord som "chamber", "chain", "chase" og "exchequer"). Tilsvarende hadde 'j' en eldre -lyd som den fortsatt har i engelsk og i en del moderne normanniske dialekter, men har utviklet seg til i moderne fransk. Ordene "veil" (norsk: slør) og "leisure" (norsk: fritid) har beholdt (det samme har moderne normannisk i "vaile" og "laîsi") som i fransk har blitt erstattet med "voile", "loisir". Ordet "mushroom" (norsk: sopp) har bevart en sibilant, en vislelyd, i "mousseron" som ikke er nedtegnet i fransk rettskrivning, tilsvarende med "cushion" for "coussin". Omvendt minner uttalen av ordet "sugar" det normanniske "chucre" selv om stavingen ligger nærmere franske "sucre". Det er mulig at den opprinnelige lyden var en apikal vislelyd som baskiske s. Merk at dublettene "catch" (norsk: gripe/fangst) og "chase" (norsk: jage/bytte) er begge avledet fra latinske "captiare". "Catch" demonstrerer den normanniske utviklingen av velar mens "chase" er det franske likeverdig ordet som er importert med en noe annen mening. Meningsforskjeller mellom anglo-normannisk og fransk har ført til mange ”faux ami” (falske venner), ord med tilsvarende form men annen mening, i moderne engelsk og moderne fransk. Et interessant spørsmål har oppstått om man betrakter engelsk ordforråd av germansk og særlig norrøn opprinnelse. Ettersom normannisk, som er et romansk språk, inneholder en del ord fra norrøn bakgrunn har ordene blitt introdusert til England som anglo-normanniske uten å være av romansk opprinnelse. Faktisk kan man noen ganger identifisere slektskap som "flock" (norsk: flokk), som eksisterte i England fra før den normanniske invasjonen, og "flloquet", germansk ord i normannisk. Kasus i ordet «mug» (norsk: mugge/krus) demonstrerer at i forekomster kan anglo-normannisk ha nyinnført en del norrøne elementer som allerede var tilstede i angelsaksisk. "Mug" hadde blitt introdusert i nordlige angelsaksiske dialekter av norrøne bosetninger under vikingtiden. Det samme ordet hadde også blitt etablert i Normandie av norrøne bosetninger der og ble således tatt med over den engelske kanal forkledd som normannisk etter 1066 og ble etablert først i sørlige gammelengelske dialekter. Det er derfor argumentert at ordet "mug" i engelsk viser en del av den kompliserte germanske arv i anglo-normannisk. Mange uttrykk som er benyttet i engelsk i dag har sin opprinnelse i anglo-normannisk (til eksempel uttrykket "before-hand" (norsk: «på forhånd») som er avledet fra anglo-normanniske "avaunt-main"), det samme gjør mange moderne ord med spennende etymologier. Eksempelvis "Mortgage" (norsk: pant/pantsetting) betyr bokstavelig «dødslønn» på anglo-normannisk. "Curfew" (norsk: portforbud, aftenklokke) betyr bokstavelig "cover-fire" (norsk: dekkild), og referer til en tid om kvelden da all ild måtte bli dekket til og skjult. Innflytelsen til anglo-normannisk var meget asymmetrisk i det at svært lite påvirkning fra engelsk ble ført over til de besittelsene som de anglo-normanniske kongene hadde på kontinentet. En del administrative begreper har overlevd i en del steder på fastlandet Normandie: "forlenc" (fra "furrow" (norsk: fure), sammenlign "furlong" (et ord for en måleenhet) på halvøya Cotentin og den generelle bruken av ordet "acre" som målenhet i Normandie inntil overgangen til metersystemet kom på 1800-tallet. Ellers finnes det direkte innflytelse av engelsk på fastlandsnormannisk (som "smogler" fra engelske «to smuggle», norsk: å smugle/smugler), noe som kommer av den direkte kontakten i senere århundrer med engelsk framfor tidligere anglo-normannisk. Selv om anglo-normannisk falt ut av daglig bruk på slutten av middelalderen da mellomengelsk ble sterkere, har det etterlatt uutslettelig preg på engelsk språk. Tusener av ord, fraser og uttrykk er avledet fra det. Engelsk ville ha vært et svært forskjellig språk uten innflytelse av anglo-normannisk. Viveka Ljung. Viveka Ljung (født Barbro Nadine Wiveka Ljung 10. august 1935 i Stockholm) er en svensk tidligere ballettdanserinne. Hun var sjef for Operaballetten i perioden 1988 til 1990. Ljung er utdannet fra blant annet Stockholmsoperaens ballettskole, Royal Ballet i London, Bolstoj i Moskva og American Ballet Theatre i USA. Ljung tiltrådte stillingen som sjef for Operaballetten i 1988. Ljungs lederperiode ble preget av motsetninger innad i ballettkompaniet, blant annet med faglig uenighet mellom Anne Borg og Ljung. Motsetningene skal blant annet ha dreid seg om et gjestespill på "Théatre de Champ Elysées" i 1990, der Ljung ville vise sin egen produksjon "Anna Karenina" på bekostning av Borgproduksjonen av Kjersti Alvebergs "Volven". Det interne bråket førte til at Ljung trakk seg sommeren 1990. Ljung ble etterfulgt som ballettsjef av danske Dinna Bjørn. Vladimír Mečiar. Vladimír Mečiar (født 26. juli 1942) er en slovakisk politiker og tidligere statsminister i Slovakia. Han ledet Slovakia gjennom oppdelingen av Tsjekkoslovakia. Mečiar er leder for det populistiske partiet Ľudová strana - Hnutie za demokratické Slovensko (Folkepartiet – Bevegelsen for et demokratisk Slovakia). Mečiar var fungerende president fra 1. januar 1993 til 2. mars 1993 ved opprettelsen av nasjonen Slovakia. Han fungerte også som president fra 2. mars 1998 til 30. oktober samme år, da parlamentet ute av stand til å velge en president. Han var en av de fremtredende presidentkandidatene i Slovakia i 1999 og i 2004. Han har blitt kritisert av sine politiske motstandere og av vestlige politiske organisasjoner for å føre en autokratisk styreform. Arkeologiåret 1830. Arkeologiåret 1830 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1830. Jaber Al Ahmad Al Jaber Al Sabah av Kuwait. Jaber Al Ahmad Al Jaber Al Sabah Jaber Al Ahmad Al Jaber Al Sabah (noen ganger stavet Jabir Al Sabah, (), født 29. juni 1926, død 15. januar 2006, var emir av Kuwait fra Kuwait ble selvstendig i desember 1977 til sin død i januar 2006. Slekten til emiren er Al Sabah- dynastiet, som har hatt makten i Kuwait siden midten av 1700-tallet. Emiren var den tredje sønnen av sjeik 'Ahmad Al Jabir Al Sabah av Kuwait (1885–1950), som styrte Kuwait fra 1921 til 1950. Mellom august 1990 og mars 1991 var han i eksil i Saudi-Arabia, under den irakiske okkupasjonen av Kuwait (Gulfkrigen). Kortsiktig Energiskapende Atferd. Kortsiktig Energiskapende Atferd (engelsk: Short Term Energy Relieving Behavior, forkortet STERB) er et begrep som brukes i addiktologien for å beskrive hvordan en misbrukspersonlighet skaper seg kortsiktig lykkefølelse utenfor seg selv gjennom ting, objekter og hendelser. Å «sterbe» vil kunne være f.eks. å drikke alkohol for å slippe å kjenne på smerten eller fjerne en urolig følelse, eller på andre måter ruse seg på et rusmiddel. Kjemisk sterb er lobotomering av følelser. Man kan også sterbe på ting som mat, sex, porno, andre mennesker, jobb, trening etc. Når et menneske søker ut i ting, objekter og hendelser utenfor seg selv for å slippe å forholde seg til det som er virkelig slik at det skaper alvorlige konsekvenser, kan man snakke om misbruk. For en person som lider av en eller annen form for avhengighet, kjemisk eller ikke, er kunnskap om sterb svært viktig for å kunne ivareta sin tilfriskning på alle plan. Misbrukspersonligheten som i addiktologien omtales som «Diffe», lever av å sterbe. Ved å sterbe oppnår Diffe det som er målet: ruin, smerte og til slutt død for den personen som lider av sykdommen avhengighet. World Painted Blood. "World Painted Blood" er et musikkalbum fra det amerikanske thrash metal-bandet Slayer. Det er bandets ellevte studioalbum, og ble utgitt 3. november 2009. Det ble produsert av og Rick Rubin. Arkeologiåret 1829. Arkeologiåret 1829 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1829. Utgravninger. En kunstners inntrykk av oldtidens Olympia Dødsfall. 4. mai: Johann Gustav Gottlieb Büsching, tysk arkeolog, germanist og folklorist (født) Operation Greenhouse. Operasjon Greenhouse var den femte amerikanske kjernefysiske testserien, den andre som ble gjennomført i 1951, og den første til å teste prinsipper som ville føre til utvikling av termonukleære våpen (hydrogenbomber). Utført ved det nye Pacific Proving Grounds, ble alle enhetene montert i store ståltårn, for å simulere vindstøt. Operasjon Greenhouse var etterfølgeren til Operation Buster-Jangle, og forløperen til Operation Ranger. Greenhouse representerte nye og aggressive planer for atomvåpen. Hovedidéen var å redusere størrelsen, vekten, og viktigst, redusere mengden av spaltbart materiale som var nødvendig for atomvåpen, mens man samtidig skulle øke den destruktive kraften. Med Sovjetunionens første kjernefysiske test bare ett og et halvt år tidligere, hadde USA begynt lagringen av nye teknologier før de ble testet i praksis. Derfor var det å lykkes med Greenhouse viktig før utbyggingen av termonukleære våpen kunne fortsette. En rekke mål-bygninger, inklusive bunkere, hjem og fabrikker ble bygget på Mujinkarikku Island for å teste våpeneffekten. Individuelle tester. Greenhouse Nedertorneå. Nedertorneå (finsk: Alatornio) er en tidligere kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen var finskspråklig. Nedertorneå hadde innbyggere i 1973 og et areal på 927 km². Kommunene Karunki og Nedertorneå ble slått sammen med byen Torneå i 1973. Nedertorneå ligger syd for bykjernen i Torneå og ligger ved Torne älv som danner grensen mot Sverige. På den andre siden av elven ligger den svenske byen Haparanda. Inger Prebensen. Inger Elisabeth Prebensen (født 11. januar 1945 i Oslo) er en norsk jurist og bankleder. Utdanning og virke. I 1963 tok Inger Prebensen examen artium på Nordstrand høyere skole. Året etter tok hun sekretærlinjen. Deretter var hun sekretær i Folke-Realbanken før hun reiste til Genève og var sekretær i EFTA og Intergovernmental Commission for European Migration fra 1965. I 1967 kom hun tilbake til Norge og begynte å studere jus. Samtidig var hun hallodame i NRK Fjernsynet. Om sommeren var hun flyvertinne i SAS. Hun ble etter juridisk eksamen ansatt i Williams and Glyn's Bank, Ltd. i London i 1974. Fra 1975 var hun sju år i Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefortøyer, først som assisterende direktør og fra 1981 som administrerende direktør. Hun ble i 1983 administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Oslo. Siden var hun administrerende direktør i Kjøbmandsbanken før hun i 1986 ble administrerende direktør i Norges Postsparebank. Da denne siden ble omorganisert, ble Olav Fjell administrerende direktør og Inger Prebensen viseadministrerende direktør. Fra januar 1996 har Inger Prebensen arbeidet for Det internasjonale valutafondet (IMF) i Washington, D.C. og hatt flere toppstillinger der, men hun er nå pensjonist. Jan T. Jørgensen. Jan Thorstein Jørgensen (født 24. juni 1948, død 21. august 2010) var en norsk sivilingeniør og bedriftsleder. Jørgensen var utdannet maskiningeniør fra NTH, og hadde også videreutdannelse fra Handelshøyskolen BI og Harvard Business School. Jørgensen var leder for EB Forsvar i en tiårsperiode frem til 1987, da han ble administrerende direktør for Kongsberg Våpenfabrikk (senere Kongsberg Gruppen). Han gikk deretter over til Kværner, der han ledet selskapets olje- og gassdivisjon i perioden 1999-2002. Jørgensen hadde senere lederjobber i Umoe, Kitron og Eltek. Han var også styreformann i BaneTele. Marith Hope. Marith Hope (født 26. juli 1946) er en norsk billedkunstner og kurator. Hun gikk i utdannelse i Storbritannia (Jacob Cramer College of Art, Leeds College of Art og Goldsmith College of Art) mellom 1968 og 1973. Hun deltok på høstutstillingen i 1979. Hun var sjef for Riksutstillingene før disse ble del av Nasjonalmuseet i 2005. Nigel Kennedy. Nigel Kennedy (født 28. desember 1956 i Brighton), East Sussex er en engelsk fiolinist. Han stammer fra en flergenerasjons musikalsk familie på farssiden, mens moren var pianolærer, og fikk ham utenfor ekteskap. Nigel var 11 år da han og faren ble kjent med hverandre. Utdannelse. Som tiåring viste han sin musikalske sans, ved å spille Fats Wallers låter på piano etter å ha hørt stefarens grammofonplater. Han ble elev ved Yehudi Menhuins musikkskole, og senere ved Juilliard School i New York med Dorothy DeLay. Karrieren. Han spilte sammen med Stéphane Grappelli i Carnegie Hall som sekstenåring, tross trusler fra lærerne ved Juilliard om at det ville ødelegge for hans karriere som klassisk utøver. Tross lærernes betenkeligheter, ble hans første grammofoninnspilling Edward Elgars fiolinkonsert. Den store publikumssuksessen som klassisk fiolinist var innspillingen av Vivaldis "Fire årstider" med The English Chamber Orchestra. Albumet er solgt i mere enn 2 millioner eksemplarer, noe som er nær rekord for en klassisk innspilling. Han har forøvrig spilt inn det meste av klassiske fiolinkonserter. Etter et hektisk kunstnerliv med plateinnspillinger og konserter, trakk han seg som konserterende kunstner i 1991, og ga bare ut et album, før han etter fem års pause begynte å opptre igjen. Hans forhold til jazz og populærmusikk resulterte i The Kennedy Experience (1999) som var en parafrase over Jimi Hendrix-låter i klassisk drakt, spilt inn med en besetning av to celloer, en obo, to gitarer, en dobro, fløyte og dobbelbass. Han har senere vekslet mellom klassisk og mere jazzpregede numre, med erklært mål at minst 50 % av det han gjør skal være i jazzsjangren. Han har i årenes løp opptrådt med flere av de største navnene innen pop, som The Doors, The Who og Kate Bush. Annet. Hans image og holdning til klassisk musikk er blitt sterkt kritisert av konservative kretser, som fant at hans latterlige valg av klær og groteske hjemmesnekrede dialekt ikke hørte hjemme med en så begavet musiker. Heller ikke hans intensjon om ikke å opptre på noen klassisk konsert med orkester i og fra London falt i god jord. Han mente selv det hadde med at han krevde flere gjennomganger/orkesterprøver enn han fikk. For ham var det viktigere å få musikken skikkelig inn, enn å opptre mest mulig. Han har opptrådt på The Proms i London i 2008. Foruten å være jogger, er han tilhenger av fotballklubben Aston Villa, og ser dem gjerne også på bortekamper. Han er mot Israels politikk på Vestbredden, og har uttalt at den har mye til felles med apartheid, og at en burde ha lært noe av den. Siden han ikke ser noen bedring, opptrer han ikke i Israel. Løpsmarka. Løpsmarka er et tettsted i Bodø kommune i Nordland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent seks kilometer nordøst for Bodø sentrum. Løpsmarka er på 3. plass blant Norges mest tettbefolkede områder med innbyggere per kvadratkilometer, etter Hålandsmarka () i Sola kommune og tettstedet Oslo (). Håkvik. Håkvik er et tettsted i Narvik kommune i Nordland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent fem kilometer sør for Ankenesstrand og ca. 13 kilometer sør for Narvik sentrum. Eidbukta. Eidbukta er et tettsted i Meløy kommune i Nordland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent seks kilometer sør for Ørnes. Toshiki Kaifu. Toshiki Kaifu (født 2. januar 1931) er en japansk politiker som var Japans 76. og 77. statsminister fra august 1989 til november 1991. Siden 1998 representerte han partiet Det demokratiske parti. Kaifu ble født i Nagoya i Aichi prefektur på øyen Honshu, og ble utdannet i jus ved Waseda-universitetet i Tokyo i 1954. I 1960 ble han som den yngste representanten valgt inn i det japanske underhuset for partiet Japans liberaldemokratiske parti. Han har siden sittet i 16 sammenhengende perioder i underhuset. I 1976 og 1985 var han utdanningsminister før han i 1989 ble statsminister. I februar 1991 gikk han av som statsminister og ble erstattet av Kiichi Miyazawa. I 1994 forlot han Japans liberaldemokratiske parti og ble leder i det nydannede partiet Shinshinto. Etter flere parti-sammenslåinger ble han igjen medlem av Japans liberaldemokratiske parti i 2003. Badenweiler. Badenweiler er en tysk kommune i distriktet Breisgau-Hochschwarzwald i delstaten Baden-Württemberg, sørvest i Schwarzwald. Stedet ligger ca 30 kilometer sør for Freiburg, 10 km fra grensen til Frankrike og 20 km fra den franske byen Mulhouse. Badenweiler ligger på 425 moh i vakre omgivelser beskyttet av Blauen (1164 moh), og klimaet er svært gunstig. Dette, og stedets varme mineralbad (21°C) trekker årlig til seg ca 5 000 besøkende. Personligheter. Den russiske forfatteren Anton Tsjekhov døde her 15. juli 1904. Måken. Fra en oppsetning ved Maly-teateret i Moskva i 2008 Måken (russisk: Чайка) er et skuespill den russiske dramatikeren og novelleforfatteren Anton Tsjekhov skrev i 1895. Som så ofte ved Tsjekovs helaftenstykker, har ikke stykket noen enkel hovedrolleinnehaver, men viser de emosjonelle og kunstneriske konfliktene mellom de fire hovedkarakterene: den kreative og skarpe Nina, den dalende stjerne Irina Arkadina, hennes sønn, den symbolistiske dramatikeren Konstantin Treplyjv, og den berømte forfatteren Trigorin. Tre søstre. Tre søstre (russisk: Три сестры) er et skuespill av den russiske dramatikeren og novelleforfatteren Anton Tsjekhov. Konstantin Stanislavskij og hans Moskva kunstnerteater uroppførte stykket 31. januar 1901 i Moskva. Stykket er et naturalistisk stykke om forfallet innen den privilegerte klassen i Russland og søken etter meningen i det moderne verden. Det beskriver livene og forhåpningene innen Prozorov-familien og de tre søstrene Olga, Masja og Irina, og deres bror Andrej. Familien er utilfredse og frustrerte med sine liv. Søstrene har egentlig en urban og moderne bakgrunn fra deres oppvekst i Moskva, men har i de siste elleve årene bodd i en liten landsens by. I stykket har Moskva en symbolsk betydning, hvor søstrene hele tiden drømmer tilbake til tiden der og hele tiden snakker om deres ønske om å kunne vende tilbake. For dem er Moskva lykken og representerer det perfekte liv. Utover i stykket kommer de imidlertid aldri til Moskva og søstrene må se at deres drømmer blir mer og mer fjerne og ikke vil bli oppfylt for dem. Kirsebærhagen. Kirsebærhagen (russisk: Вишнёвый сад) er et teaterstykke i fire akter skrevet av Anton Tsjekhov. Uroppførelsen var ved Konstantin Stanislavskij og hans Moskva kunstnerteater 30. Januar 1904 i Moskva. Stykket handler om Ranevskaja, en russisk aristokrat og hennes familie som vender tilbake til familiens gods, som imidlertid er belånt opp til pipene og som skal selges på auksjon for at gjelden kan innfris. Som en del av godset er det en stor og kjent kirsebærhage. I løpet av stykkets gang får familien mulighet til å redde kirsebærhagen og holde godset intakt ved å selge det til en nyrik bonde som tidligere har vært ansatt av familien. Gjennom å gifte bort en av familiens døtre til den nyrike bonden, kan godset holdes i familien. Men Ranevskaja tror helt til det siste at alt skal kunne løse seg uten å måtte fornedre sin aristokratiske bakgrunn ved å la en tidligere ansatt ta over familiens gods. Stykket ender imidlertid med at familien må reise fra godset, mens kirsebærhagen hugges ned. Stykket speiler de store sosiale forandringene som kom på 1900-tallet med middelklassens økende betydning på bekostning av det gamle aristokratiet. Første akt begynner i mai, mens godsets kirsebærhage blomstrer Nils m/Skils. Nils m/Skils (født 1980 (Nils Bjelland Grønvold'") er en norsk rapper fra Gjerdrum på Romerike. Han er best kjent som landets ypperste improvisatør innen sjangeren, men er også en aktiv låtskriver. Solokarriere. Nils startet å rappe i 1994, i en alder av 14 år. Et år senere startet han og to venner trioen Point, som ble en duo før de rakk å gjøre mye ut av seg. Nils ble først kjent for Oslos hip hop-miljø gjennom radioprogrammet Null Tull på Tellus Radio i 2002, hvor en rekke av byens undergrunns-storheter pleide å rappe regelmessig på fredagene. Kort tid etter, dannet Nils og Storebror (hans makker fra Point) et rap-kollektiv med blant andre verten for Null Tull, Daniele. De andre medlemmene var Rissimo, Makaber Kadaver, JænDMæn, Dj Neekoh, Dj Kaffka og Droolian. Sammen kalte de seg (skamløst nok) RatPack. Kort tid etter oppstarten, vant Nils også sin første battle, Rock The Spot 2003. Samme høst ble han invitert med på turne for Rikskonsertene av Skranglebein. Siden da har han levd av å opptre, og gjort mer enn fem hundre konserter. Mens Ratpack var et hobbyprosjekt, gjorde Nils og Skranglebein flere omfattende turneer for Rikskonsertene og Kulturell Skolesekk i årene 2004 og 2005, og Nils ble en dreven live-artist. Samtidig ga han med Point ut sin første demo for salg fra hånd til hånd, “Demo’n”, og vant flere battles (Battle i Sentrum ’04 og ’05, Sraight Spittin’). Da Ratpack gikk hvert til sitt i 2005 med en rekke konserter, men svært få låter å vise til, fant medlemmene fra Romerike (Nils, Storebror, Rissimo, JænDMæn, dj Neekoh og Droolian) sammen i den nye konstellasjonen RIP Crew. Gruppa har siden strarten av vært lite aktiv, til tross for opptredener bl.a på Bylarm og Rockefeller. Storebror sluttet som rapper i 2007. Som soloartist, slapp Nils sin første mixtape, “Ventings” i 2006. Deretter fulgte han opp med “Ventings 2” i 2007, før hans offisielle debut-album, “Undergrunnslegende” kom i 2009. De siste tre årene har Nils m/Skils også utgjort en tredel av improvisasjonsgruppa Stor Overraskelse, som hovedsakelig spiller jobber innen event-markedet. De andre medlemmene er Skranglebein (rap) og Droolian (beatbox). Blant de mest prestisjetunge jobbene Nils m/Skils har spilt er Roskildefestivalen, NRKs Idrettsgalla og Fritt Ords Ærespris Moskva kunstnerteater. Moskva kunstnerteater (russisk: Московский художественный театр им. А. П. Чехова) er et teater som ble grunnlagt i 1897 av Konstantin Stanislavskij og Vladimir Nemirovitsj-Dansjenko. Teateret ble fort kjent etter at det oppførte Anton Tsjekhovs fire hovedverk i nært samarbeid med forfatteren. Teaterbygningen befinner seg i nærheten av Tverskaja-gaten, bare et par blokker nordvest for Den røde plass. Arkeologiåret 1828. Arkeologiåret 1828 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1828. Stanislav Sjusjkevitsj. Stanislav Stanislavovitsj Sjusjkevitsj (russisk: Станислав Станиславович Шушкевич; hviterussisk: Станісла́ў Станісла́вавіч Шушке́віч ["Stanislau Stanislavavitsj Sjusjkevitsj"]; født 15. desember 1934 i Minsk) er en hviterussisk politiker og vitenskapsmann. Han var formann for Hviterusslands øverste sovjet i perioden 1991-1994, og dermed landets første statsoverhode etter uavhengigheten fra Sovjetunionen. Som politiker støttet Sjusjkevitsj frie markedskrefter og demokratiske reformer, og spilte en nøkkelrolle i opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater, blant annet gjennom Minsk-avtalen. Før sin presidentperiode var Sjusjkevitsj en fremstående vitenskapsmann og medlem av det hviterussiske vitenskapsakademiet. Han har doktorgrad i fysikk og matematikk. Bodil Skjånes Dugstad. Bodil Skjånes Dugstad (født 23. mai 1927 i Trondheim) er en norsk utdanningsdirektør og Ap-politiker. Hun er lærerutdannet, og var skoledirektør i Sør-Trøndelag 1982-92. I perioden deltok hun i utredningsarbeidet om senket skolestartalder. Hun var vararepresentant på Stortinget for Sør-Trøndelag i perioden 1973–1977. Fra 1973 til 1975, under Trygve Brattelis andre regjering, var Dugstad statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet. Hun er datter av Ivar Skjånes. I 2002 utga hun en bok om sin far kalt "Røde dager og blå timer". Hun ble ridder av St. Olavs Orden i 1993. Hun har vært medlem av Trondheim bystyre, styreleder for Trondheim symfoniorkester, styremedlem ved Nasjonalgalleriet og hatt en rekke andre offentlige verv. Arkeologiåret 1827. Arkeologiåret 1827 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1827. Kronotrop. Kronotrop er navnet på den effekt som påvirker hjertefrekvensen. Medikamenter sies å ha positiv kronotropeffekt når de fører til at hjertet slår raskere, men negativ kronotrop effekt dersom hjertet slår langsommere. Ari Rasilainen. Ari Rasilainen (født 1959 i Tammerfors) er en finsk dirigent. Han har tidligere ledet Kringkastingsorkesteret. Rasilainen er utdannet fra Sibelius-akademiet i Helsingfors, der han studerte direksjon under Jorma Panula. I Berlin har han også studert direksjon under Arvid Jansons og fiolin under Aleksander Labko. Før han ble dirigent spilte Rasilainen i det finske kringkastingsorkesteret og i Helsingfors Symfoniorkester. Rasilainen begynte sin karriere som dirigent i 1985 i Villmanstrand. Han var gjestedirigent for symfoniorkesteret i Tammerfors inntil 1994, da han ble dirigent for Kringkastingsorkesteret i Norge. Rasilainen dirigerte Kringkastingsorkesteret til 2002. Samtidig ledet han fra 1994 til 1998 også symfoniorkesteret i Jyväskylä og fra 1999 til 2000 sinfoniettaen i Björneborg. Etter å ha avsluttet sitt engasjement i Norge gikk Rasilainen til stillingen som generalmusikkdirektør for Staatsphilharmonie Rheinland-Pfalz. Han opptrer samtidig med andre orkestre, blant annet Aalborg Symfoniorkester der han er gjestedirigent. Rasilainen har også dirigert orkesteret ved Finlands nasjonalopera i Helsingfors. Rasilainen har medvirket til mer enn 50 CD-innspillinger. Anders Løvlie. Anders Løvlie (født 1977) er en norsk jurist og sangartist, kjent under artistnavnet DJ Løv. Han er best kjent som den ene halvdelen av pop/rap-duoen Ravi og DJ Løv, sammen med Ivar Christian Johansen (Ravi). De har utgitt to album og flere singler. Løvlie valgte å holde en lavere offentlig profil enn Ravi. Løvlie har tidligere jobbet som advokatfullmektig og var blant annet medforsvarer for en av de tiltalte under straffesaken etter NOKAS-ranet. Han er i dag stipendiat ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han forsker innen disiplinen strafferett. Ved siden av stillingen ved universitetet er Løvlie engasjert som advokat i Advokatfirmaet Elden og han har også blitt advokat med møterett for Høyesterett. Han har også vært sekretær for det regjeringsoppnevnte juryutvalget som vurderte endringer i juryordningen i Norge. Andreas Bullen. Andreas Bullen (født 1976) er en norsk jurist og forfatter. Han er stipendiat ved Institutt for offentlig rett ved det Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Han forsker innen disiplinene skatteerett og selskapsrett. Bullen har tidligere vært advokatfullmektig i skatteavdelingen til advokatkontoret Wiersholm, Mellbye & Bech. Fra 2006 har Bullen vært ansatt som stipendiat ved Institutt for offentlig rett. Vitalij Tsjurkin. Vitalij Ivanovitsj Tsjurkin (russisk: Виталий Иванович Чуркин; født 21. februar 1952 i Moskva) er en sovjetisk, senere russisk diplomat. Han har siden 1. juni 2006 vært Russlands ambassadør til FN. Tsjurkin var Russlands ambassadør til Belgia i perioden 1994-1998 og deretter til Canada fra 1998 til 2003. Fra 2003 til 2006 var han reisende ambassadør for det russiske utenriksdepartementet. Jan Erik Pedersen. Jan Erik Pedersen (født 1962) var redaktør og radiosjef i Kanal 24 fra sommeren 2004 til begynnelsen av 2008. Pedersen har jobbet med fjernsyn både i TVNorge, TV 2 og i tv-kanalen Metropol, som han grunnla. Han begynte i Kanal 24, hadde store deler av den tidligere ledelsen trukket seg. Kanalen hadde ikke fått den lytteroppslutning som de hadde planlagt. Da han sluttet i Kanal 24, fikk han en lederjobb i TV 2. Anne Hellum. Anne Hellum (født 1952) er en norsk jurist. Hun er professor ved Institutt for offentlig rett ved det Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Hellums hovedområder er kvinnerett og rettssosiologi. Hellum bidrar gjerne i debatt om kvinners rettigheter og har vært ivrig forkjemper for FNs kvinnekonvensjon. Aleksej Suvorin. Aleksej Suvorin på begynnelsen av 1900-tallet Aleksej Sergejevitsj Suvorin (russisk: Алексе́й Серге́евич Суво́рин; født i Korsjevo, Ujezd Bobrov; † i Sankt Petersburg) var en betydelig russisk forlegger, journalist, dramatiker og teaterkritiker. Fra 1876 utga han tidsskriftet "Novoje Vremja" hvor han blant annet publiserte fortellinger av forfatteren Anton Tsjekhov, som han også var en mangeårig venn av. Anne Robberstad. Anne Robberstad (født 16. juli 1951 i Oslo) er professor ved Institutt for offentlig rett ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Hennes hovedområde er sivilprosess. Dmitrij Grigorovitsj. Dmitrij Vasiljevitsj Grigorovitsj (russisk: Дмитрий Васильевич Григорович; født i Uljanovsk; død i Sankt Petersburg) var en populær russisk forfatter. Han ble regnet som en betydelig figur i Russiske litterære kretser på 1800-tallet, og var en mentor for forfatteren og dramatikeren Anton Tsjekhov. Magne Ognedal. Magne Ognedal (født 1943) er en norsk sivilingeniør og embedsmann. Han har siden 2004 vært direktør i Petroleumstilsynet (Ptil). Da Oljedirektoratet ble delt fra 1. januar 2004, ble Ognedal den første direktøren i det nyopprettede Petroleumstilsynet. Åremålsstillingen er på seks år med mulighet til forlengelse i en periode. Ognedal fikk i november 2009 forlenget sitt engasjement. Ognedal er utdannet sivilingeniør fra Universitetet i Newcastle i 1967. Han startet i Oljedirektoratet i 1974 der han senere ble sikkerhetsdirektør, og fra 1999 direktør med ansvaret for området oppfølging. Magne Ognedal har vært en aktiv pådriver og premissgiver i mange internasjonale fora på sikkerhetssiden, blant annet i det regionale North Sea Offshore Authorities’ Forum (NSOAF), en sammenslutning av sikkerhetsmyndigheter med ansvar for aktiviteten i nordsjøbassenget. På den globale arenaen står International Regulators’ Forum (IRF) sentralt. Her samles sikkerhetsmyndigheter fra hele verden for å drøfte aktuelle sikkerhetssaker. Magne Ognedal var vertskap for IRF-konferanser i Stavanger både i 1999 og i 2009. Magne Ognedal har gjennom flere år sittet i programkomiteen for Offshore Northern Seas (ONS). Olga Knipper. Olga Leonardovna Knipper (russisk: Ольга Леонардовна Книппер; født i Glazov; død 22. mars 1959 i Moskva) var en russisk skuespiller. Liv. Olga Knipper var blant de 39 opprinnelige medlemmene av Moskva kunstnerteater. Hun var den første som spilte Arkadina i "Måken" (1898), Mascha i "Tre søstre" og Ranevskaja i "Kirsebærhagen" (1904). Fra 1901 var hun gift med Anton Tsjekhov, forfatteren av disse stykkene. Knipper-Tsjekhova spilte Ranevskaja en gang til i 1943, i den 300. oppføringen av "Kirsebærhagen". P5. P5 er lokalradiokanalene til P4 som gikk på lufta 1. januar 2010. P5 sendes i fire av Norges største byer: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det deles ut konsesjoner for lokalradiodrift for syv år av gangen. Siste konsesjonsrunde for lokalradio hadde søknadsfrist 22. januar 2008, og da fikk P5s eier, P4, tildelt konsesjon for nærradiodrift. Oslo. I Oslo holder P5 til i samme bygget som P4 i Akersgata 73. Bergen. I Bergen holder P5 til i 3. etasje i kjøpesentret «Kløverhuset», midt i byen ved Torgallmenningen. Trondheim. I Trondheim holder P5 til i 4. etasje i Søndre gate 14. Stavanger. I Stavanger holder P5 til på Forus (Vestre Svanholmen 4) (Det såkalte Seabrokers-bygget) Constance Garnett. Constance Clara Garnett (født Black; 19. desember 1861 i Brighton, England, død 17. desember 1946, Crockham Hill, Kent) var en engelsk oversetter av 1800-talls russisk litteratur. Garnett var en av de første som oversatte Leo Tolstoj, Dostojevskij og Tsjekhov til engelsk, og var dermed viktig for utbredelsen av disse forfatternes verker i den engelskspråklige verden. Aslak Syse. Aslak Syse (født 1946) er professor ved Institutt for offentlig rett ved det Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Forskningsområdene til Syse er knyttet opp mot velferdsrett. Syse har også praktisert som lege før han begynte å studere jus. I dag er han blant annet kjent som leder av Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Hans sosiale engasjement kommer også til uttrykk gjennom deltakelse i SV Frogners lokallag. Juan Galindo. Juan Galindo (født 1802, død 1839 i Tegucigalpa) var en mellom-amerikansk oppdager, arkeolog og uavhengighetskjemper av spansk-engelsk-irsk avstamning. Han er kjent for sin utforskning av mayaruiner. Galindo var sønn av en spansk embetsmann i Costa Rica (i det daværende Ny-Spania). I en ung alder sluttet han seg til uavhengighetsbevegelsen, og ledet beleiringen av Omoa for den som inntok fortet. Havnebyen Omoa i det nåværende Honduras, var på det tidspunktet den siste spanske høyborgen i Mellom-Amerika. Etter uavhengigheten fra Spania ble oppnådd i 1823, arbeidet Galindo som embetsmann for Den mellomamerikanske føderasjon, han var en stund guvernør i Petén og arbeidet ved ambassadene i Havana og USA. Han beskjeftiget seg også med oppmåling, kartografi og topografi samt studier av lokale skikker. Galindo er også kjent for oppdiktede fortellinger om det lokale plantelivet. Han utforsket også mayaruiner, særlig i Palenque og Copán. I motsetning til andre forskere i de førkolumbiske kulturer på hans tid, var Galindo den første, der gikk inn for den (riktige) tesen, at bygningsverkene ikke var skapt av en av de antikke høykulturer, men av forfedrene til mellomamerikansk opprinnelige innfødte befolkning, mayaene. Som lojal støttespiller til den liberale presidenten Francisco Morazán, ble Galindo involvert i borgerkrigen, da denne brøt ut i 1838. Han deltok i flere slag, og da styrker fra Nicaragua i 1839 erobret Tegucigalpa, ble Galindo drept i kamp. Benedikte Moltumyr Høgberg. Benedikte Molutmyr Høgberg (født 1972) er en norsk jurist. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved det Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Høsten 2009 disputerte hun over tittelen «Tilbakevirkningsforbudet i norsk rett». Hennes fagområder er innen statsrett. Høgberg var en del av sekretariatet til Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven (Grunnlovsutvalget) og fungerte som utvalgets fagsekretær i hele utredningsperioden. Øyenvipp. En øyenvipp eller øyevipp er et hår som vokser på kanten av et øyelokk. Øyevipper finnes hos mennesker og andre pattedyr. Også enkelte andre dyregrupper, som for eksempel neshornfugler, har øyevipper. Øyevippene beskytter øyet mot rusk og annet da de er følsomme for berøring og utløser blunkerefleksen. Noen kvinner gjør øynene og øyevippene tydeligere ved hjelp av sminke. Vippene kan gøres mørkere med maskara eller lengre med bruk av falske, løse øyevipper. Hurrahølet. Hurrahølet er et sted i Askim kommune, vest for Askim sentrum. Om morgenen 13. april 1940 hadde de tyske styrkene brutt gjennom ved Fossum bro og rykket østover. Det var her ved Hurrahølet at de norske styrkene forsøkte å gå til motangrep, men dette ble slått tilbake. Ved Hurrahølet finner du blant annet en av Norges største Rema 1000-butikker. Deltagruppen og Husqvarna holder også til her, samt Askim Frukt- og Bærpresseri. Navnet kommer av at det før i tida var en skysstasjon for reisende på vei til Oslo, hvor det var mye drukkenskap. Nybraaten. Nybraaten er et lite sted i Askim kommune i Østfold. Her finnes blant annet et stort boligfelt som strekker seg fra Glava Askim til Sollia. Ihlen. Ihlen er et sted i Askim kommune i Østfold. Her finnes et stadig større boligfelt og Ihlen Industriområde. Langnes (Askim). Langnes er et sted i Askim kommune i Østfold som ligger helt i utkanten av byen, ikke langt fra Ihlen og Spydeberg. Her finner man Langnes holdeplass. Stedet er mest kjent for slaget ved Langnes skanse i 1814, som markerte slutten på Napoleonskrigene i Skandinavia. I dag er deler av skansen pløyet ned i åkeren til Langnes gård, men den lille kollen ligger der ennå. Det er satt opp en bauta på toppen av kollen til minne om de som falt under slaget. Krigshandlinger fant sted ved Langnes også under andre verdenskrig i 1940. Grøtvedt. Grøtvedt er et sted i Askim kommune i Østfold. Her finner du blant annet Eid barneskole, Grøtvedt ungdomsskole, Grøtvedt Plantesenter, Askim Golfpark og Grøtvedt Menighetssenter. Latteryoga. Latteryoga er en rekke øvelser som den indiske legen Madan Kataria har laget, der han kombinerer forskjellige typer latter med enkle øvelser fra yoga, som puste- og strekkøvelser. Latteryogabevegelsen har spredd seg til mange land på kloden, og latterklubber er opprettet mange steder. Latteryoga har en befriende effekt på deltakerne. Vamma. Vamma er et tettsted i Askim. Vamma ligger nær grensen til Skiptvet, helt i utkanten av Askim. Vamma kraftverk ligger i Vamma. Marianne Andreassen. Marianne Andreassen (født 1961) er en norsk samfunnsøkonom, byråkrat og politiker. Hun er oppnådde graden cand.oecon ved Universitetet i Oslo. Hun er den første direktør i Senter for statlig økonomistyring, oppnevnt av regjeringen Bondevik II fra 2004. Andreassen hadde fra 1991 til 1999 ulike politiske rådgiverstillinger. Fra 1993 til 1997 var hun statssekretær for Arbeiderpartiet, blant annet i Finansdepartementet. Hun ble deretter seniorøkonom Gjensidige NOR før hun i 2000 ble konserndirektør i Sparebank 1, en stilling hun hadde til hun begynte i SSØ. Arkeologiåret 1826. Arkeologiåret 1826 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1826. Odd Emil Blomdal. Odd Emil Blomdal (født 30. januar 1927) er en norsk dommer, advokat og embetsmann, kjent som Sysselmann på Svalbard fra 1991 til 1995. Blomdal tok graden cand.jur. i 1952 og tok senere en militær utdanning samt videre studier innen statsvitenskap og offentlig rett. Fra 1966 til 1978 underviste han ved Krigsskolen, mens han fra 1978 til 1980 fungerte som dommer ved Hålogaland lagmannsrett. Fra 1980 til 1988 hadde han stillingen som generaladvokat, og fra 1988 var han lagdommer hos Eidsivating lagmannsrett. I 1991 ble han utnevnt til Sysselmann på Svalbard, en stilling han holdt til 1995. Fra 1996 til han gikk av med pensjon og ble utnevnt som ekstraordinær lagdommer ved Borgarting lagmannsrett. Arne Willy Dahl tok over stillingen som generaladvokat etter Odd Emil Blomdal Endgame (album). "Endgame" er et musikkalbum fra det amerikanske thrash metal-bandet Megadeth. Albumet er det tolvte studioalbumet fra bandet, og det ble utgitt 9. september 2009 av Roadrunner Records. Det er det første albumet med gitarist Chris Broderick, som erstattet Glen Drover i 2008. Albumet debuterte på #9 på Billboard 200 listen i USA. Det ble laget singler for sporene «Head Crusher» og «44 Minutes». Terna. En terna er en liste med tre navn i sammenheng med utvelgelsen av en katolsk biskop. Når en bispestol er vakant, igangsettes det innen den katolske kirke noen prosesser for utvelgelse av ny biskop. Den regulære fremgangsmåte i den største del av det katolske kirkefellesskap er at den pavelige nuntius oppstiller en liste på tre kandidater etter å ha vurdert en liste over mulige bispeemner som er oppsatt av den lokale bispekonferanse. Navn på ternaen kan til tider også delvis stamme fra annen input. Nuntien skal så anstille nærmere undersøkelser vedrørende kandidatenes egnethet. Denne granskningsprosessen kan være nokså bred, med omfattende konsultasjoner, men den er hemmelig, og de forskjellige kommentarer blir heller ikke offentliggjort for historikere i ettertid. Nuntien sender så de tre navnene og det sammensatte dossier av kommentarer til Pavestolen. Han uttrykker da også sin egen anbefaling. Kirkeretten kjenner også en prosedyre der en terna med bispekandidater sendes "fra" Pavestolen. Det gjelder visse områder der gamle bispevalgsordninger er gitt forrang fremfor den vanlige kirkelovs bestemmelser. Da fremlegger Paven tre navn, hvorav én utvelges av det lokale domkapittel. Det kjennes historisk og i noen drag fra moderne praksis også andre varianter av bispevalg der en terna inngår. Jørn Brandtzæg. Jørn Brandtzæg (født 2. mars 1984) er en norsk gitarist og låtskriver innen sjangrene blues og rock. Han vokste opp på Holmlia i Oslo, men har tilbrakt deler av oppveksten i Søndre Land i Oppland. Han er også kjent som humoristen «Onkel Jørn». Lars Haukaas. Lars Haukaas (født 4. november 1948 i Oslo) er en norsk organisasjonsmann og jurist, kjent som administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Haukaas tok cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1976 og arbeidet ved Forbruker- og administrasjonsdepartementet i perioden 1974 til 1983. Etter dette arbeidet han ved Norsk Medisinaldepot fra 1983 til 1989, hvorpå han hadde stillingen som konserndirektør i Norges Statsbaner frem til 1994. Etter dette var han ansatt i arbeidsgiverforeningen NAVO (som senere skiftet navn til Spekter), hvor han fra 1995 ble forfremmet til administrerende direktør. Haukaas satt også som styreleder ved Ullevål universitetssykehus i perioden 1996 til 2000, før han trakk seg i protest mot et innsparingsforslag for sykehusets underskudd. Han var også leder for Scenekunstutvalget hos Norsk Kulturråd i perioden 2000 til 2002, og er nåværende styreformann for interesseorganisasjonen Jernbanealliansen. Kirsten Bryhni. Kirsten Bryhni (født 1944 i Asker, død 17. november 2009) var en norsk filmprodusent som fra 2004 til 2008 var direktør for Norsk filmutvikling. Hun hadde lang erfaring fra filmbransjen og var assistent på filmene Oss (1976) og Kjære Maren (1976). I 1978 var hun med på produksjonen av Formynderne. Hun var production manager for Liten Ida (1981) og Krypskyttere (1982) og produsent for Søsken på Guds jord (1983) Hun hadde vært leder for produsentlinjen ved Filmhøgskolen på Lillehammer og var fram til 2003 direktør for Audiovisuelt produksjonsfond. Etter at hun gikk av som direktør for Norsk filmutvikling ved sammenslåingen til Norsk filminstitutt i 2008, var hun faglig rådgiver der til hun døde året etter. Ziusudra. Ziusudra var en legendarisk skikkelse fra sumerisk mytologi. Ziusudra har flere likhetstrekk med Utnapisjti som nevnes i "Gilgamesjeposet", og en lignende overlever finnes også i eposet "Atrahasis". Navnet Ziusudra betyr «han fant liv» på sumerisk, og navnet Utnapisjti kan bety det samme på akkadisk. Ziusudra var konge i Shuruppak, og den siste kongen før den stor flommen. På samme måte som Bibelens Noah overlevde han flommen og sies å ha bosatt seg på Dilmun, som er identifisert med dagens Bahrain. Hari Kunzru. Hari Kunzru (født 1969) er en britisk journalist og forfatter. Han har vokst opp i Essex, men er for tiden bosatt i London. Kunzru debuterte i 2002 med "The Impressionist" ("Den uekte"), som ble fulgt av "Transmission" ("Overført") i 2005. Kunzru har også bidratt i flere tidsskrifter, blant annet Wallpaper. Officine Panerai. Officine Panerai er en italiensk klokkeprodusent grunnlagt i 1860 i Firenze, av Giovanni Panerai (1825–1897). Klokkeprodusenten er idag først og fremst kjent for sine dykkerinspirerte armbåndsur – da særlig Luminor-modellene med den karakteristiske patenterte kronelåsen. Officine Panerai er idag lokalisert i Sveits, i regionen Neuchâtel – en region med lange tradisjoner innen urmakeryrket. Selskapet eies av Compagnie Financière Richemont SA, et sveitsisk konsern med fokus på luksusvarer. Historie. Officine Panerai ble grunnlagt i 1860 av Giovanni Panerai. Selskapet produserer instrumenter til marine formål. Mot 1900-tallet overtar hans barnebarn Guido Panerai (1873–1934) familiebedriften, og videreutvikler selskapet. Han fokuserer særlig på høy presisjon i sine instrumenter, noe selskapet blir belønnet for i form av å bli valgt til offisiell leverandør av dykkerinstrumenter til den kongelige italienske marinen, Regia Marina. Selskapets dykkerur, Luminor og Radiomir, ble brukt av italienske dykkere under den andre verdenskrig. Fra 1938 produserte selskapet utelukkende dykkerinstrumenter og dykkerur for den italienske marinen, frem til 1993 hvor selskapet besluttet å avslutte samarbeidet med marinen, og gå inn i det sivile markedet. Kommersialisering. Frem til 1995 var Panerai et relativt ukjent merke i klokkeverdenen. Dette endret seg i 1995, da skuespilleren Sylvester Stallone kjøpte et Panerai-ur i Roma i forbindelse med innspillingen av filmen Daylight – noe som førte til at klokkenprodusenten ble bedre kjent. I 1997 ble Officine Panerai kjøpt av den sveitsiske Richemont-gruppen. Panerais klokker produseres ofte i begrenset opplag, og lange ventelister for populære modeller er ikke uvanlig. Tidslinje for selskapets utvikling. 1860: Giovanni Panerai åpner sin første klokkebutikk i Firenze, og han oppretter innen kort tid kontakt med de eldste og mest prestisjefulle sveitsiske klokkeprodusentene. 1864-70: I løpet av denne perioden blir selskapet Guido Panerai & Figlio grunnlagt i Firenze. Selskapet utvikler seg til å kunne levere mekanisk utstyr av svært høy kvalitet, og velges som offisiell leverandør til den italienske marinen. Dette selskapet utvikler seg til å bli dagens Officine Panerai. 1900: Selskapet etablerer seg ikke bare som klokkeforhandler, men også som leverandør av reservedeler, og verktøy til finmekanikk – samt som klokkereparatør. Det blir også Firenzes første urmakerskole. 1913: Selskapet utvikler en vid linje av presisjonsinstrumenter for den italienske marinen. Det spesielle ved disse instrumentene, er at de kan brukes selv i totalt mørke ved hjelp av det patenterte stoffet Radiomir, senere patentert av Guido Panerai i 1915. 1935: Officine Panerai utvider samarbeidet sitt med den italienske marinen, og leverer stoppeklokker spesielt utviklet for militære formål. 1938: Den første militære dykkerklokken i historien blir laget – Panerai Radiomir, som benytter seg av et Rolex urverk. 1940-årene: Panerai produserer sitt første Luminor-ur. Urverket introduserer den tidligere omtalte patenterte kronelåsen. 1943: Utviklingen av Panerais Mare Nostrum-kronograf. Uret er tiltenkt offiserer, men modellen forblir på prototypestadiet. 1956: Panerai utvikler og leverer en spesiell utgave av Radiomir for den egyptiske marinen. Urene skiller seg ut ved å ha roterende bezel. 1980: Panerai utvikler en prototype for et dykkerur i titan, som skal kunne håndtere trykk tilsvarende havdyp på 1000 meter. 1993: Selskapet lanserer et nummerert og begrenset opplag av klokker, som for første gang er tiltenkt et kommersielt market: Luminor, Luminor Marina, og Mare Nostrum. 1995: Etter forespørsel fra skuespilleren Sylvester Stallone produserer Panerai en svært begrenset serie av klokker, kalt Slytech. Klokkene har skuespillerens signatur inngravert på baksiden. 1997: Officine Panerai kjøpes opp av den sveitsiske Richemont-gruppen. 1998: Officine Panerai lanseres på det internasjonale markedet som en produsent av høykvalitets sportsur. 2001: Selskapets offisielle butikk åpnes i Firenze, i selskapets originale lokaler fra 1860. 2002: Manufacture Panerai – selskapets fabrikk – åpnes i Neuchâtel, Sveits i september. Samtidig åpner merkets andre butikk i Hongkong. 2003: Selskapet åpner sin tredje butikk i Portofino, Italia. 2004: Luminor Submersible 2500m vinner Sports Watch of the Year-prisen ved Grand Prix d'Horlogerie i Geneve. 2005: Selskapet åpner butikker i Los Angeles, og Shanghai. Selskapets første urverk som er produsert i sin helhet av Officine Panerai ved fabrikken i Neuchâtel, lanseres. Urverket døpes P.2002. 2006: Panerai introduserer sin. Denne kolleksjonen benytter seg kun av urverk produsert i sin helhet av Panerai. De følger Panerais uttalte standarder; robusthet, høy teknisk kvalitet og et unikt, distinkt estetisk inntrykk. 2007: Nøyaktig ti år etter selskapets vellykkede verdenslansering, annonserer Panerai tre nye urverk produsert i sin helhet av selskapet selv. Vatsayayana Mallanaga. Mallanaga Vātsyāyana er navnet på en indisk filosof som levde en gang på 300-tallet e.Kr. i Gupta-riket. Han er mest anerkjent for å ha skrevet tekstene om Kama Sutra og Nyāya Sutra Bhāshya (en tekst som reflekterer stoff fra Gotamas Nyāya Sutras). Riktignok er det relativt usannsynlig at han har skrevet begge deler. «Etter å ha lest og bearbeidet tekstene til Babhravya og andre antikke forfattere, og tenkt over meningen med lovene gitt av deres tekster, ble denne avhandling skrevet i henhold til forskriftene fra den hellige skrift, til fordel for verden, av Vātsyāyana, mens han rettledet en religiøs student ved Benares, og samtidig jobbet for oppnåelse av guddommelighet. Dette arbeidet er ikke ment til å brukes som en unnskyldning å mette våre lyster. En person som er gjort kjent med de riktige prinsippene av denne vitenskap, som bevarer sin Dharma (religiøse dyd), sin Artha (jordiske velferd), og sin Kama (sensuelle tilfredsstillelse), og som har,i forhold til folkets forventninger og krav, klart å opprettholde kontroll over sine egne sanser. Kort sagt, en intelligent og opplyst person som følger Dharma, Artha og Kama uten å bli oppslukt av sine lyster, vil oppnå sukess i alt den gjør og presterer.» Det er umulig å forutsi nøyaktig når han levde og når det han skrev ble skrevet. Man antar at han levde en gang mellom 200 og 700 e.Kr Hans far var en tidligere elev av Brahman. Noen spekulerer på om han befant seg på et bordell mesteparten av barndommen sin, da yndlingstanten hans jobbet der. Det sies at det var herfra han fikk sine uforglemmelige erfaringer med sex og et umettelig begjær etter det. Arkeologiåret 1824. Arkeologiåret 1824 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1824. Arkeologiåret 1823. Arkeologiåret 1823 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1823. Per Waldvik. Per Waldvik (født 28. januar 1950 i Stockholm) er en svensk skuespiller, produsent og pedagog. Waldvik har vært engasjert ved Dramaten, Stockholms stadsteater, Östgötateatern, Folkteatern, TV-teatern, Radioteatern og Fria Teatern. Han er far til skuespillerinnen Maria Bonnevie. Henrik Bull (jurist). Henrik Bull (født 1957 i Oslo) er en norsk jurist og høyesterettsdommer. Han tok juridisk embedseksamen i 1984. Etter eksamen var han konsulent/førstekonsulent i Justis- og politidepartementets lovavdeling og fra 1988 til 1996 lovrådgiver samme sted. I perioden1987 til 1988 var han dommerfullmektig ved Nedre Romerike sorenskriverembete. Fra 1996 til 2001 var han stipendiat ved Universitetet i Oslo, Juridisk fakultet, Senter for Europarett. Henrik Bull var sentral juridisk rådgiver for regjeringen Brundtland under forhandlingen om EØS-avtalen, og ledet felleskomiteen mellom EU og EFTA-landene som utformet selve EØS-avtalen. I 1992 forsikret Brundtland-regjeringen Stortinget og det norske folk om at bla Hjemfallsretten ikke ville bli berørt av EØS-avtalen. Da nettopp hjemfallsordningen ble reist som sak i EFTA-domstolen, var Henrik Bull en av dommerne som den 26 juni 2007 fastslo at Hjemfallsretten var ulovlig etter EØSavtalen, og kommunene kunne ikke beholde sin rett til vannkraftressursene. Slik åpnet Henrik Bull for svekket nasjonalt eierskap og økt privatisering og utenlandsk eierskap til norske vannressurser. Han disputerte til juridisk doktorgrad i 2002 med avhandlingen "EØS-avtalen og import av finansielle tjenester". Etter dette var han førsteamanuensis og direktør for Senter for Europarett til 1. januar 2006 da han ble utnevnt til dommer ved EFTA-domstolen i Luxembourg. Den 18. juni 2010 ble Bull utnevnt til dommer ved Norges Høyesterett og tiltrådte i januar 2011. Magnus Aarbakke. Magnus Aarbakke (født 14. oktober 1934 på Tysnes) er en norsk jurist, professor i skatterett og tidligere høyesterettsdommer. Aarbakke ble i 1961 cand.jur. Etter å ha arbeidet en tid som vitenskapelig assistent ved Nordisk institutt for sjørett, ble han stipendiat ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han avla i 1967 den juridiske doktorgrad med avhandlingen "Virksomhetsbegrepet i norsk skatterett". Fra 1968 til 1990 var Aarbakke professor ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet deretter noen år som advokat i Oslo. I 1994 ble han utnevnt til dommer i Høyesterett, et embete han beholdt til 2002. Aarbakke har skatterett som sitt spesiale og har forfattet en rekke bøker om emnet. Han var redaktør for "Tidsskrift for rettsvitenskap" i en årrekke. Aarbakke ble i 2000 æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han fikk i 1988 Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning med den tilhørende Nansenmedaljen for fremragende forskning. Heini Johansen. Heini Johansen (født 17. januar 1934 i Tórshavn) er en tidligere færøysk banksjef og politiker (JF). Han har kontor- og bankutdannelse, og var ansatt i Føroya Banki 1956–1994, fra 1963 som avdelingsleder i Vestmanna. Han var 1. vararepresentant til Lagtinget fra Norðurstreymoy 1990–1994, og møtte fast for Thomas Arabo 1991–1994. Arkeologiåret 1822. Arkeologiåret 1822 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1822. Arne Wilhelmsen. Arne Wilhelmsen (født 15. juni 1929 i Oslo) er en norsk forretningsmann og skipsreder. Wilhelmsen er utdannet ved Harvard Business School, der han i 1953 avla graden Master of Business Administration. Før utdannelsen var han i 1948 dekksgutt i Wallenius Lines, i 1950 befraktningsassistent i E. B. Lund & Co og i 1950–1951 skipsmegler i New York. Han var også skipsmegler samme sted 1953–1954. Wilhelmsen har siden 1954 arbeidet i familiens rederi, Anders Wilhelmsen & Co AS, der han i 1961 ble administrerende direktør. Han var sentral i etableringen av cruiserederiet RCCL i 1969. Wilhelmsen har hatt en rekke styrverv i norsk og utenlandsk næringsliv og har hatt verv i forskjellige norske bransjeorganisasjoner, deriblant Norges Rederiforbund og Arbeidsgiverforeningen for skip. Wilhelmsen ble i 2005 forfremmet til kommandør av St. Olavs Orden for «samfunnsgavnlige virke.» Han er også kommandør av Finlands løves orden og ridder av Æreslegionen. Arne Wilhelmsen er bror av Gjert Wilhelmsen. Gjert Wilhelmsen. Gjert Wilhelmsen (født 12. februar 1927) er en norsk forretningsmann og skipsreder. Wilhelmsen er utdannet sivilingeniør fra Norges tekniske høgskole, der han i 1951 gikk ut fra skipslinjen. Han ble i 1961 medeier i familiens rederi, Anders Wilhelmsen & Co AS, og fra 1968 også av cruiserederiet RCCL. I sin karriere innen shipping har han vært engasjert i utviklingen av skip og rigger for oljesektoren. Wilhelmsen har også vært engasjert i Det Norske Veritas, i Norges Rederiforbund og i Marintek i Trondheim. Fra 1993 til 1996 var Wilhelmsen president i Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning. Wilhelmsen ble i 2005 forfremmet til kommandør av St. Olavs Orden for «samfunnsgavnlige virke.» Han er også kommandør av Finlands løves orden og ridder av Æreslegionen. Gjert Wilhelmsen er bror av Arne Wilhelmsen. CyberWatcher. CyberWatcher er et norsk teknologiselskap som utvikler løsninger for nyhetssøk, nyhetsfiltrering og medieovervåking. Selskapet ble etablert i 1999 med hovedkontor på Lysaker utenfor Oslo, Norge. I 2001 ble CyberWatcher fremhevet av Bill Gates som en global pioner innen .NET. I 2003 mottok CyberWatcher prisen European Seal of Excellence for tjenestene selskapet utviklet. I 2004 ble Intellisearch etablert som en spin-off av CyberWatcher. IntelliSearch mottok samme år PC Worlds pris for beste IT-produkt. I 2005 ble CyberWatchers norske kundeportefølje kjøpt opp av Intermedium. I 2008 ble Updatum AB etablert som et datterselskap til CyberWatcher og Updatum AB overtok CyberWatchers partnere og kunder i Europa. Updatum spesialiserer seg på å levere informasjonstjenester og løsninger innen medieovervåking og markedsovervåking, mens CyberWatcher fokuserer på å utvikle ny teknologi. Tabernaklet Sand. Tabernaklet i Sand eller Sand Pinsemenighet, er en kristen frikirkelig menighet på Sagstua, en del av tettstedet Sand i Nord-Odal kommune, i Hedmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Den ble stiftet i 1930 med navnet "Tabernaklet". Senere har menigheten endret navnet til "Sand pinsemenighet", mens lokalet fremdeles omtales som "Tabernaklet". Menigheten har 15 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Dag Michalsen. Dag Michalsen (født 1957) er professor ved Institutt for offentlig rett ved det Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Michalsens hovedområder er Rettshistorie og rettskildelære. Han er også Professor II ved Det juridiske fakultet i Tromsø. Studentersamfundets Interne Teater. Studentersamfundets Interne Teater (SIT, utt. «essite», også kjent som Samfundets Interne Teater, Samfundsteateret eller Studentersamfundets Teater, ofte feilaktig omskrevet som Studentenes Interne Teater) er en studentteatergruppe tilknyttet Studentersamfundet i Trondhjem som kunstnerisk gjeng. SIT ble stiftet på Samfundsmøte 3. desember 1910, og er således Trondheims eldste eksisterende teater. Første premiere var i 1911, mens første revy ble satt opp i 1912. Dette gjør SIT til innehaver av Norges lengste revytradisjon, i dag manifestert gjennom UKErevyen. SIT drives i dag av rundt 70 frivillige studenter med to års bindingstid, fordelt på undergruppene Kostyme, Kulisse og Skuespiller. SIT har siden 1913 en orden, Den Gyldne Kat. Denne deles ut annenhvert år etter UKA til dem som har gjort en særlig stor innsats for gruppen. Daglig drift og oppgaver. SITs drift kan deles i to kategorier: "UKEsemester" og vanlig semester. Vanligvis setter SIT opp to forestillinger hvert semester, i tillegg til at undergruppen "Kunst Under Press" (KUP) utfører underholdningsinnslag på "Samfundsmøter" og på bestilling. En typisk oppsetning har gjerne ti forestillinger og spilles på én av Samfundets scener, vanligvis "Knaus" eller "Klubben". Kun for større produksjoner brukes "Storsalen". Hvert fjerde semester kommer UKA, og SIT får ansvaret for å sette opp teater under den tre uker lange kulturfestivalen, deriblant "hjertet i UKA", UKErevyen. Formelt har SIT kun én oppgave overfor Studentersamfundet i Trondhjem; å skrive og sette opp UKErevyen. Likevel har SIT gradvis økt aktiviteten i forbindelse med UKA, og siden midten av 90-tallet har antallet samtidige teateroppsetninger vært fem. Under UKA-09 var disse "UKErevyen", "Barneteateret", "Nattforestillingen", "Radioteateret" og "Supperevyen". Utgivelser (ukomplett). SIT har i samarbeid med Forsterkerkomitéen og i mange tilfeller Studentersamfundets Orkester gitt ut en rekke plater og kassetter, de aller fleste i forbindelse med UKA. Alle er produsert av Studentersamfundets Plateselskap. Marit Anne Hauan. Marit Anne Hauan (født 1955) er direktør ved Tromsø Museum. Hauan er utdannet folklorist fra Universitetet i Bergen høsten 1984 med avhandlinga "Læstadianer og runer – en nordnorske folkemedisiner i dag". Hun har publisert en rekke artikler i tidsskrift og antologier samt boka "Ny-Ålesund fortellinger fra gruveliv på Svalbard". Hennes forskningsfelt er fortelletradisjon og fortellingers rolle i konstitueringen av identitet, maskulinitet og regionalitet, samt folketro og kulturarv i regionale kontekster. Hun var redaktør for tidsskriftet Tradisjon fra 1996 – 2001, medlem av Editorial board for Acta Borealia, Nordic journal of circumpolar societies 2003 –, samt redaktør for "Nordnorsk kulturhistorie", et tobinds verk som utkom i 1994 som ble belønnet med Brageprisen. Verv. Hauan var prosjektleder i forskergruppa «Dømt til å velge fritt?» Refleksivitet og hverdagskultur og NUFF – Nordiske Ung Folk Forskere 1998-2001. Fra 2003 til 2008 var hun medlem av styringsgruppen for kvensk forskning, Norges forskningsråd / Universitetet i Tromsø. Fra 1999 til 2003 var hun medlem av Den nasjonale polarforskningskomite, og medlem av universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 1999-2001. Hun er i dag medlem av NESH -Den nasjonale etiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. UHR-Museumsutvalg, styret for MUSIT samt styret i Buktafestivalen. Replot. Replot (finsk: Raippaluoto) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Replot var en svenskspråklig kommune (98,4 % svensktalende i 1960). Kommunene Björköby, Kvevlax, Replot og hoveddelen av Solf ble slått sammen med Korsholm i 1973. Replot er en øy i Kvarken utenfor Vasa. Siden 1997 er øya forbundet med fastlandet i Korsholm via "Replotbron". Broen som er 1045 m lang, er Finlands lengste hengebro. Finlands første og eneste UNESCO-verdensnaturarvsted "Kvarkens skärgård" omfatter størstedelen av øya Replot og øyene utenfor. Björköby (Korsholm). Björköby er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Björköby var en svenskspråklig kommune (100 % svensktalende i 1960). Kommunene Björköby, Kvevlax, Replot og hoveddelen av Solf ble slått sammen med Korsholm i 1973. Björköby ligger på øya "Björkö" i Kvarken utenfor Vasa. Björkö er forbundet med øya Replot via en fylling. Fra Replot kommer man til fastlandet i Korsholm via "Replotbron" (åpnet 1997). Finlands første og eneste UNESCO-verdensnaturarvsted "Kvarkens skärgård" omfatter skjærgården rundt Björkö. Tyskland under Vinter-OL 1960. Tyskland under Vinter-OL 1960. Sjuttifire sportsutøvere fra Tyskland, femtiseks menn og atten kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. De deltok i alpint, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. Tyskland som stilte med et lag, med utøvere fra både DDR- og Vest-Tyskland, ble nest beste nasjon bak Sovjetunionen med fire gull- tre sølv- og en bronsemedalje. Skihopperen Helmut Recknagel, som vant gull i normalbakke, var Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Helmut Recknagel, flaggbærer og gullvinner OL 1960. (bilde fra Oberhof 1955) Alf Roar Berg. Alf Roar Berg (født 17. april 1933 i Skoger) er en norsk tidligere offiser. Han har generalmajors grad, og var i perioden 1988–1993 sjef for Etterretningstjenesten. Berg gjennomgikk Befalsskolen for Luftvernartilleriet i Stavern 1953–1954 og tok deretter Krigsskolen fra 1955 til 1957. I 1979–1980 gikk han på NATO Defence College. Berg tjenestegjorde ved Rygge hovedflystasjon 1958–1962, Våler batteri 1962-1967, Luftforsvarets befalsskole 1968–1971 og Forsvarskommando Sør-Norge 1971-1974. I 1967-1968 var han FN-observatør i Midtøsten. Berg var nestleder og senere leder for Luftvernartilleribataljonen på Ørland hovedflystasjon 1974–1976, før han gikk over til en stilling i Forsvarsdepartementet. Fra 1982 tjenestegjorde han ved Forsvarets overkommando, før han ble underdirektør i Forsvarsdepartementet i 1984. I 1985 gikk han over til en stilling i Forsvarets overkommando / Fellesstaben. I mai 1988 ble Berg utnevnt til ny etterretningssjef etter Egil Jørgen Eikanger. Han satt som e-sjef frem til han gikk av for aldersgrensen i 1993, og ble etterfulgt av Olav Bjerke. Etter endt tjeneste i forsvaret har Berg arbeidet i et selskap der pensjonerte offiserer gir råd til bedrifter om sikkerhet og krisesituasjoner. George Washington DeLong. George Washington DeLong (født 22. august 1844, død 31. oktober 1881) var en amerikansk marineoffiser og polarforsker. I 1879 dro DeLong og hans følge fra San Francisco, California med skipet «USS Jeanette» for å finne en vei til Nordpolen via Beringstredet. I tillegg til å gjøre vitenskapelige målinger og observere faunaen, oppdaget DeLong og hans følge tre øyer (DeLong Islands) i 1881. Skipet ble samme år fanget i isen ved Nysibirøyene, ble skrudd ned og sank. DeLong og følget forlot så skipet og reiste mot Sibir i tre små båter. Flere i følget druknet, mens DeLong kom seg i land nær Yakutsk i Sibir, hvor han tilslutt sultet ihjel. Levningene ble funnet året etter. I alt mistet nitten amerikanere livet under den fatale ferden. Vrakgodset etter «USS Jeanette» ble senere funnet på Grønlandskysten. I en artikkel i Morgenbladet i 1884 av professor Henrik Mohn, ble dette beskrevet som et bevis på at det finnes en transpolar strøm i det arktiske hav. Artikkelen, og DeLongs ferd ble til inspirasjon for Fridtjof Nansen til å realisere ferden med «Fram» ti år senere. Ungarn under Vinter-OL 1960. Ungarn under Vinter-OL 1960. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne, fra Ungarn deltok i tre sporter, langrenn, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Ungarn vant ikke noen medaljer, beste plasserng var en 23. plass i langrenn 10 km for damer. Sverre Valen. Sverre Valen (født 9. mai 1925 i Levanger) er en norsk kordirigent. Han er særlig kjent som dirigent for Sandefjord Jentekor, som han selv grunnla i 1956. Han har også grunnlagt flere andre kor, deriblant Valen-koret (1964–1995) og Valens solistensemble. Han var også dirigent for Galleberg Sangkor. I 1984 startet han Adventistsangerne, et kor han fortsatt (2008) dirigerer. Valen har turnert nasjonalt og internasjonalt med sine kor og har spilt inn en rekke plater. Valen ble i 1992 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og er tildelt St. Olavsmedaljen. Sammen med Valen-koret fikk han Spellemannprisen 1974 i klassen seriøse plate for "Fjell-Noreg". Valen er også æresmedlem av Fonoko, Foreningen norske kordirigenter. Kvevlax. Kvevlax (finsk: Koivulahti) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Kvevlax var en svenskspråklig kommune (98 % svensktalende i 1960). Kommunene Björköby, Kvevlax, Replot og hoveddelen av Solf ble slått sammen med Korsholm i 1973. Kvevlax kirke ble bygget i 1692. Den 3. januar 1961 klokken 07.40 styrtet et fly av typen DC-3 i Kvevlax. Alle som var om bord i flyet (i alt 25 personer), omkom. Ulykken skyldtes at flyveren hadde drukket alkohol kvelden før. Flyet var på vei fra Karleby/Jakobstad til Vasa. Dette er Finlands største flyulykke. Snoppen. "Snoppen" (engelsk: "Golden Snitch") er i Harry Potter-universet en liten flygende gullball med vinger laget av føniksfjær. Denne ballen blir brukt i et spill som kalles Rumpeldunk. En speider må fange snoppen med bruk av en sopelime, snoppen er verdt 150 poeng til laget som tar den og den avslutter også kampen mellom de to lagene som deltar. Østerrike under Vinter-OL 1960. Østerrike under Vinter-OL 1960. Tjueseks sportsutøvere, sytten menn og ni kvinner, fra Østerrike deltok i fem sporter, alpint, kunstløp, kombinert, hurtigløp på skøyter og skihopping under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Østerrike kom på niende plass med en gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Liste over kriger Nord-Korea har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Nord-Korea har vært delaktig i. Referanser. Nord-Korea Liste over kriger Sør-Korea har deltatt i. Sør-Korea Kriger TS «Leda». TS «Leda» (må ikke forveksles med sin navnesøster fra 1920) var et turbindrevet passasjerskip bygd i 1953 for Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). Hun var byggenummer 1 823 ved det engelske verftet Swan, Hunter & Wigham Richardson i Wallsend ved Newcastle. Etter overleveringen ble skipet satt inn i englandsruten mellom Bergen og Newcastle, en rute hun fortsatte i frem til 1974 da hun ble lagt i opplag. I 1979 ble TS «Leda» solgt til Kuwait, og senere til Hellas, Malta (registrert i Vanuatu) og Panama. I 2001 ble hun slept til Tyrkia for opphugging. Det Bergenske Dampskibsselskap hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Leda er en asteroide som ble oppdaget i 1856. Skipet. Ved overlevering var TS «Leda»s tonnasje 6 669 bruttoregistertonn, 3 635 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 970 dødvekttonn. Fremdriftsmaskineriet var to Parsons dampturbiner med samlet ytelse 9 698 kilowatt, noe som ga en standardfart på 22 knop og toppfart på 24 knop. TS «Leda» hadde kjølerom på 75 410 kubikkfot. Ved levering var passasjerkapasiteten 498 fordelt på 114 køyer på første klasse og 384 på turistklasse. Kilder. Fartsangivelsen er feil. Standard fart var 22 knop. Top fart var 24 knop. Syllogisme. Syllogisme (av gresk) er en type logiske slutninger som først ble studert av Aristoteles. En syllogisme består av to premisser (en oversetning og en undersetning) og en konklusjon. I en gyldig syllogisme er konklusjonen en logisk følge av premissene. Enthymemet er den rethoriske syllogismen. Det vil si å utelate noe (med vilje) som gjør at man må selv komme frem til konklusjonen. Da blir man tvunget til å delta i konstruksjonen av de argumentene som skal overbevise oss. Da har man allerede satt i gang en selv-overbevisningsprosess. Dag Schjelderup-Ebbe. Dag Schjelderup-Ebbe (født 10. desember 1926 i Oslo) er en norsk musikkforsker og komponist. Han er særlig kjent for sin forskning på Edvard Grieg. Schjelderup-Ebbe avla i 1965 doktorgrad ved Universitetet i Oslo på en avhandling med tittelen "Edvard Grieg 1858-1867. With special reference to the evolution of his harmonic style". Han ble i 1963 dosent i musikkvitenskap ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, og ble i 1973 utnevnt til professor samme sted. Han var tilknyttet Institutt for musikk og teater. Hans biografi "Edvard Grieg - mennesket og kunstneren" kom i første utgave i 1980 og er oversatt til flere språk. Schjelderup-Ebbe ble i 1999 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble i 1996 utnevnt til æresdoktor ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster. Arne Revheim. Arne Revheim (født 7. oktober 1965) er en maler som hovedsakelig jobber med dyr i fangenskap og indre problemstillinger. Revheim er utdannet ved Tegne og maleskolen i Bergen (1987–1988), Statens høgskole for kunsthåndverk og design (1988–1990) og Vestlandets Kunstakademi (1990–1994). Han har hatt en rekke separatutstillinger og deltatt på flere gruppeutstillinger rundt om i Norge. Han har også arbeidet som kunstnerisk konsulent og kurator. Han har arbeidet på Galleri Otto Plonk Bergen (1996–1998) og vært utstillingsleder på Østfold Kunstnersenter (1998–2001) Revheim har mottatt stipender fra Statens etableringsstipend, Vederlagsfondets stipender og fått Fredrikstad kommunes kunstnerstipend to ganger. Jalaluddin Haqqani. Jalaluddin Haqqani (født i cirka 1950) er en afghansk Taliban-leder og berømt Mujahedin som er kjent for sitt engasjement i kampen mot russerne i Afghanistan på 1980-tallet. Han ble invitert av president Hamid Karzai om å bli statsminister i Afghanistan. Han har blitt anklaget for å ha ledet Taliban-styrker i Afghanistan og Pakistan. Og han har også blitt påstått å ha innført selvmordsbombing i mange afghanske regioner. Haqqani er antatt å ha ha sterke bånd til den pakistanske ISI. Han har visstnok tiltrukket seg generøs støtte fra de velstående arabiske landene sammenlignet med det andre motstandledere har fått. I 1991 ble han den første motstandslederen som erobret en by som Sovjetunionen hadde inntatt. Byen han erobret het Khost og lå i Najibullah-regionen. I 1992 da krigsherrene dannet regjering ble han utnevnt til justisminister i den første Mujahedin-regjeringen. Haqqani var ikke opprinnelig et medlem av Taliban. Men han sverget troskap til dem i 1995 rett før Talibans okkupasjon av hovedstaden Kabul. I 1996 og 1997 tjenestegjorde han som militær kommandant i Taliban-hæren og var utstasjonert nord for Kabul. Han ble anklaget for å begå etnisk rensing mot lokale Tajik-befolkninger. Under Talibans år ved makten var han utpekt som guvernør i Paktia-provinsen. I oktober 2001 ble Haqqani kalt Talibans militære øverstkommanderende. Det hevdes Haqqani helt siden 2001 har blitt tilbudt posisjoner i den afghanske regjeringen av president Hamid Karzai inkludert tilbud om stillingen som statsminister. I juli 2008 konfronterte CIA-tjenestemenn pakistanske embetsmenn med bevis på båndene mellom det pakistanske ISI og Jalaluddin Haqqani. ISI avviser disse påstandene på det kraftigste. I september 2008 hadde USA et målrettet luftangrep mot Haqqani, noe som resulterte i drapet på mellom ti og tretti sivile mennesker. Et amerikansk missil traff huset der Haqqani bodde i Nord-Waziristan. Men Haqqani hadde tidligere forlatt området og ble derfor ikke skadet i angrepet. Han er faren til Sirajuddin Haqqani som var med på Terrorangrepet mot Serena Hotell i januar 2008 der den norske journalisten Carsten Thomassen ble drept. Mustafa Abu al-Yazid. Mustafa Abu al-Yazid (født som "Mustafa Ahmed Muhammad Uthman Abu al-Yazid" den 17. desember 1955, død 21. mai 2010), var også kjent som Sheikh Saeed og var en egyptisk islamistisk militant og Al-Qaidas sjef for deres operasjoner i Afghanistan. Al-Yazid var fengslet i tre år i Egypt på grunn av sitt engasjement i attentatet mot Egypts president Anwar Sadat i 1981. I løpet av de tre årene i egyptisk fengsel ble han med i Egyptisk Islamsk Jihad, og i 1988 dro han til Afghanistan der han spilte en stor rolle i grunnleggelsen Al-Qaida. Al-Yazid sies å ha påtatt seg ansvaret for attentatet mot Benazir Bhutto. Videre blir det hevdet at Al-Yazid uttalte at Al-Qaidas nestkommanderende Ayman al-Zawahiri beordret drapet på Benazir Bhutto i oktober 2007. Den 13. august 2008 hevdet pakistanske tjenestemenn at Mustafa Abu al-Yazid ble drept i Bajaur-stammens område langs grensen mellom Afghanistan og Pakistan. Men disse påstandene har ikke blitt bekreftet det blir hevdet at disse anklagene bare har vært et forsøk på å blåse liv i anklagene fra USA om at deler av de pakistanske etterretningstjenestene fortsatt hjelper de islamske ekstremistene. Den 9. februar 2009 mottok den indiske regjeringen en video visstnok skulle stamme fra Al Yazid. På videoen kunne man se Al Yazid og han sier i videoen at hvis India angriper Pakistan så vil Pakistan slå hardt og nådeløst tilbake. Etterretningstjenesten både i India og USA ble tatt litt på senga fordi han lenge antas å ha vært død. Al-Yazid ble drept i et droneangrep i Pakistan 21. mai 2010. N.S. Nebelong. Niels Sigfred Nebelong (født 14. oktober 1806 i København – død 9. oktober 1871 i København) var en dansk arkitekt, statsbyggmester i København fra 1863 og justisråd. Broren J.H. Nebelong var også arkitekt. Hans datter ble gift med arkitekten Albert Jensen. Nebelong var elev av arkitekt G.F. Hetsch og fikk sin utdannelse på Kunstakademiet. Her vant han i 1833 den lille og i 1837 den store gullmedalje, sistnevnte for oppgaven"en Bør". Etter å ha virket som lærer ved Akademiet i flere år, foretok han en utenlandsreise som kom til å vare i over 3 år. I 1846 vendte han tilbake til København, hvor han i 1863 først ble konstituert og året etter fast ansatt som statsbyggmester. 1864 fikk han tittel av justisråd. Nebelong var gift to ganger og var far til organisten J.H. Nebelong. Tohir Yo'ldosh. Tohir Yo'ldosh (født som "Tohir Abduhalilovich Yo'ldoshev" 2. oktober 1967, død 27. august 2009) etablerte og er lederen for organisasjonen The Islamic Movement of Uzbekistan (IMU). IMU er en islamistisk organisasjon som er aktiv i Sentral-Asia. FN og USA vurderer IMU som en islamsk terrororganisasjon. Yo'ldosh fikk høre om Al-Qaidas planer om å bruke kaprede passasjerfly til å angripe USA 11. september 2001 før angrepene skjedde. Da Yo'ldosh fikk vite om angrepene informerte han Talibans utenriksminister Wakil Ahmed Muttawakil, som sendte en utsending for å advare USA om Al-Qaidas angrepsplaner den 11. september 2001. Yo'ldosh prøvde å gi USA en advarsel om disse angrepene fordi han var bekymret for at ett angrep fra Al-Qaida på USA ville utløse ett amerikansk motangrep. Noe som ville sette det trygge tilholdsstedet for terrorgruppen hans i Afghanistan i fare. I en videomelding fra Tohir Yo'ldosh som ble distribuert gjennom den usbekiske områdene av Sentral-Asia i tidlig 2007 rapporterte Tohir om at gruppen hans hadde som primære mål å frigjøre Irak og Afghanistan fra den amerikanske okkupasjonen. Aftenposten meldte i 2008 at Juldasjev ble hevdet å stå bak flere angrep mot den Norske ISAF-enheten i Meymaneh, deriblant bombeangrepet som drepte 1 norsk soldat i 2007. Den 30. september 2009 rapporterte en mann som hevdet å være Tohir Yo'ldosh sin livvakt til den pakistanske avisen The News International at Tohir var blitt drept i et amerikansk Predator-drone luftangrepet. Tjenestemenn fra både USA og Pakistan bekreftet på et senere tidspunkt at Yo'ldosh var blitt drept i et luftangrep den 27. august 2009. Yo'ldosh hadde angivelig mistet både et ben og en arm i luftangrepet den 27. august 2009 og ble kjørt til et sykehus i Baluchistan der han døde dagen etter angrepet. C. H. D. Buys Ballot. Christophorus Henricus Diedericus Buys Ballot (født 10. oktober 1817, død 3. februar 1890) var en nederlandsk kjemiker og meteorolog som har gitt sitt navn til Buys-Ballots lov og Buys Ballot bordet. Biografi. Buys Ballot var sønn av en nederlandsk reformert prest, født i Kloetinge i Nederland. Han gikk på gymnaset på Zaltbommel og Hogeschool (nå universitet) i Utrecht. Etter å ha mottatt sin doktorgrad i 1844, ble han lektor i mineralogi og geologi ved Utrecht, la han til teoretisk kjemi i 1846. I 1847 ble han utnevnt til professor i matematikk og fra 1867 til hans avgang var han professor i fysikk. Buys Ballot testet Dopplereffekten for lydbølger i 1845 ved hjelp av en gruppe musikere som spiller en kalibrert tone på et tog på Utrecht-Amsterdam linje. Han døde i den nederlandske byen Utrecht. Prestasjoner. Buys Ballot er best kjent for sine ferdigheter innen meteorologi, spesielt forklaringen på retningen på luftstrømmen i store værsystemer. Dessuten grunnla han Kongelige Nederlandske Meteorologiske Institutt i 1854 og han forble selskapets administrerende direktør frem til sin død. Han var en av de første til å se behovet for internasjonalt samarbeid, og i 1873 ble han den første leder av International Meteorological Committee, en forløper til World Meteorological Organization (WMO). Buys-Ballots lov hevder at dersom en person i den nordlige halvkule står med ryggen mot vinden, vil man finne lavtrykket til venstre for seg. Hans viktigste forskningsinnsats innen meteorologi var innen undersøkelser av lange tidsserier for likheter, han var mer opptatt av å bekrefte av likhetene var tilstede enn å forklare dem. Han gjorde ikke noe bidrag til meteorologist teori som er kanskje overraskende gitt sin opplæring i fysikk. Kontrasten til hans amerikanske samtidige, William Ferrel, som oppdaget Buys-Ballot si lov litt tidligere, er påfallende. Buys Ballot utarbeidet tabellform metode for å undersøke periodisitet i tidsserier. I 1847 brukte han tabellen, som nå er oppkalt etter ham, for å bestemme tiden til solas rotasjon fra daglige observasjoner av temperatur i Nederland fra 1729 til 1846. Regnskapsspråk. Regnskapsspråk. Ved rapportering av økonomisk informasjon er regnskapsspråket uttrykk for hvilket regelsett som legges til grunn. Reglene betegner både hvilket beløp som skal måles, hvordan beløpene skal aggregeres og presenteres, og hvilken tilleggsinformasjon som skal gis for å forklare tallmaterialet. Bruken av betegnelsen "språk" betegner at regnskapsrapportering dypest sett handler om kommunikasjon av økonomiske størrelser fra sender til mottaker. Betegnelsen regnskapspråk anvendes tilsvarende i de øvrige nordiske land. Innenfor den engelskspråklige sfæren er uttrykket "accounting language" også sett med denne betydningen i løpet av 2007-2009, men det synes foreløpig lite utbredt. Begrepet "accounting standards" er fremdeles mest brukt. Regnskapslovens system. Regnskapsloven regulerer hvilke regnskapsspråk som er tillatt for norske foretak. Kravene til regnskapsavleggelsen er differensiert slik at større foretak med høy offentlig interesse har de strengeste regler. De minste foretakene har forenklede regler. De minste foretakene kan likevel som regel velge mer avanserte regnskapsspråk. Tradisjonell norsk god regnskapsskikk. Regnskapsloven er primært bygd på en tradisjonell modell basert på historisk kost. Eiendeler måles i denne modellen til historisk anskaffelseskost nedregulering for avskrivning og nedskrivning. Eventuell verdiøkning vises først i regnskapet som gevinst ved salg av eiendelen. Dette prinsippet er til en viss grad tillempet ved at enkelte eiendeler som har en objektiv verdi i et likvid marked som enkelte børsnoterte aksjer og valutaposter kan måles til dagens verdi. IFRS. IFRS står for International Financial Reporting Standards og er det regnskapsspråk som alle børsnoterte foretak plikter å utarbeide sine konsernregnskap etter. Regnskapsloven åpner opp for at IFRS kan benyttes av samtlige regnskapspliktige. Da språket anses å være svært omfattende er det sjelden dette gjøres. Forenklet IFRS. Betegnelsen Forenklet IFRS innebærer at regnskapet skal innregne og måle eiendeler og gjeld i all hovedsak etter IFRS-reglene. For presentasjon, oppstillingsplan og noteopplysninger er det gitt forenklede regler. Det er utarbeidet flere forskrifter til regnskapsloven som åpner opp for slik forenklet IFRS. God regnskapsskikk for små foretak. For små foretak gir regnskapsloven noen forenklede regler. God regnskapsskikk for små foretak er dessuten regulert gjennom standardsetting av Norsk RegnskapsStiftelse i regnskapsstandarden NRS 8. God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Regnskapsloven åpner opp for at organisasjoner som ikke har overskudd som formål kan avlegge regnskap basert på et annet sett av regler som i større grad avspeiler den aktiviteten som organisasjonen har hatt i perioden. Detaljene i dette regelsetter er utmyntet i en egen regnskapsstandard fra Norsk RegnskapsStiftelse. Obaidullah Akhund. Obaidullah Akhund, Mullah Obaidullah var forsvarsminister under Taliban-regjeringen i Afghanistan og ble senere med i Taliban-hæren under krigen mot USA og deres allierte. Mullah Obaidullah Akhund var forsvarsminister i Afghanistan, og den andre av tre topp varamedlemmer til Mullah Omar, lederen for Taliban. Han blir sett på som den tredje største mannen i Taliban. På slutten av 2001 eller tidlig 2002, overga Obaidullah seg til Nordalliansens tropper, men ble løslatt som en del av et amnesti. Han var en av de viktigste militære ledere i Taliban i 2003, og ble kåret til Mujahedin Shura Council. Det er antatt at han var en av Talibans ledere som var nærmest Osama bin Laden. Abdul Latif Hakimi, som ble tatt til fange av Pakistans sikkerhetsstyrker i 2005, sa at Obaidullah var en av to personer med direkte tilgang til mulla Omar, og at Obaidullah personlig hadde bestilt angrep vestlige soldater. Obaidullah ble tatt til fange av pakistanske sikkerhetsstyrker i februar 2007 i byen Quetta, som ligger i Balochistan, nær grensen til Afghanistan. Taliban har hele tiden benektet at han har blitt tatt til fange. Obaidullah er den mest høytstående Taliban-lederen som offisielt ble tatt siden den amerikansk-ledede invasjonen av Afghanistan startet i 2001. Pågripelsen av Obaidullah sammenfaller med USAs daværende visepresident Dick Cheneys besøk til Afghanistan og Pakistan sent i februar 2007. Men timingen er rapportert til å være en tilfeldighet og ikke en reaksjon på Cheneys Afghanistan-besøk. Akse (geometri). Akse er i geometrien et uttrykk for en retning. F.eks. brukes aksene "x" og "y" ofte i diagrammer eller grafer med to retninger, og i koordinatsystemer med tre dimensjoner brukes "z" for å angi enda en retning. Lengdeaksen er den aksen som deler et objekt (eller en figur) symmetrisk i lengderetningen. Aksen er en rett linje som angir en dimensjon i et kartesisk koordinatsystem. Maha Vajiralongkorn. Vajiralongkorn, født 28. juli 1952, er Thailands kronprins og sønn av kong Bhumibol Adulyadej og dronning Sirikit. Han ble gift med sin kusine Luang Somsawalee Kityakara i 1977 og er med henne far til prinsesse Bajrakitiyabha (f. 1979). Deres forhold kjølnet, og han var kjæreste med skuespillerinnen Yuvadhida Polpraserth fra slutten av 70-tallet. Med henne har han fire sønner og en datter. Han ble skilt fra sin første kone i 1993, etter at hun hadde nektet skilsmisse i lang tid. Han giftet seg med Yuvadhida Polpraserth i 1994. Han skilte seg fra henne i 1996 og ble gift tredje gang med Srirasmi Mahidol na Auydhya i 2001, som han har en sønn med. Operation Anvil. Operation Anvil var en serie med 22 atomprøvesprengninger utført ved Nevada Test Site i 1975 og 1976. Denne serien var etterfølgeren til Bedrock og forgjengeren til Fulcrum. Referanser. Anvil Svein Aasten Dommerud. Svein Aasten Dommerud (født 1935) er en norsk lege. Han har vært sanitetssjef i Forsvaret, og medlem av Det rådgivende utvalg for humanitær bistand i Utenriksdepartementet. Han har flere ganger varslet om legemangel i Forsvarets utenlandsoppdrag. Andreas Hallander. Andreas Hallander (født 13. november 1755 – død 3. april 1828 i København) var en dansk arkitekt som var med på å forme Gullalderens København. Hallander var sønn av møller Jens Nielsen Hallander og Dorothea NN. Han var utlært tømrer, gikk på Kunstakademiet i København under C.F. Harsdorff og vant den store sølvmedaljen i 1780. I 1783 ble han tømrermester. Han var medlem av «de 32 mænds råd» 1806-07 og stadshauptmann med obersts rang for Københavns borgervæpning 1808. Han var en enormt produktiv byggespekulant og byggmester og i høy grad arkitekten, som etter Københavns brann i 1795 skapte Gullalderens borgerlige bybilde, slik det fremdeles kan oppleves i hovedstadens sentrum. De fleste av hans klassisistiske hus er i dag fredet. Sovjetunionen under Vinter-OL 1960. Sovjetunionen under Vinter-OL 1960. Sekstito sportsutøvere, førtiåtte menn og fjorten kvinner, fra Sovjetunionen deltok i åtte sporter, alpint, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. Sovjetunionen, som deltok før andre gang i et vinter-OL, ble beste nasjon med sju gull-, fem sølv- og ni bronsemedaljer. Ishockeyspilleren Nikolaj Sologubov var Sovjetunionens flaggbærer under åpningsseremonien. Aksehelning. Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan. Jordens aksehelning er et eksempel. Den tenkte rotasjonsaksen som jorden roterer omkring, "jordaksen", hadde sommeren 2009 en helning på i forhold til en linje som står vinkelrett på jordbanens plan. Helningen varierer fra 24,5° til 22,1° og tilbake igjen i løpet av godt og vel 41 000 år. Dette gjør at den nordlige polar­sirkelen vandrer mellom omtrent Brønnøy­sund i syd (jordaksen mest på skrå) og Moskenesøy i Lofoten i nord (jordaksen minst på skrå) og tilbake igjen i løpet av disse årene. For tiden minker jordens aksehelning med ca. pr. år. Det er jordaksens helning i forhold til sin bane rundt solen som gir oss årstider, midnattssol og polarnatt. Ersfjordbotn. Ersfjordbotn er ei bygd og et tettsted i Tromsø kommune i Troms. Tettstedet har innbyggere pr. 1. januar, og ligger på det som på lokalspråket kalles «Yttersida» av Kvaløya. Bygda ligger innerst i den 12,5 kilometer lange Ersfjorden, som strekker seg fra Rekvik, som ligger ytterst, inn til Ersfjordbotn. Stedet. Bygda har de siste årene opplevd en ganske stor befolkningsvekst. Bygda har egen skole, hvor også elever fra Susannejord, Kræmarvik og den ytterste delen av Henrikvik er elever. Skolen har flere ganger vært truet av nedlegging, men innflyttingen av barnefamilier de siste årene har økt elevtallet i takt med at innbyggertallet i Ersfjordbotn og Ersfjordbotn skolekrets har steget. Bygdas butikk ble nedlagt i 1987, og hadde en storkiosk fra 1989 til 1990. Hovednæringsveien har primært vært fiske. Bygdas fiskebruk ga en gang i tiden arbeidsplass til bygdas befolkning, men også fiskebruket er nedlagt. I dag jobber de fleste av innbyggerne i Tromsø. Tromsø ligger rundt 25 kilometer fra Ersfjordbotn, som er et yndet turområde med sin skjønne natur. Spesielt er det populært blant klatrere. Det finnes flere fjell på begge sidene av fjorden som er yndet blant klatrere. Blant dem er Buren, Storsteinnestinden, Store Blåmann og Skamtinden. Idrettslaget Blåmann har sitt utspring i fra Ersfjordbotn. På Ersfjordeidet finnes også idrettsplassen, som blant annet har fotballbane med kunstgressdekke. Ersfjordeidet er den eldste idrettsarenaen på Kvaløya og fikk kunstgressdekke i 2009. Operation Aqueduct. Operation Aqueduct var en serie med 11 atomprøvesprengninger utført ved Nevada Test Site i 1989 og 1990. Denne operasjonen var etterfølgeren til Cornerstone og forgjengeren til Sculpin. Referanser. Aqueduct Operation Arbor. Operation Arbor var en serie på 19 atomprøvesprengninger utført ved Nevada Test Site i 1973 og 1974. Denne prøvesprengningsserien etterfulgte Toggle og var forgjengeren til Bedrock. Referanser. Arbor Arild Bakken. Arild Bakken (født 1. mars 1945) var ordfører i Lillehammer fra 1982 til 1987. Han representerte Arbeiderpartiet. Som ordfører var han med på å utforme og overlevere Lillehammers søknad om vinter-OL i 1992. Bakken ble uteksaminert fra kommunallinjen ved Norges kommunal- og sosialhøgskole i 1967. Han har vært ansatt i administrative stillinger i Bærum kommune og i Tromsø kommune. I 1988 overtok han som administrerende direktør i Norges Reiselivsråd etter Ronald Bye. USA under Vinter-OL 1960. USA under Vinter-OL 1960. Syttini sportsutøvere, sekstien menn og atten kvinner, fra USA deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i California. De deltok i alpint, langrenn, kunstløp, skihopping, hurtigløp på skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. USA ble nest beste nasjon med tre gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljer. Operation Argus. a> som en del av Operation Argus. Operation Argus var en serie av atomprøvesprengninger og raket-tester hemmelig utført av USA i august og september 1958 over Sør-Atlanteren i forbindelse med romferden Explorer 4. Operation Argus ble gjennomført mellom prøvesprengningene Operation Hardtack I og Operation Hardtack II. Entreprenører fra Lockheed Aircraft Corporation, samt et par personell og entreprenører fra US Atomic Energy Commission var også til stede. Tidsrammen for Argus var vesentlig raskere på grunn av ustabilitet i det politiske miljøet (forbud mot atmosfæriske og exoatmosfærisk testing var ønsket). Følgelig ble disse testene gjennomført innenfor et knapt halvår (mens de «normale» testene tok ett til to år). Opprinnelig oppdragsmål. Opprinnelig var "Argus" planlagt under navnet "Hardtack-Argus", og senere "FLORAL". Av hensyn til sikkerheten ble begge navnene droppet til fordel for det uavhengige navnet Argus. Finansiering var gitt av "Armed Forces Special Weapons Project" (AFSWP), forgjengeren til dagens "Defense Threat Reduction Agency" (DTRA). Totalt ble prosjektet tildelt US $. Argus Overhalla Idrettslag. Overhalla Idrettslag (stiftet 1. februar 1903) er et norsk idrettslag fra Overhalla i Namdalen i Nord-Trøndelag. Klubben tilbyr idretter som fotball, håndball, badminton, langrenn, friidrett, volleyball, orientering og svømming. Klubben har også egne grupper for barneidrett. Overhalla IL var arrangør av NM i friidrett 2008 i mangekamp Sonderakett. En sonderakett er en bærerakett med relevante måleinstrumenter, den såkalte nyttelasten, for kortere flygninger, normalt noen hundre kilometers høyde og hovedsakelig for forskningsformal. Flygningen skjer i store deler av tiden i kastbane, og raketten returnerer til jorden etter noen minutter. Sonderaketter utgjør den eneste muligheten til å gjøre målinger på steder i høyområdet ovenfor ballonghøyde (vanligvis under 40 km) og nedenfor satellitthøyde (over 120 km, normalt mye høyere) og er derfor viktig for forskning på den øvre atmosfæren og den nedre ionosfæren. Martinus Rørbye. Martinus Christian Wesseltoft Rørbye (født 17. mai 1803, død 29. august 1848) var en dansk kunstmaler fra gullalderen, kjent for sine landskaps- og arkitekturmalerier. Martinus Rørbye ble født i Børneasylet i Drammen i 1803 som sønn av en dansk embetsmann. Hele familien flyttet tilbake til Danmark i 1814, da Norge frigjorde seg fra Danmark. Han begynte på Kunstakademiet i 1819 som elev av C.A. Lorentzen, og fikk dessuten privattimer hos C.W. Eckersberg. Rørbye var den første maler som utnyttet det enestående klare lyset på Skagen, i maleriet "Strandscene på gamle Skagen med et optrækkende uvejr" fra 1834. Skagen ble et halvt århundre senere verdenskjent gjennom Skagenmalerne. Rørbye var den første som ble tildelt Thorvaldsenmedaljen (1838). Han døde av kreft 45 år gammel. Nils Rustung Mugaas. Nils Rustung Mugaas (født 4. mars 1921 i Ullensvang, død 1992) var en norsk fagforeningsleder, lensmann og embetsmann. Nils R. Mugaas tok landsgymnaset på Voss – deretter kom andre verdenskrig og Norge ble okkupert. Han deltok i motstandsbevegelsen gjennom organisasjonen Bjørn West som hadde sitt fotfeste på vestlandet. Etter krigen fra ca 1947 var han ansatt som lensmannsbetjent i Øystese, Hardanger. Mugaas tok politiskolen og flyttet til Oslo i 1956. Mugaas var formann i Statstjenestemannskartellet fra 1969 og ble kartellets første fastlønnede leder. Han ble deretter nestformann og formann i Statstjenestemannskartellet som var hovedsammenslutningen for statsansatte organisert i LO. I 1976 ble han personaldirektør i Staten. Skiftet over fra å være arbeidstakerrepresentant til å bli arbeidsgiverrepresentant. Han satt i den jobben fram til han fylte 70 år i 1991. Gift med Aasta Mugaas. Tre sønner, Brynjulf Mugaas, Olav Mugaas og Pål Mugaas Niels Helveg Petersen. Niels Lolk Helveg Petersen (født 17. januar 1939 i Odense) er en dansk politiker for Det Radikale Venstre, medlem av Folketinget og forhenværende minister. Han har sittet i Folketinget for Frederiksborg Amtskreds fra 22. november 1966 til 30. september 1974, for Fyns Amtskreds fra 15. februar 1977 til 1. februar 1993, og igjen fra 21. september 1994. Han var økonomiminister fra 3. juni 1988 til 18. desember 1990 og utenriksminister fra 25. januar 1993 til 21. desember 2000. Oppvekst og utdannelse. Niels Helveg Petersen er sønn av forhenværende folketingsmedlem og minister Kristen Helveg Petersen og forhenværende borgmester i København Lilly Helveg Petersen. Også Niels Helveg Petersens sønn, Morten Helveg Petersen, er medlem av Folketinget for Det Radikale Venstre. Han tok middelskoleeksamen ved Nykøbing S. Borger- og Realskole i 1954 og ble student fra Stenhus Kostskole (nå kjent som Stenhus Gymnasium og HF), Holbæk, i 1957. Derefter ble han cand.jur. fra Københavns Universitet i 1965 med studieophold i statsvitenskap ved Stanford University, California, 1961–62. I studietiden var han medlem av Radikal Ungdoms hovedstyre, redaktør av "Liberté" (Radikale Studerendes blad) samt av "Studenterbladet," organ for Danske Studerendes Fællesråd. Han var også medlem av Studenterforeningens repræsentantskap. Politisk karriere. Helveg Petersen ble valgt til Folketinget i 1966 og var medlem av Det Udenrigspolitiske Nævn samt partiets politiske ordfører 1968-74. Han trådte ut av Folketinget i 1974 og blev kabinettsjef hos den danske EF-kommissær Finn Gundelach. I 1977 vendte han tilbake til Folketinget og ble igjen politisk ordfører indtil 1978. Da ble han valgt til formann for folketingsgruppen. Denne post beholdt han til 1988, da han ble avløst av Marianne Jelved. Han var dessuten formann for Folketingets Politisk-Økonomiske Udvalg 1982-84 og formann for Hovedstadens Udviklingsråd 1990-93. Helveg Petersen har vært oppsatt som partiets kandidat til Folketinget i Nyborgkredsen fra 1964, i Fredensborgkredsen 1966-74 og i Middelfartkredsen fra 1976. I april 2008 bekjentgjorde han at han ikke akter å ta gjenvalg. Solf. Solf (uttales "sålv", finsk: Sulva) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Solf var en svenskspråklig kommune (96,7 % svensktalende i 1960). I 1973 ble bygden "Sundom" overført til Vasa by. Samme år ble resten av Solf sammen med kommunene Björköby, Kvevlax og Replot slått sammen med Korsholm. I 2006 vant Solf konkurransen "Beste bostedsområde i Finland". Lostpedia. Lostpedia er en wiki-drevet online oppslagsverk for informasjon om den amerikanske TV-serien Lost. Lansert 22. september 2005 av Kevin Croy, nettstedet bruker MediaWiki-programvaren for å opprettholde en brukerskapt informasjonsdatabase. Nettstedets innhold er under en Creative Commons-lisens (by-nc-nd), som betyr at den er gratis tilgjengelig for publikum, men kan ikke brukes til kommersielle formål og bør ikke endres av mennesker som ikke er en del av fellesskapet i nettsiden. Lostpedia støttes av inntektene fra reklame; nettstedet, ikke har gjort informasjon om finansielle detaljer offentlig. Fra og med 23. september 2009 inneholdt nettstedet anslagsvis 5775 artikler. 18. desember 2008 har området ble en del av Wikia. Scorbé-Clairvaux. Scorbé-Clairvaux er en fransk kommune i departementet Vienne i regionen Poitou-Charentes vest i Frankrike. Mangekamp (friidrett). Mangekamp innen friidrett består hovedsakelig av mangekampene sjukamp for kvinner og tikamp for menn. Innendørs konkurrerer kvinnene i femkamp, og mennene i sjukamp. Fredrik Vogt-Lorentzen. Fredrik Vogt-Lorentzen (født 4. juni 1946 i Oslo) er en norsk siviløkonom og industrileder. Fra 1988 til 1992 var han administrerende direktør i Elkem. Lorentzen er uteksaminert fra Norges Handelshøyskole i 1971 og tok deretter mellomfag i sosiologi. Han var ansatt som divisjonssekretær i Norema fra 1972 til 1975, og var deretter byråsjef i Industridepartementet fra 1976 til 1981. Han ble ansatt i Elkem i 1982 og var verksdirektør fra 1987 til 1988 før han ble utnevnt til konserndirektør. Fra 1992 ble han partner i Isco Group AS og fra 1996 gikk han over til Innovation Strategic Consulting. Han er i 2009 seniorrådgiver i Econ Pöyry der han jobber med spørsmål relatert til kraftsektoren. Han har vært styreformann i flere selskaper og organisasjoner, blant annet Industriøkonomisk institutt (1985–86), Europabevegelsen (1992), Norsk Jern Holding (1991–92) og Moss næringsutvikling. Otto Homlung. Otto Homlung (født 19. juli 1943 i Oslo) er en norsk sceneinstruktør og teatersjef. Han er utdannet i litteratur- og teatervitenskap. I 1967 ble han sekretær ved Den Nationale Scene, og han debuterte der som instruktør i 1968 med teaterstykket "Sirkulæret" av Václav Havel. Han var fast knyttet til teateret i Bergen fra 1971 til 1973 som instruktør. Fra 1975 var han frilans instruktør med oppsetninger på flere norske scener. Han hadde stor suksess med oppsetninger som "Medmenneske" av Duun ved Riksteatret, "Undset" ved Nationaltheatret og Juvikfolket av Duun ved Det Norske Teatret. I perioden fra 1984 til 1989 var han teatersjef ved Trøndelag Teater. I denne perioden satte han opp en rekke norske stykker til urpremiere. Fra 1990 til 1997 var han teatersjef ved Det Norske Teatret. I 2005 ble han på nytt teatersjef ved Trøndelag Teater. I Hamsunåret 2009 erklærte Otto Homlung Trøndelag Teater som «Hamsunfri sone», noe som førte til debatt med både støtte- og avstandserklæringer. Homlung arbeider som dramaturg ved Det norske teatret. Argentina under Vinter-OL 1964. Argentina under Vinter-OL 1964. Tolv utøvere, elleve menn og én kvinne, fra Argentina deltok i tre øvelser, aking, alpint og bobsleigh, under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Argentina, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 16. plass i bobsleigh i firerbob. Medaljer. Vinter-OL 1964 Updatum. Updatum er et datterselskap av CyberWatcher og leverer informasjonstjenester som medieovervåking, markedsovervåking samt analyse og konsulenttjenester innenfor disse områdene. Updatum ble etablert i april 2007, har kontorer i Sverige, Storbritannia og Norge og har partnere i hele Europa. Australia under Vinter-OL 1964. Australia under Vinter-OL 1964. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner, fra Australia deltok i alpint under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Australia som deltok for femte gang i et vinter-OL vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 27. plass i utfor for damer. Petalax. Petalax (finsk: Petolahti) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Petalax var en svenskspråklig kommune (99,7 % svensktalende i 1960). Kommunene Bergö og Petalax ble slått sammen med Malax i 1973. Bulgaria under Vinter-OL 1964. Bulgaria under Vinter-OL 1964. Sju sportsutøvere, tre menn og fire kvinner, fra Bulgaria deltok i alpint og langrenn under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Bulgaria, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en femteplass i langrenn 3 x 5 km for damer. Belgia under Vinter-OL 1964. Belgia under Vinter-OL 1964. Sju sportsutøvere, seks menn og én kvinne, fra Belgia deltok i tre sporter, alpint, bobsleigh og skøyter, under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Belgia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en åttendeplass i slalåm for damer. Tugt- og Børnehuset. a> sees her til venstre på et stikk fra 1700-tallet. Kvinner på tur i Kvinnefengslet Tugt- og Børnehuset var et oppdragelseshjem for foreldreløse barn på Christianshavns torv på Christianshavn i København, grunnlagt av Christian IV i 1605. Ettersom tiden gikk, ble hjemmet også brukt som en straffeanstalt for voksne, kjent som Kvindefængslet på Christianshavn. Hjemløse barn ble bragt hit og opplært innenfor et bestemt håndverk. Halvparten av alle de anbrakte barna døde av sykdommer, mens 20% av dem flyktet. Svært få forlot hjemmet til fordel for et arbeid i det øvrige samfunn. Anstalten produserte tekstiler til militærets uniformer, og det kan diskuteres om det reelt sett var tale om tvangsarbeide for kongen. En helt ny monumental bygning i barokkstil til anstalten ble oppført i perioden 1739–41 ved Philip de Lange. Fra 1742 ble anstalten utvidet med et «rasphus» hvor noen av de farligste mannlige forbrytere fra hele landet ble satt inn på straffearbeide. Fangene raspet farge av fargetre til bruk i maling, en usunn og skitten beskjeftigelse. Forfatteren og samfunnsrefseren Niels Ditlev Riegels besøkte stedet i 1787. Senere beskrev han de utrivelige forholdene i sitt anonymt utgitte tidsskrift "Maanedsskriftet Kiøbenhavns Skilderie". Han fremsatte også en plan for en reform av stedets økonomi, som imidlertid ikke blev fulgt opp av administrasjonen. I 1790 endret institusjonen navn til "Tugt-, Rasp- og Forbedringshuset på Christianshavn" og fikk mer karakter av et egentlig fengsel. Tyven som stjal Gallehus-hornene, Niels Heidenreich var innsatt her. I 1817 fant et voldsomt fangeopprør sted. Fra 1870 ble bygningen til "Christianshavns Straffeanstalt", bedre kjent som Kvindefængslet på Christianshavn. En ny fengelsbygning i tidens rundbuestil ble oppført 1861–64 efter tegninger av N.S. Nebelong. Bygningen ble revet i 1928 i forbindelse med utvidelsen av Torvegade. På tomten ble det karakteristiske gule og hvite Lagkagehus oppført ved Edvard Thomsen. Det tidligere Børnehustorv heter nå Christianshavns torv, men Børnehusbroen over Christianshavns Kanal vitner fremdeles om anstalten. Kjell Amund Prytz. Kjell Amund Prytz (født 6. mai 1935 i Namsos) er en norsk offiser som har tjenestegjort for Sjøforsvaret. I 1988 ble han kontreadmiral og kommandør for sjøstridskreftene i Sør-Norge. Han var Generalinspektør for Sjøforsvaret i perioden fra 1992 til 1995. Han er medlem i Norsk Anchorite Klubb. Prytz ble uteksaminert fra Sjøkrigsskolen i 1958. Han gjennomførte Sjøforsvarets stabsskole i 1973 og Forsvarets høgskole i 1983. Harald Halvorsen (advokat). Harald Halvorsen (født 24. juli 1929, død 1. november 1993) var en norsk høyesterettsadvokat. Han var generalsekretær i Advokatforeningen i perioden 1972-1992. Halvorsen tok juridisk embedseksamen i 1955. Etter noen år som dommerfullmektig og advokatfullmektig ble han ansatt som sekretær i Den Norske Advokatforening i 1959. I 1967 tok han advokatur. Han ble visegeneralsekretær i Advokatforeningen 1969, før han ble generalsekretær i 1972. Etter han gikk av som leder generalsekretær i 1992 gikk han over i en stilling som spesialrådgiver for hovedstyret i Advokatforeningen. I 1990 ble Halvorsen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for samfunnsnyttig virke. Canada under Vinter-OL 1964. Canada under Vinter-OL 1964. Femtifem sportsutøvere, førtitre menn og tolv kvinner, fra Canada deltok i åtte sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, hurtigløp på skøyter, skihopping og ishockey, under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Canada kom tiendeplass med en gull- og to bronsemedaljer. Bergö. Bergö er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Bergö var en svenskspråklig kommune (99,4 % svensktalende i 1960). Kommunene Bergö og Petalax ble slått sammen med Malax i 1973. Bergö er en øy i Kvarken rundt 25 km sørvest for Vasa. Chile under Vinter-OL 1964. Chile under Vinter-OL 1964. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Chile deltok i alpint under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Chile, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 44. plass i storslalåm. Danmark under Vinter-OL 1964. Danmark under Vinter-OL 1964. To mannlige sportsutøvere fra Danmark deltok i hurtigløp på skøyter og langrenn under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Danmark, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en niendeplass på 10 000 meter skøyter. Hellas under Vinter-OL 1964. Hellas under Vinter-OL 1964. Tre sportsutøvere fra Hellas, alle menn, deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Hellas, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var 72. plass i storslalåm for menn. Kanadarøye. Kanadarøye ("Salvelinus namaycus") er en fisk i laksefamilien. Den finnes i mange innsjøer i Nord-Amerika. Arten tilhører samme slekt som arktisk røye og bekkerøye. Kanadarøye er dessuten satt ut mange andre steder i verden for sportsfiske, blant annet i Trøndelag og på Østlandet i Norge. Norsk sportsfiskerekord er på 6,82 kg, tatt i Lutvann, Oslo den 29.4.2004. Arten er imidlertid ansett som fremmed i norsk fauna, og står på den norske svartelista. Terjärv. Terjärv (finsk: Teerijärvi) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Terjärv var en svenskspråklig kommune (96,6 % svensktalende i 1960). Kommunene Nedervetil og Terjärv ble slått sammen med Kronoby i 1969. India under Vinter-OL 1964. India under Vinter-OL 1964. Én mannlig sportsutøver fra India deltok i alpint under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. India, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Yngve Emil Marcussen. Yngve Emil Marcussen (født 1975) er en norsk skuespiller. Marcussen underviser i stemmebruk og i prosjektarbeider ved Norsk Skuespillerinstitutt. Han er utdannet fra Mountview Academy of Theatre Arts i London, og i de siste ti årene har han arbeidet som skuespiller ved blant annet Trøndelag Teater, Det Åpne Teater, med cabareter på Caféteatret og i tv-serien om Elias. Samtidig har han også undervist ved blant annet Nordisk Institutt for Scene og Studio og Oslo Barne- og Ungdomsteater, Norsk Skuespillersenter og Universität zu Köln. Han har også holdt workshops og kurs gjennom ergo;ego og ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Operation Hardtack. Operation Hardtack I & II var en serie på 72 atomprøvesprengninger utført av USA i 1958. "Hardtack I" ble utført i Stillehavet ved Bikiniatollene Enewetakatollen og Johnston Atoll. "Hardtack II" ble utført senere det samme året ved Nevada Test Site samtidig som USA utførte den hemmelige Operation Argus over det sørlige Atlanterhavet i. september. "Hardtack II" bestod utelukkende av atmosfæriske og underjordiske tester med lav sprengkraft, og 17 ett-punkts sikkerhetstester (designtester for å kontrollere at fisjon ikke finner sted dersom bare deler av høyeksplosivladningen detonerer). Det faktum at USA planla stans i prøvesprengningene, gjorde at amerikanske våpenlaboratorier intensiverte den teknologiske forskningen og utprøvingen av nye designløsninger. Etter avslutningen av Hardtack II, kunngjorde USA et ensidig stans i prøvesprengningene, noe som Sovjetunionen sluttet seg til i september 1961. I september 1961 gjenopptok Sovjetunionen prøøvesprengningen, og USA fulgte etter med Operation Nougat. Hardtack var etterfølgeren til Operation Plumbbob. Eksterne lenker. Hardtack Iran under Vinter-OL 1964. Iran under Vinter-OL 1964. Fire mannlige sportsutøvere fra Iran deltok i en sport, alpint, under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Iran, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 53. plass i storslalåm. Nedervetil. Nedervetil (finsk: Alaveteli) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Nedervetil var en svenskspråklig kommune (94,2 % svensktalende i 1960). Kommunene Nedervetil og Terjärv ble slått sammen med Kronoby i 1969. Nedervetil ligger i "Perho ådal". Jordbruket er en viktig del av næringslivet. Robert Enke. Robert Enke (født 24. august 1977 i Jena – død 10. november 2009 i Neustadt am Rübenberge etter selvmord) var en tysk fotballkeeper. Han spilte for Carl Zeiss Jena, Borussia Mönchengladbach, Benfica, FC Barcelona, Fenerbahçe, Tenerife og fra 2004 til 2009 i Hannover 96. Han spilte åtte landskamper for, og til sammen 196 kamper i Bundesliga. Robert Enkes to år gamle datter døde av en medfødt hjertefeil i 2006. I mai 2009 adopterte han og hans kone en to måneder gammel pike. Enke tok sitt eget liv 10. november 2009. Kona sa i et møte med Hannover 96 at Robert Enke led av depresjoner. Robert Enkes kiste ble båret ut av AWD Arena 15. november 2009. Else Granheim. Else Hildegard Granheim (født 16. mars 1926 i Oslo, død 7. mars 1999) var en norsk bibliotekar, mest kjent som direktør for Statens bibliotektilsyn 1973–91. Hun hadde eksamen fra Statens bibliotekskole 1949, og ble i 1950 ansatt i Statens biblioteksyn. Fra 1958 var hun nestleder ved embetet, fra 1971 var hun fungerende direktør og fra 1973 til pensjonsalderen var hun bibliotekdirektør. Granheim hadde en rekke verv i forbindelse med direktørstillingen, mest fremtredende som president for den internasjonal bibliotekorganisasjonen IFLA 1979–85. Hun ble i 1989 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Antikk femkamp. Antikk femkamp, fra gresk "pentathlon" (πένταθλον), var en øvelse i antikkens olympiske leker fra 708 f.Kr. Øvelsen ble gjennomført på en dag og bestod av følgende fem øvelser: Et stadionløp (192,27 meter), diskoskast, spydkast, lengdehopp og til slutt bryting mellom de to beste etter fire øvelser. Mangekampen var lekenes store øvelse. I de moderne lekene har øvelsen blitt arrangert kun en gang i denne formen, under Sommer-OL 1906. Øvelsen er forløperen til friidrettens mangekamp. Asbjørn Lerheim. Generalmajor Asbjørn Vidar Wehn Lerheim (født 10. april 1931 på gården Lerheim i Eidsbygda i Romsdal) er en pensjonert generalmajor fra Hæren. Lerheim er sønn av oberst og gårdbruker Engelbrekt Lerheim og lærer Johanna Wehn Lerheim. Gift med Eva Ragna Lerheim (født Rimstad). De har en datter, Eli Vigdis Lerheim, som er tannlege i Oslo. Asbjørn Lerheim var en fargerik personlighet i sin offiserskarriere. Han hadde en rekke stillinger i inn- og utland. Som ung offiser var hans år som kompanisjef for Kp.C, hans mest spennende og interessante år (1961). Han tjenestegjorde blant annet i FN-styrken i Midtøsten 1958-59, gikk Hærens Stabsskole i Oslo i 1966, og gikk Staff College i Camberley i England i 1967. Han var senere forsvarsattache ved den norske ambassaden i Moskva og Warszawa 1974-1977. Han var sjef for Troms Landforsvar 1983-1986, og som generalmajor var han kommandant på Bergenhus Festning i Bergen, og sjef for Distriktskommando Vestlandet frem til 1989 da han ble pensjonist. Som pensjonist har Lerheim vært engasjert i historieskrivning for Forsvaret, og var i mange år arbeidende medeier i konsulentfirmaet «Follow Me». Norsk Sceneinstruktørforening. Norsk Sceneinstruktørforening ble stiftet 1948 og er en politisk nøytral forening som har til formål å arbeide for medlemmenes interesser – kunstnerisk og økonomisk. Arkeologiåret 1821. Arkeologiåret 1821 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1821. Patursson. Patursson (opprinnelig Pedersen) er en slekt fra Kirkjubøur på Færøyene. Den er en kongsbondeslekt med tilhold på Kirkjubøargarður, og har fostret mange fremtredne personer. Dagens kongsbonde på Kirkjubøargarður er Jóannes Patursson, som er 17. generasjon. Kjell Arve Husby. Kjell Arve Husby (født 6. september 1954) er en norsk trener fra Oppdal. Han var i flere år trener for Vebjørn Rodal, som ble den største norske friidrettssuksessen på lang tid. Husby utviklet et treningsopplegg sammen med Rodal som brøt med opplegget til det tradisjonsbundne friidrettsmiljøet. Treningen var lystbetont med opphold i skog og fjell. I 1994 kunne Husby klappe Rodal inn til sølv på 800 m under EM, og året etter ble det bronse i VM. Den store suksessen for radarparet Rodal og Husby kom i 1996, da Rodal løp inn til det historiske gullløpet under Sommer-OL i Atlanta. Sammen hadde de to skrevet idrettshistorie, og etter at gullrusen hadde lagt seg, ga de ut humorboka "Kryddergutane". Etter en opprivende strid mellom flere idrettjenter og Husby, brøt Vebjørn Rodal samarbeidet med han. Det førte til at Husby forsvant fra rampelyset. I 2008 var Kjell Arve Husby tilbake som treningskonsulent for skiløperen Hilde Gjermundshaug Pedersen. Arkeologiåret 1820. Arkeologiåret 1820 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1820. Absolutt bestemt straff. Absolutt bestemt straff er et begrep innen norsk strafferett. Det innebærer at loven angir en bestemt og nøyaktig straff. Finner domstolen den tiltalte skydig etter bestemmelsen har den ingen skjønnsrom for hverken straffeskjerpelse eller straffnedsettelse. Absolutt bestemt straff er ikke vanlig i norsk rett. Kun to steder finner man eksempler på dette, ellers har domstolen alltid et visst rom for skjønn i straffeutmålingen, en strafferamme. Den ene bestemmelse med absolutt bestemt straff er straffelovens (1902) § 100: "«Den, som bevirker eller medvirker til, at Kongen eller Regenten berøves Livet, straffes med Fængsel i 21 år.»". Den andre bestemmelsen er den mililitære straffelovs § 79 som har tjenestens tap som eneste aktuelle straff. Det motsatte av "absolutt bestemt straff" er "relativt bestemt straff". Nyhavn. Nyhavn 9 til 15Nr. 9 er den blå bygningen til venstre. Det er et av Nyhavns eldste hus og bygget i 1681.Nr.11 er huset til høyre for nr.9. Dette huset er fra 1690.Nr.13 er fra 1691.Nr.15 er fra 1719. Nyhavn 17 fra 1670 – Her har det tidligere vært både hotell og frisør, men siden 1936 har Café Nyhavn 17 hatt tilhold i huset Bygningen huser Hotel Bethel Sømandshjem og har nummer 24. Sømandshjemmet eier også det gule huset i nr. 22 og benytter Nyhavn 22 som sin adresse. Nyhavn er et havnekvarter i København, som er et av byens mest besøkte turistmål. Havnen ble gravet ut fra 1671 til 1673 av svenske krigsfanger som et alternativ til den eksisterende havnen. Kong Frederik III hadde på slutten av 1660-tallet et prosjekt for en kanal som skulle gå fra havneløpet og helt inn til Kongens Nytorv. Kongen begynte å dra på årene på dette tidspunkt, planene endte i en skuff og ble ikke realisert. I 1670 overtok Christian V tronen og da ble det umiddelbart fart i planene. Kongen sendte ut en ordre datert 28. desember samme år og her befalte han:«..den forordnede Havn til det nye Torv udi tilstundende Aar 1671 at lade forferdige.» Fullt så fort gikk det ikke å få kanalen ferdig. Arbeidet ble gjort av soldater, hovedsakelig svenske krigsfanger fra den nylig avsluttede krigen med Sverige. I mange år var Nyhavn blant byens mer skumle kvarterer med sjømannsvertshus og dertil hørende gledespiker. Men i 1980-årene ble området gjennomgripende renovert, og Nyhavn huser i dag en rekke penere restauranter, kaféer og barer. Blant de mest kjente er Nyhavn 17 og Cap Horn. Opprinnelig innviet Christian V området som «Nyhavnskanalen», men i dag heter det bare Nyhavn. Severdigheten er de over 300 år gamle husene som er blitt bevart. H.C. Andersen og Nyhavn. Dikteren H.C. Andersen bodde flere steder i Nyhavn. I september 1834 flyttet han inn i nr. 20 (tidligere benevnt nr. 280) hos Karen Sophie Larsen. I 1848 flyttet han inn hos skipper Anholm i nr. 67; adressen hadde nummer 34 inntil 1850-årene. 23. oktober 1871 flyttet han inn i nr. 18 hos fotograf Thora Hallager som drev pensjonat i huset, fra 1873 var det frk. Ballin som overtok. Utvalgte hus. Et av de eldste husene i Nyhavn er nr. 9, som ble bygget i 1681. Byggherre har antakelig vært havnemesteren som het Christen Christensen. Årstallet 1681 fremgår av murankeret som er festet på husets fasade.Huset har fem fag, tre etasjer og gavlkvist. Bygningen er fredet. Blant de som har bodd i huset er generaladjudant H.V. Warnstedt som levde 1743–1817, han bodde i huset i 1776. Warnstedt ble senere den første sjefen for Comediehuset, det senere Det Kongelige Teater. Nyhavn 11 er et murstenshus med tegltak, huset er fra 1690. Huset har fire etasjer, men ble opprinnelig bygget i to. Det fikk tilføyet to etasjer i 1835–1836.Bygningen er fredet. Det finnes et gårdsrom på baksiden anlagt i 1963 av landskapsarkitektene Knud Lund-Sørensen og Morten Le Klint. Skuespilleren Christian Niemann Rosenkilde som levde 1786–1861 flyttet inn i huset i 1842 og bodde her i 7 år. Rosenkilde er særlig kjent for sine Holbergtolkinger. Han var i tillegg en bekjent av Søren Kierkegaard og de to ble ofte sett sammen i Københavns gater. Muligens har Kierkegaards bøker vært tung lesing for Rosenkilde som uttalte: «Det Affekterte Asen! Kan han da ikke udtrykke sig naturligt. Jeg kan min Sæl ikke forstaa et Muk af hvad han skriver.» Nyhavn 13 er et murstenshus med tegltak, huset er fra 1691.Huset ble opprinnelig oppført i to etasjer og fikk føyet til to ekstra etasjer ved en ombygging i 1842. På begynnelsen av 1820-tallet bodde tobakksfabrikanten A M. Hirschsprung i dette huset. Nyhavn 15 er et murstenshus med tegltak, huset er fra 1719 og bygget i tre etasjer. Huset ble bygget om i 1987. Det er hengt opp en plate som viser en elefant med et åttetall over inngangsdøren. Den ble satt opp av handelsmannen Jørgen Alsing som hadde te-og porselensbedrift i huset. Nyhavn 17 er fra 1670 og oppført i tre etasjer. Huset er et bindingsverkshus med tak av tegl. Spisestedet Nyhavn 17 har holdt til i huset siden 1936. Nyhavn 18 er særlig knyttet til H.C. Andersen og hans liv. Huset er fra ca. 1779 og ble opprinnelig bygget med loftsetasje. Denne kvisten ble bygget om til full etasje av murermester C. Unger i 1846. Huset ble fredet i 1932.I 1972 ble det restaurert av Erik Møller i 1972. Blant beboerne i huset var pakkhusforvalter Jonathan Balling (1773–1829) som bodde her til sin død. Balling var en av H.C. Andersens tidligste velgjørere. I den perioden dikteren gikk på latinskolen bodde han og feiret jul hos Balling i 1822 og året etter. Fotograf Thora Hallager drev pensjonat i huset, hun leide ut til Andersen og nummer 18 ble dikterens siste bolig før han døde på Rolighed i 1875. I mai året før var den tyske fotografen Clemens Weller på besøk hos Andersen og fotograferte han. Movik. Movik er et tettsted i Tromsø kommune i Troms. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på fastlandet, nordøst for Tromsø sentrum. Tektitansk. Tektitansk ("b'a'aj", også kjent som "teco") er et mayisk språk som snakkes av rundt 1 000 tektitanere, som hovedsakelig holder til i kommunen Tectitán i departementet Huehuetenango i Guatemala. Språket er nært beslekta med mam. StudConsult. StudConsult er et norsk konsulentselskap som drives av studenter ved Handelshøyskolen BI. Selskapet leverer tjenester innenfor markedsundersøkelser, konkurrentanalyser samt andre kvalitative og kvantitative analyser. Selskapet omsatte i 2008 for ca. 380 000 kroner. StudConsult arbeider som en non-profit organisasjon med det formålet å la studenter kunne lære gjennom å være i kontakt med næringslivet og prøve ut teori i praksis gjennom studietiden. StudConsult eies 34 % av Studentforeningen ved BI Oslo, SBIO og 66 % av Stiftelsen Junior Enterprise Norway. Achi (språk). Achi "(achi')" er et mayisk språk som er nært beslekta med quiché. Det snakkes av rundt 85 000 medlemmer achifolket, som hovedsakelig holder til i departementet Baja Verapaz i Guatemala. Det er to hoveddialekter av achi: Cubulco-dialekten snakkes av om lag 48 000 mennesker i Cubulco-området vest for Rabinal, mens Rabinal-dialekten snakkes av rundt 37 000 mennesker i Rabinal-området. Et av mesterverka fra den førkolumbiske perioden er "Rabinal Achí", et teaterstykke skrevet på achi. Birgitta Sondresen. Birgitta Sondresen (født 1964) er en norsk illustratør og billedkunstner. Hun kommer opprinnelig fra Sandnes men er bosatt i Bergen. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen med hovedfag fra 1997 ved Institutt for Grafisk design og Illustrasjon. Hun har utgitt flere bøker, både billedbøker hvor hennes egne illustrasjoner er den viktigste delen av innholdet, men har også bidratt med illustrasjoner til andres bøker. Hun debuterte i 1997 med billedboken "Svinepelsens hevn" på EIDE forlag. Den utgivelsen som kanskje har betydd mest for henne er "Frosken Vertigo og det store spranget" i 1999 på EIDE forlag. Teksten til denne boka er skrevet av medforfatter Frode Grytten. Hun har samarbeidet med flere forfattere, blant andre Frode Grytten, Gro Anita Bårdseth og Jan Ove Ulstein. Arkeologiåret 1819. Arkeologiåret 1819 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1819. Overskrift. En overskrift skal gi en idé innholdet i en tekst som følger. Overskriften er gjerne fremhevet i forhold til det øvrige innholdet, som ofte kalles brødtekst. Den kan tillegges en funksjon som blikkfang og for eksempel være informativ, tankevekkende eller provokativ, alt etter hvilken sammenheng den står i. Overskriftens funksjon kan variere, men har det til felles at de skal vekke interesse eller nysgjerrighet hos en tenkt målgruppe. I avisartikler er ofte overskriftene korte, lettleste og selgende. Ved å forenkle budskapet vekker man nysgjerrigheten til potensielle kjøpere. Slik kan avisen selge mer. I en vitenskapelig artikkel er formålet snarere å si noe mer presist om hva som kommer. Det vil gi en innsnevring av målgruppen. Asbjørn Larsen. Asbjørn Larsen (født 1. august 1936 i Porsgrunn) er en norsk siviløkonom og forretningsmann. Han var administrerende direktør i oljeselskapet Saga Petroleum i 19 år, fra 1979 til 1988. Larsen ble uteksaminert ved Norges Handelshøyskole i 1960 og gjennomførte deretter Utenriksdepartementets aspirantkurs. Han var ansatt ved Utenriksdepartementet fra 1960 til 1966, der han mesteparten av tiden tjenestegjorde ved Norges ambassade i Paris. Deretter arbeidet han i Norges Rederiforbund som leder av skipsfartpolitisk avdeling frem til 1973. Samme år gikk han til stillingen som direktør i folkeaksjeselskapet Sagapart, den største eieren i Saga Petroleum. Seks år senere overtok han som konserndirektør i Saga. I løpet av sin periode som leder av Norges største private oljeselskap, utviklet han Saga til et nytenkende og slagkraftig selskap som maktet å stå imot oppkjøp fra konkurrerende selskaper. Larsen gikk av i 1998 etter et strategisk mislykket oppkjøp av det Kuwait-eide oljeselskapet Santa Fe Exploration. Han ble etterfulgt av Diderik Schnitler, og året etter ble Saga kjøpt opp av Norsk Hydro. Han har innehatt en rekke styreverv i norske bedrifter, blant annet i Belships, Selvaag Gruppen og FMC Technologies. Siden 2008 har han sittet i styret i det svenske oljeselskapet Lundin Petroleum. Asbjørn Larsen ble i 1993 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Damián Casalinuovo. Damián Leando Casalinuovo (født 6. juni 1987 i Buenos Aires) er en argentinsk fotballspiller som i sesongen 2009-2010 spiller for Scottish Premier League-klubben Dundee United. Han kom til klubben sommeren 2009. I begynnelse av sesongen var han utlånt til den skotske førstedivisjons-klubben Raith Rovers FC hvor han spilte tre kamper og scoret to mål, før han ble kalt tilbake til Dundee United. Shazam. Shazam eller shasam, på norsk sesam, er et trylleord. Det forekommer i den persiske eventyrsamlingen «Tusen og en natt» i historien om «Ali Baba og de førti røverne», og har derfra glidd inn i mange språk. I eventyret er ordet en del av en åpne- og lukkeformel for en fjellhule full av røvergods. Shazam er i USA et varemerke knyttet til DC Comics' Captain Marvel. I norsk språkbruk hører en oftere uttrykket "hokus pokus" i bruk som trylleformel. Liv Hilde Boe. Liv Hilde Boe (født 21. mai 1938 i Ålesund) er en norsk etnolog og museumsdirektør. Hun var sjefskonservator ved Norsk Folkemuseum i Oslo i perioden 1991-2000, deretter direktør 2000-2001. Før hun kom til Norsk Folkemuseum, var hun leder av sekretariatet for fotoregistrering under Norsk kulturråd 1977–83 og deretter bestyrer for Akershus fylkesmuseum (tidligere Forbundsmuseet i Akershus) 1983–91. Boe er utdannet etnolog ved Universitetet i Oslo med magistergradsavhandlingen "Steinindustrien i Aker og Christiania ca 1830 – ca 1914" i 1975. Utmerkelser. Mottok i 1987 Special Award Certificate av UNESCO på vegne av Forbundsmuseet i Akershus. Arkeologiåret 1818. Arkeologiåret 1818 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1818. Tøjhusmuseet. Tøjhusmuseet (Dansk Forsvarsmuseum) holder til i Tøjhuset i København og er et statlig spesialmuseum for dansk forsvars- og våpenhistorie. Sammen med Orlogsmuseet utgjør det Statens Forsvarshistoriske Museum. Museet ble grunnlagt i 1928 og holder til i Christian IVs tøyhus på Slotsholmen, hvor man samlet flere effekter av historisk interesse. Samlingene kan føres tilbake til begynnelsen av 1600-tallet da Christian IV grunnla en samling av gamle våpen og krigsutrustning i Tøjhuset. Museet har samlinger av kanoner, håndvåpen, rustninger og mye annet fra middelalderen frem til i dag. Utenfor Tøjhusmuseet mot Christians Brygge sto tidligere «Istedløven» som ble gjenerobret fra tyskerne i 1945. Annet krigsbytte er et av de fire 110 tonns og 19 meter lange 38 cm skipskanonrør fra Tirpitz-stillingen ved Blåvand, som lå i Tøjhusmuseets gård inntil mai 2005, da det ble flyttet til Museumscenter Hanstholm. I 2005 overtok Tøjhusmuseet Artillerimuseet i Varde. Østerdal Garnison. Østerdal Garnison (ØG) er to militærleire i Østerdalen, plassert i Åmot og Elverum kommune i Hedmark. Garnisonen, som er Hærens hovedbase i Sør-Norge, består av hhv Rena leir og Terningmoen. Elverum Tekniske Verksted (ELTV), like ved Terningmoen, er også en del av ØG. Øvingsområdene tilhørende ØG (Rødsmoen, Regionfelt Østlandet og Terningmoen øvingsområde) strekker seg tilsammen over flere kommunegrenser ØG huser bl.a. Hærens våpenskole (tidl. TRADOK), FLO Base Østerdalen, Forsvarsbygg samt andre avdelinger (se artikkel for hver leir). Arkeologiåret 1816. Arkeologiåret 1816 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1816. Klaus Ebner. Klaus Ebner (født 8. august 1964 i Wien, Østerrike) er en østerriksk forfatter og oversetter. Han skriver lyrikk på tysk og på katalansk. Cecilia Bailliet. Cecilia Bailliet (født 1969) er professor ved Institutt for offentlig rett ved det Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Forskningsområdene til Bailliet er knyttet opp mot flyktningerett, folkerett og menneskerettigheter. Bailliet er redaktør Institutt for offentlig retts skriftserie. Bailliet gir gjerne bidrag i debatten om norsk asylpolitikk. Hennes avhandling har tittelen "Between Conflict & Consensus: Conciliating Land Disputes in Guatemala". NorWave. NorWave ble lansert som begrep i forbindelse med filmfestivalen i Cannes i 1997, der Norge deltok med to filmer i sideprogrammet, for første gang på flere år. Filmene var "Budbringeren" av Pål Sletaune og "Insomnia" av Erik Skjoldbjærg, begge debutanter. Budbringeren vant Mercedes Benz-prisen. NorWave er en sammensetning av ordene Norway og Wave, der bølge i filmsammenheng ofte henviser til fremveksten av en ny generasjon filmskapere som gjør seg gjeldende med til dels et nytt filmspråk, og med internasjonal appell (jfr. den nye franske bølgen). NorWave ble aktivt brukt som begrep av markedsføringen av norsk film av Norsk filminstitutt, og ble også anvendt av enkelte internasjonale filmkritikere i forbindelse med anmeldelser og omtaler av norske filmer. Begrepet ble imidlertid kortvarig. De kommende årene var svake for norsk film, og begrepet forsvant ut av bruk. Begrepet dukket opp igjen i 2006, som var et uvanlig godt år for norsk film, med deltakelse med tre filmer i sideprogrammet i Cannes: Uro av Mathias Faldbakken, Den brysomme mannen av Jens Lien og Slipp Jimmy fri av Christopher Nielsen. I tillegg vant Bobbie Peers pris for beste kortfilm med Sniffer. *NSYNC (album). "*NSYNC" er debutalbumet til boybandet 'N Sync, utgitt i 1997. Albumet solgte 13 millioner, den solgte 10 mill i USA. Albumet lå en uke på VG-listen på 40. plass. No Strings Attached. "No Strings Attached" er det andre albumet fra 'N Sync og kom ut i 2000. Albumet lå hele 15 uker på VG-lista med 12. plass som beste plassering. Celebrity. "Celebrity" er det tredje albumet til 'N Sync og ble utgitt i 2001. Albumet kom lå på VG-lista i 4 uker med 16. plass som beste plassering. Frankie Sandford. Francesca «Frankie» Sandford (født 14. januar 1989) er forsasangeren i popgruppen S Club Juniors. Hun var med i X Factor i 2005 uten å lykkes. Arkeologiåret 1815. Arkeologiåret 1815 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1815. Publiseringer. Jan Potocki.Portrett av Alexander G. Warneck Æ (artist). Erling Riibe Ramskjell (født 1. februar 1973), kjent under artistnavnet Æ, er en musiker, komponist, tekstforfatter og produsent fra Saltdal i Nordland, nå bosatt på Træna. Siden tidlig 1990-tallet har han vært aktiv i band som Ada Vada, Dubel darr, Basaflak, Kennedy Cut, Schtimm og med plateselskapet Clearpass Records. Høsten 2008 debuterte han som solo-artist med albumet "Voksensløvsinn". Æ er en av artistene som er booket til i 2010. Schtimm. Schtimm er et band fra Saltdal i Nordland som består av artistene Æ, B, K og P. Bandet ble etablert i 1998 og har siden vært på et titalls turneer i Norge, Tyskland, Russland og Ungarn. I 2002 gjorde Schtimm seg bemerket med en spesiell turné i Norge hvor publikums eneste lykilde var hodetelefoner. En av bandets musikkvideoer, produsert av ADHD TV & Film as, ble i 2009 nominert til Gullstolen under Kortfilmfestivalen i Grimstad. Schtimm har gitt ut fire album og en EP. Alle bandets utgivelser er lansert av Clearpass Records. KABB. KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) startet som en egen gruppering innen Norges Blindeforbund i 1933. I 1977 ble den kristne aktiviteten skilt ut som egen organisasjon under navnet KABB. KABB er en tverrkirkelig og landsdekkende organisasjon som drives av og for synshemmede. KABBs hovedkontor ligger i Askim og flere lokalforeninger er aktive (blant annet i Oslo, Arendal, Stavanger og Kristiansand). KABB driver et offentlig godkjent lydbibliotek. Sammen med bibliotektilbudet fra Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) gir KABB syns- og lesehemmede et bredt og variert bibliotektilbud. KABB har gjennom mange år opparbeidet seg erfaring og kompetanse knyttet til synshemming. KABB er derfor en viktig ressurs for Kirken (blant annet tilrettelegging for trosopplæringen), kristne organisasjoner (blant annet råd og veiledning når det gjelder å inkludere synshemmede i sitt arbeid) og ikke minst å være samtalepartner for synshemmede. KABB driver et utstrakt likemannsarbeid blant annet gjennom arrangementer for synshemmede i alle aldere og ulike seminarer. KABB gir ut egne lydaviser og tidsskrift (lyd, storskrift, punktskrift) og produserer lydversjoner av blader fra ulike organisasjoner og menigheter. Høsten 2011 lanserte Bibelselskapet en ny bibeloversettelse. KABB fikk arbeidet med å lese inn Bibelen og KABB engasjerte Magne Bruteig, Frank Tangen, Nils Ole Oftebro og Birgitte Bjørnstad Sæbø for å lage en god innlesning. Bibelen på bokmål er ferdig og finnes på Digikort og på DAISY-CD. Den finnes også på 2 SD-kort versjoner. En Daisy og en MP3. DASIY-versjon er vers inndelt og Digi og mp3 er kapittel inndelt. Simen Sætre. Simen Sætre (født 1974) er en norsk forfatter og journalist i "Morgenbladet". Han har utgitt bøkene "Petromania" (2010), "Hugo. En biografi" (2006) og "Den lille stygge sjokoladeboka" (2004). Frederik Zimmer. Frederik Zimmer (født 1944) er professor ved Institutt for offentlig rett ved det Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Forskningsområdene til Zimmer er knyttet opp mot skatterett. Han har vært leder av Oljeskattenemnda og overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Zimmer ledet det statlig oppnevnte Eiendomsskatteutvalget og Arveavgiftsutvalget. Han var redaktør for tidsskriftet Skatterett, og har skrevet flere lærebøker om skatt. Zimmer blogger om skatterett på www.skattebetaleren.no. Frederik Zimmer har vært konstituert høyesterettsdommer ved Norges Høyesterett tre ganger, i 2002, 2003 og 2007 Kristoffer Andreas Lyngvi. Kristoffer Andreas Lyngvi (født 1978) fylkestingsrepresentant i Aust-Agder (2007–2011) og bystyrerepresentant i Arendal. Lyngvi kommer fra Arendal og representerer Høyre. Geir Ulfstein. Geir Ulfstein (født 1951) er professor ved Institutt for offentlig rett ved det Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Forskningsområdene til Ulfstein er knyttet opp mot folkerett. I perioden 2004-2007 var Ulfstein direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter. Hans Christian Bugge. Hans Christian Bugge (født 1942) er professor ved Institutt for offentlig rett ved det Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Bugges fagområde er miljørett. Bugge har vært direktør for Statens forurensningstilsyn, generalsekretær i Redd Barna og statssekretær i Departementet for utviklingshjelp under Gro Harlem Brundtlands andre regjering. Harald Rensvik. Harald Rensvik (født 4. mars 1946 i Arendal) er en norsk sivilingeniør og offentlig tjenestemann. Rensvik ble født i Arendal, men vokste opp i Ålesund og Valdres. Han er uteksaminert fra Norges Tekniske Høgskole. Han var avdelingsdirektør i Statens forurensningstilsyn (SFT) fra 1982 til 1986. Han overtok som direktør for tilsynet i mai 1986, kort tid etter Tsjernobylulykken. Denne stillingen hadde han frem til 1996, med unntak av perioden 1990-92, da han var statssekretær for Tove Strand Gerhardsen i Arbeids- og administrasjonsdepartementet under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Med Rensvik som direktør gikk SFT over til en langt hardere linje overfor norsk industri enn hva som hadde vært tilfelle tidligere. Dette kom tydelig fram i kravene overfor Norsk Hydro i forbindelse med dioksinutslippene ved magnesiumfabrikken på Herøya. I løpet av fem år måtte utslippene reduseres med 98,5 %, noe som kom til å koste Hydro 250 millioner kroner. Siden 1996 har han vært departementsråd i Miljøverndepartementet. Han har også vært styremedlem i European Environment Agency. Den bayerske fortjenstorden. Den bayerske fortjenstorden (tysk, "Bayerischer Verdienstorden") er Fristaten Bayerns fortjenstorden. Den har en klasse og utdeles av Bayerns ministerpresident som «anerkjennelse for fremragende fortjenester for Fristaten Bayern og det bayerske folk». Ordenen ble innstiftet ved lov av 11. juni 1957. Den bayerske fortjenstorden er en av to bayerske ordener, den andre er Den bayerske Maximiliansordenen for vitenskap og kunst. Insignier. Ordenstegnet for Den bayerske fortjenstorden består av et blåkantet hvitt malteserkors, som i midten har en gullkantet medaljong med hvite og blå ruter. Mønsteret er hentet fra Bayerns riksvåpen og finnes også i en av de to variantene av Bayerns flagg. Baksiden har en gull løve på blå bakgrunn. Korset er opphengt i et lyst blått bånd med hvite striper som mot midten har smale mørk blå kanter. Menn bærer ordenstegnet i bånd om halsen, kvinner i sløyfe ved skulderen. Tildeling. Det er satt begrensninger på antallet tildelinger av Den bayerske fortjenstorden: Antallet mottagere skal ikke overstige 2000. Bayerns statsminister og medlemmene av regjeringen kan nominere personer til ordenen. Dansk Arkitektur Center. DAC | Dansk Arkitektur Center (DAC) formidler og utvikler viten og visjoner om fremtidens arkitektur, bygging og byutvikling med fokus på fremtiden. DAC er finansiert i et partnerskab mellom Kulturministeriet, Erhvervs- og Vækstministeriet og Realdania. DAC er regjeringens primære aktør på arkitekturområdet. DAC har de siste årene vokst hurtig og er i dag en organisasjon med mange aktiviteter som spenner vidt. Aktivitetene omhandler bl.a. utstillinger, konferanser, seminarer, foredrag og undervisningstjeneste, men organisasjonens mål er å nå ut til både fagfolk og det brede kulturelle publikum. DAC ligger på Christianshavn midt i København og huser utstillinger, kafé, bokhandel og konferansesenter, som hver dag er med på å skape aktiviteter og opplevelser i huset for de mange besøkende. T. Stangeland Maskin. T. Stangeland Maskin er et norsk entreprenørselskap, og er en del av Stangeland Gruppen. Hovedvirksomheten til selskapet er grunnarbeid, og har vært involvert i mange store prosjekter av typen veibygging, jernbane, havnebygging, flyplass, vann/anlegg, bredbånd/gass/el og fjernvarme. I den senere tid har også rensing av masser blitt en del av selskapets gjøremål. Historie. Det var Trygve Stangeland som etablerte selskapet i 1959. I begynnelsen gikk virksomheten for det meste i utleie av gravemaskiner, men selskapet vokste raskt da det ble fart i oljevirksomheten i Stavangerområdet. Det var grunnarbeidet til oljebasene i Tananger og Dusavik som stod for veksten. Klaus Hänsch. Klaus Hänsch (født 15. desember 1938 i Sprottau i Schlesien) er en tysk politiker for det sosialdemokratiske partiet, SPD. Han var medlem av Europaparlamentet fra 1979 til 1999, og var Europaparlamentets president fra 1994 til 1997. Som barn opplevde han at familien måtte flykte fra Schlesien til Vest-Tyskland. Han er utdannet statsviter, etter studier i Köln, Paris og Vest-Berlin, og har vært redaktør for "Doumente", et fagtidsskrift for internasjonalt samarbeid. Han ble utnevnt til honorær professor ved universitetet i Essen i 1994. Hänsch er medlem av forvaltningsrådet for École nationale d'administration og det vitenskapelig direktoriet for Institut für Europäische Politik i Bonn. Han er æresborger av fødebyen, nå Szprotawa i Polen, og æresdoktor ved universitetet i Loughborough i Storbritannia og næringsakademiet i Poznan, også Polen. Han har mottatt Bundesverdienstkreuz og Mérite Européen, og er selv jurymedlem for Franz Werfels menneskerettspris. Inge Lorange Backer. Inge Andreas Lorange Backer (født 1946) er professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Forskningsområdene til Backer er knyttet opp mot lovigivningslære og miljørett. I perioden 1995-2008 var Backer ekspedisjonssjef i Lovavdelingen i Justis- og politidepartementet. Backer er samboer med høyesterettsdommer Karin Maria Bruzelius. Dorisk skala. Dorisk skala er en modal skala (kirketoneart) som brukes innen musikk. Hvis et verk, et stykke, en låt, en sang etc. går i dorisk med D som grunntone, sier vi at stykket/verket/låta/sangen har tonearten "D-dorisk". Hvis man skal spille en dorisk skala på pianoet, kan man spille på bare de hvite tangentene fra tonen "D" til neste "D" oktaven over eller under. thumb Hasselbladsprisen. Hasselbladsprisen, egentlig Hasselbladstiftelsens internationella pris i fotografi, er en årlig pris som deles ut til en som har utført en «framstående fotografisk gjerning». Den deles ut av Erna och Victor Hasselblads stiftelse, en stiftelse som ble etablert etter Victor Hasselblads død. Prisen består av 500 000 kroner, et diplom og en gullmedalje. Glogerfestspillene. Glogerfestspillene er en årlig kammermusikkfestival på Kongsberg arrangert av Glogerakademiet, som også står som arrangør av andre konserter i Kongsberg kirke. Glogerfestspillene ble arrangert for første gang i 2001 etter initiativ fra Reidar Hauge. Reidar Hauge (organist). Reidar Hauge (født 28. mars 1947, død 19. september 2011) var norsk organist og dirigent fra Innvik i Stryn. Han var initiativtager til, og daglig leder for, Glogerakademiet på Kongsberg. Han startet også i 1973 Kongsberg Kantori og var korets dirigent og drivkraft fram til 2007. Hauge ble ansatt som kantor i Kongsberg kirke i 1973. Han hadde da lagt bak seg studier ved Bergen Musikkonservatorium og ved Minnesota University i USA. Fra 1998 til 2010 dirigerte han «For Alle-koret» i Kongsberg kirke, et korprosjekt som er åpent for alle sangere. Koret fremfører vekselvis Händels Messias og Bachs Juleoratorium i Kongsberg kirke i begynnelsen av desember hvert år. Prosjektet består vanligvis av 200-300 sangere og organiseres av Glogerakademiet. Hauge var også initiativtaker til restaureringen av Glogerorgelet fra 1765 i Kongsberg kirke. Dette sto ferdig i januar 2001. I kjølvannet av orgelets innvielse kom Hauge med idéen om en egen Glogerfestival, det som i dag er de årlige Glogerfestspillene i Kongsberg. Hauge tok også initiativet til "Kongsberg internasjonale orgelsommer", en serie orgelkonserter med internasjonale utøvere, arrangert i 2008. Reidar Hauge har også komponert og arrangert musikk for kor og orkester, bl.a. «Sølvkantaten» (1994) med tekst av Johanna Schwartz. Foruten uroppførelsen i 1994 ble verket også fremført i forbindelse med Kongsberg kirkes 250-års jubileum i 2011. Hauge har også komponert mye musikk for orgel, bl.a. framførte han en ny «Glogerintrada» ved hvert Glogerfestspill. Hauge ga i september 2006 ut CD-en "Gloger", som inkluderer flere av hans egne komposisjoner (Glogerintradaer II, III og IV). Flere spor fra platen ble spilt i NRKs radiokanal "Alltid Klassisk" i september 2006. I 1987 ble Hauge tildelt Kongsberg kommunes kulturpris I forbindelse med Glogerfestspillene i 2004 fikk Reidar Hauge overrakt Kongsbergmedaljen. I 2009 ble han tildelt Buskerud Fylkes kulturpris. Hauge tok i 2007 initiativ til å få et klokkespill til Kongsberg kirke. Prosjektet ble finansiert ved hjelp av lokale sponsorer og godkjent av Riksantikvaren. Klokkespillet stod klart til kirkens 250-års jubileum i 2011 og ble innviet søndag 18. september 2011 i etterkant av jubileumsgudstjenesten. Hauge døde dagen etter innvielsen, etter lengre tids sykdom. Arne Jon Jutrem. Arne Jon Jutrem (født "Johansen" den 2. august 1929 i Aker, død 15. september 2005 i Jevnaker) var en norsk glasskunstner, designer og billedkunstner kjent både for sine glass med stramme og skulpturtelle karakterer samt sine malerier, som alle er representert i norske og utenlandske kunstindustrimuseer og kunstgallerier. Jutrem ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1946-1950, og fikk samtidig malerundervisning hos Carl von Hanno. Senere studier med Fernand Legér i Paris 1952-53 og med Chrix Dahl 1954-55. Han debuterte som maler på Høstutstillingen i 1950. Rett etter eksamen på SHKS fikk han i 1950 arbeid som designer ved Hadeland Glassverk, hvor han samarbeidet med to andre designere: Willy Johansson og Hermann Bongard. På glassverket tegnet han både serviser og kunstglass. Han ble tildelt den nordiske formgivningsprisen Lunningprisen i 1959 for "Den arkaiske serie" med boller, vaser og flasker i klart og grågrønt glass med pålagte spetter og striper i jordfarger. Han mottok en gullmedalje ved Triennalen i Milano i 1954 for "Grønland-serien" av farget glass med bobler, ment til daglig bruk. I perioden 1963 til 1966 var han frilansdesigner for Holmegaards Glasværk i Danmark, før han i var designer ved PLUS i Fredrikstad. Som frilans industridesigner formga han frimerker, bøker og glasskulpturer. Han laget også en møbelgruppe sammen med Tormod Alnæs til den norske avdelingen på Verdensutstillingen i Montreal 1967. Fra 1967 og til tidlig på 1980-tallet arbeidet han hovedsakelig med maleri, blant annet bosatt i Paris 1968-72. Som maler framsto han etter hvert som lyrisk abstrakt, og «i sin hyllest til skaperverket synes han å ha nådd lengst i en serie malerier han har kalt "Jord og himmel" (1974–75) og i en ti meter lang frise malt direkte på veggen på Vang skole på Ringerike (1972).» Fra 1984 var han igjen tilknyttet Hadeland Glassverk, denne gang som kunstnerisk leder. I 1982 ble han også ansatt ved Statens lærerhøgskole i forming, Oslo - senere Høgskolen i Oslo, hvor han var dosent og fra 1994 professor i estetikk. Jutrem har stilt ut glass «i de fleste land i Europa, samt USA, Canada, Japan og Australia», og er innkjøpt av de tre norske kunstindustrimuseene, Victoria and Albert Museum, London, Corning Museum of Glass, New York og Utenriksdepartementet. Han har utført offentlige utsmykninger ved Ski rådhus, Jevnaker rådhus, Norges Bank i Hammerfest, Norges Eksportråd i Oslo og hos Organisation Internationale de l'Aviation Civile, Montreal. Han ble i 1992 tildelt Jacobprisen fra Norsk Form for «fremragende og allsidig virksomhet som designer, teoretiker og pedagog». I 1992 ble han også utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for brukskunstbevegelsen i Norge. Inger Johanne Sand. Inger Johanne Sand (født 1952) er professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Forskningsområdene til Sand er knyttet opp mot forvaltningsrett, statsrett og rettssosiologi. Sand har tidligere vært knyttet til forskergrupper i LOS-senteret og ARENA (Senter for europaforskning). I en kort periode på 80-tallet var hun byråsjef i Finansdepartementet. Franz Werfels menneskerettspris. Franz Werfels menneskerettspris ("Franz-Werfel-Menschenrechtspreis") er en internasjonal menneskerettspris som deles ut til personer som gjennom politisk, kunstnerisk, filosofisk eller praktisk arbeid har bekjempet brudd på menneskerettighetene, slik som folkemord, etnisk rensning eller ødeleggelse av nasjonale, etniske, rasemessige eller religiøse grupper. Prisen er oppkalt etter Franz Werfel, en østerriksk forfatter som skildret folkemordet på armenerne i romanen "De førti dagene på Musa Dagh". Franz Werfels menneskerettspris ble innstiftet i 2003 av menneskerettsorganisasjonen Zentrum gegen Vertreibungen, og deles ut annethvert år i Paulskirken i Frankfurt. Initiativet til prisen ble tatt av Erika Steinbach og Peter Glotz. I juryen sitter (pr. 2009) Otto von Habsburg, Klaus Hänsch, Helga Hirsch, Milan Horáček, Hilmar Kopper, Otto Graf Lambsdorff, Rüdiger Safranski og Erika Steinbach. Tidligere jurymedlemmer er Peter Glotz, Daniel Cohn-Bendit, György Konrád, Ralph Giordano og Lennart Meri. Delstaten Hessens statsminister er prisens beskytter. To delstater og over 400 byer er faddere for prisen, dvs. deres parlamenter eller bystyrer har vedtatt en faddererklæring og støttet prisen økonomisk. Jon Thorvald Johnsen. Jon Thorvald Johnsen (født 1942) er professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Forskningsområdene til Johnsen er knyttet opp mot advokatrett og straffeprosess. Johnsen er svært engasjert i Juss-Buss sine aktiviteter. Kirsten Sandberg. Kirsten Sandberg (født 1954) er professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Forskningsområdene til Sandberg er knyttet opp mot barnerett. Sandberg var konstituert dommer i Norges Høyesterett i perioden 15. november 2010 til 20. februar 2011. Blek piggsopp. Blek piggsopp ("Hydnum repandum") er spiselig og er 5–15 cm stor. Den har lange pigger (4–6mm) under en noe uregelmessig hatt, samt noen på stilken. Disse faller lett av ved berøring. Den vokser på jord eller blant mose og annen vegetasjon i bar- og løvskog – sommer til senhøstes. Den er ganske vanlig i alle deler av Norge. Piggsopp er også en egen sopptype Blek piggsopp er avbildet på et frimerke fra St. Pierre og Miquelon, Michel nr 587. Antarktikas geologi. Antarktikas geologi faller for en stor del sammen med superkontinentet Gondwana. Paleozoisk æra (540–250 mill. år siden). I kambrium perioden hadde Gondwana mildt klima. Vest-Antarktika lå delvis på nordlige hemisfære, og det ble dannet sandstein, kalkstein og skifer. Øst-Antarktika lå ved ekvator, der havbunnsorganismer som virvelløse dyr og trilobitter krydde i de tropiske hav. Ved overgangen til devon perioden (416 mill. år siden) lå Gondwana i mer sørlige breddegrader og klimaet var kjøligere, selv om fossiler av landplanter er kjent fra denne tiden. Sand og silt ble avsatt på det som i dag heter Ellsworth, Horlick og Pensacolafjellene. Istid begynte ved slutten av devon perioden (360 mill. år siden) da Gondwana la seg ved Sørpolen og klimaet ble kjøligere, selv om floraen vedvarte. I Perm perioden ble vegetasjonen dominert av bregne-lignende planter som "Glossopteris", som vokste i sumper. Over tid dannet disse sumpene kull i Transantarktiske fjellkjede. Mot slutten av Perm perioden førte et stadig varmere klima til et tørt, varmt klima over store deler av Gondwana. Mesozoisk æra (250–65 mill. år siden). Ved varmere klima smeltet polarisen og store deler av Gondwana ble ørken. I Øst-Antarktika ble frøplanter etablert, og det ble avsatt tykk sekvens av sand og leire. Antarktishalvøya begynte å ta form i jura perioden (206–146 mill. år siden), og det oppsto flere øyer. Ginkgo trær og cycad fantes rikelig i tillegg til reptiler som "Lystrosaurus". I Vest-Antarctica dominerte nåletreskog gjennom krittperioden (146–65 mill. år siden), selv om Nothofagus begynte å ta over ved slutten av perioden. Ammonitter var vanlige i havområdene omkring Antarctica, og dinosaurer fantes også, skjønt bare to antarktiske dinosaurarter ("Cryolophosaurus" og "Antarctopelta") er beskrevet. Det var i denne perioden at Gondwana begynte å sprekke opp. Kenozoisk æra (65 mill. år siden og frem til i dag). Vest-Antarktika ligner Andesfjellene i Sør-Amerika. Antarktishalvøya ble dannet ved landhevning og metamorfose av havbunnssedimenter i sen Paleozoicum og tidlig Mesozoicum. Landhevningen var ledsaget av vulkansk aktivitet. Berggrunnen i Vest-Antarktika består av andesitt og rhyolitt som ble dannet i juratiden. Vulkansk materiale fra nyere geologisk tid finnes i Marie Byrd Land og Aleksanderøya. Ellsworth Mountains skiller seg ut fra resten av Vest-Antarktika siden stratigrafien ligner mer på østlige del av kontinentet. West Antarctic Rift er en aktiv riftdal mellom Vest- og Øst-Antarktika. Vest-Antarktika beveger seg bort fra Øst-Antarktika. Øst-Antarktika ble dannet i prekambrium, og enkelte bergarter ble dannet for mer enn 3 milliarder år siden. Transantarktiske fjellkjede består av sandstein, kalkstein og skifer som ble dannet i devontiden. Forkastninger finnes i Shackleton Range og Victoria Land. Kull ble funnet ved Beardmorebreen av Frank Wild under Nimrod-ekspedisjonen. Kull finnes flere steder i Transantarktiske fjellkjede. Prince Charles Mountains inneholder jernmalm. Råolje og naturgass finnes i Rosshavet, og oljefelter ble funnet i 1973. Utnyttelse av mineralressurser er forbudt av signaturlandene inntil 2048 ifølge Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten. Referanser. Geologi Archaeological Institute of America. Archaeological Institute of America (AIA) er en nordamerikansk ideell organisasjon viet til å fremme allmenn interesse for arkeologi, og bevaring av arkeologiske funnsteder. Det har sitt hovedkvarter ved Boston University. Instituttet ble grunnlagt i 1879, med Charles Eliot Norton som dens først president som satt til 1890. Det ble autortisert i 1906 av Kongressen i USA. Instituttet har nå mer enn 200 000 medlemmer og mer enn 100 lokale lag. "American Journal of Archaeology" som instituttet publiserer er fritt tilgjengelig på nettet. Instituttet har også publisert magasinet "Archaeology" siden 1948. Harrison Ford, som portretterte den fiktive arkeologen Indiana Jones i fire filmer, er styremedlem i styret for AIA. Den nåværende presidenten er professor Brian Rose ved University of Pennsylvania; Teresa Keller er daglig leder. AIA, som del av dets innsats for bevaring av funnsted, har sammen med Cotsen Institute of Archaeology startet Sustainable Preservation Initiative (Det holdbare bevaringstiltaket), ledet av Inka arkeologen Larry Coben. Tiltaket fokuserer på bevaringer i Hellas, Mexico, Tyrkia, og land utenfor OECD. Instituttet benytter nye bevaringsparadigmer som innbefatter å gi lokal forankring og holdbar økonomisk utvikling. Instituttet har siden 1965 årlig delt ut: "Gullmedalje for fremragende innsats innen arkeologi" (Amerikansk navn: "Gold Medal for Distinguished Archaeological Achievement"). Operation Bedrock. Operation Bedrock var en serie med 27 atomprøvesprengninger utført ved Nevada Test Site i 1974 og 1975. Denne prøvespreningsserien etterfulgte Operation Arbor og ble gjennomført før Operation Anvil. Referanser. Bedrock Pesta. "Pesta i trappen", T.Kittelsen 1896 Pesta var i norsk folketro personifiseringen av svartedøden. Hun skulle være kledd i svart og gikk fra gård til gård og bragte sykdommen med seg dit hun dro. Hun hadde med seg en sopelime og en rive. Hvis hun kom med sopelimen, ville alle på gården dø. Hvis hun kom med riven, ville noen overleve. Den norske tegneren og maleren Theodor Kittelsen mente å ha møtt henne under sitt opphold i Nordnorge. Han laget en tegning av henne som han tok med i sin bok om svartedauden. Boken forelå i manuskript 1896, men kom ut 1902. Rune Olsø. Rune Olsø (født 1974 i Trondheim) er en norsk næringslivsleder og tidligere norsk arbeiderpartipolitiker. Han har utdannelse fra Institutt for teknologiledelse og samfunnsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Olsø var medlem av Trondheim bystyre i 17 år og kommunalråd i Trondheim i seks år. Han har vært medlem av blant annet lønns- og administrasjonsutvalget, utdannings- og kulturkomiteen, finans- og næringskomiteen, planutvalget og bygningsrådet. Olsø ledet Trondheim Arbeiderparti ved valgene i 2007 og 2011. Han var fra 2005 til 2010 direktør for strategi- og forretningsutvikling i Entra Eiendom. I 2010 ble Olsø forfremmet til viseadministrerende direktør, en stilling han holdt til april 2012 da han ble konstituert som administrerende direktør i Entra Eiendom AS. I september 2012 ble det kunngjort at et delt styre utnevnte ham til administrerende direktør i Entra Eiendom. Utnevnelsen ledet til nasjonal debatt med en rekke deltagere Ansettelsen medførte at mindretallet i styret stilte sine plasser til disposisjon og ba Staten gripe inn. Jan Fridthjof Bernt, professor i jus og spesialist på forvaltningsrett, mente at saken kunne bero på inhabilitet og derfor kunne bli omgjort. Den 16. oktober 2012 ble det klart at han trakk seg fra stillingen som adm. dir. Olsø valgte selv å gå av fra stillingen i Entra i oktober 2012.Han begrunnet sin avgang med ønsket om å bidra til å skape ro rundt selskapet. Olsø har tidligere vært styreleder blant annet for Trondheim kino AS, og styremedlem i Norwegian Broker AS, Trondheim pensjonskasse, TK Utvikling AS, Norwegian Claimslink AS, samt en lang rekke selskaper i Entra Eiendom. På slutten av 1990-tallet arbeidet Rune Olsø som daglig leder for Næringskonferansen. Hans Tietmeyer. a>. Tietmeyer til høyre i bildet. Fra 1991 Hans Tietmeyer (født 18. august 1931 i Metelen, Westfalen) er en tysk økonom. Han var fra 1982 til 1989 statssekretær i det tyske finansdepartementet, Bundesfinanzministerium, og fra 1993 til 1999 var han president i Deutsche Bundesbank. Biografi. Etter å ha avlagt eksamen ved Gymnasium Paulinum i Münster studerte Tietmeyer først katolsk teologi i 1952 og deretter fra 1953 økonomiske fag og samfunnsfag. Han studerte ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster i Münster, Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn og ved Universität zu Köln. Han tok sin diplomeksamen i 1958 og i 1960 fikk han doktorgraden i økonomi ved universitetet i Köln. Han har vært administrerende direktør i Cusanuswerk. Fra 1962 til 1982 var han ansatt i ulike stillinger ved Bundeswirtschaftsministerium. I 1982 ble han statssekretær i det tyske finansdepartementet, Bundesfinanzministerium, en stilling han hadde frem til 1989. I 1988 ble Tietmeyer utsatt for et mislykket angrep som Rote Armee Fraktion i et brev påtok seg skylden for. Tietmeyer hadde vært heldig da attentatmennenes maskinpistol hadde klikket, og den pansrede tjenestebilen han satt i bare ble truffet av haglskudd. I Deutsche Bundesbank. Ved forhandlingene under gjenforeningen av Tyskland var Tietmeyer forhandler og rådgiver for forbundskansler Helmut Kohl på økonomiske spørsmål. Fra 1990 var Tietmeyer medlem av hovedstyret i Deutsche Bundesbank, og fra 1993 til 1999 president. Tietmeyer var en typisk eksponent for monetarisme og en i internasjonal sammenheng svært restriktiv pengepolitiske strategi. Politikken Tietmeyer førte etter Tysklands gjenforening med en sterk renteøkning er kontroversiell, og har av økonomer blitt beskyldt for å ha tidlig avbrutt oppgangstidene etter gjenforeningen og forverret nedgangstidene som senere kom. Blant annet kom Helmut Schmidt i et åpen brev med sterk kritikk av Tietmeyers pengepolitikk, og den skepsisen til EUs pengeunion den representerte. I anledning den tyske markens 60-årsdag i juni 2008, betegnet Tietmeyer likevel Euroen som en stor suksess. Deutsche Bundesbank i Frankfurt am Main Senere år. For tiden er han aktiv som formann i forstanderskapet for „Initiative Neue Soziale Marktwirtschaft“, finansiert av arbeidsgiverorganisasjonen Gesamtmetall. Siden 2000 har han vært president for European Business School i Oestrich-Winkel. Som medlem i ulike styrer og utvalg har han blant annet siden 2000 arbeidet for det tyske regnskapsfirmaet BDO Deutsche Warentreuhand, siden 2001 i privatbanken Hauck & Aufhauser, siden 2002 i irske Depfa Bank og etter et oppkjøp her i 2008 videre hos morselskapet Hypo Real Estate. Siden slutten av mars 2004 har han vært styreformann i representantskapet og aksjonærenes komité i Hauck & Aufhauser. I september 2006 meldte den britiske avisen "The Times" at Tietmeyer var kandidat til posten som ny sjef for Vatikanbanken. Den 15. oktober 2008 kunngjorde forbundskansler Angela Merkel i sin tale til Forbundsdagen i forbindelse med „Finanzmarktstabilisierungsgesetz (FMStG)" at hun hadde bedt Tietmeyer om å lede en ekspertgruppe som skulle utarbeide forslag til nye regler og reguleringer for finansmarkedene. Dette ble derimot avvist både av opposisjonspartiene, og av CDUs koalisjonspartner SPD, ettersom Tietmayer da satt som medlem i overvåkningsrådet i bankgruppen Hypo Real Estate, som var med på å få skylden for den vanskelige bankkrisen som hadde oppstått. Westfälische Wilhelms-Universität Münster hvor Tietmeyer studerte og senere er blitt æresdoktorTietmeyer annonserte kort tid etterpå at han ikke var aktuell for jobben på grunn av den offentlige diskusjonen som hadde oppstått rundt hans person. I november 2008 trakk forøvrig Tietmeyer seg fra vervet i Hypo Real Estate. Tietmeyer er æresmedlem i den katolske studentforeningen K.St.V. Arminia Bonn i Kartellverband katholischer deutscher Studentenvereine (KV). Han var medlem i det vitenskaplige pavelige rådet for Centesimus Annus Pro Pontifice‎ (CAPP) og er medlem i juryen som annethvert år utpeker vinneren av Westfälischer Friedenspreis. Bordtennisspiller. Tietmeyer var også aktiv som bordtennisspiller. Som spiller for bordtennisklubben TTV Metelen kom han i 1950 med i "Oberliga", den øverste tyske bordtennisklassen. I 1954 skiftet han klubb til DJK Köln. I 1956 ble han med bordtennislaget til Universität zu Köln tysk universitetsmester, i finalen i singel tapte Tietmeyer mot Hans-Karl Emmerich. Tietmeyers bror, Klemens, var også aktiv og på 1950-tallet var han blant de sterkeste bordtennisspillerene i Tyskland. Operation Bowline. Operation Bowline var en serie med 48 atomprøvesprengninger utført i 1968 og 1969 ved Nevada Test Site. Denne operasjonen var etterølgeren til Crosstie og forgjengeren til Mandrel. Referanser. Bowline Milanković-syklusene. Milanković-syklusene er de forandringene i Jordens klima som skyldes at relativt små endringer i Jordens bevegelse omkring Solen forandrer innstrålingen av sollys. Fenomenet har fått sitt navn etter den serbiske ingeniøren, astrofysikeren og matematikeren Milutin Milanković (1879–1958) som gjorde mye forskning på området, selv om selve grunnidéen stammer fra andre forskere på 1800-tallet. Jordens bane rundt Solen forandres i tre ulike sykluser med baneparametrene eksentrisitet, aksehelning og presesjon, det vil si hvor elliptisk banen er, hvor mye jordaksen heller og i hvilken retning jordaksen heller. Disse parametrene har alle en variasjon med tiden som opptrer med regelbundne sykluser. I tillegg er det slik at Jorden tar imot ulike mengder sollys ved ulike tidspunkter i løpet av året og på ulike steder, noe som kan utløse istider og varmeperioder. Teorien om Milanković-syklusene er ikke helt problemfri ettersom modellen iblant forutser feil styrke på forandringene, men disse avvikene kan trolig forklares med at vi ikke fullstendig forstår ulike forsterkende tilbakekoblingsprosesser, som f.eks. nivået av karbondioksid i luften eller drastiske hendelser i Jordens atmosfære. Eksentrisitet. Jordens bane er ikke en perfekt sirkel, men er mer eller mindre nøyaktig ellipseformet som de andre planetene. Eksentrisitet er et mål på hvor mye av baneformen som avviker fra en perfekt sirkel. Ettersom Jordens bane rundt Solen er en ellipse betyr det at Jorden er nærmere Solen til visse tidspunkter på året enn andre. Idag er eksentrisiteten ca. 0,017 (der 0,0 er en perfekt sirkel og 1,0 er en parabelbane), hvilket betyr at avstanden mellom Solen og Jorden varierer med 3 % i året. Dette avviket gir opphav til en 6 % stor forskjell i solinnstråling mellom perihelium, når Jorden er nærmest, og aphelium, når Jorden er lengst unna. Jordens eksentrisitet varierer mellom nesten 0 og rundt 0,05. Når eksentrisiteten er høy er mengden solinnstråling ved perihelium hele 20–30 % større enn ved aphelium. Dette resulterer i drastisk atskilte klimavariasjoner fra det vi er kjent med idag. Disse variasjonene har en periode på omkring 90 000–100 000 år. Det finnes også en lengre periode på drøyt 400 000 år. Aksehelning. Jordens aksehelning varierer mellom 22,1° og 24,5°. Aksehelningen, eller oblikvitet som det også kalles, er vinkelen mellom Jordens rotasjonsakse og en linje som står vinkelrett på jordbanens plan. En stor aksehelning innebærer mer ekstreme årstider, mens vi uten noen aksehelning (aksehelning på 0°) ikke ville ha hatt noen årstider i det hele tatt. For tiden har Jorden en aksehelning på rundt 23,5°, men den varierer mellom 22,1° og 24,5°. Vi har altså en aksehelning ganske nær gjennomsnittet idag. I tidsperioder med stor aksehelning er somrene varmere og vintrene kaldere enn de er nå. Ved en mindre aksehelning inntreffer på samme måte mildere vintre og kjølige somre. Det er de nevnte kjølige somrene som mest sannsynlig lar store mengder landis akkumuleres ved store høyder (som i Norge og Sverige). Aksehelningen varierer med en periode på rundt 40 000 år. Presesjon. Med jordaksens presesjon menes den retningen som jordaksen roterer i en sirkel i. Motsvarende fenomen kan observeres med små gyroskoper. Effekten blir at datoen for perihelium og aphelium endres, noe som er viktigere enn det det kan virke som. Idag er det f.eks. slik at noen områder på Jordens nordre halvkule har sin somre under aphelium og sine vintre under perihelium. På sørlige halvkule gjelder det omvendte og en følge av dette er at årstidene har en tendens til å være mer ekstreme på sørlige halvkule enn på den nordlige. Presesjonen varierer med en periode på drøyt 20 000 år og om ca. 12 000 år kommer denne bevegelsen til å ha gjort slik at nordlige halvkule opplever midtsommer i desember og midtvinter i juni. En annen virkning av presesjonen er at jordaksen, som nå peker mot Nordstjernen, om drøyt 10 000 år kommer til å peke mot stjernen Vega. Tidligere teorier. Den sveitsiske glasiologen Louis Agassiz var den første som pågående argumenterte for eksistensen av en istid selv om andre tidligere hadde spekulert i lignende baner. Det gikk ikke lenge før Joseph-Alphonse Adhémar i 1842 publiserte sin modell i boken "Revolutions de la Mer" som han mente forklarte Agassizs klimaforandringer bare fra Jordens presesjon. Beregningene som Adhémar gjorde forutså at Jorden skulle variere mellom istider på nordlige halvkule og istider på sørlige halvkule. Han tenkte seg at det nå var istid på sørlige halvkule og at det var derfor at Antarktis nå var dekket av is. For 20 000 år siden skulle det motsatte ha skjedd, med en istid på nordlige halvkule og temmelig varmt på Antarktis, noe som skulle vise seg å være feilaktig. I år 1875 fulgte James Croll i sin bok "Climate and time in their geological relations" opp Adhémars beregninger. Croll hevdet at presesjonen var meget viktig, men innså at disse forandringene var ganske svake og ikke direkte kunne forklares med de klimaforandringene som man anså hadde forekommet. Derfor forsøkte han å finne noen forterkende effekt, først og fremst i havet, men han lyktes bare delvis. Milankovićs teori. Variasjoner i de tre baneparametrene i løpet av de siste 200 000 årene samt 100 000 år inn i fremtiden. Etter Crolls publikasjon skulle drøye frem til 1916 da en serbisk matematiker, Milutin Milanković, bestemte seg for å prøve å forklare klimasyklusene. Han lagde først grundige matematiske modeller, der han tok hensyn til samtlige tre effekter og Jordens bevegelse i banen og variasjonen av solinnstråling, og i 1920 publiserte han mye av dette. Ved hjelp av Milankovićs beregninger forsøkte den russisk-tyske forskeren Wladimir Köppen og den tyske forskeren Alfred Wegener med støtte fra Milanković å forklare istidene ved at man antok at det ikke var de kalde vintrene som utløste istider, men snarere de kjølige somrene. De skrev en bok om det hele, "Die Klimate der geologischen Vorzeit", noe som støttet Milankovićs teori om sykliske istider. Inspirert av Köppen og Wegeners fremgang forsøkte Milanković senere selv å samsvare sine modeller om solinnstråling med istidens oppbygning og tilbaketrekning. For å lykkes med dette antok han at visse breddegrader er viktigere enn andre og valgte 65° (omkring samme breddegrad som Luleå) som bakgrunn for sine beregninger. Grunnen til at det var akkurat denne breddegraden som ble valgt av Milanković er at det er i dette området man antok at istidene begynte med tilvekst av store ismasser. Modellen ble publisert i 1941, og her forutså han klimasykluser på 23 000 og 41 000 år, men mangel på data over tidligere klima førte til at også Milankovićs idéer mer eller mindre ble glemt i senere tid. Nyere teorier. I begynnelsen av 1950-årene hadde borekjerner blitt hentet opp fra havbunnen. Disse viste spor etter kraftige og sykliske klimaforandringer. Men de viste en syklus på 100 000 år i stedet for de kortere syklusene som Milanković hadde foreslått. Dermed var interessen for Milankovićs modell fortsatt lav. Det var ikke før i 1976 at modellen hans kom i lyset når Hays m.fl. presenterte utførlige data fra borekjerner som lå i dyphavssedimenter. Disse dataene viste at Milankovićs teorier faktisk stemte overrens med hva man så. Bortsett fra den tydelige 100 000 årssyklusen fantes mindre sykluser med en periode på 23 000 år og 41 000 år. Milanković hadde hatt rett. Istidene og de varme periodenes gjennomslag kunne knyttes sammen med forandringer i Jordens baneparametre. Graf som viser variasjoner i de tre baneparametrene samt klimaet. Gråe soner er interglaciære (varme) perioder. Tidsskalaen er i "ka", tusen år. Rett etter Hays banebrytende publikasjon fulgte en enorm strøm av artikler som tok for seg fenomenet, f.eks. Bergers artikler fra 1977 og 1978, Pollards artikkel fra 1978 og Imbrie-brødrenes artikkel fra 1980. Disse videreutviklet stadig modellen og lyktes i ettertid med å forklare tidligere istider. Fra 1980-årenes begynnelse kunne man ved hjelp av datamaskiner lage mye mer komplekse modeller som også inkluderte bieffekter i atmosfæren og havet. Vedvarende problem. Enkelte problemer finnes fortsatt med modellen. Man har f.eks. vanskeligheter med å forklare hvorfor 100 000 årssyklusen er den kraftigste, observerbare effekten når de kraftigste variasjonene følger andre frekvenser. Blant annet påpekte Wunsch i 2004 at man sammenlignet med en altfor kort tidsperiode og at man tok for raske beslutninger rundt 100 000 årssyklusens avhengighet av baneparametrene. Han påpeker at denne syklusen ikke var like dominerende for mer enn 1 million år siden. Andre (f.eks. Gildor og Tziperman i 2000 mener at 100 000 årssyklusen er avhengig av forandringer i banen, men i enda større grad av havisens utbredelse. For mer enn 1 million år siden var klimaet varmere og havisen ikke like utbredt, men etter dette sank gjennomsnittstemperaturen over lang tid og syklusene gikk over fra å domineres av 41 000 årssyklusen til 100 000 årssyklusen når havisen kom frem. Også andre problemer eksisterer, men de fleste forskere på området er sikre om at Milanković-syklusene er viktige for klimaforandringer, problemer ligger mer eller mindre i at tilbakekoblingsprosessene som aktiveres ved ulike temperaturer er mer kompliserte og kraftigere enn man først antok og mye vanskeligere å ta hensyn til i modeller. Dette bør lede til viss uro angående utslipp av drivhusgasser fordi effekten ofte tenkes å være mye større enn årsaken. Med andre ord skulle også en mindre endring i temperaturen i atmosfæren kunne aktivere ulike effekter som dratisk endrer klimaet over svært kort tid. Fremtiden. Unntatt effektene forårsaket av mennesker kan man lage modellene over hvordan klimaet kommer til å se ut i fremtiden ved hjelp av Milanković-syklusene. Men ettersom så stor usikkerhet finnes i fortiden, må man også regne med stor usikkerhet knyttet til forutsigelser om fremtidens temperaturer. Imbrie-brødrene antok i 1980 at f.eks. den avkjølingen som vi har sett i de siste 6 000 årene kommer til fortsette i 23 000 år til og lede oss inn i en ny istid. Berger og Loutre på den andre siden mente i 2002 at den nåværende interglaciære varme perioden trolig kommer til å fortsette i minst 50 000 år til fordi de ikke ser noen større forskjeller i solinnstråling i denne perioden. De mener også at vi i tillegg til de menneskeskapte effektene sannsynligvis kommer til å se en oppvarming i denne perioden med avsmelting av isen på Grønland samt store deler av isen på Antarktis. Pensacolafjellene. Pensacolafjellene er en stor gruppe fjellkjeder og fjell i det vestlige Antarktis som utgjør en del av Transantarktiske fjellkjede. Området strekker seg over 450 km i en nordøst-sørvestlig retning og består av Argentina Range, Forrestal Range, Dufek Massif, Cordiner Peaks, Neptune Range, Patuxent Range, Rambo Nunataks og Pecora Escarpment. Høyeste topp er Mackin Table på 2135 moh. Pensacolafjellene ble oppdaget og fotografert 13. januar 1956 av en flyekspedisjon fra den amerikanske marinens Operasjon Deep Freeze I. De ble døpt Pensacola etter Pensacola i Florida, der den amerikanske marinen har en flystasjon. Fjellene ble kartlagt i detalj av United States Geological Survey (USGS) basert på landmålinger og flyfotografering gjennomført mellom 1956 og 1967. Marleik. Marleik er en knoll av mergel (kalkholdig leire) i kvartære leirer. Marleiker har rund eller avlang form og inneholder ofte fossiler (fisk eller skjell). Noen ganger kan flere slike knoller vokse sammen til større former. De er dannet på gammel havbunn, og fordi landet har hevet seg, finnes de langt inne på land i vår tid. Marleiker er en slags konkresjoner dannet ved utfelling av kalsiumkarbonat omkring råtnende dyrerester. De finnes mange steder i Norge, men er mest vanlig på Østlandet, i Romsdalen, i Trøndelag og i Nordland. Anne Vik. Anne Petrea Vik (født 8. januar 1933 i Trondenes) er en norsk senterpartipolitiker som var landbruksminister i Jan P. Syses regjering fra 16. oktober 1989 til 3. november 1990. Hun var medlem av Kvæfjord kommunestyre fra 1971 til 1975 og var varaordfører i Kvæfjord 1995 til 1999. Fra 1979 til 1987 var hun medlem av fylkestinget i Troms, fra 1987 til 1995 av fylkesutvalget. Verv i organisasjoner. Dertil var hun medlem av styret for Kvæfjord Sp og Troms Sp. Sjøbad. Sjøbad er en badeplass hvor man kan utføre diverse badeaktiviteter. Populære aktiviteter er bading, stuping, snorkling og lage sandslott i vannkanten. Et sjøbad inneholder som oftest et avgrenset område som er spesielt tilegnet stuping og hopping fra større høyder. Det er også attraktivt å ha en mindre kiosk hvor man selger iskrem. Typiske sjøbad er Ingierstrand bad, Bygdøy sjøbad utenfor Oslo og Ringshaugstranda i Tønsberg. Operation Buster-Jangle. Operation Buster-Jangle var en serie på syv (seks atmosfæriske og en underjordisk) atomprøvesprengninger utført av USA mot slutten av 1951, ved Nevada Test Site. Buster-Jangle var det første felles testprogrammet mellom DOD and Los Alamos National Laboratory. 6,500 soldater var involvert i øvelsene "Desert Rock I", "II", og "III" i forbindelse med testene. De siste to testene evaluerte kraterdannelsen av kjernefysiske enheter med lav sprengningskraft Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Tumbler-Snapper og forgjengeren til Operation Greenhouse. Referanser. Buster-Jangle Joshua Fry Speed. Portrett av Joshua Fry Speed som ung mann. Joshua Fry Speed (født 14. november 1814 i Louisville i Kentucky i USA, død 29. mai 1882) var en nær ungdomsvenn av USAs president Abraham Lincoln. Han var sønn av dommeren John Speed og Lucy Gilmer Fry Speed. Begge foreldrene var fra betydelige slaveeierfamilier. Hans bror James Speed tjenestegjorde som USAs justisminister årene 1864–1866. Joshua Speed studerte ved St. Joseph's Academy i Bardstown i Kentucky. Han flyttet i 1835 til Springfield i Illinois. Speed hadde en butikk i Springfield dit Lincoln i 1837 kom for å kjøpe en seng. Lincoln hadde nettopp ankommet byen for å arbeide der som advokat. Samtalen sluttet med at Lincoln og Speed bestemte seg for å dele rom med hverandre og Lincoln delte også seng med Speed, ettersom det bare fantes én seng i rommet. Lincoln og Speed delte rom i noen år. Etter faren John Speeds død i 1840 dro Joshua Speed hjem til Kentucky. Han giftet seg i 1841 med Fanny Henning. Lincoln, som hadde brutt sin forlovelse med Mary Todd på den planlagte bryllupsdagen, nyttårsdag 1841, ombestemte seg, og bestemte seg for å gifte seg han også. Lincoln giftet seg med Mary i 1842. Speed hadde i sine brev bedyret at ekteskapet gjorde ham lykkeligere. Lincoln og Speed fortsatte sin korrespondanse i mange år. De var nærr brevvrnner og diskuterte sine private problemer i sine brev til hverandre. Speed takket nei til en rekke tilbud om ministerposter i Lincolns administrasjon, men hans bror James takket i 1864 ja til å bli Lincolns justisminister. Operation Charioteer. Operation Charioteer var en serie på 18 atomprøvesprengninger utført ved Nevada Test Site i 1985 and 1986. Denne operasjonen var etterfølgeren til Grenadier og forgjengeren til Operation Musketeer. Referanser. Charioteer Presesjon. Et enkelt demonstrasjonsgyroskop som preseserer. Når svinghjulet roterer raskt nok, vil det ikke som man ellers skulle tro, falle ned, men presesere langs banen angitt med svart farge. Blå pil = drivmoment, grønn pil = tyngdekraft, rød pil = dreiningsmoment omkring opphengspunktet. Presesjon er et fysisk fenomen som viser seg når et roterende objekts akse «slingrer» mens det utsettes for en utenfrakommende kraftpåvirkning. Fenomenet ses vanligvis med en snurrende snurrebass, men faktisk kan alle roterende objekter vise presesjon. Det samme fenomenet gjelder også for objekter i verdensrommet, det være Jorden eller andre planeter. Presesjonen kan anses som en første ordens avvik fra det roterende objektets grunnbevegelse. Med andre ord kan man si presesjon er en langsom retningsendring av rotasjonsaksen for et roterende legeme under påvirkning av en konstant kraft, f.eks. tyngdekraften. Man kan se presesjon når en snurrebass roterer med sin rotasjonsakse noe utenfor loddlinjen. Da vil aksen bevege seg med konstant skråning rundt loddlinjen i en konusformet figur. Et roterende gyroskop som er understøttet i bare den ene enden av rotasjonsaksen, vil utføre en presesjonsbevegelse hvis aksen ikke er nøyaktig loddrett. Astronomi. Innen astronomien refererer presesjon til en rekke langsomme og kontinuerlige endringer i et astronomisk legemes rotasjonsakse eller omløpsbane, indusert av tyngdekraft. Aksial presesjon (presesjon av jevndøgn). Aksial presesjon er bevegelse av rotasjonsaksen for et astronomisk legeme, hvor aksen sakte sporer ut en kjegle. I tilfelle med Jorden er dette også kjent som "presesjon av jevndøgn" eller "presesjon av ekvator". Dens rotasjonsakse heller omkring 23,5° i forhold til normalen til solbanen, men aksen preseserer med en periode på ca. 25 800 år. Det betyr at himmelens nordpol og sørpol samt himmelekvator ser ut til å flytte seg i forhold til fiksstjernene i løpet av århundrene. Sagt på en annen måte, forårsaker rotasjonen og presesjonen at himmelpolen i løpet av 25 800 år beskriver en sirkel rundt solbanen. Et resultat av dette er at Nordstjernen ikke var nordstjerne da egypterne bygget pyramidene for ca. 5 000 år siden, og at den heller ikke vil være nordstjerne en gang i fremtiden. Alle stjerneposisjoner endres langsomt pga. presesjonen, og det er derfor nødvendig å føre posisjonene i stjernekatalogene til et bestemt år. Presesjonen har også betydning for vårjevndøgnets plassering fordi vårjevndøgnet er avhengig av himmelekvatorens beliggenhet. I antikken befant vårjevndøgnet seg i stjernebildet Væren, men i dag er det flyttet langt inn i Fiskene. I fremtiden vil det komme til å befinne seg i Vannmannen ("Vannmannens tidsalder") osv. Vestlig astrologi tar utgangspunkt i vårjevndøgnet ved inndelingen av ekliptikken i stjernetegn. Presesjonen fra antikken frem til i dag har betydd at det ikke er overrensstemmelse mellom stjernetegnene lg synlige stjernebildene på himmelen som tegnene opprinnelig ble oppkalt etter. Denne forskjellen blir større i fremtiden, og først om 20 000 år vil stjernetegn og stjernebilder igjen "passe sammen". Presesjon av ekliptikken. Inklinasjonen for jordens bane driver opp og ned. I forhold til den nåværende banen har denne driften en periode på rundt  år. I forhold til det konstante planet har den en periode på  år. Det konstante planet representerer solsystemets drivmoment og er omtrent baneplanet til Jupiter. Perihelpresesjon. Planeter som går i ring rundt solen følger elliptiske (ovale) baner som gradvis roterer over tid (apsidepresesjon). Eksentrisiteten for denne ellipsen er overdrevet for visualisering. De fleste baner i solsystemet har en mye mindre eksentrisitet, noe som gjør den nesten sirkulær En planets bane rundt solen er i virkeligheten ikke en ellipse, men en blomst/kronblad-form fordi størstedelen av aksen til hver planes elliptiske bane også presserer innenfor baneplanet, delvis på grunn av pertubasjon i form av endrede gravitasjonskrefter som utøvers av andre planeter. Dette kalles perihelpresesjon eller apsidepresesjon. Avvik mellom den observerte størrelsen på perihelpresesjonen for Merkur og den spådd av den klassiske mekanikken var fremtredende blant de former for eksperimentelle bevis som førte til aksept av Einsteins relativitetsteori (spesielt hans generelle relativitetsteori) som nøyaktig spådde anomaliene. Disse periodiske endringene i jordens baneparametre, kombinert med presesjon av jevndøgn og av jordaksens inklinasjon på dens bane, er en viktig del av den astronomiske teorien om istider. Ealdred av Worcester. Ealdred av Worcester, eller "Aldred" (? – 11. september 1069) var abbed av Tavistock, biskop av Worcester, og erkebiskop av York i angelsaksiske England. Han var knyttet til et entall andre geistlige posisjoner i perioden. Etter å ha blitt munk ved klosteret i Winchester ble han utpekt som abbed av klosteret Tavistock Abbey en gang i 1027. I 1046 ble han navngitt til bispedømme Worcester. Foruten hans kirkelige plikter tjenestegjorde han for kong Edvard Bekjenneren, både som diplomat og som militær leder. Han arbeidet for å bringe en av kongens slektninger, Edvard den landflyktige, tilbake til England fra Ungarn for å sikre en arving for den barnløse kongen. Han dro på pilegrimsferd til Jerusalem som den første biskop fra England som så gjorde. Som administrator for bispedømme Hereford ble han involvert i kamp mot walisere, og led to militære nederlag før han oppnådde en avtale med Gruffydd ap Llywelyn, en walisisk hersker. I 1060 ble Ealdred valgt til biskop for bispedømme York, men hadde vanskeligheter med å få pavens godkjennelse for utnevnelsen, og fikk det kun da han lovte å ikke være biskop for York og Worcester samtidig. Han hjalp til for å sikre valget av Wulfstan som sin etterfølger ved Worcester. I løpet av hans erkebispestyre bygde og utsmykket han kirker i sitt bispedømme, og arbeidet for å forbedre sin prester ved å holde et kirkemøte som utga reguleringer for presteskapet. En del kilder hevder at etter kong Edvards død i 1066 var det Ealdred som kronet Harald Godwinson som konge av England. Ealdred støttet Harald som konge, men da Harald ble beseiret og drept i slaget ved Hastings ga han sin støtte til unge Edgar Ætheling, sønn av Edvard den landflyktige, og deretter hertug Vilhelm av Normandie, en fjern slektning av Edvard Bekjenneren. Ealdred kronet Vilhelm som konge juledagen 1066, og Ealdred måtte følge Vilhelm tilbake til Normandie i 1067. Han hadde kommet tilbake til York på den tiden da han døde i 1069. Tidlig liv. Ealdred ble mest sannsynlig født i vestlige England og det er mulig at han var beslektet med Lyfing, hans forgjenger som biskop av Worcester. Hans familie fra Devonshire kan ha vært velstående. En annen slektning var Wilstan eller Wulfstan som under Ealdreds innflytelse ble abbed av Gloucester. Ealdred var munk i katedralskapittelet ved Katedralen i Winchester før han ble abbed av klosteret Tavistock Abbey en gang rundt 1027, en posisjon han holdt inntil rundt 1043. Etter å ha forlatt Tavistock fortsatte han å holde to eiendommer for klosteret fram til sin død. I løpet av sin tid som abbed støttet han klosteret med gaver; middelalderkrønikeskriveren William av Malmesbury sa de var rike og mange. Ingen samtidige dokumenter angående hans tid som abbed har blitt avdekket. Ealdred ble gjort til biskop av Worcester i 1046, en posisjon han holdt fram til han la ned embetet i 1062. Han kan ha fungert som underbiskop, eller underordnet biskop, til sin forgjenger Lyfing før han formelt overtok bispesetet, ettersom fra rundt 1043 er Ealdred bevitnet som en "episcopus", det vil si biskop, og et charter fra 1045 eller tidlig året etter navngir Sihtric som abbed av Tavistock. Lyfing døde den 26. mars 1046, og Ealdred ble biskop av Worcester kort tid etter. Imidlertid mottok han ikke de to andre bispesetene som Lyfing hadde hatt, Crediton og Cornwall; kong Edvard Bekjenneren (regjerte 1043-1066) ga disse to til Leofric, som kombinerte de to bispesetene til Crediton i 1050. Biskop og kongelig rådgiver. Harald Godwinson, fra Bayeux-teppet, som Ealdred feilet å fange i 1051. Ealdred var rådgiver for kong Edvard Bekjenneren, og var ofte involvert i den kongelig regjeringen. Han var også militær leder, og 1046 ledet han uten hell et hærtokt mot walisere. Det var en hevn for et walisisk raid som ble ledet av Gruffydd ap Rhydderch, dennes bror Rhys ap Rhydderch, og Gruffydd ap Llywelyn, tre walisiske herskere. Ealdreds ekspedisjon ble forrådt av noen walisiske soldater som tilsynelatende tjente de engelske, og Ealdreds hær ble beseiret. I 1050 dro Ealdred til Roma «på kongens ærend», tilsynelatende for å sikre pavelig godkjennelse for å flytte setet eller senteret for bispedømme Crediton til Exeter. En annen grunn kan ha vært å sørge for at kongen bli frigjort fra et løfte om å dra på pilegrimsreise, om kildene fra etter den normanniske erobringen av England kan bli trodd. Mens han var i Roma var han tilstede ved et pavelig kirkemøte sammen med sin engelske medbiskop Herman av Ramsbury. Det samme året som Ealdred kom tilbake til England møtte han Svein Godwinson, sønn av jarl Godwin av Wessex, og antagelig frikjente han Svein fra å ha bortført Eadgifa, abbedisse av Leominster Abbey, og for drapet på sin fetter Bjørn Estridsson (bror av den danske kongen Svein Estridsson) Ved Ealdreds forbønn fikk Svein sitt jarldømme tilbake som han hadde tapt etter bortførelsen og drapet på Bjørn. Ealdred ga sin støtte til Svein ikke bare for at Ealdred var knyttet til jarl Godwins familie, men også for at Svein jarledømme lå nært hans eget bispedømme. Så nylig som i 1049 hadde irske herjingsmenn alliert seg med Gruffydd ap Rhydderch av Gwent herjet langs elven Usk. Uten hell hadde Ealdred forsøk drive dem tilbake, men ble igjen beseiret av waliserne. Dette tilbakeslaget understreket Ealdreds behov for en sterk jarl i området som beskyttelse mot framtidige angrep. Normalt skulle det ha vært biskopen av Hereford som ledet forsvaret i fraværet av en jarl av Hereford, men i 1049 biskop Æthelstan var blind og derfor tok Ealdred selv ledelsen. Diplomatiske reiser. Da den mektige jarl Godwin i 1051 gjorde opprør mot kongen kom det som et voldsom skuffelse for Ealdred som hadde støttet jarlen og hans familie. Ealdred var tilstede i det kongelige råd i London som forviste Godwins familie. Senere i 1051, da han ble sendt for å fange opp Harald Godwinson og hans brødre mens de flyktet fra England etter at deres far var blitt lyst fredløs, men enten «kunne ikke, eller ville ikke» Ealdred ta brødrene til fange. Forvisningen av Ealdreds patron kom kort tid etter at Ælfric Puttoc, erkebiskop av York, døde. Bispestedene York og Worcester hadde lenge hatt tett bånd, og de ble ofte holdt i flertall, eller på samme tid. Ealdred ønsket sannsynlig å bli erkebiskop av York etter Ælfrics død, men hans nære forbindelse med Godwin fikk kongen til å utnevne Cynesige, en kongelig kapellan, isteden. I september 1062 kom Godwin tilbake fra landflyktigheten og hele hans familie fikk tilbake sin tidligere makt. Ved slutten av 1053 var også Ealdred igjen fått tilbake kongelig gunst. Ved et tidspunkt skal han etter sigende ha fulgt Svein Godwinson på en pilegrimsreise til Det hellige land, men bevis mangler og er heller ikke sannsynlig.. I 1054 sendte kong Edvard Bekjenneren Ealdred til Tyskland for å få keiser Henrik IIIs hjelp til å få Edmund Ironsides sønn Edvard den landflyktige tilbake til England. Edmund (regjerte i 1016) var en eldre halvbror av kongen, og Edmunds sønn Edvard var Ungarn hos kong Andreas I etter å ha forlatt England som barn ved sin fars død og da danske Knut den store ble konge av England. Edvard kom faktisk tilbake til England i 1057, men døde kort tid etter. Denne misjonen var ganske vellykket for Ealdred, som fikk innsikt i arbeidet til den tyske kirke i løpet av sitt et år lange opphold. hos Köln, erkebiskop av Köln. Han var også imponert over de bygningsverk han så, og han la senere inn en del tyske stiler i sine egne konstruksjoner. Hovedformålet med reisen var imidlertid å sikre at Edvard den landflyktige kom tilbake, men dette feilet, hovedsakelig for at keiserens forhold til Ungarn var anstrengte, og keiseren var ikke i stand til, eller nektet, å hjelpe Ealdred. Ealdred fikk dog slått fast at Edvard var i live og hadde fått en plass ved det ungarske hoff. Ealdred hadde kommet tilbake til England ved 1055, og med seg hadde han en kopi av "Pontificale Romano-Germanicum", et sett av liturgier. En bevart utgave av dette verket, i dag kalt for "Cotton Vitellus E xii", har blitt identifisert som en kopi som var eid av Ealdred. Det synes som sannsynlig at Chrodegangs regler, et kontinentalt sett av ritualer, ble introdusert til England av Ealdred en gang før 1059. Sannsynligvis brakte ham dem tilbake fra Tyskland, kanskje i samsvar med Harald Godwinson. Etter at Ealdred var kommet tilbake tok han ledelsen av Hereford bispedømme og Ramsbury bispedømme. Han administrerte også klostrene Winchcombe Abbey og Gloucester Abbey. Det har blitt hevdet at han var biskop av Hereford i 1056 og holdt bispesetet til han gikk av i 1060, men andre kilder sier kun at han administrerte det mens posisjonen som biskop var ledig, eller at han var biskop av Hereford fra 1055 til 1060. Ealdred ble involvert bispesetet Ramsbury etter at dets biskop Herman havnet i en krangel med kong Edvard over å flyttet setet til Malmesbury Abbey. Kongen nektet å gi tillatelse til å flytte setet. Ealdred var nært assosiert med Herman, og historikeren H. R. Loyn kalte Herman for «noe av et alter ego» til Ealdred. I henhold til middelalderkrønikeforfatteren John av Worcester ble Ealdred gitt ansvaret for bispesetet for å administrere det mens Herman forble utenfor England. Herman var dog tilbake i 1058 og overtok da ansvaret for sitt bispesete. Det er ikke avdekket samtidig dokumentarisk bevis for Ealdreds administrasjon av Ramsbury. Walisiske hendelser, Jerusalem, og Worcester. Kongen benyttet Ealdred på nytt som diplomat i 1056 da han assisterte jarl Harald Godwinson og biskop Leofgar av Hereford i forhandlinger med waliserne. Etter at Leofgar døde i kamphandlingene med Gruffydd ap Llywelyn sendte kongen Ealdred for å forhandle fram en fred. Selv om det ikke er bevart detaljer fra fredsforhandlingene oppnådde Ealdred å få Gruffydd ap Llywelyn til sverge sin lojalitet til kong Edvard, skjønt denne eden innebar ikke forpliktelser for Gruffydds del overfor Edvard. Han skulle eksempelvis ikke være til stede ved Edvards hoff eller støtte ham i krig. Antagelig fikk Gruffydd utbetalt penger for ikke å bidra til nye angrep, og eden var da knyttet opp til denne. Ealdred ble belønnet med administrasjonen av bispesetet Hereford som han holdt fram til 1061 og ble utpekt til erkebiskop av York. Bispesetet hadde lidd under en rekke alvorlige angrep fra waliserne i 1055 og under hans administrasjon hadde Ealdred fortsatt oppbyggingen av katedralkirken foruten også å sikre katedralkapittelet rettigheter. Ealdred ble gitt administrasjonen ved at det var nødvendig at en med erfaringer med walisere hadde ledelsen. I 1058 gjorde Ealdred en pilegrimsreise til Jerusalem som den første engelske biskop. Han reiste gjennom Ungarn og "Den angelsaksiske krønike" hevder at «han dro til Jerusalem i en slik forfatning som ingen før ham hadde gjort». Mens han var i Jerusalem ga han en gave i form av en skål av gull til Den hellige gravs kirke. Det er mulig at grunnen for at han reiste gjennom Ungarn var igjen for å sørge for at Edvard den landflyktige og hans familie kom tilbake til England. En annen mulighet er at han ønsket å lete etter andre mulige slektninger til kong Edvard Bekjenneren i Ungarn. Det er ikke kjent når nøyaktig som Edvard den landflyktige og hans familie kom tilbake til England, om det var i 1057 eller en tid senere, men det er en mulighet for at de kom sammen med Ealdred i 1058. Det eksisterer svært lite dokumentasjon fra Ealdreds tid som biskop av Worcester. Kun fem bygsler som han signerte har blitt bevart og de kan alle dateres til årene 1051-1055. Ytterliere to bygsler eksisterer i "Hemming's Cartulary" som kopier. Hvordan bispesetet Worcester ble administrert da Ealdred var i utlandet er uklart, skjønt det synes som om Wulfstan av Worcester, prior av katedralkapittelet utførte de religiøse pliktene i bispedømmet. På den finansielle siden "Eveshamkrøniken" hevder at Æthelwig, som ble abbed av Evesham Abbey i 1058, administrerte Worcester før han ble abbed. Erkebiskop av York. alt=Bilde fra Bayeuxteppet som viser en prosesjon av menn som bærer en kiste mot en kirkebygning. Cynesige, erkebiskop av York, døde den 22. desember 1060, og Ealdred ble valgt til erkebiskop av York juledagen 1060. Selv om en biskop i all hast ble utpekt for Hereford, ble ingen navngitt for Worcester, og det synes som om Ealdred hadde til hensikt å opprettholde Worcester sammen med York slik flere av hans forgjengere hadde gjort. Det var et par grunner for dette, en var politisk ved kongene av England foretrakk å utpeke biskoper fra sør til nordlige bispeseter i håp om å utligne nordlige tendenser til separatisme. En annen grunn var at York ikke var et rikt sete, men Worcester var det. Å holde begge setene betydde at erkebiskopen hadde nok inntekter for seg selv. I 1061 reiste Ealdred til Roma for å motta pallium, symbolet på erkebiskopens autoritet. Med på reisen var Toste, en annen av jarl Godwins sønner, nå jarl av Northumbria. William av Malmesbury forteller at Ealdred «hadde skaffet seg, mer med bestikkelser enn av fornuft, erkebispesetet York mens han fortsatt holdt sitt tidligere sete.» Da han kom til Roma ble anklagene om simoni, eller det å ha kjøpt et kirkeembete, og mangle på kunnskap ført imot ham, og hans opphevelse som erkebiskop av York ble nektet av pave Nicolaus II som også avsatte ham fra Worcester. Historien om at Ealdred ble avsatt kommer fra "Vita Edwardi", en helgenbiografi over Edvard Bekjenneren, men "Vita Wulfstani", en redegjørelse av livet til Ealdreds etterfølger ved Worcester, Wulfstan, sier at paven nektet ham pallium inntil Ealdred hadde gitt løfte om å finne en erstatning for Worcester. En annen krønikeforfatter, John av Worcester, nevner ingenting om de vanskeligheter han hadde i Roma, og når han diskuterer utnevnelsen av Wulfstan, sier han at Wulfstan ble valgt fritt og enstemmig av presteskapet og folket. John av Worcester hevder også at ved Wulfstans vigsel krevde Stigand, erkebiskop av Canterbury, et løfte fra Ealdred at hverken han eller hans etterfølgere skulle legge krav på noen form for herredømme over bispesetet Worcester. Gitt at John av Worcester skrev sin krønike etter utbruddet av striden mellom York og Canterbury om overherredømme, må historien om at Ealdred oppga alle krav på Worcester betraktes med mistenkelighet. Uansett grunn ga Ealdred opp bispesetet Worcester i 1062, da pavens legater kom til England for å holde kirkeråd og sikre at Ealdred frasaseg og oppga Worcester. Dette skjedde påsken 1062. Ealdred ble etterfulgt av Wulfstan, valgt av Ealdred, men i henhold til John av Worcester hadde han et vanskelig valg mellom Wulfstan og Æthelwig. Legatene hadde krevd valget av Wulfstan på grunn av hans hellighet. På grunn av Stigands posisjon var irregulær søkte Wulfstan og fikk vigsel som biskop av Ealdred. Normalt ville Wulfstan ha søkt erkebiskopen av Canerbury da Worcester lå innenfor dennes jurisdiksjon. Selv Ealdred oppga bispesetet var utnevnelsen av Wulfstan det nest beste da det tillot ham å ha betydelig innflytelse, og han beholdt en rekke eiendommer som tilhørte Worcester, og det var Ealdred, ikke Wulfstan, som satte seg opp mot Urse d'Abetots forsøk på å trekke festningen Worcester inn i katedralen etter den normanniske erobringen. Som erkebiskop bygde Ealdred ved Beverley, utvidet de bygningsprosjekter som var påbegynt av hans forgjenger Cynesige, foruten å reparere og utvide andre kirker i sitt bispesete. Han bygde også spisestuer for kannikene i York og Southwell. Han var også den ene biskop som utga eklektiske lovgivninger under Edvard Bekjennerens regime i et forsøk på å disiplinere og reformere presteskapet. Han holdt et kirkemøte kort tid før 1066. Etter Edvard Bekjennerens død. John av Worcester hevdet at Ealdred kronet Harald Godwinson som konge av England i 1066, skjønt normanniske krøniker nevner Stigand som den fungerende prelaten. Gitt Ealdreds kjente tilknytning til Godwins familie har John av Worcester antagelig rett. Stigands posisjon som erkebiskop var kirkerettslig suspekt, og da jarl Harald ikke hadde tillatt Stigand å innvie en av hans kirker er det usannsynlig at Harald ville ha tillatt den viktige kongelige kroningen. Argumentene for at Stigand hadde utført kroning hviler på det faktum at ingen andre engelske kilder nevner den geistlige som utførte seremonien; alle normanniske kilder nevner Stigand. I alle tilfeller var Ealdred og Harald nært assosiert, og Ealdred støttet Haralds krev på å bli konge. Ealdred kan kanskje ha fulgt Harald da den nye kongen dro til York og sikret seg støtte fra de nordlige magnatene kort tid etter seremonien. I henhold til middelalderkrønikeren Geoffrey Gaimar ga Harald Godwinson krigsbytte tatt fra Harald Hardråde av Norge etter slaget ved Stamford bro til Ealdred. Gaimar påstår at kong Harald Godwinson gjorde dette ettersom han hadde fått vite at hertug Vilhelm av Normandie hadde gjort landgang i England og han måtte raskt reise sørover for kjempe mot ham. Etter slaget ved Hastings hvor Harald Godwinson døde gikk Ealdred sammen med den gruppe som forsøkte å oppheve Edgar Ætheling, sønn av Edvard den landflyktige, til konge, men underkastet seg til slutt til Vilhelm Erobreren ved Berkhamsted. John av Worcester forteller at den gruppen som støttet Edgar vaklet over hva de skulle gjøre mens den normanniske hæren herjet landsbygda, noe som fikk Ealdred og Edgar til å underkaste seg. Ealdred kronet Vilhelm som konge på juledagen 1066. En nyvinning i Vilhelms kroning var at før selve kroning spurte Ealdred forsamlingen på angelsaksisk om det virkelig var deres ønske at Vilhelm ble kronet konge. Den normanniske biskopen fra Coutances spurte deretter om det samme, men da på normannisk. I mars 1067 tok Vilhelm med seg Ealdred da han dro tilbake til Normandie sammen med andre angelsaksiske ledere; jarl Edwin, jarl Morcar, Edgar Ætheling, og erkebiskop Stigand. Ved Whitsun i 1068 utførte Ealdred kroningen av Vilhelms hustru Matilda. "Laudes Regiae", eller sang som feiret en hersker, ble framført ved dronningens kroning, og den kan ha vært komponert av Ealdred selv for anledningen. I 1069 da de nordlige lederne gjorde opprør mot den nye normanniske kongen og forsøkte å få Edgar Ætheling fortsatte Ealdred å støtte Vilhelm. Han var dog den eneste nordlige lederen som gjorde så. Antagelig følte han seg forpliktet til å støtte den konge han selv hadde kronet, utenlandsk eller ikke. Ealdred var tilbake i York ved 1069; han døde der den 11. september 1069, og ble gravlagt i sin egen katedral. Han kan ha tatt en aktiv andel i forsøket på å roe ned opprørerne i nord i 1068 og 1069. Middelalderkrønikeren William av Malmesbury har nedtegnet en historie om at da den nye sheriffen av Worcester, Urse d'Abetot, trengte seg inn på gravlunden til katedralkapittelet for Worcesterkatedralen skal Ealdred ha kommet med en forbannelse på rim; «Thou are called Urse. May you have God's curse!» Arv og ettermæle. Etter at Ealdreds død var en av de som kunne begrense Vilhelms behandling av de engelske fjernet. Ealdred synes å være en av de svært få innfødte engelskmenn som Vilhelm synes å ha stolt på, og hans død førte til færre forsøk på å integrere engelskmenn inn i administrasjonen, skjønt slik forsøk stoppet ikke helt og holdent opp. I 1070 ble det holdt et kirkemøte i Westminster og et antall biskoper ble avsatt. Ved 1073 var det kun to engelskmenn i bispeseter, og på den tiden da Vilhelm selv døde i 1089 var det kun en igjen, Wulfstan II av Worcester. Ealdred gjorde mye for å gjeninnføre disiplinen i klostrene og kirkene under hans autoritet, og ga mange gaver til kirkene i sine bispedømmer. Han bygde klosterkirken til Sankt Peter ved Gloucester (i dag Gloucesterkatedralen, skjønt ingenting av hans konstruksjon står i dag), den gang en del av hans bispedømme i Worcester. Han fikk også reparert en stor del av Beverley Minster i bispedømme York, la til et presbyterium og et uvanlig storartet malt takmaleri som dekket «hele den øvre delen av kirken fra koret til tårnet... blandet med gull på ulike måter, og på en vidunderlig måte». Han la til en prekestol «i tysk stil» i bronse, gull og sølv, omgitt av en bue med et kors i samme materiale; disse var eksempler på de overdådige dekorasjoner som ble lagt til viktige kirker i årene før erobringen. Ealdred oppmuntret Folcard, en munk ved Canterbury, til å skrive "Livet til sankt John av Beverley". Dette var en del av Ealdreds politikk for å fremme kulten til sankt John, som hadde kun vært kanonisert siden 1037. Sammen med "Pontificale" kan Ealdred ha fraktet med seg tilbake fra Köln det første manuskriptet med "Cambridge-sangene" som kom til England, en samling av latinske goliardiske sanger som ble berømte i middelalderen. Historikeren Michael Lapidge forslår at "Laudes Regiae", som er inkludert i Cotton Vitellius E xii, kan ha vært komponert av Ealdred, eller et medlem av hans husholdning. En annen historiker, H. J. Cowdrey, har argumentert at "laudes" var komponert ved Winchester. Disse prisningssangene ble sannsynligvis framført ved Matildas kroning, men kan ha blitt benyttet ved andre hoffseremonier før Ealdreds død. Historikere har sett på Ealdred som en «gammeldags prinsebiskop». Andre sier at han «løftet bispedømme York fra dens tidligere landsens tilstand». Han var kjent for sin sjenerøsitet og for hans diplomatiske og administrative evner. Etter erobringen var Ealdred den som skaffet en form for kontinuitet mellom verden før og etter erobringen. En moderne historiker mener at det var Ealdred som sto bak kompilasjonen av D-versjonen av "Den angelsaksiske krønike", og antyder datoen 1050-tallet for dens utførelse. Uten tvil var Ealdred en av de ledende figurer bak arbeidet, og det er sannsynlig at en av hans medarbeidere som satte sammen denne versjonen. Litteratur. Wormald, Patrick (1999). "The Making of English Law: King Alfred to the Twelfth Century". Cambridge, MA: Blackwell Publishers. ISBN 0-631-22740-7. Ole Lind Schistad. Ole Lind Schistad (født 7. juli 1891 i Molde i Møre og Romsdal, død 20. februar 1979 i Molde) var en norsk arkitekt. Han var også en dyktig møbeltegner. Schistad var blant de arkitekter som introduserte funksjonalismens idealer i norsk arkitektur. Han skapte noen av periodens hovedverker. Han var under gjenoppbyggingen etter den annen verdenskrig distriktsarkitekt i Møre og Romsdal. Eyvind Moestue. Eyvind Moestue (født 22. juni 1893 i Vestre Aker (nå Oslo), død 7. juli 1977 i Oslo) var en norsk arkitekt. Eyvind Moestue var på slutten av 1920-årene en av pionerene i den modernistiske arkitekturretningen i Norge. Spesielt skapte hans samarbeid med Ole Lind Schistad flere bygg som regnes blant hovedverkene i norsk funksjonalistisk arkitektur. Eyvind Moestue ble i 1937 ridder av den franske Æreslegionen. Han ble i 1954 æresmedlem av "Det kongelige Akademi for de skjønne kunster" i København. Vånå. Vånå (finsk: Vanaja) er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Vånå var en finskspråklig kommune. Vånå ble første gang nevnt som eget sogn i 1329. Vånå er dermed et av de eldste sognene i Tavastland. Det omfattet området rundt Tavastehus slott, men ble senere redusert i størrelse. I 1967 ble Vånå kommune delt mellom kommunene Tavastehus, Hattula, Janakkala og Renko (siden 2009 en del av Tavastehus). Vånå middelalderkirke ligger ved "Vanajavesi" 3 km sørøst for Tavastehus slott. På "Varikonniemi" rett overfor Tavastehus slott ligger et utgravningsområde med spor etter en førmiddelaldersk bosetning. Dette er muligens byen "Vanaj" (Ванай) som ifølge Novgorod-årbøkene ble ødelagt i 1311 (år 6819 ifølge russisk tidsregning) av styrker fra Novgorod. Nøtteknekker. En nøtteknekker er et redskap som brukes til å knekke eller knuse skallet på nøtter med. Den funksjonelle nøtteknekkeren. Nøtteknekkeren har en mangeårig historie bak seg. Den eldste kjente nøtteknekkeren av metall er datert til det tredje eller fjerde århundre før Kristus. Denne nøtteknekkeren er utstilt på et museum i Taranto i Italia. Nøtteknekkere av jern og messing har eksistert siden henholdsvis 1300-tallet og 14-1500-tallet i Europa. Spesielt i England utviklet man mange forskjellige nøtteknekkere i messing. Det finnes typer av mange slags patenter, nøtteknekkere som bruker en hammer-løsning, skruestikke-patenter og de vanlige som benytter seg av vektstangprinsipper, enten de har kopling i enden av nøtteknekkeren (som på bildet) eller litt inne på nøtteknekkeren (som en tang). Den dekorative nøtteknekkeren. Et utvalg av dekorerte nøtteknekkere Tre er et materiale som særlig har blitt benyttet til nøtteknekkere i Frankrike og i de tysktalende landene i Europa. De første man kjenner til daterer seg til 14-1500-tallet. Svært ofte ble slike nøtteknekkere pent utskåret og dekorert, som personer, gjerne som militære offiserer, konger, riddere eller liknende med fargerike uniformer. En spak i ryggen åpner munnen på nøtteknekkeren, nøtta legges inn, og knekkes ved å klemme spaken tilbake, altså ikke veldig funksjonelt. Denne nøtteknekkeren ble da også mest brukt til dekorasjon, særlig i forbindelse med julen. Disse nøtteknekkerne fikk forøvrig en viss rolle i Pjotr Tsjajkovskijs ballett basert på E. T. A. Hoffmanns eventyr «Nøtteknekkeren». Produksjon av slike nøtteknekkere – likesom utskjæring av religiøse figurer og julekrybber – utviklet seg som en håndverkstradisjon og hjemmeindustri i de skogkledde landområdene i Tyskland. De mest kjente og etterspurte nøtteknekkerne kom fra Sonnenberg i Thüringen (også kjent for dukkemakere / marionetter), fra Bayern, eller fra byer i fjellområdet Erzgebirge. Ofte var denne dukkeproduksjonen hovedinntektskilde for folk som levde der. Idag tjener produksjonen fortsatt som en turistattraksjon. Nøtteknekkerne fra Steinbach ble veldig populære i USA også, og ble tema i "Bavarian village" i Leavenworth, Washington, som også innbefatter et nøtteknekkermuseum. Her vises også nøtteknekkere av porselen, sølv, og messing. Nøtteknekkere laget av kjente navn som Junghanel, Klaus Mertens, Karl, Olaf Kolbe, Petersen, Christian Ulbricht, og spesielt Steinbachs nøtteknekkere har blitt etterspurte samleobjekter. I oktober 2008 utga United States Postal Service (USPS) for første gang fire frimerker med nøtteknekkere. Tippetopp. Tippetoppen (på engelsk også kjent som "the tippe top", "inverting top" og "topsy-turvy top", på fransk kjent som "toupie magique" og på tysk kjent som "Stehaufkreisel" eller "Wendekreisel") er en snurrebass som er laget som en beskåret kule med et håndtak ("stilken"). Når tippetoppen settes i rotasjon med bunnen ned mot underlaget, vil den raskt bli ustabil og stilken vil deretter rolig dreie fra loddrett stilling ned mot vannrett stilling. Når stilken treffer underlaget, vipper tippetoppen rundt og roterer med stilken ned mot underlaget. Har man ikke en tippetopp, kan man faktisk oppnå samme effekt med et hardkokt egg, en amerikansk fotball eller en rund (oval) stein. Det finnes også et berømt bilde fra åpningen av det nye fysiske instituttet på Lunds universitet i 1951, hvor Wolfgang Pauli og Niels Bohr står og ser på en tippetop. Bohr var meget interesseret i fysikken bak og det menes også at blant annet Winston Churchill moret seg med tippetoppen. Werner Østberg, som forøvrig døde i 1999, har etterlatt en scrapbok med medieomtale av tippetoppen. Denne scrapboken, som i dag befinner seg på Vendsyssel Historiske Museum, henviser til artikler i blant annet Berlingske Tidende, BT, Kristeligt Dagblad og Politiken fra 1951 og 1952. Teori. Tippetoppen ble i 1950-årene raskt enormt populær over hele verden, og det ble publisert et stort antall artikler om leketøyet. I begynnelsen diskuterte man hvorvidt friksjon hadde noen betydning. Dette mente størsteparten av forfatterne, og Del Campo beviste dette med et enkelt argument: Når tippetoppen hever sitt massemidtpunkt, må toppen nødvendigvis få energi til dette ved å snurre langsommere etter å ha vendt om. Dermed har drivmomentet blitt redusert, og dette kan kun la seg gjøre ved hjrelp av et ytre kraftmoment som igjen kun kan komme fra friksjon mot underlaget. Tippetoppens funksjon er basert på at toppens massemidtpunkt ikke er sammenfallende med kulens sentrum. Når toppens rotasjonsakse går igjennom massemidtpunktet, vil toppen gli bortover underlaget. Toppen påvirkes altså av en friksjon mot underlaget og dermed et kraftmoment. Det er dette kraftmomentet som dreier stilken vekk fra loddrett stilling og ned mot underlaget. Hvis underlaget er glifritt vil ikke tippetoppen virke. Så snart toppens stilk kommer ned og berører underlaget, vil toppen reise seg opp på stilken, igjen forårsaket av et kraftmoment fra underlaget. Dette kan også skje for en vanlig snurrebass dersom kanten og stilken berører underlaget samtidig. Igjen er det friksjonen mot underlaget som yter det nødvendige kraftmomentet, og for å øke denne friksjonen når stilken berører underlaget, er stilken på en tippetopp vanligvis Tippetoppens rotasjon skifter retning underveis, mens drivmomentet beholder samme retning. Når toppen begynner å snurre, roterer den om en loddrett akse som går igjennom stilken. Deretter dreies stilken nedover, mens rotasjonen fortsetter langs en loddrett akse. Når toppen ligger noenlunde vannrett, vil toppen ikke lenger rotere langs den aksen som går igjennom stilken. Ettersom stilken fortsetter nedover, vil toppen begynne å snurre den motsatte veien omkring aksen som går igjennom stilken. Refractive Lens Exchange (RLE). Refractive Lens Exchange (RLE) (engelsk for "«Bytte av brytende linse»"). er en øyeoperasjon der øyets naturlige linse fjernes og erstattes av en kunstig linse (IOL) i plast. Implantatet vil normalt bli stittende livet ut. Øyets akkomodasjon, evne til avstandsjustering, vil reduseres sterkt eller falle helt bort. Et nyere produkt kan dog gi en viss grad av akkomodasjon. Det kan være flere grunner til å gjennomføre en RLE-operasjon. Den mest vanlige er ved katarakt (grå stær) der linsen er blitt mer eller mindre igjennomsiktig. I senere tid er imidlertid også friske linser byttet. Dette omtales som CLE "Clear lense exchange" (bytte av klare (friske) linser). En vanlig indikasjon er pasienter med en uttalt myopi (-8D). Slike pasienter får briller med korrektive linser som kan være særdeles tykke langs ytterkanten. RLE kan være et alternativ for slike pasienter i stedet for justering av cornea med varianter av laseroperasjon (LASIK m.fl.) Presbyopi inntreffer for de fleste mennesker i 45-50 års alderen. Svært mange vil også i slutten av 60-årsalderen oppleve katarakt. En RLE-operasjon med multifokale IOL eller akkomoderende IOL kan derfor være aktuelt. En multifokal IOL fungere imidlertid annerledes enn en multifokale korrigerende linser i en brille. I en brille vil pasienten ved å flytte blkket benytte forskjellige punkter i brilleglasset. Med en IOL er dette ikke mulig. Linsen har derfor varierende fokus og hjernen må tolke de klare og uklare områdene. Gunnar Gran (1931). Gunnar Gran (født 11. juli 1931 i Ålesund) er en norsk journalist og medieleder. Han var journalist i flere medier, administrerende direktør i Aftenposten, og generalsekretær i Norsk Presseforbund. Han arbeidet i avis og nyhetsbyrå i 15 år og i NRK i tilsammen 20 år, og hadde sentrale verv i norsk presses organisasjoner. Bakgrunn og arbeidsliv. Gunnar Gran startet studier i Oslo i 1950, men ble allerede i 1952 ansatt som journalist i NTB. Etter ni år gikk han til Aftenposten, og fra 1967 arbeidet han i NRK og Dagsnytt Radio. Han bidro til fornyelsen av norsk radiojournalistikk, med hyppigere nyhetssendinger og større journalistisk ressursbruk per sak. Gran ble radiodirektør i 1981, da han etterfulgte Halfdan Hegtun, og i denne stillingen ble en viktig oppgave å starte opp P2 fra 1984. Arne Bonde ble P2-sjef, og Gran gikk etterhvert videre og forlot NRK i 1986, før hans åremål utløp. I 1986 ble han administrerende direktør i Aftenposten. Under bankkrisa og markedskollapsen fra 1987 ble avisenes annonsemarked sterkt svekket, og Aftenposten ble nødt til å gjøre innsparinger under Grans ledelse. I 1990 gikk Gunnar Gran over i stillingen som generalsekretær i Norsk Presseforbund. her ble Gran yrkeslivet ut, hvor han i ti år satte sitt sterke preg på utviklingen av denne organisasjonen, ikke minst med utviklingen av Vær varsom-plakaten. Som generalsektretær vant han åtte av de ni sakene han selv bragte inn for Pressens faglige utvalg (PFU). Forfatterskap. Gran har beskrevet de store endringene i NRK radio gjennom sine 20 år i denne virksomheten, gjennom boka "Men radioen var ikke død' (2000). Han var journalist, redaksjonsdirektør og radiodirektør i radioen i en periode med fornyelse og større «merkevarebygging» av radiovirksomheten og radioprogrammene, i takt med den økende konkurransen fra flere mediekanaler. Kringkastingsdirektør Torolf Elster var lederen som rekrutterte og støttet opp om Gran gjennom de omleggingene som omtales i boken. Gunnar Gran har også vært opptatt av pressens samfunnsansvar og dens rolle i krig, og skrevet om unionsoppløsningen i 1905. Han har også utgitt boken "Vær varsom" (1995), en faglitterær opptakt til Vær varsom-plakaten. Pathet Lao. a> brukt som Pathet Laos symbol. Pathet Lao (laotisk for "Landet Lao)" var en laotisk kommunistisk og nasjonalistisk politisk bevegelse og organisasjon, som først ble omtalt under dette navnet i 1950. Gruppen klarte til slutt å skaffe seg den politiske makta i Laos etter en langvarig borgerkrig, en opprørsrevolusjon som varte fra 1950-årene til 1975. Pathet Lao var hele tida tilknyttet de vietnamesiske kommunistene. Under borgerkrigen, som var nært knyttet til vietnamkrigen som en del av den andre indokinesiske krig, ble Pathet Lao organisert, utstyrt og til og med ledet av den nordvietnamesiske hæren. Pathet Lao var Laos' svar på Vietnams Việt Cộng og Việt Minh. Navnet ble senere et generelt begrep for laotiske kommunister. Den politiske bevegelsen Pathet Lao ble først kalt "Laos' folkeparti" fra 1955 til 1972 og senere "Laos' revolusjonære folkeparti" fra 1972 til i dag. Etter at Pathet Lao vant den militære makta i landet ble de regjeringen snarere enn en nasjonalistisk opprørsgruppe, og begrepet gikk ut av bruk. I motsetning til den pro-kinesiske bevegelsen Khmer Rouge var Pathet Lao pro-Vietnam og -USSR. Viktige Pathet Lao-medlemmer inkluderer prins Souphanouvong, Kaysone Phomvihane, Phoumi Vongvichit, Nouhak Phoumsavanh og Khamtay Siphandone. Geir Stene-Larsen. Geir Stene-Larsen (født 1955) er en norsk lege og statstjenestemann. Han var direktør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt til 13.08.12. Geir Stene-Larsen ble i statsråd 30.03.12 utnevnt til ekspedisjonssjef i Folkehelseavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet. Stene-Larsen tok i 1981 graden cand.med. ved Universitetet i Oslo. Samme år avla han medisinsk doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Stene-Larsen har senere også tatt utdannelse i medisinsk ledelse og helseadministrasjon. Har har arbeidet som sykehuslege, i Nasjonalt folkehelseinstitutt og i Sosial- og helsedepartementet. I 2001 ble han utnevnt til direktør for Nasjonalt folkehelseinstitutt. Stene-Larsen har tidligere arbeidet i Norges forskningsråd, der han i 1997 ble direktør. I 2003 ble han utnevnt til leder for hovedstyret i Norges forskningsråd. Han ble gjenoppnevnt i 2007 for perioden til 2011. Reidar Hauge. Reidar Hauge er et norsk mannsnavn, sammensatt at fornavnet Reidar, som er brukt av 7628 menn i Norge og etternavnet Hauge, brukt av 6251 personer i Norge. Det var i 2009 bare 15 menn med navnet Reidar Hauge i Norge. István Szabó. István Szabó (født 18. februar 1938 i Budapest) er en ungarsk filmregissør. Liv. Szabó er sønn av Maria og Istvan Szabó. Familien var jødisk, og ble gjemt av familie og venner under Holocaust. På 60- og 70-tallet lagde han filmer som utforsket hans egen generasjons erfaringer og handlet om nær ungarsk historie; "Far" (Ungarsk:Apa) i 1966, "Kjærlighetsfilm" (Szerelmesfilm) i 1970, og "Brannmannsgaten 25" (Tűzoltó utca 25) i 1973. Hans signaturtrilogi består av "Mephisto" som vant en Oscar for beste fremmedspråklige film og en pris på Cannes filmfestival i 1981, "Oberst Redl" i 1985 og "Hanussen" i 1988. Szabó begynte å lage engelskspråklige filmer med "Meeting Venus" i 1991 og fulgte opp med "Sunshine" i 1999, "Taking Sides" i 2001 og "Being Julia" i 2004. Sistnevnte fikk en Oscarnominasjon til Annette Bening. Hans mest kritikerroste arbeidt har kommet fra samarbeidet med den østerrikske skuespilleren Klaus Maria Brandauer, og fra hans pågående samarbeid og vennskap med cinematografen Lajos Koltai. Det kom i 2006 fram at han hadde vært informant for det hemmelige politiet under kommunisttiden i Ungarn. Geirmund Unsgård. Geirmund Unsgård (født 1948 i Tydal) er en norsk lege og professor i nevrokirurgi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Unsgård er særlig kjent for utvikling av ultralydteknologi. Unsgård avla i 1974 medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo og i 1979 medisinsk doktorgrad ved Universitetet i Trondheim. Han ble i 1987 spesialist i nevrokirurgi og i 1989 ble han utnevnt til professor i nevrokirurgi ved NTNU. Unsgård er også klinikksjef ved Nevroklinikken ved St. Olavs Hospital. I årene 1987 til 1994 var Unsgård bystyrerepresentant i Trondheim. Han representerte Arbeiderpartiet. Kam. Kam er et hårredskap med tenner, eller tagger, som dras gjennom håret for å rense, løsner opp og rette ut håret. Kammer er blant de eldste redskapene som har blitt funnet av arkeologer, som kan vise til eksempler med vakker og raffinert utforming datert 5000 år tilbake i Persia. Kammer er blant de vanligste gjenstandene arkeologene finner i skandinaviske graver fra jernalderen. Afro pick. "Afro pick", eller afro-kam, er betegnelse på kammer beregnet for spesielt krøllete, og ofte tykt hår, gjerne kalt "afro". En vanlig kam vil ikke ha ønsket effekt i slikt hår, og kan sette seg fast. Tennene på en afro kam er grovere, lengre og gjerne bevegelige. Kammen er ikke egnet for å gre ut håret, men for å forme håret, ofte ved å løfte krøllene ut fra hodet. I perioder, spesielt på 1970-tallet, ble afro kam av noen brukt stående i håret for pynt, symbol og for lett tilgjengelighet. Operation Crosstie. Operation Crosstie var en serie på 48 atomprøvesprengninger som i hovedsak ble utført ved Nevada Test Site i løpet av 1967 og 1968. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Latchkey og forgjengeren til Operation Bowline. Testen som ble kalt Gasbuggy innebar en underjordisk detonasjon, ment for å stimulere produksjon av naturgass ved sprekkdannelser i fjellet. Testen var en dobbel fiasko, ettersom ikke bare produksjonen ikke økte så mye som forventet, men også fordi kundene nektet også å kjøpe gass forurenset med spor av radioisotoper. Men detonasjon skjedde stort sett som ønsket. Buggy var en Plowshare-teknologi utviklet for å grave en kanal. Det var en detonasjon av 5 enheter samtidig, plassert 46 m fra hverandre og 46 m under overflaten, som resulterte i en kanal som var 91 m bred, 274 m lang, og 24 m dyp. Faultless var en «kalibreringstest» utført i en gruve 975 m under Hot Creek Valley, nær Tonopah, Nevada, med en sprengkraft på omtrentlig 1 mt. Denne testen ble utført for å se om området var passe for å teste et 5 megatonn termonukleært stridshode for Spartan Missiler. Men «kalibreringstesten» var mislykket, og ble treffende nok kalt Faultless, på grunn av de store forkastningene som kunne sees på veier og motorveier i regionen etter testen. Som et resultat av denne mislykkede testen, ble det bestemt at området var upassende for multimegatonn prøvesprengninger. Derfor ble en kalibrasjonstest utført ved Amchitka, Alaska, høsten 1969 under Operation Mandrel. Eksterne lenker. Crosstie Det vietnamesiske kommunistparti. Det vietnamesiske kommunistparti (vietnamesisk: "Đảng Cộng sản Việt Nam") er et marxistisk-leninistisk kommunistparti. Partiet er en del av den vietnamesiske fedrelandsfronten, og ble grunnlagt 3. februar 1930 av blant annet Hồ Chí Minh i Kina. I dag er partiet det eneste lovlige politiske partiet i Vietnam, og styrer dermed landets regjering. Partiet blir som oftest referert til som "Đảng" (partiet) eller "Đảng ta" (partiet vårt) av den vietnamesiske pressen og folket. Partiets leder er siden 2011 Nguyễn Phú Trọng, som etterfulgte Nông Đức Mạnh. Kaysone Phomvihane. Kaysone Phomvihane (13. desember 1920 i Savannakhet i Laos, død 21. november 1992 i Vientiane), født Nguyen Cai Song var lederen for Laos revolusjonære folkeparti fra 1955 til 1991, selv om prins Souphanouvong var bevegelsens symbolske overhode. Han var Laos' statsminister fra 1975 til 1991, og deretter landets president fra 1991 til hans død i 1992. Skrivebord. Skrivebord er et møbel, et slags bord. Et skrivebord er laget for at man blant annet kan utføre kontorarbeid ved det enten på arbeidsplassen eller hjemme. Det er laget i passende høyde for å lese eller skrive ved, enten med papir og penn eller med en datamaskin. Skrivebord har ofte skuffer fastmontert hvor man kan oppbevare skrivemateriell. Det kan også ha løs skuffseksjon som står plassert under skrivebordet. På et kontor kan et skrivebord bli en form for statussymbol. Et stort og kostbart skrivebord kontra et mindre er et synlig tegn på innehaverens status på kontoret. En mindre utgave av skrivebord brukes i skolene. Tradisjonelt var bordplate og sete montert sammen til en pult. Nyere utgaver har bord og stol hver for seg. Radio-televizija Srbije. Radio-televizija Srbije (RTS; serbisk: Радио-телевизија Србије (PTC), «Serbias radio og fjernsyn») er den offentlige kringkasteren i Serbia. Kanalen produserer en rekke nyheter, drama og sport via radio, fjernsyn og Internett. RTS er siden juli 2001 medlem av den europeiske kringkastingsunion. RTS er også den største kringkasteren i det tidligere Jugoslavia og Balkan. Tidligere var kringkasteren kjent som Radio-televizija Beograd (RTB). Radio Beograd startet sine sendinger i 1929 og etableringen regnes som et grunnleggende øyeblikk i det serbiske Broadcasting System. De første nyhetene ble lest opp av hallomannen Jelena Bilbija i 1929. Etter den andre verdenskrig ble Radio Television Beograd (RTB) bestående av Radio Beograd og TV Beograd (TVB) og sammenslått som et resultat av vedtaket av hovedstyret i Rådet for Den sosialistiske republikken Serbia den 13. februar 1958. Dette kom etter at den sosialistiske føderale republikken Jugoslavias regjering kom til en beslutning i 1956 om å investere i et TV-nettverk. Den 23. august 1958 var datoen for den første TV-sendingen. TVB ble berømt på grunn av sine sitcoms som ble regissert og skrevet av Radivoje-Lola Djukic, Novak Novak og andre (dessverre bare en liten andel av denne produksjonen er bevart, skyldes implisitt sensur og mangel på bånd). I tillegg hadde TVB utmerkede dokumentarprogrammer (serier som Karavan, Reflektor og andre) og mange spørrekonkurranser. Ved inngangen til 1970 ble hele territoriet til Serbiadekket av signaler fra RTS. Den 31. desember 1971 startet TVB med kringkasting i PAL farge-systemet på sitt andre nettverk. På 1980-tallet kom opprettelsen av regimet til Slobodan Milošević og dermed ble hundrevis av erfarne journalister og andre mennesker som jobbet på nesten alle TV-stasjonene først gitt tvangspermitteringer og deretter ble de sparket ettersom de ikke var enige med propagandaen som ble sendt fra RTBs frekvenser. I 1992 ble RTB sammen med Radio Televizija Novi Sad (RTNS) og Radio Televizija Pristina (RTP) en del av Radio Television Serbia. Som da var et sentralisert og tett styrt nettverk som hadde som mål å være en høyttaler for Slobodan Milošević og hans politikk. Dermed ble det sendt flere TV-programmer i løpet av 1990-tallet ble som kun ble brukt til å forherlige "den kloke politikken til Slobodan Milošević" og til å angripe "tjenere av vestlige makter, styrker av kaos og fortvilelse", dvs. all serbisk motstand. 23. april 1999 drepte luftforsvaret til NATO seksten mennesker som hovedsakelig var teknisk personale da de bombet RTS sitt hovedkvarter som lå i sentrum av hovedstaden Beograd. I 2002 ble Dragoljub Milanovic som var daglig leder av RTS, dømt til 10 år i fengsel med den begrunnelsen at han ikke hadde beordret arbeiderne i bygningen til å evakuere, til tross for at han burde vite at bygningen trolig ville bli bombet av NATO. Amnesty International har beskrevet dette NATO-angrepet som en krigsforbrytelse mot menneskeheten. Den 5. oktober 2000 ble den samme RTS-bygningen revet og delvis brent under de folkelige opptøyene mot Slobodan Milošević. Etter den 5. oktober 2000 ble RTS også kalt Nova RTS (New RTS) som symboliserer frigjøringen fra den statlige kontrollen som ble utført av regimet til Slobodan Milošević. Etter fallet av regimet til Slobodan Milošević gjennomgikk RTS gjennom en fase mens gjenoppbyggingen av en ny RTS-bygning. Samtidig prøvde de å gjenvinne respekten blant publikumet som de mistet i løpet av 1990-tallet da de bare sendte politisk propaganda for regimet til Slobodan Milošević. Det nye RTS la særlig vekt på ett nytt programmeringsspråk som led fryktelig under 1990-tallet. I 2006 ble RTS det mest sette TV-nettverket i Serbia og de har holdt denne tittelen siden den gangen. Tidlig i 2006 besluttet RTS å stenge en av sine TV-kanaler som sendte musikk og idrett. Nông Đức Mạnh. Nông Đức Mạnh (født 11. september 1940, Cường Lợi, Na Rì, Bắc Kạn, daværende Fransk Indokina) var det vietnamesiske kommunistpartiets generalsekretær. Han holdt denne stillingen, som er den mektigste innenfor den vietnamesiske regjeringa, fra 22. april 2001 til 19. januar 2011. I følge hans offisielle biografi er Mạnh sønnen til tày-bønder, men et rykte hevder at han faktisk er sønnen til den nordvietnamesiske lederen Hồ Chí Minh. Dette ryktet sies å være en av årsakene til Mạnhs raske partikarriere. Mạnh er faren til Nông Quốc Tuấn, som er visepatisekretær i Bắc Giang-provinsen. Lanfranc. Lanfranc (ca 1005 – 1089) var den første normanniske erkebiskop av Canterbury. Han var en lærd, og satte i gang store reformer av den engelske kirke, blant annet å flytte bispesetene til urbane områder i henhold til fransk ordning, og således også indirekte oppmuntre handel med kontinentet. Prosessen med å skifte ut angelsaksiske geistlige med normanniske, som Vilhelm Erobreren hadde startet, ble akselerert under Lanfranc. Tidlig liv. Lanfranc ble født i de første årene av 1000-tallet i Pavia i regionen Lombardia i det nordlige Italia. Den senere tradisjonen vil ha det til at hans far, Hanbald, hadde posisjonen som løslig tilsvarte en magistrat, en høyere øvrighetsperson. Han ble foreldreløs i ung alder. Lanfranc fikk opplæring i de frie kunstarter (humanistiske studier) som nordlige Italia på den tiden var berømt for. Av ukjente grunner på en ukjent dato krysset han Alpene og ble lærer i Frankrike og til slutt også i Normandie. En gang rundt 1039 ble han mester for katedralskolen i Avranches hvor han underviste i tre år med betydelig suksess. I 1042 ble han munk ved den nylig grunnlagte benediktinerklostret i Bec, Abbaye Notre-Dame du Bec, og fram til 1045 levde han ved Bec i fullstendig avsondring. Lærer og lærd. Lanfranc ble overtalt av abbed Herluin for å starte en skole i klosteret. Fra begynnelsen av ble han hyllet som "totius Latinitatis magister". Hans elever kom ikke bare fra Frankrike og Normandie, men også fra Gascogne, Flandern, Tyskland og Italia. Mange av dem fikk senere høyere posisjoner i kirken; det er mulig at en av dem, Anselm av Badagio, ble pave under navnet Alexander II. På dette viset satte Lanfranc sitt preg på den intellektuelle aktivitet til reformbevegelsen som Bec ble sentrum for. Favorittemnene i hans forelesninger var logikk og dogmatisk teologi. Han ble derfor invitert til å forsvare doktrinen om forvandling (Transsubstansiasjon) mot angrep fra Berengar av Tours. Han påtok seg oppgaven med betydelig iver til tross for at Berengar hadde vært en nær venn av ham. Han var talsmann for rettroenhet ved kirkemøtene i Vercelli (1050), Tours (1054) og Roma (1059). Til hans innflytelse kan tilskrives frafallet fra Berengars sak ved Hildebrand og de mer vidsynte kardinaler. Vår kunnskap om Lanfrancs polemikker er hovedsakelig avledet fra avhandlingen "De corpore et sanguine Domini", som han skrev mange år senere (etter 1079), da Berengar hadde blitt endelig fordømt. Selv om det viser ingen tegn for metafysisk evne er hans arbeid sett på som endelig og ble for en tid en lærebok for undervisningen. Det viktigste av de bevarte verkene tilskrevet Lanfranc, med tanke på hans omdømme, er noe spinkelt og skuffende. Lanfranc søkte blant annet formulere hva som skjer når brød og vin forvandles til Jesu Kristi kropp og blod i forbindelse med nattverdens innstiftelsesord. Han uttrykte det på følgende vis: «De jordiske substansene forvandles til Herrens lekmenn, mens gestaltene ("species", det vil si de ytre formene av brød og vin) forblir det samme». Prior og abbed. Midt i hans skolastiske og kontroversielle aktiviteter ble Lanfranc en politisk kraft. Senere tradisjon hevder at mens han var prior ved Bec satte han seg i mot ekteskapet mellom Vilhelm, hertug av Normandie, og Matilda av Flandern (1053) ved at det ikke var kirkerettslig (ektefellene var for nært blodsbeslektet)., og han trakk saken så langt at han ble dømt til landflyktighet Striden ble bilagt da han var klar til og reise, og tok da på seg den vanskelig saken å få pavens godkjennelse av ekteskapet. Dette oppdraget utførte han så tilfredsstillende at det samme kirkerådet ble vitne til hans tredje seier over Berengar (1059), og fikk dessuten hertug Vilhelms takknemlighet. I 1066 ble Lanfranc den første abbed av Sankt Stefans ved Caen, et religiøst hus som hertugen etter sigende skal ha grunnlagt som bot for sin ulydighet mot Den hellige stol. Fra denne tid skal Lanfranc ha utøvet betydelig innflytelse på hertugens religiøse politikk. Vilhelm adopterte cluniske programmet for kirkereform, og fikk støtte fra Roma til å invadere England ved å påta seg korsfarerrollen mot skisma og korrupsjon. Det var pave Alexander II, muligens en tidligere elev av Lanfranc, og sannsynligvis en nær venn, som ga den normanniske erobringen en pavelig velsignelse – en betydelig fordel for hertug Vilhelm i øyeblikket, men senere en årsak til betydelige forlegenheter. Erkebiskop av Canterbury. Da bispedømmet i Rouen ble ledig i 1067 vendte man seg til Lanfranc, men han avslo æren, og han ble deretter nominert som erkebiskop av Canterbury så snart som Stigand hadde blitt kirkerettslig avsatt den 15. august 1070. Lanfranc ble raskt innviet den 29. august 1070. Den nye erkebiskopen begynte straks en politikk med reorganisering og reformer. Hans første vanskelighet var med Thomas av Bayeux, erkebiskop-valgt ved York, en annen tidligere elev, som holdt fast ved at hans bispesete var uavhengig av Canterbury og krevde jurisdiksjon over den største delen av midt-England. Dette var begynnelsen på en langvarig strid mellom bispesetene Canterbury og York, vanligvis kjent som Canterbury-York-striden, og fikk historiske konsekvenser. I løpet av et besøk til paven for å motta sin pallium ble Lanfranc beordret av pave Alexander II om at striden måtte bli avgjort i et engelsk kirkemøte. Dette ble holdt i Winchester i 1072. Her fikk Lanfranc bekreftelse på det overherredømme som han søkte, men han fikk aldri sikret formell pavelig godkjennelse for det samme, muligens som et resultat av pave Gregor VII etterfulgte på Den hellige stil i 1073. Lanfranc støttet Vilhelm Erobreren i å opprettholde den engelske kirkes uavhengighet, og det synes som om han en tid favoriserte tanken på ta et nøytralt standpunkt i striden mellom pavedømmet og Det tysk-romerske rike. I de hjemlige affærer viste erkebiskopen større iver. Hans store mål var å redde kirken fra korrupsjon. Han var sjenerøs bidragsyter til klostre. Han krevde sølibat for det verdslige presteskapet. Han fikk kongens tillatelse til å avgjøre kirkens affærer i kirkemøter. I sakene mot Odo av Bayeux (1082) (se "Rettssaken ved Penenden Heath") og mot William av St Calais, biskop av Durham (1088), benyttet hans sin juridiske skarpsindighet for å rettferdiggjøre en rettssak mot biskopene for domstol av lekmenn. Han akselererte prosessen med å erstatte angelsaksere med normannere i alle betydningsfulle posisjoner i kirken; og skjønt hans utnevnelser var vanligvis respektable, det kan ikke bli sagt at alle av dem var bedre enn de menn som ble byttet ut. Det var en lang tradisjon at geistlige hadde en nær posisjon ved kongens råd, og når Vilhelm Erobreren var fraværende i England fungerte Lanfranc som en av hans viseregenter. Lanfranc største politiske tjeneste til Vilhelm Erobreren ble gitt i 1075 da han oppdaget og avslørte en konspirasjon som hadde blitt dannet av jarlene av Norfolk og Hereford. Den angelsaksiske Waltheof II av Northumbria, jarl av Northumbria, en av lederne, mistet snart motet og bekjente konspirasjonen til Lanfranc. Lanfranc ba for Waltheofs liv som et skyldig offer for andres forbrytelser. Waltheof overga seg til Vilhelms nåde i Normandie. Da han kom tilbake til England sammen med kongen ble han likevel arrestert, og etter at han var blitt brakt fram for kongens domstol to ganger ble han dømt til døden. Den 31. mai 1076 ble han halshugget på St. Giles's Hill, i nærheten av Winchester. Således var Lanfranc forbønn enten ikke inderlig nok eller ikke betydelig nok i verdslige saker. Da Vilhelm døde i 1087 sikret Lanfranc etterfølgelsen av Vilhelms nest eldste sønn Vilhelm Rufus som konge av England, til tross for den anglo-normanniske adelens misnøye. I 1088 var det på hans formaninger at den engelske militsen kjempet side ved side av den nye kongen mot Odo av Bayeux og andre som støttet kongens eldre bror, hertug Robert Curthose av Normandie. For denne støtten krevde Lanfranc et rettferdig styre av Rufus og var ikke redd for å kreve løftene innfridd. Så lenge som han levde var han en garanti mot de verste tilbøyelighetene til kongens administrasjon. I 1089 ble han syk av feber og døde den 24. mai. Lanfranc var en av de mest framtredende av de som bidro til å fremme det harde normanniske styret på England og den engelske kirke etter erobringen. Som statsmann fremmet han de tradisjonelle idealene for sin posisjon; som geistlig fremmet han presteskapets disiplin og utdannelse. Hans reformer førte også til et anstrengt forhold mellom kirken og kongen etter Vilhelm Erobrerens død for den likevekt han hadde etablert var altfor avhengig av hans personlige innflytelse på Vilhelm. Anstrengelsene til kristkirken i Canterbury, den senere Canterburykatedralen, å få Lanfranc helgenerklært fikk kun begrenset effekt utenfor den engelske benediktinersirkler. Rundt 900 år senere ble han æret med at en skole fikk hans navn i Croydon, ettersom Croydon Palace var sommerresidensen til erkebiskopene av Canterbury. Canterbury Christ Church University har navngitt deres boligblokk for Lanfranc House. Han er også minnet i rekke gatenavn i London og Worthing, West Sussex. Shu Han. Shu Han (tradisjonell kinesisk: 蜀漢; forenklet kinesisk: 蜀汉; pinyin: "Shǔ Hàn"), noen ganger kjent som Kongeriket Shu, var ett av de rivaliserende tre riker i Kina etter Han-dynastiets fall. Shu Han hadde sitt kjerneområde i det som i dag for det meste er provinsen Sichuan, et område som den gang het Shu. Noen historikere betrakter Shu Han som en forlengelse av Han-dynastiet ettersom dets første hersker Liu Bei var beslektet med Han-herskerne. De andre to kongedømmene var Cao Wei i det sentrale Kina og Det østlige Wu i østre og sørøstre Kina. Under Han-dynastiets nedgangstider samlet Liu Bei, en fjen slektning av keiseren, rundt seg en rekke dyktige menn. Etter råd fra Zhuge Liang erobret han først deler av provinsen Jing, deretter provinsen Yi og så Hanzhong. Her etablerte han et eget støttepunkt under Han-dynastiets siste år. I 219 angrep Lü Meng og erobret provinsen Jing for Sun Quan. Deretter ble Liu Beis general Guan Yu henrettet av Sun Quan. Etter at Cao Pi i 220 fortrengte keiser Xian fra keisertronen og proklamerte Wei-dynastiet, utropte Liu Bei seg selv som den neste Han-keiser og Kinas sanne hersker i 221. Selv om Liu Bei sies å være grunnleggeren av Shu Han-dynastiet, hevdet han aldri selv at han grunnla noe nytt dynasti; han hevdet tvert i mot å være arvtaker etter de foregående Han-keisere. I 222 kom de til de første større sammenstøt under De tre rikers tid. Liu Bei gikk med over 40 000 mann til angrep på Sun Quans stat Det østlige Wu i Slaget ved Yiling for å gjenerobre provinsen Jing. Men på grunn av en alvorlig taktisk feil ble han slått tilbake. Han overlevde og flyktet til Baidicheng, men ett år etter ble han syk og døde. Han ble etterfulgt av sønnen Liu Shan. Kansleren av Shu, Zhuge Liang, inngikk så fred med Wu i stedet for å søke hevn. Han mente at det var viktigere å erobre Cao Wei og ikke bare få kontrollen over det rike jordbrukslandet i nord, men også få slått fast Shu-Han-dynastiets legitimitet. Han invaderte nord flere ganger, men hvert angrep slo feil. Under sitt sjette angrep på Wei døde han av sykdomssvekkelse. Jiang Wei, som etterhvert overtok etter ham, forsøkte seg også mange ganger, men ble slått tilbake hver gang. I 263 angrep Wei det nå svekkede Shu. Med glimrende planlegging klarte Weis generaler Zhong Hui og Deng Ai raskt å innta både Hanzhong og hovedstaden Chengdu. Jiang Wei overgav seg til Zhong Hui og forsøkte å bevege Zhong Hui til å gjøre opprør mot Deng Ai, for slik å gjenopplive Shu Han i det kaoset som ville følge, og få keiser Liu Shan tilbake på tronen. Men planen slo feil, og han ble drept sammen med Zhong Hui og Deng Ai av deres soldater. Deretter ble keiser Liu Shan bragt til Weis hovedstad, Luoyang, der han ble gitt tittelen Hertug av Anle og så sendt inn i en bekvem pensjonisttilværelse. Mange flyktninger kom seg vestover til Persia da Shu Han falt i 263. Shu var mer enn en krigerstat. Her ble det foretatt store irrigasjonsprosjekter, og mange veier ble bygd for å bedre den lokale økonomi. Mange av anleggene som ble bygget eller påbygd da, eksisterer fremdeles. Realisasjonsverdi. Realisasjonsverdi er et begrep fra regnskapsføring og beskriver den enkelte tings verdi uavhengig av pågående virksomhet, slik den for eksempel vil fremstå i tilfelle selskapets opphør. Verdien er den reelle pantsikkerheten og danner grunnlag for pant som kan realiseres en gang i fremtiden. Salgbarheten til den enkelte ting må vurderes både mot det norske og det internasjonale markedet. Herav vil en standardmaskin med stort bruktmarked være lettere omsettelig enn spesialmaskiner med lite eller uten bruktmarked, samtidig kan salgsverdien være stor i et lite bruktmarked om tilbud og etterspørsel er ute av balanse. Guarana. Guarana er en krypende busk som hører hjemme i Venezuela og det nordlige Brasil i regnskogen i Amazonas. Fruktene er små, lyserøde og inneholder svarte frø. Guarana-frø inneholder mye koffein, opptil 4-8%; mer enn kaffebønner, som inneholder ca 1-2.5% koffein. Frøene er også rike på tanniner og xanthine-alkaloider, teofyllin og teobromin. Guarana er en populær ingrediens i energidrikker og te. Guarana er også en vanlig ingrediens i såkalt naturmedisin. Milutin Milanković. Milutin Milanković (serbisk (kyrillisk): Милутин Миланковић, født 28. mai 1879 i Dalj i det daværende Østerrike-Ungarn, død 12. desember 1958 i Beograd i Jugoslavia) var en serbisk byggingeniør og geofysiker, best kjent for sin teori om istider. Denne teorien går ut på at istider kommer av variasjoner i Jordens omløpsbane og langtids klimaforandringer, og er i dag kjent som Milanković-syklusene. Han arbeidet med termodynamiske og klimatologiske emner. Begynnelsen. Milutin Milanković ble født i Dalj, Vest-Srem-regionen, nær Osijek i Østerrike-Ungarn (dagens Kroatia), og studerte byggeteknikk ved Technische Hochschule (dagens Technische Universität Wien) i Wien. I 1902 gikk han ut fra høyskolen som byggingeniør, og i 1904 oppnådde han en doktorgrad i teknisk vitenskap. Senere arbeidet han i firmaet Adolf Baron Pittel Betonbau-Unternehmung i Wien, som på den tiden var et meget kjent byggefirma. Han bygget demninger, broer, viadukter, akvedukter og andre strukturer i armert betong i store deler av datidens Østerrike-Ungarn. Milanković fortsatte å praktisere byggeteknikk i Wien frem til høsten 1909, da han ble tilbudt plass for anvendt matematikk (klassisk mekanikk, himmelmekanikk og teoretisk fysikk) i Beograd. Året 1909 markerte et vendepunkt i hans liv. Selv om han fortsatte med å drive sin forskning rundt ulike problemer knyttet til bruksområder for armert betong, bestemte han seg for å satse på grunnleggende forskning som professor. Han var også direktør for stedets observatorium. Liv. En av hans kjente oppfinnelser. Opprørske hendelser fant sted så snart han hadde bosatt seg i Beograd, da Balkankrigene ble fulgt av første verdenskrig. Da krigen brøt ut i 1914 (og han var nygift) ble han internert av den østerriksk-ungarske hæren i Neusiedl am See og senere i Budapest, hvor han fikk lov til å jobbe i biblioteket til det ungarske akademiet for vitenskap. Så tidlig som i 1912 fikk han interesse for klima, Solens påvirkning på klimaet og temperaturen på de ulike planetene. Under hans internering i Budapest viet han mye tid til dette fagfeltet, og ved krigens slutt hadde han ferdiggjort et monografi som ble publisert i 1920. Publikasjonen ble sendt til Serbias vitenskaps- og kunstakademi og til Gauthiers-Villards i Paris under tittelen "Théorie mathématique des phénomènes thermiques produits par la radiation solaire" (Matematisk teori for varmefenomen forårsaket av solinnstråling). Den resultatmessige fremgangen i dette arbeidet gjorde at han fikk et betydelig godt rykte i den vitenskapelige verden, først og fremst for sin "kurve om solinnstråling på Jordens overflate". Denne kurven oppstilte han med tanke på istidsinndeling for endringer i solstrålingsintensitet over de siste 600 000 år (senere utvidet til 1 mill. år). Den såkalte "milankovićske strålingskurven" ble faktisk ikke allment akseptert før 1924, da den store meteorologen og klimatologen Wladimir Köppen med hans svigersønn Alfred Wegener, presenterte kurven i deres arbeid med navnet 'Climates of the geological past" (Klimaer for geologisk fortid). Etter disse første hyllestene ble Milanković i 1927 tilbudt samarbeid i to viktige publikasjoner: den første var en håndbok om klimatologi (Gutenbergs "Handbuch der Klimatologie") og den andre en håndbok om geofysikk (Gutenbergs "Handbuch der Geophysik"). Førstnevnte, som han skrev introduksjonen "Mathematische Klimalehre und astronomische Theorie der Klimaschwankungen" (Matematisk vitenskap for klima og astronomisk teori om klimavariasjoner) for, ble publisert på tysk i 1930 og i 1939 oversatt til russisk. Videre utviklet den teorien om planetarisk klima med Jordens klima i spissen. Han satte opp regelen for skuddår i den reviderte julianske kalenderen, som ble akseptert av mange ortodokse kirker offisielt, men som aldri ble praktisert. Hans kalender er faktisk verdens mest nøyaktige kalender i dag. For den andre tekstboken skrev Milanković seksjoner, hvor han utviklet og formulerte sin teori om den langvarige og uregelmessige bevegelsen til Jordens poler. I tillegg utviklet og formulerte han sin teori om glaciære perioder (Milanković-syklusene), som bygget på tidligere arbeid av James Croll. Milanković var i stand til å forbedre Crolls arbeid delvis ved hjelp av forbedrede beregninger av Jordens bane som på den tid nylig ble publisert av Ludwig Pilgrim i 1904. Han bestemte seg for å samle og publisere teoriene i en bok, selv om han var helt klar over at hans teori om solinnstråling hadde blitt vellykket utført og at papirene som tok for seg hans teori var spredt i forskjellige publikasjoner. Dermed ble hans trykkingen av hans store verk "Kanon der Erdbestrahlung und seine Anwendung auf das Eiszeitenproblem" (Kanonen for Jordens solinnstråling og dens tilknytning til problemet med istidene) fullført i 1941, ved krigens utbrudd i landet hans. Verket bestod av 626 sider i quarto på tysk, utgitt på publikasjonene til Serbias vitenskaps- og kunstakademi. Dette verket ble oversatt til engelsk av det israelske programmet for vitenskapelige oversettelser i 1969 under tittelen "Canon of Insolation of the Ice-Age Problem", og publisert av USAs handelsdepartement og National Science Foundation i Washington D.C.. I 1950-årene ble motforestillinger reist mot Milankovićs teori om istider; disse motforestillingene kom hovedsakelig fra meteorologer som mente at endringer i solinnstrålingen som følge av endringene i Jordens baneparametre var for små til å kunne forstyrre klimaets system. Imidlertid førte utforskning av dyphavssedimenter i slutten av 1960-årene og i 1970-årene til utbredt aksept av Milankovićs idéer, ettersom oppdagelsen av den glaciære perioden (100 000 årssyklusen) stemte overrens med den lengste baneperioden. Milutin Milanković døde i Beograd i 1958, 79 år gammel. Andre verk. I tillegg til hans vitenskapelige arbeid, viste Milanković alltid stor interesse for vitenskapens historiske utvikling. Han skrev en tekstbok om astronomiens historie, og to bøker godt kjente bøker: "Through Space and Centuries" (Gjennom rom og århundrer), som fiksjonerte astronomiens utvikling, og "Through the Realm of Science" (Gjennom vitenskapens rike), som tok for seg utviklingen av bestemte vitenskaper. Milanković publiserte også en tre-binds selvbiografi på serbisk, "Recollection, Experiences and Vision" (Erindring, erfaringer og visjon), som aldri ble oversatt. Av den grunn har hans sønn, Vasko Milanković, fullført en biografi: "My father, Milutin Milanković" (Min far, Milutin Milanković). Milanković ble valgt som et korresponderende medlem av Serbias vitenskaps- og kunstakademi i 1920, et fullt medlem i 1924, et korresponderende medlem av Jugoslavias vitenskaps- og kunstakademi i 1925 og et medlem av Tysklands akademi for naturalistene "Leopoldina" i Halle; han var også et medlem av mange vitenskapelige nettverk og tilknyttede organisasjoner, både i Jugoslavia og utlandet. Våpenbanner. Våpenbanner eller våpenflagg er et banner eller flagg der flaggduken tilsvarer skjoldbunnen i et heraldisk våpenskjold. Flaggduken har skjoldbunnens farge (tinktur) og figurmotivet i skjoldet utgjør figuren(e) på flaggduken. Noen bruker uttrykket "våpenbanner" bare om denne typen, mens de vil bruke uttrykket "våpenflagg" om både denne og alle andre typer flagg som har hele eller deler av våpenskjold på flaggduken. Våpenbannere har vært brukt fra heraldikkens eldste tid i middelalderen og i alle land med europeisk heraldikk. De har vært brukt av både offentlige og private våpeneiere, samt av statlige og kommunale myndigheter, kongelige, adelige og ikke-adelige slekter og personer, foretak og foreninger. Norske kommunevåpen blir etter den 2. verdenskrig fastsatt i kgl. res. både med skjold og med flagg som er våpenbannere og kalles for "kommuneflagg". I flaggbeskrivelsene brukes betegnelsene gult og hvitt, i stedet for gull og sølv som er brukt i beskrivelsene (blasoneringene) av kommunevåpnene. Ved fastsettinger i kgl. res. følger det med tegninger av både skjold og flagg. Figurene blir tegnet spesielt slik at de fyller godt ut den firkantete flaggduken, og figurene tegnes ikke som en kopi av utformingen i skjoldene. Det norske kongeflagget som stammer fra 1905, har riksvåpenets farge- og figursammensetting. Flaggets norske løve er formet lik en opprett løve i et trekantet skjold. Løven er lik riksvåpenets løve i versjonen fra 1905. Dermed står løven i flagget nærmest og balanserer på en labb, og den har forholdvis store røde flater på hver side. Det britiske kongeflagget er oppdelt i fire felt, slik som i den britiske monarkens våpen. Figurene i feltene er tegnet slik at de godt utfyller flatene i den rektangulære flaggduken. Mange våpeneiere bruker flagg med avbildninger av hele våpenskjoldet på en flaggduk. Da er både skjoldet og eventuelt ytre utstyr rundt dette (krone, hjelm m.m.), tatt med inne på flaggduken. Slike flagg kalles ikke våpenbannere, men kan være kalt for våpenflagg. Denne typen flagg brukes nå av Oslo kommune og av mange kommuner i utlandet. Noe annerledes var kongeflaggene i unionstiden med Sverige inntil 1905. I disse flaggene var hele kongevåpenet satt inn i et hvitt felt midt på korset i flagget. I Danmark og Sverige bruker monarkene denne typen kongeflagg. Italia under Vinter-OL 1964. Italia under Vinter-OL 1964. Sekstien sportsutøvere, femtitre menn og åtte kvinner, fra Italia deltok i ni sporter under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Italia kom på tolvte plass med en sølv- og tre bronsemedaljer. Bobkjøreren Eugenio Monti var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Island under Vinter-OL 1964. Island under Vinter-OL 1964. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Island deltok i to sporter, alpint og langrenn, under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Island, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 39. plass i slalåm for menn. Japan under Vinter-OL 1964. Japan under Vinter-OL 1964. Førtisju sportsutøvere fra Japan, førtien menn og seks kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. De deltok i alpint, kunstløp, langrenn, skøyter, skihopping, kombinert, skiskyting og ishockey. Japan, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to femteplasser, i damenes kunstløp og på 500 meter skøyter for menn. Einar Skaarseth Enger. Einar Skaarseth Enger (født 1950) er en norsk næringslivsleder og tidligere konsernsjef i NSB. Han er utdannet som sivilagronom ved Norges Landbrukshøgskole på Ås og jobbet innenfor Landbrukssamvirket før han ble direktør i NSB. Han har vært direktør i TINE og jobbet i ledelsen i Gilde. Han ble direktør i NSB etter Osmund Ueland i 2001. 17. november 2010 ble det bekjentgjort at Enger går av som konsernsjef i NSB. Enger ble i statsråd 12. august 2011 utnevnt til medlem av 22. juli-kommisjonen. Jugoslavia under Vinter-OL 1964. Jugoslavia under Vinter-OL 1964. Trettien sportsutøvere, tjueni menn og to kvinner, fra Jugoslavia deltok i fire sporter, alpint, langrenn, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Jugoslavia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en 12. plass i langrenn på 3 x 10 km stafett. Libanon under Vinter-OL 1964. Libanon under Vinter-OL 1964. Fire mannlige sportsutøvere fra Libanon deltok i en sport, alpint, under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Libanon, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 67. plass i utfor for menn. Liechtenstein under Vinter-OL 1964. Liechtenstein under Vinter-OL 1964. Seks sportsutøvere fra Liechtenstein, alle menn, deltok i to sporter, alpint og aking under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Liechtenstein, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 27. plass i aking. Per Terje Vold. Per Terje Vold (født 1945) er administrerende direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF). Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Han har i tillegg Cand.mag i realfag fra Universitetet i Oslo. Han var Energirådgiver i OECD fra 1982 til 1984. I perioden fra 1986 til 1987 arbeidet han i Norsk Olje. I 1987 ble han administrerende direktør i Custos Finans Øst og i 1988 ble han administrerende direktør i Storebrand Finans. Denne stillingen hadde han frem til han ble Konsernsjef i UNI Storebrand. Han hadde denne stillingen frem til han ble direktør i Statoil i 1995. Etter to år i Statoil ble han administrerende direktør i Prosessindustriens Landsforening, en stilling an hadde frem til at han ble administrerende direktør i Oljeindustriens Landsforeningig 2004. Han skulle gått av som OLF-sjef i mai 2007 da han fylte 62 år, men styret ba han fortsette til april 2009. I mars ba styret på nytt om enda en forlengelse av kontrakten frem til årsskiftet. Styret uttalte i denne anledning at Per Terje Vold hadde vært med å utvikle OLF til bli en organisasjon med tyngde og handlekraft. Nederland under Vinter-OL 1964. Nederland under Vinter-OL 1964. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner, fra Nederland deltok i to sporter, kunstløp og skøyter, under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Nederland kom på niende plass med en gull- og en sølvmedalje. Skøyteløperen Ard Schenk var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. Mongolia under Vinter-OL 1964. Mongolia under Vinter-OL 1964. Tretten sportsutøvere, ti menn og tre kvinner, fra Mongolia deltok i tre sporter, langrenn, hurtigløp på skøyter og skiskyting under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Mongolia, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 20. plass på 3000 meter skøyter for damer. Sankt Marie. Sankt Marie (finsk: Maaria, også "Räntämäki") er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Sankt Marie var en finskspråklig kommune. Sankt Marie kyrka er en av de eldste kirkene i Finland. De eldste delene er sannsynligvis fra slutten av 1200-tallet. En eldre kirke som lå i "Korois" (finsk: "Koroinen") i Sankt Marie, var stiftskirke for Finlands stift fra 1229 til 1300. Fra dette år har Åbo domkirke fungert som stiftskirke. I 1944 ble området "Hirvensalo" som ligger sør for Åbo sentrum, overført fra Sankt Marie til Åbo. Resten av Sankt Marie kommune ble slått sammen med Åbo i 1967 og er nå en bydel i Åbo. Området ligger nord for sentrum av Åbo og har fortsatt et nokså landlig preg. Åbo lufthavn ligger i Sankt Marie bydel. Nord-Korea under Vinter-OL 1964. Nord-Korea under Vinter-OL 1964. Tretten sportsutøvere, seks menn og sju kvinner, fra Nord-Korea deltok i to sporter, langrenn og skøyter, under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Nord-Korea, som deltok for første gang i et vinter-OL, kom på trettende plass med en sølvmedalje. Dagfinn Danielsen. Dagfinn Peder Danielsen (født 1. mars 1937 i Trondheim) er en norsk generalløytnant og lokalpolitiker for Høyre. Han var Generalinspektør for Hæren fra 1987 til 1989. Fra 1982 til 1984 var Danielsen sjef for Brigaden i Nord-Norge, deretter var han stabssjef i Hærstaben ved Forsvarets Overkommando fra 1985 til 1986. I 1986 til 1987 var han kommandør for landstridskreftene i Nord-Norge, før han i 1987 ble utnevnt til Generalinspektør for Hæren. Denne stillingen hadde han frem til 1989. Han var øverstkommanderende ved Forsvarskommando Nord-Norge fra 1989 til 1993 og stabssjef ved ACE Reaction Forces Planning Staff (NATO) fra 1993. Utdanning. Danielsen ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1959. I 1967 gjennomførte han Militärhögskolan i Sverige, og i 1985 NATO Defence College. Politikk. Danielsen var nestformann i Frogn Høyre fra 1977 til 1980. Han har i en årrekke sittet som medlem av Frogn kommunestyre. Norsk Skuespillerinstitutt. Norsk Skuespillerinstitutt (NSKI) er den eneste skuespillerutdanningen i Norge som baserer seg fullt og helt på Method Acting. Method Acting er den amerikanske skuespillerteknikken som revolusjonerte film- og teaterverden for nesten 50 år siden med skuespillere som Marlon Brando og James Dean. I dag bruker nær sagt alle amerikanske filmskuespillere metoden på en eller annen måte. Norsk Skuespillerinstitutt er også den eneste skuespillerutdanningen i Norge som fokuserer hovedsakelig på et filmatisk uttrykk. Norge under Vinter-OL 1964. Norge under Vinter-OL 1964. Femtiåtte sportsutøvere fra Norge, femtien menn og sju kvinner, deltok i ni sporter under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. De deltok i alpint, aking, skiskyting, langrenn, skihopping, skøyter, kunstløp, kombinert og ishockey. Norge ble tredje beste nasjon med med tre gull-, seks sølv- og seks bronsemedaljer. Knut Johannesen, som vant gull på 5 000 meter skøyter, var norsk flaggbærer under åpningsseremonien. Arne Åse. Arne Åse (født 16. juli 1940) er en norsk keramiker fra Gaular i Sogn og Fjordane, og professor i keramikk ved SHKS/KHIO siden 1987. Han er utdannet fra Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen 1961-65, og var lærer ved SHKS i Oslo 1969-86, deretter professor i Bergen 1986-87 og fra 1987 ved SHKS. Han har hatt eget studio hjemme på Nesodden siden 1972. I perioden 1965-72 hadde han oppdrag for Figgjo, Stavangerflint og Porsgrunds Porselænsfabrik. Han har blitt karakterisert som «en frontfigur innen norsk studiokeramikk, og da især når det gjelder arbeidet med porselen, som jo har vært hans spesiale de siste 20 årene» Hans teknikk med akvareller på porselen er utviklet av ham selv. Åse har utført flere større utsmykninger, blant annet i Sandefjord rådhus 1975, Statoils hovedkontor 1992, Kreditkassen Oslo 1977, Freia 1985 og Radiumhospitalet 1986. Han er innkjøpt av blant annet kunstindustrimuseene i Norge, Göteborg, Kunstgewerbemuseum i Berlin, Victoria and Albert Museum i London, Nationalmuseum i Stockholm. Hans første sepratutstilling kom i 1968, og han stilte ut i Kunstindustrimuseet i Oslo i 1979. Han er medlem av International Academy of Ceramics og mottok Jacobprisen i 1987. Vektkast. "Vekten som nyttes i vektkast" Vektkast er en kastdisiplin innen friidrett. Øvelsen er mindre kjent, og mindre vanlig enn de fire tradisjonelle kastøvelsene; diskoskast, kulestøt, spydkast og sleggekast, men ligner på sleggekast. En moderne vekt er 15,88 kg (35 pund) og er 40 cm lang fra håndtaket via en kort kjetting til bunnen av kula. Kvinnenes vekt er 9 kg. Håndtaket er vanligvis D-formet eller trekantfomet. Øvelsen er en vanlig innendørs øvelse i USA og Canada. I Irland, Skottland, og i Frankrike er øvelsen jevnlig arrangert utendørs, tidligere også i Norden. Teknikken er lik rotasjonsteknikken for sleggkast. Vektkast er derfor egnet som trening for sleggekast utenom konkurransesesongen. Kastet utføres vanligvis fra ringen for kulestøt innendørs, uten stoppplanken. Utendørs nyttes også ringen for sleggekast. Verdensrekorden for menn holdes av amerikaneren Lance Deal, med 25,86 meter. Den norske rekorden tilhører Tore Johnsen, IF Minerva, og resultatet 22,95 var i flere år gjeldende verdensrekord. Tore Johnsen har også kastet 23,94 innendørs, men Norges Friidrettsforbund godkjenner ikke innendørsresultater som rekord. For kvinner er vekten 9,08 kg. Verdensrekorden ble satt av amerikanske Brittany Riley i 2007, og er på 24,57 meter. Den norske rekorden er satt av Unn Merete Lie fra Sportsklubben Vidar, og er på 17,26. Historie. Vektkast er trolig opprinnelig en gammel irsk idrettsgren. Det er kjent at under de gamle Tailteann Games i Irland ble det utført ulike former for enhånds og tohånds lengde- eller høydekast med en kule (vekt) festet til et trekantet håndtak gjennom en kort lenke. Senere ble lignende kastøvelser kjent gjennom skotske Høylandsleker. Høydekastene ("weight for height"), blir utført under et stativ med en list som utøverne kaster over. Lengdekastene ("weight for length") blir utført tohåndsgrep og en teknikk lik sleggekast, men ofte bare en rotasjon. Enhåndskastene utføres ofte med en noe lettere vekt, og med en teknikk lik diskosrotasjonen eller slik slengball også gjerne utføres. I Highland Games vil utøverne i amatørlekene ofte ha lettere redskaper enn de som brukes av de profesjonelle utøverne. Redskapsvekten har variert gjennom tidene, men i moderne tid er vekten vanligvis 9 kg (for kvinner), 12,7 kg, 15,88 kg eller 25,4 kg. 56 pund (25,4 kg) var vekten de to gangene vektkast har vært OL-øvelse, i 1904 og i 1920. Polen under Vinter-OL 1964. Polen under Vinter-OL 1964. Femtien sportsutøvere, førti menn og elleve kvinner, fra Polen deltok i åtte sporter, aking, alpint, hurtigløp på skøyter, kombinert, langrenn skiskyting, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Polen vant ikke noen medaljer, beste plassering var en fjerdeplass i aking for damer. Spania under Vinter-OL 1964. Spania under Vinter-OL 1964. Seks sportsutøvere, alle menn, fra Spania deltok i en sport, alpint, under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Spania, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 32. plass i storslalåm for menn. Storbritannia under Vinter-OL 1964. Storbritannia under Vinter-OL 1964. Trettiseks sportsutøvere fra Storbritannia, tjuesju menn og ni kvinner, deltok i sju sporter, aking, alpint, bobsleigh, hurtigløp på skøyter, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Storbritannia kom på ellevte plass med en gullmedalje. Geoffrey de Montbray. Geoffrey de Montbray (død 1093), biskop av Coutances ("Constantiensis") i Normandie, var Vilhelm Erobrerens høyre hånd, en stor føydal prelat, administrator og kriger på siste halvdel av 1000-tallet i England og Normandie. Skribenten Orderic Vitalis sier at Geoffrey visste mer om oppstilling av pansrete riddere enn å lede salmesyngende klerker. Geoffrey fikk bispedømmet Coutances i 1048 som en ung mann ved hjelp av sin bror (se Huset Mowbray). Han skaffet midler fra andre adelige og fra deres krigsbytte på Sicilia til fullføre sin katedral som ble innviet i 1056. Sammen med biskop Odo av Bayeux, også en krigerbiskop som han selv, var han på slagmarken ved Hastings, og bidro til normannisk seier over angelsakserne og deres konge Harald Godwinson. Ved Vilhelm Erobrerens kroning var det Geoffrey av Coutances som ble kalt fram for å erklære at deres hertug var konge. Hans belønning for å bidra til erobringen av England var et mektig len, dog spredt over 12 fylker. Geoffrey fulgte Vilhelm på hans besøk i Normandie i 1067, og da han var tilbake i England tok han ledende rolle i å slå ned bølgen av angelsaksiske opprør som brøt ut sommeren 1069. Mens Vilhelm marsjerte nordover for å slå opprør i Mercia og Northumbria, samlet Geoffrey sammen troppene som okkuperte London, Winchester og Salisbury og førte til seier mot opprørerne som beleiret festningen Montacute Castle i september 1069. I 1075 dro han igjen ut for slå ned jarlenes opprør, ledet av biskop Odo, og han beleiret festningen Norwich Castle og erobret den. I mellomtiden hadde Vilhelm gitt Geoffrey betydningsfull lovmessige funksjoner, blant annet for Vilhelm selv oppholdt seg den meste av tiden i Normandie. I 1072 ledet Geoffrey den store rettssaken i Kent mellom de geistlige og biskop Odo (se "Rettssaken i Penenden Heath"), og omtrent på samme tid over de mellom abbeden av Ely og hans plyndrere, og mellom biskopen av Worcester og abbeden av Ely, og det er en del grunner til tro at han i 1086 fungerte som representant for den undersøkelsen som endte opp i "Dommedagsboken". På omtrent samme tid fikk han også ansvaret for Northumberland. Han signerte også Forliket i Winchester, som etablerte erkebiskopen av Canterburys overherredømme over erkebiskopen av York. Som biskop var Geoffrey tilstede ved Vilhelms begravelse i 1087, og ble deretter året etter med i store opprøret mot Vilhelm Rufus, Vilhelms nest eldste sønn som arvet England. Han gjorde Bristol til sin hovedbase, ettersom han tilknytning til stedet (noe "Dommedagsboken" også viser) og hvor han bygd en stor festning. I kamphandlingene brente han Bath og herjet Somerset, men før slutten av året måtte han underkaste seg den nye kongen. Han synes å ha vært i Dover med Vilhelm Rufus i januar 1090, men etter at han trakk seg tilbake til Normandie døde han der tre år senere. Hans troskap til Vilhelm Rufus’ bror, hertug Robert Curthose synes å ha vært et stridsemne for Curthoses yngre bror Henrik da den sistnevnte overtok området Cotentin. VHDL. VHDL er et maskinvarebeskrivende språk for field-programmable gate array-er og application-specific integrated circuit-er. "VHDL" kommer fra "VHSIC hardware description language", der VHSIC er en forkortelse for "very-high-speed integrated circuit". Historie. VHDL ble utviklet på vegne av Det amerikanske forsvarsdepartementet for å kunne dokumentere oppførselen til ASICs som leverandører brukte i utstyr. VHDL ble altså utviklet som et alternativ til store, komplekse implementasjonsspesifikke manualer. Ønsket om å kunne simulere denne dokumentasjonen var så åpenbar at logiske simulatorer som kunne lese VHDL-filer ble utviklet. Det neste steget var utviklingen av logiske synteseverktøy som leste VHDL og ga ut en definisjon av kretsens fysiske implmentasjon. Moderne synteseverktøy kan kjenne igjen RAM, tellere og aritmetiske blokker i koden, og implementere dem slik brukeren ønsker. Det betyr at den samme VHDL-koden kan bli syntetisert forskjellig ut i fra et krav om minst mulig areal, lavest effektforbruk, høyeste klokkefrekvens, eller andre krav. VHDL låner mye av konseptet(for eksempel stykke-notasjonen for å indeksere en del av en en-dimensjonal tabell) sitt og syntaksen sin fra programmeringsspråket Ada. VHDL har begreper for å håndtere parallelliteten knyttet til maskinvaredesign, men disse begrepene(prosesser) er forskjellige når det gjelder syntaks sammenlignet med de parallelle begrepene i Ada(oppgaver). I likhet med Ada er VHDL sterkt typebestemt og er ikke følsom for store/små bokstaver. VHDL har mange egenskaper man ikke finner igjen i Ada, som for eksempel et utvidet sett av Boolske operatorer som inneholder nog og neller, for å direkte kunne representere operasjoner som er vanlige i maskinvare. VHDL tillater også tabeller å bli indeksert i begge retninger(stigende eller synkende) fordi begge konvensjonene er brukt i maskinvare, mens Ada(som de fleste andre programmeringsspråk) bare tillater stigende indeksering. Grunnen til at de to språkene er såpass like er at Det amerikanske forsvarsdepartementet krevde at så mye som mulig av syntaksen skulle være basert på Ada, slik at en unngikk å finne opp konsepter på nytt som allerede var grundig testet under utviklingen av Ada. Den første versjonen av VHDL, designet etter IEEE standard 1076-1987, inkluderte en stor rekke datatyper, blant annet numeriske(heltall og reelle tall), logiske(bit og boolske), tegn og tid, tabeller bestående av bit – kalt bit_vector, og tabeller bestående av character – kalt string. Et uløst problem ved denne utgaven var "multiverdi-logikk", hvor et signals driv-styrke(ingen, svak eller sterk) og ukjente verdier blir tatt hånd om. Dette krevde IEEE standard 1164 som definerte de logiske typene som kan ta 9 forskjellige verdier: den skalare std_ulogic og dens vektorversjon std_ulogic_vector. Den andre utgaven av IEEE 1076, i 1993, hadde en mer konsistent syntaks, tillot mer fleksible navn, utvidet character-typen til å akseptere ISO-8859-1 trykkbare tegn, xnor-operatoren ble lagt til, etc. Mindre endringer i standarden (2000 og 2002) la til idéen om beskyttede typer (lignende konseptet om klasser i C++) og fjernet noen restriksjoner fra portsammenkoblingsregler. I tillegg til IEEE standard 1164, flere understandarder ble introdusert for å utvide funksjonaliteten til språket. IEEE standard 1076.2 forbedret håndtering av reelle og komplekse datatyper. IEEE standard 1076.3 introduserte typene signed og unsigned for å forenkle aritmetiske operasjoner på vektorer. IEEE standard 1076.1 (kjent som VHDL-AMS) er en utvidelse som tilbyr analog og blandet design. Noen andre standarder støtter en bredere bruk av VHDL, især utvidelsene VITAL (VHDL Initiative Towards ASIC Libraries) og design av mikrobølge-kretser. I juni 2006 godkjente VHDL Technical Committee of Accellera (delegert av IEEE til å jobbe med den neste oppdateringen av standarden) den såkalte Draft 3.0 av VHDL-2006. I tillegg til å beholde full kompatibilitet med eldre versjoner, tilbyr den foreslåtte standarden flere utvidelser som gjør skrivingen og behandlingen av koden enklere. Viktige forandringer består av å inkludere understandarder (1164, 1076.2, 1076.3) i den genereller 1076-standarden, et utvidet sett med operatorer, mer fleksibel syntaks når det gjelder «case»- og «generate»-uttrykk, inkludering av VHPI (grensesnitt til C/C++-språk), og en del av PSL (Property Specification Language). Disse forandringene burde forbedre kvaliteten på syntetiserbar VHDL-kode, gjøre testbenker mer fleksible, og tillate en mer utstrakt bruk av VHDL for systemnivåbeskrivelser. I februar 2008 godkjente Accellera VHDL 4.0, uformelt kjent som VHDL 2008, som tar tak i mer enn 90 punkter som ble oppdaget under prøveperioden for versjon 3.0, og inkluderer forbedrede generiske typer. I 2008 utgav Accellera VHDL 4.0 til IEEE for avstemming angående inkludering i IEEE 1076-2008. VHDL-standarden IEEE 1076-2008 ble godkjent av REVCOM i september 2008. Design. VHDL er et relativt universelt språk, og det krever ikke en simulator å kjøre koden på. Det er mange VHDL-kompilatorer som lager eksekverbare binærfiler. Det kan lese og skrive filer på vertsdatamaskinen, så en kan skrive et VHDL-program som genererer et annet VHDL-program som tas med i det ferdige designet. På grunn av denne universelle oppførselen er det mulig å skrive en testbenk i VHDL som verifiserer funksjonaliteten til designet ved å bruke filer på vertsdatamaskinen til å definere stimuli, samhandler med brukeren, og sammenligner resultatet med det som er forventet. Det er relativt enkelt for en uerfaren utvikler å skrive kode som simuleres korrekt, men som ikke kan realiseres i ekte maskinvare, eller som er for stor til å kunne realiseres i praksis. En spesiell fallgruve er uønsket generering av transparente "latcher" i stedet for D-vipper som lagringselement. Man kan designe maskinvare i en VHDL IDE (som Xilinx eller Quartus) for å generere RTL-skjema for det gjeldende designet. Etterpå kan det genererte skjemaet bli verifisert ved hjelp av simuleringsprogramvare (som ModelSim) som viser bølgediagram av innganger og utganger til kretsen etter å ha generert en egnet testbenk. For å generere en egnet testbenk for en enkelt krets eller VHDL-kode må inngangene defineres korrekt. For eksempel trenger en klokkeinngang en sløyfeprosess eller et iterativt uttrykk. Hovedfordelen ved å bruke VHDL til systemdesign er at det tillater at systemet blir beskrevet (modellert) og verifisert (simulert) før synteseverktøyet oversetter designet til virkelig maskinvare (porter og forbindelser). En annen fordel er at VHDL tillater beskrivelse av et parallelt system (mange deler, hver med sin egen underoppførsel, som jobber sammen på samme tid). VHDL er et dataflyt-språk, i motsetning til prosedyreorienterte datamaskinspråk som BASIC, C og assemblykode som alle kjører sekvensielt, en instruksjon av gangen. En siste punkt er at når en VHDL-modell blir oversatt til "porter og ledninger" som igjen blir avbildet på en programmerbar logisk enhet, som for eksempel en CPLD eller FPGA, er det den faktiske maskinvaren som blir konfigurert, i stedet for at VHDL-koden blir "kjørt" på en prosessor. Komme i gang. Selv om erfaring innen datamaskin-programmering (som C eller C++) er hjelpsomt, er det ikke nødvendig. Gratis VHDL-simulatorer er lett tilgjengelige, og selv om disse har begrenset funksjonalitet sammenlignet med kommersielle VHDL-simulatorer, er de mer enn gode nok for bruk på privat basis. Hvis brukeren har som mål å lære RTL-programmering (design av maskinvare i VHDL i motsetning til å kun dokumentere eller simulere maskinvare) trengs det også en syntese/design-pakke. I likhet med VHDL-simulatorer er også gratis FPGA synteseverktøy lett tilgjengelige, og er mer enn gode nok for bruk på privat basis. Tilbakemelding fra synteseverktøyet gir brukeren en følelse av forskjellene ved ulike kodestiler. Et visningsprogram viser skjemaet/portene etter syntetisering. Mange FPGA designpakker tilbyr alternative måter å lese designet på, slik som blokkdiagram (skjema) og tilstandsdiagram. Disse tilbyr en nyttig mal for å kode gitte repeterende strukturer, eller komplekse tilstandsdiagrammer. I tillegg er de vedlagte veiledningene og eksemplene verdifulle hjelpemidler. Nesten alle FPGA-design og -simuleringsverktøy støtter både VHDL og Verilog, et annet maskinvarebeskrivende språk, noe som tillater brukeren å lære ett eller begge språkene. Kodeeksempler. I VHDL består et design av minimum en "entity" som beskriver grensesnittet og en "architecture" som inneholder den faktiske implementasjonen. I tillegg importerer de fleste design biblioteksmoduler. Noen design består også av flere arkitekturer og konfigurasjoner. -- (this is a VHDL comment) -- import std_logic from the IEEE library use IEEE.std_logic_1164.all; IN1: in std_logic; IN2: in std_logic; OUT1: out std_logic); Selv om eksempelet ovenfor kanskje virker vidløftig for HDL-noviser, må man huske på at mange deler er enten valgfrie eller trengs kun å skrives én gang. Vanligvis er enkle funksjoner som dette en del av en større oppførselsmodul, og ikke en separat modul. I tillegg kan bruken av typen std_logic ved første øyekast virke overdrevet. Man kunne uten problemer ha brukt den innebygde typen bit og dermed sluppet å importere biblioteket i begynnelsen. Men ved å bruke denne 9-verdilogikken (U,X,0,1,Z,W,H,L,-) i stedet for enkle bits (0,1) får brukeren et meget kraftig simulerings- og feilsøkingsverktøy som for øyeblikket ikke eksisterer i andre maskinvarebeskrivende språk (HDL). I eksempelet som følger vil man se at VHDL-kode kan skrives veldig kompakt. Men erfarne designere unngår vanligvis disse kompakte formene og bruker heller mer ordrike kodestiler til fordel for lesbarhet og vedlikeholdsevne. En annen fordel med den mer ordrike formen er at det krever mindre ressurser når man programmerer til en CPLD. Syntetiserbare konstruksjoner og VHDL-maler. VHDL er ofte brukt av to ulike grunner: simulering av elektronisk design og syntese av slike. Syntese er en prosess hvor VHDL blir kompilert og koblet sammen i en implementasjonsteknologi som en FPGA eller en ASIC. Mange FPGA-produsenter har gratis eller billige syntetiseringsverktøy til bruk med deres brikker, mens ASIC-verktøy ofte er veldig kostbare. Ikke alle konstruksjoner i VHDL er egnede for syntese. De fleste konstruksjoner som bruker tidtaking, slik som wait for 10 ns;, er for eksempel ikke syntetiserbare, selv om de er lovlige under simulering. Selv om forskjellige synteseverktøy har forskjellige muligheter, eksisterer det en felles "syntetiserbar delmengde" av VHDL som definerer hvilke språk-konstruksjoner og -idiomer som kobles sammen til vanlig maskinvare for mange synteseverktøy. IEEE 1076.6 definerer en delmengde av språket som er sett på som den offisielle syntetiserbare delmengden. Det er som regel sett på som «god praksis» å skrive idiomatisk kode for syntese, da resultatet kan være feil eller ikke helt optimalt hvis man bruker ikke-standard konstruksjoner. MUX-maler. X <= A when S = '1' else B; with S select X <= A when '1' else B; when '1' => X <= A; when others => X <= B; when "00" => X <= A; when "01" => X <= B; when "10" => X <= C; when others => X <= D; De tre siste malene benytter seg av det VHDL kaller «sekvensiell» kode. De sekvensielle seksjonene er alltid plassert inni en "process" og har en litt annerledes syntaks som kanskje minner litt om tradisjonell programmering. Latch-mal. En transparent latch er i bunn og grunn et minne som holdes oppdatert så lenge «enable»-signalet ligger aktivt. Q <= D when Enable = '1' else Q; Q <= '1' when S = '1' else '0' when R = '1' else Q; Mal 2 har en implisitt codice_1 som eksplisitt kan legges til hvis det er ønsket. -- This one is a RS-latch (i.e. reset dominates) D-vipper. D-vipper sjekker et innkommende signal på stigende eller synkende klokkeflanke. D-vippen ligger til grunn for all synkron logikk. -- simplest DFF template (not recommended) Q <= D when rising_edge(CLK); -- use falling_edge(CLK) to sample at the falling edge instead if rising_edge(CLK) then wait until rising_edge(CLK); if CLK = '1' and CLK'event then--use rising edge, use "if CLK = '0' and CLK'event" instead for falling edge if RESET = '1' then -- or '0' if RESET is active low... elsif rising_edge(CLK) then if Enable = '1' then -- or '0' if Enable is active low... if rising_edge(CLK) then elsif Enable = '1' then -- or '0' if Enable is active low... En vanlig nybegynnerfeil er å ha en «Set»- eller «Reset»-inngang men ikke bruke den. De to følgende kodesnuttene er ikke like, den første er en enkel D-vippe, mens den andre er en D-vippe med en tilbakekoblings-MUX. if rising_edge(CLK) then -- BAD VHDL: this does NOT make the flip-flop a DFF without a reset!! -- do nothing. Q is not set here... elsif rising_edge(CLK) then Dette er veldig likt feilen med den «transparente latchen» som ble nevnt tidligere. Teller-eksempel. Det følgende eksempelet er en teller som teller opp med asynkron «reset», parallell last og konfigurerbar bredde. Det demonstrerer bruken av typen «unsigned» og VHDL "generics". "Generics" er veldig likt argumenter eller maler i andre tradisjonelle programmeringsspråk som C eller C++. use IEEE.std_logic_1164.all; use IEEE.numeric_std.all; -- for the unsigned type entity counter_example is CLK, RESET, LOAD: in std_logic; end entity counter_example; architecture counter_example_a of counter_example is elsif rising_edge(CLK) then end architecture counter_example_a; Selv om det ikke er anbefalt i nye design, kan std_logic_vector brukes i stedet for unsigned. Mer komplekse tellere kan legge til if/then/else-setninger innenfor rising_edge(CLK) elsif for å legge til andre funksjoner som for eksempel «Enable», stopping eller nullstilling ved en gitt tellerverdi, generering av diverse utgangssignaler, etc. Man må passe på rekkefølgen på slike kontroll-setninger, slik at prioritetene blir korrekte og at man bruker et minimum av logiske nivåer. Konstruksjoner kun for simulering. En stor delmengde av VHDL kan ikke bli oversatt til maskinvare. Denne delmengden kalles for den ikke-syntetiserbare mengden, og kan bare brukes for prototyping, simulering og feilsøking. Den følgende koden vil for eksempel generere en klokke med en frekvens på 50MHz. Den kan for eksempel bli brukt til å drive en klokkeinngang i et design under simulering. Den er imidlertid en konstruksjon kun for simulering, og kan ikke implementeres i maskinvare. CLK <= '1'; wait for 10 ns; CLK <= '0'; wait for 10 ns; De ikke-syntetiserbare konstruksjonene kan brukes til å lage komplekse bølgediagrammer på veldig kort tid. Slike bølgediagrammer kan for eksempel brukes som testvektorer for et kompleks design eller som en prototyp av syntetiserbar logikk som vil bli implementert i fremtiden. wait until START = '1'; -- wait until START is high for i in 1 to 10 loop -- then wait for a few clock periods... wait until rising_edge(CLK); for i in 1 to 10 loop -- write numbers 1 to 10 to DATA, 1 every cycle DATA <= to_unsigned(i, 8); wait until rising_edge(CLK); -- wait until the output changes -- now raise ACK for clock period wait until rising_edge(CLK); Romania under Vinter-OL 1964. Romania under Vinter-OL 1964. Tjuesju sportsutøvere, alle menn, fra Romania deltok i fire sporter, bobsleigh, langrenn, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Romania, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en femteplass i skiskyting. Tyrkia under Vinter-OL 1964. Tyrkia under Vinter-OL 1964. Fem mannlige sportsutøvere fra Tyrkia deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Tyrkia, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 63. plass i utfor for menn. Frankrike under Vinter-OL 1964. Frankrike under Vinter-OL 1964. Tjuefire sportsutøvere, seksten menn og åtte kvinner, fra Frankrike deltok i fem sporter, alpint, kunstløp, hurtigløp på skøyter, langrenn og skiskyting, under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Frankrike kom på femte plass med tre gull- og fire sølvmedaljer. Sjit helvedes kåken. Sjit helvedes kåken, også kjent som Sjåbakkenkåken eller Sjåbakken-huset er en kåk (hus) i Manndalen i Kåfjord kommune som har blitt gjort til turistattraksjon og åpnet 18. juni 2009. Sametingets kulturvernavdeling ønsket i 2002 å frede kåken. Den ble restaurert av Ája samisk senter og andre aktører med støtte fra Sametinget og Troms fylkeskommune. Kåken fikk økt oppmerksomhet etter at den ble presentert i NRK-programmet "Norsk attraksjon" med Linda Eide. I forbindelse med Riddu Riđđu i 2008 ble det satt opp et midlertidig veiskilt som markerte «Sjit helvedes kåken»/«Biru baika viessu» som severdighet. Bakgrunn. Sjåbakken-huset ble bygget av Anton Sjåbakken etter andre verdenskrig. Kåfjord var den sørligste kommunen som ble brent av tyskerne på slutten av krigen. Da folk kom tilbake etter evakueringen, måtte de bo i huler, gammer og bygge seg provisoriske hus (kåker) av materialer fra brakker som tyskerne hadde etterlatt. Norske myndigheter forlangte etter hvert betaling for disse materialene og takserte husene. Hvis man ikke betalte, ville krigserstatningen bli inndratt. Sjåbakkens hus ble taksert til 2700 kroner, noe som tilsvarte en årslønn. Sjåbakken var den eneste som protesterte. Det gjorde han i et harmdirrende brev til Kåfjord Byggekontor i Olderdalen i 1949. Kjosen (Tromsø). Kjosen er et tettsted i Tromsø kommune i Troms. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Johann Gottlieb Goldberg. Johann Gottlieb Goldberg, også Johann Theophilus Goldberg (døpt 14. mars 1727 i Danzig; død 15. april 1756 i Dresden) var en tysk cembalo-/orgelvirtuos og komponist fra sen barokk og tidlig klassisk tid. Johann Sebastian Bachs berømte variasjonsverk, "Goldbergvariasjonene", er oppkalt etter ham. Biografi. Lite er kjent om Johann Gottlieb Goldbergs tidlige leveår. Han ble oppdaget rundt 1737, da han var omtrent 14 år, av Russlands ambassasør til Sachsen, grev Hermann Carl von Keyserlingk. Goldberg skal ha studert hos J. S. Bach og hans eldste sønn Wilhelm Friedemann Bach. J. S. Bach regnet Goldberg som sin dyktigste elev: Goldberg var kjent for sin presisjon og uttrykkskraft, han kunne spille de vanskeligste partiturer fra bladet, og var en uvanlig god improvisatør. Johann Nikolaus Forkel forteller at Bachs skrev "Goldbergvariasjonene" på oppdrag av Keyserlingk. Greven led av søvnløshet og som en hjelp til å få sove skulle Goldberg sitte i forværelset og spille stykkene. Sannhetsgehalten i denne anekdoten er omstridt. I 1751 ble Goldberg «Kammermusikus» i grev Heinrich von Brühls private kapell. Goldberg døde av tuberkulose i en av alder av bare 29 år. Verk. Goldbergs verker viser påvirkning fra de fleste musikalske trender i den musikkhistoriske overgangsperioden han levde i. Tidlige verk minner om J. S. Bach, og understøtter dermed Forkels opplysninger om at Bach underviste Goldberg. I senere verk viser han at han var i stand til å tilpasse seg Dresden-hoffets nye musikalske smaksretninger, spesielt den galante stilen. I noen av hans sene verk, særlig konsertene, anvendte han et harmonisk språk beslektet med det Bach-sønnen Carl Philipp Emanuel brukte – disse verkene var sannsynligvis skrevet for Brühls musikere. Karakteristisk for de sene verkene er synkoperinger, kromatikk og melodier med en stor tonal spennvidde. Bredvollbekken. Bredvollbekken i Aurskog i Aurskog-Høland i Akershus er en liten elv i Haldenvassdraget som strekker seg fra Øvre Killingmo i nordvest til Finstadbekken ved Rv 170 i øst. Lindereka. Lindereka i Aurskog i Aurskog-Høland i Akershus er en liten elv i Haldenvassdraget som strekker seg fra Djupdalen i skogen ovenfor Øvre Killingmo i nord til Bredvollbekken ved Øvre Killingmo i sør. Lindereka passerer skytterbanen til Urskog skytterlag. Den nordre delen av Lindereka markerer kommunegrensen mellom Aurskog-Høland og Sørum. Hank Buster. Hank Buster (egentlig navn: Harry Bjerkli'", født 1944) er en countrysanger fra Mo i Rana i Nordland. Han har gjennom mange år drevet med opptak og utgivelse av lokal musikk i Hank Rana studio. Han er utdannet lærer og har virket som lærer i nesten 30 år. Senere musikkarkivar ved Nasjonalbiblioteket. Fyllepenn. Den klassiske "Parker Duofold" fyllepenn fra 1920-årene. En fyllepenn er et skriveredskap som skriver med blekk som fylles inn i et kammer i pennen. Derav kommer ordet fyllepenn. I dag er fyllepennens plass som skriveredskap i ferd med å bli overtatt av moderne kulepenner, og især engangskulepenner har gjort fyllepennen mindre alminnelig. De første fyllepennene ble produsert av L. E. Waterman i USA i 1884. Fyllepennen gjorde det mulig å skrive med blekk en lengre tid uten å frakte med seg blekkhus som vanlige penner måtte dyppes i, og ble utformet slik at den kunne hektes inn i en lomme på en skjorte eller jakke. Måten å fylle opp blekkbeholderen varierte etter fabrikant og patent. Noen hadde en gummiblære som kunne klemmes sammen for så å suge opp blekk. Andre brukte et stempel som ble skrudd opp og ned, mens atter andre måtte skrus fra hverandre slik at en kunne dryppe blekk eller tusj i en beholder. Utviklingen av engangsblekkpatroner gjorde slutt på det uunngåelige sølet som fulgte med fyllingen. Knut Engdahl. Knut Engdahl (født 20. juni 1933) er en norsk Høyre-politiker. Han var vararepresentant for Møre og Romsdal på Stortinget fra 1977 til 1981. Fra 1981 til 1983 var han ordfører i Kristiansund. Militært patruljeløp. Militært patruljeløp er en vinteridrett for lag, hvor utøverne konkurrerer i langrenn, eventuelt fjellskikjøring, og rifleskyting. Sporten utøves vanligvis mellom landslag, eller mellom lag fra ulike militære enheter. Moderne skiskyting er utviklet fra militært patruljeløp. Øvelsen omfatter 25 km langrenn (15 km for kvinner) og rifleskyting. Høydeforskjellene i løypa må være fra 500 til 1200 meter (300 til 700 for kvinner). Dagens regler minner i mange henseende om skiskyting. I henhold til eldre regler måtte hvert lag besto av en offiser, en underoffiser og to menige. Offiseren bar pistol i stedet for rifle, og deltok ikke i skyteøvelsen. Underoffiseren og de meninge måtte bære minst 24 kg oppakning. Dagens regler har utelatt oppakning, og riflene ligner på skiskytternes. Militært patruljeløp inngår i det internasjonale militærsportsrådets mesterskap siden 1929. Det var også på programmet i de to første Vinter-OL. Patrouille des Glaciers er et årlig alpint skirenn i Sveits med bakgrunn i militært patruljeløp. Svein Sundsbø. Svein Sundsbø (født 3. juli 1943 i Lindås) er en norsk sivilagronom, forretningsmann og politiker (Sp). Sundsbø var generalsekretær i Senterpartiet fra 1976 til 1984. Han arbeidet som politisk rådgiver i Landbruksdepartementet i 1973 under regjeringen Korvald og i Samferdselsdepartementet fra 1984 til 1985 under Kåre Willochs regjering. Fra 1985 til 1986 var han landbruksminister. Som lokalpolitiker var Sundsbø medlem av Frogn kommunestyre fra 1975 til 1983, de fire siste årene som varaordfører. Sundsbø ble uteksaminert fra Landbrukshøyskolen i 1969 og arbeidet fram til 1969 som forsker. Fra 1988 til 1992 var han administrerende direktør for Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd. Deretter var han adm. dir. for det nyopprettede Norges Forskningsråd fra 1992 til 1994. Han var direktør i Elkem fra 1995 til 2005 og i Norsk Industri fra 2006. Sundsbø har innehatt en rekke offentlig og private verv. Han var formann i Oslofjordens Friluftsråd fra 1987 til 1993, styremedlem i Det Norske Luftfartselskap fra 1995 til 1997, styremedlem i Norsk Teknisk Museum fra 1999 til 2006 og styremedlem i Synnøve Finden fra 2006 til 2007. Siden 2007 har han vært styreformann i Synnøve Finden. Han er en eldre bror av politikeren Dagfinn Sundsbø. UFC 37.5. "UFC 37.5: As Real As It Gets" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 22. juni 2002. Bakgrunn. Hovedkampen for arrangementet var mellom Vitor Belfort og Chuck Liddell, der vinneren skulle få sjansen til å utfordre for UFC lett tungvekt tittelen. UFC 37.5 var det første arrangementet der Joe Rogan fungerte som sidekommentator. UFC 37.5 ble satt sammen i all hast for å dra nytte av en ny interesse for MMA i større medier i USA. Fox Sports Net skulle vise en kamp fra UFC under et av programmene sine. Kampen som ble vist var mellom Steve Berger og Robbie Lawler, og dermed ble dette den første MMA-kampen som ble vist på amerikansk kabel-TV. Arrangementet inneholdt bare 6 kamper, noe som var mye færre kamper enn andre UFC arrangementer på den tiden. Arrangementet ble også det første siden UFC Japan som ikke ble vist direkte på betal-TV. Den ble vist i sin helhet i opptak senere. Årsaken til navnet og nummeret var at UFC 38 allerede var satt opp og promotert i England. UFC 37. "UFC 37: High Impact" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Bossier City, Louisiana, USA 10. mai 2002. Motror. Motror er et begrep om bruk av balanseror på fly. Balanseror på fly er ror ytterst på begge vinger som roterer flyet om lengdeaksen. De er koblet sammen slik at de beveger seg motsatt, slik at det ene roret går opp når det andre går ned. Balanseroret er styrt av stikka i flyet slik at om stikka beveges mot høyre, går høyre vinge ned. På fly med "ratt" vil rotasjon av rattet ikke påvirke flyets retning direkte, men rotasjon av "rattet" mot høyre legger høyre vinge nedover. Når et fly går inn i en sving må balanserorene brukes inn i svingen slik at vingen i innersvingen legges litt ned og den andre vingen kommer høyere. Når flyet ligger stabilt i sving vil vingen i innersvingen ha mindre fart enn vingen i yttersvingen. Den raskeste vingen vil ha mer løft enn den andre. Derfor vil vingen i yttersvingen løfte seg mens vingen i innersvingen går ned. For å motvirke dette må flygeren bruke balanserorene "ut av svingen" slik at vingen i innersvingen får en kraft som vil løfte den, og vingen i yttersvingen får en kraft som vil presse den ned. Når flyet ligger stabilt i sving brukes det like mye balanseror "ut av svingen" som hastighetsforskjellen mellom vingene vil rotere flyet innover. Julemarked. a>Julemarked, også kjent som "Christkindlmarkt", "Christkindlesmarkt", "Christkindlmarket", og "Weihnachtsmarkt", er et gatemarked i tilknytning til julefeiringen i advent, hovedsakelig de fire ukene forut for julaften. Disse markedene oppsto i Tyskland og Østerrike, men blir nå holdt i mange andre land. Historie. Julemarkedenes historie strekker seg tilbake til senmiddelalderen i de tysktalende delene av Europa. Markedet i Dresden er et av de eldste og ble holdt første gang i 1434. Det tiltrekker seg mellom 1.5 og 2 millioner besøkende hvert år og har over 60 markedsboder. Bautzen-julemarkedet er enda eldre og er nevnt i arkiver allerede tilbake i 1384. Wiens «Desembermarket» var en slags forløper for julemarkedet og daterer seg tilbake til 1294. I mange byer i Tyskland og Østerrike starter gjerne markeringen av advent med åpningen av julemarkedet eller «Weihnachtsmarkt». I Syd-Tyskland og Østerrike kalles det noen ganger «Christkind(e)l(s)markt» på tysk, noe som helt bokstavelig betyr «Jesusbarnets marked». Markedet går som regel av stabelen fra byens torv og de tilstøtende fortau. Det blir solgt mat, drikke og andre sesongbetonte varer fra åpne boder og det er tradisjonell sang og dans. Enkelte steder er det tradisjon for at tilskuerne hilser markedet velkommen på åpningsdagen med «Christkind», eller Jesusbarnet, som spilles av et barn fra lokalmiljøet. Attraksjoner og markedsboder. Populære attraksjoner på markedet inkluderer gjerne julekrybbe, "Zwetschgamännla" (figurer laget av dekorerte tørkede plommer), "Nussknacker" (håndskårne nøtteknekkere), "Gebrannte Mandeln" (brente, ristede mandler), tradisjonelle julekaker slik som "Lebkuchen" og "Magenbrot" (begge en form for myke pepperkaker), "Christstollen" (eller "Stollen"), en kake med tørket frukt og gjerne strødd med melis utenpå, Bratwurst, og for mange selve høydepunktet på markedet; "Glühwein", varm gløgg (med eller uten en dråpe brandy), eller "Eierpunsch", eggpunsj (en eggbasert varm drikk med alkohol). Begge deler hjelper til med å holde kulda ute. Mange andre varer kan finnes på julemarkedet, slik som leker, bøker, juletrepynt og ornamenter. Julemarkeder rundt i verden. Berømte julemarkeder blir blant annet holdt i de tyske byene Erfurt, Lübeck, Nürnberg, Dresden (Dresdner Striezelmarkt), Stuttgart og Augsburg. Strasbourg, Frankrike har hatt julemarked rundt katedralen i byen siden 1570 Julemarkeder er tradisjon i Alsace (et område i Frankrike med sterk tysk innflytelse) og de fleste byene i området har sine egne lokale markeder. Store julemarkeder går av stabelen blant annet i Leeds og Birmingham, England. Det finnes også julemarkeder i Romania og tyske immigranter har tatt med seg tradisjonen til USA. Audrey Raines. Audrey Raines er en fiktiv figur i TV-serien 24, spilt av Kim Raver. Audrey er datter av James Heller som tidligere har vært forsvarsminister. I sesong 4 og 5 av 24 jobber Audrey for USAs forsvarsdepartement. Før sesong 6 blir hun kidnappet av kinesere, mens hun leter etter Jack Bauer som hun har hatt et romantisk forhold til, i Kina. Sesong 4. Før sesong 4 begynner, blir Jack Bauer sparket fra CTU og begynner å jobbe sammen med Audrey, for forsvarsministeren, som er Audreys far. De starter et forhold uten at noen andre vet det. Tidlig i sesong 4 blir Audrey og hennes far, James Heller, kidnappet, men Jack Bauer redder dem rett før forsvarsministeren skal bli henrettet. Senere jobber hun i CTU og hennes separerte ektemann, blir mistenkt for å hjelpe terroristene. Jack torturerer han, men han samarbeider og det blir klart at han er uskyldig. Når Paul senere tar en kule for Jack, og Jack i tillegg ofrer Pauls liv for å holde en terrorist med viktig information ilive, blir hun rasende på Jack. Til slutt i sesongen blir hun knust etter at hun tror Jack er død, når han egentlig har isenesatt sin egen død, for å overleve. Sesong 5. Audrey er sentral og deltar i 23 episoder gjennom sesong 5. Hun drar til CTU for å hjelpe til med etterforskningen om drapene på David Palmer og Michelle Dessler og attentatsforsøket på Tony Almeida. Hun blir sjokkert når det blir mistenkt at Jack er gjerningsmannen. Når det blir bevist at han er uskyldig, blir han transportert til CTU og de møtes for første gang etter at han isenesatte sin egen død. Etter at Lynn McGill totalt mistet kontrollen over CTU og arresterer alle i mot han, konspirerte hun, Chloe O'Brian, Edgard Stiles og Bill Buchannan for å ta over CTU. Hun fortsatte å hjelpe Jack med å stoppe nervegassen som var i hendene på terrorister. Hun var fanget under nervegass-angrepet på CTU, men kom seg heldigvis inn i et lufttett rom før hun ble eksponert. Hun blir senere angitt for å ha information om terroristene og Jack avhører henne. Det endte med at hun innrømte å ha hatt et kort forhold med Walt Cummings, men hun benektet å ha hatt noe med terrorister å gjøre. Etter at CTU sjefen ikke tror på henne blir hun torturert av Rick Burke. Han blir beordret å stoppe etter at Jack finner ut at informanten løy. Hun fortsetter å jobbe med CTU etter dette. I hemmelighet hjelper Audrey Jack med å avsløre korrupte President Charles Logan. Etter at Jack blir etterlyst for drapet på David Palmer av Logan, hjelper hun Jack sammen med Chloe O'Brian. Når Jack har et opptak som impliserer Logan i dagens hendelser, blir Audrey tatt av Christopher Henderson som skjærer et kutt i henne. Deretter bytter han Audrey mot opptaket. Audrey kommer ut av dette uten noen alvorlige skader. Senere blir Audrey hentet av Curtis Manning som jobber sammen med Jack. Hun møter Jack i de siste minuttene av sesongen, men vet ikke at kineserene vet at Jack er i live. Kineserene kidnapper Jack og Audrey melder han savnet. Pål Refsdal. Pål Refsdal (født 9. september 1963 på Kongsvinger) er en norsk freelancejournalist og fotograf bosatt i Bærum. Han har rapportert fra flere krigsområder. I juni 1998 ble Refsdal såret under et jugoslavisk angrep. I februar 2009 mottok Pål Refsdal, og produksjonsselskapet Refsdal Media, produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt til dokumentarfilmen «Den andre siden», som handler om dagens Afghanistan. Refsdal var på oppdrag for produksjonsselskapet Novemberfilm da han og en afghansk tolk ble kidnappet 5. november-10. november 2009 i provinsen Konar i Afghanistan. Adrian Grønnevik Smith. Adrian Grønnevik Smith (født 19. september 2001) er en norsk barnefilmskuespiller som debuterte i rollen som Lillebror i filmen "Knerten" fra 2009. Mer enn 200 gutter prøvespilte for denne rollen. Han har også vært med i NRKs barne-TV, blant annet på Jubalong. Han har også vært gjest hos Grosvold og i TV 2s Senkveld. Astor Furseth. Astor Furseth (født 21. desember 1940 i Sykkylven) er en norsk forfatter. Furseth er utdannet cand.odont. i Oslo 1965. Han har praktisert som tannlege i Lyngen og på Færøyene (i 11 år) og Valldal. Etter 1978 har Astor Furseth bodd i Valldal. Furseth debuterte i 1970 med to romaner Svart samtale (Ansgar forlag) og Jux (Aschehoug). I årene etter fulgte en rekke bøker, noveller, essay og en mengde artikler i tidsskrift og aviser. Mellom disse var også flere romaner i Bladkompaniets serie om Knut Gribb, utgitt under pseudonymet Trond Vest. Den første faktaboka hans var "Færøyene" som gir en innføring i dette øysamfunnet og dets historie. Dette var den første faglitterære boka fra Furseths hånd, men fulgtes opp av flere. Det videre forfatterskapet til Furseth fordeler seg omtrent likelig på sakprosa- og skjønnlitteratur. Han kom i medias søkelys i forbindelse med sin bok "Vargtid – og andre historier frå fortida", (Universitetsforlaget, 1995). Denne boka var sentral i plagiat-debatten om Karsten Alnæs og hans historieverk og den påfølgende TV-serien basert på dette verket. Karsten Alnæs lån fra denne teksten ble framhevet i kildebruk-utredningen. De siste 20 årene har forfatteren konsentrert seg om faglitteraturen. Foruten et referanseverk om rovdyr "Drept av bjørn og ulv i Norge" (Landbruksforlaget, 2005), har Furseth blitt en autoritet på skredproblematikk i et historisk perspektiv. I dag er dette en beskjeftigelse på heltid og resultatet har vært flere bøker, foredragsserier og artikler om emnet. En viktig del av arbeidet har vært å bygge opp en komplett oversikt over kjente skred gjennom tidene. Dette unike arbeidet er tilgjengeliggjort for allmennheten gjennom Nasjonal skreddatabase NGU: skrednett.no. Furseth har i en rekke år også arbeidet som konsulent for NGU. Man kan diskutere gyldigheten av devisen om «å forstå historien for å kunne hindre gjentagelser», men den kommer til sin rett når det gjelder et tema der det er naturlovene som rår. Skredhistorien handler om gjentagelser – i et område der det har gått et skred vil det komme nye. Furseths arbeid med Tafjord-ulykka i 1934 har satt fokus på dette problemet i nærområdet og ført til offentlig engasjement for å sikre seg mot tilsvarende katastrofer. Jon R. Gundersen. Jon Reidar Gundersen (født 20. mai 1933 i Oslo) er en norsk forretningsadvokat med møterett for Høyesterett. Gundersen er cand.jur. fra 1959 og hadde et studieopphold ved Harvard Law School fra 1959 til 1960. Han fikk advokatbevilling i 1962 og har vært høyesterettsadvokat fra 1969. Han var dommerfullmektig i 1960–61 og tilknyttet advokatfirmaet Arne Eftestøl & Reidar W. Gundersen fra 1961 til 1964, der faren Reidar Wrenstad Gundersen var kompanjong. Fra 1964 til 1993 var han tilknyttet advokatfirmaet Thommessen, Karlsrud, Heyerdahl & Brunsvig, fra 1969 som kompanjong. I 1993 startet han sitt eget firma sammen med høyesterettsadvokat Ole Lund, Lund, Gundersen & Co. Han har innehatt en lang rekke styreverv i norske foretak. Han var styreformann i Storebrand fra 1993, men trakk seg fra vervet i oktober 2000 etter at konserndirektør Åge Korsvold måtte fratre sin stilling i forbindelse med en opsjonsavtale. Michael Myers. Michael Myers er en fiktiv karakter som til nå har vært seriemorder i åtte Halloweenfilmer. Den første filmen. Hans første opptreden var i filmen Halloween fra 1978 (av John Carpenter). I denne filmen er Michael Myers en seks år gammel gutt som dreper sin eldre søster. Han havner etter dette på mentalsykehus, men 15 år senere rømmer han og returnerer til hjemstedet for å ta livet av flere tenåringer. Hans lege og erkefiende Dr. Sam Loomis leter etter ham, men Michael er på vei til Haddonfield for å drepe noen barnevakter; tre personer overlever, Laurie Strode og barna Tommy Doyle og Lindsey Wallace. Barna springer etter politiet. Loomis ser det og tenker at Michael er i huset. Michael angriper Laurie, men Dr. Loomis skyter Michael med seks skudd. Michael ramler ned fra balkongen. Når Sam Loomis ser ned, er Michaels kropp borte. Den andre filmen. I den andre filmen jager Loomis etter Michael mens Laurie blir ført til sykehus for å bytte bandasjer. Men Michael gir ikke opp så lett. Han er på vei til sykehuset for å avslutte det han har påbegynt. Senere i den andre filmen får man vite at Laurie er Michaels andre søster som flyttet til en fosterfamilie etter mordet på deres søster. Filmen slutter med at Laurie springer fra sykehuset mens Loomis sprenger seg selv med Michael, som kommer ut fra rommet helt omringet av flammer, men etter en stund faller han om. Man tror at Micael endelig har omkommet. Men det er ikke tilfelle. Michael Myers har totalt vært med i åtte filmer i tillegg til en rekke noveller, dataspill og tegneseriebøker. Li'l Abner. Li'l Abner er en amerikansk tegneserie skapt av Al Capp. Serien gikk som både dagsstripe og søndagsside i avisene under årene 1934-77; under sin glansperiode ble den publisert i over 600 aviser verden over. Serien omhandlet i hovedsak figurene Li'l Abner, foreldrene hans Papa og Pansy Yokum, Daisy Mae og Moonbeam McSwine, som alle parodierte den stereotypiske framstillingen av s.k. amerikanske hillbillies. Serien er best husket for sine stadige innslag av satire. Den i dag trolig mest berømte fortellingen som forekom i serien omhandlet "the 'Shmoos'," som bestod av en enorm gruppe søte og elskverdige små skapninger som kunne anskaffe mennesker alle materielle behov, f.eks. mat av alle slag, huden deres var egnet til husbygging, og man kunne ri på dem som transportmiddel. Kapitalistiske industrimenn reagerte ettersom dyrene ruinerte forretningene deres, og det ble til slutt iverksatt aksjon mot å utrydde 'Shmoos.' Li'l Abner i Norge. Li'l Abner var aldri særlig velkjent i Norge, kanskje på grunn av at seriens miljøer er utpreget amerikanske. Et lite utvalg striper ble inkludert i boken "Verdens Beste Tegneserier Del 1" (SEMIC, 1994). Serien ble imidlertid artikkelstoff i Aftenposten i oktober 1977, i forbindelse med dens nedleggelse. Svetozar Marović. Svetozar Marović (montenegrinsk: Светозар Маровић; født 31. mars 1955 i Kotor i Montenegro) er en montenegrinsk jurist og politiker. Han var president og regjeringssjef for Serbia og Montenegro fra 7. mars 2003 til 3. juni 2006 da Montenegro erklærte seg selvstendig. Marović har kroatisk far og montenegrinsk mor. Han vokste opp i byen Budva og har alltid sett den som sitt hjemsted. Marović studerte ved Universitetet i Montenegro i Titograd der han leste rettsvitenskap. UFC 36. "UFC 36: Worlds Collide" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 22. mars 2002. Bakgrunn. Det var to tittelkamper under dette arrangementet. Tungvekt tittelen stod på spill mellom Randy Couture og Josh Barnett og weltervekt tittelen mellom Matt Hughes og Hayato Sakurai. UFC 36 var det siste arrangementet for Pat Miletich og Pete Williams. Brit Fougner. Brit Fougner (født 21. februar 1946 i Oslo) er en norsk forfatter og tidligere direktør. Hun var daglig leder i Likestillingsrådet fra 1990 til 1994. Fra 1995 har hun jobbet i Norsk Form, først som informasjonsleder, så som administrerende direktør fra 2003 til 2008, da hun gikk over i stilling som spesialrådgiver. Hun var styreleder for Oslo Konserthus fra 1992 til 2004. Brit Fougner var gift med Einar Førde. Hun har humanistisk og samfunnsvitenskaplig utdannelse fra Universitetet i Oslo og var en periode medlem av Pressens Faglige Utvalg. UFC 35. "UFC 35: Throwdown" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Uncasville, Connecticut, USA 11. januar 2002. Ifølge et intervju med Pat Miletich ble arrangementet nesten forpurret av en influensa lignende sykdom. Trenere, utøvere og TV-produksjonen led av diaré, dehydrering hallusinasjoner og oppkast. Men til slutt gikk arrangementet som planlagt. UFC 34. "UFC 34: High Voltage" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 2. november 2001. Arrangementet var UFC debut for fremtidig UFC tungvekt tittelholder Frank Mir. Krøs. Krøs er fettholdige bukhinnefolder, som forbinder tarmen med bakre bukvegg. Krøset inneholder tarmenes blodårer, lymfeårer og nerver. Hensikten med krøset er å hindre tarmslyng ved at det holder organene løst på plass, samt redusere friksjon når tarmen flytter seg under fordøyelsen. Seniorporten. Seniorporten er Staten seniorråds nettsted. Målgruppen for nettstedet er alle som er opptatt av politikk og samfunnsutforming for seniorer. Med seniorer menes personer over 50 år. Leszek Miller. Leszek Miller (født 3. juli 1946 i Żyrardów i Polen) er en polsk politiker og statsviter. Han var mangeårig leder av det venstreorienterte partiet Sojusz Lewicy Demokratycznej («Den demokratiske venstrealliansen», SLD) og var statsminister i Polen mellom 2001 og 2004. I 2007 forlot Miller SLD i protest mot at politikken ikke var venstreorientert nok, og dannet det nye partiet Polska Lewica («Polsk venstre»). Sosialistisk Studentlag. Sosialistisk Studentlag (SSL) er en politisk organisasjon og politisk liste ved studentdemokratiet ved Universitetet i Tromsø. SSL er også eneste gjenværende lokallag av en studentpolitisk landsdekkende paraplyorganisasjon som var under Sosialistisk Venstreparti. Sosialistisk Studentlag på nasjonalt plan ble nedlagt i 2003. SSL har for øyeblikket fem mandater i Studentparlamentet i Tromsø og to heltidsansatte medlemmer i parlamentets studentråd. Sosialistisk studentlag er i dag en politisk liste uavhengig av de store norske partiene. Organisasjonen har som mål å jobbe for å bedre studentenes rettigheter. SSL har som ideologiske mål om å fremme solidaritet, likestilling, større offentlig støtte til utdanning og økt oppmerksomhet om internasjonale problemer. I mange år har internasjonal studentsolidaritet, gratis utdanning (gratisprinsippet), likestilling og åpne høyere utdanningsinstitusjoner vært viktige saker og prinsipper for SSL. __NOTOC__ Historie. Den landsdekkende organisasjonen ble lagt ned i 2003 på bakgrunn av at man ville gjøre Sosialistisk Ungdom til en bredere organisasjon som også skulle inkludere studenter. Men har eksistert siden 40-tallet, og var før Sosialistisk Folkeparti brøt ut av Arbeiderpartiet et studentlag rundt Arbeidernes ungdomsfylking. Kjente politikere som har vært med i SSL er bla. Gro Harlem Brundtland og Berge Furre. Et av de mest kjente tingene SSL har stått for er Påskeopprøret i 1958. SSL fikk et flertall av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter til å skrive under på et opprop mot utplassering av atomvåpen i Vest-Tyskland. Kravet var et norsk veto i Nato. Opprøret var et direkte brudd med AP sin daværende politikk. Ledende personer i opprøret var Berge Furre og Kaare Sollund. Gjennom store deler av 2000-tallet stilte det ikke noen form for sosialdemokratisk liste ved Universitetet i Tromsø. SSL fungerte da som et listesamarbeid mellom sosialister og sosialdemokrater og det var ikke uhørt at leder var uttalt sosialdemokrat. Flere sentrale medlemmer har også hatt tilhørighet til ytterste venstre (AKP/RV/Rødt)i denne perioden. I dag eksisterer Sosialistisk Studentlag kun i Tromsø. Lokallaget ble stiftet i 1993 av Roger Schjerva mfl. (som nå er statssekretær i Finansdepartementet) Mandatfordeling. Under følger en oversikt over SSLs oppslutning målt i mandater, samt en oversikt over SSL-medlemmer som har sittet i Arbeidsutvalget/Studentrådet 2011-2012: SSL: 2 Mod: 5 Lib: 2 SDS: 2 2011-2012: SSL: 5 Mod: 6 Kef: (trukket) SR: Åsne Ø. Høgetveit (L f. mars), Erik Falster (-feb'10) AU: Frode Henriksen (L), Martin Osima AU: Anja Ø. Uglem (L), Frode Henriksen 2001: SSL:6 Mod: FFP: (Totalt 10) AU: Hilde Karin Ofte, Elin Isaksen Camilla Wold Knudsen. Camilla Wold Knudsen (født 8. februar 1983) er en norsk programleder i NRK. Knudsen er utdannet journalist. Hun har tidligere ledet «God Kveld Gullruten» i 2007 og 2008, og var reporter i God kveld, Norge! fra 2005 til 2009. Hun var programleder for de to første sesongene av Zebra Grand Prix og var finalist i sesong 2 av 4-stjerners middag halv åtte. I dag er hun programleder for Rikstoto-sendingene på NRK. Mads Andenæs. "Ikke å forveksle med prof. dr. juris Mads Henry Andenæs." Mads Tønnesson Andenæs (født 1957) er professor ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hans hovedområder er internasjonal rett, komparativ rett og menneskerettigheter. FNs arbeidsgruppe for vilkårlig fengsling har Andenæs som medlem. Han er sønn av forleggeren Tønnes Andenæs. Andenæs er utdannet cand. jur. fra Universitetet i Oslo, har doktorgrad fra Cambridge University, samt mastergrad og doktorgrad fra Oxford University. Han arbeidet fra 1985 til 1986 som byråsjef for Handelsdepartementets juridisk kontor, og deretter fra 1986 til 1993 som byråsjef, underdirektør og avdelingsdirektør i Finansdepartementets økonomiavdeling. Karriere. I 1993 ble han direktør for Centre of European Law ved King's College, University of London, en stilling han besatte til 1999. Han gikk deretter over til stillingen som direktør ved British Institute of International and Comparative Law i London, der han var til 2005. Andenes har også vært professor ved University of Leicester, Senior Fellow ved Institute of European and Comparative Law, Oxford University og Senior Research Fellow ved Institute of Advanced Legal Studies, University of London. Han har vært gjesteprofessor ved Sapienza Università di Roma (2002–09), Université Libre de Bruxelles, Università degli Studi Roma Tre, Universität Wien, vært "professeur invité" ved Sorbonne i Paris og har tilbrakt perioder ved Humboldt-Universität zu Berlin. I 2005 var han "Fellow" ved Netherlands Institute for Advanced Study in the Humanities and Social Sciences. Han var direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter fra 2007 til 2008. Andenæs har vært redaktør, forfatter eller medforfatter i svært mange utgivelser både i Norge og internasjonalt. Han er forfatter og medforfatter av mer enn 50 bøker og er redaktør av flere tidsskrifter og bokserier. Som forsker har han i de senere årene arbeidet med EUs indre marked og gjennomføringen av europeiske og internasjonale forpliktelser i nasjonal rett (også erstatningsrettslige og andre sanksjonsregler). Han har også arbeidet med domstolenes uavhengighet, minoritetsrettigheter, personvern og ny teknologi, samt bruken av forholdsmessighetstandarder i nasjonal, europeisk og internasjonal rett. Andenæs konsentrerer seg nå særlig om gjennomføringsspørsmål, forholdet mellom politiske beslutningsprosesser og rettslig vern for individuelle rettigheter, og vernet om ytringsfriheten. Andenæs har vært juridisk rådgiver i European Bank for Reconstruction and Development (EBRD) i London, der han hadde særlig ansvar for lovreformprosjekter i de tidligere kommuniststatene. Han har vært konsulent for Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Fra 2009 er Andenæs medlem av FNs arbeidsgruppe for vilkårlig fengsling. Andenæs har hatt en rekke internasjonale verv, inkludert generalsekretær i Fédération internationale de droit européen 2000–2002, "Honorary Secretary" i United Kingdom Association of European Law 1997–2008 og "Honorary Secretary" i United Kingdom Committee of Comparative Law 1999–2005 og "Chair" i Association of Human Rights Institutes (2009). Andenæs er medlem av International Law Associations Securities Law Committee. Han var også medstifter av den norske avdelingen av the International Commission of Jurists, der han også har vært styremedlem. Andenæs har vært Fulbright Fellow ved Columbia University i New York. Han er "Honorary Fellow" i Society of Legal Studies (Storbritannia), "Fellow" i International Academy of Commercial and Consumer Law og "Fellow" i Royal Society for Arts. Priser og utmerkelser. I november 2009 ble Andenæs utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen (Chevalier dans l'Ordre national de la Légion d'honneur), som deles ut av Frankrikes president. Utmerkelsen fikk han for hans innsats for å fremme fransk rett i Storbritannia. Magistratgården. Magistratgården er en gård i kvadraturen i Oslo. Gården ligger i Dronningens gate 11. Byggherre var Helge Bertelsen og gården sto ferdig i 1647. Blant senere eiere kan nevnes Henrik Lachmann, Dominicus Vogt, kanselliråd Mogens Larsen Monsen og sagbrukseier Morten Leuch Elieson Conradine Dunker beskrev i sine memoarer huset slik det så ut da det ble eid av stadsmegler Andreas Lie. Hun beskrev huset som meget elegant, og skrev at en av stuene var kledt i gul silkedamask. Fortidsminneforeningens hovedadministrasjon holder nå til i bygningen. Kulturminne. Magistratgården er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Torkjell. Torkjell er en norsk form av mannsnavnet "Torkel", som har opprinnelse i det norrøne gudenavnet "Þórr" (Tor) og "ketill", «kjele, hjelm». "Torkjell" har norsk navnedag 12. november. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Åsne Ø. Høgetveit. Åsne Ø. Høgetveit (født 17. desember 1985) er mest kjent for å ha vært den yngste fylkespolitikeren noensinne da hun i 2003 ble valgt inn på Fylkestinget i Telemark for SV. Hun var leder i Sosialistisk Studentlag 2009-2011. Juli 2009 begynte hun som forsknings- og fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamentets Studentråd ved Universitetet i Tromsø. Fra mars 2010 tok hun i tillegg over som Studentparlamentsleder etter Henrik Riise, fram til slutten av perioden, juni 2010. Etter dette satt hun i universitetstyret ved Universitetet i Tromsø. I mars 2011 ble Høgetveit valgt inn i Arbeidsutvalget i Norsk Studentorganisasjon (NSO), som fagpolitisk ansvarlig. Hun tiltrer denne stillingen i juni 2011. Marit Halvorsen. Marit Halvorsen (født 1957) er professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Henns hovedområder er rettshistorie, helserett og kvinnerett. Kabuso. Kabuso er et kunst- og kulturhus som ligger like ved Ingebrigt Vik Museum i sentrum av Øystese i Kvam. Kunsthuset er oppført etter tegninger av Hille Strandskogen Arkitekter og ble offisielt åpnet 21. januar 2006. Navnet på kunsthuset er hentet fra fjellformasjonen Kabuso, som ligger oppunder Torefjell, bak Øystese. En "kabuse" er et eldre ord for et hodeplagg for kvinner og stammer fra det latinske grunnordet "caput" som betyr hode eller topp. Kabuso er tusenårsstedet i Hordaland og en del av stiftelsen Hardanger og Voss museum. M/S «Hans Hedtoft». M/S «Hans Hedtoft» var den Kongelige Grønlandske Handels (KGH) største og nyeste skip på 2 800 bruttoregistertonn. Skipet var spesielt konstruert for seilas i isfyllte farvann med blant annet forsterket baug og dobbelt bunn, men ikke dobbelt skrog. Fartøyet var inndelt i syv vandtette rom, etter beregningene skulle det kunne holde seg flytende, selv om det ene rommet ble fylt med vann. M/S «Hans Hedtoft» innledet sin jomfrutur med avseiling fra København den 7. januar 1959, og fartøyet gjennomførte reisen til Julianehåb i Grønland på rekordtid. I Grønland anløp skipet flere havner, innen returreisen fra Julianehåb mot København ble påbegynt den 19. januar. Den 30. januar gikk fartøyet på et isfjell og sank, alle ombord omkom, totalt gikk 95 personer med. Forliset har blitt kalt «Danmarks Titanic». Forliset. Da M/S «Hans Hedtoft» var ansett som synkefritt, ble det ikke tatt spesielle hensyn til advarsler om isfjell, noe som viste seg skjebnesvangert. Blant mange av rederiets egne kapteiner var det stor motstand mot helårsseilas i det arktiske farvann, spesielt i farvannet omkring Kapp Farvel. Denne bekymring ble dog fra politisk hold tiet ihjel. Den 30. januar 1959 kl. 13:56 ble det mottatt et nødsignal på værstasjonen i Prins Christians Sund fra skipet om at det hadde kollidert med et isfjell 20 nautiske mil syd for Kapp Farvel. Den tyske tråler «Johannes Krüss» befant seg om lag 25 nautiske mil øst for M/S «Hans Hedtoft» og seilte på tross av meget dårlig vær mot den oppgitte posisjon. Kl. 17:41 meddelte M/S «Hans Hedtoft» «Vi synker langsomt». Det var det siste, man hørte til M/S «Hans Hedtoft». I de følgende dagene lette skip og fly etter vrakgods og eventuelle overlevende. Man fant dog intet. Samtlige 95 ombordværende (40 besetningsmedlemmer og 55 passasjerer) var omkommet. Med seg til havets bunn tok skipet kirkebøker fra alle Grønlands sogn, da det var bestemt at de skulle til arkiv i Danmark. Ni måneder senere drev en redningsbøye i land i Island. Det er det eneste vrakgods som er funnet. Redningsbøyen kan i dag ses i Frelserens Kirke i Qaqortoq Julianehåb. Det danske «Titanic». Det er fortsatt en gåte, hvordan skipet kunne forlise. M/S «Hans Hedtoft» er blitt kallt det danske Titanic, idet skipet – liksom Titanic – på sin jomfrureise kolliderte med et isfjell og sank, selv om det ble betraktet som synkefritt. Grønlandsminister Johannes Kjærbøl ble i Folketinget truet med en riksrettsak, da han angivelig hadde tvunget skipet til helårsseilas av personlig prestisje. Ettertiden. Hans Hedtofts forlis gav anledning til at det ble prosjektert og bygget fire inspeksjonsskip til søværnet, spesielt designet til arktisk seilas. Disse inspeksjonskip av Hvidbjørnen-klassen inngikk i det danske sjøforsvarets styrke fra starten av 1960-tallet. En minnesten for de omkomne ble avdekket den 30. januar 2005 på Nordatlantens Brygge i København. Gjennom årene har det vært adskillige forsøk på å lokalisere M/S «Hans Hedtofts» vrak, hvilket ennå ikke har vært mulig. Siden 2004 har navigatør Claude Enoch arbeidet for å reise penger til å finne det sunkne fartøyet. Galathea-ekspedisjonen meddelte den 12. september 2006, at man ville lete efter vraket på to sannsynlige steder, men denne ettersøkning gav heller ikke noe resultat. Oslo Handelsstands Forening. Oslo Handelsstands Forening (OHF) ble stifet 12. november 1841. Foreningen har som formål å fremme handels- og servicenæringens interesser i Osloregionen. OHF skal skape forståelse for næringens arbeidsmåte og samfunnsmessige betydning. OHF er en medlemsforening for kjeder, kjøpesentre og enkeltstående butikker i Oslo og Akershus. OHFs viktigste arbeidsområder er sikkerhet, næringspolitisk arbeid, forretningsinformasjon og kompetanseutvikling. Medlemmene mottar informasjon og holdes oppdatert med hva som skjer innen handel og service, og kan bruke OHF i en rådgivende rolle. Foreningen driftes av Oslo Handelsstands Felleskontor som ble stiftet 1. januar 1980 og har kontorlokaler i Karl Johans gate 37. OHFs administrerende direktør er Gunnar Larssen. (2010) Magne Songvoll. Magne Bjørge Songvoll (født 19. mai 1939 i Lillesand) er en norsk lærer og tidligere fagforeningsleder. I 1991 ble han valgt til leder i Akademikernes Fellesorganisasjon. Songvoll er cand.mag. ved Universitetet i Oslo med fagene engelsk, historie og pedagogikk. Han ble tilsatt i videregående skole i Oslo fra 1967 og ble studieinspektør i 1976. Hans engasjement i Norsk Undervisningsforbund lokalt førte til at han fra 1982 var tillitsvalgt på heltid, først som hovedtillitsvalgt i Oslo, deretter som leder i Oslo Undervisningsforbund fra 1983 til 1986. Fra 1987 var han så leder for hele organisasjonen til han i 1991 ble valgt til leder av Akademikernes Fellesorganisasjon. Han hadde ledervervet til 1999, da han overlot det til Aud Blankholm. Organisasjonen hadde på den tiden mistet mange medlemmer, som hadde meldt overgang til annen hovedorganisasjon. Ole Kristian Fauchald. Ole Kristian Fauchald (født 1965) er professor ved Institutt for offentlig rett ved det Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. I 2009 har Fauchald for en periode fungert som instituttleder. Hans hovedområder er miljørett, handelsrett og folkerett. Papillomavirus. Papillomavirus (vortevirus) er DNA-virus som er "dobbeltstrengede" (gruppe I, dsDNA). Verdenscupen på skøyter 2009-10/Verdenscup 2. 10 – Verdenscup 2 var sesongens andre verdenscupstevne og ble arrangert i Thialf, Heerenveen, Nederland fra fredag 13. november til søndag 15. november 2009. Norges tropp. Mari Hemmer Hege Bøkko Maren Haugli Ida Njåtun Sverre Haugli Fredrik van der Horst Håvard Bøkko Øystein Grødum Christoffer Fagerli Rukke Mikael Flygind Larsen Sverre Lunde Pedersen Henrik Christiansen Kjerringjuldagen. Kjerringjuldagen eller kjerringjula er, spesielt i Nord-Norge, men også sørover langs kysten, en feiring som avslutter julen. Det er sterkest tradisjon for å knytte kjerringjuldagen til kyndelsmesse 2. februar, men noen steder, i alle fall i nyere tid, er dagen markert tidligere. Innholdet i feiringen. Når mannfolkene var reist på Lofoten, og kvinnfolkene kunne slappe av etter strevet og ta seg tid til å smake på det som var igjen av restematen, var det tid for å feire kjerringjul. De kunne komme sammen og spise lefse, drikke god og sterk kaffe og ikke minst prate. Kjerringjuldagen var fridagen, kosedagen, fredens dag for kvinnfolk ved havet. De kunne sitte med hendene i fanget og kose seg - sammen eller alene. Fra Lofoten, der mannfolkene ikke trengte reise hjemmefra for å komme seg på fiske, finnes det fortellinger om andre måter å feire kjerringjula på. Da ble kjerringjuldagen en dag kjerringene gjorde det ekstra koselig for mannfolkene, og laget god mat til dem når de kom fra havet. Noen steder tok kjerringene med seg unger og lefse og møtte opp ved rorbua når båtene kom til lands. Datoen for feiringen. Det er sterkest tradisjon for å knytte kjerringjula til kyndelsmesse, en dag som i Norge var helligdag fram til festdagsreduksjonen i 1770. Senere ble dagen mange steder holdt som «halvhelg». Slik blir det fortalt fra Lofoten, fra Trondenes, og fra Senja. Slik var også tradisjonen i Beiarn og på kysten av Helgeland. Men det finnes også tradisjon for at feiringen er lagt til tyvendedag jul (13. januar) og til 8. januar. Omsorgsbygg Oslo. Omsorgsbygg Oslo KF er et kommunalt foretak i Oslo kommune som bygger, vedlikeholder og forvalter kommunale formålsbygg. Sognsveien barnehage, som er bygget og eid av Omsorgsbygg, vant Oslos arkitekturpris 2009 for beste bygg innen skole- og barnehagesektor. Omsorgsbygg Oslo KF har 150 ansatte, med hovedkontor i Sommerrogata 1 ved Solli Plass i Oslo, samt et kontor i Storgaten. Administrerende direktør er Per Morten Johansen. Styret. Omsorgsbygg Oslo KF er underlagt et eget styre. Foretaket sorterer under Byrådsavdeling for finans og næring, og det er også byrådet som utnevner styret. Styret har sju medlemmer, hvorav to er ansattes representanter. Disse er styreleder, nestleder og styremedlemmene,, (ansattes representant) og (ansattes representant). Mål og oppgaver. Omsorgsbygg skal eie, forvalte og utvikle kommunale formålsbygg og bidra til høy kvalitet på kommunens pleie- og omsorgstjenester, tiltak for barn og unge og kulturtilbud. Foretaket skal legge forretningsmessige prinsipper til grunn innenfor de rammer som gjelder for kommunal virksomhet. Den totale bygningsmassen er voksende og var ved utgangen av 2011 på ca. 900.000 m² fordelt på ca. 1.150 bygninger. Bygningsmassen består i all hovedsak av bydelenes sykehjem, bo- og rehabiliteringssentre, barnehager og barneparker, kommunalt eide institusjonsbygg knyttet til rusmiddelomsorg, barnevern og psykiatri samt Legevakten. I 2006 overtok foretaket også kommunens formålsbygg som biblioteker, museer, brannstasjoner, eldresentre og ungdomsklubber i tillegg til noen næringseiendommer. Foretakets største utfordringer er å innhente vedlikeholdsetterslepet på de eiendommene som er tillagt foretaket, bidra til å oppfylle kommunens mål om full barnehagedekning ved å fremskaffe lokaler til nye barnehageplasser, å rehabilitere sykehjem og etablere flere omsorgsboliger, samt gjennomføre tiltak i eiendomsmassen som ivaretar bystyrets målsettinger innen miljø, klima og universell utforming.. Jón Viðar Sigurðsson. Jon Viðar Sigurðsson (født 1958 i Hafnarfjörður på Island) er en islandsk-norsk historiker, og professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har bodd i Norge siden 1984, og tok hovedfag og doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Hans spesialfelt er islandsk og norsk historie i perioden ca. 900-1300. Utgivelser. Jon Vidar Sigurdsson Svein Eng. Svein Eng (født 1955) er professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hans hovedområder er rettsfilosofi. Eng var Universitet i Oslos første professor i rettsfilosofi. Trine Lind. Trine Lind (født 18. april 1946 i Tromsø) er en norsk journalist. Hun har i en årrekke jobbet som journalist, redaktør og med kommunikasjon og informasjon. Trine Lind vokste opp i Hammerfest og Hokksund. Hun er datter av kjøpmann Erling Angel Olsen (1913–1985) og Mary Lind Herø (1923). Hennes farfar er Rudolf Joachim Martin Olsen (1876–1966), som var bødker og arbeidsformann på Feddersen & Nissens ishavsbruk på Fuglenes i Hammerfest. Hennes fetter er forhenværende ordfører i Hammerfest og Fylkesordfører i Finnmark Arnulf Olsen. Hun er gift, (1975) med Torstein Bugge Høverstad og har 2 barn. Utdanning og virke. Trine Lind studerte ved Universitetet i Oslo og er cand.mag. (1970) med fagene fransk, statsvitenskap og sosiologi. Hun har også senere studert ved Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole. Fra 1970 til 1982 var hun ansatt i NRK hvor hun arbeidet som journalist og reporter i Dagsnytt, hun hadde også en periode som utenrikskorrespodent i København. Etter dette jobbet hun som informasjonsleder i Sosialdepartementet. I 1988 gikk hun tilbake til NRK og var redaksjonssjef i Barne- og ungdomsavdelingen NRK radio. Fra 1989 til 1993 var hun informasjonssjef i Norges almenvitenskapelige forskningsråd. Deretter ble hun direktør for informasjon og samfunnskunnskap ved Oslo lufthavn Gardermoen i bygge- og åpningsperioden 1993-1998. Fra 2000 til 2009 var hun kommunikasjonsdirektør ved Rikshospitalet. Fra 2009-2011 Stab samhandling og internasjonalt samarbeid ved Oslo Universitetssykehus HF. I tillegg har Lind undervist i radiojournalistikk og nyhetsjournalistikk ved Norsk Journalisthøgskole og i forskningsformidling ved Institutt for Journalistikk. Trine Lind er initiativtaker til Nysgjerrigperprisen som deles ut av Forskningsrådet til «forskningsprosjekter» blant elever i grunnskolen siden 1989. Studentparlamentet i Tromsø. Studentparlamentet i Tromsø (SP) er det øverste studentdemokratiske organ ved Universitetet i Tromsø (UiT). Studentparlamentet ble opprettet den 1. august 2009 etter at Studentstyret - NSU Tromsø fusjonerte med Studenttinget, på bakgrunn av fusjonen mellom UiT og Høyskolen i Tromsø. Studentparlamentet er blant annet medlem av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og Norsk studentorganisasjon (NSO). Fakultetsrepresentater. Hvor mange representanter ethvert fakultet får, er avhengig av antallet studenter på fakultetet. Hver fakultetet får minst 1 representant. De større fakultetet får en representant i tillegg for hver 600 student, dog maksimal to. Vedtektsendringer som ble vedtatt den 27.9.2012 gjør at fakultetenene fra og med neste periode får én representant hver. Listevalgte. Antallet listevalgte blir bestemt av antallet fakultetsrepresentanter, minus en. Det er valg på Listerepresentanter hver vår, med hele Universitetet som valgkrets. Fra og med neste periode er antallet listerepresentanter fastsatt til 16. Ledere av Studentstyret. Studentstyret ble den 1. august 2009 nedlagt og erstattet av studentparlamentet. For de fullstendige Arbeidsutvalgene (AU) i Studentstyret, se AU Arbeidsutvalget. Mellom Studentparlamentsmøtene er det et Arbeidsutvalg (AU, tidligere Studentråd) på 4 personer som tar seg av den daglige driften av studentdemokratiet. De fire består av leder, utdanningspolitisk ansvarlig, internasjonalt ansvarlig og velferdsansvarlig som alle jobber fulltid og har støtte av en organisasjonssekretær på fulltid. En person i Arbeidsutvalget tar på seg vervet som likestillingsansvarlig, og en av fagpersonene er også nestleder. Betsy Ross. a> (ca. 1917), viser Betsy Ross' presentasjonen av det første amerikanske flagget til George Washington. Betsy Ross (født 1. januar 1752 i Philadelphia i Pennsylvania, død 30. januar 1836 i Philadelphia i Pennsylvania) har vidt blitt kreditert med å laget det første amerikanske flagget. Oppvekst. Betsy Ross ble født som Elizabeth Griscom til foreldre Samuel og Rebecca Griscom i Philadelphia i Pennsylvania den 1. januar 1752, som den åttende av 17 barn. Hun "vokste opp i en husholdning der vanlig kjole og strenge disiplinen til Vennenes samfunn dominerte hennes liv". Hun lærte å sy av sin grandtante Sarah Griscom. Etter at hun avsluttet sin skolegang ved en Kveker offentlig skole, ordnet hennes far det slik at hun kunne starte i lære hos møbeltapetserer William Webster. På denne jobben, forelsket hun seg i den andre lærlingen John Ross, sønn av en assisterende rektor Aeneas Ross (Sarah Leach) på (Episkopal) Christ Church. Paret rømte i 1773 da hun var 21 i "Hugg's Tavern" i Gloucester i New Jersey. Ekteskapet førte til en splittelse i henns familie og førte til hennes utvisning fra Kvekermenighet. Det unge paret startet snart sin egen møbeltrekk virksomhet og sluttet set til Christ Church. Betsy og John hadde ingen barn. Uavhengighetskrigen. For familien Ross var utbruddet av den amerikanske uavhengighetskrigen en økonomisk pågjennelse. De stoffer de avhengige av var vanskelig tilgjengelige, og virksomheten avtok betraktelig. John ble med i Pennsylvania militsen og ble drept i januar 1776 da ammunisjon i en lagerbygning han voktet eksploderte. Etter at hennes første manns døde, sluttet Betsy Ross seg til «Fighting Quakers» som, i motsetning til tradisjonelle kvekere, støttet krigsinnsatsen. I juni 1777 giftet hun seg med sjøkaptein Joseph Ashburn i «Old Swedes' Church» i Philadelphia, og paret fikk to barn. Britiske soldater tvangsokkuperte huset deres da de kontrollerte byen i 1777. Etter Slaget ved Germantown, pleiet hun både amerikanske og britiske soldater. Betsy Ross er best husket for å ha laget et flagg under revolusjonen. Families muntlige historie, støttes bare av en erklæring fra det 19. århundre som forteller at enken Ross møtte med George Washington, George Ross og Robert Morris i henne møbeltrekkvirksomhet i Philadelphia, et møte som sies å å ha resultert i syingen av det første amerikanske «Stars and Stripes»-flagget. I følge historien, på dette møtet, for å «stoppe mennenes protester om at disse nye femtakkete stjernene ville være uvant og vanskelig for sydamer å lage, brettet hun et stykke papir, laget en enkelt sakseklipp, og avslørte en perfekt femtakket stjerne». Bevis på at Ross faktisk laget flagg for regjeringen inkluderer en kvittering for at hun laget «skipets farger» for Pennsylvanias marine fra mai 1777, samt et brettet stjernemønster med hennes navn på som er funnet i Philadelphia Quaker Societys safe. Hvorvidt Ross laget det «første» Stars and Stripes har aldri vært påvist, men i følge familielegenden, laget mange kvinner flagg når Betsy fikk sin første bestilling. Francis Hopkinson tok også æren for utformingen av Starts and Stripes, som delvis er blitt anerkjent av kongressen. Etterkrigstiden. I mai 1783 giftet Ross seg med John Claypoole, en gammel venn som hadde fortalt henne om Ashburns død i et britisk fengsel, der han og Ashburn hadde vært fengslet. Paret fikk fem døtre sammen. Han døde i 1817 etter tjue år med dårlig helse. Hun fortsatte å arbeide i sin møbeltrekkvirksomhet, herunder å lage flagg til De forente stater inntil 1827. Etter at hun pensjonerte seg, flyttet hun til sin gifte datter Susannah Satterthwaite, som fortsatte å drive virksomhet. Ross døde i Philadelphia den 30. januar 1836, i en alder av 84. Selv om det er en av de mest besøkte turistattraksjoner i Philadelphia, er påstanden om at Ross bodde i Betsy Ross House ikke bekreftet. Begravelser. Ross ble først gravlagt ved «Free Quaker»-gravplassen på South 5th Street. Tjue år senere, ble hun gravd opp og gravlagt på nytt i Mount Moriah Cemetery i Cobbs Creek Park-delen av Philadelphia. I forbindelse med forberedelsene til USAs 200 års feiring, beordret byen restene flyttet til gårdsplassen til Betsy Ross House i 1975, men arbeiderne fant ingen rester under gravsteinen hennes. Benrester som ble funnet andre steder i familiens gravsted ble ansett for å være hennes og ble re-gravlagt i dagens graven som blir besøkt av turister ved Betsy Ross House. Betsy Ross frimerke. Den 1. januar 1952 utstedte United States Postal Service et frimerke til ære for 200-årsjubileet for hennes fødsel. Det viser at hun presenterer det nye flagget til George Washington, Robert Morris og George Ross. Designet er hentet fra et maleri av Charles H. Weisberger, en av grunnleggerne og førstesekretær av Memorial Association. Myte og minne. Forskning utført ved Smithsonian National Museum of American History påpeker at historien om at Betsy Ross gjorde det første amerikanske flagget for general George Washington kom inn i amerikansk bevissthet på tidspunktet for 100-årsfeiringen i 1876. I 1870 presenterte Ross' barnebarn, William J. Canby, et papir til Historical Society of Pennsylvania der han hevdet at hans bestemor hadde «"laget med sine hender den første flagget" til USA. Canby sa han først fått denne informasjonen fra sin tante Clarissa Wilson i 1857, tjue år etter Betsy Ross' død. Den historiske episoden skal ha skjedd i slutten av mai eller begynnelsen av juni 1776, et år før Kongressen vedtok flaggloven ("Flag Act"). I deres 2008 bok "The Star-Spangled Banner: The Making of an American Icon", Smithsonians eksperter påpeker at Canbys romantiske fortelling appellerte til amerikanernes ivrige søken etter historier om revolusjonen og dens helter og heltinner. Betsy Ross ble fremmet som en patriotisk rollemodell for unge jenter og et symbol på kvinners bidrag til amerikansk historie. Dette er videre undersøkt av den prisbelønte historikeren Laurel Thatcher Ulrich i hans 2007-artikkel «How Betsy Ross Became Famous: Oral Tradition, Nationalism, and the Invention of History». Tippeligaen 2010. Tippeligaen 2010 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den andre sesongen med 16 deltakende lag. De nyopprykkede lagene var Haugesund og Hønefoss, samt Kongsvinger som vant kvalifiseringen. Regjerende mester var Rosenborg. Rosenborg avgjorde serien i den 28. eliteserierunden, hjemme mot Tromsø. De vant kampen 1–0 etter scoring av Rade Prica, og tok sitt 22. seriegull. Kongsvinger og Sandefjord, samt Hønefoss som tapte kvalikfinalen mot Fredrikstad rykket ned. Sesongen startet 13. mars 2010. Siste serierunde ble spilt 7. november 2010. Tabell. Tromsø Rosenborg Molde Aalesund Brann Haugesund Viking Start Lillestrøm Kongsvinger Vålerenga Hønefoss Stabæk Strømsgodset Sandefjord Odd Grenland Kvalifisering til internasjonale kamper. I tillegg kvalifiserte Strømsgodset for Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som Norgesmester i 2010. Mens Aalesund kvalifiserte for Europaligaen (fra første kvalifiseringsrunde) som Norges representant i Fair Play-konkurransen. Hovedtrenere. Nils Arne Eggen ledet Rosenborg til seriegull for 14. gang som trener etter å ha vært vikartrener i påvente av at Jan Jönsson skulle overta klubben fra Januar 2011.Trond Amundsen ble ansatt som ny hovedtrener for nyopprykkede Kongsvinger i november 2009. Men gikk av etter kun fem kamper grunnet en uenighet med ledelsen. TV-kamper. Totalt 86 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 28 kamper på NRK og 28 kamper på TV 2 Zebra. Dommere. a> dømte sin siste sesong som proffesjonell dommer etter 21 sesonger og 301 kamper i Tippeligaen. Målscorere. Sengalske Baye Djiby Fall i Molde ble toppscorer med 16 krediterte mål. Kvalifisering til Tippeligaen 2011. Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2011. Deltakerne var Hønefoss som endte på 14. plass i Tippeligaen og Fredrikstad, Løv-Ham og Ranheim som endte på 3. til 5. plass i Adeccoligaen 2010. I semifinalene møttes Hønefoss og Ranheim på AKA Arena, mens Fredrikstad møtte Løv-Ham hjemme på Fredrikstad stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 8-1 sammenlagt over Hønefoss rykket Fredrikstad opp til Tippeligaen 2011. Arkeologiåret 1814. Arkeologiåret 1814 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1814. Arkeologiåret 1813. Arkeologiåret 1813 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1813. Ingebrigt Vik Museum. thumb thumb thumb Ingebrigt Vik Museum er et museum i Øystese som viser arbeidene til billedhuggeren Ingebrigt Vik. Bakgrunn. Da Ingebrigt Vik døde i 1927 testamenterte han sin kunstneriske produksjon, tilsammen over hundre skulpturer, til hjembygden sin. Museet ble opprinnelig utformet av arkitekt Torgeir Alvsaker som et mausoleum, et sentralbygg med en oktogonal rotunde. Museet ble innviet i 1934. Endringer. Siden åpningen har museet blitt ombygget to ganger. I 1954 ble de to nisjene ved inngangspartiet bygget. I forbindelse med etableringen av kunsthuset Kabuso, ble museet påbygget etter tegninger av Hille Strandskogen Arkitekter. For å knytte de to byggene sammen har en brukt samme materialtype som på Kabuso. Museet er i dag en del av stiftelsen Hardanger og Voss museum. Joseph-Alphonse Adhémar. Joseph-Alphonse Adhémar (født 1797 i Paris; død 1862 samme sted) var en fransk matematiker som var den aller første til å framsette en hypotese om at astronomiske forhold ligger til grunn for jordas klimautvikling. Han skrev også et antall spesialhåndbøker om forskjellige emner innen ren og anvendt matematikk ("Cours de mathématiques à l'usage de l'ingénieur civil") og forfattet noen avhandlinger om deskriptiv geometri. I boka "Révolutions de la mer. Déluges périodiques" (1842) hevdet han at jordbanes eksentrisitet hadde betydning for vekslingen mellom glasiale og interglasiale perioder («istider» og «mellomistider»). Jordbanen er ellipsefomet med Solen i en av ellipsens brennpunkter, og dersom man trekker tenkte linjer gjennom sommer- og vintersolverv og gjennom vår- og jevndøgn vil linjene krysse hverandre i en rett vinkel med solen som skjæringspunkt. I vår tid er Jorden nærmest Solen (perihelium) når det er vintersolverv på den nordlige halvkulen, og beveger seg derfor hurtigere i banen enn om sommeren når den er lengre fra sola (aphelium). På den nordlige er tiden fra høst- til vårjevndøgn («vinterhalvåret») rundt syv dager kortere enn fra vår- til høstjevndøgn («sommerhalvåret»). Det motsatte gjelder for sydlige halvkule; der er vinterhalvåret lengst. Adhémar regnet med at med økende antall timer mørke førte til til nedkjøling. Han var kjent med jevndøgnspresesjonens 22 000 år lange syklus og utviklet en hypotese om at istidene fulgte denne syklusen. Adhémar forutså Antarktis' innlandsis på en tid ingen ennå hadde observert kontinentet. Han sammenlignet dybdene til polhavet og havet rundt Antarktis og fant ut at det antarktiske havet var det dypeste (selv om målingen han brukte var kanskje ikke fullt representative). Han knyttet dette faktum til innlandsisens tiltrekningskraft. Ut fra beregningene postulerte han at det fantes en gigantisk innlandsis på Antarktis med en tykkelse på omkring 90 km. Adhémars teori ble utviklet videre og sterkt forbedret, først av James Croll og senere av Milutin Milanković. Steve Rowe. Steve Rowe (født januar 1965 i Melbourne) er grunnlegger, bassist og vokalist i det australske thrash/death metal-bandet Mortification. Operation Cornerstone. Operation Cornerstone var en serie på 12 atomprøvesprengninger utført ved Nevada Test Site i 1988 og 1989. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Touchstone og forgjengeren til Operation Aqueduct. Referanser. Cornerstone Operation Cresset. Operation Cresset var en serie på 23 atomprøvesprengninger utført ved Nevada Test Site i 1977 og 1978. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Fulcrum og forgjengeren til Operation Quicksilver. Referanser. Cresset Vita Ædwardi Regis. Faksimile av side 2 av British Librarys manuskript "Harley MS 526", åpningssiden av "Vita Ædwardi Regis". Vita Ædwardi Regis ("Livet til kong Edvard") eller dens fulle tittel Vita Ædwardi Regis qui apud Westmonasterium Requiescit ("Livet til kong Edvard som hviler ved Westminster") er et historisk verk som ble sammenstilt av en anonym forfatter ca 1067. Verket var bestilt av dronning Edith av Wessex, hustru av kong Edvard Bekjenneren. Verket har overlevd i ett eneste manuskript, datert til ca 1100, nå i British Library. Forfatteren er ukjent, men var en tjener av dronningen og sannsynligvis opprinnelig fra Flandern. Blant de kandidater som er fremmet er Goscelin og Folcard, munker ved det franske klosteret Abbaye Saint-Bertin i Saint-Omer. Teksten er i to deler; den første handler om England i tiårene før den normanniske erobringen i 1066, og aktivitetene til familien Godwin, jarl av Wessex, som for øvrig også var far til Edith av Wessex; og den andre halvdelen om kong Edvard Bekjennerens hellighet. Det er sannsynlig at de to delene var opprinnelig adskilte. Den første boken er en sekulær historie, ikke en hagiografi, men den andre boken er motsvarende hagiografisk og ble benyttet som grunnlag for senere helgenbiografier dedikert til kongen, eksempelvis de av Osbert av Clare og Ailred av Rievaulx. Manuskripter. Det er to moderne utgaver, de av Henry Richards Luard (1858) og Frank Barlow (1962, 1992). "Vita Ædwardi Regis" har blitt bevart i ett manuskript, skrevet i folioer 38 til 57 i British Librarys "Harley MS 526", disse tyve folioer måler rundt 13 x 18,5 cm og skrevet i «brunaktig blekk». Skrevet på manuskriptet ved en senere dato er navnet til Richard Bancroft, erkebiskop av Canterbury (1604–1610), som må derfor ha vært den som skaffet seg verket. Verkets lokalisering før erkebiskop Bancroft fikk tak i det er uklart, men mulige steder inkludert Canterbury selv er St. Pauls katedral i London eller Westminster Abbey ettersom Bancroft hadde tidligere vært en kannik ved Westminster foruten også skatteminister, domherre og biskop av London. Harley-manuskriptet var sannsynligvis skrevet ned ved Canterburykatedralen en gang rundt 1100 i henhold til skriftstilen. De to senterfoliene som opprinnelig hadde ligget mellom 40 og 41 og 54 og 55 er derimot gått tapt, skjønt deres innhold kan delvis bli rekonstruert. Verket nyere redaktør, historikeren Frank Barlow, mener at det var basert på en tidligere versjon av teksten ved Canterburykatedralen fra rundt 1085; han antar at andre kopier, i dag gått tapt, eksisterte ved Westminster Abbey og Bury St Edmunds, fra hvor avledende verker ble skrevet. Datering. Historikeren Frank Barlow har karakterisert dateringen av "Vita Ædwardi Regis" som «relativt enkel» i sammenligningen med andre tekster fra tidsepoken. Den siste hendelsen som er referert i teksten er slaget ved Hastings i 1066, og verket som en helhet må ha bli satt sammen før dronning Edith døde og erkebiskop Stigand ble avsatt, henholdsvis 1070 og 1075. Verket ble bestilt av dronning Edith for å feire gjerningene til hennes familie, særlig hennes ektemann Edvard, hennes far jarl Godwin av Wessex, og hennes brødre, jarl Toste av Northumbria og kong Harald Godwinson. Det er sannsynlig at dronningen hadde beordret verket utført etter modell av hennes forgjenger, Emma av Normandie, som hadde bestilt en lignende verk, "Encomium Emmae". Historikeren J. L. Grassi har argumentert at forfatteren av "Vita Ædwardi Regis" hadde tilgang til innsideinformasjon som en tjener av dronningen. Det er to særskilte seksjoner i verket, bok I og bok II, og iverksettelsene for utførelsen av begge var forskjellige. Bok I er kjernen i den historiske fortellingen, kanskje den delen som ble bestilt av dronningen. Selv om den slutter med at kong Edvard dør, indikerer de tidlige delene av teksten at han var fortsatt i live; så selv om den var satt sammen etter monarkens død ble den antagelig skrevet i løpet av hans livstid. Bok I var ikke helliget til kong Edvard som spiller en relativ mindre del i fortellingen, men isteden til Edith selv, hennes far og hennes brødre Harald og Toste, og den ble derfor oppgitt med deres voldelige død i 1066, for atter å bli tatt opp igjen og redigert senere for ta deres plass i den sammensatte verket av to bøker. Bok II er i sammenligning relativ kort, og er helliget kong Edvard; den består av en liste av mirakler eller delvis mirakuløse hendelser som demonstrerer Edvards fromhet og mirakelfremkallende krefter. Den ble helt sikkert skrevet før erkebiskop Stigand ble avsatt, men Frank Barlow forslår at den kan bli mer bestemt datert til 1067. Forfatterskap. Forfatteren av teksten er ukjent. En del aspekter gjør at man med rimelig sikkerhet kan anta hvem forfatteren var. Han var eller hadde vært i ordinasjon, enten som munk eller som klerk, han hadde vært tjener av dronning Edith, og han var ikke engelsk. Det er meget sannsynlig at han var normannisk, men enten fra Flandern eller fra Lotharingia. Flamsk er mest sannsynlig ettersom han nevner Saint-Omer og Boudewijn V av Flandern fortrolig, sistnevnte tre ganger. Hans staving av stedsnavn minner om ortografien som er karakteristisk for områder som snakket kontinental germansk språk. Barlow har argumentert at forfatteren muligens kan bli identifisert med enten Goscelin eller Folcard (senere abbed av Thorney), begge munker av klosteret Abbaye Saint-Bertin i Saint-Omer. De begge var flamske, den førstnevnte kom til England ca 1061 for å arbeide i tjenesten til biskop Herman av Ramsbury, opprinnelig fra hertugdømmet Lorraine, mens den sistnevnte kom til England ved en ukjent dato før 1069, kanskje også før 1066. I 1943 postulerte historikeren Richard Southern at Goscelin sannsynligvis var forfatteren, og dette var også den identifikasjonen som Antonia Gransden foretrakk. Spørsmålet er imidlertid fortsatt åpent da bevisene for dem begge ikke er utvetydig. Teksten. "Vita Ædwardi Regis" er i seg selv ikke spesielt hagiografisk, og er mer sammenlignbart med verker som Asser av Sherbornes "Vita Alfredi" ("Livet til Alfred") eller Einhards "Vita Caroli" ("Livet til Karl") enn til helgens liv. Frank Barlow mener at den nærmeste parallellen var "Vita Regis Rotberti Pii", en biografisk fortelling om regimet til Robert den fromme, konge av Frankrike, skrevet en gang etter 1031 ved munken Helgaud ved Fleuryklosteret i Frankrike. Bok I i "Vita Ædwardi Regis", den største andelen av verket, er ikke hagiografisk i det hele tatt. Osbert av Clare, som skrev den første rene hagiografien over kong Edvard Bekjenneren, overså Bok I og bygde sin fortelling rundt Bok II. For moderne historikere har Bok I langt større verdi. I historikeren J. L. Grassis vurdering er det den mest verdifulle narrative kilde for regimet til Edvard Bekjenneren, og inneholder rundt 40 unike punkter av informasjon. Bok I er nøstet inn med poesi, noe som er hovedsakelig fraværende i Bok II, vanligvis benyttet som «overgangsstykker» eller «fortellerbroer» mellom de ulike fasene i fortellingen. Som en kilde har "Vita Ædwardi Regis" blitt benyttet av senere middelalderforfattere. William av Malmesbury rådførte seg med den, og hans "Gesta Regum" inneholder utdrag, det samme gjør Osbert av Clares "Vita". Sulcards "Prologus de Construccione Westmonasterii", skrevet en gang rundt 1085, gjør også bruk av verket, og det er dette som gjør det mulig for historikerne å teoretisere at en kopi av "Vita Ædwardi Regis" var ved klosteret i Westminster ved denne tiden. Ytterligere bruk av teksten, om enn indirekte, ble gjort av den berømte cistercianske munken fra Northumbria, Ailred of Rievaulx. Ailreds "Vita S. Eduardi Regis et Confessoris" var den mest omfattende sirkulerte helgenbiografi over Edvard Bekjenneren, og alle senere redegjørelser av Edvards mirakler og liv er basert på denne boken. Bok IV av Richard av Cirencesters "Speculum Historiale de Gestis Regum Angliae" er en samling basert på Ailreds "Vita" og inneholder utdrag fra "Vita Ædwardi Regis", noen som er – grovt sett 500 ord om Ediths ekteskap til Edvard – som er unike og antagelig representerte en del av en tapt seksjon av den opprinnelige "Vita Ædwardi Regis". Kustö. Kustö (finsk: Kuusisto) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1938. Kustö var en finskspråklig kommune. Kustö kommune ble slått sammen med Sankt Karins i 1946. Kustö er en øy som ligger sør for sentrum av Sankt Karins. En bro forbinder øya med fastlandet, og en annen bro forbinder øya med Pargas. På Kustö ligger ruinene av "Kustö biskopsborg". I middelalderen ble borgen benyttet av biskopen i Åbo, men borgen ble ødelagt i 1528 som en følge av reformasjonen. Sveits under Vinter-OL 1964. Sveits under Vinter-OL 1964. 72 sportsutøvere, seksti menn og tolv kvinner, fra Sveits deltok i ti sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Sveits, som deltatt i samtlige vinter-OL siden starten 1924 i Chamonix, ble for første gang helt uten medaljer i et vinter-OL. Operation Flintlock. Operation Flintlock var en serie på 48 atomprøvesprengningert utført ved Nevada Test Site i 1965 og 1966. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Whetstone og forgjengeren til Operation Latchkey. Referanser. Flintlock Sør-Korea under Vinter-OL 1964. Sør-Korea under Vinter-OL 1964. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner, fra Sør-Korea deltok i tre sporter, alpint, hurtigløp på skøyter og langrenn under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Sør-Korea, som deltok i et vinter-OL for fjerde gang, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 17. plass på 5 000 meter skøyter for menn. Operation Fulcrum. Operation Fulcrum var en serie på atomprøvesprengninger utført ved Nevada Test Site i 1976 og 1977. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Anvil og forgjengeren til Operation Cresset. Referanser. Fulcrum Operation Fusileer. Operation Fusileer var en serie på 17 atomprøvesprengninger utført ved Nevada Test Site i 1983 og 1984. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Phalanx og forgjengeren til Operation Grenadier. Referanser. Fusileer Sverige under Vinter-OL 1964. Sverige under Vinter-OL 1964. Femtisju sportsutøvere, førtini menn og åtte kvinner, fra Sverige deltok i åtte sporter, Alpin skiidrett, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skøyter, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Sverige kom på sjuende plass med tre gull-, tre sølv- og en bronsemedalje. Operation Grenadier. Operation Grenadier var en serie på 17 atomprøvesprengninger utført ved Nevada Test Site i 1984 og 1985. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Fusileer og forgjengeren til Operation Charioteer. Referanser. Grenadier Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1964. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1964. Førtiseks sportsutøvere, trettiseks menn og ti kvinner, fra Tsjekkoslovakia deltok i åtte sporter, aking, alpint, kunstløp, ishockey, hurtigløp på skøyter, langrenn, kombinert og skihopping under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Tsjekkoslovakia kom på fjortende plass med en bronsemedalje. William P. Rogers. William Pierce Rogers (født 23. juni 1913 i Norfolk i New York, død 2. januar 2001 i Bethesda i Washington, DC) er en tidligere amerikansk jurist og republikansk politiker, kjent som landets 63. justisminister under Dwight D. Eisenhower og som landets 55. utenriksminister under Richard Nixon. Biografi. Rogers ble uteksaminert ved Colgate University i 1934 og siden ved Cornell Law School i 1937. Etter dette ble han ansatt som assisterende district attorney av Thomas E. Dewey i 1938, som sammen med om lag 50 andre ansatte tok opp kampen mot organisert kriminalitet i New York. Han tjenestegjorde deretter i andre verdenskrig i United States Navy på hangarskipet "USS Intrepid", hvor han blant annet overlevde to kamikazeangrep og deltok i Slaget om Okinawa. Etter krigen dro han tilbake til stillingen han hadde i New York. I april 1947 ble Rogers valgt inn til en Senatsoppnevnt spesialkomité for å undersøke det nasjonale forsvarsprogrammet, og her kom han i kontakt med den unge representanten Richard Nixon fra California. Gjennom sitt arbeide i komiteen kom Rogers med en anbefaling til Nixon om å etterforske Alger Hiss, noe som siden gav Nixon stor nasjonal oppmerksomhet og som til slutt endte med at Hiss ble dømt for mened. I mars 1950 forlot han komiteen og ble partner i advokatbyrået Dwight, Royall, Harris, Koegel & Caskey, som senere skiftet navn til Rogers & Wells og som etter en fusjon i 1999 er en del av Clifford Chance, et av verdens ledende advokatbyråer. Noen måneder før Rogers avgikk med døden arbeidet han for øvrig ved Clifford Chance i Washington, DC. Rikspolitiker. Som delegat ved Republikanernes landsmøte i 1952 hjalp Rogers til med å sikre delegater for Dwight D. Eisenhowers presidentkandidatur, og like etter ble han en nær rådgiver for visepresidentkandidat Richard Nixon, som han hjalp med å løse den vanskelige valgkampen gjennom å bidra med den såkalte «Checkers-talen». Som følge av sin innsats ble han av Eisenhower utnevnt til visejustisminister i 1953 under Herbert Brownell. Rogers avløste deretter Brownell som justisminister i slutten av oktober 1957. Som justisminister ble han en talsmann for en konstitusjonell endring for å avklare en eventuell maktoverføring ved fravær av presidentembetet, som var et spørsmål som hadde dukket opp i farvannet av Eisenhowers hjerteproblemer. Etter at Rogers periode som justisminister gikk ut i januar 1961 dro han tilbake til advokatkontoret, hvor han i 1964 forsvarte New York Times i rettssaken New York Times vs Sullivan. Året etter ble han av Lyndon B. Johnson valgt som amerikansk delegat i FN, hvor han senere i 1967 også ble medlem av komiteen for Sørøst-Asia. I januar 1969 ble Rogers utnevnt til utenriksminister under Richard Nixon-administrasjonen, hvor han tjenestegjorde frem til han gikk av i slutten av september 1973. Som utenriksminister skapte han den såkalte Rogers-planen ("Rogers Plan") i et forsøk på å skape fred i Midtøsten ved å argumentere for en israelsk tilbaketrekning til grensene før 1967, i bytte mot en arabisk anerkjennelse av Israels rett til å eksistere. Denne planen ble i all hemmelighet underbygget av den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Henry Kissinger, som selv utførte politiske samtaler med velsignelse av Nixon. I den samme perioden som han gikk av som utenriksminister var Nixon-administrasjonen allerede under etterforskning på grunn av Watergate-skandalen. Rogers nektet å samarbeide med resten administrasjonen og ga sin avskjedssøknad gjennom et memorandum til presidenten via stabssjef H.R. Haldeman. Rogers ble likevel i midten av oktober tildelt Presidentens frihetsmedalje av Nixon. Etter dette dro Rogers tilbake til sin advokatpraksis, før han igjen returnerte til regjeringsarbeid i 1986 gjennom at han av Ronald Reagan ble utnevnt til en undersøkelseskommisjon etter Challenger-ulykken, som siden ble kalt Rogers-kommisjonen. William P. Rogers døde av hjerteproblemer den 2. januar 2001 i Bethesda i Washington, DC og ble siden gravlagt ved Æresgravlunden i Arlington. Ved sin død var for øvrig Rogers den siste gjenlevende av Eisenhower-administrasjonen. Anscombes kvartett. Alle de fire datasettene fremstår som identiske ved enkel numerisk analyse, men er svært ulike når de blir fremstilt grafisk. Anscombes kvartett er fire datasett som har like statistiske egenskaper, men som veldig ulike i i grafisk fremstilling. Hvert datasett består av elleve (x,y) punkter. Statistikeren Francis Anscombe lagde de fire datasettene i 1973 for å illustrere både verdien av grafiske fremstillinger og hvordan ekstreme enkeltdata påvirker resten av datasettet. USA under Vinter-OL 1964. USA under Vinter-OL 1964. Åttini sportsutøvere, syttisju menn og tolv kvinner, fra USA deltok i ti sporter under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, hurtigløp på skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. USA kom på åttende plass med en gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Operation Grommet. Operation Grommet var en serie på 34 atomprøvesprengninger utført ved Nevada Test Site i 1971 og 1972, inkludert èn i Alaska i 1971. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Emery og forgjengeren til Operation Toggle. En av disse testene var Cannikin, den største undersjordiske detonasjonen utført av USA, ved Amchitka, Alaska, den 6. november, med en sprengkraft «mindre enn 5 megatonn». Referanser. Grommet Ungarn under Vinter-OL 1964. Ungarn under Vinter-OL 1964. Tjueåtte sportsutøvere, tjueto menn og seks kvinner, fra Ungarn deltok i seks sporter, alpint, kunstløp, langrenn, skihopping, hurtigløp på skøyter og ishockey under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Ungarn vant ikke noen medaljer, beste plasserng var en åttendeplass i langrenn 3 x 5 km stafett for damer. Dobbeltskrog. Betegnelsen dobbeltskrog kan brukes både om båttypen katamaran som har to parallelle smale skrog i stedetfor ett enkelt, og om at nyere skip som skal føre last som kan forurense har et «indre skrog» til last og et ytre som kan ta mot skader ved havari eller ublide møter med kaier uten at eventuell sprekk medfører at last lekker ut. Katamaranskrog er i dag vanlige for hurtiggående rutebåter og tildels for havgående regattaseilbåter, mens tankskip med enkelt forhudet skrog er i ferd med å bli faset ut. Shadow the Hedgehog. Shadow The Hedgehog er en av de mest populære karakterene i Sonic spillene. Han er som flest kjent som Sonic's rival. Shadow var første gang med i spillet: Sonic Adventure 2 til Sega Saturn og senere Nintendo GameCube. Shadow fikk hovedrollen i spillet Shadow the Hedgehog til GameCube, Xbox og PS2. Solprisen. Solprisen er stiftet av Solfesten på Rjukan, og den skal gå til personer som «gjennom sitt virke og sin væremåte har vært med på å spre solskinn og glede til det norske folk». Det er fylkespolitikerne i Telemark som ut fra en nominert liste, og på individuelt grunnlag, velger Solprisvinneren. Københavns Museum. Københavns Museum (tidligere Københavns Bymuseum) ble grunnlagt i 1901 og holder til i Vesterbrogade i bygninger som sto ferdige i 1787 etter tegninger av Johan Henrich Brandemann. De var oppført av "Det kongelige kjøbenhavnske Skydeselskab og danske Broderskab". Etter andre verdenskrig overtok Københavns kommune bygningene og den tilhørende skytebanen. Skytebanen ble gjort om til en offentlig park, og bygningene ble innredet til museet, som flyttet inn i 1956. Inntil 1956 holdt museet til i København rådhus. Museet viser Københavns historie fra 1100-tallet og frem til i dag. Jacob Børresen (1943). Jacob Børresen (født 1943) er en pensjonert flaggkommandør med en lang militær karriere bak seg i Sjøforsvaret. Han har blant annet tjenestegjort som skipssjef, militær sekretær for Forsvarsministeren og som leder av militære operasjoner og øvelser. Han var også daglig leder for SACEURs krisestyringsstab med ansvar for planlegging og ledelse av NATOs operasjoner i det tidligere Jugoslavia. Han avsluttet sin tjeneste i Forsvaret som stabssjef i Sjøforsvarsstaben 1998-2000. Jacob Børresen har sin militære utdannelse fra Sjøkrigsskolen, Forsvarets stabsskole, Forsvarets Høgskole og NATO Defence College i 1989. Han var militær stipendiat ved Norsk utenrikspolitisk institutt 1983-85. Han har hatt en omfattende publikasjonsvirksomhet i norsk og internasjonal fagpresse og i norske aviser om strategi og forsvars- og sikkerhetspolitikk, og har i tillegg utgitt flere hefter og bøker. Han er en ivrig debattant og aktiv foredragsholder i fagmiljø i inn- og utland. Han er også medforfatter av "Norsk Forsvarshistorie". Børresen har market seg som en sentral kritiker av nedbyggingen av det tradisjonelle forsvaret. Jacob Børresen er bror av Ida Børresen. Old ale. Old ale er et navn som blir brukt på mørkt, maltfullt øl i Storbritannia. Som oftest inneholder ølet mer enn 5% alkohol og blir ofte også omtalt som "Winter Warmers". Termen blir også brukt om mørke ølslag med alle alkoholprosenter i Australia. Det blir av og til knyttet till "stock ale" eller det mer arkaiske "keeping ale", hvor ølet blir oppbevart i bryggeriet. Amerikansk brygget old ale er oftest som barley wine i alkoholstyrke. Winter warmer. Winter warmer er et tradisjonelt maltrikt og søtt English Strong Ale som blir brygget i vintermånedene. Det er vanligvis relativt mørkt, men ikke så mørkt som stout. Av og til blir det brygget med diverse krydder, særlig i USA er dette vanlig. Alkoholprosenten ligger som oftest på mellom 6 og 8. Katti Wankel. Katti Wankel (født Castberg 19. mai 1898, død 13. august 1992) var en norsk gründer og redaktør. Hun grunnla og var redaktør for bladet Hus og Have som var Norges første interiørblad. Hun var mor til Ba Børresen, og søster av salongmaleren Johan Christian Castberg. Hun var svigerinne av maleren Charlotte Wankel. Ponthieu. De flate jordbruksområdene i Ponthieu. Det samme ormådet var åstedet for slaget ved Crécy i 1346. Ponthieu i Picardie er en tidligere historisk provins i nordlige Frankrike, og for en tid var området en del av hertugdømmet Normandie. Dets viktigste by Abbeville. Som grevskap var det ulike eiere under middelalderen, og var i blant annet en tid eid av kongen av Castilla, kom senere inn under den engelske monarken. I begynnelsen av Hundreårskrigen konfiskerte kong Filip VI av Frankrike grevskapet. Historie. Ponthieu var en del av hertugdømmet Normandie fra 911 og spilte en liten, men viktig rolle i den politikken som førte fram til den normanniske invasjon av England i 1066. Harald Godwinson av England forliste ved Ponthieu i Normandie i 1064 og ble tatt til fange av Guy I av Ponthieu (eller av "Wido" i henhold til Bayeuxteppet), den gang greve av Ponthieu. Deretter skal Vilhelm Bastarden, hertug av Normandie, ha fått vite om fangen og sendt beskjed til grev Guy om at fangen skulle overleveres til ham. Vilhelm tvang deretter Harald til å gi ed på å støtte hans krav til den engelske trone, og avslørte først etterpå at den boksen som Harald ble tvunget til å sverge sin ed på inneholdt hellige relikvier, noe som gjorde løftet særlig bindende. I 1067, året etter slaget ved Hastings, hvor Harald Godwinson ble drept og tapte England, komponerte Guy, biskop av Amiens og kapellan av Vilhelm Erobrerens hustru Matilda av Flandern, et latinsk dikt til minne om slaget. I 1150 bygde greven av Ponthieu en festning for seg selv ved Crotoy, et strategisk sted ved munningen av elven Somme. Hundreårskrigen. I løpet av hundreårskrigen skiftet Ponthieu eierskap et antall ganger, skjønt engelskmennene hevdet kontroll over området i tiden 1279–1369, og deretter senere fram til 1435. I løpet av denne tiden ble Abbeville benyttet som hovedstad. slaget ved Crécy, de seirende engelskmenn til høyre. I slutten av august 1346, i løpet av hans hærtokt på fransk jord, nådde Edvard III av England fram til regionen Ponthieu. Mens han var her restaurerte han festningen ved Crotoy som var blitt lagt i ruiner. Han tvang fram en passasje ved Somme ved vadestedet Blanchetaque. Filip VI av Frankrikes hær nådde fram til ham i nærheten av Crécy-en-Ponthieu, og de hærene møttes i det berømte slaget ved Crécy. Kombinasjonen av nye våpen og ny taktikk har fått mange historikere til å betrakte dette slaget som begynnelsen på slutten av middelalderens klassiske krigføring med pansrete ryttere i form av riddere. Den franske kongen ble skadet og beordret franskmennene om å trekke seg tilbake. Utfallet ble et katastrofalt og ydmykende nederlag for Frankrike. Traktaten i Bretigny mellom kong Johan II av Frankrike og Edvard III av England i 1360 ga kontrollen over Ponthieu (sammen med Gascogne og Calais) over til England. I bytte ga Edvard III slipp på sine krav på den franske krone. Edvard tok landområdene, men nektet deretter å gi slipp på sine krav. I april 1369 erobret Karl V av Frankrike Ponthieu igjen, og en måned senere erklærte han krig mot England (noe han også hadde gjort tidligere i 1368). Som et resultat tok Edvard III offentlig tittelen «konge av Frankrike» i juni. I 1372 invaderte en engelsk hær Ponthieu under ledelse av Robert Knolles, brente ned byen Le Crotoy før den krysset Somme ved vadestedet Blanchetaque. Under hundreårskrigen bestakk Karl VII av Frankrike i 1435 Filip III den gode, hertugen av Burgund, til å bryte sin allianse med England i utbytte for å få Ponthieu. Dette markerte et vendepunkt som førte til slutten for Englands del i konflikten førti år senere. Andreas Engesvik. Andreas Engesvik (født 29. mai 1970) er en norsk designer bosatt og arbeidende i Oslo. Han har arbeidet med møbeldesign og elektronikkdesign. Han arbeidet først igjennom designgruppen Norway Says som han grunnla i 2000. Fra høsten 2009 har han arbeidet alene. Han er uteksaminert fra Universitetet i Bergen 1995 og Kunsthøgskolen i Bergen 2000. Flanders red ale. Flanders red ale er en type sur ale som vanligvis blir laget i Belgia. Det deler opphav med den engelske porteren fra 1600-tallet, men Flanders red ale har utviklet seg i en annen retning: ølet gjærer ofte ved hjelp av andre organismer enn "Saccharomyces cerevisiae". "Lactobacillus" er vanlig for få en sure smak fra melkesyre. Ølet gjærer lenge; over et år i eiketønner. Dette er for å få et preg av eddiksyre i ølet. Spesiell rød malt blir brukt for å gi ølet dets karakteristiske farge. Ofte blir modent øl blandet med yngre øl før det blir tappet på flasker for å gi det den riktige smaken. Ølet er mørk rød til brun i farge og skal være ganske klar i et glass. Aromaen er en komleks miksdur av frukter som sitrusfrukt, kirsebær, plomme og rosiner med undertoner av vanilje og sjokolade. Ølets surhet kjennes også i aromaen. Ølet har en sterk fruktsmak, lik aromaen men mer intens. Plomme, sviske, rosin og svart kirsebær er de vanligste smakene, fulgt av appelsin og krydder. All øl av denne typen har en sur, syrlig smak, men dette kan være fra moderat til sterkt. Det er ikke noen bitterhet av humle, men tannin er vanlig. Som en følge av dette blir Flanders red ale ofte omtalt som den mest vinaktige av alle øltyper, noe som blir forsterket av den røde fargen. Nevada Test Site. Nevada Test Site (NTS) er et reservat som benyttes av energidepartementet i USA, og som ligger i det sørøstlige Nye County, Nevada, ca 105 km nordvest fra Las Vegas. Området, tidligere kjent som Nevada Proving Ground, ble etablert i 1951 for prøvesprengning av atomvåpen, og består av ca  km² med ørken og fjellterreng. Prøvesprengningen i Nevada begynte med en ett-kilotonn (4 terrajoule) bombe som ble sluppet ned på Frenchman Flat, den 27. januar 1951. Mange av de ikoniske bildene fra atomvåpenæraen kommer fra Nevada Test Site. __TOC__ Prøvesprengningsserier som har blitt utført ved Nevada Test Site. Kjernefysiske eksplosjoner ved forskjellig områder av NTS Grenelle. Grenelle var en fransk kommune i det tidligere departementet Seine. Den var en av fire kommuner som i sin helhet ble innlemmet i Paris i 1860 (de tre andre var Belleville, Vaugirard, og La Villette). Siden da utgjør området en bydel i 15. arrondissement. Jarl av Mercia. Jarl av Mercia var en tittel i sen anglosaksisk, anglo-dansk, og tidlig anglo-normannisk periode i England. I løpet av denne perioden dekket jarledømmet landområder til den gamle kongedømmet Mercia i engelske Midlands. Området ble først styrt av ealdormenn under kongene av Wessex på 900-tallet, og ble til et jarledømme i den danske perioden. I løpet av tiden til kong Edvard Bekjenneren ble jarledømmet holdt av Leofric og hans familie. Leofric var politiske rivaler til Godwin av Wessex og hans familie. Etter den normanniske erobringen i 1066 ble Leofric’ sønn Edwin (angelsaksisk "Ædwine") bekreftet som jarl av den nye konge Vilhelm Erobreren. Imidlertid ble han involvert i opprøret mot de nye styringmakten i 1071 og ble avsatt. Etter at jarl Edwin var død ble jarledømmet brutt opp i deler og makten og den regionale domsmakten til jarlen ble gitt videre til de nydannede jarledømmene Chester og senere Shrewsbury. Litteratur. Mercia Liv Rosmer Fisknes. Liv Rosmer Fisknes (født 1947) fengselsprest, arbeid blant prostituerte og AIDS-syke. Liv Rosmer Fisknes startet sitt arbeid blant rusmisbrukere i 1967. Deretter jobbet hun som fengselsprest. Hun var sokneprest i Torshov menighet og deretter sokneprest og prost i Bærum prosti. Bakkehusmuseet. Bakkehusmuseet ligger på Rahbeks Allé på Frederiksberg. Museet er innredet i Frederiksbergs eldste bygning, "Bakkehuset", som stammer tilbake fra 1620-årene. Det var opprinnelig en gård som opp gjennom tidene har hatt mange forskjellige funksjoner, bl.a. landeveiskro, anstalt for psykisk utviklingshemmede, (i 1890 ble beboerne flyttet til den nyinnkjøpte Ebberødgård), barneasyl og funksjonærbolig. Museet kalles også de "Rahbekske Mindestuer" etter Knud Lyne Rahbek, som bodde som fast gjest på kroen i perioden 1787 inntil 1802, da han kjøpte stedet og hadde det til sin død i 1830. I Bakkehuset holdt hans hustru, Kamma Rahbek, sin salong under den danske gullalder. Senere har bl.a. Johan Ludvig og Johanne Luise Heiberg, Troels Frederik Troels-Lund og N.F.S. Grundtvig bodd der om sommeren. På 1800-tallet ble den vestlige delen av husets opprinnelig tre fløyer revet fordi det var forfallent. Bygningene som var sentrum for Knud Lyne Rahbeks og Kamma Rahbeks salong står imidlertid fremdeles. Museet ble åpnet i 1925 og er innredet som en rekke minnestuer for de kjente personene som i tidens løp har bodd i huset. Bakkehusets gjestebolig. I Bakkehuset inngår det også en gjestebolig, som tildeles en forfatter eller vitenskapelig skribent med interesse for Gullalderen i dansk litteratur. Gjesteboligen har siden 1953 vært fribolig. Frenchman Flat. Frenchman Flat er et sted for detonasjon av kjernefysiske våpen. Området er en del av Nevada Test Site (NTS), og ligger ca 105 km fra Las Vegas, i USA. Frenchman Flat er en tørr innsjø, en alkalisk ørkennedsenkning som strekker seg fra område 5 til område 11 innenfor NTS. Den første prøvesprengningen ved Frenchman Flat, og også den første ved Nevada Test Site, var den ett-kilotonn (4 terrajoule) bomben "Ranger Able", som ble sluppet fra fly, den 27. januar 1951. Sultan Kösen. Sultan Kösen (født 10. desember 1982) er den høyeste nålevende mannen i verden. Kösen kommer fra Tyrkia og ble med sine 2,47 meter kåret til verdens høyeste mann av Guinness rekordbok 25 august 2009. Den 9 februar 2011 ble Sultan målt på 2.51 m. Libanon-krigen 1993. "Libanon-krigen 1993" var et militært angrep som Israel iverksatte i Libanon sommeren 1993. Angrep ble kalt «Operasjon Accountability» "(Accountability betyr "ansvar" på engelsk)" i "Israel" og «Syvdagerskrigen» i "Libanon". Krigshandlingene varte i en uke og var i hovedsak rettet mot Hizbollah. I følge Israelske myndigheter ble angrepet iverksatt av tre grunner: Å rette et direkte angrep mot Hizbollah; Å gjøre det vanskelig for Hizbollah å bruke Sør-Libanon som angrepsbase mot Israel; Å fordrive flyktinger i den hensikt å forsøke å få det libanesiske styret til å gå imot Hizbollah. Angrepet ble i all hovedsak utført med fly, kamphelikoptre, artilleri og krigsskip. Israel hevdet krigen var vellykket, men situasjonen returnerte etterhvert til status quo når begge parter begynte å bryte våpenhvileavtalen som ble inngått. Mellom 70- og 90% av de som ble drept under krigen var libanesiske sivile. Våpenhvile. Etter en uke (den 31. juli) ble det fremforhandlet en våpenhvile av USA. Kamphandlingene hadde da ført til at 118 sivile libanesere ble drept, og 300 000 måtte flykte. Israelske raketter skal også ha truffet en FN-stilling og såret tre nepalske FN-soldater. Våpenhvileavtalen gikk ut på at begge parter skulle avstå fra å angripe sivile mål, ettersom deler av Israels begrunnelse for krigen var at Hizbollah hadde gjort nettopp dette. Dette skulle innebære at Israel skulle avslutte sine angrep på libanesiske landsbyer mot at Hizbollah lovte å oppgi sine stadige rakettangrep mot israelske byer. Våpenhvilen skulle vise seg å være skjør og tre uker etter angrep og drepte Hizbollah syv israelske soldater. Bakgrunn. Israel hevdet at bakgrunnen for angrepet var at Hezbollah like før hadde skutt raketter inn i en landsby i det nordlige Israel, samt at Folkefronten for Palestinas frigjøring hadde drept fem israelske i den israelske sikkerhetssonen i Sør-Libanon. Resultat/Skader. 118 sivile libanesere ble drept i krigen. Det hersker usikkerhet om hvor mange Hizbollah-krigere som ble drept, anslagene variere fra 8 til 50. På israelsk side ble to sivile og en soldat drept. 13 israelske sivile ble skadet og et ukjent antall libanesere. Rundt 300 000 libanesere ble fordrevet fra sine hjem. Human Rights Watch mente at begge parter hadde begått krigsforbrytelser ved at deres handlinger rammet så mange sivile. En våpenhvile ble fremforhandlet av USA den 31. juli. Våpenhvilen var skjør og mange mener at bruddene på den bidro til Libanon-krigen i 1996. Se også. Liste over kriger Israel har deltatt i Hotel Rival. De tidligere ABBA-medlemmene på Rival i forbindelse med markedsføringen av Mamma Mia!. Hotel Rival er et hotell og kino som ligger ved Mariatorget på Södermalm i Stockholm. Det er en 1930-tallsbygning i funkisstil. Bygget er eid av Benny Andersson. Filmmusikalen Mamma Mia! hadde premiere på Rival 4. juli 2008. Carl Blegen. Carl William Blegen (født 27. januar 1887, Minneapolis, Minnesota, død 24. august 1971 Athen, Hellas) var en amerikansk arkeolog av norsk avstamming som er kjent for sitt arbeid på funnsteder i Pylos nå i Hellas og Troja nå i Tyrkia. Biografi. Blegens var sønn av Anna Regine (født Olsen) og John H. Blegen som begge utvandret fra Norge og bror av historikeren Theodore Blegen. Blegen var professor i klassisk arkeologi ved University of Cincinnati, Ohio (1927–57). Han ledet universitetets utgravninger i Hisarlik, Troja, fra 1932 til 1938. Blegen fikk sin bachelorgrad fra University of Minnesota i 1904 og startet hovedfagsstudier ved Yale University i 1907. I Hellas, var han tilknyttet Den amerikanske skole for klassiske studier (American School of Classical Studies at Athens) (Arkeologiåret 1911-13) og under denne tiden arbeidet han på utgravninger i Lokris, Korint og Korakou. Under første verdenskrig var Blegen involvert i hjelpearbeid i Bulgaria og Makedonia, mottok en orden fra Hellas i 1919. Etter krigen fullførte han sin doktorgrad (Ph.D.) ved Yale (1920). Han var assisterende leder ved den amerikanske skolen (1920–26); og i disse årene gravde han ut Zygouries, Flius, Prosymna, og Ymittos. I 1924 giftet han seg med Elizabeth Denny Pierce i Lake Placid, New York. I 1927 Blegen ble ansatt ved University of Cincinnati. Hans utgravninger i Troja fant sted mellom 1932 og 1938, etterfulgt av Nestorsplasset i Pylos, Hellas i 1939 (utgravning gjenopptatt 1952-69). Blegen pensjonerte seg i 1957. Blegen biblioteket ved Den amerikanske skole for klassiske studier er oppkalt etter Carl Blegen. Blegen Hall ved University of Minnesotas Twin City Campus, på den annen side, er ikke oppkalt etter Carl Blegen, men etter hans bror Theodore Blegen. Operation Ranger. Operation Ranger var den fjerde amerikanske serien med prøvesprengning av atomvåpen. Den ble utført i 1951, og var den første serien som ble utført ved Nevada Test Site. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Sandstone og forgjengeren til Operation Greenhouse. Alle bombene ble detonert i luften, etter å ha blitt sluppet fra B-50-bombefly. Disse testene var rettet mot det praktiske ved å utvkle en ny generasjon med atomvåpen, ved hjelp av mindre mengder verdifullt kjernefysisk materiale. De var planlagt under navnet Operation Faust. Bilder. Ranger Anne Skatvedt. Anne Skatvedt (født 18. mai 1947 i Eidsvoll) er en norsk journalist som siden 1992 har vært barnekoordinator hos FNs høykommissær for flyktninger. Utdanning og yrke. Hun er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Oslo i 1973 med fagene fransk, sosiologi og kunsthistorie. Fra 1970 til 1979 var Anne Skatvedt journalist i Aftenposten, med et avbrekk i 1976 til 1978 for å være faglig sekretær i Norsk Journalistlag, og i 1980 begynte hun som fagmedarbeider på Institutt for journalistikk i Fredrikstad. I 1988 ble hun redaksjonssjef i Fredriksstad Blad. Fra 1988 var hun informasjonssjef, senere assisterende generalsekretær i Det Norske Flyktningeråd, før hun i 1992 ble barnekoordinator hos Høykommissæren. Kilder. Hvem Hva Hvor 1993 side 134 Arkeologiåret 1812. Arkeologiåret 1812 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1812. Argentina under Vinter-OL 1968. Argentina under Vinter-OL 1968. Fem utøvere, to menn og tre kvinner, fra Argentina deltok i én øvelse, alpint, under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Argentina, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 27. plass i kvinnenes slalåm. Medaljer. Vinter-OL 1968 Australia under Vinter-OL 1968. Australia under Vinter-OL 1968. Tre mannlige sportsutøvere fra Australia deltok i alpint, langrenn og hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Australia som deltok for sjette gang i et vinter-OL vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to 24. plasser i utfor og slalåm. Arkeologiåret 1811. Arkeologiåret 1811 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1811. Utgravninger. En stille gate i Pompeii James Croll. James Croll (født 2. januar 1821 nær Wolfhill i Perthshire i Skottland, død 15. desember 1890 i Perth i Skottland) var en skotsk vitenskapsmann som utformet en teori om at klimaforandringer forårsakes av endringer i Jordens planetariske bane. Liv. James Croll ble født på en gård i Little Whitefield, som ligger i nærheten av Wolfhill i Perthshire i Skottland i 1821. Han var i stor grad selvlært, og studerte fysikk og astronomi på egenhånd. I en alder av 16 år ble han hjulmakerlærling i Collace nær Wolfhill, men helseproblemer gjorde at han begynte som tegrossist i Elgin i Moray. I 1848 giftet han seg med Isabella Macdonald. I 1850-årene var han leder for et avholdshotell i Blairgowrie. Deretter jobbet han som en forsikringsagent i Glasgow, Edinburgh og Leicester. I 1859 ble han vaktmester på et museum i University of Strathclyde i Glasgow og fikk dermed tilgang til bøker som han kunne benytte for å utvikle sine egne idéer. Fra 1864 korresponderte Croll og Charles Lyell med hverandre om mulige årsakssammenhenger mellom istider og variasjoner i Jordens omløpsbane. Dette ført til at han fikk en stilling som forvalter av kart og korrespondanse i Edinburgh Office under British Geological Survey. Direktøren for kontoret, Archibald Geikie, oppmuntret ham i hans forskning. Croll publiserte en rekke bøker og dokumenter som «lå helt i fronten av samtidens forskning», inkludert "Climate and Time, in Their Geological Relations" («Klima og tid, i deres geologiske forhold») i 1875. Han korrresponderte med Charles Darwin om elveerosjon. I 1876 ble Croll valgt til "Fellow of the Royal Society" (Stipendiat for Royal Society), og tildelt en hedersgrad ved University of St Andrews. Dårlig helse ført til at han pensjonerte seg i 1880 og han døde i 1890, 69 år gammel. Teorien om istider. Ved å ta i bruk av formler for banevariasjoner utviklet av Leverrier (som hadde brukt dem under oppdagelsen av Neptun), utviklet Croll en teori om hvordan variasjoner i jordbanen påvirket jordas klimasykluser. Ideen var at redusert sollys om vinteren førte til at breene la på seg, og koplet som den første denne idéen til et positivt isalbedo-feedback som forsterket effekten av svingninger i solaktiviteten. Han hevdet at når baneeksentrisiteten er høy, vil vintrene tendere til å være kaldere når jorda er lengst unna sola vinterstid, og at i perioder med stor baneeksentrisitet vil hver av jordas halvkuler vekselvis oppleve istider. Syklusen var på 22 000 års, dvs. at en av jordas halvkuler vil være i en glasialtid i omkring 10 000 år før det er den andre halvkulens tur til å kjøles ned. Crolls teori forutsa at det var mange glasiale perioder på jorda, vekslende mellom nordlige og sydlige halvkule og at den siste istiden endte for over rundt 8 000 år siden. Det var på den tiden i ferd med å komme beviser for at jorda hadde opplevde flere istdier og geologene var interessert i teorier som kunne forklare dem. Tidens geologer var ikke i stand til å datere sedimenter nøyaktig nok til å avgjøre om isdannelsen hadde skjedd samtidig på begge halvkulene, men de få bevisene man hadde til rådighet pekte i retning av samtidige istider. Mer avgjørende var det at estimater over reduksjonen i vannføring i Niagara Falls indikerte at den siste istiden tok slutt for 6–35 000 år siden. Det gir et stort slingringsmonn, men nok til at de som aksepterte målingen vendte Crolls teori ryggen. Crolls arbeid ble mye diskutert, men havnet i vanry mot slutten av 1800-tallet. Den grunnleggende ideen hans om at variasjoner i solinnstråling som følge av endringer i den jordbanen påvirket Jordens temperaturer ble videreutviklet av Milutin Milanković og en modifisert utgave av den ble i 1976 bekreftet. Hitis. Hitis (finsk: Hiittinen) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Flertallet av innbyggerne var svensktalende (88,9 % svenskspråklige i 1960). Hitis kommune ble slått sammen med Dragsfjärd i 1969. Fra 2009 ligger Dragsfjärd og dermed også Hitis i Kimitoön kommune. Hitis er et skjærgårdsområde vest for Hangö. Det omfatter rundt tyve øyer og mange hundre holmer og skjær og er et populært feriemål om sommeren. Hitis trekorskirke ble bygd i 1686. Bulgaria under Vinter-OL 1968. Bulgaria under Vinter-OL 1968. Seks sportsutøvere, to menn og fire kvinner, fra Bulgaria deltok i alpint og langrenn under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Bulgaria, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en åttendeplass i langrenn 3 x 5 km for damer. Chile under Vinter-OL 1968. Chile under Vinter-OL 1968. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne, fra Chile deltok i alpint under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Chile, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 41. plass i storslalåm for damer. Danmark under Vinter-OL 1968. Danmark under Vinter-OL 1968. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne, fra Danmark deltok i langrenn under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Danmark, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 32. plass i langrenn 10 km for damer. Fulford. Fulford er en historisk landsby og sogn i utkanten av York i England. Det ligger sør for byen på østsiden av elven Ouse. Fulford var åstedet for slaget ved Fulford, et slag mellom angelsaksiske styrker og den norske hæren til Harald Hardråde, og hvor sistnevnte tok hjem seieren og jagde engelskmennene på flukt. Dagens Fulford er en forstad til mange av de som arbeider ved University of York som ligger rett ved. Fulford er også hjem for Imphal Barracks, hovedkvarteret til det britiske hærens 15. infanteribrigade. Mange soldater og deres familier lever i militære ekteskapsboliger utenfor hovedkvarteret. Fulford er også et viktig hovedkvarter for det kongelige militærpoliti. Historie. De opprinnelige kavaleribrakkene dateres tilbake til 1795. Fulford Cross står fortsatt på motsatt side av brakkene, bortenfor dagens grense. Korset har blitt fjernet, men et åttekantet skaft på en sokkel er der fortsatt. Den er antatt å stamme tilbake til slutten av 1400-tallet. Geografi og styre. I henhold til folketelling fra 2001 hadde sognet en befolkning på 2 595 mennesker. Det var tidligere en del av distriktet Selby, men ble i 1996 overført til å bli en del av det nyopprettede enhetlig myndigheten til byen York. Den er imidlertid innenfor Selbys parlamentariske valgkrets. Den moderne landsbyen består av den gamle bosetningen Water Fulford i sør og Gate Fulford på vegen til York. Den nåværende sognet er medgrense til enhetlig myndighetens grense. Sognet er ganske redusert i størrelse da det en gang strakte seg nord opp til A19 forbi Fulford Barracks så langt som til Heslington Road og omfattet gravlunden York Cemetery. Mellom Fulford og universitet er Walmgate Stray. Det lavtliggende landet i nærheten av elven Ouse er utsatt for oversvømmelser. Sognestyret har et nettsted med lokal informasjon som omfatter et register over organisasjoner og butikker, en liste over nyttige lenker og kontakter for tjenester og lignende, foruten en rettledning til lokale saker som plandebatter og opptegnelser over sognestyrets møtereferater. Utdannelse. Skoler i områder omfatter St. Oswald's Primary School og Fulford School, et høyskole ("collage") for matematikk og databeregning. Transport. Trafikken gjennom Fulford kan være problematisk da A19 danner hovedvegen og skjæringspunktet med A64 i utkanten av landsbyen er utsatt for kork til tider. Ved det stedet hvor A19 og A64 går sammen ligger York Designer Outlet, et kjøpesenter med en rekke butikker. En ny gangbro ble bygget for et millenniumprosjekt og knyttet Fulford til sørbredden på den andre siden av elven. Sport. Fulford Golf Club, som feiret klubbens hundreårsdag i 2006, var vert for Benson and Hedges International Open mellom 1971 og 1989. I løpet av turneringen i 1981 dunket Bernard Langer 20 feet (seks meter) opp i asketreet ved 17. green for å gjøre sitt tredje slag. York City F.C. var en gang basert i Fulford ved deres Fulfordgate fotballstadium, før de flyttet til dagens KitKat Crescent stadium i 1932. Området er i dag består av Eastward Avenue og ligger nær Fulford School. Tidligere engelske fotballmanager Steve McClaren var født i Fulford. En 10 km lang skalamodell av solsystemet begynner ved Ouse, vest for Fulford, og går via Naburn til Riccall langs den ubrukte jernbanelinjen fra York til Selby som i dag er sykkelveg og en del av sykkelruten White Rose: "Solar System Cycle Path". Sayeret Matkal. Sayeret Matkal () er en elite spesialstyrkeenhet av IDF. Dens viktigste rolle er antiterrorisme, dyp rekognosering og etterretning, men enheten er først og fremst en enhet som skal samle informasjon i felten og brukes til å skaffe strategisk informasjon bak fiendens linjer. Sayeret Matkal er også leder for gisselredningsoppdrag utenfor Israels grenser. Enheten er modellert på britiske SAS, og organisatorisk rapporterer til Israels militære etterretningstjeneste. Dens IDF kallenavn er rett og slett «Enheten». Enhentens motto er lånt fra SAS, «Who Dares Wins». Enheten er best kjent for Operasjon Thunderbolt, vanligvis kjent som Operasjon Entebbe, der de reddet mer enn 100 Air France flypassasjerer kapret og fløyet til Uganda av PLO-terrorister. De drepte 53 fiendtlige stridende mens de bare mistet angrepetelementets kommandant, Yonatan Netanyahu, og tre gisler. Enewetakatollen. Enewetakatollen (eller Eniwetokatollen) er en atoll som er en del av Marshalløyene i den sentrale delen av Stillehavet. Landet består av rundt 40 holmer, totalt mindre enn 6 km², som omgir en lagune, 80 km i omkrets. Beliggenheten ved, gjør den til den nest vestligste atoll blant Ralik-kjeden. Mennesker har befolket atollen for minst år. I 1999 var befolkningstallet 820 personer. Teknisk sett var Enewetak en spansk koloni, og var ikke kjent for europeere før den ble besøkt i 1794, av den britiske kjøpmannen "Walpole", som kalte den "Brown's Range" (altså det japanske navnet "Brown Atoll"). Den ble besøkt av kun et dusin skip før etableringen av den tyske kolonien på Marshalløyene i 1885. Sammen med resten av Marshalløyene ble Enewetak okkupert av Japan i 1914, og de ble gitt mandat av Nasjonenes Forbund i 1920. Japan ignorerte for det meste atollen før andre verdenskrig. I november 1942 bygde de en flyplass på Engebi øyen, som ble brukt for oppstilling av fly til Karolinene og resten av Marshalløyene. Da Gilbertøyene falt til USA, kom den japanske hærens 1. amfibiske brigade for å forsvare atollen, den 4. januar 1944. De klarte ikke å fullføre befestelsen av øya før USA gikk til invasjon i februar, og okkuperte alle holmene i løpet av en uke. Etter krigen ble innbyggerne evakuert, ofte ufrivillig, og atollen ble brukt til kjernefysisk testing, som en del av amerikanernes Pacific Proving Grounds. Lik etter amerikanske tjenestemenn som ble drept i slaget ved Enewetak, og gravlagt der, ble gravd opp før testingen startet, og returnert til USA for å bli gravlagt på nytt av sine familier. 43 prøvesprengninger ble utført ved Enewetak i en tiårsperiode fra 1948 til 1958. Den første hydrogenbombetesten, med kodenavn Ivy Mike, ble avholdt mot slutten av 1952 som en del av Operation Ivy, og resulterte i at Elugelab fordampet. Denne testen inkluderte bruk av B-17 Flying Fortress-droner for å fly gjennom den radioaktive skyen for å teste utstyr. Dronene ble kontrollert av et B-17 moderskip som fløy innenfor visuell avstand til disse dronene. Totalt var der 16–20 B-17 som tok del i denne operasjonen, hvorav halvparten var kontrollfly og halvparten var droner. Testen ble stanset tidlig, etter at bare 11 bomber hadde blitt sluppet, på grunn av at en av dronene skøt mot kontrollflyet. For å undersøke eksplosjonsksyen etter kjernefysiske bomber i perioden 1957/58 ble flere raketter (for det meste rockoons) brukt. Folket begynte å returnere i 1970, og 15. mai 1977 beordret den amerikanske regjeringen militæret til å dekontaminiere øyene. Dette ble gjort ved å blande forurenset jord og rusk fra de forskjellige øyene med Portlandsement, og begrave det i et av kraterene etter prøvesprengningene. Krateret lå ved den nordlige enden av Runit, som er en øy på den vestlige siden av atollen. Dette fortsatte til krateret ble en rund haug, 7,6 m høy. Krateret ble deretter dekket med en 18-tommer tykk betongkapsel. Alle tjenestene deltok i dette arbeidet. USA regjering erklærte øyene trygge for beboere i 1980. I 2000 tildelte "Marshall Islands Nuclear Claims Tribunal" i overkant av 340 millioner amerikanske dollar til befolkningen på Enewetak for tap av bruk, motgang, medisinske vansker og ytterligere kjernefysiske opprydding. Denne prisen inkluderer ikke ca 6 millioner dollar, som årlig gis av USA for utdanning og helseprogrammer i Marshalløyene. Selv med dette enorme pengebeløpet, vil innbyggerne i Enewetak aldri helt betales av den amerikanske regjeringen, for det å bli skjøvet ut av sine hjem og for å bruke det som en treningsleir. Den amerikanske regjeringen refererte til atollen som "Eniwetok" frem til 1974, da den skiftet den offisielle stavemåten til "Enwetak" (sammen med mange andre stedsnavnene på Marshalløyene) et navn som mer reflekterer den riktige uttalen av øyboerene. Finland under Vinter-OL 1968. Finland under Vinter-OL 1968. Femtito sportsutøvere, førtifire menn og åtte kvinner, fra Finland deltok i sju sporter, alpint, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Finland kom på tiende plass med en gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Skihopperen Veikko Kankkonen var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. The 4400. The 4400 er en amerikansk science fiction TV-serie. Den begynte som en miniserie på fem episoder, første gang blev sendt i USA fra 11. juli til 8. august 2004. Den ble så populær at det ble laget en sesong to, som første gang ble sendt fra 5. juni til 28. august 2005. Tredje sesong hadde premiere 11. juni 2006. Sesong fire ble sendt i 2007. Serien er avsluttet pga bråk mellom manusforfattere. Serien er filmet i byen Vancouver i Canada. Frankrike under Vinter-OL 1968. Frankrike under Vinter-OL 1968. Syttifem sportsutøvere, sekstifire menn og elleve kvinner, fra Frankrike deltok i ti sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, hurtigløp på skøyter, langrenn, skihopping, kombinert, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Frankrike ble tredjebeste nasjon med fire gull- tre sølv- og to bronsemedaljer. Hellas under Vinter-OL 1968. Hellas under Vinter-OL 1968. Tre sportsutøvere fra Hellas, alle menn, deltok i to sporter, alpint og langrenn, under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Hellas, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var 68. plass i langrenn 15 km for menn. India under Vinter-OL 1968. India under Vinter-OL 1968. Én mannlig sportsutøver fra India deltok i alpint under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. India, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 53. plass i utfor. Saint-Valery-sur-Somme. Saint-Valery-sur-Somme er en kommune i departementet Somme i regionen Picardie nord i Frankrike. Landsbyen er et populær turistmål på grunn av sin middelalderpreg og festningsvoller, gotiske kirke og strandpromenade. Geografi. Kommunen ligger kysten av Picardie tilstøtende til Baie de la Somme og ved utløpet av elven Somme. Den er 30 km nordvest for Abbeville og vest for slagmarkene fra slaget ved Somme i 1916. Størstedelen av kommunen ligger langs sjøen og elven ved Quai du Romerel, Quai Courbet, Quai Jeanne d'Arc, Quai Blavet og Quai Perree. Den eldste delen ligger ved den nordlige kysten, nordvest for hovedbosetningen. I sør er hovedvegen, CD940 mellom Abbeville og Cayeux-sur-Mer. Historie. Kommunens historie går tilbake tiden før romerne invaderte da det var en liten bosetning av gallere. Den romerske invasjonen oppmuntret en liten grend til å vokse til en liten landsby og etter at romerne forlot Gallia kom landsbyen inn under frankernes innflytelse. I 611 kom en kristen munk kjent som Valery dit og installerte seg som eremitt på neset på stedet for Leuconaus. Hans fromhet og ryktene om mirakler trakk til seg disipler og disse dannet et primitivt kloster. Helgenen ble gravlagt her i år 622 og ble kjent som sankt Blimont. Kong Klotar II av Neustria ga grunnlaget for oppbyggingen av det nye klosteret i 627. Relikviene til helgenen trakk til seg mange pilegrimer til klosteret som ble kjent som Saint-Valery. I løpet av 700- og 800-tallet ble klosteret og landsbyen plyndret og ødelagt gjentatte ganger av norrøne herjingsmenn, vikinger. Landsbyen vokste på 900- og 1000-tallet og ble historisk betydningsfullt for stedet hvor Vilhelm Erobreren samlet sin flåte og hær før de seilte over til England i 1066. I løpet av de mange krigene mellom franskmennene og engelskmennene var landsbyen okkupert av England, Frankrike og Burgund. De engelske ødela klosteret for å styrke festningen St Valery som lå rett ved. I 1431 ble Jeanne d’Arc holdt fange av engelskmennene i det lokale fengselet hvor hun deretter ble overført til Rouen og der brent på bålet. Den cellen hvor hun ble oppbevart kan fortsatt bli funnet i de gamle landsbymurene. Kommunen fikk endelig fred og framgang på 1400-, 1500-, og 1600-tallet. Klosteret ble gjenoppbygget i den form som kan sees i dag. Aktivitet i havnen blomstret, takket være eksport av vin og den voksende fiskeindustrien med sild. Stedet lå nær nok til Paris for å være en av de tidligste leverandørene av chasse marée, en form seilfartøy. Kommunen gjenspeiler Frankrikes historie og ble stedet for religiøse konflikter mellom protestanter og katolikker og senere en kilde av konflikter under den franske revolusjon. Kommunen var populær i løpet av 1800-tallet for kunstnere og forfattere, og Victor Hugo, Jules Verne, Alfred Sisley og Edgar Degas hadde alle en villa her på et eller annet tidspunkt. Nina Woxholtt. Nina Woxholtt (født 11. januar 1967 i Porsgrunn) er en norsk skuespiller. Woxholtt ble i 1990 ansatt ved Det Norske Teatret i Oslo, og debuterte som Mary Warren i Arthur Millers "Heksejakt". Hun fikk sitt store gjennombrudd som hovedrolleinnehaver i Bentein Baardsons oppsetning av "Antigone" av Sofokles, og suksessen fortsatte som "Pippi Langstrømpe". I 1993 gjestet hun Teatret Vårt i Molde som Solveig i "Peer Gynt", mens hun var Den Grønnkledte i TV-versjonen samme år. Hun fortsatte i TV, og året etter fikk hun en rolle i den populære norske dramaserien "Vestavind". Hun debuterte som filmskuespiller i "Hører du ikke hva jeg sier!" i 1995, og fikk en betydelig større rolle i filmatiseringen av Anne-Cath. Vestlys "Ole Aleksander Filibom-bom-bom" i 1998. Woxholtt gikk tilbake til TV-skjermen og ble i 2003 tildelt Gullruten, i kategorien «Beste TV-skuespiller», for sin rolle som Cecilie Melvold i "Fox Grønland". Hun spilte så inn enda en film, "Venner for livet", før hun gikk tilbake til TV igjen, for en mindre rolle i "Sørgekåpen" i 2007. I 2009 fikk hun sin største TV-rolle, i oppfølgeren til "Mot i brøstet" og "Karl & Co"; "Karl III", hvor hun spiller Karl Reveruds kone Agnes. Hun giftet seg i 2002 med musikerkjæresten på toppen av katedralen La Sagrada Família i Barcelona. Ola Melbye Pettersen. Ola Melbye Pettersen (født 1983) er en norsk organisasjonsarbeider som i perioden 2006 – 2010 var 1. nestleder i organisasjonen SOS Rasisme. Han var tidligere leder for Lørenskog SOS rasisme. I 2008 sa han at han ikke delte FrPs bekymring om at det kanskje kom for mye innvandrere og flyktninger til Norge, men heller at «Norge [...] ikke behandler dem som kommer på skikkelig vis». Velde. Velde (også brukt Velle) er et tettsted i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 17 kilometer nord for kommunesenteret Steinkjer. Midtbygda (Meråker). Midtbygda (også kalt Meråker) er et tettsted og administrasjonssenteret i Meråker kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger sørøst i Nord-Trøndelag omtrent 20 kilometer vest for grensen til Sverige. Stedet er kjent for sitt kurbad. Her ligger også Meråker videregående skole. Rundt tettstedet fins det flere nedlagte kobbergruver. Meråker kirke ligger i tettstedet, som også har eget bygdemuseum. Det er betydelig turisme til området. Tzotzil (språk). Tzotzil ("bats'i k'op") er et mayisk språk som snakkes av tzotzil-folket i den meksikanske delstaten Chiapas. I 2005 var det 329 937 mennesker som snakka språket, og det er dermed det sjette mest brukte indianske språket i Mexico. Tzotzil er nært beslekta med tzeltal. Tzeltal (språk). Tzeltal er et mayisk språk som snakkes av rundt 280 000 medlemmer av tzeltal-folket i den meksikanske delstaten Chiapas. Tzeltal har seks hoveddialekter. Språket er nært beslekta med tzotzil. Prestmoen. Prestmoen er et tettsted i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger nesten to kilometer øst for Trondheim lufthavn, Værnes. Tettstedet Hell ligger omtrent fem kilometer vestover. Prestmoen regnes oftest som en del av Stjørdalshalsen. Lysthaugen. Lysthaugen er et tettsted i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på sørsiden av Verdalselva omtrent 11 kilometer sørøst for kommunesenteret Verdalsøra og ca. ni kilometer vest for tettstedet Vuku. Vuku. Vuku er et tettsted i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Verdalselva omtrent ni kilometer øst for tettstedet Lysthaugen og 15 kilometer øst for kommunesenteret Verdalsøra. Vuku kirke ligger her. Milan Panić. Milan Panić () (født 20. desember 1929 i Beograd i Kongeriket Jugoslavia) er en serbisk-amerikansk milliardær. Han var statsminister i den føderale republikken Jugoslavia mellom 1992 og 1993. Han var motkandidat mot Slobodan Milošević under det serbiske presidentvalget i 1992. Han grunnla medisinselskapet ICN Pharmaceuticals og styrte det som styreformann og direktør. Han har i senere tid blitt avsatt fra styret i ICN på grunn av problemer med Securities and Exchange Commission. Han kjøpte senere et av ICNs datterselskap og omdøpte det til MP Biomedicals. Panić har flere andre forretningsvirksomheter og investeringer, både i USA og utenfor USA. Forbregd/Lein. Forbregd/Lein er et tettsted i Verdal kommune i Nord-Trøndelag som består av de to sammenvokste stedene Forbregd og Lein. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved sørenden av Leksdalsvatnet omtrent fem kilometer øst for kommunesenteret Verdalsøra. Hylla. Hylla er et tettsted i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent ni kilometer sørøst for kommunesenteret Sakshaug. Sakshaug. Sakshaug er et tettsted i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent to kilometer øst for kommunesenteret Straumen. Gangstadhaugen. Gangstadhaugen er et tettsted i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 11 kilometer nord for kommunesenteret Straumen. Tettstedet Småland ligger knappe to kilometer øst for Gangstadhaugen. Småland (tettsted). Småland er et tettsted i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 13 kilometer nord for kommunesenteret Straumen. Tettstedet Gangstadhaugen ligger knappe to kilometer vest for Småland. Sandvika (Lierne). Sandvika er et tettsted og administrasjonssenteret i Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved nordøstenden av Laksjøen. Svalia. Svalia er et tettsted i Overhalla kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 1,5 kilometer nord for kommunesenteret Ranemsletta. Svalia er et relativt nytt boligområde. Arkeologiåret 1810. Arkeologiåret 1810 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1810. Romaleidae. "Titanacris albipes", en meget stor art med blå bakvinger "Romalea guttata" finnes i det østlige Nord-Amerika Romaleidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utseende. Middelsstore til meget store (noen arter over 25 cm lange), kraftige gresshopper. Denne familien omfatter de største av gresshoppene. Noen arter er kamuflasjefargede mens andre er ganske fargerike, ofte mørkbrune med røde flekker. Bakbeina er kraftige hoppebein, leggene piggete. Flygevingene er vanligvis velutviklede og ofte skarpt røde. Levevis. Familien kan finnes i mange ulike miljøer, fra ørken til tropisk regnskog. Noen lever på bakken, men det finnes også arter som lever oppe i trekronene. Familien er planteetere, og enkelte kan gjøre noe skade i tropisk jordbruk. Mange arter har sterke farger som signaliserer at de er giftige (aposematisme), særlig gjelder dette nymfene. Noen kan lage en hvesende lyd når de blir forstyrret, eller skille ut et giftig skum fra spiraklene (åndehullene) på siden av kroppen. Utbredelse. Romaleidae har flest arter i tropiske og varm-tempererte områder av Amerika. Videre finnes det noen få arter i tropisk Asia. De mangler i Afrika, Europa og Australia. Frygisk skala. Frygisk skala er en modal skala (kirketoneart) som brukes innen musikk. Hvis en sang, et verk, ei låt etc har en frygisk toneart med for eksempel tona "e" som grunntone, sier vi at sangen, verket, låta etc. går i "e-frygisk". description="På dette lytteeksempelet spilles en frygisk skala med grunntone C Oppbygning. En frygisk skala kan spilles på bare de hvite tangentene på et piano, fra E – E. Den har derfor lavt 2.-,3.-, 6.- og 7. trinn. Jorge Batlle Ibáñez. Jorge Luis Batlle Ibáñez (født 25. oktober 1927 i Montevideo) er en uruguayansk politiker, advokat og journalist. Han var president i Uruguay fra 2000 til 2005. Batlle var den fjerde uruguayanske presidenten fra Batlle-familien – som kom til Río de la Plata fra Catalonia omkring 1800. Han ble uteksaminert fra Universidad de la República i 1956 og ble første gang innvalgt i kongressen i 1958 som representatnt for Partido Colorado. Under militærregimet fra 1973 til 1985 hadde han forbud mot å drive politisk aktivitet. Ad cautelam. "Ad cautelam" («for sikkerhets skyld») er et uttrykk fra kirkelatin som benyttes i katolsk sammenheng om tiltak som kanskje ikke er nødvendige, men som man går til likevel – enten på grunn av helt sikker innsikt i saksforhold, eller fordi man ønsker en sikkerhetsmargin. Det kan dreie seg om dispensasjoner fra hindre som kanskje kan foreligge, ettergivelser av kirkestraffer som man i situasjonen er usikker på har vært utløst, enkelte pålegg om ekstra grundige forberedelser og undersøkelser forut for kirkelige handlinger til der det kan tenkes å være skjær i sjøen, og så videre. Motivet for tiltak "ad cautelam" er gjerne omsorgen for personers sjelelige vel eller ut av respekt for sakramentenes eller hellige steders integritet og hellighet. Jan Feldborg. Arild Jan Feldborg (født 25. mai 1950) er en norsk museumsleder. Jan Feldborg var direktør ved Henie-Onstad kunstsenter fra 2001 til 2006. Fra 2003, da den kunstneriske lederen Gavin Jantjes gikk av, ble han kunstsenteret eneste toppleder. Det høstet kritikk i det kunstfaglige miljøet at topplederen var en økonom uten kunstfaglig bakgrunn. Da Karin Hellandsjø overtok som toppleder mot slutten av 2004, ble Feldborg nestleder ved senteret. Feldborg var ansatt i Norsk Hydro fra 1973 til 1987, der han blant annet var regnskapssjef. Han har også arbeidet i Egmont-gruppen og Teater Ibsen i Skien, der han var administrasjonssjef. Fra 1998 til 2000 var han direktør for Riksteatret. Feldborg er bosatt i Vrådal, der han driver sitt eget firma innen bedriftsrådgivning. Han er sønn av revyforfatter og kringkastingsmann Arild Feldborg. Brede. Brede er et mannsnavn dannet av det gammeldanske ordet "brejde", «stridsøks». "Brede" har norsk navnedag 5. september. Utbredelse. Selv om navnet har dansk opprinnelse er det i dag lite brukt utenfor Norge. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lathiceridae. Lathiceridae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utseende. Disse gresshoppene ligner på småsteiner og er godt kamuflert. De er middelsstore til store, knudrete gresshopper. Hunnen er vanligvis større enn hannen, som vanlig hos gresshopper. Hodet er avrundet, antennene er ganske korte og består av 6-13 ledd. De kan foldes inn i dype antennefurer, i alle fall ved roten. Pannen er loddrett og bred. Punktøyne mangler. Forbrystet (pronotum) er knudrete, med en utydelig midtkjøl og en skrå tverrfure som er vinklet i midten. Baklårene er brede og flate, bakleggene med kraftige pigger. Levevis. Så godt som ingenting er kjent om biologien til denne familien, bortsett fra at de graver i sand og tilbringer mesteparten av tiden under bakkenivå. De er dagaktive, og lever helst i tørre områder. Utbredelse. Lathiceridae er bare kjent fra det sørvestlige Afrika (Sør-Afrika, Namibia og Angola). Gro Brækken. Gro Merete Brækken (født 1952) er en norsk sivilingeniør og organisasjons- og næringslivsleder. Brækken er siden 1. januar 2010 administrerende direktør i Oljeindustriens Landsforening. Før dette var hun fra 1999 generalsekretær i Redd Barna. Fra 1994 til 1999 var hun viseadministrerende direktør i NHO med ansvar for næringspolitikk, miljø og internasjonal politikk. Brækken har vært administrerende direktør i Ulstein og innehatt lederstillinger i Den norske Bank. Tidlig i karrieren arbeidet hun i selskapene Norske Shell og Statoil. Fra 1997 til 1999 satt hun i styret til Flyktningerådet, hvorav ett år som leder. Hun har også hatt styreverv i Kongsberg Gruppen, Statkraft, Norges Eksportråd og PTL (Prosjekt og teknologiledelse AS). Brækken er utdannet sivilingeniør i kjemiteknikk fra Norges Tekniske Høgskole. Arkeologiåret 1809. Arkeologiåret 1809 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1809. Arkeologiåret 1808. Arkeologiåret 1808 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1808. __NOTOC__ Holen kraftverk (Årøyvassdraget). Holen kraftverk er et mulig fremtidig kraftverk i Årøyvassdraget. Luster Småkraft har søkt om konsesjon til bygging av kraftverk i Holeelvi, nederste del av Yngsdalselvi i Årøyvassdraget. Kraftverket vil utnytte fallet mellom Holetjørni (410 moh) og Veitastrondsvatnet (171,5 moh). Vannføring. Middelvannføring i Yngsdalselvi ved Holetjørni er 2,03 m3/s, og alminnelig lavvannføring er 0,11 m3/s. I dag er middelvannføring i Holeelvi ved Veitastrondsvatnet 2,04 m3/s. Etter utbygging vil den (i sommerhalvåret) bli på 0,12 m3/s, hvorav 0,11 m3/s er minstevannføring fra inntaket og 0,01 m3/s er tilsig fra restfeltet. Planene. Det er planlagt 1 m regulering av Holetjørni (som ikke er uten konflikter), nedgravd rørgate og kraftstasjon i dagen i Hola. Da prosjektet er lokalisert til vestsiden av Veitastrondsvatnet må utbyggingen skje uten veitilkomst. Det skal da bygges kai og noen små veistubber i Hola. Disse vil revegeteres etter at prosjektet er gjennomført. Arkeologiåret 1807. Arkeologiåret 1807 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1807. Arkeologiåret 1806. Arkeologiåret 1806 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1806. Ulf Stridbeck. Ulf Stridbeck (født 1949) er professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hans hovedområder er strafferett, straffeprosess og rettspsykologi. I tillegg til å være jurist er Stridbeck sosiolog. Han er opprinnelig fra Sverige og har store deler av sin faglige bakgrunn fra Göteborgs Universitet og Lunds Universitet. Pubertet (Edvard Munch). "Pubertet" er et maleri av Edvard Munch. Munch var en norsk maler som er kjent for sin rolle innen ekspresjonistisk kunst. Pubertet er også laget som litografi og etsning av Munch. Westye Høegh. Morten Westye Høegh (født 30. desember 1942 i Oslo) er en norsk advokat, skipsreder og forretningsmann. Han har siden 1974 vært ansatt i familierederiet Leif Høegh & Co. Høegh er cand.jur. fra Universitetet i Oslo 1968 og Master of Business Administration fra Wharton School ved University of Pennsylvania 1971. Han har sittet i styret i Leif Høegh & Co siden 1974, fra 1984 til 2003 som formann. Fra 1994 til 1995 var han president i Norges Rederiforbund. Han er formann i Det Norske Veritas' råd. Arkeologiåret 1805. Arkeologiåret 1805 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1805. Arkeologiåret 1804. Arkeologiåret 1804 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1804. Oddmund Bye. Oddmund Halvar Bye (født 13. mars 1935 i Myre i Vesterålen, død 25. september 2011) var en norsk politiker og leder i Norges Fiskarlag i perioden 1994–2001. Bye var 3. vararepresentant for Nordland i Stortingsperioden 1993-1997. Senere meldte Bye seg ut av Høyre og stilte på uavhengig liste i lokalpolitikken. Han var medlem av kommunestyret i Øksnes kommune og styremedlem i Reno-Vest. Bye var utdannet maskinist og seilt blant annet på fiskebåten «Myrefisk III». Plecia nearctica. "Plecia nearctica" er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den er utbredt i det sørvestlige Nord-Amerika og kan til tider bli svært tallrik. I USA er den kjent som "lovebug". Utseende. En middelsstor (kroppslengde ca. 7 – 8 mm), nokså slank og langbeint mygg, svart bortsett fra forkroppen (thorax) som er oransjerød. Vingene er store og mørkt røykfargede. Antennene er kortere enn hodet. Hannen er mindre og spinklere enn hunnen og har store fasettøyne som dekker hele oversiden av hodet. Levevis. Disse myggene tilbringer mye tid i parring Larvene lever i jorda, trolig mest av råtnende plantedeler. De voksne myggene danner svermer, som kan bli enorme. Hannene konkurrerer om hunnene, og store hanner ser ut til å ha en fordel. Parringen varer ganske lenge, denne arten tilbringer en stor del av sitt voksne liv i parring, dette har gitt opphav til det amerikanske navnet "lovebug". Arten er også kjent for at den blit tiltrukket til bil-eksos som er utsatt for sollys, trolig fordi kjemikalier i eksosen ligner på stoffer som skilles ut når plantemateriale råtner. Dette fører til at svære svermer kan samles over motorveier, og forårsaker problemer ved at tusenvis av mygg suges inn i bilenes motorkjøleanlegg der de kan føre til varmgang og motorskader. Utbredelse. Arten er utbredt i det sørøstlige USA, fra Texas til Florida, og tilstøtende områder av Mexico. Den har spredt seg nord- og østover i de siste ti-årene. Corsaren. "Corsaren" ble så ofte beslaglagt at det i dag er umulig å oppdrive en samlet utgave av tidsskriftet. Dette tillegget til Corsaren ble beslaglagt innen utgivelsen og ble derfor ikke offentliggjort før det ble reprodusert til P. Hansens litteraturhistorie. "Corsaren" var Danmarks første satiriske vittighetsblad av betydning og ble grunnlagt av Meïr Aron Goldschmidt. Det fungerte samtidig som en opposisjonsavis mot den sittende regjering på linje med andre politiske blader. Første nummer kom ut torsdag den 8. oktober 1840. Siste nummer utkom 1855. På grunn av sensurproblemer sto Goldschmidts navn første gang oppført som utgiver tre år etter første utgivelse. Han ble dømt til 24 dagers fengsel, en bot på 200 riksdaler og fremtidig sensur. Goldschmidt ble tvunget til å selge Corsaren i 1846 for riksdaler. Beksot. Beksot er et hardt og blankt sotbelegg som dannes ved ufullstendig forbrenning i ildsted. Rått brensel, lite trekk eller for liten tilgang til friskluft er de vanligste faktorene til beksotdannelse. Man oppnår ikke de temperaturer som kreves for å få til en fullstendig forbrenning. Røykgassene som forlater ildstedet er ikke ferdig forbrent og har så lav temperatur at de kondenserer i skorsteinen. Beksot er den mest brennbare sottypen. Mye beksot i skorsteinen utgjør stor pipebrannfare. Thor Erling Brenne. Thor Erling Brenne (født 1980) er en filmskaper fra Rognan/Bodø i Nordland. Han er utdannet ved Stockholm filmskola og har vært i praksis hos Zentropa Productions. Thor Erling Brenne driver sammen med Ole Dalen ADHD TV & Film as. I 2009 ble Brenne nominert til Gullstolen for musikkvideoen «Dead Sparks & Wine». Therese Johaug. Therese Johaug (født 25. juni 1988) er en norsk langrennsløper fra Dalsbygda i Os. Hun representerer Idrettslaget Nansen. Hun ble verdensmester i 30 km fellesstart og 4x5 km stafett under VM i Oslo i 2011 og olympisk mester i 4 x 5 km stafett i OL 2010 i Vancouver. Hun er fire ganger norgesmester på ski og har vunnet tre verdenscuprenn. Karriere. Therese Johaug fikk sitt gjennombrudd under norgesmesterskapet 2007 i Meråker, der hun tok bronsemedaljen i duatlon. På grunn av sine gode prestasjoner i NM, ble hun tatt ut til verdenscupløpene i estiske Otepää i slutten av januar samme år. Hun gikk inn til åttende plass på 10 km klassisk. Av de norske løperne var bare Marit Bjørgen bedre plassert (4. plass). Johaug leder kvinnenes 30 km i Ski-VM i Oslo 2011, og vant konkurransen suverent, foran Marit Bjørgen. 3. mars 2007 tok hun i sin VM-debut, i VM i Sapporo, en overraskende bronsemedalje på avslutningsdistansen 30 km fellesstart, klassisk. Det etter to fall i begynnelsen av løpet. 18 år gammel ble hun dermed tidenes yngste medaljevinner i et VM i langrenn. To uker senere tok hun gull i stafett og bronse på 10 km jaktstart under junior-VM i Tarvisio. Johaug avsluttet sesongen med å vinne sitt første NM-gull i seniorklassen. Med hele norgeseliten på plass vant hun 30 km fellesstart i ren utklassingsstil. 9. februar 2008 ble hun nr 3 på 10 km klassisk i Otepää, hennes første pallplassering i verdenscupen. To uker senere ble hun juniorverdensmester både på 5 km klassisk og 10 km fristil fellesstart, samt i kvinnenes stafett. I norgesmesterskapet på ski 2008 gikk hun inn til gull på langdistansen, det 56 km lange Rensfjellrennet. Johaug tok sin første på pallplass i verdenscupen i 09 på 15 km fristil, fellesstart i La Clusaz. Hun endte på sjetteplass sammenlagt i 09, etter at hun fikk bestetid på den siste etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Johaug var i god form på slutten av sesongen. Hun lå lenge an til å komme på pallen på tremila i klassisk i Granåsen, men hun hadde litt dårlige ski på slutten og siden det straffet seg å gå i tet på grunn av føret, ble hun til slutt nummer sju. Under verdenscupfinalen tok hun imidlertid revansje, og ble nummer to på 10 km dobbel jaktstart, en bragd hun gjentok den påfølgende dagen da hun både ble nummer to på jaktstartetappen og i verdenscupfinaletouren. 10 startet med svake plasseringer i verdenscupen. Hun kom i form først til NM i Stokke i slutten av januar med sølv i duatlon og bronse på 10 km fri. Da ble hun tatt ut til OL i Vancouver. I OL gikk hun inn til sjetteplass på 15 km duatlon. Hun ble olympisk mester i 4 x 5 km stafett der hun gikk andre etappe på det norske laget som ellers bestod av Vibeke Skofterud, Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen. På den avsluttende 30 km klassisk endte hun på sjuendeplass. I det første verdenscuprenn etter OL, i Lahtis ble hun nummer tre på 15 km duatlon. Hun har vunnet Skarverennet seks ganger på rad (2007–2012). Johaug startet 11 bedre enn den forrige. På 10 km klassisk i Davos tok hun en tredjeplass, men det var først og fremst under Tour de Ski at hun imponerte. Hun hadde aldri vært på pallen sammenlagt i Tour de Ski før, og hun lå også på en niendeplass da to renn gjenstod. Men med en sterk andreplass på 10 km klassisk fellestart, klatret hun i sammendraget. På den avsluttende jaktstarten opp slalåmbakken i Val di Fiemme hadde hun beste etappetid, over minuttet foran nærmeste konkurrent, og hun ble til slutt nummer to. Dette var hennes til da beste resultat i verdenscupen, sammen med andreplassen i verdenscupfinalen i 2009. Johaug tok en ny pallplass på 10 km klassisk i Otepää, en tredjeplass bak Marit Bjørgen og Justyna Kowalczyk. VM i Holmenkollen startet bra da hun tok sin første individuelle mesterskapsmedalje på fire år ved å gå inn til bronsemedalje på 15 km dobbel jaktstart. I avslutningsrennet, 30 km fellesstart fri teknikk, slo hun til og tok gull – forøvrig hennes første individuelle gull i internasjonal sammenheng. I Lahtis uken etter VM gikk hun inn til sin første individuelle verdenscupseier da hun vant 10 km duatlon foran Justyna Kowalczyk og Arianna Follis. Hun ble tildelt Olavstatuetten i 2011, og på Idrettsgallaen 2012 ble hun tildelt prisen for Årets navn for 2011. For sin seier på 30 km under Ski-VM 2011 ble hun tildelt Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris for 2011. Kancellibygningen. Kancellibygningen er en bygning på Slotsholmen i København som i dag huser Finansministeriet. Den betegnes til tider også som Den røde bygning. Historie. Bygningen ble oppført av Frederik IV i 1721 for å huse sentraladministrasjonen, som ikke tok mer plass den gangen. Denne bygningen erstattet den foregående kansellibygningen som lå ved Holmens Kanal overfor Københavns slotts hovedport; etter utflyttingen i 1721 ble den gamle kansellibygningen revet. "Kancellibygningen" er oppført i barokkstil og arkitekten var den kongelige byggmester, Johan Conrad Ernst. Anleggsarbeidet begynte i juni 1716 og bygningen var innflytningsklar etter en byggeperiode på 5 år, noe som var en forholdsvis kort byggeperiode. Bygningen er i tre fløyer, hver med tre etasjer og kjeller. Byggegrunnen er irregulær i sin form ettersom de to sidefløyene ikke er like lange og hjørnet ved Christiansborgs slottsplass ikke er rettvinklet. Men da midtfløyen er hovedfasaden og symmetrisk oppbygget med en port i midten, merker man ikke den irregulære formen i særlig grad. "Kancellibygningen" ble bygget opp mot Proviantgården og Biblioteksbygningen som lå bakved og som var forbundet med Københavns slott via lønngang i første etasjes høyde. Innredning. Bygningen skulle inneholde kanselliene (det danske og det tyske) sammen med Rentekammeret og Krigskollegiet, og den var hovedsakelig innredet med kontorer; i dag betraktes den da også som Danmarks eldste kontorbygning. Da første etasje hadde direkte adgang til slottet, var det naturlig nok her de sentrale kontorer og funksjoner ble plassert. Nærmest slottet ut mot slottsplassen plasserte man Gehejmekonseillets lokaler og premierministerens kontor. Ned gjennom midtfløyen løper en gang, «Stengangen», hvor det ligger kontorer på hver side. Nærmest konseillets lokaler satt oversekrætæren i det tyske kanselli og det rom, som i dag betegnes som «Struenseeværelset», står fremdeles med opprinnelige tapeter. I den motsatte enden av Stengangen kom man til Rentekammerets kollegiesal, som var det største rom i bygningen. Dette rommet viser også stadig tegn på datidens overdådige innredning, idet det har et rikt utsmykket stukkloft med et maleri av Hendrik Krock. Shitai Expressway. Shitai Expressway er det i Kina foretrukne engelske navnet på den «expressway» (tilsvarer omtrent det man i Norge før kalte motorvei klasse B) som fører fra Shijiazhuang, hovedstaden i provinsen Hebei, vestover og til Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Ordet "Shitai" (石太) kommer fra de to første kinesiske skrifttegnene for de nevnte byer, Shijiazhuang (石家庄) og Taiyuan (太原). Strekningen er på 150 kilometer, og traséen passerer gjennom Jiuguan, Niangzipasset, forbi byen Yangquan og gjennom fylket Pingding (i prefekturet Yangquan), og gjennom fylket Shouyang (i prefekturet Jinzhong), til man er fremme ved Taiyuan. I Shanxi omtales veien gjerne som "Taijiu Expressway", men da er det egerntlig bare snakk om strekningen fra Taiyuan til Jiuguan. Shitai Expressway knytter an til ringveien rundt Taiyuan, og videre nordover til Dayun Expressways nordavsnitt som fører mot Datong nord i Shanxi, og sørvest mot Jiaofen Expressway og før nevnte "Dayun Expressway"s sørlige avsnitt mot prefekturet Yuncheng sørvest i Shanxi. Frode Scheie. Frode Scheie (født 19. mars 1967 i Drøbak) er en tidligere norsk håndballmålvakt. Han er nåværende sportssjef i Norges Golfforbund, og er utdannet handelsøkonom ved BI. Klubber. Han har spilt for Tindlund, Fyllingen og Drammen i Norge, mens i den tyske ligaen for klubbene Hameln, Eisenach, Nordhorn og Flensburg-Handewitt, samt for det norske landslaget. Landslag. Scheie fikk sin debut for det norske landslaget 22. november 1995, i en kamp mot Portugal i Haarlemse, Nederland. Han spilte tilsammen 105 landskamper for Norge, og var blant annet med på laget som fikk 12. plass i 1997 VM i Japan, 13. plass i 1999 VM i Egypt og 8. plass i 2000 EM i Kroatia. Trenerkarriere. Scheie hadde planer om å jobbe i Flensburg-Handewitts administrasjon, men grunnet endrede forutsetninger, takket han nei. Han vurderte også å bli spillende trener i den sveitsiske klubben Pfadi Winterthur, men med Champions League på programmet ble det en litt for tøff oppgave. Derfor signerte han 13. juni 2003, en trenerkontrakt for Bækkelagets håndballdamer. Andre verv. Han har i flere år vært håndballekspert i TV 2. 7. mars 2007, ble han ansatt av Norges Golfforbund som ny sportssjef. En stilling han tiltrådte 1. juni samme år, da han avløste Jan-Erik Aalbu. Sandnes Ulf, 2009-sesongen. Tom Erik Maldal hever pokal som vinner av 2. divisjon avd. 3 i 2009 i gullfarget Sandnes Ul-drakt Etter nedrykket fra Adeccoligaen i 2008 ble det gjort store utskiftninger i stallen før 2009-sesongen. Til tross for en spillerstall med relativt ung gjennomsnittsalder, ble Sandnes Ulf regnet som den store favoritten til å vinne avdeling 3 sammen med Randaberg. Sandnes Ulf åpnet sesongen med fire strake seire og etter 5-1-seieren borte mot Fredrikstad 2 i tredje serierunde ledet Sandnes Ulf serien. 18 seriekamper gikk det før sesongens første tap, av til slutt totalt tre tap. Tapet kom mot serietoer Vard som kuttet ned avstanden til seks poeng på tabellen, som skapte noe spenning inn mot sluttfasen av sesongen. Med tre kamper igjen kunne Sandnes Ulf sikre opprykket hjemme mot Nest Sotra 11. oktober. Sandnes Ulf vant 11-0, og ettersom målforskjellen var klart bedre enn Vards på 2. plass, ble opprykket feiret etter Nest Sotra-kampen. Grunnet Sandnes Ulfs opp- og nedrykk de tre siste sesongene, laget komikerne Raske Menn en sang som omhandlet nettopp Sandnes Ulfs opp- og nedrykk, en sang som ble sunget under NRKs fotballgalla Gullballen 6. november. Fremføringen fra Operaen i Oslo kan du se. Hjemmekampen mot Nest Sotra samlet flest tilskuere i Sandnes idrettspark i 2009-sesongen med 1271 tilskuere. Morten Eriksen ble Sandnes Ulfs toppscorer med 28 skåringer i serien. Han ble også kåret til årets spiller i Sandnes Ulf av både Sandnesposten og leserne på SandnesUlf.no. Sandnes Ulf-stallen i 2009. 1. Arild Østbø (på lån fra Viking) 0. Jørn Hagen (kom til Sandnes Ulf sommeren 2009) 0. Harald Vindenes (kom til Sandnes Ulf høsten 2009) 0. Erlend Danielsen (kom til Sandnes Ulf sommeren 2009) 0. Sigbjørn Skjæveland (kom til Sandnes Ulf sommeren 2009) 8. Christian Thorbjørnsen (gikk til Hinna FK sommeren 2009) 0. Frode Handeland (gikk til Sandved IL sommeren 2009) Forandringer i stallen foran 2009-sesongen. - Tom Reidar Haraldsen, midtstopper (til Bryne FK) - Geir Håkon Valland, målvakt (til Ålgård FK) - Jørn Hagen, forsvar (til Sarpsborg 08) - Espen Sola, angriper (til Ålgård FK) - Kjetil Myrvold, midtbane (til Vindbjart FK) - Artur Kotenko, målvakt (til Viking FK) - Eivind Ellingsen, midtbane (til Hana IL) - Frode Handeland, angriper (fra Sandved) - Arild Østbø, målvakt (på lån fra Viking FK) - Tom André Hauge, forsvar (fra Stavanger IF) - Per Kristian Nilsen, midtbane (fra egen juniorstall) - Sjur Halseth, midtstopper (fra egen juniorstall) - Vegard Maldal, midtstopper (Havørn fotball) - Jason St Juste, midtbane (Garforth Town) Treningskamper foran 2009-sesongen. 09 Sandnes Ulf Kamma Rahbek. Kamma Rahbek, egentlig Karen Margrethe (født Heger, 19. oktober 1775 i København – død 21. januar 1829 på Frederiksberg). Hun er i dag mest kjent for sin salong på Bakkehuset på Frederiksberg. Hun giftet seg i 1798 med den meget eldre Knud Lyne Rahbek, født i 1760. Paret kjøpte Bakkehuset, hvor gullalderens danske forfattere møttes i hennes salong til enkel bevertning og åndfull samtale. Blant gjestene i Kamma Rahbeks salong var Adam Gottlob Oehlenschläger, som var gift med Kammas søster Christiane, Anders Sandøe Ørsted, som var gift med Oehlenschlägers søster Sophie, H.C. Andersen, Jens Baggesen, Jonas Collin, Friederike Brun, N.F.S. Grundtvig, J. L. Heiberg, Poul Martin Møller, biskop Jacob Peter Mynster, Henrich Steffens, B.S. Ingemann og Christian Winther. Jan Åke Pettersson. Jan Åke Gustaf Pettersson (født 1953 i Sverige) er en norsk kunsthistoriker og museumsdirektør. Pettersson er for tiden leder ved Haugar Vestfold Kunstmuseum. Pettersson er utdannet magister i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1984. Hans avhandling hadde tittelen "Tillintetgörelsen av det rationalistiska universet: Kjartan Slettemarks konst 1964-1967". Han har tidligere vært leder av Bergen Kunstmuseum og rektor ved Kunstakademiet i Oslo. John M. Deutch. John Mark Deutch (født 21. juli 1938 i Brussel) er en amerikansk kjemiker og embetsmann. Han innehadde stillingen som USAs viseforsvarsminister («Undersecretary of Defence») fra 1994 til 1995 og «Director of Central Intelligence» (DCI) og direktør for CIA fra 10. mai 1995 til 14. desember 1996. Han er professor ved Massachusetts Institute of Technology og sitter som styremedlem i Citigroup, Cummins, Raytheon og Schlumberger Ltd. Deutch er også medlem av Den trilaterale kommisjon. Maria Myklevoll. Maria Myklevoll (født 28. mai, 1987) er en norsk tegneserieskaper, opprinnelig fra Brønnøysund, men bosatt i Trondheim. Hun er hovedsakelig mest kjent både nasjonalt og internasjonalt for serien McMorbid som kan leses på hennes deviantART side. Maria er også medlem i tegneseriegruppen Trondheimstegnerne. Så langt har hun gitt ut en bok med tittelen "Maria McMorbid" på et nederlandsk forlag. Kinas riksvei 207. Kinas riksvei 207 ("G207" eller "Guodao 207") løper fra Xilinhot i Indre Mongolia og sørover til Hai'an, en kystby i Xuwen fylke vest i provinsen Guangdong. Fra Hai'an går ferjetrafikk over til øya Hainan. Riksveien er 3 738 kilometer lang og løper sørover fra Xilinhot gjennom provinsene Hebei, Shanxi, Henan, Hubei og den autonome region Guangxi før den ender opp i provinsen Guangdong. Charlotte Schimmelmann. Magdalene Charlotte Hedevig Schimmelmann (født 10. august 1757, død 2. desember 1816) var en kjent salongvertinne i gullalderens Danmark. Charlotte Schimmelmann var født på Fossum eller Borrestad i Norge som datter av Carl Rudolph Schubart (1714–59) og Inger Løvenskiold (1732–1808). Faren døde da hun var 2 år gammel, noe som medførte at moren tok henne med til Løvenskioldfamiliens danske gods Løvenborg hvor hun vokste opp sammen med sin søster. Charlotte Schimmelmann giftet seg den 25. mai 1782 med den senere minister Ernst Heinrich von Schimmelmann. Charlotte Schimmelmann hadde salong i parets palé i Bredgade om vinteren og om sommeren på landstedet Sølyst nord for København. Her var også europeiske kulturpersonligheter som den tyske filosofen J.G. Fichte, den sveitsiske teologen Johann Caspar Lavater og den franske forfatteren Charles Vanderbourg. Blant danske diktere hjalp Schimmelmann Henrik Steffens, Schack von Staffeldt, Jens Baggesen, Adam Oehlenschläger og B.S. Ingemann fram. Men også komponisten J.A.P. Schulz, fysikeren H.C. Ørsted, naturforskeren Joakim Frederik Schouw og arkeologen P.O. Brøndsted hørte til blant dem som fikk støtte hos mesénekteparet, og biskop J.P. Mynster og billedhuggeren Bertel Thorvaldsen inngikk også i kretsen. Li skole (Nittedal). Li skole er en ungdomsskole som ligger på Slattum helt sør i Nittedal kommune (Søndre Nittedal). Lihallen og Libadet ligger på det samme området, og Gjelleråsens kunstgressbaner ligger også tett inntil skolen. Skolen har om lag 470 elever som kommer fra de tre barneskolene Holumskogen, Slattum og Ulverud. Bård Sørlie. Bård Sørli (født 4. april 1977) er en norsk ishockeyspiller som kommer fra Nittedal. Han la opp i 2006 etter 200 kamper for Vålerenga og 18 landskaper. I 2009 hadde han tenkt å gjøre comeback for Vålerenga, men måtte opereres for en skade. Vörå. Vörå (finsk: Vöyri) er en kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen har rundt innbyggere og et areal på 791 km². Vörå grenser til kommunene Korsholm, Lillkyro, Storkyro, Kauhava og Nykarleby. Vörå er en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (82,2 %) og finsk som minoritetsspråk (12,6 %). Vörå kommune ble slått sammen med Maxmo den 1. januar 2007 under navnet Vörå-Maxmo. Etter en ny sammenslåing med Oravais den 1. januar 2011, fikk kommunen sitt gamle navn, Vörå, tilbake. Vörå kyrka fra 1626 er den eldste bevarte trekirken i Finland. Krusifikset i kirken er fra 1300-tallet og er sannsynligvis laget i Lübeck. Oravais var lenge et sentrum for finsk jernverk. I 1703 ble det anlagt en smeltehytte ved Kimo å. Smeltehytta er i dag et museum. Slaget ved Oravais i 1808 var avgjørende for utfallet av finskekrigen 1808–1809. De russiske styrkene seiret. Etter Sveriges tap i krigen ble Finland et russisk storfyrstedømme. Øygruppen "Mickelsörarna" i Maxmo ligger i "Kvarkens skärgård" som er Finlands første og eneste UNESCO-verdensnaturarvsted. Operation Whetstone. Operation Whetstone var en serie på 48 amerikanske atomprøvesprengninger utført i 1964 og 1965. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Niblick og forgjengeren til Operation Flintlock. Alle enkelttestene, bortsett fra èn ("Salmon"), ble utført ved Nevada Test Site. Referanser. Whetstone Ulverud skole. Ulverud skole er en barneskole fra 1-7 kl. i Nittedal kommune. Skolen ligger ved Hagan i Søndre Nittedal. Svein Eidsvik. Svein Eidsvik (født 8. juli 1945) er en norsk kommandørkaptein og dykkerlege. Eidsvik ble utdannet Cand.med. ved Universitetet i Bergen i 1971. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 2004. I 2009 ble han feilaktig omtalt som død i et brev fra Forsvarsdepartementet. Maxmo. Maxmo (finsk: Maksamaa) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2004. Maxmo var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (88,3 % svensktalende i 2005). Før 2003 var Maxmo enspråkig svensk. Kommunene Maxmo og Vörå ble slått sammen til den nye kommunen Vörå-Maxmo den 1. januar 2007. Øygruppen "Mickelsörarna" i Maxmo ligger i "Kvarkens skärgård" som er Finlands første og eneste UNESCO-verdensnaturarvsted. H.C. Stilling. __NOTOC__ a> og tegnet av H.C. Stilling. Harald Conrad Stilling (født 9. februar 1815 i Hørsholm, død 29. november 1891 i Frederiksberg) var en dansk arkitekt og statsbyggmester i København i perioden 1871–1888. Sammen med P.C. Hagemann, P.C. Bønecke, N.S. Nebelong og J.H. Nebelong var Stilling med på å forme senklassisismens København. Da Georg Carstensen åpnet Tivoli i 1843, var de tallrike bygningene tegnet av Stilling. Hans hovedverk var Casino i Amaliegade (fra 1847 og revet i 1960). Bakgrunn. Stilling var sønn av Conrad Frederik Stilling (1766–1821) som var munnskjenk hos prins Christian Frederik og Juliane Sofie f. Hinzpeter (1777–1849). Hennes far var slottsforvalter ved Hirschholm slott. Stilling bodde hos morfaren de første årene av barndommen og kom deretter på skole i København. Etter konfirmasjonen begynte han i murerlære. Som svenn arbeidet han fortsatt noen år med sitt håndverk, men tegnet i tillegg på vinteren, i Kunstakademiets bygningsskole og hos G.F. Hetsch, som i 1838 foreslo han som midlertidig lærer ved søndagsskolen med 50 Riksbankdaler om året. Da N.S. Nebelong snart etter reiste utenlands ble Stilling medhjelper ved Hetschs` private tegneskole og sluttet helt å praktisere som murer. Allerede i 1838 hadde han vunnet en pengepremie i ornamentfaget og besøkte Akademiets frihåndstegneskoler, i 1839 vandt han premien for en ornamenttegning igjen og i desember samme år den lille sølvmedalje på Bygningsskolen. Han vant den store sølvmedaljen i 1840, den lille gullmedaljen i 1843 og den store i 1847. Stilling reiste på en lengre utenlandsreise i 1849; han var blant annet i Italia, Frankrike, Hellas, Egypt og Tyrkia og vendte tilbake til København i 1854. I 1856 ble han utnevnt til bygningsinspektør i København og etter Nebelongs død i 1871 ble han utnevnt til statsbyggmester. Verker. Københavns første banegård (tilskriving)Fra Statens Arkiver Café à Porta, Kongens Nytorv Lanka Sama Samaja Party. Lanka Sama Samaja Party (LSSP) er et politisk parti i Sri Lanka. LSSP ble først stiftet i 1935 som et sosialistisk parti som kjempet for Ceylons selvstendighet. I starten var det ikke et stort parti, men var det eneste radikale partiet som kjempet mot britene. LSSP var innledningsvis ikke et trotskistisk parti, men rommet mange forskjellige ideologiske tendenser. Omkring 1939 oppsto en konflikt mellom trotskister og Kominterntilhengere. Trotskistene vant den interne maktkampen og stiftet "United Socialist Party" (senere Ceylon Communist Party). Under andre verdenskrig motsatte LSSP seg den britiske krigføringen og ble tvunget under jorden, og de viktigste lederne, N.M. Perera og Philip Gunawardena, ble pågrepet. Etter andre verdenskrig falt hele partiets virksomhet sammen, etter at ytterligere tretti personer ble pågrepet av de britiske styrkene, og store deler av ledelsen flyktet til India. Der tok de kontakt med indiske trotskister og besluttet å slå sammen LSSP med de indiske trotskistene, og sammen med dem stiftet de "Bolshevik-Leninist Party of India, Ceylon and Burma" (en sammenslutning som de fengslede LSSP-lederne aldri har gått med på), som sluttet seg til den fjerde internasjonale. Etter krigen reorganiserte Perera og Gunawardena LSSP, og de hjemvendte BLPI-aktivistene reorganiserte seg som "Bolshevik Samasamaja Party". LSSP var dermed splittet i to. Pereras LSSP var likevel fra begynnelsen betydelig større enn BSP. LSSP var på denne tiden det største venstreorienterte partiet i landet, selv om kommunistpartiet så vidt hadde begynt å vokse. I august 1953 ledet LSSP en massiv generalstreik for den srilankiske fagorganisasjonen, en streik som fikk regjeringen og britene til å frykte en revolusjon. Ved valget i 1956 ble LSSP det nest største partiet, og Perera ble valgt til opposisjonsleder, noe som anses som LSSPs absolutte høydepunkt. I valget i 1960 håpet LSSP å vinne regjeringsmakten, men mislyktes. I denne tiden vokst det populistiske partiet SLFP frem med en sosialistisk retorikk. LSSP kunne dermed ikke lenger regne med at alle venstreorienterte ville stemme på dem, og dette førte til mange interne diskusjoner innad i LSSP om partiets rolle. I 1964 fikk LSSP tilbud fra SLFP om å danne en koalisjonsregjering, og Perera gikk med på dette. LSSP finnes fremdeles, men er idag en skygge av hva det var tidligere. Partiet er nå redusert til et ubetydelig parti som støtter SLFP. Guwahati. Guwahati (hindi: गुवाहाटी, assamesisk: গুৱাহাটী, "Gauhati") er en av de største byene i det østre India, og ligger i delstaten Assam. Delstatshovedstaden Dispur er lokalisert inne i Guwahati, slik at dette storbyområdet i realiteten er Assams politiske og økonomiske senter. Byen har 818 900 innbyggere (2001) og et areal på 216 km² på sørsiden av elva Brahmaputra. Guwahati er også administrasjonssete for distriktet Kamrup. Byen vokser meget raskt og mange bedrifter etablerer seg her som en innfallsport til det østlige India nord for Bangladesh. Høsten 2009 etablerte norsk-eide Uninor seg med regionskontor i byen. I byen ligger også universitetet Indian Institute of Technology Guwahati, som er et nytt tilskudd til Indias ledende universitetssystem, "IIT". Jens Toller Rosenheim. Jens Toller Rosenheim (født 1636 i Christiania, død 1690 i Dublin) var en norsk jurist og embedsmann. Han var sønn av Nils Toller, borgermester og en av Christianias ledende forretningsmenn. I 1652 ble Jens Toller dimittert fra Christiania lærde skole, og i 1658 immatrikulert som stud. polit. ved universitetet i Leiden. I forbindelse med kampene på Bergens våg i 1665, var det Jens Toller som forhandlet med de engelske styrker på vegne av Bergens kommandant, og Toller har selv gitt en skildring av stridighetene. I 1666 ble han Bergens og Gulatings lagmann, i 1676 adlet under navnet Rosenheim, og i 1677 stiftsamtmann i det vesterlenske (Christianssands) stift. Bare to år senere ble Rosenheim utnevnt til justitiarius i Overhoffretten, før han i 1687 ble amtmann i Nedenes og Bamble. Ytterligere to år senere reiste han til Irland, der han var overkrigskommissær for de danske tropper. Troppene ble avgitt til den engelske kong Vilhelm III av Oranien for å bekjempe styrkene til den fordrevne kong Jakob II. Jens Toller Rosenheim døde under sitt oppdrag i Irland. Kilde. Taranger, A. (1898). "Udsikt over den norske rets historie: Forelæsninger". Christiania: Cammermeyers boghandel. Xilinhot. Siliyin qota (Xilinhot) skrevet med tradisjonell mongolsk skrift. Xilinhot (kinesisk: 锡林浩特; pinyin: "Xīlínhàotè") er et byfylke i ligaen (prefekturet) Xilin Gol i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 207 begynner i Xilinhot og løper sørover til Hai'an på sørkysten av provinsen Guangdong i Sørkina. Kinas riksvei 303 ender opp her. Den løper fra Ji'an i Jilin til Xilinhot. Operation Ivy. Operation Ivy var den åttende serien med amerikanske prøvesprengninger av atomvåpen, og var etterfølgeren til Operation Tumbler-Snapper og forgjengeren til Operation Upshot-Knothole. Formålet med testene var å hjelpe til med oppgraderingen av USAs arsenal av atomvåpen, som svar på Sovjetunionens atomvåpenprogram. De to eksplosjonene ble utført mot slutten av 1952, ved Pacific Proving Grounds på Marshalløyene. Enheten med kodenavn "Mike" ble kjent for å være den første vellykkede testen av en multi-megatonn bombe med termonukleær teknologi (Teller-Ulam-teknologi), og blir vanligvis regnet for å være den første testen av en hydrogenbombe. Den brukte flytende deuterium som fusjonsdrivstoff, holdt kaldt med en dyr og tungvint kryogent system. Den ble detonert på Elugelab på Enewetakatollen, Marshalløyene. Sprengkraften til "Mike" var på 10,4 megatonn, og var nesten 500 ganger graftigere enn bomben som ble sluppet over Nagasaki. Åtte megatonn av kraften kom fra rask fisjon av uranretardatoren. Detonasjonen utslettet "Elugelab", og etterlot seg et undervannskrater som var 1,9 km bredt, og 50 m dypt der øya en gang var. Etter denne vellykkede testen ble det utviklet en bombe, kjent som enten "EC-16" eller "TX-16", for som kunne utplasseres i tilfelle en nasjonal krisesituasjon. Den andre testen, "King", var en test av det største atomvåpenet, som noensinne var bygget på den tiden, som kun brukte fisjon som sin energikilde (den fikk ikke noe energi fra fusjon eller fusjonsøkning). Den ble kalt "Super Oralloy Bomb", og var ment som en backup dersom fusjonsvåpenet ble en fiasko. Den hadde en sprengkraft på 500 kilotonn, 20–40 ganger kraftigere enn bombene som ble sluppet under andre verdenskrig. Eksterne lenker. Ivy Iran under Vinter-OL 1968. Iran under Vinter-OL 1968. Fire mannlige sportsutøvere fra Iran deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Iran, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 68. plass i utfor for menn. Island under Vinter-OL 1968. Island under Vinter-OL 1968. Fire sportsutøvere, alle menn, fra Island deltok i en sport, alpint, under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Island, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 67. plass i storslalåm for menn. P.C. Hagemann. Peter Heinrich Christoph Hagemann (født 20. mars 1810 i Itzehoe, død 22. august 1853 i København) var en dansk arkitekt. Han har satt et markant, senklassisistisk preg på København. Mange av Hagemanns bygninger er i ettertid blitt fredet som sjeldne vitnesbyrd om empirens kortlivede fase i dansk arkitektur. Hagemann var i utgangspunktet murer. Han studerte senere ved Kunstakademiet, hvor han vant den store sølvmedaljen i 1842. Han vant De Neuhausenske Priser i 1843 og stilte ut på Charlottenborg i 1839 og 1843 (med 4 verk). Rundt 1840-50 utfoldet Hagemann en svært travel virksomhet i København, både i kommunens og i privatfolks tjeneste. I 1844-50 oppførte han fire store kommuneskoler, bl.a. Sølvgades (1846–47) og Larslejstrædes (1849–50) og i 1845-46 slakterbodene på Nikolaj Plads, som utmerket seg ved å være den første større jernkonstruksjon i Danmark. Samtidig med dette hadde Hagemann en stor, privat virksomhet, hovedsakelig for hovedstadens første, større byggespekulant, grosserer H.P. Lorentzen. For Lorentzen oppførte han de ennå velbevarte husene i Nikolaj Plads' vestligste ende og tallrike, mer beskjedne leiegårder i gatene øst for den senere Skt. Pauls Kirke i Nyboder. Hagemann døde av kolera under koleraepidemien i København i 1853 og er begravet på Assistens Kirkegård. Eros (andre betydninger). Eros (gresk: Ἔρως; svarer til latinsk: Amor) skrevet med stor forbokstav kan vise til eros skrevet med liten forbokstav henviser til Italia under Vinter-OL 1968. Italia under Vinter-OL 1968. Førtisju sportsutøvere, trettini menn og åtte kvinner, fra Italia deltok i åtte sporter, aking, alpint, bobsleigh, langrenn, skihopping, kombinert kunstløp og hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Italia ble fjerde beste nasjon med fire gullmedaljer. Alpinisten Clotilde Fasolis var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Gaozhou. Gaozhou (kinesisk: 高州; pinyin: "Gāozhōu") er et byfylke i byprefekturet Maoming i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det er kantonesisktalende, og hat et areal på 967,4 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kommunikasjoner. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i Guangdong. Japan under Vinter-OL 1968. Japan under Vinter-OL 1968. Sekstien sportsutøvere fra Japan, femtito menn og ni kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. De deltok i alpint, kunstløp, langrenn, skøyter, skihopping, kombinert, skiskyting og ishockey. Japan, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to åttendeplasser, i damenes kunstløp og på 500 meter skøyter for menn. Jugoslavia under Vinter-OL 1968. Jugoslavia under Vinter-OL 1968. Tretti sportsutøvere, tjueni menn og én kvinne, fra Jugoslavia deltok i fire sporter, alpint, langrenn, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Jugoslavia vant ikke noen medaljer, beste plassering var to niendeplasser, i ishockey og skihopping stor bakke. Cenxi. Cenxi (kinesisk: 岑溪; pinyin: "Cénxī") er et byfylke i byprefekuret Wuzhou helt øst i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2 783 km². Administrasjonssenteret heter Cencheng (岑城镇). Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom byfylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Libanon under Vinter-OL 1968. Libanon under Vinter-OL 1968. Tre mannlige sportsutøvere fra Libanon deltok i en sport, alpint, under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Libanon, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 80. plass i storslalåm for menn. Liechtenstein under Vinter-OL 1968. Liechtenstein under Vinter-OL 1968. Ni sportsutøvere fra Liechtenstein, åtte menn og en kvinne, deltok i to sporter, alpint og aking under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Liechtenstein, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 28. plass i slalåm for damer. Marokko under Vinter-OL 1968. Marokko under Vinter-OL 1968. Fem sportsutøvere fra Marokko, alle menn, deltok i én sport, alpint under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Marokko, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 83. plass i storslalåm for menn. Jianghua Yao. Jianghua Yao (kinesisk: 江华瑶族自治县; pinyin: "Jiānghuá yáozǔ Zìzhìxiàn") er et autonomt fulke for yao-folket i byprefekturet Yongzhou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Steinutskjæringene på Yanghuaklippen (阳华岩摩崖,"Yanghua yan moya") ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Mongolia under Vinter-OL 1968. Mongolia under Vinter-OL 1968. Sju sportsutøvere, alle menn, fra Mongolia deltok i tre sporter, langrenn, hurtigløp på skøyter og skiskyting under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Mongolia, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 36. plass på 5000 meter skøyter. Nederland under Vinter-OL 1968. Nederland under Vinter-OL 1968. Ni sportsutøvere, fire menn og fem kvinner, fra Nederland deltok i en sport, hurtigløp på skøyter, under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Nederland kom på niende plass med tre gull-, tre sølv-, og tre bronsemedaljer. Skøyteløperen Stien Baas-Kaiser var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. New Zealand under Vinter-OL 1968. New Zealand under Vinter-OL 1968. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner, fra New Zealand deltok i en sport, alpint, under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. New Zealand, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 30. plass i slalåm for damer. Yicheng (Xiangfan). Yicheng (kinesisk: 宜城; pinyin: "Yíchéng") er et byfylke i byprefekturet Xiangfan i Hubei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Operation Touchstone. Operation Touchstone var en serie på 14 amerikanske prøvesprengninger av atomvåpen, utført ved Nevada Test Site i 1987 og 1988. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Musketeer og forgjnegeren til Operation Cornerstone. Referanser. Touchstone Operation Toggle. Operation Toggle var en serie på 28 amerikanske prøvesprengninger av atomvåpen, utført ved Nevada Test Site i 1972 og 1973. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Grommet og forgjengeren til Operation Arbor. Referanser. Toggle Operation Tinderbox. Operation Tinderbox var en serie på 15 amerikanske prøvesprengninger av atomvåpen, utført ved Nevada Test Site i 1979 og 1980. Operasjonen var etterfølgeren til Operation Quicksilver og forgjengeren til Operation Guardian. Referanser. Tinderbox Norge under Vinter-OL 1968. Norge under Vinter-OL 1968. Sekstifem sportsutøvere fra Norge, femtifire menn og elleve kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. De deltok i aking, alpint, skiskyting, langrenn, skihopping, skøyter, kombinert og ishockey. Norge ble beste nasjon med med seks gull-, seks sølv- og to bronsemedaljer. Skihopperen Bjørn Wirkola var norsk flaggbærer under åpningsseremonien. Polen under Vinter-OL 1968. Polen under Vinter-OL 1968. Trettien sportsutøvere, tjuetre menn og åtte kvinner, fra Polen deltok i sju sporter, aking, alpint, hurtigløp på skøyter, kombinert, langrenn skiskyting og skihopping under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Polen vant ikke noen medaljer, beste plassering var fire fjerdeplasser, to i skiskyting og to i aking. Wilhelm Marstrand. a> på «Trefoldigheden» i Sjøslaget på Kolberger-Heide Wilhelm Nikolaj Marstrand eller Nicolai Wilhelm Marstrand (født 24. desember 1810, død 25. mars 1873) var en dansk kunstmaler og professor ved Kunstakademiet. Han er særlig kjent for sine store folkelivsskildringer som for eksempel «Lystighed udenfor Roms mure på en oktoberaften», «Romerske borgere forsamlet til lystighed i et osteri» og for sine monumentale historiemalerier som «Christian IV på Trefoldigheden» og «Christian IV dømmer Rosenkrantz», begge i Roskilde domkirke. Marstrands far var norsk og familien hadde bakgrunn fra Kvikne kobberverk i Østerdalen. I Danmark livnærte faren seg som bakermester og oppfinner. C.W. Eckersberg var en venn av Marstrands foreldre og så tidlig at han hadde et kunstnerisk talent. Da Marstrand begynte på Kunstakademiet i 1826 ble han elev av Eckersberg. De første årene. Marstrand oppsøkte Københavns gater og tegnet hverdagslige og nesten holbergske gatescener. Han tegnet skisser av Holmens folk, gategutter og hunder. Kort nevnes «En Flyttedagsscene» i 1831, (olje på lerret, i dag i Nivaagaards Malerisamling), «En Gadescene i Hundedagene» fra 1833, (olje på lerret, i dag i Statens Museum for Kunst) «En Avktionsscene» i 1835 (olje på lerret, i dag i Nivaagaards Malerisamling). Fra 1830 malte han også flere portretter og fikk mange bestillinger fra borgerskapet i København. Ved Kunstakademiet konkurrerte han både i 1833 og 1835 om den store gullmedaljen uten å lykkes. Han vant forøvrig begge sølvmedaljene i 1833. Den store gullmedaljen hang høyt ettersom det fulgte et stort pengebeløp med ment å skulle brukes til utenlandsreiser. Marstrand søkte derfor Fonden ad usus publicos om reisepenger, noe som ble innvilget. I august 1836 dro han avsted. Medlem av Akademiet 1843 (medlemsstykke «Erasmus Montanus» Kunstakademiet, 1843), professor samme sted 1848 og endelig direktør for Akademiet i to omganger fra 1853–1857 og fra 1863 til sin død. Marstrand ble etatsråd i 1867. Marstrand ble i sin levetid utropt til å være en av de største danske kunstnere noensinne. Han var uhyre produktiv. Marstrand var første gang i Italia fra 1836, hvor han ble storleverandør av mer eller mindre idealiserende folkelivsskildringer («Italiensk Karnevalsscene», ca. 1840) og begynte etter sin hjemkomst i 1841 å male historiemaleri i et større omfang, eksempelvis et stort antall Holberg-scener («Barselstuen», 1845) («Det lykkelige Skibbrud», 1871) og bestillingsopgaver som utsmykkingen av Chr.IV-kapellet i Roskilde domkirke (Christian IV på "Trefoldigheden", 1864–1866). På grunn av kunstoppfatningen rundt 1900, hvor mange av de store gullalderbiografiene ble skrevet (fx. Karl Madsens "Wilhelm Marstrand," 1905), er Marstrand især berømt for sine mange skisser og tegninger. I løpet av de senere år har man imidlertid fått øynene opp for de verkene som var med på å gjøre ham berømt i sin samtid. Nemlig de store litterære og fortellende bilder, som gir Marstrand en posisjon som en av de første danske kunstnere. Arkeologiåret 1803. Arkeologiåret 1803 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1803. Almue. Almue er et fellesnordisk ord, hvis betydningsutvikling har vært ensartet i alle de nordiske språk. I de aller eldste kilder (f.eks. de eldste danske lover) finnes ikke ordet; fra ca. 1300-tallet brukes det derimot ofte (oldnordisk "almugi", gammelt svensk "almoghe", gammelt dansk "almughæ"} med betydningen «hele folket», især «rigets fri og myndige mænd», dernest brukes det også om landets befolkning i motsetning til kongen eller om borgerne i modsetning til øvrigheten («borghemester, raad oc almughe»). Endnu i middelalderen kan ordet – især i forbindelsen «mene» eller «meneghæ almughe» – brukes om de lavere, ikke privilegerte klassene i motsetning til geistlighet og adel («biscope oc klerkæ, ridderæ oc swenæ, oc ganze oc menæ rikesens almughæ», som det het ved opprettelsen av Kalmarunionen i 1397), og endelig får det sin nåværende betydning: «Småfolk, især på landet» («Bønder og meenig Almue, Huusmænd, Inderster»). Denne siste betydningen finnes allerede hos Christiern Pedersen, som i 1510 gjengir "plebs" med «almuges folk». (plebs er en forvanskning av plebeier, som var romerrikets lavere klasse til forskjell fra patrisier). Ordet brukes sjelden i dag, med mindre man snakker om historiske forhold, men fantes i form av «allmenskole» fram til ca. 1960-tallet. (Eksempelvis brukte Flekkefjord kommune lenge betegnelsen «kommunale høyere allmenskole» om sitt gymnas.) Arkeologiåret 1802. Arkeologiåret 1802 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1802. Nautiloidea. Nautiloidea er en underklasse av blekkspruter. De har utvendig skall, i motsetning til de fleste andre nålevende blekkspruter, som har et mer eller mindre tilbakedannet skall. Gruppen er svært gammel, og de første fossilene er kjent fra sen kambrium i Kina. De var de viktigste rovdyrene i tidlig paleozoicum, og kunne bli svært store. "Cameroceras" fra ordovicium ble nesten 9 m lang. Skallene danner tykke lag, blant annet ortocerkalken i Oslofeltet. Masseutryddelsen i overgangen mellom perm og trias påvirket dem forholdsvis lite, men i siste del av mesozoicum var det bare en orden igjen, Nautilida. De delte havene med sine fjerne slektninger, ammonittene. Masseutryddelsen i slutten av kritt førte til ammonittene døde ut, og Nautiloidea blomstret opp igjen for en periode. Etter hvert som klimaet på jorda ble kaldere i neogen, ble de mindre tallrike, og det er nå bare seks arter igjen. Nautiloidea er en parafyletisk gruppe, der en har samlet blekkspruter med opprinnelige trekk, som er forsvunnet i gruppene Ammonoidea og Coleoidea. Romania under Vinter-OL 1968. Romania under Vinter-OL 1968. Tretti sportsutøvere, tjueni menn og en kvinne, fra Romania deltok i fem sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Romania, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, kom på femtende plass med en bronsemedalje. Det var første gang de vant en medalje i et vinter-OL. Arild Kjerschow. Arild Kjerschow (født 26. mai 1944 i Oslo) er en norsk jurist. Han var advokat hos regjeringsadvokaten fra 1980 til 1984, da han ble Fremmedkontrollsjef i Statens utlendingskontor, en stilling han hadde frem til 1988. I 1988 ble han direktør i Utlendingsdirektoratet, en stilling han hadde frem til 1996, da han ble byrettsjustitiarius (sorenskriver) i Oslo. Han hadde denne stillingen frem til han i 2005 ble dommer i Borgarting lagmannsrett i 2005. Spania under Vinter-OL 1968. Spania under Vinter-OL 1968. Nitten sportsutøvere, alle menn, fra Spania deltok i tre sporter, aking, alpint og bobsleigh under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Spania, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en trettende plass i toerbob. Operation Storax. Operation Storax var en serie på 48 amerikanske prøvesprengninger av atomvåpen ved Nevada Test Site i 1962 og 1963. Operasjonen inluderte testen "Sedan" som egentlig var en del av Operation Plowshare. Referanser. Storax Storbritannia under Vinter-OL 1968. Storbritannia under Vinter-OL 1968. Trettiåtte sportsutøvere fra Storbritannia, tjueåtte menn og ti kvinner, deltok i sju sporter, aking, alpint, bobsleigh, hurtigløp på skøyter, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Storbritannia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en fjerdeplass i slalåm for damer. Stuping under sommer-OL. Stuping under sommer-OL. Stuping var med på det olympiske programmet for første gang i 1904 i St. Louis og har siden vært med i alle sommer-OL. Under de første lekene var det kun for menn, damer fikk delta for første gang under 1912 i Stockholm. Øvelsesutvalg. I 1904 ble det konkurrert i tårnstup og dykking (distansedykking). Under jubileumslekene 1906 var kun tårnstup øvelse, mens det fra 1908 ble lagt en ny øvelse, sviktstup. Fra 1912 ble det arrangert tårnstup for kvinner. For menn ble det dette året lagt til en øvelse med tårnstup fra både 5 og 10 meter. I 1920 ble sviktstup lagt til også for kvinner. Det ble dermed kåret fem olympiske mestere i disse lekene. Fra 1928 ble tårnstupvarianten med stup fra både 5 og 10 meter tatt ut, og det ble konkurrert i to øvelser for kvinner og menn. Øvelsesutvalget stod slik til 2000, da både 3 meter og 10 meter synkronstup ble lagt som øvelser for både kvinner og menn. Stup har siden vært representert med åtte øvelser, fire for kvinner og fire for menn. Arnfinn Hofstad. Arnfinn Hofstad (født 16. mars 1934 i Verdal) er en norsk økonom og forretningsmann. Hofstad var ansatt hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1959–1960, Asbjørn Habberstad i Oslo 1960–1963, Nordenfjeldske Treforedling i Skogn 1963–1967 og Bøndernes Salgslag (Fellesslakteriet) i Trondheim 1967–1980. Han ble i 1980 ansatt i Norske Skogindustrier, fra 1982 som konsernsjef. Under Hofstad startet Norske Skogs spesialisering ved at mindre lønnsomme deler som trelast ble solgt ut. I 1994 ble han etterfulgt av Jan Reinås som videreførte strategien. Hofstad har innehatt en rekke styreverv i norsk bedrifter og organisasjoner. Blant annet har han vært styreleder i Treforedlingsindustriens Landsforening og Forenede Forsikring, medlem av hovedstyret i NHO og nestleder i Statoils styre. Hofstad er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole 1958. I 1987 mottok han Farmands lederpris (Årets leder). Han ble i 2003 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Arkeologiåret 1801. Arkeologiåret 1801 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1801. Utforskninger. Tegning av et mastodontskjelett av Rembrandt Peale Sveits under Vinter-OL 1968. Sveits under Vinter-OL 1968. Trettifire sportsutøvere, tjueni menn og fem kvinner, fra Sveits deltok i sju sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert og hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Sveits, som har deltatt i samtlige vinter-OL siden starten 1924 i Chamonix, kom på fjortende plass med to sølv- og fire bronsemedaljer. Tyrkia under Vinter-OL 1968. Tyrkia under Vinter-OL 1968. Elleve sportsutøvere, alle menn, fra Tyrkia deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Tyrkia, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 15. plass i langrenn 4 x 10 km stafett. The Grønne Glitrende 3 og Dag. The Grønne Glitrende 3 og Dag var et norsk rockeband som ble dannet i 1986 av Dag Ingebrigtsen. Bandet sang rocka julesanger og gjorde om gamle tradisjonelle julesanger til rockejulesanger. Sør-Korea under Vinter-OL 1968. Sør-Korea under Vinter-OL 1968. Åtte sportsutøvere, fem menn og tre kvinner, fra Sør-Korea deltok i fire sporter, alpint, hurtigløp på skøyter, kunstløp og langrenn under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Sør-Korea, som deltok i et vinter-OL for femte gang, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 22. plass på 3 000 meter skøyter for kvinner. Ungarn under Vinter-OL 1968. Ungarn under Vinter-OL 1968. Ti sportsutøvere, åtte menn og to kvinner, fra Ungarn deltok i fire sporter, alpint, kunstløp, langrenn, skihopping, hurtigløp på skøyter og ishockey under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Ungarn vant ikke noen medaljer, beste plasserng var en sjetteplass i damenes kunstløp. Einar Forsbak. Einar Forsbak (født 27. mars 1937 i Hemnes, død 5. mars 2006) var en norsk bankmann. Forsbak var administrerende direktør i Sparebankforeningen fra 1990. Forsbak var cand.oecon. fra 1964. Han var ansatt i Norges Bank fra 1964 til 1980 som konsulent, senere kontorsjef. Han hadde permisjon fra 1968 til 1971, da han var ved Det internasjonale pengefondet (IMF) i Washington D.C. I 1981 ble han ansatt som direktør i økonomisk-politisk avdeling i Sparebankforeningen, der han overtok som adm. dir. i 1990. Han ble pensjonist i 2002. Gerhard Ludvig Lahde. Gerhard Ludvig Lahde (født 19. oktober 1765, død 29. november 1833) var kobberstikker, og sønn av en skredder i Bremen. Lahde gikk først i gullsmedlære i Kiel. Etter at han var blitt svenn, reiste han i 1787 sammen med C.D. Fritzsch til København for å utdanne seg til kunstner. I København fikk han adgang til Kunstakademiet, hvor han etter hvert vant den lille sølvmedaljen i 1790. Han konsentrerte seg om kobberstikkerkunsten og fikk noe understøttelse fra sin fødeby Bremen. Han vant den store sølvmedalje i 1791 og i 1792 den lille guldmedaljen for et kobberstikk etter Guercino. Han hadde planlagt å returnere til hjemlandet, men endret seg og knyttet seg mer og mer til Danmark. Allerede i 1792 fikk han dansk statsborgerskap. Yrkesmessig hadde han mye å gjøre med å utføre portretter og i 1799 ble han hoffkobberstikker. Han kjøpte seg etter hvert hus i København, drev kunsthandel med sine kobberstikk og hadde yngre kunstnere som Johan Heinrich Senn og Christoffer Wilhelm Eckersberg til å tegne og male for seg. Han valgte emner som var populære i tiden, slik som Christiansborgs brann i 1794, klesdrakter, Thorvaldsens verker osv. Dessuten utga han bl.a."Samling af fortjente Mænds Portrætter" (12 portrætter, 1798-1801). Taibus. Taibus (太仆寺旗; pinyin: "Tàipúsì Qí") er et banner – et slags fylke – i forbundet Xilin Gol i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kommunikasjoner. Kinas riksvei 207 løper gjennom banneret. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot lenger nord i Indre Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Perlebåter. Perlebåter er en gruppe av blekkspruter, og er de eneste nålevende blekkspruter med et utvendig skall. Arkeologiåret 1800. Arkeologiåret 1800 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1800. Zhenglan. Zhenglan (kinesisk: 正蓝旗; pinyin: "Zhènglán Qí") er et banner – et slags fylke – i forbundet Xilin Gol i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom banneret. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot lenger nord i Indre Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Eksterne lenker. Zhenglan HTC Tattoo. HTC Touch (venstre) og HTC Tattoo. HTC Tattoo er en mobiltelefon utviklet av HTC. Den er basert på Android, og er HTCs andre telefon med brukergrensesnittet HTC Sense. Den ble lansert i september 2009. Eksterne lenker. Tattoo Sovjetunionen under Vinter-OL 1968. Sovjetunionen under Vinter-OL 1968. Syttifire sportsutøvere, femtifire menn og tjue kvinner, fra Sovjetunionen deltok i åtte sporter, alpint, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Sovjetunionen, som deltok før fjerde gang i et vinter-OL, ble nest beste nasjon med fem gull-, fem sølv- og tre bronsemedaljer. Skiskytteren Viktor Mamatov var Sovjetunionens flaggbærer under åpningsseremonien. Eva Birkeland. Eva Birkeland (født 10. september 1938 i Oslo) er en norsk embetskvinne. Hun er utdannet sosialøkonom. Under studietiden fikk hun sommerjobb Statistisk sentralbyrå (SSB), og etter at studiene var ferdig fikk hun jobb i Nasjonalregnskapskontoret i SSB der hun blant annet arbeidet med å finne ut av regnskapet for Nortrashipfondet, som var en av etterkrigstidens hete politiske saker. Etter to år i SSB begynte hun i NAVFs Utredningsinstitutt der hun etter en tid ble sjef for avdelingen for høyere utdanning. I 1971 vendte hun tilbake til SSB som byråsjef for Kontoret for utdanningsstatistikk, kriminalstatistikk og sosialstatistikk. I den jobben ledet hun arbeidet med å utvikle den første modellen for hele utdanningssystemet i Norge. I 1972 tok hun fatt på et forskningsprosjekt om tilbud av arbeidskraft. I 1975 kom hun tilbake til SSB og var der i tre år før hun i 1979 ble Forskningsleder i Norsk Arbeidsgiverforening, der hun blant annet opprettet et eget forskningsutvalg for å øke interessen blant N.A.F. sine medlemmer for slik virksomhet. Hun arbeidet i denne stillingen frem til 1983. Da ble hun ekspedisjonssjef i Kommunaldepartementet, en jobb hun hadde frem til 1990. I 1991 ble hun Trygdedirektør en stilling hun hadde frem til 1997 da hun på ny vendte tilbake til SSB som rådgiver. Timon (gruppe). "Timon" er en slekt av store firfisler i underfamilien "Lacertinae". Troels Kløvedal. Troels Kløvedal (født Troels Beha Erichsen den 2. april 1943 i København) er en dansk forfatter med base i Ebeltoft. Han er kjent for sine jordomseilinger med skipet "Nordkaperen". Han tok navnet Kløvedal da han var medlem av kollektivet "Maos Lyst". Arkeologiåret 1799. Arkeologiåret 1799 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1799. Argentina under Vinter-OL 1972. Argentina under Vinter-OL 1972. To mannlige utøvere fra Argentina deltok i én øvelse, alpint, under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Argentina, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 30. plass i slalåm. Medaljer. Vinter-OL 1972 Arkeologiåret 1790. Arkeologiåret 1790 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1790. Australia under Vinter-OL 1972. Australia under Vinter-OL 1972. Fire mannlige sportsutøvere fra Australia deltok i alpint og hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Australia som deltok for sjuende gang i et vinter-OL vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en attendeplass på 10 000 meter skøyter. Belgia under Vinter-OL 1972. Belgia under Vinter-OL 1972. Én mannlig sportsutøver fra Belgia deltok i alpint under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Belgia vant ingen medaljer, beste plassering var en 25. plass i slalåm for menn. Arkeologiåret 1793. Arkeologiåret 1793 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1793. Bulgaria under Vinter-OL 1972. Bulgaria under Vinter-OL 1972. Fire mannlige sportsutøvere fra Bulgaria deltok i alpint og langrenn under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Bulgaria, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 27. plass i slalåm for menn. Canada under Vinter-OL 1972. Canada under Vinter-OL 1972. Førtisju sportsutøvere, tjueni menn og atten kvinner, fra Canada deltok i sju sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, hurtigløp på skøyter og skihopping under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Canada kom 17. plass med en sølvmedalje. Arkeologiåret 1795. Arkeologiåret 1795 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1795. Filippinene under Vinter-OL 1972. Filippinene under Vinter-OL 1972. To mannlige sportsutøvere fra Filippinene deltok i en sport, alpint, under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Filippinene, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 42. plass i storslalåm. Arkeologiåret 1716. Arkeologiåret 1716 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1716. Pevensey Castle. Pevensey Castle slik den ble framstilt på en tegning på 1600-tallet. Pevensey Castle er en engelsk middelalderborg og en tidligere romersk festning i Pevensey i East Sussex. Stedet er i dag eid og blir bevart av English Heritage, den engelsk etat for bevaring av fortidsminner, og er åpen for besøkende. Romersk festning. Festningen Anderitum ble bygget i løpet av 200-tallet e.Kr. for å beskytte den sørlige kystlinjen i Romersk Britannia mot saksiske pirater. Angelsaksisk festning og normannisk leir. Utsyn over den indre muren som viser den ytre romerske muren som la til et ekstra forsvarslag. Det er bevis for at stedet hadde permanent bosetning i 1042 da den angelsaksiske jarlen av Wessex, den senere kong Harald Godwinson etablerte en hær her. Han fikk forbedret festningsverket ved å grave vollgraver innenfor murene til den romerske festningen. Den engelske hæren forble ved festningen i løpet av sommeren 1066 før de ble nødt til å oppgi den i møte med nye trusler fra nordmenn lengre nord. Da hertug Vilhelm Bastarden av Normandie invaderte Sussex ved å gjøre landgang i Pevensey Bay i september 1066, var det ingen engelske forsvarere ved Pevensey eller andre steder ved sørkysten. Normannerne skapte en tørr vollgrav rundt vestporten. Det var det eneste de gjorde for å utbedre forsvarsverket og denne ville gjøre det vanskeligere å erobre festningen om den ble angrepet. I det samme året ved det påfølgende slaget ved Hastings på Senlac Hill, beseiret hertug Vilhelm de kombinerte engelske hærene ledet av Harald Godwinson. Middelalderborg. Robert, greve av Mortain (halvbror av Vilhelm Erobreren) ble gitt Pevensey kort tid etter den normanniske erobringen. Mortain benyttet den eksisterende festningen som grunnlag for å bygge en borg en gang i 1100, utførte kun mindre forbedringer på murene for å danne en ytre borgmur, og bygde en palisade av tre i en uregelmessig formet indre borgmur mot den romerske muren. Kort tid etter ble et rektangulært borgtårn av stein reist, satt sammen med deler av den østlige ytterveggen og en romersk bastion. Den opprinnelige hovedinngangen i sørvest og i øst ble også reparert. Deler av borgmuren er fortsatt godt bevart. I opprøret i 1088 ble borgen beleiret av Vilhelm Rufus og på nytt under borgerkrigen av styrkene som var lojale til kong Stefan av England (1135–1141). En mur av stein som omga borgen ble reist rundt den indre muren av Peter av Savoia en gang rundt 1250. Den fikk også tre tårn formet som en D og en fryktinngytende inngangsport. En tredje beleiring skjedde i 1264 da tilhengerne av Henrik III av England søkte tilflukt i festningen etter slaget ved Lewes og ble beleiret av Simon de Montfort. Tiden etter middelalderen. I senere tid har det bare så vidt at levninger fra oldtidsfestningen har overlevd. Dronning Elisabeth I av England beordret borgen revet, men dette ble oversett. Faktisk fikk festningen elisabethanske geværstillinger, jordvoller og en elisabethansk kanon festet på en replikavogn. I løpet av interegnum under Oliver Cromwell ble det gjort nye forsøk på å rive festningen, men kun et par steiner ble fjernet. Den andre verdenskrig. Modifikasjoner som ble gjort på festningen under den andre verdenskrigen. Under den andre verdenskrigen ble festningen av heimevernet og som en militærleir for luftvernstroppene. Den huset også amerikanske og kanadiske tropper som var offisielt ansvarlige for denne seksjonen av kysten i tilfelle invasjon. Så sent som 1942 ble det mindre utvidelser av festningen i tilfelle tysk invasjon over den engelske kanalen. Dette var langt fra overdrevet da avsløringer etter krigen har vist at de tyske planene i «Operasjon Sjøløve» bekreftet at dette ville ha blitt plasseringen for en invasjon fra stranden for å erobre London. Et antall av bunkere ble bygget inn i festningens forsvar. Som vist på bildet til høyre ble disse utspekulert skjult ved å benytte lokal stein i fronten og selv i dag er det vanskelig å skille ut uten å benytte seg av en reisehåndbok. I motsetning til bildet var de fleste bygd lavt inn i murene og har ingen iøynefallende trekk, bortsett fra geværåpninger. Det var en bevisst avgjørelse å la disse bunkerne være som de var etter krigen ettersom de viser den unike rollen som Pevensey har spilt i forsvaret av Storbritannia helt fra romersk tid og fram til 1900-tallet. Operation Dominic. Operation Dominic I og II var en serie på 105 prøvesprengninger av atomvåpen, utført av USA i 1962. De som ble utført ved Pacific Proving Grounds er noen ganger kalt Dominic I, mens de som ble utført ved Nevada Test Site er kjent som Dominic II. Denne testserien var planlagt raskt, for å svare på den sovjetiske gjenopptagelse av prøvesprengninger etter testmoratoriumet fra 1958–1961. De fleste av testene ble utført ved bomber i fritt fall, sluppet fra B-52 bombefly. Tjue av disse testene var for å teste nye våpenteknologier; og mange tester for å teste stabiliteten til eksisterende våpen. Raketten Thor-raketten ble også brukt for å frakte stridshoder nesten opp til verdensrommet for å utføre tester med kjernefysisk eksplosjon i stor høyde; disse testene ble samlet kalt "Operation Fishbowl". Operation Dominic inntraff under en periode i den kalde krigen hvor spenningsforholdet mellom USA og Sovjetunionen var høyt, etter som det ikke var lenge siden cubanske invasjonen av Svinebukta. Nikita Khrusjtsjov kunngjorde slutten på et treårig moratorium av atomprøvesprengninger den 30. august 1961, og sovjetiske prøvesprengninger ble gjenopptatt den 1. september, hvor de kjørte en rekke tester, inklusiv Tsar Bomba. President John F. Kennedy svarte ved å godkjenne "Operation Dominic". Det var det største atomprøvesprengningsprogrammet noensinne utført av USA, og den siste atmosfæriske testserien utført av USA, ettersom den delvise prøvestansavtalen ble undertegnet i Moskva året etter. Eksterne lenker. Dominic Sture Frölén. Sture Frölén (født 13. mai 1907 i Stockholm, død 27. desember 1999 i Bålsta) var en svensk arkitekt. Frölén regnes som en av de store arkitektene i mellomkrigstiden og som en av pionerene i svensk funksjonalism. Sture Frölén var arkitekt bak mange hus på Ladugårdsgärdet under 1930-tallet. Finland under Vinter-OL 1972. Finland under Vinter-OL 1972. Femti sportsutøvere, førtitre menn og sju kvinner, fra Finland deltok i seks grener, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Finland kom på femtende plass i den uoffisielle medaljekonkurransen med fire sølv- og en bronsemedalje. Det var første gangen som landet ikke vant noen gullmedalje i et vinter-OL. Skiløperen Juha Mieto var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Peugeot 601. Peugeot 601 er en luksussedan produsert mellom 1934 og 1935 av Automobiles Peugeot. Bilen var utstyrt med en sekssylindret 2148 ccm motor som utviklet 60 hk ved 3500 rpm. Med begrenset kraft og den relativt høye vekten på bilen nådde den en toppfart på bare 110 km/t. I likhet med andre Peugeoter fra denne æraen var 601 også utstyrt med uavhengig hjuloppheng foran. Peugeot 601 ble produsert i ulike karosseriutgaver. De første modellene kom med Berlina-karosseri i «Normale»- og «Aerodinamica»-versjon, sedan, «familiale», «coupé» og «roadster». En cabriolet-versjon var også tilgjengelig, en bil som var over 5 meter lang. Det fantes også et spesielt Eclipse karosseri med elektrisk nedfellbart metalltak. Eclipse var laget av designeren Georges Paulin, Darl'mat og karosseribyggeren Pourtout. Salgstallene til Peugeot 601 ble påvirket av motorens relativt dårlige ytelse. Uansett, tatt i betraktning modellens korte livssyklus ble 3999 eksemplarer ikke betraktet som en real fiasko. 601 ble tatt ut av produksjon i 1935, og etterlot et tomrom i Peugeots sortiment i luksusbilsegmentet som ikke ble fylt før etter 40 år i og med lanseringen av Peugeot 604. 604 var også den neste Peugeot-bilen med en motor med flere enn fire sylindre, mens 601 ble den siste rekkeseksers Peugeot, ettersom 604 var utstyrt med en V6. Trolldalen skisenter. Trolldalen skisenter er et tidligere alpinanlegg på Siggerud i Ski Kommune / Follo der bl.a. Lasse Kjus var mye som liten (han er vokst opp på Siggerud). Dette anlegget hadde en meget liten bakke der man på 70- og 1980-tallet slapp unna med årskort på kun mellom 50 og 100 kroner. Men beliggenheten gjorde at mange barn og unge i nabolaget bare kunne sette på seg skia og sette utfor. Derfor var det i sin tid et meget populært lokalt tiltak som blant annet har fostret en så stor verdenskjent alpinstjerne som Lasse Kjus. Nå er det tidligere skisenteret kun en gjengrodd bakke. Høsten 2011 ble det igangsatt dugnadsarbeid for å rydde bakken og gjøre den i stand til bruk. Dugnaden samlet et 100-talls mennesker, og det meste av traseen er klart før jul 2011. Samme år er det satt i gang flere aktiviteter for å skaffe midler til oppbygging av bakken. Det er også vedtatt støtte fra Ski Kommune på 500.000,- Henning Christophersen. Henning Christophersen (født 8. november 1939 i København) er en dansk politiker. Han var formann for partiet Venstre i perioden 1978 til 1984. Han ble cand.polit. fra Københavns Universitet i 1965. Christophersen var medlem av Folketinget for Venstre fra 1971 til 1984. Han var videre utenriksminister i SV-regjeringen fra 1978 til 1979, og finansminister i firkløverregeringen fra 1982 til 1984. I 1984 forlot han dansk politikk til fordel for den danske posten i Europakommisjonen, hvor han satt frem til 1995. Christophersen ble i 1984 utnevnt til kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen. Han er også innehaver av Finlands løves orden og Nordstjerneordenen. Ailinginae. a>, Ailinginae i midten ved siden av Rongelap Ailinginae eller Alinginaeatollen (Marshallesisk "Ailiginae") er en atoll blant Ralik-kjeden i det nordre Stillehavet og tilhører Marshalløyene. Geografi. Ailinginae ligger ca. 650 km nordvest for hovedøyen Majuro og ca. 20 km sydvest for Rongelap. Atollen er en korallatoll og har et totalt areal på ca. 108,8 km² med en landmasse på ca. 2,80 kmkm² og en lagune på ca. 105,96 kmkm². Atollen består av ca. 25 øyer, og den høyeste høyden er på kun 11 moh.. De største øyene er Forvaltningsmessig utgjør den ubebodde atollen en egen kommune. Historie. Ralik-kjeden har trolig vært bebodd av mikronesere siden rundt 1000 f.Kr., og noen øyer ble oppdaget alt i 1526, av den spanske kapteinen "Alonso de Salazar". Ailinginae ble oppdaget i 1767 av den britiske kapteinen "Philip Carteret". Øyene havnet senere under spansk suverenitet. "Neuguinea-Compagnie", et tysk handelsselskap, etablerte seg på Ralik-kjeden omkring 1859 og den 22. oktober 1885 kjøpte det tyske keiserrike hele Marshalløyene av Spania. Selskapet forvaltet øyene frem til den 13. september 1886 da området først ble et tysk protektorat, og i 1906 ble en del av Tysk Ny-Guinea. Under første verdenskrig ble området okkupert av Japan i oktober 1914, som i desember 1920 fikk et forvaltningsmandat — det japanske Stillehavsmandatet — over området av Folkeforbundet etter Versaillestraktaten i 1919. Under andre verdenskrig ble øygruppen brukt som militærbase av Japan frem til USA erobret området våren 1944. Deretter havnet øygruppen under amerikansk suverenitet. I 1947 ble Marshalløyene, sammen med Karolinene, utnevnt til "Trust Territory of the Pacific Islands" av FN, og ble forvaltet av USA frem til landets selvstendighet i 1979. Den 1. mars 1954 ble Ailinginae, Rongelap, Rongrik og Utirik rammet av et radioaktivt nedfall etter en prøvesprengning på Bikiniatollen, ca. 140 km mot nordvest, og befolkningen ble evakuert til Kwajaleinatollen. Siden da har atollen vært ubebodd. Indian National Army. Indian National Army (INA), var en væpnet indisk styrke som ble satt opp under andre verdenskrig. Styrken ble ledet av kaptein Mohan Singh, som senere gikk over til Subhas Chandra Bose. INA kjempet på den japanske siden under stridene i Sørøst-Asia, bl.a. i Burma. Troppene som INA rekrutterte ble først og fremst plukket ut blant indiske krigsfanger. Etter krigen forsøkte den britiske kolonialmakten å stille tre av de øverste INA-offiserene for retten på bakgrunn av at de hadde stridet mot britene. Dette førte derimot til voldsomme og omfattende protester blant inderne, og de så sitt snitt til å lede frem selvstendighetskamper. Tiltalen falt, og ikke lenge etterpå ble India selvstendig. Maldenøya. Malden Maldenøya (engelsk: "Malden Island", også "Independence Island") er en øy i Polynesia som tilhører Kiribati i Stillehavet. Geografi. Maldenøya er en øy blant "Linjeøyene" og ligger ca. 675 km sydøst for hovedøyen Kiritimati. Øya er en bebodd koralløy, og har et areal på ca. 39,3 km² med en landmasse på ca 26 km². Den har en lengde på da 8 km, er ca. 6 km bred, og omgis av flere korallrev. Det høyeste punktet er på kun 10 moh. Maldenøya er hjemmet til en rekke sjøfugler, bl.a. ulike arter av suler og fregattfugler. Historie. Øya ble oppdaget den 30. juli 1825 av britiske "George Anson Byron" som da navnga den etter besetningsmannen "Charles Robert Malden" som ble den første til å gå i land på øya. Øya var da ubebodd, men man fant ruiner etter tidligere polynesisk bebyggelse. USA gjorde krav på øya i 1856 men i 1866 ble øya annektert Storbritannia, og den ble innlemmet i kolonien "Gilbert- og Elliceøyene" i 1916, en del av det Britiske Vestre Stillehavsterritoriet. I 1957 da Storbritannia prøvesprengte sitt første atomvåpen på Kiritimati, ble Maldenøya brukt som base under utviklingsarbeidet. Den 29. mai 1975 ble øya gjort om til naturvernområdet "Malden Island Wildlife Sanctuary". 1979 ble øya innlemmet i den nye nasjonen Kiribati. Maralinga. Maralinga er et område i Sør-Australia som mellom 1952 og 1963 ble brukt av Storbritannia for prøvesprengninger av kjernefysiske våpen, med Australias og statsminister Robert Menzies velvilje. Åtte atombomber på totalt 70 kilotonn ble detonert, og det radioaktive avfallet beregnes å ha blitt spredd over et stort område i det sørlige Australia. Maralinga betyr "askans felt" på det språket som snakkes av aboriginene i Pitjantjatjarastammen, som var en av de stammene som ble tvangsflyttet av myndighetene. Bulverhythe. Bulverhythe, også kjent som "West St Leonards, Bo Peep, Filsham, West Marina", eller "Harley Shute", er en engelsk forstad til Hastings i East Sussex. Stedet har en esplanade (en form for strandpromenade) og en nær fem meter høy tykk mur som beskyttelse mot sjøen. Bulverhythe er oversatt til «Burghers' landing place». Tidligere var stedet under en liten odde eller nes, kalt for Gallows Head, men den er blitt vasket bort av overfylling. Stedets historiske betydning består i at her gjorde den normanniske hæren til Vilhelm Erobreren gjorde landgang her i 1066 under invasjonen og den påfølgende erobringen av England det samme året. Steder å se. Landsbyen i Bulverhythe er lokalisert sørvest for området. Oldtidens landsby hadde en liten havn og utstikker, omtrent på det stedet hvor vraket av et seilfartøy fra 1700-tallet, "Amsterdam", ligger i dag. Et kjent hus er Filsham Manor som ligger i Harley Shute Road har sin opprinnelse tilbake til angelsaksisk tid. Huset ble ombygget i 1682, og deler av dette står fortsatt. Øst for området ligger hageanlegget West Marina Gardens som ble formet av James Burton (1761–1837), utvikler og byarkitekt. Landområdet ble kjøpt i 1886 og lagt ut som fornøyelsespark i 1891. Stedet er mye brukt og omfatter gress for kulespill, puttingbane og hageanlegg. Senere har det også kommet dekorativ belysning. Skipsvrak. I januar 1921 tauet en britisk taubåt en tysk undervannsbåt i den engelske kanal da den brøt løs og kom i drift inntil den drev i land ved Bulverhythe. Ubåten var av en mindre type enn en annen som gikk på grunn ved Hastings i april 1919. Hendelsen ble rapportert i lokalavisen "Hastings Observer" under tittelen: «Another Submarine Visitor!» – "Enda et ubåt-besøk!" Tre slepebåter forsøkte å slepe med seg ubåten, men uten suksess og etter at den ble meget ødelagt etter en storm ble den til slutt demontert. Et annet skip som ble vasket i land var seilskuta "Amsterdam" fra Det nederlandske Ostindiske kompani som hadde kurs for Java, men endte opp ved Bulverhythe. Levningene kan fortsatt bli sett. Montebelloøyene. Montebelloøyene er en øygruppe cirka 130 kilometer utenfor Australias vestkyst, som politisk tilhører den australske delstaten Vest-Australia. Øygruppen består av omkring 174 øyer, hvorav 35 er navngitte. De to hovedøyene er Hermite Island og Trimouille Island, som fikk sine navn av den franske oppdageren Nicolas Baudin i 1801. Fra slutten av 1800-tallet og frem til andre verdenskrig, var øyene en viktig base for perlefiske. Under 1950-tallet ble øyene innlemmet i det britiske kjernevåpenprogrammet. Og den 3. oktober 1952 detonerte Storbritannia sin første atombombe, Operation Hurricane, i en bukt utenfor Trimouille Island. Den ble etterfulgt av ytterligere to tester ved Montebelloøyene i 1956. Mururoa. Mururoa eller Mururoa-atollen (fransk: "île Moruroa" eller "Mururura") er en øy i Fransk Polynesia i Stillehavet. Geografi. Mururoa ligger i øygruppen Tuamotuøyene og ligger ca. 1 250 km sydøst for Tahiti. Atollen har et areal på ca. 300 km² og er ubebodd. Den høyeste toppen er kun et par moh. da Mururoa er en korallatoll, og i nærheten ligger også Fangataufa-atollen. Historie. Mururoa har trolig aldri vært bebodd. Øyen ble oppdaget av britiske Philip Carteret i 1767. I 1903 ble atollen innlemmet, sammen med øvrige øyer innenfor Tuamotugruppen, i det nyskapte "Établissements Français de l'Océanie" (Franske Oceania). Atollen ble etablert som et prøvesprengningsområde for atomvåpen 21. september 1962, og den første prøvesprengningen ble utført den 2. juli 1966. Mellom 1966 og 1996 detonerte 41 atombomber atmosfærisk over jordoverflaten og 147 atombomber under jordoverflaten frem til 1974 og den siste prøvesprengningen ble utført den 27. januar 1996. Den 10. juli 1985 ble Greenpeaces fartøy Rainbow Warrior, som var på vei til Mururoa, senket av den franske etterretningen DGSE i Aucklands havn på New Zealand. I 1995 meddelte den franske presidenten Jacques Chirac at Frankrike ville fortsette å prøvesprenge kjernevåpen i atollen. Dette ledet til store protester i hele verden, bl.a. ble franske varer boikottet, og planene ble skrinlagt. Atollen er i dag et avsperret område. Hellas under Vinter-OL 1972. Hellas under Vinter-OL 1972. Tre mannlige sportsutøvere fra Hellas deltok i alpint under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Hellas, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var 39. plass i storslalåm for menn. Iran under Vinter-OL 1972. Iran under Vinter-OL 1972. Fire mannlige sportsutøvere fra Iran deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Iran, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 32. plass i slalåm for menn. Finland under Vinter-OL 1964. Finland under Vinter-OL 1964. Femtito sportsutøvere, førtiseks menn og seks kvinner, fra Finland deltok i sju sporter, alpint, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Finland kom på sjette plass med to gull-, tre sølv- og tre bronsemedaljer. Rongelap. Rongelap, Ronglap eller Rongelapatollen (Marshallesisk "RoÏlap") er en atoll blant Ralik-kjeden i nordre Stillehavet, og tilhører Marshalløyene. Geografi. Rongelap ligger ca 650 km nordvest for hovedøyen Majuro. Befolkningen utgjør i dag ca 20 innbyggere. Forvaltningsmessig utgjør atollen en egen kommune. Øyens flyplass, "Rongelap Airport" (IATA-kode «RNP») har kapasitet for lokale fly. Historie. Ralik-kjeden har trolig vært bebodd av mikronesere siden ca 1000 f.Kr., og noen øyer ble oppdaget alt i 1526, av den spanske kapteinen "Alonso de Salazar". Rongelap ble oppdaget den 3. september 1767 av den britiske kapteinen "Samuel Wallis" og ble besøkt den 7. oktober 1825 av den russiske oppdagelsesreisende "Otto von Kotzebue". Øyene havnet senere under spansk suverenitet. "Neuguinea-Compagnie", et tysk handelsselskap, etablerte seg på Ralik-kjeden omkring 1859 og den 22. oktober 1885 kjøpte det tyske keiserrike hele Marshalløyene av Spania. Selskapet forvaltet øyene frem til den 13. september 1886 da området først ble et tysk protektorat, og i 1906 ble en del av Tysk Ny-Guinea. Under første verdenskrig ble området okkupert av Japan i oktober 1914, som i desember 1920 fikk et forvaltningsmandat — det japanske Stillehavsmandatet — over området av Folkeforbundet etter Versaillestraktaten i 1919. Under andre verdenskrig ble øygruppen brukt som militærbase av Japan frem til USA erobret området våren 1944. Deretter havnet øygruppen under amerikansk suverenitet. I 1947 ble Marshalløyene, sammen med Karolinene, utnevnt til "Trust Territory of the Pacific Islands" av FN, og ble forvaltet av USA frem til landets selvstendighet i 1979. Den 1. mars 1954 ble Rongelap, Ailinginae, Rongrik og Utirik rammet av et radioaktivt nedfall etter en prøvesprengning på Bikiniatollen, ca 165 km mot nordvest, og befolkningen ble evakuert til Kwajaleinatollen. I februar 1957 returnerte befolkningen til der de bodde, til en ny evakuering begynte i 1985, denne gangen til Mejattøyen i Kwajaleinatollen. I september 1996 ble en avtale med "US Department of the Interior" (USAs innenriksdepartement), som lovte 45 millioner USD i støtte til innsatser for å muliggjøre en tilbakeflytting av befolkningen til Rongelap. Rape. Rape var en tradisjon betegnelse for inndeling og måling landområder i fylket Sussex i England i middelalderen. Hver "rape" var delt inn flere hundreder, altså herred. Etymologi. «Rape» betyr voldtekt på moderne engelsk, men det moderne ordet har ingenting med det tradisjonelle betegnelsen som går tilbake til før den normanniske erobringen i det angelsaksiske England. En foreslått betydning av ordet er det islandske områdebetegnelsen "hreppr", men det ble avvist i "New English Dictionary". En mer sannsynligvis forklaring er fra det angelsaksiske begrepet "rap", moderne engelsk "rope", norsk "reip" (tau), ettersom reip ble benyttet for å måle opp landområder. Ved tiden rundt "Dommedagsboken", ca 1080, var Sussex delt inn i "rapene" Arundel, Bramber, Chichester, Hastings, Lewes og Pevensey. Hver av disse var sentrert rundt en borg eller festning som hadde en enkel sheriff og gikk som en landstripe, nord-sør, fra grensen av Surrey ned til den engelske kanal. Festningene Arundel, Bramber og Lewes var lokalisert på steder med utsikt over elvene respektiv Arun, Adur og Ouse, mens ved Chichester, Hastings og Pevensey hadde utsikt over kysten. Denne formasjonen ble opprettet av Vilhelm Erobreren, antagelig for å beskytte ankomsten fra Normandie. M.O.P.. M.O.P., er en forkortelse for Mash Out Posse, er en amerikansk hardcore hip hop duo. Duoen består av Billy Danze og Lil' Fame, og er kjent for en aggressive fremføring som er typisk for begge emceerapperene. Selv om de opprettholder en sterk tilhengerskare i undergrunnsmiljøer er de mest kjent for sangen «Ante Up», utgitt på 2000's Warriorz, og som de har hatt suksess med. Gruppen har ofte samarbeidet med DJ Premier. Fame iblant produserer under navnet Fizzy Womack, og har produsert en betydelig mengde spor på alle M.O.P. utgivelser siden 1996-albumet Firing Squad, samt arbeide for andre artister, inkludert Big Noyd, Teflon og Wu-Tang Clan. Arkeologiåret 1797. Bronselurer funnet i Brudevælte i 1797 Arkeologiåret 1797 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1797. Arkeologiåret 1796. Arkeologiåret 1796 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1796. Utgravninger. En bit av Hadrians mur Madison De La Garza. Madison De La Garza (født 28. desember 2001 i Dallas i Texas) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er best kjent for sin rolle som Juanita Solis, datter av Gabrielle Solis i "Frustrerte fruer". Tone Skedsmo. Tone Skedsmo (født 14. januar 1946, død 10. juni 2002) var en norsk kunsthistoriker og museumsdirektør. Skedsmo var direktør ved Nasjonalgalleriet fra 1995 til 2000. Skedsmo var utdannet magister i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1976. Hennes avhandling hadde tittelen "To norske kunstsamlere ved århundreskiftet: Olaf Schou og Rasmus Meyer". Skedsmo ble ansatt ved Nasjonalgalleriet i 1978. Hun var fra 1977 redaksjonssekretær for Norsk Kunstnerleksikon og senere medlem av redaksjonsrådet. Hun skrev flere artikler for leksikonet og la ned et viktig arbeid. Tone Skedsmo var redaktør for tidsskriftet Kunst og kultur 1989-96. I 1996 ble Skedsmo utnevnt til kommandør av Republikken Italias fortjenstorden. Knud Voss. Knud Voss (født 6. februar 1929 i Odense) er en dansk kunsthistoriker, med mag.art. i kunsthistorie fra Aarhus Universitet i 1958. Voss ble dr.phil. fra Aarhus Universitet 1966, var statsstipendiat ved Det Danske Institut for Videnskab og Kunst i Rom 1954-55; adjunkt ved Aarhus Universitet 1963-66; direktør for Skagens Museum 1973. Han var medlem av bestyrelsen for A/S Hindsgavl 1973, for Jens Nielsens Museum, Holstebro 1973. Han mottok Kunsthistorikeren Robert Hirschsprungs Mindelegat 1971. Voss har spesielt beskjeftiget seg med arkitektur, bl.a. som skribent i Kristeligt Dagblad. Et annet område som Voss har kjennskap til er malerkunst. Voss har utgitt flere bøker innenfor disse interesseområdene, blant annet om Skagenmalerne. Svein Aasmundstad. Svein Aasmundstad (født 13. januar 1935 i Trondheim, død 10. april 2012) var den første direktøren i Kredittilsynet, som ble opprettet i 1987. Han hadde stillingen til 1992, da han måtte gå av etter uenighet med styret om tilsynets arbeid. Aasmundstad var jurist og hadde flere lederstillinger innen offentlig administrasjon. Han var finansrådmann i Trondheim fra 1973 til 1976, fylkesrådmann i Oppland fra 1976 til 1987, avbrutt av en periode som statssekretær i Samferdselsdepartementet i regjeringen Nordli fra 1979 til 1980. Han var administrerende direktør for arbeidsgiverforeningen NAVO fra 1994 til 1995. Arkeologiåret 1788. Arkeologiåret 1788 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1788. Utgravninger. Jacques Boucher de Crèvecœur de Perthes James Stuart som barn, selvportrett Arkeologiåret 1787. Arkeologiåret 1787 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1787. Arkeologiåret 1786. Arkeologiåret 1786 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1786. Arkeologiåret 1789. Arkeologiåret 1789 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1789. Arkeologiåret 1785. Arkeologiåret 1785 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1785. Petter J. Drefvelin. Petter J. Drefvelin (født i 1946) er en norsk utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Han er ekspedisjonssjef i Same- og minoritetspolitisk avdeling i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Han har tidligere blant annet vært ekspedisjonssjef i Sosialdepartementet og i Kommunal- og regionaldepartementet. I perioden fra 1996 til 2001 var han direktør for Utlendingsdirektoratet (UDI). Han valgte å gå av som direktør etter at et konsulentfirma kom med en rapport som inneholdt sterk kritikk av direktoratet. Da han gikk av sa han: «Det er en uvanlig tøff jobb å være leder av UDI.» Da han gikk ut døren fikk han 250 roser av sine medarbeidere. Han var en populær sjef, for et upopulært direktorat. I forbindelse med UDI-saken fikk journalist Trond Sundnes i Verdens Gang Skup-prisen for dekningen av saken som førte til Petter J. Drefvelin sin avgang. Alan Ball (regissør). Alan Ball (født 13. mai 1957 i Atlanta, Georgia) er en Oscar-vinnende produsent, manusforfatter og regissør. Han er best kjent for å ha skrevet manuset til den Oscar-vinnende filmen "American Beauty", og for å ha lagd HBO-serien "Six Feet Under". Biografi. Alan Ball har studert ved Florida State University School of Theatre. Ball begynte sin karriere med å skrive tv-serien "Cybill", med Cybill Shepherd i hovedrollen. Ball har uttalt at han baserte Anette Bennings redselsfulle forstadsfrue i filmen "American Beauty" på Cybill Shepherd, fordi hun hadde fått et rykte på seg for å være vanskelig å jobbe med. Alan Ball har dessuten skrevet manus till forskjellige teaterstykker. Alan Ball er åpent homoseksuell, og hans verk inneholder ofte homoseksuelle temaer og karakterer. I 2004 kjøpte Ball filmrettighetene til romanen "Towelhead", skrevet av Alicia Erian. Filmen hadde premiere på Toronto internasjonale filmfestival den 8. september 2007 under navnet "Nothing is Private" men ble senere lansert under tittelen "Towelhead". Filmen har blant andre Aaron Eckhart, Maria Bello, Toni Collette og debutanten Summer Bishil i hovedrollene. Ball har uttalt, at for ham er filmen en historie om personlig mot, og om å ta ansvar for seg selv i meget tidlig alder. I 2005 ble det kjent at Alan Ball skulle skrive og regissere en ny serie for tv-kanalen HBO, basert på Charlaine Harris' bokserie "Southern Vampire Mysteries". Serien, som fikk tittelen "True Blood", hadde premiere på HBO høsten 2007. I januar 2007 hadde hans teaterstykke "All That I Will Ever Be" premiere i New York Theatre Workshop i New York. "Six Feet Under". Alan Ball har skrevet 9 episoder av hans serie "Six Feet Under", og han har regissert 6 episoder, deriblant både piloten og avslutningsepisoden. Arkeologiåret 1784. Arkeologiåret 1784 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1784. K.k.. k.k. er forkortelse for det tyske uttrykket "kaiserlich-königlich", norsk: keiserlig-kongelig. Begrepet ble inntil 1867 brukt som betegnelse på myndighetene og de statlige institusjonene i keiserriket Østerrike. Etter opprettelsen av det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet ble forkorktelsen k. k. bare brukt på den vestlige halvdelen av riket (Cisleithanien også kalt Altösterreich). Den første k. (keiserlig) henspilte på tittelen keiser av Østerrike, den andre k. (kongelig) fra 1867 sto for tittelen konge av Böhmen som keiseren ledet i en personalunion. Foprkortelsen k.k. blir ofte forvekslet med k.u.k., som imidlertid statsrettslig er noe annet, nemlig betegnelsen på dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Olav Hilmar Iversen. Olav Hilmar Iversen (født 24. mars 1923 i Horten, død 25. desember 1997 i Alta) var en norsk patolog, kjent for et omfattende faglig forfatterskap innen kreftforskning, men også for et stort engasjement i forskningsformidling til publikum. Utdanning. Iversen tok examen artium i 1942 og begynte å studere teologi ved Universitetet i Oslo. Men han kom inn i motstandsarbeidet under andre verdenskrig og la teologien på hylla. Fra 1945 til 1948 studerte han medisin ved Københavns Universitet, deretter fortsatte han studiene ved Universitetet i Bergen, hvor han tok eksamen i 1951. Han var deretter turnuskandidat i Halden, Ballangen og Horten. I 1957 ble han forskningsstipendiat i patologi ved Rikshospitalet. Han forsvarte doktorgraden i 1962 på et arbeid om hudkreft hos mus og ble godkjent spesialist i patologi samme år. Virke. Olav Hilmar Iversen arbeidet ved patologisk avdeling på Rikshospitalet i 33 år og var professor i patologi ved Universitetet i Oslo i over 25 år. Han var seniorstipendiat fra 1990 til 1993 etter at han hadde gått av med pensjon i 1990. Da han begynte der, ble han engasjert av eksperimentell kreftforskning, hvor man forsker på levende organismer. Hans sjef, professor Leiv Kreyberg, hadde arbeidet under den internasjonalt anerkjente norske forskeren Knud Magnus Haaland og førte tradisjonen videre til Iversen, som bevarte interessen for dette hele livet. I 1991 tok han en ny doktorgrad, denne gangen filosofisk, og også den handlet om hudkreft. I 1964 overtok han som professor etter Leiv Kreyberg. Han ble da også overlege ved biopsiavdelingen og medvirket aktivt i planleggingen av patologibygget som Rikshospitalet fikk i 1971. Da ble de to avdelingene for biopsi og autopsi slått sammen til et sterkt fagmiljø for forskning, undervisning og medisinsk rutinearbeid. Da bruk av biopsier ble mer vanlig i medisinsk diagnostikk, medvirket Iversen til at Laboratorium for patologi ble etablert for å øke kapasiteten, og han arbeidet selv med diagnostikk der i mange år. Iversen var en dyktig formidler og foreleser. I 1978 lanserte han det selvutviklede systemet "Integrated Pathology Audiovisual Learning System" (IPALS) som kombinerte lysbilder med forelesninger innlest på lydbånd. Sammen med den tilhørende læreboken ble IPALS tatt i bruk over hele verden og kom særlig til nytte i utviklingsland med liten lærerkapasitet. Hans sterke kristne grunnsyn førte ham til aktivt engasjement i nasjonale og internasjonale organisasjoner for kristne leger, blant annet stod han for verdenskongressen for kristne leger i Oslo i 1969. I 1985 var han med på å gi ut en bok om obduksjon, han mente at det var nødvendig og var bekymret over motstanden som ble uttrykt i mange kristne kretser. Tyskland under Vinter-OL 1964. Tyskland under Vinter-OL 1964. Nittiseks sportsutøvere fra Tyskland, syttitre menn og tjuetre kvinner, deltok i ti sporter under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. Tyskland som stilte med et lag, med utøvere fra både Øst- og Vest-Tyskland, kom på sjette plass med tre gull- tre sølv- og tre bronsemedaljer. Olympiamesteren i kombinert, Georg Thoma, var Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Agens (naturvitenskap). Agens brukes i kjemi, biologi og fysikk om noe som er i stand til å forårsake en virkning. I medisinen er for eksempel en farmakologisk agens en kjemisk substans med farmakologisk eller biologisk effekt. Kinas riksvei 105. Kinas riksvei 105 ("G105" eller "Guodao 207") er en viktig hovedvei i Folkerepublikken Kina som løper fra Beijing i nord til Zhuhai (provinsen Guangdong i sør. Den er ført innom blant annet større byer som Langfang, Tianjin, Dezhou, Jining, Jiujiang, Nanchang, Ji'an og Guangzhou. Lengden er på om lag 2 717 km, og på kartet ser den ut som en nesten snorrett strek fra Beijing til Guangzhou. Over Lotusbroen knytter den an til Cotai i Macaos sørlige deler. Arkeologiåret 1773. Arkeologiåret 1773 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1773. Inger Inadomi. Inger Martine Inadomi (født Haldås den 22. desember 1937, død 6. februar 2010) var en tidligere diplomat, programredaktør og nestsjef i NRK Fjernsynet. Hun startet sin karriere som journalist i radioen og var blant annet sju år i Dagsnytt. Hun arbeidet en periode i Utenriksdepartementet. Inadomi har vært ambassaderåd ved den norske ambassade i New Delhi og underdirektør i NORAD. I 1988 gikk hun tilbake til NRK i stillingen som programredaktør. Hun var gift med universitetslektor i japansk, Masahiko Inadomi og er mor til Henrik Makoto Inadomi. Barry B. White. thumb Barry B. White er en amerikansk jurist. Han er fra november 2009 Amerikas forente staters ambassadør til Norge. White er utdannet fra Harvard College (1964) og Harvard Law School (1967). Han har i over 40 år arbeidet i firmaet Foley Hoag i Boston. Han var bidragsyter til Barack Obamas presidentvalgkamp. Francisco de Almeida. Francisco de Almeida, (født 1450 i Lisboa, død 1. mars 1510 ved Taffelberget), var en portugisisk sjøfarer og oppdager. Han vant sin første krig i krigen mot maurerne og erobringen av Granada i 1492. Almeida ble i 1505 utvalgt av kong Manuel I til den å bli den første visekongeen i Portugisisk India (fra starten var den posten tiltenkt Tristão da Cunha, men Almeida ble valgt i stedet), og Almeida forlot derfor Lisboa den 25. mars 1505 med 21 fartøy. Han seilte så rundt Kapp det gode håp, og kom til slutt til den østafrikanske byen Kilwa Kisiwani, og bygde der et fort. Siden fortsatte han til Kenya og byen Mombasa. Men målet til Almeida var hele tiden India, og ved ankomsten til India slo han leir i Cochin. Når Afonso de Albuquerque kom seilende til Cochin for å avløse Almeida som visekonge, vegret Almeida seg for å godkjenne de kongelige dokumentene som Albuquerque hadde med seg, og kastet Albuquerque i fengsel. Det var først når den portugisiske troppen kom noen måneder senere at Almeida bøyde seg, og begynte hjemreisen til Portugal. Han nådde imidlertid ikke dit, da han ble drept av khoikhoi-folket ved en strand i Sør-Afrika. Sovjetunionen under Vinter-OL 1964. Sovjetunionen under Vinter-OL 1964. Sekstini sportsutøvere, femtitre menn og seksten kvinner, fra Sovjetunionen deltok i åtte sporter, alpint, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Sovjetunionen, som deltok før tredje gang i et vinter-OL, ble beste nasjon for tredje gang med elleve gull-, åtte sølv- og seks bronsemedaljer. Skøyteløperen Jevgenij Grisjin var Sovjetunionens flaggbærer under åpningsseremonien. Lidija Skoblikova vant fire gullmedaljer. Trygdekontoret (TV-program). "Trygdekontoret" er et norsk humoristisk debattprogram for TV ledet av Thomas Seltzer. Programmet produseres av NRK og vises på NRK3. Første sending gikk av stabelen 11. februar 2009. I programmene har Seltzer ymse saksbehandlere på besøk og sammen diskuterer de og tar stilling til aktuelle og uaktuelle saker. Etter at NRK ble påført ekstra kostnader i forbindelse med avviklingen av finalen i Eurovision Song Contest 2010, ble programmet flyttet til radio etter tredje sesong. En radioversjon av programmet gikk på P3 i perioden november 2010 til februar 2011 før programmet ble flyttet tilbake til NRK3 hvor fjerde sesong for TV startet 22. februar 2011. NRK beskriver innholdet i programmet slik: "Ditt popkulturelle fyrtårn i natt og tåke, men samtidig en røykmaskin under stjerneklar himmel. I dårlige tider er gode råd dyre, og Thomas Seltzer skal sammen med tre saksbehandlere løse problemer du ikke engang visste du hadde, og kanskje vil du sitte igjen med noen nye." Seltzer ble kåret til beste mannlige programleder for programmet under Gullruten 2012. Trygdekontoret live. I forbindelse med NRKs "Fagdag", 17. juni 2010, ble det avholdt en livestreamet "Spessial"-sending med publikum. Tema for dagen var "Trenger vi rusen?". Gjester i Thomas Seltzers panel var Fanny Duckert, Anne Sandvik Lindmo, Hans-Tore Bjerkaas og Grete Strøm. Torsdag 12. mai 2011, under Nordiske Mediedager, ble det avholdt et live «Mediespesial». Davy Wathne, Morten Stokstad, Anne Sandvik Lindmo, og Trygve Rønningen utgjorde da Seltzers saksbehandlerpanel. I 2012 holdt Trygdekontoret en landsdekkende turné med forestillinger i Oslo, Elverum, Askim, Skien, Stavanger, Tromsø, Bodø, Etne og Bergen. Hver forestilling har, på lik linje med tv-programmet, eget tema og deltagerpanel. Østerrike under Vinter-OL 1964. Østerrike under Vinter-OL 1964. Åttitre sportsutøvere, sekstini menn og fjorten kvinner, fra Østerrike deltok i ti sporter, alpint, kunstløp, kombinert, hurtigløp på skøyter og skihopping under Vinter-OL 1964 i Innsbruck i Østerrike. Vertsnasjon Østerrike, ble nest beste nasjon med fire gull-, fem sølv- og tre bronsemedaljer. Kunstløperen Regine Heitzer var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Quentin Bryce. Quentin Alice Louise Bryce født 23. desember 1942) er Australias nåværende generalguvernør. Hun er den første kvinnelige generalguvernør i Australia. Bryce er tidligere guvernør i Queensland. Bryce ble født Quentin Strachan i Brisbane, Queensland, men tilbrakte mesteparten av barndommen i svært små landlige byer, som Ilfracombe, et tettsted med omtrent 270 innbyggere. Bryce fullførte utdannelsen sin ved University of Queensland, der hun ble jurist. Hun ble ved universitetet og ble det første kvinnelige fakultetsmedlemmet ved universitetet. Bryce markerte seg ofte hva gjaldt temaet kvinner. I 1978 ble hun medlem av The National Women's Advisory Council, og hun fikk flere liknende stillinger, inkludert første direktør for Queensland Women's Information Service, direktøren for Queensland-grenen av Human Rights and Equal Opportunity Commission og den føderale Sex Discrimination Commissioner i 1988. For sin innsats for samfunnet har hun fått flere utmerkelser, deriblant Order of Australia i 1988 og Johanniter-ordenen i 2003. Bryce ble utnevnt til guvernør i Queensland i 2003. Hennes innsats var ikke uten kontroverser, ettersom hun avsatte en eldre embetsmann og fikk flere andre til å slutte kort etter at hun ble innsatt. Det ble også oppstyr da hun brukte sin offisielle residens til å arrangere bryllupet til sin sønn Rupert. Da hun ble utnevnt til Australias 25., og første kvinnelige, generalguvernør ble dette hyllet av flere kvinner rundt om i Australia som et viktig trekk. Imidlertid var det bekymring om at hennes lederstil er vanskelig, ettersom flere embetsmenn også har trukket seg etter at hun ble generalguvernør også. Turen til Afrika, som ble sett på som en kampanje for å sikre Australia plass i FNs sikkerhetsråd, ble også kritisert for å ha kostet altfor mye. I egenskap av generalguvernør er hun ordenskansler og første følgesvenn av Order of Australia. Canada under Vinter-OL 1968. Canada under Vinter-OL 1968. Syttini sportsutøvere, sekstifire menn og femten kvinner, fra Canada deltok i ni sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, hurtigløp på skøyter, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Canada kom trettende plass med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Drittsekk. Drittsekk er et skjellsord, det vil si et ord som brukes om folk på en nedsettende måte. Betegnelsen brukes særlig om en person som ansees å oppføre seg ubehagelig, egoistisk eller hensynsløst overfor andre. Det norske uttrykket ble kjent i internasjonal presse i 1993, da den norske miljøvernministeren Thorbjørn Berntsen kalte sin britiske kollega John Gummer «den største drittsekken jeg har møtt» etter at Gummer nektet å diskutere problemet med det britiske atomanlegget i Sellafield og sur nedbør på norsk jord. På andre språk. Tilsvarende uttrykk i engelsk og amerikansk slang er "dirtbag", "shitbag", "shithead" og annet, men da oftere med betydningen «utiltalende», «dum» og «ukultivert person uten verdi». På svensk er uttrykket gjerne "skitstövel", på dansk "pisstøvel". Ordet "dritt" har etymologisk det samme opphavet som det engelske "dirt" (trulig norrønt "drit", "drítr"), som i dag kan bety både «møkk», «søle», «løs» og «hard jord». Når lydene bytter plass i ord, som i "dritt" og "dirt", kalles det metatese. Kwajalein. Kwajalein eller Kwajaleinatollen (Marshallesisk "Kuwajleen") er en atoll blant Ralik-kjeden i det nordlige Stillehavet og tilhører Marshalløyene. Geografi. Kwajalein ligger ca 400 km nordvest for hovedøya Majuro. Atollen er en korallatoll med et totalt areal på ca 145,6 km², med en landmasse på ca 16,39 km² og en lagune på ca 2.173,78 km². Lagunen er ca 130 km lang og ca 32 km bred. Atollen er den største bland Marshalløyene, og består av ca 93 øyer, hvorav den høyeste toppen ligger på kun 10 moh. Atollen regnes som den tredje største i verden, og den indre lagunen, med et areal på ca 839,3 km², regnes som den største i verden. Befolkningen består av ca innbyggere, der de fleste er amerikansk militærpersonell som bor på hovedøya. Forvaltningsmessig utgjør atollen en egen kommune. Hovedøya har en liten flyplass "Kwajalein Airport" (IATA-kode "KWA") med kapasitet for lokale fly. Historie. Ralik-kjeden har trolig vært bebodd av mikronesere siden ca 1000 f.Kr., og Kwajalein har vært en kulturell betydelig øygruppe i Ralik-kjeden.Noen øyer ble oppdaget alt i 1526, av den spanske kapteinen "Alonso de Salazar". Kwajalein ble oppdaget den 7. januar 1565 av den spanske kapteinen "Alonso de Arellano". Øyene havnet senere under spansk suverenitet. "Neuguinea-Compagnie", et tysk handelsselskap, etablerte seg på Ralik-kjeden omkring 1859 og den 22. oktober 1885 kjøpte det tyske keiserrike hele Marshalløyene av Spania. Selskapet forvaltet øyene frem til den 13. september 1886 da området først ble et tysk protektorat, og i 1906 ble en del av Tysk Ny-Guinea. Også japanerne besøkte øyene i 1885. Under første verdenskrig ble området okkupert av Japan i oktober 1914, som i desember 1920 fikk et forvaltningsmandat — det japanske Stillehavsmandatet — over omdrådet av Folkeforbundet etter Versaillestraktaten i 1919. Under andre verdenskrig ble øygruppen brukt som militærbase av Japan frem til USA erobret området våren 1944. Deretter havnet øygruppen under amerikansk suverenitet. I 1947 ble Marshalløyene, sammen med Karolinene, utnevnt til "Trust Territory of the Pacific Islands" av FN, og ble forvaltet av USA frem til landets selvstendighet i 1979. Under den amerikanske prøvesprengningen av kjernefysiske våpen på 1940- og 1950-tallet på Bikiniatollen og Enewetakatollen, ble lokalbefolkningen evakuert til Kwajalein. Atollen har blitt leid av USA siden 1950-tallet, og brukes til utvikling av ballistiske missiler ved "Ronald Reagan Ballistic Missile Defense Test Site" (også "Kwajalein Missile Range"). Hans Olav Østgaard. Hans Olav Østgaard (født 13. oktober 1944) er en norsk jurist og statstjenestemann. Østgård ble i 1969 cand.jur. ved Universitetet i Oslo. Han begynte deretter i 1970 i Justisdepartementet, der han var lovrådgiver og seksjonssjef fram til 1981. Østgaard ble så ekspedisjonssjef i departementets Polaravdelingen, deretter i Utlendingsavdelingen og til sist i Kriminalomsorgsavdelingen. I 1993 ble han utnevnt til sjef for Politiets overvåkningstjeneste, der han satt til 1997. Fra 1997 til 2012 var Østgaard assisterende departementsråd i Justisdepartementet. Østgaard satt som sjef for Politiets overvåkningstjeneste på et tidspunkt da Lund-kommisjonen gransket de de hemmelige tjenestene i Norge. Det ble fra POTs side satt i verk etterforskning av ett av kommisjonens medlemmer og avsløringene av dette medførte i 1996 at både Grete Faremo, som hadde vært justisminister mens etterforskningen pågikk, og Østgaard gikk av. Sverige under Vinter-OL 1968. Sverige under Vinter-OL 1968. Sekstiåtte sportsutøvere, femtini menn og ni kvinner, fra Sverige deltok i ni sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skøyter, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Sverige kom på niende plass med tre gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Medaljevinnerne. Тоini Gustafsson, olympisk mester på 5 og 10 km langrenn Bexhill-on-Sea. Sjøpromenaden på en mer forblåst dag i august. Bexhill-on-Sea, som oftest kun kalt for Bexhill, er en by og et badested i fylket East Sussex sør i England innenfor distriktet Rother. Byen har en befolkning på rundt 40 000 mennesker. "Rother Swim Academy" ligger her. Byens opprinnelige angelsaksiske navn var "Bexelei", fra "leah", en skog/skogsåpning hvor det vokste buksbomtrær ("Buxus"). Historie. De tidligste bevis på bosetning fra stedet kommer fra oppdagelsen av primitive båter ved Egerton Park. Byen kom inn i offisiell eksistens med et charter fra 772 hvor kong Offa av Mercia ga land til biskop Oswald for å bygge en kirke. Tre hundre år senere, rundt 1066, ga Vilhelm Erobreren Hastings’ rape (landinndeling), inkludert den erobrede byen Bexhill (også referert til som «Badman Town»), til Robert, greve av Eu, som krigsbytte. Landgodset Gotham i Bexhill var eid av familien de Lyvet (Levett) fra tidlig av. Thomas de Lyvet, sønn av Richard, Gotham til James Fiennes, 1. baron Saye og Sele (død 1450). Thomas’ datter Elizabeth, som giftet seg med William Gildredge av Withyham, bestred eierskapet til Gotham, uten hell, i 1445. Familien Gildredge levde senere i nærheten av Eastbourne hvor de ved 1554 eide det meste av landet. Dagens Gildredge Park i Eastbourne er navngitt etter familien. Det meste av landene ble gitt videre ved ekteskap til familien Gilbert (i dag Davies-Gilbert) av Eastbourne som gjorde landgodset Gildredge til sitt eget. Kirken var eid av landgodset Bexhill inntil dronning Elisabeth I av England overtok det i 1590 og ga det til Thomas Sackville, den gang baron Buckhurst. Thomas ble den første jarl av Dorset i 1603. I 1813 da den mannlige slektslinjen døde ut giftet Elizabeth Sackville seg med den femte jarl av De La Warr, og hun og hennes ektemann arvet Bexhill. Den tidlige historie kan fortsatt ble sett i gatenavnene, som Sackville Road, Buckhurst Road, De La Warr Parade, og King Offa Way. Den 20. mai 1729 da en skypumpe kom mot stranden, ble en tornado og dro rundt 20 km innover land mot Battle og Linkhill, og ni gårder og eiendommer ble betydelig ødelagt. Smugling var omfattende i dette området tidlig på 1800-tallet. I 1828 ble den lokale forbrytere, «Little Common Gang», involvert i hva som er blitt kjent «slaget ved Sidley Green», et område nord for Bexhill. Lokalstyre. I løpet av den lokale styringsreformen i 1974 ble Bexhill en del av Rothers distriksråd ("Rother District Council") og derigjennom tapte sitt byråd. I dets sted ble Bexhill en by i henhold til Charter Trustees, tillitsmannsstyre, og representert med byrådsmedlem i Rothers distriksråd. Et kvartalsholdt forum bli holdt for å gi samfunnet en stemme på lokalt nivå. Rothers distriksråd blir holdt i Bexhill og valg blir gjennomført hvert fjerde år. 83 byrådsmedlemmene blir valgt, 18 av disse kommer fra de 9 administrative enhetene som utgjør Bexhill. For valget i mai 2007 utgjorde valgresultatet 14 konservative, 3 liberaldemokrater og 1 uavhengig. Valg til parlamentet blir holdt i nabobyen Battle. På europeisk nivå er Bexhill representert av den sørøstlige region som holder 10 seter i Europaparlamentet. Valget for juni 2004 ga 4 konservative, 2 liberaldemokrater, 2 fra partiet United Kingdom Independence Party, 1 fra Arbeiderpartiet og fra grønne, ingen av dem levde i East Sussex. Landemerker. Steder av særlig vitenskapelig interesse ligger innenfor distriktet Bexhill; High Woods. Det har biologisk betydning ettersom det er det eneste kjente skogslandet for vintereik ("Quercus petraea") i East Sussex. Det er også funnet mange fossiler i Bexhill. I 2009 ble verdens eldste edderkoppnett funnet innkapslet i rav i byen. Det var 140 millioner år gammelt. Økonomi. Reginald Sackville, 7. jarl De La Warr, besluttet å omdanne det som var en landsby på en ås rundt en kirke til et eksklusiv badested ved kysten og som han navnga Bexhill-on-Sea. Han var virksom i å bygge en beskyttende sjømur sør for landsbyen, og vegen overfor ble derfor kalt for De La Warr Parade. Store hus ble bygget innover landet derfra og den nye byen fikk sin begynnelse. I 1890 ble det luksuriøse hotellet Sackville Hotel bygget. Bexhill var stedet for det første billøp på bane i Storbritannia som skjedde i mai 1902. Skilt i utkanten av byen har teksten «Birthplace of British Motor Racing» ("Fødested for britisk motorløp") under byens navn. "Bexhill 100 Festival of Motoring", holdt ved Bexhills strandpromenade, feiret dette minnet i for motorsporten i Storbritannia fra 1990 til 2002. Dens finalefestival ble feiret hundreårsdagen for de opprinnelige løpene. I løpet av festivalen i 1999 opprette organisatorene "The Bexhill 100 Motoring Club" slik at selv om festivalen ikke lenger eksisterer fortsetter aktivitetene i en egen klubb og dens komite organiserer hvert år et veteranbilshow, "The Bexhill 100 Motoring Club Classic Car Show", som blir holdt i august i The Polegrove, Bexhill. De La Warr Pavilion, en utstillingsbygning som var den store tanken til den niende jarl De La Warr, ble åpnet i 1935 og er det første eksempelet på moderne arkitektur i en britisk offentlig bygning. Under den andre verdenskrig var Bexhill nevnt som et sted for å invadere England som en del av «Operasjon Sjøløve» av Nazi-Tyskland. Byen, som mange andre engelske badesteder, er nå mer et fast bebodd samfunn. Selv det er en mindre underholdning- og forlystelsesområde ved sjøsiden har byen i dag en større fastboende befolkning. Arkeologiåret 1783. Arkeologiåret 1783 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1783. Fødsler. 19. september: Johann Gustav Gottlieb Büsching, tysk arkeolog, germanist og folklorist (død) Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1968. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1968. Førtiåtte sportsutøvere, førtien menn og sju kvinner, fra Tsjekkoslovakia deltok i åtte sporter, aking, alpint, kunstløp, ishockey, langrenn, kombinert, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Tsjekkoslovakia kom på fjortende plass med en gull- to sølv og en bronsemedalje. Einars Repše. Einars Repše (født 9. desember 1961 i Jelgava) er en latvisk politiker for partiet Jaunais Laiks. Han var Latvias statsminister fra 7. november 2002 til 9. mars 2004. Repše er utdannet fysiker fra Det latviske statsuniversitetet, nå Universitetet i Latvia, der han i 1986 avla en grad med spsialisering i radioelektronikk. Han ble i 1988 politisk engasjert i Latvias nasjonale uavhengighetsbevegelse» (LNNK), som sto for ønske om uavhengighet for Latvia fra Sovjetunionen. I 1990 ble han valgt til nasjonalforsamlingen. Mellom 1991 og 2001 var Repše sentralbanksjef i Latvias bank og hadde i denne perioden ansvar for innføringen av en nasjonal valuta, den latviske "rublis", som i årene 1992 til 1993 fungerte som valuta før latvisk "lat" ble innført i 1993. Det lykkes å gjøre valutaen stabil, noe som bidro til Repšes popularitet. Repše grunnla i 2001 et nytt politisk parti, Jaunais Laiks («Ny æra»). Etter valget i november 2002 ble Repše statsminister i spissen for en koalisjonsregjering, som hadde kamp mot korrupsjon og skatteunndragelse som hovedsaker. Koalisjonen falt gradvis fra hverandre og i mars 2004 gikk regjeringen av. Partiet Jaunais Laiks vendte tilbake til regjeringsposisjon i desember 2004, nå med Repše som forsvarsminister. Han gikk av fra denne posten i desember 2005, som følge av en granskning av eiendomsinvesteringer han gjorde mens han satt i regjeringen. Det ble satt i verk etterforskning, som endte med at det ikke ble reist tiltale siden det ikke ble avdekket straffbare forhold. Den 12. mars 2009 ble Repše på nytt finansminister i Latvia. Arkeologiåret 1780. Portrett av Henry Salt av John James Halls (ca. 1815) Arkeologiåret 1780 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1780. USA under Vinter-OL 1968. USA under Vinter-OL 1968. Nittifem sportsutøvere, syttifire menn og tjueen kvinner, fra USA deltok i ti sporter under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, hurtigløp på skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. USA kom på niende plass med en gull-, fem sølv- og en bronsemedalje. Skøyteløperen Richard McDermott var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. Arkeologiåret 1779. Arkeologiåret 1779 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1779. Vest-Tyskland under Vinter-OL 1968. Vest-Tyskland under Vinter-OL 1968. Åttisju sportsutøvere fra Vest-Tyskland, sekstisju menn og tjue kvinner, deltok i ti sporter under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. Det var første gang som Vest-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et vinter-OL. I alle vinter-OL etter andre verdenskrig stilte Vest- og Øst-Tyskland felles lag unntatt under OL 1948 i St. Moritz da Tyskland ikke fikk lov å delta på grunn av sin rolle under andre verdenskrig. Vest-Tyskland kom på en åttende plass med to gull-, to sølv og tre bronsemedaljer. Akeren Hans Plenk var Vest-Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Knights of Cydonia. «Knights of Cydonia» er en sang skrevet av det engelske rockebandet Muse. Det er den ellevte sangen på albumet "Black Holes & Revelations" som ble utgitt i 2006, og ble senere utgitt som den tredje singlen fra albumet. Den finnes også på konsertalbumet "H.A.A.R.P" fra 2008 som nummer to på listen. Sangen er i tillegg med i videospillet. Sangtittelen «Knights of Cydonia», kommer delvis fra en region på planeten Mars kalt "Cydonia Mensae", også kjent som Ansiktet på Mars. Operation Redwing. Operation Redwing var en amerikansk serie på 17 er av atomvåpen fra mai til juli 1956, utført ved Bikiniatollen og Enewetakatollen. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Wigwam og forgjengeren til Operation Plumbbob. Det primære formålet med operasjonen var å teste nye, anregenerasjons termonukleære enheter. Referanser. Redwing Jeremy Hummel. Jeremy Hummel (født 8. desember 1973) er en amerikansk trommeslager. Han er trommisten i det amerikanske post-grunge-/Nu metal-/Hard rock-bandet Breaking Benjamin som han dannet sammen med Benjamin Burnley i 1998. Jeremy Hummel startet å spille trommer da han var 3 år gammel. Monrad Alvestad. Monrad Alvestad (født 25. september 1904 i Bokn) er en norsk politiker som var i perioden 1946-1947 ordfører i Bokn for Arbeiderpartiet. Alvestad giftet seg med Gudrund Louise Ognøy (født 28. november i 1911). Operation Quicksilver. Operation Quicksilver var en serie på 18 amerikanske prøvesprengninger av atomvåpen, utført ved Nevada Test Site i 1978 og 1979. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Tinderbox, og forgjengeren til Operation Cresset. Referanser. Quicksilver Øst-Tyskland under Vinter-OL 1968. Øst-Tyskland under Vinter-OL 1968. Femitsju sportsutøvere fra Øst-Tyskland, førtifem menn og tolv kvinner, deltok i ni sporter under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. De deltok i aking, alpint, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. Det var første gang som Øst-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et vinter-OL. I alle vinter-OL etter andre verdenskrig stilte Øst- og Vest-Tyskland felles lag unntatt under OL 1948 i St. Moritz da Tyskland ikke fikk lov å delta på grunn av sin rolle under andre verdenskrig. Øst-Tyskland kom på en tiende plass med en gull-, to sølv og to bronsemedaljer. Thomas Köhler var Øst-Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Tonna. Tonna er en kommune i Landkreis Gotha i den tyske delstaten Thüringen. Tonna er en del av Verwaltungsgemeinschaft Fahner Höhe, som har sin administrasjon i bydelen Gräfentonna i Tonna. Kommunen befinner seg i den nordligste delen av landkreisen, ca 20 km nord for administrasjonsbyen Gotha og 7 km øst for Bad Langensalza. Kommunen hadde 2,895 innbyggere den 31. desember 2008. Tonna består av de to småbyene Gräfentonna og Burgtonna. I Gräfentonna er det en jernbanestasjon på banestrekningen fra Bad Langensalza til Erfurt. Michael Rose. Hugh «Michael» Rose (født 1940 i Britisk India) er en britisk general. Han er mest kjent for sin rolle under Jugoslavia-krigene, da han var sjef for UNPROFOR i Bosnia-Hercegovina. Militær karriere. Rose er utdannet ved Cheltenham College og studert ved University of Oxford og Sorbonne. Han startet sin militære karriere i 1959 i Gloucestershire Regiment i reserven av Territorial Army, men skiftet i 1962 til Royal Air Force Volunteer Reserve. Rose ble i 1964 tilknyttet Coldstream Guards. Etter å ha gjennomgått stabsskole ble Rose i 1973 brigademajor for 16th Parachute Brigade. Fra 1979 til 1982 var han sjef for 22nd SAS Regiment. I denne tiden fikk han ansvar for å lede operasjonen mot den okkuperte iranske ambassaden i London i 1980. Under Falklandskrigen tjenestegjorde han som sjef for styrkene fra Special Forces, som var i felten under konflikten mot Argentina. Rose ble senere sjef for infanteriskolen og for Special Forces. Han studerte også ved Royal College of Defence Studies, for deretter å holde territoriell kommando i Storbritannia. I tillegg til tjenesten på Falklandsøyene, har Rose i sin militære karriere tjenestegjort i Nord-Irland. Han har også vært stasjonert Midtøsten, Tyskland, Aden, Malaysia, i De arabiske gulfstater og Dhofar. I 1994 ble Rose sjef for UNPROFOR, FNs styrke i Bosnia-Hercegovina. Etter å ha avsluttet tjenesten i Bosnia-Hercegovina 1995 fikk han igjen landkommando i Storbritannia, før han til 1997 gjorde tjeneste som generaladjutant og aide-de-camp for Storbritannias dronning. Etter endt tjeneste i det britiske forsvaret har Rose arbeidet som direktør i det private sikkerhetsfirmaet Control Risks Group. Han har også markert seg som motstander av statsminister Tony Blairs støtte til Invasjonen av Irak i 2003. Utmerkelser. Rose er tildelt en rekke utmerkelser. Han fikk i 1981 Queen's Gallantry Medal. I 1986 ble han utnevnt til kommandør av Order of the British Empire. Rose ble i 1994 utnevnt til Knight Commander av Order of the Bath og derved adlet. han har deretter rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. I 1995 ble han tildelt Distinguished Service Order. Han er også hedret med utnevnelse til "Colonel of the Regiment" for Coldstream Guards. Arkeologiåret 1778. Arkeologiåret 1778 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1778. Østerrike under Vinter-OL 1968. Østerrike under Vinter-OL 1968. Syttiseks sportsutøvere, sekstitre menn og tretten kvinner, fra Østerrike deltok i ti grener, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1968 i Grenoble i Frankrike. Østerrike kom på femteplass på den uoffisielle medaljestatistikken med tre gull-, fire sølv- og fire bronsemedaljer. Forks. Forks er en by i Clallam County i delstaten Washington i USA. Ved folketellingen i 2000 hadde byen 3120 innbyggere. Byen hadde i mange år den lokale tømmerindustrien som sin største industri. De siste årene har denne industrien blitt stadig mindre, og mange er nå sysselsatt ved de to lokale fengslene, og turisme fra sportsfiskere og besøkende fra Olympic nasjonalpark, Handlingen i bøkene i "Twilight-serien" foregår i Forks, og har økt turiststrømmen. Carlton Barrett. Carlton "Carly" Barrett (født 17. desember 1950, død 17. april 1987) var en innflytelsesrik jamaicansk trommeslager og låtskriver. Carlton Barrett startet sin karriere sammen med sin bror, bassisten Aston Barrett, i Lee «Scrath» Perrys band «The Upsetters». I 1969 begynte begge to å spille med The Wailers. Bandet utgjorde da de to Barrett brødrene, Bob Marley, Bunny Wailer og Peter Tosh. Carlton Barrett var trommeslager for the Wailers fra 1969 og helt til sin død i 1987. Det var Carlton Barrett som fant opp den såkalte «One Drop Rythm» på trommer og sammen med Carltons rytmiske trommer spilte Aston Barrett sin dominerende, ledende reggaebass. Dette er mye av grunnen til The Wailers suksess verden om. Selv om Peter Tosh og Bunny Wailer forlot bandet fortsatte Carlton i The Wailers sammen med sin bror og Bob Marley. Likevel spilte Carlton Barrett trommer for mange kjente reggaeartister som for eksempel Peter Tosh, Alpha Blondy, Johnny Clarke, Bunny Wailer og Burning Spear. Carlton Barrett ble skutt og drept utenfor sitt hjem i Kingston 17. april 1987. Han vil alltid bli husket som en av de mest innflytelsesrike reggaetrommeslagerene noensinne. Felice Romani. Felice Romani (født 31. januar 1788 i Genova, død 28. januar 1865 i Moneglia) var en italiensk forfatter og librettist av tallrike operaer. Liv. Etter å ha studert ved universitetet i Genova foretok han lange reiser gjennom en rekke europeiske land, blant annet gjennom Spania, Hellas, Tyskland og Frankrike. Deretter slo han seg ned i Milano og ble hovedlibrettist ved byens Teatro alla Scala. Han bandt seg imidlertid ikke utelukkende til denne scenen. Sammenlignet med tekstene til sine mange middelmådige samtidige forfatterkolleger viste hans bøker seg kvalitetsmessig overlegne. I dag blir han derfor med rette regnet som sin tids mest betydningsfulle italienske operalibrettist. Han foretrukne komponister var Gioachino Rossini, Gaetano Donizetti, Vincenzo Bellini og Simon Mayr. Ved siden av nesten 100 libretti skrev han også dikt og oversatte fransk litteratur til sitt morsmål. Frankrike under Vinter-OL 1972. Frankrike under Vinter-OL 1972. Førti sportsutøvere, trettitre menn og sju kvinner, fra Frankrike deltok i ni sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, hurtigløp på skøyter, langrenn, skihopping, kombinert og skiskyting under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Frankrike kom på 16. plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Kunstløperen Patrick Péra var Frankrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Arkeologiåret 1777. Arkeologiåret 1777 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1777. Italia under Vinter-OL 1972. Italia under Vinter-OL 1972. Førtifire sportsutøvere, førtien menn og tre kvinner, fra Italia deltok i ni sporter, aking, alpint, bobsleigh, langrenn, skihopping, kombinert kunstløp, skiskyting og hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Italia ble åttende beste nasjon med to gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Bobkjøreren Luciano de Paolis var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Japan under Vinter-OL 1972. Japan under Vinter-OL 1972. Åttifem sportsutøvere fra Japan, sekstifem menn og tjue kvinner, deltok i ti sporter under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skøyter, skihopping, kombinert, skiskyting og ishockey. Vertsnasjonen Japan kom på en ellevte plass med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Det var første gangen Japan vant en gullmedalje i et vinter-OL. Live in Amsterdam (Toto). "25th Anniversary: Live in Amsterdam" er et konsertalbum fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i 2003 i forbindelse med feiringen av deres 25 år som band. I forbindelse med CD-utgivelsen ble det også solgt en live DVD av hele konserten. Sporliste. Alle sangene er skrevet av pianist/vokalist David Paich, unntatt hvor annet er notert. Gyrth Godwinson. Gyrth Godwinson, angelsaksisk "Gyrð Gōdwinson", (ca 1032 – 1. oktober 1066) var den fjerde sønn av Godwin, jarl av Wessex, og således en yngre bror av kong Harald Godwinson. Gyrth dro sammen med sin eldste bror Svein Godwinson i landflyktighet til Flandern i 1051, men i motsetning til Svein kunne han dra tilbake til England sammen med resten av familien det påfølgende året. Sammen med sine brødre Harald og Toste Godwinson var Gyrth tilstede ved sin fars dødsseng den 15. april 1053. Etter farens død greide familien beholde sine posisjoner i England. Harald arvet jarledømmet Wessex og ble den nest mektigste i landet etter kongen. Gyrth ble gjort til jarl over East Anglia, Cambridgeshire og Oxfordshire en gang i tiden 1055–1057. Sammen med sin bror Leofwine Godwinsons jarledømmer i Kent, Essex, Middlesex, Hertford, Surrey og antagelig Buckinghamshire, kontrollerte sønnene til Godwin hele det østlige England. Dessuten var Toste Godwinson jarl av Northumbria. Deres søster Edith av Wessex (angelsaksisk Eadgythe) var i tillegg gift med kongen selv, Edvard Bekjenneren. Det gjorde familien til den mektigste politiske kraft i det angelsaksiske England. I henhold til Orderic Vitalis og William av Malmesbury forsøkte Gyrth uten hell å overtale Harald Godwinson fra å gå i kamp mot Vilhelm Bastarden. Isteden ville han selv lede de engelske styrkene mot normannerne slik at broren ikke brøt sin påståtte ed som han skal ha gitt til Vilhelm om la den sistnevnte etterfølge som Englands konge. Broren Harald lot seg ikke overtale, og gikk mot Vilhelm i slaget ved Hastings. Her ble Gyrth drept sammen med Harald og broren Leofwine. I BBCs TV-serie i to deler, "Conquest" (1966) ble Gyrth portrettert av skuespilleren Malcolm Webster. Jugoslavia under Vinter-OL 1972. Jugoslavia under Vinter-OL 1972. Tjueseks sportsutøvere, alle menn, fra Jugoslavia deltok i fire sporter, alpint, kombinert, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Jugoslavia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en åttendeplass i skihopping stor bakke. Lene Løken. Sigrun Helene (Lene) Løken (født 3. august 1947) er en norsk kulturleder. Siden 1993 har hun vært direktør i Film & Kino. Hun er utdannet journalist og cand.mag. Løken har vært statssekretær i SMK 1990-1992 og Kulturdepartementet 1992-1993 for Åse Kleveland. Løkenutvalget. Kulturminister Trond Giske satte i oktober 2007 ned et utvalg som skulle foreta en gjennomgang av de ulike støtteordningene og strukturene på kulturområdet og valgte Lene Løken som leder. Utvalget Leverte sin sluttrapport 5. juni 2008. Leofwine Godwinson. Leofwine Godwinson (ca 1035 – 4. oktober 1066) var en yngre bror av kong Harald Godwinson, og den femte sønnen av Godwin, jarl av Wessex. Da familien ble forvist fra England i 1051 dro Leofwine sammen med Harald til Irland. Han kom tilbake til England det påfølgende året sammen med resten av familien. Han var dog ikke tilstede ved farens dødsseng i april 1053. Etter farens død i 1053 greide sønnene til Godwin å beholde og styrke sin mektige posisjon i det angelsaksiske England. Harald arvet jarledømmet Wessex og ble den nest mektigste i England etter kongen. Leofwine ble gjort til jarl av Kent, Essex, Middlesex, Hertford, Surrey og antagelig Buckinghamshire en gang mellom 1055 og 1057. Sammen med sin bror Gyrth Godwinsons jarldømmer i East Anglia, Cambridgeshire og Oxfordshire kontrollerte familien hele østlige England. I tillegg var broren Toste Godwinson for en tid jarl av Northumbria og søsteren Edith av Wessex var gift med kongen, Edvard Bekjenneren. Da broren Harald sto nærmest til å etterfølge den barnløse kongen var det bare utenlandske krefter som truet familiens posisjon, først og fremst Vilhelm Bastarden, hertug av Normandie. Leofwine ble drept i slaget ved Hastings i 1066 sammen med brødre Harald og Gyrth. I BBCs TV-serie i to deler, "Conquest" (1966) ble Leofwine portrettert av skuespilleren Sebastian Breaks. Arkeologiåret 1776. Arkeologiåret 1776 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1776. Arkeologiåret 1775. Arkeologiåret 1775 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1775. Froude-krylov-kraft. "Froude-krylov-kraften" er den kraften som et legeme (for eksempel en båt eller en flottør) opplever i en bølge, som følge av trykket som forplanter seg gjennom bølgen. Froude-krylov-kraften hører til de hydrodynamiske kreftene (i motsetning til hydrostatiske krefter, og kalles også «dynamisk oppdrift». formula_1 formula_3 Arkeologiåret 1774. Arkeologiåret 1774 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1774. Jan Jensen. Jan Jensen (født 14. juli 1944, død 22. oktober 2002) var en norsk idrettsleder. Jensen var president i Norges Skiforbund fra 1995 til 2002. Før dette var han leder for Østfold skikrets og idrettskrets. Jensen var også første visepresident i Norges Idrettsforbund. Med Jan Jensen som president ble Norges skiforbunds økonomi snudd fra konkursbo til solid overskudd. Ola Knut Bakke. Ola Knut Bakke (født 1. april 1924 på Ringerike) er en norsk idrettsleder og hotelleier. Han fikk «Norske Idrettsleder Veteraners Ærespris» i 1993 og blir omtalt som den som «fremtredende katalysator for Norges alpinrevolusjon». Han hørte til Stabæk alpin. Utdanning og virke. Bakke er utdannet innen hotellfaget fra Norsk Hotellfagskole. Han har arbeidet på hoteller og restauranter både i Norge og i utlandet og har vært medlem av representantskapet i Norsk Hotell og Restaurantforbund. I Oslo har han drevet og eiet restauranter som Lanternen, Skansen og Rondo. Han var aktivt med i ungdoms- og idrettsarbeid i Norges Tennisforbund, Norges Idrettsforbund og Norges Skiforbund. Han var også aktiv i Junior Chamber International, hvor han hadde toppverv både nasjonalt og internasjonalt. Libanon under Vinter-OL 1972. Libanon under Vinter-OL 1972. Én mannlig sportsutøver fra Libanon deltok i alpint under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Libanon, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ingen medaljer. Beste plassering var en 45. plass i storslalåm for menn. Hans Petter Aarseth. Hans Petter Aarseth (født 29. desember 1940) er en norsk lege og helseleder. Aarseth studerte medisin ved Universitetet i Oslo (UiO) og ble uteksaminert i 1965. Etter endt turnustjeneste var han ansatt ved Fysiologisk institutt ved UiO, der hans forskningsfelt var innen sirkulasjon og lungefysiologi. I 1978 begynte han med klinisk arbeid ved Aker sykehus, senere Ullevål sykehus. Han ble spesialist i indremedisin i 1984, og grenspesialist på nyresykdommer i 1986. Fra 1996 til 2002 var han president i Den norske legeforening. Siden 1. juli 2002 har han arbeidet i Helsedirektoratet, der han er direktør i divisjon for spesialisthelsetjenester og en del av ledergruppen i direktoratet. Aarseth ble i 2010 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for innsats for norsk helsetjeneste. Dådyr (film). "Dådyr – I Will Have Them All" er en film av Aune Sand. Filmen er egenfinansiert, filmet og redigert av Sand selv. Scener fra filmen ble vist i 2009, og handler om en mann som reiser rundt og forfører kvinner. Filmen er innspilt i Colombia, Brasil, Cuba, Ukraina, Massachusetts og New York. Sand sa om den tidligere pornoaktøren Aylar Lie, som spiller i filmen, at hun er «det største talentet siden Liv Ullmann». Filmen er hittil ikke blitt vist for publikum. Sand sa i 2010 at filmen er ferdig filmet, men ligger uklippet hjemme i noen kasser hos foreldrene hans. Liechtenstein under Vinter-OL 1972. Liechtenstein under Vinter-OL 1972. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne, fra Liechtenstein deltok i to sporter, alpint og aking under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Liechtenstein, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to tiendeplasser i utfor og slalåm for damer. Kristian Siem. Kristian Siem (født 7. februar 1949) er en norsk forretningsmann. Siem er styreformann i Siem Industries, et tidligere børsnotert selskap med eierinteresser i olje- og gassindustrien samt shipping. Siem har vært styreformann og hovedaksjonær i Norwegian Cruise Line. Siem har bodd flere år i Sveits, og bestemte seg sommeren 2009 for å flagge hjem sin flåte til Norge. Kongen utnevnte i 2011 Siem til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for næringslivet.» Mongolia under Vinter-OL 1972. Mongolia under Vinter-OL 1972. Fire sportsutøvere, alle menn, fra Mongolia deltok i to sporter, langrenn og hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Mongolia, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 24. plass på 10 000 meter skøyter. Bjørn Atle Holter-Hovind. Bjørn Atle Holter-Hovind (født 14. april 1944 i Oslo) er en norsk forretningsmann og siviløkonom. Holter-Hovind var underdirektør i Industridepartementet i 1977 og forhandlingsleder i Handelsdepartementet. Han var administrerende direktør i Custos Finans i perioden 1979 til 1986 og konsernsjef i Aspelin-Stormbull i perioden 1986 til 1990. Har hatt flere styreverv i selskaper kontrollert av det norske mediehuset Schibsted, hvor han blant annet var styreleder i Aftenposten. Holter-Hovind ledet arbeidet i forbindelse med opprettelsen av den norske fjernsynskanalen TV 2, og var administrerende direktør for fjernsynskanalen i perioden 1991-93. Bjørn Atle Holter-Hovind er i dag (pr 14. november 2009) daglig leder i ett selskap, styreleder i seks selskaper og styremedlem i fire selskaper Nederland under Vinter-OL 1972. Nederland under Vinter-OL 1972. Elleve sportsutøvere, fem menn og seks kvinner, fra Nederland deltok i to sporter, hurtigløp på skøyter og kunstløp under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Nederland ble fjerde beste nasjon med fire gull-, tre sølv-, og to bronsemedaljer. Skøyteløperen Atje Keulen-Deelstra var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. New Zealand under Vinter-OL 1972. New Zealand under Vinter-OL 1972. To mannlige sportsutøvere fra New Zealand deltok i alpint under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. New Zealand, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 35. plass i storslalåm for menn. Them Crooked Vultures. Them Crooked Vultures er et rockeband startet i 2009. Bandet omtales som en supergruppe og består av trommeslager Dave Grohl (Foo Fighters, Nirvana, Probot, Queens of the Stone Age), vokalist og gitarist Josh Homme (Queens of the Stone Age, Kyuss, Eagles of Death Metal) og bassist og keyboardist John Paul Jones (Led Zeppelin). I konsertsammenheng har også Alain Johannes (What Is This?, Eleven, Queens of the Stone Age) vært med som ekstra gitarist. Samarbeidet mellom de tre ble første gang omtalt av Grohl i 2005. Deres selvtitulerte debutalbum ble spilt inn i løpet av første halvdel av 2009. Albumet ble i sin helhet presentert på YouTube 9. november 2009 og ble lagt ut for normalt salg fra 17. november. Bandet opptrådte første gang live i Chicago 9. august 2009. Eustace II av Boulogne. Eustace II av Boulogne (ca. 1015/1020 – ca. 1087) var greve av Boulogne i tiden 1049–1087. han kjempet på normannernes side i slaget ved Hastings i 1066, og mottok deretter store landområder i England som krigsbytte av Vilhelm Erobreren. Eustace II var sønn av Eustace I av Boulogne. Eustace II giftet seg første gang med Goda av England, datter av den angelsaksiske kong Ethelred II av England, og søster av kong Edvard Bekjenneren. Goda døde ca 1047, men han giftet seg raskt igjen en gang rundt 1049 med Ida av Lorraine, datter av Godfrey eller hertug Godefroid III av Nedre Lorraine. Han var barnløs i sitt første ekteskap, men fikk tre sønner i det neste; Eustace III, den neste greve av Boulogne, og Godfred av Bouillon og Baldwin, begge senere monarker av Kongeriket Jerusalem. I 1048 ble Eustace med i sin svigerfars opprør mot keiser Henrik III av Det tysk-romerske rike. Det neste året ble han bannlyst av pave Leo IX for å ha giftet seg med en innenfor de forbudte grensene av blodslektskap (etter kirkeloven). Det er mulig at pavens handling ble utført på anmodning av Henrik III. Opprøret feilet, men i 1049 ble Eustance og Godefroid igjen forsont med keiseren. Eustace besøkte England i 1051 og ble mottatt med store ære ved hoffet til kong Edvard Bekjenneren. De var tidligere svogere og forble politisk allierte. På den andre siden var den dominerende kraften i England jarl Godwin av Wessex som forsøkte å forhindre normannisk innflytelse i England. Han hadde giftet sin sønn Toste Godwinson til datteren til Eustaces fremste rival, greven av Flandern, og hans sønn Svein Godwinson hadde vært i en feide med Eustaces stesønn Ralf av Mantes (på engelsk kjent som "Ralph the Timid", «den fryktsomme»). Godwin hadde også giftet sin datter Edith av Wessex med kongen. Et slagsmål hvor Eustace og hans tjenere ble involvert med borgerne i Dover førte til en alvorlig krangel mellom kongen og Godwin. Sistnevnte, som hadde domsmakt over borgerne av Dover, nektet å straffe sine undersåtter på kongens anmodning etter klagemål fra Eustace. Godwins mangel på respekt for kongens autoritet ble unnskyldningen for å gjøre jarlen av Wessex og hans familie fredløse. De forlot England, men kom tilbake året etter, i 1052, med en stor hær, blant annet soldater fra Flandern, og kongen lot seg overtale til en overenskomst. I 1052 gjorde Guillaume d'Arques eller Vilhelm av Talou opprør mot sin nevø Vilhelm Bastarden, hertug av Normandie. Det er mulig at Eustace var involvert i dette opprøret, skjønt det er ingen håndfaste bevis for det, men etter at Vilhelm av Talou overga seg flyktet han til Boulonnais i Frankrike. I det påfølgende året avanserte hans rivaler og fiender. Grev Boudewijn V av Flandern hadde konsolidert sitt grep over de landområder han hadde erobret i øst. I 1060 ble han regent over kongeriket Frankrike mens hans nevø Filip I av Frankrike var mindreåring. I kontrast feilet Eustaces stesønn Walter av Mantes i sine forsøk på å ta Maine. Han ble tatt til fange av normannerne og døde deretter kort tid etter av mystiske årsaker. Disse hendelsene førte til et skifte i Eustaces politiske allianser og han vendte seg deretter til hertugdømmet Normandie. Han kom således til å spille en viktig rolle i den normanniske erobringen av England i 1066. han kjempet i slaget ved Hastings, skjønt kildene er noe motstridende til hans atferd i løpet av dette slaget. Kildene antyder at han var tilstede sammen med Vilhelm Bastarden ved den såkalte Malfosse-hendelsen rett etter slaget hvor en angelsakser som hadde latt som han var død brått spratt opp og angrep, men ble etter sigende drept før han greide å nå fram til Vilhelm. Eustace mottok store landområder som krigsbytte etter slaget, noe som gir antydninger om at han hadde bidratt også på andre måter, muligens ved å skaffe transportskip for invasjonen. Det påfølgende året, muligens ettersom han var misfornøyd med sin andel av krigsbyttet, støttet han angelsaksere i Kent i et forsøkt på å erobre borgen Dover Castle. Dette opprøret feilet, og som straff mistet Eustace alle sine nye eiendommer og len i England. Likevel ble han forsont med Vilhelm Erobreren som da ga ham tilbake en del av hans konfiskerte landområder. Eustace døde en gang rundt 1087 og ble etterfulgt av sin sønn, Eustace III av Boulogne. Det har blitt spekulert om Eustace var en av de som sørget for at "Bayeuxteppet" ble gjort. I moderne tid har han blitt portrettert på film av skuespilleren Leslie Bradley i filmen "Lady Godiva of Coventry" (1955) og av Joby Blanshard i BBCs TV-serie i to deler, "Conquest" (1966). Nord-Korea under Vinter-OL 1972. Nord-Korea under Vinter-OL 1972. Seks sportsutøvere, alle kvinner, fra Nord-Korea deltok i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Nord-Korea, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en niende plass på 3 000 meter skøyter for damer. Arkeologiåret 1771. Arkeologiåret 1771 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1771. Arkeologiåret 1770. Arkeologiåret 1770 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1770. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1772. Arkeologiåret 1772 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1772. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1781. Arkeologiåret 1781 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1781. Utforskninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1782. Arkeologiåret 1782 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1782. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1791. Arkeologiåret 1791 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1791. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1792. Arkeologiåret 1792 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1792. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1794. Arkeologiåret 1794 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1794. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1798. Arkeologiåret 1798 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1798. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Ingrid Berthinussen. Ingrid Berthinussen født (30. mars 1967 i Hadsel) er en norsk Greenpeace-aktivist. Berthinussen studerte kjemi og biologi ved Universitetet i Trondheim fra 1986 til 1990 og arbeidet deretter som avdelingsingeniør ved NINA – Norsk institutt for naturforskning. I 1990 ble hun med i Greenpeace Norge som frivillig medarbeider med oppgaver innen aksjoner og informasjonsarbeid. Året etter ble hun ansatt i organisasjonen som kampanjeleder for havøkologi og var aktiv i kampanjer mot hvalfangst. I perioden 2000 til 2008 var hun først ansatt som rådgiver i seksjon for helse og miljøfarlige kjemikalier og senere som seniorrådgiver i seksjon for havmiljø i Forurensningsavdelingen i Miljøverndepartementet. Fra 2008 har hun vært ansatt som seniorrådgiver i internasjonal seksjon i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Tellusalie. a> i Bergen 18. november 2009 Tellusalie er et norsk rocke/folkrock-band fra Fredrikstad. Bandets første utgivelse var EP-en "TellUsALie" som ble gitt ut i 2003. Siden har de gitt ut tre album. Albumene "Tangerine Dreams" og "The Man Across The Fountain" er produsert av Knut Schreiner. Arkeologiåret 1760. Arkeologiåret 1760 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1760. Operation Praetorian. Operation Praetorian var en serie på 22 amerikanske prøvesprengninger av atomvåpen utført ved Nevada Test Site i 1981 og 1982. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Guardian, og forgjengeren til Operation Phalanx. Referanser. Praetorian Norge under Vinter-OL 1972. Norge under Vinter-OL 1972. Sekstisju sportsutøvere fra Norge, femtiseks menn og elleve kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. De deltok i aking, alpint, skiskyting, langrenn, skihopping, skøyter, kombinert og ishockey. Norge kom på sjuende plass med to gull-, fem sølv- og fem bronsemedaljer. Skiskytteren Magnar Solberg var norsk flaggbærer under åpningsseremonien. Odmund Møllerop. Odmund J. Møllerop (født 7. desember 1922 i Trondheim, død 2006 i Hafrsfjord) var en norsk arkeolog og museumsmann. Møllerop avla i 1953 magistergrad i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo på avhandlingen "Bosetningen i Rogaland i bronsealder og eldste jernalder". Han arbeidet i hele sin karriere i Stavanger der han i årene 1948 til 1975 var tilknyttet Stavanger Museum og i årene 1975 til 1992 Arkeologisk museum i Stavanger. Han spilte en sentral rolle i utbygningen av begge institusjoner. Møllerop ble i 1962 leder for Arkeologisk avdeling ved Stavanger Museum og han ble den første direktør ved Arkeologisk museum i Stavanger. I hans tid ved museet klarte arkeologene ved hjelp av nye metoder å flytte tidspunktet for den første kjente bosetning i Rogaland tilbake til omkring år 9000 f.Kr. Under Møllerops ledelse ble det også lagt stor vekt på moderne formidling av arkeologisk forskning og kunnskap. Kongen utnevnte i 1993 Møllerop til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for arkeologisk forskning og formidling.» Operation Phalanx. Operation Phalanx var en serie på 19 amerikanske prøvesprengninger av atomvåpen utført ved Nevada Test Site i 1982 og 1983. Denne operasjonen etterfulgte Operation Praetorian, og forgjengeren til Operation Fusileer. Referanser. Phalanx Polen under Vinter-OL 1972. Polen under Vinter-OL 1972. Førtisju sportsutøvere, trettini menn og åtte kvinner, fra Polen deltok i åtte sporter, aking, alpint, hurtigløp på skøyter, kombinert, langrenn skiskyting, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Polen kom på trettende plass med en gullmedaljer. Det var den første gullmedaljen Polen vant, etter å ha deltatt i alle vinter-OL fra starten i 1924 i Chamonix. Tomaž Humar. Tomaž Humar (født 18. februar 1969, død ca. 10. november 2009), kallenavn Gozdni Joža (akin to Hillbilly), var en slovensk fjellklatrer. Som far til to barn bodde han i Kamnik, Slovenia. Han hadde over 1500 tindebestigninger, og vant flere priser innen fjellklatring og annet, bl.a. Piolet d'Or i 1996 for bestigning av Ama Dablam. Tomaz Humar omkom i forsøket på å bestige det 7227 meter høye nepalske fjellet Langtang Lirung alene. Republikken Kina under Vinter-OL 1972. Republikken Kina under Vinter-OL 1972. Fem mannlige sportsutøvere fra Republikken Kina deltok i alpint og langrenn under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Republikken Kina, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 34. plass i slalåm for menn. Operation Nougat. Operation Nougat var en serie på 45 amerikanske prøvesprengninger av atomvåpen som, med unntak av én, ble utført ved Nevada Test Site i 1961 og 1962, umiddelbart etter at Sovjetunionen sa opp et testmoratorium. De fleste av testene var underjordiske med begrenset sprengkraft. Ny teknologi ble videreutviklet i atmosfæriske tester under Operation Dominic. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Hardtack, og forgjengeren til Operation Dominic, som den også overlappet noe med. Referanser. Nougat Arkeologiåret 1687. Arkeologiåret 1687 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1687. Romania under Vinter-OL 1972. Romania under Vinter-OL 1972. Tretten sportsutøvere, alle menn, fra Romania deltok i fire sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp og skiskyting under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Romania, som deltok for niende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en femteplass i toerbob. Arkeologiåret 1765. Arkeologiåret 1765 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1765. Spania under Vinter-OL 1972. Spania under Vinter-OL 1972. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne, fra Spania deltok i én sport, alpint under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Spania kom på en delt trettendeplass med en gullmedalje. Det var første gullmedaljen Spania vunnet i et vinter-OL, etter å ha deltatt for åttende gang i et vinter-OL. Operation Niblick. Operation Niblick var en serie på 41 amerikanske underjordiske prøvesprengninger utført ved Nevada Test Site i 1963 og 1964. Denne operasjonen var etterføgeren til Operation Dominic I og II og Operation Nougat, og forgjengeren til Operation Whetstone. Referanser. Niblick Storbritannia under Vinter-OL 1972. Storbritannia under Vinter-OL 1972. Trettisju sportsutøvere fra Storbritannia, tretti menn og sju kvinner, deltok i sju sporter, aking, alpint, bobsleigh, hurtigløp på skøyter, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Storbritannia vant ikke noen medaljer, beste plassering var to sjuendeplasser i damenes storslalåm og kunstløp for menn. Arkeologiåret 1763. Arkeologiåret 1763 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1763. Holmlia skole. Holmlia skole er en ungdomsskole sør-øst i Oslo kommune. Skolen har ca. 420 elever og i overkant av 40 ansatte. Per 2009/2010 har skolen totalt 14 klasser (5 klasser på 8. trinn, 4 klasser på 9. trinn og 5 klasser på 10. trinn). I tillegg har de en egen mottaksklasse, med klassenavn FA. Denne klassen fordyper seg spesielt innen språkopplæring. Skolen er blant et mindre antall i Norge som har tilbud om arabisk som 2. fremmedspråk i tillegg til de mer vanlige språkene fransk, spansk og tysk. Sammen med en del andre skoler er Holmlia skole med i satsningsprosjektet OsloSør-prosjektet og går under navnet «Gjennomføring og kvalifisering». Skolen var en av de første skolene som tok i bruk såkalte "Vidcasting", som er et bruksmiddel der elevene kan laste ned undervisningsskrifter og annet skolemateriale. Da daværende Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys og finansminister Kristin Halvorsen besøkte skolen i 2007 ble systemet godt likt. Enkelte skoler i Oslo-området har store minoritetsspråklige grupper og Holmlia har per 2009 67% minoritetsspråklige på skolen. Det kommer i den forbindelse noen saker som viser problematikken ved dette, men det er imidlertid uklart hvorvidt dette er et problem. Sør-Korea under Vinter-OL 1972. Sør-Korea under Vinter-OL 1972. Fem sportsutøvere, én mann og fire kvinner, fra Sør-Korea deltok i to sporter, hurtigløp på skøyter og kunstløp under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Sør-Korea, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to 19. plasser på 3 000 meter skøyter for kvinner og i kunstløp for menn. Operation Musketeer. Operation Musketeer var en serie på 15 amerikanske prøvesprengninger utført ved Nevada Test Site i 1986 og 1987. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Charioteer, og forgjengeren til Operation Touchstone. Referanser. Musketeer Kinas riksvei 319. Kinas riksvei 319 ("G319") løper nordvestover fra kystbyen Xiamen i provinsen Fujian og gjennom provinsene Jiangxi, Hunan, byprovinsen Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Den er 2 984 kilometer lang. Arkeologiåret 1654. Arkeologiåret 1654 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1654. Sverige under Vinter-OL 1972. Sverige under Vinter-OL 1972. Femtiåtte sportsutøvere, førtini menn og ni kvinner, fra Sverige deltok i ni sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, hurtigløp på skøyter, kombinert, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Sverige kom på tiende plass med en gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Skøyteløperen Hasse Börjes, som tok sølv på 500 meter, var Sveriges flaggebærer under åpningsseremonien. Eadric den ville. Eadric den ville eller "Eadric Silvaticus" var leder av den engelske motstanden mot den normanniske erobringen etter 1066 og var aktiv i vestlige Mercia i tidsrommet 1068–1070. Motstand mot normannisk undertrykkelse. Etter erobringen av England av hertug Vilhelm av Normandie var Eadric en av de som nektet å underkaste seg og derfor ble han angrepet av de normanniske styrkene basert i borgen Hereford Castle under Richard fitz Scrob som «hyppig la landet øde mens han så ofte angrep dem. (...) hans herjinger av Herefordshire i august 1067 er sagt å ha nådd elven Lugg. Han reiste et opprør og med hjelp av den walisiske herskeren av Gwynedd og Powys, prins Bleddyn ap Cynfyn og hans bror Riwallon, angrep han uten hell den normanniske festningen ved Hereford i 1067. De klarte ikke å ta landet, og trakk seg tilbake til Wales for å planlegge ytterligere raid.» I løpet av den omfattende bølgen av engelske opprør i årene 1069-1070 brente Eadric ned byen Shrewsbury og forsøkte å innta borgen Shrewsbury Castle, dog uten hell, igjen med hjelp fra sine walisiske allierte fra Gwynedd. Andre angelsaksiske opprørere fra Cheshire hadde også slått seg sammen med ham. Det var sannsynligvis den kombinasjonen av styrker som ble avgjørende beseiret av Vilhelm i et slag ved Stafford i slutten av 1069. Eadric skal etter sigende ha underkastet seg til Vilhelm i 1070 og senere deltatt i den normanniske invasjonen i Skottland i 1072. En redegjørelse hevder at han ble tatt til fange av Ranulph de Mortimer og deretter gitt videre til kongen hvorpå han satt livet ut i fengsel. "Dommedagsboken" nevner en «Edric salvage», noe som muligens er en skrivefeil for «savage» = villmann. Denne var en tidligere eier av seks herregods i Shropshire og ett i Herefordshire. Han kan ha holdt også andre, men det er svært mange ved navn Eadric i "Dommedagsboken", noe som gjør det vanskelig, om enn ikke umulig å gi bekreftet identifikasjon. Det er en rekke populære tradisjoner, blant "Wild Eadric" hvor han blir gift med en alv, og en middelalderforfatter fra begynnelsen av 1200-tallet, Walter Map, har blant annet fått æren for å skrive eller videreføre disse fortellingene som har overlevd i Shropshire og i grensetraktene mot Wales. I det britiske TV-dramaet "Blood Royal: William the Conqueror" (1990) ble Eadric portrettert av skuespilleren Robert O'Mahoney. Sommerrogata (Oslo). Sommerrogata (1, 13, 17) er en gate i bydel Frogner i Oslo. Gaten går parallelt med Henrik Ibsens gate fra Cort Adelers gate til Frognerveien ved Solli plass. Mellom gaten og Henrik Ibsens gate ligger den smale Sommerroparken. I Sommerrogata 1 ligger bygningen til Oslo Lysverker (nå Hafslund), som blant annet inneholder Vestkantbadet. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1972. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1972. Førtien sportsutøvere, trettisju menn og fire kvinner, fra Tsjekkoslovakia deltok i åtte sporter, kunstløp, ishockey, langrenn, kombinert, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Tsjekkoslovakia kom på tolvte plass med en gull- og to bronsemedaljer. Skihopperen Jiří Raška var Tsjekkoslovakias flaggbærer under åpningsseremonien. Operation Mandrel. Operation Mandrel var en serie på 53 amerikanske prøvesprengninger av atomvåpen, utført i 1969 og 1970. Operasjonen inneholdt en 1.2 megatonn «kalibreringsskudd» med kodenavn "Milrow", som ble detonert  m under jorden ved Amchitka, Alaska, og et 40 kilotonn eksperiment med gasstimulering med kodenavn "Rulison", detonert nær Grand Valley, Colorado. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Bowline, og forgjengeren til Operation Emery. Referanser. Mandrel Topplue. En topplue er en enkel lue som ender i en spiss. Toppluer brukes først og fremst for å beskytte mot kulde, vær og vind. De er ofte strikket av ullgarn, som holder på varmen også når det blir vått. Toppluer kan være ensfargede eller ha mønster. Mange har dusk i toppen. Toppluer er av gammel opprinnelse og brukt i Norge siden middelalderen. Luetypen ble særlig brukt av fattige bønder, fiskere og arbeidere. Strikkelue kan kalles "tuque" på engelsk, og "bobble hat" eller "bobble cap" hvis den har dusk. Spisse hatter. I tillegg er det flere slags spisse hatter der toppen er mer eller mindre konisk, enten den står opp eller henger ned, for eksempel middelalderens capiroter (spansk «Ku Klux Klan-hette»), henniner, bispeluer, visse typer narreluer, avvikende jødehatter og struthetter med snabelliknende spiss. Det samme gjelder skolens spisse dumrianhatter, populærkulturens trollmann- og heksehatter og ikke minst ulike varianter av den meget utbredte østasiatiske rishatten. Jianyang (Ziyang). Jianyang i Ziyang i Sichuan Jianyang (kinesisk: 简阳; pinyin: "Jiǎnyáng") er et byfylke i byprovinsen Ziyang i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Shengde-tempelets pagode (圣德寺塔, "Shèngdé sì tǎ") er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jernbane. Chengdu-Chongqing-jernbanen betjener området; den fører fra Chengdu til Chongqing. Vei. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Kinas riksvei 321 løper også gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i Sichuan. Menynøkkel. Menynøkkelen er en måte å sette sammen de forskjellige rettene i en meny på. Hvis det brukes en menynøkkel når en meny skal lages, vil det skape mer orden i meny-arbeidet. Samtidig er det lettere å forstå menyer fra utlandet hvis man kjenner konseptet for de forskjellige gruppene og rekkefølgen av disse. De fleste fine restauranter som setter opp menyer på over 5 forskjellige retter, bruker som regel en menynøkkel som blir kalt «Den klassiske menynøkkelen». Den brukes over det meste av Europa og ellers i verden der det franske kjøkken har hatt stor innflytelse på matlagingen. Den klassiske menynøkkelen. I den klassiske menynøkkelen har fisken fått en svært beskjeden plass. Det er fordi den egentlig ikke regnes som noen hovedrett. Det er fordi de personene som bestemte hvordan den klassiske menynøkkelen skulle se ut, levde langt fra kysten i en tid da det var vanskelig å frakte fersk fisk over store avstander uten at fisken ble dårlig. Derfor ble aldri fisken noen hovedrett, bare var i stor grad et råstoff til en del av rettene. I den klassiske menynøkkelen var det utenkelig at hovedretten i menyen skulle lages av noe annet enn kjøtt. I tillegg til at hovedretten alltid skulle være kjøtt, ble det bestemt at alle menyer som har et bestemt antall retter, alltid skulle ha med en stek. Ellen Arnstad. Ellen Arnstad (født 20. september 1965 i Kongsvinger) er en norsk journalist, redaktør og medieleder. Hun har vært sjefredaktør i kjendisbladet Se og Hør siden 2012 og har tidligere vært redaktør i "HENNE", samt forlagsdirektør for Allers Familie-Journal siden 2000. Arnstad var også tilknyttet bladet "Allers" fra 1989 til 1993, først som reportasjesjef, og deretter som redaktør. Ellers har hun arbeidet som journalist i "Groruddalen", "Allers", "Norsk Ukeblad" og "Billedbladet NÅ" og som frilansjournalist i TV Norge. Hun har også vært styremedlem i Norsk Redaktørforening i to perioder og er varamedlem i Pressens Faglige Utvalg. I 2005 ble hun kåret til «Årets kvinnelige medieleder» av Medienettvarket – forum for kvinner i ledelse. Ellen Arnstad er norgesmester i rytmisk sportsgymnastikk for lag fra 1984. Hun deltok høsten 2009 i programmet Skal vi danse på TV2. Ungarn under Vinter-OL 1972. Ungarn under Vinter-OL 1972. En kvinnelig sportsutøver fra Ungarn deltok i kunstløp under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Ungarn vant ikke noen medaljer, beste plassering var en femteplass i damenes kunstløp. Wolfgang Werlé. Wolfgang Werlé er en tysk drapsmann som ble kjent for drapet på skuespilleren Walter Sedlmayr i 1990. Drapsdom. I mai 1993 ble han og halvbroren Manfred Lauber dømt til livsvarig fengsel for drapet på Walter Sedlmayr Saken vekket stor oppsikt i sin tid. Werlé sonet 15 år i fengsel og ble løslatt på prøve i august 2007 Søksmål mot Wikimedia. I oktober 2009 krevde han at Wikimedia Foundation skulle fjerne navnet hans fra omtalen av drapssaken i den tyske utgaven av Wikipedia I følge Electronic Frontier Foundation har Werlés advokater også forsøkt å forfølge en internettleverandør i Østerrike for å ha publisert navnene 12. november 2009 rapporterte New York Times at Werlé har saksøkt Wikimedia Foundation i en tysk rett. Wikimedia Foundation er en amerikansk stiftelse som opererer under amerikansk rett, og som utgir leksikonet Wikipedia. Taxi 3. Taxi 3 Østfold er en taxisentral med hovedkontor i Moss. Ca 30 Østfoldløyver er tilsluttet sentrale, og betjener primært områdene Våler, Moss, Rygge, Råde, Fredrikstad og Sarpsborg. Selskapet er privateid. Romerike. Taxi 3 Romerike ble opprettet 2009 med avdelingskontor i Lillestrøm. Avdelingen har 20 løyver. USA under Vinter-OL 1972. USA under Vinter-OL 1972. 103 sportsutøvere, syttisju menn og tjueseks kvinner, fra USA deltok i ti sporter under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, hurtigløp på skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. USA kom på femte plass med tre gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Skøyteløperen Dianne Holum var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. Ambidekstri. Ambidekstri (fra latin "ambi" i betydningen begge og "dexter" som betyr høyre. Begrepet kan tolkes som "høyre på begge sider") er evnen til å bruke begge hender eller føtter med tilnærmet lik ferdighet og presisjon. Ambidekstri kan være medfødt, men det er svært sjelden. Evnen til å bruke både høyre og venstre ekstremiteter kan også trenes, men det kreves mye trening over lang tid. Blant venstrehendte er det ikke uvanlig med en grad av ambidekstri. Grunnen til dette kan være omgivelsenes forventninger til å være høyrehendt, og høy grad av visuell påvirkning i høyrehendte bevegelser og ferdigheter. En person som ikke har en tydelig dominerende føring av høyre eller venstre ekstremiteter er ambidekster. En kjent person er stifteren av speiderbevegelsen Robert Baden-Powell som etter sigende kunne tegne med en hånd og skyggelegge med den andre. Eksempler på ambidekste idrettsutøvere er tennisspillerne John Bromwich, Beverly Fleitz, Giorgio de Stefani, Luke Jensen, fotballspilleren Santi Cazorla, basketspilleren Derek Rose, bryteren Shawn Michaels og snookerspilleren Ronnie O'Sullivan. Jimi Hendrix var også trolig ambidekster siden han kunne spille gitar mot både høyre og venstre. Ferdinand Keller (vitenskapsmann). Romantisk fremstilling bebyggelse på Zürichsee, tegning av Ferdinand Keller Ferdinand Keller (født 24. desember 1800 i Marthalen, død 21. juli 1881 i Zürich) var en sveitsisk arkeolog. Han er først og fremst kjent for sine undersøkelser av innsjøboliger i Sveits i 1853–54, og arbeid med rester fra La Tène-kulturen. Han er grunnleggeren av Antiquarische Gesellschaft i Zürich. Guri Dyrendahl. Guri Dyrendahl (født 19. juni 1929 i Oslo, død 8. april 2004 i Lørenskog) var en norsk forsker som i 1990 ble tildelt St. Olavs Orden for sitt arbeid for funksjonshemmede. Dyrendahl tok eksamen i sosialmedisin på Norges kommunal- og sosialhøgskole i 1954. Hun arbeidet deretter som sosionom ved Attføringsinstituttet i Oslo, Rikshospitalet og i Helsedirektoratet. Fra 1972 til 1978 var hun lektor ved Diakonhjemmets sosalskole. Hun har også arbeidet i FFO og Rådet for sosialarbeiderutdannelse. Fra 1988 var hun forsker ved Norges Byggforskningsinsitutt. Hun var også engasjert i Norsk Forbund for Utviklingshemmede og var medlem av flere statlige råd og komiteer. Etter hennes død i 2004 ble det opprettet et fond til hennes minnne. Stiftelsen «Guri Dyrendahls minne» skal dele ut støtte til ferie for utviklingshemmede i Lørenskog, kommunen som Guri Dyrendal flyttet til i 1962. Hun ble selv bevegelseshemmet som 14-åring og satt i rullestol resten av livet, men lot seg ikke stoppe av det, men kjempet for svake grupper så lenge hun levde, også som kommunepolitiker for Arbeiderpartiet i Lørenskog. Sugerør. En drink med et lyserødt bøyd sugerør Et sugerør er en avlangt og hul sylinder som benyttes til å drikke væsker med. Moderne sugerør er gjerne laget i plast mens eldre sugerør var laget av strå eller papir. Samer har brukt sugerør laget av fuglebein. Vanligvis brukes sugerør ved festlige anledninger. Farve, form og materiale varierer. De fleste er ensfarvet og kan bøyes få centimeter fra den ene enden for å gjøre det lettere å bruke. Noen sugerør kan også trekkes ut og dermed gjøres lenger. Sugerøret plasseres med den ene enden i væsken og munnen settes rundt den andre enden og med munnen suges væsken opp for å drikkes. Andre anvendelser. Et sugerør kan også brukes som musikkinstrument. For å spille på et sugerør må man bite den ene enden flat, slik at den fungerer som et dobbelt rørblad, som for eksempel man gjør når man spiller på en fagott. Man kan endre tonen enten ved hjelp av inn-og utblåsing, eller ved å tildekke små hull man klipper i sugerøret. Vest-Tyskland under Vinter-OL 1972. Vest-Tyskland under Vinter-OL 1972. Syttiåtte sportsutøvere fra Vest-Tyskland, sekstito menn og seksten kvinner, deltok i ti grener under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. Det var andre gang som Vest-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et vinter-OL, først gang var under 1968 i Grenoble. Vest-Tyskland kom på sjette plass på den uoffisielle medaljestatistikken med tre gull-, en sølv og en bronsemedalje. Langrennsløperen Walter Demel var Vest-Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Ugandas bank. Ugandas bank (engelsk: Bank of Uganda) er sentralbanken i Uganda. Historie. Kommersiell bankvirksomhet i Uganda startet i 1906, da "National and Grindlays Bank of Calcutta" etablerte en filial i Entebbe. Fram til etableringen av sentralbanken ble ytterligere syv banker etablert i landet. Fra 1919 og fram til etableringen av en egen sentralbank i Uganda var det Det østafrikanske valutarådet (EACB) som utførte de tradisjonelle sentralbankoppgavene i de britiske koloniene i Øst-Afrika. Uganda fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1962. 15. august 1966 ble sentralbanken etablert, med Joseph Mubiru som sentralbanksjef. Målsetting og hovedoppgaver. Sentralbankens hovedoppgave er prisstabilitet, samt å bidra til et sunt kredittvesen. Sentralbanksjef. Pr oktober 2011 er Emmanuel Tumusiime Mutebile sentralbanksjef. Han ble sentralbanksjef første gang i 2001, og ble gjenvalgt i januar 2006 og januar 2011, han er dermed inne i sin tredje femårsperiode. Som visesentralbanksjef han med seg Louis Kasekende. Emmanuel Tumusiime-Mutebile. Emmanuel Tumusiime-Mutebile (født 27. januar 1949) er en ugandisk økonom. Han har vært sentralbanksjef for Ugandas bank siden 2001. Han ble første gang utnevnt 13. desember 2000. Mutebile ble født i Kabale-distriktet, nordvest i Uganda, som et av ni barn i en bondefamilie. I 1969 begynte han ved Makerere universitet, der han ble valgt til president for studentforeningen. Her skulle han studere økonomi og politikk, men ble i 1972 tvunget til å flykte fra landet etter at han holdt en tale der han offisielt kritiserte Idi Amins utvisning av asiater fra landet. Han flyktet via Tanzania til England, der han fullførte sine studier ved Durham University. I 1974 tok han "postgraduate"-studier ved Balliol College i Oxford, deretter flyttet han tilbake til Øst-Afrika, og tok doktorgrad i økonomi ved Universitetet i Dar-es-Salaam. Mellom 1979 og 1984 bodde han i Uganda, og hadde flere ulike stillinger, bl.a. vise-førstesekretær ved presidentboligen og statssekretær i Planleggingsdepartementet. I sammee departement ble han etterhvert seniorøkonom, senere sjefsøkonom. I 1984 ble han forfremmet til regjeringens sjefsøkonom. I 1992 ble han departementsråd i det sammenslåtte Departementet for finans og økonomisk planlegging, en sammenslåing han selv hadde støttet. I januar 2001 ble Tumusiime-Mutebile utnevnt til sentralbanksjef i landets sentralbank. Han ble gjenvalgt i 2006 for en ny femårsperiode. Han er kreditert av mange for landets sunne økonomiske politikk som ble vedtatt av Ugandas regjering på oppfordring fra sentralbanken på 1990-tallet og det første tiåret på 2000-tallet. Tumusiime-Mutebile fokuserer på finanspolitisk disiplin. Han har spilt en viktig rolle i å sikre at Uganda har hatt halvannet tiår med økonomisk fremgang. Patrick Byabakama Kaberenge. Patrick Byabakama Kaberenge er en ugandisk økonom. Han har vært visesentralbanksjef for Ugandas bank siden 30. juni 2009, da David Opiokello trakk seg tilbake etter to perioder som visesentralbanksjef. Før han overtok som visesentralbanksjef ledet han sentralbankens avdeling for internrevisjon, og han jobbet 10 år i denne avdelingen. Han har også ledet sentralbankens avdeling for hjemlig valuta, og har vært rådgiver for Kenyas sentralbank. Kaberenge er utdannet MSc. fra University of Greenwitch. David Opiokello. David Geoffery Opiokello er en ugandisk økonom. Han var fungerende visesentralbanksjef i Ugandas bank i to perioder. Opiokello begynte å jobbe i Det østafrikanske fellesskap i 1973, som regnskapsfører. Da dette samarbeidsorganet kollapset i 1977 fikk han en regnskapsjobb for den kenyanske regjeringen. Hans første jobb for Ugandas bank var i 1981, da som assisterende regnskapssjef. Etter flere ledende posisjoner ble han første gang utnevnt til fungerende visesentralbanksjef fra 13. september 2002, da visesentralbanksjefen, Dr. Louis Kasekende, ble utnevnt til administrerende direktør for Verdensbankens krets "Afrika II". Opiokello hadde denne stillingen fram til 1. november 2004. Hans andre periode som fungerende visesentralbanksjef var fra 1. mai 2006 til 30. juni 2009, da han igjen overtok for Louis Kasekende, da han gikk til en stilling i Afrikabanken (African Development Bank). Opiokello har en Bachelor of Commerce-grad fra University of Nairobi fra 1973. Østerrike under Vinter-OL 1972. Østerrike under Vinter-OL 1972. Førti sportsutøvere, tjueni menn og elleve kvinner, fra Østerrike deltok i åtte sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter og skihopping under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Østerrike kom på niendeplass med en gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Den 70. Oscar-utdelingen. Den 70. Oscar-utdelingen fant sted søndag 23. mars 1998 for å hedre de beste prestasjonene innen film fra 1997. Seremonien ble holdt i Shrine Auditorium i Los Angeles. Oscar, eller Academy Awards, blir delt ut av Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Komiker og skuespiller Billy Crystal var programleder for andre gang. Eksterne lenker. Oscar-utdelingen Joseph Mubiru. Joseph Mary Mubiru var en ugandisk økonom, som var den første sentralbanksjefen i Ugandas bank. Han ble i 1966 Ugandas første sentralbanksjef, 37 år gammel. Før dette hadde han bl.a. vært sentral i etableringen av Afrikabanken i 1964. Mubiru begynte sin yrkeskarriere som økonom i FN Etter å ha jobbet for "National and Grindlays Bank" i Masaka og "Uganda Commercial Bank", der han var administrerende direktør, ble han sentralbanksjef i Ugandas bank i 1966. Han ble avsatt av Idi Amin i 1971, og forsvant like etterpå. Han antas å ha blitt drept av Idi Amins menn. For å minnes Joseph Mubiru etablerte sentralbanken i 1988 en serie forelesninger, "«to celebrate Late Governor Mubiru’s firm stand for the ideal of a strong central bank committed to integrity and professional excellence»". Disse forelesningene avholdes fortsatt årlig. Eudes av Penthièvre. Eudes av Rennes, greve av Penthievre (bretonsk: "Eozen Penteur") (999 – 1079), var den yngste sønn av hertug Geoffrey I av Bretagne. Etter hans bror hertug Alain III av Bretagne døde i 1040 styrte Eudes som regent av Bretagne i navnet på sin nevø Conan II fram til 1062. Eudes giftet seg med Agnes av Cornwall, søster av Hoel II av Bretagne. Minst to av Eudes og Agnes’ sønner deltok i den normanniske erobringen av England i 1060. Eudes’ etterkommere ble den yngre avdelingen av den bretonske hertugfamilien som til slutt tok kontroll over hertugdømmet i 1156 under Conan IV av Bretagne. Øst-Tyskland under Vinter-OL 1972. Øst-Tyskland under Vinter-OL 1972. Førito sportsutøvere fra Øst-Tyskland, tjueni menn og tretten kvinner, deltok i sju sporter under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. De deltok i aking, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, kombinert og skiskyting. Det var andre gang som Øst-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et vinter-OL, første gsng var under 1968 i Grenoble. Øst-Tyskland ble nest beste nasjon med fire gull-, tre sølv- og sju bronsemedaljer. Akeren Klaus-Michael Bonsack var Øst-Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Charles Kikonyogo. Charles Nyonyintono Kikonyogo (født 13. september 1935, død 2001) var en ugandisk økonom. Han var sentralbanksjef for Ugandas bank fra mai 1990 til mai 2000. Før han ble sentralbanksjef var han visesentralbanksjef fra 1975 til 1979. Han begynte å jobbe hos sentralbanken i 1967. I tillegg til sin rolle i Ugandas bank var han også sentralbanksjef for Botswanas bank fra 1982 til 1986. Kikonyogo var han med og styre Ugandas økonomi inn i ønonomisk stabilitet. Han jobbet mye med koordinering mellom sentralbanken og Finansdepartementet, og fikk dreid sentralbanken i retning av en strengere finanspolitikk, som ga en mer stabil økonomi. Han var også med og fikk vedtatt reformer som fjernet valutareguleringene, for å få bukt med ulovlig handel med valuta, samt å fjerne styringen av rentenivået slik at bankene selv kan sette utlåns- og innskuddsrentene. Han startet sin skolegang ved Ndimulaba Primary School i Bukuya i Mubende-distriktet. Videre gikk han på Makerere College School og Kings College Buddo, der han gikk ut i 1956. Etter endt utdanning ved Royal Technical College of East Africa (i dag University of Nairobi), tok han en bachelorgrad ved Brandeis University i Boston. Han har også en mastergrad i statsvitenskap fra Sycrause University. Sveits under Vinter-OL 1972. Sveits under Vinter-OL 1972. Femtito sportsutøvere, førtiseks menn og seks kvinner, fra Sveits deltok i seks sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Sveits ble tredje beste nasjon med fire gull-, tre sølv- og tre bronsemedaljer. Parthenonskulpturene. Parthenonskulpturene, også kalt the Elgin Marbles'", er en stor samling marmorskulpturer som ble skipet til Storbritannia mellom 1801 og 1805 av Thomas Bruce, 7. jarl av Elgin, britisk ambassadør i det osmanske Aten etter at han hadde tatt dem fra Parthenon. Siden 1939 finnes de i det spesialbygde Duveen Gallery i British Museum i London. Parthenonskulpturene omfatter en del av statueene fra pedimentet, metopene som viser strider mellom lapiter og kentaurer, så vel som frisene som innvendig dekorerte den øverste delen av templet. De utgjør over halvdelen av hva som gjenstår av Parthenons skulpturelle utsmykning. Drøyt 75 meter av den opprinnelige nesten 160 meter langa frisen, 15 av 92 metoper; 17 figurer fra pedimentet, så vel som andre deler av arkitekturen, Elgins ervervelse omfatter også objekter fra andre bygninger på Akropolis: Erekhtheion, som ble omgjort til en ruin under den greske selvstendighetskrigen (1821–33); Propyleene, og Athena Niketempelet. Lord Elgin var verken den første eller siste som tok deler av marmoren fra sine opprinnelsesplass. Resten av de bevarte skulpturene, som ikke finnes i museum i Athen, er spredd i museer ellers i Europa. British Museum har også ytterligere fragment av parthenonskulpturene som de fått fra samlinger uten kobling til Lord Elgin. Byron var ikke den eneste engelskmannen som protesterte mot den tidens plundring, også Sir John Newport og øyenvitnet MP. Thomas Hughes, ble også opprørt av handlingene. John Keats var en av dem som så skulpturene da de ble stilt ut privat i London og skrev to sonetter om dem. Visse lerde, som Richard Payne Knight, hevdet at marmorskulpturene kom fra romertiden, men de fleste anså at de var ekte verk av Fidias, som er den mest kjente av antikkens greske skulptører. Skulpturene ble tilslutt kjøpt av staten i 1816 for £35 000 en betydelig lavere sum enn de £75 000 Lord Elgin hadde krevd. Skulpturene ble flyttet til British Museum, der de ble stilt ut i "Elginsalongen" (bygget 1832), der de forble til Duveen Gallery hadde blitt ferdigstilt i 1939. Det har ført til en anselig debatt opp gjennom tiden hva som nå bør gjøres med skulpturene. Også om Elgins motiv for å flytte dem fra et risikofylt miljø kan ha vært velment, mener mange, særlig den greske staten, at de bør leveres tilbake til Athen og stilles ut i Akropolismuseet. Ingen mener at de bør settes tilbake på sine opprinnelige plasser på Parthenon, ettersom de der skulle kunne komme til skade av naturkreftene. Konsensus har ikke oppnådd, og British Museum forsvarer med kraft sine rettigheter til å eie og stille ut marmorskulpturene. Nå er omkring to tredjedeler av frisen i London og en tredjedel finnes igjen i Athen. På tre av sidene viste de motiver fra den store "Panathenaiaprosesjonen", den store årlige (midtsommers)festivalen til ære for Athene. På den fjerde siden viste frisen de olympiske guder, de mest sentrale gudene i det greske pantheonet. I den østre delen av Parthenon fantes frisen som forestiller de greske gudene sittende på paller. Denne delen av frisen kan ikke ses i sin helhet, da den er oppdelt mellom London og Athen. En døråpning i British Museum skjuler at det mangler en viktig del av scenen. En nesten komplett kopi av denne delen av friserne finns i Hammerwood Park nær East Grinstead i Sussex. Den greske staten holder på å bygge det nye Akropolismuseet, tegnet av den sveitsisk-amerikanske arkitekten Bernard Tschumi. Dette nye museum bygges for å kunne vise skulpturene på samme måte som om de skulle ha vært på Parthenon. Det planlegger å la det være tomrom på de plassene der de bitene som finnes i London skulle sitte, i stedet for å benytte kopier der, for å påminne besøkeren om at disse delene finnes på andre museum. Det nye akropolismuseet planlegges å åpne i slutten av 2008. W. C. Fields. William Claude Dukenfield (født 29. januar 1880, død 25. desember 1946), bedre kjent som W.C. Fields, var en amerikansk komiker, skuespiller og sjonglør. Han er best husket i dag for sin kjærlighet for alkohol og kyniske livsinnstilling. Oppvekst. I senere intervjuer hevdet Fields selv at han rømte hjemmefra som 11-åring, etter et voldsomt slagsmål med sin far, og videre at han i mange år levde som sulten vagabonde. Intervjuer med komikerens søster tyder imidlertid på at han hadde en mer stabil oppvekst enn hva han selv hevdet, og at han flyttet hjemmefra først i slutten av tenårene. Hva som imidlertid er hevet over enhver tvil, er at Fields' familie ofte gjennomgikk skrale tilstander økonomisk; faren jobbet hovedsakelig som fruktselger, noe som ikke alltid var lønnsomt. Tidlig karriere. Fields' store barndomsdrøm var å bli verdensberømt sjonglør, noe han lyktes med. Allerede som 21-åring i 1901 dro han på turné som sjonglør i Europa, hvor han blant annet opptrådte på Buckingham Palace. En av faktorene som angivelig bidro til Fields' popularitet som sjonglør var at han stadig tilføyde morsomme kommentarer og replikker mens han opptrådte, noe som dannet grunnlaget for hans senere karriere som komiker. I 1915 opptrådte Fields for første gang som del av den berømte teatertroppen Ziegfields Follies, som han fortsatte med under de neste seks årene. Sin største triumf på scenen opplevde Fields imidlertid i 1923 da han medvirket i stykket "Poppy" på Broadway. På film. Fields ankom filmen allerede i 1915, da han spilte hovedrolle i et par korte stumfilmer. Det tok imidlertid nesten ti år før han medvirket på film igjen; i 1924 fikk han kontrakt hos Paramount, og hos dem spilte han større roller i flere lengre filmer under de neste fire årene, blant dem en film regissert av D.W. Griffith. Sitt store gjennombrudd på film fikk Fields imidlertid først etter talefilmens inntog i Hollywood; i 1932-1933 skrev og spilte han hovedrolle i fire kortfilmer hos Mack Sennett. Blant disse er kanskje den surrealistiske "The Fatal Glass of Beer" mest kjent i dag. Fields fikk deretter ny kontrakt hos Paramount, hvor han laget en rekke helaftens filmer som for alvor etablerte ham for kinopublikum: "You're Telling Me!" (1934), "It's a Gift" (1934), "The Man on the Flying Trapeze" (1935) samt "Poppy" (1936) ble alle store favoritter hos publikum. Fields skrev som regel sine synopsis og egne dialoger for filmene selv. Under denne perioden medvirket han også i en filmatisering av Charles Dickens' roman om "David Copperfield", med Fields som Micawber. På grunn av stadig sviktende helse forårsaket alkoholisme forsvant så Fields fra rampelyset under 1937. Han returnerte året etter, denne gangen som komiker i radio, hvor han angivelig skal ha oppnådd sin største popularitet. Suksessen i radio førte til en kontrakt hos filmselskapet Universal, igjen med Fields som hovedrolleinnehaver; "You Can't Cheat an Honest Man" (1939), "My Little Chickadee" (1940) med Mae West, "The Bank Dick" (1940) og "Never Give a Sucker an Even Break" (1941) utgjorde atter en serie klassiske komedier. Samtidig ble imidlertid Fields' helse gradvis forverret, noe som førte til at han under sine siste år kun medvirket i småroller på film, samt i radio. Privatliv. Som komiker framsto Fields oftest som en misantrop og kyniker, og han pleide å leve opp til dette ryktet også under intervjuer og personlige framtredener. Et sitat som er blitt tilegnet Fields lyder: «A man who hates dogs and children can't be all that bad.» Nære bekjente av Fields har dog i ettertid hevdet at Fields var en langt mer mangsidig person enn hans rykte tillot ham å innrømme, som kunne være både generøs og sårbar. Fields giftet seg som 20-åring i 1900, med Harriet Hughes; paret ble separert etter noen år, men ble aldri formelt skilt og opprettholdt korrespondanse gjennom brevveksling. Sulaiman Kiggundu. Dr. Sulaiman Kiggundu (født rundt 1950, død 21. juni 2008 i Sør-Afrika) var en ugandisk økonom og politiker. Kiggundu har en doktorgrad i økonomi fra Boston University. Han var sentralbanksjef for Ugandas bank fra 1986 til 1990. I 1995 etablerte han Greenland Bank, en bank som ble oppløst av sentralbanken i 1998. I forbindelse med uregelmessigheter rundt oppløsingen, der han ikke greide å betale banken $ 370.000 som han skyldte, sonet han i 2002 seks måneders fengsel. Fra 2005 ledet han partiet Forum for demokratisk endring (FDC). Han døde av tykktarmskreft på Donald and Gordon Hospital i Sør-Afrika. Bishan. Bishan (kinesisk: 璧山县; pinyin: "Bìshān Xiàn") er et fylke i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999, og på i 2004. Administrative enheter. Bishan består av to subdistrikter, ti storkommuner og én kommune. Storkommuner: Dingjia (丁家), Sanhe (三合), Guangpu (广普), Zhengxing (正兴), Daxing (大兴), Hebian (河边), Lufu (福禄), Qitang (七塘), Batang (八塘), Dalu (大路) Samferdsel. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan og byprefekturet Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Bishan The Sleeping Prince (skuespill). "The Sleeping Prince" er et teaterstykke som hadde premiere på West End i 1953. I hovedrollene spilte Laurence Olivier og Vivien Leigh. Teaterstykket handler om en prins som prøver å forføre en korpike. Manus er skrevet av Terrence Rattigan. Den 1. november 1956 hadde det premiere på Broadway med Michael Redgrave og Barbara Bel Geddes i hovedrollene. Produksjonen ble avsluttet 22. desember 1956 etter 60 forestillinger. Marilyn Monroes produksjonsselskap, Marilyn Monroe Productions, kjøpte rettighetene til teaterstykket og var med på å produsere filmen "Prinsen og korpiken" med Monroe og Olivier i hovedrollene. Olivier regisserte også filmen, mens Rattigan skrev manuset. Den 8. desember 1963 hadde en musikalversjon av teaterstykket, "The Girl Who Came to Supper", premiere på Broadway. I hovedrollene spilte José Ferrer og Florence Henderson. Produksjonen ble avsluttet 14. mars 1964 etter 112 forestillinger. The Girl Who Came to Supper. "The Girl Who Came to Supper" er en musikal som hadde premiere på Broadway 8. desember 1963. Joe Layton hadde regien, mens Herman Levin var produsent. I hovedrollene spilte José Ferrer og Florence Henderson. Musikalen handler om en prins som prøver å forføre en korpike. Manus er skrevet av Harry Kurnitz, basert på teaterstykket "The Sleeping Prince" skrevet av Terrence Rattigan. Sangene er skrevet av Noël Coward. Produksjonen ble avsluttet 14. mars 1964 etter 112 forestillinger. Étoile de Cristal. Étoile de Cristal var en fransk filmpris som ble delt ut fra 1955 til 1975. Prisen ble grunnlagt på initiativ fra det franske filmakademiet, Académie du Cinéma, og hadde seks forskjellige kategorier. Vinnerne ble bestemt av kritikere og fagpersoner fra ulike felt i den franske filmindustrien. Étoile de Cristal ble erstattet med César-prisen i 1975, som nå er den franske versjonen av Oscar. Qianjiang (Chongqing). Qianjiang (黔江区; pinyin: "Qiánjiāng Qū") er et bydistrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2 402 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kommunikasjoner. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Qianjiang Argentina under Vinter-OL 1976. Argentina under Vinter-OL 1976. Åtte mannlige utøvere fra Argentina deltok i to øvelser, alpint og langrenn, under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Argentina, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 31. plass i utfor for menn. Medaljer. Vinter-OL 1976 Andorra under Vinter-OL 1976. Andorra under Vinter-OL 1976. Fem mannlige sportsutøvere fra Andorra deltok i alpint under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Andorra, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 38. plass i slalåm for menn. Medaljer. Vinter-OL 1976 Australia under Vinter-OL 1976. Australia under Vinter-OL 1976. Åtte sportsutøvere, fem menn og tre kvinner, fra Australia deltok i tre sporter alpint, hurtigløp på skøyter og kunstløp under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Australia, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en sjetteplass på 10 000 meter skøyter. Cymbidium. Cymbidium er en orkide med båter av små orkideer, som er en gruppe på 52 eviggrønne arter i orkidé familien "Orchidaceae". Det ble først beskrevet av Olof Swartz i 1799. Navnet er avledet fra det greske ordet kumbos, som betyr "hull". Det refererer til form av bunnen av leppen. Historie. Dette genus distribueres i tropiske og subtropiske Asia (for eksempel nordlige India, Kina, Japan, Malaysia, Filippinene, Borneo) og Nord-Australia, vanligvis vokser i kjøligere klima med høy høyde. Cymbidium planter er sympodial og vokse til en høyde på 60 cm og racemes så høyt som 90 cm. Den raceme vokser fra bunnen av den nyeste pseudobulb. Hver blomst kan ha en diameter på 5 til 10 cm, i henhold til art. De blomstrer om vinteren, og hver plante kan ha opptil femten eller flere blomster. Den fantastiske utvalget av farger for denne slekten inkluderer hvit, grønn, gul-grønn, krem, gul, brun, rosa og rødt (og det kan være markeringer av andre farger nyanser samtidig), men ikke blå og sort. Blomstene siste ti ukene. De har en voksaktig konsistens. Den avrundede begerblad og kronblad har omtrent samme dimensjoner. De viser svært forskjellige farger mønstre, forskjellige for hver art. Beskrivelse. Cymbidiums tendens til å vokse flere blader enn de fleste orkideer. Grovt åtte lange, grønne, smale blader stamme fra kappe av hver pseudobulb. Andre. Det er en av de mest populære og attraktive orkideer i verden på grunn av den vakre blomster. Disse plantene stiller store potteplanter, og er også populær i blomsteroppsatser og corsages. De har vært dyrket i tusenvis av år, spesielt i Kina. Cymbidiums ble populære i Europa under viktoriatiden. En funksjon som gjør anlegget så populær er at den kan overleve kalde temperaturer (så lavt som 7˚ C eller 45˚ F). Orkideamatører i tempererte klimaer setter pris på at de kan blomstre i vinter, når få andre orkideer er blomstring. Belgia under Vinter-OL 1976. Belgia under Vinter-OL 1976. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne, fra Belgia deltok i to sporter alpint og hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Belgia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en 27. plass på 3000 meter skøyter for damer. Bulgaria under Vinter-OL 1976. Bulgaria under Vinter-OL 1976. Tjueni sportsutøvere, alle menn, fra Bulgaria deltok i fire sporter, alpint, langrenn, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Bulgaria, som deltok for niende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 12. plass i ishockey. Isle of Ely. Isle of Ely, eller «Elyøya», er en historisk region rundt byen Ely, nå i engelske Cambridgeshire, men var i tidligere tider et grevskap i egen rett. Etymologi. Navnet er etter sigende å bety «island of eels», øya med åler, en referanse til de fisker som ble fanget i de lokale elvene som mat. Denne etymologien ble første gang nedtegnet av Beda den ærverdige på begynnelsen av 700-tallet. Historie. Fram til 1600-tallet var området bokstavelig en øy omgitt av et stort område av myr og sumpland. Myrene har til sist blitt tørket ut ved å grave et nettverk av kanaler designet av hollandske eksperter. Områdets naturlige forsvarsverker førte til at det spilte en rolle i Englands militære historie. Etter den normanniske erobringen av England kom Isle of Ely til å bli et tilfluktsted for angelsaksiske styrker og andre som flyktet fra normannerne. Angelsakserne ble ledet av jarl Morcar av Northumbria, biskop Æthelwine av Durham, og Hereward the Wake i 1071. Området ble erobret av Vilhelm Erobreren kun etter langvarige kamper. I 1139 brøt det ut borgerkrig mellom styrkene til kong Stefan av England og Maud av England. Biskop Nigel av Ely, en av tilhengerne til keiserinne Maud, forsøkte uten hell å holde på Isle of Ely. I 1143 gjorde Geoffrey de Mandeville opprør mot Stefan, og opprettet sin base på det samme uframkommelige stedet. Året etter ble han dødelig såret ved Burwell. I 1216 under den første av baronenes krig ble Isle of Ely uten suksess forsvart mot hæren til kong Johan av England. Ely tok del i bøndenes opprør i 1381. Administrasjon. Fra 1107 og fram til 1837 var Isle of Ely under jurisdiksjon til biskopen av Ely som utpekte en justitiarius og utøvde midlertidig makt innenfor "Liberty of Ely". Denne midlertidige domsmakten har sin opprinnelse i et charter gitt av kong Edgar av England i 970, og den ble bekreftet først av kong Edvard Bekjenneren og deretter av Henrik I av England til abbeden av Ely. Den sistnevnte monarken etablerte Ely som et sete med en biskop i 1107, dannet Isle of Ely som et palatinatsgrevskap under biskopen. En lov vedtatt av parlamentet i 1535/1536 endret statusen og hvor all lovmyndighet ble utpekt ved patent brev utstedt under det store segl og hjemmel for å bli utstedt i kongens navn. Imidlertid fil biskopen beholde eksklusive rettigheter i sivil og kriminalsaker, og var "custos rotulorum". En bailiff ble utpekt for livet av biskopen og han utførte funksjonene til en oversheriff innenfor de nevnte frihetene, "Liberty of Ely", og ledet også byrådet i Ely. Loven om Elys friheter ("The Liberty of Ely Act") i 1837 avsluttet biskopens sekulære makt på Isle of Ely. Området ble erklært som en divisjon av Cambridgeshire med rett til å utpeke dommer. Etter loven av 1837 opprettet Isle of Ely egen kvartalssesjoner og dannet eget ordensmakt. Fram til lovforslaget om lokalstyre av 1888 ("Local Government Bill"), som foreslo å innføre valgte byråd, dannet Isle of Ely en del av Cambridgeshire. Etter innføringen av lokalt parlamentsmedlem ble Isle of Ely konstituert som eget administrativt grevskap i 1889. Grevskapet var liten i henhold til både område og befolkning, og det ble foreslått avskaffet i 1947., men forslaget endte ikke opp med å bli tatt til følge og det administrative fylket varte fram til 1965. Den 1. april 1965 ble området slått sammen for å danne Cambridgeshire and Isle of Ely og hvor jordbruksdistriktet Thorney gikk til Huntingdon and Peterborough. I 1894 ble fylket delt inn fylkesdistrikter med jordbruksdistriktene Ely, Thorney, Whittlesey, Wisbech, og North Witchford, mens de urbane distriktene var Ely, March, Whittlesey og Wisbech (den eneste kommunal borough). Jordbruksdistriktet Whittlesey besto av kun et sogn og ble lagt til jordbruksdistriktet Whittlesey i 1926. Isle of Ely som valgkrets for parlamentet ble dannet opprinnelig med to medlemsseter under første og andre protektoratparlamenter fra 1654 til 1659. Valgkretsen ble gjendannet med et enkeltsete i 1918, men grenseendringene i 1983 førte til at den ble erstattet med den nye valgkretsen North East Cambridgeshire. De originale historiske dokumentene som angår Isle of Ely blir oppbevart av Cambridgeshire Archives and Local Studies ved County Record Office i Cambridge. Våpenskjold. Isle of Elys fylkesråd ble innvilget et våpenskjold den 1. mai 1931. Før tillatelsen hadde rådet benyttet våpenskjoldet til bispedømme Ely: rødt, tre hertugelige adelskroner, to og en eller. I tillatelsen for 1931 ble bølger i sølv og blått lagt til bispevåpenet for å antyde at grevskapet var en «øy». Hjelmbusken over skjoldet var en menneskelig hånd som griper en trefork som ål var tvinnet på, referering til den populære utledningen av «Ely». På håndens håndledd var det en knute, en «wake knot», som representerte fylkets historiske forbindelse til Hereward the Wake. Eksterne lenker. Ely, Isle of Canada under Vinter-OL 1976. Canada under Vinter-OL 1976. Femtini sportsutøvere, trettiåtte menn og tjueen kvinner, fra Canada deltok i åtte sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter og skihopping under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Canada kom ellevteplass med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Dave Irwin var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Chile under Vinter-OL 1976. Chile under Vinter-OL 1976. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Chile deltok i alpint under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Chile, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 33. plass i slalåm for menn. Ståle Stein Berg. Ståle Stein Berg (født 1971 i Hovet i Hol kommune) er en norsk dramatiker og den første i Norge som har tatt en doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid med vekt på film. Berg flyttet til Bergen i 1992 for å studere filosofi, men avbrøt studiene året etter for å avtjene sivil tjenesteplikt ved Film og TV-akademiet i Oslo. Han ble tatt opp som student på det første kullet for manusforfattere ved Den norske filmskolen på Lillehammer i 1997, og ble uteksaminert i desember 2000. På skolen skrev han filmmanusene "Himmelstormaren" og "Hormoner og andre demoner" som elevarbeider, den siste var sluttarbeidet. Berg ble senere tatt opp som stipendiat på filmskolen med fagområdet film og dramaturgi, noe som munnet ut i doktorgraden i mai 2009. Ståle Stein Berg sitter i styret i Norske Dramatikeres Forbund. På Kosmorama 2006 fikk han, sammen med Sara Johnsen Kanonprisen for beste manus med "Vinterkyss". Finland under Vinter-OL 1976. Finland under Vinter-OL 1976. Førtisju sportsutøvere, trettini menn og åtte kvinner, fra Finland deltok i åtte sporter, alpint, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Finland kom på sjette plass med to gull-, fire sølv- og en bronsemedalje. Kombinertløperen Rauno Miettinen var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Frankrike under Vinter-OL 1976. Frankrike under Vinter-OL 1976. Trettifem sportsutøvere, tjueni menn og seks kvinner, fra Frankrike deltok i åtte sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, hurtigløp på skøyter, langrenn, kombinert og skiskyting under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Frankrike kom på 16. plass med en bronsemedalje. Det var Frankrikes flaggbærer under åpningsseremonien, alpinisten Danièle Debernard, som vant denne medaljen, i storslalåm. Hellas under Vinter-OL 1976. Hellas under Vinter-OL 1976. Fire mannlige sportsutøvere fra Hellas deltok i alpint og langrenn under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Hellas, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var 49. plass i storslalåm for menn. Iran under Vinter-OL 1976. Iran under Vinter-OL 1976. Fire mannlige sportsutøvere fra Iran deltok i en sport, alpint, under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Iran, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 47. plass i storslalåm for menn. Italia under Vinter-OL 1976. Italia under Vinter-OL 1976. Femtiåtte sportsutøvere, førtisju menn og elleve kvinner, fra Italia deltok i ni sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, kombinert hurtigløp på skøyter, skihopping of skiskyting under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Italia kom på tiende plass med en gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Alpinisten Gustav Thöni var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Japan under Vinter-OL 1976. Japan under Vinter-OL 1976. Femtiåtte sportsutøvere fra Japan, femti menn og åtte kvinner, deltok i ti sporter under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, hurtigløp på skøyter, skihopping, kombinert, skiskyting og ishockey. Japan vant ikke noen medaljer, beste plassering var en sjuendeplass på 500 meter skøyter for damer. Jugoslavia under Vinter-OL 1976. Jugoslavia under Vinter-OL 1976. Tjueåtte sportsutøvere, tjuesju menn og én kvinne, fra Jugoslavia deltok i fire sporter, alpint, kombinert, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Jugoslavia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en tiendeplass i ishockey. Libanon under Vinter-OL 1976. Libanon under Vinter-OL 1976. Én mannlig sportsutøver fra Libanon deltok i alpint under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Libanon, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 43. plass i storslalåm for menn. Island under Vinter-OL 1976. Island under Vinter-OL 1976. Åtte sportsutøvere, seks menn og to kvinner, fra Island deltok i to sporter, alpint og langrenn, under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Island, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 16. plass i slalåm for damer. Christianshavns torv (København). Christianshavns torv er en sentral firkantet plass i bydelen Christianshavn i København. Den skjæres gjennom av hovedgaten Torvegade. Christianshavn metrostasjon har nedganger på plassen. Utleggingen av plassen går helt tilbake til Johan Semps planlegging av den befestede bydel i 1617 for Christian IV. Opprinnelig lå Børnehuset fra 1662 og rasphuset fra 1739–42 av Philip de Lange (fra 1790 kalt Tugt-, Rasp- og Forbedringshuset) og senere "Christianshavns Straffeanstalt" eller "Kvindefængslet" (oppført 1864–65 av N.S. Nebelong) på østsiden av plassen. Fengselet ble revet i 1928 og i 1930 avløst av Lagkagehuset tegnet av Edvard Thomsen. Liechtenstein under Vinter-OL 1976. Liechtenstein under Vinter-OL 1976. Ni sportsutøvere, seks menn og tre kvinner, fra Liechtenstein deltok i tre sporter, aking, alpint og langrenn under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Liechtenstein, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant to bronsemedaljer. Det var første gang de vant OL-medaljer, Lichtenstein kom på delt fjortende plass med to bronsemedaljer. Nederland under Vinter-OL 1976. Nederland under Vinter-OL 1976. Sju sportsutøvere, tre menn og fire kvinner, fra Nederland deltok i to sporter, hurtigløp på skøyter og kunstløp under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Nederland kom på niende plass med en gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Kunstløperen Dianne de Leeuuw var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. New Zealand under Vinter-OL 1976. New Zealand under Vinter-OL 1976. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner, fra New Zealand deltok i alpint under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. New Zealand, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en nittendeplass i slalåm for damer. Norge under Vinter-OL 1976. Norge under Vinter-OL 1976. Førtito sportsutøvere fra Norge, trettifem menn og sju kvinner, deltok i sju sporter under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. De deltok i aking, alpint, skiskyting, langrenn, skihopping, skøyter og kombinert. Norge kom på fjerde plass med tre gull-, tre sølv- og en bronsemedalje. Langrennløperen Pål Tyldum var norsk flaggbærer under åpningsseremonien. Polen under Vinter-OL 1976. Polen under Vinter-OL 1976. Femtiseks sportsutøvere, førtitre menn og tretten kvinner, fra Polen deltok i ni sporter, aking, alpint, hurtigløp på skøyter, kunstløp, kombinert, langrenn skiskyting, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Polen vant ikke noen medaljer, beste plassering var en sjetteplass i ishockey. Alf Bøe. Alf Bøe (født 8. september 1927 i Bergen, død 8. juni 2010 i Oslo) var en norsk kunsthistoriker og museumsmann. Etter gymnaset seilte Bøe en tid til sjøs. Han studerte deretter kunsthistorie ved Universitetet i Oslo der han i 1954. Bøe var fra 1976 til 1995 direktør for Oslo kommunes kunstsamlinger og spilte en sentral rolle i etableringen av ved Munch-museet i Oslo. Han er kjent for sine evner til å få samlet inn penger fra norsk og utenlandsk næringsliv til kunstmuseale formål. Blant hans største innsatser i så henseende er at han fikk det japanske konsernet Idemitsu Kosan til å donere 57 millioner til Munch-museet. Bøe har en betydelig produksjon av kunsthistoriske publikasjoner bak seg. Bøe ble i 1992 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjeneste av norske museer.» Republikken Kina under Vinter-OL 1976. Republikken Kina under Vinter-OL 1972. Seks mannlige sportsutøvere fra Republikken Kina deltok i fire sporter, aking, alpint, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Republikken Kina, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 21. plass i aking. Romania under Vinter-OL 1976. Romania under Vinter-OL 1976. Trettito sportsutøvere, alle menn, fra Romania deltok i fire sporter, alpint, bobsleigh, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Romania, som deltok for tiende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en sjuendeplass i ishockey. San Marino under Vinter-OL 1976. San Marino under Vinter-OL 1976. To sportsutøvere, begge menn, fra San Marino deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. San Marino, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 51. plass i storslalåm for menn. Niels Heidenreich. Niels Heidenreich (født 8. juni 1761, død 7. august 1844) var den personen som stjal og smeltet om Gullhornene i 1802. Heidenreich ble født i Foulum i 1761 som barn av Otto Nathansen og Anne Birgitte Sørensdatter. Nathansen var degn ved Tjele Kirke. Da Niels Heidenreichvar 10 år gammel, ble foreldrene separert. I følge Heidenreichs senere forklaring kom det av at faren begynte å drikke og skal ha «ødet alt hvad han kunde fortiene». Moren forlot derfor faren og bosatte seg i Randers. En annen historie forteller, at en avskjediget dragon fra Randers som het Christen Hansen giftet seg med enken etter Otto Nathansens bror. I 1771 stakk han imidlertid av fra sitt feste på Tjele Gods, tilsynelatende sammen med Heidenreichs mor. Senere bosatte moren, Heidenreich og hennes to døtre seg i landsbyen Lundum ved Horsens. Niels Heidenreich ble urmaker og bosatte seg i København. Den 4. mai 1802 brøt han seg ved hjelp av to nøkler inn i Det kongelige kunstkammer ved Christiansborg og stjal de to berømte gullhornene. Han smeltet dem om hjemme i kjøkkenet sitt i Larsbjørnsstræde og brukte gullet til å fremstille smykker, skospenner og nipspagoder, for en stor del oppblandet med messing. Kjøperne av «guldhornsgull» leverte gullet tilbake og det ble smeltet om på Den Kongelige Mønt. Dermed forsvant sporene etter Gullhornene for alltid. En liten rest av gullhornsgullet er muligens bevart i et par øreringer som i dag finnes på museet i Ringe på Fyn. Det ble utlovet en dusør på 1000 riksdaler for å pågripe tyven. Han ble anholdt den 27. april 1803 og tilsto tre dager senere tyveriet. Den 10. juni samme år ble han dømt og satt i tukthus. Han ble løslatt i 1840. Nicolay Heinrich Knudtzon. Nicolay «Nic» Heinrich Knudtzon (født 19. mars 1922 i Oslo) er en norsk sivilingeniør. Knudtzon er utdannet sivilingeniør i elektro fra Norges tekniske høgskole (NTH) og utmerket seg allerede ved avgangseksamen. Diplomoppgaven, utført ved Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) avdeling i Bergen under Helmer Dahls veiledning, omhandlet en teoretisk sammenligning av et frekvensmodulert og et pulsmodulert transmisjonssystem. Dette var radikalt nytt for sin tid. Knutdzon fikk sin eksamen i 1947 med "innstilling" – innberetning til kongen. Knudtzon ble tilsatt ved Forsvarets forskningsinstitutt fra 1947, fortsatt ved FFIs avdeling i Bergen og i årene 1948 til 1949 var han utsendt som gjesteforsker ved Massachusetts Institute of Technology i USA der transistoren nettopp var oppfunnet. I 1955 ble han oppfordret til å søke seg til SHAPE Technical Center i Haag der han ble sjef for telekommunikasjonsdivisjonen. Her avla han sin doktorgrad ved Det tekniske universitetet i Delft i Nederland i 1957 basert på arbeider som var påbegynt i tiden ved FFI. 1. april 1967 ble han tilsatt som forskningssjef i daværende Telegrafverket for det som skulle blir Televerkets forskningsinstitutt (TF). Knudtzon var gjennom 25 år (1967 -1992) leder for Televerkets forskningsinstitutt som han selv etablerte og der han var forskningsdirektør. Han var kjent som "dr. Nic". dr. Nic Knudtzon ble i 1993 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjeneste av teknisk forskning.» Litteratur. Collet Jon Peter, Lossius Bjøren Ole Helsing: "Visjon forskning Virkelighet, Televerkets Forskingsinstiutt 25 år", Televerket forskningsinstitutt 1993, ISBN 82-423-0268-5 James Gordon Bennett jr.. James Gordon Bennett jr. (født 10. mai 1841, død 14. mai 1918) var en amerikansk avisutgiver. Han er idag kanskje mest husket for å ha finansiert flere av Henry Morton Stanleys ekspedisjoner i Afrika. Bennett ble hovedsakelig utdannet i Frankrike, et land han beholdt nære bånd til hele livet. Faren, James Gordon Bennett sr., hadde startet avisen New York Herald i 1835, i 1866 overtok sønnen ledelsen. Avisen ble verdensberømt da den finansierte og dekket Stanleys ekspedisjon for å finne David Livingstone i 1869. I tillegg til avisarbeidet var Bennett interessert i en rekke ting, som seiling, polo og bilrace. I 1877 flyttet han til Paris, der han startet Parisutgaven av New York Herald, "The Paris Herald", som ble forløperen til "International Herald Tribune". Han støttet George W. DeLongs forsøk på å nå nordpolen via Beringstredet, det endte med at DeLong og 19 av hans menn sultet ihjel – noe som kun økte avisens opplag. Han døde i Beaulieu-sur-Mer, Alpes-Maritimes, Frankrike, og er begravet på Cimetière de Passy. Den nærliggende Stade de Roland Garros, der French Open går hvert år, ligger på "Avenue Gordon Bennett". Etter hans død ble "Herald" fusjonert med erkekonkurrenten "New York Tribune". Bennett jr., James Gordon Bennett jr., James Gordon Bennett jr., James Gordon Kristian M. Walentin. Kristian M. Walentin (født 19. september 1926) er en norsk ingeniør og næringslivsleder. Walentin er utdannet skipsingeniør fra Norges tekniske høgskole der han avla avgangseksamen i 1954. Han arbeidet en tid som forsker ved Skipsteknisk Forskningsinstitutt. Deretter var han prosjektingeniør ved Stal Refrigeration AB i Norrköping før han ble leder for gassavdelingen ved AS Moss Verft & Dokk. Walentin var direktør for Kværner Engineering AS fra selskapet ble startet i 1966. Han satt som selskapets leder til han gikk av med pensjon i 1990. I perioden Walentin ledet selskapet utviklet det seg fra fire til over 1000 ansatte, mye på grunn av selskapets engasjement i oljesektoren. Etter at han sluttet i Kværner Engineering arbeidet han som konsulent i Storvik & Co. i Kirkenes og særlig med leveranser til Statens strålevern. Walentin ble i 1993 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjeneste av norsk petroleumsteknologi.» Kjell Frønsdal. Kjell Frønsdal (født 23. april 1947 i Bergen) er lagdommer i Gulating lagmannsrett fra 2000. Han var børsdirektør ved Oslo Børs fra 1995 til 1999 da han måtte gå av da han og styret ikke klarte å gjenoppbygge tilliten til Oslo Børs. Blant ankepunktene var at ledelsen ikke maktet å gripe fatt i påstander om kursmanipulering og innsidehandel. Kjell Frønsdal har også vært Riksadvokatfullmektig og Statsadvokat. Fra januar 2009 er han leder i Klagenemnda for høyere utdanning. Guldhornene (dikt). a>s tegning av det største gullhornet, 1641. "Guldhornene" er et av Adam Oehlenschlägers mest berømte dikt. Det omhandler det danske nasjonalklenodiet Guldhornene og er skrevet våren 1802, kort etter at gullhornene ble stjålet. "Guldhornene" er romantikkens innføring i Danmark og dens vesentligste dikt. Oehlenschläger hadde vært på en forelesning med N.F.S. Grundtvigs fetter, den tysk-norske filosofen Henrik Steffens. De spaserte etterpå i 16 timer og snakket om romantikken. Oehlenschläger gikk hjem til sitt losji i Vestergade – rett ved de omsmeltede gullhorn – og skrev diktet "Guldhornene" etter frokost påfølgende dag. Diktet ble utgitt i 1802 i samlingen "Digte", 1803. Øyvind Riseng. Øyvind Riseng (født 1932, død 10. september 2006) var en norsk diplomat. Riseng var utdannet jurist og ble cand.jur. i 1958. I 1960 gikk han inn i utenrikstjenesten. I løpet av den første tiden i sin diplomatiske karriere var han stasjonert ved generalkonsulatet i New York og ambassaden i London. I 1979 ble han byråsjef og i 1983 underdirektør. Fra 1989 var han norsk generalkonsul i Rotterdam og i årene 1994 til 1996 ambassadør til Filippinene. I 1991 ble Riseng utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Manny Pacquiao. Pacquiao med treneren Freddie Roach. Emmanuel Dapidran Pacquiao (uttales /ˈpækjaʊ/, /pa'kjaw/ på cebuano og tagalog; født 17. desember 1978), kjent som Manny Pacquiao, er en filippinsk profesjonell bokser. Han er tidligere WBC verdensmester i lettvekt, WBC superfjærvekt, IBF superbantamvekt og WBC fluevekt. Han er rådende WBO weltervekt mester, IBO and Ring Magazine lett weltervektmester, og er ansett av Ring Magazine som #1 pound-for-pound bokser i verden. Han har også hatt titler i Ring Magazine for fjærvekt og superfjærvekt. Han ble den første bokseren til å vinne syv verdensmestertitler i syv ulike vektklasser. Han vant også WBC diamantbelte. Han er også første bokser til å vinne linealmesterskapet i fire ulike vektklasser. Fort Carré. Fort Carré, sett fra syd (2007) Fort Carré er en festning i Frankrike ved byen Antibes. Historie. Siden 1300-tallet var elven Var grensen mellom kongeriket Frankrike og grevskapet Nice som var knyttet til staten Savoie. Alliansen mellom Hertugen av Savoie og Karl V av Spania, som var den største fienden til den franske kongen Frans I, gjorde at Antibes lå spesielt utsatt til. I 1524 og 1536 ble Antibes angrepet av spanske tropper, og Kong Frans I tillot innbyggerne å bygge voller for å beskytte seg mot angrepene. Byen klarte å forsvare seg selv, mye takket være vollene, men også ved hjelp av kraftigere artilleri som var kommet frem tidlig på 1500 tallet. I 1547 overtok Henrik II etter sin far Frans I. Henrik I var en av kongene som gjorde mest for forsterkningen av Antibes, og det var han som bestemte at Fort Carré skulle bygges. I 1860 ble Nice en del av Frankrike og grensen ble flyttet mange kilometer øst. Som et resultat mistet festningen sin strategisk status og militære betydning. I 1906 og 1913 ble festningen plassert på en liste over verneverdige bygg. Ettersom festningen ikke lenger hadde noen militær strategisk betydning ble hele komplekset det nye hjemmet til den militære sportskolen "I'Ecole Militaire d'Escrime et de Sports de Combats". I 1967 forlot militæret Antibes og hele komplekset ble overført til det franske idretts departementet. I samarbeid med borgemesteren i Antibes ble det gjennomført restaureringsarbeider fra 1979 til 1984. I 1997 ble festningen kjøp at byen Antibes, og ble dermed offisielt en del av byens historiske eiendommer. Etter noen måneders arbeid for å sikre området og festningen så den ble trygg å ferdes på, åpnet Fort Carré dørene for publikum i 1998. Slag. I 1591 ble Antibes angrepet av tropper fra Savoie og festningen falt. Dette var første og eneste gang festningen ble erobret av en fiende. Året etter, på oppdrag fra kong Henrik III gjenerobret Franske tropper festningen. Under ledelse av Hertugen av Epernon seiret de franske styrkene i en 12 dager lang beleiring. I 1747, under krigen om kontrollen over Østerrike, ble Antibes angrepet av britiske marinestyrker alliert med Østerriksk artilleri. Men de franske styrkene holdt stand og byen ble aldri overtatt. Konstruksjonen. Fort Carré, Geometrisk oppbygging av festningen) Festningen ble designet av Henri-Francois de Mandon, kongelig militæringeniør i Provence, og Jean de Renaud de Saint-Remy, den franske generalinspektøren for festninger. Plasseringen av festningen ble ved kirken Saint-Laurent's, som lå strategisk til på toppen av en ås med utsyn både over grensen og byen. Byggingen ble påstartet i 1553, og erstattet dermed kirken som hadde stått på toppen av åsen. Festningen ble fullført i 1585, ved at kanoner ble installert i festningen. Designet av fortet er en sammensetning av sirkler, firkanter og oktagoner. Utviklingen av kraftigere artilleri gjorde at firkantede og runde tårn ikke lenger var motstandsdyktige ved beskytning. Grunnformen er en sirkel i midten som danner en borggård med en oktagon rundt som skaper en firkant mellom ytterpunktene, dette lager fire bastioner Disse ytterpunktene passer inne i en sirkel. Metoden ved bruk av bastioner var utviklet av Jean de Renaud de Saint-Rémy, og hadde allerede blitt brukt ved konstruksjonen av en festning i Saint-Paul de Vence. Forbedringer på festningen ble etterhvert nødvendig ettersom den franske kongen Ludvig XIV var i krig i brorparten av sin regjeringsperiode. Kongen hadde gitt den franske generalinspektøren for festninger Sebastian Le Prestre, bedre kjent som «Vauban», ansvaret for utbedringen av kongerikets grenser. Dermed ble festningen utbedret og forsterket etter ordre fra Vauban. Den daglige oppfølgingen av festningens utbedring ble overlatt til ingeniøren Niquet. Vauban beordret både rene militære forbedringer som myk leire rundt hele festningen, reparasjoner og forsterkninger av murene. Utsikt fra Bastion Korsika mot bastion Nice og Nice i horisonten, retning øst(2009)Mer oppsiktsvekkende for perioden de humanitære tiltak som ble bestilt av Vauban. Han utbedret sovesalene til soldatene ved å installere peis og slipte alle vegger for å gjøre de mer estetiske pene og se på. Et tiltak som ble bestilt, men aldri gjennomført var et filtreringssystem for regnvann. Festningen var i fredstid hjem til 50 soldater, men hadde plass til 200 i tider med krig. Det var totalt 18 kanoner, 2 bronse kanoner, og 16 av jern. Dette var et ekstraordinært stort antall kanoner, da datidens ingeniører vanligvis opererte med 1 kanon per 1000 innbyggere, langt høyere enn i Antibes tilfelle. Det er fire bastioner på festningen, og hver har fått sitt eget navn etter hvilken sone den dekker. Populærkultur. Tidlig på 1980 tallet ble festningen brukt som filmsett i James Bond filmen "Never say never again", utgitt i 1983, med Sean Connery og Kim Bassinger i hovedrollene. Referanser. Informasjonsbrosjyre om Fort Carrè utgitt av Municipale Antibes Sven Arild Andersen. Sven Arild Andersen (født 24. januar 1944 i Askim) var børsdirektør ved Oslo Børs fra 2000 til han gikk av med pensjon i 2005. I 2006 ble han valgt til ny styreleder i det farmasøytiske selskapet Clavis Pharma. Han arbeidet i Norsk Hydro fra 1974 til 2000, der han innehadde flere stillinger. I sin periode i Norsk Hydro hadde han en rekke styreverv både i Norge og i utlandet, hvorav flere i børsnoterte selskaper. Sven Arild Andersen ble utdannet siviløkonom på Norges Handelshøyskole i Bergen i 1969 der han blant annet var studiekamerat med tidligere børsdirektør Kjell Frønsdal. Han har også Advanced Management Program fra Harvard Business School. Sovjetunionen under Vinter-OL 1972. Sovjetunionen under Vinter-OL 1972. Syttiseks sportsutøvere, femtifem menn og tjueen kvinner, fra Sovjetunionen deltok i ni sporter, aking, alpint, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1972 i Sapporo i Japan. Sovjetunionen, som deltok før femte gang i et vinter-OL, ble beste nasjon med åtte gull-, fem sølv- og tre bronsemedaljer. Langrennsløperen Vjatsjeslav Vedenin var Sovjetunionens flaggbærer under åpningsseremonien. Falcarius utahensis. "Falcarius utahensis" var en dinosaur som ble funnet etter utgravinger i delstaten Utah i USA. Dinosaurens skjelett ble utstilt ved Utah Museum of Natural History i 2005. Den er målt til å være cirka 1,4 meter høy og levde for 125-130 millioner år siden. Formen på tennene dens kan tyde på at dinosauren var en planteeter. Men de beslektede dinosaurartene spiste kjøtt og i likhet med dem hadde også denne dinosauren skarpe, krumme klør som var cirka 10 cm lange. Store Trolltind. Store Trolltind (1788 moh) er en av de høyeste toppene blant Romsdalsalpene, og den nest høyeste av Trolltindene. Det er en utpreget alpin tind, mot nordøst faller fjellet nesten loddrett ned i Romsdalen, og på nordvestsiden er fjellet omkranset av Adelsbreen. Store Trolltind bakerst, med Åndalsnes i forgrunnen Fottur. Man kan komme til topps på Store Trolltind uten klatring eller erfaring fra bre. Turen starter ved Stigrøra (øverst i Trollstigen). Herfra på sti, over urer og i bratte sand- og steinskråninger til Bruraskaret – toppen av Trollveggen. Fra Bruraskaret er det merket sti til toppen. Før og etter Bruraskaret finnes en delvis tilrettelagt sti, kalt «Troll Highway». Siste del til toppen går i bratte kløfter. Her finnes noen klyvepunkt, men ikke vanskeligere enn at de mestres av de fleste. Nepals sentralbank. Nepals sentralbank (Nepal Rastra Bank) er sentralbanken i Nepal. Den har kontorer i syv byer: Biratnagar, Janakpur, Birganj, Pokhara, Siddharthanagar, Nepalganj og Dhangadhi. Historie. Sentralbanken ble etablert i 1956, basert på sentralbankloven (Nepal Rastra Bank Act) av 1955. Den ble innviet av kong Mahendra 26. april 1956. Den ble etablert bl.a. fordi landet hadde en gryende finansnæring, som landet ønsket å påvirke utviklingen av. Siden den gang har landets finansnæring vokst, derfor ble sentralbankloven revidert i 2002. Sentralbanksjef. Pr november 2011 er Yuba Raj Khatiwada sentralbanksjef. Han overtok etter Bijaya Nath Bhattarai i mars 2010. Bhattarai hadde da hatt stillingen siden januar 2005, bortsett fra en seksmåneders periode i 2009, da Deependra Bahadur Kshetry var fungerende sentralbanksjef. Bhattarai ble avsatt i januar 2009, etter anklager om korrupsjon, men ble gjeninnsatt i juli etter at Nepals høyesterett frikjente ham. Sentralbanken har to visesentralbanksjefer; Gopal Prasad Kaphle og Maha Prasad Adhikari. Stanko Bloudek. Stanko Bloudek (født 11. februar 1890 i Idrija, død 26. november 1959 i Ljubljana) var en jugoslavisk (slovensk) ingeniør, idrettsmann og idrettsleder. Han var flykonstruktør, han konstruerte den første skiflygingsbakken i Planica, han var leder av Jugoslavias olympiske komité og medlem i Den internasjonale olympiske komité. Oppvekst og flykonstruksjon. Stanko Bloudek ble født i Idrija i det daværende Østerrike-Ungarn i 1890. Hans far var tsjekker og moren slovener. I 1894 flyttet familien til Most i Böhmen. Etter at faren døde i 1904, flyttet Stanko tilbake til Slovenia. I 1908 begynte han på kunstmalerstudier ved Kunstakademiet i Praha, men året etter byttet han til ingeniørstudiet ved den tyske tekniske høyskolen i samme by. a>, som Stanko Bloudek var involvert i byggingen av Alt som tenåring konstruerte og bygde han flere fungerende modeller av seilfly. I 1910 bygde han en modell av et motorisert fly, opprinnelig konstruert av den brasiliansk-franske luftfartspioneren Alberto Santos-Dumont. Den tsjekkiske racerføreren Jan Čermák bestilte et fullverdig fly, og Bloudek tok jobben med å bygge det. Vinteren 1910-11 bygde han sitt andre fly, også det etter bestilling fra Čermák. Fra 1911 til 1918 arbeidet han med flykonstruksjon, fram til 1913 hos Etrich-familien i Trutnov i Böhmen, deretter blant annet i Leipzig, Wien, Wiener Neustadt og Budapest. I 1918-1921 arbeidet han ved et bilverksted i Ljubljana. I 1920 stiftet han sammen med tsjekkiske partnere et firma som skaffet tømmer til kullgruven i Zagorje. De neste årene bygde han flere fly, og gjorde også flere oppfinnelser, blant annet tok han patent på en tyverisikker lås for fraktvogner. Etter at flygeren Janko Colnar krasjet og omkom i 1934 i et fly som Bloudek hadde konstruert, ga Bloudek seg med flykonstruksjon. Idrett. Stanko Bloudek var også en allsidig idrettsutøver. Han drev blant annet med turn og fotball, han ble slovensk mester i diskoskast og jugoslavisk mester i kunstløp. Som leder og trener var han involvert i friidrett, tennis, svømming, rulleskøyter, skøyteløp, ishockey, fekting, skihopping og annen skisport. Som kunstløper var han i Jugoslavias tropp til OL i St. Moritz i 1928, men deltok ikke i konkurransen. Bloudek fikk bygd flere idrettsanlegg, blant annet fotballbaner, tennisbaner, svømmebasseng, skøytebaner, friidrettsbaner og hoppbakker. I 1933-34 konstruerte han sammen med Janez Rožman og Joso Gorec verdens første skiflygingsbakke i alpedalen Planica, Velikanka ("Giganten"). På ett unntak nær ble alle verdensrekorder mellom 1934 og 1948 satt i den bakken. Etter at en ny skiflygingsbakke i Planica ble tatt i bruk i 1969, ble den gamle bakken gjort om til en moderne storbakke og omdøpt til Bloudkova velikanka – "Bloudeks Gigant". Stanko Bloudek deltok på stiftelsesmøtet for Jugoslavias olympiske komité i 1919, og ble valgt til medlem i komiteen. I perioden 1947-1951 var han leder for komiteen. Han var medlem i Den internasjonale olympiske komité fra 1948 til han døde. Han døde i Ljubljana 26. november 1959. Siden 1965 har Bloudek-prisen, oppkalt etter Stanko Bloudek, blitt utdelt. Bloudek-prisen er Slovenias høyeste utmerkelse for prestasjoner innen idrett. Sovjetunionen under Vinter-OL 1976. Sovjetunionen under Vinter-OL 1976. Syttini sportsutøvere, femtini menn og tjue kvinner, fra Sovjetunionen deltok i ni sporter, aking, alpint, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Sovjetunionen, som deltok før sjette gang i et vinter-OL, ble beste nasjon med tretten gull-, seks sølv- og åtte bronsemedaljer. Ishockeykeeperen Vladislav Tretiak var Sovjetunionens flaggbærer under åpningsseremonien. Kjell Andersen. Kjell Andersen (født 2. februar 1923) er en norsk økonom og tidligere direktør i OECD. Kjell Andersen jobbet sekretariatet til OECD fra 1954 til 1988, blant annet som direktør for en avdeling i Economics Department. Han skulle pensjoneres i 1988, men jobbet som spesialrådgiver for den norske delegasjonen frem til våren 2006. Han ble i 1988 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for 30 års innsats innen internasjonalt økonomisk samarbeid. Blide. En blide eller valslynge er et kraftig beleiringsvåpen som ble brukt i middelalderen. I engelsk- og franskspråklig rom er den kjent under navnet "Trebuchet". Blidens formål er å sende et tungt prosjektil avgårde gjennom luften med høy hastighet. Den ble hovedsakelig brukt for å knuse murene på borger med steinprosjektiler eller også til å kaste forskjellige prosjektiler over murene, som lik eller likdeler til avskrekkelse, pestlik for smitteoverføring, brennende kuler (som gresk ild) og slikt. Den fundamentale bliden består av en svingarm festet med en aksling til rammeverket. På svingarmens korte side er det festet et tungt lodd. Loddet ligger høyt før bliden startes og høyden sammen med massen til loddet bestemmer drivenergien til bliden. På svingarmens lange side er det festet et stykke tau som ytterst holder prosjektilet i en slynge. Før kastet ligger tauet langs bakken fra svingarmens ende (som ligger helt nede) til prosjektilslyngen omtrent rett under akslingen. Når bliden startes trekkes tauet med slyngen et stykke langs bakken før det trekkes opp i luften i en stor bue mens hastigheten stadig økes. På et passende tidspunkt frigjøres prosjektilet fra slyngen og flyr i retning av målet. For å øke effektiviteten fikk designet noen tillegg. Loddet var ikke lengre fast montert til svingarmens korte side, men ble hengt fra en aksling festet til kortenden. På noen avanserte utgaver ble rammeverket eller deler av det satt på hjul slik at akslingen kunne flytte seg horisontalt under kasteprosessen. For effektiv funksjon må de forskjellige delene være riktig avstemte til hverandre; gjennom kastet virker komponentene gjensidig på hverandre. Beregninger er ytterst kompliserte, men med moderne dataprogrammer kan blider simuleres, se http://thehurl.wikidot.com/simulators for et utvalg. Bliden kunne konstrueres til å kaste svært store prosjektiler med vekt rundt 100-200 kg. Noen få kunne kaste over ett tonn vekt. De tidlige kinesiske blidene ble drevet av menn som dro kastet, istedenfor en motvekt. Det antas at blidens forløper stammer fra Kina rundt 500 år før vår tidsregning, og at den spredte seg via araberlandene og middelhavet til Europa. Den ble viktig rundt det 11. århundre og var i bruk til det 15. århundre, da kanoner overtok. Blider bygges i dag for entusiasme, rekreasjon eller nyskjerrighet. Med nye materialer tilgjengelig kan konstruksjonen forandres vesentlig, slik at bliden faktisk enda utvikles videre. En vellykket blidevariant har fått navnet Merlin, se http://www.supertrebs.com/Merlin.html I Norge ble det bygd en blide på Amborneset i år 2005. Den hadde en 8 meter lang kastearm og et to tonns lodd. Ved innvielsen kastet den et 14 kg prosjektil 300 m avgårde. Spania under Vinter-OL 1976. Spania under Vinter-OL 1976. Fire sportsutøvere, alle menn, fra Spania deltok i én sport, alpint under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Spania vant ikke noen medaljer, beste plassering var en niendeplass i slalåm for menn. Svein Kostveit. Svein Kostveit (født 1957) er daglig leder ved Rehabiliteringssenteret AiR. Han har tidligere vært leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Sveits under Vinter-OL 1976. Sveits under Vinter-OL 1976. 59 sportsutøvere, 52 menn og sju kvinner, fra Sveits deltok i ni sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Bobkjøreren Werner Camichel var Sveits flaggbærer under åpningsseremonien. Sveits kom på åttende plass på den uoffisielle medaljestatistikken med en gull-, tre sølv- og en bronsemedalje. Storbritannia under Vinter-OL 1976. Storbritannia under Vinter-OL 1976. Førtisju sportsutøvere, trettiåtte menn og elleve kvinner, fra Storbritannia deltok i sju sporter, aking, alpint, bobsleigh, hurtigløp på skøyter, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Storbritannia kom på tolvteplass med en gullmedalje. Audemars Piguet. Audemars Piguet ("AP") er en sveitsisk klokkeprodusent grunnlagt i 1811 i Le Brassus, Sveits. Audemars Piguet regnes som en av verdens fremste og eldste produsenter av eksklusive ur. Urene representerer en enestående kombinasjon av elegant design og dristighet. Til tross for enorm vekst de siste årene er selskapet fortsatt familieeid og hver "AP" klokke er fortsatt "laget for hånd". AP er spesielt kjent for sin sportskolleksjon Royal Oak og Royal Oak Offshore. Audemars Piguet, sammen med Patek Phillippe og Vacheron Constantin, regnes som en av "de 3 store" klokker i verden. Historie. Klokkehistorien begynte med Louis-Benjamin Audemars (1782–1833). Louis-Benjamin Audemars var grunnleggeren av det store selskapet som bærer hans navn. Han ble født i 1782 i Le Brassus og fra begynnelsen av læretiden hans, viste han unik talent. I 1811 overtok han firmaet av sin bror. Han åpnet en fabrikk for utstillingen og bearbeidelsen av ébauches, pinions og minute-repeater. Louis-Benjamin Audemars var en talentfull kunstner og håndverker med eksepsjonelle ferdigheter. Håndverk og kreativitet gjorde ham til en legende i Vallée de Joux. Han var en perfeksjonist, som avviste ethvert arbeid som ikke var perfekt gjennomført. Audemars var så overbevist om at fremtiden til klokkeverden var stor, derfor ville han satse på utviklingen. I økonomiske nedgangstider valgte han å selvfinansiere sine arbeidere med lønn, for å kunne bevare produksjonsegenskapene av en minute repeater. Hans drøm ble realisert da han til slutt kom på hvordan han kan lage en kvalitets ur av topp klasse. Han var et kreativt geni, en perfeksjonist og en utrolig flittig man. Han grunnlegger sitt eget selskap i 1811, i Le Brassus. Hans sønner jobbet med ham og drev firmaet til 1885. Familien ble ledende innen produksjon av sveitsiske ur på 19. århundretallet. Deres innovasjon ledet til revolusjonerende oppfinnelser av klokkedeler, blant annet steam winding og setting mechanism som senere skapte store endringer i klokkeverden. Jules-Louis Audemars. I 1875, 23 år gamle urmaker Jules-Louis Audemars, (1851-1918) bestemmer seg for å etablere et nytt firma for å håndtere de store bestillingene av luksus klokker. Sammen med sin samarbeidspartner Edward-August Piguet grunnlegger de firmaet som ville en dag bli kjent som Audemars Piguet et Cie, den dag i dag. Audemars hadde ansvaret for produksjon og teknikk, mens hans partner Piguet hadde tok seg av salget. Deres partnerskap var ikke en umiddelbar suksess, derimot. Audemars Piguet - varemerke ble faktisk ikke registrert før 1882 og firmaets "offisielle grunnleggelsen" fant ikke sted før 1889. Allerede da var Audemars Piguet et Cie den tredje største arbeidsgiver av ur produksjon i Vaud. Enda viktigere å poengtere er kanskje at menn ble mer bevisste, og de fokuserte mer på høy kvalitet or presisjon ved klokker. Kort tid etter den offisielle grunnleggelsen i 1889, ble det et avdelingskontor bygd i Geneve og partnerne begynte å produsere alle sine klokkekomponenter der. Dette gjorde at firmaet kunne opprettholde strenge kvalitetskontroll over sine produkter. Dette resulterte at kun klokker av høyest kvalitet forlot verkstedet. På kort tid, ble AP største ur-produsent og mest berømte detaljhandel fra gullsmeder i Le Brassus. I dag, finne man mange Audemars Piguet klokker som identifisert med sitt eget navn. Men på den tiden kun prestisjetunge gullsmeder, for eksempel Gubelin, Bulgari og Tiffany & Co, ønsket sitt eget navn inngravert på klokkene. Klokkene hadde ikke navnet til produsenten på selve klokken - Audemars Piguet. Det er interessant å merke seg at mellom 1894 og 1899, bare 1208 klokker ble produsert. Blant disse, ble en av de mest sofistikerte klokker noensinne laget. Den legendariske Grande Complication - serien, som produseres den dag idag. Bortsett fra normal tidsangivelse, har en Grande Complication klokke: minute repeater, evigvarende kalender og kronograf. Rundt samme tid ble klokkehandelen i Geneve og London utviklet til en full-service avdeling, hvor kundene kunne kjøpe klokker samt utføre reparasjoner. Dette var et nytt fenomen i klokkeverden. I 1914 lanserte "Audemars Piguet" et prosjekt, hvor han skulle lage en så komplisert klokke at det vil ta seks år. Bestillingen kom fra Guignard & Golay i London. Han skapte et lommeur med en minute Tourbillon mekanisme. Dessverre var dette prosjektet det siste for partnere som grunnla AP. "Audemars" døde i 1918. Edward Piguet døde året etter, 1919. Sønnene deres overtok virksomheten. Audemars Piguet fortsatte å blomstre ved å etablere flere tekniske milepæler med lanseringen av verdens minste minute repeater med en diameter på bare 15.8 millimeter, debut av Hunter Model med et barometer, kvartal repeater, dato og ukedag, og i 1925. En annen klokke som ble lansert var: verdens tynneste lommeur, som måler bare 1,32 millimeter. Året 1928 utvikler de verdens første skjelettert ur. "Audemars Piguet" blir ansett som en av de fineste klokke-produsenter i verden. Buridans esel. Buridans esel i en politisk karikatur Buridans esel er navnet på et et filosofisk paradoks, som egentlig stammer fra Aristoteles, men som ble gjenoppdaget av middelalderens logikere. Paradokset har navn etter Jean Buridan, en fransk filosof og skolastiker (ca. 1295–1356), men det ble i dets spesifikke form nettopp oppfunnet som en "kritikk" av Buridans etiske system, hvor man alltid skulle handle rasjonelt. Paradokset. Et esel står like langt fra to høysåter av samme størrelse og kvalitet. Hvis man antar at eselet oppfører seg fullstendig rasjonelt, har det ingen grunn til å foretrekke den ene såten frem for den andre. Det kan derfor ikke komme til en beslutning om hvilken høystakk det skal ete først og vil derfor bli stående på stedet – og sulte. Sverige under Vinter-OL 1976. Sverige under Vinter-OL 1976. Trettini sportsutøvere, trettito menn og sju kvinner, fra Sverige deltok i sju sporter, aking, alpint, bobsleigh, langrenn, hurtigløp på skøyter skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Sverige kom på en delt fjortendeplass med to bronsemedaljer. Det var andre gangen som Sverige ikke vant noen gullmedalje i et vinter-OL, første gangen var 1952 i Oslo. Bobkjøreren Carl-Erik Eriksson var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Stig Willassen. Stig Willassen (født 1957) er en norsk næringslivsmann og siviløkonom. Han har siden 2004 vært bedriftsrådgiver og partner i Paridae. I perioden fra 1995 til 1997 arbeidet han i Eldrive. I 1997 begynte han i Norwegian Air Shuttle, der han var administrerende direktør frem til 2002. Fra 2004 til 2004 var han direktør innen Strategi og Forretningsutvikling i samme selskap. Willassen er utdannet fra Handelshøyskolen BI (1984). Sør-Korea under Vinter-OL 1976. Sør-Korea under Vinter-OL 1976. Tre sportsutøvere, én mann og to kvinner, fra Sør-Korea deltok i to sporter, hurtigløp på skøyter og kunstløp under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Sør-Korea, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en femtendeplass på 1 000 meter skøyter for menn. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1976. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1976. Femtiåtte sportsutøvere, førtisju menn og elleve kvinner, fra Tsjekkoslovakia deltok i ni sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, ishockey, langrenn, kombinert, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Tsjekkoslovakia kom på trettende plass med en sølvmedalje. Ishockeyspilleren var Tsjekkoslovakias flaggbærer under åpningsseremonien. Ungarn under Vinter-OL 1976. Ungarn under Vinter-OL 1976. Tre sportsutøver, to menn og én kvinne, fra Ungarn deltok i kunstløp under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Ungarn vant ikke noen medaljer, beste plassering var en femteplass isdans. Tryggve Tellefsen. Tryggve Tellefsen (født 1941) er en norsk generalmajor. Han var leder for utvelgelsen og opplæringen av alle norske enheter til FNs fredsoperasjoner og annet utestasjonert personell i perioden fra 1989 til 1994. Fra 1994 til 1995 var han leder for FN-styrken i Makedonia (UNPROFOR). Fra 1997 til 2001 var leder for den multinasjonale styrken i Sinai (MFO), som hadde som oppgave å overvåke fredsavtalen mellom Egypt og Israel. Etter han ble pensjonert tiltrådte han i 2003 som ny leder for observatørkorpset på Sri Lanka SLMM. Han måtte dra fra Sri Lanka etter at presidenten på Sri Lanka, Chandrika Kumaratunga beskylte han for å ta parti med LTTE. Kent Nilssen. Kent Nilssen (født 20. august 1937 på Finnsnes) er tidligere fjernsynsdirektør i Norsk Rikskringkasting. Nilssen har studert teatervitenskap i USA og England, og var regiassistent ved Rogaland Teater før han kom til NRK i 1963. I NRK har han blant annet vært producer, redaksjonssjef i Filmavdelingen, programsjef i Kulturavdelingen, plansjef og assisterende fjernsynsdirektør, før han i 1993 ble fjernsynsdirektør. Stillingen som fjernsynssjef holdt han til 1998, da senere kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas, tok over jobben. Samtidig med vervet i NRK, satt han som ordfører i Nordvision, i tidsrommet 1994–1997. Som regissør, regisserte han blant annet den norske krim- og thrillerserien, SK 917 har nettopp landet, medvirkende Rolv Wesenlund og Lasse Kolstad, som gikk på NRK i 1983, og senere på svensk fjernsyn. Han regisserte også, Diplomatix, Norges innslag under Underholdningsfestivalen i Montreux ("Festival Rose d'Or") i 1985, medvirkende humortrioen KLM. USA under Vinter-OL 1976. USA under Vinter-OL 1976. 106 sportsutøvere, syttiseks menn og tretti kvinner, fra USA deltok i ti sporter under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, hurtigløp på skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. USA ble tredje beste nasjon med tre gull-, tre sølv- og fire bronsemedaljer. Alpinisten Cindy Nelson var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. Peugeot Type 183. Peugeot Type 183 Limousine er en bil produsert i 12 626 eksemplarer av Automobiles Peugeot mellom 1928 og 1932. Historie. Denne romslige limousinen, som var utstyrt med en sekssylindret firetaktsmotor fra Peugeot, hadde ganske stor suksess som taxi i Paris. Motorene utviklet, ut fra en 1991 cm³ motor, henholdsvis 38 hk i modellutgavene 183 og 183 A, 42 hk for modellutgaven 183 C og 47 hk for modellutgaven 183 D. Modellene 183 og 183 A hadde en akselavstand på 299,2 cm og en sporvidde på henholdsvis 130,5 cm og 132 cm foran og bak. Bilen var 458 cm lang, 160 cm bred og 180 cm høy. Bilene var tilgjengelig som fire- til syvseter i versjonene «torpedo», «faux cabriolet» og cabriolet. Modellene 183 C og 183 D hadde samme akselavstand som ovennevnte men med en sporvidde på 131,1 cm og 132,4 cm foran og bak, en bredde på 155 cm og en høyde 178 cm. Bilene var tilgjengelig som fire- og femseter i versjonene «torpedo», «faux cabriolet» og cabriolet. Karin Løkhaug. Karin Løkhaug (født 18. desember 1943 i Oslo) er tidligere viseadministrerende direktør i UNICEF. Løkhaug hadde sin bakgrunn fra bank, der hun blant annet var banksjef i Kredittkassens markedsavdeling, før hun i 1985 kom til UNICEF, først som budsjett- og regnskapsdirektør, og fra 1987 viseadministrerende direktør. Åggelby. Åggelby (finsk: Oulunkylä) er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1938. Åggelby var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (rundt 75 % svensktalende). Åggelby ble utskilt fra Helsinge i 1921 og var egen kommune frem til 1946. Dette år ble kommunene Brändö, Haga, Hoplax og Åggelby slått sammen med Helsingfors. Åggelby er nå en bydel i Helsingfors som omfatter boligområdene "Dammen", "Grindbacka" og "Grinddal". Åggelby ligger nord for sentrum av Helsingfors og vest for Vanda å. Området ble utbygget som et villaområde på begynnelsen av 1900-tallet. På slutten av 1900-tallet ble bebyggelsen blitt kraftig fortettet. Jernbanelinjen nordover fra Helsingfors sentrum går gjennom Åggelby. Nord for bydelens jernbanestasjon ligger Åggelby idrottspark (finsk: "Oulunkylän liikuntapuisto") med kunstisbane og ishall. Lawrence Berkeley National Laboratory. Ernest Orlando Lawrence Berkeley National Laboratory (forkortes LBL eller LBNL og ofte bare kalt "Berkeley Lab"), er ett av USAs energidepartements (DOE) nasjonale forskningslaboratorium som bedriver uklassifisert vitenskapelig forskning. Laboratoriet ligger i åsene over campus for University of California, Berkeley, i Berkeley, USA. Det blir styrt og drevet av University of California. Berkeley Lab er den eldste av DOEs nasjonale laboratorier. Yubei. Yubei (kinesisk: 渝北区; pinyin: "Yúběi Qū") er et bydistrikt i Chongqing i Folkerepublikken Kina. Arealet var på 1 452,03 km², og befolkningen er ca 850 000. Samferdsel. Chongqing internasjonale flyplass ligger i Yubei. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender i Nanning i Guangxi. Kinas riksvei 319 fører gjennom distriktet. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Yubei Bergljót Jónsdóttir. Bergljót Jónsdóttir (født 13. mars 1954) er en islandsk musikkpedagog- og administrator, som i 1995 var direktør for Festspillene i Bergen. Jónsdóttir ble utdannet som lærer i klaverspill ved musikkhøyskolen i Reykjavik, og har en magistergrad i musikkutdannelse fra University of Illinois. Hun var direktør for det islandske musikkinformasjonssenteret fra 1986 til 1994, før hun i 1995 ble festspilldirektør i Bergen. Changshou. Changshou (长寿区; pinyin: "Chángshòu Qū") er et bydistrikt i Chongqing i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 1 423,62 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999, og på i 2004, med en befolkningstetthet på 614,55 pr km² . Kommunikasjoner. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Changshou Vest-Tyskland under Vinter-OL 1976. Vest-Tyskland under Vinter-OL 1976. Syttien sportsutøvere fra Vest-Tyskland, femtiseks menn og femten kvinner, deltok i ti sporter under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. Det var tredje gang som Vest-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et vinter-OL, første gang var under 1968 i Grenoble. Vest-Tyskland kom på femte plass med to gull-, fem sølv- og tre bronsemedaljer. Bobkjøreren Wolfgang Zimmerer var Vest-Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Pengshui. Pengshui (kinesisk: 彭水苗族土家族自治县; pinyin: "Péngshuǐ miáozú tǔjiāzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for miao- og tujiafolk i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Arealet var på 3 905 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999, og i 2004. Samferdsel. Kinas riksvei 319 fører gjennom byprefekturet. Riksveien begynner i Xiamen løper nordvestover gjennom provinsene Fujian, Jiangxi, Hunan og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Pengshui Lenny Björn Christer Carlsson. Lenny Björn Christer Carlsson (født 25. mars 1946 i Borgholm på Öland) er en svensk teatersjef. Carlsson hadde på 1960-tallet en rekke forskjellige jobber ved flere teatre i Stockholm. Fra 1970 til 1985 var han blant annet lysmester og produksjonssjef ved Länsteatern i Örebro, før han i 1986 ble assisterende sjef ved teatret. I 1995 ble han sjef ved Teater Ibsen i Skien. I 1973 fikk Carlsson Örebro stads kulturpris. Søvde. Søvde AS er en norsk importør av hageredskaper og parkmaskiner som ble registrert 5. mai 2004 som familieeid aksjeselskap. Selskapet er en videreføring av Helge Søvde A/S som i over 40 år har vært en ledende leverandør av hage-/parkmaskiner og snøfresere i Norge. Kjente merkevarer som distribueres av Søvde AS er Ariens, Wolf Garten, Yanmar, Castel Garden og Garden Fox. Virksomhet. Selskapet er en av Norges ledende aktører i hageutstyr, både for sommer og vintersesong. Selskapet omsatte i 2008 for rundt 55 millioner NOK og hadde et driftsresultat på 1 352 NOK. Selskapet er heleid av familien Søvde og de største aksjonærene er Torleif Søvde AS og Harald Søvde AS. Bedriften har 15 ansatte, med hovedkontor i Rygge i Østfold. Søvde AS importerer produkter fra hele verden, men i hovedsak fra USA, Italia, Tyskland og Japan. Selskapet har et forhandlernett på rundt 250 forhandlere over hele Norge. Søvde AS opererer innenfor faghandelen. Aksjeselskapet har spesialisert seg innenfor service, fagkunnskap og erfaring. Historie. Selskapet startet som Helge Søvdes enkeltmannsforetak 19. desember 1966 på bakgrunn av at selskapet fikk et agentur fra Danmark på gressklippere og hageredskaper fra Ginge Fabrikker i København. Helge Søvde (gründeren) fikk med seg to av sine sønner, Olav Søvde i februar 1967 og sønnen Torleif Søvde fra juli 1967 i virksomheten. Helge Søvde reiste rundt som selger og startet samtidig et hagesenter for hagemaskiner og hageutyr lokalt i Moss. I bedriftens første år omsatte den kun sommervarer i agenturvirksomheten. Bedriften økte sin omsetning og fikk flere ansatte i 1969, blant annet Helge Søvdes sønn, Magnus Søvde. Selskapet ble også omdannet til aksjeselskap samme året. I 1971 ble agenturvirksomheten flyttet fra Moss til egne lokaler i Rygge. I 1972 ble hagesenteret i Moss solgt. I 1973 utvidet selskapet sin agenturporteføje da det fikk representasjon for Ariens-agenturet i Norge. Dermed fikk selskapet også agentur for snøfresere og vintermarkedet. Etterhvert som driftsomsetningen økte ble det behov for større lagerplass og tilleggsbygg ble satt opp i 1975. I 1976 ble Harald Søvde (sønn av gründer Helge Søvde) også ansatt i bedriften som sjef for markedsavdelingen. Dermed var alle sønnene samlet i selskapet. Selskapet hadde en sunn utvikling og økte markedsandeler i denne perioden. I 1980 bygde selskapet nye lokaler, med lagerplass på 3 000 m². Lageret var plassert på et industrifelt i nærheten av kontorlokalet. I 1985 ble et administrasjonsbygg oppført sammen med hovedlageret, og bedriften ble flyttet hit samme år. Dette er lokalene som brukes i dag. Gründer Helge Søvde var leder for selskapet fram til 1986 da han gikk av med pensjon og sønnen Harald Søvde overtok lederansvaret. Selskapet fikk stadig nye agenturer og utviklet sitt eget varemerke, Garden Fox, i 1993. I 1993 fikk selskapet også ny hovedleverandør av gressklippere da Ginge Fabrikker brøt samarbeidet og Castel Garden fra Italia ble ny leverandør. I 2004 fisjonerte selskapet i et eiendomsselskap (Søvde Eiendom AS) og et driftsselskap (Søvde AS). Samtidig ble det hentet inn ekstern ledelse utenfor familien til driftsselskapet. Harald Søvde gikk nå over i rollen som daglig leder for Søvde Eiendom AS. Daglig leder per november 2009 for Søvde AS er Lasse Jonassen. Daud Mirza. Daud Mirza (født 16. november 1969 i Pakistan) er en norsk-pakistansk skuespiller. Han er født i Pakistan, men har vokst opp i Oslo. Han er særlig kjent for sine roller som politietterforsker i TV-serien "Fox Grønland" og hovedskurken i filmen "Izzat" fra 2005. Mirza har også utgitt dikt og noveller i ulike tidsskrifter og antologier. Han var representert i antologiene "Ung 87" og "Roser i Snø" (1988). Flogiston. Flogistonteorien (fra klassisk gresk φλογιστόν "phlŏgistón" "brenne opp", fra φλόξ "phlóx" "ild"), som ble fremlagt av Johann Joachim Becher i 1667, var et forsøk på å forklare fenomenet oksidering (først og fremst forbrenning, men også rust og irr) ved å postulere et element som ble frigjort i prosessen. Becher ga ut boken "Physical Education" (1667) som i utgangspunktet slo vrak på alkymistenes teori om de fire grunnelementene: ild, vann, luft og jord. I stedet for ild og luft la han inn tre nye former for jord: "terra lapidea", "terra fluida", og "terra pinguis". "Terra pinguis" var elementet som hadde de oljeaktige, svovelaktige eller brennbare egenskaper.: Becher mente at "terra pinguis" var nøkkelfaktor mht forbrenning og ble frigjort under prosessen.. Teorien. Teorien går ut på at alt brennbart materiale inneholder et element uten farge, lukt, smak eller masse som frigjøres når noe blir forbrent. Det «deflogistinerte» materialet ble ansett for å ha inntatt sin sanne konsistens. Luft ble ansett som i stand til bare i begrenset grad å kunne motta flogiston, siden forbrenning i lukket miljø stoppet opp av seg selv, mens metaller ikke syntes å kunne brenne i det hele tatt. Luftens rolle i åndedrett var å fjerne flogiston, siden flogistisert luft virket kvelende." Flogiston ble dermed en form for anti-oksygen. Joseph Blacks student Daniel Rutherford oppdaget nitrogen i 1772 og de to brukte teorien for å forklare dette. Luften som ble igjen etter en forbrenning (en blanding av nitrogen og karbonoksyder) ble dermed referert til som flogistisert luft som hadde maksimalt flogistoninntak. Motsatt, da surstoffet ble oppdaget, var det deflogistisert og i stand til å opprettholde forbrenning lengre enn vanlig luft.. Teoriens endelikt. Teoriens svakheter ble etterhånden mere tydelig. Enkelte metaller som magnesium ga vektøkning etter en forbrenning. Dette eksperimentet, utført av Robert Doyle i 1753 lot seg ikke repetere. Vekten av forbrenningskammer med materialer var uendret uten tilførsel av luft fra utsiden. Teorien ble imidlertid rådende inntil Antoine-Laurent Lavoisier viste at forbrenning krevde en gass som hadde en egen vekt, og at prosessen kunne måles og veies i lukkede kamre. Flogistonteorien utgjorde et tidlig forsøk på å se sammenhenger mellom tilsynelatende urelaterte fenomener som brann, metabolisme og rust. Hans Høegh. Hans Høegh (født 1. september 1926 i Oslo, død 31. oktober 2010) var en norsk forretningsmann og organisasjonsleder. Høegh var president i Norges Røde Kors fra 1975 til 1981. Deretter var han generalsekretær i Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger i Genève. Fra 1988 til 1993 var Høegh assisterende generalsekretær i FN. Han var dessuten FNs spesielle representant for programmet for verdens funksjonshemmede. Hans Høegh hadde handelsskole, og drev blomsterforretninger i Norge frem til 1981. Han hadde også praksis fra blomsterforretninger i Danmark, Sverige, Sveits, Frankrike og England. Fra 1971 til 1980 var han generalkonsul for Peru. Han var styremedlem i Det Norske Flyktningeråd fra 1973 til 1981, fra 1975 som viseformann. Han er æresmedlem i Norges Blindeforbund. I 1982 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Hoplax. Hoplax (finsk: Huopalahti) er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1938. Hoplax var en tospråklig kommune. Opprinnelig var svensk majoritetsspråk, men etter 1932 ble finsk majoritetsspråk. Hoplax ble utskilt fra Helsinge i 1920 og var egen kommune frem til 1946. Dette år ble kommunene Brändö, Haga, Hoplax og Åggelby slått sammen med Helsingfors. Haga var opprinnelig en del av Hoplax, men ble utskilt som egen kommune i 1923. Bydeler i Helsingfors som hørte til Hoplax er Munksnäs (Munkkiniemi) med nærområder, Drumsö (Lauttasaari) og nordre del av Böle (Pasila). Hoplax kommune lå vest for sentrum av Helsingfors mot Esbo kommune. Urbaniseringen av området tok til på 1930-tallet. Østerrike under Vinter-OL 1976. Østerrike under Vinter-OL 1976. Syttisju sportsutøvere, sekstitre menn og fjorten kvinner, fra Østerrike deltok i ti sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Vertsnasjonen Østerrike kom på sjuendeplass med to gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Alpinisten Franz Klammer var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Youyang. Youyang (kinesisk: 酉阳土家族苗族自治县; pinyin: "Yǒuyáng tǔjiāzú miáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for tujia- og miaofolk i byprefekturet Chongqing i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 5 173 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999, og i 2004. Kulturminner. Hjemstedet til den kommunistiske revolusjonsmartyren Zhao Shiyan ("Zhao Shiyan guju", 赵世炎故居) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 319 fører gjennom byprefekturet. Riksveien begynner i Xiamen løper nordvestover gjennom provinsene Fujian, Jiangxi, Hunan og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Youyang Øyteori. Øyteori ble introdusert av Robert MacArthur og E.O. Wilson på 1960-tallet. Den beskriver hvordan artsdiversiteten vil utvikle seg på nyetablerte øyer. Deler av øyteori er nært knyttet til suksesjon Jo eldre, mindre isolert og større en øy er, jo flere arter ville man teoretisk forvente at kan leve der. Øyteorien er overførbar til et hvilket som helst isolert livsmiljø. For eksempel innsjøer, bjørketrær, myrhull og beskyttede bukter. Øyteori er derfor viktig i bevaring av biologisk mangfold, spesielt i forhold til habitatfragmentering, der vi stadig skaper «øyer» som er mindre og mindre i størrelse, og mer og mer isolerte. Fernando Botero. Fernando Botero Angulo (født 19. april 1932 i Medellín) er en billedhugger og maler fra Colombia. Han er berømt for sine lubne statuer og malerier av lubne kvinner og menn. Thorstein Skiaker. Thorstein Skiaker (født 24. mars 1947 i Søndre Land) er en norsk offiser som i en periode var sjef for KFOR-hovedkvarteret i Kosovo. Skiaker sluttet i Forsvaret i 2004. Xiushan Tujia Miao. Xiushan (kinesisk: 秀山土家族苗族自治县; pinyin: "Xiùshān tǔjiāzú miáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for tujia- og miaofolk i byprefekturet Chongqing i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999, og i 2004. Samferdsel. Kinas riksvei 319 fører gjennom byprefekturet. Riksveien begynner i Xiamen løper nordvestover gjennom provinsene Fujian, Jiangxi, Hunan og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Kinas riksvei 326 begynner i Xiushan i Chongqing, går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Northern Mindanao. Northern Mindanao (Region X) på Filippinene er inndelt i 5 provinser og 2 byer klassifisert som høyt urbaniserte. Provinsen dekker den nordlige sentrale del av øya Mindanao, samt øyprovinsen Camiguin. Regionsenteret er byen Cagayan de Oro, hvor nasjonalregjeringens lokale kontor er plassert. Demografi. Majoriteten av regionens innbyggere er immigranter fra Cebu og Iloilo, og deres etterkommnere. Andre befolkningsgrupper er Waray-warays, Tagalogs og Maranaos. Klima. Nedbøren er jevnt fordelt gjennom året. Regionen har rikelig med vegetasjon, naturlige kilder og regionens temperte klimasone er knyttet til at mye av regionens areal ligger i fjellene. Økonomi. Økonomien i Northern Mindanao er hovedsakelig basert på primærnæringer. Industri finnes hovedsakelig i Cagayan de Oro City og i Iligan. Den berømte Del Monte Plantasjen er lokalisert i Bukidnon og fabrikken er plassert i Cagayan De Oro. Agus-IV til VII Vannkraftverkene i Iligan City og Baloi, Lanao del Norte er hovedforsyningen av strøm i Mindanao. Huayuan. Huayuan (kinesisk: 花垣县; pinyin: "Huāyuán Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Xiangxi i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Referanser. Huayuan Olga Dysthe. Olga Dysthe (født 1940 i Asker) er professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Hun er spesielt kjent for sitt engasjement for prosessorientert skrivepedagogikk og for praksisorientert læringsforskning. Utdanning og virke. Olga (Øvreberg) Dysthe tok artium ved Firda Gymnas i 1960, lærerprøve i Bergen i 1963 og ble magister i litteraturvitenskap i Tromsø i 1975 på avhandlingen "Soge og etisk fostring: barnebokforfattaren Johannes Heggland". Hun var adjunkt i Åsane fra 1964 til 1968 og lektor i Tromsø fra 1975 til 1989. Hun var også praksislærer ved Universitetet i Tromsø fra 1981 til 1989. Hun tok doktorgraden i anvendt språkvitenskap på en studie av hvordan lærere brukte skriving og samtale som redskap for læring. Fra 1994 har hun vært ansatt i utdanningsvitenskap ved Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen, der hun har arbeidet med universitetspedagogikk og vært med å bygge opp pedagogikkfaget. Hun har skrevet og redigert 7 bøker og publisert en lang rekke artikler både på norsk og engelsk om læring og undervisning, spesielt om skriving, vurdering, veiledning og bruk av teknologi for å fremme læring. I 2006 deltok hun i finalerunden for SFF (Senter for fremragende forskning): i-TELL (Intermedia Technology Enhanced Lifetime Learning); ledet av professor Barbara Wasson Torbjørn Aalbu. Torbjørn Aalbu (født 30. september 1939 i Trondheim) er en norsk diplomat. Aalbu gjennomførte 1960–1961 Forsvarets russiskkurs. I 1965 ble han cand.mag. med fagene russisk, engelsk og historie. Han gikk i 1965 inn i utenrikstjenesten. I løpet av sin diplomatiske karriere hat Aalbu vært stasjonert i Bangkok, Paris, Moskva og Genève. I sin tid som diplomat har han også studert ved Forsvarets høgskole og ved NATO Defence College i Roma. Etter at Latvia gjenvant sin selvstendighet fra Sovjetunionen ble Aalbu i 1991 Norges første ambassadør til landet siden mellomkrigstiden. Han var ved ambassaden i Riga til 1994, da han vendte tilbake til Oslo der han var revisjonsdirektør i Utenriksdepartementet. Fra 2000 til 2003, da han gikk av med pensjon, var han Norges faste representant ved Europarådet i Strasbourg. Haga (Helsingfors). Haga (finsk: Haaga) er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1938. Haga var en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (33,7 % svensktalende i 1945). Haga ble utskilt fra Hoplax i 1923 og var egen kommune (köping) frem til 1946. Dette år ble kommunene Brändö, Haga, Hoplax og Åggelby slått sammen med Helsingfors. Haga er nå en bydel i Helsingfors som omfatter områdene "Södra Haga", "Stenhagen", "Norra Haga" og "Lassas". Haga ligger nordvest for sentrum av Helsingfors. Området ble utbygget som et villaområde på begynnelsen av 1900-tallet. På 1950-tallet ble nesten hele villabebyggelsen i Haga revet og erstattet med høyhus. Bloudkova velikanka. Bloudkova velikanka (norsk: "Bloudeks storbakke"), offisielt Velika Rožman/Bloudkova skakalnica ("Rožman/Bloudeks storbakke"), tidligere bare kalt Velikanka ("Storbakken"), er en del av skihoppanlegget i Planica i Slovenia. Storbakken er oppkalt etter konstruktørene Stane Rožman og Stanko Bloudek. Den var verdens første skiflygingsbakke, og er senere brukt som storbakke. På 1990-tallet hadde bakken K-punkt 120 meter. Etter at ovarennet falt sammen i 2001, sto bakken forfalt og ubrukbar i ti år. I juli 2011 startet arbeidet med å ombygge storbakken til et moderne hoppanlegg med storbakke K125 (HS139) og normalbakke K95 (HS104). Normalbakken skal erstatte den tidligere K90-bakken Normalna Bloudkova skakalnica. Det nye anlegget sto ferdig i oktober 2012, og er utstyrt med plastmatter slik at det skal kunne brukes også i sommerhalvåret. Historie. Den første hoppbakken i Planica ble bygd før 1930. Sammen med Janez Rožman og Joso Gorec begynte Stanko Bloudek i 1931 å planlegge det som skulle bli verdens største hoppbakke. Bakken Velikanka, med K-punkt 85 meter, ble bygd i 1933 og åpnet med nasjonalt mesterskap i februar 1934. Under treningshopping i etterkant av det første internasjonale rennet i mars 1934 satte Birger Ruud (Norge) verdensrekord med 92 meter. De neste årene ble alle verdensrekorder på ett unntak nær satt i denne bakken. Østerrikeren Sepp Bradl ble historisk da han 15. mars 1936 hoppet 101 meter og var den første i verden som hoppet stående over 100 meter på ski. Både Det internasjonale skiforbundet (FIS) og Norges Skiforbund var motstandere av rekordjaget i Planica, og sistnevnte nektet de norske hopperne å delta i rennet der Sepp Bradl brøt 100 metersgrensa i 1936. I et renn i bakken i 1941 med kun tyske og østerrikske deltakere forbedret tyske Rudi Gehring verdensrekorden til 118 meter. Etter 2. verdenskrig var bakken forfalt, men den ble satt istand igjen, og det ble arrangert skiflygingsuker i 1947 og 1948. I 1948 satte sveitseren Fritz Tschannen den siste verdensrekorden i bakken med 120 meter. I rennene etter krigen fikk for øvrig ikke de tyske hopperne lov til å delta. Bakkens beliggenhet gjorde at den ikke kunne utvides særlig mye mer, og Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf, som ble tatt i bruk i 1950, overtok som verdensrekordbakke. Det ble fremdeles arrangert skiflygingsuker i Planica, men bakken tillot ikke like lange hopp som i skiflygingsbakken i Oberstdorf og etter hvert også i Kulm (Bad Mitterndorf) og Vikersund. I den siste skiflygingsuka i den opprinnelige skiflygingsbakken i Planica i 1966 forbedret tsjekkoslovakiske Jiří Raška bakkerekorden til 130 meter. På 1960-tallet konstruerte brødrene Janez og Lado Gorišek en ny skiflygingsbakke i Planica, ikke langt unna den gamle bakken. Den nye bakken overtok Velikanka-navnet, og ble åpnet i 1969. Den satte Planica igjen på kartet som verdens mest kjente sted for skiflyging. Den gamle skiflygingsbakken fortsatte som storbakke, og ble senere omdøpt til Bloudkova velikanka etter konstruktøren Stanko Bloudek. Den ble flere ganger brukt i verdenscupen, senest i 1998. Etter det siste verdenscuprennet forfalt imidlertid bakken, og ovarennet falt sammen i 2001. Etter ombyggingen i 2011/12 sto det nye anlegget med stor- og normalbakke ferdig i oktober 2012. De mindre hoppbakkene i Planica skal også fornyes, slik at anlegget i tillegg til skiflyginsbakken, storbakken og normalbakken i 2014 vil ha bakker med størrelse K78 (HS84), K60 (HS66), K45, K30 og K15. Dagens bakkerekord i Bloudkova velikanka er 147,5 meter, satt av Noriaki Kasai (Japan) i det siste verdenscuprennet 22. mars 1998. Bakkerekorder. Se artikkelens diskusjonsside for informasjon om kildene til denne listen og rekordene. Ås Tennis- og Badmintonklubb. Ås Tennis- og Badmintonklubb ble stiftet 16. mars 1976 og har cirka 170 medlemmer (2009). Klubben disponerer tre grusbaner i Idrettsveien rett sør for Ås stadion. Banene er åpne for spill mellom april og oktober. Stiftelse og etablering. I forbindelse med planene for idrettsanlegget i Ås ble det tatt initiativ til å danne en tennisgruppe med mulig tilknytning til Ås idrettslag. Den daværende ledelsen i idrettslaget så ikke behov for opprettelse av en egen særgruppe, og det ble dermed bestemt å stifte en egen klubb, Ås tennisklubb. Over 20 personer var med på stiftelsesmøtet som ble avholdt 16. mars 1976 i kantina til Institutt for husdyrfag ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (det som den gang het Norges landbrukshøgskole). Noe av det første som ble tatt opp var bygging av tennisbaner. En arbeidsgruppe bestående av Reidun Carlsen, Anne Ørbeck, Torbjørn Auran, Wolfgang Hoffmann og Per Knudsen fikk i oppgave å utrede de praktiske forberedelsene. Neste møte ble avholdt 28. april i Ås rådhus og et interimsstyre ble valgt med Per Knudsen som leder. Medlemskap. Etter stiftelsen økte medlemsmassen fra cirka 100 medlemmer det første året til 200 medlemmer i 1978 og til 299 medlemmer i 1979. Dette sprengte banekapasiteten og det ble satt en maksimalgrense på 250 medlemmer. I noen år var det venteliste for medlemskap, men etterhvert sank medlemstallet til rundt 150 i 1995. Tennisanlegget i Grusveien. Hele anlegget inkludert eget vanningsanlegg kostet cirka NOK 170 000 og ble finansiert med et lån i Aas sparebank på NOK 150 000 garantert av Ås kommune, og NOK 80 000 i støtte fra Statens ungdoms- og idrettskontor. De tre banene sto ferdig sent på høsten 1977. Innvielse av tennisanlegget. Klubbens tre grusbaner ble åpnet 28. mai 1978 av ordfører Jacob Apeland og innviet med en Follo-turnering med spillere fra tennisklubbene i Ski, Vestby, Drøbak, Son og Ås. I et intervju med klubbens leder Per Knudsen i Østlandets blad 22. mai 1978 kommer det fram at: «Et så fint anlegg vil sikkert animere til ekstra treningsiver». Eierforhold og bruksrett. Tennisbanene ligger på Ås kommunes grunn og i forhandlingene med kommunen i 1981 om overtakelsen av lånet på NOK 150 000, ble partene enige om å overdra eiendomsretten til banene til kommunen mens tennisklubben beholdt bruksretten. Ås tennisklubb disponerer banene fullt ut, og har ansvaret for vedlikehold og tilsyn. Ribbeturneringen. Da Ås tennisklubb fylte 20 år i 1996 ga Drøbak tennisklubb klubben en vandrepokal i gave. Vandrepokalen ble satt opp som premie i den såkalte Ribbeturneringen som arrangeres i januar. Ivar S.A. Isaksen. Ivar Sigmund Angell Isaksen (født 25. november 1937 i Lyngen) er en norsk meteorolog og professor i geofysikk ved Universitetet i Oslo. Han er professor II ved CICERO. Guineansk franc. Guineansk franc (fransk: "franc guinéen", ISO 4217:GNF) er valutaen som benyttes i Guinea. Den første francen. Den første guineanske francen ble innført i 1959, for å erstatte CFA-franc. Det var 1, 5, 10 og 25 franc mynter (laget av aluminiumbronse) med sedler (datert 1958) på 50, 100, 500, og franc. En annen serie med sedler ble utstedt i 1960, uten franc. Den andre serien hadde samme portrett, men med ulike farger og desigen for å reversere den første. En ny utgave av mynter i 1962 ble laget av kobbernikkel Den andre francen. Den guineanske francen ble gjeninnført som Guineas valuta i 1985, på linje med syli. Myntene kom i verdier på 1, 5 og 10 franc, med 25 franc (1987) og 50 franc (1994) lagt til senere. Sedlene ble utstedt i verdier på 25, 50, 100, 500, og franc. En annen serie, utgitt i 1998, utelot sedler på 25 og 50 francs, siden de hadde blitt erstattet av mynter. I 2006 ble en tredje utgave innført, i størrelse på 500, og franc som ligner på tidligere utgaver. 11. juni 2007 ble franc igjen utstedt. Steinar Stokke. Steinar Stokke (født 1955) er en norsk statsviter, departementsråd og direktør. Han startet sin karriere Sosial- og helsedepartementet i 1993. I 1996 ble han oppnevnt som departementsråd en stilling han hadde frem til 1999. I en periode var han direktør apotekkjeden Apo. I 2002 ble han direktør i Helse Sør, samtidig var han styreleder på Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Sykehuset Telemark, Ringerike sykehus og Sykehuset Buskerud. Han ble med dette en Helse-Norges mektigste menn. I løpet av sin lederperiode fikk helseforetaket mye negativ fokus. Styreleder Oluf Arntsen i helseforetaket ønsket tidlig i 2004 at Steinar Stokke måtte gå av. Da han ikke fikk flertall for det, trakk han seg. Det nye styret og Steinar Stokke ble tidlig enige om at han måtte gå av. Rørleggervakt. Rørleggervakt er en tjeneste flere ulike VVS-firmaer leverer. Rørleggere som tilbyr rørleggervakt yter som regel en 24-timers døgnvakttjeneste for å betjene akutte vannlekkasjer, blokkeringer og lignende hendelser i ledningsnettet. Arthur Berning. Arthur Berning (født 11. september 1987 i Stavanger) er en norsk skuespiller. Han debuterte i filmatiseringen av "Mannen som elsket Yngve" som Helge. Einar Madsen. Einar Madsen (født 18. april 1926, død i 1999) var kommandør og territorialleder i Frelsesarmeen, en oppgave han hadde fra 1985 til 1991. Madsen var fra Bergen, og vokste opp i menigheten Bergen 1. korps. Han ble offiser i organisasjonen i 1946. Han var i mange år Frelsesarmeens informasjonssjef, før han i 1983 ble utnevnt til rektor ved Frelsesarmeens offisersskole. Bare et halvt år senere ble han utnevnt til sjefsekretær og nestkommanderende for Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene. Øst-Tyskland under Vinter-OL 1976. Øst-Tyskland under Vinter-OL 1976. Femtini sportsutøvere fra Øst-Tyskland, tjueni menn og tretten kvinner, deltok i sju sporter under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. De deltok i aking, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, kombinert og skiskyting. Det var tredje gang som Øst-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et vinter-OL, første gang var 1968 i Grenoble. Øst-Tyskland ble nest beste nasjon med sju gull-, fem sølv- og sju bronsemedaljer. Bobkjøreren Meinhard Nehmer, som vant gull i både toer- og firerbob, var Øst-Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Apadana. Apadanaen (persisk: آپادانا) var en stor sal i Persepolis på Akemenidene sin tid. Der ble det holdt store fester og det var plass til flere tusen folk der. Det var i kongens palass. Knut Ove Hillestad. Knut Ove Hillestad (født 12. august 1924, død 9. oktober 2005) var en norsk landskapsarkitekt. Hillestad var utdannet hagearkitekt ved Norges landbrukshøyskole, der han avla avgangseksamen i 1953. I 1961 ble han ansatt i Norges vassdrags- og energiverk. Her gjorde han seg bemerket for innsats for ivaretagelse av hensyn til landskapet ved utbygging av vannkraftverk, blant annet gjennom utarbeidelse av konsesjonsvilkår, arbeid for vern av kulturminner ved utbyggingsprosjekter og verneplaner for vassdrag. Han bidro også til etableringen av skriftserien "Kraft og miljø", der han selv forfattet flere skrifter. Fra 1965 til 1966 var Hillestad leder for Norske landskapsarkitekters forening. Hillestad ble i 1990 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Samme år ble han tildelt EMIL-prisen for sin store «innsats i naturbevaring ved utbygging av store dammer og kraftverk». Ingunn Birkeland. Ingunn Birkeland, (født 16. juni 1935) ble i 1985 valgt til forbundsleder i Norges Husmorforbund. Hennes engasjement i organisasjonen, som har medlemmer, startet på et kurs i Brumunddal i 1975, og siden har hun stått på barrikadene for organisasjonen og for å synliggjøre det store ulønnede arbeid kvinner utfører i hjemmene uten å få trygderettigheter og pensjonspoeng for det. I 2004 ble hun leder for FN-komiteen i Associated Country Women of the World. Kilder. Hvem Hva Hvor 1989 side 120 Odd Reidar Humlegård. Odd Reidar Humlegård (født 1961) er fra Porsgrunn og er konstituert politidirektør i Norge. Han har bakgrunn fra Forsvaret, og var tidligere sjefskonsulent ved DNV Consulting. Har vært ansatt i politiet siden 1984, og ble sjef for Utrykningspolitiet i 2003, og videre sjef for Kripos i 2009. Han har vært aktiv i TISPOL (European Traffic Police Network) siden 2005. Humlegård ble utnevnt som fungerende politidirektør av justisminister Grete Faremo 17. august 2012, med tiltredelse 20. august, etter at Øystein Mæland trakk seg fra stillingen dagen før. Humlegård er cand.jur. fra 1992, og har gjennomført befalsskole og Statens Politiskole. Tyrkia under Vinter-OL 1976. Tyrkia under Vinter-OL 1976. Ni sportsutøvere, alle menn, fra Tyrkia deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1976 i Innsbruck i Østerrike. Tyrkia, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 37. plass i slalåm for menn. Le Brassus. Le Brassus er en landsby i Vallée de Joux i regionen Vaud i Sveits. Området er en del av kommunen Le Chenit. Historien. Det finnes ingen dokumentasjon på at dalen har vært bebodd i romersk tid, men det ble funnet romerske mynter i Crêt-Meylan, noe som tyder på at landsbyen har en eldre historie enn den som er kjent. Arkeologer har funnet spor som gikk gjennom dalen ved klosteret St.Claude, helt fra år 425. De senere generasjonene som bodde i dalen var trolig benediktinermunker av St.Claude. De kom til dalen i år 700. Liste over ordførere i Haugesund. Liste over ordførere i Haugesund kommune i Rogaland etter 1945. Eksterne lenker. Haugesund Daiquiri. Daiquiri (spansk: "daiquirí") er en klassisk romdrink basert på rom, lime og sukkerlake. Myten forteller at den skal ha blitt til da The Daiquiri Mining Company på Cuba serverte denne drinken til en gruppe viktige forretningsforbindelser. Da de ikke hadde mer å by på enn rom og lime, laget de en cocktail basert på dette sammen med sukker for å balansere limesmaken. Drinken ble en suksess og har vært en av de mest populære drinkene siden. Det sies at drinken ble til på den kubanske kroen La Floridita i Havanna. Både F. Scott Fitzgerald og Ernest Hemingway satte stor pris på drinken og Hemingway har på sett og vis gjort den udødelig. Varianter. En svært vanlig variant av daiquiri er "frozen daiquiri". I tillegg til rom, består den av lime, sukkerlake, knust is og frukt eller bær, oftest jordbær. Drinken blandes sammen med isen i en mixer inntil isen er pulverisert og drinken får en slushaktig konsistens og minner om en alkoholholdig smoothie. Kari Ormestøyl. Kari Ormestøyl (født Kari Andresen 13. juli 1958) er en norsk musiker og låtskriver. Kari er i senere tid kjent for sine låter som «Viken 2» som kom på førsteplassen på Norsktoppen den 10. november 2007. Hun ble også hedret med tittelen «Årets Norsktopplåt 2008». Låta «Spinnville kjendiser» ble til etter at Kari med følge satt istykker verdens største spark på Tynset. Privatliv. Kari er gift med Vidar Ormestøyl fra Lårdal i Telemark. De er bosatt på Vennevold på Skreia i Østre Toten kommune. Elektrisk fiolin. En elektrisk fiolin. Fender FV-4 Elektrisk fiolin var, i likhet med det som skjedde med gitarer, først at en vanlig fiolin fikk innebygget mikrofoner. Dette viste seg i praksis som lite tjenlig, siden instrumentet reagerte med å endre lyd. En har etterhvert fått spesialdesignede instrumenter, der klangen gjerne justeres elektronisk. Også materialbruken har skiftet, slik at en i dag kan se elektriske feler som enten er i klarplast, eller fargesatt etter ønske. En kjent bruker er Nigel Kennedy. Wenche Lyche. Wenche Benedicte Lyche (født 1965) er en norsk designer. Hun er blant annet kjent for å ha designet brudekjolen til prinsesse Märtha i 2002. Lyche etablerte i 1997 firmaet "Studio W". Hun driver nå designfirmaet "Norwegian Twist" sammen med Magne Benno Hopp. Arbeider av Lyche er innkjøpt av Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk. Taarab. Taarab er en musikkgenre, som er populær i Tanzania og Kenya. Forløperen til taarab kom til Zanzibar så tidlig som i 1820, da taarabliknende musikk ble spilt ved sultanens palass. Denne musikken var importert fra den arabiske halvøyen. Likevel var det ikke før begynnelsen av 1900-tallet, da Sultan Seyyid Hamoud bin Muhammed oppfordret til dannelse av taarabklubber, at musikkstilen fant sin form, slik den spilles idag. Musikken tok da til seg elementer fra indisk og afrikansk musikk, samt av vestlige instrumenter ble introdusert. Et tradisjonelt taaraborkester kan bestå av flere dusin musikere og benytter seg av både tradisjonelle og moderne instrumenter, som fiolin, kanun (en slsgs siter), trekkspill, nay (en arabisk fløyte), trommer og vokal. I senere år er det blitt vanligere å bruke elektroniske instrumenter og utstyr. Ordet taarab stammer fra arabisk "tariba" og kan oversettes til «å bli beveget». Donji Milanovac. Donji Milanovac (kyrillisk Доњи Милановац) (nedre Milanovac) er en by i Majdanpek kommune i Bor fylke øst i Serbia. Byen ligger ved Donaus høyre bredd, nær inngangen til Kazan-juvet i Jernporten. Utgravningsstedet Lepenski Vir med 9 000 år gamle arkeologiske funn ligger 10 kilometer nord for byen. Historie. Byen er fra det femtende århundret kjent som Poreč og den lå da på en øy i Donau med samme navn. Som følge av oversvømmelser ble byen flyttet i 1830 til Donaus høyre bredd. Samtidig fikk den navnet Milanovac etter Milan Obrenović II fyrste av Serbia fra 1839. Fra 1856 heter byen Donji (nedre) Milanovac etter at Gornji (øvre) Milanovac ble grunnlagt. Byggingen av kraftverket i 1970 førte til at vannspeilet på Donau ble hevet og deler av byen måtte derfor også flyttes. Donau er ved Donji Milanovac ca 2 kilometer bred og kalles på stedet Djerdapsjøen. Inger Buresund. Inger Buresund, (født 30. januar 1954 i Stavanger) er en norsk teatersjef. Hun var sjef ved Teater Ibsen i Skien fra 2001 til 2007. Inger Buresund tok utdanning som ballettdanser og koreograf og arbeidet i ti år, fra 1977 til 1987 som danser og koreograf i Collage Dansekompani. Deretter ble hun daglig leder i Danse- og Teatersentrum til 1993. Hun var fra 1991 også kunstnerisk leder for Black Box Teater, i 1994 ble hun teatersjef der. Fra 2008 var hun daglig leder for sekretariatet til den internasjonale Ibsen-prisen, men 1. mars 2009 startet hun i ny jobb, som leder av det norske kunst og kulturprogrammet knyttet opp mot verdensutstillingen Expo 2010 i Shanghai i Kina, ansatt av Innovasjon Norge. Kristian Skjølaas. Skjølaas har arbeidet for Frydenlunds Bryggeri Kristian Skjølaas (født 18. juni 1949 på Lillehammer) er en norsk ingeniør og næringspolitiskleder i NHO Oslo og Akershus. Oppvekst og utdannelse. Skjølaas vokste opp i Kolbu på Østre Toten. Han er utdannet ingeniør med tilleggsutdannlse fra Handelshøyskolen BI. Før NHO. Før Skjølaas kom til NHO har han vært elektrolærling og -montør på hos installatør Arvid Bråten på Toten, ingeniør i ABB, elektrosjef i Frydenlund Ringnes Bryggerier AS, opplæringsleder og personalsjef i Frydenlund Bryggerier og organisasjonssjef i Ringnes AS. NHO. Skjølaas er i dag næringspolitisk leder i NHO Oslo og Akershus, men har har i løpet av sine 20 år i Næringslivets Hovedorganisasjon hatt ulike stillinger. Han har særlig arbeidet mye med familiebedriftenes kår i Norge, men også nasjoanle og internasjonale spørsmål knyttet til forskningens betydning for bedrifts- og næringsutvikling, har vært hans arbeidsområder. På disse arbeidsfeltetene sitter Skjølaas i en rekke styrer, råd og utvalg utenfor NHO. Fredrik Thoresen. Fredrik Thoresen (født 7. mai 1926 i Bærum) er en tidligere norsk industrileder. Han er utdannet sivilingeniør innen kjemi fra University of Birmingham fra 1953. Thoresen startet sin karrière i laboratorieavdelingen til Standard Telefon og Kabelfabrik (STK), senere Alcatel STK, i midten av 1950-årene. Etter kort tid avanserte han til leder for utviklingsavdelingen, og i 1972 tok han over som administrerende direktør etter Amund Braathen. Denne stillingen hadde han frem til 1988, og han satt som styreformann i Alcatel STK til han gikk av for aldersgrensen i 1998. Han har hatt en rekke styreverv, deriblant viseformann i styret i Statoil 1984–1987, president i Norges Industriforbund 1987–1989 og visepresident i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) 1989–1992. I 1989 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt fremme av norsk industri. Patek Philippe. Patek Philippe & Co er en sveitsisk produsent av armbåndsur som holder til i Genève, samt i Vallée de Joux. Historie. I mai 1839 bestemmer to polske innvandrere, forretningsmannen Antoine Norbert de Patek og urmakeren François Czapek, seg for å etablere "Patek, Czapek & Cie". I 1844 møter Patek en franske urmaker, Adrien Philippe i Paris. I 1845 forlater Czapek selskapet. Selskapets navn endres i 1851 til «Patek & Cie». Senere, i 1851, kommer Philippe offisielt med i selskapet. Philippe velger et nytt navn til sin klokkevirksomhet, Philippe & Cie, før han i 1901 skifter firmanavn enda en gang til Ancienne Manufacture d'Horlogerie Patek Philippe & Cie, SA. Fra 1932 har selskapet vært et familieeid firma under navnet Patek Philippe SA. Selskapet styres i dag av tredje og fjerde generasjon, med Philippe Stern som president og hans sønn Thierry Stern som visepresident. Varemerke: Calatravakorset. Navnet Calatrava har dype historiske røtter tilbake til middelalderen i 1158 da en spansk religiøs orden, Calatravaordenen, forsvarte Calatrava-citadellet mot maurerne. På slutten av det 1900-tallet, ble det vedtatt å innføre de spanske riddernes emblem som varemerke for Patek Philippe. Firmaet benytter merket på sine klokker i dag. Kronologi. Antoni Norbert – født 12. juni i Piaski, en liten landsby i Polen. Etter den Russiske revolusjon, flykter Antoni Norbert til Paris, deretter Genève. Han bosatte seg i Genève. Han bruker navnet Antoine Norbert de Patek. Antoine Norbert de Patek inngikk et samarbeid med urmakeren François Czapek, en tsjekkisk statsborger med polsk nasjonalitet. Sammen skapte de CZAPEK & Co, ved 29 Quai des Bergues i Genève. CZAPEK & Co presenterte sine produkter på en utstilling i Paris. Der møter han Jean-Philippe Adrien, en meget dyktig urmaker som skapte en meget slank klokke. Hans dyktighet imponerte Patek. Czapek og Patek kommer i konflikt, og hver går sin vei. Patek tilbød Philippe stillingen som teknisk direktør i hans selskap i Genève, og tilbudet ble akseptert. Patek & Co blir til den 15. mai 1845. Første januar 1851 blir virksomheten døpt til Patek Philippe & Co. Jean-Philippe Adrien publiserte sine kompliserte klokker og ble "spesialisert journalist". Patek Philippe presenterte det første armbåndsur i historien. Presenterer en "pynteklokke" med "baguette". Han bruker en stor edelsten som smykke. Patek får tittelen greve av pave Pious IX for å tjenestegjøre ved den katolske kirken. Jean-Philippe Adrien får tildelt fortjenstordenen Æreslegionen av Frankrike. Jean-Philippe Adrien døde dette året. Patek Philippe & Co ble et aksjeselskap med en kapital på 1,6 millioner sveitsiske franc. Bedriftens nye navn ble Ancienne Manufacture d'Horlogerie Patek Philippe & Co. Patek presenterte det første armbåndsuret i verden med en "evigvarende kalender". Firmaet avviser et bud av Jacques David LeCoultre. Patek laget det mest kompliserte lommeur i verden, for den amerikanske industrilederen Henry Graves jr. Første armbåndsur produseres ved hjelp av Louis Cottier, en urmaker fra Genève. Første armbåndsur med evigvarende kalender og kronograf blir produsert. Tourbillon for armbåndsur blir skapt. Jean Pfister overtar presidentstillingen etter Henri Stern. Første modell med automatisk opptrekk og evigvarende kalender kommer til verden. Philippe Stern begynner som sjef i selskapet. Selskapet feirer 150 års fødselsdag. Patek lanserer for andre gang det mest kompliserte lommeur i verden med en kaliber på 89 og 33 komplikasjoner. Ny fabrikk blir bygd i Plan-les-Ouates, utenfor Genève. Firmaet avslører det tredje mest kompliserte lommeur i verden: STAR Caliber 2000. Patek Philippe Museum åpnes i des Vieux-grenaderer i Plainpalais-distriktet i Genève. Liste over kriger Syria har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Syria har vært delaktig i. Syria Argentina under Vinter-OL 1980. Argentina under Vinter-OL 1980. Tretten mannlige utøvere fra Argentina deltok i tre øvelser, alpint, langrenn og skiskyting, under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Argentina, som deltok for niende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 29. plass i slalåm for menn. Medaljer. Vinter-OL 1980 Inger Johanne Stokke. Inger Johanne Stokke (født 1955) var konserndirektør HR/HMS i Posten Norge fra 2006 til 2008. I 2008 ble hun den sjette personaldirektøren som har sluttet i jobben på åtte år. Hun kom fra stillingen arbeidsdirektør i Aetat, som hun hadde vært i 4 år. Hun har tidligere jobbet i 10 år i Telenor, hvorav av tre år som HR-direktør. Hun har også arbeidet i fengselsvesenet, NHO, Landbruksdepartementet, Statens forurensningstilsyn og som advokat. General Santos. General Santos er en by på Filippinene med 529 542. Den ligger i provinsen South Cotabato og er oppkalt etter general Paulino Santos som etablerte stedet i 1939 sammen med 62 andre nybyggere. Byen er en verdensledende produsent av sashimi tunfisk. Erik Mo. Erik Dagfinn Mo (født 23. september 1921 i Lillehammer, død 24. mai 2006) var en norsk jurist. Han var stortingsdirektør fra 1987 til 1990. Erik Mo var polititjenestemann i Gudbrandsdalen og på Romerike fra 1940 til 1955, og fikk graden cand.jur. i 1955. Fra 1958 var han førstesekretær i Stortinget, fra 1962 Stortingets fullmektig, og fra 1977 kontorsjef. Ernst Hansen. Ernst Hansen (født 14. april 1943 på Nólsoy, død 4. januar 1998) var en færøysk fagforeningsleder. Han var formann i Starvsmannafelagið fra 1975 til 1987, og var også aktiv i Verkamannafylkingin. Han møtte som vararepresentant fra Suðurstreymoy på Lagtinget i kortere perioder fra 1996 til 1997, og representerte da Javnaðarflokkurin. Kristian Egilsrud. Kristian Igelsrud (født, død 31. august 1940 Hennepin i USA) var en norsk-amerikansk lege og medisinsk pionér på flere områder. På Tromsø amtsykehus gjennomførte Igelsrud etter alt å dømme den første vellykkede åpne hjertekompresjon, i 1901. Det vil si at hos en pasient hvis hjerte hadde stoppet, masserte Igelsrud selve hjertet med fingrene til det kom igang igjen, og pasienten overlevde. Dette er blitt betegnet som "en spektakulær medisinsk hendelse" og "et viktig bidrag i utviklingen frem til dagens avanserte hjerte-lunge-redningsteknikker" (Strømskag, 2002, s. 2863). Larsen (1996) oppgir at Igelsrud ble født på Eidsvoll, mens Shutter (1923) sier han ble født i Christiania. Igelsrud tok eksamen artium ved Kristiania katedralskole i 1885 og medisinsk embetseksamen ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1892. Han arbeidet så i Berlin og Leipzig. Igelsrud ble ansatt som by- og lasarettlege i Tromsø fra 1893. I 1909 skiftet han navn til Egilsrud. I 1915 sluttet han i Tromsø, og utvandret til USA med sin familie i 1916. Der slo han seg ned i Minneapolis, hvor han praktiserte som kirurg. Kristian Egilsrud døde i USA i 1940, 73 år gammel. Han var svigerfar til general Leif Johan “Jack” Sverdrup. Egil Sandberg. Egil Sandberg (født 13. desember 1922 i Bergen, død 22. mars 2009) var en norsk oberstløytnant. Han hadde en lang rekke verv i militære og sivile organisasjoner. Fra 1981 til 1990 var han generalsekretær i organisasjonen Én Verden. Før det var han formann i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Han har utgitt lærebok i luftkrig og vært redaktør for bladet "Én Verden" fra 1992. Yrkeskarriere. Sandberg var ved Little Norway fra 1941 til 1943, og tjenestegjorde som radiotelegrafist fra 1943 til 1945 ved de britiske Special Duties-skvadronene 138 Squadron og 161 Squadron på Tempsford. I den tiden gjennomførte han over 100 tokter. Senere var han en tjenesteperiode ved Stockholmsruten. Fra 1947 var han sambandssjef ved Luftforsvarskommando Vestlandet, og fra 1953 avdelingssjef ved Flykommandørens stab. I 1955 gikk han over til NATO-tjeneste, før han i 1958 ble avdelingssjef i Forsvarsstaben. Senere var han avdelingssjef Luftforsvarskommando Nord-Norge fra 1964, året etter tilsvarende stilling i Luftforsvarskommando Sør-Norge, og fra 1971 til 1980 sjef for Sambandsstaben. Deretter var han generalsekretær i Én Verden fra 1981 til 1990. Sandberg har innehatt de militære gradene sersjant (1943), fenrik (1944), løytnant (1946), kaptein (1949), major (1953) og oberstløytnant (1959). Han gjennomførte Luftforsvarets stabsskole 1952 og Forsvarets Høgskole 1959. Utmerkelser. Sandberg ble i 1990 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for organisasjonsmessig innsats. Han ble tildelt Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Sandberg ble også hedret med det franske Croix de Guerre med palme, samt britiske utmerkelser. Strond. Strond er et sted på Færøyene. Det ligger i Klaksvíkar kommuna på Borðoy, og er forbundet med Haraldssund på Kunoy via en veidemning. Strond var tidligere en bebodd bygd, første gang nevnt skriftlig i 1584. Rundt 1930 ble bygda avfolket, og siden har ingen bodd der. I dag er stedet best kjent for å huse et viktig kraftverk, Strond kraftverk. Knut Sæther. Knut Sæther (født 1954) er en norsk jurist. Han er leder for prosjekt Orkdal 2040. Sæther har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Bergen i 1979. Han var rådmann i Vågå kommune 1982-88, havnefogd/havnedirektør i Trondheim 1988-95, fylkesrådmann i Sør-Trøndelag fylkeskommune 1995-97 og rådmann i Trondheim kommune 1997-02. I perioden 2002-08 var han direktør i Domstoladministrasjonen i Norge. Sæther er også bonde og driver med svineavl. Han er bosatt i Stjørdal kommune. Andorra under Vinter-OL 1980. Andorra under Vinter-OL 1980. Tre mannlige sportsutøvere fra Andorra deltok i alpint under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Andorra, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 30. plass i slalåm for menn. Medaljer. Vinter-OL 1980 Australia under Vinter-OL 1980. Australia under Vinter-OL 1980. Ni sportsutøvere, fem menn og fire kvinner, fra Australia deltok i fire sporter alpint, hurtigløp på skøyter, langrenn og kunstløp under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Australia, som deltok for niende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 11. plass i kunstløp. Kjell Aas. Kjell Aas (født 22. desember 1924 i Bærum) er en norsk professor i barnemedisin ved Universitetet i Oslo. Han hadde dette embetet fra 1990 til han ble pensjonert i 1994. I perioden fra 1971 til 1990 var han leder og overlege for Voksentoppen Institutt for barn med allergi, astma og andre lungesykdommer. Fra 1963 til 1980 var han leder for allergiavdelingen og allergipoliklinikken ved Rikshospitalets barneavdeling. I 1963 ble han også dr. med. og dosent i pediatri ved Universitetet i Oslo. Tidligere har han vært verkslege ved Kings Bay på Svalbard i ett år, og hadde en tid allmennpraksis i Bærum. Under den andre verdenskrig var han idrettsleder, og senere troppsbefal ved De norske politistyrker i Sverige. I 1944 reiste han til Canada og begynte på RNAF flyskole, han var ferdig utdannet i 1945. Han var sjefsflyger i Trøndelag flyselskap fra 1945 til 1947. Kjell Aas har vært formann og styremedlem i en rekke forskerforeninger. Han var også leder for Forskningsinstitutt for pediatrisk allergi. Faglitteratur. Han har hatt en omfattende vitenskapelig produksjon med over 300 artikler, 20 vitenskapelige og fagpopulære bøker innen allergi, immunologi, biokjemi, kommunikasjon og miljø og helse. Flere er oversatt til andre språk. Han har også vært medforfatter i en rekke lærebøker. Han er tidligere redaktør av tidsskriftene Allergy, Allergologen og fagbladet Allergi i praksis. Priser og utmerkelser. Han er æresmedlem av flere norske og internasjonale vitenskapelige foreninger, æresdoktor ved Göteborg Universitet og er tildelt et antall generelle æresbevisninger. Han er ridder av 1. klasse St. Olavs Orden og innehar Norges Røde Kors hederstegn. Norges Astma og allergiforbund (NAAF) Sør Trøndelag hederstegn, NAAF's ærespris (forskning og pionervirksomhet inneklima/helse). Leif Aarvik. Leif Aarvik (født 16. mars 1954 i Gjøvik) er entomolog med arbeidsfelt på sommerfugler. Han er ansatt ved Naturhistorisk museum i Oslo, og har vært med å utgi en rekke publikasjoner og bøker på sitt fagfelt. Han er særlig engasjert med utbredelsen av de noe i overkant av 2 200 artene av sommerfugler i Norge. Aarvik er utdannet til pedagog i skolen. Han har hatt samling av sommerfugler som en «altoppslukende hobby» fra unge år og ble etterhvert en av norges fremste spesialister på sommerfugler. Engasjement. Fra 1996 hadde han et engasjement for Norsk institutt for skogforskning, hvor han arbeidet med insektsamlingen. Fra 2000 ble han midlertidig engasjert av Zoologisk museum i Oslo (senere endret navn til: Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo). Fra 2004 fikk Aarvik stilling som avdelingsingenør ved Naturhistorisk museum, hans hovedoppgave er arbeidet med samlingen av sommerfugler. Arbeidet er tredelt, vedlikehold og kuratering av samlingen, artsbestemmelse av nye funn og å holde museets database ajour. Sammen med Lars Ove Hansen var Aarvik egasjert med å registrere de nasjonale museumssamlingene i en digital database. Aarvik har, i samarbeid med Geir Søli, laget internett presentasjonen "Norges sommerfugler". Han har også et engasjement for Artsdatabanken, ved utarbeidelsen av Nasjonal rødliste, for den delen som omhandler sommerfugler. Nasjonal rødliste er en oversikt over plante- og dyrearter som på en eller annen måte er trua av utryddelse, er utsatt for betydelig reduksjon eller er naturlig sjeldne. Aarvik har hatt flere feltopphold (feltarbeid) i Afrika, blant annet i Malawi, hvor han arbeider med faunaen og taksonomien til afrikanske viklere (Tortricidae). Aarvik har hatt flere verv i Norsk entomologisk forening, blant annet som formann (leder) fra 2001. Han var medlem i Lepidopterologisk arbeidsgruppe (Leparb) og var med å samle faunistisk informasjon om norske sommerfugler, fra museumssamlinger og en rekke private samlere, til en felles nasjonal oversikt. Belgia under Vinter-OL 1980. Belgia under Vinter-OL 1980. To mannlige sportsutøvere fra Belgia deltok i en sport, alpint under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Belgia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en 24. plass i slalåm for menn. Bolivia under Vinter-OL 1980. Bolivia under Vinter-OL 1980. Tre mannlige sportsutøvere fra Bolivia deltok i en sport, alpint under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Bolivia, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 42. plass i utfor for menn. Tyfon (mytologi). Tyfon (antikk gresk: Τυφῶν, "Tuphōn"), også Typhoeus (Τυφωεύς, "Tuphōeus"), Typhaon (Τυφάων, "Tuphaōn") eller Typhos (Τυφώς, "Tuphōs") er et monster i gresk mytologi. Han er Gaias siste sønn, og med Tartaros som farskap. Tyfon er det dødeligste av alle monstre i den greske mytologien. Tyfon forsøker å ødelegge Zevs på Gaias ordre ettersom Zevs hadde fengslet titanene, barna til Gaia. Tyfon er beskrevet i pseudo-Apollodorus’ "Bibliotheke" som en av de største og mest fryktinngytende av alle skapninger. Hans menneskelige halvdel nådde så høyt som til stjernene. Hans hender nådde øst og vest og hadde et hundre dragehoder på hver hånd. Hans nedre halvdel var en gigantisk slangekveil som kunne nå toppen av hodet hans når den strakte seg ut og gjorde en hvesende lyd. Hele kroppen var dekket av vinger og flammet ild fra øyene hans. Tyfon ble beseiret av Zevs som holdt ham fanget under fjellet Etna på Sicilia. Etna er den dag i dag fortsatt en aktiv vulkan. Ekidna. I henhold til "Bibliotheca" var Ekidna datter av Tartaros (en del av underverden) og Gaia, mens i henhold til Hesiod var hennes foreldre enten Forkys og Keto eller Krysaor og najaden Kallirhoe. Ytterligere en annen redegjørelse hevdet at hennes foreldre var Peiras og Styx, i henhold til Pausanias som åpnbart ikke kjente til at Peiras tilhørte hennes fars familie. Ekidna var en "drakaina" (en kvinnelige drage) med ansiktet og torsoen til en vakker kvinne (avbildet med vinger i arkaiske vasemalerier) og kroppen til en slange, tidvis med slangehaler. Hun er tidvis beskrevet, slik Károly Kerényi har merket seg, i arkaiske vasemalerier som et par ekidnaer som utfører hellige ritualer i en vingård mens det motsatt side av vasen er det geiter som angriper vinrankene. denne ktoniske utgaven i flertall synes å representere vingårdens beskyttere. Stedet for hennes grotte kaller Homer for «Arima, avgrunnen til Tyfon». Da Ekidna og hennes venn angrep Olympos slo Zevs dem tilbake og straffet Tyfon ved å forsegle ham under vulkanen Etna på Sicilia. Imidlertid tillot Zevs Ekidna og hennes barn å leve som en utfordring til framtidige helter. I henhold til Hesiod var hun udødelig nymfe uten alder, i henhold til "Bibliotheca" pleide Ekidna å «frakte forbipasserende» inntil hun ble drept hvor hun sov av Argos Panoptes, en kjempe med hundre øyne. Bulgaria under Vinter-OL 1980. Bulgaria under Vinter-OL 1980. Åtte sportsutøvere, alle menn, fra Bulgaria deltok i tre sporter, alpint, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Bulgaria, som deltok for tiende gang i et vinter-OL, vant en bronsemedalje, Bulgarias første medalje i et vinter-OL. De kom på delt 17. plass med en bronsemedalje. Kari Larsen Kvakkestad. Kari Larsen Kvakkestad (født 20. august 1942 i Askim) er en norsk pedagog. Hun var rektor ved Politihøgskolen fra 1992. Kvakkestad har arbeidet som lærer ved Marienlyst skole i Oslo i 15 år, fra 1965 til 1980. Hun har også vært tilknyttet Oslo lærerhøgskole i en årrekke, samt Tromsø lærerhøgskole, Sagene lærerhøgskole og Skolesjefen i Oslo. Kvakkestad er utdannet fra Lærerhøgskolen i 1964. I 1980 tok hun pedagogikk hovedfag, og hun gjennomførte Forsvarets Høgskole i 1988. Hun har vært medlem av Lærerutdanningsrådet, Rådet for skriftkultur og flere utvalg og styrer. Hun har også innehatt verv i Norsk Lærerlag. Canada under Vinter-OL 1980. Canada under Vinter-OL 1980. Femtini sportsutøvere, trettiåtte menn og tjueen kvinner, fra Canada deltok i åtte sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, ishockey, hurtigløp på skøyter og skihopping under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Canada kom fjortendeplass med en sølv- og en bronsemedalje. Alpinisten Ken Read var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Bernd Rosemeyer. Bernd Rosemeyer (født 14. oktober 1909 i Niedersachsen, Tyskland – død 28. januar 1938 på Darmstadt Autobahn i Frankfurt) var en tysk racerbilfører. Rosemeyer var medlem av Auto Union men hadde nesten ingen erfaring med å kjøre racerbiler før han startet med det. Han vant flere løp både i Tyskland og i andre land. Både Rosemeyer og hans kone Elly Beinhorn var medlemmer av nazi-partiet NSDAP og Heinrich Himmler valgte å gjøre Rosemeyer til et medlem av SS som takk for hans evner som racerbilsjåfør. Det finnes ingen beviser på at Rosemeyer var nazist men å avslå et medlemskap i SS ville vært uklokt av ham. Han hadde flere oppsiktsvekkende seire som racerbilist i 1936 og 1937 som gjorde ham populær både i hjemlandet Tyskland og i utlandet. Han vant det europeiske mesterskapet i 1936. Han var gift med Elly Beinhorn som jobbet som flyver. De hadde en sønn sammen som het Bernd Junior og ble født i november 1937. Ti uker etter at sønnen ble født ble Rosemeyer drept under et fartsrekord-forsøk og han døde i veibanen Darmstadt Autobahn i Frankfurt. Martin Dempsey. Martin E. Dempsey (født 1952) er en amerikansk militær. I tillegg til militær utdannelse, har han også en mastergrad i engelsk fra Duke University. Dempsey vokste opp i Bayonne i New Jersey og tok high school-eksamen fra John S. Burke Catholic High School, en privat, katolsk high school i Goshen, Orange County i New York. Han gikk ut fra United States Military Academy (West Point) i 1974. Fra juni 2003 og fram til juli 2005 var han sjef for 1. panserdivisjon, hvorav 14 måneder i Irak. I Irak hadde han i tillegg også den operative kommandoen over 2nd Armored Cavalry Regiment og en brigade fra 82nd Airborne Division. Han har vært kommanderende general for US Army Training and Doctrine Command. Han var tidligere den konstituerte sjefen for US Central Command fra 24. mars 2008 til 30. oktober 2008 og han var assisterende sjef for US Central Command fra august 2007 til 23. mars 2008. Han har også tidligere fungert som kommanderende general for Multi-National Security Transition Command i Irak. Dempsey var med under Operation Desert Storm og Operation Enduring Freedom. Han er en firestjerners general som har blitt tildelt medaljene Defense Distinguished Service Medal og Army Distinguished Service Medal. 26. mai 2011 ble det kunngjort at president Barack Obama hadde utnevnt Dempsey til den kommende Chairman of the Joint Chiefs of Staff etter admiral Michael Mullen som blir pensjonert 30. september. Wild Child. Wild Child er en tegneseriefigur skapt av John Byrne i 1983. Han har figurert både som superhelt og superskurk i Marvel Comics' tegneserier, særlig i "Alpha Flight" og "X-Factor". White Noise. White Noise ("Hvit støy" på norsk) er den åttende romanen til Don DeLillo og ble publisert 21. januar 1985. Boken er på 326 sider og er et eksempel på postmoderne litteratur. Boken vant National Book Award samme året som den kom ut og førte med seg mye oppmerksomhet til et stort publikum. Avisen Time Magazine inkluderte med at romanen var en av de 100 beste engelskspråklige romanene som ble gitt ut mellom 1923 og 2005. I boken utforsker forfatteren flere forskjellige temaer som kom frem fra midten til slutten av det 20. århundret. Eksempler på dette er frodig konsumerisme, mediametning, nyhetsintellektualisme, underjordiske konspirasjoner, oppløsningen og re-integrasjon av familien, og de potensielt positive dydene av menneskelig vold. Tittelen "hvit støy" kan være en metafor som peker til samløpet av alle symptomene som er nevnt ovenfor. Forfatteren ville egentlig at boken skulle hete "Panasonic". Men dette var et registrert varemerke for et aksjeselskap som het Matsushita og forlaget som skulle trykke boken ville ikke bruke ordet Panasonic på dette grunnlaget. Arne H. Krumsvik. Arne Håskjold Krumsvik (født 3. oktober 1966 i Volda) er en norsk medieviter og redaktør. Han er Ph.D. i medievitenskap og journalistikk fra Universitetet i Oslo 2009. Krumsvik er førsteamanuensis i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for journalistikk og mediefag, og førsteamanuensis II i medieledelse og innovasjon ved Høgskolen i Gjøvik. Han var første Tinius-stipendiat ved Universitetet i Oslo, institutt for medier og kommunikasjon (2009-2012). Han forsker på ytringsfrihet og journalistikk, og var sekretær for det regjeringsoppnevnte Mediestøtteutvalget. Fra 2011 er han nestleder i Medieklagenemnda. Han har vært nettsjef i VG og Dagbladet, kanalsjef i Scandinavia Online, sjefredaktør i Romerikes Blad og radiosjef i Kanal 24. Krumsvik har bl.a. skrevet boken Medienes privilegier (2011), og redigert boken Journalstikk i en digital hverdag (2008, med Rune Ottosen). Colleen McCullough. Colleen McCullough-Robinson (født 1. juni 1937 i Wellington, Australia) er en internasjonalt anerkjent australsk romanforfatter som for det meste skriver Science Fiction, Fantasy og Drama. Hun tjente til livets opphold både som lærer, bibliotekar og journalist før hun begynte å skrive bøker. Da hun var på sitt første år med medisinstudier ved University of Sydney, fikk hun atopisk eksem på grunn av kirurgisk såpe, og hun fikk dermed beskjed om å oppgi sine drømmer om å en gang bli lege. I stedet gikk hun over til å studere nevrovitenskap og jobbet deretter i Royal North Shore Hospital i Sydney. I 1963 flyttet hun til Storbritannia, hvor hun møtte formannen i nevrologi-avdelingen ved Yale University, som tilbød henne en jobb som førsteamanuensis ved Yale University. McCullough tilbrakte hele ni år fra 1967 til 1976 ved Instituttet for nevrologi ved Yale Medical School i New Haven, Connecticut, USA. På denne tiden debuterte hun også som forfatter, og de to første bøkene hennes ble gitt ut. Suksessen disse to bøkene førte med seg, gjorde at hun ga opp sin medisinsk-vitenskapelige karriere, og i stedet prøvde hun seg som forfatter på heltid. På slutten av 1970-tallet, etter et opphold i London og i Connecticut, USA, flyttet hun endelig til Norfolk Island, som ligger i Stillehavet. Der møtte hun Ric Robinson som hun giftet seg med den 13. april [1983 i en alder av 46 år Dybden av historisk forskning for romanene om antikkens Roma førte til at hun ble gitt en Doctor of Letters ved Macquarie University i 1993. McCullough er medlem av New York Academy of Sciences, og hun er et medlem av American Association for the Advancement of Science. Hun bor nå i Sydney i Australia. Molten Man. Molten Man er en tegneseriefigur skapt av Stan Lee og Steve Ditko. Han opptrådte for første gang i "Amazing Spider-Man" nr. 28 (1965). Molten Man er en superskurk som figurerer i Marvel Comics' superheltserier, først og fremst i Spider-Man-seriene. Don Stephen Senanayake. Don Stephen Senanayake (født 20. oktober 1884, død 22. mars 1952) var en uavhengighetsaktivist, som til slutt ble den første statsministeren på Sri Lanka fra 14. oktober 1947 til 22. mars 1952. Da den første verdenskrig brøt ut i 1914 ble han med i Colombo Town Guard, men han ble fengslet i løpet av de singalesiske muslimske Riots (kjent som 1915-opptøyene), og ble møtt med store utsikter til å bli henrettet. I 1931 ble han valgt inn til det srilankiske Riksrådet. Senanayakes eldre bror, Frederick Senanayake var en av de største og mest ivrige uavhengighetsforkjemperne på Sri Lanka. Etter Fredericks død, tok Don Stephen over hans plass i parlamentet og kampen for uavhengighet fra Storbritannia. Etter andre verdenskrig grunnla han partiet United National Party, og bare ett år senere ble han valgt til Sri Lankas første statsminister. I 1952 ble han rammet av slag og døde i en alder av sektisju. Senanayake er far til Dudley Shelton Senanayake som tok over som statsminister etter hans død. Doug Stanhope. Doug Gene Stanhope (født 25. mars 1967 i Worcester, Massachusetts, USA) er en amerikansk stand-up komiker. Stanhope har gjort opptredener på flere store komedie-festivaler, inkludert Montreal Just For Laughs, US Comedy Arts Festival i Aspen, Chicago Comedy Festival og Edinburgh Fringe Festival i Skottland, hvor han vant Strathmore Press Award i 2002. Sommeren 2006 var han med på Kilkenny Cat Ler Comedy Festival som foregikk i Irland, og han fortalte til sitt publikum at grunnen til at irske menn har sex med barn er fordi «irske kvinner er for stygge til å kunne voldtas». Jim Cartwright. Jim Cartwright (født 27. juni 1958 i Lancashire, England) er en engelsk dramatiker. Cartwright debuterte som dramatiker i skuespillet "Road" som ble produsert i 1986. For dette vant han en rekke priser. Skuespillet ble tilrettelagt for visning på TV og ble kringkastet av BBC. Cartwright er nok best kjent for filmen "Little Voice", som inneholdt mange kjente skuespillere, blant annet Michael Caine og Ewan McGregor. Manuset i denne filmen var basert på skuespillet "The Rise and Fall of Little Voice", som han skrev og ble oppført ved teateret Royal National Theatre i 1992. Han har opp gjennom årene utgitt 12 skuespill og mange av disse har vunnet forskjellige priser, blant annet for beste drama og produksjon. Han har også produsert flere filmer, hvorav enkelte er basert på skuespillene hans. Mona Larsen-Asp. Mona Larsen-Asp (født 1961) er fra 1. oktober 2009 kontorsjef ved Nordisk institutt for kunnskap om kjønn (NIKK). Hun var fra 1998 underdirektør/nestleder på Likestillingssenteret. Fra 2006 har hun arbeidet i samfunnsavdelingen ved Likestillings- og diskrimineringsombudet. Larsen-Asp har arbeidet tilsammen 19 år i det offentlige likestillingsapparatet henholdsvis som konsulent, førstekonsulent, rådgiver, kontorsjef, nestleder og konstituert direktør. Mona Larsen-Asp er utdannet som journalist. Tonal musikk. En komposisjon beskrives som tonal når den er skrevet ut fra et tonalt sentrum. Begrepet brukes gjerne på to forskjellige måter. For det ene beskriver det musikken fra ca. 1600 til ca. 1915, det vil si musikk fra barokk, rokokko, Wiener klassisisme, romantikk og det tidlige 20.århundre. Som det tonale sentrum defineres her treklangen på første trinnet i den skalaen komponisten har valgt for sin komposisjon. Denne treklangen betegnes som tonika. For en komposisjon i E-Dur er det E-Dur-treklangen som er tonika, for en komposisjon i f#-moll er det f#-moll-treklangen o.s.v.Alle andre akkorder i komposisjonen bygges hierarkisk rundt tonikaen. Dette betyr at hver akkord har en bestemt rolle – en funksjon – i forhold til tonikaen, samt en bestemt rolle i forhold til de akkorder som går foran eller følger etter den. Det skilles mellom hovedfunksjoner (tonika, subdominant og dominant) og bifunksjoner (mediant og submediant). I andre land benyttes det delvis andre begrep til bifunksjonene. For det andre beskriver begrepet tonal all musikk som er skrevet i en diatonisk skala og inkluderer da også musikk fra middelalder og renessanse. Det er blitt forsøkt å innføre begrepet tonikal for musikk som faller under den første kategorien, uten at dette har blitt alminnelig akseptert. Det er imidlertid musikk fra de nevnte epokene som dominerer bildet folk flest danner seg av den såkalte klassiske musikken. Kristin Skjølaas. Kristin Skjølaas (født 2. mars 1973 i Oslo) er en norsk fiolinist. Kristin Skjølaas er i dag ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester. Hun er også medlem av strykekvartetten Strings Unlimited. Kristin Skjølaas begynte å spille fiolin 8 år gammel på Barratt Due musikkinstitutt, og har studert 4 år ved Musikhochschule Lübeck i Tyskland. Kristin Skjølaas har vært solist med både Bergen Filharmoniske Orkester og Stavanger Symfoniorkester på deres konserter med «unge talenter». Da hun studerte i Tyskland, var hun solist i Mozarts fiolinkonsert i A-dur med Ahrensburger kammerorkester, i tillegg til en rekke andre solist- og kammermusikkoppdrag. I 1998 var Kristin Skjølaas på en konsert-turné i India sammen med den indiske fiolinisten Lakshminarayana Subramaniam. Rosa brus. Rosa brus er et tonebrus som består av alle hørbare frekvenser av lydsvingninger. Den blir brukt av lydteknikere når nye og avanserte høyttalere er under planlegging. Lyden ble kalt rosa brus for å skille med hvislelyden som kalles "hvit lyd". Rosa brus var lagt på lydteip eller på LP-plate og ble kjørt gjennom en forsterker som behandlet og slapp ut tilnærmet uendrede signaler, slik at høyttaleren fikk samme styrke påtrykk over hele toneregisteret. Lydmåling ble foretatt med audiometer i standard oppsett. Lydstyrken ble registrert i en graf kalt lydkurve. Denne kurven fortalte om konstruksjonen ga god gjengivelse over det hele, eller om noen av lydfrekvensene (tonene) ble dempet. Enkelte produsenter la så stor vekt på lydkurven, at de solgte stereohøyttalere i par med tilnærmet samme kurve. Arkeologiåret 1769. Arkeologiåret 1769 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1769. Sverre Lunde Pedersen. Sverre Lunde Pedersen (født 17. juli 1992) er en norsk junior-skøyteløper, den første nordmann noensinne som ble junior-verdensmester i allround skøyter to år på rad, nemlig i 2011 og 2012. Han var uttatt til OL 2010, men fikk ikke gå noen distanser. Han debuterte i EM allround i Collalbo 7.–9. januar 2011, og endte som nr. 6 totalt. Det er beste EM-resultat av en norsk 18-åring siden Per Ivar Moe tok bronse i 1963. Han representerer Fana IL. Han trenes av faren, Jarle Pedersen. Han ble tildelt Karolineprisen for 2011. Odd Solem. Odd Solem (født 23. mai 1941 i Stangvik på Nordmøre) er en norsk oberst som var sjef for den norske FN-kontingenten ved UNPROFOR i Jugoslavia fra mars 1992. Solem gikk Den militære forskole i Trondheim 1959 til 1961. Deretter gikk han befalsskolen 1961 til 1962, øverste avdeling 1965 til 1966. Han gikk politiskolen 1972 til 1973 og Hærens stabsskole I og II i 1983. Så gjorde han tjeneste ved Brigade Nord 1962 til 1965 og 1973 til 1975. Siden var han instruktør, kompanisjef og sjef for Militærpolitiskolen ved Hærens transportkorps sin skole og øvingsavdeling (HTKSØ). I 1987 ble han NK/HTKSØ i 1987. Arkeologiåret 1766. Arkeologiåret 1766 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1766. Sarah Siddons Award. Sarah Siddons Award er en amerikansk teaterpris som årlig deles ut til skuespillere som har gjort seg bemerket på Chicagos teaterscene. Prisen er basert på den fiktive prisen i filmen "Alt om Eva" og ble virkeliggjort av en gruppe anerkjente teaterpublikummere fra Chicago i 1952. Tidligere prisvinnere inkluderer blant annet Bette Davis, Anne Baxter og Celeste Holm, som alle tre spilte i filmen. Selve statuetten ble utformet for å ligne den som rollefiguren Eve Harrington mottar i "Alt om Eva". Det vil si en statuett av den walisiske skuespillerinnen Sarah Siddons, som var populær i London på 1700-tallet. Applause (musikal). "Applause" er en musikal som hadde premiere på Broadway 30. mars 1970. Ron Field hadde regien, mens Joseph Kipness og Lawrence Kasha var produsenter. I hovedrollene spilte Lauren Bacall, Len Cariou, Bonnie Franklin, Penny Fuller, Brandon Maggart, Robert Mandan, Lee Roy Reams, Ann Williams og Bill Allsbrook. Musikalen handler om en ung og tilsynelatende uskyldig kvinne som innynder seg med en eldre og berømt skuespillerinne. Manus er skrevet av Betty Comden og Adolph Green, basert på filmen "Alt om Eva" skrevet av Joseph L. Mankiewicz. Sangtekstene er skrevet av Lee Adams, og musikken av Charles Strouse. Produksjonen ble avsluttet 27. juli 1972 etter 896 forestillinger. Andre versjoner. TV-filmen "Applause" fra 1973, med Lauren Bacall, Larry Hagman, Penny Fuller, Sarah Marshall og Robert Mandan i hovedrollene, er basert på musikalen. Mae Jemison. Mae Carol Jemison (født 17. oktober 1956) er en amerikansk tidligere romfarer. Hun er den første kvinnelige afro-amerikanske astronaut. Hun ble valgt ut som astronaut i 1987, og gjorde sin første romferd med STS-47 fem år senere, som en ferd-spesialist («Mission Specialist»). Jemison var født i Decatur, Alabama, men vokste opp i Chicago. Birger Tvedt. Birger Tvedt (født 1. februar 1910, død 1. mai 2002) var en norsk idrettslege og fysioterapeut også kjent som "Biggen", sønn av diakon og klokker Sigvard Andreas Tvedt (1876–1965) og Martha Carense Kruse (1882–1966) og gift med fysioterapeut Inger Torgersen (f.1924). Han var nevø til sogneprest Just Kruse og fetter til fysioterapaut Astrid E. Kruse Andersen og oberst Erling O. Kruse Tvedt vokste opp i Bergen og etter fullført examen artium i 1930 reiste han til Tyskland og utdannet seg til fysioterapeut. Deretter studerte han medisin ved Universitetet i Oslo, og han ble cand.med. i 1942. Etter brannen i Universitetets aula november 1943 flyktet han til Sverige og kom til Uppsala, hvor han i en periode virket som lege for norske flyktninger og der fikk han arbeide under idretts- og arbeidsfysiologen, professor Torgny Sjöstrand. Etter krigen ble idretts- og arbeidsfysiologi hans hovedinteresse. Han var lege for de norske idrettsutøverne til flere verdensmesterskap og olympiske leker. Som idrettslege fattet han interesse for belastningslidelser, og la ned mye arbeid om denne lidelsen. I 1946 ble han knyttet til Oslo Ortopediske Institutt som lærer og han var senere undervisningsleder frem til staten i 1966 overtok driften under navnet Statens Fysioterapiskole. Han drev instituttet sammen med doktor Otto Holmboe (1879-1959) til hans død. Da fikk han selv ansvaret for hovedundervisningen for norske fysioterapeuter. Som lærer var Tvedt en pionér som brukte svært uortodokse metoder i undervisningen. Det førte til at han ble omstridt, men hans faglige styrke ble aldri trukket i tvil. Som fysioterapeut var hans mantra "bevegelse". Under Tvedts ledelse ble folk innenfor ulike yrkesgrupper filmet, deretter kunne arbeidstakeren sammen med Tvedt studere filmen for å lære å se, slik at de kunne forbedre arbeidsprosessene. Da Erling Stordahl startet sitt helsesportssenter på Beitostølen, var Tvedt på plass som aktiv konsulent. Daværende Helsedirektør Karl Evang var av den oppfatning at Tvedt med sine ideer om fysisk aktivitet lå 20 til 30 år foran sin tid. Birger Tvedt var i flere år knyttet til Politihøgskolen og var en aktiv pådriver for norske polititjenestemenns fysiske fostring. Han var også i mange år spesiallege ved Oslo politidistrikts bedriftshelsetjeneste. Costa Rica under Vinter-OL 1980. Costa Rica under Vinter-OL 1980. Én mannlig sportsutøver fra Costa Rica deltok i alpint under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Costa Rica, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ingen medaljer. Beste plassering var en 41. plass i utfor for menn. Montacute. Montacute med tårnet til kirken St. Catherine Montacute er en liten landsby og verdslig sogn i Somerset i England, rundt 6,4 km vest for Yeovil. Det bor rundt 680 mennesker i landsbyen (beregning for 2002 Navnet Montacute er antatt å være avledet fra latinske «Mons Acutus», en referanse til en liten, men dog bratt ås som dominerer landsbyen i vest. Landsbyen er bygd bortimot helt og holdent fra lokal stein som kalles «hamstone» ved at den er brutt fra Ham Hill i Somerset. Fra 1400-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet dannet landsbyen hjertet i godset til familien Phelips av Montacute House. Landsbyen har en fin middelalderkirke, og et tidligere clunisk kloster hvor portnerboligen er i dag en privat bolig. Midt i landsbyen er det et stort torg kjent som 'Borough' og rundt denne er det maleriske småhus og et vertshus eller pub kjent som Phelips Arms. Et annet vertshus og hotell kalt King's Arms ligger et annet sted i landsbyen. Historie. Vest for landsbyen i Ham Hill ligger en bygdeborg fra jernalderen, en stor stammefestning for det forhistoriske folket durotrigene. Borgen ble erobret av den romerske legionen Legio II Augusta en gang rundt år 45 e.Kr. Romerne holdt borgen for en kort tid før de bygde en mer permanent garnison i det nærliggende Ilchester (Lindinis), og bygde deretter en romersk veg, Fosse Way, noen få km vest for landsbyen. En romersk villa er blitt utgravd i nærheten av Batemoor Barn tidlig på 1900-tallet og en omfattende mosaikk er blitt dokumentert. Denne har dessverre ikke blitt godt beskyttet og har antagelig blitt ødelagt av dyp pløying i løpet av de siste tyve år. Ulikt kalt for Logaresburgh av angelsakserne, senere Bishoptone eller Biscepstone da eiendommen var eid av en danske kalt Tofig. som etter sigende skal ha vært Harald Godwinsons kongelige fanebærer. Det er antatt at Montacute skal ha blitt navngitt av normanneren Robert, greve av Mortain, etter erobringen av England, og som bygde Castle Montacute, en festning av typen motte-and-bailey, som sitt engelske sete i 1068. Han grunnla også det franske klosteret på stedet. Stedet hvor borgen ble reist var en bevisst fornærmelse av de beseirede engelskmenn ettersom et kors av svart flintstein («Holy Rood») etter sigende ble oppdaget på toppen av stedet tidligere på 1000-tallet av landsbyens smed. Dette ble etter sigende plassert i vogn av Tofig, og han navnga en rekke av mulige destinasjoner som var eid av ham. Oksene som trakk vognen (seks røde og seks hvite i en versjon av fortelling) nektet å flytte på seg før han hadde sagt «Waltham». De begynte da å trekke og fortsatt helt til de nådde Waltham. Da de stoppet besluttet Tofig å bygge et kloster ved dette stedet – og dette ble Waltham Abbey. Denne relikvien ble et objekt for dyrkelse, pilegrimsmål og feiring. «Holy Cross» var også krigsropet til kong Haralds hær ved slagene i Stamford bru og ved Hastings i 1066. Korset av flint, «Holy Rood», skal etter sigende ha spådd Haralds nederlag ved Hastings: på vegen derfra til Stamford bru stoppet Harald Godwinson opp ved Waltham Abbey for å be, og legenden sier at korset «bøyde seg ned» fra veggen da han så gjorde. Dette ble tatt som et tegn på nederlag. Castle Montacute ble beleiret av engelske opprørere fra Somerset, Dorset og andre naboområder i 1069. Borgen fikk hjelp ved å samle sammen en betydelig styrke, hovedsakelig fra normanniske garnisoner i London, Winchester og Salisbury. Denne hæren ble ledet av den normanniske biskopen Geoffrey av Coutances, hvis store landeiendommer også var truet. Opprørerne ble overrumplet og blodig beseiret, noe som brått avsluttet opprøret. Historikeren Joseph Bettey har foreslått at «ødeleggelsene i det omliggende området som fulgte det engelske nederlaget kan forklare hvorfor så mange landgods i sørlige Somerset er nedtegnet i Dommedagsboken med minsket verdi». De engelske døde ble kastet i en massegrav vest for landsbyen i skrånende mark som i dag er kalt for «Under Warren». Landsbytradisjonen vil ha det til at en borg som ble bygget, først en motte-and-bailey i tre som senere ble erstattet i stein. Det er imidlertid få bevis for at en steinstruktur har eksistert, unntatt et notat i distriktets nedtegnelser om at to last med stein ble tatt fra stedet av naboområdet Martock. En kirke eller et kapell dedikert erkeengelen Mikael ble senere reist på samme sted som festningen. Utgravninger på stedet har vært begrenset og uten avgjørende resultat. Et liksomtårn, en «folly» da den ble bygd uten reell funksjon, på St Michael's Hill. Et liksomtårn som ble bygget i 1760 av Edward Phelips V står i dag på høyden og er kjent som sankt Mikaels tårn ettersom den står på Mons Acutus som var stedet for den tidligere borgen. Tårnet er omtrent 5 meter i diameter og strekker seg 15 meter i høyden før den kurver innover til en utsiktsplattform på toppen som blir nådd via en spiraltrapp på 52 trappetrinn. Den har blitt utpekt som en bygning listet som Grad II. Betydelig jordarbeid er bygget inn i høyden, St Michaels Hill, og det er en vanlig tro at dette er levninger fra et omfattende festningsarbeid tidligere, men en arkeologisk rapport fra Somerset County Archeologist har slått fast at det faktisk er fra jordbruksterrasser i forbindelse med dyrking av vindruer. landsbytradisjonen hevder at romerske og klostervingårder var vest for denne på nordsiden av Ham Hill, akkurat øst for puben Prince of Wales og sør for kirken East Stoke church hvor terrassene kan bli godt sett. Montacute er godt besøkt av turister, tiltrukket av Ham Hill Country Park som ligger rett ved, og herregodset Montacute House som i dag er eid av National Trust, et utmerket eksempel på et elisabethansk hus i England, foruten flere andre herregods i nærheten som også er åpen for allmennheten. Gaulosen naturreservat og landskapsvernområde. Samlebegrepet Gaulosen naturreservat og landskapsvernområde omfatter de tre verneområdene Gaulosen naturreservat, Leinøra naturreservat og Gaulosen landskapsvernområde, alle i Gaulas utløp Gaulosen i Trondheim og Melhus kommuner. Verneområdene ble opprettet i 1983, etter at Leinøra hadde vært fredet separat siden 1971. I nesten direkte tilknytning til landskapsvernområdet ligger også Lauglolia naturreservat (opprettet 2001) og Apoteket naturreservat (opprettet 1987). Området er en del av Trondheimsfjorden våtmarkssystem og er et Ramsarområde. Vernebegrunnelsene var både generelle, knyttet til at Gaulosen er det eneste elveoset i Trøndelag som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet og inngrep, og spesielle, knyttet til vern av enkeltarter, landskapstyper og rasteplasser for trekkfugler. Da Leinøra naturreservat ble opprettet i 1971 var det eksplisitt for å verne en stor forekomst av tindved, og ei "grusøre", en landskapstype skapt av løsmasseavsetninger fra elva. Det utvidede verneområdet som ble etablert i 1983 skal ivareta flere botaniske vernebehov, både arter og landskapstypen. Arter som fjørekoll, strandrug, saltsiv, rødsvingel, engkvein, gåsemure, hvitkløver og tindved finnes i området. Området er dessuten rasteplass for trekkende våtmarksfugler, og hekkeområde og overvintringsområde for flere arter. Over 200 forskjellige fuglearter er registrert i området, og mer enn 40 av disse hekker i området. Karakterarter er store flokker av kortnebbgås og grågås. Arkeologiåret 1761. Arkeologiåret 1761 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1761. Utgravninger. Jan Potocki. Portrett av Alexander G. Warneck Anne Karin Brokhaug. Anne Karin Brokhaug (født 5. september 1945 i Mo i Rana, død 12. april 2001) var direktør på Orkdal Sanitetsforening Sykehus. Brokhaug tok eksamen som sykepleier på Sør-Trøndelag Sykepleierhøyskole i 1968 og arbeidet deretter et år på Sør-Trøndelag Psykiatriske Sykehus. Deretter arbeidet hun på nevrologisk avdeling på Regionsykehuset i Trondheim før hun kom til Blodbanken samme sted. Hun engasjerte seg i fagforeningsarbeid og var hovedtillitsvalgt for sykepleierne i Sør-Trøndelag fylke fra 1973 til 1976. Deretter arbeidet hun som hygienesykepleier ved RiT fra 1976 til 1983. I denne tiden var hun fylkesleder for Sør-Trøndelag avdeling av Norsk Sykepleierforbund fra 1979 til 1981. I 1979 ble hun valgt til medlem av hovedstyret for Norsk Sykepleierforbund og i 1983 til nestleder. Fra 1982 til 1992 var hun forbundsleder og fra 1989 var hun styremedlem i Akademikernes Fellesorganisasjon. Nashik. Nashik (eller Nasik; marathi  eller) er en by i den indiske delstaten Maharashtra, og er den administrative hovedbyen for distriktet Nashik. Byens nåværende bygrense, som ble formet i 1982 som "Nashik Municipal Corporation", hadde 1 077 236 innbyggere ved folketellingen i 2001. Tar man med forstedene (inklusive Bhagur, Deolali och Eklahare) hadde byen ved samme tidspunkt 1 152 326 innbyggere, noe som har beregnet til å ha øket til 1 473 000 til år 2007. Byen ligger langs elven Godavari, og er en av pilegrimsbyene for pilegrimsreisen Kumbh Mela. Hinduer anser strendene i Nashik som hellige, og bader man i elven ved Nashin bader man av seg sine synder. Flere tusen hinduistiske pilegrimer bader daglig i elven. Canadas politiske system. Canadas politiske system består av et konstitusjonelt monarki, en føderal stat og et parlamentarisk demokrati med to offisielle språk og to lovsystemer: Civil law og common law. I 1982 ble "Charter of Rights and Freedoms" befestet i "Canadian Constitution" (den kanadiske grunnlov). Canadas grunnlov var opprinnelig en britisk lov, "British North America Act", 1867, og helt frem til 1982 måtte en endring av denne foretas i det britiske parlament. Siden 1982, da grunnloven ble «patriert», dvs. da kanadierne fikk rett til å forandre den i Canada, er denne grunnleggende lov blitt kjent som "Constitution Act", 1867-1982. Monarkiet. Fra tiden med fransk kolonisering og britisk styre til det nåværende selvstyre har kanadierne levd under et monarki. Selv om Canada har vært en selvstyrt «dominion» i det britiske imperium siden 1867, ble full uavhengighet for Canada først etablert i 1931 ved "Statute of Westminster". Elizabeth II, dronningen av Storbritannia, er derfor også Canadas dronning og overhode for mange land. I egenskap av dronning av Canada delegerer hun sine fullmakter til en kanadisk generalguvernør. Canada er derfor et konstitusjonelt monarki: Dronningen er overhode, men styrer ikke. Det føderale styre. «Konføderasjonens 33 fedre» vedtok et føderalt styre i 1867. En føderal stat er en stat som samler mange forskjellige politiske samfunn under et felles styre for felles formål, og separate lokale eller regionale regjeringer for de spesielle behov til hver enkelt region. I Canada ligger ansvaret til den sentrale, eller føderale, regjering innenfor følgende områder: nasjonalt forsvar, mellomprovinsiell og internasjonal handel, immigrasjon, bank- og pengesystem, straffelov og fiskeri. Domstolene har også gitt de føderale myndigheter fullmakter når det gjelder luftfart, shipping, jernbane, telekommunikasjon og atomenergi. Den regionale eller provinsielle lovgivende myndighet er ansvarlig for utdanning, eiendoms- og borgerlige rettigheter, rettspleien, sykehussystemet, naturressurser innen sine grenser, folketrygd, helse og kommunale institusjoner. Parlamentarisk system. Det kanadiske parlamentariske system har sine røtter i England. Det kanadiske parlament holder på tradisjonene fra det britiske parlament og består av Dronningen (som i Canada er representert ved generalguvernøren), senatet og underhuset. Senatet, også kalt Overhuset (Upper House), har mønster etter det britiske Overhuset (House of Lords). Det har 104 medlemmer som blir utnevnt, ikke valgt, stort sett blant Canadas fire hovedregioner: Ontario, Quebec, provinsene i vest og Atlanterhavsprovinsene. Senatet har de samme fullmakter som Underhuset (House of Commons), med noen få unntak. Underhuset er det viktigste lovgivende organ med 301 medlemmer, ett fra hvert av de 301 valgdistriktene. Den kanadiske grunnlov sier at det må velges et nytt Underhus minst hvert femte år. Som i Storbritannia og andre land i Samveldet av nasjoner, stemmer velgerne i Canada på ett medlem fra sitt valgdistrikt i en valgomgang. I hvert valgdistrikt blir den kandidat valgt som har flest stemmer selv om han eller hun har fått mindre enn halvparten av stemmene. Kandidatene representerer som regel et anerkjent politisk parti, selv om noen stiller som uavhengige, og det parti som vinner flest representanter danner i alminnelighet regjering. Partiets leder blir så spurt av Generalguvernøren om å bli statsminister. Den virkelige utøvende makt ligger hos regjeringen under ledelse av statsministeren. Som regel er statsministeren leder for det største partiet i Underhuset og har utstrakte fullmakter. Statsministeren pleier å velge sine ministre blant parlamentsmedlemmene som er medlem av regjeringspartiet. Strengt tatt er statsministeren og regjeringen monarkens rådgivere. Men den reelle myndighet ligger hos regjeringen, og statsoverhodet (generalguvernøren) handler etter regjeringens råd. Regjeringen former landets politikk og er ansvarlig overfor Underhuset. Den kanadiske stat med 25 ministre i spissen utfører sine plikter gjennom mellommenn i de føderale departement, spesielle utvalg, komiteer og statseide bedrifter. Politisk utvikling. Canada var en selvstyrende koloni i 1867, og fikk status som en selvstendig stat etter sin deltagelse i den første verdenskrig og oppnådde rettslig uavhengighet med "Statute of Westminster" i 1931. Grunnloven av 1867 hadde en alvorlig mangel: den inneholdt ingen generelle prosedyrer for grunnlovsmessige endringer. Det var nødvendig å henvende seg til det britiske parlament i London hver gang det var behov for å forandre den grunnleggende lov. En prosedyre for lovendringer burde ha vært inkludert i Grunnloven da den trådte i kraft ved "Statute of Westminster" i 1931, men først i november 1981, etter mange forsøk, ble den føderale regjering og provinsene (unntatt Quebec) enige om endringsprosedyrene som nå er en del av "Constitution Act" av 1982. Siden da har Grunnloven bare kunnet forandres i Canada. Fleksibelt system. Det kanadiske konstitusjonelle system er blitt forandret gjennom årene, noen ganger ganske omfattende, men alltid fredelig og gradvis. I 1980- og 1990-årene er det gjort to store løft for å forandre grunnloven. "Meech Lake-avtalen" i 1987 søkte å bringe Quebec tilbake til Canadas konstitusjonelle familie ved å imøtekomme fem konstitusjonelle betingelser fra Quebec. Betingelsene dreiet seg om provinsiell deltagelse når det gjelder utnevnelse av høyesterettsdommere og senatorer, grunnlovens endringsprosedyre, økte fullmakter for provinsene i immigrasjonssaker, en viss reduksjon i den føderale kjøpekraft og en grunnlovserklæring at Quebec er et «særskilt samfunn». Imidlertid ble ikke Meech Lake-avtalen gjennomført fordi den ikke oppnådde rettslig godkjennelse fra alle provinser og den føderale regjering som lovendringsregelen av 1982 forlanger. I 1991-92 ble en ny runde innledet for å få til grunnlovsreformer og den resulterte i "Charlottetown-avtalen". Avtalen, som ble støttet av statsministeren, de 20 provinsregjeringssjefene, lederne for de to territoriene og fire nasjonale ledere for urbefolkningen, dreiet seg om reformer i Senatet og endringer i delingen av de rettslige fullmakter mellom den føderale og de provinsielle regjeringer. Den støttet også selvbestemmelsesretten til Canadas urbefolkning og anerkjente Quebec som et særskilt samfunn. Imidlertid ble avtalen forkastet av kanadierne i en nasjonal folkeavstemning 26. oktober 1992. Senere, 2. februar 1996, vedtok parlamentet et lovforslag som garanterer Canadas fem største regioner at ingen grunnlovsendring som berører dem vil finne sted uten deres enstemmige samtykke. Mindre enn en måned etter folkeavstemningen om Quebecs suverenitet, 30. oktober 1995, vedtok også parlamentet en resolusjon som anerkjenner Quebec som et særskilt samfunn. Den kanadiske regjering overfører også mer ansvar til provinsene for noen oppgaver og tjenester, f.eks. når det gjelder arbeidsmarkedstrening og utvikling av gruvedrift og skogsdrift. Idag er det parlamentariske system stadig den styringsform som kanadierne har valgt. Den føderale struktur, med den maktfordeling som den innebærer, er den eneste ordning som kan ta hensyn til Canadas geografi og landets dobbelte rettslige og språklige arv. Egil Hagen (1912). Egil Hagen (født 29. august 1912, død 29. juli 2004) var en norsk kabaretartist, komponist og tekstforfatter. Hagen gjorde seg først bemerket som medlem av 6 Syngende Studenter, som spilte til inntekt for hjelpearbeid i Vinterkrigen. Under 2. verdenskrig var han skuespiller og tekstforfatter i revyer på Chat Noir og Edderkoppen. Vinteren 1944–45 presenterte han sin egen Kabaret Avec på Carl Johan Teatret. På 1950-tallet ble han kjent for et større publikum ved å introdusere franske sanger i Norge. Han skrev også egne sanger på fransk og i fransk stil. Han turnerte med teater, vareshow og mannekengoppvisninger, og spilte alltid sine franske viser. På 1960-tallet hadde han flere TV-programmer som inneholdt kabaretviser og franske viser. Han skrev også teksten til to sanger som vant Melodi Grand Prix i Norge: Nora Brockstedts «Sommer i Palma» i 1961 og Arne Bendiksens «Spiral» i 1964. Han er tildelt den franske akademiske orden Ordre des Palmes académiques. Arkeologiåret 1762. Arkeologiåret 1762 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1762. Wuling. Wuling (kinesisk: 武陵区; pinyin: "Wǔlíng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Changde i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 297,4 kvadratkilometer og talte 408 359 innbyggere i 2004. Wuling er sentrum og administrasjonssete i Changde. Økonomi og samferdsel. I Wuling er det under utbygging enorme kompleks av kraftverk knyttet til elva Yuanjiang, med både kullkraftverk og ti vannkraftverk som knyttes sammen i en, lokal produksjonsorganisasjon. Det er Xiangtou International som bygger ut anleggene, med ulike operatører for de ulike kraftverk. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Wuling Finland under Vinter-OL 1980. Finland under Vinter-OL 1980. Femtito sportsutøvere, førtifire menn og åtte kvinner, fra Finland deltok i sju sporter, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Finland kom på sjette plass med en gull-, fem sølv- og tre bronsemedaljer. Skiskytteren Heikki Ikola var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Henning Engelsen. Henning Engelsen (født 1918 i Sandefjord, død 2005) var en norsk treskjærer og illustratør. Henning Engelsen startet karrieren som treskjærerer i 1947, og la grunnlaget for treskjærerfirmaet HENNING med verksted på Kapp i Østre Toten kommune. Hans mangfoldige produksjon illustrerer norsk dyreliv, mytologi og folklore. I løpet av 1950- og 60-tallet vokste Engelsens virksomhet, HENNING treskjæring, gradvis, og var på et punkt ledende på det norske souvenirmarkedet og eksporterte i stor skala til utlandet, særlig USA. På det meste arbeidet 25 håndverkere i Engelsens verksted. Han drev HENNING med stor suksess frem til 1988. To av hans tre døtre, Christl Engelsen, Angelina Engelsen, og svigersønnen Bjarne Espedal driver firmaet videre i dag. Fortsatt er hans tradisjonelle trefigurer i produksjon, samtidig som etterkommerne utvikler nye produkter. Hans tredje datter er billedhuggeren Elena Engelsen. Robert av Mortain. Robert, grev av Mortain, var halvbror av Vilhelm Erobreren, og sønn av Herluin de Conteville og Herleva av Falaise (som også var Vilhelms mor). Hans andre bror, med samme foreldre, var Odo av Bayeux. Det nøyaktige året da Robert ble født er ukjent, skjønt ca 1038 er en antagelse, men det er vanligvis antatt at Odo var den eldste av dem, og at Robert var antagelig ikke mer enn et år eller så yngre enn sin bror; det er derfor betydelig tvil om fødselsdatoene til Odo og Robert. Greve av Mortain. Roberts navn opptrer første gang i eller en gang rundt 1049 da han ble gjort til greve av Mortain på Cotentin i Normandie, og da siden for en William Warlenc som hadde blitt forvist av hertug Vilhelm på mistanke om forræderi. Det er spekulasjon om denne Warlenc var en sønnesønn av hertug Rikard I av Normandie og derfor en mulig rival til Vilhelm Erobreren. Fem år senere ble navnet Robert funnet i støtte for Vilhelm mot den franske kong Henrik Is invasjon av Normandie, skjønt det synes ikke som om han deltok i den berømte seieren i slaget ved Mortemer. Han var imidlertid tilstede ved rådet i Lillebonne i 1066 som ble holdt for å diskutere hertugens planlagte invasjon av England. Her gikk Robert med på å bidra med 120 skip til invasjonsflåten. Robert var således en i Vilhelms nære følge som slåss side ved side av ham i slaget ved Hastings. Robert ledet en gruppe av riddere fra Cotentin, men det er ikke vitnemål på at han spilte en heroisk rolle under slaget. Landområder gitt av Vilhelm Erobreren. Roberts bidrag til invasjonens suksess ble imidlertid vurdert som rimelig betydningsfullt og Vilhelm belønnet ham med en stor andel av krigsbyttet. Han ble gitt rapet (landområde) Pevensey i Sussex og totalt 549 landgods spredt over hele landet; 54 i Sussex, 75 i Devon, 49 i Dorset, 29 i Buckinghamshire, 13 i Hertfordshire, 10 i Suffolk, 99 i Northamptonshire, 196 i Yorkshire, og 24 i andre grevskaper. Den største konsentrasjonen av hans eiendommer var Cornwall, hvor han holdt 248 gods da "Dommedagsboken" ble sat sammen, sammen med festningene Launceston og Trematon – skjønt disse eiendommen ble ikke gitt til ham før etter 1072 da Brian av Bretagne besluttet å reise hjem. Roberts autoritet i sørvest har derfor fått mange til å betrakte ham som jarl av Cornwall, men det er usikkert om han formelt ble gitt denne tittelen. Senere liv. Hans første offentlig handling etter erobringen skjedde i 1069 da han sammen med sin fetter Robert av Eu ledet en hær mot en styrke av dansker som hadde gått i land ved munningen av elven Humber og deretter beleiret York. Etterhvert den normanniske hæren nærmet seg besluttet danskene å trekke seg tilbake til Fenland, et sumpområde, hvor de trodde de ville være trygge. Normannerne overrasket danskene mens de ble underholdt av fiendtlig stemte innfødte, og danskene ble «forfulgt dem med stort mannefall helt til skipene deres». Etter dette er det få ganger som Robert blir nevnt i dokumentasjonene, muligens for han kanskje tilbrakte mye av sin tid i Normandie, inntil han er tilstede ved Vilhelm Erobrerens dødsseng i 1087 hvor han bønnfalt for at broren Odo måtte bli løslatt. Odo hadde vært fengslet siden et opprør i 1082. Det er sagt at Vilhelm var måteholden på å akseptere forespørselen da han mente at Odo uforbederlig kjeltring. Da Vilhelm var begravd gjorde Odo opprør igjen mot Vilhelms sønn og arving, Vilhelm Rufus, og framførte kravene til den nye hertugen av Normandie, Robert Curthose, eldre bror av Rufus. Odo klarte å overtale broren Robert til å delta i opprøret som imidlertid mislyktes. Mens Odo ble sendt i landflyktighet til Normandie av Rufus, slapp Robert straff og ble tatt tilbake til gunst, muligens på grunn av sine omfattende eiendommer betydde at det var verd for kongen å få hans støtte. Familieliv, personlighet og død. Ingenting er kjent om Roberts liv etter sistnevnte handling; det synes som om han døde en gang før året 1103 da hans sønn William de Mortaigne, hadde ganske sikkert etterfulgt ham, kanskje allerede i år 1095. Robert ble gift med Matilda, datter av Roger de Montgomerie, 1. jarl av Shrewsbury, og med henne fikk han en sønn, den før nevnte William, og tre døtre; Agnes som ble gift med André de Vitry, Denise, gift i 1078 med Guy, 3. sire de La Val; og Emma av Mortain, gift med Guillaume IV, grev av Toulouse. William av Malmesbury beskrev Robert som «en man med et tungt og tregt vesen, men ingen slemme forbrytelser er lagt til hans anklager. Han hadde motet til sitt folk, og hans oppførsel som kommandant er ikke knyttet til noen grusomme handlinger. Skandale har ikke vært opptatt med hans navn som ektefelle. Ingen disharmoni er kjent for å ha forstyrret hans hjemlige lykke...» I BBCs TV-drama i to deler, "Conquest" (1966), ble Robert av Mortain spilt av skuespilleren Gordon Whiting, og i TV-dramaet "Blood Royal: William the Conqueror" (1990) ble han framstilt av Richard Ireson. Letter from Home. "Letter from Home" er et album av jazzbandet Pat Metheny Group utgitt i 1989 av Geffen Records. Jazzgitaristen Pat Metheny og jazzpianisten Lyle Mays i gruppa har skrevet de fleste av låtene på albumet og de fikk god kritikk av Amazon.com og Allmusic. Det inneholder 12 varierte låter der en hel del instrument er tatt i bruk og dermed blir en blanding av jazz og fusion sammen med mange komplekse lydbilder. "Letter from Home" inneholder vokal som synger en egentlig tekst (i sangen «Vidala»), noe som er heller sjeldent å høre på et album fra gruppa. Tidligere har Pat Metheny Group kun gitt ut én annen sang der vokalen synger en tekst. Samtidig inneholder en hel del av sangene på albumet vokalinnspill, men her en form for sang med melodien eller som koring. Priser og nominasjoner. Letter from Home ble en stor suksess for Pat Metheny Group, både som sang og album. Nedenfor finner du en liste over nominasjoner og priser i forbindelse med albumet. Pamphagodidae. Pamphagodidae er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Navnet er uavgjort. Det eldste, publiserte navnet for denne gruppen er Pamphagodidae. Imidlertid har navnet Charilaidae vært mer i bruk. Det er framsatt et forslag for den internasjonale kommisjonen for zoologisk nomenklatur om at Charilaidae bør bli det gyldige navnet. Per 1. oktober 2009 er ikke denne saken avgjort. Utseende. Det beste kjennetegnet på familien er at pronotum har to parallelle lengdekjøler. Utbredelse. Pamphagodidae finnes bare i Afrika. "Pamphagodes riffensis" lever i Atlas-fjellene i Marokko, de øvrige artene i det sørlige Afrika. Catantopidae. Tornbrystgresshopper (Catantopidae) er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Gruppen omfatter blant andre den beryktede ørkengresshoppen ("Schistocerca gregaria"). Utseende. Middelsstore til store gresshopper, ofte ganske fargerike. De norske artene er begge forholdsvis store, klumpete, brokete fargede gresshopper, de ligner nokså mye på hverandre men kan skilles på at skoggresshoppen har blå baklegger, fjellgresshoppen røde. Antennene er korte og trådformede, hodet forholdsvis stort og rundet med kraftige kjever velegnet til å tygge hardt plantemateriale. Mange er kortvingede men det finnes også en del langvingede arter. Bakbeina er kraftige hoppebein med piggete, ofte klart fargede legger. Levevis. Tornbrystgresshoppene er planteetere. De lever gjerne i åpne områder, men kan også finnes i skog. I motsetning til mange andre gresshopper har de ikke en kraftig sang, men kan lage svakere lyder ved å tromme med bakbeina på vegetasjonen, eller ved å gnisse kjevene (mandiblene) sammen. Vandrende arter. Flere arter i denne gruppen kan foreta store massevandringer og i enkelte tilfeller forårsake katastrofer ved at gresshoppene spiser opp alle avlinger der de vandrer fram. Dette gjelder noen "Melanoplus-"arter i Nord-Amerika men særlig ørkengresshoppen ("Schistocerca gregaria") i varme områder i den gamle verden. Denne arten lever normalt i et begrenset område ved Afrikas horn, og gresshoppene er fåtallige, grønne eller brunlige (solitær fase). Enkelte ganger, når tettheten blir høy etter regn, utvikler de unge gresshoppene seg helt annerledes. De blir mørke, utvikler lange vinger og legger ut på enorme massevandringer (gregarisk fase). Slike vandringer kan pågå i mange måneder og omfatte store deler av Afrika, det sørlige Europa og det vestlige Asia. Gresshoppene kan forårsake hungerkatastrofer i områder som er avhengige av jordbruk. Det foreløpig siste, store utbruddet var i 2004 og forsårsaket store probelemr i vest-Afrika. På den andre siden kan disse gresshoppene være en verdifull næringskjede for folk som livnærer seg ved jakt og sanking. Utbredelse. De er utbredt i alle verdensdeler, men er særlig artsrike i Australia, der de utgjør over 80% av alle gresshoppeartene. Systematisk inndeling. Tornbrystgresshoppene blir ofte regnet som en undergruppe av den store familien markgresshopper (Acrididae). Cuttack. Cuttack (hindi) er den kulturelle og kommersielle hovedstaden i delstaten Orissa, det er også delstatens nest største by. Cuttack var hovedstad i Orissa fremtil den nye hovedstaden Bhubaneswar ble bygget i 1948. Cuttack ligger ved Mahanadielvens delta. Cuttack er også fødselssted for Subhash Chandra Bose. Historikk. Cuttack ble grunnlagt av Kesharidynastiet rundt 989 e.kr. I 1803 ble byen underlagt Britisk India og i 1816 ble den administrasjonssenter for Orissadistriktet. Restene av et eldre fort kalt Barabati ligger fremdeles i bysentrumet, i nærheten av den moderne cricketstadioen Barabati Stadium. Klima. Sommerklimaet er varmt og fuktig med temperaturer over 40°C. Vinterklimaet er tørt og kaldt med temperaturer ned i under 10°C. Sommeren begynner i slutten av mars og varer frem til monsunsesongen begynner i juni. Vinteren varer fra Monsunen gir seg i november og frem til januar og er preget av kald vind og lange netter. Utdanning. Cuttack har tre universiteter Ravenshaw University, Sri Sri University og National Law University, Cuttack. Samferdsel. Cuttack ligger på riksvei 5 mellom Kolkata og Chennai. Cuttack er også en viktig knutepunkt for jernbanen på østkysten av India. Den nærmeste flyplassen er innenriksflyplassen Biju Patnaik lufthavn i Bhubaneshwar. Det foreligger planer for å utvide denne til en større internasjonal lufthavn. Lili Boulanger. Lili Boulanger ("Marie-Juliette Olga Boulanger", født 21. august 1893 i Paris, død 15. mars 1918 i Mézy-sur-Seine (Yvelines) ved Paris) var en fransk komponist og dirigent. Biografi. Lili Boulanger ble født inn i en musikerfamilie. Moren Raissa Mychetsky (1858–1935) var sanger, faren Ernest (1815–1900) komponist og hennes eldste søster Nadia musikkpedagog og dirigent. Til tross for en kronisk pneumoni fikk Lili Boulange tidlig orgel-, klaver-, cello-, fiolin- og harpeundervisning. Fra 1900 komponerte hun egne verk, som hun på grunn av en sterk selvkritisk sans fornektet, og fra 1901 hadde hun egne opptredener. 16 år gammel besluttet hun seg for å bli komponist og til å vinne Grand Prix de Rome slik som faren Ernest hadde gjort. Dette målet forfulgte hun målbevisst selv om sykdommen tvang henne til å ta flere pauser fra arbeidet. Hun studerte komposisjon, harmonilære og kontrapunkt hos Paul Vidal og Georges Caussade og fulgte forelesninger ved konservatoriet i Paris. Hun skrev allerede i 1912 vokalkvartetten "Renouveau" som fikk god mottakelse. Etter bare et års intensivt studium deltok hun i Grand Prix de Rome med kantaten "Faust et Hélène" for tenor, baryton, mezzosopran og orkester, og som første kvinne i historien vant hun konkurransen. Prisen var et opphold på Villa Medici i Roma og et stipend. Ellers underskrev hun en forlagsavtale med Ricordi som sikret henne en årlig inntekt. Fra nå av ble hennes verk oppført offentlig. Da første verdenskrig brøt ut vendte hun tilbake til Paris hvor hun drev veldedighetsarbeid sammen med søsteren Nadia. I 1916 ble forfatteren Maurice Maeterlinck med på operaprosjektet "La Princesse Maleine" som Lili Boulanger hadde planlagt siden 1912, men økende helseproblemer og Lilis tidlige død gjorde at operaen forble ufullendt. Hermann Lang. Hermann Lang (født 6. april 1909 i Stuttgart, Tyskland, død 19. oktober 1987) var en tysk Formel 1-fører. Faren hans døde da han var 14 år gammel og han måtte da begynne å jobbe for å forsørge familien sin. Som ung fant Lang en jobb som motorsykkelmekaniker. Han kjøpte sin egen brukte motorsykkel som han begynte å bruke til amatørracing. Han vant det aller første løpet han var med i og før det hadde gått lang tid bestemte han seg for å konkurrere innen sidevognklassen. I en alder av tjueto år vant han den tyske sidevogn-mesterskapet i et fjell-race. Hermann Langs store gjennombrudd kom da han fikk en jobb hos en Mercedes-fabrikk. Der han ble en del av deres Grand Prix motorsport team. Han ble den ledende mekanikeren for Mercedes-Benz W25A-modellen som ble brukt av den italienske racing-stjernen Luigi Fagioli. I 1938 vant Lang to løp for bilmerket Mercedes, inkludert den prestisjetunge Coppa Ciano i Livorno, Italia. Likevel, på tross av Hermann Langs ferdigheter og suksess som racerkjører og hans popularitet blant racing-fansen som en del av Mercedes Silver Arrows-laget var det ikke lett for ham. Laget han var med på bestod for det meste av velstående og aristokratiske racerførere som så ned på den uutdannede arbeiderklassen som Lang var en del av. Derfor ble han alltid behandlet som en outsider i racingmiljøet. Men i 1939 fikk han lagets motstrebende respekt da han vant fem av de åtte Grand Prix-løpene han var med i. I 1939 ble Lang erklært som mesteren av EM, men dette er uoffisielt. Denne sesongen ble avbrutt på grunn av den andre verdenskrig og Lang mottok denne tittelen fra de tyske motorsport-myndighetene, i stedet for den offisielle myndigheten AIACR. Under den andre verdenskrig var Hermann Lang medlem av nazi-partiet NSDAP. Han returnerte til racing-miljøet i 1946 men uten å være med på noe lag. Han kjørte en seks år gammel BMW til første plass i det første løpet som ble holdt i etterkrigstidens Tyskland. Han deltok i flere Formel-løp før han ble med i Mercedes Grand Prix racing teamet i Argentina, i Buenos Aires Grand Prix i 1951. I 1952 i en alder av 43 år slo han seg sammen med Fritz Riess for å vinne 24-timersløpet på Le Mans. Året etter utga han sin selvbiografi som ble kalt «Grand Prix Driver», med et forord som var skrevet av Mercedes sin lagleder Alfred Neubauer. Boken ble publisert i Tyskland og den ble senere oversatt til engelsk av Charles Meisl og deretter publisert i England. I 1953 fikk Hermann Lang en sjanse til å delta i Formel-racing som fører for bilmerket Maserati etter at en av deres sjåfører ble skadet. Han kjørte i to F1 arrangementer dette året med sitt beste resultat som en femteplass i det sveitsiske Grand Prix. Hans karriere endte etter Tysklands Grand Prix på Nürburgring i 1954 da han spant ut av banen etter ti runder. Lang anerkjente at tiden var kommet for å trekke seg fra racingmiljøet og han returnerte til arbeidet på Mercedes-fabrikken. Glosse. En glosse er et begrep som har gjennomgått betydelige betydningsendringer gjennom over to tusen år. En vanlig moderne bruk er at en "glosse" er en forklaring av et enkeltord (en "glose"), men slik har det ikke alltid vært. Ordet er gresk, og betyr «tunge». I den greske oldtid ble γλώσσα (eller i sin attiske form γλώττα) fra Aristoteles' dager ("Poetica" 1457 b 4, "Rhetorica" 1410 b 12) et grammatisk-retorisk faguttrykk for et fremmedartet ord (fremmedord, dialektord, arkaisk ord). De romerske grammatikere og retorikere, som skrev på latin, benyttet ikke ordet "glossa" for dette, men tok i bruk et annet og yngre gresk fremmedord, glossema eller glossematum'". Dette ble det gjengse faguttrykket på latin, som hos Quintilian (1.8.15), som forklarer at «glossemata (...), id est voces minus usitatae» ("Glossemata, det vil si lite benyttede ord"). I senantikken forskjøv betydningen seg fra selve det ordet som skulle forklares og til forklaringen selv. En "glosse/glossemata" er dermed blitt en ordforklaring. Isidor av Sevilla ("Etymologiae" 1.30) skriver videre om en glosse at det er særlig når man forklarer ett enkeltord med et annet: «cum unius verbi rem uno verbo manifestamus» ("når vi fastlegger ett ords betydning ved ett annet ord"). Etterhvert kommer også en annen betydning til. I den latinskspråklige middelalderterminologi begynte ordet også å bli benyttet om forklaringer som er tilføyd i en håndskrift for eksempel med mindre skrift mellom linjene, eller etterhvert mer vanlig, med en kort tekst i margen. Disse marginale glosser kunne etterhvert bli temmelig omfattende tekster, og kunne helt ta overhånd. De kan sammenlignes med moderne fotnoter -- og mange ganger ble glossene også skrevet i nedre marg, under hovedteksten. Man kan, om man vil, skjelne mellom middelalderglossene etter deres plassering og egså etter deres innhold. En glosse i margen er "marginalglosser" (glossa marginalis), de gjerne svært korte som kan opptre mellom linjene er en "interlinearglosse" (glossa interlinearis), og en slik som innføyes som små eller store avsnitt kan kalles en "kontekstglosse". Man kjenner også uttrykket "griffelglosse" om en form for glosser. Glosser kunne finnes i nært alle slags tekster, men etter 1100-tallet er det særlig et fenomen som knyttes til lovtekster og til bibeltekster. Det ble for eksempel vanlig å kalle lovkommentatorer som opererte slik for "glossalister", eller "glossatorer". I moderne tid lever begrepet videre først og fremst videre som "glose", som i «glosebok, glossar». Ved læring av fremmedspråk har det lenge vært en vanlig metode at elevene utarbeidet sin egen glosebok, foruten at en kunne få kjøpt egne glossarer til enkelte tekstbøker. Go (programmeringsspråk). Go er et programmeringsspråk utviklet av Google. Det ble påbegynt i september 2007 av Robert Griesemer, Rob Pike og Ken Thompson og ble offisielt annonsert i november 2009, med arbeid videreført fra Inferno-operativsystemet. Go-implementasjoner er tilgjengelig på Linux- og Mac OS X-plattformer. Hogne. Hogne er et norsk mannsnavn med opprinnelse i "Hǫgni", den norrøne formen av det gammelhøytyske navnet "Haguno". Opprinnelsen til navnet kan være gammelhøytyske "hagan", «hage», tilsvarende norrøne "hagi", eller germanske "*hag", «skikket, dyktig», tilsvarende norrøne "hag". "Hogne" har norsk navnedag 17. november. Utbredelse. Den færøyske formen av navnet, "Høgni", er svært vanlig på Færøyene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Speedy. Speedy er en veske, produsert av Louis Vuitton i 1930. Vesken finnes i flere størrelser og kan kjøpes i flere materialer, design og «limited editions». I følge Audrey Hepburn, designet Louis Vuitton en rask reisepose ca. 25 cm i lengde. Siden da ble Speedy designet og produsert i forskjellige størrelser for å kunne tilfredsstille ulike behov. Veskene finnes i fire størrelser: Speedy 25, Speedy 30, Speedy 35 og Speedy 40. Philip de Lange. Philip de Lange (født 1700 eller 1704 – død 10. desember 1766) var murermester og arkitekt og en sentral person i dansk arkitekturhistorie. Philip de Lange innvandret sannsynligvis til Danmark fra Holland eller Strasbourg sommeren 1729. Murerhåndverket hadde han antakelig fått opplæring i i Holland. Han var en stund i virksomhet i Haag og innskrevet som murermester i København 15. juli 1733. I 1734–1735 var han i Norge. Det finnes så vidt man vet ingen bilder av ham og de biografiske opplysningene er også svært sparsomme. Philip de Langes produksjon var svært omfangsrik. Han virket som en av Københavns største entreprenører og murermestre og hans arbeidsfelt strakte seg til alle arkitekturens grener; militær, sivil, kirkelig og industriell bygging. I den danske arkitekturhistorie supplerer han derved Elias David Häusser og Eigtved. Selv har han også virket som fabrikant, idet han i sine siste år anla salpeterverk ved sin egen bolig i Prinsessegade på Christianshavn. I sine tidligste verk var de Lange sterkt preget av den hollandske senbarokken. Han la hovedvekt på fasadens utsmykking med pyntelig dekorasjon, slik det sees på Zieglers gård og Møinichens palé. Han formet helt nye borgerhustyper i København samt gavlkvisthuset, bl. a. med segmentgavl over fasadens midte. Da han i slutten av 1730-årene kom til å bygge for Søetaten, endret stilen hans seg mot større enkelthet i formene og en sterkere plastisk virkning. Årsaken var dels oppgavenes karakter, dels i noen grad påvirkning fra Hausser og Thurah. Lange utførte et anlegg av virkelig storslått karakter ved å realisere Christian VIs rekonstruerte Orlogsværft og flåtestasjonen (Gammelholm og Nyholm). Den siste tiden av de Langes virksomhet faller innenfor rokokkoen og her lyktes det ham å bevare en viss selvstendighet overfor Eigtveds innflytelse. Han benyttet ingen ornamental utsmykking, unnlot sågar ofte bruken av lisener og konsentrerte seg helt om formgivningen, som f.eks. ved Stephen Hansens palé i Helsingør, som er et av hans mest betydelige arbeider. Han står også bak ombygging av Glorup herregårds hovedbygning. En allé på Holmen er oppkalt etter ham, en allé som med litt godvilje er fortsettelsen av Amalienborgaksen. Kulturkanonen. «Glorup indtager med hovedbygning, avlsgård og have en vigtig plads i dansk arkitektur som et forbilledligt eksempel på omdannelser, der bygger på store tanker tænkt ude i verden omsat til Danmark ved brug af stedets arkitektur og landskabets potentialer.» Weltervekt (MMA). Weltervekt (MMA) kan referere til forskjellige vektintervaller. Forskjellene. Weltervekt i MMA avviker endel fra andre sporten som benytter weltervekt deriblant, boksing, kickboksing og Muay Thai. Disse sportene definerer weltervekt som under 67 kg. Dermed er weltervekt i MMA generelt høyere enn i disse sportene. De fleste amerikanske og europeiske MMA-medier benytter weltervekt om utøvere mellom 71 kg og 77 kg. Weltervekt grensen som er definert av Nevada State Athletic Commission er 77 kg. Acrididae. Markgresshopper (Acrididae) er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Utseende. Små til svært store (5-120 mm) gresshopper med korte antenner. Mange er grønne, men de kan også være brunspraglete eller mer fargerike. Hos noen arter er hodet kjegleformet uttrukket, og antennene kan være sigdformede. Medlemmene i denne familien har vanligvis velutviklede vinger. Bakbeina er kraftige hoppebein, leggene piggete. Hos hunnen har bakkroppsspissen et kraftig, butt eggleggingsrør. Levevis. Markgresshoppene er planteetere, som kanskje særlig lever av gress. Hannene synger ved å gni baklårene med siden av forvingene. De fleste artene har velutviklede vinger, men disse gresshoppene er ofte ikke i stand til å fly lange avstander. I stedet bruker de vingene til å seile avgårde og kan dermed forlenge et hopp med noen meter. Mange har sterkt fargede, røde, gule eller blå bakvinger som kontrasterer kraftig mot den kamuflasjefargede kroppen. Dette gjør at gresshoppen "forsvinner" når den setter seg og folder vingene sammen, noe som forvirrer angripere. En del arter lager raslende eller klaprende lyder når de flyr. Vandrende arter. De fleste av de vandrende gresshoppene blir her ført til familien tornbrystgresshopper (Catantopidae), men det finnes noen arter av Acrididae som også kan gjennomføre massevandringer. Den mest kjente av dem er europeisk vandregresshoppe ("Locusta migratoria") som tross det norske navnet er utbredt langt utover Europa, fra Nord-Afrika gjennom store deler av Asia like til det nordlige Australia. Arten danner ikke faste bestander i Nord-Europa, men finnes permanent i noen områder i sør. Den kunne tidligere dukke opp over hele Europa, og ødeleggende massevandringer er registrert så langt tilbake som 1347. Fra Norge kjenner man bare enkeltfunn av streif-individer, sist i 1882. Utbredelse. De er utbredt i alle verdensdeler. Mellomvekt (MMA). Forskjeller. De fleste amerikanske og europeiske MMA-medier benytter mellomvekt om utøvere mellom 77,5 kg og 84 kg. Grensen for mellomvekt er definert av Nevada State Athletic Commission som 84 kg. Monokkel. Monokkel (av 'mono', som betyr «en», og 'oculus', som betyr «øye») er et brilleglass som blir holdt på plass ved å knipe sammen øyegropen. Monokkelen ble brukt for å kompensere for svakt syn og er i dag erstattet av briller eller kontaktlinser. Warangal. Warangal (tidligere kjent som Oragallu eller Ekasila Nagaram, telugu:) er en by og et kommunestyre i distriktet Warangal i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Byen ligger 145 km nordøst for delstatshovedstaden Hyderabad. Warangal er det administrative setet i Warangal-distriktet. Med Hanamkonda og Kazipet inkludert, er Warangal den fjerde største byen i Andhra Pradesh med en befolkning på nærmere 1 356 298 mennesker ved folketellingen i 2001. I selve byen bor 528 570 mennesker. Warangal-distriktet dekker et område på 12 846 km² og hadde en befolkning på 3 246 004 ved folketellingen i 2001. Andre distrikter som Warangal-destriktet grenser til er Karimnagar i nord, Khamman i øst og sørøst, Nalgonda i sørvest og Medak i vest. Byen er et handelssenter i delstaten med teppeveverier, silke- og bomullsindustri. Warangal er mest kjent for sine granittsteinbrudd (først og fremst svarte og brune varianter), kornmarked med ris og chilli, bomull og tobakk. I byen finnes også et tempel fra år 1162, og et historisk fort i sørøst. Historie. Warangal var hovedstaden i et hinduistisk Shaivate-kongerrike som ble styrt av Kakatiya-dynastiet fra 12. til 14. århundre. På det tidspunktet het byen "Orugallu", som kan oversettes til «en stein». "Oru" betyr «en» og "gallu" betyr «stein». Hele byen var skjært ut i en enkel stein, derav navnet Orugallu. Byen ble også kalt Ekasila Nagaram. Kakatiya-folket etterlot seg mange monumenter, inkludert et imponerende fort, fire store innfallsporter i stein, Swayambhu-tempelet dedikert til guden Shiva og Ramappa-templet som ligger ved Ramappasjøen. Den kulturelle og administrative forskjellen blant Kakatiya-folket ble nevnt av den kjente reiseren Marco Polo. Kjente herskere inkluderte Ganapathi Deva, Prathapa Rudra og Rani (dronning) Rudramma Devi. Etter tapet til Pratapa Rudra, samlet Musunuri Nayakene 72 Nayakhøvdinger og tok over styret av Warangal fra Delhi-sultanatet og styrte byen i 50 år. Sjalusi og gjensidig rivalisering mellom Nayakene førte direkte til en nedgang i antall hinduer i år 1370, mens Bahmani-sultanatet lyktes. Bahmani-sultanatet ble senere delt opp i flere små sultanater, og av disse var det Golconda-sultanatet som hersket over Warangal. Mogulrikets keiser Aurangzeb erobret Golconda i 1687, og det forble en del av Mogulriket frem til de sørlige provinsene av riket ble adskilt og senere ble til fyrstestaten Hyderabad. Dette skjedde i 1724 og inkluderte Telanganaregionen, samt noen deler av Maharashtra og Karnataka. Hyderabad ble annektert av India i 1948, og ble dermed et indisk kommunestyre. I 1956 ble Hyderabad delt opp som en del av States Reorganisation Act, og Telangana som er den telugutalende regionen i Hyderabadområdet som også inkluderer Warangal, ble offisielt en del av Andhra Pradesh. Geografi. Warangal har koordinatene 18°00′N 79°35′Ø. Byen ligger gjennomsnittlig 302 moh. Klima. Beliggende i den halvtørre Telanganaregionen i Andhra Pradesh, har Warangal en overveiende varmt og tørt klima. Somrene starter i mars, og er på sine varmeste i mai med temperaturer rundt 42°C. Monsunen kommer i juni og varer frem til september med rundt 550 mm nedbør. En tørr og mild vinter begynner sent i november og varer frem til tidlig i februar. Med lite fuktighet og gjennomsnittlige temperaturer rundt 22-23°C, er dette den beste årstiden å besøke Warangal på. Økonomi. Warangal livnærer seg i all hovedsak av jordbruk. Byen har et stort kornmarked i Enamamula. Dette er en risdyrkende region og de fleste bøndene dyrker ris både for å leve og for handel. Bomull har siden tidlig i 1990-årene også vært et produkt som byen lever godt av. Bomullssektoren har imidlertid vært i trøbbel i de senere årene, og det har kommet mange nyheter om at flere tusen bomullsdyrkere begikk selvmord som følge av lave bomullspriser. Dette skjer i mer eller mindre grad fortsatt. Industri i regionen har vært forsømmet av etterfølgende regjeringer. Noe industri fra Nizamtiden, som f.eks Azam Jahi klærfabrikk, ble stengt. Warangal har dog flere mindre og middels store industribedrifter, men stor industrivirksomhet finnes ikke. En STPI (Software Technology Parks of India) har blitt satt opp i National Institute of Technology med hensikt å dra nytte av IT-revolusjonen i ikke fullt så store byer. Warangal utgjør et perfekt sted for dette på grunn av sin nærhet til Hyderabad, studentmassen fra noen av landets beste institutter, gode transportforbindelser, infrastrukturen, små trafikkproblemer etc. Styre. 1000 pilar tempel i Warangal Warangal by er hovedkvarteret i Warangal distrikt. Warangal distrikt innehar ialt tolv seter (byen har to; en for Warangal øst og en for Warangal vest) i den lovgivende forsamlingens underhus og to seter (Warangal og Mahabubabad) i underhuset til det indiske parlamentet. Politikk. Warangal var vitne til en blodig hendelse i 1969, kalt "Mulki" (lokal) agitasjon. I 1969 ønsket folk i Telangana en egen delstat. De følte seg diskriminert i den enhetlige delstaten Andhra Pradesh og ønsket å fjerne foreningen til fordel for separate stater slik det hadde vært frem til 1956. Warangal var selve fronten og åstedet for motstandsbevegelsen. Studenter, småbønder og offentlige ansatte gikk alle med i bevegelsen. Mer enn 400 studenter mistet livet i det påfølgende opprøret. Tidlig i 2000-årene fikk en lignende bevegelse med samme hensikt igjen mye støtte under ledelse av K. Chandrasekhar Rao, som grunnla det politiske partiet Telangana Rashtra Samithi (TRS). Partiet allierte seg med Indira kongress (Indira Congress) i delstatsvalget. Alliansen vant majoritet, og Chandrasekhar Rao ble en unionsleder. I 2006 endret kongresspartiet ståstilling og var nå igjen imot separasjon. Som en følge av dette forlot Chandrasekhar Rao den indiske politikken for en tid. Han protesterte videre og har over tid fått god støtte blant lokalbefolkningen som ønsker en separat stat. Transport. Fly: Det finnes en flystripe i Mamnoor, sørøst for Warangal. Den ble tidligere brukt som en reservebase for det indiske luftvåpenet. Den nærmeste internasjonale flyplassen ligger i Shamshabad 160 km unna, i nærheten av Hyderabad. Tog: Warangal har gode togforbindelser til alle store byer i India. Kazipet (KZP) ligger omtrent 13 km unna og er et stort knutepunkt for tog på ruten Bangalore/Hyderabad-New Delhi, mens Warangal er en viktig stasjon på ruten Hyderabad/New Delhi-Chennai. Warangal blir begavet kalt "inngangen til Nord-India". Nærmere 132 tog passerer denne strekningen hver eneste dag, inkludert to Rajdhani ekspresser (den raskeste og mest komfortable togtypen i India). Vei: Det finnes to store busstasjoner (terminaler): Warangal og Hanamakonda. Komfortable langdistansebusser (såkalte coach) kjører fra Warangal til Bangalore, Chennai, Hyderabad, Tirupathi, Anantapur og Hubli (Belgam). Ordinære ekspressbusser kjører til Guntur via Vijaywada, Cherial, Jangaon, Kodad, Karimnagar, Nizamabad, Adilabad, Suryapet, Palampet, Jagtial, Narasampet, Parkal, Khammam, Bhadrachalam, Basara, etc. Fra Hyderabad kjører busser direkte eller via togstasjonen til Warangal hvert 15. minutt. For å komme til Warangal med buss fra Hyderabad, kan man ta busser som kjører til Hanumakonda, Warangal, Narsampet, Mulugu, Illandu, etc. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Warangal en samlet befolkning på 1 128 570. Menn utgjorde 51 % av befolkningen. Warangal har en gjennomsnittlig lesekyndighet på 73 %, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet er beregnet til 81 % mens kvinnelig lesekyndighet er 64 %. 11 % av befolkningen i Warangal utgjør barn under 6 år. Pimpri-Chinchwad. Pimpri-Chinchwad (marathi:) er en by i distriktet Pune i den indiske delstaten Maharashtra. Den består av tvillingbyene Pimpri og Chinchwad som blir styrt av et felles kommunestyre (Pimpri-Chinchwad Municipal Corporation, PCMC). Byen ligger nordvest for Pune og har gode transportforbindelser til Pune by via den gamle Pune-Mumbai-veien (Old Pune-Mumbai Highway). Den inngår i Punes storbyområde og hadde ved folketellingen i 2001 et befolkningstall på 1 012 472. Mennesker har vært bosatt i området i tusenvis av år, men selve byen er ny. Det var først i 1970 at de fire byene eller såkalte panchayatene Pimpri, Chinchwad, Akurdi og Bhosari slo seg sammen. Den nåværende administrative enheten, Pimpri-Chinchwad Municipal Corporation, begynte sin virksomhet den 11. oktober 1982. Siden begynnelsen på 1950-tallet har området blitt industrialisert i høyt tempo. Blant annet etablerte svenske SKF seg i Pimpri-Chinchwad for ca. 40 år siden. Historie. Hovedlokaliteter i Pimpri-Chinchwad er Chinchwad, Pimpri, Nigdi, Akurdi og Bhosari. Chinchwad er oppkalt etter trærne "Chinch" (tamarind) og "Wad" (banyan). Chinchwad er kjent for St. Morya Gosavis gravsted. St. Morya Gosavi er en av herre Ganeshas shaktipeeth i delstaten Maharashtra. På grunn av økende vannføring i elven Pavna, blir tempelet oversvømt av vannet hvert år. Lokalbefolkningen ser på dette som bading av herre Ganesha. Chinchwad er også fødselsstedet for flere frihetskjempere og Chaphekar-brødrene. Pimpri-Chinchwad er hjemmet til den historiske byen Bhosari, som opprinnelig ble kalt Bhojapuri. I Mahabharatas periode var denne byen kjent som Bhojakata. Det blir nevnt i Mahabharata at Bhojakata lå vest for Kundinapuri, hovedstaden i kongerriket Vidarbha. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Pimpri-Chinchwad en befolkning på 1 012 472. Menn utgjør 54 % av dette befolkningstallet. Den gjennomsnittlige lesekyndigheten i byen er 74 %, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet er 79 %, mens kvinnene har en lesekyndighet på 68 %. 14  av de som bor i byen er barn under 6 år. Hovedspråket som benyttes i byen er marathi. Det bor også en del sindhifolk i Pimpri. Indias regjering rehabiliterte sindhifolk som kom fra Pakistan etter delingen av Britisk India. Dette folket har lagt i betydelig innsats for å gjøre Pimpri til en blomstrende by og et travel handelssenter. Industri. Pimpri-Chinchwad har stor industri og er blant de største industriområdene i Asia. Industrien i byen ble opprettet av Maharashtra Industrial Development Corporation (MIDC). Byen er hjemmet til indiske produsenter av biler og bildeler. Blant annet holder produsentene Premier Limited, Mahindra Navistar, Bajaj Auto, BEL Optronic Devices Ltd, TATA Motors (tidligere TELCO), Kinetic Engineering, Force Motors (tidligere Bajaj Tempo) og DaimlerChrysler til i byen. Byen huser også Indias fremste forskningsinstitutt for antibiotika, Hindustan Antibiotics Limited. I tillegg til disse, har også mange tungindustrier som Forbes-Marshall, ThyssenKrupp og Alfa Laval & Sandvik AB sine fabrikkenheter i byen. Det samme gjelder for det tyske selskapet KSB Pumps. I "Rajiv Gandhi Infotech Park" finnes flere av de største indiske IT-bedriftene som IBM India, KPIT Cummins, Tata Technologies, Infosys, Wipro, Geometric etc. Mulig navnebytte. Et forslag for navnebytte til New Pune har blitt lagt frem av politikere, intellektuelle og medlemmer av forretningssamfunnet. Bakgrunnen for dette forslaget er at man vil gjøre "New Pune" til en internasjonal by i samarbeid med Pune. Navneforslaget ble først lagt frem av tidligere kommisjonær av Pimpri-Chinchwad Dilip Band. Så langt har ikke saken gått videre. Det største motargumentet er at New Pune er et mer engelsk navn enn det er indisk, og den indiske regjeringen har lenge ført en politikk om å skifte tidligere engelske navn (fra kolonitiden) til indiske. Dette har vært tilfellet for de tre storbyene Mumbai, Kolkata og Chennai. Skum. Skum er i bredeste forstand bobler i en væske eller fast stoff. Det er normalt et svært komplekst system bestående av polydisperse gassbobler i tynne filmer som drenerer væske fra skummet. Skum blir også brukt om lignende systemer slik som skumgummi. Fint skum kan sees på som et kolloid. Skumstruktur. Skum i naturen er svært forskjellige, så studier av skum blir gjort med idealiserte matematiske systemer. Weaire-Phelan-strukturer er antatt å være den optimale enhetscellen for et perfekt ordnet skum. Et skum er et nettverk av sammenkoblede filmer. Filmene kalles lameller og sammenkoblingene Plateau-grenser. Flere betingelser må oppfylles for at skum skal dannes: mekanisk arbeid, overflateaktive substanser og dannelsen av skum må være raskere enn nedbrytingen. Stabiliteten av skummet gis av van der Waalske krefter mellom molekylene i skummet, elektrisk dobbeltlag forårsaket av dipolare tensider og Marangonieffekten. Flere effekter virker destabiliserende på skummet, slik som gravitasjonen som drenerer væske fra skummet ned til skumbasen, osmotisk trykk som gir grenering fra lamellene til Plateau-grensene og Laplacetrykk som gir diffusjon av gass fra små bobler til større. Hans Schanke. Hans Schanke (født 18. april 1679, død 21. mars 1739) var en norsk-dansk teolog, lærer og misjonær. I tillegg til sin misjonsvirksomhet blant samene er Schanke særlig kjent for at han i Nidarosdomen fant Aslak Bolts bibel, en bibel fra middelalderen som idag er bevart ved Deichmanske bibliotek i Oslo. Meerut. Meerut (hindi:) er en by i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Det er en gammel by som ligger ca. 56 kilometer nordøst fra hovedstaden New Delhi. Det er det 16. største storbyområdet i India og den 25. største byen i India. På verdensbasis rangeres Meerut som den 292. største byen og det 242. største urbane området i verden. Meerut er forøvrig det 63. raskest voksende byområdet i verden. Byen har den største hæren i denne delen av landet. Byen er mest kjent for sin produksjon av sakser, men også for produksjonen av sportstilbehør, og da spesielt for cricket. Som følge av dette blir byen gjerne kalt "saksenes by" eller "sporsthovedstaden i India". Men mest av alt er byen kjent for det indiske opprøret som fant sted i 1857, og som begynte her. Siden byen ligger såpass i nærheten av Delhi, men likevel er mye billigere har byen raskt utviklet seg som et industrielt knutepunkt i Uttar Pradesh. Etymologi. Byens navn kan ha begynt med "Maya Rashtra", hovedstaden i kongedømmet til Mandodaris far og Ravanas svigerfar Mayasura. Dette navnet har så mutert til Mairashtra, Mai-dant-ka-khera, Mairaath og til slutt Meerut. Historie. Etter de arkeologiske utgravningene på ‘Vidura-ka-tila’ i 1952, bare 23 mil fra Meerut, ble det funnet ut at byen var rester av den tidligere byen Hastinapur, hovedstaden i Kauravas og Pandavas, som ble til etter oversvømmelsene av Ganges. Men allerede før den vediske perioden hadde Meerut en bosetning kalt Alamgirpur. Det var også den østligste bosetningen i Induskulturen. I sin tid var Meerut et slags sentrum for buddhismen. Dette anslås til å være fra ca. år 273 f. Kr. til 232 f.Kr., og dette blir bevist ved at man har funnet buddhistiske strukturer nær byen Jarna Masjid. BHP Billiton. BHP Billiton er verdens største gruveselskap. Det ble etablert i 2001 gjennom sammenslåingen av det australske Broken Hill Proprietary Company (BHP) og det britiske Billiton, som har en nederlandsk og sørafrikansk opprinnelse. Resultatet er et «Dual-listed company» med hovedkontorer i Melbourne og London. BHP Billiton "Limited", som er majoritetspartner i selskapet, er notert på Australian Securities Exchange, mens BHP Billiton "Plc" er notert på London Stock Exchange og inngår i aksjeindeksen FTSE 100. Egil Hagen (1945). Egil Hagen (født 2. mai 1945 i Drøbak, død 27. desember 1991) var en norsk offiser som etter hvert gikk over til å jobbe som hjelpearbeider i Norsk Folkehjelp. I 1990 ble han utnevnt til ridder av L'ordre de Leopold II for en redningsaksjon der to belgiske leger ble reddet fra geriljaen i Sør-Sudan. Hagen gikk ut av befalsskolen for infanteriet på Kongsberg i 1966. I Fra 1968 til 1971 gikk han Krigsskolen og 1974 til 1975 studerte han på Bedriftsøkonomisk Institutt i Oslo. Han var offiser i HM Kongens Garde og Brigade Nord fra 1965 til 1975. I det sivile arbeidet han som dypdykker og i oljebransjen de neste fem årene, men fra 1980 var han nødhjelpsarbeider for Røde Kors, FN og Norsk Folkehjelp, blant annet i Libanon, Sudan, Eritrea, Uganda, Kenya og Sri Lanka. Stanley lufthavn. Stanley lufthavn er en flyplass på Falklandsøyene, tre kilometer utenfor hovedstaden Stanley. Lufthavnen er den eneste sivile flyplassen med fast dekke på øyene. Den er offentlig drevet og benyttes for flygninger internt på øyene. Historie. Frem til 1972 var det ingen flystriper på Falklandsøyene med fast dekke, og alle reiser til øyene måtte foretas sjøveien. På begynnelsen av 1970-årene bestemte Falkland Islands Company seg for å avskaffe den månedlige forsyningsruten til Montevideo, noe som økte ønsket om en flyrute til det søramerikanske fastlandet. I 1971 startet det argentinske luftforsvaret flygninger fra Comodoro Rivadavia med Grumman HU-16 Albatross amfibiefly operert av det militære flyselskapet Líneas Aéreas del Estado (LADE). Den 15. november 1972 åpnet en midleridig flystripe som var blitt etablert ved Hookers Point i østenden av Port Stanley. Flytypen som ble benyttet var Fokker F-28, fremdeles med Comodoro Rivadavia som destinasjon. Ruten ble opprettholdt frem til 1982, og var den eneste forbindelsen til øyene. I 1978 ble rullebanen ødelagt av uvær, men året etter sto en permanent rullebane klar ved Cape Pembroke. Lufthavnen og den 1200 meter lange rullebanen ble offisielt åpnet 1. mai 1979 av Vivian Fuchs. Lufthavnen ble umiddelbart base for Falkland Islands Government Air Service (FIGAS) og selskapets flåte av Britten-Norman Islander og de Havilland Canada DHC-2 Beaver. Royal Air Force benyttet også flyplassen til flygninger for å forsyne og forsterke den britiske garnisonen. Falklandskrigen. Skader på flyplassen etter Falklandskrigen Under Falklandskrigen i 1982 ble lufthavnen okkupert av argentinske styrker. Den relativt korte rullebanen hindret det argentinske luftforsvaret å utplassere sine mest avanserte jagerfly, men en rekke fly beregnet på luftstøtte og rekognosering var stasjonert her. Den 1. mai 1982 startet Royal Air Force bombing av flyplassen. I løpet av konflikten ble flyplassen angrepet med 237 bomber, 1200 granater fra skip og 16 raketter. Flyplassen ble imidlertid aldri fullstendig stengt. RAF Stanley. Etter krigen tok Royal Air Force over flyplassen og omdøpte den RAF Stanley. Rullebanen ble forlenget og landingsbremsewirer installert for å kunne stasjonere jagerfly av typen RAF F4 Phantom for luftforsvar av øyene. I tillegg sørget C-130 Hercules transportfly for tankstøtte og transport for oppgaver på Sør-Georgia. I 1985 åpnet RAF Mount Pleasant. I april 1986 ble Stanley lufthavn igjen sivil og forlengelsen av rullebanen ble fjernet. En flyrute fra Chile benyttet lufthavnen på begynnelsen av 1990-tallet, men internasjonale flygninger foregår hovedsakelig fra Mount Pleasant siden 1985. Destinasjoner. Falkland Islands Government Air Service (FIGAS) opererer flere Britten-Norman Islander for innenriksflygninger fra Stanley lufthavn. Flyplassen benyttes også av British Antarctic Survey, som opererer en forbindelse mellom Falklandsøyene og forskningsstasjonen Rothera på den antarktiske halvøy med en de Havilland Canada Dash 7. Sternlag. Sternlaget er et lag av ioner rundt partikler dispergert i for eksempel vann. Når partiklene har en overflatelading vil de trekke til seg ioner med motsatt ladning. Ionene i sternlaget følger bevegelsene til partikkelen eller kolloidet gjennom løsemidl. Ion utenfor sternlaget blir også tiltrukket av partikkelen, men samtidig frastøtt av de andre ionene. De dannar et diffust lag og utgjør sammen med sternlaget et elektrisk dobbeltlag rundt partiklene. Faridabad. Faridabad (hindi:) er en by og et kommunestyre i distriktet Faridabad i den indiske delstaten Haryana. Det er en stor industriby med en befolkning på rundt 2 193 276 (ved folketellingen i 2001). Byen ble grunnlagt i 1607 av Shaikh Farid, kassereren av Jahangir, med hensikt å beskytte hovedveien som gikk gjennom byen. Han bygde et fort, en tank og en moske som nå alle er i ruiner. Byen hadde også en sarai, en reisers losje, som fungerte som en siste stopp for reisende til Delhi. Senere ble denne losjeen hovedkvarteret til en pargana (en tidligere administrativ enhet på det indiske subkontinentet, hovedsakelig brukt av islamske kongerriker) som ble holdt i en jagir av herskeren av Ballabgarh. Faridabad ble det tolvte distriktet til Haryana den 15. august 1979. Administrativt er Faridabad distrikt delt i to subdivisjoner (såkalte "viz"), Faridabad og Ballabgarh. Hver subdivisjon blir styrt av en offiser. Faridabad ligger omtrent 25 km sør for Delhi. Byen grenser til hovedstadsterritoriet Delhi i nord, distriktet Gurgaon i vest og delstaten Uttar Pradesh i øst og sør. Delhi-Mathura National Highway 2 (Shershah Suri Marg) går gjennom distriktet. Byen har mange togstasjoner på dobbeltsporstrekningen Delhi-Mathura, som hører til North Central Railway. Denne er en av de best utbygde togstrekningene i India, med tog som kjører opp imot 150 km/t (den største hastigheten i landet) på enkelte steder. Faridabad er nå Haryanas størst befolkede by og står for rundt 60 % av delstatens inntekter. 50 % av skattene som tas fra Haryana, kommer fra Faridabad og Gurgaon. Faridabad er mest kjent for sin hennaproduksjon, mens traktorer, motorsykler, girkasser, kjøleskap, sko og dekk er andre kjente industriprodukter fra byen. Rajkot. Rajkot (gujarati:, hindi: "Rājkot") er en by på på Kathiawar-halvøya i den indiske delstaten Gujarat. Den er den fjerde største byen i Gujarat. Rajkot er den 28. største metropolen i India med sin befolkning på 1,43 millioner i 2008. Rajkot er rangert som nr. 22 i "Verdens hurtigst voksende byer og metropoler 2006 - 2020" Rajkot er en by i den indiske delstaten Gujarat og administrativt sentrum i distriktet Rajkot, som ligger på bredden av elvene Aji og Niari. Byen var hovedstad i den tidligere delstaten Saurashtra fra 15. april 1948 til 31. oktober 1956 inntil sammenslåingen med den tospråklige delstaten Bombay 1. november 1956. Rajkot ble senere overflyttet fra delstaten Bombay til delstaten Gujarat 1. mai 1960. Historie. Rajkot har vært under mange forskjellige herskere siden det ble grunnlagt. Rajkot har en lang historie og spilte en betydelig rolle i indiske frigjøringsbevegelsen. Grunnleggelse. Rajkot ble grunnlagt av Thakur Saheb Vibhaji Ajoji Jadeja av Jadeja klanen og sunni-muslimske Raju Sandhi i 1612 e.Kr., i midten av Saurashtra. Vibhaji Ajoji var barnebarn av Jam Sataji av Nawanagar, i dag Jamnagar. Rajkot ble oppkalt etter stifteren, sunni-muslim Raju Sandhi. Nawab styre. Masum Khan, vararepresentant Faujdar av Junagadh's Nawab, erobret Rajkot i år 1720 e.Kr. og forandret navnet Rajkot til Masumabad. I 1722 e.Kr. var festningen bygd med ca 4 til 5 kilometers omkrets og hadde vegger som var 2,4 m (8 fot) bred. Det var åtte porter, hver besatt med jernnagler på dens ytre side, for tilgang til Masumabad: Kotharia Naka, Nava Naka, Raiya Naka, Bedi Naka, Bhichari Naka, Sardhar Naka og Pal ingen Darwajo. Videre var det en port uten pigger kalt Khadaki Naka nær Nakalank Temple. Ruinene av fortets vegger kan ses i bastionen i Ramnath para området. Gates of Bedi Naka og Raiya Naka ble endret under kolonitiden. Maskinsjef britiske Agency, Sir Robert Bell Booth, renovert Bedi gate og Raiya Naka gate og bygde det nåværende tre etasjer høye klokketårnet i 1892. Jadeja styre. Masumabad ble senere erobret av Jadeja klanen og navnet tilbakeført til Rajkot. Bavajiraj Jadeja bygget Darbargadh, det første palasset av fyrstelig stat. Bavajiraj ble etterfulgt av sin sønn, Sir Lakhajiraj Jadeja, den mest prominente hersker blant Jadeja herskerne til den tid, som bygget Lalpari og Randarda innsjøer. Dharmendrasinhji Jadeja, etterfulgte sin far, Sir Lakhajiraj, men døde mens jaktet på løver i Sasan Gir og ble etterfulgt av sin bror Pradyumansinhji Jadeja, Sir Lakhajiraj Jadeja sin andre sønn. Rajkot ble fusjonert inn i India i løpet Pradumansinh Jadeja regjeringstid. Britisk styre. Det britiske Ostindiske kompani grunnla saurashtra etaten i Rajkot for å moderere alle fyrstelig stater. Det regionale hovedkvarteret og oppholdstillatelse i denne etaten var styrt av Kothi Compound. Britene konstruerte mange imponerende koloniale bygninger og utdanningsinstitusjoner, for eksempel Connaught Hall og The Rajkumar College. Mohandas Karamchand Gandhi, også kjent som Mahatma Gandhi, tilbrakte de første årene av sitt liv i Rajkot da hans far jobbet i hoffet til kongen av Rajkot. Gandhi fastet for å be om å danne en folkets råd og frigjøring av mennesker for Rajkot på Rashtriya Shala mars 1939. Uavhengigheten. Etter uavhengigheten ble Rajkot hovedstad i delstaten Saurashtra, ledet av FN Dhebar som Øverstkommanderende. Rajkot ble fusjonert inn i den nylig opprettede delstaten Gujarat da den ble skilt fra den tospråklige delstaten Bombay på 1 mai, 1960. Thakore Sahib Pradyumansinhji døde i 1973. Hans sønn, Thakore Sahib Manoharsinhji Pradyumansinhji, som har skåret ut en politisk karriere på provinsnivå, etterfulgte ham. Han tjenestegjorde som Medlem av Gujarat lovgivende forsamling i flere år og som delstatsminister for helse og økonomi. Arvingen, Yuvraj Sahib Mandattasinhji har begitt seg ut på en virksomhet karriere og miljøvern. Geografi. Byen ligger omtrent midt på halvøya Kathiawar som ligger på vestkysten av India. Byen ligger i snitt 134moh, og ligger ved bredden av elvene Aji River og Niari River som for det meste er tørrlagte forutenom i monsunen i månedene juli – september. Byen er spredt rundt på et område som til sammen utgjør et areal på 104,86km² Klima. Rajkot har en tropisk vått og tørt klima, med varme, tørre somre fra midten av mars til midten av juni, den våte monsunsesongen fra midten av juni til oktober, da mottar byen 620 mm regn i gjennomsnitt. Månedene fra november til februar er milde, den gjennomsnittlige temperaturen blir rundt 20 ° C, med lav luftfuktighet. En av de viktigste værfenomener som er knyttet til byen Rajkot er syklonen. Syklonene oppstår vanligvis i Det arabiske hav i løpet av måneder etter regntiden. Regionen opplever mye nedbør og vind med høy hastighet i den tiden av året etter monsunsesongen samt månedene mai og juni. Men erfaringer viser at spesielt i juni, er det mindre mengder vind og nedbør enn etter monsuntiden. Tordenvær er en annen viktig del av Rajkots vær i månedene juni og juli. I løpet av sommeren, varierer temperaturen mellom 24 ° C og 42 ° C. I vintermånedene, varierer Rajkots temperatur mellom 10 ° C og 22 ° C, men på en hel vinter, er det en ganske grei temperatur. Demografi. I 2006 bodde det 1 003 015 innbyggere i Rajkot. Deriblant var det 52,43% menn og 47,57% kvinner. Innbyggerne er fordelt på bydeler som Manharpur, Madhapar, Anandpar, Munjka, Mota Mova, Vavdi, Bedi og Kotharia. Majoriteten av befolkningen, er hinduister (om lag 90%). Men det finnes også store grupperinger med bl.a. Jainister og Muslimer. Sistnvente utgjør om lag 10% av den totale befolkningen. Av den muslimske befolkningen er om lag 95% sunni-muslimer. Kultur. Folket i Rajkot er ikke hovedsakelig vegetarianere, og er heftig mot enhver form for jakt. Dette kan være hovedgrunnen for overlevelsen av rik fauna i denne byen. Kvinnene i Rajkot er veldig glad i smykker. Store kjeder, smykker og annet tungt gull smykker er et vanlig syn i løpet av brylluper og festivaler. Menn i Rajkot elsker å smykke seg med tykke gullkjeder og mange ringer på fingrene. Antrekket endrer seg med sesongen, og når det nærmer seg festivaler. Normalt bærer damene Gujarati smak av Sari og menn kan ses i Kurtas og i formelle slites (skjorter og truser). Rajkot By er mest kjent som et sted som blander tradisjon med modernitet. Denne perfekte blandingen er tydelig i sin arkitektur og mat. Det 21. århundre har ikke forlatt Rajkot India etterfølgende bak. Rajkot er flerkulturelle. Folk har kommet fra ulike deler av verden. Man kan finne mange språk, som gujarati, hindi, urdu, engelsk, Sindhi, tamil og Marathi. Men bare gujarati, hindi, urdu og engelsk er godt forstått. Rajkot er ofte referert til som "Rangilu Rajkot" betyr fargerike Rajkot. Folket i Rajkot liker å glede seg til det fulle, uansett hvilken årstid eller tid på dagen. Du finner dem spise nonveg og iskrem klokken 2 om natta. Turisme. Statue av Dronning Victoria som er å finne på Watson museum, en av Rajkots mange museumer Rajkot er hjem til mange nasjonale landemerker og er en av de mest populære turistmål i India. Jubilee-Garden er et stort, åpent parkområde i sentrum av byen med mange monumenter fra kolonitiden. I sentrum av hagen kan man finne den velkjente Connaught Hall. Andre kjente severdigheter i nærheten av Garden inkluderer Alfred High School, Watson Museum, Lang Bibliotek og Rotary Midtown Bibliotek. Rotary Dolls Museum har en samling på mer enn 1.400 unike dukker fra hele verden.ref> Lang Bibliotek og GT Sheth Bibliotek har samlet tusenvis av dokumenter og bøker som dekker hver periode i Rajkot og Saurashtras historie. Rajkot har mange andre offentlige biblioteker med mange filialer over hele byen. Det inkluderer Rotary Midtown av Rajkot City Library og mange flere. Andre steder av interesse i Rajkot inkluderer Swaminarayan Gurukul, Masonic Hall, Jam Tower, Race Course, AJI Dam, Ramakrishna Aashram, Shri Ranchhoddas Ashram, Swaminarayan Temple, Nageshwar Parswanath Jain Temple, Balkrishna Haveli, Ishwariya Temple og Hage, Mukti Dhama, Lal Pari Lake, Randerda Lake, Kaba Gandhi ingen delo: Gandhiji's barndomshjem som nå huser Gandhi Smriti, en permanent utstilling. Watson museum og bibliotek: Watson Museum har i dag en samling av menneskehetens historie og kultur. Sin samling har verdifulle gjenstander fra kolonitiden i India og Rajkots historie. Ligger i hyggelige Jubilee Garden, er museet en god introduksjon til Saurashtras kulturarv. Rajkot memon Boarding; er hovedsete for muslimske aktiviteter før 1947. Saurastra muslimske liga holdt mange muslimske konvensjonen ved Rajkot memon boarding bakken. Musikk. Rajkot har egen innfødt musikksjanger, kalt Dayro, som brukes til å formidle folk historier og uttrykk. Rajkot også arvet Kathiyawadi folkemusikk. Sport. Cricket er den mest kjente sporten i byen. One-Day Internationals, innenriks turneringer som Ranji Trophy, den Duleep Trophy og mange inter-skolen og kollegiale turneringer spilles i Madhavrao Sindhia Cricket Ground. Rajkot har produsert cricketspillere som KS Ranjitsinhji, Karsan Ghavri og Cheteshwar Pujara som har vært medlemmer av den indiske cricket lag. Rajkot har mange andre cricket grunnlag rundt byen, inkludert Railway Cricket Ground og Rajkumar College Sør Ground. Bortsett fra cricket, er andre idretter som ishockey, fotball, volleyball, badminton, tennis, svømming og squash som vokser fort i popularitet i byen. Det har vært en betydelig økning de siste årene i antall private idrettslag, gymkhanas og gymnasier. Kathiawar gymkhana, innendørs stadion og svømmebassenger av Rajkot Municipal Corporation er store idrettslag i byen. Nylig, i Gujarat Hockey Team (Under 14) var sammen med alle de 16 spillerne kommer fra Rajkot. Media. I Rajkot, kan man få kjøpt engelskspråklige aviser som The Hindu, The Times of India og Indian Express i tillegg til aviser på gujarati slik som Phulchhab, Jaihind, Jansatta, Sandesh og Gujarat Samachar. Byen har også fem egne radiostasjoner på FM-nettet; All India Radio (Akashvani), Rajkot (102.4 FM), Gyan Vani, Rajkot (107.8 FM), Big92.7FM (92.7FM), Radio Mirchi (98.3FM), RED FM (93.5 FM). Byens to TV-stasjoner er DD National (DD1) og DD Gujarati (DD11). Festivaler. Rajkot er en by med festivaler. Garba, en danseform, er populær både blant menn og kvinner og er utført i løpet av Navratri festivalen. Dansen begynner før midnatt og fortsetter frem til morgengry. Mata Ambe, som rir på en løve, har en spesiell reverential status med noen svært religiøse gujarati. 'Janmastami Mela' organiserer etter fem dager på Race Course grunn til å feire Janmastami. Diwali er nyttår for hinduer og folk feirer ved å gjøre Ma Laxmi Pujan. Moharam er nye året muslim. Muslim's feirer også Ramzan Eid og Bakri Eid. Rajkot kommune arrangerer Firecracker Vis for innbyggerne i Rajkot. Folk rengjøre og maler sine hus og kjøper nye klær for å ha på nyttårsdagen. Dhuleti er fargen festivalen og Mahashivratri er Guds Shiva dag. Folk feirer også Uttarayan (Makar Sankranti) 14. januar ved å fly drager fra sine terrasser. Andre helligdager er Ganesh Utsava, Ram Navamis, Mahavir Jayanti osv. Siden Rajkot har folk fra mange forskjellige kaster og raser, deres ulike feiringer oppstår gjennom året. Økonomi. Byen bidrar til økonomien i staten med tunge og småskala industri under beskyttelse av Gujarat Industrial Development Corporation (GIDC) og Gujarat State Financial Corporation (GSFC). Økonomien i Rajkot fikk et skudd i armen med 28 crore Verdensbanken hjelpemiddel for utvikling av infrastruktur i byen. Mange store aktører grep muligheten i boligmarkedet. Planene er allerede på plass for å forskjønne og modernisere den gamle byen, inkludert en Rock Garden, ala Chandigarh. Ytterligere 25 crore prosjekt for å gjenoppbygge Kaiser-e-Hind, den eneste store brotilknytningen til byen, er allerede nærmer seg ferdigstilling. Alle slike infrastrukturutvikling vil legge til den økonomiske velstand og fremme lokal virksomhet husene. Industri. Rajkot er berømt for sitt smykkemarked, silke og broderier osv. Byen er vert for flere småskala industri. Noen av industrielle produkter som Rajkot er kjent med kulelager, dieselmotorer, kniver og annet skjærende apparater, klokkedeler (klokkeveske & armbånd), Automotive deler, smi industri, verktøymaskiner, programvareutvikling og aksjemarkedet Rajkot er kjent over hele verden for sin støping og smiing næringer. De siste årene har det begynt å spille en stadig viktigere rolle i komplekse verdikjeder for mange globale selskaper som lager produkter som elektriske motorer, biler, maskinverktøy, kulelager osv. Selskaper som Echjay Industries, Prashant Castings (P) Ltd, Rolex Ringer, etc. er førsteklasses eksempler på denne trenden, og på grunn av store investeringer av regjeringen og privat sektor i lokal infrastruktur som veier, havner, kraftverk etc., mange flere bedrifter er forventet å bli med dem. Det er om lag 500 støperi enheter i Rajkot. Klyngen kom opp i hovedsak for å levere mat til støping kravene til den lokale dieselmotor industri. Den geografiske spredningen av klyngen omfatter AJI Vasahat, Gondal Road og Bhavanagar Road områder. Flertallet av støperiet enheter i Rajkot produsere grått jern støpegods for det innenlandske markedet. En svært liten andel (ca. 2%) av støperiet enheter eksport støpegods for eksempel elektrisk motor støpte, automobile støpegods etc. Rajkot er mest kjent for mekanisk industri, særlig i Shapar nærliggende Rajkot. Rajkot er også berømt for sine gull renhet. Den har en av de største gull markedene i India. Rajkot vokser opp i Software-industrien og ITES. Det er mange SOHO bedrifter som arbeider innen webutvikling og mange nye programvare multinasjonale selskaper og kundestøttesentre setter opp sin drift og utvikling senter i Rajkot. I nær fremtid vil regjeringen i Gujarat bevilge store landområder for utvikling av spesielle økonomiske soneref> som vil bli delt i tre forskjellige områder og vil omfatte bransjer som programvare, Auto-Mobiles osv. Per nyere markedsinformasjon vurderinger, er Rajkot bli Asias største Auto-Mobile Zone. Rajkot er også kjent for sine tekstiler trykkverk denne enheter produkter bomull sulvar-dresser og bomull utskrifter Sarees, og også lage en ren silke patoda. Utdanning. Rajkot har gode opplæringsmuligheter med en rekke videregående skoler og universiteter. I tillegg til en rekke skoler for lavere nivåer. Liste over videregående skoler i byen Liste over universiteter og høyskoler i byen Transport. Rajkot er tilknyttet resten av India med fly, tog og vei. Veier og motorveier. Gujarat State Road Transport Corporation (GSRTC) kjører regelmessig busser frem og tilbake fra Rajkot til andre byer i Gujarat. Rajkot er godt forbundet med Gujarat State Highways, National Highway 8 og øst-vest korridor. Rajkot er avsatt bilen registrering koden GJ-3 av RTO (Veg-og transportplanlegging Office), som er et statlig organ. Det finnes en rekke private buss operatører forbinder byen med Maharashtra, Rajasthan, Delhi, Madhya Pradesh og andre stater i India. Tog og buss. Rajkot Railway Station er en viktig jernbaneknutepunkt av Saurashtra (region), tog for alle store byer i India er tilgjengelig herfra. Rajkot Municipal Corporation har restaurert bybussen tjenester med Public Private Partnership i 2007. RMC og et privat firma som tilbyr rundt 80 CNG-busser under 15 til 20 ruter i byen og forstedene. RMC arbeider også for Rajkot Bus Rapid Transit System (RBRTS) for å gi bedre transport innen byen. Rajkot har tilstrekkelig antall auto sykkeltaxier som kjører døgnet rundt i byen, de fleste som konverterer til CNG fra bensin eller diesel. Luftfart. Luftfarten utvikler seg sakte i byen. Daglige flyreiser til Mumbai er betjent av Indian Airlines og Jet Airways og andre operatører. Periodisk tjenester til Ahmedabad og hopper service til Bhavnagar på vei til Mumbai har vært foretatt med jevne mellomrom. Foreløpig Indian Airlines og Jet Airways har daglige flyvninger mellom Rajkot og Mumbai flyplass. En ny tjeneste planlagt er Rajkot-Bhavnagar-Surat rute. En annen ny tjeneste planlagt av Jet Airways til Mumbai og Bangalore ville forbedre luftfarten. Direktefly fra utlandet kommer på regionalt International Airport i Ahmedabad, hovedstaden i delstaten Gujarat, 216 km unna. Ghaziabad (India). Ghaziabad (hindi:, urdu:) er en industriby i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Den ligger ca. 1,5 km øst for Hindon-elven, og henholdsvis 19 km øst og 46 km sørvest for Delhi og Meerut. Byen huser hovedkvarteret til Ghaziabad distrikt. I den første perioden etter Indias uavhengighet var den en del av distriktet Meerut, men på grunn av noen politiske inngrep ble Ghaziabad adskilt og gitt et nytt distriktstatus. Ved folketellingen i 2001 hadde byen en befolkning på ca. 968 500. Byen har fått sitt navn etter dens grunnlegger Ghazi-ud-din, som kalte den Ghaziuddinnagar etter ham selv. Senere ble navnet forkortet til Ghaziabad. Byen i seg selv er en stor industriby med gode transportforbindelser via veier og jernbanelinjer. Byen har fabrikker som produserer togvogner, dieselmotorer, sykler, billedtepper, glassvarer, keramikkgjenstander, maling og lakk, tunge kjeder etc. Byen huser også en fabrikk for Bharat Electronic Ltd, som er en produsent av elektronikk til militært bruk. Nylig har en rekke kjøpesentre også funnet sine plasser i byen, og veiene til og fra Ghaziabad forbedres stadig ved konstruksjon og bredere veioverganger. Historie. Ghaziabad er en blomstrende by med tanke på kultur, mytologi og arkeologi. Dette har blitt bevist gjennom forskningsarbeid og utgravninger gjort i området. Deler av utgravingsarbeidet ble utført ved jordhaugen i Kaseri beliggende på bredden av Hindon-elven, 2 km nord for Mohan Nagar. Disse funnene viste at det fantes en sivilisasjon her 2 500 år f.Kr. På den østre grensen til distriktet ligger landsbyen "Kot", som er knyttet til den kjente keiseren Samundra Gupta. Han utførte Aswamedha yagya her etter å ødelagt fortet og "Kot Kuljam" (prinsene av Kot-dynastiet). Et fort som stod i byen ble angrepet og ødelagt av Taimur i år 1313. Mogulkongen pleide å komme her for jakt og gledesturer. En Baage Ranap er et minnesmerke for den perioden. Den moderne byen Ghaziabad ble grunnlagt av vesir Ghazi-un-ddin, ministeren til mogulkeiserne Ahmadshah og Alamgir den andre. Han ga den navn etter seg selv og kalte den Ghaziuddinnagar. Han bygde et stort "sarai" bestående av 120 rom av murverk med skarpe buer. I følge lokale beretninger fikk de fire dørene navnene Dasna Gate, Sihani Gate, Delhi Gate og Shahi Gate. Bare porten, en liten del av grenseveggen og en massiv pilar på rundt 4,26 m gjenstår i dag. Distriktet er nå bosatt. Senere fikk Shahi Gate navnet Bazaar Gate, og etter Indias uavhengighet byttet den navn til Jawahar Gate. De tre andre portene har fortsatt sine opprinnelige navn. Før 1740 var det en slags piknikkplass for mogulkeisere. Området består i dag av små landsbyer som Kaila, Bonjha og Jatwara. Hans mausoleum står fortsatt i byen, men er i dårlig forfatning. Jatrajaen, Surajmal, ble drept av Rohillaene i nærheten av byen i 1763. Byen var åstedet for trefninger under det indiske opprøret i 1857-58, opprøret som begynte med indiske soldater i den bengalske hæren tilhørende Det britiske Ostindiske kompani, men som utviklet seg til en utbredt kamp mot britisk styre i India. I et sammenstøt mellom frihetskjempere og en liten britisk styrke ble de førstnevnte slått da de prøvde å holde Hindon. Den første konfrontasjonen med britiske soldater på bredden av Hindon-elven fant sted i 1857, da de kom fra Meerut. Gravene til britiske soldater og offiserer som ble drept den 30. og 31. mai 1857, kan i dag ses Meerut Road-veikrysset nær Hindon. I 1864 fikk byen sin første jernbane. Det første toget kjørte mellom Aligarh og Gajeeudin by. Det var et problem med trykkingen av togbillettene til "Gajeeudin Nagar" på grunn av det lange navnet. For å forkorte navnet, ble det byttet til Ghaziabad. Etter åpningen av jernbanelinjen ble stedets navn forkortet til Ghaziabad. Distriktets grenser. Før 14. novemer 1976 var Ghaziabad "tehsil" i distriktet Meerut. Daværende chief minister Narayan Dutt Tiwari erklærte Ghaziabad som et distrikt den 14. november 1976, på fødselsdagen til Pandit Jawaharlal Nehru, Indias første statsminister. Ghaziabad, administrasjonssentrum i distriktet med samme navn, ligger på Grand Trunk Road, omtrent 1 (engelsk) mil øst for Hindon-elven. Byen ligger 19 km øst for Delhi og 46 km sørvest for Meerut som den er forbindet til med en steinbelagt vei. Andre veier går nordvest til Loni og Baghpat og øst til Hapur og Garhmukteshwar. Busser kjører med jevne avganger herfra til Delhi, Meerut, Aligarh, Bulandshahar, Moradabad, Lucknow og til andre distrikter. Det er en viktig stasjon på den nordlige jernbanen hvor jernbanelinjer fra Delhi til Kolkata, Moradabad og Saharanpur møter hverandre. Stasjonen knytter dermed sammen mange store og viktige byer i India. Geografi. Ghaziabad ligger omtrent 2,5 km fra Hindon-elven. I nord grenser den til distriktet Meerut, i sør til distriktene Bulandshahar og Gautambudh Nagar, i sørvest til Delhi og i øst til distriktet Jyotibaphule Nagar. Ettersom Ghaziabad er Delhis tilstøtende, fungerer distriktet som hovedinngangen til Uttar Pradesh. Derfor er det i noen tilfeller kjent som "Innfallsporten til Uttar Pradesh". Ganga, Yamuna og Hindon er hovedelvene som renner gjennom distriktet og de er fylt med vann hele året. Det finnes også en rekke mindre elver som får sitt vann fra regn, Kali-elven er den mest fremstående av disse. Bortsett fra disse elvene renner Gangeskanalen gjennom distriktet og irrigasjonen skjer ved hjelp av kanalens ulike utløpere. Gangeskanalen dekker også drikkevannsbehovet til folk i Ghaziabad og Delhi. Klima. På grunn av Ghaziabads nærhet til Indias hovedstad, er byens temperatur og nedbørsmengde omtrent samme som Delhis. Støvstormene i Rajasthan og snøfallet i Himalaya-, Kumaon- og Garhwalfjellene påvirker været regelmessig. Monsunperioden begynner i slutten av juni eller første uken av juli, og varer normalt til oktober. Temperaturene ligger mellom 10 og 20 °C om vinteren, mens om sommeren kan man oppleve temperaturer på 30–40 °C. Økonomi. Ghaziabad er hovedsakelig en industriby med produsenter av togvogner, dieselmotorer, galvanoteknikk, sykler, bilderør, billedtepper, glassvarer, keramikkgjenstander, vegetabilsk olje, maling og lakk, tunge kjeder, motorstempler, stål, legemidler, brennevin osv. Det er en av de mest industrialiserte byene i Uttar Pradesh. Den nye industrisektoren som man nå kan legge merke til i Ghaziabad bruker teknisk utstyr med fremtredende teknologi. Mange selskaper som Shriram Pistons, Unichem, Dabur, International Tobeco, Bhushan Steels, Rathi Alloys, Crophealth Products Pvt. Ltd. og Samtel Color gir byen en ny dimensjon. Det finnes en rekke private sykehus og helsesentre i Ghaziabad som tilbyr helseservice til innbyggerne i nærliggende byer og landsbyer som Pilkhuwa, Hapur, og Dasna. Det finnes også en rekke kjøpesentre rundt omkring i byen. Pacific og Shipra kjøpesentrene er blant de største i hovedstadsregionen. Ghaziabad er et stor jernbaneknutepunkt, som opererer med mer enn 100 langdistansetog hver eneste dag. I tillegg kjører flere forstadstog til Delhi. Byen huser også en av Indias største og mest moderne toghaller for elektriske lokomotiver. Politikk og administrasjon. Det er Nagar Nigam i Ghaziabad. Den blit gitt statusen som et kommunestyre den 31. august 1994, men statusen ble i 2000 endret til Nagar Nigam. Den 14. november 1976 ble Ghaziabad erklært et distrikt av den daværende chief minister N. D. Tiwari. Jal Nigam er den fremste autoriteten som tar for seg oppgaver knyttet til vannforsyning og kloakkanlegg. Ghaziabad ble listet som verdens 6. mest dynamiske by av et amerikansk magasin i 2005. Transport. Man kan komme til Ghaziabad via fly, vei eller jernbane. Nærmeste flyplass er Indira Gandhi internasjonale lufthavn som ligger omtrent 45 km unna. Ghaziabad er godt forbindet med veier til alle steder i Delhi, Noida, Hapur, Modinagar, Meerut, Saharanpur, Hardwar osv. Et stort antall mennesker tar hver dag kollektivtrafikk til Delhi, Noida, Stor-Noida og Gurgaon for å dra på jobb. Det finnes bussterminaler i Mohan Nagar, Lohia Nagar, Vasundhara og ved Meerot Road. Herfra kjører UPSRTC-busser til byer i hele delstaten. Ghaziabad er et jernbaneknutepunkt og flere linjer går gjennom byen. Sentralstasjonen ligger midt i byen. Byen har gode togforbindelser til Delhi og andre nærliggende byer gjennom hurtigkjørende tog kalt EMU. Flere tog forbinder Ghaziabad til Meerut, Aligarh, Delhi, New Delhi, Faridabad, Palwal, Mathura, Loni og andre byer. Delhis metrosystem strekker seg til Dilshad Garden stasjon, som ligger på Apsara Border i utkanten av byen. For tiden trafikkerer linjen området Rajendra Nagar i Shalim Garden. Denne linjen ble forlenget til Anand Vihar og Vaishali. Utdanning. Hovedinngangen til Krishna Institute of Engineering and Technology I Ghaziabad finnes det en rekke private college for ingeniørvitenskap og ledelsesinstitusjoner. Det eksisterer også noen medisin- og tannlegehøyskoler, samt noen fysioterapiinstitutter som f.eks. IME Sahibabad, ITS, IMS, KIET osv. Med institutter som IMT Ghaziabad, som er blant topp 5 B-skoler i India, legger Ghaziabad til en ny dimensjon for teknisk utdanning i delstaten Uttar Pradesh. Byen har også flere skoler som er tilknyttet forskjellige utdanningsstyrer som ICSE, ISC, CBSE og Uttar Pradesh State Board. Media. Ghaziabad utgjør en del av satellittområdet til Delhi, og derfor er de fleste avisene, TV-kanalene og radiokanalene de samme som i Delhi. TV-kanalene er tilgjengelig gjennom kabel tv-nettverket, og City Cable er den største operatøren. Agartala. Agartala (bengali:, "Agortôla") er hovedstaden i den indiske delstaten Tripura. Den ligger på bredden av Haora-elven og 2 km fra grensen til Bangladesh. Etter en utvidelse av byen i 2004 hadde den en befolkning på 367 822. Ved folketellingen i 2001 hadde byen 189 327 innbyggere. Grunnleggelse. Den gamle hovedstaden i den daværende vasallstaten "Swadhin Tripura" lå i Rangamati (Udaipur, Sør-Tripura), ved bredden av elven Gomati. I år 1760 ble hovedstaden skiftet av maharaja Krishna Kishore Manikya (regjerte i perioden 1829-49) tilhørende Manikya-dynastiet til å være dagens gamle Agartala, som ligger ved bredden av elven Haora. Hovedstaden fikk navnet "Haveli". På grunn av gjentatte invasjoner utført av kukifolket og også for å opprettholde enkel kommunikasjon med det britiske Bengal, begynte Maharaja Krishna Kishore Manikya i 1849 prosessen med å skifte hovedstaden fra Gamle Haveli (Old Haveli) til Nye Haveli (New Haveli), det som idag er Agartala. Under Britisk India var Agartala hovedstaden i det som én gang var delstaten Hill Tippera. I 1874–75 ble byen en kommune og i 1901 hadde Agartala 9 513 innbyggere. Agartala kommune. Agartala kommune ble ved hjelp av en kongelig proklamasjon dannet i siste del av 1871 under styret til Maharaja Bir Chandra Manikya (1862–96), i et område på ca. 7,8 km² og med en befolkning på bare 875. A.W.S. Power, første politiske agent for Tipperah fra Storbritannia ble også utnevnt til ordfører i Agartala kommune i året 1872. Han var aktiv som ordfører i årene 1872-73. Planlagt by. Maharaja Bir Bikram Manikya Bahadur blir kalt grunnleggeren av den planlagte byen Agartala. Tidlig i 1940-årene ble byens hele infrastruktur omorganisert i et planlagt prosjekt. Resultatet ble bedre veier og et markedsbygg. Nyere tid. Den 1. oktober 2008 ble byen rammet av fem bombeeksplosjoner. Minst fire mennesker døde og opp imot 100 ble skadet som følge av eksplosjonene. Geografi. Delstaten Tripura består av fire distrikter. Veier og det forholdsvis lille jernbanenettet er også tatt med på kartet. Agartala ligger gjennomsnittlig 16 moh. Byen ligger på en slette langs Haora-elven, men byen strekker seg også til de lavereliggende traktene i nord. Nærområder. Agartala er en by som består av mange såkalte "paraer", som betyr "nærområder" på bengali. Hvert nærområde eller "para" er vanligvis en kommunal avdeling også. Lokaliteter. Byens nærområder (eller bydeler) inkluderer: Krishnanagar, Banamalipur, Math Chowmuhani, Dhaleswar, Pratapgar Area, Kashari Patti, Kaman Chowmuni, Radha Nagar, Shibnagar, Ramnagar, Joynagar, Abhoynagar, Radhanagar, Arundhutinagar, Gol Bazaar, Gurkha Basti, Kunjaban, College Tilla, Indranagar, Volagiri, Arundhuti Nagar, Bhati Abhoynagar, 79 Tilla, New Capital Complex (GB, Agartala), Amtali, Badhar Ghat, Lake Chowmuni, Ganaraj Chowmuni, Durjoynagar, Bardowali, Bottala, Melarmath osv. Disse områdene er videre delt inn i boligblokker, som f.eks. Banamalipur som er delt inn i North Banamalipur, Madhya Banamalipur, South Banamalipur osv. Byens områder vokser veldig raskt, og det er estimert at byen vil vokse og inkludere mange flere utenforliggende byer og kommuner i de kommende årene. Klima. Agartala har ekstremt klima hele året. Somrene varer fra mars til juni og er varme. Deretter kommer monsunperioden i juli og varer frem til september. I denne perioden er fuktigheten høy og nedbørsmengden veldig stor. Vintrene varer fra oktober til februar og er kalde. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Agartala 189 327 innbyggere. Av disse utgjorde 50 % menn og 50 % kvinner. Den gjennomsnittlige lesekyndigheten i byen var da 85 %, noe som er mye høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet var 52 %, og 48 % av kvinnene kunne lese. 8 % av befolkningen i Agartala var barn under 6 år. Befolkningsvekst. I 1941 hadde Agartala 17 693 innbyggere. I 1991 hadde byen 157 358 innbyggere. I 2004 hadde innbyggertallet økt til 367 822. Økonomi. Siden byen er delstatshovedstad er størsteparten av befolkningen ansatt som arbeidere i delstatens og byens offentlige styre, og noen jobber også i statseide bedrifter. Men Agartala er også et handelssentrum i et viktig jordbruksområde. De viktigste produktene som eksporteres fra Agartala er te, gummi og gass (LPG). Privat sektor. Det finnes også en stor variasjon av private virksomheter i byen, og deres forretningsområde ligger først og fremst i Gol Bazaar og Kaman Chowmuhani, som har mange butikker, bazaar, banker ol. Store indiske banker som har sine kontorer i Agartala er Tripura Grameen Bank, SBI, PNB, UTI Bank, ICICI Bank, Vijaya Bank, Canara Bank, UCO Bank og HDFC Bank. Selv om mange banker har kommet i Tripura, og spesielt i Agartala, er Tripura Grameen Bank den største og mest brukte banken. Den har flest kontorer i delstaten. Politikk og administrasjon. Agartala by blir styrt av Agartala Municipal Council (AMC), som deler byen i mange avdelinger. Hver avdeling har en valgt avdelingsrepresentant eller byrådsleder. Byen er også delt inn mange postsoner for å lette postadministrasjonen. Indias Kommunstiske Parti (Communist Party of India, CPI) har stor støtte blant befolkningen i Tripuraregionen, og ved parlamentsvalget i 2004 fikk partiet nesten 71 % av stemmene.. Vei. NH 44 (National Highway 44) forbinder Agartala til Assam og resten av India med veier. Hovedveiene (NH 44, NH 44A) forbinder Agartala til Silchar (317 km), Guwahati (599 km), Shillong (499 km), Dharmanagar (200 km) og Aizawl (443 km). En busservice forbinder også byen til Dhaka (150 km). Agartala har gode veiforbindelser til andre deler av delstaten Tripura. NH 44 har blitt forlenget til sør, og forbedrer dermed veiforbindelsene ytterligere mellom Agartala og Sør-Tripura. Busser, jeepbiler og SUV-biler er de mest brukte offentlige kjøretøyene, mens biler og varebiler vanligvis blir brukt til privat leie. Den vanligste transportmåten innenfor byen utgjør et nettverk av sykkeltaxi, tuk-tuk og busser. Flyplass. Agartala er også forbindet med flyplass. Moderniserte Agartala lufthavn forbinder byen til andre indiske byer. Det er direkteflyvninger til Kolkata, Imphal, Chennai, Aizwal og Guwahati. De største flyselskapene som bruker flyplassen til siviltrafikk er Air India, Jet Airways, Indigo Airlines, Kingfisher Airlines og Air Deccan. Jernbane. Agartala har vært fullstendig forbindet med jernbane til andre byer i India siden 28. juni 2008. Grunnlaget for den 119 km lange ruten mellom Kumarghat og Agartala ble lagt i 1996 av den tidligere statsministeren H.D. Deve Gowda. Agartala er den andre hovedstadsbyen (etter Guwahati i Assam) i nordøst som blir forbindet med Indias store jernbanenett. Folk og kultur. Byen består i all hovedsak av bengalere, og den bengalske kulturen og bengalispråket dominerer byen. De største festivalene i byen er Durgapudsja og Saraswatipudsja, som begge reflekterer påvirkningen av den bengalske kulturen. Det finnes også en økende populasjon av innfødte tripurifolk i byen. Blant dette folket er Kharchi- og Gariapudsjaene de mest kjente. Språk. Bengali er det vanlige språket som blir brukt i Agartala. Andre brukte språk inkluderer kokborok (Tripurispråk), manipuri, chakma, nepalsk osv. Religion. Laxmi Narayan Bari-templet i Palace Compound Hinduisme er den dominerende religionen og det er bygd mange templer rundt om i byen. Islam har også mange tilhengere. Buddhisme blir praktisert av chakmafolket (også kjent som changmafolket) og det finnes et kloster kalt "Buddha Mandir" i Abhoynagar. Kristendom får også flere og flere tilhengere, majoriteten av de kristne lever blant innfødte tripurifolk. De fleste kristne tilhører baptistkirken. De viktigste religiøse byggene er nevnt under. Utdanning. Agartala har mange utdanningsinstitusjoner, skoler og college, samt et sentralt universitet. Universiteter i Agartala inkluderer Tripura University, ICFAI University (The Institute of Chartered Financial Analysts of India University) og Indira Gandhi National Open University. Førstnevnte universitet er delstatens ordinære statlige universitet, og åpnet i 1947. Det finnes som nevnt mange ulike college i byen. Blant disse har man National Institute of Technology, MBB College (Maharaja Bir Bikram College), Women's College, Ramthakur College, Tripura Medical College, Agartala Government Medical College, Tripura Institute of Technology, Agartala Polytechnic College, Women's Polytechnic, Regional Institute of Pharmaceutical Sciences And Technology (RIPSAT) og Tripura Institute Of Para-medical Sciences. Nella. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. O bli hos meg. O bli hos meg! er en salme skrevet av Henry Francis Lyte 1847 og trykt første gang i 1850: "Abide with me; fast falls the eventide". Den ble oversatt til norsk av Gustav Jensen i 1915. Tonen er komponert av William Henry Monk i 1861. Sangen. O bli hos meg! Nå er det aftentid, og mørket stiger – dvel, o Herre blid! Når annen hjelp blir støv og duger ei, du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg! Snart svinner livets dag, det kvelder fort, og jordens lys alt mørkner og går bort, forandrings skygge følger tro min vei - o du som ei forandres, bli hos meg! Hver time trenger jeg din sterke vakt, kun for din nåde viker mørkets makt; hvor skal jeg vandre trygt foruten deg? I mulm og solskinn, Herre, bli hos meg! Når du velsigner, ei av frykt jeg vet, sår gjør ei ondt, gråt har ei bitterhet. Hvor er vel dødens brodd? Jeg frykter ei. Du som har seiret, Herre, bli hos meg! O la meg se ditt kors i dødens gys, driv mørket bort og vær meg livets lys! Da skinner morgenrøden på min vei. I liv og død, o Herre, bli hos meg! Sektordiagram. Kakediagram som viser forholdet mellom antallet på engelsktalende i ulike land. Et sektordiagram (eller sirkeldiagram, kakediagram) er et sirkulært diagram delt opp i sektorer som illustrerer forholdet mellom ulike størrelser. Buelengden til hver sektor er proporsjonal med mengden den representerer. Av dette følger også at arealet og vinkelen til hver sektor også er proporsjonal. Tilsammen utgjør alle sektorene en full sirkel. Kakediagrammet er en av de mest brukte diagramtypene i media og journalistikk. Det er likevel ikke alle typer data som egner seg spesielt godt til å bli framstilt i et kakediagram, de forekommer derfor langt sjeldnere i presentasjon av forskningsresultater. Det er vanskelig å sammenligne størrelsen på de ulike sektorene i diagrammet med hverandre, eller mellom ulike kakediagrammer, enn det er å gjøre i et tilsvarende søylediagram. Dette er fordi mennesket har lettere for å oppfatte lengder korrekt, enn areal og vinkler. Kakediagram egner seg derimot godt til å presentere en enkelt sektor i forhold til resten av diagrammet. Andre lignende diagrammer er smultringdiagrammet og rosediagrammet. Smultringdiagrammet er som et vanlig kakediagram, bortsett fra at sentrum av diagrammet er fjernet. I et rosediagram er alle vinkler like store, og hver sektor strekker seg ut fra sentrum avhengig av størrelsen den skal representere. En avhandling om middelveien. "En avhandling om middelveien" (sanskrit: Madhyamakakārikā; devanagari: मूलमध्यमककारिका) er en religiøs tekst fra mahayanabuddhismen, og en av de viktigste tekstene til den indiske filosofen Nagarjuna (ca 150-250). Teksten belærer om at middelveien, i motsetning til ekstrem askese eller overdreven vellevnet, var veien til visdom. Nagarjuna argumenterer for middelveien i alle henseende; for å løsrive seg fra fastlåste meninger, og for å erkjenne altets tomhet og menneskets frihet. Utdrag fra teksten er oversatt til norsk av Kåre A. Lie i antologien "Lotussutraen, og andre skrifter fra mahayanabuddhismen". Bokklubben, 2003. (Verdens Hellige Skrifter; 18) ISBN 82-525-5330-3 Ruben Eliassen. Ruben Eliassen (født 26. november 1968 i Trondheim) er en norsk forfatter og illustratør med erfaring fra musikk- og reklamebransjen. Han er særlig kjent for bøkene i Phenomena-serien, som er en serie fantasyromaner for barn og ungdom. Eliassen sluttet på skolen i 8. klasse, etter eget utsagn «av overbevisningsgrunner», sterkt preget av Pink Floyds "The Wall" og Jens Bjørneboes "Jonas". Som 15 åring begynte han som yngstemann i et reklamebyrå i Trondhjem, Byrå1, senere Reklamekontakt og Svart på Hvitt. Samtidig som han jobbet i reklamebyrå tegnet han freelance for Konk, Semic og andre. Han gikk gradene og ble Art Director i en alder av 18 år da han bestemte seg for å flytte til Oslo. I Oslo, livnærte han seg som freelance illustratør og jobbet for en rekke magasiner og blader Natt og dag, KK og andre. For sin første bok, "Phenomena: Profetiens utvalgte" fra 2002, vant Eliassen Arks barnebokpris og Kirke- og Kulturdepartementets debutantpris. Bøkene har deretter ligget fast på bestselgerlisten over skjønnlitteratur og er også blant de femten best solgte barn- og ungdomsbøker i Norge siden 2003. Ruben Eliassen har vært åpen om sin HD-diagnose. Han har gitt hovedpersonene i Phenomena-serien,Alk og Ilke, samme diagnose, men i deres verden er tilstanden snudd til noe positivt. Han er også bipolar. Richard Rogers. Richard Rogers er en arkitekt født i Firenze, Italia i 1933. Han er mest kjent som en av arkitektene bak Centre Pompidou, men har en lang karriere internasjonalt med tildels toneangivende prosjekter før det. Sengeløse sogn. Sengeløse Sogn er et sogn i Sengeløse pastorat, Høje Taastrup Provsti, og Helsingør Stift. Fra 1. april 1970 til 1. april 1974 var Sengeløse sogn en av Danmarks 277 kommuner. Siden 1. april 1974 har sognet vært en del av Høje-Taastrup kommune. I sognet ligger Sengeløse kirke. Sognet hadde i 2004 2 338 innbyggere og 1 972 medlemmer av Den danske kirke. Kjell Johansen (1937). Kjell Oskar Johansen (født 22. august 1937 i Sortland) er en norsk politimann, som er kjent for å ha tjenestegjort i internasjonale politioppdrag i ulike konfliktområder. Johansen tjenestegjorde i årene 1989 til 1990 i politistyrken FN sendte til Namibia. I 1992 ble han utnevnt til sjef for FNs politigruppe i det tidligere Jugoslavia (UNCIVPOL). Han opplevde i januar 1993 å få flere av sine tjenestemenn holdt tilbake av serbere i Benkovac i det kroatiske Krajina-området. Johansen gjennomførte forhandlinger, som førte til at gruppen ble løslatt etter seks døgn. Johansen var i 1994 leder for Den midlertidig internasjonale tilstedeværelse i Hebron (TIPH). 2012 (film). "2012" er en amerikansk katastrofefilm fra 2009 som bygger på 2012-fenomenet, forestillingen om at verdens undergang vil komme i år 2012. Filmen ble regissert av Roland Emmerich og har blant andre John Cusack, Amanda Peet og Danny Glover i hovederollene. På tross av et skremmende tema og uvanlig spektakulære spesialeffekter, er "2012" en underholdningsfilm der de voldsomme ødeleggelsene og ferden mot redningen blir skildret med fart og spenning, humor og trygge filmklisjeer. Filmen hadde premiere fredag 13. november 2009. I Norge fikk den en aldersgrense på 11 år. Handling. Handlingen i filmen begynner i 2009 da vitenskapmenn oppdager at urgamle spådommer om jordens undergang, blant annet hentet fra mayaenes kalender, er sanne og at jordkloden vil bli ødelagt 21. desember 2012. Da datoen inntreffer, bryter det ut en rekke ekstreme naturkatastrofer som utsletter store deler av menneskeheten: jordskorpen sprekker opp og landområder flytter seg i voldsomme jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier. Verdenslederne, de rikeste og enkelte utvalgte har imidlertid sikret seg plass i flere «arker», gigantiske overlevelseskip, som i all hemmelighet er blitt bygd i Tibet. Hovedpersonene, en skilsmissefamilie fra California, klarer på utrolig vis å unnslippe farene og til sist redde seg inn i en av arkene der menneskene er trygge til katastrofen er over. Eva Henning. Eva Henning (Døpenavn: Eva Wetlesen) (født 10. mai 1920 i New York City) er en svensk skuespiller. Hun er datter av ingeniør Einar Wetlesen og Ragni Wetlesen, døpt Frisell, samt stedatter av skuespilleren Uno Henning. Eva Henning studerte ved Dramatens elevskole 1938–1940. Etter studiene var hun fremgangsrik som komedieskuespiller i Stockholm og Oslo. Hun filmdebuterte i 1940 i Ragnar Arvedsons "Gentleman att hyra". Hennes gjennombrudd kom i 1943 i Åke Ohbergs spillefilm "Elvira Madigan", hvor hun spilte én av hovedrollene. Henning var første gang gift med friherre Jockum Beck-Friis (1943–1946) og andre gang med skuespilleren Hasse Ekman (1946–1953), som hun fikk datteren Fam Ekman med. I 1954 giftet hun seg med den norske skuespilleren Toralv Maurstad og gjorde mye teater i Norge. Hun spilte også i Arne Skouens norske film "Om Tilla" (1963). Walter Zinn. Walter Henry Zinn (født 14. desember 1906 i Kitchener, Ontario, død 14. februar 2000 i Clearwater, Florida) var en kjernefysiker ved University of Chicago Metallurgical Laboratory. Zinn jobbet på Manhattanprosjektet, og er kreditert med å ha startet verdens første selvdrevne kjernefysiske reaksjon, ved å trekke tilbake en kontrollstang fra verdens første kjernefysiske reaktor, den 2. desember 1942 ved University of Chicago. Store Magleby sogn. Store Magleby sogn er et sogn i Store Magleby pastorat, Amagerland provsti og Københavns stift. Fra 1. april 1970 til 1. april 1974 var Store Magleby sogn en av Danmarks 277 kommuner. Siden 1. april 1974 har sognet vært en del av Dragør kommune. I sognet ligger Store Magleby kirke. Sognet hadde i 2004 8 950 innbyggere og 7 548 medlemmer av Den danske kirke. Nederlendere på Amager. Store Magleby ble kjent som «Hollenderbyen» etter at Christian II fikk hentet 163 nederlandske familier til Amager, som skulle dyrke grønnsaker for hans ektefelle dronning Isabella. Det sies at innvandrerne kom fra Waterland i den nederlandske provinsen Noord-Holland. Nyere forskning tyder på at innvandrerne kom fra flere steder i de daværende Nederlandene, inklusive det nåværende Belgia. Bl.a. fra grønnsaksområdet rundt Mechelen hvor Isabella kom fra og hvor det fantes en sterk tradisjon for foredling av grønnsaker i 1500-tallet. Havnebyen Nieuwpoort i grevskapet Flandern hvor Christian IIs sekretær Scepperus kom fra, nevnes også. Waterland i provinsen Holland selv var for sumpete område til at grønnsaksdyrkingen kunne ha foregått på særlig høyt nivå. Det vet man fra detaljerte samtidige innberetninger. Imidlertid kunne alminnelige bønder ha kommet herfra mens de mer spesialiserte gartnerne må ha kommet fra andre områder i Nederlandene. Førstehåndskilder som redegjør for hvor eksakt i Nederlandene innvandrerne kom fra er gått tapt. Beboerne fra Maglebylille, som lå der hvor Kastrup Lufthavn ligger nå, ble flyttet hit da lufthavnen skulle bygges. Øvingshotellet. Øvingshotellet er et tilbud i Oslo til alle som trenger et sted å øve, musikere og musikanter i alle aldere, fra barn og unge til pensjonister. Øvingshotellet har 49 luftige og lydisolerte rom som passer til musikk i alle sjangre. Rommene varierer i størrelse fra små solistrom via bandrom og ensemblerom til et større preproduksjonsrom. Rommene er utstyrt med sanganlegg og backline. Noen av rommene har også keyboard og/eller akustisk piano. Rommene leies ut på timebasis, og du betaler kun for faktisk øvingstid. Øvingstid bookes på internett og timeprisen varierer i forhold til romtype og når på døgnet du ønsker å øve (deles inn i dag/kveld, før/etter 17.00). Åpningstidene er mandag-torsdag 10:00-23:00, fredag 10:00-21:00, og lørdag/søndag 10:30-16:30. Øvingshotellet ble offisielt åpnet 18.09.2009 og er nå i prøvedrift. Øvingshotellet holder til i Schous Bryggeri på Grünerløkka i Oslo og prosjektet er en del av Schous Kulturbryggeri, som er en satsning i regi av Kulturetaten i Oslo kommune. Brändö (Helsingfors). Brändö (finsk: Kulosaari) er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1938. Brändö var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk. Wihurikonsernets hovedkontor på Brändö (tidligere strandhotell) Brändö ble utskilt fra Helsinge i 1921 og var egen kommune frem til 1946. Dette år ble kommunene Brändö, Haga, Hoplax og Åggelby slått sammen med Helsingfors. Brändö inngår nå i "Brändö bydel" i Helsingfors som omfatter "Stenudden" og øyene "Brändö", "Blåbärslandet" og "Högholmen". Brändö ligger ved munningen av "Gammelstadsfjärden" øst for sentrum av Helsingfors. Området ble utbygget som et villaområde på begynnelsen av 1900-tallet. Store flotte eiendommer preget området. Bebyggelsen ble komplettert med høyhus på 1960-tallet. Kjente bygninger i Brändö bydel er "Brändö kyrka", restauranten "Brändö Casino" og "strandhotellet" (nå Wihurikonsernets hovedkontor). "Brandö gymnasium" er en finlandssvensk skole. Ruse oblast. Ruse oblast er en forvaltningsenhet nord i Bulgaria med byen Ruse som administrasjonssted. Geografi. Donau danner oblastets grense i nord mot Romania i Donau. I øst grenser Ruse oblast mot oblastene Silistra og Razgrad, i sørøst mot Targovisjte oblast og i vest mot Veliko Tarnovo oblast. Befolkning. I oblastet bor 266 157 personer i et område på 2791 km². Kommuneinndeling. Ruse oblast er oppdelt i åtte kommuner, som igjen består av 75 mindre enheter. a>, 7. Slivo Pole, 8. Tsenovo Severdigheter. Ruse er med sine nyklassisistiske sentrum oblastets største attraksjon. I tillegg hører Klippekirken i Ivanovo, festningen i Tsjerven og klippekostereret i Basarbovo til de mest kjente turistmålene. Spaltbart materiale. Spaltbart eller fissilt materiale er materiale som har de egenskaper som kreves for å opprettholde en nukleær kjedereaksjon. Materialet har altså atomkjerner som kan spaltes i en fisjonsprosess, og kan f.eks. være uran-235 og -233, eller plutonium-239 og -241. Spaltbart materiale er materiale som kan brukes som kjernebrensel eller i kjernevåpen. Bornholms amt. Bornholms Amt. Med grønne nyanser vises kommuner som ble opprettet ved kommunalreformen i 1970 og 22 kommuner fra før reformen. Bornholms amt ble opprettet i 1662 og avløste dermed Hammershus len. Amtet var det eneste som ikke ble endret av reformene i 1793 og 1970, og bestod uendret fra 1662 til 1. januar 2003, da amtet og øyens 5 kommuner ble slått sammen til Bornholms regionskommune. De 16 sognekommuner og 6 "købstadskommuner" var før kommunereformen i 1970 alle underlagt amtets tilsyn, i motsetning til resten av landet, hvor "købstadskommunene" ikke var del av et amt og derfor var underlagt Innenriksministeriet. Navi Mumbai. Navi Mumbai (marathi:, IAST: Navi Muṃbaī, norsk: "Nye Mumbai") er en by på vestkysten av den indiske delstaten Maharashtra. Den ble utviklet i 1972 som en tvillingby til Mumbai, og er en av de største planlagte byene i verden, med et samlet areal på 344 km² og 163 km² under domsmyndighet av Navi Mumbai Municipal Corporation (NMMC). Navi Mumbai ligger på fastlandet på den østre kysten av Thanebukten. Byens grenser strekker seg fra Airoli i nærheten av Thane i nord og Uran i sør. Navi Mumbais fullstendige byggeområde strekker seg utenfor dagens bygrense, blant annet inn i distriktet Raigad. Byens lengde er nesten den samme som Mumbais. Vashibroen og Airolibroen forbinder Navi Mumbai til Mumbai. En ny forbindelse mellom Nerul og Uran er under konstruksjon. De mest kystnære og utviklede delene av Navi Mumbai er Vashi og Nerul. Som en følge av dette er Vashi kjent som kongen av Navi Mumbai mens Nerul blir sett på som dronningen av byen. seaboarded folketellingen i 2001 hadde byen en samlet befolkning på 703 947, men i 2007 ble befolkningstallet beregnet til ca. 2 100 000. Av de 2,1 millioner innbyggerne bor omtrent 600 000 i Nerul og ca. 400 000 i Vashi. Resten holder til i Belapur, Kharghar, Koparkhairne og omkringliggende områder. Navi Mumbai er en del av Mumbai konurbasjon (Mumbai Conurbation). NMMC er også rangert blant de rikeste sammenslutningene i Asia. Navi Mumbai er den eneste indiske byen som vil få omtale i National Geographic Channels "Super Cities of the World". Uran-238. Uran-238 (238U) er den mest vanlige av de naturlig forekommende uranisotoper. Omring 99,284% av all naturlig forekommende uran er 238U. Med en halveringstid på 4,46 × 109 år (1,41 × 1017 sekunder), er 238U ikke så radioaktivt som f.eks. 235U og 233U. 238U henfaller ikke ved spontan fisjon, og kan dermed ikke brukes som selvstendig reaktorbrenstoff og som fissilt materiale til kjernevåpen. Til gjengjeld gjør 238Us forholdsvis lave radioaktivitet, og samtidig høye densitet, at stoffet er velegnet som skjold mot radioaktiv stråling og som panserbrytende ammunisjon. Til tross for 238Us lave radioaktivitet, danner isotopen allikevel basis for de fleste moderne kjernevåpen, ettersom det kan omdannes til plutonium-239 (239Pu) i en kjernereaktor. Nettopp 239Pu brukes som fissilt materiale i nær sagt alle moderne kjernevåpen. Når 238U-kjernen opptar et nøytron, omdannes det til 239U, som er så ustabilt, at det henfaller til neptunium-239 (239Np), som i sin tur henfaller til 239Pu. Som brennstoff til kjernereaktorer anvendes anriket uran. Anriket uran er uran, hvor andelen av 235U-isotopen har blitt kunstig økt. Utarmet uran er restproduktet av anrikingsprosessen. Utarmet uran består således hovedsakelig av 238U-isotopen. Kjernekraft. 238U kan ikke benyttes direkte som reaktorbrennstoff. Det anvendes riktignok i formeringsreaktorer til produksjon av 239Pu, som kan benyttes til produksjon av kjernevåpen eller som reaktrobrennstoff. De fleste formeringsreaktorene produserer ikke energi. Deres formål er utelukkende produksjon av plutonium. Per 2005 var det eneste energiproduserende formeringsreaktoren den russiske BN-600-reaktoren på Belojarsk kjernekraftverk, som produserer omkring 600 megawatt. Annen bruk. Uran-238 benyttes som skjold mot mer radioaktive isotoper. Takket være 238Us høye atomvekt og høye antall av nøytroner, stopper isotopen både alfastråling, røntgenstråling og gammastråling. Faktisk er 238U omkring frem ganger bedre til å stoppe gammastråling enn bly. Både metallisk utarmet uran og uranoksid benyttes som skjold. På grunn av urans høye densitet, blir utarmet uran også benyttet i panserbrytende ammunisjon. Degerby. Degerby er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1938. Befolkningen var i hovedsak svensktalende. Største del av Degerby var en del av Porkalaområdet som ble utlånt til Sovjetunionen i 1944. Den gjenværende del (13,4 km²) ble innlemmet i Ingå kommune i 1946. Da Porkalaområdet ble tilbakelevert til Finland i 1956, ble hele Degerby slått sammen med Ingå (1957). Museet "Degerby Igor" fra 1997 viser den sovjetiske marinebasens historie. Frankrike under Vinter-OL 1980. Frankrike under Vinter-OL 1980. Tjueto sportsutøvere, seksten menn og seks kvinner, fra Frankrike deltok i seks sporter alpint, kunstløp, hurtigløp på skøyter, langrenn, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Frankrike kom på en delt syttendeplass med en bronsemedalje. Alpinisten Fabienne Serrat var Frankrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Hellas under Vinter-OL 1980. Hellas under Vinter-OL 1980. Tre mannlige sportsutøvere fra Hellas deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Hellas, som deltok for niende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var 33. plass i slalåm for menn. Despite. Despite er et svensk heavy metal band, som ble stiftet i 1998. Bandet skrev kontrakt med plateselskapet Tractor Productions 2008, så begynte de og lage debutalbumet In Your Despite. Albumet ble sluppet ut den 13. mars 2009. Leidenfrost-effekt. Leidenfrost-effekt er et fysisk fenomen som oppstår når en væske i nær kontakt med et hett objekt skaper en isolerende dampfilm som hindrer væsken fra å raskt koke bort. Objektets temperatur må overstige "Leidenfrostpunktet", som ligger betydelig over væskens kokepunkt. Dampen i laget leder varme dårlig, noe som gjør at væskedråpen fordamper veldig sakte. Man kan se effekten ved matlaging, om man tilfeldigvis skvetter litt vann på en veldig het kokeplate, eller vil teste om stekepannen er passe varm. Leidenfrostpunktet for vann er ca 200 °C. En tillempning av Leidenfrost-effekten ble foreslått av de svenske fysikerene Hannes Alfvén og Oskar Klein som en forklaring, til hvordan områdene i kosmos av antimaterie skulle kunne sameksistere ved siden av vanlig materie uten å gjøre alt for mye ut av seg. Fenomenet har fått navn etter den tyske teologen og legen Johann Gottlob Leidenfrost, som diskuterte effekten i sin "avhandling om noen egenskaper hos vanlig vann" i 1756. Italia under Vinter-OL 1980. Italia under Vinter-OL 1980. Førtiseks sportsutøvere, trettifire menn og tolv kvinner, fra Italia deltok i åtte sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, hurtigløp på skøyter, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Italia kom på trettende plass med to sølvmedaljer. Alpinisten Gustav Thöni var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Bhubaneswar. Bhubaneswar eller Bhubaneshwar (oriya:) er hovedstaden og den største byen i den indiske delstaten Orissa. Byen som en gang var hovedstaden i det gamle kongerriket Kalinga, har en lang historie som strekker seg over 3000 år. Den er i dag et viktig handelssenter og en religiøs møteplass for mange hinduer. Gjennom historien har byen vært kjent med flere navn, som Toshali, Kalinga Nagari, Nagar Kalinga, Ekamra Kanan, Ekamra Khetra og Mandira Malinya Nagari. Byplanen for dagens Bhubaneswar ble utarbeidet av den tyske arkitekten Otto Königsberger i 1946. I 1948, ett år etter Indias frigjøring fra Storbritannia, ble byen den politiske hovedstaden i Orrisa. Cuttack var hovedstad i Orrisa frem til 1947. Bhubaneswar og Cuttack er sammen kjent som «tvillingbyene» i Orrisa. Bhubaneswar blir ofte refert til som "Indias tempelby" på grunn av det store antallet hindutempler i byen. Disse templene utgjør hele historien til Kalingas arkitektur. Byens unike skulpturelle og arkitektiske arv, i sammenheng med helligheter som "Ekamrakshetra" gjør Bhubaneswar til blant Orissas fem største religiøse sentre siden tidlige middelalderske dager. Liste over kriger Jemen har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Jemen har vært delaktig i. Det forente Jemen. Jemen Japan under Vinter-OL 1980. Japan under Vinter-OL 1980. Femti sportsutøvere fra Japan, førtiseks menn og fire kvinner, deltok i ti sporter under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skøyter, skihopping, kombinert, skiskyting og ishockey. Japan kom på femtende plass med en sølvmedalje. Jugoslavia under Vinter-OL 1980. Jugoslavia under Vinter-OL 1980. Femten sportsutøvere, elleve menn og fire kvinner, fra Jugoslavia deltok i fem sporter, alpint, kunstløp, langrenn, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Jugoslavia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en fjerdeplass i storslalåm. Alpinisten Bojan Križaj var Jugoslavias flaggbærer under åpningsseremonien. Allinge-Gudhjem kommune. Den 1. januar 2003 ble kommunen slått sammen med fire andre kommuner (Hasle, Neksø, Rønne og Åkirkeby) til Bornholms Regionskommune. Christine B. Meyer. Christine Benedichte Meyer (født 22. januar 1964) er en Konkurransedirektør og professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole. Fra 2001 til 2003 var Meyer statssekretær i Arbeids- og administrasjonsdepartementet (nå kalt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) under Kjell Magne Bondeviks andre regjering med Victor D. Norman som statsråd. Fra 29. oktober 2007 til 24. januar 2011 hadde hun politisk verv som byråd i Bergen kommune. Den 17. desember 2010 ble hun utnevnt til ny konkurransedirektør hos Konkurransetilsynet. Meyer fikk sin utdannelse ved Norges Handelshøyskole (NHH). I 1989 var hun kvalifisert siviløkonom, og etter å ha levert sin doktoravhandling i 1996, kalt «The process of organisational integration in mergers and acquisitions», ble hun dr.oecon i økonomi på NHH. Meyer var ansatt som forskningsassistent ved Stiftelsen for Anvendt Forskning (SAF) / Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) mellom 1989 og 1994, og i 1996 ble hun ansatt som forsker ved samme institusjon. Meyer var også stipendiat ved NHH i perioden 1990 til 1996 før hun fikk stilling som førsteamanuensis på samme sted. Siden 2007 har hun vært professor ved NHH. Meyer var statssekretær i regjeringen Bondevik II fra 2001 til 2003. Hun var byråd for finans, konkurranse og omstilling i Bergen fra november 2007 til april 2009. Fra april 2009 til januar 2011 var hun byråd for helse og inkludering i Bergen. Meyer har også vært aktiv i sitt parti Høyres politiske plattform, og mellom 2004 og 2006 var hun medlem i Høyres kvinnepolitiske utvalg. Etter dette ble hun også medlem av programkomiteen i samme parti, en stilling hun hadde til 2009. Mellom 2005 og 2009 var hun styremedlem i Statsnett og fra 2007 til 2011 var Meyer vært styremedlem i SG Finans. 17. desember 2010 ble hun utnevnt til konkurransedirektør hos Konkurransetilsynet av den norske regjeringen. Hun er første kvinne som innehar denne posisjonen, og hun etterfølger Knut Eggum Johansen som går av etter sitt andre åremål 1. april 2011. Kina under Vinter-OL 1980. Kina under Vinter-OL 1980. Tjuefire sportsutøvere, tretten menn og elleve kvinner, fra Folkerepublikken Kina deltok i fem sporter, alpint, kunstløp, langrenn, hurtigløp på skøyter og skiskyting under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Kina, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en fjortendeplass i skiskyting 4 x 7,5 km stafett. Hasle kommune. Den 1. januar 2003 ble kommunen slått sammen med fire andre kommuner (Allinge-Gudhjem, Neksø, Rønne og Åkirkeby) til Bornholms Regionskommune. Kypros under Vinter-OL 1980. Kypros under Vinter-OL 1980. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne, fra Kypros deltok i alpint under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Kypros, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en trettitredje plass i damenes slalåm. Neksø kommune. Den 1. januar 2003 ble kommunen slått sammen med fire andre kommuner (Allinge-Gudhjem, Hasle, Rønne og Åkirkeby) til Bornholms Regionskommune. Lage Opedal. Lage Opedal (født 14.august 1976 i Porsgrunn) er en norsk kunstmaler. Liv. Opedal gikk på videregående skole i Haugesund. Han har utdannelse fra Statens Kunstakademi i Oslo. I den senere tid har han bodd i Tyskland, henholdvis Dresden, Leipzig og Berlin. Han har hatt flere utstillinger både i Tyskland og i Norge. Verk. Opedal sine bilder minner tilsynelatende om klassisk stilleben og landskapsbilder. Han ser mot malertradisjonen fra gamle mestre og maler fotorealistiske bilder av moderne karakter. Matrester og avfall presenteres i en tradisjonell behagelig maleform. Avviket mellom det fotorealistiske i bildet, og bildets innhold er en bevisst presentasjon, kanskje skapt for å forvirre betrakteren. Uran-239. Uran-239 (239U) er ikke en naturlig forekommende uran-isotop, men frembringes kunstigt ved å bombardere 238U med langsomme nøytroner. 239U har en halveringstid på ca 23,45 minutter, hvorpå den vil betahenfalle til neptunium-239 (239Np). 239Np har en halveringstid på 2,4 dager, hvorpå den vil betahenfalle til plutonium-239 (239Pu). Libanon under Vinter-OL 1980. Libanon under Vinter-OL 1980. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne, fra Libanon deltok i alpint under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Libanon, som deltok for niende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en nittendeplass i damenes slalåm. Rønne kommune. Den 1. januar 2003 ble kommunen slått sammen med fire andre kommuner (Allinge-Gudhjem, Hasle, Neksø og Åkirkeby) til Bornholms Regionskommune. Ohrdruf. Ohrdruf er en liten by i Thüringen i Tyskland. Ohrdruf har cirka innbyggere. Historie. I nærheten av Ohrdruf opprettet nasjonalsosialistene i november 1944 en konsentrasjonsleir, som var en satellittleir til den betydelig større leiren Buchenwald. Leiren ble befridd av amerikanske tropper den 4. april 1945, og den 12. april besøkte generalene Dwight D. Eisenhower, George S. Patton og Omar Bradley leiren. Eisenhower sa at han med egne øyne ville se nazistenes onde gjerninger. Åkirkeby kommune. Den 1. januar 2003 ble kommunen slått sammen med fire andre kommuner (Allinge-Gudhjem, Hasle, Neksø og Rønne) til Bornholms Regionskommune. Liechtenstein under Vinter-OL 1980. Liechtenstein under Vinter-OL 1980. Sju sportsutøvere, fire menn og tre kvinner, fra Liechtenstein deltok i to sporter, aking og alpint under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Liechtenstein, som deltok for niende gang i et vinter-OL, vant for første gang gull i et vinter-OL. Hanni Wenzel ble olympisk mester i både slalåm og storslalåm, i tillegg tok hun sølv i utfor. Hennes bror Andreas Wenzel vant sølv i storslalåm. Lichtenstein ble dermed sjette beste nasjon med to gull- og to sølvmedaljer. Strålingssyke. Strålingssyke er en benevnelse på de symptomer som oppstår etter en kraftig dose med ioniserende stråling (høyere enn 1000 millisievert), slik som ved en kjernekraftulykke eller når en atombombe detoneres. Syptomene skyldes en massiv ødeleggelse av celler, og de organene som har mange celler under deling rammes hardest. Det første symptomet er kvalme, innen få timer. Da oppstår diaré på grunn av at tarmslimhinnen er skadet. Den virkelig farlige delen av strålingssyken tar flere uker å utvikle, på grunn av at cellene i beinmargen, som er opprinnelsen til røde og hvite blodlegemer, har blitt slått ut. Ubehandlet kan strålingssyke føre til døden. Mongolia under Vinter-OL 1980. Mongolia under Vinter-OL 1980. Tre sportsutøvere, alle menn, fra Mongolia deltok i to sporter, langrenn og hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Mongolia, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 31. plass på 1 500 meter skøyter. Glukoronolakton. Glukoronolakton er et karbohydrat. Det forekommer naturlig i menneskekroppen og er involvert i avgiftningsprosesser som støtter opp under kroppens utskilling av avfallsstoffer fra kroppen. Glukoronolakton finnes også i ulike typer næringsmidler, som for eksempel korn og rødvin. Nederland under Vinter-OL 1980. Nederland under Vinter-OL 1980. Tjueni sportsutøvere, tjuefem menn og fire kvinner, fra Nederland deltok i to sporter, hurtigløp på skøyter og ishockey under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Nederland kom på niende plass med en gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Skøyteløperen Piet Kleine var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. Langørjan. Langørjan er et tettsted i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent åtte kilometer nord for Spongdal. 18 kilometer østover ligger Trondheim sentrum. Bratsberg (Trondheim). Bratsberg er et tettsted i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 14 kilometer sør for Trondheim sentrum. New Zealand under Vinter-OL 1980. New Zealand under Vinter-OL 1980. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner, fra New Zealand deltok i alpint under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. New Zealand, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to 26. plasser i slalåm for menn og i damenes utfor. Atomic Energy Commission. Våpenskjoldet for Atomic Energy Commission Atomic Energy Commission (AEC), var en føderal organisasjon i USA. Organisasjonen ble opprettet i 1946 for å finansiere, planlegge og kontrollere utviklingen av kjernevåpen og kjerneenergi for fredelig bruk. Organisasjonen ble oppløst i 1974 og ble erstattet av Energy Research and Development Administration (ERDA) og Nuclear Regularity Commission (NRC). Selbekken. Selbekken er et tettsted og administrasjonssenteret i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Lensvik kirke ligger en kilometer nordvest for Selbekken. Gandhinagar. Gandhinagar (hindi, gujarati) er hovedstaden i den indiske delstaten Gujarat. Den ligger på bredden av elven Sabarmati, i nordøstlige Gujarat. Ahmedabad, som er delstatens største by, ligger omtrent 30 km sør for Gandhinagar. Selve byen består av 30 sektorer. Gandhinagar er oppkalt etter Mahatma Gandhi, som ble født i Gujarat. Da den gamle delstaten Bombay skulle deles i Maharashtra og Gujarat i 1960, var det først tenkt at Ahmedabad skulle bli Gujarats hovedstad, men i stedet bygde man da en helt ny by lenger inn i landet, langs Sabarmati-elven. Gandhinagar, som den nye hovedstaden skulle hete, ble ferdiggjort og begynte å fungere som hovedstad i 1970. Den er den nest største byen i India etter Chandigarh som har blitt utarbeidet gjennom byplaner. Ettersom man anvendte nesten samme retninger som i Chandigarh kan det hevdes at også byplanen for Gandhinagar ble utarbeidet av den sveitsiske arkitekten Le Corbusier. Ved siden av de administrative enhetene i byen har også elektronikkindustrien vokst i Gandhinagar. Befolkningsveksten i Gandhinagar var spesielt stor i 1980-årene. Årnset. Årnset er et tettsted og administrasjonssenteret i Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på nordvestsiden av innsjøen Botn. Rein kloster ligger omtrent tre kilometer sørvest for Årnset. Anand (Gujarat). Anand (gujarati) er administrasjonssenter for Ananddistriktet i delstaten Gujarat i India. Anand er kjent som Indias melk-hovedstad og er kjent for Amulmeieriet. Landbruksuniversitetet Anand Agricultural University ligger i byen. Anand ligger mellom Ahmedabad og Vadodara på den vestlige jernbanelinjen. Jernbanelinjen til Godhra (som også dekker hindupilgrimstedet Dakor) går ut fra Anand. Norge under Vinter-OL 1980. Norge under Vinter-OL 1980. Sekstifire sportsutøvere fra Norge, femtifem menn og ni kvinner, deltok i sju sporter under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. De deltok i alpint, skiskyting, langrenn, skihopping, skøyter, kombinert og ishockey. Norge kom på åttende plass med en gull-, tre sølv- og seks bronsemedaljer. Skøyteløperen Jan Egil Storholt var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Askjem. Askjem er et tettsted i Stadsbygd i Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 14 kilometer sør for kommunesenteret Årnset. Polen under Vinter-OL 1980. Polen under Vinter-OL 1980. Tretti sportsutøvere, tjueni menn og én kvinne, fra Polen deltok i fem sporter, hurtigløp på skøyter, kombinert, langrenn, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Polen vant ikke noen medaljer, beste plassering var to femteplasser i 30 km langrenn for menn og i damenes 3000 meter skøyter. Romania under Vinter-OL 1980. Romania under Vinter-OL 1980. Trettifem sportsutøvere, trettitre menn og to kvinner, fra Romania deltok i fire sporter, aking, bobsleigh, hurtigløp på skøyter og ishockey under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Romania vant ikke noen medaljer, beste plassering var to åttendeplasser i firerbob og ishockey. Odd Arvid Strømstad. Odd Arvid Strømstad (født 27. juli 1952 i Evje) er direktør i TV-produksjonsselskapet Eyeworks Dinamo, tidligere Dinamo Story. Han startet selskapet Dinamo Live (i 1999) som senere ble kjøpt opp av Dinamo Story AS. Strømstad jobbet i NRK i over 20 år, de siste årene som prosjektleder og prosjektsjef. Strømstad utviklet og produserte en lang rekke TV-programmer for NRK. Strømstad er utdannet i NRK og har sin kjernekompetanse som tv-produsent av store events. Strømstad har blant annet vært ansvarlig for Nobels fredspriskonsert siden 1996, Spellemannprisen (fire år i NRK og seks år for TV 2), revitaliseringen av Melodi Grand Prix, Landeplage og «Football for Africa». Han produserte daglig det tre timer lange «Vindu mot Lillehammer» under OL 1994 og Eurosong (Eurovision Song Contest) til hele Europa i 1996. Strømstad kom i Guinness rekordbok med Katie Meluas konsert på Trollfeltet – 303 m under havet – «deepest concert ever». Han er ansvarlig for over 200 musikkprogram for NRK, blant annet spesialprogram med Paul McCartney, Elton John, David Bowie, Pink Floyd, Whitney Houston, a-ha og Ole Paus. Han produserte a-has konsert i Frognerparken og deres webcast/dvd «homecoming» – som da, sammen med Madonna, var verdens mest suksessrike webcast sett i antall web-hits. Strømstad har mottatt tre Amandapriser og to Gullruter. Han er gift med Nina Owing. Han har tre barn. Kalyan-Dombivali. Kalyan-Dombivali (eller Kalyan-Dombivli) er en dobbeltby og et kommunestyre med dets rådhus beliggende i Kalyan i distriktet Thane i den indiske delstaten Maharashtra. Byen ble grunnlagt i 1982 for å administrere tvillinglandsbyene Kalyan og Dombivali. Kalyan-Dombivali hadde ved folketellingen i 2001 1 193 266 innbyggere, og dekker et område på 137,15 km². Kalyans historie strekker seg over 700 år. På grunn av byens høyt utdannede befolkning blir den ofte kalt "Maharashtras andre kulturelle hovedstad", etter Pune. Dombivali stasjon ligger omtrent 48 km fra CST stasjon langs den sentrale jernbanelinjen (Central Railway) og er forbindet til alle deler av Maharashtra gjennom jernbane og vei. Kalyan er en av de viktigste knutepunktene i India, hvor de fleste inn- og utgående togene stopper. Nærmeste flyplass er Chhatrapati Shivaji internasjonale lufthavn som ligger 40 km unna. I nærheten av Kalyan ligger det også en rekke landsbyer, som f.eks. Mohone, Shahad, Titwala etc. Historie. Kalyan har vært kjent som en havn fra gamle tider. Beskrivelser av Kalyan som en hovedhavn har blitt funnet i manuskripter fra antikkens Hellas. Konge Shivaji opprettet sin marineflåte her, og fastsatte Kalyan som viktigste flåtebase i hans kongerrike. Khadakpada er det vakreste og best utviklede området i Kalyan. Viktige pågående prosjekter som Godrej, Madhav, Sankalp, Mohan grp., Vasant valley, Ajmer osv. forandrer fullstendig byens utseende. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Kalyan-Dombivali 1 193 266 innbyggere. Menn utgjorde 53 % av befolkningen og kvinnene 47 %. Den gjennomsnittlige lesekyndigheten i Kalyan-Dombivali er 80 %, noe som er mye høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 84 % av mennene kan lese, og 75 % av kvinnene. 12 % av befolkningen er barn under 6 år. Kalyan-Dombivali blir også betraktet som den raskestvoksende delen av Navi Mumbai. En ny internasjonal flyplass for Mumbai nær Kalyan. Union Ministery of Environment and Forests har nylig lagt frem motforestillinger til en mulig flyplass (Navi Mumbai International Airport) i nærheten av Kopra Panvel-området, mest sannsynlig på grunn av at byggingen av flyplassen vil involvere tørrlegging av lavtliggende områder i en skjør økologisk sone, i tillegg til ødeleggelse av flere hektar mangrover. For å unngå slike farlige inngrep i naturen blir det aktivt sett etter andre steder hvor flyplassen kan ligge. Dette inkluderer en landsby kalt Nevali, nær Kalyan og 55 km unna dagens flyplass i Mumbai. Det finnes en gammel og forlatt flystripe fra andre verdenskrig og Union Defence Ministry eier 6,1 km² land av området hvor den ligger. Forslaget dreier seg nå om dette området på 6,1 km². Hvis dagens forslag om en flyplass i Kopra Panvel ikke går gjennom, vil Kalyan-Nevali-området bli ansett som et byggeområde for en fremtidig internasjonal flyplass for Mumbairegionen. Bjørnli. Bjørnli er et tettsted i Meldal kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent tre kilometer nordvest for Løkken Verk sentrum. Løkken kapell ligger på Bjørnli. Terningen Arena. Terningen Arena er et flerbruksanlegg ved Terningmoen leir i Elverum. Byggingen ble satt i gang i januar 2010, og trinn 1 ble ferdigstilt 23. desember 2010. Den offisielle åpningen skjedde helgen 7.-9. januar 2011. Av fasiliteter på anlegget finnes det idrettshall, turnhall, konsertsal, bibliotek, kafé kontorer med mer. Arealet av første byggetrinn er ca 24 000 kvm. Arkitekt er Thomas Bjørn Marschall (besseggen arkitekter as) Totalentreprenøren er Martin M Bakken. Byggetrinn to er i per desember 2009 i planleggingsfasen. Funksjon. Terningen Arena har som misjon å være et kultursenter for blant annet Festspillene i Elverum, konserter, håndball og turn. I tillegg har Elverums avdeling på Høgskolen i Hedmark (avdeling for helse- og idrettsfag), samt hovedadministrasjonen for HiHm flyttet hit fra 2011. Forsvaret vil ha velferdskontorer og idrettsfasiliteter for personell tilknyttet Terningmoen. I tillegg til dette vil flere leietakere ha kontorer og andre fasiliteter i Terningen Arena. Chien-Shiung Wu. Chien-Shiung Wu (forenklet kinesisk: 吳健雄, tradisjonell kinesisk: 吴健雄, pinyin: "Wú Jiànxíong", født 29. mai 1912 i Shanghai, død 16. februar 1997 i New York City) var en kinesisk-amerikansk fysiker med en ekspertise i teknikker innen eksperimentell fysikk og radioaktivitet. Wu jobbet på Manhattanprosjektet (i prosessen for å berike uran til det spaltbare materialet 235U), og utførte tidlig ekspereimenter som motsa den hypotetiske «Loven om bevaring av paritet». Hun bar kallenavn som «fysikkens førstedame», «den kinesiske Marie Curie» og «Madame Wu». Hun døde etter å ha fått sitt andre slag den 16. februar 1997, i en alder av 84 år. Spania under Vinter-OL 1980. Spania under Vinter-OL 1980. Åtte sportsutøvere, fem menn og tre kvinner, fra Spania deltok i tre sporter, alpint, kunstløp og langrenn under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Spania vant ikke noen medaljer, beste plassering var en fjortendeplass i storslalåm for menn. Eksperimentell fysikk. Eksperimentell fysikk er en gren av fysikken som bedrives ved å gjøre observasjoner og av fysiske mengder med mer eller mindre veldefinerte rammevilkår. Eksperimentell fysikk kan ses som motparten til teoretisk fysikk som beskriver fysiske sammenhenger ved hjelp av matematikken. Pablo Herrera. Pablo Herrera Barrantes (født 14. februar 1987 i Alajuela) er en kostarikansk fotballspiller. 17. august 2009 skrev han under en kontrakt for Aalesunds FK som varer til 2012. Han ble beskrevet av Frank Mathiesen som en rask spiller som kan spille både back og kant og som er god med begge bein. Pablo fikk sin debut hjemme mot Glimt 30. august 2009. Siliguri. Siliguri (bengali, nepali) er en by i delstaten Vest-Bengal i India. Den ligger i Siligurikorridoren, en tynn landstripe mellom Bangladesh og Nepal. Den er også et større knutepunkt for fly, vei og jernbanetrafikk. 500 000 innenriks og 15 000 utenrikspassasjerer passerer vært år igjenom Siliguri. Indias silkevei (transportruten til Kina) passerer igjenom Siliguri. University of North Bengal ligger i Siliguri. Darjeeling Himalayan Railway, en smalsporet jernbane som står på UNESCOs verdensarvliste har utgangspunkt i Siliguri. Siliguri er den største byen i Darjeelingdistriktet men ikke administrasjonssenter (som er Darjeeling. Byen har flere militæravdelinger, Border Security Force (BSF), Central Reserve Police Force (CRPF), Shashatra Seema Bal (SSB) og the Assam Rifles. Den sivile lufthavnen Bagdogra lufthavn ligger inne på baseområdet til det indiske luftforsvaret. Geografi. Siliguri ligger ved foten av Himalayafjellene og er omkranset av Hill station-byer. Mahanadaelven renner igjenom Siliguri. Sommertemperaturen går sjelden over 35 grader og byen er generelt kaldere enn resten av Vest-Bengal. Vinterene varierer fra 15 grader til så lite som 3 grader. Monsonsesongen varer fra juni til september. Klimaet rundt Siliguri er godt egnet for tedyrking. Dehradun. Dehradun eller Dehra Doon (hindi:) er hovedstaden i den indiske delstaten Uttarakhand (tidligere kalt "Uttaranchal"), og hovedkvarteret i Dehradun distrikt. Den ligger i en høyde av 399 moh. ved Mussooriefjellene (en utløper fra Himalaya) i Doondalen (Doon Valley), 230 km nord for Indias hovedstad New Delhi og Delhis storbyområde. Distriktet er omringet av Himalaya i nord, Shivalikhøydene i sør, elven Ganges i øst og elven Yamuna i vest. Vannskillet mellom Ganges og Yamuna går gjennom byen. Byen ligger 399 moh. og hadde om lag 447 800 innbyggere ved folketellingen i 2001. Byen ligger også på den nordvestre siden av den fruktbare Indus-Gangessletten i India. Før britene tok over i april 1815 var Dehradun et viktig sentrum for Garhwal (en administrativ divisjon og region i Uttarakhand som grenser til Tibet). Før opprettelsen av Uttarakhand den 9. november 2000, var Dehradun en del av Uttar Pradesh. Hardwar, Rishikesh, Roorkee, Mussoorie og Saharanpur er byer og landsbyer i nærheten. Produktene som har gjort Dehradun kjent i India er "Dehradooni basmatiris", bakervarer og litchi. Dehradun er blant Indias mest moderne byer. Hovedkvarteret for Indias nasjonale kartverk ligger i Dehradun. Etymologi og historie. Guru Ram Rai-templet, Dehradun (1858). Dera (eller Dehra) er en leir, mens Dun eller Doon er en referanse til et lokalt begrep brukt om en elvedal mellom en mindre fjellkjede "Shivalik" og Himalayafjellene. Dagens Dehradun ble grunnlagt tidlig i det 18. århundre av Shri Guru Ram Rai, den eldste sønnen av den syvende sikhguruen, Shri Guru Har Rai Ji, og grunnleggeren av Udasinsekten Asketene. Sistnevnte, som var i eksil, kom hit i 1675, og bosatte seg først i landsbyen Dhamawala. Denne vesle landsbyen holder også i dag det årlige Jhanda-markedet 50 dager etter Holi for å huske ham. Dermed refererer navnet til hans Dera eller bosetning i dalen, og markeringen av denne bosetningen er en Darbar kalt "Shri Guru Ram Rai Darbar", bygd i 1699. Den er modellert på graven til den mogulske keiseren Jahangir. I Skanda Purana blir Dun nevnt som en del av regionen med navnet "Kadar Khand". Under Mahabharatas storhetstid i det gamle India levde Dronacharya (Kauravas og Pandavas store lærer) her, derav navnet "Drona-nagri". Klima. Dehradun har et subtropisk klima med kalde vintre, varme og sprø vårer, varme somre og en kraftig monsun. Fjellene rundt Dehradun mottar store mengder snø om vinteren, men temperaturen i byen faller sjeldent under vannets frysepunkt. Økonomi. Dehradun har vært vitne til en enorm vekst i de siste 20 årene. På grunn av byens lange utdanningsbakgrunn og mye internasjonal omtale, har byen en høy inntekt per capita. Sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet på $800, tjener folk i Dehradun nærmere $1800 i gjennomsnitt. Byens overgang til et stort urbant senter har ikke vært annet enn imponerende. Dehradun er midt i en økonomi- og IT-boom, som opprettelsen av Software Technology Parks of India (STPI) og ulike SEZ (Special Economic Zones) i byen er et bevis på. Rett fra IT-parker til spesifikt bygging av industrielle bygg har vist seg å være et paradis for både nasjonale og internasjonale industrialister. Sett i sammenheng med denne utviklingen virker selskapene meget positivt til fremtidige etableringer i andre deler av Uttaranchal. Med byggingen av en firefelts Delhi-Dehradun motorvei (Highway) i full gang, har flaskehalsen som en gang truet byens vekst (tofelts Delhi-Dehradun Highway) blitt borte. Mer økonomisk utvikling har tenkt å skje i større omfang. Transport. Selv om blåstripete bybusser tar hånd om størsteparten av byens transportbehov, er allestedsnærværende trehjulinger (kjent som "Vikrams") også mye brukt. Disse kjøretøyene tilbyr den mest vanlige og billigste formen for offentlig transport. Disse kjøretøyene har imidlertid også blitt pekt ut som hovedårsaken til byens økende støynivå og luftforurensning. Dehraduns togstasjon er forbindet med så å si alle deler av India med egne tog til byen, styrt av nordlige jernbane. Byen har også en lufthavn ved navnet Jolly Grant lufthavn, som ligger 25 km øst for Dehradun. Severdigheter. I byens sentrum er det stadig travelt. Dehradun er delstashovedstaden og også hjemmet til mange offentlige institusjoner. Byens fremste arkitektur og monument er det kjente landemerket "Klokketårnet" ("Ghanta Ghar"), som er et høyt byggverk med fem funksjonelle klokker. I tillegg kan man nyte en god kjøretur på Rajpur Road, hvor det også er store shoppingmuligheter. Trivelige Paltan Bazaar er også verdt et besøk. De mange høyskolene i byen tiltrekker studenter fra hele India. I løpet av dagen er det vanlig å se studenter (kledd i ulike skoleuniformer) gå rundt i byen. Turisme. Andre steder i nærheten er høydedragenw Mussoorie og Landour bare 36 km unna. Det går også en 16 km (enkel) friluftsrute fra Dehradun til Mussoorie. Dhanaulti er en fint høydedrag bak Mussoorie. Langs Mussoorie-Dhanaulti Road finner man himalayiske vevere som blant annet produserer håndvevde sjal og skjerf ved bruk av kun naturlige fargestoffer og ull, eri silke og pashmina. Deres mål er å produsere håndlagde produkter av høy kvalitet, øke bruken av miljøvennlige naturstoffer og tilby et marked for håndlagde produkter fra Himalayaregionen. Chakrata er et annet nærtliggende høydedrag, men det ligger 80 km unna. Paonta Sahib er et pilegrimssted for sikher, med et historisk gurdwara beliggende langs breddene av Yamuna. Andre religiøse steder i nærheten er Haridwar og Rishikesh. I media. Da The Beatles kom til Rishikesh, besøkte de også Dehradun og ble fascinert av byen. George Harrison skrev en sang om byen med navnet "Dehradun Dehradun". Munsala. Munsala er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Munsala var en svenskspråklig kommune (98,4 % svensktalende i 1960). Kommunene Jeppo, Munsala og Nykarleby landkommune ble slått sammen med bykommunen Nykarleby i 1975. Trøa. Trøa er et tettbebygd sted i Selbu kommune i Sør-Trøndelag som ligger omtrent fem kilometer nordøst for kommunesenteret Mebonden. Renbygda. Renbygda er et tettsted i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 36 kilometer nord for Røros. Rekkehus. Et rekkehus er et hus som er bygget sammen med andre hus, som regel like hus, slik at de danner en rekke. Et rekkehus har typisk to murer/fasader felles med nabohusene, med unntak av husene i enden av rekken. Fordelen ved et rekkehus er at varmetapet gjennom ytterveggene er mindre, da kun to fasader vender ut mot det fri. Dessuten er tomten hvor huset er plassert ofte mindre enn andre villatomter og dermed billigere. Mohammed Omer. Mohammed Omer (født 1984 i Rafah) er en palestinsk journalist og ytringsfrihetsaktivist som har skrevet for en rekke medier, blant andre Inter Press Service, The Nation, "Washington Report on Middle East Affairs", Al-Jazeera, New Statesman, Free Speech Radio News, Vermont Guardian, ArtVoice Weekly, Morgenbladet og Dagsavisen, Dagens Nyheter og Aftonbladet, Arbetaren, det finske magasinet Ny Tid, Berria, Junge Welt, Pacifica Radio og Electronic Intifada. Han grunnla også bloggen Rafah Today. I Norge har Ny Tid og Morgenbladet trykket artikler av ham. Bakgrunn. Omar vokste opp i Rafah, nær grensa til Egypt. Han var bare seks år gammel da han begynte å arbeide, det var nødvendig for å underholde familien ettersom hans far satt i israelsk fengsel. Siden fikk han jobb hos en ryggsekk-produsent. Han har også jobbet som oversetter, journalist og programkoordinator. I juni 2006 tok han to bachelorgrader ved Islamic University of Gaza, i engelsk og litteratur. Priser. I 2008 ble Omer tildelt 2007 Martha Gellhorn Prize for Journalism. I tildelingen ble Omer hedret som «stemmen til de stemmeløse», og hans rapporter ble beskrevet som en «human registrering av urettferdighet pålagt et fellesskap glemt av store deler av verden». Noam Chomsky sa han hadde fulgt Omers arbeid i flere år, og ble glad da han fikk høre om prisen, «en ære som han rikt fortjener», sa han, og fortsatte: «han har fortsatt sitt arbeid med mot og integritet. Det er ingen overdrivelse å si at han kan tjene som en modell for hederlig journalistikk». Han ble i 2009 også tildelt Ossietzky-prisen av Norsk PEN, en gren av P.E.N International. Prisen ble tildelt for «fremragende prestasjoner innen ytringsfrihet». Han ble også gitt hederlig omtale i Puls Medias «20 Top Global Media Figures of 2009». Hendelser. Israelske restriksjoner har noen ganger hindret ham å reise til Vestbredden. I 2008, mens han reiste tilbake til Gazastripen via Allenby-brua til Vestbredden, rapporterte Omer at han var blitt strippet til undertøyet sitt, ydmyket og slått av israelske soldater mens han var på vei inn til Vestbredden fra Jordan. Ifølge en FN-rapport, er Mohammed Omer overbevist om at det brutale overgrepet skjedde da sikkerhetstjenesten ble frustrert over deres manglende evne til å konfiskere pengene han hadde blitt tildelt. Da han kom tilbake til Gaza ble han innlagt på sykehus, der det ble oppdaget at Omer var påført flere brukne ribbein og diverse andre skader på kroppen som følge av hva han hadde gjennomgått. Regjeringen i Nederland, som hadde sendt en diplomat for å ønske Omer velkommen og ledsage ham til Gaza, fremmet en offisiell protest til Israel over mishandlingen av Omer. Pressekontoret til Israels regjering sa i en uttalelse at Omer aldri ble utsatt for fysisk eller psykisk mishandling. Den sa at hans beretning var full av motsetninger og «uten grunnlag». Orkanger/Fannrem. Orkanger/Fannrem er et tettsted i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av de to sammenvokste stedene Orkanger og Fannrem som ligger omtrent 42 kilometer sørvest for Trondheim sentrum. Lyrisk prosa. Lyrisk prosa er en retning innen Nyromantikken som, ikke er svært kjent her i norden. I Sør-Europa, og land som Pakistan og Irak, brukes lyrisk prosa i barnefortellinger, som for eksempel «Oksen og apen» og «Bluuet og teppet». Raipur (Chhattisgarh). Raipur (hindi:) er hovedstaden i den indiske delstaten Chhattisgarh. Byen ligger ved elven Kharun og ble grunnlagt på 1300-tallet e.Kr. Med sin beliggenhet ved jernbanelinjen Nagpur-Bilaspur er byen en viktig produsent av sagde trevarer. Raipur er det administrative hovedkvarteret for distriktet Raipur. Den var tidligere en del av Madhya Pradesh, før delstaten Chhattisgarh ble dannet den 1. november 2000. En annen by, Naya Raipur ("Nye Raipur"), bygges opp ved Raipur. Byen hadde ved folketellingen i 2001 605 747 innbyggere. Dagens by ligger nesten i midten av en stor slette, som noen ganger blir kalt "Indias risbolle" på grunn av de mange forskjellige ristypene som blir dyrket i store mengder her. Elven Mahanadi renner til den østlige delen av Raipur, og byens sørlige deler består av tette skoger. Maikalhøydene rager i Raipurs nordvestlige del; i nord blir landet høyere og går sammen med Chota Nagpur-platået, som strekker seg i nordøst på tvers av delstaten Jharkhand. Sør for Raipur ligger Baster-platået. Byen har under oppføring Raipur kullkraftverk på hele 1 370 MW, som skal stå ferdig i 2014. Historie. På grunnlag av ruiner av et fort og andre byggverk beliggende i den sørlige delen av byen, mener enkelte historikere at byen Raipur til og med fantes i det 9. århundre. De fleste historikere er imidlertid enig om at kong Brahmadeva Rai grunnla byen i siste del av det 14. århundret. Raipur distrikt er viktig sett fra både historisk og arkeologisk perspektiv. Dette distriktet var en gang en del av sørlige Kosal (Southern Kosal) og ble betraktet som en del av Mauryariket. Raipur by hadde vært hovedstad for Haihayakongene, som lenge styrte de tradisjonelle festningene i Chhattisgarh. Byen Raipur har eksistert siden det 9. århundret, den gamle delen av byen og ruinene av fortet kan ses i den sørlige delen av byen. Satawahanakongene styrte denne delen frem til 2.-3. århundre e.Kr. I det 4. århundret e.Kr. erobret kong Samudragupta denne regionen og opprettholdt sitt styre frem til det 5.-6. århundre etter e.Kr., da denne delen kom under styret til Sarabhpurikongene. I en periode av det 5.-6. århundret dominerte Nalakongene dette området. Senere tok Somavanshikongene kontroll over denne regionen og styrte med Sirpur (Sirpur-"Rikdommens by") som hovedstad. Mahashivgupt Balarjun var den mektigste keiseren i dette dynastiet. Hans enkemor, dronningen av Harshgupta av Somavansh med navnet Rani Vasata, bygde det kjente Lakshmantempelet i murstein. Kalchurikongene av Tumman styrte denne regionen lenge, med Ratanpur som hovedstad. De gamle inskripsjonene i Ratanpur, Rajim og Khallari, refererer til Kalchurikongenes herskelse. Det blir ment at kong Ramachandra i dette dynastiet opprettet byen Raipur og følgelig gjorde den til hovedstad i sitt kongerike. En annen historie om Raipur går ut på at det var kong Ramachandras sønn Brahmdeo Rai som bygde Raipur. Han brukte Khalwatika (nå Khallari) som hovedstad. Den nybygde byen ble navngitt "Raipur" etter Brahmdeo Rai. Det var i hans tid i 1402 at Hajirak Naik, tempelet i Hatkeshwar Mahadev, ble bygd på bredden av elven Kharun. Utfallet av dette dynastiets herredømme kom med døden til kong Amarsingh Deo. Denne regionen ble styrt av Bhoslekongene etter Amarsingh Deos død. Med døden til Raghuji den tredje i 1854, ble territoriets styre overtatt av den britiske regjeringen og flyttet fra Nagpur og Chhattisgarh. Det ble deretter erklært et separat territorium med administrasjonssentrum i Raipur. Etter Indias uavhengighet i 1947, ble Raipur distrikt tatt med i "Central Provinces And Berar. Klima. Raipur har et tropisk vått og tørt klima. Temperaturer forblir moderate store deler av året, bortsett fra sommeren som varer mars til juni. Somrene kan bli ekstremt varme. Byen mottar om lag 1 300 mm nedbør i løpet av ett år, men meste av dette kommer i monsunperioden som varer fra sent i juni til tidlig i oktober. Vintrene begynner i november og varer til januar. De er milde, men temperaturene kan falle ned til 5 °C. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Raipur et innbyggertall på 605 747. Av disse utgjorde 52 % menn og 48 % kvinner. Den gjennomsnittlige lesekyndigheten i byen er 72 %, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 78 % av mennene kan lese, mens bare 65  av kvinnene kan gjøre det samme. 13 % av befolkningen i Raipur utgjør barn under 6 år. Som et viktig regionalt senter og en by med en historie som strekker seg mer enn tusen år tilbake i tid, har Raipur tiltrukket folk fra forskjellige deler av Madhya Pradesh og omkringliggende delstaer. Den demografiske sammensetningen er blandet: nordindere, sørindere, lokaletniske Chhattisgarhi og noen få fra Nordøst-India. Byen er hovedsakelig bebodd av handelsfellesskap som baniyer, aggarwaler, jainister, gujaratifolk og marwarier. På grunn av Orissas beliggenhet i nærheten er det en stor populasjon av oriyaer i byen og delstaten. Byen er også hjemmet til en immigrert befolkning av sindhifolk og sikher. En rekke bengalere, teluguer, malayalamfolk og maharashtrafolk bor også i byen. Muslimer og kristne er minoriteter. Raipur forble rolig selv under Bombay-bråket i 1992-93, og under volden i Gujarat i 2002. Dermed viste Raipur seg frem som harmonisk og fredelig by i den nyopprettede delstaten. Muslimer holder først og fremst til i områder som Moudhapara (bosatt av immigranter fra Uttar Pradesh og Bihar), Baijnathpara, Chota Para, Momin Para (sjiaislamsk fellesskap) og Byron Bazaar (som er oppkalt etter en brite som trolig bygget området); Byron Bazaar var en gang kun bosatt av muslimene fra "Madras Paltan", f.eks. de som tjente i den britiske hæren (Madras Regiment), og hadde tatt over Byron Bazaar som et resultat av at deres regiment ble oppløst). Den kristne befolkningen er spredt rundt om i byen. I byen holder også folk fra Gond-fellesskapet til. Økonomi. Da Raipur var en del av Madhya Pradesh, ble den sett på som "Delstatens tredje handelshovedstad" etter byene Indore og Dewas. Nå er det hovedsakelig en handelsby. Byen har tradisjonelt blitt beskrevet som "en jordbruksdrivende by med sagbruk". Raipur ligger sentralt i delstaten Chhattisgarh, og fungerer nå som et regionalt handelssenter for en rekke ulike jordbruks- og skogprodukter som finnes i området. Snart vil Madhya Pradesh Agriculture Corporation Ltd. opprette sitt andre hovedkvarter for Madhya Pradesh og Chhattisgarh i Raipur. Raipur vil dermed få større betydning som et handelssenter, og vil innen jordbruk kunne konkurrere med byer som Indore og Nagpur. Den kommende bygningen til Madhya Pradesh Agriculture Ltd. i Raipur vil ble den største bygningen til selskapet, mye større enn styrets nåværende bygning i Bhopal. I byen finnes det flere små industrier som inkluderer oljemaling, såpeproduksjon, agarbatti, papad, ris, poha, te, kaffe, kjeks, peanøtter, saabu daane, chutney, indiske pickles, namkeen (saltet smågodt), chiwda og elektrisk sveising. Raipur er blant de rikeste byene i India, og har landets største jernmarked – det er omtrent 173 stålrullende møller, 170 svampjernfabrikker, mer enn 250 stålfabrikker, 800 agroindustridrivende selskaper og 70 ferrolegeringfabrikker i og rundt byen. Det finnes også mer enn 300 rismøller, og alle store og lokale sementprodusenter har tilstedeværelse i byen. I likhet med andre ikke fullt så store byer, opplever Raipur en boom i bygging og utvikling. Den nye lufthavnen vil sammen med bedre veier og jernbaneinfrastruktur gi byen et generelt løft. Naya Raipur Development Authority, prosjektleder, står for byens utvikling. Byggingen av en 18-hulls golbane med alle fasiliteter og et hotell er også påbegynt. Administrasjon. Raipur er hovedstad i den ikke så veldig gamle delstaten Chhattisgarh. Chhattisgarh blir for øyeblikket regjert av Bhartiya Janata Party (BJP), en av landets to største politiske partier. I dag er Dr. Raman Singh Chief Minister for Chhattisgarh. Transport. Raipur forbindes med jernbane-, vei- og flytransport. Raipur ligger på Mumbai-Haora-ruten til Indian Railways og er godt forbindet til viktige byer som Bhopal, Gwalior, Jabalpur, Mumbai, Haora, Kolkata, Delhi, Amritsar, Jamshedpur, Pune, Bhopal Habibganj, Nagpur, Vishakapatnam, Thiruvananthapuram, Patna, Ahmedabad, Gandhinagar, Jodhpur, Jaipur, Bhubaneswar, Secundrabad, Lucknow, Kanpur, Gorakhpur, Chennai og Bangalore. NH 6 (Dhule-Kolkata) går gjennom byen Raipur, og NH 43, 200 og 12A forbinder byen til Jabalpur. Byen har gode veiforbindelser til alle store byer i India. En firefelts motorvei (såkalt "Expressway") har nylig blitt bygget mellom Raipur, Bhilai og Durg. Raipur City Bus er et veitransportsystem drevet av Raipur City Transport Services Ltd. Raipur Municipal Corporation gjenåpnet Raipur City Bus den 25. feb 2008, en omfattende service med noen bussruter som trafikkerer det meste av byen. Selskapet kjører 6 busser (Tata Star), utstyrt med GPS, elektroniske tavler og datastyrte myntautomater. Flyforbindelser til byen ble gjenåpnet etter at byen ble delstatshovedstad. Indian Airlines forbinder byen til Mumbai, Chennai, Bhubaneshwar og Nagpur. Jet Airways har daglige flyvninger til Mumbai, Delhi, Bhopal, Indore, Ahmedabad og Hyderabad. Kingfisher Airlines har flyvninger til Delhi, Mumbai, Kolkata, Indore, Bangalore og Hyderabad. Utdanning. Det finnes en rekke universiteter i byen. Disse inkluderer Indian Institute of Management, National Institute of Technology, Pandit Ravi Shankar Shukla University, Indira Gandhi Agriculture University, Hidayatullah National Law University og Kushabhau Thakre Patrakaarita Avam Jansanchar Vishwavidyalaya. I tillegg har byen mange college, som tilbyr for- og etterutdannelse innen flere fagfelt. To av disse inkluderer Pandit Jawaharlal Nehru Memorial Medical College og Raipur Institute of Technology. Severdigheter. Nagar Ghadi: Dette en syngende klokke laget av Raipur Development Authority i 1995. Den synger meloditoner av Chhattisgarhi folkemusikk hver time før bjelleklangen slår for hver time. Telibandha Talab: Innsjøen som ligger ved den travle GE Road i byen. Det er stedet hvor de fleste hinduistiske ritualene utføres. Burha Talab: Litterært betyr "Burha" gammel innsjø ("Talab"). Burha Talab er den største innsjøen i byen. Dens vakkerhet øker ytterligere med en øy midt i sjøen, som er plantet med grønne trær og planter. Dudhadari-templet: Dudhadari-templet ligger ved Burha Talab, og er et 500 år gammelt tempel som har utarbeidede utskjæringer. Templet er dedikert til hinduguden Rama. Banjari Mata Mandir: En av de mest kjente templene i Raipur by er Banjari Mata Mandir, som ble bygd av Shri Harish Joshi. Folkloren sier at Joshi fant et sted hvor en stein så ut som en avgud som Banjari Mata. Ved oppdagelsen av avguden, begynte han å tilbe den og dermed ble folks oppmerksomhet rettet mot ham. Siden da har plassen blitt konvertert til et kjent tempel. Shadani Darbar: Shadani Darbar er oppkalt etter helgenen Shri Shadaramji Sahib, og er et populært pilegrimssted for hinduer. Den ligger omtrent 10 km fra Raipur jernbanestasjon og kun 4 km fra flyplassen, på Dhamtari Road. Shadani Darbad, som ligger spredt over et område på 49 000 m², har en stor hall hvor Dhuni Sahib ligger oppbevart. De nydelig graverte bildene av guder og inkarnasjoner kan ses på begge sidene av veggen. Dukh Bhanjan Dhuni blir utført hver dag. ANdre høydepunkter er musikalske fontener med religiøse avguder og statuer. Mahant Ghasi Das Memorial Museum: Dette er et museum med en stor samling av inskripsjoner, bilder, mynter, skulpturer osv. Shaheed Smarak Complex: Dette kompleset er et eksepsjonelt, konseptualisert arkitektisk "marvel" av arkitekten Prasanna Kothari – et minnesmerke for frihetskjempere. Det består av et stort auditorium, bibliotek, museum og et kunstgalleri, alt beliggende i hjertet av byen. Nandanvan Garden: Denne botaniske hagen ble opprettet av faunaavdelingen i Raipur Forest Departement, og ligger på bredden av Kharron-elven omtrent 15 km vest for byen. Den er kjent for sin naturlige skjønnhet. Det finnes også en dyrehage med løver, pantere, villkatter og hjorter og mange andre. Champaran: Dette er en liten og spesiell by omtrent 60 km fra Raipur. Den er av religiøs betydning, ettersom det var fødestedet til helgenen Vallabha Acharya (sekstifter). Den historiske plassen Sirpur ligger kun 78 km fra Raipur. Dedan Kimathi. Dedan Kimathi Waciuri (født 31. oktober 1920 i Thenge, Tetu, Nyeri, henrettet 18. februar 1957), gĩkũyũ: Kimathi wa Waciuri, var en kenyansk opprørsleder som kjempet mot det britiske kolonistyret i 1950-årene i Kenya. Han var en av de viktigste lederne for Mau Mau-opprøret, som fremskynde Kenyas selvstendighet selv om det ble beseiret militært. Den britiske koloniadministrasjonen og afrikanere lojale mot britene regnet Kmiathi i samtida som en terrorist, mens mange ikke-lojale afrikanere regnet han som en frihetskjemper, maumauene ga ham tittelen feltmarskalk, og også i dag ser mange Kenyanere på Kimathi som en nasjonalhelt. Buvika/Ilhaugen. Buvika/Ilhaugen er et tettsted i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av de to sammenvokste stedene Buvika og Ilhaugen som ligger omtrent åtte kilometer øst for kommunesenteret Børsa. Supernytt. Supernytt er nyhetssendinger for barn og unge på NRK Super. Sendingene startet 4. januar 2010. Målgruppen til programmet er barn i alderen 8 til 12 år, og sendingene formidler nyheter på en måte barn kan forstå. Programmet har også som mål å dempe frykten til barn, relatert til hendelser i Norge og i verden. Supernytt har dagsaktuelle sendinger mandag til fredag kl.18.50 på NRK Super. I helgen går Supernytt miks som er en "best-of"-sending hvor noen av de beste sakene fra uken som gikk vises om igjen. Programledere er Benedicte Bendiksen, Stian Presthus og Tone Rekdal Sperre. Programmet ble kåret til beste barne- eller ungdomsprogram under Gullruten 2011. Supernytt fikk NRKs journalistpris i 2011. Programmet ble også tildelt Redd Barnas barnerettighetspris i 2011. Bromarv. Bromarv er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Flertallet av innbyggerne var svenskspråklige (91,7 % svensktalende i 1960). I 1977 ble Bromarv delt, slik at hoveddelen ble slått sammen med Tenala kommune, mens en mindre del ble innlemmet i Hangö bykommune. I 1993 ble Tenala ble slått sammen med Ekenäs som i 2009 gikk inn i den nydannede bykommunen Raseborg. Bromarv består av en halvøy med omgivende skjærgård nord for Hangö. På grunn av de naturskjønne omgivelsene blir folketallet mangedoblet om sommeren. Slaget ved Hangöudd stod i "Rilaxfjärden" i Bromarv i 1714. Jamnagar. Jamnagar (gujarati) er en by på Kathiawar-halvøya i den indiske delstaten Gujarat. Byen ble bygget opp i all hovedsak av maharaja Kumar Shri Ranjitsinhji på 1920-tallet, som på den tiden var kjent under navnet Nawanagar. Distriktet ligger like sør for Gulf of Kutch. Jamnagar har fått stor oppmerksomhet i forbindelse med Reliance Industries, Indias største private selskap, som etablerte verdens største raffineri i nærheten, i landsbyen Moti Khavdi. Byen huser også hovedkontoret til Essar Oil, et annen viktig oljeraffineri i India. Historie. Jamnagar ble historisk kalt Nawanagar eller «den nye byen», og var en av de viktigste fyrstelige statene i Saurashtra. Distriktet Jamnagar, opprinnelig konstituert som Halar distriktet, er ikke bare det siste i sin opprinnelse, men også i sin moderne satt opp. Store deler av området stammer fra antikken og helt tilbake til oldtidens perioder med Jamnagar. Historien sier at byens grunnlegger, Jam Rawal fra Kutch som levde på 1500-tallet, var en dag på jakt i det som i dag er Jamnager da en hare som ikke lot seg fange, lokket hans oppmerksomhet, og han tenkte at hvis dette landet greide å avle fram så gode harer, hvis han bygde sin formue her, ville mennene herfra bli overlegne andre menn. Han rådførte seg med sine astrologer og vise menn, og grunnsteinen for byen ble lagt den syvende dag i den lyse delen av måneden srawan 1956 VS (august 1540 e.Kr.) ved elvebredden til elvene Ragmati og Nagmati. Han kalte byen for Nawangar som betyr «Den nye byen». Byen kom senere til å bli kjent under navnet Jamnagar. Geografi. Jamnagar ligger langs sørkysten av Kutchbukta, på Kathiawar-halvøya som ligger på Indias vestkyst. Byen ligger i snitt 20 moh. I midten av byen er den velkjente og populære innsjøen Lakhota Lake å finne. Demografi. Ifølge Indias folketelling fra 2001, hadde byen 447 734 innbyggere. Av dette var det 53 % menn og 47 % kvinner. 12 % av befolkningen var under 6 år. 75 % av mennene kan lese, mens kun 63 % av kvinnene kan lese. Kultur. De fleste i Jamnagar er gujaratere og snakker gujarati. En liten del av befolkningen snakker derimot språket kutchi, og selv om det deler skriftspråk med gujarati, er det veldig ulikt. Et annet språk, kathiawadi (som er en variant av gujarati) er mye brukt til daglig kommunikasjon. Marine National Park, Indias eneste maritime naturskatt, ligger nær Jamnagar – på et korallrev ved øya Pirotan som ligger ute i Gulf og Kutch. Jamnagar er også kjent for sine fire jainistiske templer av marmor; Vardhman Shah's Tempel, Raisi Shah's Tempel, Sheth's Tempel, og Vasupujya Swami's Tempel. Alle ble bygget mellom 1574 og 1622. Bala Hanuman-tempelet i Jamnagar er også veldig kjent og er oppført i Guinness Rekordbok for å ha holdt messen "Ram Dhun" kontinuerlig siden 1. august 1964. Religion. Jamnagar inneholder flere gamle og arkeologisk viktige templer, slik som Sidhnath Mahadev Tempel i Jamnagar by, Navlakha Tempel i Ghumli, Kileshwar Tempel i Barda Hills, det antikke Son-tempelet i Gop og det antikke Bhid Bhanjan-tempelet bygd av papirstopp. Bala Hanuman er høyt æret blant de troende i Rama. Det er mange Shiv-templer i byen, som Badri Kedar Nath og Nilkanth Mahadev Tempel rundt rådhuset og Kashi Vishwanath-tempelet på KV Road. Templer. Gudinnen (Kuldevi) av Jadeja klanen av Rajputs som styrte dette stedet. Tempelet ligger i den østlige delen av Jamnagar fra hvor inngangen til byen og dens nære til Darbargadh i gamle byen området. Shantinath Mandir ligger sørvest for Bedi Gate i Jamnagar. Tempelet har intrikate utskjæringer og veggene er prydet med fine veggmalerier som skildrer livet til Jainistiske helgener. Gulvet er laget av marmor og dekorert med karakteristiske jainistiske mønster i gult, svart, hvit og rød. Vardhman Shah's Tempel er en herlig alter og en av de fire viktigste jainistiske templene i Jamnagar. Grunnsteinen til denne helligdommen ble lagt i 1612, under styret til Jam Jasaji I og ble avsluttet i år 1620. 52 svært små templer eller «Deri» var bygget rundt tempelet i 1622. Bala Hanuman Temple er på sørøstsiden av Ranmal Lake. Tempelet er kjent for den kontinuerlige 24-timers chanting av mantraet «Sri Ram, Jai Ram, Jai Jai Ram", siden 1 august 1964. Denne hengivenheten har tjent Bala Hanuman Temple en plass i Guinness Rekordbok. Tusenvis av tilhengere besøker tempelet hvert år. Tidlig om kvelden er et spesielt godt tidspunkt for å besøke tempelet. Waruhiu Itote. Waruhiu Itote (født 1922, død 30. april 1993), kjent som General China, var en av de viktigste lederne for Mau Mau-opprøret mot det britiske kolonistyret i Kenya på 1950-tallet sammen med Dedan Kimathi, Stanley Mathenge og Musa Mwariama. Itote ble fanget av britiske styrker 15. januar 1954, men i motsetning til Kimathi, som ble henrettet, ble han senere løslatt. Itote døde av slag i 1993, 71 år gammel. Arkeologiåret 1752. Arkeologiåret 1752 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1752. Funn. Gabriel Florent Auguste de Choiseul-Gouffier Musa Mwariama. Musa Mwariama (født Muthara, Tigania, Meru Central District, 1928), egentlig M'Kirigua M'Muchiri, er en tidligere kenyansk opprørsleder. Han var en av lederne for Mau Mau-opprøret i Meru og med rangen feltmarskalk var han den høyest rangerte maumauen i Sentral-Kenya som overlevde krigen uten å bli drept eller såret. Den seks fot høye Mwariama overlevde krigen mot britene gjennom sine unike geriljataktikker. Sammen med Dedan Kimathi og Waruhiu Itote utgjorde han kjernen i maumauenes lederskap. Thiruvananthapuram. Thiruvananthapuram (malayalam, tidligere "Trivandrum") er hovedstaden i den indiske delstaten Kerala og administrasjonssentrum i Thiruvananthapuram distrikt. Byen ligger på vestkysten av India nær fastlandets sørligste punkt. Byen som av Mahatma Gandhi ble kalt "Indias eviggrønne by", er karakterisert av dens bølgete terreng av lave kystfjell og travle kommersielle alléer. Med nesten innbyggere ved folketellingen i 2001 er Thiruvananthapuram den største byen i Kerala, både i størrelse og befolkning. I det tettbefolkede urbanområdet rundt byen bor det mer enn en million mennesker. Byen er delstatshovedstad og huser mange statlige bygg, kontorer, organisasjoner og selskaper. I tillegg til å være Keralas politiske sentrum er byen også av stor akademisk betydning og hjemmet til flere utdanningsinstitusjoner, inkludert University of Kerala. Mange vitenskapelige og teknologiske institusjoner holder også til i Thiruvananthapuram, og blant de mest fremstående kan Vikram Sarabhai Space Centre (VSSC), Technopark og Det indiske institutt for romvitenskap og teknologi (IIST) nevnes. Bergen kringkaster. Bergen kringkaster på Erdal, Askøy Telefunkensenderen fra 1935 er verdens eneste komplette sender av denne typen Kontrollpulten sørget for at senderens ulike deler ble startet i riktig rekkefølge, slik at utstyret ikke ble ødelagt Roterende omformere som laget glødespenning I sokkeletasjen blir høyspenningen filtrert og levert til modulator og utgangstrinn Bergen kringkaster ligger på Frudalsmyrene, Grensedalen, Erdal i Askøy kommune og var Norsk Rikskringkastings AM-sendestasjon for Bergen. Kringkasteren er et godt bevart senderanlegg fra 1930-tallet som dokumenterer den tekniske utviklingen innen telekommunikasjon, både i norsk og internasjonal sammenheng. Bakgrunn. A/S Bergen Kringkastingselskap ble etablert 13. desember 1925 med studio i Musikkakademiet. I påvente av at den nye Telegrafbygningen i Bergen skulle bli ferdig det kommende året, ble byens første kringkastingssender, en 500 W sender utlånt fra Standard Electric, montert på Bergen Sjømannsskole i Haugeveien 28 på Nordnes i 1925. Det første året var det i snitt rundt 3 timer sendetid hver dag. Da kringkasteren ble flyttet til Telegrafbygningen fikk den tildelt kallesignalet «LKB». Etablering. Etter at NRK ble etablert i 1933, ble Bergen kringkaster opprettet som egen stasjon. Antennen på taket på Telegrafbygningen hadde en begrenset rekkevidde og i september 1935 ble det bestemt at en ny kringkaster skulle etableres på Frudalsmyren på Askøy. Senderbygningen ble oppført i 1936-37 og en sender med 20 kW effekt fra Telefunken ble satt i drift i november 1937. Stasjonen ble kalt «Bergen I». Anlegget hadde en T-formet antenne som var spent 195 meter mellom to master som var 150 meter høye. Jordnettet til antennen består av rundt 100 nedgravde kobbertråder lagt som radielle stråler ut fra senderbygningen. Det ble ikke tildelt en egen langbølgefrekvens for Bergen og senderen måtte derfor settes i synkrondrift på 260 kHz, samme som Oslo og Vigra kringkastere. For å lage lokalsendinger ble det derfor også satt i drift en mindre 1 kW sender fra Marconi i 1937 som sendte på langbølgefrekvensen 355 kHz i flybåndet. Marconisenderen fikk kallesignalet «LLE» og stasjonen ble kalt «Bergen II». Den rakk opprinnelig over mye av Vestlandet. Senderbygningen. 1 kW-senderen fra Marconi fikk kallesignalet «LLE» Marconi's Wireless Telegraph Co Ltd Senderbygningen på 24 x 12 meter fungerer som et stort senderkabinett for Telefunkensenderen. Bygningen har to etasjer i ca halve bygget og en i resten. Høyspenning kom inn i jordkabel og var på 3 fase 7500 volt. Transformatoren ligger i byggets sørvestre rom og her ble spenningen transformert ned til 230 Volt og levert til senderens hovedtavle. I mellometasjen (maskinrommet) er hovedtavle, motorer, generatorer, roterende omformer og høyspenningslikeretter. Her blir 3 fase 230 volt omformet ved hjelp av en motor som driver 2 generatorer på samme aksel. Glødespenning 20 volt, 500 ampere og gitterspenning 220 volt. Det var dobbelt sett av motor og generatorer. Dersom det ble feil på et sett, kunne man raskt bytte om til reserve. En roterende omformer (bare en av den) med utgangspenning på 230 volt +- 80 volt blir opptransformert i en egen transformator til 12 000 volt, 5 ampere. Spenningen ble likerettet i oksydkatode dioder. I sokkeletasjen blir høyspenningen filtrert og levert til modulator og utgangstrinn. Her er også kjølevannspumpe, kjølevannstank og destillasjonsapparat. Vannet passerer en radiator hvor luft passerer ved hjelp av en stor ventilator. Marconisenderkabinettet på 1 kW er også plassert her. I den øverste etasjen står Telefunkensenderen med høyfrekvensforsterkere, lavfrekvensforsterkere, avstemmings – og antennetilpasningsenheter, linjeforsterkere, kontrollorganer og kontrollpult med styringsutstyr. Drift. Under 2. verdenskrig sendte Telefunkensenderen på langbølgeområdet på 282 kHz. Etter krigen ble synkrondriften gjenopptatt, men med den nye Københavnplanen (frekvensplan for kringkastere) ble Telefunkensenderen satt i synkrondrift med Kristiansand og Trøndelag kringkastere på mellombølge 890 kHz. Marconisenderen brukte fra samme tidspunkt 1115 kHz. Denne ble nedlagt i 1966. Telefunkensenderen var i daglig drift fram til 1965. I 1967 ble senderen automatisert og avløst av en ny sender fra Philips med effekt på 10 kW. Som en følge av den internasjonale frekvenskonferansen i 1975 ble Norge forpliktet til å legge ned mellombølgesenderen i 1978. Den stengte for siste gang 1.november samme år kl.0015. Philipssenderen står nå som reservesender på Vigra kringkaster. Fredning. På bakgrunn av "Verneplan for Telenors bygninger og installasjoner" (1997) ble Bergen kringkaster fredet av Riksantikvaren i 2000. Fredningen omfattet opprinnelig senderbygning med antenneanlegg med to jernmaster og bardunfester, en funksjonærbolig (1941–42), en vaktmesterbolig (det gamle våningshuset på bruket Frudalsmyr) og en garasje. Mastene på Bergen kringkaster ble demontert høsten 2000 og etter vedtak i Miljøverndepartementet i 2001 ble fredningen opphevet for antenneanlegget med to jernmaster og bardunfester, funksjonærboligen, vaktmersterboligen og garasjen. Fredningen ble opprettholdt for senderbygningen med eksteriør, interiører, teknisk utstyr (maskinutstyr), fast inventar og mastefundamentene. Både Telefunkensenderen og Marconisenderen fra 1937 står i dag intakt slik de en gang ble satt opp i senderbygningen. Telefunkensenderen fra 1935 er verdens eneste komplette sender av denne typen. Norsk Telemuseum har vært ansvarlig for restaureringen av senderbygningen i perioden 1999-2000. Foreningen Bergen Kringkaster (FBK) ble stiftet den 2. februar 2009 og bruker kallesignalet «LA1ASK» til deres radioamatørvirksomhet ved Bergen kringkaster. Bergen kringkaster eies i dag av Askøy kommune som ønsker å utvikle området til et visnings- og opplevelsesanlegg. Fengslede forfatteres dag. Fengslede forfatteres dag er etablert av International PEN som en årlig internasjonal markering for å fokusere på de farer som forfattere, forleggere, redaktører, journalister og oversettere utsettes for ved å bruke sin ytringsfrihet. Dagen markeres årlig 15. november og her i Norge brukes dagen til å dele ut Ossietzky-prisen. Servicon. Servicon AS er et norsk IT-selskap med hovedkontor på Kongsvinger. Selskapet ble etablert i 1998, og leverer service og tekniske tjenester på IT-utstyr og datalagringssystemer i det nordiske markedet. En av spesialitetene er 3.parts-service og logistikktjenester på vegne av produsentene. Kunder utenfor Norge betjenes via det heleide datterselskapet Servicon AB som er lokalisert i Charlottenberg, Sverige. Omkring 70% av inntektene kommer fra eksport. Servicon eies og driftes av morselskapet Scenic AS, hvor Øystein Nordfjeld er daglig leder. Goethes farvelære. Goethes farvelære, Om fargelæren eller Zur Farbenlehre er en bok av Johann Wolfgang von Goethe som ble utgitt i 1810. Verket omfatter tre seksjoner: i) En didaktisk seksjon hvor Goethe presenterer sine egne observasjoner, ii) en polemisk seksjon hvor han presenterer sin sak mot Newton, og iii) en historisk seksjon. Den inneholder noen av de tidligste og mest presise beskrivelsene av fenomener som fargede skygger, refraksjon og kromatisk abberasjon. Boken har fått stor innflytelse på kunstverdenen, spesielt blant prerafaelittene. J.M.W. Turner studerte fargelæren grundig, og refererte til den i titlene på flere malerier (Bockemuhl, 1991). Vasilij Kandinskij anså Goethes fargeteori for å være «en av de viktigste verkene». Selv om Goethes verk aldri ble godt mottatt av fysikere, er et antall filosofer og fysikere kjent for å ha vært opptatt av den, blant annet Arthur Schopenhauer, Kurt Gödel, Werner Heisenberg, Ludwig Wittgenstein og Hermann von Helmholtz. Mitchell Feigenbaum var til og med overbevist om at «Goethe hadde rett med farger!» (Ribe & Steinle, 2002). I boken bringer Goethe klarhet i hvordan fargen blir oppfattet i forskjellige sammenhenger, og anser Isaac Newtons observasjoner for å beskrive spesielle tilfeller. Goethe var mer opptatt av fargene som en sanseopplevelse, enn av Newtons matematiske modeller av fenomenet. Mens farger ble forklart av Newton som lys med forskjellig bølgelengde, mente Goethe at dette kun dannet det ytre fundamentet for fargene. Egentlige farger slik de oppfattes av oss ble antatt å være resultatet av møtet mellom lyset og øyet, som resulterte i en sanseopplevelse der de oppstod. I vitenskapen har man kommet til en forståelse for forskjellen mellom det optiske spekteret som Newton observerte, og fenomenet om menneskelig fargesansning som Goethe presenterte. Goethes fargesirkel. Goethe fremsatte en symmetrisk fargesirkel. Han skriver at «den kromatiske sirkelen... [er] arrangert på en generell måte ifølge den naturlige rekkefølgen... for fargene som er diametriske motsetninger til hverandre i dette diagrammet er de som gjensidig fremkaller hverandre i øyet. Så, gul trenger fiolett; oransje trenger blå, rød trenger grønn, og vice versa: så... alle mellomliggende trinn fremkaller hverandre gjensidig; den enklere fargen trenger den sammensatte, og vice versa. (Goethes fargelære, paragraf #50). Whitsun. Whitsun er et angelsaksisk begrep for den kristne høytiden som i dag kalles for "Pentecost", den syvende søndagen etter påske, det vil si pinse. Dagen er til minne om at Den Hellige Ånd kom til apostlene og regnes som dagen da den kristne kirken ble født. Bakgrunn og etymologi. Whitsun er sammentrekning av «White Sunday» ("hvitsøndag"), dokumentert i gammelengelske homilier som i «The Holy-Ghost, which thou did send on Whit-Sunday». Det er en parallell benevnelse i «hwitmonedei» i klostermanualen "Ancrene Riwle" fra tidlig på 1200-tallet. Historikeren Walter William Skeat har merket seg at det angelsaksiske ordet også opptrer i norrøne "hvitasunnu-dagr". Angelsaksiske prester var med på å innføre kristendommen til Norge på slutten av 900-tallet og begynnelsen av 1000-tallet. Begrepet «Whitsun» er avledet av de hvite draktene som katekumenene bærer, de som skal bli døpt denne søndagen. Dette var en tid da dåp av nyfødte fortsatt var uvanlig og det er også flere århundrer eldre enn tradisjonen med unge kvinner i sognet som kom til kirken eller kapellet i nye hvite kjoler på denne dagen. Den engelske høytidsdagen ble kalt "Pentecoste" etter den normanniske erobringen av England i 1066. Grunnen var at den angelsaksiske geistligheten ble byttet ut med normanniske prester, abbeder og biskoper. "Pentecost" kommer fra det greske ordet πεντηκοστή [ἡμέρα], pentekostē [hēmera], som betyr femtiende, ettersom den jødiske høytiden sjabuót ble feiret den femtiende dagen etter pesach. Et av resultatene av språkendringene i England etter erobringen var at hwitte (hvitt) i økende grad ble forvekslet med "wit" (forståelse, intelligens). Dagen etter pinse, er «Whit Monday» ("hvitmandag"), et navn som avløser formen mandag i Whitsun-uken som ble benyttet av John Wyclif og andre. Storbritannia under Vinter-OL 1980. Storbritannia under Vinter-OL 1980. Førtiåtte sportsutøvere, trettiseks menn og tolv kvinner, fra Storbritannia deltok i sju sporter, aking, alpint, bobsleigh, hurtigløp på skøyter, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Storbritannia kom på ellevte plass med en gullmedalje. San Sebastián de los Reyes. San Sebastián de los Reyes er en by i Spania og den autonome regionen Madrid. Byen har over 72 414 innbyggere og ligger 705 moh. San Sebastián de los Reyes ligger midt i Spania, rundt 18 km fra Madrid. Idrett. Byens idrettslag omfatter blant annet fotballaget San Sebastián de los Reyes Bright Size Life. "Bright Size Life" er debutalbumet til jazz gitaristen Pat Metheny som ble utgitt i 1976. Albumet er spilt inn sammen med den senere berømte bassisten Jaco Pastorius og trommeslageren Bob Moses. Alle tre var på 1970-tallet nye i musikkbransjen med bare få albuminnspillinger bak seg. Med jazz som hovedsjanger skaper de tre musikerne noe utenom det vanlige, med påvirkning fra sør-amerikansk kultur til countrymusikk. Kakinada. Kakinada (telugu:) er en by i East Godavari distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Byen hadde i 2007 696 329 innbyggere. Byen vokser raskt på grunn av at den nylig ble erklært Special Economic Zone. Byen er kjent som en viktig havneby. Den har en dypvannshavn som bygges raskt ut. Havnen er også offshorebase for den økende oljeletingen i området. Utenfor byen ligger det en øy som heter Hope Island som gjør at Kakinada er en naturlig havn. Byen har ord på seg for å være den best planlagte byen i India, etter Chandigarh, mye til britenes fortjeneste. Geografi. Byens gjennomsnittshøyde over vannet er 2 meter. Normal årlig nedbørsmengde er mellom 110 og 115 cm. Meridianen som definerer Indisk Standard Tid (IST), (82,5 lengdegrader) passerer gjennom byen. Luft. Nærmeste flyplass er Rajahmundry, ca. 65 km fra byen. Flyplassen har forbindelse til Hyderabad, Chennai og Visakhapatnam. Kingfisher Airlines er det flyselskapet som flyr herfra. Nærmeste internasjonale flyplass er Visakhapatnam ca. 145 km unna, som har forbindelse med de fleste store flyselskapene til de fleste større byene i landet. Jernbane. Kakinada er godt forbundet til resten av landet med jernbane. Byen har to større togstasjoner, Kakinada Town Junction og Kakinada Port. Vei. Byen har bra veier som knytter den sammen med de andre viktige byene i delstaten. Det går ekspressbusser til Rajahmundry og Visakhapatnam hver dag hele året. National Highway-214 går rett gjennom bykjernen. Sjø. Kakinadas dypvannshavn er delstatens andre største nest etter Vishakapathnam. Den er drevet av Ankringshavnen og var i mange år den største av alle mindre havner i hele India. I dag opererer den gamle ankringshavnen parallelt med den nye dypvannshavnen. I tillegg planlegges en ny havn for å tjene KSEZ (Kakinada Special Economic Zone). Ambala Sadar. Ambala Sadar er en by og kommune i delstaten Haryana i India. Demografi. Under folketellingen i 2001 hadde Ambala Sadar 106 378 innbyggere. Av disse var 52% menn og 48% kvinner. 77% av befolkningen kunne å lese (noe som er høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5%). Snappertuna. Snappertuna er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Flertallet av innbyggerne var svenskspråklige (92 % svensktalende i 1960). I 1977 ble Snappertuna delt, slik at hoveddelen ble slått sammen med Ekenäs kommune, mens en mindre del ble innlemmet i Karis bykommune. I 2009 gikk både Ekenäs og Karis inn i den nydannede bykommunen Raseborg. "Snappertuna trekirke" er fra 1688, mens "Raseborgs slott" som ligger like ved Snappertuna, er fra 1370-tallet. Pushkar. Pushkar (hindi) er en by i den indiske delstaten Rajasthan. Den ligger sentralt i delstaten, med Ajmer som nærmeste større by 14 kilometer i sørøstlig retning. Pushkar hadde ved folketellingen i 2001 innbyggere. Pushkar er et populært reisemål, både for religiøse pilegrimer og turister. For troende hinduer er byen assosiert med guddommen Brahma, og Pushkar har et av svært få templer på verdensbasis som er viet til denne guden. Sentralt i byen ligger Pushkarsjøen, der de troende kan gjennomføre en rituell renselse. Alkohol og kjøtt er totalforbudt innenfor bygrensene. Pushkar huser en årlig kamelmesse med over hundre tusen besøkende. Byen kan også brukes som base for kamelsafarier i Tharørkenen. Jumiègesklosteret. Jumiègesklosteret (fransk "Abbaye de Jumièges") var et benediktinerkloster som lå i den franske kommunen Jumièges i departementet Seine-Maritime i Normandie. Historie. Klosteret ble grunnlagt i 654 av sankt Philibert som hadde vært venner med Ouen og Wandrille (begge ble også helgenerklært senere) ved merovingenes hoff. Philibert ble første abbed, men ble senere tvunget til å forlate Jumièges, etter sigende på grunn av sjalusi fra sine fiender. Han grunnla et annet kloster ved Noirmoutier hvor han døde en gang rundt 685. Under den andre abbeden, sankt Achard, blomstret klosteret og hadde til sist bortimot tusen munker. På 800-tallet ble klosteret plyndret og brent ned til grunnen av nordboere, men ble oppbygd i en enda større skala av Vilhelm Langsverd, hertug av Normandie (død 942). En ny kirke ble reist i 1067 i nærværet av Vilhelm Erobreren, året etter at han hadde erobret England med sverd og blod, og således hadde gode grunn til å takke Gud. Under den gavemilde støtten fra hertugene av Normandie ble klosteret et stort læresenter for religion og undervisning. Dens skoler frambrakte blant mange lærde også den nasjonale historikeren William av Jumièges. Det nådde toppen av sin berømmelse på slutten av 1000-tallet og ble sett på som en modell for alle andre klostre i Normandie og andre steder. Det var kjent blant annet for sin veldedighet overfor fattige og ble derfor populært kalt for «Jumièges l'Aumônier». Klosteret fikk lide under den engelske invasjonen av Normandie på 1400-tallet, men det kom tilbake til sin tidligere velstand inntil hele provinsen ble herjet av hugenottene og hugenottkrigen (fransk "Guerres de Religion", "religionskrigen"). I 1649, under abbed Francis III, ble Jumièges overtatt av den benediktinske kongregasjon i Frankrike ("Congrégation de Saint-Maur") og under deres styre fikk klosteret tilbake en del av sin tidligere storhet. Den franske revolusjon nedla hele klosteret og etterlot de en gang så stolte bygningene i ruiner. Disse består av kirken som med sine vakre tvillingtårn og vestfasade og dessuten deler av søylegangene og biblioteket (bøkene ble fjernet til Rouen). I midten av det tidligere klosteret står fortsatt et 500 år gammelt barlindtre. Deler av klosteret ble kjøpt av lord Stuart de Rothesay som bygget det inn i slottet Highcliffe Castle i nærheten av Bournemouth. Bergen kretsfengsel. Bergen kretsfengsel er et tidligere fengsel i "Rådhuskvartalet" i Bergen sentrum. Bakgrunn. Som resultat av fengselsloven av 1857 ble det i perioden 1862-68 bygget 56 nye distriktsfengsler og nesten like mange rettsbygninger i Norge. På oppdrag fra staten utarbeidet arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Friedrich Wilhelm von Hanno en serie med typetegninger for fengsler med ulik størrelse, fra 8 til 40 fanger. Det var kort vei fra dom til fengsel ettersom loven krevde at alle byggene skulle inneholde de tre funksjonene cellefengsel, rettslokale og familiebolig for justisvaktmester. Bergen kretsfengsel. Utgangspunktet for fengselet i Bergen var Schirmer og von Hannos tegninger. Ansvarlig arkitekt for utbyggingen var Franz Wilhelm Schiertz, som også var ansvarlig for Stord kretsfengsel. Bygningen ble oppført mellom 1862–1867 og var forbundet med tinghuset med en gangbro. Fengselet er tre etasjer høyt og har 57 celler på begge sider av en langsgående korridor med gallerier, og har en luftegård i vifteform på vestsiden. Fangene tilbrakte tiden for det meste i sine celler, i luftegården og i verkstedet i fengselet. Da bygningen var truet under Bergensbrannen i 1916 ble fangene sluppet fri og bedt om å komme tilbake neste dag, hvilket de også gjorde. I 1990 ble de innsatte overført til nye Bergen fengsel på Hylkje i Åsane bydel, og bygningen har siden ikke vært i bruk. Bygningen er i dag under fredning. Det gamle tinghuset. Det gamle tinghuset ligger på Rådstuplassen 8 i Bergen. Tinghuset ble tegnet i nyromansk stil av Franz Wilhelm Schiertz og oppført mellom 1862–65. Bygningen er forbundet med Bergen kretsfengsel med en gangbro. Bygningen fungerte som kombinert rettslokale og politistasjon. Rettssalene lå i andre etasje. Politiet disponerte første etasje og hadde politiarrest i kjelleren. Bergen politikorps besto den gang av politimester, politiadjutant, to politifullmektiger og ti politibetjenter. Bygningen fungerte som byens tinghus til nye Bergen tinghus på "Tårnplassen" ble tatt i bruk i 1933. Bygningen er i dag under fredning. Magistratbygningen. Magistratbygningen i Bergen, også kalt Det annekterte rådhus, har adresse Rådstuplassen 5, og ligger i "Rådhuskvartalet" i Bergen sentrum. Den var opprinnelig to adskildte bygninger hvor den østre delen mest sannsynlig er oppført like etter 1702. Bygningen var i privat eie til 1840, da kommunen overtok og innredet kontorer for byens Magistrat, bestående av en borgermester og to rådmenn som ivaretok byens daglige styre og administrasjon. I 1846 fikk også politiet lokaler der. Den høyre delen ble kjøpt av kommunen allerede i 1814, og var brukt som verksted i regi av fattigvesenet frem til 1835. Fra 1841 til 1913 ble den brukt som tvangsarbeidsanstalt. Bergens offentlige Sjømannsskole hadde også tilhodssted i Magistratbygningen årene 1865-81. Magistratbygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1927. De to delene ble besluttet sammenbygget i 1938 i stil med den eldste (venstre) delen, slik at bygget siden da har fremstått som en enhet. Terminal de Autobuses de Pasajeros de Oriente. Terminal de Autobuses de Pasajeros de Oriente (TAPO) er den østlige av de fire hovedbussterminalene i Mexico by. Den betjener rutene til og fra den sørøstlige delen av landet og Mexicogolfen. Selskapene som bruker terminalen, er ADO, OCC, AU, Estrella Roja og ATAH. TAPO ligger øst i Mexico by, ved San Lázaro metrostasjon, på hjørnet av Eje 3 Oriente (Eduardo Molina) og Calzada Ignacio Zaragoza i Colonia 10 de Mayo i Venustiano Carranza. Terminalen åpna 21. november 1978. Den har et totalt areal på rundt 70 000 m², og har blant annet ni ventesaler. Den har 71 perronger for avganger og 102 for ankomster. Hovedbygninga har en karakteristisk kuppelform. Eksterne lenker. Oriente Eje Central Lázaro Cárdenas. Skilt med symbolet til Eje Central Eje Central Lázaro Cárdenas er en av de viktigste avenyene i Mexico by. Den er den sentrale av gjennomfartsveiene som kalles ejes viales. Veien går fra krysset med Avenida Río Churubusco i sør til den møter Anillo Periférico i nord. I sentrum går avenyen mellom Torre Latinoamericana og Palacio de Bellas Artes, og litt lenger nord passerer den Plaza de las Tres Culturas. Avenyen ble åpna i 1952 og er oppkalt etter president Lázaro Cárdenas del Río. Den har tidligere hatt navna Avenida Panamá, Avenida Niño Perdido, Avenida San Juan de Letrán og Calle de Santa María la Redonda. Timematidae. Timematidae er en delgruppe av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er forholdsvis små spøkelsesinsekter. Gruppen omfatter bare én slekt, "Timema", som er utbredt i det vestlige Nord-Amerika. De blir regnet som søstergruppen til alle andre spøkelsesinsekter. Utseende. Middelsstore (12-25 mm), avlange, vingeløse insekter, hunnen større enn hannen, gjerne grønne eller rosa på farge. Kroppen er jevnbred og noe flat. Hodet er ikke klart skilt fra resten av kroppen. Antennene er trådformede, nokså kraftige og rundt halvparten så lange som kroppen. Fasettøynene er små og utstående. Beina er korte og kraftige, føttene tre-leddete. Bakkroppen ender i et par bakkroppsvedheng (cerci) som er kraftige, korte og rette hos hunnen, krumme og klypelignende hos hannen. Levevis. Disse insektene er godt kamuflert, men kamuflasjen er ikke like ekstrem som hos mange andre spøkelsesinsekter. De er planteetere som lever på ulike busker og trær, særlig eiker ("Quercus" spp.). I motsetning til de fleste andre spøkelsesinsekter kan de løpe raskt og hoppe, og også beskytte seg ved å skille ut et illeluktende stoff. Hannen sitter ofte på ryggen til hunnen, selv om de ikke parrer seg (makevokting). Vandrende blad har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve (nymfe) til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Eggene slippes rett på bakken og overvintrer før de klekkes neste vår. Av de 21 beskrevne artene er minst fem parthenogentiske, og formerer seg ukjønnet. Utbredelse. Timematidae finnes bare i Nord-Amerika, langs vestkysten fra California til British Columbia. Østover går de til Nevada. Magny. Magny er en norsk form av det islandske kvinnenavnet "Magný", som er en nylaget sammensetting basert på de norrøne ordene "magn" eller "megin", «makt, styrke», og "nŷr", «ny». "Magny" er kjent i Norge fra 1880-årene, og har norsk navnedag 18. november. Varianten "Magni" kan også være et mannsnavn, se Magne. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Telefon Bay. Cross Hill i Telefon Bay, senter for vulkanutbrudd i 1967 og 1970. Telefon Bay er en liten bukt i den nordvestre enden av havnebassenget Port Foster på Deceptionøya i den antarktiske øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Navnet forekommer første gang på kart fra Charcots andre antarktisekspedisjon 1908–1910 og stammer fra DS «Telefon» som lå her for reparasjon etter å ha støtt på et rev i Bransfieldstredet. Telefon Bay var senter for vulkanutbrudd i 1967 og 1970. Eksplosive utbrudd 4. desember 1967 førte til dannelsen av den nye øya Yelcho Island, 900 m lang, 250 m bred og 120 m høy. Utbruddet 12. august 1970 spredte aske over store deler av Antarktishalvøya og Sør-Shetlandsøyene. Det finnes flere kratersjøer i området, samt den seilbare lagunen Stancomb Cove. Shillong. Shillong er hovedstad i den indiske delstaten Meghalaya. Byen, som ligger 1 496 moh., ble bygget ut av britene for å være et feriested i fjellene, i et område som ofte ble kalt «Østens Skottland» på grunn av likhetene med det skotske høylandet. Shillong har omkring 260 000 innbyggere (2001). Den er en vakker by, med mange trær og gamle victorianske bungalower. Byen har ferieattraksjoner som golfbane, offentlig museum og et sommerfuglmuseum. Shillong ligger bare drøye 5 mil fra Cherrapunji, byen med verdens nedbørsrekord, så golfbanen, som var Indias første 18-hulls bane, er ofte fuktig. Navnet. Navnet på byen kommer av navnet på en khasiguddom. Historie. Byen var sommerhovedstad i Øst-Bengal og Assam i mange år. I 1874 ble Shillong, delvis takket være det relativt sett svalere klimaet, hovedkvarter i Assam da dette området ble en britisk "Chief Commissioner's Province" samme år. Den forble hovedstad i det til da udelte Assam fram til den nye delstaten Meghalaya ble dannet den 21. januar 1972, da Shillong i stedet ble hovedstad i Meghalaya og Assams nye hovedstad ble Dispur. I 1897 ble byen helt ødelagt av jordskjelv, det meste av dagens bygningsmasse er derfor fra 1900-tallet. Geografi. Shillong ligger på et høydedrag nesten 1500 meter over havet. 10 km nord for byen ligger Shillong-toppen som er 1965 meter over havet, og som har gitt navnet til byen. Byen strekker seg ut mellom tre åser på Shillong-platået, Lum Sohpetbneng, Lum Diengiei and Lum Shillong. I khasi-tradisjonen så man på disse som hellige fjell. Det er en liten innsjø nord i byen, Ward's Lake. Den er oppkalt etter William Ward som var britisk Chief Commisioner i delstaten Assam. Den kom til som følge av at en fange i fengselet gravde et hull og fant en kilde. Byen har flere parker, en av disse er Lady Hydai Park med masse blomster. Byen har også en botanisk hage. Det er også flere fosser i området, Crinolene Falls er en av disse. Den ligger om lag 10 km fra sentrum av byen. Bydeler. Umsohsun, Mawlai, Laitumkhrah, Pynthorumkhrah, Jaiaw, Mawkhar, Mission compound, Malki, Rynjah, Nongthymmai, Umpling, Nongmynsong, Lumparing, Riatsamthiah, Lamavilla, Lummawbah (Upper Shillong), Mawprem, Lower Mawprem, Nongsohpoh, Mawbah, Laban, Upper Madanrting, Lower Madanrting (Happy Valley), Laitkor, Madan Iewrynghep (Firebrigade), Lower Lachumiere, Upper Lachumiere, Old Kench's Trace, New Kench's Trace, Polo, Jingkieng Umshyrpi, Jail Road, Police Bazaar, Harisabha. Klima. Shillong ligger i monsun-området i India. Det regner fra juni til ut august, og nedbøren er stor. Temperaturen er omkring 23 grader Celcius om sommeren og kan gå ned til 4 grader om vinteren. Beste tid å besøke byen er derfor oktober-november og mars-april. Næringsliv. Shillong har vokst hurtig de senere år. Den hadde som britisk ferieby i 1872 bare 1.300 innbyggere. Nå leder veksten til mangel på vann, vanskelige sanitære forhold og service for innbyggerne. Byen er et viktig handelssentrum for jordbruksprodukter. Ved flere forskningsinstitutter i byen forskes det på melk, frukt og silke, byen har et Pasteur Institute og en medisinsk forskningsinstitutt. Det er to sykehus i Shillong. Få kilometer nord for byen ligger Barpani vannkraftverk. Transport. Det er bilveier rundt Shillong, men ikke alle har fast dekke og mange kan bli ganske dårlige i løpet av regntiden. Byen har ingen jernbanestasjon. Det er en liten flyplass om lag 30 km fra byen i Umroi, men bare med få ruter dit. Den nærmeste jernbanestasjonen og større flyplassen ligger i Guwahati, tre til fire timers kjøretur fra Shillong. Å ta taxi derfra koster fra 110 til 170 INR. Buss er noe billigere, fra 40 til 100 INR. I Shillong er det imidlertid stor trafikk, køkjøring og trafikkork må påregnes daglig. Befolkning. Folketelling har vist at byen har 11% av befolkningen under 6 år. Mens resten av landet har en analfabetisme på 40%, er den 20% i Shillong. Khasiene er fremdeles i flertall i byen, men det har vært stor tilflytting av andre folkegrupper, så bengaler, nepalesere, folk fra Assam, Bihar og Rajasthan gjør byen ganske så kosmopolitisk. Da Bangladesh ble opprettet, flyttet mange av de som tidligere hadde bodd i den delen av Assam som tilfalt Bangladesh, til Shillong. Religion. Kristendommen er den dominerende religion i byen, tre fjerdedeler er protestanter, en fjerdedel katolikker og den katolske kirken har erkebispesete i byen. Men en stor del av befolkningen tilhører den opprinnelige khasi-religionen, og andre av Indias religioner er også representert i byen. Sjøfartsmonumentet. Sjøfartsmonumentet er et monument på Torgallmenningen i Bergen, utformet av kunstneren Dyre Vaa i årene 1939—45 og avduket i 1950. Monumentet består av tolv mannsfigurer og relieffer i to høyder i bronse, på en stor firkantet sokkel i granitt. Monumentet ble finansiert med innsamlede midler, og har siden blitt supplert med en vannoverflate ved sokkelens fot. Roger Madsen. Roger Madsen (født 1964) er en norsk politiker. Han er bystyremedlem og nestleder i Moss Fremskrittsparti. I 2009 ble han sensurert på det norske kronprinsparets Facebook-side for uttalelser om Afrika og afrikanere som av enkelte ble oppfattet som pejorative. Det Kongelige Opfostringshus. Det Kongelige Opfostringshus er en dansk kostskole opprettet 1. oktober 1753 av Frederik V på Christianshavn i det senere Søkvæsthus (som nå inneholder Orlogsmuseet). Arkitekt var J.C. Conradi. Opprinnelig var skolen oppfostringshus for gutter av enslige foreldre i trange kår, og målet var å lære dem opp i håndverk og fabrikkarbeide. Gradvis vant vanlig skolegang over håndverket, og skolen ble en belønningsskole for flittige gutter. Etter noen år flyttet skolen til en bygning i St. Kongensgade, og i 1880 flyttet den til nye bygninger i Randersgade på Østerbro, tegnet av arkitekten Ludvig Knudsen. Bygningen inneholder i dag Heibergskolen. I 1878 ble det opprettet et legat og i september 1918 vedtok magistraten at man for fremtiden skulle benytte rentene til beste for oppfostringshuset, som deretter fikk navnet: Det Kgl. Opfostringshus og Den Thorupske Stiftelse Siden 1953 har skolen ligget på Hellebækgård i Hellebæk og etter 1986 er også jenter også blitt tatt opp. Etter gammel tradisjon kalles skolens elever for "skorper" fordi man i gamle dager fikk rugbrød med fett på, og derfor er skolens navn i lokalsamfunnet "Skorpeskolen". Klasselotteriet ble opprettet i 1753 med det formål å gi kostskolen et økonomisk grunnlag. Inntekten som tilfalt Opfostringshuset fra lotteriene, beløp seg i gjennomsnitt opp mot 19000 riksdaler i året – mer enn det hadde kostet å reise skolens bygning på Christianshavn. Lotteriet var derfor en av skolens faste inntektsskilder, inntil Johann Friedrich Struensee tok lotteriet fra Opfostringshuset i 1771. Visstnok skulle lotteriet betale Opfostringshuset 6000 riksdaler årlig, som ved kronemyntens innføring i 1873 ble omregnet til 12000 kroner. Men denne kompensasjonen ble ikke indeksregulert, så det som i 1771 kunne finansiere kjøpet av et mindre gods, svarer 250 år senere knapt nok til en halv lærermånedslønn. Det var gutter fra Opfostringshuset som trakk lotteriets gevinstlodd, inntil Klasselotteriet gikk over til elektronisk trekning i 2000. Skolen i dag. Det kongelige Opfostringshus ble nedlagt som kostskole i 2004, men fortsetter som et fond som skal administrere bruken av fondets bygninger i Hellebæk (Hellebækgaard). Hellebækgaard benyttes nå som kurssted for mindre barn og deres foreldre av Københavns Kommune. Christiestøtten. Muséplassen, med Bergen Museum og Christiestøtten Christiestøtten er en statue av stortingspresident og eidsvoldsmann Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849) på "Muséplassen" foran Bergen Museums naturhistoriske samlinger i Bergen. Herfra skuer han utover gaten som bærer hans navn gjennom byens sentrum, og minner oss om å følge grunnloven. Kappen som henger over skulderen, støvlene og bokrullen minner om statuer fra romersk tid, og er uttrykk for kunstneren Christopher Borchs ambisjon om å fremheve den historiske betydningen av Christies innsats for Norge. Statuen ble finansiert med innsamlede midler og avduket på Torgallmenningen den 17. mai 1868 som Norges første portrettstatue. Den ble flyttet til sin nåværende plassering på Muséplassen i 1925, hundre år etter at museet ble grunnlagt, med nettopp Christie selv og biskop Jacob Neumann som mest fremstående pådrivere og innsamlere. Christie var muséets formann i alle år frem til sin død. Ved flyttingen ble statuen supplert med en løve ved sokkelens fot, som er laget av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen. Jimei. Jimei i forbrunnen og i midten Jimei (kinesisk: 集美区; pinyin: "Jíměi Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xiamen i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Jimei har et areal på 275,79 km² og talte 177 491 innbyggere i (2004). Administrative enheter. Subdistriktene Jimei 集美街道, Qiaoying 侨英街道, Xinglin 杏林街道, Xingbin 杏滨街道 Samferdsel. Xiamenbroen og 2008-Jimeibroen knytter Jimei til øya som utgjør Xiamen sentrum. Førstnevnte bro var lenge atferdsmulighet landeveien til Xiamen spesielle økonomiske sone. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Utdannelse. Jimei har en historie som går tilbake til 1910-årene som sentrum for Xiamens læreinstitusjober, fra barneaver til universiteter. Mye av dette skyldes innsats fra utenlandskineseren Chen Jiageng som opprettet Jimei utdannelsesselskap. Han var også viktig for opprettelsen qv Jimei University og Huaqiao University. Eksterne lenker. Jimei Fergeulykken i Burma 2009. Fergeulykken var en kollisjon mellom en ferge og en oljelekter i Irrawaddy-deltaet i Burma den 15. november 2009. Minst 50 personer fryktes omkommet etter at en passasjerferge sank. Ulykken skjedde i et område som ble hardt rammet av Syklonen Nargis i fjor. Trebåten med nesten 180 passasjerer om bord seilte langs elva Ngawun da den kolliderte med en oljelekter. Femörefortet. Femörefortet (eller Femöre fort) er et kystartillerianlegg nedsprengt i fjellet på halvøya Femöre sydøst for Oxelösund på den svenske østkysten. Anlegget er på totalt 3300m², og de ulike delene av anlegget knyttes sammen av en over 450 meter lang tunnel. Fortet inngikk i en serie lignende anlegg som ble bygd på 1960- og 70-tallet som invasjonsforsvar mot angrep fra Sovjetunionen. Innen det svenske forsvaret gikk anlegget under betegnelsen «Batteri OD». «Batteri OD» var det tredje av i alt 30 slike fort som ble bygget i Sverige under den kalde krigen. Disse fortene ble bygget i 3 forskjellige versjoner, kalt serie 1 til 3. «Batteri OD» var et av totalt 6 serie 1-fort, som kjennetegnes av at hele anlegget var tilgjengelig via tunneler i fjellet. Femörefortet ble nedlagt i 1997, og det var opprinnelig planlagt at det skulle saneres i 2003. Grunnet lokalt engasjement ble istedet store deler av fortet bevart, og benyttes i dag for museumsformål. Siden 2003 har fortet vært åpent for regelmessige omvisninger. Bevæpningen bestod av tre 57 med en rekkevidde på 13 kilometer. Bemanningen bestod av 70 mann. Fortet var selvforsynt med strøm og vann i opp til en måned og var bygget for å kunne motstå kjemiske våpen og taktiske kjernevåpen. Pseudophasmatidae. Pseudophasmatidae er en delgruppe av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». Utseende. Middelsstore til store, lange og tynne, pinnelignende spøkelsesinsekter. De er utmerket kamuflert og ligner pinner. Antennene er nokså lange og trådformede, beina slanke uten påfallende pigger. Slekten "Anisomorpha" fra nord-Amerika utmerker seg ved at de har en mørk eller lys lengdestripe langs ryggen. "Peruphasma schultei", hann. Denne arten har skarpt røde bakvinger. Levevis. Som andre spøkelsesinsekter er de planteetere som lever på busker og trær, der de er utmerket kamuflert. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Afrika, men unngår kalde områder. Haora. Haora eller Howrah (bengali:, "Haoṛa") er en industriell by og et kommunestyre i distriktet Haora i den indiske delstaten Vest-Bengal. Det er hovedkvarteret for Haora Sadar underavdeling i distriktet. Byen som ligger på vestbredden av Hugli-elven, er Kolkatas dobbeltby. Faktisk inngår byen, "Haora Municipal Corporation", i Kolkatas storbyområde. Haora er Vest-Bengals nest største by, både arealmessig og befolkningsmessig. De to byene er forbindet av Howrahbroen (også kjent som "Rabindra Setu"), Vidyasagar Setu (også kjent som "andre Huglibro") og ferjetrafikk mellom ulike moloer i de to byene. Ved folketellingen i 2001 hadde byen 1 007 532 innbyggere. Howrah stasjon fungerer som en terminal (sentralstasjon) for to av Indias jernbanesoner: den østre jernbanen og den sørøstlige jernbanen. Det er også seks andre jernbanestasjoner i byen, inkludert jernbaneknutepunktet Santragachhi og terminalen Shalimar stasjon—alle de seks er en del av Indias South Eastern Railway nettverk. Haora er også endestasjon for den bengalske hovedbanen. De to nasjonale hovedveiene— NH 2 og NH 6—er forbindet til Vidyasagar Setu via Kona Expressway. En av Grand Trunk Roads endepunkter ligger ved Indian Botanical Gardens, hvor de unike banyantrærne står. Denne botaniske trehagen er Indias eldste, og ble oppført i 1786. Bengal Engineering College, nå et teknisk universitet, er en fremstående utdanningsinstitusjon i Haora. Haora er en stor industriby der det f.eks. produseres tekstiler, glass, konfeksjon, sigaretter, batterier, treprodukter og all slags halvfabrikater av jute og bomull. Etymologi. Navnet kommer av ordet "Haor"—som er det bengalske ordet for en våtmark, et typisk sted hvor vann og mudder samler seg. Ordet i seg selv ble først brukt i østlige deler av Bengal (nå Bangladesh), men nå gjelder det altså Vest-Bengal. NM i speiding. Norgesmesterskapet i speiding arrangeres hvert år. Mesterskapet ble første gang arrangert i 1989. Speiderpatruljer fra både Norges Speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speidere konkurrerer om å bli norges beste speiderpatrulje. Mathis. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Asher Book. Asher Monroe Book (født 18. september 1988 i Arlington i Virginia) er en amerikansk sanger, musiker og skuespiller. Han oppdaget tidlig sine musikalske evner, og allerede som 6-åring fikk han en birolle i en Broadway-musikal. Han opparbeidet seg raskt et navn i musikkbransjen da boybandet V Factory, hvor han er frontfigur, ble opprettet i 2006. I 2009 fikk han rollen som Marco i nyinnspillingen av den gamle klassikeren "Fame", og i filmen synger han sangen «Try». Asher er også gitarist og pianist, han begynte å spille piano i ung alder. Han sier også at han begynte med skuespill på grunn av hans lidenskap for musikk. Alberto Ascari. Alberto Ascari (født 13. juli 1918 i Italia, død 26. mai 1955) var en italiensk racerfører og dobbelt vinner av førermesterskapet i Formel 1. Han er en av bare to italienske Formel 1-verdensmestre i historien til denne sporten. Ascari var en veldig overtroisk mann og han insisterte på å alltid bruke en lyseblå hjelm som han mente ville bringe lykke. Faren til Ascari var også racerfører og det er blitt funnet flere likheter mellom dødsfallene av Alberto og faren hans. Alberto Ascari døde den 26. mai 1955 i en alder av 36 år. Faren hans, Antonio Ascari var også 36 år da han døde den 26. juli 1925. Både faren og sønnen vant 13 mesterskap hver i Grand Prix og begge to kjørte en bil med nummer 26. Begge to ble drept bare fire dager etter at de overlevende alvorlige racerbil-ulykker. Begge to havnet i et dødelig krasj ved utkjørselen av det venstre hjørnet av racerbanen og både far og sønn etterlot seg en kone og to barn da de døde. Alberto Ascari ble sendt til hvile ved siden av graven til faren hans på Cimitero kirkegården som ligger i Milano. Han blir husket som en av de aller beste racerførerne gjennom alle tider. I 1992 ble han innlemmet i International Motorsports Hall of Fame og det er en gate i Roma som oppkalt til minne om ham. Luigi Fagioli. Luigi Fagioli (født 9. juni 1898 i Osimo, Italia, død 20. juni 1952) var en italiensk racing- og Formel 1-fører. Han slet mye med helseproblemer, inkludert lammende revmatisme som gjorde at han måtte droppe flere billøp. Men han er likevel blitt rangert som en av Italias aller beste racerbilsjåfører gjennom tidene. Han døde på grunn av store indre skader som han påførte seg under et kappløp som var blitt holdt som en del av Monaco Grand Prix. Under dette kappløpet krasjet han med bilen og påførte seg så store indre skader at han døde på sykehuset tre uker senere. Jean Behra. Jean Behra (født 16. februar 1921 i Nice, Frankrike – død 1. august 1959 i Berlin, Tyskland) var en fransk Formel 1-fører som kjørte for Gordini, Maserati, BRM, Ferrari og Porsche. Han kjørte først motorsykler for Moto Guzzi, før han byttet til sportsbiler og begynte å kjøre i Grand Prix-løpene. Selv om han aldri oppnådde en eneste seier i et Formel 1-løp så vant han mange løp andre steder. Han hadde en uslokkelig tørst for motorsport, og han ble vurdert som en formidabel konkurrent helt til den dagen han døde. Mindre enn en måned før han skulle kjøre i det tyske Grand Prix på AVUS-banen i Berlin krasjet han i sin Porsche RSK i regnvær i et løp for sportsbiler. Han ble kastet ut av bilen, traff en flaggstang og døde som følge av et kraftig brudd på hodeskallen. Han hadde også knekt de fleste ribbeina. Sverdet i stenen. "Sverdet i stenen" (originaltittel: "The Sword in the Stone") er en amerikansk animasjonsfilm fra 1963, produsert av Walt Disney. Filmen er den attende animerte langfilmen i rekken av Disneys animerte klassikere, og var den siste animasjonsfilmen som kom ut mens Walt Disney fortsatt var i live. Filmen er basert på boken "The Sword in the Stone" av T.H. White fra 1938. Achille Varzi. Achille Varzi (født 8. august 1904 i Italia – død 1. juli 1948 i Sveits) var en italiensk racerfører. Som ung mann var han en vellykket motorsykkel-racer før han begynte med billøp i 1928. Varzi vant 6 Grand Prix-løp i 1934 mens han kjørte for bilmerket Alfa Romeo. Med etter å ha kjørt for Alfa Romeo en stund under ledelse av Enzo Ferrari bestemte Varzi seg for å slutte seg til laget til Auto Union-laget og han kjørte for dem mellom 1935 og 1937. Varzi elsket det gode liv som pengene og berømmelsen som racerfører førte med seg. Varzi begynte å få alvorlige personlige problemer, inkludert en avhengighet til morfin. Han var dessuten sjalu fordi han ble overskygget av lagkameraten Bernd Rosemeyer. Men han klarte å vinne sin tredje Tripoli Grand Prix i sitt tredje forskjellige kjøretøy. I 1938 tok han en pause som racerfører og da den andre verdenskrig begynte stoppet nesten hele racingmiljøet i Europa opp. Under krigen klarte Varzi å overvinne sin narkotika-avhengighet og han slo seg til ro med sin nye kone som het Norma Colombo. Etter krigen gjorde Varzi et comeback i en alder av 42 år. I 1947 vant han tre mindre Grand Prix-løp, og reiste deretter til Argentina for å kjøre løp i Buenos Aires Grand Prix. Men under ett av billøpene han var med på begynte det å regne kraftig. Bilen hans skled på den våte veibanen. Bilen blir kastet rundt og Varzi blir drept. Varzis død resulterte i at bruken av hjelmer ble påbudt under løp. Bruk av hjelm hadde vært valgfritt tidligere. I løpet av hans karriere gjennomførte han hele 139 løp som han vant 33 av. Mysore. Mysore (kannada:, "Maisūru") er den nest største byen i den indiske delstaten Karnataka. Byen er administrativt sentrum for distriktet Mysore og avdelingen Mysore, og ligger om lag 146 km sørvest for Bangalore, som er Karnatakas hovedstad. Navnet "Mysore" er en engelsk versjon av "Mahishūru", som betyr "Manishas opphold". "Manisha" står for Mahishasura, en djevel i den hinduistiske mytologien. Byen er spredt rundt på et område som dekker 128,42 km² og ligger nederst i høydedraget Chamundi. Det finnes et universitet (University of Mysore) i Mysore. Mysore er kjent for festlighetene som finner sted under Dasarafestivalen, når byen besøkes av et stort antall turister. Med Mysore forbinder man også Mysorejasmin, malerstil fra Mysore, den søte matretten Mysore pak, Mysore Peta (tradisjonell silketurban) og klesplagget som blir kalt Mysore silke sari. Jernbanen forbinder byen Mysore med Bangalore, og derifra går det jernbanelinjer videre til blant annet Chennai og Mumbai. Richard Seaman. Richard Seaman (født 4. februar 1913 i Sussex, England – død 25. juni 1939 i Belgia) var en av de største britiske racerkjørerne før andre verdenskrig. Han var med på [Mercedes-Benz] sitt lag fra 1937 til 1939. Han kjørte i en Mercedes-Benz W125 og i 1938 vant han Grand Prix i Tyskland i nærvær av Adolf Hitler. Det har blitt sagt at Hitler ikke likte at det ikke var en tysker som vant dette løpet at han sluttet å komme på lignende løp i fremtiden. I 1937 signerte han en ny kontrakt med Mercedes-Benz og han gikk dermed imot ønskene til moren hans som ikke ville at han skulle kjøre for «nazi-laget». I desember 1938 giftet han seg med Erica Popp som var datteren til regissøren av bilmerket BMW. Dette gjorde han også imot sin mors ønsker. Under Belgias Grand Prix på Circuit de Spa-Francorchamps-banen i 1939 krasjet han med bilen sin inn i et tre. Han døde bare noen få timer senere og ble kun 26 år gammel. Richard Seaman ble gravlagt ved Putney Vale Cemetery i London, og hans grav vedlikeholdes fremdeles av Mercedes-Benz. Rudolf Caracciola. Rudolf Caracciola og Bernd Rosemeyer i konkurranse under Ungarn Grand Prix i 1936 Rudolf Caracciola (født 30. januar 1901 i Tyskland – død i Kassel 28. september 1959 grunnet leversvikt) var en racerfører fra Tyskland. Han vant det europeiske førermesterskapet i 1950. Dette tilsvarer den moderne Formula One World Championship. Han vant også den europeiske Hillclimbing Championship tre ganger. Caracciola kjørte for Mercedes-Benz og han fikk kallenavnet Regenmeister eller «Regnmester» på grunn av sin dyktighet under våte forhold. Caracciola begynte med racing mens han jobbet som lærling på en bilfabrikk i 1920-årene. Først begynte han med motorsykler og deretter med sportsbiler. Mens han kjørte for Mercedes-Benz vant han sine to første Hillclimbing EM i 1930 og 1931. Han byttet deretter til Alfa Romeo i 1932 og da vant han Hillclimbing VM for tredje gang. I 1933 etablerte han racingteamet Scuderia CC med sine kollega og racersjåfør Louis Chiron. På grunn av et krasj med bilen under Monaco Grand Prix fikk han flere brudd i det høyre låret. Noe som gjorde at han måtte slutte med racing i over enn et år. Etter det vendte han tilbake til det nylig reformerte Mercedes-Benz racing teamet i 1934. For dette laget vant han tre EM-titler, i 1935, 1937 og i 1938. Som de fleste tyske racing-førere i 1930-årene, ble Caracciola medlem av nazistenes paramilitære gruppe NSKK men han ble aldri et medlem av nazipartiet NSDAP. Han returnerte til racingmiljøet etter at den andre verdenskrig var over, men han krasjet under kvalifiseringen for Indianapolis 500 i 1946. Han gjorde nok et comeback i 1952 men ble stoppet av et annet krasj under et sportsbil-løp i Sveits. Etter det pensjonerte han seg. Visakhapatnam. Visakhapatnam (telugu,; også kalt Vizag) er en havneby i den indiske delstaten Andhra Pradesh, på østkysten av India. Byen er administrasjonssenter for distriktet med samme navn, og hjem for den indiske marinens "Eastern Naval Command". Byen har et areal på 540 km², og en befolkning på 969 608 personer. Byen sies å ha fått navnet sitt fra gudinnen Visakha (guden for tapperhet); "patnam" er telugu for «by». Coimbatore. Coimbatore (tamilsk:), også kjent som Kovai (tamilsk:), er den nest største byen i den indiske delstaten Tamil Nadu. Byen er det administrative sentrum i distriktet Coimbatore og et viktig sted for tekstilvev og ingeniørvitenskap i Sør-India. Coimbatore utgjør en del av den gamle Kongu Nadu-regionen i Sør-India, hvor mennesker fra byen var de første som etablerte en territorial delstat. Byen ble erobret av britene i 1799. Coimbatore by med sine forstadsområder har en befolkning på 2 millioner innbyggere. Innenfor næringslivets sirkler blir byen ofte kalt "Sør-Indias Manchester". Byen som ligger langs breddene av Noyyal-elven og ved den østre delen av fjellpasset Palghat Gap, er godt kjent for sine mange tekstilfabrikker, ingeniørselskaper, produsenter av bildeler, helsefasiliteter, utdanningsinstitusjoner, behagelig vær, gjestfrie folk og for dens Kongutamilsk (også kjent som Kovaitamilsk). Faktisk er området rundt Coimbatore blant. de mest industrialiserte i delstaten Høydedragene Ooty, Coonnor og Valparai ligger i nærheten av Coimbatore og gir god utsikt over hele byen, noe som trekker mange turister til byen gjennom hele året. Wien internasjonale lufthavn. Wien internasjonale lufthavn (IATA: VIE, ICAO: LOWW) (tysk '), beliggende i Schwechat og 18 kilometer sørvest for Wien sentrum, er den mest trafikkerte og største lufthavnen i Østerrike. Den blir ofte kalt Schwechat etter navnet på byen like ved og dessuten etter elven Schwechat, en sideelv til Donau. Lufthavnen er i stand til å ta imot store flymaskiner som Boeing 747 og Airbus A340. Schwechat er hjemmehavn for Austrian Airlines og dets datterselskaper og for lavprisselskapet Niki. Historie. Lufthavnen ble bygget som militær flyplass i 1938. Deler av lufthavnen tjente som konsentrasjonsleir fra 1944 (KZ-Schwechat II "Santa"), hvor det ble plassert tvangsarbeidere til Ernst Heinkel Flugzeugwerke og bryggeriet Liesing. I 1945 ble anlegget overtatt av britiske styrker. I 1954 ble driftsselskapet etablert, som overtok rollen fra den tidligere flyplassen Wien-Aspern. Den eneste start- og landingsbane på det tidspunktet ble i 1959 forlenget til 3 000 meter. Den andre landingsbanen ble bygget i 1972 med en lengde på 3 600 meter. I 1982 ble lufthavnen tilknyttet Ostautobahn A4. Allerede i tiden før Jernteppets fall var lufthavnen på grunn av Østerrikes nøytralitet et forbindelsesledd til Øst-Europa. Siden østutvidelsen av EU er ikke bare passasjerantallet, men også fraktmengden steget enormt, da lufthavnen er blitt logistisk sentrum for flere virksomheter som betjener det Øst-Europa. Lufthavnen utvikler seg imidlertid i stigende grad til et punkt for langdistansetrafikk. Lufthavnen inngår i et tett samarbeid med lufthavnen i Luqa på Malta. I forbindelse med privatiseringen av lufthavnen i Bratislava i Slovakia, tilbød Wiens Lufthavn som en del av et konsortium å overta Bratislavas lufthavn. Konsortiet vant konkurransen, men etter politisk press fra den nye regjeringen i Slovakia i 2006, besluttet landets konkurransemyndigheter å erklære avtalen for ugyldig. I september 2005 ble det nye kontrolltårnet innviet. Med sine 109 meter var det på byggetidspunktet det høyeste i Europa og det fjerde høyeste i verden (etter Bangkok, Kuala Lumpur og Atlanta). I 2006 ble det videre etablert et treningssenter for piloter for det tyske Lufthansa, som også østerrikske piloter anvender. Terroraksjon i 1985. 27. desember 1985 skjedde et terrorangrep på Wiens lufthavn. Tre terrorister stormet kort etter kl. 9 om morgenen ned den østlige trappen og ned i avgangshallen og kastet tre håndgranater inn i passasjerkøene, som var dannet ved skrankene til et El Al-fly. Deretter skjøt de rundt seg med maskinpistoler. Fire mennesker omkom og 45 ble såret. Blant de døde var en attentatmann. De to øvrige terroristene flyktet, men ble siden tatt av politiet på motorveien. Samtidig utførte en annen terrorgruppe et anslag mot Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn i Roma, hvor flere personer omkom. Terrororganisasjonen Abu Nidal påtok seg ansvaret for begge angrepene. Hendelsen medførte at Østerrikes politi etablerte en egen terrorenhet i lufthavnen. Ulykken i 2000. 12. juli 2000 måtte en Airbus A310 fra Hapag-Lloyd underveis fra Chania til Hannover nødlande i Wiens lufthavn på grunn av brennstoffmangel. Flyets landingsstell kunne etter starten i Chania ikke trekkes opp, men piloten fortsatte flyvningen, og på tross av et økt brennstofforbruk håpte piloten å kunne nå en tysk lufthavn. Flyet kunne imidlertid kun nå Wien, og ca. 12 kilometer før landingsbanen i 4 000 fots høyde stanset motorene. Det lykkes å restarte den ene motoren, men flyet traff bakken 660 meter før landingsbanen og ble kraftig skadet. Enkelte passasjerer kom til skade under landingen. Terminaler. Lufthavnen har tre terminaler, hovedterminalene 1 og 2 og en provisorisk terminal 1A bygget bl.a. for å tilby mer plass for lavprisselskapene. Byggingen av en ny terminal SKYLINK startet i 2006 og ventes ferdig i 2011 eller 2012. Avgangshaller. I avgangshall A (pir øst) ekspederes hovedsakelig utenlandsruter til land utenfor Schengen, mens det gjennom avgangshall B kun ekspederes flyvninger i Schengen-området. Avgangshall C (pir vest) brukes til passasjertrafikk til ulike land, men hovedsakelig til Schengen-området. Passasjerene blir i hall A og C brakt til flyene per buss og embarkeringsbro, mens det fra hall B skjer kun per buss. Trafikkforbindelser. Det kjører også en rekke forskjellige bussforbindelser mellom lufthavnen og Wien: de fleste busser i halvtimesruter. Safir (seilbåt). Safir er en seilbåt med en konstruksjon basert på den tidligere OL-klassen 5.5. Konstruksjon. Skroget er bygd i glassfiber-armert plast i enkellaminat med forsterkninger og dekket er i sandwich. Kjølen er nedbygd og har tolv bunnstokker som gir en veldig kraftig konstruksjon. Kjølen er bly. Båten har doble ror – ett kjølror og ett friliggende ror. Safiren har en brøkdelsrigg med gjennomgående mast. Enkle vinkelrette salingshorn og bakstag gir en veldig trimbar rigg. De fleste båtene har selvslående fokk. Innredningen er ulik mellom de fleste Safirer, da de er selvbygde. Formene for skrog, dekk mm og verktøy for mastprofilen eies av Svenska Safirförbundet. Seilegenskaper. Safiren er fremfor alt en kryssbåt som seiler høyt mot vinden i fart opp til 6,5 knop. På medvind begrenses farten av skroglengden. Maksfart på rolig sjø ligger på omkring 9–10 knop. Det slanke skroget gjør at båten beholder sine fine kryssegenskaper selv når den krenger i likhet med R-båter og Skjærgårdskryssere. Kappseiling. Båtene kappseiles både på bane og på distanse rundt om i Sverige. I flere av de største seilasene i Sverige starter Safirene i egen klasse. Safiren har hatt Svensk mesterskap-status siden 1980. Denne statusen mistet de i 2009, da de ikke klarte å oppdrive nok deltagere. Safiren er kun anerkjent som klassebåt i Sverige. Geografisk spredning. De fleste båtene seiler i Sverige (153 stk.) og Danmark (42 stk.), men en del båter finnes også i Finland, Norge og Tyskland. Bhuj. Bhuj (gujarati:) er en by i Kachchhdistriktet i delstaten Gujarat i India. Den ble grunnlagt av Rao Hamirji i 1510 og ble hovedstad i 1549. Det første Swaminarayan Sampraday-tempelet ble bygget i Bhuj i 1822. I januar 2001 ble byen rammet av et større jordskjelv som forårsaket stor skade. Samferdsel. Bhuj har jernbanelinjer til Ahmedabad, Mumbai og Delhi. Innerikslufthavnen Bhuj lufthavn har daglige flyvinger til Mumbai. Jabalpur. a>s palass i Jabalpur, ca 1865. Jabalpur (hindi) er en by i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Byen er administrasjonssentrum i distriktet og divisjonen med samme navn. Jabalpur er med sine 1 117 200 innbyggere en av Madhya Pradeshs største byer, og var ved folketellinga i 2001 Indias 27. største tettsted. Navnet kommer fra arabisk "jabal" «fjell» og sanskrit "pura" «by». "Jabal" er også rota i navnet på Gibraltar, opprinnelig "Jebel al Tariq" («Tariqs fjell»). Heteronemiidae. Heteronemiidae er en delgruppe av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». Utseende. Lange og tynne, pinnelignende insekter. Antenner og bein er lange og slanke. Levevis. Som andre spøkelsesinsekter er de planteetere som lever på busker og trær, der de er utmerket kamuflert. Utbredelse. Familien har sin hovedutbredelse i Sør- og Mellom-Amerika, men det finnes også noen arter i Nord-Amerika og på Madagaskar. Agathemeridae. Agathemeridae er en delgruppe av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». Familien står ganske for seg selv systematisk sett og blir i dag regnet å utgjøre en underorden for seg. Den omfatter bare én slekt med ganske begrenset utbredelse i Sør-Amerika. Utbredelse. Familien har en begrenset utbredelse i et belte på midten av Sør-Amerika, men finnes ikke i de nordlige eller sørlige delene av kontinentet. Alf Graven. Alf Graven,født 3. juni 1915 på Tynset og død 3. februar 1999 i Helgeroa, var med i Kompani Linge fra starten av. Linge trengte gode skiløpere og Graven ble tatt ut. I tillegg var Graven en dyktig fallskjermjeger. Etter en strabasiøs overfart med skøyte til Skottland gjennomgikk kompaniet trening i diverse øvelser for å drive aktivt motstandsarbeid hjemme i Norge. Her var Graven med i kommandogruppe Grebe der han opererte under dekknavnet «Per». Gruppa gjennomførte en rekke spektakulære aksjoner for å direkte og indirekte ramme okkupasjonsmakten. For sin krigsinnsats ble Alf Graven tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren samt andre nasjonale og internasjonale utmerkelser. Tonje Steinsland. Tonje Steinsland (født 1. mars 1969) er en norsk journalist og programleder. Hun har arbeidet som fjernsynsjournalist siden 1991. Hun startet som programleder for U (NRK) og har siden vært dokumentarist og gravende reporter i Brennpunkt (NRK) og reporter og nestleder i TV 2s «Rikets tilstand». Fra 2004 til 2008 laget Steinsland sin egen samtaleserie, Tonje Steinsland møter... på samme kanal. Tonje Steinsland er i dag (2010) programleder for TV 2 Skole sammen med Ingunn Kyrkjebø. Steinsland har tidligere vært programleder i «Dokument 2». Liste over kriger Uganda har deltatt i. Uganda Olaf Østensen. Olaf Magnus Østensen (født 1950) er en norsk statstjenestemann. Han arbeider i Statens kartverk, der han er leder for enheten Strategisk og Teknologisk Utvikling (STU). Østensen er utdannet matematiker og avla i 1977 hovedfag ved Universitetet i Oslo. Østensen er særlig kjent for sitt arbeidet med tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av kartinformasjon og har gjort en særlig innsats etablering av standarder for geografisk informasjon. Internasjonalt er han leder for komitéen i Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen som har til oppgave å komme fram til internasjonale standarder for geografisk informasjon, ISO/TC 211. Østensen er også leder for det norske Standardiseringsrådet, som fremmer forslag om IKT-standarder for offentlig sektor. Det kongelige hoff kunngjorde 17. november 2009 at kongen har utnevnt Østensen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for samfunnsnyttig virke.» Det ble videre opplyst at det ved beslutning om tildeling er «lagt vesentlig vekt på Østensens pionerarbeid knyttet til nasjonalt standardiseringsarbeide og utvikling av tilgang til offentlig informasjon.» Hotel Park Bergen. Hotel Park Bergen er et hotell i Bergen, beliggende i Harald Hårfagres gate 35 på Nygårdshøyden, like ovenfor sentrum av Bergen. Hotellet består av to historiske bygninger fra 1880 og 1890. Hotellet er medlem av De Historiske Hotel og Spisesteder. Hotellet har en særpreget stil, med en blanding av historiske møbler og antikviteter med elementer av moderne design, og skiller seg derfor fra dagens vanlige kjedehoteller. Hotellets historie. Bergen opplevde en storstilt vekst i perioden 1880 til 1910. I øvre del av Nygårdshøyden, der Hotel Park i dag ligger, ble det bygget en rekke viktorianske villaer og gårder med en stil inspirert av Berlin, København og Stockholm. Desto høyere man kom opp på Nygårdshøyden, desto mer utsmykkede og prangende ble bygningene i mer eksklusive og lysere gateløp. Rundt 1890 var området rundt Nygårsdsparken hovedsakelig bebodd av byens bedrestilte og øvre elite. Hovedhuset er oppført i 1890 og ble oppført som bolig for en av byens finere familier. I 1897 ble huset kjøpt av konsul Conrad Mohr (1849–1926) og var i denne familiens eie helt frem til 1974. Familien Mohr var forøvrig nære omgangsvenner av Edvard Grieg og hans kone Nina. I en lengre periode rundt århundreskiftet var konsul Mohr engasjert i planer sammen med Edvard Grieg om å lansere en konsertsal i Bergen. Dette arbeidet skulle derimot ta lang tid, og først i 1978, lenge etter de to herrers bortgang, sto Bergens konserthus "Grieghallen" ferdig – bygget på nedre deler av Nygård, like nedenfor Hotel Park. I en lang periode var huset i Harald Hårfagresgate hjem for enslige kvinner, drevet gjennom stiftelsen "Agnete Mohrs Minde". Siden 1974 har det vært hotelldrift i bygningen. Familien Klohs overtok hotellet i 1979 og har satt sitt preg på hotellet og har klart å bevare et historisk preg over bygningen både utvendig og inne. Bygningen som ligger på andre siden av gaten ble oppført i 1880 av købmand Eilert Engelsen, som med sin kone, sine 6 barn og diverse tjenestepiker bodde her gjennom lengre tid. I nyere tid var bygget eiet av Universitet i Bergen, og som en naturlig utvidelse av hotelldriften i hovedhuset, overtok familien Klohs dette bygget i 1997. Kandla. Kandla (gujarati) er en by i Kutchdistriktet i delstaten Gujarat i India. Den ligger innerst i Kutchgulfen og er en av de største havnene på vestkysten av India. Kandla vokste frem på 1950-tallet, siden havnebyen Karachi tilfalt Pakistan under Delingen av Britisk India i 1947. I 1998 ble byen rammet av en tropisk syklon. Offisielle kilder oppgav 1000 omkomne, men lokale mener at tallet var nærmere 10 000. Mesteparten av de omkomne var illegale immigranter som jobbet på havneområdet og bodde i slumområder i regionen. Jord og vannovervåking i landbruket. Hobølvassdraget - et av de 13 overvåkningsfeltene i JOVA. Nedbørfeltet til Hobølelva er valgt fordi det representerer en større elv i jordbrukslandskapet, med forholdsvis stor andel jordbruksareal. Skas-Heigre er et kanalisert sidevassdrag til Figgjoelva. Nedbørfeltet ligger i et av de mest jordbruksintensive områdene i Rogaland. Jord og vannovervåking i landbruket ("sic") (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram for jordbruksdominerte nedbørsfelt. Nedbørfeltene som overvåkes representerer ulike jordbruksområder i Norge, med særlig fokus på belastede driftsformer og regioner. JOVA-programmet ble startet opp i 1992 med det formål å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfeltene samt andre relevante kilder. JOVA danner et viktig grunnlag når tiltaksanalyser skal utarbeides. Tiltaksanalysene er meget sentrale i arbeidet med implementering av vannforskriften som oppfølging av EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Krigsdeltagerforbundets hederstegn. Krigsdeltagerforbundets hederstegn er en norsk utmerkelse, som ble tildelt av Krigsdeltagerforbundet. Utmerkelsen er godkjent til bruk på norsk militær uniform og klassifiseres i gruppe 4 «andre norske utmerkelser». Hederstegnet ble innstiftet i 1968. Krigsdeltagerforbundets hederstegn er utformet som et hvitemaljert sirkulært bånd som er brutt nederst, der et opprett sverd i gull er plassert med hjaltet i åpningen av det brutte båndet. Båndet har innskriften «KRIGSDELTAGERFORBUNDET» i gull bokstaver. Klingen av sverdet strekker seg over midtmedaljongen og under båndet slik at spissen stikker opp i overkant av båndet. Midtmedaljongen er svart og uten motiv. Medaljen er opphengt i et blått bånd. Krigsdeltagerforbundet ble etablert 5. mai 1947 for å fremme interessene til og fellesskapet mellom dem som hadde deltatt på norsk side i den andre verdenskrig. Forbundets hederstegn ble tildelt dem som hadde ytt særlig viktige bidrag til organisasjonen og dens sak. Kong Harald er tildelt Krigsdeltagerforbundets hederstegn. Purmo. Purmo er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Kommunen var enspråklig svensk med 96,8 % svensktalende i 1960. Den 1. januar 1977 ble kommunene Esse og Purmo slått sammen med Pedersöre. Bygden Purmo i Pedersöre har nå innbyggere (2009). "Lostenen" i "Överpurmo" er en flyttblokk som er 16 m høy. Steinen ble fredet i 1937. VIPS. VIPS - Varsling Innen PlanteSkadegjørerer er et samarbeid mellom Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning. Tjenesten gir oversiktskart over registrerte angrep av skadegjørere. Gibraltarsk pund. Gibraltarsk pund er valutaen i Gibraltar. Den er direkte konvertibel med britiske pund. 1 gibraltarsk pund deles i 100 pence "(entallsform: penny)". I 1898 ble britiske pund innført som eneste, gyldige valuta i Gibraltar. Siden 1927 har gibraltarske myndigheter trykket egne sedler. Siden 1988 har de også laget egne mynter. Det britiske parlamentets "The Currency Notes Act" i 1934 ga gibraltarske myndigheter offisielt retten til å trykke egne sedler, og garanterer også for disse sedlene ved at en fast vekslingskurs på én til én mot britiske pund ble slått fast. Gibraltarske pund kan ikke lovlig brukes i Storbritannia. I Gibraltar kan derimot britiske pund benyttes de fleste steder, basert på sedvane. De gibraltarske myntene har samme verdier, størrelser og metalltyper som sine britiske motstykker, men har eget design. Det samme gjelder sedlene. Kakskerta. Kakskerta er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Kakskerta var en finskspråklig kommune. Kakskerta ble slått sammen med Åbo i 1968 og er nå en bydel i Åbo. Kakskerta bydel består i hovedsak av øyene "Kakskerta" og "Satava" som ligger sør for sentrum av byen. På Kakskerta ligger herregården "Brinkhall" fra 1793 Europeisk langbanemesterskap i svømming 2006. Det Europeiske langbanemestereskapet i svømming 2006 ble avholdt i byen Budapest i Ungarn, fra 26. juli – 6. august 2006. Det ble konkurrert i grenene svømming, stuping, synkronsvømming og svømming i åpent vann. Eksterne lenker. 2006 Hessens fortjenstorden. Hessens fortjenstorden (tysk: "Hessischer Verdienstorden") er en tysk orden, som tildeles av ministerpresidenten i Hessen for fremragende innsats for stat og befolkning i delstaten. Den ble innstiftet 1. desember 1989. Hessens fortjenstorden er delstatens fornemste utmerkelse. Inndeling. Ordenen hadde opprinnelig én klasse, men ble i 1998 delt i to. Etter dette er Hessens fortjenstorden inndelt i to grader, der den øverste bare betegnes "Hessens fortjenstorden" ("Hessischer Verdienstorden") og den nedre "Hessens fortjenstorden i bånd" ("Hessischer Verdienstorden am Bande"). Insignier. Hessens fortjenstorden består av et hvitemaljert gullkors med hakk i korsendene. Midtmedaljongen er i rød emalje og bærer Hessens løve i gull med skraveringer som indikerer de egentlige heraldiske farger. Korset og medaljongen er satt på en åttetagget stjerne i gull. Ordenstegnet er identisk for begge grader, men er større for øvre grad enn for den lavere. Ordensbåndet er blått. Ordenstegnet for den høyere grad er opphengt i et bånd til å bære om halsen for menn og i en stor sløyfe til å bære ved skulderen for kvinner. For den lavere klasse er ordenstegnet for menn opphengt i et bånd til å bære på brystet, mens det for kvinner er opphengt i en mindre sløyfe. Tildeling. Det er satt begrensninger på antallet tildelinger. Antallet tildelinger i øvre grad kan maksimalt være 800 og antallet i nedre grad 2000. Delstaten Hessens ministerpresident blir automatisk innehaver av ordenen. Turistkart. Et turistkart er et kart tilrettelagt for turister som kommer på besøk til en gitt by eller et område. Kartet er ikke bestandig bygget opp etter de ellers så strenge kartografiske reglene som andre kart, men gater, plasser, hus og severdigheter er gitt vesentlig markering. Siden turistkart ofte er gratis, vil for eksempel hoteller, restauranter, bensinstasjoner e.l. bidra som sponsorer, og deres bedrifter avmerkes på turistkartet. De fleste større byer har turistkart utgitt av lokale turistbyråer, der også stoppesteder og linjer for kommunikasjon som buss, båt og bane er avmerket. Siden slike kart ofte benyttes som hjelpemiddel for gående turister er målestokken på kartet tilpasset dette. Byens egen størrelse er likevel mer avgjørende for kartets målestokk; siden man kan greie seg med et mye mindre kart for Tønsberg enn for Tokyo. Det er derfor vanlig at større byer har oversiktskart over hele byen på kartets ene side, mens de mest interessante kartutsnittene finnes på kartets andre side. Hvis kartet baserer seg på de standarder som benyttes for mer nøyaktige kart, kan turistkartet omtales som et bykart. Globe Asimi. Globe Asimi var det oljetanker som forårsaket det hittil største oljesølet i Østersjøen. Utslippet var på 16 000 tonn og skjedde utenfor Klaipeda, Litauen 1981. Referanser. http://www.greenpeace.se/esperanza/pdf/Farlig_trafikk.pdf Nykarleby landkommune. Nykarleby landkommune (svensk: "Nykarleby landskommun", finsk: "Uudenkaarlepyyn maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Flertallet av befolkningen i Nykarleby landkommune var svenskspråklig (91,7 % svensktalende i 1960). Kommunene Jeppo, Munsala og Nykarleby landkommune ble slått sammen med bykommunen Nykarleby i 1975. «Castor». «Castor» var et dampbarkskip som forsvant sporløst under Kapp Farvel med hele besetningen på 20 mann og fem passasjerer på hjemreisen fra Julianehåb til København. Skipet avgikk fra Julianehåb 7. oktober og ble sist sett ut for Nanortalik i oktober 1896. Først trodde man at skipet hadde overvintret i Grønland. «Castor» var et eldre fartøy bygget av eik og furu i 1886 av O.M. Olsen i Sandefjord. Det ble solgt av S Oceana i 1896 til Den Kongelige Grønlandske Handel som erstatning for «Hvitebjørnen». Skipet var et dampbarkskip, dvs med seil og dampmaskin. Operasjon Hot Winter. Operasjon Hot Winter, også kjent som "Operasjon Warm Winter" (Heb: מבצע חורף חם‎, Mivtza Horef Ham) var en av IDFs militære kampanjer på Gaza-stripen i 2008. Operasjonen ble begrunnet som et svar på at Hamas hadde skutt Qassam-raketter inn i Israel. Minst 112 palestinere og tre israelere ble drept, og mer enn 150 palestinere og syv israelere ble skadet. Bakgrunn. Israel begrunnet angrepet med at det ble skutt Qassam-raketter over til Israel. Denne rakettbeskytningen må også sees i lys av den omfattende blokaden som Israel hadde utsatt Gaza for over en lengre periode. Stridighetene er en del av Midtøstenkonflikten. Resultat/Reaksjoner. Det ble gjort omfattende skader i Gaza. Åtte bistandsorganisasjoner og menneskerettighetsgrupper offentliggjorde den 6. mars 2008 en rapport, der det ble slått fast at situasjonen for Gazas 1,4 millioner innbyggere var verre enn noen gang siden Israel okkuperte området i 1967. Israel fikk mye kritikk av omverdenen for det som ble beskrevet som «overdreven bruk av makt». USAs regjering beskrev Israels angrep som et selvforsvar. Det kom til flere trefninger mellom partene etter at Israel avsluttet operasjonen den 3. mars. En gjensidig våpenhvile med seks måneders varighet ble først undertegnet den 19. juni. Den 4. november kom det til brudd på våpenhvilen da Israelske soldater beveget seg inn på Gazas territorium. Den 18. november gjeninnførte Israel blokaden av Gaza. Dagen etter kunngjorde Hamas at våpenhvilen var over og gjenopptok angrepene på Israel. Holocaust-uttalelsen. Det vakte internasjonal oppsikt da Israels viseforsvarsminister, Matan Vilnai, gikk ut å sa at palestinerne framprovoserer et «Holocaust» med sine rakettbeskytninger. Se også. Liste over kriger Israel har deltatt i Ajmer. Ajmer (hindi:) er en by i distriktet med samme navn i delstaten Rajasthan i India. Ajmer var under britisk styre del av provinsen Ajmer-Merwara. Etter at India ble uavhengig ble denne provinsen delstat kalt Ajmer. 1. november 1956 ble denne delstaten slått sammen med Rajasthan. Sufi-helgenen Moinuddin Chishtis dargah (grav/pilegrimsmål) ligger i Ajmer. Historie. Ajmer ble grunnlagt i andre halvdel av 600-tallet av Chauhan-dynastiet. Chauhan-dynastiet forsatte å regjere området rundt Ajmer på tross av gjentatte tyrkiske invasjoner inn i resten av India. Fra 1193 var Ajmer vasall av Delhisultanatet, frem til det ble erobret av herskeren av Mewar i 1365. Ajmer ble da en kilde til konflikt mellom Mewar og Marwar og Ajmer ble erobret av Marwar i 1532. I 1559 ble Ajmer overtatt av Mogulriket, som beholdt kontrollen over Ajmer til det ble avstått til Marathariket i 1770. Marathariket solgte Ajmer til det britiske Ostindiske kompaniet i 1818. Frem til selvstendigheten i 1947 ble Ajmer styrt av Generalguvernørens agent i Rajputana. Geografi. Ajmer ligger i hjertet av delstaten Rajasthan ved foten av Aravallifjellene. Den kunstige innsjøen Anasagar ligger nord for byen. Samferdsel. Ajmer er et viktig jernbaneknutepunkt med bredsporlinjer til Jaipur, Marwar, Ahmedabad og Mumbai og en metersporlinje (under ombygging til bredspor) til Udaipur. Utdannelse. Mayo College, grunnlagt av den britiske raj i 1870 for å utdanne barna til adelen i Rajputana etter britisk standard, ligger i Ajmer. Aurangabad (Maharashtra). Aurangabad (marathi:, urdu:) er en by i det indiske distriktet Aurangabad i delstaten Maharashtra. Byens navn betyr «bygget av tronen», og er oppkalt etter den mogulske keiseren Aurangzeb. Den er en turistby omringet av mange historiske monumenter, inkludert Ajantahulene og Ellorahulene som er på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Det samme gjelder Bibi Ka Maqbara. Aurangabad er administrasjonssentrum i Aurangabad divisjon eller Marathwadaregionen, og blir betraktet som en «by av porter». Disse kan man ikke å unngå å legge merke til når man tar en kjøretur gjennom byen. Aurangabad er også en av de raskestvoksende byene i verden. Byen ligger sentralt i delstaten Maharashtra i en gjennomsnittlig høyde av 513 moh., et stykke fra Indias vestkyst. Ved folketellingen i 2001 hadde byen 872 667 innbyggere, men et estimat fra 2009 sier at det bor 1 167 649 mennesker i Aurangabad. Arealet er rundt 200 km². Fra 1724 til 1763 var Aurangabad hovedstad i staten Hyderabad. Europeisk langbanemesterskap i svømming 2004. Det Europeiske langbanemesterskapet i svømming 2004 ble avholdt i Madrid i Spania fra 5. – 16. mai. Det ble konkurrert i grenene svømming, stuping, synkronsvømming og svømming i åpent vann. Siden mesterskapet ble arrangert mindre enn tre måneder før sommer-OL i Athen i Hellas, var det noen av deltakerene som brukte mesterskapet som kvalifisering til OL. Resultater damer. 2004 The League. "The League" er en sitcom som hadde premiere på FX den 29. oktober 2009. Serien er en komedie om en fantasy football-liga. FX annonserte at de skulle omgjøre The League i en andre sesong på 13 episoder, som begynner sommeren 2010. Øystein Løseth. Øystein Løseth (født 1958) er en norsk forretningsmann. Han ble i 2010 konsernsjef for det svenske Vattenfall AB. Han hadde tidligere jobbet for Statoil, Naturkraft, Statkraft og Vattenfalls nederlandske datterselskap Nuon. Louis Tussaud's Wax Museum. Louis Tussaud's Wax Museum var et museum med voksfigurer i København og lå ved siden av Tivoli. Museet ble opprettet i det tidligere kunstindustrimuseum i 1974 som en del av en mindre britiske kjede. Louis Tussaud's Wax Museum var grunnlagt av Louis Tussaud – oldebarn av Marie Tussaud som startet Madame Tussaud's. Kjedens første filial lå i Blackpool, England. I august 2007 ble filialen i København nedlagt. Solapur. Solapur eller Sholapur (marathi:) er en by og et kommunestyre i sørvestre Maharashtra i India, nær grensen til delstaten Karnataka. Det er administrasjonssentrum for Solapur distrikt. Solapur er en av fire distrikter som utgjør regionen Vest-Maharashtra (de tre andre distriktene er Satara, Kolhapur og Sangli). Arealmessig er det er det fjerde største distriktet i Maharashtra (bak Ahmednagar, Pune og Nagpur og befolkningsmessig havner distriktet på syvende plass i delstaten. Solapur er en møteplass for marathi-, telugu- og kannadakulturer. Det er et viktig jernbaneknutepunkt for Indias sentrale jernbane. Byen har små og middels store industrier, og har vært et ledende senter for ullfabrikker og elektriske vevstoler. I nyere tid har fabrikkene imidlertid funnet veien til andre steder i landet. Sengetøy laget i Solapur (såkalte "chaddara") med deres nye design og gode holdbarhet har gjort byen kjent. Byens hovedguddom er Shri Siddheshwar. Nandidhwaj-prosesjonen på Makar Sankranti marked blir hvert år besøkt av millioner tilhengere. Solapur er et transportknutepunkt som forbinder Maharashtra, Andhra Pradesh og Tamil Nadu. Det finnes gode tog- og veiforbindelser til store distrikter og byer. Akkalkot er området til Akkalkot Swami Maharaj Math, og blir årlig besøkt av et stort antall mennesker fra Maharashtra og nærliggende Karnataka. Et årlig marked blir også holdt i januar, hvor en stor folkemengde kommer fra forskjellige deler av landet. Dette markedet blir kalt Gadda i dialektspråk. Ved folketellingen i 2001 hadde byen et folketall på 873 037, fordelt over et område på nesten 150 km². Solapur ligger gjennomsnittlig 457 moh. Annis Pølsemakeri. Anni's Pølsemakeri AS er en kjøttprodusent fra Ringebu i Oppland. De kaller seg fylkets eneste spesialiserte slakterforretning. Bedriften er spesielt kjent for sine kjøttpølseprodukter og sine skinker tilberedt ut fra lokale tradisjoner. Pølsemakeriet ble etablert i 2000 av innehaver Anni Kirstine Byskov. Utsalget ligger midt i Ringebu sentrum og tilbyr en rekker kjøttprodukter, i tillegg har de egen avdeling for catering. Forretningen er den del av et nasjonalt slaktersamarbeid, som går under navnet "Angusbutikkene". I 2005 vant de for sitt produkt innen kategori for urøkt spekeskinke. Skinkenes fremstilling er basert på lokale mattradisjoner, og ble stemplet «Favoritt både blant norske forbrukere og norske kokker». Selskapet har også gjort seg bemerket med en rekke utmerkelser fra Kjøttbransjens landsforbunds norgesmesterskap, med 4 gull, 2 sølv og 4 bronse, hovedsakelig for sine pølseprodukter. Annis pølsemakeri sysselsetter ca. 7 årsverk. Anni Kirstine Byskov. Innehaver Byskov (f. 1961) har bakgrunn som kjøttskjærer fra Danmark, og tok seg arbeid i bedriften Leiv Vidar på Hønefoss, før hun etablerte eget pølsemakeri i Ringebu. Anni Byskov er også tidligere Nordisk mester i kjøttskjæring, sølvvinner i det første Norgesmesterskapet (1995), og har deltatt i Europeisk Mesterskap (1996) for Norge sammen med Espen, der de endte på 6. plass. Jurij Prilukov. Jurij Aleksandrovitsj Prilukov (russisk: Юрий Александрович Прилуков; født 14. juni 1984 i Jekaterinburg) er en russisk svømmer med langdistanse frisvømming som spesialitet. Prikulov har vunnet elleve VM-medaljer, fordelt på seks gull, fire sølv og en bronse. Han har også nitten EM-medaljer, fordelt på fjorten er gull og fem sølv. I tillegg har han seks gull og en sølv fra Sommeruniversiaden. Verdenscupen i langrenn 2009/10. Verdenscupen i langrenn 2009/10 startet på Beitostølen den 21. november 2009 og ble avsluttet i Falun 21. mars 2010. Eksterne lenker. 10 Aurangabad. Aurangabad er navnet på flere steder i India. Kong Olav Vs 100-årsmedalje. Kong Olav Vs 100-årsmedalje er en medalje som ble innstiftet til minne om hundreåret for kong Olav Vs fødsel (1903). Hundreårsminnet ble feiret 2. juli 2003. Medaljen rangerer som nummer 37 i rekken av offisielle norske utmerkelser. Utførelse. Medaljen er i sølv og bærer på advers kong Olavs venstrevendte portrett. Kongen er avbildet uten krone. Portrettet er omgitt av omskriften «OLAV • V • NORGES • KONGE •». Revers viser kongens monogram. Medaljongen har en kongekrone på toppen. Medaljen er opphengt i et rødt bånd ved hjelp av to rette strenger, som har en sølvspenne med innskriften «1903–2003». Medaljens utforming er i hovedsak lik Kong Olav Vs minnemedalje og Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982, men medaljene er utstyrt med båndspenne med forskjellige innskrifter. «Hertha». Briggen «Hertha» ble bygget i 1862 i på verftet i Drammen. Tonnasje 152 cl og mål 100 - 26 - 16. Skipet var hjemmehørende i Stavanger 1862-1876 og fra 1876 i Drammen. Skipet utgikk ca 1880 med ukjent skjebne. Skipsførere var O. Housken fra 1862. I 1869 overtok kaptein John Johannessen fra Stavanger og var skipsfører til 1876 ihht hans egen dagbok. Skipets ferder i hans tid som kaptein er beskrevet nærmere i dagboken som ikke er publisert. Skipet var eid av C.E. Bulch i 1867, Ploug & Sundt før 1876, A.M. Fylpaa fra 1876. Valentina Artemjeva. Valentina Artemjeva (født 8. desember 1986) er en russisk svømmer og regjerende europamester på 50 og 100 m brystsvømming. Gwalior. Gwalior (hindi,; marathi) er en by i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Den ligger 122 km sør for Agra. Byen har industri som lager blant annet bomull, garn, fargestoffer og kjemikalier. Den har også et universitet som åpna i 1964. Gwalior har en strategisk beliggenhet i Gird-regionen i Nord-India, og byens fort har fungert som hovedsete for flere av Nord-Indias historiske kongedømmer. Gwalior er administrasjonssentrum for distriktet og divisjonen med samme navn. I folketellinga i 2001 hadde Gwalior 826 919 innbyggere. 54 % var menn og 46 % kvinner. Lesekyndigheten ligger på 70 %, hvilket er høyere enn det nasjonale gjennomsnittet på 59,5 %; 76 % av menn kan lese, og 63 % av kvinner. 13 % av befolkninga er under 6 år. So Free. "So Free" er debutalbumet til Kim Rune Hagen. Albumet ble utgitt av plateselskapet Bluestown Records 16. november 2009 med katalognummer BTR 1023, og ble produsert av Njål Frode Lie. Vera Lischka. Vera Lischka (født 1. mai 1977 i Linz) er en tidligere østerriksk svømmer som deltok under Sommer-OL 1996 i Atlanta, Georgia. Under kortbane-EM i svømming 1996 vant hun gullmedalje på 50 m brystsvømming. Hun har også vunnet tretten nasjonale mesterskap. Etter svømmekarrieren studerte Lischka journalistikk. Siden 27. oktober 2003 har hun vært i Landtag i Oberösterreich for SPÖ. Bluestown Records. Bluestown Records er et bluesrelatert plateselskap med base på Notodden. I katalogen har de band og artister som Notodden Blues Band, Spoonful of Blues, Rita Engerdalen, Jeremy Spencer, Kåre Virud og Kim Rune Hagen Forliset ved Lítla Dímun. «Casper» i eller før 1918. Anton Jakobsen med familie etter forliset. Forliset ved Lítla Dímun var da den danske skonnerten «Casper» forliste ved Lítla Dímun den 1. november 1918. Lítla Dímun er den minste og eneste ubebodde av Færøyene, og regnes som et av verdens mest utilgjengelige steder. Toppen av Lítla Dímun ligger over 400 meter over havet. Nesten døde av kulde og sult ble mannskapet på seks reddet av en båt fra Tvøroyri på Suðuroy, søndagskvelden 17. november 1918. Historien ble fortalt på TV-programmet "Tore på sporet" på NRK i 1997. __NOTOC__ Forliset. «Casper» var en dansk skonnert med et mannskap på seks, herunder de tre nordmennene Anton Jakobsen, Alf Larsen og Hjalmar Ingebrigtsen. Skipper var en 62 år gammel danske. I september 1918 seilte båten ut fra Ibiza i Spania, fullastet med salt, med kurs for Færøyene. Seilasen blir særdeles stormfull, og «Casper» når først farvannene rundt Færøyene to måneder senere. Også da kom båten ut for storm, og like utenfor Lítla Dímun måtte den gi tapt for de høye bølgene. Anton Jakobsen, da 21 år gammel, fra Lavangen i Troms, klarte å svømme i land på Lítla Dímun med en line om livet. Resten av mannskapet klarte ved hjelp av linen også å komme seg i land. Kort tid senere sank «Casper» fullstendig. Overlevelse. Mennene fant en klippeavsats med en liten hule, hvor de søkte ly for vær og vind. De hadde ingen proviant, lite klær, og skipperen var stygt kvestet. De gjorde et forsøk på å redde et par kasser fra båten, men forgjeves. Forsøket gjorde allikevel at mennene ble stadig dristigere med å ferdes rundt på klippene. Omtrent halvveis oppe på klippeøya fant de en liten hytte med fyrstikker, ildsted og brensel og litt tran til en lampe. Dette var en hytte som saueeierne i Hvalba brukte da de var på øya for å sanke sauene sine der. Mennene klarte å fange to av sauene og en syk sjøfugl mens de enda hadde krefter igjen. Mot slutten hadde de så lite mat at de til og med spiste innholdet i sauehornene for å ha noe å spise, eller i det minste for å ha noe å tygge på. Den syttende dagen tok de det siste av treverket de hadde, laget et bål, og lempet så dette utenfor kanten. Dette skapte et lys som ble sett av fiskere fra Hvalba. Fiskerne fortalte om dette da de kom i havn, og en båt dro ut fra Tvøroyri for å undersøke saken. Mennene ble reddet og ankom Tvøroyri like over midnatt. Etterspill. Etter redningen dro mennene til hver sin kant. Hjalmar Ingebrigten ble imidlertid værende på Færøyene, og stiftet familie i Vestmanna. Anton Jakobsen ble tildelt et gullur fra Danmarks regjering samt Carnegie-medaljen, stiftet familie i Harstad, men døde allerede i 1935 i en gruveulykke på Svalbard. Jakobsens yngste sønn, Jakob Jakobsen, var da syv år gammel. Jakob Jakobsen dro til Færøyene sammen med Tore Strømøy i "Tore på sporet" i 1997, og møtte da Hjalmar Ingebrigtsens sønn, Edvard Ingebrigtsen. Islehamfunnet. Islehamfunnet er et arkeologisk depotfunn fra bronsealderen med mer enn 6 500 stykker av bearbeidet og ubearbeidet bronse som ble funnet i 1959 i Isleham i nærheten av Ely i det engelske grevskapet Cambridgeshire av William «Bill» Houghton og hans bror Arthur. Forrådet var det største samlingen av kulturgjenstander fra bronsealderen som er avdekket i England og samtidig en av de fineste. Det består i enkelhet av sverd, spydhoder, pilspisser, økser, kniver, dolker, rustning, dekorativt utstyr (særskilt for hester) og mange fragmenter av bronsebiter. Alt er datert fra den såkalte Wilburton-Wallington-fasen i sen engelsk bronsealder (rundt 1000 f.Kr.). Sverdene har huller hvor nagler eller stifter holdt trehåndtakene på plass. Den meste av objektene har blitt overdratt til St Edmundsbury Borough Council Heritage Service, noen av dem er utstilt i «Saxon Village» («Den angelsaksiske landsbyen») i West Stow som ligger nord Bury St. Edmunds, mens resten befinner seg det arkeologiske og antropologiske museum til Universitet i Cambridge. I sin bok "Where Troy Once Stood" (1991) av nederlenderen Iman Wilkens, en bok som er totalt avvist av den akademiske verden, benyttes dette kulturfunnet som argument for at Trojakrigen ble utkjempet i England, og at Gog Magog Downs, en rekke kalksteinsåser som strekker seg sørøst fra Cambridge, er byen Troja. Sylvia Gerasch. Sylvia Gerasch (født 16. mars 1969 i Cottbus) er en tidligere svømmer som konkurrerte for Øst-Tyskland og Tyskland. I 1983 deltok hun for første gang, i en alder av 16, i langbane-EM i Roma, og tok sølvmedalje på 100 og 200 m brystsvømming for Øst-Tyskland. To år senere vant hun gullmedalje på 100 m bryst under langbane-EM i Sofia. I tillegg har hun, som østtysk svømmer, to gullmedaljer fra langbane-VM i 1986, i Madrid og en bronsemedalje fra 1987. I tillegg har hun fem gullmedaljer og to sølvmedaljer for Tyskland. Fykologi. Fykologi er læren om alger. En som forsker på alger kalles en fykolog. Ordet kommer fra gresk "fykos" (alge, sjøgress, tang) og "logos" (lære). Fykologi er et fagområde innenfor biologi, og regnes ofte som en undergren av botanikken. Jóannes Christiansen. Jóannes Christiansen er en færøysk lokalpolitiker. Han var borgermester i Fugloyar kommuna fra 1980-årene og frem til 1. januar 1997, da han gikk av som kommunestyremedlem og ble etterfulgt av Hans S. Hansen som borgermester. Christiansen har vært ansvarlig for postsorteringen på Fugloy siden 1. juli 1997. Han har på nytt vært kommunestyremedlem siden 1. januar 2001. Louise Karlsson. Louise Karlsson (født 26. april 1974 i Uddevalla) er en svensk svømmer. Karlsson debuterte 14 år gammel på det svenske landslaget i og deltok i de sommer-OL 1992 i Barcelona og sommer-OL 1996 i Atlanta, Gerogia. I Atlanta gikk hun til finale på 200 m medley og endte på åttende plass. Hun satte verdensrekord på 100 m medley på kortbane i 1997 med tiden 1.01,03. Hun vant også et gull ved kortbane-VM 1997 på 200 meter medley. Hun har svensk rekord i antall gull i svenske mesterskap ved samme konkurranse i 1992: 6 individuelle og 3 i stafett, sammenlagt ni stykker. Karlsson deltok i den andre svenske sesongen av TV-programmet Mesternes Mester på SVT og gikk der til den endelige finalen, som bestod av tre personer, og der plasserte hun seg på tredje plass. Hun har også medvirket i Gladiatorerna, Superstars og Fangene på fortet. Grei Kafé. Grei Kafé er et bevertningssted i Skippergata 3 i Oslo som har vært i kontinuerlig drift siden 1837. Da slo Peter Svendsen Bekkevold med familie seg ned i Christiania som traktør og småhandler og drev bevertningssted i Skippergata 3. Stedet har sin plass i norsk litteraturhistorie fordi Henrik Wergeland fant sin tilkommende, Amalie Sofie der. Wergeland fikk lov å sette inn årer og seil hos Bekkevolds mens han tjenestegjorde som annenamanuensis ved Universitetsbiblioteket som den gang lå ved Christiania gamle torv. Han kom innom før han gikk på arbeid, og hentet sakene ved arbeidstidas slutt for å ro eller seile over Bjørvika til hytta si i Grønlia under Ekebergåsen. Henrik Wergeland bodde i Grønlia fra mai-juni 1838 til han solgte stedet i april året etter. I dag heter Bekkevolds skjenkestue Grei Kafé og har blir drevet av en norsk-pakistaner siden 1977. Oppunder en takbjelke ble det sist på 1900-tallet plassert en åre til minne om at Henrik Wergeland fikk lov å sette inn årer og seil hos Bekkevold mens han var på arbeid på Universitetsbiblioteket. I lokalet finner man også bilder av Henrik og Amalie ved siden av idoler som Marilyn Monroe og Elvis Presley. Bygningen ble oppført i empire-stil i 1837 og står på Byantikvarens gule liste. Sveits under Vinter-OL 1980. Sveits under Vinter-OL 1980. Førtifire sportsutøvere, trettitre menn og elleve kvinner, fra Sveits deltok i ni sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, hurtigløp på skøyter og skiskyting under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Sveits kom på tiende plass med en gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Alpinisten Marie-Therese Nadig var flaggbærer under åpningsseremonien. Bhavnagar. Bhavnagar (gujarati:, hindi:, Bhāvnagar) er en by på Kathiawar-halvøya i den indiske delstaten Gujarat. Byen ble grunnlagt og oppkalt etter Bhavsinhji Gohil (1703-64 e.kr.) som også var byens hersker. Byen var hovedstad i staten og fyrstedømmet med samme navn fram til den ble en del av India i 1948. Byen er i dag distriktshovedstad i distriktet Bhavnagar, og er den sjette største byen i Gujarat. Den er også den tredje største byen i regionen Saurashtra. Den regnes også som den kulturelle hovedstaden i Saurashtra. Historie. Gohil Rajputs av Surya Vanshi klanen, sto overfor problemer og stor konkurranse i Marwar, noe som fikk han til å flytte ned til kysten av Gujarat rundt 1260 e.kr. og etablerte tre hovedsteder – Sejakpur, Umrala og Sihor (da kjent som Sirohi). I 1822-1823, ble Sihor angrepet av Khanthaji Kadani og Pilaji Gaekwad, men ble slått tilbake av Bhavsinhji Gohil. Etter å ha lidd store tap under slaget, innså han svakheten ved plasseringen av Sihor. I 1823, grunnla han en ny by ved landsbyen Vadva 20 kilometer unna Sihor, og kalte den Bhavnagar. Det var en nøye planlagt strategisk plassering med gode muligheter for handel via havnen. Byen ble naturlig nok også hovedstad i landet med samme navn. Bhavnagar var senere en selvstendig stat fram til 1947 da India ble selvstendig, og Bhavnagar ble da en del av India. Geografi og klima. Bhavnagar er en kystby som ligger på sør-østkysten av den indiske halvøya Kathiawar, ved Khambhatbukta. Byen ligger i snitt 24moh, og omfatter et totalt areal på 53,30km². Klima. Bhavnagar har et tropisk vått og tørt klima med varme, tørre somre fra mars til midten av juni og med den påfølgende våte monsunsesongen fra midten av juni til oktober hvor den i snitt mottar 550mm nedbør. Fra november til februar, er det mildt med en gjennomsnittstemperatur på rundt 20 ° C og lav luftfuktighet. Grunnet nærhet til havet, er det gjevnt over litt fuktig året rundt. Demografi. I følge indias folketelling fra 2001, hadde Bhavnagar 510 958 hvorav menn utgjorde 52% mens kvinner utgjorde 48% av befolkningen. Om lag 77% av mennene kan lese og skrive mens kun 66% av kvinnene kan lese og skrive. 13% av befolkningen er under 6år. Schwechat (elv). Schwechat er en 62 kilometer lang elv som ligger øst i den østerrikske delstaten Niederösterreich. Elvens kilde er ved Schöpfl på 893 meters høyde i Wienerwald. Fra kilden renner elven østover til den like før Alland får sitt navn. Kildeelvenes navn er "Großkrottenbach", "Riesenbach", "Lammeraubach", "Kleinkrottenbach", "Agsbach" og "Hainbach" (regnet fra sør mot nord med klokken). Samtlige kildeelver flyter sammen ved Klausen-Leopoldsdorf hvor de danner elven Schwechat. Navnet kommer av det tyske ordet "swechant" som betyr "den stinkende". Egentlig er dette navnet kun treffende fra Baden hvor svolvelholdige kilder munner ut i elven. Gjennom Helenental renner den over Baden, der den også blir benyttet industrielt i det såkalte Wienbekkenet. I Achau munner Mödlingbach i Schwechat og tilslutt forener elven seg med Liesing, den vannrike Triesting og den lille elven Kalter Gang i Schwechat (by). Øst for Mannswörth ved Schwechat munner den ut i Donau, hvor den renner ut i en gammel donauarm, det såkalte "Zieglerwasser". Schwechat er også et lokalt navn på Wien internasjonale lufthavn som ligger få kilometer fra munningen i Donau. Brigitte Becue. Brigitte Becue (født 18. september 1972 i Oostende) er en tidligere belgisk svømmer som deltok, for Belgia under sommer-OL 1988, 1992, 1996 og 2000. I 1989 vant hun sølvmedalje på 200 m brystsvømming under langbane-EM i Bonn, Vest-Tyskland. Under langbane-EM i Wien i 1995 vant hun to gullmedaler og en sølvmedalje. Hun har to ganger blitt utnevnt til "Årets idrettskvinne i Belgia" (1994 og 1995). Sverige under Vinter-OL 1980. Sverige under Vinter-OL 1980. Sekstien sportsutøvere, førtini menn og tolv kvinner, fra Sverige deltok i ni sporter, aking, alpint, bobsleigh, langrenn, hurtigløp på skøyter, kunstløp, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Sverige kom på femteplass med tre gull- og en bronsemedalje. Langrennsløperen Eva Olsson var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Sør-Korea under Vinter-OL 1980. Sør-Korea under Vinter-OL 1980. Ti sportsutøvere, seks mann og fire kvinner, fra Sør-Korea deltok i fire sporter, alpint, hurtigløp på skøyter, kunstløp og langrenn under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Sør-Korea, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en fjortendeplass på 500 meter skøyter for damer. Nysosialisme. Nysosialisme er en retning innenfor sosialismen som satser på å omdanne det kapitalistiske samfunnet gradvis til et bedre samfunn, slik at reformenes sum er sosialisme. En revolusjon er uønsket, fordi den innebærer maktmisbruk og brudd på lovene. Den er også umulig siden flertallet ikke ønsker noen revolusjon og fordi kapitalismen har vist seg å være en stabil samfunnsform som ikke kan endres brått. Dette skal derimot gjøres ved bruk av det parlamentariske system, hvor reformer skal gjennomføres med vedtak av flertallet i den eksisterende folkevalgte forsamling, som forøvrig også er tenkt å danne grunnlaget for det politiske systemet i det nysosialistiske samfunnet. Satsingen på parlamentarisk arbeid går sammen med en legalistisk holdning, dvs. en oppfatning om at forandringer av samfunnet bør skje i samsvar med de eksisterende lover og regler eller ved å endre dem slik det rådende politiske systemet foreskriver. Nysosialismen er ofte knyttet til reformisme, statssosialisme og den revisjonistiske sosialismen (sosialdemokrati) som praktisk politikk, hvor grunntanken er frihet, rettferdighet og sosial utjevning der statlige ordninger garanterer det enkelte samfunnsmedlemmets trygghet for liv, helse og velferd. Nysosialismen forutsetter statlige inngrep i den kapitalistiske økonomien for blant annet å fordele godene. Anne Poleska. Anne Poleska (født 20. februar 1980 i Krefeld, Nordrhein-Westfalen) er en tysk svømmer som under Sommer-OL 2004 i Athen vant bronsemedalje på 200 m brystsvømming. Hun deltok også under Sommer-OL 2000 og 2008. Poleska har også fem gullmedaljer fra europeiske kortbanemesterskap. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1980. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1980. Førtien sportsutøvere, trettifire menn og sju kvinner, fra Tsjekkoslovakia deltok i sju sporter, aking, alpint, kunstløp, ishockey, langrenn, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Tsjekkoslovakia kom på delt syttendeplass med en bronsemedalje. Ishockeyspilleren Bohuslav Ebermann var Tsjekkoslovakias flaggbærer under åpningsseremonien. Ungarn under Vinter-OL 1980. Ungarn under Vinter-OL 1980. To sportsutøver, én mann og én kvinne, fra Ungarn deltok i kunstløp under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Ungarn kom på delt femtendeplass med en sølvmedalje. Kunstløperen András Sallay var Ungarns flaggbærer under åpningsseremonien. Mirna Jukić. Mirna Jukić (født 9. april 1985 i Novi Sad, Jugoslavia) er en østerriksk svømmer av kroatisk opprinnesle, som under sommer-OL 2008 tok bronsemedalje på 200 m brystsvømming. Hun har også tre bronse fra VM, og fem gull, to sølv og tre bronse fra EM. Guntur. Guntur (telugu, hindi, urdu) er en by i den indiske deltsaten Andhra Pradesh. Byen ligger ca 65 km nord-vest for Bengalbukta, og ca 1600 kilometer sør for hovedstaden New Delhi. Byen har et innbyggertall på 818 330 (514 707 i 2001). Guntur er et senter for læring, og byen er også den administrative hovedstaden for Guntur (distrikt). Byen er også et sentrum for business, industri og jordbruk. Regionen er kjent for å være et knutepunkt for transport og tekstil i India. Guntur har også en historie innenfor jordbruk, noe som de også er kjent for via sin eksport av blant annet chili, bomull og tobakk. Bhatpara. Bhatpara (bengali:) er en by og kommune under Jagatdal politistasjon i underavdelingen Barrackpore i distriktet North 24 Parganas i den indiske delstaten Vest-Bengal. Den ligger på bredden av elven Hooghly. Byen er først og fremst kjent for dens rike tradisjoner innen sanskritopplæring. Faktisk stammer navnet "Bhatpara" fra det gamle navnet "Bhatta-Palli", hvor "Bhatta" betegner sekten av brahmin sanskritpanditter og "palli" betegner sted eller landsby. Bhatpara er en av de eldste kommunene i Vest-Bengal; den ble en kommune i 1899, da den ble skilt fra kommunen Naihati. I den britiske kolonitiden og den etterfølgende tid ble byen til en viktig industriby, først og fremst på grunn av de godt utbredte juteproduserende plantene som finnes langs bredden av Hooghly-elven. Geografi. Bhatpura ligger i en gjennomsnittlig høyde av 12 m. Hovedbyen er presset sammen i området mellom Hooghly-elven i øst og jernbanelinjer i vest. Disse jernbanelinjene knytter Sealdah til Krishnanagar. Bhatpara har en jernbanestasjon, Kankinara, som forbinder byen til Kolkata gjennom hovedlinjen som går mellom Sealdah, Krishnanagar og Ranaghat. Det er ca. en times togtur fra Kolkata til Bhatpara. Byen trafikkeres også av båter som seiler til den andre bredden av Hooghly-elven, noe som forbinder Bhatpara til Chinsura og Chandannagar. Hovedveien som går gjennom Bhatpara heter "Ghose Para Road". Klima. Bhatpara har en varm og fuktig sommer og en tørr vinter, typisk klima i Vest-Bengal. Regnsesongen varer vanligvis fra midten av juli til langt ut i oktober. Gjennomsnittstemperaturen om sommeren kan bli så høy som 38°C, mens om vinteren er gjennomsnittstemperaturen ofte under 10°C. Økonomi. Før tok en stor del av befolkningen del i noen form for arbeid i de lokale jutemøllene. Økonomisk ustabilitet knyttet til juteindustrien i Vest-Bengal tvang imidlertid mange av disse møllene til nedstengning. I disse dager er folk i Bhatpara mest opptatt av arbeid i privat og offentlig sektor utenfor selve byen (i Kolkata og omegn) og små forretninger i lokalområdet. Et stort antall av Bhatparas innbyggere har flyttet til byer utenfor Vest-Bengal, til og med utenfor Indias grenser, i håp om et bedre økonomisk liv. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Bhatpara en befolkning på 441 956. Av disse utgjorde 55 % menn. Den gjennomsnittlige lesekyndigheten i Bhatpara er 72 %, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet er 78 %, mens kvinnelig lesekyndighet er 66 %. 9 % av befolkningen i Bhatpara er barn under 6 år. Jutemøllene trekker til seg en stor mengde arbeidskraft fra de omkringliggende delstatene Bihar og Orissa, men også fra Uttar Pradesh. Dette utgjør ofte en overveldende majoritet av befolkningen i området, som lever i slumlignende strøk ved fabrikkene. Utdanning. Selv om Bhatpara var berømt for sin kulturelle arv av sanskritlærdom, har mye av den gamle tradisjonen blitt borte. Moderne utdanningspraksis følges imidlertid av flere høyskoler som f.eks. Bhatpara Amar Krishna Patshala, Bhatpara High School, Bhatpara Central Girls School, Taraknath Balika Bydiamandir, Himayatal Gurba High School, Kankinara High School etc. Selv om Bhatpara ikke har noen college innenfor sin bygrense, tilbyr nærliggende Naihati og Barrackspore enkel tilgang til høyere utdanning for Bhatparas unge folk. Mange studenter drar også til Kolkata for teknisk utdannelse og universitetsutdannelse. Kultur. Bhatpara er kjent for sin Durgapudsja. Selv om familiebaserte pudsjaer var vanlig en rekke tiår tilbake, har det nå blitt en mer fellesskapbasert rituale. De unge fellesskapene eller klubbene organiserer disse pudsjaene, og som følge av at det ikke finnes grenser for antallet fellesskap kan man finne over 50 pudsjaer bli gjennomført i et område på en kvadratkilometer. Den beste Durgapudsjaen som noensinne har blitt organisert i Bhatpata, stod Nayalankar Thakurpara Durgapuja Committee (Taaltala math) for i 1984, da de feiret sitt gulljubileum. USA under Vinter-OL 1980. USA under Vinter-OL 1980. 101 sportsutøvere, syttiseks menn og tjuefem kvinner, fra USA deltok i ti sporter under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, hurtigløp på skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. Vertslandet USA ble tredje beste nasjon med seks gull-, fire sølv- og to bronsemedaljer. Kunstløperen Scott Hamilton var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. Elykatedralen. Elykatedralen, fulle engelsk navn "The Cathedral Church of the Holy and Undivided Trinity of Ely", er hovedkirken til bispedømme Ely i Cambridgeshire i England og setet til biskopen av Ely. Den er lokalt kjent som «the ship of the Fens» på grunn av dens prominente form som tårner opp over det flate landskapet rundt bestående av myrer og sumper. Katedralen er et eksempel på både engelsk gotisk og normannisk arkitektur. Tidligere bygninger. Den første kristne bygningen på stedet ble grunnlagt av sankt Æthelthryth (romanisert som «Etheldreda»), datter av den angelsaksiske kong Anna av East Anglia (navnet er korrekt gjengitt), som ble født i 630 i Exning i nærheten av Newmarket. Hun kan ha fått eiendommer fra sin første ektemann Tondberht, beskrevet av Beda den ærverdige som en «prins» av sørlige Gyrwas. Etter at hennes andre ekteskap med Ecgfrith, en prins av Northumbria, satte hun opp og styrte et kloster i Ely i 673, og da hun døde ble en helligdom bygget der til hennes minne. Klosteret har tradisjonelt blitt antatt å ha blitt ødelagt under de danske invasjonene på slutten av 800-tallet, sammen med hva som i dag er byen. Imidlertid ville lekmannsbosetningen på den tiden ha vært ganske liten og det er sannsynlig at en kirke overlevde der fram til den nye grunnleggelsen på 900-tallet. Et nytt benediktinerkloster ble bygget og beriket på stedet av Æthelwold, biskop av Winchester, i 970 under bølgen av nye klosterbygg som lokalt omfatter Peterborough og Ramsey. Dette ble en katedral i 1109 etter at et nytt bispesete for Ely hadde blitt opprettet av landområdet tatt fra Lincoln bispedømme. Den nåværende bygningen. På innsiden av det åttekantede tårnet, "lanternen". Dagens katedral ble påbegynt av den normanniske abbed Simeon (1082-1094, bror av Walkelin, den gang biskop av Winchester) under regimet til Vilhelm I av England i 1083. Byggingen fortsatte under Simeons etterfølger, abbed Richard (1100–1107). Den angelsaksiske kirken ble revet, men en del av dens relikvier, som levningene av dens velgjørerinne, ble flyttet over til den nye katedralen. Hovedtverrskipet ble bygget tidlig, krysset midtskipet under et sentralt tårn, og er den eldste bevarte delen av katedralen. Vesttårnet ble bygget mellom 1174 og 1197, og den romanske stilen av vestfronten viser at det ble bygget på 1100-tallet med dens senere tillegg av Galileaportal (1198–1215). Vesttårnet er 66 meter høyt. Den unike åttekantede «Lanternetårnet» er 23 meter i bredden og 52 meter i høyden. Fra gulvet til den sentrale taket er det 43 meter høyt. Katedralen ble bygd av stein brutt fra Barnack i Northamptonshire og ble kjøpt fra klosteret Peterborough Abbey, hvis landområder omfattet steinbrudd for 8000 ålefisker om året. Dekorasjonene ble gjort med marmor fra Purbeck. Bygningens planform er korsformet med alteret i østenden. Den totale lengden er 163,7 meter og med et midtskip på over 75 meter, fortsatt det lengste i England. Tilknyttet i den nordlige korsarmen er Mariakapellet ("Lady Chapel", bygget i 1321-1349 i dekorativ stil) av kirketjeneren og arkitekten Alan av Walsingham. Det var også hans planer at det åttekantede tårnet (1322–1328) ble bygget etter at Simeons opprinnelige kryssende tårn raste sammen i 1322, ingen ble skadet, men det ødela koret. Dette sentrale tårnet stiger fra hele bygningens bredde og tårner opp til dens tak, en lanterne av tre og danner den eneste gotiske kuppel som eksisterer. Nordvest tverrskipet kollapset på 1400-tallet og ble aldri oppbygd, noe som etterlater et arr på utsiden av de hjørnet hvor det fortsatt kan bli sett. Datert fra tidlig på 1500-tallet er en rekke på 44 misericordiaer. Senere historie. I 1539, under Henrik VIIIs oppløsningen av Englands klostre, fikk selve katedralen kun midnre skader, men sankt Æthelthryths helligdom ble ødelagt. Katedralen ble snart gjenopprettet i 1541, men mange av statuene i Mariakapellet ble betydelig ødelagt. Biskopen av Ely på midten av 1600-tallet var Matthew Wren og i forbindelse med dette var hans nevø, Christopher Wren, ansvarlig for en enestående gotisk dør, datert fra 1650-tallet, på nordfasaden av katedralen. Bygningen har gått i gjennom flere betydelige reparasjonsarbeider. På 1700-tallet ble det gjort utbedringer under James Essex. I 1839 under George Peacock, med arkitekten George Gilbert Scott (arkitekten George Basevi døde under et fall ned fra vesttårnet) ble det gjort nye utbedringer, og samtidig ble et målt tretak lagt til navet. Siste restaurering har skjedd i årene 1986 og fram til 2000. Bygningen er fortsatt i aktiv bruk, og huser også en samling av glassmalerier fra 1200-tallet og fram til i dag som er av nasjonal betydning. Den innbefatter arbeider fra betydningsfulle samtidskunstnere som Ervin Bossanyi og andre. Musikk. Elykatedralen har et katedralkor av gutter og menn som har fått internasjonal oppmerksomhet, blant annet for dets tilknytning til The Choirboys, et såkalt boyband bestående av blant annet tidligere korister. To av dets medlemmer, Patrick Aspbury og C. J. Porter-Thaw, er korister ved katedralen. En tusen år gammel tradisjon har blitt brutt med en ny utvikling. I 2006 ble det dannet et pikekor, Ely Cathedral Girls' Choir, som består av 18 pikekorister. Dette koret debuterte med en CD, "Sing reign of fair maid: Music for Christmas and the New Year", under ledelse av Sarah MacDonald. Katedralsamfunnet har også et frivillig kor for voksne, Octagon Singers, og dessuten et barnekor, Ely Imps. A Map of the World (filmmusikk). "A Map of the World" (Org. tittel: "A Map of the World (Official Soundtrack)") er et musikkalbum, utgitt i 1999, der komposisjonen er soundtracket til Jane Hamiltons film "A Map of the World" som videre er basert på boken "A Map of the World" som ble utgitt fem år tidligere (1994). Musikken er komponert av den prisbelønte gitaristen Pat Metheny og innspillingen er gjort i samarbeid med en strykerbesetning. Albumet inneholder hele 28 låter, alle instrumentale. KV1. KV1, som befinner seg i Kongenes dal i Egypt, ble brukt til begravelsen av faraoen Ramses VII i det 20. dynastiet. Selv om den har vært åpen siden oldtiden, ble den først ordentlig undersøkt og ryddet av Edwin Brock i 1984 og 1985. Gravstedet med en enkel korridor befinner seg i Luxor på Nilens vestre bredde, og er liten i forhold til de andre gravstedene fra det 20. dynastiet. Layouten til gravstedet. KV1 er typisk for gravsteder fra denne perioden, ved at den er bygget i en rett linje. Etterfølgerne til Ramses III bygget gravsteder som fulgte dette mønsteret og var alle dekorert på samme måte. Den består av fire hoveddeler: inngangen, en korridor, gravkammeret som inneholdt sarkofagen, og et siste mindre rom ved innerst. Ramses VII var i sitt syvende regjeringsår da han døde. Det er tegn på at rommet som endte opp til å blir gravkammeret ble utvidet fra sitt originale design som en korridor, og arbeidet i siderommet på enden av gravstedet ble stoppet. Dobeltbildet av himmelgudinnen Nut i taket av KV1 Dekorasjonen I korridoren I gravkammeret inneholder illustrasjoner fra Portboken, Grotteboken og Jordboken. Veggene i gravkammeret er dekorert med utdrag fra Jordboken. Når det gjelder stil og tema følger den tett sine forgjenger, Ramses VIs KV9, selv om taket i gravkammeret inneholder et dobbeltbilde av himmelgudinne Nut, i samme stil brukt i maleriene i gravstedene til faraoene i de tidligere dynastiene. Eksterne lenker. KV01 Pamela Bryant. Pamela Jean Bryant (født 8. februar 1959 i Indianapolis i Indiana, død 4. desember 2010) var en amerikansk modell og skuespiller. Hun var "Playboy" magazines Playmate of the Month i sin april 1978 utgave. Hennes fotoserie ble fotografert av Richard Fegley. Bryant var første gang i "Playboy" i september 1977 bildeserien «The Girls of the Big Ten». (Hun gikk på Indiana University på den tiden). Hun fortsatte med å ha en omfattende skuespillerkarriere og var med i filmer som "H.O.T.S." (1979) og "Private Lesons" (1981), og i Fjernsynsserier som "Fantasy Island", "The Love Boat" og "Magnum, PI". Hun spilte en av hovedrollene i filmen H.O.T.S., sammen med Susan Kieger og Lisa London. Filmen var sexkomedie fra et amerikansk collegemiljø hvor to grupper av jenter «kriger» mot hverandre om guttas gunst. Liste over kriger Libanon har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Libanon har vært delaktig i. Fotnoter. Libanon Edward Stettinius jr.. Edward Reilly Stettinius jr. (født 22. oktober 1900 i Chicago i Illinois, død 31. oktober 1949 i Greenwich i Connecticut) var en amerikansk forretningsmann og politiker (det demokratiske parti). Han var USAs utenriksminister under presidentene Franklin D. Roosevelt og Harry S Truman, og senere landets første FN-ambassadør. Stettinius var også en viktig bidragsyter under San Francisco-konferansen, hvor FN ble etablert. Biografi. Stettinius studerte ved University of Virginia fra 1919 til 1924, men ble ikke uteksaminert. Han begynte deretter som arbeider ved General Motors hvor han fra 1926 ble forfremmet til selskapets visepresident og fikk ansvaret for industrielle og offentlige relasjoner. Han arbeidet også med å utvikle arbeidsledighetsprogrammer, som førte til at han kom i kontakt med Franklin D. Roosevelt. Stettinius forlot GM i 1938 til fordel for stillingen som direksjonsmedlem for US Steel, en stilling han for øvrig beholdt inntil sin død, før han av den nyvalgte presidenten Roosevelt deretter ble utnevnt til leder av Office of Production Management. I 1941 ble han administrator for programmet Lend-lease rettet mot de allierte i Europa, en stilling han hadde inntil han ble utnevnt til statssekretær i det amerikanske utenriksdepartementet i 1943. I november 1944 etterfulgte han deretter Cordell Hull som utenriksminister på grunnlag av Hulls sviktende helse. Stettinius var, som formann til den amerikanske delegasjonen under San Francisco-konferansen om internasjonal organisering, medvirkende til dannelsen av FN og var tilstede under den offisielle grunnleggelsen av FN den 26. juni 1945. I denne perioden deltok han også under Jaltakonferansen sammen med Roosevelt. Få måneder etter Roosevelts bortgang gikk Stettinius av som utenriksminister og ble erstattet av senator James F. Byrnes. Rett etter sin avgang ble han av president Harry S Truman utnevnt til USAs første ambassadør i FN, en stilling han beholdt inntil juni 1946, da han søkte avskjed på grunnlag av hans kritiske syn mot Trumans nekt mot å bruke FN som et verktøy for å løse konflikter med Sovjetunionen. Etter dette ble Stettinius ansatt som rektor ved University of Virginia, en stilling han beholdt til våren 1949 da han ble bedt om å arbeide mindre av sin lege på grunn av sitt svake hjerte. Edward Stettinius døde av en blodpropp i hjertet hos hans søster og medgifte svoger Juan Trippe den 31. oktober 1949 i Greenwich i Connecticut. Puebla internasjonale lufthavn. Puebla internasjonale lufthavn (spansk: "Aeropuerto Internacional de Puebla"), også kalt "Hermanos Serdán internasjonale lufthavn", befinner seg i kommunen Huejotzingo 23 kilometer nordvest for den meksikanske byen Puebla. I 2008 hadde lufthavna 551 000 passasjerer. Powerade Norgescup i motbakkeløp 2008. Powerade Norgescup i motbakkeløp 2008 var en konkurranse bestående av 6 utvalgte motbakkeløp i Norge i løpet av sesongen 2008. Dette var første sesongen denne cupen ble arrangert. Klasser. Løperne deltar i 3 aldersklasser – junior, senior og veteran – og er i tillegg delt inn i herreklasse og dameklasse. Konkurransekriterier. Cupen er en sammenlagtkonkurranse der det gis poeng til de 30 beste etter individuell plassering. For å få registrert poeng må man representere en klubb tilknyttet Norges Idrettsforbund. Sammenlagt poengsum danner da sluttplasseringen, men en løper kan kun ta med seg poeng fra 5 konkurranser. Utlagt betyr dette at en løper som deltar i alle 6 konkurransene må stryke sitt dårligste resultat. Takkelasje. Takkelasje er et uttrykk fra seilskutetiden. Ordet er av germansk opphav. Opprinnelig var det det som var taklet (festet med tauverk) som fikk navnet, men det ble etterhvert også brukt om det tauene var festet til. I senere tid er (de engelske) uttrykkene rigg og rigging gått inn som erstatningsord, mens det engelske språk har tatt inn tackle om (surring med) reip, fiskesnøre med krok, og som verb i om «å binde an med». Verbalformen er også i bruk på norsk. Det skilles mellom stående takkelasje (rigg) og løpende takkelasje/rigg. Den stående takkelasjen besto av master, og vevlinger med øvrige festestag som holdt mastene i riktig posisjon i forhold til skroget, mens seil, rær og liner og annet tauverk var «løpende», dvs. flyttbart, nedtagbart og innstilbart etter vinden. MS «Másin». MS «Másin» (, «måken», kallesignal XPYQ) er en færøysk passasjerferge og postbåt. Den trafikkerer strekningen mellom Hvannasund og Svínoy og Fugloy, og eies av Strandfaraskip Landsins. Den ble bygd ved Tórshavnar Skipasmiðja i Tórshavn i 1959. Den tar normalt i overkant av 40 passasjerer, og sørger også for all vareleveranse til Svínoy og Fugloy. «Másin» har en 4-taktsmotor med 4 sylindre (200 hk), bygd av Grenaa Motorfabrik i 1985. Eksterne lenker. Masin Vijayawada. Vijayawada (telugu; tidligere også "Bezawada") er den tredje største byen i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Byen ligger i distriktet Krishna, rundt 275 km fra delstatshovestaden Hyderabad, og har et areal på 58 km². Geografi. I vest grenser Vijayawada til Indrakiladr-fjellet, og i nord til elva Budameru. Gjennomsnittshøyden over havet er 125 m, og landskapet er ganske slett. Elva Krishna, samt tre kanaler – Eluru, Bandar og Ryves – ligger sør for byen. Klimaet er varmt og fuktig, med gjennomsnittstemeraturer mellom 17 ° og 45 °C. Befolkning. Ved folketellinga i 2001 hadde Vijayawada 851 282 innbyggere (1 011 152 i storbyområdet), hvorav 53 % var menn og 47 % kvinner. Lesekyndigheten lå på 71 %, betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %; det var like stor lesekyndighet hos kvinner som hos menn. 12 % av innbyggerne i byen var barn under 6 år. Økonomi. Landet omkring Vijayawada er fruktbart og irrigeres av Krishna og dens kanaler. Jordbruket består av sukkerrør, ris og mangotrær. Vijayawada er kjent for sine bil-, jern- og tekstilindustrier. Liste over verdens største kullkraftverk. Liste over verdens største kullkraftverk er en liste som rangerer 1 079 kullkraftverk i drift eller under utbygging med en installert produksjonskapasitet på minst 400 megawatt (MW). I tillegg inneholder listen ytterligere 70 mindre anlegg fra land som ellers ville vært lite representert på listen. Den inkluderer termiske kullkraftverk også når disse kan fyres med tilleggsbrennstoff som f.eks. naturgass, olje eller biomasse, så sant kull er en hovedfyringskilde. Utbyggingen av kullkraftverk startet omkring 1920, og fikk sitt høydepunkt fra 1960-tallet med svært mange utbygginger. På denne tiden ble det installert blokker på inntil 1 300 MW i USA. I ettertid har miljøbelastningene av anleggene blitt bedre kjent, og kullkraft bygges i dag bare ut i nylig industrialiserte land, særlig Kina og India. Kullkraftplaner møter økende motstand i Brasil, Chile og Sør-Afrika. I Europa har EU-lovgivning ført til at mange kraftverk enten legges ned eller moderniseres med renseteknologi, kogenerasjon, eller innfasing av naturgass og biomasse som brensel. Det anslås f.eks. at Kina dekker 81 % av energibehovet fra kullkraft. Også Sør-Afrika har i nyere tid satset sterkt på kullkraftverk. I Afrika forøvrig er det nesten ingen kullkraftverk, og det er svært få i Latin-Amerika. Fordeling på verdensdeler. Verdens kullkraftverk er hovedsakelig konsentrert til utviklede land. Investeringene bak industrien er ofte betydelige, og dessuten er kraftverkene geografisk knyttet til verdens utnyttede kull-leier fordi langtransport av kullbrensel er kostbart. De mest konsentrerte områdene med kullkraftverk er kullfeltene i Russland og Ukraina, Storbritannia, Tyskland og Polen, Appalachene (USA), Sør-Afrika, Australia, India, Japan og Kina. De største anleggene har en installert effekt på 4 000 – 5 000 MW, noe som blant de termiske kraftverkene bare overgås av enkelte kjernekraftverk. Det har foregått en massiv nedbygging av kullkraft-produksjonen i Europa, spesielt i Vest-Europa. Svært mange kraftverk er omstilt til å fyres med naturgass, for å redusere utslippene av klimagasser. Fargekodene i tabellen nedenfor bidrar til å sortere kullkraftverkene etter verdensdel. Verdens største kullkraftverk. Her oppgis alle 1 079 kjente nåværende og påbegynte kraftverk som bruker kull som brensel og som har en effekt over 400 MW. I tillegg er 70 mindre kraftverk tatt med fra Norden og fra verdensdeler og land som ellers ville vært underrepresentert, og delvis for å illustrere kraftpotensialet i små land. Navn i "kursiv" angir anlegg som ennå ikke er ferdigbygd, eller som nylig er nedlagt. Eksisterende kraftverk er rangert, mens anlegg under bygging er nummerert (første kolonne), men ikke rangert (andre kolonne). Nedlagte kraftverk blir verken nummerert eller rangert. Kraftverk under 400 MW blir heller ikke verken nummerert eller rangert, fordi den gruppen ikke er komplett. "Ved å trykke på firkanten ved siden av ordet «Land» i femte kolonne fra venstre får man en oversikt over kullkraftverk per land." Liste over verdens største olje- og gasskraftverk. Liste over verdens største olje- og gasskraftverk er en liste som rangerer varmekraftverk basert på olje og naturgass i alle verdens land etter deres installerte effekt, målt i megawatt (MW). Det er inkludert 1 107 kraftverk med en ytelse på 400 MW eller mer, hvorav 1 101 er i drift. Listen inkluderer termiske kraftverk som er enten olje- eller gass-fyrte, samt kraftverk som i tillegg til disse brenselskildene også kan fyres med andre brensler som eksempelvis kull eller biomasse. I denne listen inkluderes alle typer kraftverk som fyres på olje eller gass, uavhengig av hva slags turbintyper eller øvrig teknologi de anvender i forbrenningen av olje eller gass. Oftest er gasskraftverkene nyere enn oljekraftverkene, både fordi oljeutvinning og -utnytting har en lengre historie, og fordi gasskraft har fått et sterkt oppsving med den senere tids fokus på global oppvarming og miljø. Gass har et av de største spesifikke energiinnhold av de fossile brenslene, og har minst karboninnhold per energiinnhold. Dermed gir avbrenning av gass det minste utslipp av CO2 per produsert energimengde. Fyring med naturgass er omlag 65 % så utslippsintensivt som kullfyring og omlag 90 % så utslippsintensivt som oljefyring. Fordi gasskraftverk ofte har nyere og mer effektivt utstyr, kan utslippene være så lave som 30 % av kullfyrte kraftverker per produsert kraftmengde. Oljefyrte kraftverk ligger omtrent midt mellom gass- og kullkraftverk hva angår CO2-utslipp. De seneste ti årene har det nesten bare blitt bygget gasskraftverk i Europa og USA, og mange tidligere kull- eller oljekraftverk har blitt omstilt til gassdrift, ofte ved at det er installert gassturbiner til erstatning for dampturbiner. Fordeling på verdensdeler. Verdens olje- og gasskraftverk er hovedsakelig konsentrert til utviklede land. Investeringene bak industrien er ofte betydelige, og dessuten er kraftverkene geografisk knyttet til verdens utnyttede olje- og gassfelter fordi lengre rørtransport er kostbart. De mest konsentrerte områdene med gasskraftverk er gassfeltene i Russland, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Malaysia, Australia og USA. De aller største oljekraftverkene finner vi nær de store oljefeltene i Midtøsten, Nord-Afrika, Mexico, USA og Russland. Det bygges en del gasskraftverk i Guangdong-provinsen i Kina, hvor det også gjøres omstilling fra kull til gass. Oljekraftverk finner vi ellers i svært mange land, fordi land uten andre energiressurser ofte bare kan dekke sitt energibehov gjennom import av olje sjøveien – som Japan og Irland. Små øystater har ofte kun noen få primitive oljekraftverk, som brenner dieselolje eller andre lett tilgjengelige former. Fargekodene i tabellen nedenfor bidrar til å sortere kraftverkene etter verdensdel. Verdens største olje- og gasskraftverk. Her oppgis alle kjente olje- og gasskraftverk som har en effekt over 400 MW. I tillegg er en rekke mindre kraftverk tatt med, ikke minst fra Norden og fra verdensdeler og land som ellers ville vært underrepresentert, og delvis for å illustrere kraftpotensialet i små land. Navn i "kursiv" angir anlegg som ennå ikke er ferdigbygd. Alle eksisterende kraftverk er rangert. Anlegg under bygging er nummerert (første kolonne) men ikke rangert (andre kolonne). Kraftverk under 400 MW er ikke nummerert eller rangert, fordi denne gruppen ikke er komplett. "Ved å trykke på firkanten ved siden av ordet «Land» i femte kolonne fra venstre får man en oversikt over olje- og gasskraftverk per land." Q-Matic. Q-Matic ble etablert i Göteborg i 1981, av Rune Sahlin og Per-Martin Pettersson. Ved å tilføre et display til et nummersystem, som de hadde oppfunnet til deres restaurant, kunne kundene bestille et måltid og deretter se når det var deres tur til å hente maten. Dette var det første Q-Matic systemet. Selskapet startet med å selge til det svenske markedet, med installasjoner på postkontorer, banker og billettkontorer på de større jernbanestasjonene. Det ble tidlig fokusert på eksportmarkedet, og den første installasjonen utenfor Sverige ble gjennomført i 1982. I 1987 startet Q-Matic forretning i USA. Q-Matic skapte Customer Flow Management (CFM), og selskapet er i dag markedsleder innen kundeflytsystemer. Q-Matic Norge AS. Spesialpapir startet midt på 1980-tallet import av Q-Matic kølappsystemer. Agenturet ble tidlig på 1990-tallet overtatt av Keller, som beholdt importørstatusen frem til Q-Matic Norge AS ble etablert i 2000. Posten og Vinmonopolet var av de første som tok i bruk Q-Matic køsystem i Norge. Q-Matic har i dag kontorer i Oslo og Bergen og du finner Q-Matic sine kundeflytsystemer hos blant annet NAV, Posten, DnB NOR, Nordea og Alliance Boots. Diapheromeridae. Diapheromeridae er en delgruppe av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Pinnedyr er enkle å holde i bur og enkelte arter er populære som kjæledyr. Utseende. Middelsstore til store, lange og tynne, pinnelignende dyr. Antennene er trådformede og forholdsvis lange, beina tynne uten påfallende pigger. Mange er vingeløse, mens andre kan ha store og fargerike bakvinger.. Levevis. Som andre spøkelsesisenkter er medlemmene i Diapheromeridae planteetere som gjerne finnes på busker og trær. De ligner sterkt på pinner og er utmerket kamuflert, særlig da de også beveger seg lite. De har ufullstendig forvandling, eggene er relativt store, mørke og frølignende (dette gir dem trolig et visst vern mot rovdyr), og slippes ned på bakken. Fra disse klekkes nymfer som stort sett ser ut som mini-versjoner av de voksne (særlig hos de artene der de voksne er vingeløse). Mange arterm blant annet den kjente "Carausius morosus", er parthenogenetiske og formerer seg ukjønnet. Sør-Afrikas politiske system. a>, den administrative hovedstaden i Sør-Afrika. Republikken Sør-Afrika er en parlamentarisk enhetsstat, og en representativ demokratisk republikk. Det politiske systemet baserer seg på maktfordelingsprinsippet utledet av Charles Montesquieu og har blitt utformet i stor grad etter det britiske systemet. Politikken har endret seg etter fallet av apartheidregimet, men mange demokratiske institusjoner består. Sør-Afrikas president fungerer som både statsoverhode og regjeringssjef, men er valgt av nasjonalforsamlingen (hvilket er vanligere for en statsminister). Siden valget i 1994 har African National Congress (ANC) vært det største partiet i landet og har også sittet med makten siden. Dog deres valgordning tradisjonelt fremmer mange partier, har ANC klart å beholde en stabil stor oppslutning. Historie. Sør-Afrika har lenge hatt demokratiske institusjoner, men under apartheidregimet var det likevel få stater som anerkjente landet som demokratisk da institusjonene og grunnleggende rettigheter kun ble anvendt av den hvite befolkningen. Da apartheid opphørte i 1994 var det ikke nødvendig for arkitektene av styreformen å endre hele systemet, men enkelt fjerne de tidligere lovlige raseadskillelsespolitikken slik at rettighetene ble gitt alle uavhengig av rase. I 1996 ble den moderne konstitusjonen godkjent der befolkningens rettigheter formelt ble gitt alle innbyggere i landet. Konstitusjonen gir større individuelle rettigheter sammenlignet med andre demokratier, hvilket er en tydelig reaksjon på det langvarige undertrykkende regimet. Det nye lovverket ga også en dømmende makt rettigheter til å dømme lovbrudd på konstitusjonen, som fungerte de facto langt mer fleksibelt under apartheid. Parlamentarisk system. Sør-Afrikas politiske system er basert på det britiske systemet som en parlamentarisk republikk, men det inneholder noen modifikasjoner. Under apartheid fungerte systemet som et semipresidentielt styre med en statsminister som utgikk av et bikameralt parlament og en seremoniell president som statsoverhode. Idag er parlamentet også bikameralt, men med en rettsinstans som skal overvåke konstitusjonen. Utøvende makt: President og kabinett. Sør-Afrikas president er både statsoverhode og regjeringssjef, men tittelen "president", som vanligvis beskriver et overhode som er direkte valgt av folket, er misvisende. Sør-Afrikas president blir valgt av underhuset i parlamentet og fungerer dermed som det på fagspråket ville vært kalt "statsminister". I motsetning til andre parlamentariske systemer har ikke Sør-Afrika noe serimonielt statsoverhode (som for eksempel en monark). Underhuset har muligheten til å fremme mistillitsvotum for å avsette presidenten. Det er imidlertid ikke nok at flertallet i underhuset misliker politikken som føres av regjeringen. Presidenten kan kun felles med mistillitsforslag ved brudd på loven eller konstitusjonen eller andre seriøse brudd. Det har hittil ikke skjedd at en president har blitt avsatt i republikken. Presidenten har vetorett og kan fremme lovforslag for nasjonalforsamlingen og kan også oppløse parlamentet. I noen sammenhenger kan også presidenten kreve nyvalg av parlamentet. For at dette skal skje må presidenten ha støtte fra et flertall av underhuset og det må være tre år siden sist valg ble gjennomført. Det er også presidenten som velger ut sitt kabinett av ministere til sin regjering. Lovgivende makt: Parlamentet. Sør-Afrika har et tokammersystem (bikameralt) der underhuset, "The National Assembly" ("nasjonalforsamlingen"), er det sterkere blant de to kamrene. Underhuset har 400 medlemmer som sitter i fem år hvis ikke nyvalg blir krevet. Som i Storbritannia og i Norge har underhuset en ukentlig spørretime der medlemmene kan utspørre regjeringens ministere og presidenten selv. Overhuset (National Council of Provinces) har 90 medlemmer som er indirekte valgt gjennom ni provinsielle myndigheter. Alle provinsene sender ti representanter uavhengig av befolkningsmengde eller størrelse. I nasjonale saker og utenrikspolitikk har overhuset liten makt, men når vedtektene gjelder regional politikk kan overhuset stanse opprinnelig lovgivning fra underhuset. For å få igjennom forslaget kreves det et 2/3 flertall i underhuset. Overhusets posisjon er dog viktig i Sør-Afrika da provinsene er svært delt med språk, etnisitet og kultur. Dømmende makt. Som en reaksjon på det autoritarismen under apartheid har Sør-Afrika dannet en konstitusjonell domstol som skal overvåke konstitusjonen. Alle saker som fremmes av nasjonalforsamlingen som krever eller er trodd kreves endringer i konstitusjonen skal opp til høring i denne institusjonen før vedtak. Domstolen har elleve medlemmer som er valgt av presidenten med forslag av et uavhengig utvalg. Medlemmene sitter i tolv år. Domstolen har vist motstand for aktivisme som da den i 1997 avslo dødsstraff tross folkets flertall ønsket dette. I 2002 vedtok domstolen at staten kreves å gi behandling til personer rammet av HIV/AIDS. Valgordning. Sør-Afrika er et flerpartisystem og valgordningen er proporsjonal representasjon. Under apartheidstyret benyttet Sør-Afrika samme valgordning som Storbritannia, hvilket var flertallsvalg i enmannskretser. Etter 1994 ble de nødt til å vurdere hvilket system som best ville ivareta det differensierte og fragmenterte folkets interesser. Med så mange forskjellige grupperinger, språk og kulturer ble valget "ren" proporsjonal representasjon. Med ren menes at det ikke eksisterer noen sperregrense. Dette betyr at hvis et politisk parti har nok stemmer til å få én mandat i underhuset, så vil dette også inntreffe. For at valget skal bli så proporsjonalt riktig som overhodet mulig, fungerer hele landet som en enkelt valgkrets. Lokalvalg og nasjonalt valg sammenfaller. Siden apartheids fall har det største partiet ANC sittet med flertall (og majoritet) av stemmene, og ofte også med et konstitusjonelt flertall (det vil si 2/3 av stemmene, hvilket det kreves for å endre konstitusjonen). Politiske partier. African National Congress er det ledende partiet i den nasjonale politiske forsamlingen (åtte av ni provinser), og fikk 65,9 % av stemmene under valget i Sør-Afrika i 2009 og 66,3 % av stemmene under det kommunale valget i 2006. ANCs største politiske motstander er Democratic Alliance, ledet av Helen Zille, som fikk 16,66 % av stemmene under valget i 2009 og 14,8 % i 2006. Andre store politiske partier representert i parlamentet er Inkatha Freedom Party, som hovedsakelig sanker zulu-stemmer, med 4,55 %; og Congress of the People med 7,42 %. Det tidligere sterke Nynasjonalistpartiet, som introduserte apartheid gjennom sin forløper, Nasjonalistpartiet, ble oppløst i 2005 og slo seg sammen med ANC. Den sittende presidenten i Sør-Afrika er Jacob Zuma. Kjærlighetssorg. Kjærlighetssorg eller hjertekvaler er en emosjonell tilstand, som historisk er betraktet som en psykisk sykdom som fremkommer av de intense forandringer av følelser ved forelskelse. Ibn Sena så besettelse som det første symptom på kjærlighetssorger. UFC 33. "UFC 33: Victory in Vegas" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 28. september 2001. Bakgrunn. Dette er det eneste arrangementet der UFC satte opp tre tittelkamper - Tito Ortiz mot Vladimir Matyushenko for lett tungvekt tittelen, Dave Menne mot Gil Castillo for den nye mellomvekt tittelen og Jens Pulver mot Dennis Hallman for lettvekt tittelen. På grunn av det som ble definert som kjedelig kamper som ble avgjort på pooeng, mente flere medier at arrangementet ikke var en suksess. Det oppstod også problemer da arrangementet tok for lang tid og sendingen kuttet midt i kampen mellom Ortiz og Matyushenko. Etter dette reduserte UFC antall kamper for et arrangement, men det var ikke før UFC 38 at dagens ordning med innledende kamper ble benyttet. Arrangementet var også det første som var sanksjonert av Nevada State Athletic Commission under "Unified Rules Of Mixed Martial Arts Combat". Maitri (forskningsstasjon). Maitri er Indias eneste permanente forskningsstasjon i Antarktis. Maitri ligger på fast grunn i Vassfjellet i Dronning Maud Land. Den ble ferdigstilt i 1989 til erstatning for Dakshin Gangotri, som ble delvis begravd av isen og forlatt i 1990/91. Dakshin Gangotri benyttes nå som forrådsbase. Stasjonen er moderne utstyrt og har en overvintringskapasitet på 25 personer. Ferskvannforsyningen kommer fra innsjøen Lake Priyadarshini som ligger rett ved basen. Ved stasjonen gjennomføres det forskning innen biologi, glasiologi, geovitenskap, atmosfærisk vitenskap, meteorologi, kommunikasjon og humanfysiologi. UFC 32. "UFC 32: Showdown in the Meadowlands" var et MMA-arrangement i regi av UFC i East Rutherford, New Jersey, USA 29. juni 2001. UFC 31. "UFC 31: Locked and Loaded" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Atlantic City, New Jersey, USA 4. mai 2001. Bakgrunn. Dette arrangementet var debut for fremtidig weltervekt tittelholder og nåværende lettvekt tittelholder BJ Penn, samt fremtidige weltervekt tittelholder Matt Serra. UFC 31 var det første arrangementet der UFC benyttet de nåværende vektklassene. Tiruchirappalli. Tiruchirapalli (tamilsk:, også kalt "Trichinopoly", kort navn: "Trichy") er en by som ligger ved elven Kaveri i den indiske delstaten Tamil Nadu. Trichy som byen kalles er den fjerde største byen i Tamil Nadu og har 856 354 innbyggere i 2004. I et slag i byen i 1752 ble Frankrike beseiret av Storbritannia under ledelse av Robert Clive. Dette er sett på som den største historiske hendelsen i byens historie. I Tiruchirapalli er industri viktig, og de største industriene som produseres er lokomotiver og elektrisk utrustning. I byen finnes det også flere universiteter og høgskoler, blant annet det velkjente universitetet Bharathidasan Institute of Management och National Institute of Technology. På Srirangam, en liten øy i Kaveri-elven, nær Tiruchirapalli finnes det 2000 år gamle Sri Ranganathaswami-templet – Indias største tempel, og den største religiøse bygningen i verden. Tempelet er en viktig pilegrimsreise for vishnuhismen, den største grenen i hinduismen. Tiruchirapalli er siden 1919 den sentrale byen for Tamil Evangelical Lutheran Church som har virksomhet i hele Tamil Nadu. ADCC Submission Wrestling World Championship. Abu Dhabi Combat Club Submission Wrestling World Championship er en konkurranse innen submission wrestling som avholdes annenhvert år. Konkurransen består av profesjonelle utøvere av jujutsu, bryting, judo, sambo, shooto og mixed martial arts. Konkurransen tillater ikke slag og spark, men ønsker heller og fremme grappling og submissions. Silvassa. Silvassa (marathi:, gujarati:) er en by og hovedstad i det indiske forbundsterritoriet Dadra og Nagar Haveli. Silvassa ligger ligger på rundt 32 meter over havet. Byen har mange fabrikker og industrier som gir omfattende inntekter fra staten, noe som igjen gir lav skatt i byen. Demografi. Ved den indiske folketellingen i 2001 hadde Silvassa en befolkning på 21 890, der 57% var menn og 43% var kvinner. I Silvassa ligger lesbarheten på ca 75 % av innbyggerne, noe som er mye høyere enn hva gjennomsnittet i India er (59,5%). Av de som kan lese er det 80 % menn og 68 % kvinner. Av befolkningen var det i 2001 15 % som var under seks år. Av språk er det marathi og gujarati som dominerer i byen., men Silvassa anses også som å være hjemmebyen til warli-kulturen. Dette er en folkegruppe som snakker "warli", som er en slags blanding av marathi og gujarati. I Silvassa finnes det også en stort antall romersk-katolske kristne, ettersom byen var en av de portugisiske kolonibyene i India sammen med Goa, Daman og Diu. En særpreget indisk-portugisisk kultur har derfor utviklet seg, noe som er lett å identifiseres. Gassverk. Gassverk er et senter for produksjon og distribusjon av gass (kalt bygass eller kullgass) til bygninger for oppvarming, matlaging og belysning. Gassen ble distribuert gjennom et nettverk av rør til formålet. I moderne energiforsyning produseres kullgass noen steder som innsatsgass (brensel) i gasskraftverk. Verdens første gassverk ble bygget i London i 1813 av "Gas Light and Coke Company of London". I Norge var det første "Christiania Gasværk" som ble startet i 1848. De fleste større byer i Norge hadde gassverk på begynnelsen av 1900-tallet. Disse forsvant etter hvert som elektrisiteten overtok rundt midten av 1900-tallet. Det siste som ble nedlagt var gassverket i Bergen, så sent som i 1984. Arendals Gasværk. Arendals Gasværk var et gassverk som lå i Bendiksklev i Arendal. Gassverket var privat, og konsesjonshaver de første 45 årene etter starten i 1867 var "Arendals Gaskompagnie". Det ble så kjøpt av Oluf Pihl som igjen solgte det til "Det norske Gaskompagnie". Det ble overtatt av Arendal kommune i 1915. Gassverket ble nedlagt i 1956. Etter dette ble bygget revet, og tomten gikk under navnet «Gassverktomta» i en årrekke. Etter hvert ble det bygget parkeringshus på tomten, som ble revet for å gi plass til nytt bibliotek. I 1995 begynte byggingen av Arendal bibliotek, som sto ferdig 7. mai 1998. Tønsberg Gasværk. Tønsberg Gasværk var et bygassverk i Tønsberg som var i drift fra 1911 til 1957. Carl Pihl hadde i 1909 fått konsesjon fra Tønsberg kommune til å anlegge et bygassverk. Anlegget ble bygget av firmaet Carl Francke i Bremen, som også overtok konsesjonen fra Pihl i 1910. Francke solgte verket videre til Pachtgesellschaft von Gas- und Wasserwerken m.b.H. i Bremen. Verket ble i henhold til konsesjonsvilkårene overtatt av kommunen i 1933, og ble da administrert sammen med elektrisitetsverket. Gassverket ble nedlagt i 1957. På gassverktomta ble det senere bygget bussterminal og kjøpesenteret Farmandstredet. Christiania Gasværk. Gassverksbygget, administrasjonsbygget til det tidligere gassverket i Storgata 36. Christiania Gasværk var Norges første gassverk. Det ble bygget i 1847–1848 av briten James Malam, og startet opp i 1848. Det produserte hele 22 millioner kubikkmeter kullgass når produksjonen var på det høyeste. I 1934 hadde verket 35 000 brukere, som var det høyeste oppnådde. Gassverket ble slått sammen med elektrisitetsverket i 1921 og fikk navnet "Kristiania Gas- og Elektricitetsverker". I 1930 skiftet selskapet navn til "Oslo Lysverker". Gassdelen ble så skilt ut til "Oslo Gassverk" i 1945. Dette ble så nedlagt 1978. Aschiphasmatidae. Aschiphasmatidae er en delgruppe av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Pinnedyr er enkle å holde i bur og enkelte arter er populære som kjæledyr. Utseende. Middelsstore (gjerne rundt 5 cm), tynne, pinnelignende insekter med lange, tynne, trådformede antenner. De er gjerne litt knudrete og ligner sterkt på kvister. Liste over kriger Tanzania har deltatt i. Tanzania Salem (India). Salem (tamilsk,) er en by i den indiske delstaten Tamil Nadu. Den ligger i innlandet og er omgitt av fjell, og ligger omtrent 300 km sørvest for delstatshovedstaden Chennai. Salem er administrasjonssentrum i distriktet med samme navn. I folketellinga i 2001 hadde Salem 693 236 innbyggere, hvilket gjorde byen til Tamil Nadus femte største by. Salem er en av den indiske tekstilindustriens viktigste byer. Den er også kjent for sitt stålverk, drevet av "Steel Authority of India". En annen viktig næring i byen er turisme. Salem brukes blant annet som base for turer til de nærliggende Yercaud-fjellene, som er særlig populære på grunn av det kalde fjellklimaet. Infrastrukturen i regionen er relativt godt utvikla. Salem har en egen lufthavn, men det er ingen faste flyruter fra flyplassen. Navnet kommer mest sannsynlig fra beliggenheten til byen – det tamilske ordet "selam" betyr «omgitt av høyder». Kinas riksvei 104. Kinas riksvei 104 ("G104") er en hovedvei som fører fra Beijing til Fuzhou via Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou og Taizhou. Den er om lag 2 390 km lang. Itanagar. Itanagar (hindi:) er hovedstaden i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Itanagar ligger i distriktet Papum Rare ved foten av Himalaya. Itanagar har gode vei- og flyforbindelser med resten av India. Pawan Hans besørger helikopterservice mellom Guwahati og Naharlagun (Itanagar). Ekspressbusser er tilgjengelig fra Guwahati, mens nærmeste jernbanestasjon er finnes i Harmoti i Assam. Av severdigheter finnes Ita-fortet fra 1400-tallet, som har gitt navn til byen, Gyakar Sinyi (Gangasjøen) og et nytt buddisttempel, Buddha Vihar. Landbruk står for en viktig del av økonomien. Damasippoididae. Damasippoididae er en delgruppe av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Denne gruppen er nylig skilt ut som en egen familie og lever bare på Madagaskar. Utbredelse. Denne familien finnes bare på Madagaskar. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. NAPHA er et nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Senteret dokumenterer og formidler praksisnær kunnskap og forskning til ansatte innen psykisk helsearbeid i kommunene. Andre målgrupper er brukere, kompetansemiljø, media og det administrative og politiske leddet i kommunene. NAPHAs medarbeidere har bred og tverrfaglig bakgrunn; fra forskning, behandlingsapparatet, offentlige etater og som brukere av det psykiske helsetilbudet. Senteret er finansiert av Helsedirektoratet og får flere av sine oppgaver fra direktoratet. Historie. I løpet av ti år med (1999-2008) har det psykiske helsearbeidet i kommunene fått seks tusen flere årsverk – og om lag 12 000 personer jobber nå for å forebygge og behandle psykiske vansker og lidelser i kommunene. NAPHA ble opprettet for å styrke opptrappingsplanens visjoner om fortsatt kompetanseutvikling i kommunene. Høgskolen i Sør-Trøndelag, SINTEF, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Regionalt kompetansesenter for brukerstyrking og tjenesteutvikling (KBT). Sentrale oppgaver. Etablere faglige nettverk for ansatte innen psykisk helsearbeid i kommunene, mellom kommuner i et gitt geografisk område. Etableres i samarbeid med fylkesmennenes rådgivere for psykisk helsearbeid. For å stimulere til fagutvikling støtter NAPHA opprettelsen av nettverk for kommuner og forsknings- og utviklingsmiljø som har kommet langt innen enkelttema. Første tema er hvordan kommunene best kan hjelpe mennesker med psykiske lidelser og behov for omfattende tjenester. Læringsarena hvor man skal kunne finne og bidra med nyttig kunnskap, diskutere og søke etter folk og ressurser. Utvikles i samarbeid med Kantega. NAPHA har fått ansvar for opplæring av etablerere og ledere av norske ACT-team (Assertive Community Treatment-team). Henry L. Stimson. Henry Lewis Stimson (født 21. september 1867 i New York City, død 20. oktober 1950 i Long Island) er en tidligere amerikansk jurist, embetsmann og politiker kjent som USAs 45. og 54. krigsminister og som landets 46. utenriksminister i perioden 1929 til 1933 under president Herbert Hoover. Stimson innehadde også stillingen som generalguvernør på Filippinene i perioden 1927 til 1929. Stimson støttet en pragmatisk idealisme og tok som utenriksminister under Hoover tidlig avstand fra den amerikanske isolasjonismen, før han så gav sin støtte til Franklin D. Roosevelts tilnærming til utenrikspolitikken. Biografi. Stimson ble uteksaminert fra Yale University i 1888, hvor han også var medlem av det hemmelige foreningen Skull and Bones. I løpet av denne tiden møtte han Mabel Wellington White, som han giftet seg med noen år senere. Etter å ha studert videre med jus ved Harvard University i perioden 1888 til 1890, arbeidet han fra begynnelsen av 1891 i advokatfirmaet Root and Clark, hvor han i 1893 ble partner. Fra 1899 etablerte han en advokatpraksis i partnerskap med Bronson Winthrop. I 1906 ble Stimson aktor i staten New York, og i 1910 deltok han i valget for guvernørstillingen i staten New York som representant for det republikanske partiet, men uten å vinne valget. I 1911 ble Stimson utnevnt til krigsminister under president William Howard Taft, og denne stillingen beholdt han frem til Tafts avgang i 1913. Ved utbruddet av første verdenskrig var Stimson en av fjorten offiserer i den amerikanske hæren som var blitt valgt av tidligere president Theodore Roosevelt til å skape en frivillig infanteridivisjon som skulle settes inn i tjeneste i Frankrike i 1917. Den amerikanske kongressen gav Roosevelt tillatelse til å skape fire slike divisjoner i samme mønster som Rough Riders, men daværende president Woodrow Wilson nektet å bruke disse enhetene, slik at treningen ble avsluttet og divisjonene oppløst. Stimson tjenestegjorde likevel i Frankrike som artillerioffiser, hvor han ble forfremmet til oberst i august 1918. Diplomat og utenriksminister. I 1922 ble Stimson sendt på et diplomatisk oppdrag til Nicaragua på vegne av Calvin Coolidge og den amerikanske regjeringen, hvor han klarte å få slutt på borgerkrigen og lede vei for et nytt valg. I de to årene fra 1927 til 1929 var Stimson generalguvernør på Filippinene, og dermed representerte amerikanske interesser i landet. Som følge av sin embetsmanntjeneste ble han utnevnt til utenriksminister av president Herbert Hoover i mars 1928, og i løpet av sin periode i utenriksdepartementet la han grunnlaget for den såkalte Stimsondoktrinen, som et direkte resultat av Japans invasjon av Mandsjuria fra september 1931. Det var i den forbindelse at han i ettertid forble sterk kritisk til den japanske aggresjonen som kom til uttrykk i Asia. I tillegg skapte han gjennom sin utenrikspolitikk en mindre amerikansk innblanding rettet mot statene i Sør-Amerika. Krigsminister i krigsårene. I juli 1940 ble Stimson som en aldrende mann igjen utnevnt til krigsminister i Krigsdepartementet av president Franklin D. Roosevelt. Valget av den republikanske Stinson ble på tross av den demokratiske Roosevelt-administrasjonen gjort på grunnlag av hans sterke motstand mot Nazi-regimet. Det var som krigsminister at Stimson i dagboken sin ti dager før angrepet på Pearl Harbor skrev om "hvordan vi skal manøvrere dem (japaneserne) i posisjon til å fyre av det første skuddet uten å tillate altfor mye fare for oss selv". Under andre verdenskrig administrerte Stimson ekspansjonen av den amerikanske hæren og luftforsvaret, hvor han innførte alminnelig verneplikt og gav amerikansk beskyttelse av konvoiene over Atlanterhavet til Storbritannia. I ly av sin stilling var han også aktivt ansvarlig for utviklingen av atombomben med direkte tilsyn over general Leslie Groves, som var øverste leder av Manhattanprosjektet. Som krigsminister satte han seg blant annet i motverge mot Morgenthauplanen, som gikk inn for en de-industrialisering og oppsplittelse av Tyskland, noe Stimson så på som en forbrytelse mot både sivilisasjonen og verdensøkonomien. Dette var vurderinger som Stinson også fikk med seg Roosevelt på. Med sin advokatbakgrunn støttet han de opprinnelige ønskene til Roosevelt og Winston Churchill om å føre en rettferdig domstolsbehandling mot de ledende tyske krigsforbryterne, og Stimson stod sammen med krigdepartementet bak de første forslagene til en internasjonal rettsdomstol som president Harry S Truman siden gav sin støtte til. Stimsons forslag kom siden til uttrykk i Nürnbergprosessen. I september 1945 gikk Stimson av som krigsminister og pensjonerte seg fra offentlige verv, mye på grunn av at han ikke kom overens med Truman. Henry Lewis Stimson døde av naturlig alderdom den 20. oktober 1950 i Long Island. Stimson ble av senere sikkerhetsrådgiver og utenriksminister Henry Kissinger kalt "den mest utmerkede og sofistikerte offentlige tjenestemannen som Amerika hadde produsert i hele mellomkrigstiden". Han fikk den amerikanske missilballistiske ubåten USS Henry L. Stimson oppkalt etter seg i 1965. Prisopodidae. Prisopodidae er en delgruppe av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Utseende. Middelsstore til store, lange og tynne pinnedyr. Kroppen er noe flat og uthulet på undersiden, langs sidene med flakaktige utvekster. Dette, sammen med gråspraglete farge, gjør at de går i ett med lavkledte greiner, som de gjerne trykker seg mot. På den andre siden kan enkelte arter være ganske fargerike. Levevis. Man trodde en stund at de søramerikanske artene i slekten "Prisopus" levde i vann, men dette kom av en misforståelse eller muligens en oppdiktet historie. De kryper rundt på trestammer og greiner der de er godt kamuflert. Som andre spøkelsesinsekter er de planteetere. Utbredelse. De fleste artene finnes i det nordlige Sør-Amerika, men underfamilien Korinninae lever i Sørøst-Asia og slekten "Prisopus" forekommer i det sørlige Afrika og Sørøst-Asia i tillegg til Sør-Amerika. Balkeby. Balkeby var en trehusforstad fra 1860-årene, beliggende nordøst for Bogstadveien i dagens strøk Majorstuen og Hegdehaugen. Den brant i 1879. I dag er Balkeby et kvartal sørvest for Bogstadveien, bygget i 1938. Gamle Balkeby. Balkeby i 1860- eller 1870-årene. Maleren Peder Balke (1804–87) anla Balkeby som en forstad av trehus ment for arbeidere. Han hadde i 1856 kjøpt løkken Karlstad / Carlstad under Nedre Blindern gård, og utparsellerte mellom 1858 og 1876 rundt 50 tomter på området. Han ga løkken navnet «Kunstnerlund». Forstaden var avgrenset av Bogstadveien, Schultz' gate, Hammerstads gate, Industrigata, Schønings gate og Vibes gate, og lå kort utenfor bygrensen av 1859 og dermed byens murtvang. Tomtekjøperne fikk låne penger av Balke på obligasjon med fem prosent rente, og bygget selv. I 1865 bodde det 300 mennesker i Balkeby, i 1878 da området ble innlemmet i byen Kristiania var det 60 bygninger og om lag 1100 mennesker her. Balkeby var fortsatt omgitt av ubebyggede løkker, og i 1875 var det i forstaden mer enn 40 kuer, nesten like mange svin og knapt 30 hester på Balkeby. Befolkningen var familier som var relativt godt stilt blant arbeidere. Etter hvert tok de inn losjerende, slik at befolkningen økte. Balkeby ga mulighet til å bygge egen bolig i rimelig avstand fra byen, særlig etter at hestesporvogn kom til Sporveisgata i 1875. I 1876 var 13% av yrkesaktive menn i Balkeby svensker. Den velforeningen Balke organiserte i forstaden regnes som en av de første velforeninger i byen. Balke satte opp strenge regler for bebyggelsen, blant annet brede gater for å forebygge brann. Den 13. juni 1879 brant 42 av husene i Balkeby til grunnen. Brannen var siste gang det frivillige brannvern ble mobilisert med brannskudd fra festningen. De leiegårdene som siden ble bebyggelsen som ble oppført på branntomtene hadde ikke det særpreg Balkeby hadde hatt. Industrigaten 49, revet en gang etter 1988, var bygget allerede i 1881. Balkeslottet ble revet først i 1932. Balkeby var også et strøksnavn så sent som 1917 og dekket deler av dagens strøk Majorstuen og (i sydøst) Hegdehaugen, en gang senere på 1900-tallet har navnet gått ut av bruk og strøkstatusen ble borte. Boligkvartalet fra 1938. Dagens Balkeby er et kvartal med 182 aksjeleiligheter, bygget av OBOS i 1938, og ligger mellom gatene Industrigata, Dunkers gate, Holmboes gate og Majorstuveien, på det som på 1800-tallet var skomakermester Eriksens løkke, mindre enn hundre meter sørvest for det opprinnelige Balkeby. Kåre Høitomt. Kåre Høitomt (født 12. januar 1960) er tidligere norsk konkurranseskytter fra Nordre Land. Kåre Høitomt ble skytterprins på Landsskytterstevnet i Os utenfor Bergen i 1982 etter omskyting med den tredobbelte skytterkongen Bjørn Solberg. Høitomt lå på skive 1 i Kongelaget, med samme innledende poengsum som Jens Pettersen (skive 2) og Arne Strendo (skive 3). Strendo ble skytterkonge etter 99 poeng i Kongelaget. Pettersen falt av, mens Høitomt fikk 97 poeng. Omskytingen mot Solberg avgjorde han til sin fordel med 99 poeng mot Solbergs 97. Kåre Høitomt ble også sammenlagtvinner av Norgescupen i skyting i 1982. Høitomt har deltatt på s seirende lag i samlagsskytingen for senior to ganger (1982 og 1985), og har dermed to Ese-medaljer i gull (foruten en bronse). Han har vært på Kongelaget 2 ganger (1982 og 1985), foruten representert Norge i flere ganger. Høitomt vant Aftenpostens sølvfat til beste mesterskapsskytter under 20 år på Landsskytterstevnet i Oslo 1980. Kåre Høitomt har blant annet jobbet i Våpensmia på Dokka med salg av utstyr og ammunisjon til norske skyttere og skiskyttere, samt vært involvert i en rekke andre forretningsforetak. Høitomt var arrangementsansvarlig for oppvisningskamper i fotball i forbindelse med antivoldsarbeid på 1990-tallet, og hadde eliteserielagene, og som motstandere mot et forsterket hjemmelag, Nordre Land (3. divisjon), på Dokka Stadion. Kåre Høitomt er for tiden daglig leder i TrafikkDirigering AS på Jessheim, et selskap som har ansvar for trafikkavvikling knyttet til større vedlikeholdsprosjekt på norske veier. Kåre Høitomt bor i dag på Jessheim i Ullensaker kommune. Agatunnelen. Agatunnelen er en veitunnel i Ullensvang kommune i Hordaland fylke. Den er 607 meter lang og utgjør en del av fylkesvei 550 ca. 30 km nord for Odda. Den ble åpnet i juni 2006. Tunnelen ble bygget for å få trafikken vekk fra Agatunet. Porbandar. Porbandar er en by i den indiske delstaten Gujarat, som har et innbyggertall på 133 000. Porbandar har også en viktig havn, som ligger ved den arabiske sjøen. Byen er i dag kanskje mest kjent som Mahatma Gandhis fødested og hovedstad i Porbandar distrikt. Historien. Fyrstedømmet Porbandar ble grunnlagt i 1785, og i de første årene var det det hinduistiske dynastiet Jethwa som regjerte. I 1807 tok britene over fyrstedømmet og i den britiske tiden var arealet på 1 663 km². Githa Mandir. Githa Mandir er en bygning som skal ha blitt bygd av en industrimann på 1800-tallet. Det finnes inskripsjoner fra Bhagavad-Gita på alle vegger i bygget, og skulpturene som er i bygget skal forestille guder og gudinner. Det finnes også en statue som skal forestille Mahatma Gandhi. Kirti Mandir. Dette er Mahatma Gandhis fødested og en yndet turistattraksjon. Rokhadia Hanuman-templet. Tempelet er en av de eldre templene i India, og ligger i Porbandars utkant. Rokhade betyr penger på gujarati. Det sies at de som kommer til tempelet for å besøke det og for å "se" guden Hanuman kommer til å bli rike. Paco de Lucía. Paco de Lucía, (født Francisco Sánchez Gómez den 21. desember 1947 i Algeciras i Cádiz) er en spansk komponist og gitarist. Han er anerkjent over hele verden som en virtuos flamencogitarist, og han er en ledende talsmann for den moderne flamencostilen, og er en av svært få flamencogitarister som også har lykkes krysse musikken sin med andre genrer av musikk. Paco de Lucía har vært en vellykket musiker i mange forskjellige musikkstiler som blant annet klassisk, jazz og world music. I 2004 var han vinneren av Fyrsten av Asturias' pris for kunst. Mingguang. Mingguang (kinesisk: 明光; pinyin: "Míngguāng") er et byfylke i byprefekturet Chuzhou i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper også gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Eliesar Arge. Eliesar «Essa» Arge (født 10. juni 1925 i Tórshavn, død 12. desember 2007) var en færøysk lege og politiker (FF). Han var utdannet lege og spesialist i anestesiologi og kirurgi. Han var overlege ved Landssjúkrahúsið 1964–1995. Arge var valgt inn på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1974–1978, og møtte som vararepresentant for Jógvan Sundstein 1989–1990. Arge var også kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1972–1988. Cambay. Cambay "(engelsk: Khambhat, hindi:खंभात, gujarati: ખંભાત)" er en by i den indiske delstaten Gujarat og ligger i distriktet Anand. Byen var tidligere hovedstad i Fyrstedømmet Cambay. Byen ligger på 22° 19' nordlig breddegrad, ved elven Mahis utløp, lengst inne i den grunne Cambaybukten. Cambaybukten skyter inn mellom halvøya Kathiawar i vest og distriktet Bharuch i øst, nord for den større byen Vadodara og syd for Ahmedabad. Innbyggertallet i Cambay er estimert til å være 80 439 innbyggere ved folketellingen i 2001, noe som er en økning fra 76 724 innbyggere i 1991. Cambay er en gammel og blomstrende handelsby i India, og er kjent for sine bomulls- og sidenveverier, samt gull- og sølvbrokader, men dessverre er havnen blitt for grunn til at de største handelsskipene kan legge til. Byen er også kjent for sine agater og karneoler, som slipes i byen. Watercolors. "Watercolors" er det andre studioalbumet til jazzgitaristen Pat Metheny. Det er Pat Methenys første verk sammen med Lyle Mays, som senere skulle danne jazzgruppa Pat Metheny Group. "Watercolors" blander folkemusikk, country og pop sammen med Methenys allerede innøvde sjangre jazz og fusion. Sporliste. Albumet, som tematiserer en rolig stemning av havet, inneholder 8 sanger. Operasjon Regnbue. Operasjon Rainbow (hebraisk: Mivtza Keshet Be-Anan, מבצע קשת בענן) var navnet på en militær operasjon som Israel lanserte i det sørlige Gaza våren 2004. Israels uttalte målsetning var å slå til mot militante palestinere, samt å avdekke våpensmugling via et tunnelsystem som ble antatt å strekke seg fra Rafah og over grensa til Egypt. Israelerne hevdet at militæroperasjonen hadde til hensikt å stoppe at mengder våpen ble smuglet over fra Egypt gjennom tunneler. Det ble også antatt at Israel hadde til hensikt å forhindre at Gaza skulle bli såkalt «Hamasland». Operasjonen gikk særlig hardt utover flyktningleiren Rafah der israelerne ødela over 180 bolighus med bulldosere og gravemaskiner. Operasjonen førte til kraftig internasjonal fordømmelse av Israel. Operasjonen ble beskrevet som den største i Gaza siden Seksdagerskrigen i 1967. Militæroperasjonen ble omtalt i Norge som "Operasjon Regnbue" og "Raidet i Rafah". Resultat. I løpet av operasjonen ble én smuglingstunnel funnet. Tunnelen inneholdt sprengstoffer. Siden da har 2 tunneler blitt ødelagt. Israel hevder at mer enn 40 militære fra Hamas ble drept og et ukjent antall ble skadet. Flere tusen beboere i Rafah skal ha blitt hjemløse etter at husene deres ble rasert under den israelske militæroperasjonen. Det skal ha gått særlig hardt utover flyktningleiren Rafah, der 41 palestinere ble drept under de tre dager lange kampene. 183 hus i leiren ble ødelagt. Rundt 100 israelske stridsvogner skal ha inntatt leiren. Gazas eneste dyrehage ble også ødelagt. Israel hadde flere ganger før denne aksjonen begått ødeleggelser i Rafah. I følge UNRWA hadde de ødelagt 1476 bygninger der i perioden 2000 til mai 2004. Reaksjoner. En samlet verden, inkludert USA, fordømte den israelske militæroperasjonen. Operasjonen førte også til en del reaksjoner innad i Ariel Sharons regjering, blant annet skal Israels daværende justisminister, Yosef Lapid, omtalt den som «umenneskelig», og at TV-bildene fra flyktningleiren minnet ham om hans families lidelser under nazitiden. Uttalelsen vakte harme i den israelske regjeringen. FNs sikkerhetsråd krevde at Israel øyeblikkelig stanset rivingen av hus i Rafah (USA avstod fra å stemme). Det kom sterke internasjonale reaksjoner da israelske stridsvogner og helikoptere skjøt mot en folkemasse som demonstrerte i flyktningleiren Rafah. 10 palestinske barn og unge ble drept, og 50 andre såret. Demonstrantene var på vei fra byen Rafah til flyktningleiren av samme navn, da israelske stridsvogner åpnet ild. Nær 3000 personer deltok i protesten mot israelernes ødeleggelser i leiren. Den kjente israelske journalisten Gideon Levy stilte seg meget kritisk til den israelske regjeringens begrunnelse for angrepet og mente det i realiteten var en ren hevnaksjon for elleve drepte israelske soldater. Tidligere viseborgemester i Jerusalem, Meron Benvenisti, var også blant dem som stilte seg kritisk til angrepet. Han hevdet i en artikkel at de israelske militære benyttet samme taktikk som under krigen i 1948: «Først sprer de rykter og skyter varselskudd. Og når beboerne rømmer på grunn av frykt, sier angriperne at de ikke er ansvarlig for at folk har forsvunnet. Så ødelegger de husene fordi de ikke lenger er bebodd. Denne politikken er fordømt til evig fiendskap». Bakgrunn. Flere israelske medier mente at angrepet var en hevnaksjonen og at det hadde flere mål: «"Først å bygge opp hærens moral. Dernest å forsette ødeleggelsen av palestinske hjem langs grensen til Egypt, og å knuse Hamas og Islamsk Jihad i Rafah. Det sies at den israelske hæren ikke vil tillate at Gaza blir et ”Hamasland”"». UNRWAs operasjonsoffiser Søren Matz, hevdet at israelerne ville lage en buffersone på flere hundre meter mellom jernbarrieren, som markerer grensen til Egypt, og palestinsk bebyggelse. Dette for å hindre at palestinerne bygger tunneler, som de hevdet ble brukt til å smugle våpen fra Egypt. Se også. Liste over kriger Israel har deltatt i Gammelholm. Gammelholm (tidligere Bremerholm) er et område i København og omkranses av Havnegade, Niels Juels Gade, Holmens Kanal og Nyhavn. Boligkvarteret ble til etter at skipsverftene som lå her tidligere, flyttet til Nyholm, Holmen i 1859. Gammelholm ble omdannet til boligkvarter og bebygget i perioden 1861-1877. På den tiden benyttet man kun arkitekter til offentlige bygninger og bygningene i området her er derfor tegnet av de håndverkerne som bygget dem. Husene ble oppført med rekordfart og det tok bare ca. 28 uker fra den første stenen ble lagt til man var ferdig med taket. Kvarteret er inspirert av boligområder i Paris med brede gater og elegante fasader. Husene i kvarteret ble oppført i 4-5 etasjer med flotte fasader ut mot gatene, men med grå, triste baksider og overfylte og mørke bakgårder. Årsaken til dette var de dyre tomtene og byggherrene utnyttet plassen maksimalt. Noen av bakgårdshusene hadde bare 2 meters avstand mellom hverandre og disse ble revet i 1970-årene. I dag har området bare hus ut mot gatene og store bakgårder med grøntareal. Tiantai. Tiantai (kinesisk: 天台县; pinyin: "Tiāntāi Xiàn") er et fylke i byprefekturet Taizhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen i fylket var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Referanser. Tiantai Pingyang (Wenzhou). Pingyang (kinesisk: 平阳县; pinyin: "Píngyáng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Eksterne lenker. Pingyang Tryggingarfelagið Føroyar. Tryggingarfelagið Føroyar (TF), ofte kalt Tryggingin, er et forsikringsselskap på Færøyene. I dag sysselsetter TF om lag 110 personer, og har sine hovedkontorer i Tórshavn. TF har også avdelinger i Sandavágur, Saltangará, Klaksvík, Vágur og Tvøroyri. Selskapet ble stiftet som Tryggingarsambandið Føroyar i 1940, og skiftet til det nåværende navnet i 1998. Blant selskapets styreformenn har vært Kristian Djurhuus, Johan Poulsen og Hilmar Kass. Kinas riksvei 206. Kinas riksvei 206 ("G206" eller "Guodao 206") løper fra Yantai i provinsen Shandong til Shantou i provinsen Guangdong. Den er 2 375 kilometer lang og løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt i Guangdong. Liste over kriger Vietnam har deltatt i. "Liste over kriger Vietnam har deltatt i" kan ha flere betydninger. Junagadh. Junagadh er en by og et tidligere fyrstedømme i den indiske delstaten Gujarat. Byen er også hovedstad i Junagadh distrikt. Junagadh ligger sør for byen Rajkot, og syd på Kathiawarhalvøyen. Byen har ved folketellingen i 2001, 185 890 innbyggere. Hoveddelen av innbyggerne i distriktet snakker gujarati. Kort historikk. Området rundt byen har vært befolket siden urtiden. Allerede på 200-tallet f.kr tror man at saketene har bodd i de mange grottene som er i nærheten av byen. Junagadh ble hovedstad for den muslimske staten Saurashtra og for rajputriket Chauda allerede på 800-tallet. Byen ble erobret i 1472 av Mahmud Bighara, som tok kontroll over byen og byttet navnet til Mustafabad". Fyrstedømmet Junagadh var i kolonitiden en forholdsvis stor fyrstestat, med et areal på hele 8 643 kvadratkilometer. Det grenset da til fyrstedømmene Porbandar, Navanagar, Gondal, Bhavnagar samt den portugisiske kolonien Diu. Grunnlegger av byen var Bahadur Khanji I i 1735. Fyrstedømmet ble så styrt av hans etterfølgere, blant annet av den muslimske dynastiet Babi. Den siste nawaben, Mohammad Mahabat Khanji III (1911–1948), forsøkte ved delingen av India i 1947 å gi slutte seg til Pakistan, noe som utløste folkeopprør i den hinduistiske befolkingen og det hele sluttet med indisk invasjon og anneksjon. Samlebånd. Samlebånd er et hjelpemiddel ved forskjellige typer av masseproduksjon. Samlebåndsfabrikkasjon innebærer i prinsippet, at arbeidere eller maskiner står fast stasjonert ved en bestemt arbeidsplass, mens et bånd transporterer produktet fra arbeidsplass til arbeidsplass. På hver arbeidsplass utføres en eller flere enkle arbeidsprosesser, som f.eks. å montere en eller flere delkomponenter på produktet. Medarbeiderne blir på denne måten spesialisert i få operasjoner, som kan utføres hurtig og effektivt. Slik kan man oppnå en økning av produksjonen. «Oppfinnelsen» av samlebåndet. Både Henry Ford og Ransom E. Olds krediteres ofte for «oppfinnelsen» av samlebåndet. Som det er tilfelle med de fleste oppfinnelser, har mange mennesker bidratt til utviklingen av samlebåndet. En forutsetning for samlebåndet er produksjon av ensartede produkter med standardiserte deler. Dette er en tanke som går helt tilbake til det 18. århundre, og som det derfor vil være vanskelig å tilskrive en enkeltperson. Fords første samlebånd begynte å benytte masseproduksjon på eller rundt den 1. april 1913 etter 5 års utviklingsarbeid. Produksjonen ble delt opp i en lang rekke enkle arbeidsprosesser, så arbeidskraften ikke behøvede en lang faglig opplæring. Idéen ble først forsøkt med delkomponenter og kort tid etter på hele chassis. Selv om det er vanskelig å si at Henry Ford har «oppfunnet» samlebåndet, er det imidlertid riktig at han spilte en vesentlig rolle i utbredelsen av samlebåndet i det 20. århundre. Uttrykket «fordisme», brukes i vid utstrekning i industrialiseringsperioden og innebærer at man begynner å tro mer på og går over til samlebåndsproduksjon. E. 1999 Eternal. "E. 1999 Eternal" er et musikkalbum av den Cleveland-baserte hip hop-gruppen Bone Thugs-n-Harmony. Albumet gikk til topps på den amerikanske Billboard albumlisten. Albumet inneholder blant annet storsuksessen «Tha Crossroads» som solgte ttil dobbel platinaplate. Chiemgau Arena. Chiemgau Arena er et skianlegg i Ruhpolding i Tyskland. Anlegget er særlig kjent som skiskytterarena, med tre verdensmesterskap og årlige verdenscuprenn, men det har også hoppbakker, langrennsløyper og rulleskiløyper, og har blitt brukt i verdenscupen i kombinert og skihopping. Skiskyting. Ski-Club Ruhpolding søkte i 1964 om å få bygge et toppidrettssenter for skisport. Etter mer planlegging søkte skiklubben og byen Ruhpolding i 1972 om å få lage toppidrettssenter for skiskyting, og det bayerske og tyske skiforbundet innvilget søknaden året etter. Byggingen startet i 1977, og i 1979 ble VM i skiskyting arrangert i anlegget. Siden da har langrenns- og skiskytteranlegget blitt stadig utvidet og forbedret. Chiemgau Arena hadde igjen VM i 1985 og 1996, og dessuten junior-VM i 1993. VM i skiskyting skal igjen arrangeres i Chiemgau Arena i 2012. Anlegget har hatt verdenscuprenn i skiskyting årlig siden 1980. Hoppbakkene. Den største hoppbakken, Große Zirmbergschanze (norsk: "Store Zirmbergbakken"), ble bygd alt i 1961 og tatt i bruk året etter. Den fikk selskap av en normalbakke, Toni-Plenk-Schanze (norsk: "Toni Plenk-bakken"), i 1968. Større ombygginger av disse bakkene ble gjort i 1980 og 1999. Tre mindre bakker ble bygd i 1981 og 1986. De to minste hoppbakkene har i dag plastmatter, slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. Storbakken har K-punkt 115 meter og bakkestørrelse 128 meter. Bakkerekorden er 133 meter, satt av Ronny Ackermann (Tyskland) under trening til verdenscupen i kombinert 1. januar 2005. Normalbakken har K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 100 meter. Bakkerekorden er 102 meter, satt av Felix Schoft (Tyskland) 10. februar 2007. De mindre bakkene har størrelse K65 (rekord 74,5 meter, Fabian Mohrweiser (Tyskland), 18. mars 2006), K40 (rekord 45,5 meter, Janis Mohrweiser (Tyskland), 15. mars 2003) og K23 (rekord 21,5 meter, Lorenz Wegscheider (Tyskland), 3. februar 2007). Det ble arrangert verdenscuprenn i kombinert i Chiemgau Arena (storbakken) i januar 2005, januar 2006 og på begge sider av nyttår 2006/07, samt B-verdenscup i desember 2003. Det har blitt arrangert ett verdenscuprenn i spesielt hopp i storbakken, i desember 1992, og kontinentalcuprenn i mars 2001 og mars 2003. Große Zirmbergschanze. Zirmbergschanze Zirmbergschanze Skogfjellet. Skogfjellet er et fjell på 363 moh. i Brønnøy kommune. Oppstigningen er fra Forbergskog. Fjelltrimmen. Fjellet er enkelte år med i den lokale Fjelltrimmen. Traseen er 2,0 km lang og har en stigning på ca. 310 m. Oppstigningen tar mellom 45 og 90 minutter. Gary Merrill. Gary Fred Merrill (født 2. august 1915, død 5. mars 1990) var en amerikansk skuespiller som var aktiv både på film, TV, radio og Broadway. Biografi. Gary Fred Merrill ble født 2. august 1915 i Hartford i Connecticut. Han studerte ved Bowdoin College. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i United States Army Air Force. Skuespillerkarrieren hans startet da han fikk rollen som Batman i radioserien "Superman". Merrill hadde sin filmdebut i krigsfilmen "Luftens ørner" fra 1944. Deretter spilte han blant annet i "Orkan over Florida" og "Nerver av stål", før han sikret seg en birolle i den Oscar-vinnende filmen "Alt om Eva" fra 1950. Under innspillingen innledet han et forhold til motspiller Bette Davis. Han skilte seg fra sin kone, Barbara Leeds, som han hadde giftet seg med i 1941, og giftet seg med Davis kort tid etter at innspillingen var fullført. Merrill adopterte datteren hennes, Barbara, som Davis hadde fra et tidligere ekteskap. Ekteparet adopterte også to barn til sammen, men ble skilt i 1960. Senere skal Merrill ha innledet et forhold til skuespillerinnen Rita Hayworth. Skuespillerkarrieren hans bestod for det meste av biroller i en rekke krigsfilmer og westernfilmer. Han spilte også gjesteroller i flere TV-serier. I 1964 spilte han den ene hovedrollen i TV-serien "The Reporter", som ble sendt på CBS. Den handlet om den fiktive avisen "New York Globe". Etter 1980 pensjonerte han seg som skuespiller. I 1989 ble selvbiografien han, "Bette, Rita and the Rest of My Life", utgitt. Merrill døde 5. mars 1990 i Falmouth av lungekreft. Hugh Marlowe. Hugh Marlowe (født Hugh Herbert Hipple 30. januar 1911, død 2. mai 1982) var en amerikansk skuespiller. Biografi. Hugh Herbert Hipple ble født 30. januar 1911 i Philadelphia. Skuespillerkarrieren hans startet på teaterscenen på Pasadena Playhouse i California på 1930-tallet. Han hadde sin filmdebut i "Brilliant Marriage" i 1936. Deretter spilte han blant annet i "Meet Me in St. Louis" (1944), "Nerver av stål" (1949), "Alt om Eva" (1950), "Ultimatum til jorden" (1951), "Earth vs. the Flying Saucers" (1956), "Elmer Gantry" (1960), "Fuglemannen på Alcatraz" (1962) og "Syv dager i mai" (1964). Han hadde også en fast rolle i TV-serien "Another World" fra 1969 og frem til sin død. Marlowe døde 2. mai 1982 i New York av hjerteinfarkt. Nærbø stasjon. Nærbø stasjon ligger 37,68 kilometer fra Stavanger i Hå kommune på Sørlandsbanens kilometer 561,16. Den ligger 31,4 meter over havet. Det har vært stasjon på Nærbø siden Jærbanens åpning i 1878. Willy Midelfart. Johan Wilhelm Midelfart (født 4. april 1904 i Kristiania, død 28. oktober 1975 i Oslo) var en norsk maler og tegner som arbeidet under navnet Willi eller Willy Midelfart. Han er mest kjent for sitt bidrag til rådhusfreskene, utsmykningen av Oslo rådhus, med veggmaleriet "Det gror" i rådhusets mottagelsessal. Bakgrunn og arbeid. Willy Midelfart fikk undervisning av Per Krohg og Otte Sköld i Académie Scandinave i Paris 1925-26, og studerte på Statens Kunstakademi under Axel Revold 1929–30 og 1939–40 hos Georg Jacobsen. Midelfart var bereist og leste mye. Han var sosialist, og laget mange illustrasjoner til bevegelsens tidsskrifter, foruten at han illustrerte Arne Garborgs "Bondestudentar" (1934-utgaven) og Lise Lindbæks "Spania og vi" (1946). Hans tidlige verker kunne tyde på en ny idylliker i norsk kunstliv. Rådhusfresken "Det gror" kan oppfattes som vitalistisk preget, med inspirasjon fra Munchs arbeider, men blir like gjerne forstått som en sosialistisk utopi, og et idealbilde av det framtidige klasseløse samfunnet. Hans sosiale og politiske engasjement virket inn på kunsten som etter hvert ble sentrert om folks kår og hverdagslige verdighet og krigers elendighet. Blant hans tendens-malerier kan nevnes "Politiet angriper" (1932). Midelfart ble tatt med på listen over «ukunst» som NS laget som norsk motstykke til tysk «entartethet». Verkene finnes blant annet i Nasjonalmuseet og Drammen museum. En minneutstilling ble vist i Kunstnerforbundet i 1976. Gregory Ratoff. Gregory Ratoff (født 20. april 1897, død 14. desember 1960) var en russiskfødt amerikansk skuespiller, regissør og produsent. Biografi. Gregory Ratoff ble født 20. april 1897 i St. Petersburg. Han immigrerte til USA på begynnelsen av 1920-tallet. Han regisserte den pro-sovjetiske propagandafilmen "Sangen om Russland" fra 1944. I 1950 spilte han en birolle i den Oscar-vinnende filmen "Alt om Eva". Han var en av de to produsentene som kjøpte og utviklet de opprinnelige rettighetene til James Bond fra Ian Fleming i 1955. Ratoff døde 14. desember 1960 i Solothurn av leukemi, og ble begravet på Mount Hebron Cemetery i New York. Adele Jergens. Adele Jergens (født 26. november 1917, død 22. november 2002) var en amerikansk skuespillerinne. Biografi. Adele Jergens ble født 26. november 1917 i Brooklyn i New York City. Hun startet karrieren sin som showgirl og modell, og var noen ganger stand-in for Gypsy Rose Lee. Da Jergens fikk filmkontrakt med Columbia Pictures i 1944 bleket hun det brune håret sitt. Hun fikk for det meste roller som dristige blondiner og burleskartister. I "Ladies of the Chorus" spilte hun moren til Marilyn Monroe, til tross for at hun bare var ni år eldre enn henne. I 1951 giftet Jergens seg med skuespilleren Glenn Langan som hun var gift med frem til hans død i 1991. Ekteparet fikk sønnen Tracy Langan sammen. Jergens døde 22. november 2002 i Camarillo i California. Mosseelva. Mosseelva (også kalt Mossa, opprinnelig navn Morsa) er ei elv i Moss og Rygge kommuner i Østfold. Den er hovedelva i Mossevassdraget, og starter fra Vannemfjorden i Vansjø (25 moh), og renner i en hovedsakelig vestlig retning gjennom Moss. Like før munningen i Mossesundet danner elva Mossefossen, som er utbygget til kraftproduksjon i Mossefossen kraftverk (1,9 MW). Mer utbygging er uaktuelt, da vassdraget ble vernet i 1973 og nå er omfattet av Verneplan for vassdrag. Øvre Forra naturreservat. Øvre Forra naturreservat er et naturreservat i Meråker, Verdal, Levanger og Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Naturreservatet ligger ved utløpet av sjøen Feren inn i elva Forra, og har ramsarstatus, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ble opprettet i 1990 for å verne et stort myrlandskap med rik flora og fauna, bortimot urørt av tekniske inngrep. Ifølge direktoratet for naturforvaltning er arealet 102538 dekar, mens arealet ifølge forskriften er på cirka 108 kvadratkilometer. Ode. En ode, fra gresk "ode", 'sang', er et høystemt lyrisk dikt som tar opp filosofiske eller moralske temaer eller hyller fremstående personer eller en guddom. En ode kan gjerne være et rimfritt dikt. I antikken ble begrepet benyttet om sanger og sangbare dikt generelt, fra senantikken ble det utviklet en mer spesifikk betydning. I renessansen ble ordet brukt som musikalsk benevnelse for komposisjoner skrevet i samsvar med ode-idealene fra antikken. Ørin naturreservat. Ørin naturreservat er et naturreservat i Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Naturreservatet ligger på sørsiden av utløpet av Verdalselva til Trondheimsfjorden, inneklemt mellom E6 og industribedriften Aker Verdal. Reservatet inngår i Trondheimsfjorden våtmarkssystem og har ramsarstatus, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ble opprettet i 1993 for å verne et intakt elvedelta av stor betydning somr rasteplass for migrerende våtmarksfugler. Reservatet omfatter land, strand og sjø, og grenser i nord til Kausmofjæra fuglefredningsområde. Celvapan. Celvapan er et registrert varemerke for en helvirusvaksine utviklet av det Illinoisbaserte, multinasjonale legemiddelkonsernet Baxter. Celvapan er fremstilt med inaktivert helvirus som er dyrket i veroceller (en cellekultur med nyreceller fra grønn marekatt, Chlorocebus som har vært i bruk fra 1962). Celvapan er ikke tilsatt adjuvans. Man regner normalt med at det er behov for to injeksjoner av Celvapan for å oppnå immunitet. Det kommer at at vaksinen er av helvirustype uten adjuvans. I forbindelse med influensa A(H1N1)-pandemien 2009 har Tysklands innenriksministerium lagt inn en bestilling på 200.000 doser Celvapan (H1N1). De kliniske studiene som finnes på Celvapan er gjennomført med Celvapan (H5N1) på voksne. Data for barn og gravide foreligger ikke. Den hyppigste bivirkningen (<10%), spesielt hos eldre, er ubehag på injeksjonsstedet. Hos 1-10% av de som får vaksinen er det registrert ubehag i nese og hals, hodepine, svimmelhet, svette, ledd- og muskelsmerter, tretthetsfølelse og liknende, mindre bivirkninger. Celvapan i Norge. Norge mottok 1.000 doser til bruk blant eggallergikere i risikogruppene den 4. desember 2009 etter å ha oppnådd en avtale med Østerrike. Dwarka. Dwarka (av sanskr. "dwar",) er en by i den indiske delstaten Gujarat, og er en av Indias sju hellige steder. Byen ligger i Jamnagar-distriktet, ved Gomtielvens munning i Kutchviken. Byen har et estimert innbyggertall på 33 614. Myten. Maleri fra ca 1600 av Krishnas Dwarka. I følge legenden skal guden Krishna ha flyttet fra Mathura for å grunnlegge og dyrke Dwarka. Den nåværende byen skal også ha vært den som ble opprinnelig bygd på 600-tallet. Jagatmandirtempelet i Dwarka huser guden "Dwarkadhish", een av Krishnas ("Vishnus") avatarer. I nærheten av "Nageshwar" Jyotirling finnes en av de 12 helligeste plassene for de hinduer som dyrker guden Shiva. Cleopatra (1917). "Cleopatra" er en amerikansk historisk stumdramafilm fra 1917 regissert av J. Gordon Edwards og produsert av Fox Film Corporation. I hovedrollene spiller Theda Bara, Fritz Leiber sr. og Thurston Hall. Filmen handler om Kleopatra VII av Egypt og hennes forhold til Julius Cæsar og Marcus Antonius. Manus er skrevet av Adrian Johnson, basert på teaterstykket "Cléopatre", skrevet av Émile Moreau og Victorien Sardou. Cleopatra (1934). "Cleopatra" er en amerikansk, historisk, romantisk dramafilm fra 1934 regissert av Cecil B. DeMille og produsert av Paramount Pictures. I hovedrollene spiller Claudette Colbert, Warren William, Henry Wilcoxon og Joseph Schildkraut. Filmen handler om Kleopatra VII av Egypt og hennes forhold til Julius Cæsar og Marcus Antonius. Manus er skrevet av Waldemar Young, Vincent Lawrence og Bartlett Cormack. Cleopatra (1963). Richard Burton og Elizabeth Taylor "Cleopatra" er en amerikansk historisk dramafilm fra 1963 regissert av Joseph L. Mankiewicz og produsert av 20th Century Fox. Hovedrollene spilles av Elizabeth Taylor, Richard Burton og Rex Harrison. Filmen handler om Kleopatra VII av Egypt og hennes forhold til Julius Cæsar og Marcus Antonius. Manus er basert på boka "The Life and Times of Cleopatra", skrevet av Carlo Mario Franzero. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, men ble en stor publikumssuksess og endte opp som den mest innbringende filmen i USA i 1963. Den hadde likevel finansmessige problemer grunnet de enorme produksjonsutgiftene. Den ble tildelt fire Oscar (i klassene Art direction, fotografi, kostyme og visuelle effekter) og ble nominert i ytterligere fem kategorier. "Cleopatra" var en meget kostbar produksjon på $44 millioner. Sjefen for 20th Century Fox, Spyros Skouras, ble tvunget til å gå på grunn av de enorme kostnadsoverskridingene. "Cleopatra" ble den mest kostbare filmproduksjon til da – og inflasjonsjustert er den fremdeles tidenes dyreste. Filmer som ' (2007) og "Titanic" (1997) følger like bak. Handling. Filmen skildrer historien om Cleopatra, den kjente dronningen av Egypt, og hennes kamp for å samle Egypt og Roma til et storslått rike. Hennes kompliserte forhold til Julius Cæsar og Marcus Antonius utgjør en sentral del av handlingen. Hennes nære forhold til Antonius leder omsider til Slaget ved Actium. Om filmen. Filmprosjektet ble påbegynt allerede i 1958. Innspillingen startet i 1960. Da Elizabeth Taylor ble tilbudt rollen per telefon, sa hun nesten på spøk "Da skal jeg ha en million dollar for det," en sum som da var totalt uhørt. Mer uhørt var det at produsentene faktisk gikk med på det. Styret i 20th Century Fox var dog ikke like begeistret. Det ble benyttet 20 000 kostymer i filmen. Tusenvis av statister ble benyttet under innspillingen. Den opprinnelige 4-timers versjonen ble utgitt på DVD i 2002. Grunnen til lengden er at regissøren egentlig planla to filmer, hver på en lengde av 3 timer, men 20th Century Fox satte foten ned, og fikk filmen kuttet ned to timer. Når så filmen ble lansert, viste det seg i tillegg at den umulig ville tjene inn kostnadene fordi dens lange spilletid kun gjorde én fremvisning per kveld mulig. Derfor ble den, mot regissørens vilje, kuttet ned nok en time. Filmen hadde opprinnelig et produksjonsbudsjett på $2 millioner, men flere forhold gjorde at dette økte enormt. Da filmen endelig var ferdig var produksjonskostnadene steget til så mye som $44 millioner (nærmere $320 millioner målt dagens (2011) pengeverdi, eller ca 1,8 mrd kroner). Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 38% på Rotten Tomatoes (2012) Aftenpostens anmelder omtalte den som en god underholdningsfilm, men at det ikke var snakk om filmkunst. «En billededbok så fager og imponerende at man kan ønske seg den», var en av anmelderens utsagn. Anmelderen på nettstedet CINERAMA gav den terningkst 6 i 2002 og skrev blant annet: «Selv til å være fire tiår gammel, står Cleopatra fremdeles som en storslagen filmopplevelse som alle burde få med seg, hvis man bare har tid. For selv om filmen er altfor lang, er det en av de beste filmene fra "gamle dager", med imponerende skuespillere og en gripende historie, men først og fremst med enestående visuelle effekter presentert med god bildekvalitet, selv i dag». Anmelderen skrev følgende om skuespillerprestasjonene: Til tider overspiller «Elizabeth Taylor noe så til de grader at det er ukomfortabelt å se på. Heldigvis har hun nok av spilletid å ta seg inn igjen på, så jevnt over klarer hun seg godt. Likevel er det de andre skuespillerne som imponerer, da først og fremst Rex Harrison i rollen som selveste Cæsar. Han spiller meget stødig og troverdig, og bærer de første to timene av filmen på egen hånd. Senere viser også Roddy McDowall i rollen som hans nevø Octavian hva han er god for, i en imponerende rolletolkning som ville gitt ham Oscar for mannlige birolle hvis ikke det ikke hadde blitt rot i nominasjonene (McDowall ble nemlig feilaktig plassert i kategorien for hovedrolle, noe som førte til kassering av samtlige av hans stemmer)». Den innbrakte $48 millioner i USA og $62 millioner på verdensbasis. Filmen innbrakte 1,13 millioner kroner i de fem byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen i 1965. Kun "My Fair Lady" innbrakte mer. Den innbrakte en tilsvarende sum i 1964. Limbdi. Limbdi er en by i den indiske delstaten Gujarat. Byen ligger i distriktet Surendranagar, og i regionen Saurashtra. Byen Surendranagar er nærmeste by med en avstand på 28 kilometer. Gjennom Limbdi flyter elven Bhogavo. Reisende til byen når sitt mål lettest med buss i fra Ahmedabad eller med tog fra Mumbai ("the Saurashtra Mail train") med stoppesteder i Ahmedabad og Surendranagar. Historie. Limbdi var tidligere et fyrstedømme styrt av Jhaladynastiet. Etter den indiske selvstendigheten i 1947 tvinges Limbdi som alle andre fyrstedømmer og gi opp sitt monarkiske styre og integreres i en nærliggende delstat. I det gamle fyrstedømmets grenser bor det i dag ca. 40 000 mennesker (2001). Av historiske hendelser i kolonitiden er at det ble grunnlagt en pikeskole i byen ("Lady Wellingdon Girls School", nå kalt "Municipal school number 3") allerede den 1. mars 1859. Eidsbotn fuglefredningsområde. Eidsbotn fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Levanger kommune, Nord-Trøndelag. Eidsbotn er et langgrunt fjordbasseng vest for E6, sør for Magneten kjøpesenter og Levanger sentrum, som står i forbindelse med Trondheimsfjorden gjennom Levangersundet. Området inngår i Trondheimsfjorden våtmarkssystem og har ramsarstatus. Området ble fredet i 1984 for å verne et våtmarksområde av stor betydning for fuglelivet: som rasteplass for trekkfugler, og som myte- og overvintringsområde for andefugler. Vest-Tyskland under Vinter-OL 1980. Vest-Tyskland under Vinter-OL 1980. Åtti sportsutøvere fra Vest-Tyskland, seksti menn og tjue kvinner, deltok i ti sporter under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. Det var fjerde gang som Vest-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et vinter-OL, første gang var under 1968 i Grenoble. Vest-Tyskland kom på tolvte plass med to sølv- og tre bronsemedaljer. Urban Hettich var Vest-Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Persona. "Persona" er en modernistisk dramafilm fra 1966 med fotografi av Sven Nykvist, musikk av Lars Johan Werle og med manus og i regi av Ingmar Bergman. Filmen er distribuert av Svensk Filmindustri (SF) og spilt inn ved Fårö i Gotlands län i Sverige, hvor for øvrig Bergmans berømte kunstnerhjem også ligger. Det er svært få karakterer i filmen, men de to største rollene spilles av skuespillere som Ingmar Bergman har brukt ved flere tilfeller; Liv Ullmann og Bibi Andersson. Gunnar Björnstrand har også en liten rolle som Liv Ullmanns ektemann, Margaretha Krook spiller lege, og en ung gutt, Jörgen Lindström, opptrer også foran skjermen i løpet av filmen. Bildene er utelukket i svart/hvitt. Handling. Filmens åpningssekvens er en samling korte klipp, alle uten replikker. Vi får deretter se en ung gutt liggende på noe som ser ut til å være en seng hvor han leser en bok, før han setter seg opp og strekker hånden mot kameraet, fokuset vendes og vi får se at han strekker seg for å ta på et ansikt han ser foran seg. Etter den følgende tittelsekvensen befinner vi oss på et sykehus, der den unge og uerfarne sykepleieren Alma får beskjed av sin overordnede at hun skal ta seg av en pasient som er innlagt fordi hun har valgt å slutte å snakke, uten å lide av verken psykiske eller fysiske skader. Pasienten er en ung og tilsynelatende suksessfull skuespillerinne ved navn Elisabet Vogler, som befant seg i tilstanden hun nå er i etter å ha opptrådt i Elektra. Begge disse kvinnene møter derimot på store utfordringer etter de sendes ut til legens sommerhytte ved sjøen for å fortsette behandlingen i andre omgivelser. Stil. I boka ”Film History – an introduction” skrevet av David Bordwell og Kristin Thompson omtales Persona som den filmen der Bergman tar sin intime stil ut i det fulle, intim som i denne sammenheng vil si at han lar karakterenes følelser blottes i stor grad. Et bra eksempel på dette i Persona kan være en scene der Alma konfronterer Elisabet, hvilket ender med at Elisabet slår Alma til hun blør, og Alma truer med å kaste kokende vann på Elisabet. Dessuten nevnes det i samme bok at Ingmar Bergman nådde høydepunktet i sin karriere med to trilogier, der den ene av disse utgjør en trilogi av kammerdrama. Disse tre filmene er "Persona" (1966), "Vargtimmen" (1968) og "Skammen" (1968). Sjanger. Det som blant annet kjennetegner Bergmans kammerdrama i følge Bordwell/Thompson at det er flere lange scener med nærbilder av karakterenes ansikt, der bakgrunnen fremstår som abstrakt, slik at seeren blir tvunget til å fokusere på uttrykket og blikket hos karakteren, hvilket definitivt er et element man kan finne i Persona. Når det kommer til sjangerklassifisering, er det derimot stor enighet blant seere og kritikere at dette er et drama, nærmere bestemt et modernistisk drama. Selv om modernisme er et veldig omfattende begrep, er det visse kjennetegn som gjør at en film kan plasseres i den bevegelsen. For det første er det ikke uvanlig at en modernistisk film skal opptre provoserende, hvilket i denne filmen gir utslag i seksuelle elementer, som en erigert penis i åpningssekvensen og seksuelle historier fortalt av karakterene. Modernistiske filmer kan også ofte rette oppmerksomhet mot emner som vanligvis oppfattes som tabu eller ubehagelige, som i denne filmen kan være abort eller en mors forakt for sitt eget barn. Dessuten er mange modernistiske filmer preget av en stor tvetydighet i både handlingen og karakterene selv, hvilket også er svært tydelig i Persona. I Bordwell/Thompsons filmhistoriebok omtales filmen både som et ”psykodrama” og som et modernistisk drama, hovedsakelig på grunn av filmens følelsesmessige intimitet, tvetydighet og refleksivitet. Mottakelse. Persona har fått god anerkjennelse av filmmiljøer i flere land. Den har også mottatt flere priser i sin tid, blant annet to priser ved Guldbagge awards i 1967 for beste kvinnelige hovedrolle (Bibi Andersson) og beste film, i tillegg til priser for beste skuespillerinne (Bibi Andersson), beste regissør og beste film ved National Society of Film Critics Awards i USA. Bibi Andersson var dessuten nominert for kategorien beste utenlandske skuespillerinne ved BAFTA awards Om filmen. Som filmens tittel antyder, omhandler filmen til en viss grad debatt sosiale roller vi påtar oss, som i dette tilfellet trer frem mer tydelig med tanke på at Elisabet Voglers yrke er skuespiller. Handlingen utover i filmen ser også ut til å gjøre et forsøk på å avdekke disse rollene vi påtar oss, finne ut hva som ligger bak oppførselen til karakterene, uansett om vi kommer til å like det vi finner ut eller ikke. Et slikt tema kan oppleves som både støtende og urovekkende for seeren. Filmen Persona har derfor gjort seg svært bemerket i filmhistorien i senere tid, ikke bare på grunn av temaene den prøver å avdekke, men også dens form og stil, som det nevnes i dens omtalelse i boka "”1001 filmer du må se før du dør"” – har den vært utsatt for stor debattering og diskusjon blant filmvitere, men den har også vært et innflytelsesrikt bidrag til europeisk kunstfilm, så vel som populærfilm. Dette har gitt utslag i utallige referanser i senere filmer, forskjellige tolkninger av budskap og diskusjoner på filmblogger verden over som fortsatt opptar stor interesse blant filmentusiaster. Østerrike under Vinter-OL 1980. Østerrike under Vinter-OL 1980. Førtitre sportsutøvere, trettitre menn og ti kvinner, fra Østerrike deltok i seks sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Østerrike kom på fjerde plass med tre gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Alpinisten Annemarie Moser-Pröll var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Ocean Viking. Modell av Ocean Viking, Teknisk Museum, Oslo. Ocean Viking var en boreplattform bygget ved Akers mekaniske verksted i 1967, for det amerikanske selskapet Ocean Drilling & Exploration Co (Odeco). Det var på oppdrag fra Phillips Petroleum at Odeco tok på seg kontrahering av plattformen høsten 1965. Plattformen oppdaget både Codfeltet og Ekofiskfeltet. Plattformen skulle leveres høsten 1966, men erfaringene med den nesten identiske boreplattformen «Ocean Traveler» førte til at den nye plattformen måtte forsterkes. «Ocean Traveler», som var overflyttet fra boring i Mexicogulfen, fikk store problemer med værforholdene i Nordsjøen som var langt mer værhard enn områdene utenfor sørkysten av USA. Byggingen av «Ocean Viking» ble derfor forsinket og ferdigstilt først i mars 1967. Plattformen foretok, sammen med søsterskipet «Ocean Traveler», de første prøveboringer på norsk sokkel i Nordsjøen. Den 10. juni 1968 viste norske aviser bilder av «Ocean Viking» som faklet gass på det kommende Codfeltet. Etter 38 boringer fant plattformen den første drivverdige petroleumsforekomsten august 1969. Her var Phillips operatør på blokk 2/4, og funnet ble siden en del av Ekofiskfeltet. Funnet ble lagt frem for Norges oljedirektorat 23. desember samme år. Scanner. Scanner er et tysk speed metal-band. Bandet ble etablert i 1986, og ga ut debutalbumet "Hypertrace" i 1988 på Noise Records. Bandet har vært oppløst flere ganger, og det eneste originale medlemmet som er igjen er gitarist Axel A.J. Julius. Ocean Traveler. Ocean Traveler var en boreplattform bygget i USA og brukt i Mexicogulfen. i 1966 ble den overført av Esso til de første leteboringene på norsk sokkel i Nordsjøen, etter at nederlenderne hadde gjort Groningen-funnet i 1959. Plattformen gjorde 16. juli 1966 et begrenset funn i Nordsjøen, i en blokk som langt senere ble funnsted for Balderfeltet. Ocean «Traveler» fikk store problemer med værforholdene i Nordsjøen som var langt mer værhard enn områdene utenfor sørkysten av USA. Disse erfaringene gjorde at søsterplattformer, særlig norskbygde «Ocean Viking», måtte forsterkes vesentlig i konstruksjonene. Chamba. Chamba er en by og et distrikt i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Byen hadde i 2001 et folketall på 20 312. Før den indiske selvstendigheten i 1947 var Chamba et fyrstedømme på over 8000 kvadratkilometer. Fyrstedømmet lå inneklemt av Himalayas kjeder, som har topper på mer enn 6 000 meter. Fyrstedømmet lå også på linje med elvene Kavi og Chandra. En stor del av området var bevokst med skoger som igjen gjorde seg bra til jernbanebygg. Dalene rundt Chamba var fruktige og mye korn ble produsert. På sommrene førte gujarer fra Jammu et hundratusentals sauer, geiter, kuer og bøfler til de rike menneskene i Chamba. I 1854 bygde britene på Chambas område, sanatoriumet Dalfaousie, som var tilhørende distriktet Gurdaspur. Hovedstaden Chamba, 14 km øst fra dette sanatoriet logger nå på høyre side av Kavi. Edelmetallkontrollen. Edelmetallkontrollen er et norsk statlig forvaltningsorgan underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som ivaretar kontrolloppgaver i forbindelse med lovgivningen om merking av edelmetaller. Edelmetallkontrollen er opprettet og driver sin virksomhet i henhold til Lov om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed og Stempling m.v. For tiden utøves kontrollvirksomheten av den private stiftelsen Teknologisk Institutt på oppdrag fra departementet. Edelmetallkontrollen ledes av et styre på tre medlemmer, der bransjen og forbrukerne er representert. Styret oppnevnes av departementet for tre år av gangen. Departementet utpeker leder for styret, og styret tilsetter en "edelmetallguardein" som daglig leder. Edelmetallkontrollen er selvfinansiert og får sine inntekter ved tilskudd fra Norges Gullsmedforbund, Norges Urgrossistforening og Norges Urmakerforbund, samt årlige avgifter fra enhver som fremstiller eller omsetter varer av edelmetall. Sovjetunionen under Vinter-OL 1980. Sovjetunionen under Vinter-OL 1980. Åttiseks sportsutøvere, sekstitre menn og tjuetre kvinner, fra Sovjetunionen deltok i ni sporter, aking, alpint, kunstløp, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Sovjetunionen, som deltok før sjuende gang i et vinter-OL, ble beste nasjon med ti gull-, seks sølv- og seks bronsemedaljer. Skiskytteren Alexander Tikhonov var Sovjetunionens flaggbærer under åpningsseremonien. Edelmetallguardein. En guardein er en offentlig tjenestemann som prøver finheten i metaller. Formålet er å gi korrekt og tilstrekkelig informasjon til forbrukerne om de aktuelle produktene, og kontrollere at varene som tilbys forbrukerne ikke er underlødige i forhold til den angitte finheten. I Norge påbød daværende Kong Håkon V stempling av sølv så tidlig som i 1314. Stempelet var en garanti fra sølvsmeden om at sølvvaren var av riktig kvalitet og god fagmessig utførelse. Også den gangen ble det foretatt stikkprøver av offentlige kontrollører, guardein. I dag utfører Edelmetallkontrollen, ledet av "edelmetallguardeinen", dette arbeidet. Jiawang. Jiawang (kinesisk: 贾汪区; pinyin: "Jiǎwāng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 690 km² og teller ca. 486 000 innbygger (pr. 2005). Samferdsel. Kinas riksvei 206, som går gjennom Jiawang, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Utsirahøyden. Utsirahøyden, også kjent som "Utsiraformasjonen", er en geologisk høydeformasjon på havbunnen i Nordsjøen, 200 km vest for Rogaland. Den danner østre forhøyning rundt sørlige del av Vikinggraben, mens Shetlandplattformen utgjør den vestre høyden 60 km lengre vest. Øst for Utsirahøyden følger den brede Norskerenna inn mot kysten. I perm-tiden var Utsirahøyden en landfast fjellrygg av grunnfjell. Utsiraformasjonen er omtrent 200 km lang (nord-sør) og 50 km bred (øst-vest). geologisk er kjernen kaledonsk grunnfjell mens dette etter permperioden er overlagt med sedimenter fra avrenning fra Baltica-kontinentet. Nederst består den av grunnfjell, deretter sandstein fra "trias" og "jura", kalkstein fra "kritt", og øverst skifer fra "eocen". Den inneholder olje og gass, med blant annet fra nord Heimdalfeltet (gass), Jotunfeltet, Ringhornefeltet, Balderfeltet, Granefeltet og Sleipnerfeltet (gass). Utsiraformasjonen består av store mengder porøs sandstein og skifer, og brukes til å lagre CO2 fra Sleipnefeltet. Utsiraformasjonen kan i framtiden komme til å tjene som reservoar for lagring av CO2 i havbunnen, under et regime med CO-fangst og deponering. Formasjonen har potensial for å romme store deler av Europas CO2-avfall, ialt kan trolig mer enn 40 milliarder tonn CO2 lagres i formasjonen. Dødsstivhet. Dødsstivhet, likstivhet, "rigor mortis" (fra latin "rigor" stivhet og "mortis" død) en stivhet som inntrer gradvis i en biologisk kropp de første timene etter døden. Denne stivheten inntreffer i kroppens muskler og begynner vanligvis etter 2-5 timer etter døden, og når en maksimal tilstand av stivhet etter 8-12 timer. Dødsstivheten slipper gradvis etter 1-3 dager. Grunnlaget for dødsstivhet er biokjemisk og beror på at ATP (adenosintrifosfat) brytes ned i muskelcellene og ATP-konsentrasjonen faller. ATP er avgjørende for at muskelfibrene skal kunne slappe av. Ved anaerob glykolyse, nedbrytning av ATP uten tilgang på oksygen, øker melkesyreinnholdet i muskelen betydelig, noe som påvirker muskelproteinene aktin og myosin til å innta en rigid form. Samtidig øker innholdet av ATP-nedbrytningsproduktet hypoxantin. Måling av hypoxantinnivå i for eksempel øyevæske fra lik benyttes til bestemmelse av dødstidspunkt. Det er stor individuell variasjon i muskulaturens ATP-innhold, samt påvirkning av omgivelsestemperatur. Dette gir en vurdering av dødsstivhet kun et grovt grunnlag for å vurdere dødstidspunktet. Hastigheten i biokjemiske prosesser øker med høyere temperatur. Prosessene ved dødsstivhet er derfor avhengig av omgivelsestemperaturen. Ved høye temperaturer forsvinner dødsstivheten hurtigere. Dødsstivhetens styrke og varighet øker også dersom det har vært mer langvarig muskelaktivitet var like før døden. Observasjoner hos soldater som blir drept under langvarige stormangrep viser at dødsstivhet kan oppstå like etter døden. Blant barn og blant utmagrede pasienter er også dødsstivhet observert tidligere enn hos andre mennesker. Tongcheng (Anqing). Tongcheng (kinesisk: 桐城; pinyin: "Tóngchéng") er et byfylke i byprefekturet Anqing i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 206, som går gjennom Tongcheng, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Kinas riksvei 318. Kinas riksvei 318 ("G318") løper fra Shanghai øst i Kina til Zhangmu i Tibet. Den er 5 476 kilometer lang og krysser gjennom provinsene Zhejiang, Anhui, Hubei, Chongqing, Sichuan og ender opp en grenseovergang mellom Tibet og Nepal. Arkeologiåret 1754. Arkeologiåret 1754 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1754. Shetlandplattformen. a> med petroleumsfeltene der angitt på kartet. Shetlandplattformen er en geologisk høydeformasjon på havbunnen i Nordsjøen og omgir Shetlandsøyene og Orknøyene nord for Skottland, ca 350 km vest for Rogaland. Den danner vestre forhøyning rundt fordypningen Vikinggraben, mens Utsirahøyden utgjør den østre høyden. I perm-perioden var den et landfast fjellplatå. Shetlandplattformen er omtrent 300 km lang (nord-sør) og 250 km bred (øst-vest). Geologisk er kjernen kaledonsk grunnfjell, mens dette etter permperioden er overlagt med sedimenter fra avrenning fra Baltica-kontinentet. Nederst består den av grunnfjell, deretter kalkstein fra "kritt", og øverst skifer fra "paleocen" og "eocen". Den inneholder olje og gass, med blant annet Braefeltet (olje) helt i øst nær skråningen mot Vikinggraben. Liste over kriger Eritrea har deltatt i. Fotnoter. Eritrea Vikinggraben. a>, med petroleumsfeltene i området angitt på kartet. Vikinggraben er en geologisk nedsenking – graben – på havbunnen i Nordsjøen og ligger mellom Shetlandsplattformen i vest og Utsiraformasjonen i øst. Vikinggraben går midt mellom Shetland og Norge, og nord-sør langs forsenkningen går delelinjen mellom Storbritannia og Norge. Området har svært få petroleumsfunn bortsett fra i de ytre skråningene opp mot Shettlandplattformen (Braefeltet) og Utsiraformasjonen (Heimdalfeltet, Sleipnerfeltet). Denne geologiske formasjonen ligger ca 300 km vest for Rogaland. I perm-perioden var den et landfast søkk mellom to fjellkjeder. Vikinggraben er omtrent 300 km lang (nord-sør) og 40 km bred (øst-vest). Geologisk er kjernen dypt nede kaledonsk grunnfjell, mens dette etter permperioden er overlagt med 5 000 meter tykke lag av sedimenter fra avrenning fra Baltica-kontinentet. Nederst består den av grunnfjell, deretter inntil 3 000 m sandstein fra "trias" og "jura", inntil 1 000 m kalkstein fra "kritt", og øverst skifer fra "paleocen" (200-500 m) og "eocen" (500 m). Sindre Buraas. Sindre Buraas (født 8. mai 1989) er en norsk friidrettsutøver, skiløper og motbakkeløper som representerer SK Vidar. Tidligere har han representert Hurdal IL. Buraas har som junior satset både på langrenn og friidrett, men hans store mengde utholdenhetstrening har først og fremst gitt ham resultater i motbakkeløp. I 2008 ble han juniorverdensmester i motbakkeløp i Crans Montana i Sveits. I samme løpet tok han sølv i lagkonkurransen sammen med Lars Nesbø Bakke, Joel Dyrhovden og Sjur Prestsæter. Under NM i friidrett 2009 tok han bronse på 5000 meter. I junior-NM har han tatt gull på både 1500 meter og 5000 meter i 2006, bronse på 5000 meter i 2007, og gull på 5000 meter og bronse på 2000 meter hinder i 2008. Han har også vunnet motbakkeløpene Tryvann Opp, Åneskøl Opp i 2008, Dokka Opp i 2009 og Oslos Bratteste i 2010. I 2011 vant han NM i terrengløp. Kongshallen. Kongshallen eller Kongsvinger Ishall er en ishall på Kongsvinger som ble åpnet 12. januar 1992, som den 25. ishallen i Norge. Hallen er hjemmebanen til ishockeylaget Kongsvinger Knights og har en publikumskapasitet på 550 ståplasser. Storhamar Ishall. Storhamar Ishall er en ishall på Hamar som ble åpnet i 9. mai 1981, som den 11. ishallen i Norge. Det første arrangementet var Hamarmessen. Den første ishockeykampen ble spilt 12. august samme år. Da spilte Norges landslag en turnering mot de svenske lagene Hammarby og Leksand. Hallen var hjemmebane for ishockeylaget Storhamar Dragons frem til åpningen av Hamar OL-Amfi, og har i dag en publikumskapasitet på 1 200 ståplasser. Tilskuerrekorden er på 3031. Ishallen erstattet den gamle kunstisflaten som lå på samme sted og ble etterhvert livsnødvendig for Storhamar. De opprinnelige byggekostnadene ble budsjettert til 6,3 millioner kroner og det var Moelven Brug som stod for byggingen, sammen med dugnadsinnsats fra klubbens medlemmer. Limtredragere fra Moelven var en sentral brikke i konstruksjonen. Det ble spilt flere privatlandskamper i hallen på 80-tallet, og som en forberedelse til OL på Lillehammer ble det spilt VM for både eldre- og yngre junior i hallen. Hallen brukes i dag til trening for alle aldersklasser både i ishockey og kunstløp under Storhamar også Elverum Ishockey trener her. Kafeteriaen Iskroa ligger i tilknytning til hallen. Den siste toppseriekampen som ble spilt i hallen var møtet mellom Storhamar og Manglerud Star i 2001, da OL-Amfien var opptatt med idrettsgalla. Høsten 2011 ble det installert nytt vant i hallen og oppgradering av garderobene etc. Lørenhallen. a>, med Lørenbanen, innebandyhallen og det røde klubbhuset. Lørenhallen kan skimtes helt til høyre. Lørenhallen er en ishall på Løren i Oslo som ble åpnet i 1986, som den 12. ishallen i Norge. Hallen er hjemmebanen til ishockeylaget Hasle-Løren og har en publikumskapasitet på 1 500, hvorav 50 av dem er sitteplasser. Nes Ishockeyklubb. Nes Ishockeyklubb (stiftet 26. desember 1964) er en ishockeyklubb fra Årnes på Nes i Akershus, som spiller sine hjemmekamper i Runnirinken Ishall. Nes spiller i 1. divisjon ishockey for herrer siden 2012, men var også på nest øverste nivå i norsk ishockey på 90-tallet. Rivalen til Nes er Kongsvinger Knights. Svenske Peter Karlsson er lages trener siden 2012. Metropolitan. Metropolitan har flere betydninger. Ordet er avledet av Metropol (by) og brukes derfor i mange sammenhenger. Runnirinken Ishall. Runnirinken Ishall er en ishall på Årnes i Nes i Akershus, som ble åpnet 18. november 1988 som den 13. ishallen i Norge. Hallen er hjemmebanen til ishockeylaget Nes Ishockeyklubb og har en publikumskapasitet på 700, hvorav 100 er ståplasser. Halden Ishall. Halden Ishall er en ishall i Halden som ble åpnet 17. desember 1987, som den 15. ishallen i Norge. Hallen var hjemmebanen til ishockeylaget Comet, før det gikk konkurs i 2009. Hallen har en publikumskapasitet på 1 200 ståplasser. Hallen har også to curlingbaner, planlagt utvidelse av 3 nye i 2010. Hallen er ikke i drift etter at søknad om brukstillatelse ble avslått 17. september 2009, grunnet dårlig brannsikring. Hallen er nå i bruk av ishockeylaget Comet som pr dags dato spiller i 1. divisjon. Ski Ishall. Ski Ishall er en ishall på Ski i Akershus som ble åpnet 3. desember 1987, som den 14. ishallen i Norge. Hallen er hjemmebanen til ishockeylaget Ski Icehawks og har en publikumskapasitet på 600 ståplasser. Kongsberghallen. Kongsberghallen er en idrettshall på Kongsberg som ble åpnet 22. januar 1988, som den 17. ishallen i Norge. Hallen er på 10.500 kvm, og er hjemmebane for blant annet ishockeylaget KIF Ishockey og basketballaget Kongsberg Penguins. Hallen har en publikumskapasitet på 4 500, hvorav 2 300 er ståplasser. Andre arrangementer. Hallen har også vært brukt til andre arrangementer som konserter og loppemarked. Diana Krall, Pat Metheny og Michael Brecker er bare noen av de kjente artistene som har opptrådd her i regi av Kongsberg Jazzfestival. Lørenskog Ishall. Lørenskog Ishall er en ishall på Lørenskog som ble åpnet 12. mars 1988, som den 18. ishallen i Norge. Hallen er hjemmebane for Lørenskog Ishockeyklubb og har en publikumskapasitet på 1 350 sitteplasser. Det ble i 2007 installert en ny ishockeybane i hallen. Tilskuerrekorden er på 2,400, mandag den 9. april 2012 mot Stavanger Oilers. Dalgård Ishall. Dalgård Ishall er en ishall i Trondheim som ble åpnet i 1989, som den 22. ishallen i Norge. Hallen er hjemmebane for Astor Ishockeyklubb og har en publikumskapasitet på 1 050, hvorav 650 er ståplasser. Grünerhallen. Grünerhallen er en ishall på Dælenenga i Oslo som ble åpnet 6. oktober 1995, som den 30. ishallen i Norge. Hallen er hjemmebanen til ishockeylaget Grüner Ishockey og har en publikumskapasitet på 600, hvorav 400 er ståplasser. Hallen brukes også som eksamenslokale for Handelshøyskolen BI i Oslo. Tønsberg Vikings. Tønsberg Vikings eller Tønsberg og Omegn Ishockeyklubb er en ishockeyklubb fra Tønsberg, som spiller sine hjemmekamper i Tønsberg Ishall. Vikings har siden sesongen 2012 spilt i GET-ligaen. De regnes for å ha den største publikumsoppslutningen blant lagene i det nest øverste nivået i Norge. De ble i sesongen 10/11 seriemestere i 1. divisjon. Og igjen seriemestere i 1. divisjon sesongen 2012 og opprykk til 13. Tønsberg Ishall. Tønsberg Ishall er en ishall i Tønsberg som ble åpnet 16. desember 1995, som den 31. ishallen i Norge. Hallen er hjemmebanen til ishockeylaget Tønsberg Vikings og kunstløpsgruppa i Tønsberg Turn og har en publikumskapasitet på 500 sitteplasser. Anisacanthidae. Anisacanthidae er en delgruppe av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Utbredelse. Familien finnes bare på Madagaskar. Bacillidae. Bacillidae er en delgruppe av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Utseende. Lange og tynne, pinnelignende insekter, oftest grønne eller brune. Antennene er forholdsvis korte, mye mindre enn halve kroppslengden, ofte bare litt lengre enn hodet. Kroppen er lang og tynn, sylindrisk, de er gjerne vingeløse. Beina er tynne, lårene kan ha pigger på undersiden. Levevis. Som andre spøkelsesinsekter er de planteetere som kryper langsomt rundt i vegetasjonen, godt vernet av sin utmnerkede kamuflasje. Utbredelse. Bacillidae er mest utbredt i Europa (nord til Mellom-Europa) og Afrika, men finnes også på Ny-Guinea. Eplegården. Eplegården ligger på Storsand i Hurum kommune i Buskerud. Gården ligger på et platå på vestsiden av Drøbaksundet, ca 80-90 meter over havet, med utsikt mot Drøbak i øst. Gården heter egentlig Søndre Storsand gård, men fikk navnet Eplegården fra lokalbefolkningen, da det er bare én gård igjen på hele Hurum som driver kommersielt med epler og foredling av epler. Det har bodd folk på gården siden vikingtiden, og epler har blitt dyrket der i minst 120 år. Gården er på totalt 950 daa, inkludert 800 daa skog. Ca 100 daa er dyrket mark. Hovedbygningen på gården var opprinnelig i sveitserstil fra 1870-årene, men har blitt ombygget vesentlig ved flere anledinger. Stabburet ble flyttet til gården i 1874. Låven ble bygget i 1906 av Hilda og Alfred Clarendon Baltzersen som kjøpte gården i 1902. Bryggerhuset ble bygget i 1943 på tuftene av en litt mindre bygning, og renovert i 1999. De øvrige bygningene er av nyere dato. Eplegården produserer også Hurumhalvøyas eneste brennevin. Heteropterygidae. Heteropterygidae er en delgruppe av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Utseende. Forholdsvis store og kraftige spøkelsesinsekter, vanligvis brune på farge. De kan være vingeløse eller ha fullt utviklede vinger. Antennene er lange og trådformede. Kroppen er markert piggete, også beina, som er relativt kraftige. Som vanlig for spøkelsesinsekter er hunnen mye større og tyngre enn hannen. Levevis. Som andre spøkelsesinsekter er de planteetere som kryper langsomt rundt i vegetasjonen, godt vernet av sin utmnerkede kamuflasje. Utbredelse. Familien er utbredt i Sørøst-Asia (vestover til Sri Lanka) og Australia, med hovedtyngden av artene i Indonesia. Richard Goldstone. Richard J. Goldstone (født 26. oktober 1938) er en tidligere dommer ved grunnlovsdomstolen i Sør-Afrika. Han var sjefsanklager ved FNs internasjonale straffedomstol for det tidligere Jugoslavia og tilsvarende for Rwanda fra august 1994 til september 1996. I 2009 var han leder for en kommisjon oppnevnt av FNs menneskerettighetsråd for å undersøke eventuelle brudd på menneskerettighetene og internasjonal rett i samband med konflikten på Gaza ved årsskiftet 2008–09. Kommisjonen blei gjerne kalt Goldstone-kommisjonen, og rapporten fra den omtales som Goldstone-rapporten. Virke i Sør-Afrika. Goldstone har eksamen fra Universitetet i Witwatersrand i 1962. Han praktiserte først som advokat i Johannesburg. I 1980 blei han dommer ved høyesterett i Transvaal. Mot slutten av apartheid-perioden i Sør-Afrika leda Goldstone en annen kommisjon som fikk navn etter ham, "Sør-Afrikas faste kommisjon for undersøkelser av offentlig vold og ydmykelse" (South African Standing Commission of Inquiry Regarding Public Violence and Intimidation). Kommisjonen hadde en sentral rolle i å avdekke onfattende voldsbruk fra sikkerhetsstyrkene og å gjøre det hvite samfunnet kjent med urett som skjedde. Den var da en forløper for Sannhets- og forsoningskommisjonens virke etter apartheid. Goldstone var dommer ved grunnlovsdomstolen fra like etter de første demokratiske valga i Sør-Afrika i 1994 til 2003. Han var president i National Institute of Crime Prevention and the Rehabilitation of Offenders (NICRO; nasjonalinstituttet for kriminalforebygging og rehabilitering) og styreleder i Human Rights Institute of South Africa (HURISA; det sørafrikanske menneskerettsinstituttet). Internasjonalt virke. I august 1994 blei Goldstone den første sjefsanklageren ved Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia, oppretta ved vedtak i FNs sikkerhetsråd året før. Da rådet like etterpå oppretta Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda, blei han sjefsanklager der også. Dette var på mange vis nybrottsarbeid, enda om en hadde Nürnbergrettsakene fra 1945–46 å bygge på. Goldstone hadde anklagervervet til september 1996. Han var fra 1999 til 2001 talsperson for en uavhengig internasjonal kommisjon om Kosovo. Han har også deltatt i internasjonalt arbeid med å finne og kartlegge aktivitetene til krigsforbrytere fra nazitida, som flykta til Argentina. I april 2004 blei han av FNs generalsekretær Kofi Annan utpekt til medlem av Volcker-kommisjonen, som undersøkte olje-for-mat-programmet i Irak. I 2009 leda han Goldstone-kommisjonen som undersøkte brudd på menneskerettighetene og internasjonal rett i samband med krigen i Gaza fra 27. desember 2008 til 18. januar 2009. For å ta på seg vervet krevde han at det opprinnelige mandatet for kommisjonen skulle endres fra bare å gjelde israelske brudd til å gjelde alle parter i konflikten. Chelisochidae. Chelisochidae er en familie med insekter innen ordenen saksedyr. De lever vanligvis noe bortgjemt, i sprekker, blomster, under stener og bark. Navnet kommer av tangen eller saksen på bakkroppen. Utseende. Små til forholdsvis store, slanke og mørkt fargede saksedyr med lange, trådformede antenner. Tangen på bakkroppsspissen er kraftig. De kan kjennes på at det andre fotleddet har et utskudd på undersiden som går under det tredje leddet. Levevis. Saksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Utbredelse. Familien er utbredt i tropiske områder av Afrika, Asia og Australia, bortsett fra arten "Chelisoches morio" som er spredt med mennesker over store deler av verden. Shooto. Shooto er en kampsport som oppstod i 1985. Sporten styres av "Shooto Association" og "International Shooto Commission". Shooto stammer fra shoot bryting. På grunn av sin likhet med mixed martial arts forbindes de ofte sammen. Reglene for de to kampsportene er veldig like, men en stor forskjell er at slag og spark på en motstander som ligger på matta er ulovlig i shooto. Herman Van Rompuy. Herman Van Rompuy (født i Etterbeek) er en belgisk, flamsk politiker for partiet Christen-Democratisch en Vlaams ("Kristendemokratisk og flamsk") og er Det europeiske råds president. Han var Belgias statsminister fra den 30. desember 2008 til den 25. november 2009. Før det var han president for den belgiske nasjonalforsamlings underhus. Etter at statsminister Yves Leterme leverte sin avskjedssøknad i desember 2008 fikk partifellen Van Rompuy i oppdrag av kongen å danne en ny regjering, i koalisjon med de samme parter som de Leterme regjerte med: "Flamske liberale og demokrater" (Vlaamse Liberalen en Democraten) og de frankofone partiene "Reformbevegelsen" (Mouvement Réformateur), "Sosialistpartiet" (Parti Socialiste), og "Demokratisk, humanistisk sentrum" (Centre démocrate humaniste). Da han trakk seg som statsminister til fordel for å tiltre Det europeiske råds presidentembede, overtok Yves Leterme som Belgias statsminister igjen. Den 19. november 2009 ble han utnevnt til Det europeiske råds første faste president. Han tiltrådte stillingen 1. januar 2010. Van Rompuy sitter i to og et halvt år, og kan også utpekes enda en gang. Van Rompuy var sitt partis partileder fra 1988 til 1993, og Belgias budsjettminister fra 1993 til 1999. 2007-2008 var han president for underhuset i nasjonalforsamlingen. Van Rompuy har blant annet utgitt en diktsamling i den japanesiske haiku-genren. Sally. Sally er en opprinnelig engelsk kjæleform av kvinnenavnet "Sarah", som er en variant av det hebraiske kvinnenavnet "Sarai" som betyr «prinsesse» eller «fyrstinne». "Salli" er en finsk form av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Academy of St Martin in the Fields. Academy of St Martin in the Fields ("ASMF") er et engelsk kammerorkester som er kjent for å spesialisere seg på barokkmusikk og wienerklassisistisk musikk spilt på moderne instrumenter. Navnet er tatt fra kirken St Martin-in-the-Fields i London hvor de hadde sin første opptreden 13. november 1959. Til å begynne med var ASMF et lite strykeorkester uten dirigent. Medlemmene var musikere fra de store Londonorkestrene som spilte barokkmusikk i sommerferiene. Snart kom blåsere til, og grunnleggeren av orkesteret, Neville Marriner, tok dirigentrollen. Fra midten av 1960-tallet dominerte ASMF platemarkedet for barokkmusikk, og ble et regulært orkester med faste musikere. Fra midten av 1970-årene overtok ofte konsertmestrene Iona Brown og senere Kenneth Sillito ledelsen. Orkesterets dominerende stilling tok slutt da det tidlig på 1980-tallet ble vanlig å oppføre musikk med tidsriktige instrumenter. Orkesteret har for tiden 63 musikere, og med enkelte tilleggsmusikere spiller det nå også romantisk musikk og samtidsmusikk. I tillegg ble det i 1975 dannet et kor som man regelmessig kan høre i et opptak fra 1992 ved tv-overføringer av UEFA Champions League. ASMF's barokkstil var en målestokk for andre, og var lett gjenkjennelig med sin store vitalitet og poengterte rytmikk. Det lyktes dem å forene moderne instrumenter med klangidealet og spillemåten som er idiomatisk for tidlig musikk. Med over 500 innspillinger er ASMF det mest innspilte kammerorkesteret i verden. De fikk særlig høye salgstall med soundtrackene til filmene Amadeus, Den engelske pasienten og Titanic. Fantasillion. En fantasillion er en beskrivelse av et enormt stort (men ukjent) tall. Uttrykket skriver seg formodentlig fra Andeby, nærmere bestemt Onkel Skrues formue, som ved enkelte anledninger er blitt angitt å være x antall fantasillioner (mer nøyaktige beløp har også vært presentert). Tilsvarende engelsk uttrykk er "Zillion", "Bazillion" og "Impossibillion". I Norge ble det på 80- og 90-tallet innført slang-begreper for store tall etter flere økonomiske skandaler, i første rekke for utbyggingen av Mongstad-raffineriet, der "en mong" brukt som synonym for tallet 6 milliarder og tilsvarte omtrentlig kostnadsoverskridelsene ved prosjektet. Senere ble også begrepene "en lødd" kjent, oppkalt etter DnC-sjef Leif Terje Løddesøl og bankens underskudd i 1988. På norsk finnes det også andre uttrykk for å beskrive tall av ukjent størrelse. Tallet googol er også et enormt stort, men dog kjent tall. Googol er 1 etterfulgt av 100 nuller. Apachyidae. Apachyidae er en familie med insekter innen ordenen saksedyr. De lever vanligvis noe bortgjemt, i sprekker, blomster, under stener og bark. Navnet kommer av tangen eller saksen på bakkroppen. Utseende. Middelsstore (10 – 25 mm), sterkt flattrykte saksedyr. Antennene er lange og trådformede. Hodet har små, runde fasettøyne og markerte bakhjørner, tydelig "hals". Vingene er vanligvis velutviklede. Det bakerste kroppsleddet har en stor, skjoldformet ryggplate. Tangen på bakkroppsspissen er symmetrisk, formen er karakteristisk for hver art og også forskjellig hos hann og hunn, gjerne svært krumme hos hannen og forholdsvis rette hos hunnen. Levevis. Apachyidae lever i skog. Den flate kroppen tyder på at de holder til under barken på døde trær, og for minst én av artene vet man at dette er tilfelle. Saksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Utbredelse. De lever i varme områder i den Gamle verden. Sidsel Sellæg. Skuespillerparet Per Theodor Haugen og Sidsel Sellæg i 1957. Sissel Sellæg (født 10. februar 1928 på Notodden) er en norsk skuespillerinne. Hennes debut var i 1950 på Studioteateret. Hun arbeidet på Folketeatret i årene 1951–56, på Den Nationale Scene fra 1959 til 64 og ved Oslo Nye Teater fra 1967 til 1998. Hun har sønnen Kim Haugen sammen med Per Theodor Haugen. English Chamber Orchestra. English Chamber Orchestra ("ECO") er et Londonbasert kammerorkester. Orkesteret holder jevnlig konserter i Cadogan Hall, og "ECO Ensemble" spiller i Wigmore Hall. ECO er Grange Park Operas husorkester, og turnerer ofte i Storbritannia og utenlands. Orkesteret blei 1948 grunnlagt av Lawrence Leonard og Arnold Goldsbrough under navnet "Goldsbrough Orchestra". Det nåværende navnet fikk ECO i 1960 da de utvidet repertoaret til å omfatte barokkmusikk. Orkesteret har vært holdt på størrelse med et orkester fra Mozarts tid, og det begrenser naturlig nok repertoaret noe. Litt senere startet de et samarbeid med Aldeburgh Festival, hvor de urframførte Benjamin Brittens opera "A Midsummer Night's Dream", samt "Owen Wingrave", "Curlew River" og andre av hans verk. Britten dirigerte orkesteret ved forskjellige anledninger, og gjorde en rekke innspillinger med dem. På denne tiden hadde ikke orkesteret faste dirigenter, men samarbeidet med en rekke gjestedirigenter, blant annet Raymond Leppard, Colin Davis og Daniel Barenboim. I 1986 ble Jeffrey Tate utnevnt til orkesterets første sjefsdirigent, og i år 2000 ble Ralf Gothóni den andre. Juni 2009 ble cellisten Paul Watkins orkesterets nye sjefsdirigent for sesongen 2009-2010, i utgangspunktet med en kontrakt på tre år. Roy Goodman er ECOs første gjestedirigent. I januar 2005 samarbeidet ECO med det sørafrikanske vokalensemblet Ladysmith Black Mambazo på albumet "No Boundaries". Filmjournalen. filmjournalen.no er en norsk nettside som lar brukerne opprette en journal over hvilke filmer de ser. Brukerne kan registrere når de så filmen, terningkast, hvilket format filmen ble sett på samt legge inn en kommentar om filmen. Filmjournalen ble lansert i 2005. I følge siden er den fortsatt under utvikling, men det har ikke skjedd noe forandringer de siste to årene. Siden henter data for filmene fra IMDB. Etter en omlegging hos IMDB har det oppstått visse problemer i denne overføringen for enkelte filmer. Problemet har ikke blitt fikset. Filmjournalen lar også brukerne se hva andre har sett, og det er også en oversikt over mest aktive brukere den siste uken. Til tross for manglende oppfølging fra administratorene, har siden opprettholdt en fast brukerbase med mye aktivitet. Den har imidlertid vært nede siden mars 2010. Labiduridae. Labiduridae er en familie med insekter innen ordenen saksedyr. De lever vanligvis noe bortgjemt, i sprekker, blomster, under stener og bark. Navnet kommer av tangen eller saksen på bakkroppen. Utseende. Labiduridae er stort sett forholdsvis store, sylindriske saksedyr. Antennene er temmelig lange og trådformede, det fjerde til sjette leddet ganske korte. Vingene er vanligvis velutviklede, men vingeløse former finnes. Beina har slanke føtter, fotleddene uten påfallende utskudd. Tangen på bakkroppen er vanligvis ganske lang, og kan være asymmetrisk, ofte med tenner på innsiden. Levevis. Saksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Enkelte arter i denne familien kan gjøre noe skade på jortdbruksvekster. Utbredelse. Familien omfatter flere arter som er spredt over store deler av Jorden med mennesker. Anisolabididae. Anisolabididae er en familie med insekter innen ordenen saksedyr. De lever vanligvis noe bortgjemt, i sprekker, blomster, under stener og bark. Utseende. Middelsstore, vanligvis vingeløse saksedyr. Antennene er forholdsvis korte og trådformede. Hodet er avrundet, uten markerte bakhjørner, med ganske små fasettøyne. De har markert "hals". Pronotum er nokså lite, trapesformet, lengre enn bredt. Beina er korte og kraftige. Tangen på bakkroppen er kraftig og ofte asymmetrisk. Levevis. Saksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. De fleste artene i denne familien har et underjordisk levesett. Xuanzhou. Xuanzhou (kinesisk: 宣州区; pinyin: "Xuānzhōu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xuancheng i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2 533 km og talte ca. 840 000 innbyggere i 2004. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Xuanzhou Guichi. Guichi (kinesisk: 贵池区; pinyin: "Guìchí Qū") er et distrikt i byprefekturet Chizhou i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det teller 630 000 innbyggere og har et areal på 2 432 kvadratkilometer. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Melina. Melina er et kvinnenavn med opprinnelse i greske "μελι" ("meli"), «honning». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Zhijiang (Yichang). Zhijiang (枝江; pinyin: "Zhījiāng") er et byfylke i Yichang i byprefekuret Hubei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Guanmiaoshan-funnstedet ("Guanmiaoshan yizhi", 关庙山遗址) fra Daxikulturen og zhoutidens Qingshan-graver ("Qingshan muqun", 青山墓群) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Liste over kriger Laos har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Laos har vært delaktig i. Fotnoter. Laos Si Du-broen. Si Du-broen (kinesisk: 四渡河特大桥) er en 1 222 m lang hengebru over elven Si Du nær Yesanguan i fylket Badong i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Den ble åpnet i november 2009, og var da verdens høyeste bro, på grunn av dybden (472 m under brua) av den ravinen den spenner over. Broen er del av Kinas riksvei 318 som løper fra Shanghai i øst til Kinas grense mot Nepal i vest. Risikokapital. Risikokapital (også kjent som Venture Capital, VC eller bare Venture) er en type privat egenkapital. Betegnelsen brukes gjerne for å beskrive egen- eller fremmedkapitalfinansiering av selskaper i startfasen, spesielt virksomheter i teknologisektoren. Motivasjonen for investeringene er tanke på fremtidig salg eller børsnotering. Fremmedkapital (obligasjoner eller lån) ytes gjerne som konvertible lån, slik at investorene senere kan innløse gjelden i aksjer. Risikokapital stammer typisk fra institusjonelle investorer og formuende privatpersoner, og er gjerne reist av dedikerte investeringsfirmaer. En kjent evne innen VC er muligheten til å identifisere nye teknologier tidlig med et potensial til å generere høye kommersielle avkastninger ved en tidlig fase, dermed utbedrer de evenen til teknologien såvel som kapitalen (og dermed differensierer VC fra privat egenkapital ved oppkjøp som typisk investerer i selskaper med bevist avkastning), og dermed realiserer høyere avkastningsrater. Risikoen ligger i å tape hele investeringen gitt til et nystartet firma. Som en konsekvens er de fleste kapitalinvesteringene gjort i et gruppeformat der flere investorer kombinerer sine investeringer i et stort fond som investerer i mange forskjellige firmaer. Ved å investere i dette gruppeformatet sprer investorene risikoen over flere investeringer, i stedet for å ta sjansen på å sette alle pengene i én. En risikokapitalist (også kjent som en VC) er en person eller et investeringsfirma som deltar i ventureinvesteringer, og disse venturekapitalistene er forventet å bidra med ledelses- og teknisk ekspertise så vel som kapital i forbindelse med sine investeringer. Et risikokapitalfond refererer til en gruppe investeringsverktøy (ofte LP eller LLC) som primært investerer i finansiell kapital av tredjepartsinvestorer. Dette innebærer at risikoen forbundet med investeringen er for stor for et standard kapitalmarked eller for en bank. Risikokapital er også assosiert med jobbanskaffelse, kunnskapsøkonomi og brukt som en måleenhet av innovasjon innenfor en sektor eller et geografisk område. Risikokapital er mest attraktiv for nye selskaper med begrenset erfaring og for de som er for små til å kunne etablere nødvendig finansiering i offentlige markeder. De har heller ikke nådd det punktet hvor de kan fremskaffe banklån eller gjeldanskaffelse generelt. I utbytte mot risikoen venturekapitalisten påtar seg ved å investere i mindre utviklede selskaper, overtar han en signifikant kontroll over selskapets valgmuligheter, i tillegg til en signifikant del av selskapets eierskap (og som konsekvens, tilfører verdi) Unge selskaper som ønsker å fremskaffe risikokapital må kunne tilby en kombinasjon av ekstremt sjeldne kvaliteter, som innovative teknologier, potensial for hurtig vekst, en velutviklet foretningsplan og en imponerende ledelsesgruppe. Det er typisk at investorene i VCs avslår 98% av mulighetene presentert for dem og dette reflekterer sjeldenheten av denne kombinasjonen. Historie. Med noen få unntak, var privat egenkapital selve domenet for velstående individer og familier på tidlig 1900-tallet. Vanderbilts, Whitneys, Rockefellers og Warburgs var investorer i private selskaper som tydelig skilte seg fra andre på denne tiden. I 1938 hjalp Lawrence S. Rockefeller til med finansiering til etableringen av Eastern Air Lines og Douglas Aircraft, og Rockefeller familien hadde store eierandeler i mange selskaper. Eric M. Warburg grunnla Warburg Pincus, som endelig ble Warburg Pincus, med investeringer i oppkjøp og Venture Capital. UFC 30. "UFC 30: Battle on the Boardwalk" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Atlantic City, New Jersey, USA 23. februar 2001. Bakgrunn. Arrangementet inneholdt to hovedkamper, en lett tungvekt tittel kamp mellom Tito Ortiz og Evan Tanner, samt den første og eneste bantamvekt tittelkampen mellom Jens Pulver og Caol Uno. Bantamvektklassen ble senere omdøpt til lettvekt. Arrangementet var UFC debut for Phil Baroni, Sean Sherk og Elvis Sinosic. UFC 30 var et vendepunkt for UFC da det var det første arrangementet til de nye eierne Zuffa LLC. Selskapet, eid av Frank og Lorenzo Ferttita og styrt av Dana White, skaffet seg kontroll over UFC i januar da de daværende eierne SEG var på vei til å bli slått konkurs. En av tingene som Zuffa endret var at utøvere i tittelkamp kunne nå velge sin egen entrésang, der det tidligere var vanlig med UFC sangen. Lichuan (Enshi). Lichuan (利川; pinyin: "Lìchuān") er et byfylke i byprefekturet Enshi i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. I elva Yujiang (Yu) ligger Longqiao-demningen plassert med lokal vannkraftproduksjon. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Qionglai. Qionglai (kinesisk: 邛崃; pinyin: "Qiónglái") er et byfylke i den subprovinsielle by Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Qiong-essen i Shifangtang (什邡堂邛窑遗址, "Shifangtang Qiong yao yizhi", engelsk: "Shifangtang Qiong kiln site"), Qionglai-klippeholene (邛崃石窟, "Qionglai shiku") og steinpagoden i Shitatempelet (石塔寺石塔, "Shita si shita") er oppført på listen over Folkerepublikken Kinas vernede kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Liste over kriger Colombia har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Colombia har vært delaktig i. Colombia UFC 29. "UFC 29: Defense of the Belts" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Tokyo, Japan 26. desember 2000. Bakgrunn. Dette var det siste UFC-arrangementet i Japan til dags dato, og etter dette arrangementet ble «UFC-J» nedlagt. Som navnet på arrangementet tilsier var det to tittelkamper, mellomvekt mellom Tito Ortiz og Yuki Kondo, og lettvekt mellom Pat Miletich og Kenichi Yamamoto. UFC 29 var det syvende strake UFC arrangementet som ikke ble utgitt på DVD eller video, da eierne SEG var i ferd med å gå konkurs. UFC 29 skulle bli det siste arrangementet med SEG som eiere. I januar 2001 solgte SEG UFC til Zuffa LLC. Sorgterapi. Sorgterapi omfatter sosial støtte og profesjonell hjelp for å avhjelpe sorg. Sørgende trenger støtte fra sine nærmeste. Sørgende uten familie eller venner kan søke hjelp fra helsevesenet. Manglende bearbeiding av sorg kan føre til traumer og i enkelte tilfelle manglende mestring av daglige gjøremål. Sorgterapi er hjelp til å uttrykke følelser og tanker om tap eller ulykke. Bearbeiding av følelser er nødvendig for nyorientering og omorganisering av fremtidsplaner, håp og drømmer. Erosjonsbasis. Erosjonsbasis er et faguttrykk innen sedimentologi. Når en elv ikke kan grave dypere, som er ved havnivå, har den nådd sin erosjonsbasis. De løsmassene som elva drar med seg avsettes, og dersom elveløpet får vandre fritt, blir det dannet et elvedelta. Arkeologiåret 1643. Arkeologiåret 1643 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1643. Golvteppe. Golvtepper er flate matter i tekstil, beregnet til bruk på golv. Golvtepper kan finnes som metervare (løpere), som tepper og matter, eller som fliser beregnet til å dekke et helt golv. Hensikten kan være dekorativ, eller å skåne det underliggende golvet mot slitasje. Heldekningstekstiler («vegg til vegg») vil ofte også gi et lunere miljø, samtidig som det holder fast støv som ellers ville fly rundt. I forrige århundre var det vanlig at en samlet opp slitt tøy, som klesplagg og sengetøy, som senere ble revet til strimler. Disse ble så vevd til lange golvløpere (filleryer) etter oppgitt lengdemål. Disse kunne rulles sammen og henges ut til lufting og støvbanking, eventuelt vasking. Slitasjeutsatte steder som trapper og ganger ble gjerne utstyrt med løpere av grov hamp- eller jutevev. I stedet for filleryer kunne en se knyttede tepper, der de fineste kom fra Persia og områdene rundt, mens mange ble fremstilt industrielt i Belgia, England eller Frankrike. Nyere byggteknikk, med store betonggulv, førte til at golvfilt ble mere vanlig, spesielt i offentlige miljøer som skoler og kontorer. I tillegg til å gi en mykere gangflate, virket filten også støydempende. Bruken er minsket betraktelig, siden flekker var vanskeligere å få vekk, og en hadde dårlig kontroll med hva som befant seg mellom fibrene. Enkelte institusjoner hadde teppefliser, der en flyttet rundt på flisene ettersom de ble mer og mindre slitt. Øyvind Heiberg Sundby. Øyvind Heiberg Sundby (født 5. september 1983) er en norsk friidrettsutøver og motbakkeløper fra Leikanger som representerer IK Tjalve. Sundby var lenge et stort talent innenfor langdistansene i friidrett, men gode resultater i motbakkeløp har gjort at han i større grad har satset på de bratte løpene. Sammen med Jon Tvedt, Svein Inge Buhaug og Tormod Tjørnhom representerte han Norge i VM i motbakkeløp i 2008 etter å ha tatt bronse i Norgesmesterskapet samme år. VM ble imidlertid ingen stor suksess for noen av de norske, og Sundby endte på 48. plass i den invividuelle konkurransen mens laget endte på 9. plass i lagkonkurransen. Sundby vant Powerade Norgescup i motbakkeløp 2009sammenlagt etter å ha blitt nr. 4 i 2008. Løpet Geiranger Halvmaraton inngikk i denne cupen, men var også offisielt Norgesmesterskap i 2009 hvor han tok sølv. Han ble norgesmester i 2010. Han har også vunnet en rekke av de norske motbakkeløpene han har stilt opp i og hadde løyperekord i Oslos Bratteste. Han har fortsatt løyperekord for Kvasshovden Opp og Vidasete Opp. I Europamesterskapet i motbakkeløp i 2009 kom Sundby på 24. plass i herrenes individuelle konkurranse. Sonnys sjanse. "Sonnys sjanse" (engelsk: "Sonny With a Chance") er en TV-serie fra USA som går på Disney Channel. Serien har en historie i historien, da handlingen dreier seg om skuespillerene og innspillingen av den fiktive) komedien "So Random!" I "Sonnys sjanse" (og "So Random!") møter vi blant andre «Sonny Monroe», spilt av Demi Lovato, og Tiffany Thornton som spiller «Tawni Hart». Ngenera. nGenera er et programvareselskap som holder til i Austin, Texas. Selskapet ble grunnlagt i 2006 av Steve Papermaster. Ledelsen består av Don Tapscott (forfatter av Wikinomics) og Tamara J. Erickson (forfatter av Plugged In). nGenera har kontorer i USA, Canada og England og er vurdert som det ledende selskapet innen Collaborative Enterprise Management. En av deres divisjoner, nGenera CIM, spesialiserer seg i ledelse av kundeinteraksjoner og tilbyr neste-generasjons kundeopplevelse-software løsninger nGenera markedsfører software som skaper, aggregerer og leder en bedrifts felles aktiviteter, der det dras nytte av de kollektive innsatsene til å drive bedriftens utkomme. nGenera er også en verdensleder i bedrifts koordinasjon, hvor det fremskaffes nøkkel innsikt og konsultasjons tjenester til hundrevis av globale selskaper. Denne konsultasjonen går ut på samarbeidsstrategi, selskapsinnblanding og bruk av teknologi. Referanser. 4. ^ http://www.ngenera.com/company/contact_us/ 8. ^ http://www.ngenera.com/uploadedfiles/ngenera_fact_sheet.pdf Diplatyidae. Diplatyidae er en familie med insekter innen ordenen saksedyr. De lever vanligvis noe bortgjemt, i sprekker, blomster, under stener og bark. Utseende. Et spesielt trekk ved denne familien er at hannen hos de fleste artene har en dobbel penis. Utbredelse. Familien er utbredt i tropiske områder: Mellom-Amerika, den nordlige delen av Sør-Amerika, øst-Afrika, Madagaskar og Sørøst-Asia. Kjæreste. Kjæreste er en person, som inngår i et kjærlighetsforhold til en annen. Kjæresteforholdet er i dag typisk uten formalia, men betegnelsen kjærester kan også benyttes for forlovede, gifte og registrerte partnere. Aligarh. Aligarh (hindi: "अलीगढ़", urdu:"علی گڑھ") er en by i Aligarh-distriktet i den nordlige indiske delstaten Uttar Pradesh. Byen ligger omtrent 145 kilometer sørøst for New Delhi, og er det administrative hovedkvarteret i Aligarh-distriktet. Byen, som har nesten 700.000 innbyggere, er mest kjent som en universitetsby hvor det kjente Aligarh muslimske universitet ligger. Union Buildings. Union Buildings / Uniegebou er det offisielle setet for den sørafrikanske regjeringen, og huser kontoret til Sør-Afrikas president. Bygningene ligger på Meintjieskop, med utsikt utover Pretoria, og er et sørafrikansk nasjonalmonument. Alterasjon. Alterasjon (fra latin: "forandring") som musikalsk begrep er en kromatisk endring av en eller flere toner i en akkord. I noteskrift medfører dette alltid fortegnsendring. Begrepet anvendes innenfor tonal musikk og må sees i lys av forholdet mellom skalabruk og harmoniske strukturer. I tonal musikkteori dannes samklang etter et "diatonisk" prinsipp. Det vil si at akkordene bygges opp av toner fra melodiens skalastruktur. I all hovedsak dreier det seg om de syv tonene i dur- eller mollskalaen. Da det vestlige tonesystem består av tolv forskjellige toner, vil de gjenværende fem tonene betraktes som skalafremmede. Det er disse tonene som i prinsippet vil medføre alterasjon om de benyttes. Skal en akkord ansees som alterert, må alterasjonen normalt ikke oppløses i konsonans iløpet av akkordfeltets varighet. Det betyr at akkorder med altererte gjennomgangstoner, dreietoner eller andre midlertidige dissonanser ikke regnes som altererte. I tersoppbygde akkorder benyttes alterasjon oftest på akkordens kvint (5.-trinn), men med unntak av grunntonen kan alle akkordtoner i prinsippet altereres. I funksjonsharmonisk teori blir likevel kromatisk endring av ters (3.-trinn) eller septim (7.-trinn) normalt betraktet som noe annet enn alterasjon. Jaunpur. Jaunpur (hindiजौनपुर, urdu جون پور er en by i den indiske delstaten Uttar Pradesh, og er den administrative hovedstaden for distriktet Jaunpur. Byen ligger ved elven Gomati, 6 mil nord for Varanasi, og hadde 160 055 innbyggere ved folketellingen i 2001. Historie. Byens historie strekker seg tilbake til 1388, da Dehlisultanatet hadde herredømme over området. Firuz Shah Tughlaq lot evnukken Malik Sarwar bli guvernør over Jaunpur, men da mongolene under Timur avsatte Shah Tughlaq, erklærte Malik Sarwar uavhengighet fra Dehlisultanatet. Han og adoptivsønnen grunnla da det som ble kjent som Sharqi-dynastiet. Jaunpursultanatet var på den tiden en sterk militærmakt i Nord-India og truet ved flere anledninger Dehlisultanatet. På den tiden var Jaunpur et sentrum for urdu språk og sufistisk kultur, og muslimer og hinduer levde i fred med hverandre. I 1480 ble sultanatet avsatt av Sikandar Lodi i Dehlisultanatet, og selv om sultanene i Jaunpursultanatet prøvde å vinne tilbake makten, lyktes de ikke med det. Jaunpur ble en del av britisk India i 1779. Under det indiske opprøret i 1857 sluttet sikhenes tropper i Jaunpur seg til opprørerne, men distrikt ble erobret tilbake for britene av ghurka-tropper fra Nepal. Severdigheter. Selv om mange av monumentene fra denne første tiden ble ødelagt, står fremdeles mange imponerende moskeer i byen. Atala Masjid, Jama Masjid (også kjent som den store moskeen) og Lal Darwaza Masjid er de tre mest kjente. Alle fremviser de en unik arkitektonisk stil og kombinerer tradisjonelle hinduistiske og islamske motiver med helt egne originale elementer. Den gamle brua over Gomti er fra 1564, og det finnes et restene av et fort fra Tughlaq-æraen der, Jaunpur Quilla. En skoleby. Jaunpur har en svært høy konsentrasjon av colleger sammenlignet med de fleste andre områder i Uttar Pradesh. Purvanchal University (India) holder til 11 km fra sentrum av byen, og til dette er det knyttet nesten 500 colleger fra tolv distrikter i østlige Uttar Pradesh. Markam. Markham (rosa) i Chamdo (gult) Markam (kinesisk: 芒康县; pinyin: "Mángkāng Xiàn") er et fylke i prefekturet Qamdo i Den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen i fylket var på innbyggere i 1999. Fylket grenser i øst til Jinsha Jiang, som det øvre løpet av Kinas største elv, Chang Jiang, heter. På østsiden av elven begynner provinsen Sichuan. Fjellpartiet Ningjing Shan løper fra nord til sør gjennom fylket, og i vestre rand og parallelt med disse løper fjellpartiet Taniantaweng Shan. De høyeste fjellpassene langs hovedveiene i fylket er på 4140, 4220, 4293 og 5008 moh. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Markam Mangalore. Mangalore (tulu: "Kudla", ಕುಡ್ಲ; kannada: ಮಂಗಳೂರು, "Mangalūru"; konkani: "Kodial", ಕೊಡಿಯಾಲ್; beary: "Maikala", ಮೈಕಾಲ), er en by i den indiske delstaten Karnataka. Byen er hovedstad i distriktet Dakshina Kannada, og ligger ved Malabarkysten. Kommunen har et areal på 111,18 km² og et inbyggertall på 882 856 (2001). Det tales flere språk i byen, blant annet tulu, konkani, kannada og beary. Havnen i Mangalore har over tusen skip og fartøy anløp i løpet av et år, noe som stor kaffeeksport er en av grunnene til. I byen finnes det også en stor katolsk befolkning, med en biskop, flere kirker og to "colleges" (det ene er statens og det andre er jesuittenes, fra 1887 til universitetet i Madras). Baselmisjonen hadde i sin tid sin hovedstasjon her og har virket mye for sløydundervisningen i byen. Byen ble i 1763 erobret av Haider Ali, og vekslet flere "eiere" før den i 1799 ble en britisk koloni. Fiksjonskontrakt. Fiksjonskontrakten i teaterkunst handler om å klargjøre hvordan forestillingen skal fortelles, hvordan den forholder seg til sitt publikum, og hva som er forventet av publikummet. «Her gjelder det å etablere en begripelig ramme – en forståelig kode» (Ibid:185) «Her er det grundlæggende element i fiksjonskontrakten, at rampen mellem scene og sal bibeholdes: tilskuerne bliver i salens mørke, så at sige. Publikum kan leve med i det, der sker på scenen, eller betragte det kritisk; de kan identificere sig med figurerne, eller opleve dem med distance, men tilskuerne bliver aldrig fysisk draget ind i den dramatiske fiktion som direkte medskapende, likeværdige spillere.» (Szatkowski, 1989:30) Fiksjonskontrakten er altså en slags overenskomst mellom teater og publikum i et felles rom og en felles tid. En erfaring er at om denne fiksjonskontrakten ikke blir etablert fra starten av eller av en eller annen grunn blir brutt vil tilskueren falle ut av fiksjonen. Kavaratti. Kavaratti (malayalam, mahl) er den tredje største øya og hovedstad i det indiske forbundsterritoriet Lakshadaweep i Arabiahavet. Av de 10 113 innbyggerne som bodde der under folketellinga i 2001 var 55 % menn og 45 % kvinner. Lesekyndigheten lå på 78 %, hvilket var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Lesekyndigheten var 83 % blant menn og 72 % blant kvinner. 12 % av innbyggerne var mindre enn seks år gamle. Nesten alle innbyggerne på Kavaratti er muslimer – på den lille øye finnes hele 52 moskeer. Indias første lavtemperaturs avsaltingsanlegg ble åpna i Kavaratti i mai 2005. Anlegget, som kosta 50 millioner rupi, var forventa å kunne produsere 100 000 liter ferskvann per dag. Misosuppe. Misosuppe er en næringsrik japansk suppe som inneholder miso og dashi. Miso er en pasta av bl.a sojabønner og dashi er en buljong laget på kombu (tang) og flak av tørket og røkt tunfisk. Suppen tilberedes gjerne med grønnsaker, men smaker også godt med tang, tofu, nudler, fisk og ris. Misosuppe serveres ofte sammen med sushi eller sashimi på japanske restauranter. Miso. Miso (japansk:みそ eller 味噌) er en tradisjonell japansk smakstilsetning som brukes i forbindelse med flere typer tilberedningsmetoder både i det tradisjonelle og i det moderne japanske kjøkken. Men det er særlig kjent som en av de to grunningrediensene i misosuppe, som tar navnet sitt fra nettopp miso. Typer av miso. To typer kome-miso. Edo-ama fra Tokyo, og Shinshuu opprinnelig fra Nagano, men nå populær i hele Japan I tillegg finnes det flere mer spesialiserte typer som for eksempel bruker brun ris i stede for hvit, bruker andre typer korn eller blandinger av korntyper, eller tilsetter andre produkter, slik som nøtter, grønnsaker eller tørkede fiskeprodukter, under modningen av misoen. De sjeldnere variantene har også gjerne et mer begrenset bruksområde enn de tre mest utbredte typene. Produksjonsprossess. Miso lagret i tønner for modning på tradisjonelt vis Ris, korn eller soyabønner malt til ønsket grovhet varmes opp ved help av dampkoking, dette tilføres så en en type muggsopp (latin: Aspergillus oryzae), slik som man gjør for enkelte typer ost, som starter en gjæringsprosses, som får foregå i et varmt og fuktig miljø i inntil to døgn. Den massen man nå har fått kalles koji. Koji blandes med kokte og moste soyabønner, salt og vann, legges så på tønne eller tank, slik som vin, for videre modning. Denne modningsprosessen kan ta alt fra tre uker til to, tre år avhengig av hvilken type ferdig produkt man ønsker og hvor sterk smak man man vil oppnå. Blandingsforholdet mellom koji og soyabønner har også innvirkning på smak, der mer koji ofte gir en mer søt smak og lysere farge enn for en miso produsert under ellers like forhold, men med mindre koji. Det ferdige produktet legges vanligvis så på glass eller plastbokser for salg. Historisk bakgrunn. Forløperen til miso kom fra Kina til Japan med buddhistiske munker på 700-tallet. De første århundrene var dette mat forbeholdt eliten i samfunnet. Men i Kamakuraperioden (1185–1333) ble det en viktigere del av kostholdet til krigerklassen (samuraier) og munker ved templer. Under Muromachiperioden (1336–1573) utviklet buddhistiske munker grunnlaget for den metoden som brukes i dag. Etterhvert spredte miso seg til alle samfunnslag, og flere forskjellige typer ble utviklet. Oppbevaring og næringsinnhold. Miso bør lagres kjølig i en luftett beholder. Miso inneholder mye salt, det er derfor ofte anbefalt å unngå å tilsette salt til matretter som inneholder miso. Men det er inneholder også flere vitaminer og mineraler, og regnes som en god kilde til vitamin K, kopper, mangan og kostfiber. Zogang. Zogang (kinesisk: 左贡县; pinyin: "Zuǒgòng Xiàn", tibetansk: མཛོ་སྒང་རྫོང་ Wylie: "Mdzo sgang rdzong" (Dzogang)) er et fylke i prefekturet Qamdo i Den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen i fylket var på innbyggere i 1999. Området hører til den historiske tibetanske provins Kham. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Bibliografi. Zogang Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 1974–1978. Det var 26 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 1974 og 1978. Javnaðarflokkurin og Tjóðveldisflokkurin var største partier, med henholdsvis 7 og 6 mandater. Fólkaflokkurin og Sambandsflokkurin hadde 5 mandater hver, mens Sjálvstýrisflokkurin og Framburðsflokkurin hadde henholdsvis 2 og ett mandat. Dagzê. Dagze (rosa) i Lhasa (gult) Dagzê (kinesisk: 达孜县; pinyin: "Dázī Xiàn"; tibetansk: སྟག་རྩེ་རྫོང་; Wylie-translitterasjon: "Stag rtse rdzong"; (Tagtse Dzong)) er et fylke i byprefekturet Lhasa i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Dagze Andorra under Vinter-OL 1984. Andorra under Vinter-OL 1984. To mannlige sportsutøvere fra Andorra deltok i alpint under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Andorra, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 48. plass i utfor for menn. Medaljer. Vinter-OL 1984 Doilungdêqên. Doilungdêqên (rosa) i Lhasa (gult) Doilungdêqên (kinesisk: 堆龙德庆县; pinyin: "Duīlóngdéqìng Xiàn"; tibetansk: སྟོད་ལུང་བདེ་ཆེན་རྫོང་; Wylie-translitterasjon: "Stod lung bde chen rdzong") er et fylke i byprefekturet Lhasa i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Doilungdeqen Argentina under Vinter-OL 1984. Argentina under Vinter-OL 1984. Atten utøvere, tretten menn og fem kvinner, fra Argentina deltok i tre øvelser, alpint, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Argentina, som deltok for tiende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 18. plass i kvinnenes slalåm. Medaljer. Vinter-OL 1984 Jákup Mortensen. Jákup Mortensen (født 13. april 1941 i Tvøroyri, død 23. september 1992) var en færøysk lærer og politiker (SB). Han var utdannet lærer fra Haslev seminarium fra 1964, og jobbet som dette i Tvøroyri 1964–1988 og við Áir utenfor Hvalvík 1988–1992. Mortensen var medlem av Færøyenes skolestyre ("Føroya skúlastjórn") 1978–1979, og av Landsskolerådet ("Landsskúlaráðið") 1981–1992, og formann i sistnevnte 1981–1985. Han var også kommunestyremedlem i Tvøroyrar kommuna 1981–1985. Mortensen var valgt inn på Lagtinget fra Suðuroy 1974–1978. Kontantstrøm. Kontantstrøm (engelsk: "cash flow" – «betalingsstrøm») er et regnskapsuttrykk som viser forskjellen mellom bevegelsen av kontanter inn og ut av en bedrift (evt. et prosjekt eller et finansielt produkt) i løpet av en regnskapsperiode. Det er vanligvis målt innenfor en spesifisert, endelig tidsperiode. Måling av kontantstrøm kan benyttes til å bestemme avkastningen på og verdien av et prosjekt, å bestemme en bedrifts likviditetsposisjon, og som et alternativt mål på en bedrifts profitt. Dette er et sentralt begrep i finansieringsanalysen til en bedrift. I reelle regnskapsoppstillinger bruker man som regel periodens drifts- og finansinntekter, drifts- og finansieringskostnader samt skatter. Differansen angir overskudd før avskrivninger, men tar ikke med ekstraordinære inntekter og kostnader. Kontantstrømmen viser bedriftens tilgang på likvider i perioden, og en beregning av kontantstrømmen i kommende perioder er viktig fordi den kan varsle om eventuelle likviditetskriser i bedriften. Kontantstrømmen kan brukes til investeringer, utlån, nedbetaling på lån m.m, sammen med, eller i stedet for lånte midler. Australia under Vinter-OL 1984. Australia under Vinter-OL 1984. Ti sportsutøvere, åtte menn og to kvinner, fra Australia deltok i fem sporter alpint, hurtigløp på skøyter, langrenn, kunstløp og skiskyting under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Australia, som deltok for tiende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 19. plass i kunstløp. Hjalmar Vilhelm Nielsen. Hjalmar Vilhelm Nielsen (født 28. august 1912 i Sandavágur) er en tidligere færøysk forretningsmann og politiker (FF). Han har bakgrunn som salgsmann og direktør. Nielsen var innvalgt på Lagtinget fra Vágar 1958–1970 og 1974–1978. Belgia under Vinter-OL 1984. Belgia under Vinter-OL 1984. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner, fra Belgia deltok i to sporter, alpint og kunstløp under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Belgia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en 16. plass i damenes kunstløp. Bolivia under Vinter-OL 1984. Bolivia under Vinter-OL 1984. Tre mannlige sportsutøvere fra Bolivia deltok i én gren, alpint under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Bolivia, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 34. plass i storslalåm for menn. Bulgaria under Vinter-OL 1984. Bulgaria under Vinter-OL 1984. Seksten sportsutøvere, femten menn og én kvinne, fra Bulgaria deltok i fem sporter, alpint, kunstløp, langrenn, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Bulgaria, som deltok for ellevte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medalje. Beste plassering var en sjetteplass i slalåm for menn. Canada under Vinter-OL 1984. Canada under Vinter-OL 1984. Sekstisju sportsutøvere, førtisju menn og tjue kvinner, fra Canada deltok i åtte sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, ishockey, hurtigløp på skøyter og skihopping under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Canada kom åttende plass med to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Skøyteløperen Gaétan Boucher var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Forsvarets medalje for falne og sårede i strid. Forsvarets medalje for falne og sårede i strid var en tidligere norsk medalje i to utførelser, innstiftet 1. januar 2005. Poul J. Olsen. Poul Jacob Olsen (født 30. august 1917 i Klaksvík, død 3. april 1997) var en færøysk sjømann og politiker (JF). Han var leder for havfiskergrupper, styremedlem i Nordafar, samt styremedlem i Tryggingarsambandið Føroyar i noen år. Olsen var borgermester i Klaksvíkar kommuna 1956–1958 og 1964–1966, og satt på Lagtinget for Norðoyar 1958–1980. Han møtte senere fast på Lagtinget for Vilhelm Johannesen 1985–1988. Chile under Vinter-OL 1984. Chile under Vinter-OL 1984. Fire sportsutøvere, alle menn, fra Chile deltok i alpint under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Chile, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 19. plass i slalåm for menn. Costa Rica under Vinter-OL 1984. Costa Rica under Vinter-OL 1984. Tre mannlige sportsutøvere fra Costa Rica deltok i tre sporter, alpint, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Costa Rica, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 45. plass i slalåm for menn. Severn Valley Railway. Severn Valley Railway (SVR) er en museumsjernbane i England. Linjen er 26 km lang, og går langs elven Severn fra Kidderminster i Shropshire til Bridgnorth i Worcestershire. Linjen ble bygd i 1862 av Severn Valley Railway Company, og gikk helt til Shrewsbury. Linjen ble oppkjøpt av Great Western Railway i 1870, og ble i 1948 innlemmet i British Railways. I 1970 ble linjen nedlagt, og skinnegangen nord for Bridgnorth ble fjernet. Allerede i 1965 dannet jernbane-entusiaster i Kidderminster selskapet "Severn Valley Railway Society" med tanke på å kjøpe linjen og drive den videre som museumsjernbane. De samlet inn nok penger til å kjøpe den 8 km nedlagte delstrekningen fra Bridgnorth til Alveley, og i 1967 hadde de også skaffet lokomotiver og vogner. De neste tre årene ble brukt til å restaurere linjen og materiellet til kjørbar stand, og i 1970 gikk de første museumstogene. Samme år ble resten av linjen til Kidderminster nedlagt og senere oppkjøpt av SVR. I 1984 ble linjen Bewdley – Kidderminster åpnet. Egypt under Vinter-OL 1984. Egypt under Vinter-OL 1984. Én mannlig sportsutøver fra Egypt deltok i alpint under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Egypt, som deltok for første og hittil eneste gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 46. plass i slalåm for menn. Forsvarets medalje for falne i strid. Forsvarets medalje for falne i strid er en norsk militær medalje som tildeles personell i det norske Forsvaret som har blitt drept i kamp eller kamplignende omstendigheter. Medaljen tildeles post mortem og overrekkes til de etterlatte ved nærmeste pårørende. Medaljen ble innstiftet 1. januar 2005, da som "Forsvarets medalje for falne og sårede i strid", men denne er senere delt i to med Forsvarets medalje for sårede i strid" som en selvstendige medalje. Tildeling. "Forsvarets medalje for falne i strid" tildeles av Forsvarssjefen. Den kan etter statuttene «tildeles norsk militært personell som har blitt drept i kamphandlinger eller situasjoner som kan oppfattes som kamphandlinger, og må være forårsaket av en av partene i en konflikt.» I utfyllende retningslinjer heter det at medaljen kan tildeles personell som er blitt såret i nærmere beskrevne situasjoner. Dette gjelder der en person er falt i strid som følge av angrep på Norge, i internasjonale operasjoner og engasjementer eller som følge av terrorangrep mot Norge eller land der norske styrker er engasjert. Medaljen kan også tildeles sivile som har falt, samt utenlandsk militært personell dersom disse er under norsk kommando. Forslag om dekorering med "Forsvarets medalje for falne i strid" framsettes av avdelingssjef til Forsvarssjefens dekorasjonsråd, tidligere Forsvarssjefens medaljeråd for vurdering. Rådet avgir anbefaling til Forsvarssjefen. Utførelse. Medaljen er utformet av Forsvarets rådgiver i heraldikk Thorbjørn Bergersen. Den har et sort kors oppå en krans, og har en diameter på 33 mm. På advers er det et halvt sverd med spissen ned inni korset. Statuttene omtaler korset som et «nedadgående brukket sverd». På revers er det påskriften «FOR LAND OG FOLK», samt inngravert navnet på personen den er tildelt til på en horisontal stripe. Medaljen er festet i et medaljebånd som er rødt med loddrette fire millimeter sorte striper på sidene. Medaljen er, med unntak av fargen i emaljen i korset og på kantstripene i medaljebåndet, identisk med "Forsvarets medalje for sårede i strid" der purpur benyttes i stedet for svart. Sammen med medaljen følger et diplom undertegnet av Forsvarssjefen. Diplomet er påført begrunnelse for tildeling. Elisabeth Jerichau Baumann. __NOTOC__ H.C. Andersen leser eventyret "Englen" for Jerichau Baumanns datter Louise som er syk, samt noen andre av hennes barn. 1862Tilhører H.C. Andersens Hus «En såret dansk kriger». 1865 Portrett av ektefellen Jens Adolf Jerichau Elisabeth Jerichau Baumann (født 27. november 1819, død 11. juli 1881) var en polsk-dansk maler. Hun var født i Zoliborz i Polen som datter av kartfabrikant Philip Adolph Baumann (1776-1863) og Johanne Frederikke Reyer (1790-1854). I perioden 1838-45 var hun i Düsseldorf for å studere kunst. Düsseldorf var på dette tidspunkt et av de mest innflytelsesrike europeiske kunstsentre. Selv om kunstakademiet ikke tillot opptak av kvinner, fikk hun kontakt med andre malere i byen og fikk dermed opplæring av dem. I 1844 offentliggjorde hun sitt første maleri, et bilde av en polsk familie på ruinene av et nedbrent hus, et motiv sprunget ut fra den sosialkritiske tradisjonen som var utbredt i Düsseldorf. Året etter flyttet hun 25 år gammel alene til Roma. Her ble hun en del av den store tyske kunstnerkolonien hvor også den danske billedhuggeren Jens Adolf Jerichau var aktiv. De to ble forlovet andre juledag samme år og gift 19. februar året etter. Ved den anledning tilføyde hun mellomnavnet "Jerichau" til sitt eget navn. Jerichau Baumann lærte seg snart dansk, men det var først etter at ektefellen var blitt utnevnt til professor og direktør ved det danske kunstakademiet at de flyttet til Danmark i 1849. Hun fødte i årene 1847-1861 ni barn, deriblant malerne Holger H. og Harald Jerichau. Ekteskapet var etter datidens normer ukonvensjonelt og de tilbrakte lange perioder adskilt eller sammen på reiser i utlandet. I Danmark. Jerichau Baumann fikk ingen god mottakelse i dansk kulturliv som på daværende tidspunkt var mer opptatt av en videreføring av arven fra den danske gullalder som uttrykt ved C.W. Eckersberg. Hun lot seg imidlertid ikke avskrekke og forsøkte å tilpasse seg og finne motiver som kunne appellere til et dansk publikum. Hennes første maleri i Danmark med den passende tittelen «Danmark» fra 1851 forestiller en blond kvinne som skrider gjennom en moden kornmark og bærer Dannebrog og et sverd, fikk en viss omtale, men hun hadde større suksess med portrettmalerier av kjente dansker. Hun malte blant annet politikeren Orla Lehmann, Johanne Luise Heiberg, H.C. Andersen og atskillige av dronning Louise og hennes døtre. Men på tross av den kongelige velvilligheten fortsatte den danske kunstverden å være forbeholden og det var ikke før i 1865 at Statens Museum for Kunst stilte ut et av hennes malerier, «En såret dansk kriger» – som ble det eneste av hennes malerier som ble utstilt i Danmark. Hun ble allikevel tildelt Eckersbergmedaljen i 1858. I Europa. Jerichau Baumanns manglende gjennomslagskraft i Danmark sto i kontrast til hennes langt større suksess i utlandet. Hun var spesielt godt likt i Frankrike hvor hun var representert på Verdensutstillingen to ganger; i 1867 og igjen i 1878 – begge ganger i Paris. I 1852 stilte hun ut noen av sine malerier i London og i den forbindelse ble hun invitert til en privat sammenkomst på Buckingham Palace av dronning Victoria. Blant maleriene som ble fremvist til dronningen var et av H.C. Andersen fra 1850. I tyrkerens harem. I perioden 1869–1870 var hun på lange reiser i områdene langs det østlige Middelhavet og i Midtøsten, en reiseaktivitet hun gjentok i 1874–1875, denne gang sammen med sin sønn Harald. Som kvinne fikk hun en helt eksepsjonell adgang til de tyrkiske haremet og kunne derfor male haremsscener ut fra personlige observasjoner i motsetning til de fleste andre samtidige kunstnere som bygget sine komposisjoner utelukkende på fantasien. Tyrkiske haremsscener var et yndet motiv i perioden, men på tross av hennes mer realistiske og personlige erfaringer og observasjoner klarte hun ikke å endre på den måten motivet tradisjonelt ble fremstilt på, ettersom det europeiske publikum insisterte på å få dem fremstilt iført siste mote fra Paris. I 1869 fikk Jerichau Baumann adgang til Mustafa Fazil Paşas harem godt hjulpet av sine danske kongelige kontakter. Hun hadde med seg et introduksjonsbrev fra prinsesse Alexandra av Danmark, som på daværende tidspunkt var prinsesse av Wales. Prinsessen hadde selv besøkt det osmanske riket sammen med sin mann Edvard tidligere samme år og hadde av den grunn stor innflydelse. Men også Mustafas var progressiv og fremsynt innstilt og tilhenger av vestlig kultur og modernisering og hjalp Jerichau Baumann med hennes prosjekt. Hennes arbeider fra denne perioden er dekorativt og ofte sentimentalt, men med en fin sans for farver og lys. Sensualiteten i visse av maleriene ble ansett for tabu i deler av Europa og den offisielle danske kunstverden prøvde å holde maleriene vekk fra offentligheten. Inntil nylig ble hennes malerier stuet bort i museenes magasiner. De erotiske elementene i mange av hennes ektefelles skulpturer har antakelig hjulpet henne til å se stort på den danske kunstverdens provinsialisme. En familie av kunstnere. Jens og Elisabeth Jerichau Baumann fikk tilsammen ni barn hvorav to døde som små. Av de resterende syv ble flere kompetente malere, blant annet Harald Jerichau (1851–1878), som døde ung av malaria og tyfus kort etter sin reise til Midtøsten sammen med moren; og Holger (1861–1900) som primært var opptatt av den impresjonistiske stilen. Som sin bror døde han ung i en alder av 41 år. Også flere av barnebarna ble talentfulle kunstnere, f.eks. Jens Adolf Jerichau (1891–1916) som var en av Danmarks mest talentfulle modernistiske malere. Finland under Vinter-OL 1984. Finland under Vinter-OL 1984. Førtifem sportsutøvere, førti menn og fem kvinner, fra Finland deltok i seks sporter, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Finland ble fjerde bestre nasjon med fire gull-, tre sølv- og seks bronsemedaljer. Ishockeyspilleren Jorma Valtonen var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Frankrike under Vinter-OL 1984. Frankrike under Vinter-OL 1984. Trettito sportsutøvere, tjueto menn og ti kvinner, fra Frankrike deltok i sju grener; alpint, bobsleigh, kunstløp, hurtigløp på skøyter, langrenn, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Frankrike kom på trettende plass på den uoffisielle medaljestatistikken med en sølv- og to bronsemedaljer. Skiskytteren Yvon Mougel var Frankrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Hellas under Vinter-OL 1984. Hellas under Vinter-OL 1984. Seks mannlige sportsutøvere fra Hellas deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Hellas, som deltok for tiende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var 25. plass i slalåm for menn. Dharamsala. Dharamsala (hindi, eller; tibetansk) er en by i den nordvestlige delen av den indiske delstaten Himachal Pradesh, og er sete for den tibetanske eksilregeringen. Terrenget i Dharamsala er høylendt, siden dette er i Pir Panjal-regionen i utkanten av Himalaya. Byen var ikke mer enn en liten småby, selv med urgamle aner når Dalai Lama gjorde byen til sin provosoriske hovedstad i 1960. Byen har nå et innbyggertall 19 000, der det er regnet at ca. 8 000 er eksiltibetaner. Byen var før et sentrum for buddhistisk vekkelse på 600-tallet. I 1848 ble den erobret av britene og ble en koloni. Dharamsaladistriktet består av en dal på ca 1 250 meter over havet, og et platå på 1 800 meter over havet. Innbyggerne i dalen er indere, mens de som bor oppe på platået er tibetanske flyktninger. Det kulturelle senteret i Dharamsala er det buddhistiske Namgyalklostret, som ble grunnlagt allerede så sent som på 1500-tallet av den tredje Dalai Lama. Den tibetanske eksilregjeringen har sine lokaler ca. halvveis mellom dalen og platået i et område som blir kalt Gangchen Kyishong (tib. «lykkelig snødal»). Eksilparlamentet med 46 ledermøter finnes også her. Liste over kriger Chile har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Chile har vært delaktig i. Fotnoter. Chile Island under Vinter-OL 1984. Island under Vinter-OL 1984. Fem sportsutøvere, fire menn og én kvinne, fra Island deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Island, som deltok for niende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 38. plass i slalåm for damer. Island under Vinter-OL 1980. Island under Vinter-OL 1980. Seks sportsutøvere, fem menn og én kvinne, fra Island deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. Island, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 29. plass i slalåm for damer. Den skotsk-norske krigen. Den skotsk-norske krigen (1261–1264) var et resultat av at den norske suvereniteten over Hebridene haddde blitt prøvd å bli kjøpt opp av den skotske kongen Alexander II siden 1240-tallet, men den norske kongen Håkon Håkonsen nektet dette, og Alexander prøvde å invadere Hebridene med skip. Han mislyktes med dette, fordi han døde av sykdom før han kom til Hebridene. Hans sønn Alexander III tok over tronen og erklærte krig mot Norge i 1261. Krigen og slaget ved Largs. Håkon svarte med å samle en flåte med over 120 skip i juli 1263 for å beskytte de Ytre Hebrider. Håkon stoppet på Isle of Arran hvor han forberedte seg på slaget ved Largs. Håkon angrep før planlagt, men dette viste seg å være en feil, fordi høststormene kom tidligere dette året og flåten fikk store skader. Håkon returnerte for å reparere skipene, men angrep Largs i oktober 1263. De norske soldatene ble angrepet av skotske buemenn da de ankom stranden, men de presset seg framover og Alexander IIIs styrker presset mot nordmennene. Slaget endte uavgjort, og Håkon spurte for en midlertidig fred for å hente de døde. Alexander innfridde dette. Håkon reiste tilbake til Orknøyene hvor han døde i desember. Etter hans død skjedde det ikke mye bortsett fra at Alexander okkuperte Hebridene, men Magnus Lagabøte fikk Alexander til å kjøpe Hebridene og Man for 4 000 mark og måtte betale 100 mark hvert år på ubestemt tid. Dette skjedde ved fredssamtalen i Perth. Grunnen var at Magnus ville styrke det norske rike innad, og at krig på de britiske øyer ble for kostbart. Italia under Vinter-OL 1984. Italia under Vinter-OL 1984. Syttifire sportsutøvere, femtini menn og femten kvinner, fra Italia deltok i ni sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, hurtigløp på skøyter, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Italia kom på trettende plass med to gullmedaljer. Akeren Paul Hildgartner var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Japan under Vinter-OL 1984. Japan under Vinter-OL 1984. Trettini sportsutøvere fra Japan, trettito menn og sju kvinner, deltok i ni sporter under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skøyter, skihopping, kombinert og skiskyting. Japan kom på fjortende plass med en sølvmedalje. Vøringplatået. Vøringplatået, eller Vøringbassenget, er et undersjøisk platå utenfor kysten av Nordland. Platået ligger som en relativ flat hylle vest for kontinentalskråningen, og dybden varierer mellom 1200 og 1500 m. Utenfor platået ligger de dype delene av Norskehavet med en dybde på 3000–4000 m; i nordvest Lofotenbassenget, og i sørvest Norskebassenget. Platået deles i en vestlig og en østlig del av en bratt kant, Vøringskrenten (engelsk "Vøring Escarpment"). Denne kanten er en grense mellom kontinental og oseanisk jordskorpe. Den østlige delen består av tykke sedimentære lag fra trias, jura og kritt, mens den vestlige delen består av basalt og gabbro fra eocen. Bergartene i den vestlige delen ble dannet i forbindelse med kraftig vulkansk aktivitet under åpningen av Atlanterhavet. Her er det funnet en svært stor caldera med en størrelse på 40 x 50 km. Det ser ikke ut til å gått store ras i området etter siste istid. Dette er i motsetning til situasjonen sør og nord for Vøringplatået, som ble berørt av henholdsvis Storeggaraset og Trænadjupraset. En del av den ytre grenen av den varme Atlanterhavsstrømmen blir avbøyd på grunn av Vøringplatået, og får retning mot Jan Mayen. Det ble lett etter olje i området på 1990-tallet, men det ble gjort få funn. Et unntak er gassfeltet Nykhøgda, som ble oppdaget i 1997, men som foreløpig ikke er vurdert til å være økonomisk drivverdig. De britiske Jomfruøyene under Vinter-OL 1984. De britiske Jomfruøyene under Vinter-OL 1984. Én mannlig sportsutøver fra De britiske Jomfruøyene deltok i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. De britiske Jomfruøyene, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 40. plass på 500 meter skøyter for menn. Skøyter hurtigløp Hurtigløp på skøyter. De britiske Jomfruøyene kvalifiserte en herre i hurtigløp på skøyter. Maizhokunggar. Maizhokunggar (kinesisk: 墨竹工卡县; pinyin: "Mòzhúgōngkǎ Xiàn"; tibetansk: མལ་གྲོ་གུང་དཀར་རྫོང་; Wylie: "Mal gro gung dkar rdzong") er et fylke i byprefekturet Lhasa i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Maizhokunggar Qüxü. Qüxü (rosa) i Lhasa (gult) Qüxü (kinesisk: 曲水县; pinyin: "Qūshuǐ Xiàn"; tibetansk: ཆུ་ཤུར་རྫོང་; Wylie: "Chu shur rdzong") er et fylke i byprefekturet Lhasa i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Quxu Gurgaon. Gurgaon (hindi:) er en by og et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Gurgaon ligger lengst syd i delstaten og byen er den største i distriktet Gurgaon. Byen hadde 228 820 innbyggere i 2001. Gurgaon ligger om lag 30 kilometer fra Indias hovedstad New Delhi. På grunn av nærheten til hovedstaden har Gurgaon som forstad kunnet bygge seg opp til et viktig industri- og forretningssenter. Byen er kåret til den beste indiske byen å arbeide i, og inntekten er i snitt den tredje høyeste i India. I Gurgaon har en rekke større og multinasjonale selskaper sitt hovedkvarter og byen er et viktig finanssentrum for Delhi-regionen. Norskeide Uninor, som er en mobiloperatør majoritetseid av Telenor, har sitt hovedkontor i Gurgaon. Jugoslavia under Vinter-OL 1984. Jugoslavia under Vinter-OL 1984. Syttito sportsutøvere, femtini menn og tretten kvinner, fra Jugoslavia deltok i ti sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Vertsnasjonen kom på fjortende plass med en sølvmedalje. Alpinisten Jure Franko var Jugoslavias flaggbærer under åpningsseremonien. Kina under Vinter-OL 1984. Kina under Vinter-OL 1984. Trettisju sportsutøvere, tjueen menn og seksten kvinner, fra Folkerepublikken Kina deltok i fem sporter, alpint, kunstløp, langrenn, hurtigløp på skøyter og skiskyting under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Kina, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en tolvteplass i langrenn på 4 x 5 km stafett for damer. Kypros under Vinter-OL 1984. Kypros under Vinter-OL 1984. Fem sportsutøvere,fire menn og én kvinne, fra Kypros deltok i alpint under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Kypros, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en tjueførste plass i damenes slalåm. Libanon under Vinter-OL 1984. Libanon under Vinter-OL 1984. Fire mannlige sportsutøvere fra Libanon deltok i alpint under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Libanon, som deltok for tiende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en trettiniende plass i slalåm for menn. Gjermund Nilssen. Gjermund Nilssen (født 1966) er en norsk journalist. Han er for tiden redaktør av Nye Troms, som er lokalavisa i Indre-Troms. Han har hatt jobben siden 2005, da han overtok etter Sverre Monssen. Opprinnelig er han utdannet lærer, et yrke han hadde før han slo seg på journalistikken. Gjermund Nilssen er også trommeslager i bluesbandet Pappa Svein Bluesband. Liechtenstein under Vinter-OL 1984. Liechtenstein under Vinter-OL 1984. Ti sportsutøvere, sju menn og tre kvinner, fra Liechtenstein deltok i tre sporter, aking, alpint og langrenn under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Liechtenstein, som deltok for tiende gang i et vinter-OL, vant to bronsemedaljer og kom med det på sekstende plass. Malaybalay City. Malaybalay City (filippinsk: "Lungsod ng Malaybalay"; cebuansk: "Dakbayan sa Malaybalay"), kalt den «Sørlige sommerhovedstad på Filippinene» og «Byen i skogen», er en by og administrativt senter i provinsen Bukidnon på Filippinene. Byen har grense i nord til Impasug-ong; i vest til Lantapan; I sør til Valencia City og San Fernando; og i øst til Cabanglasan og Agusan del Sur. I følge 2007 statistikken fra NSO (Nasjonalt Statistikk kontor) har byen 144 065 innbyggere. Da spanske oppdagelsesreisende kom til provinsens sentrale del sent på 1800-tallet, var svaret på spørsmålet om byens navn fra lokale visayaer: «Walay balay» som betyr «ingen hus» på visayask. Spanjolene omformulerte dette til «Malaybalay». Byen var tidligere del av provinsen Misamis Oriental som et byområde sent i det 19. århundre. Da spesialprovinsen Agusan og underprovinsen (Bukidnon) ble grunnlagt i 1907, ble det bestemt at Malaybalay skulle være hovedstaden i Bukidnon. Kommunen ble etablert formelt sett den 19. oktober 1907 og fikk bystatus 11. februar 1998 i kraft av R.A.8490. Seksualisert vold. Seksualisert vold referer til utøvelse av vold, voldtekt og seksuelt misbruk mot personer. Dette kan variere fra overfallsvoldtekter og seksuelt utnyttelse av barn til systematisk bruk av voldtekt og kjønnslemlestelse i konflikter. Spesielt det sistnevnte har fått stort fokus gjennom to vedtak i FNs sikkerhetsråd (resolusjon 1820 og 1325), der voldtekt ble anerkjent som våpen, og dermed er likestilt med andre våpen som brukes i konflikt. Marokko under Vinter-OL 1984. Marokko under Vinter-OL 1984. Fire mannlige sportsutøvere fra Marokko deltok i alpint under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Marokko, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 38. plass i slalåm for menn. Ahmednagar. Byens og distriktets beliggenhet i Maharashtra. Ahmednagar (marathi:, urdu:) er en by i den indiske delstaten Maharashtra. Byen er administrativ by for Ahmednagar distrikt og hadde ved folketellingen i 2001, 307 615 innbyggere. Byområdet, inklusive Ahmednagars garnisonsby, hadde 347 549 innbyggere på samme tidspunkt. Av befolkningen er 53 & menn og 47 % kvinner. Byen ble grunnlagt i 1494 av Ahmad Nizam Shah på en plass som het Bhingar, og byen var i en periode hovedstad for fyrstedømmet Ahmednagar. Befolkningen består hovedsakelig av marather och kunbier. Maratherne erobret byen fra muslimene i 1790 og senere av britene i 1803. Under den britiske perioden blomstret byen, mye på grunn av handel med bomull og silke, som hadde erstattet de tidligere næringene mattevevning og papirfremstilling. I dag er det sukker som er den største næringen, med 19 sukkerfabrikker. Av religioner er det hinduismen som råder med ca 82 %, men det er også andre religioner som kristendom, islam, buddhisme, sikhisme og jainisme. Mongolia under Vinter-OL 1984. Mongolia under Vinter-OL 1984. Fire mannlige sportsutøvere fra Mongolia deltok i en sport, langrenn under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Mongolia, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en femtende plass i langrenn på 4 x 10 km stafett for menn. Nederland under Vinter-OL 1984. Nederland under Vinter-OL 1984. Tretten sportsutøvere, ni menn og fire kvinner, fra Nederland deltok i to sporter, hurtigløp på skøyter og bobsleigh under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Nederland vant ikke noen medaljer, beste plassering var en femteplass på 3 000 meter skøyter for damer. Skøyteløperen Hilbert van der Duim var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. New Zealand under Vinter-OL 1984. New Zealand under Vinter-OL 1984. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner, fra New Zealand deltok i alpint under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. New Zealand, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en fjortende plass i slalåm for menn. Norge under Vinter-OL 1984. Norge under Vinter-OL 1984. Femtiåtte sportsutøvere fra Norge, femti menn og åtte kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. De deltok i aking, alpint, skiskyting, langrenn, skihopping, skøyter, kombinert og ishockey. Norge kom på åttende plass med tre gull-, to sølv- og fire bronsemedaljer. Skøyteløperen Bjørg Eva Jensen var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Nord-Korea under Vinter-OL 1984. Nord-Korea under Vinter-OL 1984. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner, fra Nord-Korea deltok i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Nord-Korea, som deltok for tredte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en syttende plass på 3 000 meter skøyter for damer. Polen under Vinter-OL 1984. Polen under Vinter-OL 1984. Tretti sportsutøvere, tjuefire menn og seks kvinner, fra Polen deltok i seks sporter, alpint, hurtigløp på skøyter, kunstløp, langrenn, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Polen vant ikke noen medaljer, beste plassering var en femteplass på 1 500 meter skøyter for damer. Langrennsløperen Józef Łuszczek var Polens flaggbærer under åpningsseremonien. Liste over genjutsu i Naruto. Genjutsu er en illusjonsk teknikk brukt, populært brukt i animeserier som Naruto. De som bruker Genjutsu, forstyrrer motstanderens chakra, slik at han vil få se illusjoner. Illusjonene spørs på hvor sterkt og hvilken genjutsu som brukes. Forsvarets vernedyktighetsmedaljer. Forsvarets vernedyktighetsmedaljer er norske militære påskjønnelser som i form av medaljer deles ut innenfor hver av de fire forsvarsgrenene. Medaljen ble innstiftet 1. mai 1982 Tildeling. Medaljene tildeles som påskjønnelse for fullført førstegangstjeneste og utdeles én for hver forsvarsgren. Disse har alle forskjellig utseende. Medaljene deles ut til personell som har fullført den påkrevde minstetiden for godkjent førstegangstjeneste innenfor den aktuelle våpengrenen eller Heimevernet, eller for vervede mannskaper og befal som har fullført utdanning av tilsvarende lengde. Medaljene kan forsynes med stjerner på båndet for hver andre fullførte repetisjonsøvelse. Medaljen finnes i begge målformer. Stjernene var tidligere gylne av farge. I statuttene av 2011 er stjernen beskrevet som forsølvet. Puerto Rico under Vinter-OL 1984. Puerto Rico under Vinter-OL 1984. Én mannlig sportsutøver fra Puerto Rico deltok i aking under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Puerto Rico, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 30. plass aking, ener for menn. Lhazê. Lhazê (kinesisk: 拉孜县; pinyin: "Lāzī Xiàn") er et fylke i prefekturet Xigazê i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 219 fører fra Kargilik i den autonome region Xinjiang til Lhazê, der den ender. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Referanser. Lhaze Jonin. Jonin er en ninjaklasse rank i animeserien Naruto. Den som er jonin har en veldig god erfaring i gjeldnene oppdrag. De blir oftest utdelt S-Rank og A-Rank oppdrag. Alle joniner skal mestre Ninjutsu, Taijutsu og litt Genjutsu. Dispur. Dispur er hovedstaden i den indiske delstaten Assam siden 1973. Før den tid var Shillong hovedstad, men da delstaten Meghalaya ble opprettet, ble Shillong hovedstad der og Dispur i Assam. Stedet har bare 1726 innbyggere, det er en forstad til Guwahati, som med sine innbyggere ved bredden av Brahmaputra er den største byen nordøst i India. Dispur ligger på veien til Shillong, 10 km fra sentrum av Guwahati, som er sentrum for handel med te i Assam. Te-auksjonene finner sted i Dispur hver tirsdag og onsdag. Kvalifisering til EM i fotball 2012. Kvalifiseringen til EM i fotball 2012 begynte 3. og 4. september 2010. Vertslandene og var automatisk kvalifisert. For de resterende 14 plassene ble det delt opp ni kvalifiseringsgrupper: Det var seks grupper à seks lag, tre grupper à fem lag. Seedingen ble klar 19. november 2009, og gruppene ble trukket 7. februar 2010. De ni gruppevinnerne og de beste toeren gikk rett til sluttspill, mens de åtte siste toerne gikk til omspill om de fire siste plassene. Grupper. Gruppene ble trukket 7. februar 2010. Gruppe A. "Utdypende artikkel: Kvalifisering til EM i fotball 2012, gruppe A Gruppe B. "Utdypende artikkel: Kvalifisering til EM i fotball 2012, gruppe B Gruppe C. "Utdypende artikkel: Kvalifisering til EM i fotball 2012, gruppe C Gruppe H. "Utdypende artikkel: Kvalifisering til EM i fotball 2012, gruppe H Baxoi. Baxoi (tibetansk: དཔའ་ཤོད་རྫོང་, wylie: "dpa’ shod rdzong"; kinesisk: 八宿县; pinyin: "Bāsù Xiàn") er et fylke i prefekturet Qamdo i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fylket ligger langs elven Nus (Salweens) øvre løp. Det buddhistiske Pomdaklosteret ligger i Baxoi fylke. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Bibliografi. Baxoi Romania under Vinter-OL 1984. Romania under Vinter-OL 1984. Nitten sportsutøvere, seksten menn og tre kvinner, fra Romania deltok i seks sporter, aking, alpint, bobsleigh, hurtigløp på skøyter, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Romania vant ikke noen medaljer, beste plassering var en sjuende plass i firerbob. San Marino under Vinter-OL 1984. San Marino under Vinter-OL 1984. Tre mannlige sportsutøvere fra San Marino deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. San Marino, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 40. plass i slalåm for menn. Nyalam. Nyalam (kinesisk: 聂拉木县; pinyin: "Nièlāmù Xiàn") er et fylke i prefekturet Xigazê i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Det ligger inntil Himalaya, og grenser i sør mot Nepal. Grenseovergangen ligger ved landsbyen Zhangmu, som samtidig er endepunktet for Kinas riksvei 318 som begynner i Shanghai. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Nyalam Senegal under Vinter-OL 1984. Senegal under Vinter-OL 1984. Én mannlig sportsutøver fra Senegal deltok i alpint under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Senegal, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 51. plass i alpint, i utfor for menn. Wild Child (film). "Wild Child" er en tenåringsfilm og komedie som ble laget i 2008. Hovedroller: Emma Roberts, Alex Pettyfer og Natasha Richardson. Handling. Filmen starter med at Poppy Moore (Emma Roberts) og vennene hennes ødelegger alle tingene til farens kjæreste. Faren blir sint og forteller Poppy at han sender henne til til privatskole i England, som senere viser seg å være den samme moren hennes gikk på. Når hun ankommer skolen, kalt Abbey Mount, møter Poppy rektoren, fru. Kingsley (Natasha Richardson), overhodet Harriet (Georgia King), og hennes «venn» Kate (Kimberley Nixon). Hun føler at hun ikke passer inn blant romvenninnene sine, da hun ser de gamle telefonene de eier, som de må levere inn. Hun hater det nye livet sitt så mye, så hun gjør alt for å ikke passe inn og ikke få noen venner. En dag hvor Poppy sitter på rommet sitt, våt etter at Harriets «tjener» sølte vann på henne, kommer Kate og snakker med henne, og låner henne mobilen sin, slik at hun kan ringe hjem (de hadde levert inn falske mobiler). Kate og de andre på rommet tilbyr seg å hjelpe henne med å få henne utvist. De prøver å gjøre rampestreker som Poppy skal få skylden for. Da dette ikke hjelper, bestemmer de seg for at Poppy skal legge seg etter rektorens sønn Freddie, noe som er forbudt. Etterhvert blir hun venninne med de andre jentene hun deler rom med. Poppy oppdager også sitt talent for Lacrosse, og blir leder for laget. Hun får de helt til finalen. Hun blir forelsket i rektorens sønn Freddie, og de kysser. Når hun kommer tilbake til skolen, finner hun vennene sine sitte å lese et brev. Det var sendt fra Poppys e-post adresse, men Poppy har ikke sendt det. Venninnene tror ikke på henne. Freddie får også et brev som liksom skal være fra Poppy. De begynner å unngå henne. En natt går Poppy ned på kjølerommet for å ringe Ruby. Poppy finner ut at Ruby bare later som om hun er venninnen hennes, og Poppy blir lei seg. Hun begynner å leke med en lighter, og får satt fyr på gardinene. Poppy får avsluttet brannen med en gang og løper opp på rommet sitt. Noen minutter senere ser hun ut av vinduet sitt, og ser at det brenner i kjøkkenet. Hun varsler brannen, og alle kommer seg ut av bygningen. Når de finner ut at Drippy(Poppys venninne) er savnet løper Poppy inn etter henne. de får henne ut. Etter hvert finner Freddie lighteren, og gir den tilbake til Poppy, han vil ikke høre hva hun sier. Poppy går til rektoren og sier at hun satte på brannen. Før hun skal i skoleretten for å finne ut om hun skal bli utvist, tilgir Freddie henne. Poppy finner også ut at moren, som døde da hun var 11, også gikk på denne skole og var kaptein for Lacrosse laget. Venninnene hennes finner også ut at hun ikke skrev brevet, siden Poppy hadde dratt på date med Freddie da E-mailen ble sendt. De møter opp i retten for å støtte Poppy. Der finner alle ut at Poppy faktisk stoppet brannen, men at Harriet startet den igjen. Filmen slutter med at faren kommer og ser på Lacrosse finalen, og blir forskrekket over den store forandringen av datteren. Skolen vinner finalen, Harriet blir utvist og filmen slutter. Tingri. Tingri (kinesisk: 定日县; pinyin: "Dìngrì Xiàn") er et fylke i prefekturet Xigazê i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Referanser. Tingri Oroshigane. Oroshigane er et spesiallaget rivjern for planteroten wasabi, eller for andre vekster, urter eller røtter som er vanskelige å rive på et vanlig rivjern. Det finnes masseproduserte varianter av oroshigane, men det sies at det beste er å rive wasabi på tørket haiskinn, som har en enda finere overflate – nesten som sandpapir. Nyingchi. Nyingchi (kinesisk: 林芝; pinyin: "Línzhī"; Wade-Giles: "Lín-chīh"; tibetansk: ཉིང་ཁ; Wylie: "Nying-khri") er et prefektur i Den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Den kinesiske regjeringen anser at prefekturet også omfatter det meste av den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Administrative enheter. Prefekturet Nyingchi har jurisdiksjon over 5 fylker (县 "xiàn"). Store deler av fylkene Mêdog og Zayü regnes av Kina som tibetansk territorium (og følgelig under kinesisk jurisdiksjon), men er de facto styrt av India og utgjør store deler av den indiske staten Arunachal Pradesh. Weber/Merton-tesen. Weber/Merton-tesen er betegnelsen på en tese formulert av den amerikanske sosiologen Robert K. Merton i 1938. I denne tesen tok han utgangspunkt i sosiologen Max Webers verker fra 1904-05. Innhold. W/M 1 omhandler påstanden om at asketiske protestanten skulle ha en større tilbøyelighet til å studere naturvitenskap og å betrakte eksperimentell forskning som et kall enn medlemmer av andre trossamfunn. W/M 2 sier kort sagt at den puritanske etikken kanaliserte "engelskmenns" interesser i retning av vitenskap. Dette ble empirisk undersøkt, og videre formidlet som et signal på at det kulturelle jordsmonnet i England på 1600-tallet var spesielt godt egnet for framvekst og spredning av naturvitenskapene. W/M 3 sier at puritanismen fremmet institusjonaliseringen av naturvitenskapene ved å fremme et solid legitimeringsgrunnlag for den. Merton mente at den asketiske protestantismen tjente til å legitimere en gryende og institusjonalisert naturvitenskap. Kritikk. W/M 1 har blitt utsatt for sterk kritikk, og det er i dag gjerne vanlig å si at det kun er W/M 2 og W/M 3 som fremdeles står igjen som plausible. Men også blant dem er det behov for presiseringer og modifiseringer, og i dag er det vanlig å se på W/M 3 som den tesen som står sterkest. W/M 1 ble kritisert for å være for udefinert og diffus. Man kan gjerne si at det ikke var kun puritanismen som motiverte folk til forskning av naturvitenskapen, men heller hele den engelske protestantismen. Akkordfelt. Akkordfelt er den sammenhengende varigheten en enkelt akkord blir tildelt i en komposisjon, uavhengig av omvending. Med unntak av første og siste akkord i komposisjonen er akkordfelt lik det klanglige rommet mellom akkordskifter. Akkordfeltenes lengde har stor betydning for oppfattelsen av taktart. Nyingchi (Nyingchi). Nyingchi (kinesisk: 林芝县; pinyin: "Línzhī Xiàn"; tibetansk: ཉིང་ཁྲི་ས་རྫོང་; Wylie: "Nying khri rdzong") er et fylke i Nyingchi i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Nyingchi Gongbo'gyamda. Gongbo'gyamda (rosa) i prefekturet Nyingthri (gult) Gongbo'gyamda (kinesisk: 工布江达县; pinyin: "Gōngbùjiāngdá Xiàn"; tibetansk: ཀོང་པོ་རྒྱ་མདའ་རྫོང་; Wylie: "Kong po rgya mda' rdzong") er et fylke i prefekturet Nyingchi i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Folketallet var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Gongbogyamda Chittorgarh. Chittorgarh ("Chitor, Chittor, Chittur eller Tulaiti"), er en by i den indiske delstaten Rajasthan, beliggende i Chittorgarh distrikt. Historisk sett er Chittorgarh en del av fyrstedømmet Udaipur, og ligger i vestre enden av Chitorfjellet og ved jernbanen til Ajmer. Ved folketellingen i 2001 hadde byen 96 028 innbyggere. Chittorgarh fort. Chittorgarh er egentlig en stor by kalt "Tulaiti", ved vestre foten av fortet og den gamle byen Chittorgarh som er dagens by. Fortet har et areal på rundt 280 hektar, og er Indias største fort. Muren rundt har en lengde på 11 kilometer. Thomas Roe, britisk ambassadør ved stormogulens hoff i begynnelsen av 1600-tallet har skrevet at byen hadde over 100 000 steinhus. I dag er det mindre enn 300 gamle hus igjen som er bevart. De eldste husene er Tuar Chitrang Moris (byens palass), samt Khovacin Stamba ("ryktets tårn"), og en firesideig prisme på 23 meter. I ruinene finnes det gamle jainainskrifter, den eldste fra år 755. Blant øvrige bygninger merkes særskilt Khirat Khumb ("seierstårnet"; fra tiden før 1459), men også en firesidig prisme på 37 meter. Denne prismen er prydet med et tusentalls statuer og disse statuene representerer hele den hinduistiske olympens gudverden. Denne festningen var i over 700 år hovedstad i Merwara og ble inntatt og plyndret tre ganger i 1303 av keiser Ala-ud-din, i 1537 av Bahadur Bajasid i Gujarat og i 1557 av Akbar den store. Minnet av disse beleiringene er enda sterkt hos rajputerne, og deres ed blir avlagt "ved Chittorgarhs ødeleggelse". Aleksis Kivi-prisen. Aleksis Kivi-prisen, er en finsk litteraturpris som er blitt delt ut siden. Fra begynnelsen ble prisen delt ut hvert år, men fra ble det annethvert år og fra ble det økt til hvert tredje år. I var prissummen på 14 700 euro. The Congos. The Congos er en reggaegruppe fra Jamaica som har vært aktive siden midten av 1970-tallet og er fortsatt aktive i dag. Gruppa ble først dannet som en duo av Roydel Johnson og Cedric Myton og kalte seg da «Ashanti». Gruppas medlemmer i dag er Roydel Johnson, Cedric Myton, Watty Burnett og Kenroy Ffyffe. Deres mest kjente album er «», produsert av Lee «Scrath» Perry. Rastafarianisme. Bandet er en av flere reggae-grupper som er knyttet til religionen rastafarianisme, og en av deres tekster er utgitt på norsk i antologien "Svart Messias" (2011) som inneholder tekster fra ulike afroamerikanske religiøse retninger. Nyêmo. Nyêmo (rosa) i byprefekturet Lhasa (gult) Nyêmo (kinesisk: 尼木县; pinyin: "Nímù Xiàn"; tibetansk: སྙེ་མོ་རྫོང་; Wylie: "Snye mo rdzong") er et fylke i byprefekturet Lhasa i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Referanser. Nyemo Misjonsforbundet UNG. Misjonsforbundet UNG, også kalt UNG, er en kristen organisasjon som samarbeider med Misjonsforbundet. UNG ble stiftet i 1912 med navnet Norges Frimissions Ungdom. Senere ble det endret til Det Norske Misjonsforbunds Ungdom (NmU), før det i 2008 ble endret til Misjonsforbundet UNG. I dag er det registrert over 5000 medlemmer i organisasjon, fordelt på 137 lokale grupper over hele landet. StageDive er en ungdomsleir som arrangeres hver påske og sommer for ungdom mellom 12 og 16 år. For dem over 16 år arrangeres Across hver sommer. Battle Abbey. Novisenes rom i det tidligere klosteret Battle Abbey. Battle Abbey er et tidligere engelsk klosterkompleks tilhørende benediktinerordenen, nå delvis i ruiner, som ligger i den lille byen Battle i East Sussex. Klosteret ble reist for å feire Vilhelm Erobreren og normannernes seier over Englands konge Harald Godwinson og hans angelsaksiske hær i slaget ved Hastings. På stedet hvor Harald Godwinson ble drept skal etter sigende høyalteret ha stått. Offisielt var klosteret dedikert til middelalderens populære franske helgen sankt Martin av Tours. Opprettelsen. I 1070 beordret pave Alexander II normannerne til å gjøre bot for at så mange var blitt drept under erobringen av England, først under slaget ved Hastings i 1066, og deretter ytterligere drap i tiden etter. Særlig massakrene i Nord-England i 1069–1070 var særlig ille hvor et stort antall mennesker ble drept; menn, kvinner og barn, kanskje så mange som 150 000 mennesker. I utgangspunktet hadde pavedømmet gitt sin formelle tillatelse til at England kunne bli invadert og erobret, men i tiden etter var det blitt pinlig for pavedømmet at kristne drepte så mange andre kristne. Englands erobrer og nye konge Vilhelm Erobreren ga derfor ed på å bygge et kloster på det sted hvor slaget ved Hastings hadde funnet sted og med et høy alter for kirken på det antatte sted hvor kong Harald Godwinson falt i dette slaget lørdag den 14. oktober 1066. Således ville klosteret antagelig markere at normannerne ikke bare vant England med sverd, men også at seieren var rettferdig og ble vunnet ved at Gud lot det skje. Vilhelm Erobreren fikk satt i gang byggingen av klosteret, men han selv døde i 1087 før det var fullført. Kirken var ferdig en gang rundt 1094 og ble innviet i løpet av regimet til hans sønn, Vilhelm Rufus. Det var også bestemt at klosteret skulle bli dedikert til den populære franske helgenen Martin av Tours. Valget av helgen var ikke tilfeldig. Martin av Tours var svært populær i middelalderen, og som tidligere soldat ble han hyppig assosiert med militær erobring og var derfor også populær hos de franske kongene. At Vilhelm Erobreren, hertug av Normandie, som konge av England, knyttet seg opp til sankt Martin, kan også vurderes som at han symbolsk framsto som likestilt med den franske kongen (som han ironisk nok var i krig med på den tiden da han døde). Klosteret ble likevel hetende Battle Abbey etter det berømte slaget i 1066. Et kloster, som vanligvis var et sted for bønner og forsoning, var i dette tilfellet reist som et minnesmerke over et blodig slag. På slutten av 1200-tallet ble klosteret opprustet og forbedret, men den reformiske prosessen under kong Henrik VIII av England, Oppløsningen av Englands klostre, særlig i periode mellom 1538 og 1541, ble klosteret i Battle bortimot fullstendig ødelagt. Alle ved klosteret ble dog gitt pensjoner, inkludert abbed John Hamond og dets prior Richard Salesherst, og munkene; John Henfelde, William Ambrose, Thomas Bede og Thomas Levett, alle med universitetsgrad i teologi. Etter nedleggelsen. Årlig blir slaget satt opp og spilt av entusiastiske amatører. Etter oppløsningen av klostersystemet ble deler av Battle Abbey omgjort til et privat hjem, mens deler av klosterbygningene ble revet for å være steinbrudd og skaffe bygningsmaterialer. Sir Thomas Webster, medlem av parlamentet og baronett (1677–1751, dannet et baronett i 1703, nedlagt 1923), giftet seg med arvingen Jane Cheek (datterdatter av en rik handelsmann, Henry Whistler, og hun arvet hans store arv i 1719). Han kjøpte Battle Abbey i 1719 og ble etterfulgt av sin sønn, sir Whistler Webster, 2. baronett (død 1779, etterlot seg en enke, men ingen barn, etterfulgt av sin bror). Battle Abbey forble på Websterfamiliens hender fra til 1858 da det ble solgt til lord Harry Vane, senere hertug av Cleveland. Da hertuginnen av Cleveland døde i 1901 ble stedet kjøpt tilbake av sir Augustus Webster, 7. baronett. Stedet var en pikeskole da kanadiske soldater ble stasjonert her under den andre verdenskrig og er fortsatt en skole den dag i dag. Etterkommerne av sir Augustus Webster, 8. og siste baronett (død 1923), solgte til sist Battle Abbey til regjeringen i 1976 og det er i dag bevart og tatt var på av English Heritage. Alt som er igjen av klosterkirken er omrisset på bakken, men deler av noen av klosterbygningen står fortsatt, de som er bygget mellom 1200- og 1500-tallet. Disse er fortsatt i bruk for den uavhengige skolen, Battle Abbey School. Besøkende til klosteret blir vanligvis ikke gitt tillatelse til å komme inn på innsiden av klosterbygningene, skjønt i skoleferien i sommermånedene er det stundom gitt tillatelse til Abbots Hall. Kirkens høyalter som etter sigende står på det stedet hvor kong Harald Godwinson falt er i dag markert av en plakett på bakken, og rett ved er det et monument som er reist av folket i Normandie i 1903. Ruinene av klosteret, med dens tilhørende slagmarken, er et populært turistmål. Årlig er det en amatøroppsetning av slaget ved Hastings som er ett av de største i sitt slag. Drechtsteden. Drechtsteden (nederlandsk for drechtbyer) er en byregion i provinsen Zuid-Holland i Nederland, som består av en gruppe byer i deltaregionen av elvene Oude Maas, Noord og Beneden-Merwede. Pygidicranidae. Pygidicranidae er en familie med insekter innen ordenen saksedyr. De lever vanligvis noe bortgjemt, i sprekker, blomster, under stener og bark. Utseende. Ganske lange og slanke saksedyr. Hodet er femkantet med middelsstore fasettøyne. Antennene er lange og tynne, trådformede. Halsen skiller seg anatomisk fra den hos andre saksedyr og blir beskrevet som "kakerlakk-lignende". Kroppen er smal og parallellsidig, vingene vanligvis velutviklede med smale dekkvinger. Beina er korte og kraftige. Tangen på bakkroppsspissen er kraftig. Utbredelse. Familien er utbredt i tropiske områder over det meste av verden: Sør- og Mellom-Amerika, Karibia, Afrika sør for Sahara, Madagaskar, Sørøst-Asia østover til Ny-Guinea og det vestlige og nordlige Australia. Verdenscupen på skøyter 2009-10/Verdenscup 3. 10 – Verdenscup 3 er sesongens tredje verdenscupstevne og blir arrangert i Vikingskipet, Hamar, Norge lørdag 21. og søndag 22. november 2009. Norges tropp. Hege Bøkko Maren Haugli Mari Hemmer Ida Njåtun Reidar Bohlin Borgersen Håvard Bøkko Henrik Christiansen Eskil Ervik Øystein Grødum Sverre Haugli Fredrik van der Horst Mikael Flygind Larsen Christoffer Fagerli Rukke Tore Solli Sørvágsfjørður. Sørvágsfjørður () er en fjord på Færøyene. Den ligger på vestkysten av Vágar, og strekker seg om lag 3,5 km inn mot tettstedet Sørvágur. På nordsiden av fjorden ligger Bøur. Holmer i og ved fjorden er Tindhólmur, Drangarnir, Gáshólmur og Skerhólmur. Quinton Jackson. Quinton Jackson (født 20. juni 1978) er en amerikansk MMA-utøver og skuespiller. Jackson har i løpet av sin karriere konkurrert i Pride og UFC. Han holdt tittelen i UFC lett tungvekt klassen fra mai 2007 til juli 2008. Ferdinand Meldahl. __NOTOC__ Ferdinand Meldahl (født 16. mars 1827, død 3. februar 1908) var en dansk arkitekt, etatsråd, kammerherre, borgerrepresentant og kongelig bygningsinspektør. Han hadde meget stor innflytelse på arkitektur og kunst i andre halvdel av 1800-tallets Danmark. Meldahl var på den ene side kosmopolitisk orientert, visjonær og produktiv og på den andre side en konservativ natur, hvis idealer ble forkastet av den etterfølgende kunstner- og arkitektgenerasjonen. Meldahls mest kjente verk er ferdigstillelsen av Marmorkirken i København som han arbeidet med i tidsrommet (1876–1894). Bakgrunn og utdannelse. Han ble født i København som sønn av en jernstøper. Han arbeidet i sin fars jernstøperi og ble dessuten utlært som murersvenn. Han kom inn på Kunstakademiet, hvor han ble utdannet til arkitekt, og han fikk i studietiden flere utmerkelser og medaljer for sin innsats. Han var på mange studiereiser til bl.a. Tyskland, Frankrike, Spania, Holland, England, Egypt og Syria. Da han hadde gjort seg ferdig med utdannelsen, ble han i 1857 medlem av Kunstakademiet. Han kom til å spille en vesentlig rolle for utviklingen av arkitektskolen. Fra 1863 var han formann for skolerådet, fra 1864 professor i bygningskunst og i perioden 1873–90 direktør for akademiet. Fra 1860 fungerte han som kongelig bygningsinspektør og fra 1866 og 27 år fremover satt han i «Borgerrepræsentationen» (kommunestyret). Dessuten hadde han utallige verv som rådgiver, dommer og kommisjonsmedlem. Han ble utnevnt til etatsråd i (1867), kommandør av Dannebrog i (1874) og kammerherre i (1892) og er fortsatt den høyest dekorerte danske arkitekt noensinne. Virke. a> Restaurert i perioden 1860-84 etter bramm. Meldahl tilhørte til de såkalte «europeere», dvs. historisistiske arkitekter som gikk inn for kopiering av fortidens europeiske arkitektur og stilarter, noe han fikk prøvd ut i praksis ved gjenoppføringen av Frederiksborg slott fra 1860 og fremover. Gjenoppføringen strakte seg over flere tiår, hvor blant annet brygger J.C. Jacobsen var inne i bildet for å realisere Frederiksborgmuseet. Meldahl skapte seg et navn og innsatsen medførte at den nederlandske renessansen ble en populær stil å kopiere. Dette praktiserte han selv og benyttet ved ombyggingen av Frijsenborg, som ble mønsteret på hvordan en moderne herregård skulle se ut i andre halvdel av 1800-tallet. Meldahl var en mann med makt og en omdiskutert person som på mange måter hadde den samme posisjon som overbygningsdirektør og akademidirektør C.F. Hansen et halvt århundre tidligere. For de unge nasjonalromantiske arkitektene i kretsen rundt Hans J. Holm, Martin Nyrop, P.V. Jensen Klint og Ulrik Plesner ble han oppfattet som en bakstreversk figur. De mente at han motarbeidet personlig kreativitet i arkitektarbeidet med sin akademiske insistering på å kopiere fortidens stilarter og på den korrekte gjengivelse av fortidens stilmotiver. Det er også påfallende at mange av arkitektene rundt 1900 valgte akademiutdannelsen helt bort (f.eks. Jensen Klint) og hadde en annen utdannelsesmessig bakgrunn. De flokket seg i stedet rundt Johan Daniel Herholdt, som underviste på Den Polytekniske Læreanstalt, og som forfektet en materialbruk med vekt på teglstensornamentikk og upusset murverk. Dette sto i skarp kontrast til Meldahl-fløyens begeistring for pussede fasader og stukk. Til gjengjeld var Meldahl seg sin kosmopolitiske innstilling bevisst. Han ønsket å skape et København, som kunne – og skulle – måle seg med Napoleon 3.s Paris, og veien frem var dermed kopiering av den beste utenlandske arkitekturen. Kunne man ikke få Paris' skala, kunne man i det minste skape en stemning av arkitektonisk storhet. Konkurransen om København rådhus skapte en skillelinje i striden mellom Meldahl og Nyrop-fløyen. Meldahl prøvde helt til det siste å forhindre Nyrops prosjekt i å bli virkeliggjort, selv om han hadde vunnet i to konkurranser. At Nyrop vant og at Meldahls favoritt i konkurransen, Valdemar Koch, selv erkjente at Nyrops forslag var hans eget prosjekt overlegent og mer moderne, viste at det blåste nye vinder innenfor arkitekturen. Sett i ettertidens perspektiv er ikke alle Meldahls tanker i høyeste kurs. Hans boligbygninger virker ofte sammenpresset uten særlig mye lys og luft, og hans til tider hardhendte restaureringer av historiske bygninger ville blitt gjort annerledes i dag. det er også almen tilfredshet med at hans planer om å rive Nyboder og omdanne Prinsens Palæ til hovedbanegård ikke ble til noe. På den andre side kjempet han, da vollene falt, f.eks. mot militærets byggespekulasjon og for utlegging av Københavns vollanlegg til parkområder, og mange av hans byggverk har betydelige arkitektoniske kvaliteter. Meldahl utførte også et betydelig faglitterært arbeid og skrev bl.a. artikler om arkitekturforhold, anbud, hygieniske forhold og reisebeskrivelser. Mange av Meldahls bygninger er tegnet i samarbeide med Albert Jensen. Sistnevntes arkitektoniske innsats er muligens blitt nesten glemt, ettersom Meldahl ofte tok æren alene for de ferdige resultatene. Som takk for bla. fullføringen av Marmorkirken tildelte C.F. Tietgen ham i 1894 et gravsted på Lyngby Gamle Kirkegård, hvor han ligger i dag. Meldahlsgade i arkitektkvarteret nær Vesterport Station i København er oppkalt etter ham. Mastekran. En mastekran er en kran til hjelp for å reise mastene på et seilskip. På de store seilskipene er mastene en komplisert konstruksjon i mange deler og ikke bare en tykk stokk. Det er derfor nødvendig med en høy kran til også å få de øverste delene på plass. Arvid Mörne-prisen. Arvid Mörne-prisen er en litteraturpris oppkalt etter forfatteren og poeten Arvid Mörne og deles ut av Svenska folkskolans vänner til unge finlandssvenske forfattere under 30 år. Annethvert år deles den ut for noveller og annethvert for dikt. Prisen har blitt delt ut siden 1987. Kim Arne Hagen. Kim Arne Hagen i 2010 Kim Arne Hagen, også kjent som Kim Wifladt (født 1976) er en norsk vokalist, musiker og låtskriver, kjent fra vokalgruppa Cheezy Keys. Han er også kjent som musikalartist. Han spiller gitar, bassgitar og ukulele, samt arrangerer og skriver låter. Han synger tenor / kontratenor. Hagen har alltid vært stor fan av Eurovision Song Contest, og da han var liten kunne han som oftest vinnerlåta utenat dagen etter showet. Særlig Ketil Stokkans "Brandenburger Tor" var en favoritt. Hagen koret på Jahn Teigens "Glasnost" på plate, men aldri på scenen. Han har deltatt i Melodi Grand Prix to ganger – i 2005 med sangen "Feel The Beat", som endte på 3. plass, og "I Hear Music" i 2006, som endte på 2. plass. Han var også låskriver til "Are You Ready" i Melodi Grand Prix 2007, fremført av Stian Joneid. Denne sangen ble slått ut i sistesjansen. Tidlig karriere og utdanning. Hagen er vokst opp i Oslo, nærmere bestemt Lille Tøyen Hageby. Ni år gammel begynte han i koret St. Hallvard-guttene, og da Hagen var 12 år gammel, så faren en annonse for audition til "Skatten på Sjørøverøya". Auditionsangen var en sang Hagen hadde solo på i koret, nemlig Andrew Lloyd Webbers "Pie Jesu". Hagen gikk på audition, og fikk hovedrollen "Jim Hawkins". Som 12-åring var han også med i "Mortimer and the Pancakes". I 2004 spilte han "Tommy" i filmen Olsenbanden jr. på rocker'n. Han var også med i "Brødrene Dal og vikingsverdets forbannelse" som "viking". Siden gikk Hagen på musikklinja på Foss videregående skole. På Foss spilte han også i Fossrevyen, og han har siden regissert og koreografert flere skolerevyer i Oslo, blant annet på Persbråten, Berg og Fagerborg. Deretter gikk han på Bårdarakademiet i Oslo. Austmannalitunnelen. Austmannalitunnelen er en veitunnel på Europavei 134 i Odda kommune i Hordaland fylke. Tunnelen er 903 meter lang og har to kjørebaner. Tunnelen er en del av den bratte oppstigningen fra Røldal og opp til Haukelifjell og er en vendetunnel. Ved kolonnekjøring over fjellovergangen Haukelifjell er denne tunnelen normalt det vestlige vendepunkt for kolonnen. Natt til 20. november 2009 gikk det et stort ras ved tunnelens munning som vender mot Røldal. Betongoverbygget ble rasert av massive steinblokker, og tunnelen ble stengt. Eeva Joenpelto-prisen. Eeva Joenpelto-prisen er finsk litteraturpris som deles ut hvert tredje år av Lojo by. Xigazê (Xigazê). Shigatse eller Xigazê (forenklet kinesisk: 日喀则; tradisjonell kinesisk: 日喀則; pinyin: "Rìkāzé"; tibetansk: གཞིས་ཀ་རྩེ་; Wylie-translitterasjon: "Gzhis-ka-rtse") er den autonome region Tibets nest største by etter hovedstaden Lhasa. Den er et bydistrikt i prefekturet Xigazê. Byen ligger der elvene Yarlung Zangbo (Yar-lung Gtsang-po) (eller Brahmaputra) og Nianchuhe (年楚河) møtes. Aigatse var hovedstad for den gamle tibetanske provins dBus-gTsang (Ü-Tsang). Befolkningen i Shigatse var på innbyggere i 1999. I den bymessig oppbygde bebyggelse bodde det da personer. Populære besøksmål er klosteret Tashilhunpo, som er Panchen Lamas tradisjonelle sete, og Samdrubtse Dzong, eller Shigatse dzhong, en borg som er blitt restaurert mellom 2005 og 2007. Det arrangeres av og til utflukter mot Mount Everest. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Emrik. Den tilsvarende norrøne formen av navnet var "Jormunrekr", mens "Amerigo" var en italiensk form brukt i middelalderen. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Shigatse. Shigatse (forenklet kinesisk: 日喀则; tradisjonell kinesisk: 日喀則; pinyin: "Rìkāzé"; Wade-Giles: "Jìh-k'ā-tsé"; tibetansk: གཞིས་ཀ་རྩེ་; Wylie: "Gzhis-ka-rtse"), eller Xigazê, er et prefektur i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Prefekturet Shigatse har jurisdiksjon over ett byfylke (市 "shì") og 17 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. J.C. Lillie. Joseph Christian Lillie (født 20. mars 1760 i København, død 29. januar 1827 i Lübeck) var en dansk arkitekt, designer og møbelsnekker. Joseph Lillies far ble mester i Københavns snekkerlaug i 1776. Han selv studerte ved Kunstakademiet og vant i 1774-75 sølvmedaljer, i 1777 den lille guldmedaljen og i 1779 den store. Han ble informator i Akademiets bygningsklasse i 1783. Dette var trolig med på å hjelpe han da snekkerlauget ville hindre han i å drive snekkerverkstedet han overtok da faren døde. Det ble vedtatt av Kancelliet at han hadde alle laugsrettigheter uten å gjøre mesterstykket. Etter Harsdorffs anbefaling ble han i 1784 inspektør og designer ved Det kongelige Møbelmagasin. Han ble blant annet benyttet til innredning av gemakker på Christiansborg slott og av en rekke private klienter. Imidlertid var han ikke velsett av Akademiet, som blant annet anklaget han for forsømmelser i sin stilling som lærer. De ville heller ikke gi han reisestipend. Lillie søkte forgjeves om stillingen som statsbyggmester i København i 1788. Han gikk konkurs to ganger og etter den siste dro han i 1798/1799 til Lübeck, hvor han fikk arbeide hos sin venn C.F. Hansen. På et senere tidspunkt ble han selvstendig arkitekt i Holstein, hvor han oppnådde å bli statsarkitekt i Lübeck fra 1813. Hausmannsområdet. a> er delvis bevart. (Politidirektoratets bygg i bakgrunnen, Calmeyers gate) Arbeidersamfunnets plass med Torgata bad til venstre og Samfunnshuset til høyre a> (UDI), hjørnet av Calmeyers gate og Hausmanns gate Mariboes gate sett fra Hausmanns gate Torggata 23, bygget 1884, kjøreport til gårdsrom med våningshus Håndverksbedrift i et gårdsrom som har bakgård (Torggata 23) Torggata 36, Oslo, arkitekt Anselm Liljestrøm, ferdig 1888 a> med Anker studentbolig til høyre Klubblokale med servering, med en forretning som nabo (Osterhaus gate) Hausmannsområdet er et strøk nordøst i Oslo sentrum som består av Hausmannskvartalene og Ankerløkka. Området tilhører bydelene St. Hanshaugen og Grünerløkka og har en kort grense også til det administrative området Sentrum. Hausmannskvartalene, de femten kvartalene syd for Hausmanns gate ble bebygget fra 1860-årene. Fra denne tiden har strøket hatt en blanding av boliger, bedrifter, gudshus, skoler og andre institusjoner, spise- og forlystelsessteder og lokaler for frivillige organisasjoner, en blanding som er typisk for sentrumsranden, der leieprisene er nokså lave. Fra 1870-årene ble strøket kjerneområde for jødiske innvandrere til Oslo. Hovedgate er Torggata, som går fra Stortorvet forbi Youngstorget til Ankertorget. På 2000-tallet er området preget av Området mellom Hausmannsgate og Akerselva kalles Ankerløkka. Her har det vært torg, kirkegård, gassverk, bussterminal m.m. Området er i dag dominert av Yrkesskolenes hybelhus og institusjonene Norsk Form, DogA, Elvebakken videregående skole og Kulturkirken Jakob. Beliggenhet, størrelse, gater og plasser. Hausmannsområdet har ingen klar grense mot nordvest/nord. Det er vanlig å regne strøket ikke lenger enn til Hausmania, mens området mellom Maridalsveiens begynnelse og Akerselva ligger navnløst mellom Fredensborg og Grünerløkka. Hausmannskvartalene tilhører bydel St. Hanshaugen, området mellom Hausmanns gate og Akerselva ligger i bydel Grünerløkka. Strøket har en kort grense også til det administrative området Sentrum, langs Storgata fra Brugata til Lybekkergata / Hammersborggata. Hausmannsområdet er flatt, rektangulært og om lag fem hundre meter på tvers i begge retninger. I tillegg til de fire nevnte gatene består strøket av Axel Maurers vei, Badstugata, Bernt Ankers gate, Calmeyers gate, Ebbells gate, Jess Carlsens gate, Mariboes gate, Osterhaus gate, Torggata, Østre og Vestre Elvebakke, og plassene Arbeidersamfunnets plass og Ankertorget. Bernt Anker, Mathias Calmeyer, Ludvig Mariboe og Nicolai Diderich Osterhaus var alle velgjørere i byen, gjennom å gi formue ved å stifte legat, verv i kommune og organisasjoner m.m, Jess Carlsen på 1700-tallet, de øvrige rundt år 1800. Akerselvas bredder er parklagt, det er ellers ingen parker i strøket. Befolkning, næring og institusjoner. Befolkningen er om lag 2800 i 2009, drøyt 1400 i kvartalene og 13-1400 på Ankerløkka (studentboligene). I 2002 var det cirka to og en halv ganger så mange kvadratmeter næringsareal i Hausmannskvartalene som bolig. Av de 560 boligene var da rundt 60% ett- eller toroms. Planleggingsprogrammet fra 2002 fastla et boligtall på 1700-2000, 300 ved bruksendring, 167 boliger forutsettes revet, det øvrige ved nybygging. Fra årtusenskiftet er det bygget mange nye boliger i kvartalene, slik at befolkningen her er øket fra 430 i 1991, til cirka 800 i 2000, 950 i 2004 og 1400 i 2008. Strøket er en utkant av sentrum (en del av sentrumsranden), med boliger og stor andel næring som mest betjener andre enn strøkets beboere. Butikker, spisesteder og kontorer dominerer strøket. Ved siden av Grønland er Hausmannskvartalene det strøket i Oslo der næringsdrivende med bakgrunn fra andre verdensdeler dominerer gatebildet. Mer enn femti bedrifter rettet mot publikum på gateplan er drevet av innvandrere fra Asia og Afrika, mange innen hurtigmat (Torggata er Norges «kebabgate»), café, konditori og restaurant, frisør og reisebyrå. Blant de næringsdrivende er vietnamesere, thaier og kurdere godt representert. Tettheten av tilbud har gjort Hausmannskvartalene til et livlig handle- og utelivsstrøk, i Torggata er det folksomt det meste av døgnet. Denne oppblomstringen av små, persondrevne bedrifter og lokaler for nasjonalitetsforeninger henger sammen med at strøket bare på noen få tomter har fått en slik fysisk opprustning at kapitalsterke kontorbedrifter og butikkjeder har skjøvet de små ut. Norsk Form, Norsk Designråd og Norsk Design- og Arkitektursenter i Hausmanns gate 16, sammen med en rekke arkitektkontorer som MAD, Hille Melbye Arkitekter, og Space Group, samt bedriften Northern Lighting skapt et miljø for design og arkitektur, og området anses som en del av kulturaksen Akerselva. Noen tradisjonsrike norske butikker er fremdeles i strøket, blant dem Hornaas Musikk. To av de store konsertlokalene i byen, Sentrum Scene og Rockefeller, holder til ved Arbeidersamfunnets plass, og det er flere mindre utesteder med levende musikk. Jødisk Museum i Oslo ligger i Calmeyers gate 15. Av kontorer finnes statlige etater: Statens helsetilsyn, Utlendingsdirektoratet, Statens kartverk, fagforbund og –foreninger (Utdanningsforbundet, Norsk nærings- og nytelsesmiddelforbund, Forbundet Ledelse og Teknikk, LO i Oslo) og frivillige organisasjoner (Norsk folkehjelp, NOAS og Folk og forsvar). Yewongel Brehan Church (etiopisk/eritreisk), Møllergata 40 Før 1800, strøksnavnet. I jernalderen lå gården Åros i den nordlige delen av strøket, ikke langt fra elva. På 1600-tallet ble Vaterlands Storgade anlagt (i dag Storgata). Den svingte inn Brugata – Storgatens nordre del ble ikke anlagt frem til Akerselva før Nybrua åpnet i 1827. Storgaden ble regnet som en forstad. Navnet Husmannsområdet kommer fra generalløytnant Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757), som i noen år fra 1732 eide Ankerløkken, og som også har gitt navn til Hausmanns gate. Strøksnavnet er lite kjent, slik det ofte er med navn på strøk nær bysentrum som er dominert av handel og arbeidsplasser. Tukthuset. Christiania Tugthus åpnet på et 18 dekar stort område som i dag er Arbeidersamfunnets plass i 1741, med flere bygninger og mur rundt området. Hovedbygningen i barokk stil var en av de største og fineste bygningene i byen. Tiggere, omstreifere, løsgjengere, prostituerte, gjenstridige Tjenesteytende havnet på tvangsarbeid på Tukthuset. Institusjonen var i drift til 1938, de senere år som landsfengsel for kvinner (inntil dette flyttet til Bredtvedt). Bygningen ble revet i 1940-årene. Deler av tukthusmuren er bevart i politihuset fra 2000, ved inngangen fra Calmeyers gate, og i restauranten som ligger rett overfor. Hausmannskvartalene – 1800- og 1900-tallet. Storgaten (da Vaterlands Storgade, fortsatte til Vaterlands bru i dagens Brugata) ble innlemmet i byen ved at gårdeierne fikk handelsrett i 1794, men dette berørte knapt strøket. Hausmannskvartalene ble innlemmet i byen i 1838, Ankerløkka i 1859. Midt på 1800-tallet besto området av Fru Anckers løkke (nordøst) og Youngs løkke, et mindre område i sørvest. Stadskonduktør Chr. Grosch utformet et reguleringsforslag for Youngs løkke i 1839, og i 1846 vedtok kommunen en regulering som også innebar gatenett over hele Hausmannskvartalene. Fra 1855 ble det reist leiegårder og næringsbygg langs Torggata (som fra Youngstorget og nordover het Øvre Torvegate), et av de tidligste typiske østkantstrøk med blanding av bolig og næring i egne gårder og i gårdsrom (reperbane, sjokoladefabrikk, bryggeri, garveri, høvleri, hattefabrikk m.fl.). I 1900 bodde 140 av de 343 jødene i Kristiania i Jacob menighet, som omfattet Hausmannsområdet og Grünerløkka opp til Nordre gate, i 1910 var andelen på sitt høyeste med 43% (294 av 688). Mange av jødene kom fra Russland og de baltiske landene, en stor andel hadde noen år i Sverige som mellomstasjon. Det var småhandlende, handelsreisende, håndverkere og spesialarbeidere (særlig i tobakksindustri) som slo seg ned i Hausmannskvartalene, mens jøder som drev større bedrifter, ofte innvandret fra Danmark og Tyskland, slo seg ned på vestkanten. Synagogen i gårdsrommet i Calmeyers gate 15 (i dag museum) ble åpnet i 1921. Arkitekt Erik Fjeld tegnet synagogen som ble bygget etter ortodoks tradisjon med separate innganger for kvinner og menn. Over 200 menn kunne få plass i den store salen. Damegalleriet oppe hadde plass til 100 kvinner. Galleriet hadde et gitter på nesten en meter for hindre mennene i å ha innsyn. For mange ble den nye synagogen et viktig senter både religiøst, sosialt og kulturelt. I 1889 kom Calmeyergadens bedehus (senere Calmeyergadens Misjonshus), den gang byens største forsamlingslokale, mye brukt til konserter i tillegg til religiøse møter. Håndverkergården, Mariboes gate 11, bygget 1872 var Mariboegaden Latin- og realskole, senere Heltberg studenterfabrikk og Elvebakken videregående skole. Fra 1905 ble det etablert ni private kinoer i strøket, de fleste av dem ble nedlagt etter at den kommunale kinoen kom i 1914. Det ryktet Hausmannskvartalene hadde som forlystelsesstrøk med spise- og skjenkesteder og andre underholdningstilbud holdt seg utover 1900-tallet. Ved Arbeidersamfunnets plass kom Torggata Bad, bygget 1922-28 i nyklassisistisk stil og i 1934-41 ble Samfunnshuset bygget i funksjonalisme, begge kjente bygninger. 1960- og 70-årene og utover i 80-årene var en periode med fysisk forfall og lavere status for mange av leiegårdsområdene på østkanten, også i Hausmannskvartalene. Det foregikk åpenlyst salg av smuglersprit på Ankertorvet, og næringsdrivende i strøket klaget over at politiet ikke grep inn mot kriminaliteten som preget gatebildet. Oslo Byes Vel gjorde i 1987 en registrering av hygningene i strøket, som grunnlag for senere opprustning. Strøket ble bestemt byfornyet på 1980-tallet, men vedtaket ble ikke satt ut i livet da. Et forslag midt i 1980-årene om å legge glasstak over Torggata ble heller ikke gjennomført. Politiet hadde en egen aksjon i strøket i 1990-årene, der kriminell spillevirksomhet og annet ble trengt tilbake og strøket ble tryggere å bevege seg i. Fra 1980-årene kom nye kontorbygg (Calmeyers gate 1) og fra slutten av 1990-årene begynte nybygging av boliger. Ankerløkka. Ankerløkken var en byløkke som hadde hatt skiftende eiere da den siste private eier, Peder Anker, solgte den delen som ligger mellom elva og Hausmanns gate til kommunen i 1833. Løkkehuset, som lå omtrent der Norsk Form ligger i dag, ble brukt til Fjerdingen skole inntil 1861, da Møllergaten skole åpnet. Bygningen ble da igjen tatt i bruk som Ankerløkkens Sygehus. Ankerløkken kolerakirkegård ble opprettet under epidemien i 1833, fra 1839 var den i bruk som alminnelig kirkegård for Vår Frelsers kirke (i dag Domkirken). Den var i bruk til 1866 og ble nedlagt i 1878, da levningene ble flyttet til kolerakirkegården på Tøyen. I 1880 ble Ankertorvet anlagt på kirkegårdens område, og samme år ble Jacob kirke innviet. Gassverket kom på Ankerløkka i 1848, på det området der Yrkesskolenes hybelhus i 1976 bygget 12 bygninger på opp til 14 etasjer, i dag Anker Studentboliger og Anker Hotell. Eino Leino-prisen. Eino Leino-prisen er en litterær pris som deles ut av Eino Leino-selskapet for «et spesielt betydningsfullt verk eller et forfatterskap som kan anses å være særskilt betydningsfullt. Prisens emneområde omfatter innenlands litteratur og litteraturforskning, først og fremst lyrikk». Arixeniidae. Arixeniidae er en familie med insekter innen ordenen saksedyr. De lever som parasitter på flaggermus. Utseende. Små og bleke saksedyr uten velutviklet tang på bakkroppen. De er blinde og vingeløse. Beina er kraftige med sterke klør som hjelper dem å holde seg fast i pelsen til verten. Antennene er lange og tynne, det andre leddet forstørret og kølleformet. Levevis. Disse saksedyrene lever som ektoparasitter i pelsen på flaggermus. De gjemmer seg gjerne inne i hudfolder på flaggermusene. I likhet med mange andre parasitter føder de levende unger. Utbredelse. Arixenidae finnes bare i det indo-malayiske området (Malaysia, Indonesia og Filippinene). Zhangmu. Zhangmu (樟木) er en liten landsby og grensepost på kinesisk side av Folkerepublikken Kinas grense til Nepal i Himalayafjellene. Den ligger rett ved elven Bhote Kosi og grensebyen Kodari i Nepal. Zhangmu ligger 2300 meter over havet, og hat mildt og fuktig subtropisk klima, noe som er uvanlig for Tibet. Landsbyen ligger i fylket Nyalam, og er endepunkt for Kinas riksvei 318, som kommer hele veien fra Shanghai. Ved Zhangmu går den 70 m lange "Vennskapsbrua" ("Friendship Bridge"), bygd ferdig av kineserne i 1975, over til Kodari i Nepal. Sirohi. Sirohi er en by i den indiske delstaten Rajasthan og i distriktet Sihori. Arealet på 5 136 km² (i distriktet), består av mest kupert terreng og jungel. Der finnes også Rajasthans såkalte "hill station" fra britisk tid, Mount Abu, der den høyeste toppen er Guru Sikhar på 1 722 meter over havet. Sirohidistriktet har i (2001) et innbyggertall på 850 000 innbygere der omkring 18% av befolkningen bor i byene. 31% av befolkningen lever under den indiske fattigdomgrensen. I byen Sirohi bor det 35 531 innbyggere der det er 53 % menn og 47 % kvinner. Før var Sirohi en britisk-indisk vasallstat, da beliggende i Rajputana, som strekte seg over 5 087 km² og som hadde en befolkning på 5651 innbyggere (1901). En mengde ruiner er vitne om statens velstand og sivillasjon. I 1405 ble byen grunnlagt som Shivpuri, som i dag ligger i ruiner. Sirohi har senere vært i krig med både Jodhpur og Meena, før de fikk beskyttelse av britene. Byen fikk jernbane i det 19. århundre og nærmeste stasjon er den dag i dag Abu Road som ligger rundt 45 kilometer fra Sirohi. Gjellebekkmyrene naturreservat. Gjellebekkmyrene naturreservat er et naturreservat i Lier kommune i Buskerud. Det befinner seg mellom E 18 ved Liertoppen og Gamle Drammensvei som går parallelt med motorveien på nordsiden. Nærmeste tettsted er Hennummarka på Tranby. Naturreservatet har flere sjeldne blomsterarter. Området ble opprettet som naturreservat 30. juni 1978. Området er 458 da. Peter Bubresko. Peter Moi Bubresko er en norsk journalist og programleder på TV 2. Han arbeidet i perioden 2007-2009 som programleder for talkshowet "Waschera" sammen med Katarina Flatland og de ledet 200 direktesendinger. Programmet ble nominert til Gullruten i 2010. I august 2009 ledet han før- og ettersendingene på TV 2 i forbindelse med Amandaprisen i Haugesund. I tillegg var han programleder for "Xtra Faktor" på TV 2 Zebra sammen med Katarina Flatland. Senere har han jobbet for Nordisk Film og Dinamo med ulike TV-programmer. Bubresko startet i januar 2012 som programleder for "God morgen, Norge!" Sammen med Marthe Sveberg Bjørstad ledet han 17. mars samme år Artistgallaen på TV 2. Annet. Bubresko jobbet tidligere som promosjef i Norges største plateselskap Universal Music. Han er journalistutdannet ved Cardiff University i Wales og har også studert sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Hemimeridae. Hemimeridae er en familie med insekter innen ordenen saksedyr. Denne familien, som lever i pelsen på ulike rotter, er trolig ikke nært beslektet med andre saksedyr og blir noen ganger skilt ut fra denne ordenen. Utseende. Små, vingeløse og blinde saksedyr. De skiller seg fra andre saksedyr med at bakkroppsvedhengene (cerci), som danner tangen hos andre saksedyr, er trådformede og leddete. Antennene er temmelig korte, kroppen er bredest rett bak det store og brede hodet, tilsmalnende bakover. Beina er korte og kraftige. Levevis. Disse saksedyrene lever i pelsen på gnagere. Slekten "Araeomerus" er knyttet til rotter i slekten "Beamys" og slekten "Hemimerus" til kjemperotter i slekten "Cricetomys". Man vet ikke om disse insektene faktisk snylter på rottene (parasitter) eller om de bare lever i pelsen deres uten å plage dem (kommensalister). Man har funnet rotter med store mengder hemimerinider i pelsen som tilsynelatende ikke har hatt noe ubehag ved dette. Hemimerinidene føder levende unger. Runebergsprisen. Runebergsprisen er en litteraturpris som deles ut i Finland. Prisen er en av de mer betydningsfulle i landet. Prisen ble første gang delt ut i på Johan Ludvig Runebergs fødselsdag den 5. februar. Prisen er nå på euro. Prisen finansieres av Borgå by og avisen Uusimaa og foreningene Suomen Kirjailijaliitto, Suomen arvostelijain liitto og Finlands svenske forfatterforening. Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot. Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot, til daglig kalt Frederiksborgmuseet, er et kulturhistorisk museum som holder til på Frederiksborg slott i Hillerød, Danmark. Museet inneholder en kronologisk samling av blant annet portretter, historiemalerier, møbler og kunstindustri som belyser Danmarks historie fra kristendommens innføring til nyeste tid. Museet er en egen avdeling av Carlsbergfondet. Opprettelsen av museet. Museet ble opprettet som følge av en katastrofe. I 1859 brant Frederiksborg slott ned på grunn av uforsiktighet med opptenning i en kamin. Slottskirken og audienshuset var noenlunde uskadde, men ellers sto bare sotede yttermurer igjen. Man ble raskt enige om at slottet skulle bygges opp igjen og midlene til dette ble skaffet via en landsomfattende innsamling samt ved bidrag fra staten og kong Frederik VII. Allerede i 1865 var slottets ytre gjenreist, men i det indre sto kun de rå rommene. Det hadde hittil vært tanken å innrede slottet til kongebolig igjen, men regjeringen var umiddelbart ikke villige til å ofre midler til innredningen. Carlsberg-bryggeren J.C. Jacobsen foreslo da at Frederiksborg kunne gjøres om til et nasjonalhistorisk museum, som man kjente det fra bl.a. Versailles i Paris. Jacobsen tilbø videre å bekoste innredningen av slottet. Forslaget ble godkjent og museet ble opprettet i 1878. 1. februar 1882 kunne man åpne de første delene av slottet for publikum. Archidermaptera. Archidermaptera er en gruppe av utdødde insekter innen ordenen saksedyr. De stammer fra Jura-tiden. Utseende. Archidermaptera hadde uleddede haletråder som kunne bli svært lange, men som ikke var så kraftige som tengene på moderne saksedyr. Føttene var fire- eller fem-leddete, ulikt moderne saksedyr som bare har tre fotledd. Utbredelse. Denne gruppen har ingen nålevende arter. De fossile artene stammer fra Jura-tiden fra Kasakhstan og Russland. Black Bonzo. Black Bonzo er en musikkgruppe fra Skellefteå i Sverige som spiller musikk fra 1970-tallet med fokus på progressiv rock og hardrock. Bandet ble grunnlagt i en garasje ved tettstedet Skelleftehamn i 2003 under navnet "Gypsy Sons of Magic". Åttemanns-gruppen spilte i begynnelsen psykedelisk rock, men etter bandutskiftninger og omgrupperinger innad fremsto bandet i en ny musikalsk retning samt med et nytt navn. Black Bonzo er influert av tidstypiske band som Uriah Heep, Deep Purple, Queen, King Crimson, Gentle Giant, Camel, Genesis og Wishbone Ash. Bandet bruker også tradisjonelle instrumenter som hammondorgel, fløyte og gitar. Black Bonzos mest kritikerroste låter er «Lady of the Light», «Thorns Upon a Crown» og «Brave Young Soldier». Debututgivelsen kom ut i 2004 under navnet "Lady of the Light", som fikk positiv kritikk fra progrock–miljøet og solgte godt. Denne utgivelsen ble også gitt ut i Japan med et ekstra spor i 2005. I 2007 ga de ut sin andre utgivelse "Sound of the Apocalypse". Statsprisen for litteratur. Statsprisen for litteratur (Svensk: "Statspriset för litteratur") er en finsk statlig litteraturpris som deles ut hvert år av Statens litteraturkommissjon. Prisen er på 15 000 euro. Sylvi Barman-Jenssen. Sylvi Anita Barman-Jenssen (født 1960) er utdannet lærer fra Bodø lærerhøgskole og har studert to avdelinger spesialpedagogikk fra Tromsø lærerhøgskole og Spesiallærerhøgskolen i Oslo. Hun har hovedfag i Rural Education and Development fra James Cook University i Australia. Hun har jobbet som kultur- og oppvekstsjef Storfjord kommune og fra juni 1998 til mars 2000 rådkvinne. Fra 2000 jobbet hun i et toårig prosjekt i KS. Senere var hun bedriftsrådgiver i KPMG og administrerende direktør av reklamebyrået Reibo i Tromsø. Fra 1.1.2010 ble hun utnevnt til første direktør for Nasjonalt senter for IKT i utdanningen. Hun trakk seg fra stillingen med virkning fra 1. juni 2011 og Riksrevisjonen offentliggjorde senere «vesentlige merknader til regnskapet». Anisembiidae. Anisembiidae er en familie med insekter innen ordenen spinnfotinger. Utseende. Som alle spinnfotinger er de lange og slanke insekter med korte bein og store spinnkjertler på framføttene. Hodet er ovalt, lengre enn bredt, med små fasettøyne og trådformede antenner. Kroppen er smal og jevnbred. De fleste er vingeløse, men noen hanner kan ha vinger. Bakerst har de to korte haletråder (cerci). Utbredelse. Familien finnes bare i tropiske områder av Sør- og Mellom-Amerika. Den nordligste arten, "Anisembia texana", lever i det sørlige USA. Lady of the Light. "Lady of the Light" er et musikkalbum fra Black Bonzo som kom ut i 2004. Utgivelsen er bandets debutalbum og fikk positiv kritikk fra progrock-miljøet i tillegg til at det oppnådde sterke salgstall. Albumets lydbilde består av tradisjonelle instrumenter fra 1970-tallet og gir klare referanser til band som Uriah Heep, Deep Purple, Queen, King Crimson, Gentle Giant, Camel, Genesis og Wishbone Ash. Albumets tittelspor "«Lady of the Light»" regnes som en av deres mest populære låter. Australembiidae. Australembiidae er en familie med insekter innen ordenen spinnfotinger. Utseende. Som alle spinnfotinger er de lange og slanke insekter med korte bein og store spinnkjertler på framføttene. Utbredelse. Familien finnes bare i den østlige delen av Australia. Sean Sherk. Sean Sherk (født 5. august 1973 i St. Francis i Minnesota) er en amerikansk MMA-utøver som for tiden er signert til promotøren UFC. Han er tidligere lettvekt tittelholder for UFC, men ble fratatt tittelen da han ble tatt for bruk av doping, en beskyldning og avgjørelse han fortsatt kjemper mot. Han har også konkurrert i weltervektklassen. Rajpur Sonarpur. Rajpur Sonarpur (bengali:) er en by og et kommunestyre under Sonarpur politistasjon i underavdelingen Baruipur i South 24 Parganas distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Selv om Rajpur og Sonarpur utgjør en felles kommune, blir begge stedene i enkelte sammenhenger også betraktet som individuelle. Byen inngår i Kolkatas storbyområde. Geografi. Rajpur har koordinatene 22,41°N 88,42°Ø[. Det har en gjennomsnittlig høyde på 8 moh. Sonarpur har koordinatene 22,43°N 88,42°Ø. Det har en gjennomsnittlig høyde på 9 m. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Rajpur Sonarpur kommune en befolkning på 336 390. Området utgjorde 55,30 km². Menn utgjorde 52 % av befolkningen, kvinnene 48 %. Rajpur Sonarpur hadde da en gjennomsnittlig lesekyndighet på 78 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet var 83 %, mens 73 % av kvinnene kunne lese. 9 % av befolkningen var barn under 6 år. Med delingen av India fulgte en massiv tilstrømning av flyktninger fra Øst-Pakistan til Kolkata og dens nærliggende områder. Av over en million flyktninger som gikk inn i Vest-Bengal bare i 1950, bosatte de fleste seg som husokkupanter i området mellom Naihati og Sonarpur på østbredden av Hooghly-elven, og mellom Mogra og Uluberia på vestbredden. Politikk og administrasjon. Rajpur Sonarpur blir styrt av et byråd som består av representanter fra de respektive partiene med mest støtte i området. Indias Kommunistiske Parti (Communist Party of India, CPI) har sterkt fotfeste i området, hvor de fleste boende mer eller mindre er fattige bønder og arbeidere. I hele delstaten Vest-Bengal fikk partiet over 70 % av stemmene ved parlamentsvalget i 2004. Utdanning. Det finnes mange grunnskoler og videregående skoler i byen, men ingen institusjoner for høyere utdanning. Det finnes imidlertid en college, Sonarpur Mahavidyalaya, som tilhører University of Calcutta. Urent drikkevann. Høye verdier av arsen har blitt funnet i grunnvannet i tolv av blokkene i distriktet. Vannprøver tatt fra brønner i de rammede områdene inneholdt arsen i større mengder enn det normale (10 mg/L, som er fastsatt maksimumsverdi av WHO). De rammede blokkene er Baruipur, Bhangar I, Bhangar II, Bishnupur I, Bishnupur II, Basanti, Budge Budge, Canning I, Canning II, Sonarpur, Mograhat II og Joynagar. Clothodidae. Clothodidae er en familie med insekter innen ordenen spinnfotinger. Utseende. Som alle spinnfotinger er de lange og slanke insekter med korte bein og store spinnkjertler på framføttene. Utbredelse. Familien finnes bare i tropisk Sør-Amerika. Sound of the Apocalypse. "Sound of the Apocalypse" er et musikkalbum fra Black Bonzo som kom ut i 2007. Utgivelsen ble spilt inn i Skellefteå og er oppfølgeren til debutalbumet "Lady of the Light". Utgivelsen følger dens musikalske fotspor innenfor progressiv rock, men i motsetning til den første utgivelsen og albumets tittel er ikke denne like tung. Lydbildet kan minne om Uriah Heep, Deep Purple, Kansas, Quatermass, Opeth og Jethro Tull. Utgivelsen kom ut i tre versjoner; En japansk versjon med to ekstra komposisjoner og to andre versjoner lansert på verdensbasis i henholdsvis "jewel case" og "Digipack". Embiidae. Embiidae er en familie med insekter innen ordenen spinnfotinger. Utseende. Som alle spinnfotinger er de lange og slanke insekter med korte bein og store spinnkjertler på framføttene. Kroppen er smal og jevnbred, hodet ovalt, lengre enn bredt, antennene trådformede. Beina er nokså korte og kraftige. Bakerst har de to korte haletråder. Hannene har gjerne to par smale, membranøse vinger, hunnene er vingeløse. Utbredelse. Familien er utbredt i varme områder over det meste av verden. Systematisk inndeling / europeiske arter. Det er beskrevet ca. 125 arter fordelt på 25 nålevende slekter, dessuten en del utdødde arter. Arild Hermstad. Arild Hermstad (født 15. oktober 1966 i Bergen) er leder i organisasjonen Framtiden i våre hender. Hermstad har tidligere arbeidet i bank, som brigadekoordinator i Latin-Amerika, med lokalt miljøarbeid i Bergen og har vært ansatt i Raftostiftelsen. Han har vært leder i Framtiden i våre hender siden 2001, og er en ivrig samfunnsdebattant. Utdannelse og privatliv. Hermstad har hovedfag i samfunnsgeografi ved Universitetet i Bergen. Bak seg har han også studier i økonomi ved Norges Handelshøyskole. Hermstad er en ivrig helårssyklist, skiløper og snowboardkjører. Han er bosatt i Oslo med kone og to barn. Mira-Bhayandar. Mira-Bhayandar (hindi:) er en by og et kommunestyre som ligger i distriktet Thane i den indiske delstaten Maharashtra. Byen styres av Mira Bhayandar Municipal Corporation (MBMC). I 2001 hadde Mira-Bhayandar et folketall på 520 301 innbyggere. Dette har nå økt til rundt 800 000 innbyggere. Byen ligger på Salsetteøyas nordvestre del, Vasai Creek, en munningsarm til elven Ulhas. Sammen med byene Navi Mumbai, Thane, Kalyan-Dombivali, Ulhasnagar, Bhiwindi og Vasai-Virar utgjør den Mumbais storbyområde. Byen ligger 40 km nord for Mumbai på NH 8 (National Highway 8). Sørøst for Mira-Bhayandar ligger Sanjay Gandhi National Park, en unik nasjonalpark som ligger innenfor grensene til Mumbais storbyområde. Mira-Bhayandar er i dag en av de raskestvoksende områdene i Mumbai. Det finnes en rekke store kjøpesentre i byen, og blant disse kan Maxus Mall, Thakur Mall, Cine Max Theater, Rassaz Theater, Reliance Fresh, Big Bazaar, Asmita Supermarket, Spinach, Reebok Store, Subhiksha og Vijay Sales nevnes. Restauranter inkluderer McDonalds og Pizza Hut, som er å finne på Mira Bhayandar Road. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde byen en befolkning på 520 301. Av denne utgjorde 55 % menn og 45 % kvinner. Mira-Bhayandar hadde da en gjennomsnittlig lesekyndighet på 78 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet var 81 %, mens kvinnelig lesekyndighet var 74 %. 13 % av befolkningen i Mira-Bhayandar var barn under 6 år. Mira Road har blitt utviklet kun i den østlige delen, mens den vestlige siden på den andre siden av jernbanelinjen, er dekket med saltsletter og mangrover. Mira Road Øst er først og fremst et boområde, Det ligger rolig og avslappende til, med lite forurensning som det ellers er veldig mye av i Mumbai. Bhayandar er delt inn i to deler av Mumbais forstadsbane – øst og vest. Vestkanten var tradisjonelt et boområde, mens øst hovedsakelig var et industriområde. Nylig befolkningsvekst og storartede byggingsprosjekter har eliminert grensen mellom Bhayandar og nærliggende Mira Road på østsiden av jernbanen. Dette gjør området til en befolket forstad. Statseide saltsletter og marskområder i vestre Mira Road har begrenset den sørgående utvidelsen av Bhayandar. Det er rom for utvikling av dette området, ettersom det har potensial til å romme et stort industrikompleks. Fly. Nærmeste flyplass er Chhatrapati Shivaji internasjonale lufthavn, som er Mumbais hovedflyplass. Jernbane. Den vestgående linjen til Mumbais forstadsbaner er den linjen som knytter byen til selve Mumbai. Mira Road og Bhayandar er togstasjoner på denne linjen. Mira Road er stasjonen som kommer etter Dahisar. Etter Bhayandar følger stasjonene Vasai (Bassein), Creek Bridge og Naigaon. Sake- og rasktgående tog mellom Churchgate, Dadar, Andheri og Borivali og Vasai Road/Virar opererer fra Mira Road og Bhayandar. Bhayandar er også en terminal for nåen få tog, en umåtelig bekvemmelighet for beboerne her. Antallet tog fra som går fra Bhayandar har økt betydelig i senere tid og spesielt etter ferdiggjøringen av fire jernbanespor mellom Borivali og Virar. Denne utvidelsen har vært et avgjørende trinn for å gjøre togreisen tryggere og mer komfortabel for beboerne av Mira-Bhayandar. Vei. Den vestre ekspressveien (Western Express Highway), som den blir kalt i Mumbai, går gjennom byen som NH 8, og forbinder Mumbai til Vest- og Nordvest-India. Viktige byer som forbindes med NH 8 er Vapi (for Daman og Silvassa), Surat, Vadodara, Ahmedabad, Udaipur, Ajmer, Jaipur og Delhi. Rett bak Ghodbunder-området på NH 8 ligger Virar-Vasai-området. Ghodbunder er også knyttet til Thane med en hovedvei. Kashimira er et sted som faller mellom Dahisar Check Naka og Ghodbunder, og herfra går en hovedvei til Mira Road, Bhayandar og kystlandsbyene Uttan, Gorai, Manori og de kjente fornøyelsesparkene Esselworld og Water Kingdom. BEST Undertaking har vært det største busselskapet som har operert i området, med busservice til Mira Road Station, Shrusti Complex, Bhayandar Railway Station (øst), Kashimira og Ghodbunder fra steder i Borivali, Kandivali, Santacruz og Ghatkopar. Flere vestgående og sentrale forstadsbaner blir på denne måten forbindet til hverandre. BEST-bussene kjører under 700 nummerserien. MSRTC kjører jevnlige avganger fra Bhayandar Station vest til Thane Railway Station vest via Kashimira, Ghodbunder Road, Owale og Eastern Express Highway. Enkelte bussavganger begynner fra Bhayandar Station øst. Bussene kjører ofte fra Bhayandar vest, med 15 minutters avganger mellom Bhayandar og Thane i rushtiden. TMT (Thane Municipal Transport) kjører den veldig kjente bussrute nr. 58 mellom Thane Railway Station vest og Mira Road Railway Station. Mira Bhayandar Municipal Transport (MBMT) har nylig startet lokale bussavganger som forbinder flere steder i Mira-Bhayandar-området. Disse kjører fra Mira Road Station øst, Bhayandar Railway Station vest og Dahisar Check Naka. Bussene kjører på kontrakt med MBMC. Takk for boken-medaljen. Takk for boken-medaljen (finsk "Kiitos kirjasta-mitali") er en finsk litteraturpris som siden er utdelt av den finske bokhandlerforbundet Kirjakauppaliitto, foreningen Libro og Finlands biblioteksforening. Prisen deles ut til en finsk forfatter som i det foregående år har gitt ut et spesielt stimulerende skjønnlitterært verk på finsk eller svensk. Amiga CD32. Amiga CD32 er en spillkonsoll basert på Commodores Amiga 1200 PC. Det var verdens første 32-bits spillkonsoll og den første spillkonsollen med CD-rom. Den ble sluppet ut på markedet i Europa i september 1993 og avsluttet i 1995 siden Commodore gikk konkurs i april 1994 og prisen var på ca 3000kr. Ekenäs landkommune. Ekenäs landkommune (svensk: "Ekenäs landskommun", finsk: "Tammisaaren maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Ekenäs landkommune var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (88 % svensktalende i 1960). Ekenäs landkommune og hoveddelen av Snappertuna ble slått sammen med Ekenäs by i 1977. Etter kommunesammenslåingen i 2009 er Ekenäs en del av den nydannede kommunen Raseborg. Karis landkommune. Karis landkommune (svensk: "Karis landskommun", finsk: "Karjaan maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Karis landkommune var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (81,5 % svensktalende i 1960). Karis landkommune ble slått sammen med Karis «köping» i 1969. Etter kommunesammenslåingen i 2009 er Karis en del av den nydannede kommunen Raseborg. Café Central. Café Central er en café og restaurant i Wien. Den er lokalisert i Herrengasse 14 i byens sentrum, og er en av de fremste eksemplene på den særskilte wienerske cafékulturen. Til tross for å ha blitt en populær turistattraksjon, er caféen fortsatt et vanlig stoppested også for byens beboere. Caféen ble startet i 1860, og mot slutten av 1800-tallet ble den et viktig møtested for byens intellektuelle. Personligheter som Peter Altenberg, Theodor Herzl, Hugo von Hofmannsthal, og etterhvert Vladimir Lenin, Adolf Loos og Leo Trotsky var blant stamgjestene. Representanter for den filosofiske retningen som kalles logisk positivisme hadde også møter her før første verdenskrig. Central var i en periode etter andre verdenskrig stengt, men ble gjenåpnet i 1975 i samme nyoppussede lokaler. Borgå landkommune. Borgå landkommune (svensk: "Borgå landskommun", finsk: "Porvoon maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1992. Borgå landkommune var en tospråklig kommune. Svensk var lenge majoritetsspråk (62 % svensktalende i 1960), men de siste årene var finsk majoritetsspråk (39,3 % svensktalende i 1987). Borgå landkommune ble slått sammen med Borgå by i 1997. Liste over fornavn som er palindromer. Dette er en liste over fornavn som er palindromer. Fornavn som er palindromer Louise Augusta av Danmark. Louise Augusta av Danmark (7. juli 1771 på Hirschholm slott – 13. januar 1843 på Augustenborg slott) var en dansk prinsesse. Hun var offisielt datter av kong Christian VII og dronning Caroline Mathilde, men det antas at hennes biologiske far var Johann Friedrich Struensee. 100 % sikker kan man imidlertid ikke være. Forfatteren Amdisen skriver at det er flere motstridende kilder når det gjelder å kunne fastslå farskapet. Etter at Struensee ble styrtet og Caroline Mathilde arrestert og plassert på Kronborg sammen med Louise Augusta, ville hun ha barnet med seg i eksil og sa til sin forsvarer Peter Uldall at Louise Augusta ikke hadde noen forbindelser med den danske kongefamilien. Det kan allikevel ikke legges vekt på dette utsagnet ettersom hun på det tidspunktet var desperat og prøvde i det lengste å få beholde i det minste det ene barnet sitt. Louise Augusta ble portrettert av maleren Jens Juel rundt 1790 og er svært lik Struensee på dette maleriet uten at dette på noen måte kan tas som bevis for at han var faren. Louise Augusta gikk under den lite flatterende betegnelsen, «la Petite Struensee». Prinsessen lystes allikevel i «kull og kjønn», det vil si, at kongen anerkjenner farskapet. Det var en skjebnens ironi at Louise Augustas datter Caroline Amalie ble dronning av Danmark ved sitt ekteskap med den senere Christian VIII /Christian Frederik, dermed kom Struensees ene barnebarn på den danske tronen. Louise Augusta giftet seg den 27. mai 1786 med Fredrik Kristian II av Holstein-Augustenburg, og ble etter giftemålet titulert hertuginne av Augustenborg. Sydneshaugen. Sydneshaugen er området mellom "Muséplassen" og Dragefjellet i strøket Sydnes i Bergen sentrum. Her ligger Bergen Museums kulturhistoriske avdeling, Bergen Sjøfartsmuseum, Fastings Minde, Johanneskirken, Universitetsbiblioteket i Bergen, Universitetet i Bergens humanistiske fakultet og bygårder. Her ligger også Sydneshaugen skole som nå brukes av universitetet. Sydnæs Bataljon har eksersis i Vinjes gate som ligger helt inntil skolen. Området var på 1800-tallet mye brukt av byens befolkning til rekreasjon, og her ble også byens St. Hansbål brent. Kinas riksvei 103. Kinas riksvei 103 ("G103" eller "Guodao 103") er en vei langs Nordkinas travleste trafikkorridor mellom Beijing og Tianjin. Den fører fra Beijing til bydistriktet Tongzhou og så gjennom Tianjins sentrum og ut til kysten og distriktet Tanggu. Hele traseen er ca 150 km lang. Den er den korteste av Kinas riksveier. Wuqing. Wuqing (kinesisk: 武清区; pinyin: "Wǔqīng Qū") er et bydistrikt i byprovinsen Tianjin i Folkerepublikken Kina. Det ligger nordvest for sentrum. I 1999 talte det 798 489 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 103 løper gjennom Wuqing på sin vei fra Beijing og ned til kysten ved Tanggu ved Gulehavet. Lojo kommune. Lojo kommune (svensk: "Lojo kommun", finsk: "Lohjan kunta"), før 1977 Lojo landkommune (svensk: "Lojo landskommun", finsk: "Lohjan maalaiskunta"), er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1992. Lojo kommune var en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (andel svensktalende var 16,5 % i 1960 og 7 % i 1987). Lojo kommune ble slått sammen med Lojo by i 1997. Gulbarga. Gulbarga eller Kalburgi (kannada:, urdu:) er en by i distriktet Gulbarga i den indiske delstaten Karnataka. Det er administrasjonssentrum i distriktet med samme navn, samt hovedkvarteret for Gulbarga divisjon. Tidligere var byen en del av nizam-staten i Hyderabad. Gulbarga ligger 120 km fra Bijapur, 200 km vest for Hyderabad og 613 km nord for Bangalore, og er godt forbundet med veier til Bijapur, Hyderabad, Solapur og Bidar. En jernbanelinje forbinder den sørlige delen av India til Mumbai og Delhi, og går gjennom Gulbarga. Byen er handelssenter ved jernbanen mellom Mumbai og Chennai. I perioden 1347–1432 var Gulbarga hovedstad for selvstendige dynastier. Byen har flere historiske monumenter og bygninger fra byens storhetstid på 1300-tallet, blant annet et fort med 15 tårn og stor moské fra 1367. Moskéen ble bygget etter den i Córdoba som forbilde. Byen var i perioden 1347–1424 hovedstad i kongedømmet Bahmani. Byen er også Bahmani-dynastiets gravplass og mye mer. Byen inngikk under britisk kolonitid i delstaten Hyderabad. Byen huser ellers et stort bibliotek. Geografi. Gulbarga ligger på høylandet Deccan i en gjennomsnittlig høyde av 455 moh. To av de eldste bygningene i byen er Khwaja Bandenawaz Dargah og Sheikh Roza Dargah. Det er mange fine templer i og rundt Gulbarga. Blant disse har man Dattatrya-templet (Ganagapur), Sharanabasaveshwar-templet (Gulbarga), Shri Hulakantheshwar-templet (Herur B.) og Ghathargi Bhagamma-templet. Disse tre templene ligger på bredden av Bhima-elven. Klima. Været i Gulbarga består av tre hovedsesonger. Sommeren varer fra sent i februar til midten av juni, og temperaturen varierer vanligvis mellom 40 og 46 °C. Gulbarga har dermed en veldig varm sommer, med temperaturer opp imot 50 °C enkelte ganger. Deretter kommer sørvest-monsunen som varer fra midten av juni til sent i september. Temperaturene varierer mellom 27 og 34 °C. Vinteren har tørt vær, og varer frem til midten av januar. Temperaturene pleier å ligge mellom 10 og 26 °C. Demografi. Ifølge folketellingen i 2001 hadde Gulbarga 427 929 innbyggere. Av dette befolkningstallet utgjorde 52 % menn og 48 % kvinner. Gjennomsnittlig lesekyndighet i byen var 67 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet var 73 % og kvinnelig lesekyndighet bare 60 %. 13 % av befolkningen var barn under 6 år. Kannada er det offisielle språket og blir talt av majoriteten i distriktet, men det mest talte språket i selve byen er urdu. Engelsk blir også brukt, og forstås av mange. Hinduisme og islam er de to religionene som har flest tilhengere i byen. Urdukulturen i Gulbarga ligner mye på den i Hyderabad. Til og med kannadaspråket som blir talt her er påvirket av hyderabadi (deccani) urdu. I byen bor det også mange marathifolk. Yanam (by). Yanam (telugu, fransk ') er en by og et distrikt i det indiske forbundsterritoriet Puducherry (tidligere "Pondichery"). Yanam var tidligere en fransk koloni som ble overført til India i 1954 sammen med de andre byene som utgjør forbundsterritoriet Puducherry. Yanam utgjør en 30 km² stor eksklave i distriktet East Godavari i delstaten Andhra Pradesh. Geografi. Yanam ligger 14 km fra kysten mot Bengalbukta, langs bredden til elva Godavari. Territoriet til distriktet Yanam sammenfaller med det til byen, og dekker 30 km²; i tillegg til selve byen regnes også seks landsbyer til Yanam. Byen Puducherry, hovedstaden i forbundterritoriet Puducherry, ligger rundt 870 km sør for Yanam. Historie. Den franske kommisærfamilien i Yanan i 1940-åra. Det franske Ostindiske kompani oppretta en handelspost i Yanam i 1723. Denne ble avvikla fire år senere, men gjenåpna i 1743. Som et resultat av Parisfreden i 1763 overga Frankrike de fleste av sine indiske kolonier til Storbritannia. Yanam forble fransk, og ble del av Fransk India. Under Napoleonskrigene var Yanam under britisk okkupasjon mellom 1793 og 1802, og igjen fra 1803 fram til slutten av krigene 1815. India ble selvstendig fra Storbritannia i 1947, og Fransk India ble en del av India som Puducherry i 1954. Befolkning. Av de 31 000 innbyggerne snakker de fleste telugu, og noen tamilsk. "De jure" er fransk offisielt språk i byen, men "de facto" er det telugu. I følge folketellinga fra 2001 er 51 % av byen innbyggere menn og 49 % kvinner. Lesekyndigheten lå på 64 %, hvilket er høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Lesekyndigheten blant menn var på 68 %, og på 60 % blant kvinner. 14 % av innbyggerne i Yanam er barn under 6 år. Kinas riksvei 205. Kinas riksvei 205 ("G205" eller "Guodao 205") er en av de lengre riksveier i Folkerepublikken Kina. Den løper i nord-sør-retning fra Shanhaiguan i provinsen Hebei og sør til Shenzhen i provinsen Guangdong. Riksveien er 3 160 kilometer lang og er blant annet innom Tangshan, Tianjin, Zibo,Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Audun Mortensen. Audun Mortensen (født 24. november 1985) er en norsk forfatter og kunstner, oppvokst i Charlottenberg, bosatt i Berlin. Mortensens debutbok, "Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det", ble utgitt på Flamme Forlag i 2009. Romanen "Roman" ble utgitt i 2010 av Flamme Forlag, etterfulgt av diktsamlingen "Aaliyah" i 2011. Mortensens kritikerroste debutbok, "Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det" ble kåret til «Årets beste diktdebut» av Aftenposten, Klassekampens bokmagasin kåret boka til en av årets beste i sin årsoppsummering og mente at den har «gode muligheter til å bli en moderne kultklassiker», Bergens Tidende omtalte den som «herlig konseptbasert galskap» og John Erik Riley beskrev den som «genuint nyskapende». VGs litteraturanmelder beskrev Mortensen som en «vittig katt». "Roman" havnet på Klassekampens liste over årets bøker i 2010: «Det lille ekstra: "Roman" har alt det en enestående roman trenger, pluss litt til. Når du får høre at boka rett og slett er Nabokovs "Lolita" baklengs, tenker du kanskje at du allerede har lest den, men Mortensens mash-up med "Lolita" og Roman Polanskis persona er en genistrek som definitivt må leses.» Dagbladets Fredrik Wandrup spurte om "Roman" muligens var «[b]okhøstens mest originale?» I et intervju med det britiske litteraturmagasinet 3:AM Magazine, ble Mortensen spurt om å gi en beskrivelse av romanen: «My novel is titled 'Roman' and it’s a story about how a child and an adult try to figure out how to ‘touch each other’. The novel is based on two distinct narratives. One of the narratives is included on TIME’s 100 Best English-language Novels from 1923 to 2005, and ranked as number four on the Modern Library’s 1998 list of the 100 Best Novels of the 20th century. The other is a tabloid news story, circulating ‘globally’ since the late 1970s.» "Aaliyah" er, ifølge Aftenposten, «holdt i den samme skjønne tonen som debuten. Det er en blanding av tristesse og kjedsomhet, humor og lek … Audun Mortensen unndrar seg ethvert hierarki av typen høyt og lavt, papir og nett, skriftlig og muntlig. På den måten er han en poet av sin tid.» Klassekampens anmelder skrev at «"Aaliyah" er en sterk diktsamling, en språksikker luring … Med base på nettet og i sin egen person har Mortensen en kunstfabrikk i drift, en som produserer hans ‘vev av forbindelser’, tegner opp linjer mellom prosjektene han har gående både på nett, på trykk og i handling.» NRK hevdet i sin anmeldelse av "Aaliyah", at «Audun Mortensen siterer hverdagslige ord og vendinger som vi ennå ikke har rukket å erkjenne som en del av dagligspråket». Mortensen er også kjent for å ha samlet og utgitt alle vitsene til den slovenske filosofen Slavoj Žižek i boken "The Collected Jokes of Slavoj Žižek". Klassekampen omtalte utgivelsen som «et alternativt doktorgradsarbeid». I et intervju med Klassekampen, har Mortensen uttalt at han primært skriver for «eksistensielt forvirrede hipstere, deprimerte kjønnsforskere, tenåringer, frilansjournalister, ensomme studenter og livsglade småbarnsforeldre». I et intervju med Bok i P2 sier Mortensen at han er influert av moteblogger, filmer fra Piratebay.org og William Shakespeare. I forbindelse med lanseringsfesten for debutboka 7. oktober 2009 på galleri 0047 i Oslo, utga Mortensen en thriller/pamflett i A6-format om boklansering – kalt «vil du være dj» – som bonusbilag til de 27 første personene som kjøpte boka. Thrilleren inneholder 60 sider med uredigerte e-poster og tekstmeldinger mellom forlegger Bendik Wold, Audun Mortensen, Johan Harstad, Jenny Hval, Trude Marstein, Olaug Nilssen, Ingrid Olava, med flere i perioden 17. september 2009 – 5. oktober 2009. I thrilleren kommer det frem at Mortensen har vært utestengt fra baren Revolver i Oslo i 2 måneder, at Jenny Hval nektet å gjendikte Kate Bush på førespørsel fra Flamme Forlag, og at Gunnhild Øyehaug venter sitt tredje barn. Oppfølgeren til denne pamfletten, «vil du være dj [2]» (i A5-format), ble utgitt i 66 eksemplarer på lanseringsfesten for hans roman "Roman" 18. august 2010, og handler hovedsakelig om at Bendik Wold og Audun Mortensen forsøker å få Hanne Hukkelberg til å spille på festen. Underveis kommer det bl.a. frem at Åsne Seierstad nettopp har født sitt barn nr. 2, at Margreth Olin har en preferanse for «åttitallsmusikk», at The Waterboys er favorittbandet til Aslak Sira Myhre, og at Ina Blom venter en ukjent gjest fra Australia. 5. november 2009 mottok Mortensen bokhonoraret for sin debutbok, og lanserte samtidig et offentlig arkiv – kalt «hvor lenge vil jeg (over)leve på bokhonoraret mitt» – for alle utgiftene sine. Mortensen oppdaterte arkivet ukentlig med detaljert dokumentasjon av sitt daglige konsum, fram til bokhonoraret var oppbrukt. Arkivet inkluderer også et forum hvor man oppfordres til å delta med spørsmål og innspill vedrørende konsum og livsstil. Ifølge et intervju med NRK, ønsket den svenske kleskjeden Gina Tricot å inngå en sponsoravtale med Mortensen for å støtte det digitale arkivet med URL-en «gina-tricot.blogspot.com». 23. juni brukte Mortensen de siste 359.40 kr på verket «How many lightbulbs does it take to finish gina-tricot.blogspot.com». 16. januar 2010 lanserte Mortensen en auksjon på bloggen sin, hvor man kunne sikre seg en eksklusiv utgave av "Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det" med håndskrevne kommentarer og personlige notater på samtlige sider. Auksjonen ble avsluttet 23. januar 2010, kl 14:00, og vinnerbudet ble på 1200 kr. Lydbokversjonen av "Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det" ble produsert og utgitt av Victoria Durnak og Audun Mortensen i 2010. Lydboken er tilgjengelig for gratis nedlastning i mp3-format. Mortensen har tidligere publisert blant annet poesizinen. I første utgave av YLT gjendiktes Usher, Roxette, The Magnetic Fields, Galaxie 500 og Xiu Xiu av blant andre Karl Ove Knausgård, Olaug Nilssen, Frode Grytten, Geir Gulliksen og Trude Marstein. Kunstakademiets Arkitektskole. Kunstakademiets Arkitektskole er en del av Det Kongelige Danske Kunstakademi. Kunstakademiets Arkitektskole flyttet fra flere forskjellige adresser bak Kongens Nytorv til Holmen i 1996. Sammen med bl.a. Rytmisk Musikkonservatorium, Statens Teaterskole og Den Danske Filmskole utgjør den en campus med kunstneriske, kreative fag. Skolens bibliotek er Kunstakademiets Arkitektskoles Bibliotek, som er dansk hovedfagbibliotek for arkitektur. Rektorer. Før 1974: Se Kunstakademiet Dewas. Dewas (hindi/marathi:) er en by og et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Området ligger på Malwaplatået i vestre delen av delstaten, nordøst fra byen Indore, sydøst om Ujjain og sydvest om Shajapur. Området reiser seg sakte opp mot Vindhyafjellet, via Chambalelven og Kali Sindh-elven som igjen går nord gjennom distriktet på sin veg mot Ganges. I sør ligger Dewasdistriktet i Narmadaelvens dal. Distriktets areal er i dag på 7 020 km² og ved folketellingen i 2001 var det 306 617 innbyggere i distriktet. I byen Dewas bodde det 245 000 innbyggere i 2001, noe som var en økning på 26 % siden 1991. Distriktets territorelle utstrekning samsvarer med de tidligere fyrstedømmene Dewas Senior og Dewas Junior, selv om fyrstedømmenes totale areal var noe større. Kunstakademiets Arkitektskoles Bibliotek. Kunstakademiets Arkitektskoles Bibliotek (forkortet KASB) er er forskningsbibliotek under Kunstakademiets Arkitektskole i Danmark. Biblioteket het til å begynne med "Bygningsteknisk Studiearkiv" (BSA) og ble opprettet i 1929. I 1930 ble biblioteket overtatt av Det Kongelige Danske Kunstakademi som en avdeling av Arkitektskolen. Siden 1933 har biblioteket tilbudt offentlig adgang. Bygningsteknisk Studiearkiv endret i 1983 navn til "Byggeriets Studiearkiv" og igjen i 2000 til Kunstakademiets Arkitektskoles Bibliotek – KASB. I 2005 feiret institusjonen sitt 75 års jubileum. Jhunjhunu. Jhunjhunu (hindi) er en by og et distrikt i den historiske Shekhawatiprovinsen i den indiske delstaten Rajasthan. Jhunjhunu, som er en av delstatens rikeste distrikt, har et areal på 5 929 km², der en større del er steppelandskap. Aravallifjellet strekker seg inn i den sydøstlige delen av distriktet. I 1450 ble byen erobret av muslimene, som har opprettet et nawabrike under Chauhandynastiet. Ved folketellingen 2001 bodde det 1 913 000 i distriktet, mens i byen Jhunjhunu bodde det 100 000. Chandannagar. Chandannagar (bengali) er en by ved Huglielven i den indiske delstaten Vest-Bengal. Den ligger i distriktet Hugli. Byen "Chandannagar Municipal Corporation" inngår i Kolkatas forstadområde og hadde ved folketellingen i 2001, 162 187 innbyggere. på et areal på 22,03 km2. Byen ligger om lag 30 kilometer fra storbyen Kolkata, og det er mulig å komme seg dit med bil, tog og båt. Byen og dens nærmeste omgivelser var en fransk besittelse til 1950. Den gikk da under navnet "Chandernagor". Kolonien hadde i 1903 et areal på 9,4 km² og rundt 25 844 innbyggere. Franskmennene hadde faktori i byen allerede i 1676, og i 1688 avstod Aurangzeb byen og dens område til Det franske Ostindiske kompani. I 1757 ble byen tatt av Robert Clive, men den ble i 1763 gitt tilbake til franskmennene. Britene tok byen igjen i 1794. Den ble så tilbakelevert til franskmennene i 1816. Franskmennene overlot i 1950 administrasjonen til India og avsto territoriet formelt i 1954. Uduthurai. Uduthurai (Tamil: உடுதுரை), er en liten by nordøst på Jaffna, Sri Lanka. Byen har en grunnskole som består av 1. til 10. klasse. Byens hovedressurs er fisk. Byen er også kjent for sitt Lord Murugan tempel. Uduthurai har et idrettsforbund som heter Sakthivel og arbeider med volleyball og fotball. Stranden i Uduthurai er populær blant dem som flyktet til andre land på grunn av borgerkrig, for å få utdanning og arbeid og som stadig kommer til Uduthurai som feriemål. Alena Poptsjanka. Alena Vasiljevna Poptsjanka (russisk: Елена Васильевна Попченко; født 28. juli 1979 i Homel, Hviterussland) er en hviterussisk svømmer som har vunnet ett VM-gull, ett EM-gull og to bronse for Hviterussland. I tillegg har hun også èn VM-bronse, to EM-gull og en bronse for Frankrike. Popchanka deltok også under Sommer-OL 1996, 2000 og 2004 for Hviterussland, og under Sommer-OL 2008 for Frankrike. Liste over kriger Brasil har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Brasil har vært delaktig i. Brasil Coutances. Coutances er en by og kommune nordvest i Frankrike. Den er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Manche i regionen Basse-Normandie og har om lag 9 000 innbyggere. Stedet er kjent for sin jazzfestival, "Jazz sous les pommiers", og som bispesete og Coutanceskatedralen, "Cathédrale Notre-Dame de Coutances". Geografi. Coutances ligger på Cotentinhalvøya, 12 km fra vestkysten. Sentrum ligger på en odde hvor katedralen er det høyeste punktet. Nedenfor renner Soulles, en kystelv og sideelv til Siena. Byens topografien har stundom gitt byen kallenavnet «Toledo Cotentin. Historie. Hovedstaden til den galliske stammen unellerne fikk det romerske navnet Constantia i 298 e.Kr. under regimet til keiser Konstantius I (på latin "Constantius Chlorus"). Området rundt ble på latin kalt for "pagus Constantinus", noe som senere forte til at halvøya ble hetende Cotentin. Den første biskopen var sankt Saint Ereptiolus ("Éreptiole") på 400-tallet. Byen ble ødelagt av vikinger i 866, og siden ble den erobret, sammen med resten av Cotentinhalvøya, av normannerne og underlagt hertugdømmet Normandie. Det var først på 1000-tallet ved ankomsten av den nye biskop, Geoffrey de Montbray, Vilhelm Erobrerens høyre hånd, som førte til at byen ble gjenfødt og fikk ny blomstring og katedral i romansk stil. Den ble innviet i 1056. Senere ga biskop Hugues de Morville (1208–1238) domkirken sin gotiske form etter at den franske kongen invaderte Normandie i 1204. Under religionskrigen eller hugernotterkrigen i 1562 ble katedralen plyndret av hugenottene. De fanget biskopen Arthur de Cosse og tvang ham til å sitte baklengs på et esel med dyrets hale i hendene. Fram til 1569 hadde biskopen av Coutances også jurisdiksjon av kanaløyene. Tidlig på 1700-tallet sørget byens ordfører, baron Duhamel, for en omforming av byplanen hvor det ble bygget hus og boulevarder som avlastet sentrum. Det ble også dannet parker. Under den andre verdenskrig, den 17. juli 1944, ble byen bombet og hvor det for første gang ble benyttet napalm. Over 300 mennesker ble drept. Hovedansvarlig for oppbyggingen var arkitekten Louis Arretche som forsøkte å finne tilbake til byens tidligere jeg, men med moderne fasiliteter. Politikk og økonomi. Byen har tradisjonelt ligget innenfor det politiske spektrum, noe resultatene fra ulike valg viser. Økonomien er sentrert rundt jordbruksprodukter. En ost som bærer byens navn er godt kjent, og det er også en egen storferase ved navn SOCOPA. Et firma som produserer høyteknologi som trykte kretser, Elvia, er basert i Coutances. Historisk sett har Coutances vært kjent som den juridiske hovedstad i området med sin høyesterettsdomstol og andre rettsinstanser. Det finnes tre høgskoler (Prévert, Germain, Guerard) og en landbruksskole. Coutances er en by i Frankrike som har fleste skoler i forhold til befolkningsantallet. Severdigheter. Coutanceskatedralen er en av de mest betydningsfulle bygninger i normannisk arkitektur og inneholder et kapell og glassvinduer dedikert til helgenen Marcouf. Biskopen av Coutances utøvde kirkelig jurisdiksjon av kanaløyene fram til reformasjonen. Coutances huser også en velkjent botanisk hage og et kunstmuseum. Centovallibanen. Centovallibanen (sveitsisk side: Ferrovia delle Centovalli, italiensk side: Ferrovia Vigezzina), er en grensekryssende jernbane med sporvidde 1 000 mm (meterspor) som går fra Locarno i Sveits til Domodossola i Italia. Banen ble åpnet 23. november 1923 og eies og drives i samarbeid mellom det sveitsiske transportselskapet Ferrovie Autolinee Regionali Ticinesi (FART) og det italienske jernbaneselskapet Società Subalpina di Imprese Ferroviarie (SSIF). Linjen går gjennom et dalføre som på sveitsisk side heter Centovalli (hundre daler), og Valle Vigezzo på italiensk side. Linjens to endestasjoner ligger under bakken, og Domodossola stasjon er plassert nær FS-stasjonen på Simplonbanen, mens Locarno stasjon ligger nær SBB-stasjonen med forbindelse til Bellinzona og Sankt Gotthardbanen. Undergrunnstasjonen i Locarno ble åpnet i 1990, og erstattet linjen som gikk gjennom bygatene (og som var kilde til trafikkproblemer). Centovallibanen har ikke konkurranse fra busslinjer, og er derfor viktig for lokalbefolkningen. Turisttrafikken er også et stadig viktigere trafikkgrunnlag. Vijayanagara. Vijayanagara (kannada:) er en ruinby i den nordre delen av den indiske delstaten Karnataka. Her fantes en gang for lenge siden Vijayanagarrikets hovedstad. Foruten ruinene står det enda igjen en liten by kalt Hampi på plassen. Store deler av byen ligger på sydlige side av elven Tungabhadra, ca. 500 kilometer nordvest fra Madras. Byen ble bygd rundt templene i Hampi. De sentrale delene av byen, innefatter hva som i dag kalles «den kongelige byen» og det «hellige senteret», på mer enn 40 km². Den nærmeste moderne by er Hospet, ca. 13 kilometer fra Vijayanagara. Landskapet er kupert, med tallrike flytteblokker i ulike størrelser. Elven Tungabhadra flyter i et djupt gjel gjennom byen. Sør for byen ligger en stor slette, og her ble byen forsvart av tjukke murer. Byens navn betyr «Seiersbyen», etter "vijaya" (seier) og "nagara" (by). Ruinbyen er klassert som verdensarv av UNESCO som da kaller byen "Ruinene i Hampi". Historie. Det hinduitiske Vijayanagarriket ble grunnlagt av de to brødrene Harihara og Bukka Raya omkring 1336. Deres første hovedstad var ved samme elv som Vijayanagra, og ikke langt i fra byen. Når riket vokste seg større og mektigere ble det som er ruinbyen i dag bygd. Byen blomstret mellom 1300-tallet og 1500-tallet, under Vijayanagarrikets storhetstid. Etter kong Krishnadevakayas død i (1530) begynte forfallet, og i 1565 ble Vijayanagar angrepet av de fire muslimske rikene på nordre Deccan, som hadde gått sammen i koalisjon. De lykkes i å krysse Vijayanagararmén ved slaget i Rallasathangadi i 1565, samt å innta hovedstaden. Under noen måneder senere, gikk de muslimske herrene til verket med å brenna og ødelegge Vijayanagara og massekrere dens befolkning. Vijayanagarriket fortsatte å eksistere enda litt til, men den gamle hovedstaden ble aldri tatt i bruk igjen. To år etter Rallasathangadi kunne en italiensk oppdager, Cesare de' Federici, fortelle til forsamlingen i Europa at «husene står der klar, men tomme, intet levende bor der mer enn tigere og andre ville dyr». Blant monumentene som ble ødelagt, var en statue av Vishnu, som var 6 til 7 meter høy, bygd av en eneste blokk, ett virkelig kunstverk. Muselmanerne lykkes i å ødelegge det ved å tenne ild som sprengte blokken. Staden har siden ligget øde, og ruinene blir beskyttet mot vandaliserende skatteletere. Virupakshatempelet. Dette tempelkomplexet er hjertet i byen Hampi. Tempelet kalles også «Pampapati». Det ble begynte påbygd under 1200-tallet, og tross at byen aldri ble bebodd etter den muslimske erobringen forsatte man å bygge på templene frem til 1600-tallet. Tempelkomplekset er vendt mot en sermoniell gate, som er en kilometer lang og som blir avsluttet med en statue av Nandi. Den kongelige byen. Det store området som tidligere utgjorde den kongelige byen begynner ca. 2 kilometer øst for byen Hampi, og strekker seg ytterligere sydøst til byen Kamalapuram. Her finnes det ruiner etter palass, forvaltningsbygg og kongehuset egne templer. Ødeleggelsen etter den muslimske erobringen har også funnet sted her, men templene er i bedre skikk en flere av de andre husene innenfor bymuren. Spania under Vinter-OL 1984. Spania under Vinter-OL 1984. Tolv sportsutøvere, ti menn og to kvinner, fra Spania deltok i fire sporter, alpint, langrenn, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Spania vant ikke noen medaljer, beste plassering var en sjetteplass i damenes storslalåm. Storbritannia under Vinter-OL 1984. Storbritannia under Vinter-OL 1984. Femti sportsutøvere, trettisju menn og tretten kvinner, fra Storbritannia deltok i sju sporter, aking, alpint, bobsleigh, hurtigløp på skøyter, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Storbritannia kom på ellevte plass med en gullmedalje. Sveits under Vinter-OL 1984. Sveits under Vinter-OL 1984. Førtito sportsutøvere, tjueni menn og tretten kvinner, fra Sveits deltok i åtte sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, hurtigløp på skøyter og skiskyting under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Sveits kom på åttende plass med to gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Alpinisten Erika Hess var flaggbærer under åpningsseremonien. Puducherry (by). Puducherry (tamilsk, fransk '), tidligere "Pondicherry", er en hovedstad i det indiske forbundsterritoriet med samme navn. Puducherry ligger ved kysten mot Bengalbukta, 135 km sør for Chennai (Madras). Byen danner en eksklave i delstaten Tamil Nadu. Puducherry kom under fransk kontroll i 1673, og fram til Frankrike overga koloniene sine til India i 1954 var den hovedstad i Fransk India. Navn. Navnet "Puducherry" () betyr på tamilsk «ny landsby». I kolonitiden ble dette navnet til "Pondicherry" på engelsk og "Pondichéry" på fransk. Dette navnet ble også tatt inn i tamilsk () og erstattet det opprinnelige navnet. I 2006 ble det offisielle navnet endret til "Puducherry" (engelsk) og "Poudouchéry" (fransk); denne navneendringen er relatert til mange andre navneendringer i hele India, hvor man har fjernet navn fra kolonitiden (f.eks. ble Bobmbay omdøpt til Mumbai og Madras til Chennai). På tamilsk har man også den alternative navneformen "Puduvai" (). I dagligtale refereres byen ofte til som "Pondy". Geografi. Puducherry ligger i det sørlige India, på Koromandelkysten ved Bengalbukta, rundt 135 km sør for Chennai. De nærmeste byene er Cuddalore, ca. 20 km sør, og Viluppuram, ca. 35 km innover i landet. Byen ligger på høyde med havet. Sør for byen flyter munningsarmene Ariankuppam og Chunnambar av elva Gingee til havet. Byen Puducherry har et areal på 19,46 km². Tettstedet Puducherry strekker seg imidlertid utover byens grenser; det har et areal på 85 km², og dekker byen Ozhukarai og deler av kommunene Ariankuppam og Villiannur. Sammen med disse og flere andre områder danner byen Puducherry distriktet Puducherry. Det 290 km² distriktet er en eksklave i delstaten Tamil Nadu, og er omgitt av distriktene Viluppuram og Cuddalore. Distriktet Puducherry er en av fire i forbundsterritoriet Puducherry, sammen med Karaikal, Mahé og Yanam. Historie. Puducherry har en lang historie. I landsbyen Arikamedu, litt sør for dagens Puducherry, lå det mellom 2. århundre f.Kr. og 2. århundre e.Kr. en stor havn, hvor det skjedde handel med Romerriket. I utgravinger på 1940-tallet ble det funnet store mengder romersk keramikk. Lite er kjent om Puducherrys resterende historie fram til kolonitida; det er sikkert at byen lå under diverse dynastier i området, og byen er nevnt i vediske tekster under navnet "Vedapuri". I 1673 kjøpte Frankrike Puducherry fra sultanen av Bijapur, og Puducherry ble Frankrikes «bro» til økonomiske interesser i India. Utviklinga knyttes sterkt til François Martin, som fra 1685 var «direktør for Koromandelkysten». I en krig mellom Frankrike og Nederland ble Frankrike slått, og Puducherry var under nederlandsk styre fra 1693 til 1699, da Frankrike kjøpte tilbake byen fra nederlenderne. I 1793 overtok britene kontrollen over byen, og administrerte den som del av Madras fram til 1815. I 1816 ble Puducherry igjen fransk, som en følge av Paris-traktaten av 1814 fikk Frankrike tilbake de landområdene de hadde 1. januar 1792. Frankrike beholdt kontrollen over Puducherry fram til 1954. Ett år etter at India ble uavhengig i 1954, ble det holdt en folkeavstemning om hvorvidt Puducherry skulle fortsette å være fransk, eller om de skulle bli en del av India. Chandernagar ble en del av India etter folkeavstemninga, men resten av Fransk India forble fransk. 18. oktober 1954 ble det holdt en ny avstemning blant Puducherrys folkevalgte, etter enighet mellom India og Frankrike, og 170 av 178 representanter var for gjenforening. Maktoverføringa skjedde "de facto" 1. november 1954, men først 16. august 1962 "de jure", da Frankrikes parlament ratifiserte avtalen om maktovertakelse. Demografi. Under folketellinga i 2001 var det 220 749 innbyggere i byen, og 505 715 i tettstedet. Av innbyggerne var halvparten kvinner og halvparten menn. Lesekyndigheten var på 76,5 %, hvilket var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Lesekyndigheten blant menn var på 82 % blant menn og 71 % blant kvinner. 10,5 % av innbyggerne i Puducherry var barn under 6 år. Kohima. Kohima (hindi:) er en by og et kommunestyre i distriktet med samme navn i den indiske delstaten Nagaland. Byen er delstatshovedstaden i Nagaland. Den ligger i gjennomsnitt 1 500 moh., og er dermed blant Indias høyestliggende store byer. Det er en av tre byer i Nagaland som er kommuner. De to andre er Dimapur og Mokokchung. Byen er pittoresk beliggende i fjellene, mellom grønne åser og høyere fjelltopper i sørlige delen av distriktet. Byen har fått navnet "Kohima" fordi «Kew Hi» er navnet på en plante som vokser i fjellsidene. «Kew Hi Ma» betyr «mennene fra landet hvor blomsten Kew Hi vokser». Tidligere var Kohima kjent som "Thigoma". Under andre verdenskrig ble Japans hær og "Indian National Army" under Subhash Chandra Bose stoppet i et slag ved Kohima og Imphal. I dag ligger det en stor gravlund på dette stedet. I desember hvert år finner festivalen Hornbill sted i byen, hvor kulturen til nagafolket blir presentert og deres dans blir fremført. Demografi. Hytter av denne typen bor angamifolket i. Ved folketellingen i 2001 hadde Kohima en befolkning på 78 584. Av disse innbyggerne utgjorde 53 % menn og 47 % kvinner. Kohima hadde en gjennomsnittlig lesekyndighet på 75 %. Dette var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet var 79 %, mens kvinnelig lesekyndighet var 70 %. 13 % av befolkningen var barn under 6 år. Størsteparten av de innfødte i Kohima distrikt tilhører folkeslagene angami nagaer og rengmaer. I dag består byens befolkning av alle 16 stammer som er å finne i Nagaland. Antallet angamier og aoer er det største i dagens Kohima og dens omkringliggende områder. Stor-Kohima som inkluderer Kohima landsby, Jakhama og Jotsoma i tillegg til Kohima by er det nest største urbanområdet i Nagaland etter Dimapur-Chumukedima. Det gar en befolkning på rundt 99 795 innbyggere. Høytfungerende autisme. Høytfungerende autisme er et begrep innen autisme der personen har vanlig språk. Dette betyr ikke at det ikke er ulemper. Høytfungerende autister er ikke svært ulikt "lavtfungerende" autisme. Likhetene er for eksempel vanskeligheter med å forstå andre sine følelser. Unntatt atypisk autisme, er det svært mange som ikke ønsker blikkkontakt. Sovjetunionen under Vinter-OL 1984. Sovjetunionen under Vinter-OL 1984. Nittini sportsutøvere, syttifire menn og tjuefem kvinner, fra Sovjetunionen deltok i ti sporter, aking, alpint, kunstløp, bobsleigh, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Sovjetunionen, som deltok før åttende gang i et vinter-OL, ble nest beste nasjon med seks gull-, ti sølv- og ni bronsemedaljer. Ishockeykeeperen Vladislav Tretiak var Sovjetunionens flaggbærer under åpningsseremonien. Charles Evans Hughes. Charles Evans Hughes (født 11. april 1862 i Glens Falls i New York, død 27. august 1948 i Barnstable i Massachusetts) er en tidligere amerikansk jurist og politiker kjent som guvernør av New York i perioden 1907 til 1910, som kandidat ved presidentvalget i 1916, utenriksminister i perioden 1921 til 1925 og som landets 11. høyesterettsjustitiarius i perioden 1930 til 1941. Biografi. Hughes gikk skolelei i en alder av seks år, og gav sine foreldre en plan for hjemmeundervisning som ble godkjent. Rett før han fylte tolv år i 1859 flyttet familien til New York City, hvor Hughes måtte gå på skole igjen. Hans far var en utvandret metodistprest fra Wales som hadde konvertert til baptismen da han ankom USA, og denne sistnevnte trosretningen ble også tatt til seg av Charles Hughes. Han studerte siden ved Madison College (som i dag heter Colgate University) og ved Brown University, og etter studiene arbeidet han ved "Stevens Institute Academy" i Davenport, hvor han lærte kalkulus, latinsk og japansk i et forsøk på å komme inn på jusstudier. Hughes ble etter dette tatt inn på Columbia Law School i 1882, hvor han studerte frem til han ble uteksaminert i 1884. I 1885 møtte han Antoinette Carter, som var datter av en seniorpartner i advokatselskapet Hughes arbeidet for, og paret giftet seg i 1888. De fikk 3 barn sammen, blant andre Charles Evans Hughes, Jr. og Elizabeth Hughes Gossett. I 1891 forlot Hughes advokatpraksisen til fordel for en professorstilling ved Cornell Law School, men allerede i 1893 gikk han tilbake til sin advokatpraksis i New York. På denne tiden underviste han også ved New York Law School sammen med blant andre Woodrow Wilson. Fra 1905 satt han i ulike undersøkelseskommisjoner for staten New York. Guvernør i New York. Etter å ha stilt som guvernørkandidat for det republikanske partiet i New York i 1906 vant han valget over blant andre mediemagnaten William Randolph Hearst og gikk inn i vervet som guvernør i januar året etter. Hughes var for øvrig også den eneste republikaneren som vant et guvernørvalg dette året. I 1908 ble han tilbudt nominasjonen som visepresident av William Howard Taft, men Hughes avviste dette til fordel for å stille til nyvalg i guvernørembetet. Hughes satt i dette vervet til begynnelsen av oktober 1910 da han ble erstattet av Horace White. Dommer og presidentkandidat. Den 10. oktober 1910 ble Hughes utnevnt til høyesterettsdommer i Supreme Court of the United States av president William Howard Taft. Han satt i dette embetet frem til midten av juni 1916, da han søkte avskjed for å stille motvillig til valg som landets republikanske presidentkandidat i 1916 med Charles W. Fairbanks som republikansk visepresidentkandidat. Til dette valget ble han også støttet av det progressive partiet. Hughes tapte valget til fordel for den sittende presidenten Woodrow Wilson i en sjelden knepen valgkamp, hvor Wilson også hadde regnet med å tape på grunn av en sterk kandidat i Hughes og det gjenforente republikanske partiet. Valgkampen hadde fokus på utenrikspolitikken, og hvor hovedspørsmålet lå i hvem av de kandidatene som kunne holde landet ute av første verdenskrig. I avisoppslagene som kom ut morgenen etter valgnatten stod det at Charles Evans Hughes hadde vunnet valget, men i dagene som fulgte med fintelling viste det seg at Wilson hadde vunnet tvilerne og dermed flertallet. California ble en viktig delstat, som Wilson til slutt vant med kun 3 800 stemmer. Resultatet av valgkampen i 1916 ble også at Hughes på vegne av det republikanske partiet for første gang siden 1892 ikke klarte å få et flertall av stemmene i et presidentvalg. Etter valget forsatte Hughes med privat rettspraksis hos sitt advokatselskap "Hughes, Rounds, Schurman & Dwight" i New York. Utenriksminister og høyesterettsjustitiarius. Charles Evans Hughes som høyesterettsjustitiarius I mars 1921 returnerte Hughes til et offentlig embete da han av den nyvalgte presidenten Warren G. Harding ble utnevnt til landets 54. utenriksminister. Som utenriksminister sammenkalte han til Washingtonkonferensen, som var et grep for å begrense marinebevæpning blant stormaktene. Både Hughes og resten av Harding-administrasjonen var for en internasjonal nedrustning, men det var Hughes som var pådriveren for å få dette til, blant annet med den internasjonale nedrustningskonferansen som USA var vert for i perioden 1921 til 1922. Utenrikspolitisk bidro også Hughes til at USA kom inn i en isolasjonistisk bølge som varte helt til angrepet på Pearl Harbor i 1941. Hughes var også pådriver for en «åpen dør-politikk» mot Kina, og søkte samtidig med å garantere Japans sikkerhet i det vestlige Stillehavet. I september 1922 undertegnet han "Hughes–Peynado-pakten", som endte den amerikanske okkupasjonen av Den dominikanske republikk fra 1916. Ved Hardings død i august 1923 tok visepresident Calvin Coolidge over presidentembetet og ryddet opp i den skandaleberørte Harding-administrasjonen. Hughes fikk likevel fortsette som utenriksminister på grunnlag av sitt arbeid. Han tok likevel avskjed med embetet etter gjenvalget til Coolidge i mars 1925, og ble umiddelbart erstattet av Frank B. Kellogg. Etter sitt arbeid i utenriksdepartementet gikk han tilbake til sin advokatpraksis, som siden ble et av landets mest etterspurte. I perioden fra 1925 til 1930 deltok Hughes i De forente staters høyesterett over 50 ganger. Fra 1928 til 1930 var han medlem av den faste internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag samt dommer for den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie. I slutten av februar 1930 ble Hughes utnevnt til høyesterettsjustitiarius av president Herbert Hoover som erstatter for tidligere president William Howard Taft. I domstolen gikk han blant annet sammen med Louis Dembitz Brandeis, Harlan F. Stone og Benjamin N. Cardozo for å kontrollere at Franklin D. Roosevelts New Deal-lover ikke var i strid med grunnloven. Han motsatte seg blant annet Roosevelt-administrasjonens plan om å utnevne flere dommere enn det var tradisjonelt grunnlag for. Hughes var for øvrig også med på å forstave presidenteden for Franklin D. Roosevelt hele tre ganger, både i 1933, 1937 og i 1941. Etter å ha fungert i embetet i syv år pensjonerte han seg i slutten av juni 1941 og trakk seg tilbake fra offentligheten. Charles Evans Hughes døde av alderdom den 27. august 1948 i Barnstable i Massachusetts i en alder av 86 år. Björneborg landkommune. Björneborg landkommune (svensk: "Björneborgs landskommun", finsk: "Porin maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Björneborg landkommune var en finskspråklig kommune. Björneborg landkommune ble slått sammen med Björneborg by i 1967. Peter Altenberg. Peter Altenberg (født 9. mars 1859 i Wien, død 8. januar 1919 i Wien) var en forfatter og poet fra Wien. Han var nøkkelen til skapelsen av tidligmodernismen i byen. Biografi. Han ble født Richard Engländer 9. mars 1859. Pseudonymet «Altenberg» kom fra en liten by ved Donau. Angivelig valgte han «Peter» til ære for en ung pike som han husket som en ikke gjengjeldt kjærlighet (det hadde vært hennes kallenavn). Selv om han vokste opp i en jødisk middelklassefamilie, Altenberg slutt skilte seg fra sin families opprinnelse ved å avbryte sine studier inne juridikum og medisin. Han omfavner istedet Bohemtilværelsen som et permanent livsstilsvalg. Han dyrket et feminint utseende og feminin håndskrift, bar en kappe, sandaler og en bredbremmet hatt, og foraktet 'macho' maskulinitet. På fin de siècle, da Wien var en stor smeltedigel og senter for moderne kunst og kultur, var Altenberg en svært innflytelsesrik del av den litterære og kunstneriske bevegelsen kjent som Jung Wien eller «Unge Wien». Altenberg var en samtidig av Karl Kraus, Gustav Mahler, Arthur Schnitzler, Gustav Klimt og Adolf Loos, som han hadde et veldig nært forhold til. Han var litt eldre, tidlig i 30-årene, enn de andre. I tillegg til å være poet og produktiv brevskriver, var han en dyktig forfatter, prosa forfatter og essayist. Han ble godt kjent i hele Wien etter utgivelsen av en bok av sin fragmentariske observasjoner av kvinner og barn i dagligdagse gateaktiviteter. Fordi de fleste av hans litterære verker ble skrevet mens han frekventerte ulike Wienerbarer og caféer, blir Altenberg noen ganger referert til som en kabaret- eller kaffehuspoet. Hans favoritt kaffehus var Café Central, som han selv hadde sin post levert til. Altenbergs motstandere (mange av dem var antisemittiske) sa at han var narkoman og en skjørtejeger. Ryktene sa at Altenberg ble også hadde problemer med alkoholisme og psykisk sykdom. Hans beundrere anså ham likevel for å være en svært kreativ person med en stor kjærlighet for det estetiske, for naturen og for unge jenter. Han er spesielt kjent for å ha samlet en stor samling av fotografier og tegninger av unge jenter, og dem som kjente ham godt (som datter til hans forlegger) skrev om hans tilbedelse av unge jenter. Altenburg var aldri en kommersielt vellykket forfatter, men han likte de fleste om ikke alle fordelene ved sin berømmelse i sin levetid. Noen av den aforistiske poesien han skrev på baksiden av postkort og papirbiter ble satt til musikk av komponisten Alban Berg. I 1913 ble Bergs "Fem sanger på prospektkort tekster av Peter Altenberg" ble uroppført i Wien. Stykket førte opprør og forestillingen måtte stanses: en komplett forestilling med arbeidet ble ikke avholdt før 1952. Altenberg, som mange forfattere og kunstnere, manglet stadig på penger, men han var flink til å få venner, dyrking beskyttere, og overbevise andre til å betale for sine måltider, hans champagne, til og med hans husleie, som han ofte betalte sent. Han betalte tilbake sin gjeld med sitt talent, hans vidd og sin sjarme. Mange akademikere anser ham for å ha vært en "bohemenes bohem". De fleste av Altenbergs arbeider er publisert på tysk og bortsett fra antologistykker, er vanskelig å finne. Mye av det har forblitt i universitetsbibliotekene og private samlinger. To utvalg har blitt oversatt til engelsk, "Evocations of Love"(1960) og "Telegrams of the Soul: Selected Prose of Peter Altenberg" (2005). Altenberg, som aldri giftet seg, døde den 8. januar 1919. Han ble 59 år gammel. Han er gravlagt i Wien. The Dirtydogs. The Dirtydogs er en norsk indierockgruppe fra Oslo. Gruppa ble startet i 2001 av Anders Bøe, Chris Jacobs og Marius Pedersen og kommer opprinnelig fra Sandefjord i Vestfold. Daman (by). Daman (portugisisk:, gujarati:) er en by og et kommunestyre i distriktet Daman i det indiske unionsterritoriet Daman og Diu. I 2001 hadde byen nærmere 36 000 innbyggere. Den ligger ved Khambhatbukta, ca. 150 km nord for Mumbai. Daman ligger gjennomsnittlig 5 moh. Daman var en portugisisk koloni fra 1559, og byens områder ble utvidet i 1780. Kolonien bestod av tre atskilte deler, i alt 456 km², da den i 1961 ble okkupert av India. Inntil 1987 ble Daman administrert sammen med Goa og Diu. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Daman en befolkning på 35 743 innbyggere. Av dette tallet utgjorde 53 % menn og 47 % kvinner. Gjennomsnittlig lesekyndighet i byen var 76 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5nbsp;%. Mannlig lesekyndighet var 81 %, mens kvinnelig lesekyndighet var 70 %. 12 % av befolkningen i byen var barn under 6 år. Størsteparten av befolkningen i Daman er faglærte og utdannede tilflyttede arbeidere (fra hele India) som bor i Daman for en periode på rundt 4-5 år. Lokalbefolkningen består for det meste av fiskere kalt "Tandeler" på gujarati. Det meste av befolkningen er en blanding av hinduer, muslimer og kristne, med hinduisme som den dominerende religionen. Det har aldri kommet noen rapporter om bråk eller opprør i dette området, selv ikke da opprøret i Gujarat brøt ut i 2002. Abu Road. Abu Road er en mindre by i distriktet Sirohi i delstaten Rajasthan i vestlige India. Den ligger 27 km sørøst for Mount Abu og togstasjonen i byen ligger på hovedjernbanen mellom Delhi og Ahmedabad. Historie. Abu Road het opprinnelig Kharadi. Rajputana Malwa Railway etablerte jernbanestasjonen her 30. desember 1880, og stasjonen fikk navnet Abu Road. Geografi. Abu Road er den største byen i Sirohi District og byen ligger på 263 moh. Statistikk. Abu Road hadde i 2001 en befolkning på 47 230. Befolkningen består av 53 % menn og 47 % kvinner. 15 % av befolkningen er under 6 år. 68 % av befolkningen kan lese og skrive. Dette er høyere enn det nasjonale gjennomsnittet på 59,5 %. 60 % av mennene er lesekyndige, mens bare 40 % av kvinnene er det. Fengnan. Fengnan (kinesisk: 丰南区; pinyin: "Fēngnán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Tangshan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999, og selve byen Fengnan hadde innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 112, en ringvei som går rundt Beijings byprovins, fører gjennom området. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Fengnan Sverige under Vinter-OL 1984. Sverige under Vinter-OL 1984. Seksti sportsutøvere, femtien menn og ni kvinner, fra Sverige deltok i åtte, aking, alpint, bobsleigh, langrenn, hurtigløp på skøyter, kunstløp, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Sverige kom på femte plass med fire gull- to sølv- og to bronsemedaljer. Ishockeyspilleren Mats Waltin var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Raumo landkommune. Raumo landkommune (svensk: "Raumo landskommun", finsk: "Rauman maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1988. Raumo landkommune var en finskspråklig kommune. Raumo landkommune ble slått sammen med Raumo by i 1993. Omnibuss. Omnibuss (fra latin "omnibus", 'for alle') var opprinnelig en betegnelse på en større, hestetrukket vogn for passasjerbefordring. Også store, lukkede leievogner for for eksempel flyttegods ble kalt omnibusser. De første omnibusser for personbefordring ble satt inn i rutetrafikk i byer tidlig på 1800-tallet. Da jernbanen kom ble enkelte tog kjørt som omnibusser, det vil si at de stoppet på alle stasjoner og holdeplasser, noen steder på signal. Over tid er kortformen "buss" blitt den normale på norsk, men den har samme betydning, et kollektivt transporttilbud, alment tilgjengelig. Historikk. De første omnibussene ble satt i drift i Nantes i Frankrike på begynnelsen av 1800-tallet. De første omnibussene kjørte faste ruter og hadde ikke faste stoppesteder, men tok folk på og satte av på signal. Etter hvert ble vognene større. En stor omnibus kunne ha 20 passasjerplasser i tillegg til kuskesetet og ble da trukket av tre hester. For å holde en slik ominibuss i kontinuerlig trafikk, var det behov for hele 12 hester. Enkelte omnibusser hadde også passasjerplasser på taket. I London var hestetrukne omnibusser i trafikk frem til 1914, da motoriserte busser overtok. Samtidig forsvant etter hvert 50 000 hester som la igjen 1 000 tonn møkk i gatene daglig. Rundt 1908 var de motoriserte omnibussene blitt så pålitelige at de kunne settes i rutetrafikk. De elektriske trolleybussene ble demonstrert i 1909 og ble satt i trafikk i 1911. Sigrid Undset har i brev beskrevet sitt møte med dampdrevne omnibusser på reise til Roma og Paris i 1910, et møte med ny teknlogi som gjorde sterkt inntrykk. I Norge. I Norge har vi hatt busselskap med navn som De Blå Omnibusser, Trondhjems Omnibus Aktieselskap og Drammen Omnibuss, og ordet omnibuss var i vanlig bruk frem til 1930-tallet, mens kortformen buss kom inn i språket vårt på slutten av 1920-tallet. Sør-Korea under Vinter-OL 1984. Sør-Korea under Vinter-OL 1984. Femten sportsutøvere, elleve mann og fire kvinner, fra Sør-Korea deltok i fem sporter, alpint, hurtigløp på skøyter, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Sør-Korea, som deltok for niende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 22. plass på 500 meter skøyter for damer. Beichen. Beichen (kinesisk: 北辰区; pinyin: "Běichén Qū") er et distrikt i byprovinsen Tianjin i Folkerepublikken Kina. Beicheng har et areal på 478,48 km² og ca. 320 000 innbyggere (2004). Samferdsel. Kinas riksvei 112, en ringvei som går rundt Beijings byprovins, fører gjennom området. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Casino Empire. Casino Empire er et dataspill utviklet av Sierra Entertainment i 2002. Hensikten med spillet er å drive et casino etter beste evne, og dermed komme videre til nye og mer utfordrende casinoer. Hvert casino har sin egen historie. Strekkmerker. Strekkmerker (medisinerspråk: striae eller entall stria) er en form for arrdannelse i huden, som kan sees ved at vevet har avvikende, ofte mere rødlig eller lilla farge, kan være nedsenket i forhold til øvrig hudoverflate og ikke blir brunt, men solbrent. Årsaken er at huden er forstrukket. Merkene kan minskes over tid, men ikke forsvinne helt. Merkene er ofte en følge av rask økning av hudoverflaten, assosiert med vekst i puberteten, større vektøkning, vanligst ved graviditet, men også bodybuilding som overgår hudens elastisitet. Hormonelle faktorer antas også å spille en rolle, men der gjenstår mye forskning. Strekkmerker kan forekomme overalt på kroppen, men har hyppigst forekomst over større lagre av underhudsfett. Det vanligste er rundt navlen, bryster (graviditets- eller ammingsstrekk), men også armer, føtter, hofter og bakpartier. Mange opplever strekkmerker som sjenerende. De utgjør ingen kjent helserisiko, og eventuell behandling vil derfor normalt ansees som kosmetisk. Der finnes i dag behandlingsformer, men ingen av disse er 100% sikre med hensyn til resultat. Huaiyin (Huai'an). Huaiyin (kinesisk: 淮阴区; pinyin: "Huáiyīn Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Huai'an i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 264 km² og teller ca. 850 000 innbyggere (2004). Frem til 2001 var Huaiyin navnet på hele det byprefekturet som nå heter Huaiyin. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Ms. Pac-Man. Ms. Pac-Man er et arkadespill fra 1981 som egentlig ble laget av Midway, Namco fikk senere tak i rettighetene til spillet. Spillet har blitt konvertert til mange konsoller, for eksempel Nintendo, Super Nintendo og Xbox Live Arcade. Nådendal landkommune. Nådendal landkommune (svensk: "Nådendals landskommun", finsk: "Naantalin maalaiskunta") er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Nådendal landkommune var en finskspråklig kommune. Nådendal landkommune ble slått sammen med Nådendal by i 1964. Vasai-Virar. Virar, en av fire byer som er blitt sammenslått til Vasai-Virar Vasai-Virar (marathi:) er en by i den indiske delstaten Maharashtra beliggende vest i India. Byen tilhører disktriket Thane. Delstatens myndigheter har besluttet å slå sammen fire tidligere byer med 53 nærliggende byer og samhold, som tilsammen skal utgjøre den kommunale enheten "Vasai-Virar Municipal Corporation". En offentliggjørelse om dette gikk ut den 3. juli 2009. Den sammenlagte innbyggertallet for de enheter som nå er Vasai-Virar gikk opp til ca. 700 000 innbyggere hvis man ser på den siste offisielle folketellingen som ble gjennomført i 2001. Man kommer også til å vurdere å inkludere elleve nye byer som tilsammen skal inneholde cirka 35 000 innbyggere i 2001. Byens myndigheter er planlagt å legges til byen Virar som ligger ca 6 mil nord for Mumbai. De fire byene som inngår i Vasai-Virar (med innbyggertall fra 2001) er: Nalasopara (184 538), Navghar-Manikpur (116 723), Vasai (49 337) og Virar (118 928). Deretter inngår flere mindre byer og noen urbane områder som, som Gokhivare (20 075), Kopharad (5 276), Sandor (8 336) og Waliv (15 388). Vasai var under kolonitiden under portugisisk regime og het da Baçaimm, men er også blitt kalt Bassein. Mange protester har blitt gjort over stiftelsen av byen, da mange i de berørte byene frykter at de kommer til å påvirkes negativt av den økende urbaniseringen i området som er forventet av sammelslåingen. De fleste av byene motsatte seg til ansluttningen til Vasai-Virar ved et møte den 21. september 2006, men sammenslåingen har blitt gjennomført tross dette. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1984. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1984. Femti sportsutøvere, trettiåtte menn og tolv kvinner, fra Tsjekkoslovakia deltok i åtte sporter, aking, alpint, kunstløp, ishockey, langrenn, skihopping, kombinert og skiskyting under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Tsjekkoslovakia kom på tolvte plass med to sølv- og fire bronsemedaljer. Ishockeyspilleren Jiří Králík var Tsjekkoslovakias flaggbærer under åpningsseremonien. Jokke med Tourettes. Jokke med Tourettes var et norsk band, dannet i 1997. Bandet, med Joachim Nielsen i front, var en videreføring av bandet Jokke & Valentinerne som formelt ble oppløst i 1994. Petter Pogo er ved siden av Jokke den eneste som har spilt i begge band. Jokke med Tourettes gav ut to studioalbum: "Trygge Oslo" (1997) og "Billig lykke" (1999). Da Jokke døde i 2000 var bandet i gang med innspillingen av sitt tredje album. Fire låter fra dette albumet er med på samleplaten "Prisen for popen" fra 2002. Flere av medlemmene fra The Tourettes, Petter Pogo, Petter Baarli og Runar «Kula» Johannessen, har vært faste medlemmer i tributebandet Valentourettes siden 2003. Bandet turnerer med låter fra hele Jokkes karriere, og har hatt ulike vokalister. Hubli-Dharwad. Tvillingbyene Hubli-Dharwad ligger ca 430 km fra Bangalore, hovedstaden i delstaten Karnataka. Dharwad er det administrative sentrum i distriktet Dharwad, mens byen Hubli som ligger ca 22 km unna er det kommersielle sentrum. Sammen danner de en tvillingby som regnes som distriktshovedstaden i Dharwad District. Transport. Hubli har bra transportmuligheter både på vei, bane og i luften. Byen ligger sentralt og har gode tilknytniger til både Bangalore og Mumbai osv. Det går flere ekspress- og passasjertog mellom Hubli og Bangalore hver dag. Hubli er en viktig jernbanesentral, og har derfor daglig avganger til Bangalore, Mumbai, Pune, Delhi, Hyderabad, Ahmedabad, Vijayawada, Mysore og ukentlig avgang til Chennai, Howrah og Thiruvanantapuram. Kingfisher Airlines flyr daglig til Bangalore og Mumbai. Hubli Airport vil snart kunne ta i mot fly om natten, og da forventer man at trafikken vil øke. Ungarn under Vinter-OL 1984. Ungarn under Vinter-OL 1984. Ni sportsutøvere, sju menn og to kvinner, fra Ungarn deltok i fire sporter, alpint, kunstløp, hurtigløp på skøyter og skiskyting under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Ungarn vant ikke noen medalje, beste plassering var en fjortende plass i langrenn 4 x 10 km stafett. Skiskytteren Mayer Gábor var Ungarns flaggbærer under åpningsseremonien. Tyrkia under Vinter-OL 1984. Tyrkia under Vinter-OL 1984. Sju sportsutøvere, alle menn, fra Tyrkia deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Tyrkia, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 27. plass i slalåm for menn. Nystad landkommune. Nystad landkommune (svensk: "Nystads landskommun", finsk: "Uudenkaupungin maalaiskunta") er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Nystad landkommune var en finskspråklig kommune. Nystad landkommune ble slått sammen med Nystad by i 1969. Pipavav. Pipavav er en mindre kystlandsby i delstaten Gujarat i vestlige India. Den ligger 130 km vest fra Bhavnagar, og 89 km øst for Diu. Pipavav er en havneby. Port Pipavav, Indias første private havn er en større havn som handterer container- og bulkskip. I tillegg fungerer havnen også som offshorebase for den økende oljeaktiviteten i området. Port Pipavav handterte 200 000 TEU med containerlast i 2008. Havnen ble åpnet i 1996. Nærmeste by er Rajula, 22 km unna. USA under Vinter-OL 1984. USA under Vinter-OL 1984. 107 sportsutøvere, syttisju menn og tretti kvinner, fra USA deltok i ti sporter under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, hurtigløp på skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. USA ble tredje beste nasjon med fire gull- og fire sølvmedaljer. Akeren Frank Masley var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. Hyvinge landkommune. Hyvinge landkommune (svensk: "Hyvinge landskommun", finsk: "Hyvinkään maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Hyvinge landkommune var en finskspråklig kommune. Hyvinge landkommune ble slått sammen med Hyvinge by i 1969. Nathan Eccleston. Nathan Eccleston (født 30. desember 1990 i Manchester) er en engelsk fotballspiller og spiss på Blackpool FC på utlån fra Liverpool FC. Han kom fra Bury FC da han var 15 år gammel. Liverpool. I 2009/2010-sesongen spilte Eccleston for Liverpools reservelag, etter at han hadde spilt fast på U18-laget året før. Den 27. august, i sin første seriekamp for reservelaget, scoret han to mål da laget tapte 3-2 borte mot Blackburn Rovers. 6. september 2009 ble Eccleston kalt inn som del av Champions league-laget til gruppespillet i konkurransen. Førstelagsdebut kom den 28. oktober 2009 i Carling Cup-kampen mot Arsenal, da han kom innpå som innbytter for Philipp Degen sent i kampen. Han debuterte i ligaen kun få dager senere, også som innbytter, da han kom inn mot Fulham. Diu. Diu er en by i Diu distrikt i unionsterritoriet Daman og Diu i India. Byen er berømt for det viktige slaget som stod her i 1509, mellom Portugal og en alliert styrke bestående av Tyrkia, Egypt, styrker fra Venezia, Ragusa (nå kjent som Dubrovnik), samt sultanen av Gujarat. Diu er en øy som ligger på sørkysten av Kathiawar-halvøyen. Øyen har 21 576 innbyggere (2001), og øyens areal er 40 km². Selve landsbyen Diu ligger på østsiden av øyen, og den er kjent for et fort, og en gammel portugisiske katedral. Landsbyen Ghogla som ligger på fastlandsiden av øyens østside er også en del av unionsterritoriet. Øyen var under portugisisk styre frem til den ble okkupert av den indiske hæren 19. desember 1961. Demografi. Diu hadde 21 576 innbyggere i 2001. Av disse er 46 % menn, og 54 % kvinner. Andel av befolkningen som kan lese og skrive er på hele 75 %, dette er mye høyere enn det nasjonale gjennomsnittet på 59,5 %. 13 % av befolkningen er under 6 år. Moradabad. Moradabad eller Muradabad (hindi:, urdu:) er en by og kommune i distriktet med samme navn i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Den ble grunnlagt i år 1625 av Rustam Khan, guvernøren av Katehr. Den mogulske prinsen Murad Baksh var navnegiveren, og gav byen navnet Moradabad. Byen er administrasjonssentrum i Moradabad distrikt. Ifølge den indiske regjeringen er Moradabad distrikt en av flere distriktet hvor det er muslimsk majoritet. Dette ble sagt på grunnlag av tall fra 2001-folketellingen, sosioøkonomiske indikatorer og grunnleggende fasilitetsindikatorer. Byen har en moské fra 1600-tallet. Moradabad ligger 167 km øst for Indias hovedstad, New Delhi, på bredden av elven Ram Ganga (en sideelv til Ganges). Den ligger gjennomsnittlig 185 moh. Byen er et samferdsels- og handelssenter. NH 24 (National Highway 24) går gjennom byen. Denne hovedveien går mellom New Delhi og Lucknow. Moradabad er kjent for sin storartede eksport av messingprodukter til Nord-Amerika, Europa og resten av verden. Av den grunn blir byen ofte kalt "Messingbyen" eller "Peetal Nagri" (på det lokale språket). I tillegg tjener Moradabad godt på fremstilling av bomullsvarer, tepper, glassvarer, kniver og klokker. Byen utmerker seg ved å være den største eksportøren av husflid i landet. Den har nå nærmere en million innbyggere, som tilhører forskjellige etnisiteter og trosretninger. Fra 1740 til 1773 var det rohillafolk (et pashtunfolk) som hadde herredømme over byen. I tiden fra 1801 frem til Indias uavhengighet i 1947 var Moradabad under britisk styre. Vest-Tyskland under Vinter-OL 1984. Vest-Tyskland under Vinter-OL 1984. Åttifire sportsutøvere fra Vest-Tyskland, sekstini menn og femten kvinner, deltok i ti sporter under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. Det var femte gang som Vest-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et vinter-OL, første gang var under 1968 i Grenoble. Vest-Tyskland kom på åttende plass med to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Skøyteløperen Monika Pflug var Vest-Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Café Landtmann. Café Landtmann sett fra Burgteateret Café Landtmann er en café og restaurant i Wien. Den ble etablert i 1873, og er et av de fremste eksemplene på klassiske wienerske caféer. Caféen har siden etableringen vært et viktig møtested for byens intellektuelle, og var stamstedet til blant andre Sigmund Freud, Gustav Mahler og Josef Breuer. Under frigjøringen av Wien mot slutten av andre verdenskrig, tok russiske soldater seg inn i caféen og skjøt i stykker interiøret, men den ble gjenåpnet etter en renovasjon. Kanskje på grunn av beliggenheten i nærheten av det østerrikske parlamentet, er caféen idag et populært møtested for politikere, journalister og forretningsfolk. Østerrike under Vinter-OL 1984. Østerrike under Vinter-OL 1984. Sektifem sportsutøvere, femtiåtte menn og sju kvinner, fra Østerrike deltok i ni sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping, ishockey, hurtigløp på skøyter og skiskyting under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Østerrike kom på syttende plass med en bronsemedalje. Alpinisten Franz Klammer var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Kota (Rajasthan). Kota (hindi:, tidligere kalt "Kotah") er en by i nordlige India i delstaten Rajasthan. Byen ligger på bredden av elven Chambal. Byen er handelssenteret i området. Byen er kjent for den karakteristiske malingsstilen som kommer herfra, samt for å ha gode utdanninginstitusjoner. Klima. Klimaet i denne byen er tropisk. Mens temperaturen om sommeren kan bli svært høy (snitttemperatur på dagtid -godt over 42 grader) -er vintrene på sin side milde. Sommersesongen i Kota varer fra april til oktober. Gjennomsnittlig årlig nedbør er 885,6 mm. Mesteparten av nedbøren kommer i monsuntiden som varer fra siste uke i juni til medio september. Kota er den femte største byen i Rajasthan. Byen regnes for å være industri-og utdanningshovedstaden i delstaten. Thomas Cook. Thomas Cook (født 22. november 1808, død 18. juli 1892) var grunnleggeren av verdens første reisebyrå. Cook var med i avholdsbevegelsen som ung, og i den forbindelse organiserte han rimelige «selskapsreiser» for medlemmene. Den første var en togreise 5. juli 1841 fra Leicester til Loughborough, der 500 britiske avholdsfolk deltok. Han grunnla deretter reisebyråret Thomas Cook and Son. I 1872 organiserte han den første selskapsreisen jorden rundt, som varte i 222 dager, og tidlig på 1870-tallet lanserte han også de første reisesjekkene og internasjonale rundreisebilletter. Særlig Cooks reiser til Orienten var populære, og inkluderte alt fra tolk og transportmiddel til telt. Reisebyrået arrangerte til og med pilgrimsreiser til Mekka. Cooks reisebyrå forble i familiens eie frem til 1928. Sangli. Sangli (Marathi: सांगली) er en by i den indiske delstaten Maharashtra. Den har innbyggere og ligger ved bredden av elva Krishna om lag 400 km sørøst for Mumbai, 544 meter over havet. Byen er administrasjonssete for Sangli distrikt som hadde en befolkning på innbyggere i 2001. Byen har etter hvert vokst sammen med Miraj til å bli det største urbane området i søndre del av Maharashtra og tvillingbyene er kjent for å ha gode skoler og sykehus. Historie. Sangli var en av de indiske vasallstatene i britisk India. På 1600-tallet, i Shivajis tid, ble området erobret fra mogulriket og var deretter en del av Marathariket til britenes erobring. Det er imidlertid lite man hører om byen før 1801. Hundre år senere hadde den bare innbyggere. Byen sluttet seg til Unionen India i 1948. Næringsliv. Sangli har Asias største marked for gurkemeie. Byen ligger i Maharashtras «Sugar Belt». Distriktet har mer enn 30 sukkerfabrikker, noe som gjør byen til en betydelig sukkerprodusent i India. Ellers dyrkes det mye frukt i området, og nylig har man etablert vinproduksjon. Byen har også en IT-park hvor bedrifter som Infosys, Patni, CapGemini og Cognizan har etablert seg. Da det er gode forhold for vindkraft i området, har man de siste årene bygget ut vindkraft i betydelig grad. I tvillingbyene Sangli og Miraj er det mer enn 800 sykehus hvor man tar imot pasienter fra hele delstaten og delvis også fra nordre del av nabodelstaten Karnathaka. Endatil fra Midtøsten kommer det pasienter. Noen av de største sykehusene er det gamle Mission Hospital, Wanless Hospital, Siddhivinayak Cancer Hospital, Kripamayee Institute of Mental Science og Civil Hospital. Tonje A. Bråthen. Tonje A. Bråthen (født 31. desember 1970 i Drammen) er utdannet gullsmed med spesialisering i filigransteknikk. Bråthen har drevet eget verksted siden 1995, alene eller i samarbeid med andre. Hun har tidligere arbeidet mest med bevaring og videreutvikling av tradisjoner – spesielt i forbindelse med draktsølv i Gudbrandsdalen under sitt opphold på Lillehammer 1996-2000. Hun designer og produserer nå kunsthåndverk med hovedvekt på filigransteknikken, og er medlem av Norske Kunsthåndverkere (NK). Kinesisk Taipei. Kinesisk Taipei er det offisielle navnet Taiwans idrettsutøvere konkurrerer for under de olympiske leker. Taiwans offisielle navn er Republikken Kina. Både Folkerepublikken Kina og Republikken Kina gjør krav på å representere hele Kina. I tillegg mener regimet i Beijing at hele øya Taiwan tilhører Kina. Denne konflikten har pågått helt siden den kinesiske borgerkrig på 1940-tallet. Taipei er Taiwans hovedstad. For at denne politiske konflikten ikke skal hindre sportsutøvere fra Taiwan fra å delta i fredelige sportsevenement, konkurrerer de under det geografiske og politisk nøytrale navnet "Kinesisk Taipei". Pål Morten Borgli. Pål Morten Borgli (født 3. desember 1967 i Sandnes) er en norsk politiker som er med i Fremskrittspartiet, og er fra 2011 varaordfører i Sandnes for andre gang. Borgli er oppvokst i Sandnes og jobber nå som Varaordfører i Sandnes. Han har permisjon fra sin stilling som Salgsingeniør i Securalift, en del av Seabrokers-gruppen. Borgli startet sin politiske karriere i Sandnes bystyre i 1995 og har etter det vært Varaordfører (2003–2007) og gruppeleder for Sandnes Fremskrittsparti (2007–2011) sin bystyregruppe. Han vært på Stortinget som vararepresentant for Rogaland Fremskrittsparti etter valget 2009. Etter valget i 2011 ble utfallet av forhandlingene at Stanley Wirak (AP) ble Ordfører i Sandnes, med støtte fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Pensjonistpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Borgli ble Varaordfører, og ble konstituert 25. oktober 2011 under bystyremøtet sammen med Ordfører Wirak. Under Borglis ledelse har Fremskrittspartiet vokst seg store i Sandnes, og er etter valget i 2011 en av de største FrP-byene i Norge blant storbyene. Han ble medlem av Fremskrittspartiets sentralstyre etter skandalen rundt Bård Hoksrud, som medførte at Hoksrud trakk seg. Borgli rykket da inn som fast medlem av sentralstyret. Svenneprøvemedalje. Svenneprøvemedalje kan deles ut ved tildeling av svennebrev, til kandidater som har utmerket seg spesielt. Catherine Ashton. Catherine Margaret Ashton (født 20. mars 1956 i Upholland i Lancashire i Storbritannia) er en britisk politiker og medlem av Europakommisjonen siden 2008. Den 19. november 2009 ble hun som den første utpekt å bli Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk (HR) som etterfølger til Peter Mandelson, en stilling som bl.a. innebærer en posisjon som visepresident i Europakommisjonen. Dette er en delt rolle som ble til etter at Lisboatraktaten trådte i kraft i 2009. Politisk karriere. Ashton ble adlet til "Baroness Ashton of Upholland" i 1999. Hun er medlem av Labour Party og har tjenestegjort som parlamentarisk understatssekretær ("Parliamentary Under-Secretary of State") i utdannelsesdepartementet fra 2001 og i justitiedepartementet 2004-2007. Hun ble i 2006 medlem i Privy Council, er medlem av House of Lords og var 2007-2008 "Leader of the House of Lords" og "Lord President of the Council" og inngikk dermed i Gordon Browns regjering. Hun etterfulgte Peter Mandelson som kommisjonær i samband med hans utnevnelse til næringsminister i Browns regjering. The Blueprint 3. "The Blueprint 3" er Jay-Zs ellevte studioalbum, og ble utgitt den 8. september 2009. Dette er det tredje albumet i den såkalte «Blueprint-serien» som Jay-Z står bak. Mexico under Vinter-OL 1984. Mexico under Vinter-OL 1984. Én mannlig sportsutøver fra Mexico deltok i én sport, alpint, under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Mexico, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 26. plass i slalåm. Monaco under Vinter-OL 1984. Monaco under Vinter-OL 1984. Én mannlig sportsutøver fra Monaco deltok i en sport, alpint, under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Monaco, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 47. plass i utfor for menn. Tavastehus landkommune. Tavastehus landkommune (svensk: "Tavastehus landskommun", finsk: "Hämeenlinnan maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1938. Tavastehus landkommune var en finskspråklig kommune. I 1948 ble Tavastehus landkommune delt mellom Tavastehus by og kommunene Renko og Vånå. Etter kommunesammenslåingen for Vånå i 1967 og Renko i 2009 ligger områdene i tidligere Tavastehus landkommune nå i Tavastehus by. Feltidrettsmerket. Feltidrettsmerket er et norsk militært ferdighetsmerke. Det stilles krav til soldatens ferdigheter på blant annet 3000 meter, 60 meter, push-ups, hang-ups og sit-ups. Merket tas og deles ut først og fremst på rekruttskolen. Andorra under Vinter-OL 1988. Andorra under Vinter-OL 1988. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Andorra deltok i alpint under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Andorra, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 23. plass i damenes slalåm. Medaljer. Vinter-OL 1988 Secret Story. "Secret Story" er et studioalbum utgitt i 1992 av jazzgitaristen Pat Metheny. Musikken er nesten utelukkende komponert av Pat Metheny selv. Albumet har blitt en av hans største suksesser og er solgt i over 500 000 eksemplarer. Albumet ble gitt ut i oppgradert versjon i 2007, hetende "Secret Story: Deluxe Edition". Det er 14 sanger på orginalalbumet, forøvrig uten tekstet vokal overhode, og tilleggsutgivelsen inneholder fem bonuslåter. Pat Metheny har her samarbeidet med blant annet "Pinpeat Orchestra of the Royal Ballet", London Symphony Orchestra, "Choir of the Cambodian Royal Palace" samt pianisten Lyle Mays og andre fra hans kjente gruppe "Pat Metheny Group". Et stort bidrag til komposisjonens helhet og innspilling var Jeremy Lubbock, dirigent for London Symphony Orchestra. Det ble også utgitt en DVD i 2001, i forbindelse med albumet, kalt "Pat Metheny: Secret Story - Live in New Brunswick, NJ". Filmen er et opptak fra en konsert i New Jersey, USA. Sangene er drømmende, og enkelte mener det er en kjærlighetsfortelling der platen hinter oppdagelsen av kjærlighet og mister den tragisk. Albumet viser i stor grad et enormt spekter av lyder ved å benytte alt fra strykere til barnekor til synth og det har inspirasjon fra både kambodsjansk, brasiliansk og argentinsk musikk. Bonusspor. Med Methenys remastrede(oppgradert) versjon av albumet la han også til fem bonuslåter. Priser og nominasjoner. Secret Story ble en kjempesuksess for Metheny og han vant en rekke priser for albumet. Aemilian. Marcus Aemilius Aemilianus (ca. 207 – 253) var romersk keiser i omkring tre måneder i år 253. Han ble utsett til keiser av sine tropper i Mesia, men ble etterpå overmannet av Valerianus. Han ble myrdet av noen av sine egne soldater. Quintillus. Marcus Aurelius Claudius Quintillus (d. 270) var broren til Claudius II og etterfulgte ham. Han var keiser i 17 eller 117 dager ifølge motstridende kilder. Florian. Marcus Annius Florianus Pius var romersk keiser en kort tid i 276. Han ble utsett til keiser av armeen etter forgjengerens død, men ble selv myrdet etter å ha vært keiser i 88 dager. Probus. Marcus Aurelius Probus var romersk keiser i årene fra 276 til 282. Han var født i Pannonia. Han kjempet mot forgjengeren Florian, som ble myrdet av noen av sine egne. Han måtte selv i sin regjeringstid hanskes med mange problemer i riket. Til sist ble han myrdet. Carinus. Marcus Aurelius Carinus var keiser i Romerriket 283-285. Han ble utpekt til keiser av sin far Carus sammen med sin bror Numerianus. Broren døde i 284. Carinus kjempet i slaget ved elven Margus. Han seiret i slaget, men ble så myrdet av en av sine egne offiserer. Ulhasnagar. Ulhasnagar (Marathi:, Sindhi:) er en by i Thanedistriktet i delstaten Maharashta i India. Byen ligger ca. 60 km nord for Mumbai og er del av storbyområdet Mumbai. Historie. Før andre verdenskrig lå området som i dag er Ulhasnagar øde. Under krigen bygget hæren en militærleir her. Under delingen av Britisk India ble militærleiren brukt som flykningleir for over 100 000 Sindhi-hinduer som hadde flyktet fra det nyetablerte Pakistan. Ulhasnagar er i dag den største enklaven av Sindhi i India. Litteraturåret 1946. Litteraturåret 1946 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1946. Wulfstan II av Worcester. Byggingen av Worcesterkatedralen var blant de byggverk som Wulfstan fikk satt i gang. Wulfstan II av Worcester (ca 1009 – 20. januar 1095), også kjent som "Wolstan", "Wulstan" og "Ulfstan", biskop av Worcester og anerkjent som en helgen. Han var den eneste angelsaksiske biskop som beholdt sin posisjon under Vilhelm Erobreren etter den normanniske erobringen av England. Benevnelse. At han nevnes som Wulfstan II er for å indikere at han er den andre biskop av Worcester som het Wulfstan. Dette forhindrer dog ikke forvirring ettersom den første biskop også ble benevnt som Wulfstan II for å indikere at han var den andre erkebiskop av York som ble kalt for Wulfstan. Ytterligere et lag av forvirring er at Wulfstan II, erkebiskop av York, var onkel på morsiden av Wulfstan II, biskop av Worcester. Hans liv. Wulfstan ble født en gang rundt 1008/1009 ved Long Itchington i det engelske grevskapet Warwickshire. Hans familie mistet deres eiendommer og land på den tiden da kong Knut den mektige ble konge av England. Han ble antagelig navngitt etter sin onkel, Wulfstan II, erkebiskop av York. Ved sin onkels innflytelse begynte han sine studier ved klostrene i Evesham og Peterborough før han ble en klerk ved Worcester. I løpet av denne tiden merket hans overordnede hans omdømme for dedikasjon og ærbarhet, og ba ham om å gå inn i presteskapet. Wulfstan ble ordinert kort tid etter, i 1038, og ble deretter medlem av et benediktinerkloster i Worcester. Wulfstan tjente som kasserer og prior ved Worcester. Da Ealdred, biskop av Worcester foruten også erkebiskop av York, ble krev av pave Nikolas II til å si fra seg Worcester besluttet Ealdred å få Wulfstan fremmet som biskop av Worcester. Samtidig fortsatte Ealdred å holde et antall gods i bispedømme. Wulfstan ble innviet som biskop av Worcester den 8. september 1062, Wulfstan var fortrolig med Harald Godwinson, som hadde bidratt til å sikre ham bispedømme. Som en sosial reformator slet Wulfstan med å bygge en bro over gapet mellom de gamle og de nye regimene, og for å avhjelpe de fattiges lidelser. Etter den normanniske erobringen av England ble Wulfstan den eneste biskop som fikk beholde sin posisjon av den nye kongen, Vilhelm Erobreren. Denne hadde merket seg at biskopen geistlige omsorg for sitt bispedømme var Wulfstans fremste interesse, ikke politisk. I 1072 signerte Wulfstan forliket i forliket i Winchester. I 1075 slo Wulfstan og hæren i Worcestershire ned jarlenes opprør, da Ralph de Guader, jarl av Norfolk, Roger de Breteuil, 2. jarl av Hereford og angelsaksiske Waltheof, jarl av Northumbria, gjorde opprør mot Vilhelm Erobreren. Wulfstan grunnla klosteret Great Malvern Priory, og påtok seg store bygningverk, blant annet Worcesterkatedralen, Herefordkatedralen, klosteret Tewkesbury Abbey, og mange andre kirker i Worcester, Hereford og Gloucester. Etter den normanniske erobringen hevdet han at Oswaldslow, et «trefoldig hundred» som ble administrert av biskopene i Worcester, sto utenfor den lokale sheriffens myndighet. Denne retten til å ekskludere sheriffen var nedtegnet i "Dommedagsboken" i 1086. Wulfstan administrerte også Lichfield bispedømme da det sto ledig i tiden 1071–1072. Som biskop støttet han ofte erkebiskopene av York med innvielser ettersom de hadde noen få underbiskoper. I 1073 hjalp han Thomas av Bayeux, den daværende erkebiskopen York, med innvie Radulf Novell som biskop av Orknøyene og i 1081 hjalp han også til med innstifte William de St-Calais som biskop av Durham. Han var ansvarlig for dokumentsamlingen til anglo-norrøne munken og skribenten Hemming. Wulfstan var nær venn av Robert Losinga, biskop av Hereford, som var en velkjent matematiker og astronom. Wulfstan døde den 20. januar 1095 etter en langvarig sykdom. Etter hans død ble et alter dedikert til ham i Great Malvern Priory. Det sto ved siden av de for Cantilupe av Hereford og Edvard Bekjenneren. Kort tid etter Wulfstans død ble en hagiografi eller helgenbiografi skrevet om på angelsaksisk av hans tidligere kansler Colman. Den ble oversatt til latin av middelalderkrønikeren og historikeren William av Malmesbury. Wulfstan ble helgenerklært den 14. mai 1203 av pave Innocent III. En av de mirakler som ble tilskrevet Wulfstan var konserveringen av kong Harald Godwinsons datter. Påsken 1158 besøkte Henrik II og hans hustru Eleanora av Aquitaine Worcesterkatedralen og la deres kroner på helligdommen til Wulfstan og la ed på at de aldri ville bære dem igjen. I filmen. I "Conquest" (1966), BBCs TV-drama i to deler, ble Wulfstan portrettert av skuespilleren Michael Rose. Dag Erik Leversby. Dag Erik Leversby (født 1952 i Oslo) er en norsk billedkunstner. Leversby er utdannet ved Statens Kunstakademi, Oslo (1982–86) og debuterte på Statens Høstutstilling i 1983. Han har bodd og arbeidet flere år i New York, og deltatt på utstillinger i inn- og utland. Hans verk er innkjøpt av blant annet Museet for samtidskunst, Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Norsk kulturråd, Utenriksdepartementet og H.M. Dronning Sonja. Argentina under Vinter-OL 1988. Argentina under Vinter-OL 1988. Femten utøvere, ti menn og fem kvinner, fra Argentina deltok i fire øvelser, aking, alpint, langrenn og skiskyting, under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Argentina, som deltok for ellevte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 20. plass i kvinnenes slalåm. Medaljer. Vinter-OL 1988 Det hvite tårnet. Det hvite tårnet sett fra sørvest som viser den opprinnelige inngangen, skjønt endret på innsiden, i første etasje. Det hvite tårnet sett fra sørvestlige hjørnet. Det hvite tårnet (engelsk "The White Tower") er det sentrale tårnet i Londons festning Tower of London. Bakgrunn. Byggingen av det sentrale borgtårnet ble begynt i 1078 på ordre av Vilhelm Erobreren. Det skulle bli reist på innsiden av Londons bymurer i sørøstvinkelen vendt mot elven Thames. Dette var like mye for å beskytte normannerne mot byborgerne som byborgerne av London mot angrep utenfra. Vilhelm krevde at tårnet skulle bli bygd av stein fra Caen, såkalt "caenstein" eller "Pierre de Caen", en lys kremgulstein som han hadde fått spesielt importert fra Frankrike. Han utpekte Gundulf, biskop av Rochester, som arkitekt. Tårnet ble ferdiggjort en gang rundt 1087 av Vilhelms sønner og etterfølgere, Vilhelm Rufus og Henrik I av England. På 1100-tallet beskyttet Rikard Løvehjerte Det hvite tårnet med en borgmur og fikk gravd en vollgrav rundt som ble fylt med vann fra elven ved. Denne borggraven var ikke vellykket før Henrik III på 1200-tallet fikk benyttet en nederlandsk byggeteknikk for vollgraver. Henrik III fikk dessuten ommøblere kapellet og fikk eksteriøret hvitvasket i 1240, noe som ga tårnet sitt beskrivende navn. Konstruksjon. Det hvite tårnet er en massiv konstruksjon. Det er 27,4 meter høyt og 35,9 meter ganger 32,6 meter på tvers. Murene varierer fra rundt 4,5 meter i tykkelse ved fundamentet til bortimot 3,4 meter i de øvre delene. Over brystvernet stiger fire mindre tårn; tre av dem er firkantet, men det ene i nordøst er rundt. Dette runde tårnet inneholdt det første kongelige observatoriet. De fire værhanene på tårnene er datert til 1669. Ved den sørøstlige hjørnet er det et halvsirkelformet utstikk som huser "St. Johannes' kapell", kapellet for sankt Johannes Døperen. Dens murer er i dag hjem for framvisningen av de kongelige våpen, inkludert de originale rustninger som ble båret av kong Henrik VIII og Karl I foruten en rekonstruert framvisning av en stor våpensamling som tidligere var huset i Grand Storehouse. Utstillingen som kalles for De spanske våpen ("Spanish Armoury") inneholder Tower of Londons historiske torturinstrumenter, blant annet den beryktede «blokken og øksen». Historiske hendelser. Ranulf Flambard, biskop av Durham, er den første dokumenterte fangen som satt Tower of London. Han ble fengslet i Det hvite tårnet etter ordre fra kong Henrik I i 1100. Biskopen greide å rømme i 1101 og flyktet til Normandie. Han benyttet et reip som var blitt smuglet inn til ham i en vinmugge. Gruffydd ap Llywelyn Fawr, den illegitime sønnen av den walisiske herskeren Llywelyn den store, døde da han forsøkte å rømme fra Det hvite tårnet i 1233. Etter sigende skal han å ha forsøkt å bruke et improvisert reip laget av lakener og klær for å fire seg ned fra sitt vindu, men at han var for tung for tauet, og han ble drept av fallet. Han lik ble oppdaget av vaktene, Yeoman Warders, den neste morgen. Fallet hadde vært på rundt 27 meter. Vinduet som han forsøkte å rømme fra er på sørsiden av Det hvite tårnet i øverste etasje. Det ble murt igjen etter fluktforsøket og kan fortsatt bli sett i dag. Et kongelig råd okkuperte den midterste etasjen. I dette rådet ble Rikard II i 1399 tvunget til signere fra seg tronen til Henrik IV og i 1483 dømte Rikard III William Hastings, 1. baron Hastings, til døden. Det var mistanker om at prinsene i tårnet ble myrdet i Det hvite tårnet framfor i det legendariske Bloody Tower, men som det meste som angår denne beryktede hendelsen er bevisene uklare. Det er aldri blitt slått fast med sikkerhet om de to likrestene som ble funnet under en trappeoppgang faktisk var de to prinsene. I 1974 inntraff det en bombeeksplosjon i Det hvite tårnets morterrom. I eksplosjonen ble en person ble drept og 41 skadet da dette utstillingsrommet var fylt med turister da det skjedde. Ingen har tatt på seg ansvaret for eksplosjonen, skjønt politiets etterforskning har gitt mistanker om at IRA sto bak. Rytmisk Musikkonservatorium. Rytmisk Musikkonservatorium (uformelt Rytmekons eller RMC) er en dansk utdanningsinstitusjon for rytmisk samtidsmusikk under Kulturministeriet. Konservatoriet har 200 studenter og 30 undervisere og holder til i København. Konservatoriet ble opprettet i 1986 og holdt opprinnelig til på Frederiksberg, men har siden 1996 vært plassert på den tidligere Marinestasjon Københavns område sammen med Statens Teaterskole, Den Danske Filmskole og Kunstakademiets Arkitektskole. RMC utdanner musikere og musikklærere på høyeste nivå og er det eneste utelukkende rytmiske konservatorium i Danmark. Heierstuveien (Oslo). Heierstuveien (1-27, 2-42) er en vei i Oslo som ligger i bydel Nordre Aker. Veien ligger i utkanten av boligstrøket Korsvoll. Heierstuveien er ca. 285 meter lang, og går fra Tåsenveien til Carl Kjeldsens vei. Belgia under Vinter-OL 1988. Belgia under Vinter-OL 1988. Én kvinnelig sportsutøver fra Belgia deltok i kunstløp under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Belgia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en 17. plass i damenes kunstløp. Stor husedderkopp. Stor husedderkopp ("Tegenaria atrica") er en edderkopp som tilhører familien traktedderkopper. Kropplengden er 10–18 mm, og fra forben- til bakbensspiss kan den måle 8–10 cm. Edderkoppen finnes i hovedsak i Europa, men har også etablert seg i Nord-amerika. Edderkoppen er giftig, men ikke farlig for mennesker. Den er nært beslektet med den noe mindre husedderkoppen. Utseende. Hunnens kropp er 11–18 mm lang, mens hannens kropp er 10–14 mm og noe smalere enn hunnens. Fra forbeinsspiss til bakbeinsspiss kan den måle 8–10 cm. Edderkoppene er matt brune og bakkroppen har et karakteristisk mønster som veksler mellom vinkelformede lysebrune og nesten svarte flekker på hver side av midtlinjen. Den har bruaktige og ensfargede ben. Australia under Vinter-OL 1988. Australia under Vinter-OL 1988. Nitten sportsutøvere, sytten menn og to kvinner, fra Australia deltok i seks sporter alpint, bobsleigh, hurtigløp på skøyter, langrenn, kunstløp og skiskyting under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Australia, som deltok for ellevte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en tiendeplass på 5000 meter skøyter for menn. Bolivia under Vinter-OL 1988. Bolivia under Vinter-OL 1988. Seks mannlige sportsutøvere fra Bolivia deltok i én sport, alpint under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Bolivia, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 38. plass i slalåm for menn. Bulgaria under Vinter-OL 1988. Bulgaria under Vinter-OL 1988. Tjueseks sportsutøvere, tjuefire menn og to kvinner, fra Bulgaria deltok i sju sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Bulgaria, som deltok for tolvte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medalje. Beste plassering var en åttendeplass i skiskyting 4 x 7,5 km for menn. Brandal. Brandal er et tettsted i Hareid kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på vestsiden av Sulafjorden og på østsiden av øya Hareidlandet omtrent fire kilometer nord for Hareid sentrum. Helsem. Helsem er et tettsted i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent fire kilometer sør for Stranda sentrum. Vittorio Gassman. Vittorio Gassman (født 1. september 1922 – død 29. juni 2000) var en italiensk teater-og filmskuespiller og regissør. Han regnes som en av de største italienske skuespillerne gjennom tidene og blir populært kalt Il Mattatore. Han ble tildelt prisen Fyrsten av Asturias' pris for kunst i 1997. Han blir ofte husket som et svært profesjonelt og allsidig magnetisk tolk. Hans lange karriere som skuespiller og regissør begynte i Milan i 1942 og han har siden den gang hatt roller i over 100 italienske filmer. Han har hatt flere teater-roller, jobbet som regissør og skrevet manus for flere filmer. Canada under Vinter-OL 1988. Canada under Vinter-OL 1988. 112 sportsutøvere, åttitre menn og tjueni kvinner, fra Canada deltok i ti sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, ishockey, hurtigløp på skøyter, skihopping, kombinert og skiskyting under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Vertsnasjonen Canada kom trettende plass med to sølv- og tre bronsemedaljer. Kunstløperen Brian Orser var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Miquel Barceló. Miquel Barceló (født i 1957 i Felanitx, Mallorca) er en spansk maler. Malestilen hans er både realist og abstrakt. I 2003 ble han tildelt Fyrsten av Asturias' pris for kunst. Chile under Vinter-OL 1988. Chile under Vinter-OL 1988. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Chile deltok i alpint under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Chile, som deltok for niende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 33. plass i super-G for menn. Costa Rica under Vinter-OL 1988. Costa Rica under Vinter-OL 1988. To mannlige sportsutøvere fra Costa Rica deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Costa Rica, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 51. plass i slalåm for menn. Danmark under Vinter-OL 1988. Danmark under Vinter-OL 1988. Én mannlig sportsutøver fra Danmark deltok i kunstløp under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Danmark, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 14. plass i kunstløp menn. Fiji under Vinter-OL 1988. Fiji under Vinter-OL 1988. Én mannlig sportsutøver fra Fiji deltok i langrenn under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Fiji, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 83. plass på 15 km langrenn i klassisk stil. Ikornnes. Ikornnes er et tettsted i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på vestsiden av Sykkylvsfjorden med Sykkylven sentrum tvers over på vestsiden av fjorden. Sykkylvsbrua går over fjorden mellom Ikornnes og Sykkylven sentrum. På Ikornnes ligger møbelfabrikken J.E. Ekornes AS, som er en del av Ekornes-konsernet. Her ligger også Ikornnes kapell. Moss Ishall. Fakta. Hallen kalles "Labb og Line hallen" og ligger på Ørejordet i Moss ca. 2 km sørøst for Moss sentrum, på grensen til Rygge kommune. Hallen er hjemmearena for Idrettslaget Kråkene. Historikk. Moss Ishall ble åpnet 8. Februar 2008, det er landets 37. ishall. Guam under Vinter-OL 1988. Guam under Vinter-OL 1988. Én mannlig sportsutøver fra Guam deltok i langrenn under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Guam, som deltok for første og hittil eneste gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 71. plass på 10 km langrenn for menn. Gruveeksplosjonen i Shanxi 2009. Gruveeksplosjonen i Shanxi (forenklet kinesisk:, tradisjonell kinesisk:) var en eksplosjon i en gruve i Gujiao byfylke nær Taiyuan, hovedstaden i Shanxi provinsen i Kina den 21. februar 2009. Firehundreogtrettiseks personer var i gruva. Ifølge det statlige Xinhua News Agency, ble redningsarbeidet avsluttet klokken 18 (CST), 22. februar med alle de innesperrede gruvearbeiderne lokalisert; antall døde var 74, 114 på sykehus og fem kritisk skadde. Mange av de skadde ble behandlet for kullosforgiftning. Dette var den dødeligste ulykken rapportert i Kinas gruveindustri siden desember 2007, da 105 mennesker døde i en gruveeksplosjon—også det var i Shanxi. Guatemala under Vinter-OL 1988. Guatemala under Vinter-OL 1988. Seks sportsutøvere, fem menn og én kvinne fra Guatemala deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Guatemala, som deltok for første og hittil eneste gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 27. plass i damenes slalåm. Bainbridge Colby. Bainbridge Colby (født 22. desember 1869 i St. Louis i Missouri, død 11. april 1950 i Bemus Point i New York) er en tidligere amerikansk advokat og politiker, kjent som landets 43. utenriksminister i perioden mars 1920 til mars 1921 og som den siste utenriksministeren under president Woodrow Wilson. Biografi. Colby studerte ved Williams College før han gikk videre med rettsstudier ved Columbia Law School og New York Law School (uteksaminert 1892). Han innledet deretter sin karriere som advokat i New York, hvor han også var medlem av underhuset i delstaten New Yorks lovgivende forsamling "New York State Assembly" i perioden 1901 til 1902. I 1914 stilte Colby til valg som guvernør i New York på vegne av det progressive partiet, men tapte til fordel for den republikanske James Wolcott Wadsworth, Jr. Han stilte til valg for den samme posisjonen i 1916 med støtte både fra det progressive partiet og det uavhengige partiet, men tapte også dette valget til fordel for republikanske William M. Calder. Colby ble deretter utnevnt til spesialmedarbeider for justisminister Thomas Watt Gregory for arbeid med antitrust i 1917, og representerte siden USA i de allierte statenes konferanse i Paris samme år. Colby tjenestegjorde som USAs utenriksminister under president Woodrow Wilson i perioden mars 1920 til mars 1921. Til forskjell fra sin forgjenger Robert Lansing støttet han presidentens politikk fullt ut. Colby var også en talsmann for Folkeforbundet. Han ville ikke erkjenne det nye kommunistiske styret i Russland etter revolusjonen i 1917, en politikk som det offisielle USA også fulgte helt til 1933. Han var partner i Wilsons advokatbyrå i perioden 1921 til 1923, og etter at han gikk av som minister fortsatte han som advokat helt til han gikk av med pensjon. Colby døde, som den siste gjenlevende fra Wilson-administrasjonen, av alderdom den 11. april 1950 i Bemus Point i New York. Luxembourg under Vinter-OL 1988. Luxembourg under Vinter-OL 1988. Én mannlig sportsutøver, Marc Girardelli fra Luxembourg deltok i alpint under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Luxembourg, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en niendeplass i utfor. Orlogsværftet. «Orlogsværftets Kedelsmedje» på Frederiksholm. Bygningen er fra 1887, før den samlede utflytting fra Nyholm til Frederiksholm. Orlogsværftet var et tidligere dansk skipsverft som sto for nybygging og vedlikehold av skip til Søværnet, som også formelt sett var eier. Verftet lå på Holmen og navnet Orlogsværftet ble etter 1866 også benyttet som generell betegnelse for området rundt Holmen. Verftet ble grunnlagt av kong Hans på 1500-tallet og holdt først til på Slotsholmen. Senere ble det flyttet til Bremerholm og i 1690 ble det flyttet til Nyholm. Helt frem til 1800-tallet var det landets ledende skipsverft og produserte bl.a. torpedobåter, panserskip og undervannsbåter. Verftsdriften ble skilt ut i 1924 og samlet på Frederiksholm og Dokøen som en sivil virksomhet under Marineministeriet. I 1970 leverte Orlogsværftet sin siste nybygging, undervannsbåten Nordkaperen. Frem til nedleggelsen i 1992 fungerte verftet som reperasjonsverft. Søværnet fikk etter dette bygget sine nye skip ved sivile verft. Området rundt det tidligere verftet er utpekt som nasjonalt industriminne av Kulturarvsstyrelsen. En rekke av bygningene på Holmen er dessuten fredet. Finland under Vinter-OL 1988. Finland under Vinter-OL 1988. Femtitre sportsutøvere, førtiseks menn og sju kvinner, fra Finland deltok i sju sporter, alpint, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Finland ble fjerde beste nasjon med fire gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Skøyteløperen Pertti Niittylä var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Frankrike under Vinter-OL 1988. Frankrike under Vinter-OL 1988. Sekstiåtte sportsutøvere, femtitre menn og femten kvinner, fra Frankrike deltok i ni sporter aking, alpint, kunstløp, hurtigløp på skøyter, langrenn, skihopping, kombinert, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Frankrike kom på ellevte plass med en gull- og en bronsemedalje. Alpinisten Catherine Quittet var Frankrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Hellas under Vinter-OL 1988. Hellas under Vinter-OL 1988. Seks sportsutøvere, fem menn og én kvinne fra Hellas deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Hellas, som deltok for ellevte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to 25. plasser i alpint, i damenes slalåm og i alpin kombinasjon for menn. India under Vinter-OL 1988. India under Vinter-OL 1988. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne fra India deltok i alpint under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. India, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 28. plass i damenes slalåm. Island under Vinter-OL 1988. Island under Vinter-OL 1988. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne, fra Island deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Island, som deltok for tiende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 24. plass i slalåm for menn. Konfuciustempel. Konfuciustempler (kinesisk: 孔庙, pinyin: "Kongmiao", «Konfuciustempel», eller 文庙, "Wenmiao", «litteraturtempel») er templer bygde til minne om den kinesiske filosofen Konfucius. Det eldste, i filosofens hjemby Qufu i Shandongprovinsen, ble bygd i år 478 f.Kr. Dette tempelet er også det største, etter mange århundrers gradvise utbygginger. Det ble rasert under Kulturrevolusjonen, men er senere blitt gjenoppbygd og restaurert. Konfuciustempler ble vanlige over hele Kina i takt med at den kinesiske keisermakt utviklet konfuciuskulten, som skulle bli statsbærende. I 195 f.Kr. frembar Han-dynastiets grunnlegger, Han Gao Zu (regj. 206–195 f.Kr.), et offer til Konfucius' ånd ved hans gravmæle i Qufu. Ofringer til Konfulcius' ånd, og til hans mest fremstående disippel Yan Huis ånd, tok til i det keiserlige universitet ("Biyong") så tidlig som 241. I 454 ble det første statlige konfuciustempel bygd av Liu Song-dynastiet i det sørlige Kina (420 til 479). I 489 forordnet Det nordlige Wei-dynasti byggingen av et konfuciustempel i deres hovedstad, det første utenfor Qufu i Nordkina. I 630, forordnet Tang-dynastiet at skolene i alle provinser og fylker skulle ha et konfuciustempel, og dermed kom det til tempelbygging over hele keiserriket. Konfuciustemplene var ikke bare et sted for å hedre eller dyrke Konfucius, men fungerte mange steder som skoler og lokale for de keiserlige embedsmannseksamener. Blant de best kjente er konfuciustemplene Xi'an (nå Steleskogen), Fuzi Miao i Nanjing og Konfuciustempelet i Beijing. I tillegg til de egentlige konfuciustemplene som var knyttet til statskulten til Konfucius, holder også mange av Konfucius' etterkommere (medlemmer av slekten 孔 Kong) seg med de sedvanlige kinesiske forfedretempler. Det er også andre templer rundt om som minner om konkrete dåder av Konfucius, og det er private konfuciustempler inne i gamle kinesiske akademier. Konfuciustempler finnes også utenfor Kina, som for eksempel i Vietnam, Korea, Japan og Indonesia. I Kina ble mange av disse templene på 1900-tallet (både før og etter 1949) omgjort til vanlige skoler. Italia under Vinter-OL 1988. Italia under Vinter-OL 1988. Femtiåtte sportsutøvere, førtito menn og seksten kvinner fra Italia deltok i åtte sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, hurtigløp på skøyter, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Italia kom på tiende plass med to gull- en sølv- og to bronsemedaljer. Langrennsløperen Maurilio De Zolt var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Jamaica under Vinter-OL 1988. Jamaica under Vinter-OL 1988. Fire mannlige sportsutøvere fra Jamaica deltok i bobsleigh under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Jamaica, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 30. plass i toerbob. Tåsenveien. Tåsenveien (13-137, 2, 10-140) er en vei i Oslo som ligger i bydelene St. Hanshaugen og Nordre Aker. Tåsenveien starter i bydel St. Hanshaugen i krysset med Kierschows gate som ligger like ved Ring 2. Geitmyra gård ligger i nr. 2 som også er en del av Nordre gravlund. Det meste av veien ligger dog i bydel Nordre Aker. Nr. 10 ligger mellom Spångbergveiens utgangspunkt og Jutulveien som er første hus i veien som tilhører bydel Nordre Aker. Tåsenveien er sperret for kjøring ved Claus Brochs vei som er den naturlige fortsettelsen av den nedre delen av Tåsenveien. Uelands gate fortsetter som Tåsenveien ved Tåsenveien 26. Tåsenveien er herfra en del av hovedveiene i Oslo. Like før hovedveien kommer opp til Tåsenkrysset og den tidligere Ring 3 går Tåsenveien til høyre ved Irisveien og hovedveien fortsetter som Nordbergveien. Etter at Tåsenveien passerer Blåsbortveien så er veien nok en gang brutt på grunn av Rolf Wickstrøms vei som her var tidligere en del av Ring 3/Rv 150. Tåsenveien slutter i Krossveien ved Maridalsveien. Straumgjerde. Straumgjerde er et tettsted i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger innerst i Sykkylvsfjorden omtrent åtte kilometer nord for kommunesenteret Sykkylven. Riksvei 60 går gjennom Straumgjerde. Leitebakk. Leitebakk er et tettsted i Giske kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på vestsiden av øya Godøy ved Valderhaugfjorden. Japan under Vinter-OL 1988. Japan under Vinter-OL 1988. Førtiåtte sportsutøvere fra Japan, trettisju menn og elleve kvinner deltok i ni sporter under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skøyter, skihopping, kombinert og skiskyting. Japan kom på delt sekstende plass med en bronsemedalje. Skøyteløperen Seiko Hashimoto var Japans flaggbærer under åpningsseremonien. Jomfruøyene under Vinter-OL 1988. Jomfruøyene under Vinter-OL 1988. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra De amerikanske Jomfruøyene deltok i tre sporter, aking, alpint og Bobsleigh under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Jomfruøyene, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 16. plass i aking, ener for damer. Brønnsletten. Brønnsletten er et tettsted i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på vestsiden av elven Rauma omtrent fem kilometer sør for kommunesenteret Åndalsnes. Tettstedet består av et byggefelt med et par hytter og 93 boliger, hvor om lag 10 av dem har egen sokkelleilighet. En fotballbane som på folkemunne kalles «Toveløkka» finnes på stedet. Kommunikasjon. Vegene som går gjennom byggefeltet er Gamle kirkeveg, Kristines gt, Kariplassen, Klokkarstien, Sandmelen, Flatmelen, Bispevegen og Fonnagata. Veøy AS har busser som går fra Åndalsnes via Brønnsletta flere ganger for dag i den såkalte «ringruta». Historikk. Grytten kirke lå her før den måtte rives og flyttes til Veblungsnes på grunn av den var truet av å bli begravd i sand.. Litteraturåret 1945. Litteraturåret 1945 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1945. Rausand. Rausand er et tettsted i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Tingvollfjorden omtrent ni kilometer nordøst for kommunesenteret Eidsvåg. Norges militære kameratforbunds hederstegn. Båndstripe for Norges militære kameratforbunds hederstegn Norges militære kameratforbunds hederstegn er en medalje som tildeles av Norges Militære Kameratforeningers Forbund. Utmerkelsen ble innstiftet i 1947 og tildeles personer som har gjort en særlig fortjenstfull innsats for forbundet, tilsluttede foreninger, forsvarssaken eller i utførelsen av sitt yrke. Medaljen er godkjent til bruk på norsk militær uniform.er godkjent til bruk på norsk militær uniform. Utmerkelsen kan også tildeles utlendinger. Norges militære kameratforbunds hederstegn er utformet som en rund medalje med diameter på 30 mm. Medaljen er i sølv. Den bærer det sentrale motiv fra forbundets emblem. Dette viser en soldat med gevær over skulderen mot en bakgrunn som består av en hvit trekant med spissen opp, øverst omgitt av blå felter og nederst av et gult felt. Det hele er omgitt av en smal krans ved medaljens ytterkant. Motivet skal forestille «borgeren på vakt», stående på et jordstykke foran et fjell. Medaljen er opphengt i et bånd i fargene rødt, hvitt, blått, hvitt og rødt, altså fargene og mønsteret fra Norges flagg. Kong Olav ble tildelt hederstegnet i 1955, mens kong Harald ble tildelt hederstegnet på sin 60-årsdag i 1997. Jugoslavia under Vinter-OL 1988. Jugoslavia under Vinter-OL 1988. Tjueto sportsutøvere, seksten menn og seks kvinner fra Jugoslavia deltok i sju sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, hurtigløp på skøyter og skiskyting under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Jugoslavia kom på fjortende plass med to sølv- og en bronsemedalje. Alpinisten Bojan Križaj var Jugoslavias flaggbærer under åpningsseremonien. Philander C. Knox. Philander Chase Knox (født 6. mai 1853 i Pittsburgh i Pennsylvania, død 12. oktober 1921 i Washington, DC) er en tidligere amerikansk advokat og politiker kjent som justisminister i perioden 1901 til 1904, senator fra Pennsylvania fra 1904 til 1909 og fra 1917 til 1921 samt som landets utenriksminister fra 1909 til 1913. Biografi. Philander Knox avsluttet sine studier ved Mount Union College i 1872, hvor han også knyttet vennskap til den fremtidige presidenten William Howard Taft som arbeidet som lokal advokat. Etter å ha studert rettspraksis fikk han advokatbevilgning i 1875 og startet sitt eget advokatfirma i hjembyen Pittsburgh i Pennsylvania. Fra 1876 til 1877 var han assisterende statsadvokat (Assistant United States Attorney) for det vestlige distriktet av Pennsylvania samt president av "Bar Association of Pennsylvania"fra 1877. Knox var en ledende advokat i Pittsburgh i partnerskap med James Hay Reed, som sammen dannet selskapet "Knox and Reed" (i dag kjent som Reed Smith LLP og et av verdens største advokatselskaper). Han var også direktør for "Fifth National Bank of Pittsburgh", og sammen med blant andre Henry Clay Frick og Andrew W. Mellon var han direktør for "Pittsburgh National Bank of Commerce". Som advokat for selskapet Carnegie Steel Company, tok han en fremtredende rolle i organiseringen av United States Steel Corporation i 1901. Justisminister og senator. Han ble utnevnt justisminister fra 1901 under administrasjonen til William McKinley og senere Theodore Roosevelt. Under Roosevelt var han en ledende talsmann for den såkalte «dollardiplomatiet» eller Dollar Diplomacy. I juni 1904 ble Knox utnevnt til senator av guvernør Samuel W. Pennypacker som etterfølger av Matthew Quay til USAs senat. Han ble valgt inn på nytt i 1905 og satt ut en full periode til 1909. Ved den republikanske partikongressen i juni 1908 forsøkte han å oppnå den republikanske nominasjonen til Presidentvalget i USA 1908, men mislyktes til fordel for William Howard Taft og hans visepresidentkandidat James S. Sherman. Utenriksminister og tilbake til senatet. Knox ble av president William Howard Taft utnevnt til utenriksminister den 6. mars 1909, og som medlem av Taft-administrasjonen reorganiserte han departementet på avdelingsbasis og utvidet fortjenestesystemet for diplomattjenesten. Han førte også en utenrikspolitikk som oppmuntret til og beskyttet amerikanske investeringer i utlandet samt fullførte kontroversen rundt den brutale selslakten i Beringhavet med en traktat som ble undertegnet av USA, Storbritannia, Japan og Russland i 1911. Taft og Knox var begge sterke tilhengere av dollardiplomatiet, som for USAs del gikk ut på å se økonomien, politikken og militærmakten i en sammenheng, og deretter bruke de økonomiske virkemidlene fremfor militærmakten for å fremme landets interesser i utviklingsland. Etter at presidentperioden for Taft var over i begynnelsen av mars 1913 gikk Knox av sammen med resten av Taft-administrasjonen. Deretter fortsatte han å praktisere ved sitt advokatkontor frem til 1917 da han igjen ble utnevnt til senator for Pennsylvania som etterfølger av George T. Oliver. Knox søkte igjen å stille til valg som presidentkandidat til Presidentvalget i USA 1920 ved den republikanske partikongressen i midten av juni 1920, men fikk ingen støtte til sitt kandidatur. Som senator arbeidet Knox for øvrig mot Versaillestraktaten og Folkeforbundet etter første verdenskrig, og i april 1921 introduserte han en resolusjon for Senatet som innebar å gi en formell slutt på landets involvering i krigen. Denne resolusjonen endte i den såkalte Knox-Porter-resolusjonen, som ble signert av president Warren G. Harding i juni samme år. Philander Chase Knox døde i sin senatorstilling den 12. oktober 1921 i Washington, DC. Hampi. Hampi er en by i den indiske delstaten Karnataka, sør i India. Byen er mest kjent for «ruinene i Hampi», en verdensarv som er blitt utpeket av UNESCO. Det innefatter et antall monument i ruinbyen Vijayanagara. Byen var en gang hovedstad i det gamle riket som fantes i området rundt Vijayanagara, som nå er totalt ødelagt. Det eneste som står igjen av ruinene fra Vijayanagar er denne lille byen Hampi. Se videre om byen i artikkelen "Vijayanagara". Steinshamn. Steinshamn er et tettsted og administrasjonssenteret i Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger nord på øya Harøya. Kina under Vinter-OL 1988. Kina under Vinter-OL 1988. Tretten sportsutøvere, åtte menn og fem kvinner fra Folkerepublikken Kina deltok i tre sporter, kunstløp, langrenn og hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Kina, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en fjortendeplass i kunstløp. Kypros under Vinter-OL 1988. Kypros under Vinter-OL 1988. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne, fra Kypros deltok i alpint under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Kypros, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en tjuesjette plass i damenes slalåm. Libanon under Vinter-OL 1988. Libanon under Vinter-OL 1988. Fire mannlige sportsutøvere fra Libanon deltok i alpint under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Libanon, som deltok for ellevte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en trettiandre plass i super-G for menn. Flommen i Storbritannia og Irland 2009. Flommen i Storbritannia og Irland var et uvær i Storbritannia og Irland i midten av november 2009. Kraftig regn og orkanbyger forårsaket ødeleggelser og flom sør for Storbritannia 13.-14. november. Uværet beveget seg først søvover og deretter nordover. 19.–20. november ble mange tettsteder i Cumbria og Dumfries and Galloway rammet. Tre bruer kollapset, hvorav en politimann døde på den ene. Flommen i Irland ble betegnet som den «verste i historien», og byen Bandon ble betegnet som en miniatyr av Venezia. En universitsby ble sterkt skadet og undervisningen ble avlyst i mer enn en uke. 40 prosent av Cork var uten vann etter at et vannrenseanlegg ble oversvømt. På Seathwaite Farm i Borrowdale falt det 314,4 mm nedbør i løpet av 24 timer. Liechtenstein under Vinter-OL 1988. Liechtenstein under Vinter-OL 1988. Tretten sportsutøvere, elleve menn og to kvinner fra Liechtenstein deltok i tre sporter, aking, alpint og langrenn under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Liechtenstein kom på delt sekstende plass med en bronsemedalje. Alpinisten Andreas Wenzel var Liechtensteins flaggbærer under åpningsseremonien. Husedderkopp. Husedderkopp'" ("Tegenaria domestica"), også kalt "liten husedderkopp", er en edderkopp som tilhører familien traktedderkopper. Utseende. Hunnens kropp er 9–10 mm lang, mens hannens kropp er 6–9 mm og noe smalere enn hunnens. Kroppen er tett besatt av korte hår. Den er lyst gulbrunlig med enkelte mørkere flekker. Beina er lange og slanke. Den er nært beslektet med den noe større stor husedderkopp, men kan skilles fra denne ved å ha mørkere ringer på beina. Levevis. Husedderkopp lever i hus og finnes over hele verden. Den spinner tette nett som ender i en trakt. Den foretrekker litt mørke steder, som kroker, bak gjenstander og oppunder tak. Hunnen kan klare seg uten mat og drikke i flere måneder. Husedderkopp er helt ufarlig for mennesker, de stikker seg raskt bort om de blir forstyrret. Malme. Malme (også brukt Malmefjorden) er et tettsted i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Malmefjorden omtrent 11 kilometer sørøst for kommunesenteret Elnesvågen og ca. 13 kilometer nordøst for Molde sentrum. Riksvei 64 går gjennom Malme. Marokko under Vinter-OL 1988. Marokko under Vinter-OL 1988. Tre mannlige sportsutøvere fra Marokko deltok i alpint under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Marokko, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 41. plass i slalåm for menn. Kinas riksvei 320. Kinas riksvei 320 ("G320" eller "Guodao 320") løper sørvestover fra Shanghai gjennom provinsene Zhejiang, Jiangxi, Hunan, Guizhou og inn i Yunnan, der den ender i Ruili, som er ved Kinas grense til Burma. Veien er 3 695 kilometer lang. Mexico under Vinter-OL 1988. Mexico under Vinter-OL 1988. Tolv sportsutøvere, elleve menn og én kvinne fra Mexico deltok i fire sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp og langrenn under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Mexico, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 27. plass i kunstløp for menn. Grøa. Grøa er et tettsted i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger i Sunndalen omtrent ni kilometer vest for kommunesenteret Sunndalsøra. Barneskolen Løykja skole ligger her. Grøa er også navnet på elven som renner ut i Driva ved tettstedet. Elven Grøa er regulert av Grøa Kraftverk. Monaco under Vinter-OL 1988. Monaco under Vinter-OL 1988. Tre mannlige sportsutøvere fra Monaco deltok i to sporter, alpint og bobsleigh under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Monaco, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 25. plass i toerbob. Gruveeksplosjonen i Hegang 2009. Gruveeksplosjonen i Hegang var en gasseksplosjon i en sjakt i Xinxing kullgruve i byprefekturet Hegang i Heilongjiang provinsen den 21. november 2009. 108 gruvearbeidere omkom etter en gasseksplosjon tidlig om morgenen i en kullgruve i Hegang ifølge nyhetsbyrået Xinhua. Filippinene under Vinter-OL 1988. Filippinene under Vinter-OL 1988. Én mannlig sportsutøver fra Filippinene deltok i én sport, aking under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Filippinene, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 35. plass i aking, ener for menn. Hans Baur. Hans Baur eg. Johann Peter Baur (født 19. juni 1897, død 17. februar 1993) var en tysk flyver som blant annet tjenestegjorde som Adolf Hitlers personlige pilot. Han hadde generalsgraden gruppenführer i Schutzstaffel og var leder av flyenheten «"Reichsregierung"». Flyverutdannelse under første verdenskrig. Baur ble under første verdenskrig innkalt til feltartilleriet i "Kaiserliche Armee" i 1915 og fikk opplæring ved flyplassen ved Augsburg. Han ble deretter overført til flyvåpenet. Han skal ha skutt ned seks fiendtlige fly under krigen, og han ble tildelt Jernkorset av første klasse. Da det tyske militærvesen ble sterkt demobilisert som følge av Versaillestraktaten, måtte Baur forlate flyvåpenet. Han var en periode med i "Freikorps Epp" under ledelse av Franz Ritter von Epp, men fikk arbeid som flykurerer for militærpost og stasjonert i Fürth. Pioner i kommersiell flytrafikk. I årene 1921 til 1923 var han flyver i Bayrische Luftlloyd, deretter for flyprodusenten Junkers Flugzeug und Motorenwerke. Her sto han blant annet for åpningsturen med en Junkers F13 for ruten München-Wien. Da Lufthansa ble opprettet i 1926, var han en av selskapets seks første piloter, og fløy i mai 1928 åpningsturen på ruten München-Milano-Roma, og 1. april 1931 fløy han åpningsturen på ruten Berlin-München-Roma, og blant passasjerene var nuntius Eugenio Pacelli, Arturo Toscanini og tsar Boris III av Bulgaria. Flyver for Adolf Hitler. a>, med merket "Fliegerstaffel des Führers" på nesen Han ble pilot for Adolf Hitler i forbindelse med valgene i 1932. Etter at Hitler ble tysk kansler året etter, fly han et Junkers Ju 52-fly. På bakgrunn av Baurs mange flytimer for Lufthansa, og hans dyktighet under første verdenskrig, da han blant annet hadde greid å starte motoren igjen midt under et stup mot bakken etter en motorstopp, valgte Hitler personlig Baur som sin pilot. Baur hadde siden 1926 vært medlem av NSDAP. Baur ble utnevnt til sjef for Hitlers personlige flyskvadron, "Die Fliegerstaffel des Führers", som først var plassert i München. Siden "Luftwaffe" ennå formelt sett ikke var etablert, ble Baur utnevnt til standartenführer i SS, slik at Baur skulle ha den autoritet som var nødvendig for å sikre Hitlers personlige sikkerhet. Blant Baurs første oppgaver var å utvide flyflåten og utarbeide sikkerhetsinstrukser. Av Lufthansas direktør Erhard Milch ble ytterligere en Ju-52/3M stilt til disposisjon. Etter Hindenburgs død i 1936 fikk Hitler friere tøyler til å reorganisere regjeringen, og opprettet da "Regierungsstaffell" («Regjeringsskvadronen») med Baur som sjef og stasjonert på Tempelhof i Berlin. Denne hadde ansvaret for transportbehovet for regjeringsmedlemmene og de øverste generalene, og disponerte en flåte på åtte fly med en kapasitet på 17 passasjerer hver. Tidlig i 1939 mente Baur at Hitler trengte et bedre fly, og en av de nyutviklede Focke-Wulf Fw 200 ble anskaffet som Hitlers personlige fly. Flyet hadde opprinnelig 26 passasjerplasser da det var utviklet til kommersiell flytrafikk for Lufthansa, men ble spesialinnredet etter Hitlers behov. Dette forble Hitlers fly fram til det ble ødelagt av amerikanske bomber under et bombeangrep 18. juli 1944. I september 1939 ble skvadronen igjen kalt "Die Fliegerstaffel des Führers" og fikk en egen logo på flynesene, et svart ørnehode på hvit bakgrunn inne i en rød ring. Krigens avslutning. Mot slutten av krigen, ble Baur først utnevnt til brigadeführer (31. januar 1944) og deretter gruppenführer 24. februar 1945. I krigens siste dager, var han sammen med Hitler i Førerbunkeren og arbeidet med mulige evakueringsplaner for Hitler og sørget for å ha tilgjengelig åpne flystriper som kunne brukes til evakuering under slaget om Berlin. I de siste dagene hadde han en Fieseler Fi 156 stående på en improvisert flystripe på en tidligere gate i Tiergarten nær Brandenburger Tor. Denne flystripen ble benyttet av Hanna Reitsch da hun fraktet Robert Ritter von Greim inn og ut av Berlin i dagene 26. – 28. april 1945. Etter Hitlers selvmord, prøvde Baur, sammen med blant andre Martin Bormann å ta av på denne flystripen, men denne var for mye revet opp av sovjetisk bombardement. Under flukten mot de britisk/amerikanske linjene, mistet han kontakten med Bormann, og ble selv skutt i det ene benet, slik at dette senere måtte amputeres. Han satt deretter ti år i sovjetisk krigsfangenskap, før han ble tilbakesendt til Tyskland i 1955. Året etter ga han ut sin selvbiografi "Ich flog mit den Mächtigen der Erde" («"Jeg fløy de mektigste i verden"») Mongolia under Vinter-OL 1988. Mongolia under Vinter-OL 1988. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne fra Mongolia deltok i en sport, langrenn under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Mongolia, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 48. plass i langrenn, 10 km klassisk stil for damer. Hoelsand. Hoelsand er et tettsted i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved elven Driva i Sunndalen omtrent fem kilometer øst for kommunesenteret Sunndalsøra. Den eritreiske selvstendighetskrigen. Den eritreiske selvstendighetskrigen var en konflikt som ble utkjempet mellom den etiopiske regjeringa, først Haile Selassies keiserrike og deretter det sovjetstøttede kommunistiske derg-regimet, og eritreiske separatister, både før og under den etiopiske borgerkrigen. Bakgrunnen for krigen var at FN i 1950 besluttet at den tidligere italienske kolonien Eritrea skulle inngå i en føderasjon med Etiopia, og senere annekterte Etiopia landet og gjorde det til en etiopisk provins. Eritreas uavhengighetskrig varte i 30 år, fra 1. september 1961, da Hamid Idris Awate fyrte av de første skuddene mot de okkuperende etiopiske styrkene, til 29. mai 1991. Den eritreiske motstanden var fokusert på to opprørsgrupper. Den ene var den nasjonalistiske den eritreiske frigjøringsfront, opprinnelig en hovedsakelig muhammedansk bevegelse i et land hvor den ortodokse kristendommen, ved siden av islam, var den dominerende religionen, men de kristne fikk stadig større innflytelse i gruppa. Den andre var det eritreiske folks frigjøringsfront som var en venstrefløysgruppe som brøt med frigjøringsfronten i 1970. Disse to gruppene kjempet mot hverandre i det som har blitt kjent som de eritreiske borgerkrigene fra 1974 til 1981. Det eritreiske folks frigjøringsfront gikk seirende ut av denne konflikten og i 1991 beseiret den de etiopiske styrkene i Eritrea og tok kontroll over landet. Under navnet folkefronten for demokrati og rettferdighet styrer de fortsatt Eritrea med Isaias Afwerki som president. Samme år gikk derg-styret i Etiopia til grunne etter en langvarig borgerkrig. I mai 1993 var det en etiopiskstøttet folkeavstemning hvor det eritreiske folket nesten enstemmig stemte for uavhengighet (99,79%). Eritrea ble formelt internasjonalt anerkjent senere samme år. Årsaken til den eritreiske seieren var at både Cuba og USSR stoppet sin støtte til Etiopia i slutten av 1980-årene i forbindelse med den europeiske kommunismens fall. Dette førte til at den etiopiske moralen stupte. Videre vant eritreerne en viktig seier over større etiopiske-sovjetiske styrker i slaget ved Afabet i 1988, som førte til at Etiopia måtte trekke seg ut fra nordøst-Eritrea. Gjennom konflikten hadde etiopierne brukt både gass og napalm mot de eritreiske geriljaene. Glærem. Glærem er et tettsted i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på nordsiden av Surnadalsfjorden omtrent ni kilometer nordvest for kommunesenteret Skei. Nederland under Vinter-OL 1988. Nederland under Vinter-OL 1988. Elleve sportsutøvere, seks menn og fem kvinner fra Nederland deltok i en sport, hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Nederland kom på sjuende plass med tre gull- to sølv- og to bronsemedaljer. Skøyteløperen Jan Ykema var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. De nederlandske Antillene under Vinter-OL 1988. Nederlandske Antillene under Vinter-OL 1988. To mannlige sportsutøvere fra De nederlandske Antillene deltok i to sporter, aking og bobsleigh under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. De nederlandske Antillene, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 29. plass i toerbob. Medaljer. Nederlandske Antillene, De Vinter-OL 1988 Valsad. Valsad, også kjent som Bulsar er en by i distriktet Valsad i den indiske delstaten Gujarat. Navnet Valsad kommer fra de Gurajatiske ordene "Vad-saad" som er et sammensatt ord som betyr «hemmet (saal) av Banyan trær (Vad)». Indias tidligere statsminister, Morarji Desai var fra Valsad. Det var også foreldrene til den avdøde rockeren Freddy Mercury (født Farrokh Bulsara). Forutenom dette, var også den indiske frihetsforkjemperen Bhulabhai Desai fra Valsad. Geografi. Valsad ligger ved Indias vestkyst, om lag 10 km fra Arabiahavet. Byen ligger i snitt 13 moh. Demografi. Ifølge den indiske folketellingen fra 2001, bor det 68 825 innbyggere i byen. Av dette utgjør 51% menn og 49% kvinner. 84% av mennene kan lese og skrive, mens 77% av kvinnene kan lese og skrive. New Zealand under Vinter-OL 1988. New Zealand under Vinter-OL 1988. Ni sportsutøvere, sju menn og to kvinner fra New Zealand deltok i tre sporter, alpint, bobsleigh og langrenn under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. New Zealand, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en syttende plass i slalåm for menn. Alpinisten Simon Wi Rutene var New Zealands flaggbærer under åpningsseremonien. Nord-Korea under Vinter-OL 1988. Nord-Korea under Vinter-OL 1988. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Nord-Korea deltok i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Nord-Korea, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to niendeplasser, på damenes 1 500 meter skøyter og 5 000 meter skøyter for menn. Roberto Matta Echaurren. Roberto Matta Echaurren (født 11. november 1911 i Santiago – død 23. november 2002 i Italia) var arkitekt, kunstmaler, filosof og poet fra Chile. Han var en av de mest kjente malerne i Chile og USA og han var en banebrytende skikkelse i det 20. århundre innen abstrakt ekspresjonistisk og surrealistisk kunst. Den kunsten som han er mest kjent for ble produsert på slutten av 1930-tallet da han byttet fra tegning til oljemaling. Denne perioden sammenfaller med hans utvandring til USA, hvor han bodde frem til 1948. Han ble tildelt Fyrsten av Asturias' pris for kunst i 1992. Saharanpur. Saharanpur (hindi:, urdu:) er en by og kommune i den nordindiske delstaten Uttar Pradesh. Byen er administrasjonssentrum i distriktet Saharanpur og i Saharanpur divisjon. Den har sitt opphav tilbake i mogultiden, og ligger nær grensene til delstatene Haryana og Uttarakhand. Saharanpur er omringet av en veldig fruktbar jordbruksregion som er kjent for sin dyrkning av korn og frukter, og er nå en av de mest blomstrende byene i Uttar Pradesh. Saharanpur er internasjonalt kjent for sin produksjon av treskulpturer. Byen er et stort marked for lokale jordbruksvarer, inkludert basmatiris og mangoer. En rekke ulike agrobaserte småskala-industrier som f.eks. tekstil-, sukker-, papir- og sigarettfabrikker, eksisterer i byen. Saharanpur er dermed et handelssentrum i et jordbruksdistrikt. Byen huser også et fruktforskningsinstitutt og en botanisk hage. Byen ligger omtrent 150 km nord for Delhi, i en gjennomsnittlig høyde av 269 moh. Ved folketellingen i 2001 hadde Saharanpur ca. 452 900 innbyggere. Byen ble grunnlagt i ca. år 1340, og var sommerresidens for mogulhoffet. Bally (Vest-Bengal). Bally (bengali বালী) er en by i den indiske delstaten Vest-Bengal og beliggende i distriktet Haora. Byen "Bally Municipality", inngår i Calcuttas forstadsområde og har 260 906 innbyggere i 2001 på et areal på 11,81 km². Det finnes ytterligere en by i umiddelbar nærhet av denne byen som også heter Bally. Denne byen er en såkalt "Census Town", det vil si en mer folketellingsområde enn en by. Den har 92 912 innbyggere i (2001) på et areal av 11,68 km². Norsk Aero Klubbs hederstegn. Båndstripe for Norsk Aero Klubbs hederstegn Norsk Aero Klubbs hederstegn er en norsk utmerkelse som tildeles av Norges Luftsportforbund. Medaljen ble innstiftet av Norsk Aero Klubb i 1928 og ble overtatt av Norges Luftsportforbund da klubben gikk inn i forbundet i 1976. Hederstegnet ble i 2003 godkjent til bruk på norsk militær uniform. Forsvaret regner fra 2009 Norsk Aero Klubbs hederstegn som en utmerkelse i «Gruppe 4: Andre norske utmerkelser». Utforming. Norsk Aero Klubbs hederstegn er utformet som en rund medalje i gull eller sølv. Adversen har et motiv med en propellmotor sett forfra med par av vinger over og under. Bokstavene «N», «A» og «K» er fordelt over øvre del av motivet, mens innskriften «NORGE» står under. Reversen bærer en eikekrans. Hederstegnet er opphengt i et lyst blått bånd, som ved kantene har striper i mørk blått, hvitt og mørk blått. Tildeling. Opprinnelig ble hederstegnet tildelt i gull. I 1949 kom hederstegnet i sølv til. Hederstegnet i gull tildeles for fremragende innsats for flyging og luftsport, enten dette representerer innsats gjennom lengre tid eller en enkeltbedrift. Hederstegnet i gull kan tildeles bare en gang per år, men det går likevel gjerne tre til fem år mellom hver tildeling. Utmerkelsen i sølv kan tildeles for særlig fortjenstfull og langvarig innsats for Norges Luftsportforbund og dets virke. Medaljen i sølv kan ikke tildeles for enkeltbedrifter. Sølvmedaljen tildeles hvert eller hvert annet år. Hederstegnet i begge valører kan tildeles både nordmenn og utlendinger. Utmerkelsen i gull kan tildels post mortem. Dette gjelder ikke utmerkelsen i sølv. Forslag om tildeling av hederstegnet kan fremmes av enkeltpersoner såvel som styrene for de enkelte deler og nivåer i Norges Luftsportforbund. Saker behandles av en hederstegnskomité som avgir innstilling til forbundsstyret. Beslutning om tildeling fattes av forbundsstyret i Norges Luftsportforbund. Við Áir. við Áir (dansk: "ved Åer") er et sted på Færøyene. Stedet ligger midt mellom Hvalvík og Hósvík på Streymoys østkyst, og ligger i Sunda kommuna, men har ingen fastboende. Stedet huser imidlertid noen virksomheter og en grunnskole. Við Áir regnes statistisk som en del av Hvalvík, og lå tidligere i Hvalvíkar kommuna. Stedet var opprinnelig en hvalfangststasjon. Torgunrud. Torgunrud er en gård i bygda Feiring i Eidsvoll kommune, som ligger i Akershus fylke. Gården ligger ved foten av Stefferudkollen, ved Torgundrudelva, som renner fra Bladtjern til Mjøsa, og som utgjør gårdens grense mot sør. Til gården hører Kastfossen, som er en særpreget foss i Torgunrudelva. Gården består i dag av ca 2000 mål skog og ca 100 mål dyrket mark. I tiden før 1825 utgjorde Torgunrudelva grensen mellom Feiring og Toten, gården lå da i Toten herred. Etymologi. Gårdsnavnet Rud henspiller på begrepet rydningsgård, som innebærer at gården ble ryddet i Middelalderen. Torgun antas å være navnet på rydderen. Det er delte meninger om Torgun var mannsnavn eller kvinnenavn. Gården ble altså ryddet av en som het Torgun eller (gamalnorsk) Torgundur en gang mellom 1050 og 1350. I røde bok fra 1393 skrives navnet på gården Torgunnarudh, i 1578 skrives navnet Torgunderuth, i 1593 Torgundrud. I år 1594 dro biskop Jens Nilssøn på visitasreise med båt fra Stange prestegård til Eidsvoll og han nevner i visitasboka at «Straks sydenom Skreden ligger til Thoten en gaard der heder Torgunnerødt.» Rydningsmønster. Bruksnummer 1, går i dag under navnet "Strandenga". Dette stykket grenser til Mjøsa, og det antas at Torgun gikk i land her og ryddet dette stykket først. Bruksnummer 2 betegnes i dag som "Hauen" og ligger vest for Strandenga. Dagens Torgunrud gård, bruksnummer 3, strekker seg vestover, fra Mjøsa mot Stefferudkollen. Bruksnummer 4 betegnes som "Tobru" og ligger nord for Hauen. Bygningshistorie. Inntil midten av 1800-tallet lå hovedbygningen på Torgunrud omtrent femti meter nord for bygningskomplekset som utgjør dagens tun. Denne hovedbygningen ble solgt ved et skifte i 1879 (Sigvart Svenkeruds konkurs, se Eierskap, under). Huset ble plukket fra hverandre og delt i to. Det sies av den ene halvdelen ble flyttet og bygget opp som hovedbygning på bruket Hauen. Den andre delen ble fløtt over til østsiden av Mjøsa, og bygget opp igjen på Morskogen. Det finnes imidlertid bare muntlige kilder til denne delingen. Dagens hovedbygning på Torgunrud ble kjøpt fra en annen gård i bygda, Nordgarden Brodshaug, og reist i 1873. Dette våningshuset ble ca 1930 av eier og bruker Ole Dahl utvidet, påbygget og modernisert etter tegninger av arkitekt Axel Bjørnstad. Hovedbygningen har siden vært modernisert og pusset opp i 1993 og 2005 mens arkitekturen fra 1930 er forblitt uendret. I 1893 bygde daværende bruker, Christiane Svenkerud, et stabbur med klokkespir samt den tunbygningen som siden har vært betegnet som Drengestua – en bygning med arkitektur inspirert av byggeskikken i Christiane Svenkeruds hjemfylke, Hedmark. Drengestua består av to fløyleiligheter på hver side av et vognskjul. Disse tre bygningene, Våningshuset, stabburet og drengestua utgjør også i dag tunet på Torgunrud. Torgunrud sett fra Stefferudkollen. Skibladner i bakgrunnen Mannsstua. Gjennom flere hundre år lå den såkalte Mannsstua (også kalt Gammelbygningen) mellom elva og driftsbygningen på Torgunrud. Mannsstua lå ved "gamlevegen" – den første veien som i gammel tid gikk langs Mjøsa fra Minnesund til Skreia. Mannstua var lenge Feirings eldste hus. Mannstua ble i gammel tid drevet som vertshus. Huset ble på 1950-tallet vernet av Norsk Folkemuseum på grunn av sin særpregede arkitektur med svalgang og utvendig trapp fra første til andre etasje. Etter vernevedtaket forfalt bygningen gradvis. Under gårdsbrannen på Torgunrud i 1966, ble nordre vegg på Mannstua skadet av brannen. Bygningsforfallet fortsatte til huset ble kondemnert ved offentlig brannøvelse i 1993. Begrepet Mannsstua skal skrive seg fra "Torgunrudmannen" som bodde her – Kristoffer Torgunrud (1814–1897). Han skal ha vært en karakter. Det sies at han gikk omkring som en fattiglem, barbeint og i stribukser, mens han på en tur med Skibladner til Hamar, da en finkar fra Christiania ikke hadde småpenger til båtbillett, uten videre vekslet en hundredalereddel i mindre penger – og med et lurt smil undret på om ikke herren hadde flere sedler han ville ”ha sund”. Det ble også sagt at Torgunrudmannen hadde svarteboka, blant annet kunne han få kyra til å lyde ved å stryke dem og hviske besvergelser i øret på dem. Brann. I 1966 brant gårdens driftsbygning fra 1905 ned til grunnen. Alle dyrene på gården, kyr, sauer og høns gikk tapt, borstett fra en hest. Brannårsaken var elektrisk feil i et strømanlegg. Etter brannen, begynte arbeidet med oppføring av ny driftsbygning på samme sted som den forrige hadde stått – noe tilbaketrukket fra tunet, mot vest og nord. Denne bygningen sto ferdig i 1968. Eierskap. Det er registrerte eiere av Torgunrud tilbake til 1393. Første registrerte eier var Feiring Kirkes jordegods. Etter den tid var gården eiendom for ulike proprietærer, adelsfolk og kirkegods fram til begynnelsen av1800-tallet, da gårdens brukere også ble eiere. Skifter opp gjennom 1800-tallet førte til at gården fikk dagens størrelse. Siste proprietær som investerte i gården var Ole Nilsen Haneborg fra Rakkestad i 1873 – som også oppførte nytt våningshus dette året (se Bygningshistorie, over). Nilsen Haneborg solgte gården til Sigvart C. Svenkerud fra Elverum, som ble bruker på gården i 1875. Svenkerud var en ivrig oppkjøper av skog og land og gikk konkurs i 1879. En av Svenkeruds slektninger, Christiane Svenkerud, overtok da Torgunrud. Hun forble ugift og barnløs. Det ble sagt om Christiane Svenkerud at hun var en dyktig administrator og drev gården godt. Christiane Svenkerud skal ha vært svært gjestfri og ofte hatt besøk, særlig sommerstid. Hun hadde i gårdshagen to små kanoner og skjøt salutt til Skibladner da båten passerte om morgenen. Salutten ble besvart fra dampbåten. På sine eldre dager var hun lett kjennelig ved at hun gikk omkring med en mannshatt festet med skaut. Hun døde i 1930. Christiane Svenkeruds slektninger solgte gården til kjøpmannen Ole Dahl, som bosatte seg her i 1933. Ole Dahl drev gården fram til sin død i 1940. hans enke, Petra Dahl overtok eierskapet. I praksis drev hun gården i samarbeid med sønnen Thor Ludvig Dahl inntil Petras død i i 1978. Tor Dahl eide og drev gården alene fram til 1993. Da overdro han gården til sin bror Arne Kjell Dahl, som drev til 1999. Han overdro da gården til Kjell Ola Dahl. Gårdsdrift og seterdrift på Torgunrud. Hovenæringen på Torgunrud har alltid vært tømmerhogst. Fra 1600-tallet og fram til slutten av 1800-tallet var drift av sag- og møllebruk en viktig del av næringsgrunnlaget. Gjennom 1900-tallet fram til ca 1985, drev gården melkeproduksjon og kjøttproduksjon med enkelte årvisse opphold. Jordveien har vært brukt til å dyrke fôr til dyra samt dyrke fram korn, poteter og grønnsaker til å fø brukere og arbeidsfolk. Seterdrift ble gjennomført på "Sør-Blaker" fram till 1963. Denne plassen ligger ved Bladtjern og hustuftene står ennå. I tillegg til seterhusa og vollen ved bladtjernet ble det brukt en setervang nærmere Atthaldsdammen, "Torgunrudvangen". Den siste budeia var Berit Paulsen. Hun ble kalt Bigga. Hun tjenestegjorde fra 1942 til sin død i 1962. Både Sør-Blaker og "Midt-Blaker" ble husmannsplasser under Torgunrud da Feiring Jernverk ble nedlagt. Plassen Midt-Blaker ligger mellom Bladtjern og Atthaldsdammen. Jordet som hører til Midt-Blaker har status som vernet kulturlandskap. Torgunrudelva som næringsvei. Kastfossen, i bakgrunnen Torgunrud og Mjøsa Møller og sagbruk. Torgunrudelva utgjør siste ledd i et lengre vassdrag som er forbundet med elver og tjern på åskammen mellom Feiring og Hurdal. Fallet som elva gjør nedover åsen og spesielt Kastfossen (også kalt "Kastet" og "Torgunrudkastet") har alltid vært viktig for Torgunruds næringsgrunnlag. Vassdraget har vært regulert med demninger (steinkistedammer) gjennom mange hundre år. Torgunrudelva har gitt kraft til flere sagbruk og møller. I 1678 var fire sagbruk i drift på Torgunrud. I 1688 ble denne næringen regulert, og gårdens sagbruksdrift ble begrenset til 1800 bord. Gården har også drevet møllebruk. Ved elveutløpet i Mjøsa finnes fortsatt et lite sagbruk og bygningsmassen til den siste Torgunrud Mølle. Feiring Jernverk. I 1799 startet Carsten Anker byggingen av Feiring Jernverk, som ble anlagt ved Torgunrudelva, høyt oppe i åsen, like på oversiden av Kastfossen. Anker hadde i 1794 kjøpt Eidsvoll Verk av daværende verkseier Iver Elieson. Jernverket på Eidsvoll hadde vært i drift siden 1600-tallet. Eidsvold Verk hadde i all tid hentet sin jernmalm fra gruver i Feiring, blant annet Pålsgruva og Flesvikgruva. Anker ønsket å forenkle produksjonen ved Eidsvold verk ved å la det nye, lokale verket smelte råjern fra gruvemalmen og så transportere dette råjernet til Eidsvoll Verk for foredling. Det nye verket trengte en elv til å drive blåsebelgen til masovnen samt verkets pukkverk. Anker anla det nye verket ved Torgunrudelva, som allerede var delvis regulert til møller og sagbruk. Anker fikk bygget to nye dammer. Den ene, Atthaldsdammen ligger mellom verket og Bladtjern og er i behold (selv om Steinkiste-demningen er borte). Den andre dammen, rett nord for verket, kan man bare se sporene av. Feirng jernverk var i drift fra 1806 fram til 1819. Råjernet ble transportert nedover åsen på Verkensvegen, ned til Sotodden ved Torgunrud, der råjernet ble lastet opp i føringsbåter (Føringsbåt (Mjøsa) se også Torgunrudbåten) og ført videre sørover. Forvalteren ved Feiring Jernverk var tysk, og het Klouman. Carsten Anker flyttet i 1811 inn i Eidsvollsbygningen, men lot oppføre et lysthus ved Feiring Jernverk, på en topp nord for Stefferudkollen. Denne toppen heter i dag "Lysthuskampen". I forbindelse med prins Christian Frederiks ferd gjennom Norge før stormannsmøtet på Eidsvoll i 1814, besøkte Carsten Anker og den danske arveprinsen Feirng Jernverk 8 juni 1813. De krysset Mjøsa med båt, tok båten fra gården Skrårud på Morskogen til Sotodden ved Torgunrud. Det ble i anledningen støpt en minneplate med følgende inskripsjon: "Christian Frederik/Prins til Dannem. Og Norge/bivaanede et utslag/af Fejrings marsovn/den 8. juni 1813./ Dette verk nød saadan hæder/skiønne dag dit minde glæder/". I brevvekslingen mellom Klouman og Anker kommer det fram at Torgunrud gård under krigen mot Sverige i 1814, huset to svenske soldater som forvalter Kloumann satte i arrest på jernverket. Napoleonskrigene med britisk blokade av norske havner, gikk hardt utover Ankers eksportinntekter på trelast og jern. Samtidig satt han i svært høy gjeld, særlig skattegjeld. Etter den store brannen i Bjørvika i 1819, gikk store mengder uforsikret trelast tapt. Men Anker var lenge optimist og ventet til 1821 med å si opp forvalter Klouman. I 1822 krevde Finansdepartementet innbetalt skyldig skatt. Dette kravet klarte han ikke å dekke. Carsten Anker ble da slått konkurs. Bygningene ved Feiring Jernverk ble solgt på auksjon. Fortsatt er deler av masovnpipa og hustuftene bevart. Feirng Jernverks historie blir i dag holdt levende gjennom spelet i som årlig spilles i Jernverkshelga. Fallretter. I 1914 kjøpte Torgunrud Bruk fallrettighetene til Kastfossen fra bruker Christiane Svenkerud mens eiendomsretten til fossen forble i gården. Johan Simonsen. Johan Simonsen (født 19. februar 1917 i Tjørnuvík, død 10. oktober 1980) var en færøysk fisker og politiker (TF). Han var styremedlem i Klaksvíkar sjúkrahús og Føroya Fiskimannafelag i flere år. Simonsen var innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 1954–1966, og møtte fast for Finnbogi Ísakson 1975–1978. Wildspitze. a> helt til høyre i bildet. Wildspitze er den høyeste toppen i Ötztaler Alpen og Nordtirol, og nest høyest i Østerrike (etter Großglockner). Beliggenhet. Wildspitze ligger i Weißkamm, ca. 12 km nordøst for Alpenes hovedkam i et område av Ötztaler Alpen som strekker seg nordøstover fra Weißkugel mot Sölden. Syd- og østsiden hever seg over Venter Tal, en orografisk venstre sidedal til Ötztal. Vest- og nordflanken danner Pitztals avslutning. Wildspitze har to topper, den snøfri sydtoppen (3.768 moh markert med et kors og den snødekte nordtoppen, (ca. 3.765 moh). Mot nord flyter breen Taschachferner ned i Pitztal, og mot sørvest Mittenkarferner og mot sørøst Rofenkarferner, begge ned i Venter Tal. Bestigning. Wildspitzes sydtopp ble første gang besteget av Leander Klotz og en ukjent bonde i 1848. Den dengang høyere nordttoppen ble også førstegangsbesteget av Klotz (1861), dette skjedde fra sydtoppen via egga som forbinder de to toppene. Snøsmelting har ført til at sydtoppen er den høyeste av de to, og regnes nå som Wildspitzes hovedtopp. Den vanligste ruta fører fra botnen nord for Mitterkarjoch over sørvestegga opp på sydtoppen. Botnen kan også nås fra Vent over Breslauer Hütte (2.844 moh) og Mitterkarjoch (3.468 moh). Alle tre rutene er lette men krever fullt breutstyr (bresprekker). Mye brukte alternativer er den steinete sydøstegga over Ötztaler Urkund og den 50° bratte nordveggen (ca 6 taulengder isklatring). Utsikten fra Wildspitze begrenses praktisk talt bare av jordens krumming og man kan se Schobergruppe i øst og Bern-Alpene i vest (Bietschhorn, Aletschhorn). På grunn av Wildspitzes spesielle posisjon i Østalpene er det mye klatreaktivitet på toppen sommer som vinter. Etter at "Pitztaler Gletscherbahn" ble satt i drift kan den bestiges på en dagstur. Oskar Grimstad. Oskar Jarle Grimstad (født 8. november 1954) er en norsk politiker (FrP). Han har sittet på Stortinget for Møre og Romsdal siden 2009, og har tidligere vært 4. vararepresentant 1997–2001 og 2005–2009. Grimstad satt i Fremskrittspartiets sentralstyre 1999–2009, og er talsmann for vannkraft og fornybar energi. Han har også vært medlem av Hareid kommunestyre og gruppeleder i Møre og Romsdal fylkesting. Grimstad har yrkesbakgrunn fra næringslivet. Fru Dannemand. Fru Frederikke Benedichte Dannemand (født 6. august 1790, død 23. desember 1862) var kong Frederik VI’s elskerinne. Bente Frederikke Mortensdatter Andersen Rafsted ble født i Nyboder, København som datter av en brønnborer fra Holmen og hans ektefelle. Bente Frederikke Mortensdatter alias Bente Rafsted ble i 15-16-årsalderen den danske kronprins Frederiks elskerinne. Kronprinsens ektefelle kronprinsesse Marie Sophie hadde allerede i årene fra 1791 født flere barn, og på dette tidspunkt levde kun en pike. 2-3 guttebarn var døde, enten i barselseng eller som spedbarn. Inntil 1808 fødte kronprinsessen i alt 8 barn, og bare 2 døtre overlevde. Forholdet mellom kronprinsen og Bente Rafsted skal ha startet i forbindelse med at hennes far hadde blitt tatt i å stjele på Holmen og sto i fare for å få en streng straff. Hun tok saken i egen hånd og møtte opp på slottet for å be om nåde for faren. (Han fikk senere en mildere dom.) Kronprinsens kammerjunker, Johan Bülow, likte den unge piken og foreslo etterpå for kronprinsen at hun kunne «vikariere» for den syke og utmattede kronprinsessen. Kronprinsen fant i all hemmelighet et skjulested hos en smed i Bagsværd hvor han holdt et eget kronprinshoff. Christian VII døde i mars 1808 og etter at kronprinsen var blitt kåret til konge, ble «Benedichte Rafsted» i august måned samme år installert på Toldbodvej nr. 289. Borgerskapet var nok ikke helt tilpass med forholdet, men Frederik VI spaserte allikevel nesten daglig fra Amalienborg til Toldbodvej. Hun ble tildelt navnet fru Frederikke Dannemand, samtidig med at hun i 1829 fikk rang som oberstinne. Frederik VI mente nok, at en militær tittel sto øverst på rangstigen. Samtidig ble barna deres – Louise, Caroline, Frederik og Valdemar – adlet. Slekten Dannemand er forøvrig utdødd i dag. Etter sigende ilte Fru Dannemand straks opp på slottet da Frederik VI døde i desember 1839, hvor hun gråt over den avdøde kongen sammen med dronningen. Oberstinde Benedichte Frederikke Dannemand alias Bente Rafsted døde d. 23. desember 1862 og ble begravet med militær honnør på Garnisons Kirkegård. Verdenscupen i skihopping 2009/10. Verdenscupen i skihopping 2009/10 ble arrangert i perioden 27. november 2009 – 14. mars 2010. Verdenscupen ble organisert av FIS (Det internasjonale skiforbundet), og besto av 23 individuelle renn og 4 laghoppkonkurranser. Eksterne lenker. Skihopping Skihopping 10 Rigmor Andersen Eide. Rigmor Andersen Eide (født 26. juni 1954) er en norsk politiker (KrF). Hun har sittet på Stortinget for Møre og Romsdal siden 2009. Før dette var hun 2. vararepresentant siden stortingsvalget 2001, og møtte på Stortinget i lengre tid. Eide har hatt en rekke lokalpolitiske verv i Ålesund og Møre og Romsdal. Gruppeleder i Møre og Romsdal fylkesting 2007–2009. Hun har bakgrunn som daglig leder i Maritimt Forum Nordvest. Norge under Vinter-OL 1988. Norge under Vinter-OL 1988. Sekstitre sportsutøvere, femtifire menn og ni kvinner fra Norge, deltok i sju sporter under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. De deltok i alpint, skiskyting, langrenn, skihopping, skøyter, kombinert og ishockey. Norge, som deltatt i alle vinter-OL, kom på tolvte plass med tre sølv- og to bronsemedaljer. Det er den svakeste plassering og første og hittil eneste gang som Norge ikke har vunnet noen gullmedalje i et vinter-OL. Langrennsløperen Oddvar Brå var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Liste over dekorasjoner godkjent til bruk på norsk militær uniform. Liste over dekorasjoner godkjent til bruk på norsk militær uniform er en oversikt over ordener, medaljer og ferdighetsmerker som er godkjent av Forsvaret til bruk på norsk militær uniform. Oversikten følger den gruppering og rekkefølge som ble fastsatt av Forsvarssjefen i direktiv av 30. september 2009, med senere publiserte endringer. Utmerkelsene i gruppe 1 er de samme som er rangert ved kongelig resolusjon, senest i 2012. Oversikten omfatter både militære og sivile utmerkelser, av både statlig og privat karakter. En rekke eldre medaljer, der det ikke lenger er noen mottagere i live, er ikke med i oversikten. Det gjelder for eksempel Sydpolsmedaljen, Fram-medaljen, 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906. Selv om oversikten gjelder bruk på norsk militær uniform, er oversikten samtidig den mest omfattende offisielle rangering av utmerkelser i norsk sammenheng. Forsvarssjefens direktiv fra 2009 legger opp til et «harmonisert regelverk hvor rekkefølgen av dekorasjoner er uavhengig av etat.» Bakgrunn. Behovet for en innbyrdes rangering av norske utmerkelser vokste fram etter andre verdenskrig, da det både ble innstiftet flere nye utmerkelser og dekorering fant sted i et omfang man ikke tidligere hadde sett. Det var likevel først i "Statskalenderen" for året 1960 at en innbyrdes rangering av 19 norske utmerkelser, militære så vel som sivile, for første gang ble offentliggjort. Dette er utmerkelser som etter dagens system tilhører gruppe 1, det vil si dekorasjoner godkjent av kongen. Etter 1960 er noen dekorasjoner ikke lenger aktuelle, da det ikke finnes noen innehavere i live, og flere nye utmerkelser har kommet til. Den største forskjellen mellom rangeringene av 1960 og 2009 er at i 1960 ble Borgerdådsmedaljens to valører innpasset på hvert sitt trinn i systemet, mens direktivet av 2009 har medaljen på ett sted, selv om det ikke lenger finnes levende innehavere av denne medaljen og regjeringen i 2004 bestemte at den ikke lenger skal deles ut. Videre har to krigsmedaljer byttet plass i rangeringen: Etter nåværende regler rangerer Haakon VIIs Frihetskors foran St. Olavsmedaljen med ekegren, mens forholdet er omvendt i rangeringssystemet av 1960. Bæremåte. Utmerkelser bæres i Norge på venstre side av brystet, med unntak av høyere grader av ordener, som bæres i bånd over skulderen eller om halsen. Ordensstjerner plasseres også på venstre side. Til daglig bæres båndstriper på militær uniform, mens ordenstegn og medaljer bæres ved høytidelige anledninger. Stadig tjenestegjørende forsvarspersonell har kun tillatelse til å bære de dekorasjoner som Forsvaret til enhver tid godkjenner til uniformsbruk, mens personell som ikke lenger tjenestegjør i Forsvaret har tillatelse til å bære de dekorasjoner som var tillatt da de gikk ut av tjeneste og i den rekkefølge som da gjaldt. Rangeringssystemet. Forsvarssjefens rangering av utmerkelser godkjent til bruk på militær uniform deler utmerkelsene inn i sju grupper. Gruppe 1: Dekorasjoner godkjent av H.M. Kongen. Utmerkelsene i gruppe 1 utgjør den norske stats offisielle utmerkelser. Her finnes de to norske ordener, kongelige medaljer, sivile fortjenstmedaljer, krigsmedaljer og andre medaljer i Forsvaret, samt etatsmedaljer for politietaten og Sivilforsvaret. I noen tilfeller har en og samme av Forsvarets medaljer flere varianter. Disse er likeverdige i rang, men har likevel en innbyrdes fastsatt rekkefølge variantene imellom. Politiets, Sivilforsvarets og Forsvarets hederskors er også rangert likt, men er ført opp etter ansiennitetsprinsippet. De fleste av dekorasjonene i gruppe 1 tildeles stadig. Tildeling av andre dekorasjoner i gruppen, som eksempelvis Antarktismedaljen, Den norske Koreamedalje eller Kong Olav Vs 100-årsmedalje, skjedde i forbindelse med enkelthendelser. For andre dekorasjoner, som Medaljen for borgerdåd, er tildeling innstilt. I gruppe 1 finnes en rekke krigsdekorasjoner, opprinnelig innført for belønning av innsats under andre verdenskrig. Tre av disse, Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen, ble i 2009–2010 gjenopptatt for innsats i senere væpnede konflikter Norge har deltatt i. Gruppe 2: Dekorasjoner tildelt av utenlandske statsoverhoder. Utenlandske ordener, dekorasjoner og medaljer tildelt av andre lands statsoverhode bæres i henhold til bæretillatelse. Ved Det kongelige hoff bæres utenlandske utmerkelser i rekkefølge der britiske utmerkelser følger etter norske, deretter danske, finske, islandske og svenske. Forøvrig bæres utmerkelser i rekkefølge etter landenes navn på fransk. I nærvær av fremmed lands statsoverhode endres denne regelen slik at utmerkelsene fra statsoverhodets land bæres foran utmerkelser fra andre land. Hoffets rekkefølge anses som retningsgivende for andre. Forsvarets direktiv for bæring av dekorasjoner på uniform følger de samme prinsippene. Gruppe 3: Dekorasjoner tildelt av FN, NATO, EU og tilsvarende. Norsk militært personell har siden slutten av 1940-tallet deltatt i omkring 50 internasjonale operasjoner i regi av FN, NATO og andre internasjonale organisasjoner. FN ga i 1948 mandat til sin første fredsbevarende operasjon, UNTSO, men organisasjonens første medalje, FNs Koreamedalje, ble innstiftet i 1950. I 1959 innstiftet FNs generalsekretær en permanent medalje, FN-medaljen, der selve medaljen er identisk, men der medaljebåndet skifter for hver operasjon. Etterhvert har andre organisasjoner, som NATO, EU, OSSE og andre spesialiserte organisasjoner som Multinational Force and Observers, fulgt en tilsvarende praksis med egne operasjonsmedaljer. Det norske Forsvaret oppgir 46 ulike medaljer godkjent for bruk på norsk militær uniform. Medaljene bæres i rekkefølge med medaljen for eldste operasjon først, fulgt av medaljene for nyere operasjoner. Gruppe 4: Andre norske dekorasjoner. Gruppen omfatter utmerkelser tildelt av private norske organisasjoner, så vel som utmerkelser innstiftet av Forsvaret, men uten kongelig godkjennelse. Det fantes to slike militære utmerkelser uten kongelig godkjennelse: Militærkorset med sverd og Militærkorset, begge innført av forsvarssjefen. Tildeling av de to utmerkelsene ble innstilt fra 1. januar 2011 etter at Forsvaret fikk ny medaljeordning ved gjeninnføringen av Krigskorset, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen i 2009–2010. Siden 2009 er to nye medaljer kommet til i denne gruppen, Hakon Hansens gullmedalje og Forsvarets seniorforbunds hederstegn. Rekkefølgen i denne gruppen er bestemt av utmerkelsenes alder, der eldste medalje rangerer først, nyeste sist. Gruppe 5: Andre utenlandske dekorasjoner. Utenlandske utmerkelser som ikke faller inn under noen av gruppene foran kan godkjennes til bruk på norsk militær uniform etter søknad. Utmerkelsene bæres i rekkefølge etter landet, i samme ordning som for utmerkelsene i gruppe 2, det vil si britiske, danske, finske, islandske og svenske utmerkelser og deretter utmerkelser etter landenes navn på fransk. Innen hvert land bæres utmerkelsene i rekkefølge med eldste dekorasjon først etterfulgt av yngre i kronologisk følge. Gruppe 6: Militære ferdighetsmerker. Rekkefølgen av militære ferdighetsmerker er fastsatt ved tradisjon. Tidligere kunne båndstriper for det enkelte ferdighetsmerke bæres på uniform, men dette ble fra 1. januar 2008 endret slik at tjenestegjørende personell kun bærer båndstripe for skyting og båndstripe for feltsport i stedet for de enkelte ferdighetsmerker. Selve medaljene var da ikke lenger tillatt båret, kun båndstriper, etter nærmere regler for kvalifikasjon. Egne fellesmedaljer for feltsport og feltskyting er fra 1. januar 2012 tillatt båret på uniform av tjenestegjørende. Gruppe 7: Sivile ferdighetsmerker. De sivile ferdighetsmerkene skal bæres i rekkefølge etter innstiftelsesdato. Utenlandske ferdighetsmerker. Utenlandske militære og sivile ferdighetsmerker er vanligvis ikke tillatt benyttet på norsk militær uniform, med mindre det er søkt og gitt tillatelse til dette. Slike ferdighetsmerker rangerer da helt sist, etter alle andre utmerkelser og ferdighetsmerker. Utenlandske avdelingsutmerkelser. Norsk personell som har kjempet i avdelinger som er hedret med utenlandsk avdelingsutmerkelse («unit citation», «unit award») og som har mottatt båndstripe som tegn på dette, har tillatelse til å bære disse på norsk uniform, men da skilt fra andre båndstriper og plassert under disse. Avdelingsutmerkelser i form av båndstriper bæres ikke sammen med medaljer. USAs Navy Presidential Unit Citation er et eksempel på utenlandsk avdelingsutmerkelse tildelt norsk personell. Litteratur. Norge uniform Nick Vujicic. Nick Vujicic (født 4. desember 1982) er en australsk predikant, taler og leder for den ideelle organisasjonen Life Without Limbs, en organisasjon for fysisk handikappede. Han gir jevnlig taler der han tar for seg handikapp og håp. Bakgrunn. Han var den førstefødte i en svært religiøs serbisk kristen familie bosatt i Melbourne, Australia. Da han ble født viste det seg at han hadde tilstanden Tetra-amelia: han manglet begge armer og begge ben, men han hadde to små føtter der en av dem hadde to tær. Vujicics tilstand var ellers normal. Oppvekst. Livet hans var vanskelig. En voldsom motgang skyldtes en australsk lov som hindret ham i å gå på en vanlig skole på grunn av hans handikap, selv om han ikke var mentalt tilbakestående. Mens han gikk på skolen ble loven forandret og Vujicic var en av de første handikappede studentene som ble integrert inn i en vanlig skole. Han lærte å skrive med de to tærne han har på sin venstre «fot» og en spesiell innretning som han bruker på den ene tåen når han griper ting. Han lærte også å bruke en datamaskin og han skrev på denne med en «hæl og tå metode», kaste tennisballer, svare på telefonen, barbere seg og ta seg et glass vann. Oppvåkning. Etter å ha blitt plaget på skolen ble Vujicic ekstremt deprimert og i tiårsalderen overveide han selvmord. Etter å ha bedt Gud om å få armer og ben begynte han å forstå at hans tilstand var en inspirasjon for andre og begynte å takke Gud for å være i live. Et viktig vendepunkt i livet hans skjedde da hans mor viste ham en avisartikkel om en mann som levde med et stort handikapp. Dette fikk ham til å innse at han ikke var den eneste med store utfordringer. Da han var sytten begynte han å tale i bønnegrupper, og etterhvert startet han sin ideelle organisasjonen Life Without Limbs. Polen under Vinter-OL 1988. Polen under Vinter-OL 1988. Trettito sportsutøvere, tjueåtte menn og fire kvinner fra Polen deltok i seks sporter, alpint, hurtigløp på skøyter, kunstløp, kombinert, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Polen vant ikke noen medaljer, beste plassering var to femteplasser, i kunstløp for menn og på damenes 3 000 meter skøyter. Ishockeyspilleren Henryk Gruth var Polens flaggbærer under åpningsseremonien. Puerto Rico under Vinter-OL 1988. Puerto Rico under Vinter-OL 1988. Ni sportsutøvere, åtte menn og én kvinne fra Puerto Rico deltok i aking, alpint og skiskyting under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Puerto Rico, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 31. plass aking, ener for menn. Medaljer. Puerto Rico Robert Bacon. Robert Bacon (født 5. juli 1860 i Boston i Massachusetts, død 29. mai 1919 i New York) var en tidligere amerikansk politiker kjent som landets utenriksminister i perioden januar 1909 til mars 1909 under president Theodore Roosevelt. Han var også USAs ambassadør til Frankrike i perioden 1909 til 1912. Biografi. Bacon studerte ved Harvard University, hvor han blant annet var klassekamerat med den fremtidige presidenten Theodore Roosevelt. Etter å ha blitt uteksaminert i 1880 dro han verden rundt før han vendte hjem og startet på en suksessfull forretningskarriere. Han giftet seg i 1883 med Martha Waldron Cowdin som han året etter fikk tre sønner og en datter sammen med. Etter at han var etablert med sin forretningskarriere i Boston begynte han å arbeide for J.P. Morgan & Co., hvor han var med på å grunnlegge både U.S. Steel og Northern Securities Company. Presset som lå i denne jobben slet for øvrig så mye på nervene til Bacon at han forlot selskapet i 1903. Fra 1905 til 1909 hadde Bacon stillingen som viseutenriksminister og fungerte som utenriksminister ved Elihu Roots besøk til Sør-Amerika. Bacon ble selv den 27. januar 1909 utnevnt til utenriksminister av president Theodore Roosevelt på slutten av hans presidentperiode etter at Root søkte avskjed. Som utenriksminister fikk han til tross for sin begrensede periode kongressens godkjennelse for avtalen til Panamakanalen med Colombia og Panama. Etter å ha sittet i embetet i knappe 38 dager gikk han av sammen med resten av Roosevelt-administrasjonen. Etter sin periode i utenriksdepartementet ble han utnevnt til USAs ambassadør til Frankrike av hans etterfølger Philander C. Knox på grunnlag av hans diplomatiske ferdigheter. Denne stillingen beholdt han til 1912. Under første verdenskrig arbeidet Bacon i staben til John Pershing, hvor han ble forfremmet til oberstløytnant i 1918. Bacon døde den 29. mai 1919 i New York som følge av komplikasjoner etter en operasjon. Fabrice Pancrate. Fabrice Pancrate er en fransk fotballspiller som spiller for Nantes. Han har tidligere spilt for Louhans-Cuiseaux, Guingamp, Le Mans, Paris Saint-Germain, Real Betis, Sochaux, Newcastle United og Larisa. Pierre Sonnerat. Pierre Sonnerat (født 18. august 1748 i Lyon i Frankrike, død 31. mars 1814 samme sted) var en fransk naturforsker og oppdagelsesreisende. Sonnerat var nevø av botanikeren Pierre Poivre. Han foretok flere reiser til det sørøstre Asia, og besøkte Filippinene og Molukkene mellom 1769 og 1772, og India og Kina fra 1774 til 1781. Han var førstemann til å gi en vitenskapelig beskrivelse av det sørkinesiske frukttreet litchi. Han er også den som misforstod tilropet fra en gassisk stifinner som fikk øye på en lemur og skrek ut «indri!» («se!» på gassisk). Sonnerat tolket dette som dyrets navn, og denne lemurartens navn er fremdeles kjent som indri ("Indri indri") (det gassiske navnet er "babakoto"). Fuglene "Dacelo novaeguineae" og "Pygoscelis papua", som ikke finnes på Ny-Guinea (Papua), fikk også misvisende navn av Sonnerat. Han skrev bøkene "Voyage à la Nouvelle-Guinée" (1776) og "Voyage aux Indes orientales et à la Chine, fait depuis 1774 jusqu'à 1781" (1782). Hans standard botaniske autorforkortelse er Sonn. og knyttes til de plantene han identifiserte. Hans navn benyttes om specienavnet til Sonneratshøne ("Gallus sonneratii"). Pierre Sonnerat tok til motmæle mot tidens fremherskende rasisme i Europa. Romania under Vinter-OL 1988. Romania under Vinter-OL 1988. Elleve sportsutøvere, fem menn og seks kvinner fra Romania deltok i fire sporter, aking, alpint, bobsleigh og langrenn under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Romania vant ikke noen medaljer, beste plassering var en tolvte plass i langrenn 4 x 5 km stafett for damer. Amravati. Amravati (også kjent som Amaravati, Amrawati eller Amraoti, marathi:, hindi:) er en by i distriktet med samme navn i den indiske delstaten Maharashtra. Byen er administrasjonssentrum i distriktet Amravati. Byen huser mange historiske templer i minne for gudinnen Amba, herre Shri Krishna og Shri Venkateshwara. Byen ligger omtrent 155 km vest for Nagpur, og hadde i 2001 549 370 innbyggere. Amravati er en industriby bomullsspinnerier og handel med bomull. Amravati ligger på Deccan-platået i en gjennomsnittlig høyde av 343 moh. NH 6 (National Highway 6, Surat-Kolkata) går gjennom byen, og jernbanelinjen mellom Haora og Mumbai ligger om lag 10 km lenger sør. Amravati er også hovedkvarter for Amravati divisjon, som er en av seks divisjoner i Maharashtra (Vidarbharegionen). De fire distriktene som kommer under Amravati divisjon er Akola, Yavatmal, Buldhana og Washim. Lofoten Krigsminnemuseum. Lofoten Krigsminnemuseum er en upolitisk forening som driver med opplysningsarbeide vedrørende den andre verdenskrig knyttet opp mot det som skjedde lokalt i Lofoten og Nord-Norge. Museet ble åpnet 15. juni 1996. Det var virkeliggjørelsen av et langvarig arbeid foretatt av William Hakvaag i Svolvær. Noe av det som er stilt ut på museet vises også på nettsiden om andre verdenskrig i Lofoten og Nord-Norge. På krigsminnemuseumet finnes de kjente tegningene som det sies at Adolf Hitler skal ha tegnet, samt luen til Gestapo sjef, Siegfried Wolfgang Fehmer. Gruvekollapsen i Shanxi 2008. Gruvekollapsen i Shanxi var utrasning av leire i et dagbrudd i Xiangfen fylke i prefekturet Linfen i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina og drepte minst 267 mennesker og skadet 34. Omkring klokken 8:00 den 8. september 2008 raste støttemuren i en jerngruve etter et kraftig regnvær, som utløste et leirskred som begravde en landsby og et folkefylt marked. Den ulovlige Tashan Mine ble drevet av Tashan Mining Company. Tore Rygh. Tore Rygh (født 18. april 1968 i Sandnes) er en norsk filmregissør utdannet ved Den norske filmskolen. Han debuterte som spillefilmregissør med Alt for Egil (2004). Roger Mortimer, 1. jarl av March. Roger de Mortimer, 1. jarl av March (25. april 1287 – 29. november 1330) var en engelsk adelsmann som i tre år var den faktiske herskeren av England etter å ha ledet et suksessfullt opprør mot kong Edvard II av England. Han ble selv veltet av Edvards sønn, Edvard III av England. Mortimer var i tillegg elskeren til Edvard IIs hustru, Isabella av Frankrike, som støttet ham i å avsette og siden antagelig myrde hennes ektemann. Tidlig liv og familiebakgrunn. Mortimer, som var sønnesønn av Roger Mortimer, 1. baron Mortimer, ble født i borgen Wigmore Castle i Herefordshire som den førstefødte sønn av Edmund Mortimer, 2. baron Mortimer, og dennes hustru Margaret de Fiennes. Hans far Edmund Mortimer hadde selv vært andre sønn, påtenkt mindre adelstittel og en karriere i kirken, men hans bror Ralphs plutselig død førte til at Edmund ble tilbakekalt fra University of Oxford og installert som arving. Som gutt ble Roger sannsynligvis sendt til oppfostring i husholdningen til hans formidable onkel, Roger Mortimer av Chirk. Det var denne onkelen som hadde ført hodet til walisiske Llywelyn den siste i triumf til kong Edvard I i 1282. Som mange adelige barn i sin tid ble Roger forlovet i ung alder, han selv til Joan de Geneville, datteren til en adelsmann i nabolaget. De ble gift i 1301 og startet øyeblikkelig en familie. Via ekteskapet med Joan de Geneville fikk ikke Roger bare kontrollen over omfattende eiendommer i Welsh Marches, de walisiske grensetraktene, inkludert den viktige borgen Ludlow Castle, som ble familiens viktigste festningspunkt, men også omfattende eiendommer i Irland. Imidlertid var Joan de Geneville ikke en «arving» ved ekteskap. Hennes bestefar, Geoffrey de Geneville, som var 80 år i 1308, overførte det meste, men ikke alle sine irske gods til Roger Mortimer, før han pensjonerte seg (skjønt han døde faktisk ikke før i 1314). I løpet av sitt liv hadde Geoffrey også overført mye av resten av sin arv, som Kenlys, til sin yngre sønn Simon de Geneville (den eldre sønnen Piers hadde dødd i 1292). Simon hadde i mellomtiden blitt baron av Culmullin via sitt ekteskap med Joanna FitzLeon. Roger Mortimer etterfulgte til herreskapet Trim i grevskapet Meath på Irland (som senere gikk tilbake til den engelske krone), men han etterfulgte ikke til herreskapet Fingal. Roger Mortimers barndom kom til en brå slutt da lord Wigmore ble dødelig såret i en trefning i nærheten av Builth i juli 1304. Ettersom Roger var mindreårig da hans far døde ble han av kong Edvard I plassert under formynderskapet til Piers Gaveston, og ble i 1306 gjort til ridder av kongen. I det året ble Roger også opphevet til baron Wigmore og fikk sin full arv. Hans voksne liv begynte for alvor. Militære opplevelser i Irland og Wales. I 1308 dro han til Irland for å hevde sin autoritet. Dette førte ham i konflikt med familien de Lacy som hadde gitt sin støtte til Edward Bruce, bror av Robert Bruce, konge av Skottland. Mortimer ble utpekt til Irlands stattholder ("Lord Lieutenant of Ireland") av Edvard II. I 1316 ledet han av en stor hær som drev Bruce til Carrickfergus og de Lacys inn i Connaught, og lot det gå utover deres tilhengere der hvor de ble funnet. Han var deretter i noen år opptatt med stridigheter i de walisiske grensetraktene fram til 1318. I opposisjon til Edvard II. I 1318 gikk Mortimer med i den voksende opposisjonen til Edvard II og Despenserne, og han støttet Humphrey de Bohun, 4. jarl av Hereford, i å nekte å adlyde kongens innkallelse til å stå til rette for ham i 1321. I januar 1322 ble han derimot tvunget til å overgi seg til kongen og ble deretter lukket inne i Tower of London, men ved å forgifte en konstabel klarte å han å rømme til Frankrike. Han ble ettersøkt og ønsket død eller levende i august 1323. I det følgende året fikk dronning Isabella, ivrig etter å komme seg vekk fra sin ektemann, hustru av kong Edvard II, tillatelse til å reise til Frankrike for å bruke sin innflytelse på hennes bror, kong Karl IV, for å forhandle fram en fred. Ved det franske hoff møtte dronningen Roger Mortimer, og det synes som om han ble hennes elsker kort tid etter. Ved hans påvirkning nektet hun på Edvards påkallelse å reise tilbake til England så lenge som Despenserne forble ved makten som kongens favoritter. Invasjon av England. Isabella av Frankrike går i land i England for å avsette sin ektemann, kong Edvard II av England. Den påfølgende skandalen med Isabellas forhold til Mortimer tvang dem begge til å reise fra det franske hoffet og til Flandern hvor de etterhvert begynte å samle støtte for en invasjon av England. Med seg hadde Isabella den unge prins Edvard III, hennes sønn med Englands rådende konge Edvard II. I september 1326 gjorde de landgang i England hvor de ble møtt Henry Plantagenet, jarl av Lancaster og hans styrker. Dette førte til en generell desertering fra kongens sak. London gjorde opprør til støtte for dronningen, og kong Edvard II tok til flukten og dro vestover, tett forfulgt av Henry Plantagenet. Despenserne ble avsatt, Hugh le Despenser, 1. jarl av Winchester, og hans sønn med samme navn, Hugh Despenser den yngre. Etter å ha vandret hjelpeløs rundt i Wales i noen uker ble kongen tatt til fange i nærheten av Neath i South Wales av Henry Plantagenet og tvunget til å abdisere til fordel for sin sønn. Selv om den unge kongen ble kronet som Edvard III av England den 25. januar 1327 var landet styrt av Mortimer og Isabella. Henry Plantagenet fikk ansvaret for den avsatte kongen og hans forvaring i Kenilworth Castle. Henry ble også gjort til den fremste rådgiveren av den nye kongen, Edvard III, Det er antatt at avsatte Edvard II ble myrdet på ordre av Mortimer og Isabella i september ved Berkeley Castle. Moderne forskning har kastet tvil over dette, skjønt noen historikere har spekulert i om den avsatte kongen ikke ble gravlagt i 1327, men holdt hemmelig i live på Mortimers ordre fram til han selv falt fra makten i 1330. Makten vunnet og tapt. Rike eiendommer og posisjoner som ga profitt og makt ble nå stablet på Mortimer. Han ble gjort til konstabel av Wallingford Castle, og i september 1328 ble han gitt jarl av March. Selv om han i militær henseende var langt mer kompetent enn Despenserne hadde vært, skaffet hans egne ambisjoner ham vanskeligheter. Hans egen sønn Geoffrey hånte ham som «the king of folly» – «dårskapens konge». I løpet av hans korte tid som Englands reelle hersker tok han over herreskapet av Denbigh, Oswestry, og Clun. Alle disse hadde tidligere tilhørt jarlen av Arundel. Han ble også gitt "marcher lordship", tilsvarende markgreve, over Montgomery av dronningen. Sjalusien og raseriet til mange adelige ble fremmet av Mortimers utøvelse av makten. Henry Plantagenet, en av de fremste i å avsette Edvard II, forsøkte å avsette også Mortimer, men forsøket var ikke effektivt da den unge kongen sto passivt ved siden av. Deretter, i mars 1330, ga Mortimer ordre om at Edmund, jarl av Kent, og halvbror av Edvard II, skulle henrettes. Etter den henrettelse forsøkte Henry Plantagenet å få den unge kongen til å fremme sin uavhengighet. I oktober 1330 ble et parlament sammenkalt i Nottingham, kun dager før Edvard III fylte 18 år, og Mortimer og Isabella ble tatt til fange av Edvard III og hans folk fra innsiden av Nottingham Castle. Til tross for at Isabella tryglet sin sønn, "«Rettskafne sønn, vise nåde for den edle Mortimer»", ble Mortimer fengslet i tårnet. Mortimer ble anklaget for å tatt kongelig makt og for flere ulike former for lovovertredelser og han ble dømt uten rettssak og i vanære hengt ved Tyburn den 29. november 1330. Hans omfattende eiendommer ble inndratt til fordel for krongen. Mortimers enke Joan de Geneville mottok en benådning i i 1336 og overlevde fram til 1356. Hun ble gravlagt ved Mortimers side ved Wigmore, men stedet ble siden ødelagt. I 2002 inviterte skuespilleren John Challis, den nåværende eieren av de gjenværende bygningene ved Wigmore Abbey, BBCs TV-program «House Detectives at Large» å gjøre en undersøkelse på hans eiendom. I løpet av denne ble et dokument oppdaget hvor Mortimers enke Joan hadde søkt Edvard III om å utlevere hennes ektemanns lik slik at hun kunne få det gravlagt ved Wigmore Abbey. Mortimers elskerinne, dronning Isabella, hadde gravlagt ham ved Greyfriars i Coventry etter at han ble hengt. Kong Edvard III svarte henne; "«La hans kropp hvile i fred.»" Barn av Roger og Joan. Ekteskapene til Mortimers barn styrket familiens makt i vest. Kråkesølv (band). Kråkesølv er et kritikerrost rockeorkester fra Bodø, etablert i desember 2007. Bandet har tatt navnet sitt fra en låt av bandet Hjertesorg (fra Bodø), hvor Fredrik William Olsen og Thomas Litangen var medlemmer. Biografi. Bandet har base i Bodø og medlemmene har vært sterkt knyttet til miljøet rundt kulturhuset Gimle og XRK, rockeklubben i Bodø. Kråkesølv beskriver selv musikken som slentrende pop og skranglete post-rock, med emosjonelle tekster skrevet på dialekt. Kråkesølv spilte sin første konsert på Kulturhuset Gimle i Bodø den 12. april 2008. 15. mai samme år spilte bandet inn en trespors demo på Hunstad Kultursenter i Bodø med låtene «Hell litervis med sand på timeglasset», «Hjørnebrikke» og «Blåe øya». Demoen ble lagt ut for fri nedlasting hos Plysjbyen Death Metal Distribution og på bandets MySpace-side. Demoen ble senere tatt under vingene til plateselskapet How is Annie Records og relansert som en selvtitulert digital EP for gratis nedlasting. Bandet ble kjent for publikum gjennom P3-programmet Urørt og bransjefestivalen. I november 2009 kom bandet første album, "Trådnøsting" som ble gitt ut på eget selskap. Albumet ble nominert i klassene popgruppe og årets nykommer under Spellemannprisen 2009. Sammen med John Olav Nilsen & Gjengen var Kråkesølv det mestspillende bandet i festival-Norge sommeren 2010. I 2010 vant de Bigbangs demokonkurranse og fikk dermed spille inn sitt andre album i Bigbangs Grand Sport Studio med Øystein Greni som produsent. Albumet fikk tittelen "Bomtur til jorda" og ble gitt ut i november 2010 på Grand Sport Records. For albumet fikk de Spellemannprisen 2010 i klassen popgruppe. Kråkesølv har ved flere anledninger vekket oppsikt for sine holdninger til musikkbransjen. Først da de åpent la ut musikkalbumet "Trådnøsting" for gratis nedlasting på The Pirate Bay, og senere for å ha takket nei til nominasjon om Statoil-stipendet på 800.000 kr under by:Larm 2010. Katja Eyde Jacobsen. Katja Eyde Jacobsen (født 6. mars 1978 i Oslo) er en norsk filmregissør utdannet ved Den norske filmskolen. Hun debuterte som spillefilmregissør med "Yatzy" (2009). "Yatzy" var en av tre nominerte til beste barne- og ungdomsfilm under Amanda-prisen 2009. William R. Day. William Rufus Day (født 17. april 1849 i Ravenna i Ohio, død 9. juli 1923 i Mackinac Island i Michigan) var en tidligere amerikansk advokat, dommer og politiker, kjent som landets utenriksminister i 1898 under president William McKinley. Biografi. Day avla sin grunneksamen ved University of Michigan i 1870 og fortsatte deretter med jusstudier ved samme universitet. I 1872 innledet han en karriere som advokat i Canton i Ohio, og mens han praktiserte jus ble han også et aktivt medlem av Det republikanske partiet. Som republikaner fikk han et vennskap med William McKinley, og ble ansatt som juridisk og politisk rådgiver for McKinley i hans kampanjer mot Representantenes hus og som guvernør og president. Da McKinley ble utnevnt til president ble Day utnevnt til viseutenriksminister ("Assistant Secretary of State"). Da daværende utenriksminister John Sherman ikke viste seg å være en tilstrekkelig effektiv minister ble Sherman tvunget til å gå av til fordel for Day. Han ble utenriksminister mens Den spansk-amerikanske krigen pågikk, og Day mente at USA burde ha returnert den spanske kolonien Filippinene til Spania, men han var likevel forenelig med McKinleys tøffere linje og aksepterte denne. Days siste diplomatiske handling ble signeringen av fredsavtalen i Paris, før McKinley utnevnte han til dommer i den føderale ankedomstolen og erstattet ham med John Hay. President McKinley ble for øvrig myrdet i 1901, og etterfølgeren Theodore Roosevelt utnevnte Day som dommer til De forente staters høyesterett i 1903. Han tjenestegjorde i høyesteretten frem til 1922, da han gikk av med pensjon. William Rufus Day døde den 9. juli 1923 i Mackinac Island i Michigan. Klubbin (Fugloy). Klubbin (621 moh.) er et fjell på Færøyene. Det er det høyeste fjellet på Fugloy, den østligste av øyene, og er Færøyenes 94. høyeste fjell. Fjellet ligger ikke langt fra bygda Kirkja, og fra toppen har man panoramautsikt over store deler av Norðoyar. Navnet Klubbin betyr «Klubben». Andreas J. Riiser. Andreas Jørgensen Riiser (født 17. mars 1979) er en norsk filmregissør med utdanning fra Den norske filmskolen på Lillehammer (2003-06) og The European Film College (1999). Han var i flere år Roy Anderssons «høyre hånd», og har regissert en rekke prisbelønte kort- og novellefilmer (Outside Comfort, ISOLA, Goldfish Tradition, m.fl.) samt promo- og musikkvideoer (Coldcut, Big Bang, Jaga Jazzist, m.fl.). For TV har Andreas regissert blant annet episoder av Uti vår hage 2, promoer for Skavlan, VBs, vignetter, konseptdesign, samt mer enn 60 reklamefilmer som har vunnet priser og oppmerksomhet i inn- og utland, deriblant fire "Sølvfisker" og "Gullfisken" 2009 (Norges Blindeforbund). Øvrige reklamer: Snakkende kuer for Tine Melk, Mr. Melk for Tine, og flere filmer for Lotto, Mercedes, 1881, NetCom og Djuice. Flere av filmene ble produsert av Paradox Reklamefilm, Andreas lager i dag reklamefilm med selskapet. Vinteren 2013 har Andreas regi på TV-serien: "KØBER" for TVNorge, en spenningsserie i 6 episoder fra 30-tallets Norge basert på en sann historie. Serien produseres av Funkenhauser AS. Kalkitos. Kalkitos var en type fritidssyssel for barn. Det ble produsert av Gillette og var svært populært i Europa, Sørøst-Asia og Mellom-Amerika. Kalkitos bestod av trykket kartong med scener der mennesker, biler, o.l. manglet. Man kunne så påføre figurer fra et gjennomsiktig ark. Prosessen kalles kromolitografi og ble på norsk referert til som «gnikkebilde» eller «gnibilde». Anne Sewitsky. Anne Østensen Sewitsky (født 12. januar 1978) er en norsk regissør født i Oslo, oppvokst i Stavern med slektsrøtter fra Farsund og USA. Hun er utdannet ved Den norske filmskolen i 2006. Anne Sewitskys kortfilm "Oh My God!" ble tildelt prisen for beste kortfilm i Generation Kplus under Filmfestivalen i Berlin. Hun regisserte fire episoder (3, 4, 6, 8) av NRK-serien "Himmelblå" i første sesong og har co-regi på tre episoder (4, 5, 6) i NRK-serien "Koselig med peis" sammen med regissørene og manusforfatterne Daniel Voldheim og Thomas Seeberg Torjussen. I januar 2011 vant Anne Sewitsky «World Cinema Grand Jury Prize, Dramatic» under Sundance filmfestival for komedien "Sykt lykkelig" ("Happy Happy"). Dette er den første norske spillefilmen som har vunnet en Sundance-pris. "Sykt lykkelig" ble 1. september 2011 valgt til Norges Oscar-kandidat. I februar 2011 hadde Anne Sewitskys spillefilm "Jørgen + Anne = sant" verdenspremiere som åpningsfilm i Generation-programmet under Filmfestivalen i Berlin. Aldri tidligere har en norsk spillefilm fått æren av å åpne Generation-programmet. Festivalen regnes som verdens viktigste arena for barne- og ungdomsfilm. Kristoffer Metcalfe. __NOTOC__ Kristoffer Metcalfe (født 1978) er en norsk filmregissør fra Andebu i Vestfold utdannet ved Den norske filmskolen på Lillehammer. Prinsens palé. Prinsens paléPrinsens palé ligger ved Frederiksholms Kanal i København. Hovedbygningen er oppført av hoffbyggmester Nicolai Eigtved i 1743–1744 som bolig for kronprins Frederik (Frederik V), bygget om og restaurert i 1766–1768 og overtatt av staten i 1849. Senere har bygningen blitt benyttet til forskjellige formål, blant annet til museumssamlinger. Dette resulterte i åpningen av Nationalmuseet i 1892. Det har blitt bygget på i 1929–1936 og i 1989–1992, hvor museets areal ble utvidet med ca. 6 000 m². Bygningen er et av Danmarks eldste rokokkopaléer i ren fransk stil med en lav portfløy med balustrade ut mot Christiansborg. Eigtveds opprinnelige interiørkunst kan fortsatt sees flere steder i hovedbygningen. Haven ble anlagt av Eigtved som et fransk anlegg og den ble fjernet i forbindelse med utvidelsen i 1932. Riddersalen var i en periode atelier for malerne Jens Juel og N. A. Abildgaard inntil den ble overtatt av Højesteret, da deres bygninger var gått med under brannen i 1794. Thomas Stenderup. Thomas Stenderup (f.1954) er en dansk filmprodusent med utdannelse fra Den Danske Filmskole. Han er nå dekan ved Den norske filmskolen. Stenderup står som produsent bak filmer som "Kunsten at græde i kor", som vant 26 internasjonale priser og ble valgt til Danmarks Oscar-bidrag i 2007, i tillegg til den dansk-svensk-norsk-finsk-tyske og høyst aktuelle "Maria Larssons eviga ögonblick". Sistnevnte ble nylig nominert til Golden Globe. Av utdannelse er Stenderup cand.polit. i økonomi fra Universitetet i København. Han har i tillegg Den danske filmskoles fireårige grunnutdannelse med produksjon som fagområde. Han har undervist i økonomi og vitenskapsteori ved universitetene i København og Roskilde og ved Handelshøyskolen i København. Videre har han vært programredaktør i dansk TV, generalsekretær i EU's media program Documentary og områdedirektør for produksjon og utvikling ved Dansk Filminstitut i forbindelse med sammenslåingen av alle filminstitusjonene i Danmark. I 1993 startet han produksjonsselskapet Final Cut Productions og har vært delaktig i mer enn 50 filmproduksjoner, kortfilm, dokumentarfilm og spillefilm. Han har undervist på filmskoler og seminarer rundt om i verden og sittet i juryer ved filmfestivaler i Europa. Stenderup har et stort nettverk i filmfaglige miljøer i hele Europa og han snakker engelsk, tysk, fransk og spansk i tillegg til dansk. Middelgrunden. Middelgrunden er en grunne (et område med lav vanndybde) i Øresund. På Middelgrunden bygget man i 1890-1894 Middelgrundsfortet og i 2001 Middelgrundens vindmøllepark. Malte Wadman. Malte Wadman (f. 1946) er en svensk dokumentarfilmskaper med virksomhet i Norge. Han ble 1997 den første faglige leder av Den norske filmskolen på Lillehammer. Wadman har røtter i det radikale svenske dokumentarfilmmiljøet, men ble kjent gjennom sitt samarbeid med Sølve Skagen i 1970-årene. Sammen laget de flere engasjerte filmer som bidrag til 1970-årenes polariserte samfunnsdebatt, bl.a. "Hvem eier Tyssedal?" (1975), "Bravo Bravo" (1978) og "Tvers gjennom lov" (1978). Den originale spillefilmen "Ja vi elsker" (1983), laget sammen med Skagen og Andrew Szepessy, er en advarsel mot diktatur både fra venstre og høyre. Wadman har siden vekslet mellom filmarbeid og offentlige verv. Wadman mottok Amandakomiteens Gullklapper under Amandaprisen 2009. Gullklapperen er Amandas høythengende fagpris som deles ut til den i filmbransjen som har gjort en særskilt innsats. Johannes O. Joensen. Johannes Olaus Joensen (født 31. oktober 1885 i Tórshavn, død 17. juni 1955) var en færøysk prokurist og politiker (SB). Han var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1924–1932, og borgermester 1929–1932. Styremedlem i Sjóvinnubankin 1932–1951. Joensen var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1924–1936. Minekatastrofen på Holmen. Den 23. november 1951 brøt det ut brann i en trebygning på Holmen i København. Bygningen tilhørte Søminevæsenet. Brannvesenet var ikke informert om at den brennende bygningen inneholdt 11 sjøminer. Kl. 22.53 eksploderte minene (med 4700 kilo trotyl) med en kraft som la store deler av batteriet Quintus øde. I eksplosjonen omkom 16 personer, hvorav 11 brannmenn fra Københavns Brandvæsen, 3 reddere fra Falcks Redningskorps samt 2 av marinens ansatte, 62 personer ble såret. Snøskavl. Snøoverheng med synlige sprekker i område (1). Område (3) raste ut kort tid etter at bildet ble tatt og område (2) ble den nye kanten. Med snøskavl menes her kileformede snøoverheng ved platåavbrudd over fjellkammer eller egger som er dannet ved at vindbåret snø har hopet seg opp i le av kanten. For klatrere og andre som ferdes i alpine områder utgjør overhengende snøskavler en lumsk fare. Lar man seg friste til å ta den lette veien på den flate toppen over skavlens spalte (se område (1) på øverste bilde), kan skavlen brekke av. Spalten, som oftest er skjult av snø, oppstår på grunn av setninger og bevegelser i skavlen, og ligger gjerne lovart like under kanten i fast fjell. Ofte er det svært vanskelig eller umulig å si hvor sprekken ligger slik at det blir vanskelig å legge et sikkert spor. Siden spalten ikke brytes loddrett over egg-kanten må sporet legges et stykke ned på flanken slik at det blir for langt til skavlens kant til at man kan bruke den vanlige strategien med å gå med «kort tau» og hoppe til motsatt side om en i taulaget skulle falle, noe som gjør sikringen av taulaget problematisk. I slike tilfelle kan det være gunstigere å gå med full taulengde. I tillegg til klatrere kan den ekstra vekten av nysnø, samt destabilisering av snøstrukturen under temperaturstigninger forårsake brudd på skavlen. Skavler som kollapser kan utløse snøskred. Sætre (Ørsta). Sætre er et tettsted i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger i området Vartdal omtrent 20 kilometer nord for kommunesenteret Ørsta. Richard Olney. Richard Olney (født 15. september 1837 i Oxford i Massachusetts, død 8. april 1917 i Boston) var en amerikansk advokat og politiker, kjent som landets 41. justisminister i perioden 1893 til 1895 og som landets 34. utenriksminister i perioden 1895 til 1897, begge embeter under president Grover Cleveland. Biografi. Olney studerte rettsvitenskap ved Brown University og Harvard Law School, før han i 1859 begynte å praktisere som advokat i Boston, hvor han fikk en høy posisjon innenfor den juridiske profesjonen som en ledende jernbaneadvokat. Fra 1874 ble han medlem av Massachusetts House of Representatives. I mars 1893 ble Olney til tross for mangel på politisk erfaring utnevnt til justisminister av president Grover Cleveland, og under den såkalte Pullman-streiken i Chicago i 1894 vedtok han at distriktenes advokater måtte innhente pålegg fra de føderale domstolene for å begrense arbeiderne fra vold. Hans handlinger representerte en presedens for et midlertidig påbud med styring. Han frarådet også bruk av føderale tropper for å slå ned urolighetene i byen på grunnlag av at myndighetene måtte hindre konflikter med infrastrukturen mellom statene. Etter at utenriksminister Walter Q. Gresham plutselig døde under embetet ble Olney utnevnt til ny utenriksminister i juni 1895. Som minister vedtok han at alle av USAs diplomatiske representasjoner skulle forhøyes til ambassade og ambassadør, slik at USA på den måten skulle bli betraktet diplomatisk likt blant andre nasjoner av betydning. Olney ble også spesielt fremtrendene i striden med Storbritannia om grensetvisten mellom Guyana og Venezuela, og i hans korrespondanse med Lord Salisbury gav han en utvidet tolkning av Monroedoktrinen som gikk atskillig lenger enn tidligere uttalelser om emnet, og som var med på å befeste USAs posisjon på den vestlige halvkule. Dette er også regnet som den største utenrikspolitiske triumfen til Cleveland-administrasjonen. Da presidentperioden til Grover Cleveland gikk ut i mars 1897 gikk Olney av sammen med resten av Cleveland-administrasjonen. Han dro deretter tilbake til sin advokatpraksis i Boston. Under sin periode som utenriksminister var han også votert frem som en potensiell republikansk presidentkandidat av partikongressene både før valget i 1896 og valget i 1904, men Olney valgte å avstå fra videre valg begge gangene. Olney ble for øvrig tilbudt stillingen som ambassadør til Storbritannia av president Woodrow Wilson i 1913, men takket nei på grunnlag av sin alder. Olney døde av alderdom den 8. april 1917 i Boston. Reidun. Reidun er et kvinnenavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Hreiðunn". Det første navneleddet er dannet av "hreiðr", «reir». Det andre navneleddet kan være dannet av "unna", «elske», eller "unnr', «bølge». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Reidun i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Théâtre du Rond-Point. Théâtre du Rond-Point er et teater i Paris, beliggende i 8. arrondissement, adresse 2 bis Avenue Franklin D Roosevelt, 75008 Paris, rett ved Avenue des Champs-Élysées. I 1838 fikk arkitekten Jacques Hittorff i oppdrag av kong Ludvig Filip å regulere området mot Champs-Élysées. Bygningen bke reist i 1860, og ble kalt "Panorama National", og senere "Palais des Glaces". Det ble et vanlig teater først i 1981 da et teaterkompani som tidligere brukte den gamle Orsay-stasjonen måtte flytte herfra da denne ble ominnredet til Musée d'Orsay. Bygningen ble fullstendig ombygget og rehabilitert i 1995, og teateret spesialiserer seg i dag særlig på ny dramatikk. Sylte (Fræna). Sylte er et tettsted i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Sylteelva omtrent seks kilometer øst for kommunesenteret Elnesvågen. A Man Called Horse. "A Man Called Horse" er en amerikansk western fra 1970. Filmen handler om en engelsk lord (Richard Harris) som blir tatt til fange av en stamme siouxindianere. Han blir brakt som krigstrofè til leiren som slave til høvdingens mor (Judith Anderson). Etter som tiden går, får han mer tillit til stammen og møter den halvt franske fangen Batise, som han planlegger å rømme med. Planene blir lagt til side da han blir forelsket i høvdingens søster, Løpende Hjort. Han får midlertidig respekt da han klarte å drepe to rivaliserende stamme-krigere, og gir to hester som gave til høvdingen. Men å få kunne gifte seg, må han gjennom et rituale. Idensalmi landkommune. Idensalmi landkommune (svensk: "Idensalmi landskommun", finsk: "Iisalmen maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Idensalmi landkommune var en finskspråklig kommune. Idensalmi landkommune ble slått sammen med Idensalmi by i 1970. Ikalis landkommune. Ikalis landkommune (svensk: "Ikalis landskommun", finsk: "Ikaalisten maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Ikalis landkommune var en finskspråklig kommune. Ikalis landkommune ble slått sammen med Ikalis «köping» i 1972. Snøballkrig. Snøballkrig er en betegnelse for når to eller flere mennesker danner ett, ingen eller flere lag, og kaster snøballer på hverandre. Dette er regnet som en lek, men kan i tilfeller føre til mer alvorlige konsekvenser og sinne. Snøballkrig er regnet som brudd på regler på de fleste norske skoler, i frykt for at stener i snøballene kan treffe en i ansiktet og medføre øyeskader eller i verste fall blindhet. Åse Kathrin Vuolab. Åse Kathrin Vuolab (født 18. desember 1987) er en samisk manusforfatter under utdanning ved Den norske filmskolen. Vuolab har bakgrunn som radiovert og TV-programleder for NRKs ungdomsprogram Ízü (2007–2009) og står bak humorserier som "(K)ulykke". Vuolab og programlederkollega Ellen Oddveig Hætta spiller selv i serien. Ízü-TV er et humorprogram for ungdom som i hovedsak er laget av samer for samer, men som likevel skal kunne interessere en hvilken som helst nordmann. Sankt Michel landkommune. Sankt Michel landkommune (svensk: "Sankt Michels landskommun", finsk: "Mikkelin maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1997. Sankt Michel landkommune var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 2001 ble St. Michel landkommune og Anttola slått sammen med byen Sankt Michel. Tomas Haugland Solli. Tomas Haugland Solli (født 1984) er en norsk manusforfatter under utdanning ved Den norske filmskolen. Solli er tidligere utdannet innen medier og kommunikasjon ved Høgskolen i Oslo. Han debuterer med kortfilmen "Nødutgang" 2009. han har også jobbet som fotoredigerer i TV 2. Tormod Tjørnhom. Tormod Tjørnhom (født 16. oktober 1973) er en norsk friidrettsutøver og motbakkeløper som representerer Kristiansand IF. Tjørnhom markerte seg på slutten av 90-tallet som en habil langdistanseløper, men klarte aldri å hevde seg helt i norgestoppen. Han fikk imidlertid en ny vår da den store motbakkebølgen slo inn over landet på 2000-tallet, og i 2006 tok han i bronsemedalje i NM i motbakkeløp. I 2008 gjorde han en meget sterk sesong der han tok sølv i NM, kom på andreplass i Powerade Norgescup i motbakkeløp og representerte Norge i VM i motbakkeløp. Han innehar løyperekordene for motbakkeløpene Dokka Opp og Opp Kantebakk. Litteraturåret 1944. Litteraturåret 1944 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1944. Mallemort. Mallemort er en kommune i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør i Frankrike. Sentrum er en liten stille by med ca. innbyggere som ligger ved bredden av elva Durance syd for Luberon-fjellene. Plasseringen ca ut fra hovedveien A7 (Paris-Marseille) gjør at den kan brukes til turisme i distriktene rundt, inklusive kunstnerbyen Arles for den som har bil. Dag Christian Klevås Rye. Dag Christian Klevås Rye (født 23. august 1972 i Fredrikstad) er norsk freelance teater og filmskuespiller. Villreinnemnd. Villreinnemnd er et politisk oppnevnt utvalg som forvalter de ulike villreinområdene i Norge. Villreinnemnda fatter vedtak om tildeling av villreinløyver til de ulike jaktvaldene i villreinområdet. Fylkesmannen sitter oftest som sekretær i villreinnemnda. Direktoratet for Naturforvaltning er overordnet forvaltningsorgan og klageinstans. I tillegg til villreinnemnd har hvert villreinområde i Norge (23 stk) et villreinutvalg. I villreinutvalget sitter representanter for grunneierne. Villreinutvalget foreslår forvalting og tildeling til villreinnemnda som har myndighet til å fatte vedtak. Alle villreinnemndene og de aller fleste villreinutvalgene er medlem av villreinrådet i Norge. Villreinrådet har et styre på fem personer pluss sekretær og redaktør for tidsskriftet Villreinen. Gruveulykken i Sør-Afrika 2009. Gruveulykken i Sør-Afrika hendte sent mai/tidlig juni 2009 i Free State provinsen, Sør-Afrika. Minst 82 gruvearbeidere, mange fra Lesotho, Mosambik og Zimbabwe, døde ved inhalering av giftig gass fra en brann i gruvesjakten 18. mai. Ulykkesgruven (Eland shaft) eies av Harmony Gold. Systemair. Systemair AS er en av de største ventilasjonsleverandørene på det norske markedet, med ca. 100 ansatte og ca. 330 mill. NOK i omsetning. Systemair tilhører det svenske Systemair-konsernet, som består av 40 firmaer i Europa, Nord-Amerika og Asia, med hovedkontor i Skinnskatteberg i Sverige. Antall ansatte i konsernet er over 1 900 og årsomsetningen er ca. 2,7 milliarder NOK. Produksjon. Produksjonen foregår i egne fabrikker i Sverige, Norge, Danmark, Tyskland, Canada, Litauen, Slovenia, Slovakia og Spania. I Norge foregår produksjonen på Dal i Eidsvoll. Total produksjonsflate er på over 130 000 m². Produktene testes i henhold til internasjonale normer, som AMCA og ISO, i det akkrediterte laboratoriesenteret ved hovedkontoret i Sverige. Produksjonen er kvalitets- og miljøsertifisert etter hhv. ISO 9001: ISO 2000 og ISO 14000: ISO 1996. Systemair i Norge. Produktene omsettes over ventilasjons- og byggebransjen. Typiske kundegrupper er ventilasjonsentreprenører og boligprodusenter. Systemair har salgskontorer i Sandnes, Bergen, Oslo og Trondheim samt varelager på Eidsvoll og Sandnes. På Eidsvoll finnes også moderne lager for vifter, kompaktaggregater og luftfordelingsutstyr, og en egen produksjonsvirksomhet for ventilasjonsaggregater til yrkesbygg. Virksomheten omfatter produktutvikling, logistikk, produksjon og teknisk support. I Sandnes ligger administrasjonen og hovedkontoret, i tilleg til en egen virksomhet for boligventilasjon som markedsføres under produktnavnet Villavent. Denne virksomheten omfatter CAD-prosjektering til alle typer boliger, logistikk for levering av komplette anlegg i såkalte pakkeløsninger, produktutvikling, teknisk support og service for ettermarkedet. Et landsomfattende nett av samarbeidspartnere innen salg og service til forbrukermarkedet er tilknyttet Villavent-virksomheten. Madanapalle. Madanapalle (Telugu: మదనపల్లె), er en by og en kommune i Chittoordistriktet i delstaten Andhra Pradesh, India, Madanapalle har 190 512 innbyggere (folketelling 2001). Madanapalle ligger 123 km fra byen Tirupati, 122 km fra Bangalore og 91 km nordvest for Chittoor. Nærmeste lufthavn er Tirupati (150 km), Bangalore (122 km) & Chennai (240 km). Hans David Matras. Hans David Matras (født 30. desember 1819 på Viðareiði, død 12. mars 1875) var en færøysk kjøpmann og politiker. Han var sønn av Elsebeth Malena Johannesdatter og Johan Hendrik Matras fra Viðareiði, og var gift med Sunnuva Simonsdatter fra Hattarvík. Selv bodde Matras det meste av livet på Fugloy, først i Hattarvík og senere på Kirkja. Matras var innvalgt på Lagtinget for Norðoyar fra 1852 til 1873, og var blant de som opponerte mot amtmannens styre omkring 1860. Matras beskrives som en opplyst, intelligent og rettskaffen mann. Ken-André Melbye. Ken-André Melbye (født 12. juni 1990) er en norsk fotballspiller som spilte for Løv-Ham. Han var målvakt. Melbye fikk sin debut for Løv-Ham den 30. august 2009 da han ble byttet inn tolv minutter før slutt for en skadet Erlend Johansen i bortekampen mot Tromsdalen. Dette ble også hans eneste kamp for klubben. Mapusa. Mapusa (Konkani: म्हापशें, Marathi: म्हापसा), også stavet Mapuca, Mhapsa eller Mapsa, er en by i distriktet Nord-Goa i delstaten Goa, India. Mapusa ligger 13 km nord for delstatshovedstaden Panaji. Mapusa er hovedstad i regionen Bardez. Byen har vært under portugisisk styre, og hadde da navnet Mapuçá. Klima. Mapusa har et tropisk klima med temperaturer opp til 37 °C med høy luftfuktighet om somrene og om vintrene kan temperaturen synke ned til 21 °C. Demografi. I 2001 hadde Mapusa en befolkning på 40 122. Menn utgjør 52% av befolkningen og kvinner 48%. Mapusa har en lesekyndighet på 76%, som er høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5%. Lesekyndigheten til menn er på 80% og for kvinner 73%. 11% av befolkningen i Mapusa er under 6 år. Kajana landkommune. Kajana landkommune (svensk: "Kajana landskommun", finsk: "Kajaanin maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Kajana landkommune var en finskspråklig kommune. Kajana landkommune ble slått sammen med Kajana by i 1977. Mogens Wahl. Mogens Wahl (født 20. oktober 1918 i København, død 9. august 1986) var en dansk embedsmann. Han hadde examen artium fra 1936 og var cand.jur. fra Københavns Universitet fra 1943. Wahl var fungerende sekretær i Innenriksministeriet samme år, sekretær fra 1945, fullmektig fra 1950 samt ekspedisjonssekretær fra 1960. Wahl var deretter riksombudsmann på Færøyene 1961–1972 samt kabinettssekretær hos dronningen 1972–1986. Som riksombudsmann var Wahl både styreformann ved alle de tre sykehusene, formann i Færøyenes skolestyre ("Føroya skúlastjórn"), formann i Færøyenes kirkeinspeksjon ("Føroya kirkjustjórn") 1961–1972, formann i Lagtingets skattekomité 1961–1965 og medlem av en rekke andre offentlige utvalg og fond. Liquid Tension Experiment. Liquid Tension Experiment er en instrumental progressiv metal-gruppe, som består av tre medlemmer som også spiller i Dream Theater, i tillegg til en bassist. Dette er fire veldig teknisk dyktige musikere, og de blir kalt en «supergruppe». Gruppen ble dannet i 1997 av Mike Portnoy, trommeslageren i Dream Theater. De andre medlemmene er Jordan Rudess på synthesizer, John Petrucci på gitar og Tony Levin på bass. Bhiwandi. Bhiwandi (marathi:, urdu:) er en by i distriktet Thane i den vestindiske delstaten Maharashtra. Byen ligger ca. 50 km nordøst for storbyen Mumbai og 15 km nordøst for byen Thane. Bhiwandi by, som er hovedkvarteret til Bhiwandi distrikt, kommer under administrasjonen av Bhiwandi-Nizampur Municipal Corporation. Byen blir regnet som en del av Mumbais storbyområde, sammen med Navi Mumbai og byene Kalyan, Thane, Ulhasnagar, Dombivli, Mira-Bhayandar, Karjat og Vasai-Virar-regionen. Ifølge folketellingen i 2001 hadde Bhiwandi-Nizampur-området ialt 598 703 innbyggere. Byen har siden 1930-årene utviklet seg fra å være en liten by med marathifolk og muslimer til å bli delstatens ledende tekstilproduserende by. Byen hadde sterk vekst i 1970-årene som følge av utflytting av befolkning og industri fra Mumbai. Byens hele urbaniserte område, inkludert nærliggende Khoni, hadde 621 427 innbyggere ved samme tidspunkt. Dette beregnes å ha økt til 795 000 innbyggere i 2007. Byen som er kjent for sin omfattende tekstilindustri, har det største antallet av elektriske vevstoler i landet og blir enkelte ganger kalt "Indias Manchester". En stor del av befolkningen arbeider i tekstilindustrien, hvor folk ved hjelp av elektriske vevstoler produserer ulike tekstilvev. NH 3 (National Highway 3, Mumbai-Agra) går gjennom Bhiwandi og sørger for god og enkel forbindelse mellom Mumbai, Thane, Nashik og resten av India. Mirzapur. Mirzapur (hindi: मिर्ज़ापुर, urdu: مرزا پور) er en by i den nordindiske delstaten Uttar Pradesh og er den administrative hovedstaden for distriktet Mirzapur. Byen ligger ved Ganges sørlige bredde, noen mil sørvest for Varanasi og har 205 264 innbyggere (2001). Indian Standard Time er beregnet ut i fra klokketårnet i Mirzapur, som ligger kun fire minutter fra lengdegraden til Indian Standard Time på 82.5°. Demografi. Mirzapur hadde ved en folketelling i 2001 205 264 innbyggere, hvor menn utgjorde 54% av befolkningen og kvinner 46%. Mirzapur har en lesekyndighet på 62%, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5%. Menns lesekyndighet er på 69% og kvinner på 54%. 14% av befolkningen er under 6 år. Paal Ritter Schjerven. Paal Ritter Schjerven (født 1970) er en norsk fotograf, designer, TV-produsent/regissør, manusforfatter og scenograf. Han er kunstnerisk leder/produsent for oppbyggingen av det kommende Popsenteret i Schous Kulturbryggeri i Oslo. Paal Ritter Schjerven er bror til Petter Schjerven og Erik Aleksander Schjerven. Hans Aaseth. Hans Aaseth (født 15. oktober 1976) er en norsk gitarist, kapellmester og arrangør. Aaseth kommer fra Moelv. Hans Aaseth er en av norges mest brukte kapellmestere, og jobber som spillende kapellmester. Han blir mye brukt på tv show, konserter, show, studio og eventer i Norge. Hans Aaseth har med seg Hans Orkester blant annet på TV-showene Torsdag kveld fra Nydalen og Allsang på Grensen. San Marino under Vinter-OL 1988. San Marino under Vinter-OL 1988. Fem mannlige sportsutøvere fra San Marino deltok i alpint under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. San Marino, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 44. plass i slalåm for menn. Hans orkester. "Hans orkester" ble startet i 2008 av kapellmester, gitarist og arrangør Hans Aaseth. Bandet består av noen av Norges mest brukte musikere, med lang erfaring fra TV, scene og studio. Bandet er fast husband på flere av TV 2s produksjoner, blant andre Torsdag kveld fra Nydalen og Allsang på Grensen. I 2010 spilte bandet på Ole Paus' veldedighetssingle Den stilleste timen. Mussoorie. Mussoorie (Hindu: मसूरी)) er en by i Dehradundistriktet, i den indiske delstaten Uttarakhand. Mussoorie ligger ca 34 km fra Dehradun, som er både distrikts- og delstatshovedstad. Den nærliggende byen Landour anses som en del av "Stor-Mussoorie", sammen med tettstedene Barlowganj and Jharipani. Mussoorie ligger på en gjennomsnittlig høyde på 2 000 meter, og ligger ved foten av fjellkjeden Himalaya. I Mussoorie ligger den indo-tibetanske grensepolitihøyskolen "Indo-Tibetan Border Police Academy". Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Mussoorie en befolkning på 26 069, hvorav menn utgjorde 56 % og kvinner 44 %. Mussoorie har en lesekyndighet på 79 %, som er over landsgjennomsnittet på 59,5 %. Lesekyndigheten blant menn er på 84 % og blant kvinner 73 %. 10 % av befolkningen er under 6 år. Hjørnestein. Hjørnestein er en betegnelse som i sin opprinnelige og konkrete betydning refererer til de fire tilhugde grunnsteinene som utgjør de utvendige hjørnene i et fundament av murverksflater som skal bære en konstruksjon. Hjørnesteinene legges først i en tørr ringmur av tilhuggen stein, før bygging av et hus og andre bygningskonstruksjoner tar til. I overført betydning og i forskjellige sammenstillinger viser ordet til noe som er viktig, er grunnleggende, representerer en grunnvoll, f.eks. en hjørnesteinsbedrift i et geografisk område. Viborg landkommune (Finland). Viborg landkommune (svensk: "Viborgs landskommun", finsk: "Viipurin maalaiskunta") er en tidligere finsk kommune i Viborgs län. Kommunen lå på Det karelske nes. Viborg landkommune hadde innbyggere i 1938 og var en finskspråklig kommune. Viborg landkommune ble avstått til Russland i 1944 og ligger nå i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Litteraturåret 1943. Litteraturåret 1943 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1943. Anton Degn. Anton Fredrik Degn (født 6. oktober 1871 i Tórshavn, død 3. september 1950) var en færøysk arkivar, forfatter og politiker (SB). Han jobbet i Martin Christian Restorffs forretning i Tórshavn etter å ha fullført middel- og realskolen. Degn var direktør i Telefonverk Føroya Løgtings 1906–1912, og i 50-årsalderen ble han ansatt som arkivar ved Landsskjalasavnið. Degn var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1909–1916, og borgermester 1921–1922. Han var innvalgt på Lagtinget for Suðurstreymoy 1906–1908, og var med på å stifte Sambandsflokkurin i 1906. Marmagao. Marmagao eller Mormugao (tidligere "Mormugão" på portugisisk) er en by i sørlige Goa i India. Marmagao er Goas havneby. Demografi. Marmagao hadde i folketellingen i 2001 en befolkning på 97 085, hvor menn utgjorde 53% og kvinner 47%. Byen har en lesekyndighet på 75%, som er over landsgjennomsnittet på 59,5%. Menns lesekyndighet er på 80% og kvinners på 70%. 11% av befolkningen er under seks år. Björkö landkommune (Finland). Björkö landkommune (svensk: "Björkö landskommun", finsk: "Koiviston maalaiskunta") er en tidligere finsk kommune i Viborgs län. Kommunen lå på Det karelske nes. Björkö landkommune hadde innbyggere i 1938 og var en finskspråklig kommune. Björkö landkommune ble avstått til Russland i 1944 og ligger nå i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Ta sjansen. Ta sjansen var et årlig show-renn som ble arrangert i Besserudtjernet i bunnen av Holmenkollbakken fra 1983 til 2002. Arrangør var Skiforeningen i samarbeid med NRK. Showet ble sendt på NRK med blant annet Knut Th. Gleditsch, Roald Øyen, Knut Bjørnsen, Dan Børge Akerø, Ivar Dyrhaug, Vidar Lønn-Arnesen og Tande P. som programledere. Showet bestod av to deler: Båtklassen og sykkelklassen. Deltakerne måtte stille med en selvbygd båt eller sykkel. I 2008 ble bjella som ble brukt i konkurransen auksjonert bort i forbindelse TV-aksjonen 2008. Sovjetunionen under Vinter-OL 1988. Sovjetunionen under Vinter-OL 1988. 101 sportsutøvere, syttiåtte menn og tjuetre kvinner fra Sovjetunionen deltok i ti sporter, aking, alpint, kunstløp, bobsleigh, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Sovjetunionen, som deltok før niende gang i et vinter-OL, ble beste nasjon med elleve gull-, ni sølv- og ni bronsemedaljer. Kunstløperen Andrej Boekin var Sovjetunionens flaggbærer under åpningsseremonien. Spania under Vinter-OL 1988. Spania under Vinter-OL 1988. Tolv sportsutøvere, sju menn og fem kvinner fra Spania deltok i fem sporter, aking, alpint, langrenn, skihopping og kunstløp under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Spania vant ikke noen medaljer, beste plassering var en femteplass i damenes slalåm. Augustin Thierry. Augustin Thierry, døpt "Jacques Nicolas Augustin Thierry" (10. mai 1795 – 22. mai 1856) var en fransk historiker. Thierry ble født i Blois i Loir-et-Cher som den eldre bror av Amédée Simon Dominique Thierry, også historiker. Thierry kom ikke fra en velholden familie, men utmerket seg tidlig i skolen og kom inn på École Normale Supérieure i 1811. I 1813 ble han sendt som professor til Compiègne, men ble der kun en kort tid. Han støttet entusiastisk idealene fra den franske revolusjon og Henri de Saint-Simons visjon om et framtidig idealsamfunn. Han ble Saint-Simons sekretær og «adopterte sønn», men mens de fleste av Saint-Simons tilhengere overførte hans teorier til samtidens politiske økonomi, vendte Thierry seg til historiefaget. Han var også inspirert av romantikkens litteratur, eksempelvis François-René de Chateaubriands "Les Martyrs" ("Martyrene") og Walter Scotts romaner. Selv om Thierry selv ikke skrev romaner var hans oppfatning av historien som en rekke dramatiske episoder. Thierrys hovedideer om de germanske invasjoner, den normanniske erobring, dannelsen av kommunene, nasjonene gradvise framskritt mot frie regjeringer og parlamentariske institusjoner ble fremmet i artikler som han bidro til "Censeur européen" (1817–20), og senere i "Lettres sur l'histoire de France" (1820). Fra Claude Charles Fauriel lærte han betydningen om å anvende primære kilder, og ved støtte fra latinske krøniker og samlingen av angelsaksiske lover skrev han "Histoire de la Conquête de l'Angleterre par les Normands" ("Historien om erobringen av England av normannerne", 1825) og bokverket ble velvillig mottatt. Den var skrevet i en presis og billedrik stil, og var dominert av teorien at den angelsaksiske frihet motsto invasjoner fra nordlige barbarer, og til slutt fremmet det parlamentariske monarki. Hans kunstneriske talent som forfatter gjorde svakhetene og manglene ved hans forskning ble mindre åpenbare. Dette verket, hvor forberedelsene hadde tatt flere år, kostet ham synet. I 1826 ble han nødt til å ansette sekretærer og ble til slutt helt blind. Det forhindret ham dog ikke å fortsette som forfatter, men nå ved å diktere sine neste bøker. I 1827 utga han på nytt "Lettres sur l'histoire de France", nå utvidet med femten nye hvor han beskrev noen av de mest påfallende episoder i historien i framveksten av middelalderens kommuner. Krønikere fra 1000- og 1100-tallet og noen få chartere skaffet ham materiale for verket. Av den grunn ble dette verket ikke udatert slik tilfellet var med hans verk om den normanniske erobring. Dog var det problematisk at han hadde en tendens til å generalisere fra fakta fra noen tilfeller som skjedde noe få steder i Frankrike, noe som førte til en del vrangforestiller om de meste komplekse historiske problemer knyttet til Frankrikes sosiale opprinnelse. Thierry var glødende i sin støtte av Julirevolusjonen og de liberale ideers triumf. På denne tiden var hans bror Amédée blitt utpekt til prefekt og han dro for å leve med ham i fire år. Han redigerte nå hans første essay i Censeur européen og Courrier français og utga dem i boken Dix ans d'études historiques (1834). Han skrev også Récits des temps mérovingiens hvor han fargerikt presenterte noen av historiene om Gregorius av Tours. Disse fortellingene hadde først opptrådt i Revue des deux mondes. Fra 7. mai 1830 hadde Thierry vært medlem av Académie des Inscriptions et Belles Lettres; i 1841 belønnet Académie française eller Det franske akademi ham med den første Prix Gobert. Han fortsatte å motta denne prisen de neste femten årene. Han ble bedt om å redigere et bind i serien "Documents inédits" som inneholdt et utvalg av lover som angikk historien til "tiers état", det som i dag ville kalles for borgerklassen. Med hjelp fra assistenter satte han sammen et verk som til slutt kom ut i fire bind, "Recueil des monuments inédits de l'histoire du Tiers Etat" (1850–70), skjønt til tross for lengden kun dekket den nordlige delen av Frankrike. Forordet kom ut senere i et eget bind under tittelen "Histoire du Tiers État". Thierry bidro til en kritisk forskning av de kommunale institusjoner. De siste årene av hans liv var skygget av hjemlig sorg og sykdom. I 1844 mistet han sin hustru, Julie de Querengal, som hadde vært en dyktig og selvoppofrende samarbeidspartner til hans studier. Revolusjonen i 1848 ga ham et endelig slag ved å velte regimet til de "Liberal bourgeoisie", hvis triumf han hyllet og rettferdiggjort som det nødvendige resultatet av utviklingen av Frankrikes historie. Han begynte å oppgi den strenge rasjonalisme som hittil hadde skilt fra den katolske tro. Da katolske forfattere hadde kritisert de «historiske feil» i hans skrifter lovte han å korrigere dem, og den siste utgaven av hans "Histoire de la Conquête" ble hans harde dom over Vatikanstaten fjernet. Selv om han ikke forsaket sine liberale venner begynte han å søke selskapet med prester, og rett før han døde synes det som om han overveide å gå tilbake til kirken. Han døde i Paris i 1856. Storbritannia under Vinter-OL 1988. Storbritannia under Vinter-OL 1988. Førtiåtte sportsutøvere, trettifire menn og fjorten kvinner, fra Storbritannia deltok i åtte sporter, aking, alpint, bobsleigh, hurtigløp på skøyter, kunstløp, langrenn, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Storbritannia vant ikke noen medaljer, beste plassering var fire tolvteplasser, to i kunstløp og to i bobsleigh. Project Herpes. Project Herpes er et norsk punkband fra Fredrikstad. Bandet ble dannet i 2008 etter oppløselsen av bandet DeadWing. Bandet spilte sin første konsert på UKM i Fredrikstad, 11. februar 2009. Siden det, har bandet spilt konserter rundt omkring i Østfold. Project Herpes spiller tidlig hardcore-inspirert punkmusikk, og bruker hyppig kostymer og sminke pá scena. Project Herpes har ikke gitt ut noen offisielle album enda, men ga ut 50 EP-plater kalt «The Communist Party». EP-plata var en samling tidlig innspilte sanger, og den ble bare gitt ut på Rød Ungdoms sommerleir i 2009. Kavgolovobakken. Kavgolovobakken er et skihoppanlegg ved St. Petersburg i Russland. Anlegget ligger Toksovo, ca. 20 km nord for St. Petersburg. Det består av to hoppbakker med størrelse K88 og K64,5. I nærheten ligger også tre mindre bakker med K40, K26 og K10. Kavgolovobakken er ikke på langt nær den største hoppbakken i Russland, men den er det eneste hoppanlegget i Russland som har hatt verdenscuprenn i kombinert eller spesielt hopp. De første hoppbakkene i Toksovo ble bygd før 1937. Dagens hoppanlegg (normalbakken) ble tatt i bruk i 1958. Bakken ble bygd som K70, og ble i 1984 utbygd til K88. Den fikk i 1995 selskap av en bakke med K64,5. K88-bakken har i dag utdatert bakkeprofil, og har ikke vært i bruk siden tidlig på 1990-tallet. K64,5-bakken og de mindre bakkene er i bruk og har i dag plastmatter, slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. K88-bakken har anerkjent bakkerekord 93,5 meter, satt av Fred Børre Lundberg (Norge) i verdenscupen i kombinert 10. februar 1990. K64,5-bakken har bakkerekord 73 meter, satt av Sergej Maslennikov (Russland) 26. september 2003. Den største bakken ble brukt under junior-EM på ski i 1973 og i verdenscupen i kombinert i 1985, 1987 og 1990. Sveits under Vinter-OL 1988. Sveits under Vinter-OL 1988. Sytti sportsutøvere, femtiseks menn og fjorten kvinner fra Sveits deltok i sju sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert og ishockey under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Sveits ble tredje beste nasjon med fem gull-, fem sølv- og fem bronsemedaljer. Alpinisten Michela Figini var Sveits flaggbærer under åpningsseremonien. Sverige under Vinter-OL 1988. Sverige under Vinter-OL 1988. Sekstisju sportsutøvere, femtifire menn og tretten kvinner fra Sverige deltok i ni sporter, aking, alpint, bobsleigh, langrenn, hurtigløp på skøyter, kunstløp, skiskyting, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Sverige ble femte beste nasjon med fire gull- og to bronsemedaljer. Langrennsløperen Thomas Wassberg var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Sør-Korea under Vinter-OL 1988. Sør-Korea under Vinter-OL 1988. Tjueto sportsutøvere, atten menn og fire kvinner fra Sør-Korea deltok i fem sporter, alpint, hurtigløp på skøyter, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Sør-Korea, som deltok for tiende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en femteplass på 500 meter skøyter for menn. Pilatusbanen. Pilatusbanen (sveitsisk: Pilatusbahn) (PB) er en tannstangbane i kantonen Luzern, Sveits. Sporvidden er 800 mm, og største stigning er 48 %, noe som gjør den til verdens bratteste tannstangbane. Banen åpnet første gang 4. juni 1889, og var da dampdrevet. Etter elektrifisering ble banen gjenåpnet 15. mai 1937. Vognene er elektrisk drevne med 1 550 Volt likestrøm, og får kjørestrømmen via luftledning. Tannstangsystemet på Pilatusbanen er utviklet spesielt for banen av Eduard Locher (som også var pådriver for byggingen), og Pilatusbanen er det eneste stedet der dette systemet er i bruk. Systemet som har fått navn etter Locher, har to horisontale tannhjul på trekkvognen, og en tannstang som ligger midt mellom skinnestrengene, og har tenner på sidene (se bilde). Vanlige tannstangsystemer får problemer når stigningen blir så ekstrem som ved Pilatusbanen, siden tannhjulet på trekkvognen vil ha en tendens til å klatre opp og ut av tannstangen. Locher-systemet med to tannhjul som presser mot tannstangen fra hver sin side, eliminerer dette problemet. Kjørehastigheten opp er 9 - 12 km/t, og ned maksimum 9 km/t. Gjennomsnittlig stigning er 38%, og på grunn av dette er vognene er bygd i skrånende vinkel i lengderetningen. Dagens trekkvogner har en ytelse på 150 kW. Banen er normalt i drift fra mai til november, og har helt siden starten vært rettet mot turistmarkedet. Question and Answer. "Question and Answer" er et studioalbum, utgitt i 1989 av jazzgitaristen Pat Metheny, bassisten Dave Holland og trommeslageren Roy Haynes. Albumet er Methenys tredje trioalbum og ble spilt inn på en enkelt dag. Etter en av hans største suksessutgivelser, Letter from Home, følger han opp med en helt annen spillestil, nå med få instrumenter og musikere. Sammen med egne låter spiller Metheny sanger av Miles Davis og Ornette Coleman over ni spor. Albumet ble i 2007 utgitt på nytt, navngitt "Question And Answer (Remastered)", med oppgradert lydkvalitet. Robert Gibbs. Robert L. Gibbs (født 29. mars 1971 i Auburn i Alabama) er en amerikansk politisk konsulent. Han er Det hvite husets pressesekretær, en stilling han har siden 20. januar 2009. Han var pressesjef for Barack Obama fra valgkampen til presidentvalget i USA 2008. Gibbs avla eksamen i statsvitenskap ved North Carolina State University. Han var pressesjef for John Kerry i starten av hans deltagelse i presidentvalget i USA 2004 men gikk av allerede 11. november 2003. Dana Perino. Dana Perino (født 9. mai 1972 i Evanston, Wyoming) er en amerikansk politisk kommentator og konsulent. Hun jobber for tiden for nyhetskanalen Fox News, og pr-byrået Burson-Marsteller. Hun er en av programlederne i TV-programmet The Five. Hun var Det hvite husets pressesekretær fra 14. september 2007 til 20. januar 2009. Hun var den andre kvinnelige pressesekretæren i Det hvite hus. Litteraturåret 1942. Litteraturåret 1942 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1942. Murshidabad. Murshidabad (Bengali: মুর্শিদাবাদ) er en by i Murshidabaddistriktet i delstaten Vest-Bengal i India. Byen ligger på sørbredden av elven Bhagirathi, en sideelv til Ganges. Murshidabad var hovedstad for Bengal under Mogulriket og hovedstad for nawaberne i Bengal. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Murshidabad 36 894 innbyggere, hvorav 51% var menn og 49% kvinner. Lesekyndigheten i Murshidabad er på 66%, som er over landsgjennomsnittet på 59,5%. Menns lesekyndighet er på 71% og kvinners på 61%. 12% av befolkningen er under seks år. Bosanski Dubocac. Bosanski Dubocac er en liten landsby utenfor Derventa i Bosnia-Hercegovina. Landsbyen har sykehus, barer, sentere, postkontor og alt det nødvendige, men etter krigen i 1992 – 1995 ble det meste lagt i ruiner og flere av de opprinnelige beboerne flyttet utenlands. Snødrive. En snødrive eller snøfonn er et dyneformet snødekt område som er blitt dannet ved at vindtransportert snø har hopet seg opp på lesiden, for eksempel i vindskyggen under en fjellside. Vinden kan på kort tid samle store snømengder i dype drivsnøfonner som bare er løst bundet til det gamle snøskiktet under. Snøkrystallene i snøfonna er derimot tett sammenbundet: i motsetning til i nysnø, der snøkrystallene ligger tilfeldig i forhold til hverandre, er krystallene deformert etter vindtransporten og haket inn i hverandre slik at snøen danner flak som lett kan gli oppå det gamle snølaget og utløse flakskred. For skiløpere er det viktig å kunne kjenne igjen drivsnø. Et kjennetegn er en dyneaktig bølgende overflate som viser at snøen har hopet seg opp lagvis. Den bratte siden av snødriven er lesiden, slik at man også kan lese vindretningen. Også snøskavler, sastrugi eller fjellkammer som vinden har blåst snøen av kan fortelle den erfarne fjellskiløper hvor snødrivene ligger. Særlig farlig er det når nysnø har dekt over snødrivene slik at de er vanskelig å oppdage. Miraj. Miraj (Marathi: मिरज) er en by i Sangli distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Byen er etter hvert vokst sammen med Sangli, slik at de utgjør det nest største urbane området i delstaten etter Mumbai. Byen har historiske tradisjoner helt tilbake til 1024, i 1819 ble den en vasallstat under det britiske imperiet og i 1948 gikk den inn i Unionen India. Sykehusby. Byen er sammen med Sangli et viktig medisinsk sentrum i India med over 800 sykehus og to medisinske colleger i området. Wanless Hospital ble startet av misjonslegen William Wanless i 1894 og er nå oppkalt etter ham. Det er det eneste spesialistsykehuset mellom Pune og Bangalore og var sykehuset hvor dr. Padhi i 1954 gjennomførte den første åpne hjerteoperasjonen i India. Det er også et kreftsykehus, to ortopediske sykehus og et homøopatisk sykehus i byen. Klassisk indisk musikk. Miraj er også sentrum for klassisk indisk musikk. Administrasjonen for Gandharva Mahavidyalaya, en skole for klassisk indisk musikk med avdelinger flere steder, ligger her. Byen er også kjent for produksjonen av indiske musikkinstrumenter som sitar, sarod og tambura, strengeinstrumenter av tre. Transport. Central Railway har et viktig knutepunkt for jernbane i Maharashtra. I sin tid hadde stasjonen hele tre forskjellige sporvidder, men fra 2008 er det bare normalspor. Det gamle fortet. Det gamle fortet i Miraj viser at byen har vært sentral for mange hærførere, blant annet i forbindelse med felttog mot Goa. Fortets staselige hovedport, som var over 9 meter høy, ble ødelagt på slutten av 1990-tallet. Kexholm landkommune. Kexholm landkommune (svensk: "Kexholms landskommun", finsk: "Käkisalmen maalaiskunta") er en tidligere finsk kommune i Viborgs län. Kommunen lå på Det karelske nes. Kexholm landkommune hadde innbyggere i 1938 og var en finskspråklig kommune. Kexholm landkommune ble avstått til Russland i 1944 og ligger nå i Priozersk rajon i Leningrad oblast, Russland. FN-medaljen. a> av FN-medaljen for UNIFIL. Teksten er alltid på engelsk. FN-medaljen er en militær medalje for deltagelse i FNs fredsbevarende styrker. Det er en deltager- eller operasjonsmedalje, som tildeles alle tjenestegjørende i FNs fredsbevarende styrker som har en minste tjenestetid, vanligvis 90 dager. Medaljen ble bestemt innført 30. juli 1959 og 16. februar 1966 fastsatte FNs generalsekretær retningslinjer for medaljen. Medaljen har FNs emblem med et verdenskart omkranset av olivengrener som motiv. Selve medaljen har lik utforming, men utstyres med medaljebånd i forskjellige farger for hver fredsbevarende styrke, likevel slik at FNs blåfarge alltid er med. Fargene på båndet er ellers sammensatt av nasjonalfarger for landene der FN-styrkene opererer eller farger som viser til naturforholdene der. De fleste av FNs fredsbevarende styrker har fått eget medaljebånd til FN-medaljen, bare to FN-styrker er uten. Noen styrker i samme land deler medaljebånd. Det finnes to spesialvarianter: én for tjeneste ved FNs hovedkvarter og én for forskjellige slags tjeneste for FN utenom fredsbevarende styrker som har fått eget medaljebånd. Medaljebånd og båndstriper lages av produsenter i ulike land og kan variere i detaljer. Måten medaljen er opphengt i båndet, kan også variere etter det enkelte lands tradisjoner. Likeledes kan de enkelte land ha ulik praksis med hensyn til om medaljene tillates benyttet på militær uniform, på hvilken måte og med hvilken rangering. Bakgrunn og forholdet til andre FN-utmerkelser. En standard FN-medalje ble innført etter at FN i to tilfeller tidligere hadde innstiftet separate medaljer. I 1950 ble FNs Koreamedalje innført i forbindelse med Koreakrigen. I 1957 fulgte FNs ekspedisjonskorpsmedalje for deltakelse i styrken som overvåket freden ved grensen mellom Egypt og Israel. I stedet for å fortsette å etablere medaljer med unikt utseende, valgte man etter dette å utstyre en standardmedalje med bånd i ulike farger for forskjellige operasjoner. En egen medalje, Dag Hammarskjöld-medaljen, ble i 1997 innstiftet for å hedre dem som har falt i fredsbevarende tjeneste for FN. Norsk personell som inntil 10. desember 1988 hadde deltatt i FNs fredsbevarende operasjoner, kvalifiserer også til den norske Fredsprismedaljen 1988, innstiftet etter tildeling av Nobels fredspris. I Canada ble Den canadiske medaljen for fredsbevarende tjeneste innført på samme bakgrunn, men denne medaljen tildeles også for fredsbevarende tjeneste etter nobelpristildelingen. I Danmark finnes en tilsvarende medalje, kalt Fredsprismedaljen. Tjeneste før 31. desember 1988 blir her markert med en laurbærgren på medaljebåndet. Også andre land har innført egne medaljer for FN-tjeneste, enten i stedet for FN-medaljen, som i Nederland, eller i tillegg til, som i Irland. Medaljens utforming. FN-medaljen er utført i bronse og bærer på adversen FNs emblem, et verdenskart sett fra Nordpolen omgitt av olivengrener. Bokstavene «UN» er plassert øverst, i åpningen mellom olivengrenene. Reversen har innskriften «IN THE SERVICE OF PEACE» over to linjer. Diameteren oppgis til 35 mm, 36 mm eller 1,4 tommer, som tilsvarer 35,56 mm. Medaljene er framstilt av ulike produsenter i Frankrike, Italia og USA. To hovedvarianter finnes. Varianten som er vanlig i Europa, har flat medalje, mens varianten som er vanlig i USA, har en forhøyet globus. Opphenget kan variere i utforming. I hovedregelen er medaljene ikke utstyrt med mottagerens navn, men det finnes likevel land der dette skjer, som i Sør-Afrika. Medaljens utforming er i hovedsak identisk med FNs ekspedisjonskorpsmedalje både på advers og revers, bortsett fra innskriften øverst mellom olivengrenene på advers. FNs Koreamedalje har også FN-emblemet, men er helt uten innskrift på advers og har en lengre innskrift på revers. Innskriften er på ulike språk, avhengig av landet medaljen er tildelt i. FN-medaljen har revers med innskriften utelukkende på engelsk. Medaljebånd og båndstriper. a> (fra 2006) har derimot eget bånd. Medaljebåndet komponeres i farger forbundet med landene FN-styrken er utplassert i og gjør bruk av nasjonalfarger eller farger som viser til naturforhold. Alle har FN-flaggets lyseblå farge som et element. Hovedprinsippet er at hver styrke har medaljebånd i en særegen fargesammensetning. Unntaket fra dette er operasjoner som har etterfulgt hverandre i samme land eller region og som derfor har fått identisk medaljebånd. Et eksempel på dette er FNs operasjoner i Øst-Timor, der UNAMET, UNTAET og UNMISET har samme bånd. Det samme gjelder UNAVEM I, UNAVEM II og UNAVEM III i Angola og UNOSOM I og UNOSOM II i Somalia. To FN-styrker, DOMREP i Den dominikanske republikk og UNASOG i Tsjad og Libya, har verken båndstripe eller spenne. Dette var små eller kortvarige operasjoner: DOMREP besto av to mann og UNASOG fullførte sitt oppdrag på 40 dager. Det er variasjoner i utformingen også av medaljebåndene, som monteres på det vis det er tradisjon for i mottagerens land, og også båndstripenes format varierer av samme grunn. I eksempelvis Danmark kan medaljebåndet monteres som femkantet kryssbånd. I land med andre tradisjoner er det vanlig med rette bånd som smalner nederst mot opphenget. To faste spesialvarianter. FN-medaljen har to varianter som ikke er knyttet direkte til spesifikke fredsbevarende operasjoner. Medaljebåndet og båndstripen har i disse to variantene faste farger. Personell som tjenestegjør i avdelingen for fredsbevarende operasjoner ved FNs hovedkvarter i New York (UNHQ), kan tildeles FN-medaljen i et bånd som er helt i FNs blå farge. FN-medaljen for spesielle tjenester ("United Nations Special Service Medal", UNSSM) har medaljen opphengt i et bånd med en bred FN-blå midtstripe og brede hvite kantstriper. Denne utgaven av medaljen ble innført i 1995 og tildeles for innsats i tilfeller der det ikke finnes egne medaljebånd, som regel i andre typer FN-oppdrag enn fredsbevarende styrker. UNSSM-medaljen er tildelt blant annet for deltagelse i forberedelser til utplassering av FN-styrker eller for tjeneste i spesialoppdrag og -kommisjoner som FNs våpeninspektører UNSCOM i Irak, mineryddingsoppdrag i blant annet Kambodsja, Mosambik og Libanon, deltagelse i den politiske observatørmisjonen United Nations Observer Mission in South Africa (UNOMSA), i assistanseoppdraget UNAMA i Afghanistan eller innsats for FNs høykommissær for flyktninger eller Kontoret for samordning av humanitære aktiviteter (OCHA) i FN-sekretariatet. Båndspenner og tall. a> for deltagelse i tre UNIFIL-kontingenter I enkelte tilfeller er båndet utstyrt med en metallspenne som indikerer hvilken FN-styrke medaljen er tildelt for deltagelse i. For FN-styrken i Kongo utstyrte man først UNTSO-båndet med spenne med innskriften «CONGO», før et eget medaljebånd ble fastsatt. UNGOMAP-styrken ble rekruttert fra eksisterende FN-styrker andre steder enn i innsatsområdet Afghanistan og Pakistan, og dette ble markert ved at på båndene for UNTSO og UNDOF ble utstyrt med spenne med innskriften «UNGOMAP». Etterfølgermisjonen OSGAP fikk sin forkortelse på UNIFIL-båndet, men dette er særegent canadisk. De mange operasjonene i Haiti har medført at det finnes fem spenner for samme bånd. Medaljebåndet og båndet laget for UNMIH utstyres med spenner som indikerer hvilken operasjon det er snakk om deltagelse i: UNMIH, UNSMIH, UNTMIH, MIPONUH eller MICAH. Det er mulig med flere spenner på samme medaljebånd. Canadiske mottagere har eksempelvis kombinasjonene «UNMIH» og «UNSMIH», samt «UNSMIH» og «UNTMIH». UNSSM-medaljen kan også utstyres med spenner med forkortelse for den aktuelle FN-innsatsen eller med landnavn. I 1974 ble sølvfargede tall innført som markering av tjeneste ut over det fastsatte antallet dagers minimumstjeneste for å kvalifisere til medaljen. Tallene forklares noen steder som en markering av deltagelse i flere kontingenter i samme FN-styrke, men tildeles egentlig for videre sammenhengende tjeneste i bolker av nye 180 dager. I en FN-innsats der kvalifikasjonskravet er 90 dager, er altså kravet for tildeling av tall på båndet ytterligere sammenhengende tjeneste i blokker av 180 dager. Tildelingskriterier. FN-medaljen tildeles for deltagelse i FNs fredsbevarende operasjoner, observatørmisjoner og andre lignende oppdrag som har mandat fra FN. Medaljen tildeles personell som har oppfylt den tjenestetid som er spesifisert for den enkelte misjon, oftest 90 dager (3 måneder). I noen tilfeller har tjenestetiden vært satt til 6 måneder eller 180 dager (UNTSO, UNMOGIP, UNOGIL, UNOMUR og UNOMIG), men det har også forekommet tjenestetid på to måneder (UNYOM) og én måned (UNFICYP, senere økt til 90 dager). UNHQ-medaljen tildeles personer som i minst 90 dager har arbeidet med planlegging, organisering og implementering av FN-oppdrag. Også UNSSM-medaljen har 90 dagers tjeneste som tildelingskriterium. FN-medaljen utdeles vanligvis i felt der styrken er utplassert. Tidligere kunne medaljen også utdeles etter at tjenesten var over, og personell kunne legge inn krav om medaljen lenge etter fullført tjeneste. Den som er kvalifisert, men ikke har mottatt medalje, må siden 2004 legge inn krav innen ett år etter endt tjeneste. Kravet må framsettes gjennom det enkelte lands faste diplomatiske representasjon ved FNs hovedkvarter i New York. Bæretillatelse og bæremåte. a>, begge utstyrt med tall som indikerer at han har lengre tjenesteperioder enn minimumskravet på 90 dager. a> av FN-medaljen lengst til venstre. Han bærer denne foran newzealandske medaljer for deltagelse i fredsbevarende operasjoner og for lang tjeneste. a> med spennene «EAST TIMOR», «ICAT» og «IRAQ 2003». Det enkelte land bestemmer selv om det tillater sine soldater å bære FN-medaljen og i tilfelle hvordan. Noen land har innstiftet egne medaljer for deltagelse i fredsbevarende operasjoner, i noen tilfeller i stedet for FN-medaljen. I USAs forsvar var opprinnelig bare båndstripen for UNTSO tillatt båret på uniform. Dette ble i 1995 endret til at også andre båndstriper aksepteres, men da slik at mottagere bare får bære den først mottatte. Deltagelse i senere FN-styrker markeres da ved at båndstripen påføres en bronsestjerne for hver operasjon. Andre land, som Canada, India, New Zealand, Storbritannia, Sverige og Østerrike, tillater sine soldater å bære alle båndstriper for FN-medaljen, men rekkefølgen kan variere. De forskjellige utgaver av FN-medaljen er godkjent for bruk på norsk militæruniform. Medaljene tilhører «Gruppe 3: Dekorasjoner tildelt av FN, NATO, EU, OSSE og tilsvarende» og bæres etter dekorasjoner godkjent av Kongen og dekorasjoner tildelt av utenlandske statsoverhoder. Alle båndvariantene en person har mottatt, kan bæres samtidig. FN-medaljene bæres, sammen med andre internasjonale utmerkelser, i kronologisk rekkefølge med eldste operasjon først, fulgt av medaljene for nyere operasjoner. Oversikt over FN-styrker og båndstriper. Oversikten dekker båndstriper for FN-styrker der standard medalje er benyttet og bare medaljebåndene er forskjellige. FNs Koreamedalje og FNs ekspedisjonskorpsmedalje, som har en annen utforming av selve medaljen, er ikke med på listen. FN har selv ikke fastsatt noen offisiell rekkefølge for de ulike variantene av medaljen. Båndstripene er listet i kronologisk rekkefølge, etter tidspunktet operasjonen startet. Joel Dyrhovden. Joel Dyrhovden (født 12. mai 1989) er en norsk skiløper og motbakkeløper som representerer Samnanger IL. Dyrhovden begynte sin satsing på langrenn, men har også vist seg som et stort talent innen motbakkeløp. Han har tatt tre NM-gull i juniorklassen og representerte også Norge i VM i motbakkeløp i 2008 hvor laget tok sølv i lagkonkurransen og han individuelt endte på 10. plass. I 2008 kom han på tredje plass sammenlagt i Powerade Norgescup i motbakkeløp, en prestasjon han også gjentok året etter. I 2009 vant Dyrhovden det prestisjetunge løpet Stoltzekleiven opp. I 2011 vant han NM i motbakkeløp i Ulvik i Hardanger. Sordavala landkommune. Sordavala landkommune (svensk: "Sordavala landskommun", finsk: "Sortavalan maalaiskunta") er en tidligere finsk kommune i Viborgs län. Kommunen lå nord for innsjøen Ladoga. Sordavala landkommune hadde innbyggere i 1938 og var en finskspråklig kommune. Sordavala landkommune ble avstått til Russland i 1944 og ligger nå i Sortavala rajon i Karelia, Russland. FNs Koreamedalje. FNs Koreamedalje (engelsk: "United Nations Korean Medal") er en militær medalje innstiftet av De forente nasjoner 12. desember 1950 til belønning av deltagelse i FNs operasjon i Korea under Koreakrigen. Medaljen gikk fra 1950 til 1961 under navnet "FNs tjenestemedalje" (engelsk: "United Nations Service Medal"). Utforming. Medaljen ble bestemt innført i desember 1950 og utformingen ble fastsatt påfølgende år. Medaljen er utført i bronse. Den har en diameter på 35,56 mm. Adversen viser FNs emblem, et verdenskart sett fra Nordpolen omgitt av olivengrener. Reversen har innskriften «FOR SERVICE IN DEFENCE OF THE PRINCIPLES OF THE CHARTER OF THE UNITED NATIONS» fordelt over fem linjer. Medaljen finnes med innskriften på deltagende språkene til de land som deltok på FNs side i Koreakrigen. Tretten språkversjoner er kjent. Medaljen er opphengt i båndet i en spenne, som samtidig også har et metallbånd med innskriften «KOREA» på det språk medaljen benytter. Båndet har ni lys blå og åtte hvite striper, fargene fra FNs flagg. Den tyrkiske utgaven av medaljen benytter fargene rødt og hvitt for båndet, Tyrkias flaggfarger, da blått og hvitt er fargene i flagget til erkerivalen Hellas. FNs Koreamedalje skiller seg i utforming fra FN-medaljen, som senere ble innstiftet som en generell medalje for alle FNs fredsbevarende operasjoner. Norske innehavere. Norsk personell, som deltok i Koreakrigen, ble tildelt den engelskspråklige versjonen av medaljen og denne er tillatt brukt på norsk militær uniform. Det ble også innstiftet en egen norsk utmerkelse for norsk personell som deltok i Koreakrigen, Den norske Koreamedalje. Orfeón Donostiarra. Orfeón Donostiarra er et sangkor som ble grunnlagt i 1897 i San Sebastian i Spania. I juni 1906 ble gruppen tildelt Gran Prix i Paris. Koret har i årenes løp spilt inn over 120 CD-er. Og ble for sitt arbeid tildelt Fyrsten av Asturias' pris for kunst i 1984. Antonio López García. "Noche" av Antonio López García Antonio López García (født 6. januar 1936) er en spansk maler og billedhugger som er mest kjent for sin realistiske malerstil. Han er blitt kritisert av enkelte kunstkritikere fordi han ikke har noen akademisk utdannelse. Samtidig er han blitt hyllet av andre som betrakter ham som en mesterlig realist. Under det meste av sin karriere har Antonio López García jobbet midt i den kunstneriske kulturen som først var dominert av abstraksjon og som senere fikk et preg av konseptuelle strømninger. Maleriene hans var tatt med i filmen "El Sol del Membrillo" som kom ut i Spania i 1992. Filmen var regissert av Victor Erice og skildrer López sine arbeidsmetoder når han maler og tegner. En stor del av filmen ble spilt inn i López sine atelier og fikk stor oppmerksomhet i Spania. Han ble tildelt Fyrsten av Asturias' pris for kunst i 1985. Det hvite husets pressesekretær. Det hvite husets pressesekretær er en offisiell representant for Det hvite hus som har som hovedoppgave å være talsmann for administrasjonen. Den nåværende pressesekretæren er Robert Gibbs. Luis García Berlanga. Luis García Berlanga (født 12. juni 1921 i Valencia, Spania, død 13. november 2010) var en spansk regissør og manusforfatter som ble tildelt Fyrsten av Asturias' pris for kunst i 1986. Han debuterte som filmregissør i 1951 med filmen "Det lykkelige paret", der han jobbet sammen med Juan Antonio Bardem. Karakteristisk for alle hans filmer er deres sans for ironi og satirer angående ulike sosiale og politiske situasjoner. Under diktaturet til Francisco Franco måtte Berlanga bruke alle sine evner for å overliste den strenge sensuren i landet for å klare å vise frem sine filmer. Han har vunnet flere internasjonale priser i alle de viktigste filmfestivalene, blant annet Cannes Film Festival, International Film Festival i Valencia og Montreal World Film Festival. FNs ekspedisjonskorpsmedalje. FNs ekspedisjonskorpsmedalje er en militær medalje innstiftet av De forente nasjoner 30. november 1957 til belønning av deltagelse i FNs ekspedisjonskorps utsendt for å overvåke freden ved grensen mellom Egypt og Israel (UNEF I). Utforming. FNs ekspedisjonskorpsmedalje er utført i bronse. Adversen viser FNs emblem, et verdenskart sett fra Nordpolen omgitt av olivengrener. I åpningen mellom de to olivenkvistene i medaljens øvre del står innskriften «UNEF» i en bue. Reversen har innskriften «UNITED NATIONS EMERGENCY FORCE». Medaljen er opphengt i et lystgult bånd med lys blå midtstripe og to smale striper i blått og grønt ved hver kant. Fargene og mønsteret symboliserer FNs fredsbevarende rolle i ørkenen mellom de to land. FNs ekspedisjonskorpsmedalje skiller seg fra FNs Koreamedalje og også fra FN-medaljen, som senere ble innstiftet som en generell medalje for alle FNs fredsbevarende operasjoner. Tildeling. FNs ekspedisjonskorpsmedalje ble tildelt for seks måneders tjeneste i UNEF I fra november 1956 til juni 1967. Medaljen er tildelt personell fra Brasil, Canada, Colombia, Danmark, Finland, India, Indonesia, Jugoslavia, Norge og Sverige. Medaljen er godkjent til bruk på norsk militær uniform. Portugal under Vinter-OL 1988. Portugal under Vinter-OL 1988. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Portugal deltok i bobsleigh under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Portugal, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 25. plass i firerbob. Jyväskylä landkommune. Jyväskylä landkommune (svensk: "Jyväskylä landskommun", finsk: "Jyväskylän maalaiskunta") er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2004. Jyväskylä landkommune var en finskspråklig kommune. Jyväskylä landkommune og Korpilahti ble slått sammen med Jyväskylä by den 1. januar 2009. Jyväskylä lufthavn ligger i "Tikkakoski" i den tidligere landkommunen. Grimsfjellet. Grimsfjellet er en ås i Marker kommune i Østfold. Den har en høyde på 277 meter over havet og er det 20. høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Brattfjell (Østfold). Brattfjell er en ås i Marker kommune i Østfold. Den har en høyde på 273 meter over havet og er det 21. høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Trøgstad varde. Trøgstad varde er en ås i Trøgstad kommune i Østfold. Den har en høyde på 271 meter over havet og er det 22. høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. På toppen ligger Trøgstad fort. Der ligger også Pershytta, som er åpent på søndager. Utsikten fra toppen er god retning vest og nord. På klare dager kan man se bl.a. Skrimfjella, Blefjell, Gaustatoppen, Norefjell og Tryvannstårnet. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1988. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1988. Seksti sportsutøvere, fenti menn og ti kvinner, fra Tsjekkoslovakia deltok i ni sporter, aking, alpint, kunstløp, ishockey, langrenn, skihopping, kombinert hurtigløp på skøyter og skiskyting under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Tsjekkoslovakia kom på femtende plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Skihopperen Jiří Parma var Tsjekkoslovakias flaggbærer under åpningsseremonien. Lauhøgda. Lauhøgda er en ås i Trøgstad kommune i Østfold. Den har en høyde på 268 meter over havet og er det 23. høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Teresa Berganza. Teresa Berganza (født 16. mars 1935 i Madrid) er en spansk mezzo-sopran. Hun er tettest knyttet til musikere som Rossini, Mozart og Bizet. Hun er beundret for sin tekniske virtuositet og sin musikalske intelligens. Teresa Berganza har til dags dato spilt i ni spillefilmer. I 1991 ble hun tildelt Fyrsten av Asturias' pris for kunst. Northrop Grumman Shipbuilding Newport News. Northrop Grumman Shipbuilding Newport News, tidligere Northrop Grumman Newport News eller Newport News Shipbuilding and Drydock Company, var det største privateide skipsverftet i USA før det ble kjøpt opp av Northrop Grumman i 2001. Verftet er et av to som kan levere alle typer tjenester til atomdrevne ubåter og det eneste som kan bygge hangarskip av Nimitz-klassen og Gerald R. Ford-klassen. Det samarbeider ofte med marineverftet Norfolk Naval Shipyard. Verftet ligger i byen Newport News i Virginia. Historie. Verftet ble bygget i 1886 av Collis P. Huntington for å reparere skip som fraktet kull fra Newport News. Verftet ble snart involvert i å bygge krigsskip for Den amerikanske marinen og i 1897 hadde verftet levert sine tre første skip. Etter første verdenskrig begynte verftet å bygge hangarskip, og USS «Ranger» (CV-4) ble levert som det første i 1934. I 1959 ble den første atomdrevne ubåten bygget på verftet, USS «Shark» (SSN-591), sjøsatt. Den 28. januar 2008 ble de to skipsbygger divisjonene av Northrop Grumman, Northrop Grumman Ship Systems og Northrop Grumman Newport News, samlet som en divisjon under navnet Northrop Grumman Shipbuilding. Den nye sektoren består blant annet av følgende verft: Northrop Grumman Shipbuilding Newport News, Ingalls Shipbuilding og Avondale Shipyard. Sentrum politistasjon. Sentrum politistasjon er en av Oslos fem politistasjoner. Stasjonen ligger nå i Hammersborggata 12 sammen med Politidirektoratet. Tidligere lå stasjonen i Victoria terrasse. Stasjonens kallesignal er «S» (Sierra). Ambassadestrøket hører inn under Sentrum politistasjon, og stasjonen har egne patruljer som dekker dette området. Stasjonen har fire hovedavdelinger, ordensavdelingen som gjennom fire divisjoner bemanner politipatruljene i Oslo Sentrum, en etterforskningsavdeling som etterforsker alle saker bortsett fra drap og voldtekter begått i sentrum, en avdeling som jobber med analyse og etterretning og en avdeling med sivilt ansatte. Sentrum Politistasjon har også en døgnbemannet politivakt betjent av polititjenestemenn og sivilt ansatte i døgnturnus. Stasjonen er en foregangsstasjon i Norge i utvikling av arbeidsoppgaver for sivilt ansatte i politiet både på etterforskning, etterretning og politivakt. Stasjonen ledes av politiinspektør Bjørn Åge Hansen Simen Gengenbach. Simen Gengenbach (født 1974) er en norsk filmklipper. Gengenbach gikk ut fra Den norske filmskolen i 2002. Han har blant annet jobbet på TV-seriene «71 grader Nord» og»Skolen», samt «Jonny Vang» og «Den brysomme mannen». Han er også en av fire klippere som sammen driver etterarbeidshuset Drømmesuiten i Oslo. Simen Gengenbach er i familie med Pål Gengenbach. Werner Mölders. Werner Mölders (født 18. mars 1913 – død 22. november 1941) var pilot i det tyske Luftwaffe under den andre verdenskrig og var en av de ledende tyske jagerflypilotene under den spanske borgerkrigen. Mölders ble den første piloten i historien som hadde 100 nedskutte fiendtlige fly. Han ble høyt dekorert for sin innsats i flyvåpenet og ble i en alder av 28 år forfremmet til oberst. Han omkom på vei til Ernst Udets begravelse i Berlin, da flyet han var passasjer i, en Heinkel He 111, havarerte i et kraftig tordenvær i Breslau. Leif Groth. Leif Groth (født 9. april 1930 i København) er en tidligere dansk embetsmann. Han er cand.polit. fra 1958. Sekretær i Statens ligningsdirektorat 1958–1959. Sekretær i Statsministeriet fra 1959, fullmektig fra 1967. Groth var riksombudsmann på Færøyene 1972–1981, og deretter stiftsamtmann i Århus amt 1981–1999. Tyrkia under Vinter-OL 1988. Tyrkia under Vinter-OL 1988. Åtte sportsutøvere, alle menn, fra Tyrkia deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Tyrkia, som deltok for niende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 31. plass i slalåm for menn. Ungarn under Vinter-OL 1988. Ungarn under Vinter-OL 1988. Fem sportsutøver, fire menn og én kvinne fra Ungarn deltok i tre sporter, alpint, kunstløp og skiskyting under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Ungarn vant ikke noen medalje, beste plassering var en sjuendeplass i kunstløp i isdans. Kunstløperen Attila Tóth var Ungarns flaggbærer under åpningsseremonien. Nanded. Nanded (marathi:, hindi:) er en by i den sentralindiske delstaten Maharashtra. Byen ligger ved elven Godavari og er administrasjonssentrum i distriktet Nanded. Byen er faktisk den nest største i Marathwadaregionen av Maharashtra. Den er kjent som et viktig helligsted for sikher. Nanded ble slått sammen med den nærliggende byen Waghala den 26. mars 1997, og dekket da et område på 1006,81 km². Nanded-Waghala Municipal Corporation hadde 430 733 innbyggere ved folketellingen i 2001. Byen ligger i gjennomsnitt 346 moh. Neste store by er Aurangabad, som ligger rundt 200 km nordvest for Nanded. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Nanded 430 733 innbyggere, hvorav 224 766 var menn og 205 832 var kvinner. Antallet barn i byen under seks års alder var 64 229, derunder 33 242 gutter und 30 987 jenter. Det var 300 847 lesekyndige i byen på det tidspunktet; 171 489 menn og 129 358 kvinner. Nanded er vanlig middels stor by i Maharashtra. Men på grunn av byens beliggenhet og historie, har den en forskjellig sammensetning av folk og religioner. Majoriteten av folket (55 %) snakker marathi. Omtrent 35 % av befolkningen er muslimer og snakker en deccan-versjon av urdu. Mellom 5 og 10 % av befolkningen er punjabi/hinditalende sikher. Det finnes også en betydelig antall telugutalere. Nanded er hjemmet til en rekke forskjellige fellesskap som har flyttet fra andre deler av India. De fleste forretningene her drives av marwari (rajasthani) fellesskap. I tillegg har byen gujarati (hindu og bohra-muslim), sindhi, punjabi, tamilsk, kannada og sørindisk-kristne minoriteter. Som et resultat av denne blandingen, snakker Nandeds befolkning en besynderlig versjon av marathi/hyderabadi som er en påvirket versjon av urdu på gata, i tillegg til hovedspråket marathi. Jesús López Cobos. Jesús López Cobos (født 25. februar 1940 i Spania) er en spansk dirigent. I ni år fra 1981 til 1990 var han sjefsdirigent for den tyske operaen i Berlin og fra 1984 til 1988 var han musikalsk leder for Orquesta Nacional de España i Spania. Fra 1986 til 2000 jobbet han som dirigent i Cincinnati Symfoniorkester. Mellom 1990 og 2000 var han dirigent for "Orchestre de Chambre de Lausanne". Siden 2003 har han vært musikalsk leder for Teatro Real i Madrid, og han skal etter planen forlate denne stillingen i løpet av 2010. Han ble tildelt Fyrsten av Asturias' pris for kunst i 1981. Prosjekt prinsesse. Roller. "Prosjekt prinsesse" (engelsk: Princess protection program) er en film på Disney Channel. Når Rosalindas land invaderes av en slem diktator tvinges hun til å flykte og havnes hos Prosjekt Prinsesse, en hemmelig organisasjon som hjelper prinsesser i fare. Mason, en agent i organisasjonen, tar hånd om Rosalinda og lar henne flytte hjem til hans familie og datter Carter. For å beholde prinsessens identitet hemmelig later de som at hun er Carters kusine, Rosie, fra Iowa. Men å være en "vanlig" tenåring viser deg ikke å være helt enkelt for en prinsesse... Disney Channels Prosjekt Prinsesse er en morsom og hjertevarmende film om vennskap og hvor vanskelig det kan være å passe inn. I hovedrollene treffer vi Selena Gomez (Magikerne på Waverly Plass) og Demi Lovato (Camp Rock). Bonusmaterialet inneholder blant annet et innblikk i en ekte prinsesses hverdag og besteveninnene Selena og Demi snakker om livet både i og utenfor studioet. Bli med på et kongelig eventyr og finn din indre prinsesse. USA under Vinter-OL 1988. USA under Vinter-OL 1988. 117 sportsutøvere, åttiseks menn og trettien kvinner fra USA deltok i ti sporter under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, hurtigløp på skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. USA kom på niende plass med to gull- og en sølv- og tre bronsemedaljer. Skiskytteren Lyle Nelson var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. John Abercrombie. John Abercrombie (født 16. desember 1944 i Port Chester, New York) er en amerikansk jazzgitarist. I tillegg til soloarbeid er han kjent for arbeid med Billy Cobham, Jack DeJohnette, Michael Brecker og Randy Brecker. Abercrombie har stort sett gjort innspillinger for ECM merket til Manfred Eicher. Han er kjent for å utforske grensene til Jazz-Fusion og post bop. Abercrombie gikk ut fra Berklee College of Music i Boston i 1967. Han var tilstede på skolens hedersprisutdeling «Berklee College of Music Distinguished Alumni Award» i 1998. Hans første utgivelser som gjorde seg bemerket var to plater med jazz-rock-bandet Dreams i 1970. Som medlem. Med Henri Texier Med Ralph Towner Med Andy LaVerne Med Kenny Wheeler Med Marc Copland Med Jeff Palmer Med Lonnie Smith Med Charles Lloyd Christian Hellevang. Christian Hellevang (født 25. mars 1968) er en norsk organisasjonsmann og politiker (H). Han har vært blant annet nestleder i Norsk Studentunion, leder av Den Konservative Studenterforening og generalsekretær i Høyres Studenterforbund. Hellevang er utdannet kommunalkandidat fra Norges kommunal- og sosialhøgskole (NKSH), informasjonsrådgiver fra Høgskolen i Lillehammer (HIL) og Master of Public Administration fra Copenhagen Business School. Han har siden 2007 arbeidet som rådgiver i KS. Han er også fast medlem av Husleietvistutvalget (HTU). Stjørdal Kampsport. Stjørdal Kampsport er en kampsportklubb i Stjørdal, som ble startet høsten 2004 av Bjørn Terje Moen, Steffen Olsen og Per Arne Bratreit. Klubben trener WTF-taekwondo, MMA og fitnessboksing. Klubben startet opprinnelig opp som en ren taekwondo-klubb med innspill fra andre stiler, men fant fort ut at det var MMA som ville trekke folk. Stjørdal Kampsport trente lenge i ett nedkjørt trimrom i Stjørdal kommunes idrettshall, men sommeren 2009 flyttet de inn i egne lokaler på Sutterøy i Stjørdal. I tillegg til egne grupper med taekwondo, MMA og fitnessboksing, leier klubben i dag ut sine lokaler til Stjørdal Judo Klubb og Grupo Uniao Na Capoeira Stjørdal Karnal. Karnal (hindi:, punjabi:) er en viktig by og administrasjonssentrum i distriktet med samme navn i den indiske delstaten Haryana. Det blir sagt at Karnal ble grunnlagt av Kauravaene i Mahabharataperioden for kongen Karna (derav navnet). Karna var en mytologisk helt og en nøkkelfigur i den episke fortellingen. Nær byen stod slaget ved Karnal i år 1739. Byen ligger midt på veien NH 1 (National Highway 1) mellom Delhi og Chandigarh, beliggende 123 km nord for Delhi og 126 km sør for Chandigarh. NH 1 er bedre kjent som Grand Trunk Road. Delhi og Chandigarh kan nås fra Karnal med en to timers busstur, og avgangene til denne ruten som drives av det statseide busselskapet Haryana Roadways er hyppige. Byen ligger gjennomsnittlig 228 moh. Karnal er kjent for grønne, frodige beiter, Libertysko, produksjon av høykvalitets basmatiris og for sine mange forskningsinstitutter for jordbruk og meieridrift. Libertyskoene begynte fra Karnal og sin største fabrikk i byen. Byen hadde rundt 210 500 innbyggere i 2001. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Karnal 210 476 innbyggere, hvorav 53 % var menn og 47 % kvinner. Gjennomsnittlig lesekyndighet var 72 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 76 % av mennene var ikke analfabeter og 68 % av kvinnene var det samme. 12 % av Karnals befolkning var barn under 6 års alder. Hovedspråket som snakkes i byen er hindi, nasjonalspråket. Andre språk som også brukes her er punjabi, haryanvi og urdu. De to dominerende religionene her er hinduisme (87 %) og sikhisme (13 %). Johs. Bøe. Ole Johannes Bøe (født 1958 i Oslo) er norsk fotograf som siden 1984 har virket i Oslo både innen mote-, reklame-, portrett- og kunstfotografier. Bøe var assistent for Irving Penn i New York fra 1981 til 1983, hvor virksomheten vekslet mellom rene kunstneriske uttrykk og mote- og reklamefotografi. Innen kunstfotografiene har Bøe de siste årene arbeidet med en såkalt «defokusert» teknikk, hvor det er skapt litt distanse gjennom å fjerne vanlige fotografier store detaljrikdom og benytter i stedet de muligheter som ligger utenfor skarphetsplanet av det optiske glasset. Han er sønn av kunsthistorikeren Alf Bøe, og sønnesønn av arkeologen Johannes Bøe. Hans mormor var Elisabeth Reiss. Litteraturåret 1941. Litteraturåret 1941 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1941. Henry Hallam. Henry Hallam (9. juli 1777 – 21. januar 1859) var en engelsk historiker. Liv. Henry var den eneste sønn av John Hallam, kannik ved Windsor og domprost ved Bristol. Han tok utdannelse ved Eton College og Christ Church ved University of Oxford, uteksaminert i 1799. Han praktiserte en stund som advokat rundt i Oxford, men ved sin fars død i 1812 da han arvet en liten eiendom i Lincolnshire henga han seg helt for akademiske studier. Han ble knyttet til flere forfattere og politikere som var ledende den konservative partiet, Whigene, men han tok ikke del i politikken selv. Han støttet dog mange av de populære bevegelsene, i særdeleshet den som førte til avskaffelsen av slavehandelen. Hallams tidligste litterære verk ble gjort i forbindelse med Whig-partiets fremste talerør, "Edinburgh Review", hvor hans vurderinger av verkene til poeten og forfatteren John Dryden trakk til seg en del oppmerksomhet. I 1818 skrev han "The View of the State of Europe during the Middle Ages" og ni år senere kom han med "Constitutional History of England". I årene 1838–1839 kom gjennomgang av europeisk litteratur; "Introduction to the Literature of Europe in the 15th, 16th and 17th Centuries". Det er på disse tre verkene som Hallams berømmelse hviler på. Et bind med tilleggsnotater til hans verk om middelalderen ble utgitt i 1848. I det personlig liv opplevde han å miste sine barn, den ene etter den andre. Hans eldste sønn, Arthur Henry Hallam (1811–1833), minnet som «A.H.H.» i Alfred Tennysons dikt "In Memoriam", og bevitnet av hans samtidige som en mann med mest lovende utsikter, og en "jeune homme fatal", døde i 1833 i en alder av 22 år. Sytten år senere ble hans andre sønn, Henry Fitzmaurice Hallam (1824–1850), revet vekk på kanten av hva som også kunne ha vært en lovende karriere. Selv overlevde Hallam sin hustru, døtre og sønner med mange år. Hallam var medlem av Royal Society og tillitsmann ved British Museum, og hadde mange andre utmerkelser. I 1830 mottok han en gullmedalje for historie, en utmerkelse som var grunnlagt av kong Georg IV. Historikeren. I 1834 utga Hallam "The Remains in Prose and Verse of Arthur Henry Hallam, with a Sketch of his Life" med private midler. Sønnens død gikk sterkt inn på ham. Boken ble utgitt året etter hans sønns tragiske død. I 1852 utga han et utvalg av mindre artikler i boken "Literary Essays and Characters from the Literature of Europe". Hans bok om middelalderen er beskrevet av Hallam selv som en rekke av historiske avhandlinger, en omfattende undersøkelse av de viktigste hendelser som kan interessere en filosofisk forsker for perioden 400-tallet og fram til 1400-tallet. Verket består av ni lange kapitler, hver av dem er en komplett avhandling i seg selv. Frankrikes historie, tilsvarende for Italia, Spania og Tyskland, foruten rikene til grekere og sarasenere, skissert i raske og generelle vendinger, er emnet i fem enkeltstående kapitler. Andre omhandler de store institusjonelle trekkene ved middelalderens samfunn; utviklingen av det føydale system, kirken og det frie politiske systemet i England. Det siste kapittelet skisserte samfunnets generelle vesen; handelens framvekst, væremåte og folkeskikk, og litteraturen i middelalderen. Boken er blitt sett på som et generelt innsyn i tidlig moderne historie, forberedende for den mer detaljerte behandlingen som utført i senere historiske verker av andre forfattere. I hans bok "Constitutional History of England" fortsetter de emner som hadde blitt behandlet i hans bok om middelalderen. Den begynner med tiltredelsen til kong Henrik VII av England og går fram til tiltredelsen til Georg III av Storbritannia. Han avsluttet her av en særskilt grunn, han var ikke villig til å behandle regimet til Georg III, noe som førte til anklagelser om at han som historiker ikke var nøytral. Magasinet "Quarterly Review" for 1828 har en artikkel om hans historieverk som var skrevet av poeten Robert Southey og som øste bebreidelser over Hallam: «en produksjon av en utgjort partitilhenger” som ”raker i asken av lenge glemte og tusen ganger begravde baktalelser for å kunne stable kritikk mot alle som støtter de etablerte institusjoner i landet». Hallams syn på den konstitusjonelle historie var at det skulle inneholde kun så mye av tidens politiske og generelle historie som hadde direkte innvirkning på bestemte endringer i samfunnets organisering, inkludert juridiske som geistlige institusjoner. Det var hans kjølige behandling av slike «hellige navn» som Karl I av England, Thomas Cranmer og William Laud som vekket Southeys indignasjon. Southey hadde selv glemt at den samme behandling og historiske mål ble benyttet på andre historiske figurer og de førstnevntes motstandere. Om Hallam noen gang avvek fra sin nøytralitet var det i den stilltiende antagelse at 1800-tallets teori om konstitusjonen var også den rette teorien for tidligere århundrer, og at de som avvek fra den på den ene eller den andre side nødvendigvis måtte ta feil. Ubevisst forutdaterte han konstitusjonen, og det er opplagt fra de ulike hentydningene i hans siste verk at han ikke favoriserte demokratiske endringer som han mente var truende. Hallam, som Macaulay, refererte til alle politiske spørsmål i henhold til Whig-partiets politiske oppfatninger om konstitusjonalisme. Men Hallam var pinlig nøyaktig og samvittighetsfull i innsamlingen og avveiningen av sitt historiske materiale. I dette dro han nytte av sin juridiske bakgrunn, og det var det som gjorde hans "Constitutional History" til en av standardverkene for engelsk historie på 1800-tallet. Som hans "Constitutional History" fortsatte "Introduction to the Literature of Europe" den undersøkelse som hadde blitt startet med "View of the Middle Ages". I første kapittel, som på mange måter er utfyllende til siste kapittel i "View of the Middle Ages", gir Hallam skisser av litteraturen i Europa: utslettelsen av den antikken kunnskapen som fulgte sammenbruddet til Romerriket og kristendommens framvekst, bevarelsen av latin i kirkens tjeneste. Han summerer litteraturen i århundrer og merker seg de mest bemerkelsesverdige verkene som ble produsert. Den raske vekst i litteraturen på 1500-tallet fører til en inndeling i emner. Sjangre får egne kapitler, noe som førte til at den samme forfatteren er stundom spredt over flere kapitler i den samme tidsepoken. Navn som Shakespeare, Hugo Grotius, Francis Bacon og Thomas Hobbes opptrer på et halvt dusin ulike steder. De store forfatternes individualitet er således ikke diskutert, og dermed heller ikke deres biografi. Kuriositeter og det trivielle ble heller ikke dekket, men utøvde en et strengt syn på den relative viktighet i kunstnere og saker. Hallam er generelt beskrevet som en «filosofisk historiker». Beskrivelsen er rettferdiggjort ikke så mye i den filosofiske kvalitet i hans metoder som i hans eget lynne og hans emner. Han har oppmerksomhet på resultater framfor personer. Hans forståelse av historie omfavner hele samfunnets bevegelse. Militære slag og kongers skjebne faller inn i sammenlignende ubetydelighet. For sin tid er Hallam bortimot moderne: «Vi kan spore stamtavlen til prinsene,» reflekterte han, «fylle opp kataloger med byer som har vært beleiret og områder som har blitt avbefolket, beskrive alle praktopptog av kroninger og festivaler, men vi kan ikke gjenopprette menneskehetens virkelige historie.» Hallams forfatterskap er som med de fleste andre historikere farget av hans meninger, men i større grad enn de fleste historikere både før og etter var han pinlig rettferdig i forsett og samvittighetsfull i innsamling og avveining av bevis. Hans redelighet, nøyaktighet og almene fornuft innenfor de fleste emner han beskrev kan knapt undervurderes. Familie. Hallam fikk elleve barn med sin hustru, som døde den 25. april 1846. Kun fire av barna vokste opp, Arthur Henry, Ellen, som døde i 1837 (disses død ble minnet i dikt av lord Houghton), Julia som ble gift med John Farnaby Lennard, og Henry Fitzmaurice. Hallam hadde en søster som døde ugift og etterlot sin formue til ham. Hans eldste sønn Arthur Henry Hallam (1811–1833), emnet i Tennysons In Memoriam; ble utdannet ved Eton og Trinity College ved University of Cambridge, hvor han møtte Tennyson; studerte ved Inner Temple; døde brått i Wien på reise med sin far, og er gravlagt i Clevedon. Henry Fitzmaurice Hallam (1824–1850) var den yngre sønn av Henry Hallam; utdannet på Eton og Trinity College, Cambridge; medaljevinner; grunnlegger av den historiske debattklubb, og døde brått i Roma, og er gravlagt i Clevedon. Hamid Idris Awate. Hamid Idris Awate (Gerset, Eritrea, 1911–28. mai 1962) var en tidlig leder for den eritreiske uavhengighetsbevegelsen i landets uavhengighetskrig. Hamid var den som fyrte av de første skuddene mot de etiopiske styrkene 1. september 1961 ved Adal-fjellet. Han fortsatte ved å opprette den eritreiske frigjøringshæren, den eritreiske frigjøringsfrontens væpnede gren. Hamid døde 28. mai 1962 etter å ha blitt såret i hans siste slag mot de okkuperende etiopiske styrkene. Enkelte har også hevdet at han døde av naturlige årsaker, men sannsynligvis døde han av sårene etter slaget. Han ble gravlagt nær Haykota i Gash-Barka og 1. september 1994 oppførte den eritreiske regjeringen en statue ved gravplassen hans. Irving Penn. Irving Penn (født 16. juni 1917 i Plainfield, New Jersey, død 7. oktober 2009 på Manhattan, New York City, New York) var en amerikansk fotograf som i første rekke er kjent for sine portrett- og motebilder. Arthur Penn er hans yngre bror. Penn fotograferte blant andre Pablo Picasso, Marc Chagall, Igor Stravinskij, Salvador Dali, Marcel Duchamp og Ingmar Bergman. Ett fotoportrett av Bergman ble i 2009 solgt for SEK 624 000., og dette ble senere donert til det svenske "Statens Porträttsamling" på Gripsholms slott). Penn begynte allerede som 26 åring med å produsere forsidebilder til motemagasinet Vogue, og tilsammen står han bak 150 forsider. I 2008 ble et signert trykk av en Vogue-forside med modellen Jean Patchett, ikledd svart hatt, hvitt skjerf, ble solgt for USD 264 000 dollar (NOK 1,5 millioner), og bildet «Cuzco Children», ble solgt for nesten NOK 3 millioner av auksjonshuset Christie's. Penn donerte selv 100 av sine fotografier til "Moderna Museet" i Stockholm till minne av sin svenske hustru, Lisa Fonssagrives Penn. 1985 ble han tildelt Hasselbladsprisen. Han er inkludert i den permanente utstillingen ved Smithsonian American Art Museum med bildet "The Tarot Reader", et fotografi fra 1949 av Jean Patchett og den surrealistiske maleren Bridget Tichenor. Hans private samling "The Irving Penn Archives", som også inneholder en rekke personlige eiendeler og materiell i tilknytning til hans virke lir nå oppbevart på Art Institute of Chicago. Den norske fotografen Johs. Bøe var assistent hos Penn i årene 1981-1983. Multinational Advisory Police Element-medaljen. Multinational Advisory Police Element-medaljen er en medalje som tildeles for deltagelse i Den vesteuropeiske unions engasjement for rådgivning og politiopplæring i Albania i tiden fra mai 1997 til mai 2001. Operasjonens navn er på engelsk "Multinational Advisory Police Element", forkortet MAPE. Utforming. Medaljen er i sølvfarget metall og bærer Den vesteuropeiske unions emblem på forsiden, det vil si organisasjonens initialer på engelsk «WEU» satt horisontalt og på fransk «UEO» vertikalt, slik at bokstaven E deles. Bokstavene er omgitt av ti femtaggede stjerner, satt i en bue langs ytterkanten. Medaljen er opphengt i et blått bånd med en gul midtstripe. Båndet er utstyrt med en båndspenne med innskriften «ALBANIA». MAPE-medaljen i Norge. Medaljen for deltagelse i MAPE er godkjent for bruk på norsk militær uniform. Medaljene tilhører «Gruppe 3: Dekorasjoner tildelt av FN, NATO, EU, OSSE og tilsvarende» og bæres etter dekorasjoner godkjent av Kongen og dekorasjoner tildelt av utenlandske statsoverhoder. Vest-Tyskland under Vinter-OL 1988. Vest-Tyskland under Vinter-OL 1988. Nitti sportsutøvere fra Vest-Tyskland, syttitre menn og sytten kvinner, deltok i ti sporter under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, ishockey, kombinert og skiskyting. Det var sjette gang som Vest-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et vinter-OL, første gang var under 1968 i Grenoble. Vest-Tyskland kom på åttende plass med to gull-, fire sølv- og to bronsemedaljer. Skiskytteren Peter Angerer var Vest-Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Ruili. Ruili (kinesisk: 瑞丽; pinyin: "Ruìlì") er et byfylke i det autonome prefektur Dehong i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Historie. Fylket het tidligere Mengmao (kinesisk: 勐卯, "Měngmǎo"), etter det gamle Maoriket som hadde sin hovedsstad ikke langt fra den nåværende byen Ruili. Maoriket eksisterte fra 1254 til 1448, og var styrt av daifolket som inntil nylig har vært nokså dominerende i denne delen av Sørøstasia. Samferdsel. Ruili er en viktig grenseby mellom Kina og Burma. På burmesisk side av landegrensen ligger byen Muse. Kinas riksvei 320 går frem til grensen. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. TIPH-medaljen. TIPH-medaljen er en medalje som tildeles for deltagelse i Den midlertidig internasjonale tilstedeværelse i Hebron (TIPH), en organisasjon av sivile observatører som overvåker situasjonen i byen Hebron på den israelskokkuperte Vestbredden. Utforming. TIPH-medaljen består av en rund medalje som på adversen bærer et motiv med en bygning, tilsvarende det som benyttes i byens kjennetegn. Under motivet står innskriften «TIPH». Medaljen er opphengt i et bånd i med striper i svart, hvitt, rødt, grønt, hvitt, rødt, hvitt lyst blått. TIPH-medaljen i Norge. Medaljen for deltagelse i TIPH er godkjent for bruk på norsk militær uniform. Medaljene tilhører «Gruppe 3: Dekorasjoner tildelt av FN, NATO, EU, OSSE og tilsvarende» og bæres etter dekorasjoner godkjent av Kongen og dekorasjoner tildelt av utenlandske statsoverhoder. Liste over kriger Thailand har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Thailand har vært delaktig i. Fotnoter. Thailand Peter Holten. Peter Holten (født 25. november 1816 i København, død 27. september 1897) var en dansk embedsmann. Han hadde examen artium fra 1834 og var cand.jur. fra 1840. Holten var ansatt ved Øresunds Toldkammer 1841–1858, amtmann og kommandant på Færøyene 1862–1871 samt amtmann på Bornholm 1871–1894. Holten var medlem av Landstinget 1862–1866. Morena. Morena er en by og en kommune i Morenadistriktet i delstaten Madhya Pradesh i India. Morena er også kjent under navnet "Muraina" og er den administrative hovedstaden i Morenadistriktet og for regionen Chambal. Morena ligger 39 km fra Gwalior. Østerrike under Vinter-OL 1988. Østerrike under Vinter-OL 1988. Åttien sportsutøvere, sekstiseks menn og femten kvinner fra Østerrike deltok i ti sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, ishockey, hurtigløp på skøyter og skiskyting under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Østerrike kom på sjette plass med tre gull- fem sølv- og to bronsemedaljer. Alpinisten Leonhard Stock var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Christian Holm Jacobsen. Poul Christian Holm Jacobsen (født 11. september 1887 i Leynar, død 19. mars 1966 i Tórshavn) var en færøysk forretningsmann og politiker (FF). Han var utdannet skomaker, men gikk heller i retning av en forretningsmessig karrière, og ble en av de fremste forretningsmennene på Færøyene i løpet av 1930- og 1940-årene. I 1925 startet han import av olje, i 1932 bygde han de første oljetankene på Viðarnes i Tórshavn, og han var Shells representant på Færøyene inntil 1953. I 1934 var han med på å stifte skipsrederiet Uvak. Han var en av initiativtagerne til Sjóvinnubankin, hvor han var første styreformann 1932–1951. Jacobsen var også styremedlem i Skipafelagið og forsikringsselskapet Trygd 1932–1951. Han var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1925–1927. Jacobsen var med på å stifte Vinnuflokkurin i 1935, hvor han var nestformann. Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1936–1940, og representerte Vinnuflokkurin inntil 1939, da partiet gikk inn i Fólkaflokkurin. Nick Park. Nick Park sammen med figurene Wallace og Gromit Nick Park (født 6. desember 1958 i Lancashire, England) er en fire ganger Oscar-vinnende britisk filmskaper som er mest kjent som skaperen av de animerte figurene Wallace og Gromit. Han har vært nominert til Oscar fem ganger og vunnet fire av gangene. I tillegg har han laget den animerte serien Creature Comforts. Morph. Morph er en plastelinafigur skapt av Nick Park til serien "Hartbeat". Figuren var med i serien fra 1977 til 1979 og var med i "Take Hart" frem til 1981. I 1981 fikk Morph sin egen TV-serie: "The Amazing Adventures of Morph", som ble sendt helt frem til 1983. Han vendte ikke tilbake før i 1994 da han dukket opp i serien "SMart", frem til 2008. Han var også med i noen andre serier. Svend Cedergreen Bech. Svend Cedergreen Bech (født 6. januar 1920, død 13. april 2007) var en dansk forfatter, historiker og redaktør. Han ble student i København i 1949. I 1959 ble han cand. mag. i historie og dansk. Han debuterte i 1960 med boken "En verden i udvikling" som er en fremstilling av u-landenes økonomiske og politiske situasjon. Boken ble utgitt av Mellemfolkeligt Samvirke med støtte av UNESCO. Han skrev bindene 6 og 9 som omhandler henholdsvis renessansen og opplysningstiden i "Politikens Danmarkshistorie" fra 1963-65. I 1967 utga han boken "Københavns historie gennem 800 år". Han skrev også bind 3 i "Københavns historie", som har tittelen "Storhandelens by 1720-1830". Hans hovedverk er biografien over Johann Friedrich Struensee, "Struensee og hans tid" (1972, 2. opplag 1989) Utover dette var han redaktør av flere bøker, blant annet 3. utgave av "Dansk biografisk leksikon" (1979–1984) og "Brev fra Dorothea: af Charlotta Dorothea Biehls historiske breve" (1975) I 1982 mottok han Søren Gyldendal-prisen sammen med historikeren Erik Kjersgaard. Han giftet seg med Lis Truelsen i 1948. Mang. Mang (), til 2010 Luxi (潞西市; "Lùxī Shì"), er et byfylke i det autonome prefekturet Dehong i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går frem til grensen. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Sámal Ellefsen. Sámal Ellefsen (født 21. august 1886 i Miðvágur, død 14. februar 1974) var en færøysk direktør og politiker (FF). Han satt på Lagtinget for Vágar 1936–1958. Som lagtingsmedlem representerte han Vinnuflokkurin inntil 1939, da dette gikk inn i Fólkaflokkurin. Ellefsen var dessuten kommunestyremedlem i Miðvágs kommuna 1923–1927 og 1959–1963. Carey Mulligan. Carey Mulligan (født 28. mai 1985 i Westminster, London, England) er en engelsk skuespiller. Hun debuterte som skuespiller på teater med skuespillet Forty Winks. Hun har siden den gang spilt i flere filmer, TV-serier og noen ganger på teater. I 2009 hadde hun roller i filmene "Public Enemies", "An Education" og "The Greatest". De to sistnevnte filmene hadde premiere under Sundance Film Festival i 2009. Hun er også med i filmen som hadde premiere i 2010. I 2012 spiller hun Daisy Buchanan i "The Great Gatsby" mot Leonardo DiCaprio og Tobey Maguire. Thomas Cole. Thomas Cole (født 1. februar 1801 i Lancashire i England, død 11. februar 1848) var en britisk-amerikansk maler. Cole regnes som grunnleggeren av Hudson River School som er en amerikansk kunst-bevegelse som blomstret på midten av det 19. århundre. Thomas Cole var mest kjent for sine realistiske og detaljerte skildringer av det amerikanske landskapet og villmarken som har temaer innen romantikken og naturalismen. Coles malerier var først og fremst av forskjellige landskaper, men han malte også en del allegoriske verker. Det mest kjente av disse maleriene er de fem bildene som er blitt kalt The Course of Empire, som skildrer det samme landskapet over flere generasjoner. Thorvald Abrahamsen. Thorvald Abrahamsen (født 28. desember 1878, død 20. februar 1928) fra Farsund var båtsmann på kystruteskipet DS «Norge» (1910). Thorvald Abrahamsen etterlot seg seg sin kone Edvarda Abrahamsen (født 29. mai 1884 (Olsen), død 4. august 1956) og ni barn da han omkom ved forliset til DS «Norge» (1910) utenfor Haugesund i 1928. Da forliset inntraff hadde båtsmann Abrahamsen ansvaret for en fange som var innelåst på en av lugarene. Da dykkere neste dag fant lugaren opplåst, regnet man med at det var båtsmannen som hadde gjort dette, og omkommet under forsøket på redde fangen. Båtsmann Abrahamsen hadde også i 22. februar 1926 spilt en viktig rolle i redning av mannskapet på fiskekutteren «Atle» fra Marstrand. I løpet av snaue to år hadde han to ganger satt sitt eget liv på spill for å redde andre. Den første gangen hadde det lykkes, den andre gangen tapte han for havet. Etter den svenske ministers initiativ ble det satt i gang en større innsamling til Abrahamsens etterlatte. Innsamlingens sluttsum var 2110 kroner, som ble oversendt sognepresten i Farsund: «Til fordeling til det beste for båtsmann Abrahamsens pårørende». Anning (Kunming). Anning (安宁; pinyin: "Ānníng") er et byfylke i byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Dagblaðið. "Dagblaðið" («Dagbladet») var en færøysk avis. Den utkom i Tórshavn fra 1935 til 2003. Avisen var først talerør for Vinnuflokkurin, og gikk over til å være dette for Fólkaflokkurin ved stiftelsen i 1940. Dagblaðið arbeidet energisk for færøysk selvstendighet. Fra 1946 til 1975 hadde avisen to likestilte redaktører. Etter at Óli Breckmann ble redaktør alene i 1975 ble det lagt vekt på å modernisere avisen, med større fokus på nyheter og næringsliv enn partitilknytning, og i 1977 var avisen Færøyenes nest største. Dagblaðið kom i økonomisk uføre i 1990-årene, og stanset driften i 1994. Fra 1997 ble avisen igjen utgitt, men ble så nedlagt igjen 1. juli 2003. __NOTOC__ Pu'an. Pu'an (kinesisk: 普安县; pinyin: "Pǔ'ān Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Qianxinan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina.. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Puan Hans Majestet Kongens Gardes medalje. Hans Majestet Kongens Gardes medalje, også kalt Gardemedaljen, er en norsk medalje innstiftet i 1970 til belønning av innsats for Hans Majestet Kongens Garde. Medaljen tildeles av sjefen for Hans Majestet Kongens Garde. Den er godkjent til bruk på norsk militær uniform og behandles som tilhørende «Gruppe 4: Andre norske dekorasjoner». Utforming. Medaljen finnes i i tre valører: gull (forgylt sølv), sølv og bronse. På adversen bærer den et motiv av en gardist plassert i medaljens venstre del, med fasaden av Det Kongelige Slott i bakgrunnen og med en laurbærgren i forgrunnen i medaljens nedre del. Reversen er uten motiv, men inngraveres med mottagerens grad og navn, avdelingens navn og dato for tildeling. Medaljen er opphengt i et hvitt bånd med en bred svart midtstripe. En spenne tjener til oppheng. Båndet er videre utstyrt med en metallklemme på toppen. Denne har som motiv avdelingsmerket for Hans Majestet Kongens Garde flankert av laurbærgrener. Avdelingsmerket er i sølv og emalje. Båndstripen for medaljen i bronse er hvit med svart midtfelt. For medaljen i sølv påsettes båndstripen en sølvstjerne på det svarte feltet. For gullmedaljen er stjernen forgylt. Tildeling. Medaljen kan tildeles personer som har gjort en fortjenestefull innsats i eller for Hans Majestet Kongens Garde, eller som har utført en fremragende enkeltstående prestasjon. Forslag om tildeling av medaljen kan framsettes av personell på alle nivåer, sivile såvel som militære, som tjenestegjør eller har tjenestegjort i Hans Majestet Kongens Garde. Forslag behandles av et medaljeråd som avgir innstilling til Gardesjefen, som fatter endelig beslutning om tildeling. Derg. Derg (ge'ez: ደርግ; "komité, råd", forkortelse for Den samordnede komitéen for de væpnede styrkene, politiet og den territoriale hæren), også stavet dergue, var en prosovjetisk, kommunistisk (marxistisk-leninistisk) militær junta som overtok den politiske makta i Etiopia etter at Keiserriket Etiopia under keiser Haile Selassie I ble styrtet i 1974. Komitéen Derg gjorde Etiopia til en ettpartistat som fikk navnet Den demokratiske folkerepublikken Etiopia. Derg ble ledet av en rekke formenn, først Aman Andom, så Mengistu Haile Mariam, Tafari Benti og så Mengistu igjen. Mellom 1975 og 1987 ble titusenvis av etiopiere fengslet og henrettet uten lov og dom av Derg fordi Derg mente at de var motstandere av staten. I månedene etter at Derg ble grunnlagt fikk de mer og mer makt. I juli 1974 fikk Derg en nøkkel fra keiseren Haile Selassie I som et tegn på at komiteen ikke bare hadde makt nok til å arrestere militære offiserer, men også embetsmenn på alle nivåer i staten. Kort tid senere var to statsministere Tsehafi Taezaz Aklilu Habte-Wold og Endelkachew Makonnen, sammen med de fleste av sine kabinetter, flere regionale guvernører, og mange høytstående militære offiserer og embetsmenn i det keiserlige hoff puttet i fengsel. Nesten ingen av dem fikk vite hvorfor de var arrestert og satt i fengsel. I august 1974 ble det foreslått en grunnlov som skulle skape et konstitusjonelt monarki, og denne loven ble lagt fram for keiseren. Deretter begynte Derg på et program for demontering av det keiserlige styresettet og regjeringen dens. Derg avsatte og fengslet keiseren den 12. september 1974 og tok deretter over makten selv. 15. september 1974 omdøpte komiteen seg til å være et provisoriske militært administrasjonsråd som tok kontroll over regjeringen. Komiteen valgte generalløytnant Aman Andom til å være dens fungerende leder av staten inntil kronprins Asfaw Wossen kunne vende tilbake fra sin medisinske behandling i Europa og deretter overta tronen som en konstitusjonell monark. Men kronprinsen godtok ikke Derg som en legitimt politisk parti og han nektet å bli kronprins. Dette førte til krangling mellom ledelsen i Derg og flere radikale elementer innen komiteen. Etter at flere av medlemmene av Derg ble eliminert og etter kronprinsens korte regjeringsperiode ble det etiopiske monarkiet avskaffet i mars 1975. Marxismen-leninismen ble proklamert som ideologien til staten. Gjennom hele regjeringstiden til Derg var det flere interne konflikter innen komiteen, noe som resulterte i dødsfall av general Tafari Benti og flere av hans lojale støttespillere i november 1977. I 1987 ble Derg formelt oppløst og landet ble omdøpt til «Folkets demokratiske republikken Etiopia» (PDRE) og landet fikk en ny grunnlov. Mange av de nyere medlemmene av Derg forble i viktige offentlige stillinger og fortsatte som medlemmer av Sentralkomiteen og Politbyrået og innen flere kommunistiske partier. I Etiopia var det mye hungersnød på 1980-tallet, noe som brakte med seg mye oppmerksomhet fra resten av verden. Hungersnøden inspirerte flere veldedige organisasjoner i mange vestlige land. Pengene som vestlige frivillige organisasjoner samlet inn de har ble fordelt mellom de frivillige organisasjonene rundt om i Etiopia. En kontrovers oppsto da det ble avslørt at noen av disse frivillige organisasjonene i Etiopia fortsatt var under Dergs kontroll og innflytelse og at det meste av pengene hadde blitt brukt til å finansiere Dergs tvungne bosettingsprogrammer som førte til at millioner av mennesker ble hjemløse og mellom 50 000 og 100 000 mennesker ble drept. Dergs tid innen regjeringen ble offisielt avsluttet i 1987 ved dannelsen av PDRE. Men den siste formannen i Derg ble fortsatt sittende som president for den neste regjeringen som kom til makten i Etiopia. I desember 2006 ble 72 tjenestemenn som var medlemmer av Derg mellom 1975 og 1987 funnet skyldige i folkemord på titusener av etiopiere. Trettifire personer ble dømt i denne rettssaken. 14 andre medlemmer hadde dødd under den omstendelige rettsprosessen og resten av dem ble dømt for folkemord in absentia. Shangrao (Shangrao). Shangrao (kinesisk: 上饶县; pinyin: "Shàngráo Xiàn") er et fylke i byprefekturet Shangrao i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Shangrao, xian Øst-Tyskland under Vinter-OL 1980. Øst-Tyskland under Vinter-OL 1980. Femtitre sportsutøvere fra Øst-Tyskland, trettisju menn og seksten kvinner deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. De deltok i aking, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, kombinert og skiskyting. Det var fjerde gang som Øst-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et vinter-OL, første gang var 1968 i Grenoble. Øst-Tyskland ble nest beste nasjon med ni gull-, sju sølv- og sju bronsemedaljer. Kunstløperen Jan Hoffmann var Øst-Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. 4 streks peiling. 4 streks peiling går ut på at man peiler et objekt når det er 4 streker (45 grader) på baugen og deretter på nytt igjen når det er 8 streker (90 grader) på baugen, altså tvers. Utseilt distanse mellom peilingene er da lik avstanden til objektet ved siste peiling, og man får en noenlunde stedsbestemmelse. Ved bruk av firestrekspeiling forutsetter at det ikke er drift som følge av vind, og at det heller ikke er strøm i det aktuelle området. Dessuten må kurs og fart ikke endres under denne operasjonen. De Norske Officerers Rideklubs hederstegn. De Norske Officerers Rideklubs hederstegn er en norsk medalje innstiftet30. april 1970. Den tildeles av De Norske Officerers Rideklub for fortjenstfull innsats for klubben eller for fremragende prestasjon i nasjonal eller internasjonal rytterkonkurranse. Medaljen er godkjent til bruk på norsk militær uniform og behandles som tilhørende «Gruppe 4: Andre norske dekorasjoner». Utforming. De Norske Officerers Rideklubs hederstegn er består av et blått kors med utbøyde armer, som i midten har et emblem bestående av en hestesko med åpningen ned. Inne i hesteskoen vises et hestehode mot svart bakgrunn. Korslagte korder er satt bak hesteskoen. Medaljen er opphengt i et gult bånd, som er utstyrt med agraff øverst. Panipat. Panipat (hindi:, punjabi:) er en gammel og historisk by i distriktet Panipat i den nordvestindiske delstaten Haryana. Den ligger ca. 90 km nord for Indias hovedstad Delhi på NH 1 (National Highway 1), og hører til hovedstadens storbyområde. Panipat ligger 16 km vest for elven Yamuna, ved elvens vestlige kanal. Tre store slag har blitt utkjempet ved og i byen i nyere tid, og disse var vendepunkter i Indias historie. Disse slagene fant sted i henholdsvis år 1526, 1556 og 1761. Ved folketellingen i 2001 hadde byen 261 665 innbyggere, men et estimat fra 2007 oppga en befolkning på rundt 310 000 innbyggere. Byen har et raffineri og en stor gjødselfabrikk, men er også kjent for sitt tekstilhåndverk. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde byen 261 665 innbyggere, hvorav 55 % var menn og 45 % kvinner. Panipat hadde en gjennomsnittlig lesekyndighet på 69 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 73 % av mennene var lese- og skrivekyndige og 64 % av kvinnene var i stand til å lese og skrive. 14 % av befolkningen var barn under 6 år. Masnedø. Masnedø er en dansk øy mellom Sjælland og Falster. Øya har et areal på 1,68 km² og 156 innbyggere. Storstrømsbroen forbinder Masnedø med Falster, og Masnedsundbroen er den faste forbindelse til Sjælland. På tvers av øya (mellom de to broene) går jernbanen og hovedveien (sekundærrute 153) mellom Sjælland og Falster. I 1912 ble det bygd en militær festning på øya. Festningen var noe av det første tyskerene tok da de invaderte Danmark i 1940. I 1974 ble festningen lagt ned, og omgjort til et kunstgalleri og som et sted for musikkfestivaler. På øyen ligger også Masnedø kraftvarmeverk, et større gartneri og en rekke boliger. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoners hederstegn. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoners hederstegn er en norsk utmerkelse innstiftet i 1999 og som tildeles av Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner, tidligere kalt FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF). Utmerkelsen er tidligere kjent som FNVLFs hederstegn. Utmerkelsen er godkjent til bruk på norsk militær uniform og behandles som tilhørende «Gruppe 4: Andre norske dekorasjoner». Utforming. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoners hederstegn finnes i gull, sølv og bronse. Hederstegnet er utformet som et hvitemaljert kors med lett utbøyde armer. Midtmedaljongen har en hvit due mot rød bakgrunn, det hele omgitt av en blå bord med innskrift. Korset er lagt på en krans. Hederstegnet er opphengt i et hvitt bånd med smale lys blå striper langs kantene og en mørk rød midtstripe med mørk blå kanter. Tildeling. Hederstegnet kan tildeles for fortjenstfull innsats for veteraner fra internasjonal FN- og NATO-tjeneste eller deres pårørende og kan også tildeles for fredsinnsats i sin alminnelighet. Carl August Struensee. Carl August Struensee (fra 1789 Struensee von Carlsbach), (Født 1735 i Halle, død 1804 i Berlin) var professor i matematikk, prøyssisk finansminister og bror til Johann Friedrich Struensee. Han var i 14 år en ansett vitenskapsmann innenfor krigsvitenskap ved akademiet i Liegnitz. I april 1771 kom han til København og ble sjef for finansadministrasjonen. Han ble arrestert sammen med broren 17. januar 1772 og satt fengslet på Kastellet. Etter et halvt år ble han løslatt og avskjediget uten å bli anklaget for noen forbrytelse. Under Guldbergperioden ble han adlet i 1789 under navnet "von Carlsbach". I Preussen fortsatte han sin ministerkarriere innenfor toll- og fabrikkvesenet til sin død. Stortingsvalget 1906. Stortingsvalget 1906 ble avholdt i tidsrommet 5. august til 22. september 1906. I dette valget ble den nye valgordingen med direkte valg i enmannskretser brukt for første gang. Tidligere var valgene indirekte med valg av valgmenn som i sin tur valgte ut representantene. Valgordningen innebar også at dersom ingen av kadidatene i kretsen fikk absolutt flertall ble det holdt en ny valgomgang hvor den som hadde simpelt flertall ble valgt. Antallet representanter var også blitt utvidet til 123, mot tidligere 117. Selv om Venstre ble valgets klare vinner var Christian Michelsens regjering fra unionsoppløsningen så sterk at man ikke våget å felle den. Utenriksminister Jørgen Løvland ble statsminister etter at Michelsen trakk seg ett år etter valget. Regjeringen måtte til slutt gi etter for Venstre i 1908 da Gunnar Knudsen dannet en mindretallsregjering utgått fra Venstre med støtte fra De forenede norske Arbeidersamfund. Luftmilitært Samfunds hederstegn. Luftmilitært Samfunds hederstegn er en norsk utmerkelse innstiftet 10. november 2003 og som tildeles av Luftmilitært Samfund for fortjenstfull innsats for foreningen eller Luftforsvaret. Luftmilitært Samfunds hederstegn er utført i gull, har foreningsemblemet som motiv og er opphengt i et bånd i fargene rødt, hvitt, lys blått, hvitt og rødt. Utmerkelsen er godkjent til bruk på norsk militær uniform og behandles som tilhørende «Gruppe 4: Andre norske dekorasjoner». Øst-Tyskland under Vinter-OL 1984. Øst-Tyskland under Vinter-OL 1984. Femtiseks sportsutøvere fra Øst-Tyskland, førti menn og seksten kvinner deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. De deltok i aking, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, kombinert og skiskyting. Det var femte gang som Øst-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et vinter-OL, første gang var 1968 i Grenoble. Øst-Tyskland ble beste nasjon med ni gull-, ni sølv- og seks bronsemedaljer. Skiskytteren Frank Ullrich var Øst-Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Kolhapur. Kolhapur (marathi;) er en by i den indiske delstaten Maharashtra. Kolhapur er administrasjonssentrum i distriktet med samme navn. Byene som ligger nærmest Kolhapur er Ichalkaranji (20 km), Kagal (17 km), Sangli (50 km) og Miraj (45 km). I folketellinga i 2001 hadde byen 485 183 innbyggere. 52 % var menn og 48 % kvinner. Lesekyndigheten var på 79,6 %, hvilket er høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Lesekyndigheten blant menn var på 83,9 %, blant kvinner på 75 %. 10,3 % av innbyggerne i byen var mindre enn 6 år gamle. Caledonian Stadium. Caledonian Stadium, med sponsornavnet Tulloch Caledonian Stadium, er et fotballstadion i Longman-området i den skotske byen Inverness. Stadionet er hjemmebanen til Inverness Caledonian Thistle FC, som i sesongen 2009-2010 spilte i Scottish Football League First Division, men vant divisjonen, slik at laget i sesongen 2010-2011 spiller i Skotsk Premier League. Inverness Caledonian Thistle FC ble etablert i 1994, da de to amatørklubbene Caledonian FC og Inverness Thistle FC i ligaen Highland Football League ble slått sammen. Laget spilte først på banen Telford Street Park, men denne banen tilfredsstilte ikke kravene til Scottish Football League. Det var derfor en forutsetning at de måtte skaffe seg et bedre anlegg i løpet av de første fem sesongene. Arbeidet ble påbegynt i 1995 og i november 1996 kunne anlegget åpnes. Åpningskampen mot Albion Rovers endte 1-1. Da klubben vant Scottish Football League First Division i 2004, var det et problem at banen ikke tilfredsstilte kravene til Scottish Premier League. Laget delte derfor bane med Aberdeen på Pittodrie den første halvdelen av 2004-2005-sesongen, mens det ble foretatt utbedringsarbeider på Caledonian Stadium. Disse utbedringsarbeidene inkluderte bygging av to nye tribuner ved hver andre av banen som gav den mer enn 7 500 sitteplasser. Disse tribunene ble bygget i løpet av bare 47 dager av entreprenørselskapet Tulloch Construction Company, som også er klubbens største aksjonær. Den første kampen i skotsk Premier League på Caledonian Stadium ble spilt 29. januar 2005. Klubben ble nummer 8 i sin første sesong i Premier League. Klubben har senere utvidet med en ny, liten tribune, «West Stand», med en kapasitet på 400 plasser, som står tvers overfor hovedtribunen «Main Stand». Det foreligger planer om å bygge ut hele denne vestsiden med ny tribune, tilsvarende «Main Stand». Dette vil gi stadionet en tilskuerkapasitet på rundt 10 000 plasser. Andre planer, som å bygge sammen hovedtribunen med «North Stand», vil ytterligere kunne øke publikumskapasiteten. Sonipat. Sonipat (staves også Sonepat, hindi:, punjabi:) er en gammel by og kommune i distriktet med samme navn i den nordvestindiske delstaten Haryana. Det menes at byen ble ble grunnlagt som "Suvarnaprastha" av de fem Pandavabrødrene i Mahabharataperioden. En annen legende omskrev navnet til "Raja Soni", den 13. etterfølgeren av Arjuna, en av de fem Pandavabrødrene. Byen ligger i gjennomsnitt 220 moh. Demografi. Ifølge folketellingen i 2001 hadde byen 216 213 innbyggere, hvorav 54 % var menn og 46 % kvinner. Sonipat hadde da en gjennomsnittlig lesekyndighet på 72 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet var 77 %, mens kvinnelig lesekyndighet var kun 66 %. Masnedsundbroen. Masnedsundbroen eller Masnedøbroen ble bygget som jernbanebro i 1883 mellom Vordingborg og Masnedø (hvorfra fergeruten til Orehoved på Falster utgikk fra januar 1884). De karakteristiske portalene ved den første, 182 m lange Masnedsundbroen var tegnet av statsbanenes arkitekt N.P.C. Holsøe. Den 6. august 1937 ble den gamle broen erstattet av en ny kombinert jernbane- og veibro (klaffebro) i forbindelse med åpningen av Storstrømsbroen mellom Masnedø og Falster. Jernbanedelen måtte riktignok åpnes før tiden, på grunn av en uforutsett begivenhet. Den 12. desember 1935 ble Masnedsundbroen påseilt av en engelsk tankdamper, som skulle passere den åpnede broen, men som av strømmen ble ført inn mot den sydlige siden av bropillaren. Baugen snudde mot broens overbygning og rev den løs fra pillarens fundament. Den nordlige delen av det faste brospennet raste i vannet. Den nye Masnedsundbroen var da under bygging, og det ble besluttet å fremskynde arbeidet. Med en stor arbeidsstyrke, døgnet rundt, lykkes det å få jernbanebroen ferdig til åpning for trafikk allerede den 22. desember. I de mellomliggende dagene ble trafikken ordnet med fergeforbindelser mellom Orehoved og Masnedsund, Korsør og Københavns Frihavn. Den nye Masnedsundbroen er 201,0 meter lang, med en bredde på 8,8 meter og en gjennomseilingsbredde på 25,0 meter. Den demokratiske folkerepublikken Etiopia. Den demokratiske folkerepublikken Etiopia var Etiopias offisielle navn fra 1987 til 1991. Folkerepublikken var en periode i Etiopias nære historie som varte fra 1987 til 1991. I denne perioden ble landet styrt av Mengistu Haile Mariam og hans kommunistiske parti, Etiopias arbeiderparti, det eneste tillatte partiet under folkerepublikkens styre. Folkerepublikken avløste kommunistmilitærjuntaen Derg som hadde styrt Etiopia som et militærdiktatur siden Haile Selassie Is fall i 1974. Etiopia ble nå en ettpartistat hvor arbeiderpartiet hadde all makt, selv om flere tidligere Derg-offiserer også holdt stillinger i den nye regjeringa. Folkerepublikken Etiopia ble offisielt opprettet 22. februar 1987, tre uker etter den nasjonale folkeavstemninga som godkjente den nye grunnloven, selv om Derg beholdt makten helt til september, lenge etter valget til Shengo-forsamlingen, som hadde vært holdt 14. juni. Den demokratiske folkerepublikken gikk til grunne i mai 1991, da Mengistu flykta og militære enheter fra Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front inntok Addis Abeba. Regimet hadde lenge vært under press fra indre motstandsgrupper i den etiopiske borgerkrigen og eritreiske separatister i den eritreiske selvstendighetskrigen, og regimet falt da det ikke lenger var mulig å hente støtte fra østblokklandene. Folkerepublikken hadde suksess med å videreutvikle Etiopias utdannelsessystem, og lese- og skriveferdighetene ble vesentlig forbedret. Også helsetjenesten ble utvidet med bistand fra Cuba, USSR og diverse warszawapaktland. Også forskjellige internasjonale organisasjoner fortsatte med å bringe nødhjelp til kommunistregimet. Samtidig opplevde Etiopia flere sultkatastrofer i 1970- og 80-åra, som regimet ikke klarte å holde under kontroll. Dette bidro til å svekke regimet, og til sammen døde flere hundre tusen mennesker av sult eller av regjeringens menneskerettighetsbrudd i det kommunistiske Etiopia. India Gate. India Gate, opprinnelig All India War Memorial, er en triumfbue i den indiske hovedstaden New Delhi. Den ble tegnet av Edwin Lutyens og innviet i 1931. India Gate er et minnesmerke over alle de indiske soldatene som døde i første verdenskrig og i de anglo-afghanske krigene. Monumentet er 42 meter høyt og inneholder navnene på omkring 90 000 falne soldater, Opprinnelig stod det en statue av kong Georg V av Storbritannia under triumfbuen. Denne ble fjernet etter den indiske uavhengigheten, og India Gate bruks nå som Den indiske hærens ukjente soldats grav, kjent som "Amar Jawan Jyoti" («Den udødelige soldat«). The Search (album). "The Search" er det tredje albumet fra det norske hard rock-bandet El Caco, utgitt i 2005. Albumet har fått mye positiv kritikk, og har mottatt både Grammy-og Alarm-prisen innenfor metal-kategorien. Politiets Afghanistanmedalje. Politiets Afghanistanmedalje er en norsk medalje innstiftet 1. mai 2004 og som tildeles av Politidirektøren for tjeneste ved det norske politiengasjementet i Afghanistan. Utmerkelsen er godkjent til bruk på politiets uniform. Den er også godkjent brukt på norsk militær uniform og behandles der som tilhørende «Gruppe 4: Andre norske dekorasjoner». Utforming. Politiets Afghanistanmedalje er utført i sølvfarget metall. På adversen har medaljen et kart over Afghanistan og i nedre del Politiets etatsemblem, det norske riksvåpenet mot en bakgrunn strødd med kors og flankert av fasces, og en opphøyet rand ytterst. I øvre del står innskriften «NORWAY» over «AFGHANISTAN». Revers har innskriften «NORWEGIAN POLICE» i en bue øverst og «SUPPORT TO THE / AFGHAN / AUTHORITIES» over tre rette linjer i medaljens nedre halvdel. Medaljen er opphengt i et bånd med sandgul farge som ved venstre kant har striper i rødt, hvitt og blått, ved høyre kant i svart, rødt og grønt. Fargene i kanstripene erhentet fra Norges og Afghanistans flagg. Tildeling. Politiets Afghanistanmedalje tildels for fortjenstfull tjeneste i forbindelse med det norske politiets oppdrag i Afghanistan eller til den som har bistått styrken på en særlig verdifull måte. Medaljen kan også tildeles utlendinger. Medaljen tildeles etter bestemmelse av Politidirektøren. Medaljen er også tildelt personell fra det norske Forsvaret, som har bistått Politiet i dets arbeid i Afghanistan. Lotustempelet. Lotustempelet er et Bahá'í-tempel («Tilbedelsens Hus») i den indiske hovedstaden New Delhi. Tempelet stod ferdig i 1986, og er blitt et kjent Delhi-landemerke på grunn av dets spesielle arkitektur. Lotustemplet er bygget i hvit marmor, og ligger sentralt i et parkanlegg på 10,5 hektar. Tempelrommet er 40 meter høyt og kan huse opp til 2500 personer. Tempelet har omtrent fire millioner årlige besøkende. Liste over Belgias statsministre. a> er berømt som residensen til den belgiske premierministeren Liste over Belgias statsministre (nederlandsk: "Eerste Minister", fransk: "Premier Ministre", tysk: "Premierminister") er en liste over statsministre i Belgia. Fra 1831 til 1918 var tittelen på embedet «kabinettets leder» (fransk: "Chefs de Cabinet"), og denne ble utnevnt av kongen. Den moderne æra med belgiske "premierministre" ble innledet i 1918 med Léon Delacroix. __TOC__ Statsministre under Albert II av Belgia. Belgia Connaught Place. Connaught Place er et strøk i New Delhi i India. Strøket er Delhis kommersielle sentrum, og huser hovedkvarterene til en lang rekke indiske bedrifter. Connaught Place er en del av Edwin Lutyens nye hovedstad New Delhi, og ble bygget i perioden 1929-33. Stedet er oppkalt etter Dronning Victorias sønn Arthur av Connaught. Tafari Benti. Brigadegeneral Tafari Benti (oromo: Tafari Bente) (nær Addis Abeba, 1974 – Addis Abeba, 3. februar 1977) var den etiopiske kommunistiske juntaen Dergs formann fra 28. november 1974 til sin død 3. februar 1977. Tafari skal ha vært delvis oromo, noe han nektet for, og forandret navnet sitt for å understreke at han var amhara. Han hadde vært med i den etiopiske hæren siden han var tjue år gammel. Tafaris offisielle tittel var «formann for det provisoriske militæradministrative rådet». I 1977 ble han skutt og drept (eller begikk selvmord) under et partimøte i Derg, visstnok etter Mengistu Haile Mariams ordre. Grunnen var at Tafari visstnok var en hemmelig støttespiller for «Det etiopiske folkets revolusjonære demokratiske front». Gateway of India. Gateway of India (marathi:) er et monument i den indiske byen Mumbai (Bombay). Monumentet ble bygget i perioden 1911-24, og skulle minnes besøket til kong Georg V og dronning Mary i 1911. Gateway of India ligger sentralt i Mumbai havn, like ved Taj Mahal Palace & Tower. Herifra er det fergeforbindelse til Elephanta-øya med sine grotter på UNESCOs verdensarvliste. Monumentet var stedet for den seremonielle tilbaketrekningen av britiske tropper fra India den 28. februar 1948. Kraftvarmeverk. a> på Svalbard er et kraftvarmeverk som leverer fjernvarme. Kraftvarmeverk er et teknisk anlegg som produserer kraftvarme, altså elektrisitet og fjernvarme. Kraftvarme bygger på at det finnes fjernvarmenett som kan ta imot den varmen som blir til overs ved produksjon av elektrisitet. På engelsk kalles dette derfor "Combined Heat and Power (CHP)". Prosessen med gjenvinning av varmen kalles kogenerasjon "(cogeneration)". Et gasskraftverk med slik gjenvinning nytter kogenerasjons-turbin eller "Combined-cycle Gas Turbin (CCGT)". Ettersom kraftvarme går ut på å selge varme til kunder kan den regnes som produsert energi. Dette gjør at virkningsgraden til anlegget øker fra ca 30–40 % til rundt 90 %. Vanligvis planlegges driften av kraftvarmeverk i dag etter fjernvarmenettets varmebehov. Men de fleste anlegg kan gå over til ren el-produksjon og kobler da en kuldekondensator til dampsyklusen som kjøler den ned med sjøvann. Kraftvarmeverk drives hovedsakelig av kull og olje, men i de senere årene har mange anlegg begynt å konvertere til fornybar energi som torv og biobrensel. Et kraftvarmeverk må ikke forveksles med et varmekraftverk. Forskjellen mellom disse er at et varmekraftverk kun produserer elektrisk strøm, og om lag 60% av brenselsenergien går tapt som unyttig spillvarme. I kraftvarmeverk får kjølevannet en høyere temperatur. Det medfører at det blir et lavere utbytte av elektrisitet, men det gir samtidig en høyere utnyttelse av den totale energien, opp mot 90 %. Norge har et kraftvarmeverk drevet på kull, nemlig Longyear Energiverk i Longyearbyen på Svalbard. Etiopias arbeiderparti. Etiopias arberiderparti (amharisk: የኢትዮጵያ ሠራተኞች ፓርቲ; forenklet transkribering "Ye Ityopia Serategnoch Parti") var et etiopisk, kommunistisk (marxistisk-leninistisk) parti som fra 1987 til 1991 var det eneste tillatte partiet i Etiopia, da partiet hadde makten i den demokratiske folkerepublikken Etiopia under ledelse av Mengistu Haile Mariam og Tesfaye Gebre Kidan. Partiet ble grunnlagt 12. september 1984 på grunnlag av Mengistus tidligere parti. Mohamed Hussein Tantawi. Mohamed Hussein Tantawi (født 31. oktober 1935 i Kairo) var i perioden 1991–2012 Egypts forsvarsminister og øverstkommanderende for det egyptiske forsvaret med graden feltmarskalk. Som leder for Det øverste militærrådet ble han "de facto" statsoverhode for landet ved Hosni Mubaraks avgang som president under Den egyptiske revolusjonen i 2011. Tantawi har blitt beskrevet som veldig lojal mot Mubarak. Han satt med makten frem til Mohammed Mursi inntrådte som landets nye, folkevalgte president 30. juni 2012. Maktovergangen foregikk fredelig, men det oppsto noen spenninger mellom militæret og de sivile myndighetene. Det øverste militærrådet fikk blant annet gjennomslag for endringer i grunnloven for å begrense presidentens makt over militæret, og forsøkte å oppløse den folkevalgte Folkeforsamlingen. 12. august ble Tantawi avsatt som forsvarsminister og øverstkommanderende for forsvaret av president Mursi. Avsettelsen kan ha vært et grep for å overføre makt fra det militære til det sivile. Tantawi var den første egypter som fikk den militære graden feltmarskalk, og har deltatt i tre kriger mot Israel og den første Golfkrigen på 1990-tallet. Det har fra amerikansk hold blitt påstått at Tantawi er syv år eldre enn det som er hans offisielle fødselsår. Khalid bin Sultan. Khalid bin Sultan under Gulfkrigen Khalid bin Sultan (født i 1949) er den eldste sønnen til den saudiske kronprins Sultan. Han studerte ved Royal Military Academy ved Sandhurst og US Army Command and General Staff College ved Fort Leavenworth i Kansas, USA. Han har tjenestegjort i flere perioder i mange av de ulike grenene av de væpnede styrkene i Saudi-Arabia. Koking. Koking, en type faseovergang, er den raske fordampingen av en væske som vanligvis oppstår når en væske varmes opp til kokepunktet, den temperatur når væskens damptrykk er lik trykket som væsken blir utsatt for av det omkringliggende atmosfæren. Således kan en flytende væske også koke når trykket fra den omkringliggende atmosfæren er tilstrekkelig redusert, for eksempel ved bruk av en vakuumpumpe eller i store høyder. Koking er blant annet en utbredt matlagingsmetode som brukes både for fast og flytende føde. Wobbler. Wobbler er et norsk prog rock-band som ble dannet i 1999. Bandet er fra Hønefoss og spiller en type prog rock med klare referanser til det tidlige 1970-tallet. Wobbler er inspirert av band som PFM, King Crimson, Gentle Giant, Yes, Museo Rosenbach og ELP, såvel som 1990-tallsbandet Änglagård. Historie. Etter å ha spilt inn en demo i 2003 ble de signet til det amerikanske selskapet The Laser's Edge og ga i 2005 ut albumet "Hinterland". De spilte også på flere utenlandske festivaler i denne perioden, blant annet på prog rock festivalen NEARfest i USA. I februar 2009 ble andreskiva "Afterglow" sluppet på Termo Records og album nummer tre slippes etter planen i 2010. Wobbler er kjent for å bruke gamle analoge keyboards som Chamberlin M1, Mellotron m400, Hammond C3 orgel, minimoog, rhodes, clavinet, ARP, piano og cembalo. Agostinho Neto. António Agosthino Neto Kilamba (1922–79) var en angolansk politiker og lusofon forfatter som tjente som det selvstendige Angolas første president. Neto ledet den sosialistiske frigjørelsesbevegelsen MPLA i frigjøringskrigen mot Portugal og senere i borgerkrigen mot UNITA og FNLA. Netos fødselsdag er blitt en offentlig fridag i Angola – "nasjonalheltenes dag". Dampkjele. En dampkjele er et aggregat som produserer vanndamp med høyt trykk gjennom oppvarming av vann til koking. Den består ofte av en lukket trykkbeholder hvor vannet, eller en annen væske, varmes opp. Den oppvarmede eller fordampede væsken kommer ut av kjelen til bruk i ulike prosesser. Oppvarmingen kan skje på ulike måter, for eksempel gjennom forbrenning av olje, naturgass eller faste brensler som kull. Dampen kan blant annet brukes til å drive en dampturbin i et varmekraftverk. En dampkjele brukes blant annet i papirindustrien, kraftverk og i varmeverk. Allerede de tidligste dampkjelene ble utstyrt med sikkerhetsventil som skulle hindre at kjelen eksploderte hvis trykket inne i kjelen ble for stort. Ventilen var ofte en loddrett plassert konisk plugg der spissen vendte inn til trykket. Den ble holdt på plass av en vektstang, der vekten mot pluggen var tilpasset til arbeidstrykket i kjelen. Liste over Norges sosialministre. Liste over Norges sosialministre omfatter statsråder i det tidligere norske Sosialdepartementet. Dette departementet ble skilt ut fra det daværende Departementet for sociale saker, handel, industri og fiskeri ved kongelig resolusjon 8. september 1916. Fra 1993 til 2001 het det Sosial- og helsedepartementet, før det gikk over til å bli Arbeids- og sosialdepartementet i 2004. Sistnevnte ble nedlagt i 2006, og erstattet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kilder. Sosialministre Thomas F. Bayard. Thomas Francis Bayard (født 29. oktober 1828 i Wilmington i Delaware, død 29. september 1898 Dedham i Massachusetts) var en amerikansk advokat, politiker og ambassadør kjent som senator fra Delaware, utenriksminister i perioden 1885 til 1889 og som landets ambassadør til Storbritannia, begge perioder under president Grover Cleveland. Biografi. Bayard var sønn av den fremtidige senatoren James Asheton Bayard, Jr. og studerte statsvitenskap privat før han deretter innledet sin karriere som advokat og farens assistent i Delaware fra 1851. Han arbeidet deretter som distriktsaktor i perioden 1853 til 1854, før han deretter var praktiserende advokat i Philadelphia i fire år. Etter dette vendte han tilbake til farens advokatkontor i hjembyen Wilmington. Bayard tjenestegjorde for øvrig som løytnant ved den sørstats-støttende "Delaware Guard" under den amerikanske borgerkrigen. Han ble medlem av USAs senat fra Delaware i perioden 1869 til 1885 som etterfølger av sin far, og i 1881 var han også senatets "president pro tempore" (dvs. midlertidig leder) i tre dager. Han ble for øvrig gjenvalgt både i 1875 og i 1881. Bayard var også en demokratisk presidentkandidat frem mot presidentvalget i 1876, hvor han havnet langt ned på den demokratiske listen. Han fikk flere stemmer både ved presidentvalget i 1880 og presidentvalget i 1884, hvor han havnet på andreplass bak henholdsvis Winfield Scott Hancock og Grover Cleveland. Bayard tjenestegjorde som senator til den 6. mars 1885 før han deretter ble utnevnt til landets neste utenriksminister under president Grover Cleveland, en stilling han beholdt til mars 1889. Som utenriksminister var han mest kjent for å ha utarbeidet fiskeriavtalen mellom USA og Canada som fastsatte fiskerettighetene i Nord-Atlanteren. Etter at han gikk av som minister arbeidet han som advokat i fire år, før han ved Clevelands andre mandatperiode i 1893 ble utnevnt til USAs ambassadør til Storbritannia med kontor i London. I 1897 vendte han hjemover og trakk seg tilbake fra det offentlige liv som følge av sviktende helse. Thomas Francis Bayard døde hos sin datter den 29. september 1898 Dedham i Massachusetts. Powerade Norgescup i motbakkeløp 2009. __TOC__ Powerade Norgescup i motbakkeløp 2009 var en konkurranse bestående av 5 utvalgte motbakkeløp i Norge i løpet av sesongen 2009. Denne cupen ble for første gang arrangert i 2008. Klasser. Det er både junior- og seniorklasse i tillegg til inndeling i herreklasse og dameklasse. Konkurransekriterier. Cupen er en sammenlagtkonkurranse der det gis poeng til de 30 beste etter individuell plassering. For å få registrert poeng må man representere en klubb tilknyttet Norges Idrettsforbund. Sammenlagt poengsum danner da sluttplasseringen. Koba Tsakadze. Koba Tsakadze (russisk: "Коба Цакадзе", georgisk: "კობა წაქაძე"; født 19. august 1934 i Bakuriani) er en georgisk tidligere skihopper som representerte Sovjetunionen. Han er Georgias største skihopper gjennom tidene, og vant blant annet to hoppukerenn og ble nummer 5 i normalbakken i VM i Zakopane i 1962. Tsakadze debuterte i hoppuka med 14. plass i Oberstdorf 31. januar 1955. Seks dager senere vant han rennet i Innsbruck. Sammenlagt ble han nummer 5 i hoppuka 1955/56. Han vant nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1961, og ble nummer 4 sammenlagt i hoppuka 1960/61. Han ble nummer 7 sammenlagt i hoppuka 1961/62 og 1971/72. Han deltok i VM i 1958, 1962, 1966 og 1970, med 5. plass i normalbakken i Zakopane i 1962 og 6. plass i storbakken i Oslo i 1966 som beste resultat. Han var med i OL i 1956, 1960, 1964 og 1972, med 9. plass i Squaw Valley i 1960 og normalbakken i Sapporo i 1972 som beste resultat. Koba Zakadze er far til Kakhaber Tsakadze, som har hoppet for Georgia i OL, VM og verdenscupen. Varmeverk. Varmeverk er et teknisk anlegg for storskalaproduksjon av varme, vanligvis i form av varmt vann for anvendelse i et fjernvarmesystem. Størrelsen kan variere veldig, fra å bare forsyne enkelte boligområder med varme, til å varme opp hele byer. Anlegget er mindre teknisk avansert enn et kraftvarmeverk, som i tillegg til varme også produserer elektrisitet. Den vanligste varmekilden er forbrenning av ulike drivstoff, som olje, kull, ved og husholdningsavfall. Andre varmekilder som brukes er blant annet kjerneenergi og elektrisk energi. Enklere og billige varmeverk brukes ofte som komplement til dyrere anlegg som krever en høy brukergrad for å være lønnsomme. Varmeverket har då ofte enklere renseutrustning som krever et renere og dyrere drivstoff for å leve opp til miljøkravene. Denne egenskapen gjør de hensiktsmessige å bruke som spets- eller reserveproduksjon i fjernvarmenett når det dyrere anlegget må stoppes eller ikke strekker til. Varmeverk er også en tidligere vanlig benevnelse på det foretaket som eier og driver et fjernvarmesystem. Benevnelsen ble i først omgang brukt av fjernvarmevirksomheter som ble drevet i form av kommunal forvaltning. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 1984. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 1984. Tolv sportsutøvere, ti menn og to kvinner fra Taiwan deltok i fem sporter, aking, alpint, bobsleigh, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1984 i Sarajevo i Jugoslavia. Kinesisk Taipei vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 21. plass i aking ener for damer. Det var første gangen sportsutøvere fra Taiwan konkurrerte for Kinesisk Taipei under et vinter-OL. Tidligere, i 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck representerte de Republikken Kina. Kakhaber Tsakadze. Kakhaber Tsakadze (georgisk: "კახაბერ წაქაძე") (født 28. januar 1969 i Bakuriani) er en tidligere georgisk skihopper. Han var den første som representerte det selvstendige Georgia i skihopping. Tsakadze deltok i både verdenscupen, VM og OL, men oppnådde aldri de store resultatene. I VM i Falun i 1993 ble han nummer 62 av 63 deltakere i storbakken og nummer 63 av 66 deltakere i normalbakken. Han deltok i OL i 1994, 1998 og 2002, med 50. plass (av 56 deltakere) som beste plassering. I OL i Salt Lake City i 2002 deltok han i kvalifiseringen, men greide ikke å kvalifisere seg til selve rennene. I VM i skiflyging i Planica i 1994 ble han nummer 39 av 43 deltakere. Han deltok i til sammen 8 verdenscuprenn, de fleste i 1991. Skiflygings-VM 1994 inngikk i verdenscupen, og ble dermed hans beste plassering i verdenscupen. Sportslig var imidlertid hans beste prestasjon i verdenscupen 41. plass av 59 deltakere i storbakken i Lahtis i 1991. Kakhaber Tsakadze er sønn av Koba Tsakadze, Georgias største skihopper gjennom tidene. Koba Tsakadze representerte imidlertid Sovjetunionen. Qinglong (Qianxinan). Qinglong (kinesisk: 晴隆县; pinyin: "Qínglóng Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Qianxinan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Qinglong Guanling. Guanling (kinesisk: 关岭布依族苗族自治县; pinyin: "Guānlǐng bùyīzú miáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i prefekturet Anshun i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Guanling Zhenning. Zhenning (kinesisk: 镇宁布依族苗族自治县; pinyin: "Zhènníng bùyīzú miáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i prefekturet Anshun i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Zhenning Longli. Longli (kinesisk: 龙里县; pinyin: "Lónglǐ Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Qiannan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 (G320) går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Kinas riksvei 321 deler veibane med G320 på dette avsnittet. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Longli Guiding. Guiding (kinesisk: 贵定县; pinyin: "Guìdìng Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Qiannan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Preferkturet hadde en efolkning på i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Kinas riksvei 321 løper også gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Guiding Majiang. Majiang (kinesisk: 麻江县; pinyin: "Májiāng Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Qiandongnan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Majiang Taijiang (Qiandongnan). Taijiang (kinesisk: 台江县; pinyin: "Táijiāng Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Qiandongnan i Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Taijiang Sansui. Sansui (kinesisk: 三穗县; pinyin: "Sānsuì Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Qiandongnan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Sansui Yuping. Yuping (kinesisk: 玉屏侗族自治县; pinyin: "Yùpíng dòngzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i byprefekturet Tongren i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yuping Xinhuang. Xinhuang (kinesisk: 新晃侗族自治县; pinyin: "Xīnhuǎng dòngzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i byprefekturet Huaihua i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Referanser. Xinhuang Pierre Savorgnan de Brazza. Pierre Paul François Camille Savorgnan de Brazza (født 26. januar 1852 i Roma, Pavestaten, død 14. september 1905 i Dakar i Senegal, Fransk Vest-Afrika), født Pietro Paolo Savorgnan di Brazzà, var en fransk-italiensk oppdager og koloniadministrator, født i Italia i en adelig familie og senere naturalisert franskmann. Med støtte fra "La Société de Géographique de Paris" la han grunnlaget for den franske kolonialiseringa på Kongos nordbredde, det som senere ble de franske koloniene i Sentral-Afrika, Kongo-Brazzaville, Gabon og Den sentralafrikanske republikk. De Brazzas enkle væremåte og store fysiske sjarm, samt hans fredsomme atferd ovenfor afrikanerne var de Brazzas kjennetegn. De Brazza ledet flere ekspedisjoner langs elvene i Sentral-Afrika. Fra 1886 til 1898 var han også generalguvernør for Fransk Kongo, som under de Brazzas ledelse ble styrt på en veldig human måte sammenlignet med det grusomme regimet på den andre siden av Kongo. De Brazza døde i Dakar i 1905, og det gikk rykter om at han var blitt forgiftet. Under den franske administrasjonen ble den senere hovedstaden Brazzaville oppkalt etter de Brazza, som sammen med kong Makoko hadde vært med på å grunnlegge byen. I Republikken Kongo i dag er han en kontroversiell person med hensyn til om han burde regnes som en av republikkens grunnleggere. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 1988. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 1988. Tretten sportsutøvere, elleve menn og to kvinner fra Taiwan deltok i fire sporter, aking, alpint, bobsleigh og kunstløp under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Kinesisk Taipei vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 15. plass i toerbob. Det var andre gangen sportsutøvere fra Taiwan konkurrerte for Kinesisk Taipei under et vinter-OL. Värtaverket. Värtaverket, tidigere også Värtaelverket, er et kraftvarmeverk ved Lidingövägen i bydelen Hjorthagen i Stockholm. Anlegget ble innviet 18. desember 1903, for å forsyne Stockholm med elektrisitet. Mange av bygningene i området er tegnet av arkitekten Ferdinand Boberg (1860–1946). Stockholms første elverk var Brunkebergsverket ved Regeringsgatan 38, hvor den første elektriske strømmen ble produsert 1. september 1892 i form av 2×110 volt likestrøm. På slutten av 1890-tallet var Brunkebergsverket fullt utbygd. Gjennom utviklingen av vekselstrømsoverføringer hadde det blitt teknisk mulig å overføre elektrisk kraft fra vannkraftverk over lengre strekninger. Stockholm by forsøkte å skaffe statlige vannkrafttilganger i Älvkarlebyfallet, men det mislykkes. Løsningen ble da å bygge en ny dampkraftstasjon ved Lilla Värtan i Hjorthagen. Kraften ble produsert i form av trefaset vekselstrøm 6 kV og 25 Hz som ble fordelt til omformerstasjonene Brunkenberg, Värtan, Tule, Katarina og Kronoberg via et kabelnett for 6 kV. I disse stasjonene ble vekselstrømmen omformet til likestrøms. Distribusjonen til kundene skjedde med likestrøm men med suksessiv overgang til den høyere spenningen 2×220 V. Når Värtaverket stod ferdig for produksjon av elektrisitet ble det benyttet dampkjeler som drev turbiner og generatorer. Som drivstoff ble det benyttet koks fra det nærliggende Värtagasverket som inngikk i samme selskap. Dampkraftverket ble tatt ut av bruk i 1970 da olje ble råvare for el- og fjernvarmeproduksjon. Nå produserers fjernvarme og elektrisitet i to store kravtvarmeverk, ett som bruker olje, og ett som bruker kull som drivstoff. Også biobrensel som tre, olivenkjerner og tallolje brukes. Også to varmepumper som tar varme fra Värtans vann hører også til Värtaverket. I dag drives anlegget av Fortum og omfatter produksjon av gass, elektrisitet, fjernvarme, fjernkjøling og distribusjon av elektrisitet. Värtaverket, Värtagassverket og varmepumpene ved Ropsten, samt transformatoren i Hjorthagen er viktige deler av anleggene for Stockholms og Lidingös energiforsyning. Sekkestasjon. a> er et eksempel på en sekkestasjon. En sekkestasjon er en jernbanestasjon der to (eller flere) linjer kommer inn parallelt slik at hvis toget skal videre på den andre linjen, må det skifte kjøreretning. I Norge er Kristiansand stasjon på Sørlandsbanen eksempel på dette. En sekkestasjon medfører at tog med lokomotiv og vogner får et lengre opphold mens lokomotivet kobles fra og flyttes til togets andre ende. For moderne togsett som kan kjøre i begge retninger, har dette mindre betydning. Loimaa kommune. Loimaa kommune (svensk: "Loimaa kommun", finsk: "Loimaan kunta"), før 1978 Loimaa landkommune (svensk: "Loimaa landskommun", finsk: "Loimaan maalaiskunta"), er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2002. Loimaa kommune var en finskspråklig kommune. Loimaa kommune ble slått sammen med Loimaa by i 2005. Keiseren (bokserie). Keiseren er en bokserie skrevet av Conn Iggulden. Det er en serie på 4 bøker som omhandler Julius Caesars liv. Bøkene er basert på historiske momenter som man vet er korrekte, men forfatteren har skrevet om en del. De tingene som er endret på er nevnt i "Historiske Kommentarer" bakerst i alle 4 bøkene. Romas Porter. Romas Porter handler om de første årene til Julius Caesar. Det første vi møter er to gutter på godset til den ene av de. Dette er Gaius Julius Caesar og Marcus Junius Brutus. Disse guttene vokser opp sammen og blir trent og opplært i stridsteknikk og stridstaktikk av en av de beste gladiatorene og legionærene på den tiden, Renius. Da læretiden nærmer seg slutten skal de to guttene slåss mot Renius, de tror at det er til en av partene dør. Det resulterer i at Gaius nesten dør, men blir reddet av en gammel mann som kan operere som tilfeldigvis dukker opp akkurat i dette tidspunktet. Brutus kjemper hardt mot Renius i sinne av at vennen har blitt felt. Han får inn et slag med sverd som kutter mange nerver ut i armen og gjør Renius til enarmet mann. Noen dager senere, før Gaius har kommet seg etter operasjonen, så oppstår det et slaveopprør i Roma. Dette når helt ut til Caesar-godset. De klarer å beskytte seg mot slavene lenge nok, men faren til Gaius dør. Derfor blir Gaius herre på godset, men han flytter senere inn til sin onkel General og Konsul Marius. Der lever han det gode liv på kreditorenes regning, mens en annen driver godset for han. Slik blir det helt til Romas andre Konsul, Sulla, returnerer fra slagmarken i Hellas. Marius har da barrikadert Roma. Det blir borgerkrig, Marius og hans legion taper. Dette resulterer i at Sulla utroper seg til diktator og Julius Caesar blir forvist fra Roma. Han verver seg og blir med som legionær på en av Det Romerske Imperiets Galeier Kongers Død. Kongers Død handler om Julius Caesar og Marcus Brutus sine liv som legionærer på forskjellige steder. Brutus steg fort i gradene på grunn av god innsats i Bronseneven. Han ble etterhvert Centurion i den legionen. Julius Caesar var underoffiser ombord på Accipiter. Han var med og frigjorde en konsul på Mytilen. Dette fikk han en Laurbarkrans for. Senere ble Accipiter tatt av pirater. Offiserene ble holdt i fangenskap til løsepenger ble betalt for Caesar ble det krevet 50 talenter. Da de var i fangenskap var det kun Caesar som klarte å holde håpet oppe. Han tok kommandoen over alle offiserene og trente de. Da de ble sluppet løs på kysten av Afrika. Han kaprer et handelskip for å gå etter piratene som tok han til fange. Han søker opp dem og flere pirater og henretter dem og får 2 nye triremer i sin besittelse. De drar til kysten av Hellas og finner en romersk bosetning utryddet. Caesar sverger hevn igjen, han samler veteraner og bygger en styrke av disse og de mennene han samlet før piratjakten. Disse soldatene kalte han for "Ulvene" og gikk i mot kongen som hadde fått Hellas til å gå i mot romerriket. Selv med en liten styrke klarte han og overvinne den store hæren han sto i mot. Dette takket være god taktikk. Like etter at han har kommet tilbake til Roma begynner han å bygge opp Marius gamle legion med Marcus Brutus. Det er Marcus Brutus som har kommandoen over denne lille legionen, men han sverger sammen med sin legion lojalitet til Julius Caesar. Da det bryter ut et stort slaveopprør, med Spartacus som leder, blir Julius Caesar og hans legion med. Underveis dør en general og Caesar tar over kommandoen over hans legion. Denne legionen blir da sveiset sammen med Caesars egen og kalt "Den Tiende". Slavene blir til slutt slått ned, men hærføreren Pompeius frykter Caesar og får han sendt til Spania på to års oppdrag. Den. Den (Dewen) var en farao i det gamle Egypt med antatt regjeringstid 2939-2892 f.kr.). Den var femte konge i første dynasti. Den var trolig mindreårig da hans far kong Djet døde, og mye tyder på at hans antatte mor Merneith regjerte i hans sted, enten inntil hun døde eller til Den ble voksen nok til å overta tronen. Den regnes i likhet med Hor-Aha som en intellektuell konge som skal ha bidratt til både åndelig og materiell fremgang i landet. Han skal også ha styrket kongens makt på bekostning av «embetsverket». Den synes dessuten å ha vært opptatt av å videreføre foreningen av de to landene, og er den første farao som vi med sikkerhet vet benyttet tittelen «Konge av øvre og nedre Egypt». Han var også den første faraoen som benyttet dobbeltkrone (Pschent). Selv om Dens regjeringstid synes å ha vært rolig, har han i likhet med sine forgjengere trolig også ført felttog utenfor Egypts grenser, da særlig i Palestina og mot beduinene i Sinai. Dens grav er funnet i første dynastis gravkompleks i Abydos (Grav T). Sammen med ham ble det gravlagt 136 andre personer, trolig deler av kongens tjenerskap. Disse skulle sikre kongen et godt liv også i dødsriket. Denne skikken, som for det moderne menneske fremstår som nokså grotesk, finner vi bare i det første dynastiet. Forskerne er nokså forsiktige med å antyde regjeringstiden for de aller første kongene. Manetho hevder Den regjerte i 20 år, mens noen tror han kan ha regjert i så mye som 50 år. Studier av den såkalte Palermosteinen tyder på at han regjerte i omkring 30 år. Regeringsgatan. Regeringsgatan er en gate i bydelen Norrmalm i Stockholm. Gaten er en av Stockholms eldre gater og var tidligere en av de viktigste innfartsveiene nordfra. Monica Dalen. Monica Anne Dalen (født 23. februar 1945) er en norsk professor. Hun arbeider ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Adopsjon. Dalen har gitt ut en flere bøker innen forskning og spesialpedagogikk. Hun er mest kjent for sine studier på adopsjon, og disputerte på teamet utenlandsadopterte barns tilpasning i Norge i 1992. I 1997 gav hun ut heftet, "Adopsjonsfamilien: informasjon og veiledning til adoptivforeldre". I 1999 fulgte hun opp emnet med boken "Hvem er jeg?: adopsjon, identitet, etnisitet", en bok hun skrev sammen med Barbro Sætersdal. Den 21. juni 2001 var Dalen med i NRK-programmet "Schrödingers katt" på temaet hvordan utenlandske adoptivbarn finner seg til rette i Norge. Bibliografi. Oversikt over av Dalens utgivelser fra bokkilden Junius Richard Jayewardene. Junius Richard Jayewardene (født 17. september 1906, død 1. november 1996), gjerne forkortet til "JR" på Sri Lanka, var president på Sri Lanka fra 1978 til 1989. Han var leder for den nasjonalistiske bevegelsen på Ceylon (nå Sri Lanka) som var aktive for å fremme kampen for uavhengighet fra Storbritannia. Han var statsminister i landet fra 1977 til 1978. Liste over Norges arbeidsministre. Liste over Norges arbeidsministre omfatter to distinkte epoker. Første del av listen omfatter statsråder i Arbeidsdepartementet (opprettet 30. juli 1885, nedlagt 22. februar 1946), mens andre del av listen omfatter statsråder i Arbeids- og sosialdepartementet (opprettet 1. oktober 2004, nedlagt 31. desember 2005), Arbeids- og inkluderingsdepartementet (opprettet 1. januar 2006, nedlagt 31. desember 2009) og Arbeidsdepartementet (opprettet 1. januar 2010). Statsråder i Arbeids- og administrasjonsdepartementet dekkes i listen Liste over Norges administrasjonsministre. Kilder. Arbeidsministre Færøysk fiskeoppdrett. Fiskeoppdrett er en om lag 30 år gammel næring på Færøyene, og gjorde sitt inntog i slutten av 1970-årene. Dette var hovedsakelig grunnet en nedadgående vekst i de internasjonale fiskeprisene og Færøyenes økonomi forøvrig, samt stadig minkende fiskekvoter. Dermed begynte man for alvor å investere store summer i oppdrettsanlegg, primært for laks og ørret, slik at færøyingene slapp å seile ut for å fange fisk. Næringen har siden starten vært regulert av Færøyenes regjering, med påkrevde tillatelser for å drifte anlegg. Oppdrettsnæringen er i dag Færøyenes nest største eksportnæring, etter havfiskeriet. Historie. I 1980 vant de borgerlige partiene regjeringsmakten, og Pauli Ellefsens regjering sørget for omfattende skattelettelser. Dette gjorde det desto mer attraktivt å investere i den voksende oppdrettsnæringen. I 1980 var det bare gitt 2 tillatelser for fiskeoppdrett, mens det ble gitt ytterligere 4 i 1982, og hele 14 i 1983. Enkelte ganger i 1980-årene utgjorde eksporten av oppdrettsfisk helt opp til 20 % av Færøyenes samlede eksport. I 1986 eksporterte Færøyene 2 500 tonn oppdrettsfisk. I 1988 var 63 oppdrettsanlegg i drift. I rekordåret 1992 eksporterte man 16 500 tonn, med en inntjening på intet mindre enn 598 millioner danske kroner. Den økonomiske krisen som rammet Færøyene i begynnelsen av 1990-årene gjorde at eksporten falt til bunnnivået, 7 000 tonn, i 1995. Da ble mye av slaktingen utsatt grunnet lave priser. Allikevel produserte de knapt 20 anleggene i 1994 like mye som de 63 anleggene i 1988. Etterhvert tok økonomien seg opp igjen, og eksporten nådde 30 000 tonn (inntjening på 880 millioner kroner) i 1999, som var en fordobling fra 1998. Siden 1998 er det heller ikke gitt statlig støtte til oppdrettsnæringen. I 1999 ble det drevet fiskeoppdrett på 32 steder på Færøyene, med 26 tillatelser til 17 selskaper. I de senere år har næringen vært noe plaget av lakselus, og en månedslang streik i 2003 gjorde ikke situasjonen videre bedre. Tapet som følge av streiken var estimert til 250 millioner kroner etter én uke. Politisk er ikke fiskeoppdrett sortert under Fiskeridepartementet, men under Næringsdepartementet siden 1996. Litteratur. Fiskeoppdrett Sikkerhetsventil. En sikkerhetsventil er en åpningsmekanisme som automatisk slipper ut overtrykk fra dampkjeler, trykkbeholdere, varmtvannsberedere, varmeanlegg eller andre systemer når trykk eller temperatur overstiger et forhåndsinnstilt nivå. Bilens radiatorlokk tjener i de aller fleste tilfeller også som en fjærbelastet sikkerhetsventil. I noen systemer er sikkerhetsventilen supplert med et ekspansjonskar for å jevene ut termiske trykkvariasjoner. Sikkerhetsventilen kom i vanlig bruk etter at dampmaskiner ble drivkraft i løpet av den industrielle revolusjonen. Kjeler uten sikring hadde en tendens til å eksplodere når overtrykket ble for stort. Ventilene blir i dag brukt på mange apparater, fra autoklaver til oljerutvinningsutstyr og drivstofffylling for rakettutskytninger. Utformingen av slike ventiler er følgelig svært variert både i form og størrelse. Hovedprinsippet er likevel det samme som de aller første: et lokk som åpner for å slippe ut overtrykk. «Lokket» kan være en tapp som står i et hull, med en vekt eller fjær som holder på plass. Lokket må slutte tett, og kunne styres nøyaktig tilbake på plass, samtidig som at ventilen ikke skal løses ut i utide eller kunne bli manipulert ut over det forsvarlige. Gripsholms slott. Gripsholms slott er et "vasaslott", oppført av Gustav Vasa, og ligger ved Mälaren i byen Mariefred i Strängnäs kommune. Gripsholms slott huser i dag "Svenska statens porträttsamling" med over 4 000 verk og svensker som har gjort seg bemerket gjennom historien. I dette museet kan de besøkende følge portrettkunstens utvikling fra 1500-tallet og fram til idag. Portrettsamlingen har siden 1860-tallet blitt administrert av Nasjonalmuséet i Stockholm. Rett ved siden av vindebroen står den såkalte Gripsholm-runesteinen som beretter om "Ingvarstoget", et vikingtokt i årene 1036-1041, oppkalt av lederen Ingvar den vidfarne. Middelalderanlegg. Gripsholm ble først bygget som borg av kongeregenten Bo Jonsson (Grip) på 1370-tallet. Han hadde kjøpt opp en del gårder i området for å etablere et gods som han utviklet til en borg, med den strategiske beliggenhet dette området hadde, i nærheten av Stockholm som også kunne nås sjøveien. Etter Bo Jonssons død i 1386 ble eiendommen solgt til dronning Margrete I og var krongods fram til 1472. Under Engelbrektsopprøret ble slottet beleiret av en bondehær i 1434 og ble satt fyr på. Trebygningene som brant ned, ble snart gjenoppbygget. Sten Sture den eldre byttet til seg Gripsholm i 1472. I et brev fra denne tiden omtalte han et tårn, sannsynligvis hadde anlegget et sentraltårn. 20 år senere, i 1498 donerte han anlegget til Karteuserordenen som hadde anlagt et kloster der fem år tidligere. Av det tidligere middelalderanlegget gjenstå bare enkelte steinmurer i forgården. Vasaslottet Gripsholm. I forbindelse med reformasjonen i Sverige, under Gustav Vasa, sikret han seg anlegget i 1526 etter forhandlinger med munkene. Han rev store deler av den daværende borgen, for å bygge et nytt anlegg under ledelse av tyskerne Henrik von Cöllen og Fredrik Nussdorffer. Slottet sto ferdig i 1537 og en forsvarsborg mot både innenlandske og utenlandske trusler stod ferdig i 1545. Festningen og slottet var et uregelmessig sekskantet anlegg med fire runde hjørnetårn av forskjellig størrelse, forbundet med bygninger i lengderetning i tre hovedetasjer. For å skaffe byggematerialer til slottet rev Gustav Vasa det nærliggende "Vårfruberga kloster" på Fogdön. Dette skulle være Huset Vasas stamborg. Fra et militært synspunkt var ikke anlegget særlig moderne, men ble benyttet til militære formål allerede under Dackefeiden, da kongebarna ble innlosjert her. Anlegget forfalt noe etter Gustav Vasas død i 1560, men sønnen Erik XIV sluttførte byggingen av forborgen, og han satte sin bror Johan og ektefellen Katarina Jagellonica i forvaring her i årene 1563 til 1567, så deres to første barn Isabella og Sigismund ble født her. I 1571 ble rollene byttet, da Johan satte sin bror Erik i forvaring på Gripsholm. I 1573 ble Erik flyttet av broren hertug Karl, angivelig på grunn av behovet for takreparasjoner. Hertug Karl var riksforstander fra 1599 og konge fra 1604, og gjennomførte en rekke bygningsmessige forbedringer. Utover på 1600- og 1700-tallet bodde en rekke enkedronninger på Gripsholm. Av disse foretok særlig Hedvig Eleonora en del ombygninger og Gustav III foretok en del ominnredninger. I 1781 ble det bygget et teater i et av tårnene. Den siste som bodde i anlegget var Gustav IV Adolf som satt fengslet her i 1809. Restaureringer. Den svenske arkitekten Fredrik Lilljekvist gjennomførte i årene 1892 til 1898 en omfattende restaurering av anlegget. Målsettingen var å fjerne alle tilføyelser som var gjort etter Karl IXs forbedringer. Dette medførte imidlertid at nye forføyninger ble gjort, den største endringen av å bygge en tredje etasje. Videre ble de teglmalte veggene i indre borggården pusset bort og erstattet av ny renessansedekor. Dette utløste en sterk debatt i Sverige om prinsipper for restaureringer. Blant de sterkeste kritikerne var forfatteren Verner von Heidenstam som kalte endringene for «historieforfalskninger». Andorra under Vinter-OL 1992. Andorra under Vinter-OL 1992. Fem sportsutøvere, fire menn og én kvinne fra Andorra deltok i alpint under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Andorra, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 32. plass i slalåm for menn. Medaljer. Vinter-OL 1992 Gustav Adolfs torg. Gustav Adolfs torg er et torg i bydelen Norrmalm, Stockholm, oppkalt etter Gustav II Adolf. Torget fikk sitt nåværende navn i 1805, og hette før det balnt annet "Malmtorget" og "Norrmalmstorget". Torget ligger ved Norrbros nordre ende og her møter broen Strömgatan, Fredsgatan, Malmtorgsgatan og Regeringsgatan. Torget regnes som et nullpunkt i Stockholm, herfra regnes alle avstander på vegene i Sverige, opprinnelig lå nullpunktet ved Storkyrkobrinken / Västerlånggatan. Algerie under Vinter-OL 1992. Algerie under Vinter-OL 1992. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne fra Algerie deltok i alpint under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Algerie, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ingen medaljer. Beste plassering var en 42. plass i damenes storslalåm. Medaljer. Vinter-OL 1992 Norrbro. Norrbro er en bro som går mellom Gamla Stan og Norrmalm i det sentrale Stockholm. Det er en 19 m bred stenhvelvsbro over Norrström fra 1807, som strekker seg fra Lejonbacken ved Stockholms slott og går over Helgeandsholmen til Gustav Adolfs torg. Ida Alstad. Ida Alstad (født 13. juni 1985 i Trondheim) er en norsk håndballspiller som spiller på Byåsen Idrettslag og Norges kvinnelandslag i håndball. Byåsenspilleren debuterte på landslaget 23. september 2009 mot Ungarn. Fiskeboller. Fiskeboller er en vanlig matrett i Norge. Fiskebollene inneholder oppmalt fisk, og vanligvis melk, potetmel og salt. De serveres gjerne med hvit saus, det er også vanlig å bruke karri på, eller lage "karrisaus." Det er vanligst å servere fiskebollene med poteter, og kanskje grønnsaker som raspede gulrøtter. Mange vil foretrekke butterdeigskjell sammen med fiskebolleretten. Små fiskeboller (suppeboller) er også vanlige i fiskesuppe. Fiskeboller spises også på Færøyene, hvor de blir kaldt "knettir". Retten spises også i det sørlige Kina. Av kineserne blir fiskebollene lagd av surimi. Armheving. Armheving er en øvelse for trening av overkroppen, spesielt armene (triceps), brystet og skuldrene. Den utføres vanligvis i horisontal stilling med bare hender og tær i berøring med underlaget. Man hever kroppen opp til armene er strake, og senker seg deretter ned mot underlaget. De engelske betegnelsene for øvelsen; "push-up" eller "press-up", gir sannsynligvis en bedre beskrivelse av bevegelsen. For økt belastning kan man la være å gå helt opp og helt ned. For ytterligere økt vanskelighetsgrad kan man hvile på bare fingrene i stedet for handflatene. Øvelsen kan også utføres med bare en hand på underlaget. For lavere belastning kan armhevninger utføres knestående (med føttene løftet), eller med hendene høyere enn føttene (for eksempel i en trapp). Stativ der man holder i håndtaket mens man tar armhevninger. Øvelsen kan også utføres med større eller mindre avstand mellom hendene for derved å variere belastingen på de forskjellige muskelgruppene. Argentina under Vinter-OL 1992. Argentina under Vinter-OL 1992. Tjue utøvere, sytten menn og tre kvinner, fra Argentina deltok i fem øvelser, aking, alpint, langrenn, freestyle og skiskyting, under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Argentina, som deltok for tolvte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 21. plass i alpin kombinasjon for kvinner. Medaljer. Vinter-OL 1992 Jacob H. Smith. Jacob H. Smith i 1901 Jacob Hurd Smith (født 29. januar 1840 i Ohio, død 1. mars 1918 i San Diego) var en amerikansk soldat under Den amerikanske borgerkrigen og senere general under den Den filippinsk-amerikanske krig i perioden 1901-1902. Tidlig karriere. Smith tjente under Den amerikanske borgerkrigen for Nordstatene, og var en av de få offiserene som fikk flest fargede til hæren. Senere mistet han sin stilling som jurist i hæren da det gikk rykter at han ga lavere lønn til soldatene enn det som var avtalt. Etter borgerkrigen ble Smith ofte sendt til krigsrett for skammelig oppførsel mot sine høyere offiserer, som senere ga han klengenavnet «Howling Jake» siden han ofte hylte til lederne sine. Den filippinsk-amerikanske krig. Smith ble sendt til Filippinene for å kjempe under Den filippinsk-amerikanske krig i 1899 med graden oberst. Smith hadde allerede lært seg taktikk ettersom han hadde vært i vesten og jaktet på indianere, og mente at filippinerne ikke var verre enn indianerne. For sitt mot under Den spansk-amerikanske krigen bestemte William Howard Taft, den amerikanske guvernøren på Filippinene, å forfremme Smith til Brigadegeneral og til Øverstkommanderende for de amerikanske styrkene under samar-felttoget og ta over Samar-provinsen i 1901. Smith behandlet filippinerne dårlig da han bestemte at matforsyninger til de sivile skulle stoppes, og at alle små landsbyer skulle brennes for hindre at filippinerne brukte dem som baser. Bedre ble det ikke da han ga ordre å drepe alle over ti år, noe som førte til at hele 2000 sivile ble henrettet under felttoget. Smiths grusomhet førte til at han i 1902 ble stilt til krigsrett og tvunget til å forlate sin stilling i mai samme år. Senere karriere. Etter Filippinene pensjonerte Smith seg og bosatte seg i Portsmouth i Ohio etter noen verdensreiser. Da USA ble med i første verdenskrig i 1917 ville Smith delta krigen, men kunne ikke siden han var for gammel. Han døde 1. mars 1918 i San Diego i California. Mynttorget. Mynttorget er et torg i Gamla stan i Stockholm. Da det ligger midt imellom Slottet og Riksdagshuset er det ofte en plass for protester og demonstrasjoner. Historie. Bymuren rundt Gamla stan begynte å miste sin funksjon på 1600-tallet. Den ble derfor revet, og rundt plassen for Norreport ble det laget et nytt torg. På slutten av 1600-tallet, eller muligens noe senere, fikk dette torget navnet Mynttorget etter det nye myntverkshuset som ble oppført mot Ledamotshusets nåværende plass i 1696. I myntverkshuset ble Sveriges mynter preget frem til 1784. Deretter ble huset revet, og på husets plass ble et kongelig kanslihus, som stod ferdig i 1790, oppført. På 1800-tallet var Mynttorget den fornemme verdens promenadeplass. I staren av 1930-tallet ble det gamle Kanslihuset revet, og et nytt ble oppført. Ole Georg Evensen. Ole Georg Evensen (født 1921 i Flosta) er en norsk flyver, mest kjent for hans meritter under andre verdenskrig. Evensen hadde sin første del av barndommen ved Bota ved Tvedestrandfjorden, og han var sønn av sjøkaptein Ole Evensen. Familien flyttet til Newcastle i England i 1928, da faren fikk tilbud om jobb der av en bekjent som eide en skipshandel. Evensen meldte seg til tjeneste hos Royal Air Force da andre verdenskrig brøt ut, og ble sendt til Canada for å bli flyger. Han startet med å fly en Short Sunderland sjøfly, hvor han drev patruljering og jakt på fiendtlige undervannsbåter. Etter dette fløy han torpedofly over Biscaya, eskortetjeneste for de allierte konvoiene til Murmansk, og båttrafikken til Shetlandsgjengen til Norge. Han senket flere ubåter, reddet flere sjømenn, og ble selv truffet i kamp med et fiendtlig fly. Etter krigen returnerte Evensen til Norge og drev med ruteflyvning. Han traff sin kone, flyvertinnen Berit Floberg fra Oslo, under et stopp i Tromsø. Utmerkelser. Evensen mottok Krigsmedaljen samt flere britiske og russiske medaljer for sin innsats under andre verdenskrig. Australia under Vinter-OL 1992. Australia under Vinter-OL 1992. Tjueto sportsutøvere, femten menn og sju kvinner fra Australia deltok i ni sporter, aking, alpint, bobsleigh, freestyle, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, langrenn, kunstløp og skiskyting under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Australia, som deltok for tolvte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en sjuendeplass i kortbaneløp 4 x 1 250 meter stafett for menn. Skøyteløperen Danny Kah var Australias flaggbærer under åpningsseremonien. Belgia under Vinter-OL 1992. Belgia under Vinter-OL 1992. Fem sportsutøvere, fire menn og én kvinne fra Belgia deltok i kortbaneløp under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Belgia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en sjetteplass i kortbaneløp 1 000 meter for menn. Hvit saus. Hvit saus, også kjent som Bechamelsaus, er en av basissausene i det franske kjøkken. Bechamelsaus er også vanlig innen italiensk matlaging, og er en viktig ingrediens i for eksempel lasagne. Sausen lages vanligvis gjennom at man visper inn oppvarmet melk i en hvetemel- og smørjevning, og tilsetter eventuelle ekstra smaker senere, som kraft, ost eller sennep. Hvit saus er i Norge mest kjent som følgesvenn til fiskeboller, men kan også brukes til røkt fisk, lutefisk, hummer og andre skalldyr, samt til kokt kjøtt og pølsebiter. Opprinnelse. I følge "Larousse Gastronomique", er sausen navngitt etter marquis de Béchamel, Louis de Béchameil, marquis de Nointel (1630–1703). I følge Larousse er sausen en forbedring av en tilsvarende saus velouté. Béchamel innehadde tittelen sjefsstuert i Ludvig XIVs hoff. Bermuda under Vinter-OL 1992. Bermuda under Vinter-OL 1992. Én mannlig sportsutøver fra Bermuda deltok i aking under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Bermuda, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 30. plass i aking ener for menn. Midt-Norge Bandyregion. Midt-Norge Bandyregion (MNBR) (tidligere Sør-Trøndelag Bandykrets) ble stiftet 15. april 1993. Særkretsen administrerer Norges Bandyforbunds aktivitet i fylkene Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Før 1993 var innebandy i Trondheim uorganisert. Første offisielle kamp i daværende Sør-Trøndelag Bandykrets ble spilt 5. september 1993. Flere spillere fra MNBR har blitt tatt ut til ulike norske landslag i innebandy, og flere klubber har i løpet av de seneste sesongen spilt i Eliteserien for kvinner og menn. Midt-Norge Bandyregion hadde ved utgangen av 2011 over 2500 aktive, og er med dette blant landets største regioner underlagt Norges Bandyforbund. Den kraftige veksten på slutten av 2000-tallet har medført at det nå er to heltidsansatte ved MNBR sitt kontor i Trondheim, hvorav den ene (daglig leder) er formelt ansatt av regionen, mens den andre (utviklingskonsulent) er formelt tilknyttet Norges Bandyforbund. Daglig leder er Åsmund Sjøberg og utviklingskonsulent for Midt-Norge Jonas Espseth. Styreleder er Kjetil Aa. I løpet av de seneste sesongene har man hatt serier for aldersbestemte lag og seniorlag. Disse har vært inndelt i flere divisjoner på ulike alderstrinn og nivåer. Videre arrangerer man månedelig minirunder med innebandy for de yngste utøverne. Spillere mellom 5 og 11 år deltar på denne kampaktiviteten. I sesongen 2011/12 deltok totalt 227 lag på de ulike minirundene i løpet av sesongen i MNBR. Samme sesong deltok 32 lag i seriespill for senior, mens 26 lag deltok i de øvrige aldersbestemte seriene. Man har også med en egen lavterskelserie for voksne, kalt Løkkebandy. Idretter underlagt tilknyttet Midt-Norge Bandyregion: Innebandy, El-innebandy, Rinkhockey og Bandy. Bolivia under Vinter-OL 1992. Bolivia under Vinter-OL 1992. Fem mannlige sportsutøvere fra Bolivia deltok i en sport, alpint under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Bolivia, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 50. plass i slalåm for menn. Brasil under Vinter-OL 1992. Brasil under Vinter-OL 1992. Sju sportsutøvere, seks menn og én kvinne fra Brasil deltok i alpint under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Brasil, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 40. plass i damenes storslalåm. Blanchs café. Blanch's café var en berømt kafé beliggende i en bygning på Hamngatan ved Kungsträdgården i Stockholm. Operakällarens tidligere sjef, Theodor Blanch (1835–1911), åpnet Blanchs café i juli 1868. Interiøret var elegant og luftig, med krystallkroner, myke tepper og bekvemme stoler. Levende musikk ble spilt hver ettermiddag, og innen- og utenlandske aviser var lagt ut i spisesalen. Blanch introduserte kelner i livkjole og hvite duker på alle bord. Blanch's café ble i 1878 sted for Stockholmspremieren for det elektriske lyset. I 1879 førte Blanch opp Blancheteatern bak sin kafé. Bygningen ble erstattet av Sverigehuset på 1960-tallet, som en del av Norrmalmsreguleringen. Ranasinghe Premadasa. Ranasinghe Premadasa (født 23. juni 1924, død 1. mai 1993) var den 3. presidenten på Sri Lanka. Han var president fra 2. januar 1989 til 1. mai 1993. Før han ble president var han statsminister i landet under Junius Richard Jayewardenes ledelse fra 6. februar 1978 til 1. januar 1989. Premadasa ble drept under et selvmordsangrep i Colombo av LTTE i 1993. Glynn Pedersen. Glynn Pedersen (født 29. april 1981 i Thunder Bay, Canada) er en tidligere canadisk-britisk skihopper. Utenom Eddie Edwards er han den eneste som har representert Storbritannia i skihopping i OL. Pedersen ble født i Canada, men har britiske foreldre. Han deltok for Canada i VM i 1999, der han ble nummer 52 av 67 deltakere i storbakken i Bischofshofen og nummer 62 av 69 deltakere i normalbakken i Ramsau. I 2000 byttet han statsborgerskap og ble britisk. Han deltok i kvalifiseringen i OL i Salt Lake City i 2002, men greide ikke å kvalifisere seg til selve rennene. I normalbakkekvalifiseringen ble han nummer 43 av 48 deltakere (de 38 beste kvalifiserte seg), og i storbakkekvalifiseringen ble han nummer 48 av 52, der de 36 beste kvalifiserte seg. Glynn Pedersen deltok i kontinentalcupen (B-verdenscup) sesongen 2001/02. Hans beste plassering i kontinentalcupen var en 14. plass av 29 deltakere i Ishpeming i USA 19. januar 2002. Samme sesong var han med i den tysk-østerrikske hoppuka, men ble slått ut i kvalifiseringen til alle de fire rennene. Bulgaria under Vinter-OL 1992. Bulgaria under Vinter-OL 1992. Tretti sportsutøvere, tjueto menn og åtte kvinner fra Bulgaria deltok i sju sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Bulgaria, som deltok for trettende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medalje. Beste plassering var to fjerdeplasser i skiskyting på damenes 7,5 km og 3 x 7,5 km for damener. Vicke Andrén. Victor Anders "Vicke" Andrén'", født 7. desember 1856 i Uddevalla, død 11. november 1930 i Stockholm, var en svensk kunstner. Han har malt takmalerier i blant annet Stockholmsoperaen (idag Café Opera), Södra teatern, Oscarsteatern, Gustaf Vasa kyrka og van der Nootska palasset. Han var også en skikkelig reporasjetegner og likte tulletegninger som blant annet Strix, Kasper og Puck. Fiskesuppe. Fiskesuppe er suppe som inneholder kraft (utkok) av fisk og smaker av det. Oppskrifter og bestanddeler varierer både etter tilgang på råstoff og etter hva en vil lage. Kraften (sjyen) er gjerne kokt ut på forhånd på fiskebein og annet som erfaringsmessig gir god smak. En variant ligner på klar lapskaus eller betasuppe, der kjøttet er skiftet ut med fisk og væskeinnholdet er noe økt. Sydover i Europa kan både såkalt ufisk, blekksprut, skjell og sjøplanter være innblandet. En annen variant er tilsatt meljevning, og inneholder mindre fiskebiter. Denne kan tilsettes fløte, reker eller små fiskeboller. Det finnes ferdige suppeblandinger både på boks og som tørrstoff i poser. En kjent variant av fiskesuppe er den franske retten bouillabaisse. Chamberlin. Chamberlin er et elektro-mekanisk keyboardinstrument som er forløperen til Mellotronen. Den ble funnet opp og patentert av Harry Chamberlin mellom 1949 og 1956, da den første modellen ble introdusert. Den mest stabile og fullendte modellen, Chamberlin M1 har et pianokeyboard. Under hver tangent er det et magnetisk lydbånd som dras i gang når tangenten trykkes ned. Båndene har ca 8 sekunder lang spilletid, og når man slipper opp igjen tangenten spoles båndet tilbake til start. Streetly Electronics i England ble introdusert for Harry Chamberlins oppfinnelse og satte i gang produksjonen av det som skulle bli mye mer kjent og populært, nemlig Mellotronen (uten at Harry selv visste om det). Mens Mellotronen ble brukt av alle de største artistene mellom 1967 og 1975 forble Chamberlinen en obskuritet. Harry Chamberlin fortsatte produksjonen i sin garasje frem til sin død tidlig på 1980-tallet. Hvorfor Mellotronen ble så mye mer kjent er et mysterium ettersom særlig de senere Chamberlin-modellene fra rundt 1970 har en lydkvalitet og mekanisme som er langt overlegent i forhold til Mellotronen. Modeller. Ulike modeller og versjoner av Chamberlin finnes. Det finnes både keyboardbaserte instrumenter såvel som trommemaskiner som går under navnet Rhythmate. Totalt ble ca 700 enheter produsert, men ingen vet det helt nøyaktige antallet. Mottagelse. Utover 1990-tallet ble både Mellotron og Chamberlin populære igjen etter 1980-tallets digitale, rene og kalde samplebaserte synthesizere. Chamberlinen er et av de instrumentene alle vil ha, men ingen klarer å få fatt i. Rick Rubin, Jon Brion og en håndfull andre amerikanske superprodusenter har brukt Chamberlin flittig i de senere årene med artister som Fiona Apple, Johnny Cash, osv. Andre som har brukt Chamberlin er artister som Tom Waits, The Moody Blues, David Bowie, Sparklehorse, Magma, Ruphus Wainwright og Wobbler, for å nevne noen. I Europa er det ikke vanlig å komme over Chamberliner, selv om det er rapportert om 2 ødelagte Chamberliner i England (den ene brukte David Bowie på 1970-tallet), samt en Chamberlin Rhythmate (trommemaskin med ekte trommeloops) som befinner seg hos Mattas Olsson i hans Roth-Händle studio i Stockholm, og en Chamberlin M1 og Chamberlin Rhythmate som Lars Fredrik Frøislie eier her i Norge. Uni helse. Uni helse, tidligere Unifob helse, er en fagavdeling i Uni Research. Fagavdelingen består av ti forskningsenheter, i tillegg til en administrativ avdeling. Leder av Uni helse er forskningsdirektør dr.philos, professor Hege R. Eriksen. Jon Larsen (stortingsmann). Jon Larsen (1769–1831), også kjent som "Brekk-Jo", var gårdbruker på Smedseng lille, Vefsn, og stortingsmann. Personalia. Jon Larsen ble født i 1769 som sønn av gårdbruker Lars Jonsen (1739–1789) og Berit Sjursdatter (1741–?) i Almdalen, Vefsn. Han hadde brødrene Kristian Larsen (1775–) og Sjur Larsen (1777–). Jon Larsen inngikk sitt første ekteskap med Marit Olsdatter, som han fikk datteren Marit Jonsdatter (1798–) sammen med. Han inngikk sitt annet ekteskap med Anne Arntsdatter, og paret fikk datteren Marit Jonsdatter (1823–) og sønnen Lars Jonsen (1830–). Forøvrig hadde Anne Arntsdatter sønnen Arnt Matias Kristoffersen (1821–) fra et forhold med klokker Kristoffer Olsen. Arnt Kristoffersen flyttet senere til Steiro i Alstahaug, hvor han ble bonde og ordfører. Både Jon Larsen og konen døde senhøstes i 1831 av meslinger. De yngste barna ble trolig satt bort til sin halvsøster, som da var gift på Bjørnå nedre. Stand og næringer. Jon Larsen bodde først i Almdalen, men flyttet i 1807 til Brekka under Smedseng lille. Jon Larsen var bonde, båtbygger og sageier, og han drev også med tilberedning og salg av skinnklær. Jon Larsen er mest kjent som stortingsmann. Han satt på det første storting i Norge (1815–1817) og var således den første stortingsmann fra Vefsn og sammen med biskop Mathias Bonsach Krogh i Alstahaug og amtmann Johan Ernst Berg i Bodø den første fra Nordland. Det sies at da han var kommet hjem fra Kristiania, møtte han frem på kirkebakken etter gudstjenesten og fortalte om det som Stortinget hadde drøftet og vedtatt. Folk lyttet til ham med stor oppmerksomhet. Klaragasverket. Klaragasverket var et gassverk i Stockholm ved Klara sjö som eksisterete mellom 1853 og 1919. Klaragasverket var byens første gassverk. Verket, som ble overtatt av byen i 1884, ble snart for lite, og et nytt, betydligt større gassverk ble oppført ved Värtan i 1890. Canada under Vinter-OL 1992. Canada under Vinter-OL 1992. 108 sportsutøvere, syttini menn og tjueni kvinner fra Canada deltok i elleve sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, ishockey, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, skihopping, freestyle og skiskyting under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Canada kom trettende plass med to sølv- og tre bronsemedaljer. Skøyteløperen Sylvie Daigle var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Liste over Norges administrasjons-, planleggings-, moderniserings- og fornyingsministre. Liste over Norges administrasjons-, planleggings-, moderniserings- og fornyingsministre dekker statsråder i syv ulike departementer siden 1989. Disse departementene har hatt stadig skiftende navn i denne perioden, men dekkes i samme liste da er naturlige etterfølgere av hverandre og i hovedsak har hatt samme arbeidsområder. 1 Bestyrende statsråd 5.–19. oktober 2001 Se også. Administrasjons Chile under Vinter-OL 1992. Chile under Vinter-OL 1992. Fem mannlige sportsutøvere fra Chile deltok i alpint under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Chile, som deltok for tiende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 32. plass i super-G for menn. Costa Rica under Vinter-OL 1992. Costa Rica under Vinter-OL 1992. Fire mannlige sportsutøvere fra Costa Rica deltok i alpint under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Costa Rica, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 64. plass i slalåm for menn. Danmark under Vinter-OL 1992. Danmark under Vinter-OL 1992. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Danmark deltok i tre grener, alpint, kunstløp og langrenn under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Danmark, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 15. plass i damenes kunstløp. Et kunnskapsbasert Norge. Et kunnskapsbasert Norge er et forskningsprosjekt som gjennomføres på Handelshøyskolen BI i regi av BI-professor Torger Reve. Prosjektet er det tredje prosjektet i rekken av verdiskapningsprosjekter som har blitt gjennomført. De to foregående var "Et konkurransedyktig Norge" (1990) og "Et verdiskapende Norge" (2000). Prosjektet er forventet ferdigstilt i 2010. Teoretisk grunnlag. Sentralt i prosjektet står studiet av såkalte Global Knowledge Hubs. Dette konseptet viser sammenkoplingen av et innovativt forsknings- og utviklingsmiljø med et kompetent kapital- og kommersialiseringsmiljø, som igjen skaper en kunnskapsallmenning som tiltrekker seg multinasjonale bedrifter og alle former for spesialiserte tjenestebedrifter. Et internasjonalt kjent eksempel på global knowledge hubs er Silicon Valley. Grunnsteinen Global Knowledge Hubs bygger på er klyngeteori. De mest nevneverdige utviklere av denne teorien er Michael Porter og Paul Krugman. Samarbeidspartnere. Prosjektet ledes av Handelshøyskolen BI, men har også andre bidragsytere, deriblant Norges Handelshøyskole i Bergen. Den islandske kriseresponsmedaljen. Den islandske kriseresponsmedaljen (islandsk: "Heiðursmerki Íslensku friðargæslunnar") er en islandsk medalje tildelt i forbindelse med Den islandske kriseresponsenheten (engelsk: Iceland Crisis Response Unit, forkortet ICRU). Medaljen ble første gang tildelt i 2004. Den tildeles offiserer for utmerket innsats i internasjonale operasjoner der ICRU deltar. Utforming. Medaljen er utført i bronse. I midten bærer den et motiv bestående av et kart over Island i metall satt på en stilisert globus i blått med lengde- og breddegrader markert med metallstriper. Randen er bred og opphøyd og bærer innskriften «ÍSLENSKA FRIÐARGÆSLAN» og «ICRU» i røde bokstaver. Stiliserte grener skiller de to delene av innskriften. Medaljen er opphengt i et blått bånd med midtstripe i hvitt, rødt og hvitt. Fargene er hentet fra Islands flagg. ICRU-medaljen i Norge. ICRU-medaljen er godkjent til bruk på norsk militær uniform og behandles i den sammenheng som tilhørende «Gruppe 5: Andre utenlandske dekorasjoner». Medaljen ble i 2004 tildelt en norsk militæroffiser for innsats i ved Kabul internasjonale lufthavn, som var under islandsk kommando. Klara sjö. Klara sjö hører til et kanalliknende vannområde mellom Kungsholmen og Solna, Vasastaden, Norrmalm som forbinder Riddarfjärden i syd med Ulvsundasjön i nord. Vannområdet omfatter utover Klara sjö, også Barnhusviken, Karlbergssjön samt Karlbergskanalen. Vannomsetningen er liten på grunn av trange forbindelser mot såvel Ulvsundasjön som Riddarfjärden. Den tidligere gassvirksomheten ved Klaragasverket har ført til at bunnen i Klara sjö er sterkt forurenset av metaller og organiske emner, først og fremst ulike tjæreemner fra gassverket som låg på den nordlige siden for Klara sjö mellom Kungsbron og Klarastrandsleden. Fram til midten av 1800-tallets var Klara sjö fremdeles en sjø, som i store deler ble fylt igjen under byggingen av Klaragasverket, jernbanespor, Stockholms centralstation og Vasagatan. På "Werner von Rosenfeldts kart over Stockholm" fra 1702 er Klara sjö en stor vik av Mälaren som gikk helt opp til dagens Klarabergsgatan og Vattugatan. Over viken ledet en 500 meter lang flytebro, "Kungsholmsbron" (dagens Stadshusbron er 85 meter lang). "Karta öwfer Clarasjö" fra 1817 viser et prosjekt til nye strandlinjer rundt Klara sjö, "Hvarefter Wattnet bör fyllas". Kartet fra 1915 viser utfyllingene for Klaragasverket og Stockholms centralstation. Ved Klara sjös sydvestre strand ligger Stockholms stadshus og gamle Serafimerlasarettet. Klara sjö slutter i nord ved Kungsbron, der den går over til Barnhusviken. Kungsträdgården. Kungsträdgården, vanligvis også kalt "Kungsan", er en park som ligger på Norrmalm i det sentrale Stockholm. Den er sammen med Humlegården den eldste bevarte parken i Stockholm. Her lå en gang slottet Makalös. På den tiden var parken en innhegnet lysgårt der kun hoffet hadde tilgang, ved grindene stod bevæpnede vakter, så ingen uvedkommende skulle komme inn. To konger ved navn Karl står som statuer i parken, Karl XII och Karl XIII. Mange stockholmere omtaler statuene som "en løve omgitt av gryter og en gryte omgitt av løver". Statuen av Karl XII, avduket den 30. november 1868, på 150-årsdagen for hans død ved Fredriksten, står i parkens søndre del. Mellom dem står Molins fontene og de almer som var sentrum for almstriden den 12-13. mai 1971. Den vestra allé er oppkalt etter Jussi Björling, "Jussi Björlings allé" og den østre etter Birgit Nilsson, "Birgit Nilssons allé". Estland under Vinter-OL 1992. Estland under Vinter-OL 1992. Nitten sportsutøvere, fjorten menn og fem kvinner fra Estland deltok i fire sporter, langrenn, kunstløp, kombinert og skiskyting under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Estland, som deltok for tredje gang som egen nasjon i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en sjetteplass i kombinert. Filippinene under Vinter-OL 1992. Filippinene under Vinter-OL 1992. Én mannlig sportsutøver fra Filippinene deltok i én sport, alpint under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Filippinene, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 49. plass i slalåm for menn. Värtagasverket. Värtagasverket er et gassverk i bydelen Hjorthagen i Stockholm, som leverer bygass til Stockholms gassnett. Verket eies og drives av Fortum Värme. I begynnelsen ble gassen produsert fra kull, men siden 1971 har den blitt produsert av nafta i et spaltegassverk. Gassverket kommer i nær fremtid til å bli lagt ned, og byttet ut med LNG (Liquid Natural Gas). Gennadij Prokopenko. Gennadij Jurjevitsj Prokopenko (russisk: Геннадий Юрьевич Прокопенко; født 18. januar 1964 i Perm) er en russisk tidligere skihopper som representerte Sovjetunionen. Han konkurrerte internasjonalt mellom 1981 og 1985. Prokopenko debuterte i verdenscupen med 72. plass i Oberstdorf 30. desember 1981. Hans beste plassering i verdenscupen var en 5. plass i normalbakken i Lahtis i 1984. Sammenlagt i verdenscupen var 51. plass i 1983/84 hans beste resultat. I den tysk-østerrikske hoppuka var hans beste sammenlagtplassering 32. plass i 1984/85. Han deltok i VM i 1982 og 1985, samt lag-VM i 1984. Individuelt oppnådde han 18. plass i storbakken i Oslo i 1982 og storbakken i Innsbruck i 1985. I lagkonkurransene ble Sovjetunionen med Prokopenko på laget nummer 9 i 1982 og i Engelberg i 1984, og nummer 10 i 1985. I OL i Sarajevo i 1984 ble Gennadij Prokopenko nummer 26 i normalbakken og nummer 30 i storbakken. Han ble nummer 18 i skiflygings-VM i Harrachov i 1983. I dette mesterskapet satte han sovjetisk rekord med 159 meter. Han vant hopprennet i vinter-Universiaden i Cortina d'Ampezzo i 1985. Kënga Magjike. Kënga Magjike (norsk: magisk sang) er en albansk låtkonkurranse, der sangere konkurrerer med sanger som ikke tidligere er utgitt. Det er artisten og TV-programlederen Ardit Gjebrea som står bak konseptet. Han har vært vert for alle utgavene av Kënga Magjike, enten alene, eller sammen med en eller to medverter, blant annet med Brigitte Nielsen. Den første utgaven av konkurransen fant sted i 1999, og har vært arrangert siden årlig. Som regel finner den sted i november. Kënga Magjike har tidligere vært sendt på flere TV-kanaler gjennom historien, og sendes også på kanaler utenfor Albania. Kënga Magjike 2009 ble sendt på TV Klan. Kënga Magjike har blitt arrangert i Albania hvert år, utenom i 2004-versjonen, som ble arrangert i Kosovo. Denne blir referert til som 2004-versjonen, selv om den fant sted i 2005 Det blir brukt en jury for å bestemme deler av utfallet i konkurransen. I 2003 bestod juryen kun av kvinner, som var første gang i en albansk sangfestival. Se også. Festivali i Këngës Finland under Vinter-OL 1992. Finland under Vinter-OL 1992. Sekstito sportsutøvere, førtini menn og tretten kvinner fra Finland deltok i åtte sporter, alpint, langrenn, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting, skihopping, freestyle og ishockey under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Finland kom på åttende plass med tre gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Ishockeyspilleren Timo Blomqvist var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Bydeler i Hamar. a>. Tegnet av ingeniør Røyen.Ifølge Statistisk sentralbyrå har Hamar by 30 015 innbyggere. 869 av disse bor i Stavsbergsområdet i Ringsaker kommune, mens 5 712 bor i Ottestad i Stange kommune. Andre forsteder er Hjellum, Ridabu og Smeby og Solvang. Tettstedene i kommunen er Ingeberg, med 638 innbyggere, og Slemsrud, med 406 innbyggere – begge disse ligger opp mot Øvre Vang. Boligfeltene Vangli og Grubhol ligger langs riksvei 25 mot Løten. En liten del av tettstedet Ilseng strekker seg også inn i Hamar kommune. Briskeby. Briskeby er en bydel på Hamar, blant annet kjent for fotballaget Hamarkameratenes hjemmearena, Briskeby gressbane. Disen. Bydelen er del av Disen gård, tidligere beliggende i Vang og innlemmet i Hamar kommune ved byutvidelsen i 1946 Storhamar. Storhamar er en bydel på Hamars vestkant og er blant annet kjent for breddeidrettslaget Storhamar Idrettslag som bedriver ishockey, fotball, håndball og kunstløp. Bydelen ligger i området rundt Domkirkeodden, på det som før var "Storhamar gårds" grunn og har en varierende bygningsmasse som spenner seg fra tradisjonelle eneboliger til blokkbebyggelse knyttet mot Hamar og Omegn Boligbyggelag. Ottestad. Ottestad er et sted i Stange kommune i Hedmark som ligger helt nord i kommunen. Ottestad er en forstad til Hamar, og en del av tettstedet Hamar. Det er derimot ikke en bydel i Hamar, da tettstedet ligger utenfor bygrensene og utenfor Hamar kommune. Ottestad og Hamar skilles av et naturreservat. Ingeberg. Ingeberg er et tettsted i Hamar kommune, og ligger cirka fem kilometer øst for byen. Ridabu. Ridabu er en forstad til Hamar som ligger i et historisk viktig område. Gårdene Torshov og Vidarshov ble sannsynligvis brukt som gudesteder i før-kristen tid, mens Åker gård var et høvdingsete og maktsentrum. Det er gjort arkeologiske funn på alle stedene. Planene for Riksvei 25, som går gjennom Ridabu, måtte i sin tid gjøres om på grunn av fredede gravhauger i området. Ridabu var tidligere navnet på hele Vangsområdet, men med oppføringen av Vang kirke, endret det seg. Da tettbebyggelsen kom etter krigen, ble Ridabu navnet. To av Norges mest kjente kokebokforfattere gjorde karriere på Ridabu: Hanna Winsnes' "Lærebog i de forskellige grene af husholdningen" kom ut i 1845, og regnes som Norges første kokebok. Henriette Schønberg Erken ga i 1914 ut "Stor kokebok for større og mindre husholdninger". De var bosatt på nabogårdene Vang prestegård og Dystingbo gård. Smeby og Solvang. Smeby og Solvang er to forsteder om lag to kilometer nord for Hamar sentrum, tettstedene blir ofte sett på som ett tettsted av utenforstående. Begge stedene ligger tett inntil hverandre og har i grunnen vokst sammen og av den grunn finnes det bare én velforening, nemlig "Smeby og Solvang Vel". Slemsrud. Slemsrud er et tettsted i Hamar kommune i Hedmark, og ligger cirka ti kilometer nordøst for byen. Øvre Vang kirke ligger på Slemsrud. Fotballaget Fart har også tilholdssted her. Stadsfullmäktige. Stadsfullmäktige var i perioden 1863–1970 benevnelsen på det høyeste besluttende valgte organet i en by i Sverige. Ved kommunereformen i 1971 ble stadsfullmäktige erstattet, i likhet med motsvarende organ i tidligere landskommuner og köpinger, "kommunalfullmäktige", av kommunfullmäktige. Forholdene i Finland. I Finland finnes det en passus i kommunallagen (§ 5 andra avsnitt) med følgende lydelse: "Kommunen kan bruke benevnelsen by når den anser seg å oppfylle de krav som stilles til et bysamfunn". Derfor blir benevnelsen stadsfullmäktige fortsatt brukt i Finland. Frankrike under Vinter-OL 1992. Frankrike under Vinter-OL 1992. 109 sportsutøvere, syttini menn og tretti kvinner fra Frankrike deltok i tolv sporter under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Vertsnasjonen Frankrike kom på sjuende plass med tre gull-, fem sølv- og en bronsemedalje. Fabrice Guy var Frankrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Arild Seim. Arild Thomas Seim (født 27. oktober 1954 i Bergen) er en norsk gitarist. Han er kjent fra Bergens blues, rock og jazzmiljø siden 1979. Arild Seim har også spilt med Bergens Filharmoniske Orkester,Bergen Big Band,Papa Mu. Spilt med latinjazz musikere Paquito D`Rivera,Claudio Roditi,og gitarister som Ole Thomsen,Mads Eriksen,Frode Alnæs,Mike Gallaher,Freddy Johnsen,Doug Morter ex.ex.Medvirket i tv serier som `Roots -92` `Roots – 93` `Casablanca ` med bl.annet Neil Sedaka,Gilbert O`Sullivan,Crister Sjøgren, Rune Larsen, Thor Endresen,Jan Eggum,Julian Berntzen... Turnert for rikskonsertene siden – 82 med en rekke program og musikere. Seim har deltatt på utgivelser med Son Mu, Hungry John, Rune Hauge, Erling Johanesen, Andreas Friis Jørgensen, Steve Morgan, Jim Gordon, Papa Slide,(Carsten Dyngeland), (Savoy Stompers) Diskografi. 1985 "the one you need" – Rune Hauge (Foss production) Hellas under Vinter-OL 1992. Hellas under Vinter-OL 1992. Åtte sportsutøvere, sju menn og én kvinne fra Hellas deltok i tre sporter, alpint, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Hellas vant ikke noen medaljer, beste plassering var en 16. plass i langrenn 4 x 10 km stafett. Honduras under Vinter-OL 1992. Honduras under Vinter-OL 1992. Én kvinnelig sportsutøver fra Honduras deltok i langrenn under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Honduras, som deltok for første og hittil eneste gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 50. plass på 10 km klassisk stil for damer. Ut av kroppen-opplevelse. En ut av kroppen-opplevelse er en opplevelse av at man flyter ut av sin egen kropp. I noen tilfeller opplever man sin fysiske kropp fra et sted utenfor denne. Historier fra mennesker som har vært klinisk døde og deretter blitt gjenopplivet, involverer ofte et lys i enden av en tunnel eller at de har sett operasjonsstuen og helsepersonellet ovenfra. Disse kalles nær døden-opplevelser. Opplevelsene kan også komme i grenselandet mellom REM-søvn og våken tilstand. De kan utløses av bl.a. fysiske eller mentale traumer eller psykedeliske stoffer. De kommer gjerne i forbindelse med søvnparalyse og bevisst drømming. Innen alternativbevegelsen kobles opplevelsene ofte mot åndelighet og parapsykologi, hvor de kalles astralreiser eller åndevandringer. Mange mennesker har på ett eller annet tidspunkt en ut av kroppen-opplevelse. Gatebelysning. Gatebelysning omfatter et system av lysanordninger, såkalte "lyktestolper" eller "gatelamper", som brukes for å lyse opp gatene i en by eller tettsted i døgnets mørke timer, delvis for at trafikantene skal se bedre, men også for å gjøre stedet tryggere i forhold til kriminalitet. Øverst på lyktestolpene finnes en lampe. Stolpen er som oftest laget av metall. Lampen er slukket når det er lyst ute, og tennes ofte automatisk i skumringen, for så å slukkes ved gryningen. Fram til begynnelsen av 1900-tallet ble det på mange steder brukt gasslykter, som ble tent manuelt. Historie. Tidigere ble det benyttet gassbelysning. Fra starten av måtte en lyktetenner hver kveld går rundt i byens gater, å tenne hver og èn gatelykt med en stang. Senere ble det utviklet en metode der lyktene ble tent automatisk. I februar 1879 fikk Mosley Street i Newcastle-upon-Tyne i England verdens første elektriske gatebelysning. Wabash, Indiana i USA regnes som verdens andre elektrisk opplyste by, noe som skjedde den 2. februar 1880. Kimberley i det sentrale Sør-Afrika ble 1. september 1882 den første byen i Afrika som fikk elektrisk belysning, mens Timişoara den 12. november 1884 ble først på det eurpeiske fastlandet med elektrisk belysning, 731 lamper ble brukt. I 1891 ble Hammerfest ble den første byen i Norge og Nord-Europa som fikk elektrisk gatebelysning. Problemer. Det finnes problemer med gatebelysning, for eksempel blir en førers syn påvirket når kjøretøyet kjører mellom et ubelyst og et opplyst område. Også fysiske ulemper finnes, slik som at kjøretøyet kan kollidere med lyktestolpene. For personer med interesse for å studere stjernehimmelen, er gatebelysningen også et problem på grunn av lysforurensing. Gatelys. Noen av gatelysene i Barcelona er spesielle, gjerne for å minne om en person eller begivenhet. Denne har også drikkevannsfontener knyttet til. Legg også merke til den tynne nye konstruksjonen av stålrør som er bak den eldre lampen. Gatelys er belysning som er utformet og plassert for å gi god allmenbelysning til en gate eller en vei i byer, tettsteder og landdistrikter. Det kan bestå av en serie med stolper med hver sin lyskilde, en søyle med flere prosjektører tilsvarende det en finner som stadionbelysning, eller hengende i en vaier over et gatekryss. Lysene tennes vanligvis ved sviktende dagslys og slukkes når lyset kommer tilbake om morgenen. Gatebelysning regnes for en del av det offentliges oppgaver i store deler av verden. De tidligste effektive gatelysene var gasslamper (oljelamper var ikke særlig lyssterke). Disse var kun i drift i byer som holdt seg med gassverk for produksjon av lysgass ved å brenne steinkull til koks. De var koplet til gassledningsnettet ved rør, og var heller sjeldne. Den første byen i Norge som fikk elektrisk gatelys var Hammerfest i 1891, mens Flekkefjord kom som nr.2. Etterhvert ble gatelys mer og mer vanlig, og lyspærene mer og mer lyssterke målt i Watt. Utforming av lysarmatur ble standardisert og levert fra fabrikk. Mange steder ville en ha noe spesielt, og engasjerte både arkitekter og andre til utformingen. Dette har fortsatt til i dag, slik at det er vanlig at representative gater har særdesignet belysning som skal passe med det øvrige utstyr i gaten. Armaturen var i porselen og metall (pæresokkel) med skall enten av glass eller rustfritt metall eller litt av begge deler. Utformingen måtte sørge for at vann ikke fikk trenge inn til de strømførende delene og lage kortslutning. Samtidig måtte den tåle høy varme fra lyspærer på flere hundre watt. Ungdom med sprettert eller stein viste seg snart å bli et problem, noe som førte til at glass ble erstattet med hvitlakkert metall der det var mulig. I dag er lyskilden dyrere, men ofte beskyttet ved å være høyere plassert og/ eller dekket av varme og slagfast plast. Den største utviklingen i gatebelysning finner en i lyskilden. De første lyspærene var egentlig tilbakeskritt i forhold til de beste gasslampene. Nyere pæretyper som forskjellige lysstoffrør, halogen- og natriumdamplamper gir større lysutbytte per watt. De optiske egenskapene til reflektorene er også forbedret etter behov. Gatelysene ble fra gammelt av tent og slukket manuelt fra en bryter montert på nærmeste husvegg eller direkte på stolpen. Kommunene hadde vanligvis noen av sine ansatte som hadde dette oppdraget. Lysene ble etterhvert koplet i sløyfer, slik at antall brytere minsket. Senere kom fotocellene som gjerne koplet til og fra for en bydel. Dersom cellen var slik plassert, var det ikke uvanlig at ungdom moret seg med å tenne gatelys midt på dagen ved å dekke til cellen. I den grad lyset lot seg skru av og på, kunne en også oppleve at de unge tok seg tilrette i ny og ne. ProgPower USA. ProgPower USA er en årlig progressiv- / power metal-musikkfestival i USA, stiftet av Glenn Harveston. Festivalen ble første gang holdt i Lansing, Illinois i 2001. Etter dette har den blitt holdt i Atlanta, Georgia. Band (utvalg). For 2012 står blant annet Redemption, Epica Primordial og Symphony X på bandlisten. Manglerud politistasjon. Manglerud politistasjon er en av Oslos fem politistasjoner. Stasjonen ligger i Plogveien 31. Stasjonens kallesignal er «M» (Mike). Stasjonens dekningsområde er Oslo øst og syd-øst. Tollanderska priset. Karl Emil Tollanders pris og Tollanderska medaljen deles ut av Svenska litteratursällskapet på Runebergsdagen den 5. februar. Morten Bruun. Morten Bruun (født i 28. juni 1965 i Skive) er en dansk fotballspiller, journalist og redaktør. Han er kjent som «Mr. Silkeborg» for sin lange karriere i Silkeborg IF. Hans store løpeferdigheter og rolle som motivator kompenserte for hans mindre velutviklede ballferdigheter. Han kom til klubben i 1988 og var kaptein før han sluttet sin karriere i 2001. Samtidig som han spilte fotball, utdannet han seg innen journalistikk, og fortsatte som pressesjef i klubben etter at karrieren var avsluttet. Han var hovedtrener i 9 måneder der han avverget et forestående nedrykk. Siden overtok han stillingen som klubbens pressesjef, en stilling han trakk seg i juni 2005 etter å ha takket nei til klubbens direktørstilling. Han ble i stedet kommentator på Kanal 5. Noen måneder etterpå, i september 2005 ble han ny trener, denne gang for Sønderjysk Elitesport, en karriere som bare varte i 8 måneder, da han fikk sparken på grunn av uenighet med spillertroppen. Etter trenerjobben ble han ekspertkommentator i DR idrett. Han arbeider også som fotballtrener og rådgiver hos Sports School of Business. Morten Bruun publiserte i 2002 en en bok med tittelen: "På feltet" – der han skriver om utviklingen i dansk fotball, og han starter med sin egen karriere. Brunkebergsverket. Brunkebergsverket var Stockholms første elektrisitetsverk som produserte elektrisitet mellom årene 1892 og 1911. Verket lå ved Regeringsgatan 38 på Norrmalm, inntil Nordiska Kompaniet. Elektrisitet i Stockholm til generell bruk var i utgangspunktet avsett for å forsyne den elektriske gatebelysningen i byen. Elektrisiteten hadde ikke bare gass å konkurrere med når det kom til lys, selv parafinlamper nådde stor popularitet etter at de ble introdusert på 1870-tallet Den 1. september 1892, nesten tretti år etter den første gasslykten ble tent på Norrbro, ble Brunkebergsverket kjørt igang, som ved hjelp av akkumulatorbatterier fikk tusen glødelamper til å belyse Nedre Norrmalm. Bakgrunn. På slutten av 1870-tallet hadde amerikaneren Thomas Edison utført de første praktiske prøvene med elektriske glødelamper, og alt i 1882 åpnet det første elektrisitetsverket for distribusjon av elektrisk strøm til glødelampebelysning i stor skala i New York. I Europa ble glødelampebelysning kjent gjennom den elektriske utstillingen i Paris i 1881, der Edisonselskapet demonstrerte den nye oppfinnelsen. Forsøk med elektrisk lys i Stockholm. I Stockholm ble det i 1877 gjort tentative forsøk med buelamper i "Sommelius & kompanis oljefabrikk" ved Skeppsbron. Året etter ble en buelampe installert i "Blanchs café" ved Kungsträdgården, disse tiltrakk mye oppmerksomhet. Det var den første innendørsbelysningen med elektrisitet i byen, og "Blanchs Café" annnonserte "«I afton: Elektriskt Belysning»". Fire kuler med lamper av russiske Pavel Jablotsjkovs konstruksjon hang fra taket, matet av en dynamomaskin. Lyset var skarpt og dunstende, og ble derfor ganske raskt flyttet ut i hagen. For å se spetakkelet måtte man betale en krone. I 1881 ble det gjennomført mer omfattende prøver med elektrisk gatebelysning av forretningsmannen Ludvig Fredholm, som under en reise i 1880, til blant annet London, Paris og Berlin, hadde blitt overbevist om den elektriske belysningens fremtidsmuligheter. Det første større forsøksanlegget ble satt opp inntil Stockholms slott. Det var seks buelamper på Gustav Adolfs torg, seks stykker på Norrbro og fire på Mynttorget i Gamla stan. Den el-genererende dynamomaskinen ble drevet av en 10 hk lokomobil (dampmobil). Belysningen ble tent i september 1881, og forsøket pågikk i ca en måned. Også ved Villagatan på Östermalm ble en av de første elektriske buebelysningene installert, montert på en enkel trestolpe. Strømmen til lampen kom også fra en dampdreven dynamomaskin. I de påfølgende årene ble det bygd ytterligere noen enkelte private anlegg. Verkets tilkomst. En større privat utbygging av elverk og ledninger ville man ikke ha i Stockholm, og stadsfullmäktige avslo ytterligere søknader, siden man hørte gassverkbestyrelsen. Stockholms fassvverk eide samtidig (siden 1884) Klaragasverket ved Klara sjö. Verket produserte gass til byens gatebelysning som i begynnelsen av 1880-tallet omfattet ca gatelykter. I 1887 fikk gassverkbestyrelsen oppdraget, av stadsfullmäktige, med å komme frem til et forslag til "«en stasjon for å forsyne elektrisk belysning til Nedre Norrmalm og Blasieholmen»" med lamper. Inklusive elektrisitetsverk og ledninger skulle det koste 1,6 millioner kroner. Forslaget ble klubbet av stadsfullmäktige den 13. desember 1889. Verkets tekniske utrustning. Stockholms første elektrisitetsverk, Brunkebergsverket, ble bygd etter tegninger av arkitekten Ferdinand Boberg og for den tekniske delen var det blant annet gassverksjefen og overingeniøren Adolf Ahlsell som hadde ansvaret, det var altså samme gruppe menn som også stod bak tilkomsten av Värtagasverket som praktiskt talet ble prosjektert samtidig (innviet 1893). Teknisk sjef for verket ble August Decker. Den 13. juli 1892 var verket og ledningsnettet ferdig, og den 1. september samme år ble glødelamper i boliger og butikker på Nedre Norrmalm tent. Den første kunden var "Sörmans" klesbutikk på Regeringsgatan. Butikken fikk gratis lys frem til elektrisitsverket offisielt åpnet 1. september. Den elektriske strømmen kom fra gigantiske akkumulatorbatterier av typen Tudor fra "Accumulatorenfabrik Actiengesellschaft", Hagen i Westfalen, Tyskland. Disse ble ladet av dynamomaskiner (generatorens forgjenger) av merket Siemens & Halske, Berlin. Dynamomaskinene ble i sin tur drevet av tre dampmaskiner av svensk fabrikat, og dampmaskinene ble matet med damp fra fire dampkjeler av engelsk of svensk fabrikat, blant annet en maskin fra "Motala verkstads nya aktiebolaget". Dampkjelene ble hovedsakelig drevet med koks fra Klaragasverket. I 1896 gikk det tretten hovedledninger ut fra verket, og inn under Stockholms gater og torg. Hele ledningsnettet var utført av kobberkabler, isolerte med jute og ført inn i en tett blymantel samt jernband og asfaltert jutespinning utenpå. Ledningene ble lagt direkte i jorden langs fortauet. Bare i gatekryss ble de beskyttet med jernrør eller med kalksteinsplater. Også kablene ble levert av Siemens & Halske. Det første året var forbruket på kWh, et forbruk som har voks seg ca ganger større de neste 100 årene. Prisen for elektrisk strøm til belysning i 1892 var hele 80 øre/kWh, noe som innebar at kun bedre stilte privatpersoner og luksusbutikker hadde råd til denne nye energiformen. Snart ble ledningsnettet økt, og maskinparken ved tiden for den "Allmänna konst- och industriutställningen" i 1897, fantes det omkring glødelamper, buelamper og 85 motorer som ble matet med strøm fra kommunale og private anlegg, og forbruket ble målt av 643 elmålere. Spenningen var 2×110 volt likespenning. På denne tiden var det kun likespenning som var kommersiellt brukbart for distribusjon av elektrisitet, men på flere steder i verden pågikk utviklingen av vekselspenningssystem. En av pionerene på dette området var svensken Jonas Wenström, teknisk sjef for ASEA i Västerås. Overføring av elektrisk energi på lengre strekninger var ved Brunkebergsverkets tilkomst ikke teknisk mulig. Man var derfor tvunget til å plassere det nye Brunkebergsverket så sentralt som mulig, midt i distribusjonsområdet og midt i det sentrale Stockholm, til tross for at sot fra oppvarmingen av dampmaskinene var veldig forstyrrende for omgivelsene. På slutten av 1890-tallet var Brunkebergsverket fullt utbygd. Et kart over ledningsnettets utbredelse i Stockholm i 1896 viser dekning i Nedre Norrmalm, Blasieholmen, deler av Strandvägen langs Riddargatan frem til Nobelparken, der en Nobelplass var planlagt. I de nordre delene dekte nettet vestre Östermalm rund Humlegården, helt opp til Villagatan, der en fornem villabebyggelse stod klar rundt 1890. Ledningsnettet hadde på denne tiden en lengde på ca 120 kilometer. Bygningen. Gassverkets sjef, Adolf Ahlsell, bad sin venn Ferdinand Boberg om å bli arkitekt for det nye elektrisitetsverket ved Regeringsgatan. Tomten for det nye verket ble kvartalet Hästen nr 6, adresse Regeringsgatan 38, der det nåværende varehuset NK har sin sideinngang. Boberg var samtidig med elverket også sysselsatt med tegninger til det nye Värtagasverket, og Ahlsell kalte derfor Brunkebergsverket for gasverkets lillesøster. Elverket ble imidlertid ingen liten bygning. I den nederste etasjen, mot Smålandsgatan, ble dampkjeleanlegget plassert, i bakgården ble det store akkumulatorrommet anordnet og i øvrige etasjoner fantes verksteder samt bolig- og kontorlokaler. I sentrum av anlegget reiste det seg en ca 40 meter høy skorstein. Trappehuset markerte seg i fasaden som en tourell (et mindre tårn), som førte tanken til nybarock. Også innvendig hadde Boberg lagt ned mye omsorg i estetisk tiltalende løsninger med vakkert slående hvelv og freskomalerier. Mest iøynefallende ble det store hvelvet mot Regeringsgatan over porten till bakgården. Her hadde Boberg videreutviklet rundhvelvet fra brannstasjonen i Gävle fra 1889. Hvelvets gestaltning tolkning var rundbuet og samtidig innoverhvelvet med en antydning til hesteskoform eller magnetform. Hvlevets ytre krans var smykket med en borde av små glødelamper som ble sammenholdt av en toledet kabel, alt uthogd i sandsten. I overstykket fantes teksten «STOCKHOLMS ELEKTRICITETSVERK». Ved siden av lå to kranser med navnene på noen av de store oppfinnerene innen elektrisitetens område, Volta, Ampère, Ohm, Faraday, Gramme, Hefner-Alteneck og Edison. Det hele ble kronet med en med elektrisk flammer omgitt Erik den hellige og en elektrisk lysglobe. Når Brunkebergsverket ble revet i begynnelsen av 1960-tallet ble portalen reddet og gitt til daværende hovedkontor for Stockholms elektrisitetsverk ved Tulegatan 9-11. Brunkebergsverkets portal år 2008. Brunkebergsverkets portal på sin nåværende plass ved Thulegatan Brunkebergsverkets avvikling. Här rivs Brunkebergsverkets sista rester, 1960 Gjennom utviklingen av vekselstrømoverføringer hadde det blitt teknisk mulig å overføre elekraft fra vannkraftverk over lengre strekninger, og i 1893 ble en av verdens første kommersielle kraftoverføringer mellom Hällsjön og Grängesberg i Bergslagen innviet. Stockholm by forsøkte å skaffe statlige vannkrafttilganger i Älvkarlebyfallet, men mislykkes. Løsningen ble da å føre opp en ny dampkraftstasjon, Värtaelverket, ved Lidingövägen i Hjorthagen, selv her ble det benyttet koks fra det nærliggende Värtagasverket til oppvarming av dampkjelene. Värtaverket ble satt i drift i 1903. Kraften ble produsert i form av trefaset vekselstrøm 6 kV og 25 Hz som ble fordelt via et 6 kV kabelnett til omformerstasjonenen. Det behøvdes et stort antall slike understasjoner, blant annet "Tulestationen" ved Tulegatan (byggd 1902–06), "Kronobergsstationen", ved St Göransgatan (1902–05) "Katarinastationen" på Södermalm (1903), samtlige med Ferdinand Boberg som arkitekt. Katarinastationen finns den dag i dag og er siden 2000 ombygd til Stockholms moské. I disse stasjonene ble vekselstrømmen omvandlet til likestrøm i omformere. Distribusjonen til kundene skjedde fremdeles med likestrøm, men med en suksessiv overgang til den høyere spenningen 2×220 volt. Likstrømsdistribusjonen var ikke avviklet før begynnelsen av 1970-tallet. I 1911 ble elektrisitetsproduksjonen avviklet ved Brunkebergsstationen. Å distribuere elektrisk strøm fra batterier via et likestrømsnett medførte alt for store overføringstap. Brunkebergsverket må betraktes som et tidlig eksperimentanlegg som produserte elektrisitet under en tidsperiode på bare 19 år. Verket ble endret i 1911 til å være bare en omformerstasjon i distribusjonsnettet. I sin septemberutgave 1932 skrev "Tekniska Tidskrift" att Brunkebergsverket "«nylig blitt innlemmet i det nordiske selskapet»", men fasaden mot Regeringsgatan fantes så sent som i 1960, da den ble fotografert av Lennart af Petersens. I forbindelse med NKs tilbygging mot nord på begynnelsen av 1960-tallet forsvann Brunkebergsverket til slutt fra Stockholms bybilde. Carl Aage Præst. Carl Aage Andersen Præst (født 26. februar 1922 i København, død 19. november 2011) var en dansk fotballspiller. Han spilte 24 A-landskamper for og scoret 17 mål. Han var en del av bronselaget under OL i 1948 da Danmark vant 5-3 over England, og kunne dermed motta bronsemedalje. Han spilte i mange år i Juventus, og han er den utlendingen i Juventus som har spilt flest kamper i Serie A noensinne. I november 2008 ble han tatt opp i DBU Hall of Fame. Nils Stolzlechner. Nils Stolzlechner (født 1962 i Østerrike) er en tidligere amerikansk skihopper av østerriksk opprinnelse. Han konkurrerte internasjonalt mellom 1982 og 1986. Stolzlechner debuterte internasjonalt med 6. plass i lagkonkurransen i VM i Oslo i 1982, og ble nummer 5 i lagkonkurransen i VM i Innsbruck i 1985. Hans beste plassering individuelt i VM er 25. plass i normalbakken i Seefeld i 1985. I verdenscupen er hans beste resultat en 8. plass i Cortina d'Ampezzo i 1985. Sammenlagt i verdenscupen ble han som best nummer 49 i 1984/85. I VM i skiflyging i Harrachov i 1983 ble han nummer 29. Hans beste sammenlagtplassering i den tysk-østerrikske hoppuka var 34. plass i 1983/84. Etter at han ga seg som skihopper, begynte han med surfing og senere kiteboarding. Han er i dag (2009) rangert som USAs femte beste kiteboarder. Han er direktør for et hotell i Corpus Christi, Texas, og driver i tillegg sitt eget kiteboard-designfirma. Solveig von Schoultz-prisen. Solveig von Schoultz-prisen er en finsk litteraturpris oppkalt etter forfatteren Solveig von Schoultz. Prisen deles ut av en pris komité oppnevnt av Svenska folkskolans vänner i en konkurranse for finske forfattere som har fylt 30 år og som skriver på svensk. Prisen ble opprettet i 2004. Annen hvert år som konkurranse i noveller, annen hvert år i lyrikk. Kongstenanlegget. Kongstenanlegget er et idrettsanlegg i Fredrikstad anlagt nordvest for Kongsten fort. Området hadde ligget brakk i årtier og hadde vært benyttet til stevner, tivoli, utstillinger og som militært øvingsfelt. I begynnelsen av 1970-årene ble området bygget ut i regi av Fredrikstad kommune som et idretts og rekreasjonsområde for almenheten. Midt i anlegge troner Kongstenhallen med en grunnflate på 4,2 daa. Denne er tegnet av arkitektene Ernst og Arthur Brynhildsen. Hallen er innredet for håndball, turn,fotball, friidrett, bordtennis, badminton, volleyball foruten bueskyting og vanlig styrketrening. Videre finner en bowlinghall, svømmehall og kafeteria. Hallen ble utvidet med ytterligere 2,5 daa i 1992 med to håndballbaner, garderobe og tilfluktsrom I innendørsdelen av svømmeanlegget finner en et 25 m basseng, barnebasseng og solarium. Anlegget utendørs er på ca 16,5 daa og omfatter et 50 m basseng, plaskebasseng, stupetårn med basseng og en vannrutsjebane. Anlegget benyttes i tillegg til stevner, varemesser og utstillinger. Kongstendammene. Før Kongstenanlegget ble bygget var det langs muren på Vestre horn på Kongsten fort anlagt et utendørs svømmeanlegg med tre dammer og 10 m stupetårn. Dette anlegget var i sin tid etablert i en eksisterende dam som var rester etter en vanngrav rundt fortet og som også skal ha vært benyttet som vannforsyning for festningsbyen. Anlegget ble dårlig vedlikeholdt med dårlig vannkvalitet. Det nye Kongstenanlegget er blitt en kjærkommen erstatning. Charles Kingsley. Charles Kingsley (12. juni 1819 – 23. januar 1875) var en engelsk geistlig, universitetsprofessor, historiker, og romanforfatter, særlig knyttet til West Country og nordøstlige Hampshire. Liv. Kingsley ble født i Holne i Devon som den andre sønnen til prost Charles Kingsley og hans hustru Mary. Hans bror, Henry Kingsley, ble også forfatter. Han tilbrakte sin barndom i Clovelly, Devon og Barnack, Northamptonshire, og fikk sin utdannelse ved Helston Grammar School før han begynte studier ved King's College London, og deretter ved Magdalene College ved University of Cambridge i 1838 og ble uteksaminert i 1842. Han valgte deretter å forfølge en karriere i kirken. Fra 1844 var han rektor ved Eversley i Hampshire, og i 1860 ble han utnevnt til regius professor i moderne historie ved Universitet i Cambridge. I 1869 oppga han sitt professorat og fra 1870 og fram til 1873 var han kannik ved Chesterkatedralen. Ved Chester grunnla han Chesters samfunn var naturvitenskap, litteratur og kunst samtidig som han spilte betydelig rolle i etableringen av Grosvenor Museum. I 1872 aksepterte han presidentskapet ved Birmingham and Midland Institute og ble institusjonens 19. president. I 1875 døde han og ble gravlagt ved kirkegården St Mary's Churchyard i Eversley. Som person var Charles Kingsley høy og reservert, senesterk framfor kraftig, og preget av rastløst sinnelag. Hans hudfarge var mørk, hans hår mørkt, og øynene skinnende og stikkende. Hans temperament var hissig og strengt kontrollert, hans natur skjør, mild og kjærlig med lynende forakt og irritasjon mot alt som var gement og feil. Han var en god ektemann, far og venn. En av hans døtre, Mary St Leger Kingsley (Mrs Harrison), ble en velkjent forfatter av romaner under pseudonymet «Lucas Malet». Kingsleys liv ble skrevet av hans enke i 1877, kalt for "Charles Kingsley, his Letters and Memories of his Life", og presenterer en meget rørende og vakkert bilde av hennes ektemann, men er neppe rettferdig overfor hans humor, hans intelligens, og gutteaktige sjarm. Kingsley brevvekslet med Thomas Huxley i 1860 og senere i 1863 og diskuterte Huxleys tidlige ideer om agnostisisme. Innflytelse og verker. Kingsleys interesse for historie er vist i flere av hans bøker, blant annet "The Heroes" (1856), en barnebok om gresk mytologi, og flere historiske romaner, hvorav de best kjente "Hypatia" (1853), "Hereward the Wake" (1865), og "Westward Ho!" (1855). Hans opptatthet for sosiale reformer er illustrert i hans "The Water-Babies" (1863), en form for eventyr om en gutt som fridykker og som var populær til langt inn på 1900-tallet. Med denne boken utviklet han en litterær form av noe av en rensning som går dypt inn i hans «anti-romerske» teologi. Fortellingen nevner også at hovedpersonen er i vitenskapelig debatt over Charles Darwins "Artenes opprinnelse", og satiriserer deres reaksjoner. Han var sympatisk innstilt til tanken om evolusjon, og var en av de første som roste Darwins bok. Han hadde blitt sendt et anmeldereksemplar og i hans svar den 18. november 1859 (fire dager før boken kom i salg) hevdet han at han hadde «for lenge siden, fra å sett kryssingen av husdyr og planter, lært å mistro dogmet om artenes stadighet». Darwin la til en utvidet utgave av Kingsleys avsluttende bemerkninger i den neste utgaven av sin bok. Kingsley var påvirket av Frederick Denison Maurice og var venn av mange viktorianske tenkere og forfattere, særlig George MacDonald. Som romanforfatter lå hans fremste styrke i hans beskrivende evner. Beskrivelsene av det søramerikanske landskapet i "Westward Ho!", av den egyptiske ørkenen i "Hypatia", av landskapet i North Devon i "Two Years Ago" er betraktet som briljante; og det amerikanske landskapet er selv mer fargerik og mer sannferdig beskrevet som er kun sett gjennom øyene til sin egen forestillingsevne enn i hans bok "At Last" som ble skrevet etter at han hadde besøkt tropene. Hans sympati for barn lærte ham hvordan han sikret seg deres interesser. Hans versjon av gamle greske fortellinger i "The Heroes", foruten "Water-babies" og "Madam How and Lady Why", hvor han behandler naturhistorie, ga ham en høy anseelse blant bøker for barn. Kingsley skrev også poesi og politiske artikler foruten flere bind med kristne prekener. Hans argument på trykk med presten John Henry Newman, hvor han anklaget denne for løgn og bedrag, førte til at sistnevnte skrev sitt "Apologia Pro Vita Sua". Han skrev også et forord til 1859-utgaven av Henry Brookes bok "The Fool of Quality" hvor han forsvarte deres felles tro på alminnelig frelse. Ettermæle. En statue av Charles Kingsley i Bideford, Devon. Charles Kingsleys roman "Westward Ho!" Førte til at en by ble grunnlagt med det samme navn, det eneste stedsnavn i England hvor et utropstegn er en del av navnet, og inspirerte også til byggingen av jernbanespor, Bideford, Westward Ho! og Appledore Railway. Det er få forfattere som skryte av tilsvarende effekt på det området som de har behandlet litterært. Et hotell i Westward Ho! Er oppkalt etter ham, og han hadde selv æren av å åpne det. Et annet hotell som også ble oppkalt etter ham ble åpnet i Bloomsbury, London i 1897. Det eksisterer fortsatt, men endret navn i 2001 til Thistle Bloomsbury. De opprinnelige årsakene til det valgte navnet var at hotellet ble åpnet av avholdsmenn som beundret Kingsley for hans politiske ideer og hans tanker om sosiale reformer. Kingsley skapte begrepet «pteridomania» i sin bok "Glaucus, or the Wonders of the Shore" fra 1855, som går på viktoriatidens «bregne-feber», det vil si tidens dragning etter bregner på all dekorativ brukskunst. Liste over Norges provianteringsministre. Norges provianteringsminister var medlem av Norges regjering og sjef for Provianteringsdepartementet. Provianteringsministerens offisielle tittel var, som de øvrige regjeringsmedlemmene, statsråd, til forskjell fra statsministeren og utenriksministeren, som tituleres "minister". Provianteringsdepartementet ble opprettet 22. august 1916, fikk overført endel saker ved nedleggelsen av Industriforsyningsdepartementet i 1920, og gikk inn i Landbruksdepartementet 1. november 1922. Provianteringsministre. Bunnfargen angir partitilhørighet. Se kolonnen "Parti". Eksterne lenker. Provianteringsministre Dmitrij Tsjvykov. Dmitrij Aleksandrovitsj Tsjvykov (kyrillisk: "Дмитрий Александрович Чвыков"; født 14. oktober 1974 i Almaty) er en tidligere kasakhstansk-kirgisisk skihopper. Han deltok internasjonalt mellom 1998 og 2002. Tsjvykov representerte Kasakhstan i OL i Nagano i 1998, og ble nummer 30 i normalbakken, 49 (av 62 deltakere) i storbakken og 11 (av 13 lag) i lagkonkurransen. Etter sesongen skiftet han til kirgisisk statsborgerskap. For Kirgisistan debuterte han i verdenscupen med 40. plass i Engelberg 9. januar 2000. Hans beste plassering i verdenscupen var 31. plass i Engelberg i 2001. Sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka ble han nummer 59 av 70 deltakere i 2001/02. Han ble nummer 34 i normalbakken i VM i Lahtis i 2001. I OL i Salt Lake City i 2002 ble han nummer 39 i storbakken og 41 i normalbakken. Shanghai Tower. Shanghai Tower (kinesisk: 上海中心大厦; pinyin: "Shànghǎi zhōngxīn dàshà") er en skyskraper under bygging i Pudong distriktet i Shanghai, Kina. Skyskraperen er planlagt å stå ferdig i 2014 med 128 etasjer og en høyde på cirka 632 meter. Den vil da være den høyeste bygningen i Kina, og den nest høyeste i verden, etter Burj Khalifa (828 meter). Skyskraperen er tegnet av arkitektfirmaet Gensler og byggingen startet i 2008 Hangover. Hangover er engelsk for bakrus. Jens Christian Skou. Jens Christian Skou (født 8. oktober 1918 i Lemvig i Danmark) er en dansk fysiolog, utdannet i medisin ved Københavns Universitet. Han mottok i 1997 Nobelprisen i kjemi. Skou tok den medisinske doktorgrad ved Aarhus Universitet i 1945, hvor han i 1963 ble professor i fysiologi. Fra 1978 til 1988 var professor i biofysikk ved samme universitet. Han har arbeidet med cellemembraners evne til å transportere stoffer inn i eller ut av cellen. I 1957 offentliggjorde han sin første artikkel om natrium-kalium-pumpen (Na+,K+-ATPase) og fikk 1997 Nobelprisen i kjemi for oppdagelsen av denne pumpe. Han ble i 1986 utnevnt til æresdoktor ved Københavns Universitet. Belgisk kjede. Belgisk kjede (også belgisk rulle) er den kanskje mest energieffektive form for gruppesykling dersom man skal holde stor fart over lang tid. Formasjonen består av to rekker ryttere hvor rekken som holder farten oppe sykler ca 2 km/t hurtigere enn rekken med ryttere som avløses. Den førende rytteren skifter over til avløserrekken så snart bakhjulet er kommet foran framhjulet til sidemannen. Bakerst i formasjonen skifter den siste rytteren i avløserrekken over til den hurtige rekken så snart det er mulig. Slik sirkulerer hele formasjonen kontinuerlig. Denne måten å organisere laget på deler den tunge lederjobben likt mellom deltakerne i rulla, og det er også formasjonens ulempe: Alle må lede like mye uansett innbyrdes styrke, derfor brukes ikke "belgisk kjede" så mye lengre. Men formasjonen kan gi fordeler ved svært høye hastigheter eller sterk motvind fordi det er hardt å holde det høye tempoet i front over lengre tid, og dessuten får også rytterne som avløses fordel av å ligge i vindskygge. En gruppe erfarne ryttere som sykler "belgisk rulle" tar hensyn til hvilken vinkel vinden kommer inn fra. Ved sidevind plasserer rytterne seg sideveis forskjøvet, slik at framhjulet befinner seg et sted mellom girøret og kranken til sykkelen foran. Rytterne i den hurtige rekka sykler i le slik at rytteren i front ikke må sykle «rundt» forhjulet til rytteren bak i det øyeblikket han veksler over til avløserrekka. I så fall måtte han akselerere et kort øyeblikk for så å bytte side i rett øyeblikk, og det er en teknikk som krever et godt samkjørt lag. Dersom sidevinden skifter underveis må om nødvendig rullas dreieretning endres. Karen Sundt. Karen Laurine Sundt (født 23. mai 1841 i Farsund i Vest-Agder, død 1. januar 1924 i Kristiania) var en norsk journalist og forfatter. Hennes foreldre var skipsfører, senere tollbetjent Lauritz Carl Sundt (1805–89) og Marie Emilie Parnemann (1812–81). Karen Sundt var brordatter av Eilert Sundt (1817–75), og følgelig kusine av hans sønner Lauritz Sundt (1828–89) og Einar Sundt (1854–1917). Karen Sundt var medarbeider i en rekke norske aviser, blader og tidsskrifter og ble Norges første kvinnelige avisredaktør. Mest kjent er hun likevel som forfatter av datidens populærlitteratur, såkalte kolportasjeromaner. Bøkene hennes fikk stor utbredelse, ikke minst i arbeiderklassen. Barndom og ungdom. Hun ble født i Farsund, der faren var skipsfører. Da han i 1852 ble tollbetjent i Langesund, flyttet familien dit. Allerede som barn hadde Karen et sterkt ønske om å bli forfatter. Da det den gang ikke fantes muligheter for kvinner til å utdanne seg videre, måtte hun basere seg på selvstudier. Språk lærte hun på reiser i Tyskland og Storbritannia. I 1872 fikk hun sine første småstykker på trykk i bladet "Bud til Menigmand". Året etter gikk hun på Sagatun folkehøyskole ved Hamar, og senere utdannet hun seg ved flere folkehøyskoler i Norge og Danmark. Aviskarriere og politisk engasjement. Karen Sundt engasjerte seg politisk i partiet Venstre og var i årene 1876–78 korrespondent for "Verdens Gang". I 1878 flyttet hun til Skien og var journalist i flere aviser i distriktet. Der skrev hun om prostitusjonens opphevelse, kvinnesak, arbeidersak og andre aktuelle spørsmål. Hun ble landets første kvinnelige redaktør da hun i perioden 1885–86 overtok redaksjonen av skiensavisen "Varden" mens den egentlige redaktøren, J. C. T. Castberg (far til Johan Castberg), møtte på Stortinget. Politikken opptok henne stadig mer. Hun begynte å besøke Kristiania Arbeidersamfund og gjorde der sine første forsøk som foredragsholder. Foredragene var preget av radikale ideer, som da hun i 1884 talte om "Kampen mellom Kapital og Arbeide", inspirert av John Stuart Mills sosialpolitiske reformprogram. Karen Sundt ble redaksjonssekretær i "Østlandsposten" i Larvik i 1886, men mistet stillingen igjen året etter, trolig på grunn av sin støtte til den radikale fløyen i Venstre og sitt liberale kvinnesyn. Allerede i 1884 hadde hun i heftet "Livsbetragtning" gått inn for full likestilling mellom kjønnene på alle områder. Etter en religiøs krise modererte hun sine synspunkter i skriftet "Kvinden i det private og offentlige liv". Selv om hun forsvarte kvinners rett til utdanning og arbeid, idealiserte hun samtidig ekteskapet og arbeidet i hjemmet. Hun fremhevet kvinnelige dyder som mildhet og bluferdighet, men til forskjell fra mange andre så hun ingen motsetning mellom disse egenskapene og kvinnefrigjøringen. Forfatterkarriere. I 1892 flyttet Karen Sundt til Grünerløkka i Kristiania. Her begynte hun å livnære seg som forfatter av kolportasjeromaner, og de neste 25 årene kom det stadig bøker fra hennes hånd. For 500 kroner årlig hadde hun forpliktet seg til å levere 800 boksider, noe som forklarer hennes store og noe ujevne produksjon. Likevel finnes det en langt høyere grad av realisme og ekthet i bøkene hennes enn hos andre folkelige forfattere i samtiden, hevder bl.a. litteraturforskeren Willy Dahl. Både i bøkene og i virkeligheten beveget Karen Sundt seg etter hvert bort fra Venstre og ble stadig mer radikal, en utvikling som kommer tydelig frem i romanene "Kjærlighetens Forvildelser" og "Arbeiderliv". Hun skriver om underklassens levekår, om nød, prostitusjon og alkoholisme, og hun skildrer arbeiderbevegelsens spede begynnelse og de første forsøk på faglig organisering. Her, som i hele hennes litterære produksjon, er alltid hennes sympati hos de svakeste og mest undertrykte i samfunnet. Stortingspensjon. Etter forslag fra Gunnar Knudsens venstreregjering, men under stor motstand fra konservativt hold, bevilget Stortinget i 1918 en liten årlig pensjon til Karen Sundt. Hun døde i Kristiania første nyttårsdag 1924. Tirlittanprisen. Tirlittanprisen en en finsk pris for barnelitteratur som deles ut av Finlands forfatterforening annet hvert år. Prisen er på 4 000 euro. Den har sitt navn etter tittel og hovedperson i Oiva Paloheimos barnebok. Ullhåndskrabbe. Ullhåndskrabbe ("Eriocheir sinensis", kinesisk: 大閘蟹; pinyin: "Dà zhá xiè", eller shanghainesisk hårete krabbe: 上海毛蟹; "Shànghǎi máo xiè") har fått sitt spesielle navn på grunn av dens store klør som er dekket med pels, og det kan se ut som den har votter. Krabbearten levde opprinnelig kun langs kysten i Øst-Asia fra Fujian i Kina til Korea i sør. Krabben er en invaderende art og antagelig har den blitt ført til farvannene i nordlige Europa via ballastvannet i fraktskip. Siden har den spredd seg til i Nord-Amerika, Europa og er funnet på Sørlandet og i Drammensvassdraget i Norge. I Danmark ble den første gang observert i 1927. Krabben tåler både ferskvann og saltvann, spiser alt og er ikke kresen på vannkvalitet. Ifølge Samarbeidsrådet for biologisk mangfold har krabben store økonomiske konsekvenser for fiskeindustrien ved at den fester seg i fiskegarn og spiser av fisk og åte. Den er meget konkurransedyktig og kan utkonkurrere flere arter. Delikatesse. Krabben er en delikatesse innen det shanghainesiske kjøkken, og særlig priset er hunnens rogn. Krabbekjøttet anses å ha en «kjølende» (yin) effekt på kroppen. Særlig ettertraktet og kostbar er krabbene av denne arten fra Yangchengsjøen vest for Shanghai. De fleste yangchengkrabber fraktes til dyre restauranter i Shanghai eller Hongkong. William Wanless. William Wanless (født 1865 i Charleston i Ontario, død 1933 i California) var en kanadisk misjonslege som ble adlet for sin innsats som lege i Miraj i India, hvor han arbeidet i nesten 40 år. Wanless tok sin medisinske utdannelse i New York og meldte seg deretter til tjeneste for den presbyterianske kirke i New York, som valgte å sende ham til India. Han kom til Miraj i 1889. Byen var da en vasallstat under det britiske imperiet. Til å begynne med var hans hospital bare en liten jordhytte, men etter hvert fikk han bygget opp et tidsmessig anlegg. Han kunne selv stå for byggingen, ettersom han hadde kvalifikasjoner i faget, og etter hvert hadde sykehuset fem avdelinger med nødvendige støttefunksjoner. Selv sto han for det meste av det medisinske arbeidet, deriblant opptil 6000 operasjoner årlig. Ryktet om hans innsats spredte seg, så etter hvert kom det folk fra hele det vestlige India til sykehuset. Om arbeidet og erfaringene skrev han i medisinske tidsskrifter, både om fordøyelsesproblemer, kreft og tuberkulose., men også om sine erfaringer som kirurg innen andre emner. For å støtte arbeidet på sykehuset etablerte han en sykepleieskole som uteksaminerte over 200 studenter i hans tid i India. For alt sitt arbeid fikk han Kaisar-i-Hind-medaljen, først i sølv og så i gull. Da han ble pensjonist i 1928, ble han adlet. Fra Aga Khan fikk han et sølvskrin med et varmt takkebrev og det ble samlet inn penger til å bygge et tuberkulosesanatorium i hans navn. De siste årene av sitt liv tilbrakte han i California, hvor han skrev artikler og talte om sykehuset i India for å skaffe støtte til det. Sykehuset han startet fikk senere navnet Wanless Hospital til minne om grunnleggeren. Skyteepisoden ved Fort Hood. Skyteepisoden ved Fort Hood foregikk 5. november 2009 ved Fort Hood, det amerikanske forsvarets største base, utenfor Killeen, Texas. 13 mennesker ble drept og 30 ble såret. Nidal Malik Hasan, en major i den amerikanske hæren og psykiater, er mistenkt for skytingen. Han har familiebakgrunn fra Palestina, men er født i USA og er muslim. Sivilit politi skadeskjøt og arresterte Hasan. Alvar Renqvist. Alvar Renqvist (født 15. februar 1868 i Viborg, død 28. juli 1947 i Kyrkslätt) var en finsk bokforlegger. Sønnesønn til Henrik Renqvist. Han var administrerende direktør for forlaget Otava mellom 1893 og 1898 og på ny mellom 1904 og 1938 samt styrets leder fram til 1947. Han var også medlem av styret for banken Kansallis-Osake-Pankki mellom 1898 og 1903. Fra 1904 til 1905 satt han i ståndslantdagen for borgerskapet. Finlands bokstiftelse (Suomen Kirjasäätiö) deler årlig ut "Alvar Renqvist-prisen". Det medisinske fakultet (NTNU). Det medisinske fakultet ved NTNU tilbyr forskningsbasert medisinsk og helsefaglig utdanning. Studietilbudet omfatter profesjonsstudium i medisin, fire 2-årige masterprogram, to erfaringsbaserte masterprogram og seks PhD program. Det medisinske fakultet ved NTNU har det mest populære medisinstudiet i Norge, og tar årlig opp 120 nye medisinstudenter. Fakultetets tre strategiske satsningsområder innen forskning er medisinsk teknologi, helseundersøkelser og biobanker, og translasjonsforskning. Fakultetet ligger på Campus Øya, integrert i det nye universitetssykehuset, St. Olavs Hospital. Christen Købke. Christen Schiellerup Købke (født 26. mai 1810, død 7. februar 1848) var en dansk kunstmaler. I sin samtid oppnådde han ikke særlig anerkjennelse, men regnes i dag for den kanskje betydeligste av malerne under gullalderen. Købke studerte ved Kunstakademiet i København allerede som 12-åring og inntil 1832. Fra 1825 var han elev av C.A. Lorentzen – fra 1828 av C.W. Eckersberg. Købkes større malerier er preget av en tørr, akademisk stil. Det er særlig hans mindre studier og portrettene, som beundres i dag. Hans beste verker er preget av ro og farvesans, hvor dagligdags motiver tilføres spenning og dynamikk gjennom utradisjonelle beskjæringer og dristige komposisjoner. Købke hentet primært sine tidligste motiver fra Kastellet, hvor hans far var baker fra 1815. Maleriene virker i dag spontane og moderne i farveholdning og oppstilling. Da familien flyttet til Blegdamsvej (også i København) i 1833 inntrådte en endring i hans kunst: For å forberede et gjennombrudd som maler, begynte han å arbeide med større formater og mere konstruerte komposisjoner. Som ledd i planen reiste han i 1838 på dannelsesreise til Italia over Dresden og München. På reisen foretok han skisser og studier, som skulle bli grunnlag for større malerier etter hjemkomsten til Danmark i 1840. Hans store maleri «Parti af Marina Piccola på Capri» ble i 1846 forkastet som medlemsstykke til Kunstakademiet. Skuffelsen over det og økonomiske problemer som følge av farens død kom til å plage ham frem til hans tidlige død i 1848. Han døde av lungebetennelse og er begravet på Assistens Kirkegård i København. Købke er oppført i Kulturkanonen med verket «Efterårsmorgen ved Sortedamssøen». Hjeltnes gartnerskole. Hjeltnes gartnerskole er en videregående skole som ligger i turist- og landbruksbygden Ulvik i Hardanger. Dette er den eneste gartnerskolen på Vestlandet. Skolen ble grunnlagt i 1901, og het da Fruktdyrkingskolen på Hjeltnes. Fra 1. november 1994 fikk skolen navnet Hjeltnes Gartnerskole. Skolen ligger ca to og en halv times kjøretur fra Bergen. For elever som kommer langveis fra, kan skolen tilby internat og servering av fire måltid på hverdagene. Skolen har en kapasitet på om lag 60 elever innen forskjellige programfag. Disse er "Naturbasert reiseliv", "Blomsterdekoratør", "Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag" og "Gartner". I tillegg har skolen opprettet et fagskoletilbud innen "Arborist" (trepleie) som vil starte opp høsten 2010. Gartnarutdanningen har både heltidstilbud og deltidstilbud. Om programfagene. Naturbasert reiseliv er en 3-årig utdanning som kombinerer yrkesutdanning og studiekompetanse. Etter utdanning kan du for eksempel jobbe som naturguide, aktivitetsutvikler for reiselivsbedrift eller du kan starte egen bedrift som tilbyr naturbaserteopplevelser. Reiselivsnæringen etterspør slik utdanning og ønsker å ta imot elever til utplassering i bedrift. Blomsterdekoratør – en blomsterdekoratør arbeider med levende og tørket plantemateriale til ulike formål. Oppgaver som å lage buketter, kranser, brudebinderi, sammenplantinger, pynting av ting og rom, dekorering av scener, vinduer og bordpynting er en del av hverdagen til en blomsterdekoratør. Du bør være kreativ, like å arbeide med planter, ha estetisk sans og være serviceinnstilt. Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag – en anleggsgartner bygger og vedlikeholder grøntanlegg som for eksempel parker, friluftsområder, miljøgater, gatetun, hager og kirkegårder. Faget er svært allsidig og har tilknytning til gartnerfaget og bygg- og anleggsfag. Du bør like å arbeide ute med planter, stein og maskiner. En driftsoperatør i idrettsanlegg skal kunne forvalte, drive og vedlikeholde ulike typer idrettsanlegg. Gartner – en gartner arbeider med produksjon, salg og vedlikehold av planter, både utendørs og i veksthus. Det er et stort marked for gartner innen hagedesign, plantedesign, plantebruk, vedlikehold og veiledning til kunder i hagesenter eller i egen bedrift. En gartner kan og knytte faget mot naturbasert reiseliv. Etter en praktisk gartnarutdanning kan du ta et 4. påbyggingsår og få studiekompetanse. Skolens avdelinger. Disse avdelingene gir elevene mulighet til å få praktisk undervisning, i tillegg til utplassering i bedrift som en del av utdanningen. Den praktiske undervisningen foregår i stor grad ute, mens den teoretiske delen av utdanningen og noe praktisk undervisning blir gitt i skolens undervisningsbygg som ble ferdigstilt i 1999. Undervisningsbygget inneholder også kjøkken og kantine. Skolens historie. Hjeltnes gartnarskule ble etablert 1.mars 1901, og var kalt Fruktdyrkingsskulen på Hjeltnes. Den gangen var det fruktdyrking som stod i høysetet ved skolen, og skolen var en foregangsbedrift på dette området. Men skolen var også en foregangsbedrift når det gjaldt likestilling mellom kvinnelige og mannlige ungdommer. Skolen har gjennom sine 108 år skiftet fra å være privat, til statlig, og til slutt fylkeskommunal. Det var i 1990 at skolen ble lagt om til videregående skole, men den fylkeskommunale overtakelsen var ikke gjennomført før 1. november 1994. Sidan 1988 har Hjeltnes gartnarskule utdannet anleggsgartnerer, og i 1995 opprettet skolen blomsterdekoratørlinjen. Disse to utdanningene har vært de som de siste årene har tiltrikket seg flest elever til skolen. I 2008 ble enda en ny utdanning etablert på skolen, og denne gangen med studiespesialisering. Denne linjen heter Naturbasert reiseliv, og ble opprettet som et svar på kompetansebehov innen opplevelsesturisme rundt om i fjord Norge. James G. Blaine. James Gillespie Blaine (født 31. januar 1830 i West Brownsville i Pennsylvania, død 27. januar 1893 i Washington, DC) var en amerikansk advokat og republikansk politiker kjent som talsmann i representantenes hus og senator fra Maine, utenriksminister i to perioder samt som tapende presidentkandidat ved presidentvalget i 1884. Biografi. Blaine ble født i West Brownsville, som er en forstad til Pittsburgh i Washington County i Pennsylvania. Hans oldefar Ephraim Blaine var kjent som deltaker i den amerikanske revolusjonen. Blaine studerte ved Washington College (som i dag heter Washington and Jefferson College) ved Washington i Pennsylvania. Han giftet seg med Harriet Stonwood i 1850 og underviste deretter ved "Western Military Institute" i Kentucky før han flyttet og fortsatte med undervisning ved "Philadelphia Institution for the Blind" i Philadelphia. På den samme tiden studerte han også rettsvitenskap. I 1854 flyttet Blaine til Augusta i Maine, hvor han i begynnelsen arbeidet som redaktør for "Kennebec Journal" og senere ved "Portland Advertiser". Som avismann ble han fort aktiv i delstatspolitikken, og fra 1859 ble han medlem av "Maine House of Representatatives", som er underhuset i delstatens lovstiftende forsamling. Blaine satt som medlem frem til 1862, hvor han de to siste årene også var "speaker". I 1859 ble han talsmann for delstatens republikanere, og i over 20 år ledet han personlig hver eneste republikanske kampanje i delstaten, noe som gav ham kallenavnet "Plumed Knight" av hans støttespillere. Karriere i kongressen. I perioden 1863 til 1876 var han Maines republikanske medlem av representantenes hus, hvor han også fikk rollen som speaker i perioden 1869 til 1875. Posisjonen som medlem av representantenes hus passet til Blaines temperament, og han utmerket seg som en sterk debattant særlig i saker med kontroverser. Hans aggressive natur og konservative talent passet inn i den stormfulle politikken som ble ført under perioden med den amerikanske borgerkrigen og rekonstruksjonsperioden. Mens kongressen var opptatt med spørsmålet rundt Sørstatene spilte Blaine en sentral rolle i diskusjonen rundt hvilke tiltak som skulle brukes i gjenoppbyggingen. Han arbeidet spesielt med det fjortende tillegget til USAs grunnlov, hvor statsborgerskap og sivile rettigheter ble redefinert. Blaine foreslo i 1875 et ytterligere tillegg til grunnloven i et forsøk med å kunne styrke skillet mellom kirke og statsmakt. Med det ønsket han at religiøse organisasjoner ikke skulle få tildelt pengestøtte som ble avsatt i statsbudsjettet rettet mot offentlige skoler. Blaines tillegg fikk sterk støtte fra evangeliske protestanter, men motstanderne følte at poenget var rettet mot den katolske kirke. Han lyktes ikke i å bli nominert som republikanernes presidentkandidat verken ved valget i 1876 eller ved valget i 1880, men han kom nærmest i 1876 da han ledet fra start før flesteparten av de andre republikanske delegatene i syvende valgomgang stilte seg bak Rutherford B. Hayes og gjorde at han vant med få stemmers margin. Blaines posisjon var ved valget i 1876 for øvrig blitt svekket gjennom at han ble beskyldt for korrupsjon på grunn «Mulligan-brevene», som viste hans nære relasjoner til to jernbaneselskaper, og motstandere hånet ham derfor med slagordet "«Blaine, Blaine, James G. Blaine, the continental liar from the State of Maine!»" Gjennom ulike skandaler knyttet opp mot den sittende president Ulysses S. Grant gjorde det at de republikanske delegatene til slutt foretrakk den trygge Hayes til fordel for Blaines. Da Maines senator Lot M. Morrill gikk av fra senatet i 1876 til fordel for embetet som finansminister fikk Blaine hans plass i senatet. Han ble siden omvalgt og satt en hel mandatperiode frem til mars 1881 da han ble utnevnt til landets neste utenriksminister av president James A. Garfield. Utenriksminister og presidentkandidat. Blaine satt første gang som utenriksminister i perioden mars til desember 1881 og tjenestegjorde under president James A. Garfield og Chester A. Arthur. Etter mordet på Garfield byttet Arthur ut hele sin administrasjon, noe som gjorde at Blaine ble ofret og måtte gå av i desember. Han lyktes deretter i å bli nominert til republikansk presidentkandidat til valget i 1884 mot den demokratiske motkandidaten Grover Cleveland. Blaine tapte valget i 1884 med knapp margin mot Cleveland, og valget ble avgjort i delstaten New York med 1 149 stemmer i det som ble karakterisert som en bitter og personorientert valgkamp med fokus på å friske opp folks minne med kontroversielle påstander. Blant annet ble Blaine møtt med slagordet «James G. Blaine – løgneren fra Maine» av demokratene. Blaine tapte valgkampen på at han ikke tok til orde mot en antikatolsk og innvandringsfiendtlig tale som kom fra en av hans tilhengere, noe som gjorde at både katolikker og europeiske innvandrere og spesielt irer vendte ham ryggen. Han stilte også opp som kandidat ved presidentvalget i 1888, men trakk selv sin nominasjon og ga deretter sin støtte til Benjamin Harrison. Som følge av dette takket han deretter ja til utnevnelsen som ny utenriksminister av valgets vinner Harrison. Som utenriksminister startet Blaine i 1889 den panamerikanske kongressen, kalt "International Conference of American States", som ble avholdt for første gang i Washington, DC fra oktober. Blaines utenrikspolitikk mot Latin-Amerika ble kalt "storesøsterpolitikken" ("Big sister policy"), og som gikk ut på at han ville åpne markedene i Latin-Amerika for produkter fra USA. Han engasjerte seg også i en intensiv diplomatisk satsing da elleve italienere (hvor åtte av dem hadde amerikansk statsborgerskap) ble lynsjet i New Orleans i 1891. Blaine gikk av som utenriksminister rett før republikanernes partikongress i 1892 og døde året etter av hjerteinfarkt den 27. januar 1893 i Washington DC. Blaine County i Idaho ble oppkalt etter Blaine i 1895. Storm P.-Museet. Storm P.-Museet er et museum som ligger ved Frederiksberg Runddel på Frederiksberg på Sjælland. Museet ble etablert i bygningen i 1977 og inneholder en del av Robert Storm Petersen etterlatte bo. Bygningen var opprinnelig lokal politistasjon. Samlingen illustrerer en lang rekke av Storm P.s mange talenter. Klement. Klement, Clement og Clément er mannsnavn med opprinnelse det opprinnelig vulgærlatinske navnet "Clemens", dannet av "clemens", «barmhjertig, hensynsfull». "Clément" er en fransk form av "Clemens". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Pigouskatt. Pigou-skatt er en skatt som tvinger produsenten av en negativ eksternalitet å ta inn over seg de samfunnsøkonomiske kostnadene den påfører omgivelsene. Som eksempel kan nevnes bøtelegging eller skatt ved forurensing. Begrepet er oppkalt etter den britiske økonomen Arthur Cecil Pigou (1877–1959) som også utviklet begrepet økonomiske eksternaliteter. Kinas riksvei 106. Kinas riksvei 106 ("G106"; 106国道, 106 "Guo Dao") er en hovedvei fra Beijing til Guangzhou i Folkerepublikken Kina. Den går ut fra Beijing gjennom Yuquanying og fører innom blant annet Hengshui, Puyang, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Veien er 2 466 km lang. Bo Jonsson (Grip). Bo Jonssons eiendommer ved hans død a>s våpen skal stamme fra Bo Jonsson Grip Bo Jonsson (Grip) (født i begynnelsen av 1335, død 20. august 1386, var en svensk adelsmann, riksråd, riksforstander og dermed i sin samtid en av de mektigste personene i Sverige, nest etter først kong Magnus Eriksson og senere kong Albrekt av Mecklenburg. Hans foreldre var Jon Tomasson (Grip) og Ingeborg Bosdotter (Natt och Dag). Han ga navnet til Gripsholms slott, hvor han opprinnelig bygget en borg og oppførte slik det første anlegget. Familienavnet "Grip" er svensk for "griff", og et våpenskjold med sort griff mot gullbakgrunn skal stamme fra ham, og er siden blitt Södermanlands våpen. Familien var en del av den svenske uradel og var kjent siden 1296. Han hadde gode relasjoner til Vadstena kloster, og ble begravet i klosterkirken da han døde. Han var den største jordeieren i Sverige etter kongen, og omfattet 1/3 av Sveriges territorium, og han sikret seg hele Finland i 1374. Dette ga ham kontroll over Åbo slott, Tavastehus slott og Viborgs slott i Finland, og Kalmar slott og Nyköpingshus i tillegg til Gripsholm i Sverige. Mye av disse eiendommene skaffet ham ved å låne ut fra den rike familieformuen til kong Magnus Eriksson, og når kongen ikke kunne betale, overtok han eiendommene som pant. Han skal ha eid mer enn 1 500 gårder i 350 sogn. Han hadde meget stor politisk innflytelse i Sverige i årtier, og var sentral bak avsettelsen av kong Magnus Eriksson, og innsettelsen av Albrekt av Mecklenburg. Mobilsingel. Mobilsingel er en sang som først blir utgitt for nedlasting til mobiltelefon. Hensikten er å gi en rask og billig måte for artister og band å distribuere materialet sitt på. Artister får valgfrihet til å tjene penger på og beskytte musikken sin selv hvis de ønsker det. Kunder kan handle musikk over mobilnettet uten kredittkort. Anglo-italienske elektronikabandet Planet Funk var de første til å gi ut en mobilsingel: Sangen «Stop Me» ble gitt ut som mobilsingel 8. mai 2006. Allerede i 2005 ga Coldplay ut sangen «Speed of Sound» som ringetone til mobil, og Sør-Korea var enda tidligere ute med å gi ut sanger som ringetoner. Litteraturåret 1939. Litteraturåret 1939 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1939. Linjesvitsjing. Linjesvitsjing er kommunikasjon som foregår direkte over en linje som reserveres for den tiden kommunikasjonen varer, som for eksempel en telefonsamtale. Crimson Glory. Crimson Glory er et amerikansk progressiv metal-band, kjent for å ha brukt masker i sølv i begynnelsen av karrieren. Biografi. Bandet startet i Sarasota Florida i 1982 med gitaristene Jon Drenning og Ben Jackson, bassist Jeff Lords og trommeslager Dana Burnell. De fant etter hvert vokalist John Patrick McDonald som gikk under navnet «Midnight». De øvde i fem år før de ga ut det selvtitulerte debutalbumet "Crimson Glory" på i 1986. For å skille seg ut i mengden av mange band som så like ut, så brukte de heldekkkende sølvmasker i begynnelsen. Unntaket var Midnight som ikke hadde maske over munnen. Da maskene gjorde at det ble meget varmt under konserter kuttet de ned på størrelsen før de gikk på turne etter at de signerte med Roadrunner Records og ga ut oppfølgeralbumet "Transcendence". Etter dette kuttet de ut maskene helt, og de hadde oppnådd å bli lagt merke til. Etter dette bestemte Burnell og Jackson å forlate bandet. Burnell ble erstattet av Ravi Jakhotia i 1991, og stilen ble mer hardrock-basert med mer trommer istedenfor å være hovedsakelig basert på gitar som de to første musikkalbumene. Bandet signerte med Atlantic Records og ga ut sitt tredje album "Strange and Beautiful". Før turneen sluttet Midnight i bandet, og forsvant fra musikkbransjen i nesten 10 år. Drenning rekrutterte vokalist David Van Landing som en erstatter for Midnight, for noe som ble en kortlivet turne. Bandet ble så flyttet til Arizona hvor Van Landing kom fra, og bandet ble omgruppert to ganger, under navnet «Crush» og «Erotic Liquid Culture». Under begge bandnavnene ble det gitt ut ett album, og disse er idag populære samleobjekter, da begge opplagene er utsolgt. Stilen på disse albumene er tilsvarende som fra "Strange and Beautiful". I 1998 flyttet Drenning tilbake til Florida og igjenforente Crimson Glory. Jackson var tilbake og ny vokalist var Wade Black. Bandet ga ut albumet "Astronomica" i 1999 på Spitfire Records i USA og i Europa. Bandet hadde så en pause hvor så bandet ble igjen omgruppert, men denne gangen med alle de originale medlemmene. Bandet signerte så med Black Lotus Records. Etter en kort stund forlot Midnight igjen bandet i 2007, og ble atter igjen erstattet med Wade Black. Plateselskapet gikk så konkurs, og det ble igjen stille fra bandet. Drenning gikk tilbake til skolen for å fortsette sin utdannelse. Midnight døde av lever- og nyresvikt 8. juli 2009 på et sykehus med familien, venner og bandmedlemmene ved sin side. Bandet bestemte seg for å atter komme sammen igjen, og spilte på ProgPower USA festivalen til minne om Midnight. Det ble i april 2010 kjent at Todd La Torre var blitt med i bandet som ny vokalist, og bandet turnerte Europa våren 2011 for å feire debutalbumets 25-års jubileum. Leiv Sindre Muren. Leiv Sindre Muren (født 29. juni 1986) er en norsk midtbanespiller som blant annet har spilt for Hødd Fotball (2005 – 2006) i Adeccoligaen. Liste over kriger Vietnam har deltatt i (før 1940). Se også. Liste over kriger Vietnam har deltatt i (etter 1945) Vietnam Frederick Theodore Frelinghuysen. Frederick Theodore Frelinghuysen (født 4. august 1817 i Millstone i New Jersey, død 20. mai 1885 i Newark i New Jersey) var en amerikansk republikansk politiker, kjent som landets utenriksminister under president Chester Arthur i perioden 1881 til 1885. Biografi. Faren Frederick døde da Frederick T. var bare tre år gammel, noe som gjorde at han deretter ble adoptert av hans onkel Theodore Frelinghuysen. Theodore var senator fra New Jersey i perioden 1829 til 1835, og var visepresidentkandidat for Whig Party ved presidentvalget i 1844. Frederick Theodore ble uteksaminert i 1836 fra Rutgers College, og innledet i 1839 sin karriere som advokat i onkelens advokatselskap. Som advokat arbeidet han blant annet på vegne av Central Railroad of New Jersey, Morris Canal and Banking Company og andre selskap. Han giftet seg med Matilda Elizabeth Griswold, og fikk med henne tre døtre og tre sønner. Hans sønn George Griswold Frelinghuysen hadde senere et sommersted i Morristown i New Jersey som i dag er kjent som Frelinghuysen Arboretum. Politiske verv. Frelinghuysen gikk inn i politikken i 1849 som medlem av Whig Party, men gikk over til Det republikanske partiet ved presidentvalget i 1860. Han var medlem av USAs senat som senator fra New Jersey i perioden 1867 til 1869 som erstatter av den avdøde senatoren William Wright, og igjen gjennom en full periode etter omvalg fra 1871 til 1877. I 1870 ble Frelinghuysen utnevnt til USAs ambassadør til Storbritannia som etterfølger av John Lothrop Motley av president Ulysses S. Grant, men han takket nei til embetet. I slutten av desember 1881 ble han utnevnt til utenriksminister av president Chester A. Arthur, et verv han takket ja til og som varte til begynnelsen av mars 1885 da Arthurs periode gikk ut og ble erstattet av Grover Cleveland. Som utenriksminister motarbeidet han sin forgjenger James G. Blaines panamerikanske politikk og forhandlet frem en grenseavtale med Canada. Etter sin periode som utenriksminister trakk Frelinghuysen seg tilbake fra det offentlige og pensjonerte seg. Frederick Theodore døde den 20. mai 1885 i Newark i New Jersey, kun tre måneder etter at han trakk seg tilbake. Isdrift. Isdrift betegner aktiviter for å fremskaffe is av ferskvann til bruk for kjøling. Knust is ble og blir, brukt til kjøling blant annet av fisk. Isblokker ble tidligere brukt som kjøleelement i isskap, en forløper til nåtidens kjøleskap. I tillegg til å skjære fra naturlige vann, ble det bygd steindammer på egnede steder for å samle opp vann og få størst mulig produksjon. Slike isdammer ble ofte lagt nær kysten for å lette omlasting til skip for eksport. Noen eksempler på slike dammer er ved Refsnes på Fosen ved Trondheimsfjorden, nord for Moss sentrum og ved Vollen i Asker. Rundt år 400 f.kr. mestret perserne teknikken med å lagre is i ørkenen midt på sommeren. Store stykker is ble hentet fra nærliggende fjell om vinteren, og lagret i spesiallagde og naturlig avkjølte «kjølerom», kalt yakchal (som betyr «islagring»). Dette var en underjordisk lagringsplass (opp til 5000 m³) med minst to meter tykke vegger laget av en spesiell mørtel kalt sārooj. Denne mørtelen var laget av sand, leire, eggehviter, sitron, geitehår og aske og var svært isolerende, slik at nesten ingen varme slapp inn og temperaturen inne forble lav. Isen ble brukt av de kongelige på varme sommerdager. Isdrift krevde stor arbeidsinnsats både fra folk og hester i de tidlige årene. I de tre herredene Solum, Eidanger og Bamble hadde nesten 1300 mann arbeid i 20–25 uker vinteren 1895–96. De skar 125.000 tonn is. Isen ble skåret vinterstid på vann og dammer og lagret i store ishus isolert med bl. a. halm. Standard blokkstørrelse var 2*2*2 fot. Kompakt is med lite luft ble særlig verdsatt og det sies at i London ble isen ekstra betalt hvis en kunne lese "The Times" gjennom 1 fot is. Mye is ble eksportert fra Norge til land med varmere klima, blant annet til England, Holland og helt til Spania. Denne isfarten var en viktig inntektskilde for rederiene på 1800-tallet. Verdien av isfarten var i perioder 1/3 av verdien til trelasthandelen. De største isforretningene fantes i Christiania. Dernest var Drøbak, Kragerø, Larvik, Brevik, Porsgrunn og Drammen de største iseksporthavnene i landet. Etter hvert ble det et marked for is også her hjemme, både til bedrifter og husholdninger i byer og på gårder på landsbygda. Isen ble brukt til kjøling av melk og andre mat- og drikkevarer. I byen hadde man iskasser eller isskap som jevnlig ble fylt opp av ismannen. På landsbygda var det gjerne noe større isbinger som egnet seg for langtidslagring fra vinter til sommer som ble brukt. Fra rundt 1850 ble is tatt i bruk for å konservere matvarer ombord i skip. Også fra USA er dette kjent. I Dallas, Texas startet Joe C. Thompson Southland Ice Company i 1927. Selskapet distribuerte naturis til husholdninger i nærområdet. I dag heter dette selskapet 7-Eleven. Først i 1950 kom isdrift med som egen næring i Statistisk Sentralbyrås statistikk for industri og bergverk. Men da elektriske kjøleskap ble vanlige senere på 1950-tallet gikk det nedover med næringen. En av de siste aktørene var sannsynligvis firmaet Oslo Ismagasin som drev med isdrift helt frem til 1968. Talentiaden. Talentiaden var en årlig musikkonkurranse for unge talenter og en serie TV-programmer i NRK ledet av Dan Børge Akerø og Ivar Dyrhaug (som en del av hans fjernsynsprogram "Rett hjem" i 1994). Arrangementet var et samarbeid med Norsk Sang- og Musikkråd og hadde store pengepremier og høye seertall. Man hadde forut for fjernsynssendingene hatt lokale «talentiader», for eksempel i Mosjøen der sangartisten Maria Haukaas Storeng, dengang 11 år, vant. Vinneren gikk (kun i 1997) til en nordisk talentiade (i Chateau Neuf i Oslo). Fremdeles arrangeres det ulike typer talentiader, det vil si konkurranser for unge talenter, med lokal forankring. Gestaltpsykologi. Gestaltpsykologi er en retning innen psykologien som legger vekt på den betydning helheten har for hvordan mennesker oppfatter omgivelsene, og for menneskets funksjon. I psykologisk forstand er helheten noe annet og noe mer enn summen av enkelte deler. Gestaltpsykologiene la med utgangspunkt i persepsjon vekt på at mentale fenomener ikke forstås som en sum av enheter, men som organiserte helheter med egen struktur og form. Gestaltpsykologien ble grunnlagt i 1912 av tyskeren Max Wertheimer (1880–1943). Det tyske ordet ”gestalt” kan oversettes med «figur, skikkelse, utseende, form, helhet eller meningsfullt hele». Gulfmedaljen. Gulfmedaljen (engelsk: "The Gulf Medal") er en britisk militær medalje innstiftet i 1992 og tildelt deltagere i frigjøringen av Kuwait under Gulfkrigen 1990–1991. Utforming. Gulfmedaljen er laget i koppernikkel og er rund. Medaljen har en diameter på 36 mm. Adversen viser dronning Elisabeth IIs høyrevendte portrett omgitt av innskriften «ELIZABETH II DEI GRATIA REGINA FID. DEF.». Dronningen bærer krone. Reversen viser et motiv bestående av anker, automatgevær og ørn, symboler som representerer de tre britiske forsvarsgrenene. Motivet er omgitt av innskriften «THE GULF MEDAL» i en bue øverst og «1990–91» i en bue nederst. Medaljen er opphengt i et bånd med en bred midtstripe i sandgul farge, med kantstriper i mørk blått, rødt og lyst blått. Kantstripenes farger er står for de tre forsvarsgrenene. Mottagerens rullenummer, rang, navn og forsvarsgren er inngravert på medaljens ytterkant. Medaljen er også tildelt med båndspenner. Den ene av disse har innskriften «16 JAN TO 28 FEB 1991», mens den andre har innskriften «2 AUG 1990». Tildeling. Gulfmedaljen ble tildelt britisk og alliert personell, som deltok i Gulfkrigen. Britisk personell som tjenestegjorde i 30 dager i sammenheng i felt mellom 2. august 1990 og 7. mars 1991 ble tildelt medaljen. Medaljen med spennen «16 JAN TO 28 FEB 1991» ble tildelt for syv dagers sammenhengende tjeneste i felt i tidsrommet spennen angir. Spennen «2 AUG 1990» ble tildelt tjenestegjørende i "Kuwait Liaison Team", som befant seg i Kuwait på datoen for Iraks invasjon. Det ble i alt tildelt 59 687 medaljer til britisk personell. Medaljen ble i tillegg tildelt utenlandsk personell, militært så vel som sivilt, som tjenestegjorde ved de britiske styrkene i Midtøsten i forbindelse med frigjøringen av Kuwait. Gulfmedaljen og Norge. Gulfmedaljen ble også tildelt nordmenn og er godkjent til bruk på norsk militær uniform. I norsk militær sammenheng behandles Gulfmedaljen som tilhørende «Gruppe 5: Andre utenlandske dekorasjoner». Blant norske mottagerne av medaljen er generalmajor Kristin Lund. Michael Francis Duch. Michael Francis Duch (født 22. september 1978 i Trondheim) er en norsk jazzmusiker (kontrabass), utdannet ved Jazzlinja på NTNU. Han har vært med på over 30 plateinnspillinger. Duch er fast medlem av rockebandet Dog & Sky, improvisasjonskvartetten Lemur med Bjørnar Habbestad, Hild Sofie Tafjord og Lene Grenager og jazztrioen enenen med Eirik Hegdal og Tor Haugerud. Han har også spilt med Anita Kaasbøll, Trondheim Jazzorkester, Lasse Marhaug, Otomo Yoshihide, Ingar Zach, Taku Sugimoto, Sachiko M, Mark Wastell, Mats Gustafsson, Stian Westerhus, Peter Brötzmann, Jaap Blonk, Gert-Jan Prins, Christian Wolff, Tony Conrad og John Tilbury. Fra 2007-2010 var Duch tatt opp ved Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid ved Jazzlinja på NTNU. Hans prosjekt var friimprovisasjon – sjanger og metode. Han har fordypet seg i stykkene til engelske Cornelius Cardew. Hans veiledere i forskningsprosjektet var Bjørn Alterhaug og John Tilbury. Slamstrøm. Slamstrøm er vanlig i fjellområder, spesielt i områder med et tørt klima. Ved mye og kraftig regn spyles finkornig eller grovt materiale som sand eller steinblokk nedover og samles til slamstrømmer i dalbunnen. Jens Juel (maler). Niels Ryberg med sin sønn Johan Christian og svigerdatter Engelke, f. Falbe, 1796–97. Jens Jørgensen Juel (født 12. mai 1745 i Balslev på Fyn i Danmark, død 27. desember 1802) var en dansk kunstmaler og er først og fremst kjent for sine portrettmalerier. Juel gikk først i lære hos maleren Michael Gehrmann i Hamburg. Knapt 20 år gammel begynte Juel på Kunstakademiet hvor han oppnådde den lille gullmedaljen i 1767 og den store i 1771. Fra 1772 befant han seg i åtte år på en studiereise utenlands, blant annet i Roma og Paris. Han oppholdt seg først i Roma i fire år sammen med andre danske kunstnere, som Nicolai Abildgaard, Hartman Beeken, Johan Christian Almer, Nicolai Dajon, Niels Rode og Simon Malcho. Deretter dro Juel til Paris som på denne tiden var portrettmalernes fremste reisemål. I 1777 forlot Juel Paris og dro til Genève, hvor han ble i to år hos sin venn naturforskeren Charles Bonnet. På sitt landsted samlet Bonnet et lite hoff av danske kunstnere; i tillegg til Juel blant annet kobberstikkeren Clemens, emaljemaleren Hans Henrik Pløtz og maleren Simon Malcho. Fra 1780 etablerte han seg igjen i København og ble den ledende portrettmaleren med kongehuset, adelen og det høyere borgerskapet som fremste kunder og modeller. Han ble valgt til leder av Kunstakademiet i 1782, ble professor samme sted i 1786 og var dets direktør 1795–1797 og 1799–1801. Juel var fra 1790 gift med Rosine Dørschel, datter av en slottsgartner. To av deres døtre giftet seg etter hverandre med maleren Christoffer Wilhelm Eckersberg. Tuveraset. Flere av husene på Almhöjdsvägen gled ned i leiren. Tuveraset ("Raset i Tuve") var et kraftig jordskred som inntraff klokken 16.09 den 30. november 1977 i Tuve på Hisingen i Göteborg. Det krevde ni dødsoffer og er dermed en av de verste naturkatastrofene i Sverige i moderne tid. Now That's What I Call Music! 1. "Now That's What I Call Music! 1" er det første samlealbumet i den norske Now That's What I Call Music-serien og ble utgitt 23. november 2009. Stephan Andersen. Stephan Maigaard Andersen (født 26. november 1981 i København) er en dansk fotballspiller som spiller keeper for den franske klubben Évian. Andersen hadde spilt en enkelt kamp for da han ble tatt ut til troppen som skulle representere Danmark under EM i 2004. Biografi. Andersen startet sin karriere hos Hvidovre IFs ungdumslag, men flyttet senere til Brøndbys ungdomsrekker. Da han ikke ble sett på som et emne til keeperplassen i Brøndby over tid, forlot han Brøndby for å flytte tilbake til Hvidovre vinteren 1999. Andersen fikk sin seniordebut for Hvidovre IF i den nest øverste danske liga, 1. division, og ble annaerkjent som et stort talent. Han ble kalt opp til Danmarks U21-landslag i juni 2001. I mars 2002 valgte Hvidovre-eieren og den profesjonelle keepreren Peter Schmeichel å avbryte sitt engasjement i klubben. Hvidovre forsøkte aktivt å kvitte seg med Andersen, som var en av bare to profesjonelle spillere på laget. I starten ble han etterspurt av flere klubber i engelsk fotball, blant annet Schmeichels klubb Aston Villa FC og Sunderland AFC, den danske landslagsmålvakten Thomas Sørensens klubb. Sunderland valgte å kjøpe Thomas Myhre i stedet, og ingen andre utenlandske tilbud viste seg. Andersen flyttet deretter Akademisk Boldklub (AB) i den danske superliga i august 2002. Mens han var i AB nådde han opp på 21 kamper for U21-landslaget, og blev den første keeperen til å vinne en talentpris, Årets danske U-21-talent. Etter gode prestasjoner for AB fikk Andersen sin landslagsdebut mot i mars 2004. Han ble valgt som andrekeeper for det danske landslaget under EURO 2004, hvor Thomas Sørensen ble foretrukket som den startende keeper i hver kamp. Han flytte utenlands for å spille for den engelske klubben Charlton Athletic for en transfersum på 8 millioner i juni 2004. I sin første sesong med Londonklubben hadde han kun to opptredener for førstelaget, men da førstevalget Dean Kiely ble skadet, startet Andersen 2005-06-sesonen på laget. Senere gjorde en dårlig midt-sesong, hos hele Charlton, at Andersen ble satt ut av førstelaget til fordel for først Kiely, og deretter av Thomas Myhre, som etablerte seg som førstevalg da Charltons spill begynte å bli bedre. Andersen spilte riktignok de to siste kampene i sesongen, da Myhre var skadet. Under overgangsvinduet i sommeren 2006 såg det ut til at Andersen var klar til å skifte til Leeds United på en leieavtale over èn sesong, men da Charlton insisterte på å ha en klausul, som betydde at de kunne hente Andersen tilbake når som helst, ble det ikke noe av avtalen. I første halvdel av sesonen 2006-07 måtte Andersen være vitne til, at den innledeide keeperen Scott Carson ble førstevalget i Charlton, og i november 2006 underskrev Andersen en kontrakt med danske Brøndby IF, som han ville slutte seg til i januar 2007. Etter etterårssesongen 2008 mottok han keeperenes egen pris, "Det Gyldne Bur" for sine gode prestasjoner. Frigjøringsmedaljen (Kuwait). Frigjøringsmedaljen (arabisk: وسام التحرير, "Wisam al-Tahrir") er en kuwaitisk medalje, som er tildelt for deltagelse i frigjøringen av Kuwait under Gulfkrigen 1990–1991. Det finnes tilsvarende medaljer innstiftet i Bahrain, Egypt og Saudi-Arabia, som alle på engelsk går under navnet "Kuwait Liberation Medal", men dette er forskjellige utmerkelser. Utforming. Medaljen for frigjøring av Kuwait er inndelt i fem klasser, der tildeling fant sted etter mottagerens rang. Frigjøringsmedaljen 1. klasse er i forgylt metall. Adversen har en stor femtagget stjerne i rød emalje, satt på en krans i metall, som igjen er satt på en stjerne med tjue stråler. Midtmedaljongen har Kuwaits riksvåpen, med flaggdetaljer i farget emalje, satt mot en hvit bakgrunn omgitt av en meanderbord. Medaljen er opphengt i et dobbelt bånd, med motiv av Kuwaits flagg, en svart trapes øverst, og loddrette striper i rødt, hvitt og grønt. Frigjøringsmedaljen 2. klasse er i forgylt metall. Adversen har Kuwaits riksvåpen satt i en stjerne som igjen er satt på en krans. Riksvåpen, stjerne og krans er i metall, mens den delen av Kuwaits riksvåpen som har mønster av landets flagg er utført i farget emalje. Medaljebåndet er utført som en versjon av Kuwaits flagg, med en svart trapes øverst, og loddrette striper i rødt, hvitt og grønt. Båndet er utstyrt med en metallknapp med motiv av riksvåpenet. Frigjøringsmedaljen 4. klasse (til høyre), sammen med en saudiarabisk medalje Frigjøringsmedaljen 3. klasse er rund og i forgylt metall. Adversen har Kuwaits riksvåpen, med flaggdetaljen i farget emalje, på en blomsteraktig figur med fem blader som igjen er satt i en ring. Medaljebåndet er av samme utforming som for 2. klasse, men har ikke metallknappen. Frigjøringsmedaljen 4. klasse er rund og i sølvfarget metall. På adversen har den Kuwaits riksvåpen satt på en femtagget stjerne med svakt utbuede armer. Der delen av riksvåpenet som har motiv av Kuwaits flagg er utført i emalje med de respektive fargene. Stjernen er satt på en rund medaljong med stråler. Medaljen er opphengt i båndet ved hjelp av en spenne. Medaljebåndet er av samme utforming som for 3. klasse Frigjøringsmedaljen 5. klasse er utført i bronse med detaljer i emalje. Medaljen er rund med en diameter på 40 mm. Adversen viser Kuwaits riksvåpen, der den delen av riksvåpenet som har motiv av Kuwaits flagg er utført i emalje med de respektive fargene. Innskriften «1991 FRIGJØRINGSMEDALJE» skrevet på arabisk er plassert i en bue over riksvåpenet. Reversen har et kart av Kuwait satt mot en bakgrunn av stråler. Medaljen er opphengt i samme type bånd som for 3. og 4. klasse. Tildeling. Medaljen ble tildelt alliert personell som deltok i operasjoner i tilknytning til frigjøringen av Kuwait mellom 2. august 1990, dagen da Irak invaderte Kuwait, og 31. august 1993. Tjeneste i landene på Den arabiske halvøy og i Persiabukten kom i betraktning, likeså tjeneste i farvannene i Omanbukten, Arabiahavet og Rødehavet. Frigjøringsmedaljen og Norge. Frigjøringsmedaljen ble også tildelt nordmenn og er godkjent til bruk på norsk militær uniform. I norsk militær sammenheng behandles Frigjøringsmedaljen som tilhørende «Gruppe 5: Andre utenlandske dekorasjoner». Blant norske mottagerne er generalmajor Kristin Lund, som er tildelt medaljens 3. klasse. Now That's What I Call Music! Hits 2009. "Now That's What I Call Music! Hits 2009" er et samlealbum i den norske Now That's What I Call Music-serien og ble utgitt 7. desember 2009. Medaljen for frigjøring av Kuwait. Medaljen for frigjøring av Kuwait Medaljen for frigjøring av Kuwait (arabisk: نوط تحرير الكويت) er en saudiarabisk medalje innstiftet i 1991, som tildeles for deltagelse i frigjøringen av Kuwait under Gulfkrigen 1990–1991, etter at Irak invaderte Kuwait i august 1990. Det finnes tilsvarende medaljer innstiftet i Bahrain, Egypt og Kuwait, som på engelsk går under navnet "Kuwait Liberation Medal", men dette er forskjellige utmerkelser. Utforming. Medaljen for frigjøring av Kuwait består av et sammensatt sentralt element i gull satt på en sølvstjerne med femten vekselvis lange og korte stråler. Medaljen har en høyde på 50 mm og en bredde på 45 mm. Det sentrale elementet består av et sirkulært element med kart av den arabiske halvøy i gull satt på en stilisert globus i sølv. Dette er omgitt av en bred bord med en krans av palmegrener som har en krone på toppen. Under dette finnes en banderolle i gull med innskriftene «frigjøring av Kuwait» på arabisk og engelsk. På toppen av det sentrale elementet står Saudi-Arabias riksvåpen, et palmetre med korslagte sabler, også dette i gull. Medaljen for frigjøring av Kuwait er opphengt i et grønt bånd som har kantstriper i rødt, svart og hvitt. Fargene er felles for Saudi-Arabias og Kuwaits flagg. Båndstripen har samme mønster og i tillegg en metallknapp med Saudi Arabias riksvåpen i gull. Tildeling. Medaljen ble tildelt alliert personell som deltok i operasjoner i tilknytning til frigjøringen av Kuwait mellom 17. januar 1991 og 28. februar 1991. Tjeneste i landene på Den arabiske halvøy og Persiabukten kom i betraktning, likeså tjeneste i farvannene i Omanbukten, Arabiahavet, Adenbukten og Rødehavet. Medaljen ble tildelt i stort antall. Gulfmedaljen og Norge. Gulfmedaljen ble også tildelt nordmenn og er godkjent til bruk på norsk militær uniform. I norsk militær sammenheng behandles Medaljen for frigjøring av Kuwait som tilhørende «Gruppe 5: Andre utenlandske dekorasjoner». Blant mottagerne av Medaljen for frigjøring av Kuwait er generalmajor Kristin Lund. International Force East Timor-medaljen. International Force East Timor-medaljen (engelsk: "International Force East Timor Medal") er en australsk medalje innstiftet 25. mars 2000 og som tildeles personell som tjenestegjorde i INTERFET, den internasjonale styrken i Øst-Timor 1999–2000. Styrket ble ledet av Australia. Medaljen tildeles av Australias generalguvernør. Utforming. Medaljen er utført i sølvnikkel.Adversen bærer et fredsmotiv, omrisset av en stilisert due, som i nebbet holder en olivenkvist. Duen er satt over et kart over Øst-Timor. Motivet er omgitt av omskriften «INTERNATIONAL FORCE EAST TIMOR». Det er også en olivenkvist i nedre del av medaljen. Reversen har omskriften «TOGETHER AS ONE FOR PEACE IN EAST TIMOR». Medaljen er opphengt i båndet i en spenne, som er besatt med en sjutagget stjerne, en såkalt føderasjonsstjerne, som også er å finne i Australias flagg. Medaljebåndet er har en smal rød midtstripe flankert av striper i mørk grønt og striper i lys blått og hvitt ved kantene. Tildeling. Medaljen tildeles personell i Australias forsvar som tjenestegjorde minst 30 dager eller 30 tokt i INTERFET mellom 16. september 1999 og 10. april 2000. I alt 17 land bidro med personell til INTERFET. Den australske medaljen for deltagelse i styrken kan også tildeles tjenestegjørende personell fra andre land enn Australia. Dette var første gang Australia delte ut en av sine kampanjemedaljer til utledninger. Det ble utdelt totalt 15 046 medaljer, hvorav 8 690 til australsk personell og 6 356 Medaljen og Norge. International Force East Timor-medaljen ble også tildelt nordmenn og er godkjent til bruk på norsk militær uniform. I norsk militær sammenheng behandles medaljen som tilhørende «Gruppe 5: Andre utenlandske dekorasjoner». Domodossola. Domodossola eller Dòm er en by og kommune i provinsen Verbano Cusio Ossola, i regionen Piemonte, Italia. Byen er endestasjon for Centovallibanen, som går til Locarno i Sveits. Arthur MacArthur jr.. Arthur MacArthur jr. (født 2. juni 1845 i Springfield i Massachusetts, død 5. september 1912 i Milwaukee i Wisconsin) var en amerikansk general og guvernør under den filippinsk-amerikanske krig. Arthur MacArthur jr. var far til kaptein Arthur MacArthur III og general Douglas MacArthur. Tidlig karriere. MacArthur kjempet i den amerikanske borgerkrigen og deltok i slaget ved Chickamauga, slaget ved Chattanooga og i Atlanta-felttoget. For sin innsats i slagene fikk han senere Medal of Honor. MacArthur forlot hæren i juni 1865 og begynte å studere jus, men det var ikke noe for ham, så han returnerte til hæren i 1866 og ble forfremmet til kaptein samme år. Etter borgerkrigen reiste MacArthur rundt i landet, til han ble sjef for Fort Selden i 1884, men ble der bare i et år til han deltok i jakten på Geronimo. I 1889 fikk han rangen major. Den filippinsk-amerikanske krig. MacArthur ble sendt som en av hovedlederne for amerikanerne under den filippinsk-amerikanske krig – som generalmajor i 1899, og samme år var han en hærførerne i det seierrike slaget ved Manila (1899). For dette ble han utnevnt til brigadegeneral og militærguvernør over Filippinene. Han kom ofte i krangel med sivilguvernøren William Howard Taft, og i 1904 sørget Taft for at MacArthur mistet guvernørtittelen sin. Året etter ble MacArthur sendt tilbake til USA, og mistet rollen som hærfører på Filippinene. Senere liv. Da MacArthur kom hjem i 1905 ble han forfremmet til generalløytnant for å ha fanget opprørsgeneralen Emilio Aguinaldo på Filippinene, og senere var han ambassadør i Tokyo og ble i 1906 "Chief of Staff of the United States Army", den nest høyeste militære rang i USA. Han pensjonerte seg i 1909 og døde senere i Milwaukee i Wisconsin 5. september 1912 av hjerteinfarkt. Jakob Poulsen. Jakob Poulsen (født 7. juli 1983 i Varde) er en dansk fotballspiller, som spiller på midtbanen i AS Monaco. Jakob Poulsen startet med å spille fotball i Næsbjerg, før han flyttet til Esbjerg fB. Den 9. september 2001 gjorde Jakob sin debut i SAS-ligaen da han ble byttet inn for Erik Wahlstedt i hjemmekampen mot FC Midtjylland etter drøye timen spilt. I 2006 ble han solgt til nederlandske SC Heerenveen. Sommeren 2008 fikk Jakob Poulsen beskjed om at han ikke var med i planerne for førstelaget hos Heerenveen, og han fikk lov av klubben å skifte til AGF, hvor han skrev under på en 4-årig kontrakt. I januar 2009 kom Jakob Poulsen med på tur til Thailand. Her gjorde han et så godt inntrykk, at han fulgte opp med å bli den første AGFer på tolv år som ble tatt ut til A-landslaget, da Morten Olsen tok ut troppen til en vennskapskapm mot. den 4. februar 2009. Han fikk sin debut, da han kom på banen etter ca 60 minutters spill, på en noe uvant plass, høyreback. Han fikk også spilletid i VM-kvalifiseringskampen mot senere på våren, og da noen etablerte landslagsspillere måtte melde forfall til den avgjørende kampen mot i juni samme år, fikk Poulsen sin første hele kamp. Det egentlige landslagsgjennombruddet fikk han mot i 1-2 nederlaget i en vennskapskamp 12. august 2009, hvor han av flere kommentatorer blev utropt som den beste danske spilleren. I sin syvende landskamp ble Poulsen matchvinner og sikret med sitt første landskampmål til 1-0 over Sverige, også Danmarks definitive kvalifisering til VM i 2010. Etter VM sommeren 2010 ble han klar for sin nye klubb FC Midtjylland, men var allerede enig med klubbledelsen om at han måtte innom behandlingsbordet for en ankeloperasjon først og en 10-ukers periode på sidelinja med opptrening for å bli kampklar til sin debut for Midtjylland. Morten Rasmussen. Morten Nicolas «Duncan» Rasmussen (født 31. januar 1985 i Århus) er en dansk fotballspiller, som fra 2010 spiller for Mainz på lån fra den Scottish Premier League- klubben Celtic FC. Morten Rasmussens spiller hovedsakelig angrep. Samme posisjon besitter også spilleren som Rasmussen har fått tildelt kallenavnet «Duncan» fra, nemlig Duncan Ferguson, som er en stor og fysisk sterk skotsk angriper, som besitter de samme spisskompetanser som Morten «Duncan»: Sterk i hodespillet samt et godt målinstinkt. Navnet Duncan fikk den store angriperen tildelt i sin tid i AGF av den nå avdøde legendariske AGF-treneren Per Thune. Som barn, da han spilte fotball i forstadsklubben TST, ble han kalt for Mini da han spilte på laget for årgangene over han, og derfor var den yngste. I AGF valgte han selv å ha nummer 18 på ryggen, som er hans favorittnummer. Morten Rasmussen debuterte i superligaen for AGF 12. mai 2002 i en alder av bare 17 år. Hans ansikt var imidlertid ikke ukjent for alle, siden han som en del av U17-landslaget med spillere fra årgangen '85 hadde opptrådt i et TV-program med tittelen «"Fodboldtalenterne"». I sin tid i AGF opplevde Morten Rasmussen stor suksess og ble med tiden en av profilene på et ellers stadig svakere AGF-lag. Etter 33 mål på 107 kamper valgte Rasmussen å forlate nedrykkstruede AGF vinteren 2006 til fordel for de daværende danske mesterne Brøndby. Brøndby kjøpte ham for mer enn 10 millioner danske kroner, som erstatning for Morten Skoubo, som hadde forlatt klubben for å søke lykken i spanske Real Sociedad. Morten Rasmussens beslutning om å forlate AGF ble ikke vel møtt av klubbens fans. De ønsket, at han skulle bli, og hjelpe klubben med å holde seg i den øverste divisjonen. Begynnelsen i Brøndby forløp imidlertid dårlig, i og med at han ble skadet og aldri kom ordentlig i form, før sesongen var avsluttet. I starten av høstsesongen 2006 ble han nok en gang skadet i forbindelse med en kamp, som ble avlyst pga. voldsomt regnvær. Spillerne ville hilse på det fremmøtte publikumet, og lekte seg litt i vannmassene. I den forbindelse falt Rasmussen og skadet leddbåndet. I starten av 2007 kom imidlertid i gang igjen etter skadene, og lørdag 7. april scoret han Brøndbys superligamål nummer. Morten «Duncan» Rasmussen fikk den 16. april 2008 en dom for svindel med sin daværende kjærestes bankkort. Dette hadde han gjort for å tilfredsstille sitt spillebehov, og han har senere offentlig erkjent at han er spilleavhengig. Rasmussen var på daværende tidspunkt til behandling for sykdommen Spilleavhengighet. Landslag. Morten «Duncan» Rasmussen har spilt på alle ungdomslandslag fra U16 til U21, og han har spilt i alt 60 kamper, herav 21 på U21 og 19 på U17. Han har scoret 37 mål på disse lagene, herav 9 på U21 og 17 på U17. Under EM-sluttrunden for U17-landslaget i 2002 i Danmark scoret han 5 mål i kampen mot Finland, som Danmark vant 6-0. I starten av sommeren 2007, ble han for første gang i sin karriere tatt ut til landslagets tropp til EM-kvalifiseringskampene mot og, men kom ikke på banen. I mars/april 2008 ble han igjen tatt ut på landslaget, men måtte melde avbud på grunn av en skade etter en klubbkamp. Handelshøyskolen BI Biblioteket. Handelshøyskolen BI Biblioteket ble etablert i 1970, og ligger i Handelshøyskolen BI sitt hovedsenter i Nydalen i Oslo. BIs bygg i Nydalen er tegnet av Niels Torp AS arkitekter. Spesialsamlinger. Bibliotekets samlinger skal gjenspeile forskningen og de studier BI tilbyr. Reklamehistorisk samling. I 1989 donerte Thor Schyberg mye historisk reklamestoff til Norges Markedshøyskole. Reklamehistorisk samling består av fagbøker, lysbilder av reklameplakater og avisannonser, reklamemateriell, arbeidsbøker, historisk materiale om reklamemiljøet i Norge. Biblioteket ved Norges Markedshøyskole registrerte dette materialet og gjorde det tilgjengelig for interesserte. I tillegg inneholder samlingen også materiale fra Tyge Filseth m.fl. Samlingen utgir seg ikke for å være en komplett samling av reklamehistorisk materiell. Noe av materialet er digitalisert og er tilgjengelig elektronisk. Men fremdeles finnes mesteparten av materialet i en egen samling i biblioteket. Nattbordet. I 2004 inngikk biblioteket en avtale med Dagens næringsliv (DN), hvor DN bidrar med årlige midler til innkjøp av skjønnlitteratur til biblioteket. Samlingen, som har fått navnet "Nattbordet", omfatter både aktuelle forfattere, debutanter, aktuelle romaner og lyrikk. De fleste bøkene er på norsk men det finnes også bøker på engelsk, fransk og tysk. Óla Jákup Jensen. Óla Jákup Kristian Jensen (født 3. januar 1898 i Kvívík, død 9. april 1991), eller Ole Jacob Jensen, var en færøysk politiker (FF). Han hadde bakgrunn som sjømann, skipper og kjøpmann, og var utdannet skipper. Han var styremedlem i Sjóvinnubankin 1954–1973. Jensen var også styremedlem i Føroya skipari- og navigatørfelag i flere år fra 1931, og var formann i åtte år. Han var innvalgt på Lagtinget fra Norðurstreymoy 1943–1945. Han trådte senere inn som minister uten portefølje og visestatsminister i Kristian Djurhuus' andre regjering 1957–1959 for Hákun Djurhuus, som hadde blitt valgt inn på Folketinget. Galloromanske språk. Galloromanske språk er en grein av de romanske språk som omfatter fransk, oksitansk, frankoprovençalsk og flere andre språk som snakkes i det moderne Frankrike og det nordlige Italia. Sammen med de iberoromanske språk og de retoromanske språk, utgjør galloromanske språk en del av de Italovestlige språkene. Liksom alle romanske språk er de galloromanske språkene utgått fra latin. De har utviklet seg fra et galloromansk urspråk som ble talt i Gallia mellom det fjerde og det niende århundre. Weißkugel. Weißkugel (italiensk: "Palla Bianca") er et fjell i Ötztal-Alpene, Østerrike på 3 739 meter over havet. Det er landets tredje høyeste fjell og den nest høyeste toppen i regionen etter Wildspitze. Weißkugel er brekledt og ligger sentralt plassert i snittpunktet mellom Schnalskamm og Weißkamm. Grensa mellom Østerrike og Italia følger Alpenes hovedkam, og Weißkugel er det høyeste grensepunktet mellom de to landene. Den letteste oppstigningen foretas over Hintereisjoch og sydegga, som uansett hvilken kant man velger medfører at man må over breer. Allerede rundt 1850 forsøkte østerrikske landmålere å bestige Weißkugel, men først 30. september 1861 lyktes den første bestigningen. På grunn av sin sentrale plassering har Weißkugel en av Alpenes videste utsikter: det er mulig å se fra Berner Alpen og enkelte topper i Walliser Alpen i vest over Glarner Alpen, Rätische Alpen og Berninagruppe, Ortler-Alpen, Brenta-massivet, Dolomittene og Großglockner til Schobergruppe i øst. Selv om toppen ikke er lett å plukke ut i alpelandskapet, skal det være mulig å se Weißkugel fra Venezia. Litteratur. Klier, Walter: "Alpenvereinsführer Ötztaler Alpen", Bergverlag Rother, München 2006. ISBN 978-3-7633-1123-1 Søren Larsen. Søren Larsen (født 6. september 1981 i Køge) er en dansk fotballspiller som spiller angriper i den tyske klubben MSV Duisburg. Larsens profesjonelle karriere begynte i Køge Boldklub, hvorfra han gikk til Brøndby IF og så til BK Frem, før han i 2004 skiftet til Djurgårdens IF i Sverige. Her ble han svensk pokalmester i 2004 og svensk mester i 2005. I 2005 blev han solgt til FC Schalke 04 for 17,5 millioner kr. Han har spilt 15 A-landskamper på og scoret 11 mål. Han debuterte i 2005 mod. Han har også spilt 3 U21-landskamper (0 mål) og 11 U19-landskamper (4 mål). Statens Museum for Kunst. «Kristus som den lidende forløser» av Andrea Mantegna1489Olje på tre83 × 51 cm Møte mellom gammel og ny arkitektur. a>Olje på tre40 × 25,5 cm Statens Museum for Kunst (tidligere Den Kongelige Malerisamling) er Danmarks nasjonalgalleri og landets hovedmuseum for billedkunst. Det ligger på Sølvgade i Indre By, København ut mot Østre Anlæg. Som nasjonalgalleri er det ifølge Museumsloven museets oppgave å samle inn, bevare, registrere, formidle samt stille ut dansk og utenlandsk kunst. Blant den utenlandske kunsten har museet primært verker fra den vestlige kulturkrets etter år 1300.Hoveddelen av museets eldre samling av dansk billedkunst kommer fra de danske kongenes kunstkamre. Statens Museum for Kunst råder over ca. malerier i Den Kongelige Malerisamling, kobberstikk og andre grafiske blader i Den Kongelige Kobberstiksamling, samt mer enn gipsavstøpninger. Disse siste er utstilt i Den Kongelige Afstøbningssamling i Toldbodgade ved Københavns havn. Det er gratis entré til museets samlinger, mens det må betales entré til spesialutstillinger. Historie. Samlingene på Statens Museum for Kunst har sin opprinnelse i de danske kongenes Kunstkammer som har røtter tilbake til Christian II. Da tyskeren Gerhard Morell tok over som forvalter av kunstsamlingen under Frederik V rundt 1750 foreslo han at det burde opprettes en særskilt malerisamling. For å sikre at samlingen ikke sto tilbake for andre europeiske fyrsters gallerier, gjorde kongen store innkjøp av malerier av italiensk, nederlandsk og tysk kunst. Det viktigste kjøpet som ble foretatt i Morells embedsperiode var maleriet «Kristus som den lidende forløser» av Andrea Mantegna. Innkjøpene fortsatte og i løpet av det 1800-tallet ble det nesten utelukkende kjøpt inn verker av danske kunstnere og Statens Museum har derfor en svært rik samling av malerier fra den danske gullalder. Det var nytt at landet kunne skape bilder av høy kunstnerisk kvalitet. Det var en direkte konsekvens av etableringen av Det Kongelige Danske Kunstakademi i 1754. Samlingene ble åpnet for offentligheten i 1827 og da eneveldet ble avskaffet i 1849 ble kunstskattene Statens eiendom. Nå ble samlingene utvidet ved hjelp av store donasjoner og langsiktige lån. I 1928 donerte politikeren Johannes Rump sin store samling av tidlige franske modernistiske malerier til museet.Rumps samling omfatter verker av André Derain, Georges Braque og Henri Matisse. Donasjonen ble fulgt opp av ytterligere innkjøp av malerier og skulpturer av franske kunstnere. Arkitektur. Museet er bygget i flere etapper opp gjennom årene. Den Kongelige Malerisamling hang opprinnelig på Christiansborg slott og ble reddet derfra under slottsbrannen i 1884. Samlingen ble hjemløs og behovet for en ny bygning var presserende. Museumsbygningen er fra 1889–1896, oppført på restene av Peucklers Bastion og tegnet av arkitektene Vilhelm Dahlerup og Georg E.W. Møller som vant en arkitektkonkurranse som ble skrevet ut. I 1969–70 sto kongelig bygningsinspektør Nils Koppel for en ombygging av interiøret noe som ga 10 nye lokaler og mer plass ved å sløyfe den monumentale hovedtrappen av marmor. I stedet plasserte han en moderne trapp i forhallen. Det seneste store tilbygg til museet ble oppført i 1992–1998 og er tegnet av arkitekt Anna Maria Indrio fra C.F. Møllers Tegnestue. Den hvite modernistiske fløyen er ikke sammenbygget direkte med den eldre bygningen, men er plassert slik at et langt, høyt rom, kalt skulpturgaten, er skutt inn mellom de to forskjellige epokenes arkitektur. Ved samme anledning ble også Koppels trapp og andre detaljer forandret. Det nye tilbygget inneholder også en konsertsal. Opprinnelig var det en åpen plass foran museumsbygningen slik at man kunne kjøre opp til hovedtrappen og det eneste grønne elementet var en rund plen hvor «Danmarksmonumentet» tronet i bygningens midtakse. Monumentet ble utført i 1897 av Louis Hasselriis til minne om Christian IX og dronning Louises gullbryllup i 1892. I 1919 ble det trekantede området mellom museet, Sølvgade og Øster Voldgade omdannet til en park med roser i formell fransk stil, Museumshaven, tegnet av stadsgarter Valdemar Fabricius Hansen. Samtidig ble Danmarksmonumentet fjernet og plassert i Østre Anlæg. Samlingene. Statens Museum for kunst har tre hovedsamlinger; Den Kongelige Maleri- og Skulptursamling, Den Kongelige Kobberstiksamling og Den Kongelige Afstøbningssamling. Den Kongelige Maleri- og Skulptursamling inneholder kunst fra 1300-tallet og fremover. Den eldste europeiske og danske samlingen inneholder verk av Andrea Mantegna, Tiziano Vecellio, Lucas Cranach den eldre, Tintoretto, Parmigianino, Breugel, Peter Paul Rubens, Jacob Jordaens, Frans Hals, Abraham Bloemaert, Cornelis Norbertus Gysbrechts og Rembrandt. Den moderne samlingen har arbeider av Picasso, Georges Braque, Leger, Matisse, Modigliani og Emil Nolde. Lokale danske malere er rikt representert med blant annet Christoffer Wilhelm Eckersberg, Oluf Høst, Edward Weihe, Olaf Rude og Harald Giersing så vel som av billedhuggeren Carl Bonnesen. Moderne kunst utgjør en vesentlig del av samlingen. Samlingen er representativ, ikke bare for dansk kunsthistorie, men også når det gjelder utenlandsk kunst som har påvirket danske kunstnere. Museet har derfor en betydelig samling av malerier av Emil Nolde og et viktig utvalg av amerikansk og tysk samtidskunst. Den Kongelige Kobberstiksamlingen består av mer enn tusen verker med kopperstikk, tegninger, raderinger, tresnitt, akvareller, litografiske verker og andre former for kunst på papir. Samlingen innehar en del utenlandske verker, men består i hovedsak av danske. Museet gir den mest komplette oversikten over dansk kunst fra 1600-tallet og frem til i dag. Den Kongelige Afstøbningssamling inneholder cirka gipsavstøpninger av skulpturer fra f.Kr. til rundt år 1600. Om SMK digital. Statens Museum for Kunst startet i 2008 prosjektet SMK digital med støtte fra Nordea-fonden. Tradisjonelt sett har man fokusert på den fysiske museumsopplevelsen, hvor man går inn på et museum og ser en utstilling. Statens Museum for Kunst ønsker med den digitale satsningen å bygge ut den digitale museumsopplevelsen både på selve museet og på nettet. Jóan Petur Davidsen. Jóan Petur Davidsen (født 3. november 1890 på Sandur), død 6. desember 1972) var en færøysk håndverker og politiker (JF). Han var en første formannen i Havnar Arbeiðsmannafelag, stiftet i 1916. Davidsen satt på Lagtinget for Sandoy 1936–1972, altså frem til han døde 82 år gammel. Han var minister uten portefølje i Andrass Samuelsens regjering 1948–1950. Davidsens datter, Svava, var gift med Tórálvur Mohr Olsen. Belgisk fransk. Belgisk fransk (fransk: "français de Belgique") er en avart av fransk som hovedsakelig tales i Vallonia, sammen med beslektede regionale språk som vallonsk, pikardisk, champenois og lothringisk. Avleggere av belgisk fransk tales også i de tidligere belgiske koloniene den demokratiske republikken Kongo, Rwanda og Burundi. Belgisk fransk er nesten identisk med franske dialekter i det nordlige Frankrike. Det er likevel enkelte distinkte og leksikalske forskjeller, som skyldes påvirkning fra vallonsk og flamsk, samt det forhold at det geografiske området som Belgia omfatter, har vært adskilt fra Frankrike i flere hundre år. Bortsett fra en kort periode under Napoleon Bonaparte, har regionens fransktalende befolkning vært politisk adskilt fra Frankrike og har dermed utviklet sine egne regionale lingvistiske særtrekk som spesielt viser seg innenfor områder som matlaging og offentlig administrasjon. Et eksempel på forskjeller mellom belgisk fransk og den formen for fransk som tales i Frankrike, finnes i navn på tall. Tallet sytti uttales "septante" i stedet for "soixante-dix" («seksti-ti»), og tallet nitti uttales "nonante" istedet for "quatre-vingt-dix" («fire-tjue-ti»). Roskilde lufthavn. Roskilde lufthavn, offisielt Københavns lufthavn, Roskilde, ligger i Roskilde kommune ca. 6 km sørøst for Roskilde, mellom Tune og Gadstrup. Flyplassen betjener primært taxi-, skole- og privatflyging. Historie. På 1960-tallet ble det vedtatt ambisiøse planer om en storflyplass på Saltholm i Øresund kommune, med tre satellittflyplasser i nærheten av København, hvorav Roskilde var én. Bygginga av Roskilde lufthavn begynte i begynnelsen av 1970-åra, og den var ferdigstilt 1. april 1973. Planen var at roskilde skulle ivareta trafikken av små og mellomstore fly, samt ta noe av innenrikstrafikken. Fasilitetene ble bygga for å håndtere opptil 200 000 operasjoner i året, noe man regna med å oppnå innen midten av 1980-åra. Like etter åpninga kom imidlertid oljekrisen i 1974, og sendte drivstoffprisene i været. Flytrafikken kom i tilbakegang, og de store flyplassplanene ble skrinlagt, og Roskilde var den eneste flylassen som var ferdig. Roskilde ble i stedet hjemsted for private fly, taxiflyvning og flyskoler, som utgjør de fleste operasjonene. Gjennom tidene har det vært enkelte rutefly, blant annet til Stauning og videre til Aberdeen, en rute til Latvia og sist en daglig rute til Ålborg og en fredagsrute til Thisted, men alle har blitt lukka etter kort tid. Inntil 1990 var flyplassen eid av den danske staten og drevet av Københavns Lufhavnsvæsen. I oktober 1990 overtok S driften av både Roskilde lufthavn og Københavns lufthavn, hvor det astralske selskapet Macquarie Airports har majoriteten. Michael Silberbauer. Michael Kappelgaard Silberbauer (født 7. juli 1981 i Støvring) er en dansk fotballspiller som spiller i den sveitsiske superligaklubben BSC Young Boys. Han har tidligere spilt for de danske klubbene AaB og FC København samt den nederlandske æresdivisjonsklubben FC Utrecht. Silberbauers talent var tidligt klart, og han har således spilt en lang rekke kampe på DBUs ungdomslag, ikke minst på U21-landslaget, hvor han fikk 24 kamper. I 2002 debuterte han på, men først 2½ år senere fikk han den neste kampen, og i 2005–06 fikk han ytterligere syv kamper. Han fikk kontrakt med AaBs regjerende mestere og spilte deretter fire år i klubben. Der spilte han 111 kamper, og han scorte 21 mål. I etterkant var han en så stor profil i Superligaen, at FC København ble interessert, og hentet han i vinterpausen 2003–04. Der gikk han rett inn på førstelaget som en av de faste spillerene. Med FC København har Silberbauer spilt både Royal League, UEFA Cup og UEFA Champions League i tillegg til danske turneringer. Silberbauer spilte 196 kamper for FC København, før han i 2008 skiftet til FC Utrecht. I 2011 gikk han til Young Boys. Hewad TV. Hewad TV (som betyr "Riks TV" på Pashto) er en privat tv-kanal med hovedkontor i Kandahar, Afghanistan. Kanalen sender nyheter, show og underholdningsprogrammer. Leverandør. Leverandør er en person eller selskap som leverer en vare. Leverandører leverer ofte varer til en detaljhandel, som igjen selger varen til forbrukeren. Det kan være varer som mat, elektronikk, hobbyartikler eller klær. Andre leverandører leverer direkte til forbruker, som strømleverandører, internettleverandører og kabel-TV leverandører. Det militære femkampmerket. Det militære femkampmerket er et norsk militært ferdighetsmerke innstiftet i 1962. Det tildeles for ferdigheter innen militær femkamp, med oppnådde minstekrav innen grenene skyting, hinderløp, svømming, håndgranatkasting og terrengløp. Det militære femkampmerket er utformet som en pentagonal medalje i gull. Merket bærer i midten et opprett sverd. Medaljen bæres i grønt bånd med en blå midtstripe, som har smale røde kanter. Mogens Køie. Mogens Engell Køie (født 4. februar 1911, død 21. mai 2000) var en dansk botaniker og økolog. Han var den første professoren i økologisk botanikk ved Københavns Universitet. Køie ble født i København, men vokste opp og gikk på gymnas i Rønne på Bornholm. Han studerte ved Københavns Universitet og tok magistergrad i botanikk i 1936. Fra 1938 var han ansatt ved Botanisk Laboratorium, fra 1944 som amanuensis. Han forsvarte i 1951 sin doktordisputats og ble i 1956 lektor. Tidlig i karrieren deltok han i klassiske ekspedisjoner, blant annet i Henning Haslund-Christensens 3. Centralasiatiske Ekspedition til Afghanistan fra 1948 til 1949. Senere var han i sitt arbeid opptatt av spørsmål rundt plantenes relasjon til miljøet, især om spormetaller i jordbunnen, som feks. lithium. Mogens Køie var medstifter av Nordiska Föreningen Oikos og medlem av redaksjonskomitéen for foreningens vitenskapelige tidsskrift Oikos fra starten i 1949. I en årrekke var Køie formann for Dansk Botanisk Forening og satt i den danske UNESCO-nasjonalkommité. Han var sønn av billedkunstneren Ernst Køie, bror til billedkunstneren og visesangeren Henning Køie, en periode gift med botanikeren og forfatteren Åse Køie og far til parasitologen Marianne Køie. Standard auktorbetegnelse for arter beskrevet av Mogens Køie er Køie eller Köie. Johnny Mølby. Johnny Mølby (født 4. februar 1969 i Kolding) er en dansk fotballtrener og tidligere landslagsspiller i fotball. Karriere. Johnny Mølby innledet sin profesjonelle karriere i Vejle Boldklub. I tiden som VBer ble Mølby regnet blant Danmarks største fotballtalenter, noe som blant annet gav ham prisen som årets talent i 1987. Samtidig spilte Johnny Mølby 28 ganger på diverse ungdomslandslag og 12 ganger på. I 1992 ble Johnny Mølby solgt til den franske storklubben FC Nantes, hvor han kun spilte en enkelt sesong, før han skiftet til den tyske klubben Borussia Mönchengladbach. Samme år var han med det danske landslaget til EM i Sverige, hvor laget sensasjonelt endte opp med å bli europamestere. I 1994 skiftet Johnny Mølby til den belgiske klubben KV Mechelen, hvor han spilte 44 kamper, før han i 1996 kom til AaB. Han gjorde det godt mot sin gamle klubb fra Vejle, men det var vanskelig for Mølby å holde nivået, og til slutt ble han satt på sidelinjen i lengre perioder. Som en konsekvens av dette, forlot han klubben til fordel for AGF, hvor den tidligere landslagsspilleren avsluttet karrieren på toppnivå. Efter tiden i AGF tok Johnny Mølby DBUs elitetrenerutannelse og ble spillende trener i barndomsklubben Kolding FC i 2000 og senere hovedtrener. Sommeren 2008 skiftet Mølby til AGF hvor han var assistentrener. Den 6. juli 2009, presenterte AC Horsens Johnny Mølby som den treneren, som skulle få «den gule fare»' opp i Superligaen igen. Johnny Mølby er fetter til en annen tidligere landslagsspiller, Jan Mølby. Norges idrettsforbunds idrettsmerke. Norges idrettsforbunds idrettsmerke, også kalt Idrettsmerket, er et ferdighetsmerke innstiftet i 1915 av Norges idrettsforbund. Det tildeles for oppnådde krav innen fem grupper av idrettslig aktivitet: Trim, spenst og presisjon, hurtighet, styrke og utholdenhet. Merket er i gull, sølv eller bronse og består av en oval eikekrans som øverst har Norges riksvåpen. Feltet inne i kransen er grønt. Merket bæres i et grønt bånd. Thomas Kahlenberg. Thomas Kahlenberg (født 20. mars 1983 i Hvidovre) er en dansk fotballspiller som spiller for den franske Ligue 1 klubben Évian, på lån fra VfL Wolfsburg. Han har også spilt en rekke kamper for U21 landslaget og, hvor han har spilt 27 landskamper og scoret 3 mål. Han spiller normalt offensiv midtbane, men kan også spille på kantene og i midten. Karriere. Kahlenberg spilte 97 kamper for Brøndby IF i den danske superligaen og scoret 28 mål i perioden 2001–2005, før han ble solgt til franske AJ Auxerre. Der spilte han med det alltid krevende draktnummer 10. Han var også klubbens kaptein. Den 28. mai 2009 ble Kahlenberg presentert som ny spiller i VfL Wolfsburg, fra 1. juli 2009. Han ble dermed den første forsterkningen til laget etter at de tok mesterskapet tilbake. Flemming Christensen. Flemming Christensen (født 10. april 1958) er en dansk fotballtrener og tidligere landslagsspiller for. Flemming spilte bl.a. i AB og Lyngby Boldklub, og han fikk sin debut på det danske landslaget i 1982 mot. Senere spilte han ytterligere 10 landskamper, hvor han scorte 2 mål. Efter å ha vært stopper som aktiv spiller, ble Flemming trener for bl.a. Slagelse BI, 2005–2007 for Næstved Boldklub og siden 2007 for AB. India under Vinter-OL 1992. India under Vinter-OL 1992. To mannlige sportsutøvere fra India deltok i alpint under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. India, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 58. plass i slalåm for menn. Irland under Vinter-OL 1992. Irland under Vinter-OL 1992. Fire mannlige sportsutøvere fra Irland deltok i bobsleigh under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Irland, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 32. plass i toerbob. Anders Møller Christensen. Anders Møller Christensen (født 26. juli 1977) er en dansk fotballspiller som spiller for OB. Han har tidligere spilt for blant annet Esbjerg fB, hvor han fikk 148 kamper, og scoret 9 mål. Han fik sin debut for 29. mai 2008 i en vennskapskamp mod. Island under Vinter-OL 1992. Island under Vinter-OL 1992. Fem sportsutøvere, fire menn og én kvinne, fra Island deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Island, som deltok for ellevte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 27. plass i damenes slalåm. Fiskekaker. Fiskekaker er, i likhet med fiskeboller og fiskepudding, laget av fiskefarse tilsatt bindemiddel og stivelse (mel). Mens fiskeboller og fiskepudding nesten utelukkende lages av hvitfisk (fra fisk i torskefamilien) er det større variasjon på hva som går i fiskekakene. Disse kan variere med fangst og oppskrift, og får gjerne navn etter hvilken fisk som setter preg på farseblandingen, slik som seikaker, sildekaker, steinbitkaker, koljekaker eller gjeddekaker. Felles for de fleste er at de fås kjøpt ferdiglaget og stekt på forhånd. Til hjemmeproduksjon, brukes vanligvis en stekepanne. Kakene kan spises som de er, eller fryses til senere bruk. Fiskeforedlingsindustrien bruker noe andre virkemidler, slik at steking foregår på samlebånd. De blir så pakket i vakuum, med noe stekefett og selges som kjølevare. De spises ofte sammen med blant annet poteter, brun saus og stekt flesk. Italia under Vinter-OL 1992. Italia under Vinter-OL 1992. 107 sportsutøvere, syttini menn og tjueåtte kvinner fra Italia deltok i elleve sporter under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Italia kom på åttende plass med fire gull-, seks sølv- og fire bronsemedaljer. alpinisten Alberto Tomba var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Leon Andreasen. Leon Hougaard Andreasen (født 23. april 1983 i Aidt ved Thorsø i Østjylland) er en dansk fotballspiller med bakgrunn fra Hammel og superligaklubben AGF. Den 186 cm høye midtforsvareren fikk sitt gjennombrudd på AGFs førstelag i 2001, hvor han skrev sin første profesjonelle kontrakt. Siden da har han vært en populær spiller blant AGFs tilhengere, spesielt på grunn av sin personlighet og sin gode forståelse av spillet. Karriere. Etter å ha spilt på amatørnivå, skiftet Andreasen i 1999 fra Hammel GF til AGF og fikk i 2001 sin første profesjonelle kontrakt med Århusklubben. I de siste sesongene hos AGF var spilte han fast som midtstopper, og var — til tross for AGFs dårlige prestasjoner i superligaen — én, som alle regnet med hadde en lysende fremtid foran seg. I 2005 valgte Leon Andreasen å få fart på sin karriere, og skrev kontrakt med den tyske Bundesligaklubben Werder Bremen, gjeldende fra den 1. juli 2005 til 2009. Overgangssummen var i nærheten af 1,8 millioner Euro. Hans plan med dette karriereskiftet var å bygge et springbrett, hvorfra han kunne reise videre ut i Europa. I vinterpausen 2006–07 ble Andreasen udleid til Mainz 05 med hensikt om å få mere spilletid på Bundesliganivå. I dag spiller Leon Andreasen i Hannover 96, utleid fra den engelske Premier league klubben Fulham F.C.. Han skiftet til klubben i vinterpausen 2009 for å oppnå mer spilletid enn i Fulham. Han fikk sin debut for Hannover mot Energie Cottbus den 8. februar 2009, en kamp som imidlertid utviklet seg til et mareritt, da han fikk rødt kort i det 67. minutt. Jamaica under Vinter-OL 1992. Jamaica under Vinter-OL 1992. Fem mannlige sportsutøvere fra Jamaica deltok i bobsleigh under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Jamaica, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 25. plass i firerbob. Orø. Orø er en øy innerst i Isefjorden på Nordvestsjælland i Danmark. Øya er på 15 km² og er en av 27 småøyer som har gått sammen i Sammenslutningen af danske småøer. På Orø ligger de fire tettstedene Bybjerg, Brønde, Gamløse og Næsby. Totalt er det 890 innbyggere på øya (2008). Orø var inntil kommunalreformen i 1970 en selvstendig sognekommune i Holbæk Amt, men er i dag en del av Holbæk Kommune. Orø har lokalbutikk, postbutik, kro, lege og skole til og med sjette klassetrin. Orø kan nåes med ferge fra Holbæk til Brønde (30 min) eller med kabelferge fra Hammebakke i Hornsherred over Østreløb (6 min). To nasjonale severdigheter finnes på øya, Orø Kirke og Orø Museum/Orø Minder, som har samlinger av effekter fra øyas bondeliv. Bent Christensen Arensøe. Bent «Turbo» Christensen Arensøe (født 4. januar 1967 i København) er en tidligere dansk fotballspiller og nåværende fotballtrener. Christensen blev også kjent som «turbo» for sin angressivitet og hurtighet. Han debuterte på det den 8. februar 1989 mot og sluttet den 16. november 1994 mot. I denne perioden spilte han 26 landskamper - og scoret 8 mål. Han var også med på landslaget under fotball-EM 1992 i Sverige da Danmark ble europamestere. Han har vært profesjonell fotballspiller i blant annet Vejle Boldklub, Brøndby IF, FC Schalke 04, Olympiakos og SD Compostela. I 2003 ble han ansatt som hovedtrener for Værløse Boldklubs førstelag, som han året etter førte opp i 2. divison. Siden 2006 har han vært trener for Brøndbys U18-lag. Fur. Fur (den tidligere skrivemåten Fuur brukes også) er en liten øy i Limfjorden, nord på Jylland i Danmark. Øya ligger like nord for Salling og har 870 innbyggere (2009). Øya har fergeforbindelse over Fur Sund til Branden på Sallingsiden. Øya er på 22 km² og var inntil 1860 skogløs. I dag er det skog flere steder. Mot sør er øya lav og fruktbar, mot nord er der høyere lyngklede bakker og klipper med kiselgur, samt jernsandstein (rødstein). Kiselguret anvendes til produksjon av spesialtegl. I kiselguret finnes det fossiler som er ca 55 millioner år gamle. Fossilene av dyr og planter kan ses på Fur Museum. De gamle landsbyene på øyas sørside er nå tilnærmet sammenvokst til en langstrakt bebyggelse. På øyas nordlige og østlige del er det flere sommerhusområder. Øya har en skole med 0. – 7. klassetrinn og en kombinert barnehage og skolefritidsordning (SFO). Fur Skole er en del av Fursund Skole, som også omfatter skolen i Selde. Kirken på øya, Sankt Mortens Kirke, ble oppført i 1126 av de tre stormennen Gutchi, Atti og Agii, samt presten Bo. Kirkens nåværende bygning er av nyere dato og i tårnets vestlige side er det i 13 meters høyde et uthugget ansikt til minne om en bygningarbeider som falt ned. Der er fergeoverfart fra Branden til Fur med fergen «Sleipner-Fur», overfarten tar 3-4 minutter. Japan under Vinter-OL 1992. Japan under Vinter-OL 1992. Seksti sportsutøvere fra Japan, førtien menn og nitten kvinner deltok i elleve sporter under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Japan kom på ellevte plass med en gull- to sølv- og fire bronsemedaljer. Skøyteløperen Tsutomu Kawasaki var Japans flaggbærer under åpningsseremonien. Jomfruøyene under Vinter-OL 1992. Jomfruøyene under Vinter-OL 1992. Tolv sportsutøvere, ti menn og to kvinner fra De amerikanske Jomfruøyene deltok i tre sporter, aking, alpint og Bobsleigh under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Jomfruøyene, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 23. plass i aking, ener for damer. Jugoslavia under Vinter-OL 1992. Jugoslavia under Vinter-OL 1992. Tjuefem sportsutøvere, tjueto menn og tre kvinner fra Jugoslavia deltok i seks sporter, aking, alpint, bobsleigh, langrenn, hurtigløp på skøyter og skiskyting under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Jugoslavia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en nittende plass i skiskyting 4 x 7,5 km stafett for menn. Politimuseet (København). Politimuseet er et museum som viser det danske politiets historie fra 1294 og vekterenes tid frem til i dag. Museet ligger i Fælledvej 20 på Nørrebro i København i en tidligere politistasjon som ble tegnet av Hans Jørgen Holm i 1883. Bygningen fungerte som politistasjon til 1977. Museet åpnet på Fælledvej 18. november 1993, men museet har røtter helt tilbake til 1904. På den tiden holdt museet til i Domhusets kjeller, der man samlet forskjellige ting fra politiets arbeid. I museet kan man se flere forskjellige våpen og andre redskaper som er blitt brukt av kriminelle gjennom tidene. Museet arrangerer også særutstillinger og foredrag om kjente kriminalsaker fra dansk rettshistorie. Presentasjoner av disse finnes i tillegg på museets hjemmeside. Lars Høgh. Lars Høgh (født 14. januar 1959 i Odense) er tidligere landslagsspiller (målvakt) i fotball. Som målvakt spilte han 817 førstelagsskamper for OB og ble dansk mester med laget i sesongene 1977, 1982 og 1989. I sin spillerkarriere spilte Høgh også åtte A-landskamper for, bl.a. 1-5-kampen mot under fotball-VM 1986, hvor Emilio Butragueño scoret fire ganger. Høgh fikk imidlertid hevn over Butragueño, da han hindret at han skårte, da OB i 1995 slo Real Madrid på Santiago Bernabéu i UEFA Cupen. Han var dessuten med på å vinne Confederations Cup i 1995. Noe av de som Lars Høgh ble aller mest kjent for, var hans evne til å redde straffespark. Høgh ble i 2006 tilknyttet idrettsskolene i Oure, og driver firmaet Lars Høgh Coaching ApS, der han har som mål å utvikle keepertalenter over hele verden. Natural Selection (manuskript). "Natural Selection" er et manuskript skrevet av Charles Darwin, hvor han presenterte sin teori om naturlig seleksjon og dens rolle i biologisk evolusjon. Han rakk aldri å utgi verket mens han levde, men skrev et sammendrag som han utga i 1859 med tittelen "On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life" (utgitt på norsk med tittelen "Artenes opprinnelse"). Darwin betraktet "Natural Selection" som sitt hovedverk. Det var myntet på fagmiljøet, mens "Artenes opprinnelse" var skrevet for et bredere publikum. Han mente hele tiden å gjøre ferdig "Natural Selection", men på grunn av dårlig helse, oppmerksomheten rundt og arbeidet med å utgi seks utgaver av "Artenes opprinnelse", samt annen forskning og publikasjoner, fikk han aldri gitt ut boken mens han levde. "Natural Selection" ble transkribert etter Darwins død, og først utgitt i 1975. Kina under Vinter-OL 1992. Kina under Vinter-OL 1992. Trettito sportsutøvere, tolv menn og tjue kvinner fra Folkerepublikken Kina deltok i seks sporter, alpint, kunstløp, langrenn, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp og skiskyting under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Kina, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, kom på femtende plass med tre sølvmedaljer. Det var Kinas første medaljer i et vinter-OL. Jesper Bech. Jesper Bech (født 25. mai 1982) er en dansk fotballspiller som spiller for Silkeborg IF i Superligaen. Han spiller i angrep og er 183 cm høy og veier 70 kg. Jesper Bech fikk sitt gjennombrudd i FC København, hvor han spilte 36 Superliga kamper (inkludert 12 kamper som innbytter) og scoret 12 mål. Jesper Bech gikk så til Malmö FF, før Esbjerg fB hentet han sommeren 2006. I Esbjerg fB spilte han 60 førstelags kamper og scoret 20 mål. Sommeren 2009 gikk Jesper Bech til nyopprykkede Silkeborg på free transfer. Jesper Bech har i sin karriere spilt en kamp for s landslag. Han har også spilt en landskamp for U19 laget. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 1992. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 1992. Åtte mannlige sportsutøvere fra Taiwan deltok i tre sporter, alpint, bobsleigh og kunstløp under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Kinesisk Taipei vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 17. plass i kunstløp. Det var tredje gangen sportsutøvere fra Taiwan konkurrerte for Kinesisk Taipei under et vinter-OL. HTC Touch2. HTC Touch2 (HTC T3333) er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) fra HTC. Den ble lansert høsten 2009. Den har 2,8 tommers touchskjerm, og er HTCs første mobiltelefon med Windows Mobile 6.5. Menysystemet er Touch Flo 3D, det samme som også bl.a. Touch Pro og Touch Diamond har. Kameraet er på 3,2 megapiksler. Eksterne lenker. Touch2 Kunnskapsegget. Kunnskapsegget er en norsk nett-tjeneste som samler kunnskapsressursene om helsetjenester. Alt på ett sted. Egget bygger på en kunnskapsmodell kalt «6S-modellen» som utviklet av McMaster-universitetet i Toronto. Den opprinnelige kanadiske modellen har form som en pyramide, men Innlandet har gitt modellen en form som et egg. Tanken bak er likevel den samme: Jo høyere opp i egget, desto mer kvalitetsvurdert, kortfattet og relevant skal kunnskapen være. Kunnskapsegget er en såkalt metasøkemotor som søker i flere relevante databaser samtidig. De ulike databasene omfatter forskjellige typer kunnskap. Noen samler alle dokumenter; andre oppsummerer innholdet i flere dokumenter – andre igjen konkluderer med hva som er beste praksis på bakgrunn av kritisk vurdering og sammenstilling av dokumentene. Forskjellene bestemmer nivået basene er lagt inn i i Egget. Flere kilder inneholder kunnskap som hører hjemme på flere nivåer, eksempelvis PubMed Clinical Queries. Inndelingen bør derfor ikke forstås som absolutt, men veiledende. Ulike kunnskapsdatabaser fordrer ulike tilnærminger i søkingen. Egget er derfor ikke et verktøy for uttømmende kunnskapssøk – søkene blir lett upresise i de største databasene. Egget kommer best til nytte når helsepersonell trenger et godt verktøy for raske, sikre svar på spørsmål der forskningen er kommet langt og dokumentasjonen er god. Egget er utviklet av Endre Aas, Geir Kristian Lund og Øystein Eiring. Helsebiblioteket og Bibliotektsjenesten i Sykehuset Innlandet har kjøpt tilgang til kunnskapsressursene i Kunnskapsegget. McMaster-universitetet i Toronto har tilrettelagt for innhold og grensesnittet. Metasøk og teknisk funksjonalitet er utviklet av Netpower. Jens Jørn Bertelsen. Jens Jørn Haahr Bertelsen (født 15. februar 1952 i Guldager) er en dansk tidligere landslagsspiller i fotball. Landslagskarriere. Bertelsen debuterte for i Bergen i 0–0 kampen mot. Den da 24 år gamle Bertelsen spilte på midtbanen sammen med Niels Tune og Petter Poulsen. Tre år senere hadde han spilt tre landskamper. Det var først da Sepp Piontek tiltrådte i 1979, at Bertelesen ble en etablert landslagsspiller, noe han forble de ni etterfølgende årene. Han var også med under fotball-EM 1984 og fotball-VM 1986. Berthelsen scoret i 1979 i Cadiz mot i 3–1 kampen. Hans andre mål kom i 1986, da han også ble matchvinner i Idrætsparken i 1–0mot i Danmarks første kvalifiseringskamp til fotball-EM 1988. Han spilte sin siste landskamp i en alder av 35 år, i Cardiff i 0–1 kampen mot i 1987. Selv om Bertelsen var med i 24 kamper, hvor ikke scoret mål, vant Danmark flere kamper enn de tapte, med 32 seiere, 12 uavgjorte og 25 tap. Bertelsen spilte også fem kamper for Danmarks U21-landslag i 1975. Bertelsen var en liten midtbanesliter av rang. Han var konstant i bevegelse og var dyktig til å erobre baller. På landslaget var hans oppgave å få tak i ballen, og slippe den raskt videre med presise avleveringer. Når Piontek skulle ta ut landslagstroppen, startet han som regel med å skrive JJB på blokken sin. Bertelsen var også kjent under kallenavnet "Sjønne". Seniorkarriere. Bertelsen startet som 8-åring i den lokale klubben Sædding-Guldager Idrætsforening. Det var først som 21-årig, at han skiftet til Esbjerg fB, som han spilte for i to omganger. Da Bertelsen vendte hjem fra utlandet i 1987, ble han spillende trener i Esbjerg. I alt spilte han 317 kamper og lagde 42 mål for klubben. I 1976 var han med på å vinne pokalfinalen (2–1 over Holbæk), og han ble kåret til finalens "pokalfighter". I 1979 var han med på å vinne det danske mesterskapet med Esbjerg. Samme år ble han kåret til Årets fotballspiller i Danmark. Det var først som 30-årig, at Bertelsen valgte å bli profesjonell i udlandet. Han måtte forlate belgiske Seraing, da klubben gikk konkurs. Etter karrieren. Før utreisen hadde Bertelsen, som var opplært i forretningen Sportland, vært kjøpmann, assurandør og regnskapsmann. Etter at han vendte hjem, kjøpte han i 1989 Jensens Bøfhus i Esbjerg, som han fremdeles eier. Han var på et tidspunkt engasjert i kjedens restauranter i Horsens og Fredericia, men trakk seg senere ut igjen. Bertelsen var i en årrekke formann for Esbjerg Erhvervsklub. Henrik Dam. Carl Peter Henrik Dam (født 21. februar 1895 i København, død 17. april 1976 i København) var en dansk biokjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1943, sammen med amerikaneren Edward Adelbert Doisy for oppdagelsen av K-vitaminet. Utdanning og tjeneste. Hans foreldre var apotekeren Emil og hans kone, læreren Emilie Dam. Henrik Dam tok eksamen i kjemi i 1920 på Den Polytekniske Læreanstalt og ble deretter vitenskapelig assistent på Højskolen for landbrug og veterinærmedicin. I 1923 fikk han en post som lærer i biokjemi ved Københavns Universitets fysiologiske laboratorium. Han studerte mikrokjemi på Universitetet i Graz under Fritz Pregl i 1925, men vendte tilbake til København, hvor han ble utnevnt til amanuensis ved Institutt for biokjemi i 1928 og professor II året etter. Mens han var der, brukte han en del tid utenlands og i 1934 kom hans doktoravhandling: "Nogle Undersøgelser over Sterinernes Biologiske Betydning", og han hadde sin stilling ved Københavns Universitet til 1941. Da tyskerne under 2. verdenskrig i 1940 okkuperte Danmark, var Dam på en forelesningsturne i Canada og USA, en tur som hadde blitt planlagt før krigen i samarbeid med American Scandinavian Foundation. Sommeren og høsten 1941 kunne han fortsette sitt forskningsarbeide i Woods Hole Marine Biological Laboratories. Fra 1942 var han knyttet til University of Rochester, New York, som forsker, og det var der han var da han ble tildelt Nobelprisen. Siden var han også gjesteforsker ved Rockefeller Institute for Medical Research. Under hans fravær ble han i 1941 utnevnt til professor i biokjemi ved Den Polyteknisk Læreanstalt, det nåværende Danmarks Tekniske Universitet, hvor han selv hadde vært student. Dette læresetet ble i 1950 forandret til professorat i biokjemi og ernæring, og Dam forsket på vitamin K, vitamin E, fett, kolesterol og etter hvert også på ernæring i relasjon til gallesteinsdannelse. Han var leder for den biokjemiske avdelingen av det danske fettforskningsinstituttet fra 1956 til 1962. I alt gav han ut alene eller sammen med andre 315 artikler fra sin forskning. DR Politik. DR Politik er en dansk radiokanal levert av mediehuset Danmarks Radio (DR). Kanalen sender debatter fra Folketinget direkte. DR Politik er en av av DRs Digital Audio Broadcasting-kanaler (DAB) og sender kun når det er debatter i Folketinget. Debattene kan også følges på Folketingets hjemmeside, via DRs nettradio eller på DR2, normalt frem til klokken 17. Kroatia under Vinter-OL 1992. Kroatia under Vinter-OL 1992. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne fra Kroatia deltok i tre sporter alpint, kunstløp og langrenn under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Kroatia, som for første gang deltok i et vinter-OL som egen nasjon, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 25. plass i damenes kunstløp. Kypros under Vinter-OL 1992. Kypros under Vinter-OL 1992. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne, fra Kypros deltok i alpint under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Kypros, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en trettifemte plass i damenes slalåm. Libanon under Vinter-OL 1992. Libanon under Vinter-OL 1992. Fire mannlige sportsutøvere fra Libanon deltok i alpint under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Libanon, som deltok for ellevte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en femtitredjeplass i slalåm for menn. Medaljer. Vinter-OL Latvia under Vinter-OL 1992. Latvia under Vinter-OL 1992. Tjuetre sportsutøvere, nitten menn og fire kvinner fra Latvia deltok i seks sporter under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. De deltok i aking, bobsleigh, freestyle, kunstløp, langrenn og skiskyting. Latvia, som deltok for fjerde gang som egen nasjon, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to ellevteplasser i aking, toer for menn og ener for damer. Liechtenstein under Vinter-OL 1992. Liechtenstein under Vinter-OL 1992. Sju sportsutøvere, seks menn og én kvinne fra Liechtenstein deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Liechtenstein vant ikke noen medaljer, beste plassering var en femtende plass i storslalåm for menn. Alpinisten Birgit Heeb var Liechtensteins flaggbærer under åpningsseremonien. Carlsberg Crown. Carlsberg Crown var et øl som ble brygget av Carlsberg og solgt i Danmark i anledning av bryllupet mellom kronprins Frederik og Mary Donaldson den 14. mai 2004. I forbindelse med det kongelige bryllup gjenopptok Carlsberg en, for bryggeriet, gammel tradisjon med å fremstille spesielle brygg i anledning av særlige kongelige begivenheter. Brygget var meget lett og perlende og ledet med bryggeriets egne ord tanken hen på champagne med en lett blomsteraktig smak fra humlen. Ølet var produsert på tasmansk humle og dansk pilsnermalt, med en alkoholstyrke på 6,5%. Det lette inntrykket ble oppnådd ved tilsettelse av ytterligere kullsyre. Den tasmanske humlen var fra et avsides område av Mary Donaldssons hjemland, hvor humlen har vokst siden den europeiske koloniseringen i starten av det 19. århundre. De 400 kg. ble levert av det tasmanske firmaet "Australian Hop Marketers" (AHM). Malten ble bl.a. laget på bygg fra Schackenborg Slot og dermed dyrket av kronprinsens bror, prins Joachim. Brygget ble tappet på standard 33 cl. flasker, men bryggeriet valgte utelukkende å anvende jomfruelige flasker, som således ikke var skrammet av tidligere bruk og vask. Salget ble innledt den 29. mars og varte så lenge lageret rakte (typisk til omkring juni måned samme år). Carlsberg Crown ble alene avsatt på det danske markedet og solgt enkeltvis eller i fire-pakninger. Navnet, etiketten og emballasjen var designet av byrået "11 Design", som lot seg inspirere av elefantordenens blå bånd for valg av bakgrunnsfarve til etiketten. Vladimír Podzimek. Vladimír Podzimek (født 12. mai 1965 i Jilemnice, død 17. mai 1994) var en tsjekkisk skihopper som representerte Tsjekkoslovakia. Han konkurrerte internasjonalt mellom 1983 og 1991. Podzimek debuterte i verdenscupen med 58. plass i Oberstdorf 30. desember 1983. Hans eneste verdenscupseier kom i Oslo i 1984; han er for øvrig den eneste tsjekker eller slovak som har vunnet Holmenkollrennet. Hans beste plassering sammenlagt i verdenscupen var 14. plass i 1983/84. I hoppuka var hans beste sammenlagtplassering 40. plass i 1989/90. Han deltok i OL i Sarajevo i 1984, og ble nummer 8 i storbakken og 39 i normalbakken. I lag-VM i Engelberg samme år ble Tsjekkoslovakia med Podzimek på laget nummer 3. Vladimír Podzimek tok sitt eget liv i 1994. Fejø. Fejø er en dansk øy like nord for Lolland. Øya dekker et areal på 16 km² og har 611 innbyggere (2005). På øya ligger de to tettstedene Vesterby og Østerby. Fergen til Fejø seiler fra havnebyen Kragenæs på det nordlige Lolland og tar ca. 15 minutter Litauen under Vinter-OL 1992. Litauen under Vinter-OL 1992. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner fra Litauen deltok i tre sporter, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Litauen, deltok som egen nasjon for andre gang i et vinter-OL. De vant ikke noen medaljer, beste plassering var en ellevteplass i langrenn 15 km i klassisk stil for damer. Helsepsykologi. Helsepsykologi handler om å forstå hvordan biologi, atferd og sosial kontekst påvirker menneskers helse og sykdom. Fra psykologiens synsvinkel undersøker man hvordan noen bevarer god helse, hva som skjer hvis de blir syke og hvordan de da reagerer. Fagfeltet fokuserer på helsefremmende arbeid, forebygging og behandling av sykdom, korrelasjoner mellom helse, sykdom og dysfunksjoner, samt hvordan man kan forbedre helsesystemet og bidra til en god helsepolitikk. Helsepsykologi er et relativt nytt bidrag i psykologien. Stor økning av psykosomatiske problemer og livsstilsykdommer, særlig hjerte-, kar- og kreftsykdommer, utvikling av den biomedisinske til den biopsykososiale modellen, er viktige årsaker til at helsepsykologi har utviklet seg til eget fagfelt og til den sterke veksten av helsepsykologisk forskning de siste tiårene. I dag er helsepsykologi et av psykologiens vekstområder, både når det gjelder forskningsaktivitet og profesjonell yrkesutøvelse. Overblikk. Nylige fremskritt i psykologisk, medisinsk og fysiologisk forskning har gitt et nytt perspektiv i måten vi ser på helse og sykdom. Denne konseptualiseringen kalles den biopsykososiale modellen. Den ser på helse og sykdom som et produkt av en kombinasjon mellom biologiske karakteristikker (f. eks. genetisk predisponering,) atferdsfaktorer (f. eks. livsstil, stress), og sosiale tilstander (f. eks. kulturell påvirkning, familieforhold og sosial støtte). Det er den antatte sammenhengen mellom disse tre faktorene; biologi, adferd og sosiale forhold, som helsepsykologer arbeider med å forstå. Et særskilt mål er å finne ut hvordan denne sammenhengen påvirker menneskers helse og sykdom. Helsepsykologer samarbeider med flere ulike helseprofesjoner (f. eks. leger, tannleger, sykepleierer, sosialarbeidere, og farmaseuter) både for å drive forskning, og for å tilby klinisk rådgivning og behandling. Mange fokuserer på forebygging og designer intervensjoner, dvs. lager tiltak for å fremme helse og redusere faren for sykdom. Mens en god del helsepsykologer tilbyr kliniske tjenester som en del av deres arbeid, er andre i ikke-kliniske roller som primært sett innebærer undervisning og forskning. Helsepsykologi er både et teoretisk og et anvendt fagfelt. Varierte forskningsmetoder og teknikker tas i bruk. Disse inkluderer kontrollerte, randomiserte eksperimenter, kvasi-eksperimenter, longitudinelle studier, tidsseriestudier, krysseksjonelle studier og case studier, samt aksjonsforskning. Man undersøker et mangfold av variabler, blant annet gentype, hjerte– og karsykdom, røykevaner, religiøs praksis, alkoholbruk, sosial støtte fra venner og familie, leveforhold, emosjonell tilstand, sosial klasse og mye mer. Noen behandler individuelle pasienter med ulike avhengighetsproblemer, søvnproblemer, eller problemer knyttet til spising og kosthold. Andre arbeider med grupper eller medlemmer av mindre samfunn og lokalmiljøer, for å styrke deres kontroll over egen helse og slik forbedre livskvaliteten i hele miljøer. Dette henger blant annet sammen med forståelsen av lav sosio-økonomisk status som en underliggende faktor for helseatferd. Forståelse av atferdsdata og kontekstuelle faktorer. Helsepsykologer gjennomfører undersøkelser for å identifisere problemer og erfaringer som fremmer helse, gir opphav til sykdom, og som påvirker effektiviteten i helsesektoren De anbefaler også måter å forbedre helse-omsorg og politikken rundt dette. Helsepsykologer har arbeidet med å utvikle måter å redusere røyking. og forbedre daglig ernæring. for å fremme helse og forebygge sykdom. De har også studert tilknytningen mellom sykdom og individuelle særegenheter. Helsepsykologer er også opptatt av kontekstuelle faktorer, blant annet økonomiske, kulturelle og livsstilsfaktorer som påvirker helse. Den biopsykososiale modellen kan hjelpe deg å forstå sammenhengen mellom kontekstuelle faktorer og biologi når det gjelder hvordan det påvirker helse. Helsepsykologer har også som mål å endre helseatferder for det enkle formål å hjelpe folk å med å holde seg sunne og hjelpe pasienter med å overholde behandlingsregimet. Helsepsykologer benytter kognitiv atferdsterapi og anvendt atferdanalyse (se også atferds modifisering) for dette formålet. Forebygge/unngå sykdom. Helsepsykologer arbeider med å fremme helse gjennom atferdsendring, som nevnt ovenfor, men de forsøker å forhindre sykdom på andre måter også. Praktikanter legger vekt på utdanning og effektiv kommunikasjon som en del av sykdomsforebygging, fordi mange mennesker ikke gjenkjenner, eller minimerer, risikoen for sykdom som er til stede i sitt liv. Et vanlig eksempel på populasjonsbaserte intervensjoner for å fremme god helse er anti-røykekampanjer. Helsepsykologer tar også sikte på å utdanne helseteknikere, inkludert leger og sykepleiere, i å kommunisere effektivt med pasienter på måter som kan hjelpe dem med å overkomme barrierer for å forstå, huske, og implementere effektive strategier for å redusere eksponeringen for risikofaktorer og gjøre helsestyrkende forandringer. Effekten av sykdom. Helsepsykologer undersøker hvordan sykdom påvirker individets psykologiske trivsel. En person som blir alvorlig syk eller skadet står overfor mange ulike praktiske stressmomenter. Stressmomentene omfatter nye økonomiske utfordringer; problemer med å skaffe forsvarlig omsorg når en er hjemme fra sykehuset; hindringer for omsorg for de som må forsørges, ens oppfatning av selv- realiseringskompromiss; få en ny, uønsket identitet som en syk person, og så videre. Disse stressmomentene kan føre til depresjoner, redusert selvtillit, etc. Helsepsykologi bryr seg også med å forbedre livet til individer med kroniske sykdommer. Når det er lite håp om å bli kvitt sykdommen, kan helsepsykologer forbedre livskvaliteten til pasienten, ved å hjelpe pasienten til å gjenopprette noe av hans eller hennes psykologiske velvære. Helsepsykologer er også opptatt av å identifisere de beste måtene å gi terapeutiske tjenester/ hjelp for de syke. Kritisk helsepsykologi. Den kritiske helsepsykologien legger vekt på utbredelsen av makt og innvirkningen ulike maktnivåer har på helseerfaring og atferd, helse- og omsorgssystemer og helsepolitikk. Området prioriterer sosial rettferdighet og den universale rett til helse for alle mennesker av alle raser, kjønn, aldere og sosioøkonomiske tilstander. Et viktig område for interesse er helseulikheter. En kritisk helsepsykolog er en agent for forandring, ikke kun en analysator eller katalogiserer. En ledende organisasjon innen dette området er International Society of Critical Health Psychology Arbeidshelse. Arbeidshelse er et relativt nytt, men vesentlig område innen helsepsykologien. Fagfeltet har egne doktorgrader, tidsskrifter og profesjonelle organisasjoner. Dette området innen helsepsykologi beskjeftiger seg med å identifisere psykososiale karakteristikker ved arbeidsplasser, som fostrer helserelaterte problemer hos arbeidere. Disse problemene kan involvere fysisk helse (for eksempel hjerte- og karsykdommer.) eller mental helse (for eksempel depresjon). Eksempler på psykososiale karakteristikker ved arbeidsplasser som yrkesmessig helsepsykologi har undersøkt inkluderer avgjørelsesnivå hos arbeidere og støtte fra ledelsen. Den yrkesmessige helsepsykologien er dessuten opptatt av iverksettelsen, og utviklingen, av intervensjoner som kan forhindre eller forbedre arbeidsrelaterte helseproblemer. Andre forskningsområder som opptar fagfeltet er uhøflighet og vold på arbeidsplassen,Kelloway, E. K., Barling, J., & Hurrell, J. J. (Eds). Handbook of workplace violence. Thousand Oaks, CA: Sage Publications. overføring mellom arbeidsplassen og hjemmet, arbeidsledighet, nedskjæringer, sikkerhet på arbeidsplassen og ulykkesforhindring. To viktige yrkesmessige helsepsykologiske tidsskrifter er og. Organisasjoner som er tett knyttet til yrkesmessig helsepsykologi inkluderer og. Folkehelse. Fremtredende mål for området er å undersøke potensielle årsaksforhold mellom psykososiale faktorer og helse på populasjonsnivået. Området presenterer forskningsresultater for politikere, helse- og omsorgssektoren og utdannelsesinstitusjoner med hensikt å promotere bedre offentlig helse. Fagfeltet allierer seg med andre offentlige helsedisipliner slik som epidemiologi, kosthold, genetikk og biostatistikk. Dette er et område som undersøker samfunnsmessige faktorer som bidrar til helse og velbehag hos individer i samfunnet. Fagfeltet utvikler dessuten intervensjoner på et samfunnsmessig nivå, hvilke har som hensikt å motarbeide sykdom og promotere fysisk og mental helse. Forbedring av kommunikasjonen mellom behandler og pasient. Helsepsykologer prøver å bedre den kommunikasjonsprosessen som foregår mellom behandler og pasient i medisinske konsultasjoner. Denne prosessen innehar flere problemer, bl.a. har pasienter ofte vansker med å forstå medisinske termer. Et hovedområde av forskning på dette temaet involverer ”lege-sentrerte” og ”pasient-sentrerte” konsultasjoner. Lege-sentrerte konsultasjoner er generelt direktive. Pasienten svarer på spørsmål og er ikke med på å ta avgjørelser vedrørende diagnose og behandling. Denne formen er ofte foretrukket av bl.a. eldre folk. Men mange pasienter misliker denne form for kommunikasjon, og får en følelse av underlegenhet. I økende grad foretrekker pasienter heller en konsultasjon som fokuserer på pasientens behov, altså såkalte pasient-sentrerte konsultasjoner. I denne formen for konsultasjon lytter legen til hva pasienten har å si og lar han eller hun snakke ferdig før noen form for diagnostisering finner sted. Legen lar også pasienten ta del i prosessen vedrørende valg av behandling. Overholdelse av medisinske råd. Det er ofte vanskelig å få pasienter til å innrette seg etter medisinske råd og retningslinjer, som f.eks. å følge en behandlingsplan. Mange tenderer å glemme å ta medisinene sine eller er hemmet av bivirkningene av medisinene sine. Det er vanskelig å måle hvor trofaste pasienter er til sine medisinske behandlingsoppsett. Det finnes allikevel bevis på at folk som får skreddersydd behandlingsprogram til sine individuelle liv, er flinkere til å følge det medisinske oppsettet enn folk som ikke får en slik individuell oppfølging. Helsepsykologer har dermed her en viktig oppgave. Måter å måle overholdelse av medisinerings- og behandlingsplan. - Telling av tabletter i medisinbeholderen. Denne formen for overvåkning kan dessverre bli tolket som overbeskyttende og som en mangel på tillit. - Bruke selv-rapporter. Det viser seg dessverre at mange pasienter glemmer å levere rapporten, og i tillegg lyver om hvor flinke de har vært til å følge sin medisinerings- og/eller behandlingsprogram. - Bruke ”Trackcap” beholdere til medisinene. Trackcap teller antall ganger beholderen blir åpnet. Det strider derimot med informert samtykke hvis pasientene ikke har blitt informert om telleren på forhånd. Det finnes noe statistikk på hvor flinke folk er til å følge behandlingsprogrammer. Gjennomsnittlig ligger uoverholdelse på om lag 26 prosent. Selv når det kommer til kortvarig antibiotikabehandling er det estimert at en tredjedel av pasientene ikke holder seg til planen. Når det kommer til programmer som skal endre folks livsstil, som for eksempel å slutte å røyke eller gå ned i vekt, er det estimert at hele 80 prosent ikke følger planen. I en studie av barn behandlet for øreinfeksjon ble det estimert at kun 5 prosent av foreldrene fulgte medisineringsprogrammet til punkt og prikke. Overholdelse er høyest hos pasienter med mer alvorlige sykdommer, som HIV og kreft, og lavest hos pasienter med mindre livstruende lidelser, som for eksempel diabetes og insomnia. Hjertepasienter (som burde være sterkt motivert til å overholde planen sin, siden hjertelidelser er dødsårsak nr.1 i vestlige land) viser en overholdelsesrate på kun 66 til 75 prosent. Overholdelsesnivået generelt er faktisk så dårlig at forskere tror at fordelene ved mange medisiner ikke kan sees. Hvem er mest troende til å svikte et behandlingsprogram? Når spurt om denne uoverholdelsen svarer leger at den er forårsaket av en usamarbeidsvillig personlighet, uvitenhet, mangel på motivasjon og glemsomhet. Men den aller største årsaken til svikt av behandlingsplan er allikevel dårlig kommunikasjon mellom behandler og pasient. Det er viktig at pasienten forstår behandlingsplanen og selv bestemmer seg for å overholde den. Takle smerte. Helsepsykologer prøver å finne behandlinger som reduserer eller eliminerer smerte, så vel som å forstå smerteavvik som neuralgia og fantomsmerte. Det har vært vanskelig å måle og beskrive smerte, men heldigvis har utviklingen av McGill Pain Questionnaire gjort saken noe lettere. Behandlinger for smerte involverer analgesia, akupunktur (funnet av Berman å være effektivt for smertereduksjon for osteoarthritis i kneet), biofeedback, og kognitiv atferdsterapi. Klassisk betingning. Klassisk betinging var et av de første prinsippene av atferdsforandring beskrevet av den russiske fysiologen Ivan Pavlov. Den var også en av de første metodene som ble brukt for å endre helseatferd. Kjernen i klassisk betinging består av å forbinde en automatisk, ubetinget refleks med en ny stimuli som produserer en betinget refleks. Denne metoden kan brukes i behandling av alkoholisme. Antabus (ubetinget stimuli) er en medisin som forårsaker kvalme, brekkninger og oppkast (ubetinget respons) når den tas i kombinasjon med alkohol (betinget stimulus). Over tid asossieres alkohol med kvalme og oppkast forårsaket av Antabus og utløser samme kvalme, brekkning og oppkast (betinget respons). Metoden har effekt på å modifisere helsevaner, men ulempen er at klienter vet hvordan metoden fungerer. Det innebærer at de velger å ikke ta Antabus og dermed unngår de kvalme og oppkast når alkohol konsumers. Selv om klassisk betinging forbinder betinget respons, er den avhengig av klientens behandlingsmotivasjon (Taylor, 2006). Operant/instrumentell betingning. Operant betinging forbinder en ufrivillig atferd med bestemte konsekvenser. Hovednøkkel ved operant betinging ligger i forsterkning. Når en person utfører en atferd som etterfølges av en positiv forsterkning, er det større sannsynlighet at denne atferden gjentas i framtiden. På den andre siden ser det ut at en atferd som ikke får forsterkning eller blir straffet, risikerer å ikke bli gjentatt i framtiden. Flere helseatferd kan læres gjennom operante responser. For eksempel kan drikking vedvare fordi alkohol fører til bedre stemningsleie, eller røyking vedvarer fordi en god sosial stemning med venner assosieres med det. I begge tilfeller fører forsterkning til dårlig helseatferd, men samme prinsippet kan brukes for å forandre helseatferd. Et viktig trekk ved operant betinging er forsterkningsskjemaer som beskriver hvordan forsterkere gis i en situasjon. Responsen kan forsterkes hver gang den ønskede responsen inntreffer (kontinuerlig forsterkning) eller bare av og til (intermitterende forsterkning). Atferdsformer som er etablert ved intermitterende forsterkning er generelt vanskeligere å ekstingvere dvs. avlære enn hvis atferden er etablert ved kontinuerlig forsterkning. Operant betinging brukes ofte for å modifisere helseatferd. I begynnelsen vil man positivt forsterke hver forsøk for å endre dårlig helseatferd. Når endringer fører til reduksjon eller modifisering av dårlig helseatferd, vil større atferdsforandring kreves for samme forsterkning. For eksempel hvis en person røyker 20 røyk per dag, kunne han eller hun bruke forsterkere som å gå ut å spise middag eller gå på kino når han eller hun har oppnådd en bestemt røykereduksjon, for eksempel å ha redusert til 15 røyk per dag. Det neste skrittet kunne være å redusere røyking til 10 røyk per dag for å kunne få en annen forsterkning. Prosessen fortsetter til personen forhåpentlivis har sluttet helt å røyke (Taylor, 2006). Modellering. Modellering er en behandlingsform som bygges på Banduras sosial læringsteori som legger vekt på gjensidig interaksjon mellom ytre faktorer (belønning og straff) og indre kognitive faktorer (tro, tanker, fortokninger og forventninger) (Atkinson et.el, 1996). Det er en læring som oppstår når man observerer eller imiterer en annen person som utfører en atferd. Observasjon og modellering kan bli en effektiv tilnærming som kan forandre helseatferd. Likhet er et viktig prinsipp i modellering. I den grad en person oppfatter seg selv lik en annen person som utfører en risikabel atferd eller endrer en risikabel atferd, vil denne person ha tendens til å gjøre det samme. Modellering kan bli en viktig langsiktig atferdsforandringsteknikk. Noen modelleringsprinsipper brukes i selvhjelpsprogrammer som behandler destruktive helsevaner, som alkoholisme og narkotikaavhengighet. En person som bestemmer seg for å delta i dette programmet vil delta i en gruppe hvor flere har lignende problemer og noen har klart å mestre noen av problemene sine. Ved å høre hvilke metoder som har vært effektive, kan en person med lignende problemer bruke dem i egen rehabilitering. Modellering eller imitativ læring har en viktig rolle i modifisering av helsevaner fordi den viser fram at en person har klart å endre eller modifisere helsevaner. Den kan være mest effektiv når den viser realistiske vansker som en person har mestret (Taylor, 2006). Epidemiologi og Helsepsykologi. Epidemiologi og Helsepsykologi er fagområder som er nært beslektet med hverandre, og har på mange områder et gjensidig forhold. Det finnes flere interesseområder i Epidemiologien. Infeksjonsepidemiologi, genetisk epidemiologi og miljøepidemiologi er eksempler på områder man kan fordype seg i innen feltet. Mange «epidemiologer» har en helsefaglig relatert bakgrunn, som for eksempel kan være psykologi. Og dermed blir dette en underliggende faktor som knytter disse to fagområdene sammen. Epidemiologi og Helsepsykologi bygger på mange av de samme interessene. Som det å følge med i, og forstå utbredelsen av sykdom og død i en befolkning. Det synes i mange sammenhenger av sykdom at en sykdomsforekomst ofte er et resultat av et komplisert faktorforhold som individet har vært utsatt for. Og Epidemiologer og helsepsykologer studerer befolkningens ulike helsevaner som kan føre til dette. De driver med et arbeid som fremmer de viktigste forutsetningene for en effektiv helsepolitikk og et effektivt helsevesen ved at de finner årsakene til sykdommene, og at de kan måle effekten av tiltakene som utarbeides. Helsepsykologer og epidemiologer arbeider med dette i formål å fremme informasjon og drive forebyggende helsetiltak overfor befolkningen. «Epidemiologi er en systematisk leting etter årsaker til sykdom» (Bakketeig og Magnus 2000). Et typisk epidemiologisk arbeid kan være å vurdere i hvilken grad en behandling har virkning, hvordan man skal vurdere testresultatet og hvordan en undersøkelse skal legges opp. Arbeidsfeltet er dermed både beskrivende og analyserende. Og retter seg mot etiologisk (årsaksoppklarende) forskning, risikovurdering og evaluering av helsetjenester eller forebyggende tiltak. På grunn av det komplekse mønsteret av årsaker som kan føre til sykdom, er også biologer, kliniske spesialister, statikere og samfunnsvitere sentrale yrkesgrupper i epidemiologien. «Helsepsykologi beskriver de psykologiske forholdene som har betydning for helse. Dette feltet har først og fremst vært konsentrert rundt helseatferd, det vil si psykologiske prosesser som bestemmer helseskadelig atferd som røyking, overvekt etc. og prosesser som har betydning for rehabilitering og for gjennomføring av behandling».(Knardahl 1998) Når det gjelder å finne ut hvorfor folk driver med den helseskadelige atferden å røyke, er dette både et epidemiologisk arbeid og et arbeid hvor det er behov for helsepsykologisk tilnærming. Epidemiologi er en kvantitativ disiplin og baserer sitt metodeverktøy på logikk og statistikk. Med basis i statistiske regelmessigheter kan man finne mulige årsaksforklaringer til somatiske og psykiske lidelser. Den utgjør en vesentlig del av det metodeverktøy som forskningen innen klinisk medisin og samfunnsmedisin må baserer seg på for å kunne legge grunnlaget for en mest mulig kunnskapsbasert virksomhet. Dette er et viktig kunnskapsbidrag til å forstå sammenhenger mellom psykiske lidelser og sosiale forhold i storsamfunnet. Noe som igjen er svært viktig for politiske intervensjoner. Sett i forhold til helsepsykologien har epidemiologien i mindre grad kunnet si noe om betydningen av individets indre «verden» for utvikling av psykisk lidelse. Epidemiologien har vært nært knyttet til den medisinske psykiatrien, herunder sosialpsykologien, hvor man har tatt utgangspunkt i psykiatriens egne klassifikasjoner av psykiske sykdommer. De har dermed ikke utfordret den grunnleggende sykdomsforståelsen og årsaker til dette, slik som helsepsykologien bygger på. En av farene med kun en epidemiologisk tilnærming, er at fokuset rettes bort fra de komplekse og dynamiske prosessene som gjør at samfunnsmessige og sosiale forhold skaper en virkelighet med bestemte konsekvenser for vår forståelse av og tilnærming til forebygging av psykiske plager. Utdanning innen helsepsykologi i Norge. I Norge finnes det fire universiteter som tilbyr psykologiutdannelse på ulike nivåer. Disse har også emner som innebærer helsepsykologi, enten som eget fag eller i relasjon til miljø og kultur i samfunnet. Ved Universitetet i Oslo tilbys det bachelorprogram i helse- og sosialpsykologi. Denne kan viderebygges med master i samme disiplin. Ved universitetet i Bergen tilbys psykologibachelor i helsefremmende arbeid. Denne innebærer kvalifikasjoner innen folkehelsearbeid, spesielt helsefremmende og forebyggende arbeid. En tilegner seg et oversyn over helsetilstanden i befolkningen på viktige område som fysisk og psykisk helse, samt risikofaktorer og ressursfaktorer for helse. Fokus rettes mot samfunn og individ, lovgivning, økonomi og hva dette har å si for helse og sykdom hos mennesker. Videre kan et Masterprogram i helsefag – Helsefremmende arbeid og helsepsykologi tas ved UIB. NTNU i Trondheim har en bachelor i samfunnsvitenskapelige fag med fordypning i psykologi. Den tar sikte på ulike problemstillinger innenfor psykologien, eksempelvis den sosiale konstruksjonen av sykdom og helse, og sykefravær og omstillinger i arbeidslivet. Videre kan en ta masteren i psykologi med spesialisering i helse-, organisasjons og kommunikasjonspsykologi. Universitetet i Tromsø fører bachelorprogrammet i psykologi fram til graden Bachelor i kultur- og samfunnsfag. Helsepsykologi er her en tilleggsdisiplin til basaldisiplinene. Masterprogrammet her preges av tverrfaglige tilnærminger hvor en selv kan velge tilnærmingen i masteroppgaven. Alle mastergradene ved de ulike universitetene kvalifiserer til doktorgradsstudium. Ansgar Teologiske Høgskole i Kristiansand tilbyr et bachelorprogram i psykologi med religion og helse. Her er helsepsykologi, religionspsykologi og religion og helse blant fordypningsfagene. Helsepsykolog er ingen egen tittel i Norge foreløpig, og en trenger ikke nødvendigvis å gå den overnevnte veien for å få en utdannelse for å jobbe med helsepsykologi i Norge. Mange som jobber under tilnærmingen har utdannelse fra andre disipliner som for eksempel klinisk psykologi, helse- og sosialfag og medisin. Jobbmuligheter er et bredt spekter av arbeidsoppgaver innen samfunn og næringsliv; bl.a. utredningsarbeid, konsulentvirksomhet, administrativt arbeid, forebyggende helsearbeid, undervisning og pedagogikk, videre utdanning innenfor eget fagfelt og rådgivning, både innenfor privat og offentlig sektor, samt frivillige organisasjoner. Simon Kjær. Simon Kjær (født 26. mars 1989 i Horsens) er en dansk fotballspiller, som spiller for VfL Wolfsburg. Simon Kjær spiller i midtforsvaret, og har sine beste egenskaper i hodespillet og overblikket. Han spilte 19 ligakamper i den øverste danske serien, SAS ligaen, samt to cupkamper i sin debutsesong for FC Midtjylland, før han ble solgt til Palermo. Det ble derfor kun én sesong på superligalaget i det midtjyske, før utlandet kalte. Derfor sammenlignes Kjær også med en annen dansk midtforsvarer, Daniel Agger, da de begge har hatt kometkarrierer i SAS ligaen, for så å bli solgt til utlandet for store pengesummer. I den forbindelse har Kjær også uttalt at Agger er hans forbilde. Begge to var de dyreste spillerene som ble solgt fra sine respektive klubber (Brøndby IF - FC Midtjylland). Ungdomsårene. Simon Kjær spilte i de tidlige ungdomsår i Lund IF, som er den lokale fotballklubben i byen Lund, hvor han er oppvokst. Etter å ha vist sitt talent i en tidlig alder, ble Kjær hentet til talentlaget i Horsens, hvor han som andreårs lilleputtspiller ble tatt ut til guttelaget i AC Horsens. Deretter ble han hentet til fotballakademiet i FC Midtjylland, hvor han utviklet seg ytterligere, og etter et par sesonger banken han på døren til en plass på førstelaget. FC Midtjylland. Kjær fikk sin etterlengtede debud i de beste rekkene SAS ligaen den 30. september 2007, på hjemmebane i Herning mot AGF. Han spilte hele kampen, som FC Midtjylland vant 2–0. Senere spilte han som fast spiller i midtforsvaret på førstelaget. I foråret 2008 valgte FC Midtjylland å akseptere et stort tilbud fra den italienske klubben Palermo. «Millionær-Kjær» var overskriftene i mediene da den konkrete avtalen ble kjent for offentligheten, hvor det blant annet kom frem at handelen kom til å koste Palermo omkring 4,5 millioner euro (ca. 35 millioner NOK.) i overgangssum, samtidig med at Simon Kjær kunne heve en årslønn på ca 6 millioner danske kroner i en alder av 19–20 år. Simon Kjær gikk derfor til Palermo sommeren 2008 på en 5-årig kontrakt. 2008-09. Den første tiden i Palermo ble, på grunn av problemer med det italienske språket, en noe vanskelig start på «La Dolce Vita» (Det søte liv). Kjær fikk beskjed om at han ikke var aktuell for en startplass før det italienske språket var på plass. Ved presentasjonen i Palermo fortalte han, at han alltid har beundret lag som FC Barcelona. En av de italienske journalistene spurte da hvilken forsvarsspiller Kjær ville sammenligne seg selv med, hvorpå unge Kjær svarte, Rafael Marquez. Språkproblemene overvant Kjær raskt, ettersom han også hadde hatt undervisning i italiensk i Danmark i tiden før han skulle flytte til Italia. Dermed fikk han sin debut kort tid etter sesongstart, da han ble satt til å spille i midtforsvaret i andre omgang av kampen mot Fiorentina i den 8. serierunden 26. oktober 2008. Simon Kjær spilte seg deretter relativt raskt til en fast plass på laget, etter at språkferdighetene var på plass. Det danske stortalentet viste store defensive kvaliteter, og kom hurtigt i de italienske storklubbenes søkelys, etter flere gode prestasjoner. Kjær ble også tatt ut på «rundens lag i Serie A». Ut over det defensive har Kjær også utmerket seg med offensive kvaliteter, som Palermos mestscorende forsvarsspiller i Serie A i sesongen 2008–09, med tre scoringer. Scoringene i Serie A har kommet mot Chievo Verona, Lecce og Bologna. Det første målet kom allerede i den tredje kampen, etter at han hadde vært nær ved å score i tidligere kamper. Simon Kjær har en klausul i sin kontrakt med Palermo, som sier at han kan kjøpes fri for 12 millioner euro. I debutsesongen spilte han 27 ligakamper, med 4 gule kort, 3 scoringer og i alt minutters spilletid. 2009-10. I gjennom hele forsesongen jobbet Kjær hardt med sine lagkamerater og kom blant annet på scoringslisten mot Denizlispor i Palermos treningsopphold i Østerrike. Da sesongen startet var Kjær igjen med fra start og fikk spille samtlige minutter. Kjær vant også prisen «Årets mandlige talent 2009» foran Nicklas Bendtner fra Arsenal F.C. og Christian Eriksen fra Ajax Amsterdam. U-landslag. Simon Kjær debuterte som 17-åring for Danmarks U19-landslag. Med gode prestasjoner i landskapene og stigende suksess på FC Midtjyllands andrelag ble Kjær kaptein for U19-landslaget. Han spilte ti kamper og scoret ett mål på U19-landslaget. Etter skiftet til Palermo ble han tatt ut til U21-landslaget til en treningskamp mod Tyskland, hvor han ble utropt som Danmarks beste spiller. Også en enkelt U20-landskamp har han spilt. A-landslaget. Etter Martin Laursens noe overraskende forfall til A-landslaget – like før hans karrierestopp – skulle et nytt forsvar spilles sammen frem mot landslagets kvalifiseringskamper til fotball-VM 2010 I den anledning ble Simon Kjær tatt ut på A-landslaget for første gang, mot, men fikk ikke spilletid. Simon Kjær ble tatt ut til på det danske A-landslaget for andre gang den 25. mai 2009, i forkant av den viktige kvalifiseringskampen mot erkerivalen. Han spilte hele kampen, som Danmark vant 1–0, og felte underveis svenskenes Olof Mellberg, slik at Sverige fikk straffespark. Personlig. «En komplett forsvarer, som har det hele – inklusiv hurtighet, forutseenhet og styrke i luften – dansken er en av de viktige grunner til at Palermo kjemper om en plas i Europa League. Alle store klubber i Europa vil ha Kjær nå» lød begrunnelsen for utvelgelsen på "goal.com". Årets lag: Júlio César – Maicon, Simon Kjær, Giorgio Chiellini, Paolo Maldini – Esteban Cambiasso, Felipe Melo, Thiago Motta – Zlatan Ibrahimović, Diego Milito, Mauro Zarate. Fremtidig utbetaling. En fremtidig utbetaling er en "eventuell tidsbestemt utbetaling" som vil skje periodisk i nærmeste fremtid. Et eksempel på det, kan være, en person (investor) som ønsker å investere en bestemt sum penger i et "investeringsprosjekt". Denne investeringen vil kunne gi fremtidige utbetalinger til den aktuelle investoren. Utbetalingene er en gevinst som kan utbetales månedlig, kvartalsvis, eller årlig avhengig av avtalen. Mer vanlig er oppsparing i fonds med tanke på pensjonsytelser etter oppnådd alder. Slik sparing foregår for lønnstakere ved at en betaler inn til Folketrygden, som forventes å betale månedlige ytelser enten ved alder eller uførhet. Det eksisterer i tillegg et antall pensjonsordninger som i hovedsak administreres av forsikringsselskaper. Xiangcheng (Xuchang). Xiangcheng (kinesisk: 襄城县; pinyin: "Xiāngchéng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Xuchang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Kinas riksvei 311 løper gjennom området. Den begynner i Xuzhou, løper gjennom provinsen Anhui og videre inn i Henan der den ender opp i fylket Xixia. Eksterne lenker. Xiangcheng Daye. Pagode under bygging i Daye byfylke (september 2008) Ny protestantiosk kirke i Daye (september 2008) Daye (kinesisk: 大冶; pinyin: "Dàyě") er et byfylke i byprefekturet Huangshi i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Bazhou (Langfang). Bazhou (kinesisk: 霸州; pinyin: "Bàzhōu") er et byfylke i byprefekturet Langfang i Hebei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Kinas riksvei 112, en ringvei som går rundt Beijings byprovins, fører gjennom området. Qujiang (Shaoguan). Qujiang (kinesisk: 曲江区; pinyin: "Qǔjiāng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shaoguan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 651 km² og teller 300 000 innbyggere. Kulturminner. Shixia-funnstedet ("Shixia yizhi", 石峡遗址) og Nanhuatempelet ("Nanhua si", 南华寺) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Eksterne lenker. Qujiang Luxembourg under Vinter-OL 1992. Luxembourg under Vinter-OL 1992. Én mannlig sportsutøver, Marc Girardelli fra Luxembourg deltok i alpint under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Luxembourg, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, kom på 16. plass med to sølvmedaljer. Det var Luxembourgs første medaljer under et vinter-OL. Marokko under Vinter-OL 1992. Marokko under Vinter-OL 1992. Tolv sportsutøvere, ti menn og to kvinner fra Marokko deltok i alpint under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Marokko, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 41. plass i damenes slalåm. Post & Tele Museum. Post & Tele Museum er et dansk museum som ligger i Købmagergade 37 i København. Museet inneholder utstillinger om alt fra postvesenet på Christian IVs tid og frem til vår tid. Det inneholder også teleutstyr fra telegrafens oppfinnelse, og frem til nåtidens mobiltelefoner og internett. Museet ble åpnet i 1913 i Tietgensgade som Dansk postmuseum. Museets samling var basert på de gjenstandene overpostmester Jens Wilcken Mørch begynte å samle kort tid etter at han ble ansatt i postvesenet i 1856. Han overdro sin samling til postvesenet i 1907, men da var det ingen plass å stille ut samlingen. Da Centralpostbygningen i Tietgensgade ble tatt i bruk i 1912, fikk museet tildelt tre lokaler på tilsammen 310 kvm. Samtidig overtok museet Generaldirektoratets frimerkesamling. I 1919 måtte museet stenge for å gi plass til det nyopprettede postgirokontoret. Da postgirokontoret forlot bygningen i 1925 kunne museet flytte inn igjen. Museet ble gjenåpnet i 1926. Da Posten ble slått sammen med Telegrafverket i 1927 ble det besluttet å utvide museet med en samling av telegrafens tekniske artikler. Den nye delen ble innviet 21. mai 1931 og museet ble døpt om til den Danske Post-og Telegraph Museum. I juli 1940 okkuperte tyske styrker museet og museumsledelsen fikk to dager på seg til å forlate bygningen. Under krigen ble museumsbygningen brukt til et kontor for brevsensur. Museet ble gjenåpnet i 1945, men da innsamlingen hadde fortsatt under krigen ble plassmangelen prekær. Til tross for dette fikk ikke museet mer plass, de måtte i stedet avgi 50 kvm. I 1954 måtte museet igjen forlate sine lokaler, men de fikk plass i Valkendorfsgade da Københavns Bymuseum flyttet derfra. Museet ble gjenåpnet den 15. september 1956 i Valkendorfsgade. Museet holdt til her til 1998, da det flyttet til 3 000 kvm store lokaler i Købmagergade. Mexico under Vinter-OL 1992. Mexico under Vinter-OL 1992. Tjue sportsutøvere, seksten menn og fire kvinner fra Mexico deltok i fire sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp og langrenn under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Mexico, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 28. plass i firerbob. Diskontert kontantstrømsmetoden. Diskontert kontantstrømsmetoden er en metode for å sette en verdi på en eiendel som over tid vil ha inn- og utbetalinger (kontantstrømmer) for eksempel et selskap, prosjekt eller en obligasjon. Metoden går ut på å diskontere alle kjente fremtidige kontantstrømmer til en passende diskonteringsrente for å finne en nåverdi på eiendelen. Denne nåverdien blir veriden på eiendelen. Diskonteringsrenten representerer et nominelt avkastningskrav som må ta hensyn til inflasjonsforventningene. Renten vurderes på grunnlag av risikoen. Den skal være individuelt fastsatt for hver investering, for å reflektere ulike risikonivåer. Metoden brukes blant annet til å verdivurdere obligasjoner med kuponger, prosjekter eller selskaper. Bruk ved ukjente kontantstrømmer. Det må videre vurderes om det skal benyttes ulik rente på kontantstrøm og restverdi, eller om det skal benyttes en felles rente. Renten skal komme tydelig frem i verdivurderingen. Verdien av eiendommen beregnes som summen av nåverdien av kontantstrømmen og nåverdien av salgsverdien ved kalkyleperiodens slutt. Bruk ved verdivurderinger av selskaper. Diskontert kontantstrømsmetoden brukes ofte ved verdivurderinger av selskaper. Dette er investeringer som gir ukjente fremtidige kontantstrømmer. De kjennetegnes også ved at de er delvis bygd opp med egenkapital og gjeld og at forholdet mellom disse kan variere. Det er derfor blitt skapt egne fremgangsmåter for å verdivurdere selskaper som baseres på å diskontere fremtidige kontantstrømmer. Monaco under Vinter-OL 1992. Monaco under Vinter-OL 1992. Fem mannlige sportsutøvere fra Monaco deltok i en sport, bobsleigh under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Monaco, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 23. plass i toerbob. Nordnet. Nordnet er Nordens største internettmegler med om lag 300 000 aktive kontoer i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Morselskapet Nordnet AB er noteret på Stockholmsbørsen. De største eierne er E. Öhman J:or AB og familien Dinkelspiel, herunder den tidligere svenske utenriksministeren Ulf Dinkelspiel. Adm. Direktør for Nordnet AB er Carl Viggo Östlund. Daglig leder for Nordnet Bank Norge er Anders Skar. Historie. Nordnet ble grunnlagt i 1996 i Stockholm i Sverige, og var dermed et av første nordiske selskaper som tilbydte internettbasert handel med verdipapirer. Nordnet fusjonerte i 2001 med konkurrenten Teletrade og introduserte samtidig sine tjenester på det norske og danske markedet. I 2004 kjøpte Nordnet den norske internettmeglerne Stocknet-Aston Securities ASA og ble dermed den største nettmegleren på det norske markedet. I 2005 etablerte Nordnet virksomhet i Finland, og i 2009 kjøpte Nordnet opp Finlands største internettmegler, EQ Bank. I 2009 ble Nordnet i Norge største meglerhus på Oslo Børs målt på antall transaksjoner og nest størst på volum. Virksomhet. I Norge tilbyr selskapet aksjehandel, fondshandel og pensjonssparing på internett. Nordnet rådgir ikke rundt hvilke aksjer eller fond kundene skal kjøpe, men tilbyr nettbasert handel på nordnet.no, via realtidsprogrammet WinTrade eller mobilapplikasjon WinTrade Mobil. Visjonen til Nordnet er å bli den ledende banken for sparing i Norden innen 2018. Mongolia under Vinter-OL 1992. Mongolia under Vinter-OL 1992. Fire mannlige sportsutøvere fra Mongolia deltok i to sporter, langrenn og hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Mongolia, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 29. plass på 10 000 meter skøyter. Joshua Toulmin Smith. Joshua Toulmin Smith (29. mai 1816 – 28. april 1869) var en britisk, politisk teoretiker, advokat og lokalhistoriker fra Birmingham. Smith ble født i Birmingham i 1816, og flyttet til London i 1835 hvor han arbeidet mot en karriere som advokat og studerte ved Lincoln's Inn. Smith opptrådte ikke i retten før i 1849 da han avbrøt sine jusstudier for å bosette seg med sin nye hustru Martha i USA hvor han foreleste i filosofi og frenologi. Han var samtidig en ustoppelig skribent. I 1839 fikk han et diplom fra Det kongelige danske samfunn for antikviteter i København for sitt arbeid om den norrøne oppdagelsen av Amerika, "The Discovery of America by the Northmen in the Tenth Century". Hans interesse for geologi og påfølgende avhandling førte til at han ble tilbudt en stilling som president for nylig opprettede Geologists' Association, skjønt han avslo. Hovedfokuset i de artikler han skrev i mange år var å fremme selvstyre gjennom tradisjonelle institusjoner som kommuner, sognestyrer og valgkretser, et emne som også ble ført videre av hans datter Lucy Toulmin Smith. Under koleraepidemien i 1847 førte Smiths kunnskap i lovverket kombinert med hans engasjement i sitt eget nabolag til at han krevde bedre hygiene og reformer som krevde lokalt ansvar. I hans verk "Local Self-Government and Centralisation" fra 1851 ble fulgt opp i 1854 med "The Parish and its Obligations and Powers". I 1852 avslo Smith et tilbud om stille til valg til parlamentssetet for Sheffield ved valget det samme året. I 1854 gikk han derimot sammen med pastor M. W. Malet og W. J. Evelyn (parlamentsmedlem for Surrey) i å danne Den anti-sentraliseringsunionen som overlevde fram til 1857. Det samme året la han til mellomnavnet «Toulmin» som en referanse til sin oldefar Joshua Toulmin. På midten av 1800-tallet var den radikale lokalstyrebevegelsen blitt framtredende blant middelklassen. Smith så tilbake på angelsakserne som et eksempel på livsstil og selvstyre. Han fremmet en visjon om at angelsakserne var symbolsk for frihet og felles ansvar, noe Smith fremmet utrettelig. Historien har vist, argumenterte han, at «lokalt selvstyre har eksistert i England, og var en makt til å holde i sjakk de mest ambisiøse monarker...» Beviset for dette kunne bli funnet i middelalderdokumenter som "Dommedagsboken" (en undersøkelse av eiendom og skatt i England som ble utført i 1086 på ordre fra Vilhelm Erobreren). I "The Parish" beskriver Smith "Dommedagsboken" som «en opptegnelser av handlingen til institusjoner av lokalt selvstyre til et fritt folk». Smiths mistillit til parlamentet førte til etableringen av ukeavisen "Parliamentary Remembrancer" (1857–1865) som nedtegnet de parlamentariske sesjonene som kom lokale autoriteter og offentligheten til gode. Avisen ble også benyttet for instruksjoner, og Smith ga eksempelvis mye plass og entusiasme til et prosjekt i 1861 for å kunne reprodusere "Dommedagsboken" for de enkelte fylker og grevskap ved hjelp av en ny fotografisk prosess som var kalt fotozinkografi, det ble overvåket av sir Henry James ved Ordnance Survey, den britisk regjeringsetat med nasjonalt ansvar for landmåling og kartpublikasjon. I sin avis fremmet Smith "Dommedagsboken" for å fortelle om frie engelskmenn i et fritt England og uttrykte et intenst ønske om at hver mann som brydde seg om landets ve og vel skulle ha en kopi og lese den. Han oppmuntret abonnement og anklaget de som ikke ønsket et eksemplar for ikke å være patriotiske. Det omfattende arbeidet med å lede avisen kombinert med Smiths andre oppgaver, inkludert hans advokatvirksomhet må få skylden for hans stadig dårligere helse. I 1869 druknet Joshua Toulmin Smith i Lancing i West Sussex. En del brev fra Smith til trykkeren William Hodgetts i Birmingham er arkivert ved Universitet i Birminghams departement for spesielle samlinger, beliggende i hovedbiblioteket. Lars Elstrup. Lars Dahl Elstrup (født 24. mars 1963 i Råby) er en tidligere dansk fotballspiller som spilte for flere danske klubber i tillegg til proffspill i nederlandske Feyenoord og engelske Luton Town. Han fikk 34 kamper og skåret 13 mål for, og var også en del av det danske laget som vant EM i fotball 1992. Klubbkarriere. Elstrup seniordebuterte for sin lokale klubb Randers Freja i 1981, og i de neste fem sesongene ble han klubbens toppskårer i lavere divisjoner før han foran 1986-sesongen meldte overgang til eliteserieklubben Brøndby IF. Her spilte han kun syv kamper og skåret to mål før han flyttet til Nederland for proffspill i Feyenoord Rotterdam. Her spilte han i to sesonger, men skårte bare ni mål. I 1988 flyttet han tilbake til Danmark og meldte overgang til Odense Boldklub. I sin første sesong for klubben spilte han 16 kamper og skårte 14 mål, noe som førte til at han ble kalt opp til det danske landslaget av Sepp Piontek. I 1989-sesongen spilte han bare tolv kamper før han forsøkte seg med proffspill igjen, men denne gang hos den engelsek førstedivisjonsklubben Luton Town. Elstrup signerte for Luton Town den 21. august 1989 for £850 000, noe som var og fortsatt er, overgangsrekord for klubben. Etter to sesonger hos Luton, hvor han spilte 60 kamper og skårte 19 mål, vendte han tilbake til Danmark og Odense BK. Fra 1991 til 1993 spilte han 44 kamper og skårte 24 mål, før han noe overraskende la opp karrieren som fotballspiller og trakk seg tilbake fra offentligheten. Internasjonal karriere. Elstrup landslagsdebuterte i august 1988 mot i Stockholm, og Danmark vant 2-1 ved at Elstrup skårte begge målene før han ble byttet ut. Hans mest berømte landslagsmål skårte han i kampen mot den 17. juni 1992 under EM-sluttspillet i Sverige. Elstrups mål som førte til 2-1 fordel Danmark gjorde at Danmark gikk videre til semifinalen, for så å vinne hele turneringen. Totalt spilte Elstrup 34 kamper og skåret 13 mål for det danske landslaget i perioden 1988 til han la opp i 1993. PVR. a>, en kombinert PVR og digital-TV-dekoder PVR eller DVR, (fra engelsk "Personal Video Recorder") er en videoopptaker som kan ta opp, og lagre materialet vanligvis i digitalt format på en innebygget harddisk. En PVR er vanligvis en ekstern boks tilkoblet en TV, og er vanlig brukt med High Definition TV. Det finnes TV-modeller med innebygget PVR-funksjoner. Mengden videomateriale en PVR kan lagre er avhengig av harddiskstørrelse kvalitet i bildeoppløsning på materialet. En PVR er gjerne innstilt til å automatisk slette de eldste opptakene, men mindre en manuell innstilling har endret dette. Den kan ha en rekke tilleggsfunksjoner eksempelvis muligheten til å pause eller å spole tilbake i et direkte TV-program, samt å manøvrere i et opptak i ulike spolehastigheter. En PVR kan være kombinert med digital-TV-dekodere fra en tjenesteleverandør. Disse gir svært god kvalitet siden de lagrer det digitale formatet direkte. Opphavsrettigheter gjør at slike dekodere ikke gir mulighet for å kopiere eller brenne innholdet ut på en DVD-brenner. En PVR er også kalt DVR (engelsk, "Digital Video Recorder"), vanlig brukt på engelsk. Andre betydninger. PVR er også IATA-kode/P for Lic. Gustavo Díaz Ordaz International Airport i Puerto Vallarta, Jalisco, Mexico Hawthornden Prize. Hawthornden Prize er en britisk litteraturpris som ble innstiftet i 1919 av Alice Warrender og har fått sitt navn etter William Drummond of Hawthornden. Sammen med James Tait Black Award som ble innstiftet samme år er Hawthornden prize en av Storbritannias eldste litterære priser. Det har blitt delt ut årlig siden 1919, med noen få oppehold. Prisen deles ikke ut til noen spesiell kategori av litteratur. Den nåværende prisbeløpet er på £10 000. Nåverdi. Nåverdi er dagens verdi av fremtidige kontantstrømmer. En kontantbeholdning vil normalt være mer verdt i dag enn i framtiden fordi man kan tape rente, inflasjon kan spise opp realverdien og det kan være usikkerhet forbundet med beholdningen. Jo lenger ut i framtiden et beløp forventes å bli realisert og jo høyere avkastningskravet er, jo lavere er nåverdien av en positiv kontantstrøm. Sammenligning av nåverdiene for fremtidige inntekter og utgifter brukes som et mål på lønnsomheten ved investeringer, gjerne referert til som nåverdimetoden. En rentesats – diskonteringsrente – kan brukes for å beregne en nåverdi. Hans Rasmus van der Pfordten. Hans Rasmus van der Pfordten (født 1646, død 1710) var generalmajor av tysk avstamning. Han har vært kommandant ved Fredrikstad festning, danske Kronborg og sjef for fortifikasjonsetaten i Danmark. "Van der Pfordten" stammer fra en saksisk adelsslekt, men han kom til Danmark allerede femten år gammel. I 1671, 25 år gammel, ble han utnevnt til fenrik ved "Kongens Livregiment til fods". Under Den skånske krig steg han raskt i gradene og ble kaptein i 1676, major i 1679 og oberstløytnant i 1679. Etter krigen ble han visekommandant på Citadellet i København før han i 1683 ble utnevnt til oberst og kommandant ved Fredrikstad festning. Han vendte tilbake til Danmark i 1694 og ble kommandant ved Kronborg og senere sjef for fortifikasjonsetaten i Danmark. Han tjenestegjorde i den store nordiske krig, avanserte til generalmajor i 1708, men døde i mai 1710. Under "van der Pfordten"s tid i Fredrikstad ble Kongsten fort oppført i årene 1682-85. Fortet var planlagt av generalmajor Johan Caspar de Cicignon, men som kommandant for Fredrikstad festning var det van der Pfordten som ledet det praktiske arbeidet. Han var også en ivrig forkjemper for Rundellens utforming. Pikardisk. Pikardisk er et språk innenfor den galloromanske språkgruppe. Språket blir talt i to regioner i det nordlige Frankrike – Nord-Pas-de-Calais og den historiske regionen Picardy, og i deler av den belgiske regionen Vallonia. I Vallonia tales språket i distriktet Tournai (Wallonie Picarde) og i deler av Mons mot den franske grensen. Språket har mange egennavn. I Picardie er det kjent som "picard", i Nord-Pas-de-Calais som "chti" og "chtimi", omkring byene Valenciennes og Lille som "rouchi", og i det nordlige Frankrike som "patois". Språkforskere benytter navnet "pikardisk". De ulike dialektene i Picardy er stort sett gjensidig forstått i Nord-Pas-de-Calais. Jennie Garth. Jennifer Eve «Jennie» Garth (født 3. april 1972 i Urbana i Illinois) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er best kjent for sin rolle som "Kelly Taylor" i TV-serien Beverly Hills 90210. Hun er også kjent for sin rolle som "Valerie Tyler" i TV-serien What I Like About You. Kapitalkostnad. Kapitalkostnad kalles også for "finanskostnad". Når en bedrift prøver å skaffe seg kapital til diverse finansieringsformål, vil dette medføre kapitalkostnader. Et eksempel på finanskostnader eller på kapitalkostnader vil være lånerenten. Finanskostnad. Finanskostnad er kostnader fra gjeld i egen eller fremmed valuta. Posteres i kontoklasse 8 i henhold til kontoplanen. Eksempler på finanskostnader er renter, valutatap ved handel av lån i fremmed valuta, purre- og saksgebyrer. The Violent Years. The Violent Years er et norsk rockeband fra Mandal. Historie. Bandet ble stiftet i 2003 av Kenneth Bringsdal og Kjetil Sjølingstad, og ble i 2004 komplementert av Jack van der Hagen Nørgaard, Andreas Hoff og Per Bertrand Aanonsen. EP'en "The Violent Years" ble sluppet i mai 2008 på eget initiativ (distribusjon: Playground Scandinavia), til gode kritikker. Bandets besetning ble i 2010 fornyet da Eivind Thorsvik (Trommer) og Lars Erik Humborstad (Gitar) erstattet Per B. Aanonsen og Andreas Hoff. Debutalbumet "Trying to Get Over" ventes utgitt oktober 2012. Bandet har bl.a. spilt på Quartfestivalen 2005, Hovefestivalen 2007, 2008 og Orange Blossom Special 2008. Dag Saanum. Dag Saanum (født 18. mai 1964) er en billedkunstner fra Mandal. Saanum har rendyrket en ekspresjonistisk/neo-tradisjonalistisk stil, med innslag av tildels mørke motiver fra samfunnets bakgater. Hans motiver er ikke sjelden fra Mandals gamle trehusbebyggelse, men han dynker ikke idyllen i klisjeer. Derimot dunkler Saanum bildene i dissonans og uro. Effekten er slående og gir iakttakeren både Munchvibrasjoner såvel som han hinter til samtidens kunstnere, både figurativt og abstrakt. Torben Frank. Torben Frank (født 16. juni 1968) er en tidligere dansk profesjonell fotballspiller. Han oppnådde 5 A-landskamper for. Han ble sammen med Brian Laudrup utnevnt til «Årets Fotballspiller» i Danmark i 1992. Klubbkarriere. Angriperen Torben Frank var sammen med blant annet Morten Wieghorst, Henrik Larsen, John Helt, Peter Nielsen og Per Pedersen en helt avgjørende del av det Lyngby-laget, som i 1992 vant Danmarksmesterskabet. Han ble deretter solgt til den franske storklubben Olympique Lyon, men pådro seg i forbindelse med de fysiske testene i Frankrike en kneskade, som førte til et større juridisk slagsmål mellom Frank, FIFA og den franske klubben. Frank vendte hjem til Lyngby, men kneskaden plagde ham gjennom resten av karrieren, og han fikk aldri siden samme suksess. Landslagskarriere. Torben Frank var en del av laget som i 1992 vant EM i fotball. Cisternerne. Cisternerne – Museet for Moderne Glaskunst er et museum for glasskunst plassert i Københavns vannforsynings tidligere høydebeholdere (cisterner) under Valby Bakke, i Søndermarken overfor Frederiksberg slott. Nedgangen er markert med to glasspyramider. I 1996 fikk Cisternerne sin nåværende form hvor de blir brukt som museum for moderne glasskunst. Museet viser verker av kunstnere som Robert Jacobsen, Carl-Henning Pedersen, Tróndur Patursson, Leif Sylvester, Peter Brandes, Arne Haugen Sørensen, Jette Vogt, Adi Holzer, Eva Weiss Bentzon, Magne Furuholmen m.fl. Cisternernes historie. Cisternerne er opprinnelig en del av Københavns vannforsyning og tjente som høydebeholder som skapte nok trykk i vannledningene til at vannet kunne nå opp til de øverste etasjer i byens eiendommer. Cisternerne ble bygget i perioden 1856–1859 og var opprinnelig bygget som et stort åpent basseng. Det var inngjerdet av et smijernsgitter og forsynt med et springvann. Av hygieniske årsaker dekket man over bassenget I 1889. Det ble delt i tre like store rom, slik at effekten av eventuell forgiftning, smitte eller sabotasje kunne begrenses mest mulig. Cisternerne fungerte som vannreservoir frem til 1981, da de ble tømt. Hvert cisternerom er 1440 kvadratmeter stort og fire meter dypt. To cisterne-områder er stilt til rådighet som utstillingsareal. Felleskjøpet Rogaland Agder. Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) ble etablert av bønder i Rogaland som «Stavanger Amts Landhusholdningsselskab» i 1899. Virksomheten ble utviklet, og nye lag og områder ble med i samvirkeforetaket som i dag heter Felleskjøpet Rogaland Agder og dekker et område som strekker seg fra Sunnhordland til og med Aust-Agder. FKRAs grunnleggende misjon, §2 i vedtektene er: «...styrkja medlemmene sin økonomi på kort og lang sikt...», altså økt lønnsomhet for bonden. Felleskjøpet Rogaland Agder produserer og selger fôr, gjødsel og såvarer. Virksomheten har produksjonsanlegg for kraftfôr i Stavanger (Kvalaberg) og i Kristiansand (Lagmannsholmen). Det tas imot korn fra lokale produsenter på produksjonsanleggene og ved noen lokale kornmottak. FKRA tok tidlig sin rolle i verdikjeden for mat på alvor. Slagordet «Med mat i tankene» er godt synlig i omgivelsene grunnet bilene med kraftfôr. Felleskjøpet Rogaland Agder selger også traktorer og maskiner, innendørsmekanisering for driftsbygninger, butikkvarer og verkstedtjenester både til landbruket og til andre kunder. Butikkene («FK butikken») har økende salg til forbrukermarkedet, spesielt innen kjæledyr, hage og diverse småmaskiner. FKRA har i alt 18 butikker, 9 traktorverksteder og ett verksted for innendørsmekanisering lokalisert fra Sunnhordland i nord til Tvedestrand i sør. I 2008 hadde Felleskjøpet Rogaland Agder en omsetning på 1,9 milliarder fordelt på ca 350 årsverk. Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens maskindivisjonen ledes fra Klepp. Glitter and Doom Live. "Glitter and Doom Live" er et konsertalbum av Tom Waits, utgitt i Norge den 23. november 2009 på ANTI-. Albumet består av totalt 18 låter. Første plata inneholder 17 sanger fra turneen. Andre plata inneholder et spor kalt «Tom Tales», som i hovedsak er Tom Waits som snakker om alt mellom himmel og jord. David Elboth. David Elboth er (født 29. juli 1959 i Oslo) er en norsk informatiker og forfatter av sakprosa. Elboth er kjent for sitt engasjement for Linux, fri programvare og Unix via sine bøker og foredrag. Elboth har en cand.scient.-grad (1984) fra Universitetet i Oslo. Han har stillingen som arkitekt i BBS. Elboth er forfatter av over 500 artikler og åtte IKT-bøker. Han har vært medforfatter av tre IKT-bøker og har oversatt to IKT-bøker fra engelsk til norsk. Hans mest kjente bok er "Boken om Linux" som er oversatt til flere språk. I fritiden arrangerer Elboth globetrotterturer og skriver om emner som spenner fra feriereiser til realfag/teknologi. Hans Egede-medaljen. Hans Egede-medaljen gis som belønning for fremragende innsats i den geografiske vitenskaps tjeneste av Det Kongelige Danske Geografiske Selskab. Den tildeles fortrinnsvis for geografiske undersøkelser og forskning i polarområdene. Det Kongelige Danske Geografiske Selskab. Det Kongelige Danske Geografiske Selskab ble opprettet i 1876 og har som formål å fremme kunnskap om Jorden og dens beboere og skape interesse for geografisk vitenskap. Selskapet arrangerer seks årlige møter med foredrag om geografiske emner, utgir "Geografisk Tidsskrift" og et årsskrift, og har en vesentlig andel i bibliotek og lesesal ved Institut for Geografi og Geologi ved Københavns Universitet. Martinus Galschiøt. Martinus Galschiøt (født 11. desember 1844 i Helsingør, død 24. januar 1940) var en dansk forfatter og redaktør. Galschiøt tok i 1870 magistergrad i nordisk filologi. I 1872 studerte han i Stockholm og Uppsala på det Oehlenschläger-Tegnérske stipend. Deretter var han fra 1873–75 i Italia. Umiddelbart etter hjemkomsten ble han litterær-estetisk medarbeider i "Dagbladet" (1875–83) og korrespondent til "Stockholms Dagblad". Som tilhenger av den litterære bevegelse i 1890-årene deltok Martinus Galschiøt aktivt i kampen, om enn ikke ute i de ytterste linjene. I oktober 1884 overtok han ledelsen av "Illustreret Tidende", hvor han var til 1892. Som redaktør av "Illustreret Tidende" arbeidet han særlig med å gjøre stoffet aktuelt og innføre nye og billigere reproduksjonsmetoder for bildene. Hans evne til å samle mennesker om seg og gi hver sitt har utmyntet seg i en betydelig utgivervirksomhet. Han er særlig kjent for det illustrerte storverket "Danmark i Skildringer og Billeder af danske Forfattere og Kunstnere" fra 1887–1893. Han var redaktør av "Tilskueren" 1893-1900, og ga i 1895 ut en illustrert håndbok om Thorvaldsens Museum. 28. oktober 1890 giftet han seg med Henriette Cathrine Wiibroe (født 30. oktober 1847). Galleri. I galleriet finnes bilder han publiserte i "Danmark i Skildringer og Billeder af danske Forfattere og Kunstnere" i 1884. Adrastea (måne). Adrastea er en av planeten Jupiters måner: Den ble oppdaget 8. juli 1979 ved hjelp av romsonden Voyager 2, og er også kjent under betegnelsen Jupiter XV. Like etter oppdagelsen fikk den den midlertidige betegnelsen S/1979 J 1, men i 1983 vedtok Den internasjonale astronomiske union å oppkalle den etter nymfen Adrastea fra gresk mytologi. Adrastea er det minste medlem av den såkalte Amalthea-gruppen, som omfatter de fire Jupiter-månene som ligger nærmest Jupiter. Gruppen har navn etter sitt største medlem; månen Amalthea. Adrasteas bane ligger innenfor Jupiters utydelige planetring, og det er tenkelig at den leverer støv og/eller annet materiale til ringene. På grunn av at omløpsbanen ligger så nær Jupiter har Adrastea såkalt bundet rotasjon, det vil si at månen alltid vender den samme siden mot Jupiter. Månen beveger seg så hurtig at den fullfører et helt kredsløp hurtigere enn Jupiter rekker å dreie én gang om sin egen akse. På grunn av tidevannskreftene «tappes» Adrastea for energi, slik at dens allerede lille omløpsbane langsomt blir mindre og mindre. Tidevannskreftene trekker allerede så mye i Adrastea at hvis den hadde vært en flytende væske ville den allerede blitt delt i mindre stykker, men den er inntil videre «solid» nok til at forbli i ett stykke. Aitne (måne). Aitne er en av er en av månene til Jupiter. Den ble oppdaget 11. desember 2001 av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt og Jan Kleyna og gitt overgangsnavnet S/2001 J11. Månen har en diameter på rundt 3 kilometer. Navnet kommer fra en siciliansk nymfe som ble en av erobringene til Zevs. Ananke (måne). Ananke () er en retrograd irregulær måne som går i bane rundt Jupiter. Månen ble oppdaget av Seth Barnes Nicholson ved Mount Wilson Observatory i 1951 og er oppkalt etter den mytologiske Ananke, personifiseringen av Necessity, og mor til Moirai ved Zevs. Ananke mottok ikke sitt nåværende navn før 1975; før det var den bare kjent som. Den ble enkelte ganger kalt «Adrastea» mellom 1955 og 1975 (Adrastea er nå navnet på en annen av Jupiters måner). Ananke har også gitt navnet sitt til Ananke-gruppen, retrograde irregulære måner som går i bane rundt Jupiter mellom 19,3 og 22,7 Gm ved inklinasjoner på rundt 150°. Anders Bille. Anders Bille (født 19. mars 1600, død 10. november 1657) var en dansk riksmarskalk. Han var sønn av Erik Jensen Bille til Rønnovsholm og hustru Mette Banner Andersdatter. Som ung var han i utenlandsk krigstjeneste. I 1626 ble han løytnant i hertug Bernhard av Weimars rytterregiment i Christian 4s hær i Tyskland og i 1627 ble han rittmester. Han fikk tildelt Rygårds len i 1631 og var lensherre på Øsel fra 1634 til 1642. I 1642 riksmarskalk og samtidig forlenet med Vestervig len som han i 1650 fik byttet med Skanderborg len. Anders Bille deltok på dansk side i Hannibalfeiden 1643 til 1644. Etter dette reiste han i 1646 spørsmålet om en ny hærordning, idet han mente at den nasjonale hær skulle økes og befestningsanleggene styrkes. Ordningen trådte først i kraft 1653. Da svenskekrigene brøt ut i 1657, ble Anders Bille øverstbefalende over styrkerne i Holsten. Han måtte etter å ha erobret Bremen stift trekke seg tilbake til Frederiksodde (Fredericia) hvor han ble hardt såret, da svenskerne stormet festningen 24. oktober 1657. Han døde et par uker senere i svensk fangenskap. Anders Bille ble 14. desember 1628 gift med Sophie – datter av Jacob Eriksen Rosenkrantz til Arreskov og hustru Pernille (Gyldenstierne). Hustruen overlevde Anders Bille med ti år og døde i 1667. Ånund. Ånund er et norsk mannsnavn dannet av urnordiske "anu", «ane», og enten "winduR", «vinner», eller "wanduR", «stav». "Anundr" var den norrøne formen av navnet, med variantene "Anundi", "Anvindr" og "Önundr", mens "Anund" var en gammeldansk form. "*Anu-wanduR" og "*Anu-winduR" var urnordiske former. "Ånund" har norsk navnedag 30. oktober. Utbredelse. I Norge har navnet hovedsakelig vært brukt i Agder og Telemark. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Slaget ved Lyrskogshede. Slaget ved Lyrskogshede var et slag på høsten 1043 som stod mellom dansker og nordmenn under ledelse av Magnus den Gode på den ene siden, mot en tallmessig overlegen hær av slaviske vendere på den andre siden. Bakgrunnen for slaget var at en større vendisk hær kom oppover Sønderjylland sørfra, hvor de både herjet og plyndret. Med dette fikk de samlet et stort og rikt bytte som de deretter vendte hjemover med. Ved Lyrskogshede ("Hlyrskogheiđi"), som ligger 5-6 kilometer nord for byen Slesvig, ventet en dansk-norsk hær parate til konfrontasjon. Slaget som fulgte var kort og intenst, og angivelig skulle omkring 15 000 vendere ha mistet livet i kamp. Ifølge sagnet fikk Magnus den Gode kampmot da han natten før slaget drømte at han hørte klokken «Glad» i Nidarosdomen i Trondheim. I Saxo Grammaticus' Danmarkskrønike står det også at Magnus fikk tilnavnet "«den Gode»" fordi han slo så mange vendere ihjel i salget. Anders Madsen. Anders Madsen (født 1609 i Haderslev i Sønderjylland, død 19. november 1670 i Tønsberg) var en dansk-norsk handelsmann. Han var borgermester i Tønsberg fra 1638 til 1663. Etter endt skolegang i 12-årsalderen hadde han poster som skrivekar og fikk praktisk erfaring med regnskapsføring. I 16-årsalderen besluttet han å utvandre til Norge og ta tjeneste hos Gunde Lange, befalingsmann over Tunsberg len. To år tidligere hadde han mistet sin far, som var borger og handelsmann i Haderslev. I 8-9 år var han i Langes tjeneste på Sem kongsgård, og oppnådde stor tillit hos lensherren. I 1633 ble Madsen forvalter over Tunsberg prostigods, en post han holdt i 14 år. Prostigodset var en stor samling jordegods som opprinnelig hadde tilhørt Laurentius-kirken i Tønsberg, men som fra omkring 1600 hadde blitt inndratt av kronen og gitt som forlening til danske adelsmenn. På begynnelsen av 1630-tallet flyttet han fra kongsgården inn til Tønsberg, der han i 1635 ble gift med Karen Olufsdatter, datter av borger og rådmann Oluf Trulssøn (Stranger). I 1637 løste han borgerskap i byen. Etter hvert bygde han opp en stor forretningsdrift, der han kjøpte opp jordegods, drev rederi, krambod- og trelasthandel og lånte ut penger. Ved sin død i 1670 var han lenets desidert største jordeier, med mer jordegods enn adelen og kronen tilsammen. I 1638 ble han av byens rådmenn valgt til borgermester, en silling han beholdt i 25 år. Som oftest var det to borgermestere om gangen. Anders Madsen hadde seks barn, hvorav tre sønner og en datter vokste opp. Barna antok familienavnet Tonsberg (også de Tonsberg), og slekten oppnådde snart å bli godkjent som adelig (særlig på grunn av sin rikdom, men enkelte medlemmer fikk også ved høye embetsstillinger rett til rang-adel). Spesifikk absorpsjonsrate. Spesifikk absorpsjonsrate (SAR), ofte omtalt som stråleverdi, er et måletall for hvor mye energi som absorberes av biologisk vev per tid per masse. Det er definert som watt per kilogram masse (W/kg), og måler absorpsjon av stråling i frekvensspekteret 100 kHz–10 GHz. Stråleverdi brukes mest om stråling fra mobiltelefoner. Petsjorabukta. Petsjorabukta (russisk: "Печорская губа") er ei stor bukt i Petsjorahavet i den sørøstlige delen av Barentshavet, i det autonome området Nenetsk i Russland. Lengden er 100 km og bredden fra 40 til 120 km. Bukta er grunn, med dybder på opp til 6 meter. I den sørvestlige delen av bukta ligger munningen til den store elva Petsjora. Bukta er tilfrosset fra oktober til juni. I bukta drives fangst av hvithval og sel, og fiske etter torsk og andre arktiske fiskeslag. Mogens. Mogens er et dansk mannsnavn dannet som en variant av "Magnus", som opprinnelig var et latinsk tilnavn med betydningen «den store». "Mogens" er et vanlig kattenavn i Danmark, på samme måte som "Mons" i Norge. Utbredelse. Mogens er blant de mest bruke fornavnene i den mannlige befolkningen i Danmark. Navnet er lite brukt utenfor Danmark. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Cavalera Conspiracy. Cavalera Conspiracy er et heavy metal-band opprettet i 2007 av de brasilianske brødrene Max Cavalera og Igor Cavalera, tidligere medlemmer av Sepultura. Bandet startet opp under navnet «Inflikted», men byttet til Cavalera Conspiracy av juridiske årsaker. Bandet deltok på Hovefestivalen i 2008 og Norway Rock Festival i 2010. Litteraturåret 1938. Litteraturåret 1938 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1938. Agner Krarup Erlang. Agner Krarup Erlang (født 1. januar 1878 død 3. februar 1929) var en dansk matematiker, statistiker og ingeniør. Måleenheten erlang er oppkalt etter ham på grunn av hans analyser av belastning på telefonnett. Han ligger begravet på Sundby kirkegård. PlanB. PlanB er et gratismagasin som utkommer annenhver måned i Oslo, Bergen og Trondheim. PlanB ble i 2009 overtatt av Emerio Media. Tidligere eiere av PlanB er Biip.no og Findexa Forlag. PlanB har ca. 70 000 lesere og det distribueres blant annet av butikkjedene Carlings, Urban, Session og Swag, samt Platekompaniet og McDonalds. Redaktører gjennom tidene. 1999-2007: Duy Dinh 2008-2010: Erling Løken Andersen 2010-2011: Øyvind Heggernes 2011-: Andreas Milde Pathankot. Pathankot (punjabi:, hindi:) er en by og kommune (såkalt "tehsil") i distriktet Gurdaspur i den nordvestindiske delstaten Punjab. Byen var en del av den fyrstelige staten som ble styrt av Rajputene før år 1849. Det er et møtepunkt for de tre nordindiske delstatene Punjab, Himachal Pradesh og Jammu og Kashmir. På grunn av byens ideelle beliggenhet, fungerer Pathankot som et reiseknutepunkt for de tre delstatene nevnt over. Pathankot er Punjabs femte største by med tanke på befolkning. I 2001 hadde byen 159 559 innbyggere. Byen er den siste på NH 1 (National Highway 1) i Punjab, som forbinder Jammu og Kashmir med resten av India. NH 20 går også fra Pathankot til byen Mandi i Himachal Pradesh. Byen ligger malerisk til ved foten av Kangra og Dalhousie, med elven Chakki rennende i nærheten. Byen blir derfor ofte brukt som et hvilested før klatring i fjellene i Jammu og Kashmir, Dalhousie, Chamba og Kangra, langt inne i Himalayafjellene. Byen ligger gjennomsnittlig 332 moh. Pathankot har den største militærbasen i hele Asia, og fungerer som et regionalt hovedkvarter for de militære styrkene (hæren og luftvåpenet) til India. Pathankot brukes også som en inngangsport for Chambadalen og Kangradalen i Himachal Pradesh og for forskjellige steder i Jammu Kashmir som Mansar Lake, Srinagar, Udhampur, den hellige grotten på Amarnath, Patni-toppen og den hellige gråtten av Mata Vashino Devi (Katra) 155 km unna. Gitte. Gitte er et kvinnenavn dannet som en variant av "Gitta", en kortform av navn som slutter på "-gitta", som "Birgitta" eller "Margitta". "Gitte" kan også være en direkte kortform av navn som slutter på "-gitte", som "Birgitte" eller "Brigitte". "Birgitte" har opprinnelse i det keltiske navnet "Brighid" som kan komme av de keltiske ordene "briganti"/"brig", «høy, mektig», eller "brigh", «styrke, kraft». "Gitte" har norsk navnedag 30. april. Andre varianter av samme navn er: "Ghita", "Git", "Gita", "Gith", "Githa", "Githe", "Gitt", "Gitta", "Gittan", "Gittel", "Gitten", "Gitti", "Gitty", "Guit" og "Kitta". Utbredelse. "Gitte" er blant de mest bruke fornavnene i den kvinnelige befolkningen i Danmark. Navnet er lite brukt utenfor Danmark. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. LDC. LDC er en forkortelse for "minst utviklede land" (engelsk: Least Developed Countries). Den Hirschsprungske Samling. a> fra 1841Olje på lerret33,5 x 26,0 cm a> fra 1899Olje på lerret135,0 x 187,0 cm Den Hirschsprungske Samling er et kunstmuseum som holder til i en bygning ved Østre Anlæg i København, ikke langt fra Statens Museum for Kunst. Museet åpnet i 1911 og inneholder en stor samling dansk kunst fra 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det er særlig lagt vekt på dansk gullalderkunst fra tidsrommet 1800–1850, men også Skagensmalerne og andre representanter for det moderne gjennombrudd er representert. Kunstverkene er stilt ut sammen med interiører og møbler fra kunstnernes hjem. tobakkfabrikant Heinrich Hirschsprung og ektefellen Pauline, som donerte sin private kunstsamling til den danske stat i 1902. Bygningen som huser museet er tegnet til formålet av H.B. Storck, den ble påbegynt i 1908 og sto ferdig i 1911. Samlingen. Museet stiller ut mer enn 700 kunstverk og hovedvekten er lagt på malerier fra den danske gullalderen. Alle de store malerne fra perioden er representert, som C.W. Eckersberg, Christen Købke, Wilhelm Bendz, Wilhelm Marstrand, J. Th. Lundbye, Dankvart Dreyer og Martinus Rørbye m.fl. Av Skagensmalerne og andre representanter for det moderne gjennombrudd finnes blant annet P.S. Krøyer and Michael og Anna Ancher og Theodor Philipsen i tillegg til flere av kunstnerne fra de såkalte Fynboerne. Vanningsrenne. En vanningsrenne (også kalt vassrenne eller vatningsveit) er et gammelt transportsystem for å lede vann til dyrket mark, bestående av en hovedvannåre og kanaler som kunne åpnes og lukkes for å lede vannet dit en ønsket. Før vanningsanlegg med trykkvann overtok, var nedbørsfattige områder, som Indre Sogn, avhengig av til kunstig vanning. De eldste anleggene har røtter helt tilbake til 1200-tallet. Vestas. Vestas Wind Systems er en verdens største produsent av vindturbiner for fremstilling av elektrisk kraft, med en markedsandel på 20 %. Selskapet er dansk og har produksjonsanlegg i Danmark, Tyskland, India, Italia, Storbritannia, Spania, Sverige, Norge, Australia, Kina og USA, og sysselsetter totalt mer enn 20 000 mennesker. Vestas har installert over 39 000 windturbiner i 63 land. Historie. Vestas ble etablert i 1945 av Peder Hansen under navnet Vestjysk Stålteknik AS (forkortet Vestas). Selskapet produserte opprinnelig husholdningsapparater, senere landbruksutstyr og hydrauliske kraner. I 1979 leverte selskapet sin første vindturbin. I 2003 fusjonerte Vestas med den danske vindturbinprodusenten NEG Micon til verdens største produsent av vindturbiner. Etter et økonomisk vanskelig år i 2005, hentet selskapet seg inn igjen året etter. Vajgatsj. Vaygatsj eller Vajgatsjøya (russisk: Вайгач) er ei øy i Russland, beliggende mellom Petsjorahavet i vest og Karahavet i øst. Vajgatsj er i nord skilt fra Novaja Semlja av Karastredet og fra Jugorskijhalvøya i sør av Jugorskijsundet. Øya hører administrativt under det autonome området Nenetsia i Arkhangelsk oblast. Geografi. Vajgatsjøya har et areal på 3 383 km², og er rundt 100 km lang og 45 km bred. Det høyeste punktet ligger på 170 moh. Gjennomsnittstemperaturen i februar er på -20°С og i juni +5°С. Landskapet på Vajgatsj består for det meste av tundra. Det finnes mange mindre elver på 20–40 km, myrområder og små innsjøer på øya. Lave åsrygger går på langs av øya, og ved kysten finnes stedvis lave klipper. Øya består hovedsakelig av kalkstein, men også leirskifer og sandstein. En stor del av øya er hevet over havflaten først etter istiden, og hevede strandlinjer forekommer hyppig. Berggrunnen er sterkt isskurt, men dette skyldes sannsynligvis havis, og ikke isbreer. Det finnes tre bosetninger på øya: Vajgatsj, Dolgaja Guba og Varnek. Plante- og dyreliv. Det finnes rikelig med gress, mose og arktiske blomstrende planter, men ingen trær, med unntak av en og annen musøre. Det er ikke mange dyr på øya, men rødrev og lemen kan iblant ses. Det er imidlertid et svært tallrikt fugleliv, og mange arter av ender og vadefugler etc. finnes på myrene og innsjøene. I havområdene rundt øya finnes mange sjøpattedyr, så som hvalross, seler og truete arter av hval. I 2007 godkjente World Wide Fund for Nature (WWF) og den russiske regjeringen opprettelsen av et naturreservat på Vajgatsjøya. Etnografi. Navnet på øya kommer fra et nenetsisk ord som omtrentlig betyr «kyst av grus». Fram til 1800-tallet var øya et viktig hellig sted for nenetserne. Det fantes flerhodede treidoler malt med blod fra hellige dyr, primært reinsdyr. Enkelte av offerhaugene deres, som bestod av rekved, reinsdyrhorn og skaller av bjørner og hjort, har blitt observert av reisende. Selv om de er omvendt til kristendommen er fremdeles haugene omgitt med betydelig overtro blant nenetserne. Danfoss. Danfoss er en global produsent av komponenter og løsninger innen kjøle- og varmeteknikk. I 2008 hadde selskapet 31 717 ansatte og hovedkontoret ligger i Nordborg i Danmark. Selskapet er familieeid og ble etablert i 1933 av Mads Clausen. Det mest kjente produktet er termostater for varmeregulering. Henning Jakob Henrik Lund. Henning Jakob Henrik Lund (født 29. september 1875, død 17. juni 1948), også kjent som Intel'eraq, var en grønlandsk forfatter, mest kjent for å ha skrevet teksten til Grønlands nasjonalsang Nunarput utoqqarsuanngoravit. Konamikoden. ↑ ↑ ↓ ↓ ← → ← → B A Men har mange variasjoner. For å få den til å fungere i facebook trykker du for eksempel; ↑ ↑ ↓ ↓ ← → ← → B A Enter → ↑ ↓ Oslo og Akershus Basketballkrets. Oslo og Akershus Basketballkrets ble stiftet 9. desember 1969. I sesongen 2009/10 er det 36 aktive klubber innenfor kretsens grenser i tillegg til lag fra Vestfold, Buskerud, Østfold og Hedmark. Danish Crown. Danish Crown AmbA er en dansk kjøttvareprodusent. Gjennom sine datterselskaper er selskapet også involvert i en rekke andre matvareindustrier. Det er Europas største svineslakteri og en av verdens største kjøtteksportører. Danish Crown ble opprinnelig etablert i 1970, da Sydøstjyske Andelsslagterier i Kolding og Vojens fusjonerte, mens Danish Crown ble fusjonert i Tulip i 1986. I 1990 fusjonerte Wenbo, Tulip og Østjyske Andelsslagterier og gikk tilbake til navnet Danish Crown. Etter det har selskapet tatt over alle større slakterier i Danmark. Arne Skage jr.. Arne Reidar Skage jr. (født 28. september 1964 i Flekkefjord) er en norsk gitarist (slidegitar, lapsteel, Weissenborn m.m.) Han spilte i Flekkefjordsbandet Mr. Jones i perioden 1982-1985 sammen med blant andre Stene Osmundsen. Skage flyttet til Stavanger i 1987 og ble med i utestedet «Achaia»s husband i tiden 1987-1988 og «Six-Pence» i 1987-1988. Han var med i bandet Blonde On Blonde tiden 1988-1989. Skage startet bandet Charlie's Angels sammen med Espen Noreger, som fungerte som utestedet «Checkpoint Charlie»s husband og ledet det fra 1988 til 1990. I samme periode organiserte han også husbandet på utestedet «Mr. Jones» og «Hoy-hoy\!». Han ble vikar for, og overtok etter hvert for Geir Samsonsen i Reidar Larsen Band (1990–1992). Han var gitarist for Frank og Rita Eriksen i perioden fra 1993 til 1999. Senere begynte han å samarbeide med Reidar Larsen igjen i 1996, og har siden da vært fast medlem av Reidar Larsen and The Storytellers. Sideprosjekter av fast karakter kan nevnes plateinnspillinger og konserter med Svein Tang Wa fra 1997 til i dag. Som frilansmusiker har Arne Skage medvirket på en rekke nasjonale utgivelser samt prosjektbaserte scenekonstellasjoner med blant andre Roy Rogers, Thomas Dybdahl, Jørn Hoel, Thulsa Doom, Bjarne Brøndbo. Han skrev i 1997 musikk for Jon Fosses stykke «Natta syng sine songar» som ble satt opp på Rogaland teater. Migatronic. Migatronic er en dansk sveisemaskinfabrikk som ble etablert i 1970. Migatronic er en av Europas største produsenter av sveisemaskiner, med en produksjon på over 20 000 enheter hvert år og en omsetning på ca. 325 mill. kr. Migatronic eksporterer sveisemaskiner til over 40 land, og har datterselskaper i 10 europeiske land. Migatronic var den første sveisemaskinfabrikken innenfor EU-området som ble ISO 9001-sertifisert. Jugorskijhalvøya. Jugorskijhalvøya (russisk: Югорский полуостров – "Jugorskij poluostrov") er ei 18 000 km² stor halvøy i det autonome området Nenetsia i Russland. Den avgrenses i vest av Khajpudyrbukta i Petsjorahavet, i nordvest av Jugorskijsundet, som skiller den fra øya Vajgatsj, og i nordøst av Karahavet, og østover til munningen av elva Kara og Bajdaratskbukta. Halvøya består for det meste av kupert lavland med høyder opp til 200 meter. Langs kysten finnes mange marine og glasiale avsetninger. Langs den sentrale del av halvøya ligger den lave fjellkjeden Paj-Khoj, en nordlig utløper av Uralfjellene. Det høyeste punktet er Gora Moreiz på 467 moh. Den største elva på halvøya er Bolsjaja Oju, som munner ut i Jugorskijsundet. Klimaet på halvøya er subarktisk, med 7 måneder vinter og en kort, kald sommer. Middeltemperaturen varierer fra -20°C i januar til +7°C i juli, og årlig nedbør er 300 mm. Sammenlignet med Barentshavet, som mottar relativt varme havstrømmer fra Atlanterhavet, er Karahavet mye kaldere, og er frosset over i ni måneder hvert år. På grunn av dette er det ofte om våren og høsten at østkysten av Jugorskijhalvøya er tilfrosset, mens vestkysten er isfri. Området består hovedsakelig av tundra, med en sparsom vegetasjon for det meste bestående av mose, lav og gress. Halvøya har navn etter "Jugra", som var navnet russerne brukte om landområdene øst for Petsjora og Ural fra 1000- til 1700-tallet. Foruten nenetsere bor det også noen russere på den tynt befolkede halvøya. De største bosetningene er havna Amderma i nord, og Ust-Kara helt i sørøst. Ved Ust-Kara ligger også Kara-krateret, som ble dannet av et meteorittnedslag for rundt 70 millioner år siden. Norges Skytterforbunds NAIS-medalje. __NOTOC__ Norges Skytterforbunds NAIS-medalje eller NAIS-medaljen er et ferdighetsmerke innen skytesport innstiftet i 1939 og forvaltet av Norges Skytterforbund. NAIS står for "Norsk Avdeling av Den Internasjonale Skytterunion" og indikerer at ferdighetskravene er internasjonale. Skyting for å oppnå ferdighetsmerket kan finne sted innen Det frivillige skyttervesen, i lag i Norges Skytterforbund og i Forsvaret. Opprinnelig gjaldt ferdighetsmerket armégevær­, men i 1994 ble lerdue, pistol og viltmål lagt til som øvelser med definerte ferdighetskrav. Krav. Kravene til å oppnå ferdighetsmerket er slik at det først skytes for å kvalifisere seg til NAIS-merket i gull. Etter oppnådd gullmerke kan man over de påfølgende år kvalifisere seg for NAIS-medaljen, først i bronse, så påfølgende år til sølv, og så neste år til gull. Deretter kan man kvalifisere seg videre til stjerne i bronse, som krever oppnådd krav for gullmedalje i tre år, så nye tre år for sølv, og så gull. Etter minimum 14 års skytterprestasjoner etter kvalifikasjonsreglene oppnår man statuett, som er høyeste trinn innen dette ferdighetsmerket. Utførelse. NAIS-medaljen er rund og er utført i gull, sølv eller bronse. Adversen har motiv av en bueskytter fra vikingtiden, oppvoksende fra nedre venstre kant, med buen spent i retning høyre. Over bueskytterens hode, ved medaljens øvre venstre kant, står bokstavene «N • A • I • S» i en bue. Reversen har omskriften «NORSK AVDELING AV DEN INTERNASJONALE SKYTTERUNION •» langs kanten med en ring innenfor. Produsentens navn er påført innenfor denne ringen i en bue i nedre del. Medaljen er opphengt i et blått bånd, som har en smal midtstripe i hvitt, rødt og hvitt, samt smale kantstriper i rødt og hvitt. Båndet kan også være utstyret med en metallklemme øverst, der det er påført hvilken våpengren medaljen er oppnådd innen. Medaljebåndet kan utstyres med stjerner. NAIS-merket er utformet som en knapp med samme motiv som medaljen, der denne fungerer som en knapp uten videre utstyr. Thomas Enevoldsen. Thomas Enevoldsen (født 27. juli 1987 i Aalborg) er en dansk fotballspiller, som for tiden spiller for FC Groningen i den nederlandske Eredivisie. Han spiller midtbane. Han er sønn av den tidligere AaB-spilleren Peter «Ålen» Enevoldsen, som er hovedtrener for Thisted FC. Tidligere har Enevoldsen spilt på U18-, U19- og U20-landslagene. Thomas Enevoldsen har, av mediene, flere ganger blitt koblet til den engelske Premier League klubben West Ham. Johan Absalonsen. Johan Hindsgaul Absalonsen (født 16. september 1985 i Flemløse) er en dansk profesjonell fotballspiller, som fortiden spiller for FC København. Han spiller angriper eller venstre midtbane. Han har spilt i Flemløse, Glamsbjerg og B1913, og fikk sitt gjennombrudd hos Brøndby IF, hvor han var med på å vinne Superligaen og Landspokalturneringen i 2005. Sommeren 2006 gikk han til Odense Boldklub, og fikk tildelt drakt nr. 11. Han scoret i sin debut for OB den 5. november 2006, og i pokalfinalen 2006-07 ble han kåret til pokalfighter for OB, som også vant finalen 2–1. I desember 2008 ble han kåret til den raskeste spilleren i Superligaen. I januar 2011 gikk han til FC København. Johan Absalonsen fikk sin landslagsdebut den 14. november 2009, da han ble byttet inn i en vennskapskamp mellom og. Han spilte også andre omgang i kampen mot den 18. november 2009, hvor han også scoret etter ett minutt av andre omgang, og hadde den målgivende passningen til Søren Rieks fem minutter senere. Lengsel (roman). "Lengsel" er den fjerde boken i serien Sagaen om Isfolket av den norske forfatteren Margit Sandemo. Bokserien ble ble gitt ut fra 1982 til 1989. Bokserien er en slektssaga som følger slekten Isfolket gjennom århundrene. Boken er utgitt på lydbok av Aller Forlag i 2008. Litteraturåret 1937. Litteraturåret 1937 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1937. Ivan Nielsen. Ivan Nielsen (født 9. oktober 1956 i Frederiksberg) er en tidligere dansk fotballspiller og fotballtrener. I løpet av karrieren spilte Nielsen 51 A-landskamper, men scoret ingen mål, samt 7 U21-landskamper. Han var med på landslaget under fotball-EM 1984 i Frankrike, fotball-VM 1986 i Mexico og fotball-EM 1988 i Tyskland. Han hadde rykte på seg for å være en god forsvarsspiller — kanskje den beste danske noensinne — både som markør og ballbryter. I landslagssammenheng ble han mest benyttet som markeringsspiller. Han spiller i dag spiss på oldboyslaget i Dragør Boldklub, og driver sitt eget VVS-firma. Daniel Jensen. Daniel Monberg Jensen (født 25. juni 1979 i København) er en dansk landslagsspiller i fotball, som for tiden spiller i den tyske Bundesligaklubben Werder Bremen. Han har per 18. november 2009 spilt 46 landskamper for, og scoret tre mål. Daniel Jensens foretrukne posisjon er den sentrale midtbanen, og etter at Thomas Gravesen ga seg som landslagsspiller, har Jensen vært en av de faste spillerene på Danmarks midtbane. Også på Werder Bremens lag har han kjempet seg til en sentral rolle. Tre ganger i sesongen 2006–07 ble han tatt ut på ukens lag i Bundesligaen av det tyske fotballmagasinet Kicker. Michael Stackpole. Michael Stackpole (født 27. november 1957 i Wisconsin, USA) er en science fiction og fantasy-forfatter som er best kjent for sine bøker om Star Wars og Battletech. Han har en bachelorgrad i historie fra University of Vermont. Stackpole debuterte som forfatter i 1986 med fantasy-fortellingen "Talion: Revenant". Men boken ble imidlertid ikke bli publisert før i 1997 av forlaget Bantam Books. Redaktørene hans mente at en bok på 175 000 ord ble en alt for lang bok for en ukjent forfatter og at historien ikke var spesielt engasjerende eller spennende Dragan Dilas. Dragan Dilas (født 22. februar 1967 i Beograd, Serbia) er en serbisk politiker og forretningsmann. Han er den nåværende ordføreren i Beograd og et medlem av det demokratiske partiet. Đilas var aktiv i opposisjonen som var mot regimet til diktatoren Slobodan Milošević, og han ledet flere studentprotester i 1991 og 1992. Mellom 1996 og 2000 deltok han aktivt i ulike propaganda-møter som var imot diktaturregimet. Han har tidligere vært minister uten portefølje i ansvaret for den nasjonale investeringsplanen i regjeringen i Serbia mellom 2007 og 2008. Den 15. mai 1989 var han med på å grunnlegge Radio B92 der han senere jobbet som nyhetsredaktør. Selv om han har vært politisk aktiv i forskjellige former helt siden han var ungdom kom Đilas offisielt inn i politikken i 2004 da han ble medlem av Det Demokratiske Partiet. Den 19. august 2008 ble han tatt i ed som den nye ordføreren for Beograd. Đilas er også grunnlegger og visepresident for den humanitære organisasjonen Nasa Srbija som jobber for barn som er blitt stående uten den ene eller begge foreldrene på grunn av krigene i det tidligere Jugoslavia. Boldklubben Frem. Boldklubben Frem er en dansk fotballklubb, som holder til i bydelene Valby og Sydhavnen, i det sørvestlige København. Klubben ble stiftet 17. juli 1886 som "Fremskridtsklubbens Cricketklub" en cricket- og fotballklubb. Klubben var en politisk avdeling av venstreforeningen i København. Klubben skiftet 9. desember 1887 navn til "Boldklubben Frem" og er en av Danmarks eldste idrettsklubber. Jugorskijsundet. Jugorskijsundet (russisk: Югорский Шар – "Jugorskij Sjar" er et smalt sund mellom øya Vajgatsj og Jugorskijhalvøya i Russland. Det går mellom Petsjorahavet i vest og Karahavet i øst, og er rundt 40 km langt og mellom 2,5 og 12 km bredt. Den største dybden er 36 meter. Sundet er dekket av is mesteparten av året. Kystene i sundet er bratte og klippepregete. Det finnes ingen trær, bare gress, mose og reinlav. Den første kjente reisen gjennom Jugorskijsundet, tradisjonelt kjent som den arktiske «Jernporten», og inn i Karahavet ble foretatt fra Nizjnij Novgorod i 1032 av den tidlige russiske utforskeren Uleb. Russiske pomorer, som bodde langs kysten av Kvitsjøen, utforsket sundet fra 1000-tallet av. I 1580 seilte nederlenderne Iet og Dzjakmon gjennom sundet og kalte det «Nassau». Senere dukket det russiske navnet «Vajgatsjsundet» opp, før det etterhvert fikk sitt nåværende navn. Den første arktiske skipsruta, kalt den Store Mangazea-ruta, fra Kvitsjøen til Ob og Jenisejbukta, kom i drift på slutten av 1500-tallet. Denne skipsruta, som åpnet veien til rikdommene i Sibir, var i drift fram til 1619, da den ble lagt ned av militære og politiske årsaker, i frykt for at europeerne skulle trenge inn i Sibir. En mere nøyaktig kartlegging av sundet ble foretatt av ekspedisjonene til Dobrotvorskij og Vilkitskij i 1893 og 1898. Jugorskijstredet var en viktig vannvei under utforskningen av Nordøstpassasjen, og for trafikken av sovjetiske maritime konvoier under andre verdenskrig. Kasper Bøgelund. Kasper Bøgelund Nielsen (født 8. oktober 1980) er en dansk fotballspiller, som spiller høyback for den dansk klubben AaB. Bøgelund har 26 landskamper for Danmarks herrelandslag i fotball og representerte Danmark i VM i fotball 2002 og EM i fotball 2004. Per Frimann. Per Frimann Hansen (født 4. juni 1962 i Gladsaxe) er en dansk tidligere fotballspiller. Han er mest kjent som midtbanespiller for det belgiske laget RSC Anderlecht, hvor han var med på å vinne den Belgiske toppdivisjonen tre ganger, og UEFA Cupen i 1983. Han spilte 17 kamper og scoret ett mål for det, og representerte landet sitt under fotball-VM 1986 og fotball-EM 1988. Biografi. Frimann startet karrieren i den danske klubben Akademisk Boldklub (AB) under treneren Christian Andersen. I 1980 fikk Frimann sin seniordebut for AB, som spilte i Superligaen. I 1981 skiftet han klubb, til Kjøbenhavns Boldklub (KB). I KB ble han lagt merke til av den belgiske klubben RSC Anderlecht, og reiste for å spille for klubben en sesong senere. Frimann spilte seg umiddelbart inn på Anderlechts startoppstilling, og fikk sin debut for det danske landslaget i oktober 1983. Han ble værende i Anderlecht i syv sesonger, hvor han vant den Belgiske toppdivisjonen tre ganger, samt UEFA Cupen i 1983. I sin tid i klubben, spilte han sammen med en rekke danske landslagsspillere, blant annet Morten Olsen, som har vært landslagsstrender for siden 2000. Da han ble tatt ut i den danske troppen som skulle representere Danmark under fotball-VM 1986, så det ut til at Frimann skulle bli en viktig del av det danske landslaget. En komplisert ankelskade som oppstod under siste treningskamp før turneringen, hindret Friman fra å spille under fotball-VM 1986, og han slet med skader i resten av karrieren. I 1988, etter mange skadeproblemer i Anderlecht, bestemte den 26 år gamle Frimann seg for å returnere til Danmark. Han ble kjøpt av Brøndby IF og utlånt til Aarhus GF (AGF) i 1988-sesongen, hvor han var med på å vinne den danske cupen. Frimann var en del av det danske laget som kvalifiserte seg til sommer-OL 1988, men laget fikk aldri delta i finaleturneringen. Det ble oppdaget at Frimann ikke var berettiget for å spille i 2–0 kampen mot Polen, og laget ble straffet med poengene for seieren. Dette kostet plassen i finaleturneringen. Han var også en del av laget som deltok under fotball-EM 1988, og spilte én kamp i denne turneringen. I 1989 byttet han klubb, fra AGF til Brøndby, hvor Morten Olsen var trener. I august 1990 avsluttet Frimann sin karriere som spiller, i en alder av 28 år, på grunn av langvarige skadeproblemer. Han var den fødste spilleren på dansk jord som fikk en testimonialkamp, til sin fordel, da det danske VM-laget fra 1986 vant 6–4 over Brøndby. Etter at han la opp som fotballspiller jobbet han med Informasjon og samfunnskontakt i Europakommisjonen fra 1992 til 1996. Han ble ansatt som en intern konsulent i det Danske idrettsforbundet i 1996. I april 1998 ble han sportslig leder i sin tidligere klubb AB. Da treneren i AB, Christian Andersen, ble enig om en kontrakt med liga-rivalen FC København i october 1998, åtte måneder før kontraktens hans gikk ut i juni 1999, nektet Frimann først å la ham gå, og suspenderte ham. Senere skiftet han mening, og lot Andersen dra, men de to kom til å ha et anstrengt forhold. I sin tid i AB, mistet klubben en stor del av sin likviditet, og han forlot klybben i 2002. Etter at han forlot klubben ble Frimann sportskommentator i fotballprogrammet "Onside" på kanalen TV3 Denmark. I sin selvbiografi fra 2004, stilte Andersen spørsmål ved Frimanns involvering i ABs finansielle tap, og selv om Frimann luftet muligheten for et søksmål, ble saken løst da Andersen kom med en offentlig unnskyldning. Master of Public Administration. Master of Public Administration (MPA) er en grad innen offentlig administrasjon og ledelse. MPA-graden tilbys ved flere norske universiteter og høgskoler. Det blir tilbudt flere varianter av graden MPA, men ved flere høgskoler er dette en generell, tverfaglig og forskningbasert lederutdannelse. Graden MPA tilbys ved Høgskolen i Lillehammer (HL), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT). Universitetet i Bergen (UIB) tilbyr også graden MPA. Nederland under Vinter-OL 1992. Nederland under Vinter-OL 1992. Nitten sportsutøvere, ni menn og ti kvinner fra Nederland deltok i to sporter, kortbaneløp og hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Nederland kom på tolvte plass med en gull- en sølv- og to bronsemedaljer. Skøyteløperen Leo Visser var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. De nederlandske Antillene under Vinter-OL 1992. Nederlandske Antillene under Vinter-OL 1992. To mannlige sportsutøvere fra De nederlandske Antillene deltok i bobsleigh under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. De nederlandske Antillene, som deltok for andre og siste gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 37. plass i toerbob. Medaljer. Nederlandske Antillene, De Vinter-OL 1992 Sjóvinnubankin. Sjóvinnubankin (Fiskeribanken) var den nest største banken på Færøyene. Den ble stiftet 6. oktober 1932 av Føroya Skipara- og Navigatørfelag ved foreningens formann, sakføreren Thorstein Petersen. Petersen ble den første direktøren i banken som hadde sin forløper i Sjóvinnulánsgrunnurin (Fiskerilånsstiftelsen), stiftet i 1929. Bankens formål var å hjelpe med bedre finansieringsmuligheter for den færøyske fiskerinæringen. Sjóvinnubankin åpnet for første gang den 15. desember 1932 i Tórshavn. I 1951 kom Sjóvinnubankin i økonomiske problemer etter mange konkurser i den færøyske fiskeflåten. Banken var nær en konkurs, men kom på rett kurs igjen. 6. oktober 1992, på 60-årsdagen for bankens stiftelse, kom banken igjen i økonomiske problemer, denne gang grunnet finanskrisen på Færøyene 1989–1995. Med hjelp fra Lagtinget og Danmarks regjering ble banken reddet fra konkurs. 1. januar 1994 fusjonerte Sjóvinnubankin med Færøyenes største bank, Føroya Banki, som også hadde unngått konkurs med hjelp fra de førnevnte aktørene. Den nye banken fortsatte under navnet Føroya Banki med Sjóvinnubankins logo. Nisjeprodukt. Nisjeprodukt er en betegnelse for et produkt som er utviklet og markedsføries mot et spesifikt og mindre segment av et marked, en såkalt nisje – til forskjell fra massemarkedet som utgjøres av den overveiende del av kundemassen. Returkraft. Returkraft er et avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand som kom i drift våren 2010. Anlegget ligger ved Langemyrterminalen, rundt 5 km nord for Kvadraturen, og produserer fjernvarme og elektrisitet. Årlig tar anlegget imot rundt tonn avfall, og produserer rundt 76 GWh strøm, mens resten av energien går til fjernvarme. New Zealand under Vinter-OL 1992. New Zealand under Vinter-OL 1992. Seks sportsutøvere, fem menn og én kvinne fra New Zealand deltok i to sporter, alpint og kortbaneløp under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Kortbaneløperen Chris Nicholson var flaggbærer ved åpningsseremonien. New Zealand, som deltok for niende gang i et vinter-OL, kom på syttende plass med en sølvmedalje. Det var New Zealands første medalje i et vinter-OL. Bolsjaja Oju. Bolsjaja Oju (russisk: Большая Ою) er ei elv på Jugorskijhalvøya i det autonome området Nenetsia i Arkhangelsk oblast i Russland. Den er 175 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 3 070 km². Den har sitt utspring i den nordvestre delen av fjellkjeden Paj-Khoj. Den renner i nordvestlig retning, parallelt med fjellkjeden, og munner ut i Jugorskijsundet mellom Barentshavet og Karahavet. Nord-Korea under Vinter-OL 1992. Nord-Korea under Vinter-OL 1992. Tjue sportsutøvere, ni menn og elleve kvinner fra Nord-Korea deltok i fem sporter, alpint, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, kunstløp og langrenn under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Nord-Korea, som deltok for femte gang i et vinter-OL, kom på syttende plass med en bronsemedalje. Det var Nord-Koreas første medalje i et vinter-OL. Claus Hjort Frederiksen. Claus Hjort Frederiksen (Født 4. september 1947) er en dansk Venstre-politiker og finansminister. Claus Hjort Frederiksen ble innvalgt i Folketinget 8. februar 2005 for Københavns Amtskreds med 3 064 personlige stemmer. Han er oppstilt i Rudersdalkredsen siden 2007 og før dette i Lyngbykredsen fra 2004. Claus Hjort Frederiksen startet studiene i 1996 og ble cand.jur. i 1972. Han ble da sekretær i Venstres folketingsgruppes sekretariat frem til 1977. I perioden 1977 til 1979 var han fullmektig i Landbrugsministeriet, sekretær i Industrifagenes Alm. Arbejdsgiverforening 1979-83. Deretter var han administrationssjef i Venstres Landsorganisation og fra 1985 til 2001 partisekretær i Venstre. Etter folketingsvalget 20. november 2001 ble Claus Hjort Frederiksen gjort til beskæftigelsesminister i Anders Fogh Rasmussens første regjering fra 27. november 2001. Etter at Anders Fogh Rasmussen trådte ut av regjeringen for å bli NATOs generalsekretær, ble Lars Løkke Rasmussen statsminister, og Claus Hjort Frederiksen utnevnt til finansminister i Lars Løkke Rasmussens regjering fra 7. april 2009. Once Bitten. "Once Bitten" er debutalbumet til hardrock-bandet The Snakes. Olaf Johannessen. Olaf Johannessen (født 14. mai 1890 i Hamar, død 15. november 1977 i Hamar) var en norsk rifleskytter som var aktiv på begynnelsen av 1900-tallet. Johannessen deltok for Norge under Sommer-OL 1924 i Paris, hvor hans beste plassering var en åttendeplass i lagskyting med frigevær. Han deltok også under øvelsen 600 meter frigevær samt liggende 50 meter rifle. Johannessen bodde hele livet sitt på Hamar, og døde der den 15. november 1977. Norge under Vinter-OL 1992. Norge under Vinter-OL 1992. Åtti sportsutøvere, sekstito menn og atten kvinner fra Norge, deltok i elleve sporter under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Norge ble tredje beste nasjon med ni gull-, seks sølv- og fem bronsemedaljer. Skiskytteren Eirik Kvalfoss var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Polen under Vinter-OL 1992. Polen under Vinter-OL 1992. Femtitre sportsutøvere, førtien menn og tolv kvinner fra Polen deltok i ni sporter, aking, alpint, hurtigløp på skøyter, kunstløp, langrenn, kombinert, skihopping, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Polen vant ikke noen medaljer, beste plassering var en åttendeplass i kombinert. Ishockeyspilleren Henryk Gruth var Polens flaggbærer under åpningsseremonien. Flemming Povlsen. Flemming Søgaard Povlsen (født 3. desember 1966 i Brabrand) er en dansk tidligere fotballspiller som er mest kjent som tidligere angrepsspiller for den tyske Bundesligaklubben Borussia Dortmund. Karriere. Povlsen startet å spille fotball i den århusianske forstaden Viby, men gikk videre til toppklubben AGF Aarhus i 1984. I 1985 ble han tildelt Superligaens "Årets åpenbaring". Han flyttet utenslands i 1986, da han signerte for spanske Castilla CF, reservelaget til Real Madrid. I sin tid i Castilla CF fikk han sin debut for i 5–0 seieren over i en kvalifiseringskamp til sommer-OL 1988. Etter kun ett år i Castill CF forlot han klubben til fordel for 1.FC Köln i Tyskland, hvor han spilte sammen med dansken Morten Olsen. Selv om han ikke var en stor målscorer, gjorde hans fart og innsats at han ble populær blant fansen, og han vant to sølvmedaljer, da FC Köln ble nr. to i 1988-89- og 1989-90-sesongen. Povlsen spilte ikke mer enn tre kamper for FC Köln i 1989-90 sesongen, ettersom han ble kjøpt av den nederlandske Eredivisieklubben PSV Eindhoven i 1989. Han spilte den resterende sesongen i PSV, hvor han var med på å vinne den nederlandske cupen, og ble nummer to i serien. Han flyttet tilbake til Tyskland, hvor han slo seg ned i Borussia Dortmund i 1990. I Dortmund opplevde han sin mest suksessfulle tid som spiller, og ble raskt en favoritt blant fansen. Men under en kamp for Dortmund i april 1993, mot FC Köln, ødela han korsbandet, og var ute av spill frem til oktober samme år, da han gjorde comeback mot Wattenscheid 09. I en Cupkamp i oktober 1994 fikk han en alvorlig skade i det andre kneet, og selv om han hadde en kort opptreden i mars 1995, mot Eintracht Frankfurt, og var en del av laget som vant sesongen 1994-95, måtte Povlsen avslutte karrieren på grunn av kneskader. Internasjonal karriere. Da vant fotball-EM 1992, var Povlsens rykte på vei oppover. Han spilte alle fem kampene for Danmark i turneringen, og scoret en gang i semi-finalen mot, etter en intens nervekamp med den nederlandske målvakten Hans van Breukelen, Povlsens tidligere lagkamerat i PSV. Han var en fast spiller for det danske landslaget fra sin debut, og frem til han la opp. Han scoret 21 mål på sine 62 internasjonale opptredener for Danmark, og spilte både under fotball-EM 1988 og fotball-EM 1992. En kneskade satte en stopper for landslagskarrieren i mars 1995. Trenerkarriere. Etter at han la opp som spiller, ble Povlsen sportslig leder i Superligaklubben FC Aarhus i desember 2001. Ettersom klubben gikk gjennom økonomisk vanskelige tider i november 2002, tilbød Povlsen seg å gå av, noe klubben aksepterte. Han spilte fotball i lavere divisjoner i Brabrand og byttet senere til et oldboyslag i sin barndomsklubb Aarhus GF. I mars 2005 ble han en del av trenerstaben i Superligaklubben AC Horsens. I juli 2009 ble han assisterende trener i Randers FC men ga seg 6. oktober 2009, da treneren John Jensen ble sparket. Puerto Rico under Vinter-OL 1992. Puerto Rico under Vinter-OL 1992. Seks mannlige sportsutøvere fra Puerto Rico deltok to sporter, bobsleigh og freestyle under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Puerto Rico, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 40. plass toerbob. Romania under Vinter-OL 1992. Romania under Vinter-OL 1992. Tjuetre sportsutøvere, tolv menn og elleve kvinner fra Romania deltok i åtte sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, hurtigløp på skøyter, skihopping, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Romania vant ikke noen medaljer, beste plassering var en fjerdeplass i aking, toer for menn. San Marino under Vinter-OL 1992. San Marino under Vinter-OL 1992. Tre mannlige sportsutøvere fra San Marino deltok i alpint og langrenn under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. San Marino, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 59. plass i storslalåm for menn. Leif Flengsrud. Leif Flengsrud (født 18. september 1922 i Vang i Hedmark, død 24. august 2009 i Hamar) var en norsk landeveissyklist som representerte Hamar Idrettslag. Flengsrud deltok blant annet i Sommer-OL 1948 i London, men måtte bryte og fullførte dermed ikke fellesstarten. Han deltok også i verdensmesterskapet samme år. Hans far åpnet sykkelforretningen "Flengsrud Sport" i Hamar i 1920, og Leif arbeidet senere i denne forretningen samtidig som han syklet på et høyt nivå inn på 1970- og 1980-tallet. Flengsrud døde den 24. august 2009 på Hamar. Senegal under Vinter-OL 1992. Senegal under Vinter-OL 1992. To mannlige sportsutøvere fra Senegal deltok i alpint under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Senegal, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 45. plass i utfor for menn. Søbygård. Vindebroen med avlsgården i bakgrunnen Søbygård er en herregård i nærheten av Søby på Ærø i Danmark. Den ble bygd i 1580 av hertugen Hans den yngre. Den består av en hovedbygning omringa av en vollgrav, samt en jordbruksdel. Vannet ble fjerna fra vollgrava i 1770-åra, fordi man ville drive jordbruk der. Dagens eiere, "Den selvejende institution Søbygaard", har satt i gang en større restaurering av gården, og har planer om å fylle vollgrava igjen. Eiere av Søbygård. Hertugene av Sønderborg eide Søbygård i flere generasjoner. Kongen overtok gården i 1722. Slovenia under Vinter-OL 1992. Slovenia under Vinter-OL 1992. Tjuesju sportsutøvere, tjue menn og sju kvinner fra Slovenia deltok i seks sporter, alpint, freestyle, kunstløp, langrenn, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Slovenia, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en sjetteplass i lagkonkurransen i skihopping. Atypisk autisme. Atypisk autisme er en diagnose innen autismespekteret. Diagnosen innebærer at en person har mange, men ikke alle, kjennetegn fra noen av de andre diagnosene innen autismespekteret. Atypisk autisme kalles noen ganger også gjennomgående utviklingsforstyrrelse INA (INA = ikke nærmere angitt). Boken om Linux. "Boken om Linux" er en IKT-bok skrevet av David Elboth. Boken er oversatt til flere språk, deriblant engelsk ("The Linux Book"). Boken ble utgitt første gang i 1999. Boka er ikke bare en innføring i Linux, men den tar også opp hva næringslivet kan spare av penger ved å gå over på Linux og fri programvare (Open Source). Little Dragon. Little Dragon er en svensk elektronisk musikkgruppe, med base i Göteborg. Gruppen består av svensk-japanske Yukimi Nagano (vokal), Erik Bodin (trommer), Fredrik Källgren Wallin (bass) og Håkan Wirenstrand (keyboards), som alle gikk på videregående skole sammen. Little Dragon ga ut sin første singel «Twice»/«Test» i 2006 gjennom plateselskapet Off The Wall Records. Året etter fikk gruppen kontrakt med et større britisk selskap: Peacefrog Records, og 3. september 2007 kom debutalbumet med samme navn som gruppen: "Little Dragon". Siden da har de reist på turné i Europa, samt laget musikkvideoer til sangene «Test», «Twice», «Constant Surprises», «After the Rain» og «Fortune». Singelen «Fortune/Blinking Pigs» ble utgitt i Storbritannia den 26. januar 2009. Gruppen har også samarbeidet med gruppen Gorillaz på sporene Empire Ants og To Binge fra albumet Plastic Beach i 2010. På DJ Shadow albumet The Less You Know, The Better fra 2011 er gruppen å høre på sporet Scale It Back. Otto Monsen. Otto Monsen (født 18. august 1887 i Hamar, død 14. desember 1979 i Skedsmo) var en norsk friidrettsutøver som konkurrerte i høydehopp. Han representerte Hamar Turnforening, Kristiania Idrætsforening, Sportsklubben Brage, Kristiansund Idrettslag og Drammens Turnforening. Monsen deltok både under Sommer-OL 1908 i London og under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Under OL i 1908 deltok han i høydehopp, men klarte ikke å oppnå en plassering. I 1912 deltok han igjen i høydehopp, og gjorde sitt beste hopp med 1,75 meter, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen og endte til slutt opp på en trettende plass. Spania under Vinter-OL 1992. Spania under Vinter-OL 1992. Sytten sportsutøvere, tretten menn og fire kvinner fra Spania deltok i fire sporter, aking, alpint, langrenn og freestyle under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Spania kom på delt nittende plass med en bronsemedalje. Alpinisten Blanca Fernández Ochoa var Spanias flaggbærer under åpningsseremonien. Kinas riksvei 204. Kinas riksvei 204 ("G204") løper fra Yantai i provinsen Shandong sørover til Shanghai. Den er 1 031 kilometer lang, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Storbritannia under Vinter-OL 1992. Storbritannia under Vinter-OL 1992. Førtini sportsutøvere, trettini menn og ti kvinner fra Storbritannia deltok i ni sporter under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Storbritannia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en femteplass i kortbaneløp på 1000 meter for menn. Skøyteløperen Wilf O'Reilly var Storbritannias flaggbærer under åpningsseremonien. Hugh McDonald (musiker). Hugh «Huge» John McDonald (født 28. desember 1950 i Philadelphia i Pennsylvania) er en velkjent studiomusiker og bassist. Før han kom til Bon Jovi spilte han i mange år bass i David Bromberg Band, turnerer mye på verdensbasis, og spiller på mange Bromberg album. Han har spilt med mange artister både live og i studio, og har spilt inn med Willie Nelson, Richie Sambora, Steve Goodman, Ringo Starr, Bon Jovi, Lita Ford, Michael Bolton, Cher, Alice Cooper, Jon Bon Jovi, Ricky Martin, med flere. McDonald arbeider for tiden med Bon Jovi og har gjort det helt siden Alec John Such forlot bandet etter at "Cross Road" ble utgitt i 1994, men er fortsatt sett på som et «uoffisielt» medlem av Bon Jovi. Selv om han spiller inn plater med bandet i studio og fremfører live på scenen og under publisitetsforestillinger er McDonald utelatt publisitetsbilder og plateomslag. Han vises i enkelte sangvideoer, men ikke i andre. Medlemmene sier de er enige om å aldri offisielt erstatte tidligere bassist Alec John Such. Tilfeldigvis var McDonald en av studiomusikerene som spilte Bon Jovis originale første demo for sangen «Runaway». Da sangen ble en lokal hit, Jon Bon Jovi samlet hans nåværende band uten McDonald. Han har også dukket opp på Jon Bon Jovis soloalbum "Destination Anywhere" og ble en del av Jon backinggruppa, «The Big Dogs». McDonald har vært gift to ganger. I 1996 giftet han seg med sin mangeårige samboer Nancy, men skilte seg noe senere. I 2004 giftet han seg igjen, denne gangen med Kelly, en hestetrener fra New Jersey. McDonalds barndommensinspirasjon var Paul McCartney. Hammershus. Hammershus sett fra øst. Foran personene har det stått et høyt porttårn med vindebro. Nordenden av Bornholm med Hammershus ruin avmerket på vestkysten. Kart fra omkring 1900. Hammershus er en ruin av en middelalderborg på øy Bornholm i Østersjøen. Hammershus ligger sør for Hammerknuden på Bornholms nordvesthjørne. Det antas at Hammershus ble oppført omkring 1255 av erkebiskop Jakob Erlandsen. Hammershus er anlagt på en 74 meter høy klippe og opptar med sine forborger et areal på omtrent 35 000 kvadratmeter. Ringmurene har en lengde på omkring 750 meter. Mot havet er der steile klipper og på de andre sidene et klippeformet terreng. I 1265 ble borgen erobret av Erik Klipping, men ble gitt tilbake til erkebiskopen i 1276. Erik Menved var utilfreds med at fredløse kunne søke ly på borgen, og i 1319 lyktes det riksmarskalk Ludvig Albertsen Eberstein å innta borgen. Eberstein var først kongens representant på borgen, men da den i 1321 ble gitt tilbake til erkebiskopen av Kristoffer II av Danmark, ble han borgherre for erkebispesetet i Lund. I 1324- 1325 forsvarte han borgen mot angrep og beleiring av riksmarskalk Peder Vendelbo. Etter 16 måneders beleiring overga Eberstein seg og kong Valdemar Atterdag overtok herredømmet over borgen, men ga den kort tid etter tilbake til erkebispesetet. Erkebispesetet beholdt borgen inntil 1522, da Christian II av Danmark, Norge og Sverige gjorde krav på Hammershus og deretter satte biskopen fra Odense, Jens Andersen Beldenak, i varetekt på borgen. I 1522 ble Hammershus erobret av lübeckerne, men fra 1576 var Hammershus tilbake til den danske kongens eie. Hammershus forfalt og ble i ettertiden betraktet som en ikke-tidsmessig festing. I 1645 ble borgen erobret av general Albrecht von Wallenstein. Ved Roskildefreden i 1658 fikk svenskene også Bornholm og de innsatte Johan Printzenskiöld som guvernør. Bornholmske opprørere ledet av Jens Pedersen Kofoed slo ham ihjel i Rønne og erobret dagen etter borgen. Deretter ble øya tilbudt til den danske konge. I de påfølgende årene mistet Hammershus sin betydning som festning. Den ble anvendt som statsfengsel for blant annet Corfitz Ulfeldt og Leonora Christina Ulfeldt, som ble fengslet i 1660. Etter deres flukt fra Manteltårnet og påfølgende pågripelse ble de plassert i slottskapellet. Senere ble de overført tilbake til Manteltårnet, denne gang i hver sin etasje. I 1743 ble Hammershus forlatt og deretter brukt som steinbrudd. I 1822 ble borgruinen fredet. Kingston University. Kingston University er et universitet i Kingston upon Thames i den sørvestre delen av London i Storbritannia. Lærestedet ble opprettet i 1899 som et polyteknisk institutt og fikk universitetsstatus i 1992. Eustace Scrubb. Eustace Scrubb er en fiktiv person i flere av C.S. Lewis' bøker om Narnia. Han er Lucy og Edmund Pevensies søskenbarn. Han er like gammel som Lucy, og han elsker å erte, plage og irritere. Han er ikke som gutter flest, han er mye ynkeligere og kunne ikke engang tatt igjen med Lucy i en slåsskamp. Dessuten liker han biller, hvis de er døde, og festet til et ark med nål. Heldigvis blir han en dag trukket inn i et eventyr sammen med Lucy og Edmund, inn i Narnia, hvor han møter Aslan og blir et nytt, bedre og mye greiere menneske å ha med å gjøre. Men inntil da er han stort sett sur og furten og ganske sjøsyk, og nektet å delta i noen ting, og prøvde noen å være vennlige mot ham, ble alt bare verre. I starten falt han veldig uheldig ut med den talende, tapre ledermusa Rippipip, som er veldig opptatt av ære og respekt. Sveits under Vinter-OL 1992. Sveits under Vinter-OL 1992. Syttifire sportsutøvere, femtisju menn og sytten kvinner fra Sveits deltok i sju sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, freestyle og ishockey under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Sveits kom på fjortende plass med en gull og to bronsemedaljer. Alpinisten Vreni Schneider var Sveits flaggbærer under åpningsseremonien. Vadehavet nasjonalpark. Vadehavet nasjonalpark ble utpekt til nasjonalpark i Danmark 17. januar 2008, med oppstart i 2010. Nasjonalparken omfatter den danske delen av Vadehavet fra Ho Bugt til den tyske grense, og består av øyene Fanø, Mandø og Rømø, samt Skallingen, Varde Ådal og flere av de inndikede marskarealer Tjæreborgmarsken, Ribemarsken, Margrethekogen og De ydre diger i Tøndermarsken. Vadehavet er er kjent for sitt store antall yngle- og trekkfugler og for de store stærflokkenes formasjonsflygninger som kalles Sort sol. Vadehavet har avgjørende internasjonal betydning som rasteplass for millioner av trekkfugler, og det antas at mer enn 10 millioner individer passerer Vadehavet to ganger hvert år. Vadehavet har også stor betydning for ynglefugler, fisk og havpattedyr, og er levested for mer enn 500 arter av planter og dyr, hvorav flere ikke forekommer andre steder i verden. Området er en del av flere Natura 2000-prosjekter: fuglebeskyttelsesområde (57 Vadehavet), habitatområde (78 Vadehavet med Ribe Å, Tved Å og Varde Å vest for Varde) og ramsarområde 27 Vadehavet. Eksterne lenker. Vadehavet Anedjib. Anedjib (Adjib) (Antatt regjeringstid 2892-2886 f.kr.) var en egyptisk farao, femte konge i første dynasti. Det synes å være stor usikkerhet om lengden på Anedjibs regjeringstid. Beckerath gir ham 6 år, mens Nicolas Grimal viser til at vaser funnet i Umm el-Qa’ab dokumenterer at Anedjib feiret Sed-festival (30 års regjertingstid). At denne festivalen trolig ble feiret kort til etter Dens død taler for at Anedjib enten en periode var co-regent med sin aldrende far, eller at han selv allerede ved tiltredelsen var aldrende og at fornyelsen en Sed-festival skulle symbolisere var påkrevet. Anedjibs regjeringstid synes å ha vært mer krevende enn tilfellet var for hans forgjenger. Særlig måtte han bruke krefter på å kontrollere konstante opprør i Nord (nedre Egypt). Hans etterfølger Semerkhet forsøkte å slette sporene etter ham ved å fjerne navnet fra inskripsjoner og erstatte det med sitt eget, noe som kan tyde på at han enten ble kastet fra tronen eller ikke vant anerkjennelse i sin samtid. Anedjibs grav er funnet i første dynastis gravkompleks i Abydos (Grav X). Graven er ikke bare en av de minste gravene etter kongene fra det første dynasti, den var også av svært dårlig kvalitet. Trevirke brukt i selve gravkammeret kan ha gitt graven et eksklusivt preg når den ble bygget, men var lite egnet for å bevare graven for evigheten. Dette gjaldt også gravene til de 64 tjenerne som fulgte ham til dødsriket. (Om denne skikken se Hor-Aha). Sverige under Vinter-OL 1992. Sverige under Vinter-OL 1992. Syttitre sportsutøvere, femtiseks menn og sytten kvinner fra Sverige deltok i ni sporter, aking, alpint, freestyle, langrenn, hurtigløp på skøyter, kunstløp, skiskyting, skihopping og ishockey under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Sverige kom på trettende plass med en gull- og tre bronsemedaljer. Skøyteløperen Tomas Gustafson var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Morten Wieghorst. Morten Wieghorst (født 25. februar 1971 i Glostrup) er en dansk fotballtrener og tidligere landslagsspiller i fotball. Wieghorst har spilt på alle de sentrale plassene på banen. Hovedsakelig spilte han på sentral midtbane, men kunne også spille i midtforsvaret, og både defensiv og offensiv midtbane. Han var en god hodespiller, på grunn av sin kraft og gode timing, sin sterke fysikk, og sine 191 cm, noe som gjorde ham til en målfarlig spiller. Karriere. I 1990 ble Wieghorst cupmester med Lyngby Boldklub, og i 1992 var han, som en del av det kanskje beste Lyngby-laget i nyere tid (sammen med prominente spillere som Henrik «Store» Larsen, Peter Nielsen, Per Pedersen, Flemming Christensen, Henrik Risom, Johnny Vilstrup, John Helt, Claus Christiansen, Torben Frank og brødrene Allan og Hasse Kuhn) med på å sikre klubben sin siste danske mesterskapstittel. Deretter reiste han til Skottland og fortsatte karrieren i Dundee FC. Sommeren 1995 skiftet han til storklubben Celtic FC. En rekke skader vanskeliggjorde hans to første sesonger i klubben, som også skånet ham for Danmarks lettere mislykkede deltakelse i fotball-EM 1996. Men i sesongen 1997–98 spilte han 31 av 36 ligakamper, og hjalp Celtic med å vinne det 36. nasjonale mesterskapet — det første etter en serie med ni strake mesterskap til erkerivalen Glasgow Rangers, som blant annet hadde Brian Laudrup i spillerstallen. Det sjeldne Guillain–Barré syndromet holdt Wieghorst ute av spill i mer enn ett år, før han gjorde et populært comeback i en skotsk cup-kamp i november 2001. De fleste hadde avskrevet hans karriere, da han endelig ble kvitt sykdommen. Et halvt år senere hentet John Faxe Jensen og Michael Laudrup Wieghorst tilbake til Danmark på en såkalt fri transfer. Her oppnådde han stor popularitet som en alltid hardtarbeidende midtbanegeneral, og visekaptein i Brøndby IF. Spesielt ble han populær hos publikum, fordi han insisterte på å bli på banen selv når han hadde vært ute hos klubblegen Per Bjerregaard på sidelinjen for å få sydd en flenge i øyenbrynet. De mange hodeduellene gav han mange skrammer, og de fleste Brøndby-fans vil huske «Viggo» med bandasje rundt hodet, men i stadig beinhard kamp på midtbanen. Dette kom til uttrykk i ligakampen mot Farum Boldklub i 2002, hvor han med en blodig bandasje rundt hodet scoret fire mål. Han ble cup-mester med Brøndby i 2003. I mai 2004 pådro Wieghorst seg en alvorlig kneskade i en kamp mot FC København. Han oppnådde imidlertid enda et comeback i april 2005 og var dermed en del av det mannskapet som vant mesterskapet og cupen i en og samme sesong, også kjent som «The Double». Sommeren 2005 avsluttet Wieghorst sin aktive karriere som fotballspiller. Etter dette ble han assistenttrener for FC Nordsjælland i 2005-06-sesongen. Da Johnny Petersen ble sparket, ble Wieghorst forfremmet til hovedtrener for den etterfølgende sesongen. I 2004 spilte Morten Wieghorst, som nestformann for Spillerforeningen, en stor rolle i arbeidet for de profesjonelle fotballspillernes kontraktsvilkår, da Spillerforeningens fikk rett til å «sitte med ved bordet», når det skulle forhandles. Internasjonal karriere. Wieghorst debuterte for i august 1994, da han ble sendt på banen etter pausen i en vennskapskamp mot. Han scoret det avgjørende målet i 2–1 seieren for Danmark. Wieghorst var også en del av det danske landslaget som vant Confederations Cup 1995 i Saudi-Arabia. Her erstattet han den skadde kapteinen Michael Laudrup, i 2–0 seieren over i finalen. Etter dette gjorde han comeback på landslaget etter å ha blitt tatt ut til den danske troppen for fotball-VM 1998, hvor Danmark som sitt hittil beste resultat noensinne, nådde kvartfinalen hvor de tapte 3–2 mot. Brasil tok senere sølvmedalje etter å ha tapt finalen mot Frankrike. Wieghorst ble byttet innpå i det 82. minutt i den uavgjorte puljekampen mot (1–1), men hvor han pådro seg en utvisning kun tre minutter senere. Wieghorst fikk dermed tre kamper under VM. Halvannet år senere ble Wieghorst den første og hittil eneste danske landslagsspiller med to utvisninger, da han ved sin andre advarsel i kampen ble vist ut i det 80. minutt av den siste EM-kvalifiseringskampen mot. Wieghorst var blitt byttet inn i det 52. minutt og hadde utlignet til 2–2 i det 57. minutt. Danmark vant 3–2 og fikk dermed andreplassen i puljen, og kvalifiserte seg siden til fotball-EM 2000 gjennom to play-off kamper mot, som Danmark sammenlagt vant 8–0. I februar 2003 gjorde Wieghorst enda en gang comeback for det danske landslaget. I en vennskapskamp mot var det så mye bråk på tribunene at en iransk landslagsspiller trodde dommeren hadde blåst av første omgang, hvorpå han tok ballen i hendene innenfor eget straffefelt. Dermed var dommeren tvunget til å blåse straffespark til Danmark. Wieghorst snakket med landslagstreneren Morten Olsen, og brente deretter straffesparket med vilje som tegn på god fair play. Ben Roy Mottelson. Ben Roy Mottelson (født 9. juli 1926 i Chicago i USA) er en amerikansk-dansk fysiker. Han ble dansk statsborger i 1971. Han har samarbeidet med Aage Niels Bohr, og deres teoretiske arbeid med beskrivelsen av atomkjernens struktur ble belønnet med Nobelprisen i fysikk i 1975 sammen med James Rainwater. Hans hovedverk er "Nuclear Structure 1-2" (skrevet sammen med Aage Bohr i 1969 og 1975). Mottelson ble født i Chicago, Illinois, og ble uteksaminert fra Lyons Township High School i La Grange, Illinois. Han fikk en Bachelorgrad fra Purdue University i 1947 og en filosofisk doktorgrad i kjernefysikk fra Harvard University i 1950. Trygve Wyller (1888). Christian Trygve Wyller (født 1888, død 1960) var en norsk høyesterettsadvokat fra Stavanger. Han var født i 1888 som eldste sønn av stadsfysikus Thomas Christian Wyller (1858–1921) og bror til Anders Platou Wyller. Han tok juridicum i 1916 og ble høyesterettsadvokat i 1924. Han var formann i Stavanger Sagførerforening i flere år og i mellomkrigstiden Stavanger kommunes faste advokat. Under krigen ble han fengslet for illegalt arbeide med avisutgivelse og sendt til Tyskland der han satt i flere konsentrasjonsleirer frem til 1945. Sterkt svekket ble han sendt til Sveits før han kunne reise hjem. Etter krigen utgav han flere bøker og skrev sammen med Knut Stahl Stavangers okkupasjonshistorie. Far til Thomas Christian Wyller og Egil A. Wyller. Thy nasjonalpark. Thy nasjonalpark er Danmarks første nasjonalpark og ble opprettet i 2007 med offisiell innvielse 22. august 2008. Nasjonalparkens området omfatter 24 370 hektar og strekker seg over ett opp til 12 km bredt belte fra Agger Tange i sør til Hanstholm i nord på Nordjylland. Sør-Korea under Vinter-OL 1992. Sør-Korea under Vinter-OL 1992. Tjuetre sportsutøvere, nitten menn og fire kvinner fra Sør-Korea deltok i seks sporter, alpint, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Sør-Korea, som deltok for ellevte gang i et vinter-OL, kom på tiende plass med to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Det var Sør-Koreas første medaljer i et vinter-OL. Visby domkirke. Visby domkirke, "Sankta Maria kyrka" (eller mer fullständigt Visby Sankta Maria domkyrka) er en kirke i Visby. Den er menighetskirke for Visby domkyrkoförsamling og katedral, domkirke, for Visby stift. Kirken, som under middelalderen ble kalt Sankta Maria kyrka, er den tredje eldste i Visby. Den ble opprinnelig bygget som gjestekirke for tyske handelsmenn og innviet den 27. juli 1225 av biskop Bengt fra Linköping. Da Visby stift ble etablert i 1572 ble den domkirke. En periode hadde kirken to kyrkoherder: En kyrkoherde for de bofaste tyskerne og en for besøkende tyskere. Senere ble disse slått sammen, sannsynligvis på grunn av nedskjæringer. Musikk. Kirkens blinde organist Ola Höglund (1942 – 1987) spilte sammen med trompetisten Ernie Englund inn musikkalbumet Visby domkyrka her. Ernie Englund. Ernie Englund (født "Ernest Englund" 26. mars 1928 i Chicago Illinois USA, død 21. desember 2002 i Hamra på Gotland) var en svensk komponist og musiker (trompet). Englund kom til Sverige i 1944. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1992. Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1992. Syttifire sportsutøvere, femtifem menn og nitten kvinner fra Tsjekkoslovakia deltok i ti sporter under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Tsjekkoslovakia kom på attende plass med tre bronsemedaljer. Langrennsløperen Pavel Benc var Tsjekkoslovakias flaggbærer under åpningsseremonien. Statens tiltakspris mot bostedsløshet. Statens tiltakspris mot bostedsløshet skal premiere kreativitet og nytenkning i arbeidet med etablering av boliger som integrerer tidligere bostedsløse i bomiljø og samfunn, eller premiere tiltak som motvirker at bostedsløshet oppstår. Prisen deles ut årlig og ble første gang delt ut i 2005. Statens tiltakspris mot bostedsløshet har en egen jury. Juryen består av 7 medlemmer med personlige varamedlemmer og oppnevnes av Husbanken etter forslag fra relevante fagmiljø. Husbanken er sekretariat for Statens tiltakspris mot bostedsløshet. Tyrkia under Vinter-OL 1992. Tyrkia under Vinter-OL 1992. Åtte mannlige sportsutøvere fra Tyrkia deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Tyrkia, som deltok for tiende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 45. plass i slalåm for menn. Finanskrisen på Færøyene 1989–1995. Finanskrisen på Færøyene 1989–1995 var en dyp økonomisk krise som rammet Færøyene hardt, og hadde sitt høydepunkt mellom 1992 og 1994. Krisen hadde sin kjerne i det færøyske fiskeriet, som hadde vært preget av enorme investeringer innenfor både hav- og kystfiskeri og oppdrett, slo sprekker da næringen ble rammet av fallende priser i slutten av 1980-årene. Hele tiåret hadde i resten av samfunnet vært preget av jappetid med et forbruk som gikk langt utover de rammene som Færøyenes økonomi til syvende og sist kunne bære. Konkursene i fiskeriet førte videre til konkurser hos blant andre Fossbankin, og førte til at de to største bankene, Føroya Banki og Sjóvinnubankin, måtte slå seg sammen fra nyttår 1994 for å berge seg selv. Lagtinget måtte i løpet av ett år låne 2,7 milliarder danske kroner av Danmark. I perioden 1992–1993 falt lønningene på Færøyene med 20 %, og 4 200–4 500 (10 %) var arbeidsløse. Rundt 10 % av befolkningen utvandret, halvparten av dem til Danmark, og endel har aldri kommet tilbake. Bakgrunn. Nye lisenser for fiskeoppdrett på Færøyene 1980–1990 Lønnsutviklingen på Færøyene 1985–2000, tall i 1000 DKK Etter en økonomisk stagnasjon i slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene, kom Færøyene inn i en høykonjunktur fra 1983. Etter at de borgerlige partiene vant lagtingsvalget 1980, stod Pauli Ellefsens regjering for omfattende skattelettelser til privatpersoner og næringsliv, og det ble gitt vesentlig flere lisenser til fiskeoppdrett på øyene. I 1980 var det bare gitt to tillatelser for fiskeoppdrett, mens det ble gitt ytterligere fire i 1982, og hele 14 i 1983. I enkelte ganger i 1980-årene utgjorde eksporten av oppdrettsfisk helt opp til 20 % av Færøyenes samlede eksport. I 1986 eksporterte Færøyene 2 500 tonn oppdrettsfisk. I 1988 var 63 oppdrettsanlegg i drift. Havfisket var preget av gode fangster og gunstige priser, og det ble også investert betraktelig i en utbygging av fangstkapasiteten. I 1987 nådde fiskeriet et høydepunkt med nært 390 000 tonn fisk. I 1986 ble også Færøyenes tredje bank, den privateide Fossbankin, etablert, og trakk til seg en del kunder med sine høye innskuddsrenter. Den økonomiske fremgangen betydde også en kraftig importvekst, hvilket resulterte i et stort underskudd på handels- og betalingsbalansen. I 1989 begymte konjunkturen å snu, og det med kraftig virkning. Fallende priser og begrensede fiskerettigheter i andre lands farvann førte i de neste årene til konkurser blant redere, oppdrettere, fiskeopprett, verft, servicenæringen og varehandelen. Ungarn under Vinter-OL 1992. Ungarn under Vinter-OL 1992. Tjuefire sportsutøvere, tolv menn og tolv kvinner fra Ungarn deltok i seks sporter, alpint, kunstløp, langrenn, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp og skiskyting under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Ungarn vant ikke noen medalje, beste plassering var en sjuendeplass i kunstløp i isdans. Kunstløperen Attila Tóth var Ungarns flaggbærer under åpningsseremonien. Fordelingsutvalget. Fordelingsutvalget er et eget forvaltningsorgan direkte underlagt Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Utvalgets hovedoppgave er å tildele tilskudd til de landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjonene. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er sekretariat for utvalget. Fordelingsutvalget har syv medlemmer som oppnevnes av departementet. Lederen, nestlederen, to medlemmer og en vararepresentant oppnevnes på fritt grunnlag. Tre medlemmer og et varamedlem oppnevnes etter forslag fra organisasjonene. Minst to av disse skal være tilsluttet Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og være foreslått av LNU. Etter AUF-skandalen i 1995 fikk Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) behov for å organisere tildeling av tilskudd til de landsomfattende barne- og ungdoms-organisasjonene på en ny måte og derfor ble det opprettet et nytt fordelingsutvalg for midlene med et eget sekretariat. Aktiv Ungdom. Aktiv Ungdom er EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring. Programmet har tidligere hatt navnet «Youth for Europe» og «Ung i Europa». Målgruppen for programmet er ungdom mellom 13 og 30 år og de som jobber med ungdom. Gjennom Aktiv Ungdom får unge mennesker anledning til å tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter ved å ta ansvar og skape egne prosjekter. Aktiv Ungdom fordeler 16 millioner hvert år til ungdomsprosjekter i Norge og i Europa. Aktiv Ungdom gir støtte til ulike prosjekttyper: gruppeutveksling, ungdomsinitiativ, frivillig arbeid (europeisk volontørtjeneste), demokratiprosjekter, ungdomspolitiske møter og tilskudd til ungdomsarbeidere og -ledere. Hilmar Baunsgaard. Hilmar Tormod Ingolf Baunsgaard (født 26. februar 1920 i Slagelse – 2. juli 1989) var Danmarks statsminister fra 2. februar 1968 til 11. oktober 1971. Han var bror til politikeren Bernhard Baunsgaard og gift med Egone Baunsgaard. Karriere. Hilmar Baunsgaard hadde en handelsutdannelse og arbeidet i det private næringslivet. Han tilsluttet seg Det Radikale Venstre og var fra 1948 med i partiets ledelse. Samme år ble han formann for Radikal Ungdom, noe han var til 1951. I 1957 ble han valgt til Folketinget og var medlem frem til 1977. Han var handelsminister i de sosialdemokratisk-radikale regjeringene under Viggo Kampmann og Jens Otto Krag fra 1961 til 1964, men der var politiske problemer i forhold til Krag, spesielt på grunn av merverdiavgiften og den såkalte helhetsløsningen. Hilmar Baunsgaard hadde godt tv-tekke, og det var ikke minst hans fortjeneste, at Det Radikale Venstre ved folketingsvalget i 1968 fordoblet sitt manntall, som førte til, at Baunsgaard ble statsminister i en ny regjering sammen med Venstre og Det Konservative Folkeparti. Regjeringen fikk problemer med et stigende skattetrykk, og også ungdomsoprøret ga vanskeligheter. De ble utskrevet folketingsvalg i 1971, hvor Det Radikale Venstre bevarte sine mandater, men regjeringens parlamentariske flertall var borte, og Krag tok over som statsminister. Hilmar Baunsgaard kunne, på grunn av indre uro, ikke bevare sin innflydelse i partiet, og i 1977 forlot han Folketinget og ble formann for "Politikens" bestyrelse. Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd. Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd (KBL) er en medlemsorganisasjon for alle landets kommuner, hvor boligpolitikk og boligsosialt arbeid settes i fokus. KBL arbeider aktivt for å ivareta medlemmenes interesser innenfor boligpolitikk og boligsosialt arbeid. KBL har et eget styre. KBL arrangerer årlig en rekke boligsosiale fagseminar og en årlig boligkonferanse. Statsbiblioteket i Århus. Statsbiblioteket er universitetsbibliotek for Aarhus Universitet, sentralbibliotek for Danmarks folkebibliotek og utgjør sammen med Det Kongelige Bibliotek Danmarks nasjonalbibliotek. Det ble etter vedtak i Folketinget og Landstinget i 1897 åpnet i 1902 for blant annet å avlaste Det Kongelige Bibliotek. Ved opprettelsen mottok biblioteket ca. 100 000 dubletter (bøker som biblioteket hadde mere enn ett eksemplar av) fra Det Kongelige Bibliotek. Her utgjorde Caspar Frederik Wegeners boksamling grunnstammen. I 2004 hadde biblioteket over 3,5 millioner bøker og tidsskrifter (hver tidsskriftstittel er kun talt én gang), som var fordelt på 109 503 hyllemeter. De samlede utgifter til driften lå på om lag over 153 millioner kr, hvilket bl.a. dekker over 233 årsverk. Driftsinntektene lå på 14,5 millioner kroner. Biblioteket ligger i den nordlige delen av Universitetsparken, hvor dets 45 meter høye gule boktårn med magasiner er et landemerke. I parken foran biblioteket ble det i 1976 og 1984 bygget underjordiske magasiner, og i 2000 ble et medisinsk bibliotek åpnet i den tidligere fødselsklinikken i den sydlige del av universitetsparken. Frem til 1963 hadde Statsbiblioteket lokaler i bygningen som i dag huser Erhvervsarkivet. Statsbiblioteket mottar også pliktavlevering av aviser, film- og musikkutgivelser. Pliktavleveringen av aviser henger sammen med loven om Statens Avissamling fra 1916, mens musikkutgivelser ble en del av oppgaven i 1989 ved en utvidelse av formålet med Statens Mediesamling, som ble opprettet i 1987 for å samle inn og bevare tv- og radioopptak. I 2005 blev oppgavene ytterligere utvidet, idet en ny pliktavleveringslov dels forpliktet Statsbiblioteket til å samle tv og radio, som tidligere hadde vært avtaleregulert, og dels forpliktet Statsbiblioteket og Det Kongelige Bibliotek å innhøste den danske delen av internett. Dette blir gjort ved fire årlige "tverrsnittshøstinger", "selektive innhøstinger" av utvalgte nettsider, som avspeiler det danske samfunn her og nå og opp til tre "begivenhetshøstninger" per år. De innsamlede danske nettstedene lagres for ettertiden i to kopier på henholdsvis Statsbiblioteket og Det Kongelige Bibliotek. Statsbiblioteket fungerer som hovedsentral for folkebibliotekene, dels ved å stille sine samlinger til rådighet og ved innkjøp av nye titer, som ikke finnes andre steder i Danmark, samt ved å ivareta funksjonen som Dansk Lånecenter, ved innlån av materiale fra utenlandske bibliotek. Danske reklamefilmer er Statsbibliotekets unike samling av dansk kinoreklame fra ca. 1950–95 samt reklamefilm sendt på TV2. Bibliotekenes nettmusikk er en ny mulighet for å låne dansk musikk via nettet. Innholdet er danske og utenlandske cd-utgivelser, som man har avtale med. Den lånte musikk er kopisperrede WMA-filer, som kan benyttes i en eller sju dager. Bibliotekenes nettmusikk er utviklet av Statsbiblioteket, men tilbys gjennom de enkelte folkebibliotek. Studentopprøret i 1993. Studentopprøret i 1993 oppsto høsten 1993 under slageordet «Hernes må fjernes» og ble ledet av Norsk Studentunion. Kravne var bedre studentvelferd og mot effektiviseringsreformer i høyere utdanning. En av de viktigste sakene var å få økt stipendandelen av studiefinansieringen. Det ekstraordinære med Studentopprøret i 1993 var det store engasjementet og at det samlet studentaktivister langs hele det politiske spekteret fra ytterste høyre til ytterste venstre. Det var stor aktivitet og aksjonisme på utanningsinstitusjoner over hele landet, og kulminerte i en stor demonstrasjon med ca 15 000 studenter utenfor Stortinget. Hovedpersoner i opprøret var NSU-leder Per Helge Måseide og leder av NSU Bergen Arvid Ellingsen. DUK- under ledelse av koordinator Øystein Drivflaadt hadde en viktig rolle i å koordinere samarbeidet mellom de ulike elev- og studentorganisasjonene nasjonalt under studentopprøret i 1993. DUK førte en oversikt over hvor mange elever og studenter som deltok i ulike aksjoner høsten 1993 og regner med at omlag 150.000 elever og studenter deltok på en eller flere aktiviteter. Sentrale studentpolitikere under studentopprøret 1993. - NSU-leder Per Helge Måseide - NSU Bergen – leder Arvid Ellingsen. - DUK- leder Øystein Drivflaadt NSUs sentrale aksjonskomiteen under studentopprøret 1993. I NSU sentralt fungerte arbeidsutvalget i NSU som den sentrale aksjonskomiteen i NSU. Anders Fogh Rasmussens første regjering. Anders Fogh Rasmussens første regjering var Danmarks regjering fra 27. november 2001 til 18. februar 2005. Eksterne lenker. Rasmussen, Anders Fogh, 1, Regeringen Ramløse kirke. Ramløse kirke er en kirke som ligger i Ramløse i Nordsjælland i Danmark, ca. 5 km vest for Helsinge. Kirken ble bygd før 1211 og trolig i løpet av det 12. århundre. Anders Fogh Rasmussens andre regjering. Anders Fogh Rasmussens andre regjering var Danmarks regjering fra 18. februar 2005 til 23. november 2007. Eksterne lenker. Rasmussen, Anders Fogh, 2 Østerrike under Vinter-OL 1992. Østerrike under Vinter-OL 1992. Femtiåtte sportsutøvere, førtifem menn og tretten kvinner fra Østerrike deltok i ni sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, hurtigløp på skøyter og skiskyting under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Østerrike ble fjerde beste nasjon med seks gull- sju sølv- og åtte bronsemedaljer. Akeren Angelika Neuner var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Anders Fogh Rasmussens tredje regjering. Anders Fogh Rasmussens tredje regjering var Danmarks regjering fra 23. november 2007 til 5. april 2009. Den bestod av 19. ministre, 12 fra Vesntre og syv fra Det Konservative Folkeparti og ble avløst av Lars Løkke Rasmussens regjering. Senere endringer. I forbindelse med økonomi- og erhvervsminister Bendt Bendtsen avgang ble det 10. september 2008 foretatt en rokering blant de konservative ministrene. Ministrene. Rasmussen, Anders Fogh, 3 Danmarks kvinnelandslag i håndball. Danmarks kvinnelandslag i håndball har siden midten av 1990-tallet tilhørt den absolutte verdenseliten. I løpet av den perioden har Danmark vunnet tre OL-, ett VM- og tre EM-gull, samt flere sølvmedaljer og bronsemedaljer. Historisk sett har Danmark vært tidlig ute i utbredelsen av håndball. I første omgang var det herrene som var med, men snart kom også damene på banen. Det første VM for damer ble avholdt (utendørs) i 1949, riktig nok uten dansk deltakelse. Det første VM innendørs ble avhold i 1957, hvor det danske laget ble nummer fem. Allerede ved det neste VM i Romania vant laget den første danske medaljen i VM-sammenheng, da laget kom på andreplass. De følgende årene var danskene fortsatt med blant de ti beste lagene i verden, før det sorte tiåret for dansk damehåndball inntraff mot slutten av 1970-årene, og varte til slutten av 1980-årene. I denne perioden klarte ikke laget å kvalifisere seg til A-VM. Under 1990 var laget nok en gang kvalifisert, men måtte nøye seg med en tiendeplass. I disse årene var der overveielser om å redusere aktivitetsnivået på A-landslagsnivå, men et blikk mot den unge generasjonen og deres meritter, utsatte denne diskusjonen. De gyldne år. a> var i mange år trener for Danmarks kvinnelandslag i håndball. På slutten av 80-tallet hadde den unge treneren Ulrik Wilbek hatt stor suksess med et ungdomslandslag, hvorpå flere spiller, som senere skulle bli store stjerner, viste sine talenter i internasjonal sammenheng for første gang. Wilbek hadde også ført Viborg HK fra å være et anonymt lag, frem til toppen av den danske ligaen. Og da Dansk Håndbold Forbund skulle ansette en ny A-landslagstrener, var Wilbek et opplagt valg. Wilbek lot raskt en rekke av de dyktige unge spillerne komme med på laget, og da laget kort tid før VM i 1993, høyst uventet vant en håndballturnering i Norge, med en rekke av de antatt beste lagene med, var det mange som fikk opp øynene for det danske laget. Ved det etterfølgende VM viste laget at resultatet ikke var tilfeldig, da de kom helt til finalen, og tapte mot Tyskland etter forlenget spilletid. Underveis hadde Danmark vunnet sin vanskelige innledende pulje med tre seiere (over bl.a. Russland og Sør-Korea), og til tross for et klart nederlag mot vertsnasjonen Norge i mellomrunden, var det likevel Danmark som gikk til finalen. Laget spilte meget angrepsvillig og var det klart mestscorende laget i sluttrunden. Blant de spillerne som fikk sitt store gjennombrudd i dette mesterskapet var Anja Andersen, Janne Kolling, Susanne Munk Lauritsen, Rikke Solberg og Annette Hoffmann. Flere av disse var de kommende år med på å sette sitt på den internasjonale håndballen, og allerede året etter fikk laget revansje for tapet mot Tyskland. Under det nystartede EM-sluttspillet i Tyskland, som danskene vant suverent. Laget var på topp i 1996–1997, da det først ble gull under OL i Atlanta, før laget forsvarte sin gullmedalje under EM på hjemmebane, for så å vinne sin hittil eneste gullmedalje under VM i 1997 i Tyskland. Laget var derfor, før neste sluttspill ble avholdt, regjerende mestere i alle landslagsturneringer. Etter dette skjedde det en naturlig utskifting av spillere, noe som gikk ut over lagets bærende krefter. Men lagets suksess hadde gitt sporten en enorm popularitet blant den danske befolkningen, og det ble derfor igjen populært å spille håndball. De danske klubbene ble sterkere, riktig nok uten å hevde seg helt i toppen, men den økte treningen i klubbene gav også bedre spillere, som lett kunne komme med på landslaget. Et mer alvorlig tap var i første omgang, at Wilbek valgte å trekke seg etter VM i 1997. Han ble da avløst av Jan Pytlick, som allerede i første forsøk ledet laget til EM-sølv. Det var også med Pytlick ved roret, at laget under sommer-OL 2000 i Sydney, gjenvant tronen, da de vant gullmedalje. To år senere vant de for tredje gang EM-gull. Et nytt ungt lag fikk nok en triumf da de vant sitt tredje strake OL-gull under sommer-OL 2004 i Athen, før Pytlick etter VM i 2005 valgte å trekke seg som landslagstrener. Pytlick ble etterfulgt av Brian Lyngholm, men i hans første sluttspill, EM 2006, oppnådde danskene et av de dårligste resultatene på over ti år, da de ble nummer elleve. Det oppstod en etterfølgende uro, som resulterte i at Lyngholm trakk seg, og at Pytlick kom tilbake for å lede laget under to kvalifiseringskamper til VM 2007. Det var imidlertid ikke tilstrekkelig til å vinne kampene, da laget ble slått av Ukraina i to strake kamper. Resultatet av dette var at Danmark for første gang siden VM 1986 ikke var kvalifisert for sluttspillet. De kvalifiserte seg heller ikke til sommer-OL 2008 i Beijing. Gjenoppbygging. Til tross for fiaskoen med kvalifiseringskampene valgte DHF å tilby Pytlick den ledige stillingen som landslagstrener på permanent basis. Anne Marie Breien. Anne Marie Breien, alias Anne Marie Langballe (født 19. august 1915, død 4. april 2003 i California) var den hemmelige norske kjæresten til Siegfried Wolfgang Fehmer, den beryktede tyske politimannen tilknyttet Gestapo i Oslo under den andre verdenskrig. Hun informerte samtidig den norske motstandsbevegelsen om Gestapos aksjoner. Breien informerte 4. juli 1944 ledelsen i Milorg om at Gestapo hadde planlagt en aksjon mot et sommerhus på Flaskebekk på Nesodden, der radiostasjonen Corncrake med de norske agentene Leif Kyrre Karlsen og Ivar William Wagle befant seg. Meldingen kom for sent frem til at Milorg kunne reagere. Fehmer ble alvorlig skadet da de norske agentene brøt seg ut fra bygningen, men agentene ble skutt like etter av en skjult tysk dekningsstyrke. Etter kapitulasjonen gikk Fehmer i dekning som soldat i luftwaffe på Solør, og han etterlot en schäfer hos Breien. Det var da Fehmer ringte Breien at han ble avslørt av Milorg, tatt inn, og senere henrettet. Breien flyttet etter krigen til USA. Hun døde i California i 2003. Jon Grepstad. Jon Grepstad (født 2. juli 1944 i Skien) er skribent, fotograf, fredsarbeider og tidligere informasjonsleder i Norsk språkråd og Språkrådet. Utdanning og virke. Jon Grepstad er født i Skien, men vokste opp i Gudbrandsdalen og i Rogaland. Han tok examen artium ved Rogaland off. landsgymnas i 1963, studerte språk og litteratur ved Wesleyan University, Middletown, Connecticut, Universitetet i Bergen og Université de Tours i Frankrike. Han er cand.mag. fra Universitetet i Bergen 1974 med engelsk, fransk og allmenn litteratur som fag. Ved Universitetet i Bergen leste han også filosofi. Han studerte seinere til engelsk hovedfag ved Universitetet i Oslo uten å ta endelig eksamen. Jon Grepstad underviste tre år på realskole og gymnas, var 1972–73 arbeidende styreleder for Folkereisning mot krig, den norske avdelinga av War Resisters' International (WRI), og var 1974–77 vitenskapelig assistent i Forsøksrådet for skoleverket. Fra oktober 1979 til 1986 arbeidde han i Nei til atomvåpen, ei rørsle har sjøl var med å starte høsten 1979. I 1986 blei han informasjonskonsulent i Lærerutdanningsrådet og sekretær for rådet, og fra september 1994 informasjonsleder i Norsk språkråd, seinere Språkrådet. Han tok ut AFP-pensjon høsten 2008. Som pensjonist arbeider han særlig med fremmedspråk, foto, litteratur, filosofi og skribentvirksomhet. Arbeid med foto. Siden slutten av 1980-åra har Jon Grepstad arbeidd mye med fotokunst. Hovedinteressen hans ligger i landskap og camera obscura-foto, fotografering med hullkamera («pinhole photography»). Han har skrevet ei bok på engelsk om å bygge storformatskamera, basert på egne røynsler som kamerabygger. Boka er ei av to-tre som fins om om dette emnet. På engelsk har han òg skrevet dybdeartikkelen «Pinhole Photography – History, Images, Cameras, Formulas», publisert første gang på nettet i 1996 og seinere oppdatert med jamne mellomrom. Artikkelen er standardartikkelen om dette emnet på Internett, blir brukt i fotoundervisning på ymse college i USA, og er en hovedartikkel på nettstedet til Worldwide Pinhole Photography Day, en dag som finner sted siste søndagen i april hvert år. Artikkelen er oversatt til spansk, portugisisk, russisk og polsk. Arbeid med nynorsk. De seinere åra har Jon Grepstad også, uten å være medlem i en språkorganisasjon, arbeidd mye for å styrke stillinga til nynorsk i det norske samfunnet. Dels arbeidde han med dette mens han var informasjonsleder i Norsk språkråd / Språkrådet, dels har han arbeidd med denne saka som privatperson. I Norsk språkråd hadde han blant annet til oppgave å føre tilsyn med statsorgan når det gjaldt etterlevinga av «lov om målbruk i offentleg teneste» (målloven). Etter at han tok ut pensjon i 2008, har han et stykke på veg holdt fram med dette arbeidet som privatperson. I Norsk språkråd la han også ned et stort arbeid for å fremme dataprogram på nynorsk. I 1996 lanserte han på sitt eget nettsted «Den elektroniske bokhylla», ei samling digitaliserte tekster på landsmål. Samlinga blei i 2002 overtatt av Ivar Aasen-tunet og var en del av grunnlaget for nettbiblioteket der. Etter at Ivar Aasen-tunet overtok samlinga, holdt Jon Grepstad uten vederlag fram med å digitalisere tekster. Til sammen har han digitalisert rundt 800 tekster av ulik lengde. I 2002 fikk han Noreg Mållags Målblome for arbeidet med målloven. Arbeid i fredsrørsla. Jon Grepstad er militærnekter og gjorde siviltjeneste i 1969–70. I 1970-åra var han sterkt involvert i den pasifistiske fredsrørsla i Norge. Han var også styremedlem og medlem av arbeidsutvalget i War Resisters' International (WRI). Hovedprosjekta hans i denne tida var å fremme ei fredsrelevant siviltjeneste, spre informasjon om ikke-militært forsvar eller sivilmotstand og å spre informasjon om ikke-voldelige strategier og kampformer for sosial endring. Den langt på veg gandhistiske grunnholdninga hans var påvirka av filosofen Arne Næss og fredsforskeren Johan Galtung. I 1978 skipa han til et internasjonalt forskningsseminar i Oslo om ikke-militære forsvarsformer. I tida 1974–79 var han medlem av det regjeringsoppnevnte Vernepliktsutvalget, som hadde til oppgave å greie ut verneplikts- og militærnekterlovgivinga i Norge. Bakgrunnen for utvalget var mye striden om godkjenning av situasjonsbestemt militærnekting. I 1978 var Jon Grepstad en av lederne for Aksjon mot nøytronbomba og i oktober 1979 var han en av de tre som tok initiativet til kampanjen Nei til nye atomvåpen, seinere Nei til atomvåpen. Høsten 1979 var han leder for Nei til nye atomvåpen, seinere blei han informasjonskonsulent og internasjonal sekretær for Nei til atomvåpen, som vokste til å bli ei av de største folkerørslene i etterkrigstida i Norge. Han var også en av de første i Norge som undertegna appellen om et atomvåpenfritt Europa, en appell fra European Nuclear Disarment (END), og han hadde mye kontakt med denne rørsla. Interessen for språk. Jon Grepstad har mellomfag i engelsk og fransk. Ved Wesleyan University i Connecticut i USA leste han også latin og italiensk. Som tenåring, før han fikk si første opplæring i engelsk på framhaldsskolen i Nedre Vats i Rogaland, lærte han seg esperanto. På 1980-talet leste han en del russisk og nygresk, og i samband med hovedfagsstudium i engelsk leste han gammelengelsk. Som pensjonist arbeider han særlig med italiensk. Interessen for språk er grunnleggende i livet hans, men også spørsmåla i samband med tilhøvet mellom språk og erkjenning. Familie. Jon Grepstad er sønn av læreren Andreas Grepstad (1903–1990) og Ragna Veitebergsbakke (1909–2000). Besteforeldra var gardbrukere i Jølster i Sogn og Fjordane, heimstaden til maleren Nikolai Astrup (1880–1928). Møtet med bilda til Nikolai Astrup var de første djupe opplevingene hans av bildekunst. Fossbankin. Fossbankin var en privateid bank på Færøyene. Den ble stiftet av Helgi Fossádal i 1986, og ble lagt ned 30. november 1993. Den var Færøyenes tredje største bank, etter de mye større Føroya Banki og Sjóvinnubankin. Banken ble etablert da Færøyene gikk gjennom en jappetid med høye investeringer og høyt forbruk, og trakk til seg en del kunder med sine høye innskuddsrenter. Under finanskrisen på Færøyene 1989–1995 fikk imidlertid banken problemer, og ble slått konkurs høsten 1993. De to andre bankene fusjonerte fra nyttår 1994. Rørvikfjellet. Rørvikfjellet er et fjellområde mellom Førde og Gaular kommuner i Sogn og Fjordane. Riksvei 13 passerer over fjellet. På vestsiden av fjellet ligger bygden Holsen, og på østsiden Haukedalen og Viksdalen. På begge sider av fjellovergangen er det gode utsiktspunkt til bygdene i dalene nedenfor. Rørvikfjellet er et mye brukt utgangspunkt for fjellturer både sommer og vinter. En av toppene i nærheten er Venevassegga som ligger sør for fjellet med utsikt mot Viksdalen. Kanonbåtkrigen. Kanonbåtkrigen (1807 – 14) var en periode med fiendtligheter av militær art mellom unionen Danmark-Norge og kongeriket Storbritannia. Navnet antyder at mange av de danske skipene som deltok i krigshandlingene var kanonbåter. Disse var oppfunnet i 1757 av den svenske skipsbyggeren Fredrik Henrik af Chapman (9. september 1721 – 19. august 1808) hvis far, Thomas Chapman(1679), opprinnelig var engelsk sjømann. Konstruksjon og bruk. Båtene ble konstruert som erstatning for den danske orlogsflåten som ble beslaglagt av britene etter slaget om København i 1807. De ble også brukt til kaperfart med kongelig autorisasjon i perioden som fulgte. Kanonbåtene var rofartøyer som ble bygget i to utgaver; Kanonsjaluppen med en besetning på 76 sjømenn, bevæpnet med én kanon i baugen og én i akterstavnen; og den mindre kanonjollen med en besetning på 24 og én enkelt kanon. Båtene var avhengige av stille vær og støtte fra landsiden, og bevegelsesfriheten var begrenset av at de sjelden kunne ferdes på åpent hav, og av fremdriften med årer. Fartøyenes foretrukne operasjonsfelt var i smult farvanne innen rekkevidde for de danske og norske kystfortene, som kunne gi en kjærkommen håndsrekning under jakten på eller flukten fra fiendtlige skip. Kanonbåtene hadde likevel flere seire i kamp med britiske orlogsskip og kunne til en viss grad beskytte sivil skipsfart til og fra landene i de syv årene konflikten varte. Det siste frie danske skip, «Prinds Christian Frederik» under kommando av kaptein C. W. Jessen, ble senket den 22. mars 1808 av to britiske krigsskip i slaget ved Sjællands Odde. Den 27. februar 1811 seilte to danske kanonbåter med ca mot Anholt, men måtte søke ly i Jylland under stor fare. Det siste større sjøslaget mellom Storbritannia og Danmark-Norge fant sted 6. juli 1812 ved Lyngør, der den nybygde fregatten «Najaden» ble senket av det britiske linjeskipet "«Dictator»" og tre kanonbrigger. Følger. Krigen sluttet med Kielfreden 14. januar 1814. Danmark måtte avstå Helgoland til Storbritannia, og kongeriket Norge ble avstått til kongen av Sverige. Danmark fikk Svensk Pommern med Rügen, siden overlatt til Preussen i bytte med Lauenburg. En ytterligere følge var Norges selvstendighet i personalunion med Sverige etter avvisning av Kielfreden og den kortvarige krigen som førte til Mossekonvensjonen 14. august 1814. Sigbjørn Skåden. Sigbjørn Skåden (født 4. januar 1976 i Tromsø) er en samisk forfatter og kulturarbeider fra Planterhaug (nordsamisk: Láŋtdievvá) i Skånland. Han er nå er bosatt i Tromsø. I 1997 var han blant stifterne av ungdomsforeninga Stuornjárgga Sámenuorak, som i 1999 startet opp Márkomeannu – en samisk kultur- og musikkfestival som arrangeres i grenseområdet mellom Skånland kommune i Troms og Evenes kommune i Nordland og jobber for å fremme markasamisk kultur. Han har studert litteratur og har hovedfag i litteraturvitenskap fra Universitetet i Tromsø. Han har også en mastergrad i britisk litteratur fra University of York. Forfatterskap. I 2004 debuterte Sigbjørn Skåden som forfatter med det episke langdiktet "Skuovvadeddjiid gonagas". Handlingen er hentet fra ei samisk bygd i Ofotenregionen i mellomkrigstiden. Diktet er lagt over myten om den evige jøde, og følger den unge, samiske mannen Jusup, som vender tilbake til hjembygda etter flere år i Sør-Norge. I 2005 var Skåden årets unge artist på Riddu Riđđu, hvor han framførte en dramatisert oppsetning av diktet. I 2007 ble boka utgitt på norsk med tittelen "Skomakernes konge", gjendiktet av han selv. Samme år ble "Skuovvadeddjiid gonagas" nominert til Nordisk råds litteraturpris. I 2007 var han også prologforfatter for Festspillene i Nord-Norge. I november 2009 kom hans andre bok, diktsamlinga "Prekariáhta lávlla". Diktene følger de samiske karakterene Debbie og Ian, som har fått navn etter Joy Division-vokalist og hans kone Deborah Curtis. I "Prekariáhta lávlla" trekkes det ei linje mellom samenes kulturpolitiske oppvåkning på 70- og 80-tallet og postpunkbevegelsen – en musikkbevegelse som oppstod i Nord-England på siste halvdel av 70-tallet. Høsten 2010 gikk Skåden ut i det samiske ungdomsmagasinet Š og avslørte seg selv som forfatter av den anonymiserte bloggromanen "Ihpil: Láhppon mánáid bestejeaddji". Boka utgir seg for å være en gjengivelse av en blogg skrevet av ei ung, lesbisk samejente som ble funnet druknet i Tromsø havn i desember 2007. Romanen ble skrevet fortløpende som en blogg høsten 2007, før den sommeren 2008 ble utgitt i bokform etter bloggerens angivelige død. I bokutgivelsen er det den fiktive samejentas bloggeralias "Ihpil" som står oppført som forfatter. Boka kom i norsk oversettelse i april 2010 med tittelen "Ihpil: De fortapte barns frelser". I 2012 gav han ut ei faktabarnebok om samer med tittelen "Sámit/Samer". Boka er gitt ut i to versjoner, på nordsamisk og norsk, og er en del av Cappelen Damms faktaløveserie. Patiala. Patiala (punjabi:) er en by i distriktet med samme navn i den nordvestindiske delstaten Punjab. Byen er administrasjonssentrum i dette distriktet. Den ligger om lag 200 km nordvest for Delhi og 45 km fra Chandigarh. Den ligger gjennomsnittlig 250 moh. I 2001 hadde Patiala 302 870 innbyggere. Den fungerer som et handelssenter med variert industri, blant annet olje- og bomullsmøller og elektroindustri. Fortet Qiva Mubarak dominerer bysenteret. Patiala er kjent for sin "turban" (tradisjonelt hodeplagg), "paranda" (et tradisjonelt hodeplagg for kvinner), "peg" (Patiala Peg - et dobbelt eller stort glass whiskey), "jutti" (tradisjonelle sko for punjabifolk) og "patialashahi salwar". Selv om historikere har prøvd å finne opphavet til navnet "Patiala" i Rigvedalitteraturen, ble dagens Patiala grunnlagt i året 1757 og fikk sitt navn etter dens grunnlegger Ala Singh ("Patti Ala" betyr «Alas land»). Ala Singh gikk så langt at han valgte å plyndre Ahmad Shah Durrani og dermed lyktes i overta tittelen «Raja» fra ham. Byen var i perioden 1763–1948 hovedstad i den store fyrstestaten med samme navn i den tidligere Punjabprovinsen i Britisk India. Det skiftet mellom å være en vasallstat under Mogulriket eller Britisk India. Etter den britiske tilbaketrekningen sluttet Patiala seg til India og den siste maharajaen ble utnevnt rajpramukh (guvernør) av en ny indisk delstat, Patiala and East Punjab States Union. Fra 1948 til til 1956 var Patiala hovedstad i Patiala and East Punjab States Union, mens fra 1956 til 1966 var den hovedstad i Patiala District. Denne delstaten ble styrt av Sidhudynastiet. Stedet Patiala fikk med "Mohindra College" i 1870 regionens første høyskole med eksaminasjonsrett. I byen og dens nærliggende områder finnes flere gamle befestninger, blant annet "Qila Mubarak". Ett praktfullt palass, "Moti Bagh Palace", ble oppført av Patialas maharaja på midten av 1800-tallet. Andorra under Vinter-OL 1994. Andorra under Vinter-OL 1994. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Andorra deltok i alpint under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Andorra, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 24. plass i damenes slalåm. Medaljer. Vinter-OL 1994 Johan Frederik Nikolai Vermehren. Vermehren, Johan Frederik Nikolai (født 12. mars 1823 i Ringsted, død 10. januar 1910 i København) var en dansk genre- og portrettmaler. Selv om hjemmet var fattig, lyktes det foreldrene å få den begavede gutten inn på Sorø akademi, der han skulle forberede seg til studenteksamen. Her lærte han tegning av den i sin tid vel ansette landskapsmaleren Johannes Georg Smith Harder. Etter at han hadde blitt student, kom han til kunstakademiet i København der han studerte en årrekke samtidig med at han malte under Jørgen Roeds veiledning. Allerede med sine første bilder, som han stilte ut i 1847, vakte Vermehren oppsikt, et av hans bilder ble innkjøpt av Christian VIII. Et annet bilde, «En qvinna som spinner» ble innkjøpt av Selskapet for nordisk kunst, som også kjøpte hans «Reservsoldatens afsked», et bilde han hadde malt kort etter sin hjemkomst fra den første slesvigske krig. (Bildet er nå i den kongelige malerisamling.) Bildet er gjennomtrengt av en trykket og sørgelig stemning, men den er skildret med kraft og sannhet og figurene gjennomført med omsorg og respekt for detaljene. Innen dansk kunst er det bare senere verk av ham selv som overgår dette. I 1851 og 1853 laget Vermehren to av sine mest kjente arbeider, «Hvetebrødsselgeren» og «En jysk fårehyrde på heden». I disse bildene har han funnet sitt egentlige område: Den rent objektive og fullkomment ulidenskaplige skildringen av den ene figuren i den mest mulig rolige situasjonen. Særlig i «Fårehyrden» er karakteristikken fortreffelig, med uforlignelig klarhet og fullstendighet har han framstilt den stille, fattige mannen med den noe innskrenkede synskretsen. Bildets poesi hviler for øvrig på dets dype, uendelige vemod. Som landskapsskildring står kunstverket høyt, øyet følger milevidt den mørke, trøstesløse overflaten som bare avbrytes av enkelte lyngtuer og hvor de levende skapningene synes å markere inntrykket av stillheten i området enda sterkere. Bildet ble publisert i "Danmark i Skildringer og Billeder af danske Forfattere og Kunstnere" av Martinus Galschiøt i 1884. Fra 1855 til 1857 besøkte Vermehren Italia, hvor han malte enkelte figurbilder, dog mest interiører, partier fra hede og landskap. Etter en kort periode i Paris malte han etter sin hjemkomst flere av sine ypperste arbeider, «En såmann» og «Huslig scene fra en fattig bondestue» fra 1858 havnet begge i den kongelige malerisamlingen, det siste fikk også utstillingsmedalje. I 1863 kjøpte kong Fredrik VII hans «Hestegardist, sysselsatt med å pusse sine våpen». Det utmerker seg gjennom mesterlig utførelse av enkelthetene såvel i farge som i form. Fra 1862 til 1863 studerte Vermehren i Nederland, Paris og Italia. I 1864 ble han medlem av Akademiet og kort tid etterpå lærer ved dets modellskole og han arvet Wilhelm Marstrands professorat der ved dennes død i 1873. Til hans beste verker fra årene etter er en serie portretter i kroppsstørrelse, for eksempel av maleren Sonne og general Jonquiéres, det siste er i Fredriksborgsmuseet. Også disse arbeidene imponerer gjennom en særdeles dyktig gjengivelse av formen og ikke mindre gjennom den ærlighet og grundighe som naturen er oppfattet med og skildret i smått og stort. I sitt foredrag er Vermehren den ypperste av alle danske malere. Litteraturåret 1936. Litteraturåret 1936 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1936. Brasil under Vinter-OL 1994. Brasil under Vinter-OL 1994. Én mannlig sportsutøvere fra Brasil deltok i alpint under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Brasil, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 50. plass i utfor for menn. Fiji under Vinter-OL 1994. Fiji under Vinter-OL 1994. Én mannlig sportsutøver fra Fiji deltok i langrenn under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Fiji, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 88. plass på 10 km langrenn i klassisk stil. San Marino under Vinter-OL 1994. San Marino under Vinter-OL 1994. Tre mannlige sportsutøvere fra San Marino deltok i alpint og bobsleigh under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. San Marino, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 41. plass i toerbob. Lepidopterologisk arbeidsgruppe. Lepidopterologisk arbeidsgruppe, forkortet LepArb, ble stiftet i 1986 og var (?) en gruppe bestående av de fremste norske spesialistene på sommerfugler (Lepidoptera). Hensikten var å samle faunistisk informasjon om norske sommerfugler, fra museumssamlinger og en rekke private samlere, til en felles nasjonal oversikt. Forvaltningsansvaret når det gjaldt kunnskapen om norske sommerfugler, samt å holde kompetansen oppdatert i forhold til taksonomisk forskning og registrering av data, lå på frivillig engasjement hos amatør-entomologene. LepArb bestod av Yngvar Berg, Kai Berggren, Lars Ove Hansen, Heimo Pöyhönen, Svein Svendsen, Leif Aarvik, Sigurd A. Bakke, Øistein Berg og Bjørn M. Fjellstad. Arbeidet har resultert i økt kunnskap om Norges sommerfugler, blant annet i flere publikasjoner. Den første kom i 1994 og var over sommerfugler i gruppen Gelechioidea. I 2000 kom "Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae." (Katalog over Norges sommerfugler), som omhandlet utbredelsen til 2 123 arter av til da kjente norske sommerfugler. Katalogen var et resultat av LepArbs innsamling av data og bygget på en database med omtrent 100 000 registrerte funn av sommerfugler. Katalogens faglige tyngde lå i at alle funn var verifiserte (kontrollert materiale). Kravet var at det skulle være ett belegg i en samling, derfor ble ikke opplysninger kun fra litteraturen tatt med. Dette medførte at noen eldre publiserte funn, som ikke kunne verifiseres ble strøket, samtidig ble det ryddet i noen artskomplekser. Hugh Despenser den yngre. Henrettelse av Hugh Despenser den yngre, illustrasjon fra et manuskript av Froissart ("Bibliotheque Nationale MS Fr. 2643, folio 197v") Hugh Despenser, 1. lord Despenser (1286 – 24. november 1326, ofte referert til «Despenser den yngre», var sønn og arving av Hugh le Despenser, 1. jarl av Winchester («den eldre») og Isabella de Beauchamp, datter av William de Beauchamp, 9. jarl av Warwick. Etter at Piers Gaveston, yndling og muligens elsker av kong Edvard II av England ble drept, var det Despenser den yngre som rykket inn på plassen som kongens nye yndling, noe som førte til hans eget fall. Bakgrunn. Han ble gjort til ridder av Hanley Castle i Worcestershire, kongens kammerherre, konstabel av Odiham Castle, vokter av festningen og byen Portchester, vokter av festningen, byen og baron av Bristol, og i Wales var han vokter av festningen og byen Dryslwyn, og i regionen Cantref Mawr i Carmarthenshire. Også i Wales var lord av Glamorgan, noe som ga ham festningen Cardiff Castle. Han var også vokter av festningene, godsene og landområdene Brecknock, Hay, Cantref Selyf, etc., i County Brecon, og i England av Huntington i Herefordshire. Han var gitt borgen Wallingford Castle selv om denne hadde tidligere blitt gitt til dronning Isabella av Frankrike for livet ut. Ekteskap. I mai 1306 ble Hugh gjort til ridder og den samme sommeren giftet han seg med Eleanor de Clare, datter av Gilbert de Clare, 9. lord av Clare, og 7. jarl av Hertford og Joan av Akko. Eleanors bestefar, Edvard I av England, skyldte Hughs far store summer med penger, og ekteskapet hadde til hensikt å være en nedbetaling for denne skylden. Da Eleanors bror ble drept i slaget ved Bannockburn kom hun uforberedt til å bli en av de tre arvinger til det rike jarledømmet Gloucester, og i hennes rett arvet Hugh Glamorgan og andre eiendommer. I noen ganske få år gikk Hugh fra å være en ridder uten eiendommer til å bli en av de rikeste magnater i kongedømmet. Eleanor var også niese av den nye kongen, Edvard II av England, og denne forbindelsen førte Hugh nærmere det kongelige hoff i England. Han deltok i den adelige motstanden mot Piers Gaveston, kongens yndling, og faktisk også Hughs svoger da Gaveston var gift med Eleanors søster. Ivrig etter mer makt og penger erobret han Tonbridge Castle i 1315 og i 1318 myrdet han Llywelyn Bren, et walisisk gissel som han hadde i varetekt. Politiske manøvrere. Hugh ble kongelig kammerherre i 1318. Som kongelig hoffmann manøvrerte han seg inn i følelsene til kong Edvard II og erstattet den tidligere favoritten, Roger d'Amory. Dette var til stor misnøye hos adelskapet som mente at han tatt deres rettmessige plass ved hoffet og raskt hadde blitt en verre versjon av Gaveston. Ved 1320 løp grådigheten hans løpsk. Hugh tok walisisk landområder ved hans hustrus arv, og ignorerte kravene til sine to svogere. Han tvang Alice de Lacy, grevinne av Lincoln, til å oppgi sine landområder, bedro sin svigerinne Elizabeth de Clare ut av Gowerhalvøya og Usk, og etter sigende skal han fått knekket armene og beina på lady Baret til hun ble sinnssyk, kanskje den mest bisarre av hans forbrytelser. Han skal også ha sverget på å hevne seg på Roger Mortimer ettersom Mortimers bestefar hadde myrdet Hughs bestefar, og skal ha sagt en gang (antagelig som en spøk) at han beklaget at han ikke kunne kontrollere vinden. Ved 1321 hadde han skaffet seg mer enn nok fiender i de fleste samfunnsklasser, fra dronning Isabella til baronene og hos folk flest. Det var til og med en bisarr plan om å få drept Hugh ved å stikke nåler i en voksfigur som lignet på ham. Til slutt greide baronene å gjøre seg gjeldende overfor kong Edvard og tvang Hugh og hans far inn i landflyktighet i 1321. Hans far flyktet til Bordeaux mens Hugh henga seg til piratvirksomhet i den engelske kanalen, «et sjømonster, lå ventende på handelsskip til de krysset hans spor.» Etter at de var blitt drevet i eksil begynte baronene å krangle seg imellom, Det påfølgende året dro kong Edvard fordel av splittelsen ved å sikre seg nederlaget og henrettelsen av jarlen av Lancaster, og fikk Roger Mortimer til å overgi seg, begge de fremste motstanderne av Despenserne. Far og sønn kom tilbake og kong Edvard fikk rask installert Hugh på nytt som den kongelig favoritten. Hans tid landflyktighet hadde ikke på noen måte endret hans grådighet, hans overilthet, eller hans hensynsløshet. Tiden fra Despenserne kom tilbake til slutten av Edvard IIs regime var en tid av usikkerhet i England. Da baronenes opposisjon var svak og uten leder etter å ha blitt beseiret i slaget ved Boroughbridge, og da Edvard lot dem gjøre som de ønsket, var det ingen begrensninger for Despenserne. De ble styrtrike fra administrasjon og korrupsjon. Denne perioden er tidvis referert til som «tyranniet». Deres vanstyre fremmet omfattende fiendskap mot dem, og til sist rammet det også kongen selv. Hugh presset kongen for å få Mortimer henrettet. Denne hadde blitt holdt fanget i Tower of London etter at han ble tvunget til å overgi seg. Imidlertid greide Mortimer å flykte fra fengselet og videre til Frankrike. Forholdet til Edvard II og Isabella. Dronning Isabella hadde særlig motvilje mot Hugh Despenser. Ulike historikere har foreslått, og det er allment antatt, at han og Edvard hadde et seksuelt forhold. Den nært samtidige middelalderkrønikeskribenten Jean Froissart uttalte at «han var en sodomitt, selv med kongen, ble det sagt.» Med stor sannsynlighet var det hovedgrunnen til dronningens ubehag overfor ham. Noen historikere har merket seg at hennes hat for ham var langt større enn hun hadde for noen av kongens andre yndlinger, noe som antyder at hans oppførsel mot henne og England medvirket til hennes særlige ubehag. Historikeren Alison Weir i hennes bok "Queen Isabella: Treachery, Adultery, and Murder in Medieval England" (2005) spekulerer i at han voldtok Isabella og at det var grunnen for hennes hat. Mens Isabella var i Frankrike for å forhandle et fred mellom hennes ektemann og den franske kongen (hennes bror), gikk hun selv inn i et intimt forhold til Roger Mortimer, og sammen planla de hevn ved å legge grunnlaget for en invasjon av England. Hugh skal etter sigende ha forsøkt å bestikke franske hoffmedlemmer med sølv for å snikmyrde Isabella. I oktober 1326 invaderte Isabella og Mortimer England. Deres hær talte kun rundt 1500 leiesoldater til å begynne med, men flertallet av adelen gikk til opprør til deres fordel i hele oktober og november. I kontrast var det svært få som var villige til å slåss for Edvard II, hovedsakelig på grunn av hatet mot far og sønn Despenser. Far og sønn flyktet vestover sammen med kongen med de klarte å få med seg fra den kongelige skattekisten. Flukten var ikke suksessfull. Atskilt fra den eldre Despenser ble kongen og Hugh forlatt av de fleste i sitt følge og de ble tatt til fange etter noen uker i nærheten av Neath i midten av november. Kong Edvard ble satt i fangenskap og senere avsatt. Den eldre Despenser ble hengt i Bristol den 27. oktober 1326 mens sønnen Hugh ble fengslet inntil han ble ført fram for en domstol. Dom og henrettelse. Hugh forsøkte å sulte seg selv til døde før domstolen, men den 24. november 1326 møtte han sine anklagere i Hereford, overfor Mortimer og dronningen. Han ble dømt som en forræder og tyv, og dommen var offentlig henrettelse ved henging som tyv, og trekking og kvartering som forræder. I tillegg ble dømt til oppskjæring (fjerning av organer) for å ha sådd splid mellom kongen og dronningen, og for å bli halshogd for å ha kommet tilbake til England etter å ha blitt forvist. Forræderi hadde også vært grunnene for Gavestons henrettelse; troen var at disse menn hadde forledet kongen framfor at kongen selv hadde vært skyldig i dårskap. Øyeblikkelig etter rettssaken eller dommen ble Hugh dratt etter fire hester til stedet for hans henrettelse. Der ble et stort bål tent. Hugh ble kledd naken, og bibelske vers som fordømte arroganse og ondskap ble skrevet på huden hans. Han ble deretter hengt fra en 15 meter høy galge, men skåret ned før han ble kvalt til døde. Deretter ble han bundet fast til en stige i full åsyn til folk som samlet seg. Bøddelen klatret opp ved siden av Hugh og skar av ham penis og testiklene som ble brent foran ham mens han ennå var ved bevissthet og live. Selv om kastrasjon ikke formelt var en del av dommen som var blitt gitt, var det vanlig straff for dømte forrædere. Deretter skar bøddelen opp hans underliv og trakk langsomt ut og skar av hans innvoller, og til slutt hjertet, som likeledes ble kastet på bålet. Bøddelen forsøkte å holde ham i live så lenge som mulig mens han mishandlet ham. Brenningen av innvollene var i all sannsynlighet de siste Hugh var vitne til. Før han døde er det nedtegnet at han ga fra seg et «fryktelig umenneskelig brøl», det hele til stor fornøyelse og munterhet for tilskuerne. Til slutt ble liket halshogd, kroppen kuttet i fire biter og hodet ble plassert på en stake i Londons gater. Mortimer og Isabella holdt fest med sine støttespillere mens de var vitne til henrettelsen. Foruten å tilfredsstille Mortimer og Isabellas ønske om hevn var måten som Hugh Despenser ble drept på rik på symbolisme. At Despenser ble dratt til stedet hvor menneskemengden kunne håne ham for å vise at han hadde mistet all sin makt. Henging var en skamfull død, straffen for en simpel tyv. Kastrasjon viste folk at han opphørte å være en mann; hans onde begjær var antatt å oppholde seg i hans hjerte og innvoller. Således var oppskjæringen og brenningen av hans indre organer en oppvisning som viste at landet kvittet seg med ondskap. Kvarteringen og halshoggingen var til sist betraktet som en måte å minske hans sjanser å få frelse etter døden. Den adelsmannen som en gang var kjent som sir Hugh Le Despenser, herre av Glamorgan, var således fysisk og åndelig utslettet. Etter hans død ba hans enke om å få liket slik at hun gravlegge det på familiens eiendom i Gloucestershire, men kun hodet, et lårbein og noen deler av ryggvirvlene ble gitt tilbake til henne. Ettermæle. Det kan ha vært liket av Hugh Despenser som ble identifisert i februar 2008 ved Hulton Abbey i Staffordshire. Skjelettet, som først ble avdekket i løpet av arkeologiske arbeid på 1970-tallet, synes å være offer for drukning og kvartering foruten halshogging og oppkapping i flere deler med et skarpt blad, noe som antyder et rituell drap. I tillegg manglet det flere kroppsdeler, blant annet de som ble gitt til Despensers hustru. Karbondatering har datert kroppen til å være fra tiden 1050 og 1385, og senere undersøkelser antyder at kroppen tilhørte en mann som var over 34 år gammel. Despenser var 40 år på den tiden da han døde. I tillegg er klosteret lokalisert på landområder som tilhørte Hugh Audley, Despensers svoger, på den tiden. Ingen biografisk studie i boklengde eksisterer av Hugh Despenser, skjønt The Tyranny and Fall of Edward II: 1321–1326 av historikeren Natalie Fryde er en undersøkelse av Edvard IIs regime i løpet av årene som far og sønn Despensers makt toppet seg. Fryde gir særlig oppmerksomhet til Despensers eiendommer som de skaffet seg på tvilsomt vis. De tallrike anklager som ble rettet mot den yngre Despenser før han ble henrettet har aldri vært emne for kritisk granskning, skjønt Roy Martin Haines kaller dem for «troskyldige» og merket seg deres propagandistiske vesen. Fotball i Mexico by. Fotball er Mexicos mest populære idrett, og er følgelig også godt representert i hovedstaden Mexico by. Byen har for tida tre lag i den meksikanske eliteserien: Pumas de la UNAM, América og Cruz Azul. Atlante og Necaxa er også opprinnelig fra byen, men de flytta til henholdsvis Cancún og Aguascalientes i 2007 og 2001 på grunn av for få hjemmetilskuere. Estadio Azteca i Coyoacán er med sin kapasitet på rundt 105 000 tilskuere et av verdens største stadioner og det eneste stadionet i verden hvor det har blitt spilt to VM-finaler i fotball: i 1970 og 1986. spiller som regel hjemmekampene sine her, og det er også hjemmebanen til América. Atlante og Necaxa hadde også tidligere Estadio Azteca som hjemmebane. Estadio Olímpico Universitario i Ciudad Universitaria var hovedarena under OL i 1968 og brukes i dag som hjemmebane for Pumas. Estadio Azul ligger svært sentralt i byen, ved Avenida de los Insurgentes, og er hjemmebanen til Cruz Azul. Buss-Magasinet. Buss-Magasinet ble etablert i 2002 av bussentusiast Tom A. Terjesen fra Arendal. Bladet har en ny utgave hver måned og omhandler nyheter, historier, tester etc. Magasinet har busselskaper, -sjåfører og -entusiaster som målgruppe. Det er i hovedsakelig utgiver selv som står for produksjonen, men har med seg en dyktig annonseselger og en frilanser på laget. Bladet har rundt 50 sider og har glanset (uv-lakkert) omslag. Bladet har abonnenter over hele landet og er i dag trolig Norges største busstidsskrift og eneste av sitt slag som er i løssalg. Fra og med november 2009 kom bladet ut som løssalgsblad hos Narvesen. Buss-Magasinet representerer Norge i den internasjonale «Bus & Coach of the Year»-juryen. Boldklubben 1903. Boldklubben 1903 (eller B 1903) er en dansk fotballklubb fra Gentofte utenfor København. Klubben ble stiftet i 1903. I 1992 slo klubben sin elitesatsning sammen med KB og ble til F.C. København. Boldklubbens stadion ligger like ved Hellerup Station, Dyssegårdskirken, Kildegård Privatskole, Rygaard skolen og Dyssegårdsskolen. Klubbens nåværende førstelag under navnet B1903 spiller i dag (2009) i Danmarksserien, pulje 1. Boldklubben 1909. Boldklubben 1909 (eller B1909) er en dansk fotballklubb fra Odense, som ble stiftet den 14. september 1909. Klubben spiller sine hjemmebanekamper på Odense Atletikstadion. Klubbens eliteavdeling ble den 1. juli 2006 slått sammen med to andre fynske lag, Dalum I.F. og B 1913, til sammarbeidsklubben FC Fyn. Energidrikk. Energidrikk er en drikke med tilsetningstoffer som sukker og koffein som skal tilføre energi. Inntil 2009 var det i Norge forbudt å selge drikke med koffeininnhold på over 150 mg/l. I 2009 førte nye EU-regler til at forbudet ble opphevet og energidrikke med stoffet taurin og høyere koffeininnhold ble tillatt solgt. Folkehelseinstituttet har advart mot energidrikk da det høye innholdet av sukker og koffein kan føre til helsefare, spesielt hos barn og unge. Eksterne lenker. __NOTOC__ Poul Nyrup Rasmussens fjerde regjering. Poul Nyrup Rasmussens fjerde regjering var Danmarks regjering 23. mars 1998 – 27. november 2001. Endringer: 1. juli 1999, 10. juli 1999, 27. september 1999, 23. februar 2000 og 21. desember 2000. Eksterne lenker. Nyrup Rasmussen, Poul, 4 Jarle Pedersen. Jarle Pedersen (født 15. juni 1955) er en norsk fysioterapeut og tidligere skøyteløper fra Alta. Pedersen ble nummer seks på 500 meter i OL i Lake Placid i 1980. I november 2009 overtok han som skøytetrener for det norske skøytelandslaget etter Peter Muellers avgang. Som skøyteløper gikk han for Bossekop Ungdomslag. Han er far til skøyteløperen Sverre Lunde Pedersen. Meritter. Olympiske vinterleker 1980 Lake Placid 6. plass 500 m (38,83 sek) Poul Nyrup Rasmussens tredje regjering. Poul Nyrup Rasmussens tredje regjering var Danmarks regjering 30. desember 1996 – 23. mars 1998. Endring: 20. oktober 1997 Nyrup Rasmussen, Poul, 3 Phagwara. Phagwara (punjabi:) er en by og et kommunestyre i distriktet Kapurthala i den indiske delstaten Punjab. Byen ligger på NH 1 (National Highway 1, Delhi-Amritsar) og har også jernbaneforbindelse via linjen Delhi-Amritsar. Chandigarh ligger 122 km unna, mens avstanden til Delhi er 354 km. Phagwara er et viktig knutepunkt både for jernbanelinjene og de forskjellige hovedveiene i Punjab. De fleste togene stopper her, som for eksempel Shatabdi Express. Phagwara ligger i det såkalte NRI-beltet (Non Resident Indians) i Doabaregionen i Punjab. ("Doaba"; landet knyttet sammen av to elver. De to elvene er Satluj og Beas.) Byen ligger i en gjennomsnittlig høyde på 234 moh. Historie. Phagwara ble bygget av Shah Jahan som en markedsby. Over tid begynte noen mennesker med jordbruksdrift, og etter hvert fikk byen et landlig preg. Phagwara Sharki utgjør denne delen av dagens by. Denne delen av byen er i dag bare dekket av området rundt Sukhchainiana Gurdwara (Sukhchain Nagar) der noen mennesker fortsatt driver gårdsbruk. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde byen 95 626 innbyggere, hvorav 54 % var menn og 46 % kvinner. Phagwara hadde da en gjennomsnittlig lesekyndighet på 77 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 80 % av mennene var lesekyndige, mens 73 % av kvinnene var det samme. 10 % av Phagwaras befolkning var barn under 6 år. Økonomi. Phagwara er fremste industri- og handelssenter i Kapurthala distrikt på grunn av byens gode beliggenhet ved NH 1 mellom Jalandhar og Ludhiana. Byen har mange forskjellige typer produksjonsindustri, men de viktigste er tekstiler, bilkomponenter, maskinverktøy og jordbruksredskaper. I byen tilbys også flere tjenester knyttet til jordbruk. Utdanning. Phagwara er en av de store utdanningsstedene i Doabaregionen. Byen blir enkelte ganger skrytt for å ha mange prestisjetunge skoler og college. College som finnes i byen er Guru Ravidas College, Guru Nanak College, Ramgharia College, Kamla Nehru College, GNBL College, MLU DAV College, St. Soldier Institute, Ramgharia Institute of Engineering & Technology, GNA-IMT (GNA Institute of Management & Technology), Lovely Professional University, G.H.K. Institute of Technology & Management og Ramgharia Polytechnic. Den første hi-tech-landsbyen i Nord-India, Palahi, ligger i nærheten av Phagwara. Landsbyens fasiliteter inkluderer et fellesskap for Ramgharia Polytechnic, en college for jenter, en fotballbane, parker, gatebelysning, kloakksystem i rør og en historisk gurdwara dedikert til Guru Hargobind Sahib. Palahi var etter de sentrale myndigheters vedtak en av få landsbyer som skulle utvikles som en modelllandsby. Maren Haugli Tufto. Maren Haugli Tufto (født Maren Haugli, 3. mars 1985) er en norsk tidligere skøyteløper og syklist. Hun representerte klubben Jevnaker IF på skøyter og Ringerike Sykkelklubb på sykkel. Maren Haugli er barnebarn av Sverre Ingolf Haugli, og søster til Sverre Haugli. Haugli er norgesmester på skøyter i 2006 og 2009, og har bl.a. ett norgesmesterskap på 1500 m (2006) og to på 3000 m (2005 og 2006). Hennes internasjonale gjennombrudd kom i europamesterskapet på Hamar i 2006, der hun ble nr. 5. Hun deltok på tre distanser under OL i Torino 2006, med en 8. plass på 5000 m som beste individuelle resultat, og en 7.plass i lagtempo. 4. mars 2006 tok hun sin første pallplassering i verdenscupen, da hun ble nr 3 på 3000 m i Heerenveen, bare slått av Cindy Klassen og Claudia Pechstein. Hun avsluttet sesongen med å bli nr. 5 under VM i Calgary. Haugli fikk så et par tyngre sesonger, og valgte å trekke seg ut av treningsgruppa til Peter Mueller etter 2008-sesongen, hvor hun blant annet tapte for Mari Hemmer i NM allround, og ikke klarte ikke å kvalifisere seg for 5000 m i EM. Hun begynte å trene sammen med broren Sverre under ledelse av Hans Trygve Kristiansen, med OL 2010 som mål. Allerede i 2009 gikk det bedre, med et nytt norsk mesterskap og deltakelse på 5000 m både i EM og VM, og i 2010-sesongen var hun tilbake på det nivået hun hadde holdt fire år tidligere. Hun klarte ikke å komme seg opp på pallen i OL-sesongen, men ble nummer 5 på 5000 m i OL med tiden 7.02,19, personlig bestenotering på lavlandsbane. Det var hennes beste plassering i et globalt løp på fire år, og hun ble den første kvinnelige norske skøyteløper blant de seks beste i OL siden Bjørg Eva Jensen vant gull i 1980. I EM på Hamar i januar tangerte hun sin beste EM-plassering sammenlagt, og var noen få tidels sekund fra medalje på de to lengste distansene. I NM gikk hun imidlertid en svært dårlig 500 meter, og selv om hun vant de tre andre distansene, ble hun igjen slått av Hemmer i sammendraget. Hun ble imidlertid beste norske kvinne i allround-VM i Heerenveen, med 10. plass, etter at hun så vidt kvalifiserte seg for 5000 m. Haugli har også vunnet NM-bronse i sykkel, i lagtempo for Ringerike CK i 2010. I november 2010 fikk hun betennelse i skjoldbruskkjertelen, og var syk helt til april 2012. Høsten 2012 bestemte hun seg for at hun ikke ville satse videre på sin skøytekarriere. Franz Ritter von Epp. Franz Xaver Epp, fra 1916 Ritter von Epp (født 16. oktober 1868 i München, død 31. desember 1946 samme sted) var en tysk offiser i Kaiserliche Armee og i Reichswehr fram til høsten 1923, samtidig som han ledet frikorpset "Freikorps Epp". Senere var han politiker, først i "Bayerische Volkspartei" og deretter i det nasjonalsosialistiske NSDAP. Fra 1933 til 1945 var han "Reichsstatthalter" (øverste administrative leder i Bayern). Bakgrunn. Franz Epp var født i München som sønn av kunstmaleren Rudolf Epp og Katharina Streibel. Han gikk på skole i Augsburg, og gikk etter abitur på krigsskolen i München hvor han ble uteksaminert i 1898 som "oberleutnant". Han deltok som frivillig i Kina i årene 1900–1901 under Bokseropprøret, og deretter i perioden 1904 til 1906 som kompanisjef for 1. Feldsregiment under den blodige knusingen av Herero-oppstanden i Tysk Sydvest-Afrika. Mot slutten av denne perioden ble han forfremmet til hauptmann. Da han kom tilbake til Tyskland, tjenestegjorde han som kompanisjef og i stabsfunksjoner ved ulike avdelinger. Første verdenskrig. Han ble i 1912 utnevnt til major og sjef for en bataljon da første verdenskrig brøt ut, samme år ble han utnevnt til oberstløytnant og sjef for et bayersk regiment ved Vestfronten ved Saarburg i Frankrike. Fra midten av 1915 ble regimentet utplassert i Sør-Tyrol ved den italienske fronten. Senere samme år, ble de forlagt i det sørlige Serbia, mot den greske grensen, mens de i 1916 var tilbake på vestfronten. Fra høsten samme år, ble de utplassert i Romania under kampene ved Østfronten. Etter korte opphold tilbake på Vestfronten og den italienske fronten, deltok de i den tyske Våroffensiven. Da krigen sluttet var han blitt utnevnt til oberst. Epp utmerket seg slik under krigen at han ble tildelt de høyeste militære utmerkelsene for både Preussen og Bayern, henholdsvis Pour le Mérite (i 1918) og Militär-Max-Joseph-Orden (i 1916). Den siste innebar et personlig adelskap og ga ham retten til å føye til adelstittelen "ritter" og adelspredikatet "von" til navnet. Frikorpsleder og offiser i Reichswehr. Ved begynnelse av 1919 stiftet han "Freikors Epp", et frikorps som i første omgang skulle være et bayersk tilskudd til beskyttelsen av Tysklands østgrense under Den polsk-sovjetiske krig. I april og mai samme år deltok den 700 mann store styrken i den blodige knusingen av Den bayerske sovjetrepublikken. Etter dette gikk Epp og styrken inn i "Reichswehr", hvor Epp ble kommandant over både sikkerhetsstyrken i Bayern, bypoliti og den sivile beredskapsstyrken "Technische Nothilfe" som senere gikk inn i "Ordnungspolizei". Under Kappkuppet i 1920 bidro Epp til at den sosialdemokratiske ministerpresidenten i Bayern, Johannes Hoffmann ble avsatt til fordel for Gustav von Kahrs regjering. Fra 1921 var Ernst Röhm Epps stabsjef, og Epp ble gjennom Röhm kjent med Adolf Hitler. Foruten Röhm, var også Hans Frank, Rudolf Hess og brødrene Gregor og Otto Strasser medlemmer av "Freikorps Epp". I juni 1921 ble han forfremmet til generalmajor i Reichwehr, men søkte avskjed som generalløytnant 31. oktober 1923. Under det etterfølgende Ølkjellerkuppet hadde han ingen tydelig rolle, men formidlet kontakt mellom Röhm, som sto som kuppmakernes øverste kommandant, og Reichswehr. Inn i politikken. I 1927 gikk Epp inn i politikken for alvor, da han meldte seg inn i "Bayerische Volkspartei", men allerede året etter meldte han seg ut og gikk i stedet inn i NSDAP. For NSDAP ble han i mai samme år valgt inn i Weimarrepublikkens "Riksdag", som en av dette partiets tolv representanter. Epp var her partiets militærpolitiske talsmann. Han ble sittende i Riksdagen helt fram til 1945. Etter hvert som Sturmabteilung (SA) vokste seg sterkere, ble Epp i 1932 satt til å lede det såkalte "Wehrpolitisches Amt" («Det hærpolitiske kontor») som skulle avbalansere SA økende makt. Men etter at SA ble knust som følge av De lange knivers natt, ble denne funksjonen overflødig, men fortsatte som NSDAPs forsvarspolitiske enhet, med Epp som leder. Reichsstatthalter. Som følge av Riksdagsbrannforordningen ble Epp innsatt som første rikskommissær for Bayern, noe som ga han nærmest eneveldig makt i delstaten, i samarbeid med gauleiter Adolf Wagner. Epp dannet i mars 1933 en ny regjering i Bayern, med Wagner som innenriksminister (med kontroll over politiet, Hans Frank som justisminister, Ludwig Siebert som finansminister og Hans Schemm som kulturminister. 10. april samme år ble Epps posisjon omdefinert til "Reichsstatthalter", noe som befestet hans posisjon ytterligere. Samtidig overtok Siebert som ministerpresident. Epp var den første i Tyskland som ble utnevnt til "Reichsstatthalter", senere kom det flere. Reichskolonialbund. 5. mai 1934 opprettet NSDAP det såkalte "Kolonialpolitisches Amt der NSDAP" («NSDAPs kolonipolitiske kontor») med Epp som leder med tittelen "Reichsleiter". I mai 1936 ble dette slått sammen med alle de tyske interesseorganisasjonene som arbeidet overfor de tidligere tyske koloniene, og denne sammenslutningen ble kalt "Reichskolonialbund" med Epp som leder med tittelen "Bundesführer". Denne organisasjonen arbeidet for å gjenopprette det tyske koloniherredømmet Tyskland mistet som følge av Versaillestraktaten. Samme år ble også Epp satt inn som leder av "Bayerischen Landesjägermeister", og året etter ble han utnevnt til general for infanteriet. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig distanserte Epp seg stadig mer fra nasjonalsosialismen, men hans kritikk gikk ikke så mye mot nasjonalsosialismens mål, men snarere mot enkelte partifunksjonærer som han mislikte og hvordan de styrte. Da krigen gikk mot slutten, utstedte Paul Giesler, som siden 1942 hadde overtatt som ministerpresident, arrestordre på ham, da Epp gjennom sin adjutant, major Günther Caracciola-Delbrück hadde innledet en dialog med "Freiheitsaktion Bayern" under ledelse av Rupprecht Gerngroß, den tyske motstandsbevegelsen mot nasjonalsosialistene i Sør-Bayern. Planen var at Epp skulle erklære nødstilstand i Bayern og innenfor denne unntakstilstanden kapitulere overfor amerikanerne og overlevere alle stridskreftene til dem. Med hjelp av SS-enheter slo Gieseler ned dette forsøket på blodig vis og mer enn 40 personer ble henrettet, deriblant major Caracciola-Delbrück. Epp ble arrestert og fraktet til Salzburg, hvor han etter en stund ble satt i amerikansk krigsfangenskap. I en alder av 78 år døde Epp på et sykehus i München mens han var i amerikansk forvaring. Batala. Batala (punjabi:) er en by og kommune ("tehsil") i distriktet Gurdaspur i den norvestindiske delstaten Punjab. Batala er den største byen i dette distriktet, og ble grunnlagt av Raja Ram Deo rundt år 1465, under styret til Bahlul Lodi. Byen var blant de eldste i provinsen Lahore i middelalderperioden. Batala huser blant annet Baring Union Christian College, som er en av de store collegene i området. Batala var også en gang kjent for sine mange industrier. Batala ligger på Pathankot Road, 38 km nordøst for Amritsar og i en gjennomsnittlig høyde på 249 moh. NH 15 (National Highway 15, Kandla-Pathankot) går gjennom byen. Byen huser 14 monumenter av stor religiøs og historisk betydning. Av disse er fem moskéer, to templer og to gurdwaraer (nylig ombygd, med bevaring av de gamle delene av bygget). Tre monumenter er forbundet med sikhismens historie og to med mogulperioden. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde byen 126 646 innbyggere, hvorav 53 % var menn og 47 % var kvinner. Gjennomsnittlig lesekyndighet var 72 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet var 75 %, mens 69 % av kvinnene var lesekyndige. 11 % av befolkningen i Batala var barn under 6 år. Zunyikonferansen. Zunyikonferansen (kinesisk: 遵义会议; pinyin: "Zūnyì Huìyì", i byen Zunyi i provinsen Guizhou i Kina fra 15. til 17. januar 1935) var et utvidet møte for Politbyrået for Kinas kommunistparti. Det fant sted noe etter begynnelsen av Den lange marsjen, og utgjorde et viktig slag i den pågående maktkampen mellom fraksjonen rundt Mao Zedong på den ene side og den Kominterntro fraksjon rundt Bo Gu, Otto Braun og Wang Ming på den annen. De sistnevnte ble beskyldt for opportunisme og gitt skylden for mange militære feilviurderinger og høye tapstall. Mao Zedong klarte å få andre innflytelsesrike kommunister som for eksempel Zhou Enlai, Zhu De og Liu Bocheng til å helle over til sin side. Mao ble valgt inn i Partiets sekreteriat og inn i Politbyråets stående komite. Otto Braun og Bo Gu ble fjernet fra sine verv; Mao Zedong, Zhou Enlai og Wang Jiaxiang overtok den militære ledelse. Zunyikonferansen har i Folkerepublikken Kinas historiografi fått rang av et kanskje enda viktigere vendepunkt enn det faktisk var. Det er blitt stilisert opp til den gang da de ideologisk forblindete representanter for Sovjetunionens linje ble fratatt makten, fordi de skadet den kommunistiske sak. Dette banet veien for vendepunktet i kommunistenes kamp – nå først var den kinesiske revolusjon befridd fra den manglende realismen i de sovjetiske forelegg. Stedet for konferansen er blitt et mål for Kinas «røde turisme». Chickenfoot. Chickenfoot er en amerikansk hardrock-supergruppe etablert i 2008. Biografi. Bandet er satt sammen av de tidligere Van Halen medlemmene Sammy Hagar (vokal) og Michael Anthony (bassgitar), gitarlegende Joe Satriani (gitar) og Red Hot Chili Peppers trommeslager Chad Smith. Chickenfoot startet ved at Hagar, Anthony og Smith jammet på Hagars klubb Cabo Wabo i Mexico. Folk begynte å spørre om de skulle på turne, gi ut plate osv, og hagar sa til de andre at hvis de skulle gjøre dette ordentlig så måtte de få tak i en gitarist. Hagar foreslo da å snakke med Satriani, da han mener at han er den beste gitaristen i verden. Bandets debut var i februar 2008 på en Hagar konsert i Las Vegas. Mens Satriani hadde pauser på sin turne, møttes bandet hjemme hos Hagar for å lage en demo, og tilslutt spille inn ett musikkalbum i studioet Skywalker Sound. Bandet ga ut det selvtitulerte debutalbum Chickenfoot 5. juni 2009, og startet kort tid etter på turne i USA og Europa. I oktober 2009 begynte Smith med innspilling av nytt album med Red Hot Chili Peppers, noe som satt bandet i pausemodus. Smith har uttalt at han Chickenfoot vil fortsette med ham, da de er et band og har det så moro, og at det er er ingen grunn til å ikke fortsette. Russisk tegnspråk. Russisk tegnspråk (russisk ') er det tegnspråket som brukes av døve i Russland. Som andre tegnspråk har russisk tegnspråk en egen grammatikk som er uavhengig av talespråket som brukes i samme område (her russisk). Språket skal være i slekt med østerriksk tegnspråk og fransk tegnspråk. Det er en døveskole i Moskva som bruker russisk tegnspråk i undervisninga. Mye av den tidlige forskninga på russisk tegnspråk ble gjort av Galina Lazarevna Zaitseva, som skrev doktorgradsoppgave om språket i 1969, og i 1992 tok i bruk det nåværende russiske navnet på språket, «Russkij Zjestovyj Jazyk». Forskning på språket skjer i dag ved Senter for døvestudier i Moskva. Odd Mæhlum. Odd Mæhlum (født 8. oktober 1921 i Hamar) er en tidligere norsk friidrettsutøver som konkurrerte i spydkast som representant for Hamar Idrettslag. Mæhlum deltok under Sommer-OL 1948 i London, hvor han til slutt endte på en femteplass i finalen etter et kast på 65,32 meter. Han deltok også under EM i friidrett 1946 i Oslo, hvor han endte på en fjerdeplass med et kast på 66,37 meter. Mæhlum ble norgesmester i spyd i perioden 1946 til 1949. Hans besterekord i spydkast var på 69,08 meter (gammel spesifikasjon) og ble satt i september 1947 i Vikersund. Mikrouttrykk. Mikrouttrykk er korte, ufrivillige ansiktsuttrykk mennesker viser når de prøver å skjule eller undertrykke en følelse. De blir vanligvis uttrykt i situasjoner der persionen anser at en har en høy risiko for å tape eller vinne noe. I motsetning til vanlige ansiktsuttrykk, er det få som kan forfalske et mikrouttrykk (det er mulig å frivillig stresse enkelte ansiktsmuskler for å gjenskape mikrouttrykk). De består av, og er helt lik de syv universelle følelser: avsky, sinne, angst, tristhet, glede, overraskelse og forakt. Mikrouttrykk kan bli uttrykt så fort som 1/25 av et sekund. Wilhelm Bendz. Wilhelm Ferdinand Bendz (født 20. mars 1804, død 14. november 1832) var en dansk kunstmaler i gullalderen. Bendz var født i Odense hvor han gikk på skole. Ettersom han viste mer interesse for å tegne enn for andre fag på skolen, ble han sendt til København. Her skulle han utdanne seg til byggmester under C.F. Hansens veilledning. Imidlertid var det kunstmaling han ville satse på. Han var elev ved C.W. Eckersbergs malerstue og utdannet seg under han ved Kunstakademiet i perioden 1820–1825. Bendz utviklet seg innen portrett-og sjangermaleri. Han malte en stor del av dette, gjerne i legemsstørrelse. Han ble anbefalt av Akademiet til en dannelsesreise til Italia. Først var han innom München, hvor han oppholdt seg et helt år. Han malte flere portretter av sine kunstnervenner mens han var der. Spesielt skal nevnes hans siste større arbeide «Kunstnernes Bord i det Finckske Kaffehus» (utstilling 1834, Thorvaldsens Museum). Høsten 1832 reiste han over Tyrol til Italia; i Venezia følte han seg syk, men reiste allikevel videre med vennen Ditlev Blunck, som han traff der. En av de første dagene av november kom han til Vicenza og døde av en lungesygdom der 14. november 1832, enda ikke fylt 29 år. Hans hovedverker omfatter portretter av kunstnerkollegene Ditlev Blunck og Christen Christensen (Statens Museum for Kunst), en skildring av akademiets Modelskole (sammested) samt gruppeportrettene «Et Tobaksselskab» (Ny Carlsberg Glyptotek) og «Kunstnere i Fincks kaffehus i München» (Thorvaldsens Museum). Vestre gravlund. Det britiske samveldets minnestener over falne i andre verdenskrig på Vestre gravlund. Vestre gravlund i Oslo er Norges største gravlund med et areal på 243 dekar. Den ligger ved siden av Frognerparken og ble innviet 30. september 1902. Siden er den blitt utvidet flere ganger frem til 1980. Gravkapellet av granitt og kleberstein stod ferdig i 1902 og er tegnet av arkitekt Alfred Christian Dahl. Menigheter som er tilknyttet Vestre gravlund er Bygdøy, Domkirken, Fagerborg, Frogner, Gamle Aker, Majorstuen, Markus m/Lovisenberg, Skøyen, Trefoldighet og Uranienborg. Vestre gravlund inneholder en internasjonal krigsgravlund hvor soldater som falt under andre verdenskrig fra Sovjet, Nederland, Polen, Danmark, Sverige og Norge er gravlagt. I tillegg har USA, Frankrike, Jugoslavia og Storbritannia reist minnestener over sine falne landsmenn. Rashad Evans. Rashad Anton Evans (født 25. september 1979) er en amerikansk MMA-utøver som for tiden er signert til promotøren UFC. Han er tidligere lett tungvekt tittelholder for UFC, og var ubeseiret frem til han tapte tittelen sin mot Lyoto Machida. Han kom til UFC gjennom realityserien "The Ultimate Fighter" (2. sesong) som tungvekt og returnerte som trener i 10. sesong. MMA meritter. UFC har på sine hjemmesider to amatørkamper og de tre kampene i "The Ultimate Fighter" med på sin statistikk, men disse kampene er ikke anerkjent av Nevada Athletic Commission. Kirsten G. Lunde. Kirsten Lunde (født 28. april 1957) er utdannet landskapsarkitekt og er dosent innen grøntanleggsforvatning ved Institutt for landskapsplanlegging.Hun er tilknyttet seksjon for landskapsarkitektur og design. Hun har vært ansatt som professor II innen kirkegårdsplanlegging siden 2006. Kirsten Lunde har lang erfaring som landskapsarkitekt med hovedvekt på områder som kirkegårder, historiske anlegg, boligområder i urbane strøk, skoler, barnehager, institusjoner og kontorbygg. Adam Lambert. Adam Mitchel Lambert (født 29. januar 1982) er en amerikansk sanger og tidligere deltaker på American Idol. Bakgrunn. Lambert ble født i Indianapolis, Indiana, men flyttet kort tid etter til San Diego, California. Idol. I 2009 kom han på andreplass i American Idol. Bilder av Lambert som kysset en gutt dukket opp på Internett før finalen, og det var mye spekulasjoner om Lambert var homofil. Da han ble spurt av magasinet Rolling Stone om han trodde spekulasjonene rundt hans seksuelle orientering påvirket muligheten hans til å vinne American Idol, svarte han: «Probably» ("antageligvis"). Han sto frem etter finalen og erkjente sin homoseksualitet. Mange mente at Lambert var den «virkelige» vinneren av Idol, og at han tapte grunnet spekulasjoner angående hans seksualitet. I finalen sang han først «Beth» av Kiss alene, så sang han Detroit Rock City og «Rock and Roll All Nite» sammen med Kiss. Debutalbum og skandaleopptreden. Han ga ut sitt debutalbum "For Your Entertainment" 23. november 2009. Han skapte avisoverskifter da han under fremførelse av tittelsporet på albumet på American Music Awards 22. november 2009, som ble sendt direkte på TV, simulerte oralsex med en annen mann, samt kysset et mannlig medlem av bandet. Kysset ble forsøkt sensurert ved at kameraet zoomet vekk, mens kameraet kuttet under oralsex-simuleringen. Det kom inn 1 500 klager på stuntet til Lambert, og han ble i etterkant nektet fra å møte på planlagte opptredener på både Good Morning America og Jimmy Kimmel Live som resultat. Lambert svarte om oppstyret at underholdningsindustrien i USA er dobbeltmoralsk, og at kvinnelige artister har flyttet grensene i en årrekke, men når en mann gjør det friker alle ut. Han uttalte så at det ikke var for å irritere folk, men for å promotere artistisk ytringsfrihet. Musikkvideoen til sangen "For Your Entertainment" er regissert av norske Ray Kay. Albumet solgte 198 000 eksemplarer i USA den første uken, 118 000 flere enn det selvtitulerte albumet "Kris Allen" til Kris Allen, som Lambert tapte for i finalen av American Idol. Annet. Lambert opptrådte på finalen i So You Think You Can Dance sesong 6, mens Kris Allen som slo han i finalen i Idol, opptrådte på semifinalen. Tage. Tage er et mannsnavn dannet som en moderne form av det gammeldanske oppnavnet "Taki", dannet av enten "taka", «ta», eller "taki", «mottaker, kausjonist, sikkerhet». "Tage" har finlandsvensk navnedag 30. mars, svensk navnedag 3. august og norsk navnedag 20. september. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. For Your Entertainment. "For Your Entertainment" er debutalbumet til den amerikaneren Adam Lambert. Albumet ble utgitt 23. november 2009 og inneholder hitsinglen «Time for Miracles» fra blockbuster-filmen 2012. Lambert har selv deltatt som låtskriver på fire av sporene. Sønner av Norge kjøper bil. "Sønner av Norge kjøper bil" er en norsk film fra 1962 av Øyvind Vennerød, basert på novellen "Blank i lakken" av Hans Faye Lund. Den var ideologisk sett, en videreføring av Støv på hjernen fra 1959 og Sønner av Norge (film) fra 1961 og var en «satire of drabantbyens bildilla og tiltakende avbetalings-tendens». For filmselskapet Contact Film var det den tiende i rekken, som den gang var norsk rekord for private filmselskaper. Handling. Man ser ektemenn som i fritiden vasker, polerer og reparerer sine biler. Etter en begredelig tur til Konglevik campingleir vil konene på avbetalt husmortur til Mallorca. Medvirkende. I rollen som redaktør var Per Theodor Haugen, gift med Inger Marie Andersen. Kontorsjef Willie Hoel var gift med Kari Diesen og far til Grynet Molvig. Ligningssekretær Arne Bang-Hansen var gift med Turid Balke (vinduspusser). Førstebetjent Carsten Byhring var gift med Randi Kolstad. Glasshandleren Arvid Nilssen var gift med Vigdis Røising, og sportshandler Rolf Sand med Unni Bernhoft. I en ellers lang rolleliste var Carsten Winger, Tore Foss, Ernst Diesen, Ågot Børseth, Wilfred Breistrand og Johannes Eckhoff med. Mottakelse. Premieren var tre samtidige steder, Nordstrand Kino, Ullevål Kino og Saga Kino. Den fikk 1 stjerne og betegnet som krampaktig og overdrevet. Paj-Khoj. Paj-Khoj er en kjede av åser og lave fjell i det autonome området Nenetsia, lengst nordøst i den europeiske delen av Russland. Kjeden er rundt 200 km lang, og strekker seg fra de nordligste Uralfjellene i nordvestlig retning over den sentrale delen av Jugorskijhalvøya og øya Vajgatsj, som er skilt fra fastlandet ved Jugorskijsundet. Det høyeste punktet i Paj-Khoj er Gora Moreiz på 467 moh. Geologisk sett er Paj-Khoj en del av en nordlig fortsettelse av Uralfjellene, som også strekker seg videre nordover til fjellene på Novaja Semlja. Berggrunnen består av krystallinsk glimmerskifer, sedimentære sandsteinbergarter, mergel og kalkstein. Vegetasjonen består hovedsakelig av steinete fjelltundra. På lavereliggende deler vokser gress, mose og reinlav. Lave busker forekommer, om enn sjelden, i de sørlige delene. Den første gang Paj-Khoj ble beskrevet av europeere var under en forskningsekspedisjon ledet av geologen Ernst Karlovitsj Hoffmann, som mellom 1847 og 1853 foretok de første geologiske og biologiske undersøkelsene av området. Mergel. Mergel (fra latin: "margila", trolig av keltisk opprinnelse) er en type kalkstein eller kalkholdig leire eller leirstein som inneholder 25–75% kalk, vanligvis kalsiumkarbonat. Istedenfor kalsiumkarbonat kan den også inneholde dolomitt. Tidligere ble mergel ofte brukt som jordforbedringsmiddel for å tilføre nyttevekstene kalsium. Dette ble kalt "mergling". Tveide. Tveide er ei skog- og jordbruksbygd med i underkant av 100 innbyggere beliggende i Birkenes kommune vest i Aust-Agder fylke. Avstand til kommunesenteret Birkeland er 2 km, Lillesand 10 km og Kristiansand 30 km. Bygda ligger på en morenerygg formet av en isbre som trakk seg tilbake under siste istid for 10-11.000 år siden. På sørsiden ligger en stor grusslette og torvmyr. Området rundt består av heier med bar- og løvskog. Sørøst for bygda renner Moelva, med utløp i Tingsakerfjorden ved Lillesand. 2 km nord for Tveide renner lakselva Tovdalselva. Bebyggelsen er preget av hvitmalte hus i klassisk sørlandsstil. Historie. Tveide har trolig hatt bosetting i flere tusen år. Under utgravinger av Kjempehaugene i 1880-årene, ble det funnet fem steinkister. En av disse innholdt dekorerte gjenstander av gull, bronse, glass og leire, datert til eldre jernalder og folkevandringstiden. Det er i bygda også funnet en unik husgud av tre. Gjenstandene er oppbevart og utstilt på Oldsaksamlingen ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Øst i bygda står fire oppreiste steiner, kalt Skilsteinene. Disse knyttes til et gammelt sagn om to småkonger fra Håbbesland og Eikeland, som med sine hærer utkjempet et slag på Tveidemonen. Gamle navn (bl.a. Øygarden og Røyseland) tyder på tidlige boplasser, som har blitt forlatt etter Svartedauen. Tveide (”Ptuæitum som liggæ i Birkenesi kirkiusokn”) er første gang omtalt i skriftlig kilde (Diplomatarium Norvegicum) i 1347. Området tilhørte da Stavanger domkirke. Første navnekjente mann i bygda er den danske innflytteren Niels Laursen Thuede (død ca. 1640). Gjennom Tveide går den gamle veien mellom kongsgårdene på Tromøya ved Arendal og Oddernes ved Kristiansand. På 1500-tallet er den omtalt Almandvejen, siden Kirkevejen, Postvejen, Kongeveien og Vestlandske Hovedvei. Ved veien ca. 3 km vest for Tveide, lå Birkenes gamle kirke. Tveide var lensmannsgård fra 1741-1765 og 1789-1804. Bygda hadde tidlig også skysstasjon og postgård. I nyere tid var det poståpneri på Tveide jernbanestasjon. Tveide hadde på 1800-tallet eget gjestgiveri, som lå på Nedre Tveide. I 1850-årene kom det nytt serveringssted på Slottet ved den gamle Vestlandske Hovedvei over Tveideråsen. 3. juni 1896 åpnet den smalsporede Lillesand-Flaksvandbanen (LFB, nedlagt 30.juni 1953), med stasjon på Tveide. Banen var den eldste i Agder-fylkene. Samme år startet brødrene Tobias og Per Knudsen fra Lillesand opp A/S Myhre torvstrøfabrik. I 1916 overtok Monrad Knudsen fabrikken, hvor det gjennom mange tiår ble tatt ut store mengder torv fra myrområdet sør for grusmorenen fra siste istid. Torvstrøet ble primært brukt til brensel og som komponent sammen med pudrett i produksjon av handelsgjødsel (spesielt ved renholdsverk i byene på Østlandet). Senere ble torvstrøet også nyttet av gartnerier og til hageanlegg. I dag er den nedlagte fabrikken museum. I 1896 kjøpte en tredje bror, skipsreder og havnefogd Carl Knudsen, skogseiendommen Grasham på Tveide (nå Birkenes Bygdemuseum). I tiårene rundt 1900 utvandret 10-15 prosent av bygdas innbyggere til Amerika. Flere av dem vendte senere tilbake. Forsommeren 1912 gikk ca.1200 mål av bygdas skog tapt i en stor skogbrann, antent av et lokomotiv på Lillesand-Flaksvandbanen. Under andre verdenskrig brukte tyskerne torvmyren på Tveide til øvelsesområde. Det ble i den forbindelse bygget flere våpenstillinger. En sementbunker står fortsatt. Jaakko Seikkula. Jaakko Asko Tapio Seikkula (født 1953) er finsk professor i psykoterapi. Han arbeider som professor og viserektor ved psykologisk institutt ved Jyväskylä Universitetet i Finland. Seikkula er spesielt kjent for utviklingen av terapiretningen «åpne samtaler» og videreutviklingen av denne.«Åpne samtaler» er en nettverksbasert terapiform og anvendes spesielt innen psykiatrien til behandling av psykoser og kriser. Terapiretningen har stor utbredelse i Nord-Norge men brukes i økende grad i resten av Norge. En del av hans vitenskapelig arbeid er blitt oversatt til blant annet engelsk, tysk, nederlandsk, spansk, svensk, dansk og norsk. Krogh Optikk. Krogh Optikk ble etablert i Norge i 1877 og er en optikerkjede med 20 forretninger i Oslo, Akershus, Drammen, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Bergen og Trondheim. Krogh Optikk har totalt over 200 medarbeidere. Hovedadministrasjon ligger i Karl Johans gate 2 i Oslo. I 2008 kjøpte Krogh Optikk seg inn i. Galleri Riis. Galleri Riis er et kunstgalleri i Oslo. Galleriet ble grunnlagt i Trondheim i 1972 av Inger og Andreas L. Riis, og flyttet til Oslo i 1980. Siden da har Galleri Riis etablert seg som et av Norges ledende gallerier for norsk og internasjonal samtidskunst, med deltakelse på store gallerimesser som Art Basel. I galleriets stall finnes norske kunstnere som Olav Christopher Jenssen, Sverre Wyller, Ole Jørgen Ness, Eline Mugaas, Signe Marie Andersen, og svenske Andreas Eriksson og Dan Wolgers, britiske Hamish Fulton, japanske Daido Moriyama, og nederlandske Marijke van Warmerdam. Espen Ryvarden har vært galleriets direktør siden 1984. Siden 2009 er Kristin Elisabeth Bråten medeier, og direktør av galleriet sammen med Ryvarden. C.C. Lundbye. Christian Carl Lundbye (født 25. april 1812, død 2. januar 1873) var en dansk oberst, politiker og minister. Han var født i Brundby på Samsø, sønn av oberst ved Artilleriet Joachim Theodor Lundbye og hustru Cathrine født Bonnevie. Hans bror var kunstmaleren J.Th. Lundbye Lundbye var krigsminister fra 1848-1859 og igjen 1863-1864. Kommandør av Dannebrog i 1857. Hvidovre IF. Hvidovre Idrætsforening (eller Hvidovre IF, HIF) er en dansk fotballklubb hjemmehørende i den københavnske forstad Hvidovre. Klubben ble stiftet den 15. oktober 1925 og førstelaget spiller i 1. division. Hjemmekampene spilles på Hvidovre Stadion. Klubben har vunnet tre Danmarksmesterskap i sesongene 1966, 1973 og 1981 og et cupmesterskap i 1980. Klubbens største kamp var uten tvil møtet med Juventus FC i Serievinnercupen i sesongen 1982–83. Det første møtet på dansk gress tapte Hvidovre med 1–4 på Idrætsparken foran over 30 000 tilskuere, men i returkampen på Stadio Comunale i Torino lyktes det overraskende å hente et uavgjort 3–3 resultat etter å ha ligget under med 1–3. Juventus hadde på det tidspunkt flere spillere som sommeren året før vant VM med Italia: Zoff, Gentile, Cabrini, Scirea, Tardelli og Paolo Rossi. Kosiu. Kosiu er ei elv i republikken Komi i Russland. Den er ei sideelv til Usa i Petsjoras nedslagsfelt. Kosiu er 259 km lang og har et nedslagsfelt på 14 800 km². Kosiu har utspring som ei lita fjellelv på vestsida av Uralfjellene. Den renner nordvestover og mottar raskt mange sideelver og blir 50-100 meter bred. Den renner også gjennom flere kløfter i stor fart. Etter å ha mottatt sideelva Vangyra snur Kosiu nordover mens breddene blir lavere og skogkledte. Elva er her 100-150 meter bred. Etter å ha passert landsbyen Kozjymvom blir elva langt bredere, 200-500 meter, og renner mye saktere. De største sideelvene er Vangyr, Store Sarjuga, Vesle Sarjuga, Kozjim og Store Inta. De nedre delene av elva er farbar for skipsfart. Kosiu fryser til i slutten av oktober eller begynnelsen av november og bli isfri igjen i mai. Kinas riksvei 321. Kinas riksvei 321 ("G321") løper nordvestover fra Guangzhou i provinsen Guangdong gjennom provinsene Guangxi og Guizhou, og ender opp i Chengdu i provinsen Sichuan. Den er 2 220 kilometer lang. Giske våtmarksystem. Giske våtmarksystem er et ramsarområde i Giske kommune, Møre og Romsdal, bestående av i alt seks separate verneområder: to naturreservat og fire dyrefredningsområde. Ett av naturreservatene ligger på øya Giske, mens de fem andre ligger på øya Vigra i samme kommune. Områdene har siden 1996 status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Det er store grunne områder med mudderflater som blottlegges ved lavvann. Her samler det seg opp mye tang og tare, noe som gir gode betingelser for fugler som er på leting etter mat. Det finnes også myr, fuktige strandenger og sump i våtmarkssystemet. Barnala. Barnala (punjabi:) er en by i distriktet med samme navn i den nordvestindiske delstaten Punjab. Byen er administrasjonssentrum i distriktet, og ligger sentralt i delstaten. Byen ligger i gjennomsnitt 227 moh. Den er kjent for sin tekstilproduksjon. Barnala har fått sitt navn etter Baba Ala Singh. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde byen en befolkning på 96 397, hvorav 54 % var menn og 46 % var kvinner. Barnala hadde da en gjennomsnittlig lesekyndighet på 65 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 68 % av mennene kunne lese og skrive, mens bare 62 % av kvinnene kunne gjøre det samme. 12 % av befolkningen var barn under 6 år. Sikher utgjør 85 % av befolkningen i Barnala, mens hinduer utgjør de resterende 15 %. Under delingen av India ble Barnala hardt rammet av vold og drap. Det holder til noen få muslimske familier i Barnala, men majoriteten av dem gikk bort fra islam eller konverterte til sikher. Alrø. Alrø er en øy i Horsens Fjord, den er 7 km lang og 5 km bred og det høyeste punktet ligger 15 m moh. Øya, som utgjør et selvstendigt sogn, Alrø Sogn, Hads Herred, har 161 innbyggere. Øya og sognet var en selvstendig sognekommune inntil komunalreformen i 1970. Sognet er nå en del av Odder Kommune. Alrø har vært bebodd siden steinalderen. Den er forbundet med den nordlige kysten av fjorden, med en 1 km lang demning, som ble påbegynt i 1929 og innviet 10. juni 1931. Før den tid kunne man kjøre over en vadegrunn fra Gyllingnæs, øst for øya, akkurat som der har vært båtforbindelse til norkysten, Hjarnø og til Horsens. Iå sommerhalvåret er det etablert en sykkelferje fra Snaptun til anløpstedet på Egehovedet på den sydlige delen av Alrø. Worldwide Pinhole Photography Day. Worldwide Pinhole Photography Day er et årvisst internationalt arrangement for å fremme og feire hullkamerafotografi som kunstart. På denne dagen, siste søndag i april, oppfordrer arrangørene folk i hele verden til: 1 – å ta seg fri fra den stadig mer teknologiske verden vi lever i, og til å delta i den enkle handling det er å lage et hullkamerafoto, og 2 – å dele sine visjoner og formidle skjønnheten ved denne gamle historiske fotografiske prosessen. Danne-Virke. "Danne-Virke" var et dansk litterært tidsskrift, som kom ut i årene mellom 1816 og 1819. Med unntak av fire sider, ble bladet i sin helhet skrevet av N.F.S. Grundtvig. Tidsskriftet var oppkalt etter Dannevirke, det store vollanlegget ved Slien. Hensikten med bladet var å danne et vern mot den materialistiske holdningen som vant frem sammen med opplysningstiden. Dessuten skulle bladet være en motvekt mot datidens ateistiske humanisme og begynnelsen til en ikke-historisk forståelse av tilværelsen. På mange måter kan tidsskriftet sees som Grundtvigs første tenkning over det som skulle utvikle seg til folkehøyskolebevegelsen. Hovedinnholdet er en gjennomgang av historien ut fra et kristent grunnsyn, og det blir gjennomgått i datidens hverdagsspråk og uten direkte forkynnelse. Grundtvig delte selv sine bidrag opp i «blomster» (lyrikk), «blade» (gjennomgang av kilder) og «frugter» (bredere tenkning over historievitenskap, litteratur og myter). Danskeren. "Danskeren" (med undertittelen "Et Ugeblad") var et dansk tidsskrift utgitt og skrevet av N.F.S. Grundtvig. Det kom ut i perioden 1848–51. I bladet skrev Grundtvig om danske politiske forhold og spesielt om konflikten i Schleswig-Holstein som førte til Treårskrigen. Joseph Kasa-Vubu. Joseph Kasa-Vubu (født i 1910, 1913, 1915 eller i 1917 i Tshela i Belgisk Kongo – død 24. mars 1969 i Den demokratiske republikken Kongo) var den første presidenten i det som i dag heter Den demokratiske republikken Kongo. Han satt med presidentembetet fra 1960 til 1965. Han ble utdannet av de katolske Scheutmisjonærene og studerte teologi og filosofi under prestestudiet før han endret livsvei og istedet ble lærer. Han tok lærereksamen i 1940 og underviste de følgende to årene. Deretter ble han ansatt i finansadministrasjonen i den belgiske kolonialregjeringen. Da Kongo ble løsrevet fra Belgia ble Kasa-Vubu utnevnt som den første presidenten. Men i landet ble det umiddelbart politiske og militære stridigheter mellom regionale separistiske bevegelser og hæren. De sentrale myndighetene ble lammet av konflikten mellom den konservative Kasa-Vubu og hans nasjonalistiske statsminister Patrice Lumumba. I løpet av de neste fem årene var Kasa-Vubu president i en rekke svake regjeringer. I juli 1964 utnevnte han den tidligere separistiske lederen Moise Tshombe som ny statsminister samtidig som han tillot bruk av europeiske leiesoldater mot venstreorienterte opprørere. 25. november 1965 ble Kasa-Vubu avsatt som president i et statskupp som ble utført av daværende general Mobutu Sese Seko. Henry Kyemba. Henry Kyemba (født i 1939) er en ugandisk politiker som hadde flere høye plasseringer i det politiske systemet i Uganda. Han ble utnevnt som helseminister i Uganda under diktatur-styret til Idi Amin. Han er også forfatter av boken State of Blood som ble utgitt i 1977. Boken beskriver Kyembas flukt fra Uganda og hvordan Idi Amins tyranniske styre fungerte. Janan Luwum. Janan Jakaliya Luwum (født i 1922, død 17. februar 1977) var erkebiskop for den anglikanske kirke i Uganda fra 1974 til 1977 og han var en av de mest innflytelsesrike lederne i den moderne kirken i Afrika. Han ble myrdet i 1977 enten av Idi Amin personlig eller av Amins håndlangere. Erkebiskop Luwum var en ledende stemmene som kritiserte diktaturet til Idi Amins regime som overtok makten i Uganda i 1971. I 1977 leverte erkebiskop Luwum et notat til Idi Amin i protest mot Idi Amins politikk og de vilkårlige drapene og uforklarlige forsvinningene som fant sted under Amins regime. Kort tid etter at notatet ble levert til presidenten ble erkebiskopen og andre ledende geistlige personer anklaget for forræderi. 16. februar 1977 ble Luwum arrestert sammen med de to statsrådene Erinayo Wilson Oryema og Charles Oboth Ofumbi. Erkebiskopen ble anklaget for å være en agent for den landsforviste tidligere presidenten Milton Obote og at han sammen med statsrådene planla å gjennomføre et statskupp mot Idi Amin. Radio Uganda annonserte noen dager senere at erkebiskopen og statsrådene var blitt drept da bilen som skulle transportere dem til et avhør hadde kollidert med et annet kjøretøy. Det ble rapportert at ulykken hadde skjedd da ofrene hadde forsøkt å overmanne sjåføren i et forsøk på å unnslippe. Da erkebiskopens legeme ble utgitt til hans slektninger var kroppen full av kulehull. Erkebiskopen hadde blitt skutt gjennom munnen en gang og hadde minst tre kuler i brystet. Evony. Evony (tidligere kjent som Civony) er et nettleserbasert onlinespill (sanntidsstrategispill) lansert i begynnelsen av 2009. Mange av de grafiske elementer minnet om spillet "Civilization", men spillet har siden endret mye av grafikken. Spillet mottok blandet kritikk ved lanseringen, blant annet for internettkampanje med lettkledde kvinner. Spillet er satt til en kvasiutgave av middelalderen hvor en spiller etablerer en by, utvikle forskjellige teknologier, og bygge støttestrukturer for å skaffe seg hær og ressurser for å kunne angripe andre spillere. Evony handler også om å skaffe seg venner og bli del av et samfunn, noe som i Evony blir kalt for en allianse. Evony benytter seg av amerikansk tidssone (GMT -6), og er derfor 7 timer etter norsk tid (GMT +1). Oppfølger. I februar 2010 annonserte selskapet bak Evony (Evony, LLC) at en oppfølger ville komme i form av "Evony: Age II", og denne utgaven har siden blitt utgitt på Internett, fortsatt med lettkledde kvinner som trekkplaster, men med en del endringer som historiske byer og historiske helter. Hirsholmene. Hirsholmene er en øygruppe i det nordlige Kattegat, som ligger ca 6 km nordøst for Frederikshavn på østkanten av den store sandbanken, som strekker seg ca 8 km ut i havet mellom Jerup og Bangsbo. Høyeste punkt er ca 6 moh. Historie. Hirsholmene nevnes i Kong Valdemars jordebok, 1231, uten nærmere opplysninger om befolkning og dyreliv. Øyene hører til under kronen frem til 1583, da de ble overtatt av rittmester Mourids Clausen Podebusk til Kørup og Lerbæk. Etter dette var eierskapet av øyene forskjellige kjøpmenn og adelsslekter, frem til staten overtok området i 1883, og de ble tilknyttet forsvarsministeriet og senere overdratt til miljøministeriet i 2003. Forskjellig. Holmene har et samlet areal på 47 ha, og er per 2006, administrert av skog- og naturoppsynet og ble i 1938 fredet som naturvitenskapelig reservat. Fredingen ble i 1981 utvidet med det omkringliggende havområdet på ca. ha, og har med virkning fra 1. september 1995 fått en revidert bekjentgjørelse fra miljøministeren, som bl.a. innebærer at jakt er forbudt i den nordlige delen av området. Dessuten er ferdsel forbudt på de ubebodde øyene, og rundt dem i en avstand på femti meter. Hirsholmene er et viktig overvintringsområde for blant annet ærfugl, svartender og fløyelsender og også rasteplass for krykkjer, alker, lomvier, lommer og lappedykkere. Øyene er dessuten en viktig ynglested for hettemåker, gråmåker, splitterne, sildemåker, stormåker, svartbaker og teister. Øygruppen omfatter. Hirsholm den eneste av øyene som er bebodd, og har siden 1500-tallet dannet rammen om et lite samfunn. Den galende Hane. Tittelvignett fra "Den galende Hane", gjengitt i Davidsens "Fra det gamle Kongens Kjøbenhavn". "Den galende Hane" var et dansk tidsskrift som kom ut i perioden 1827–1829 i København. Det ble utgitt av hattemaker G.A. Müller. Bakgrunnen for bladet. G.A. Müller kom fra en ansett borgerfamilie i København av tysk herkomst. Han hørte derfor til Sankt Petri kirkes menighet i byen. Hanen på kirkefløyen hadde i lang tid manglet hode. Müller hadde derfor fått mistanke om at to av medlemmene i menighetens ledelse hadde underslått penger fra kassen, slik at det manglet penger til den nødvendige reparasjon av kirken. Denne meningen forfektet Müller i noen artikler i bladet "Politivennen", men etter hvert ble angrepene hans altfor hensynsløse og nesten avsindige. Dette medførte at "Politivennen"s utgiver ikke lenger ville ta inn innlegg fra han om saken. Oppmuntret av noen spøkefugler besluttet Müller seg for å grunnlegge sitt eget blad som da utkom under tittelen "Hanen" med en vignett som forestilte en hane. Senere fikk hanen følge av en rytter på hver side av hanen, som stakk til den med lanser, mens det fra hestens rompe falt dukater. Noe senere kom det en vignett som forestilte Sankt Petri Kirke med den hodeløse hanen på spiret og to ryttere ridende på eseler, hver av dem bærende på en sekk med «kirkens Spæk» (slik omtalte Müller Petri Kirkes penger). Bladets innhold. Dette og mye annet som ligner fikk man Müller til å rykke inn i bladet, hvis innhold Müller selv var svært stolt av. Denne skandalen fortsattes nesten et helt år til morskap for en del, men til stor sorg for Müllers familie, som ved alle mulige midler forsøkte å stoppe den uten å lykkes. Bladet utkom inntil Müller døde av et apoplektisk anfall på Frederiks Hospital i 1829. Familien rykket inn en dødsannonse der det sto: Det ble da også sagt om Müller at han var en ærlig, strevsom og godmodig mann før han lot seg forlede til å opptre i en sak som forvirret hans forstand og gjorde ham til et offer for ungdommelig ondskap. Hans Otto Nicolayssen. Hans Otto Nicolayssen (født 1945) er en norsk filmregissør og filmprodusent. Han startet i Informasjonsfilm AS i 1966 og var assistent for Jan Erik Düring. Han var klippeassitent for Erik Løchen på "Motforestilling" (1971). Nicolayssen har laget to forestillinger for "Fjernsynsteateret": "Prototypen" (1976) og "Ripsvin og Reinlender" (1978). Han var en av dokumentarfilmregissørene bak "Stå på!" (1976) som skildret en streik. I 1979 debuterte han som spillefilmregissør med "Kjærleikens ferjereiser" etter Edvard Hoems roman. "Krypskyttere" (1982) skildret en konflikt mellom forsvaret og et lokalsamfunn. Nicolayssen var kunstnerisk leder for det statseide filmselskapet Filmgruppe 1 fra 1983 til 1984. Han tok initiativet til å danne filmselskapet Filmgruppe-84 sammen med tjue andre framstående spillefilmregissører. han var daglig leder av selskapet, og medprodusent av filmene "Snart 17" (regi Laila Mikkelsen, 1984), "X" (regi Oddvar Einarson, 1985), og "Christina Berg" (regi Egil Kolstø, 1986). "Plastposen" (1986) var en løssluppen komedie med Jon Skolmen i hovedrollen. Production manager for de norske opptakene, på spillefilmen "The Witches" (etter en roman av Roald Dahl, regi Nick Rogh for Jim Henson Productions). Amandaprisen 1989 for klipp av "For harde livet" (regi Sigve Endresen). Han har siden laget "Buicken" (1991) om to brødre som har gått hver sin vei. Prosjektleder og regissør for Viscom AS i Bergen, (1992–94). Produserte dokumentarfilmen "Boomerang" for Montage AS, (regi Trond Kvist og Gunnar Vikene, 1994). Nicolayssen ble 1994 den første leder for Vestnorsk Filmsenter i Bergen. Fra 2003 har Nicolayssen vært seniorrådgiver for Film Commission Norway ved Norsk filminstitutt. Bathinda. Bathinda eller Bhatinda (punjabi:) er en by i distriktet Bathinda i den nordvestindiske delstaten Punjab. Byen er blant de eldste i Punjab, og er oppkalt etter Rajputkongene Bhati. Det er administrasjonssentrum i distriktet, og ligger i Punjabs Malwaregion. Amritsar ligger ca. 150 km nord for Bathinda, som i 2001 hadde 217 389 innbyggere. Byen fungerer som et viktig jernbaneknutepunkt med forbindelse til andre indiske delstater og Pakistan. NH 15 (National Highway 15, Kandla-Pathankot) og NH 64 (National Highway 64, Chandigarh-Dabwali) møtes ved byen. Byen er kjent for sin handel med jordbruksprodukter som kornmøller og veverier. Bathinda domineres av fortet Govindgarh, bygd på 1500-tallet med 36 m høye murer. Siden man finner to kunstige innsjøer i byen, blir også Barnala enkelte ganger kalt "Innsjøers by". Bathinda er en historisk by. Den var forbundet med fengslingen av den første kvinnelige keiseren av India, Razia Sultan, i fortet her i år 1239. Byen er hjemmet til to moderne varmekraftverk, en gjødselfabrikk og fortet Qila Mubarak. Bathinda er også en av de største markedene for matkorn og bomull i Nord-India, og området rundt Bathinda har blitt et stort druedyrkende område. Bathindas jernbanestasjon er en av Asias største jernbaneknutepunkter og gjennomgår i disse dager en nødvendig modernisering. Byen blir også sett på som en av de stedene beste for utdanningsmuligheter i Punjab. Demografi. Ved folketelllingen i 2001 hadde byen 217 389 innbyggere, hvorav 54 % var menn og 46 % kvinner. Bathinda hadde da en gjennomsnittlig lesekyndighet på 70 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 11 % av befolkningen var barn under 6 års alder. Hjelm (øy). Hjelm er en liten ubebodd dansk øy i Kattegat ca. 10 km sydøst for Ebeltoft, adskilt fra Djursland ved Hjelm Dyb. Avstanden fra Djursland (Hassensør) er ca. 5 km. Øya har et areal på 0,62 km² og øyas høyeste punkt ligger på Fyrbakken, 39 moh. Øyas historie. Hjelm har vært bebodd siden steinalderen, men øya kommer først inn i Danmarks historie etter mordet på Erik Klipping i 1286. Øya ble kjent som Marsk Stigs tilfluktssted etter danehofet i pinsen 1287, hvor han og åtte andre ble dømt fredløse for mordet. Dommen har siden vært meget omdiskutert, og de fleste sakkyndige heller mot at det var et justismord. Fredløse og falskmyntnere. De fredløse søkte hjelp hos den norske kong Eirik II Magnusson, og han leverte tropper og flåtestyrker som plyntret de danske kystbyene fra 1290, med Hjelm som base. Øya ble befestet med hele tre borganlegg: Fyrbakken, Kastelbakken og den noe mindre Skådebakken, bygget fortrinnsvis av tre, slik at de dannet en trekant på den sydlige delen av øyas ca. 40 m høye morenebakke. Borgene var beskyttet av vollgraver og palisader. Kampplassene ble siste undersøkt arkeologisk i 1999 og 2000. Foruten å være base for en flåte, ble Hjelm også brukt til falskmyntneri. De danske myntene hadde på den tiden kun et sølvinnhold på omkring ti prosent — resten var kobber — men på hjelm lagde man mynter i rent kobber. Ved å dyppe myntene i en ammoniakkholdig oppløsning (f. eks. med urin) kunne man danne et tynt skinnende lag på dem, slik at de lignet på sølvmynter. De falske myntene finnes i dag på flere museer, blant annet i Ebeltoft. Marsk Stig døde på Hjelm i 1293, og den danske kongen Erik Menved fikk muligheten til å inngå en fredsavtale med Eirik II Magnusson i 1295. Nordmennene fikk lov til å beholde Hjelm, og de overlevende fredløse kunne vende hjem. Til gjengjeld skulle plyndringstogene og falskmyntneriet innstilles. Avtalen holdt tilsynelatende. I 1306 følte Erik Menved seg sterk nok til å bryte avtalen og ta tilbake øyen. En større styrke ble sendt til øya, og den lille norske garnisonen kapitulerte etter en kort kamp, hvorpå troppene fikk lov til å seile hjem til Norge. I Christoffer 2.s håndfestning 1320 ble de dømte rehabilitert, og de — eller deres arvinger — fikk de konfiskerte eiendommene tilbake. Bønder og fyrvoktere. Etter dette forsvant Hjelm ut av storpolitikken igjen. De ble i mange år drevet hestestutteri og landbruk på øya. I 1856 ble det bygd et fyr på kampstedet Fyrbakken, som voktes av fyrmester og fyrassistent. I begynnelsen av 1900-tallet bodde der 10 – 30 personer på Hjelm, men øya ble langsomt avfolket etter andre verdenskrig. Siden slutten av 1960-tallet, da fyret ble automatisert, har øya vært uten faste beboere. Øya er i dag eid av en familiekrets, bortsett fra et område rundt fyret. Selv om fyret ble automatisert, måtte det fremdeles kontrolleres en gang i måneden, blant annet i forbindelse med drivstoffylling. Dette ble et problem da øyens anløpsmolo raste sammen, og man måtte bruke en ekstra båt for å komme i land. Derfor oppstod der en tanke om at fyret kunne drives ved hjelp av solenergi. I 2005 ble det satt opp et solcelle-anlegg, slik at det kun er nødvendig med to årlige besøk. For å spare kostnader på vedlikehold ble fyrbygningene revet i 2007, slik at kun tårnet står igjen. Ut over fyrtårn og et mindre maskinhus er det to private beboelseseiendommer på øya, deriblant et tidligere gårdsbruk som ble nedlagt rundt 1960. Hjelm i folkevisen. "Den bonde han ganger på marken ud" "og så han der sit korn:" "Hjælp os Gud Fader i Himmerig" "og haver nu Hjelm fået Horn" "Marsk Stig drog op til sin væne hustru," "og han bygger Hjelm så fast," "han skøtter hverken bøsse eller pil" Nekselø. Nekselø er en liten øy i Kalundborg beliggende i Sejerøbugten. Fra byen Havnsø på Sjælland er det fergeforbindelse til øya. Øya er 2,2 km² stor og har 26 innbyggere. Den er en del av Føllenslev Sogn og har sin egen kirke, Nekselø Kirke, som er et anneks til Føllenslev Kirke og Særslev Kirke. Nekselø har en meget spesiell natur i forhold til resten av Danmark. Den ligger nemlig i området med det såkalte storebeltklimaet, som er kjennetegnet med betydelig midre nedbør, flere solskinnstimer og mildere vintere enn resten av landet. Det har ført til at øya har en lang rekke plante- og dyrearter som er tilpasset dette steppelignende klimaet. Hele øya ble fredet i 1951, av beboerene. Øya hadde tidligere en skole som var i bruk mellom 1850 og 1973. Den ble imidlertid stengt da det ikke var mer enn én elev som gikk der. Øya fikk sin egen kirke i 1931. KNM «Reinøysund». KNM «Reinøysund» var et tidligere landgangsfartøy (LGF) og støttefartøy i den norske marine. Hun ble bygget i 1973 og senere ombygget til Tjeldsund-klassen sammen med sine to søsterskip KNM «Maursund» og KNM «Sørøysund» i 1996 av Tromsø skipsverft. Dermed ble hun omdøpt til KNM «Tjeldsund». Fartøyet fortsatte å tjenestegjøre i marinen sammen med sine to nye søsterskip i en LGF-skvadron, til 2003 da alle tre endte sin karriere som marinefartøy i sjøforsvaret og videresolgt til sivil fart. Hirsholm. Hirsholm er en dansk øy, som er en del av den lille øygruppen Hirsholmene, som ligger i den nordlige delen av Kattegat, ca. 6 km nordøst for Frederikshavn. Hirsholm er den eneste av Hirsholmenes 8 øyer som er bebodd. Den er 15 ha (0,15 km²) stor, og der bor kun ca. 6 beboere på øya (per 2006). På 1800-tallet bodde det mer enn 100 personer på øya, men i dag er de aller fleste boligene ferieboliger. Øya administreres av skog- og naturoppsynet, og den inngår som en del av naturreservatet Hirsholmen, som omfatter åtte øyer og et havområde på ha (24 km²). Reservatet er hjemsted for en av Europas største hettemåkekolonier. Det er fergeforbindelse til Frederikshavn, med ca tre ukentlige avganger med postbåten. Nyord (øy). Nyord er en liten øy nord for Møn med et areal på 4,99 km². Siden 1968 har øya vært landfast med Møn via én demning og en lav bro med kun en veibane. Nyord Enge, som utgjør øyas østlige ca. 700 tønner, er kjent som et av Danmarks aller beste fugleområder. Fra et offentlig tilgjengelig fugletårn ved veien mellom broen og Nyord by er det god utsikt over fugleområdene. Øyens vestlige 200 tønner er fruktbar morenejord. Her ligger også byens lille havn. I 1900 var innbyggertallet i den lille landsbyen, hvor gårdene stadig ligger samlet, ca. 360. Nå er innbyggertallet 50 personer (per 1. januar 2005). Utover fiskeri og landbruk levde Nyordboerene av losvirksomhet gjennom de lavtvannsfarvannene run øya. Et lite los-utkikkshus på øyas høyeste punkt, litt i utkantetn av Nyord By, minner stadig om den tiden. Da øya i 1845 ble selvstendig sogn, utskilt fra Stege landsogn, fikk den også en egen kirke. Den var en særpreget åttekantet bygning oppført av arkitekten Otto M. Glahn med Frederiksberg kirke som forbilde. Kirkeklokkene henger ikke i selve kirken, men i et meget enkelt klokketårn som er ført opp i tre ved siden av kirken. I 1983 fik kirken et Demant-orgel fra 1870. Orgelet kom fra Paarup kirke ved Odense. Kirkegården ligger ca 2 kilometer utenfor Nyord by. Under svenskekrigen var øyen blant annet tilfluktssted for Svend Gjønge og hans folk inntil de ble sendt vekk av lensmannen Christoffer Lindenow, som fryktet svenskenes overmakt. Årehinne (øyet). Årehinnen ("choroidea") er en tynn blodrik hinne som ligger mellom senehinnen ("sclera") og netthinnen ("retina") i øyet. Den gir den ytre delen av netthinnen oksygen og næring. Jordsand. Jordsand var en dansk hallig – en uinndemmet øy i Vadehavet – som ble delvis oppslukt av havet vinteren 1998/99. Jordsand lå sydøst for Rømø, ca. 5 km vest for Hjerpsted, 7 km nordvest for Højer og øst for Sylt. Jordsand forsvandt fullstendig sommeren 2001. Øya lå på det 8 km lange "Jordsand Flak" som er et sandområde og restene av et fastlandsområde. Jordsand var den eneste danske uinndemmede marskøya, som ble oversvømt ved høyvann. Øya var bebodd på 1600- og 1700-tallet. Siden da har stormflod spist av øya. I 1999 forsvant all vegetasjon fra øya, og den ble betegnet som en såkalt høysand (vegetasjonsløs sandøy) og området fungerer nå som en rasteplass for seler og sjøfugler. Øyen hadde stor betydning for fuglelivet som ble totalfredet på øya allerede i 1907, og videreført i Danmark etter gjenforeningen i 1920. Det er mulig å gå eller kjøre med traktor ut til høysanden, men ikke uten en lokalkjent fører. Historie. I Kong Valdemars jordebok fra 1231 nevnes det at det stod hus på øya, med navnet Hjortsand. På et kart fra 1649 angis det at øya hadde et areal på 6 km². På et kart fra "Videnskabernes Selskab" var øya i 1807 kun 0,4 km², og i 1873 ble øya matrikulert og oppgitt til 0,18 km². I havde øen 1805: 40 ha - 1841: 35 ha - 1873: 18,4 ha - 1936: 7,2 ha - 1873: 2,3 ha. Den første eieren man kjenner i dag er Laurenz Freese, som eide øya fra 1537 til 1591. I 1607 var øya eid av Matz og Jen Michelsen. I 1834 eides den av M Mathiesen, Hjerpsted Stampemølle. Hans tre barn og en tjenestemann ble på vei hjem fra øya overrasket av høyvann, og druknet. Før 1864 hadde den danske regjeringen planer om å anlegge en dypvannshavn og jernbanestasjon ved øya, men etter 1864 anla man heller havnen ved Esbjerg. 1895 ble øyas eneste hus — et stråtekt og murt bolighus — tilintetgjort av en stormflod. 1923 var det siste året som øya ble brukt til gressing, da en sommerstorm var årsaken til at mange får og hester druknet. Fra 1960 til omkring 1990 hadde "Vildtbiologisk Station, Kalø" et observasjonsskur på en påle plassert på øya. Det var særlig viktig å observere sjøfuglene under høyvann. I 1976 forsøkte mann å sikre øya, men en stormflod ødela kystsikringene etter kort tid. Frase (grammatikk). En frase er i grammatikken en betegnelse på en eller flere leksikalske enheter som fungerer som en enhet i en setning. Både ord og fraser grupperes inn i større fraser (eller konstituenter), som til slutt utgjør setningen. Ord og fraser blir i syntaksen ofte representert i en hierarkisk trestruktur. For eksempel "det store huset i enden av veien" er en nominalfrase, og fungerer som et substantiv. Vi kan ytterligere bryte opp frasen inn i mindre deler og vi finner ut at vi har en nominalfrase ("det store huset") som har en preposisjonsfrase som komplement. ("i enden av veien") Vi kan ytterligere bryte opp dette preposisjonsfrasen i to fraser til, av samme kategori. ("i enden" og "av veien") Begge disse består av en preposisjon og en nomenfrase. De fleste fraser har et ord som definerer frasens syntaktiske kategori. Dette ordet kalles «kjernen». I en nominalfrase er kjernen et substantiv. Det forkommer imidlertid fraser uten kjerne, som for eksempel "de rike", som er en nominalfrase bestående av en bestemmer og et adjektiv uten noe substantiv. «Frase» forkortes ofte med P (av engelsk "phrase"). Radiostyrt ur. Et radiostyrt ur må ikke forveksles med et atomur. Egentlig er det et ur som stiller seg inn etter tidssignaler som sendes ut fra én eller flere radio­stasjoner som igjen er tilknyttet atomur. Vanligvis mottas tids­signalene flere ganger hver natt. Resten av tiden styres uret av et enkelt kvarts-urverk (typiske feil: ±1 sekund pr. døgn med radio­mottak, ±15 sekunder pr. måned uten radio­mottak). Dermed får man et ur man ikke trenger å bekymre seg for skal gå feil, men ikke noe 100 % nøyaktig atomur. Slike ur finnes i flere størrelser, endog som armbåndsur. Enkelte av dem drives av solceller og et oppladbart batteri (et fullt oppladet batteri kan typisk holde et ur i drift i inntil fem måneder uten ytterligere tilførsel av lys). Casio, Citizen og Junghans er blant dem som produserer slike ur. Det behøver ikke koste mer enn et litt avansert vanlig ur. I sin julekatalog for 1983 lanserte Heathkit en av de første radio­styrte klokkene for vanlige forbrukere, bord­klokken «GC‑1000 "Most Accurate Clock"» (virket teoretisk i hele 8209;Amerika, 8209;Amerika og den nord­ligste delen av 8209;Amerika samt på Hawaii, Grønland og den vestre delen av Island). Junghans kom med sitt første radiostyrte armbåndsur i 1990. I Norge bør signalene kunne mottas i hvert fall så langt nord som i Bodø. Tilsvarende radiostasjoner finnes også i andre land, bl.a. USA (WWVB, 60 kHz, 70 kW (nær Fort Collins, Colorado)), Japan (JJY, 40 kHz, 50 kW (i nordøst: på toppen av Otakadoya-yama nær Miyakoji-mura/Fukushima) og 60 kHz, 50 kW (i sydvest: på toppen av Hagane-yama, nær grensen mellom prefekturene Saga og Fukuoka)) og Kina (BPC, 68,5 kHz, 90 kW (Shangqiu)). USA under Vinter-OL 1992. USA under Vinter-OL 1992. 147 sportsutøvere, nittisju menn og femti kvinner fra USA deltok i tolv sporter under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. USA kom på femte plass på den uoffisielle medaljestatistikken med fem gull-, fire sølv- og to bronsemedaljer. Langrennsløperen Bill Koch var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. Wu-Massacre. "The Wu-Massacre" er et studioalbum utgitt av de amerikanske rapperene Method Man, Ghostface Killah og Raekwon den 30. mars 2010. Albumet inneholder blant annet noe produksjon av RZA og Allah Mathematics. 25. november 2009 premierte Mathematics sangen «Meth Vs. Chef 2» live på radioshowet til MathFiles. Sangen inneholder vers fra Method Man og Raekwon, og sangen er fra "The Wu-Massacre". Raekwon. Corey Woods (født 21. januar 1970), bedre kjent under artistnavnet Raekwon (noen ganger Raekwon the Chef), er en amerikansk rapper og medlem av Wu-Tang Clan. Han ga ut sitt debutalbum "Only Built 4 Cuban Linx..." i 1995, og har fortsatt å gi ut solo- og gruppeplater med Wu-Tang Clan siden. I 2009 ga Raekwon ut fortsettelsen av debutalbumet; "Only Built 4 Cuban Linx... Pt. II". Simon Singh. Simon Singh (født 1964) er en britisk-indisk forfatter som har spesialisert seg på matematiske og naturvitenskaplige temaer skrevet i en populærvitenskapelig form. Han har skrevet "Fermats siste teorem", "Koder" og "Big Bang". Hans siste bok, "Trick or Treatment? Alternative Medicine on Trial" har ennå ikke blitt oversatt til norsk. Biografi. Singh studerte ved universitetet i Cambridge, der han tok en doktorgrad i partikkelfysikk. Singh ble etter hvert ansatt i BBC’s Sciences and Features Department. I 1996 regisserte han "Fermat’s Last Theorem", en dokumentar om verdens mest beryktede matematiske problem (dokumentaren vant en BAFTA). Denne historien er også temaet for Singhs første bok, "Fermats siste sats". Dette var den første boken om matematikk som ble nummer en på bestselgerlistene i England. I 1997 begynte Singh arbeidet på sin andre bok, "Koder", en historie om koder og kodeknekking. I boken forklares vitenskapen bak koder og kryptografiens påvirkning på historien, i tillegg hevder boken at kryptografi er viktigere i dag enn noensinne. "Koder" førte til at Singh returnerte til tv som programleder for "The Science of Secrecy". I oktober 2004 publiserte Singh boken "Big Bang", der historien til universet fortelles. I denne boken følger Singh de utrolige historiene til mange av menneskene som har har bidratt i å pusle sammen historien om universet. 19. april 2008 skrev Singh en artikkel i "The Guardian", med det resultat at han ble saksøkt for injurier av British Chiropractic Association. Singh vant saken etter to års kamp, og saken skapte også blest rundt Englands kontroversielle injurielovgivning. Artikkelen i The Guardian var en del av promoteringen rundt Singhs siste bok, skrevet sammen med professor i alternativ medisin Edzard Ernst (som ennå ikke er oversatt til norsk): "Trick or Treatment? Alternative Medicine on Trial". Mannen (fjell i Romsdal). Mannen er et fjell på 1200 m over Horgheim i Romsdalen. Fjellet er ustabilt og en frykter et større ras på 100 mill m³. Et mulig delskred på 2-3 mill m³ kan komme til å krysse dalbunnen og ramme bebyggelse, jernbane og europavegen. Elva Rauma kan også bli demmet opp med avbrudd og fare for flom. Anders Sandøe Ørsted. __NOTOC__ Anders Sandøe Ørsted (født 21. desember 1778 i Rudkøbing, død 1. mai 1860) var en dansk rettslærd, embedsmann og minister, bl.a. var han Danmarks tredje statsminister etter innføringen av Junigrunnloven. Han betraktes også som en av Den danske gullalders hovedpersoner. Han var av bror av Hans Christian Ørsted. Anders Sandøe Ørsted begynte sine studier i rettsvitenskap og filosofi ved universitetet i København i 1793 og hans avhandling om Kant brakte han allerede som student universitetets gullmedalje. Ørsted ble cand.jur.i 1799 og like etter konkurrerte han om et professorat uten å oppnå dette. Et par år senere ble han utnevnt til assessor ved Hof- og Stadsretten og i 1810 ved Højesteret. Senere gikk han over til administrasjon og politikk. I perioden 1842-1848 var han gehiemestatsminister og han var statsminister i perioden 1853-1854. Anders Sandøe Ørsted har satt varige spor med sitt juridiske forfatterskap, både i Danmark og i Norge. I Danmark regnes han som grunnleggeren av den juridiske vitenskap. Ørsted var gift første gang med Sophie Ørsted (1782–1818), søster av Adam Oehlenschläger. Etter hennes død giftet han seg med Mathilde Elisabeth Rogert (1782–1824). Ramløse. Ramløse er en by beliggende umiddelbart nordøst for Arresø i Nordsjælland. Innbyggertallet er 1 574 (2009). Ramløse ligger i Gribskov kommune og tilhører Region Hovedstaden. I tillegg til Ramløse kirke finnes det en folkeskole, en sportshall og en restaurant ("Steakhouse") i byen. Den bevarte delen av den opprinnelige landsbyen omfatter blant annet et lite vann. Byens historie kan føres tusen år tilbake. Det går en landevei, rute 205, gjennom Ramløse til henholdsvis Frederiksværk og Helsinge, hvor begge stedene er forbindet med tog til København. Det kjører en buss på denne veien. Siden 1960-årene har byen blitt utbygget med blant annet Ramløse Søkrog (Ramløse sjøkro). I dette området finnes en liten båthavn. Den planlagte Arresøsti skal blant annet forbinde dette området med Bækkekrogen og Ramløse Sand. Navnets opprinnelse. Forleddet er et gammelt ord som betyr "fuktig eng". Etterleddet "-løse" er beslektet med ordet "lys" og betyr "lysning" eller "åpen plass". Navnet betyr altså "Lysningen ved den fuktige engen". Tyskland under Vinter-OL 1992. Tyskland under Vinter-OL 1992. 111 sportsutøvere, syttifem menn og trettiseks kvinner fra Tyskland deltok i elleve sporter under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Tyskland ble beste nasjon med ti gull-, ti sølv- og seks bronsemedaljer. Bobkjøreren Wolfgang Hoppe var Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Brandsøy. Brandsøy er et tettsted i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på begge sidene av Brandsøysundet som deler Brandsøya fra neset Klaven på fastlandet. Brandsøysundet går mellom Klavfjorden og Solheimsfjorden. Riksvei 5 krysser sundet med bro her. Brandsøy ligger omtrent fem kilometer øst for kommunesenteret Florø. Folkeavstemningen om Slesvig. Folkeavstemningen om Slesvig handlet om Sønderjyllands (Nordslesvigs) overgang fra tysk til dansk herredømme i 1920, og ble avholdt som et resultat av Versaillesfreden året før. Bakgrunn. På første halvdel av 1800-tallet hadde det oppstått en strid om hvorvidt Slesvig var tysk eller dansk. Språklig sett var området blandet mellom tysk, dansk og frisisk. Statsrettslig sett påpekte man fra dansk side at hertugdømmet Slesvig var et gammelt dansk len, mens man fra tysk side var imot alle forsøk på å knytte Slesvig tettere til kongeriket Danmark. En deling av Slesvig hadde allerede dengang blitt foreslått, men ble avvist både av den danske og tyske bevegelsen i Slesvig Etter krigen i 1864 måtte det danske monarkiet avstå hertugdømmene Slesvig, Holsten og Lauenburg til Preussen og Østerrike. Slesvig ble administrert av Preussen, Holsten av Østerrike. I 1866 brøt det ut krig mellom de to tyske stormaktene. Preussen vant krigen, og Østerrike måtte avstå fra sin del av bytte fra 1864 ved Prahafreden som ble den prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein. Napoleon III av Frankrike fikk imidlertid innsatt en bestemmelse om at innbyggerne i Nordslesvig ved anledning kunne få lov til å stemme over hvorvidt de ville høre til Danmark eller Preussen. Denne paragraf 5 ble etter avtale med Østerrike opphevet av Preussen i 1879. Deretter var det umiddelbart ikke noe håp om en endring av det statlige tilhørsforholdet. I oktober 1918 var Tysklands militære nederlag under første verdenskrig en realitet. Samme år hadde USAs president Woodrow Wilson fremlagt en 14-punkts fredsplan for Europa. Herunder inngikk blant annet prinsippet om folkenes selvråderett, dvs. at nasjonale mindretal skulle ha rett til å avgjøre hvilken stat de ville tilhøre. Den siste tyske regjeringen før den tyske revolusjonen i november 1918 forsøkte å ordne grenseproblemet ved å tilby en avståelse av Haderslev Amt. Den danske regjeringen avslo med den begrunnelse at man ville avvente en fredsavtale. Regjeringen hadde fra den dansksinnede riksdagsmannen i den tyske riksdagen i Berlin, H. P. Hanssen, fått informasjon om at en ny tysk regjering kanskje ville være villig til å gå med på en større avståelse. Folkeavstemningen. Versaillesfreden i 1919 bestemte at det skulle avholdes en folkeavstemning i Slesvig i to omganger, en i Nordslesvig og en i Mellomslesvig. De tyske myndighetene skulle rømme området til syd for linjen Slesvig-Husum, noe som imidlertid kun skjedde delvis i den sydlige delen. En internasjonal kommisjon bestående av medlemmer fra Frankrike, England, Norge og Sverige overtok administrasjonen, og franske tropper besatte området. Den internasjonale kommisjonen planla og gjennomførte avstemmingen i to sonene. På grunn av den sosialdemokratisk-radikale danske regjerings solidaritet med den sosialdemokratiske regjeringen i Tyskland ble det tilføyet adskillige klausuler, som tillot den tyske siden å manipulere stemmtallene i sin favør. Dels fikk folk som hadde utvandret, og altså ikke lenger var bosatt i avstemmingssonene, lov til å delta. Dels fikk også bosettere — de tyskerne (embetsmenn og soldater) som var bosatt i Slesvig for å fjerne landets danske karakter, også lov til å stemme. Den første klausulen kunne teknisk sett sies å være til fordel for danskene også, ettersom mange danske hadde blitt drevet ut i forbindelsen med forfølgelsen av det danske mindretallet. Men ettersom hovedparten av disse, spesielt de fra andre sone, nå bodde i Amerika, mens utvandrede tyskere hovedsakelig vår å finne i Hamburg og andre tyske storbyer, var den reelt til tysk fordel. Avstemmingen i Nordslesvig, i den såkalte første sone, ble avholdt den 10. februar 1920, og det ble avgitt stemmer, hvorav der var 74,86% danske stemmer mot 25,14% tyske. Av disse stemmene var imidlertid avgitt av folk som ikke bodde i sonen, men var avgitt av bosetter som hadde kommet til sonen etter 1900. Sett bort i fra disse, slik at det kun var innfødte og bosettere fra før 1900 som var tellende, var det 81,46% for Danmark og 18,54% for Tyskland. Man stemte "en blokk", d.v.s. flertallet i et udelt Nordslesvig skulle være avgjørende for det statslige tilhørsforhold. I andre sone i Mellemslesvig, hvor Flensborg lå, foregikk avstemmingen den 14. mars 1920. Der ble det avgitt stemmer, hvorav 19,84% var for Danmark og 80,16% var for Tyskland. Blant den innfødte befolkningen (fratrukket rundt bosettere og utvandrere) var den danske delen noe større, 27,42%. Spesielt rundt Flensborg gjorde tilstrømningen av stemmeberettigede fra Tyskland at den danske prosentandelen ble kunstig svekket. I andre sone ble avstemmingen holdt kommunevis, slik at eventuelle tilgrensende kommuner med dansk flertall kunne komme til Danmark. Mens en rekke landsbyer i andre sone hadde dansk flertall, tre på øya Föhr, til tross for de pro-tyske klausulene, kunne imidlertid ingen kommune i sin helhet vise til dansk flertall. En tredje sone som gikk ned til Slien og Dannevirke kom overraskende med i det første utspillet til fredstraktaten. Bakgrunnen var henvendelser fra nasjonale danske kretser. Etter anmodning fra den sosialdemokratisk-radikalt dominerende danske riksdagen ble den tredje sonen sløyfet fra den endelige traktaten. Flensborg-bevegelsen og påskekrisen. I Danmark var det stor glede over foreningen med Norsdslesvig. Men i dansksinnede kretser var det utilfredshet med at Flensborg ikke kom med til Danmark — blant annet fordi det tyske resultatet var oppnådd ved at av de stemmene i andre sone var blitt avgitt av tyske bosettere og folk som ikke lenger bodde i området. Man argumenterte med at tilvandring hadde endret flertallet i byen som ennå hadde dansk flertall ved riksdagsvalget i 1876, og at byen sammen med resten av Slesvig ikke hadde fått den avstemmingen Prahafredens paragraf fem hadde lovet. I tillegg var en del av de danske beboerene utvandret til USA, som en følge av besettelsen. Flensborg-bevegelsens protester og generell sosial urolighet førte til at kongen avskjediget regjeringen, hvilket utløste Påskekrisen i 1920. Overdragelse av landsdelen. I mai 1920 overtok det danske militæret kontrollen over Nordslesvig. I juni kom det dansk forvaltning, og kronen avløste den tyske marken. Den 15. juni, på Valdemarsdag, ble området offisielt forent med Danmark, som "de sønderjyske landsdeler". Den 10. juli red Christian X av Danmark over den gamle grensen på landeveien ved Taps, mellom Kolding og Christiansfeld, på sin «hvite» hest, hvor han også tok en liten pike opp på hesten. En stor gjenforeningsfest fant sted dagen etter på Dybbøl Banke. Den 12. juli møtte Christian 10. til et møte i Kruså med de danske sydslesvigere, som ikke ble gjenforent. Gjenforeningsdagen 15. juni, og avstemmingsdagen 10. februar, feires fremdeles av dansksinnede i Sønderjylland. Argentina under Vinter-OL 1994. Argentina under Vinter-OL 1994. Ti utøvere, fire menn og seks kvinner, fra Argentina deltok i to øvelser, alpint og skiskyting, under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Argentina vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 21. plass i alpin kombinasjon for kvinner. Skiskytteren María Giro var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Vinter-OL 1994 Felice Beato. Felice Beato. Fotograf ukjent, muligens et selvportrett (omkring 1866) Felice Beato (født 1832 på Korfu, død 29. januar 1909 sannsynligvis i Rangoon) var en italiensk-britisk fotograf. Beato var krigsfotograf under Krimkrigen, sepoyopprøret og annen opiumskrig. Sammen med James Robertson dannet han firmaet Robertson & Beato i Istanbul. Hans fotografier dannet skole for det som senere er blitt til fotojournalistikk. Beato er dessuten kjent for sine portretter og for panoramabilder fra Østasia og Midtøsten. Han reiste meget og fikk anledning til å ta bilder i land som var fjerne og ukjente for de fleste i samtidens Europa og Nordamerika. Grejsdalen. Grejsdalen ved Vejle er Danmarks største kløft. Det er en kilometerlang senkning med 50-70 meter høye, skogkledde skrenter nordvest for Vejle. Klippene er restene av en dal som Grejs Å nå løper igjennom før den for forener seg med Vejle Å (som også er en del av en dal) i Vejle. Området regnes av mange blant de vakreste stedene i Danmark. Det finnes et klippefremspring i Grejsdalen som også er helt unikt for området, ettersom man i Danmark normalt ikke ser klipper stikke opp fra undergrunnen. Klippene består av travertin eller kildekalk. Dette materialet var et populært byggemateriale til noen av de første steinkirkene i Danmark og er i området omkring Grejsdalen blant annet brukt til kirkene i Hornstrup, Hover og Jelling, pluss områdets egen kirke; Grejsdal kirke. Grejsdalen har også sin egen skole, Grejsdal skole. Downe. Downe er en landsby i Bromley i England. Den ligger i en skogkledd dal, 5,5 km sørvest for Orpington og 22,9 km sørøst for Charing Cross. Charles Darwin bodde i Down House i Downe i 40 år, frem til sin død i 1882. Down House og området rundt har blitt nominert som verdensarvsted. Avgjørelsen er ventet i 2010. Australia under Vinter-OL 1994. Australia under Vinter-OL 1994. Tjuefem sportsutøvere, atten menn og sju kvinner fra Australia deltok i ni sporter, aking, alpint, bobsleigh, freestyle, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, langrenn, kunstløp og skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Australia, som deltok for trettende gang i et vinter-OL, kom på en 22. plass med en bronsemedalje. Det var Australias første medalje i et vinter-OL. Vejlerne. Vejlerne er et stort naturområde mellom Thisted og Fjerritslev på grensen mellom Thy og Han Herred (tidligere også grensen mellom Viborg amt og Nordjyllands amt). Området var opprinnelig to fjordarmer langs halvøyen Hannæs i Limfjorden, som man forsøkte å inndemme til landbruksland på 1800-tallet. I 1912 ga man opp avvanningen av fjordene, og området har siden utviklet seg til et fantastisk naturområde med stor fuglerikdom, med blant annet Danmarks største bestand av ynglende grågjess (ca. 1000 par), sivhauk og de truede artene rørdrum og svartterne. Området i sin helhet utgjør omkring 150 km², hvorav 60 km² opprinnelig var dekket av vann. Det består i dag av sjøer, strandenger og utstrakte sivskoger. I det vestlige Vejle ligger innsjøene Tømmerby Fjord på 790 ha, Vesløs Vejle og Arup Vejle på tilsammen 485 ha og Østerild Fjord på 560 ha. I det østlige Vejle ligger innsjøene Lund Fjord på 615 ha, Han Vejle 85 ha, Selbjerg Vejle på 900 ha og den nesten uttørkede Bygholm Vejle på 1260 ha. I 1958 fredet de daværende eierne området, og i 1960 ble det utpekt som Danmarks største naturvitenskapelige reservat. I 1965 ble det bygd en ny effektiv sentralsluse på Bygholmdemningen som også fører hovedvei 11 over området; dette medvirket til en vannstandssenkning i de østlige Vejler og et forringet fugleliv i området, som dog fortsatt har stor betydning som rasteplass for trekkfugler, i tillegg å være yngleplass. Vejlerne er utpekt til RAMSAR-område og EU-fuglelokalitet og fra 1978 til 2003 drev Skov- og Naturstyrelsen (og senere Danmarks Miljøundersøgelser) en biologisk feltstasjon. Offentlig tilgjengelige utsiktstårn er oppført flere steder i utkanten av vannområdene. I dag eies Vejlerne av Aage V. Jensen naturfond. Armenia under Vinter-OL 1994. Armenia under Vinter-OL 1994. To mannlige utøvere fra Armenia deltok i bobsleigh under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Armenia, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 36. plass i toerbob. Medaljer. Vinter-OL 1994 Amerikansk Samoa under Vinter-OL 1994. Amerikansk Samoa under Vinter-OL 1994. To mannlige sportsutøvere fra Amerikansk Samoa deltok i bobsleigh under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Amerikansk Samoa, som deltok for første og hittil eneste gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 39. plass i toerbob. Medaljer. Vinter-OL 1994 Amerikansk Samoa Tyrkia under Vinter-OL 1994. Tyrkia under Vinter-OL 1994. Én mannlig sportsutøver fra Tyrkia deltok i langrenn under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Tyrkia, som deltok for ellevte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 97. plass i langrenn, 10 km klassisk stil for menn. Israel under Vinter-OL 1994. Israel under Vinter-OL 1994. Én mannlig sportsutøver fra Israel deltok i kunstløp under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Israel, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 16. plass i kunstløp for menn. KNM «Maursund». KNM «Maursund» (L 4504) ble opprinnelig bygget i 1972 av Mjellem & Karlsen i Bergen. Senere ombygget til ny klasse: Tjeldsund-klassen i 1996 av Tromsø Skipsverft. Sammen med sine to søsterskip KNM «Sørøysund» og KNM «Tjeldsund» tjenestegjorde hun i den norske marines LGF (Landgangsfartøy)-skvadron, til hun endte karriere i marinen 2003, da hun, sammen med søsterskipene, ble solgt til sivile formål grunnet stengingen av Ramsund orlogstasjon. Ombygging. Ombyggingen omfattet å «modernisere» "halve" fartøyene. Dvs. at bunn og tanker samt skrog var det samme som før, men nytt styrhus og innredning, baugport, hekkport, og luker ble ny bygd. Den forrige konstruksjonen innebar at styrehus/overbygg var plassert på styrbord side av fartøyet, og dekket var åpent uten noen form for tak, noe som ofte ble ansett som et problem i dårlig vær. Dette blir i dag ansett som foreldet løsning for ferger/charterbåter i kortere fartsområder. Det ble trangt for mannskap og evt. «passasjerer/kunder» i slike fartøy. Istedenfor ble det da bygget et solid overbygg av aluminium i akterkant av fartøyet, og luker av aluminium ble lagt fremover over kjøredekket som tak for evt. last og kjøretøyer. Det ble også foretatt forlengelse av fartøyene slik at overbygget gikk overett med stabiliseringen eller trimmen på fartøyets kjøl og «oppførsel» i ulik sjø, og ikke minst mer plass. Fartøyet fikk også påmontert utstyr til å "forsyne" andre fartøyer eller stasjoner med ulike former for flytende medier, som olje, spillolje, diesel, separert diesel, ferskvann og avløpsvann. Militær fart. KNM «Maursund» fungerte hovedsakelig som forsyningsfartøy og støttefartøy i sjøforsvaret. Med gasstett konstruksjon som også var vernet mot radioaktiv stråling, ble hun ansett for å være en flytende bunker. Fartøyet kunne frakte opp i mot syv Leopard 1 stridsvogner på kjøredekk med personell eller annet kjøretøy med personell, eller en infanteri tropp (ca. 40 mann) med utstyr i banjere. Flerfunksjonelt sett kunne fartøyet også brukes som minefartøy. Som bestykning var fartøyet utrustet med tre stk. 20 mm Rheinmetall luftvernkanoner og var dermed i noen grad mulig å forsvare seg mot flyangrep i fjorder, hvor hun ofte opererte. Ofte ble marinejegere og andre spesialstyrker i kompanier godt øvd i bruk av landgangsfartøy i forskjellige operasjoner, fordi disse fartøyene gav tilgang til vanskelig terreng og i situasjoner hvor fly og andre transportmiddel var uaktuelle. Sivil fart. Fartøyet fungerer i dag som flerbruksbåt i sivil bruk. Det ble bl.a påmontert en 120 tonns dekkskran forut på bakken for å gi fartøyet større funksjonalitet som flerbruksbåt innen ulike felt hvor løfteoperasjoner må foretas. Hun har bidratt i en rekke ulike frakteoperasjoner både for anleggsbransjen og forsvaret, samt etter avtale siden oppkjøp fra sjøforsvaret, om å fortsette å frakte reinsdyr for samene til og fra beite på forskjellige øyer i Finnmark. Fartøyet egner seg også godt som beredskapsbåt innen oljevern, hun ble satt inn i oljevernberedskap for strandsonen under prøveboringen i Snøhvitfeltet, utenfor Hammerfest i 2005. Det viste seg da at fartøyet sammen med sine søsterskip fungerte godt innen oljevern, og har derfor fått flere beredskapsoppgaver langs Norskekysten i senere tid. Fartøyet gjennomgikk i år 2009 oppklassing til europeisk fart, dette for å kunne bistå som forsyningsfartøy hovedsakelig for forsvaret men også for andre kunder til Svalbard og Jan Mayen. Tom Farmer. Thomas Farmer (født 10. juli 1940 i Leith, Edinburgh, Skottland) er en britisk entreprenør og forretningsmann. Som en av syv søsken i en dedikert romersk-katolsk familie, var Farmer i ungdomsårene lærling i et ingeniørfirma, men i 1964 forlot han dette firmaet for å starte sitt eget, som han i 1969 solgte for £450 000. Farmer flyttet deretter til USA, men kjedet seg etter hvert over livet der, og bestemte seg for å finne nye utfordringer i hjemlandet igjen. I USA hadde han bl.a. lagt merke til det høye servicenivået, og i 1971 grunnla han bilverkstedkjeden Kwik-Fit med åpningen av det første verkstedet i Edinburgh. Kjeden vokste raskt, hovedsakelig pga. oppkjøp av andre verksteder, inkludert åpningen av det første Kwik-Fit-verkstedet i Nederland i 1975. Han ble kjent som en forretningsmann som ikke var fremmed for å skitne til hendene ved å gå ned i verkstedet og skifte hjul på kundenes biler. Farmer ble i 1989 utnevnt til årets skotske forretningsmann. Etter at han hadde bygd opp kjeden til å bli den dominerende i Storbritannia, solgte Farmer Kwik-Fit til Ford i 1999. Etter at Farmer solgte Kwik-Fit, bygde han opp en ny verkstedkjede, Farmer Autocare. Farmer Autocare gjør det samme som Kwik-Fit, men nesten bare i Edinburgh-området. I 2006 donerte Farmer £100 000 til Scottish National Party for å hjelpe partiet i valgkampen før det skotske parlamentsvalget i 2007. Siden har han imidlertid uttalt at denne donasjonen ikke forteller noe om hans politiske ståsted. Som praktiserende katolikk og filantrop har Farmer blitt gjort til ridder av Sankt Gregor den stores orden. I 1997 ble han utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet av Dronning Elizabeth. Han fikk derved rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Han er en uttalt tilhenger av den internasjonale utviklings- og veldedighetsorganisasjonen Mary’s meals. Farmer eier 90 prosent av Hibernian, en profesjonell fotballklubb med base i Edinburgh. Han reddet Hibernian fra konkurs i 1990, da klubben befant seg i en stor økonomisk krise og det eksisterte konkrete planer om sammenslåing med erkerivalene Heart of Midlothian. Farmer uttalte ved overtakelsen av Hibernian at han ikke nærte noen stor forkjærlighet for fotball (han går svært sjelden på fotballkamper), men han følte at det var viktig for lokalmiljøet at Hibs fortsatte å eksistere. Farmer uttalte også at han ikke kunne avslå henvendelsen fra klubben, siden de hadde gjort ham oppmerksom på at Farmers bestefar også hadde reddet Hibernian fra konkurs omtrent 100 år tidligere. I det store og hele har Farmer delegert ansvaret for klubbens drift til andre, særlig til styreformann Rod Petrie. Farmer bor i dag i Barnton, Edinburgh, med sin kone gjennom femti år, Anne. De har en datter, en sønn og tre barnebarn, Emma, Adam og Matty. Farmer vokste opp i Kirk Street i Leith, mens kona vokste opp i Duke Street, bare et par hundre meter unna. Farmer eier i dag også øya Inchkeith, som ligger rett utenfor Leith, i fjorden Firth of Forth. Etter at Queen Margaret University i Edinburgh (de viktigste fakultetene befinner seg i Leith, Farmers fødested) i 2007 fikk full universitetsstatus, ble Farmer utnevnt til grunnlegger og ambassadør, siden han hadde vært assosiert med institusjonen gjennom mange år. Farmer ble utnevnt til kommandør av Den kongelige Victoriaordenen ("CVO") i nyttårstildelingene 2009 for sitt arbeid som leder av styret for Hertugen av Edinburghs pristildeling. Han er også kommandør av Order of the British Empire. Spillolje. Spillolje defineres som "brukt" eller forurenset olje som har vært gjennom smøreprosessen i en forbrenningsmotor eller en annen type mekanisk del, hvor to flater av ulik overflateruhet er i kontakt med hverandre og krever et fysisk medium for å redusere friksjonen mellom de to flatene. Når en foretar smøreoljeskift merker en tydelig at oljen ikke har samme konsistens/effekt eller farge som ny smøreolje, dermed har den mistet sitt formål. Det er denne oljen som kalles "spillolje" ettersom den har vært gjennom disse prosessene en eller flere ganger og taper sin opprinnelige konsistens eller formål over tid. Det stilles svært strenge krav til utslipp og forbrenning av spillolje, siden dette er kategorisert som et spesial avfall og svært skadelig mot natur og miljø. Spillolje er gjenvinnbart, når spillolje blir levert til gjenvinning renses det og kan bli brukt som fyringsolje eller det kan bli eksportert for regenerering til ny smøreolje. Spillolje er også kategorisert som meget helseskadelig/giftig avfalls produkt på mennesker og dyr. Fuglebestanden er spesielt utsatt for bl.a svekket bevegelighet, død dersom svelget, og en rekke sykdommer etter å ha vært i kontakt med spillolje. Mennesker kan få eksem eller tørr hud ved hudkontakt og giftig ved svelging. Torger Tokle. Torger Tokle (født 3. juli 1919 på Løkken Verk, død 3. mars 1945 i Italia) var en norsk-amerikansk skihopper. Han hadde en kort men svært suksessrik karriere som skihopper i USA, og ble blant annet USA-mester i 1941 og satte nordamerikansk lengderekord flere ganger. Torger Tokle var eldre bror av Arthur «Art» Tokle, som hoppet i VM og OL for USA. Biografi. Torger Tokle emigrerte til USA i 1939, og mindre enn et døgn etter at han kom til landet, deltok han i sitt første hopprenn på amerikansk jord, i Bear Mountain, New York. Han overbeviste stort, og i løpet av sitt første år i USA vant han 15 av 16 renn han deltok i (inkludert debutrennet) og satte 9 bakkerekorder. Blant høydepunktene den første sesongen var konkurransen mot VM- og OL-medaljøren Reidar Andersen i Eastern Championship. Torger Tokle og Reidar Andersen delte seieren i mesterskapet. Vinteren 1940 vant han de aller fleste rennene han var med i, men ble slått av blant andre topphopperen Alf Engen i USA-mesterskapet. Året etter satte Torger Tokle nordamerikansk rekord på 273 fot (83,2 meter), før han tok revansj på Engen og ble USA-mester, og samtidig forbedret den nordamerikanske rekorden til 288 fot (87,8 meter). Tokle fortsatte å hoppe godt i 1942-sesongen, og forbedret blant annet sin nordamerikanske rekord til 289 fot (88,1 meter). Torger Tokle vervet seg til den amerikanske hæren i oktober 1942, og ble plassert i skitroppen til 10th Mountain Division, 86th Mountain Regiment. Under invasjonen av Italia ble han truffet og døde 3. mars 1945. Norway Ski Club i New York, der Tokle var medlem, satte etter hans død opp en pris til minne om ham. Torger Tokle Award blir utdelt av USAs ski- og snøbrettforbund til USA-mesteren i stor bakke. Torger Tokle ble tatt opp i US Ski Hall of Fame i 1959. Torger Tokles minnerenn ble arrangert i Bjørnlibakken på Løkken i 1946, og i 1999 og 2000 i Kløvsteinbakken. Et minnerenn i langrenn ble arrangert ved St. Cloud, Minnesota på 1970- og 80-tallet. Kong Fansen. Kong Fansen (孔繁森, født 1944 i Liaocheng i Shandong i Kina, død 29. november i Tacheng i Xinjiang) var en modellarbeider og et kader i Kinas kommunistiske parti. Kong lot seg verve i Folkets frigjøringshær i 1961 og ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1966. I 1967 vendte Kong Fansen tilbake til sitt hjemsted der han tjenestegjorde som viseordfører for ingeniørskolens revolusjonskomité, var medlem av det stående partiutvalg for Liaochengs kommunistiske ungdomsforbund, og var også ledende innen propagandaavdelingen av kommunistpartiet i Liaocheng. Årene 1979 til 1982 virket han i Gamba fylke i den autonome region Tibet som visesekretær i partikomiteen. Etter tre år vendte han tilbake til Liaocheng. I 1988 gjenopptok han sitt arbeid i Tibet, der han tjenestegjorde til han døde i en trafikkulykke under et besøk i Xinjiang. Etter sin død ble Kong tildelt flere utmerkelser av partiet og holdt frem som en modellarbeider i «det nye Kina». Det ble laget en film basert på hans liv. Kong er blitt sammenlignet med den tidligere modellarbeideren Lei Feng. Ravneheitunnelen. Ravneheitunnelen er Vest-Agders lengste veitunnel med sine 3 340 meter. Tunnelen ble åpnet 24. november 2009 og går fra Hanesund til Kjerringdalen i Farsund kommune. Tunnelen er en del av fylkesvei 465. Tunnelen avløste den svingete og smale veien over Ravneheia og forkorter kjøretiden mellom Farsund og Sande med rundt fem minutter. Austreim. Austreim er et tettsted i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på nordsiden av Sognefjorden omtrent elleve kilometer sørvest for kommunesenteret Høyanger. Kyrkjebø ligger ca. tre kilometer vest for Austreim. Kjørnes. Kjørnes er et tettsted i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Riksvei 5 omtrent fire kilometer sør for kommunesenteret Sogndalsfjøra og ca. syv kilometer nordvest for Kaupanger. Litteraturåret 1902. Litteraturåret 1902 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1902. CF Universidad de Costa Rica. Club de Fútbol Universidad de Costa Rica, også kjent som UCR, er en costaricansk fotballklubb som for tida spiller i landets nest øverste divisjon. Den representerer det offentlige universitetet Universidad de Costa Rica. Klubben ble grunnlagt i 1933 og spiller hjemmekampene sine på Estadio Ecológico i Montes de Oca i utkanten av San José. Hjemmedrakta består av trøyer med lyseblå og hvite vertikale striper, lyseblå bukser og lyseblå strømper. Bortedrakta er helt hvit. Klubben blir også kalt "Estudiantes", "Universitarios", "Académicos" og "La U". UCR ble seriemester i 1943. Klubben rykka sist opp til eliteserien i 2007, men rykka ned igjen to år seinere. Liga Deportiva Alajuelense. Alajuelenses markedsføringslogo med klubbens maskot Liga Deportiva Alajuelense, også kjent som La Liga eller Alajuelense, er en costaricansk fotballklubb fra Alajuela. Den ble grunnlagt 18. juni 1919 og spiller hjemmekampene sine på Estadio Alejandro Morera Soto. Den er sammen med Deportivo Saprissa en av de to største klubbene i Costa Rica, og er landets nest mest populære klubb etter Saprissa. Kampene de to imellom kalles «El Clásico». Alajuelense har vunnet en rekke trofeer i internasjonale turneringer. Klubben har spilt i eliteserien sammenhengende siden 1921. Hjemmedraktene består av trøyer med røde og sorte vertikale striper, sorte bukser og sorte strømper. Bortedraktene er helhvite. Tilhengerne av klubben kalles «liguistas». Brigitte Nielsen. Brigitte Nielsen (født "Gitte Nielsen" 15. juli 1963 i Rødovre) er en dansk skuespiller og fotomodell. Hun har blant annet arbeidet for designere som Giorgio Armani og Gianni Versace. I 1983 giftet hun seg med den danske musikeren Kasper Winding. På denne tiden spilte hun også inn filmen "Red Sonja" med Arnold Schwarzenegger, filmen ble en stor suksess. Etter dette ble hun skilt og flyttet til Hollywood for å gjøre karriere som skuespiller. I 1986 spilte hun mot sin kommende ektemann, Sylvester Stallone, i filmen "Cobra". Hun giftet seg med Sylvester Stallone 15. desember 1985 (de ble skilt i 1987). I 1987 utgav hun albumet "Every body Tells A Story" og singelen med samme navn. Albumet solgte godt i Tyskland og Italia. Samme år sang hun duett med Falco på singelen «Body Next To Body» som nådde 6. plass på den østerrikske salgslisten. I 1992 utgav hun albumet "I Am The One... Nobody Else" med singelen «My Girl (My Guy)». KNM «Tjeldsund». KNM «Tjeldsund» (L 4506) hevdes å være "gamle" KNM «Reinøysund» i følge personell som tjenestegjorde ombord før ombyggingen. Hun ble ombygget til Tjeldsund-klassen i 1996 av Tromsø Skipsverft. Sammen med sine to søsterskip, KNM «Sørøysund» og KNM «Maursund», tjenestegjorde hun i den norske marines LGF-skvadron (LandGangsFartøy), til hun endte sin karriere i marinen i 2003. Skipet ble da, sammen med søsterskipene, solgt til sivile eiere i forbindelse med at Ramsund orlogstasjon ble nedlagt. Ombygging. KNM «Tjeldsund» var den første av de tre landgangsfartøyene som ble ombygd, og dermed ble klassenavnet for LGF-skvadronen sine fartøyer Tjeldsund-klassen. Det skal ikke sies helt sikkert at denne påstanden er korrekt, det kan også nevnes at siden Ramsund orlogstasjon ligger ved Tjeldsund og dette fungerte som marinebase for LGF-skvadronen, kan dette også ha betydning for klassenavnet til fartøyene. Fartøyet skiller seg litt fra KNM «Maursund» og KNM «Sørøysund», en kan bl.a legge merke til at baugporten er to-leddet, dvs. at porten kan legge seg helt imot skroget akterover når den er åpnet. Dette ble for dyrt å bygge på søsterskipene, derfor ble det kun en-leddet baugport på KNM «Maursund» og KNM «Sørøysund». Bortsett fra det er det i stor likhet med søsterskipene i konstruksjonen. Militær tjeneste. KNM «Tjeldsund» fungerte sammen med sine søsterskip hovedsakelig som forsyningsfartøy og støttefartøy i sjøforsvaret. Med gasstette konstruksjon samt vern mot radioaktiv stråling, ble hun ansett for å være en flytende bunker. Fartøyet kunne frakte opp i mot syv Leopard 1 stridsvogner på kjøredekk med personell eller annet kjøretøy med personell, eller en infanteri tropp med utstyr (ca. 40 mann) i banjere. Fartøyet var flerfunksjonelt og kunne også brukes som minefartøy. Som bestykning hadde fartøyet tre stk. 20 mm Rheinmetall luftvernkanoner og kunne derfor forsvares mot flyangrep i fjorder, som hun ofte opererte i. Ofte var marinejeger og andre spesialstyrker i kompanier godt øvd i bruk av landgangsfartøy i forskjellige operasjoner, fordi disse fartøyene gav bedre tilgang til vanskelig terreng eller situasjoner, hvor fly og andre transportmidler ellers var uaktuelt. Sivil fart. Fartøyet fungerer i dag, i likhet med søsterskipene, fortsatt som flerbruksbåt. Det ble blant annet montert en Palfinger 120 tonns dekkskran (ref. bilde) på bakken for å gi større funksjonalitet som flerbruksbåt innen ulike felt hvor løfteoperasjoner foretas. Hun har blant annet bidratt i forbindelse med brobyggingen mellom Kveøy og Kvæfjord kommune. Nyaars-Morgen. Nyaars-Morgen er et episk og selvbiografisk dikt av N.F.S. Grundtvig, skrevet i 1824. Det består av 312 strofer, 11 verselinjer fordelt på 10 sanger. Diktet er Grundtvigs viktigste enkeltstående digterverk og hans betydeligste litterære arbeide ved siden av salmene. Som tittelen angir er diktets billeddannelse bestemt av vekslingen av døgnet og årstidene. Diktets ti sanger danner en sirkelkomposisjon, slik at første dikt åpner i et morgenlandskap preget av sol, varme, lys, liv og fellesskap, andre sang springer tilbake til nattens begynnelse og viser Grundtvig fanget i en verden preget av natt, kulde, mørke, død og isolasjon. Gjennom de etterfølgende sangene går diktet gjennom en lang utvikling hen imot sitt utgangspunkt, og ved åpningen av 10. sang gjentas de første tre strofene fra første sang, og diktet er brakt tilbake til utgangspunktet. Engelens spill. "Engelens spill" (originaltittel: "El juego del ángel") er en roman første gang utgitt på spansk, i april 2008, skrevet av den spanske forfatteren Carlos Ruiz Zafón. Boken er en forløper til "Vindens skygge" som ble utgitt i 2001 av samme forfatter. Handling. Romanens handling foregår i et gotisk og dystert Barcelona i tiårene før Den spanske borgerkrig, og handler om forfatteren David Martin, som blir bedt om å skrive en ganske uvanlig bok av en mystisk forlegger. «Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk». «Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk» er et maleri av den danske kunstmaleren C.W. Eckersberg, utført i. Maleriet er utført under Eckersbergs tre år lange opphold i Roma og forestiller en utsikt over byen sett fra Colosseum. Bildet er en konstruksjon ettersom det ikke er èn utsikt, men tre som har blitt bundet sammen til et motiv. Eckersberg malte motivet ute i det fri, noe som var helt nytt blant danske kunstnere på denne tiden. «Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk» er stilt ut på Statens Museum for Kunst og ble i 2006 tatt opp i Kulturkanonen. Silovajakha. Silovajakha (også skrevet Silova-Jakha, russisk: Силоваяха) er ei elv i det autonome området Nenetsia og republikken Komi i Russland. Den er ei venstre sideelv til Kara, og er ca 260 kilometer lang. Elva har utspring i den østlige delen av Paj-Khoj-høydene, nord for byen Vorkuta. Den renner deretter nordover, og danner i sitt øvre løp grensa mellom Nenetsia og Komi. Den løper sammen med Kara rundt 50 km sør for Ust-Kara. Mulan (film). Mulan er en amerikansk animert film fra Walt Disney Animation Studios som ble gitt ut av Walt Disney Pictures den 19. juni 1998. Filmen er basert på den kinesiske legenden om Hua Mulan og var den første av tre filmer produsert i Disney-MGM Studios i Orlando, Florida. Den ble regissert av Tony Barcroft og Barry Cook, med fortellingen skrevet av blant andre Robert D. San Souci og Rita Hsiao. Støa. Støa er ei lita grend lengst øst i Trysil kommune i Hedmark. Den ligger like ved svenskegrensa, på sørvestbredden av elva Ljøra. Riksvei 25 fra Hamar (116,5 km) og fylkesvei 570 fra Linnes (41,5 km) møtes her. I årene 1858 – 1901 ble tømmer fra Ljørdalen fraktet herfra (3,1 km) via Støa kanal til Flersjøen og derfra videre til Trysil-/Klaravassdraget. Kim Rune Hansen. Kim Rune Hansen (født 8. juni 1988 i Hamar) er en norsk snøbrettkjører og jibber. Hansen gikk på snøbrettlinja ved NTG Geilo og kjører for Trysilgutten samt for det norske seniorlandslaget i snøbrett. Han var også en del av stuntkjørerne i snøbrettfilmen Switch fra 2007. Han har flere gode seniorplasseringer internasjonalt, for eksempel seier i "«Big Air»" under verdenscupen i snøbrett, som ble avholdt den 14. mars 2008 i Chiesa in Valmalenco i Italia. Sammenlagt endte han opp på en femteplass i Big Air under verdenscupen 2007–2008 med totalt 1399 poeng. Han har også en fjerdeplass fra The Arctic Challenge i 2007, og VM-sølv fra VM i snowboard 2012. Vagn. Vagn er et nordisk mannsnavn med opprinnelse i norrøne "vagn", «vogn, kjerre». Navnet ble opprinnelig brukt som et dansk tilnavn. Navnet kan også skrives "Vaghn", "Wagn" eller "Waghn". "Vagnur" er en færøysk form av navnet. "Vagn" brukes også som navneledd i det færøyske mannsnavnet "Vagnar" og det islandske kvinnenavnet "Vagnbjörg". Utbredelse. "Vagn" er et nokså vanlig navn i Danmark. Det er mer sjeldent i de andre nordiske landene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Knud V. Engelhardt. Knud Valdemar Engelhardt (født 11. februar 1882 i København, død 15. april 1931 på Frederiksberg) var en dansk arkitekt, designer og boktrykker. Han har hatt stor betydning for dansk industridesign. Hans livsverk er tatt opp i den danske kulturkanonen. Engelhardts foreldre var kasserer i Bikuben Valdemar Daniel Julius Engelhardt og Petrea Juliane Ellebye. Han tok præliminæreksamen, gikk videre på Teknisk Skole i København og var i murerlære og ble svenn med sølvmedalje. Han søkte om opptak på Kunstakademiet i 1901, og kom inn på forberedende kurs i oktober 1903. Han gikk på Akademiets arkitekturskole i 3 semestre, men skiftet senere til dekorasjonsskolen (under Joakim Skovgaard), hvor han var fra 1911 til januar 1915. Ved siden av arbeidet han på ulike tegneskoler. Han hadde egen tegneskole fra 1909. Han deltok på Kunstnernes høstutstilling 1904–06 og Charlottenborgs vårutstilling 1927, 1929–30. En minneutstilling ble avholdt i Kunstindustrimuseet i november 1931, og siden har det vært visninger på Skandinavisk Designkavalkade, Gl. Dok 1967 og en separatutstilling på Kunstindustrimuseet i 1982. Engelhardt fikk K.A. Larssens stipend 1906 og 1909, Krafts Præmie for Skønskrift (for "Agnete og Havmanden") 1910, Akademiets store reisestipend 1922 og Eckersbergmedaljen 1927. Han reiste på stipendene til Tyskland, Nederland og London 1905–06, i Paris, Nord-Italia og Tyskland 1910, til Java, Kina, Japan, Sibir oktober 1923 til mars 1925. Knud V. Engelhardt var i moderne forstand Danmarks første funksjonalistiske arkitekt. Han tok utgangspunkt i arbeidene til Thorvald Bindesbøll og Joakim Skovgaard. Ut fra dette skapte han en dansk tradisjon parret med et rasjonelt dansk formspråk innenfor den demokratiske, industrialiserte masseproduksjon. Hans tidlige død hindret hans umiddelbare innflytelse på ettertiden, men mange senere designere har lært av hans formgivning, fordi den er tilgjengelig i et bredt spekter av produkter, alt fra veiskilt, plakatsøyler og til bestikk og typografier. Engelhardt forble ugift og er begravet på Vestre Kirkegård. Svanninge Bakker. Svanninge Bakker er et naturskjønt bakkeområde på omkring 280 ha., med åpne arealer, skog, utsiktspunkter, vannhull mm. beliggende mellom Fåborg og Arreskov Sø i Faaborg kommune. Det er sandete bakker, som frem til ca. 1900 var dekket av hede og kratt. I 1883 begynte man med en tilplantning for å dempe sandflukten, og i årene fra 1900 til 1910 ble store arealer tilplantet. Historie. Grunnleggeren av Fåborg Museum, direktør Mads Rasmussen, ervervet i 1919 et område av Svanninge Bakker og forsøkte å bevare det åpne landskapet i området. Siden da var det et populært utfluktsmål, hvor det både var campingplass, en paviljong (nedrevet 1977), restaurant og hvor det ble avholdt sankthansfenster, politiske møter og annet. I 1935 bygget Jens Andersen som da eide arealet, et utsiktstårn hvor man i dag kan se en utstilling av Svanninge Bakkers natur- og kulturhistorie i fem etasjer. Naturfredning. I 1953 ble 17 ha. fredet rundt bakken "Tyveknap", og senere har både Fåborg kommune, det tidligere Fyns amt og staten kjøpt store arealer i området, som sikter på at restene av det opprinnelige, varierte naturlandskapet blir bevart. På samme måte kjøpte Bikubenfonden i 2005 den nærliggende Stensgård skog og i 2006 Knagelbjerg skog, og disse har med kjøpet av Sandbjerggård i 2008 ialt 475 ha. som skal inngå i deres prosjekt med å skape et "nasjonalt natur- og landskapshistorisk monument"; de har gitt deres del av området navnet "Svanninge Bjerge" (Svanninge fjell). Rundt 1900 var Svanninge Bakker et utmerket sted å finne motiver for de kunstnerne som nå betegnes som "Fynboerne"; et kjent verk med motiv herfra er Fritz Sybergs hovedverk "Aftenleg i Svanninge Bakker" (Aftenlig i Svanninge Bakker) fra 1900. Lærke. Lærke er et dansk kvinnenavn som betyr «lerke». Navn med samme betydning på andre språk er spanske "Alondra", engelske "Lark" og tyrkiske "Turgay". Utbredelse. "Lærke" er et nokså vanlig navn i Danmark, og har vært svært populært som navn på jentebarn født i 2000-årene. Navnet er lite brukt i andre land. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Jinjiang (Chengdu). Jinjiang (kinesisk: 锦江区; pinyin: "Jǐnjiāng Qū") er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Jinjiang har et areal på 61,12 km² og teller ca. 390 000 innbyggere (2003). Litteraturåret 1903. Litteraturåret 1903 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1903. Olav Larssen. Olav Larssen (født 10. juli 1894 i Furnes i Ringsaker, død 5. juli 1981 i Oslo) var en norsk pressemann, politiker og motstandsmann, kjent som sjefredaktør i Arbeiderbladet i perioden 1949 til 1963. Biografi. Etter folkeskole i Furnes ble Larssen typograflærling ved "A. Sæthers Bogtrykkeri" i Hamar. I juni 1913 begynte han som redaksjonssekretær ved den sosialistiske avisen Demokraten med senere statsråd og stortingspresident Christian Fredrik Monsen som redaktør. På høsten 1916 dro han videre til avisen Fremtiden i Drammen, før han i 1920 vendte tilbake til Hamar og Demokraten som sjefredaktør. Begynnelsen av 1920-årene var preget av splittelse innad i den norske arbeiderbevegelsen, hvor sosialdemokratene brøt ut først i 1921, etterfulgt av kommunistene i 1923. Larsen var en av dem som tilhørte kommunistene og trodde på en revolusjon. Han fortsatte som redaktør i Demokraten, som i 1923 skiftet navn til Arbeideren. Larssen fungerte også en periode i 1924 som redaktør ved Norges Kommunistblad i Kristiania. Larssen så på seg selv som en moderat kommunist og var ikke komfortabel med situasjonen rundt det politiske miljøet som splittelsen hadde ført til. Da Arbeiderpartiet og sosialdemokratene igjen ble forent i 1927 benyttet han seg av muligheten til å melde seg ut av kommunistpartiet og inn i Arbeiderpartiet. Samme år ble han også ansatt som redaktør ved Hamar Arbeiderblad, en stilling han beholdt frem til 1935. Fra 1929 til 1935 var han representant for Arbeiderpartiet i bystyret og formannskapet i Hamar. Fra 1929 til 1932 satt han også i embetet som varaordfører, og fra 1932 til 1935 satt han som formann i skolestyret i Hamar. I 1935 dro Larssen til Oslo hvor han ble ansatt i Arbeiderbladet som nærmeste medarbeider til den politiske redaktøren Martin Tranmæl, først som redaksjonssekretær og siden 1938 som nyhetsredaktør. Andre verdenskrig. Da Norge ble angrepet av Tyskland i begynnelsen av april 1940 fulgte Larssen den norske regjeringen helt til Tromsø. Etter dette startet han en knottfabrikk i Oslo sammen med blant andre Sigurd Evensmo og andre pressekolleger, som skulle fungere som skalkeskjul for den illegale motstandsavisen "Bulletinen". I januar 1942 ble han arrestert av Gestapo på grunn av sin deltakelse i avisen. Han ble holdt fanget ved Møllergaten 19 fra januar til april 1942, hvorpå han ble flyttet videre til Grini fangeleir. På Grini satt han frem til februar 1943, da han ble transportert sammen med andre fanger til fangeleiren Sachsenhausen i Tyskland. Frem til februar 1943 var han for øvrig også en periode i Kvænangen i Troms, hvor han sammen med andre fanger ble satt til å grave ut en veitunnel. Etter frigjøringen kom Larssen tilbake til stillingen i Arbeiderbladet, og fra 1946 til 1949 var han og Martin Tranmæl sideordnede redaktører. Etter at Tranmæl gikk av i 1949 ble Larssen valg til sjefredaktør på landsmøtet til Arbeiderpartiet, en stilling han beholdt helt til 1963. Som sjefredaktør skrev Larssen artikler som både resonnerte og argumenterte, også med innslag av lune bemerkninger og morsomme poenger. Han stod for pålitelighet, og ble med det en respektert personlighet som ble lyttet til i både Arbeiderpartiets sentralstyre og andre politiske fora. Etter at han gikk fra Arbeideravisa skrev han flere erindringsbøker basert på historiske begivenheter i Norge fra mellomkrigstiden og opp mot 1970-tallet. Olav Larssen døde den 5. juli 1981 i Oslo og etterlot seg to døtre: Randi Bratteli, som var ektefelle til tidligere statsminister og Olavs svigersønn Trygve Bratteli og Marianne Monsen. Helsingør-Hornbæk-Gilleleje Banen. Helsingør-Hornbæk-Gilleleje Banen (HHGB), også kalt Hornbækbanen, er en dansk jernbanestrekning på Nordsjælland. Strekningen er privateid, og drevet av Lokalbanen A/S. Banen trafikkerer strekningen Helsingør stasjon-Gilleleje stasjon, og ble åpnet den 22. mai 1906 og gikk da frem til Hornbæk. Strekningen Hornbæk – Gilleleje ble åpnet 11. juli 1916. Banens totale lengde er 24,9 km. Banen betjenes med dieseldrevne tog av produsert av Alstom-Coradia av typen Lint 41. Dette er moderne lavgulvsvogner. På strekningen kjøres også veterantog, som driftes av Nordsjællands jernbaneklub. Dragefjellet. Dragefjellet er den nordlige del av Sydneshaugen i strøket Sydnes. Dragefjellet har fått sitt navn etter utstrakt lek med drager i eldre tid i dette området. Dette skyldes nok vindforholdene som eksisterer på Dragefjellspynten med mye vind. Dragefjellet var tidligere et steinbrudd hvor man tok ut skiferstein som er brukt i flere bygninger i Bergen. I 1891 ble folkeskolen Dragefjellet Skole bygget i det gamle steinbruddet. Skolen ble nedlagt 1980 og ble overtatt av Universitetet i Bergen. Fra 1995 har Dragefjellet skole huset Det juridiske fakultet. Nikita Zotov. Grev Nikita Moiseevich Zotov (russisk: Никита Моисеевич Зотов) (1644 – desember 1717) var en barndomslærer og livslang venn av den russiske tsaren Peter den store. Historikere strides om kvaliteten på Zotovs undervisning. Robert K. Massie, for eksempel, lovpriste hans innsats, mens Lindsey Hughes kritiserte undervisningen han gav til den kommende tsaren. Zotov forlot Moskva for et diplomatisk oppdrag til Krim i 1680, og returnerte til Moskva før 1683. Han sluttet seg til «Jolly Company», en gruppe bestående av dusinvis av Peters venner som senere ble til «The All-Joking, All-Drunken Synod of Fools and Jesters». Zotov ble hånlig kalt for «Prince-Pope» av synoden, og ledet dem regelmessig i spill og feiringer. Han fulgte Peter ved flere store anledninger, slik som Azovkampanjen og torturen av strelitsene etter deres opprør. Zotov besatt en rekke statsposter, inkludert en ledende posisjon i tsarens personlige sekretariat fra 1701. Tre år før sin død giftet Zotov seg med Anna Pashkova, og han døde i desember 1717 av ukjente årsaker. Reference. Reference er et produktsegment av eksplosjonssikre portable belysningsprodukter basert på induksjon rettet mot olje, gass, maritim og landbasert industri. Varemerket Reference ble etablert i 2007, som en selvstendig avdeling i HERNIS Scan Systems lokalisert på Hisøy ved Arendal. Konseptet er utarbeidet gjennom et samarbeid med teknologibedriften Wireless Power & Communication, og har som hovedfokus å forbedre sikkerhet og pålitelighet kombinert med et redusert vedlikeholdsbehov. Siv Henriette Jacobsen. Siv Henriette Jacobsen (født 14. januar 1966 i Andenes) er lokalpolitiker i Moss. Hun sitter fylkestinget i Østfold og i bystyret i Moss, hvor hun er leder i Helse- og Sosialutvalget. Jacobsen er også styremedlem i Moss Arbeiderparti. Hun er født på Andenes i Nordland og er utdannet i Norge og USA innenfor journalistikk og political sience. Har yrkesbakgrunn fra journalistikk, rådgiver i APs stortingsgruppe mm. Pelsjegerliv. Kart over området Ingstad var i "Pelsjegerliv – blant Nord-Canadas indianere" er Helge Ingstads debutbok fra 1931. Etter å ha brutt opp fra sin sakførerpraksis i Norge, reiste Ingstad til arktiske Canada, der han levde i fire år som pelsjeger. Pelsjegerliv er beretningen om hans opplevelser i denne tiden. Hornslet. Hornslet ligger i Østjylland og er et tettsted med 5 211 innbyggere (2009) i det vestlige Djursland. Den ligger ca. 25 kilometer nordøst for storbyen Århus og er en slags drabantby til denne. Hornslet ligger i Syddjurs kommune, som hører til Region Midtjylland. I byen finnes blant annet en folkeskole, Hornslet skole, Hornslet stasjon, en svømmehall, kino, bibliotek, sportsfasiliteter og Hornslet kirke. Umiddelbart utenfor byen ligger Rosenholm Slott, som tilhører familien Rosenkrantz. Slottet er i nyere tid best kjent for å ha laget fasiliteter til Danmarks Radios julekalender Jul på Slottet fra 1986. Hornslet var den største byen i den tidligere Rosenholm kommune. I forbindelse med kommunereform i 2007 ble kommunen slått sammen med blant annet nabokommunen Rønde til den nåværende Syddjurs kommune. Jens Peter Møller. Jens Peter Møller (født 5. oktober 1783 i Faaborg, død 29. september 1854) var landskapsmaler og sønn av en pottemaker. Han vokste opp hos en slektning i Egernførde i Slesvig. Han ble malersvenn i Slesvig og kom deretter til København i 1803 samtidig med C.W. Eckersberg, som han knyttet et varig vennskap med. På Akademiet vant han den mindre sølvmedalje og var først elev av N.A. Abildgaard, senere av C.A. Lorentzen. Prins Christian VIII støttet ham, og et av hans første landskaper (1810) var et parti av Sorgenfri, hvor man i forgrunnen så Prinsen med to damer. Samtidig hadde han bestemt seg for å lære å restaurere malerier, og det var for å utdanne seg i dette, at han i 1810 fikk reisestipendium av Fonden ad usus publicos, dels ved prinsens støtte. Han reiste først til Brussel og derfra videre til Paris. Her traff han igjen Eckersberg og bodde sammen med ham til 1813, da sistnevnte reiste til Roma og Møller selv ikke lenge etter dro hjem. I Paris hadde han dels studert sitt tekniske fag, dels gjort landskapsstudier av naturen og ved å kopiere f. eks. Claude Lorrain og Pijnacker. Akademiet tok han inn på bakgrunn av hans fremlagte arbeider, og etter oppgaven "Et sjællandsk Landskab" malte han deretter "Parti fra Vordingborg med Udsigt over Møen", som medførte at han i 1815 ble akademisk medlem. Allerede fra 1814 hadde han vært ansatt som konservator ved den kongelige malerisamling og var i noen år tegnelærer for sjøkadettene. Fra 1841 hadde han i tillegg tilsynet med maleriene på de kongelige slottene. Hans ettersyn av en stor del av malerisamlingens bilder var ikke alltid heldig. Årsaken er at han malte for mye i bildene. Imidlertid fikk han i 1842 medaljen «Ingenio et arte» for en vanskelig restaurering av dronning Caroline Amalies portrett. Fra 1834 var han også konservator (inspektør) ved grev Carl Moltkes malerisamling. Til Christiansborg slott har han malt han fire store landskaper fra Sveits og Tyrol. Den kongelige malerisamling eier åtte bilder av han, hvorav "Wetterhorn" og "Vejen ved Hammermøllen" (nå på Kronborg) er de viktigste. Møller var en samvittighetsfull lærer for de yngre landskapsmalerne og ved Akademiet fikk han innført pengepremier i landskapsfaget. Tune (Danmark). Tune ligger på det nordøstlige Sjælland og er en drabantby til Hovedstadsområdet, beliggende i Tune sogn i Greve kommune, som tilhører Region Sjælland. Byen har 5 052 innbyggere (2009) og er hjemby for Roskilde lufthavn, som også er kjent under navnet Tune lufthavn eller flystasjon Skalstrup. Tune består av to bydeler: Den gamle bydelen med svingete gater, Tune Kirke og gamle hus, ligger på toppen av en forhøyning i terrenget, og en nyere bydel hovedsakelig med villabebyggelse, eneboliger samt Tunesenteret, Tune skole og Lundegårdskolen. Det finnes også et lite industrikvarter i Tune. Tirsdag den 1. juli 2008 fikk Tune sitt eget postnummer, "4030": Inntil da hadde byen hørt til postnummeret 4000 Roskilde, men navnesammenfall mellom tolv gater i Tune og andre steder i Roskildes postdistrikt ga anledning til at post- og uttrykningskjøringer innimellom kom på avveie. Lekesoldat. Lekesoldater er soldater laget av plast, som man kan få kjøpt i små poser, eller esker i lekebutikker og i modellbutikker. Lekesoldater er en erstatning til tinnsoldater, som er både dyrere og vanskeligere å lage. Posene med plastsoldater inneholder ofte jeeper, tanks, fly, båter eller plastarenaer for å gjøre settet mer spennende å leke med. Soldatene er ofte grønne eller grå. Disse fargene symboliserer som oftest USA og Tyskland. Idag blir ofte soldatene produsert som kloner av Airfix, Matchbox, Heller eller andre kjente merker som produserte soldater på 60-70-80-tallet. Disse soldatene har ofte historiske feil på utstyr som for.eks. hjelm og gevær. Ditlev Blunck. a>. Maleriet var opprinnelig bestilt av etatsråd J.H. Mundt som et minne fra et besøk i Roma. Maleriet som ble malt til Mundt viser Mundt selv sittende ved bordet. Ditlev (Detlef) Conrad Blunck (født 22. juni 1798 på Breitenburger Færgested, Münsterdorf, Holstein, død 7. januar 1854 i Hamburg), kunstmaler, valgte som holsteiner å utdanne seg ved Det Kongelige Danske Kunstakademi. Hans sympatier gikk imidlertid i retning av samtidens tyske maleri – som han stiftet bekjentskap med gjennom sin lærer J.L. Lund – og han regnes derfor i dag (delvis med urette) som en perifer skikkelse i den danske gullalderkunst. Han begynte tidlig å arbeide med historiemaleriet og oppnådde i 1827 akademiets store gullmedalje i dette faget, som den første siden C. W. Eckersberg. Bluncks produksjon besto særlig av en lang rekke portretter (bl.a. av brødrene Jørgen og C.E. Sonne på Statens Museum for Kunst) samt av et mindre antall egentlige sjangerbilder. Studiereisen brakte han i 1828 til Roma, hvor han ble de neste ti årene og bl.a. utførte et par berømte skildringer av de danske kunstnerne i selskap med Bertel Thorvaldsen (på Frederiksborg Slot og Thorvaldsens Museum). Få år etter hjemkomsten til Danmark i 1838 forlot Blunck landet for alltid, men opprettholdt imidlertid kontakten med det kunstmiljøet i København opp gjennom 1840-årene – ikke minst utførte han fire store allegoriske malerier til Christian VIII, som siden på det nærmeste har brakt han herostratisk berømmelse i den danske kunsthistorien. Ved krigsutbruddet i 1848 meldte Blunck seg på slesvigholsteinsk side og kuttet dermed definitivt sin forbindelse til akademiet og kongehuset. Etter fredsslutningen slo han seg ned i Hamburg, hvor han døde 56 år gammel. Og bakom synger skogene. "Og bakom synger skogene" er den første boken i "Bjørndalstrilogien" av Trygve Gulbranssen. Boken kom ut på Aschehoug forlag i 1933. Boken fikk gode kritikker og ble sammen med de to oppfølgerne "Det blåser fra Dauingfjell" og "Ingen vei går utenom" en av norsk litteraturs største suksesser. Handling. Boken starter med en skildring av en gammel slagbjørn som slår fjøsdører inn og er til stor plage for bøndene i den brede bygd. Nord for bygda ligger en skogsbygd, som folket i den brede bygd forakter. Bredbygdingene ser på seg selv som den ledende bygda og føler sin stilling truet av noen de anser for å være enkle skogsfolk. Men da bjørnen fortsetter å gjøre skade ser man ingen annen løsning enn å spørre skogsfolket nordfra om hjelp. Presten blir sendt og finner snart ut det er på hovedgården Bjørndal han må syne seg. Torgeir Bjørndal som styrer der går til slutt med på å prøve å ta bjørnen. Han klarer dette, men omkommer i gjerningen, og sønnene Tore og Dag styrer på Bjørndal etter hans død. Tore, den eldste, gifter seg etter hvert med en jente fra en bygd lenger sør, og blir gjennom dette skyldt til folk i den brede bygd. Dag må etterhvert dra på gjestebud til den brede bygd, mens Tore er hjemme med sin gravide kone. I gjestebudet blir Dag beundret av jentene, mens mennene forakter ham. Det hele ender i slagsmål og Dags motstander blir liggende nede. Mannen kommer seg etter hvert, men Dag greier ikke å glemme dette. Han får hat mot småligheten, misunnelsen og baktalelsene mot Bjørndalsbygda, og han reiser til byen for å lære om forretninger og annet slik at han kan drive Bjørndal opp i rikdom og makt for å heve seg over bredbygda. I byen ligger handelshuset Holder, hvor Bjørndal har all handel, og her tar Dag inn. En dag kjøper han en gullnål, som han gir til den yngste datteren Holder, Therese. Dag reiser hjem igjen om våren og ordner tømmerdrift og utvidelse av dyrkningsmark til stordrift. Ettersom årene går vokser velstanden og makten. Plutselig omkommer Tore med kone og barn, etter at sleden går igjennom isen en vårdag. Verden faller sammen for Dag og han søker hjelp i en bønnebok. Mens han sitter i sin egen verden ved bønneboken, løsner en gammel våpenøks fra bjelkelaget over ham og faller rett ved hodet på ham ned på gulvet i et hogg. Med denne hendelsen og det han har lest i bønneboken, forstår Dag at Gud vil at han skal legge bort ønsket om å hevne misunnelsen hans forfedre har måttet leve med. Dag gifter seg etter hvert med Therese Holder, som fører mer rikdom og søsteren Dorthea til gården. Dag rives mellom en nedarvet natur for blodhevn og gudsfryktighet. Stordriften og velstanden fører til at pengegrisheten får overtaket på Dag, og han utvikler seg til å bli en hard gårdsbestyrer (under Bjørndal ligger hele skogsbygda, Bjørndals grend) og pengeinnkrever, som alltid holder på sin rett. Videre følger flere episoder hvor Dags karakter blir belyst og verdier og holdninger blir satt opp mot hverandre. Flere personer introduseres, blant andre Ane Hamarrbø. Ane hjelper til i julestria på Bjørndal, på samme vis som de andre gårdskonene i grenda. Ane er høyt aktet, og fryktet, og mener den må styre som skal styre, selv om hun gjerne styrer litt selv også, og viser til Bjørndalenes makt i grenda. Ane legger ikke fingrene imellom, men Therese tar direktheten godt, og lærer mye om stedet og familien hun har kommet til. Hun finner blant annet ut at familien er trassige mot kirke og øvrighet, men klarer likevel å få Dag til å reise til kirken julemorgenen. Trassen får likevel litt plass, da Dag vågalt kjører først til kirken, foran obersten på godset Borgland, som i uminnelige tider har kjørt først i sledeprosesjonen. Det blir bygd til på gården, etter Thereses ønske, og hun får barna Tore (oppkalt etter Dags bror) og Dag (oppkalt etter Dag selv). Det kommer også flere til gården; kaptein Klinge, en gammel venn av Holderfamilien, og en tjenestejente som den svakelige Dorthea tar under sin vinge. Jenta har godt to i seg og blir husjomfru, kjent som jomfru Kruse. Dag holder fortsatt en harde linje, men Dorthea klarer å få sagt til ham, like før hun dør, at det er menneskets plikt å vise barmhjertighet. Dags sønn Tore, som slekter mest på familien til moren, viser seg tidlig å være kvinnekjær og han liker seg godt festlige tilstelninger. En som får kjenne på Tores kvinnetekke, er Elisabeth von Gall, datteren på Borgland. Ludwig von Margas, som er Elisabeths selskapspartner, går etter Tore, som er på vei hjem via Jomfrudals djup, og stikker ham ned. En del av fjellet over djupet raser denne kvelden ut, og Tore begraves under raset. Tores bror, unge Dag, er Tores rake motsetning og søker til de store skogene i Bjørndals grend. Da Therese dør, innser Gammel-Dag hvor ensom han er. Sønnen som han knapt kjenner, har vokst til å bli et speilbilde av ham selv, noe Dag ikke har fått med seg før nå. Major Barre, en gammel venn av kaptein Klinge, kommer en dag til Bjørndal, sammen med datteren Adelheid. Mens de er på Bjørndal, kommer unge Dag inn som er blodig, med opprevne klær, etter å ha vært borti en ørn. Adelheid får se unge Dag og kjenner umiddelbart et behov for å stelle ham. Adelheid og faren, som lever i små kår i byen, blir senere invitert til Bjørndal til julefeiring. Adelheid og unge Dag er blitt glade i hverandre, men ingen tør ta steget ut; unge Dag er overbevist om at noen så vakker som Adelheid aldri kan være glad i ham, mens Adelheid er usikker og frykter dermed den store lykken. Ellers i landet, er tidene dårlige. En gang på vinteren kommer obersten på Borgland på besøk til Bjørndal. Han har trosset fiendeskapet for å låne penger til å løse ut hovedpantet på Borgland, men dette pantet har Gammel-Dag allerede kjøpt. Gammel-Dag hadde i utgangspunktet tenkt å ta gården fra obersten, men blir formildnet av besøket. Hevnnaturen ulmer med tanke på at oberstens datter, Elisabeth, visstnok hadde noe å gjøre med Tores død. Det blir likevel slik at Gammel-Dag lar obersten og datteren bor på Borgland uten å måtte betale noen slags renter. Kaptein Klinge dør så en dag, og major Barre og Adelheid drar til Bjørndal for å delta i begravelsen. Unge Dag holder seg mest i skogen og med den sørgmodighet Adelheid viser mot slutten av sommeren, skjønner Gammel-Dag at hva som foregår. Gammel-Dag gjør i stand et stort avskjedsmåltid før majoren og datteren skal reise. Der forteller Gammel-Dag til alles overraskelse, at Adelheid og unge Dag er blitt forelsket i hverandre. De to forlater stua og da unge Dag kysser henne, får hun endelig bekreftelsen på at unge Dag er glad i henne. Plinian Society. University of Edinburgh rundt 1827 The Plinian Society var en klubb for studenter ved University of Edinburgh som var interesserte i naturhistorie. Den ble grunnlagt i 1823. Flere av medlemmene fikk fremtredende karrierer, spesielt Charles Darwin som kunngjorde sine første vitenskapelige oppdagelser i klubben. Klubben ble startet av tre brødre fra Berwickshire. John Bird, den eldste, var klubbens første president. Etter Darwins beskrivelse besto The Plinian Society av studenter, og møttes i et kjellerrom i universitetet for å lese og diskutere naturhistorie. De hadde også ekskursjoner på landet. De dekket blant annet havstrømmer, identifisering av planter, anatomien til sjødyr de hadde samlet, og klassifikasjonsprinsipper. Nykøbing Sjælland. Nykøbing Sjælland er en by på Nordvestsjælland i det nordlige Odsherred ved Isefjorden. Den er kjøpstad, men har ikke lenger noen betydelig handelshavn. Byen har 5 225 innbyggere (2009) og ligger i Odsherred kommune i Region Sjælland. I sommerhalvåret bærer byens liv i høy grad preg av de mange turistene som gjester områdets feriehus og badestrender. Nykøbing Sjælland er handelsby for et stort sommerhusområde. Byens historie. Nykøbing Sjælland er en av Sjællands eldst daterte byer, ettersom den for første gang nevnes i siste halvdel av det 13. århundret. Nykøbing kirke er imidlertid fra første halvdel av 1200-tallet. I 1290 brente Marsk Stigs tilhengere byen ned og byen ble siden herjet av all slags branner og ulykker. I 1370 ble byen og det omkringliggende jordet inkludert i Roskilde bispedømme, men dronning Margrete I oppløste det igjen. I middelalderen hadde Nykøbing Sjælland en fiskerihavn for sild og i 1443 fikk den kjøpstadsrettigheter, og deretter overtok fiske som det dominerende handelsproduktet. Byen fikk en latinskole i 1590, som i år 1740 ble avløst av en dansk skole. På dette tidspunktet hadde Nykøbing bare 350 innbyggere og var derfor én av de aller minste byene på Sjælland. I 1868 ble Nykøbing Sjællands tinghus oppført på Holtets plass tett ved kirken og bygningen kom på den måten til å fungere som råd- og arresthus. Siden 1991 har det vært fredet og fungerer i dag som domhus og spisested for "Restaurant Madkunsten". Odsherred Museum lå inntil 2004 i "Kirkestræde", men har siden flyttet til moderne bygninger ved Annebjerggaard Museum ca. to kilometer sør for byen. Sistnevnte museum inneholder Nord-Europas største privatsamling av antikke glassgjenstander. Faktisk er Nykøbing også kjent for Sherlock Holmes-museet som generelt legger vekt på kriminallitteratur. Nykøbing Sjælland er nordligste endestasjon for Odsherredsbanen, som forbinder byen til Holbæk. Det blåser fra Dauingfjell. "Det blåser fra Dauingfjell" er den andre boken i "Bjørndalstrilogien" av Trygve Gulbranssen. Boken kom ut på Aschehoug forlag i 1934. Handling. "Det blåser fra Dauingfjell" fortsetter der "Og bakom synger skogene" avsluttes. Det er klart for bryllupsfest og giftermål mellom Adelheid og unge Dag. Gjennom giftermålet blir Gammel-Dag kjent med Adelsheids moster (tante på morssiden), frøken Eleonore Ramer. Ettersom årene går mister papirpengene sin verdi, og flere kommer til Gammel-Dag for å løse inn gårdene sine med en verdiløs seddelbunke. Og Gammel-Dag tenner en gang krittpipen sin med en hel gård. Også skogsdriften blir skadelidene under inflasjonen, men Gammel-Dag løser dette med å kreve å få sølvpenger fra Hamburg som betaling for tømmeret, selv om dette betyr at han får noe mindre betalt. Det blir 1811 og Gammel-Dag regner med at pantet i Borgland snart kan bli løst ut. Elisabeth von Gall har endelig begynt å vise seg utendørs og begynner også med rideturer. Da drengen på Bjørndal, Syver Bakpå, drar til Borgland for å se til redskapen, blir han møtt av Elisabeth. Hun svinger ridepisken mot ham, men han tar den i neven og knekker den. Syver kan fortelle henne at de har ventet for lenge med å løse inn pantet, ettersom danskekongen nå har bestemt at det skal regnes etter takst. Gammel-Dag vokser i enda mer respekt i alle samfunnslag, etter at dette hender. Ute i bredbygda sitter lensmann Tuv og drikker og spiller kort med bøndene, som skremmes til det, blant annet av hunden hans som ligger under bordet og ligner mest et uhyre. I 1812 slår kornhøsten feil og sulten begynner å spre seg utover vinteren. Og når trengende folk kommer til Gammel-Dag deler han ut av sitt eget korn, så lenge det varer. Da også dette kornet tar slutt, bruker Gammel-Dag av sølvet fra tømmerdriften, som han setter i en skute som bringer korn fra kontinentet. Gjennom medgang og motgang utvikler Gammel-Dags karakter seg og han får større hjertelag. Arven fra forfedrene gir ham styrke til å møte vanskeligheter utenfra. Men kimen til hans svakhet ligger også her. Våren 1814 blir et hardt slag for alle på gården, da mer Adelheids to gutter dør. Adellheid er knust, Gammel-Dag eldes plutselig og unge Dag drar oftere på skogen. Mens han går i skogen denne våren ser han en merkelig fjellformasjon, som ifølge faren skulle være nordgrensen for det som hørte Bjørndal til. Fjellet kalles av de fleste «Oksenuten», men for de som har sett snøen legge seg i kleivene, kjennes fjellet ved navnet «Dauingfjell», fordi i snøen tegner «dødens ansikt». Da unge Dag ser dette kommer han på en gammel regle fra Ane Hammarbø, som faren en gang fortalte ham om. Reglen advarte mot å prøve å bestige Dauingfjell, for ingen kom fra dét med livet i behold. Unge Dag husker ikke med en gang de siste linjene, som advarer mot å bestige fjellet, og går mot kraftig vær og vind, men greier med store anstrengelser å bestige fjellet. Da han kommer opp på fjellet får han en åpenbaring av Guds storhet og hvor lite mennesket er. Han skjønner at han har gått etter døden opp fjellet, og da han ser hjemtraktene der nede, innser han at han ønsker å leve. Han husker så de siste linjene i Anes reggle om at den som bestiger Dauingfjell ikke kommer levende i fra det, og han innser at han kanskje ikke vil kunne greie å komme seg ned levende. Ute i hogstfeltet jobber Martin Hogger, en av skogskarene, da unge Dag sin hund hvinende og vil ha med seg Martin. Martin finner så unge Dag hardt medtatt, men i såvidt i live. Han frakter så unge Dag til en lite koie og gir beskjed til Bjørndal. Da Gammel-Dag får høre om dette drar han straks avgårde dit unge Dag ligger. Adelheid, som har vokst opp i byen og som aldri har vært noe lengre inn i skogen, begir seg også ut i skogen med en hund som veiviser. I koia pleier Adelheid unge Dag tilbake til livet. Unge Dag går likevel ikke fra det uten men. Han snakker merkelig fra tid til annen om hvordan livet er døden, og de to kommer enda lenger bort fra hverandre enn tidligere. Prest Ramer sitter våren 1815 på prestegården ute i bredbygda og funderer over det dårlige gårdstellet sitt og et truende besøk fra biskopen hadde avlagt ham, etter at han kom til å snakke åpent om det ukristelige livet lensmann Tuv hadde ført, i begravelsen til denne. Mens presten sitter slik og tenker, kommer Gammel-Dag på besøk. Han blir klar over prestens situasjon og sier seg villig til å hjelpe ham både med gården og biskopen. Bakgrunnen for besøket er at Gammel-Dag er kommet for å melde dåpen for to nye tvillingbarn Adelheid båret fram. Etter besøket begynner Gammel-Dag å tenke på noe presten nevnte. Han sa at han ikke kunne ta i mot hjelp fra Gammel-Dag om det hjelpen var ment som avlat for å kjøpe seg Guds nåde. Det var ikke med denne hensikt Gammel-Dag hadde kommet, men han får likevel en dyp tvil i seg. Adelheid som bekymrer seg og sørger over forholdet til Dag og søker til Gammel-Dag, og de to blir ofte sittende i samtaler ved peisen om kveldene. Gammel-Dag får en slags trøst i dette og setter Adelheid inn i gårdsregnskapet. Mens dette pågår får hun greie på at bakgrunnen for Gammel-Dag sin nedstemthet kommer av avlatsordene presten hadde nevnt. Ingen vei går utenom. "Ingen vei går utenom" er den tredje og siste boka i "Bjørndalstrilogien" av Trygve Gulbranssen. Boka kom ut på Aschehoug forlag i 1935. Handling. "Ingen vei går utenom" følger "Og bakom synger skogene" og "Det blåser fra Dauingfjell" i kronologi. Boken begynner med en skildring av Mekkal Hogger, en gammel gårdsarbeider som er havnet på legd, som betyr at han er blitt erklært uskikket til arbeid. Han er skamfull over dette og forlater gården han til nå har vært på, i nattens mulm og mørke. Mens han går, finner han ut at han skal gå til Bjørndal hvor han opprinnelig er fra. Mekkal forventer ikke å bli tatt godt i mot, da han øksegikk en mann i vilska, mens han jobbet på Bjørndal. Men Mekkal tar feil og Gammel-Dag tar godt i mot ham, og husker sønnen hans Martin hadde reddet livet til unge Dag fra ferden i Dauingfjell. Oberst von Gall gir til slutt opp å prøve å få kjøpt Borgland tilbake fra Gammel-Dag, noe som fører til at Elisabeth brenner seg til døde ettersom skammen har blitt for mye å bære. Og da obersten selv dør, flytter Eleonore Ramer inn. Gammel-Dag vil at hun skal passe verdiene og huset til en av hans sønnesønner kan ta over en gang i fremtiden. Adelheid begynner våren 1817 å ri på veiene mot Borgland etter at Gammel-Dag har gitt henne en hest. Adelheid blir vist stor respekt, men fremtstår som følelsesløs og avvisende fordi hun sørger over kløften mellom unge Dag og hun, som ikke nevnes for noen. Adelheids to sønner blir større og springer fra den triste moren og drar Gammel-Dag ut av sin sørgmodighet. For å få dem til å legge seg, lover han dem en kveld å ta dem med ut i skogen. Han hadde vel håpet de ville glemme dette over natten, men de holder ham til sitt løfte morgenen etter. For dem er skogen et eventyr, hvor faren oppholder seg for det meste av tiden. Gammel-Dag våkner også til i selskap med de nysgjerrige små med stor utforskertrang. Da Adelheid finner ut at jomfru Kruse skal føde, blir det nok en sorg for henne. Majoren Barre har etter hvert blitt for glad i det sterke og da Gammel-Dag tar ham med på en skogstur og forteller hva som har hendt med jomfru Kruse for å riste ham opp av likegyldigheten, skyter han seg, for det er han som er faren. Majoren dør ikke, men blir hardt skadet og sengeliggende. Adelheid strever med forakten hun har for faren som hadde skilt seg fra moren hennes. Mot slutten får Barre noe av sin manndoms styrke tilbake, og han Adelheid forsoner seg med ham. Gammel-Dag hadde i starten ikke kunnet legge fra seg tanken om at det beste ville være hvis majoren fikk dø, begynner å snakke om at Barre snart må komme seg på beina igjen, etter å ha tenkt over alle de hyggelige stundene med ham. Før majoren går bort kommer prest Ramer, som er kjent for å være en streng mann. Han nevner noe om at Barre kunne hatt mer støtte i livet, og Gammel-Dag blir enda mildere i sin vurdering av majorens liv. Unge Dag tilbringer tiden sin i skogene. Gammel-Dag følger etter ham i skogen en dag, etter at han er blitt var det dårlige forholdet mellom unge Dag og Adelheid. Han oppsøker sønnen ved et nattelæger og prøver å lette hjertet for noen ord. Han har mye han vil ha sagt og forteller om egne livserfaringer og om at man må vise hjertelag og ta vare på de rundt ham. Han nevner også til slutt sakene med Adelheid og sønnen ser langt etter Gammel-Dag. Gammel-Dag blir syk etter turen og får kraftige hostekuler og feber. Etter et kort sykeleie dør Gammel-Dag, men får sagt sin livsmening til Adelheid før han dør; "Ingen vei går utenom – Krist-". Unge Dag går rundt uten mål og mening etter at faren dør, og en redsel sprer seg over Bjørndals grend. Han tar seg ikke til noe og flytter inn på farens sengekammer, uten Adelheid, til hennes forsmedelse. Adelheid blir ytterligere foruroliget da gamle kjøpmann Holder kommer til Bjørndal i sprengkulda for å låne penger. Unge Dag låner gjerne bort, til tross for at det visstnok skulle stå dårlig til med Holders forretninger. Adelheid, nå tynget med sine engstelser, reiser til sin moster Eleonore på Borgland. Hun forteller henne at Adelheid aldri har vært hel i kjærligheten til unge Dag, og at hun ikke har tatt ham på alvor og regnet ham for å være gutteaktig. Eleonore forteller videre at det var Gammel-Dag som fikk Adelheid sin omsorg og som hun gikk til om hun var ustø, noe unge Dag må ha lagt merke til. Adelheid blir overrasket over sin mosters klare ord, men hun legger skammen til side og velger å snakke ut med unge Dag, som hun forsones med. I Dags ustøhet etter farens død har enkelte begynt å sluntre unna, men Dag tar nå tak i dette, og ting kommer i gammelt gjenge igjen. Noen blir rent skremt så lik Dag er faren i alt han gjør. Han slutter å våge penger hos Holderfamilien og driften er god ettersom årene går. Så kommer det en dag beskjed om at en bro har blitt tatt av vårisen. Da broen ga etter, var det noen gutter som lekte på dem, og én av dem har klatret opp på en stokk. De andre har kommet seg i land for lengst. Dag har vært hos prokuratoren i byen og er på vei hjem. Han får se gutten som skriker og klamrer seg til det som er igjen av broen. Restene av broen er på randen av sammenbrudd og vil snart bli dratt med av elva. Så ser Dag at noen isflak samler seg og Dag jager hesten ut på elva for å redde gutten. Akkurat i det han fanger gutten, ryker brostumpene og tar med seg sleden og alt. En stund etter at Dag er blitt stedt til hvile, kommer prokuratoren på besøk til Adelheid. Med seg har han alle gjeldsbrevene som Dag hadde hatt med til byen sist. Han hadde villt at de skulle skrives på og at det skulle kvitteres for at alle leilendingene under Bjørndal skulle løses fra gjelda og bli frie bønder. Dette var ifølge prokuratoren galskap og viste til at Dag jo ikke hadde vært helt godt etter turen til Dauingfjell. I starten er Adelheid, som i mange år levde i fattigdom, enig med ham, men er likevel usikker og sender bud på sin moster Eleonore. Eleonore forteller at Dag ville gjøre dette for å fri seg fra pengebesettelsen, som hadde plaget faren hans så veldig. «Det er manns plikt å gjøre seg til fri mann, men det er også manns plikt ikke å binde andre i tyngende gjeld.» Adelheid gjør som moster råder henne til, skriver under papirene og frigir dermed alle gårdene og plassene under Bjørndal. Liste over ordførere i Aurskog-Høland. Liste over Aurskog-Hølands ordførere er en liste over ordførere i Aurskog-Høland kommune og de kommunene som ble slått sammen til Aurskog-Høland: Nordre Høland, Søndre Høland og Aurskog. Aurskog-Høland Bjørn Chr. Torp. Bjørn Chr. Torp (født 24. november 1919 i Søndre Høland) var ordfører i Søndre Høland kommune fra 1960 til 1968. Han satt i kommunestyret i flere år før han ble ordfører. Torp var bonde fra 1950 til 1992, men hadde arbeid utenfor gården fra 1972, da han ble ansatt som herredsskogmester i Aurskog-Høland kommune, en stilling han hadde til 1986. Fra 1950 til 1970 var han sanitetsjef i Heimevernet, og i 1968 var han medstifter av Aurskog-Høand Lionsklubb, som han var medlem av til 1998. Kopimaskin. En kopimaskin er en maskin som lager papirkopier av dokumenter og bilder raskt og billig. De fleste av dagens kopimaskiner bruker en teknologi som heter "xerografi", tørrkopiering ved hjelp av varme. (Kopimaskiner kan også bruke andre teknologier slik som inkjet, men xerografi er standarden for kontorkopiering.) Xerografisk kopiering ble introdusert av Xerox i 1960-årene, og gjennom de følgende 20 årene erstattet den gradvis kopier laget med Verifax, fotostat, karbonpapir, mimeografmaskiner og andre duplikatorer. Kopimaskinens utbredelse var en av faktorene som forhindret utviklingen av det papirløse kontoret som ble bebudet tidlig i den digitale revolusjonen. Fotokopiering er meget utbredt i forretningslivet, utdanningsinstitusjoner og statlig administrasjon. Verdens første kopimaskin ble konstruert av James Watt. Promillemåler. thumb Promillemåler (også kalt "alkotester", "alkoholtester") er et apparat som benyttes for å estimere mengden av alkohol i en persons blod gjennom en pustprøve. Politi- og lensmannsetaten i Norge benyttet apparater fra tyske Dräger. Mengden alkohol måles i promille. Ifølge Norges lover er den øvre grense for alkoholpromille ved føring av bil 0,2 promille, og for båt er den 0,8 promille. Sigbjørn Kvistad. Sigbjørn Kvistad (født 24. november 1939) var ordfører i Ørsta kommune fra 1984 til 1991. Han hadde også fire år som varaordfører og representerte Kristelig Folkeparti i kommunestyret fra 1970 til 1991. Etter at han avsluttet tjenesten som ordfører, ble han kretssekretær i Hedmark krets av Den norske Santalmisjon. I 1996 ble han personalsekretær for hele organisasjonen og da Santalmisjonen i 2001 gikk sammen med Indremisjonsselskapet og dannet Normisjon, ble han personalsjef i den nye organisasjonen. Denne stillingen hadde han til han i 2007 ble pensjonist. Kvistad har vært leder av landsstyret for Blå Kors siden 1999 og også hatt andre tillitsverv innenfor kristelig virksomhet. Bjørndalstrilogien. "Bjørndalstrilogien" (eller "Bjørndal-trilogien", "Bjørndaltrilogien", "Og bakom synger skogene-trilogien", "Skogene-trilogien", "Skogene I-III") er en trilogi skrevet av Trygve Gulbranssen og utgitt på Aschehoug forlag i årene 1933, 1934, 1935. Trilogien består av bøkene "Og bakom synger skogene", "Det blåser fra Dauingfjell" og "Ingen vei går utenom". Trilogien ble filmatisert over to filmer (det var slik trilogien kom ut i Tyskland), "Und ewig singen die Wälder" i 1959 og "Das Erbe von Björndal" i 1960. Gammel-Dag Bjørndal. Hovedpersonen, Gammel-Dag Bjørndal, er en sterk mann, men slites mellom sin gudstro og sine hevngjerrige slektstrekk. Han kan være streng og misliker unnasluntrere, men er rettferdig. Unge Dag Bjørndal. Unge Dag Bjørndal. Minner mye om sin far Gammel-Dag, men er svært stillferdig og trives best i skogen. Adelheid Barre. Adelheid Barre er datter av Major Barre og unge Dags kone, hun kan virke kald og arrogant ovenfor andre, men har masse følelser hun strir med innad. Therese Bjørndal. Therese Bjørndal er Gammel-Dags kone. Hun er arbeidsom og gjør noe hele tida, men kan være ganske hard og krevende mot andre. Tore Bjørndal (d.y.). Tore Bjørndal (den yngre) er Gammel-Dags eldste sønn, en kvinnebedårer og langt mer utadvendt enn sin bror. Kaptein Klinge. Kaptein Klinge er en munter og blid, dog fattig, venn av Thereses familie som etter hvert flytter inn på Bjørndal. Han blir en god venn og rådgiver av Gammel-Dag. Major Barre. Major Barre er Klinges gamle venn. Barre er fattig og blir etter hvert kraftig alkoholisert. Han blir også en god venn av Gammel-Dag, og Klinge, Gammel-Dag og han, danner en slags vennekrets. Tore Bjørndal (d.e.). Tore Bjørndal (den eldre), Gammel-Dags bror. En skogens mann som sin bror. Eleonore Ramer. Eleonore Ramer, Adelheids moster (tante), er viser i starten forakt for major Barre og er arrogant ovenfor «bondefolket» fra Bjørndal, men får etter hvert stor respekt for Gammel-Dag. Hun viser etter hvert stor visdom og klokskap. Oberst von Gall. Oberst von Gall er herre på gården Borgland, og er av adelsslekt. Han ser ned på Bjørndalfolket. Elisabeth von Gall. Elisabeth von Gall er datter av oberst von Gall, og er kald og nærmest ondskapsfull. Overlegen og arrogant ovenfor alle. Dorthea Holder. Dorthea Holder er Thereses svakelige søster som flytter med Therese til Bjørndal når hun gifter seg. Hun gjør ikke så mye ut av seg selv, men har mye klokskap innabords. Ane Hamarrbø. Ane Hamarrbø er en gammel dame som er i slekt med Gammel-Dag, og lar seg ikke pille på nesen og vet alt og mer til om Bjørndalfolket. Jomfru Kruse. Jomfru (Stine) Kruse, er tjenestepiken på Bjørndal som har gått i lære hos Dorthea og siden Therese fra hun var 13 år. York Castle. Clifford's Tower, borgtårnet i York Castle, på toppen av en kunstig jordhaug. York Castle (som borgtårnet Clifford's Tower er en del av) er en befestning ved byen York i England. Det vesentligste dateres tilbake til 1200-tallet og 1300-tallet med festningen, borgtårnet og deler av borgmuren. Fra festningens begynnelse i 1068 og fram til Den engelske borgerkrigen (1642 – 1651) har festningen hatt en hendelsesrik historie. Den opprinnelige festningen. I 1068, under den normanniske erobringen i tiden 1066–1069, fikk Vilhelm Erobreren bygget en enkel borg av typen motte-and-bailey, bestående av tre og jord, i York mellom elvene Ouse og Foss på dagens sted for York Castle. Den ble plassert under kommandoen til William Malet. Den lokale befolkningen gikk snart til angrip på festningen, og for å gi denne borgen forsvarsstøtte og for styrke sitt grep i nordlige England fikk Vilhelm bygget en andre festning i 1069 på det stedet som i dag er Baile Hill på vestbredden av Ouse. Senere dette året seilet en dansk hærflåte opp elven Humber og angrep festningene. Normannerne bekjempet danskene tilbake med støtte fra Cospatric, jarl av Northumbria, og et antall av lokalbefolkningen. Normannerne, i sitt forsøk på å forsvare seg selv, satte husene rundt festningene i brann, dog med den utilsiktet konsekvens at også festningene ble ødelagt. Som svar på den omfattende motstanden i nord ga Vilhelm ordre om at alle bygninger skulle rives og alle dyr bli slaktet i Yorkshire, Shropshire, Cheshire, Staffordshire, Nottinghamshire, Lincolnshire, Derbyshire og Durham. Denne aksjonen som skjedde mellom 1069 og 1070 førte til enorme lidelser, og anslagsvis over 100 000 mennesker døde av sult og andre årsaker. Se Massakrene i Nord-England. Deretter bygget normannerne festningene opp igjen av treverk og jord. Ved 1175 var kong Henrik II i stand til å kreve underkastelse av kong Vilhelm I av Skottland i førstnevntes festning i York. I 1190 ble borgtårnet av tre i York Castle det siste tilfluktsstedet for 150 jødiske flyktninger i York. Richard de Malbis (Richard Malebisse) hadde lånt penger av Aaron av Lincoln, en innflytelsesrik jødisk bankmann på slutten av 1100-tallet. Da det brøt ut brann i byen York grep de Malbis sjansen til å hisse opp en mobb til angripe hjemmet til en nylig avdød representant av Aaron som het Benedict of York, drepte hans hustru og barn, og brente ned huset. Josce av York (Joseph), lederen av det jødiske samfunnet i York, fikk tillatelse av vokteren av York Castle til ta sin hustru og barn og resten av det jødiske samfunnet ut av byen og søke tilflukt i festningen, da antagelig i et tårn som sto det hvor dagens Clifford's Tower står. Kongens rikskansleren avskjediget sheriffen og konstabelen for å feilet i å hindre massakren og ga borgerne av York en tung bot. Anførerne for ugjerningene hadde derimot flyktet og kunne ikke bli ført for retten. Den ombygde borgen. Murene til steintårnet står fortsatt, men taket og den sentralen søylen har forsvunnet. Ved 1194 var jordhaugen som festningen sto på hevet i høyde med ytterligere fire meter og festningen ble igjen ombygd i tre til en kostnad av 200 pund, og kong Johan oppholdt seg der ved en anledning i 1200. En kuling eller storm rev tårnet ned i 1228. I 1244 da skottene truet med å invadere nordlige England besøkte Henrik III festningen og ga ordre om å forsterke det til en kostnad av 2500 pund. Arbeidet ble begynt i 1245 og det tok rundt 20 til 25 år da den ytre borgmuren fikk tårn og to porter, og byggarbeiderne kronet den eksisterende borgtårnet med en ny i stein, da kjent som Kongens tårn, King's Tower. I 1298 oppbevarte kong Edvard I av England sin skattekiste i festningen mens han drev hærtokt mot skottene. Festningen spilte den samme rollen i 1322 da kong Edvard II drev hærtokt mot opprørske adelsmenn. Etter slaget ved Boroughbridge i 1322 ble en del av de opprørslederne, blant annet sir Roger Clifford, henrettet i York. En del kilder har fortalt at de ble henrettet og deres lik ble hengt i kjettinger fra borgtårnet. Denne kilden nevner ikke hvordan de ble henrettet. En annen kilde referer til henrettelsen som «henging i kjettinger», antagelig etter samme måte som Robert Aske valgte ("se nedenfor"). I 1327 bodde Edvard II og hans dronning Isabella i festningen. Seks år senere hadde Edvard IIIs hustru Philippa en finansminister i festningen. Hun giftet seg med Edvard III i katedralen York Minster den 24. januar 1328. På denne tiden tjente festningen som et administrativt sete og var i noen år fungerte det også som produksjonssenter preging av mynt, og produserte gull- og sølvmynter fra 1353 til 1546. Ved 1358 hadde det tunge borgtårnet av stein rast sammen og den sørøstlige fliken sprukket fra topp til bunn. I 1361 oppbevarte Edvard III sin skattekiste i festningen mens han var på hærtokt. Etter slaget ved Towton i 1461, som skjedde omtrent 18 km utenfor York, flyktet de beseiret tilhengerne av Huset Lancaster til byen. Kong Edvard IV fulgte i hælene på dem og oppholdt seg kortvarig i festningen. I 1484 var festningen i slik dårlig forfatning at kong Rikard III ga ordre om at deler av den skulle demoraliseres og bli erstattet. Imidlertid døde han i slaget ved Bosworth og hans ordre ble ikke utført. I 1536 ble den politiske lederen Robert Aske hengt over Clifford's Tower på ordre fra kong Henrik VIII etter at Askes Nådens pilegrimsferd hadde feilet i sin protest mot Oppløsningen av Englands klostre. Også på 1500-tallet solgte Robert Redhead, tårnets vokter, en del steinmaterialer. Han greide å selge bortimot ti lag før noen oppdaget at brystvernet og småtårnene manglet. Han ble hengt. 1600-tallet. Da den engelske borgerkrigen brøt ut i 1642 tok rojalistene under Henry Clifford, den siste jarlen av Cumberland, besittelse av festningen og byen York. Clifford reparerte festningen og styrket murene slik at de kunne støtte kanonstillinger. Baile Hill, som er 6 meter høy og har blitt lagt inn i bymurene, fikk også geværstillinger. Den 23. april 1644 beleiret anti-rojalistenes styrker byen. En skotsk hær under Alexander Leslie, 1. jarl av Leven, kom fra sør mens en parlamentarisk styrke under Ferdinando Fairfax, 2. lord Fairfax av Cameron, fra øst. Seks uker senere, førte Edward Montagu, 2. jarl av Manchester, en tredje kontingent til York, og førte antallet anti-rojalistiske soldater opp til 30 000. I løpet av beleiringen hadde William Cavendish, 1. hertug av Newcastle-upon-Tyne, kommandoen av byen mens oberst John Cobb og 200 menn holdt stillingen i festningen. Til tross for bombardement, forsøk på å underminere murene, og angrep mot portene, holdt både festningen og byen ut gjennom hele mai og juni. Den 5. juni brakte budbærere, forkledd som kvinner, nyheter til Cavendish at prins Rupert av Pfalz var på veg for frigjøre byen. Gjennom smidig manøvrering klarte Rubert å tvinge beleirerne til å trekke seg tilbake og avslutte beleiringen den 1. juli. Imidlertid dagen etter beseiret de parlamentariske styrkene Rubert og hans menn i slaget ved Marston Moor, nær ti km utenfor York, i det som var det største og blodigste slaget i løpet av denne krigen. Den 14. juli overga byen og festningen seg til de parlamentariske styrkene som tillot rojalistene å marsjere ut under fulle æresbevisninger. Rundhodene, eller parlamentets styrker, ødela deretter festningen. Etter at kong Karl II var gjeninnsatt ble festningen delvis gjenoppbygget, inkludert installeringen av heraldiske panaler over inngangen med kongens våpenskjold og de tilhørende familien Clifford. Henry Clifford, den siste jarl Cumberland, var også den siste som bevæpnet festningen. Det er antagelig også grunn til navnet til borgtårnet, Clifford's Tower, og sannsynligvis ikke henrettelsen av sir Robert Clifford. Jørgensdagen eller St. Georgsdagen (23. april) 1684, en gang klokken 10, eksploderte artillerimagasinet og reduserte tårnet til kun å omfatte de ytre murene. Det er grunn til å tro at eksplosjonen ikke var tilfeldig. På den tiden var det vanlig i byen å skåle for ødeleggelsen av «kjøttdeigpaien», som festningen ble kalt på folkemunne, og ikke bare var det ingen som ble drept, men garnisonen hadde tidligere fjernet hva som tilhørte dem. Det ødelagte tårnet ble deretter bare et skue i mellom de store husene som hadde blitt bygget i nord-øst. Den 22. november 1688 erobret Thomas Osborne, 1. hertug av Leeds, oftest kjent som Danby, og hans tilhengere, York Castle, erklærte sin støtte til prinsen av Orange. De tok sir John Reresby, som Karl II i 1683 hadde utpekt som guvernør av York, til fange, men satte ham med tid og stunder fri. 1700-tallet. Festningen og dagens trapp som leder opp mot inngangen. På 1700-tallet ble tre nye bygninger som dannet U-form reist sør for Clifford's Tower. Disse var County Gaol (1701-1705, av William Wakefield) på sørsiden, Assize Courts (1773-1777, av John Carr) på vestsiden, og Female Prison (1780-1783, etter Carr) på øst siden. Assize Courts bygning huser i dag Crown Court mens Female Prison og County Gaol, som senere ble Debtors' Prison, huser i dag Castle Museum. Det sirkulære gressområdet mellom bygningene er kjent som Castle Green, eller «Eye of York». 1800-tallet og senere. I 1825 ble Clifford's Tower og det store huset til festningens nordøstlige område kjøpt og nye fengselsbygninger ble bygget, inkludert murer, port og en ekstra fengselsblokk. Hele festningen tjente som fengsle i årene 1835 til 1925. I 1935 ble alle de nye bygninger revet ned. I dag blir Cliffords Tower eid av English Heritage. Nylig har kommersielle interesser introdusert småhandel i området rundt. Borgere, besøkende, akademikere, miljøforkjempere, lokale forretningsfolk og jødiske grupper har motsatt seg utviklingen med en viss suksess, og vant lang og bitter offentlig utspørring i 2003. Beskrivelse av festningen. Festningen som ble reist i 1068 var en typisk festning av typen motte-and-bailey. Krigene i tidsrommet fra 1245 til 1270-tallet resulterte i halvmåneformet borggård som ble lukket inne av en høy steinmur med jevnlig spredte sylindriske tårn. Det var en port på bysiden, tilstøtende jordhaugen. En annen port var på motsatt side av borggården, fundamentet kan fortsatt bli sett, og denne ga utgang til åpent land på sørsiden av festningen. Historikerne mener at borgtårnet kan ha omfattet to haller, et kapell, et kjøkken og et fengsel. Clifford's Tower er et tårn i uvanlig form. Dens struktur er firkanten i planen, ganske like trekløver med fire blader, og besto av to etasjer. En sentral søyle av stein som det nå kun eksisterer rester av, støttet opp den første etasjen. En firkantet tårn på sørsiden mellom to av flikene beskyttet inngangspartiet. Det er defensive småtårn mellom de andre flikene. Selv borgtårnet er antatt å ha vært et eksperiment i forbedre flankeskytingen ved å redusere den døde grunnen som var synlig fra toppen av tårnet. Historikerne antar at byggarbeiderne baserte seg på en fransk modell ettersom man kan finne bortimot identiske eksempler til York ved Étampes i Frankrike. Svært få eksemplarer av denne typen borgtårn eksisterer; et lokalt eksempel er borgtårnet ved Pontefract Castle (i dag meget ødelagt). For å bygge tårnet ansatte kong Henrik III mestermureren Henry de Rayns, som organiserte arbeidet, og sjefssnekkeren Simon fra Northampton. Begge disse hadde betydelige roller i bygging av Windsor Castle. Interessant nok hadde mester Henry tidligere arbeidet i Paris som ligger nær festningen i Etampes. Utsyn fra Clifford's Tower mot katedralen York Minster Dankvart Dreyer. Selvportrett fra 1838 i olje på lerret.Fyns Kunstmuseum «Vej over bakker» malt ca. 1841 Dankvart Dreyer eller Dankvart Christian Magnus Dreyer (født 13. juni 1816 i Assens, død 4. november 1852 Barløse ved Assens) var en dansk kunstmaler. Dreyer kom til København i 1832 for å utdanne seg til maler ved Kunstakademiet. Fra først av tiltrakk figurmaleriet han og han vant i 1834 den lille og i 1837 den store sølvmedalje og i mellomtiden en pengepremie for en modellfigur. I de første årene stilte han ut noen portretter og historiebilder, men fra 1841 viet han seg utelukkende til landskapsmaleriet. Her viste han seg som en virkelig lovende kunstner. Ettersom han døde i ung alder, har han ikke rukket å male mye og kjennes best med det store bildet «Parti med Udsigt til Wedellsborg Skove i Fyn» (1844) i den kongelige malerisamling. Dreyer døde i en tyfusepidemi på hjemstedet sitt. Wilfrid Stinissen. Wilfrid Stinissen (født 1927 i Belgia) er en katolsk prest, karmelittmunk og forfatter. Han gikk inn i Karmelittordenen 18 år gammel og har vært bosatt i et kloster i Sverige siden 1967, i Tågarp i Skåne; et kloster han selv var med på å grunnlegge. Stinissen er en svært produktiv forfatter av andakts- og oppbyggelselitteratur. Johann Bayer. Johann Bayer (født 1572 i Rain i Bayern, død 7. mars 1625 i Augsburg) var en tysk jurist og astronom. Han er mest kjent for sitt stjerneatlas "Uranometria", publisert i 1603, som var det første atlaset til å dekke hele himmelkulen. I atlaset introduserte han et nytt system for navnsetting av stjerner – bayerbokstaver. Atlaset introduserte 12 nye stjernebilder som fylte ut den sørligste delen av himmelen, som var ukjent for antikkens Hellas og Roma. Krateret Bayer på månen er oppkalt etter han. Kolonikrig. En kolonikrig kan enten betegne en krig mellom to eller flere land som kriger om større landområder i andre land "eller" en krig mellom en kolonimakt og motstand i det koloniserte landet. Kolonikrig i Nord-Amerika mellom Storbritannia og Frankrike. Storbritannia gikk til krig mot Frankrike om å få større landområder en det de hadde. Begge landene tok med seg hver sin indianerstamme. Disse indianerstammene het huronstammen og irokerserforbundet. Krigen førte til at huronstammen nesten ble utryddet.Irokeserforbundet ble også hardt svekket. Den tok slutt i 1763 da britene overtok de franske koloniene i Nord-Amerika. Mange liv gikk tapt, og krigen førte til mistro og hat. Hedehusene. Hedehusene i Høje-Taastrup kommune er en nordøstsjællandsk tettsted med 11 404 innbyggere (2008), beliggende ved banestrekningen København-Roskilde. Byen tilhører Region Hovedstaden og fungerer som drabantby til Hovedstadsområdet. Hedehusene oppstod opprinnelig ved den første jernbanestrekningen fra København mot Vestsjælland. Historie. Skilt med forklaring til Kallerupsteinen. Kallerupsteinen er en av Danmarks eldste runesteiner. Steinen er fra ca. 800–825. Den ble funnet ved Kallerup, nord for Hedehusene i 1827. Steinen er i dag oppstilt ved Ansgarkirken. Teksten er: "«Hornbores, Svides ætlings sten.»" Kirken fikk nettopp sitt navn etter Ansgar ved innvielsen i 1921. Han kom nemlig til landet i samme periode. På Kallerupsteinen ses to små skålformede fordypninger. De menes å være elementer i en kult og er mye eldre enn runetegnene. Ved anleggelsen av den første "anlagte" landeveien (Kongeveien) mellom København og Roskilde i 1642, ønsket kong Christian IV at det skulle bygges et hus for en kronefogd til bevoktning av bommer ved veien. Dette ble det første huset "på heden' – senere Hedehusene. Man kan derfor med rette si at kong Christian IV er Hedehusenes grunnlegger. Veiens status som kongevei ble fjernet om lag 20 år senere og "Kongens Hedehus" bele kro. Kongeveien forfalt, men ble på 1700-tallet erstattet av den nåværende Roskildevej, som også passerer Hedehusene. Det er i Hedehusene at Roskildevej (veien fra København mot Roskilde) går over i Københavnsvej (veien fra Roskilde mot København). En kro ble til to-tre kroer, men det er stort sett det som skjedde i Hedehusene frem til jernbanen ble bygget i 1847. At det ble anlagt en stasjon i Hedehusene skyldtes først og fremst at datidens lokomotiver ofte måtte fylle på vann. Mange amerikanske byer er blitt til av samme grunn. I Hedehusene gikk det imidlertid fortsatt mange år før det kom et par hus rundt kroen og stasjonen. Det var langt til landsbyene Kallerup, Fløng og Baldersbrønde. Fra århundreskiftet og fremover skjedde det en betydelig vekst i Hedehusene, først satt i gang av Hedehusene Tæglverk, som i begynnelsen av 1900-tallet var landets største og senere blant de største pukkverkene i området. Hedehusene stasjon var en av de største godsbanegårdene da dagens, den tredje stasjonen i Hedehusene, ble innviet i 1917. Hedehusene i dag. I dag har Hedehusene voks sammen med Kallerup og Fløng i nord og Baldersbrønde i øst. Hovedgaten, som Roskildevej begynner fra, er den viktigste handelsgaten. Rockwool som finnes vest for byen, er den største arbeidsplassen. Hedeland sør og vest for byen er et enestående og særpreget naturområde i tidligere grusområder. Innvandrere. Fra slutten av 1970-årene til begynnelsen av 1980-årene bosatte de første innvandrerne seg i Hedehusene, og de var blant de første som leide boliger i Charlotteager rett etter oppføringen. I dag kan man støte på beboere av flere ulike nasjonaliteter, som er rundt 30 i antall. Imidlertid er den største innvandrergruppen fra Tyrkia, hovedsakelig fra byene Sivas, Konya og Ankara. Men det bor også mindre grupper fra det tidligere Jugoslavia (Bosnia), Kosovo, Kroatia, Pakistan, Marokko, Iran og Irak. Det er omkring 1 000–1 500 innvandrere i Hedehusene. Trørød. Trørød er en by i Nordsjælland beliggende i Rudersdal kommune, med 11 439 innbyggere (2009). 194 av innbyggerne bor i Hørsholm kommune. Byen er i dag sammenvokst med Gammel Holte til ett samlet tettsted. Trørød ligger ca. 20 kilometer nord for Københavns sentrum. Trødrød tilhører Region Hovedstaden. Historie. Man går ut fra at navnet stammer fra "Trygve," som har ryddet skogen der hvor Trørød ligger i dag. Alså er det "Trygves rydding". De eldste bygningene finner man ved byens torg, hvor blant annet byens eldste skole fra 1721 ligger. Natur. Trørød er omgitt av en herlig natur. Mot nord grenser arealene opp til amtsgrensen mot Frederiksborg amt. I dette området finnes flere dyrkede områder. Videre er byen omgitt av myr, mindre skogområder med bronsealdergravhauger og vakre høydedrag. Gjennom dette området fører en av kommunens vakreste sykkel- og gangstier på den nedlagte jernbanestrekningen Nærum–Vedbæk, som en del av Kulturslangeruten. De eldste sporene av menneskelig aktivitet er funnet på denne stedet: 11 000 år gamle flintredskaper. Steder. I Trørøds sentrum ligger et torg med moderne kjøpesenter, som igjen er omgitt av en rekke velholdte gamle hus, men også et villakvartal. Solrød Strand. Solrød Strand er en by på Midtsjælland med 14 805 innbyggere (2009) beliggende i Solrød kommune ute ved Køge Bugt. I byen ligger kjøpesenteret Solrød senter og på Solrød Strand station er det togforbindelse til København og Køge. Solrød Strand ligger drøyt 10 kilometer fra Køge, 19 kilometer fra Roskilde og 9 kilometer sørvest for københavnsforstaden Greve Strand. Den tilhører Region Sjælland. Dybbøl. Det nasjonale minnesmerket i Dybbøl Dybbøl (tysk: "Düppel") ligger i Sønderjylland og er en liten by med innbyggere (2009) i Dybbøl Sogn på Sundeved mellom Stenderup og Dybbøl Banke. Dybbøl kirke er byens kjennemerke, men det er Dybbøl mølle ved utkanten av Sønderborg, man først og fremst forbinder byen med. Dybbøl har utvidet seg de senere år og ny bebyggelse er kommet til i byområdet. Byen ligger i Sønderborg kommune og hører til Region Syddanmark. Opprinnelsen til navnet. Første leddet er et gammelt mannsnavn Dytti, etterleddet -bøl betyr "enkeltgård". Navnet betyr altså «Dyttis enkeltgård», eller kanskje snarere «Dyttis udflyttergård». Dybbøls historie. Slaget ved Dybbøl i 1864 regnes for en viktig del av danmarkshistorien. Her ble krigen mellom tyskerne (prøysserne) og østerrikerne på den ene side og danskene på den andre avgjort. Kampene ved Dybbøl gjorde at Danmark tapte krigen og måtte avgi områdene Slesvig, Holsten og Lauenborg ved fredsslutningen. Det betydde også at Sønderjylland – dvs. området sør for Kongeåen og Ribe – ble avgitt til Tyskland og forble tysk inntil Gjenforeningen i 1920, da grensen ble flyttet til sitt nåværende sted. Dybbøl ble etter dette et symbol på Danmarks nederlag og endelige opphør som europeisk krigsmakt. Skansene ved Dybbøl. Den 5. juni 1848 fant det sted kamper mellom Danmark og Tyskland (Preussen), og her lyktes det danskene (til tross for at de var i mindretall) å holde stand mot de tyske troppene. Dette medførte at den danske stat i 1855 bevilget penger til tre sterke skanser ved Dybbøl, men arbeidet kom først i gang seks år senere i 1861. 10 skanser var ikke bygget ferdige da tyske soldater rykket fram i 1864 og tross visse hurtige utbedringer falt Dybbøls skanser den 18. april etter 34 dagers heftige beskytninger og Danmark måtte kapitulere. Tyskernes styrke var på mann, mens danskenes var på 11 000. Ved slagets avslutning var 6 000 soldater blitt drept, såret eller tatt til fange. Av disse var godt over dansker. Tyskerne bygget senere ut skansene fra 1865-70, blant annet ble Kongeskansen bygget i denne perioden, den skansen hvor den offisielle gjenforeningsfest fant sted 11. juli 1920. Færøyenes økonomi. a> er den færøyske økonomiens bærebjelke. a>, som kun er til mat for egen befolkning, er omstridt på verdensbasis. Færøyenes økonomi domineres av fiskerinæringen inkludert fiskeoppdrett, som samlet står for rundt 95 % av Færøyenes eksportinntekter og halvparten av brutto nasjonalproduktet (BNP). Finanskrisen på Færøyene 1989–1995 gjorde at arbeidsløsheten steg til rundt 10 %, og at en tredjedel av befolkningen utvandret, hovedsakelig til Danmark. Senere har arbeidsløsheten gått tilbake, og lå per 2007 på 1,4 %, som da var den 7. laveste i verden. De evigvarende primærnæringene har gjort at arbeidsløshet har vært et noe ukjent fenomen på øyene, selv om svingninger i de internasjonale fiskeprisene kan føre til store svingninger i landets økonomi. Rundt 15 % av landets BNP kommer i dag fra årlige subsidier fra Danmark, men dette tallet er stadig på vei ned. Etter 2000 har nye arbeidsplasser innen informasjonsteknologi (IT) og andre forretningsprosjekter blitt fostret på Færøyene for å tiltrekke nye investeringer. Færøysk hvalfangst (færøysk: "grindadráp") er omstridt på verdensbasis. Fangsten er ikke-kommersiell og organisert av de enkelte bygdene, og derfor ikke noen av del øyenes eksport. Fangsten er strengt lovregulert, og overvåkes alltid av den lokale sysselmannen, tilsvarende en lensmann. Færøyenes valuta er færøysk krone, som kun er dansk kroner med færøyske motiver på sedlene, og dermed ingen selvstendig valuta. Færøyene valgte å stå utenfor daværende EF da Danmark ble medlem i 1973. Færøyene har imidlertid en frihandelsavtale med EU, underskrevet med EF i 1989. Nøkkeltall. Tall fra CIA World Factbook. Und ewig singen die Wälder. "Und ewig singen die Wälder" (norsk tittel: "Og bakom synger skogene") er en østerriksk film fra 1959. Filmen er basert på "Og bakom synger skogene", den første boka i "Bjørndalstrilogien" av Trygve Gulbranssen. Filmen kom ut i Vest-Tyskland den 15. september 1959 og trakk 7 millioner besøkende. Filmen ble fulgt opp av "Das Erbe von Björndal" i 1960. Handling. Den stivnakkede storbonden Dag og hans sønner har i mange år hatt en nabokrangel gående med adelsfamilien von Gall på godset Borgland. Under en fest på Bjørndal gjør Dags temperamentsfulle sønn Tore tilnærmelser til Galls datter, Elisabeth. Hennes sjalu venn, løytnant Margas, dreper den ubevæpnede Tore med en kårde i kamp. Tore forsvinner i fossen, men liket blir ikke funnet. Adelheid Barre, den pensjonerte major Barres datter, overhører en samtale mellom Elisabeth von Gall og løytnant Margas og får da vite om mordet på Tore. Hun avbryter oppholdet på Borgland fordi hun ikke lengre kan leve under samme tak som Elisabeth. På hjemvei fra Borgland finner Adelheid Barre Dags yngste sønn, unge Dag, som er alvorlig såret av en bjørn. Hun bestemmer seg for å bli en stund på Bjørndal for å pleie Dag, og det ender med at hun forelsker seg i den saktmodige og dypsindige ungdommen. Adelheid forteller Gammel-Dag om mordet på sønnen Tore, og han sverger at von Gall skal få smake en grusom hevn. Dag inviterer Adelheid og faren til julefeiring på Bjørndal, og etter påtrykk fra Dags far gifter de to unge seg. Gammel-Dag legger beslag på svigerdatteren og viser henne rundt på godset. Dette gjør at far og sønn fremmedgjøres, og det unge paret trekker seg midlertidig vekk for å kunne leve et normalt samliv. Fra oberst von Galls bank overtar Gammel-Dag sikkerheten for en kreditt von Gall ikke lengre får siden forretningene hans er i ferd med å gå over ende. Til gjengjeld pantsetter Dag godset Borgland for å få kontroll over von Gall. Dag gir svogeren, kjøpmann Holder, innsikt i opplegget sitt mot at han lover å holde tett overfor familien von Gall. Banken informerer Elisabeth om hva Gammel-Dag har for seg, og hun svarer med å forsøke å sperre for Bjørndals tømmerfløting i et parti som går over hennes område, og gjennomfører forsettet under våpentrussel. Dag lar arbeidsfolkene under store anstrengelser transportere tømmerstokkene med bark og greiner over fjellet og slippe dem ned en foss. Dermed klarer Dag å levere til rett tid og unngå dagbøter. En av arbeidskarene omkommer under det harde og farlige arbeidet, og unge Dag er opprørt over farens hensynsløshet og hardhet. Gammel-Dag vil under ingen omstendighet forhandle med oberst von Gall om tillatelse til å gjennomgang over Galls område. På grunn av dette forlater Dag Bjørndal og går til sjøs. Elisabeth, som ikke vil at den forhatte naboen skal overta husene, stikker dem i brann og omkommer i flammene. Også Adelheid forlater Dag fordi han godter seg over "den gamle heksen" Elisabeth von Galls død, og hun vender tilbake til sin far i byen. Gammel-Dag sitter nå igjen alene og finner ingen glede ved triumfen over von Gall-familien siden han føler seg ensom uten familien rundt seg. Han forsoner seg sågar med oberst von Gall og lar ham bo på Borgland igjen. Senere får Gammel-Dag vite av husholdersken, jomfru Kruse, at sønnen unge Dag og svigerdatteren har vendt tilbake for at deres felles barn skal komme til verden på Bjørndal. De holder til i en fjellhytte, men gamle, syke Dag våger seg opp til hytta. Etter at han har fått vite at sønnesønnen skal kalles opp etter hans avdøde bror, Tore, dør Gammel-Dag. Om filmen. Forfatteren av "Bjørndalstrilogien", Trygve Gulbranssen, hadde mange innspill til filmatiseringen, men følte seg oversett og var ikke fornøyd med resultatet. Filmen har, til tross for publikumssuksess, fått et noe frynsete rykte. Mange, blant annet Tore Hoel, som har skrevet avhandlinger og bøker om Gulbranssen, ser på filmen som et makkverk og et svik mot bøkene. Besetning og innspillingssted. På rollelisten sto mange av datidens berømte skuespiller, blant annet Gert Fröbe, Hansjörg Felmy og Joachim Hansen (skuespiller). Filmen ble blant annet spilt inn i Gudbrandsdalens sidedaler. Bjølstad gård i Heidal var innspillingstedet for gården Bjørndal. Carl Jacobsen. Carl Christian Hillman Jacobsen (født 2. mars 1842, død 11. januar 1914), sønn av brygger J.C. Jacobsen, som grunnla Carlsberg bryggeriet. I 1871 ble han forpakter av farens nyoppførte bryggeri Ny Carlsberg. I 1906 direktør for Carlsberg-konsernet. Jacobsen stiftet flere store legater, bl.a. Ny Carlsbergfondet i 1902, og skjenket tallrike skulpturer, bl.a. Den lille Havfrue, til København. Av andre folkegaver kan nevnes Ny Carlsberg Glyptotek og Jesuskirken i Valby. Bryggeren bygget opp en betydelig kunstsamling, som han skjenket offentligheten i 1888. Carl Jacobsen brakte en stor samling av antikke egyptiske, greske, etruskiske og romerske kunstgjenstander til Danmark, og disse kan ses på Glyptoteket i dag. Også spiret på Sankt Nikolaj kirke i København skyldes Carl Jacobsen. Hans plan om å gjenskape spiret på Vor Frue kirke (ødelagt 1807) på samme måte, strandet på myndighetenes motstand. Sønnen Vagn Jacobsen overtok ledelsen av Carlsberg Bryggerierne, mens Helge Jacobsen overtok ledelsen av Ny Carlsberg Glyptotek. Carl Jacobsen var bl.a. Kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen og ridder av Æreslegionen. Blowin' in the Wind. «Blowin' in the Wind» er en sang skrevet av Bob Dylan fra albumet "The Freewheelin' Bob Dylan" i 1963. Selv om sangen har vært skildret som en protestsang, stiller den en rekke retoriske spørsmål om krig, fred og frihet. Refrenget "«The answer, my friend, is blowin' in the wind»" har vært skildret som «dypt tvetydig: enten er svaret så opplagt at det er rett foran dine øyne, eller så er svaret like uhåndgripelig som vinden». I 1999 ble sangen innlemmet i Grammy Hall of Fame. I 2004 ble den rangert på 14. plass på musikkmagasinet "Rolling Stones" liste over de 500 største sangene gjennom tidene. Opphav og første reaksjon. Dylan skrev og fremførte opprinnelig to vers av sangen. Den første offentlige fremføringen var på Gerde's Folk City den 16. april 1962, som er spilt inn og sirkulerer mellom Dylan-samlere. Kort tid etter denne fremføringen, la han til et vers til i midten av sangen. Sangen ble utgitt første gang i mai 1962 i den sjette utgaven av magasinet "Broadside", som ble grunnlagt av Pete Seeger og viet til aktuelle sanger. I omslaget til "The Bootleg Series Volumes 1-3 (Rare & Unreleased) 1961-1991" skriver John Bauldie at det var Pete Seeger som først identifiserte melodien i «Blowin' in the Wind» som en utgave av den gamle negro spiritual-sangen «No More Auction Block». I følge "The Folk Songs of North America" av Alan Lomax kom sangen fra Canada og ble sunget av tidligere slaver som hadde flyktet dit etter at britene opphevet slaveriet i 1833. Dylan bekreftet dette under et intervju i 1978. Dylan sin utgave av selve «No More Auction Block» ble spilt inn på Gaslight Cafe i oktober 1962 og dukket opp på "The Bootleg Series Volumes 1-3 (Rare & Unreleased) 1961-1991". Dylan-kritikeren Michael Gray har foreslått at teksten er et eksempel på at Dylan bruker bibelsk retorikk i sin egen stil. En del som går igjen flere ganger i Det nye testamentet og basert på en tekst fra Esekiels bok (12:1–2) er: «The word of the Lord came to me: 'Oh mortal, you dwell among the rebellious breed. They have eyes to see but see not; ears to hear, but hear not.» I «Blowin' in the Wind» gjør Dylan dette om til «Yes'n' how many ears must one man have ...?» og «Yes' n' how many times must a man turn his head / Pretending he just doesn't see?» «Blowin' in the Wind» har blitt skildret som en hymne for borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet. I Martin Scorsese-dokumentaren om Dylan, "No Direction Home", forteller Mavis Staples at hun ble forbauset da hun førte sangen første gang og sa at hun ikke kunne forstå hvordan en ung, hvit mann kunne skrive noe som fanget frustrasjonen og lengselen til svarte folk på en så sterk måte. Sam Cooke var også så dypt imponert av sangen at han startet å spille den på konsertene sine. Han skrev senere et svar til sangen, «A Change is Gonna Come», i 1964. «Blowin' in the Wind» ble en internasjonal hit med Peter, Paul and Mary, som også hadde Albert Grossman som manager. Singelen solgte 300 000 eksemplarer den første uken den kom ut. 13. juli 1963 nådde sangen andreplassen på Billboard-listen og hadde solgt over en million. Kritikeren Andy Gill skrev: «'Blowin' in the Wind' markerte et stort sprang i låtskrivingen til Dylan. Før dette hadde hans sanger som 'The Ballad of Donald White' og 'The Death of Emmett Till', men 'Blowin' in the Wind' var annerledes. For første gang oppdaget Dylan hvor effektivt det var å gå bort fra et spesielt tema til det generelle. Mens 'The Ballad of Donald White' ville vært helt overflødig så snart denne personen ble henrettet, ville en sang så vag som 'Blowin' in the Wind' kunne benyttes om alle slags frihetssaker. Det er sangen som Dylan er uoppløselig knyttet til og som markerte han som en tilhenger av frihetsprinsippet mer enn noen annen sang.» Dylan spilte sangen første gang på fjernsyn i Storbritannia i januar 1963, da han var med i teaterstykket "Madhouse on Castle Street" på BBC. Politisk ettermæle. Sangen ble en av de mest populære antikrigssangene i 1960-årene og under vietnamkrigen. Under protester mot Irakkrigen bemerket kommentatorene at protestantene benyttet sanger som «Blowin' in the Wind» i stedet for å lage nye. I 1997 spilte Bob Dylan tre andre sanger under en katolsk kirkesamling. Pave Johannes Paul II holdt etterpå en preken for circa 300 000 unge italienske katolikker basert på teksten i «Blowin' in the Wind». Andre utgaver. «Blowin' in the Wind» er blitt spilt av flere hundre andre artister. Den mest suksessrike var utgaven til folketrioen Peter, Paul and Mary. Andre utgaver er gjort av The Hollies, Chet Atkins, Dolly Parton, Judy Collins, Marianne Faithfull (singel i 1964), The Seekers, Sam Cooke, Etta James, Duke Ellington, Neil Young, the Doodletown Pipers, Marlene Dietrich, Bobby Darin, Bruce Springsteen, Elvis Presley, Stevie Wonder (som nådde Topp 10 med sangen i 1966), John Fogerty, The Hooters og Me First and the Gimme Gimmes. Birgitte Grimstad spilte inn sin versjon i 1966. Den ble utgitt på LP-platen "Synger viser" (RCA LPNE 61). Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Vinden gir svar». Das Erbe von Björndal. "Das Erbe von Björndal" (norsk tittel: "Arvingen til Bjørndal") er en østerriksk film fra 1960. Filmen er basert på "Det blåser fra Dauingfjell" og "Ingen vei går utenom", de to siste bøkene i Bjørndalstrilogien av Trygve Gulbranssen. I Tyskland kom disse to bøkene ut som én. Filmen kom ut i Vest-Tyskland den 15. september 1960. Filmen er en oppfølger av "Und ewig singen die Wälder" fra 1959. Handling. Gammel-Dag Bjørndal blir gravlagt. Ved graven vegrer sønnen Dag seg mot å forsone seg med sin mangeårige fiende von Gall, men han endrer seg snart og hjelper von Gall med å bygge opp det nedbrente familiegodset, og skaffer ham en god husholderske i den handlekraftige Eleonore. Hun er søster av den pensjonerte major Barre som er flyttet til Bjørndal. Til datteren Adelheids bekymring har faren begynt å ty til flaska. En gang Dag skal kreve inn leieinntekter treffer han på den bostedsløse Gunvor som han gir arbeid på gården. Gunvor satt uskyldig i fengsel på grunn av et mord ektemannen Aslak hadde begått på en apoteker. Hun hjelper til under høyonna, men Adelheid mistenker snart at Dag og Gunvor har en affære gående. I virkeligheten er det Barre som i all hemmelighet sniker seg inn på Gunvors værelse om nettene. Forholdet mellom Adelheid og Dag blir dårligere. Dag treffer på rømlingen Aslak i ei skogsbu som forteller Dag at Gunvor bare er ute etter mennenes penger. Dag vil da sende Gunvor vekk fra gården, men hun forteller at hun er gravid med Barre. Etter å ha fått et større pengebeløp går hun med på å reise tilbake til byen. Men først ødelegger hun vinduet i rommet der Dag og Adelheids sønn ligger i en krybbe. Barnet dør av nedkjøling. Forholdet mellom Dag og Adelheid er på bristepunktet. Adelheid mistenker fremdeles at Dag bedrar henne, mens han på sin side ikke vil forråde svigerfaren og tilbringer dager på sin avsidesliggende skogsbu. Tante Eleonore griper tilslutt inn og krever at Barre snakker ut med Dag. Dag anklager Barre for å ha forgrepet seg på Gunvor, og Barre tar sitt eget liv. Et avskjedsbrev oppklarer Dags uskyld og han kommer til forsoning med Adelheid. Året etter blir Adelheid mor til en sønn som oppkalles etter Dags far. Elleve år senere adopterer Eleonore den lille jenta Barbara som mistet foreldrene i en sjøulykke. På grunn av overmotet til Galls psykisk ustabile sønn, Lorenz, oppstår det en farlig situasjon ved en elv. Dag redder situasjonen, men omkommer selv. Etter som årene går nærmer Barbara og vesle Dag seg hverandre, men Adelheid kan ikke tilgi jenta at hennes redning var årsaken til at Dag omkom. Eleonore gjør det klart for henne at Dag vil ha dødd forgjeves om de ikke aksepterer Barbara. På vesle Dags myndighetsdag aksepterer Adelheid offisielt Barabara i familien ved at hun gir henne et arvesmykke – et halsbånd – som hun en gang hadde fått av sin svigerfar. Om filmen. Forfatteren av "Bjørndalstrilogien", Trygve Gulbranssen, hadde mange innspill til filmatiseringen, men følte seg oversett og var ikke fornøyd med resultatet. Filmen har om mulig et enda dårligere rykte enn dens forløper, og blir sett på, av Tore Hoel, som en karikatur av bøkene. Produksjon. Filmmusikken ble spilt av Wiener Symphonikerne. Utendørscenene ble spilt inn i Norge, innendørsscenene i Wien-Films studioer i Atelier Rosenhügel. Første framvisning var i Nürnberg 15. september 1960. Ringeriksavisa. Ringeriksavisa er en nettavis som geografisk dekker Ringeriksregionen med hovedvekt på Ringerike kommune og Hønefoss. Ringeriksavisa ble etablert i november 1999. Redaktør er Frank Tverran. Avisa har ingen fast ansatte og drives i stor utstrekning på dugnadsbasis. Raimundo Panikkar. Raimundo Panikkar, eller "Raimundo Pániker Alemany" (født 3. november 1918 i Barcelona, død 26. august 2010 i Tavertet) var en spansk katolsk prest og religonsfilosof, spesialisert innen interreligiøs dialog. Raimundo Panikkar var sønn av en hinduisk far av kshtriyakasten og en høyt utdannet katalansk mor. Etter jesuittskole studerte han kjemi og filosofi ved universiteter i Barcelona, Bonn og Madrid, samt katolsk teologi i Madrid og Roma. Han har tre doktorgrader: Fra Universitetet i Madrid dr.fil. (1945) og doktor i naturvitenskap (1958), samt ved Lateranuniversitetet i Roma dr.theol. (1961). I 1946 ble han presteviet, og fikk samme år en professortjeneste i Madrid. Deretter har han virket i India, der han også studerte, og innehatt professorater i Roma (1962–63), ved Harvard University (1967–71) samt ved University of California, Santa Barbara (1971–78). Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn. "Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn" fra den 23. september 1823. Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn var et dansk blad grunnlagt i 1803 av Johan Werfel, og som eksisterte til 1837. Johan Werfel døpte bladet "Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn" til minne om sin venn samfunnsrefseren Niels Ditlev Riegels som var død året før. Riegels hadde i perioden 1786–1790 utgitt det samfunnskritiske bladet "Månedsskriftet Kjøbenhavns Skilderie", men etter "Trykkefrihetsforordningen av 1799" var grensene for hva man kunne skrive blitt vesentlig innskrenket. Werfel forsøkte i noen nummere av bladet sitt å minnes Riegels ved å utgi noen av hans etterlatte skrifter, men måtte etter kort tid stoppe forsøket. Bokhandleren og forleggeren Salomon Soldin ble snart ansatt som redaktør. Werfel forsvant i 1808 og lot som han var død for å unngå sine kreditorer og Soldin overtok da også også utgivelsen av bladet. I de første årgangene var bladet et lite ukeblad som utkom i kvartformat, men det ble snart utvidet i både format og utvidelse. På denne måten kunne det konkurrere med tidens andre populære blader som blant annet "Berlingske Tidende" og "Adresseavisen". Soldin la frem et program for bladets innhold. Første seksjon av bladet skulle bringe 1) små satiriske og humoristiske stykker, hvor maktpersoner med dårlig rykre skulle refses 2) moralske og filosofiske stykker av blandet innhold 3) historiske og politiske stykker, som viser den herskende ånd i fedrelandet. I andre seksjon, som ble trykket med en mindre skrifttype, ble det brakt notiser om forskjellige emner som kunne interesse den oppvakte borger, for eksempel om handelen, skipsfarten, industrien og utenriksbegivenheter. Soldin skrev selv en stor del av innholdet i bladet, men også flere av tidens betydelige personligheter, slik som Rasmus Nyerup, Knud Lyne Rahbek, Christian Molbech og N.F.S. Grundtvig bidro ofte med innlegg. "Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn" var et særskilt blad for København, og det ble fortrinnsvis lest av de dannede borgere. Det var dessuten i sin levetid et av de vesentligste blader, hvor bl.a. mange av de vigtigste litterære feider sto. Allerede i 1825 overlot Soldin redaktørstolen til Frederik Thaarup. Omgangskretsen fryktet for bladets skjebne, og selv sa Soldin at han ved overgivelsen til Thaarup hadde sørget for at de fikk «kristelig Begravelse». Det var imidlertid ikke Thaarup som la bladet i graven, for etter 6 år på posten ble det overlatt til Hans Christian Wosemose, Claudius Rosenhoff og J. H. Stabell som døpte det om til "Allernyeste Skilderie". Det eksisterte enda 6 år, men i 1837, samme år som Soldin døde, gikk bladet endelig inn. Liste over Færøyenes handelsministre. Handelsministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í handilsmálum") var en ministerpost i Færøyenes regjering fra 1970 til 1985 og 1994 til 1996. Handelsministeren hadde ansvaret for utenrikshandel, i motsetning til industriministeren som hadde ansvar for næringsvirksomhet innenlands. Jan Brodal. Jan Brodal (født 24. november 1939) er universitetsbibliotekar ved Universitetet i Tromsø med ansvar for Øst-Europa og Sentral-Europa, forfatter og oversetter. Av fag er Brodal litteraturviter. Han har som freelance journalist skrevet om øst-europeiske emner i en rekke aviser. Han har utgitt diktsamlinger og samlinger av gjendiktninger i tillegg til å oversette bøker fra polsk, russisk og engelsk. Jan Brodal har også publisert egne dikt på polsk og rumensk. Idrettslaget Sverre. Idrettslaget Sverre er et idrettslag i Levanger i Nord-Trøndelag. Laget ble stiftet den 26. september 1886, og er et av landets eldste idrettslag. Idrettslaget Sverre har avdelinger innen blant annet fotball, tennis, turn og sykkel. På fotballsiden har Idrettslaget Sverre lag opp til 16 år. Hjemmebanen heter Eldberg stadion. I 1996 slo senioravdelingene i Idrettslaget Sverre og Sportsklubben Nessegutten seg sammen og dannet Levanger Fotballklubb. Den mest kjente utøveren som har representert Idrettslaget Sverre, er syklisten Knut Knudsen, som vant OL-gull i 1972. Av kjente fotballspillere er Vegard Voll, Kristoffer Paulsen Vatshaug og Per Verner Vågan Rønning spillere som har hatt sine barndomsår i Idrettslaget Sverre. UFC 111. "UFC 111: St-Pierre vs. Hardy" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Newark, New Jersey USA 27. mars 2010. Bakgrunn. På grunn av Brock Lesnars lange sykefravær var det lenge usikkert hva UFC ønsket å gjøre. Det ble spekulert og rapportert at det det ble jobbet med en kamp mellom Frank Mir og Shane Carwin om en interim tungvekt tittel for dette arrangementet. Kampen ble offisielt bekreftet under UFC 108. Prudential Center der UFC 111 ble avholdt Ben Saunders var opprinnelig satt opp til å møte Martin Kampmann, men Kampmann ble erstattet av Jake Ellenberg på grunn av skade. Senere da Thiago Alves ble tvunget til å trekke seg fra kampen sin mot Jon Fitch ba Ben Saunders om å få møte Fitch. Jake Ellenberg fikk utbetalt både for kamp og seier. Retikkel. Retikkel (lat:"reticule") betyr nett og er siktepunktet for optiske sikter. Retikkel er «strekene» du ser inne i et kikkertsikte eller annen optikk der du trenger å måle eller sentrere. Ordet passer, siden retikkel tradisjonelt er akkurat et knutepunkt er i et nett; et kors. Retikkel kan være et kors, et rødt punkt, et kors med et rødt punkt, et kors med tykke streker ytterst og tynnere innerst, et kors med tykke streker ytterst og tynnere innerst og et rødt punkt i midten. Det kan også være en gradert skala som viser høyder og bredder. En kikkert har vanligvis ingen retikkel, men den kan ha det hvis det ligger målefunksjoner i den. Et kikkertsikte vil alltid ha en retikkel. Forskjellige retikler har forskjellige navn, for å skille dem ifra hverandre. Lillerød. Lillerød ligger i Nordsjælland og er administrasjonssentrum i Allerød kommune. Byen har 15 616 innbyggere (2009) og kalles ofte for "Allerød" (noe som formelt er galt), med referanse til jernbanestasjonen og kommunen. Den tilhører Region Hovedstaden. Byens gågate heter M.D. Madsensvej. I Lillerød ligger et mindre teater ved navn Mungo Park, oppkalt etter en oppdagelsesreisende. Tidligere huset byen teatergruppen Dr. Dante, som startet sin virksomhet her. Byen har sin egen kino, Allerød kino, som er drevet av frivillig arbeidskraft (Allerød Bios Venner). Byen er kjent for sine skilt med "Stridsvogner forbudt", som skyldes at byen ligger rett ved Sjælsmark og Høvelte kaserne. Hellebæk. Hellebæk er et tettsted beliggende i Nordsjælland ved Øresund ca. 7 kilometer nord for Helsingør. Byen ligger i Helsingør kommune og tilhører Region Hovedstaden. Hellebæk, som sammen med den nærliggende bebyggelsen Ålsgårde har 5 447 innbyggere (2009), var sentrert omkring Hammermøllen og den våpenindustrien som var knyttet til denne. Senere ble våpenproduksjonen erstattet av en klærfabrikk. Ved en krigssituasjon flyttes regjeringen og kongehuset til en bunker i Hellebæk (Regan øst). Deretter gjøres Regan Vest i Rold skog klar, i en atomsikret bunker, 60 meter under jorden. Vågsvåg. Vågsvåg er en bygd og et tettsted i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Vågsfjorden på sørsiden av øya Vågsøy, ved utløpet av Nordfjord. Vågsvåg ligger omtrent tre kilometer nordvest for Holvik og ca. seks kilometer vest for kommunesenteret Måløy. Belgia under Vinter-OL 1994. Belgia under Vinter-OL 1994. Fem sportsutøvere, to menn og tre kvinner fra Belgia deltok i to sporter, alpint og kortbaneløp under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Belgia tok ikke noen medaljer, beste plassering var en 17. plass i kortbaneløp 1000 meter for damer. Bermuda under Vinter-OL 1994. Bermuda under Vinter-OL 1994. Én mannlig sportsutøver fra Bermuda deltok i aking under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Bermuda, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 30. plass i aking ener for menn. Georgi Zažitski. Georgi Zažitski (født 5. februar 1946 i Luga i Sovjetunionen) er en estisk fekter. Idag lever og jobber han i Bergen. Georgi er tidligere verdensmester, sovjetisk mester (1966 og 1968) og han har bronse fra OL i München i 1972. Bernt Østerkløft. Bernt Ludolf Østerkløft (født "Bernt Jakobsen" 6. april 1906 i Østerkløft i Valnesfjord, død 20. juli 1996 på Fauske) var en norsk kombinertløper som var aktiv på 1930-tallet. Han ble nummer seks i kombinert i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936. I VM i Sollefteå i 1934 ble han nummer 35 av 71 deltakere i det spesielle hopprennet. Bernt Østerkløft representerte Valnesfjord IL. Han var den første deltakeren i vinter-OL fra Nordland. Selje (tettsted). Selje er et tettsted og administrasjonssenteret i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger sørvest på Stadlandet. Bosnia-Hercegovina under Vinter-OL 1994. Bosnia-Hercegovina under Vinter-OL 1994. Ti sportsutøvere, åtte menn og to kvinner fra Bosnia-Hercegovina deltok i fire sporter, aking, alpint, bobsleigh og langrenn under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Bosnia-Hercegovina, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 33. plass i aking ener for damer. Mogrenda. Mogrenda er et tettsted i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent fem kilometer øst for kommunesenteret Nordfjordeid på nordsiden av Eidselva. Vestenden av Hornindalsvatnet ligger ca. 1,5 kilometer øst for Mogrenda. Europavei 39 går på nordsiden av tettstedet, og møter Riksvei 15 vest for Mogrenda. Surgut 2 kraftverk. Surgut 2 er et av verdens største varmekraftverk målt etter installert produksjonseffekt, med en kapasitet på 4 800 MW fordelt på 6 blokker. Maksimal produksjonskapasitet i 1990 var på 34,9 TWh. Bare et par kinesiske kullkraftverk har større produksjonskapasitet enn Surgut-anlegget. Anlegget er et oljekraftverk som ligger i byen Surgut i det autonome området (OA) Khanty-Mansia øst for Uralfjellene i Russland. Det stod ferdig i 1985. Surgut 1 kraftverk. Surgut 1 er et av verdens 20 største varmekraftverk målt i effekt, med en installert produksjonskapasitet på 3280 MW fordelt på 16 blokker. Dette er et oljekraftverk i byen Surgut i det autonome området (OA) Khanty-Mansia øst for Uralfjellene i Russland. Anlegget ble påbegynt i 1968, og stod ferdig i 1972 og 1983. Operatør er OGK-2. Nizjnevartov gasskraftverk. Nizjnevartov gasskraftverk er et gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1600 MW, beliggende ved elva Vakh i det autonome området (OA) Khanty-Mansia øst for Uralfjellene i Russland. Anlegget ble påbegynt i 1990, og stod ferdig i 2004. Årsproduksjonen er om lag 11 TWh. Operatør er OGK-1. Kostroma gasskraftverk. Kostroma gasskraftverk (russisk: "Kostromskaja GRES") er et gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 3600 MW, beliggende i byen Kostroma i Kostroma oblast, øst for Moskva i det sentrale, europeiske Russland. Det ble opprinnelig bygd ut med 300 MW i 1969, og 1 200 MW i 1980. Reftinsk kullkraftverk. Reftinsk kraftverk er et kullkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 3 300 MW fordelt på 10 blokker á 300 MW hver, beliggende i Reftinskij i Sverdlovsk oblast, like øst for Uralfjellene i asiatisk Russland. Stedet ligger 120 km sørøst for millionbyen Jekaterinburg. Anlegget ble påbegynt i 1963, og stod ferdig i dagens form med den tiende blokken innvidd i mars 2008. Kraftverket fyres med kull. Operatør er OGK-5. Rjazan kraftverk. Rjazan kraftverk (russisk: "Rjazanskaja GRES") er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 2650-2800 MW, beliggende utenfor Novomitsjurinsk i Rjazan oblast i Russland, sør for Moskva. Brenselskildene er kull, olje og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1970, og stod ferdig i 1973 (første byggetrinn, 4 enheter à 270 MW) og 1981 (enhet 5-6 à 800 MW). Operatør er OGK-6. Perm gasskraftverk. Perm gasskraftverk er et gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 2400 MW fordelt på 3 blokker, beliggende i Russland. Brenselskildene er naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1980, og stod ferdig i 1990. I 2007 produserte kraftverket 14,25 TWh elektrisk kraft. Henri J.M. Nouwen. Henri Jozef Machiel Nouwen (født 24. januar 1932 i Nijkerk i Nederland, død 21. september 1996 i Hilversum) var en nederlandsk katolsk prest og forfatter av en rekke bøker om spiritualitet. Nouwen fikk Emmausprisen for boken "Stillheten som skaper" i 2002. I Norge er han spesielt kjent for boken "Den Bortkomne Sønn Vender hjem." Karmanovo kraftverk. Karmanovo kraftverk er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 2400 MW, beliggende i Russland. Brenselskildene er olje og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1962, og stod ferdig i 1973. Iriklin gasskraftverk. Iriklin gasskraftverk er et gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 2 400 MW fordelt på 8 blokker, beliggende i den asiatiske delen av sørvestre Sibir, i Russland. Brenselskildene er naturgass fra områdene nord for Kaspiske hav. Årsproduksjonen i 2007 var på 10,2 TWh elektrisk kraft. Stavropol gasskraftverk. Stavropol gasskraftverk er et gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 2400 MW fordelt på 8 enheter á 300 MW hver, beliggende i byen Stavropol i sørlige Russland. Brenselskildene er naturgass. Anleggsarbeidet startet i 1975. Operatør er OGK-2. Konakovo GRES gasskraftverk. Konakovo GRES gasskraftverk er et gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 2400 MW, beliggende i Tver oblast i det vestlige europeiske Russland. Brenselskildene er naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1960, og stod ferdig i 1969. Det har 8 blokker á 300 MW hver. Operatør er OGK-5. Moskva-26 kraftverk. Moskva kraftverk nr 26 er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 2160 MW, beliggende i Russland. Brenselskildene er olje og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1975, og stod ferdig i 1988. Novotsjerkassk kraftverk. Novotsjerkassk kraftverk er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1800 MW, beliggende i Russland. Brenselskildene er kull, olje og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1965, og stod ferdig i 1972. Operatør er OGK-6. Bulgaria under Vinter-OL 1994. Bulgaria under Vinter-OL 1994. Sytten sportsutøvere, ti menn og sju kvinner fra Bulgaria deltok i sju sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, kortbaneløp og skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Bulgaria, som deltok for fjortende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medalje. Beste plassering var en trettendeplass i skiskyting 4 x 7,5 km stafett for damer. Berezov kullkraftverk. Berezov kullkraftverk "(Berezovskaja)" er et kullkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1600 MW, beliggende i Russland. Brenselskildene er lignitt. Anlegget stod ferdig i 1991. Chile under Vinter-OL 1994. Chile under Vinter-OL 1994. Tre mannlige sportsutøvere fra Chile deltok i alpint under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Chile, som deltok for ellevte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 32. plass i alpin kombinasjon for menn. Tsjerepets kullkraftverk. Tsjerepets kullkraftverk er et kullkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1500 MW, beliggende i byen Tsjerepets i Russland. Brenselskildene er kull. Anlegget ble påbegynt i 1953, og stod ferdig i 1966. Berjosov kullkraftverk. Berjosov kullkraftverk er et kullkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1500 MW fordelt på to blokker, og beliggende ved byen Sjarypovo i Krasnojarsk kraj i asiatisk Vest-Sibir, Russland. Brenselskildene er utelukkende kull. Anlegget stod ferdig utbygd med første blokk i 1987 og andre blokk i 1990. Skorstenen på 370 meter er den høyeste frittstående konstruksjon i Russland utenfor Moskva. Moskva-23 kraftverk. Moskva kraftverk nr 23 er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1 400 MW, beliggende i Russland. Brenselskildene er olje og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1962, og stod ferdig i 1982. Danmark under Vinter-OL 1994. Danmark under Vinter-OL 1994. Fire mannlige sportsutøvere fra Danmark deltok i tre sporter, alpint, kunstløp og langrenn under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Danmark, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 13. plass i kunstløp for menn. Moskva-21 kraftverk. Moskva kraftverk nr 21 er et gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1330 MW, beliggende i Russland. Brenselskildene er naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1960. Belovo kraftverk. Belovo kraftverk er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1 290 MW, beliggende ved byen Belovo i Kemerovo fylke i det asiatiske, sør-sibirske Russland. Anlegget ligger ved elva Inja. Brenselskildene er kull og olje. Anlegget ble påbegynt 1956, stod ferdig i 1964 med 200 MW ytelse. Det ble deretter utvidet i 1968–74 til dagens effekt på 1 200 MW. Nye turbiner ble installert i 1996. Nazarovo kullkraftverk. Nazarovo kullkraftverk er et kullkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1210 MW, beliggende i Russland. Brenselskildene er lignitt (brunkull). Anlegget stod ferdig i 1968. Novosibirsk-5 kraftverk. Novosibirsk kraftverk nr 5 er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1080 MW, beliggende i Russland. Brenselskildene er kull og olje. Anlegget ble påbegynt i 1982, og stod ferdig i 2003. Estland under Vinter-OL 1994. Estland under Vinter-OL 1994. Tjueseks sportsutøvere, sytten menn og ni kvinner fra Estland deltok i seks sporter, aking, alpint, langrenn, kunstløp, kombinert og skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Estland, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en fjerdeplass i kombinert lagkonkurranse. Gusinooziorsk kraftverk. Gusinooziorsk kraftverk (betydning: "Gusinojesjøen kraftverk") er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1 050 – 1 200 MW fordelt på 6 like store blokker, beliggende ved Gusinojesjøen og byen Gusinooziorsk i republikken Burjatia i det sørlig-sentrale Sibir, i asiatisk Russland. Brenselskildene er kull og olje. Anlegget ble påbegynt i 1976, og stod ferdig i 1992. Anlegget har 1 072 ansatte. Ian Hacking. Ian Hacking (født 18. februar 1936 i Vancouver i British Columbia) er professor i filosofi ved Universitetet i Toronto og Collège de France. Han har utgitt flere bøker blant annet "The Logic of Inference" som kom ut i 1965 basert på sin doktoravhandling ved Trinity College, Cambridge i 1962. Avhandlingen kastet et nytt lys over over et sentralt problem: Hvordan bør man resonnere når man er i en situasjon med usikkerhet og motstridende, men mer eller mindre godt begrunnede oppfatninger. Ian Hacking er medlem av Royal Society of Canada og British Academy, er innehaver av Order of Canada, og ble i 2009 tildelt Holbergprisen. Barnaul kraftverk. Barnaul kraftverk nr 1-3 er en gruppe av varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 837 MW, beliggende i Barnaul i Russland. Brenselskildene er kull, olje og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1936, og stod ferdig med samtlige byggetrinn og turbiner i 1985. Obstruksjon (fotball). Obstruksjon er innen fotball en ulovlig hindring av en motspiller, og straffes med indirekte frispark. Obstruksjon utføres normalt ved at en spiller aktivt stiller seg i veien for en motspiller som beveger seg mot eller kontrollerer ballen, uten selv å ha mulighet til å ta ballen. Obstruksjon er et vanlig virkemiddel i fotball, primært i forsvarspillet. En forsvarsspiller som er i ferd med å bli passert vil ofte ha stor fordel av å sperre veien for motspilleren. Grensen mellom obstruksjon og såkalt «skjerming av ballen» kan være vanskelig å trekke. Det er for eksempel vanlig praksis at dommere tillater spillere å bruke kroppen til å skjerme en ball som er i ferd med å rulle ut av banen, selv om spilleren i slike situasjoner normalt ikke har aktiv kontroll på ballen gjennom berøringer, forutsatt at spilleren beveger seg i samme retning som ballen. Siden forseelsen kun straffes med indirekte frispark kan det ikke dømmes straffespark for en obstruksjon i straffesparkfeltet. Det skal i slike tilfeller dømmes et indirekte frispark innenfor 16-meteren. Juzjnouralsk kraftverk. TETS-1, eller Juzjnouralsk kraftverk er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 814 MW, beliggende 90 km fra storbyen Tsjelabinsk ved Uralfjellene, i Russland. Brenselskildene er naturgass, kull og råolje. Anlegget ble påbegynt i 1959. Tjumen-2 gasskraftverk. TETS-2 eller Tjumen gasskraftverk nr 2 er et gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 750 MW, beliggende i Russland. Brenselskildene er naturgass. Anlegget stod ferdig i 1989. Finland under Vinter-OL 1994. Finland under Vinter-OL 1994. Sekstien sportsutøvere, førtisju menn og fjorten kvinner fra Finland deltok i åtte sporter, alpint, langrenn, kombinert, kunstløp, skiskyting, skihopping, freestyle og ishockey under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Finland kom på 16. plass med en sølv- og fem bronsemedaljer. Det var andre gang i et vinter-OL som Finland ikke vant noen gullmedalje, første fgang var i Sapporo 1972. Langrennsløperen Marja-Liisa Kirvesniemi var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Vegårshei Bygdetun. Vegårshei Bygdetun er et lokalmuseum i Vegårshei kommune i Aust-Agder. Museet ligger ved riksvei 416, mellom Akland på E18 og Myra. Julius Grasåsen, som var privat samler, skapte museet på sin egen eiendom. I 1984 ble museet etablert som en stiftelse. Det lille friluftsmuseet. Museet er et lite friluftsmuseum med flere tilflyttede bygninger. Almuestua, oppført 1840 ved Vegårshei kirke ble gjenreist ved museet i 1982. Museet har bl.a. også ei skolestue, ei husmannsstue og ei uteløe. Frankrike under Vinter-OL 1994. Frankrike under Vinter-OL 1994. Nittiåtte sportsutøvere, sekstiåtte menn og tretti kvinner fra Frankrike deltok i tolv sporter under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Frankrike kom på syttende plass med en sølv- og fire bronsemedalje. Skiskytteren Anne Briand var Frankrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Hellas under Vinter-OL 1994. Hellas under Vinter-OL 1994. Ni sportsutøvere, sju menn og to kvinner fra Hellas deltok i fem sporter, aking, alpint, bobsleigh, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Hellas vant ikke noen medaljer, beste plassering var to 24. plasser i aking i både ener for menn og damer. Hviterussland under Vinter-OL 1994. Hviterussland under Vinter-OL 1994. Trettissju sportsutøvere, tjuefem menn og tolv kvinner fra Hviterussland deltok i freestyle, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, hurtigløp på skøyter og skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Hviterussland, som deltok for første gang i et vinter-OL, kom på femtende plass med to sølvmedaljer. Skøyteløperen Igor Zjelezovskij var Hviterusslands flaggbærer under åpningsseremonien. Sigurd Sivertsen. Sigurd Johannes Hammer Sivertsen (født 1. februar 1878 på Raftstranda i Raftsundet i Hadsel, død 1951) var en norsk forfatter. Han fikk utgitt til sammen seks romaner og to novellesamlinger. Sivertsen tok lærereksamen ved Tromsø Seminarium i 1900. Han arbeidet som lærer i Hadsel, på Værøy og i Vågan, og bosatte seg i Digermulen i Austre Vågan. Han fikk publisert flere fortellinger, dikt og artikler i blader og aviser, men først da han var 41 år gammel, i 1919, fikk han utgitt si første bok. Debutboka het "Strandbygg og Værbu", og var ei novellesamling, utgitt på forlaget Gyldendal i København. Sigurd Sivertsen var en av de såkalte heimstaddikterne. Han beskrev lokale forhold, og brukte blant annet dialekt som virkemiddel. Blant ting han skildret i bøkene sine, var utviklingen i fiskeriene fra 1800- til 1900-tallet. Island under Vinter-OL 1994. Island under Vinter-OL 1994. Fem sportsutøvere, fire menn og én kvinne, fra Island deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Island, som deltok for tolvte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 20. plass i damenes slalåm. Alpinisten Ásta Halldórsdóttir var Islands flaggbærer under åpningsseremonien. Goldbergvariasjonene. Tittelsiden til førsteutgaven av Goldbergvariasjonene. Goldbergvariasjonene BWV 988 er en «klaviatursuite», opprinnelig for cembalo skrevet av Johann Sebastian Bach for en av hans elever. Suiten ble bygd over et sarabandetema fra "Anna Magdalenas lille bok" (med klaverøvelser), ispedd to folkemelodier mot slutten. Etter innledningen følger 30 variasjoner. Eleven het "Johann Gottlieb Goldberg", og var cembalist hos den russiske ambassadøren i Dresden (Grev Keyserlingk). Greven hadde vondt for å få sove, og hadde derfor musikere til å spille godnattmusikk. Greven likte komposisjonen så godt, at han betalte et honorar på hundre Louis d'or i rent gull. Dette var den beste betalingen Bach fikk for noe verk ellers. Variasjonene ble utgitt som bind 4 i hans «Clavier Übungen» i 1741. Variasjonene er blitt mye spilt av konsertpianister gjennom årene. I nyere tid er særlig Glenn Goulds tolkning som er mest kjent. Verket er også transkribert, til to klaverer av Josef Gabriel Rheinberger (organist og komponist fra Liechtenstein) Litteraturåret 1904. Litteraturåret 1904 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1904. Våla. Våla er ei elv i Ringebu kommune i Oppland. Den har sine kilder i fjellområdene sør og øst for Rondane nasjonalpark, og munner ut i Lågen ved Ringebu sentrum. Den drenerer et nedslagsfelt på 316,15 km². Selve Våla er bare 5 km lang, og dannes ved samløpet av de to hovedgreinene, Nordåa og Søråa, like nord for Ringebu. Regnet fra Nordåas fjernest tilløp vest for Muvatnet i Rondane er elva rundt 30 km lang. Fra samløpet mellom Nordåa og Søråa renner elva gjennom et dypt gjel, før den renner ut på elvesletta mot Lågen. På den siste strekningen før munningen renner den slakt gjennom sentrum av Ringebu. Elva er utbygd til kraftproduksjon i Vinkelfallet kraftverk, og den øverste tredjedelen av elva er oppdemt til inntaksmagasin ved en 40 meter høy demning. Mellom demningen og utløpet fra kraftverket er elva for det meste tørrlagt, unntatt i flomperioder. Strekningen fra kraftverket til munningen i Lågen er sterkt kanalisert. Prinsdal Skolekorps. Prinsdal skolekorps er et skolekorps i Oslo, etablert i 1955. David Slade. David Slade (født 26. september 1969) er en britisk regissør som begynte sin karriere lage musikkvideoer. Hans arbeider inkluderer videoer for artister som Aphex Twin, Rob Dougan, System of a Down, Stone Temple Pilots, Tori Amos og Muse. Hans første spillefilm, Hard Candy, ble utgitt i 2005 av Lions Gate Entertainment, som kjøpte den uavhengige filmen på Sundance Film Festival. Han fortsatte med å regissere vampyrfilmen "30 Days of Night" i 2007. Slade har fått oppdraget å regissere "Eclipse", den tredje filmen i Twilight-serien av Summit Entertainment. Siida. Siida (nordsamisk; lules./pites. "sijdda", sørs. "sijte") er i tradisjonell samisk kultur en gruppe av en eller flere familier, som ofte er i slekt, og som har reinen sin samlet i én reinflokk. I siidaen var reinflokken gjetet kollektivt, og siidaen flyttet med folk og rein mellom ulike årstidsbeite etter et fast mønster. Korotaikha. Korotaikha (russisk: Коротаиха) er ei elv nordøst i Nenetsia i Russland. Den er 199 km lang, og har et nedbørfelt på 12 700 km². Elva har utspring lengst nordøst på Bolsjezemelskaja Tundra, og renner i hovedsakelig nordvestlig retning til munningen i Khajpudyrbukta i Petsjorahavet. Korotaikhas løp er svært svingete med mange meandere. Underveis mottar den flere sideelver, de fleste fra sørhellingen av Paj-Khoj-høydene i nord. Junior dos Santos. Junior dos Santos (født 30. januar 1984) er en brasiliansk MMA-utøver som for tiden er signert til promotøren UFC. Han trener under tidligere UFC interim tungvekt tittelholder Antônio Rodrigo Nogueira og nåværende UFC mellomvekt tittelholder Anderson Silva. Hans største seier i karrieren kom mot Mirko Filipović under UFC 103. Han var satt opp til å møte Gabriel Gonzaga under UFC 108, men Gonzaga måtte trekke seg på grunn av en stafylokokk infeksjon. En erstatter er enda ikke annonsert. Ultimate Fighting Championship. dos Santos debuterte for UFC i UFC 90. Ansett som en stor underdog, dos Santos slo ut toppen av Fabricio Werdum i første runde med en sterk uppercut. dos Santos kom tilbake og kjempet mot Stefan Struve på UFC 95, raskt slo ham i første runde av TKO. dos Santos fikk en av sine største seiere over Mirko Filipović på UFC 103. I løpet av tredje runde,dos Santos dominerte Filipović i clinch med kneet streiker og slag. Et kne fra clinch og en høyre uppercut på Cro Cop. dos Santos var ment til å møte Gabriel Gonzaga på UFC 108, men Gonzaga trakk seg ut av kampen den 25. november 2009, på grunn av en staph infeksjon. I stedet kjempet dos Santos mot Gilbert Yvel, og vant kampen via TKO i første runde, ga ham hans fjerde UFC seier uten å tapte. dos Santos slo Gabriel Gonzaga den 21. mars 2010 på UFC Live: Vera vs Jones på knockout i første runde. dos Santos møtte Roy Nelson den 7. august 2010 på UFC 117. dos Santos bruker en rekke slag, for første gang, en vellykket Takedown. dos Santos vant med enstemmig vedtak (30-26, 30-27, 30-27). Den 11. januar 2011, ble det avslørt at dos Santos ville være en av de trenerne av The Ultimate Fighter Sesong 13, rett overfor Brock Lesnar, de to skal møte hverandre den 11. juni 2011 på UFC 131, men Lesnar trakk ut på grunn av sykdom, og har blitt erstattet av Shane Carwin. District 9. "District 9" er en sørafrikansk science fiction-film fra 2009, regissert av Neill Blomkamp, skrevet av Blomkamp og Terri Tatchell og produsert av Peter Jackson. I hovedrollene finner vi blant andre Sharlto Copley, Jason Cope og Robert Hobbs. Historien er basert på kortfilmen "Alive in Joburg" fra 2005, regissert av Blomkamp og produsert av Copley. Filmen tar opp temaer som xenofobi, tvangsflytting og sosial segregering. Filmens tittel er en direkte referanse til "District Six" i Cape Town under apartheid-perioden, og filmens premiss er inspirert av hendelser som fant sted her. Filmen ble produsert for tretti millioner dollar, og opptakene til filmen ble gjort i Chiawelo i Soweto. Deler av filmen er presentert som en fiktiv dokumentarfilm med konstruerte intervjuer, nyhetssendinger og opptak fra overvåkningskameraer. Moreju. Moreju (også skrevet More-Ju, russisk: Морею) er ei elv i Nenetsia i Russland. Den er 272 km lang, og har et nedbørfelt på 4 530 km². Elva har utspring i den nordøstlige delen av Bolsjezemelskaja Tundra. Den renner først mot vest, deretter mot nord, og munner ut innerst i Khajpudyrbukta i Petsjorahavet. Morejus løp er svært svingete med mange meandere. Aarhus rådhus. Aarhus rådhus om natten, sett fra Park allé. __NOTOC__ Aarhus rådhus ble innviet den 2. juli 1941. Det ble tegnet av arkitektene Arne Jacobsen og Erik Møller. Avgjørelsen om oppføringen av rådhuset ble tatt på byrådsmøte den 18. november 1937. Som et av de få danske rådhusene ble Aarhus rådhus fredet i mars 1994 på grunn av bygningens enestående arkitektur. I det første projektforslaget var rådhuset uten tårn, men etter stort folkelig press måtte man tilføye et rådhustårn. Det gamle rådhuset, nå Kvindemuseet. Prisen var 8 millioner danske kroner, inkludert grunnarealet. I tillegg kom utgifter til inventar på 1,5 millioner danske kroner. Rådhuset har et areal på 19 380 m², inkludert kjeller. Romfanget er på omkring 10 000 m³. Tårnet er 60 meter høyt, tårnuret har en diameter på 7 meter; den lille viseren er 2,5 meter og den store 3 meter lang. Bygningen er laget i helstøpt betong som utvendig er bekledt med 6000 m² marmorplater fra Porsgrunn i Norge. Rådhusets klokker ble innviet ved klokkespill den 7. august 1948 kl. 4 om ettermiddagen. Ved innvielsen ble den gamle maivisen fra 1491 – forfattet og komponert av Morten Børup – «In vernalis temporis» sunget av Aarhus Studentersangere. Denne visen har senere vært byens jingle som spilles fra rådhusklokkene hver dag klokken 12. Rådhusparken som er knyttet til selve rådhuset er beliggende på det tidligere Aarhus Søndre Kirkegårds område, som fungerte i årene 1818 – 1926. En del av gravsteinene derfra er samlet i et lapidariumlignende område på den sørlige siden av Rådhusparken og en annen del av Aarhus Søndre Kirkegård er bevart som den jødiske kirkegården mellom rådhuset og Musikkhuset. I januar 2006 ble Aarhus rådhus tatt med under arkitektur i Kulturkanonen. Det første rådhuset. Det første rådhuset ble oppført i midten av det 15. århundre og lå på Store Torv foran Århus domkirkes tårn. Det ble nedrevet i 1859. Det andre rådhuset. Det andre rådhuset ble oppført i årene 1856–1857 på hjørnet av domkirkeplassen og Mejlgade. Offisielt var det et rådhus, domhus og arresthus, med plass til 28 arrestanter. Også amtsrådet holdt sine møter i bygningen fra 1856 til 1906. Rådhuset er oppført etter tegning av arkitekt C.G.F. Thielemann. Etter tiden som rådhus var bygningen politistasjon i perioden 1941–1984, og deretter flyttet Kvindemuseet i Danmark inn. Mirko Filipović. Mirko Filipović (kroatisk uttale: [mîrkɔ fǐ ː lipɔ ː ʋitɕ], født 10. september 1974) er en Kroatia heavyweight kickbokser og nåværende MMA-utøver, og tidligere politi. Hans kallenavn: Cro Cop er en forkortelse for "kroatisk Cop", kommer fra hans medlemskap i Lučko Anti-Terrorist Unit, Kroatias elite Police Special Forces taktisk enhet. Han er vinner av 2006 Pride åpen vektklasse Grand Prix. Han har også hatt stor suksess i K-1. Han var også medlem av det kroatiske parlamentet fra 2003 til 2007. K-1. I 1996, i en alder av 22, gikk Filipović på K-1 World Grand Prix elimination tournament. Etter å ha beseiret fjorårets finalist, Jérôme Le Banner, ble Filipović stoppet i neste runde av Ernesto Hoost. Han returnerte til K-1 tre år senere i 1999. Han slo ut den britiske fighteren Ricky "Tank" Nicholson, men senere falt en avgjørelse mot sveitsiske fighter, Xhavit Bajrami. Til tross for dette ble Filipović gitt et wildcard til verden turneringen, der han sjokkerte kickboxing verden ved å slå høyt ansett K-1 fighter Mike Bernardo. Filipović fortsatte med å slå ut japanske stjernen Musashi og australske karate fighter Sam Greco på samme natt før han ble stoppet igjen ved Hoost. Det ble senere avslørt at Filipović faktisk gikk inn i ringen med en brukket ribben, et resultat av hans tidligere kamper. Filipović fortsatte å ha suksess i K-1, og vant en rekke kamper mot slike topp rangerte motstandere som Peter Aerts, Mark Hunt og Remy Bonjasky. Han var den første fighter å slå daværende ubeseiret giganten, "The Beast" Bob Sapp i 86 sekunder, bryte Sapp er kinnbensbuer bein med en left punch. Pride Fighting Championship 2003-2007. I 2001 begynte Filipović hans bytte til kampene i Pride, han var misfornøyd med lønnen han fikk i K-1. Et år senere forlot han også forlot jobben i anti-terror enhet for å fokusere fullt på sin kampsport karriere. Siden den gang opprettholdt Filipović en sammenlignbare lav kickboksing profil, men likevel har han noen imponerende K-1 seire spesielt mot Mark Hunt i mars 2002 (Avstemning enstemmig vedtak), Remy Bonjasky i juli 2002 (TKO i andre runde) og Bob Sapp i april 2003 (KO i første runde). Etter å ha slått Kazuyuki Fujita med TKO i sin MMA-debut, gjorde Filipović sin Pride debut på Pride 17 mot Nobuhiko Takada. Denne kampen inneholdt en spesielle regelr som sier hvis kampen gikk til en avgjørelse ville det bli uavgjort. Kampen endte uavgjort. Filipović neste Pride kamp var mot mellomvekt (205 lb) mester Wanderlei Silva. De kampen innehold de samme reglene som Takada kampen og også endte i uavgjort. Den 28. august 2002 møtte Filipović japanske superstjernen Kazushi Sakuraba på Pride Shockwave. Filipović vant etter en TKO (skade) da Sakuraba brakk et orbital bein. Hans neste kamp var en omkamp med Fujita på Inoki Bom-Ba-Ye 2002 arrangement der han plukket opp sin fjerde seier, denne gangen ved vedtak. Filipović kom tilbake til Pride å møte tung utfordrer Heath Herring på Pride 26 den 8. juni 2003. Filipović beseiret Herring vi en TKO seier med en venstre body kick. Hans neste kamp var mot ukrainske spissen Igor Vovchanchyn på Pride Total Elimination 2003. Filipović's sparker ut Vovchanchyn med et hodespark etter 01:29 inn i kampen. Filipović beseiret deretter den meksikanske fribryter Dos Caras, Jr. på Pride Bushido 1, også med et hodespark knockout etter 46 sekunder i runde 1. Filipović tapte sitt første tap mot Antonio Rodrigo Nogueira på Pride Final Conflict 2003 den 9. november. Nogueira slo Cro Cop med Subission (armbar) etter 1:45 i runde: 2. Denne kampen var for Pride Interim Heavyweight Championship. I 2004 Filipović satte sin K-1 karriere på vent, og rekruttert Fabricio Werdum (en tidligere verdensmester i brasiliansk jiu-jitsu) som sin trener. Han fortsatte med å vinne sine to neste kamper med KO og TKO på et kombinert på bare 3:49, mot Yoshihisa Yamamoto og Ron Waterman. Filipović deltok deretter i Pride Heavwyweight Grand Prix. I en opprørt, ble Filipović slått ut i første runde av Kevin Randleman. Filipović senere sendt Randleman i en omkamp ved utgangen av 2004. Johanne Bruhn. Johanne Bruhn (født Signora Johanne Rosendahl ca. 1890?, død 24. desember 1921) var en norsk skuespiller. Johanne Bruhn var blant de ledende skuespillerne ved Det Norske Teatret. Hun debuterte under en turne med Olaus Olsens Selskap. Senere ble hun engasjert ved Det Norske Teateret, og gjorde blant annet stor lykke som «Neger-Gurina» i «Ungen». I to sesonger, fra 1914 til 1916, var hun engasjert ved Trondhjems Teater. Senere vendte hun tilbake til Det Norske Teateret. De fleste vil huske henne fra det friske, humørfylte spillet hennes i «Huskorset». Den rollen hun likte best og nådde lengst i var som «Mildred Bjørge» i «Bjørgedal» av Olav Hoprekstad. Hun hadde også en rolle i «Fante-Anne». Personlige liv. Johanne var da gift med Erling Johnsen, journalist og redaktør i Nationen i perioden 1918 til 1962. De fikk sønnen Helge Støp Johnsen. Johanne hadde fra et tidligere ekteskap en datter ved navn Anne Marie Bruhn. Johanne døde bare 31 år gammel på julaften i 1921, i barselseng. Folkerettsinstituttet. Folkerettsinstituttet ("Institut de droit international") er en organisasjon for studier og utvikling av internasjonal rett. Instituttet ble tildelt Nobels fredspris i 1904 som anerkjennelse for sitt bidrag til fredelige forhandlingsløsninger i konflikter mellom land. Organisasjon. Folkerettsinstituttet er en privat stiftelse, med "medlemmer", "assosierte medlemmer" og "æresmedlemmer", og har alltid holdt seg uavhengig av offentlig eller privat finansiering. Etter statuttene er det til enhver tid maksimalt 132 medlemmer. Medlemskapet blir oppnådd etter invitasjon som er forbeholdt folk som har levert forskningsarbeider innen internasjonal rett og som er ansett relativt uavhengige av politisk kontroll. Organisasjonen bestreber seg på å ha en medlemsmasse med god fordeling over verdenssamfunnet. Organisasjonen arrangerer kongress annethvert år, og fatter resolusjoner med forslag om endringer i internasjonal lov. De kommenterer ikke tvistespørsmål. Sist avholdte kongress var i Napoli i september 2009. Anbefalingene dekker et vidt saksfelt av internasjonal lov, inkludert lovgivning om menneskerettigheter og fredsslutning ved konflikter. Dette var bakgrunnen for at organisasjonen ble tildelt Nobels fredspris i 1904. Instituttets sekretariat ambulerer med generalsekretærens oppholdsted. Siden valget av professor Joe Verhoeven til generalsekretær i 2003, har sekretariatet ligget i Grez-Doiceau, Belgia. Blant de nåværende medlemmene finnes kjente jurister, professorer i jus, og dommere i Den internasjonale straffedomstolen. Virksomhet. Folkerettsinstituttet har en rekke ganger ansporet til opprettelsen av internasjonale organisasjoner som International Law Association grunnlagt i 1873, Haags akademi for internasjonal rett opprettet i 1913, og FNs folkerettskommisjon opprettet i 1947. Instituttet leverte et vesentlig bidrag i forberedelsene til Haag-konvensjonens opprettelse i 1899. I 1880 publiserte instituttet et regelverk for krigførsel med tittelen "Manuel des lois de la guerre sur terre" («Manual for lover ved landkrigsførsel»). Manualen dannet grunnlaget for all senere lovgiving på området, oppfulgt i 1913 av "Manuel des lois de la guerre maritime" («Manual for lover ved sjøkrigsførsel»). Manualene ble revidert så sent som i 1994. Organisasjone er fortsatt aktiv. Nye resolusjoner fra instituttet omfatter for eksempel en anbefaling om straffeimmunitet for statsoverhoder, og en uttalelse om nasjonale regjeringers ansvar ved miljøskader. Salhus Tricotagefabrik. Salhus Tricotagefabrik er lokalisert i Salhus omkring en mil fra Bergen sentrum. Fabrikken var i drift fra 1859 til 1989. Salhus Tricotagefabrik produserte strikkede klær – trikotasje betyr strikket stoff. I dag holder Norsk Trikotasjemuseum til i de gamle fabrikklokalene. Etablering. Opprinnelsen til Salhus Tricotagefabrik kan spores tilbake til 1859. Et festebrev datert 12. august 1859 viser at slesvigerne Philip Clausen og fargemester Johan Ernst Christian Ramm leiet grunn av Søren Hammer i Salhus. På denne grunnen ble det sommeren 1859 satt i gang bygging av fabrikklokaler. Firmaet bak byggingen het den gang «Firma J. Ramm & Clausen», og produksjonen i fabrikken i Nordrehavn i Salhus ble satt i gang samme høst. Produksjon i den tidlige fasen. Fabrikken ble startet som en trikotasjefabrikk, det vil si at fabrikken produserte strikket tøy. Mellom 1865 og 1888 var arbeidsstokken rundt 50-60 personer. Fabrikasjonen i den tidlige fasen var etter dagens begreper temmelig primitiv. I begynnelsen kjøpte fabrikken ferdigspunnet garn fra Arne Fabrikker, før den etter noen år fikk egne spinnemaskiner. Strikkemaskinene var såkalte rundstoler, med sveiv for håndkraft. Kardemaskinene ble drevet av dampmaskiner, mens spinnemaskinene var halvautomatiske. Spoling og tvinning ble utført på rokker. Vasking og etterbehandling var også manuelt arbeid, men mot slutten av 1860-årene kom det remdrift på vaskemaskinene. I etableringsfasen ha vært vanlig at syerskene måtte ha sine egne symaskiner for å få arbeid på fabrikken. Men allerede i den tidlige fasen var det både tekstilproduksjon og konfeksjonering, og det ble fort et flertall av kvinner blant arbeiderne, selv om det i oppstarten var flest menn i fabrikken. Det ble tidlig bygget arbeiderboliger for arbeiderne i trikotasjefabrikken. Stedet vokste og i 1875 var det omkring 200 personer bosatt i Salhus. Reorganisering i 1888. Uheldige investeringer i andre foretak medførte konkurs i 1888. Maskiner, anlegg, arbeiderboliger, skolebygg og direktørbolig ut for salg. Virksomheten ble etter dette reorganisert som aksjeselskap med Ph. Clausen som disponent og etter hvert som dominerende eier. I 1894 etablerte den eldste sønnen til Ph. Clausen – Jürg Clausen – Salhus Væverier som en selvstendig bedrift. Bedriftene var imidlertid to separate foretak, og Salhus Væverier drev kun med stoffproduksjon og hadde en mindre arbeidsstokk enn trikotasjefabrikken. I 1888 ble det vi i dag kjenner som Salhus Tricotagefabrik formelt etablert. Fabrikken gikk da inn i en moderniseringsfase med tanke produksjonsutstyr og anlegg. Det ble investert i nye maskiner og etter 1900 og utover på 1910-, 1920,- og 1930-tallet ble fabrikkanlegget forbedret og bygget ut. De fleste maskinene ble i løpet av 1920-tallet drevet av elektromotorer. På samme tid ble det bygget nye arbeiderboliger i nærheten av fabrikken, for å løse boligproblemet som fulgte av veksten i produksjon og antall sysselsatte fra slutten av 1890-tallet og utover på begynnelsen av 1900-tallet. I 1920 arbeidet omkring 140 mennesker ved fabrikken, i 1930 hadde fabrikken mellom 190 og 200 ansatte, og i begynnelsen av 1940 var det nesten 290 ansatte ved fabrikken. Produksjonslinjen. Produksjonslinjen gikk fra ullmottak, vasking av ull, farging, karding, spinning av garn, spoling, og videre til strikking av stoff. Deretter ble stoffet skåret til, sydd sammen, kontrollert og pakket. Fabrikken produserte strømper, undertøy, gensere og badedrakter for kvinner og menn. Klærne var av både ull og bomull. Dersom en skal antyde noe om mengden ulltøy kontra mengden bomullstøy, ble det i 1930 80 000 kg trikotasje i ull og halvull, og 140 000 kg trikotasje i bomull. I 1939 ble det også produsert 80 000 kg trikotasje i ull og halvull, mens bomullsproduksjonen hadde steget til 210 000 kg. I 1950 var det også mest bomullsprodukter som ble laget ved fabrikken, omkring 110 000 kg ullvarer og 185 000 kg bomullsvarer. Fabrikken etablerte Kronemerket på 1930-tallet, og Krone Maco undertøy ble en av fabrikkens mest kjente merkevarer. Fra storhetstid til krise. 1950- og 1960-tallet var fabrikkens storhetstid med tanke på sysselsetting og produksjon. I oktober 1957 var antall ansatte ved fabrikken oppe i 360 personer. Arbeidsstokken var fordelt på 30 funksjonærer og 330 arbeidere. Blant arbeiderne var det 206 kvinner og 124 menn. Salgsverdien av egen produksjon var dette året på 13 550 546 kroner. På begynnelsen av 1980-tallet kom fabrikken inn i en økonomisk krise. På grunn av salgssvikt og økt konkurranse med billigvarer, ble produksjonen i Salhus for dyr. I 1982 ble spinneri- og karderidelen av fabrikken lagt ned, mens resten av fabrikken var i drift frem til 1989. Glorup. Glorup er en herregård som ligger i Svindinge Sogn på Sørøstfyn. Den ble oppført i det 15. århundre. Glorup var opprinnelig bygget som en renessansegård, men ble først i 1742–43 ombygget i barokkstil av Philip de Lange og dernest i 1762–65 ombygget av Christian Joseph Zuber (etter utkast av Nicolas-Henri Jardin) til et tidskarakteristisk louis seize-slott med tilhørende anglo-kinesisk hage. Takrytteren ble tilføyd i 1773–75. H.C. Andersen var en hyppig gjest på Glorup. Glorup og Rygaard Godser er på 1132 hektar. Begge godsene inngikk tidligere i Stamhuset Molktenborg, som ble opprettet av Sophie Hedvig Raben til fordel for sin eldste sønn greve Gebhard Moltke. Kulturkanonen. «Glorup indtager med hovedbygning, avlsgård og have en vigtig plads i dansk arkitektur som et forbilledligt eksempel på omdannelser, der bygger på store tanker tænkt ude i verden omsat til Danmark ved brug af stedets arkitektur og landskabets potentialer.» Flora Danica. Tittelbladet til Simon Paullis "Flora Danica", 1648. "Flora Danica" var et stort anlagt bokverk med bilder av hele Danmark-Norges (senere Skandinavias) flora. "Flora Danica" ble grunnlagt av dr. Georg Christian Oeder, som var leder for redaksjonen av verket til han mistet sin stilling som følge av Struensee-saken. "Flora Danica" ble utgitt i perioden 1761–1883 og i løpet av den lange utgivelsestiden ble prosjektet endret flere ganger underveis. Det ferdige verket inneholder tavler. Teknikken er kobberstikk, og verket ble utgitt i to utgaver: en med farger og en uten. Hoveddelen består av 51 hefter med 3 supplementshefter. Opprinnelig var det et prosjekt som skulle resultere i både en botanisk beskrivelse av de viltvoksende plantene i den danske kongens riker og land og i et tilhørende tavleverk. Kun tavleverket ble ferdig. «at udbrede... Kundskab om indenlandske Væxter. Denne Udbredelse af Urte-Læren blant landets Indbyggere maa søges, saasom Botaniken ikke kan blive til almindelig Nytte, saa længe den kun er en Videnskab for... faa Botanister.» Verket ble utgitt på både dansk og tysk for at såkalt vanlige mennesker skulle kunne ha glede av det. Det ble i tillegg utgitt på latin. Konditorfarge. Konditorfarger er flytende fargestoffer beregnet til bruk i sammensetninger av matvarer, bakervarer og snop. Fargene er vannløselige, og finnes på småflasker, eller som pyntegele på tuber. Tradisjonelt var det rødt, gult og grønt som ble brukt. Farging av spesielt marsipan til kakepynt var typisk for finere bakervarer (konditorprodukter) – derav navnet. Samme fargetypen ble også brukt til skrift og uttegninger sammen med sjokoladestriper som ble sprøytet på gjennom en tynn munning. Til hjemmebruk var det hovedsakelig farging av hjemmelaget marsipan og seigmenn som var grunn til at fargene fantes i kjøkkenskapet. Til farging av sauser, for å gi de en riktig brunfarge brukes sukkerkulør. Jødehat? "Jødehat?" ("Hashmatsa", engelsk: "Defamation") er en dokumentar fra 2009, av prisvinnende filmskaper Yoav Shamir. Filmen utforsker antisemittisme og spesielt oppfattelsen av antisemittisme i israelsk politikk, og i politikken i USA. Shamir forteller i begynnelsen av filmen at som israeler har han aldri opplevd antisemittisme selv, og ønsker å lære mer om det siden referanser til antisemittisme over hele verden er ekstremt vanlige i israelske media. Filmen inneholder intervjuer med Abraham Foxman, lederen av Anti-Defamation League og Norman Finkelstein, en kritiker av israelsk politikk, samt mange andre. Filmen følger også en gruppe israelske høyskolestudenter på en klassetur til Europa hvor de besøker Auschwitz, samt flere andre Holocaust-minnesteder. Etter at filmen ble vist på Tribeca Film Festival, offentliggjorde Anti-Defamation League en uttalelse hvor de fordømte filmen og sa at den «forminsker temaet (antisemittisme)... og billiggjør Holocaust. Det er Shamirs perverse, personlige, politiske perspektiv og en tapt anledning til å dokumentere et alvorlig og viktig tema». I Norge har filmen blitt vist på Bergen internasjonale filmfestival. Gedser forsøksmølle. Gedser forsøksmølle var en vindmølle som ble bygd i nærheten av Gedser (egentlig stod den ved Gedesby) i 1957) i Danmark. Den var tilsluttet det danske el-nettverket. Møllen er med i den danske kulturkanonen. Gedsermøllen ble utformet på bakgrunn av Johannes Juuls erfaringer fra tidligere forsøksmøller bygd av SEAS. Gedser forsøksmølle var ved ferdigstilling verdens største vindmølle. I 1962 konkluderte Vindkraftutvalget under Danske Elværkers Forening at det på grunn av den billige oljen ikke var lønnsomt å fremstille elektrisitet ved hjelp av vindkraft. Gedsermøllen fortsatte imidlertid å være i drift frem til 1967, da et girkassehavari gjorde at den stoppet. Prinsippene fra Gedser forsøksmølle har blitt videreført i de moderne vindmøllene som er bygd i våre dager, og den betraktes derfor som «stemoren» til disse. På denne måten var Gedsermøllen en horisontalt-akslet hurtigløper med tre vinger og elektromekanisk krøjesystem. Vingene var stall-regulerte og hadde innebygde luftbremser i vingetippene. Generatoren var en nettilsluttet asynkrongenerator. På grunn av sin lange driftstid uten problemer og uten den store vedlikeholdelsen (de ti årene fra 1957 til 1967) ble Gedser forsøksmølle renovert ti år etter (i 1977) med tilskudd fra blant annet NASA og DOE (Department of Energy, USAs energiministerium). Et nytt to-årig måleprogram ble igangsatt for å undersøke teknologien bak Gedsermøllen, ettersom de opprinnelige notatene som lå til grunn for dens spesifikasjoner hadde gått tapt. Den opprinnelige Gedsermøllen produserer ikke lenger mer elektrisitet. Generatorhuset og de tre vingene befinner seg ved Elmuseet ved Tangeværket. En moderne nacelle har blitt plassert overfor det opprinnelige tårnet. Art Basel. Art Basel er en internasjonal messe for samtidskunst som arrangeres hver sommer i den sveitsiske byen Basel. Art Basel regnes som verdens viktigste kunstmesse for gallerier som viser samtidskunst, og utstillingen har blitt omtalt som «kunstverdenens olympiade». Hovedmessen i Basel i Sveits består av tre forskjellige deler gallerier kan søke på; Hovedmessen, Art Feature; hvor 20 gallerier uten plass på hovedmessen hvert år presenterer ett definert prosjekt med én eller flere kunstnere, Art Statements; hvor gallerier viser solopresentasjoner av normalt yngre kunstnere. Videre er det en fjerde seksjon av Art Basel: Art Unlimited hvor gallerier kan søke for å vise større prosjekter, etter at de har fått plass på en av de tre tidligere nevnte seksjonene. Art Unlimited og Art Statements befinner seg i en stor hall ved siden av rotunden hvor hovedmessen avholdes. Den første utstillingen ble arrangert i 1970. Siden 2002, og i takt med det ekspanderende kunstmarkedet, har Art Basel utvidet til en årlig, tilsvarende messe i Miami Beach i Florida, kalt Art Basel Miami Beach. Denne avholdes i desember, mens den opprinnelige messen vanligvis gjennomføres i løpet av juni måned hvert år. Det kreves svært høye kvalifikasjoner for deltakelse på messen, og bare et utvalg av verdens ledende gallerier får innpass. Til nå er det bare Galleri Riis, STANDARD (OSLO) og det ikke lenger eksisterende Galleri Wang av norske gallerier som har vært representert på hoveddelen av Art Basel. I tillegg har den norske galleristen Atle Gerhardsen, med det berlinbaserte Gallerie Gerhardsen Gerner, vært representert på både hovedutstillingene i Basel og i Miami Beach i flere år. I 2011 deltok det Stavangerbaserte Galleri Opdahl for første gang i seksjonen Art Feature, samtidig fikk STANDARD (OSLO) for første gang innpass med ordinær bås på hoveddelen av messen, etter å tidligere ha deltatt på Statements med Matias Faldbakken (2007) og Art Feature (2009, 2010). I 2012 skal galleriet Lautom Contemporary delta på seksjonen Statements med et soloprosjekt med kunstneren Ane Mette Hol, og den norske kunstneren Martin Skauen skal gjøre Statements med det engelske galleriet Laura Bartlett Gallery. Sukkerkulør. Sukkerkulør er en brunsvart farge som fremstilles ved karamellisering av sukker. Den brukes som tilsetning til til sauser og andre matvarer for å gi dem en riktig brunfarge. Navnet kommer av at det er karamellisert sukker tilsatt passe mengde vann som er råstoffet. Fargen brukes også i brunt brennevin som whisky og cognac til justering av fargen. Fargestoffet har eget E-nummer(E 150) som godkjent tilsetning i konsumvarer. Mariebjerg kirkegård. Mariebjerg kirkegård er en kirkegård som ligger i Gentofte. Den har ikke noen tilknyttet kirke. Kirkegården ble anlagt som kommunal sentralkirkegård i årene 1926–1933 av arkitekten G.N. Brandt, som også utformet Ordrup kirkegård, også den beliggende i Gentofte. Den ble offisielt innviet 6. oktober 1936. Kirkegården har et areal på 266 000 m², svarende til ca. 25 ha. I 1936 ble kirkegårdens kapell og krematorium oppført med Frits Schlegel som arkitekt. Kapellet er siden utvidet med et lite kapell i 1959. Kirkegården har vært inspirasjonskilde for mange andre kirkegårder – både i Danmark og i utlandet. Brandt mottok i 1937 Eckersbergmedaljen og i 1945 C.F. Hansen-medaljen for dette imponerende anleggsarbeidet. Mariebjerg kirkegård er bygd opp av en rekke rektangler: Ytterst en allé av furu, innerst en allé av agnbøk. De to rektanglene bindes sammen av to tverrgående alléer; en stor allé av spisslønn og en mindre av vier. Kirkegården er igjen underinndelt i store barlindhekker. Hele kirkegården er innrammet av et stort skogmassiv. Mariebjerg kirkegård er tatt med i kategorien arkitektur i den danske kulturkanonen Kirkegården er åpen for besøkende fra soloppgang til solnedgang. Adolf Skramstad. Adolf Hedevard Skramstad (født 25. mai 1865 i Hamar, død 3. februar 1927 i Nittedal) var en norsk forfatter og journalist. Skramstad skrev på hedmarksdialekt og regnes som en produktiv og troverdig forfatter med fokus på humoristiske folkelivsskildringer fra Hedmark både fra sin samtid og tidligere. Han regnes derfor som forfatteren som tok fortellertradisjonen på Hedmarken inn i litteraturen. Skramstad vokste opp i "Jacobsens gård" i Torggata ved Østre torg i Hamar. Han begynte sin karriere som telegrafist og kontorist ved jernbanen, før han siden sluttet og begynte som forfatter og journalist/redaktør i avisen Arbeideren rundt århundreskiftet. Han debuterte i 1890 med samfunnsromanen "Et Udskud" og utgav senere flere folkelivsskildringer fra Oplandene, som for eksempel "Gjet-Pær" (1924) og "Medmennesker" (1925). Han utgav også skildringen "Kapellæin Palerud" (1926) basert på Hedmarken tilbake i 1860-årene. Hans utvalg "Skramstads beste" beste ble gitt ut etter hans død i 1927. Adolf er for øvrig lillebror av maleren Ludvig Skramstad. Danmarks grunnlovsdag. Danmarks grunnlovsdag (dansk "Grundlovsdag") er en årlig feiring den 5. juni av innføringen av den første danske grunnloven samme dato i 1849. Dagen er også en feiring av grunnlovsrevisjonen som ble signert samme dato i 1953. Markering av dagen. Dagen ble markert som en nasjonal festdag med friluftsmøter og stevner i de første årene etter 1849. I aviser og flyveblader ble det skrevet dikt om friheten og grunnloven og trykt illustrasjoner av kong Frederik VII og andre som var involvert i loven. Fra 1870-årene ble det vanlig at de politiske partiene holdt egne grunnlovsmøter. Det var spesielt partiene Højre og Venstre som ledet an i dette. I dag feires dagen fortsatt med hovedsakelig politiske foredrag rundt om i landet, siden dagen gjerne blir sett på som en feiring av det danske demokrati. Ledende politikere i sine respektive organisasjoner har foretrukne steder hvor de tradisjonelt avleverer sine budskap, som gjerne handler om demokratiets prinsipper eller aktuelle politiske problemstillinger. 5. juni er også den danske farsdagen. Det var kongens hustru, Louise Rasmussen (gevinne Danner), som ba Frederik VII om å signere grunnloven den 5. juni slik at det i fremtiden alltid ville bli flagget på hennes sønns fødselsdag. Halv fridag. Danmark har ingen nasjonaldag, og grunnlovsdagen 5. juni er sannsynligvis det nærmeste man kommer. Dagen var en lovbestemt halv fridag fra 1891 til 1975. I dag er det ikke lenger en offentlig helligdag, og man har derfor ikke lenger automatisk rett til fri fra klokken 12 uten tap av lønn. Dette gjelder både i det private og det offentlige. Hover kirke. Prekestolen i Hover kirke med de 4 apostlene avbildet Triumfmuren med kalkmaleriet til venstre for åpningen til koret Hover kirke, ligger ca. to kilometer vest for landsbyen Hover, er én av de eldste steinkirker i Danmark og anslås å være bygget på 1100-tallet. Kirken er nesten uforandret siden den ble oppført og den fremstår i dag som et godt eksempel på gammel dansk arkitektur. Bygningen. Hover kirke er et godt eksempel på en landsbykirke fra 1100-tallet. Den er bygget av tilhuggede granittkvadre i romansk stil. Skipet er rektangulært og koret nesten kvadratisk, og vinduene er små og høytsittende. I motsetning til de fleste andre danske kirker har Hover kirke ikke et klokketårn, men i stedet en beskjeden klokke. Klokken henger under et halvtak på østgavlen. Endringer og tilføyelser. I år 1771 ble kirkens vestgavl skadet i et uvær. Denne ble deretter murt om og en stor støttepilar holder nå muren oppe. Våpenhuset ble bygget på 1500-tallet, i en sengotisk stil på sydsiden av kirken, hvor herrenes inngang engang var. (Kvinnenes inngang var på nordsiden av kirken). Kalkmalerier. Under restaureringer i 1910 ble mørke og utydelige kalkmalerier avdekket på den nordlige del av triumfmuren, som danner inngangen til koret fra skipet. Kalkmaleriene er datert til 1500-tallet og forestiller Isaks ofring, som muligvis er etter et tresnitt i Christian IIIs bibel. Interiør. Kirkens interiør ligner ellers mye på det man finner i andre danske kirker. Den har en prekestol, alter, døpefont, orgel og benker som nå er er olivengrønne. Utover disse ting har Hover Kirke to spesielle ting, som den er berømt for. Den er berømt for dels den moderne altertavlen fra 1968, og dels et abstrakt malt breddeloft fra omkring 1960. Disse to malerier er laget av kunstneren Mogens Jørgensen. Prekestolen. Prekestolen viser de 4 evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Døpefont. Døpefonten er like gammel som kirken selv. Den har tidligere vært fullstendig farvelagt, og det kan den dag i dag stadig ses små stykker maling, etter den ble avsyret. Orglet. Orglet er kjøpt av Tårs kirke og er bygget av firmaet Th. Frobenius og Sønner i 1968 og er utstyrt med 8 stemmer fordelt på ét manual og pedal. Kulturkanon. Den 24. januar 2006 offentliggjorde kulturminister Brian Mikkelsen den danske kulturkanon. Denne kanon inneholder hovedverker i den danske kulturarv og er utarbeidet av flere utvalg. Disse utvalgene stod for hver deres kategori og bestod av 5 personer. «Kirken er som bygningstype hjemmehørende i det danske kulturlandskap. Som et kjennemerke ligger kirken hevet over mark og eng og gir til stadighet landskapet perspektiv og karakter.» Domus Vista. Høyhuset Domus VistaDomus Vista ligger ved Roskildevej på Frederiksberg i København og er med sine 102 meter Skandinavias nest høyeste boligblokk. Den høyeste er Turning Torso i Malmö, som ble innviet i 2005. Bygningen er tegnet av arkitekt Ole Hagen og stod ferdig i 1969. Den er oppført av byggherre Harald Simonsen, som også stod bak Hostrups Hage på Frederiksberg. Domus Vista har 30 etasjer og 470 leiligheter. De nederste etasjene var opprinnelig hotell med restaurant, selskapslokaler og værelser. Hotellet ble stengt i begynnelsen av 1970-årene. I stedet er det nå i stueplanet et butikksenter og en biblioteksfilial. Ole Gjølberg. Ole Gjølberg (født 1949 i Fredrikstad) er en norsk siviløkonom og akademiker. Gjølberg er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (1972) og dr. oecon. fra samme institusjon (1981). Han er professor i foretaksøkonomi ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning, UMB, og professor II ved Institutt for foretaksøkonomi, Norges Handelshøyskole. Han har publisert en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige arbeider innen finans- og energimarkedsanalyser. Sammen med professor Thore Johnsen ved NHH har han spilt en sentral rolle i utredningsarbeidet knyttet til etisk forvaltning av Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland). Gjølberg har hatt sentrale verv i Norges Forskningsråd og Universitets- og Høgskolerådet. Han har sittet i flere perioder i kommunestyret i Rygge, først for SV og senere for Arbeiderpartiet. I perioden 1987 til 1995 var han hovedredaktør for Beta. Tidsskrift for bedriftsøkonomi,nå Beta.Scandinavian Journal of Business Research, som utgis av Universitetsforlaget. Arbejdermuseet. Arbejdermuseet ligger i Rømersgade 22 i København rett ved Botanisk have. Museet ble åpnet i 1983 av fagbevegelsen og lokale grasrotbevegelser. Det holder til i fagbevegelsens eldste forsamlinghus, som ble oppført i 1879. Arbejdermuseets hovedformål er å vise dagliglivet til de københavnske arbeidere i de siste 150 årene. Her ligger også arbeiderbevegelsens bibliotek og arkiv. Finansieringen skjer blant annet av et statlig bidrag, driftsstøtte fra København kommune og gjennom støtte fra en rekke fond, f.eks. Augustinus Fonden og Carlsbergs Mindelegat for Brygger J. C. Jacobsen. «Den Grundlovgivende Rigsforsamling» (maleri). «Den Grundlovgivende Rigsforsamling» er et maleri malt av Constantin Hansen. Bildet henger i dag på Frederiksborgmuseet. Bildet ble utført på bestilling av Alfred Hage til hans hjem og ble malt i tidsrommet 1860–1864. Etter at det var hengt opp i Hages bolig, fikk offentligheten adgang til å bese verket mot betaling og i alt personer betalte for å se bildet fra 31. mai til 14. juni 1865. De innsamlede midlene gikk til "Comitéen for de troe og trængende Slesvigere" (se Treårskrigen). På bakgrunn av et vellykket fotografi av maleriet skrev Philip Weilbach en artikkel om maleriet i "Fædrelandet" 11. november 1865. Bildets tilblivelse og komposisjon. Perspektivet i bildet, I forsvinningspunktet er Grundtvig. a>. Dette fotografiet er brukt som underlag til portrettet av D.G. Monrad på bildet og er lett gjenkjennelig. Maleriet var så stort at det måtte spesialveves lerret i Dresden, bildets størrelse er 338 x 500 cm. Til denne store oppgaven laget Constantin Hansen mange skisser og studier innen han kastet seg over selve bildet på det store lerretet. Ettersom bildet forestiller forsamlingen i 1848 og Hansen malte det i perioden 1861 til 1865, måtte det benyttes fotografier og andre avbildninger, også byster som kilder. Han tegnet og malte skisser av de portretterte personene og på Christiansborg slott henger et stort antall av disse portrettene. Den første malte skissen er sett fra tilhørerplassene over mot tronen, kongens plass. Denne ideen fraviker Hansen og stiller seg i stedet på kongens plass. På denne måten får han utsyn mot tilhørerlosjen og salen, samtidig som han får lyset inn på samme måte som der bildet skal henge, i Hages bolig. Denne studien som er av den tomme riksforsamlingssalen, er en utprøving av perspektivet med et kryss i forsvinningspunktet, der hvor Grundtvigs hode blir plassert senere. Utkastet med den tomme riksforsamlingssalen bringer tankene hen mot Hansens tidligere studier ved arkitektstudiet, hvor han fikk undervisning i perspektivtegning av G.F. Hetsch. Fjerde skisse er nesten en kopi av det endelige bildet, men bare 81 x 125 cm. Dette bildet solgte Constantin Hansen for å redde sin egen økonomi. Han hadde lovet å utføre Hages bestilling til fast pris til bestemt tid. Personenes plassering. Personene er plassert slik Hansen anser dem betydningsfulle og de viktigste står forrest. Grundtvig. Grundtvig er kommet med på bildet selv om han ikke var med på åpningsmøtet i riksforsamlingen den 23. oktober 1848. Han ble først valgt inn ved et suppleringsvalg i november samme år. Grundtvig er malt med en glorie i forsvinningspunktet. Ved å plassere han på denne måten tilkjennegir Constantin Hansen at demokratiet bør bygge på Grundtvigs lære og livssyn. Hansen var sannsynligvis inspirert av Tintorettos bilde "Bryllupet i Kana", som Kunstmuseet i København hadde (har) en kopi av. På Tintorettos bilde er Jesus plassert i forsvinningspunktet, akkurat slik Grundtvig er det på Constantin Hansens bilde. Andre har før Hansen brukt samme metode for å fremheve bestemte personer. Det antas at Hansen har sett Paolo Veroneses "Bryllupet i Kana" i Paris i 1858, her er Jesus i forsvinningspunktet. Leonardo da Vinci satte også Jesus i forsvinningspunktet i "Nattverden" og Gerard ter Borch har plassert en hollandsk prest i forsvinningspunktet i maleriet "Feiringen av freden i Münster 1648". Om Christian Neuhaus' fotografi. Christian Neuhaus' fotografi av Constantin Hansens maleri som kunne kjøpes i Chr. Falkenbergs Boghandel. Det var litt av en bedrift å fotografere Constantin Hansens store bilde i en privat bolig slik at alt kom med og at man på fotografiet kunne gjenkjenne alle personene. Christian Neuhaus'` fotografi kunne kjøpes i Chr. Falkenbergs Boghandel. Bokhandler Wøldike tilbød Hansen et honorar på 50 riksdaler for retten til å utgi fotografiet av det store historiske bildet. Hage kom med innsigelser mot størrelsen på honoraret da fotografen møtte opp for å ta bildet. Hage forlangte det dobbelte og det ble honoraret til slutt, selv om det tok tid med betalingen. Yangshuo. Kina (grått), Guangxi (gult), Yangshuo (rødt) Yangshuo (kinesisk: 阳朔县; pinyin: "Yángshuò xian") er et fylke i byprefekturet Guilin i den autonome region Guangxi Zhuang Folkerepublikken Kina. Yangshuo har et areal på 1 428 km² og en befolkning på ca. 310 000 innbyggere (2004). Administrative enheter. Storkommuner: Yangshuo (阳朔镇), Baisha (白沙镇), Fuli (福利镇), Xingping (兴坪镇), Putao (葡萄镇), Gaotian (高田镇), Kommuner: Jinbao (=金宝乡), Puyi (普益乡), Yangdi (杨堤乡). Turisme. Yangshuo er et viktig turistmål på grunn av sine karakteristiske karstformasjoner. De fjellene som er gjengitt bak på den kinesiske 20-Yuanseddelen ligger i fylket Yangshuo. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Dansk Skolemuseum. Dansk Skolemuseum (også kalt Skolemuseet) er et nasjonalt, kulturhistorisk museum som foretar innsamling, registrering, bevaring, forskning og formidling av Danmarks utdannelses- og skolehistorie. Museet ble stiftet i oktober 1995 av Danmarks Lærerforening, Lærerstandens Brandforsikring og Undervisningsministeriet. Samlingene som dannet grunnlaget for etablering av museet er eid av Undervisningsministeriet og beskjeftiger seg med alle former for allmenn utdannelse, folkeskolen, gymnaset, høyskolen, friskolen, efterskolen, voksenundervisning samt lærer- og pedagogutdanning, og tar for seg begrepet barnekultur og barns vilkår i bredere forstand. Gjennom egne utstillinger, samt radio- og fjernsynsprogrammer, foredrag og skrifter belyses en rekke utdanningshistoriske emner. Historie. Kjernen i museets samlinger går tilbake til det opprinnelige Dansk Skolemuseum, som ble grunnlagt i 1887 av overlærer Emil Sauter, som i 1874 var medstifter av Danmarks Lærerforening. Fra begynnelsen var museet styrt av et utvalg nedsatt av Danmarks Lærerforening, men da Rigsdagen på Finansloven 1888–89 bevilget en årlig sum på 5 000 kr. gikk museet over til å bli stasieid og det ble utnevnt et fast styre for museet. Den opprinnelige idéen med museet var å bygge opp en studiesamling av de nyeste undervisningsmidlene fra inn- og utland til orientering og inspirasjon for lærere og skolemyndigheter. Museet begynte også raskt med innsamling av eldre skolemateriale av mer tradisjonell museal karakter. Skolemuseet fungerte som et selvstendig museum i nesten 50 år, og i løpet av denne perioden fikk det status som Europas ledende skolemuseum frem til 1930-årenes begynnelse – i det siste mange år med adresse i Stormgade, hvor Nationalmuseet i dag ligger. I de følgende seks tiårene lå størstedelen av museumssamlingene pakket ned på Statens pedagogiske studiesamling (opprettet i 1934). Samlingene ble i 1995 overført til det nye Dansk Skolemuseum i Rådhusstræde 6, i hjertet av København. Dansk Skolemuseum har siden 1. august 2008 vært lukket for publikum. Snømann. Snømann er en menneskeliknende skulptur eller figur laget av snø. Figuren lages oftest av barn, eller voksne sammen med barn, som en lek med snøen, gjerne i begeistringa over den første snøen som faller om vinteren. Annet. «Den avskyelige snømannen», også kalt "yeti", er en apeliknende, kryptozoologisk skapning som skal ha blitt sett i Himalaya. Roskilde Universitet. Roskilde Universitet er et offentlig universitet i Roskilde i Danmark. Det ble opprettet som Roskilde Universitetscenter i 1972, og skiftet navn i 2008. Roskilde Universitet har 9 608 studenter per 2007, hvilket gjør det til Danmarks sjette største universitet. Det tilbyr naturvitenskapelige, humanistiske og samfunnsvitenskapelige utdannelser fra bachelornivå til ph.d.-nivå. Mauricio Rua. Mauricio Milani Rua (født 25. oktober 1981) er en brasiliansk MMA-utøver som for tiden er signert til promotøren UFC. Han er vinner av Pride FC 2005 Mellomvekt Grand Prix. Oslo City FC. Oslo City FC er et idrettslag i Oslo som ble stiftet i 1987. Klubben har et fotballag i norsk 3. divisjon, avdeling 1. Laget spilte i 2010 i 2. divisjon for første gang i klubbens historie, men rykket ned igjen til 3. divisjon etter én sesong. Klubben har også fått litt oppmerksomhet i media på grunn av sin spesielle spillerstil og sitt lag som har en stor del spillere med multikulturell bakgrunn. Frihedsmuseet. Frihedsmuseet ligger i Churchillparken i København rett ved Amalienborg, Kastellet og Langelinie. Museets offisielle navn er «Museet for Danmarks Frihedskamp 1940-1945» (norsk: "Museet for Danmarks motstandskamp under andre verdenskrig") og på engelsk "The Museum of Danish Resistance during World War II". Frihedsmuseet er en del av Nationalmuseet og forteller om okkupasjonen og motstandskampen i Danmark i årene 1940–1945. Museets opprinnelse finnes i motstandsbevegelsens utstilling «Det kæmpende Danmark» ("Det kjempende Danmark"), som i en periode ble vist for offentligheten i frimurergalleriet i København etter frigjøringen i 1945. Utstillingen fikk senere en permanent plass i Firhedsmuseets nåværende bygning på Esplanaden, som ble oppført etter en innsamling i 1957. Museets utstilling. Frihedsmuseets nåværende utstilling er fra 1995 og viser nyere perspektiver på Samarbeidspolitikken, den ulovlige pressen, sabotasjeaksjonene, danskenes hverdagsliv i perioden, redningen av de danske jødene og de internasjonale konsekvensene av okkupasjonen av Danmark. Utstillingen er bygd opp som en kronologisk fortelling av hva som skjedde fra 1940 til 1945, om motstandsbevegelsens utvikling, og man kan se forskjellige typer av motstandsarbeid. På museet kan man se gjenstander, fotografier og dokumenter, som sammen med videoklipp av datidens aktører fra motstandskampen forteller om motstandsarbeidet. Man kan blant annet se forskjellige armbind fra okkupasjonstiden, Himmlers øyelapp, gjenstander som KZ-fangene brakte med hjem; uniformer og våpen. På Frihedsmuseet kan man også få et innblikk i noen av de personene som var involvert i motstandskampen. Blant dem er «Flammen & Citronen» som ble danskenes frihetshelter under den tyske okkupasjonen. De var kjent for sin fryktløshet og idealisme fra motstandsgruppen Holger Danske. De deltok i både sabotasjer, flyktninghjelp og drap på tyskernes danske hjelpere. Flammen og Citronen døde med en ukes mellomrom i 1944. Begge omkom etter å ha blitt omringet av Gestapo, det hemmelige tyske politiet. Bunkerutstilling. De bunkerne som man fortsatt den dag i dag kan se i gatebildet, ble bygget i det siste okkupasjonsåret 1944-45 for å yte sivilbefolkningen beskyttelse i tilfelle av luftbombardement mot slutten av krigen. I en dobbeltbunker ved siden av Frihedsmuseet er det innredet en utstilling om den sivile luftbeskyttelsen. Et av kuppelrommene har blitt ført tilbake til sitt opprinnelige utseende. Det andre kuppelrommet forteller ved hjelp av en liten utstilling om Statens sivile luftvern, som besto av vanlige mennesker som blant annet møtte i form av husvakter. Disse husvaktene ble utnevnt i større boliger. Frihedsmuseet er det største enkeltmuseet i Danmark som omhandler andre verdenskrig. Flekket pyton. Flekket pyton (antaresia maculosa) er verdens 4. minste pytonart. Den blir ca. 1.0–1.4m lang. De andre i antaresia familien er antaresia childreni, antaresia stimsoni og antaresia perthensis. Flekket pyton finnes i Australia fra Cape York i Queensland ned til Tamsworth i New South Wales samt finnes på øyer langs kysten også. I naturen lever de i ganske forskjellig habitat fra regnskog til ganske tørre områder. De spiser i naturen frosker øgler fugler og små pattedyr. Flekket pyton er ofte å finne utenfor flaggermus huler ved solnedgang ventende på forbi flygende flaggermus. A.mauculosa A.childreni ble tidligere regnet som samme art og kalt liasis childreni. Åfjord videregående skole. Åfjord videregående skole er en kombinert skole med programområder for studiespesialisering, helse- og sosialfag, restaurant- og matfag, byggteknikk og teknikk og industriell produksjon. Dette er den eneste skolen i Trøndelag med tilbud innenfor anleggsmaskinførerbransjen. Statkraft Hurum saltkraftverk. Foto av Statkrafts osmosekraftverk på Tofte i Hurum. Statkraft Hurum saltkraftverk ("Statkraft Osmotic Power Prototype") er verdens første saltkraftverk, basert på energi fra osmose. Kraftverket er drevet av Statkraft. Det er lokalisert til Tofte i Hurum, med lokaler på fabrikkområdet til Södra Cell Tofte cellulosefabrikk. Kraftverket utnytter osmosen som oppstår når ferskvann og saltvann møtes atskilt av en membran. Saltvannet trekker ferskvann gjennom membranen, og trykkøkningen på saltvannssiden gir energi som anvendes til å produsere elektrisk kraft. Anlegget er en prototyp utviklet sammen med Sintef, og startet prøveproduksjon av kraft 24. november 2009. Kronprinsesse Mette-Marit foresto den offisielle åpningen av anlegget. Dette anlegget har vært planlagt siden sommeren 2008, med et vannforbruk på 10 liter ferskvann og 20 liter sjøvann per sekund. En forventer et effektuttak på 2-4 kW. Med bedre membraner antas at effekten for et slik anlegg kan økes til ca 10 kW. Det er beregnet at kommersiell drift kan skje fra en gang mellom 2012 og 2015. Pappenheim. Pappenheim er et område i Trondheim på sletten under Kristiansten festning. Pappenheim er opprinnelig et folkelig navn på arbeiderboligene på Kristianstenssletta som ble oppført fra 1916 til 1920. Pappenheim var i utgangspunktet et provisorium som skulle bebygges med større og mer solide hus etterhvert. Men her som på mange andre steder i byen ble det provisoriske gradvis permanent av seg selv. I likhet med flere tradisjonelle arbeiderklassestrøk i Trondheim, som Ilsvika, Bakklandet, Lademoen og Møllenberg er boligene nå betydelig oppgradert til en god standard mens den opprinnelige stilen i stor grad er bevart. Teoriene rundt opphavet til benevnelsen Pappenheim er mange, men trolig er navnet en kombinasjon av uttrykket pappenheimer og en humoristisk harselas over områdets opprinnelige mangelfulle byggestandard, at pappmateriale brukt som isolasjon eller at papp ble benyttet til taktekking. Med sin sentrumsnære beliggenhet mellom Bakklandet i vest, Møllenberg i nord, Kristiansten festning i øst og Singsaker i syd, er Pappenheim nå et av Trondheims mest attraktive boområder. Poul Nyrup Rasmussens andre regjering. Poul Nyrup Rasmussens andre regjering var Danmarks rejgering fra 27. september 1994 til 30. desember 1996. Nyrup Rasmussen, Poul, 2 Poul Nyrup Rasmussens første regjering. Poul Nyrup Rasmussens første regjering var Danmarks regjering fra 25. januar 1993 til 27. september 1994. Nyrup Rasmussen, Poul, 1 Nils Erik Flakstad. Nils Erik Flakstad (født 23. mars 1876 i Åmot, død 9. desember 1939) var en norsk forretningsmann og stortingspolitiker fra Høyre i perioden 1922 til 1927, kjent som leder av høringene i Lagtinget rundt riksrettsaken mot Abraham Berges regjering. Biografi. Flakstad ble født i Åmot som sønn av kjøpmann Andreas Flakstad og Hildur Jønsberg. Han avsluttet sin videregående utdanning i Hamar i 1894 og fortsatte å studere rettsvitenskap til cand. jur. i 1899. Deretter arbeidet han som sorenskriver i Moss i to år, før han deretter ble ansatt som sakfører i Hamar i 1902. Fra 1911 til 1931 var han banksjef i Hamar Sparebank, og fra 1921 til 1931 var han også administrerende direktør for Hamar bryggeri. Fra 1927 var han også medlem av Den norske Bryggeriforening samt ordfører av Vinmonopolets representantskap. Innenfor politikken var han medlem av bystyret i Hamar i to perioder, fra 1919 til 1922 og fra 1928 til 1931. Han ble også valgt inn på Stortinget i 1922 og 1925, hvor han representerte kjøpstadene i Hedmark og Oppland fylker, og fungerte som medlem av Næringskomiteen. Fra 1926 til 1927 var Flakstad president av Lagtinget, hvor han blant annet ledet riksretten under høringene av saken mot den tidligere statsministeren Abraham Berge. Flakstad var også medlem av den interparlamentariske kongressen i Paris i 1927. Flakstad er for øvrig dattersønn av presten og politikeren Nils Jønsberg og far til billedhuggeren Nils Flakstad. Canada under Vinter-OL 1994. Canada under Vinter-OL 1994. Nittifem sportsutøvere, sekstiseks menn og tjueni kvinner fra Canada deltok i elleve sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, ishockey, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, skihopping, freestyle og skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Canada kom sjuende plass med tre gull-, seks sølv- og fire bronsemedaljer. Kunstløperen Kurt Browning var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Jamaica under Vinter-OL 1994. Jamaica under Vinter-OL 1994. Fire mannlige sportsutøvere fra Jamaica deltok i bobsleigh under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Jamaica, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 14. plass i firerbob. Geologisk Museum. "Se også artikkel om Geologisk museum i Oslo." Geologisk Museum ligger på Øster Voldgade i København. 1. januar 2004 ble museet en del av det nyopprettede Statens Naturhistoriske Museum. Museet hører under det naturvitenskapelige fakultet ved Københavns Universitet og omfatter en rekke geologiske samlinger bestående av gjenstander som f.eks. bergarter, mineraler, meteoritter og fossiler. Museets oppgave er vedlikeholdelse av samlingene, forskning og utstillinger. Museet flyttet inn i bygningene på Øster Voldgade i 1893, men museets samlinger kan føres helt tilbake til 1600-tallet. Utstilling. Det er utstilt en liten stein fra månen. Steinen ble hentet av Apollo 17-astronautene fra Taurus-Littrow-regionen i 1972. Statens Naturhistoriske Museum. Statens Naturhistoriske Museum er en nyopprettet (1. januar 2004) entitet i Danmark som omfatter Zoologisk Museum, Geologisk Museum, Botanisk Museum og Centralbibliotek og Botanisk Hage. Zoologisk Museum (København). Del av den antarktiske utstillingen Zoologisk Museum er et museum som ligger i København, på adressen Universitetsparken 15. Museet utstiller utstoppede pattedyr, fugler og insekter. Fra 1. januar 2004 ble museet en del av Statens Naturhistoriske Museum. Museet er et av Europas eldste. Dets samlinger strekker seg 350 år tilbake, da professor Ole Worm begynte innsamlingen. Museet samler fremdels inn dyr, men fokuserer mest på havdyr og insekter. Fra pattedyr er det hovedsakelig DNA-prøver som samles inn. Før var det gratis inngang, men nå koster det penger å komme inn. Italia under Vinter-OL 1994. Italia under Vinter-OL 1994. 104 sportsutøvere, syttiåtte menn og tjueseks kvinner fra Italia deltok i elleve sporter under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Italia ble fjerde beste nasjon med sju gull-, fem sølv- og åtte bronsemedaljer. Alpinisten Deborah Compagnoni var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Naturama. Naturama er navnet på Svendborgs zoologiske museum. Fra museets åpning den 2. juni 1935 til januar 2005, bar det navnet Zoologisk Museum. Den 30. april 2003 ble oppføringen av en ny utstillingsbygning påbegynt og den 3. september 2003 kunne dronning Margrethe og Henrik av Danmark nedlegge byggingens grunnstein. Den 18. april 2005 ble det nye utstillingsbygget innviet, noe som økte museets bruksareal fra 700 m² til 4 200 m². Japan under Vinter-OL 1994. Japan under Vinter-OL 1994. Femtini sportsutøvere, førtitre menn og seksten kvinner fra Japan deltok i elleve sporter under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Japan kom på ellevte plass med en gull- to sølv- og to bronsemedaljer. Reiichi Mikata var Japans flaggbærer under åpningsseremonien. Jomfruøyene under Vinter-OL 1994. Jomfruøyene under Vinter-OL 1994. Åtte sportsutøvere, sju menn og én kvinne fra De amerikanske Jomfruøyene deltok i to sporter, aking og bobsleigh under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Jomfruøyene, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 20. plass i aking, ener for damer. Jim Fowler. Jim Fowler (født 9. april 1930 i Albany i Georgia) er en prisbelønnet zoolog som har vært vert i TV-programmet Wild Kingdom. Pascal Bodmer. Pascal Bodmer (født 4. januar 1991) er en tysk skihopper. Han representerer SV Meßstetten. Bodmer debuterte i verdenscupen med en 32. plass i Titisee-Neustadt 3. februar 2007. Han gjorde sine beste plasseringer i verdenscupen under sesongstarten i Kuusamo i november 2009. 27. november var han på det tyske laget som ble nummer 2 i lagkonkurransen, og dagen etter fikk han samme plassering i sesongens første individuelle renn. Han ble nummer 55 sammenlagt i verdenscupen sesongen 2008-09. Pascal Bodmer har deltatt i junior-VM i 2007, 2008, 2009 og 2010. Han ble juniorverdensmester med Tyskland i lagkonkurransen i Zakopane i 2008. Hans beste plassering individuelt er 4. plass i Štrbské Pleso i 2009. Reason Magazine. "Reason" er et liberalistisk månedlig tidsskrift som utgis av Reason Foundation i USA. Det ble først utgitt i 1968 og har idag et opplag på rundt 60 000. Redaktør siden 2008 er Matt Welch. Kasakhstan under Vinter-OL 1994. Kasakhstan under Vinter-OL 1994. Tjueni sportsutøvere, nitten menn og ti kvinner fra Kasakhstan deltok i åtte sporter, alpint, freestyle, kunstløp, langrenn, skihopping, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp og skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Kasakhstan, som deltok for første gang i et vinter-OL, kom på femtende plass med en gull- og to sølvmedaljer. Skihopperen Kajrat Biekenov var Kasakhstans flaggbærer under åpningsseremonien. Kretsreformen i Sachsen i 2008. Kretsreformen i Sachsen i 2008 (tysk: "Kreisreform Sachsen 2008" og "Kreisgebietsreform 2008"), også kalt Forvaltnings- og administrasjonsreformen 2008 (tysk: "Verwaltungs- und Funktionalreform 2008") var en reform av den administrative inndelingen i den tyske delstaten Sachsen som trådte i kraft den 1. august 2008. Reformen var den andre i sitt slag etter Tysklands gjenforening den 3. oktober 1990. En tidligere kretsreform ble gjennomført i årene 1994 og 1996. Kretsreformen innebar at delstatens 22 kretser (Landkreise) gjennom sammenslåinger ble erstattet av 10 nye kretser, og at ordningen med 7 kretsfrie byer ble erstattet av 3 kretsfrie byer. Reformen ble utarbeidet av en kommisjon fra delstatens kretser, kretsfrie byer og kommuner, og den 22. og 23. januar 2008 ble den vedtatt av det saksiske parlamentet i "Lov om omorganisering av landskretsene i Fristaten Sachsen og om endringer av andre lover". Et forslag om å oppheve regjeringspresidentens embede ble ikke godkjent. Derimot ble embedet i § 6 av "Lov om omorganisering av den saksiske forvaltning" av 29. januar 2008 omdøpt til "Landesdirektion". Museum Erotica. Museum Erotica åpnet opprinnelig i 1992 på Vesterbrogade 31 i København. Den 14. mai 1994 gjenåpnet det på Købmagergade 24, hvor selve utstillingen strakk seg over tre etasjer (1 000 m²) i et fredet herskapshjem med unike loftmalerier skapt av Otto Schondel i 1880–84. Museets samling gir et innblikk i erotikkens historie. Det er utstillinger om alt fra sex i antikken, frigivelsen av pornografien i Danmark, erotisk litteratur, erotiske bilder, postkort, film og mange andre elementer fra erotikkens verden. Museet, som er privat eid og aldri har mottatt offentlig støtte, ble hardt rammet av finanskrisen i 2008 og stengte den 2. mars 2009. Kultur- og fritidsutvalget hadde kort tid i forveien avvist en søknad om driftstilskudd til Museum Erotica. Kvisting. Kvisting er å sage eller hugge av greinene på et felt tre. Kvisting med motorsag. Kvistingen er den delen av hogsten som er mest arbeidskrevende, derfor er det viktig å ha en god arbeidsteknikk, ivareta sikkerhetsreglene og helsa. En forutsetning for å få dette til er at fellingen er planlagt slik at man får gode arbeidsforhold. Treet bør ligge 50-80 cm over bakken. Arbeidsstillingen er viktig for å unngå belastningsskader og for å effektivisere arbeidet. Den beste arbeidshøyden er fra kne- til hoftehøyde. Ryggen er mest utsatt. Bred benstilling og god balanse er viktig. For å forebygge at man blir sliten, bør saga hvile på stammen og man overfører vekten lengst mulig ned på kroppen ved å støtte saga inntil låret. Dette gjør også at man får bedre balanse. Fremre håndtak skal være foran benet som saga hviler mot. Saga føres på stammen med sverdet på andre siden for å beskytte brukeren. Kvist og hindringer som ligger i veien bør fjernes. Kvistesystem. 200px Man står på venstre side av treet (sett i arbeidsretningen). Venstre ben plasseres en motorsagbredde fra treet med foten pekende mot arbeidsstedet. Høyre ben ca 10 cm fra treet i 45 graders vinkel. Saga ligger med sverdet på motsatt side av stammen og kvist nr 1 skjæres med skyvende kjede (oversiden av sverdet). Kvist nr 2 tas også med skyvende kjede, her legges saga ned slik at man får bakre håndtak mellom beina. Kvist 3 skjæres med dragende kjede (undersiden av sverdet), her støtter man saga inntil venstre lår (håndtaket skal være framfor benet!). Sverdet skal være helt inntil treet og saga skal hvile på underkanten av sverddekselet. Når man skal ta nr 4 bøyer man seg i knærne og bruker skyvende kjede. Saga støttes på venstre lår og dekselet som for kvist 3 (Husk det er kun lov å flytte bena når man har stammen mellom seg selv og sverdet). Når man skal ta nr 5 brukes også skyvende kjede, her legges sagkroppen nesten helt over på motsatt side for å få sverdet helt inntil stammen. Kvist 6 tas med dragende kjede. Deretter flytter man seg fram til neste kvistkrans. Videre kvisting: 7=1, 8=2 osv til man er ferdig med kvist 11, etter denne skal underkvisten fjernes i ett drag. Deretter kappes kvist 12 etter at brukeren har flyttet seg og starter prosedyren forfra igjen. Levende trær. Også levende trær trenger noen ganger å kvistes. Det kan dreie seg om parktrær som blir beskåret (debransjert), løvtrær som blir styvet eller storfuru som skal bli til tyritømmer til lafting. Disse blir kvistet nesten til topps ett år eller to før de blir felt. Det Danske Revymuseum. Det Danske Revymuseum ligger i Allégade på Frederiksberg. Museet åpnet i 1993 og holder til i en bygning som er fra 1860. Da museet åpnet hadde det navnet Morskabs-museet. Museet skiftet navn til Revymuseet i 2004. Museet forteller om revyens og underholdningens historie. Det er en stor samling av kostymer, rekvisitter, filmklipp, lydklipp og en samling på over 4000 lakkplater. Oma (elv). Oma (russisk: Ома) er ei elv i det autonome området Nenetsia i Russland. Den er 268 km lang, og har et nedslagsfelt på 5 050 km². Elva renner gjennom et myrlendt lavlandsområde. Den munner ut i Tsjosjskajabukta i Barentshavet. Oma er meget fiskerik. Ali Reza and the Rezas. "Ali Reza and the Rezaz" er en komedie TV-serie på TV 2 med Lisa Tønne i hovedrollen som «Ali Reza». Serien startet i 2009 og handler om Ali Reza som er en iransk gutt som bor på Tøyen i Oslo. Han har en stor drøm om å bli kjendis, noe som ser ut til å ikke være forenelig med det virkelige liv. Serien spiller på kollisjonene som oppstår mellom norsk og utenlandsk kultur. Etter allerede første episode fikk TV 2 flere klager fra flere personer som mente serien var rasistisk. Regissøren Per-Olav Sørensen og pressekontakt Bjarne Laastad i TV 2 benektet dette. Railroad Tycoon (brettspill). "Railroad Tycoon" er et brettspill med jernbanetema designet av Martin Wallace og Glenn Drover. Spillet ble utgitt i 2005 og er basert på "Age of Steam", et annet jernbanespill av Wallace, og henter mye av spillmekanikken sin fra dette. Railroad Tycoon er dog noe mer tilgivende, idet man ikke kan gå konkurs. Det har lånt navnet sitt fra dataspillet "Railroad Tycoon" og det er mulig kjenne igjen noen elementer derfra, som navn og grafikk på lokomotivene og jernbanepionerene. Spillet ble utgitt av Eagle Games, og har senere blitt utgitt på ny, med noen mindre endringer under navnet "Railways of the World" av FRED. Etter at Eagle Games gikk konkurs tok FRED over rettighetene til spillet, men ikke til navnet. Spillmekanikk. Målet med spillet er å frakte varer til forskjellige byer for å få seierspoeng. Disse varene er klosser i ulike farver på et kart over USA. Disse varene skal fraktes til byer av rett farve. For å få til dette må spillerne først forbinde byene med jernbaneskinner. Etterhvert som byer tømmes, må lokomotivet oppgraderes for å kunne frakte varer over lengre avstander. Forberedelser. Først av alt må man finne et bord som er stort nok, "Railroad Tycoon" har nemlig et spillebrett på cirka 90 x 115 cm. Før man starter fordeler man kuber i alle byene, basert på tallet som står i rutene. I et spill med to eller tre spillere reduseres antall kuber i hver by med en kube, alle byene skal allikevel ha minst en kube. Penger. Spillerene starter uten penger å er avhengige av å utstede aksjer for å finansiere bygging av de første jernbaneskinnene. Spillerene kan når som helst utstede aksjer for å finansiere nye utbygginger, men må betale utbytte etter hver runde og blir også trekt i poeng for hver aksje på slutten av spillet. Basert på antall poeng man har, får man også utbetalt penger på slutten av hver runde. Avslutte spillet. Spillet avsluttes når et vist antall byer er blitt tømt. Når dette skjer spiller man ferdig runden, og så en full runde til. Vinneren er den som har flest seierspoeng når man har trukket fra for antall aksjer og lagt til eventuelle ekstrapoeng for å ha oppfyllt tycoonkortet sitt. Hvor mange byer som skal tømmes varieres etter antall spillere. Med to spillere er det 10 byer, mens det øker til 18 med 6 spillere. Spillebrettet. Spillebrettet til "Railroad Tycoon" er et av de større man finner og er cirka 90 x 115 cm. Dette har gjort at produsenten så seg nødt til å dele spillebrettet i tre plater, noe som kan være frustrerende når en av de forskyver seg. På spillebrettet finnes det byer i fem farver: Røde, gule, blå, svarte og lilla. Av disse er de røde sjeldnest, da det finnes kun tre byer som har denne farven: New York, Chicago og Charleston. I tillegg finnes det og grå, eller farveløse byer.Plasseringen av byene er slik at det er klart flest nordøst, mens det i sørvest er store, åpne områder som sjeldent blir tatt i bruk. På grunn av litt feil farvevalg, så er det vanskelig å skille mellom blå og lilla på brettet. Brikker. Brikkene bærer tydelig preg av at det er amerikanskprodusert spill. Hver spiller får hver sine plastikklokomotiv som brukes til å markere hvem som har bygd en strekning. I tillegg får man med kubene som skal fraktes og ikke minst sekskantede brikker som legges ut som skinner på brettet. Sympatisk nok følger det med poser til de to sistnevnte. Man får og med et litt større trelokomotiv til å holde styr på hvilken runde man er. Kort. Spillet inneholder to sorter kort: Jernbanekortene som snus etter hver runde, og tycoonkortene som man får utdelt i starten. I tillegg finnes pengesedler, aksjesertifikater og lokomotivkort. Railways of The World. Railroad Tycoon ble i 2009 utgitt i ny utgave. Etter EAGLE games konkurs mistet man rettigheten til navnet, og valgte å utgi spillet under det nye navnet Railways of the world. I tillegg så gjorde man enkelte endringer fra originalen. Den største endringen er at man slanket spillebrettet, ved å fjerne feltene for poengtelling og flytte dette over på et eget brett. I tillegg la man ved et nytt spillebrett over Mexico. Utenom dette så er det gjort noen endringer i spillet, de fleste er de samme som i utvidelsen Rails of Europe (alle felt med vann koster ekstra, mulig å ha alle major lines tilgjengelige fra starten, nye railroad barons-kort). Utvidelser. Per dags dato finnes det to utvidelser: "Rails of Europe" og "Railways of Britian and Wales". Av rettighetshensyn kan ikke disse spillene referere direkte til originalspillene. De bruker derfor frasen «Eagle Games popular Railroad game». "Rails of Europe". I tillegg er kartet mer kompakt enn det store originalkartet, og denne utvidelsen kan derfor være bedre enn originalen for to eller tre spillere. "Railways of England and Wales". Denne utvidelsen gir ikke bare spillerne et nytt kart, hvor byene ligger veldig tett. Den gir i tillegg en helt ny måte å spille "Railroad Tycoon" på. Gjennom et sett med avanserte regler får spillerne en variant som ligger tettere opp mot 18xx-serien. Her investerer spillerne i aksjer i ulike selskaper, i stedet for å bygge sine egne jernbaner. Reglene skiller seg ganske mye fra de originale, og har fått en blandet mottagelse. Kina under Vinter-OL 1994. Kina under Vinter-OL 1994. Tjuefire sportsutøvere, sju menn og sytten kvinner fra Folkerepublikken Kina deltok i fem sporter, kunstløp, freestyle, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp og skiskyting under Vinter-OL 1994 på Lillehammer i Norge. Kina, som deltok for femte gang i et vinter-OL, kom på nittende plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 1994. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 1994. To mannlige sportsutøvere fra Taiwan deltok i bobsleigh under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Kinesisk Taipei vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 35. plass i toerbob. Det var fjerde gangen sportsutøvere fra Taiwan konkurrerte for Kinesisk Taipei under et vinter-OL. Kroatia under Vinter-OL 1994. Kroatia under Vinter-OL 1994. Tre mannlige sportsutøvere fra Kroatia deltok i to sporter alpint og langrenn under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Kroatia, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 27. plass i storslalåm for menn. Kirgisistan under Vinter-OL 1994. Kirgisistan under Vinter-OL 1994. Én kvinnelig sportsutøver fra Kirgisistan deltok i skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Kirgisistan, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 66. plass i skiskyting 7,5 km for damer. John «Faxe» Jensen. John «Faxe» Jensen (født 3. mai 1965) er en dansk fotballspiller og trener. Han ble kjent under Fotball-EM 1992, da han scoret det første mål i finalen mot. Kampen endte 2-0 og dermed kunne heve pokalen etter finalen i Göteborg i Sverige. Han debuterte på landslaget i 1986 og spilte totalt 69 kamper før han sluttet som landslagsspiller i 1995. For det danske landslaget scoret han 4 mål, inkludert det berømte målet i finalen 1992. Han spilte for Brøndby IF fra 1986 til 1988 da han gikk til Hamburger SV, der spilte han 47 kamper før han i 1990 gikk tilbake til Brøndby. Han var i Brøndby i 2 nye år før han gikk til Arsenal FC i 1992. Han var i Arsenal frem til 1996 og selv om han fikk med seg 97 kamper ble ikke oppholdet i Arsenal beskrevet som en suksess. I 1996 var han igjen tilbake i Brøndby og han fikk med seg 90 kamper og scoret 3 mål før han i 1999 gikk til Herfølge BK. Her var han både spiller og hovedtrener. Her opplevde han sin største suksess i dansk serie da han ledet Herfølge frem til gull i den danske superligaen. Med denne prestasjonen ble han kåret til årets trener i Danmark. Men suksessen fortsatte ikke for Jensen, året etter rykket Herfølge ned fra superligaen. I 2002 ble han assistenttrener i Brøndby sammen med Michael Laudrup som ble ansatt som hovedtrener. Trenerparet gav seg etter 2006 sesongen da de ikke som ventet vant seriemesterskapet. I 2007 ble han trener sammen Michael Laudrup i den spanske klubben Getafe CF. De hadde i utgangspunktet en kontrakt på tre år, men de gav seg etter en sesong. I januar 2009 ble han trener i Randers FC, en karriere som endte 6. oktober samme år. Og det skulle gå over ett år før han fikk seg ny jobb, denne gang i Blackburn Rovers. Her fikk han tilslaget på stillingen som assistentmanager under Steve Kean. Han skrev under en kontrakt over seks måneder 12.januar 2011, en kontrakt han fikk forlenget med et år fra og med 23.mai 2011 etter at Blackburn unngikk nedrykk. Doctor's Advocate. "Doctor's Advocate" er det andre studioalbumet av den amerikanske rapperen The Game, utgitt i 2006. Lista våtmarksystem. Lista våtmarksystem er et ramsarområde i Farsund kommune, Vest-Agder, bestående av i alt ti separate naturreservat. Området omfatter blant annet grunne viker ved kysten, sanddynelandskap, myr- og sumpområder, og grunne og næringsrike innsjøer. Området har en spesiell vegetasjon, blant annet i tilknytning til sanddynene ut mot havet Områdene har siden 1996 har felles status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Det nylig opprettede Slevdalsvann naturreservat (2005) er også foreslått som en del av våtmarkssystemet. Henning Dyngvold. Henning Dyngvold (født 1974) er en norsk komponist og oppfinner. Han var finalist i TV-programmet "Skaperen 2009" på TV 2 med "kolikkstolen", og deltok i Folkepanelet under Valg09 på NRK. Henning produserte musikk tidlig på 2000tallet en rekke produksjoner for NRK, TV 3, TVnorge og TV 2. Han startet i 2009 moments-ontheair som eneste norske professjonelle komponist utenfor de store royaltyorganisasjonene. Moments-ontheair er nå hovedleverandør av musikk for TV 2 og har levert musikk til en rekke underholdning, dokumentar og dramaproduksjoner. Henning står bak musikk til en rekke kjente produksjoner som bla. Nårje, Otto Jespersen helt privat, Sara og Selma, Senkveld, Farmen, Gullfisken, Showman, Heder og Hammer, God Kveld Norge, Komiker i arbeid, Til bords med fienden, Sønner av Norge, Komikameratene samt Dokument2 og Rikets Tilstand. Henning er trolig den mestleverende komponist til Norsk TV gjennom tidene. Kypros under Vinter-OL 1994. Kypros under Vinter-OL 1994. Én kvinnelig sportsutøver fra Kypros deltok i alpint under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Kypros, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 46. plass i damenes super-G. Latvia under Vinter-OL 1994. Latvia under Vinter-OL 1994. Tjuesju sportsutøvere, tjue menn og sju kvinner fra Latvia deltok i seks sporter under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. De deltok i aking, bobsleigh, kunstløp, hurtigløp på skøyter, langrenn og skiskyting. Latvia, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en åttendeplass i kunstløp. Liechtenstein under Vinter-OL 1994. Liechtenstein under Vinter-OL 1994. Ti sportsutøvere, ni menn og én kvinne fra Liechtenstein deltok i tre sporter, aking, alpint og langrenn under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Liechtenstein vant ikke noen medaljer, beste plassering var en ellevteplass i damenes storslalåm. Langrennsløperen Markus Hasler var Liechtensteins flaggbærer under åpningsseremonien. Litauen under Vinter-OL 1994. Litauen under Vinter-OL 1994. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner fra Litauen deltok i tre sporter, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Litauen, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en tolvteplass i kunstløp i isdans. Luxembourg under Vinter-OL 1994. Luxembourg under Vinter-OL 1994. Én mannlig sportsutøver, Marc Girardelli fra Luxembourg deltok i alpint under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Luxembourg, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en fjerdeplass i super-G for menn Mexico under Vinter-OL 1994. Mexico under Vinter-OL 1994. En mannlig sportsutøver fra Mexico deltok i alpint under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Mexico, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering oppnådde Hubertus von Hohenlohe, som fikk en 48. plass i utfor for menn. Monaco under Vinter-OL 1994. Monaco under Vinter-OL 1994. Fem mannlige sportsutøvere fra Monaco deltok i en sport, bobsleigh under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Monaco, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 26. plass i firerbob. Harøya våtmarksystem. Harøya våtmarksystem er et ramsarområde på Harøya i Sandøy kommune, Møre og Romsdal, bestående av fire separate verneområder: tre naturreservat og ett fuglefredningsområde. Områdene har siden 1996 status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Harøya har er store grunne områder med mudderflater der det samler seg tang. På de indre delene av øya finnes det myrområder og langs strendene finnes det fuktige strandenger. Øya er viktig som overvintringsområde og som rasteområde for fugl i trekkperiodene vår og høst. Moldova under Vinter-OL 1994. Moldova under Vinter-OL 1994. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Moldova deltok i skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Moldova, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to 68. plasser i skiskyting på damenes 10 km og på 15 km for menn. HTC Snap. HTC Snap, også kjent som HTC Ozone, HTC Willow, HTC S510 og HTC S511) er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som blir produsert av HTC. Den ble lansert i juni 2009. Eksterne lenker. Snap Lillebæltsbroen (1970). Lillebæltsbroen (også kalt Den nye Lillebæltsbro) er en seksfelts motorveisbro mellom Jylland og Fyn bygget i perioden 1965 til 1970 og innviet 21. oktober samme år. Arkitekten var Orla Mølgaard-Nielsen. «Den nye Lillebæltsbro» avlaster den gamle Lillebæltsbroen, som kun har et kjørbart felt i hver retning. Til gjengeld er den gamle broen også åpen for fotgjengere og syklister og har en dobbeltsporet jernbane. Broen er 1 700 meter lang, 33,3 meter bred og har et fritt spenn på ca. 600 meter. Gjennomseilingshøyden er 44 meter. Gjennomseilingshøyden for Lillebælt er dog betinget av Den gamle Lillebæltsbroen som har en gjennomseilingshøjde på 33 meter. Den nye Lillebæltsbroen er utstyrt med tre kjørebaner i hver retning. På 1960-tallet begynte veien på den eldre Lillebæltsbroen å bli ansett som utilstrekkelig. Den var for smal for den intensive trafikken som gikk over broen. En utvidelse av veien og broen ble ikke ansett som riktig, en ny bro var nødvendig for god flyt i den økende biltrafikken. Ved tidspunktet for ferdigstilling hadde ikke Danmark noen større sammenhengende nettverk av motorveier, men på dette tidspunktet hadde også Sverige enkelte motorveistrekninger uten forbindelser til hverandre. Broen ble bygd med full motorveistandard helt fra starten av, siden man hadde planer om et sammenhengende motorveinett, og med tanke på den ganske store trafikkmengden allerede da. Av den grunn har veien tre felt i hver kjøreretning. Man bygget altså bevisst for å takle fremtidige trafikkbehov. I dag er det motorveien på E20 som går på broen og det er en av Danmarks viktigste motorveier. Den fungerer nå også som en motorvei som forbinder Sverige og Tyskland med hverandre. Selve broen er en hengebro som er utstyrt med hengende kabler som holder broen oppe. Den gjør at Jyllands motorveier er forbindet til motorveien på Fyn. Ettersom det er en del av den lengre, sammenhengende motorveiforbindelsen mellom Sverige og Tyskland utgjør broen et viktig innslag i det europeiske nettverket av motorveier. Mongolia under Vinter-OL 1994. Mongolia under Vinter-OL 1994. Fire mannlige sportsutøvere fra Mongolia deltok i to sporter, langrenn og hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Mongolia, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 29. plass på 10 000 meter skøyter. Nederland under Vinter-OL 1994. Nederland under Vinter-OL 1994. Tjueen sportsutøvere, tretten menn og åtte kvinner fra Nederland deltok i fire sporter, bobsleigh, freestyle, kortbaneløp og hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Nederland kom på attende plass med en sølv- og tre bronsemedaljer. Skøyteløperen Christine Aaftink var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. Balsfjord våtmarkssystem. Begge reservatene består av strandenger, mudder- og sandbanker preget av tidevannet. Kanhavekanalen. Kanhavekanalen var en gravet kanal som i jernalderens siste århundre ble anlagt på tvers av den smale landtangen som forbinder «nordøya» og «sørøya» på Samsø på landtangens (og øyas) smaleste sted fra Mårup Vig i vest til Stavns Fjord i øst. Kanalen, som er ca. 500 meter lang og 11 meter bred, er et fremragende stykke ingeniørarbeid. Kanalen kunne beseiles av fartøyer med opp til ca. 1 meters dypgang. Brinkene var i deler av kanalen bekledd med et bolverk av 2-4 vannrette treplanker, som er dendrokronologisk datert til år 726. Funksjon. Det antas at det har vært en del av vikingtidens omfattende forsvarssystemer og har stått i forbindelse med en havn i Stavns Fjord. En flåtestyrke plassert i den godt beskyttede naturhavnen i Stavns Fjord har med utkikk fra Hjortholm eller Vorbjerg kunnet kontrollere den nord-sørgående seilasen langs den jyske østkysten og seilasen mellom Jylland (nord og sentralt) i vest og Sjælland og Skåne i øst. Undersøkelser foretatt av forskere ved Moesgård museum tyder på at kanalen skal ses som et ledd i en flåtebase i Stavns Fjord eller eventuelt som et bidrag til sjøforsvaret av det daværende Århus. New Zealand under Vinter-OL 1994. New Zealand under Vinter-OL 1994. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner fra New Zealand deltok i to sporter, alpint og kortbaneløp under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. New Zealand, som deltok for tiende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en åttendeplass i kortbaneløp 5000 meter stafett for menn. Den sørafrikanske grensekrigen. Den sørafrikanske grensekrigen (engelsk: "South African Border War"; spansk: "La Guerra de la frontera de Sudáfrica") eller den namibiske uavhengighetskrigen (engelsk: "Namibian War of Independence"; spansk: "La Guerra por la liberación nacional de Namibia") refererer til konflikten som fant sted fra omtrent 1965 til 1989 i det sørafrikanske mandatet Sørvest-Afrika – dagens Namibia, – Angola og den sørvestligste delen av Zambia mellom Sør-Afrika, som da var en stat dominert av hvite sørafrikanere av europeisk avstamning som offisielt praktiserte det rasistiske apartheid-systemet, og deres allierte, særlig den angolanske anti-kommunistiske opprørsgruppen UNITA ledet av Jonas Savimbi på den ene siden og den MPLA-styrte angolanske regjeringen og den namibiske nasjonalistiske sørvestafrikanske folkeorganisasjonen (SWAPO), med massiv støtte fra Fidel Castro Ruz' cubanske regime gjennom cubanernes intervensjon i "Operasjon Carlota" og materiell støtte fra USSR, på den andre. Flere andre land var indikerte involvert i krigen, for eksempel støtta Etiopia Angola, Norge SWAPO og Argentina Sør-Afrika. Krigen var på den måten en del av den kalde krigen hvor vest- og østblokkene sto mot hverandre, samtidig som ulike etniske grupper i Angola også sto mot hverandre. Krigen i Namibia regnes fra 1966 (eller tidligere) til 1988 og var i stor grad en geriljakrig utkjempet av SWAPO og andre opprørsgrupper mot det sørafrikanske apartheidregimet. Sør-Afrika hadde administrert Sørvest-Afrika helt siden det var erobret fra Tyskland i første verdenskrig. Namibia fikk til slutt sin selvstendighet 21. mars 1990 og i de følgende valgene vant SWAPO 55 av de 72 setene i den namibiske nasjonalforsamlingen, noe som gjorde at de kunne utgjøre en nasjonal regjering. Den sørafrikanske intervensjonene på UNITAs side i borgerkrigen i Angola varte fra krigens begynnelse og slutten av den angolanske selvstendighetskrigen i 1975, som resulterte i en stadig økende cubansk støtte til Angola fra til 1991, til 1989. Høydepunktet i denne krigen var det kontroversielle slaget ved Cuito Cuanavale i 1987–88. I trepartsavtalen fra 1988 mellom Angola, Cuba og Sør-Afrika ble det besluttet at utenlandske styrker skulle trekke seg ut av Angola, samtidig som den ga Namibia selvstendighet. Cuito Cuanavale har blitt regnet som en viktig faktor i apartheidregimets fall, men dette er veldig kontroversielt. I Angola fortsatte borgerkrigen helt fra til 2002, med MPLA som den seirende parten. Krossberg. Krossberg er et tettsted i Stavanger kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent syv kilometer sør for Randaberg sentrum og ca. seks kilometer vest for Stavanger sentrum. Robertsfors IK. Robertsfors Idrottsklubb er en svensk fotballklubb fra Robertsfors. Klubben ble grunnlagt i 1907, og het i en kort tid Robertsfors Gymnastik och Idrottsförening (norsk: Robertsfors Turn- og Idrettsforening). På denne tiden drev man med turn, friidrett og fotball på sommerstid, og langrenn og skihopp om vinteren. Robertsfors' hjemmebane heter Stantorsvallen. Dette har vært klubbens tilholdssted siden 1925. Høydepunktet i klubbens historie var da Robertsfors rykket opp fra Division 2 Norrland i 2005. Påfølgende sesong endte med nedrykk fra Division 1 Norra på målforskjell bak Östersunds FK. I Division 4 spiller Roberstfors' farmerlag, Robertsfors BK. Hans Michael Jacobsen. Hans Michael Jacobsen (født 1901 på Kirkja, død 1960) var en færøysk forfatter og dikter. Han diktet flere velbrukte salmer som blant annet står i salmeboken for Fólkakirkjan. Gulak Jacobsen. Gulak Jacobsen (født 1870 på Kirkja, død 1953) var en færøysk prest. Han også kjent som forfatter og dikter, og diktet for eksempel den nasjonalromantiske "Langt burt frá øðrum londum". Jacobsen var midlertidig prost på Færøyene en periode, og i denne stillingen innviet han Hovs kirkja i 1943. All Friday. All Friday er et punkrock band fra Oslo, startet i 2003. I 2004 kom bandets første utgivelse, EP-en "Squeeze tits, not triggers". Videoen til låta "Break me down" var mest spilt på NRK2s program SVISJ i 3 måneder. Bandet slapp singelen "One last try" i 2006 på TUBA records, og fikk 8. plass på VG-lista som beste plassering. De gjorde også en opptreden på NRKs program Topp 20 i forbindelse med utgivelsen. I 2008 kom debutalbumet "Good Life Crew", produsert av bandet selv. Hæen. Hæen er et tettsted i Hå kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger mellom Vigrestad og Brusand. Kleppe/Verdalen. Kleppe/Verdalen er et tettsted i Klepp kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av de to sammenvokste stedene Kleppe og Verdalen. Kleppe/Verdalen ligger omtrent fem kilometer nord for Bryne. Formenn for NATOs militærkomité. Formannen for NATOs militærkomité leder NATOs militærkomité, det sentrale militære koordineringsorganet i NATO. Han leder møtene i militærkomitéen og representerer komitéen i ulike internasjonale sammenhenger. I formannens fravær ledes komitéen av viseformannen. Den nåværende formannen er Giampaolo Di Paola fra Italia. Formannen for NATOs militærkomité er alltid en militærperson, med generals eller admirals grad. Ålgård/Figgjo. Ålgård/Figgjo er et tettsted som ligger hovedsakelig i Gjesdal kommune og delvis i Sandnes kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av de to sammenvokste stedene Ålgård og Figgjo. Tettstedet ligger omtrent 15 kilometer sørøst for Sandnes sentrum. Våre (Karmøy). Våre (også brukt "Vorå") er et tettsted i Karmøy kommune i Rogaland. Tettstedet har innbygger per 1. januar, og ligger ved Voravågane på østsiden av øya Karmøy like nord for kommunesenteret Kopervik. Eike (tettsted). Eike er et tettsted hovedsakelig i Karmøy kommune og delvis i Tysvær kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, hvorav bor i Karmøy. Eike ligger på vestsiden av Førresfjorden på fastlandet, ca. ni kilometer øst for Haugesund sentrum. Kommunesenteret i Karmøy, Kopervik, ligger omtrent 18 kilometer sør for Eike. Ust-Kara. Ust-Kara (russisk: Усть-Кара) er en landsby ("posjolok") i Zapoljarnyj rajon, lengst øst i det autonome området Nenetsk i Russland, like ved grensa til det autonome området Jamalo-Nenetsk. Stedet ligger på østsida av Karabukta, ved munningen av elva Kara, og er et av de mest isolerte stedene i Nenetsk. Det bor rundt 700 mennesker i Ust-Kara, hovedsakelig nenetsiske fiskere og reingjetere. Før russernes ankomst var området ved Karas munning bebodd av en nenetsisk stamme, som ifølge flere legender var svært krigersk og som utførte flere vellykkede raid på den forhatte russiske kosakk-posten Pustoziorsk. Pustoziorsk var i lang tid sentrum for regionen rundt Petsjora, og også for innsamling av "jasak" (skatt) fra stammene i området, som gjentatte ganger plyndret byen. I 1736 og 1738 etablerte polarforskere Stepan Malygin og Aleksej Skuratov en vinterleir på stedet. I Ust-Kara ligger en internatskole for barn fra området. Stedet har også en flystripe, som om sommeren trafikkeres med helikopter fra Narjan-Mar. Nyere hendelser. I 2003 ble landsbyen rammet av et utbrudd av hepatitt A, som medførte at stedet ble satt i karantene. I 2004 ble den eneste skolen i Ust-Kara ødelagt av brann, hvoretter det ble besluttet å bygge en ny skole. I 2006 falt elektrisiteten ut i de to mobile kraftverkene i landsbyen, og et nytt dieselaggregat måtte hentes inn utenfra, og ble levert noen dager senere. Østhusvik. Østhusvik er et tettsted i Rennesøy kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Brimsefjorden på østsiden av øya Rennesøy. Østhusvik ligger omtrent seks kilometer øst for kommunesenteret Vikevåg. Åkrehamn/Veavågen. Åkrehamn/Veavågen er et tettsted i Karmøy i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av de to sammenvokste stedene Åkrehamn og Veavågen som ligger på vestsiden av øya Karmøy. Kommunesenteret Kopervik ligger omtrent åtte kilometer øst for tettstedet. Tsjornaja (Nenetsk). Tsjornaja (russisk: Чёрная) er ei elv i Nenetsia i Russland. Den største sideelva er Urerjakha. Elva har utspring på Bolsjezemelskaja Tundra, og renner først mot nordøst, deretter mot øst, før den etter samløpet med Urerjakha snur mot nordvest. Den munner ut i Petsjorahavet ved landsbyen Tsjornaja, som har navn etter elva. Tsjornajas løp er svært svingete med mange meandere. Tsjornaja (Perm kraj). Tsjornaja (russisk: Чёрная) er ei elv i Perm kraj og republikken Komi i Russland. Den er 149 km lang og har et nedslagsfelt på 1 800 km². Den er ei høyre sideelv til Vesljana. Elva har utspring lengst øst på De nordrussiske høyder, i de sørlige delene av Komi. Herfra renner den i sørvestlig retning og inn i Perm kraj, hvor den munner ut i Vesljana ved tettstedet Ust-Tsjornaja. De største sideelvene er Badja fra venstre og Peles og Parmanka fra høyre. Urerjakha. Urerjakha (også skrevet Urer-Jakha, russisk: Уреряаха) er ei elv i Nenetsia i Russland. Den er den største sideelva til Tsjornaja. Elva har utspring på Bolsjezemelskaja Tundra, og renner i nordlig retning til samløpet med Tsjornaja, rundt 70 km sør for dennes utløp i Petsjorahavet. Urerjakhas løp er svært svingete med mange meandere. Bjernede kirke. Bjernede kirke ved Sorø er en rundkirke og den eneste bevarte av sitt slag på Sjælland. Den nåværende kirke er bygget omkring 1170 av Sune Ebbesen av Hvide-slekten, hvis far Ebbe Skjalmsen, biskop Absalons farbror, hadde bygget en trekirke på stedet. Den nederste halvdelen av kirken er bygget i granitt, mens den øverste er bygget i tegl, et nytt materiale, som danskene begynte å bruke fra ca. 1140-50. Sune hadde sannsynligvis sett Schlamersdorf kirke i Wagrien, hvor han var flere ganger som hærfører under Valdemar I den Store. Horne kirke, Bjernede kirke og Thorsager kirke er alle bygget etter samme grunnplan som kirken i Schlamersdorf og det anses for sannsynlig at rundkirken i Pedersborg var av samme type, kanskje med bare en midtsøyle i kirkerommet som i de bornholmske rundkirker. Våpenhuset er bygget omkring år 1500, og mens tårnet ble ombygget i 1400-årene, ble det fra 1890-92 ført tilbake til sitt opprinnelige utseende ved arkitekten H.B. Storck. Innvendig støttes kirken (på samme måte som Horne og Thorsager rundkirker og sannsynligvis også Pedersborg) av fire store granittsøyler som bærer rundbuede hvelvinger. I tårnet er det et rom som slekten Hvide brukte som møtelokale. I motsetning til de bornholmske rundkirkene er det ikke forsynt med skyteskår. Om disse overhodet er skyteskår kan diskuteres, det er ikke mulig å se noe slik at man kan treffe med bue og pil. Rester av en tilsvarende rundkirke finnes i Pedersborg, ved siden av den nåværende kirken. Nordvest for kirken står noe som kan være en del av en av de opprinnelige bærende søyler. I Roskilde lå i sin tid Allehelgens rundkirke, som er nevnt som en «generalprøve» på Olsker kirke på Bornholm. Det kan også være omvendt, at Allehelgens i Roskilde er bygget senere enn Olsker. Pedersborg rundkirke ble bygget i tilknytning til Peder Torstensens borg. Han var hærfører under Valdemar I den Store og dermed kollega til Sune Ebbesen, samt morfar til biskop Peder Vognsen, som antas å være opphavsmannen til Thorsager rundkirke. Peder Vognsen hadde med andre ord kjennskap til flere rundkirker fra Sjælland da han ble biskop i Jylland. William Patrick Hitler. William Patrick «Willy» Hitler, senere Stuart-Houston, (født 12. mars 1911 i Liverpool, død 14. juli 1987 på Long Island, New York) var Adolf Hitlers nevø. Han var sønn av Adolfs halvbror Alois Hitler jr. og dennes første hustru Bridget Dowling. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen, flyttet William til Tyskland, men flyktet derfra i 1938 til USA og tjenestegjorde i US Navy under andre verdenskrig. Bakgrunn. William Patricks foreldre traff hverandre i 1909 i Dublin, og de reiste til London og giftet seg der den 3. juni 1910. William Dowling, Bridgets far, truet med å få ham arrestert for kidnapping, men Bridget fikk ham fra det. Paret slo seg ned i 102 Upper Stanhope Street i Toxteth i Liverpool, hvor de i 1911 fikk sønnen William Patrick. Huset hvor de bodde ble senere ødelagt i et tysk bombeangrep 10. januar 1942 under andre verdenskrig. Alois forsøkte å tjene til livets opphold ved å drive en restaurant i "Dale Street", et pensjonat i "Parliament Street" og et hotell på "Mount Pleasant", men det gikk dårlig. Det var år som var preget av familiespenninger. Alois drakk, og når han var full pleide han å banke opp kona og antagelig også det lille barnet. I mai 1914 forlot han dem og reiste til Tyskland. Under hele første verdenskrig var de avskåret fra å ha kontakt. I Tyskland giftet Alois seg igjen, og begikk således bigami. Alois skrev på midten av 1920-tallet og ba om at William Patrick skulle komme på besøk til ham i Weimar-republikkens Tyskland. I 1929 gikk hun med på det, og den 18 år gamle William Patrick reiste til Tyskland og ble kjent med sin tyske familie. I Tyskland. Faren hadde i 1920 fått sønnen Heinz Hitler, som i motsetning til William Patrick var en engasjert nasjonalsosialist. Men etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen, flyttet William Patrick til Tyskland og håpet på å kunne profittere på navnet og sin onkel. Adolf Hitler skaffet William Patrick først en jobb i en bank, deretter arbeidet han på en Opel-fabrikk og senere som bilselger. Men William Patrick skal ha plaget onkelen med sitt nærvær. Adolf Hitler tonet sterkt ned sin familie og var redd for at de skulle sette ham i en pinlig situasjon, blant annet var han redd for at halvbrorens, William Patricks fars, bigami skulle bli mer kjent enn de ryktene som allerede gikk. I 1938 ba Hitler om at William Patrick sa fra seg sitt britiske statsborgerskap til fordel for et tysk. William Patrick var redd for at dette var en felle for at han kunne bli tiltalt for utpressing, da han hadde truet med å offentliggjøre at Alois Hitler, hans farfar og Hitlers far, egentlige ikke var deres kjødelig opphav, men derimot en jødisk handelsmann. William Patrick reiste da til England og offentliggjorde artikkelen «Why I Hate my Uncle» i "Look". I USA. I 1939 reiste William Patrick sammen med sin mor på en foredragsturne i USA om sin berømte onkel, etter en invitasjon fra William Randolph Hearst. De fikk imidlertid ikke returnert tilbake til Europa på grunn av utbruddet av andre verdenskrig. Etter en særskilt henvendelse til USAs president Franklin Roosevelt, fikk William Patrick tillatelse til å slutte seg til United States Navy i 1944. Ifølge en historie som ble trykket i avisene på denne tiden, skal rekrutteringsoffiseren ha svart da William Patrick presenterte seg, at «Glad to see you Hitler, my name's Hess» («Hyggelig å se deg Hitler, mitt navn er Hess)». Han tjenestegjorde i US Navys sanitetstjeneste fram til 1947, da han ble dimittert etter en skade han hadde fått under krigen. Etter å ha dimittert giftet han seg samme år med Phyllis Jean-Jacques, født i Tyskland i 1925, og flyttet til Patchogue, en liten by med rundt 10 000 innbyggere på sørkysten av Long Island i Brookhaven Suffolk County. Han brukte den opplæringen han hadde fått i det militære til å etablere en virksomhet som analyserte blodprøver for sykehus. Etter dimitteringen fra det militære og å ha innledet forholdet til Phyllis, søkte både han og moren anonymitet og han endret derfor etternavnet til Stuart-Houston. Han og Phyllis fikk fire sønner, den første var Alexander Adolf (født 1949), senere Louis (født 1951), Howard Ronald (født 1957) og Brian William (født 1965). William Patrick døde 14. juli 1987 i sin nye hjemby Patchogue, og ble gravlagt sammen med moren Bridget, i gravlunden Holy Sepulchre Cemetery i Brookhaven. Phyllis døde 2. november 2004. Sønnen Howard Ronald, som arbeidet som spesialetterforsker i Internal Revenue Service, ble drept i en trafikkulykke 14. september 1989 uten å ha fått barn. Heller ingen av de øvrige av brødrene har fått barn. Alexander arbeider i sosialtjenesten, mens de to andre brødrene er landskapsgartnere. Liste over riddere av Elefantordenen utnevnt under Margrethe II. Liste over riddere av Elefantordenen utnevnt under Margrethe II er en oversikt over utnevnelser til ridder av Elefantordenen foretatt i tiden Margrethe II av Danmark har vært ordensherre, det vil si siden 14. januar 1972. Oversikten omfatter 67 riddere, en av disse ble senere utstøtt av ordenen. Oppført status og tittel er den vedkommende elefantridder førte på tildelingstidspunktet. Eksterne lenker. Elefantordenen Melina Mercouri. Melina Mercouri (født 18. oktober 1920 i Athen i Hellas, død av lungekreft 6. mars 1994 i New York i USA) var en gresk skuespillerinne, sangerinne og politiker. Hun regnes som en av de største kvinnelige figurene i moderne tid i Hellas. Hun fikk internasjonale berømmelse som skuespiller og var en politiker som satte sitt eget preg på gresk kultur. Mercouri debuterte som skuespiller i filmen "Stella", som kom ut i 1955 og fikk stor internasjonal suksess med sine forestillinger i filmer som "Phaedra", "Topkapi" og "Promise at Dawn". Ved Cannes filmfestival i 1960 vant hun prisen for beste kvinnelige hovedrolle. Ved siden av nominasjon til Academy Awards, ble hun også nominert til tre Golden Globe-priser og to BAFTA Awards. Under styret til den greske militærjuntaen mellom 1967 og 1974 var hun politisk aktiv i opposisjon til juntaen. Da gruppen av oberster utførte statskupp i Hellas den 21. april 1967 var Mercouri i USA og spilte inn filmen "Illya Darling". Hun reiste til Hellas umiddelbart og tok opp kampen mot den greske militærjuntaen. Hun startet en internasjonal kampanje og reiste over hele verden for å spre informasjon og oppfordre til total isolasjon av militærjuntaen. Som et resultat av denne kampanjen ble det greske statsborgerskapet hennes tatt fra henne av det diktatoriske regimet, samtidig som det konfiskerte alle hennes eiendommer i Hellas. Da statsborgerskapet ble tatt fra henne, uttalte hun: «Jeg ble født som greker og jeg vil dø som en greker. Militærjuntaen ble født som fascister, og de vil dø som fascister". Det ble utført et attentatforsøk på henne mens hun var i Genova i Italia,men dette stanset ikke hennes kamp mot diktaturet i Hellas. Hun fortsatte med å holde taler, gi intervjuer og konserter og delta i protestmarsjer for å vise sin avsky mot militærjuntaen. Mercouri ble medlem av det greske parlamentet i 1977 og i 1981 ble hun den første kvinnelige kulturministeren i Hellas. Litteraturåret 1905. Litteraturåret 1905 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1905. Aleksandr Rodtsjenko. Aleksandr Milhailovitsj Rodtsjenko (russisk:; født i St. Petersburg, død 3. desember 1956 i Moskva) var en russisk kunstner, skulptør, fotograf og grafisk designer. Han var en av grunnleggerne av konstruktivisme og russisk design. Rodtsjenko var en av de mest allsidige russiske kunstnerne som dukket opp etter den russiske revolusjonen. Han jobbet som maler og grafiker før han slo seg ned med fotografi. Hans fotografering var sosialt engasjert, formelt nyskapende og i motsetning til det malerisk estetikke. Mye av arbeidet til de senere 20. århundrets grafiske designere er et direkte resultat av Rodtsjenkos tidligere arbeider på feltet. Hans innflytelse på senere kunstnere har vært så gjennomgripende at det ville være nesten umulig å skille ut alle designerne som hans arbeider har påvirket i årenes løp. God's Equation. "God's Equation" er Pagans Minds fjerde studioalbum. Albumet ble utgitt 9. november 2007 i Europa og 15. januar 2008 i USA. Rødekro. Rødekro (tysk: "Rothenkrug") er en by i Region Syddanmark i Danmark ca. 7 kilometer vest for Aabenraa. I 2009 hadde byen 6028 innbyggere. Rødekro ligger langs Europavei 45 og har en jernbanestasjon. Byen har tre skoler, Rødekro skole, Fladhøj skole og den tyske skolen Deutsche Schule Rothenkrug. det nærmeste gymnaset er i Aabenraa. Rødekro har en 320 m høy TV- og radiomast tilknyttet Rødekro-senderen. Historie. Rødekro stammer fra en kro bygget der elven Rødå krysset Hærvejen mellom Viborg og Hamburg på 1600-tallet. Fremtil 2007 var Rødekro administrasjonsenter for Rødekro kommune, men etter kommunalreformen ble den del av Aabenraa kommune. Maha Chakri Sirindhorn. Prinsesse Maha Chakri Sirindhorn (født 2. april 1955), siden 5. desember 1977 gitt tittelen "Somdet Phra Theprat Ratsuda Chao Fa Maha Chakri Sirindhorn Ratthasima Khunakon Piyachat Sayam Borommaratchakumari" (thai: สมเด็จพระเทพรัตนราชสุดา เจ้าฟ้ามหาจักรีสิรินธร รัฐสีมาคุณากรปิยชาติ สยามบรมราชกุมารี), er den andre datteren til kong Bhumibol Adulyadej og dronning Somdet Phra Nang Chao Sirikit Phra Borommarachininat av Thailand. Hun tituleres «Hennes kongelige høyhet». I Thailand er hun også blitt kalt "Phra Thep", «prinsesse-engel». Fordi hennes tittel på thai er en kvinnelig tittel som tilsvarer tittelen til hennes bror, kronprins Maha Vajiralongkorn, er hun uformelt kalt «kronprinsesse». Thailands konstitusjon ble endret i 1974 for å tillate kvinnelige tronarvinger. Hennes eldste søster Ubolratana Rajakanya giftet seg med utlendingen Peter Ladd Jensen (USA) i 1972, og hun regnes derfor som den eldste datteren i kongefamilien. Norge under Vinter-OL 1994. Norge under Vinter-OL 1994. Åttiåtte sportsutøvere, sekstiåtte menn og tjue kvinner fra Norge, deltok i ti sporter under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Vertsnasjonen Norge ble nest beste nasjon med ti gull-, elleve sølv- og seks bronsemedaljer. Langrennsløperen Bjørn Dæhlie var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Polen under Vinter-OL 1994. Polen under Vinter-OL 1994. Tjueåtte sportsutøvere, fjorten menn og tolv kvinner fra Polen deltok i åtte sporter, aking, alpint, hurtigløp på skøyter, kunstløp, langrenn, kombinert, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Polen vant ikke noen medaljer, beste plassering var en femteplass på 10 000 meter skøyter for menn. Skiskytteren Tomasz Sikora var Polens flaggbærer under åpningsseremonien. SunExpress. SunExpress (tyrkisk) er et flyselskap med base i Antalya, Tyrkia. SunExpress flyr både charter- og ruteflyvninger til destinasjoner i Europa. SunExpress er er eid 50% av Turkish Airlines og 50% Lufthansa. Bortsett fra Antalya er det Istanbul og Izmir som er sentrale i flyselskapets rutenett. Hva Norge angår, tilbyr SunExpress flyvninger mellom Oslo Gardermoen og Izmir. Portugal under Vinter-OL 1994. Portugal under Vinter-OL 1994. Én mannlig sportsutøver fra Portugal deltok i alpint under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Portugal, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 32. plass i super-G for menn. Puerto Rico under Vinter-OL 1994. Puerto Rico under Vinter-OL 1994. Fem mannlige sportsutøvere fra Puerto Rico deltok i bobsleigh under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Puerto Rico, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 25. plass firerbob. Romania under Vinter-OL 1994. Romania under Vinter-OL 1994. Tjuetre sportsutøvere, tretten menn og ti kvinner fra Romania deltok i sju sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, hurtigløp på skøyter, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Romania vant ikke noen medaljer, beste plassering var en sjetteplass i aking, toer for menn. Senegal under Vinter-OL 1994. Senegal under Vinter-OL 1994. Én mannlig sportsutøver fra Senegal deltok i alpint under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Senegal, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Slovakia under Vinter-OL 1994. Slovakia under Vinter-OL 1994. Førtito sportsutøvere, trettifire menn og åtte kvinner fra Slovakia deltok i sju grener, aking, alpint, bobsleigh, langrenn, skihopping, kombinert og ishockey under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Slovakia, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ingen medaljer. Beste plassering var to sjetteplasser, i ishockey og skiskyting 15 km for damer. Slovenia under Vinter-OL 1994. Slovenia under Vinter-OL 1994. Tjueto sportsutøvere, sytten menn og fem kvinner fra Slovenia deltok i tre sporter, alpint, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Slovenia, som deltok for andre gang i et vinter-OL, kom på 20. plass med tre bronsemedaljer. Pavel Datsjuk. Pavel Valerjevitsj Datsjuk, russisk Павел Валерьевич Дацюк, (født 20. juli 1978) er en proff hockey spiller i NHL-laget Detroit Red Wings. Han har spilt på Red Wings helt siden han kom til NHL i 2001/2002 sesongen. Spania under Vinter-OL 1994. Spania under Vinter-OL 1994. Tretten sportsutøvere, åtte menn og fem kvinner fra Spania deltok i fire sporter, alpint, kunstløp, langrenn og freestyle under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Spania, som deltok for fjortende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 17. plass i damenes storslalåm. Það sem enginn sér. "Það sem enginn sér" (norsk: «Det som ingen ser») er en islandsk sang skrevet av Valgeir Guðjónsson. Den var Islands bidrag i Eurovision Song Contest 1989, hvor den ble sunget av Daníel Ágúst Haraldsson under artistnavnet Daníel Ágúst. Valgeir Guðjónsson akkopagnerte på flygel. Da avstemningen ble avsluttet, hadde ikke sangen mottatt noen poeng, og kom dermed på sisteplass av totalt 22 bidrag. Derfor blir sangen enkelte ganger spøkefullt omtalt som "Það sem enginn sér eða heyrir" («Det som ingen ser eller hører») av islendinger. Railroad Tycoon (andre betydninger). Hovedartikkelen er om dataspillet Railroad Tycoon fra 1990. Storbritannia under Vinter-OL 1994. Storbritannia under Vinter-OL 1994. Trettito sportsutøvere, tjuefem menn og sju kvinner fra Storbritannia deltok i åtte sporter, aking, alpint, bobsleigh, freestyle. kunstløp, langrenn, kortbaneløp og skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Storbritannia kom på tjuende plass med to bronsemedaljer. Skiskyteren Mike Dixon var Storbritannias flaggbærer under åpningsseremonien. Sør-Afrika under Vinter-OL 1994. Sør-Afrika under Vinter-OL 1994. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Sør-Afrika deltok i to sporter, kunstløp og kortbaneløp under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Sør-Afrika, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 23. plass i kortbaneløp 1000 meter for damer. Kunstløperen Dino Quattrocecere var Sør-Afrikas flaggbærer under åpningsseremonien. Daníel Ágúst Haraldsson. Daníel Ágúst Haraldsson (født 26. august 1969 i Stockholm) er en islandsk musiker, og hovedvokalist i bandene GusGus og Ný Dönsk. Han deltok med sangen "Það sem enginn sér" i Eurovision Song Contest 1989, under artistnavnet Daníel Ágúst, og havnet på sisteplass med 0 poeng. Han har senere vært med på en rekke utgivelser sammen med sine band, og har som soloartist utgitt ett album, tre singler og vært med på tre samlealbum. Eksterne lenker. Daniel Agust Haraldsson Sveio Idrettslag. Sveio Idrettslag et et idrettslag i Sveio kommune i Hordaland. Laget har treningsgrupper i fotball, friidrett og volleyball Poul Schlüters fjerde regjering. Poul Schlüters fjerde regjering var Danmarks regjering fra 18. desember 1990 til 25. januar 1993 og bestod av Det Konservative Folkeparti (K) og Venstre (V). Regjeringen gikk under kallenavnet «KV-regjeringen». Regjeringen tiltrådte etter Folketingsvalget 12. desember 1990 og avløste Poul Schlüters tredje regjering. En rekke ministerposter ble omfordelt da økonomi- og skatteminister Anders Fogh Rasmussen trådte tilbake 19. november 1992. Bakgrunnen var en rapport som en kommissjonsdomstol hadde avleveret dagen før. Rapporten kritiserte ministeren for ved hjelp av «kreativ bogføring» å ha gitt Folketinget ufullstendige og ukorrekte opplysninger om visse disposisjoner i Skatteministeriet. Etter Schlüterregjeringens fall skrev han boken "Fra socialstat til minimalstat" (1993). Anders Fogh fikk sitt comeback som minister i 2001, da han ble Danmarks statsminister etter Poul Nyrup Rasmussen. 14. januar 1993 avleverte høyesterettsdommer Mogens Hornslet sin rapport om Tamilsaken. Poul Schlüter fant innholdet så belastende for ham selv og Det Konservative Folkeparti, at han samme dag meddelte at regjeringen gikk av. Men noe nyvalg ble ikke utskrevet. 15. januar 1993 utpekte et flertall i Folketinget på Poul Nyrup Rasmussen som forhandlingsleder i forbindelse med dannelse av en ny regjering, og 25. januar 1993 ble Schlüterregjeringen etterfulgt av Poul Nyrup Rasmussens første regjering. Ministre. Schlyter, Poul, 4 Støa kanal. Støa kanal var et fløtingsanlegg i bruk fra 1858 til 1901 for å bringe tømmer fra elva Ljøra over til Klaravassdraget. Bakgrunn. Før 1837 ble det ikke drevet tømmer fra Trysil-Bolagets skoger i Ljørdalen. Grunnen var at man ikke kunne selge tømmeret. Til Dalälven ble det ikke oppkjøpt tømmer så langt oppe, og til Klaraälven og oppkjøperne og sagbrukene der var det nesten umulig å få frem virket.Det ble prøvd å fløte tømmer til Støa for senere å kjøre det med hest til Flersjøen, men dette ga et meget magert resultat. Derfor fikk skogen i Ljørdalen stå urørt. Løsningen ble Støa kanal. Byggingen. I 1851 begynte Trysilbolaget som nå eide store skogområder i Ljørdalen, å kjøpe opp grunn til bygging av Støa kanal. I mars 1855 startet byggingen av kanalen og all utgraving skjedde med håndkraft, trillebår, spade, slegge og bor. En kanal på 3,1 km for frakt av tømmeret ble gravd fra Ljøra til Nordre Flersjøen. Næråkanalen på ca 1800 meter og Børekanalen, ca 600 meter, ga tilførselsvatn fra henholdsvis åa Næra og Blanksjøen. Vannstanden i Ljøra er 13 meter lavere enn i Flersjøen, og for å komme opp på samme høyden måtte det bygges to tømmerspill. Et tømmerspill består av to vognbaner med skinnegang. Vognene ble trukket opp til toppen av spillet ved hjelp av vannkraft. Her ble stokkene veltet ut i sumpen, sammenslått i bommer og dratt videre med håndkraft. I tillegg ble det anlagt dammer, mannskapskoier, smie, båthus og en del mindre hus, dessuten gården Gustavsberg med magasin og bakstue. Rundt regnet kostet det 100 000 kr å bygge anlegget, en anseelig sum midt på 1800-tallet. I dag tilsvarer dette ca 50 millioner kroner. I 1858 var kanalen ferdig og samme høst begynte hogst av storskogen i Ljørdalen. Fløtinga. Til Nordre spill ble tømmeret fløtet løst. Fra Nordre til Søndre spill og derfra til Flersjøen ble stokkene dratt i bommer. En bom var 2,5 meter bred og ble hold sammen av kilkobbel og tau. Bommen ble dratt av to bomdragere. I følge en lønningsliste fra 1855 arbeidet det 65 mann på kanalen under anleggsperioden. Senere var det årlig opptil 60 mann som hadde arbeid på selve kanalen i tillegg til de som var ved Flersjøen og i Ljøra. Arbeidet begynte ved 5 tiden om morgenen og de kunne ha fra 8 til 12 timers arbeidsdag. I 1883 var arbeidslønna 23 øre timen, ei dagslønn fra 2 til 2,75 kroner. Matforrådet ble oppbevart i magasinet og arbeiderne tok ut den maten de behøvde. Dette ble trukket fra lønna. I 1901 gikk siste tømmeret gjennom kanalen. Da solgte Trysilbolaget skogene sine til Trävaruaktiebolaget Dalarne for 1,5 millioner kroner. I 1924 ble det undersøkt om det var mulighet og interesse for å gjenåpne kanalen, men prosjektet mislyktes. Museumsanlegget. I 1991 begynte Museumssenteret i Trysil/Engerdal (i dag Engerdal museum) restaureringen av det som er gjenoppbygd, og kanalen slik den står i dag, ble gjenåpnet i 1997. Samme år mottok Sven Pettersen og Støa kanal LOs kulturpris for arbeidet med bevaring av anlegget som spesielt arbeiderkulturminne. Sven Pettersen ble i tillegg tildelt en kommunal ærespris fra Trysil kommune og Museumssenteret i Trysil/Engerdal for sin innsats. Anlegget kan besøkes fritt. Omvisning kan avtales med Engerdal museum. Kanalspillet. Etter restaureringen av anlegget til et friluftsmuseum, har området vært åsted for "Kanalen – et spell om Støa kanal" med 70 lokale skuespillere og sangere. De første forestillingene fant sted høsten 2001 og 2002. Deretter har det vært forestillinger annet hvert år. Neste oppføring er planlagt 10.-12. august 2012. Bagamoyo. Befestningen i Bagamoyo i den tyske kolonitiden Bagamoyo er en by i Tanzania, og var den opprinnelige hovedstaden i Tysk Østafrika, fra 1886 til 1891. Den var en av de viktigste handelspostene på kysten av Østafrika, og utgangspunktet for mange av de mest berømte oppdagelsesreisene i det 19. århundre inn i det indre av kontinentet. Blant kjente oppdagelsesreisende som dro gjennom byen kan nevnes Richard Francis Burton, John Hanning Speke, Henry Morton Stanley og James Augustus Grant. Etter at David Livingstone døde ble liket hans fraktet til England, på veien lå det i tårnet i den gamle kirken i byen, mens følget ventet på høyvann for å frakte det videre til Zanzibar. Da Stanley og Emin Pasha kom til kysten i 1889, holdt den tyske guvernøren i Bagamoyo, Hermann von Wissmann, en stor mottagelse for dem, under festen falt Emin ut av et vindu og ble hardt skadet. I 1916, under første verdenskrig ble Bagamoyo utsatt for britiske luftangrep og beskytning fra sjøen, tyskerne ble nedkjempet og den tyske garnisonen tatt til fange Idag har byen 30 000 innbyggere, og er kandidat til listen over verdensarven. Navnet Bagamoyo kommer fra swahili «Bwaga-Moyo», som betyr «legg ned hjertet ditt». Dette oppsto enten fordi slavefølgene fra innlandet nådde kysten her («gi opp alt håp») eller fordi bærerne i elfenbenshandelen til de store sjøene endelig kunne hvile («ta av din tunge bør og hvil»). Viggo Kampmann. Olfert Viggo Fischer Kampmann (født 21. juli 1910 i Fredriksberg, død 3. juni 1976) var dansk, sosialdemokratisk statsminister (regjeringen Viggo Kampmann I og regjeringen Viggo Kampmann II) fra 19. februar 1960 til 3. september 1962. Han ble cand.polit. i 1934. Han fikk jobb i finansdepartementet og ble en nær rådgiver for finansministeren. I 1953 ble han valgt inn i Folketinget. Han var finansminister i vel en måned fra september 1950 inntil Hans Hedtoft gikk av. Men i 1953 kom han tilbake som finansminister og fortsatte helt fram til 1960 under H.C. Hansens regjeringer. Etter flere alvorlige hjerteanfall måtte Kampmann overlate statsministerposten til Jens Otto Krag. Fram til 1966 var han redaktør av partiets månedsblad "Verdens Gang". Annet. Hans sønn Jens Kampmann ivaretok flere ministerposter opp gjennom 1970-årene. Railroad Tycoon. "Sid Meier's Railroad Tycoon" er et økonomisk simulasjonsspill designet av Sid Meier i 1990. Spillet kan nå lastes ned og spilles gratis. Spillet. Målet med spillet er å bygge og administrere et jernbaneselskap ved å legge spor, bygge stasjoner og kjøp og planlegging tog. Spilleren kan starte bedrifter i alle fire geografiske steder: på vestlige USA, nordøstre USA, Storbritannia eller Sentraleuropa. Selskapet starter med en million dollar i kapital; halvparten egenkapital, halvparten lån. Selskapet kan skaffe ytterligere kapital gjennom salg av obligasjoner. Spilleren styrer virksomheten som er beskrevet ovenfor, og kan også håndtere individuelle togbevegelser og lage flere næringer. Spillet modellerer tilbud og etterspørsel av varer og passasjerer, samt et miniatyr aksjemarkedet der spillerne kan kjøpe og selge aksjer i sin egen eller konkurrerende selskaper. Spillet har også andre jernbaneselskaper forsøker å få spilleren til å gå konkurs ved hjelp av aksjehandel og priskrig. Det finnes fire typer stasjoner: Signaltårn, depot, stasjon og terminal. Signaltårn fungerer som passeringspunkt og kan kontrollere bevegelser. Resten yter omkringliggende områder tjenester: Depottjener sitt eget område og tilstøtende åtte områder, en stasjon en annen runde og en terminal håndterer opptil tre områder unna. Spilleren kan bygge opptil 32 stasjoner. Når spilleren bygger den første stasjonen de også bygge sitt første verksted. Hvert verksted er produksjonensområde for spillerens forskjellige tog. Spilleren kan oppgradere og nedgradere depoter, stasjoner og terminaler. Andre fasiliteter som kule butikker og hoteller kan bli lagt til. Når spilleren bygger en stasjon kan de bygge sitt første tog (av de 32 tillatte) i hvilket som helst verksted. Spilleren kan da legge tilvogner som toget kan hente på forskjellige stasjoner på sin vei. Spilleren kan når som helst endre «consist», som er listen over vognene toget skal hente på de forskjellige stasjonene langs ruten. Disse inkluderer vanlig post og passasjoervogner og spesialiserte godsvogner for hver av de ni andre typene salgsvarer som er produsert i spillet. Spilleren kan fortsette å bygge banenettverk og bygge stasjoner til spilleren går tom for midler. Spillet løper for et århundre, med regnskapsperioder på to års lengde. Stasjoner bygget eller ombygd i en bestemt regnskapsperiode resluterer i at doble fraktrater betales spilleren for alt de kjøper i denne perioden. Det kan være verdt å utføre byggningsarbeider på de mest aktive annethvert år. Post betaler mye bedre når den leveres raskt. Andre laster betaler også bedre for hurtigere leveringer, men på «bulk»-enden av skalaen er det få fordeler (brukerveiledningen feilaktig sier det er ingen). Det er vanligvis bedre å holde et tog ved en kildestasjon inntil flere bulkvogner er fulle før det drar. Togets fart er en faktor som skal vurderes ved sporlegging. Å sparer penger under utbyggingen ved å legge spor rett over et fjell i stedet for rundt på slettene eller gjennom en kostbar tunnel kan forårsake trege tog som taper penger i det lange løp. Lignende betraktninger gjelder ferjer, som er dyre og trege, men kan i enkelte tilfeller være økonomiske hvis de resulterer i mye kortere avstand. Ikke alle stasjon kjøper alt som blir tilbytt. Noen gode produsenter kjøpe intet. Det er to alternativer spilleren kan velge mellom: Enkel økonomi (hvor for eksempel en stasjon betjener to eller flere byer som vil kjøpe noe) og kompleks økonomi (der «to byer» vil kjøpe post, passasjerer, og et par andre produkter; «fire landsbyer» vil kjøpe passasjerer og ulike godsprodukter, bare en stasjon med et stålverket vil kjøpe kull og andre produkter har andre typer kjøpere). Det er produktvariasjoner over de fire geografiske scenariene. Mottakelse. Utgivelsen i 1990 av "Railroad Tycoon" ble hyllet i anmeldelser som en av de beste spillene det året. Spillet ble omtalt i 1991 i "Dragon" nr. 165 av Hartley, Patricia og Kirk Lesser i «The Role of Computers»-kolonnen. Vurdererene gav spillet 5 av 5 stjerner. De vurderte MacIntoshversjonen av spillet i "Dragon" nr. 174, og ga den versjonen av spillet 5 av 5 stjerner. Railroad Tycoon Deluxe. "Railroad Tycoon Deluxe" hadde kart for Syd-Amerika og Afrika, med noen nye ressurser respektive til disse kontinentene. Bernie Versailles. Bernie Versailles er en amerikansk heavy metal-gitarist. Han startet opp med speed metal-bandet Agent Steel, og i 2000 ble han med i progressiv metal-bandet Redemption, hvor også Ray Alder fra Fates Warning er med, bandet hvor Versailles var konsertmusiker på i 1998, og var med å spilte inn et konsertalbum. Da Agent Steel ble igjenforent i 1998 ble også Versailles med. I 1999–2001 var han også med på Ray Alder sitt sideprosjekt Engine, og var med på to studioalbum. Kosma. Kosma er ei elv i Nenetsia og republikken Komi i Russland. Den er ei venstre sideelv til Tsilma, i Petsjoras nedslagsfelt, og er 251 km lang, med et nedslagsfelt på 4 580 km². Elva begynner i Timanhøydene i Nenetsk autonome okrug, og renner sørover gjennom nesten helt ubebodde områder. Kosmas løp er meget slyngete og meanderende, spesielt i det nedre løpet. Kosma munner ut i Tsilma nordvest i republikken Komi. De største sideelvene er Maty og Pestsjanka. Douglas Kennedy (skuespiller). Douglas Richards Kennedy (født 14. september 1915 i New York, død 10. august 1973 i Honolulu, Hawaii) var en amerikansk skuespiller som spilte i over 190 filmer og TV-serier mellom 1935 og 1973. Hans skuespillerkarriere ble avbrutt av den andre verdenskrig da han tjenestegjorde som major i Signal Corps og Army Intelligence. Etter at den andre verdenskrigen var over vendte han tilbake til skuespillerkarrieren sin. Han spilte for det meste roller som skurk. Festivali i Këngës 48. Festivali i Këngës 48 er 2009-utgaven av Festivali i Këngës. Vinneren av konkurransen ble Juliana Pasha, som vant med låten Nuk mundem pa ty. Låten representerte Albania i Eurovision Song Contest 2010, der den ble sunget på engelsk, med tittelen "It's all about you". Låten endte på 16. plass i finalen. Det ble sendt inn 78 sanger, derav 38 ble valgt ut til å delta. Festivali i Këngës 48 bestod av fire deler som fant sted over 4 dager, fra og med 24. desember, til og med 27. desember. Artistene ble delt i to grupper, med erfarne artister i den ene, og uetablerte artister i den andre. Den første kvelden presenterte de 18 erfarne artistene sine låter, som alle deltok i finalen. Under den andre kvelden vant 2 av de 18 uetablerte artistene en plass blant de 20 finalelåtene. Den tredje kvelden ble sangene sunget i nye versjoner, med hjelp av andre kjente albanske artister. Finalen fant sted i Kongresspalasset, søndag 27. desember der nok en gang sangene ble fremført, og en ekspertjury kåret vinneren. Alle artistene vil få følge av Orkestra e Radio Televizionit på scenen, som i år spilte alle låtene på den første kvelden og finalen live. Artistene får også følge av fire korister. Programlederne for programmet var paret Alban Skënderaj og Miriam Cani. Besa Kokëdhima, som skulle ha sunget sangen "Kalorës i dashurisë" trakk seg fra konkurransen, og ble erstattet av Pirro Çako med sangen "Një tjetër jetë". Også Eliza Hoxha trakk seg fra konkurransen, men det ble ikke hentet inn ny låt for denne. Navnet på låten "Vazhdoj këndoj" ble forandret til "La la la" før finalen. De uetablertes aften. Den andre kvelden fikk uetablerte artister muligheten til å vinne en av to ledige finaleplasser. Bidragene som ble belønnet med finaleplass er markert med gult. Orkesteret var ikke til stede denne kvelden. Duettaften. Kjente albanske artister sang playback-versjoner av finalelåtene sammen med finalistene. Finalen. En jury bestående av 7 personer gav 1-20 poeng til bidragene, der deres førstevalg fikk 20 poeng, og 1 poeng til det bidraget de likte minst. Jane Roberts. Jane Roberts (født 8. mai 1929 i New York, død 5. september 1984) var et amerikansk medium som hevdet at hun kanaliserte budskap fra ånden Seth. Roberts hadde et variert men lite påaktet forfatterskap bak seg da hun og ektemannen i 1963 kom i kontakt med et ouijabrett for første gang. Etter dette begynte hun å kanalisere budskap fra Seth. Den første av 10 bøker med dette materialet ble utgitt i 1970. Roberts utga i tillegg også bøker med automatskrift som hun sa at var budskap fra avdøde personer som psykologen William James og maleren Paul Cezanne. Sethbøkene «regnes som klassikere innen kanaliseringslitteraturen og er særlig kjent for sin behandling av tunge temaer innenfor kosmologi og psykologi. En av Seths teorier er at mennesket lever i mange virkelighetsdimensjoner samtidig og har en flerdimensjonal personlighet. En annen at mennesket skaper sin egen fysiske virkelighet i konkret forstand» Forfatterskapet hadde stor betydning for flere toneangivende personer innen new agebevegelsen, og professor Catherine L. Albanese, University of Chicago, har sagt at Seth skapte omfattende oppmerksomhet om kanalisering i 1970-årene, og at bøkene bidro til «the self-identity of an emergent New Age movement and also augment[ed] its ranks.» Yale University Library vedlikeholder et arkiv som dokumenterer arbeidet og livet til Jane Roberts, med publiserte skrifter, personlige papirer, korrespondanse og lydopptak av ulike kanaliseringsseanser. William Kvist. William Kvist Jørgensen (født 24. februar 1985 i Rønde) er en dansk fotballspiller som spiller for VfB Stuttgart, primært som midtbanespiller. Kvist kom til Kjøbenhavns Boldklub (KB) som guttespiller, og har siden blitt i KB/FCK. Karriere i FC København. William Kvist kom til en av FC Københavns moderklubber KB fra Thorsager, hvor han hadde spilt i to år etter skiftet fra sin første klubb, Thorsager Rønde IF. Han spilte alle sine ungdomsår for KB og FCKs andrelag, før han i 2004 ble tatt opp til FCKs A-lag. Etter å ha spilte en rekke treningskamper, debuterte han for FCKs A-lag i en superligakamp mot FC Nordsjælland den 23. april 2005, da han ble byttet inn som høyreback. I sitt første år i FCK hadde Kvist vanskeligheter med å tilkjempe seg spilletid og fast plass på midtbanen. Han konkurrerte om plassen med sterke navn som Hjalte Bo Nørregaard, Michael Silberbauer, Atiba Hutchinson og Tobias Linderoth, som alle stod foran ham i hierarkiet. Han oppnådde imidlertid 21 superligakamper i sesongen 2005/06, hvorav de fleste var som innbytter. I starten av sesongen 2007/08 ble Kvist flyttet ned på høyreback, som erstatning for landslagsspilleren Lars Jacobsen, som gikk fra FCK til FC Nürnberg. Men etter at klubben kjøpte Zdeněk Pospěch ble Kvist flyttet tilbake på midtbanen, oftest som høyre kant. I siste halvdel av sesongen 2008/09 fikk Kvist fast spilletid på bekostning av den tsjekkiske landslagsspilleren Libor Sionko, primært på plassen som høyre kant. Landslagskarriere. William Kvist debuterte på det danske U16-landslaget i 2000, og spilte som ungdomsspiller en lang rekke kamper de danske ungomslandslagene. Som spiller på U17-landslaget deltok han i EM-sluttspillet som ble avholdt i Danmark. Han spilte i alt 43 landskamper for de danske ungdomslandslagene. Han har i tillegg spilt for Ligalandslaget fem ganger i 2007 og 2008. Han debuterte for A-landslaget den 22. august 2007, da han i en vennskapskamp mod fikk spille andre omgang som høyreback. Som A-landslagsspiller har Kvist per 8. juni 2009 spilt syv landskamper, hvor han i seks av kampene har spilt høyreback. Kaldnes (Tønsberg). Kaldnes er et sted på øya Nøtterøy i Nøtterøy og Tønsberg kommuner i Vestfold. Kaldnes er en del av tettstedet Tønsberg. Det omfatter både et industri- og boligområde. Kaldnes Mekaniske Verksted dominerte området fra 1899 til 1984. Det er blitt erstattet av bygningskomplekset Kaldnes Brygge, som omfatter leiligheter og kontorer, deriblant hovedkontoret for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), med utsikt mot byen på andre siden av Byfjorden og kanalen. Kaldnes er grunnkrets i delområdet Kaldnes/Teie i Tønsberg kommune. I sørvest grenser Kaldnes til Munkerekka, et tettsted i Nøtterøy kommune. Gaffel (sykkel). Gaffelen på en sykkel er den delen av en vanlig tohjuls sykkel som holder forhjulet og som gjør det mulig for syklisten å styre og balansere sykkelen. En gaffel består i all enkelhet av to hjulakselfester som navakselen til forhjulet er festet til, to armer som møtes ved gaffelkronen, og et gaffelrør som styret er festet til, som regel via en stem. Gaffelrøret er festet til rammens styrerør med et styrelager, som også muliggjør gaffelens sideveis rotasjon i forhold til rammen. Støtdempende gafler. a>De fleste terrengsykler har gaffel med innebygd støtdemping. Det finnes en mengde forskjellige varianter av disse. Den vanligste er teleskop-gaffelen. Vandringen på demperen (hvor langt/mye en demper kan komprimeres vertikalt) og funksjonen av demperen varierer mht hvaslags type terrengsykling gaffelen er laget for. Produsenter lager for eksempel forskjellige gafler for rundbanesykling, stisykling, utfor, frisykling. Gafler for rundbane er typisk lettere, mindre robuste og de har kortere vandring enn de laget for tøffere terreng og mer ekstreme typer terrengsykling. Teleskopgaffel. I teleskopgafler har gaffelen et sett innerrør som sklir på innsiden av et sett ytterør. Et innerrør og ytterør isammen eller hver for seg kan også kalles et «gaffelben». Den vanligste typen teleskopgafler har innerrør øverst og ytterør nederst. I motsatt tilfelle kalles ofte gaffelen en «opp-ned teleskopgaffel». Trykkefrihetsforordningen av 1799. Trykkefrihetsforordningen av 27. september 1799 var en fordning som reelt sett gjeninnførte sensuren i Danmark, og som var gjeldende inntil eneveldets opphør i 1848. Sensuren under eneveldet. Det hadde eksistert en sensurlovgivning siden eneveldets innføring i Danmark i 1660 og den ble spesifisert i Christian Vs "Danske Lov" kap. 21 artikkel 1-6: "Om Bøger og Almanakker". Denne loven sier at alle som ville utgi noe, først skulle la teksten leses gjennom av det fakultet som emnet tilhørte, deretter ville signaturen Imprimatur og professorens navn bak på bokens forreste eller siste tittelblad vise at boken var godkjent av sensuren. Loven siktet først og fremst på skrifter av politisk og teologisk innhold, og disse ble sett gjennom av sensuren før utgivelse. Den 14. september 1770 avskaffet Johann Friedrich Struensee loven og innførte fullstendig skrivefrihet, det ble såkalt «Trykkefrihetstid». Struensee falt i 1772 og på grunn av kong Christian VIIs sinnsykdom, var Ove Høegh-Guldberg og enkedronning Juliane Marie de reelle herskere. Den nye regjeringen debatterte om sensuren skulle gjeninnføres. Dette skjedde også i oktober 1773, hvor man igjen forbød skrifter av politisk innhold og endda innskjerpet straffene for overtredelser. Trykkefrihet. Etter Ove Høegh-Guldbergs fall fra makten i 1784 endret håndhevelsen av reskriptet fra oktober 1773 seg. Offisielt var det stadig i kraft, men det ble sjelden håndhevet. Det skyldtes A.P. Bernstorffs store innflytelse i den nye regjeringen, som ble ledet av ham selv og kronprins Frederik. Han var åpen for nye idéer og ønsket ikke å undertrykke deres utgivelse. Dette ble snart kjent i de litterære kretser og mange stridsskrifter ble utgitt i denne perioden. Noen ganger ble skriftenes innhold imidlertid en tanke for kritiske for regjeringen, og det kunne ende med bøter. Dette skjedde med Niels Ditlev Riegels skrift "Julemærker fra Landet og Byen" i 1790 som opppfordret til en forfatningsendring og henviste til at det ellers kunne ende som det var gjort i Frankrike i forbindelse med den franske revolusjon. Skriftet ble utgitt anonymt og det ble derfor boktrykker Christian Frederik Holm som måtte betale boten på 200 riksdaler, ettersom han nektet å opplyse om skriftets forfatter. På samme måte ble forfatteren P.A. Heiberg samme år rammet av loven, både med en komedie kalt "Virtuosen nr. 2", som kritiserte admiralitetet og med sitt dikt over kronprins Frederiks bryllup med dronning Marie, som inneholdt de berømte ordene:«Ordener hænger man på idioter.». På grunn av disse sakene var det nødvendig at man fastslo hvordan man skulle ta hånd om altfor kritiske skrifter. Det var generalprokurør Christian Colbjørnsen som ble arkitekten bak reskriptet av 3. desember 1790. Han var blant annet også en av de sentrale personene i utferdigelsen av landboreformene og var dessuten en forkjemper for (moderat) bruk av opplysningstidens idéer, og gikk derfor ikke inn for strammere sensur. I reskriptet av 3. desember 1790 ble det klargjort at kritiske skrifter ville bli prøvet ved en domstol, i stedet for å la politimesteren selv bedømme om det skulle skrives ut bøter, som det ellers sto i reskriptet av 1773. I stedet skulle han nøye seg med å innberette skriftet etter at det var trykket, slik at det kunne anlegges rettssak mot forfatteren eller boktrykkeren hvis det var nødvendig. Sensuren skjerpes. Det var denne tilstanden som hersket frem til Bernstorffs død i 1797. Reelt sett var det en innstramming fordi det i reskriptet samtidig ble oppfordret til å benytte den høyeste bøtesatsen, men i praksis ble det satt en stopper for politietatens tilsynelatende tilfeldige bruk av reskriptet av 1773 og i stedet innført en viss rettsikkerhet for utgiverne og forfatterne. Men snart fikk også kronprins Frederik mer reell makt i regjeringen og han hadde etter hvert utviklet en tydelig irritasjon over de kritiske skriftene som praktiserte det han betegnet med ordet «skrivefrækhed» (skrivefrekkhet). Saken om Malthe Conrad Bruuns skrift "Aristokraternes Catechismus" i 1796 og enda en sak mot P.A. Heiberg i 1794 i tillegg til Niels Ditlev Riegels fortsatte bitre skrifter mot kongehuset, prestene og de adelige, hadde ytterligere forsterket motviljen mot trykkefriheten hos kronprinsen og hans nærmeste krets. Stemningen vendte i ledende kretser fra moderat støtte til skrivefrihet til i stedet å snakke om gjeninnføring av strengere sensur. En spesiell kommisjon ble nedsatt den 27. oktober 1797for å granske hvordan saken skulle gripes an med å endre loven. P.A. Heiberg førte i denne perioden en kampanje mot Christian Colbjørnsen som denne beskyldte for maktmisbruk i forbindelse med en rettssak mot kromannen Jokum Jensen. Denne kampanjen ble ytterligere forsterket da Heiberg fikk nyss om med hvilket formål for øye den nye kommisjonen var blitt nedsatt, selv om Colbjørnsen ikke var medlem av kommisjonen. Kritikken førte til at det enda en gang ble tatt ut siktelse mot Heiberg. Kommisjonen kom omtrent samtidig frem med et utkast. Det ble sendt til arkitekten bak reskriptet av 1790, nemlig Christian Colbjørnsen. Colbjørnsen hadde ikke tidligere vært forkjemper for innstramming og hans mening hadde hele tiden vært at reskriptet av 1790 måtte være tilstrekkelig. Men akkurat på denne tiden var det ekstra press på Colbjørnsen, ettersom kronprinsen var blitt advart av den russiske tsar Paul 1. om at det tilsynelatende fantes «revolutionære strømninger» i Danmark. Lettere oppskremt hadde tsarens ambassadør i Danmark, baron Krüdener, fått tsaren til å tro at det fantes jakobinerklubber i København. Christian Colbjørnsen hadde også selv gradvis endret oppfatning etter alle de personlige angrepene han var blitt utsatt for. Han leste gjennom utkastet, rettet det og deretter kom det med Colbjørnsens anmerkninger til forhandlinger i statsrådet hvor det ble vedtatt. Grundige argumentasjoner for trykkefriheten som Michael Gottlieb Birckners "Om Trykkefriheden og dens Love" (1797) og Heibergs "En Draabe i det store Hav af Skrifter om Skrivefrieheden, tilegnet Kommisjonen" (1798) hadde snakket for døve ører. Trykkefrihetsforordningen av 27. september 1799. Den 27. september 1799 ble kommisjonens og Christian Colbjørnsens resultater fastslått som lov ved reskriptet av samme dato. Det lød på at regjeringen overordnet sett foretrakk trykkefrihet, men at mange hadde misbrukt denne friheten til å kritisere regjeringen og det var derfor nødvendig å fastsette hva man kunne skrive, samt i høy grad å skjerpe straffene for overtredelser. Reskriptet av 1790s bestemmelser om at politidirektøren ikke skulle sensurere større skrifter, men bare legge an sak mot skriftets utgivere, ble opprettholdt. Til gjengjeld skulle skrifter under 24 sider sendes inn til politimesteren og de skulle sensureres før de ble trykket. Dette var myntet på alle kampskrifter, viser og debattidsskrifter som florerte i trykkefrihetsperioden, og som oftest ikke var over det nevnte antall sider. I 21 paragrafer ble det ytterligere presisert i hvilke tilfeller man hadde overtrått loven. Det presiseres at debatt skal skje med beskjedenhet og ærbødighet overfor regjeringen og spesielt Kongen (eller kronprinsen), og det er tydelig at denne klargjøringen viser at dette er en paragraf som kan tøyes og benyttes overfor hvilket som helst skrift. Etter innføringen av loven. For å statuere eksempler ble P.A. Heiberg og Malthe Conrad Bruun med tilbakevirkende kraft idømt landsforvisning. Niels Ditlev Riegels slapp påtale, selv om han så sent som i 1799 ga ut det svært kritiske bladet "Orthodoxien nedriver sig selv", hvor han tok for seg den luthersk ortodokse kirke, i tillegg til de kritiske historiske skrifter slik som "Udkast til Fierde Friederichs Historie efter Høyer I-II" og "Historiske malerier, som veiviser til dyd paa livets bane" i 1799-1800. Loven var samtidig med på å demme opp for den bølgen av borgerlig kritikk overfor kongedømmet som hadde vært et resultat av Opplysningstidens tanker. Samtidig med innføringen av loven var det et skifte i tidsånden over til Romantikken, hvor det politiske ikke var på dagsordenen i samme grad og loven skapte derfor ikke noe stort brudd overfor flesteparten av de nye unge skribentene som dukket opp. Snart ble det også etablert en reell sensur som ikke hadde hjemmel i lovens utforming. Loven tok sikte på at skrifter på 24 ark eller mer kunne utgis uten forutgående sensur under forutsetning av at utgiveren eller forfatteren ikke var tidligere straffet. I tillegg var det slik at skrifter under 24 ark (oftest aviser og tidsskrifter) kun skulle sendes til ettersyn for at politiet skulle ta stilling om det skulle anlegges sak mot utgiveren, ikke for å sensurere i selve teksten. Det utviklet seg allikevel en praksis hvor utgiverne sendte korrekturarkene til sensur hos den lokale politimyndighet, hvor de uønskede passasjer streket ut. Denne praksisen startet for en stor del av bladutgiverne selv. Bladutgiverne fant seg i denne sensuren i begynnelsen og forandret teksten etter ønske, men i løpet av 1820–1830-årene begynte det igjen å innfinne seg en politisk reformvilje i befolkningen, og mange bladutgivere fant forholdene utilfredsstillende. For å protestere mot sensuren, utga de sine blader med såkalte «sensurhuller», dvs. at de sensurerte partiene ikke ble endret eller omformulert, men i stedet ble fjernet helt og fremsto som tomme mellomrom i teksten. Det var særlig en praksis som skjedde med bladene "Dagen" og "Kjøbenhavnsposten", som var et av de første politiske blader som utvetydig agiterte for innføring av en demokratisk styreform i Danmark. Trykkefrihetsforordningen av 1799 kom til å fungere helt opp til eneveldets fall i 1848. Jacob Jacobsen Dampe ble i 1820 idømt dødsstraff etter forordningens §1, dommen ble imidlertid senere endret til livsvarig fengsel. Viggo Kampmanns første regjering. Regjeringen Viggo Kampmann I var Danmarks regjering 21. februar – 18. november 1960. Det var endringer i regjeringen 31. mars 1960 Medlemmer. Kampmann, Viggo, 1, Regeringen UB-korporal. UB-korporal "(UB-korp)" (Utskrevet Befal) er en militær grad i det norske Forsvaret som er en type korporal. Utdanningen varer i 6 måneder, til man blir tilskikket som UB-korporal (markert med to vinkler, under en "K"). Graden er å betrakte som befal. Etter UB-perioden har man ikke plikttjeneste, men kan bli sersjant etter tjenesten. På troppsnivå blir UB-korporaler brukt til blant annet nestlagførere og lagførere for geværlag. Graden nyttes mest i HV og Sjøforsvaret (kvartermesteraspirant), men også Hæren og Luftforsvaret. Railroad Tycoon (serien). "Sid Meier's Railroad Tycoon" er et økonomisk simulasjonsspill. Det er fem versjoner av spillet; den opprinnelige "Railroad Tycoon" (1990), "Railroad Tycoon Deluxe" (1993), "Railroad Tycoon II" (1998), "Railroad Tycoon 3" (2003) og "Sid Meier's Railroads!" (2006). "Railroad Tycoon" ble skrevet av spilldesigner Sid Meier og utgitt av MicroProse, og selv om den deler «Tycoon» suffikset, er det ikke relatert til andre MicroProse spillene som "RollerCoaster Tycoon" og "Transport Tycoon", som ble utviklet av den skotske programmereren Chris Sawyer. Mål. Målet med spillet er å bygge og administrere et jernbaneselskap ved å legge spor, bygge stasjoner og kjøp og planlegging tog. Jernbanen må bygges i en viss tid til å vinne spillet. Sid Meier's Railroad Tycoon. Den opprinnelige versjonen tillater spilleren å starte bedrifter i flere områder: USA vest, midtvesten eller nordøst, i England og (i mindre skala, inkludert Sør-England) Europa. Som et ledd i lanseringen av den nye Sid Meier's Railroads, 2K Games lanserte den fullstendige versjonen av den originale Railroad Tycoon spillet gratis, som er tilgjengelig på deres hjemmeside. Sid Meier's Railroad Tycoon Deluxe. En oppdatert versjon av dette spillet heter Railroad Tycoon Deluxe (RDX) ble laget og gitt ut i 1993. Til tross for en rekke nye funksjoner og grafikk, solgte RDX svært dårlig i butikker, på grunn av noen feil og treg spillbarhet (mest notorisk på F4 kartskjermbildet, som får spillet til å sneile seg frem). RDX er egentlig det samme spillet som Railroad Tycoon, med forbedret høyoppløselig grafikk, nye lydeffekter og flere tillegg. Tilleggene er: nye kart (Sør-Amerika og Afrika) med regionspesifikke typer last (for eksempel tropper for Afrika), nye tidsperioder og lokomotiver, banditter som kan kapre tog og politifolkene som vil arrestere dem. Selv om spillet kalles Sid Meier's Railroad Tycoon Deluxe, Sid Meier selv hadde intet å gjøre med utviklingen av denne versjonen. Railroad Tycoon II. En oppfølger med bedre grafikk og mer komplisert spilling, "Railroad Tycoon II", ble utgitt av Gathering of Developers i 1998 etter PopTop Programvare kjøpte rettighetene til navnet. Railroad Tycoon 3. Den andre oppfølgeren Railroad Tycoon 3, ble utgitt i 2003. Den inneholdt et fult 3D-miljø, bruer og tunneler, og mye bedre grafikk. Spillet endret seg betydelig, med dynamisk prising av varer over hele kartet og last som kan finne alternative transportmidler hvis ingen togtjenester er tilgjengelig, men muligheten til å endre landskapet i spillet ved å legge spor på en adekvat måte hadde forsvunnet. En karteditor er inkludert, men kan ikke brukes under spillet. AI spillerne utvikler sin jernbane sakte, noe som gjør spillet litt lite utfordrende. En gratis ekspansjonspakke ble "«Coast to Coast»", utgitt for nedlasting i 2004 med nye scenarier, blant annet et kart over hele USA og åtte nye tog. Sid Meier's Railroads! "Sid Meier's Railroads! " ble utgitt i oktober 2006. Det var det første spillet i "Railroad Tycoon-serien" siden det opprinnelige som har direkte innflydelse fra Sid Meier selv. "Railroads!" har en rekke scenarier og tog fra både Nord-Amerika og Europa er mindre industrifokusert enn tidligere versjoner. Den har et enklere brukergrensesnitt for sporlegging, full 3D-grafikk og sanntid spillbarhet. Sockenbacka. Sockenbacka (finsk: Pitäjänmäki) er en bydel i Helsingfors, Finland. Den består av boligområdene "Kånala", "Smedjebacka", "Tali", "Reimars" og "Martas" samt "Sockenbacka industriområde". Antall innbyggere var i 2008. Sockenbacka var et tettsted i Helsinge kommune, men ble 1946 overført til Helsingfors. Siden 1990 har mange selskaper innen høyteknologi etablert seg i Sockenbacka industriområde, og Sockenbacka har nå Finlands største konsentrasjon av IT-arbeidsplasser. Viggo Kampmanns andre regjering. Regjeringen Viggo Kampmann II var Danmarks regjering fra 18. november 1960 til 3. september 1962. Det var forandringer i regjeringen 7. september 1961 Kampmann, Viggo, 2 Vitenskapsåret 1904. Vitenskapsåret 1904 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1904. Berghäll. Berghäll (finsk: Kallio) er en bydel i Helsingfors, Finland. Den består av strøkene "Broholmen", "Linjerna" og "Torkelsbacken" samt "Sörnäs" (som i engere forstand av ordet ikke regnes til Berghäll). Antall innbyggere var i 2008. Brobergssundet skiller bydelen Berghäll fra Kronohagen i sentrum av Helsingfors. Linjerna er den mest typiske del av Berghäll. "Hagnäs" ligger i Broholmen umiddelbart nord for Brobergssundet. Lenger ut i sundet, på et tidligere industri- og kaiområde, ligger høyhusområdet "Havshagen" som ble bygget på 1970-tallet. Berghäll var tradisjonelt et arbeiderstrøk i Helsingfors, men området har skiftet karakter de siste tiårene. En stor del av innbyggerne er nå unge og enslige voksne. Mange studenter og kunstere bor i Berghäll. "Berghälls kyrka" er et landemerke i Helsingfors. Laja. Laja er ei elv i Nenetsia og Republikken Komi i Russland. Den er ei høyre sideelv til Petsjora, og er 332 km lang og har et nedslagsfelt på 9 530 km². Elva fryser til i oktober og blir isfri igjen sist i mai. Elva kommer fra innsjøen Lajato i Nenetsia, og renner derfra sørover over Bolsjezemelskaja Tundra, til munningen i Petsjora 20 km øst for Zakharvan. Laja er svært svingete og meanderende. De største sideelvene er Kerjurvis, Lajavozj, Sertsjeju og Jurjakha. Gina Barstad. Gina Knutson Barstad (født 28. april 1986) er en norsk politiker (SV). Hun har vært 1. vararepresentant til Stortinget fra Hordaland siden 2009, og møtte fast for Audun Lysbakken fra 20. oktober 2009 til 5. mars 2012. Som vararepresentant var Barstad medlem i Stortingets familie- og kulturkomité og Europautvalget. Hun var varamedlem til Bergen bystyre fra 2007 til 2009, og har også vært økonomiansvarlig i Hordaland SV og leder i Bergen SU. Barstad studerer fransk ved Universitetet i Bergen. Jurjakha. Jurjakha (russisk: Юръяха) er ei elv i republikken Komi i Russland. Den er ei høyre sideelv til Laja i Petsjoras nedslagsfelt. Den har utspring på Bolsjezemelskaja Tundra, og renner i østlig retning til samløpet med Laja. Skeptics Apocalypse. "Skeptics Apocalypse" er debutalbumet fra det amerikanske heavy metal-bandet Agent Steel. Musikkalbumet ble innspilt i Los Angeles California og mastered hos Frankort Wayne Studios av Tom Coyne. Det ble utgitt av Combat Records i juni 1985, og utgitt på nytt i 1999 av Century Media. Tekstene på albumet handler om science fiction, noe som var uvanlig for heavy metal-album på 1980-tallet. Skomakarböle. Skomakarböle (finsk: Suutarila) er en bydel i Helsingfors, Finland. Den består av boligområdene "Brobacka" och "Lidamalmen". Antall innbyggere var i 2008. Bydelen ligger ved Vanda å og grenser til Vanda kommune. Mad Locust Rising. "Mad Locust Rising" er en EP-fra det amerikanske heavy metal-bandet Agent Steel. Albumet er bandets andre musikkalbum, men første EP. Innspillingen av EP-en foregikk på Indigo Ranch Studios i Malibu California, og den ble mastered hos Frankort Wayne Studios av Tom Coyne. Den ble utgitt av Combat Records og Music For Nations i september 1985 og utgitt på nytt i 1999 av Century Media, samme år som debutalbumet "Skeptics Apocalypse". Sveits under Vinter-OL 1994. Sveits under Vinter-OL 1994. Femtini sportsutøvere, førtien menn og atten kvinner fra Sveits deltok i ti sporter under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Sveits kom på åttende plass med tre gull- fire sølv- og to bronsemedaljer. Bobkjøreren Gustav Weder var Sveits flaggbærer under åpningsseremonien. Moltemyr skole. Moltemyr skole var kun en barneskole frem til 2003, da begynte utbyggingen av en ungdomsskole i tillegg. Ungdomsskolen var ferdig i 2005 og skolen er nå en 1-10 skole. Beliggenhet. Moltemyr skole ligger på Nyli, en høyde over byen Arendal i Aust-Agder. Sverige under Vinter-OL 1994. Sverige under Vinter-OL 1994. Åttifire sportsutøvere, sekstifem menn og nitten kvinner fra Sverige deltok i ti sporter under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Sverige kom på tiende plass med to gull- og en sølvmedaljer. Alpinisten Pernilla Wiberg var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Poul Schlüters tredje regjering. Poul Schlüters tredje regjering var Danmarks regjering fra 3. juni 1988 til 18. desember 1990 og bestod av Det Konservative Folkeparti (K), Venstre (V) og Det Radikale Venstre (RV). Regjeringen gikk under kallenavnet «KVR-regjeringen». Ministre. Schlyter, Poul, 3 Frederik Rubeck Henrik von Bülow. Frederik Rubeck Henrik von Bülow (4. februar 1791 – 16. juni 1858) var en dansk generalløytnant og øverstkommanderende under slaget ved Fredericia under første slesvigske krig (treårskrigen, 1848–1850). "Bülowsgade" i Århus (1878) og "Bülowsvej" i Helsingør (1905) er oppkalt etter han. Bon Iver. Bon Iver er et band som ble startet av Justin Vernon, en amerikansk låtskriver innen indiefolksjangeren i 2007. Bandet består nå også av Michael Noyce, Sean Carey og Matthew McCaughan. Navnet Bon Iver er et spill på det franske "bon hiver" (god vinter). Vernon gav ut Bon Ivers debutalbum, "For Emma, Forever Ago" uavhengig i juli 2007. Mesteparten av albumet ble spilt inn i løpet av et tre måneder langt opphold i en avskåret hytte nordvest i Wisconsin. Konserter. Under konserter har Justin Vernon med seg Sean Carey (trommer, vokalist, piano), Michael Noyce (vokalist, baritonegitar, gitar) og Matthew McCaughan (bass, trommer, vokalist). Noyce var en av Vernons gitarelever på videregående. Carey tok kontakt med Vernon etter en av Bon Ivers første konserter, og fortalte at han kunne spille og synge alle sangene, og etter dette har de to spilt mange av dem sammen. McCaughan og Vernon møttes under en turne med indierock-bandet The Rosebuds i mai 2007. På grunn av de store mengdene med overdubbing i sangene på "For Emma, Forever Ago", var Justin Vernon bekymret med at det ikke var nok stemmer til å kopiere den lyden sangene hans har på albumet under konserter. For å kompensere for dette problemet i sine tidligere fremføringer, delte Vernon ut tekstene til noen av sangene til publikum, så de kunne synge med på konsertene. I et intervju med Pitchfork beskrev Vernon problemet sitt. "I don't want to be the guy with an acoustic guitar singing songs, because that's boring for the most part. The song actually needs 80–500 people singing or whatever the vibe is of that room, it needs that fight".. Bon Iver spilte på Lollapalooza 2009, samt på Austin City Limits Music Festival, Glastonbury, Øyafestivalen, Way Out West, Sasquatch! og mange flere. For Emma, Forever Ago. Etter bruddet med bandet DeYarmond Edison, et avsluttet forhold, og en kamp mot mononukleose, forlot Vernon Raleigh og flyttet tilbake til Wisconsin, hvor han tilbrakte vintermånedene i farens hytte, i skogen nord i Wisconsin. Ifølge Vernon var det i løpet av denne tiden at han først kom på navnet "Bon Iver"; i løpet av tiden på hytten begynte han å se på TV-serien Northern Exposure på DVD. En episode viser en gruppe i Alaska, hvor snøen har lagt seg, som kommer ut av hjemmene sine og ser vinterens første snø. De ønsker hverandre en "bon hiver" (fransk for "god vinter"). Til å begynne med skrev Vernon "boniverre", men da han lærte hvordan det staves på fransk bestemte han seg for å ikke bruke det, da "hiver" minte for mye om "liver" (lever), som var det stedet han var syk. Vernon hadde ingen planer om å skrive eller spille inn musikk i løpet av tiden han tilbrakte på hytten, han skulle heller slappe av og komme seg etter alt som hadde skjedd i løpet av året. Etter hvert begynt en sang å utvikle seg mens han var isolert. Han hadde nylig blitt ferdig med å hjelpe The Rosebuds med å spille inn, og hadde med seg noe enkelt innspillingsutstyr da han flyttet til hytten. Han spilte alle instrumentene under innspilling, og hver sang var sterkt redigert med flere overdubbinger. Han skrev tekstene på albumet ved å spille inn en melodi uten tekst, for så å hørre på den flere ganger mens han skrev ned ord som passet til lyden. I et intervju sa Vernon følgende: “Words like decision and intention aren’t words that float in my head because I just went. I left North Carolina and went up there because I didn’t know where else to go and I knew that I wanted to be alone and I knew that I wanted to be where it was cold.” I et annet intervju beskriver han utstyert han brukte under innspillingen av albumet: "I had a very light set-up, a basic small recording set-up: a Shure SM57 and an old Silvertone guitar. I had my brother drop off his old drums... some other small things – things I would make or find lying around." Innspillingen skulle egentlig ikke bli utgitt, men heller sendes ut til plateselskaper som en demo. Etter å ha fått veldig positive reaksjoner fra flere venner, bestemte han seg for å gi ut sangene selv, som de var. Ifølge manageren hans, Kyle Frenette, ble kun 500 kopier produsert til å begynne med. Lanseringfesten tok plass på House on the Rock i Spring Green, Wisconsin. Det ble spilt en konsert på dagen som var åpen for alle, samt en på kvelden som hadde en aldersgrense på 21 år. Av de 500 kopiene som ble produsert, ble 17 sendt til pressen, da i hovedsak blogger. Utgivelsen fikk først oppmerksomhet fra My Old Kentucky Block i juni 2007, og det utviklet seg fra der, ifølge Frenette. Nok et gjennombrudd kom i oktober 2007, da albumet fikk en meget positiv anmeldelse fra den innflytelsesrike nettsiden Pitchfork. Oppmerksomheten ledet videre til en konsert under CMJ Music Marathon, som førte til at flere plateselskap la merke til Bon Iver. Den 29. oktober signerte bandet med indieplateselskapet Jagjaguwar, da dette var det som hadde idealer som lignet mest på bandets. "For Emma, Forever Ago" fikk en ny, offisiell utgivelse gjennom det nye plateselskapet. Mottagelse. Siden det ble gitt ut av Jagjaguwar den 19. februar 2008, har "For Emma, Forever Ago" fått masse støtte fra kritikere. Albumet ble gitt ut i Storbritannia og Europa av det kjente indie-plateselskapet 4AD den 12. mai 2008. Da det ble gitt ut i Storbritannia fikk albumet 5/5 og ”Album of the Month” i "MOJO" og "Uncut". Det var det femte høyest rangerte albumet i 2008 på Metacritic, med gode anmeldelser fra blant annet The Village Voice, The Hartford Courant og The A.V. Club. Pitchfork Media plasserte albumet på 29. plass på listen sin, "The Top 200 Albums of 2000s". Stereogum rangerte albumet på 11. plass over tiårets beste album. Det digitalt nedlastbare sporet «Skinny Love» ble valgt som ukens single på iTunes (Storbritannia), og kunne lasts ned gratis den uken. Den ble også dagens spor på National Public Radio. Bon Iver havnet på åttende plass på Last.fms liste over mest populære band i 2008. Bon Ivers "For Emma, Forever Ago" ble rangert som nummer 29 på Rolling Stones Top 50 Albums of 2008. I et intervju sa Vernon: "I’m really humbled by everything and am keeping things in perspective.". Den 19. mai 2008 ble «Blindsided» og «Flume» brukt på serien One Tree Hill på The CW. Den 6. oktober 2008 ble «Skinny Love» brukt I en episode av Chuck på NBC.Den 11. desember 2008 fremførte Bon Iver «Skinny Love» på "The Late Show with David Letterman, og den 26. januar 2009 ble samme sang rangert som #21 på den australske radiostasjonen Triple Js liste over de 100 beste sangene fra fjoråret. I juli 2009 rangerte samme radiostasjon sangen som #92 på sin liste over de 100 beste sangene noensinne. Sangen "«Creature Fear»" ble brukt i en episode av Chuck i 2009, og «Blood Bank» ble brukt i en episode i samme sesong. «Skinny Love» ble brukt i dramaet Grey’s Anatomy. «The Wolves (Act I and II)» ble brukt i den første sesongen av The United States of Tara. «Re:Stacks» ble brukt i en episode av House, M.D.. Sporet "«Woods»" ble brukt I den åttende episode I tredje sesong av Skins, og kunne også bli funnet på lydsporet for den sesongen. I 2009 skrev Bon Iver, sammen med St. Vincent sangen «Roslyn» for lydsporet til "New Moon". I 2010 jobbet Bon Iver med Kanye West på sporet «Lost In the World». Sangen begynner med et sample fra Bon Ivers «Woods», og Justin Vernon sang også på «Monster». Begge disse spoerene kan bli funnet på Kanye Wests "My Beautiful Dark Twisted Fantasy". I mars 2011 spilte bandet under SXSW med GOOD Music, og annonserte senere at de bandet hadde skrevet kontrakt med plateselskapet. Bon Iver (2011). "Bon Iver" ble gitt ut den 21. juni 2011. Albumet består av 10 sanger, og går i en annen retning enn Bon Ivers debutplate. Vernon selv sa: «I brought in a lot of people to change my voice — not my singing voice, but my role as the author of this band, this project.» Før albumet hadde justin vernon fått med bassaksofonist Colin Stetson og gitarist Greg Leisz. «I built the record myself, but I allowed those people to come in and change the scene.» Det andre albumet er beskrevet som en ambisiøs musikalsk avskjed Før albumet ble gitt ut sa Vernon at alle sangene representerer et sted. Sangen «Perth» ble beskrevet som en «heavymetalsang fra borgerkringen», sangen «Minnesota, WI» ble beskrevet med «fingerspill på gitar, dobbelpedal på basstrommen, og en forvrengt bassaksofon», og den siste sangen, «Beth/Rest» ble beskrevet som «tung i hornavdelingen» Albumet ble spilt inn i en ommøblert veterinærklinikk i Fall Creek, Wisconsin, som Vernon kjøpte sammen med broren i 2008. Stedet ble gjort om til April base Studios, som stort sett ble bygd over et avleggs svømmebasseng som hørte til klinikken. Vernons begrunnelse for å spille inn albumet her var «[it's] been a wonderful freedom, working in a place we built. It's also only three miles from the house I grew up in, and just ten minutes from the bar where my parents met.» Den 20. april annonserte Bon Iver detaljer om albumet gjennom nettsidene til Jagjaguwar og 4AD. Omslaget for albumet ble også gitt ut, malt av den amerikanske kunstnerenGregory Euclide. Gregory la også ut to videoer på YouTube under tittelen «Making of Bon iver Album Art». Over en måned før albumet ble gitt ut, havnet det ved et uhell på iTunes Music Store den 23. mai. Apple fjernet utgivelsen fra butikken, men ikke før noen hadde fått kjøpt det. Ingen kommentar ble gitt ut fra Apple, Bon Iver eller plateselskapet, men sangtekstene fra albumet ble lagt ut på Jagjaguwars nettsider samme dag. Københavns beleiring. Københavns beleiring i 1658–60 var en periode på nesten to år under Karl X Gustavs andre danske krig hvor København var under beleiring av den svenske hæren. Opptakten. Etter freden i Roskilde i februar 1658 opphørte krigshandlingene, men den svenske konge Karl X Gustav angret sin tiltredelse og bestemte seg for å innta København en gang for alle. De første planene gikk ganske enkelt ut på å landsette den svenske hæren på Toldboden i København, men det ble vurdert til å være for risikabelt. Andre landsettinger ble overveid, mend det endte med at man bestemte seg for Korsør. Den 7. august dukket den svenske flåte opp med fotsoldater og ryttersoldater. De dro over Sjælland og nådde Valby Bakke den 11. august. På det tidspunktet var byen satt i alarmberedskap, og man arbeidet av all kraft med å forberede seg på angrepet. Frem til krigsutbruddet hadde det blitt presset på fra det københavnske borgerskaps side for å få forskjellige privilegier som kunne gi mer makt og frihet til byen. Og med et truende angrep ble disse privilegiene nå stadfestet for å sikre borgernes forsvarsvilje. København ble lovet status som stabelstad med tilhørende handelsprivilegier, og det ble lovet noen gunstigere toll- og beskatningsregler. På det tidspunktet var innbyggertallet omkring og det ble vervet frivillige til kamptjeneste. Det ble innrullert blant annet 266 studerende, 115 kremmersvenner og 296 håndverkersvenner. Den profesjonelle hæren talte omkring mann sammen med mann i borgervæpningen, men hærens treningsstand og sammensetning var ikke spesielt god. Men ettersom gruppen talte mange offiserer var organiseringen allikevel effektiv. Det nyopprettede "Kongens Livregiment tilfods", som i dag består som Livgarden, var den eneste fulltallige og gjennomtrente gruppen. Byens kommandant var Hans Schack, og han ble bistått av Ulrik Christian Gyldenløve som kommanderte ryttersoldatene, og Frederik Ahlefeldt som kommanderte fotsoldatene. Byens voller var ikke i den beste forfatning, men det ble utført raske forsterkninger og avsperringer. Dessuten ble all bebyggelse i byens nærhet brent av for å hindre at svenskene kunne angripe i ly av den. Og dette oppbudet av forsvarsvilje fikk den svenske hærledelsen til å slå leir ved Brønshøj og Utterslev, i den såkalte Carlstad, i stedet for å angripe byen med det samme. I stedet ble de ytre forsvarsverk erobret til tross beskytning fra vollene, og byen ble omringet. Beleiringen. Svenskene brøt vannforsyningen som ble ført i rørledninger fra de forskjellige sjøene i området, og de forsøkte å tørrlegge vollgravene. Drikkevannsforsyningen måtte trekkes fra byens brønner, og man etablerte pumper ved Øresund for å gi vann til brannslukning etter svenskenes bombeangrep. Den 23. august forsøkte man et større utfall fra København mot Vesterbro-siden, ben ble slått tilbake. Siden var det flere andre lignende utfall som led samme skjebne, men som imidlertid bidro til å holde svenskene i sjakk, samt å trene og motivere de københavnske soldatene. Spionasje var en annen viktig del av krigføringen, og det foregikk i stor stil begge veier. Både københavnerne og svenskene var godt orientert om hverandres planer og troppeforflytninger. Derfor omgikk man hverandre med en viss mistro, og mistenkte spioner ble omgående arrestert eller henrettet. Etter som tiden gikk ble stemningen i byen mer og mer anstrengt og dalte ytterligere den 12. september, da svenskene erobret Kronborg. Svenskenes bombardement ble intensivert i september, men deres flåte måtte forlate Københavns Red for å imøtegå en nederlandsk unnsetningsflåte som var underveis. Nederlenderne. Den 8. oktober lykkes det for den svenske kongen å foreta en landsetting på Amager, og de erobret Dragør og Kastrup. Danskene satte selv Sundbyerne i brann for at de ikke skulle falle i svenskenes hender. Svenskene ga imidlertid opp å holde øyen da det kom nyheter om den nederlandske flåtens fremtog. Den 20. oktober rundet nederlenderne Skagen og den 22. var man ved Nordsjælland, og det ble nå gitt ordre i København om å forberede innkvartering av de nederlandske soldatene. Den 29. oktober støtte den nederlandske og svenske flåten sammen i et sjøslag i Øresund og om ettermiddagen måtte svenskene innstille motstanden. De trakk nå også soldater ut av København og ut til leiren i Brønshøj. Her forberedte den svenske kongen seg på et lengre opphold, og leiren var en by, kalt "Carlsstad", som var oppstått etter tallrike plyndringer og regulære nedrivninger i området. Jægersborg Slot stod f.eks. nå uten vinduer og kakkelovner og mange andre bygninger var blitt tilsvarende rasert. Nederlendernes ankomst var meget kjærkomment for byen, siden befolkningen var sterkt medtatt av beleiringen og de mange angrepene. De ble nå litt roligere tider i noen måneder og matforsyningene ble bedre, selv om svenskene stadig forhindret de fleste transporter til lands. Og de nyankomne forsterkningene skulle også forpleies. Stormen. Over jul og nyttår 1658/59 kom det vedvarende informasjoner om et forestående svensk angrep, og det var en hard og kald ventetid med adskillige falske alarmer. I kulden dannet det seg is på vannet i vollgravene og ved strandet. Denne isen måtte hele tiden brytes opp for å forhindre svenskene i å gå over. I begynnelsen av februar ble svenskenes angrepsplan avslørt av spioner, og man var derfor forberedt på svenskenes første mindre avledningsangrep ved Christianshavn og Slotsholmen om kvelden den 9. februar. Det ble slått tilbake og i tilbaketoget etterlot svenskene en av deres storbroer som københavnerne nå viste var 36 fot lang. Dermed viste man også at hvis råkene i isen var litt bredere enn det, så kun ikke svenskenes storbroer nå over. Hovedangrepet stod natten etter, den 10.-11. februar, hvor hele den svenske styrke forlot Brønshøj. Det københavnske forsvar var forberedt og våpen, krutt og mannskap var på plass langs hele vollen. Hovedangrepet ble rettet mot Slotsholmen, men de brede råkene var vanskelige å passere. Det ble kjempet over en bred front, og københavnerne slo tilbake flere angrepsbølger. Ved femtiden om morgenen avblåste svenskene angrepet og trakk seg tilbake. Deres tap var massive fordi kampen nærmest hadde formet seg som en massenedskyting når svenskenes angrepsbølger forsøkte å forsere vollene. De mistet også flere høytstående offiserer. De københavnske tapene var til gjengjeld minimale, rundt 30 døde og sårede, og de tok de etterlatte krigsbyttene som vogner og våpen til seg. Blokade. Det ble nå inngått en våpenhvile, om ikke annet, så med det praktiske formål å få begravd de døde. Men blokaden var ikke over enda, og de neste månedene forsøkte svenskene å sulte københavnerne ut. Tilstanden i byen nærmet seg hungersnød og samtidig var det vinterkulde. Ved isens oppbrudd i mars, forsøkte man å seile forsyninger inn, men svenskene lykkes i å blokkere innseilingen. Blokaden ble først brutt den 3. juli 1659, da nederlendernes flåte vendte tilbake. Fredsslutning. Selv om svenskenes leir ved Brønshøj ble opprettholdt flyttet sentrum for kamphandlingene seg til Fyn og Jylland, og samtidig begynte man på noen langvarige forhandlinger om fredsslutning ved nederlendernes mellomkomst. I denne perioden var det relativt fredelig i København, men beleiringen ble opprettholdt og der var stadig spredte trefninger. Den 13. februar 1660 døde den svenske kong Karl X Gustav og det banet vei for en egentlig fred, som ble underskrevet den 27. mai. Først den 11. juli ble Nørreport åpnet og tre dager senere ble det gitt fri adgang til bøndenes markedsvogner. Sør-Korea under Vinter-OL 1994. Sør-Korea under Vinter-OL 1994. Tjueen sportsutøvere, elleve menn og ti kvinner fra Sør-Korea deltok i fem sporter, alpint, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, kunstløp og langrenn under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Sør-Korea, som deltok for tolvte gang i et vinter-OL, kom på sjette plass med fire gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Skøyteløperen Lee Joon-ho var Sør-Koreas flaggbærer under åpningsseremonien. Nuoljatunnelen. Nuoljatunnelen (svensk: "Nuoljatunneln") er navnet på to jernbanetunneler på Malmbanan i Nord-Sverige. Tunnelene går gjennom fjellet Nuolja mellom Abisko og Björkliden. Den første tunnelen er 875 meter lang (1052 meter med forlengede portaler), og ble bygd mellom oktober 1900 og mai 1902, samtidig med resten av jernbanen. Det var opprinnelig planlagt at jernbanen skulle gå langs fjellet, men snø- og steinras i fjellsiden vinteren 1899-1900 gjorde at planen ble endret og en tunnel ble prosjektert i stedet. For å øke arbeidstempoet ved boring av fjellskjæringer, Nuoljatunnelen og to tunneler ved Tornehamn og Vassijaure, valgte man å ta i bruk bormaskiner drevet med trykkluft fra elektriske kompressorsentraler. For å få strøm til anlegget, ble det bygd et kraftverk i elva Abiskojåkk. Men uvanlig lav vannføring vinteren 1900-01 gjorde at kraftverket ikke kunne produsere strøm, og borearbeidet måtte dermed likevel gjøres med håndmakt. Tunnelen var plaget med sprekker, stor vannintrengning og mindre steinras, og mange mindre reparasjoner måtte gjøres opp gjennom årene. Dessuten var tunnelen lav, og det gjorde det vanskelig å forsegle taket med betong for å stoppe vanninntrengningen og rasene. På begynnelsen av 1910-tallet ble taket sprengt ut med 1 meter, og det ble bygd et 60 cm tykt betonghvelv. Alt på et tidlig tidspunkt ble det bygd forlengede betongportaler i begge ender av tunnelen, for å beskytte åpningene mot snøras. Etter hvert ble det utredet flere alternativer for å reparere eller ombygge tunnelen, men løsningen ble til slutt å bygge en helt ny tunnel. Årsaken til dette var blant annet at den tette trafikken på Malmbanan ville gjøre det vanskelig og dyrt å utbedre den gamle tunnelen, fordi malmtransporten på banen ville måtte stanses i utberdringsperioden. Den nye tunnelen er 1140 meter lang (1431 meter medregnet lange betongportaler), og sprengningen begynte 1. august 1987. Det første offisielle toget passerte gjennom tunnelen den 27. august 1990. Den gamle tunnelen er i dag fysisk avstengt. Det går en vandrehistorie om at da den gamle tunnelen ble drevet fra hver side, traff ikke tunnelbyggerne helt rett da de møttes midt inne i tunnelen, og tunnelen fikk en knekk. I fortvilelsen over at han hadde beregnet feil, skal ingeniøren som prosjekterte tunnelen ha hengt seg. I virkeligheten ble tunnelen drevet fra tre tverrslag i tillegg til fra sidene, og tunnelbyggerne traff uten avvik. Tsjekkia under Vinter-OL 1994. Tsjekkia under Vinter-OL 1994. Sekstitre sportsutøvere, førtiåtte menn og femten kvinner fra Tsjekkia deltok i sju sporter, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Tsjekkia, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to femteplasser, i ishockey og i lagkonkurransen i kombinert. Langrennsløperen Pavel Benc var Tsjekkias flaggbærer under åpningsseremonien. Usbekistan under Vinter-OL 1994. Usbekistan under Vinter-OL 1994. Sju sportsutøvere, tre menn og fire kvinner fra Usbekistan deltok i to sporter, freestyle og kunstløp under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Usbekistan, som deltok for første gang i et vinter-OL, kom på fjortende plass med en gullmedalje. Unstoppable Force. "Unstoppable Force" er det amerikanske heavy metal-bandet Agent Steels andre studioalbum. Albumet ble innspilt hos Morrisound Recording Studios i Tampa Florida. Det ble utgitt av Combat Records i mars 1987 og utgitt på nytt i 1999 av Century Media med de fire sporene fra EP-en "Mad Locust Rising" på slutten. Oddernes kongsgård. Oddernes kongsgård, senere Nedre kongsgård var en gård som lå like øst for dagens Kristiansand; nærmere bestemt lå gården ved utløpet av Prestebekken på Lund. Gården ble bygd fra 1635 av adelsmannen Palle Rosenkrantz som også tok residens i kongsgården. Bakgrunnen for byggingen var at kong Christian IV på denne tiden oppholdt seg mye i området, spesielt på Flekkerøya. I den forbindelse var det viktig å ha lensherren Rosenkrantz i nærheten, og derfor fikk han beskjed av kongen om å flytte fra Nedenes og bygge en kongsgård i nærheten av Flekkerøya. Området hadde stor strategetisk betydning, spesielt med tanke på handel og nærheten til Danmark og dette ble også en viktig årsak til at kongen i 1641 grunnla byen Kristiansand. I forbindelse med opprettelsen av kongsgården ble gårdene Odde, Møglestu og Ellesi overtatt og bøndene som bodde her fra før måtte derfor flytte. Fra 1660-årene mistet kongsgården sin status ettersom adelsmenn heller valgte å bosette seg i byen. Gården ble derfor solgt og brukt av biskopen og diverse andre embets- og tjenestemenn eller deres fullmektiger. På 1790-tallet ble gården utparsellert i mindre gårder og på 1800-tallet var den gamle kongsgården delt opp i flere nye gårdsnumre og en mengde bruksnumre og eiendomsnavn. I dag finnes ingen rester igjen etter selve kongsgården, foruten en rekke stedsnavn i området som fortsatt bærer dens navn, blant annet boligfeltene som kalles Kongsgård I og Kongsgård II og området som kalles Kongsgårdsletta. Hotel Splendid. Hotel Splendid er den første 5-stjerners hotellet i Montenegro. Det ligger i byen Bečići. Hotellet ble bygget og fullstendig rekonstruert mellom 2005 og 2006. Overnattingsmuligheter. Hotellet har totalt 322 rom og suiter, hver med king size-senger, privat balkong, de fleste med strand- eller fjellutsikt, og består av: 254 dobbeltrom, 56 tilgrensende rom, 6 rom for funksjonshemmede, 2 VIP-suiter (1 penthouse suite (215 m²) og 1 «Presidential Suite» (385 m², privat basseng, terrasse med panoramautsikt)), 4 junior suiter med havutsikt (54 m²) og 13 velvære lederfløyer (84 m²). Sammen med disse rommene, har hotellet også et spa- og velværesenter, som har følgende fasiliteter: hammam, boblebad, 3 innendørs og 3 utenførs oppvarmede basseng, forskjellige inn-/utendørs saunaer (termisk, damp, infrarød, urte, etc.), treningsrom, solarium og en hotellstrand. Fotball-VM 2010 kvalik gruppe 3 UEFA. Gruppe 3 i Europas kvalifisering til VM i fotball 2010 har lagene,, og. Kvalifiseringen startet 6. september 2008 og ble avsluttet 14. oktober 2009. UEFA 3 10 Omega Conspiracy. "Omega Conspiracy" er Agent Steels tredje full-lengde studioalbum. Albumet ble utgitt i 1999 etter at bandet hadde hatt et brudd på 11 år. Nørreport (København). Nørreport var en av Københavns fire byporter. De tre andre byportene til København var Østerport, Vesterport og Amagerport. Nørreport var innkjørselport for reisende fra Norge og Sverige som ankom via Helsingør. På grunn av sin beliggenhet var det også den porten som reisende fra det østlige og nordlige Sjælland brukte når de skulle inn til byen. Da de danske kongelige ofte brukte Frederiksborg slott som sommerresidens og gikk gjennom Nørreport på reisen dit, ble den gaten som ligger like innenfor porten kalt Frederiksborggade, et navn den fremdeles bærer. Den eldre porten ble i 1671 erstattet av en ny port, bygget av Christian V etter tegninger av Lambert van Haven. Denne nye porten ble Københavns høyeste og mest kunstneriske utsmykkede byport. Utsmykkingen var i sandstein og besto bl.a. av en kvinnefigur på hver side av porten som symbol på gudsfrykt og rettferdighet og hentydet således til Christian Vs valgspråk. Nørreport ble revet i 1857 da vollene omkring byen ble nedlagt. HTC Touch Cruise. HTC Touch Cruise, også kjent som HTC P3650 eller sitt kodenavn HTC Polaris 100 er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (Pocket-PC) som blir produsert av HTC. Den ble lansert i januar 2008, men i januar 2009 lanserte selskapet en helt ny versjon med bl.a. kraftigere maskinvare og lavere vekt under samme navn. Den nye versjonen er den første mobiltelefonen som har "HTC Footprints", som er geomerking av bilder. Begge versjonene har HTC TouchFLO brukergrensesnitt. Skjermen er en berøringsskjerm som styres med "stylus" (penn) eller finger, og den kan vise et virtuelt qwerty-tastatur. Telefonen har en 4-veis navigasjonsknapp som også kan dreies for å scrolle. Spesifikasjoner. Følgende spesifikasjoner gjelder 2009-modellen. Noen av 2008-modellens spesifikasjoner står i parentes. Eksterne lenker. Touch Cruise Liste over riddere av Elefantordenen utnevnt under Frederik IX. Liste over riddere av Elefantordenen utnevnt under Frederik IX er en oversikt over utnevnelser til ridder av Elefantordenen foretatt i tiden Frederik IX av Danmark var ordensherre, det vil si fra 1947 til 1972. Det ble foretatt 50 utnevnelser i Frederik IXs tid som ordensherre. Oppført status og tittel er den vedkommende elefantridder førte på tildelingstidspunktet. Litteratur. Elefantordenen Ukraina under Vinter-OL 1994. Ukraina under Vinter-OL 1994. Trettisju sportsutøvere, tjue menn og sytten kvinner fra Ukraina deltok i ti sporter under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Ukraina, som deltok for første gang i et vinter-OL, kom på trettende plass med en gull- og en bronsemedalje. Kunstløperen Viktor Petrenko var Ukrainas flaggbærer under åpningsseremonien. Order of the Illuminati. "Order of the Illuminati" er det fjerde studioalbumet til det amerikanske heavy metal-bandet Agent Steel. Albumet ble utgitt av Scarlet Records 10. juni 2003. Ungarn under Vinter-OL 1994. Ungarn under Vinter-OL 1994. Seksten sportsutøvere, fem menn og elleve kvinner fra Ungarn deltok i fem sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, hurtigløp på skøyter og skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Ungarn vant ikke noen medalje, beste plassering var en ellevteplass i damenes kunstløp. Alpinisten Attila Bónis var Ungarns flaggbærer under åpningsseremonien. Landkreis Görlitz. Landkreis Görlitz (sorbisk: "Wokrjes Zhorjelc") er den østligste kretsen i den tyske delstaten Sachsen. Større byer i tillegg til forvaltningsbyen Görlitz er (fra nord til sør) Weißwasser, Niesky, Löbau og Zittau. Kretsen ligger i den østlige delen av Oberlausitz, tilhører Direktionsbezirk Dresden og er medlem av samarbeidsorganisasjonen Euroregion Neiße. Kretsen har et areal på 2 106.07 km² og et folketall på 274 344 innbyggere per 30. september 2011. Geografi. Tysklands østlige punkt mellom Deschka og Zentendorf Innsjøen Talsperre Quitzdorf sett fra Stausee Kretsen Görlitz grenser i vest mot Landkreis Bautzen, i nord mot Landkreis Spree-Neiße, i øst mot de polske regionene Powiat Żarski i Lubusz voivodskap og Zgorzelec i Powiat Zgorzelecki, og i sør mot de tsjekkiske regionene Liberec og Ústí nad Labem. Kretsen utgjør både den østligste delen av Sachsen, og den østligste delen av Tyskland som sådan. Kretsen har en 128 km lang grense mot Polen, og en 65 km lang grense mot Tsjekkia. Fra nord til sør er den 85 km lang, og fra dens østlige til dens vestlige grense er det 30 km. Dens areal er 2106.07 km². Landkreis Görlitz er den krets i Sachsen som har den lengste utbredelsen i nord-sør retning, og landskapet forandres hovedsakelig langs denne aksen. I nord er landskapet relativt flatt: Byen Bad Muskau i Neißetal, langs elven Lausitzer Neiße i det sørlige grenseområdet av morene-terrenget Cottbuser Sandplatte, befinner seg 98 meter over havet, og er preget av Oberlausitzer Bergbaurevier, Muskauer Heide og biosfærereservatet Oberlausitzer Heide- und Teichlandschaft. I sørlig retning stiger landskapet jevnt og går over i naturområdene Oberlausitzer Gefilde, det østlige Oberlausitz og Oberlausitzer Bergland. Fra Königshainer Berge i den østlige delen av Oberlausitz er utsikten mot den nordlige grensen til kretsen nesten uten hindringer. Mot sør reiser det seg markante fjell som Landeskrone (420 m), Rotstein (455 m) og Kottmar (583 m), som også er en av kildene til elven Spree. Et enda høyere fjell i kretsen er Zittauer Gebirge, med fjelltopper som Lausche (793 m) og Hochwald (749 m). Mellom elven Lausitzer Neiße i øst og Spree i vest renner elvene Mandau, Löbauer Wasser, Weißer Schöps og Schwarze Schöps gjennom kretsen. Innsjøene Bärwalder See i den nordlige kommunen Boxberg, Talsperre Quitzdorf med tilførselselven Schwarze Schöps og Berzdorfer See ved grensen til Polen er blant de største innsjøene i Sachsen. Historie. Kretsen ble opprettet den 1. august 2008 i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008 gjennom en sammenslåing av de to tidligere kretsene Landkreis Löbau-Zittau og Niederschlesischer Oberlausitzkreis og den kretsfrie byen Görlitz. Den 4. april 2008 ble sammenslåingen godkjent og signert av overborgermester Joachim Paulick fra Görlitz, landråd Günter Vallentin fra Landkreis Löbau-Zittau og Bernd Lange fra Niederschlesischer Oberlausitzkreis. Det rettslige grunnlaget for sammenslåingen ble også anerkjent av begge landkretsene. Våpenskjoldet. Våpenskjoldet til Landkreis Döbeln er basert på det våpenskjoldet til den tidligere kretsen Niederschlesischer Oberlausitzkreis. Det ble laget av heraldrikeren Jörg Mantzsch fra Magdeburg, og inneholder våpenskjoldet til Nedre Schlesien, løven i våpenskjoldet til Böhmen og murtakene med søyler som var vanlige i borger i den historiske regionen Oberlausitz. De tre bladene av løvtreet treet lind er et symbol blant sorbere i området og gjenspeiler kretsens sorbiske minoritet. Landkreis Döbeln er tospråklig og benytter både tysk og sorbisk som offisielle språk. Den 28. januar 2009 ble våpenskjoldet anerkjent av Kretsdagen med 61 mot 21 stemmer. Etter å ha blitt godkjent av det saksiske statsarkiv ble våpenskjoldet godkjent av Landesdirektion Dresden den 21. april 2009. Samarbeidsavtaler. Landkreis Löbau-Zittau opprettet i 1990 et samarbeid med kretsen Neckar-Odenwald-Kreis i Baden-Württemberg. I 1991 ble samarbeidet utvidet til å omfatte Landkreis Göppingen, og i 2000 ble det opprettet en samarbeidsavtale med Powiat Lubański i Polen. Niederschlesischer Oberlausitzkreis hadde samarbeidsavtaler med kretsene Neustadt an der Waldnaab og Landkreis Schwandorf i Fristaten Bayern, såvel som med Powiat Żarski i Polen og Okres Semily i Tsjekkia. Landkreis Görlitz har overtatt og videreført disse samarbeidsavtalene. Det arbeides også med å innlede en samarbeidsavtale med Rajon Wyschhorod i Ukraina. Folketall. Folketallet innenfor de områdene som idag utgjør Landkreis Görlitz, gikk jevnt nedover fra 1990 til 2008, med en negang på 82.325 innbyggere eller 18,3 % av det totale folketallet: Også etter kretsreformen i 2008 har denne trenden fortsatt. Landråd. Bernd Lange ble valgt som Landråd ("Landrat") den 8. juni 2008 etter å ha vært Landråd i Niederschlesischen Oberlausitzkreis fra 2001 til 2008. I første valgrunde den 8. juni fikk han 42,8 % av stemmene blant syv kandidater. I andre valgrunde den 22. juni fikk han 57,6 % av stemmene blant tre kandidater. Kretsdagen. Valget til kretsdagen i Landkreis Görlitz fant sted den 8. juni 2008. De 92 setene i kretsdagen ble fordelt på 10 politiske partier. Fordelingen av setene i kretsdagen i Landkreis Goerlitz etter valget den 8. juni 2008 Veier. Fra byen Bautzen går Bundesautobahn 4 (Europavei 40) østover gjennom kretsen til byen Görlitz. Fra Görlitz fortsetter A4 videre inn i Polen til Zgorzelec og knyttes sammen med den polske Autostrada A4. Videre går det seks riksveier hovedsakelig gjennom de tettest befolkede områdene i den sørlige delen av kretsen: Bundesstraße 6, Bundesstraße 96, Bundesstraße 98, Bundesstraße 99, Bundesstraße 115 og Bundesstraße 178. Nord for A4 går størstedelen av Bundesstraße 115, såvel som Bundesstraße 156, mens Bundesstraße 160 er under planlegging og bygging. Jernbane. Viktige jernbanestrekninger i Landkreis Görlitz er strekningene Cottbus–Görlitz, Görlitz–Zittau, Dresden–Zittau, Hoyerswerda–Horka–Görlitz, Dresden–Görlitz og Zittau–Liberec. Videre finnes det to mindre jernbanestrekninger: Oybin er i drift, mens Waldeisenbahn Muskau benyttes som en museumsjernbane. Fly. I Rothenburg finnes det en flyplass med regionale flyginger. To andre større flyplasser er Dresden lufthavn og Breslau lufthavn. Byer og landkommuner. Landkreis Görlitz består av 14 byer og bykommuner, og 43 landkommuner ("Gemeinde"). 44 av disse kommunene inngår i 16 interkommunale forvaltningsfellesskap og forvaltningsforbund, eller interkommunale samarbeidsavtaler. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. mai 2010. Alienigma. "Alienigma" er det amerikanske heavy metal-bandet Agent Steels femte studioalbum. Trinidad og Tobago under Vinter-OL 1994. Trinidad og Tobago under Vinter-OL 1994. To mannlige sportsutøvere fra Trinidad og Tobago deltok i bobsleigh under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Trinidad og Tobago, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 37. plass i toerbob. Semerkhet. Semerkhet (Antatt regjeringstid 2886-2878 f.kr.) var en egyptisk farao, sjette konge i første dynasti. Han er trolig sønn av kong Anedjib og dronning Betrest. Det vites ganske lite om denne kongen, men i likhet med forgjengeren Anedjib synes Semerkhets regjeringstid å ha vært en urolig tid. Semerkhet forsøkte å slette sporene etter sin forgjenger ved å fjerne navnet hans fra inskripsjoner og erstatte det med sitt eget. Dette, sammen med det faktum at han selv var utelatt på en tidlig kongeliste funnet i Saqqara, er tolket som et mulig tegn på at Semerkhet kom til makten ved et kupp. Semekhets grav er funnet i første dynastis gravkompleks i Abydos (grav U). Graven er både større og i bedre forfatning enn hans forgjenger. I motsetning til sine forgjengere er det imidlertid ikke funnet noen Mastaba-grav i Saqqara som tilhører Semerkhet. HTC Touch Dual. HTC Touch Dual er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (Smartphone) som blir produsert av HTC. Den ble lansert i oktober 2007, og er en skyvetelefon med touchskjerm, og den har HTCs TouchFLO brukergrensesnitt. Eksterne lenker. Touch Dual Vauban. Sébastien Le Prestre, Seigneur de Vauban, senere Marquis de Vauban (født 15. mai 1633, død 30. mars 1707) var en fransk offiser, fra 1703 marskalk. Vauban var i sin tid den fremste ekspert innen fortifikasjon, og hadde et praktisk blikk kombinert med bred erfaring fra både bygging av festninger og beleiring av disse, samt åpen strid. Han deltok i praktisk talt samtlige av Ludvig XIV av Frankrikes felttog og var med i rundt 140 slag i felt og 53 beleiringer. Han bygget 33 festninger og utbedret mer enn 300. Allikevel bandt han seg ikke til noe fast system, men tok hensyn til terrenget i hvert enkelt tilfelle. Hans prinsipper for bastionfestninger har etter hans død blitt sammenfattet i tre ulike system. Vauban førte festningsstrid inn på nye områder, men han deltok selv aldri i forsvaret av en festning. Hovedprinsippene i hans fortifikasjonstenkning blir videreført i en modifisert form helt inn på 1800-tallet. Vauban var også opptatt av økonomiske og statsfinansielle spørsmål og kritiserte i anonyme skrifter det samtidige skattesystemet i Frankrike. Et utvalg av 12 av hans festningsanlegg ble i 2008 oppført på UNESCOs verdensarvliste med navnet Vaubans festninger. Heimalanne'. Heimalanne' er en norsk folkrock-gruppe som ble etablert i februar 1996 av Arne Bøe (sang/gitar), Inge Glambek (gitar/mandolin/sang) og Kjell Madsen (bass/sang). Trommeslager Thor-Inge Stokke kom med i 1997. I 2001 ble gruppen utvidet med gitaristen Bjørn Tore «Bucky» Aasheim. Historien. Bandet har hatt en del utskiftinger gjennom tidene. Inge Glambek sluttet i 2005, og gruppen fortsatte som kvartett til midten av 2006, da Dag Atle Håland (gitar/mandolin/sang) ble med. Kjell Madsen sluttet i 2006 og ble erstattet av Skjalg Kaspersen (bass/sang) samme år. Thor-Inge Stokke sluttet i 2008 og ble erstattet av Gunnar Bergstrøm (slagverk). I dag er Arne Bøe den eneste som har vært med i gruppen fra starten av. Heimalanne' fikk platekontrakt med Bergen Records i 1999 og ga ut to CD-plater og en vinylsingle for dette selskapet. Etter dette opprettet Arne Bøe sitt eget plateselskap, Baluba Records. Til nå er det utgitt fire vanlige CD-produksjoner med gruppen, den femte er nær ferdig (juni 2010). De tre første produksjonene ble innspilt i Grieghallen Studio med "Pytten" som produsent, senere (og pågående) produksjoner er innspilt i Ravnaberg Studio med "Eirik Grønner" som produsent. Heimalanne' definerer seg som et folkrock-band med påvirkninger fra mange ulike musikalske retninger; country, blues, rock'n roll, irsk og norsk folkemusikk, engelsk folkrock, cajun, tex-mex med mere. Gruppen spiller bare egenkomponert materiale med tekster skrevet og fremført på striledialekt. Det er Arne Bøe og Bjørn Tore Aasheim som skriver alt låtmaterialet til gruppen. Heimalanne' har toppet det populære (nå nedlagte) radioprogrammet Norsktoppen to ganger, med låtene «Oselvar» av Bjørn Tore Aasheim og med «Tek du ein dans te» av Arne Bøe. De har ellers hatt en rekke låter inne på norsktopplisten, og gruppen har blitt spilt mye på radio. Gruppen har vært med i flere TV-programmer, sist i Lyden av lørdag. Arne Bøe fikk tildelt Medaasprisen i 2006, blant annet for konsekvent bruk av striledialekten i tekstene sine. Singler og EP-er. I tillegg er det gitt ut tre promo-singler; «Anne May/Eg vil dansa/Fiske- og vinsongen», «To si’e» og «Cruiseskip». Ibrahim Abouleish. Ibrahim Abouleish (født 1937 i Egypt) er en egyptiskfødt østerriksk kjemiker, utviklingsaktivist og antroposof. Han fikk Right Livelihood Award i 2003. Han utdannet seg i Østerrike, hvor han tok doktorgrad i farmakologi (1969). Abouleish har ledet den farmakologiske forskningen ved universitetet i Graz og bidratt til utvikling av patenter for nye medisiner, blant annet for osteoporose og arteriosklerose. Han har vist spesiell interesse for studiet av medisinske planter og urter. Inspirert av Rudolf Steiner. Under utdannelsen i Østerrike ble Ibrahim Abouleish inspirert av europeiske tenkere som Johann Wolfgang von Goethe og ikke minst Rudolf Steiner. Studiet av Steiners åndsvitenskap satte i gang en stor forvandling i hans sjel. Han satte seg også inn i de ulike antroposofiske datterbevegelsene. Under et besøk i hjemlandet Egypt i 1975 ble Abouleish slått av hvor sørgelig det stod til med landets økonomisk, fattigdommen og de dårlige sosiale vilkårene som mange av hans landsmenn levde under. Han begynte å planlegge hvordan han kunne hjelpe Egypt. Han så for seg en utviklingen av et holistisk, helhetlig samfunn ”som kan leve i fred, arbeide sammen, lære samme; et samfunn som omfatter alle lag av folket, alle klasser, alle aldersgrupper og alle religioner”. Han ønsket å bidra til en forvandling av landet når det gjaldt jordbruk og næringsliv, industri, kulturliv og sosiale forhold. For å få til dette måtte han virkeliggjøre antroposofien under egyptiske og islamske forhold, men uten å kopiere noen europeisk modell. Abouleish søkte et ”levende islam” i tilknytning til en esoterisk understrøm. Arbeidet med antroposofien skulle virke fruktbart inn i hans religiøse bestrebelser som muslim. Slik kunne to åndelige "dannelsesbevegelser" strømme sammen: Islam og Rudolf Steiners åndsvitenskap. Etablerte SEKEM i Egypt. I 1977 flytte dr. Ibrahim Abouleish tilbake til Egypt og kjøpte 70 hektar i ørken. Her grunnla han SEKEM, som konsernet heter. Navnet er hentet fra gammelegyptisk, og det betyr "Solens livgivende kraft”. Stedet ligger i nærheten av byen Bilbeis ca 60 km nordøst for Kairo. Både gården og virksomhetene er blitt bygd opp med støtte og hjelp fra europeere, men initiativet og ledelsen har hele tiden ligget sterkt hos dr. Ibrahim Abouleish. Han begynte med å sette i gang et Biodynamisk landbruk. På 90 meters dyp hentet de opp fossilt drikkevann, og fra 50-60 meters dyp vann til vanning. Deretter startet beplantning av rader med casuarintrær som gir skygge. Og i skyggen kunne kompost anlegges. Dermed var et kretsløp satt i gang – det som skulle bli starten til en oase og en stor virksomhet i ørkenen. Først startet dyrkingen av urter og medisinske planter. Deretter korn, grønnsaker, poteter og bomull. To tilgrensende gårder ble også kjøpt. Overskuddet har hele tiden blitt pløyd tilbake i stadig nye virksomheter. I SEKEM er det også etablert en rekke bedrifter. Disse lager klær av økologisk bomull, produserer medisiner, urter og teer, foredler mat og pakker inn frukt og grønnsaker som blir solgt i Egypt og eksporteres til Europa. Det medisinske senteret tar imot flere hundre pasienter hver dag. I tillegg finnes forvaltningen og et kurssenter. Rundt 2000 egyptere kommer daglig i buss og lastebiler til arbeidet i SEKEM! Både muslimer, koptere (kristne) og antroposofisk orienterte europeere arbeidet sammen. I tillegg er ca 200 gårder i Egypt tilknyttet SEKEM, og til sammen utgjør dette mer enn 3000 hektar jord til biodynamisk jordbruk. I dag spiller SEKEM en viktig rolle i livet til rundt 10 000 innbyggerne i en rekke landsbyer innen 10 kilometers omkrets. Et holdingselskap har hånd om de mange underliggende bedriftene. Antroposofi og Islam. Ifølge islamske prinsipper plikter man å ta vare på Jorden, dyr, planter og mennesker. Et utall vers i Koranen pålegger en dette. Ibrahim Abouleish viser til at "vi må forstå at vi ikke eier Jorden, men at vi kun er her for å forvalte den på best mulige måte. På en moralsk måte." Dette gjelder også innen det menneskelig fellesskapet. Både muslimen og antroposofen strever etter livslang læring. Og siden den islamske kulturen er gjennomsyret av at Gud finnes, representerer ikke de biodynamiske preparatene noe merkelig. Utspredningen av preparatene faller sammen med bestemte bønnetider. Et annet sentralt tema på SEKEM er fellesskapet i form av en krets. Hver morgen står alle medarbeiderne i en sirkel ute under åpen himmel: Ibrahim Abouleish, alle jordbruksarbeiderne, europeiske medarbeidere og gjester. Først tales i kor et vers av Rudolf Steiner på arabisk ("Das Schöne bewundern"). Hver person sier så helt kort hva han/hun gjorde i går og hva som skal gjøres i dag. Lignende kretser gjøres i skolen og blant produksjonsarbeiderne. Ved arbeidsukens slutt dannes en kjempestor ring eller to konsentriske. Som avslutning går alle forbi Abouleish og tar ham i hånden. Ifølge Abouleish er fellesskapsdannelse et sentralt tema i Islam. Likeledes er kunst et viktig på SEKEM. Den sosiale organisasjonen er utviklet utfra et tregreningsprinsipp. Ingen foredrag eller seminarer begynner uten musikk. Hver vår og høst holdes det fest i SEKEMs eget amfiteater for alle medarbeidere, barn og mange gjester, både egyptiske og europeiske. Programmet består av musikk, skuespill, eventyr, eurytmi, sang og resitasjon og noen taler. Anerkjennelse i verden. Det antroposofisk inspirerte utviklingsprosjekt er i dag kjent over store deler av Afrika, Europa og USA. SEKEM omtales på regjeringshold i land som Uganda og Pakistan, både som en modell og som et pilotprosjekt. SEKEM var også representert på Expo-2000-utstillingen i Hannover, der temaet var "Mennesket, natur, teknikk inn i det 21. århundre". Målet til Abouleish ved etableringen var at prosjektet også skulle tjene som et forbilde. Derfor valgte han å sette i gang et lutfattig område. Dette er i overensstemmelse med mottoet hans "Hvis du kan klare det her, kan du klare det hvor som helst". Kamillebarna. I Egypt må barna begynne på skolen før de er fylt 8 år. De som ikke har begynt da, blir utestengt fra skolen. Frem til 14 års alderen finnes da ingen utdannelsesmulighet. Mange foreldre hindrer bevisst barna sine i å begynne på skolen slik at de i stedet kan tjene penger. Dette fører til utbredt analfabetisme i befolkningen. I den egyptiske skolen kan barnet også bli utestengt hvis det ikke greier visse prøver. På SEKEM har man etablert et tilbud til disse barna i alderen 9-14 år. Ved å tilby de lettere arbeid som kamilleplukking, urtesamling og lignende halve dagen, slik at de kan motta lønn. Resten av dagen får de undervisning i skrivning, matematikk, lesning, håndarbeid, modellering, eurytmi, sang mm. Når disse barna er 14 år kan de slutte seg til en normal skolegang. Universitet. Det neste store spranget fremover for SEKEM er etableringen av et universitet, ”Heliopolis University for Sustainable Development” i Kairo. Dette vil åpne i 2010 med Bachelor grad for de fire første fakultetene. Universitetet er opprettet i samarbeid med flere europeiske læresteder. Målet er åtte fakulteter, hvorav to som er nye for Egypt: Ett fakultet for energistudier og ett for studier i bruken av naturressurser. Skandinavisk venneforening. Det er etablert en SEKEM Scandinavia venneforening. Slike finnes det allerede flere steder i Europa blant annet i Tyskland, Østerrike, Sveits og Nederland. Som en start på dette arbeidet kjøpte Ragnhild Nilsen i Global Faire Trade i 2006 opp 30 tonn biodynamisk dyrket bomull fra SEKEM for å produsere rettferdige håndklær for det norske markedet. Håndklærne er Demeter og FairTrade sertifisert. Æresbevisninger. I 2003 mottok Ibrahim Abouleish og SEKEM Right Livelihood Award fordi han har klart å kombinere kommersiell suksess med sosial og kulturell utvikling av et samfunn. Han har også fått prisen "Outstanding Social Entrepreneur" av Schwab Foundation i 2004. Ibrahim Abouleish ble i 2006 utnevnt til rådsmeldem av World Future Council. Nes Lenseteater. Nes Lenseteater ble etablert 2009, for å spille friluftsteater på Nes Lensemuseum iSkiptvet i Østfold. Nes Lenseteater er del av en satsing på næringsutvikling og turisme langs Glomma. Teaterforestillingen som skal spilles på Nes Lensemuseum er planlagt med støtte fra Skiptvet kommune. En arrangementsgruppe for prosjektet består av ordfører Svein Olav Agnalt, rådmann og kultursjef, samt forestillingens forfatter og produsent Kristin Lyhmann. Elsker. Elsker/elskerinne er begrep som primært betegner en mann (kvinne) som har et seksuelt forhold til en kvinne (mann) vedkommende ikke er gift, forlovet og, i vår tid også samboer, med, spesielt for å beskrive en emosjonell, intim og privat relasjon til en annen person enn den vedkommende har et offentlig kjent og formalisert forhold til. Begrepet har tilsvarende bruk og betydning også i forhold mellom to personer av samme kjønn. Et elsker-/elskerinneforhold er gjerne stabilt over tid, idet minste semi-permanent, men vanligvis deler ikke partene bolig åpent og offisielt. Forholdet er ofte, men ikke alltid, også hemmelig. Det kan også implisere at elskeren/elskerinnen ”holdes”, dvs. at den andre dekker deler av husholdningsutgiftene eller bidrar til økonomien på annen måte. Spesielt i historisk perspektiv, i tider hvor det var langt større økonomiske forskjeller enn i dag mellom klasser, samfunnsgrupper og kjønn, var dette utbredt. Forskjell vis-à-vis konkubinat. Til forskjell fra et konkubinat som i enkelte, historiske kulturer (blant annet i Romerriket og keisertidens Kina) gir en konkubine visse, juridiske rettigheter og en viss sosial status, er et elsker/elskerinne-forhold uten slike fortrinn. I Bibelen beskrives den viktigste forskjellen på hustruer og konkubiner med at sistnevnte hadde medgift. Barn av konkubiner hadde de samme rettighetene til bl.a arv som etterkommere født i ekteskap. En rekke bibelske kvinner som ikke fikk eller kunne få barn sørget for at deres menn fikk barn med deres respektive tjenerkvinner eller slavinner som konkubiner, noe som er tilfelle med Sara og Hagar, Lea og Silpa og Rakel og Bilha. I Norge kan konkubiner, historisk sett, langt på vei sammenliknes med friller, men dette var først og fremst en samlivsform som begrenset sin utbredelse blant kongelige, adel, storbønder og -menn gjennom hele middelalderen til langt ut på 1800-tallet – om ikke lenger? Konkubinat, som i moderne, norsk rett er likestilt med samboerskap, var straffbart i Norge frem til 1972 (straffeloven § 379). Bestemmelsen ble forsøkt opphevet på 1950-tallet, og var «sovende» i de siste tiårene av sin eksistens. Denne tidligere, forbudte og straffbare samlivsformen velges nå (2008), vel 25 år etter at forbudet ble opphevet av 22% av alle par med og uten barn i Norge. Forskjell vis-à-vis prostitusjon. En elsker/elskerinne er normalt ikke prostituert. En elsker/elskerinne holder seg normalt til den ene utvalgte på liknende måte som i et monogamt ekteskap eller i et annet samlivsforhold med avtalt monogami eller annen, omforent avtalt og akseptert relasjon mellom partene og eventuelt andre personer. Det er heller ikke noen direkte sammenheng mellom et eventuelt økonomisk fellesskap, penger eller gaver og det seksuelle. Ofte er det dessuten etablert emosjonelle og sosiale relasjoner mellom de to, mens det i prostitusjon fortrinnsvis er en ren seksuell utveksling som finner sted. Et elsker-/elskerinne-forhold etableres, finner sin form og varer gjerne over tid, i motsetning til i prostitusjon hvor det avtales varighet, pris og betingelser forut for enhver aktivitet og ved gjentagelser på nytt fra gang til gang – og uten andre gjensidige forpliktelser for noen av partene. Forskjell vis-à-vis polyamori. Polyamori har, til forskjell fra elsker/elskerinne-forhold, bl.a samtykke og/eller åpenhet som forutsetning for flere, eventuelt også samtidige, emosjonelle/kjærlige og varige relasjoner som i mange tilfeller også inkluderer seksualitet. Polyamori bygger på en tanke om at alle involverte (2, 3, 4 eller flere) deler en samlivsform eller en samlivsfilosofi som aksepterer en ikke-monogam ramme. Dette kan være innenfor rammene av et såkalt åpent forhold, åpen trofasthet og åpent ekteskap. Elskerinner i historien. De best kjente elskerinnene (og elskerne) i historien er de som har vært involvert med kongelige fra forskjellige, europeiske kongehus, f.eks Nell Gwynne fra England, Madame de Pompadour fra Frankrike og Sophie Amalie Moth fra Danmark. Det å holde elskerinner var ikke vanlig bare blant kongelige og adel, men var utbredt også videre nedover på den sosiale rangstigen. Alle som hadde råd til å «holde» en elskerinne kunne finne seg en (eller flere), uavhengig av sosial status. En rik kjøpmann eller en ung adelsmann kunne ha en elskerinne. Elskerinnen var typisk en yngre kvinne som, om hun var «heldig», kunne ende med å bli gift med sin elsker eller en annen mann med høyere sosial rang enn hun selv hadde i utgangspunktet. Ved de europeiske hoffene, kanskje spesielt i Versailles og Whitehall på 1600- og 1700-tallet, fikk ofte elskerinner stor makt og innflytelse. En konge kunne ha mange elskerinner, men ha én som sin favoritt eller offisiell elskerinne (på fransk «maîtresse en titre»), som tilfellet etter sigende var med Ludvig XV og Mme de Pompadour. Det er antatt at både Ludvig XV og Charles II var under sterk påvirkning av sine elskerinner og disse forholdene var alment kjente «hemmeligheter». I Danmark-Norge hadde minst tre konger ni barn med sine elskerinner, det var minst fem av dem, og etterkommerne av disse tre fikk alle etternavnet Gyldenløve, et navn som ikke på noen måte signaliserer skam, fordekthet eller uekthet – snarere det motsatte. Blant maktmennesker som ikke var konger eller kjøpmenn og som holdt elskerinner er også pave Alexander VI. Han er bare ett eksempel på en pave som levde i strid med den katolske kirkens krav om og forpliktelse til sølibat. Han fikk tre sønner og en datter med en av sine mange elskerinner, Vannozza dei Cattani, og tre andre barn, to sønner og en datter, hvis mødre er ukjente. På 1800-tallet utviklet moralen seg i puritansk retning og man holdt ikke elskerinner like åpenlyst som før. Samtidig som den offentlige moralen ble strengere, ble, som alltid, ønsket om det stikk motsatte forsterket både hos menn og kvinner. Når en mann av overklassen giftet seg med en kvinne av samme byrd, slik normen var, hadde hun sannsynligvis fått en streng oppdragelse som også innebar viten om at samleie kun skjedde for å skape en ny generasjon, ikke for fornøyelse, forlystelse, glede og rekreasjon. Mange ektemenn valgte derfor å gå til en elskerinne om de ønsket kvinnelig selskap som ikke var så snerpet. Omvendte roller. Gjennom historien har det selvsagt skjedd at en kvinne har hatt en høyere posisjon både økonomiske og sosialt enn sine elskere. Katarina II av Russland hadde flere elskere i sin regjeringstid og rundt 10 av dem er kjent ved navn. I likhet med flere mektige kvinner på den tiden, og som enke, fri til å gifte seg, valgte hun å ikke dele makten med en ektemann og beholdt absolutt makt i egne hender. I litteraturen bygger D.H. Lawrences kjente roman "Lady Chatterleys elsker" på en situasjon hvor en kvinne tar sin manns viltvokter til elsker. Inntil nylig var det ansett som langt mer kontroversielt at en kvinne valgte seg en elsker med en lavere sosial status enn henne enn om en mann gjorde det samme. På 1900-tallet. Etter hvert som kvinner fikk høyere utdannelse, ble likestilte og fikk mulighet til å forsørge seg selv, ble det mindre tilfredsstillende å velge avhengighet av gifte menn, og relasjoner til ugifte menn ble mer attraktivt. Skilsmisse ble også mer akseptert sosialt og det ble enklere for menn å gifte seg med kvinner som, i tidligere tider, ville blitt eller forblitt deres elskerinner. Imidlertid eksisterte fortsatt slike relasjoner blant gifte menn, spesielt blant velstående. I Europa anerkjenner og aksepterte flere kulturer fortsatt praksisen med å holde elskerinner. Den italienske statsministeren Silvio Berlusconis posisjon i opinionen er ett eksempel, selv om nyere avsløringer (november 2009) gjør at de mange forholdene hans er i ferd med å bli en belastning også politisk og popularitetsmessig. Det skjer at gifte menn skiller seg og gifter seg med sin elskerinne. Den franskengelske politikeren James Goldsmith uttalte da han giftet seg for 3. gang, denne gangen med sin elskerinne: «Når du gifter deg med din elskerinne, blir en jobb ledig». Og ganske riktig, han skaffet seg etterhvert en ny elskerinne og fikk to barn med henne. Elskerinner i litteraturen. I John Clelands "Fanny Hill" og Daniel Defoes "Moll Flanders" samt i tallrike romaner om sterke og egenrådige kvinner, er forskjellen mellom en ”holdt” elskerinne og en prostituert avgjørende viktig. Forsvarere av tradisjonen, refererer gjerne til at det var vanlig med konkubiner i Det nære østen og de siterer ofte vers fra Bibelen som viser at det er en gammel praksis som var, om ikke akseptabel, så i det minste forståelig. I romaner som er lagt til 1700-tallets England ligger det med å ”være holdt” sjelden langt under overflaten og disse kvinnene har offerroller. I første halvdel av 1800-tallet blir begrepet mer problematisk ettersom det blir mulig å se på ugifte kvinners seksuelle utfoldelse som et eget, fritt ønske og et aktverdig alternativ til det tradisjonelle. Kvinner kunne velge å «leve i synd» med en gift mann, dels som et bevis for at hun er uavhengig av middelklassemoralen, men samtidig krever hennes uavhengighet at hun ikke er «holdt». Charlotte Brontës roman "Jane Eyre" (1848) presenterer rasjonelle argumenter for en rekke synspunkter på sakskomplekset, bl.a gjennom Rochester, som først er gift, og Jane som ønsker sin frihet, men som velger å gifte seg med ham når hun ser at han aksepterer henne som likeverdig. Liste over riddere av Elefantordenen utnevnt under Christian X. Liste over riddere av Elefantordenen utnevnt under Christian X er en oversikt over utnevnelser til ridder av Elefantordenen foretatt i tiden Christian X av Danmark var ordensherre, det vil si fra 1912 til 1947. Oversikten omfatter 67 utnevnelser fra Christian Xs tid som ordensherre. Oppført status og tittel er den vedkommende elefantridder førte på tildelingstidspunktet. Litteratur. Elefantordenen Russland under Vinter-OL 1994. Russland under Vinter-OL 1994. 113 sportsutøvere, syttifem menn og trettiåtte kvinner fra Russland, deltok i tolv sporter under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Russland ble beste nasjon med elleve gull-, åtte sølv- og fire bronsemedaljer. Skiskytteren Sergej Tsjepikov var Russlands flaggbærer under åpningsseremonien. Vegard Bruun Wyller. Vegard Bruun Wyller (født 1972 i Oslo) er en norsk lege og lærebokforfatter. Han tok sin doktorgrad ved UIO i 2007 med en studie av kronisk utmattelsessyndrom/ME hos ungdom. Wyller har skrevet bokserien "«Det friske og Det syke mennesket I-VI: cellebiologi, anatomi og fysiologi: mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin»", en serie med tolv lærebøker som dekker pensumkravene på sykepleierstudet. Bøkene dekker temaene anatomi, fysiologi, biokjemi, ernæring, mikrobiologi og infeksjonssykdommer, generell patologi, klinisk medisin (sykdomslære) og farmasi. Han er sønn av Thomas Christian Wyller og bror til Torgeir Bruun Wyller og Trygve Wyller. Stigand. Stigand (død 1072) var erkebiskop av Canterbury i tiden før den normanniske erobringen av England. Ved 1020 tjente han som kongelig kapellan og rådgiver. Han ble gjort til biskop av Elmham i 1043, og senere til biskop av Winchester og erkebiskop av Canterbury. Stigand fungerte som rådgiver for danske, angelsaksiske og normanniske konger i England, og tjente hele seks påfølgende konger. Han ble ekskommunisert av flere paver for hans pluralisme i å holde to kirkeseter samtidig, både Winchester og Canterbury, og ble endelig avsatt i 1070, og hans eiendommer og personlige formue ble konfiskert av Wilhelm Erobreren. Stigand ble satt i fengsel i Winchester hvor han døde uten å ha fått igjen friheten. Stigand tjente kong Knut den mektige som kapellan ved en kongelig grunnleggelse ved Ashingdon i 1020, og som rådgiver da og senere. Han fortsatte i rollen som kongelig rådgiver for Knuts sønner, Harald Harefot og Hardeknut. Da Knuts stesønn Edvard Bekjenneren etterfulgte Hardeknut ble Stigand antagelig den fremste administratoren. Klosterskribenter på denne tiden anklaget Stigand å presse penger og landområder fra kirken. Ved 1066 var de eneste eiendommer som var rikere enn Stigands de som tilhørte kong Harald Godwinson. I 1043 utpekte Edvard Stigand til bispesetet Elmham. Fire år senere, i 1047, ble han utpekt for setet i Winchester og fra 1052 etterfulgte han som erkebiskop av Canterbury, men uten å tre av som biskop av Winchester. Fem påfølgende paver, inkludert Nikolas II og Alexander II, ekskommunisert ham for å holde to kirkeseter samtidig. Stigand var til stede ved kong Edvards dødsleie og kroningen av Harald Godwinson som konge av England i 1066. Etter at Harald døde i kamp mot Vilhelm Erobreren underkastet Stigand seg Vilhelm. Juledagen 1066 kronet Ealdred av Worcester Vilhelm som konge av England. Ettersom Stigand var ekskommunisert kunne han bare assistere ved seremonien enda det var erkebiskopen av Canterburys rett til å krone Englands konge. Til tross for voksende press for å få ham avsatt fortsatte Stigand være til stede ved det kongelige hoff og å utnevne biskoper. Først i 1070 ble han avsatt av pavelige delegater og satt i fengsel i Winchester. Hans ulydighet mot pavedømmet ble benyttet som propaganda av normannerne som et eksempel på at den angelsaksiske kirken var korrupt og tilbakestående og trengte reform. Tidlig liv. Verken år eller dato til Stigands fødsel er kjent. Han ble født i East Anglia, muligens i Norwich, i en familie som synes å ha vært velstående. Familien var av blandet angelsaksisk og norrøn slekt, noe man kan se på det faktum at Stigands navn var norrønt, mens hans brors navn var angelsaksisk. Hans bror Æthelmær var også prest, og etterfulgte senere Stigand som biskop av Elmham. Hans søster eide jordeiendommer i Norwich, men hennes navn er ikke nedtegnet. Stigand opptrer første gang i de historiske nedtegnelser i 1020 som kongelig kapellan til kong Knut den mektige av England (regjerte 1016–1035). I dette året ble han utpekt til Knuts kirke i Ashingdon, eller Assandun, som var innviet av den reformvennlige biskop Wulfstan II av York. Lite er kjent av Stigands liv under Knuts regime. Han var vitne ved enkelte charter, som viser at han hadde en posisjon ved det kongelige hoff. Etter at Knut var død tjente Stigand for Knuts sønner, Harald Harefot (regjerte 1035–1040) og Hardeknut (regjerte 1040–1042). Da sistnevnte døde ble Stigand rådgiver for Emma av Normandie, Knuts enke, og mor til Hardeknut og hans etterfølger, Edvard Bekjenneren. Stigand kan ha vært Emmas kapellan. Det er mulig at Stigand var rådgiver for Emma allerede mens Knut var i live, og at han skyldte sin posisjon ved Ashingdon til Emmas innflytelse og gunst. Ettersom det er såpass lite som er kjent av Stigands aktiviteter før han ble utnevnt som biskop, er det vanskelig å avgjøre til hvem han var skyldig sin posisjon. Biskop av Elmham og Winchester. Kort tid etter Edvard Bekjennerens kroning den 3. april 1043, ble Stigand utpekt som bispesetet Elmham, antagelig på råd fra dronning Emma. Dette var den første biskopelig utnevnelsen i Edvards regime. Setet Elmham dekket East Anglia i østlige England, og var et av de fattigste bispeseter på den tiden. Stigand ble innviet som biskop i 1043, men senere det samme året avsatte Edvard ham og tok fra ham den rikdom han hadde. I løpet av det neste året ble Stigand gitt sin geistlige posisjon tilbake. Grunnen til at kongen avsatte ham er ikke kjent, men antagelig var det knyttet til at enkedronning Emma mistet sin makt. Ryktene som ble nedtegnet et århundre senere indikerte at Emma og Stigand skulle ha hatt et upassende forhold og at denne påståtte affæren var grunn til at begge mistet makt. Andre kilder hevdet at Emma hadde invitert kong Magnus den gode av Norge, en rivaliserende fordringshaver til den engelske trone, til å invadere England og at hun hadde tilbudt sin personlige rikdom som den norske kongens støtte. Noen mistenkte at det var Stigand som hadde anmodet Emma å støtte Magnus, og hevdet at hans avsettelse hadde sin årsak i dette. Medvirkende faktorer til deres fall fra makten var også Emmas rikdom, og misnøye med hennes politiske innflytelse som var knyttet til regimet til den upopulære Hardeknut. Ved 1046 var Stigand vitne ved charter til Edvard Bekjenneren, noe som viste at han igjen var innenfor de kongelige sirkler. I 1047 ble Stigand overført til Winchester bispedømme, men han beholdt Elmham fram til 1052. Han kan ha takket sin forfremmelse til Godwin, jarl av Wessex, svigerfar til kongen, skjønt en del historikere er ikke enige. Emma, som hadde trukket seg tilbake til Winchester etter å ha fått tilbake kongens gunst, kan også ha påvirket forfremmelsen, alene eller sammen med Godwin. Etter forfremmelsen til Winchester var Stigand vitne ved alle de bevarte charter til kong Edvard fra perioden 1047 til 1052. En del historikere, som Frank Barlow og Emma Mason, har hevdet at Stigand støttet jarl Godwin i denne krangel med kongen i 1051-1052; andre, inkludert Ian Walker, har hevdet at Stigand var nøytral. Stigand dro uansett ikke i eksil sammen med familien Godwin da krangelen var brutt i åpen strid. Utgangspunktet for krangelen var en strid mellom grev Eustace II av Boulogne, svoger av Edvard Bekjenneren, og folk i byen Dover. Kongen ga ordre til Godwin om å straffe byen, men jarlen nektet. Fortsatt press fra Edvard underminerte Godwins posisjon, og til slutt måtte jarlen og hans familie flykte fra England i 1051. Jarlen kom dog tilbake i 1052 med en betydelig militær styrke, noe som antagelig var avgjørende til at han kom til en fredelig overenskomst med kongen. En del kilder fra middelalderen hevder at Stigand tok aktiv del i forhandlingene som førte fram til fredsavtalen. Canterbury-manuskriptet til "Den angelsaksiske krønike" kaller Stigand for kongens kapellan og rådgiver under forhandlingene. Utnevnelse og problemer med paven. Erkebiskopen av Canterbury ble dratt inn i en konflikt mellom Edvard og Godwin. Pave Leo IX hadde påbegynt en reformbevegelse som senere ble kjent som den gregorianske reform. Pave Leo fokuserte på å forbedre geistligheten og hindre simoni – å kjøpe og selge presteembeter og geistlige posisjoner. I 1049 uttalte paven offentlig at han vil se nærmere på den engelske kirke og undersøke kandidater for bispeseter mer strengt før de ble godkjent. Da erkebiskop Edsige av Canterbury, senere helgenforklart, døde i 1051, valgte munkene ved Canterbury Æthelric, en slektning av jarl Godwin, som erkebiskop. Kong Edvard satte seg imot valget og utpekte isteden Robert av Jumièges, noe som var kontroversielt da han var normanner og i tillegg allerede biskop av London. Foruten å øke Edvards krangel med Godwin signaliserte utnevnelsen at det var grenser til Edvards villighet til å inngå kompromisser med kirkereformen. Selv om Robert ikke var kjent som reformator før utnevnelsen, da han kom tilbake fra Roma, hvor han hadde dratt for å bli bekreftet av pavedømmet, satte han seg imot kongens valg for biskop av London på grunnlag av at kandidaten ikke var egnet. Roberts forsøk på å skaffe tilbake kirkeeiendom som hadde blitt tatt av jarl Godwin bidro til krangelen mellom jarlen og kongen. Da Godwin kom tilbake til England i 1052 ble Robert både gjort fredløs og forvist fra riket. Kong Edvard utpekte deretter Stigand til posisjonen som erkebiskop. Utnevnelsen var enten en belønning fra Godwin for Stigands støtte i løpet av konflikten eller en belønning fra Edvard for å ha forhandlet fram en fredsløsning til krisen i 1052. Stigand var den første ikke-munk som ble gitt erkebispedømme siden tiden med Dunstan (erkebiskop fra 959 til 988). Pavedømmet nektet å anerkjenne Stigands forfremmelse da Robert fortsatt var i live og ikke hadde blitt fratatt sin posisjon av en pave. Robert av Jumièges appellerte til pave Leo IX som tilkalte Stigand til Roma. Da Stigand ikke møtte opp ble han ekskommunisert. Kirkehistorikeren Nicholas Brooks har fremmet det syn at Stigand ikke ble ekskommunisert på dette tidspunktet, men ble heller beordret fra å utføre enhver erkebispefunskjon, som å utnevnte biskoper. Han argumenterte at i 1062 var pavelige legater i møte med Stigand, noe de ikke ville ha gjort om han hadde vært ekskommunisert. Legatene gjorde ingenting for å endre Stigands posisjon, skjønt en av legatene bidro senere til å avsette Stigand i 1070. Pave Leo IX, og hans etterfølgere, pave Viktor II og pave Stefan IX, fortsatte å betrakte Robert som den rettmessige erkebiskop av Canterbury. Stigand reiste ikke til Roma for å motta sitt pallium, båndet båret rundt nakken som symbol på en erkebiskops autoritet, fra paven. Å reise til Roma for sitt pallium hadde blitt en skikk som ble praktisert av en rekke av hans forgjengere. Isteden har en del krønikeskribenter hevdet at han benyttet Robert av Jumièges' pallium. Det er ikke kjent om Stigand noen søkte pavedømmet for pallium etter at han ble utnevnt, men på grunn av reformbevegelsen kjente Stigand til at en søknad neppe ville bli innvilget. I 1058 ga motpave Benedictus X, som var motstander av reformbevegelsen, Stigand et pallium. Imidlertid ble Benedictus avsatt det påfølgende året og erklært som antipave, noe som tilbakestilte alle hans handlinger, inkludert Stigands pallium. De nøyaktige forhold som førte til at Benedictus ga et pallium er ikke kjent, om det var på Stigands forespørsel eller om det gitt av seg selv. Etter å ha blitt erkebiskop av Canterbury overga Stigand Elmham til sin bror Æthelmær, men beholdt Winchester for seg selv. Canterbury og Winchester var de to rikeste setene i England, og mens tidligere skikk hadde tillatt å holde et fattig sete sammen med et rikt, var det å holde to rike ikke sett på som rasjonelt. Han kan ha beholdt Winchester av ren eiesyke, eller av usikkerhet da Canterbury kunne bli fratatt ham. I tillegg til disse holdt han også klosteret i Gloucester og klosteret i Ely, og kanskje også andre klostre som ga ham inntekter. Uansett hva Stigands grunner var, å holde Winchester gjorde, gjorde det ham til en motstander av den voksende reformbevegelsen i kirken. Fem etterfølgende paver (Leo IX, Viktor II, Stefan IX, Nikolas II og Alexander II bannlyste Stigand for å holde to bispesete samtidig. Det har vært foreslått av historikeren Emma Mason at Edvard nektet å fjerne Stigand ettersom det ville underminere den kongelige forrett til å utpeke biskoper og erkebiskoper uten pavelige innspill. Hva som ytterligere skadet Stigands posisjon var da pave Nikolas II i 1061 erklærte at pluralisme i presteembete var kirkerettslig ulovlig om det ikke var blitt godkjent av paven. Stigand ble senere anklaget for simoni av klosterkrøniker, men alle disse anklagene dateres til etter 1066 og er av den grunn preget av et ønske å sverte den engelske kirke som korrupt og tilbakestående. Middelalderenkrønikeren William av Poitiers hevdet også at Stigand i 1052 gikk med på at Vilhelm av Normandie, daværende hertug av Normandie, den framtidige Vilhelm Erobreren, skulle etterfølge kong Edvard. Dette ble benyttet som propaganda etter den normanniske erobringen, men historikeren David Bates sammen med andre historikere, har markert at det er usannsynlig at dette noen gang har skjedd. Men Stigands posisjon som overhode av den engelske kirke ble benyttet for alt det var verd av normannerne i deres propaganda før, under og etter erobringen. Kirkelig affærer. Erkebiskopen av York dro fordel av Stigands vanskeligheter med pavedømmet og krevde autoritet over biskopene som normalt var underlagt Canterbury. York hadde lenge blitt holdt sammen med Worcester, men i løpet av den tiden da Stigand var bannlyst krevde York også overherredømme over Lichfield og Dorchester. I 1062 kom pave Alexander IIs legater til England. De avsatte ikke Stigand, men faktisk konsulterte ham og behandlet ham som erkebiskop. Han fikk også tillatelse til å være til stede ved det kirkeråd som de holdt og var aktiv deltager i rådet. Mange av biskopene i England ville ikke bli innviet av Stigand. Både Giso av Wells og normanneren Walter av Hereford reiste til Roma for å bli innviet av paven i 1061 framfor Stigand. I løpet av den korte tiden som da han holdt et lovlig pallium utnevnte dog Stigand Æthelric II av Selsey og Siward av Rochester. Abbeder kom imidlertid til Stigand for innvielser i gjennom hele hans tid som erkebiskop. Disse inkluderte ikke bare abbeder fra klostre innenfor hans eget bispedømme, slik som Æthelsige som abbed av St Augustine's Abbey i Canterbury, men også Baldwin som abbed av Bury St. Edmunds og Thurstan som abbed av Ely. Etter den normanniske erobring ble Stigand anklaget for å selge posisjoner som abbed, men ikke abbed ble avsatt for å ha kjøpt sin stilling, og således er denne anklagen ikke troverdig. Stigand var sannsynligvis den mest overdådig geistlige giver i sin tid med store landområder til kirker i en til da uovertruffet skala. Han tjente som velgjører for klosteret i Ely og store gull eller sølv krusifikser til Ely, St Augustine's Abbey i Canterbury, Bury St. Edmunds Abbey, og til hans egen katedralkirke i Winchester. De som ble gitt til Ely, Bury og Winchester synes alle å ha vært figurer i legemsstørrelse av Kristus, jomfru Maria og Johannes døperen, og som sannsynligvis ble plassert over alteret. Disse var antagelig gjort av tynne lag av kostbart metall som dekket en struktur av treverk. Ingen av disse synes å ha blitt bevart til vår tid, men det finnes store malte kors i tre som det tyske Gerokorset fra rundt 980 som er kjent å ha inspirert Leofstan ved klosteret i Bury (død 1065) til å skape tilsvarende figurer, kanskje dekket av kostbart metall, på hans hjemreise fra Roma. Selv det ikke synes som om Stigand noen gang reiste til Roma er det likevel indikasjoner på at han gjorde en pilegrimsreise. I helgenbiografien til Den hellige Willibrord av Utrecht fra 1100-tallet, skrevet ved Echternach-klosteret i hva som i dag er Luxembourg, er det nedtegnet at «til dette stedet kom også Stigand, den eminente erkebiskop for de engelske». Stigand er nedtegnet for å ha gitt rike gaver til klosteret foruten også relikvier av helgener. Rådgiver for kongen. I løpet av Edvards regime ble Stigand en innflytelsesrik rådgiver ved hoffet og benyttet sin posisjon til å øke sin personlige formue foruten også å gjøre sine venner og familie rike. Samtidens vurderinger av de landområder som han kontrollerte ved tiden av Edvards død i 1066, slik de er listet i "Dommedagsboken", kom til en årlig inntekt på utrolige 2500 pund. Det er få bevis på at han beriket verken Canterbury eller Winchester. Han utpekte også egne tilhengere til posisjoner innenfor hans egne bispeseter i 1058, fikk gjort Siward til biskop av Rochester og Æthelric som biskop av Selsey. Mellom å holde sine to geistlige seter og utpeke sine egne menn til andre seter i sørøstlige England var Stigand en betydelig person i kystforsvaret av England. Stigand kan ha hatt ansvaret for den kongelige administrasjon. Han kan også ha vært en av kreftene bak arbeidet å lokalisere Edvard den landflyktige og hans bror Edmund etter 1052 for å sikre en mer akseptabel arving til kong Edvard Bekjenneren. Hans landeiendommer var spredt over ti grevskaper og i en del av disse var hans eiendommer større enn kongens. Selv normannisk propaganda hevdet at så tidlig som 1051 eller 1052 skal kong Edvard ha lovt Englands krone til hertug Vilhelm av Normandie, som senere ble Vilhelm Erobreren, er de få samtidige bevis på et slikt løfte fra ikke-normanniske kilder. Ved 1053 har Edvard antagelig skjønt at han ikke ville få en sønn fra sitt ekteskap, og han og hans rådgivere begynte å søke etter en arving. Edvard den landflyktige var sønn av kong Edmund Jernside (regjerte i 1016) og Edvard hadde vært i landflyktighet fra England siden 1017 etter at hans far var død. Selv om Ealdred av Worcester, biskop av Worcester, faktisk reiste til kontinentet på leting etter Edvard den landflyktige, mener Ian Walker, historikeren bak en biografi om kong Harald Godwinson, at det var Stigand som var den drivende kraft bak forsøket. Til sist kom faktisk Edvard tilbake til England, men hadde døde kort tid etter, og etterlot en ung sønn, Edgar Ætheling. Den normanniske erobring. På sitt dødsleie ga kong Edvard den engelske krone til sin svoger Harald Godwinson, sønn av jarl Godwin. Stigand utførte begravelsesritualene og normanniske forfattere hevdet at Stigand kronet Harald som konge i januar 1066. Moderne forskere mener at den påstanden er propaganda og det var i Vilhelms egeninteresse å framstille Harald som kirkestridig kronet. Om Harald ikke var rettmessig kronet kunne Vilhelm hevde at han var den rettmessige arvingen, og ikke en som avsatte en rettmessig konge. Bayeuxteppet avbilder Stigand ved Haralds kroning, skjønt ikke den som faktisk plasserer kronen på Haralds hode. Angelsaksiske kilder hevder at det var Ealdred av Worcester, erkebiskop av York, som sto for kroningen. Dette er antagelig riktig, og avviket i kildene skyldes normannisk ønske om å endre de faktiske forhold til å passe inn i deres egen propaganda. Moderne forskning har også bekreftet at seremonien ble utført av Ealdred på grunn av kontroversen som Stigand hadde med paven. Det er imidlertid en historiker, Pauline Stafford, som har teoretisert at begge erkebiskopene kan ha stått for kroningen. En annen historiker, Frank Barlow, skrev i 1979 at de engelske kildene ikke spesifiserte hvem som kronet Harald, noe som «tippet balansen i favør av Stigand». Stigand støttet Harald og var til stede ved Edvard Bekjennerens dødsleie. Stigand kontroversielle posisjon kan ha påvirket pave Alexander IIs støtte til Vilhelm Erobrerens invasjon og påfølgende erobring av England. Reformatorene, ledet av erkediakon Hildebrand, den senere pave Gregor VII, var motstander av den eldre type biskop, rike og installert av verdslige krefer. Etter at Harald Godwinson døde i slaget ved Hastings samarbeidet Stigand med jarlene Edwin av Mercia og Morcar av Northumbria, foruten også Ealdred av Worcester i å få plassert unge Edgar Ætheling som den neste angelsaksiske konge på Englands trone. Denne planen lot seg ikke verksette, hovedsakelig på grunn av Edgars unge alder, men også på grunn av uenighet fra jarlene i nord og en del av biskopene. Som andre underkastet Stigand seg Vilhelm Erobreren ved Wallingford i Oxfordshire tidlig i desember 1066, og assisterte ved hans kroning juledagen 1066. Den som utførte kroningen, som ved Haralds noen måneder tidligere, var Ealdred igjen. Vilhelm tok Stigand med seg til Normandie i 1067, men om dette hadde sin grunn i at Vilhelm ikke stolte på Stigand, slik middelalderkrønikeforfatteren William av Poitiers hevdet, er uklart. Stigand var til stede ved kroningen av Vilhelms dronning, Matilda i 1068, men også denne seremonien ble utført av Ealdred. Avsettelse og død. alt=En sittende mann i kappe som holder et sverd rettet oppover i den ene hånden og peker med den andre hånden. Bak den sittende figuren er stående mann som peker i samme retning som den sittende. Etter at de første opprørene brøt ut i 1067 benyttet Vilhelm en politikk hvor han søkte en forsoning med den engelske kirke. Han ga Stigand en posisjon ved hoffet foruten også administrative posisjoner til Ealdred av York og Æthelwig, abbed ved klostret i Evesham. Erkebiskop Stigand opptrer som vitne på en rekke kongelige charter i 1069 sammen med både normanniske og angelsaksiske ledere. Han innviet faktisk også Remigius de Fécamp som biskop av Dorcester i 1067. Straks faren ved opprøret var over hadde derimot Vilhelm tilsynelatende ikke lenger behov for Stigand. Et råd ble holdt i Winchester påsken 1070 hvor biskopene møtte de pavelige legatene til pave Alexander II. Den 11. april 1070 ble Stigand formelt avsatt av pavens legat Ermenfrid, biskop av Sion (Sveits) og satt i arrest i Winchester. Stigands bror Æthelmær, biskop av Elmham, ble også avsatt av det samme kirkerådet. Kort tid etter ble Aethelric biskop av Selsey, Ethelwin biskop av Durham og Leofwine, biskop av Lichfield, som var gift, også avsatt ved et kirkemøte som ble holdt ved Windsor. Det var tre grunner til at Stigand ble avsatt: at han holdt bispesetet Winchester i pluralitet med Canterbury; at ikke bare okkuperte Canterbury etter at Robert av Jumièges flyktet, men også at han hadde tatt Roberts pallium som var blitt igjen; og at han hadde mottatt sitt eget pallium fra Benedictus X, en antipave. En del redegjørelser hevdet at Stigand var til stede ved det kirkerådet som avsatte, men ingenting er nedtegnet av et forsvar som han eventuelt har gitt. Anklagene mot hans bror er ikke nedtegnet noe sted, noe som tyder på at begge avsettelsene var politiske og ikke religiøse. Den samme våren hadde Stigand lagret sin personlige rikdom ved klosteret i Ely for sikker forvaring, men Vilhelm konfiskerte det etter at han var blitt avsatt, sammen med hans eiendommer. I Stigands sted som erkebiskop av Canterbury utpekte Vilhelm et utlending, Lanfranc fra Italia, som i seg selv var godt skikket som lærd og abbed i Normandie. Kong Vilhelm synes å ha gitt initiativet for Stigands avsettelse til pavedømmet, og gjorde ingenting til å hindre Stigands autoritet inntil pavens legater kom til England for å avsette erkebiskopen. Foruten å være vitne på charter og innvie Remigius synes det som om Stigand var til stede ved det kongelige råd, og ikke forhindret til å reise fritt i det erobrede England. Men etter at legatene kom gjorde Vilhelm intet for å beskytte Stigand fra avsettelse, og erkebiskopen anklaget etterpå kongen for å handle ut fra dårlig tro. Stigand kan ha blitt overrasket over at legatene ønsket ham avsatt. Det var sannsynligvis Ealdreds død i 1069 som fikk paven til å sende delegasjonen ettersom det etterlot kun en erkebiskop i England, og Stigand var ikke betraktet som legitim og kunne derfor ikke utnevne biskoper. Historikeren George Garnett har trukket paralleller mellom behandlingen som kong Harald Godwinson fikk i Dommedagsboken, hvor han i all vesentlig ble ignorert som konge og kun omtalt som jarl, og behandlingen av Stigand etter at han var blitt avsatt hvor hans tid som erkebiskop i stor grad ble behandlet som om det aldri hadde skjedd. Stigand døde i 1072 mens han fortsatt satt fengselet, og hans død ble minnet den 21. februar eller 22. februar. En tid mellom hans avsettelse og hans død fikk han besøk i fengslet av kong Edvards enke og søster av kong Harald, Edith av Wessex, og etter sigende skal hun ha bedt ham om å ta bedre vare på seg selv. Han ble gravlagt i den gamle kirken, Old Minster, ved Westminster. Ettermæle. Ved Edvards død var de eneste kongelige eiendommer som Harald eide som var større og rikere var de som var holdt av Stigand. Middelalderens skribenter fordømte ham for hans grådighet og hans pluralisme. Hugh sangeren, en middelalderkrøniker, hevdet at den konfiskerte rikdommen til Stigand hjalp Vilhelm Erobreren å beholde sin engelske trone. Nyere forskning av hans rikdom og hvordan den ble anskaffet viser at mens han benyttet en del utbyttende metoder for å skaffe en del av sin rikdom, ble andre landområder mottatt via arv eller via kongelig gunst. Den samme forskningen viser at det er få bevis som viser at han plyndret sine bispeseter, skjønt nedtegnelser i klostrene er mer mistenkelige. Det er ingen klage i samtidige nedtegnelser om hans private liv, og anklagene om at han begikk simoni og at han var ikke lesekyndig stammer fra 1100-tallet. Selv om krøniker etter den normanniske erobringen anklaget ham for forbrytelser som mened og drap har de ikke kommet med noe bevis på disse. Moderne historikere tenderer å se på ham som enten en utspekulert politiker og en likeglad biskop, eller utelukkende vurdert ham i henhold til hvordan han feilet som geistlig. Historikeren Frank Stenton mente at «hele hans karriere viser at han i all vesentlig var en politiker». Samsvarende med dette er historikeren Nick Higham som hevdet at «Stigand var en krydret politiker hvis karriere hadde blitt bygget opp på nøyaktig lesning av maktbalansen.» En annen historiker, Eric John, har sagt at «Stigand har et rimelige krav på å være den verste biskop i kristenheten.» Historikeren Frank Barlow mente at «han var en mann med kulturell smak, en patron av kunstartene som var sjenerøs mot de klostre som han holdt.» Medupi kullkraftverk. Medupi kullkraftverk er verdens nest største kullkraftverk under bygging i provinsen Limpopo i den nordligste delen av Sør-Afrika. Det får en installert produksjonskapasitet på 4800 MW når det står ferdig omkring 2015. Investeringsprogrammet startet i 2005, og operatør blir Eskom. Prosjektet har fått tilsagn om 15 milliarder kroner i internasjonale lån, men i mars 2010 ble det klart at det fortsatt er uviss om Verdensbanken godkjenner finansieringsbehovet, av klimapolitiske og andre hensyn. Medupi vil bruke 17 mill tonn kull årlig. Anlegget vil få årlige utslipp på mer enn 26 millioner tonn CO2 når det settes i drift. Til sammenlikning er det bare ett europeisk kullkraftverk som slipper ut større mengde klimagasser enn dette, nemlig Belchatow kraftverk i Polen. Jacob Jacobsen Dampe. __NOTOC__ Jacob Jacobsen Dampe (født 10. januar 1790 i København, død 22. desember 1867 samme sted) var en dansk vitenskapsmann og politiker. Etter at han var blitt student, skapte han seg en solid, akademisk løpebane ved først å vinne universitetets gullmedalje for besvarelsen av en prisoppgave i estetikk og deretter å ta den filosofiske doktorgrad i 1812 på en avhandling om koranens etikk. 3 år før var han blitt cand. theol., og i årene 1811–16 virket han som adjunkt ved Slagelse latinskole. Dampe konsentrerte seg i de påfølgende årene om en privatlærervirksomhet i København, hvor han fortsatte sine filosofiske studier og litterære arbeider. Samtidig fulgte han intenst med i de politiske bevegelsene som dukket opp i Europa under «Den Hellige Allianse». Privatlærervirksomheten skrantet imidlertid etter hvert så mye, at han fikk alvorlige økonomiske problemer i 1820. Samtidig innså Dampe, at kampen mellom konservative og liberale prinsipper, mellom reaksjon og fremskritt, ville bli stadig skarpere, og han følte seg overbevist om at bevegelsen også ville forplante seg til Danmark. På bakgrunn av denne forventningen, besluttet han å bli politiker og reformator. Han la en plan som i store trekk gikk ut på å få sammenkalt en nasjonalforsamling som skulle innsette en forfatningsmessig regjering i stedet for eneveldet, om nødvendig med anvendelse av våpenmakt. Dampe ville stifte en forening som skulle forberede gjennomføringen av planen og som skulle forsøke å vinne hæren for den. Fangenskap. Dampe hadde neppe noen klar forestilling om at det skulle være mulig å gjennomføre prosjektet og det ble kvalt allerede under de første forberedelsene. Via stråmenn ble han lokket til å fremsette sine synspunkter offentlig. Etter å ha blitt forrådt av en av sine fortrolige ble han arrestert i november 1820 og papirene hans ble konfiskert. Han ble tiltalt for høyforræderi og majestetsforbrytelse og dømt til døden. Kong Frederik VI endret imidlertid straffen og gjorde den om til livsvarig fengsel. Dampe ble satt inn på Kastellet og deretter overført til Christiansø (nærmere bestemt Frederiksø) og han sonet i 20 år. Ettersom han var statsfange og ikke kriminell innebar det at hans materielle vilkår var tålelige og han mottok dagpenger for å dekke sine daglige behov. Han hadde en soldat som oppasser som han kunne snakke med, men ellers fikk han ikke anledning til å omgås eller snakke med andre mennesker. Christian VIII lempet på soningsvilkårene i 1840 og inntil 1848 levde han i Rønne under polititilsyn. Da Frederik VII besteg tronen utstedte han den 20. januar 1848 et amnesti som gjorde at Dampe fikk sin frihet og kunne flytte til København. Som forløper for forfatningsbevegelsen i Danmark og som den første martyr for den politiske liberalismens sak mottok Dampe en årlig statsunderstøttelse i den siste delen av sitt liv. Luftslottet som sprengtes (film). "Luftslottet som sprengtes" (svensk: "Luftslottet som sprängdes") er en svensk film fra 2009, regissert av Daniel Alfredson. Den er basert på den prisvinnende romanen med samme navn av den avdøde svenske forfatteren og journalisten Stieg Larsson, tredje bok i hans «Millennium-serie». Handling. Tempoet skrus opp enda noen hakk i denne tredje, avsluttende og avgjørende delen av Millennium-trilogien. Handlingen fortsetter der Jenta Som Lekte Med Ilden sluttet: Lisbeth Salander ligger hardt skadd på sykehuset etter den blodige kampen mot faren og halvbroren, mens anklagene om trippelmord henger over henne. Mikael Blomkvist graver på sin side i Salanders skjulte fortid for å komme nærmere sannheten om hvem som står bak forfølgelsen av henne, parallelt med at politiet gjennomfører en hemmelig gransking. De tre elementene flettes elegant sammen fram mot den nervepirrende slutten. HTC P3300. HTC P3300 eller HTC Artemis er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (Pocket-PC) som ble produsert av HTC. Den er også solgt under navnene Orange SPV M650, O2 Xda Orbit og T-Mobile MDA Compact III, hvorav sistnevnte ble solgt uten wifi i de fleste land. Den ble lansert i oktober 2006, og er HTCs første pocket-PC med GPS. Eksterne lenker. P3300 Kendal kullkraftverk. Kendal kullkraftverk eret av verdens største kullkraftverk. Det har en installert produksjonskapasitet på 3840 MW fordelt på 6 like store blokker, og er lokalisert i Sør-Afrika 40 km sørvest for Witbank i regionen Mpumalanga. Årsproduksjonen er 24,7 TWh elektrisk kraft. Utbyggingen skjedde i årene 1980–1983. Kjøletårnere er hele 165 m høye. USA under Vinter-OL 1994. USA under Vinter-OL 1994. 147 sportsutøvere, nittifem menn og femtito kvinner fra USA deltok i tolv sporter under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. USA kom på femte plass med seks gull-, fem sølv- og to bronsemedaljer. Akeren Cammy Myler var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. Lethabo kullkraftverk. Lethabo kullkraftverk er et av verdens største kullkraftverk. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 700 MW fordelt på 6 like store blokker, og er lokalisert i Sør-Afrika mellom byene Vereeniging og Sasolburg i Oranjefristaten. Årsproduksjonen er 21,6 TWh elektrisk kraft. Det er om lag 1 100 ansatte ved anlegget. Utbyggingen skjedde 1980–1990. Duvha kullkraftverk. Duhva kullkraftverk er et av verdens største kullkraftverk. Det har en installert produksjonskapasitet på 3600 MW fordelt på 6 like store blokker, og er lokalisert i Sør-Afrika 15 km øst fra Witbank i provinsen Mpumalanga. Utbyggingen skjedde i årene 1975–1984. Årsproduksjonen er 22,8 TWh elektrisk kraft. Det er om lag 900 ansatte ved anlegget. Kriel kullkraftverk. Kriel kullkraftverk er et av verdens største kullkraftverk. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 000 MW fordelt på 6 blokker og 5 turbiner, og er lokalisert mellom byene Kriel og Ogies i provinsen Mpumalanga i Sør-Afrika. Anlegget stod ferdig i 1979, og var dengang det største kullkraftverket på den sørlige halvkule. Årsproduksjonen er 17,5 TWh elektrisk kraft. Det er om lag 960 ansatte ved anlegget. Arnot kullkraftverk. Arnot kullkraftverk er et kullkraftverk. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 100 MW fordelt på 6 turbiner, og er lokalisert i Mpumalanga i Sør-Afrika. Anlegget stod ferdig i 1975 etter ti års utbygging. Anlegget forsyner sammen med Camden kullkraftverk blant annet MOZAL aluminiumsverk ved Maputo i nabolandet Mosambik. Årsproduksjonen er 9,7 TWh elektrisk kraft. Camden kullkraftverk. Camden kullkraftverk er et av verdens største kullkraftverk. Det har en installert produksjonskapasitet på 1600 MW fordelt på 8 turbiner, og er lokalisert i Mpumalanga i Sør-Afrika. Anlegget stod ferdig i 1969, men ble stengt i årene 1988–90. Men i 2003 ble anlegget igjen tatt i bruk. Anlegget forsyner sammen med Arnot kullkraftverk blant annet MOZAL aluminiumsverk ved Maputo i nabolandet Mosambik. Hele kraftverket ble rustet opp med forbedrede blokker fra 2005 til 2008. Anlegget har ca 240 ansatte. Hendrina kullkraftverk. Hendrina kullkraftverk er et kullkraftverk 40 km sør for Middelburg i provinsen Mpumalanga i Sør-Afrika. Det har en installert produksjonskapasitet på 2000 MW fordelt på 10 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1977 etter seks års utbygging. Årsproduksjonen er 11,7 TWh elektrisk kraft. Anlegget har 1000 ansatte. Georgia under Vinter-OL 1994. Georgia under Vinter-OL 1994. Fem mannlige sportsutøvere fra Georgia deltok i tre sporter, alpint, aking og skihopping under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Georgia, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 17. plass i aking, toer for menn. Grootvlei kullkraftverk. Grootvlei kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Balfour i provinsen Mpumalanga i Sør-Afrika. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 6 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1969, ble stengt i 1989 men reaktivert med oppstart av turbinene fra 2005. Vitenskapsåret 1903. Vitenskapsåret 1903 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1903. Komati kullkraftverk. Komati kullkraftverk er et kullkraftverk mellom Middelburg og Bethal i provinsen Mpumalanga i Sør-Afrika. Det har en installert produksjonskapasitet på 1000 MW fordelt på 9 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1966, etter ti års byggearbeider. Noen avdelinger ble stengt i 1988 og 1990. Men i 2003–05 ble dette og andre kraftverk i landet åpnet igjen. Kelvin kullkraftverk. Kelvin kullkraftverk er et kullkraftverk i Johannesburg i Sør-Afrika. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 13 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1969 etter installasjonsarbeider siden 1957. Slaget ved Cassinga. Slaget ved Cassinga (engelsk: "the Battle of Cassinga"), også stavet "Kassinga" og også kjent som Cassingamassakren ("Cassinga Massacre"), var et kontroversielt sørafrikansk luftlandsettelsesangrep mot den sørvestafrikanske folkeorganisasjonens base som i virkeligheten også var en flyktningleir i den tidligere angolanske byen Cassinga som fant sted 4. mai 1978. Slaget ved Cassinga var en av tre større operasjoner under den sørafrikanske hærens operasjon "Reindeer", og var også hærens første større luftangrep. Sørafrikanerne forsøkte å unngå kontakt med de cubanske styrkene som befant seg 15 km fra Cassinga, men dette lot seg ikke gjøre da den cubanske reaksjonen kom mye raskere enn sørafrikanerne hadde forventet. Angola sendte også en full stridsvognbrigade for å unnsette namibierne og cubanerne, men denne ankom for sent til å kunne ha en innvirkning på slaget. Militært sett var slaget ved Cassinga en stor suksess for de sørafrikanske styrkene, som til tross for at de ikke klarte å fange SWAPOs ledere ødela leiren, påførte SWAPO store tap og fikk tak i mange av deres viktige dokumenter. Politisk sett var slaget en katastrofe for Sør-Afrika, siden SWAPO kom sørafrikanerne i forkjøpet og brukte anledningen til å hevde at slaget var en massakre hvor de sørafrikanske styrkene hadde slaktet 600 forsvarsløse flyktninger i en flyktningleir, til tross for at det ble funnet våpen i leiren. SWAPO fikk internasjonal sympati etter angrepet, og FN fordømte Sør-Afrikas bombing av Cassinga. I dag er 4. mai – Cassingadagen – en fridag i Namibia for å minnes de som døde under angrepet. De sørafrikanske forsvarstyrkene sluttet å feire seieren ved Cassinga først i 1996, to år etter at Nelson Rolihlahla Mandela hadde blitt valgt til landets president. Manas kullkraftverk. Manas kullkraftverk, også kjent som "Xinjiang Wujiaqu kullkraftverk", er et kullkraftverk i byen Manas like øst for industribyen Shihezi, provinsen Xinjiang i det nordvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.230 MW fordelt på 8 turbiner. Disse er fordelt slik: 2 x 300 MW, 3 x 110 MW, og 3 x 100 MW, i den rekkefølgen de ble utbygd. Operatør er selskapet Xinjiang Tianshan Power Co Ltd. Huadian Wuhu kullkraftverk. Huadian Wuhu kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Wuhu i provinsen Anhui, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 320 MW fordelt på 2 like store turbiner á 660 MW hver. Anlegget stod ferdig i 2008. Det er under utvidelse hvor det bygges ytterligere 2 x 1 000 MW enheter, slik at total effekt skal nå opp i 3.320 MW. Operatør er selskapet Huadian International Power Co Ltd, som eier 95% av anlegget. Fuyang Huaren kullkraftverk. Fuyang Huaren kullkraftverk er et kullkraftverk ved byprefekturet Fuyang helt nordvest i provinsen Anhui, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.280 MW fordelt på 2 like store turbiner. Anlegget stod ferdig i 2006. Operatør er selskapet China Resources Power Co Ltd, som eier 55% av anlegget. Huadian Suzhou kullkraftverk. Huadian Suzhou kullkraftverk er et kullkraftverk i byprefekturet Suzhou i provinsen Anhui, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på 2 like store turbiner. Anlegget stod ferdig i 2007. Operatør er Huadian International Power Co Ltd, som eier 97% av anlegget. Karl X Gustavs første danske krig. Karl X Gustavs første danske krig var en krig mellom Sverige og Danmark som pågikk i perioden 1657–1658, med Holstein som alliert på svensk side. Da krigen brøt ut i 1657 var Sverige alt innblandet i en krig i Polen samt en krig mot Russland. Sverige var derfor meget svakt, noe som var foranledningen til at Danmark angrep Sverige. Krigen endte med en svensk seier og med freden i Roskilde. Bakgrunn. I tiden før krigsutbruddet var den svenske kongen Karl X Gustav opptatt med krigen i Polen som ikke hadde utviklet seg bra for Svenskene. Dessuten hadde Russland erklært krig mot Sverige i 1656. Nererlenderene, det Tysk-romerske riket og Spania oppmuntret den danske kongen Fredrik III til å angripe Sverige. Den danske befolkningen var i stor grad i mot en krig mot Sverige, men Fredrik håpte at han med en fremgangsrik krig ville styrke sin makt i fohold til det danske rådet. Fredrik planla å ta Bremen og Halland fra Sverige, samt avskaffe den svenske tollfriheten i Øresund Den danska arméen var på denne tiden svak og dårlig trent og utrustet. Man startet vervinger og lykkes i 1657 å mobilisere en stor hær. Den danske flåten var betydelig sterkere og man rustet 40 fartøy. De danske krigsforberedelsene ble notert av svenske spioner og for å møte trusselen økte man rekrutteringen av soldater. Krigen. Den 5. juni 1657 nådde den danske krigserklæringen Halmstad, og riksdrosten Per Brahe d.y. samlet umiddelbart allt krigspersonell i den sørlige delen av Sverige i Markaryd. Det danske befalet i Skåne, Christian Ulrik Gyldenløve utnyttet ikke tiden til å gå til et raskt angrep. Istedet ble den første krigshandlingen i krigen sør for Danmark. Den 16. juni gikk dansker under ledelse av den aldrende Anders Bille inn i svenske Bremen og okkuperte området. I løpet av denne tiden hadde Brahe lykkes med å samle soldater i Markaryd, og med disse gikk han inn i Skåne der han den 18. juni vant et slag ved Ängelholm. Deretter trakk Brahe sine styrker tilvake til den svenske siden mens danskene trakk seg tilbake til Helsingborg. Danskene regnet med at kong Karl X Gustav skulle føre hæren sin hjem over sjøvegen fra Polen. De la derfor den største delen av sin flåte ved Bornholm for å fange opp deb svenske kongen. Kong Karl bestemte seg i stedet for å følge samme plan som Lennart Torstenson benyttet i krigen i 1643, og angrep Danmark sørfra. På veldig kort tid marsjerte han fra Polen til Svensk Pommern med sin armé på soldater. Dette var ingen stor styrke, men den bestod for det meste av rutinerte soldater. I Pommern sluttet ytterligere tropper seg til arméen og den marsjerte så videre til Hamburg. Der sendte kongen inn en styrke på soldater under Carl Gustaf Wrangel i Bremen. Til tross for at de var i undertall lykkes den svenske styrken på kort tid å legge størstedelen av landet under seg. Den danske arméen led store tap og mange danske soldater gikk til og med i tjeneste på svensk side. Den 10. august stormet og erobret svenskene den danske festningen Itzehoe i Holstein etter fire dagers beleiring, og danskene trakk seg tilbake til festningen Fredericia på Jylland. Festningen var enormt sterk og hadde, med de troppene som var flyttet fra Bremen, en besetning på soldater, mer enn hele Karl X Gustavs armé i Danmark. Selv om svenskene kontrollerte Jylland og landveien til festningen haddee danskene kontroll over sjøvegen. Den svenske flåten bestod av 44 fartøy med varierende kvalitet og flåtens innsats under krigen var liten. Ved Møn hadde den samlede svenske flåten mulighet til å slå halve den danske, men sjøslaget forløp uten at noen av sidene tapte noen fartøy. Den danske flåten fortsatte å kontrollere havet rundt Danmark. I Halland sluttet allmuen opp på dansk side og danske styrker innledet i august en beleiring av Laholm Den 30. august fikk Per Brahe forsterkninger og hans styrker var oppe i soldater. Med disse gikk han inn i en offensiv i Halland, og den 31. august møttes de svenske og danske styrkene ved Genevadsbro nord for Laholm. Dagen sluttet med en svensk seier og danskene trakk seg tilbake. Et antall krigshendelser fant sted samtidg langs den norske grensen i det som ble kjent som Krabbefeiden. Befalet over troppene i sør-Norge, generalmajor Iver Krabbe, angrep inn i Sverige under sommeren for å binde svenske tropper og eventuelt omringe Göteborg. Den mest omfattende stridshandlingen i området var slaget ved Hjärtum kirke, som fant sted den 27. september 1657. Freden. Freden i Roskilde innebar at Sverige fikk Skåne, Blekinge, Halland (for godt, i freden i Brömsebro 1645 hadde Sverige fått Halland for 30 år), Bohuslän, Bornholm, Trondhjems len. Krigen ble etterfulgt av Karl X Gustavs andre danske krig. Huainan Tianji kullkraftverk. Huainan Tianji kullkraftverk, også kalt "Huainan Panjji kullkraftverk", er et kullkraftverk i provinsen Anhui i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på 2 like store turbiner. Anlegget stod ferdig i 2007. Det er under utbygging ytterligere 2 x 660 MW enheter, slik at totaleffekten skal bli 2.520 MW. Operatør er Huaihu Coal & Power Co Ltd. Anlegget ligger ved siden av Datang Tianjiaan kullkraftverk. Tjörnin. Tjörnin (Tjernet på norsk) er et lite vann sentralt i Reykjavík på Island. Selv om det ikke er særlig stort er det et av de best kjente i landet. De fleste som kommer til Reykjavík går forbi innsjøen, som ligger i sentrum ved siden av rådhuset Ráðhús_Reykjavíkur og flere museum. Universitetet på Island ligger også i nærheten. Mange tar barna sine med til Tjörnin for å se på og mate endene, svanene og gjessene som holder til der. Om vinteren fryser som regel innsjøen til, men varmt geotermisk vann blir pumpet inn for å smelte isen i et område for fuglene. Tjörninvannet i desember med et frostfritt område for fuglene. Guodian Tongling kullkraftverk. Guodian Tongling (yongfeng) kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Anhui i det østlige Kina. Det hadde en installert produksjonskapasitet på 850 MW fordelt på 2 stk 125 MW og 2 stk 300 MW turbiner da det stod ferdig i 1999. Anlegget nådde 1.200 MW i 2008, og er under videre utbygging til 2.850 MW totalkapasitet. Det eksisterer planer om hele 3.200 MW effekt for dette kraftverket. Operatør er "China Guodian Corp". LED-TV. LED-TV er i prinsippet samme teknologi som LCD-TV – et panel med flytende krystaller foran en lyskilde. Men i stedet for lysrør består belysningen av lysende dioder – LED (light emitting diode). Det finnes to måter å lage LED-skjermer. Enten ved å plassere lysdiodene langs kantene av skjermen og la et reflekterende lag bak panelet lede lyset gjennom panelet, eller ved å plassere lysdiodene rett bak panelet. Fordelene med LED-teknologien er lavere strømforbruk, men mer lys per piksel og ved bruk av sidebelysning kan også skjermene gjøres tynnere. Danmarks regjeringer. Listen over Danmarks regjeringer er en komplett liste over alle regjeringer som er dannet i Danmark etter at landet fikk en fri forfatning i forbindelse med Marsrevolusjonen i 1848. En regjering får navn etter statsministeren, som er regjeringsleder. Uoffisielle. Regjeringen Scavenius sluttet å fungere 29. august 1943, men besto formelt frem til 5. mai 1945. I praksis ble landets forvaltning videreført av ministeriernes departementsjefer og direktører, mens den politiske delen etter hvert ble overtatt av Frihedsrådet. Huanghua varmekraftverk. Huanghua kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hebei i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2520 MW fordelt på 2 stk 600 MW og 2 stk 660 MW turbiner. Anlegget stod ferdig i 2009. Årsproduksjonen er 6,6 TWh. Operatør er China Shenghua. Panshan kullkraftverk. Panshan kullkraftverk er et kullkraftverk helt nord i provinsen Tianjin i det nordlige Kina. Det har en opprinnelig installert produksjonskapasitet på 1030-1200 MW fordelt på 2 stk 500 og 530 MW (brutto 600 MW) russisk-produserte turbiner. Dette er siden økt med 4 x 600 MW enheter, slik at totaleffekten har kommet opp i 3.400 MW. Årsproduksjonen er inntil 7,8 TWh. Anlegget ble påbegynt i november 1998, og stod ferdig med første byggetrinn i 2003. Deretter ble det utbedret i 2008. Operatør var opprinnelig Datang International Power Generation Co Ltd med 75% eierandel, mens CSEC Guohua International Power Co Ltd – et joint venturetidligere kjent som "CLP Guohua Poer Co Ltd" – hadde en 25% eierandel i anlegget. I dag eier CSEC Guohua 65% av anlegget og er største eier. SCEC Guohua er eid 70% av China Shenhua Energy og 30% av China Light & Power. Beijing varmekraftverk. Beijing varmekraftverk er et varmekraftverk i bydistriktet Chaoyang i byprovinsen Beijing i Folkerepublikken Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1300 MW fordelt på 3 stk turbiner. Anlegget er utvidet en gang, og stod ferdig i 2008. Årsproduksjonen er ca 6 TWh, hvorav 2,42 TWh fra 400 MW ekstra kapasitet som ble installert i 2008. Brenseltypen er kull. Heinz Hitler. Heinrich Hitler (kallenavn "Heinz") (født 14. mars 1920, død våren 1942 i Moskva) var den yngste sønnen til Alois Hitler jr. og hans andre kone Hedwig Heidemann, og var slik nevø av Adolf Hitler. Da andre verdenskrig brøt ut, gikk han inn i Wehrmacht og tjenestegjorde ved Østfronten, hvor han ble tatt til krigsfange og døde i fengselet i 1942. I motsetning til sin halvbror William Patrick Hitler, var Heinz en overbevist nasjonalsosialist, og begynte på partieliteskolen "Nationalpolitische Erziehungsanstalten" (Napola) i Ballenstedt i Sachsen-Anhalt i årene 1935 til 1938, og vendte tilbake i 1939 for å ta abitur. Han tok sikte på å bli offiser og gikk i 1939 inn som offisersaspirant i Wehrmacht. Han ble underoffiser i sambandet i 1941 i Potsdamer Artilleriregiment nr 23, og deltok i Operasjon Barbarossa. 10. januar 1942 ble han tatt til fange av Den røde hær og sendt til militærfengselet Butyrka i Moskva, hvor han døde, 21 år gammel, etter flere måneder med tortur og mishandling. Det er ikke kjent i hvilken grad drapet på Heinz Hitler hadde i OKWs vurdering i forhold til skjebnen til Josef Stalins sønn Jakov Dzjugasjvili etter at han falt i tysk krigsfangenskap ved Smolensk 16. juli samme år og døde i Sachsenhausen 14. april 1943. Gaobeidian kullkraftverk. Huaneng Beijing Gaobeidian kullkraftverk er et kullkraftverk i forstaden Gaobeidian like utenfor Beijing i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 845 MW fordelt på 5 stk turbiner. Anlegget stod ferdig i 1999. Det er videre under utbygging 3 nye enheter, fordelt på 2x350 MW naturgass-enheter, og én 223 MW kullkraftenhet. Dette vil tilsammen bringe anlegget opp i 1.768 MW totaleffekt. Det er China Huaneng Group som opererer kraftverket. Det ble i 2003 igangsatt et prosjekt for karbonfangst ved anlegget, hvor målet er å fange 8.000 tonn CO2 årlig som et forsøksprosjekt, ved bruk av amino-alkoholløsninger. Yire kullkraftverk. (CLP Guohua) Yire kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Beijing i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW fordelt på 5 stk turbiner. Anlegget stod ferdig i 1999. Operatør er selskapet China Light & Power Co. Hefei-2 kullkraftverk. Hefei-2 kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Anhui i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW fordelt på 2 stk 350 MW turbiner. Anlegget stod ferdig i 2005. Anqing kullkraftverk. Anqing kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende nordøst i Wangjiang fylke i prefekturet Anqing, provinsen Anhui i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 stk 300 MW turbiner. Anlegget stod ferdig i 2005. Det er under utbygging ytterligere én 600 MW enhet, slik at totaleffekten blir på 1 200 MW i 2012. Chizhou kullkraftverk. Chizhou kullkraftverk er et kullkraftverk i byprefekturet Chizhou provinsen Anhui i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 stk 300 MW turbiner. Anlegget stod ferdig i 2005. Det eksisterer planer om å bygge ut ytterligere 2 x 600 MW effekt. Operatør er Huadian International Power Co Ltd, som eier 40% av anlegget. Zhuhai kullkraftverk. Zhuhai kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Zhuhai i provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Det har en opprinnelig installert produksjonskapasitet på 1 400 MW fordelt på to turbiner, men siden utvidet til 2 400 MW (2008). Videre er 2 x 1.000 MW enheter under installasjon slik at totaleffekten skal nå opp i 4.600 MW. Anlegget stod ferdig med første fullførte byggetrinn i 2001. Det ligger på fastlandet like nord ovenfor grensen til Macao. Operatør er Guangdong Yudean Group Co. Chaozhou Sanbaimen kullkraftverk. Chaozhou Sanbaimen kullkraftverk er et kullkraftverk i fylket Raoping øst i provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 200 MW, en utvidelse fra de første byggetrinnenes ytelse på først 700 MW fordelt på 2 turbiner, deretter 1 200 MW gjennom dobling av de eksisterende enhetenes kapasitet. Deretter ble det lagt til 2 x 1 000 MW enheter av nyere dato. Anlegget stod ferdig i 1987 med trinn 1. Operatør og eier er China Datang Corp. Andorra under Vinter-OL 1998. Andorra under Vinter-OL 1998. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne fra Andorra deltok i alpint under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Andorra, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 19. plass i damenes slalåm. Medaljer. Vinter-OL 1998 Baihe kullkraftverk. Baihe kullkraftverk er et kullkraftverk i storkommunen Baihe i fylket Kai i byprovinsen Chongqing i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2004. Operatør er selskapet China Power Investment Corp (CPIC). Kokere og enheter er levert av Dongfang Electric. Shuanghuai kullkraftverk. Shuanghuai kullkraftverk, også kjent som "Chongqing Hechuan kullkraftverk", er et kullkraftverk i regionen Chongqing i Sichuan i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2006. I ettertid er ytterligere 2 enheter kommet under utbygging. Operatør er selskapet China Power Investment Corp (CIPC). Shongzao kullkraftverk. Shongzao kullkraftverk er et kullkraftverk i regionen Chongqing i Sichuan i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 320 MW fordelt på to like store turbiner. Anlegget stod ferdig i 2005. Fyringskilden er antrasitt. Operatør er Shongzao Coal & Electric Co. Argentina under Vinter-OL 1998. Argentina under Vinter-OL 1998. To utøvere, en mann og en kvinne, fra Argentina deltok i to øvelser, alpint og snøbrett, under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Argentina vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 19. plass i alpin kombinasjon for kvinner. Alpinisten Carola Calello var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Vinter-OL 1998 Svínavatn. Svínavatn er navnet på tre forskjellige innsjøer på Island. 1) En innsjø som ligger sør for Blönduós og har et areal på 12 km². 2) En annen mindre innsjø som ligger i dalen "Heydalur" nær Hvammsfjörður på halvøyen Snæfellsnes. 3) En enda mindre innsjø som ligger vest for Blöndulón ved nordenden av hovedveien Kjölur Bridget Dowling. Bridget Dowling med støtte til den britiske krigføringen i London i 1941 Bridget Elizabeth Hitler, tidligere Dowling og senere Stuart-Houston (antall født: 3. juli 1891 i Dublin, død 18. november 1969 på Long Island, New York) var Adolf Hitlers svigerinne gjennom sitt ekteskap med Alois Hitler jr. og var moren til Hitlers nevø William Patrick Hitler. Hun traff Alois Hitler jr. i 1909 i Dublin, og de reiste til London og giftet seg der den 3. juni 1910. William Dowling, Bridgets far, truet med å få ham arrestert for kidnapping, men Bridget fikk ham fra det. Paret slo seg ned i 102 Upper Stanhope Street i Toxteth i Liverpool, hvor de i 1911 fikk sønnen William Patrick. Huset hvor de bodde ble senere ødelagt i et tysk bombeangrep 10. januar 1942 under andre verdenskrig. Alois forsøkte å tjene til livets opphold ved å drive en restaurant i "Dale Street", et pensjonat i "Parliament Street" og et hotell på "Mount Pleasant", men det gikk dårlig. Det var år som var preget av familiespenninger. Alois drakk, og når han var full pleide han å gi juling til kona og antagelig også det lille barnet. I mai 1914 forlot han dem og reiste til Tyskland. Under hele første verdenskrig var de avskåret fra å ha kontakt. I Tyskland giftet Alois seg igjen, og slik begikk bigami. Alois skrev på midten av 1920-tallet, og ba om at William Patrick kom på besøk til ham i Weimar-republikkens Tyskland. I 1929 gikk hun med på det, og den 18 år gamle William Patrick reiste til Tyskland og ble kjent med sin tyske familie. I 1939 reiste William Patrick sammen med sin mor på en foredragsturne i USA om sin berømte onkel, etter en invitasjon fra William Randolph Hearst. De fikk imidlertid ikke returnert tilbake til Europa på grunn av utbruddet av andre verdenskrig. Etter en særskilt henvendelse til USAs president Franklin Roosevelt, fikk William Patrick tillatelse til å slutte seg til United States Navy i 1944. Etter andre verdenskrig etablerte Bridget seg på Long Island i USA sammen med sønnen og svigerdatteren, og fikk etter hvert fire barnebarn i USA. Her tok de også etternavnet Stuart-Houston. Bergenhus regiment. Bergenhus regiment var et infanteriregiment med mannskaper fra Hordaland og Sogn og Fjordane. Regimentet ble opprettet i 1628. Det gjennomgikk en rekke omorganiseringer og ble nedlagt i 2002. Fra 2006 er det territorielle ansvaret og også rekrutteringsområdet overtatt av Heimevernet som anees som etterfølger av tidligere Bergenhus regiment. Slik har også Heimevernet «overtatt» regimentets historikk og regimentets faner er innarbeidet i dagens faner for Heimevernet. Bergenhus regiment er dermed videreført av Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 og Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt 11. Fangchenggang kullkraftverk. Fangchenggang kullkraftverk er et kullkraftverk i Fangchenggang i Beipu Wan økonomisk sone, provinsen Guangxi i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.260 MW fordelt på 2 turbiner à 630 MW hver. Det er dessuten siden 2011 under bygging 2 x 660 MW økt kapasitet. Anlegget stod ferdig i 2008 og eies 70% av China Light & Power. Kullet importeres med skip fra Indonesia. Laibin kullkraftverk. Laibin kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guangxi i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 960 MW, økende til 1.320 MW, fordelt på 4 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2000, og påbegynt i 1989. Eier og operatør er selskapet "Guangxi Fangyuan Electric Power Co Ltd". Meizhou Wan kullkraftverk. Meizhou Wan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guangxi i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 724 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2000, og påbegynt i 1989. Armenia under Vinter-OL 1998. Armenia under Vinter-OL 1998. Sju utøvere, fire menn og to kvinner, fra Armenia deltok i fire øvelser, alpint, freestyle, kunstløp og langrenn, under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Armenia, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to nittendeplasser i kunstløp og freestyle. Medaljer. Vinter-OL 1998 Tiandong kullkraftverk. Tiandong kullkraftverk er et kullkraftverk i byprefekturet Baise i provinsen Guangxi i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 344 MW fordelt på 6 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2005. Panxian kullkraftverk. Panxian kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guizhou i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 200 MW fordelt på 8 turbiner, utvidet fra hnhv 1 000 MW effekt fordelt på 5 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2007. I samme by ligger Faer kullkraftverk. Eier og operatør er selskapet "Guizhou Qiangui Electric Power Co Ltd". Yaxi kullkraftverk. Yaxi kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guizhou i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 4 turbiner. Brenselstypen er antrasitt. Anlegget stod ferdig i 2007. Operatør er Guizhou Jinyuan Power Group Co. Anshun kullkraftverk. Anshun kullkraftverk er et kullkraftverk i distriktet Xixiu i Anshun i provinsen Guizhou i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på 4 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2004. Operatør er China Guodian Corporation. Den samlede kapasiteten ved Anshun er fordelt på anleggene "Anshun I" og "Anshun II", hver med 2 x 300 MW enheter. Kullet kommer fra kullgruver i Anshun og omegn, blant annet fra en gruve der arbeidsstokken er straffanger. Sultartangalón. Sultartangalón er en innsjø på Island. Den ligger på Det islandske høylandet nord for vulkanen Hekla. Innsjøen er et reservoar på elva Þjórsá, den lengste elven på Island. Den har et areal på 19 km². Sanhe kullkraftverk. Sanhe kullkraftverk, også kjent ved fasebetegnelsene "Sanhe I" og "Sanhe II", er et kullkraftverk i Sanhe i provinsen Hebei i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 300 MW fordelt på 4 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2000 med 1 000 MW kapasitet, og utvidet i 2009 med ytterligere 1 300 MW i tre turbiner. Årsproduksjonen er 6,5 TWh. Fase I innebar installasjon av 2 x 350 MW Mitsubishe turbiner, mens fase II ga installasjon av 2 x 300 MW Dongfang turbiner. Anlegget er for tiden under utvidelse til 2 300 MW gjennom at det installeres én, ny 1 000 MW-turbin. I dag eier CSEC Guohua 55% av anlegget og er største eier. SCEC Guohua er eid 70% av China Shenhua Energy og 30% av China Light & Power. Ellers eier det lokale selskapet i Huaneng-gruppen 20%. Aserbajdsjan under Vinter-OL 1998. Aserbajdsjan under Vinter-OL 1998. Fire utøvere, to menn og to kvinner, fra Aserbajdsjan deltok i kunstløp under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Aserbajdsjan, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to 16. plasser i kunstløp. Kunstløperen Julia Vorobieva var Aserbajdsjans flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Vinter-OL 1998 Mattias Wallin. Mattias Wallin (født 5. mars 1970) er en svensk musiker nå bosatt i Norge. Wallins musikerkariere startet tidlig på kornett da han var 9 år. Senere byttet han til Althorn som har vært hans hovedinstrument i senere tid og frem til i dag. Som ungdom spilte Wallin i Göteborg Brassband under deres storthetstid, og dette hjalp veldig på hans utvikling frem til det nivå han i dag presterer på althorn. I dag bor Wallin i Oslo og er dirigent for Skui Juniorkorps. Han jobber som pedagog og har elever. Har sittet som solohorn i Oslo Brassband siden det ble stiftet på slutten av 1990-tallet. Her har han vært med å jobbe korpset opp mot elitedivisjonen de i dag er i. I dommerkommentarer har han fått mye skryt for sin klang, styrke og prestasjon på sitt instrument under solistiske deler. Dingzhou varmekraftverk. Dingzhou varmekraftverk er et kullkraftverk nord for byen Dingzhou i provinsen Hebei i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2520 MW fordelt på 4 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2008 med 1200 MW kapasitet, og utvidet i 2009 med ytterligere 1320 MW i to turbiner. Årsproduksjonen er 6,41 TWh. Zhangjiakou kullkraftverk. Zhangjiakou kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Zhangjiakou i provinsen Hebei, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 400 MW fordelt på 8 like store generatorer á 300 MW hver. Kraften selges til kraftnettet i Beijing-Tianjin-Tangshan. Anlegget stod ferdig i 1991–1995 og utvidet med to enheter i 2000 og den siste enheten i 2001. Operatør er energiselskapet Datang International Power Generation Co Ltd, som eier 100% av aksjene i anlegget. Skorradalsvatn. Skorradalsvatn er en innsjø vest på Island. Den ligger i en smal dal mellom Hvalfjörður og dalen "Reykholtsdalur" (se Reykholt). Innsjøen har en lengde på 15 km. Rundt innsjøen ligger det høye fjell, som "Skarðsheiði". Folk blir ofte overrasket når de ser at bredden av innsjøen er skogkledd. Dette kommer av skogplanting etter initiativ fra den islandske regjeringen. Dalen har derfor en alpeliknende utseende. Innsjøen er også et reservoar slik at vannflaten i innsjøen er blitt hevet. Det ligger ingen bygder ved bredden av innsjøen, men mange sommerhus. Hanfeng kullkraftverk. Hanfeng kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hebei i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1300 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2001. Brenselstypen er antrasitt. Wangtan kullkraftverk. Wangtan kullkraftverk er et kullkraftverk ved millionbyen Tangshan i provinsen Hebei i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2005. Brenselstypen er lignitt. All kraften selges i kraftnettet i Beijing-Tianjing-Tangshan-området. Operatør er Datang International Power Generation Co Ltd., som eier 70% av anlegget. Hengfeng kullkraftverk. Hengfeng kullkraftverk, inklusive "Hengfeng Hengxing" som er trinn 2 av utbyggingen, er et kullkraftverk i byen Hengshui i provinsen Hebei, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 4 turbiner á 300 MW hver, i to utbyggingstrinn. Anlegget stod ferdig i 1996. Selskapet China Resources Power Co Ltd, eier 25% av begge utbyggingstrinnene i anlegget. Xiahuayuan kullkraftverk. Xiahuayuan kullkraftverk er et kullkraftverk i bydistriktet Xiahuayuan i storbyområdet Zhangjiakou i provinsen Hebei i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 400-600 MW fordelt på 3 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1988, og installasjonene tok seks år. Brenselstypen er lignitt eller annet lite bitumenøst kull. Årsproduksjonen er om lag 2,7 TWh. Operatør er selskapet Datang International Power Generation Co Ltd, som eier 100% av anlegget. Strømmen overføres til kraftnettet i Beijing-Tianjin-Tangshan-området. Færøysk fiskeri. Færøysk fiskeri er i dag uten sidestykke den viktigste faktoren i Færøyenes økonomi, og sørger sammen med færøysk fiskeoppdrett for 92–95 % av Færøyenes eksportinntekter. Øyenes avhengighet av fiskeriet er ikke uproblematisk, ettersom økonomien er sårbar overfor svingninger i fangst og priser på det internasjonale markedet. __NOTOC__ Bakgrunn. Fiskeriet fikk først betydning for det færøyske samfunnet fra midten av 1800-tallet. Før den tid var 68 % av befolkningen sysselsatt i landbruket. Fiskeri var mest til eget behov, og de fleste færøyske hus hadde én eller flere færinger, og fiskeriet var et nødvendig supplement til det jorden og buskapen kunne gi. Også hvalfangst (færøysk: "grindadráp") og jakt på seler og fugler var et viktig tiltak for å holde sulten borte. I dag er Færøyene en moderne fiskerinasjon, med en stor flåte af trålere, mindre langlinefiskebåter, fiskemottak og oppdrettsanlegg med laks og ørret. Finanskrisen på Færøyene 1989–1995 gav fiskeriet en alvorlig knekk etter en lang oppgangstid. I 2004 var det imidlertid 2 500 fiskere på Færøyene, noe som tilsvarer 10 % av de sysselsatte i befolkningen, mens ytterligere 9 % (ca. 2 200 personer) arbeidet i forarbeidingsprosessene. I tillegg kommer sysselsatte i tilhørende virksomheter som transportfirmaer, skipsverft, produksjon av fiskeredskaper med mer. Flåten omfattet 249 fiskefartøyer som fanget i alt 580 800 tonn fisk. Eksport. Hensynet til fiskeriet har veid tungt i Færøyenes beslutning om å stå utenfor EU, og dermed unngå å være underlagt EUs felles fiskeripolitikk. Der er inngått særegne handelsavtaler mellom Færøyene og EU i forbindelse med handel av fiskevarer. For fisk og fiskevarer gjelder også regler for EU, Færøyene og Island, slik at all handel med fiskevarer mellom Færøyene og Danmark/EU er tollfri. Det blir samarbeidet med spesielt Island om gjensidig fiskeri. For å beskytte det lokale fiskeriet er det innført en fiskersone på 200 nautiske mil. Eksterne lenker. Fiskeri Løken skole (Aurskog-Høland). Løken skole er en barneskole i Løken i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Skolen tilbyr undervisning i trinn 1–7 på grunnskolenivået. Skolen samarbeider tett med Hofmoen skole, og Roger Evjen er virksomhetsleder ved begge skolene. Løken skolekrets strekker seg over 78,2 km², og er med dette av de minste skolekretsene i Aurskog-Høland. Shuangyashan kullkraftverk. Shuangyashan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Heilongjiang i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 820 MW fordelt på 4 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1992. Per 2008 oppgis totalytelsen ved anlegget til hele 2.020 MW. Slaget ved Cuito Cuanavale. Slaget ved Cuito Cuanavale (portugisisk: "A Batalha de Cuito Cuanavale"; spansk: "La Batalla de Cuito Cuanavale"; engelsk: "the Battle of Cuito Cuanavale"; afrikaans: "Die Slag van Cuito Cuanavale") var en av de viktigste begivenhetene i borgerkrigen i Angola og den sørafrikanske grensekrigen, og ble utkjempet fra november 1987 og mars 1988 mellom de angolanske, cubanske og sørafrikanske arméene rundt byen Cuito Cuanavale sørøst i Angola. Dette slaget inkluderte også en rekke trefninger og angrep i området rundt byen, slagene ved Lombaelva nær Mavinga. Slaget har blitt kalt "Afrikas største siden andre verdenskrig," (sammen med det mindre kjente men sannsynligvis mer omfattende slaget ved Afabet under den eritreiske selvstendighetskrigen) med over 20 000 involverte soldater (enkelte kilder hevder at særlig Cuba og Angola hadde større styrker i slaget (opptil mer enn 5000 og 18-20.000 soldater), men også hvor mange sørafrikanere som deltok er også usikkert) og tapstall på flere tusen døde soldater på begge sidene (og også særlig de cubanske og sørafrikanske tapstallene er svært omdiskuterte). Både cubanerne og angolanerne og sørafrikanerne hevdet å ha seiret i slaget, som blir regnet som et vendepunkt i den angolanske borgerkrigen som førte til at de utenlandske – cubanske og sørafrikanske – styrkene trakk seg ut, og Namibias selvstendighet fra det sørafrikanske "mandatet" Sørvest-Afrika er også forbundet med sørafrikanernes tilbaketrekning fra Angola. Kontekst. Som en del av cubanernes "Operasjon Carlota" hadde cubanske soldater støttet MPLA og SWAPO i deres konflikter mot den angolanske opprørsgruppen UNITA og apartheidregimet i Sør-Afrika helt siden begynnelsen av borgerkrigen i Angola og fra før landets uavhengighet fra Portugal i 1975. MPLA, som etter uavhengighetskrigen fikk regjeringsmakten i Angola, og geriljaen SWAPO i Sørvest-Afrika-mandatet mottok også støtte fra en rekke andre østblokknasjoner, som for eksempel USSR og Den demokratiske folkerepublikken Etiopia, mens Sør-Afrika ble støttet av særlig Amerikas forente stater. Støtten til Angola og SWAPO skytes særlig den felles sosialistiske ideologien, og konflikten i Sørvest-Afrika ble sammen med Etiopias kriger på Afrikas horn den viktigste konflikten i Afrika under den kalde krigen. I Sør-Afrika ble de stadige intervensjonene i Namibia, Angola samt i deler av Zambia kjent som den sørafrikanske grensekrigen eller "den angolanske buskkrigen," som i 1988 hadde pågått i 22 år. Slaget. Rådgivere fra ulike sosialistiske land i Angola, 1. april 1983. I slutten av 1987 angrep de sørafrikanske styrkene kommandert av oberst Deon Ferreira støttet av den angolanske opprørsbevegelsen UNITA den lille men strategisk viktige landsbyen Cuito Cuanavale, som etter en militær opprustning var forsvart av 10 000 angolanske FAPLA-soldater støttet av omtrent 2000 cubanere (særlig artillerister), mens de fleste, opptil 40.000 av Cubas 55.000 soldater i landet, var utplassert på forskjellige steder i det sørlige Angola. Cubanerne, kommandert av general Leopoldo Cintra Frías (general Arnaldo Ochoa Sánchez var Cubas øverstkommanderende i Angola fram til juni 1989, og ble deretter etterfulgt av Cintra Frías etter en politisk skandale, mens president Fidel Castro Ruz selv tok noen av de viktigste strategiske avgjørelsene) hadde kommandoen, først bare i praksis men senere også offisielt, også over de angolanske styrkene og de namibiske SWAPO-(PLAN)-soldatene i slaget. Også Angolas president José Eduardo dos Santos skal ifølge den angolanske generalløytnanten António Valeriano, som kjempet i Cuito under slaget, ha deltatt i å utforme den angolanske hærens strategi, men må likevel ha vært underordnet cubanernes kommando. Dette bidro senere til å forverre forholdet mellom Cuba og Angola. Den sørafrikanske hærens øverstkommanderende under slaget var general Johannes Geldenhuys. Det avgjørende slaget ble utkjempet i begynnelsen av 1988 og besto av massive bakkeangrep, og begge sider brukte også betydelige stridsvogn-, panserkjøretøy- og (i liten grad Cuba/Angola) flystyrker. Fra et sørafrikansk synspunkt besto slaget om Cuito Cuanavale stort sett av de tre militære operasjonene, "Modular/Muduler" i andre halvdel av 1987, som stoppet FAPLAs frammarsj mot UNITA-basene i Mavinga og Jamba (denne operasjonen regnes ikke nødvendigvis som en del av selve slaget, men var i så fall en viktig del av forspillet), "Hooper" i januar og februar 1988, som skulle påføre de (i følge den sørafrikanske planen) flyktende angolanske styrkene så store tap som mulig, og "Packer", som skulle tvinge de angolanske styrkene til å flykte til vest for Cuito-elva. Selv ikke etter seks mislykkede angrep mellom 13. januar og 23. mars mot de cubansk-angolanske stillingene i Cuito Cuanavale klarte sørafrikanerne og deres allierte å innta byen. De trakk seg deretter tilbake, men fortsatte å bombardere byen fra stillinger lenger borte. Den sørafrikanske forsvarsministeren Magnus Malan hevdet etter slaget at det aldri var de sørafrikanske styrkenes intensjon å innta Cuito Cuanavale. Sørafrikanerne hevdet å ha beseiret en mye større angolansk-cubansk hær på opptil 40 000 mann ved å ha påført dem store tap, 4 000 soldater og store materielle tap, mens deres egne var svært beskjedene. Sør-Afrika kan sies å ha hatt en delvis taktisk suksess i slaget, særlig i de tidligste angrepene. På den andre sida hevdet cubanerne å ha påført sørafrikanerne og UNITA store tap, og på samme måte som sørafrikanerne brukte de masse propaganda for å bevise sin seier i slaget. Etterspill. Sørafrikanerne klarte ikke å innta Cuito Cuanavale, og måtte samme år trekke seg ut av Angola, og sammen med Namibias uavhengighet ble dette slutten på den sørafrikanske grensekrigen, som var en betydelig faktor i bekjempelsen av apartheidregimet i Sør-Afrika. Etter slaget kunne general Cintra Frías uhindret åpne en ny front i vest ved Lubango, hvor 40.000 cubanske soldater støttet av en større angolansk styrke gjennom tre måneders blodige trefninger med sørafrikanske soldater sakte presset seg framover mot den sørvestafrikanske grensa. To år senere måtte også Cuba trekke sine soldater ut av Afrika, mens borgerkrigen i Angola varte helt fram til UNITAs kommandant Jonas Savimbis død i 2002, noe som tyder på at Savimbi klarte å fortsette kampen selv uten sørafrikansk støtte. Den senere sørafrikanske presidenten Nelson Mandela støttet den cubanske versjonen og versjonen gitt av noen sørafrikanske Umkhonto we Sizwe-soldater fra Mandelas parti ANC som skal ha kjempet ved siden av de angolansk-cubanske soldatene i slaget. Slagets betydning. I store deler av det sørlige Afrika og Cuba har slaget ved Cuito Carnavale fått en legendarisk status som "Afrikas Stalingrad" hvor de sørafrikanske soldatene ble knust og som førte til apartheids fall og Namibias selvstendighet. I denne versjonen var den cubanske støtte uunnværlig for seieren på grunn av cubanernes unnsetningsstyrker, planlegging og materiell. Senere antydet en sovjetrussisk rådgiver for cubanerne at slaget endte uavgjort, siden selv ikke med cubansk støtte klarte de angolanske styrkene å endelig beseire de okkuperende sørafrikanske styrkene og drive dem ut av landet. Dalate kullkraftverk. Dalate kullkraftverk er et kullkraftverk i Dalatebanneret i provinsen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 3.180 MW fordelt på 8 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2007 etter åtte års installasjonsarbeider. Australia under Vinter-OL 1998. Australia under Vinter-OL 1998. Tjuefire sportsutøvere, seksten menn og åtte kvinner fra Australia deltok i åtte sporter, alpint, bobsleigh, freestyle, kortbaneløp, langrenn, kunstløp, skiskyting og snøbrett under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Australia, som deltok for fjortende gang i et vinter-OL, kom på en delt 22. plass med en bronsemedalje. Guohua Zhunge'er kullkraftverk. Guohua Zhunge'er kullkraftverk, som inkluderer fasebetegnelsene "Zhunge'er II" og "Zhunge'er III", er et kullkraftverk i Zhunge'er i området Ordos i den autonome regionen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1320 MW fordelt på 4 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2009. Det ble utbygd gjennom fase II med 2 x 330 MW turbiner, og fase III med 2 x 330 MW turbiner. Årsproduksjonen er på 5,925 TWh. I dag eier CSEC Guohua 65% av anlegget og er største eier. SCEC Guohua er eid 70% av China Shenhua Energy og 30% av China Light & Power. Ellers eier det lokale selskapet i Huaneng-gruppen 20%. Sigöldulón. Sigöldulón er et reservoar på Island som også blir kalt "Krókslón". Den ligger sør i landet, ikke langt fra Landmannalaugar, og er en av de tjue største innsjøene i landet med et areal 14 km². Både innsjøen og det nærliggende kraftverket ("Sigölduvirkjun") har navnet sitt fra tuffryggen på rundt 600 meter over havet der elven Tungnaá en gang rant gjennom et gjel. Vannet renner i dag i rør til kraftverket og ble bygd mellom 1973 og 1977. Daihai kullkraftverk. Daihai kullkraftverk er et kullkraftverk i fylket Liangcheng den autonome region Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2006. Tongliao kullkraftverk. Tongliao kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1997. Per 2008 oppgis totalytelsen til 1.400 MW. Zhunge'er kullkraftverk. Zhunge'er kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW fordelt på 4 turbiner. Årsproduksjonen er på 1,94 TWh. Operatør er China Shenhua. Tianjiaan kullkraftverk. Tianjiaan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 790 MW fordelt på 5 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2001. Belgia under Vinter-OL 1998. Belgia under Vinter-OL 1998. Én mannlig sportsutøver, Bart Veldkamp konkurrerte for Belgia i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Belgia kom på en delt 22. plass med en bronsemedalje. Slaget ved Ebeltoftviken. Slaget ved Ebeltoftviken fant sted den 23. juli 1659 ved Ebeltoftviken untenfor Jylland. De svenske troppene, ledet av Owen Kox, beseiret danskene og nederlenderne. Slaget var en del av Karl X Gustavs andre danske krig. Erobringen av Kronborg. Erobringen av Kronborg var en beleiring og erobring av den danske festningen Kronborg under Karl X Gustavs andre danske krig. Festningen ble erobret den 6. september 1658. Forløp. Rundt 400 mann med rundt 90 kanoner var garnisonen i Kronborgs festning da svenskene under Carl Gustaf Wrangel kom dit 16. august 1658. Kronborg var et stor og firkantet, med høye tårn og bygd i granitt. Festningen som fremst var bygd for forsvar mot havet fungerte også mot landstyrker. Festningens store kanoner skjøt ut prosjektiler som gjorde store skader både på byen og de svenske soldatene. En stor brann brøt ut i byen Helsingør rett ved. Svenskene som ikke ventet så stor motstand og innledet en beleiring av festningen. Litt grovere kanoner og mortarer ble sendt etter fra Landskrona og Malmö. De svenske soldatene begynte å bygge et batteri etter Erik Dahlbergs instruksjoner som samtidig hadde ansvaret for Beleiringen av København. Fra svensk side beskjøt man Kronborg både dag og natt med de våpnene man hadde fått frem. Festningen ble langsomt forvandlet til ruiner. Den 6. september kapitulerte danskene etter en langvarig beleiring av festningen. Halvparten av av de danske soldatene var da døde eller sårede. For svenskene innebar beleiringen mye tapt verdifull tid, men de materielle gevinstene var store. I festningen fantes det mye våpen, 77 brukbare kanoner, over 37 tonn krutt og tønner med proviant. I tillegg fikk svenskene kontroll over det viktige Øresund. Karl X Gustavs andre danske krig. Karl X Gustavs andre danske krig var den krigen som utspilte seg kort tid etter Karl X Gustavs første danske krig. Krigen endte med at Sverige måtte gi Bornholm og Trondhjems len tilbake til Danmark. Bakgrunn. Etter den første danske krigen følte Karl X Gustav seg missfornøyd med freden i Roskilde. Han var fremdeles i krig mot Polen, Russland, Østerrike og Brandenburg. Tanken var at han skulle fortsette krigen i Tyskland, men felttoget i Tyskland kom imidlertid aldri i gang, og i august 1658 vendte Karl Gusatv seg plutselig mot Danmark igjen. Årsakene er kompliserte. En lå i Danmarks trassighet ved forhandlingene som førte til Roskildefredens komplettering. Den hadde vist at Danmark ikke lot seg binde til Sverige slik som Karl Gustav mente. Dessuten hadde utsiktene for en krig i Tyskland blitt formørket. I juli 1658 ble Leopold av Østerrike valgt til keiser, og Sveriges forsøk på å samle tyske områder på sin side hadde liten suksess. De allierte som Karl Gustav håpet på holdt seg tilbake. Oliver Cromwells formål var annerledes enn hans, og det som for Karl Gustav var mest betenkelig, Mazarin egget Sverige, men vek selv unna alle bindende forpliktelser. Militært sett kunne den svenske — i hovedsak vervede — hæren ikke holdes sysselløs, og når et felttog i Tyskland virket umulig stod bare Danmark igjen. Målet for det nye felttoget var å slette Danmark som en selvstendig stat og forene Skandinavia under den svenske kronen. Krigen. Men den andre danske krigen stagnerte enda raskere enn det gjorde før den polske krigen. Københavns forsvar og unnsetning gjennom en nederlandsk flåte i oktober 1658 ble det første vendepunktet, den mislykkede stormingen av byen i februar 1659 den andre. Østerrikere, polakker og brandenburgere gikk til angrep, stengte de svenske besetningene inne i Preussen og Pommeren og trente opp i Jylland. England og Frankrike holt seg fortsatt tilbake. De ble dratt inn i en meglingspolitikk av Nederland, i Haag i mai – juli 1659, hvis brodd var mot Sverige. Kar Gustav hadde igjen missberegnet sin egen styrke, motstanderens forsvarskraft og de europeiske maktenes holdning til hans hensynsløse erobringspolitikk. Karl Gustav holdt seg på de danske øyene som dermed ble krigens hovedsete, men hans posisjon ble stadig vanskeligere i løpet av 1659. Nederlandske flåter spilte herrer i de danske farvannene, og i november 1659 ble den svenske hæren på Fyn tilintetgjort av forente østerrikere, brandenburgere, polakker, dansker og nederlendere ved Nyborg, og hovedstyrken på Sjælland ble slått sammen. Planene for Danmarks tilintetgjørelse måtte gis opp, akkurat som de tidligere planene for Polen. Karl Gustav erkjente dette, og tilbød fred både til Danmark og Polen. Men fremdeles håpet han på den andre siden å vinne noe, og han avviste alle avkallelser også erobringene i Roskildefreden, med mindre kompensasjoner ble gitt. Han regnet fremdeles med forandringer i maktenes innbyrdes stillinger, og han forberedte seg til nye anstrengelser. Sveriges stand ble kalt til Göteborg for å ta disse tilbake, og kongen møtte dem i januar 1660. Han ble da plutselig syk og døde etter noen få dager, natten mellom 12. og 13. februar 1660. Freden. I Freden i København taper Sverige Trondhjems len og Bornholm. En av de utenlandske diplomatene som meglet frem til freden var Algernon Sidney. Xinxiang Yuxin kullkraftverk. Xinxiang Yuxin kullkraftverk er et kullkraftverk i Xinxiang i provinsen Henan i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.270 MW, en drøy dobling av de opprinnelige 600 MW som var fordelt på 2 turbiner etter første byggetrinn. De seks enhetene idag er parvis på hnhv 135, 200 og 300 MW. Anlegget stod ferdig i 2006 med utvidelse fram til 2008. Bermuda under Vinter-OL 1998. Bermuda under Vinter-OL 1998. Én mannlig sportsutøver fra Bermuda deltok i aking under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Bermuda, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 27. plass i aking ener for menn. Pingdingshan kullkraftverk. Pingdingshan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Henan i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 520 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2006. Jingmen varmekraftverk. Jingmen varmekraftverk er et kombinert oljekraftverk og kullkraftverk i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1800 MW fordelt på 6 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2007, men installasjonene startet allerede i 1979 med de første kokerne. Jinjie kullkraftverk. Jinjie kullkraftverk er et kullkraftverk i Shenmu i provinsen Shaanxi i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.400 MW fordelt på 4 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2007. Operatør er selskapet Guohua. Kënga Magjike 2009. Kënga Magjike 2009 var ellevte utgaven av den årlige albanske låtkonkurransen Kënga Magjike. Hovedprisen ble vunnet av Eliza Hoxha og Rosela Gjylbegu, med sangen Rruga e zemrës (norsk: hjertets vei). Komponisten for denne sangen var Darko Dimitrov, mens tekstforfatter var Eliza Hoxha. Vinnersangen vant med bare 5 poeng, foran Elvana Gjatas Dhe zemra ndal. Vanligvis i Kënga Magjike pleier det å være en poengdifferanse på 60 poeng eller mer. Semifinalene ("Nata e parë" og "Nata e dytë") ble arrangert 19. og 20. november, mens finalen ble arrangert 21. november. I ukene før semifinalene og finalen ble bidragene presentert på E diela Shqiptare på TV Klan, og folk kunne stemme på sine favoritter. Alle sangene ble sunget playback. Kënga Magjike 2009 ble arrangert i Kongresspalasset i Tirana. Vertene for konkurransen var Ardit Gjebrea, Agron Vulaj og Astrit Idrizi. Hovedpris. Denne prisen ble gitt av artistene selv, ved å stemme på de andre artistene. Øvrige priser. De fleste av de øvrige prisene ble bestemt av en jury. Lagarfljót. Lagarfljót eller Lögurinn er en innsjø øst på Island nær Egilsstaðir. Den har et areal på 53 km², er 25 km lang og 2,5 km brei med en dybde på opp til 112 m. Elven med samme navn renner gjennom innsjøen. Den største skogen på Island, "Hallormsstaðarskógur", ligger nær innsjøen. Her finn en også en flott foss kalt Hengifoss. Hengifoss er med en høyde på 118 m en av de høyeste fossene i landet. Like nedenfor ligger den mindre fossen "Litlanesfoss". Som i den skotske innsjøen Loch Ness, mener enkelte at et sjømonster (lokalt kalt Lagarfljotsormurinn) holder til i dypet på innsjøen. Bosnia-Hercegovina under Vinter-OL 1998. Bosnia-Hercegovina under Vinter-OL 1998. Åtte sportsutøvere, sju menn og én kvinne fra Bosnia-Hercegovina deltok i tre sporter, aking, alpint og bobsleigh under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Bosnia-Hercegovina, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 21. plass i utfor for menn. Shendong kullkraftverk. Shendong kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shaanxi i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1147 MW fordelt på 5 turbiner. Årsproduksjonen er 4,79 TWh. Shenmu kullkraftverk. Shenmu kullkraftverk er et kullkraftverk i byprefekturet Yulin i provinsen Shaanxi i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 210 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2000. Årsproduksjonen er 1,41 TWh. Brasil under Vinter-OL 1998. Brasil under Vinter-OL 1998. Én mannlig sportsutøver fra Brasil deltok i alpint under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Brasil, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Yangcheng kullkraftverk. Yangcheng kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2100 MW fordelt på 3 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2002. Det amerikanske selskapet AES er deleier, og var med i utbyggingen fra starten i 1999. Dette er selskapets eneste eierpost i et stort kraftverk i Kina. Dokkadeltaet naturreservat. Dokkadeltaet naturreservat er et naturreservat i Nordre Land og Søndre Land kommuner, Oppland. Naturreservatet ligger ved elva Dokkas utløp i Randsfjorden, og har siden 2002 status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Det meste av det vernede området er vann, men verneområdet gjelder også strender, øyer og banker i deltaet. Reservatet ble opprettet i 1990 for å ivareta dets rolle som rasteplass for våtmarks-trekkfugler vår og høst. Blant disse finnes sangsvane, sædgås, stjertand, lappfiskand, myrhauk og dobbeltbekkasin. Området er også hekkeområde for flere typer vadefugler. Den vanligste er krikkand. Dokkadelta er det nest største innlandsdeltaet i østlandsområdet, etter Nordre Øyeren naturreservat. Løsmasseavsetninger fra elvene Dokka og Etna har formet et delta med variert våtmarkstopografi. Her finnes det store gruntvannsområder, en rekke små og store øyer, kanaler, sumpområder, strandenger og leirholdige mudderbanker. Ettersom Randsfjorden er regulert blir flere av disse bankene og engene blottlagt ved lav vannstand vår og høst. Lokale aktører ønsker å etablere et nasjonalt våtmarkssenter i tilknytning til reservatet. Shentou kullkraftverk. Shentou kullkraftverk er et kullkraftverk i prefektruet Shuozhou, provinsen Shanxi i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2970 MW fordelt på 7 turbiner. Anlegget ble utbygd fra 1992, mens utvidelsen med 4 turbiner kalt "Shentou-2" stod ferdig i 2005. Yangguang kullkraftverk. Yangguang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 4 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2005. Hequ kullkraftverk. Hequ kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2005. Det er planer om å bygge ut ytterligere to turbiner. Datong kullkraftverk. Datong kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 3 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2006. Zhangshan kullkraftverk. (Beijing Jingneng) Zhangshan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2003. I 2008 ble det kjørt tester på ytterligere 2x600 MW, og totaleffekten skal opp i 1.800 MW. Bulgaria under Vinter-OL 1998. Bulgaria under Vinter-OL 1998. Nitten sportsutøvere fra Bulgaria deltok i seks sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Bulgaria, som deltok for femtende gang i et vinter-OL, kom på femtende plass med en gullmedalje. Det var Bulgarias første gullmedalje i et vinter-OL. Shanxi Dragon kullkraftverk. Shanxi Dragon kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2005. Yungang kullkraftverk. Yungang kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Datong i provinsen Shanxi i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 440 MW fordelt på 2 turbiner. Årsproduksjonen er om lag 3 TWh. Anlegget stod ferdig i 2003, etter kun 20 måneders byggearbeider. Operatør er Datang International Power Generation Co Ltd, som eier 80% av anlegget. Xiangtan kullkraftverk. Xiangtan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hunan i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.900 MW, bygget ut i to trinn. Første trinn har 2 x 350 MW enheter fra 1998, mens andre byggetrinn fikk installert ytterligere 1200 MW fordelt på 2x600 MW turbiner. Anlegget stod helt ferdig i 2007. Brenselstypen er antrasitt. Enhetene er superkritiske, og har renseanlegg basert på våt kalksteinsteknologi. Operatør er Datang International Power Corp. Yiyang kullkraftverk. Yiyang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hunan i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1800 MW fordelt på 4 turbiner. Det ble bygget ut i første fase med 2 x 300 MW enheter i 2001, deretter med ytterligere 2 x 600 MW enheter. Anlegget stod helt ferdig i 2007. Brenselstypen er brunkull. Liyujiang kullkraftverk. (Huarun) Liyujiang kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Chenzhou i provinsen Hunan i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 800 – 1 900 MW fordelt på 4 turbiner. Anlegget stod ferdig med 2 x 300 MW turbiner i 2003 og er siden utvidet med ytterligere to kokere og turbiner med 2 x 600 MW effekt. Operatør er selskapet China Resources Power Co Ltd, som eier 100% av hovedanlegget på 600 MW, og 60% av anlegg B på 1 300 MW. Kraften selges i Guangdong-provinsen lengre sør via en egen, 185 km lang 500 kV-linje som ble bygget ut for dette formålet. Leiyang kullkraftverk. Leiyang kullkraftverk, også kjent under navnet "Changsha Leiyang", er et kullkraftverk ved storbyen Changsha i provinsen Hunan i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.000 MW fordelt på 4 turbiner med hnhv 2 x 200 MW og 2 x 300 MW. Anlegget stod ferdig i 2004 etter 20 års installasjonsarbeider og utvidelser. Brenselstypen er antrasitt. Operatør er China Datang Corporation, mens eieren er Hunan Electric Power Co. Zhuzhou kullkraftverk. Zhuzhou kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hunan i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet 2.050 MW. Utbyggingen skjedde ved at første fase gav 850 MW fordelt på 4 turbiner, med henholdsvis 2 x 125 MW og 2 x 300 MW enheter. Deretter ble det bygget ut ytterligere 2 x 600 MW enheter i 2009. Første fase av anlegget stod ferdig i 2004 etter ti års installasjonsarbeider og utvidelser av anlegget. De eldste 125 MW-generatorene nærmer seg utskifting. Operatør er China Datang Corporation, medeier er Hunan Huayin Electric. Jamaica under Vinter-OL 1998. Jamaica under Vinter-OL 1998. Seks mannlige sportsutøvere fra Jamaica deltok i bobsleigh under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Jamaica, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 21. plass i firerbob. Jinzhushan kullkraftverk. Jinzhushan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hunan i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på 6 turbiner. Anlegget stod ferdig med 2 x 300 MW i 1984 etter 12 års installasjonsarbeider og utvidelser på anlegget. Siden er det utvidet med ytterligere 600 MW. Anlegget er under ytterligere utbygging med 2 x 600 MW enheter. Eldre enheter på 2 x 50 MW og 4 x 125 MW har blitt nedlagt. Operatør er selskapet China Datang Corporation, mens eieren er Hunan Huying Electric Power Co. Bjørn Henning Østenstad. Bjørn Henning Østenstad (født 19. mars 1970 på Sandane) er en norsk jurist (dr. juris) ansatt ved Universitetet i Bergen (UiB). Østenstad ble cand. jur. og har spesialisert seg på forvaltningsrett, helse- og sosialrett. Siden 2001 har han arbeidet som universitetslekor ved Universitetet i Bergen. I 2000 skrev han boken "Bruk av tvang mot psykisk utviklingshemma – under yting av kommunale sosial- og helsetenester". Ni år senere, høsten 2009, forsvarte han sin doktoravhandling på bruk av tvang mot utviklingshemmede og demente. Etter tre år som stipendiat ved Det juridiske fakultet, UiB, ble han i 1997 forsker ved Senter for samfunnsforskning. Fra 1999 til 2001 arbeidet han som rådgiver for Fylkesmannen i Hordaland. Østenstad er også juridisk fagkyndig medlem i "Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest Norge," for perioden 2009-2013. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Liste over elver på Island. Øst-Island. Island Laicheng kullkraftverk. Laicheng kullkraftverk er et kullkraftverk ved Laiwu, i byen Laicheng i provinsen Shandong i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 4 turbiner á 300 MW hver. Anlegget startet 1998 og stod ferdig i 2003. Det får kull fra kullgruvene i Xinwen. Kenya under Vinter-OL 1998. Kenya under Vinter-OL 1998. Én mannlig sportsutøver fra Kenya deltok i langrenn under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Kenya, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 92. plass i langrenn på 10 km klassisk stil for menn. Philip Boit var Kenyas flaggbærer under åpningsseremonien. Shidongkou-2 kullkraftverk. Huaneng Shidongkou kullkraftverk nr 2 er et kullkraftverk i Jining i provinsen Shandong i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 2 turbiner à 600 MW. Anlegget stod ferdig i 1992. Selskapet Huaneng Power International Inc overtok det i 1997. Det finnes også et nyere Shidongkou-1 kullkraftverk like ved. Rizhao kullkraftverk. Rizhao kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2000. Weifang-1 kullkraftverk. Weifang-1 kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1994. Huaneng Weihai-5 kullkraftverk. Huaneng Weihai kullkraftverk nr 5 er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2009 som en utvidelse. Huaneng Weihai-6 kullkraftverk. Huaneng Weihai kullkraftverk nr 6 er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2009 som en utvidelse. Sarath Fonseka. Sarath Fonseka (født 18. desember 1950) er en tidligere general for Sri Lankas hær. Han søkte avskjed i november 2009 fra stillingen som sjef for Sri Lankas hær, offisielt på grunn av uenighet med president Mahinda Rajapaksa og Gotabhaya Rajapaksa, som er forsvarsminister og presidentens bror. Fonseka var sjefen som ledet Sri Lankas hær til seier over tamiltigrene i 2009 etter 30 år med krig. Han var første offiser til å bli fire stjerners general i Sri Lankas hær. Han gikk inn i hæren i 1970. I 2006 var han utsatt for et attentat fra LTTE. han vil stille som motkandidat mot Mahinda Rajapaksa i presidentvalget i 2010 Huangtai kullkraftverk. Huangtai kullkraftverk er et kullkraftverk som ligger i provinsen Shandong i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW og utvides med byggestart i 2008. 2012-fenomenet. 2012-fenomenet består av en rekke eskatologiske oppfatninger og hypoteser om at katastrofale eller transformerende hendelser vil skje på eller rundt 21. desember i året 2012, som sies å være slutt-datoen for en 5125-årig lang mayisk kalender. Hypotesene kan utledes delvis fra arkeoastronomisk spekulasjon, alternative tolkninger av mytologi, tallsymboliske konstruksjoner eller påståtte profetier fra utenomjordiske vesener. En New Age-fortolkning av denne overgangen er at i løpet av denne tiden kan planeten og dens innbyggere gjennomgå en positiv fysisk eller åndelig transformasjon, og at 2012 kan markere begynnelsen på en ny æra. Andre tror at 2012-datoen markerer begynnelsen på en apokalypse. Begge ideene er blitt spredt i en rekke bøker, fjernsynsdokumentarer, nettsteder og diskusjonsgrupper. Lærde av ulike slag har bestridt ideen om at en katastrofe vil skje i 2012, da spådommer om forestående undergang verken finnes i maya-mytologi eller i moderne vitenskap. Hovedvekten av forskere på maya-kulturen hevder at tanken om at langttellende kalender «slutter» i 2012 feilrepresenterer mayaenes historie. For moderne mayaer er 2012 i stor grad irrelevant. Klassiske maya-kilder om emnet er knappe og motstridende, noe som tyder på at det var lite om noen universell enighet blant dem om hva, om noe, datoen kan bety. I det sydlige Mexico blir det forberedt stor turisttilstrømning. 21. desember 2011 installerte lokale myndigheter i Tapachula en digital klokke som teller ned til begivenhetenes høydepunkt. I mellomtiden har astronomer og andre naturforskere avslått apokalyptiske prognoser med den begrunnelse at de forventede hendelsene er ikke kan begrunnes i astronomiske observasjoner, eller at de er ubekreftede spådommer som er generert fra disse funnene. NASA har sammenlignet frykten for en katastrofe i 2012 med år 2000-problemet. 2012 i film. En film ved navn "2012", regissert av Roland Emmerich og med skuespillerne som John Cusack, Danny Glover, Chiwetel Ejioform Amanda Peet, Thandie Newton, Oliver Platt og Woody Harrelson, ble sluppet den 13. november 2009. Den 12. november 2008 ga studioet ut den første traileren for "2012" som viste en megatsunami som fosser over Himalaya. Nanding kullkraftverk. Nanding kullkraftverk er et kullkraftverk som ligger i provinsen Shandong i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 436 MW fordelt på 8 turbiner. Anlegget stod i 1994. Det har vært under installasjon siden 1956 og er senere utvidet flere ganger. Taizhou kullkraftverk. Taizhou kullkraftverk er et kullkraftverk som ligger i Taizhou i provinsen Jiangsu i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.000 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2008. Operatør er "China Guodian Corporation". "Anlegget må ikke forveksles med Zhejiang Taizhou kullkraftverk i provinsen Zhejiang." Kanshan kullkraftverk. Kanshan kullkraftverk er et kullkraftverk som ligger i provinsen Jiangsu i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2007. Datang Xutang kullkraftverk. Datang Xutang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jiangsu i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 4 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2004. Xuzhou Huajing kullkraftverk. Xuzhou Huajing kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jiangsu i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1997. Liste over fosser på Island. Dette er en liste over fosser på Island. Island er et land med mange fosser. Det lille landet har et klima med mye regn eller snø i tillegg til mange isbreer som smelter om sommeren og gir vann til de mange elvene. Jiujiang-3 kullkraftverk. Jiujiang kullkraftverk nr 3 er et kullkraftverk i provinsen Jiangxi i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2003. Brenseltypen er antrasitt. Operatør er China Guodian Group. Luxembourg under Vinter-OL 1998. Luxembourg under Vinter-OL 1998. Én mannlig sportsutøver fra Luxembourg deltok i kunstløp under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Luxembourg, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 29. plass i kunstløp for menn. Kunstløperen Patrick Schmit var Luxembourgs flaggbærer under åpningsseremonien. Suizhong kullkraftverk. Suizhong kullkraftverk er et kullkraftverk som er under utvidelse i Suizhong i provinsen Liaoning i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 600 MW fordelt på 2 turbiner på 800 MW hver, samt 2 under bygging (1 000 MW hver). Anlegget stod ferdig med 1 600 MW i to russisk-bygde turbiner fra 2000 (fase I), og i utvidet stand med 2 x 100 MW Dongfang-turbiner skal det stå ferdig i 2010 (fase II). Operatør er CSEC Guohua International Power Co Ltd, tidligere kjent som "CLP Guohua Power Co Ltd". Dette venture eier 50% av kraftverket, og er igjen eid 70% av China Shenhua Energy, og 30% av China Light & Power. De øvrige eierne deler halve eieskapet i kraftverket hvorav Liaoning Energy har 35% og Shenhua Energy har 15%. Trinidad og Tobago under Vinter-OL 1998. Trinidad og Tobago under Vinter-OL 1998. To mannlige sportsutøvere fra Trinidad og Tobago deltok i bobsleigh under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Trinidad og Tobago, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 32. plass i toerbob. Liste over kriger Russland har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Russland har deltatt i. Før opprettelsen av Sovjetunionen. Russland Puerto Rico under Vinter-OL 1998. Puerto Rico under Vinter-OL 1998. Seks mannlige sportsutøvere fra Puerto Rico deltok i alpint og bobsleigh under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Puerto Rico, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 31. plass slalåm for menn. Castle Peak kullkraftverk. Castle Peak kullkraftverk er et kullkraftverk som er under utvidelse i Tuen Mun i Hongkong i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 4.108 MW og er et av verdens største målt etter installert effekt. Det er 4 x 350 MW turbiner, og 4 x 677 MW turbiner. Det fyres primært på kull, men kan også brennes naturgass og fyringsolje som backup. Det er gjort investeringer i nyere tid for å redusere utslippene av NOx og SOx. Anlegget har også et besøkssenter – ElectriCity, med 15.000 besøkende årlig. Anlegget eies av Castle Peak Power Company Limited (CAPCO), et joint venture mellom China Light & Power (40%) og Exxon Mobile (60%). Jomfruøyene under Vinter-OL 1998. Jomfruøyene under Vinter-OL 1998. Sju sportsutøvere, seks menn og én kvinne fra De amerikanske Jomfruøyene deltok i to sporter, aking og bobsleigh under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Jomfruøyene, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 24. plass i aking, ener for damer. Shanghai Datun kullkraftverk. Shanghai Datun kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanghai i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW. årsproduksjonen er på ca 2,35 TWh. Honghe kullkraftverk. Honghe kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Kaiyuan i prefekturet Honghe, som ligger i provinsen Yunnan i det sørvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 like store turbiner. Anlegget stod ferdig i 2006. Brenseltypen er antrasitt. Operatør er Datang International Power Generation Co Ltd, som eier 70% av anlegget. "Dette anlegget må ikke forveksles med China Resources Power's anlegg av samme navn i samme by, som er et kraftverk på 210 MW." Huaneng Yuhuan kullkraftverk. Huaneng Yuhuan kullkraftverk er et kullkraftverk i Yuhuan i provinsen Zhejiang i det østlige Kina. Dette er landets største kullkraftverk målt etter ytelse. Det har en installert produksjonskapasitet på 4200 MW fordelt på fire turbiner à 1050 MW hver. Anlegget stod ferdig i 2007 og er blant verdens største kullkraftverk. Wushashan kullkraftverk. Wushashan kullkraftverk er et kullkraftverk i kystbyen Ningbo provinsen Zhejiang i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 400 MW fordelt på 4 turbiner á 600 MW hver. Anlegget stod ferdig i 2006. Operatør er Datang International Power Generation Co Ltd, som eier 51% av anlegget. All elektrisiteten selges på kraftnettet i Zhejiang. Wenzhou kullkraftverk. Wenzhou kullkraftverk nr 2 er et kullkraftverk i byen Wenzhou som ligger langt sør i provinsen Zhejiang, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 4 turbiner a 300 MW hver. Anlegget stod ferdig i 2004. Selskapet China Resources Power Co Ltd har en 40% eierandel i anlegget, som er et joint venture. Caoqiao gasskraftverk. Caoqiao gasskraftverk er et gasskraftverk i distriktet Fengtai i byprovinsen Beijing i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 464 MW fordelt på 4 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2005. Brenseltypen er naturgass. Beijing Jincheng kraftverk. Beijing Jincheng gasskraftverk er et gasskraftverk i distriktet Pinggu i utkanten av byprovinsen Beijing i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 390 MW på én turbin. Anlegget stod ferdig i 2005. Brenseltypen er naturgass. Black Point kraftverk. Black Point kraftverk (龍鼓灘發電廠) er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Tuen Mun i Hongkong sør i Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.728 MW fordelt på 8 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2006. Brenseltypen er naturgass og destillatolje. Den har blitt omstilt fra olje til gass og redusert utslippene med 80%. Anlegget eies av Castle Peak Power Company Limited (CAPCO), et joint venture mellom China Light & Power (40%) og Exxon Mobile (60%). Danmark under Vinter-OL 1998. Danmark under Vinter-OL 1998. Tolv sportsutøvere, fem menn og sju kvinner fra Danmark deltok i seks sporter, alpint, curling, freestyle, kunstløp, langrenn og snøbrett under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Danmark, som deltok for niende gang i et vinter-OL, kom på attende plass med en sølvmedalje. Det var Danmarks første medalje i et vinter-OL. Curlingspilleren Helena Lavrsen var Danmarks flaggbærer under åpningsseremonien. Kroatia under Vinter-OL 1998. Kroatia under Vinter-OL 1998. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Kroatia deltok i tre sporter, alpint, kunstløp og langrenn under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Kroatia, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en åttendeplass i alpin kombinasjon for damer. Alpinisten Janica Kostelić var Kroatias flaggbærer under åpningsseremonien. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 1998. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 1998. Sju sportsutøvere, seks menn og én kvinne fra Taiwan deltok i aking, bobsleigh og kunstløp under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Kinesisk Taipei vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 26. plass i firerbob. Det var femte gangen sportsutøvere fra Taiwan konkurrerte for Kinesisk Taipei under et vinter-OL. Radulf av Orknøyene. Radulf av Orknøyene var en norrøn biskop på Orknøyene på slutten av 1000-tallet i den tiden da de norske øyene var underlagt York erkebispedømme i England. Biskop Radulf ble innviet av erkebiskop Thomas av Bayeux av York (1070–1100) en gang rundt 1073 og han døde en gang mellom 1100 og 1109. Det er mulig at det første årstallet er det riktige, iallfall synes det som om en annen biskop, Roger, ble innviet en gang rundt 1100 og denne virket til ca 1108. I 1109 synes det som om en ny biskop ble innviet i York med samme navn Radulf, og som han tidvis blir forvekslet med: Radulf Novell. Navnet Radulf blir også nevnt i "Krøniken om kongene av Mann og Øyene" (latin "Chronica Regum Manniæ et Insularum"). Radulf er her "Roolwer" som er en senere middelalderform av norrøne "Hrolfr" (Rolv) fra hvor de latinske formene "Rolfus" og "Rodulfus" (anglifisert til "Ralph" og "Radulf"). Formene "Rooluer" og "Roolfwer" er funnet i norske dokumenter skrevet på samme tid som listen av biskoper på Man. Samtidig med navnet Roolwer er Radulf (Rolfr) på Orknøyene og på 1100-tallet var disse navnene identiske. Radulf Novell. Radulf Novell var prelat i England på 1100-tallet. Han var innfødt av York, men hans fornavn tyder på at han var av delvis norrøn avstamming. I henhold til de skriftene som ble produsert ved erkebispesetet York ble han valgt til biskop av Orknøyene ved Sankt Peterskirken i York av representanter fra Orknøyene. Han ble innviet av erkebiskop Thomas II av York (død 1114). Det er ingen bevis for Radulf Novell noen gang fungerte som biskop på Orknøyene, muligens i svært kort tid før han igjen var tilbake i eksil i York. Det er sannsynlig at Radulf hadde støttet fraksjonen bak jarl Magnus Erlendsson på Orknøyene. Da Magnus ble myrdet i 1115 må Radulfs posisjon på Orknøyene, hva enn denne var, ha kommet under betydelig press. Det finnes brev fra pave Callistus II til de to norske samkongene, brødrene Sigurd Jorsalfare og Øystein Magnusson i 1119, ettersom Orknøyene lå inn under Norge, som instruerte dem til å sikre at Radulf fikk en fredelig innvielse som biskop. Ytterligere et brev fra 1128, da fra pave Honorius II, avslørte at Radulfs innvielse var problematisk. Kong Sigurd ble instruert om å fjerne en inntrenger fra bispesetet og forsikre seg at det var kun én biskop der. Disse brevene tilsvarer med begynnelsen av Radulfs fortsatte tilstedeværelse i England. Radulf var en fast støtte av den kontroversielle erkebiskop Thurstan av York og var tilstede ved Thurstans innvielse i Reims den 19. oktober 1119. Det var sannsynligvis Thurstans støtte og Radulfs tilstedeværelse i Reims som førte til at pave Callistus skrev sine brev. Radulf synes derimot ikke å ha klart å beholde sin posisjon på Orknøyene fra en biskop utpekt ved det danske erkebispesetet i Lund, Vilhelm den gamle. Denne biskopen var helt klart den som bestemte på Orknøyene i desember 1135 under jarledømmet til Pål Håkonsson. Det betydde at bispesetet på Orknøyene kom inn under Nidaros bispedømme i Norge da dette ble opprettet i 1152 framfor York i England. Det rev antagelig også den siste rest av Radulfs spinkle autoritet som hvilte på støtte fra erkebiskopen i York. Radulf Novell må ikke forveksles med en annen, men tidligere biskop på Orknøyene på likelydende navn, Radulf. Radulf ble en titulær biskop, det vil si i navnet alene, og ble en av underbiskopene til erkebiskopen av York foruten også å være en assistent til erkebiskopen og biskopen i Durham. En engelsk krønikeskribent skrev at Radulf fant seg i denne posisjonen ettersom han ikke var akseptabel for folket, presteskapet og jarlen av Orknøyene. En berømt tale som manet engelskmennene til å gå til kamp mot en skotsk hær ved Fanenes slag ("Battle of the Standard") i 1138 har blitt tilskrevet ham av en del engelske krøniker. Radulfs navn opptrer for siste gang i 1151, men datoen for hans død er ikke kjent. Andreas Solberg. Andreas J. Solberg (født 4. august 1817 i Birkenes, død 16. november 1909 på Tveide) var en bonde og snekker som i flere perioder satt som ordfører i Birkenes kommune i Aust-Agder fylke. Solberg ble første gang valgt inn i Birkenes herredsstyre i 1852. I sin første ordførerperiode var Solberg i 1858 med på etableringen av Birkenes sparebank. Her satt han i forstanderskapet (1859–1893), og var dets første leder. Han satt også i kontrollkomitéen, og var bankens revisor (1867–1883). Solberg var sentral i arbeidet for riving av Birkenes gamle kirke og var nestleder i byggekomitéen ved oppføringen av nåværende Birkenes kirke (vigslet 1858). I sin ordførertid startet han også prosessen med å få utskilt Birkenes som eget prestegjeld (fra Tveit) og ansettelse av egen sogneprest. Av andre betydelige ting gjennomført i hans ordførertid, var bygging av skolehus på Flå, Have og Vestre Ås. Solberg bodde på gården Solberg ved Stigselvvassdraget øst på Håbbeslandsheia i Birkenes, siden på Østre Ås som ble solgt til brukseier I.M. Daae ved Kalvild Træsliperi. Andreas J. Solberg var født på husmannsplassen Savestua ved Flakkefossen i Birkenes av foreldre Joran Bentsdatter Sødal og Jørgen Andreassen Flak. Han var gift tre ganger: med Gjertrud Ommundsdatter Beisland, Inger Nielsdatter Håbbesland og Berthe Andreasdatter Øvland, men overlevde alle sine tre hustruer. Han døde på Tveide 16. november 1909, og ble æret med begravelse på kommunens bekostning. Generativ grammatikk. Generativ grammatikk er i teoretisk lingvistikk en mengde regler som forutser nøyaktig hvilke kombinasjoner av ord som utgjør grammatikalske setninger. Generativ grammatikk tar derfor mest hensyn til et språks syntaks, men de fleste tilnærminger omfatter også en modell for å forutsi morfologien. Den generative grammatikken oppsto med arbeidene til Noam Chomsky på begynnelsen av 1950-tallet. Kirov kullkraftverk. Kirov kraftverk nr 3-5 er et kullkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 690 MW, beliggende i Kirov i Russland. Brenselskildene er kull. Anlegget ble påbegynt i 1942, og stod ferdig med dagens kapasitet i 1981. Irkutsk kraftverk. Irkutsk kraftverk nr 1-12 er et kombinert oljekraftverk og kullkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 622 MW, beliggende i Russland. Brenselskildene er kull og råolje. Anlegget ble påbegynt i 1932, og stod ferdig med dagens kapasitet i 1959. Jajvinsk kraftverk. Jajvinsk kraftverk er et kombinert gasskraftverk og kullkraftverk med en installert produksjonskapasitet på beliggende i Perm fylke ved Uuralfjellene, i Russland. Brenselskildene er kull og naturgass. Anlegget stod ferdig med dagens kapasitet i 1963. Kharanor kullkraftverk. Kharanor kullkraftverk er et kullkraftverk med en installert produksjonskapasitet på beliggende 300 km sørøst for Tsjita i Sibir, Russland. Brenselskildene er kull. Anlegget ble påbegynt i 1995 og stod ferdig med dagens kapasitet i 2001. Petsjora gasskraftverk. Petsjora gasskraftverk er et gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1 060 MW, beliggende i Petsjora i den autonome republikken Komi nordvest for Uralfjellene i Russland. Anlegget ble påbegynt i 1975, og stod ferdig i 1991. Det har 3 blokker á 210 MW hver, og 2 blokker á 215 MW hver. Elektrogorsk gasskraftverk. Elektrogorsk gasskraftverk er et gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 604 MW, beliggende i byen Elektrogorsk i Moskva oblast, i det sentrale europeiske Russland. Det stod ferdig i 1985. Operatør er Mosenergo. Smolensk gasskraftverk. Smolensk gasskraftverk er et gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 630 MW, beliggende i byen Smolensk det vestlige i Russland. Årsproduksjonen er 2,0 TWh. Anlegget ble påbegynt i 1972, og stod ferdig i 1983. Brenselkilden er naturgass. Kurgan gasskraftverk. Kurgan gasskraftverk (Kurgan TETs-1) er et gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 480 MW, beliggende i Kurgan oblast i asiatisk Russland. Anlegget ble påbegynt i 1945, og stod ferdig i 1956. Anlegget må ikke forveksles med det nylig igangsatte ubyggingsarbeidet Kurgan TETs-2 gasskraftverk. Severo-Zapadnaja gasskraftverk. Severo-Zapadnaja gasskraftverk er et gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 900 MW, beliggende i St. Petersburg i det nordvestre Russland. Anlegget ble påbegynt i 1997, og stod ferdig med 450 MW i 2000 og ytterligere 450 MW i 2006. Niznij Novgorod kraftverk. Niznij Novgorod kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 590 MW, beliggende ved Niznij Novgorod i det nordvestre Russland. Anlegget ble påbegynt i 1957, og stod ferdig i 2006. Penza-1 kraftverk. Penza kraftverk nr 1 er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 385 MW, beliggende ved Penza et stykke fra Volga i det sentral-vestlige Russland. Anlegget ble påbegynt i 1944. Moskva-20 kraftverk. Moskva kraftverk nr 20 er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 696 MW, beliggende ved Moskva i Russland. Anlegget ble påbegynt i 1948. Sealing jutsu. Sealing Jutsu (Fūinjutsu) er en type jutsu i mangaserien Naruto. Den typen jutsu kan «seale» objekter, personer chakra eller sammen med en rekke andre ting i objekter. Ole Lislerud. Ole Lislerud (født 12. mai 1950) er en norsk bildekunstner og kunsthåndverker. Han er professer ved den statlige Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO), Avdeling for kunstfag, der han underviser i keramiske fag. Han har utført en rekke utsmykningsoppdrag rundt om i Norge, og regnes som en nestor blant nålevende norske keramiske kunstnere. Vorkuta (elv). Vorkuta (russisk: Воркута) er ei elv i republikken Komi og det autonome området Nenetsk i Russland. Den er ei høyre sideelv til Usa, i Petsjoras nedslagsfelt, og er 182 km lang med et nedslagsfelt på 4 550 km². Elva har sitt utspring fra lave, vestlige utløpere av Poljarnyj Ural. Den renner i sørvestlig retning gjennom myrlendt tundra, og passerer gjennom byen Vorkuta og kullfeltene i området rundt byen, før den munner ut i Usa 50 km lenger sør. Vorkuta er frosset over fra midten av oktober til tidlig i juni. Elva brukes til vannforsyning for byene i Vorkuta-kullfeltene. Finland under Vinter-OL 1998. Finland under Vinter-OL 1998. Åttifem sportsutøvere, femtien menn og trettifire kvinner fra Finland deltok i ti sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Finland kom på ellevte plass med to gull- fire sølv- og seks bronsemedaljer. Skihopperen Janne Ahonen var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Chile under Vinter-OL 1998. Chile under Vinter-OL 1998. Tre mannlige sportsutøvere fra Chile deltok i alpint under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Chile, som deltok for tolvte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 11. plass i alpin kombinasjon for menn. Venezuela under Vinter-OL 1998. Venezuela under Vinter-OL 1998. Én kvinnelig sportsutøver fra Venezuela deltok i aking under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Venezuela, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 28. plass i aking, ener damer. Akeren Iginia Boccalandro var Venezuelas flaggbærer under åpningsseremonien. Storhertug Nikolaj Nikolajevitsj av Russland (1856–1929). Nikolaj Nikolajevitsj Romanov (russisk: [- den yngre]; født i St. Petersburg, død 5. januar 1929 på Den franske riviera) var en russisk storhertug og general. Han var sønnesønn av tsar Nikolaj I og sønn til storhertug Nikolaj (den eldre) og Alexandra av Oldenburg. På grunn av navnelikheten med fetteren, tsar Nikolaj II, ble han innen den keiserlige familien kalt "Nikolasja". Offiserskarriere. Han ble offiser i 1872 og deltok i Den russisk-tyrkiske krig (1877-1878) i staben hos sin far som var øverstkommanderende. I løpet av denne krigen utmerket han seg ved to anledninger. Han gikk den lange veien gjennom de militære gradene fram til 1884, da han ble utnevnt til kommandant for den keiserlige vaktstyrken, Gardehussar-regimentet. Han var kjent som en streng kommandant, men ikke mislikt av troppene. Politisk sto han for panslavismen, og han var en dypt religiøs mann. I 1895 ble han inspektør for kavaleriet, en post han hadde fram til utbruddet av Den russisk-japanske krig ti år senere. Her fikk han ingen egen kommando, og det er antatt at tsaren ville unngå at noen fra Romanov-familien skulle gjøre en dårlig figur i en krig russerne håndterte svakt. Samtidig er det antatt at tsaren ville sikre seg lojale kommandanter hjemme. Dette fratok Nikolaj muligheten til å få praktisk felterfaring. 1905-revolusjonen. Under 1905-revolusjonen spilte han en viktig rolle. Tsaren regnet med at storhertug Nikolaj var den eneste med tilstrekkelig prestisje til å kunne ta rollen som leder i et militært diktatur, men i stedet tvang han fetteren til å godta kravene som var utformet av Sergej Witte. Tsarina Alexandra tilga aldri Nikolaj dette. Fra 1905 og fram til utbruddet av første verdenskrig var han øverstkommanderende for styrkene i militærdistriktet St. Petersburg. Han ble her kjent for å utnevne dyktige offiserer til høye posisjoner, selv om de hadde ikke-adelig bakgrunn. Første verdenskrig. Nikolaj ble utnevnt til øverstkommanderende for den keiserlige russiske hæren ved utbruddet av første verdenskrig i 1914. 22. mars 1915 ble han tildelt Sankt Georgsordenen etter den vellykkede beleiringen av befestningene i Przemyśl. I september 1915 ble han imidlertid avskjediget da tsar Nikolaj II selv overtok kommandoen direkte etter råd fra Grigorij Rasputin. Storhertug Nikolaj ble i stedet utnevnt til visekonge og øverstkommanderende for de russiske styrkene under kampene i Kaukasus. Men den drivende kraft i dette felttoget fra russisk side var Nikolaj Judenitsj. Etter tsarens abdikasjon som følge av Februarrevolusjonen i 1917, ble Nikolaj igjen en kort periode russisk øverstkommanderende. Han var da fortsatt i Kaukasus. Georgij Lvov kansellerte denne utnevnelsen, og Nikolaj ble i stedet internert på Krim som da var under kontroll av Den hvite armé. Han satt i husarrest i nesten to år. I april 1919, rett før Den røde arme inntok halvøya, ble han evakuert sammen med sin hustru med det britiske slagskipet "HMS Marlborough". Eksil. Etter noen måneder i Genova som gjest hos svogeren Viktor Emmanuel III av Italia, slo han og hustruen seg ned i et lite hus utenfor Paris. Her ble han beskyttet av det franske hemmelige politiet og en liten gruppe lojale kosakker, og han ble en av lederne av den russiske, monarkistiske eksilbevegelsen. Nikolaj hadde stor internasjonal anerkjennelse som offiser, Han giftet seg i Jalta i 1907 med sin brors svigerinne, prinsesse Anastasia av Montenegro (1868–1929). De ble barnløse. HTC TyTN II. HTC TyTN II, også kjent under navnet HTC Kaiser eller HTC P4550 er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (Pocket-PC) som produseres av HTC. Den er en skyvetelefon med fullt qwerty-tastatur og touchskjerm, og leveres med bl.a. Microsoft Office og GPS. Vinkelen på skjermen, når den er slått ut, kan stilles slik at man lettere kan se skjermen når mobiltelefonen ligger på bordet. Den ble lansert i september 2007. Eksterne lenker. TyTN II Kirgisistan under Vinter-OL 1998. Kirgisistan under Vinter-OL 1998. Én mannlig sportsutøver fra Kirgisistan deltok i skiskyting under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Kirgisistan, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 36. plass i skiskyting 20 km for menn. Israel under Vinter-OL 1998. Israel under Vinter-OL 1998. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne fra Israel deltok i kunstløp under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Israel, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 14. plass i isdans. Usbekistan under Vinter-OL 1998. Usbekistan under Vinter-OL 1998. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Usbekistan deltok i tre sporter, alpint, freestyle og kunstløp under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Usbekistan, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en åttende plass i damenes kunstløp. Kypros under Vinter-OL 1998. Kypros under Vinter-OL 1998. Én mannlig sportsutøver fra Kypros deltok i alpint under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Kypros, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. India under Vinter-OL 1998. India under Vinter-OL 1998. Én mannlig sportsutøver fra India deltok i aking under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. India, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 28. plass i aking ener for menn. Frankrike under Vinter-OL 1998. Frankrike under Vinter-OL 1998. 106 sportsutøvere, syttifem menn og trettien kvinner fra Frankrike deltok i tolv sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Frankrike kom på trettende plass med to gull-, en sølv- og fem bronsemedaljer. Kunstløperen Philippe Candeloro var Frankrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Kurefjorden naturreservat. Kurefjorden naturreservat er et naturreservat i Rygge og Råde kommuner, Østfold. Naturreservatet ligger den grunne Kurefjorden mellom Larkollen i Rygge og Oven i Råde, og har siden 1985 status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ble opprettet i 1978 fordi dette er viktig område for rastende ender og vadere på trekk vår og høst, blant annet krikkand, stokkand, brushane og myrsnipe. Det er observert om lag 250 ulike fuglearter her, og området regnes som den viktigste lokaliteten for trekkende vadefugler i Oslofjordområdet. Kurefjorden er en grunn fjordarm. Ingen del av fjorden er dypere enn 7 meter. I de indre delene av fjorden finnes det store mudderflater som blir tilgjengelige for vaderne ved lavvann. Her vokser det blant annet salturt, ålegras og havgras. Det er fuktige grasmarker langs kysten og landskapet rundt består vesentlig av åker. Fjorden regnes som den beste lokaliteten for observasjon av våtmarksfugler i Østfold. Det står et fugleobservasjonstårn på reservatets nordvestre side, ved Rygge kommunes friluftsområde Kureskjæret. Jernbaneferge. Jernbaneferge er en ferge som frakter tog over vann der det er for langt eller for dypt for en bru. Norges eneste jerbaneferge gikk over Tinnsjøen og forbandt Tinnosbanen med Rjukanbanen Den ble opprettet i 1909 og nedlagt i 1991. Malm (Helsingfors). Malm (finsk: Malmi) er en bydel i Helsingfors, Finland. Den består av boligområdene "Övre Malm", "Nedre Malm", "Staffansslätten" og "Mosabacka" samt industriområdet "Tattaråsen" og "Malms flygfält". Antall innbyggere var i 2008. I Malms flygfält ligger Helsingfors-Malm lufthavn omkranset av mindre boligområder. Malm var administrativt sentrum for Helsinge kommune, men området ble i 1946 overført til Helsingfors. De første høyhusene kom på 1960-tallet, men først på 1980-tallet ble Malm sentrum utbygd. Helsingfors-Malm lufthavn var Helsingfors' hovedflyplass frem til 1952 da Helsingfors-Vanda lufthavn åpnet. Det foreligger planer for å stenge flyplassen, men en beslutning er ennå ikke tatt. Liste over riddere av Elefantordenen utnevnt under Frederik VIII. Liste over riddere av Elefantordenen utnevnt under Frederik VIII er en oversikt over utnevnelser til ridder av Elefantordenen foretatt i tiden Frederik VIII av Danmark var ordensherre, det vil si fra 1906 til 1912. Det ble i denne perioden utnevnt 27 nye riddere. Oppført status og tittel er den vedkommende elefantridder førte på tildelingstidspunktet. Litteratur. Elefantordenen Noah Baumbach. Noah Baumbach (født 3. september 1969) er en amerikansk filmregissør og manusforfatter. MGP Nordic 2009. MGP Nordic 2009 var en sangkonkuranse for barn som ble arrangert i Sveriges Televisions (SVT) Studio 1 i Stockholm i Sverige lørdag 28. november 2009. Dette var femte gang MGP Nordic ble arrangert. Sverige vant konkurransen med låten «En vanlig dag» av artisten Ulrik Munther. Landene som deltok i konkurransen var Norge, Sverige, Danmark og Finland. Organisering. Hvert land deltok med to sanger, og en sang fra hvert land gikk videre til «superfinalen». Det ble «Amanda» fra Finland, «Jørgen» fra Norge, «Ulrik» fra Sverige og «Pelle B» fra Danmark. I superfinalen stemte seerne igjen på disse 4 sangene, og til slutt sto «Ulrik» fra Sverige igjen som vinner etter å ha fått flest stemmer fra samtlige land. David Bates (historiker). David Bates (født 1945) er en engelsk professor i historie, med faginteressen engelsk middelalderhistorie, særlig den normanniske invasjonen og erobringen av England i 1066. David Bates har en omfattende publikasjon bak seg. Bates var professor i middelalderhistorie ved Universitet i Glasgow fra 1994 til 2003. Han tok deretter posisjonen som direktør for Instituttet for historieforskning ("Institute of Historical Research") ved University of London i tiden mellom 2003 og 2008. Han har i dag en posisjon i middelalderhistorie ved Universitet i East Anglia. Ilakomplekset. Kvartal V, til Colletts gate og Diriks gate Kvartal I til venstre, kvartal IIA med Haraldstårnet og portalen til Ilatrappen til høyre Ilakomplekset er et boliganlegg langs Uelands gate, Fougstads gate og Colletts gate på Ila i Oslo, oppført 1924-33. De 725 boligene i nyklassisistisk stil er et av de største anleggene fra perioden 1914-1933, da Oslo kommune sto for en rekke helhetlig planlagte boliganlegg. Midt i anlegget ligger den monumentale "Ilatrappen". Navnet. Da Ilakomplekset ble bygget ble anlegget kalt Ilaløkken etter byløkken med løkkebygning nord for Colletts gate, omtrent ved krysset med Diriks gate. Anlegget kalles også "Ilabyen" og "Ilakvartalene". Anlegget må ikke forveksles med Iladalen, som ble bygget i dalen på andre siden av Uelands gate i 1930- og 40-årene. Beliggenhet. Ilakomplekset ligger i strøket Ila, langs østskråningen ned fra St. Hanshaugen, den nordligste delen av Akerryggen, på 50-64 meters høyde over havet (St. Hanshaugens topp er 89 moh., Alexander Kiellands plass 31 moh.). Plasseringen gir utsikt over det meste av den gamle østkanten, med det flate Grünerløkka og høyderyggen fra Ola Narr til Kampen park og Ekebergskråningen. Fra Ilakomplekset er det cirka 2 km til Karl Johans gate. Reguleringen og bygningene. Uelands gate 26 og videre, kvartal IIB Kristiania kommune kjøpte Ilaløkken i 1897 med tanke på boligbygging. Reguleringssjef Harald Hals, som ledet Boligdirektørens kontor, sto selv for utformingen (reguleringen) av Ilakomplekset med plassering av gater, plasser og bygninger i terrenget. Bygningene følger det skrånende terrenget, med en rekke trapper og murer. Ilaløkken er anlagt med storkvartaler, som var vanlig tidlig på 1900-tallet: flere kvartaler er planlagt og bygges ut samlet, og gater, plasser og bygninger følger terrenget, og gårdsrommene er åpne og grønne. Kvartalene er normalt større enn i 1800-tallets leiegårdskvartaler i rutenett, der tomtene ble solgt og bygningene tegnet for én og én tomt. Fougstads gate med syrener, kvartal I til høyre, IIA til venstre, jugendgården nr. 25 midt i bildet Grøntanleggene i Ilakomplekset ble fra de ble bygget stelt av kommunens parkvesen, under ledelse av bygartner Marius Røhne, som prioriterte høyt små grøntanlegg i boligstrøkene og ved kommunens gårder og institusjoner. I 1931 ble nabolagsparken på Evald Ryghs plass anlagt. Bygningene er i tre og fire etasjer, fasader i pusset tegl, med store, rene flater, noen fasadedekorasjoner, men med dempet uttrykk. Stilen er nyklassisisme, også kalt 1920-tallklassisisme og nordisk klassisisme. Kvartal IIA, muligens flere, er tegnet av Harald Aars, byarkitekt 1920-1940. Tårnet på kvartal IIA (Fougstads gate (Oslo)|Fougstads gate 41) ligger i aksen for Ilatrappen, og kalles "Haraldstårnet", av ukjent grunn. Kvartal III i Colletts gate Totalt antall leiligheter er noe over 700. Kvartalene I, II, III og V ble bygget som kommunale leiegårder, mens IV og VI ble kommunale aksjeselskaper. Flere deler av byggearbeidet ble utført som nødsarbeid, det vil si ved at arbeidsledige ble ansatt for å motvirke den økonomiske nedgangen. Gårdene er i dag borettslag eller sameier. Befolkningen var fra starten blandet, med arbeidere og lavere og høyere funksjonærer. Ilatrappen. Våpenskjoldet på Fougstads gate 41 Parken på østsiden av Uelands gate ble aldri bygget, og området er i dag garasjenedkjøring for Kiellands Hus (bygget 2005). Trappen er utført i kleberstein med godt synlig brunlig karbonat i rekkverkene (balustradene) med plater av grå kvartsglimmerskifer, sannsynligvis fra Oppdal, på toppen. Trappetrinnene er Grefsensyenitt (kalles også Grorudgranitt) og forstøtningsmurene er i upusset betong. Åpningen 7. oktober 1930 med lysfest (hele trappeanlegget var opplyst) ble sett av cirka 20 000 mennesker. På hver sin side av nedre trappeløp, der trappen munner ut i Uelands gate, står Dyre Vaas to skulpturer «Ulvefar» og «Ulvemor» i bronse, hhv. 95 og 126 cm høye, reist for kommunale midler og avduket i 1930. Over portalen fra toppen av trappen til Fougstads gate henger en figur med motiv fra et våpenskjold som ble brukt av kardinaler fra den italienske slekten Barberini. Trappen ble totalt rehabilitert i 1965-66, fordi den var tæret ned av veisalt og slitasje. Det ble lagt varmekabler i øvre trappeløp og den gamle skulpturen ble erstattet av skulpturen «Bjørn som klør seg» av Arne Vigeland, reist for kommunale midler og avduket i 1970. Filminnspillinger. Filmene "Hustruer" (1975) og "Olsenbanden jr. Det sorte gullet" (2009) og TV-serien "Schmokk" (sendes 2011) har scener spilt inn i Ilatrappen og/eller kvartal IIA. Tora Bora. Tora Bora (pashto: توره بوره – «svart støv»), lokalt kjent som "Spīn Ghar", er et hulekompleks i Safed Koh-fjellene i det østlige Afghanistan, i Pachir Wa Agam-distriktet i Nangarhar-provinsen, rundt 50 km vest for Khyberpasset og 10 km nord for grensa til Pakistans føderalt administrerte stammeområder. Under invasjonen av Afghanistan i 2001 var dette en av festningene til Taliban og dets arabiske Al Qaeda-allierte. Det var det antatte skjulestedet til Al Qaeda-lederen Osama bin Laden, og var åstedet for Slaget om Tora Bora i desember 2001. Bodil Biørn. Bodil Catharina Biørn (født 27. mai 1871 i Kragerø, død 22. juli 1960 i Oslo), var en norsk misjonær, hjelpearbeider, sykepleier og jordmor. Biografi. Hun er særlig kjent i forbindelse med at hun reiste til Muş (i dag i Tyrkia) som misjonær tidlig på 1900-tallet (1905). Hun fortsatte der det arbeidet som var startet av tyske misjonærer og utvidet blant annet en poliklinikk til et hospital med 10 sengeplasser Hun overtok ledelsen av stasjonen og drev videre det barnehjem som var opprettet for piker og gutter. I tillegg også en skole der unge piker og gifte kvinner fikk lære å lese, skrive og regne. Sammen med henne var også den svenske hjelpearbeideren Alma Johansson. Etter å ha opplevet på nært hold ødeleggelsen av hele den armenske bydelen, nedslakting av befolkningen, nære medarbeidere og barna i barnehjemmet reiste hun hjem til Norge i 1917. I 1921 reiste hun til den nyopprettede Armenske Republikk og startet et Norsk Barnehjem for penger innsamlet i Norge. Hun ble sparket ut av Bolsjevikene i 1924. Armenia var blitt en del av Sovjetunionen. De tillot ingen kristne organisasjoner å drive barnehjem. Hun reiste så til Aleppo i Syria og opprettet et nytt barnehjem og en poliklinikk som hun drev til 1934 da hun reiste hjem til Norge for godt. Hun fortsatte til sin død gjennom innsamlinger, avisartikler og foredrag sin humanitære innsats for å hjelpe armenske flyktninger og foreldreløse barn som overlevde folkemordet på armenerne i 1915. Bodil Biørns fotografier. Bodil Biørns fotografier fra flere tiårs opphold i Armenia og tilstøtende områder er tilgjengelige hos Riksarkivet. Minnesmerke i Kragerø. Et minnesmerke over Bodil Biørn ble 29. mai 2004 avduket foran Kragerø rådhus. Bodil Biørn hadde bodd i denne bygningen under sin oppvekst, den gang huset tilhørte Biørn-slekten. Minnesmerket er en stor sten fra Aleppo med bronserelieff og en plate med inskripsjonen Det ble skjenket til Kragerø kommune av en gruppe armenere, i samarbeid med Bodil Biørns sønnesønn Jussi Flemming Biørn, i takknemlighet over Bodil Biørns innsats i Armenia for å hjelpe befolkningen under det ottomanske folkemordet. Minneplate i Jerevan i Armenia. Sommeren 2008 ble det avduket en minneplate over Bodil Biørn ved The Armenian Genocide Museum-Institute i Jerevan. Polen under Vinter-OL 1998. Polen under Vinter-OL 1998. Trettini sportsutøvere fra Polen deltok i ti sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Polen vant ikke noen medaljer, beste plassering var en femteplass alpin kombinasjon for menn. Damini House of Culture. Damini House of Culture er en uavhengig flerkulturell kulturinstitusjon. Organisasjonen har eksistert siden 1986 (dengang "Indisk Dans og Kultursenter") og tilbyr undervisning i Indisk dans og yoga. Damini produserer også egne forestillinger, samt inviterer til internasjonale coproduksjoner og seminar som har vært arrangert og vist flere ganger på Nationaltheatret i Oslo, blant annet under Ibsenfestivalen. Damini Ensamblet har også figurert på Melafestivalen, OWMF og flere festivaler samt på NRK. Damini er en medlemsorganisasjon som tilbyr Indisk kultur på et høyt nivå for et bredt publikum. De har i dag et aktivt styre, formelle vedtekter og en registrert virksomhet. Bakgrunn. Damini House of Culture er en videreføring av "Indisk Dans og Kultursenter", en organisasjon som ble stiftet i 1986 på initiativ av Shikha Chandra. Hun hadde da siden 1983 drevet privat undervisning for en dansegruppe. Tanken bak "Indisk Dans og Kultursenter" var å ivareta den indiske kulturarven for indere bosatt i Norge. Interessen for indisk dans viste seg å være veldig stor og foreldregenerasjonen har fulgt opp og støttet barna som har tatt del i danseundervisningen. Over tid har organisasjonen blitt større, og kvaliteten har også økt betraktelig. Den profesjonelle indiske danserinnen og danselærerinnen Priya Pawar ble tidlig kontaktet og har ved jevnlige workshops bidratt til å heve dansegruppen opp på et mer profesjonelt nivå. Elever som har vært med siden begynnelsen er i dag utdannet til instruktører. Danserne sier de har lært mye om indisk kultur gjennom dansen og således fått kjennskap til foreldrenes bakgrunn og kultur, og en sterkere identitet i det norske samfunnet. "Indisk Dans og Kultursenter" ble omdøpt til "Damini House of Culture". Initiativtakerne har med denne endringen i hensikt å utvide aktiviteten og nedslagsfeltet betraktelig. Damini House of Culture ønsker å gi også personer fra andre kulturer muligheten til å fremheve sin egen identitet. Damini kan betegnes som et integrasjonsprosjekt hvor alternative treningsformer blir gjort tilgjengelig for et bredt publikum. Et bredt sammensatt styret med representanter blant annet fra norsk kulturliv er nedsatt for å bidra til å gjennomføre målsetningene. Produksjoner. Damini har også vært med på Oslo World Music Festival 2009 og Summersplash 2010 gjennom One Unity Stormingen av København. Stormingen av København den 11. februar 1659 var et slag under Karl X Gustavs andre danske krig, mens København var beleiret av svenske tropper. Svenskene hadde omringet København, og etter at københavnerne hadde stått imot omtrent et halvt år med blokade, bombardementer og angrep, forsøkte svenskene å innta byen ved et storstilt stormangrep. Københavnerne var via spioner blitt advart om angrepet, og var forberedt med våpen og forsvarsplaner. Det var oppstillet omkring 300 kanoner, mortérer og annet artilleri på vollene i København, og utover det var der fordelt og oppstilt våpen av enhver art alt fra musketter og luntebørser til morgenstjerner, ljåer, kokende vann og tjære. Håndverkerer, studenter og andre sivile borgere var oppdelt i ni kompanier som hver var tildelt en del av vollen. De profesjonelle soldatene var plassert ved utsidene og ved Kastellet og Slotsholmen. Svenskene utførte først et avledningsangrep ved Christianshavn og Slotsholmen om kvelden den 9. februar. De ble slått tilbake, og i tilbaketoget etterlot svenskene en av sine stormbroer, og københavnerne fikk nå vite at de var fot lang. Dermed visste man også at hvis råkene i isen var litt bredere enn det, så kunne ikke svenske stormbroene nå over. De hadde hele tiden holdt vollgravene og strendene åpne slik at de ikke frøs til, og ved hjelp av 600 nederlandske matroser utvidet de nå de åpne rennene til 44 fot. Isen var tykk, og arbeidet pågikk i et voldsomt snøvær fra klokken fire om ettermiddagen til utpå kvelden den 10. februar, Fra etterretninger visste man at den svenske hæren nå hadde dratt fra sin leir i Carlstad, ved Brønshøj, og hadde tatt oppstilling bak Valby Bakke. Og da svenskene satte inn angrepet rundt midnatt samme kveld, ble de møtt med hard motstand. Hovedangrepet ble satt inn mot Christianshavn og Vestervold — den nåværende Stormgade har sitt navn herfra — men den opphogde isen og de mange våpnene oppe på vollen hadde enn effektiv virkning mot de tette gruppene med angripende soldater. Likevel kjempet de seg helt opp til vollen, og det kom til regulære nærkamper. Da svenskene erfarte at angrepet ved Vesterport gikk tregt valgte man i stedet å angripe ved Østerport. Svenskene kom ganske tett på Nyboder og var i ferde med å forsere vollgravene da de ble overrasket av et kraftig bakholdsangrep, som også påførte dem vesentlige tap. Ved fem-tiden om morgenen gav svenskene opp og trakk seg tilbake. De hadde lidd store tap. Foran vollene fant man 600 lik av soldater som hadde omkommet i direkte kamp, og i tillegg kom alle de som hadde omkommet i vannet og som ikke ble funnet igjen. I tillegg kom også et stort antall sårede. Østerport (København). Østerport var en av Københavns fire byporter. De tre andre byportene til København var Nørreport, Vesterport og Amagerport. Den opprinnelige Østerport lå i enden av "Østergade" (nåværende Kongens Nytorv). Den forsvant da byen ble utvidet nord for Gothersgade (Frederiksstaden) og erstattet av en ny port (omtrent ved Østerport stasjon). Det er ikke kjent når denne porten ble bygget, men i 1708 ble den gjenoppført av Frederik IV med en temmelig beskjeden utsmykking. I 1857 ble den revet ned. P.V. Jensen Klint tegnet nullpunktsteinen som markerer hvor byportene sto, også ved Østerport. I desember 2010 ble den opprinnelige Østerport på Kongens Nytorv gravet ut av arkeologer og man kunne endelig bestemme portens presise plassering, som var et par meter syd for Østergade/Strøgets inngang på torvet. Ved samme anledning fant man også et uthugget løvehode som man regner med har vært en del av portens opprinnelige utsmykking. Det var tidligere oppfattelsen at byporten ble oppført av Christian IV, men datering av funnlagene rundt porten viser at den i stedet stammer fra perioden 1300- til 1500-tallet.